Fagbladet 2017 01

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

1 I 2017

SYNGER SEG GLADERE SIDE 16

JOBBER MED SMERTER SI DE 20

BAMSEHJELP MOT SINNE

Yrker: Hvem lever lengst?

SIDE 34

Iskald henting av søppel

SIDE 30

Claudia Scott på to scener

SIDE 54

Innhold 1|2017

10

Personer med demens trenger en fast hjelper.

16

Krafttak for sang til hjelp i demensomsorgen.

20

Renholder Randi Stræte var nær uføretrygd.

24

Elise vil beholde helsa som frisør.

30

Bamser hjelper barna til å sette ord på følelser.

34

Yrkesvalg betyr noe for hvor lenge du lever.

44

Hvordan er ditt miljøfotavtrykk på jobb?

48

Claudia Scott – artist og sykepleier.

54

Iskalde dager bak på renovasjonsbilen.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00

24 | 2016 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 104 | 2017 | |

Send tips til tips@fagbladet.no

«Når den mest skadelige kjemien er borte, vil det bli vanligere at frisører holder lenger i yrket.»

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Frisør Elise Årgårdsvik Høijord vil at produsentene skal oppgi hva hårpleieprodukter inneholder.

ISSN 2464-4269

FOTO: PER FL AKSTAD

www.fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

FOTO: ANITA ARNTZEN

34 ØNSKER Å LEVE LENGE

54

FOTO: WERNER JUVIK

48 50 ÅR PÅ SCENEN

SØPLA MÅ BORT

– Døden er en del av jobben – og av livet, mener musiker og sykepleier Claudia Scott.

Ruskevær og minusgrader stopper ikke renovatør Per Egil Tuvan i å gjøre jobben sin.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 15 Matpakka mi 29 På fagbladet.no 60 KRONIKK: Til den siste dråpe 6 2 Debatt 6 7 Forbundslederen 76 Bare spør

7 8 80 81 8 2

Oss Kryssord Eriksens skråblikk og Petit ETTER JOBB: Iskald fornøyelse 4 EN AV OSS: Starstruck 8 i Lofoten

FOTO: HAR ALD VINGELSGA ARD

Jan Rønning ga seg med råkjøret som hotellkokk og begynte å jobbe på institusjonskjøkken. – Jeg fant ut at jeg ønsker å bli gammel.

HEGE BAKKEN BREEN | ANSVARLIG REDAKTØR

HVIS ARBEIDSVILKÅR ER VIKTIGST Fagbevegelsen og Arbeiderpartiet skal være garantistene for et anstendig arbeidsliv. Økt press på lønninger og tariffer viser at dette er viktigere enn noen gang.

Derfor har det vært en lidelse å se det rødgrønne byrådet i Oslo håndtere søppelkaoset i byen, en situasjon de i realiteten arvet fra det borgerlige byrådet, som lot pris telle hele 75 prosent av anbudskonkurransen.

Fagbladet har i flere år fulgt utviklingen i renovasjonsbransjen. Vi har avdekket to forskjellige verdener. I kommuner som drifter renovasjonen selv, står de ansatte i jobb i årevis, med trygge arbeidsvilkår og pensjon. I kommuner som har satt tjenesten på anbud, rekrutteres ansatte fra land med lavt lønns- og kostnadsnivå – ansatte som er villige til å risikere helsa for minstelønn, som løper raskere og godtar overtidskrav langt ut over lovens bestemmelser.

Det bør med andre ord ikke overraske Veirenosjefen at de ansatte blir syke, noe han nylig forklarte det vedvarende søppelkaoset med.

Og når Arbeidstilsynet avdekker hele 344 lovbrudd på én måned, er det ikke rart at det begynner å gløde rødt hos Fagforbundets fylkeslag i Oslo også.

Fylkesleder Mari Sanden blåste nylig ut på Facebook og støtter Rødts forslag om at kommunen bør ta tilbake tjenesten innen 1. januar 2018.

Om ikke annet vil et skritt i mer rødgrønn retning være å la lønns- og arbeidsvilkår telle mye mer i anbudsrundene. I Sarpsborg er for eksempel arbeidsvilkår og miljø vektet hele 60 prosent. Det er altså mulig. Hvis altså arbeidsvilkår er viktigst. | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

FOTO: K ATHRINE GEARD

FAGFORBUNDET TAPTE PRINSIPPSAK

OSLOS FØRSTE FAGLÆRTE PORTØR

* Trysil kommune hadde rett til å utlyse deltidsstillinger, mener Arbeidsretten.

Fagforbundet mente Trysil kommune brøt hovedtariffavtalen da den lyste ut ni deltidsstillinger. Saken endte i Arbeidsretten, som behandlet saken i desember.

Hovedtariffavtalen har en bestemmelse om at det som hovedregel skal tilsettes i full stilling likevel, mener en enstemmig arbeidsrett at Trysil kommune var i sin fulle rett til å bruke arbeidsgivers styringsrett til å utlyse deltidsstillinger etter å ha vurdert behovet for å få bemanningsplanen til å

gå opp og etter å ha drøftet utlysningen med de ansattes tillitsvalgte.

Etter Arbeidsrettens syn foretok kommunen en saklig og forsvarlig vurdering da den kom til at det var nødvendig å utlyse stillinger og ansette folk i deltidsstillinger, og at den derfor ikke har brutt forpliktelsene etter tariffavtalen.

– Trysil og KS har vunnet fram med at heltidsformuleringen bare er en intensjonsbestemmelse, og at plikten til å utlyse og ansette i hele stillinger er redusert til en vurderingsplikt, sier forbundsadvokat Kjetil Edvardsen i Fagforbundet.

KVA HVIS DU FEKK BESTEMME? Kva ville du endra på i jobben din hvis det berre var opp til deg?

4 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

– Eigentleg ingen ting. Eg jobbar på Eiksåsen MS-senter og trivst veldig godt.

Ivana Peric, helsefagarbeider og logoped, Oslo

FOTO: ERLEND ANGELO

* – Det er viktig med fagbrev for anseelse og selvrespekt, sier James Ole Daniel (t.v.). Han er Oslos første med fagbrev i portørfaget, men nummer 18 på landsbasis som har gjennomført fagprøven.

– Jeg føler det har gått bra, men det er ting jeg kunne gjort annerledes. Jeg har vært nervøs, sa James Ole Daniel da Fagbladet møtte ham på Rikshospitalet etter den første av to prøvedager.

Med Ole Martin Hernes og Jan Sørflaten-Thuen i prøvenemnda på slep, viste han sine evner til å planlegge og gjennomføre det faglige og praktiske arbeidet.

Alle tre er enige om at muligheten til å ta fagbrev er bra for portørene.

– Tre mann på bilen, kommunal drift og jobb innafor normal arbeidstid.

Åge Kristoffersen, renovatør, Oslo

– Eg har ein variert og meiningsfylt jobb, og kjem ikkje på noko eg ville gjort annleis.

Gerd Irene Thy, konsulent, Aurland

– Jobba for å få til ei haldningsendring og skape stoltheit blant dei tilsette.

Sissel Osnes, hjelpepleiar, Fauske

MIN FANESAK / BESØKSVENN

– DET ER GODT Å FØLE AT NOEN FREMDELES HAR BRUK FOR MEG TEKST: VEGARD VELLE FOTO: CHRISTIAN VASSDAL

– Hva er din fanesak?

– Jeg er besøksvenn ved Bergtun omsorgssenter i Nore og Uvdal kommune.

Jeg har kjent damen jeg besøker helt fra ungdomstida. Vi pleier å gå på tur, sitte på verandaen på omsorgssenteret og snakke sammen eller gå på besøk til noen andre her på senteret. Besøket tar gjerne et par timer.

– Hvorfor er du besøksvenn?

– Jeg bor alene, og disse besøkene gjør hverdagen min mer positiv. Dagene blir ikke så lange, og jeg syns det er moro. Kvinnen jeg besøker, får en bedre dag, og jeg får føle at det er bruk for meg. Uten disse besøkene ville jeg dessuten vært mindre aktiv.

– Hvem organiserer besøkstjenesten?

– Jeg meldte meg inn i Frivillighetssentralen fra starten. Det er de og Nore og Uvdal helselag som står bak besøkstjenesten. Besøkene er vel en dråpe i havet, men betyr litt for henne jeg besøker. Hun er glad for at jeg kommer.

NAVN: Paula Sønsterud ALDER: 77 år JOBB: Pensjonert renholder og bondekone.

FAMILIE: Enke, to sønner.

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

– Boligskatt er god samfunnsøkonomi

NY SJEFØKONOM I LO * Roger Bjørnstad (43) (bildet) overtar etter Stein Reegård (65) som sjeføkonom i LO. Reegård, som i over 20 år har ledet samfunnspolitisk avdeling, fortsetter som seniorrådgiver i LO. Bjørnstad tiltrer stillingen 15. mars. Han er samfunnsøkonom med doktorgrad fra Universitetet i Oslo. Han kommer fra stillingen som sjeføkonom og administrerende direktør i Samfunnsøkonomisk analyse. Han er også leder for Senter for lønnsdannelse.

Den nye LO-økonomen har hatt en rekke forsknings- og utredningsoppdrag, blant annet knyttet til utdanning og arbeidsmarked for offentlig sektor og fagbevegelsen.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad mener boligskatt er den beste medisinen for å stagge prisene i boligmarkedet.

– Boligskatt er god samfunnsøkonomi, men få politikere vil snakke om det, fordi de som vil nyte godt av mer beskatning på bolig, ikke utgjør en stor nok del av dagens velgermasse, mener han.

Innføring av boligskatt kan være positivt på mange måter, ifølge forsker Erlend Eide Bø i Statistisk sentralbyrå (SSB). Konklusjonen hans er at boligprisene vil reduseres med 18 prosent, staten får 40 milliarder skattekroner mer å rutte med, og økonomien blir mer effektiv.

FOTO: OLE PALMSTRØM

* De siste 25 årene har boligprisene steget enormt. Tallene for Oslo viser en oppgang på 787 prosent siden 1992.

Mens de som allerede eier bolig kan nyte godt av prisstigning, skattefri gevinst ved salg av bolig og skattefradrag av rentene på boliglånet, betaler de som står utenfor prisen.

– De som skal inn på boligmarkedet, er taperne. Målene for skattepolitikken er at alle skal ha mulighet til å eie sin egen bolig, men sånn er det ikke lenger, sier sjeføkonom Roger Bjørnstad i Samfunnsøkonomisk Analyse.

---

ØKT PENSJONISTKONTINGENT FOTO: ERLEND ANGELO, MAGASINET FOR FAGORGANISERTE

* Kontingenten for Fagforbundets aldersog uførepensjonister økes fra 600 kroner til 660 kroner i året fra og med 2017. Som medlem mottar du blant annet Fagbladet, har kollektivt medlemskap i Pensjonistforbundet, er med i stønadskassa, og de som ikke har reservert seg, har LOs kollektive hjemforsikring.

Faktura for kontingenten sendes ut ca.

1. mars, med forfall ca 1. april.

Hvis du har avtalegiro, må du sjekke at beløpsgrensen er høy nok før forfall.

Medlemmer som ikke har avtalegiro, får tilsendt giro i posten.

Du kan lese mer om pensjonistarbeidet på www.fagforbundet.no VIRKEMIDDEL: Boligprisene vil synke med 18 prosent, og staten får 40 milliarder flere skattekroner ved å innføre boligskatt, mener SSB-forsker.

6 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

AKTUELT / PÅ JOBB

– Jeg har et pragmatisk, ikke et ideologisk, forhold til om tjenestene driftes offentlig eller privat, sier Sandefjords ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H).

FOTO: WIKIPEDIA

BYGGET VERDENS LENGSTE PEPPERKAKETOG * Verdens lengste pepperkaketog er 370,75 meter, og Fagforbundet Vestfold var blant bidragsyterne.

Rekordtoget er et samarbeid mellom kommunene Holmestrand, Hof og Sande.

Over tusen barn og voksne deltok i rekordbakingen i forbindelse med åpningen av den nye jernbanestasjonen i Holmestrand.

VIL IKKE PRIVATISERE * – Jeg ønsker best mulig tjenester til flest mulig personer og er ikke så opptatt av ideologi, sier Sandefjords ordfører Bjørn Ole Gleditsch (H).

En fersk NHO-rapport mener at private sykehjem i Oslo er billigere og bedre enn de kommunale. Men antallet konkurranseutsatte sykehjem er på vei ned. Verken i Kristiansand, Drammen eller Sandefjord er Høyre-ordførerne særlig ivrige etter å konkurranseutsette sykehjemmene sine.

– Prinsipielt er jeg åpen for å

konkurranseutsette sykehjem. Men når vi sammenligner driften vår med de ti største kommunene i landet, finner vi ut at Kristiansand kommune drifter sykehjemmene effektivt, sier Harald Furre, ordfører for Høyre i Kristiansand kommune.

– Private sykehjem er ikke noe aktuelt tema hos oss akkurat nå. Vi er mer opptatt av å bygge ut alternative boformer til sykehjem, sier Drammensordfører Tore Opdal Hansen, også han fra Høyre.

---

RAPPORTERER IKKE TRAKASSERING

84,15

78,21 80,36 72,2

1976

Kilde: SSB

Alder

FORVENTET LEVEALDER 90 88 86 84 82 80 78 76 74 72 70

1986

1996

REKORD: Linda Kvilhaug, May Lill Sandvik, Grethe Hagen og Per Kristian Syvertsen har vært med på pekkerkaketogrekorden.

2006

2015

* Seksuell trakassering fra pasienter og brukere er et betydelig problem, men få tar det opp med tillitsvalgte.

Tafsing og krenkende utsagn fra brukere fører til mistrivsel, og seks prosent av dem som har opplevd dette, har vært borte fra jobb på grunn av trakasseringen. Men til tross for ganske høye tall og utslag på sykefraværet, viser det seg å være et vanskelig tema å melde ifra om.

Forskjellen mellom kvinners og menns levealder har sunket fra drøyt seks år i 1976 til under fire år i 2015.

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 7

Foto: Linda Bournane Engelberth

Tommy Kristoffersen, brannmann: «Jeg jobber sammen med Kreftforeningen for at færre brannmenn skal få kreft.»

Brannmenn redder oss, men hvem skal redde dem?

Brannmenn får oftere kreft på grunn av giftig røyk.

Hjelp oss så våre helter får riktig beskyttelsesutstyr og en rettferdig erstatning når sykdom rammer.

Bli med i livsviktig påvirkingsarbeid: Meld deg inn i Kreftforeningen i dag.

Send MEDLEM (kr 305 per år) eller PENSJONIST (kr 165 per år) til 2277 eller gå inn på kreftforeningen.no/medlem eller ring oss på 07877.

Sammen skaper vi håp 8 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Audhild Rogdo er agronom og har jobba sju år i gartneriet på Sogn Jord- og Hagebruksskule i Aurland. Her jobbar ho tett med både elevar og lærarar, og tar seg også av kundar som kjem for å kjøpe blomar og planter til hagen.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Personer med demens trenger få og trygge hjelpere. I Oslo bygger de ut en ny demensomsorg.

20 S

Smerter gjorde arbeidsdagen umulig og livet uutholdelig. Nå er Randi Stræte tilbake i full jobb.

FOTO: ANITA ARNTZEN

24 S

Frisør Elise Årgårdsvik Høijord prøver å forebygge mot belastningsog kjemikalieskader.

30 S

Grønne og røde tenkebamser og masse ros hjelper barn til å mestre egne følelser.

1 PRIKLEPINNE Den brukar eg når små skjøre planter skal over i potter. Priklepinnen brukar eg til å lage hól som planta blir sett ned i.

2 NÆRINGSRIK ØKOLOGISK JORD Næringsrik jord er avgjerande for at plantene skal vekse og bli robuste.

3 SNITTEKNIV Alle snittblomar må snittast for at dei skal halde seg lengst mogleg.

Ulike sortar skal snittast på ulike måtar.

FOTO: RONNY NILSEN

FOTO: FAGBL ADET FOTO: FAGBL ADET

På jobb

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 9

MØTES FAST: Hjemmehjelper Linn Bekkesveen er blitt fast hjelper for Aase Bunes, noe hun er svært glad for.

Nå får Aase fast hjelper hjemme

I hjemmesykepleien skal de ansatte ha ansvaret for faste brukere. De eldre skal bli tryggere i hjemmene sine.

TEKST: VEGARD VELLE FOTO: JUNE WITZØE

10 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

DEMENSOMSORG / PÅ JOBB

A

ase Bunes holder hjelpepleier Linn Bekkesveen rundt halsen og ser henne begeistret, nesten forelsket, inn i øynene.

– Linn er verdens koseligste jente. Hun gjør meg trygg og har et elskelig vesen, sier 85-åringen, som bor på Bygdøy i Oslo.

Det er ikke lett for en som kommer utenfra å merke at Aase lider av demens, for hun varter opp med den ene historien livligere enn den andre og er sylskarp i replikken.

Men før hun fikk hjelp i hjemmet, begynte hun å glemme mer og mer. I pilleboksen var det mye rot, forteller Aases nærmeste pårørende, Vibeke Thoresen Viig. For halvannet år siden måtte hun ta kontakt med bydelen og si at Aase trengte hjelp. I dag har Aase fått en fast kontakt, favoritthjelperen Linn Bekkesveen, som kommer innom fire–fem dager i uka.

FASTE HJELPERE TIL BESTEMOR

I begynnelsen var det helt tilfeldig hvilke ansatte i hjemmesykepleien som ringte på og hjalp til hos Aase, men den epoken er snart slutt. Det rødgrønne byrådet ruller ut en ny demensomsorg i hovedstaden. Faste hjelpere, som personer med demens kjenner igjen, skal gi de eldre større trygghet. Og hjelperne kan lettere fange opp endringer i atferden hos brukeren.

– Jeg likte ikke at det kom så mange forskjellige mennesker innom. Det gjorde meg bekymret. Jeg var nervøs og redd for verdisakene mine.

Noen av dem ønsket jeg ikke en gang å ha på besøk, sier Aase.

Hun har slitt hardt for å etablere sitt eget hjem og vil gjerne bo der så lenge hun kan. Da er det viktig med faste og gode hjelpere.

I løpet av 2017 skal alle bydelene i Oslo ha egne demensteam med hjemmehjelpere som følger opp sine faste pasienter.

HAR TID TIL Å TA EN KAFFEKOPP

Snart vil Linn Bekkesveen besøke Aase både på dag- og kveldstid, inkludert i helgene. Når turnusen blir lagt om, får Bekkesveen ansvar for cirka ti faste brukere. Hjemmehjelperen ser | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / DEMENSOMSORG

fram til å være mer til stede, kunne gi en mer helhetlig pleie og ha tettere kontakt med de pårørende.

– Det tar lang tid å bygge opp tillit og en god relasjon. Når tilliten er på plass, er det enklere å oppfatte endringer og sykdomstegn. Personer som har langt utviklet demens, kjenner ikke igjen navnet mitt, men derimot ansiktet og stemmen. Det å ha tid til å sette seg ned med en kaffekopp og ta en støttesamtale med bruker, er svært viktig og fanger opp mye, sier hjelperen i blå omsorgsuniform.

STORTRIVES MED NY ARBEIDSMÅTE

– Jeg stortrives med å jobbe på den nye måten.

Før kunne jeg ha vondt i magen fordi jeg ikke visste hva jeg møtte. Jeg gruet meg til lange avstander og mye stress, sier Bekkesveen.

Hun fyller kjøleskapet til Aase, ser til at hun steller seg og presenterer henne for ulike aktivitetstilbud i bydelen. Men Bekkesveen framhever den viktigste og mest undervurderte oppgaven de ansatte i hjemmesykepleien jobber med, nemlig kommunikasjon.

– Ofte er Aase utrygg og engstelig, hun tror det har vært noen innom leiligheten hennes uten at hun selv har vært til stede. Da bruker jeg lang tid på å gjøre henne trygg, lytte og snakke om det som har skjedd. Det er viktig at min kommunikasjon er preget av ærlighet, respekt og innlevelse. Bare slik kan jeg bygge gode relasjoner.

FÅR HJELP TIL Å HUSKE

Bekkesveen er opptatt av å snakke om ting på en naturlig måte, slik at brukeren får hjelp til å huske.

Hun unngår å bruke ord som husker du eller hvorfor. Ofte henter hun opp minner og historier fra tidligere samtaler. Det hjelper Aase med å huske livet sitt og gir de to gode opplevelser og mye latter. Et annet viktig hjelpemiddel er å skrive inn i en bok navnet på hjemmehjelperen, hva personen har gjort og om det er morgen eller kveld. Slik kan brukeren lese i boka og med det huske at hun har hatt besøk eller finne ut at de ansatte i hjemmesykepleien ikke har vært der ennå.

JENTENE KJEMPER OM GUTTENE

Flere ganger i uka oppsøker Aase sosiale tilbud, blant annet på eldresenteret.

– Jeg skal dit senere i dag. Der er det mange kjekke gutter. Ja, vi MÅ slåss om dem, sier Aase.

12 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

FLOTTE ANTREKK: Vibeke Thoresen Viig er Aase Bunes’ nærmeste pårørende.

Aase kan bo hjemme takket være demensomsorgen i Oslo, men nå skal hun kle seg for gutta på eldresenteret.

UTDANNELSE, ARBEIDSMILJØ OG LØNN Linn Bekkesveen lister opp tre punkter for å gjøre hjemmeomsorgen til et attraktivt yrke: 1. F aglige oppdateringer og kurs i demensomsorg. Det bidrar til å skape dyktige og engasjerte ansatte.

2. G odt arbeidsmiljø. Her er det avgjørende at pleierne slipper å stresse, får nok tid og har ledere som er lydhøre for de ansatte.

3. God lønn.

Nye tanker i demensomsorgen – Det har vært undervurdert i senere år at personer med demenssykdom trenger å forholde seg til få mennesker, mener byråd for eldre, helse og sosiale tjenester, Inga Marte Thorkildsen (SV).

Etter modell fra bydel Frogner, etablerer byråden nå demensarbeidslag i alle hovedstadens bydeler.

– Jeg har veldig stor tro på stabilitet og faste relasjoner. Mange eldre syns det er en plage når mange mennesker kommer hjem til dem. Mange blir også veldig utrygge.

Thorkildsen peker på faren for at informasjon lettere kommer på avveie og at de pårørende blir utslitte, siden det er slitsomt å måtte forholde seg til så mange mennesker.

POLITIKK: Inga Marte Thorkildsen, byråd for eldre, helse og sosiale tjenester i Oslo, snakker med Aase Bunes om eldreomsorgen i Oslo.

Stabilitet og kvalitet i hjemmetjenestene, bedre dagtilbud og nye boformer der eldre hjelpetrengende kan være trygge både ved hjelp av mennesker og teknologi, er viktig for oss, sier Thorkildsen.

GÅR PÅ KURS I DEMENS

Demensomsorgen i Oslo blir nå organisert i arbeidslag med 10–15 ansatte, hvor de fleste jobber i full stilling. De ansatte får samtidig tilbud om undervisning ved Senter for fag og forskning (tidligere Geriatrisk ressurssenter).

Thorkildsen mener det er viktig at hver enkelt bruker blir kartlagt i starten. På den måten får hjelperne bedre kjennskap til den de jobber med. For eksempel om den eldre hater å ha dyne over føttene, ikke liker leverpostei eller om det er noen temaer som er ømtålige å ta opp.

LIKT TILBUD I HELE OSLO

Bare i Frogner bydel koster satsingen 4,5 millioner kroner. I hele byen kan prislappen ende på rundt 65–70 millioner kroner.

– Demensarbeidslagene er ikke veldig dyre, men har svært god effekt. De gir en annen trygghet og har bedre mulighet for tidlig å oppdage at helsetilstand og behov endrer seg, sier Thorkildsen.

Etter hvert vil ikke bare demenssyke, men også kronikere og personer med psykiske problemer få sine faste hjelpere.

– Vi vil ha et større mangfold i eldreomsorgen.

Det har vært altfor ensidig satset på sykehjem.

FÅR SKRYT AV EKSPERT

«Blir det for mange hjelpere, skaper det utrygghet og kaos.»

OSCAR TRANVÅG

Demenseksepert Oscar Tranvåg har skrevet doktorgrad om demensomsorg. Han er glad for utviklingen i Oslo.

– Utviklingen av demens-arbeidslag vil bringe større verdighet inn i hverdagen til hjemmeboende personer med demens. Blir det for mange hjelpere, skaper det utrygghet og kaos. Et system med en primærkontakt og færre personer å forholde seg til, er en god utvikling.

Tranvåg poengterer at ideen med primærkontakt ikke er blitt mindre vektlagt i senere år.

Han håper at personer med demens vil bli sett, hørt og tatt på alvor – som sårbare, men hele mennesker.

– Det har stor verdi for hjemmeboende personer med demens å oppleve at helsepersonell som kommer inn i deres hjem, er del av en omsorgskultur som er opptatt av hvordan de har det og hvordan den enkeltes behov endrer seg, mener han. * | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / AKTUELT

SPORVEISANSATTE DELTE UT KAFFE OG LAPSKAUS

FOTO: COLOURBOX

* På det nedlagte trikkesporet på Jernbanetorget i Oslo står en blå trikk pyntet med hvite julelys. Utenfor går sporveisansatte i oransje jakker og lokker folk om bord.

Det er andre året Oslo Sporveiers Arbeiderforening deler ut gratis mat og drikke til folk i Oslo sentrum i julestria.

Lapskausen er laget på kantina hos Oslo Sporveier.

– Vi vil spre litt juleglede og gi litt ekstra til byens befolkning. Det er jo det fagforeningen står for, å ha solidaritet med andre, sier initiativtaker Geirr Cranner.

Fagforeningen samarbeider med Kirkens bymisjon om tilbudet.

FOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

JOBBINTERVJUET ER OVERVURDERT

---

ARKIVLOVEN SKAL OPPDATERES * – Endelig tas det grep, arkivloven skal oppdateres til dagens elektroniske arkivdanning. Dette er en gladnyhet for alle arkivarer, melder den fylkeskommunale arkivinstitusjonen Arkiv i Nordland på sin facebookside.

Ap og KrF fikk vedtatt i Stortinget at regjeringen skal revidere arkivloven av 1999. De to partiene fremmet forslaget i forbindelse med statsbudsjettet for 2017.

– Dette er positivt. Arkivloven trenger sårt en modernisering for å tilpasses den digitale forvaltningen. Vi har store forventninger til revisjonen, sier jurist Hilde Langaker i Riksarkivet.

14 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

– Arbeidsgivere legger for stor vekt på jobbintervjuet. * Det er vanskelig å vite om jobbsøkeren er riktig person for jobben, kun basert på jobbintervju, ifølge Fafo-rapporten «Rettmessig forskjellsbehandling? Rettferdighet og amatørskap i ansettelsesprosesser».

Rapporten viser at arbeidsgivere ofte lar seg forføre av den kandidaten de liker best, ikke nødvendigvis den arbeidstakeren som vil egne seg best i stillingen.

– Arbeidsgiveren tar seg ofte store friheter med å legge vekt på personlig

egnethet. Stillingen tilpasses til den søkeren man faller for i intervjuet, sier forskningsleder Jon Rogstad og forsker Erika Braanen Sterri til magasinet Personal og Ledelse.

Rapporten støttes opp av den danske rekrutteringseksperten Lars Lundmann.

– Mye tyder på at vi ikke er særlig gode til å vurdere oss selv og hverandre. Jobbintervjuet tester om jobbsøkeren er flink til å fortelle om seg selv, sier han.

15.000

studerer ved fagskoler, 250.000 ved universiteter og høgskoler og 39.000 er lærlinger.

MAT OG HELSE

FOTO: COLOURBOX

FOTO: TIT TI BRUN

MATPAKKA MI

– Rydd vekk godsakene Det beste rådet for å få en sunn start på det nye Mer om mat på året, er å rydde fagbladet.no/ vekk snacks og mat kakerester.

– Det er ikke nødvendig å spise all sjokoladen og kakene som er igjen i huset etter jul, sier Cathrine Kolve, sekretær i Norsk Ernæringsfaglig Forening.

Hun mener ikke at søtsakene skal kastes, men anbefaler at alt det usunne ikke er lett tilgjengelig. Dessuten kan vi spørre oss selv om vi virkelig har lyst på sjokoladebiten eller kakestykket.

– Vi kan unne oss det vi syns er veldig godt og la være å spise det andre.

For å bremse søtsuget som ofte kommer når sofaen er inntatt, er det viktig å spise nok mat gjennom dagen.

Når man vil kose seg med noe om kvelden, er sunn snack som usaltede nøtter, frukt og grønnsaker lurt å ha i huset. Det tar søtsuget og metter samtidig.

– På denne måten spiser du sunnere og sparer deg for kalorier, samtidig som du får den energien og balansen som er ønskelig for kroppen, sier Kolve.

TIPS TIL SUNN SNACKS • Oppkuttede grønnsaker med mager kesam eller yoghurt som basis til dip.

• Hjemmelaget fruktsalat med vaniljekesam istedenfor is eller krem.

Det gir mye proteiner og færre kalorier.

– JEG ER ET VANEDYR Svein Inge Lilletvedt Teknisk etat, Haugesund

Hva spiser du til lunsj?

Jeg er inne i en periode med hvitost. I dag har jeg en skinkebit under.

Hvorfor akkurat det?

Jeg er så trøtt om morgenen at det må gå automatisk. Jeg har et par år med hvitost, før jeg går over til brunost eller fårepølse noen år, sier Svein Inge.

Er du opptatt av at den skal være sunn?

Tja, den er jo det? Jeg kutta ut smøret for mange år siden. Det sunne er at det er hyggelig å spise sammen. Før spiste vi der vi jobbet, det er mye triveligere å samles.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

• Smoothie med syrnet melk, yoghurt og banan som basis. | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 15

JOBB / OMSORGSSANG

Synger seg friskere

Både sykefravær og medikamentbruk går ned med aktiv bruk av sang i hverdagen, ifølge ekspertene.

Sagenehjemmet tester denne kuren.

S

TEKST: BENTE BOLSTAD FOTO: WERNER JUVIK

angen kan lette hverdagen både for beboere og ansatte. Særlig sammen med pasienter med demens er sangen god å ha.

– Nåtidsøyeblikket er viktig for pasienter med demens. For ansatte er det ikke så viktig å synge pent, men det er viktig å vite noe om musikksmaken til beboerne.

Spør gjerne pårørende, eller prøv deg fram. Det er fint å lage faste rutiner for kartleggingen, og informasjonen må være tilgjengelig for alle ansatte, sier Silje Worquenesh Østby Kleiven, som underviser i omsorgssang.

Kleiven er sanger og pedagog og er engasjert av prosjektet Krafttak for sang (se egen boks) som nå fremmer sangen på mange områder i samfunnet.

DANCING KING

På høstfesten til avdelingen i første etasje svinger det skikkelig. Også pårørende er invitert.

En av beboerne hadde besøk av døtrene sine.

Kontakten mellom dem og faren er ikke så god i dag, han er litt sur. Men alt snus når Dancing Queen spilles. Faren overrasker alle med å by opp døtrene til dans etter tur, og han stråler som ei sol.

16 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

En annen beboer er sterkt dement og kan bare si ja og nei. De ansatte vet at hun er Beatles-fan med Let it be som favorittmelodi. På høstfesten annonseres at nå skal de spille Karis sang, Let it be. Under første vers løfter Kari hodet. Under andre vers synger hun med.

– Det var et svært rørende og stort øyeblikk for oss, forteller sykepleier Elise Skorpa.

SANG SOM SIGNAL

I andre etasje på Sagenehjemmet skal hjelpepleier og tillitsvalgt i Fagforbundet Laila Ferger ha med seg Arne Lyngstad inn for å spise formiddagsmat. Arne kan være litt forvirret.

Men synger du, smiler han fra øre til øre. Laila velger Napoleon med sin hær, og da går det så det suser nedover gangen.

– Vi har lært om sang som signal fra Krafttak for sang. Vi snakker om vekkesang, stå opp-sang og spisesang, vi kommuniserer ofte lettere med sang. Ansatte som ikke vil synge selv, har gjerne musikk på mobilen og en liten høyttaler, sier Laila.

Noen av beboerne med demens er forvirret når de skal legge seg om kvelden. Andre våkner midt på natta og vil stå opp. Om morgenen kan det være vanskelig når de ikke kjenner igjen

OPPTREDEN: Therese Solvang, Arne Lyngstad og Laila Ferger synger og danser.

KRAFTTAK FOR SANG Krafttak for sang arbeider for å styrke den levende og brede sangkulturen. Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Kulturdepartementet fra 2014. Det fins syngende barnehager og syngende kommuner, syngende eldreinstitusjoner og syngende skoler. Sang brukes også i integrering av flyktninger.

På Sagenehjemmet har ansatte gått på kurs i omsorgssang i regi av prosjektet. Du kan lese mer på krafttakforsang.no

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 17

JOBB / OMSORGSSANG

PÅ TUR: Honey Abonitalla er i praksis på Sagenehjemmet, og trives sammen med beboer Arne Lyngstad.

pleierne. Laila forteller at litt tralling og sang er til utrolig hjelp i disse situasjonene.

– En av kollegaene mine bruker tannpussevisa fra Karius og Baktus når hun skal pusse tennene på en dement beboer.

Mange ansatte på sykehjem har opplevd at demente uten språk fint kan synge sangtekster.

Lege Audun Myskja har forsket og arbeidet med demens og sang i lang tid, og har tatt doktorgrad i bruk av musikkterapi i behandling av demente. Han sier til NRK at sykefraværet gikk ned ved alle syngende sykehjem han undersøkte i forbindelse med doktorgraden.

Også medisinbruken blant beboerne ble redusert. Et sykehjem rapporterer en reduksjon på hele 40 prosent.

EN GLAD MANN

– Skal vi ta den der med venstre foten frem, og så svinger vi på den? spør sykepleierstudent Therese Solvang.

Det vil Arne gjerne. Ved første forsøk greier han så vidt å følge med og bruke riktig fot. Ved andre forsøk kommer mer motorikk og litt tekst på plass. Smilet blir bare bredere og bredere.

18 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

FIKK HEDERSPRISEN:

Akti­vitør Kjersti Haug fikk nylig hedersprisen som årets medarbeider i eldreomsorgen i Oslo.

Hun sørger for å trykke opp og laminere ukas sang, og henge den opp rundt på sykehjemmet.

Sang, humor og oppmerksomhet gjør susen.

Arne forteller at han kommer fra Karasjok.

Jeg forteller at jeg har opplevd at isen gikk på elva i Karasjok. Dette er en stor begivenhet, isen går ofte med bulder og brak.

– Isen, elva, sier Arne, han ser ut til å forstå.

Så synger vi joikepartiet fra Grand Prix-melodien Sámiid Ædnan. Stemningen står i taket.

Arne får sameflagget av Laila og danser nedover gangen.

Gerd vet sjelden hvor hun er når hun våkner. Hun blir skremt av å se fremmede på rommet. Gerd er religiøs, og de ansatte setter på en cd med salmer mens de forbereder morgenstellet. Gerd våkner roligere enn ellers, men vet ikke hvor hun er. Nå spør hun, istedenfor å rope. Pleieren forklarer hvor hun er, og da kjenner Gerd seg igjen og forstår situasjonen. Nå er det fast prosedyre å spille salmer når Gerd skal vekkes.

FORKORTET UTDRAG FRA KRAFTTAK FOR SANG

AKTUELT / PÅ JOBB

SVENSK MUSEUMSDEBATT OM MANGFOLD

FOTO: PIX ABAY

* I Sverige har museumsdebatten rast etter at en journalist beskyldte kulturministeren for å bruke museene som et ideologiski verktøy mot høyrepopulisme. Han mente dette var en trussel mot den svenske kulturarven.

Bakgrunnen var et forslag fra museene om at de skulle belyse hvordan kulturen er i endring, og at skillene mellom Sverige og andre nasjoner skulle fjernes.

Ifølge Klassekampen er journalisten bekymret for at museenes samlinger i beste fall kunne bli rekvisitter i framtidige kulturministres strategi, uavhengig av hvor ministeren hadde sin ideologiske bakgrunn.

Generalsekretær Liv Ramkjær i Norges Museumsforbund deler ikke bekymringen. Hun sier til Klassekampen at hennes erfaring er at museene ikke opplever at idealet om økt mangfold kommer i konflikt med deres samfunnsrolle.

FOTO: CHRISTINE SK ÅRBERG DAHL

SYKEHJEMSPRESTENE I OSLO FÅR FORTSETTE * Byrådet i Oslo har snudd og kommer til å vedta at sykehjemsprestene i hovedstaden får fortsette. I hvert fall ut året.

Fagforbundet TeoLOgene var blant dem som protesterte da det rødgrønne byrådet i Oslo ville fjerne ordningen med egne prester på sykehjemmene.

I stedet for fast ansatte prester, ønsket byrådet en tilskuddsordning som ulike kirke- og trossamfunn kunne søke støtte fra.

Slik blir det ikke. Etter budsjettmøte i finanskomiteen i Oslo bystyre er Arbeiderpartiet, SV, Miljøpartiet og Rødt blitt enige om at tilskuddet for 2017 på 4,7 millioner kroner til «samtaler om åndelige og eksistensielle spørsmål for beboere på langtidshjem» skal avsettes til sykehjemsprestene, ifølge Vårt Land.

I praksis vil det si at de fast ansatte sykehusprestene er sikret jobb ut året.

FOTO: PER FL AKSTAD

– BLIR BEDRE BARNEHAGER

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

* Faggruppa for barnehageansatte i Fagforbundet mener den nye rammeplanen vil gi bedre innhold i barnehagen. Den nye rammeplanen beskriver bedre hvilke forventninger myndighetene har til tilbudet barnehagene skal gi og vil gi dem et faglig løft, mener faggruppa.

Men planen gir også noen utfordringer. Gruppa mener at bemanningen i barnehagene må økes for at alle målene skal kunne gjennomføres.

Faggruppa mener dessuten at planen burde hatt med et punkt om digitale ferdigheter.

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / FRISKERE MED TRENING

Smerter ingen hindring Randi Stræte så bare to muligheter: Å slutte i jobben som renholder eller bli ufør.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

R

andi Strætes kropp protesterte. Nakken verket, skuldrene knirket og arbeidsdagene ble tyngre og tyngre. Legen sykmeldte henne fra renholdsjobben på Elverum sykehus i flere perioder uten at problemene ble vesentlig bedre. Ikke før hun ble henvist til arbeidsrettet rehabilitering for utredning av helseproblemene og vurdering av hvilke arbeidsoppgaver hun kunne klare videre.

– På det tidspunktet tenkte jeg at jeg måtte finne meg en annen jobb eller bli ufør.

RENHOLDERE PÅ TOPP

Randi er ikke alene om å føle at smertene overtar hverdagen. Ifølge Folkehelseinstituttet er smerter det største enkeltstående helseproblemet i dagens Norge, og en av tre voksne har langvarige smerter. Og jo eldre vi blir, jo verre blir det.

Renholdere ligger i toppsjkiktet av sykefraværsstatistikken, og en svært stor andel av dette fraværet skyldes belastninger i jobben. 40 prosent av renholderne oppgir at de har rygg-, nakke- og skuldersmerter som er arbeidsrelaterte.

20 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

FIKK TILRETTELAGT JOBB

Også Randi mente i utgangspunktet at plagene hennes skyldtes arbeidssituasjonen. Under rehabiliteringen ble hun bevisst på at forklaringen var mer sammensatt enn som så.

– Det jeg først og fremst lærte, var å roe ned.

At jeg ikke trengte å ligge først i alt, enten jeg var på jobb, syklet eller var i skiløypa.

Utredningen viste også at det ikke ville være mulig for Randi å gå tilbake til full jobb som renholder. Men en velvillig arbeidsgiver var innstilt på å legge til rette slik at hun kunne fortsette å jobbe. Elverum sykehus opprettet en ny stilling for Randi, nå som stedfortredende leder for renhold og tekstil.

TRENER HVER DAG

For fire år siden begynte Randi Strætes kropp å krangle igjen. Denne gangen var det ryggen som sviktet, og allerede tidlig i sykmeldingsperioden ba hun legen om å søke henne inn på arbeidsrettet rehabilitering igjen. Nå var det trening som sto i sentrum, og siden har treningen vært alfa og omega for Randi.

– Jeg trener hver dag, og vi har til og med innredet treningsrom hjemme. Tredemøllen jeg har der, var en gave fra kjæresten min. Alle tror

FORMET FRAMTIDA: Randi Stræte trodde uførepensjon var eneste utvei. Takket være målbevisst trening og en velvillig arbeidsgiver, kom hun seg tilbake i full jobb.

Det jeg først og fremst lærte, var å roe ned. At jeg ikke trengte å ligge først i alt.

ARBEIDS­RETTET REHABILITERING

TRE TIPS 80 prosent av befolkningen opplever smerter i muskel- og skjelettsystemet i løpet av livet.

Det er normalt og går oftest over.

Slik kan smertene bli lettere å leve med:

1

Tenk hensiktsmessig, smertene er ikke farlige.

2

Aktivitet er god medisin – bruk kroppen variert gjennom dagen.

3

F okuser på det du mestrer og trives med.

• E t tilbud for personer som har fått nedsatt arbeidsevne slik at de ikke klarer å være i arbeid.

KILDE: THERESE OT TERLEI, F YSIOTER APEUT

at det var fordi han ville slanke meg, ler Randi, som nå trener enten hun har smerter eller ikke.

– Har du et råd til andre renholdere som sliter med smerter?

– Først og fremst må vi tenke gjennom situasjonen vår, både på jobb og privat. For min egen del var det mye som lå bak som gjorde at jeg ikke kunne slappe av. For eksempel var jeg alene med barn i 16 år, og et av dem var mye syk, sier Randi Stræte, som ser at mange renholdere bruker kroppen feil, slik hun selv også gjorde. Hun kommer med følgende oppfordring til sine kollegaer: – Vær bevisst på arbeidsstillinger, på hvordan du bøyer deg og løfter. *

•B estår av både helse- og arbeidsrettede tiltak i én og samme rehabiliteringsprosess.

• Tilbys både gjennom spesialisthelsetjenesten og Nav. •K an foregå på arbeidsplassen og i institusjoner.

LES MER PÅ WWW.HELSE-SOROST.NO, ELLER WWW.NAV.NO

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / AKTUELT

SVENSKENE ADOPTERER RENHOLDERNES DAG

FOTO: PER FL AKSTAD

* 5. desember ble renholdernes dag markert for 16. gang i Norge, slik det gjøres hvert år første mandag i desember.

Nå adopterer svenskene dagen.

Renholdernes dag arrangeres for å skape bevissthet rundt renholderne og hvor viktig jobben er. I Norge kårer Fagforbundet årets renholder på denne dagen.

---

FOTO: OL A TØMMER ÅS

FARLIG RØYK: Når et moderne hus brenner, frigjøres en enorm cocktail av giftig røyk.

FDV-BLADET TIL ALLE BYGGDRIFTERE *500 utvalgte byggdriftere i Fagforbundet har mottatt FDV-bladet (forvaltning, drift og vedlikehold) i posten siden 2007. Nå utvides samarbeidet med Skarland press som utgir FDV-bladet. Alle de 6000 byggdrifterne som er medlem i Fagforbundet, skal nå motta bladet.

Avtalen ble signert like før jul.

---

GRØNT LYS FOR KREFTPROSJEKT Pengene er på plass. Forskningsprosjektet om kreft hos brannkonstabler kan settes i gang . * Tidligere i år slo Kreftregisteret fast at kreftrisikoen for brannkonstabler er 20 prosent høyere enn blant folk flest.

Mistanken brannkonstabler selv har hatt lenge, ble bekreftet. Det banet vei for å forske i sammenhengen mellom yrkesutøvelse som brannkonstabel og kreftfare.

Planlagt oppstart er neste år, men inntil nylig ventet forskningsprosjektet på finansiering. Det treårige prosjektet

SKAL GRANSKE OSLO-ANBUD

22 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

LANDETS BESTE VAKTMESTER

FOTO: PRIVAT

* Revisjons- og advokatfirmaet Deloitte har fått i oppdrag å granske alle sider ved anbudsprosessen for renovasjonen i Oslo.

Det da ett år gamle selskapet Veireno vant anbudet med et tilbud flere titalls millioner kroner under konkurrentene.

Problemene har vært store etter oppstarten. Kommunen vil vite om den har gjort alt den skulle for å unngå kaoset som fulgte.

vil koste drøyt 2,6 millioner kroner.

Fagforbundet og LO har bevilget 300.000 kroner hver, Norsk brannmannsforum 200.000 og tidsskriftet Brannmannen 100.000 kroner. Flere brannkorpsforeninger og organisasjoner har også bidratt til å nå målet om 1,6 millioner kroner til forskning. Og Gjensidigestiftelsen har garantert å stille med resten av summen.

* Frank Robert Solvang (bildet) er vaktmester ved Kjølberg skole i Fredrikstad. Nå får 56-åringen tittelen «Norges beste vaktmester».

Solvang gikk seirende ut av en nasjonal konkurranse i regi av selskapet Cramo.

Hensikten er å hedre vaktmestrenes daglige innsats.

AKTUELT / PÅ JOBB

NY BOK OM DEMENS

FOTO: YNGVIL MORTENSEN

* Mye kan gjøres for at demenssyke skal bli tryggere og få et bedre liv. Nyttige eksempler fins i den ferske boka «En bok om demens», redigert av en av landets fremste spesialister i demenssykdom, lege, psykiater og professor emeritus Knut Engedal.

Boka gir en innføring i demenssykdommer. Den forteller om symptomene og hvordan det oppleves av den syke og omgivelsene. Den omtaler hvor mange som får demens, arv og andre risikofaktorer og hva vi selv kan gjøre for å forebygge.

Boka er ment for helsepersonell, pårørende og pasienter.

---

FAGUTDANNEDE KAN GÅ VIDERE TIL UNIVERSITET * Fagskolene mangler elever. Norge trenger 100.000 fagarbeidere innen 2035, anslår Statistisk sentralbyrå. Det gjelder ikke minst i helse- og sosialfag. Likevel er flere fagskoler lagt ned.

Regjeringen har foreslått å styrke fagskolesektoren, og målet er å gjøre utdanningene mer attraktive som et fullverdig yrkesrettet alternativ til høyere utdanning. De foreslår at fagskoler skal gi tilleggspoeng ved søknad til høgskole og universitet, gi unntak fra norskkrav ved opptak til høyere utdanning og at kompetanse fra fagskole kan omgjøres til studiepoeng på universitetene.

FOTO: NOROFF

GODT NYTT ÅR: Pleieassistent David Anya og Fredrik Olstad fra Fagforbundet Pleie og Omsorg syns det var en bra julegave at Oslo kommune overtok Madserud sykehjem fra nyttår. De ansatte får mye høyere lønn enn de fikk av kommersielle Norlandia.

Lønnshopp på Madserud Da Oslo tok Madserud sykehjem tilbake i kommunal drift, økte lønna med flere titusen. * Svært få kommuner konkurranseutsetter sykehjemmene sine.

– Uansett politisk farge lar de fleste kommunene være å konkurranseutsette sykehjem. Kanskje fordi erfaringer viser at det er komplisert, lite å hente på kvalitet og mest sannsynlig ikke noe å spare hvis det inkluderer andre kostnader for kommunen enn selve driften, sier Heidi Gautun ved Senter for velferds- og velferdsforskning, Nova, til magasinet Ta Del. – Forskning viser at forskjellene i kvalitet mellom private og kommunale sykehjem er små, sier hun.

Noen undersøkelser viser også at private drifter billigere, men det betyr ikke at kommuner tjener på å

konkurranseutsette sykehjemmet.

Det skyldes ekstra kostnader knyttet til anbudsrunder, kontroll og skifte av leverandør i kontraktsperioden på grunn av eierskifte eller kontraktsbrudd, ifølge Gautun.

Da Madserud sykehjem i Oslo ble tatt tilbake til kommunal drift fra Norlandia, gikk helsefagarbeidere, hjelpepleiere og pleieassistenter kraftig opp i lønn. Helsefagarbeiderne fikk opp til 50.000 kroner mer og fikk også bedre pensjonsvilkår.

– Vi fikk det som vi ville, sier Siri Follerås, leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo. De har stått på for at ansatte skulle få sin del av lønnsutviklingen i Oslo kommune. | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | FRISØR

Har tenkt å stå lenge i frisørjobben Elise Årgårdsvik Høijord har alltid villet bli frisør.

Og hun har tenkt å være det lenge. Derfor går hun i stygge sko og er opptatt av kjemi.

E

ffektive, men rolige frisører går mellom vaskeservanter, skap med hårprodukter og kundene som sitter foran store speil klar for forvandling.

Kundene som kommer til den grønne frisøren Balanzera, går inn i en velværeboble med behagelig musikk, lavmælte samtaler og liflige dufter. Utenfor de høye vinduene pulserer livet på Grünerløkka i Oslo.

ALLTID ØNSKET Å BLI FRISØR

Elise Årgårdsvik Høijord (29) har jobbet i salongen siden 2011. Hun har vært både tillitsvalgt og verneombud, men nå er hun nettopp blitt daglig leder.

Allerede fra hun var liten, var yrkesvalget klart: – Jeg vokste opp på øya Gossen i Aukra kommune like utenfor Molde, med frisørsalong i kjelleren til ei av venninnene mine. Da jeg begynte på ungdomsskolen, brukte jeg mye tid hos en frisør etter skoletid. Jeg kostet hår på gulvet og gjorde annet forefallende arbeid, og jeg satt modell når frisørene trente. Så da jeg begynte på frisørlinja på videregående, visste jeg godt hva jeg gikk til, forteller hun.

Etter to års læretid, flyttet hun til Oslo i 2007, og begynte etter hvert å jobbe for en «grønn 24 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

TEKST OG FOTO: PER FLAKSTAD

+ BESTE MED JOBBEN Variert arbeidsdag og kontakt med mange forskjellige mennesker. Det gode samarbeidet med kollegaene.

STØRSTE UTFORDRING Tidspress, spesielt når kunder er forsinket. Vanskelig å si at du er syk fordi kunder da får kansellert timene sine.

frisør», det vil si en salong med mål om unngå de mest skadelige stoffene som fins i frisørfaget.

Det er hun svært glad for.

VIKTIG Å TA VARE PÅ HELSA

– Jeg ønsker å være frisør i mange, mange år.

Derfor prøver jeg hele tida å tenke på hvordan jeg kan ta vare på helsa og unngå slitasjeskader og annet som kan bidra til at jeg ikke lenger orker denne jobben.

– Blant annet går jeg i stygge sko, ler hun og løfter beina og viser fram sine svarte, flate crocs.

Hos Elise må moter og trender på føttene vike for sunnhet og helse.

– I tillegg bruker jeg aktivt alle de hjelpemidlene vi har til rådighet, blant annet en egen stol med ergonomisk sete. Dermed blir belastningen på ryggen mindre. Jeg har også lært meg å føne med begge hender, og jeg tenker bevisst på at jeg ikke skal løfte håret høyt når jeg kammer det ut.

Alt for mest mulig å redusere belastningene som dette yrket er kjent for, sier hun.

BRUK HJELPEMIDLENE

– Yrket er beryktet fordi folk slutter i ung alder, men gjennom et bevisst forhold til alt som kan gi belastningsskader over tid, er det fullt mulig å holde ut lenge som frisør, sier Elise.

NAVN: Elise Årgårdsvik Høijord YRKE: Frisør BOR: Oslo

DERFOR BLE JEG FRISØR Jeg ville bli frisør allerede som lita jente. Jeg vokste opp med salong i kjelleren hos ei venninne, og brukte fritida etter skolen på å jobbe i en salong på hjemstedet.

Derfor visste jeg hva jeg gikk til da jeg begynte å videregående.

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | FRISØR

UNNGÅR SØL: Elise Årgårdsvik Høijord prøver å unngå søl og å få kjemikalier på direkte huden.

– Sørg for at salongen har de hjelpemidlene du trenger, og bruk dem!

I tillegg har Balanzera et eget opplegg for at de ni ansatte får mulighet til å tøye og trene. Før jul hadde de felles pilatestrening, og nå kommer en yogainstruktør med jevne mellomrom til salongen.

VI MÅ VITE HVA SLAGS KJEMI VI JOBBER MED

I tillegg til å forebygge belastningsskader, er Elise også nøye med å bruke hansker og å søle minst mulig når hun farger hår eller bruker andre kjemiske hårmidler.

Og her er vi kommet til en av det tidligere verneombudets virkelig store kjepphester: kjemi.

– Belastninger kan vi gjøre mye selv for å unngå, men når det gjelder kjemi, er vi helt uten kontroll og prisgitt hva slags stoffer produsentene putter inn i hårpleieproduktene sine.

Som verneombud brukte hun to år på å få salongen miljøsertifisert. Det aller vanskeligste var å dokumentere hva slags stoffer som fantes i hårpleieproduktene.

26 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

GRØNN FRISØR Frisørenes Fagforening og Fagforbundet står bak konseptet om et allergifritt og mer miljøvennlig alternativ.

Målet er å: • unngå de mest skadelige stoffene.

• tilby ansatte og kunder produkter om ikke inneholder giftige, kreftframkallende, hormonforstyrrende, allergiframkallende og sensibiliserende stoffer.

• påvirke leverandører til å utvikle og selge bedre og mindre skadelige produkter.

– Jeg maste og maste og måtte bruke sinnastemmen flere ganger for å få tak i sikkerhetsblader og annen dokumentasjon på produktene.

Noen svarte at dette var informasjon de ikke var pliktig til å gi ut.

– Tenk det! Hårpleieproduktene er noe vi får på huden og som avgir gasser vi puster inn. Og så skal vi ikke få vite hva de inneholder.

– Her har vi fortsatt en lang vei å gå. Når vi har klart å fjerne mange av de mest skadelige stoffene, tror jeg også det kommer til å bli mer og mer vanlig at frisører holder mye lenger i yrket sitt, sier hun.

TILRETTELEGGING GIR LENGRE YRKESKARRIERE

Da Elise var gravid med tvillinger, ville legen sykmelde henne med en gang han fikk vite at hun var frisør. Men da hun fortalte at hun jobbet hos en grønn frisør med et bevisst forhold til kjemikalier, fikk hun lov å jobbe så lenge hun orket.

Som mor til to fire-åringer, er hun avhengig av god likestilling hjemme, og en viss raushet fra arbeidsgiveren.

Tips for vinterhår

Frisører gir individuelle råd basert på håret til hver enkelt kunde. Men Elise har noen generelle hårtips i den kalde årstida: Tilfør ekstra fukt i den tørre vinterlufta.

Bruk sjampoer og balsam med ekstra fukt, eller spe på med en kur eller olje som inneholder ekstra fukt.

Klipp deg jevnlig, og ikke vær redd for å spørre hvis det er noe du lurer på.

Sjekk om du har en eller flere grønne frisørsalonger der du bor. Å velge en av dem er bra for miljøet, bra for frisørene og ikke minst bra for både deg og håret ditt.

BEVISST: Elise Årgårdsvik Høijord løfter sjelden armene så høyt som dette. Hun har et bevisst forhold til alt som over tid kan gi belastningsskader.

– Jeg har avtaler med mannen min om henting og levering i barnehagen. Mandag og tirsdag begynner jeg sent, da leverer han, onsdag har jeg fri, og torsdag og fredag begynner jeg tidlig. Fredag får jeg gå en time før, og da rekker jeg akkurat å hente i barnehagen. I tillegg jobber jeg annenhver lørdag, forteller hun.

– Med en slik tilrettelegging, går arbeidsliv og familieliv fint sammen, og jeg blir i stand – og ikke minst motivert – til å gi mye tilbake, sier Elise.

KONTAKT MED MENNESKER

Hun trives godt som frisør, og hun er blitt veldig glad i de åtte kollegaene sine.

– Vi er veldig forskjellige, men det er kanskje derfor vi går så godt sammen. Arbeidsmiljøet er jo også veldig viktig for å være motivert for å stå lenge i jobben. Her hjelper vi hverandre når det trengs. Hvis noen har et vondt håndledd en dag, kan den som har litt ledig tid for eksempel ta hårvasken for henne.

Noe av det Elise liker best med frisøryrket, er kontakt med forskjellige mennesker og de ulike

Sørg for at salongen har de hjelpemidlene du trenger, og bruk dem!

Elise Årgårdsvik Høijord

behovene kundene har, enten det gjelder hår­frisyrer eller stort og smått de har lyst til å snakke om.

– Mange kunder har mye å fortelle, og noen syns det er godt å få snakket ut med en tilhører som er «nøytral». Det er en situasjon jeg trives godt med, sier hun.

En frisør gjør dessuten mer enn å klippe. De farger, gir håret en kur, lytter til hvilke behov kundene har og gir individuelle råd om produkter og hårpleie.

– Noen ganger kan det være litt vrient hvis en kunde har bestemt seg for en frisyre som vi ser ikke vil kle ham eller henne i det hele tatt. Men da gjelder det å ha alternativer som vi kan foreslå. Det viktigste er at folk blir fornøyd, mener hun.

Under intervjuet har Elise vasket og gitt en oljekur på håret til en kunde. Nå er behandlingen ferdig, og den rolige musikken overdøves et øyeblikk av trafikken utenfor i det døra åpnes og en ny kunde er på vei inn til sin velværeboble, mens hun som er ferdigbehandlet er på vei ut igjen i den travle hverdagen. | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 27

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.399,Kun:

BESTSELGER!

3.899,Inkl. DAB+ og Bluetooth!

NYHET!

Hodetelefoninngang

Nyttig tilbehør Kun:

Kun:

299,-

249,DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

• DAB+ og FM-radio • Integrerte stereohøyttalere 2 x 5W (RMS) • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller • USB-inngang for lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Inngang for hodetelefon • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Fjernkontroll til alle funksjoner • Norsk bruksanvisning • Flott kabinett i ekte trefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)

USB minnepinne 8 GB Kun:

Kun:

199,Reservestift

Platerengjøringssett

599,Forsterker

Kun:

Platebord

999,-

Enkel bestilling – rask levering! www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

28 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

Retro_7-i-1_Fagbladet_200x270.indd 1

08.07.16 07.43

LES ARTIKLENE PÅ FAGBLADET.NO/FAGLIGFOKUS | PÅ NETT

LES PÅ FAGBLADET.NO

Les alle artiklene på fagbladet.no/ fagligfokus

HELSEARBEIDERE RAPPORTERER IKKE TRAKASSERING Tafsing og seksuell trakassering fra pasienter og brukere er et betydelig problem, men få tar det opp med tillitsvalgte.

NAV LYKKES MED INDIVIDUELL JOBBSTØTTE Slik sørger Nav Hadeland for at over halvparten av de med psykiske utfordringer kommer i jobb.

FOTO: JAN LILLEHAMRE

MANGE JENTER ER REDD FOR TEKNOLOGI

Vedlikeholdsetterslep er ikke det mest sexy ordet i det norske språket. Men hvis det er derfor de viktige oppgavene taper kampen om kommunekronene, burde saken være enkel å løse: Let’s make vedlikehold sexy!

1

+ MER PÅ NETT: CHRISTINA SØGÅRD: Vi trenger høyskoleutdannede

VIKTIGE FUNN Jo større etterslepet på vedlikehold blir, desto høyere risiko for spektakulære ulykker og groteske katastrofer.

RENHOLD ER IKKE FOR AMATØRER – Du skal kunne en god del om kjemi i denne jobben, sier renholder Cecilie Frugaard.

Vedlikehold må bli sexy SVEIN MORTEN SØRENSEN, styremedlem i Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk.

– Jenter må tørre å knekke ikt-koden.

Ingen grunn til at dette skal være et guttefag, sier lærling Anja Helen Isvik.

Mest kritisk er det for jernbane, avløpsanlegg, fylkesveier og fengsler. Også helsebygg er preget av forfall.

2

Problemet er prioriteringer i trange budsjetter og manglende vilje til langsiktig bruk av penger.

3

HANNA KVAMSÅS: Europa rekomunaliserer renovasjonen LENE SCHMIDT: Fortett med vett

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 29

Rød er sint. For eksempel hvis en slem gutt skal ha meg til å si at en annen er dum.

Da tenker jeg på den grønne bamsen og sier gå vekk til den røde.

Ingrid (5)

30 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP / PÅ JOBB

Barna får tid til å ordne opp selv Et brøl skjærer gjennom barnelatteren og legobyggingen. Haakon på fem år er sint.

Motorsykkelen han hadde lånt, måtte gis tilbake før han var helt klar for det selv.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: RONNY NILSEN

B

arna i Nordlys barnehage i Kabelvåg i Lofoten bygger fiskebåt av lego, og en motorsykkel har forvillet seg inn og truer med å ødelegge freden.

Da er det greit å ha en rød og en grønn bamse som hjelper barna til å tenke riktig, en såkalt tenkebamse. Den røde bamsen representerer de sinte følelsene, den grønne de glade følelsene.

– Vi bruker et opplegg som heter Steg for steg, forteller daglig leder Cecilie Cock Brinchmann.

Alle de ansatte i Nordlys barnehage har gått kurs i psykologisk førstehjelp.

Steg for steg er et program som hjelper barn til å takle vanskelige situasjoner og sterke følelser. Det bygger videre på det positive barna gjør, ikke på sinnet. Det krever aktive voksne som gode rollemodeller.

JAGER BORT RØDE BAMSER

Haakon gråter og Sondre er oppgitt. Derfor må Ingrid på fem år forklare at Haakon gråt, men at

GRØNNE TANKER – GLADE BARN • Utvikler et godt språk for følelser.

• Hjelper barna til å snakke om vanskelige situasjoner og sterke følelser.

• Skal bidra til at barna utvikler selvreguleringsferdigheter og gode holdninger til seg selv og andre.

Sondre ga bort motorsykkelen så leken kunne fortsette. På den måten kan alt det leie forsvinne – både den røde bamsen og tårene.

– Rød er sint. For eksempel hvis en slem gutt skal ha meg til å si at en annen er dum. Da tenker jeg på den grønne bamsen og sier gå vekk til den røde, sier Ingrid.

Barnehagen er bevisst på hvordan de snakker med barna om hvordan de kan takle sinne og ulike problemer.

– Vi har minst mulig oppmerksomhet på den som gjorde noe «galt», men konsentrerer oss om den det gikk ut over. Da hjelper vi barna til å gjøre det godt igjen og gir masse ros, forteller Brinchmann.

BARNA ORDNER OPP SELV

Barna kjenner godt til den røde og grønne bamsen og er flinke til å gi hverandre ros. De liker å tenke at bamsene sitter i buskene og ser alt det gode de gjør.

– De spør oss om vi så at de hjelp noen med å smøre brødskiva. Eller at de tok med leker til | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / PSYKOLOGISK FØRSTEHJELP

noen, ler pedagogisk leder Trude Esperø. Hun hører ofte at barna forteller om situasjoner der de hadde den røde bamsen på skulderen, og hvordan de klarte å jage den bort slik at den grønne kom i stedet. De voksne roser barna når de klarer å håndtere situasjoner med røde tanker og hvor flott det er når de klarer å roe seg ned.

– Vi voksne må gi barna tid til å ordne opp selv.

De må få tid til å tenke seg om og ikke stresse. Vi må være til stede og observere, mener Esperø.

Også utenfor barnehagen har barna nytte av tenkebamsene.

– Foreldre forteller om barn som kan snakke om følelser, og vi får høre fra skolen at vi har modne barn som er greie og hyggelige mot hverandre, sier Esperø.

HUMØRET TILBAKE: Det er ikke alltid så lett å gi tilbake en kul leke. Haakon syntes leketida ble for kort og trengte litt hjelp av de andre barna og av den grønne bamsen. Daglig leder Cecilie Cock Brinckmann støtter og skryter.

32 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

• Et program som skal gi barn mulighet til å lære og trene på viktige og nyttige sosiale ferdigheter og øke sine sosiale evner.

• Opplegget er utviklet av psykologspesialist Solfrid Raknes.

• Materiellet for de minste barna er en kombinasjon av digitalt verktøy og en bok, som kan brukes både i barnehagen og hjemme av foreldrene.

• Materiellet er laget for å engasjere barna til å snakke sammen og komme med gode forslag til hvordan de kan få det bedre med seg selv og med vennene i barnehagen. Barna skal bli i stand til å kjenne igjen følelser både hos seg selv og hos andre.

TOMMEL OPP

I leken er balansen gjenopprettet. Haakon har glad og fornøyd levert tilbake motorsykkelen til Sondre etter noen ekstra saltoer i fiskebåten.

Sondre får en tommel opp fra Cecilie Cock Brinchmann og en takk for at han lånte bort motorsykkelen en stund til. Og leken går videre som om ingenting har skjedd. *

STEG FOR STEG

Trude Esperø, pedagogisk leder.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE 52 %

ISLAND 86 % CANADA 27 %

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

KILDE: OECD

MEXICO 13,5 % AUSTRALIA 15,5 % NORGE I VERDEN

Fagorganiserte arbeidstakere De siste årene har andelen fagorganiserte arbeidstakere sunket noe her i landet, men fortsatt er 52 prosent av arbeidsstyrken medlem i et fagforbund.

* andelen arbeidstakere som er organisert, er omtrent som i 1972?

* i offentlig sektor er 81 prosent av arbeidstakerne organisert, mens det bare er 38 prosent organiserte i privat sektor?

FOTO: ERLEND ANGELO

* over halvparten av alle fagorganiserte i Norge er med i LO?

* organiseringen her i landet var på sitt høyeste rundt 1990?

Før gikk alt i samme bøtte, nå kildesorterer og varmebehandler sykehuset mesteparten av søppelet.

Hovedorganisasjonene LO og YS har tapt andeler, mens Akademikerne og Unio har styrket sin posisjon.

VISSTE DU AT ... * over 1,2 millioner av norske arbeidstakere er fagorganisert?

44 S

FOTO: NED ALLEY

* Island topper OECDs statistikk over andelen arbeidstakere som er fagorganisert. Også de andre nordiske landene og Belgia har en organisasjonsgrad på 50 prosent eller mer.

Forskjeller i utdanning, lønn og belastning i jobben er viktig for hvor lenge vi lever.

* i offentlig sektor er LO og Unio størst, med henholdsvis 39 og 36 prosent av de organiserte?

48 S

Ingen skal kunne tjene penger på folks sykdom, mener sykepleier og artist Claudia Scott.

60 S

Fagforbundet får ros for å gå imot å åpne Lofoten og Vesterålen for olje- og gassaktivitet.

| 2016 | 2017| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 33

/ tema / levealder /

«Jeg sluttet som hotellkokk da jeg fant ut at jeg ønsket å bli gammel.»

Jan Rønning, kokk ved LHL-klinikken på Røros

De har de tyngste jobbene og tjener minst.

I tillegg lever de kortere enn snittet. Hvorfor dør en kokk nesten sju år tidligere enn en toppleder?

J

TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD OG SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

an Rønning kutter gulrøtter i et imponerende tempo. Kilovis av oransje biter ligger i en svær balje.

I dag står fiskegrateng på menyen. Tonen mellom kollegaene på kjøkkenet på LHL-klinikken i Røros, et rehabiliteringssenter for hjerte- og lungesyke, er fleipete.

Det er nå 14 år siden han hoppet av turbokarrieren som hotellkokk. Det var en enkel grunn: – Jeg fant ut at jeg ønsket å bli gammel, og da måtte jeg bytte jobb. Det er et annet tempo på et institusjonskjøkken. Her er det plass til 80 pasienter, og det går jevnt og trutt. Jeg trives godt, sier Rønning og smiler.

– Det er et roligere tempo her enn på et hotellkjøkken eller på en restaurant.

34 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

Vi jobber kun dagvakter og hver tredje helg. Da jeg jobbet på hotell, var det flere kveldsvakter og jobbing hver andre helg. Det var til tider sprengkjør, sier Rønning.

– UTDANNING GIR SUNNERE LIV

Han tilhører en yrkesgruppe som ifølge statistikken forventes å bli bare 76 år.

Til sammenligning kan mannlige toppledere, sivilingeniører og leger forvente å leve seks og et halvt år lenger.

Det går et klart skille mellom dem med høyere utdanning og dem som har fagbrev. På bunn av statistikken finner vi dem uten videregående utdanning.

Selv om avisspaltene er fulle av kostholdstips og fete overskrifter om at røyking og sukker er usunt, er det ikke alle som er like flinke til å ta til seg informasjonen, ifølge sosiolog Jon Ivar

Elstad ved Senter for velferds- og arbeidslivsforskning på Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Utdanning er en opplæring i å tilegne seg og bruke informasjon, og vi ser at de som har høyere utdanning, har bedre helse, sier Elstad.

Han er en av de fremste ekspertene på sosiale forskjeller i helse i Norge.

Gapet mellom dem med og uten høyere utdanning handler både om oppvekst, utdanning, penger og hvilket miljø du befinner deg i.

– Høyere utdanning er inngangsbilletten til jobber som er mindre belastende for kroppen, mer interessante og mer fleksible. I tillegg er de bedre betalt, sier Elstad.

Det er en dobbel urettferdighet. De som har de tyngste jobbene og tjener minst, har også dårligst helse og lever

ROLIGERE TEMPO: Som hotellkokk opplevde Jan Rønning et råkjør til tider. Nå er han ansatt på et institusjonskjøkken og jobber kun dagvakter og hver tredje helg.

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 35

/ tema / levealder /

Jeg har alltid med meg skiene og den røde swix-bagen.

Bernt Tennstrand, rådmann i Røros kommune

kortest. Selv om penger i seg selv ikke gir bedre helse og lenger levetid, gir det muligheter til å leve sunnere.

– Har du mye penger, har du mulighet til å kjøpe sunnere mat, benytte deg av private helsetjenester og la ungene være med på idrettsaktiviteter. Vi ser det har blitt et utstyrshysteri i mange idretter, og mange har ikke råd til å la barna være med. Å være fysisk aktiv i barndommen har mye å si for hvordan helsen din blir i voksen alder, sier sosiologen.

MYE JOBB – MYE TRENING

God helse koster. I skogkanten ovenfor Røros sentrum har rådmann Bernt Tennstrand funnet fram skiene, et par lette staver og en diger, rød smørekoffert med utstyr for flere tusen kroner.

En hvit autostrada fører inn i skogen.

– Hvor ofte jeg trener? Så ofte som mulig. Helst fem–seks ganger i uka.

Den ferske rådmannen jobber sjelden mindre enn 50 timer i uka. Han sjonglerer jobb, familieliv og ski-lidenskapen. Heldigvis er også et av barna hans aktiv i skisporet.

– For meg handler det om å være strukturert. Derfor har jeg alltid med meg skiutstyr. Er jeg på jobbreise, legger jeg alltid inn en times treningsøkt. Hvis jeg skal i et kommunestyre36 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

møte på kvelden, kjører jeg først opp i skogen og tar en skitur.

Timene med blodslit i tussmørket legger grunnlaget for å prestere på jobben – og i konkurranser. I fjor gikk toppsjefen i Røros både Birken, Vasaloppet og Marcialonga i Italia.

– Det er blitt en klisjé at toppledere går Birken og lever sunt. Er det et statussymbol?

– For meg handler det ikke om status.

Jeg drev med det lenge før det ble så populært. I skisporet er jeg bare Bernt.

Det er godt å lufte hodet her, og det er mange trær som har fått noen skyllebøtter, sier han og ler.

SÅ OPP TIL FORELDRENE

Han har alltid vært aktiv. Flink på skolen og rask i skisporet. Den ferske rådmannen i Røros kommer fra et hjem hvor han ble motivert til å satse på skole og sport. Begge foreldrene var ingeniører. Selv ble Bernt sykepleier. Etter fire år i yrket, tok han mer utdanning, blant annet en mastergrad i ledelse.

– Du ser jo hva foreldrene dine lykkes med, og for meg var det nok en klar påvirkning hjemmefra. De pushet meg aldri, men oppmuntret og la ting til rette. Jeg prøver å gjøre det samme for barna mine, sier Tennstrand.

Hvor du selv ender opp i det sosiale

statushierarkiet, avhenger mye av miljøet du har vokst opp i, bekrefter sosiolog Jon Ivar Elstad.

– Har foreldrene dine yrkesfaglig utdanning, er sjansen stor for at du velger det samme.

– Hvis du har vokst opp i det nedre samfunnssjiktet, vil du leve lenger hvis du tar høyere utdanning?

– Sjansen er større, men den forrykkes ikke så mye. Hva som skjer i oppveksten, har stor betydning, sier Elstad.

TRENER FOR Å PRESTERE PÅ JOBB

Rådmann Bernt Tennstrand er veldig bevisst på hva han putter i seg og at han

FRISKUS: Rådmann Bernt

Tennstrand trener seks ganger i uka. Skiutstyret har han alltid liggende i bilen.

er aktiv nok. Ellers klarer han ikke å fungere godt på jobb.

At han jobber langt mer enn gjennomsnittsnordmannen, tror han ikke forkorter levealderen.

– Blant oss rådmenn er sykefraværet nesten null. Selv om vi jobber mye, har vi varierte dager og interessante oppgaver.

Vi er privilegerte som får være med på å forme samfunnet vi lever i, mener Tennstrand.

– Men jeg sover dårlig i perioder når jeg må levere på mange områder samtidig, innrømmer han.

Yrker som krever høyere utdanning, er sjelden utsatt for fysiske arbeidsmil-

jøbelastninger. Det betyr imidlertid ikke at jobben ikke går ut over helsa.

– For disse gruppene er det de psykososiale belastningene som oppleves størst. For eksempel er både sykepleiere og lærere grupper som rapporterer om høye krav, rollekonflikter og lite tilbakemelding og støtte fra lederne sine, sier overlege Hans Magne Gravseth ved Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse, Stami.

BELASTNINGER PÅ JOBB

De som lever kortest og har dårligst helse, har de fysisk tyngste jobbene.

Selv om vi individuelt kan utdanne oss

bort fra en tung jobb og over i en som er bedre for kroppen, kan vi ikke som samfunn gjøre det samme. Noen må ta de tunge løftene.

– En del oppgaver må gjøres selv om det betyr belastning for de som utfører jobben. Men vi ser en tendens til at utenlandske arbeidstakere tar over mange av de jobbene med tyngst belastninger for kroppen. Det er jo ingen løsning, for arbeidsmiljøloven gjelder likt for alle nasjonaliteter, sier Gravseth.

Noen av sliterne i kommunene er dem som sørger for at gulvene er skinnende rene og rommene frie for

/ tema / levealder / ikke blir verdsatt, at vi er glemt av alle.

Jeg er ikke akkurat stolt av å drive med renhold. Hvis noen spør hva jeg jobber med, svarer jeg bare at jeg jobber i Røros kommune, sier Megård Fjeldheim (55).

Som renholder er hun også utsatt for støv og kjemikalier. For å forebygge skader, er det anbefalt å bruke vernemaske.

– Jeg prøver og være flink til å bruke verneutstyr. Jeg har også etterlyst at vi kan ha en femminutters økt sammen hvor vi gjør noen øvelser, sier hun.

Megård Fjeldheim sier hun er opptatt av kosthold og at hun trente mye som ung.

– Det har jeg fått igjen for i dag. Hvis ikke, hadde jeg ikke stått i jobb nå.

SLITSOMT YRKE: Jorun Megård Fjeldheim sier renholdsyrket ikke bare er fysisk tungt, men at det også sliter på psyken.

FORSKJELLENE HANDLER OM ULIKHET

støv. Statistikken viser at renholdere har langt flere fysiske plager enn gjennomsnittet: Rygg- og nakkeplager, smerter i bein og armer. Flere blir utsatt for arbeidsskader, og sykefraværet er høyere enn snittet. I gjennomsnitt er en kvinnelig renholder forventet å leve fire år kortere enn en kvinnelig sykepleier eller lærer. Jorun Megård Fjeldheim begynte som renholder i Røros kommune etter mange år som postbud.

– Renholdsyrket er fryktelig tungt.

Jeg gjør de samme bevegelsene hele tida, og det er mange tunge løft. Det går også ut over det psykiske. Jeg føler at vi 38 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

Renholdsyrket er fryktelig tungt.

Jeg føler at vi ikke blir verdsatt, at vi er glemt av alle.

Jorun Megård Fjeldheim, renholder

En rapport om sosial ulikhet i helse 2014 konkluderer med at dersom alle levde like lenge som de best utdannede, kunne vi unngått 15.000 dødsfall blant kvinner og 28.000 dødsfall blant menn, over en ti-årsperiode Sosiolog Jon Ivar Elstad mener det er mulig å ta grep som kan gjøre forskjellene i levealder mindre. Vi er færre som røyker i dag, og sunn mat er i vinden.

Utviklingen viser at de med høy utdanning går foran, og at andre grupper følger etter.

– Fortsatt røyker én av tre som bare har ungdomsskole. Får vi denne gruppa til å slutte, vil det ha en positiv effekt på levealder, sier Elstad.

Han heller kaldt vann i blodet på dem som tror det fins en rask løsning for å utjevne forskjellene i levealder. For det første vil effektene av tiltak, som for eksempel røykeslutt, ikke være synlig på lang tid.

For det andre mener han det må fundamentale samfunnsendringer til for å bli kvitt forskjellene for godt.

– Så lenge det ikke gjøres noe med forskjellene i samfunnet, vil dessverre forskjellene i levealder være store.

Enkelttiltak kan gi en liten effekt, men for å gjøre noe med det store gapet, må vi gjøre noe med forskjeller i lønn, belastning på jobben og frihet på jobben, konkluderer Elstad.

LIV OG DØD I ARBEIDSLIVET Jobber du i et yrke som krever lang utdanning, er sjansene store for at du lever lenger enn gjennomsnittet. Her er noen eksempler på hvordan yrke og utdanning slår ut på levealder og helse.

LEDER

BARNEHAGEARBEIDER

Månedslønn: 55.200 Høyere utdanning: Ja Levealder:

Månedslønn: 30.700 Høyere utdanning: Nei Levealder:

82,5

halvert risiko

gj . snitt alle yrker

doblet risiko

NAKKE/SKULDER RYGGPLAGER ØYEPLAGER HODEPINE SØVNVANSKER

85

HELSERISIKO

gj . snitt alle yrker

doblet risiko

ARBEIDSSKADE RYGGPLAGER NEDSATT HØRSEL PSYKISKE PLAGER SØVNVANSKER

INGENIØR

SYKEPLEIER

Månedslønn: 46.200 Høyere utdanning: Ja Levealder:

Månedslønn: 41.300 Høyere utdanning: Ja Levealder:

80,5

HELSERISIKO

halvert risiko

halvert risiko

gj . snitt alle yrker

80,5 doblet risiko

RYGGPLAGER NEDSATT HØRSEL HODEPINE PSYKISKE PLAGER SØVNVANSKER

HELSERISIKO

halvert risiko

85,5

gj . snitt alle yrker

doblet risiko

RYGGPLAGER SMERTER I BENA HUDPLAGER HODEPINE SØVNVANSKER

RENHOLDER

HELSEFAGARBEIDER

Månedslønn: 29.200 Høyere utdanning: Nei Levealder:

Månedslønn: 37.200 Høyere utdanning: Nei Levealder:

77

HELSERISIKO

halvert risiko

ARBEIDSSKADE ARMSMERTER RYGGPLAGER SMERTER I BENA SØVNVANSKER

79

82

gj . snitt alle yrker

doblet risiko

HELSERISIKO

halvert risiko

84

gj . snitt alle yrker

doblet risiko

ARBEIDSSKADE RYGGPLAGER SMERTER I BENA HUDPLAGER SØVNVANSKER

Sammenligningen av helserisiko er gitt som en relativ risiko (RR). RR er et mål på om en gitt yrkesgruppe er mer eller mindre utsatt enn ~ 39 | 2017 | 1 | FAGBLADET alle yrkesaktive sett under ett. Kilde: Nasjonal overvåking av arbeidsmiljø . Tall for forventet levealder: SSB

GRAFIKK: VIDAR ERIKSEN

HELSERISIKO

85,5

/ tema / levealder / 1. H vilke belastninger blir kroppen utsatt for i jobben din?

2. H va gjør du og arbeidsgiveren din for å forhindre at det går ut over helsa?

3. Avisene er fulle av helse- og kostholdstips. Følger du slike tips?

TORUNN STØLSETH ENGAN (35) HJELPEPLEIER I HJEMMETJENESTEN 1. D et må være stress. Etter at flere sykehjemsavdelinger ble lagt ned, og flere med demens bor hjemme, har det blitt mer å gjøre for oss. Det fører til stress.

2. Vi ansatte prøver å fordele rutene mellom oss på en god måte, slik at det blir best mulig for den som skal ut.

3. J eg prøver å være mye ute i skog og mark, og jeg trener litt. Det er viktig å lufte hodet. Jeg røyker ikke, og jeg prøver å spise sunt.

40 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

MONA STAI TINGSTAD (49) ARKIVAR I RØROS KOMMUNE 1. Jeg har en jobb hvor vi både sitter og går. Det er variert. Til tider kan det være litt stress.

2. Vi er flinke til å komme oss opp og gå.

Innimellom gjør vi noen felles treningsøvelser.

3. Jeg syns det er litt hysterisk. Jeg lever som jeg har gjort hele tida. Jeg spiser variert, både fisk, kjøtt og grønnsaker.

Jeg trener styrke og er mye ute i naturen.

Slik tar vi vare på helsa

PAULA BLOMLI (60) ANSVARLIG PÅ SKOLEBIBLIOTEKET 1. Det er egentlig ikke så mange belastende arbeidsoppgaver. Jeg rører meg hele tida.

2. J eg er opptatt av å bevege meg og ikke sitte stille så mye.

3. N ei, det blir for mye hysteri. Jeg holder meg til norsk kosthold. Dessuten liker jeg å gå tur og å gå på ski.

Jeg har trua på det å komme seg ut i frisk luft, ut i skog og mark.

ANETTE MYRAN (36) BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER I BARNEHAGE 1. D et jeg føler mest på er stress, det ikke å strekke til.

Mange barn krever veldig mye. – Jeg opplever at det har skjedd en endring de siste ti årene, og at det er mer stress nå.

2. V i har tilrettelagt utstyr som gjør at vi unngår tunge løft, for eksempel bleieheis til de litt eldre barna.

3. N ei, egentlig ikke. Det blir litt mye. Jeg har trua på det å komme seg ut i frisk luft, ut i skog og mark. Da får jeg lufta hodet.

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 41

/ tema / levealder /

84,2

LEVEALDER OG PENSJON

K ILDE: SSB

Forventet levealder for kvinner. Tilsvarende tall for menn er 80,4 år.

FORVENTET LEVEALDER 84

Det er relativt liten tvil om at det eksisterer en markant sammenheng mellom type yrke og levealder, og at dette vil kunne gi seg utslag i store forskjeller i framtidige pensjonsutbetalinger. Hvor stort dette utslaget blir, vil avhenge av hvordan reglene i pensjonssystemet utformes.

KILDE: TANKESMIEN AGENDA

Gjennomsnitt for 7 ulike 5-årsperioder

88

80

1 86 2 3 84

3 4

78

82

7

76

80 2 5 78

82

3 Høgskoleyrker 4 Kontoryrker 5 Håndverkere 6 Prosessog maskinopperatører, transportarbeidere

6

76

81 -8 5 86 -9 0 91 -9 5 96 -0 0 01 -0 5 04 -0 8 09 -1 3

74 86 -9 0 91 -9 5 96 -0 0 01 -0 5 04 -0 8 09 -1 3

81 -8 5

74 4 5 72 6 70 7

1

1 Akademiske yrker 2 Ledere og militære yrker

7 Renholdere, hjelpearbeidere

KILDE: SSB-RAPPORT OM LEVEALDER OG UTTAK AV TIDLIGPENSJON 2015/39.

ARBEID SOM RISIKOFAKTOR FOR HELSE Arbeidsplassen kan være en kilde til skader, sykdom og helseproblemer knyttet til følgende:

42 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

• Psykososiale arbeidsmiljøfaktorer: Rollekonflikt, jobbusikkerhet, mobbing, vold og trusler.

• Organisatoriske faktorer: Lange arbeidsuker, skiftarbeid, manglende opplæring, midlertidige kontrakter.

• Tungt fysisk arbeid og uheldige arbeidsstillinger.

• Fysiske arbeidsmiljøfaktorer som vibrasjoner og støy.

• Kjemiske arbeidsmiljøfaktorer som støv, røyk, gass og damp, samt hudkontakt med kjemikalier.

SÅ LENGE LEVER DE Religiøse yrker 84,9 Topp- og mellomledere 82,5 Sykepleiere 82,2 Personal- og org.kons.

81,8 Revisorer 80,9 Feiere 80,8 Hjelpepleiere 80,3 Branninspektører 80,2 Vaktmestere 80,2 Sosionom og barnevern 79,6 Sekretærer og legesekr. 79,5 Buss- og sporvognførere 79,4 Lavere saksb. likningskont. 78,5 Skogsarbeidere 78,2 Anleggsgartnere 77,9 Renovasjonsarbeidere 77,3 Frisører 77 Kranførere 77 Renholder 76,9 Ufaglært 76,7 Kokker 75,7 Religiøse yrker 87,3 Førskolelærere 86,4 Arkivar, bibliotekar 85,9 Sykepleiere 85,8 Topp- og mellomledere 85,4 Barne- og ungdomsarb. 85,3 Sekr. og legesekr.

85 Sosionom og barnevern 84,6 Helsefagarbeidere 84,4 Vaktmestere 84,1 Tannpleiere 83,7 Anleggsgartnere 83,6 Lavere saksb. likningskont. 83,3 Frisører 82,7 Kokker 82,6 Renholdere 82,2 Buss- og sporvognførere 82,1 Kjøkkenassistenter 82 Ufaglærte 81,5 KILDE: SSB-RAPPORT OM LEVEALDER OG UTTAK AV TIDLIGPENSJON 2015/39.

Norge trenger fagarbeidere som vil bli yrkesfaglærere NTNU tilbyr høsten 2017 yrkesfaglærerutdanning (bachelor) i bygg- og anleggsteknikk, elektrofag, teknikk og industriell produksjon, elektrofag, helse og oppvekstfag.

Studer hjemmefra Treårig yrkesfaglærerutdanning ved NTNU er et samlingsbasert studium med kun tre ukesamlinger i semesteret. Internett brukes aktivt til kommunikasjon, læring, og oppgaveløsning.

Les mer om opptakskrav og jobbmuligheter på www.ntnu.no/studier/byrk Søknadsfrist 1. mars for søkere uten generell studiekompetanse. (Øvrige søkere 15. april) www.samaordnaopptak.no

Det kan søkes om et stipend på 200.000 kr via din fylkeskommune.

Sett spor

DIN ADVOKAT I PRIVATLIVET Gjennom livet får mange behov for advokat. For noen kan det dreie seg om samlivsbrudd eller arveoppgjør, mens andre får problemer knyttet til boligkjøp eller sykdom. Uansett hva det gjelder, har du kort vei til hjelp gjennom LOfavør.

Som LO-medlem har du gratis samtale med advokat om saken din. Dersom du har behov for ytterligere bistand, har du svært gunstige priser.

LOfavør har valgt Advokatfirmaet Legalis som samarbeidspartner innen privatsaker. Det er fordi Legalis tilbyr spisskompetanse til riktige priser. Ta kontakt på telefon eller e-post hvis du sitter med et spørsmål. Det koster deg ingenting, men kan spare deg mye.

Advokatfirmaet Legalis AS – Tlf 22 40 23 00 – advokat@legalis.no

Torstein Bae, Advokat/daglig leder

Ring Fordelsprogrammet LOfavør 815 32 600 - tast 3 så 1 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

@

facebook.com/lofavor.no

post@lofavor.no

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 43

PÅ JOBB / MILJØVERN

Søppelsortering e Dropp jobbreiser, bruk videokonferanser. Slå av lyset på do. Sorter søpla. Miljøvern blir en stadig viktigere del av vår arbeidshverdag.

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: NED ALLEY

44 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

I

Norge er alle sykehusene pålagt å innføre ISO-miljøstandard – en internasjonal standard for miljø­vern­ledelse.

Sykehuset Levanger, som er en del av Helse Nord-Trøndelag (HNT), fikk godkjent sin miljøverninnsats i 2014. Men alle ansatte må daglig stå på for å bidra i den store miljødugnaden. Stadig flere virksomheter og institusjoner blir pålagt miljøkrav. Snart kommer kanskje også strengere krav på arbeidsplassen din.

BLOD I SØPLA

– Før gikk alt i det store sluket, for åtte–ti år siden ble ikke engang blod behandlet som smittefarlig søppel, forteller portørleder Per Otto Røiseng ved Sykehuset Levanger.

Han viser vei gjennom miljøhallene i underetasjen på sykehuset. Røiseng og medarbeiderne

FELLES INNSATS: – Jeg får daglig mange telefoner fra ansatte om kildesortering, sier Per Otto Røiseng.

g er blodig alv­or holder oversikt over 25 sorteringsstasjoner for blant annet batterier, isopor, el-utstyr og lysrør, men også medisinsk og biologisk smitteavfall.

Sorteringen begynner hos hver enkelt ansatt når de putter blodige plasthansker eller knust porselen i riktig beholder.

– Miljøbevisste medarbeidere er viktig for at sykehuset skal oppfylle kravene, påpeker Røiseng.

LOVPÅLAGT MILJØVERN

Årlig produserer pasienter og ansatte i Levanger 750 tonn avfall som skal kildesorteres. Røiseng har sammen med miljøleder og kvalitetsrådgiver Ove A. Pedersen ansvar for at sykehuset overholder kravene for ISO-godkjenningen.

Målet er at sykehuset skal spare miljøet. Helt konkret handler det om å spare strøm. Utslipp av skadelige stoffer som lystgass, skal reduseres.

Både ansatte og pasienter skal i størst mulig grad

kjøre flere i samme bil for å redusere bensinforbruk og utslipp. Og ikke minst skal alt avfall kildesorteres. Det er dette som kalles å redusere sykehusets miljøfotspor.

SMITTEAVFALL I PLUSS

Derfor går ikke blod lenger rett i bøtta. Reglene er blitt strengere og prisene på usortert søppel dyrere. Det er med andre ord mye å tjene på grundig sortering av spesialavfall.

Levanger sykehus har investert i en maskin som varmebehandler avfall, fjerner smitte og renser avfallet. Det lille som blir igjen, kan faktisk gå i den vanlige søppelbøtta. Systematiske prøver sikrer at alt skadelig stoff er fjernet.

– Nå varmebehandler vi årlig 50 tonn smitteavfall selv. Det sparer oss for 10.000 kroner per tonn i avgifter. Sykehuset sparer en halv million kroner årlig. I tillegg beskyttes miljøet mot utslipp fra en semitrailer til Sverige | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 45

PÅ JOBB / MILJØVERN

MILJØFOTAVTRYKK LEVANGER • 750 tonn avfall, 400 tonn er restavfall.

• Energibruk er 25 millioner kWh, tilsvarer ca. 1000 eneboliger.

• Biltransport ansatte: 1,6 mill. km (40 ganger rundt ekvator).

• Biltransport pasienter: 12 mill. km (300 ganger rundt ekvator).

• Flytransport ansatte: 1,6 mill km.

• Flytransport pasienter: 1,6 mill km.

• Utslipp lystgass: 1000 kg (mer CO2 enn de ansattes bilkjøring).

hver tredje dag, for nå går ikke transporten før traileren er fullastet.

ALLE ANSATTE PÅ KURS

Røiseng viser fram tjukke permer med oversikt over skadelige stoffer. Det er mange detaljer å holde styr på.

I over to år har han holdt miljøkurs for de ansatte.

– Det er mye for de ansatte å holde seg oppdatert på. Jeg får daglig fem–ti spørsmål fra ansatte om hvordan de skal sortere spesialavfall, sier portørlederen.

Tiltakene gir resultater. Innkjøp av skrivepapir er redusert med 11 prosent. Det betyr 2000 ark per ansatt. Og sykehuset jobber for å få ansatte til å bytte ut flyreiser med videokonferanser.

Røiseng har ett stort hjertesukk; han er opptatt av at innkjøpsrutinene blir mer miljøvennlige.

– Jeg tror det er mye å spare ved å legge tydelige miljøkrav i anbudene.

NYE RUTINER FOR RAPPORTERING

Alle sykehusene i Norge er miljøsertifisert, med unntak av Oslo Universitetssykehus. Men først neste år vil det bli mulig å sammenligne tall for hva de forskjellige sykehusene har oppnådd.

Linda Karen Eide sitter i det nasjonale sekretariatet for miljøledelse på sykehus. Hun er opptatt av at sjefene engasjerer seg i miljøarbeidet.

46 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

AVFALL: I 1995 ble bare

papp kildesortert – nå sorteres avfallet i omkring 25 ulike stasjoner.

– Miljøarbeid er ofte avhengig av ildsjeler.

Samtidig er det svært viktig at beslutningene er forankret i ledelsen for å få tyngde.

MILJØVERN ER HELSEARBEID

Eide påpeker at mange sykehusledere ikke anser miljøarbeid som en kjerneoppgave for sykehuset. Det er hun uenig i.

– Miljøvern er viktig for folkehelsa.

Dessverre er det nok langt igjen til vi har egne miljødirektører som de har på Karolinska universitetssjukehus i Stockholm. Men vi er på vei, noen ledere engasjerer seg. Blant annet fordi de innser at miljøvern, i hvert fall på noen områder, er god butikk.

HVA KAN DU GJØRE? • Lære kildesortering, mase om god avfallshåndtering på din jobb.

• Samkjøre på tjenestereiser og privat, reise kollektivt.

• Flere video- og lunsjmøter, webseminar.

• Slå av lys og pc når du forlater arbeidsplassen.

• Kjøpe mindre «ting» og bruke dem lenger.

GEVINST SYKEHUSET LEVANGER • Innkjøp av skrivepapir er redusert med 11 prosent = 27 tonn = ca. 2000 ark per ansatt.

• Restavfallet er redusert med to–tre prosent. de ansattes kildesortering.

• Håndterer smitte- og risikoavfall selv, sykehuset sparer omkring en halv million årlig i avgifter.

• Antall kilometer med tjenestekjøring er redusert med tre prosent, men bruk av leasingbiler er gått opp med ni prosent.

Sokker som ikke strammer

TUREN GÅR TIL UNGARN Tveits Terapi- og Helsereiser as ønsker Fagbladets lesere velkommen med til Ungarns varme termalkildevann og avslappende massasjer – et interessant, rimelig og avstressende feriemål!

Ta kontakt i dag, og vi sender omgående

 Kurs/Teambuilding for grupper i kombinasjon med bading, avslappende massasjer og fine opplevelser  Helsereise – et påfyll av energi i en travel hverdag Hjertelig velkommen for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

post@tveitshelsereiser.no www.tveitshelsereiser.no

2016 Nytt format: Format 1/8side:

• Tynne • bomullsokker •

41 76 42 79 95 99 45 20

Art. 111

Farge Størrelse

Natur

Cerise

Grå

Sort

33-35 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

229,-

B82 x H57,5mm

Hvit

Svært elastisk Myk strikk Lett og behagelig

36-39 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 40-44 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 45-48 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

For en pakke med 5 par

65% bomull,30% polyamid og 5% Lycra.

T

I 20 år har vi utviklet og solgt slitesterke veits sokker Alle våre sokker kan vaskes påerapi60oog Helsereiser • Svært slitesterk • Myk kløfri merinoull • Vår bestselger

Fagbladet: 1/8side B97xH56mm

Tynne ullsokker

Du finner flere nyheter og reportasjer på

Art. 113

298,-

Farge Størrelse

Hvit

Natur

Cerise

Grå

Sort

33-35 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 36-39 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 40-44 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk 45-48 ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk ................5-pk

For en pakke med 5 par

60% ull, 35% polyamid, 5% Lycra

Bestill på ametrine.no eller ring 72 48 16 67 Fyll inn din bestilling. Klipp ut og postlegg, svarportoen er allerede betalt.

VARENE SKAL SENDES TIL:

Navn: .................................................................................................

Adresse: .............................................................................................

Postnr/sted: .........................................................................................

Telefonnr: ............................................................................................

e-post: ................................................................................................

Gratis frakt ved bestilling av 5 pakker eller mer. Ved mindre antall kr 69,- i frakt.

AMETRINE AS

Svarsending 9086 0098 Oslo

fagbladet.no

Klipp ut >>

Fagbladet-01-17

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

NAVN: Claudia Lorraine Scott ALDER: 59 år FAMILIE: Samboer med Lars, tre bonusbarn YRKE: Musiker og sykepleier AKTUELL: Plata «Let the ribbons fly»

48 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

Rocka i hvitt Alle vet at Claudia Scott er countryartist.

Nesten alle. For kollegaene på Frognerhjemmet er hun nemlig mest sykepleier.

C

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

laudia Scott pleier å gå inn personalinngangen på den andre siden. Men i dag er det annerledes, det er ikke en vanlig dag på jobb på Frognerhjemmet midt i Oslo.

Vel innenfor stikker hun hodet inn i resepsjonen til dagens første kollegahilsen. Lyden av Bergen triller mykt ut, idet hun klemmer en fyr på en stol innenfor døra.

– Det er gammelsjefen gjennom 30 år, skjønner du. Han har akkurat sluttet, sier hun og leder oss hjemmevant inn i dagligstua, stopper opp ved den ene av de røde sofagruppene, stabler opp de to sorte gitarkassene. Langs kortveggen står piano og mikrofon og venter på jul, og på at Claudia skal synge for beboerne på julebordet. Slik hun alltid prøver å få til hvis hun er hjemme i Oslo – enten hun har vakt eller ei.

NÅ ER DET RIKTIGNOK en stund siden siste vakt.

Hun har turnert med siste solo-plate «Let the ribbons fly». Det sjuende soloalbumet i en lang musikerkarriere. Den forrige fikk hun spellemannsprisen for.

Bare elleve år gammel debuterte hun på platen Best Of Country & Western, hun har sunget og spilt på langt over hundre av andre musikeres innspillinger.

Hun komponerer og spiller roots og country, og poprock med røtter i tradisjonell americana.

Hvis du sjekker Platekompaniets kjøpelister,

forteller den at de som har kjøp Claudias siste cd, også har kjøpt Stein Torleif Bjella, Beth Hart, Hellbillies og Norah Jones.

MEN NÅ, IDET HUN TRER OVER dørterskelen til

sykehjemmet, inn til kollegaene og de gamle som bor her, trer hun samtidig inn i rollen i hennes andre yrke; sykepleier.

– Jeg er så enormt heldig som tilfeldigvis valgte sykepleien. Det har gitt meg mulighet til å ha to arbeidsfelt, og en balanse i livet.

– Godt er det, for som artist kan man bli voldsomt selvopptatt.

Sykepleier har hun vært siden 1980-tallet. I starten på hektiske akuttavdelinger på Ullevål, Aker og Radiumhospitalet og siden på andre sykehus i Oslo. Før musikerkarrieren og flere opphold i Los Angeles, Nashville og Danmark satte sykepleien på pause.

FOR NI ÅR SIDEN tok hun sin første ekstravakt på

Frognerhjemmet. Siden er det blitt mange vakter og mange slags erfaringer.

– Jeg liker sykehjem, og jeg liker å komme tilbake til faste pasienter, og følge dem, også i overgangen til døden. Jeg syns det er viktig å gjøre den stunden så lett som mulig. Døden er en del av jobben – og en del av livet. Samtidig har jeg fantastiske opplevelser. Jeg har opplevd beboere som ikke har sagt et ord på lenge. Med musikk kommer minner, og plutselig kommer ordene tilbake, forteller Claudia, mens foto­ | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 49

portrettet kikker spørrende på Claudia, som fortsatt er i olabukser, skjorte og genser, med gitaren i fanget.

– Hva skjer, Claudia? Er du blitt kjendis nå, spøker Maria Shella Espejo med et stort smil og gir henne en god klem.

– Lenge siden jeg har sett deg.

ETTER ENDA EN KLEM tar Maria inn over seg

kamera og lyssetting, Claudias sivilantrekk og gitaren. Hun nøler ikke ett sekund mer, tar fram penn og papir og ber Claudia skrive autografen.

Maria er oppvokst i Filippinene og kan ikke vite at Claudia faktisk har vært kjendis i Norge i femti år.

Claudia vrir litt på hodet og ser ned, vegrer seg for å ta pennen. Det er eneste gang i løpet av intervjuet at hun et øyeblikk virker ubesluttsom.

Hun er tydelig ukomfortabel med å blande rollene som profesjonell musiker og profesjonell sykepleier.

Men et portrett skal jo vise hele mennesket.

Det skal vise seg at det tar litt tid før hun glemmer tid og sted og overgir seg til latteren.

Har det gøy.

Men det er først senere.

OVERRASKELSE: – Hva skjer, Claudia?

Er du blitt kjendis? spør kollega Maria Shella Espejo, og vil øyeblikkelig ha autografen.

1957 Født i gruvebyen Newcastle i Storbritannia.

Britisk far og norsk mor.

50 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

Let me tell you about a lady Who has just turned ninety-four She has seen the world a changing She’s survived many a war In a little house in Brighton Where the sea rolls to the shore Lives the lady with her daughter She was the belle of Singapore

grafen plasserer henne på pianokrakken og rigger til lys så hun blir midtpunktet.

SCENEVANT JA, men ikke helt avslappet i denne situasjonen. Her er hun vant til bare å være sykepleier. Dette er aller første gang musikeren har sagt ja til å bli intervjuet i hennes parallelle yrkesarena gjennom 30 år.

Inn fra spisestua seiler en kollega i hvitt,

Fra låta The Belle of Singapore

FØRSTEFØDTE CLAUDIA har alltid visst at hun er

oppkalt etter sin eksotiske bestemor. Hele oppveksten var full av fortellinger om den dramatiske familiehistorien. Historier om

1967

1980

1983

Opptrer med fars band Clive Scott and the Skywegians.

Begynner og fullfører sykepleierstudier i Oslo.

Slår igjennom som countrymusiker med bandet CBC.

2014 Spellemannspris for soloalbumet «Follow the lines».

2016 Gir ut sitt sjuende soloalbum «Let the ribbons fly».

hennes engelske ingeniørbestefar som ledet militærmusikken. Som fant sin kjærlighet i den elegante, portugisiske Claudia, som også ble kalt The Belle of Singapore, og som sammen levde et sosietetsliv i Malaysia.

The Belle’s familieidyll ble splintret da andre verdenskrig nådde Malaysia. Alene evakuerte hun med barn og barnebarn til India. Bestefar ble tatt til fange av japanerne. Han satt i japanske konsentrasjonsleirer og var med på å bygge jernbanen fra Thailand til Burma, der nærmere 100.000 krigsfanger og tvangsarbeidere døde. Mirakuløst overlevde bestefaren og ble gjenforent med sin Belle, men ble aldri seg selv igjen og døde tidlig.

He would take me fishing Somehow he always knew After hours under an open sky I knew just what to do

Fra låta A picture of my dad and I

CLAUDIAS FAR levde ut sitt ønske om å se verden som sjømann i et par år, til det ble bråstopp i møte med hardangerjenta som ble Claudias mor.

Storesøster Claudia er født i gruvebyen Newcastle i Storbritannia. Da hun var seks år, dro familien fra smogen i London til frisk luft i regnfulle Bergen. Far fikk jobb på tekstilfabrikken Janus.

Når han ikke arbeidet, fylte han huset med all verdens musikk. Med alle de rytmeriker impulsene fra oppveksten og år på sjøen, var horisonten hans vid. Snart samlet han et band, og som ti-åring begynte Claudia å opptre sammen med bandet. Selv om hun vokste ut av pappas band, fortsatte hun med musikk.

OPTIMIST: - Dårlig helse er eneste alvorlige motgang.

Alt annet kan fikses.

CLAUDIA DRO TIL OSLO og studerte sykepleie. Underveis i 20-årene ble hun hanket inn av Casino Steel og Ottar «Big Hand» Johansen, og trioen CBC ble til. Hun var et nytt ansikt, og kjendiskarrieren rullet hurtig. I 1986 vant de Spellemannsprisen. Og hun ble kåret til | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

«Verken staten eller private skal tjene på folks sykdom.

SYKERE BEBOERE: – Vi må ha nok mennesker på jobb – også i helgene.

«Norges mest sexy kvinne». Hun føler selv hun ble preget av at hun ble kjendis før hun ble selvstendig musiker.

– Det spiste meg opp, og ga meg ikke mer selvtillit. Jeg vokste opp i ei tid da likestilling ikke var en selvfølge. Kvinner kunne bli oppfattet som useriøse hvis vi gikk med miniskjørt og høyhælte sko. Nå er det heldigvis mer girl-power.

Så Claudia reiste til USA, lagde egen musikk og spilte på andres album. Pendlet att og fram til hun igjen ble bofast i Oslo.

Hun er fornøyd med livet som det er blitt.

– Jeg har fått dyrke min lidenskap. Jeg har det gøy. Jeg er en glad fisk, som alltid syns at glasset er halvfullt – ikke halvtomt. Vi må gjøre så godt vi kan den tida vi har. Hver dag. Også hele arbeidstida. Da er det godt nok, mener hun, før hun legger til: – Dårlig helse er eneste alvorlige motgang. Alt annet kan fikses.

I FJERDE ETASJE på Frognerhjemmet har fotografen igjen rigget lys, til stor fornøyelse for noen av beboerne som passerer langsomt forbi. Claudia er forsvunnet for å skifte til hvitt arbeidstøy. Og blir borte. Lenge. Til vi igjen hører stemmen og latteren hennes sammen

52 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

med kollegaer. Nye klemmer. Og en liten passiar om en som har vært syk, men det går bra nå. Og en «så stilig du er på håret»-kommentar til en annen.

– Dette er en god arbeidsplass. Men på alle sykehjem er beboerne eldre og sykere, og arbeidet hardere. Vi kan ikke ha et helsevesen som driver rovdrift på ansatte for at noen skal skumme fløten. Vi må ha nok mennesker på jobb – også i helgene. Helse er dessuten ikke noe man skal tjene på ved å kutte i lønninger eller bemanning. Verken staten eller private skal tjene på folks sykdom. De får tjene penger på noe annet.

Bestemte, brune øyne gnistrer til.

– Jeg er ikke politiker, men vi må følge med og delta. Og vi må tillate folk å ha en annen mening enn det som er politisk korrekt, ellers fører det til ekstremisme.

– Det som skjer i USA er en protest, en slags revolusjon: Den amerikanske drømmen eksisterer ikke. Noen har skodd seg på et system, og det er alltid vanlige mennesker som får svi.

– DETTE FØLES HELT FEIL. Claudia står i korri­

doren, med elgitaren stivt stående ved siden av seg på gulvet.

– Jeg ville jo ikke vært her med en elgitar rundt halsen på jobb, protesterer hun.

Fotografen ber henne opptre som på en scene.

Han møter seig motstand.

Helt til vi i hemmelighet bønnfaller kollegaene om hjelp. Kan de hoppe fram og late som de er publikum?

Da skjer det. Øyeblikket blir som i en av låtene hennes: Every once in a while – we should all get lucky.

Latteren spruter ut. Sykepleieren og artisten smelter sammen.

ANNONSE

NYHET! LOfavør MasterCard har kommet i ny og bedre utgave Vi har utviklet et nytt og bedre kort i samarbeid med ny leverandør, SpareBank 1.

Det nye kortet har alle de samme fordelene som gammelt kort, i tillegg til noen nye.

Dine fordeler ■

Billettforsikring er inkludert

■

Gratis betalingsforsikring i tre måneder

■

■

■

NYTT! Ditt nye kort kan brukes kontaktløst NYTT! Kulturtilbud som gir deg eksklusiv tilgang til billetter til populære konserter og arrangementer

NYTT! Du får dekket egenandel ved skade på leiebil (inngår i reiseforsikringen i kortet*)

■

NYTT! Du får dekket avbestilling av reise (inngår i reiseforsikringen i kortet*)

■

NYTT! Utvidet kundeservice fra kl. 07-24

■

Du kan velge PIN-kode selv

Søk om det nye kortet på lofavor.no

* Vi anbefaler deg alltid å ha LOfavørs helårs reiseforsikring i tillegg til forsikringen i kortet. Da er du forsikret på alle reiser året rundt med inntil 70 dager per reise.

Hva betyr dette for deg som har LOfavør MasterCard?

Ditt LOfavør MasterCard sluttet å virke 31.desember. Gå til lofavor.no/oppgrader og klikk på oppgrader.

Har du spørsmål?

Les mer på lofavor.no, eller ring 815 32 600, tast 2, deretter 1 (åpningstiden er kl. 07-24).

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 53

FOTOREPORTASJEN / RENOVASJON

FIAS • Fjellregionen Interkommunale Avfallsselskap AS kjører avfall fra husholdningene i Holtålen, Røros, Os, Tolga, Tynset, Alvdal, Folldal, Rendalen, Stor-Elvdal og Engerdal.

• Om lag 50 ansatte, 13 av dem kjører komprimatorbil og henter husholdningsavfall.

• Kundene er godt fornøyd med tjenesten, viser bruker­ undersøkelser som FIAS har gjort.

54 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

Tøff jobb i kulda

Men ikke før gradestokken kryper ned mot 20 minus tar Per Egil fram lue, bøff og varmedress.

R

TEKST OG FOTO: HAR ALD VINGELSGA ARD

enovatørene Per Egil Tuvan og Jan Grimsgård har kalde og harde dager på jobb. Men gutta i Nord-Østerdal klager ikke.

– Hei! To blide karer tar seg av papirsekker og plastsekker. Tuvan henter sekkene. Grimsgård kjører.

Det er minus sju grader og litt vind.

En fin vinterdag, syns de.

Grimsgård kjører inn på en liten bygdevei i retning Alvdal. Veien er

smal og svingete. Litt isete veibane.

Mye snø i veikantene. Og snøfokk enkelte steder.

Når bilen stopper, jogger Tuvan bort til sekkene for å holde varmen.

Sekkene henger på sparkstøttinger, på stativer eller ligger i snøen ved veikanten.

– Se her! På en gård i Alvdal har beboerne bygd et eget lite hus med to dører og rom for de forskjellige avfallssekkene.

Tuvan er fornøyd med jobben.

Han står på det lille brettet på

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 55

FOTOREPORTASJEN / RENOVASJON

1

baksiden av renovasjonsbilen mens bilen kjører inntil 30 kilometer i timen.

På en slette tar vinden tak. Snøfokk. Tuvan ruller hetta på jakka over hodet og holder seg fast. Om ei stund stopper de på tunet til et gårdsbruk.

– Fryser du?

– Nei, jeg er vant til kulda. Jeg har jobbet med dette i mange, mange år, sier Tuvan, som ikke bruker lue denne dagen.

– Når det nærmer seg 20 minusgrader finner jeg fram både lue, bøff og en ekstra varm dress, kanskje også et ekstra par hansker. I sprengkulda er det verst for fingrene. De fryser lett.

Tuvan er nesten aldri sjuk, heller ikke forkjølet. Kanskje det er den friske lufta og fysisk arbeid som gjør susen?

På en smal bygdevei møter vi en traktor med en bred snøplog. Og en annen traktor som trekker med seg et stort lass tømmer. Over de mektige fjellene i Alvdal skinner ikke sola denne dagen. Men lyset farger noen skyer rosa og rødt.

56 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

Himmelen er for det meste grå, men noen steder også blå.

Det er tid for pause i Alvdal sentrum. Tuvan har vært renovatør i 13 år, Grimsgård er ganske ny. Etter pausen bytter de roller. Tuvan kjører, Grimsgård bærer sekker.

Om et par timer er alle sekkene hentet. De setter kurs mot Tolga, noen mil lengre nord, der alt søppelet tømmes.

Papiret tømmes i den ene enden av industrihallen, plast i den andre.

«Takk for god sortering», står det bak på bilen.

Renovatørene utfører en viktig jobb. Miljøvennlig. Og de blir satt pris på.

– Vi møter mange hyggelige mennesker. Eldre venter på oss for å slå av en prat. Og til jul fikk vi både twist, konfekt og hilsner fra de vi henter søppel hos.

– Arbeidsmiljøet er godt. Vi trives som renovatører, sier Tuvan og Grimsgård – Tida går fort. Vi vet hva vi skal gjøre. Det er bare å stå på og få jobben gjort, sier de.

2

INGEN GRENSE FOR ARBEID I KULDA Dagen etter vår tur med renovasjonsbilen, ble det ikke kjøring i Tynset og Drevsjø. Gradestokken passerte 30 minusgrader, og da fungerer ikke utstyret på renovasjonsbilene, og det er stor helserisiko for mannskapene i slik kulde.

Arbeidsmiljøloven setter ingen grense for når det er for kaldt å arbeide ute. Opplevelsen av kulde er avhengig av både temperatur, vind og fuktighet.

Verneombudet kan avbryte arbeidet dersom vedkommende mener at temperaturen innebærer umiddelbar risiko for sikkerhet og helse. Det er inngått enkelte lokale avtaler om at arbeidet stanser ved temperaturer under minus 20 grader.

Kortvarig varme- og kuldebelastning på grunn av tekniske problemer eller ekstremt vær kan gjøre arbeidet vanskelig eller umulig. Du har likevel ikke rett til å gå hjem på grunn av temperaturbelastninger alene. Blir du syk som følge av dette, er det selvfølgelig en annen sak, ifølge Arbeidstilsynet.

3

1 Et lite tastetrykk og Per Egil Tuvan sørger for at søppelsekkene presses sammen.

2 Jobben blir enklere når sortert søppel kan hentes fra en egen bod i veikanten.

3 Gamle aviser på vei til et nytt liv.

4 Det gjelder å være godt skodd for å unngå arbeidsulykker på glatta.

4

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 57

FOTOREPORTASJEN / RENOVASJON

1

1 Armmusklene får kjørt seg når tunge søplesekker skal bæres og kastes.

2 Renovatørene Per Egil Tuvan og Jan Grimsgård bytter på å kjøre bilen og å hente søplesekkene.

3 I Tolga tar de imot papiravfall fra de ti kommunene nord i Hedmark og sør i Trøndelag.

2

58 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

3

Til jul fikk vi både twist, konfekt og hilsner fra de vi henter søppel hos.

PER EGIL TUVAN

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Motstanden mot å åpne opp for olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen øker, både lokalt og nasjonalt.

Til den siste dråpe?

A

KRISTIN HALVORSEN Direktør i Cicero Senter for klimaforskning

60 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

ll ære til Fagforbundet for å foreslå for LO-kongressen at LO burde gå imot å åpne Lofoten og Vesterålen for oljeog gassaktivitet. Nå har alle kommunene i Lofoten også gått imot å starte åpningsprosessen (konsekvensutredning). I 2010 var fem av seks av disse kommunene for. Arbeiderpartiet i både Troms og Finnmark har snudd fra ja til nei.

Det er ingen sterke, saklige argumenter for å åpne for olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er gjennomført utallige undersøkelser om ulike sider av en slik åpning, det mangler derfor ikke kunnskap.

Oljedirektoratet har anslått at mengden olje og gass i dette området tilsvarer omtrent summen av ett års utvinning fra hele norsk sokkel. Det er altså ikke store mengder fossile ressurser det er snakk om. Til gjengjeld dreier det seg om et område som er viktig for 70 prosent av den fisken vi tar opp i Norskehavet og Barentshavet.

En fornybar ressurs og proteiner som verden trenger.

Sist, og ikke minst viktig for en LO-kongress, det er ikke mange nye arbeidsplasser en slik utbygging vil tilføre heller (400–1100 fra Namsos til Tromsø). Fra før av er det ca. 6500 arbeidsplasser i Lofoten, Vesterålen og Senja knyttet til turisme og fiskeri. Å starte en åpningsprosess for olje-

og gassvirksomhet utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja vil være i strid med lokale, nasjonale og internasjonale klimainteresser.

DET REGNER NESTEN 20 PROSENT mer i Norge nå enn det gjorde i begynnelsen av forrige århundre. Global oppvarming betyr at det vil regne mer der det er vått fra før. Økt nedbør vil ikke spre seg jevnt over landet vårt. Det vil regne mer på Vestlandet enn på Sør- og Østlandet.

Regnet vil oftere komme som intense skybrudd og gjøre mye større skade på veier, jernbane og i kjellere enn det regnet som sildrer ned over lengre tid.

Selv om vi raskt stopper alle klimautslipp, vil ekstremvær forsterkes på grunn av utslipp som allerede har skjedd. Men vi kan stoppe dramatisk økning i ekstremvær hvis vi får til omfattende kutt i klimautslipp og på sikt faser fossil energi helt ut.

Før sommeren ratifiserte Stortinget Parisavtalen på vegne av Norge.

Klimaavtalen har som mål å begrense global oppvarming til godt under to grader og helst ned mot 1,5 grader. Det er et svært ambisiøst mål. Det krever at klimautslipp stoppes totalt innen ca. seks år, eller forutsetter at klimagasser vil kunne fjernes fra atmosfæren i stort omfang.

I dag fins det ingen realistiske planer eller økonomiske virkemidler for omfattende fangst og lagring av CO2.

Det er i dette landskapet Norge og EU skal utforme sin klima- og energipoli-

tikk. Kan man både tro på, og arbeide for, å holde global oppvarming godt under to grader – samtidig som man viderefører en olje- og gasspolitikk som støtter opp om nye investeringer i Nordsjøen og Barentshavet?

I klimapolitikken tror Norge på at vi kan nå to graders målet, ja til og med komme under det. Hvis vi lykkes i klimapolitikken, kan kostbare olje- og gassinvesteringer som gjøres i dag, bli ulønnsomme om 50 år. Da vil olje og gass ha liten verdi. Hvordan vi tenker

Det er ingen sterke, saklige argumenter for å åpne for olje- og gassvirksomhet utenfor Lofoten og Vesterålen.

DE MEST FRAMOVERLENTE og opplyste oljeselskapene unngår de mest kontroversielle utbyggingsprosjektene, øker investeringene i fornybar kraft og arbeider internasjonalt for en høy pris på karbonutslipp. Det gjør de lurt i.

Kronargumentet fra norsk olje- og gassvirksomhet er at økt gassutvinning skal eksporteres til Europa og erstatte kullkraftverk som stabiliseringskraft for sol- og vindkraft. Men nye olje- og gassinstallasjoner kan vare i minst 50 år, og målet for klimapolitikken er at vi skal nå nullutslippssamfunnet lenge før det. Vi er så heldige i Norge at vi også har store vannkraftressurser. Våre reservoarer er batterier i nasjonal og europeisk sammenheng. Det er overføring av mer strøm til Europa som vil være den mest miljøvennlige måten å tilby stabiliseringskraft på. Det gjør at strømmen blir dyrere i Norge, men vil

FOTO: COLOURBOX

rundt olje- og gassutvinning i nord må henge sammen med norske klimapolitiske mål.

også føre til at vi sparer mer og sløser mindre med den verdifulle og reine elektrisiteten vi har.

Nye studier fra Cicero viser at alle sektorer globalt sett tjener på det grønne skiftet – med unntak av kull, olje og gass. Norge arbeider aktivt for det grønne skiftet, og næringspolitikken vår framover må konsentrere seg om de som blir de nye vinnerne når

klimapolitikken lykkes. Vi kan ikke satse på at den ikke lykkes.

REGNET HØLJER NED og ingen vet hvor ekstremt været vil bli dersom vi ikke unngår fire graders global oppvarming ved århundreskiftet. Skadene i Norge bare høsten 2016, var på mange hundre millioner kroner. Å fortsette som før er et svært kostbart eksperiment. | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGFORBUNDET.NO

Debatt

FOTO: COLOURBOX

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 3000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

MAKTMISBRUK

Hvem tar vi vare på?

ORGANISASJON

Hvor er Fagforbundet?

Vi er heldige i Norge på veldig mange måter. Blant annet er vi verdenstoppen i blant annet velferd og demokrati. Fagbevegelsen skal ha en svært stor del av æren – og ansvaret – for dette.

Jeg vil imidlertid hevde at vi nå ser tydelige tegn på at de fleste fagorganisasjoner hviler på sine laurbær. For aldri har de vært så anonyme

62 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

i samfunnsdebatten som nå!

Til og med LO – likeså Fagforbundet.

Hva er årsaken(e)?

Jeg har mine teorier og lar meg gjerne utfordre hvis noen ønsker å gjøre det.

Mine oppfordringer i denne omgangen går til toppledelsen både i LO og de enkelte fagforbund: • Kom fram, bruk media.

• Vis hva dere står for.

• Vis ryggrad.

• Ikke la dere smitte av bekvemmelighetssyken som herjer blant vår politikere.

Petter Johansen, medlem og pensjonist

LO I HORTEN har sett

og er opptatt av at lagmannsretten har frikjent tre menn som har voldtatt en kvinne som var gjort svakere enn dem. Dette er handlinger vi som samfunn ikke kan akseptere.

Vi i LO i Horten er klar over at det i alle grupperinger i samfunnet har forgått og foregår handlinger som rammer de som er svakere enn oss.

Arbeiderbevegelsen er ikke noe unntak.

Vi kan velge hvilken flokk vi vil være med i. Arbeiderbevegelsen er en flokk som er opptatt av holdninger som likeverd, samhold, solidaritet og fellesskap. Disse holdningene forebygger handlinger som krenker eller skader de som er svakere enn

oss. For oss er hver dag en dag hvor vi jobber for å få våre holdninger til å bli virksomme handlinger.

Med bakgrunn i dette vil menn i LO i Horten si følgende: • Menn skal ikke på noen måte skade de som er svakere enn oss.

• Menn skal alltid høre etter, og de skal trekke seg unna når en kvinne sier nei til berøring.

• Menn skal aldri akseptere at andre menn snakker om maktmisbruk mot kvinner.

• Menn skal lære gutter at vi lever etter disse holdningene.

Styret i LO Horten ved Roger Feed, Tom Jensen, Terje Johansen, Kjell Arne Lie og Magnus Olafsson

ARBEIDSRETT

En Høyesterettsdom fra 2013 slår fast at avlastere er arbeidstakere.

Likevel er dette fremdeles ikke realiteten for avlastere i norske kommuner. Jussbuss syns dette er problematisk fordi det fratar avlasterne rettigheter som alle arbeidstakere har. Avlasternes rett til å anerkjennes som arbeidstakere må bli en realitet i norske kommuner.

Avlastere jobber for å gi familier med stor omsorgsbyrde mulighet til å hente seg inn. Tradisjonelt har disse vært ansatt på oppdragsavtaler, og de har verken hatt rett til feriepenger, sykepenger, pensjonsinnskudd eller andre goder som er knyttet til statusen som arbeidstaker. Fagforbundet har gjort en viktig innsats for å klargjøre rettsstillingen for avlastere gjennom å føre sak, helt til Høyesterett, både i 2013 og 2016. Begge gangene kom retten til at avlastere er arbeidstakere, og at vurderingen bygger på de samme momentene som for alle andre som «utfører arbeid i annens tjeneste».

Vi som jobber med arbeidsrett, opplever at norske kommuner i liten grad har tatt inn over seg signalene fra Høyesterett i disse sakene. Dommene gir uttrykk for at kommunenes praksis med å se på avlasterne som oppdragstakere i de fleste tilfeller bygger på feil forståelse av arbeidsmiljøloven. Da avlasteren som jobbet i Oslo kommune fikk medhold av en enstemmig Høyesterett i 2013, var det de samme momentene som ble vurdert som går fram av forarbeidene til arbeidsmiljøloven. Loven ble vedtatt i 2005, og det er vanskelig å se at dommene skulle gi holdepunkter for noe annet enn at gjeldende rett bekreftes. Når man ser kommunenes reaksjoner på de to dommene fra Høyesterett, kan man få inntrykk av at rettstilstan-

FOTO: COLOURBOX

Kommunal urett mot avlastere

den ble endret, og at avlasterne ble arbeidstakere som en følge av dette.

Hvis man leser Høyesteretts drøfting, skjønner man likevel at dette ikke er rett.

Hva så med alle avlasterne som gjør en viktig innsats for å dekke

Norske kommuner må respektere norsk rett i tråd med Høyesteretts avgjørelser. kommunenes plikt til å yte helseog omsorgstjenester til beboerne sine? Det er jo faktisk disse som har båret kostnaden for kommunenes rettsstridige praksis. De har ikke fått sykelønn hvis de har hatt sykefravær, med mindre de har sikret seg gjennom privat forsikring. De har ikke fått feriepenger, som er ment som et sosialt gode som skal gi rom for nødvendig hvile og atspredelse fra arbeidsdagen. De har også trolig gått glipp av pensjonsinnskudd.

Jussbuss mener denne praksisen innebærer en klar nedvurdering av

avlasternes arbeid. Det er ingen tvil om at avlasternes innsats er vesentlig. Familiene som mottar en slik tjeneste, vil kunne skrive under på det. Norske kommuner må sørge for å endre praksisen sin slik at de respekterer norsk rett i tråd med Høyesteretts avgjørelser. På denne måten kan avlasterne endelig få fulle arbeidstakerrettigheter, og slippe å kjempe en uverdig kamp for å få feriepenger eller overtidstillegg som de eventuelt har opptjent. Det er ikke meningen at avlastere skal måtte stevne arbeidsgiveren sin for å få den godtgjørelsen alle andre arbeidstakere ser på som en selvfølge.

De utfordringer kommunene opplever bør løses gjennom god dialog og forhandlinger med arbeidstakernes organisasjoner, til beste for avlasterne og brukerne.

Lars Engebretsen, medarbeider på sosial-, arbeid- og trygderettsgruppa i Jussbuss.

Jussbuss er et rettshjelptiltak som drives av studenter. De gir gratis rettshjelp, blant annet innenfor arbeidsrett, til folk som ikke har rett til fri rettshjelp fra staten, ikke får hjelp gjennom fagforeningen sin, eller ikke har råd til å kjøpe rettshjelp.

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 63

E-POST: DEBATT@FAGFORBUNDET.NO

KOMMENTERT PÅ FACEBOOK

Delta i debatten på Fagbladets Facebook-side!

MONA OM SØPPELKRISA: Dette må vel være ett av mange eksempler på at folk tenker seg godt om før de gir fra seg stemmeseddelen i september på landsbasis?

HELGE OM KUNKURRANSEUTSETTING: Mammonismen har ikke tatt helt knekken på alle.

TORILL OM BOLIGPRISENE: Som ufør er løpet kjørt uten penger.

Max 600.000 i lån.

Kommer ingen vei der.

TORGEIR OM SØPPELKRISA: Ja, få ut fingeren og jag de private på dør hvis de ikke greier jobben.

TJENESTEPENSJON

Regjeringa ved Arbeids- og sosialdepartementet (ASD) la for et år siden fram en rapport som legger opp til omfattende endringer i offentlig tjenestepensjon. Rapporten er på 267 sider, så det vil føre for langt å ta opp alt som behandles der. Mine viktigste innvendinger er: 1. Rapporten bryter med pensjonsforliket i Stortinget fra 2005.

Der heter det: «Tjenestepensjon tilsvarende to tredjedeler av sluttlønn i offentlig sektor (bruttoordning) videreføres.» ASD legger opp til å endre våre pensjoner etter modell av folketrygden, privat sektors AFP og tjenestepensjoner i privat sektor. En videreføring av bruttomodell drøftes ikke. Også offentlig tjenestepensjon har ved tariffoppgjøret i 2009 innført de samme to store sparetiltakene som folketrygden. Høyere pensjonsalder, kalt levealderjustering, og underregulering av løpende pensjoner i forhold til lønnsutviklinga.

2. Dagens tjenestepensjon gir god pensjon til mange. 66 prosent av sluttlønn ved 30 år i full stilling, og ganske god dekning også for de som har noe mindre enn 30 år eller har jobbet deltid. ASD vil at alle år skal telle i stedet for 30 år. Det betyr at de mange som må slutte før 67 år, skal få mye dårligere pensjon. De få som kan 64 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

FOTO: COLOURBOX

Usolidariske forslag

jobbe til de blir 72, kan ende med mer i pensjon enn de hadde i lønn.

3. Dagens AFP i offentlig sektor er en god ordning for de som trenger tidligpensjon mest. Vi som har jobbet i yrker med stor fysisk og/eller psykisk belastning, kan gå av fra 62 år uten livsvarig tap. Ulikt privat sektor der AFP er en ren tilleggspensjon med livsvarig tap om du slutter tidlig, og «gullpensjon» til de i lette jobber som kan holde ut lenge. Lavtlønte i deltidsjobber kan ikke gå av tidlig fordi de har tjent for lite. Taperne er i overveiende grad kvinner. ASD ønsker en AFP som ligner mest mulig på den i privat sektor.

4. Viktige spørsmål er ikke utredet i rapporten. Hva betyr nytt system for uføres alderspensjon? De trenger en god tjenestepensjon når opptjening til alderspensjon fra folketrygden stopper ved 62 år for de

som er uføre før ordinær pensjonsalder. Heller ikke virkningen for de store gruppene med særaldersgrenser er utredet.

Etter å ha lest ASDs forslag til statsbudsjett, lurer jeg på om regjeringa bløffer eller om organisasjonene, inkludert Fagforbundet, har akseptert regjeringas opplegg for omlegging av offentlig tjenestepensjon.

Regjeringa skriver: «En vil fortsette arbeidet med å legge om pensjonsordningene for offentlig ansatte med utgangspunkt i rapporten. Det synes å være tilslutning til dette, og arbeidet med å utrede en ny pensjonsordning fortsetter høsten 2016.»

Er det virkelig tilslutning fra Fagforbundet til regjeringas opplegg for å svekke de mest solidariske sidene ved offentlig tjenestepensjon?

Helge G. Galtrud

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Kai Ozzy Øverby (29) JOBB: Sjåfør på Felleskjøkkenet i Gjøvik kommune.

I DENNE SEKSJONEN:

Medlem siden januar 2017.

Helsesekretærene på sykehuset i Haugesund endret rutinene og sikret seg kvalitetsprisen.

68 S

– Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

– Jeg fikk fast jobb i juni i fjor, og han jeg tok over jobben etter, gikk av med pensjon. Han hadde også vært tillitsvalgt, og da jeg spurte ham om jeg burde melde meg inn, fikk jeg et klart ja til svar.

72 S

– Hvilke forventninger har du til medlemskapet?

– Det er mye kutt og omorganiseringer i arbeidslivet. Om det skulle skje meg, er det godt å ha et apparat i ryggen. Du vet aldri hva som venter.

76 S

354.730

var medlemmer i Fagforbundet 1. januar. Det er 11.808 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: GEIRMUND JOR

Fem palestinaambassadører i Fagforbundet har fått mye kunnskap i flyktningleirer i Libanon.

Skal du være mer enn 70 dager i utlandet, må du huske å utvide reiseforsikringen.

82 S

Møt Greta som etterlyser flere veterandamer på skøytebanen.

| 2016 | 2017| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / AKTUELT

SKJER I FAGFORBUNDET Samling for turnus veiledere i lokalene til Fagforbundet sentralt i Keysers gate i Oslo.

23–24/1

Samling for brukerstyrte personlige assistenter som ønsker å diskutere dilemmaer som denne alternative organiseringen av bistand byr på. Foregår i forbundets lokaler i Keysers gate i Oslo.

25/1

arrangeres den første delen av tillitsvalgtutdanningen Fase 3 i 2017 på Sørmarka utenfor Oslo. Del to blir i Bergen 23.–28. april.

30/1–3/2

Fagforbundets årlige brannkonferanse for medlemmer i brann- og rednings­ tjenesten arrangeres på Gardermoen.

8/2–2/3

Årets Sykehuskonferanse i regi av Fagforbundet går av stabelen i Tromsø.

9–10/3

Nasjonal konferanse for ansatte i ambulanse og AMK-sentraler arrangeres på Storefjell, Gol.

INGEN ALMANAKK FRA FORBUNDET I ÅR Almanakken blir i år ikke sendt ut med Fagbladet, men medlemmer kan bestille og få den tilsendt gratis. * – Hovedgrunnen til at Fagforbundets trykte kalender ikke sendes ut til alle, er at ny teknologi, kalender på mobil og håndbøker med almanakkdel, gjør at behovet etter hvert er blitt mindre. Det er verken god økonomi eller miljøvennlig å sende almanakk til flere titalls tusen medlemmer som ikke bruker den, sier informasjonssjef Tone Zander.

I Fagbladet nummer 8 og 9 hadde vi en notis om at kalenderen ikke blir sendt ut til alle, og hvor de som ønsker den kan henvende seg.

Du kan fortsatt ringe 21 07 25 93 eller sende e-post til kundeservice@ artisti.no og bestille Fagforbundets kalender. Husk å oppgi navn og adresse.

Et nytt opplag er i trykken, så hvis du allerede har bestilt, skal du ikke bestille på nytt.

– Vi beklager forsinkelsene og lover bedre informasjon, bedre bestillings­ rutiner og ikke minst en bedre almanakk for 2018, sier Zander.

13–15/3

Konflikthåndtering blir ett av temaene når barnepleiere og jordmødre i Fagforbundet samles til sin årlige konferanse på Gol. Også møte med familier i smertefulle kriser, trygge foreldre og trygge barn samt skeive foreldre er tema.

13–15/3

Les mer om aktivitetene på fagforbundet.no 66 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

MELD FRA OM ENDRINGER n Har du flyttet, byttet jobb, blitt arbeidsufør eller gått av med pensjon? Disse endringene fanges ikke opp av Fagforbundet automatisk. Derfor er det viktig at du gir beskjed til din lokale fagforening for at de skal ha riktige opplysninger om deg. Dette har betydning for både kontingent, forsikringer og andre ytelser fra forbundet.

Logg deg på medlemsportalen:

http://medlem.fagforbundet.no for å komme i kontakt med lokal tillitsvalgt, foreta adresseendringer, stille spørsmål eller få oversikt over viktige forhold angående ditt medlemskap.

Vi har laget en ny og enkel påloggingsløsning som kun krever personnummer og mobilnummer.

Det er enkelt å komme i direkte kontakt med dem som kan hjelpe deg gjennom medlemsportalen!

METTE NORD | FORBUNDSLEDER

Rettferdig pensjon for sliterne DETTE ÅRET KOMMER mye til å handle om

pensjon. Temaet kommer opp på LO-kongressen, og Fagforbundet kommer til å spille en aktiv rolle for å få på plass gode løsninger og vedtak. Å sørge for at arbeidstakerne har en trygg og rettferdig pensjon, er en av fagbevegelsens viktigste oppgaver. I år legges grunnlaget for framtidas pensjonsordninger, og vi er forberedt på å ta kampen for rettferdige, kjønnsnøytrale og livsvarige pensjoner.

Vi lever av penger, ikke prosenter. Det er en nyttig påminnelse for oss som har mange medlemmer som jobber deltid og ofte har forholdsvis kort opptjeningstid. I et valgår hvor økende økonomiske forskjeller blir et tema, er pensjon viktig å huske på. De som har de laveste lønningene, får også de laveste pensjonene, og slik øker ulikheten også i pensjonisttilværelsen.

«For de som tjener dårligst, er det ikke sikkert at to tredeler av lønna vil være nok.»

SPENNENDE BLIR OGSÅ EVALUERINGEN av AFP

i privat sektor som skal gjennomføres i år. Om nye regler vil gi en mer forutsigbar ordning i 2018, gjenstår å se. Folk på høyresiden har tatt til orde for å svekke ordningen, så her kan vi stå overfor en dragkamp.

Det er stille rundt arbeidet med å meisle ut en ny pensjonsordning for offentlig sektor.

Dagens ordning må endres fordi leveladerjustering gjør at ordningen ikke vil sikre en god pensjon for de som er unge i dag. Vårt mål er klart. Vi må få til en pensjonsordning som gir en livsvarig pensjon som er lik for kvinner og menn. Pensjonen må tilsvare minst to tredeler av lønna ved 67 år, og den må sikre at de som må gå av før, har en pensjon de kan leve av.

Her er jeg tilbake ved hovedpoenget. For de som tjener dårligst, er det ikke sikkert at to tredeler av lønna vil være nok. Kanskje er det greit at pensjonssystemet omfordeler litt, slik at de som får minst, kommer litt bedre ut enn oss andre? Vi har lang tradisjon for omfordeling på en rekke områder, og jeg gleder meg til å ta debatten om dette. | 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 67

JOBB / ORDEN I ARKIVET

Ryddet i arkivet og vant pris Pasientmappene var så rotete at helsesekretærene til slutt lagde sitt eget system. Det har de fått pris for.

TEKST OG FOTO: TIT TI BRUN

I

hard konkurranse med leger, psyko­ loger og andre ansatte stakk seksjon for dokumentbehandling av med Helse Fonnas kvalitetspris på 40.000 kroner.

– Så vidt jeg vet er det er første gang merkantilt ansatte har vunnet prisen, og jeg har jobbet her i 25 år, sier en stolt seksjonsleder Rigmor Sørbø.

ALVORLIGE AVVIK

Prisen fikk de for ryddejobben som skal sikre at pasientmappene inneholder korrekt og oppdatert informasjon.

Det krever at papirene som sykehusavdelin­ gene leverer, er korrekte. Før kunne det ligge både doble og tredoble kopier, og kladdenotater som måtte lukes ut.

– Vi har også opplevd alvorlige avvik som at dokumenter for to pasienter lå i samme mappe, sier helsesekretær Lise Aase Knapskog.

I årevis har de forsøkt å få orden i mappene.

Seksjonen opprettet til og med en egen rydde­ gruppe til å grave seg ned og gå gjennom alle mappene før skanning. Det har vært en tid­ krevende jobb for sekretærene.

68 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

ENKELT SKJEMA

DIN KJERNEJOURNAL • Kjernejournal er en elektronisk tjeneste som samler opplysninger om din helse fra flere steder, og gjør dem tilgjengelig både for deg selv og helsepersonell.

• Kjernejournal opprettes automatisk for innbyggere i Norge etter hvert som den tas i bruk i kommunene.

• Du kan reservere deg mot å ha en kjernejournal (mens en pasientjournal vil du alltid ha etter sykehusbehandling).

Til slutt var det nok. Da lagde helsesekretærene sitt eget system. Vinnerprosjektet består av noen konkrete tiltak.

– Det enkle er ofte det beste, ler helsesekretær May Myklebust Dahle.

De lagde et enkelt avkrysningsskjema over informasjonen som skal i pasientmappa, og som den ansvarlige for leveringen må underskrive.

– Særlig det at en ansvarlig må underskrive, har hatt en god effekt. Vi får ryddige mapper, og hvis vi er i tvil om noe, vet vi hvem vi kan snakke med, forteller Knapskog.

ALLE SPARER TID

I tillegg bestemte de at all pasientinformasjonen skal leveres innen klokka ti på morgenen.

– Sekretærene har en frist på 48 timer til å sørge for at oppdatert, kvalitetssikret informa­ sjon skal være skannet i pasientmappa. Vi klarer det innen 24 timer. Det er viktig. Noen pasienter

INNSYN I DIN PASIENTJOURNAL • Du har rett til å få innsyn i og en kopi av pasientjournalen din.

• Du har pasientjournal (kjernejournal) alle steder du har fått helsehjelp: hos fastlegen, på sykehuset, hos tannlegen og hos andre behandlere.

• Den skal inneholde opplysninger om diagnose, sykdomsforløp, behandling, prøvesvar, informasjon som er gitt og andre forhold som kan være av betydning for kommende behandling.

• Den er laget for å gi informasjon til helsepersonell, og kan være vanskelig å forstå. Hvis du ønsker det, kan du få forklart ord og uttrykk.

• Opplysningene i journalen er underlagt taushetsplikt.

• Du får tilgang via helsenorge.no

journal og ikke minst nye rettigheter der pasientene har tilgang til sin elektroniske journal, tvang fram et bedre system.

– Vi kan jo ikke levere fra oss rot.

Vi kan jo ikke levere fra oss rot.

BEST I KLASSEN: - Vi undersøkte hvorfor mappene fra hjerteavdelingen alltid var så korrekte, forteller helsesekretær May Myklebust Dahle, med et smil til Lorraine M. Håland som kommer fra hjerteavdelingen.

kan brått komme tilbake hvis de blir sykere. Da er det viktig med oppdaterte journaler, legger Dahle til.

Hun peker på at overgangen til elektronisk

MAY MYKLEBUST DAHLE

HVORFOR VAR HJERTEAVDELINGEN BEST?

Prosjektet startet med at sekretærene under­ søkte den inntil da beste eleven i klassen.

Hvorfor var alltid mappene fra hjerteavdelingen i orden?

– Vi fant ut at det var klare kontaktpersoner som hadde direkte kontakt og raskt fikk oppklart eventuelle spørsmål. Det bygde vi videre på.

Derfor skal papirene underskrives av en ansvarlig.

Prisjuryen skryter av at helsesekretærene i løpet av prosjektet har gitt god opplæring både til ansatte og vikarer i å bruke det nye skjemaet.

I tillegg har de gjennomført systematiske målinger av resultatene – som altså er en pris verdig. | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 69

Vervekonkurranse med flotte vervepremier DABtr-erbaedstieoververne! til de

ed i r i tillegg mB-radioer. e e r e v r e v DA Alle ning av to ekstratrek

innere m heldige v 2017 Vi trekker fe landsmøte ts e d n u rb fo på Fag

Du kan verve nye medlemmer og bli registrert i vervekonkurransen ved å benytte:

Jo flere vi er – jo større innflytelse får vi.

Bli med i vervekampanjen Vi satser på å bli 360 000 medlemmer innen landsmøtet i oktober 2017.

Innmelding/vervekupong Tillitsvalgt-app/innmelding Elektronisk innmelding fra Fagforbundets nettside: fagforbundet.no/bli-medlem/

70 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

FAGFORBUNDET Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 E-post: post@ fagforbundet.no fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Mette Nord Nestledere: Odd Haldgeir Larsen og Sissel M. Skoghaug Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Roger Haga Heimli Raymond Turøy, leder SHS Mette Henriksen Aas, leder SKKO Stein Guldbrandsen, leder SST Britt Silseth, leder SKA

KOMPETANSESENTRENE

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 908 55 063

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)

Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 47 50 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt. 8 Tlf. 23 06 46 60

Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gt.

1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 60

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Postboks 2708, Sentrum, 7415 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 10, Tlf. 73 87 41 20 Nord-Norge: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00

FYLKESKONTORENE FAGFORBUNDET ØSTFOLD Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post:ostfold@fagforbundet.no ostfold.fagforbundet.no FAGFORBUNDET AKERSHUS Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 E-post: fkak@fagforbundet.no akershus.fagforbundet.no FAGFORBUNDET OSLO Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 E-post: fylke_oslo@fagforbundet.no oslo.fagforbundet.no FAGFORBUNDET HEDMARK Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: fk.hedmark@fagforbundet.no hedmark.fagforbundet.no FAGFORBUNDET OPPLAND Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 13 80 00 E-post: fylke_oppland@fagforbundet.no oppland.fagforbundet.no

FAGFORBUNDET BUSKERUD Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: fk.buskerud@fagforbundet.no buskerud.fagforbundet.no FAGFORBUNDET VESTFOLD Farmandsvn. 3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 E-post: fk.vestfold@fagforbundet.no vestfold.fagforbundet.no FAGFORBUNDET TELEMARK Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: fk.telemark@fagforbundet.no telemark.fagforbundet.no FAGFORBUNDET AUST-AGDER Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80 E-post: postmottak.aa@fagforbundet.no aust-agder.fagforbundet.no FAGFORBUNDET VEST-AGDER Postboks 457, 4612 Kristiansand Besøksadr. Tordenskjoldsgt. 9 Tlf. 38 17 25 90 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no vest-agder.fagforbundet.no

FAGFORBUNDET ROGALAND Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 E-post: fk.rogaland@fagforbundet.no rogaland.fagforbundet.no FAGFORBUNDET HORDALAND Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 E-post: fk.hordaland@fagforbundet.no hordaland.fagforbundet.no FAGFORBUNDET SOGN OG FJORDANE Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 E-post: fk.sognogfjordane@fagforbundet.no sognogfjordane.fagforbundet.no FAGFORBUNDET MØRE OG ROMSDAL Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no moreogromsdal.fagforbundet.no

FAGFORBUNDET SØR-TRØNDELAG Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 40 E-post: postmottak.st@fagforbundet.no sor-trondelag.fagforbundet.no FAGFORBUNDET NORD-TRØNDELAG Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 E-post: fk_nord-trondelag@fagforbundet.no nord-trondelag.fagforbundet.no FAGFORBUNDET NORDLAND Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 56 54 20 E-post: fk.nordland@fagforbundet.no nordland.fagforbundet.no FAGFORBUNDET TROMS Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 20 E-post: fylke_troms@fagforbundet.no troms.fagforbundet.no FAGFORBUNDET FINNMARK Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: fk.finnmark@fagforbundet.no finnmark.fagforbundet.no

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / PALESTINERE PÅ FLUKT

Kultur gir håp for flyktninger Det er lite som skaper håp eller lys i flyktningleiren Beddawi, helt nord i Libanon. Likevel er det noen som ikke gir opp. En gruppe unge kulturarbeidere tenner håp i en ellers dyster hverdag.

P

TEKST OG FOTO: GEIRMUND JOR, FAGFORBUNDE TS INFORMASJONSAVDELING

alestinian Arabic Culture Club (PACC) bruker kultur aktivt for å skape aktivitet, dialog og utvikling for de bortimot 40.000 flyktningene som er stuet sammen i leiren.

Beddawi-leiren hadde i utgangspunktet om lag 20.000 innbyggere, men med sin plassering like ved den syriske grensa, har folketallet blitt bortimot fordoblet av palestinsk-syriske flyktninger som kommer over grensa fra Syria.

PÅ FLUKT BLANT FLYKTNINGER

Lederen for ungdomsklubben i Beddawi, Ammar Youzbachi, foreller at ungdommene mer eller mindre har bygget klubben med egne hender.

– Vi har en rekke aktiviteter, vi har et medie­ verksted som sender tv-programmer og lager andre former for produksjoner, forteller han.

Det fins også ei dramagruppe, dansegrupper og ei lesegruppe særlig rettet mot jenter.

Målet med disse prosjektene er ifølge Youzbachi å engasjere ungdom i lokale aktiviteter, gi dem selvtillit, få dem engasjert i politisk 72 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

arbeid og ikke minst utdanne framtidige ledere som kan drive arbeidet videre. Klubben sørger for undervisning i menneskerettigheter, nett­verksbygging, lobbyvirksomhet, påvirknings­ arbeid og noe yrkesutdanning.

LESEGRUPPE FOR JENTER

SOLIDARITET I 2009 inngikk Fag­ forbundet og Norsk Folkehjelp en omfattende samarbeidsavtale for å støtte palestinernes kamp mot okkupasjon og undertrykking. Avtalen omfatter også arbeid blant unge og kvinnelige palestinere i flyktning­ leirer i Libanon.

En av aktivistene i klubben, Mariam Saadi, har satt i gang ei lesegruppe for jenter.

– Veldig få tilbud er særlig tilrettelagt for jenter, men lesegruppa har egentlig ikke som mål å holde gutta utenfor, smiler hun, og legger til at det lille biblioteket de har bygget opp i kulturklubben selvfølgelig er åpent også for gutta, men en kveld i uka er altså forbeholdt jentene.

NESTEN ALLE MULIGHETER STENGT

I en satirisk video møter vi kvinner og menn i de palestinske flyktningleirene under særdeles vanskelige levekår. Palestinerne er statsløse og får ikke libanesisk statsborgerskap, dermed får de heller ikke benytte seg av tilbudene som er tilrettelagt for den libanesiske befolkningen.

Bygningene er elendige, vann- og sanitæranleg-

LESELYST: Det er

ikke lett å være palestinsk flyktning, og særlig ikke for jenter.

Aktivist og student Mariam Saadi startet egen lesegruppe for jenter i Beddawi-leiren.

ENKELT OG EFFEKTIVT

Mediegruppa har greid å koble seg på tv-signalene i Beddawi-leiren og slik skapt litt mer åpenhet og medvirkning.

– Vi sender direkte-tv der lokale ledere i leiren

FOTO: K ARI-SOFIE JENSSEN

get er under enhver kritikk og leirene er overfylte. Palestinerne har ikke adgang til libanesiske skoler eller til det ordinære helsevesenet. De står ikke fritt til å jobbe der de vil. Hele 34 ulike yrker er helt stengt for palestinere, selv for dem som har nødvendig utdanning.

Dette er det dystre bakteppet for videoen som ungdomsklubben har laget. I filmen spøker mediegruppa og skuespiller Osama Al Ali med den fortvilte situasjonen palestinerne er i.

Videoen er publisert på youtube – søk på Beddawi Fagforbundet.

HUS PÅ HUS: I Shattilla camp i Beirut bygges det i høyden. Det er eneste mulighet til å huse et økende antall flyktninger.

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / PALESTINERE PÅ FLUKT

PALESTINA-AMBASSADØRER: Anne Kristin Førde, Lynette Frøyhov, Turid Granum, Ole Roger Berg og Eddie Whyte er fem av Fagforbundets mange tillitsvalgte som er opptatt av palestinske flykninger.

GLEDESSPREDER: Klubbleder og initiativtaker Ammar

Youzbachi bruker kultur får å skape litt lys i en ellers mørk hverdag for de palestinske ungdommene Beddawi-leiren i Libanon.

stiller opp og svarer på spørsmål og kritikk fra flyktningene. Vi stiller lederne til ansvar. Hvis det ikke skjer noe, får vi dem i studio på nytt for å få en forklaring på hvorfor ting ikke skjer. Da skjer det ofte noe, forteller programleder og ankermann Abid Qaddoura. * 74 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

Palestinere har ikke adgang til libanesiske skoler eller til det ordinære helse­ vesenet.

Engasjement i Midtøsten I slutten av oktober besøkte fem tillitsvalgte i Fagforbundet flere leirer for å se hvilke forhold flyktningene lever under.

Fagforbundet har palestinaambassadører i alle landets fylker. De står til rådighet for fagforeninger og grupper som ønsker å vite mer om forbundets engasjement for de palestinske flyktningene, ikke bare i Libanon, men i hele regionen.

TS L ADE FAGB TER GIR ER, AHEF TEM RING D R O UTF P DEG NSKA N KUN JO S A SPIR N I OG

tema I temaheftene går vi dypere inn i utfordringer på arbeidsplassen. Du kan også ha god nytte av tidligere hefter.

Kompetanse for framtida Temahefte nr. 40

For medlemmer av Fagforbundet

Li vsL ang Lær ing Temahefte nr. 31

For medlemmer av Fagforbundet

Digitale kommuner Temahefte nr. 36

For medlemmer av Fagforbundet

ansiktet utad Temahefte nr. 28

For medlemmer av Fagforbundet

Bestill Fagbladets temahefter på fagforbundet.no.

Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter.

Heftene er GRATIS!

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGFORBUNDET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Hvor mye plass har vi krav på? ? omorganisere.

Virksomheten skal

Kostnadene skal reduse­ res ved å kutte ned på leide lokaler og flytte funksjoner sammen.

Kan lokalene bare fylles opp med ansatte uavhen­ gig av hvor store de er og hvordan de er utformet og tilrettelagt? Kan arbeids­ miljøutvalget overprøve ledelsen?

M.T. SVAR: Både verneom­ budene og arbeidsmiljø­ utvalget (AMU) skal behandle endringer som kan ha betydning for den enkeltes arbeidsmiljø – inkludert små og store flytteprosesser. Tillits­ valgte kan i tillegg involveres om forandrin­ ger fører til store endringer i reisetid, nytt

arbeidssted, endrede arbeidsområder og liknende.

Hver arbeidsplass bør ha et gulvareal på seks kvadratmeter. I tillegg kommer arealer for atkomst og fellesfunk­ sjoner. Forskriften om arbeidsplasser og arbeids­lokaler sier at kontorar­ beidsplasser skal ha «en tilfredsstillende velferds­ messig standard.»

Arbeidsplassen må være innrettet og utformet etter jobben som skal utføres; vi skal kunne jobbe rasjonalt og effektivt, alene og i samarbeid med andre.

Ingen skal isoleres, og det må være mulig å ha fortrolige samtaler.

Det er et generelt krav om dagslys og utsyn.

Avhengig av arbeidet som

Unødvendige forstyrrelser bidrar til store problemer for mange.

76 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

utføres, kreves det mer/ mindre direkte lys på kontorpulten.

Inneklimaet er også viktig. Undersøk om klimaanlegget er dimen­ sjonert for antallet ekstra arbeidstakere som skal inn. Vurder om tilførsel og avsug av luft er forsvarlig når pultene flyttes rundt og hyller og lettvegger settes opp.

Flere mennesker inne på samme område øker også muligheten for støy.

Om arbeidsoppgavene krever konsentrasjon i lengre perioder, bør dere

se om det fins tilstrekkelig avlastningsrom og stillerom. Unødvendige forstyrrelser bidrar til store problemer for mange, som demotiva­ sjon, hodepine og følelse av lav mestring.

Prosessen må opp til behandling i AMU, og det må dokumenteres at arbeidsforholdene forblir forsvarlige. Ønsk de nye kollegaene hjertelig velkommen, men se til at det er ordentlig tilrette­ lagt.

Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOFavør og Sparebank 1.

Fornyelse av reiseforsikring ? måneder til

Jeg reiser tre

Spania i vinter. Under oppholdet går reiseforsikringen min ut.

Jeg har avtalegiro, så regningen for ny periode blir betalt automatisk, men er jeg dekket hvis det skulle skje noe?

O.R. SVAR: Hvis du ikke har sagt opp forsikringen, vil den gå til fornyelse.

Da er du dekket for et nytt år.

Har du sagt opp forsikringen, anbefaler jeg å kjøpe en ny forsikring som trer i kraft før du drar på tur.

Husk at reiseforsik­ ringen gjelder for reiser av inntil 70 dagers varighet. Siden din reise er på om lag 90 dager, må du kjøper en utvidet forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Mistet brillene i gulvet

To boliger – én forsikring?

? og mistet

? for å fullføre

Jeg var uheldig

brillene på badegulvet slik at innfatningen gikk i stykker. Blir dette dekket av vår innboforsikring? Hva med egenandel?

T. K. SVAR: Typiske uhell i hjemmet, som skader på ting som blir revet ned, velter osv. blir dekket av forsikringen.

Forutsetningen for å få erstatning er at skaden inntreffer tilfeldig og plutselig, og at sikkerhetsforskrif­ tene er fulgt. På briller er det et aldersfradrag på ti prosent for hvert hele år etter at du kjøpte dem.

Ved innboskade er den generelle egenandelen 3000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Jeg har flyttet

lærlingtida mi, men samboeren bor fortsatt hjemme.

Må vi ha en ekstra innboforsikring når vi har to husstander?

K. N. SVAR: Nei, det slipper dere. Når du har LOfavør kollektiv hjem, gjelder den på ditt faste bosted samt

annen bolig som du bor i innenfor Norden.

Innbo og løsøre som midlertidig befinner seg utenfor forsikringsstedet er dekket i inntil tre år.

Det vil med andre ord si at innboforsik­ ringen gjelder for begge husstandene dine i inntil tre år.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

Merkefest på sykehuset Fagforbundet Sykehuset Østfold feiret sine jubilanter i oktober. Vi koste oss med lett underholdning, snitter og kake.

CHRISTIN ANDERSEN LÖFMAN

TUR TIL HAFJELL OG LILLEHAMMER Det var 22 påmeldte til turen i regi av Fagforbundet Porsgrunns Pensjonistklubb.

Turen gikk via Hadeland Glassverk der vi kunne se på kunstneren Karen Bit Vejles utstilling «Med saksen som pensel».

Det ble tid til handling og lunsj før turen gikk videre til Hafjell der vi bodde i tre netter.

Nestleder Terje Johannessen var dyktig reiseleder. Han holdt oss orientert om byer og tettsteder vi passerte underveis, i tillegg til å fortelle både vitser og lese dikt.

Omvisning på Maihaugen, en rundtur i OL-anleggene, kjøretur over fjellet til Sjusjøen, utflukt til Aulestad og Bjørnstjerne Bjørnsons hjem og besøk på Norsk Vegmuseum var noe av det vi opplevde disse fire dagene.

Hjemturen gikk via Magnor glassverk og Charlottenberg i Sverige.

25-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: Harald

Bøe, Anne Kari Andersen og Øivind Skundberg. Foran fra venstre: Wenche S. Ahlsen, Elvira M. Jensen og Marit Eriksdatter.

STOR STAS I LIER

40-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: Øystein Olafsrud, Heidi Kristin Andersen, Mimmi Madsen og Øystein Eriksen. Foran fra venstre: Eva Rasmussen, Marit Hansen og Marit Reium.

I oktober markerte Fagforbundet Lier avd. 165 våre jubileumsmedlemmer. Vi hadde en aften hos Fruene Haugestad, med overrekkelse av merker, diplomer og blomster, samt god mat og drikke.

Vi markerte de som hadde vært medlemmer i LO i 40 år og de som hadde 25 års medlemskap i Fagforbundet.

Fra venstre: Åse Karin Killingberg Brørvik (leder), 40-årsjubilantene Magne Salo og Anders Haverstad, 25-årsjubilantene Heidi Heen, Jon Tharaldsen, Turid Muggerud og Gunn Eek Andreassen, 40-årsjubilant Karin Nina Daae Norman og nestleder Aina Sjøøsten Nilsen.

Sittende foran: 40-årsjubilantene Aud Pedersen Eriksen og Jorunn Sørum. ÅSE K ARIN KILLINGBERG BR ØRVIK

78 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

Merkedryss i Sarpsborg Fagforbundet Sarpsborg hedret sine medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og medlemmer med 40 års medlemskap i LO på en jubilanttilstelning på Tune prestegård i oktober.

Totalt 33 jubilanter deltok på markeringen – 22 med 25 års medlemskap og 11 jubilanter med 40 års medlemskap.

CHRISTIN K . HANSEN

25-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: leder Aud Elin Målsnes, Lisbeth

Fauskanger Strøm, Elin D. Torgersen, Reidun Skråmestø og Bodil Karsdatter Olsen. Foran fra venstre: Wenche Gjelsvik, Randi Fromreide, Sissel Førde Fauskanger, Sigrun Andreassen, Aase Solfrid Almestad og Anne Line Olsen.

25-ÅRSJUBILANTER: Inger Åshild Jarberg, Wieslawa

Lilletvedt, Lillian Martinsen, Heidi Elisabeth Navestad, Nina Hagstrøm Palacio, Aina Karine Pedersen, Torhild Pettersen, Bjørn Rildå, Bente Chatrine Skrøder, Bente Mari Starmer, Ann-Christin Tobiasson, Lene Ørseng, Bente Merethe Bengtson, Grethe Brusevold, Elin Karin Darbakk, Eva Derbakk, Tone Fjeld, Ingunn Grøtvedt, Eva Lisbeth Hagstrøm, Aud Kahrina Halvorsen, Aud Helen Hystad, Gunn-Heidi Hågensen, Oddbjørg Strømme, leder av Fagforbundet Østfold og Eva Elisabeth Johansen, leder av Fagforbundet Sarpsborg.

40-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: leder Aud Elin Målsnes, Lillian Soltvedt, Evy Pedersen, Kirsten Oddekalv og Liv Lyngbø. Foran fra venstre: Kirsti Nyhammer, Borghild Gundersen, Marit Haraldsen, Aud Jorunn Indrøy og Erling Jahnsen.

HEDER OG ÆRE I ASKØY Fagforbundet Askøy hadde merkefest for medlemmer med 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO. Av 35 inviterte, kom 19 veteraner på festen. Det ble en flott markering med god mat, drikke og underholdning.

Følgende 25-årsjubilanter var ikke til stede på markeringen: Janne Britt Arhaug, Bente Borsholm Berntsen, Torhild Erstad, Beathe Iversen, Gro Ingeborg Kaldefoss, Irene N. Ramsøy Karlsen, Kirsten Karlsen, Anna Moen, Judith Molvik, Gry Hjertholm Natland, Jorunn Rødland Sletten og Tordis Snippen.

Det kunne heller ikke 40-årsjubilantene Magnhild Berntsen, Helge Birkeli Nilsen, Britt Fjæran Syljeseth og Ethel Margaret Vikøren.

40-ÅRSJUBILANTER: Else Brevik, Børre Claudius, Unni Marlene Hansen, Sven Jan Johansen, Steinar Løkke, Unni Prøitz, Grethe Svendsen, Liv Schrøder, Anne Grethe Simonsen, Anna Thøgersen, Perdy Undrum og Ulf Lervik fra LO Østfold.

L ASSE NEPSTAD

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 1

Hermod © 567 Kvinne12-2016 lig

Belegg

Kjøretøy

Gjøre klar

Fugl

Styreform

Helling

Nedgang

Mild

Dresse Båt Best Legems-

del

Tekke

Kursted

Mann

Land

Dyr

Omtrent Hvor-

vidt

Finsk by

Rekke

Ettergi

Man

Knippe

Pukk

Ly

Belegg

Skade

Avløp Pike navn

Nynorsk

Spydig

pron.

Tenne

Del

pron.

Pike navn

Fugl Fugl

Overklasse

Kikker

Ordner Tall

Folk Opplæring

Dyrelåt Person.

Bakverk

Kvinne

Spå

Avis

Grep

Utløper Liketil

Galt

Titteskap Gå

Tall

Lånebevis

Bevegelse

Grønnsak

Retning

skap

Nippe

Derhen

Tall

Mølje

Mester-

Kjør Sjøfugl

Kone

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. februar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 9

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

J U L V E H S I

L E E T

A V L E I T R V E E I K U L L

K R N O N P R S I F T E N E V I S T G U L N G E O N S G G S N Ø S E I L

Æ Ø R E V E M F I R Y N K T O M K N S A R V R E P O R E M L E E T

A L B E R T I N E

S E R V I S E

E R

K A N N E B R E R O T E B Y D Å B R E G S G A L Å K E T

D P Y R J E P A S S G E A R R A N T O I U

S N T E I K L L L I Y N G L Y S H A Å K R E E T E

GRETE HARKJERR 6060 Hareid RAGNAR HAUGEN 3619 Skollenborg HELENE A. SPRINGER 1163 Oslo

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Camilla Øvrebø Ondrckova camilla.ovrebo.ondrckova@ fagbladet.no Telefon 916 86 803 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle Permisjon

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Fantastiske mennesker En datamaskin leser ettall og nuller, og med bare disse tallene gjør den sine lynkjappe algoritmeberegninger i et spektakulært tempo.

Det er bare å la seg imponere.

Vi mennesker har fått litt mer enn nuller og ettall å bruke. Men ikke så mye. Og i tillegg har vi fått noe som en datamaskin ikke har.

Ta musikk, for eksempel: En dur- eller mollskala består av fem heltoner og to halvtoner, altså sju. En ren oktav består av tolv halvtoner. Og så har vi selvsagt flere oktaver der skalaene gjentas.

Dette er hva våre klassiske komponister og låtskrivere av pop og rock har til rådighet. Og opp gjennom årene har disse få tonene gitt oss mye god musikk.

Kommer vi noen gang dit at det ikke lenger er mulig å sette dem sammen på nye måter; der det ikke lenger er mulig å skape noe nytt.

Jeg vet ikke.

Eller vi kan ta alfabetet. Den dansknorske varianten består av 29 bokstaver. Andre har litt færre eller litt flere. Hvor mange måter er det egentlig mulig å sette sammen et visst antall bokstaver på før alle kombinasjoner er oppbrukt? Før det ikke fins flere nye historier å skrive.

Utallige, vil jeg tro – når jeg tenker på alle bøkene som er skrevet opp gjennom historien.

For én ting vet jeg: Vi mennesker har noe en datamaskin ikke har, nemlig fantasi og forestillingsevne. Er det ikke egentlig ganske fantastisk å tenke på at vi, ved hjelp av vår fantasi og noen få bokstaver som hele tida kombineres på nye måter, kan fylle opp selv de største bibliotekene med stadig nye historier og opplevelser.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | GRETA TOLLEFSEN

Iskald fornøyelse Skøytekongen Hjallis kom bort til Greta Tollefsen (48) i Tromsø og sa at hun måtte skaffe seg klappskøyter.

Nå deltar hun i NM og VM for veteraner.

TEKST OG FOTO: L ARS ÅKE ANDERSEN

N

år Greta forteller at hun står på skøyter, er det mange som spør om det er isdans hun driver med.

Og blir overrasket over at hun går lange distanser

både i NM og VM. Skøytene settes på og det blanke stålet skjærer små spor i isen. Smilet kommer fram. Tross sju kalde minusgrader.

– Skøyteløp er en så fascinerende og sexy sport, med rå kraft fra egen maskin som driver deg fram, sier Greta. Hun holdt på med skøyter i ungdomstida. Nå kan hun ikke tenke seg et liv uten.

På klubbhuset til Tromsø skøyteklubb henger store bilder av Oscar Mathisen og Hjallis, og et oppslag om Gretas far Tormod, som var en ildsjel i skøytemiljøet.

Greta kom sterkt tilbake da hun passerte 40 år.

– Nå må du gå, sa gamlegutta da NM skulle være i Tromsø. De kjøpte til og med trikot. Det var da Hjallis kom bort og sa at hun gikk så pent på skøyter at hun måtte skaffe seg klappskøyter og satse.

82 ~ FAGBLADET | 1 | 2017 |

+ NAVN: Greta Tollefsen ALDER: 48 år BOSTED: Tromsø ARBEID: Hjelpepleier/fagarbeider Sør-Tromsøya sykehjem.

FAMILIE: Singel, tre sønner og ett barnebarn.

HOBBY: Skøyter.

Fra da av har Greta bare sett framover på isen.

Hun fikk blod på tann og trener nå seks dager i uka. I lag med gamlegutta, for nord for Trond­ heim har det ikke vært andre veterandamer enn Greta. Selv om hun nærmer seg femti, er hun i sin beste form. Selveste Erik Vea, kjent fra en sang av Di Derre, er hennes personlige trener.

– Det gir meg sånn energi å trene, sier Greta.

Idretten har ikke bare gjort henne sterkere i kroppen. Den mentale styrken og energien har gjort henne i stand til å komme seg gjennom lange vakter på sykehjemmet, og triste og tunge perioder i livet. Greta peker på den psykiske og fysiske helsegevinsten som viktigste belønning etter timer på isen. Om sommeren er det sykling og toppturer som får henne ut.

Hun konkurrerer først og fremst mot seg selv og egne rekorder. Men den gamle drømmen om å dra til Calgary ble virkelig da VM skulle arrangeres der i fjor. Venner dro i gang krone­ rulling, så hun kom seg av sted. Med seg hjem hadde hun gode minner, nye venner, fire personlige rekorder og to sølvmedaljer.

Inne igjen på klubbhuset sukker en av gutta: «Det er så kaldt, vi skulle valgt en annen idrett.»

– Aldri i livet, svarer Greta.

Skøyteløp er en fascinerende og sexy sport. | 2017 | 1 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

STARSTRUCK I LOFOTEN

FOTO: RONNY NILSEN

FOTO: RONNY NILSEN

Karianne Steen merker tydelig den økte turismen.

Lofoten er overmannet av egen popularitet.

Daglig leder i Lofoten Friluftsråd har startet arbeidet med å bygge en sherpa-sti opp på Reinebringen i Moskenes kommune. Fjellet er populært og har en vanvittig utsikt, men med årene og turiststrømmen har stien erodert og blir vasket ut av regn og løsmasser.

Steen trives like godt i fjæresteinene der hun plukker strandsnegler og tenner bål sammen med barnehagebarn. Det er også en del av jobben.

Og hun er slett ikke sikker på om det er turistene eller er den nære friluftsopplevelsen som er mest verdifullt.