Fagbladet 2017 02 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

2 I 2017

TILLIT ERSTATTER MÅLSTYRING GOD LEDELSE GA REKORDLAVT FRAVÆR

Anno-Katja lærte å slåss på tv Bjørnar får jobben tilbake

FRA FAGBREV TIL HØYERE UTDANNING

SKAPER ACTION PÅ BIBLIOTEKET

Innhold 2|2016

Pris er på vei ut. Søppelkjøring skal ha kvalitet.

Nesten alle arbeidsplasser er avhengig av IKT-kunnskap.

Trygge ansatte holder seg rekordfriske.

Yrkesveien gir fagarbeidere karrieremuligheter.

Fra mål til mening hos ledelsen.

Frivillige gir helsehjelp papirløse.

Katja Kåheim fikk fram kampånden i Anno.

Bjørnar Bruer vant over Finnmark fylkeskommune.

Norske og irske fagforeningstopper lærer av hverandre.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

16 | 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 204| 2017

«Vi prøver hele tida å finne en balanse mellom det å være aktuelle og å fortsatt være et bibliotek.»

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Silje Ramleth sørger for arrangementer, og lager bannere og plakater på Deichmanske bibliotek. ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsidefoto: Werner Juvik

FOTO: COLOURBOX

34 TILLIT OG KONTROLL

FOTO: PER FL AKSTAD

48 FRA 2016 TIL 1537 Katja Kålheim lærte gamle håndverksfag og mye om seg selv i NRK-serien Anno.

54 BOWLING OG KAMERATSKAP Vi ble med da Oslo Sporveiers bowlinglag møtte Coop Grorud til bunnoppgjør i bedriftsserien.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 15 Matpakka mi 29 På fagbladet.no 60 KRONIKK: Får vi USAtilstander i Norge? 6 2 Debatt 6 7 Forbundslederen

76 7 8 80 81 82

Bare spør Oss Kryssord Eriksens skråblikk og Petit ETTER JOBB: Alt kan brukes 4 EN AV OSS: Fjøs og kontor 8

FOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

Flere kommuner velger å gå bort fra målstyring. I Oslo er det erstattet av en tillitsmodell som skal gi de ansatte mer å si.

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

LITT ROS TIL LISTHAUG De kanskje mest rørende øyeblikkene i politikken er når motstandere gir hverandre honnør. Innvandringsminister Sylvi Listhaug (Frp) har ikke slik anerkjennelse. Hun har på mange måter tatt over rollen Valgerd Svarstad Haugland (KrF) hadde som skyteskive for venstresida på slutten av 90-tallet. Aksjonsgruppa «Kvinner mot Valgerd» (KMV) var så forbanna på familieministeren at de tok i bruk nyvinningen Internett for at folk skulle få luftet ut sine frustrasjoner. KMV ble raskt en folkebevegelse som gikk rundt med buttons merket «Nei til tungsinn og pietisme» for å signalisere motstanden mot kontantstøtten. Valgerd Svarstad Haugland møtte kritikken med at hun var såret og misforstått. Listhaug inntar også offerrollen - i god Frp-tradisjon. Hun er lei seg og føler seg mobbet. Men i motsetning til den tidligere KrF-lederen, skaffer hun næring til seg selv og partiet ved å gå til motangrep. På «feministeliten», «hylekoret» og «ekspertene». Nesten 20 år etter at Valgerd innførte kontantstøtten, er det derfor interessant at Sylvi nå gjør seg til talskvinne for å avvikle den. Hun har lyttet til ekspertene – det vil si Brochmann-utvalget som nylig konkluderte med det venstresida alltid har sagt, at kontantstøtten hindrer særlig kvinner med innvandrerbakgrunn å komme i jobb. Det er fristende å ta en Frp: «Hva var det vi sa!?» Eller et «velkommen etter». Men la oss være litt rause denne gangen. La Listhaug få seieren og ta ansvaret. Så kanskje «hylekoret» kan forvente litt storsinn tilbake ved neste korsvei. | 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

FOTO: YNGVIL MORTENSEN

– BØR HEVE KONTRAKTEN MED VEIRENO

NEGATIV: Helsefagarbeider og hovedtillitsvalgt på

Kajalund sykehjem, Trond Willumsen, syns ikke noe om at eierne skal ta ut profitt på eldreomsorg.

* Mens byrådets rådgivere mener Oslo kommune er bundet av kontrakten, slår annen juridisk ekspertise fast at kontrakten med Veireno bør heves. Advokat Marianne H. Dragsten omtales som en av landets fremste eksperter på offentlige anskaffelser. Hun mener Veireno har brutt så mange vilkår i kontrakten med Oslo kommune at driften er ulovlig. På spørsmål fra NRK Østlandssendingen om kommunen bør heve kontrakten, svarer hun et klart ja. Dragsten mener også at når

kommunen har tillatt Veireno å endre kjøreruter og kjøre med færre biler enn avtalt, er det et brudd på regelverket om offentlige anskaffelser. Hun legger til at offentlige oppdragsgivere ikke er flinke nok til å reagere når en leverandør ikke oppfyller kontrakten. Både ansvarlig byråd Lan Marie Nguyen Berg og byrådsleder Raymond Johansen har uttalt at kontrakten blir løpende vurdert. De juridiske rådene Oslo-byrådet har fått til nå, tilsier at det ikke er grunnlag for å heve den.

* Lavere grunnlønn for nye ansatte, dårligere lønnsutvikling og dårligere pensjonsavtale venter de ansatte på Kajalund sykehjem i Oslo med milliardkonsernet Aleris som ny eier. For litt over ett år siden ble selskapet som driver sykehjemmet kjøpt opp av Aleris Omsorg, en liten del av forretningsimperiet til den rikeste familien i Sverige, Wallenberg. Aleris hadde et regnskapsført overskudd på over 460 millioner kroner i 2015. – Ingen er glade for at et kommersielt firma overtar. Vi syns ikke noe om at noen skal ta ut profitt på eldreomsorg, sier Trond Willumsen. Han har jobbet på Kajalund sykehjem i snart 12 år, fordi han trives godt der.

HVORDAN ER DIN DRØMMELEDER? Her forteller tre medlemmer hva de mener kjennetegner en god leder. Er du enig?

4 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

FOTO: WERNER JUVIK

DE ANSATTE TAPER MED NY EIER

KAOS: Veireno har hatt store problemer med å få søpla i Oslo unna.

En som ser de ansatte, tar dem med i bestemmelser, delegerer arbeidsoppgaver. En sånn sjef får respekt og kan lede, ikke sjefe. Anne Margrethe Haraldsen, helsefagarbeider, Herøy

En som har kunnskap. Er saklig og inkluderende og har empati. En som har tid til å snakke med personalet. Grethe Hilde Molander, Pensjonist, Prinsdalen

En som er saklig, streng og inkluderende. Wenche Foss, arbeidsledig hjemmehjelp, Gjelleråsen

MIN FANESAK / MEGABANDET

«DE GLEDER SEG I ET HALVT ÅR TIL TUR. DET ER LAAANG GLEDE, DET.»

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

– Hva er din fanesak? – Jeg er musikalsk leder for Megabandet. Det er ett av bandene under Dissimilis-paraplyen. For 27 år siden begynte jeg ganske tilfeldig å jobbe med bandet. Jeg hadde noe musikkutstyr, og så ble det sånn. Da var de åtte–ti medlemmer, nå er de seksti som stiller hver eneste uke. De må være ordenlig sjuke før de er borte fra en øvelse.

– Hva er det som driver deg? – Når du møter folk en kveld i uka, blir du jo glad i dem. Eldstemann er 66 år, og jeg har truffet ham jevnlig i 27 av dem. Det som er virkelig morsomt, er når du får noen til å yte noe du ikke trodde de kunne. Sånn som han vi ikke visste at kunne synge, men som nå synger O helga natt på alle julekonsertene. Det har vært en del sånne episoder. Jeg tror alle som er frivillige, kjenner på noe inni seg, at du får en god selvfølelse av at andre har bruk for deg.

– Hva betyr din innsats som frivillig i den store sammenhengen? – Mange mennesker med en utviklingshemning har fått drive med musikk. Faren er at Megabandet blir for personavhengig, faktisk har jeg nettopp varslet kommunen om at vi må ha et system som sikrer fortsettelsen. Med ett kor og fire band trenger vi flere frivillige.

NAVN: Øystein Remme ALDER: 60 år JOBB: Ungdomskonsulent i Drammen kommune. FAMILIE: Kone, tre barn og fire barnebarn.

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

Flest ledige deltidsstillinger

RØROS ER KULTURVINNER * Røros kommune topper Norsk kulturindeks for femte år på rad. Hvor den enkelte kommune havner i kulturindeksen avgjøres av hvordan de scorer i ti ulike kategorier. Kategoriene omfatter både faktorer kommunene selv kan påvirke (eks. hvor mye penger de bruker på kultur) og elementer kommunen ikke kan gjøre noe med (befolkningsdata). Røros har mange aktive kulturbrukere, et bredt og variert kulturtilbud og rangerer høyt i de fleste kategorier. På andreplass finner vi Trondheim, som jevnt over scorer høyt, bortsett fra i kategoriene som sorterer under «kultur for barn og unge». Kilde: www.telemarksforsking.no

Vi har sjekket ledige stillinger for helsefagarbeidere i landets ti største kommuner i slutten av januar. De samme ti kommunene utlyste i samme periode nesten dobbelt så mange sykepleierstillinger, totalt 144. Av disse var 72 heltidsstillinger, 44 deltidsstillinger og 28 vikariater. – Jeg blir ikke overrasket av disse tallene, men jeg blir lei meg. Jeg kan forstå ungdom som er usikre på om de får en jobb og en lønn å leve av, sier Sissel Skoghaug, nestleder i Fagforbundet. Hun mener dette går ut over rekrutteringen til yrket. Les hele saken på fagbladet.no

FOTO: DESTINASJON RØROS/MORTEN BRUN

* I snitt ble det bare lyst ut én heltidsstilling per kommune. Det var lyst ut totalt 78 stillinger for helsefagarbeidere: 10 heltidsstillinger, 51 deltidsstillinger og 17 vikariater. Fire av ti heltidsstillingene for helsefagarbeidere er utlyst av Trondheim kommune. I 2013 vedtok de at alle nye stillinger i hjemmebasert tjeneste skulle være heltid. I Oslo var det ikke utlyst én eneste heltidsstilling for helsefagarbeidere, men åtte deltidsstillinger.

---

TOPPLEDERE HAR 5,8 MILLIONER I SNITTLØNN

FOTO: JAN LILLEHAMRE

* 23 arbeidsdager. Det er tida topplederne i de største selskapene i Norge bruker på å tjene inn en norsk gjennomsnittslønn. Det betyr at de hadde nådd dette målet 2. februar, viser tall frifagbevegelse.no har hentet inn. Ei lønn på 5,8 millioner kroner er elleve ganger så høy som en norsk gjennomsnittslønn, som er 519.600 kroner. Topplederne tjener i gjennomsnitt 2982 kroner i timen, det vil si ei dagslønn på over 22.368 kroner. MANGE JOBBER DELTID: I helse- og omsorgssektoren i kommunene jobber 67 prosent deltid, ifølge tall fra KS. 6 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

VIL HA ORDEN: Juristen Oskar Taxén og økonomen Torbjörn Dalin i Kommunal.

SVENSKENE VIL RYDDE OPP I VELFERDEN * Fagforbundets søsterorganisasjon Kommunal håper regjeringens forslag om bedre «ordning och reda i välfärden» blir vedtatt. – I Sverige gikk 20 milliarder skattekroner fra velferdssektoren til private lommer mellom 2002–2013, sier økonom Torbjörn Dalin i Kommunal. I 2014 var tallet rundt 5 milliarder kroner. Utredningen, Ordning och reda i välfärden, som kom i november 2016, foreslår å regulere de private selskapene som mottar offentlig finansiering for å utføre velferdstjenester. Blant

annet at det må legges begrensning på muligheten for profitt. Skattepenger som er satt av til pleie, skole og omsorg, skal gå til velferd og ikke til fortjeneste eller på andre måter tas ut av virksomheten, mener Kommunal. – Hvis vi får gjennomslag i Riksdagen, kan det åpne for nye regler innenfor flere bransjer. Vi tror debatten om hvilke velferdsoppgaver som skal unntas fra profitt vil komme i kjølvannet av denne utredningen, sier jurist Oskar Taxén i Kommunal.

FAMILIELEIR PÅ RINGSAKER OG I MÅLSELV * Fagforbundet gjentar suksessen og arrangerer familieleir til sommeren. I uke 26 blir det leir på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker kommune i Hedmark, og i uke 32 blir det leir på Haraldvollen leirskole i Målselv kommune i Troms. Leirene arrangeres i samarbeid med LOs ungdomsorganisasjon Framfylkingen, og er et tilbud til Fagforbundets medlemmer. Familiene som deltar får nye venner og en variert, lærerik, morsom og minneverdig ferie. Mer informasjon om påmelding til leirene blir annonsert i neste nummer av Fagbladet, og på www. fagforbundet.no/familieleir, så følg med!

FOTO: K ARI-SOFIE JENSSEN

FOTO: NINA BERGGREN MONSEN

AKUTELT

---

BARNEVERNSBARN GJØR DET DÅRLIGERE PÅ SKOLEN

MOTTAKERE AV HJEMMETJENESTE 185.000

182.500

183.000 181.000

179.859

180.444

178.687

179.000

Kilde: SSB

177.000

2012

2013

2014

Antall mottakere av hjemmetjenester øker for hvert år.

1015

* Færre enn 40 prosent av barnevernsbarn fullfører vidergående, mot 80 prosent av resten av elevene. Bufdir og Utdanningsdirektoratet har i samarbeid med Statistisk sentralbyrå utarbeidet nye tall som viser sammenhengen mellom det å få hjelp av barnevernet og resultatene i skolen. Tallene viser blant annet at 30 prosent av barna med barnevernstiltak verken er i jobb eller under utdanning seks år etter grunnskolen.

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 7

ANNONSE

Slik sparer du strøm gjennom hele året

For de ﬂeste av oss er strømforbruket høyest i vinterhalvåret, og det er gjerne da vi er mest bevisste på å spare strøm. Det ﬁnnes mange enkle grep du kan ta for å redusere strømregningen året rundt. Her får du noen tips. Trekk ut kontaktene

Bruk kjøleskap og fryser smartest mulig

Når standby-lampene lyser på stereoanlegg, TV, DVD-spiller, Appleboks, ladere og spillkonsoller, så bruker apparatene strøm. Et godt tips kan være å samle flere apparater i ett strømuttak, slik at det blir enkelt å skru dem av og på samtidig.

– Ikke stable kjøleskapet for fullt – Kjøl ned varm mat før du setter den inn i kjøleskap eller fryser – Tin frysevarer i kjøleskapet – Unngå å holde døren til kjøleskapet eller fryseren oppe – Hold kjøleribbene på baksiden av kjøleskapet fri for støv – Vask med måte

Bruk mindre lys og varme Ifølge Enova står belysning og vannoppvarming for over 20 prosent av boligens strømforbruk. Sørg derfor for å skru av lys i rom du ikke befinner deg i, eller der det ikke er behov. Mange lar for eksempel utelamper stå på hele sommeren, selv om det strengt tatt ikke er nødvendig. Og ønsker du å bruke en terrassevarmer, så husk at en infrarød varmelampe koster omtrent 1 krone per time, mens en terrassevarmer på gass bruker 8 – 10 kroner i timen.

Vær bevisst på varmtvannet De fleste varmtvannsberedere er forhåndsinnstilt på 75 – 85 grader, selv om 65 grader er varmt nok for de aller fleste av oss. Her kan du spare mye på å skru ned varmen. Men obs – ikke still den lavere enn 65 grader, ettersom mikroorganismer som Legionella trives ved lavere temperaturer. Kanskje har du også varmekabler stående på året rundt? Disse kan du spare penger på å skru av om våren og sommeren.

8 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

Få flere strømtips på lofavor.no/stroem

Du har medlemsfordeler på strøm til innkjøpspris! Dine medlemsfordeler ■ Fastbeløp på 29 kroner måneden ■ Påslag på 3,49 øre per kWh. Vi har valgt Fjordkraft som vår samarbeidspartner innen strøm.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Steinar Svorkland begynte som vaktmester på ungdomsskolen i Skaun i 1989. I dag er han leder for de 12 kommunalt ansatte vaktmestrene i Skaun. Det innebærer at han er mye på farten i løpet av en vanlig arbeidsdag.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Ekstramannskapene som er satt inn for å ta unna søppelkaoset i Oslo, slutter i mars.

16 S

1 MOBILTELEFON Vi ringer, leser e-post og styrer anlegg med den. Og ikke minst: Den gjør det mulig for folk å få tak i oss.

2 BILEN Jeg er helt avhengig av bilen, en VW Caddy, for å komme meg på jobb i ulike bygg, og til å frakte verktøy og utstyr jeg bruker i jobben.

FOTO: EIVIND SENNESET

FOTO: OLE MORTEN MELGÅRD

Arbeidslivet har god bruk for kunnskapen til IKT-elevene ved Amalie Skram videregående.

20 S

3 LEATHERMAN Jeg skjønner ikke hvordan jeg klarte meg uten dette multiverktøyet. Den henger i bukselinningen, og jeg bruker den minst ti–tolv ganger hver dag.

Ikke en hastig hestekur, men stødig hverdagsjobbing gir lavt sykefravær.

30 S

Er du fagarbeider og drømmer om høyere utdanning? Les om mulighetene.

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / RENOVASJON PÅ ANBUD

10 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

ILLUSTR ASJONSFOTO: SCANPIX

risen telte kun 40 prosent da Sarpsborg tildelte en fem år lang kontrakt for avfallshåndtering i desember. Kontrakten med Norsk Gjenvinning ble undertegnet samtidig som Oslo sliter med tidenes søppelkaos etter å ha valgt en ny og langt billigere operatør. Der Oslo hadde vektet pris med 75 prosent, valgte Sarpsborg å la bransjen konkurrere om å være mest miljøvennlig og ha de beste arbeidsvilkåra. Resultatet ble at Østfold-byen endte med et av tidenes sterkeste miljøanbud (se faktaboks).

– DETTE GIR UTVIKLING

Sarpsborg-anbudet falt i god jord hos bransjen selv. Selskapene kastet seg rundt for å finne gode miljøløsninger og utrede opplæringsplaner og hvordan de skal ivareta ansatte. – Skal vi ha utvikling, må vi få konkurrere på annet enn pris, sier administrerende direktør i Norsk Gjenvinning Renovasjon, Jørgen Nikolai Pettersen. Han mener innbyggerne er mer opptatt av kvalitet enn av pris. Søk på renovasjonsanbud gjennom fjoråret viser at det ble lagt mindre og mindre vekt på pris. – Sarpsborg valgte bærekraftige løsninger framfor pris. Det er også i tråd med målene for avfallshåndtering i kommunene, påpeker Pettersen. – Det er begrenset hva vi kan konkurrere med for å gjøre jobben billigst mulig, sier Pettersen. Han tror mange kommuner angrer på jaget etter billigst mulige tjenester. – Det ligger nok mye læring bak den nye trenden. Skal vi drive innovasjon og utvikling gjennom anbud, må aktørene få konkurrere på andre områder, sier Pettersen.

Arbeidsmiljø viktigere enn pris

Hvem er best på miljø og arbeidsvilkår? Det spurte Sarpsborg kommune om da renovasjonen skulle ut på nytt anbud. TEKST: OL A TØMMER ÅS

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / RENOVASJON PÅ ANBUD

Vil helst ha tjenesten i egen regi Et flertall av Sarpsborgpolitikerne ville helst ta tjenesten tilbake i kommunal regi, men de hadde ikke tid.

For ett år siden vedtok bystyret i Sarpsborg en 16 punkts plan mot sosial dumping. I tillegg har de vedtatt klima- og miljøplaner. – Vi skal ikke ha Oslo-tilstander i byen vår, sier Tor Egil Brusevold, leder i utvalg for landbruk og teknikk (Ap). – Jeg har aldri hørt noen si at de vil ofre arbeidsvilkår for å spare noen tiere i året på renovasjonsgebyret, sier Brusevold. Ap-politikeren jobber selv i transportbransjen når han ikke er politiker, og er klar på at konkurran-

se om å være billigst rammer de ansatte. – Drivstoff koster det samme og bilene koster det samme – uansett hvilket selskapsnavn eller kommunenavn som står på bilen. Det er ikke så mye annet enn lønn og arbeidsvilkår det kan konkurreres om. Enten presses lønna ned, eller effektiviteten presses opp. I begge tilfeller går det ut over de ansatte, sier han. Han lover at alle muligheter for renovajson i egenregi blir utredet i løpet av denne anbudsperioden.

– KJENNER EGET FAG BEST

– Vi fikk inn fire knakende gode tilbud, forteller teamleder for avfall og renovasjon i Østfold-byen, Sven-Erik Svendsen. Tilbyderne la mye arbeid i å utrede gode miljøløsninger og beskrive i detalj planer for opplæring av ansatte, rekruttering og øvrige vilkår for ansatte. Det var dette renovasjonsfirmaene konkurrerte om for å få oppdraget til en verdi av 23,8 millioner kroner i året i fem år. Norsk Gjenvinning vant med et tilbud som blant annet gjør at Sarpsborg blir første kommune med to elektriske renovasjonsbiler. I de fleste anbud blir kvalitetskravene utarbeidet i detalj av byråkrater og ingeniører. I Sarpsborg tror verken et flertall av politikerne eller byråkrater at dette gir bedre tjenester. – Det er tilbyderne som er eksperter, og som vet hvordan oppdraget kan gjøres best mulig, påpeker Svendsen. *

«Skal vi ha utvikling, må vi få konkurrere på annet enn pris.» JØRGEN NIKOLAI PETTERSEN, ADM.DIR. NORSK GJENVINNING RENOVASJON 12 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

FULLELEKTRISK: To slike biler fra britiske Dennis Eagle, med opptil ni timers arbeidstid

per lading, vil hente avfall i Sarpsborg fra høsten.

SARPSBORGANBUDET • Kontrakt ble undertegnet i desember. Anbudsvinner var Norsk Gjenvinning, som også har oppdraget i dag. Anbudsperioden er fem år, og starter neste høst. • Vekting av pris var 40 prosent. Vekting av miljø– og arbeidsvilkår 60 prosent.

DETTE FIKK SARPSBORG • Landets første helelektriske renovasjonsbiler, som skal betjene sentrum. • Seks renovasjonsbiler skal gå på biogass. • En detaljert plan for hvordan selskapet skal ivareta de ansatte; blant annet opplæring, rekruttering og lønns- og arbeidsvilkår – utarbeidet av operatøren.

NYE TIDER: I neste måned blir

det færre ansatte og færre biler som skal tømme søpla. ALLE FOTO: WERNER JUVIK

Frykt for nytt søppelkaos i Oslo Når den såkalte beredskapsperioden i Oslo er over 3. mars, skal 96 ansatte gjøre jobben som 145 gjorde før Veireno tok over anbudet. Fagbladet har snakket med flere renovatører som er bekymret for avslutningen av beredskapsperioden. De frykter nytt søppelkaos dersom planen følges. I slutten av januar var det fortsatt usikkert hva som vil skje i mars.

BRØT LOVEN 344 GANGER

SPENNENDE FRAMTID

Da Veireno tok over som lavprisoperatør i Oslo, fikk selskapet en beredskapsperiode på seks måneder. Selskapet tilbyr mer effektiv drift med innsamling i to skift, halvering av antall biler og langt færre ansatte. Fra begynnelsen av mars skal etter planen 96 ansatte gjøre jobben som 145 gjorde før. Etter nyttår har likevel 169 ansatte vært i sving med å få bukt med søppelsituasjon etter innkjøringsproblemer. Samtidig har avfallsmottakene hatt midlertidig utvidet åpningstid, og renovasjonsetaten har satt inn store mengder ekstra ressurser. Det skal være slutt 3. mars.

Lan Marie Nguyen Berg, byråd for miljø og samferdsel.

Lavprisrenovasjonen i Oslo startet med hardkjør for renovatørene. Arbeidstilsynet avdekket 344 lovbrudd den første måneden etter å ha gått gjennom timelistene til 29 ansatte. I løpet av januar ga byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg, renovasjonsdirektør Pål Sommernes beskjed om å forlate jobben. Samtidig varslet Rødt at de vil fremme mistillitsforslag mot byråden dersom hun ikke sier opp avtalen med Veireno. Rødt leverte også inn forslag om å ta tjenesten tilbake i kommunal regi fra og med 1. januar neste år. Byrådsleder Raymond Johansen uttaler at de skal etablere en kommunal beredskap som skal bistå private operatører, men understreker at dette ikke er rekommunalisering. Han har ikke villet kommentere forslaget fra Rødt. | 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / AKTUELT

– NOK OLJEINGENIØRER NÅ FOTO: ERLEND ANGELO, MAGASINET FOR FAGORGANISERTE

* Vi har i altfor mange år hatt et utdanningssystem med tanke på jobb i oljenæringen, mener Fagforbundets leder Mette Nord. Hun kommenterer NHO-leder Kristin Skogen Lund som har kritisert at det utdannes for mange inn i offentlig sektor. Fagforbundets leder viser til at vi i flere tiår har hatt en oljeindustri som har tiltrukket seg noen av de skarpeste hodene. – Skal vi lykkes med omstillingen til et grønnere samfunn, er vi nødt til å finne nye og grønnere arbeidsplasser til disse. Samtidig vil en veldrevet og moderne offentlig sektor etterspørre flere dyktige medarbeidere, mener Mette Nord.

FAGBREV-ORDNING DEMPER SOSIALE FORSKJELLER

FOTO: COLOURBOX.COM

Å la voksne ta fagbrev har vært en suksess. Siden 1998 har 170.000 personer over 25 år gjort det.

ÅRETS BIBLIOTEK * – Realfagsbiblioteket på Blindern i Oslo tar formidling av naturvitenskaplige fag på alvor. Det er blitt et samlingssted for både faglige og sosiale aktiviteter, sier juryen som har kåret det til årets bibliotek i 2016. Bibliotekenes rolle har endret seg, ikke minst på grunn av den raske utviklingen innenfor teknologi og digitalisering. Ved å kombinere rollen som kilde til faglig kunnskap med å være en arena for formidling og debatt, viser Realfagsbiblioteket at det tar bibliotekenes nye rolle i samfunnet et steg videre, heter det i begrunnelsen.

14 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

* Arbeidslivets parter er enige om at voksnes mulighet til å ta fagbrev er viktig for den enkelte og for samfunnet, og at praksiskandidatordningen har vært en suksess. Ifølge forskere ved Fafo og Frischsenteret, som i januar la fram rapporten «Voksne som tar fagbrev», har praksiskandidatene samme familiebakgrunn som de som dropper ut av videregående skole. Dermed er denne ordningen med på å følge opp folk som er på grensen til

ikke å få fullført videregående opplæring. Å få muligheten til å ta fagbrev i voksen alder er med på å dempe sosiale forskjeller. Det er også med på å øke inntektene dine, samt gi folk nødvendig kompetanse i arbeidslivet. Både LO, NHO og kunnskapsministeren er enige om at ordningen med praksiskandidater skal fortsette. Hele to tredeler av alle som benytter ordningen, fullfører videregående opplæring for første gang.

12 %

av Norges befolkning røyker daglig, og en av ti snuser hver dag.

MAT OG HELSE

FOTO: COLOURBOX

FOTO: FAGBL ADET

MATPAKKA MI

ALT MED MÅTE

God gammeldags matpakke Svenskene ler av den norske matpakka mens Mer om mat på de selv spiser fagbladet.no/ varm lunsj. mat – Det er ikke noe galt med den norske matpakka, så lenge brødet er grovt, sier sekretær i Norsk Ernæringsfaglig Forening (NEFF), Cathrine Kolve, som også mener frukt og grønnsaker hører med. Gode grønnsaker kan være sukkererter, cherrytomater, reddik, gulrot, brokkoli, blomkål, erter, paprika. Merkeordningen «Brødskalaen» er utviklet for å gjøre det lettere å fastslå grovheten på brød. Den viser hvor mange prosent hele korn, sammalt mel og kli det er i brødet i forhold til total melmengde. Informasjonen finner du på brødemballasjen.

– En god gammeldags matpakke med grovt brød eller knekkebrød med pålegg som magert kjøttpålegg, makrell i tomat eller egg, er fullgod mat midt på dagen. Har du dårlig tid, så ikke pakk matpakken på morgenen. De ti minuttene på morgenen føles uendelig mye lengre enn ti minutter på kvelden, sier Kolve.

ALTERNATIV MATPAKKE Her er noen alternativer til brødskiver eller knekkebrød med pålegg:

Beate Haraldsvik

Barne- og ungdomsarbeider, nå såpekoker i Andøy kommune Hva spiser du til lunsj? Som regel spiser jeg to–tre grove knekkebrød med tomatost og noen ganger havregryn. Og av og til en mandarin. Hvorfor akkurat det? Jeg spiser det jeg har lyst på. Kan hende jeg til og med spiser godteri. Men – alt med måte. Er du opptatt av at lunsjen skal være sunn? Siden jeg har permisjon fra min vanlige jobb og nå også driver en kafé, hender det at jeg spiser kanelsnurrer. Men det blir jeg fort lei. Grove knekkebrød er det beste.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

• Yoghurt med havregryn/kornblanding.

Smak:

llllll

• Omelett med ost, skinke og grønnsaker.

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

• Pastasalat med issalat, pastaskruer, mais, skinkestrimler, tomater og osteterninger. • Grove pannekaker med ost og skinke.

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / IKT SERVICEFAG

Lei av teori – valgte IKT Tiril Myksvoll har gått fra helsefag til IKT, og angrer ikke. Hun er ei av to jenter blant 25 gutter i klassen.

TEKST: ELLEN STAI

iril vil ikke spekulere i hvorfor andre jenter ikke tar samme valg, men syns det hadde vært kjekt med litt flere av samme kjønn i klassen. Også lærer Frode Sæthre på IKT service ved Amalie Skram videregående i Bergen tror jenter kvier seg for å velge faget fordi de vet de kan komme i klasse med bare gutter. – Dessuten tror jentene at de må kunne mer for å begynne her, men det holder med dataerfaringer fra jente- eller gutterommet. De lærer det de trenger her, sier Sætre. Så kanskje er det informasjon om faget det skorter på?

YRKESVEILEDNINGEN SVIKTER

En spørrerunde blant elevene tyder på at det ikke bare er jenter som kunne trengt bedre informasjon før de velger retning på videregående. Flere forteller at de aldri fikk høre om IKT-faget før de begynte på videregående. – På ungdomsskolen vet de lite om hva du kan bli med yrkesfag. Vi må finne det ut sjøl. Da er det ikke rart at mange velger feil og dropper ut, sier Oskar Shepherd Sandvik. 16 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

FOTO: EIVIND SENNESET

Kristian Tollefsen visste ikke at han kunne ta yrkesfag etter å ha gått ett år på studiespesialisering. At det ble IKT var nokså tilfeldig, men han var lei av teoretiske fag og sikker på at han ikke ville studere. Abdimalik Igallec er styrket i troen på at det er dette han vil jobbe med og har bestemt seg for å bli dataingeniør. PRAKSIS HINDRER FRAFALL

I et lyst klasserom med utsikt til Fløyen og Ulriken sitter elevene på IKT og service og jobber foran pc-ene. De vil snart bli uunnværlige medarbeidere på en arbeidsplass som trenger noen med ekstra datakunnskaper. Lærerne legger vekt på at elevene skal lære mest mulig om drift og vedlikehold av IKT-systemer. I tillegg skal de lære å veilede både enkeltpersoner og virksomheter i data og telefoni. Og allerede etter få uker bærer det ut i praksis, en dag i uka. Tiril trives særlig godt når hun er ute i praksis. En gang i uka møter hun opp på en annen videregående skole og trer støttende til overfor lærere og elever som trenger hjelp. – Vi er nøye med valg av praksisplass, forteller Sæthre. – At elevene raskt får en smak av virkeligheten i arbeidslivet, gir dem en bredere

FORNØYD MED SKOLEN:

Oskar Shepherd Sandvik (til venstre), Tiril Myksvoll, Kristian Tollefsen og Abdimalik Igallec er fornøyd med IKT-linja, men syns de fikk for dårlig informasjon om yrkesfagene mens de gikk på ungdomsskolen.

innfallsvinkel til faget og er viktig for motivasjonen. Ikke minst får de kjapt en følelse av om de har valgt rett eller ikke. Elevene trives som oftest veldig godt på arbeidsplassene, noe som utvilsomt er med på å hindre frafall, sier han.

Arbeidslivet har god bruk for IKT-elevene, men det skorter på lærlingplasser. BENT ØYSTEIN HALDEN

GODE JOBBMULIGHETER

Selv om de har lært mye på skolen, er elevene samstemt om at de lærer aller mest av å være ute i praksis. De får brynt seg på oppgaver i så ulike bedrifter som Chess, Avinor og Elkjøp. – Så hva slags jobb kan elevene få etter endt læretid? – Det avhenger helt av hva bedriften holder på med. Men i dag er det nesten ingen arbeidsplasser som ikke er avhengig av nøkkelpersoner som kan IKT, fastslår lærer Frode Sæthre. Dermed burde elevene hans være sikret ei god | 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / IKT SERVICEFAG

Nesten alle arbeidsplasser er avhengig av nøkkelpersoner som kan IKT.

FRODE SÆTHRE

framtid på jobbfronten. I hvert fall hvis de får lærlingplass, men alle er dessverre ikke så heldige. Derfor har skolen opprettet en helpdesk som egne elever kan betjene som en del av læretida. LÆREPLASSER ER FLASKEHALSEN

– Det er nok jobber til elevene våre. Problemet er å skaffe læreplasser, sier Bent Øystein Halden. Han er både lærer og ansvarlig for IKT- og servicelærlingene fra Amalie Skram. Dessuten leder han prøvenemda i faget. – IKT-faget er i stadig forandring. Det fins ingen lærebok, og det som var sant i går, gjelder ikke i dag. Nå er det forslag om å dele faget i en teknisk og en servicedel. Det tror jeg kan bli bra! I likhet med elevene er han oppgitt over at ungdomsskolene ofte er dårlige til å informere om yrkesfag. – Ikke minst underslår de at elevene kan gå rett på fire år i lære, sier læreren som selv har fagbrev som murer og var topp motivert for å sette seg på skolebenken etter flere år i arbeidslivet. KOMPETENTE ELEVER

Halden gjør alt han kan for å få flere til å ta inn lærlinger. – Praksis er utrolig viktig for motivasjonen! Jeg kan ha en elev som virker utrolig sløv, men så besøker jeg ham på arbeidsplassen og hører arbeidsgiver skryte av en super fyr som gjør en 18 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

MOTIVERER: IKT-lærer Frode Sæthre sørger for at elevene får verdifull kunnskap som framtidige arbeidsgivere har bruk for.

fantastisk jobb; ivrig, vennlig og serviceinnstilt som bare det, forteller han. Men det er ikke bare lærlingene som profiterer på å få prøve seg i arbeidslivet. – Her har arbeidsgiverne mulighet til å få en person de har testet ut, en de vet mestrer jobben. Dette handler om drift, og våre elever kan logikken, de vet hvordan ting er bygd opp. I stedet velger mange å ansette en med master og betale flere hundre tusen kroner mer i lønn. I tillegg må de lære opp vedkommende, som kanskje aldri har vært i jobb. Forstå det den som kan, sier Bent Øystein Halden. *

IKT SERVICEFAG VED AMALIE SKRAM VGS •A lle har vg1 Service og samfedsel som sitt første år. å vg2 IKT servicefag lærer du både drift •P og vedlikehold av IKT-systemer, samt bruker- og virksomhetsstøtte. Etter dette året kan du gå videre og få læreplass. Etter to år i en bedrift kan du ta fagbrev. • Mulighetene på arbeidsmarkedet er mange. •D u kan fremdeles ta påbygg etter endt læreplass.

Amalie Skram videregående skole i Bergen.

AKTUELT / PÅ JOBB

MØTE MED PÅRØRENDE

FOTO: SIRI BJA ARSTAD/NAPHA ARKIV.

FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

Helsedirektoratet har laget en ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten. Veilederen beskriver pårørendes rettigheter, helse- og omsorgstjenestens plikter og gir anbefalinger om god praksis. Den omfatter alle diagnoser og inkluderer eldre, voksne og barn som pårørende. – Pårørende med omsorgsoppgaver og belastninger skal møtes av helsepersonell som involverer, støtter og avlaster dem. Barn som pårørende skal ivaretas og følges opp, sier divisjonsdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet. -

PERLEPRIS: Soldronningen Ingeborg Skjervum (i midten) blir satt pris på av kokk

Gunn-Tove Øian Johannesen (f.v.), helsesøster Hege Henriksen, husmor Berit Hansen og aktivitør Aud Kobbvik.

Perlen i Harstad Ingeborg Skjervum er første leder som har vunnet Perleprisen som en av verdens beste kollegaer. * Daglig leder ved Sama kafé og aktivitetssenter er stolt og glad for at ansatte i Harstad kommune har nominert og stemt på henne som årets perlemedarbeider. Men hun understreker at hun ikke er alene om å gjøre det trivelig på Sama. – Vi finner på mye sammen, sier Ingeborg Skjervum og deler gjerne æren med gode kollegaer. KLARER IKKE Å SLUTTE Harstad kommune har delt ut Vågsfjordens perlepris til en av verdens beste kollegaer for sjuende gang. Og aktivitør Aud Kobbvik har for tredje gang foreslått Ingeborg Skjervum som kandidat. – Endelig lyktes det. Vi er så stolte av Ingeborg og så kry over at hun har fått prisen, sier hun.

Kobbvik kan fortelle at årets prisvinner har vært leder ved flere virksomheter i Harstad, og at hun har høstet lovord alle steder. – Jeg skulle egentlig ha gått av med pensjon nå, men jeg kan jo ikke slutte når vi har det så moro, sier aktivitøren. MANGE GODORD Aud Kobbvik og kollegaene ved Sama begrunnet nominasjonen med at Ingeborg Skjervum er en fantastisk og inspirerende person, hun er hjelpsom, humoristisk og sprudlende. Dessuten møter hun både kollegaer og brukere med respekt. – Takket være Ingeborg har vi et fantastisk flott miljø på jobben. Dette smitter over på brukerne, og folk stortrives, sier aktivitøren.

TRENGER MER: – Mennesker med schizo-

freni, psykoselidelser eller tyngre depresjoner får dårligere tilbud enn de som har lettere lidelser, sier Solveig Osborg Ose.

BEKYMRET FOR DEM SOM LIDER MEST For første gang på flere år øker antall årsverk i kommunalt psykisk helse- og rusarbeid mer enn befolkningsveksten. En ny Sintef-rapport viser at antall årsverk økte med 5,2 prosent fra 2015 til 2016. – Med rusreformen kan vi vente at denne økningen fortsetter, spår Sintef-forsker Solveig Osborg Ose. Men hun mener det er på tide med en debatt om prioritering. De som har de mest alvorlige og langvarige lidelsene, er de som ifølge kommunenes rapportering får dårligst kommunalt tilbud. – Samtidig har spesialisthelsetjenesten bygd kraftig ned døgntilbudet til den samme gruppa, sier forskeren.

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / TILRETTELEGGING

Rekordlavt sykefravær Slår noen den superfriske hjemmetjenesten i Haugesund? 61 ansatte hadde i september et fravær på 1,69 prosent. Landsgjennomsnittet for ansatte i helse- og sosialtjenester er ti prosent.

alvin Kristiansen (87) ler når hjelpepleier Tove Kvia byr opp til dans på vei til kjøkkenet for å varme middagen hans. Malvin bor alene og klarer seg så lenge hjemmetjenesten besøker ham et par ganger om dagen. Han er dårlig til beins, og da er det fint å få en arm å støtte seg til innimellom. Tove har hatt Malvin på arbeidslista i mange år. – Vi er interessert i fotball begge to, både lokal og internasjonal. De to er enige om at de ikke slipper opp for samtaletemaer. SNØRR OG SMITTE

Tove Kvia er en av 61 ansatte i hjemmetjenestens avdeling sør i Haugesund. I september slo de alle rekorder med 1,69 prosent i fravær. Haugesund har som mål at det årlige sykefraværet ikke skal overstige sju prosent. Det er mål for alle kommunens ansatte. Men ansatte utsettes i svært forskjellig grad for sykdom. Spesielt er de som arbeider i barnehager og i helse- og sosialtjenestene utsatt 20 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

TEKST OG FOTO: TIT TI BRUN

+ FRAVÆR HAUGESUND HJEMMETJENESTE SØR: September: 1,69 %, gjennomsnitt 2016: 5,4 % Fravær alle ansatte i Haugesund kommune: 9,2 % Landsgjennomsnitt helse/ pleie/omsorg: drøyt 11% Landsgjennomsnitt barnehager: drøyt 12% Gjennomsnitt alle kommuner: 9,7% KILDE: HAUGESUND KOMMUNE OG KS

for smitte. Derfor er Haugesunds mål å komme under ni prosents sykefravær i krevende omsorgsyrker. LEDER ORDNER OPP

I september var det ekstremt lavt sykefravær. Men også gjennomsnittet for hele året i avdeling sør er lavt med sine 5,4 prosent. Og det inkluderer langtidsfravær. Det er langt lavere enn kommunens drømmemål om mindre enn ni prosents fravær i krevende omsorgsyrker. Tove Kvia er ikke i tvil om hvorfor hun og kollegaene er så mye på jobb: En imøtekommende sjef og faglig kompetanse. – Jeg har en sjef som ordner opp når jeg ber om ting jeg trenger. Og hun gjør det raskt. Når jeg ber om å få bytte ei vakt, vet jeg at hun svarer ja hvis det er mulig. Dette handler om å gi og ta. Jeg svarer også ja til å bytte vakt når jeg har mulighet. «DETTE KAN JEG»

Kvia har jobbet 23 år i hjemmetjenesten og stortrives med valg av yrke. Hun har valgt å spesialisere seg i psykisk helsearbeid. Hun har

alltid likt å jobbe med pasienter i rusomsorgen og psykiatrien. I perioder står svært utfordrende pasienter på vaktlista. Noen ganger er det ikke nok at de er to sammen på hjemmebesøket, de må ha politifølge. – Gjennom utdanningen ble jeg både tryggere og dyktigere til å løse situasjoner. Da er det interessant å gå på jobb. Vi har en leder som motiverer oss til å ta videreutdanning, mener Kvia. STOLTE AV JOBBEN

Malvin Kristiansen har fått torskemiddag, en prat om fotball og medisinene han trenger. Kvia

STOLTE ANSATTE:

Hjelpepleier Tove Kvia byr opp Malvin Kristiansen (87) til dans.

skal innom kontoret før hun drar videre til nye hjemmeboende som trenger hjelp. Der treffer vi avdelingsleder Elin Haugen. – Det er ikke noe hokus pokus, sier hun, men mener at når kompetente ansatte får bruke kunnskapene sine, vokser yrkesstoltheten, og de strekker seg langt for å gjøre en god jobb. Hjemmetjenesten avdeling sør, er delt inn i sju ansvarsgrupper. Så langt det er mulig jobber de ansatte på områder de ønsker seg; enten det er diabetes, kols, sårstell, hverdagsmestring, lindrende pleie, demens eller rus og psykiatri. – Vi har forutsigbare lister for de ulike fagområdene, og vi prøver å benytte fast | 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / TILRETTELEGGING

FAGLIG PÅFYLL:

SUNN HVERDAGSKOST – INGEN SLANKEKUR

På rådhuset er enhetsleder for helse og sosial, Tone B. Steinsvåg, glad for det lave fraværet. – Dette er resultat av stødig hverdagsjobbing, ikke et fraværsprosjekt. Det kan lett bli som hysteriske slankekurer der pila først går ned, men så øker vekta til det dobbelte etter en stund. På avdeling sør har leder klare forventninger til – og respekt for – de ansatte. Hvis noen er syke, må de ringe leder samme morgen, og hvis noen er litt ute av form, tilrettelegges dagen med litt lettere arbeidsoppgaver, forklarer hun. – Tilbakemeldinger fra de ansatte er at de opplever å bli sett og hørt. GOD INTERN KOMPETANSE

Steinsvåg er opptatt av å få overført måten denne avdelingen drives på til resten av tjenestene i kommunen. – Nå er det opp til oss i rådhuset å spre velfungerende metoder. Vi trenger ikke bruke masse penger på eksterne konsulenter når vi har internkompetanse i god ledelse hos Elin Haugen, fastslår Steinsvåg. * 22 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

DETTE GJØR ANSATTE FRISKE • Være trygg på jobb og egen kompetanse.

• Ha rett person på rett jobb.

• Være faglig oppdatert.

• En leder som raskt ordner opp.

• Bli møtt med forventning og respekt.

TI FRISKESTE KOMMUNER 2015 Utsira Bokn Kvitsøy Tolga Hornindal Bykle Lardal Fitjar Lærdal Halsa

SYKEFRAVÆR % 4,32 5,04 5,06 5,12 5,47 5,55 5,60 5,63 5,64 5,71

• Stolthet i jobben (vi trenger deg). • Raske tilbakemeldinger fra leder. • Imøtekommende ledelse (gi og ta).

TI SYKESTE KOMMUNER 2015 SYKEFRAVÆR % Ballangen 16,18 Fosnes 15,63 Berg 15,02 Leksvik 14,63 Berlevåg 14,54 Narvik 14,07 Porsanger 14,02 Karasjoga Gielda/Karasjok 13,92 Flatanger 13,85 Moss 13,32

KILDE: KS

personell for å få kontinuitet både for brukerne og de ansatte, sier Haugen.

HAUGESUND HJEMMETJENESTE, AVDELING SØR

Fotball er samtaletema i dag. Da har de mye å snakke om.

AKTUELT / PÅ JOBB

ØNSKER Å STYRKE SKOLEBIBLIOTEKENE

FOTO: PER FL AKSTAD

* Norsk bibliotekforening og ti andre organisasjoner, blant dem Fagforbundet, har sendt brev til kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen der de ber ham om å styrke skolebibliotekene. De mener at skolebibliotekene ofte blir en salderingspost for rektorer og kommunepolitikere som skal få budsjettene til å strekke til. I brevet viser de til at skolebibliotek har begrenset åpningstid, antall ansatte blir færre og at hovedoppgaven blir å administrere biblioteket. Dette er svært uheldig, sett i lys av hva et skolebibliotek kan være, heter det i brevet. Organisasjonene ber blant annet om at skolebibliotek ses i sammenheng med læreplanene og blir en del av skolens pedagogiske planverk, og om at de er åpne og bemannet i skolenes åpningstid.

NATURLIG LEK: Kurt-Ivar Morsdal mener lek i naturen gir barna mye positivt, men at fagpersonell i barnehagen har for liten kunnskap om dette feltet. (Illustrasjonsfoto)

FOTO: TIT TI BRUN

– BARNEHAGEANSATTE KAN FOR LITE OM LEK I NATUREN * Når barna leker ute i naturen, får de mange positive opplevelser, blant annet den gode følelsen av kroppslig mestring. Sansemotorisk aktivitet er viktig for selvfølelsen og konsentrasjonsevnen, mener Kurt-Ivar Morsdal, pedagogisk leder ved utegruppen i Læringsverkstedet barnehage i Bodø. Han mener det er for lite kunnskap blant fagpersonell i barnehagesektoren om lek i naturen. Det inntrykket har han fått gjennom praktisk

veiledning av studenter og foredrag for barnehagepersonell, skriver han på nettsiden barnehage.no. Han skriver videre at han de siste ti årene har vært mye ute med ulike barnegrupper, og han ser at de har en indre motivasjon som trekker dem ut i naturen. Der opplever han også færre konflikter og mer variert og kreativ lek. Ifølge Kurt Ivar Morsdal samsvarer hans erfaringer med nasjonale rapporter.

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

LANGE DAGER STRESSER BARNA

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

* For første gang er stressnivået hos de yngste i barnehagen kartlagt. Studien er gjort i 85 barnehager, og den viser at de barna som har de lengste barnehagedagene, er mer stresset enn barn som har kortere dager. – Det virker som det å være lenge borte fra foreldrene, og i stedet ha en lang dag i barnehagen sammen med mange voksne og barn, kan være krevende for mange småbarn, sier professor i pedagogikk ved NTNU, May Britt Drugli, til NRK.

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | KONSULENT PÅ BIBLIOTEK

Bader i bøker Silje Ramleth har et nostalgisk forhold til bøker, men vil at biblioteket skal være en møteplass mer enn en utdatert boksamling. TEKST: NINA CHRISTINA CAMPANO ELSET FOTO: WERNER JUVIK

et er på loftet i det gamle, ærverdige Deichmanske bibliotek i Oslo Silje Ramleth (29) går når hun vil kjenne lukten av gamle bøker. Blant gamle skrivere, bunker med gamle aviser, skuffer med stamtavler og pappesker merket «IKKE KAST», dukker det også opp et badekar. Det ble brukt i en installasjon for noen år siden, for liksom å understreke biblioteket som lekent og innbydende. – Det ser ut som rot her oppe, men det er rot som ikke kan kastes, sier Ramleth og klyver oppi badekaret. DIFFUS UTDANNELSE

Å jobbe på bibliotek var aldri en del av Ramleths yrkesplaner. Egentlig skulle hun ta en mastergrad i et kulturfag. Men så ble det kjærlighet ved første blikk da hun fikk jobb på Deichmanske bibliotek. – Jeg har en ganske diffus og sammensatt utdannelse, både grafisk design og estetikkteori. 24 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

+ BESTE MED JOBBEN Fint å møte folk og hjelpe dem. Ingen forskjellsbehandling eller fordommer. Varierte arbeidsoppgaver.

STØRSTE UTFORDRING Å finne en god balanse mellom å være aktuell og fortsatt være et bibliotek.

Men det passer egentlig kjempefint inn her. – Jeg er veldig glad i gamle trykkteknikker, lukten av gamle bøker og selvsagt tanken på å jobbe i en kunnskapsborg, sier hun. Men det er biblioteket som en moderne møteplass og kulturhus, som et sted med aktiviteter og der det skjer noe hele tida, som Ramleth brenner mest for. Derfor er også biblioteket et sted som favner mange forskjellige utdanninger, yrker og personligheter. – Det er to stillingstyper her: bibliotekar og konsulent. Jeg har kollegaer som har studert estetikk, medievitenskap, litteraturvitenskap og andre høyere utdanningsgrader. Men det handler også mye om egnethet, poengterer hun. FOLKEVERKSTED

Som bygg, med høye søyler og en bratt trapp inn, kan Deichmanske bibliotek minne om den gangen bibliotek først og fremst var et lager med bøker og der alle måtte være musestille. I bibliotekkretser snakkes det nå mest om folkebibliotek, folkeverksted, skaperfestivaler

DERFOR VALGTE JEG BIBLIOTEK Jeg fikk en prosjektstilling som kurator på universitetsbiblioteket. Jeg hadde en drøm om å jobbe på museum, men jeg skjønte at bøker og aktiviteter på bibliotek var perfekt for meg.

Navn: Silje Ramleth Yrke: Konsulent på bibliotek Bor: Oslo

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | KONSULENT PÅ BIBLIOTEK

HJELPSOM: Silje Ramleth får mange spørsmål hver eneste dag, og heldigvis kan hun svare på de fleste.

og møteplasser. Som er åpne og gratis for alle. Det er dette Silje Ramleth jobber mest med. – Jeg er en potet og kan gjøre alt mulig her på huset. Jeg lager arrangementer, pynter og lager bannere og plakater. I høst var jeg med og lagde skaperfestival der 100 skapere var med og viste fram alt fra hjemmelagde damplokomotiver til roboter. Ellers går det i strikkefestivaler, girltechfester, der flere hundre jenter kommer for å lære koding, programmering og bli interessert i teknologi, de arrangerer ulike litteraturarrangementer, konserter, låtskriveverksteder og debattserier. Ikke minst folkeverkstedet der du blant annet kan lære å sy eller teste ut 3D-printere, bli med på kurs og workshops og mye, mye mer. – Den store hyppigheten av arrangementer kan gå på bekostning av den tradisjonelle 26 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

bibliotekdriften, så vi prøver hele tida å finne en balanse mellom det å være aktuelle og å fortsatt være et bibliotek, sier Ramleth, som tror det blir lettere å kombinere disse behovene når de flytter til nytt bibliotek i Bjørvika i 2020.

Jeg er en potet og kan gjøre alt mulig her på huset.

FOLKEBIBLIOTEK, IKKE ARKIV

Før flyttingen skal boksamlingen på over 600.000 bøker også krympes. Og i debatten om bibliotekets rolle i samfunnet er Ramleth krystallklar: – Når vi skal være aktuelle, kan vi ikke bruke så mye plass på utdaterte bøker. Og samlingen her har vi for at den skal brukes. Derfor vil vi få bøkene ut i lokalene slik at folk ser dem. Vi er et folkebibliotek. Det er nasjonalbibliotekets oppgave å arkivere bøker.

BADER I BØKER: Silje Ramleth trives på loftet blant gamle skrifter og rekvisitter.

KONTORJOBB: Silje bruker mye av arbeidstida til å planlegge nye, spennende aktiviteter.

MODERNE BIBLIOTEK Deichmannske har i likhet med andre bibliotek mange flere tilbud enn utlån av bøker. Her er noen av tilbudene: • Lesekafé med gratis leksehjelp • Forfattermøter • Foredrag og debatter • Konserter og forestillinger • Filmvisninger og barnekino • Språkkafé

• Høytlesninger • Ulike kurs, blant annet 3D-printing og datakurs for nybegynnere. • Gatesykkelverksted • Brettspillkvelder • Utstillinger

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / AKTUELT

KARTLEGGER KJEMIKALIEINFO

FOTO: OL A TØMMER ÅS

* Er sikkerhetsdatabladene for kjemikalier gode nok? Det spørsmålet skal et felles europeisk prosjekt finne ut av i løpet av året. I Norge står Miljødirektoratet og Arbeidstilsynet for gjennomføring av prosjektet. Tilsyn skal gjøres hos både produsenter, importører, leverandører og brukere av kjemikalier. De skal undersøke om informasjonen som kjemikalieprodusentene sender inn stemmer med sikkerhetsinformasjonen, om virksomhetene oppfyller informasjonsplikten og om bruksbetingelser og risikohåndteringstiltak (gitt i sikkerhetsdatabladene) er tatt i bruk i virksom-hetene. -

FOR MYE GASS: Stami har i fire år gransket hva ansatte i vann og avløp utsettes for.

Studien er finansiert av Fagforbundet, Norsk Vann, Arbeidstilsynet og LO.

MÅ VERNES BEDRE MOT GASS OG KLOAKKSTØV

FRA SYKDOM TIL RESSURS * Avløpsvann er historisk sett en sykdoms- og infeksjonsbærer, et problem og en smittekilde, men som de senere årene er blitt en ressurs i stadig flere land. Nettopp det blir tema for FNs internasjonale vanndag 22. mars. Fagforbundet arrangerer samme måned et todagers kurs i Stjørdal om vannbehandling, rensemetoder, systemer og komponenter som brukes i vannbehandling, og om hvordan disse brukes ved avvik fra kravene til vannkvalitet. I tillegg vil de gå inn på drifts- og vedlikeholds-rutiner for vannbehandling. Kurset er en del av kursstige bad som arrangeres i samarbeid med Fagakademiet.

28 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

* Ansatte i vann og avløp har ofte meldt om hoste, glemsomhet og konsentrasjonsvansker som har vakt bekymring. Etter fire års granskning av 149 vannog avløpsansatte i Oslo og Trondheim har Stami blant annet funnet verdier over akseptabelt nivå av hydrogensulfid, spesielt ved håndtering av septik. De fant moderat eksponering av bakterieprodusert giftstoff, men høye verdier under spyling.

De undersøkte hadde noe lavere lungefunksjon enn referansepersoner, men ingen forverring gjennom disse fire årene. Stami foreslår flere tiltak; blant annet oftere rengjøring, at ansatte bruker gassensor når de skal ned i kummer, at det etableres gode hygienerutiner med ren og skitten sone, og at det spres kunnskap om eksponeringsfaren.

NÅ ER DET KRAV OM LÆRLINGER FOTO: K ARI-SOFIE JENSSEN

FOTO: COLOURBOX

Kloakk er en ressurs, men «grønne jobber» i vannog avløpssektoren kan koste helsa for ansatte.

* Siden nyttår skal det være lærlinger på alle bygg- og anleggsprosjekter og tjenester som det offentlige betaler for. Det vil si at ingen kan levere tilbud til kommuner, fylker eller stat uten å ha læreplasser i bygg- og anleggsbransjen, og i forskjellige servicebransjer som tilbyr tjenester innenfor konferanse, hotell, renhold og kantine.

PÅ NETT | LES ARTIKLENE PÅ FAGBLADET.NO/FAGLIGFOKUS

LES PÅ FAGBLADET.NO

Les alle artiklene på fagbladet.no/ fagligfokus

HJELPEPLEIERE ER VIKTIGE I FINLAND Finsk helsetjeneste har de siste 50 årene vært ledende i å satse på førstelinjen i kommunene i det offentlige helse- og omsorgstilbudet.

SOSIAL SKJERMJOBB IKT-lærlingene ved Amalie Skram videregående skole i Bergen gjør mye mer enn å sitte ved skjermen.

FOTO: COLOURBOX.COM

ROBOTEN VENN ELLER FIENDE?

Skal vi satse på 12-timersdagen? Arbeidstidsorganisering er et kontroversielt tema, og langvakter er kanskje den ordningen som har skapt mest debatt. Kan det bli lettere for institusjoner å organisere arbeidet med langvakter? Og hva betyr det for de ansatte? Eller for brukerne? spør artikkelforfatter Kari Ingstad.

KARI INGSTAD er forskningsansvarlig og førsteamanuensis ved Nord universitet, avdeling for helsefag.

SKOLEN SOM SKIFTET HAM I dag skårer Hovedgården skole i Asker skyhøyt på trivsel blant elever og ansatte. Men slik har det ikke alltid vært.

+ MER PÅ NETT:

VIKTIGE FUNN I dagens turnusnorge er det vanlig at arbeidet organiseres med vakter på 4–8 timer. Noen steder har de også langvakter, hvor de ansatte arbeider 12–14 timer lange vakter.

Hvordan takle et arbeidsliv der lastebilsjåfører og advokatsekretærer forsvinner, pilotene er til pynt og roboter overtar jobben til kollegaen din?

Med langvakter får vi to skift per døgn. Jo flere vaktskifter, jo mer tid går med til overlapping av ansatte fordi det er behov for informasjonsutveksling mellom teamene.

Langturnus innebærer at arbeidstida komprimeres. De ansatte får lengre, men færre arbeidsdager framfor en jevn arbeidsbelastning med 35,5 timers arbeidsuker.

SVEIN MORTEN SØRENSEN: Vedlikehold – nettopp fordi det ikke er spennende. SIGNE TRETTETEIG: – Demensomsorg handler om gode verdier og holdninger.

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / HØGSKOLESTUDIER

NÅ KAN

FAGARBEIDERE SØKE HØGSKOLE Er du helsefagarbeider og vil bli sykepleier? Eller barne- og ungdomsarbeider og vil bli barnehagelærer? Nå kan du søke selv om du mangler studiekompetanse.

Du kan søke selv om du er under 25 år. Men det haster, for søknadsfristen for begge studier er 1. mars.

TEKST: TIT TI BRUN

et åpner seg flere muligheter for deg med fagbrev som ønsker å studere. For første gang kan fagarbeidere søke direkte på høgskolefagene sykepleie og barnehagelærer på Høgskolen i Oslo og Akershus. På Universitetet i Tromsø kan fagarbeidere for første gang søke om opptak til barnevern- og vernepleiestudier. På studiestedet i Harstad er det opprettet fem plasser for hvert av studiene. I første omgang er det en førsøksordning for fagarbeidere med relevant fagbrev som nå kan ta bachelorgrad. Tidligere måtte søkere uten generell studiekompetanse være over 25 år, og søke opptak på grunnlag av realkompetanse. Nå kan du søke selv om du er under 25 år. Men det haster, for søknadsfristen for begge studier er første mars. FORBUNDET ER POSITIV

Tilbudet gir bedre karriere-muligheter for fagarbeidere, mener Fagforbundet. – Vi ønsker den yrkesfaglige veien velkommen. Vi vet at studenter som går Y-veien er svært 30 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

dyktige og velansette i arbeidslivet, sier Mette Henriksen Aas, leder for Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Hun kaller tilbudet et gjennombrudd for Y-veien. – Dette er en anerkjennelse av fagarbeidernes kompetanse. Et slikt tilbud gir større mulighet for karriereutvikling for barne- og ungdoms arbeidere, sier Henriksen Aas. ET EKSTRA SEMESTER

Forsøket på sykepleiestudiet kalles en tre-semesterordning, i og med at helsefagarbeiderne må gå et ekstra semester, som studenter med studiekompetanse slipper. Det mener Iren Luther, som er nestleder i Seksjon helse og sosial og selv utdannet sykepleier, burde være unødvendig. – Vi er veldig positive og håper dette er starten på en yrkesvei for helsefagarbeidere til høyere utdanning. Men vi ønsker en ordning der fagbrevet teller mer. Studiet bør tilrettelegges slik at fagkompetansen gir fritak fra å måtte ta om igjen visse fagområder som fagarbeideren allerede har bestått, sier Luther.

COLOURBOX.COM

VEIEN til yrkesfag Yrkesfaglige veier (Y-veier): Høgskolestudium som er spesielt tilrettelagt for de med fagbrev, som ikke har studiekompetanse fra videregående. Informasjon om disse studietil budene og hvilke fagbrev som er relevante, finner du på nettsidene til det enkelte lærested.

FAGARBEIDER UNDER 25 ÅR

DELTIDSSTUDIER

For deg som er fagarbeider uten studiekompetanse og under 25 år, er det i år spesielle forsøksordninger. Du kan søke opptak på sykepleie- og barnehagelærerstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Eller vernepleieog barnevernstudiet i Harstad.

Det er mange veier til en treårig bachelorgrad. Mange høgskoler tilbyr deltidsstudier over fire år. Du kan også søke på netteller samlingsbaserte deltidsstudier. Ett eksempel er Universitetet i Tromsø som i Alta tilbyr en samlingsbasert barnehage lærerutdanning over fire år. Undervisningen er organisert i bolker med åtte–ni samlinger hvert studieår og med eksamener i avslutningen av hvert kunnskapsområde/emne.

FAGARBEIDER MED REALKOMPETANSE OVER 25 ÅR For deg som er fagarbeider uten studiekompetanse og over 25 år, er det mulig å søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Du kan søke om opptak med realkompetanse både på heltids- og deltidsstudier. • Du må være 25 år eller eldre i søknadsåret. • Du kan ikke ha generell studiekompetanse. • Du må ha minimum fem års relevant fulltids yrkespraksis, deltid regnes om til heltid. Inntil to av de fem årene kan erstattes av relevant ulønnet

arbeid, utdanning, organisasjonserfaring eller liknende. • Det er hvert enkelt lærested som bestemmer hvilken realkompetanse som gir opptak til sine studier. Samme type studium kan derfor ha forskjellige krav ved ulike læresteder. • Søknad om opptak skjer gjennom Samordna opptak – ofte er søknadsfristen 1. mars. Du skal krysse av for realkompetanse som opptaksgrunnlag.

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / HØGSKOLESTUDIER

VIL DU BLI SYKEPLEIER? I år er det også første gang helsefagarbeidere under 25 år kan søke sykepleie studiet direkte etter bestått fagbrev. Forsøksordningen innebærer at utdanningen tar tre år pluss to terminer på omkring seks uker hver sommer. Opptakskravet er bestått fagbrev, i tillegg kommer et opptaksintervju.

VIL DU BLI BARNEHAGELÆRER? I 2017 testes en ordning der barne- og ungdomsarbeidere uten studiekompetanse og yngre enn 25 år kan søke om opptak til barnehagelærerstudiet.

Les mer på utdanning.no, samordnaopptak.no, fagforbundet.no og på nettsidene til ditt lokale lærested.

FAGARBEIDER • Yrkesutøver som i det norske utdanningssystemet har avlagt og bestått fag- eller svenneprøve og har mottatt fag- eller svennebrev. • I Norge er det ni utdanningsprogram og mange programområder. • Fullført opplæring skjer etter tre til fem år. Fagbrev gir mulighet for lønn som fagarbeider. • Den vanligste veien til fagbrev er det ordinære løpet med to år i videregående skole og to år som lærling.

32 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

Opptakskravet er bestått fagbrev, og karakterene fra første og andre året i videregående skole avgjør om du kommer inn. Som student følger du undervisningen på det vanlige heltidsstudiet, men vil i løpet av første året få for sterkning i noen fag. Andre året følger du det vanlige studieløpet. Opptakskravet er bestått fagbrev, i tillegg kommer et opptaksintervju.

ØKONOMI Selv om du er yrkesaktiv, kan du søke lån og stipend i Statens Lånekasse. Noen arbeidsgivere og kommuner tilbyr sine ansatte ti prosent ekstra lønn dersom de binder seg til å jobbe en periode etter endte studier. Andre gir fri med lønn. Tar du deltids- eller samlings baserte studier, kan du jobbe ved siden av. Hvis du er yrkesaktivt medlem i Fagforbundet, kan du søke om stipend. COLOURBOX.COM

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE 80,1 %

JAPAN 82,3 %

SVEITS 81,15 %

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

USA 79,4 %

BI-professor Bård Kuvaas sier oppskriften på god ledelse er å gi de ansatte tillit.

43 S

SWAZI-LAND 48,68 %

Fagforbundet er uenig med Bent Høie om private sykehustilbud.

NORGE I VERDEN

Lever lengst i Japan Kvinner i Japan har den høyeste levealderen i verden, og landet topper statistikken over forventet levealder. Sveits er på topp i Europa, mens afrikanske

Swazi-land er aller lavest med en forventet gjennomsnittlig levealder under 50 år. Forventet levealder er beregnet ut fra hvor lenge et

nyfødt barn forventes å leve. Tallene fra FNs befolkningsanslag er blant annet basert på stabil befolkningsvekst, fruktbarhet, migrasjon og dødelighet.

VISSTE DU AT ... * Fullt uttak av fedrekvote er mer vanlig enn noensinne. I gjennomsnitt benyttet 70 prosent seg av fedrekvoten eller mer av foreldrepengeperioden i 2015.

* I 2016 ble det betalt inn 756 milliardar kroner i skatt i Norge. Det er en reduksjon på 40 milliarder, eller fem prosent, sammenlignet med 2015. * Eksporten av varer utgjorde 747 milliarder kroner i fjor – en nedgang på 10,6 prosent fra 2015.

* Kollektivtransporten hadde 9,2 millioner flere reisende i 3. kvartal 2016 enn i samme kvartal året før.

48 S

Anno-Katja vokste opp som et fellesskapsmenneske. Nå har hun lært å slåss for seg selv.

62 S

Helsefagarbeider Nina Korneliussen fortviler over at hun ikke får fast jobb.

FOTO: PRIVAT

(KILDE: X X X)

| 2016 | 2017| 04 | 2 | FAGBLADET ~ 33

tema / målstyring

– Skit i måla, la oss gå for kvalitet

«Stoppeklokkeomsorg» og «målemani». Målstyringen har fått mange merkelapper. Nå legger flere kommuner bort stoppeklokka og vil la de ansatte få mer å si. agdalena Morales haster ut i den blå bilen. Hun smiler fra øre til øre selv om hun vet det blir en travel dag på jobb. Hun jobber i et team i hjemmetjenesten i Østensjø bydel i Oslo som er med i et nytt pilotprosjekt. Stoppeklokka, rapporteringer og kontroll ovenfra skal byttes ut med tillit til de ansatte. – Jeg syns det er veldig positivt. Nå skal vi fokusere mer på pasientene. Vi blir kjent med dem på en annen måte når vi kommer tilbake til de samme menneskene, sier hun. VIL IKKE HA PRODUKSJONSTANKEGANG

Det nye regimet i hovedstaden er døpt tillitsreformen, og det føyer seg inn i en ny trend i norske og danske kommuner. Flere vil gi de ansatte mer å si og bruke 34 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

mindre ressurser på å kontrollere jobben de ansatte gjør. I Oslo vil byråd for eldre, helse og sosial Inga Marte Thorkildsen gjøre avstanden mellom ansatte og ledelse mindre. – Det gamle systemet tok bort arbeidslysten til de ansatte. Når du bruker medarbeiderne som en ressurs, får du en helt annen motivasjon i tjenesten, sier Thorkildsen.

og deler av venstresiden har kritisert New Public Management og målstyring lenge. – Målstyring kan bli kalt mye forskjellig, men det kjennetegnes ved at det styres etter kvantitative mål, altså mål som er lette å telle, sier Bård Kuvaas, professor i organisasjonspsykologi ved BI. TVANGSTRØYE FOR DE ANSATTE

KRITISERT AV FAGBEVEGELSEN

Så hva er denne tillitsreformen et oppgjør mot? La oss spole tilbake til 1990-tallet. Da skylte en nyliberalistisk bølge inspirert av markedstankegangen i private bedrifter, inn over offentlig sektor. Statlige selskaper skulle privatiseres og offentlige tjenester skulle konkurrere mot tjenester levert av private selskaper. Borgere ble brukere og kunder. Det meste skulle måles og kontrolleres. Fagbevegelsen

Det mangler ikke på medieoppslag om uheldige konsekvenser av målstyring: Ansatte i eldreomsorgen som ikke har tid til å snakke med de eldre på grunn av et stramt tidsskjema. Byråkrater som blir målt på antall fattede vedtak og ikke nødvendigvis kvaliteten og juksing med tall. I politiet viser en rapport at én av fem har jukset med tall for å nå målene. Den britiske forskeren Christopher Hood, mannen som ga reformbølgen

FOTO: PER FL AKSTAD

TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRCKOVA OG SIMEN AKER GRIMSRUD

BEDRE PÅ JOBB: Helsefagarbeider

FOTO: PER FL AKSTAD

Magdalena Morales i hjemmetjenesten i bydel Østensjø syns arbeidshverdagen har blitt bedre etter at hun og kollegaene på teamet ble med i et pilotoprosjekt for tillitsreformen.

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 35

tema / målstyring

navnet New Public Management (NPM) på 90-tallet, konkluderte i ei bok for to år siden at 30 år med NPM i Storbritannia har vært mislykket. Det har blitt dyrere og ikke mer effektivt. Her hjemme har Helsepartiet fått nok underskrifter til å stille til stortingsvalg i tre fylker. En av fanesakene er kampen mot NPM og målstyring. Professor Bård Kuvaas håper at det han kaller målstyringssyken snart er en saga blott i Norge. – Hvis målene ikke er veiledende, men mål som absolutt må nås, blir det en tvangstrøye for de ansatte. Det fører til stress, mindre selvbestemmelse i jobben, dårligere arbeidsprestasjoner og større gjennomtrekk av ansatte. Det viser forskning, sier Kuvaas.

I altfor mange år har de ansatte hengt fra seg hjernen til tørk i garderoben når de kommer på jobb. TINA ØLLGA ARD BENTZEN, FORSKER .

I studien «Bruk av balansert målstyring» fra 2014 kom det fram at to av tre norske kommuner hadde innført eller planla å innføre målstyring. En kraftig økning fra 2004 da kun én av fire kommuner brukte målstyring. I 2014 stagnerte veksten. – Nå har vi leitet i 100 år etter gode kvantitative mål uten å lykkes. Det må vi slutte med. Flere og flere skjønner at dette ikke er en god måte å styre på, mener Bård Kuvaas, som tror mange kommuner ikke er helt bevisste på om de bruker målstyring eller om de styrer etter mer kvantitative mål. Selv mener han ledelse basert på tillit er veien å gå. – Jeg vil ha en ledelse som sier: «Skit i måla, la oss gå for kvalitet. Da vet vi i hvert fall at vi gjør en god jobb. KØBENHAVN SATSET PÅ TILLIT

København gjorde nettopp det i 2012. Det nyvalgte bystyret ville bort fra målstyring og kontrollregimet. I stedet ville det gi de ansatte mer tillit og ansvar. I 2015 skrev Tina Øllgaard Bentzen doktorgradsavhandling om 36 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

tillitsreformen i København, som senere har spredd seg til flere danske kommuner – og nå Oslo. – Jeg syns København har lykkes med mye. I hjemmetjenesten er det ikke lenger en lang, detaljert liste over hva hjemmehjelperne skal gjøre hos hver pasient. Nå handler det om å gi fru Jensen en god start på dagen, så det er mer opp til de ansatte hva det er behov for å gjøre. Mange av registreringene de ansatte så på som unødvendige, er fjernet, forteller Tina Øllgaard Bentzen. DE ANSATTE MÅ TENKE SELV

Selv om de ansatte får bestemme mer, er det ikke helt slutt på kontrollen. – Tillit er ikke en motsetning til kontroll. Registrering og kontroll er bra hvis de ansatte ser på den som meningsfull og ikke som mistillit til dem som fagpersoner. Selvsagt må man kontrollere at for eksempel medisinering gjøres

FOTO: PER FL AKSTAD

MANGE KOMMUNER BRUKER MÅLSTYRING

STRESS: Britt Holand, hjelpepleier og tillitsvalgt,

forteller at et stramt tidsskjema har ført til mye stress i jobben. Det har pasientene merket.

riktig – da står det om liv og død. Det handler om brukernes sikkerhet, sier Øllgaard Bentzen. Reformen har også bydd på utfordringer. Med tillit følger det mer ansvar og krav til fagkompetanse hos de ansatte. Noen har ikke vært faglig dyktig nok til å ta avgjørelser selv.

– Dårlig styring er problemet

FOTO: K ATHARINA DALE HÅKONSEN

– I altfor mange år har de hengt fra seg hjernen til tørk i garderoben når de kommer på jobb. Når de nå må tenke selv igjen, var det en utfordring for flere. Det er viktig at de ansatte får økt kompetansen sin, og der har København vært flinke å tilby de ansatte etter utdanning, sier Øllgaard Bentzen.

– Ofte ser vi mer på PDA-en enn på brukeren. Det faglige har kommet i bakevja. Hvis vi er for lenge hos en pasient, går det ut over neste. Jeg har ikke tid til å sette meg ned og spørre hvordan fru Hansen har det. Jeg har ofte brukt spisepausene mine for å komme gjennom lista, forteller Holand, som er tillitsvalgt i bydelen.

– DET FAGLIGE HAR KOMMET I BAKEVJA

Britt Holand jobber i hjemmesykepleien i Østensjø bydel. Hun har levd med kontroll, rapporteringer og stoppeklokke i jobben sin i mange år. Hun er ikke med i pilotprosjektet, så hun venter spent på å komme i gang med tillits modellen. På jobb har hun alltid med seg en personlig digital assistent (PDA). Av den får hun detaljerte instrukser om hva hver enkelt pasient skal ha av oppfølging og hvor lang tid hun skal bruke. PDA-en brukes også til å registrere alt hun gjør hos pasienten.

BLIR STRESSA AV TIDSKONTROLL

Holand forsøker å gi brukerne inntrykk av at hun ikke har dårlig tid. Hun tar alltid av seg jakka og snakker rolig. – Men inni meg er jeg veldig stressa. Hvis en pasient skal ha medisiner, har jeg sju minutter på meg fra jeg går inn døra. Brukerne har etter hvert skjønt at vi har dårlig tid, sier Holand. – Vi gleder oss veldig til å komme ordentlig i gang med tillitsreformen , og til at vi skal få mer tid til brukeren og det faglige, sier Holand.

Øystein Børmer advarer offentlige virksomheter mot å styre uten klare mål. Den tidligere statssekretæren fra Høyre ble i 2012 utnevnt til direktør i Direktoratet for økonomistyring, som er statens ekspertorgan for styring. – Å styre uten å si hva vi ønsker å oppnå med det, vil være som å forlate roret mens skipet fortsatt er til havs. Det er ikke god styring, og det bidrar heller ikke til effektiv ressursbruk i staten. Statlig styring skal dreie seg om å sette mål og sørge for at vi når dem, fastslår Børmer. Han mener god målstyring er når fagfolk og de som er nærmest brukerne er med på å bestemme hvordan målene best kan nås, og kaller det tillit i praksis. Han mener en del kritikere bommer når de kritiserer målstyring. – Mye av kritikken mot målstyring handler ikke om målstyring som styringsprinsipp, men rett og slett om dårlig styring, og det mener jeg er en viktig presisering. Det er som regel ikke de overordnede målene som er problemet, men styring som setter overdreven telling og kvantitet i fokus, sier Børmer. Han erkjenner at målstyring har sine uheldige konsekvenser. – Triksing med tall kan være en konsekvens av at måltallene anses som viktigere enn selve målet. Dette viser seg særlig i situasjoner der oppfyllelse av måltall knyttes opp til belønning, eksempelvis i form av

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 37

tema / målstyring

Slik jobber de smartere i Vestre Toten

I Vestre Toten måles arbeidsmiljøet ved hjelp av små plysjballer, og tavlemøter er en ukentlig aktivitet. Men det viktigste av alt er at de ansatte setter målene. Det har vært en suksess.

estre Toten er en kommune som ofte blir dratt fram som en suksesshistorie – og bevis – på at økt tillit og mer ansvar til de ansatte, er veien å gå. Siden de ansatte fikk være med på å styre skuta i 2011, har kommunen avdekket at det er mulig å spare inn 39 årsverk. De aller fleste av disse årsverkene er brukt til å forbedre tjenestene. Modellen har skapt nysgjerrighet over det ganske land. Så langt har over 70 kommuner vært på besøk for å la seg inspirere av en alternativ måte å styre en kommune.

Lean er ikke å effektivisere, løpe raskere og jobbe mer, men å jobbe smartere etter noen viktige prinsipper. K ARI BJØRNERUD BØRTHUS.

MODELL FOR KOMMUNER

Hovedfilosofien er at det er de ansatte selv som skal sette målene for virksomheten og tjenestene. Og at alle hele tida tenker på hvordan tjenestene kan bli enda bedre. – Det handler om holdninger og verdier, forteller leder i Utviklingsenheten i kommunen, Kari Bjørnerud Børthus. Historien til Vestre Toten-modellen starter i 2009. Kommunen mistet mange arbeidsplasser som følge av finanskrisa, og i årene etter ble det satt 38 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

i gang et omstillingsprosjekt der Lean-kontinuerlig forbedring var en del av filosofien. Seks år etter er den kjent som Vestre Toten-modellen. – Modellen er en opplæringsmodell tilpasset offentlig sektor og komplekse organisasjoner som kommuner, forklarer Kari Bjørnerud Børthus. SKAL JOBBE SMARTERE

Målet med Lean er å fjerne tidstyver og dermed få mer tid til primæroppgavene. Blant annet gjennom streng orden og

systematisk rydding av arbeidsplassen. Flyt gjennom hele arbeidsprosessen er et nøkkelord. Sentralt står sterk medarbeiderinvolvering, flyt gjennom alle arbeidsprosesser, analyse av hva som er kjerneopp gaver og «å skape en kultur for stadig forbedring». – Lean er ikke å effektivisere, løpe raskere og jobbe mer, men å jobbe smartere etter noen viktige prinsipper, sier Kari Bjørnerud Børthus. UKENTLIG EVALUERING

En av enhetene i kommunen, Ytterskogen omsorgsboliger, var blant de siste som satte i gang med Lean-kontinuerlig forbedring. I dag er det tid for det ukentlige tavlemøtet der mål skal evalueres og justeres, men det er først og fremst noen gressgrønne, sukkerrosa og brannrøde små plysjballer som fanger blikket på personalrommet. For øyeblikket ligger ballene dørgende i ro i en glassbolle på det lange bordet, men snart skal flere av dem flyttes over til vasen ved siden av. Grønn for god, rosa for middels og rød for dårlig – vurdert opp mot tre trivselsmål for arbeidsplassen, sirlig skrevet på «forbedringstavla» midt på veggen.

SETTER FARGE PÅ ARBEIDSDAGEN: De ansatte ved Miljøarbeidertjenesten Eina, Bøverbru, Reinsvoll måler arbeidsdagen ved hjelp av de fargerike ballene. F.v Gjertrud Fossnes, Linda Hammerstad og Stine Evenrud.

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 39

tema / målstyring

TAVLEMØTE: Det er tid for

FOTO: WERNER JUVIK

det ukentlige tavlemøtet. Driftsenhetsleder Maj Britt Karlsen går gjennom forrige ukes utfordringer og de ansatte kommer med innspill til løsninger.

TAVLEMØTE

De ansatte i Miljøarbeidertjenesten Eina, Bøverbru, Reinsvoll deltar også på tavlemøtet. Alle står i en halvmåne foran den store, hvite veggtavla som er delt opp i et intrikat system med kolonner, post it-lapper, bilder og små plakater som informerer om arbeidsoppgaver, forbedringsforslag og ikke minst ulike mål for arbeidsplassen. De fargerike plysjballene er bare ett av flere måleredskaper i miljøarbeiderhjemmetjenesten, forbedringstavla en annen. Så det mangler ikke på mål i

Opplands-kommunen heller. Men i motsetning til veldig mange andre steder, er det de ansatte i kommunen som selv setter målene for arbeidsplassen, tjenestene og arbeidsdagen sin. Det har vært mye nytt for de ansatte, men de har troen på at dette blir bra. – Det har vært en prosess, og noe vil nok ta litt lenger tid, men på sikt tror jeg at det blir bra. Og hvis vi kan få frigjort mer tid til brukerne, så er det det viktigste, sier Gjertrud Fossnes, hjelpepleier i Miljøarbeidertjenesten Eina, Bøverbru, Reinsvoll.

NPM – PEST OG PLAGE ELLER VEIEN TIL EN MER EFFEKTIV OFFENTLIG SEKTOR? • «New Public Management» (NPM) er en betegnelse på reformbølgen som skyllet inn mot offentlig sektor på 1980- og 90-tallet, med mål om å effektivisere statlige og kommunale tjenester. • Styringsprinsippene kom fra privat sektor, og målet var å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av en mer kostnadseffektiv måte å produsere tjenester på. • Blant virkemidlene i NPM er konkurranseutsetting, privatisering, stykkpris finansiering, internprising og «bestiller-utfører-modellen». • Ledelsesfilosofien har blitt møtt med skepsis og sterk kritikk. Kritikken går både på manglende innflytelse for de ansatte over egen arbeidshverdag som følge av for sterk målstyring ovenfra, og at denne modellen heller ikke fører til kostnadsbesparelser eller mer effektiv ressursbruk.

40 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

VESTRE TOTENMODELLEN • Utviklingen av Vestre Toten-modellen startet opp i 2011 i forbindelse med et omstillingsprogram i kommunen. Kommunen mistet 500–600 industriarbeidsplasser i 2008–2009 som følge av finanskrisa. • Modellen har sitt utspring i Lean, som igjen stammer fra Toyota-fabrikken i Japan. • Lean-filosofien har som mål å effektivisere ved å skape mest mulig flyt i arbeidsprosessen ved å rydde bort flaskehalser i arbeidsdagen som tar tida bort fra primæroppgavene. • Blant virkemidlene er en ekstremt ryddig og systematisert arbeidsdag og en tanke om konstant forbedring. • Da Vestre Toten innførte Lean-kontinuerlig forbedring, samarbeidet de med Sintef Raufoss manufactoring, men overtok og utviklet etter hvert sin egen modell som nå er kjent som Vestre Toten-modellen. • Modellen er i bruk i 35 av 38 enheter i kommunen; blant annet innenfor skole, helse, omsorg, IT og renovasjon.

HiFi stereoanlegg 7-i-1 Fortidens populære stereoanlegg med nåtidens moderne DAB+ radio!

STORSELGER!

S HOS O

3.499,-

DERT M O LL

OP P

Komplett anlegg kun

NYHET:

Hodetelefoninngang

DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Dobbel kassettspiller

USB-/SD-lagring

• DAB+ og FM-radio • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone/nettbrett • Dobbel kassettspillere med hurtigspoling og opptaksmulighet • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), ”steinkaker” (78) • Programmerbar CD-spiller • AUX-inngang • Lagrer musikk fra plater, kassetter, CD, radio på USB-minnepinne og SD-kort • Separate 2-veis stereohøyttalere 2 x 2,5W (RMS) med Hi-Fi lydkvalitet • Equalizer for 5 klangvarianter + separat tonejusteringsknott • Ekstra høyttalere kan kobles til (forsterker nødvendig) • Inngang for hodetelefon • LCD-display (40 x 17 mm) • Mål hovedenhet: 32 x 29 x 29 cm (b/d/h) • Mål høyttalere: 14,5 x 15,5 x 22,5 cm (b/d/h) • Fjernkontroll medfølger • Norsk bruksanvisning

Enkel bestilling – rask levering! www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 HiFi_7-i-1_Fagbladet_200x270.indd 1

Nyttig tilbehør Kun:

Kun:

199,Reservestift

299,Platerengjøringssett

Kun:

249,USB minnepinne 8 GB

599,Forsterker

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 41

16.10.16 21.30

tema FAGBLA DETS TEMAH EFTER GIR DEG UT FORDR INGER, KUNNS KAP OG INS PIRASJ ON

I temaheftene går Fagbladet dypere inn i problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god nytte av hefter som tidligere er utgitt. LIVSLANG LÆRING Temahefte nr. 40

For medlemmer av Fagforbundet

profesjonell nærhet Temahefte nr. 38

i førstelinje for ungdom Temahefte nr. 37

For medlemmer av Fagforbundet

Uunnværlige sosialarbeidere

Bestill Fagbladets temahefter på fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er gratis!

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

SYKEHUSPOLITIKK / I SAMFUNNET

Uenig med helseministeren Fagforbundets nestleder Sissel M. Skoghaug er dundrende uenig i måten helseministeren skal oppnå sykehusmålene.

TEKST: PER FL AKSTAD

januar fikk sykehusene oppdragsdokumentene fra helseminister Bent Høie. Dette er dokumenter som sykehusene skal styre etter i år. Høie trakk fram tre hovedmål i forbindelse med overleveringen: • Redusere unødig venting og variasjon i behandlingen fra sykehus til sykehus. • Psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal prioriteres. • Det må bli bedre kvalitet på pasientsikkerheten.

«I stedet for å øke antall private spesialister som har avtale med helseregionene, burde de ansettes på sykehusene.» SISSEL M. SKOGHAUG

– Dette er hovedmål som vi i Fagforbundet kan stille oss bak, sier Sissel M. Skoghaug, som selv er sykepleier. Derimot misliker hun de virkemidlene som helseministeren vil bruke for å oppnå målene. – Avtalespesialistene skal inkluderes tettere i den offentlige helsetjenesten, sa Høie. – I stedet for å øke antall private spesialister som har avtale med helseregionene, burde de ansettes på sykehusene. På den måten hadde vi beholdt kontrollen og økt fleksibiliteten i det offentlige helsetilbudet, mener Skoghaug. – En økning av de private tilbudene fører til en oppstykking og nedbygging av det offentlige helsetilbudet. Etter min mening kan dette føre til at vi får A- og B-sykehus, noe som særlig vil ramme kronikere og ressurssvake pasienter som er avhengig av et godt utbygget offentlig helsetilbud, sier hun. *

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / HELSEHJELP TIL PAPIRLØSE

Frivillige hjelper der staten er hjelpeløs Bak en anonym dør i Oslo sentrum gir sosionom Sonja Bjaaland og 170 frivillige helsehjelp til papirløse migranter.

TEKST: MIA PAULSEN, FONTENE FOTO: AR ASH NEJAD/NYEBILDER

øra er åpen for dem som ikke har andre steder å gå. De er migranter uten rettigheter og lite penger. Her får de omsorg og behandling uansett oppholdsstatus. Leger, fysioterapeuter, tannleger, sykepleiere, psykologer og sosionomer jobber gratis. Å jobbe som sosialarbeider her er ikke som å jobbe i det «offisielle» hjelpeapparatet. Helsesenteret har uoffisiell adresse og drives i regi av Kirkens Bymisjon og Røde Kors. – De som kommer hit er fratatt grunnleggende menneskerettigheter, sier sosionom Sonja Bjaaland. De har ikke rett til hjelp med bolig og økonomi. – Jeg har sendt syke, gamle menn med bronkitt og feber ut i minusgrader. Vi har ikke noen bolig å tilby folk, men kan bare informere om hvor det er billig mat og hvor det er akuttovernatting. Overnattingstilbudet er nesten alltid fullt. Mange orker ikke stresset. Det er fortvilende å se at folk går under, sier Sonja Bjaaland. Innsatsen på senteret kan likevel gjøre en

44 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

forskjell for enkeltskjebner. Sonja stortrives selv om oppgavene er store og budsjettet begrenset. – Jeg lenker meg gjerne fast her, smiler hun. – Jeg har en utrolig spennende jobb. Her er alle yrkesgrupper, og vi jobber tett og tverrfaglig. Sånn burde det være på alle helsesentre, mener hun. BILSELGEREN FRA KURDISTAN

Jalal Alimouradi er frivillig miljøarbeider på senteret – papirløs og uten rett til å jobbe. Han har studert mekanikk og jobbet som bilselger i Kurdistan. Smertehelvetet har fulgt Jalal i mange år, og han trenger fortsatt helsehjelp fra senteret. Kroppen hans var full av metalldingser som iranske leger hadde operert inn etter en bilulykke. Leger på Ullevaal sykehus fjernet metallet, men smertene i rygg og bein er fortsatt sterke. Han sliter med å holde humøret oppe. Han kom til Norge for åtte år siden, men framtida hans ligger i Utlendingsnemndas hender etter at han klaget på asylavslaget. Jalal unnskylder seg og setter seg på en stol. Det er for vondt å stå.

GLADMAT: Jalal Alimouradi

(til høyre), både pasient og miljøarbeider, ruster seg for en ettermiddag med nye pasienter sammen med (fra venstre) sosionom Sonja Bjaaland, koordinerende sykepleier Annlaug Telstø og tannlege Masooda Dustiyar.

Mange migranter sliter med traumatiske opplevelser. Et avslag på asylsøknaden og frykt for deportasjon kan føre til ny livskrise. Jalal ble passivisert og usosial av depresjon og smerter. Han orket ikke kontakt med noen, forteller han, og legger til at det var nyttig å gå i psykisk helsegruppe her på senteret. Nå får han oppfølgingssamtaler med Sonja, som er koordinator for psykisk helse ved senteret. PASIENTENE KOMMER

Venterommet er foreløpig tomt. Snart vil det fylles opp av folk, noen langveisfra. Det er tirsdag og åpen dag for pasienter uten timeavtale. I kjøkkenkroken står en smilende Hassan Qarani og rører i en gryte full av pasta, grønnsaker og gode dufter. I likhet med Jalal er han frivillig miljøarbeider på senteret.

HELSESENTERET FOR PAPIRLØSE MIGRANTER I OSLO • Drives av Kirkens Bymisjon og Røde Kors. • Tilbyr gratis helsehjelp til papirløse migranter. • Dokumenterer og informerer om papirløses situasjon. • Har ca. 170 frivillige og 4–5 ansatte i prosjektstillinger. • Åpent tirsdag 16–20 og torsdag 11–15, og etter avtale.

DEILIGE DUFTER: Hassan Qarani har blant annet vært pizzabaker. Nå lager han mat til ansatte og frivillige på Helsesenteret.

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / HELSEHJELP TIL PAPIRLØSE

TENNER: Viktig, og dyrt. Helsesenteret har opprettet et eget tannprosjekt.

KLAR: Om et kvarter er det fullt her. Faduma Ali Hassan er

– Jeg er veldig glad, for jeg har nettopp fått oppholdstillatelse, sier han. Kurdiske Hassan har erfaring som pizzakokk og journalist. Nå skal han begynne på et nytt liv med introduksjonskurs og videre utdanning. Frivillige miljøarbeidere som Hassan og Jalal har viktige oppgaver som bindeledd til pasienter som snakker lite norsk. I tillegg til praktiske oppgaver fungerer de som tolker og hjelper til med å informere pasientene om tilbud og muligheter. Faduma Ali Hassan koker kaffe og te før innrykket av pasienter. Hun er ansatt i en prosjektstilling og er den som ordner alt: tolker, går på apoteket, jobber oppsøkende, koordinerer, informerer. Hun snakker norsk, italiensk og somali. I Somalia jobbet hun som hjelpepleier hos Leger uten Grenser. – Uten deg stopper senteret, sier Sonja.

– Sykehusene tar stort sett imot folk med somatiske behandlingsbehov. Det er verre med psykiske plager og lidelser, sier Sonja.

Jeg har sendt syke, gamle menn med bronkitt og feber ut i minusgrader. SONJA BJAALAND

språkmektig prosjektmedarbeider og har et særskilt ansvar for somali- og italiensktalende.

NEKTER Å BEHANDLE

Mange helsearbeidere er usikre på hvilke rettigheter papirløse har. Noen tolker loven strengere enn andre. Til og med lavterskeltilbud sier noen ganger nei til å slippe inn en papirløs med psykiske problemer. Jalal Alimouradi bidrar med språkkompetansen sin på en brosjyre som skal fortelle om papirløse og migranters rettigheter. Brosjyren lages på mange språk, også norsk. Ideen er at pasientene kan ha den med seg og opplyse behandlere i hjelpeapparatet om sine rettigheter. *

TRANGT OM PLASSEN

46 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

PASIENTENE VED HELSESENTERET • To av tre er tidligere asylsøkere. • Noen har mistet oppholdstillatelsen.

• Også en del rom fra EØS-land uten helsekort fordi de ikke har arbeid i hjemlandet.

• Kommer fra over 100 land.

• Noen er ofre for menneskehandel.

ange har barn, men får ikke •M familiegjenforening fordi partneren ikke tjener nok.

• 12 prosent er bostedsløse.

•A ndre er foreldre til barn med oppholdstillatelse.

• Også syke barn og gravide opplever å ikke få medisinsk hjelp.

• Mange har rettigheter som de ikke vet om.

KILDER: KIRKENS BYMISJON OG SONJA BJA AL AND

På vaktrommet er vinterjakker i ferd med å drukne stumtjeneren. Hassan feirer oppholdstillatelsen og spanderer søtsaker. En tannlegestol med et 30 år gammelt tannlegebor er fortsatt i bruk, donert av en ukjent tannlege. På et bittelite rom over gangen står et velbrukt ultralydapparat og i en krok av korridoren, bak et skjermbrett, står en lenestol for folk som skal ta blodprøver. Men undersøkelser med moderne medisinsk teknologi må skje på sykehus. Diakonhjemmets sykehus tar imot pasienter fra senteret gratis. Ved andre sykehus varierer det hvilken hjelp de gir.

Sesongleie på Herøya og Sagakollen! Sjeldent tilbud til Fagforbundets medlemmer! Herøya; en egen øy i idylliske Steinsfjorden. Sagakollen; på solsiden i Oslofjorden med 90m egen strandlinje.

...late dager, krabbefiske, isfiske, ro og fred, båtliv, natur, sol, sjø, bad, skøyter...

Sagakollen

Herøya - lek på isen

Oslo Sporveiers Feriehjem ønsker deg velkommen!

Vi har også døgnleie! osaferie.no - kode 1621

For informasjon om leieperiode, søknad og priser - ta kontakt på e-post!

osaferiehjemstyre@sporveien.com

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har vært medlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon, og derved får redusert kontingent, kan søke stipend, men dette gjelder kun søkere som har vært yrkesaktivt medlem i Fagforbundet i seks sammenhengende måneder. Alle som søker om stipend, må ha vært yrkesaktivt medlem i seks måneder. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende eller varer minst 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 12.000 pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 3000 pr. kalenderår. Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs inkludert datatekniske hjelpemidler dekkes med inntil kr 10.000 pr. kalenderår.

• Påkrevd materiell (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr 2500) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting). Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat. Det kan kun søkes om stipend en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr 1500. Søknadsskjema og søkerveiledning fins på fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

NAVN: Katja K책lheim ALDER: 43 책r FAMILIE: Samboer, en datter og et barnebarn p책 4 책r. YRKE: Museumsformidler. AKTUELL: Deltaker i NRK-serien Anno.

48 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

TV-serien Anno lærte Katja å slåss for seg selv Katja måtte tilbake til 1537 for å vekke konkurranseinstinktet.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

oran hundretusener av tv-seere sa Katja Kålheim at dette skulle hun kjempe for. I NRK-serien Anno ble hun og 13 andre deltakere tatt med på en reise fra 2016 til 1537. De lærte gamle håndverksfag, og de lærte noe om seg selv. Hun har bodd i Norge de siste 20 årene, men føler seg finsk. Hvis noen skulle finne på å spørre om det er på tide å bytte statsborgerskap med et norsk, er svaret: Aldri!

Men det er i Sverige hun er født. Og nettopp historien som førte til at foreldrene hennes var akkurat der akkurat da, er en historie som har preget henne og holdningene hennes, og som fortsatt gjør det. I 1968 står en godt voksen mann på kaia i finske Turku og gråter. Han har akkurat sagt farvel til datteren og svigersønnen som er på vei til Sverige og en jobb på bilfabrikken der. Mens tårene fortsetter å piple ut av øyekrokene, tenker han på den harde tida ved fronten

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 49

portrettet – Dette er den historien jeg bærer med meg, og som jeg vil fortsette på og lære bort til dem som kommer etter meg, fortsetter hun. I MANGE ÅR har Katja vært styremedlem

FOTO: NRK

i Fagforbundet Frisørenes Fagforening og en godt synlig tillitsvalgt som har slåss for lønn, ansettelsesbetingelser og ikke minst for et arbeidsmiljø og en arbeidshverdag med minst mulig skadelige kjemikalier. Nå har hun imidlertid skiftet bransje. Hennes interesse for historie og for formidling har ført henne til stillingen som museumsformidler ved Vest-Agder-museet. Og til tv-serien Anno.

I ANNO-SERIEN er vi blitt bedre kjent med GOD STEMNING: Deltakerne i Anno hadde et fint fellesskap med god stemning. Men arbeidet gikk slett ikke uten diskusjoner.

og alt han har ofret for et fedreland som ikke er i stand til å tilby arbeid til generasjonen etter ham. Det er derfor han gråter. Noen år senere får mannen et barnebarn som skal hete Katja. – JEG HUSKER IKKE SÅ MYE fra tida i Sverige. Jeg

var bare tre år da vi flyttet tilbake til Finland, forteller hun. Men hun husker hvordan de etablerte seg på et småbruk, hvordan faren jobbet på den lokale Saab-fabrikken, mens mora sto for mye av gårdsdriften. – Som barn hjalp jeg til på gården. Jeg husker hvordan alle var velkommen innom. Hvis noen var sultne, så delte mor og far med dem, selv om de slett ikke levde i overflod selv. – De hadde lært fra sine foreldre å jobbe hardt for at deres barn skulle få det litt bedre enn dem selv, de hadde lært at selv om du ikke var rik på penger og posisjoner, så var du et like verdifullt menneske som alle andre. Og de lærte det videre til meg, forteller Katja.

1973 Født i Köping i Sverige der foreldrene hadde fått seg arbeid.

50 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

1976 Foreldrene og Katja flytter tilbake til Uusikaupunki i Finland.

1993 Fullført yrkesskole, frisørfag. Har fagbrev som herre- og damefrisør.

fellesskapsmennesket Katja, som hennes tillitsvalgkolleger fra frisørbransjen kjenner godt. Men vi er også blitt kjent med andre sider ved henne. – Vi var 14 mennesker som raskt ble et eget lite samfunn der vi var avhengig av å spille på hverandres styrker. Det ble et tett fellesskap der det var viktig å samarbeide og hjelpe hverandre, men samtidig skulle vi jo sikre oss selv i konkurransen. For meg ble dette en helt spesiell balansegang, forteller Katja. I skrivende stund er hun fortsatt med i serien.

HUN FORTELLER om sitt opphold på bispegården i 1500-tallets Trondheim med en hørbar finsk aksent, ispedd et markert preg av sørlandsdialekt. Hun har aldri sett på seg selv som noe konkurransemenneske. Men inne i bispegården sa en av de andre deltakerne, Simen Havig-Gjelseth, at dette var bare tøys. Hun var et like stort konkurransemenneske som de andre. Det fikk henne til å reflektere over hvordan livet inneholder en lang rekke konkurranser som vi

1997

2008

2016

Flytter til Båtsfjord i Norge etter å ha fått tilbud om frisørjobb.

Må slutte som frisør på grunn av blant annet luftveisproblemer.

Begynner som museumsformidler og deltar i NRK-serien Anno.

En tarifforhandling kan føles som et toppidrettsarrangement i jakten på et godt resultat.

sjelden tenker over. Det er konkurranse om karakterer, jobber, om hverandres oppmerksomhet og om å nå fram i et informasjonssamfunn som allerede er overfylt. – Ikke minst kan en tarifforhandling føles som det reneste toppidrettsarrangementet i jakten på et godt resultat, mener hun. – I Anno fikk jeg testet ut dette i ekstrem form. Jeg var nok mest komfortabel med meg selv når vi var flere som jobbet tett sammen mot et felles mål, men noen ganger havnet jeg i situasjoner der det var meg eller den andre. Og da oppdaget jeg at konkurranseinstinktet kan bli vekket i selv det mest utpregede fellesskapsmennesket. At det å slåss for andre og for fellesskapet, og det å slåss for seg selv, gjerne kan representere to ulike sider av det samme mennesket.

FOR 20 ÅR SIDEN DRO BROREN NORDOVER fra Uusikaupunki og endte i Båtsfjord. Faren og Katja fulgte etter med flyttelasset. Siden de ikke kunne dra tilbake samme dag, måtte de finne et sted å overnatte. Som takk for en seng, klippet Katja husverten, hun var jo utdannet frisør. Og historien endte med at hun på dagen fikk tilbud om å vikariere i en frisørsalong fordi innehaveren skulle ha barn. – Jeg hadde ikke fått praktisert utdanningen min i Finland, og ringte datteren min på seks år for å høre om hun kunne tenke seg å flytte. Etter å ha svart på de viktigste spørsmålene, blant annet om onkel skulle bo i nærheten og om det fantes godteri i Båtsfjord, syntes hun det var helt ok å flytte, og jeg bestemte meg for å ta vikariatet, forteller hun. Hun ble i Båtsfjord i nesten sju år, men etter

KONKURRANSE: – Noen ganger havnet jeg i situasjoner hvor det var meg eller den andre. Da oppdaget jeg at konkurranseinstinktet kan bli vekket i selv det mest utpregede fellesskapsmennesket.

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 51

portrettet museet, der hun bruker mesteparten av tida ved Tingvatn besøkssenter på Snartemo. OG DET VAR INTERESSEN FOR GAMLE FAG, og ikke

minst formidlingen av dem, som gjorde at hun meldte seg på som deltaker til Anno. – Jeg syns det er viktig å dele kunnskap, og tv er en effektiv måte å gjøre det på. Det forstod jeg da jeg hørte om en femåring som fortalte moren at han skulle ut og bygge en kalkovn, for det hadde han sett på tv. Hvis dette er måten å få en femåring til å bli interessert i gamle håndverkstradisjoner, så er det noe jeg har lyst til å være med på, forteller hun. – I tillegg var også dette en sjanse til selv å lære noe om de gamle håndverksfagene. Jeg er jo absolutt ikke svenn i noen av de fagene vi skulle prøves i. Det kunne være frustrerende å rote med nye ting og lære nytt med nærgående kameraer rundt seg hele tida, ikke minst når det var mange ulike meninger om hvordan ting burde gjøres. Men vi lærte mye alle sammen, og jeg tror alle er stolt av det vi fikk til.

MUSEUM: Interessen for historie og gamle håndverkstradisjoner har ført Katja inn i en jobb som museumsformidler.

hvert begynte sørlandssola på meteorologenes fjernsynskart å friste mer og mer. Og turen gikk sørover til Kristiansand, der hun også ble vervet som medlem i Fagforbundet. – I løpet av frisørårene mine tok jeg fagbrev både som herre- og damefrisør. Og jeg var også en av de seks første som tok EU-sertifikatet som blant annet vi i Frisørenes Fagforening har vært en pådriver for, forteller hun. Som mange andre frisører hadde imidlertid Katja begynt å få problemer med luftveiene og ble overømfintlig for parfyme og andre kjemikalier i kosmetikk. I 2008 klar beskjed fra legen: Du skal ikke tilbake til frisørsalongen! DERMED KUNNE HUN KONSENTRERE SEG om å være tillitsvalgt, ved siden av arbeids- og velferdsstudier ved Universitetet i Agder, der hun har skaffet seg både en bachelor og en mastergrad i velferdsstudier. Men det var den historiske interessen og interessen for gamle fag og tradisjoner som til slutt førte henne inn i en ny jobb. I fjor ble hun ansatt som museumsformidler ved Vest-Agder-

52 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

SELV HAR HUN MÅTTET LÆRE seg mange håndverksteknikker, etter at hun og samboeren flyttet inn i på en doktorgård fra 1901utenfor Kristiansand. – Det er ikke akkurat et oppussingsobjekt, men mer en restaureringsprosjekt – et livslangt et, smiler hun. – Men jeg har aldri vært redd for å ta et tak med sagen. Og samboeren min har aldri vært redd for en runde med støvsugeren. Hos oss eksisterer det ikke noe som heter «mannfolkarbeid» eller «kvinnfolkarbeid». Bare arbeid som skal gjøres. – Og jeg syns jeg har vært en god rollemodell når datterdatteren min på fire kommer med målebåndet og vil hjelpe til å snekre. KATJA VAR SPENT da serien begynte å rulle over skjermen i mange hundre tusen hjem rett etter nyttår. – Vi hadde kamerafolk rundt oss 18 timer i døgnet, og jeg vet jo ingenting om hvordan serien er klippet sammen og hvordan vi kommer til å bli framstilt. – Jeg misliker slurv, både hos meg selv og hos andre, og jeg kan nok være ganske bestemt i blant, medgir hun. – Jeg håper jeg ikke ender som en sånn «riksbitch».

Struktur - Funksjonell, lettstelt kvalitet ...gjør dagen din behagelig

En ny serie, der funksjonalitet, komfort og slitestyrke er det primære. Den er utviklet med ”mekanisk” stretch, er lettstelt og holder form og farge vask etter vask. 35% bomull/65% polyester

NY SERIE Fantastisk kvalitet

Modell 17213 Formsydd dametunika XS - 4XL

kr. 489,Turkis

Navy

Cerise

Lilla

Marine

kr. 391,20 ekskl. mva

Modell 96305 Damebukse med regulerbare stropper i livet og ved ankelen. 2-WAY STRETCH - PERFEKT PASSFOM! Farge: Sort + Hvit. Str. XS/36 - 4XL/50

kr. 549,kr. 439,20 ekskl. mva

Modell 25360 Garda Damesandal med borrelåslukking. Kvalitet: Ekte skinn. Farge: Navy - Hvit - Sort Størrelse 36 - 42

SUPER PRIS!

Bestill og se det store utvalget på

www.praxis.no Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand Telefon 57 69 46 00

kr. 649,kr. 519,20 ekskl. mva

Du finner flere nyheter og reportasjer på TUREN GÅR TIL UNGARN Tveits Terapi- og Helsereiser as ønsker Fagbladets lesere velkommen med til Ungarns varme termalkildevann og avslappende massasjer – et interessant, rimelig og avstressende feriemål!

fagbladet.no

 Kurs/Teambuilding for grupper i kombinasjon med bading, avslappende massasjer og fine opplevelser  Helsereise – et påfyll av energi i en travel hverdag Hjertelig velkommen for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

post@tveitshelsereiser.no www.tveitshelsereiser.no

41 76 42 79 95 99 45 20 | 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 53

2016 Nytt format: Format 1/8side:

B82 x H57,5mm

Fagbladet: 1/8side B97xH56mm

FOTOREPORTASJEN / IDRETTSGLEDE

54 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

Kuler, kjegler og kameratskap Før hadde Oslo Sporveier åtte bedriftslag i bowling. Nå er det bare tre lag, grått hår og blanke isser igjen.

FOTO: WERNER JUVIK TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD

an Erik Ekeberg kommer hutrende inn på Veitvet bowlingsenter og blåser på fingrene for å få varmen tilbake. Den høyreiste svensken passerer en gjeng voksne menn som drikker boksøl og forteller skrøner, to ungdommer som sitter ved et bord og spiser burger og en spillehall med blinkende maskiner og bilspill. VIKTIG KAMP MOT BUNNLAGET

Her skal det bedrives idrett i kveld. Oslo Sporveiers førstelag i bowling skal slå tilbake etter to tap og en uavgjort før jul. I kveld står tabelljumbo Coop Grorud for tur. Med seier vil Sporveien være på trygg plass i førstedivisjon. – Jeg driver med dette fordi det er gøy å konkurrere – både mot det andre laget og mot meg selv. Dessuten er det veldig sosialt, sier Ekeberg, pensjonert bussjåfør og lagets oppmann. Han fisker ei kule opp av baggen. Svensken har sort piquetskjorte med Sporveiens logo på brystet, lys dongeri

bukse og hvite skinnsko kjøpt i Stockholm på 70-tallet. De er limt noen ganger, men holder fortsatt. – Det må være bra kvalitet? lurer en lagkamerat. – De er jo kjøpt i Sverige, parerer Ekeberg. STRIKE OG ØLRUTE

Frank Løkken plasserer tre fingre i hullene på kula, samler beina og sørger for en god knekk i knærne. Etter tre raske steg og en elegant sving med høyrearmen, skyter kula ut på den nyolja banen. Kula nærmer seg renna før den får en voldsom skru og treffer den midterste kjegla. Alle kjeglene meies ned med et smell. – Nei, sånn kan du ikke fortsette, sier en motspiller og rister på hodet. Frank har gullringer på fingrene og gullklokke på venstre hånd. Håret er gredd bakover i rockabilly-stil. Han både ser ut og spiller som en stjerne. Gang på gang får han alle kjeglene ned på første kast – strike. Neste runde følger både Mats og Harald opp lagkameratens spill. Det er kun Jan Erik som ikke får strike.

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 55

FOTOREPORTASJEN / IDRETTSGLEDE

1 PROFT: Frank Løkken har spilt med støtte på høyre hånd i 30 år fordi han ikke har styrke nok i håndleddet. 2

FØRER FOR HÅND:

Selv om resultatene blir oppdatert på dataskjermen, sverger bowlinggutta til penn og papir.

56 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

– Det blir ølrute på Jan Erik, sier Mats, og noterer en tjukk strek på skjemaet han har i fanget. Nå må svensken spandere en runde på lagkameratene under NM seinere i år. RØTTER I FAGBEVEGELSEN

Bedriftsidretten har sine røtter i fagbevegelsen. På 1920-tallet ble Arbeidernes Idrettsforbund (AIF) dannet som et alternativ til den offisielle idrettsbevegelsen. AIF ville satse på bredde idrett og forbedring av folkehelsa framfor elitedyrking de mente Norges Idrettsforbund drev med. De ville sørge for at også arbeiderne drev med idrett og friluftsliv. Bedriftsidrett ble en viktig satsing. I dag er Bedriftsidretten et særforbund i Norges idrettsforbund og har 320.000 med lemmer og over 50 aktiviteter. Færre og færre driver med lagidrett. – Fotball er fortsatt størst, men vi ser en nedgang i de andre lagidrettene. Individuelle idretter blir mer populære, som løps- og skikaruseller, styrketrening og «sykle til jobben»-aksjonen, sier kommunikasjonssjef Lotte Frost i Bedriftsidretten.

FÆRRE LAG – MER GRÅTT HÅR

Nedgangen har også bowlinggutta merket. På 80-tallet stilte Sporveien med åtte lag i bedriftsserien. De fylte en hel buss når de reiste til NM. Nå kan de nøye seg med en minibuss. Det er stort sett godt voksne menn igjen. – Jeg syns det er veldig trist, sier Jan Erik. – Å være med her skaper noe annet å prate om på jobben, og vi blir kjent på en annen måte, skyter Frank inn. Jan Erik har drevet med det meste innenfor bedriftsidrett; både fotball, håndball og volleyball. – Nå har jeg blitt så gammel at jeg bare orker bowling, men det skal jeg drive med til jeg ikke kan gå lenger. VIL BERGE PLASSEN SELV

Gutta er tilbake på vinnersporet. Det blir en komfortabel seier over Coop Grorud. Sporveien klatrer på tabellen, det ser lyst ut med tanke på resten av sesongen. – To år på rad har vi egentlig rykket ned, men blitt reddet av at andre lag har trukket seg. I år satser vi på å berge plassen selv, sier Ekeberg.

3 KAMERATSKAP:

Lagkamerater og motstandere gratulerer Mats Ornered etter et bra kast. 4 VALGETS KVAL: Det fins bowlingkuler i flere varianter. Noen skrur mer enn andre. 5 KITBAG: I den lille toalettveska har Frank med det han trenger til kampen. Blant annet små tape-biter han kan klistre på fingrene for å justere grepet på bowlingballen. 6 RITUALE: Mats gir kula et kyss før han kaster.

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 57

FOTOREPORTASJEN / IDRETTSGLEDE

1 ERFARING: Bowling handler om teknikk, men mye sitter i hodet. – Det gjelder ikke å tenke for mye, sier Frank Løkken. 2 KVALITET: Bowlingsko kan komme i mange varianter. Jan Erik Ekeberg kjøpte sine hvite skinnsko i Stockholm for 40 år siden. 3 EN ALDRENDE GJENG:

Frank Løkken (f.v.) Mats Ornered, Jan Erik Ekeberg og Harald Mikalsen skulle ønske flere yngre var med på bowling.

58 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

Å være med her, skaper noe annet å prate om på jobben, og vi blir kjent på en annen måte. 3

I SAMFUNNET / KRONIKK

I fjor sommer var jeg i USA. Som ung fagforeningstillitsvalgt fra Norge er det interessant å høre hvordan det er å være arbeidstaker der.

Får vi USAtilstander i Norge?

CHRISTINA BECK JØRGENSEN Leder i Fagforbundet Ung.

eg snakket blant annet med en student som fortalte at hun fikk minstelønn, som i USA tilsvarer 60 kroner i timen. For henne var det godt nok, fordi hun visste at på de fleste andre arbeidsplasser får de ikke det engang. Hun fortalte at hun gjerne skulle vært organisert i en fagforening, men at hun kunne lite om hvor hun kunne ta kontakt. Vil det samme skje i Norge? Som ungdomstillitsvalgt møter jeg mange unge arbeidstakere, enten som er deltidsansatte ved siden av skolen, i sin første sommerjobb eller som ferske i arbeidslivet. Veldig ofte svarer de nei når vi spør om de er organisert i en fagforening. Enten fordi de ikke har blitt spurt, eller fordi de kan for lite om det. MENS ANTALL FAGORGANISERTE i

offentlig og privat sektor blant de mellom 35 til 67 år er på mellom 55 og 66 prosent av de ansatte, så er det bare 27 prosent av ansatte mellom 16 og 24 år som er med i et fagforbund, ifølge en Fafo-rapport fra 2014. Vi som jobber i fagbevegelsen, både i LO og Fagforbundet, reiser rundt og snakker om fordelen ved å være fagorganisert. Men jeg tror også at

60 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

skolen har en viktig jobb med å lære barn og unge hvilken viktig samfunnsrolle fagbevegelsen spiller. Både for å sikre god lønn og gode tariffavtaler, men også som pådriver for at det for eksempel ikke er lov med seksuell trakassering på jobb og for å bevare velferdsstaten. Det er dette som gjør at vi i Norge ikke trenger å bekymre oss over at vi kan få sparken uten grunn, at vi kan være hjemme når vi har influensa uten å bli trukket i lønn, og at vi slipper å ha tre jobber for å få endene til å møtes, slik tilfellet er for mange arbeidstakere i USA. DET ORGANISERTE ARBEIDSLIVET er en av de viktigste sidene ved den norske velferdsstaten. En trygghet for deg som arbeidstaker og som innbygger i en kommune i Norge. Ved å ha et organisert arbeidsliv med organiserte arbeidstakere kan vi forhindre sosial dumping og andre ulovlige aktiviteter. Men det krever sterke fagforeninger. Derfor er det urovekkende når mange unge ikke ser poenget med å organisere seg. Når organisasjonsprosenten faller, undergraves også samfunnsstyringen. Velferdsstaten, som er selve fundamentet for tryggheten vi er vant til i de nordiske landene, er truet.

Tilstander som vi ser i USA og i andre land i Europa, er at mennesker melder seg ut av fagforeningene. De vil heller ta kampen selv. Men dette fører til at kampen for bedre lønn, arbeidet mot sosial dumping og sykelønnsordninger blir vanskeligere og at forskjellene mellom folk blir større. FAGFORENINGENE ER UNDER PRESS, og det

er opp til oss å mobilisere for blant annet å beholde forhandlingsretten vi har i dag. Fagbevegelsen har mer enn 100 års erfaring med å kjempe for lønns- og arbeidsvilkår, men også for å kjempe for de rettighetene vi har i Norge i dag, selve sikkerhetsnettet vårt. Jo flere medlemmer vi er, jo større makt og mulighet har vi til å påvirke ved lønnsforhandlinger og i hverdagen.

Det er urovekkende når mange unge ikke ser poenget med å organisere seg. Noe av det som sjokkerte meg mest i USA, var at tips på restauranter og utesteder ofte var lønnen til de som jobbet der, og ingenting annet. Hva skjer da hvis du blir syk, gravid eller begynner å studere? Da mister du alle rettigheter, i tillegg til inntekten din. Jeg håper og tror ikke vi får slike tilstander i Norge. De kommer ikke av seg selv. Det er noen som har kjempet i mange år for at norske arbeidstakere har lønn

når de er syke, og for at vi har en primærhelsetjeneste for alle uansett størrelse på lommeboka. Selv om mange kamper er vunnet, må vi fortsette å jobbe for å beholde de godene vi har i dag. FOR FAGBEVEGELSEN er en sterk

tariffavtale løsningen på mye. Men hvordan skal vi få det på plass uten at mange arbeidstakere er fagorganisert? Det går ikke. Vi unge tillitsvalgte kommer til å fortsette å reise rundt for å møte unge og fortelle om rettigheter og plikter i arbeidslivet. Og vi vil stille krav til politikere og til våre tillitsvalgte. Det er viktig at vi unge blir hørt, og at de politiske sakene som rammer oss hardest, blir satt på dagsorden. | 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 61

FOTO: HANNE KULLERUD NIELSEN

VIKTIG OPPGAVE: LOs sommerpatrulje oppsøker arbeidsplasser for å forhindre at ungdommer blir utnyttet. (Illustrasjonsfoto)

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

LIKESTILLING

Debatt

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 3000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

Faksimile fra Fagbladet 1/2017.

ORGANISAJON

Kutt ut pengestøtte JEG REAGERER PÅ SAKEN

i forrige nummer av Fagbladet om de fem palestinaambassadørene som bruker fellespengene til en reise som ikke har noe med forbundets arbeidsområder å gjøre. Jeg jobbet sammen med flere som ikke kunne være medlem i Fagforbundet på

62 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

grunn av forbundets engasjement i Midtøsten. Jeg forstår godt hvis nye medlemmer uteblir. Kutt ut all partistøtte og palestinastøtte. Da får forbundet garantert mange nye medlemmer. LO må være bærekraftig uten partibok. Torleif Eiane

Menns språk avslører holdninger FORUNDRET, MEN IKKE OVERRASKET, leser jeg

i forrige nummer av Fagbladet innlegget fra styret i Horten LO skrevet av fem menn. Det er åpenbart at de ser seg selv som de sterkeste. «De som er svakere enn oss» betyr at «de» er kvinner og «oss» er menn. «De som er svakere enn oss», går igjen i teksten flere ganger. Jeg vil ha meg frabedt å bli betegnet som svakere enn menn. Vi kvinner er like sterke og mer utholdende, vi føder barn og får lavest lønn som belønning. Kampen for lik lønn er en del av klassekampen og som frontes av kvinner, mens mannfolka i LO har motarbeidet det etter beste evne. Arbeiderbevegelsen har ikke tatt vare på kvinner, og barn, men har vært like kvinnefiendtlige som alle andre institusjoner. Først når kvinner reiser seg

og blir forbannet over undertrykkingen og gjør jobben sjøl, blir det endringer. Må kvinner si nei? Hvorfor mener mange menn at det å berøre en kvinnekropp på jobb eller på et utested er en rett menn har? Samtidig vet de umerket godt at det oppleves krenkende og handler om mangel på folkeskikk. Det samme gjelder skitpraten menn bedriver på bakrommet. Disse holdningene tilsier at det fortsatt er kvinners ansvar å sette grensene for halv- og helvoksne menn. Og ikke nok med det – vi har også menn fra andre kulturer som burde få seg et kurs i folkeskikk. Styret i LO Horten må gå i tenkeboksen før dere kan oppdra egne sønner på en troverdig måte. Og hvorfor er det ikke kvinner i styret i LO Horten? Brit Lien

De som er svakere enn oss, betyr at «de» er kvinner og «oss» er menn.

HELSEFAGARBEIDER

«BLI HELSEFAGARBEIDER,» ble det ropt etter meg. «Da er du sikret jobb.» Så flott, tenkte jeg, og satte meg på skolebenken som godt voksen. Jeg ga alt! Fire år senere, med mye påfylt kunnskap og erfaringer, topp karakterer og lite fravær, var det på tide å kaste seg over arbeidsmarkedet. Gledet meg til endelig å kunne finne en jobb med det jeg hele livet har ønsket å jobbe med. Følge drømmen min. Som i mitt tilfelle har vært å jobbe innenfor psykiatri og rus. I løpet av lærlingforløpet, som det siste året har vært innenfor dette feltet, har jeg virkelig følt jeg var havnet på riktig hylle. Tilbakemeldingene har vært gode. Jeg er dyktig og oppriktig interessert i andre mennesker og det faglige. Leser meg opp og tilegner meg alt av kunnskap jeg kan få. Jeg startet på fagutdanningen i psykiatri og rus. Som en bruker sa til meg: «I løpet av mine mange år innenfor psykiatrien har jeg aldri møtt noen som er så medmenneskelig som deg og som tar brukerne så på alvor.» Men etter lærlingtiden ble jeg fort gradert ned til tilkallingsvikar, og da gikk det opp for meg at en helsefagarbeider ikke er verdt noen ting. Nå er komplimentene fra brukerne gode å tenke på for å holde motet oppe her jeg sitter med som status som arbeidsledig. Fagbrevet som ferdigutdannet helsefagarbeider kunne jeg like gjerne revet i tusen biter, for det har ingen verdi på arbeidsmarkedet! Har du ikke treårig høyskole, er du ikke ønsket mer enn annenhver helg i helsesektoren, kan i nøden brukes om noen av dem med bedre papirer blir syke. Og det er ingen god følelse å ønske sine kollegaer pest og kolera for at du selv skal få muligheten til å

FOTO: TRI NGUYEN DINH

Fagbrev, men hva nå?

tjene noen kroner for å beholde hus og hjem. Men som kjent er den enes død den andres brød, spesielt om du er helsefagarbeider. Jo flere helsefagarbeidere jeg snakker med, jo mer mister jeg håpet da mange har vært ringevikarer hele sin yrkeskarriere. Er du mann, og kommer med i prosjektet menn i helse for eksempel, fins det muligheter. Vurderer nå en kjønnsskifteoperasjon. Kanskje det er eneste muligheten. Hva med personlighet og erfaringer. Når vi ikke får en sjanse fordi vi «bare» er helsefagarbeidere. Men det er jeg ikke, jeg er mye mer. Jeg har mange kvaliteter, egenskaper og masse kunnskap som kunne gjort meg til en stor ressurs. Jeg er arbeidsom og en god kollega. Jeg er full av omsorg som jeg ikke får gitt bort selv om jeg så gjerne vil. Jeg har mye livserfaring som kommer godt med innenfor dette feltet. Jeg utgjør en forskjell. På noen sykehjem er det gått så langt at de søker etter ufaglærte for

å få ned lønnskostnadene. Dette til tross for at det fins mange av oss med kompetanse. Å spare penger på mennesker som er i en sårbar situasjon og trenger pleie, er for meg helt uforstående. Det fins andre måter å spare penger på. Søk på alt du kommer over, så får du napp til slutt, er et råd jeg har fått. Ja, for det er enkelt når det ikke fins stillinger å søke på. Og det enda jeg bor i Norges tredje største by. Jeg må gå så langt at jeg på det sterkeste vil fraråde alle å bli helsefagarbeider. Dette yrket er rett og slett en stor bløff! Du sitter igjen med et verdiløst papir som du like gjerne kan tørke deg bak med. Det er nødt til å skje en endring! Dette kan vi ikke finne oss i. Fra innsiden snakkes det om nedskjæringer, nedbemanning og sparing av penger, på utsiden ropes det om for lite bemanning og for lite fagutdannete til å ta vare på de syke. Jeg sitter her, jeg – med skjegget langt nedi postkassa. Arbeidsløs helsefagarbeider | 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 63

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

KOMMENTERT PÅ FACEBOOK

Delta i debatten på Fagbladets Facebook-side!

BERIT OM HELSEFAGARBEIDERE: Mangel på helsefagarbeidere? Burde vel snart bli synlig at vi i fremtiden vil mangle 60.000, eller er det bare tull?

HILDE OM DELTID OG HELTID: Fagforbundet må slutte å snakke om deltid. Vi må snakke om heltid og finne løsninger på hvordan man skal gjøre det.

CHRISTER OM BRUER-SAKEN: Klart noen må gå. Ellers er jo rettssaken en farse.

DISKRIMINERING

Langt igjen til likestilling KVINNERS LIV ER NOE MER enn menns liv, også i dagens Norge. Det er merkelig at det skal være så vanskelig å forstå det, og at forskjellene kan være årsaker til sjukefravær. Kvinner og jenter opplever daglig diskriminering og at det blir stilt andre krav til dem enn til menn og gutter. Vold mot kvinner koster samfunnet fem milliarder kroner, leste jeg i Fagbladet 12/2014. Det betyr skader som kan føre til langvarig sjukdom både fysisk og psykisk, og noen ganger for tidlig død. Barn som blir utsatt for vold, kan bli syke voksne. Altså er barnevern og gode oppvekstvilkår et vesentlig samfunnsansvar for å bedre voksne kvinners helse. Anna Luise Kirkengen/Ane Brandtzæg Næs «Hvordan krenkete barn blir syke voksne» burde være pensum for legestudenter, forskere og mediafolk. Synet på kvinner som reservearbeidskraft, der kvinner betegnes som late når Norge mangler arbeidskraft, er en del av «diskrimineringspakka». I andre perioder, som etter andre verdenskrig, ble kvinner kastet ut av det som ble regnet som menns jobber. Uønskete svangerskap i land som ikke har en abortlov som i Norge, kan føre til dyp fattigdom. Dette er også en form for systemvold. Når kvinner har mulighet til selv å 64 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

bestemme over sine svangerskap, er dette med på å bedre kvinners helse. Diskriminering vet vi mye om, men hvilke følger det får for helsa, er tydeligvis mindre kjent. Lavere lønn i typiske kvinneyrker er en type systemvold. Et eksempel er at sjukepleiere aldri har fått anerkjent turnusarbeid som skiftarbeid fordi det ville bety høyere tillegg. Diskriminering handler også om kroppsspråk, vold, ordbruk, bruk av

hersketeknikker, lønnsnivå og mye mer. LO har et stort ansvar for at kvinners arbeid IKKE er anerkjent som likeverdig med menns. Mye skam og skyld er også en del av kvinners daglige liv. Kvinner får skylda for «alt», men har likevel ansvar for «alt». Brit Lien, pensjonert helsesøster og psykiatrisk sjukepleier.

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Per Magnus Daae (35) JOBB: Barnehagelærer i Tanum barnehage i Bærum.

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Medlem siden oktober 2016.

Finnmark fylkeskommune får hard medfart i retten for behandlingen av Bjørnar Bruer.

– Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet? – Jeg har hørt mye bra om Fagforbundet, og meldte meg inn på nettet. Det er første gang jeg er med i en fagforening, og nå har jeg også begynt å verve kollegaer her i barnehagen.

FOTO: COLOURBOX

– Hvilke forventninger har du til medlemskapet? – Jeg håper at Fagforbundet som en sterk organisasjon vil hjelpe meg hvis jeg skulle få behov for det. Om du havner i en konflikt, står du mye sterkere som fagforeningsmedlem enn om du er alene.

72 S

Brexit, verving og krisa i Irland sto på dagsorden da forbundsstyret dro på studietur.

76 S

355.358

var medlemmer i Fagforbundet 1. februar. Det er 6031 flere enn på samme tid i fjor.

Du kan ikke nektes å gå med hullete bukser på jobb, men noen kleskoder bør følges.

82 S

Renate Lorentzen lager kunstverk av det andre vil kaste.

| 2016 | 2017| 04 | 2 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / AKTUELT

SKJER I FAGFORBUNDET Fagforbundets årlige brannkonferanse går av stabelen på Gardermoen. Første dagen blir det medlemsmøte i Norsk brannmannsforum.

9–10/3

Sykehuskonferansen 2017, Tromsø.

Konflikthåndtering blir 13–15/3 ett av temaene når barnepleiere og jordmødre i Fagforbundet samles til sin årlige konferanse på Gol. Også møte med familier i smertefulle kriser, trygge foreldre og trygge barn samt skeive foreldre er tema.

13–15/3

Nasjonal konferanse for ambulanse

og AMK, Gol. Konferanser om barnehagene som digital arena i Bergen (14.), Oslo (15.), Tromsø (16.), Stavanger (21.) og Drammen (23.).

Mars

28–29/3

Fagligpolitisk kurs, Sørmarka.

Kritisk kompetanse er tittelen på en konferanse for bibliotekansatte som arrangeres i Oslo.

4–5/4

Barnehagekonferanse for alle som jobber innenfor området til Private barnehagers landsforbund (PBL).

24–25/4

Les mer om aktivitetene på fagforbundet.no 66 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

FOTO: COLOURBOX.COM

28/2–2/3

NYTT HONNØRKORT FOR UFØRE Fra nyttår er honnørkortet både mindre og av bedre kvalitet. Men det gamle er fortsatt gyldig. * Det nye honnørkortet er på størrelse med et bankkort, og den nye fargen er blå. Sammen med annen legitimasjon gir kortet rett til honnørrabatt for innehaver og ektefelle/partner på reiser med transportmidler som mottar offentlig støtte. Fagforbundets pensjonistutvalg er pådriveren for det nye rabattkortet for uføretrygdede og blinde. Mange reagerte på både størrelse og farge på det gamle kortet, og flere kviet seg for å bruke det fordi «alle» kunne se at de

var trygdet. Pensjonistutvalget ba derfor Pensjonistforbundet om å ta opp saken med myndighetene. Og nå er altså det nye kortet på plass. Dagens honnørkort er fortsatt gyldig, og personer over 67 år trenger ikke dette kortet fordi de får rabatt ved å vise vanlig legitimasjon. Alle som innvilges en uføregrad på minst 50 prosent, får automatisk kortet fra Nav. Har du mistet eller skadet kortet, kan nytt bestilles hos Nav på telefon 55 55 33 33.

NY LEDER I LO KOMMUNE * Pål Skarsbak begynte som daglig leder i LO Kommune fra nyttår. Han skal ha en delt rolle som daglig leder i LO Kommune og som spesialrådgiver på tariff- og pensjonsspørsmål i Fagforbundet. Skarsbak har tidligere vært direktør og forhandlingssjef i arbeidsgiverorganisasjonen Virke. Astrid Lund har fra samme dato

gått over i stilling som administrativ leder i LO Kommune, mens Mari Natvig Sandene er midlertidig ansatt som administrasjonssekretær. LO Kommune er et av LOs to karteller, og omfatter ca. 143.000 yrkesaktive medlemmer i kommunal sektor.

METTE NORD | FORBUNDSLEDER

Stå opp for det du tror på

«Trumps løsninger vil ikke gi bedre levestandard og lønnsøkning for folk flest.»

VALGET AV DONALD TRUMP som president i

USA har sjokkert verden. Valgløftene realiseres i ekspressfart. Obamacare, helsereformen som ga millioner av amerikanere sikkerhet for å få behandling selv om de ikke har råd til helseforsikring, var det første som ble omgjort. Trumps mål er å avskaffe den. Deretter ga han ordre om å starte byggingen av muren mot Mexico. Trump innførte så ansettelsesstopp i offentlig sektor og stanset bistand til organisasjoner som jobber mot vold mot kvinner og som støtter abort. Det som ikke er like mye omtalt, er at skatten på selskapers overskudd og avkastning skal reduseres, slik at de rikeste kan bli enda rikere. De tjue prosent rikeste eier 88 prosent av landets rikdommer, mens resten eier 12 prosent. Inntektsforskjellene er enorme og vil fortsette å vokse med Trumps politikk. I valgkampen kritiserte han investeringsbanken Goldman Sachs som den fremste representanten for kapitalmakt og globalisering. Nå har han ansatt folk med bakgrunn nettopp fra dette selskapet, blant annet finansministeren, til å styre den økonomiske utviklinga. Dette gir ikke utsikter til bedre levestandard og lønnsøkning for folk flest. Det er ikke lett å forklare hvorfor Trump fikk så mange stemmer, men det er et varsel til oss om at vi må kjempe for demokrati og inkludering. Vi må kjempe for at den norske modellen videreføres og at fagbevegelsen fortsetter å spille en sentral rolle. Arbeiderbevegelsen og venstresida må vinne et bredt flertall for en solidarisk politikk som gir trygghet, små økonomiske forskjeller og en sterk velferdsstat. Stortingsvalget i høst gir oss mulighet til å få en ny regjering som samarbeider med fagbevegelsen om et bedre samfunn og arbeidsliv. Høyre og Frp tar landet i gal retning. Bruk stemmeretten og stå opp for det du tror på. .

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / ARBEIDSRETT

– God støtte og hjelp holder meg oppe Bjørnar Bruer er lettet over å bli trodd og over at to rettsinstanser har kritisert Finnmark fylkeskommune for behandlingen han har fått.

TEKST: PER FL AKSTAD

åde tingretten og lagmannsretten har gitt Bjørnar Bruer rett til å kreve stillingen som leder ved elevboligene i Alta tilbake. Han er også tilkjent en erstatning på 1,1 million kroner fra fylkeskommunen. – Jeg har vært gjennom fire år der følelsene har svingt voldsomt. Spesielt vondt var det da fylkeskommunen anmeldte meg for økonomisk utroskap og korrupsjon. Da var jeg langt nede, ikke minst da advokaten deres sa at strafferammen er seks års fengsel. – Når du er bestefar til tre små barn, begynner du uvilkårlig å tenke på hva du kan gå glipp av og hvor store de er blitt når du kommer ut, forteller Bruer.

ANMELDT FEM GANGER

Hele fem ganger ble han anmeldt av Finnmark fylkeskommune i forbindelse med konflikten som endte med at han ble avskjediget i 2015. I tillegg til økonomisk utroskap og korrup68 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

sjon, ble han anmeldt for tyveri, for å ha forfalsket timelister, for ikke å ha grepet inn da sønnen ble satt opp på doble vakter og for å ha hatt en bijobb for en annen arbeidsgiver. Ifølge domspremissene i tingrettsdommen var alle anmeldelsene grunnløse, og de var allerede før rettssaken henlagt av politiet. GROVE BESKYLDNINGER

Samarbeidsproblemene mellom Bruer og Alta videregående skole startet i 2012 da fylkeskommunen vedtok å redusere antall elevhybler. Samtidig skulle det etableres nye turnusplaner med færre ansatte og lavere økonomiske tillegg. Bruer vegret seg for å sette i verk turnusen fordi han mente den var ulovlig etter arbeidsmiljøloven. Dette ble videreført av nestleder og hovedtillitsvalgt da han selv ble sykmeldt kort etter. I tillegg til anmeldelsene er han blitt beskyldt for manglende samarbeid, ordrenekt, illojalitet og utilbørlig atferd. Hele saken er av blant andre redaktørene i

KNUSENDE SEIER: Bjørnar Bruer vant en knusende seier over Finnmark fylkeskommune. Begge rettsinstansene mener han ble utsatt for en uheldig og krenkende behandling.

FOTO: ALTAPOSTEN

Jeg har fått mange støtteerklæringer fra nærmiljøet, fra landet for øvrig og til og med fra utlandet. BJØRNAR BRUER begge finnmarksavisene og tillitsvalgtapparatet til Fagforbundet karakterisert som uvanlig stygg. Med Fagforbundets hjelp gikk Bruer til sak mot arbeidsgiveren. Han vant jobben sin tilbake i tingretten, som i domspremissene ga fylkeskommunen sterk kritikk for måten han var blitt behandlet på. Til tross for den tydelige avgjørelsen, valgte fylkeskommunen å anke saken til lagmannsretten, som i januar stadfestet tingrettens avgjørelse. Hålogaland lagmannsrett opprettholdt også den sterke kritikken mot fylkeskommunen. Ifølge tingretten og lagmannsretten har

fylkeskommunens saksbehandling vært både uheldig og krenkende. – Det er godt å se at lagmannsretten bekreftet tingrettens avgjørelse. Retten slo tydelig fast at slike prosesser som Bjørnar Bruer har vært utsatt for, er noe vi ikke skal ha i arbeidslivet, sier forbundsadvokat Eirin Halvorsen Lillehof i Fagforbundet som førte saken for Bruer i både tingretten og lagmannsretten. HOLDER ALLE MULIGHETER ÅPNE

Fylkesrådmann Øystein Ruud førte saken for arbeidsgiver i tingretten, og det var også han som skrev under på alle anmeldelsene. Han var | 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / ARBEIDSRETT

Retten slo tydelig fast at slike typer prosesser som Bjørnar Bruer har vært utsatt for, er noe vi ikke skal ha i arbeidslivet.

dessuten den som anbefalte å anke tingrettens dom. Etter lagmannsrettens avgjørelse er følgende publisert på fylkeskommunens hjemmeside: «Den ansatte ved Alta videregående skole har blitt tilkjent rett til gjeninntreden i sin stilling, og vi vil så raskt som mulig starte en dialog med han og tillitsvalgte for å få gjort dette så smidig som mulig. Vi skal være en pådriver for å gjenopprette en gjensidig tillit og utvikle et samarbeid og gjennom dette få gjennomført dette på en så god måte som mulig for alle parter.» – Jeg skal nå inn i drøftingsmøter, og jeg vil møte opp med et åpent sinn. Jeg holder alle muligheter åpne, og så får vi se hvordan ting utvikler seg, svarer Bjørnar Bruer på spørsmål om framtidsplanene. VIKTIG Å VÆRE ORGANISERT

Han har vært LO-organisert i 40 år, og han er tydelig på at han aldri kunne kjørt denne saken helt i mål uten å ha Fagforbundet i ryggen. Spesielt framhever han forbundsadvokaten og Fagforbundets kompetansesenter i Tromsø som uvurderlige støttespillere. 70 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

FOTO: PER FL AKSTAD

EIRIN HALVORSEN LILLEHOF, FORBUNDSADVOKAT I FAGFORBUNDET

– Jeg har også en veldig god og støttende familie, i tillegg til at jeg har fått mange støtteerklæringer fra nærmiljøet, fra landet for øvrig og til og med fra utlandet, forteller han. – Støtten har betydd enormt mye for meg og hjulpet meg til å gå noenlunde oppreist gjennom denne saken, sier Bruer. Samtidig legger han ikke skjul på at det er ei svært tung tid han nå håper å legge bak seg. – Jeg unner ingen å gå gjennom det jeg har gjort, sier han.

De grunnløse beskyldningene har kun hatt ett mål; å bryte ned et annet menneske. LISE LOTTE BRUER, DATTER

DATTER: SKULLE BRYTES NED

En av dem som har reagert sterkt på behandlingen, er Bruers datter Lise Lotte Bruer. I et leserbrev i finnmarksavisene, som også fins på fagbladet.no, karakteriserer hun ledelsen ved Alta videregående skole og fylkesledelsen med fylkesrådmannen i spissen for mobbere: «De grunnløse beskyldningene har kun hatt ett mål; å bryte ned et annet menneske.» – Jeg forstår at en sak som dette vil føles vond og vanskelig, men vi har selvsagt aldri hatt noe mål om å bryte ned noen, sier fylkesrådmann Øystein Ruud til Altaposten. *

FAGFORBUNDET Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo Besøksadresse: Keysers gt. 15 Tlf. 23 06 40 00 E-post: post@ fagforbundet.no fagforbundet.no

ARBEIDSUTVALGET Leder: Mette Nord Nestledere: Odd Haldgeir Larsen og Sissel M. Skoghaug Hovedkasserer: Elin Veimo Jan Helge Gulbrandsen Roger Haga Heimli Raymond Turøy, leder SHS Mette Henriksen Aas, leder SKKO Stein Guldbrandsen, leder SST Britt Silseth, leder SKA

KOMPETANSESENTRENE

INFORMASJONSSJEF Tone Zander, tlf. 908 55 063

Skien: (Vestfold, Telemark og Aust-Agder)

Østlandet: (Akershus, Buskerud, Østfold, Hedmark og Oppland) Postboks 9118, Grønland, 0133 Oslo Besøksadr. Storgata 33 B Tlf. 23 06 47 50 Oslo: Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadresse: Apotekergt. 8 Tlf. 23 06 46 60

Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 Stavanger: (Rogaland og Vest-Agder) Jens Zetlitzgt. 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 Bergen: (Hordaland og Sogn og Fjordane) Postboks 54, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gt. 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 60

Trondheim: (Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag) Postboks 2708, Sentrum, 7415 Trondheim Besøksadresse: Dronningens gt. 10, Tlf. 73 87 41 20 Nord-Norge: (Nordland, Troms og Finnmark) Postboks 6222, 9292 Tromsø Tlf. 77 66 23 00

FYLKESKONTORENE FAGFORBUNDET ØSTFOLD Postboks 107, 1713 Grålum Besøksadr. Tune senter, Rådmann Siras vei 1 Tlf. 69 97 21 70 E-post:ostfold@fagforbundet.no ostfold.fagforbundet.no FAGFORBUNDET AKERSHUS Storgata 33 C,0184 Oslo Tlf. 23 06 44 80 E-post: fkak@fagforbundet.no akershus.fagforbundet.no FAGFORBUNDET OSLO Postboks 8714 Youngstorget, 0028 Oslo Besøksadr. Apotekergata 8 Tlf. 23 06 46 60 E-post: fylke_oslo@fagforbundet.no oslo.fagforbundet.no FAGFORBUNDET HEDMARK Grønnegata 11, 2317 Hamar Tlf. 62 54 20 00 E-post: fk.hedmark@fagforbundet.no hedmark.fagforbundet.no FAGFORBUNDET OPPLAND Postboks 612, 2809 Gjøvik Tlf. 61 13 80 00 E-post: fylke_oppland@fagforbundet.no oppland.fagforbundet.no

FAGFORBUNDET BUSKERUD Øvre Storgate 9, 3018 Drammen Tlf. 32 89 80 90 E-post: fk.buskerud@fagforbundet.no buskerud.fagforbundet.no FAGFORBUNDET VESTFOLD Farmandsvn. 3, 3111 Tønsberg Tlf. 33 37 95 70 E-post: fk.vestfold@fagforbundet.no vestfold.fagforbundet.no FAGFORBUNDET TELEMARK Leirvollen 21 A, 3736 Skien Tlf. 35 59 94 50 E-post: fk.telemark@fagforbundet.no telemark.fagforbundet.no FAGFORBUNDET AUST-AGDER Postboks 1523 Stoa, 4856 Arendal Besøksadr. Åsbievn. 2 Tlf. 37 07 33 80 E-post: postmottak.aa@fagforbundet.no aust-agder.fagforbundet.no FAGFORBUNDET VEST-AGDER Postboks 457, 4612 Kristiansand Besøksadr. Tordenskjoldsgt. 9 Tlf. 38 17 25 90 E-post: Fylke_Vest-Agder@fagforbundet.no vest-agder.fagforbundet.no

FAGFORBUNDET ROGALAND Jens Zetlitzgate 21, 4008 Stavanger Tlf. 51 84 00 00 E-post: fk.rogaland@fagforbundet.no rogaland.fagforbundet.no FAGFORBUNDET HORDALAND Postboks 10, Nygårdstangen, 5838 Bergen Besøksadresse: Bjørns gate 1 (Aasegården) Tlf. 55 59 48 30 E-post: fk.hordaland@fagforbundet.no hordaland.fagforbundet.no FAGFORBUNDET SOGN OG FJORDANE Postboks 574, 6801 Førde Tlf. 57 72 18 30 E-post: fk.sognogfjordane@fagforbundet.no sognogfjordane.fagforbundet.no FAGFORBUNDET MØRE OG ROMSDAL Storgt. 9, 6413 Molde Tlf. 71 19 17 30 E-post: postmottak.mr@fagforbundet.no moreogromsdal.fagforbundet.no

FAGFORBUNDET SØR-TRØNDELAG Dronningens gt. 10, 7011 Trondheim Tlf. 73 87 41 40 E-post: postmottak.st@fagforbundet.no sor-trondelag.fagforbundet.no FAGFORBUNDET NORD-TRØNDELAG Strandveien 20, 7713 Steinkjer Tlf. 74 13 41 00 E-post: fk_nord-trondelag@fagforbundet.no nord-trondelag.fagforbundet.no FAGFORBUNDET NORDLAND Nyholmsgt. 15, 8005 Bodø Tlf. 75 56 54 20 E-post: fk.nordland@fagforbundet.no nordland.fagforbundet.no FAGFORBUNDET TROMS Postboks 6222, 9292 Tromsø Besøksadr. Storgata 142/148 Tlf. 77 66 23 20 E-post: fylke_troms@fagforbundet.no troms.fagforbundet.no FAGFORBUNDET FINNMARK Skoleveien 9, 9510 Alta Tlf. 78 45 00 90 Kirkenes tlf. 78 99 49 90 E-post: fk.finnmark@fagforbundet.no finnmark.fagforbundet.no

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / FORBUNDSSTYRET PÅ STUDIETUR

– Sterkt å se ungdom bo på gata Ungdomsledighet, irsk politikk, fagbevegelsens kamp for å overleve og konsekvensene av Brexit. Det var mye å lære da forbundsstyret var på studietur i Dublin.

vert fjerde år legger forbundsstyret i Fagforbundet ut på studietur. Hovedmålet er å utveksle kunnskap og erfaringer med fagforeningskollegaer i andre land. Denne gangen falt valget på Irland der Fagforbundet i 20 år har hatt et tett samarbeid med søsterorganisasjonen Impact. Dette var tredje gangen hele forbundsstyret besøkte irene på disse åra. Men organisasjonene har hatt flere møter mellom studieturene, der vervestrategi og andre politiske og faglige spørsmål er drøftet. Impact er en organisasjon som har mange av de samme medlemsgruppene som Fagforbundet, ikke minst i offentlig sektor. De har derfor gjensidig nytte av hverandres kunnskap. KAMP FOR Å OVERLEVE

Et viktig tema på denne studieturen var hvordan Irland generelt, og Impact og fagbevegelsen spesielt, har taklet den økonomiske krisa som startet i 2008, men slo inn for fullt i 2009. Fylkesleder Trond Helland i Fagforbundet Rogaland syns det var veldig spennende å få 72 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

TEKST: K ATHRINE GEARD

Dette er internasjonal solidaritet der vi deler erfaringer og kunnskap. FYLKESLEDER TROND HELLAND, FAGFORBUNDET ROGALAND

høre om utfordringene irene har vært igjennom og hva de gjorde for å overleve. – I løpet av bare to–tre år mistet de 20 prosent av medlemsmassen, noe som selvfølgelig gikk ut over økonomi og drift. Før krisa hadde Impact ca. 68.000 medlemmer, men var helt nede i 53.000 før de fikk snudd trenden og begynt å rette opp skaden. I dag er medlemstallet steget til 57.000. I Irland er rundt 30 prosent fagorganisert, mens over halvparten av arbeidsstokken i Norge er med i et fagforbund. SUKSESS MED BISMAK

På sitt verste var arbeidsledigheten i Irland 15 prosent. Nå er den åtte prosent. Politikerne betegner den irske håndteringen av krisa som en suksess. Fagbevegelsen er mer forbeholden ettersom vanlige folk på mange områder har fått det dårligere. Ansatte i offentlig sektor har måttet tåle lønnsnedgang og reduksjon i velferdsgoder og pensjon. Fagbevegelsen har på sin side vært i en skvis og vært tvunget inn i mange kompromisser. Mange vanlige folk sliter hardt økonomisk og forstår ikke hvorfor politikerne snakker om suksess.

ERFARINGER: Christina Beck Jørgensen og

Mats Monsen fra Fagforbundet Ung delte sin kunnskap om verving av unge medlemmer.

Diagnosen er ifølge Impact selv at de er på bedringens vei, men er ikke friskmeldt. MANGE SPENNENDE MØTER

INTERNASJONALT: Forbundsleder Mette Nord omkranset av Sheila Nun fra Irlands

lærerorganisasjon og tidligere Labour-minister Alex White.

I Dublin møtte delegasjonen fra Fagforbundet også andre representanter fra fagbevegelsen, en tidligere statsråd og den norske ambassadøren til Irland, Else Berit Eikeland. Programmet startet med den norske ambassadøren. Slik fikk de et bredt innsyn i hvordan det irske samfunnet fungerer sett med norske øyne. Et annet interessant tema var irenes store bekymring for hva som skjer når Brexit blir virkelighet. Når britene går ut av EU, mens Irland blir igjen. – Det vil få store konsekvenser. Blant annet for de mange som bor i Irland, men jobber i England, sier Helland. – Studieturen gir oss masse ny lærdom, samtidig som vi gir noe tilbake. Dette er internasjonal solidaritet der vi deler erfaringer og kunnskap. | 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / FORBUNDSSTYRET PÅ STUDIETUR

Han trekker fram trepartsmodellen (samarbeid mellom tillitsvalgte, administrasjon og politikere) og evnen til å rekruttere ungdommen som områder der Fagforbundet har noe å lære bort. UNGDOMMEN LIDER

Irene lyttet derfor med stor interesse da leder og nestleder i Fagforbundet Ung, Christina Beck Jørgensen og Mats Monsen, snakket om Fagforbundets arbeid med ungdom. – Vi har jobbet mye for å verve ungdom. Den økonomiske krisa i Irland er mye større enn i Norge, men de kan likevel lære av ting vi gjør, og det er viktig at de får vår støtte, sier Beck Jørgensen. Det gjorde inntrykk å høre om, og ikke minst oppleve, den høye ungdomsarbeidsløsheten i Irland. – Jeg var tidlig ute en dag og så mange unge uteliggere. Det er avgjørende å få gjort noe med ledigheten. Impact reiser mye rundt på skoler og snakker om fagbevegelsen og betydningen av å være organisert. Men irene sliter både med å få ungdom i arbeid og med å organisere dem. Det var kjempelærerikt å høre om hvordan irene jobber, syns Beck Jørgensen, som er 74 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

MINNESTED: Millioner av irer døde av sult under hungersnøden i 1850 mens mat fortsatt ble eksportert til England. Trond Helland (Rogaland), Oddbjørg Strømme (Østfold) og Bjørg Tapio (Finnmark) besøkte minnemonumentet.

imponert over at de ikke gir opp, men fortsetter å stå på. – Hvis de ikke klarer å verve unge, vil ikke organisasjonen få påfyll, men risikerer å dø ut. BREXITS KONSEKVENSER

Med røtter i Belfast var Eddie Whyte fra Fagforbundet Vestfold «hjemme». Han tror nordmennene oppdaget at organisasjonene har mye mer til felles enn de kanskje trodde, samtidig som Fagforbundet og Impact har mye å lære av hverandre. Dessuten mener han kollegaene i forbundsstyret nå har fått bedre innsikt i den politiske situasjonen i Irland. Et land som fra før er delt, og som nå står overfor nye problemer på grunn av Brexit. – For de fleste var dette en ny vinkel på EU-saken. Synet på EU blant tillitsvalgte er ikke nødvendigvis det samme i Norge og Irland, selv om vi deler en grunnleggende skepsis til EU. Jeg vil si at irsk fagbevegelse er en kynisk og skeptisk tilhenger av EU, fordi de har sett at Irland har tjent mye på det, sier Whyte, som legger til at medlemskapet dessuten har skapt større avstand til Storbritannia, som i århundrer dominerte Irland. *

Vervekonkurranse med flotte vervepremier DABtr-erbaedstieoververne! til de

ed i r i tillegg mB-radioer. e e r e v r e v DA Alle ning av to ekstratrek

innere m heldige v 2017 Vi trekker fe landsmøte ts e d n u rb fo på Fag

Du kan verve nye medlemmer og bli registrert i vervekonkurransen ved å benytte:

Jo flere vi er – jo større innflytelse får vi.

Bli med i vervekampanjen Vi satser på å bli 360 000 medlemmer innen landsmøtet i oktober 2017.

Innmelding/vervekupong Tillitsvalgt-app/innmelding Elektronisk innmelding fra Fagforbundets nettside: fagforbundet.no/bli-medlem/

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

STEDFORTREDER I ARBEIDSMILJØUTVALGET

? arbeidsmiljøutMå alle i

valget ha stedfortreder? Hvordan skal de i så fall velges. Stilles det noen krav til dem? I. H. SVAR: I forskriften om organisering, ledelse og medvirkning, kapittel 3, vil du finne alle relevante regler om valg til AMU, til hovedverneombud og verneombud, samt om alle deres stedfortredere. Ja, arbeidsmiljøutvalgets medlemmer skal ha stedfortredere. Arbeidsgiverne peker ut sine representanter og stedfortredere, som alle skal være fra virksomhetens øverste ledelse. For arbeidstakerne er det to hovedformer for valg til AMU: Enten skriftlig og hemmelig flertallsvalg, eller ved at samarbeidende fagforeninger, som til sammen organiserer 76 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

mer enn 50 prosent av arbeidstakerne, peker ut sine representanter. Valg av stedfortreder skal skje etter de samme prosedyrene. Ved flertallsvalg er det stemmetallene som avgjør rekkefølgen. Stedfortreder med flest stemmer blir personlig stedfortreder for fast medlem med flest stemmer osv. Det er altså ikke et system med varamedlemmer som til andre styrer. Det er ikke tilsvarende bestemmelser hvis fagforeningene peker ut medlemmer og stedfortredere. Men det er en forutsetning at det er navngitte medlemmer og stedfortredere. Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

ER KOMFYRTOPP INNBO?

? ut den innebygde Et lynnedslag slo

komfyrtoppen på kjøkkenet. Er det riktig at innboforsikringen ikke dekker skaden fordi integrerte hvitevarer ikke regnes som innbo? H. L. SVAR: Innebygde og fastmonterte, eller integrerte hvitevarer,

regnes som en del av boligen og ikke som innbo og løsøre. Ved skader på integrerte hvitevarer er det husforsikringen som gjelder. Jeg anbefaler deg derfor å ta kontakt med forsikringsselskapet der boligen er forsiktet. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1

Kleskoder på jobben ? og sagt at han ikke liker at jeg

Lederen vår har kommet til meg

går i jeans med hull på knærne. Har han noe med det? Alle går jo slik nå, og det er en del av motebildet. J. F. SVAR: Det er regler om mye i arbeidsmiljøloven og tilhørende forskrifter. Ingen paragrafer handler om forbud mot moteklær. Men det er noen begrensninger i vår personlige frihet. Antidiskimineringsbestemmelsene sikrer at muslimske kvinner som ønsker å bruke hijab, får gjøre det også på jobb. Og sikher kan gå med turban. Det er bare der hvor klesplaggene fører til økt risiko for skader og ulykker, eller at det kan være uhygienisk, at det kan nedlegges konkrete forbud. I tillegg er det bestemt at den som utøver politimyndighet skal gjøre det uten å bære religiøse symboler. Det diskuteres i flere miljøer om det kan tillates bruk av heldekkende plagg der bare øynene synes. I noen yrker er uniform påbudt. Det er gjenstand for helt andre regler, og vil være en del av stillingsinstruksen og arbeidsbeskrivelsen. Brudd på uniformsregulativet kan føre til oppsigelse. Det vil også

gjelde der det er bestemt et arbeidsantrekk for utførelse av jobben, type matindustri og kjøkken. I disse tilfellene vil arbeidsgiver bære kleskostnadene, enten ved innkjøp og vedlikehold, eller ved kompensasjon til arbeidstakerne etter overenskomst. Vi ender altså med uformelle regler for hvordan man skal te seg og kle seg på jobben. Arbeidsgiver har et stykke på vei anledning til å

bestemme formene, men de skal være saklige og ikke-diskriminerende. Et krav om å gå pent kledd i møte med kunder vil nok bli betraktet som saklig. Overdresset eller underdresset kan i gitte tilfeller bety mangel på innsikt og respekt for menneskene man møter. Et isolert forbud mot hull på knærne vil nok være usaklig. Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv | 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

40-ÅRSJUBILANTER: Sigmund Johansen, Kamilla Kvåle, Stine Skålsvik, Margit Lekang og Svanhild Johansen.

Blomster og merker i Bodø

JUBILERENDE TRØNDERE * Medlemmer med 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO ble feiret med middag på Bårdshaug Herregård og utdeling av nål og diplom i regi av Fagforbundet Orkdal/ Agdenes avd. 342. Fra venstre: Hanna Oddrun Hanssen, Else Kristin Furuli, Eldri Tallerås, Anne Kristin Stenvik, Unni Merethe Hansen, Ingeborg Aannerud, Terje Bjørndal, Grete Beate Husdal, Astrid Solem, Åse Inger Stølhaug, Asbjørn Solberg, Berit Astrid Berg og Nina Olsen, leder i fagforeningen og selv jubilant i år. JAN-RUNE ERL ANDSEN

* Fagforbundet Bodø gjorde stas på sine jubilanter før jul. Både merker, diplom og blomster ble overrakt til fem medlemmer med 40 år i LO og til to medlemmer som har vært 25 år i forbundet. ÅGE BERGQUIST

FLOTT MARKERING I OPPEGÅRD

25-ÅRSJUBILANTER: Martin Thuv og

Finn Albrigtsen.

78 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

* Før jul arrangerte Fagforbundet Oppegård fest for våre 25- og 40-årsjubilanter. Fire fikk gullmerke for 40 års medlemskap i LO og tre fikk sølvmerke for 25 års medlemskap i Fagforbundet. Vi markerte dagen med koldtbord, kaffe og kake, og det ble en minneverdig kveld for alle sammen.

Første rad fra venstre: Eva Haugen, Solvår Hofsvang, Else Morken og Gunnbjørg Syversen. Bak fra venstre: Marta Sandvik, Tone Haugerud og Ingebjørg Dahlsveen. AMB JØRG MYRVANG

tips@fagbladet.no

PØLSEFEST FOR JUBILANTENE * Fagforbundet Ringerike arrangerte i høst medlemsfest der medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet ble hedret. Pølser og kaker sto på menyen.

Send oss bilder og en kort tekst

Jubilantene fikk utdelt sølvmerke og diplom av fagforeningsleder May-Britt Sundal, som selv var jubilant, og fylkesleder Kristine Bjella Stavn. Fagforbundet Ringerike hadde ca. 150 jubilanter, og rundt 45 kunne delta på festen. MAGNUS L ANGSTR AND

JUBILANTER: Fra venstre: Jon-Erik Hansen, Evelyn Lorentzen, Ann Kristin Bertheussen, Kjell Stølan (40 år i LO), Laila Pettersvold, Eding Folke Jensen og Elisabeth Stiansen.

HEDERSGJESTER I HORTEN * I november avholdt Fagforbundet Horten avd. 128 en jubilanttilstelning i Horten for forbundets 25-årsjubilanter og LOs 40-årsjubilant. Det ble servert mat og drikke, og det ble avholdt en høytidelig overrekkelse av merker, diplomer og blomster til jubilantene. Vi delte også ut oppmerksomhet til

tre av våre tillitsvalgte denne kvelden. De har vært tillitsvalgte for oss i 13, 16 og 17 år og har trukket seg fra sine verv i løpet av 2016. Takk til alle jubilanter og tillitsvalgte som har vært aktive i Fagforbundet og LO i alle disse årene. A AGE S. BEKKEN

PENSJONISTER PÅ SVERIGETUR * Fagforbundet Vestre Toten arrangerte en innholdsrik pensjonisttur til Sunne i Sverige. På hotellet hadde vi fri tilgang til svømmebasseng, badstue og treningssal. Neste dag dro vi til Mårbacka Minnesgård, der Selma Lagerløf ble født og vokste opp. Deretter gikk turen til Rottnerros-parken, en park med mange skulpturer, trær og blomsterarrangementer. Neste dag gikk turen hjem igjen via Charlottenberg, der vi handlet og spiste lunsj. Reisekomiteen hadde laget et hefte med informasjon, historier og beskrivelser, sanger og konkurranser – et flott tiltak. SIGRID OG JØRGEN

TILLITSVALGTE: Evy-Gunn Hammer (17 år), Bente Iversen (16 år) og Trine Gurric (13 år). | 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD

Pike navn

Frende

Lystreise

Pike navn

Stivne

Kjør

Pike navn

Polit. parti

Forsik-

ring

selskap

Forbilde

Tine

Vent

Laste Ordstyrer

Klister

Gutte navn

Irritere

Rekke

Ilsk Adelsmann

Kåt

Livvakt

Pike navn

Belegg Kikker

Ilter

Måned Feire

Myte

Kjæreste Tirre

Lage mat

pron.

Hovedstad

Løvtre

Knippe

Drikk

Forvis-

ning

Legems-

del

Senkning

Moderne Melodi

Hyl

Funder-

Bånd

Uprøvd Skips regis. Slektning

Aktivitet Gutte navn Servere

Skade

ing

Tysk by

Iskald

Meddele

Nynorsk

Skravle

Orket

Japan

Bisk

Gagnlig

Fly-

Vesen

Doven Antydning

Pluss

Korg

Gjenklang

Land

Elev

Løsaktig

Flatemål

Grinda

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 10. mars! Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 8

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

B E L T E

L E I R R K V A A S R R E I

T I L T A L E

E R T E M

S S E

K O L S O S S H A B I L E A G E A N E V N M Å B I E L T N D E

P P D E K O Å S P P S E S P E L I E M G L D I S K A I A K K N D E K M E L D E E R R L E R O D A R V E R S E T ÆR

N I E O N N E T T A U L A R O L G E G E E

N G A R N G E N I M Å E L S L E E L O R T M E I M M E A N ÆR N Y L E

B E E R T A S S E R K

HILDE JAKOBSEN 9307 FINNSNES OLE G. KARSLEN 7300 ORKANGER HELENE A. SPRINGER 1163 OSLO

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Camilla Øvrebø Ondrckova camilla.ovrebo.ondrckova@ fagbladet.no Telefon 916 86 803 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle Permisjon

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Hårfint

Det er et av de store spørsmålene for tida. Internasjonal presse har balet med det i årevis, og det er vel egentlig ganske få som vet den hele og fulle sannheten om nettopp dette. Spekulasjonene har vært mange, og etter alt som skjedde i fjor, og ikke minst nå i januar, har spekulasjonene skutt i været. Jeg snakker ikke om klimaendringer – om de er menneskeskapte eller ikke, eller om konsekvensene av britenes ja til å gå ut av EU, krigen i Syria, eller om populistbølgen som ser ut til å feie som en kald vind over den vestlige verden. Nei, jeg snakker om det store spørsmålet: Har Donald Trump hentesveis, eller har han det ikke? Selv var jeg sikker på at vi snakket om historiens mest berømte hentesveis. Ikke minst etter å ha sett den 55 minutter lange

dokumentaren «Combover – the Movie» (på norsk: Filmen om hentesveis) fra 2005. I filmen blir tilhengerne hans kalt «Combovers». I en av scenene ringer dokumentarjournalisten til Trumps sekretær for å be om et intervju. Men han får klar og tydelig beskjed: Beklager, men Donald Trump har ikke hentesveis! Særlig, tenkte jeg. Alternative fakta. Allerede den gangen… Senere har det imidlertid dukket opp bilder der det kan se ut som om det er en form for hårfeste der. Men ingen – uten at det fins en grunn til det – danderer håret sitt på denne måten, eller? Her kan det være duket for en journalistpris til den som klarer å grave fram hva som er sant, tenker jeg. Gravejournalistikk – i Donald Trumps hår. PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | RENATE LORENTZEN

– Alt kan brukes På skolen hatet hun håndarbeid. Nå har hun sydd i senk to symaskiner.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: TOMMY L ARSEN

åndarbeidsrommet til Renate er mistenkelig ryddig. Stoffene ligger sirlig brettet i hyllene. Fargerike knapper er sortert etter størrelse, og diverse målband ligger rullet sammen. Ingen knappenåler eller stoffrester ligger strødd. Resten av huset viser at her bor det en allsidig kunstner som utnytter det meste som fins av materialer. En gammel kakeform omgjort til lysestake henger på kjøkkenveggen, stua prydes av hjemmelagde lamper av glassbyggerstein, og på veggen henger bilder av familiens sønner i det som en gang har vært en vindusramme. Men på rommet hvor kreativiteten utfoldes, er det altså helt ryddig. – Jeg har ryddet, ler Renate, slår ut med armene og innrømmer at slik pleier det ikke å være. Det er bare 13 år siden Renate begynte med håndarbeid. På skolen hatet hun det. Hun begynte å strikke. Det gikk for sakte. – Jeg var sykmeldt i tre år og fikk mye tid som måtte fylles. Da oppdaget Renate alt som kan gjenbrukes og alt hun kunne lage noe av. Som smykker av gamle gafler. Scrapping ble den nye hobbyen.

82 ~ FAGBLADET | 2 | 2017 |

+ NAVN: Renate Lorentzen ALDER: 48 år BOSTED: Holstad i Andøy kommune ARBEIDSSTED: Hjemmetjenesten FAMILIE: Samboer, tre sønner, en bonussønn og hunden Tara. HOBBY: Allsidig tusenkunstner.

Hun tråler bruktmarkeder og ønsker at avfallsdeponiet har en egen plass der hun kan plukke gjenbruksmaterialer. Hun syns det er så mye som kastes, men som andre kan ha glede av. Selv har hun ikke hjerte til å kaste noe. Samtidig liker hun forandring. Da plukker hun ned fra vegger og hyller og fyller opp kjeller og loft – som allerede er fulle Også andre får glede av Renates kreativitet. Hun selger akkurat så mye at hun får dekket utgiftene til materialene hun bruker. – Jeg fikk et oppdrag før jul som var skikkelig skummelt, ler Renate. Da skulle hun sy en kjole fra en Disney-film. Det gjorde hun og ble veldig fornøyd med resultatet. To symaskiner har hun sydd i senk. Den siste reparerer samboeren jevnlig, mens Renate drømmer om en ny. Da den bare kunne sy bakover, holdt hun på å kaste den gjennom vinduet. Hun innrømmer at hun kan bli skikkelig sint når den begynner å fuske midt i et arbeid. – Det er ikke bare ny symaskin jeg drømmer om. Nå ønsker jeg meg tid til å sy kjoler og klær til meg selv. Jeg liker den romantiske stilen fra 1950-tallet. *

Jeg ønsker tid til å sy kjoler og klær til meg selv. | 2017 | 2 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 350.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Astrid Gabrielsen er landbrukssjef på niende året i Andøy kommune, og arbeidsplassen er både i fjøs og på kontor. I løpet mange år innenfor landbruksforvaltningen har hun opplevd mange endringer. En landbrukssjef har ansvar for saker innenfor tradisjonelt jordbruk, tilleggsnæringer, naturmangfold og miljøsaker tilknyttet landbruk. Andøy kommune har et fond til landbruksformål, hvor gårdbrukerne kan søke lån til ulike investeringer i jordbruket.

FOTO: TOMMY L ARSEN

FJØS OG KONTOR