Fagbladet 2017 03 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

3 I 2017

INTENS BRANN I ELBILER

Fra fagarbeider til høyskolestudent Historien om et varslet kaos

SKAPER LIV OG RØRE FOR ELDRE DE TAUSE BARNA

LEOS REISE

Innhold 3|2016

En bombe sendte sjefen for piggdekkgebyret til Norge.

Tillitsvalgt tilbake til 16,9 % stilling som hjelpepleier.

Når en elbil først tar fyr, brenner det intenst og lenge.

Aktivitøren sørger for meningsfulle hverdagssysler.

Fagkunnskapen blir for lite brukt i barnehage og SFO.

Søppelanbudet endte i kaos, lovbrudd og konkurs.

Anne Marthe trengte hjelp av tillitsvalgte. Og fikk det.

Borgerlønn erstatter dagpenger for arbeidsløse finner.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00

34 | 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 304| 2017

Send tips til tips@fagbladet.no

«Du vet jo ikke hva du går til og om du duger.»

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Fagarbeider Veronica Dahlen Hagen viser at yrkesfaglige veier til studier gir karrieremuligheter.

ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

www.fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsidefoto: Werner Juvik

FOTO: WERNER JUVIK

42 HADDE DE BARE LYTTET TIL RENOVATØRENE…

LES, LIK OG DEL

Renovatørene slo lenge alarm om lavprisanbudet til Veireno, men få ville lytte. Det endte i kaos, lovbrudd og konkurs.

SJUMILSSTEG

GLEDESSPREDERE

Leo Ajkic har hatt en lang reise fra flyktning til prisbelønt programleder.

Marianne Lillebø sørger for trivelige aktiviteter på sykehjemmet.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 15 Matpakka mi 29 På fagbladet.no 60 KRONIKK: Anbud gir sosial dumping 6 2 Debatt 6 7 Forbundslederen

76 7 8 80 81 82

Bare spør Oss Kryssord Eriksens skråblikk og petit ETTER JOBB: Puddelfar med puddelpar 4 EN AV OSS: Snekkerhjelpen 8

HØY TROVERDIGHET og den fremste kanalen for

FOTO: NADIA FR ANTZEN

FOTO: WERNER JUVIK

HEGE BAKKEN BREEN | ANSVARLIG REDAKTØR

informasjon om yrke og arbeidsliv. Slik kan den nyeste leserundersøkelsen blant Fagbladets lesere oppsummeres. Bladet du holder i hånda, har fortsatt en høy stjerne. Men stadig flere lesere finner nå den digitale veien til Fagbladet og følger oss både på Facebook og det daglige nyhetsbrevet vi sender ut. Stadig flere, særlig de unge leserne, forventer å få nyheter fra Fagbladet via digitale kanaler, en forventning vi er nødt til å møte. Lesertallene og engasjementet på sosiale medier bekrefter dette. I fjor opplevde fagbladet.no en økning på over én million sidevisninger, en vekst som har fortsatt inn i 2017. Denne oppturen kommer ikke av seg selv. Det avgjørende er at vi klarer å lage saker som er relevante, som engasjerer og som setter dags orden. Slik vi for eksempel har gjort når Fagbladets gravejournalist, lenge før riksmediene kom på banen, avslørte søppelkrisen i Oslo. Det er også våre journalister som brakte nyheten om at det nå er mulig å ta yrkesveien til høyere utdanning, saker som virkelig har satt fyr på debatten i sosiale medier. Du kan lese om alt dette i papirversjonen av Fagbladet. Men jeg vil også oppfordre alle til å melde seg på nyhetsbrevet vårt og å følge Fagbladet på Facebook. Da er du garantert oppdatert på det som skjer, og kanskje vil du finne noe du ikke visste at du ville lese om. Da har i alle fall vi nådd målet vårt. Lik og del! | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

UBEGRIPELIG: LOs nestleder Tor-Arne Solbakken forstår ikke at regjeringen ikke vil forhandle videre om offentlig tjenestepensjon.

KREVER SVAR OM OFFENTLIG TJENESTEPENSJON * Hvordan vil regjeringen avslutte arbeidet med ny offentlig tjenestepensjon? Det er et spørsmål de fire store arbeidstakerorganisasjonene gjerne vil ha svar på. LO, Unio, YS og Akademikerne har sendt et felles brev til arbeidsminister Anniken Hauglie (H) hvor de etterlyser en plan for offentlig tjenestepensjon. – Vi har ikke fått noen politiske signaler. Det er noen arbeidsgrupper som jobber, men uten avtalte rammer. Det er heller ikke noen form for forhandlingsprosess så langt. Derfor etterlyser vi det, og lurer på hva statsråden og regjeringa egentlig vil, sier LO-nestleder Tor-Arne Solbakken.

VIL DU TA HØYERE UTDANNING?

Har du fagbrev, men mangler studiekompetanse og ønsker å ta høyere utdanning?

* Ny norsk forskning viser at om de ansatte organiserer seg, så vanker det mer i lønningsposen. Og jo høyere andelen er av fagorganiserte på en arbeidsplass, jo høyere lønn har de. – Lønningene øker klart der hvor ansatte er fagorganiserte, sier forsker Harald Dale-Olsen ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo til forskning.no. Det er når flere, og minst en firedel av de ansatte på en arbeidsplass organiserer seg, at lønningene øker. Sammenlignet med arbeidsplasser uten fagorganiserte, øker lønna med

LØNNSOMT: Jo flere fagorganiserte på en arbeidsplass, jo høyere er lønna.

Jeg tar videreutdanning på fagskolen, men er overrasket over hvor få som benytter seg av tilbudet. Karianne Bratteli, Hjelpepleier, Askim

4 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

seks prosent for kvinner og åtte prosent for menn – dersom en firedel av de ansatte er organiserte. Ifølge forskerne øker lønningene med 14–15 prosent dersom halvparten av de ansatte er organisert, og er mellom halvparten og tre firedeler av de ansatte organisert, øker lønningene med hele 23 prosent for kvinner og 18 prosent for menn. Om lag 80 prosent av alle offentlige ansatte og rundt 40 prosent av alle privatansatte i Norge er medlemmer av en fagforening.

FOTO: HÅVARD SÆBØ

ARKIVFOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

HØYERE LØNN SOM ORGANISERT

Jeg er helsefagarbeider, men har et stort ønske om å ta desentralisert utdanning som vernepleier.

Ja, det hadde vært en super anledning til å jobbe videre med det jeg gjør. Jeg liker å utvikle meg.

Pia Charlotte Bohr, Alta bo- og dagsenter

Bente Jansen, barneog ungdomsarbeider, Stavanger

Ja. Jeg er helsefagarbeider som har jobbet med rus og psykiatri. Drømmen er å bli sykepleier.

Charlotte Venters Olsvik, helsefagarbeider Sandefjord

MIN FANESAK / DUGNADSLEDER IDRETTSHALL

«JEG BLIR GLAD INNI MEG AV ALLE SOM FÅR DRIVE LAGIDRETT I DEN HALLEN.» TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

– Hva er din fanesak? Jeg leder driftskomiteen i Ammerud idrettsforening. Vi holder orden på Apalløkka idrettshall; alt fra brannvarsling, nødutganger og heiser til at garderobene og kiosken er klare for innrykk. To flotte haller der barn, unge og veteraner spiller håndball, basket og innebandy hele uka gjennom. Vi er en fenomenal dugnadsgjeng som er blitt godt kjent med hverandre. Det blir jo en vennegjeng. Og plutselig er det gått 14 år.

– Hva driver deg? – Noen av oss er snålt skrudd sammen. Vi ender opp som frivillige. Ofte flere steder: FAU, idretten, tillitsvalgt og sånn. Jeg har det kanskje etter faren min, det går vel i arv. Jeg har alltid holdt på med idrett. Jeg blir glad inni meg av alle som får drive lagidrett i den hallen. Jeg blir rørt når Loppetassene på fem–seks år stolt marsjerer inn til nasjonalsangen. Nye generasjoner som trives og får et godt oppvekstmiljø.

– Hva betyr din innsats som frivillig i den store sammenhengen? – Frivillige betyr mye for samfunnet. Idrett og musikk klarer seg ikke uten de som stiller opp. Barn og unge trives her, hører til i et godt miljø i de viktige oppvekstårene. Vi voksne blir et kontaktpunkt også ellers i nærmiljøet.

NAVN: Elin Vinje ALDER: 48 år JOBB: Tillitsvalgt, ressursperson medlemsregisteret Fagforbundet Oslo SIVILSTAND: Singel, datter 20 år

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

– Må sikre kjøpekraften

LØNNA SANK MER ENN ANTATT * Prisene økte mer enn lønna i 2016. Dermed endte reallønna på minus 1,5 prosent, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå. Det er en enda dårligere lønnsutvikling enn tidligere anslått. Minus 1,5 prosent er et gjennomsnitt for alle lønnstakere, opplyser. Prisene for varer og tjenester (konsum i husholdninger) steg i alt med 3,3 prosent i fjor, ifølge SSB. Reallønnsveksten i Norge fortsetter samme vei som den har gjort de siste fem årene – den synker. I 2011 var reallønnsveksten på 3 prosent, i 2015 på 0,5 prosent før den i fjor endte i minus.

– Vi kan ikke akseptere reallønnsnedgang flere år på rad, sier LO-leder Gerd Kristiansen. desto viktigere. I en situasjon hvor deler av arbeidslivet har gode inntektsutsikter, mens andre områder sliter tungt, er dette særdeles viktig. Det tekniske beregningsutvalget, et utvalg med representanter fra både arbeidstaker- og arbeidsgiversiden, anslår at prisene i Norge fra 2016 til 2017 vil øke med to prosent. LO mener at det gjør det enklere å sikre eller øke reallønna framover. Det vil si at lønna ikke spises opp av prisstigningen.

FOTO: LISA TURØY CHRISTIANSEN

* LO går inn for et generelt tillegg til alle i årets mellomoppgjør. Resultatet etter fjorårets hovedoppgjør ble en reallønnsnedgang på 1,5 prosent, dvs. at prisøkningen ble større enn lønnsøkningen. Nylig la Gerd Kristiansen fram forslag til hovedlinjene for årets mellomoppgjør for LOs representantskap. Hunn understreker at LO har to hovedmål i tariffpolitikken: Arbeid til alle og rettferdig fordeling. – I krevende tider blir fordelingen

TRIKKEFØRER FRIFUNNET FOR DRAP

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

* Den kvinnelige trikkeføreren som var tiltalt for uaktsomt drap, er frifunnet på alle punkter. – Alle trikkeførerne føler de har vært på tiltalebenken, sier Tore Elton, leder i fagforeningen Sporvognsklubben. Han fulgte rettssaken sammen med en annen tillitsvalgt og en representant for arbeidsgiver. De er alle lettet. Det var i fjor at en 60 år gammel mann omkom etter et sammenstøt med trikken i Oslo. Påtalemyndigheten hadde tiltalt trikkeføreren for «uaktsomt å ha forvoldt en annens død». Rettssaken varte i fire dager, og det var lagt ned påstand om 45 dagers ubetinget fengsel. LØNNSOPPGJØR: LO-leder Gerd Kristiansen vil sikre alle en moderat lønnsvekst. 6 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

AKTUELT

SKOLERING: Tidligere LO-leder Roar Flåthen er krystallklar på at skolering er det viktigste våpnet for en tillitsvalgt.

RETT TIL LØNNET PERMISJON * Tillitsvalgte har rett til permisjon med lønn, selv om arbeidsgiver ikke liker innholdet i tillitsvalgtopplæringen de skal være med på. Et flertall i Arbeidsretten mener at tillitsvalgte skal ha permisjon med lønn når de deltar på tillitsvalgtopplæring som arbeidsgiver i utgangspunktet mener ikke er relevant. – Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått gjennomslag for at vår måte å gjennomføre Fase 2-opplæringen på ligger innenfor hovedavtalens bestemmelser, sier Roger Heimli i

Fagforbundets politiske ledelse. Private Barnehagers Landsforbund (PBL) mente et Fase 2-kurs ikke ville gjøre en tillitsvalgt i Hordaland flinkere og bedre skikket i vervet som tillitsvalgt, og mente derfor at kurset ikke oppfylte kravene i hovedavtalen om rett til permisjon med lønn i de ti dagene kurset varte. Flertallet i Arbeidsretten sier imidlertid at arbeidstakerorganisasjonene må ha frihet til å lage sitt eget innhold i opplæringen av tillitsvalgte. Les mer på fagbladet.no

FLEST I HELSE- OG SOSIALSEKTOREN Administrasjon

Skole

27 %

13% Barnehage

12% Kultur

43 %

2% Anna

Kilde: SSB

Helse- og sosialtjenester

* En Nettbuss-sjåfør i Halden ble slått flere ganger i ansiktet. I så alvorlige tilfeller må gjerningsmannen kunne nektes adgang til selskapets busser for en periode, mener kollegaene. Men den voldelige passasjeren får fortsatt være med bussen. – Slikt skal ikke gå upåaktet hen. Av hensyn til alle ansatte ønsket vi å utestenge personen i et halvt år, forteller klubbleder Bjørnar Myrvang. Oppdragsgiveren, fylkeskommunale Østfold kollektivtrafikk, tok avgjørelsen om at mannen som slo fortsatt skal få kjøre buss med selskapet.

FOTO: NET TBUSS

FOTO: KRISTIAN BRUSTAD

SLO BUSSJÅFØREN FLERE GANGER

GIR MILLIONER FOR NY REGJERING * Fagforbundet har bevilget 9,5 millioner kroner i valgkampstøtte til de rødgrønne partiene. Arbeiderpartiet får 5 millioner kroner, SV og Sp får 2,25 millioner hver. – Når vi ser de store skattelettelsene som Høyre- og Frp-regjeringen gir til de rikeste, er det utrolig viktig å få til et regjeringsskifte, slik at pengene kan bli brukt til fellesskapets beste og utviklingen av velferdssamfunnet, sier forbundsleder Mette Nord til VG. Hun viser til at mange næringslivstopper gir økonomisk støtte til Høyre og Frp, og at flere oversikter viser at de har fått over 200 millioner kroner i skattelette med Høyre/Frp-styre.

Fordeling av de 371.236 årsverkene i kommunal sektor.

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 7

Annonse

Vet du hvilke fordeler du har når du skal på påskeferie? Nå er det påskeferien som gjelder. Vi har samlet noen aktuelle medlemsfordeler for deg her. Du kan lese mer og bestille på lofavor.no. Velg en trygg bil til kampanjepris i påsken Skal du kjøre til fjells i påsken vil vi helst at du bruker en bil som er god på vinterføre. Som medlem får du alltid rabatt på leiebil hos Hertz. Nå er det i tillegg en ekstra hyggelig påskekampanje som gir deg gode priser. Lei bil i Norge, Danmark, Sverige, Finland og Island i påsken med opptil 20 % rabatt. Alt du trenger å gjøre er å reservere bilen før 16. april og hente den mellom 6. - 16. april. Oppgi kampanjekode 858691 for å få rabatten.

Ta med deg internett på påskefjellet Med mobilt bredbånd fra vår samarbeidspartner ice.net får du en internettløsning du kan ta med deg og bruke overalt. Ta med deg ruteren på hytta, i bilen eller i sekken på påskefjellet. Dine medlemsfordeler: • 4G Mobil Bredbåndsrouter kr 1,• 15GB abonnement til kr 259,- per måned • Gratis frakt • 15 % rabatt på øvrig utstyr og abonnement* Ønsker du 30, 50 eller 100GB abonnement, får du også 15% rabatt på disse abonnementene. *Rabatten gjelder ikke ekstra kvotekjøp og abonnementsutvidelser.

Bruk feriefordelene dine Er du en av de som skal bestille sommerferien i påskeferien? Når du bestiller en reise av Ving gjennom LOfavør er du i ekstra trygge hender. Dine fordeler: • Du får alltid kr. 500,- i rabatt* • Du kan alltid ombestemme deg * Rabatten kommer i tillegg til eksisterende kampanjer/rabatter og gjelder på alle pakkereiser med fly og hotell fra Ving (unntatt fotballreiser).

Sjekk alle medlemsfordelene dine på lofavor.no

8 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Mandaki Sharma (32) er førstekonsulent på lønningskontoret i Bærum kommune. Hun har jobbet her i seks år. Takket være et kompetansestipend fra arbeidsgiver har Mandaki tatt høgskoleutdanning i lønn og personal ved siden av jobben.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Mohamed Anees Rauf fra Sri Lanka er prosjektleder for piggdekkgebyrene i Oslo.

20 S

1 LØNNSSYSTEMET Vi bruker et system som heter Agresso Milestone 4, og uten lønnssystemet får jeg rett og slett ikke gjort jobben min. Jeg er helt avhengig av at det fungerer.

2 ROLLERMOUSE Jeg jobber på tastaturet hele dagen, og det er mindre belastende å bruke en rollermouse enn tradisjonell mus. Slik kan jeg forebygge muskelog skjelettplager.

FOTO: CHRISTIAN MØRDRE

FOTO: ANITA ARNTZEN

Når en elbil først brenner, så brenner det intenst og lenge. Da er gode råd dyre.

24 S

3 TRÅDLØST HEADSET I dag har jeg telefonvakt, og da er headsettet helt uunnværlig. Jeg sitter med det på hele dagen.

Aktivitørens rolle er endret. Nå bør du være et organisasjonstalent.

30 S

Forskjellene mellom fagarbeidere og ufaglærte i barnehagen er viktige, ifølge ny rapport.

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 9

10 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

PIGGDEKKAVGIFT / PÅ JOBB

Mannen bak piggdekkgebyret i Oslo Denne mannen sørger for at hovedstaden skal tjene enda mer på piggdekkavgiften.

TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRCKOVA FOTO: WERNER JUVIK

t gult varselskilt lyser opp i det åpne kontorandskapet i femte etasje ved Bymiljøetaten i Oslo kommune. «Caution – a genious at work». Mohamed Anees Rauf er prosjektleder for piggdekkprosjektet i hovedstaden. Han har en bachelor i business administration og er glad i tall, særlig når de går riktig vei. De siste årene har piggdekkordningen sørget for økte inntekter, og det er lagt opp til å spare 123 millioner kroner i 2017 ved å ta i bruk smartere betalingsløsninger. Selv om han er alene på det som kunne kalles piggdekkavdelingen, så understreker han at det er mange avdelinger som er involvert i selve ordningen: – Jeg koordinerer ting, men både kundesenteret, regnskapsavdelingen, kontrollavdelingen, juridisk avdeling, kommunikasjonsavdelingen og veiforvaltning er en del av piggdekkprosjektet.

EN BOMBE SENDTE ANEES TIL NORGE

Det var slett ikke gitt at det var i Bymiljøetatens nye signalbygg på Økern prosjektlederen fra Sri

« Jeg hadde bare lyst til å sette meg på flyet igjen og dra tilbake til Sri Lanka.

Lanka skulle havne da han litt skeptisk gikk ut av flyet på Fornebu for 29 år siden. Det var ikke gitt at han skulle havne i Norge i det hele tatt. Riktignok dro faren hans til Norge for å jobbe noen år, men planen var at han skulle komme tilbake til familien etter hvert. Slik gikk det ikke. Før faren rakk å komme tilbake til Sri Lanka, gikk det nemlig av en bombe på markedet i hjembyen. Samme morgen som Anees hadde dratt dit med en handeliste fra moren sin. – I Norge satt faren min og så på nyhetene fra Sri Lanka. Livredd ringte han moren min for å høre hvor jeg var. Og jeg var jo ikke kommet hjem. Anees hadde stukket innom en kompis på vei hjem og kom først hjem utpå ettermiddagen. Da var beskjeden fra faren klar: «Vet du hva, gutten min? Nå skal du pakke og komme hit.» – FØLER AT JEG GJØR EN FORSKJELL

Det første møtet med Norge var kaldt. Anees husker at det snødde da han steg ut av flyet på Fornebu. – Jeg hadde bare lyst til å sette meg på flyet | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / PIGGDEKKAVGIFT

SJEKKERE: En gang i måneden kjører

Anees Rauf sammen med kontrollingeniør, Knut Pedersen rundt Oslo bys grenser og sjekker at alle automatene for kjøp av piggdekkoblat fungerer som de skal.

igjen og dra tilbake til Sri Lanka, ler han. Anees har nå jobbet i Bymiljøetaten i 19 år. Karrieren startet på kontrollavdelingen, så kundesenteret. Der fikk han etter hvert ansvar for samarbeidet med prosjektlederen for piggdekkgebyr-ordningen. Etter hvert tok han over som prosjektleder. – I denne jobben kan jeg være med å gjøre en forskjell for Oslo kommune og de som bor her, sier han. Arbeidsdagene går blant annet med til å koordinere informasjon ut til brukerne, regnskap og kontroll av automatene. – Cirka en gang i måneden er jeg med rundt til alle automatene for å sjekke at alt er som det skal, forteller han. Anees har aldri hvilt på på laurbærene, han jobber kontinuerlig med forbedringer. Hvordan kan vi gjøre piggdekkgebyr-ordningen enda mer effektiv og enkel for de som skal kjøpe et oblat? er mantraet hans. 12 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

MER DIGITALISERING – MINDRE PAPIR

Jeg kunne ikke kle meg før – men nå fryser jeg aldri!

Han er aller mest stolt av å ha vært med på å utvikle appen som Bymiljøetaten lanserte i fjor. Den gjør det mulig å betale både piggdekkgebyr og parkering i Oslo kommune via en smarttelefon. Prosjektlederen ivrer for mer digitalisering og mindre papir. App-løsningen «bilioslo», nettsiden piggav.no og betaling via sms er blant noen av forbedringene de siste årene. På sikt er målet at ordningen skal bli heldigital. – I fjor bestemte vi oss for å halvere det vi har pleid å trykke av informasjonsmatriell på papir. Årene før kastet vi halvparten, og ved å redusere fra 42.000 til 18.000 eksemplarer, sparte vi både penger og papir. All informasjon ligger i dag uansett ute på piggav.no, sier han, men skynder seg å legge til: – Det er ikke noe samfunnskrav å eie en smarttelefon, så vi må fortsatt ha automatene og papir en stund til.

ALDRI BORTE FRA JOBB

Prosjektlederen sier han ikke har vært borte fra jobb en eneste dag de siste tre årene, og selv om han har mulighet for hjemmekontor, benytter han seg ikke av det: – Jeg liker å være på jobb. Jeg har en fantastisk sjef som lar meg bestemme mye selv, og jeg har fantastiske kollegaer. Anees er klar over at det kan være litt morsomt at han, som er fra Sri Lanka, nå sitter som sjef for ordningen med piggdekkgebyr her i kalde Nord. – På slutten av et møte før sesongen i år, var det en kollega som sa til meg: «Kjempebra Anees! Hvem hadde trodd at en mann fra Sri Lanka – langt unna Norge – skulle sitte her i dag og fortelle oss om piggdekk, miljø og snø? *

PROSJEKTLEDER: Mohamed

Anees Rauf elsker jobben sin som prosjektleder for piggdekkgebyr-ordningen i Oslo kommune. Selv har han alltid kjørt piggfritt.

PIGGDEKKGEBYRET I OSLO •B ystyret i Oslo vedtok i 2004 å innføre piggdekkgebyr i hovedstaden. ålet var å øke andelen biler som kjører •M piggfritt. I 1999 kjørte under halvparten piggfritt, men siden 2006 er 80 prosent piggfritt. •G ebyret gjelder fra 1. november til og med første søndag etter 2. påskedag. • Sesongoblat koster i dag 1400 kroner, månedsoblat 450 og dagsoblat 35 kroner. • Forskriften skiller mellom bil med tillatt totalvekt under og over 3500 kg.

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / AKTUELT

KOKKELÆRLINGENE TOK GULL

FOTO: TRINE HAMR AN

* Mari Øyvåg og Chris A. Nguyen vant det aller første norgesmesterskapet for lærlinger i institusjonskokkfaget. Seks lag var med i finalen. De skulle lage og servere lunsj, middag og dessert til maks 70 kroner. Det var også et krav at næringsinnholdet ikke skulle overstige 1300 kalorier. Rettene skulle videre kunne tilberedes og serveres til opptil 100 personer. Resultatet ble målt på smak, kreativitet, hygiene og evne til planlegging. Sølvmedaljen gikk til Marcus Westergaard og Abdulla Al Majid, mens Naheed Batool og Muntaha Keder Omer tok bronse.

FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

TOK FAGSKOLEN MED GLANS

VINNERNE: Chris Andy Nguyen og Mari Øyvåk tilbereder her vinnerlunsjen; pai med Snøfrisk og appelsinvinaigrette og salat med syltet løk.

SØKER KANDIDATER TIL RUSPRIS * Fagrådet – rusfeltets hovedorganisasjon deler årlig ut pris til en person som har bidratt til å sette ruspolitiske spørsmål på dagsorden. Prisen for godt ruspolitisk arbeid ble opprettet i 2013 for å øke interessen og bevisstheten rundt det ruspolitiske arbeidet. Ansatte og ledere i medlemsvirksomheter i Fagrådet kan sende inn begrunnede forslag på kandidater. Det er ingen krav om at kandidaten skal være ansatt eller leder i en medlemsvirksomhet. Fristen for å sende inn forslag er 31. mars, og prisen vil bli delt ut på Fagrådets nasjonale ruspolitiske seminar 12. mai.

14 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

June Thorsen tok nylig eksamen i eldreomsorg og demens sammen med 18 andre helsefagarbeidere fra Finnmark. * Etter to års studier besto alle de 19 studentene fra Finnmark eksamen i demensomsorg og alderspsykiatri, og alle besto med glans. En av dem, June Thorsen, bekrefter at den faglige interessen var sterk. – Alle ville lære og forstå mest mulig, forteller hun. En av dem som er glad for det, er Gunn Therese Olafsen, avdelingssykepleieren ved Prestøyhjemmet sykehjem i SørVaranger hvor June Thorsen arbeider.

– Kommunene trenger mer fagkompetanse, sier hun. Hennes erfaring er at stadig flere har en demenssykdom, og at de ofte har andre sykdommer i tillegg. – Å få økt kompetansen gjør at vi får ivaretatt hver enkelt pasient bedre. Vi ønsker derfor at flere skal ta videreutdanning slik at vi får en bred fagkompetanse og kan imøtekomme framtidas omsorgsbehov best mulig.

44%

Litt under halvparten av mennesker med funksjonshemning i alderen 15–66 år er i jobb.

MAT OG HELSE

Det fins ingen vidunderkur Sonedietten, Atkinsdietten, steinalderdietMer om mat på ten, GI-dietten, fagbladet.no/ lavkarbo, mat karboredusert diett, pulvermåltider og mange flere typer dietter dukker stadig opp som den store løsningen på bedre helse og lettere kropper. – Det fins dessverre ingen fasit. Vi er alle ulike, og noe som passer for én, passer kanskje ikke for en annen, sier sekretær i Norsk Ernæringsfaglig Forening, Cathrine Kolve. – Det mest effektive for å gå ned i vekt, er å spise mindre enn vi forbruker. Det nytter ikke å gå på kur i to uker og tro at da er det gjort. Kolve slår et slag for de offisielle rådene fra helsemyndighetene, hvor karbohydrater utgjør omtrent halvparten av energiinntaket. Det er

ingenting som er helt feil, noe som gjør dietten enkel å kombinere med familieliv og i sosiale settinger. – Det er få som følger disse til punkt og prikke. Siden alt er lov, er det kanskje lettere å skli ut og spise usunt oftere enn vi burde. Helsedirektoratets råd 1. Fem om dagen 2. Grove kornprodukter

FOTO: PAUL-EGIL HENRIKSEN

FOTO: COLOURBOX

MATPAKKA MI

– SPISER DET SAMME HVER DAG Jill-Mari Hallonen

Barnehageassistent, Kirketunet barnehage, Mo i Rana Hva spiser du til lunsj? Knekkebrød med leverpostei, agurk og majones, og en yoghurt med druer. Hvis jeg ikke har frukt i yoghurten, spiser jeg det ved siden av. Hvorfor akkurat dette? Dette spiser jeg hver eneste dag. Det er en vane, og er ikke avhengig av humøret. Hjemme spiser jeg helt andre ting. Er du opptatt av at matpakka skal være sunn? Jeg prøver å være litt bevisst og spise variert. Ikke spise loff og Nugatti, da blir jeg sulten igjen etter en time.

3. Magre meieriprodukter 4. Mer fisk til middag

Egen vurdering:

5. Magert kjøtt

Utseende:

llllll

6. Matoljer, flytende margarin og myk margarin

Smak:

llllll

7. Unngå mye salt

Pris:

llllll

8. Unngå sukkerholdig mat og drikke

Sunnhet:

llllll

9. Drikk vann

Totalt:

llllll

10. Balanse mellom energiinntak og aktivitet. | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / HELTIDSSTILLINGER

Nå går hun tilbake til 16,9 prosent stilling Christina Beck Jørgensen blir oppringt av gråtende medlemmer som ikke vet om de har mat på bordet neste måned: – Slik er livet som ringevikar.

TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRCKOVA

etten til heltid har vært og er kampsak nummer én for Christina Beck Jørgensen, leder av Fagforbundet Ung. Som nyutdannet hjelpepleier arrangerte hun fakkeltog for større stillingsprosenter i kommunen. Men åtte år etter – og etter fire år som leder for ungdommen i Fagforbundet – går hun tilbake til helgevakt-stilingen sin på 16,9 prosent senere i år.

MÅ FYLLE PÅ MED EKSTRAVAKTER

Hun husker godt hvordan livet som ringevikar var: Hun hadde en fast helgestilling, jobbet annenhver helg med korte vakter. Resten måtte hun fylle på med ekstravakter. – Som ringevikar kan du plutselig få en telefon klokka 6 med spørsmål om å være på jobb klokka 7. Eller telefon klokka 21, med spørsmål om å stille klokka 22 fordi nattvakta er blitt syk. Slik er livet som ringevikar. Det er helt grusomt, sier den avtroppende ungdomslederen fra Elverum. 16 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

KUN 22 PROSENT FÅR HELTIDSSTILLING

Beck Jørgensen peker på at kun 22 prosent av helsefagarbeiderne har fått heltidsstilling ett år etter at de er ferdig utdannet. Samtidig er 80 prosent av stillingene som lyses ut for helsefagarbeidere deltidsstillinger. – Det ropes etter helsefagarbeidere, men ingen vil gi dem jobb. Er det rart ungdom rømmer fra helsefagutdanningen? spør hun, og omtaler tida som ringevikar som «en slave av telefonen». Hun forteller om dager der planer måtte avlyses fordi en vakt ble ledig og hun måtte takke ja uansett, fordi hun ikke visste om hun fikk flere vakter neste uke. – Usikkerheten er til skade både for den ansatte, pasienten, arbeidsplassen og kommunen, mener hun. RINGER I FORTVILELSE

Selv blir hun oppringt av fortvilte helsefagarbeidere som gråter på telefonen. Avhengigheten av ekstravakter gjør at de ikke vet om de får nok

KJEMPER FOR HELTID:

Christina Beck Jørgensen, leder av Fagforbundet Ungdom.

lønn neste måned til mat på bordet – for seg selv og ungene. – Jeg har selv vært i den situasjonen, men det er dessverre ikke noe jeg får gjort noe med over natta. Den eneste trøsten er at vi har veldig mange tillitsvalgte ute på arbeidsplassene som gjør en fantastisk god jobb, sier Beck Jørgensen. SKYLDER PÅ TURNUSKABALEN

I tillegg til at hun har kjempet for retten til heltid som leder av Fagforbundet Ung, har Beck Jørgensen også tatt opp problemstillingen flere ganger i sin egen hjemkommune. – De skylder ofte på at det er helgene som er problemet i turnusen, og at det er lettere for dem å putte flere inn i helgestillinger for å få kabalen til å gå opp. I tillegg sier de at det dessuten er mange studenter som ønsker å jobbe deltid. HAR TRUA PÅ FRAMTIDA

Det ropes etter helsefagarbeidere, men ingen vil gi dem jobb. Er det rart ungdom rømmer fra helsefagutdanningen?

Til tross for egne og andres negative erfaringer med små stillingsprosenter i helsesektoren, ser imidlertid ikke ungdomslederen mørkt på framtida. – Jeg er positiv, faktisk. Nå er det så mye debatt rundt denne problemstillingen, og det sies jo hele tida at vi har bruk for flere «varme hender», sier hun. Når det gjelder sin egen framtid, er hun heller ikke udelt negativ. Hun både gleder og gruer seg. – Det blir veldig rart, men også veldig godt å komme hjem igjen til venner, familie og kollegaer. Jeg gleder meg til å komme tilbake til jobben min. Det er jo en utrolig god jobb jeg har med masse fantastiske mennesker. I tillegg har Beck Jørgensen planer om å gjøre student av seg på Høgskolen i Rena. Der skal hun utvide kompetansen sin med økonomi og administrasjon. Fagforeningsarbeidet har hun nemlig ikke tenkt å legge på hylla, og om hun skal bli plasstillitsvalgt, er dette smart kompetanse. På kort sikt har hun også målene klare: – Målet mitt er å få i gang et steike bra studentforum på Rena og at alle studentene organiserer seg. * | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / AKTUELT

SKOLEKINOSUKESS I HAMAR

---

FELLESRÅD ORGANISERER SEG * Nå har 18 av de største kirkelige fellesrådene organisert seg for å få større gjennomslag i kirkepolitikken. De vil gjerne ha med seg de rundt 400 andre fellesrådene, ifølge Vårt Land. – Den norske kirke har et stort demokratiunderskudd som innebærer at lokalkirken, menighetsrådene og de kirkelige fellesrådene har for lite innflytelse. Vi skal sørge for at interessene til grunnplanet i kirken får gjennomslag, sier en av initiativtakerene, Geir Mykletun fra Sandnes kirkelige fellesråd.

Ap lover barnehageløft Arbeiderpartiet lover et kvalitetsløft for barnehagene hvis de vinner valget til høsten.

FOTO: TIT TI BRUN

18 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: MAY BERG

* Martin Svennæs har jobbet fem måneder som skolekinolærer i Hamar i en 20 prosent stilling, én dag i uka. De andre dagene er han ungdomsskolelærer. Han lager kinoopplegg for barn og ungdom fra 7 år og opp til 18–19-åringer. Så langt har opplegget vært en sukess. – Det mest populære med ordningen er at jeg har kommet til skolene med oppgaver på forhånd, så har vi møttes på kinoen for å presentere løsningene, se film, spise lunsj og jobbe videre med oppgavene, forteller Svennæs til Hamar Arbeiderblad.

* I forslaget til nytt program for neste stortingsperiode lover Arbeiderpartiet at de vil innføre en bemanningsnorm for barnehagene, og et krav om at minst halvparten av de ansatte skal være barnehagelærere. Partiet ønsker med dette at standarden som det rødgrønne byrådet i Oslo har innført i hovedstaden også skal bli en nasjonal standard. I tillegg vil Ap gi kommunene adgang til å stille de samme kravene til private barnehager som kommunale når det gjelder innhold og kvalitet, bemanning, åpningstid og ansattes lønns- og pensjonsforhold. – Det er et paradoks at omtrent halvparten av landets barnehager bare

trenger å forholde seg til barnehageloven, og ikke er underlagt politisk kontroll, sier familie- og kulturpolitisk talskvinne Anette Trettebergstuen. I dag er det også slik at kommunene er forpliktet til å gi private barnehager et tilskudd basert på offentlige pensjonsutgifter, selv om private barnehager i mange tilfeller har mye lavere faktiske utgifter. Ifølge Trettebergstuen er Aps mål at kommunene skal kunne kreve at ansatte i private barnehager har samme pensjonsvilkår som i offentlige, men så lenge private og offentlige barnehager har ulike avtaler, kan ikke dette skje over natta.

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI Veil.: 4.399,Kun:

BESTSELGER!

3.899,Inkl. DAB+ og Bluetooth!

NYHET!

Hodetelefoninngang

Nyttig tilbehør Kun:

Kun:

299,-

249,DAB+ og FM-radio

CD-spiller

Platespiller

Kassettspiller

USB-lagring/-avspilling

• DAB+ og FM-radio • Integrerte stereohøyttalere 2 x 5W (RMS) • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller • USB-inngang for lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett og Bluetooth • Inngang for eksterne avspillingsenheter • Inngang for hodetelefon • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Equalizer med 5 ulike valgmuligheter for klang • Fjernkontroll til alle funksjoner • Norsk bruksanvisning • Flott kabinett i ekte trefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)

Enkel bestilling – rask levering! www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Retro_7-i-1_Fagbladet_200x270.indd 1

Platerengjøringssett

USB minnepinne 8 GB Kun:

Kun:

199,Reservestift

599,Forsterker

Kun:

Platebord

999,-

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 19

08.07.16 07.43

PÅ JOBB / BRANN OG REDNING

Elbilen brant i ett døgn

Det stinker røyk fra den utbrente elbilen. Det er fire dager siden brannmannskapet satte fyr på bilen. Da brant det til dagen etter, med kraftig og giftig røyk.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: CHRISTIAN MØRDRE

andag morgen henger en Nissan Leaf 22 meter over bakken, klar for å bli krasjet. Ansatte ved Moss interkommunale brannvesen (MIB) vil vite mer om hvordan elbiler brenner og hvordan de da best kan gjøre jobben sin. Utfordringene ved redningsarbeid med opptil 900 volt i bilgulvet, kan være mange. For litt over et år siden fikk brann- og redningspersonell ved MIB seg en støkk. Da de skulle taue en elbil vekk fra toglinja etter at den hadde kollidert med toget, tok den fyr. Det ble alt annet enn en vanlig brann – det brant intenst og heftig helt til det store lithiumbatteriet var tomt. TAR SJELDEN FYR

Denne mandagen skal de krasje og tenne på elbilen selv. Anledningen er en fagdag i regi av Østfold brannbefalslag. Leafen treffer et rør på bakken i 70 kilometer i timen. Den iscenesatte kollisjonen er realistisk. 20 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

– Her er batteripakka, viser overbrannmester Roy Kristensen. Til tross for en enorm bulk tvers gjennom der døra og baksetet en gang var, og langt inn i selve batteripakka, så startet ingen brann. Brannmannskapene måtte tenne på selv. Det er nemlig sjelden at en elbil tar fyr. Det har vært færre enn ti tilfeller så langt i Norge, men når det brenner, så brenner det. Da er gode råd dyre, og både eksperter og brann- og redningspersonell jobber med å kartlegge hva rådene bør være. Ved jernbanesporet i Råde kom elbilbrannen overraskende. Da mannskapet skulle rydde opp etter kollisjonen, skapte bevegelsene av tauinga kortslutning, og en lysbue antente det meste av vraket på sekunder. Den hissige brannen pågikk til batteripakka var tom. Hver gang mannskapet klarte å kvele flammene, blusset de opp igjen. KAN FÅ DET VELDIG TRAVELT

– Det første vi må kartlegge på et ulykkessted der en elbil er involvert, er om batteripakka er skadet. Er den ødelagt, er det også risiko

VANSKELIG: Å slokke en brann i en elbil byr på spesielle utfordringer.

SAMLER KUNNSKAP:

Branninspektør Tore Fredriksen (t.v.), Cathrine Danielsen fra administrasjonen og avdelingssjef Christian Mørdre ved den utbrente elbilen som brant i ett døgn.

FOTO: CHRISTIAN MØRDRE

for brann, forklarer branninspektør Tore Fredriksen. Normalt blir avgjørelsen om å skjære opp en bil og frigjøre fastklemte passasjerer gjort etter en medisinsk vurdering. Haster det, gjennomføres hurtigfrigjøring ved å kutte gulvkanaler og taket mens bilen trekkes fra hverandre via kjettinger mellom brannbilene. En slik operasjon er uaktuell på elbiler. Der er det kun mulig å klippe taket og et stykke ned på dørene. – Ved skade på batteripakka kan det tenkes at frigjøring via taket må settes i gang umiddelbart som fast rutine. Skulle en brann starte så har vi ikke mange sekundene til rådighet, påpeker Fredriksen. En annen utfordring er biler med smart nøkler. Nøkkelen sender signal til bilen bare FOTO: OL A TØMMER ÅS

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / BRANN OG REDNING

ELBIL OG UTFORDRINGER • Kutting og frigjøring krever kjapt og detaljert informasjon om de respektive modellene. • Elbiler brenner sjelden, men når de først gjør det, er brannen intens og med store mengder giftig røyk. Risikoen for brann kan gjøre det nødvendig å frigjøre fastklemte passasjerer umiddelbart. FOTO: CHRISTIAN MØRDRE

• Frigjøring av fastklemt passasjer: Hurtigfrigjøring med trekk og kutting av gulvkanalene er uaktuelt. Adkomst må gjøres gjennom taket.

TIDKREVENDE: Elbilen brenner helt til batteriet er tomt.

den er i nærheten. og dermed er det fare for at motoren starter. – Vi kan risikere at bilen starter og kjører i vei mens vi holder på. Et forslag er å lokalisere nøkkelen og hive den minst 30 meter fra ulykkesstedet, forteller avdelingsleder for beredskap, Christian Mørdre. KOMMER KRAFTIGERE SAKER

Ulike elbiler med ulike løsninger kan også skape hodebry. Det er fortsatt langt fra alt som er standardisert mellom de forskjellige elbilprodusentene; hovedbrytere er plassert på forskjellige steder, batteripakkene er bygd opp og plassert forskjellig og merking av høyspentkabler kan være forskjellig. Når brannmannskap kommer til et ulykkessted, vil de fleste alarmsentraler kunne gi detaljerte beskrivelser ut ifra registrerings nummer, men en standardisering av sikker hetsdetaljer ville gjort jobben enklere for redningspersonellet. Og mens brannpersonell, produsenter og eksperter samler kunnskap om elbiler, kommer nye utfordringer. For nå er de virkelig store batteripakkene på vei. Dagens elbiler er ikke rare greiene sammenlignet med tungtransport og ferger. 22 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

Fare for brann i bygninger – Denne brannen ville gitt enorme konsekvenser i en garasjekjeller, påpeker Johny Guldager i Infratek Elsikkerhet. Guldager deltok på fagdagen til Østfold brannbefalslag. Han er opptatt av at det tenkes mer sikkerhet i nye bygninger som skal ha elbilparkering i kjelleren eller i nærheten av bygnigner. Plassering, ladestasjoner og belastning på strømnettet må tas hensyn til. – Men det er ingen grunn til dommedagsprofeti. Elbilbrann er ikke et utbredt problem. Så langt har vi hatt færre enn ti branner i Norge, understreker Guldager. Elbilen som brannpersonellet satte fyr på, vitner imidlertid om et stort skadepotensial dersom

elbilen først brenner. Brann stasjonen i Moss, der øvelsen fant sted, ligger fire kilometer utenfor sentrum. Like fullt fikk de fleste i Moss sentrum med seg brannen. Den var synlig lang vei. – Hadde bilen stått parkert i en garasjekjeller, så kunne det truet hele bygningen. I dag er det krav til minst 20 prosent elbil-plasser i nybygg, men ingen krav til plassering, beskriver Guldager. Han legger til at den hyppigste risikoen verken gjelder brann eller problemene til redningspersonellet, men lading uten hensyn til kapasiteten på strømnettet. – Faren for brann på grunn av overbelastning av enkeltkurser eller strømnettet i privatboliger er den helt klart største risikoen, påpeker Guldager.

Nyhet! Så enkel å bruke at alle kan redde liv.

Patentert plasterautomat

Nye Cederroth First Aid Kits er våre mest innovative førstehjelpsvesker noensinne. Nytt robust design, oversiktlig innhold og produkter med selvforklarende illustrasjoner gir alle muligheten til å redde liv. Overalt. Oppdag hele serien på www.ﬁrstaid.cederroth.com | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | AKTIVITØR

Bingo og dans gir livet mening Mat og medisin må til. Men aktivitør Marianne Lillebø tror også kultur og aktivitet er nødvendig for at livet skal ha mening. – Det fortjener vi alle på vårt siste stopp.

TEKST: K ARIN SVENDSEN FOTO: NADIA FR ANTZEN

akefatene bugner av kringle, prinsessekake og sjokolade kake. Duften av hjemme bakst og kaffe fyller lokalet og siver ut i korridoren. En profesjonell underholder leder allsangen. Det er hyggekveld på syke hjemmet. På sidelinja står en årvåken og etter hvert svært fornøyd aktivitør. Marianne Lillebø kan konstatere at nok en gang har hun, kollegaer og frivillige lyktes med å skape en vellykket hyggekveld. Beboere, pårørende og pleiere koser seg med kaffe og kaker. De aller fleste følger med i tekstheftet under allsangen. Om de danser eller betrakter dansegolvet, nyter de alle den lette stemningen. VARIERT UKE

Hyggekveld har de hver annen uke på Vestby sykehjem. Aktivitøren spiller en vesentlig rolle i arrangementet, men er langt fra alene. Marianne Lillebø understreker at flinke frivillige er nødvendig for å skape et levende sykehjem – De frivillige er oppegående og selvgående mennesker. De er positive og byr på seg selv, forteller hun. 24 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

+ BESTE MED JOBBEN At noen kommer seg opp om morgenen fordi de vil være med på konsert. Og smilene til beboerne når de opplever noe hyggelig.

STØRSTE UTFORDRING Få med hele personalgruppa slik at alle ser verdien av aktivitet og bidrar til gode opplevelser.

Sykehjemmet har en eller annen form for aktivitet nesten hver dag: I tillegg til hygge kvelder to ganger i måneden, har de hver uke trim, andakt og bingo. Av og til får beboere og pårørende tilbud om konserter, foredrag, busstur eller verksted til ulike årstider. – Uten frivillige hadde vi kanskje hatt bare ti prosent av aktivitetstilbudene, sier hun. Ikke bare hyggekveldene ville vært umulig å gjen nomføre. Heller ikke alle sesongens verksteder og fester ville blitt noe av uten frivillige. 14 GLEDESSPREDERE

Aktivitøren har en fast stab på 14 frivillige, de fleste damer i pensjonsalderen, men også et par ungdommer og en godt voksen mann, som hjelper til ved arrangementene. Damene er med i Gledessprederen, en frivillig organisasjon hvor aktivitøren er styreleder. – For beboerne er det godt å se andre mennes ker enn oss som arbeider her, tror Marianne Lillebø. Hun mener også det er viktig at de frivillige har god tid, at de er til stede for at beboerne skal ha det trivelig, og at de kan sette seg ned og gi de gamle sin hele og fulle oppmerksomhet. – Kapasiteten til personalet går med til pleie, stell og medisiner, så vi er helt avhengig av

DERFOR BLE JEG AKTIVITØR Som aktivitør er jeg med på å skape dager med innhold og mening for beboerne. Sykehjemmet er siste stoppested, og da skal dagene være mer enn måltider og pleie. Sang, hygge, trim og sosialt samvær bør også dagene være fylt med.

NAVN: Marianne Lillebø YRKE: Aktivitør BOR: Vestby

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | AKTIVITØR

GLEDE: Aktivitøren Marianne Lillebø koser seg ofte sammen med beboere og frivillige på sykehjemmet. Her sammen med Mari Skas og Aud Toftner fra Gledessprederen.

de frivillige for å kunne gi disse tilbudene uten stress. NY ROLLE

Marianne Lillebø har en CV som nok skiller seg fra de fleste aktivitører; hun har tre-årig offisersutdanning, tre år på idrettsadministra sjon ved Høgskolen i Bø pluss yrkeserfaring fra Volleyballforbundet, Svømmeforbundet og som kroppsøvingslærer. Hun er mer en organisator enn noe annet. Rollen til aktivitørene er også endret fordi beboerne er blitt eldre og sykere. – Da jeg begynte for seks år siden, så jeg for meg at vi skulle lage ting. Men det er få beboere på dagens sykehjem som for eksempel har god nok motorikk til å strikke, sier hun. På den annen side har de vært pensjonister før de kom på sykehjem. De har gjerne fylt livet med reiser, konserter og foredrag. – Vi må derfor tilby dem noe ordentlig, og det krever stor arbeidsinnsats. FRIVILLIG INNSATS

Mens den tradisjonelle aktivitøren hjalp de gamle på arbeidsstua, bruker den nye aktivi 26 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

Det er få beboere på dagens syke hjem som har god nok motorikk til å strikke. Marianne Lillebø

tøren mer tid på å organisere og legge til rette for frivillige. Aktivitøren på Vestby har aldri hatt proble mer med å rekruttere frivillige.Tvert imot står folk på venteliste for å bli med. Marianne vurderer nøye hvem hun trekker inn i sykehjemmet, og nye frivillige får prøve seg for å se hvordan de passer før de blir fast tilknyttet Gledessprederen. – Gledessprederen var godt etablert allerede før jeg begynte her, og medlemmene hanker inn venner når vi trenger nye folk, forteller hun. – DE UNGE GIR LITT EKSTRA

Aktivitetene på sykehjemmet må tilpasses alt annet som også skjer på et sykehjem. Aktivitø ren informerer pleierne slik at de har mulighet til å bidra ved å sette av tid og følge beboere til og fra. Marianne Lillebø sier at det også har tatt tid å overbevise alle kollegaene om at kultur er viktig. Nina Simonsen, kollega og tillitsvalgt, forteller at på hennes avdeling ser de på dagens aktivitetsplan hver morgen. Under frokosten informerer de pasientene

KRAV TIL AKTIVITØR • For å arbeide som aktivitør bør du være kreativ og interessert i mennesker med behov for bistand. De fleste aktivitørene arbeider på sykehjem, dagsenter for hjemmeboende eldre med en demenslidelse, aktivitetssentre eller bolig for personer med utviklingshemning eller brukere med psykiatriske lidelser.

TAKK: En av beboerne syns Marianne Lillebø fortjener en god klem for denne fine festen.

• Aktivitør er ikke en beskyttet tittel, og de fleste aktivitører har ikke fagbrev i aktivitørfaget. Mange kreative mennesker med annen relevant bakgrunn, som for eksempel hjelpepleiere, arbeider som aktivitører. • For å ta fagbrev som aktivitør, kan du ta to år på videregående og to år som lærling: Vg1 Design og håndverk eller helse- og oppvekstfag Vg2 Aktivitør Følgende skoler tilbyr utdanning som aktivitør: Eilert Sundt videregående skole (Lista, Vest-Agder) Aglo videregående skole (Skatval, Nord-Trøndelag) Thora Storm videregående skole (Trondheim). Dersom du har arbeidet som aktivitør uten formell kompetanse, kan du få vurdert din realkompetanse og ta fagbrev som praksiskandidat.

BLIR OFTE MED: – Aktivitet er viktig, og beboerne spør ofte om det er noe på programmet i dag, sier Lasse Tveter. Pleieassistenten er gjerne sammen med Steinar Jahrmann.

og snakker om hva de skal være med på. De to er enige om at alle ansatte må dra i samme retning, og etter seks år som aktivitør syns Marianne de aller fleste er positive til ulike aktiviteter. – Særlig de unge har fine holdninger og overskudd til å bidra. Det er hyggelig å se de nye helsefagarbeiderne som bidrar med det lille ekstra når de er på jobb; de byr opp til dans og synger med i allsangen. FLØRT PÅ FEST

På hyggekvelden er alle innstilt på å yte litt mer. Både unge og eldre pleiere har motivert og fulgt beboerne til hyggekvelden, og lokalet er fullt. Når kakefatene ikke lenger bugner, tar den profesjonelle entertaineren over. – Nå har vi spist, drukket og sunget. Men én ting har vi glemt. Vi har ennå ikke flørtet, smiler Hans-Arne Arntsen. Så stemmer gladgutten fra Helgeland i med en sang så godt som alle over 80 aldri kan få nok av; I love you because. Dermed er det slutt på stillesittende allsang. Golvet fylles av danseglade, festpyntede eldre og pleiere i uniform.

Mariannes råd for aktiviteter BRA Å GJØRE: • Involver kollegaene og hold dem oppdatert slik at de kan motivere beboerne og følge dem til aktivitetene. • Gi frivillige en mulighet til å bidra. Ikke alle passer til å gjøre en innsats på sykehjem, så de må velges med omhu. • Frivillige trenger veiledning. De må få vite hva de kan gjøre og når de skal søke hjelp hos pleierne. • Også frivillige må avgi taushetsløfte. • Undersøk hva hver enkelt beboer mestrer slik at de får oppgaver og tilbud som de klarer. Finn også ut hva som interesserer dem. Da kan du tilby aktiviteter som fenger.

HELT FEIL: • Når du planlegger aktiviteter og turer, må du ta i betraktning at de fleste beboerne fort blir slitne. En konsert må ikke være for lang. Det må heller ikke en busstur være. • Siden finmotorikken til de fleste ikke lenger er så god, er det få beboere som klarer å bruke hendene til for eksempel å strikke. Pass på å velge aktiviteter som ikke gir nederlagsfølelse. • Som aktivitør er det viktig å tilby aktiviteter som flest mulig beboere kan være med på. For eksempel ha så mange frivillige hjelpere på et verksted at beboerne kan arbeide på ulike nivåer.

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / AKTUELT

NYTT FORSØK MED LEDERUTDANNING FOR VASKERIANSATTE

STREIKET FOR FELLES SPISEPAUSE * 20. februar sto alle busser i Trondheim stille i tre timer da sjåførene gikk til politisk streik. De krever spisepause i fellesrom framfor i hvilebuene på endeholdeplassene som i dag. Et anbud med frist til 30. mars utløste streiken. I anbudskriteriene er det ikke lagt inn at sjåførene skal ha mulighet til felles spisepause, til tross for et klart vedtak om dette i fylkestinget. – Vi vil ha pausene i større sosiale fellesrom, med mulighet til felles prat, læring og erfaringsutveksling. Derfor må fylkeskommunen følge opp fylkestingets vedtak, sier Ole Roger Berg, som er leder i Fagforbundet Buss- og sporveisforening.

I år gjøres et nytt forsøk på å få i gang lederutdanning for vaskeriansatte. Lærerne er optimistiske. telefoner om faglige spørsmål som det undervises i på kurset. – Det lave søkertallet skyldes nok heller at vi ikke har nådd riktige målgrupper, mener både Lindal og høgskolelektor Ellen Nygard, som er ansvarlig for utdanningen. Utdanningen Ledelse av tekstil og vaskeritjenester starter i månedsskiftet august/september, og fristen for å søke opptak er 22. mai. Medlemmer i Fagforbundet kan søke om økonimisk støtte til kursutgifter. Les mer på fagbladet.no eller hioa.no.

FOTO: OLE MORTEN MELGÅRD

* Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) prøver for tredje gang å starte lederutdanning for ansatte i vaskeriene og øvrige aktører i bransjen. Utdanningen skal gå over fem samlinger til høsten og er myntet på ledere i vaskeribransjen, i tillegg til personer som ønsker å kvalifisere seg til lederstillinger eller trenger faglig påfyll. I fjor måtte tilbudet skrinlegges for andre gang på rad etter for lav interesse. Likevel er vaskeriekspert og timelærer Åse Lindal optimist. – Behovet for kunnskap er der, forteller hun, og viser til stadige

NYE SPRAYFLASKER KAN GI BEDRE HELSE

FOTO: WERNER JUVIK

* Nye sprayflaskedyser til profesjonell rengjøring kan redusere farlige stoffer renholderen eksponeres for med mer enn 90 prosent, viser en undersøkelse fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami). Å bytte til nye dyser kan ha stor betydning for renholdere som jobber med mye vaskemidler. Mer enn dobbelt så mange renholdere som befolkningen for øvrig, oppgir å ha luftveisproblemer. Renholdere har også høyere andel sykefravær der årsaken oppgis å være slik eksponering. Samtidig har bruken av spraymidler økt eksplosivt, ifølge Stami. PRØVER IGJEN: Åse Lindahl er fortsatt optimist når det nå gjøres et tredje forsøk på å

få igang et studie i ledelse av tekstil- og vaskeritjenester. 28 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

PÅ NETT | LES ARTIKLENE PÅ FAGBLADET.NO/FAGLIGFOKUS

LES PÅ FAGBLADET.NO KREV STYRKING AV SKULEBIBLIOTEKA Norske skulebibliotek kjøper i snitt inn 1,2 bøker i året per elev. Organisasjonar ber kunnskapsministeren ta grep. --

Les alle artiklene på fagbladet.no/ fagligfokus

Barns rett til hjelp og omsorg ANE FROGNER PREUS, sosionom og kontaktperson i barnevernstjenesten i Horten.

HEGE KLAVENES, barnevernspedagog og teamleder i barnevernstjenesten i Horten.

* Barnevernstjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid, samt å sikre barn gode oppvekstvilkår, skriver Ane Frogner Preus og Hege Klavenes.

VIKTIGE FUNN For at barnevernstjenesten skal kunne bidra til at barn får rett hjelp og omsorg til rett tid, er de helt avhengig av at de instansene som er i kontakt med barna varsler dem når de blir bekymret.

Vi vet at barn som får hjelp i tidlig alder ofte klarer seg best. Derfor er barnehagen en svært viktig samarbeidspartner for barnevernstjenesten, både som forebyggingsarena og i bekymringssaker.

Som ansatte i en kommunal barnevernstjeneste har vi erfaring med at mange barnehageansatte syns det er vanskelig å vite når de skal melde bekymring til barnevernet.

FOTO: COLOURBOX.COM

UTVALG FREDER OMDISKUTERT SYKEHUSMODELL Vi beveger oss i retning av et helsevesen som ikke har nødvendig demokratisk styring over utviklingen. --

ER DET NOK AT MATEN ER SUNN? Underernæring blant eldre kan være like alvorlig som hjerte- og karsykdommer. Hvordan maten lages og serveres er avgjørende for appetitten. --

BÆRUM PÅ RETT VEI Nå gjelder det å redusere et vedlikeholdsetterslep på 90 millioner samtidig som veinettet rustes opp til å tåle klimautfordringene.

+ MER PÅ NETT: KARI INGSTAD: Skal vi satse på 12-timersdagen? HANS KNUT OTTESTAD: Hjelpepleierne er en stor og viktig faggruppe i finsk eldreomsorg.

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERE

– Kunnskapen blir ikke brukt Alle er enige om at fagfolk i barnehager og SFO gir bedre kvalitet. Men en fersk Fafo-rapport viser at kunnskapen deres blir for lite brukt.

TEKST: PER FL AKSTAD

n spørreundersøkelse blant oppvekstsjefer i 2015 viser at det er bred enighet om at kvaliteten i kommunenes tilbud til barn og unge ville øke hvis flere ansatte tok fagbrev som barneog ungdomsarbeidere. Nå viser del to av denne undersøkelsen at mange av fagarbeiderne opplever at kunnskapen deres ikke blir brukt, og at de ikke har noen naturlig plass i arbeidsdelingen i barnehagen eller i skolefritidsordningen (SFO). Selv om de har skaffet seg fagkompetanse, fins det ingen stillingstype der de får brukt den. Samtidig forventer ledere og pedagoger mer av dem. – Selv om alle er enige om at fagkompetanse er bra, mangler det en strategi for å bruke den, sier Fafo-forskerne Mona Bråten og Anna Hagen Tønder som har laget de to rapportene på oppdrag fra Fagforbundet. – Det er viktig å vise hvilken nytte kommunene har av kunnskapen som barneog ungdomsarbeiderne får gjennom fagutdanningen sin. Denne yrkesutdanningen må bli mer synlig og få økt status, mener May-Britt Sundal, første nestleder i Fagforbundet Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

– SMÅ, MEN VIKTIGE FORSKJELLER

I intervjuene med forskerne har de ufaglærte assistentene gitt uttrykk for at barneog 30 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

ungdomsarbeiderne gjør omtrent det samme som dem, og at forskjellen er liten. Ledere og fagarbeidere har derimot gitt eksempler på hvordan et fagbrev har bidratt til å heve kvaliteten. Et konkret eksempel er når en fagarbeider hjelper barna i barnehagen eller på SFO med å lage mat og som samtidig gir dem kunnskap om ernæring. Ifølge forskerne forteller ledere og pedagoger at fagarbeiderne gjør de samme oppgavene som ufaglærte, men ofte på en annen og mer faglig forankret måte. «Forskjellene er små, men de er viktige,» sier barneog ungdomsarbeiderne, ifølge rapporten. STORT POTENSIAL

Ifølge de to Fafo-forskerne har barneog ungdomsarbeiderfaget store muligheter for å etablere seg som et selvstendig og viktig fag, men det er fortsatt langt fram før faget har en sterk forankring i sektoren. Det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder rekruttering av fagarbeidere, og det fins ingen norm for hvor mange av de ansatte i barnehager og SFO som må ha fagutdanning. I tillegg er små deltidsstillinger for SFO-ansatte en stor utfordring for å rekruttere fagarbeidere. – Det er vanskelig å rekruttere dyktige fagutdannede til stillinger som det ikke er mulig

VIKTIG FAGKUNNSKAP:

Både oppvekstsjefer og styrere mener fagbrev gir bedre kvalitet i barnehager og på SFO. likevel er det tilfeldig hvordan kunnskapen brukes for å gi bedre tjenester for barn og unge. Illustrasjonsfoto

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

å leve av. Her må kommunene og skolene sørge for å opprette flere kombinerte stillinger der de ansatte arbeider både på SFO og med elevoppfølging i skoletida. På den måten vil det bli heltidsstillinger og mer attraktivt for fagut dannede, mener May-Britt Sundal. – Kunnskapen til de ansatte er avgjørende for kvaliteten på de kommunale tjenestene, og derfor er fagutdanning viktig. Vi har hatt en vellykket kampanje for å få flere til å ta utdanning som helsefagarbeidere, kanskje vi skulle forsøke en liknende kampanje for å synliggjøre barneog ungdomsarbeiderfaget og øke rekrutteringen, foreslår spesialrådgiver Kathrine S. Teigen i KS. – Det er vi gjerne med på, sier May-Britt Sundal.

FOTO: PER FL AKSTAD

FORESLÅR FAGARBEIDERKAMPANJE

UTGJØR EN FORSKJELL: Fagbrevet utgjør en forskjell, men det fins ingen strategi for å bruke fagkunnskapen, ifølge forskjerne Mona Bråten (t.v.) og Anna Hagen Tønder. Fagforbundets May-Britt Sundal (i midten) ønsker å heve statusen på faget. | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / AKTUELT

KOMMUNENE KAN DELE KLARE TEKSTER

Nå kan kommunene dele klare tekster og dokumenter. KS har et femårig program for klart språk som skal vare fram til 2020.

---

HØRING OM DIGITAL SÅRBARHET * Fagforbundet har nylig avgitt høringsuttalelse i høringen Digital sårbarhet – sikkert samfunn – NOU 2015:13. Forbundet mener at problemstillingene som reises er svært viktige. Digitaliseringsutviklingen er tett knyttet til utviklingen av arbeidslivet, og Fagforbundet er opptatt av at hensynet både til enkeltmennesker og samfunnet ivaretas. Utredningen er omfangsrik og reflekterer med det hvor samfunnsgjennomgripende problemstillingene er. Fagforbundet har valgt å kommentere på de områdene de har kompetanse gjennom at de organiserer aktuelle yrkesgrupper.

32 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

AVLYSER AUTOMATISERINGKRISA Flere foredragsholdere på årets eForvaltningskonferanse spådde ei lys framtid for arbeidstakerne. Til tross for automatisering. * I februar var rundt 200 representanter fra kommuner, fylkeskommuner, offentlige institusjoner og ulike fagforbund samlet til den årlige eForvaltningskonferansen. På agendaen sto personvern og automatisering. En av foredragsholderne var Espen Sjøvoll, avdelingsdirektør i Arkivverket. Sjøvoll jobbet tidligere i Kommunaldepartementet og var da med på å utarbeide stortingsmelding 27: Digital

Agenda for Norge. IKT for en enklere hverdag og økt produktivitet. Sjøvoll gikk langt i å avlyse det han kalte robotfrykten og frykten for at automatisering vil ta fra oss jobbene. – Jeg er framtidsoptimist. Det vil bli mer automatisering av enkelte oppgaver, men jeg tror ikke det nødvendigvis kommer til å bli færre arbeidsplasser. Nye vil også komme til, mener Sjøvoll.

SEMINAR OM SVART ØKONOMI * 28. mars går seminaret Kampen mot svart økonomi – seriøst arbeidsliv/seriøs forvaltning av stabelen i Oslo Arbeidersamfunn. Fagforbundet og NTL står som arrangører, og på programmet står både politisk debatt mellom flere stortingsrepresentanter, samt en rekke foredragsholdere.

COLOURBOX.COM

FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SLØRDAL

FOTO: COLOURBOX.COM

* Uklart språk er et demokratisk og et økonomisk problem. Nå lanserer KS en felles tekstbase for kommunene. – Gode tekster blir tilgjengelig for alle. Dette vil spare kommuner og innbyggere for frustrasjon og ikke minst verdifull tid, sier leder for programmet Klart språk i kommunesektoren, Anna Holm Vågsland. – Delingspotensialet i kommunene er stort. De kommuniserer om de samme tjenestene, og det er ingen grunn til å ha over 400 ulike brev om tildeling av sykehjemsplass, hvis vi har ett som alle innbyggere kan forstå, sier Vågsland. Så langt inneholder basen 80 tekster, både på nynorsk og bokmål.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

MADAGASKAR 81,6 %

NORGE 58,9 %

KINA 61 %

ARGENTINA 44,4 % I DENNE SEKSJONEN:

34 S

Yrkesfaglige veier til studier gir gode karrieremuligheter, mener Veronica Dahlen Hagen.

IRAK 11,1 % NORGE I VERDEN

* I Madagaskar er andelen kvinner over 15 år som er i betalt arbeid i verdenstoppen med 81,6 prosent, mot bare 58,9 prosent i Norge, ifølge tall fra FN-Sambandet.

I 2015 var det fortsatt langt mindre sannsynlig at kvinner var i betalt arbeid enn menn i de fleste deler av verden. Kvinner har større sannsynlighet for å arbeide i ufaglærte lavt

betalte jobber enn menn i de fleste regioner i verden, men kvinner er på vei inn høyt kvalifiserte yrker i et raskere tempo enn menn.

* 60 prosent av de med høyere utdanning er i dag er kvinner, men utdanningsvalgene er fremdeles tradisjonelle. FOTO: COLOURBOX

* Siden 2008 har det vært 60 prosent menn og 40 prosent kvinner i kommunestyrene.

Alarmklokkene kimte, men Vestfold og Oslo ville ha billigere renovasjon og valgte Veireno.

48 S

VISSTE DU AT ... * Menn har i snitt nesten 200.000 kroner høyere bruttoinntekt enn kvinner her i landet.

42 S

FOTO: WERNER JUVIK

Kvinnetopp i Madagaskar

KILDE: FN-SAMBANDET

* Om lag åtte av ti styrerepresentanter i aksjeselskaper er menn. KILDE: STATISTISK SENTR ALBYR Å

Leo Ajkic var selv en av de usynlige. Nå vil han ha oss til å se menneskene rundt oss.

60 S

Anbud handler om lønnspress, sosial dumping og skattepenger som ender i private lommer.

| 2016 | 2017| 04 | 3 | FAGBLADET ~ 33

/ tema / høyere utdanning /

Endelig klar for studier Fagarbeider Veronica kom inn på drømmestudiet. Uten studiekompetanse, men med masse erfaring fra arbeidslivet.

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

odene er bøyd over pc-er, bøker og notatblokker. Veronica Dahlen Hagens (36) faste studiegruppe har benket seg til felles innsats. Det nærmer seg deleksamen for førsteårsstudentene på barnehagelærer studiet på Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). – Gruppearbeidet er viktig. Vi har jobbet sammen siden studiestart. Nå i innspurten hører vi hverandre i pensum, sier Veronica. Når vi spør medstudentene om det er rart å gå i klasse med en voksen student som Veronica, bare ler de. – Hun er jo så ung i hue, skratter Sara Engebretsen (21). – Dessuten har hun så mye erfaring å bidra med. Det er interessant når vi diskuterer teori i praksis, mener Karoline Haavik (24). Retten til å søke høyere utdanning på realkompetanse, det vil si kompetanse opparbeidet

34 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

Jeg var redd. For at det skulle være for vanskelig. For at jeg ikke skulle klare det. Det er tross alt høyskole. VERONICA DAHLEN HAGEN

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 35

/ tema / høyere utdanning /

«Dessuten får jeg stipend og tar opp studielån, så jeg klarer meg.» i arbeidslivet, har eksistert i 17 år. Likevel viser tall fra Norsk senter for forskningsdata at andelen som kommer inn har stått på stedet hvil. Andelen som tar høyere utdanning med realkomtetanse, var 2,5 prosent i 2002. I 2015 var den 2,2 prosent i 2015. Årsakene er mange. For noen er det tøft å sette seg på skolebenken igjen. 17 ÅRS ARBEIDSERFARING

Veronica Dahlen Hagen er en av de få som slapp gjennom nåløyet og ble tatt opp på høgskole på bakgrunn av arbeidserfaring. I bånn har hun fagbrev i barneog ungdomsarbeid. Det betyr fire års videregående utdanning fordelt på to år teori og to års praksis, og bestått fagarbeider prøve. Realkompetansen er opparbeidet gjennom 17 år i arbeid. Hun jobbet først i barnehage, så sju år i SFO og skole der hun blant annet fulgte opp elever med spesielle utfordringer. Hun har vært telefonselger og stått i butikk. I tillegg har hun vært avlaster for en multihandikappet gutt. Før hun igjen jobbet i åtte år som fagarbeider i barnehage, de to siste årene som pedagogisk leder.

FØRST SAMBOER – SÅ SJEFEN

REDD FOR IKKE Å KLARE DET

– Jeg tenkte i mange år at en gang skal jeg studere videre. Allerede i 2008 hørte jeg at vi kunne komme inn på høyere studier på bakgrunn av realkompetanse. – Hvorfor ventet du så lenge? – Jeg var redd. For at det skulle være for vanskelig. For at jeg ikke skulle klare det. Det er tross alt høyskole. Du vet jo ikke hva du går til og om du duger, forklarer Veronica. – Dessuten måtte jeg ha skikkelig tro på meg selv, at jeg var bestemt på å lese pensum. 36 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

REAL KOMPETANSE

Kan være alt lønnet eller ulønnet arbeid, utdanning eller organisasjons erfaring.

Vinteren 2015 var hun klar. Først fikk hun full støtte fra samboeren for at økonomien skulle tåle en nedgang i studieperioden. Så ba hun om en samtale med sjefen i Kanvasbarnehagen Utforskeren i Røyken kommune. – Hun sa bare «flott, supert» før hun snudde seg mot pc-en. Ikke for å snu ryggen til meg, men for å vise meg hvordan jeg skulle søke og hvilke økonomiske støtteordninger som fantes. Jeg ble så glad. – Jeg jobber fortsatt 50 prosent i barnehagen, men får ti prosent ekstra lønn derfra, så det er jo supert. I tillegg søkte hun og fikk ti prosent ekstra

Y-veien blir permanent

Nå kan høyskoler tilby helsefagarbeidere uten studiekompetanse en alternativ vei til å bli sykepleier. Hvis høyskolene selv ønsker det. Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er allerede i gang med et prosjekt som gir helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse muligheten til å bli sykepleiere. Den såkalte yrkesveien, forkortet y-veien, er et høyskolestudium som er spesielt tilrettelagt for dem med fagbrev. I starten av februar hadde hele 100 helsefagarbeidere søkt om plass på studiet. Nylig vedtok også et enstemmig storting at helsefagarbeidere uten generell studiekompetanse skal ha mulig heten til å utdanne seg til sykepleier via y-veien. – Nå er ikke y-veien for helsefagarbeidere lenger en forsøksordning, nå skal den gjennomføres, sier Ruth Grung (Ap) i helse- og omsorgskomiteen på Stortinget. Komiteen sto samlet bak forslaget, og alle i Stortinget stemte for. Grung mener Fagforbundet må presse på ute i kommunene. – Er etterspørselen etter studiet stor nok, vil nok høyskoler tilby dette. Det er viktig at også Fagforbundet kartlegger behovet, sier Grung.

SAMARBEIDER: – Gruppe arbeid må til, mener Karoline Haavik (t.v.), Veronica Dahlen Hagen og Sara Engebretsen.

lønn fra Røyken kommune, mot at hun binder seg til å jobbe i to år etter bestått eksamen. – Dessuten får jeg stipend og tar opp studie lån, så da klarer jeg meg. Lånet tenker jeg å betale tilbake med høyere lønn som barnehagelærer, sier hun fornøyd.

leveres digitalt. Dessuten er fristen tidligere enn ved samordna opptak, påpeker Veronica. I tillegg til heltidsstudier fins det tre deltids varianter: samlingsbasert eller arbeidsplass basert utdanning. Veronica valgte å ta den tredje varianten: bachelor over fire år, mot normalt tre år.

TIPS PÅ VEIEN TIL BARNEHAGELÆRER

Når du søker opptak på realkompetanse, må du søke hvert enkelt lærested. Det er ikke felles opptakskrav på skolene gjennom samordna opptak. Veronica har mange tips til de som ønsker å søke. – Du må søke i god tid, det tar tid å skaffe papirene som viser all arbeidserfaring. Alt må

EN UROLIG SOMMER

Veronica fant fram papirer på fagbrev, arbeidserfaring og fikk et anbefalingsbrev fra sjefen. Så satte hun seg ned for å skrive et motivasjonsbrev. – Det føltes vrient, men heldigvis fins det tips på nettet. Jeg skrev at jeg hadde mann, barn, to | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 37

/ tema / høyere utdanning /

Så kom endelig positivt svar, og det var stas. Jeg var så stolt. En ny fase i livet. katter, lang erfaring og at jeg ville utvikle meg faglig. Og at jeg lenge hadde tenkt på å bli en bedre utgave av meg selv, og at jeg var kjempeklar for å ta mer ansvar. – Jeg måtte jo gi dem en grunn til å velge meg, sier Veronica og ler så det skinner både i øyne og tenner. Våren og sommeren mens hun ventet på svar, var som en lang berg-og-dalbane. – Jeg var så motivert. Jeg hadde sommerfugler i magen. Selvtillitten gikk opp og ned. Så kom endelig positivt svar, og det var så stas. Jeg var så stolt. En ny fase i livet. FINE ORD – LITE HANDLING

Veronica er en student kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen vil ha flere av; en voksen fagarbeider som søker mer kompetanse for å kunne gjøre en enda bedre jobb. I begynnelsen av februar 2017 lanserte myndighetene, arbeidsgiver- og arbeidstaker organisasjonene en Nasjonal kompetanse politisk strategi. Fra talerstolen ble honnør

ordene fra 1980- og 1990-tallet nok en gang gjentatt, da opptak på realkompetanse ble vedtatt. Den nye satsingen skal legge til rette for et konkurransedyktig næringsliv og en god effektiv offentlig sektor. Den ene etter den andre snakket om hvor viktig det er at voksne videreutdanner seg. – Den største verdien vi har, er kompetansen som sitter i hodene og hendene til folk, sa statsminister Erna Solberg. – Arbeidslivet skal samarbeide tettere med universiteter og høyskoler for å lage nye tilbud om videreutdanning for de som allerede er i jobb, sa utdanningsminister Torbjørn Røe Isaksen. I debatten var både arbeidsgiverne og arbeidstakerne enige om kompetansemål og at livslang karriereveiledning er viktig. Dette har vi hørt før; både i voksenopplæringsloven fra 1976 og i kompetansereformen fra 1999 der begrepet livslang læring oppsto. Likevel fikk bare halvparten av de 1272 kvalifiserte søkerne tilbud om studieplass i 2015. FÅ FAGARBEIDERE TAR HØYERE UTDANNING

PARTENE I ARBEIDSLIVET OG REGJERINGEN ER ENIGE OM Å • styrke samarbeidet mellom arbeidslivet og universitet og høyskoler og fagskoler for å lage nye tilbud om videreutdanning for de som allerede er i jobb. • gjøre det enklere å få dokumentert kompe tanse ervervet i arbeidslivet • gi flest mulig voksne anledning til å ta videregående opplæring • sørge for tilgang til karriereveiledning og et helhetlig system for karriereveiledning • utvikle karrieremuligheter i yrkesfaglige utdanninger og yrker

38 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

I 17 år har det vært lov å søke høyere utdanning på bakgrunn av realkompetanse. Hvorfor er det så få som søker og bare to prosent som kommer gjennom nåløyet? Fagbladet har bedt om et intervju med utdanningsministeren om hvorfor antallet som kommer inn på høyere utdanning med real kompetanse i utdanningssystemet er så lavt. Statssekretær Bjørn Haugstad svarer på e-post: – Realkompetansevurdering er en viktig mulighet. Det er svært ressurskrevende å vurdere den enkeltes kompetanse særskilt opp mot opptakskravene. Fra vårt synspunkt er det ikke viktig om antallet søkere øker eller ikke, skriver han.

PÅ SYKEPLEIENS FACEBOOK SIDER ER MENINGENE DELTE: «Der! Der sørget HiOA for at anseelsen til oss sykepleiere daler og at lønnsutviklingen stopper.» «Dersom en ikke klarer å ta generell studiekompetanse, så har en ingen ting på en høyskole eller universitet å gjøre.» «Å kunne ta høyere utdanning uten generell studiekompetanse, er å gå feil vei. Det burde stilles høyere krav til sykepleierutdannin gen, og ikke fire på noen krav.» «Tror de kan bli gode sykepleiere, jeg. Studiekompetanse er ikke det samme som skikkethet for yrket.» FRA KOMMENTARFELTET PÅ FAGBLADET.NO: «En som har fagbrev i helsefag, har mer kunnskap i bunn enn en som har generell studiekompe tanse. Ingen fag i generell studiekompetanse er helserela tert.» «Ikke noe nytt med profesjons strid i helsesektoren. Alle skal vel ta de samme eksamenene i studiet før de er ferdige. Men det kan jo være flere veier til målet.»

SPENT: – Det er tross alt

høyskole. Du vet ikke hva du går til og om du duger.

«Hva er forskjellen? En som har gått allmennfag i tre år, eller en som har brukt fire år med relevant utdannelse som helsefagarbei der? Så lenge det stilles krav til at man må være utdannet helsefag arbeider først, er det jo bra. Da kan man jo bare velge selv hvilken vei man vil gå. Lang tid tar det uansett.»

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 39

/ tema / høyere utdanning /

2% av studentene på høgskoler og universiteter er kommet inn på realkompetanse. Færre tar videreutdanning, stikk i strid med politikernes vyer

64.000 FORVENTNINGSFULL:

Å starte opp på høyskolen var omtrent som første skoledag på videregående for Veronica Dahlen Hagen.

UKLARE OM STRATEGI

For den gjengse leser kan dette høres rart ut, hvis målet er å få flere til å utdanne seg mer. – Er det ikke et mål å få opp antallet som søker høyere utdanning basert på arbeidserfaring. Departementet svarer i e-post. «Den kompetansepolitiske strategien inneholder ingen ambisjoner for økt bruk av realkompetansevurdering i høyere utdanning, selv om det er et underliggende premiss at det er positivt å få dokumentert og brukt realkompetanse.»

41.000

40-ÅRINGER tok videreutdanning i 2008 .

40-ÅRINGER tok videreutdanning i 2016 .

34.000

13.000

50-ÅRINGER tok videreutdanning i 2008 .

50-ÅRINGER tok videreutdanning i 2016 .

Bare antallet som studerer når de er i 20–30-årene, er ganske stabilt.

STOLT OG REDD

Tilbake på høgskolen minnes Veronica første gang hun gikk inn på høgskolen, 17 år etter at hun sist satt på skolebenken. – Jeg kjente på en skrekkblandet fryd. Omtrent som da jeg var 16 år og skulle starte på videregående. Samtidig var jeg kjempestolt. – Vi ble godt tatt i mot av faddere og lærere. På første innleveringsoppgave fikk jeg beskjed om å trekke inn mer pensum og teori. Da lærte jeg det, jeg måtte bare forstå hvordan høgskoleoppgaver skal skrives. – Det aller beste er at lærerne er gode veiledere, og at jeg er åpen for å ta imot veiledning. Det er lov å gjøre feil underveis, det er derfor jeg studerer, legger hun til og smiler gledesstrålende – for hun er endelig innafor. 40 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

FAGSKOLER I dag studerer litt over 15.000 på landets 94 fagskoler. Ifølge en rapport fra OECD har over 400.000 voksne nordmenn så dårlige grunnleggende ferdigheter i lesing, regning og IKT at de kan ha problemer med å fungere tilfredsstillende. Mange av disse står utenfor arbeidslivet, og flere av dem som er i jobb, står i fare for å falle utenfor arbeidslivet.

Hvorfor provoserer det så voldsomt at helsefagarbeidere kan utdanne seg videre til sykepleiere?

FAGARBEIDERNE ER A-LAGET – Vi har fått et a- og b-lag blant ingeniører. Det er de med fagbrev i bunnen som er a-laget, og vi teoretikere er misunnelige på dem, sier president TROND MARKUS SEN i Nito, Norges største fagforbund for ingeniører. – De med fagbrev fra før går utenpå oss andre. De har jobbet i felt og hatt støvlene på. De vet hvordan ting fungerer i praksis. Det gjør kanskje at de også lærer bedre på studiet. Nito-presidenten understreker at personer med fagbrev skal ha samme eksamener som studenter med generell studiekompe tanse. – Frafallet blant de med fagbrev er lavere enn blant de andre studentene. De som velger å gå fra fagbrev til ingeniør, er ofte supermotiverte og interesserte, sier Markussen.

Høy temperatur om yrkesveien

DYKTIGE STUDENTER – Vi ønsker den yrkesfaglige veien velkommen, sier leder METTE NORD, i Fagforbundet. – Vi vet at studenter som går den yrkesfaglige veien, er svært dyktige og velansette i arbeidslivet. Fagarbeiderne har mange fortrinn som studenter. De kan mye lettere koble teori med egen erfaring. – Tilbudet vil ha stor betydning for å rekruttere erfarne og motiverte studenter til sykepleien, de som kjenner hverdagen gjennom praksis. Forbundslederen sier dette er en anerkjennelse av fagarbeidernes kompetanse, og det gir større mulighet for karriere utvikling for fagarbeiderne. – Helsefaget har hittil opplevdes som et stoppyrke, der du ikke kommer videre. Dette vil derfor også være et pluss for å rekruttere helsefagarbeidere.

SKEPTISKE SYKEPLEIERE Tonen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) er en helt annen. NSF mener det er viktig å ha studieforberedende fag som grunnlag for bachelorutdanningen. – Vi mener prinsipielt at opptak til sykepleie krever studiekompetanse for å kunne følge den forskningsbaserte utdanningen. I tillegg mener NSF at det må stilles krav om karakteren 3 i norsk, matte og engelsk, sier leder ELI GUNHILD BY i NSF på forbundets egne nettsider. – Vi mener også at sykepleieutdanningen må ha et enhetlig og helhetlig løp for å ha et felles grunnlag for autorisasjon. Vi har mange spørsmål til selve tilbudet, kompetansen dette vil gi og finanserin gen av det. Å drive skreddersøm for få studenter koster ofte mer enn det smaker. Jeg undrer meg over hvorfor en ønsker å gi et slikt tilbud så lenge det også er stor mangel på helsefagarbeidere. | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 41

JOBB / SØPPELSKANDALEN

Fikk rett til slutt Han var med på å utforme Veireno-anbudet og stilte tidlig spørsmål, men fikk beskjed om ikke å bekymre seg. Morten Pretorius fikk rett. TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

42 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

østen 2015 var Morten Pretorius ansatt i Veireno. Men rett etter at det lille, nystartede selskapet skrev under tidenes største renovasjonsanbud med Oslo kommune, sa han opp. Vi vet alle hvordan det endte. Veireno gikk i slutten av februar konkurs etter å ha kjørt hovedstadens renovasjonstjeneste i grøfta etter bare fem måneders drift. Historien om Veirenofadesen handler også om renovatørene som hele

veien slo alarm – uten å bli hørt, om prestisje, lovbrudd og sminking av virkeligheten. – DETTE KAN IKKE GÅ BRA

En tidlig morgen, november 2015: Morten Pretorius har sagt opp jobben i Veireno og har valgt å jobbe som renovatør i et annet firma. Fagbladet møter han og kollega Åge Christoffersen i grålysningen mens de raskt og effektivt drar avfallsbeholdere fra Oslos næringsliv ut til renovasjonsbilen. Pretorius var med på å utarbeide Veirenos tilbud som det forrige

HOPPET AV: Kjøreleder Morten Pretorius hadde mange spørsmål til prosjektet. Han forlot Veireno da kontrakten ble inngått.

byrådet i hovedstaden slo til på. Men han hoppet av. – Det var for mange ubesvarte spørsmål. Dette kan ikke gå bra, sa Pretorius til Fagbladet den gangen. SKYHØY PRESTISJE

Kontrasten kunne ikke vært større til Avfall Norge og Norsk Industris workshop på Park hotell i Drammen. Der er Oslos nye renovasjonsanbud en case for et perfekt anbud. Veirenoanbudet blir beskrevet som «en suksess av en | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 43

JOBB / SØPPELSKANDALEN

VEIRENOS VEKST OG FALL

2014

2015

MAI Jonny Enger kjøper Mathisen renovasjon.

MARS Vinner anbudet for ti Vestfoldkommuner.

SEPTEMBER Veireno vinner alle fire kontraktene for Oslo. Norsk Gjenvinning og RenoNorden forsøker å stanse tildelingen.

anskaffelse der ingenting er overlatt tilfeldig hetene». Åtte uker tidligere ble tildelingen av hele Oslo til Veireno kunngjort på innkjøpsbasen Doffin. – Vi er ikke bare fornøyd, men særdeles godt fornøyd med sluttresultatet, røper prosjektleder Pål Stendahl til magasinet Kretsløpet. Avtalen med Veireno er beregnet å redusere innsamlingskostnadene med mellom 30 og 40 prosent. Prestisjenivået er skyhøyt. EN NYKOMMER DUNDRER INN I MARKEDET

Mens workshopdeltakerne beundrer anskaffelsen til Oslo kommune, kimer varselklokkene allerede i Vestfold. Oppslagene i lokalpresse og Fagbladet er mange. Noen uker tidligere overtok nemlig Veireno renovasjonen i ti Vestfold-kommuner. De skal gjøre jobben med 33 ansatte mot 48 til da. Lønna er lavere og tempoet høyere. Kun ni av de gamle renovatørene blir med over, og flere slutter de første ukene. De står fram i Fagbladet og forteller om beinharde dager, ofte mye lengre enn loven tillater. Bestillerselskapet Vesar lover innbyggerne 500 kroner lavere renovasjonsavgift.

STRÅLENDE FORNØYD BYRÅD

Ett år senere: Oppstartsdagen 3. oktober 2016 poserer byråd Lan Marie Nguyen Berg strålende sammen med Veireno-direktør Jonny Enger bak en av de nye miljøvennlige, biogassdrevne bilene. På overflaten ser alt lovende ut. Men i løpet av året har det vært mye støy i Vestfold. Arbeidstilsynet la i april fram en rapport om grove brudd på lovens bestemmelser om arbeidstid. Forholdene blir snart politi anmeldt.

EN GANG ET KREMYRKE

Tilbake til et portrom i Oslo. Morten Pretorius og Åge Christoffersen tømmer søppel før morgenrushet starter. De kjenner godt til Veireno-kontrakten. – En gang var dette et kremyrke, sukker Åge Christoffersen. Han har kjørt søppel i hoved staden siden midten av 1980-tallet, og forteller gjerne om dagen i 2003 da han var blant de siste kommunalt ansatte som ble overført til et av de private selskapene i renovasjonsmarkedet. – Selskapet holdt til på andre siden av veien for Haraldrud avfallsanlegg. Vi gikk fra garderober, pauserom og velordna forhold til ei brakke med et bøttekott av en dusj. Norsk Gjenvinning og RenoNorden forsøkte å stoppe tildelingen til Veireno ved å gå rettens vei, men lyktes ikke. 44 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

En gang var dette et kremyrke. ÅGE CHRISTOFFERSEN

Veireno har søkt i Romania etter 132 renovatører til Oslo-anbudet. Kommunen har forberedt seg ved å styrke bemanningen, innført ekstra skift og utvidet åpningstida på avfallsmottakene. I renovasjonsetaten står en styrket stab klar for å demme opp for oppstartsproblemer.

Miljøpartiets Nguyen Berg er bombesikker på at kommunen har valgt rett. Hun viser til kontrakten, som ifølge henne er vanntett. Til og med språkkrav om å kunne norsk på et middels nivå, er lagt inn. At det ikke fins tilbud om

OKTOBER

NOVEMBER

DESEMBER

MARS

Oppstart i ti Vestfoldkommuner.

Store innkjøringsproblemer i Vestfold. Ansatte klager.

Første tilsyn fra Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet avdekker grove lovbrudd i Vestfold.

gjør de fleste Fagbladet treffer i løpet av formiddagen. Den polske sjåføren skal bli en av minst 21 renovatører som sier opp jobben de første ukene, noe som framgår av arbeidslistene Fagbladet fikk tilgang til. Oppstartsdagen er preget av kaos og arbeids ulykke. En renovatør knuser tommelen i pressveggen. Arbeidstilsynet konkluderer senere med at ulykken ser ut til å være en direkte konsekvens av manglende opplæring. Fagbladet avslører at ansatte mangler verneutstyr og at selskapet ikke har verneombud i Oslo. Det hadde selskapet heller ikke i Vestfold ved oppstarten. To uker etter oppstart flyter søpla i Oslo og ansattes forhold er kritisert. Fagforbundets Stein Guldbrandsen møter kommunaldirektør for renovasjonsetaten, Pål Sommernes, til debatt i NRK. – Veireno er en seriøs aktør. De følger alle lover og regler og lovlige tariffer, sier direktøren, provosert over igjen å bli konfrontert med at lavprisanbudet rammer arbeidsforhold. GLAD HAN HOPPET AV

språkkurs, bekymrer ikke. Videre stiller kontrakten klare krav til korrekt tariff og overholdelse av lover og regler. KNUSER TOMMELEN

Mens kommuneledelsen smiler bredt foran pressekameraene, ruller de første renovasjonsbilene inn på Haraldrud. Den polske sjåføren banner oppgitt og fortvilet. Han sliter med tømmemekanismen på bilen og klager over manglende opplæring. Det

ROLIG: Stormen har lagt seg. Pretorius tømmer papir i Ås kommune, like utenfor Oslo. I vinter fulgte han kollegaene i Veireno tett, og han varslet kommunen om arbeidsforholdene.

Februar 2017: Vi møter Pretorius igjen i Ås like utenfor Oslo. Veireno er konkurs, kommunal direktør for renovasjonsetaten Pål Sommernes har mistet jobben, og kommunen har overtatt 170 renovatører og ansvar for landets største avfallsinnsamling. Pretorius kjører papir for en underleverandør av Norsk Gjenvinning Industri. Han er glad han hoppet av. – Jeg fatter ikke at kommunen kunne gå med på dette, hvorfor de ikke forkastet hele tilbudet. Gjøre om alle rutene, kjøre med færre biler og færre ansatte. Hvordan skal helligdager kjøres inn med to skift? Hva skulle de gjort om det hadde snødd i vinter? Hva med kapasitet til byutvidelse? spør Pretorius. Han sier han stilte spørsmålene i anbudsgruppa i Veireno, men fikk beskjed om ikke å bekymre seg. Det var da han bestemte seg for å si opp. | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 45

JOBB / SØPPELSKANDALEN 2016 APRIL

MAI

AUGUST

OKTOBER

Arbeidstilsynet gir flere pålegg.

I Romania søker Veireno etter 132 sjåfører til Oslo.

Ny skiftplan og utvidet stab i Oslo.

Oppstart i Oslo preget av kaos og arbeidsulykke. Arbeidstilsynet politianmelder Veireno for lovbruddene i Vestfold.Ansatte mangler arbeidsklær og sikkerhetsutstyr.

KUNDEBEHANDLERNE UTSLITT

Hovedtillitsvalgt i renovasjonsetaten Anne Sandborg har helt siden Veireno-kaoset begynte, løpt fra møte til møte. Det har også administrativ og politisk ledelse. Utad kommuniserer renovasjonsdirektør Sommernes optimisme. «Vi er på vei til en normalsituasjon» gjentas daglig fra 20. oktober. Ifølge direktørens statusoppdateringer samles det inn mer enn før, og manglende henting rammet færre enn tre prosent av abonnentene de første to ukene. Veireno er straks i mål, ifølge de offisielle meldingene. Innad er det unntakstilstand. Etaten setter inn omfattende tiltak for å ta unna for klagestrømmen fra Oslo-innbyggere som ikke blir kvitt søpla, ekstrabiler og helge kjøring. Veireno blir politianmeldt for grove brudd på arbeidstidsbestemmelsene i Vestfold. Snart skal de anmeldes også for bruddene i Oslo. Sandborg forteller: – Normalt behandler tre–fire personer klager. Nå er vi 30–40. Ansatte er utslitte etter å ha stått i klagestormen, sier Sandborg til Fagbladet i midten av november. Det har gått seks uker, og innkjøringsperioden er over. For første gang innrømmer etatens leder at tjenesten ikke er tilfredsstillende. 12 ekstra biler settes inn. Neste uke omtales kjøringen igjen som normal eller bedre enn normal. EKSPEDERER 30.000 KLAGER

Kundebehandlerne i renovasjonsetaten skal ta imot 30.000 klager før vinteren er omme. Etaten skal selv sette renovasjonsbiler i drift. I Veireno øker arbeidsukene til opptil 90 timer. Enkelte jobber sju dager i uka. I begynnelsen av desember omtaler Fagbladet timelistene og overtidsbruken, men først i januar foreligger Arbeidstilsynets rapport. 344 lovbrudd for 28 ansatte i oppstartsmåneden, konkluderer tilsynet. Like etter smeller Dagbladet til med de ansattes timelister for 46 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

NY DRIFT: 20. februar tok Oslo kommune over arbeidsbrakkene, 170 ansatte og alt ansvar.

Teknisk fagforening Fagforbundet setter opp kontorbrakke for å bistå renovatørene.

2017 NOVEMBER

DESEMBER

Oslo kommune innrømmer oppstarts problemer.

Fagbladet avslører timelistene til Veireno i Oslo. Ansatte har jobbet opp mot 90 timer i uka.

JANUAR

FEBRUAR

Arbeidstilsynets rapport: 344 lovbrudd for 28 ansatte den første måneden. Rødt truer med mistillit mot byråd Lan Marie Nguyen Berg. Renovasjonsdirektøren får sparken.

Arbeidstilsynet politianmelder Veireno for lovbrudd i Oslo. Søndag 19. februar: kontrakten avsluttes. Tirsdag 21. februar: Konkurs åpnes i Veireno.

POLITISK PRESS

I Oslo rådhus presses byråd Lan Marie Nguyen Berg beinhardt av både partiet Rødt og Fagforbundet Oslo. Rødt-leder Bjørnar Moxnes truer med mistillitsforslag dersom kontrakten ikke brytes og tjenesten rekommunaliseres. Samtidig som Rødt kaller inn pressen for å fortelle om mistilliten, rapper Nguyen Berg oppmerksomheten. Aftenposten avslører direkte på konferansen til Moxnes: Byråden sparker renovasjonsdirektøren. Han må gå på dagen. BLAKK FØR LØNNINGSDAG

Søndag 19. februar 2017 er det hektisk i Oslo rådhus. Byrådsleder Raymond Johansen skal komme med en kunngjøring om renovasjonen. Klokka 17 annonserer han at kontrakten med Veireno sies opp, kommunen tar over avfallsinnsamling og alle ansatte og at Veireno slår seg selv konkurs. Dagen etter er det lønningsdag, men kassa til Jonny Enger er tom. Selv tok han ut åtte millioner kroner i utbytte fra Veireno, i tillegg til ei lønn på 2,6 millioner i 2015. Det har også vakt oppsikt at han kjøpte leilighet til 45 millioner kroner på Tjuvholmen i Oslo. FIKK ENDELIG VINTERHANSKER

desember og januar. De slår tilbake påstandene fra etaten og politisk ledelse om at lovbruddene er tatt tak i. I januar teller staben hele 169 ansatte. Planen var at oppdraget skulle gjøres av 89 renovatører. Men Morten Pretorius og Åge Christoffersen fikk rett. Det er ikke mulig å gjennomføre det Veireno lokket Oslo-politikerne med. Og når Veireno må betale for ekstrabemanningen som må til for å følge lovens bestemmelser om arbeidstid, så renner millionene ut.

Ansatte er utslitte etter å ha stått i klage stormen. HOVEDTILLITSVALGT ANNE SANDBORG

Første dag med kommunen som ny arbeidsgiver, tar hovedtillitsvalgt Anne Sandborg med seg et lager med vinterhansker etaten hadde liggende opp til parkeringsplassen på Alnabru. Mens byrådslederen ønsker 170 renovatører velkommen til kommunen, deler hun ut hanskene. – De blei blanke i øya. Hittil i vinter har de kun hatt sommerhansker, forteller hun. Andre kalte hanskeutdelinga for et mediestunt. Sandborg mener det var beskrivende for hvordan Oslo kommunes renovatører ble behandlet i den korte tida med lavprisrenovasjon. Nå er det opp til kommunen å gjenreise tilliten, både overfor innbyggerne og ikke minst de som skal gjøre jobben. | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

48 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

På veien til braksuksess på tv-skjermen har Leo Ajkic pantet tomflasker, vasket gulv og sortert søppel. Men den tøffeste veien vil alltid være reisen fra krigen i Bosnia til det ukjente Norge. TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRCKOVA FOTO: WERNER JUVIK

B NAVN: Leo Ajkic ALDER: 33 år BAKGRUNN: Flyktning fra Bosnia som uten medieutdanning har gjort stor suksess på tv og radio. YRKE: Reporter og programleder. AKTUELL: Fulgte i flyktningers fotspor i NRK-serien «Flukt».

etongveggen i lilla, svart og gult kler Leo Ajkic. Graffitien bak sofaen på Grünerløkkakafeen, er like spraglete som historien til bergens-bosnieren. Ajkic, som måtte flykte fra hjemlandet flere ganger som liten gutt, vokste opp i bydelen Løvstakken i Bergen med lite penger og mange utfordringer. Men nå sitter han her: som hele Norges Leo, etter å ha samlet halve kongeriket for å se tv-serien «Flukt». For dette arbeidet fikk han nylig Fritt Ords honnørpris. – Ideen til serien kom egentlig fra min egen arbeidsplass, NRK. Fra vaskeavdelingen. Der er det jo nesten bare utlendinger som jobber: eller «lykkejegrene» som jeg leser om i avisen. «Disse utlendingene som kommer hit og tar jobbene våre.» Jeg hadde lyst til å vise nordmenn hva disse menneskene har gått gjennom for å komme hit. Hva de har ofret og hva de forlater, bare for å ta de jobbene ingen egentlig vil ha, sier han. I over fem år har han gått svanger med ideen til serien som følger i fotsporene til noen av verdens 65 millioner flyktninger. Tv-dokumentaren, som er en blanding av fakta, nære menneskemøter og ikke minst hans egen historie, har truffet den norske folkesjela. Ajkic | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

REDSEL: Ajkic husker altfor godt dagen da krigen kom til Mostar for godt.

har mottatt hundrevis av e-poster, han blir takket av folk på gata og intervjuet i radio, tv-kanaler og aviser. Han understreker at han ikke ønsker å bruke pekefingeren, være politisk eller blande seg opp i Norges flyktningpolitikk. Ajkic ønsker at vi skal forstå menneskene bak tallene. – Når vi går forbi folk på gata, så tenker vi ikke på hva de har gått gjennom for å få det vi har fått – og tar for gitt. Bare fred, det har ikke kommet gratis. Det er noen som har dødd og blødd for det, kjempet og demonstrert for det. Vann i springen, stemmerett, ytringsfrihet. Likestilling, utdanning, vi tar det for gitt. Og du kan ikke være sur på folk som ønsker seg det samme som oss, sier han. LEO AJKIC HAR stablet det ene beinet over det andre, armene ligger i sin fulle lengde over ryggen på den grønne sekstitallssofaen. 194 centimeter krever sin plass.

1983 Blir født i Mostar, en liten by i Bosnia.

50 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

1991 Leo og familien flykter til München.

1994 Leo flytter til Løvstakken i Bergen sammen med mor, far og lillesøsteren Sanja.

Men i vinter har mannen med bergensdialekt, balkan-aksent og armer på størrelse med en ørns vingespenn, vist fram gutten på innsiden. I forbindelse med innspillingen av «Flukt» har han reist land og strand: Til Gambia, Hellas, Libanon, Østerrike og Italia. I fotsporene til Sambujang Sanyang, som dro fra hjemlandet Gambia og døde på veien til Europa, til våte og gråtende barn på en strand på Lesbos og til innvandringskritiske høyre-ekstreme i Brussel. Men han har også dratt tilbake og tittet ut av vinduet i blokka i hjembyen Mostar, der han så soldatene komme gående over gårdsplassen, på jakt etter pappaen hans. – Jeg vil si at jeg har empati for andre folk, men når du går inn i din egen historie og det er folk du elsker, er det enda lettere å få følelser. Det har vært tøft, sier han og tar plutselig litt mindre plass i sofaen. – Krigen vil alltid være en del av meg. BOSNIAKRIGEN VAR DEN BLODIGSTE av borger

krigene ved oppløsningen av det tidligere Jugoslavia. Over 100.000 mennesker mistet livet fra april 1992 til desember 1995. Ajkic husker hvordan han livredd syklet hjem så fort han kunne, til den kroatiske mammaen og den bosniske pappaen sin. Han kommer aldri til å glemme dagen han ser soldatene komme inn i bakgården. Han vet at de samler sammen bosniske menn og tar dem med til en bygning rett bak blokka hans. Før de blir borte for alltid. Med bankende hjerte og smaken av angst og salte tårer, løper ni-åringen alt han klarer opp trappene til det som en gang var et trygt hjem. – Jeg visste at om de tok ham, kom jeg aldri til å se ham igjen. MOREN TIL LEO LØY soldatene midt opp i ansiktet og reddet livet til mannen sin og pappaen til Leo. Men de skjønte at livet i hjemlandet var over,

2007 Starter med tv, i lokal-tv-kanalen BTV.

2011 Begynner i NRK P3, radio.

2012 Debuterer på NRK tv, blant annet i Trygdekontoret, Leo & de utstøtte og Typen til.

Folk som sier penger ikke er viktig, de vet ikke hva de snakker om.

hvis alle skulle overleve. I 1994 kom Leo til Norge, Bergen og Løvstakken. Et nytt kapittel kunne begynne. I en fargerik bydel og en kommunal leilighet sammen med foreldrene og lillesøsteren Sanja, som fremdeles bor der. Bydelen hadde store utfordringer, men Ajkic er glad for at det var akkurat der han landet. – På skolen min var det nesten like mange innvandrere som nordmenn, sier han. Der var han ikke alene om å være annerledes. Samtidig tror ikke Leo Ajkic at utenforskapet bare kom på grunn av at han ikke var norsk. Han tror like mye det skyldes at familien hans ikke hadde penger. – Det var mange ting som gjorde at jeg følte meg utenfor. Selvsagte ting for andre, men ikke for alle. Vi hadde ikke de 250 kronene til den årlige skidagen, eller penger til andre utflukter skolen arrangerte. Så da måtte vi henge på datarommet på skolen, mens de andre dro.

Leo forteller at de var sju–åtte stykker som alltid ble værende på det datarommet. Han tror også at barna på datarommet fins den dag i dag. – Folk tror det er en selvfølge at alle kan bli med på alt, men det er jo ikke det. Når du har flere barn og én inntekt, og du kanskje til og med har familie i utlandet som du må knekke av en liten bit til, så går ikke alltid matematikken opp. Folk som sier penger ikke er viktig, de vet ikke hva de snakker om. Du kan kjøpe deg helse, lykke, kone. Alt. Det er ikke sikkert du er fornøyd eller sover bra, men du får alt med penger i dag. Og du vet ikke hvor viktig det er før du ikke kan kjøpe de fotballstrømpene sønnen din trenger for å bli med på fotballaget. Som 14-åring var han med pappaen ut om kvelden og samlet tomflasker i Bergens gater. Da han ble litt eldre, solgte han sandwicher utenfor utesteder, mens klassekameratene lå og sov. – Det er en selvfølge at du ikke trenger å samle

FRAMTIDSHÅP: Et nytt kapittel begynte da Leo og familien kom til Bergen, men han var fortsatt utenfor. Familien hadde lite penger.

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 51

portrettet til å få gode karakterer. Konsentrasjonen har ikke alltid vært på topp. De siste månedene på videregående fikk han være vaktmester på Bryggen i Bergen. – Det er først nå jeg klarer å lese bøker. Før så kunne jeg prøve å lese Ibsen, og så tenkte jeg bare på hun der... hva er det hun heter igjen... Dorte Skappel. Haha, han ler høyt. AJKIC LER MYE, ER MYE, og folk snur seg etter

FELLESSKAP: – Alle kan bidra til at det blir litt lettere å være helt ny i Norge. Et hei og et smil er en god start, sier Leo Ajtic.

flasker i Norge for å overleve, alle har nok. Men det er ikke en selvfølge for alle. Når det koster tjue kroner minuttet for min far å snakke med sin mor for å høre hvordan det går, og så har du kanskje 4-5000 i måneden utbetalt; hvordan skal du få regnestykket til å gå opp? Du må ut og samle flasker, svarer han seg selv. Leo Ajkic ble tidlig voksen: – Neste gang du skal på ungdomsklubb og trenger 50 kroner, og vet at faren din må ut om natta og samle flasker, så spør du ikke, sier han. KANSKJE ER DET HANS egen bakgrunn som gjør at Flukt treffer. Ajkic har selv stått utenfor samfunnet, selv vært en av de usynlige. Hatt jobbene «ingen vil ha». Vaskedame, søppelsor terer, gate- og telefonselger. Alle jobber med høy gjennomtrekk og det til felles at du ikke trenger referanser. – Jeg skal ikke skylde bare på det, men jobber går via nettverk og kontakter. Du lærer på Nav at du må ha en nordmann som kan gå god for deg og si at du er grei. Folk arver hus, folk arver penger, men vet du hvor lang tid det tar å bygge seg opp fra null? Leo Ajkic prater mye, nesten i ett. Han er dårlig til å sitte i ro. Han sier selv at han var skoleflink, men at han «ikke varmet stolen nok»

52 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

tv-kjendisen på gata. Men det kunne gått galt med Leo Ajkic. Han kom seg til Norge, var trygg og hadde framtida foran seg. Men den lille gutten og krigen var der på innsiden. I det siste programmet møter Leo en ungdomsarbeider i Løvstakken som fikk han inn på rett spor. Ajkic sier at alle kan være den personen som gjør det litt lettere å være helt ny i et helt nytt land. Si hei til de nye naboene, den nye gutten i klassen eller han som vasker på kontoret ditt. – Om det bryter ut krig i Norge om tjue år og du må flykte, hvordan vil du bli tatt imot? Det er jo det du må tenke på. Jeg har ikke noe fasitsvar. Jeg kan si hva som fungerte for meg. Og det var å være sammen med nordmenn. Aktiviteter vi alle kjente og kunne gjøre sammen, som hiphop, fotball, gøye aktiviteter som kanskje ikke engang krever at man snakker samme språk.

LEO AJKIC SVARER AT han har hundre prosent norsk statsborgerskap på spørsmålet om han føler seg norsk. Han sier at han aldri kommer til å bli hundre prosent norsk. Eller bosnisk, eller kroatisk. – Fordi jeg ikke er det. Men han har heller ikke noe ønske om å bli det. Nasjonalitet og fellesskap rundt et flagg eller en hudfarge er ikke viktig for Leo Ajkic. – Det er jo når det er krig de spør deg hva som er norsk? Og du svarer fjell, fjord, hvit hud, stolthet, ære, brorskap, kongen vår. Han setter seg brått opp i giv akt. En flat hånd inntil pannebrasken. Og smiler. Men budskapet er krystallklart. – Du skjønner hva jeg mener. Når du definerer deg med ti ord. Da er det krig. Da er det krisetid. Når vi finner fellesskap i et flagg, i en hudfarge, da går vi i feil retning, mann. Jeg trodde vi var på vei litt vekk fra de greiene der, sier han og slår ut med begge armene i fullt vingespenn. Leo Ajkic er kanskje ikke hundre prosent norsk. Men usynlig kommer han aldri mer til å bli.

RISSKOV BILFERIE

MER ENN 700 HOTELLER PÃ&#x2026; WWW.RISSKOV.NO

- alltid et godt reisetilbud! .

3RSXOÂ¥UH 6NLQQDUEX 9Â¤U EHVWVHOJHU

Â&#x2014;VWODQGHW _ 5MXNDQ

2SSOHY KÂ·\IMHOOHW

7,/ 63$5 233

6NLQQDUEX 1DVMRQDOSDUNKRWHOO 6NLQQDUEX 1DVMRQDOSDUNKRWHOO OLJJHU YDNNHUW WLO SÂ¤ HQ KÂ·\GH PHG XWVLNW RYHU 0Â·VYDWQ

)UD EDUH

[ RYHUQDWWLQJHU P IURNRVWEXIIÂ¨ [ UHWWHUV PLGGDJ *UDWLV NDIIH *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ $QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

+DOYSHQVMRQ LQNOXGHUW

Â&#x2014;VWODQGHW _ /DQJHVXQG

63$5

)HULH YHG KDYHW

4XDOLW\ +RWHO 6NMÂ¥UJÂ¤UGHQ [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIÂ¨ [ KRYHGUHWWHU ,QQJDQJ WLO %DGHSDUNHQ *UDWLV LQWHUQHWW RJ SDUNHULQJ

233 7,/

233 63$5 7,/ )UD EDUH

QGUH SDNNHU DQNRPVWHU V

6SD

6XSHUWLOEXG

%RKXVJÂ¤UGHQ [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIÂ¨ [ DGJDQJ WLO VSD DYGHOLQJHQ *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ

XQG

0LQLIHULH L 'URQQLQJOXQG 'URQQLQJOXQG +RWHO

$QN _ $

,QQJDQJ WLO

9HVWN\VWHQ _ 8GGHYDOOD

1RUGM\OODQG _ 'URQQLQJO

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIÂ¨ [ UHWWHUV PHQ\ EX IIÂ¨ [ NDIIH RJ VPÂ¤NDNHU [ DSHULWLI

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

%HVWLOO LQQHQ

%HVWVHOJHU WLO PLQLSULV %RRN QÂ¤

1RUGM\OODQG

6NMÂ¥UJÂ¤UGVLG\OO /DQJHVXQG

)UD EDUH

)DQWDVWLVNH

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Ring & hÃ¸r nÃ¦rmere â&#x20AC;¢ Ã&#x2026;pent hverdager 9-17.

www.risskov.no

H KMHPPHVLGH

VWMHUQHUV OXNVXV SÂ¤ 1RUHIMHOO

+DOYSHQVMRQ ZHOOQHVV 6OÂ¤ WLO QÂ¤ Â&#x2014;VWODQGHW _ 1RUHVXQG

:HOOQHVV SÂ¤ 1RUHIMHOO

1RUHIMHOO 6NL 6SD [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIÂ¨ [ UHWWHUV PHQ\ )UL EUXN DY %Â·HVHWHU %DG RJ 7UHQLQJ *UDWLV LQWHUQHWW RJ SDUNHULQJ

7,/ 63$5 233 )UD EDUH

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Oppgi kode:

)$*%/$'(7

32 82 90 00

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: â&#x20AC;¢ Prisen er pr. person i dbl. vÃ¦r. â&#x20AC;¢ Gode barnerabatter â&#x20AC;¢ Mulighet for ï¬&#x201A;ere dager â&#x20AC;¢ Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,Spar ift. hotellets egen pris â&#x20AC;¢ Forbehold om utsolgte datoer â&#x20AC;¢ Evt. miljÃ¸tillegg betales pÃ¥ hotellet â&#x20AC;¢ ReisearrangÃ¸r: Risskov Autoferien AG

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / OVERGREP

Barn som er utsatt for overgrep, blir ofte tause. Men de har klær og eiendeler som bærer på vonde historier. Her er to av dem. TEKST: EVA K YLL AND

Hvis sparkebuksa kunne snakke

arius var ikke mer enn fire måneder den gangen. Han ble født med astma og bronkitt. En morgen lå han på stellebordet og hadde fått ny bleie. Den lille gutten lå på blått teppe, nesten som en fugleunge. Plutselig fikk han astmaanfall. Pappaen kom inn fra stua og ropte: «Den guttungen skulle ikke ha levd. Han kommer vi til å få masse utgifter på.» Omtrent slik ville historien til Marius begynt dersom sparkebuksen hans kunne snakke. Den er nemlig blant de tause vitnene som de siste årene har reist land og strand rundt med utstillingen «Hvis klær kunne fortelle». Utstillingen viser klær fra barn som har blitt utsatt for vold og overgrep. Fagpersonene bak utstillingen er Siri Søfteland og Øivind Aschjem som også har skrevet bok om temaet. Marius, som av hensyn til familien ikke ønsker å ha etternavnet sitt på trykk, er en av dem som bidrar i utstillingen og boka. Han er i dag 25 år, med en tung overgreps historie bak seg som det tok mange år å fortelle. Faren ble til slutt dømt til ni års ubetinget fengsel, i tillegg til vold mot to ektefeller. 54 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

TRUET TIL TAUSHET

Det første overgrepet skjedde da Marius var seks år. Den lille guttens skam og skyldfølelse var stor. Han forteller at han betrodde seg til bamsen sin. Den ville ikke si det videre. Faren klarte nemlig å true sønnen til taushet. – Det skumleste var når han sa at han ville drepe mamma. Den trusselen fikk meg til å tie, selv om jeg mange ganger tenkte på å fortelle, sier Marius. På skolen var det vanskelig å følge med. – Ordene fra læreren nådde ikke helt inn til meg. Den sinte stemmen til pappa og det redde ansiktet til mamma tok for mye plass. Jeg var stille, gikk mye for meg selv. Den beste beskri velsen er vel at jeg var en elev som gikk under radaren. Ni år gamle Marius begynte å beskytte moren mot farens slag. Straffen første gang var å bli kas tet med full kraft mot en vegg. En dag satt Marius ved et tjern og skar seg over håndleddet med en kniv. Mange år senere spør terapeuten hans: «Hvorfor?» – Ved å skjære meg med smørkniven ønsket jeg å oppnå en bekreftelse på at det var jeg som eide kroppen min. Når pappa slo meg og

«HVIS KLÆR KUNNE FORTELLE» • Denne gule sparkebuksa er en del av utstillingen «Hvis klær kunne fortelle», som har reist rundt i landet siden 2012. • Gjennom klær, dukker, bøker og andre gjenstander som har tilhørt små utsatte barn, fortelles historier om lengsel etter beskyttelse. • Utstillingen er drevet av organisasjonen Reddesmå. no, med fagpersonene Øyvind Aschjem og Siri Søfteland i spissen. • Høsten 2016 ble boken med samme navn som utstillingen gitt ut. • Der forteller blant annet eieren av den gule sparkebuksa, Marius, sin historie.

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / OVERGREP

«Den beste beskrivelsen er vel at jeg var en elev som gikk under radaren». misbrukte meg seksuelt, var det fysisk vondt, men respekterte heller ikke at jeg var meg. Ved å kjenne smerten av smørkniven tok jeg tilbake kroppen min, forklarer han i boka.

Til slutt var det en etterforsker i politiet som leste kroppsspråket til tenåringen og spurte om han var utsatt for mer enn vold. Da sprakk Marius og fortalte alt.

ETTERFORSKER STILTE SPØRSMÅL

EN OVERLEVER

FOTO: EVA K YLL AND

Foreldrene skilte etter hvert lag. Etter en helg hos faren da Marius var 16 år, spurte moren hvordan han hadde hatt det. – Greit, svarte han. Det han ikke fortalte, var at han hadde sittet i et kott den helgen. En lang helg hvor Marius ble utsatt for vold og seksuelle overgrep. I kottet prøvde han å ta sitt eget liv. Orket ikke mer. Til terapeuten sin Øivind Aschjem, som Marius hadde gått til siden han var tolv, fortalte han om volden og selvmordforsøket. Men ikke om det seksuelle misbruket. Marius brøt kontakten med faren og søkte seg til en videregående skole lenger borte. Der fortalte han også helsesøster om volden. Hun anbefalte Marius å anmelde faren.

MARIUS’ HISTORIE: Da boken «Hvis klær kunne fortelle»

ble lansert, delte Marius fra livet sitt. 56 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

Øivind Aschjem kaller Marius «en overlever». De to har blitt venner og samarbeider om ulike arrangementer. – Marius sier alltid til barn: Du må fortelle. De aller fleste barn som lever i familier der det foregår krenkelser, gjør mye for å være som alle andre. De vil – og vil ikke fortelle. Alle barn bør bli invitert til å snakke med for eksempel helsesøster. Og fagpersoner må være modige i sine møter med barn, våge å stille de vanskelige spørsmålene, sier Aschjem, som er psykiatriske sykepleier. Siri Søftestad, sosionom med doktorgrad i utviklingspsykologi, har i mer enn 20 år jobbet med å øke kunnskapen vår om vold og overgrep mot barn. Søftestad og Aschjem har startet nettstedet reddesmå.no fordi de er opptatt av at de minste må få hjelp. – Vi vet at mishandling av barn ofte begynner når de er veldig små, og vi vet mye om hvor sårbare disse barna er, sier Søftestad. Og jo yngre barna er når de får beskyttelse, jo mindre blir skadene, ifølge de to terapeutene. Søftestad påpeker at det er viktig å være oppmerksom på barn med uttrykk som viser at de ikke har det bra. – De som ikke oppfører seg spesielt sympatisk, eller barn med en uro og manglende konsentra sjon. Kan det være alvorlige grunner til oppfør selen? Ta på de brillene som kan se dette, oppfordrer Søftestad. Hovedkilden til intervjuet med Marius er Øivind Aschjem og er hentet fra Den lange reisen, portrett av en overlever i boka Hvis klær kunne fortelle. Universitetsforlaget 2016.

Først da Guro var i 30-årene kom minnene om overgrep

eg var engleblid og veldig stille da jeg begynte i førsteklasse. Jeg svarte helst «vet ikke» med lav stemme og snudde meg vekk. Når jeg ble bedt om å si navnet mitt, sa jeg navnet til den jenta som hadde svart før meg. Jeg var ikke noe, forteller Guro Wendelbo. I dag er hun 55 år, utdannet barnevernspeda gog og ansatt i Mandal kommune. Der har hun blant annet arbeidet med å få FNs barnekonven sjon inn i kommunal planlegging. Hun leder Forum mot seksuelle overgrep og hun koordine rer utleie av utstillingen «Hvis klær kunne fortelle».

Ingen spurte hvorfor Guro var taus FOTO: PRIVAT

Guro bidrar i boka og utstillingen med minner fra sin egen barndom; de to steinene som hun kalte Hunin og Munin, gravde hun ned sammen med flere andre gjenstander – for å glemme. SLUTTET Å SNAKKE

Halvannet år før skolestart sluttet Guro å snakke. Det var en måte å stenge ute den mest traumatiske hendelsen på, forteller hun i ettertid. Hun skal ha vært vitne til en alvorlig hendelse, truet til taushet og selv blitt utsatt for vold og seksuelle overgrep. Overgriperen som Guro forteller om, er død. Saken er tidligere anmeldt, men henlagt av | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / OVERGREP

FOTO: EVA K YLL AND

«Jeg hadde rast sammen, mens overgriperen og verden utenfor gikk videre som om ingenting hadde hendt».

DAGBØKER: For Guro Wendelbo ble dagbøkene en trøst. Slik er det fortsatt.

politiet fordi hendelsene var strafferettslig foreldet. Historien bygger på hennes egne minner, som begynte å trenge seg fram da hun var i midten av 30-årene. – RAST SAMMEN

Ett av minnene er fra da Guro var ti år. Hun ble funnet av et nabopar i skogen nær hjemmet, med blødninger fra underlivet, istykkerrevet kjole og merker på halsen. Hun minnes lukten av alkohol og hvitløk fra overgriperen, og følelsen av panikk. – Noen i familien må ha ringt til naboen, sier hun i dag. Guro ble kjørt til legen. Så ble hun lagt inn på sykehus, for deretter å bli sendt hjem igjen. 58 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

Dette skjedde en gang til. Innleggelse, så hjem igjen. – Jeg er ikke god nok, tenkte jeg på den tida. – Jeg klarte ikke late som alt var greit etter at jeg var blitt voldtatt. Jeg hadde rast sammen, mens overgriperen og verden utenfor gikk videre som om ingenting hadde hendt. I magen min kjente jeg at en stor, svart klump lå og verket. Øynene mine skrek. Stemmen gråt. Slik følte jeg meg en tid. – I ettertid tenker jeg at fagfolk skulle oppfattet, selv om jeg ikke sa rett ut hva som skjedde. Jeg hadde ikke ord fordi jeg mistet dem når jeg følte meg truet. Og barn har en veldig stor lojalitet til familien sin, sier hun. Guro forteller at moren var omsorgsfull, men at hun ikke kunne beskytte henne mot overgrep. Selv søkte Guro beskyttelse i eventyrene, som i det å tro på Askepott eller at musikkens skytshelgen Santa Cecilia skulle beskytte henne. Men hun slet med konsentrasjonen, slik mange overgrepsutsatte barn gjør. Hun var skvetten, snublet lett og klarte ikke å få med seg kroppen. Idrettsdager var et mareritt. FIKK BESKJED OM Å SKRIVE

Den eneste som viste at han var i nærheten av å se Guros smerte, var sjåføren i bygda. Hun hadde banket på døra hans en gang hun var redd. I ettertid tror Guro han var en sånn voksen som oppfatter mer enn folk aner. Én dag kom sjåføren med ei dagbok. Den gav han til Guro og sa: «Skriv!» Og skrive gjorde hun, så blekket sprutet. Hun satte ord på opplevelsene. Hun forteller at ordene holdt henne oppe og ga trøst. Ordene, formulert i mange små notatbøker, gjemte hun under en liten pram nedenfor hjemgården. Guros mest knusende minne er fra da overgriperen avslørte gjemmestedet med de hemmelige ordene.

FOTO: PRIVAT

MINNER: Steinene

Hunin og Munin ble viktige minner for Guro Wendelbo.

– Han kalte det et rottereir, bandt meg fast, voldtok meg og reiv bøkene i stykker. Etterpå samlet hun sammen papirbitene. Hun lovte seg selv at en dag skulle hun finne tilbake til ordene. – EKSTREM FORM FOR FORTRENGNING

Å glemme ble nødløsningen for Guro. Slik overlevde hun, selv om overgrepene fortsatte. Da minnene begynte å trenge seg på i voksen alder, ble hun syk og trengte mye hvile. Hun fikk diagnosen posttraumatisk stresslidelse og anamnestisk syndrom, som er en hukomelses lidelse. Med hjelp av psykiater Tor Gamman jobbet

hun med å huske, gikk gjennom hendelsesforløp, igjen og igjen, helt til det ble forståelig. – Personer som har opplevd overgrep og må leve med overgriper, blir utsatt for så sterke belastninger at de ofte dissosierer. Det er en ekstrem form for fortrengning og forårsaker ofte et slags fragmentert hukommelsestap. De husker bare enkeltepisoder, sier Tor Gamman, som uttaler seg på generelt grunnlag. – Dissosiasjon har sin funksjon i øyeblikket. Når overgrepene opphører og personen skal gå videre i livet, bruker hun eller han mye energi på å holde det fortrengte materialet ute av bevisst heten. Da har personen ofte lite krefter til annet, sier psykiateren. | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Søppelskandalen i Oslo er ikke noe unntak. Den er toppen av isfjellet. Et isfjell bestående av lønnspress, sosial dumping og skattepenger som ender i private lommer.

Anbud gir sosial dumping

BJØRNAR MOXNES Leder i Rødt

60 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

øppelskandalen har satt ny fart i debatten om anbudsutsetting av kommunale tjenester. Problemet er at enkelte nekter å ta innover seg det mange tillitsvalgte har varslet om lenge: Setter du ut fellesskapets tjenester på anbud, så skaper du press på faglige rettigheter. Du øker faren for sosial dumping. Ser man på renovasjon, finnes det mange eksempler på at Veireno ikke er alene. RagnSells tok over husholdningsrenovasjonen i Asker i 2010, fordi de skulle gjøre jobben ti millioner kroner billigere enn konkurrenten. Selskapet leide inn polakker via Adecco. De jobbet fra seks om morgenen til seks på ettermiddagen, seks dager i uka. Arbeidstilsynet fant flere brudd på arbeidsmiljøloven da de undersøkte saken. RenoNorden overtok renovasjonen i flere hedmarkskommuner 1. januar i år. En av renovatørene deres fikk bare fem timers hvile mellom to arbeidsdager, der han jobbet 19 og 18,5 timer. Den første uka i januar var det 22 brudd på bestemmelsene om døgnhvile. Vi snakker om sjåfører som kjører 20 tonn tunge biler rundt i trange gater. Man kan tenke seg hva dette betyr for andre trafikanters liv og helse.

IKKE BLIR DET BILLIGERE, heller. Ifølge en De Facto-rapport fra 2015, var årsgebyret for husholdningsavfall i 2014 høyest i kommuner der søppelhenting var satt ut til private bedrifter. I kommunene der renovasjonen var satt ut på anbud, var gebyrveksten i perioden 2004–2014 tolv prosentpoeng høyere enn i kommunene der renovasjonen var i egenregi. Anbud på renovasjon er altså dårlig for de ansatte og dyrt for innbyggerne. Og selv om tjenesten er satt bort, er det kommunene som må rydde opp når det går galt. Hadde ikke Oslo kommune tatt over for Veireno, ville ikke søppeltømmerne fått utbetalt januarlønna. For kassa i Veireno var tom. Men rett før han starta opp i Oslo i høst, tok Veireno-sjef Jonny Enger ut 11 millioner fra selskapet. Nå slår han selskapet konkurs, og er fri fra alle forpliktelser. DET BURDE EGENTLIG IKKE OVERRASKE

noen. Sådan er kapitalismen. Fordelene går til de på toppen, mens alle vi andre sitter igjen med ulempene. Nettopp dette er grunnen til at arbeiderbevegelsen i sin tid sa «hit, men ikke lenger» til markedskreftene. Ingen skulle tjene penger på at noen blir syke, trenger utdanning eller må ha omsorg når de blir gamle.

SOSIAL DUMPING: Anbud på renovasjon er dårlig for de ansatte og dyrt for innbyggerne.

Vi holdt også markedet utenfor våre felles, samfunnskritiske tjenester, som renovasjon. Fordi vi ikke ville ha kapitalistisk konkurranse her. Det blir nemlig et kappløp mot bunnen, en konkurranse der selv vinneren står igjen som taper. Og vi ville heller ikke at fellesskapets skattemidler skulle gå til privat profitt for kommersielle eiere. En gang satt alt dette i ryggraden for alle arbeiderbevegelsens partier. I dag er Arbeiderpartiet for søppeltømming på anbud, det samme med renhold av skoler og sykehjem. I likhet med Høyre

Dette er sosial dumping i offentlig regi. mener de at problemet ikke er privatisering i seg selv, men at den ikke blir gjennomført på en god nok måte. Men hvis problemet ikke er konkurranseutsetting i seg selv, bare mangel på rett bestillerkompetanse: Når tror Høyre at den magiske bestillerkompetansen vil inntreffe, når den åpenbart var fullstendig mangelvare i Oslo etter at Høyre hadde styrt kommunen, med satsing på anbud, i atten år? KAMPEN MOT ANBUDSSYSTEMET handler i bunn og grunn om ikke å rive ned det generasjonene før oss brukte 100 år på å bygge opp: Et arbeidsliv der menneskene som tar de tyngste løftene, også har trygghet og verdighet på jobben. Det har gått feil vei i mange år: Folkevalgte som for å spare penger på kommunebudsjettet, presser fram priskonkurranse på lønns- og arbeidsvilkår. Det ender med at selskapene som henter inn underbetalte arbeidere fra Øst-Europa, vinner konkurransen. Vi ser det i renovasjon. Vi ser det også i renholdsbransjen. De som vaska hos daværende justisminister Knut Storberget og Oslo-ordfører Fabian Stang, fikk ulovlig lav lønn. Vi ser det til og med på sykehjem. Ansatte som går

ned 50.000 i årslønn, som på Rødtvet sykehjem, fordi sykehjemmet ble privatisert av Høyre. Dette er sosial dumping i offentlig regi. ANBUDSKONKURRANSEN SKAPER et

prispress som gjør det umulig å få til de positive investeringene i arbeidsmiljø og faglig utvikling som trengs. I stedet tar den beinharde bunnlinjelogikken over. Det blir som å pisse i buksa: Vi sparer penger på årets budsjett og neste

års budsjett, men på sikt ødelegger vi mulighetene for et godt velferdssamfunn. Alle som ønsker et ordnet arbeidsliv, er taperne. Alle som presses ned på B-laget i arbeidslivet, er taperne. De eneste vinnerne er Jonny Enger og et knippe velferdsprofitører. Derfor er det så viktig at vi tar tilbake velferdstjenestene og sikrer ryddige arbeidsvilkår. Første mulighet for å skape et vendepunkt i denne kampen er høstens stortingsvalg. | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGFORBUNDET.NO

HELSEFAG

I full jobb med fagbrev

Debatt

NÅR JEG LESER INNLEGGET til arbeidsløs hel-

FOTO: YNGVIL MORTENSEN

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 3000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

MIDTØSTEN

Gi mer støtte JEG SER I FORRIGE NUMMER av Fagbladet

at Torleif Eiane ønsker at Fagforbundet og LO skal kutte støtte til solidarisk arbeid for å bedre vilkårene til palestinerne, som lever under israelsk okkupasjon og vanskelige kår. Han mener forbundet mister

62 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

mange medlemmer ved å støtte palestinerne. Jeg er overbevist om at LO mister mange medlemmer hvis de kutter støtten. Heller synes jeg en solidarisk og rik organisasjon burde øke støtten til palestinerne. René Draven

sefagarbeider, strømmer minnene på seks år tilbake i tid. Jeg fant som voksen tiden moden for å gjøre noe annet og fikk høre akkurat det samme som henne: Bli hjelpepleier, for da er du sikret jobb. Jeg satte meg på skolebenken og går ut etter 2,5 år med gode karakterer og en stillingsprosent like under 20. Får høre om alle klager over at de ikke får større stillinger og forstår at det kan bli vanskelig å komme inn på markedet. Samtidig som jeg går på skolen, oppmuntrer enheten med at de vil vektlegge kompetanse, og jeg søker meg inn på fagskolen for å få enda mer kompetanse. Jeg som ikke har erfaring, må fylle på med kunnskap for å stille sterkere på arbeidsmarkedet, tenkte jeg. Så siste halve året gikk jeg både på VG3 og fagskolen, tok fagbrevet og jobbet mine 20 prosent, pluss ekstra hvis det var behov for det. Da fagprøven var bestått, ble jeg tilbudt ytterligere 18 prosent. Så da hadde

jeg nesten 40 prosent fast stilling like etter at jeg hadde tatt fagbrevet. Jeg føler at jeg er heldig. Nye prosenter blir lagt til, og så har jeg plutselig drøyt 50 prosent stilling før jeg er ferdig på fagskolen. Jeg er heldig. For solskinnshistorien er at jeg i dag har 100 prosent stilling. Jeg husker tida hvor jeg ikke gikk fra telefonen. For tenk om det er sykdom og jeg kan få en ekstra vakt. Jeg avlyser avtaler for å ta en ekstra vakt. Kan ikke planlegge noe, for det kan være at jeg blir ringt etter. Jeg jobber det ekstra jeg kan få dag, kveld og natt. Alltid beredt og alltid glad. Men det skal sies at jeg la inn et krav i kommunen på økt stillingsprosent og at Fagforbundet hjalp meg med denne prosessen. Kravet lå like over 90 prosent, og Fagforbundet jobbet det fram til 100 prosent, noe jeg er meget fornøyd med. Jeg har hele tiden stått på, vært positiv. Det viser seg at det nytter. Heldiggrisen

SPRÅKMAKT

Du får hva du etterspør HAR DU NOEN GANG TENKT over måten

SAMARBEID: Hvordan ordlegger du deg? Det har stor betydning for samarbeidsklimaet om du legger vekt på problemet eller løsningen.

og at dere der kan prøve sammen å finne løsninger på utfordringene dere har?» Verre er det ikke. Jeg kunne kjapt kastet meg på misnøyebølgen og bekreftet at arbeidsmiljøet var elendig og at jeg skjønte så inderlig vel at personen var lei av dette. Men da har jeg jo

Studér og analyser deg selv når du gir en beskjed. gjort det vanskeligere for meg selv og dem det gjelder med å finne løsninger for akkurat dette arbeidsmiljøet. Jeg har bekreftet surheten i stedet for å fokusere på det de kan oppnå. Vi er tidvis alle barn som reagerer på barns måte når de hører nei, ikke

FOTO: COLOURBOX

du spør eller sier ting på? Med små og enkle grep kan du gi din beskjed eller info på en måte som oppfattes positivt av din kollega. Jeg hørte en gang et radiokåseri av fotballtrener Tom Nordlie der han presiserte at måten vi sier ting på påvirker mottakelsen og resultatet du ønsker. Bare ved å bytte om på setninger, kan du forhindre at et budskap oppfattes negativt og vanskelig å oppnå. Eksempel: «Dette skal vi nok få til, men det vil koste oss dyrt.» Hva er det siste vi hører her? Jo, en negativ vending som sannsynligvis med en gang gjør sitt til at vi ser svart på et prosjekt. Men om du snur på setningen: «Det vil koste oss dyrt, men dette skal vi nok få til.» Akkurat de samme ordene, men det positive kommer til slutt, og da er det det som fester seg i hjernebarken vår. Jeg vil påstå at det første eksempelet er det som oftest blir brukt, og at suksessraten garantert hadde blitt større hvis vi hadde lært oss å bruke det andre. I PMTO (Parent Management Training Oregon) blir man som terapeut eller rådgiver drillet i ting som dette, og det er en lærdom jeg prøver å ta med inn i arbeidet som hovedverneombud. Jeg kommer kanskje på en arbeidsplass hvor arbeidsmiljøet har gått seg litt surt. De skuler på hverandre og finner svært lite positivt i tilværelsen. «Hvordan ønsker du arbeidsmiljøet her skal være?» «Jeg vet ikke. Jeg er bare så lei av all korridorprat og klaging.» «Så det du egentlig forteller meg er at du ønsker et arbeidsmiljø hvor dere tar opp ting i et felles forum,

eller stopp i slutten av en setning. Det hjelper ikke hvor mye positivt som kom i forkant av setningen, for det er det siste som blir sagt som fester seg. Og er det siste preget av negativitet, problematisering eller oppgitthet, ja da er det det man får. Utfordring: Studér og analyser deg selv når du gir en beskjed. Har du det vanskelige først eller sist i setningen? Hiver du deg på og bekrefter misnøyebølgen når du får en henvendelse om et arbeidsmiljø som kunne vært bedre, eller sier du indirekte at du forstår og direkte kommer med positivt svar eller forslag? Jeg tror du vil bli overrasket, og det beste er at det skal ikke så mye til for å endre din holdning på akkurat dette. Det vil kreve litt av deg å snu gamle vaner, men jeg er veldig sikker på at det klarer du lett. Gunhild M. Kvåle, HVO Kvinnherad kommune. | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 63

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

KOMMENTERT PÅ FACEBOOK

Delta i debatten på Fagbladets Facebook-side!

LENE OM Y-VEIEN TIL HØYERE UTDANNING: Tommel opp for oss hjelpepleiere som får denne muligheten og som har tonnevis av god erfaring.

INGEBORG OM AT FAGORGANISERTE HAR HØYERE LØNN: Dessverre er det mange som ser en fagforeningskontingent bare som en unødvendig utgift.

PER OVE OM ANBUD OG SOSIAL DUMPING: Merkelig at det kun er Rødt som har oppdaget dette, Bjørnar Moxnes har faktisk helt rett i det han sier.

HØGSKOLEUTDANNING

Sykepleierne kjemper en æreløs kamp bund (NSF) skal ha ære for. Tidlig i det forrige århundret, lenge før for eksempel kunnskapen om hygiene og helse var blitt allemannseie, forlangte sykepleierskenes forbund respekt for at pleien av den syke er et fag som krever kompetanse. På sitt beste har NSF vært en pionér, som har bidratt til at vi alle kan nyte godt av et av verdens beste helsevesen. Nå er det stolte forbundet imidlertid på vei til å føye et nytt og langt mindre ærerikt kapittel til denne historien. Striden om Y-veien til sykepleien er en heftig, men komplett unødvendig strid! Her opptrer NSF ikke som en moderne fagorganisasjon for en helseprofesjon, men som et nokså sneversynt og, med all respekt, snobbete og angstbitersk laug. Den innsatsen man legger i å hindre at helsefagarbeiderne skal kunne få søke direkte på sykepleien, og den retorikken man bruker, er på grensa til pinlig. Helsefagarbeiderne har en fireårig helsefaglig utdanning. Det er ikke sånn at y-veien innebærer at folk kan spasere inn rett fra gata og begynne på sykepleien. Det er greit at NSF vil hegne om sin profesjon, men man kan ikke i fullt alvor mene at en som har fire år med kommunikasjon og pasientbehandling i bagasjen er dårligere skikket til å bli

64 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

DET ER MYE Norsk Sykepleierfor-

sykepleier enn en som har noe mer fysikk, fransk eller politisk idéhistorie! Det faller på sin egen urimelighet. Slik den ordninga som tilbys ved HiOA ser ut per nå, ligger det dessuten an til de som har helsefagarbeiderutdannelse vil måtte ta igjen en del av det de etter sigende mangler fra videregående (VGS), hvilket ytterligere svekker argumentene om manglende kompetanse fra VGS. Helsesektoren står overfor mange og krevende utfordringer i tida som

kommer. Mangelen på fagfolk er en av dem. Om NSF vil være en del av løsninga, kan de ikke på den ene sida insistere på at alle arbeidsoppgaver, ledelsesposisjoner og stillinger skal være for sykepleiere, og på den andre sida insistere på å snevre inn rekrutteringsgrunnlaget og mulighetene til å bli sykepleier. Ingvar Skjerve, sykepleier og leder for Seksjon helse og sosial, Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Michelle Nathan (20) JOBB: Barne- og ungdomsarbeider på Jeløy spesialpedagogiske skole i Moss.

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Anne Marthe trodde alt skulle ordne seg – helt til hun fikk varsel om oppsigelse.

Medlem siden februar 2017. – Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet? – Jeg vet at Fagforbundet stiller opp når det trengs. Skjer det noe på jobben, så har jeg et sted å ringe. Dessuten telte det at jeg får rimeligere forsikringer.

FOTO: TIT TI BRUN

– Hvilke forventninger har du til medlemskapet? – Jeg forventer å få hjelp hvis jeg skulle få problemer en dag.

72 S

2000 arbeidsløse i Finland får borgerlønn i stedet for dagpenger.

76 S

355.399

var medlemmer i Fagforbundet 1. mars. Det er 5399 flere enn på samme tid i fjor.

Du kan ikke alltid stole på et muntlig tilbud om jobb.

82 S

Daniell Thomassen bruker mer tid sammen med hunden enn samboeren.

| 2016 | 2017| 04 | 3 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / AKTUELT

SKJER I FAGFORBUNDET Forsvar offentlig pensjon og Rettferdig pensjon – gjenreis AFP arrangerer konferanse på Røde Kors konferansesenter, Hausmannsgate 7 i Oslo. Målgruppa er interesserte under 45 år som vil forstå hva som skjer med den nye folketrygden etter pensjonsreformen.

Fagforbundet og Norsk Tjenestemannslag arrangerer seminar om svart økonomi i Oslo.

28/3

Konferanse for bibliotekansatte der temaet er hva slags kompetanse bibliotekansatte vil trenge i framtida. Scandic hotell, Oslo.

4/4

Konferanse med praktisk integreringsarbeid som tema for ansatte i asylmottak, bofellesskap, programrådgivere, flyktningkonsulenter og andre som er opptatt av integrering i praksis. Radisson Blu Scandinavia, Oslo

20–21/4

Årets forhandlinger i KS-området (mellomoppgjøret) starter.

FOTO: OL A TØMMER ÅS

27/3

– Vi må sikre kjøpekraften

I fjor steg prisene med 3,6 prosent, mens lønnsøkningen for de kommuneansatte bare var 2,5 prosent. * Det vil Fagforbundets forhandlere gjøre noe med i årets mellomoppgjør. – Vi må sørge for at mellomoppgjøret sikrer våre medlemmer en positiv utvikling i kjøpekraften, sier forbundsleder og forhandlingsleder i LO Kommune, Mette Nord. Før partene i kommuneoppgjøret møtes til forhandlinger 21. april, er allerede 2,2 prosent av årslønnsveksten disponert. I 2016 ble det avtalt generelle tillegg fra 1. august i år. I tillegg ble det avtalt

at fagarbeidere med ett års fagskole skulle flyttes opp i en egen lønnsgruppe 20.000 kroner over fagarbeidere. Hva som skal til for å bli flyttet opp er ikke avklart, og vil bli vurdert lokalt, ifølge et rundskriv fra KS. De allerede avtalte tilleggene ligger for ansatte uten formell kompetanse og fagarbeidere på mellom 6500 kroner og 7000 kroner. For stillinger som krever høyskoleutdanning, varierer tilleggene mer, fra 2500 kroner til 16.300 for dem med lengst ansiennitet.

21/4

De to tradisjonsrike 24–26/4 konferansene Verdighetskonferansen og KreativOmsorg smelter sammen på en felles arena i Bergen. Fagdag for Navansatte om vold og trusler. Fagforbundets lokaler, Oslo.

26–27/4

Les mer om aktivitetene på fagforbundet.no 66 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

– NEI TIL TVANGSSAMMENSLÅING * Høyre, Frp og Venstre vil fjerne halvparten av fylkene og bruke tvang for å slå sammen kommuner. – Vi er sterkt kritisk til tvangssammenslåing. Politkerne kan ikke skryte av lokaldemokratiet i festtaler, for å så overkjøre lokale vedtak i neste vending, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet. Han er overrasket over tvangsbruken når regjeringa

tidligere har oppfordret kommunene til å lytte til folks meninger. For forbundet er det også viktig at medlemmenes interesser blir ivaretatt. – Våre medlemmer vil bli sittende på vent. Hele denne prosessen er uheldig for folks trygghet, men også uheldig for tjenesteproduksjonen i kommunene. Vi kommer til å bruke all vår tid på å sikre medlemmenes jobbtrygghet, sier Larsen.

METTE NORD | FORBUNDSLEDER

Noen prinsipper er ikke til salgs

Norsk arbeidsliv utfordres av sterke krefter. Fagorganisering er viktigere enn noen gang.

Fagbevegelsen og det å være fagorganisert er viktigere enn noen gang. Vår jobb er å sørge for at avgjørende prinsipper ikke selges unna i framtidas arbeidsliv. Det aller viktigste er at faste stillinger skal være hovedregelen. Sentrale lønns- og tariffavtaler og trepartssamarbeid mellom likeverdige parter er en forutsetning. Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet må slås hardt ned på. Skal fagbevegelsen få gjennomslag, må vi være mange. Snakk med alle du kjenner og få dem med på laget dersom de ikke allerede er fagorganisert. Det norske arbeidslivet utfordres av useriøse aktører som nekter å følge lov- og avtaleverk. Det handler om innleid arbeidskraft som hentes gjennom bemanningsbyråer på uklare lønns- og arbeidsvilkår, for å si det pent. Det handler om at digitalisering og robotisering av den menneskelige arbeidskrafta utfordrer arbeidstakernes opparbeida rettigheter. Faglærte arbeidere skvises fra flere kanter, selv om alle snakker varmt om behovet for deres kompetanse. De fortrenges både av billig, ufaglært arbeidskraft og av høyskoleutdannede. For unge, ferske arbeidstakere er midlertidige ansettelser det største problemet. I mange yrker er fast stilling kun en drøm. Høyre- og FrP-regjeringens endringer av arbeidsmiljøloven som åpner for økt bruk av midlertidige ansettelser, gir utrygghet for de som forsøker å etablere seg, både i arbeidslivet og i boligmarkedet. Livet settes på vent for mange, og ingen får lån til bolig uten fast jobb. Det verste er at altfor mange kjøper argumenta sjonen om at dette er en utvikling vi må leve med. De ønsker de den velkommen og hevder at en såkalt fleksibilitet er noe mange ønsker seg. Der tar de feil. Ytterst få synes at det er greit ikke å vite om de har jobb i morgen, om en uke eller et år. Jeg kjenner ingen som ikke ønsker seg en rettferdig lønn, syke-lønn, en anstendig pensjon og et faglig og utviklende fellesskap på jobben. Tida er inne til å stå opp for arbeidslivet, for ungdommene, barna og barnebarna våre. | 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / HJELP I KRISE

Ble oppsagt – beholdt jobb og AFP Anne Marthe trodde jobben på sykehuset var trygg. Helt til hun og 26 kollegaer sto med oppsigelsen i hånda. Tøffe tillitsvalgte sørget for at hjelpepleieren beholdt både jobb og AFP.

eg har alltid tenkt at jobben i helsevesenet er trygg, sukker hjelpepleier Anne Marthe Reinertsen (60). Med lang erfaring og over ti år på Revmatismesykehuset i Haugesund, kom oppsigelsen som et sjokk. Selv om ryktene hadde gått ei tid, følte hun det helt uvirkelig. Historien begynner i juni 2015. Sykehusstyret besluttet at antall senger på posten der Anne Marthe jobbet, skulle halveres. – Men i og med at Revmatismesykehuset parallelt bygget en ny operasjonsstue, tenkte vi alle at det ordner seg vel, sier hun. Slik gikk det ikke. På et allmøte fortalte ledelsen at 26 ansatte sto i fare for å miste jobben. Ingen visste hvem. – Vi var helt lamslåtte. Dette kom rett før ferien, og mange gikk en lang, vond sommer i uvisshet. Særlig unge med familie og gjeld, og kort ansiennitet. Først over sommeren gikk det virkelig opp for Anne Marthe at også hun sto i fare for å bli arbeidsløs som 60-åring. 26 OPPSIGELSER

Da var det godt å ha de tillitsvalgte i ryggen. – De var kjempeflinke. Saklige, og de beholdt roen. Og informerte så godt de kunne. Det kan 68 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

TEKST OG FOTO: TIT TI BRUN

DETTE ER BAKGRUNNEN • I september 2015 skrev Haugesunds Avis at 26 av 55 ansatte ved Revmatismesykehuset kunne miste jobben. • Tillitsvalgte ble orientert om oppsigelsene på et allmøte, og fikk ikke gjennomslag for at hensynet til ansiennitet og sosiale forhold skulle være det viktigste kriteriet i nedbemanningen. De var heller ikke direkte inne i utvelgelsen. • Etter hvert fikk ni oppsigelse og 24 ansatte redusert stillingen. • I november ble styrelederen avsatt. Direktøren sa opp i januar 2016. Kilde: Haugesunds avis

ikke ha vært noen lett jobb å være tillitsvalgt. Jeg syns det hele virket klønete håndtert av sykehusledelsen. Alt var helt absurd, mener Anne Marthe. Det gikk mange spekulasjoner om hvem som måtte gå. 55 ansatte ble innkalt til individuelle samtaler med ledelsen. De tillitsvalgte var med hver og en på disse samtalene. Så tilspisset kampen seg enda et hakk. 26 ansatte fikk varsel om oppsigelse. BLE IKKE HØRT

Prosessen kom skjevt ut fra starten. Ledelsen kalte ikke inn de tillitsvalgte til det lovpålagte drøftingsmøtet før allmøtet. Fagforbundets tillitsvalgte kjempet for at ledelsen skulle se på sykehuset som helhet. Da ville stillinger som ble ledige kunne puttes oppi nedskjæringspotten. Enten det var ansatte som gikk over i en ny jobb, ble pensjonster eller sluttet. Det fikk de ikke gjennomslag for. De tillitsvalgte ville også at ansiennitet, sammen med sosiale forhold, skulle veie tyngst, før kompetanse. Det ble avvist. STRESSET MØTE MED LEDELSEN

Da Anne Marthe ble sagt opp, hadde hun både lang fartstid og bare to år igjen til hun kunne

FIKK HJELP: Hjelpepleier Anne Marthe Reinertsen er glad hun fortsatt har en jobb å gå til.

velge å gå av med AFP. Selv om hun i en alder av 60 år skulle få seg ny jobb, ville hun ikke kunne rekke å oppfylle AFP-kravet om fem år i fast stilling. Det var seint på kvelden da det var hennes tur til å møte ledelsen til individuelt drøftelsesmøte. – Jeg var en av de siste som kom inn. Heldigvis var tillitsvalgt med også på dette møtet. Jeg var stressa og hadde sikkert ikke husket noe av det som foregikk. SELVTILLIT PÅ BÅNN

Ledelsen tilbød Anne Marthe tre måneders lønn for å gå på dagen. Hun avslo. – Det hadde jo ikke hjulpet noe. Jeg hadde mistet hele min tilhørighet, alt det sosiale. Tillitsvalgt kjempet for at hun i det minste

ANNE MARTHES RÅD

Vi må se framover og bygge opp igjen det gode arbeidsmiljøet.

Hjelpepleier Anne Marthe Reinertsen har følgende råd hvis du står i fare for å bli oppsagt: • Kontakt tillitsvalgt med en gang. • Følg med på informasjon/medlemsmøter. • Gå aldri alene på drøftingsmøter eller forhandlingsemøter med ledelsen, ta med tillitsvalgt. • Vær åpen for andre arbeidsoppgaver. • Arbeidsmiljøloven gir deg fortrinnsrett dersom din arbeidsplass igjen trenger ansatte. • Hvis alt går bra, gå videre og vær med på å bygge opp igjen arbeidsmiljøet.

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / HJELP I KRISE

skulle beholde 25 prosent fast stilling, så hun kunne beholde muligheten til å gå av med AFP. – Jeg husker en eller annen på møtet spurte hva skal vi bruke henne til da, minnes Anne Marthe. Og med et skjevt smil legger hun til. – Du kan tro jeg følte meg vellykka.

TILLITSVALGTES PRIORITERINGER • Tillitsvalgte ønsker å vurdere hele arbeidsstokken, blant annet for å kunne se på naturlig avgang ved at ansatte slutter fordi de har nådd pensjonsalder eller fått seg ny jobb.

NYE OPPGAVER

STYRELEDER OG DIREKTØR SLUTTET

FOTO: TIT TI BRUN

Anne Marthes historie endte godt. Hun fikk 25 prosent fast stilling og fylte på med ekstravakter. Etter kort tid var hun i 57 prosent fast stilling. – Alt i alt er enden god. Det nye er at jeg også jobber som operasjonstekniker. Det er spennende å lære nye oppgaver. I tillegg tar jeg ekstravakter og håper jeg snart får utvidet stillingen til det jeg hadde. Hun stortrives på jobben, og nå vil hun legge den vanskelige tida bak seg. – Jeg har jo så trivelige kollegaer, sier hun med et litt matt smil, for samtalen har rippet opp i en periode som var vond.

• Generelt går vikarer og midlertidige tilsatte først. TILLITSVALGTE I RYGGEN: Anne Marthe Reinertsen er glad

Det var et år som påvirket alle ansatte – helt opp til toppen. Enden på visa ble at sykehusets styreleder ble avsatt. Og sykehusdirektøren sa opp i januar 2016. Haugesunds Avis refererer til pressemeldingen der han begrunner sin oppsigelse med uenighet om strategi- og verdivalg. De ansattes fagforeninger greide gjennom forhandlinger å redusere antall oppsigelser fra 26 til 9, men i tillegg måtte mange gå ned i stillingsprosent. I løpet av året som er gått, har flere fått økt stillingene sine.

Fagforbundets tillitsvalgte Sølvi Irene Haugen (bak) og Åse Helene Tvedt støttet henne da det sto på som verst.

SER FRAMOVER

De tillitsvalgte legger ikke skjul på at det var et tøft år. Nå vil også de se framover. I september 2016 var den nye direktøren på plass. – Vi har lært mye på begge sider av bordet. Vi ønsker å starte med blanke ark og satser på et godt samarbeid for å lage et velfungerende sykehus for både pasienter og ansatte, sier Åse Helene Tvedt, hovedtillitsvalgt i Fagforbundet.

ARBEIDSMILJØLOVEN OM OPPSIGELSER Arbeidsgiver skal alltid drøfte oppsigelse med arbeidstaker og tillitsvalgt før beslutning om oppsigelse. Det regnes som en masseoppsigelse når det er flere enn ti arbeidstakere som sies opp og/eller kontrakten endres (f.eks reduserte stillinger). Før beslutning om oppsigelse er arbeidsgiver lovpålagt å drøfte følgende med tillitsvalgte:

70 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

• Hovedregelen er ansiennitetsprinsippet: sistemann inn, førstemann ut.

• Årsakene til oppsigelser. • Antallet som skal sies opp. • Hvilke arbeidsgrupper de tilhører. • Alle oversikter over normal bemanning. • Forslag til kriterier for å velge ut hvem som skal sies opp. • Forslag til kriterier for sluttvederlag. I tillegg til å melde fra til tillitsvalgte, skal arbeidsgiver melde fra til Arbeids- og velferdsetaten – Nav.

• Spesiell oppmerksomhet når arbeidstakere er mellom 55 og 62 år og står i fare for å miste muligheten til avtalefestet pensjon. • Kompetanse. • Sosial situasjon (f.eks. eneforsørger).

Frister For ansatte med fem års ansettelse, er oppsigelsestida to måneder. Etter ti års ansettelse er den tre måneder. For ansatte over 50 år og ti års ansettelse, er oppsigelsestida minst fire måneder. Tilsvarende er oppsigelsestida minst fem måneder etter fylte 55 år, og minst seks måneder etter fylte 60 år.

TUREN GÅR TIL UNGARN Tveits Terapi- og Helsereiser as ønsker Fagbladets lesere velkommen med til Ungarns varme termalkildevann og avslappende massasjer – et interessant, rimelig og avstressende feriemål!

Du finner flere nyheter og reportasjer på

 Kurs/Teambuilding for grupper i kombinasjon med bading, avslappende massasjer og fine opplevelser  Helsereise – et påfyll av energi i en travel hverdag Hjertelig velkommen for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

post@tveitshelsereiser.no www.tveitshelsereiser.no

41 76 42 79 95 99 45 20

Bjørg Marit Anderasen 䈀樀爀最䴀愀爀椀琀䄀渀搀攀爀猀攀渀 2016 Nytt format: Format 1/8side: x H57,5mm Håndbok B82 i hygiene 䠀渀搀戀漀欀椀栀礀最椀攀渀攀漀最猀洀椀琀琀攀瘀攀爀渀昀漀爀猀礀欀攀栀甀猀 og smittevern for sykehus 倀刀䄀䬀匀䤀匀伀䜀吀䔀伀刀䤀⸀

PRAKSIS OG TEORI Fagbladet: 1/8side 㘀㤀㔀猀椀搀攀爀 B97xH56mm

fagbladet.no

䬀爀⸀ 㐀㠀 Ⰰⴀ

695 sider 䘀漀爀氀愀最㨀䔀氀攀昀愀渀琀甀猀䘀漀爀氀愀最Ⰰ ㈀㄀㘀 Kr 480,– 䤀匀䈀一渀爀⸀ 㜀㠀㠀㈀㤀㌀㈀㜀㐀㘀㐀㌀

Forlag: Elefantus Forlag 2016 ISBN nr: 788293274643 䈀攀猀琀椀氀氀椀渀最㨀眀眀眀⸀攀氀攀昀愀渀琀甀猀⸀渀漀 Bestilling: www.elefantus.no

Fagforbundet ønsker velkommen til familieleir Vi følger opp fjorårets suksess med to leirer fylt av aktiviteter for barn og voksne. I år blir det en leir i sør (Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker i Ringsaker kommune) og en leir i nord (Haraldvollen leirskole i Målselv kommune). Her får Fagforbundets medlemmer tilbud om et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. På leireneFagforbundet er det lagt opp til mye uteaktiviteter. Familieleiren er et ønsker velkommen til familieleir samarbeid med Framfylkingen og et tilbud til barnefamilier. Vi følger opp fjorårets suksess med to leirer fylt av aktiviteter for barn og voksne.

26. juni –I30. juni år blir det2017: en leir iArbeiderbevegelsens nord (Haraldvollen leirskole ifolkehøgskole Målselv kommune)i Ringsaker og en leir i sør (Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker i Ringsaker kommune). Her får

7. augustFagforbundets – 11. august 2017: Haraldvollen leirskole i Målselv medlemmer tilbud om et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen og et

Deltakeravgiften er kroner 100,- per pers, maks kroner 300,- per familie. tilbud til barnefamilier. Fagforbundet dekker rimeligste transport, kost/losji og aktiviteter for alle • 27. juni – 1. juli 2016: Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker deltakere.• 8. august – 12. august 2016: Haraldvollen leirskole i Målselv Deltakeravgiften er kroner 100,pers, maks kroner 300,- per familie. Fagforbundet Påmelding og mer informasjon, påperwww.fagforbundet.no/familieleir dekker rimeligste transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere. Det settes opp Påmeldingen åpner 5. april kl. 10.00. Deltakerne får svar senest 5. mai. fellesbuss der det er hensiktsmessig, fra Tromsø og Oslo. Ved stor pågang vil deltakere som har deltatt to år på rad måtte stå på og mer informasjon på www.fagforbundet.no/familieleir venteliste.•• Påmelding Påmeldingen åpner 27. april 2016 kl 10.00 Ved stor pågang vil deltakere som har deltatt to år på rad måtte stå på venteliste. Kontakt: familieleir@fagforbundet.no Kontakt: familieleir@fagforbundet.no

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / BORGERLØNN

Borgerlønn i stedet for trygd I romjula kom det etterlengtede brevet til Juha Järvinen i Kurikka i Finland. Hele desember ventet han på det mulige vinnerloddet i borgerlønntrekningen.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

uha Järvinen tenkte at han hadde en bitteliten mulighet. 2000 skulle plukkes ut av rundt 175.000 arbeidsløse. Järvinen hadde lest mye om borgerlønn, han fulgte med på KELAs (finske Nav) hjemmesider og visste dermed når brevene til de heldige som får være med i prøveprosjektet om borgerlønn ville komme. – Postkassa står i tunet vårt, og jeg satt i vinduet og fulgte med da postbudet kom. Jeg gikk rett ut, fant konvolutten fra KELA og var sikker før jeg åpnet det. – En lykkedag. Jeg fikk oppfylt ønsket mitt. VIL UNNGÅ TRYGDEFELLEN

Finlands regjering startet i januar i år et to-årig prøveprosjekt med borgerlønn til 2000 arbeidsløse. Tanken bak borgerlønn er at dette er en trygg og fast inntekt som lar mottakeren tenke framover. Den 9. hver måned settes 560 euro – rundt 5000 koner – inn på kontoen til forsøkspersonene, som alle er mellom 25 og 58 år og har 72 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

HVA ER BORGERLØNN? System for sosial trygghet der innbyggere regelmessig og uten forpliktelser får utbetalt penger fra det offentlige.

mottatt dagpenger. Borgerlønna påvirkes ikke av om de skaffer seg jobb. – Vi måtte gjøre mange kompromisser. Hvor mye skulle vi erstatte arbeidsløshetstrygden med, og hvem skulle vi plukke ut? Marjukka Turunen, leder av juridisk avdeling i Kela hadde mange spørsmål å ta stilling til. Mottakere av alderspensjon og mottakere med verge ble luket ut. Hovedmålet med dette to-årige prosjektet er å se om deltakerne lettere kommer tilbake i jobb når de slipper unna byråkratiet i andre støtteordninger, for eksempel innsending av meldekort. Et annet mål er å finne ut om folk nå tør å jobbe uten redsel for å miste retten til økonomisk støtte. GRATIS PENGER?

– Borgerlønn vil ikke passivisere mottakerne. 560 euro er ikke så mye, så motivasjonen til å tjene mer vil være der, sier Turunen. Arbeidsløsheten i Finland er høy – over ni prosent. Stadig flere selvstendig næringsdrivende og frilansere har fått mer usikre inntektskilder de siste årene. Arbeidsmarkedet

HVORFOR TESTER FINLAND BORGERLØNN?

FOTO: COLOURBOX.COM

• I løpet av prosjektperioden på to år ønsker finnene blant annet å få svar på hvordan velferdsordningene kan reformeres for bedre å møte endringene i arbeidslivet, hvordan de kan skape sosial trygghet som bidrar til at flere er delaktige i samfunnet og motiverte til å jobbe og om borgerlønn vil minske byråkratiet og forenkle det kompliserte trygdesystemet? • Prosjektet vil koste staten 20 millioner euro (ca. 180 millioner kroner), inkludert forskningsmidler.

KEL A.FI

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / BORGERLØNN

FOTO: JUHA JÄRVINEN

FORENKLER LIVET: Juha Järvinen mener borgerlønn gir trygghet for familien og vil gjøre det lettere å komme i gang igjen etter konkursen.

har endret seg. Tidligere hadde mange flere heltidsjobb. Nå er mennesker fra alle samfunnslag og med ulik utdanningsbakgrunn arbeidsløse. HELE FOLKET PÅ KONTANTSTØTTE

Norge står overfor de samme problemstillingene med omstilling av norsk arbeidsliv. Ifølge hovedorganisasjonen Virke er det ventet at en tredel av de tradisjonelle arbeidsplassene i Norge kan forsvinne på grunn av automatisering og digitalisering. Leder i Fagforbundet, Mette Nord, mener sekstimersdagen kan være et alternativ til borgerlønn, og tror det vil senke terskelen for å få arbeidsløse i arbeid. – Borgerlønn betyr hele folket på kontantstøtte. Dette bryter med arbeidslinja. Arbeid har mange viktige sider som bidrar til at folk kan forsørge seg selv, de bidrar i samfunnet, har et sosialt nettverk og kan realisere evnene sine, sier Nord. Hun mener at løsningen på høy arbeidsløshet og mange som er utenfor arbeidslivet grunnet helseproblemer må løses på andre måter enn borgerlønn. For eksempel kortere arbeidstid. Tidligere statsråd og professor i samfunnsøkonomi ved NHH, Victor Norman, sier til E24 at det er behov for et skattesystem som gjør at 74 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

HVOR HAR DE BORGERLØNN? • Land som Namibia, India, Brasil, Uganda, Nederland, USA, Canada og England har enten gjennomført eller planlegger begrensede prosjekter. • I Alaska har alle innbyggerne siden 1976 mottatt «oljefond-penger» – fra 800 til rundt 2000 dollar per innbygger. • I Norge går De grønne, Rødt, Piratpartiet og Demokratene inn for borgerlønn eller tilsvarende.

KILDE: WIKIPEDIA

folk har incentiver til å jobbe, samtidig som vi tar oss av de svakeste. Han mener ideen om en flat skatt, med en samfunnslønn i bunnen, ikke er så dum. Statsminister Erna Solberg er derimot ikke like begeistret for borgerlønn. Ifølge E24 mener hun at vi trenger individualiserte løp for å motivere folk til å jobbe. DRØMMENE LEVER

Juha Järvinen er 38 år gammel og far til seks barn i alderen 4–15 år. Kona jobber som hjelpepleier, og selv drev han et selskap som lagde vinduskarmer til kunder fra store deler av Europa og Russland. Nå skal Järvinen etablere et nytt firma. Det har han drømt om de siste fem årene. Han har ikke våget å starte på nytt, men med borgerlønna føler han seg trygg nok til å gjøre dette uten å risikere barnas framtid. Da firmaet hans ble slått konkurs, brukte han mye tid på å fikse telefoner og pc-er, han tok bilder og laget videoer, designet websider og logoer for andre. – Alt arbeidet var gratis. Hadde jeg tatt betaling for slike småjobber, hadde det gått ut over de stønadsordningene jeg hadde fram til jeg fikk borgerlønn. Nå kan jeg ha inntekter uten at det går ut over borgerlønna, sier Järvinen. *

Vervekonkurranse med flotte vervepremier o i d a r B A D tre beste ververne! til de

legg med i ioer. il t i r e re e v Alle ver ning av to DAB-rad ekstratrek

ere heldige vinn m 7 fe r e k k e Vi tr dsmøte 201 n la ts e d n u på Fagforb

Du kan verve nye medlemmer og bli registrert i vervekonkurransen ved å benytte:

Jo flere vi er – jo større innflytelse får vi.

Bli med i vervekampanjen Vi satser på å bli 360 000 medlemmer innen landsmøtet i oktober 2017.

Innmelding/vervekupong Tillitsvalgt-app/innmelding Elektronisk innmelding fra Fagforbundets nettside: fagforbundet.no/bli-medlem/

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Muntlig tilsagn om ansettelse ? muntlig tilbud om Jeg fikk i fjor høst

en prosjektstilling som skulle være et engasjement ut 2016, og så skulle vi skrive en kontrakt for hele 2017. På grunn av usikkerhet rundt de planlagte prosjektstillingene fikk jeg kun en ny tre måneders kontrakt fram til 31. mars i år. Kommunestyret har i mellomtida vedtatt sparetiltak og kuttet stillinger. Nå er flere fast ansatte uten arbeidsplass, og en av disse skal derfor inn i «min» prosjektstilling. Er det lov å gjøre ting på denne måten? M. L. SVAR: I kommunal sektor reguleres ansettelser i hovedsak av arbeidsmiljølovens (aml.) kapittel 14 og fellesbestemmelsene i hovedtariffavtalen (HTA) kapittel 1, særlig paragraf 2. I tillegg må det antas at avtalelovens regler om tilbud og aksept får anvendelse. 76 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

Jeg konstaterer at det ikke ble inngått noen skriftlig avtale om prosjektansettelse i 2017, slik loven foreskriver, jf. aml. § 14-5 (1). Det sentrale spørsmålet er om kommunen er bundet av det muntlige tilbudet. Det er vanlig at en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig avtale, men dette gjelder ikke uten videre i alle arbeidsforhold. Kravet om en skriftlig arbeids avtale retter seg først og fremst til arbeidsgiver, men i enkelte situasjoner har også arbeidstaker en viss aktivitetsplikt. Det må også tas stilling til om den lederen som tilbød prosjektstilling ut 2017, hadde kompetanse (personalkompetanse) under den rådende økonomiske situasjonen i kommunen. Jeg tror neppe at din leder hadde kompetanse til å ansette deg for et helt år, fordi det ville krenke andre arbeidstakeres fortrinns-

rett til ny stilling ved det som må karakteriseres som en driftsinnskrenkning, jf. aml. § 14-2 (1). Videre må det trolig tolkes inn et forbehold når det gjelder tilbudet om ansettelse i 2017. For det første må det trolig kunne legges til grunn at tilbudet gjaldt under den forutsetning at det ikke krenket andre arbeids takeres fortrinnsrett til tilsetting. Etter det opplyste hadde du ikke vært ansatt i 12 måneder, slik som loven foreskriver

ved bruk av fortrinns retten, jf. aml. § 14-2 (3). Det må også tolkes inn et forbehold om at den vanskelige økonomien kunne lede til at din prosjektansettelse ikke kunne videreføres. Med din korte ansettelsestid i kommunen, ville du dessuten være en av de første som med saklig grunn kunne sies opp grunnet driftsinnskrenkningene som er foretatt. Geir Høin, forbundsadvokat

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Geir Høin Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOFavør og Sparebank 1.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Hvem kan velge leder i AMU? ? miljøutvalget

Leder i arbeids-

(AMU) veksler annethvert år mellom arbeidstakerne og arbeidsgiverne. Har arbeidsgiver rett til å bestemme eller påvirke hvem som blir leder blant arbeidstakerrepresentantene? B. R. SVAR: Det er lett å svare et bastant nei på spørsmålet. Arbeidsmiljøloven § 7-1 (4) presiserer at lederen velges vekselsvis av arbeidsgiversidens og arbeidstakersidens representanter. I forskriften om organisering, ledelse og medvirkning § 3-12 står det veldig kort hva som gjelder: «Blir partene ikke enige om lederen skal være fra arbeidsgiver- eller arbeidstakersiden det første året, avgjøres det ved loddtrek-

ning.» Deretter er arverekkefølgen klar. Det er fullt og helt arbeidstakersiden selv som avgjør hvem de velger. Funksjonstida for AMU-lederen vil følgelig bli ett år. Ofte kan det oppleves som litt for knapp tid til å lære seg alt som tilhører vervet, og derfor er det tilfeller i store virksomheter at partene er enige om at ledergjerningen i AMU går i toårssykluser, men at prinsippet om partenes vekselvise ledelse består. Bakgrunnen for lovgivers bestemmelse er blant annet at den ene parten ikke skal kunne trenere saker i årevis. Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

FORSIKRING AV EL-SYKKEL

? el-sykkel til

Vi har kjøpt en

28.000 kroner. Er denne dekket for tyveri og skadeverk på boplass, arbeidsplass og på tur i annen kommune? Er den dekket ved ulykke, som velt eller påkjørsel? K.G. SVAR: Kollektiv hjemforsikring dekker sykkel med inntil 30.000 kroner ved tyveri eller hærverk i Norden. Du er

altså dekket hjemme, på jobb og på tur. Du er også dekket for skade på sykkelen som skyldes en plutselig og uforutsett hendelse. Husk at sykler med verdi over kr. 10.000 skal låses med FG-godkjent (Forsikringsselskapenes godkjenningsnemnd) sykkellås. Egenandelen i den kollektive hjemforsikringen er 3000 kroner. Hvis du registrerer sykkelen i Falck sykkelregister, halveres egenandelen. Magne Gundersen, forbrukerøkonom | 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

Trofaste medlemmer i Tromsø Fagforbundet Tromsø kommune avd. 177 markerte våre medlemmer med 40 år i LO og 25 år i forbundet før jul.

STILFULL MARKERING For tolvte året på rad samlet Fagforbundet på Akershus universitetssykehus sine jubilanter på Losby Gods før jul. I foreningen var det i år totalt 34 jubilanter, hvorav 12 har vært LO-medlem i 40 år, men det var ikke alle som hadde anledning til å møte. Under middagen fikk jubilantene utdelt diplom, merke og blomster. En omvisning og historien om Losby gods fikk de også med seg. ELNA KNUTSEN 25-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: Janne Gaare,

Margaret Olsen, Fred- Magne Johansen, Karl Arvid Johansen, Ernst Kristoffersen, Helge Hole, Morten Widding Vinje og Egil Pedersen. Midten fra venstre: Laura Pedersen, Heidi Botten, Solveig Kræmer og Ellinor Lykseth. Foran fra venstre: Lillian Indrevik, Kirsten Helberg Johnsen, Svanhild Halvorsen og Evy Hansen.

FLOTT MARKERING I SALTDAL 40-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre: Toril Torgersen,

May Oddy Broks, May Andersen, Håvard Sandberg, Inger Thomassen, Johan Skogan, Margareth Engstad, Ruth Karin Hansen og Jon Arne Jørstad.

78 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

Fagforbundet Saltdal avd. 430 hadde julebord for våre 25- og 40-årsjubilanter i midten av desember. Jan Petter Oseng, Liv Kristensen, Irene Hunstad og Beate Tenstrand fikk nål for 25 års medlemskap i forbundet. Hanne-Lis Pedersen, Kirsten Anna Schistad, Steinar Stolpen, Anne-Lise Stornes, Elisabeth Tverli, Karin Hagen og Torill Næstby fikk nål for 40 års medlemskap i LO. LINDIS PE T TERSEN

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

UTMERKELSER I RISØR

Pensjonisttur til Frøya

På årsmøtet til Fagforbundet avd. 078, Risør, Gjerstad, Vegårshei delte vi ut merker og diplomer for 25 og 40 års medlemskap. Følgende 25-årsjubilanter var ikke til stede: Anlaug Maren Hansen, Gunn Elin Hidle, Aase Saglia, Gro Hjorth Bertelsen, Laila Mostad, Tone Homme Hansen, Berit Bråten, Ingeborg Anna Leirvik, Gunvor Solheim, Marja Dahl og Randi Lundvall. 40-årsjubilantene Kari Hansen og Hanny A Rasmussen var heller ikke til stede. KNUT OVE ERIKSEN

Glade pensjonister fra Sykehuset Levanger dro på flott tur Frøya rundt, inkludert overnatting. På Titran fikk vi omvisning og en grundig beretning om den store ulykken som rammet øya i 1899 der 140 fiskere omkom i et voldsomt uvær. R ANDI ULVIK HAUG AN

HEDER OG ÆRE I HAMMERFEST

40-ÅRSJUBILANT: Jubilant Jenny Lindbekk

(t.h.) og LOs distriktssekretær Agnes Norgaard.

JUBILANTER: Fra venstre Inger Merete Wilhelmsen, Oddrun Bruvold, Elin L. Jakobsen, Gudrun Kongsbakk, Anita Pettersen, Ninni Pedersen, Ole I. Hansen, Randi Pettersen, Erna Moe, Kirsten Mathisen, Borgny Hansen, Lisbeth Eriksen, Rigmor Mjelde, Oline Hansen og Julie Hansen.

Fagforbundet Helse Vest-Finnmark avd. 461, Hammerfest avholdt julebord før jul. 135 medlemmer deltok på en flott aften hvor det ble delt ut 25- og 40-årsnåler. Julebordet var et etterlengtet

arrangement fra medlemmene. Alle koste seg med god mat og dans til levende musikk, og vi fikk sterke oppfordringer om at dette burde være et årlig arrangement.

25-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre: Irene Hope, Berit

Valle, Dagrunn Lorentzen, Aud S. Røed, og Solfrid I. Stiansen.

ELIN SE VERINSEN

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 3

Hermod Dydig

Lettsindig

12-2016 Vers

skap

Regel

Gjennom Laste

Hodeplagg

Mester-

Thailand

Sist

Følgelig

Tenke

Tekke Kjas

Mester-

Tafs

Ense

Ensom

skap

Hast

Drikk

Pike navn

Halte

Patina

Hovedstad

Protes-

tere

Organi-

sasjon

Månefase

Pronomen

Drikk

Bagasje

Gutte navn

Åpning

Skjells

-ord Rett

Tid

Svær

Nabo

Jordrygg

Person.

Liketil

Troende

pron.

Greie

Person.

Pike navn

pron.

Tonn

Tall

Fugl Nynorsk

pron.

Plombe

Påpek. pron.

Drikk

Avstå

Rom

Oppkvikke

Utbredt Sikring

Bekjenne

Isolert

Tall fork.

Rør

Pike navn

Person.

pron.

Agitasjon Gjøre klar

Gutte navn

Anfall

pron.

Fabelvesen

Gjøgler

Ende

Drysse Nynorsk

Bedugget

Fersk

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 4. april! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 10

Løsningen kan også sendes på e-post til tips@fagbladet.no.

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

F I S K L A R E N D I B A K S R A O M S O O S D E

S T V I L A D R E O M K E K R O K M D E A U T S L U J E L A R E G E N R G M I S P O N E P E

U D Ø O D E N R I I R R I T E R E

H I N D R I N G

Ø F L A G G O T T T

U O B S K E E G A S V G E A L T R D E L N I D E M E A L A U S D E

A J A R R A V L I E L L I E E R E I I L F L A T U N S E J M O L I N

U S J E N E R T E M I E G

MAGNAR FURSET 6200 Stranda OLAUG M. EKEBERG 2415 Heradsbygd ODD-EGIL GUNDERSEN 1274 Oslo

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168 Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839 Camilla Øvrebø Ondrckova camilla.ovrebo.ondrckova@ fagbladet.no Telefon 916 86 803 Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314 Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302 Vegard Velle Permisjon

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258 Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Lykkejegere? Har du noen gang vært redd? Da mener jeg ikke sånn litt redd – fordi det var mørkt, eller fordi du skvatt av en scene i en skummel film. Nei, jeg mener virkelig redd! – som når du har stupt ut i kaldt vann og mistet pusten, er i ferd med å få krampe og tror du kommer til å drukne. Eller så redd som hvis du har mistet kontrollen over en bil i stor fart, er forvandlet fra sjåfør til passasjer, og ikke vet om du vil være i live om 20 sekunder. Har du vært så redd noen gang? Har du noen gang vært sulten? Ikke litt fysen, eller ganske tom i magen fordi du måtte hoppe over lunsjen. Nei, jeg mener virkelig sulten – som når du kunne puttet nesten hva som helst i munnen og svelge det ned så lenge det liknet på mat. Har du vært så sulten noen gang? Har du noen gang vært tørst?

Ikke bare litt tørst, men så tørst at kroppen ble kraftløs, og du kunne drikke hva som helst – uten tanke på om det var rent eller ikke. Og, har du noen gang vært så redd, eller så sulten, eller så tørst – eller alt på en gang – uten å vite noe om når du kanskje kunne få noe å drikke, uten å vite når du noen gang kunne få tak i mat. Det har du forhåpentligvis aldri. Da kan du heller ikke sette deg inn i situasjonen til menneskene som forsøker å flykte til et bedre liv. Hit til i Norge eller til et annet land. Mange av dem har vært så redde, så sultne og så tørste. Det er derfor de har flyktet. Hadde vi selv kjent på frykten, sulten og tørsten på samme måte, hadde vi kanskje kalt dem for noe annet enn «lykkejegere». PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | DANIELL THOMASSEN

Puddelfar med puddelpar

Når Daniell og Maja er på tur, møter du dem ofte i matchende antrekk. Men dvergpuddelen er ingen pyntedokke, sier hennes entusiastiske eier.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

i møter pudlene før vi møter mannen. Ved inngangsdøra vokter en miniatyrutgave i smijern. Når døra går opp, spretter to lys levende og logrende utgaver av arten fram. Bak dem herren selv, Daniell Thomassen. – Å ha hund gir så utrolig mye glede at det overgår det meste. Om jeg har hatt en dårlig dag på jobben, er alt glemt idet jeg åpner døra hjemme og møter disse her, ler Daniell mens dvergpuddelen Maja tripper og logrer og kjærlig forsøker å rundsleike sin herre. Daniell er akkurat kommet hjem fra en av dagens mange lufteturer med dvergpudlene Mille og Maja. På en kjølig vinterdag som denne, er det mariusgenser som gjelder for både to- og firbeinte. – Jeg tenker jo på at vi skal matche når vi er ute og går. Når jeg har mariusgenser, så tar jeg mariusgenseren på Maja også. Har jeg jakke med pelskrage, tar jeg pelskrage på henne. I Daniells høyloftede frognerleilighet må de svinsende pudlene dele oppmerksomheten med mange andre, og roligere, utgaver av arten. Det er pudler overalt. På kjøkkenbordet troner to majestetiske porselenspudler. På et speil i bokhylla skinner det i et mylder av bittesmå glasspudler, og et par skikkelige blingbling 82 ~ FAGBLADET | 3 | 2017 |

+ NAVN: Daniell Thomassen ALDER: 36 år STILLING: Miljø arbeider i Øvre Skogvei bolig, Oslo kommune FAMILIE: Samboer BOSTED: Oslo HOBBY: Dverg pudlene Maja og Mille

pudler i nesten naturlig størrelse glitrer i det skarpe vinterlyset i stua. Men Maja og Mille er uansett i sentrum av begivenhetene. Mille er Daniells foreldres hund, men på besøk nesten daglig. Selv ble Daniell hundeeier for snaut fire år siden. – Klokka var tre om natta da samboeren min og jeg kom forbi et utested. I en kurv inn mot bakgården lå valpen Maja. Hun var så søt og så leken at vi ikke klarte å gå forbi, og kom i prat med eieren. Hun hadde planer om å omplassere Maja, så da var det bare å slå til. Nå kan han ikke tenke seg et liv uten hund. – På mange måter er hun vårt lille barn, sover i sengen og får masse kos og kjærlighet. Men hund er hund. Hun skal luftes og mosjoneres, sier Daniell og tar dermed livet av forestillingen om dvergpudler som jålehunder. Han har fått mange spørsmål om å stille ut Maja, men det kommer ikke på tale: – Jeg gikk på en utstilling for å se hvordan det var. Men å bli kammet, sprayet og vente i bur i flere timer er ikke noe jeg ønsker for Maja. Hun er godt trent og elsker utelivet like høyt som eieren sin. Å ha hund tar tid, og det har sin pris, sier Daniell og legger spøkefullt til: – Jeg bruker mer tid sammen med Maja enn med samboeren min.

Jeg bruker mer tid sammen med hunden enn med samboeren min.

| 2017 | 3 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 350.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

* I snekkerverkstedet på Bærum arbeidslivssenter møter vi Hans Edvard Risbøl. 57-åringen har bakgrunn som hjelpepleier, musiker og pianostemmer. Nå er han arbeidsleder for funksjonshemmede som lager håndverksprodukter i tre. – Her blir jeg møtt med smil, klemmer og forunderlige historier hver dag. Jeg føler meg virkelig verdsatt, sier Hans Edvard, som raskt er på pletten når de ansatte trenger en hjelpende hånd, for eksempel med fletting av sivsetet på en krakk.

FOTO: ANITA ARNTZEN

SNEKKERHJELPEN