Fagbladet 2017 05

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

5 I 2017

MED NETTBRETT PÅ VASKETRALLA FRA LÆRLING TIL SUPERBRUKER FIKK FAST STILLING ETTER 14 ÅR

«VIL SE HENNES HODE PÅ ET FAT. HVOR BOR HUN?» Trusler og hets på sosiale medier eksploderer. Noen yrkesgrupper er spesielt utsatt.

Innhold 5|2017

10

Utviklingshemning øker risikoen for fedme.

14

Nettbrett har gjort renholderne enda mer effektive.

20

Kontorfag på tre bein: IKT, økonomi og kundeservice.

24

JOBBEN MIN: Brannforebyggere gjør oss tryggere.

28

Optimistiske renovatører etter at Oslo kommune overtok.

32

Utlån av e-bøker kan bli dyrt, mener biblioteksjef.

36

TEMA: Tøffe arbeidsdager i de utskjelte yrkene.

46

Kan arbeidstidsreform gi flere heltidsjobber?

68

Zohreh Mirhosseini takker Fagforbundet for fast jobb.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00

| 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 504| 2017

«Alle er glade for at kommunen overtok, men vi har fortsatt mange spørsmål og få svar.»

Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Plasstillitsvalgt Anna Bajko og de andre renovatørene i Oslo har vært igjennom en helvetesvinter.

ISSN 2464-4269

28

www.fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: colourbox.com

FOTO: ANITA ARNTZEN

38

GRENSER FOR HVA KOMMUNALT ANSATTE MÅ TÅLE

NÅR TRAKASSERING BLIR EN DEL AV HVERDAGEN De som jobber med mennesker, topper statistikken over trakassering og trusler på jobb. Badevakter er blant dem som får alvorlige trusler.

FOTO: EIVIND SENNESET

FOTO: WERNER JUVIK

54 48 EKSPLOSIV AKTIVIST

ET BAD TIL BEGJÆR

Nei til framtidig oljeboring er en av hjertesakene for WWFsjef Nina Jensen.

Lustrabadet var elsket og hatet. Nå er det samlingssted nr. én i vestlandskommunen.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 19 Matpakka mi 60 KRONIKK: Det beste med Norge 6 2 Debatt 6 7 Forbundslederen 76 Bare spør

7 8 80 81 82

Oss Kryssord Eriksens skråblikk og petit ETTER JOBB: Bogdan Melikyan 4 EN AV OSS: Gartner Lars 8 Øyvind Asphaug

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

Det er nesten ikke til å tro det som kommer fram når ansatte rundt omkring i landets kommuner begynner å fortelle hva de får slengt etter seg av trusler og hatmeldinger.

Og det er ikke lenger bare parkeringsvaktene det går ut over. Barnevernsansatte er en særlig utsatt gruppe, som blir hetset og truet på en egen Facebook-gruppe kalt «Vi som hater barnevernet». Men også ansatte på byggesaksavdelinger, på de kommunale badene og på Nav gjennomgår det samme.

Ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt oppgir hele 203.000 ansatte at de har vært utsatt for vold eller trusler om vold i forbindelse med jobben i løpet av det siste året. Og mye tyder på at problemet har økt.

I dette nummeret av Fagbladet møter du noen av dem som har opplevd å bli truet. Vi har også møtt ansatte som ikke tør å stå fram, enten i frykt for enda flere trusler eller fordi sjefen har stoppet dem av hensyn til etatens omdømme.

Men det er viktig at disse historiene kommer fram. Det er nemlig grenser for hva offentlig ansatte skal tåle, bare fordi de gjør jobben sin.

Alle må bli flinkere til å ta dette på alvor. Ikke minst arbeidsgiver, men også tillitsvalgte og fagorganisasjonene. Arbeidsmiljøloven skal blant annet «sikre et arbeidsmiljø som gir grunnlag for en helsefremmende og meningsfylt arbeidssituasjon, som gir full trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger». Det er i alle fall et sted å starte. | 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

2000

LO ER FORTSATT MILLIARDÆR

27%

* LO har 4,3 milliarder kroner i egenkapital. Overskuddet var på 201 millioner kroner i 2016. Salget av aksjene i Sparebank 1 Oslo Akershus som ga en inntekt på 580 millioner kroner og salget av Amedia-aksjene som brakte 140 millioner kroner inn til LO. Fjorårets kontingentinntekter fra forbundene var på 433 millioner kroner.

---

2010

25% 2016

23,9% (anslag)

FRIVILLIGHET FOR 25 MILLIARDER

NEDGANG: Kurven viser den prosentvise andelen arbeidstakere som er organisert i LO siden 2000.

* Den tida pensjonister bruker på organisert og uiorganisert frivillig arbeid anslås til 45.000 årsverk. I kroner og øre betyr det et verdibidrag til samfunnet på over 25 millioarder i året, viser en rapport Ny Analyse har utarbeidet for Statens seniorråd. Over halvparten av alle pensjonister driver med organisert frivillig arbeid.

---

LO TAPER TERRENG

FOTO: LINE SCHEISTRØEN

LOs andel av arbeidstakerne i Norge går nedover, litt etter litt.

SKJERMER ANSATTE MOT POLITIKERE * I Sande i Vestfold har kritikken fra enkelte politikere blitt så hard at byggesaksbehandlere nå skjermes fra politiske møter. Virksomhetsleder Anitra Fossum mener det går en klar grense ved personkarakteristikker.

– En saksbehandler skal forvalte et regelverk som politikere har vedtatt, de jobber faglig. Den jobben vi gjør, er ikke synsing, sier hun til Kommunal Rapport.

4 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

* LO og YS taper terreng med henholdsvis 917.122 og 215.591 medlemmer, mens Akademikerne og Unio styrker sin posisjon og har nå 193.536 og 339.812 medlemmer. LO er ikke lenger større enn de andre arbeidstakerorganisasjonene til sammen.

Bransjene hvor LO står sterkt, er nedadgående, og medlemsdekningen er lav i nye og voksende næringer. De uorganiserte utgjør over halvparten av de yrkesaktive i Norge.

Fafo-forsker Kristine Nergaard roper

varsko om organisasjonsgraden i privat sektor. I offentlig sektor er «alle» organisert, men ikke nødvendigvis i et LO-forbund.

Her er LO størst, men både YS, Akademikerne og Unio er store nok til å gjøre seg gjeldende.

Mens det er veldig mange uorganiserte i privat sektor, er det i offentlig sektor kamp om de få som ikke har fagforeningsmedlemskap. En del av dem er midlertidige, som vil organisere seg hvis de fortsetter i bransjen. Andre kommer aldri til å melde seg inn.

27.600

jobber har gått tapt grunnet skattelette siden 2013, mener LO-økonomer.

MIN FANESAK / SOS BARNEBYER

«VI KAN IKKE HJELPE ALLE, MEN ALLE KAN HJELPE NOEN.» TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: LENA KNUTLI

Hva er din fanesak?

– Jeg er fylkesleder for SOS-barnebyer i Sør-Trøndelag. Det betyr ansvar for det økonomiske, møter og ulike arrangementer.

Hva er det som driver deg?

– Jeg har vært fadder siden 2003, frivillig siden 2007 og fylkesleder siden 2014. Jeg har sett at det nytter å hjelpe. På disse årene har jeg besøkt tre barnebyer; i Phuket, Sarajevo og i Bergen. Det som driver meg er å se de barna vi hjelper og høre deres historier. At jeg kan bidra til å bedre deres liv med å holde et loppemarked og samle inn penger.

I Sarajevo fikk jeg se søsken som fikk bo sammen. Det er det siste de har igjen – hverandre. Jeg jobber turnus og bruker den ledige tida mi til å på e-post og planlegge.

Hva betyr din innsats som frivillig i den store sammenhengen?

– Vi kan ikke hjelpe alle, men alle kan hjelpe noen. Når jeg står på utendørs julemarked uten følelse i fingrene og bare har solgt et par votter og helst vil dra hjem, ser jeg for meg ungene vi faktisk hjelper.Det gir motivasjon til å fortsette.

NAVN: Ida Marie Ulriksborg ALDER: 33 år JOBB: Kokk på produksjonskjøkkenet FAMILIE: Gift og to barn

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

YNGVE HÅGENSEN FIKK LOs HEDERSPRIS

FOTO: KLP

* – Ingen fortjener LOs hederspris mer enn deg.

Det er en stor ære for meg og LO og gi den til deg på åpningen av årets kongress med mange av dine fagforeningsvenner i salen, sa Gerd Kristiansen da hun overrakte prisen til Yngve Hågensen.

– Du får denne prisen i dyp respekt for den du er og hva du har gjort gjennom et helt liv for hele den faglige arbeiderbevegelsen. Vi forsøker å leve opp til den kompromissløse kampen du førte for arbeid til alle og en rettferdig fordeling som jobb nummer en, sa Kristiansen.

Hågensen (78) var LO-leder fra 1989 til 2001.

Han takket LO-kongressen med å uttrykke en stolthet overfor en rørsle som skal bære arbeiderbevegelsen fram til nye stolte tradisjoner, blant annet gjennom valget 11. september.

Delegatene svarte med stående trampeklapp.

ARBEIDSGLEDE I ØYGARDEN: Tomas «Fingern» Gullestad, vinner Kari Fjeldstad, juryleder

Vibeke Os Bratlie, Aslak «Alis» Hartberg og Esben «Dansken» Selvig hadde all grunn til å være fornøyd.

FOTO: TRI NGUYEN DINH

KLOVNEFEST I ØYGARDEN

HEDERSMANN: Yngve Hågensen ble tildelt LOs hederspris under åpningen av kongressen.

* Det ble feststemning da Klovner i kamp entret scenen i kantina på Tednebakkane omsorgssenter.

KLP delte ut sin arbeidsgledepris i form av en konsert med de tre munnrappe rapperne.

– Prisen handler om gode og trygge arbeidsmiljø. Det handler om trivsel og kvalitet i tjenesten, og det handler om god samhandling på arbeidsplassene.

Men det handler også om humør og entusiasme, smil og glede. Og for oss i

KLP handler det om hvem vi kan lære noe av, sa Vibeke Os Bratlie, juryleder og leder for HMS-teamet i KLP, under utdelingen.

Ordfører Børge Haugetun i Øygarden var stolt av de ansatte i pleie og omsorg.

– Dette er noe vi kan være stolte av.

Gratulerer til alle ansatte. Og takk til KLP som er så spenstige at de har en sånn ordning at de kan dele ut en konsert, sa ordfører Haugetun.

* Ap-landsmøtet skrotet partiledelsens ønske om å kutte arbeidsavklaringspenger for unge født etter 1990 fra to til fire år.

– Fire år er lenge å vente for et ungt menneske. Denne ordningen skal være en avklaring, og det bør ikke ta fire år å JENNY STJERNSTRØM avklare et ungt menneskes framtid, sa nestleder Hadia Tajik Notas brugernducradeot aspers (bildet) da hun forsvarte forslaget. Som en erstatning skulle natum smgresm porerupatderm ungdom få en jobbgaranti. tusom namole grenoble.

Men et overveldende flertall av de 300 delegatene gikk imot partiledelsen.

6 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

AP-LEDELSEN TAPTE TRYGDEKUTT

AKTUELT

NY UTGAVE AV ARBEIDSMILJØLOVEN

FOTO: COLOURBOX.COM

BACHELOR: Barne- og

ungdomsarbeidere er blant fagarbeidere som nå begynner på høgskolestudier.

25 FAGARBEIDERE TIL HØGSKOLEN

Les mer på fagbladet.no

studiested Harstad, har fagarbeidere for andre år kunnet søke om opptak til barnevern- og vernepleiestudier. Det er opprettet fem plasser for hvert av studiene.

Fagbladet har i vinter skrevet mange saker om at fagarbeidere kan søke seg til høyere studier. De søker den såkalte yrkesveien til høyere studier som barnehagelærer, til vernepleie og barnevernstudier. Dette er en forsøksordning for fagarbeidere med relevant fagbrev som nå kan ta bachelorgrad.

BRUK AV FEDREKVOTEN Tallene gjelder fedre som fikk barn i 2011 og 2012.

33% Mindre enn full fedrekvote

6%

70 prosent av alle som ble fedre i 2011 og 2012, tok ut hele eller mer enn fedrekvoten (ti uker).

24%

Kilde: SSB

Ikke tatt ut fedrekvote + uoppgitt

37%

STØTTER BARNEHAGE I ZIMBABWE * Barnehagekjeden Espira blir ny hovedsamarbeidspartner for SOS-barnebyer. Espira har støttet SOS-barnebyer i tre år. Samarbeidet som nå utvides bidrar til å fange opp enda flere barn som ellers ville falt utenfor. I tillegg styrkes flere familier i barnehagens nærmiljø.

---

FLERE SØKER HØYERE UTDANNING

Full fedrekvote

Mer enn full fedrekvote

FOTO: SOS-BARNEBYER

* – De som velger yrkesfagveien til høyere utdanning, må være ekstra motiverte, sier Rikke Rindahl, assisterende instituttleder ved UIT Harstad. Nå er en gjeng fagarbeidere uten studiekompetanse klar for høgskolestudier. De skal bli barnehagelærere i Oslo, vernepleiere og barnevernspedagoger i Harstad.

Av de 52 som søkte barnehagelærerstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus, var 25 kvalifisert og fikk plass.

På Universitetet i Tromsø (UiT), med

* Fjerde utgave av arbeidsmiljøloven med kommentarer er ute. Henning Jakhelln, Helga Aune, Nina Kroken og Claude A. Lenth står bak utgivelsen, og kommentarene er utarbeidet av mer enn 30 forfattere med nær tilknytning til arbeidslivet.

Boka er oversiktlig, og den fins også elektronisk på arbeidsrett.no. Det gjør det lett å finne det temaet man trenger.

---

* Ifølge samordna opptak har tre prosent flere søkt studieplass ved universitet og høyskoler enn i fjor. 135.587 studenter har søkt på 55.470 studieplasser. 91.000 får tilbud om studieplass, fordi det gjennomsnittlig bare er 60 prosent som takker ja.

Helsefagene øker mest, og mest populært er sykepleie.

Barnehagelærerstudiet har økt med 7,8 prosent.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 7

”Elsker mine GaitLine sko! Bruker de nesten hver dag. Ikke ofte jeg går i sko som er bra for meg og fine samtidig!”

- Vendela Kirsebom

VÅRENS NYHETER!

8 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

Besøk din nærmeste butikk, ring oss på tlf. 04646 eller besøk enklereliv.no

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Jan Sørflaten-Thuen (43) har jobbet som portør på Oslo Universitetssykehus i 13 år, og han har også vært tillitsvalgt for de ansatte. Nå har han nylig begynt i ny jobb som seksjonsleder for portørene på Aker sykehus.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Miljøterapeuten så at beboerne spiste usunt.

Nå får ansatte kurs i kosthold.

20 S

1 PORTØRCOM Dette er portørenes viktigste arbeidsverktøy.

Det er via portørcom vi får vite hvor vi skal hente pasientene og hvor de skal transporteres til.

2 GODE SKO Som portør går vi absolutt hele arbeidsdagen, så det er veldig viktig å ha gode sko.

Skikkelig fottøy kan forebygge skader og vondter.

3 SENGER SOM ER I ORDEN Sengene vi triller må holdes i orden for å forebygge skader.

Hvis et hjul ikke fungerer som det skal, må vi bruke kroppen og krefter for å kompensere.

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: PRIVAT

Kontorfaget er i skvis.

Skal det legges ned eller gå i Danmarks retning?

24 S

Branninspektørene skal sørge for å forebygge branner.

32 S

Bibliotekene risikerer å måtte betale dyrt for å låne ut populære e-bøker.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / UTVIKLINGSHEMNING OG OVERVEKT

Nå spiser Gøril bare is av og til Gøril Dyrstad har diabetes og vil ikke legge på seg.

Miljøterapeut Cecilie Juul hjelper folk med utviklingshemning til å spise sunt.

G

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: INGUN A . MÆHLUM

øril Dyrstad (52) er blitt voksen. Med alderen følger erfaringer. Og kunnskap som kan føre til at vi velger klokere enn før. Slik er det for Gøril. Men i hennes tilfelle fulgte også overvekt og diagnosen diabetes.

– Da jeg var yngre, var jeg veldig tjukk, sier hun.

Overvekt øker risikoen for å utvikle diabetes, og sykdommen kan i stor grad holdes i sjakk ved blant annet å gå ned i vekt. Gøril bestemte seg rett og slett for å leve sunnere. Og hun har fått god hjelp av søstrene sine som hun er mye sammen med.

– Når maten ikke er sunn, går jeg opp i vekt.

Med diabetes må jeg unngå det, sier hun. Hun har derfor slutta helt med godteri og kjøper nå bare en is av og til.

LA PÅ SEG DA DE FLYTTET INN

Det er ni år siden Cecilie Juul begynte som miljøterapeut på Storvollen omsorgsbolig på Kvaløya i Troms kommune. Her bor Gøril og sju andre i hver sin bolig. Miljøterapeuten hadde vokst opp i en familie som drev restaurant.

Kunnskap om sunt kosthold var en selvfølgelig del av ballasten, og hun har alltid hatt en genuin interesse for ernæring.

– Jeg reagerte på praksisen da jeg kom hit, minnes hun.

10 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

Praksisen på Storvollen var nok ikke mindre gjennomtenkt og god enn mange andre steder.

Men også foreldrene til beboerne reagerte på at ungdommene begynte å legge på seg da de flytta hjemmefra og inn i egen bolig med bistand.

HVER RETT FIKK SITT KORT

RÅD TIL ANSATTE I BOLIGER • Klare og tydelige avtaler før kafébesøk.

• Lage ukes- eller månedsmeny og handle inn ut fra den.

• Fellesmåltider med sunn mat og samtale om kosthold.

Fra kursdeltakernes besvarelser

I 2012 arrangerte Cecilie Juul og to kollegaer et kokkekurs for ti beboere, med midler fra Utviklingstjenester for sykehjem og hjemme­ tjenester i Troms. Året etter laget de et middagskartotek for sunne og velsmakende retter. Hver rett fikk sitt kort med oversikt over ingredienser, handleliste og framgangsmåte. Kartoteket brukes fremdeles til fellesmiddagen opptil tre ganger i uka.

– Jeg skulle ønske kortene ble brukt hver eneste dag, sier Cecilie.

Men de fleste beboerne ønsker å spise det de syns smaker best. Og en del av personalgruppa gir gjerne etter fordi middagene gir anledning til kos. Da er det ikke alltid hensynet til nærings­ innhold veier tyngst.

Miljøterapeuten har for lengst innsett at det ikke er bare, bare å innføre nye matvaner.

– Med både vikarer og nye ansatte blir kostholdet et evigvarende prosjekt, sier hun.

MINDRE MEDISINER MED GOD MAT

Risiko for både diabetes og høyt blodtrykk øker ved overvekt. Slik Cecilie Juul ser det, er

BEST MED FRUKT:

Cecilie Juul (t.v.) og Gøril Dyrstad er enige om at appelsiner er bedre enn søtsaker.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / UTVIKLINGSHEMNING OG OVERVEKT

DAGENS RETT: – Sunt er

sunt året rundt, sier Gøril Dyrstad. Hun spiser frukt og grønt hver dag.

gevinsten tilsvarende stor hvis beboerne klarer å spise sunnere og gå ned i vekt. Tanken på at beboerne blir friskere og trenger mindre medisiner med bedre matvaner motiverer henne til å fortsette med nye kostholdspro­ sjekter.

– Mitt mål er at vi skal se på kostholdet som like viktig som medisiner, sier hun.

PROSJEKT FOR BEDRE KOSTHOLD

«Godt kosthold er god omsorg» er navnet på et prosjekt som Cecilie Juul har utviklet sammen med en annen miljøterapeut og en vernepleier i Tromsø kommune.

Ansatte i boliger for mennesker med utvik­ lingshemning får tilsendt e-poster to ganger i uka i åtte uker. Hver e-post inneholder en leksjon på mellom tre og sju minutter om kosthold og ernæring. Målet er å heve kompe­ tansen i personalgruppa og dermed bedre kostholdet i boligene. Leksjonene er basert på 12 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

«Mitt mål er at vi skal se på kostholdet som like viktig som medisiner.»

MILJØTERAPEUT CECILIE JUUL

kosthåndboka og Helsedirektoratets retnings­ linjer.

Et pilotprosjekt ble gjennomført ved tre boliger i Tromsø fra 2013 til 2015. En kunn­ skapstest før kursstart og en etter viste at deltakerne lærte mye. Men under halvparten trodde de ville få til en bedre praksis der de arbeidet.

Da prosjektgruppa begynte på selve prosjektet i 2015, deltok personalet ved tre virksomheter i Tromsø, Balsfjord og Harstad. Nå ble lederne ved tjenestestedene mer involvert, og hver bolig fikk sin ressursperson. Slik ble det større engasjement i hele personalgruppa. Kunnskaps­ nivået til deltakerne økte, og denne gangen trodde hele 95 prosent av deltakerne at bruker­ ne ville få et bedre kosthold som følge av kurset.

ET FORBILDE

Cecilie Juul ser fram til den dagen alle beboerne på Storvoll spiser som Gøril Dyrstad. Samtidig

– For mange pølser og for mye brus

FARGERIKT: På kjøkkenet til

Gøril Dyrstad står alltid fruktfatene fremme. Hun spiser heller frukt enn vanlig dessert etter middagen.

– Utviklingshemning dobler risikoen for å bli overvektig. Personer med nedsatte kognitive ferdigheter får lite opplæring om sunt kosthold, men desto mer fetende mat.

Marianne Nordstrøm, klinisk ernærings­ fysiolog ved Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser, har undersøkt overvekt blant personer med utviklingshemning.

Hun mener utviklingshemning øker risikoen for å bli overvektig betraktelig.

KOSEMAT KNYTTES TIL AKTIVITETER

Personer med nedsatte kognitive ferdighe­ ter har svært god tilgang på usunn mat.

– Mange aktiviteter er koblet opp mot pølser og brus, sier Marianne Nordstrøm.

Hun syns det er synd at samfunnet gjør det så krevende å leve sunt for en gruppe som har så lett for å legge på seg.

– MOTIVERING ER IKKE TVANG

som hun har droppet godteriet, har hun begynt å spise mer frukt og grønnsaker. Livrettene hennes er fårikål og bacalao. Det spiser hun når hun besøker familien.

– Jeg liker også fiskegrateng med makaroni, lasagne, spagetti og pølser med surkål, sier hun.

SNART FERDIG: Gøril

Dyrstad (t.h.) har laget ferdig dagens middag.

Sissel Johansen hjelper til på tampen.

Selvbestemmelse er ifølge Marianne Nord­ strøm en sentral rettighet for personer med nedsatte kognitive ferdigheter.

– Denne selvbestemmelsen blir ofte trukket fram som en årsak til dårlige valg blant personer med utviklingshemning.

Men vi må gi dem kunnskap og mulighet til å ta bedre valg, mener hun.

VANLIGE UTFORDRINGER • Ansatte har ikke konkrete, felles mål for ernæring.

• Vanskelig å motivere beboere og ansatte til å endre vaner.

• For lite tid til å bistå brukere som har ernæringsutfordringer.

• Aktiviteter utenfor bolig avsluttes ofte med vafler, kaker og saft.

Fra kursdeltakernes besvarelser

DU KAN LESE HELE INTERVJUET MED MARIANNE NORDSTRØM PÅ FAGBLADET.NO

Marianne Nordstrøm, klinisk ernæringsfysiolog

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / EFFEKTIVT RENHOLD

Med nettbrett på tralla De jobber mer effektivt og har bedre oversikt takket være et nettbrett som er montert på alle trallene.

R

TEKST OG FOTO: HAR ALD VINGELSGA ARD

enholderne ved Nord-Østerdal videregående skole møtes klokka seks om morgenen.

Alle har logget seg inn. Nå tar de tak i vasketralla med iPaden som er skrudd fast

og låst med kode.

De deler seg i tre grupper og tar heisen til hver sin etasje. Bjørg Grøstad Kåsen og Nille Bergem går av i andre etasje. De har hentet opp plan­ tegningen som viser alle rommene i denne etasjen. Alle klasserommene og toalettene er merket rødt på tegningen. Det betyr at de har første prioritet for rengjøring denne dagen.

Klasserommene skal være rene før elevene kommer klokka 7.50.

PIL OG KLOKKE

Nille Bergem trykker på rommet hun skal begynne å vaske. Det blir merket med en pil på hennes nettbrett. På de andres kommer det opp ei klokke på samme rom, noe som betyr at en renholder arbeider der.

Et annet sted på tegningen står det hvor lang tid som er beregnet for å vaske rommet.

Symboler for inventarmopp, gulvmopp, moppeskaft og mikrofiberklut får hun også opp.

Men etter mange års erfaring vet Nille Bergrem hva slags vaskeutstyr som skal brukes.

14 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

– Nå syns jeg det er veldig greit å bruke iPad, men det var litt vanskelig å lese plantegninger i begynnelsen. Å huske kodene var heller ikke helt lett. Men nå fungerer det kjempebra, sier Nille Bergem, et par måneder etter at hun fikk nettbrettet på tralla.

I hennes første klasserom har elevene vært veldig flinke til å rydde. Det sparer henne for mye tid.

IPAD TIL REHOLDERNE:

RENT OG RYDDIG

På naborommet styrer Bjørg Grøstad Kåsen moppen.

– Jeg husker hvor imponert jeg var hver gang jeg kom inn i klasserommet da jeg gikk på barneskolen. Så ryddig og rent! Pultene på rekker. Skinnende tavle. Alt var i orden.

Kanskje elevene får den samme gode følelsen når de kommer inn i dette klasserommet som hun har vasket?

De to er ferdig med sine første klasserom.

Nettbrettet er på, og når de trykker på det ferdigvaskede rommet, lyser det grønt – fargekoden for ferdig vasket rom.

Det plinger i begge nettbrettene. Skolens rektor har sendt en e-post der de inviteres til å bli med på trening. Enten svømming eller styrketrening.

Bjørg Grøstad Kåsen og Nille Bergem er klar

Anne Grete Rønning, Bjørg Grøstad Kåsen, Nille Bergem, Gerd Bekkevold og Bente Fossbakken.

for neste klasserom. Pila vises og klokka går på nettbrettet. Og slik fortsetter de rom for rom.

HJELPER HVERANDRE

Mens Grøstad Kåsen og Bergem tømmer søplebøtter, rengjør tavler, vasker pultene og mopper gulvet i andre etasje, er Gerd Bekkevold og Anne Grete Rønning ferdig med de røde rommene i første etasje, rommene som skal rengjøres tidlig om morgenen.

De ser på nettbrettet.

– Kan vi hjelpe dem som arbeider i de andre etasjene på skolen? Hva er rengjort, og hva skal rengjøres? Det er spørsmålet de stiller seg.

Noen trykk på nettbrettet gir dem plantegningene for andre og tredje etasje. De ser raskt hva som er gjort, og hvor kollegaene arbeider.

– Tidligere måtte vi gå fram og tilbake mellom rommene, noen ganger opp og ned i etasjene, eller ringe for å spørre om de andre skulle ha

GODT HJELPEMIDDEL: Plantegninger over etasjene gjør det enklere for renholderne å ha

oversikt over arbeidsoppgavene. | 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / EFFEKTIVT RENHOLD

Lettere å arbeide med renholdsapp

OVERSIKT: På iPaden kan

Gerd Bekkevold se hvilke rom som allerede er vasket og hvilke som gjenstår.

hjelp. Nå har vi full oversikt. Enkelt. Vi sparer tid masse tid og mye unødvendig gåing, sier Bekkevold og Rønning.

Alle renholderne er koblet sammen i et nettverk via nettbrettet. Alle kan derfor se hva de andre holder på med til enhver tid, hva som er vasket og hva som skal vaskes.

De ulike fargekodene gjør det lett å prioritere.

Røde rom vaskes først, deretter gule og blå til slutt.

– Før vi fikk nettbrettene var det ikke uvanlig at vi gikk innom et kontor, et blått rom, og vasket der to ganger i uka, selv om det egentlig skulle vaskes bare en gang i uka. Vi så at det ikke var rent og gjorde en ekstra jobb, sier renholderne.

Nå følger de planen på nettbrettet helt nøyaktig og vasker kun de dagene det skal vaskes.

IKKE PROBLEMFRITT

Renholderne samles i et pauserom i kjelleren for å spise litt, drikke kaffe og prate.

– Både jeg og iPaden har fungert godt i dag. Så langt er alt bra, sier Bjørg Grøstad Kåsen.

16 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

– Renholderne har tungt arbeid, men renholdsappen gjør arbeidet lettere, sier driftsplanlegger Monica Nygård ved NTNU. NTNUs 130 renholdere i Trondheim har vært med på å utvikle renholdsappen Lydia. En pilotgruppe begynte å bruke den for to år siden, og nå har alle renholderne nettbrett på tralla.

Ifølge Nygård gjør appen det lettere å planlegge, lettere for renholderne å hjelpe hverandre og det blir også mindre gåing.

– Våre renholdere har brukt appen i litt over et år. I den perioden har det vært store omstillinger på andre områder i NTNU; fusjon, innsparingskrav og mye usikkerhet for renholderne.

Etter en urolig periode, håper driftslederen at sykefraværet blir lavere i tredje og fjerde kvartal takket være renholdsappen.

– Det har vært råspennende å være med og utvikle appen. Når vi bruker denne typen verktøy, kan yrket bli enda mer attraktivt.

Mitt håp er at renholdsyrket får høyere status, sier Monica Nygård.

Slik er det også for de andre.

De forteller at nettbrettet svikter noen ganger.

Det må startes på nytt. Og noen ganger må programmet lastes inn på nytt.

FÅR GJORT MER

Vi sparer masse tid og gåing.

GERD BEKKEVOLD OG ANNE GRETE RØNNING

Etter pausa tar det ikke lang tid før alle røde rom er markert som grønne. Renholderne får tid til forefallende arbeid og husvask – gulv, vegger og tak – i et auditorium i kjelleren. Husvasken blir merket med stjerne på iPaden.

Arbeidsdagen er over klokka 13.30. Da møtes renholderne på renholdssentralen igjen. De legger kluter og mopper i vaskemaskina og rydder tralla. Alt gjøres klart til neste dag. De kan logge seg ut.

På veien ut møter de rektor Anne Buttingsrud i den store hallen. Gulvet skinner etter at Anne Grete Rønning har vokset gulvet med den store maskina.

– Alle som kommer til skolen vår, syns det er så rent og pent her. Det er gull for oss, sier rektor Buttingsrud.

Gullende godt renhold, gullende gode renholdere, nå med nettbrett på tralla.

MIKS SOM DU VIL AV VÅRE POPULÆRE SKOMODELLER TIL ARBEID OG FRITID

SPAR 33%

Mange penger å spare på våre allerede lave priser – uten å gå på kompromiss med kvaliteten eller komforten!

...gjør dagen din behagelig

Modell 25360 Garda

Modell 25370 Padova

Modell 25290 - Parma

Damesandal med borrelåslukking.

Kvalitet: Ekte skinn - gjelder også innersålen.

Farge: Navy - Hvit - Sort Størrelse 36 - 42 Ordinærpris 709,-

Sportssko med snøring.

Kvalitet: Tekstil Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 448,-

Damesandal med hælrem og borrelåslukking.

Kvalitet: Imiteret skinn med innersåle av ruskinn.

Farge: Rød - Blå - Hvit - Sort Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 448,-

2 PAR KUN

Modell 25090 - Paris Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Ekte skinn - gjelder også innersålen.

Farge: Sort - Blå/grå Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 709,-

950,-

Modell 25180 - Monaco

2 PAR KUN

600,-

Dame-/herresandal med borrelås.

Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 46 Ordinærpris 448,-

Se flere VILLE tilbud på praxis.no

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

Du kan fritt velge mellom alle modellerne og får selvfølgelig rabatt på alt - ved bestilling av minimum 2 par

STRUKTUR - FANTASTISK KVALITET! En ny serie, der funksjonalitet, komfort og slitestyrke er det primære. Den er utviklet med ”mekanisk” stretch, er lettstelt og holder form og farge vask etter vask.

65% polyester/35% bomull

Modell 17213/17105 Formsydd dametunika med eller uten knapper Str. XS - 4XL Ordinærpris 489,00

Nu kun 367,-

Spar

25% Husk å oppgi rabattkode FB417

Modell 96305 2-veis stretchkvalitet.

Damebukse med regulerbare stropper i livet og ved ankelen.

Sort + Hvit.

Str. XS/36 - 4XL/50 Ordinærpris 549,00 Modell 17213

Modell 17105

Nu kun 412,-

Tilbudet gjelder til 15.07.17 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS | 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 17 Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

PÅ JOBB / AKTUELT

Nye pleiere tjener mest

TAKKER FOR SEG ETTER 42 ÅR * Randi Steinli Pedersen (65) frå Harstad er blitt pensjonist etter meir enn 40 år som hjelpepleiar og tillitsvald på alle nivå.

Den største opplevinga hennar som tillitsvald var i 2004–2005. Hålogaland sjukehus hadde sagt opp 25 tilsette frå alle yrkesgrupper. Takk vere hard kamp enda saka godt. Arbeidsgjevar gjekk med på forlik, og trekte tilbake alle oppseiingane.

Randi kjenner på ei takksemd for at ho aldri har måtte kjempe åleine.

– Det finaste ved å vere tillitsvald har vore kjensla av at tilsette og poltitisk valde i Fagforbundet har stått som eit fjell bak meg heile tida, seier ho.

På St. Hanshaugen omsorgssenter tjener de som har vært der lenge, mindre enn nyansatte. i arbeidsstokken, sier Les mer på Ana Simic. fagbladet.no En av kollegaene hennes supplerer: – Jeg arbeider med helt nye assistenter som tjener mer enn meg, forteller Fozia Nazir, helsefagarbeider med 16 år bak seg på Oslo-sykehjemmet.

Janne Sonerud, direktør i Unicare omsorg, sier selskapet ikke har problemer med å rekruttere helsefagarbeidere. Men vi har ikke klart å få svar på hva slags lønnspolitikk Unicare fører.

FOTO: PRIVAT

* Seks helsefagarbeidere på St. Hanshaugen omsorgssenter i Oslo har skrevet brev til arbeidsgiveren Unicare.

De føler seg snytt fordi de har en timelønn som ligger mellom 20 og 30 kroner under det nyansatte tilbys. De seks, som har arbeidet på sykehjemmet mellom 2 og 16 år, skriver: «Vi er alle helsefagarbeidere med lang fartstid på St. Hanshaugen omsorgssenter. Da er det trist og ganske demotiverende å se at nye pleiere hos oss, ofte med mindre erfaring og ansiennitet, oppnår bedre lønnsbetingelser.»

– Vi utgjør den viktige kjernen

Randi Steinli Pedersen

* Psykisk helse påvirker gjennomføringen av utdanningsforløpet, men på ulike måter for gutter og jenter. Det er ett av funnene i en doktorgradsstudie utført av Elisabeth Valmyr Bania, Universitetet i Tromsø.

Mens mange gutter sier de plages av depresjon, uro og konsentrasjonsproblemer, sliter jentene med forhold til venner og sosial overinvolvering; de setter andres behov foran egne i for stor grad.

Valmyr Bania fant også ut at jenter med atferdsproblemer oftere enn andre velger fagskoleutdanning eller høgskoleutdanning kortere enn tre år. Gutter som har hatt psykiske plager, ender ofte opp med å ta utdanning på bachelornivå.

18 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

FRAFALL BLANT GUTTER OG JENTER

URETTFERDIG: – Det føles ikke riktig at nye folk tjener mer enn dem som har vært her i mange år, sier tillitsvalgt Beth Nordahl (t.h.). Her sammen med Ana Simic, Fozia Nazir og Faisa Ismail.

MAT OG HELSE

Glede og trivsel med maten Mange eldre får dårlig matlyst av ulike årsaker. Nå Mer om mat på satses det på fagbladet.no/ eldre i den nye mat nasjonale handlingsplanen for bedre kosthold, utgitt av Helse- og omsorgsdepartementet.

– Det er ikke bare smaksopplevelsen som svekkes; heller ikke dagsrytmen er som før. Frokost og lunsj blir kanskje ikke spist til faste tider lenger, og antall måltider reduseres for mange.

Settingen rundt måltidet endres kanskje også. Noen spiser alene, mens andre spiser sammen med mange på et sykehjem, sier sekretær Cathrine Kolve i Norsk Ernæringsfaglig Forening.

Og mindre aktivitet påvirker appetitt og matinntak.

– Ved færre måltider og lite mat er det viktig at maten er næringstett og inneholder mye vitaminer og nærings-

stoffer. Underernæring og feilernæring kan føre til helseplager og sykdom. For eksempel har eldre nedsatt produksjon av vitamin D fra sola i huden, og noen trenger tilskudd, sier Kolve.

Energibehovet er knyttet til vmuskelmasse og aktivitetsnivå. For å opprettholde muskelmassen anbefaler Kolve aktivitet og enkle styrkeøvelser.

ØKT MATGLEDE

FOTO: PAUL-EGIL HENRIKSEN

FOTO: COLOURBOX

MATPAKKA MI

MAT ETTER HUMØR Anne Lise Thørnquist Fagarbeider, Kirketunet barnehage Mo i Rana Hva spiser du til lunsj?

I dag er det brødskive med leverpostei og agurk, pluss litt müsli i yoghurt.

Hvorfor akkurat det?

Det var dette jeg hadde lyst på i dag. Jeg liker makrell i tomat, brunost, falukorv og hvitost og velger etter humøret. I dag vant leverposteien.

Er du opptatt av at lunsjen skal være sunn?

Jeg er ikke mer bevisst enn at jeg spiser det jeg vil ha der og da. Og jeg må alltid ha kaffe.

• Følg Helsedirektoratets råd om mer grove kornvarer, frukt, grønt og fisk, og mindre rødt kjøtt.

Egen vurdering:

• Ta vare på måltidsglede og trivsel.

Utseende:

llllll

• Tilbered næringsrik mat som ser appetittlig ut.

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

• Oppretthold muskelmasse, vær i aktivitet og gjør gjerne enkle styrkeøvelser.

• Ha et variert kosthold.

• Sørg for rikelig med væske.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / KONTORFAGET

Fra sekretær til superbruker

De kan detaljene i systemene og avlaster rådgiverne for administrative oppgaver. Fagbrev i kontor- og administrasjonsfaget gir bred kompetanse.

L

TEKST: ELLEN STAI FOTO: EIVIND SENNESET

avik vet hva hun snakker om.

Etter endt læretid fikk hun fast jobb på Fagopplæringskontoret i Hordaland fylkeskommune – og har nå ansvaret for to lærlinger.

– Har du bachelor i økonomi, blir du antakelig fort lei av å sitte i resepsjonen, sier Lavik, som syns hun har en variert og spennende jobb.

Hennes vei til fagbrevet ble lengre enn vanlig, fordi hun gjorde seg ferdig med studiespesialisering før hun begynte på service- og samferdsel.

Hun var lei av teori og ønsket seg en mer praktisk utdanning. I fylkeskommunens lokaler midt i Bergen sentrum fikk hun drømmejobben etter endt læretid. Nå er hun selv ansvarlig for opplæringen av to lærlinger i kontorfaget.

RETT PERSON PÅ RETT PLASS

Lavik har ikke sansen for faguttrykket «merkantil». Hun snakker heller om kontortekniske oppgaver. Fagbrevet er bevis på at du kjenner til ulike programvarer og kan arkivering, både fysisk og elektronisk. I tillegg skal du kjenne til fraværsregler, kunne betjene en resepsjon, skrive referat, fakturere, føre regnskap og mye mer.

– Vi har bred kompetanse og kan noe om alt fra lønn, regnskap, HMS til lover og regler.

20 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

I tillegg har vi god kunnskap om Office-pakka.

Vi avlaster saksbehandlerne og har en viktig rolle som superbrukere. Skulle en rådgiver kunne alle detaljer som ligger i systemene, ville hun ikke fått gjort den jobben hun faktisk er ansatt for å gjøre, sier Lavik.

Hun er fornøyd med sin varierte arbeidsdag, men slett ikke sikker på at en med bachelor eller master ville trives med de samme oppgavene.

– Rett kompetanse på rett sted er viktig, understreker hun.

NÆRINGSLIVET TRENGER INFORMASJON

Lavik er helt uenig med dem som mener at kontor- og administrasjonsfaget ikke gir den kompetansen næringslivet trenger. Gjennom to års læretid får lærlingene en oversikt og har vært innom det aller meste som skjer på et kontor.

– Våre lærlinger flyttes rundt på hele huset og får grundig innføring på en stor og interessant arbeidsplass, mener Lavik.

– Jeg tror ikke næringslivet har så god kjennskap til hva vi kan. Det er synd at flere ikke ser nytten av det, sier Ketdao Naree Fredheim.

Hun er en av lærlingene som Lavik veileder, og hun angrer ikke på yrkesvalget.

– Å være ute i arbeidslivet bidrar til at du vokser som person, sier hun.

VARIERT JOBB: Rett

kompetanse på rett plass er ofte en som kan kontortekniske oppgaver, mener konsulent Marianne Lavik, som også er veileder for lærling Ketdao Naree Fredheim.

HVA GJØR DE EGENTLIG?

MARIE PEDERSEN (20), lærling i seksjon fagopplæring i utdannelsesavdelingen Hun er med på å planlegge og gjennomføre konferanser, med ansvar for logistikk­ arbeidet.

– Kontorfaget har vært en liten del av området service og samferdsel i mange år. Skolene må ha mer kunnskap om de fagene vi kan gå til som lærlinger, slik at elevene ikke bare tror at det er salg som gjelder, mener hun.

FOTO: WERNER JUVIK

Pia håndterer PP-tjenestens sentralbordtelefon, og snakker med foreldre, elever og advokater. Hun tar seg av registreringer, ekspedering av post, foretar bestillinger, behandler fakturaer, lager rutinebeskrivelser, arkiverer, tar imot besøkende og lager klientmapper og journaler.

FOTO: WERNER JUVIK

PIA FLÅT PAULSEN (19), lærling PP-tjenesten i Aust-Agder

FOTO: WERNER JUVIK

INGVILD ISENE OG INA HØYLAND, lærlinger hos Næringsetaten i Oslo kommune.

NORGE OG DANMARK I rapporten «Gjennomgang av det yrkesfaglige tilbudet» i videregående skole, foreslår Utdanningsdirektoratet å legge ned kontorfaget. På tross av at stadig flere elever ønsker utdanningen. Fagforbundet mener arbeidslivet trenger kontorfaglig kompetanse.

I Danmark ble det i fjor inngått drøyt 8000 lærekontrakter i kontor og handel, rundt ti ganger så mange som i Norge. Der har de nylig innført et obligatorisk studieforberedende løp som gir generell studiekompetanse. Faget har også fordypningsområdene administrasjon, advokatsekretær, legesekretær, offentlig administrasjon, reiseliv, revisjon, spedisjon, shipping og økonomi.

Stortinget skal behandle forslagene i 2017.

De har jobbet på kundetorget, i arkivet, i bevillingsseksjonen og utfører enklere saksbehandling og skjenkekontroller.

I tillegg til personaloppgaver som utlysninger, intervjuer og innstilling av kandidater til stillinger.

– Vi fornyer salgs- og skjenkebevillinger og kontrollerer at alle relevante dokumenter er vedlagt. Vi sjekker med politi, skattemyndigheter og kemner at alt er i orden. Vi tar imot gebyrer, skriver ut gebyrer og tar imot omsetningsopp­gaver, forteller lærlingene.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 21

Fem stjerners opplevelsestur!

Et fascinerende land og en enestående kombinasjonsreise venter på deg:

KYPROS i 8 innholdsrike dager!

-

lesere Tilbud til Fagbladets

Spar 6.000,-

, 0 9 9 1.

90,Ordinær pris kr 7.9 pers i dobbeltrom! r e p ,0 0 .0 6 kr ar p S

Kun med rabattkode: 22 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

FAG 17

Se på Avreisedatoer Sesongbaksiden 2017 tillegg: hva som er 14. Oktober 1890,28. Oktober 1655,-i inkludert

r!

04. November 11. November 18. November

1375,999,0,-

Tilbudet gjelder avreise fra Gardermoen per pers i dobbeltrom. Inklusive flyreise, flyskatt, transittbuss, hotell, frokost, reiseledelse og fantastisk program med utflukter! Enkeltromstillegg 249,-/natt.

Ingen skjulte avgifter eller andre tillegg.

Unn deg store opplevelser og knytt nye vennskapsbånd.

Kypros er Middelhavets varmeste øy med rundt 340 soldager og er en helårsdestinasjon som kan tilby sol, strand, kultur og historie. Du vil ha gode forutsetninger til å storkose deg på denne øya.

Dag 1 - Ankomst – informasjon Du blir møtt av våre guiderpå flyplassen i Nicosia og vi kjører samlet til hotellet i Famagusta. Underveis får du all informasjon om turen og landet før du blir møtt med en velkomstdrink på hotellet.

Dag 2 - Vår første ekskursjonsdag Etter en god frokost fra hotellets rikholdige frokostbuffet tar vår bussjåfør deg trygt fram til gamlebyen i Famagusta. Underveis forteller vår kunnskapsrike guide om øyas historie. Vi får se det venetianske festningsverket Othello Tower, Lala Mustafa Pashamoskeen og mange gjenstående kirker. Senere på dagen kan du nyte Famagusta på egen hånd før vi vender tilbake til hotellet.

Dag 3 - Uforglemmelige opplevelser Vi reiser til Nikosia, hovedstaden på Kypros og den største byen på øya. Nikosia er også den siste delte hovedstaden i Europa etter Berlin-murens fall. Vi besøker det historiske sentrum med sin orientalsk sjarm, den ottomanske kyststasjonen Kyrenia Gate og Hagia Sofia-katedralen. Tid til å utforske de to kypriotiske sidene av byen og markedene på egen hånd før retur til hotellet Dag 4 - Vakre severdigheter Avreise for å oppdage «the Jewels of the Island». Besøk til St Barnabas klosteret, det nydelige Icon Museum, de rike arkeologiske museet og kapellet, bygget over graven til apostelen Barnabas. Vi fortsetter til arkeologiske området av Salamis som var den største og rikeste byen i antikke verden. På ettermiddagen vil du også ha rikelig med shoppingmuligheter, spesielt for tepper. Ta turen innom Tax Free Port Carpet eksport House før vi reiser til vårt hotell Kyrenia.

Dag 5 - Spennende historie Dette er siste, men kanskje den mest spennende ekskursjon i vårt faste program. Dette blir en fantastisk dag og vi tar oss til det unike St Hilarion Castle i Kyrenia-fjellene. Her kan du nyte den enestående utsikten fra et av verdens mest spektakulære byggverk. Slottet er omspunnet av tallrike legender, om blant annet forheksede hager og skjulte skattkamre. Festningen er nesten tusen år gammel, og utkikspostene her hadde til hensikt å oppdage fiendtlig invasjon fra sjøen og arabiske pirater. I middelalderen ble festningen regnet som uinntakelig. Vi lover en panoramautsikt til alle kanter som vil ta pusten fra de aller fleste. Senere på dagen besøker vi det berømte Norbertine klosteret Pais, “Abbey of Peace”. Bygget av frankerne på fjellenes føtter.Vi avslutter med en tur til den fortryllende gamlebyen i Kyrenia, Harbour festning og festningens Shipwreck Museum. Før vi returnerer til hotellet kan du nyte ledig tid til og utforske den koselige havna med dens uterestauranter.

Det vil også bli muligheter til shopping av lær og juveler. Retur til hotellet i Kyrenia.

Dag 6 og 7 - Det gode liv Etter store opplevelser koser vi oss på vårt hotell alene eller sammen med våre nye venner. Kos deg på hotellet og unn deg god mat og drikke. Muligheter for påmelding til orientalsk aften og/ eller alternative ekskursjoner til Sør-Kypros mot tillegg.

Dag 8 - Hjemreise Vi tar farvel til Kypros og reiser samlet til flyplassen i Nicosia i god tid for retur hjem.

Reserver din plass NÅ med rabattkode FAG 17 så sikrer du deg denne rabattprisen for deg og ditt reisefølge.

Meld deg på i dag: Ring 81500518 | 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 23

www.royaltravel.no/kypros

JOBBEN MIN | BRANNINSPEKTØR

Redder liv før ulykken skjer

Om litt skal amatører lære å få bukt med flammene.

Branninspektør Øystein Haugen har mye å lære bort, men først må han sørge for at brannslukningsapparatene er fulle.

I

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

dag er det undervisning som står på planen for branninspektørene Øystein Haugen (49) og Ove Frydenberg (50) ved forebyggende avdeling i Drammensregionens brannvesen. De er på Berger skole i Svelvik kommune i Buskerud, en tidligere ungdomsskole som brukes av voksenopplæringen. De fleste elevene er flyktninger og andre innvandrere på norskkurs.

Innvandrere er en av flere definerte grupper som har størst risiko for å bli skadet eller å omkomme i brann i Norge. Eldre, funksjonshemmede og mennesker med rusproblemer er andre risikogrupper.

RISIKOUTSATTE GRUPPER

– Tre av fire som skades eller omkommer i brann, tilhører en av de risikoutsatte gruppene.

Derfor er det viktig å få ut informasjon og opplæring til disse, forklarer Ove Frydenberg og Øystein Haugen.

En branninspektør prioriterer nemlig arbeidsinnsatsen etter en risikovurdering, i henhold til ny forskrift om brannforebygging fra 1. januar i fjor.

24 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

+ BESTE MED JOBBEN Variert arbeidsdag.

Hjelper andre til en tryggere hverdag.

UTFORDRINGER I JOBBEN Noen ganger lange prosesser der mange hensyn skal tas.

Krever tålmodighet.

– Vi gjør fortsatt tilsyn, ikke minst for å risikovurdere bygninger og bosteder, men de fleste tilsyn gjøres nå ut fra en behovsvurdering – hvordan bygget brukes, hvem som bor der og i hvilken tilstand bygget er i, forklarer Frydenberg.

BRANNENE SOM IKKE SKJER

Brann- og redningspersonell er mer enn gjennomsnittlig opptatt av hvordan vi kan unngå branner, og branninspektører er mer enn noen opptatt av at brannene ikke skal skje. Det er jobben deres.

Inspektørene rekrutteres som oftest fra beredskapsavdelinger i brann- og rednings­ vesenet og fra feiervesenet. Men stadig oftere rekrutteres det fra andre yrkesgrupper og fagområder.

I Drammen består gruppa Trygg hjemme i forebyggende avdeling av Ove Frydenberg, som kommer fra beredskap og opprinnelig er elektriker; Øystein Haugen som startet sin karriere med branntjeneste i forsvaret og har vært innom feiervesen, beredskap og alarmsentralen; og Kristin Dammen Heyerdahl, som har bakgrunn som fysioterapeut.

SLIK BLIR DU BRANNINSPEKTØR

• Norges brannskole arrangerer fem ukers kurs for branninspektører.

• Om to år åpner ny treårig fagskole for brann- og redningstjenesten i Norge. Da vil både beredskap og forebygging bli en egen fagutdanning.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | BRANNINSPEKTØR

SPLINTEN: Ikke alle har prøvd å dra ut splinten før. Øystein Haugen demonstrerer.

EKSTREME FORHOLD I BOLIGER

En vanlig dag kan starte med tilsyn i risikoutsatte bygninger, rutinetilsyn for å klassifisere bygninger eller som i dag, med undervisning hos en utsatt gruppe. Innvandrere har ofte liten kjennskap til særtrekk ved brannfare i Norge.

Men det er ikke den største utfordringen.

Historiene er mange om livsfarlige boforhold, kyniske boligutleiere og om mennesker som ikke er i stand til å sikre seg selv mot brannfare. Øystein viser fram bilder fra tidligere tilsyn: En leilighet med 36 beboere og køyesenger stablet inn som brikker i et tetrisspill. En såkalt samler med leiligheten så full av skrot at det bare går stier rundt på gulvet. Han har også bilder som viser konsekvensene av at beboere med rus- eller psykiatriske problemer har hatt uvøren omgang med ild.

– Vi har kontakt med mange instanser; kommunelege der det dreier seg om rus og psykiatri, Arbeidstilsynet, bygningsetaten, helsepersonell, eltilsyn og nå og da med politiet.

Noen ganger får vi tips om boliger der det er overhengende fare for beboer, andre ganger 26 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

Verken pc eller mobil skal lades i senga, og heller ikke om natta.

Ove Frydenberg

tipser vi etater om forhold det må ryddes opp i.

En utfordring er å fastslå hvilke regler som gjelder: Når kan helsepersonell varsle uten å bryte taushetsplikten, når er det overhengende fare for beboer, og når kan branninspektørene tilkalles med samtykke fra beboere?

– Vi bruker også tid på å skolere helsepersonell og ansatte i hjemmebaserte tjenester, slik at de vet mer om hvordan de kan forebygge og slukke branner, sier Ove Frydenberg.

SETTER OSS SELV I FARE

I klasserommet på Berger skole blir det stille når Frydenberg viser et bilde av en utbrent seng på en branntomt. Midt i den forbrente stålrammen til det som var ei seng, ser de tydelig restene av en smeltet pc. Man trenger ikke være etterforsker for å fastslå brannårsaken.

– Verken pc eller mobiltelefon skal lades i senga, og heller ikke om natta, fastslår Frydenberg, og forteller om vifte og kjølesystem i apparatene.

– Det gjelder alle mobiler, uansett merke, legger han til.

UNDERHOLDENDE: Fryd, latter og ramme alvor.

Han fortsetter å gi råd om elektriske apparater: – Slå av med hovedbryteren om natta, plugg ikke inn ovner i en forgrener eller i skjøte­ ledninger.

På tavla vises bilder av tilfeller der disse rådene ikke ble fulgt.

GJØR ALLE TRYGGERE HJEMME

Branninspektørenes hverdag er endret etter at flere i risikoutsatte grupper skal bo hjemme, enten det dreier seg om eldre, funksjonshemmede eller mennesker med rusproblemer.

– Det gjøres brede utredninger om hvordan det kan gjøres mulig for folk å bo i hjemmet sitt, men lite utredes om hvordan det kan gjøres trygt. Det installeres trappeheiser, men den bruker fire minutter fra første til andre etasje.

Det er den tida et hus trenger på å bli overtent, sier Frydenberg.

Han mener at rutiner må på plass og ansvar plasseres: Hvem skal bytte batteri i røykvarsleren? Hvordan er varslingssystemene for brann, og varsles det tidlig nok til å få beboeren ut?

KURS: Innvandrere får nyttig kunnskap om hvordan de kan unngå brann.

SLIK BLIR HJEMMET DITT TRYGGERE 1. Installer røykvarslere, helst seriekoblet. Minstekrav er én i hver etasje. Sjekk tilstanden jevnlig.

4. Mobiltelefonen er i ferd med å bli en hyppig brannstifter. Sørg for sikre lade­rutiner.

2. Ved brann blir stressnivået skyhøyt. Hold øvelse hjemme og avtal møteplass utenfor huset.

5. Ikke overbelast skjøteledninger, forgrenere eller el-anlegget. Slå av apparater med hoved­bryteren.

3. Ha alltid operativt slukkeutstyr, helst i hver etasje og lett tilgjengelig.

6. Sørg for gode rutiner på kjøkkenet.

Invester gjerne i komfyrvakt. Mange branner starter her.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / TØFFE ARBEIDSVILKÅR

«Etter denne vinteren føler jeg at jeg kan mestre absolutt alt» Renovatørene i Oslo ser framover, men de sliter fortsatt med de nye rutene.

H

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

i Anna, how are you. Gin dobre Anna. Står til Anna.

Alle vil hilse på Anna Bajko – nyvalgt plasstillitsvalgt for de nå 178 renovatørene som kjører søppel i Oslo.

Sammen med kollegaene har hun vært igjennom en mildt sagt vanskelig vinter. Nå har hun tatt på seg oppgaven som deres talskvinne og representant.

Og det er ikke en hvilken som helst tillitsvalgtsoppgave. Staben hun representerer har vært presset til det ytterste, langt ut over lovens rammer. De har vært gjennom seks måneder med frustrasjon, utskjelling, maratondager, skandaler og til slutt konkurs for den private operatøren. Nå er Oslo kommune arbeidsgiver, forventningene er skyhøye, men problemene er fortsatt mange, så også spørsmålene fra renovatørene.

Men akkurat nå er det vaktskifte på Alnabru.

Kollegaer møtes, stemningen i brakka på parkeringsplassen er god.

28 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

PARKERTE STUDIENE

– Alle er glad for at kommunen overtok, men vi har fortsatt problemer. Vi har mange spørsmål og få svar, sier Bajko.

Renovatør Anna Bajko har tungbilsertifikat og sans for store maskiner. I fjor sommer hoppet hun av psykologistudiene for å kjøre lastebil ett år. Først kjørte hun dumper i Polen, og da høsten kom, byttet hun ut universitetet i Worclaw med lastebil og avfallsdunker i Oslo.

Grytidlig 3. oktober i fjor møtte hun og 145 andre renovatører på parkeringsplassen til Veireno på Alnabru. Ingen hadde sett for seg vinteren som skulle følge. Likevel, Anna Bajko angrer ikke.

– Psykologistudier handler om å studere livet, og søppelkjøring er en del av livet. Jeg har studert mye av livet denne vinteren, sier hun leende.

– Dessuten, etter denne vinteren føler jeg at jeg kan mestre absolutt alt, sier hun. Og med mestringsfølelsen på plass, sa hun ja til å være plasstillitsvalgt for renovatørene som nå teller 178 personer.

ANGRER IKKE: En

helvetesvinter til tross, Anna Bajko angrer ikke et sekund på at hun valgte lastebil i Oslo framfor studiene i Polen.

FOTO: WERNER JUVIK

LANGT FRA I ORDEN

Anna Bajko prater mye med kollegaene. Hver eneste dag. Hun kommer tidligere når hun skal kjøre kvelden og blir litt lenger når hun har kjørt formiddagen. Mange vil snakke med henne den ekstra timen hun er på stedet.

– Vi har mye å prate om, mange spørsmål og mange uløste oppgaver, men vi er optimister. Vi er blitt en sammensveiset gruppe som støtter hverandre. Nå tar vi ett trinn av gangen til ting er i orden, sier hun.

Renovatørene spør om norskkurs, om kontraktene, om arbeidstøy og utstyr og ikke minst om det som opptar dem mest av alt: Rutene de kjører. Når skal de justeres? Da Veireno overtok avfallsinnsamlinga i fjor, ble all kjøring lagt om, og avfallet ble hentet ved såkalte optimaliserte ruter. De fungerer dårlig. Og skal vi tro renovatørene, så skyldes det verken

Psykologistudier handler om å studere livet, og søppelkjøring er en del av livet.

innkjøringsproblemer eller manglende lokalkjennskap.

– Vi har slitt med de nye rutene siden starten, og vi gjør det fortsatt, sier Bajko. Slik forklarer hun problemene: – Noen lag har altfor mange beholdere på ruta, mens andre har overkapasitet. Enkelte ruter lar seg ikke gjennomføre uten å overlaste bilen.

Renovatøren må enten kjøre på avfallsstasjonen og tømme bilen før ruta er ferdig, eller må de laste mer enn lovlig i bilen. Enten blir de forsinket, eller så bryter de loven.

HADDE NOE SOM FUNGERTE

– Rutene opptar alle. De må justeres, sier Bajko, som i likhet til kollegaene er undrende til omleggingen i fjor.

– Oslo hadde ruter og avfallsinnsamling som fungerte. Hvorfor da kaste alt om kull? Når vi | 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / TØFFE ARBEIDSVILKÅR

hadde noe som fungerte og prøver noe nytt som ikke fungerer, så kan det kanskje være en idé å gå tilbake til det som fungerte. Uansett må rutene gjennomgås og justeres, sier hun.

Andre utfordringer Bajko peker på er: • Norskkurs. Det er noe gutta gjerne vil ha og spør om daglig, og det er også viktig for helse, miljø og sikkehet. Språkutfordringene er store.

• Personlig verneutstyr. Fortsatt mangler enkelte vernesko. Alle må forså at sikkerhetsutstyret skal brukes.

• Kurs. Noen mangler fortsatt obligatoriske kurs for å kjøre avfallsinnsamling.

• Kommunikasjon. Helt siden starten har det vært dårlig eller manglende kommunikasjon gjennom systemet. Det er det fortsatt.

SAMME MUNNSTYKKE I ÉN MÅNED

Anna Bajko hilser og ler, småprater og diskuterer mens hun finner fram nøkkelskuffen og går til renovasjonsbilen. På nettbrettet ligger informasjon om skiftet. Hun skal hente restavfall i Bygdøy allé.

Hun nøler et sekund når hun må blåse i munnstykket til alkolåsen på lastebilen, skjærer en liten grimase og sier: – Dette er en av mange småting som ikke er i orden. Vi har gått tom for munnstykker. Dette munnstykket har alle som kjører denne bilen blåst i hver dag i én måned nå.

OPTIMISTER: Tillitsvalgt Anna Bakjko og kollegaer i renovasjonsetaten har tro på at de skal få orden på kaoset som startet da Veireno overtok søppelkjøringen.

BLE PRESSET HARDT

Vi konstaterer og kommenterer at Anna Bajko har vernesko og tøy i orden. Gjennom Fagbladets dekning av Veireno-saken denne vinteren, har vi sett mye joggesko, lite bruk av hjelmer på mottakene og nå og da joggedresser framfor signaltøy blant renovatørene.

– Disse støvlene kjøpte jeg selv, forteller hun.

Hun sørget også for opplæring selv, og ble med på renovasjonsbil frivillig på søndagen før hun startet for å få bedre kjennskap til avfallsinnsamling.

Både landet, byen og avfallsinnsamling var nytt også for mange av de andre sjåførene, men opplæringen var minimal. Det viste seg både på den kaotiske oppstartsdagen og senere i rapporter fra Arbeidstilsynet.

– Det var galskap, medgir Bajko. En galskap som slet hardt på de ansatte. Den til vanlig smilende renovatøren, blir alvorlig når innkjøringsperioden denne vinteren tas opp.

30 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

TALSKVINNEN: Sjåfør og

renovatør Anna Bajko er ny plasstillitsvalgt for renovatørene i Oslo.

– Noen fikk fem minutter innføring i de nye bilene, andre fikk ikke noe. Vi ble presset hardt for å få gjort jobben med et dårlig utgangspunkt, forteller hun, og bekrefter at enkelte kom direkte fra Gardermoen til Alnabru, fikk utlevert bil og nøkler og utpekt hvor byen ligger. Kjør i vei.

– Vi opplevde at ingen lyttet til oss. De brydde seg ikke.

– Men nå ser vi framover, sier Bajko, og understreker at de er optimister til tross for at de fortsatt har noen utfordringer og uløste problemer. *

AKTUELT / PÅ JOBB

PRIVATE BARNEHAGER MÅ TILBAKEBETALE

FOTO: WORLD SKILLS NORWAY

FOTO: COLOURBOX.COM

* Oslo kommune har funnet brudd på barnehageloven i fire av seks kontrollerte private barnehager. Nå krever kommunen at de må tilbakebetale ca. to millioner kroner som de har fått i tilskudd fra kommunen, ifølge utdanningsnytt.no.

To av de fire barnehagene har klaget dette kravet inn for Fylkesmannen. Disse klagene er fortsatt under behandling.

Totalt har Oslo kommune kontrollert ti private barnehager. De fire siste er fortsatt under gransking.

---

FLERE VOKSNE: Fagforbundet mener flere voksne og en lovfesting av fagarbeidere

i barnehagene er viktig for kvaliteten.

NY «GRUNNLOV» I april ble barnehagenes nye rammeplan lansert. * Rammeplanen er et omfattende dokument som setter tydelig krav til hva barnehagebarna og foreldrene deres skal kunne vente seg av barnehagene og de som jobber der.

Dette blir den nye «grunnloven» for barnehagene.

En Fafo-rapport som ble lagt fram tidligere i år, konkluderer med at barne- og ungdomsarbeidere har utdanning og kvalifikasjoner som er viktig for kvaliteten i barnehagene. Men fagarbeidere og deres betydning er ikke nevnt i rammeplanen. Derimot er det lagt stor vekt på betydningen av det pedagogiske personellet.

– Vi er positive til alle tiltak som øker kvaliteten i barnehagene. Om regjeringen ønsker en kvalitetsøking i

barnehagen, trenger vi flere voksne, sier Mette Henriksen Aas i Fagforbundet.

– Fagforbundet har store forventninger til den kommende bemanningsnormen som regjeringen har lovet oss denne våren. I tillegg forventer vi at det vil komme en lovfesting av barne- og ungdomsarbeideren i barnehageloven, sier hun. Henriksen Aas har forhåpninger til en eventuelt ny rødgrønn regjering etter valget, med et Senterparti som vil lovfeste at det skal være 25 prosent fagarbeidere i barnehagen.

Arbeidet med ny rammeplan har foregått over flere år. Totalt kom det inn rundt 600 høringsuttalelser. Den nye rammeplanen trer i kraft 1. august.

MARTHINE OG KIM VANT SKOLE-NM * Marthine Victoria Trommedalen og Kim Robin Løvli Hogstad fra Skogmo videregående skole i Telemark ble norgesmestre i barne- og ungdomsarbeiderfaget under skole-NM på Lillehammer i slutten av april.

De vant foran Veronica Sætra og Kristin Kjølvang fra Trysil og Synne Hoff og Karen Stensrud fra Raufoss.

Det er World Skills Norway som står bak skole-NM, med midler fra Kunnskapsdepartementet. Fagforbundet er medarrangør. Deltakerne er elever i videregående skole, og de hadde kvalifisert seg til NM gjennom blant annet skolemesterskap og fylkesmesterskap.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / BIBLIOTEK

Vil gjerne låne ut flere e-bøker

Avtalene om utlån av digitale bøker mellom bibliotekene og forlagene lider fortsatt av noen problematiske barnesykdommer, mener biblioteksjef Vidar Lund.

F

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

oreløpig er e-bøkene i fåtall, men den dagen dette tar av, ønsker bibliotekene å være klare til å låne ut de bøkene folk ønsker. Det teknologiske rammeverket er på plass, men avtalene med forlagene kunne vært bedre, mener biblioteksjef Vidar Lund i Levanger.

I april innledet han på Fagforbundets konferanse for bibliotekansatte i Oslo, og han mener det burde være mulig å behandle e-bøker omtrent på samme måte som papirbøker.

TEKNIKKEN ER PÅ PLASS

Gjennom appen eBokBib, kan folk søke etter titler de er interessert i. Hvis boka er ledig, kan de laste den ned enten på telefonen eller nettbrettet. Der er den tilgjengelig tre–fire uker, og når lånetida er ute, blir den utilgjengelig.

– Omtrent som om du fysisk låner ei papirbok som du leverer inn igjen når lånetida er slutt, sier han.

Ifølge Lund er de tekniske løsningene for å låne e-bøker på denne måte allerede på plass og utprøvd de siste tre–fire årene. Men framover kan ikke bibliotekene kostnadsfritt låne ut bøker på denne måten. En ny avtale som Nasjonalbi32 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

blioteket anbefaler, begrenser bibliotekenes e-bokutlån.

– DÅRLIG KOMPROMISS

NEI TIL LYDFILER Lydbøker fins som digitale filer, men dem får bibliotekene ikke lov til å låne ut. De som skal låne lydbok, må låne fysiske cd-er, som er i ferd med å dø ut.

– Teknologien for å låne ut digitale lydfiler er på plass. Det er kun avtaler og tillatelser som mangler, og det er trist at vi ikke får dette til.

Prinsipielt bør bibliotekene ha tilgang til å kjøpe inn og låne ut alt som blir utgitt, uavhengig av om formatet er fysisk eller digitalt, sier biblioteksjef Vidar Lund.

Modellen ble lansert 2. mai i fjor, og er en kombinasjon av å kjøpe lisens for e-bøker til papirbok-pris, og en klikkmodell som gjør at bibliotekene må betale for hvert utlån når boka er mer enn to år gammel. De første to årene kan den lånes ut kun ti ganger uten at bibliotekene må betale ekstra.

– Jeg er bekymret for at dette kan bli så dyrt at bibliotekene vegrer seg for å kjøpe lisenser.

Dermed får de som ønsker å låne e-bøker et begrenset tilbud, sier Vidar Lund.

– Jeg syns denne modellen er et dårlig kompromiss som rammer mange bibliotekbrukere på en uheldig måte, sier han BALANSE MELLOM BIBLIOTEK OG MARKED

– Verken forleggerforeningen, forfatterne eller bibliotekene syns modellen er perfekt, men den er et godt utgangspunkt for videre samhandling, sa direktør for Nasjonalbiblioteket, Aslak Sira Myhre da modellen ble lansert.

Grunnen til at forlagene er skeptiske til utlån av e-bøker på linje med papirbøker, er redselen

for at det kan redusere salget av e-bøker hvis de er gratis tilgjengelig på biblioteket.

Tidligere hadde bibliotekene en midlertidig avtale for innkjøp av e-bøker direkte fra forlagene.

– Vi ser at utlånet av e-bøker er stort sammenliknet med salg. For forlag og forfattere er ikke dette lønnsomt, fordi det trolig gir tilsvarende nedgang for boksalget. Denne modellen er simpelthen ikke bærekraftig, sier direktør i Den norske forleggerforening, Kristenn Einarsson til Klassekampen.

Om den nye modellen sier Einarsson til Aftenposten: – Spørsmålet er om dette løser hovedoppgaven, som er å finne balansen mellom bibliotek og marked. Det vet vi ikke før vi ser

DIGITALT UTLÅN: Prinsipielt bør bibliotekene ha tilgang til å kjøpe inn og låne ut alt som blir utgitt, uavhengig av om formatet er fysisk eller digitalt, mener biblioteksjef Vidar Lund ved Levanger bibliotek.

hvor mange som tar den i bruk og den har fått virke en stund.

DYRT FOR BIBLIOTEKENE

– Det vi i alle fall kan forutse, er at det kan bli svært kostbart for bibliotekene å låne ut populære bøker, sier Lund.

I en statistikk fra det mellomstore biblioteket i Levanger, utgjorde eksemplarer som var lånt ut 50 ganger eller mer en rapport på 78 sider.

– Da sier det seg selv at det blir dyrt når bibliotekene, i tillegg til papirbokpris, må betale for hvert utlån fra det ellevte og utover. Der en papirbok koster 400 kroner og tåler 100 utlån, kan kostnaden bli ti ganger så stor for e-boka.

Det oppleves som urimelig, sier Vidar Lund. | 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 33

PÅ JOBB / AKTUELT

GOD LEDELSE ER VIKTIG FOR ARBEIDSMILJØET

FOTO: COLOURBOX

* 9,7 prosent, eller 246.000 norske arbeidstakere, oppgir at de opplever lite støttende lederskap, ifølge Stamis Faktabok om arbeidsmiljø og -helse.

Tallet er jevnt fordelt på yrkesgrupper, alder og kjønn, men noe mer utbredt blant yrkesaktive med lavere utdanning.

Både ledelsesform og opplevelsen av rettferdig behandling i organisasjonen påvirker helsen til de ansatte. Personer som opplever seg rettferdig behandlet, har lavere risiko for å utvikle muskelog skjelettplager, og psykiske plager som angst og depresjon.

Seniorrådgiver og forsker Cecilie Aagestad ved Stami har i flere studier undersøkt faktorer i arbeidsmiljøet som kan påvirke sykefravær.

– En leder er ofte den mest framtredende personen i en avdeling eller virksomhet, og har dermed også sterk innvirkning på de ansatte.

ARBEIDSMILJØ: Trivsel påvirker produktiviteten, viser studier.

FOTO: COLOURBOX

GODT ARBEIDSMILJØ ØKER PRODUKTIVITETEN

LEDELSE: God ledelse påvirker helsen til de ansatte,

ifølge Stami.

* Både norske studier og forskning fra hele verden viser at godt arbeidsmiljø har positiv innvirkning på produktiviteten. Forskning viser at å satse på arbeidsmiljø har positive effekter, og motsatt: at et dårlig arbeidsmiljø skaper lavere produktivitet.

De som opplever problemer i arbeidsmiljøet, mener selv at dette har større påvirkning på prestasjonen enn eventuelle helseproblemer, og så mye som 40 prosent av alle med sykefra-

vær oppgir forhold på jobben som årsak.

Ni av ti arbeidstakere i Norge rapporterer om et godt arbeidsmiljø og høy medarbeidertrivsel. Begge er faktorer som har betydning for produktiviteten.

De siste årene har det også kommet en rekke studier som dokumenterer at gode arbeidsmiljøtiltak har effekt på produktiviteten. Til sammen viser studiene at et godt arbeidsmiljø kan gi stor produksjonsgevinst.

FOTO: COLOURBOX

FLERE JOBBER I KOMMUNENE

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

EN HALV MILLION: Jobber nå i norske kommuner

34 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

* Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at antall sysselsatte i kommunene nå har passert en halv million. Ved utgangen av 2016 utgjorde dette 507.000 personer. Det er i underkant av to prosent flere enn på samme tid i 2015.

Mesteparten av veksten var i grunnskolen og helse- og sosialtjenestene. Disse hadde en økning i avtalte årsverk på henholdsvis 2,3 og 3,3 prosent.

Tallet på avtalte årsverk i barnehagene og kommunale kulturtilbud har derimot hatt en liten nedgang på omtrent en prosent.

FAGSKOLEN AOF Norge Gratis videreutdanning for fagarbeidere og assistenter i barnehagen Barn med særskilte behov

Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i barnehagen

Arbeid med de yngste barna (0-3 år) i barnehagen

Vi tilbyr våre oppvekstfagskoler på følgende studiesteder: Oslo, Skien, Larvik, Trondheim

fagskole@aof.no

Fagskolen AOF Norge

WWW.AOF.NO

Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside. | 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 35

PÅ JOBB / AKTUELT

KREATIVE RENHOLDERE VANT PRIS

FOTO: PRIVAT

* Tysvær kommune ga i år kommunens arbeidsmiljøpris til renholdsavdelingen.

Det var totalt 16 kandidater til prisen, ifølge Tysvær bygdeblad.

Renhold ble etablert som egen avdeling 1. januar 2013. Fram til da var renholderne ansatt på hvert sitt bygg og hadde i liten grad noe felles møtepunkt. Helse, miljø og sikkerhet ble ikke prioritert, og innkjøp av renholdsprodukter og maskiner var tilfeldig.

Avdelingen har arbeidet systematisk med å forbedre tjenesten, trivsel, nærvær og HMS. De har sentralisert innkjøp av kjemikalier og utviklet nytt utstyr sammen med et lokalt firma.

DE BESTE: Ida, Saliha, Anne Grethe, Magna, Grethe, Tine, Kirsti, Merethe, May Britt,

Marlene, Inger-Lise og Jan Erik.

-

KARTLEGGER VARMTVANNSFORBRUKET * Det blir behov for mer effektive og smarte løsninger for varmt vann i krana i framtidas lavutslippssamfunn. Derfor er et forskningsprosjekt i regi av byggeiere og leverandører i samarbeid med Sintef og NTNU i gang. Prosjekt VarmtVann2030 har som mål å komme fram til mer energieffektive og miljøvennlige løsninger for bruk av tappevann i ulike bygningstyper og å øke kunnskapen om bruken av varmt tappevann.

Det ventes at energibehovet for varmt tappevann vil utgjøre en vesentlig del av det totale energibehovet i bygninger også i framtida, skriver bladet Byggdrifteren.

Prosjektet finansieres av Forskningsrådet.

36 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

Sarpsborg valgte å satse på eget, kommunalt vaskeri.

Nå er det kåret til landets beste. * Sarpsborg kommune valgte å etablere et vaskeri i egenregi, tilby sine tjenester til andre kommuner og private aktører. De har opprettet rene og urene soner som også gjelder traller, kurver og biler, og de ansatte vet og liker jobben sin. De har dessuten fantasi til å utvikle nye maskiner for stadig flere oppdrag, og produksjonen er økt fra 1200 til 2000 tonn.

Resultat: Ingen avvik i 2016 og

tildeling av pris fra Norske Vaskeriers kvalitetstilsyn.

– Vi har gjort mye for å øke kvaliteten, ikke minst hygienen, sier teamleder for vaskeri, verksted og transport, Idar Halstein.

Det tre år gamle vaskeriet har mange spesielle og tidbesparende tekniske løsninger, men viktigst av alt, understreker Halstein: – Det er de ansatte som utgjør forskjellen.

UTVIKLER VIRTUELL BRANNSLUKKING

FOTO: .

FOTO: COLOURBOX

DE VASKER MEST EKSEMPLARISK AV ALLE

* Ta på deg VR-brillene, opplev branntilløpet rett foran deg og slukk det med pulverapparatet. I mars lanserte Securitas opplæring i brannslukking med VR-teknologi. På sikt håper selskapet også å kunne tilby opplæring til profesjonelle. Brannfolk har testet systemet og mener det er svært realistisk.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE: 33,3 %

MOLDOVA: 46,8 % FILIPPINENE 41,3 %

PANAMA 43,5 %

I DENNE SEKSJONEN:

38 S

Sju prosent av de yrkesaktive blir trakassert. For noen er trusler en del av hverdagen.

NORGE I VERDEN

Kvinner i lederstillinger * Menn innehar de aller fleste lederstillingene i selskaper og bedrifter i alle land i verden. Men i noen land er kvinnelige ledere mer framtredende enn i andre.

Derfor er andelen kvinner i

lederstillinger i landet en god indikator på likestilling.

Modova har den høyeste andelen av kvinnelige ledere, Tyrkia den laveste. Norge plasserer seg litt over midten

KILDE: UNSTATS

TYRKIA 15,5 %

med 33,3 prosent kvinnelige ledere.

Statistikken er en indikator på FNs bærekraftsmål nummer 5 om likestilling.

46 S

En arbeidstidsreform kan gjøre det enklere å få heltidsstillinger, mener Fagforbundet.

48 S

Nina Jensen mener flere burde slutte å klage og heller bruke tida til å hjelpe andre.

* 780 millioner mennesker tjener ikke nok til å brødfø seg selv og familien.

* Kina har lagt nye begrensninger på vestlig påvirkning – og blitt en finansiell supermakt.

* FNs høykommissær for flyktninger mener regjeringens nye regler om familiegjenforening hindrer integrering og kan bryte menneskerettighetene.

* Forskjellen i husholdningsinntekt øker i to av tre EU-land.

FOTO: COLOURBOX

* Siden 2008 har andelen nordmenn som jobber falt fra 72 prosent til 67,5 prosent.

54 S

FOTO: WERNER JUVIK

VISSTE DU AT ...

Lustrabadet ligger innerst i Sognefjorden.

Besøkstallene er like høye som fjellene rundt.

| 2016 | 2017| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 37

/ tema / de utskjelte yrkene /

– Når du NÅR blir truet DRAPSTRUSLER BLIR EN DEL AV HVERDAGEN Sju prosent av arbeidsstokken i Norge blir drapstruet, hetset og trakassert som følge av arbeidet sitt. De som jobber med mennesker er seks ganger mer utsatt.

TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRČKOVA FOTO: WERNER JUVIK

38 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

IKKE FOR ALLE: Om du er nĂŚrtakende, er det ikke sikkert dette er rette arbeidsplass, sier Milla Flesche. Hun er saksbehandler pĂĽ byggesaksavdelingen i Drammen.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 39

T

rusler og hetsing er en del av arbeidsdagen i barnevernet.

«Vil se hennes hode på et fat.» «Utrolig at ingen av disse overgriperne er tatt livet av». «Det er bare et spørsmål om når, og ikke om det kommer til å skje.» Sitatene er eksempler på hva som har blitt skrevet om barnevernsansatte på sosiale medier.

«Vi som hater barnevernet» er en av gruppene på Facebook. Der oppfordres det til å navngi barnevernsansatte, dele adresser og andre personlige opplysninger.

– Hvordan vi skal forholde oss til truslene er jevnlig tema på møter. Jeg opplever at det har blitt enda tøffere etter at gruppene på Facebook dukket opp, sier en barnevernsansatt ved et kontor i østlandsområdet. Hun orker ikke å stå fram med navn.

vil slike feige barnemishandlere, maktsyke, løgnaktige, narsissistiske svin som deg få den straffen de sårt fortjener», lød en av dem.

– Jeg har også hatt episoder hjemme.

Personer som har hengt i bakgården og kikket opp på leiligheten min, biler med sotet glass som har kjørt veldig sakte forbi, knuste blomsterpotter på verandaen og spyttklyser ved postkassen.

Det ble opprettet et team rundt Ailén etter at meldingen kom. Hun understreker at hun føler seg godt ivaretatt og at hun har fantastiske kollegaer.

Samtidig: – Jeg har tenkt på å slutte mange ganger. Jeg har spurt meg selv: «Hvor lenge orker jeg å stå i dette?» Men, jeg har de beste barna i jobben min. De har jeg ansvar for. Hvis jeg ikke orker å stå i dette, hvordan skal de orke det da?

KOMMUNALT ANSATTE ER SÆRLIG UTSATT

«VI SOM HATER BARNEVERNET»

Ailén Kristiansen Henriksen jobber som saksbehandler i barnevernet i Tønsberg, og har opplevd både å bli truet og trakassert. Hun var den første i Tønsberg kommune som fikk navnet sitt og bilde lagt ut på Facebook. Bildet med teksten «Etterlysning», navn og adresse ble delt på grupper over hele landet i fjor vår.

– Jeg vil helst ikke innrømme det, men jeg ble redd. Og etter hvert småparanoid. Jeg låste alltid døra mi og passet på å gå veier gjennom byen der det var folk og biler. På et tidspunkt var jeg lite ute blant folk. Jeg begynte å sjekke bilen min, og fikk panikk om jeg merket at noen gikk bak meg.

Etter ei stund fikk hun truende meldinger i innboksen: «En vakker dag

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt/ Nasjonal overvåkning av arbeidsmiljø og helse, forteller at cirka 203.000 yrkesaktive, eller 7, 5 prosent norske

FOTO: CAMILL A ONDRCKOVA

/ tema / de utskjelte yrkene /

HETSING OG TRUSLER: Ailén Kristiansen har

opplevd trusler både verbalt og på nett.

vold skal bli virkelighet, kan på sikt føre til ulike helseplager tilsvarende for dem som har vært utsatt for vold, sier Cecilie Aagestad, forsker og seniorrådgiver ved Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami).

Hun presiserer at dette gjelder med unntak av den skaden som eventuelt oppstår for dem som faktisk har vært utsatt for vold.

«En vakker dag vil slike feige barnemishandlere, maktsyke løgnaktige, narsissistiske svin som deg få den straffen de sårt fortjener.»

40 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

E-post til barnevernsansatt yrkesaktive, oppgir at de har vært utsatt for vold eller trusler om vold, i forbindelse med arbeidet sitt det siste året.

Kommunalt ansatte er overrepresentert i statistikken. Felles for dem er at de i stor grad er i kontakt med mennesker gjennom jobben sin.

– Å være redd for at en trussel om

FLERE TRUSLER

Det er ikke forsket mye på dette, men enkelte studier viser at vold eller trusler om vold kan føre til økt risiko for muskel- og skjelettlidelser, dårlig psykisk helse, posttraumatisk stress­ lidelse og økt sykefravær.

Aagestad sier at det er en høyere andel av de yrkesaktive som oppgir at de blir utsatt for vold og trusler om vold i dag, enn tidligere.

– Om vi sammenligner tall fra 1989 og

Eksempler på netthets av barnvernet:

«Vil se hennes h o Hvor bor hun?» de på et fat.

na r a b t r t ra e d r E « » ? e d d e er r

e

rn e ip r g r e v o e s is d av «Utrolig at ingen er tatt livet av.» e et spørsmål om r «Svar: «Det er ba mmer til å skje.» o når, ikke om det k

«Maktsyke

barnemisha

ndlere.»

«På tide a kidnappe t noen vernlede r barners barn.»

«Nå må vi ta saken i egne hender.»

«Hva het til ettern er hun a Hvor bor vn? hun?»

aks m å p r e spa d i t en t e l o l i l m n g u e s «H jørt k å f l a k s 60 kilo nt på 108 kilo.» u muskelb Mest utsatt

pat. o k y s p d kal n e e r æ v «Du må u synker.»

Fy faen d

Totalt sett oppgir 7,5 prosent, dvs. om lag 203.000 yrkesaktive, at de det siste året har vært utsatt for vold eller trusler om vold.

Det er særlig fire yrkesgrupper som skårer høyt: vernepleiere og sosialarbeidere (40,8 prosent), politi eller vakt (33,9 prosent), pleie og omsorgsarbeidere (32,5 prosent) og sykepleiere (27,3 prosent).

KILDE: Stami og Arbeidstilsynet

/ tema / de utskjelte yrkene /

fram til i dag, ser vi en tendens til økning i andel yrkesaktive som blir utsatt for dette i norsk arbeidsliv.

Aagestad mener det er flere faktorer som kan være årsak til økningen. Blant annet at det relativt sett er flere som arbeider i yrker som innebærer kontakt med kunder eller klienter.

DE AR M

«§ 4 sial (1) A rett inte ivar (2) utfo mu kom arb (3) uts ann (4) det vold bel kon (5) fors bes føri par

EN DEL AV HVERDAGEN

Badevakter Fagbladet har snakket med, forteller om et overraskende tøft møte med yrket: – I starten var det helt forferdelig. Jeg tok med meg tankene hjem. Når du blir truet på livet, blir du redd. Jeg har hatt mange våkenetter fordi jeg har gruet meg til å gå på jobb. Men etter hvert er det blitt en hverdagslig ting. Du venner deg til det.

En annen badevakt bekrefter bildet: – Vi får både kjeft og trusler fra publikum. Det kommer fra alle aldersgrupper. Årsaken kan være alt fra at det går for seint i køen, til at noen blir tilsnakket på grunn av brudd på reglementet.

Det er store forskjeller mellom de kommunale badene, selv om trakas­ sering og trusler forekommer over alt.

42 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

REGELBRUDD OG RASERI: Tilsnakk på grunn av brudd på reglene ved badet, kan utløse trusler og kjeft fra badegjestene på Tøyenbadet.

Belastningen er likevel størst på det største badet. Tøyenbadet sliter blant annet med store ungdomsgjenger som kan ha en truende oppførsel både mot badevaktene og andre gjester.

Badet har hatt politiet på besøk mange ganger.

– I tillegg må de hanskes med gretne morgensvømmere med dårlig tid, pedofile, psykisk ustabile personer og at de til tider oppsøkes av homofile på jakt etter sex. Ikke alle trives med å jobbe på Tøyenbadet. Noen gruer seg til å være der når badevaktene rullerer mellom de ulike badene om sommeren, sier Einarsen.

TRIVSEL TROSS ALT

Badevaktene, som ønsker å være anonyme, vil likevel å presisere at de trives i jobben sin. Hadde de ikke gjort det, så hadde de sluttet.

– Vi har veldig mange hyggelige og koselige kunder som sier de er så glad

for jobben vi gjør. Det er i tillegg en spennende jobb med utfordringer hele tiden.

Einarsen oppsummerer jobben slik: – Jeg tror ikke folk skjønner hvordan hverdagen til en badevakt er. Jeg er overrasket over hvor mye pepper de får.

Og støtteapparatet rundt dem burde vært bedre.

BADEVAKTER LIKE MYE UTSATT

Lars Petter Einarsen representerer også trafikkbetjentente i Oslo. Han sier at badevaktene blir minst like mye trakassert og truet med vold, som trafikkbetjenter.

– Jeg tror ikke folk er klar over hvor mye kjeft og trakassering badevakter faktisk blir utsatt for, sier han.

Einarsen sier at yrket også har en tøff hverdag på andre måter: – Det er et heltemodig yrke, og altfor lavt lønnet, med tanke på ansvaret de har. De står bokstavlig talt med andres

FOTO: ANITA ARNTZEN

På Tøyenbadet i Oslo råder tilsynelatende idyllen en formiddag midt i april.

Men hovedtillitsvalgt ved Bymiljøetaten i Oslo kommune, Lars-Petter Einarsen, kan fortelle om en helt annen hverdag for de kommunale badevaktene: – Jeg kjenner til badevakter som har blitt drapstruet flere ganger. Blant annet en episode der badevakten ba en person ta ut tyggisen og kaste den i søpla. Da fikk hun beskjed om at «hun skulle drepes med kniv i ryggen».

Vakter, herunder badevakter, er blant yrkesgruppene som er mest utsatt for trakassering og trusler om vold i arbeidshverdagen, ifølge statistikken.

FOTO: ANITA ARNTZEN

KJEFT OG TRAKASSERING PÅ TØYENBADET

DETTE SIER ARBEIDS­ MILJØLOVEN

DRAPSTRUET: Hovedtillitsvalgt ved Bymiljøetaten i Oslo kommune, Lars-Petter Einarsen, forteller at trusler og trakassering ikke er uvanlig for de kommunale badevaktene: – Jeg kjenner til badevakter som har blitt drapstruet flere ganger.

FOTO: ANITA ARNTZEN

«§ 4-3. Krav til det psykososiale arbeidsmiljøet (1) Arbeidet skal legges til rette slik at arbeidstakers integritet og verdighet ivaretas.

(2) Arbeidet skal søkes utformet slik at det gir mulighet for kontakt og kommunikasjon med andre arbeidstakere i virksomheten.

(3) Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.

(4) Arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold, trusler og uheldige belastninger som følge av kontakt med andre.

(5) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføringen av kravene i denne paragraf.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 43

/ tema / de utskjelte yrkene /

liv i hendene. I tillegg skal de være instruktører, omsorgspersoner for barn som slår seg eller blir redde, vakter, renholdere og drive med førstehjelp. De vet aldri hva som møter dem. Her kan det stå om liv og død.

ALVORLIG SKADET

Einarsen har selv opplevd å bli truet og trakassert på jobb. Før han ble tillitsvalgt på heltid, jobbet han som trafikkbetjent i Oslo kommune. En dag ble han angrepet av to menn, helt uten forvarsel, da han kommenterte at de hadde parkert på et fortau. Det var midt på dagen, men Einarsen fikk 20 slag mot hodet og en alvorlig hjernerystelse.

I ettertid ble det rettssak som endte med fengselsdommer for de to som angrep ham.

Selv om trakassering og vold ikke er et nytt fenomen, er Einarsen bekymret for utviklingen: – Jeg opplever at volden har blitt grovere de siste årene. Noen av bybetjentene er redde for å bli funnet på sosiale medier og at trakasseringen skal fortsette der.

LANGTIDSKONSE­KVENSER

TRAKASSERING OG TRUSLER I POSTEN

Trakassering fra brukere er også en del av arbeidshverdagen til Milla Flesche.

Hun er rådgiver på byplan, avdeling byggesak i Drammen kommune.

Utskjelling via telefon, brev eller e-post forekommer jevnlig. I likhet med barnevernsansatte, trafikkbetjenter og badevakter er også denne yrkesgruppa spesielt utsatt for vold, trusler og hets.

– Jeg har blitt oppringt på lille

PERSONLIGE BREV: Flesche

forteller at de fleste på avdelingen har motatt personlige brev med trusler og påstander om korrupsjon. En del av dem blir også sendt med kopi til ordfører og rådmann.

av jobben min. Og jeg har kollegaer som har opplevd å bli spyttet etter på gata.

Flesche tror det er flere faktorer som setter sinnene i kok.

– Det er veldig Milla Flesche, rådgiver byplan, mange følelser rundt avdeling byggesak, Drammen kommune eiendom. Det er også ofte en god del penger involvert, og folk er avhengig av å få den julaften og skjelt ut. En ting er å bli godkjenningen fra oss. oppringt på jobb, noe helt annet når du UTAKKNEMLIG JOBB sitter hjemme. Nå har jeg skjult Flesche har jobbet spesielt med ulovlige nummer. byggetiltak de siste årene. Hun sier at Flesche tror alle som jobber med ­byggesaker har opplevd å bli skjelt ut av hun må tåle en trøkk for å klare den misfornøyde søkere. Selv har hun blitt jobben. truet som følge av jobben.

– Det er ikke en takknemlig jobb, for – Generelt misfornøyde folk er en del å si det sånn.

«Jeg har blitt oppringt på lillejulaften og skjelt ut. En ting er å bli oppringt på jobb, noe helt annet når du sitter hjemme. Nå har jeg skjult nummer.»

Morten Birkeland Nielsen ved Stami/Noa, har forsket på mobbing og trakassering på arbeidsplassen, inkludert mobbing og trakassering fra brukere og klienter. Han bekrefter at dette kan få alvorlige følger.

– Konsekvenser er en klart høyere risiko for både fysiske og psykiske plager, blant annet angst og depresjon, og muskel- og skjelettlidelser. Dette forekommer også mange år etter at mobbingen eller trakasseringen har opphørt. Disse personene har også en betydelig høyere risiko for sykefravær og for å bli uføretrygdet.

44 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

Birkeland Nielsen sier at det er for tidlig å si noe om konsekvenser av netthets, men tror det er rimelig å anta at antallet som blir utsatt for dette, vil øke.

– Det er blitt mye lettere tilgjengelig, med kommentarfelt og gruppene på Facebook, for eksempel. Før satt en person kanskje alene med tankene sine, men nå kan han dele det på sosiale medier og få bekreftelse fra andre med lignende erfaringer. Og så sprer det seg videre.

FÅR BEDRE RUTINER

Flesche forteller at de tillitsvalgte sammen med ledelsen jobber med å få på plass rutiner for å følge opp påstander om korrupsjon og lignende. Det synes Flesche er viktig.

– Det er ikke allright å bli anklaget for å for å ha gjort noe ulovlig når du bare har gjort jobben din. I dag får beskyldninger ofte stå uimotsagt.

I tillegg blir disse brevene ofte sendt med kopi til rådmann, ordfører og sivilombuds­mannen, der de blir liggende for alltid.

Flesche forteller at det er mange positive ting med jobben også. At den er spennende, at ingen dager er like og at det er en samfunnsnyttig oppgave.

– Jeg har en egen mappe i innboksen med e-poster jeg har fått fra fornøyde kunder. Så på skikkelige drittdager åpner jeg den og leser litt.

FOTO: STAMI

Hun innrømmer at det kan være tøft å få så mye kjeft. Hun gjør tross alt bare den jobben hun er satt til å gjøre.

– Vi gjør en viktig og samfunnsnyttig jobb. Hvordan ville egentlig byen sett ut hvis det var fritt fram for alle å gjøre som de ville?

Det siste året har vært ekstra tøft for de ansatte ved byggesaksavdelingen i Drammen. I januar 2016 ble to saks­ behandlere ved avdelingen arrestert og siktet for grov korrupsjon. Saken har ført til et ekstra negativt lys på dem som jobber der. Spesielt fra mediene.

– Det sier seg selv. Det var ingen overraskelse at det kom til å bli verre.

Særlig medieoppmerksomheten har vært en ekstrabelastning. Det har vært veldig vondt. Å lese misvisende overskrifter i ukes- og månedsvis, som ikke nødvendigvis har rot i virkelig­ heten.

RAMMES OFTE: Kommunalt ansatte er oftest utsatt for vold eller trusler, sier Cecilie Aagestad i Stami. | 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / HELTID ELLER DELTID

Lisa og Marte ønsker seg full jobb Lisa har jobbet som hjelpepleier i ni år. Like lenge har hun ønsket seg en fulltidsjobb – og det har ikke vært mulig å få.

TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD OG SIDSEL HJELME

46 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

/ tema / frivillig

deltid /

Derfor velger de deltid

deltid, Åtte av ti som jobber gjør det har valgt det selv. Noen må. de av fri vilje, andre fordi dem.

Vi har møtt noen av

«Jeg tenker at jeg lever nå, og lever livet slik det er best for meg.»

LISBET MIDTGÅRD, Badevakt, 60 %

37 år

TEKST: SIDSEL HJELME GRIMSRUD OG SIMEN AKER

TILTAK MOT DELTID HAR LITEN EFFEKT

har satt i De fleste kommunene flere til å jobbe gang tiltak for å få har hatt liten heltid. Men tiltakene Fortsatt jobber eller ingen effekt. over halvparten i kommunene jobber deltid deltid. Hele to av tre i helse- og omsorgsektoren. og politiFagforeningsledere er et samfunnskere mener dette om det er frivillig problem, uansett eller ufrivillig. flere jobbe Så hvorfor vil ikke har forsøkt heltid? Fagbladet å spørre dem å finne svaret ved jobb. som velger bort full

FOTO: ANITA ARNTZEN

J

eg var ikke klar over at arbeids­ markedet var så vanskelig da jeg utdannet meg til hjelpepleier. Det oppdaget jeg først da jeg var ute i praksis på slutten av utdanningen.

Jeg så at mange jobbet deltid og gikk løse vakter og helgevakter i tillegg. Nå følger jeg i deres fotspor.

– Jeg har vurdert å omskolere meg eller ta videreutdanning, men det er ikke aktuelt akkurat nå. Nå har jeg nylig kommet opp i 75 prosent stilling, og håper på hundre prosent.

– Shopper du vakter i tillegg til din faste stilling?

– Jeg jobber så mye jeg kan når det er mulig.

Det går litt opp og ned hvor mye det blir, men i snitt to–tre ekstravakter hver måned.

– Du har to barn. Vil du anbefale dem å bli helsefagarbeidere?

– Nei, det vil jeg fraråde dem. Det er en givende jobb som du får mye igjen i, men slik arbeidsforholdene er i dette yrket, vil jeg ikke anbefale dem det.

– Har du tenkt på hvordan deltidsjobbing kan slå ut på pensjonen din?

et er kaldt i den store treningshallen, men på Lisbet Midtgårds

panne pipler svetteperlene. i kettlebell Med en kanarigul dype hver hånd gjør hun knebøy før hun presser, 16 kilo løfter og svinger de over tunge støpejernskulene hodet. timer i – Jeg er her 15–16

uka. I tillegg til egentrening og er jeg også instruktør De ulike coach. Og renholder. hverandre. rollene går over i enten jeg Jeg er her hver dag, ikke. får betalt for det eller Når formiddagens piler treningsøkt er over, være der Lisbet hjem for å fra når de tre barna kommer til skolen. Deretter videre Porsgrunn svømmehall prosent der hun har en 60 stilling på ettermiddagshar og kveldstid. Lisbet

siden jobbet som badevakt hun var 18.

– På badet er det ikke på mulig å få full stilling kveldstid, så kombinasjonen og med jobb i svømmehallen er på treningssenteret betyr perfekt. Treningen sier Lisenormt mye for meg, bet og forklarer: –Jeg var konkurranseSå sluttet svømmer som ung. ble tjukk. jeg, fikk tre barn og kilo Da vekta bikket 100 Nå har sluttet jeg å veie meg. år, og har jeg trent her i fire liv. fått et nytt denne – Når jeg jobber på tidsklemma måten, slipper vi både morgen og ettermiddag.

– Tenker du på hvordan vil slå ut dine prioriteringer på pensjonen din? bli – Det kan kanskje vanskelig å gå av med jeg er førtidspensjon, men tenker at ikke bekymra. Jeg livet slik jeg lever nå, og lever det er best for meg.

– Tanken på pensjon ligger og gnager i hodet hele tida. Slik det ser ut nå, blir det nok lite i pensjon, men jeg er ung og håper at jeg kan få hel stilling etter hvert. Jeg tenker også på at jeg kanskje bør begynne å spare til pensjon selv.

~ 33 | 2017 | 4 | FAGBLADET

| 4 | 2017 | 32 ~ FAGBLADET

FAGBLADET hadde i forrige nummer en større artikkel der vi intervjuet deltidsarbeidende medlemmer i Fagforbundet.

Felles for dem er at ingen av dem ønsker å jobbe heltid. Åtte av ti som jobber deltid, har nemlig valgt det selv.

Det er likevel et stort problem at mange kvinner kjemper for å få fulle stillinger. Her er to av dem.

INGEN UTLYSNINGER

Da Marte Berg (22) flyttet fra Bjugn i NordTrøndelag, sa hun samtidig farvel til sin faste fulltidsjobb. Nå jobber trønderen deltid på SFO ved Vigernes skole på Lillestrøm.

– Jeg ønsker meg heltidsjobb, men det har ikke blitt lyst ut noen 100 prosent stillinger siden jeg flytta hit. Jeg har fått noen vikartimer på skolen i ny og ne, forteller Berg.

Mannen hennes er i full jobb, mens hun har jobbet 50 prosent i halvannet år nå.

– Vi har et barn på ett år. Det er klart vi merker det økonomisk når jeg bare jobber deltid. Det var mer romslig før, erkjenner hun.

Det verste er imidlertid følelsen av at hun ikke får brukt ressursene sine.

– Jeg føler jeg kunne vært til nytte et annet sted enn å gå hjemme. Vi vil flytte tilbake til

– Full stilling er kanskje utopi Forbundsleder Mette Nord erkjenner at vi må snakke mer om dem som velger å jobbe deltid.

MARTE BERGE, 22 år Barne og ungdomsarbeider, 50%

Trøndelag hvis jeg får tilbud om en 100 prosent stilling der, sier hun.

– Har du tenkt over hvilke konsekvenser deltidsjobbingen har for pensjonen din?

– Det er klart jeg tenker på det. Jeg hadde en ganske god pensjonsordning. Når jeg bare jobber 50 prosent, blir det selvsagt mindre i pensjon.

FOTO: WERRNER JUVIK

LISA MYREN, 27 år Hjelpepleier, 75%

FOTO: ANITA ARNTZEN

TEKST: SIDSEL HJELME

Fagforbundets oppmerksom­ het har i hovedsak vært rettet mot dem som ikke får økt stillingsprosent. Nå vil forbundslederen også se på det store antall medlemmer som oppgir helse og familielogistikk som årsaker til deltid.

– Damer tar ansvar for egen helse ved å velge deltid.

Samtidig tar de merkostnader fra samfunnet og over på sin egen kappe, sier Mette Nord.

ER 100 PROSENT EN UTOPI?

– Mange jobber er blitt lettere og mindre belastende, men dette gjelder i mindre grad innenfor helse og omsorg.

Nord mener det nå er tid for å tenke nytt om hva en heltidsjobb skal være: – Vi bør se på om en annen innretning på arbeidstida kan gjøre det mulig for flere å jobbe fullt. En arbeidslivsreform med kortere arbeidstid, som Fagforbundet nå setter høyt på agendaen, kan være en vei å gå, framholder forbundslederen.

LEDELSE ER NØKKELEN

Mette Nord understreker at god ledelse er en forutsetning for å lykkes: – Vi trenger ikke ledere som bare administrerer. Om arbeidsgiverne gjorde en mer strukturell jobb, ville de få lavere sykefravær, mindre

vikarbruk, skape stimulerende og faglig interessante jobber.

– I dag er det ofte motsatt.

Alle tunge tak gjør at ansatte i stedet trekkes mot det de opplever som positivt – enten det er barnebarn eller andre interesser – og det er disse som vinner.

Mette Nord forstår godt behovet for å jobbe redusert i perioder av livet når tidsklem­ ma strammer grepet. Prob­ lemet er at svært mange fortsetter i deltidsjobb også når livssituasjonen endrer seg.

MER TRØKK FRA FAGFORBUNDET

– Fagforbundet har brukt mye ressurser på å redusere antall deltidsjobber, men resultatene er magre. Har strategien vært feil?

– Det er åpenbart at vi ikke har gjort nok. Men jeg tror ikke fagbevegelsen alene har løsningen. Mye ansvar ligger hos arbeidsgiverne.

Innsatsen mot deltid vil fortsette, og den skal forsterkes, forsikrer forbundslederen: – Vi må stimulere faglig utvikling, forutsigbarhet og trygghet. Løsningen er sammensatt, men ligger i høyere bemanning som står i forhold til faktisk bruk av personell og politisk forank­ ring, samt partsarbeid, organisering og systematisk utviklingsarbeid.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

Vekten av kloden – Faktisk må vi leve i verdens mest vatterte boble for å tro at framtidas arbeidsplasser fins i oljeindustrien.

D

TEKST: LINN STALSBERG FOTO: WERNER JUVIK

et er ikke lett å være en optimistisk miljøverner i våre dager, men Nina Jensen serverer kaffe i kopper laget av fiskebein og tenker kanskje at alle kreative monner drar når hun tenker seg en annen industri enn oljeindustri i fiskeværene i Lofoten og Vesterålen.

Men først: Om å bære vekten av verden i sine hender, slik Nina Jensen kan oppleve det etter nok en maratondag for jordklodens helbredelse.

Og denne bærer hun samtidig som hun insisterer på å opprettholde et lysegrønt håp i et optimistisk sinn.

– Ja, jeg er faktisk en evig optimist. Men også realist på vegne av miljøet. Jeg blir provosert over dem som kaller meg alarmist, sier Jensen bestemt.

– Hvorfor det?

– Fordi jeg da blir satt i bås som en ekstrem person som fordreier fakta. Men fakta er at en del ting vi tar for gitt, som rent drikkevann og ren luft, eller tilgang på mat, er ting vi i dag setter på spill. Bare i min levetid har vi mistet 60 prosent av alt dyreliv på planeten. Hadde folk flest visst alt det jeg vet, hadde det vært slutt på å sove godt om natta. Til gjengjeld hadde vi hatt mange flere aktivister! Når jeg tenker etter,

48 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

burde vi faktisk vært mer alarmister, mener Jensen, og legger litt oppgitt til: – Og hvorfor holder vi på slik at hele økosystemet rakner? Vi blir ikke lykkeligere av det engang. Vi er stressa, vi har ikke tid til noen ting, vi kjenner på kjøpepress, vi blir sjuke.

NINA JENSEN HAR VÆRT generalsekretær i WWF siden 2012, men ansatt siden 2003. Allerede som barn følte hun seg kallet – ja, hun velger å kalle det et kall – til å vie livet sitt til miljøkampen.

Nina var nummer tre i en søskenflokk fra Oslo, der de to eldste valgte økonomi som sin karriere.

Lillesøster var den med det store hjertet og engasjementet, ikke minst for havet, og alt som lever der. Men i dag er det er ikke spor av naivt engasjement hos Jensen. Hun er marinbiolog,

NAVN: Nina Jensen ALDER: 41 år FAMILIE: Samboer. Oldebarn av kvinnesakskvinnen Betzy Kjelsberg og søster av FrP-leder Siv Jensen.

YRKE: Generalsekretær i WWF Verdens naturfond AKTUELL: Mener det er historieløst av LO å vurdere enda en konsekvensutredning.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

Investorer må tenke 20–30 år fram i tid. Det bør LO også gjøre.

DISKUTERER GJERNE: Politiske debatter er gøy. Jeg har et enormt konkurranseinstinkt og er opptatt av å vinne. Det hjelper når jeg har en slik jobb.

50 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

generalsekretær, og ble i mars 2014 utnevnt til Young Global Leader, et nettverk som jobber som integrert del av World Economic Forum.

Noen husker kanskje at hun framsto roligere og rundere i de retoriske kantene i starten av sin WWF-karriere. Jensen innrømmer å ha blitt mer eksplosiv og med et høyere temperament de siste årene.

– Jeg er implosiv og går og bærer på ting. Hvis du treffer meg på feil tidspunkt, kan du få uforholdsmessig mye av meg. Jeg kan være som en trykkoker på bristepunktet, forteller Jensen.

– Kan du bli litt krevende i sosiale sammen­ henger når du er så engasjert?

– Helt sikkert. Jeg velter saker over venner innimellom, og når de sier «Nina, vi kan ikke ta innover oss alle verdens problemer heller», da kan jeg bli irritert og vanskelig å ha med å gjøre.

Jeg klarer heller ikke å engasjere meg når andre klager over at de ikke har råd til en ny jakke for eksempel. I stedet for å klage, burde flere bruke

heldigheten over å være født her, til å hjelpe andre, sier Jensen.

– Tenker du på deg selv som politisk?

– Jeg er i aller høyeste grad politisk. Jeg jobber tungt politisk hver eneste dag, men jeg tilhører ikke en bestemt politisk retning. Jeg tenker at politikere kommer og går, vi vet ikke hvem som sitter ved makten i neste runde, og både høyreog venstresiden har sterke miljøfløyer.

– Så du tenker at også en markedsvennlig kapitalisme kan danne grunnlaget for et miljøvennlig samfunn?

– Ja, absolutt. Men vi må få til at forurenser må betale, slik at industrien blir omstilt til å drive fornybart og ikke ødelegge verdifulle naturressurser. Når vi i dag ikke må betale for dette, men velger billigste utvei for størst mulig profitt, så gjør vi jo det. Dette er den iboende logikken i kapitalismen.

Noen moralist er hun ikke. Jensen syns det er greit at noen er rike og betaler mye skatt vi andre nyter godt av. Jo visst kan ulikhet være en utfordring, men mest fordi noen da ikke får grunnleggende behov dekket, mener hun.

– Og nei, jeg skal ikke inn i partipolitikk.

– Vi ser deg ikke som leder i Miljøpartiet de grønne i framtida?

– Nei, aldri, absolutt ikke.

WWF DRIVER MILJØKAMP også mot finans- og investormiljøer.

– Å ikke velge miljøvennlig kan bli en betydelig risiko. Velger vi å bore etter olje i Arktis for eksempel, bare for å oppdage at verden heller vil ha fornybar energi, da taper vi lønnsomhet. Investorer må tenke 20–30 år fram i tid, sier Jensen, og legger til: Det bør LO også gjøre.

For vårens store thriller, i to akter, den foregår for Jensen først på Arbeiderpartiets landsmøte

i april, og deretter på LO-kongressen i mai. For her skal det avgjøres om Lofoten, Vesterålen og Senja igjen skal utredes for oljeutvinning. Og Jensen begynner diplomatisk: LO har hatt en betydelig utvikling mot miljøhensyn de senere årene. Men så mer rett på sak: – Det er vanvittig, en ønskedrøm, en fjern utopi, ja faktisk må vi leve i verdens mest vatterte boble for å tro at framtidas arbeids­ plasser fins i oljeindustrien! Man trenger ikke engang være opptatt av klima og miljø for å se dette, sier hun opprørt.

Jensen har tidligere sagt at hun er villig til å lenke seg fast dersom det blir stortingsflertall for oljevirksomhet i Lofoten.

– Det fins 90 fagrapporter allerede som har utredet verdiene og konsekvensene av petroleumsvirksomhet. Den krystallklare konklusjonen er «nei». Eneste grunnen til at noen vil utrede mer, er at de ikke har fått det svaret de vil ha, hevder Jensen.

– Miljøbevegelsen har etter hvert klart å få fagbevegelsen med på tanken om «grønne arbeidsplasser». Hva er egentlig det?

– Ingen har det perfekte svaret, men i Norge

har vi kapital, teknologi, omstillingsvante fagarbeidere og naturressurser. Grønne arbeidsplasser baseres på grønn energi og har et nullutslippssamfunn som mål. Det kan være fiske, havbruk, fornybar energi, skipsfart, medisin, turisme, skogbruk eller landbruk, sier Jensen og fortsetter: – Det er heller ingen tvil om hva som skaper arbeid, og som kommer til å skape flest lokale arbeidsplasser i Lofoten, Vesterålen og Senja: Det er fisken, det er turisme og det er de fornybare ressursene. Hvis vi ikke ønsker å miste flere arbeidsplasser, må vi forvalte dette på en smart og framtidsrettet måte.

UFORSTÅELIG: Norge har allerede mistet godt over 50.000 arbeidsplasser i olja.

Det framstår som i overkant optimistisk å tro at mer av samme medisin er løsningen for framtidas arbeidsplasser.

I EN HVERDAG DER FOLK FLEST opplever større

ulikheter seg imellom, der arbeidsmarkedet blir stadig løsere i snippen, og der utryggheten rundt velferdsordningene øker: Hvordan skal folk klare å øke miljøengasjementet når de har mer enn nok med sitt?

– Det er jo nettopp da miljøengasjementet burde bli større. Mange mister jobben nettopp på grunn av endringer i energimarkedet. Likevel er det nok ikke mange i Norge som kjenner | 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Dyrlege eller lege.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når vi vinner en av de viktige miljøkampene – for eksempel nei til oljeboring i Lofoten, eller når det ble bestemt at Oljefondet skulle trekke seg ut av kull. Da er det storstilt feiring på kontoret!

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg begynte som værelsespike på Hotel Fønix da jeg var 13 år.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Alle i Norge som klager over at vi har det så vanskelig.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Finn ut av hva du er god på og hva du brenner for, og velg hva du vil bruke livet ditt på basert på det.

HVA ER TYPISK NORSK? Janteloven.

ALTOPPSLUKENDE: – Dette er en livsstil som går ut over familie, venner, bikkja og meg selv.

Jeg kan bli oppslukt av kampen, og finner det vanskelig å sette av tid til å trene eller være i naturen.

INTERVJUET BLE GJORT FØR LO-KONGRESSEN STARTET. 52 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

miljøendringene godt nok på kroppen til å kaste seg ut i miljøkampen, sier WWF-sjefen, og legger til at kinesere er bedre aktivister enn oss, fordi de kjenner på forurensningen hver dag.

– Hvordan vurderer du miljøkampen i et klasseperspektiv? El-sykler og el-biler for eksempel, er det tiltak som best treffer en urban middelklasse?

– Ja, det er litt sant. Dette er ikke løsninger for folk flest. Men sykkel, det er for folk flest. Å ikke ha bil i by er for alle. Men, i resten av landet er ikke sykkel eller el-bil nødvendigvis det enkleste valget, det er klart.

– Hvor stort ansvar har hver og en av oss for å ivareta miljøet?

– Vi i WWF jobber med å ta systemgrep. Vi vil ikke at den enkelte forbruker skal straffes. Men vi kan alle bidra ved å kaste mindre mat, spise mindre kjøtt, slutte å sløse. Jeg syns også det er søkt når myndighetene ber folk bytte til el-bil, mens de samtidig pumper opp olje og gass med begge hendene.

NINA JENSEN OG SAMBOEREN bor sentralt i Oslo, rett bak slottet. Det miljøbevisste paret forsøker seg optimistisk på mobilfri sone og avslappet alenetid innimellom, men de lykkes bare delvis.

– Sosiale medier tar enormt mye tid og energi.

Det forventes at vi alltid skal ha noe interessant å melde, samtidig som det er et effektivt arbeidsredskap. Det er et tveegget sverd.

– Hva slags forhold har du til kommentar­ feltene?

– Et ikke-forhold. Jeg leser aldri kommentarfelt. Det er å be om å bli ulykkelig. Troll er absolutt ikke en utrydningstruet art. Jeg har fått vite at noen vil skyte bikkja mi, andre vil brenne ned huset mitt.

– Hvilke saker er det som særlig vekker trollene til live i miljøsaker?

– Ulv og laks. Villaksentusiaster liker ikke at vi samarbeider om lakseoppdrett. Ulv vekker bråk på alle sider. Det er en heltidsjobb å moderere Facebook-sida vår når vi legger ut noe om ulv og laks.

Kjeholmen

Vakker beliggenhet mellom Snarøya og Ostøya i Bærum.

Lokaler for firmafest og seminar

Sagakollen

Koselig ”hyttegrend” på solsiden i Oslofjorden.

Herøya

Vår egen øy i idylliske Steinsfjorden.

Nyt fritiden på våre flotte feriehjem!

Langtidsleie på Sagakollen og Herøya

Bookingkode

1502 døgnleie

osaferie.no

Oslo Sporveiers Feriehjem ønsker deg velkommen!

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har vært medlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon, og derved får redusert kontingent, kan søke stipend, men dette gjelder kun søkere som har vært yrkesaktivt medlem i Fagforbundet i seks sammenhengende måneder. Alle som søker om stipend, må ha vært yrkesaktivt medlem i seks måneder.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende eller varer minst 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 12.000 pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 3000 pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs inkludert datatekniske hjelpemidler dekkes med inntil kr 10.000 pr. kalenderår.

• Påkrevd materiell (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr 2500) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting).

Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat.

Det kan kun søkes om stipend en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr 1500.

Søknadsskjema og søkerveiledning fins på fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / KOMMUNAL GLEDE

MORGENSYMJING: Kvar onsdag og fredag morgon klokka 6.30 møtes «Laugarlaget» for å symja. Laget har ti medlemmar, ni menn og ei dame. Ein gong i året dreg laget til eit hotell i utlandet med symjemogelegheitar for å avvikle årsmøtet sitt. Julefrukost og påskefrukost på badet er òg årlege tradisjonar

54 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

B

Badar mellom fjord og fjell I Luster kommune badar folk frå morgon til kveld. I alle fall seier besøkstala til Lustrabadet at dei 5151 innbyggjarane har bada til saman 240.000 gonger sidan badet opna i 2012.

FOTO: EIVIND SENNESET TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRČKOVA

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / KOMMUNAL GLEDE

1

1 POPULÆRT: Det kommunale badet dreg folk i alle aldersgrupper – frå langt fleire plassar enn Luster. Både nabokommunar og feriegjester er godt representert blant dei besøkande.

2 SLOGAN: Badet lyser opp mellom dei bratte lustrafjella og gjer sitt for å leva opp til sitt eige slagord: «Lustrabadet – ei oppleving når du er i Sogn».

56 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

O

m ein ser på fakta, er det kanskje likevel ikkje så merkeleg at det kommunale badet innerst i Sognefjorden har uforklarlege høge besøkstal. Det hypermoderne badet har fire basseng, to utekulpar, ei spekta­ kulær grotte med sittebenk, vatnmassaje og lysshow, to badstover, stupetårn, klatrevegg og sklier. Dei 55.000 årlege gjestene har 2750 kvm å boltre seg på, og badet tilbyr ei rekke aktivite­ tar, i tillegg til skulesymjing.

Badet, som held ope året rundt, har vorte ein attraksjon for feriegjester og innbyggjarar i nabokommunane. Særleg på gråe dagar med ekte vestlandsver, gjev badet Jotunheimen og Jostedalsbreen hard konkurranse.

Like populært har det rett nok ikkje alltid vore. Med ein prislapp på over 100 millionar, hadde badet ein trong fødsel. Motstandarene frykta dårlegare kommunale tenester og mobiliserte med underskriftskampanjar.

Tilhengarane svara med å henta heimatt kommunestyrerepresentantar på ferie for å sikre fleirtal, fordi vararepresentanten ville stemme nei.

2

Men enden på soga er at her møtes folk i alle aldersgrupper, frå tidleg til seint.

Laugarlaget er blant dei ivrigaste. Dei møtest to gonger i veka for å symja 1000 meter, duppa seg i kulde- og varmekulpen og ta ein kopp kaffi.

Dei skryt av aukinga i medlemsmassen: – Me har dobla oss på to år, sier ein.

– I kilo i alle fall, sier ein anna.

Konklusjonen er dei imidlertid enige om: – Det er ikkje plass til fleire i banene no. Då må me symje i sikk-sakk.

3

3 BABYSYMJING: Folk kjem langvegs frå for å bli med på babysymjinga, og listene er fulle på alle kursa badet tilbyr per i dag. No vurderer dei å utvide med fleire kurs.

4 FAR-SON TID: Anders Stavnsbo og sønnen Nord er blant brukarane.

LUSTRABADET Lustrabadet er eit kommunalt bad som opna hausten 2012. Det kosta110 millionar kroner og er på 2750 kvm.

Det inneheld mellom anna fire ulike basseng, varme- og kuldekulp utandørs, stupetårn, sklie, klatrevegg og badstu. Badet er opent kvar dag og arrangerer også ulike aktivitetar som badedisco og aqua-splash, og du kan leige heile badet til festlege anledningar.

4

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / KOMMUNAL GLEDE

1

1 LAUGARLAGET: Jan Magne Svåi, (t.v.)

Johannes Josvanger og Svein Thorstensen har fast rituale: 1000 meter symjing før dupping i kulde- og varmekulp utandørs. På fredagar et dei frukost ilag på badet før dei dreg på jobb.

2 DISCO: Kvar fredag er det badedisco.

Spektakulær belysning gjev badeopplevelsen ein ekstra dimensjon.

2

58 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

– Både eg og faren hennar er veldig glad i å symje, og det er Tuva og sjølvsagt. Babysymjing var eit must for oss.

ANETTE UGLUM NESET

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Forskjellene har økt i hele den vestlige verden i over tre tiår.

Sinnet og frustrasjonen som følger har gitt høyrepopulismen gode vekstvilkår.

Det beste med Norge

H

AUDUN LYSBAKKEN Leder i Sosialistisk Venstreparti.

øyrepopulistene har ikke noen løsning på ulikhetskrisen, tvert imot. Ved å spille på folks frykt og sette svake grupper opp mot hverandre, kan de aller rikeste fortsette å karre til seg framover.

Også i Norge øker forskjellene. Selv om vi har relativt små forskjeller sammenlignet med andre land, vokser forskjellene i både inntekt og formue.

Og forskjellene er langt større enn mange tror: I følge Statistisk sentralbyrå eier den rikeste tidelen over halvparten av all nettoformue i Norge.

De 0,1 prosent rikeste – den rikeste tusendelen – eier nesten 10 prosent av all formue.

REGJERINGEN LØFTER IKKE en finger for å

stoppe utviklingen. Tvert imot. De kutter skattene med milliarder for de aller rikeste, samtidig som de gjennomfører smålige kutt i barnetillegget for uføre forsørgere. Mens formue hoper seg opp på færre hender, og rikdom og makt i stadig større grad går i arv, valgte regjeringen å fjerne arveavgiften. Det er gjennomgående de med størst formue og inntekt fra før som får mest arv. Og når de med mest formue og arv betaler

60 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

mindre skatt, må resten av oss betale mer skatt.

Samtidig er de økende forskjellene en del av en internasjonal trend. Det er ikke bare å vedta lavere forskjeller over natten. Det kreves langsiktig arbeid og folkelig mobilisering. Den viktigste årsaken til de fortsatt relativt små forskjellene i Norge, er at vi har en sterk fagbevegelse. I et arbeidsmarked der sosial dumping dominerer i enkelte bransjer, der kriminelle får fritt spillerom på byggeplasser og der stadig flere risikerer å måtte jobbe i midlertidige stillinger, har derfor fagbevegelsen en avgjørende rolle i kampen for små forskjeller.

Men politikken er likevel avgjørende om vi skal fortsette å være et land med små forskjeller. Det er enklere å øke forskjellene enn å redusere dem. Når forskjellene øker tilstrekkelig mye, har dette en tendens til å få en selvforsterkende effekt. Større forskjeller svekker oppslutningen om en sterk velferdsstat.

Ulikhet skaper altså mer ulikhet. Men det fungerer også motsatt: En sterk velferdsstat og små forskjeller forsterker hverandre.

SV FREMMET NYLIG 35 tiltak for lavere forskjeller, blant annet et mer omfordelende skattesystem, bevaring av

fellesskapets eierskap til naturressurser og en bedre skole med nok lærere i klasserommene. Et annet sentralt forslag er økt barnetrygd. SV ønsker å øke barnetrygden for alle barnefamilier, men særlig rette den inn mot grupper med høy risiko for fattigdom, som enslige forsørgere og familier med flere barn.

Hvert tiende barn, over 98.000, vokser i dag opp i fattigdom. Andelen barn i fattige familier har siden 2014 vært høyere enn andelen for befolkningen som helhet. Barn som vokser opp i fattigdom har langt større risiko for dårlig fysisk og psykisk helse. Som voksne har de langt større risiko for selv å falle utenfor. Fattigdom går i arv. Det finnes ulike oppfatninger om fordeling, men en kan ikke skylde på barn for hvilken familie de er født inn i.

Å bekjempe barnefattigdom burde derfor være et sentralt mål for alle politiske partier. Det er det ikke.

Både Statistisk sentralbyrå (SSB) og flere offentlige utvalg har vist hvor viktig barnetrygden er for omfordeling.

Likevel har den stått stille i tjue år. Hvis barnetrygden hadde blitt prisjustert siden 1996, ville 18.000 barn ha kommet ut av fattigdomsgruppen.

PÅ HØYRESIDEN ØNSKER mange å behovsprøve barnetrygden, altså at den kun skal gå til «dem som trenger det».

Det ville vært et fatalt feilsteg. Om barnetrygden blir redusert til en almisse til de fattigste, vil den raskt

FOTO: COLOURBOX

«Den viktigste årsaken til de fortsatt relativt små forskjellene i Norge, er at vi har en sterk fagbevegelse.»

miste sin funksjon. Erfaringen fra andre land viser nemlig at særordninger for utsatte grupper raskt blir fjernet. Her hjemme kan regjeringens angrep på uføre forsørgere tjene som eksempel på dette. Den store styrken til universelle velferdsordninger er nemlig nettopp at den favner så bredt.

Alle med barn får barnetrygd, også de rike, noe som også sikrer oppslutningen om ordningene. Til gjengjeld betaler de rikeste mer skatt. Om høyresiden er bekymret for at de

rikeste ikke betaler nok skatt, vet jeg om et par skattekutt de kunne droppet.

Diskusjonen om barnetrygden berører en viktig politisk forskjell mellom høyre- og venstresiden i spørsmålet om fordeling. Det er nemlig ikke mulig å bekjempe fattigdom med almisser til de fattigste. Fattigdom kan bare bekjempes ved å redusere forskjellene. Derfor bør valgkampen til høsten handle om hvordan vi kan bevare noe av det beste med Norge: De små forskjellene. | 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGFORBUNDET.NO

UTTALELSE

Økonomi viktigst for Høie

Debatt

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 3000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

FOTO: EVA LER NILSEN

MED NYE REGLER om

ORGANISASJON

Savner almanakken

SAVNET AV lommealmanakken for 2017 var stor. At jeg måtte ringe og bestille den, var også uvanlig. Da den først kom, var den minimalisert med 1,5 cm i bredden og 1 cm i høyden.

Nå får jeg knapt plass til å notere det vesentligste; som vær og føreforhold, daglige gjøremål og 62 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

avtalene mine.

Almanakken er uvurderlig, selv om jeg nå er pensjonist.

Jeg har samlet på mine i over 30 år, og bruker dem som en dagbok.

Håper almanakken er kommet for å bli, og at den kommer tilbake i 2016-format.

Audhild Eggum

momsrefusjon for helseforetakene, viser helseminister Bent Høie og regjeringa at de setter økonomi foran pasientene. Det viktigste blir billig behandling. Fagforbundet Telemark frykter dårligere tilbud til pasientene, og sosial dumping av ansatte.

Alle som har vært innlagt på sykehus vet hvor viktig den totale opplevelsen er. Maten må smake, rommene må være rene, og sykehuset må ha god ventilasjon. Kirurgen vet hvor viktig det er med godt renhold.

Legene vet hvor viktig det er med dyktige kokker som leverer næringsrik mat.

Slike tjenester mener regjeringen nå skal kjøpes av private leverandører.

De nye reglene gjør at helseforetakene får refundert merverdiavgiften ved kjøp av varer og tjenester. Slik blir det mer økonomisk attraktivt for sykehusene å kjøpe tjenester fra private aktører, framfor å bruke egne ansatte.

Regjeringa har for

alvor åpnet for at velferdsprofitører skal få stikke sugerør inn i en hardt presset helseøkonomi, mens ansatte kan miste jobbene sine.

Endringene kan få stor betydning for kjøp av støttetjenester som renhold, kantine, økonomi, HR, drift og vaskeri. Det betyr at mange lavlønnsgrupper kan bli satt ut på anbud, Tjenestepensjonen kan bli redusert med mange hundre tusen kroner.

De er ikke lenger kollegaer med det øvrige helsepersonellet. De får mindre tilhørighet til sykehuset, og faren for svekkede lønns- og arbeidsvilkår øker.

Sykehusene trenger kompetente, faste ansatte som føler de er en del av det store fellesskapet. Renholderne, kantineansatte og de som jobber på vaskeriet er like viktige som legen eller direktøren. Regjeringen bør holde seg for god til å bruke dyktige arbeidsfolk som brikker i et politisk spill om ideologi.

Fagforbundet Telemarks fylkesmøte

ELDREOMSORG

TRYGVE, 80 ÅR. Liggende på ryggen, ute av stand til å komme seg opp av sengen uten hjelp. Ute av stand til å drikke når tørsten kommer uten en hjelpende hånd. Han snur seg til faste klokkeslett, ikke når han føler han trenger å snus. Han klarer ikke å klø seg på ryggen. Han har fått noe på øyet, men Parkinsons sykdom som rammet ham for ti år siden, gjør at hendene ikke lystrer. De hopper alle andre steder enn dit han vil ha dem. Han har mistet kontrollen over egen kropp. Hodet er det ingenting i veien med, og han gjør seg sine tanker. Tanker om et liv som er forbi, kontroll som har gått tapt. Han vet at resten av sine levedager er han prisgitt de ansatte på sykehjemmet.

Han har ikke barn, og kona døde for flere år siden. Det er bare Trygve.

Han er mannen på rom 206.

Han er mannen du kommer inn til, som smiler og er blid mot alle.

Han er mannen som ikke vil være til bry og ikke vil trykke på alarmen.

Han vet de ansatte har mye å gjøre, det ser han hver gang de er innom.

Og han vet at han ikke er den sykeste på avdelingen. Så han drar ikke i snora når han klør på ryggen.

Men møter du blikket til Trygve, så ser du at øynene ikke smiler. Du ser at det rykker i munnvikene og at hendene holder litt for hardt rundt sengehesten. Men han takker pent for hjelpen, og sier nei takk da de spør om det er noe mer før de går.

Han lar en tåre renne fritt, uten å klare å tørke den vekk. Han er kledd og skiftet på, han vet det er lenge til neste besøk. Kanskje noen da spør om han klør, om han vil bli smurt på ryggen. Den ryggen som ligger innpakket i sengetøy hele dagen.

Kanskje han vil bli holdt ei lita stund i hånden og få litt forståelse?

Det er veldig mange engler i hel-

FOTO: COLOURBOX

Dagene som kommer og går

sesektoren. Veldig mange dyktige og flinke mennesker. Allikevel mener jeg vi alle kan bli minnet om daglige plager vi alle har, men som vi ikke merker fordi vi fint klarer å gjøre noe med det selv. Å være ensom og alene. Ligge time etter time, dag etter dag i sengen.

Enten det er på sykehus, sykehjem eller hjemme. Kan du forestille deg å

Han er mannen som ikke vil være til bry og ikke vil trykke på alarmen. ikke kjenne nærhet til et annet menneske? Aldri å kjenne noens varme hud?

I et miljø som er blitt så sterilt at mange tar på seg hansker allerede før de går inn på rommet ditt. Håndhilser med hansker, vasker deg med hansker. Følger deg på toalettet, kler på deg. Og alltid med hansker på.

Jeg tror vi trenger nærhet og omsorg på samme måte som vann og mat. Det er bevist at massasje av

syke pasienter minsker bruken av smertestillende og antidepressiva.

Ikke på grunn av massasjen i seg selv, men på grunn av berøringen.

Jeg mener ikke at alle skal gå og ta på hverandre i tide og utide, og vi skal respektere hverandres grenser og kjemien vi har med hverandre.

Men de aller fleste setter pris på å bli sett, hørt og bli vist omtanke.

Uansett hvor stresset hverdag vi har, så kan vi ta oss tid. I det minste late som vi har tid. Legg fra deg stresset på utsiden av døra, bruk minuttene godt med øyekontakt, lave skuldre og et vennlig klapp på hånden eller et stryk på kinnet. Har du tid, så tilby å smøre beina eller ryggen.

Og ikke ta på hanskene før det er nødvendig. Selvfølgelig er det høyst nødvendig i mange situasjoner, og det forstår folk. Men å håndhilse på noen med hansker, det er ufint. Du får ikke mer bakterier på deg der enn du gjør ved å holde i handlevogna på butikken.

Og heldigvis er vi friske nok til at vi kan gå og vaske oss etterpå. Og det klarer vi helt selv. Ennå…

Hege Hansen, helsefagarbeider ved Fredrikstad korttidssenter | 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 63

E-POST: DEBATT@FAGFORBUNDET.NO

UTDANNING

Er fagskoleutdanning verdiløs? på plass en ny stillingsgruppe for fagarbeidere. «Disse får automatisk opprykk når de tar tilleggsutdanning tilsvarende 60 studie- eller fagskolepoeng.»

Jeg har tatt en slik tilleggsutdanning og har 60 fagskolepoeng. Men, jeg, og mange med meg, får ikke noe opprykk. Ikke automatisk og ikke om vi maser heller. Og ikke får jeg hjelp av fagforeningen min. Når jeg spør hvorfor, så er svaret at jeg ikke har en videregående utdanning i bunn. Jeg har bare fem års realkompetanse som grunnlag for opptak i forbindelse med min fagskoleutdanning. Noen begrunnelse for denne diskrimineringen får jeg ikke. Det virker nesten som om fagforeningen min synes at det er greit å diskriminere – på tross av at fagskoleloven helt klart likestiller!

Allerede i formålsparagrafen (§1) i Fagskoleloven slås det fast at realkompetanse sidestilles med utdanning fra videregående som opptaksgrunnlag til fagskoleutdanninger.

I samme paragraf slås det fast at en fagskoleutdanning gir kompetanse som kan tas i bruk i arbeidslivet uten ytterligere generelle opplæringstiltak.

At en fagskoleutdanning gir fagkompetanse tydeliggjøres ytterligere i §11: «Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket.»

Det er altså hevet over enhver tvil at man har tilegnet seg faglig kompetanse utover videregående nivå når man har gjennomgått og er uteksaminert i en fagskoleutdanning. Man leser samme pensum, man går gjennom samme undervisning, man skriver samme oppgaver og tar samme eksamen.

Men etter oppnådd kompetanse

64 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

FOTO: COLOURBOX

I LØNNSOPPGJØRET I 2016 kom det

forsvinner likhetene. For eksempel anerkjenner ikke offentlig sektor at man har den kompetansen som eksamensbeviset dokumenterer hvis

Det virker nesten som om fagforeningen min synes at det er greit å diskriminere. utdanningen er tatt med utgangspunkt i realkompetanse. De samme myndigheter som forvalter fagskoleloven diskriminerer altså en del av dem som utdannes på grunnlag av denne loven.

Og partene i arbeidslivet synes å mene det samme. For de har altså

tariffestet en «egen lønnsstige for fagarbeidere» fra august 2017. Men i den tariffen er ikke fagarbeidere med realkompetansegrunnlag å regne som fagarbeidere og får derfor ingenting – for samme fagkompetanse som de andre. Hvorfor er det slik? Er det en glipp i tarifforhandlingene? Eller er det noe som ikke har kommet med i kommentarene?

Eller er det slik at alle er like, men noen er likere enn andre?

Ifølge stortingsmeldingen er det ca. 30 prosent av fagskolekandidatene som ikke har fagbrev. Det er altså ca. 30 prosent som ikke får økonomisk uttelling for fagskoleutdanningen sin, noe som samme melding peker på og er bekymret for.

Kim Pilgaard, fagskolekandidat i psykisk helse

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Ole Martin Storå (31) JOBB: Teknisk avdeling, altmuligmann i Bodø kommune.

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Medlem siden mars 2017 – Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

– Det var naturlig å melde seg inn da jeg begynte å jobbe i kommunen.

Dessuten har vi en pågående sak som vi trenger hjelp til.

Zohreh Mirhosseini trengte Fagforbundets hjelp for å få fast jobb.

72 S

FOTO: PRIVAT

– Hvilke forventninger har du til medlemskapet?

– At forbundet stiller opp når vi trenger hjelp.

356.489

var medlemmer i Fagforbundet 5. mai. Det er 5553 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: PRIVAT

Tiitta Nieminen jobber på nullkontrakter og har aldri muligheten til å planlegge framtida.

76 S

Slik får du kontakt med forsikringsselskapet fra utlandet.

82 S

Bogdan Melikyan slåss som en viking både her i landet og i utlandet.

| 2016 | 2017| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / AKTUELT

MINIMUM 9000 TIL ALLE I OSLO

FOTO: PER FL AKSTAD

* – Dette er en seier for medlemmene våre, sier lederen i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin.

Ansatte i Oslo kommune får et tillegg på 2,15 prosent, minimum 9000 kroner.

– Det er viktig for oss at det ikke er satt av penger til lokale forhandlinger eller sentrale justeringer. Resultatet gjør at kronebeløpet som nå er lagt på lønnstabellen er betydelig høyere enn det ellers hadde blitt, sier Roger Dehlin.

Det har vært en oversiktlig prosess og et godt forhandlingsklima, og det er tydelig at det ligger andre politiske føringer til grunn med det rødgrønne byrådet.

– Vi har merket en stor forskjell etter skiftet, og har flere positive erfaringer på andre områder, sier 1. nestleder i Fagforbundet Oslo, Vidar Evje.

FOTO: STEINAR OT TESEN

GOD STEMNING: Det var god stemning mellom partene i lønnsoppgjøret for de kommuneansatte. F.v: Mette Nord, LO Kommune, Steffen Handal, UNIO og Tor Arne Gangsø, KS.

FORNØYD: Roger Dehlin er fornøyd med oppgjøret for de ansatte i Oslo kommune.

---

4000 TIL ALLE I SPEKTER HELSE * Fagforbundet og arbeidsgiverforeningen Spekter ble enige om et generelt tillegg på 4000 kroner til ansatte i helseforetakene og ved Lovisenberg sykehus i årets mellomoppgjør.

Oppgjøret gir 4000 kroner til alle fra 1. juli. I tillegg til heving av minstelønna, fikk Fagforbundet også endret 20-årstrinnet til 16 år.

Alle tillegg er gitt sentralt, og partene er enige om at det ikke skal gjennomføres lokale forhandlinger i dette området i år.

66 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

KOMMUNEOPPGJØRET FERDIG PÅ REKORDTID Partene i kommuneoppgjøret brukte bare en drøy time på å bli enige om et resultat. * Oppgjøret har en ramme på 2,4 prosent, og tilleggene skal gjelde allerede fra 1. juli i stedet for 1. august, som opprinnelig ble avtalt. Rammen er den samme som i oppgjøret mellom LO og NHO tidligere i vår.

De generelle tilleggene for ansatte uten formell kompetanse og for fagarbeidere er på mellom 6500 kroner og 7000 kroner. For stillinger med krav om høgskoleutdanning varierer tilleggene noe mer, fra 2500 kroner til 16.300 for dem med lengst ansiennitet.

Fagarbeidere med godkjent etterutdanning, for eksempel fagskole, rykker automatisk opp i en egen lønnsgruppe med en lønn som ligger ca. 20.000 over fagarbeiderlønn.

– Hvis prisstigningen ikke blir høyere enn forventet, får medlemmene en

reallønnsøkning. Det var viktig å få til, sier Les mer på forhandlingsleder i fagbladet.no LO Kommune, Mette Nord.

Dersom prisveksten blir høyere, vil det påvirke kravene før hovedoppgjøret til neste år.

I fjor ble det avtalt å sette av 0,9 prosent til lokale forhandlinger som skal gjelde fra 1. august.

Et av kravene fra LO var at lønnsveksten i kommunene må være forholdsvis lik og rettferdig mellom ledere og de øvrige ansatte.

– Dersom lønnsgapet fortsetter å øke, vil vi selvsagt komme tilbake til det når vi utformer kravene før hovedoppgjøret neste år, sier Nord.

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET 1/6

Mellomoppgjøret i FUS-området (privat barnehagekjede)

starter.

Miljøkonferanse om hav og fjord, Hotell Terminus,

1–2/6 Bergen

Barnehagelærerkonferanse for barnehagelærere og pedagogiske ledere, Scandic Gardermoen.

8–9/6

Kurs i forsvarlig renhold i 13/6 sanitæranlegg, badeanlegg og idrettshaller på Quality Hotel Panorama, Trondheim. Målgrupper er renholdere og renholdsledere, byggdriftere, ansatte i skoler, idrettsanlegg og badeanlegg.

13/6

Forhandlingene for Virke HUK-området starter.

Nasjonal fagkonferanse 13–14/6 for helsefagarbeidere, Fagforbundet sentralt.

Ny regjering – ny retning er tema for årets kommunalkonferanse som blir en faglig og politisk mobilisering til stortingsvalget i september.

Arrangeres på Gardermoen.

13–14/6

Fagforbundet Ung sommerkonferanse 2017 arrangeres ved Justissektorens kurs og øvingssenter i Stavern.

16–18/6

Les mer om aktivitetene på fagforbundet.no

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

FRAMOVER MOT SEKSTIMERSDAGEN LO-kongressen er et kjempestort politisk verksted, og politikken som utformes her, får konsekvenser for de aller fleste arbeidstakerne i Norge. Hadde det ikke vært for LO og fagbevegelsen, hadde vi ikke hatt lover og avtaler i arbeidslivet som regulerer lønna og arbeidstida vår, feriene og pensjonene våre. Nå er tida inne for å se nærmere på arbeidstidsreformer.

Fagforbundet har foreslått at LOkongressen vedtar en plan for å innføre arbeidstidsreformer.

Mange stempler forslaget om kortere arbeidsdag som håpløst.

Vi mener at ny teknologi, digitalisering og robotisering vil gjøre mange arbeidsplasser overflødige og at vi vil stå overfor et sysselsettingsproblem. Da må vi dele på arbeidet, og sekstimersdagen vil bidra til at flere får jobbe. Kortere arbeidsdag betyr at mange som har tungt arbeid, kan ha hel stilling, klare å gjøre en god jobb og ha en bedre hverdag.

Pensjonssystemet er i endring, og mange politikere foreslår høyere pensjonsalder. Kortere arbeidsdag tror vi vil gjøre at flere kan stå i jobb lenger.

«Vi må dele på arbeidet, og sekstimersdagen vil bidra til at flere får jobbe.»

På de arbeidsplassene som har sekstimersdag, melder ansatte om at de føler seg bedre, fysisk og psykisk. Småbarnsforeldre opplever mindre stress om morgenen, ansatte har fått mer tid til trening og sosialt samvær på fritida. Flere sier det er mer tid til faglig påfyll.

Arbeidsgivere ser at sykefraværet går ned.

Arbeid til alle har alltid vært arbeiderbevegelsens viktigste krav. I dag har vi også rundt 500.000 mennesker i arbeidsfør alder som står utenfor arbeidslivet. Sekstimersdagen kan være en løsning for å få flere av disse i arbeid. Og sist, men ikke minst, kortere arbeidsdag setter livskvalitet foran forbruksvekst.

Egentlig har vi ikke råd til å la være. | 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / FRA VIKAR TIL FAST ANSATT

Zohreh fikk fast jobb etter 14 år – Takket være Fagforbundet har jeg endelig fast jobb, sier Zohreh Mirhosseini.

H

TEKST: K ATHRINE GEARD FOTO: ALFRED A ASE, HAUGESUNDS AVIS

un roser Fagforbundets plasstillitsvalgt Mette Ask, og advokaten Merete Akerø for all hjelp og støtte underveis.

– Jeg er kjempefornøyd.

Nå er jeg bare glad og takknemlig, sier Zohreh Mirhosseini.

VAR VIKAR I 14 ÅR

Hun har blitt brukt som morsmålslærer i språkene farsi og dari i Karmøy kommune siden 2001. I juni 2014 hadde hun hatt fire årlige ansettelser i vikariater av ulik stillingsstørrelse.

Derfor fremmet Fagforbundet krav på hennes vegne om fast ansettelse etter arbeidsmiljø­ loven.

Men kravet ble avslått. Kommunen viste blant annet til at Mirhosseini hadde hatt et opphold i ansettelsesforholdet og at hun ikke oppfylte kompetansekravet for morsmålslærere i gjeldende opplæringsforskrift. Det ble også anført at opplæringsloven som særlov måtte gå foran arbeidsmiljølovens generelle bestem­ melser.

– Det er riktig at jeg ikke har norske papirer på min kompetanse. Men jeg har mangeårig 68 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

bakgrunn som lærer i Iran. Dessuten har jeg arbeidet som tolk, kursholder og miljøarbeider her i Karmøy, sier hun.

TAP OG SEIER

Mirhosseini og Fagforbundet ville ikke godta kommunens avslag om fast jobb, og fremmet saken for tingretten. Der understreket de at hun var villig til å gjøre annet arbeid når behovet for morsmålsundervisning ble mindre.

Men kommunen fikk medhold i Haugland tingrett i juni 2016, og saken ble anket til Gulating lagmannsrett. I ankeforhandlingene viste Mirhosseinis advokater til at det kreves tungtveiende hensyn for at en arbeidsgiver skal kunne motsette seg fast ansettelse etter så mange år, og at også fast ansettelse følger av fireårsregelen i arbeidsmiljøloven. Kravet om fast ansettelse gjaldt i kommunen, men ikke spesifikt som morsmålslærer.

Denne gangen fikk Mirhosseini og Fagforbun­ det medhold. Flertallet i lagmannsretten mente hennes langvarige forhold til Karmøy kommune måtte anses som sammenhengende, selv om det er noen få og kortvarige opphold. Dessuten la retten til grunn at det etter opplæringsloven kan bestemmes at også midlertidig ansatte skal

ENDELIG FAST ANSATT:

Zohreh Mirhosseini fikk medhold i lagmanns­ retten.

ansees som fast ansatt, selv om de ikke oppfyller kompetansekravene.

I tillegg til at retten mener hun er fast ansatt i kommunen, får Mirhosseini 319.380 kroner i erstatning for økonomisk tap fordi kommunen ikke aksepterte kravet om fast ansettelse i 2014.

Kommunen har nå godtatt dommen.

VIKTIG DOM

– Vi er veldig fornøyd med denne dommen.

Dette er nybrottsarbeid som får betydning for liknende tilfeller, sier Hallfrid Kristoffersen ved Fagforbundets kompetansesenter i Stavanger.

Hun peker på at de har hatt flere saker der forholdet mellom opplæringsloven og arbeids­ miljøloven har stått sentralt.

Lagmannsretten bemerker at på kort sikt vil Mirhosseinis arbeidssted forbli i skolesektoren,

Det er veldig viktig å få god hjelp i en slik sak.

men at hun i framtida kan utføre annet arbeid for kommunen. For eksempel assistent­ oppgaver i skole og SFO i tillegg til oppgaver hun tidligere har utført som tolk, kursholder og miljøarbeider.

Zohreh Mirhosseini følte saken som stres­ sende, men hun visste den kunne bli til stor hjelp for mange. Derfor mente hun det var hennes plikt å stå på. Men det hadde hun neppe orket uten Mette Ask og Merete Akerø som gode støttespillere.

– De gikk gjennom saken, var veldig positive og ga meg informasjon og motivasjon. Det er veldig viktig å få god hjelp i en slik sak, sier Mirhosseini, som ikke legger skjul på at det har vært et tøft løp. Men nå er hun klar for å feire at hun er fast ansatt i Karmøy kommune etter å ha jobbet der i 14 år. | 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 69

RISSKOV BILFERIE

MER ENN 700 HOTELLER PÃ… WWW.RISSKOV.NO

- alltid et godt reisetilbud!

E

SÃ¥ .

.

3ULVEHO·QQHW VSDKRWHOO

%DUH WLPH IUD 2VOR

—VWODQGHW _ 1RUHVXQG

:HOOQHVV S¤ 1RUHIMHOO

7,/ 63$5 233

1RUHIMHOO 6NL 6SD

.¤UHW WLO 1RUJHV EHVWH 63$ KRWHOO ¤U L UDG .XQ WLPHU IUD 2VOR

)UD NXQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ $GJDQJ WLO %·HVHWHU %DG RJ 7UHQLQJ *UDWLV LQWHUQHWW RJ SDUNHULQJ $QN _ 6HVRQJWLOOHJJ 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

%HV·N (GYDUG 0XQFKV KXV

.

—VWODQGHW _ „VJ¤UGVWUDQG

.XQVWQHUE\HQ

7KRQ +RWHO „VJ¤UGVWUDQG [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ %HOLJJHQKHW YHG KDYQHQ

2VORIMRUGHQV SHUOH

63$5

233 7,/

)UD NXQ

9HVWN\VWHQ _ 8GGHYDOOD

%HVWLOO LQQHQ %RKXVJ¤UGHQ

$QN _ $

6SD OXNVXV

S¤ 9HVWN\VWHQ

.

233 63$5 7,/

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ DGJDQJ WLO VSD DYGHO LQJHQ *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ

$QN _ 6HVRQJWLOOHJJ 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

.

,QQJDQJ WLO 6SD

.

)UD NXQ

QGUH SDNNHU DQNRPVWHU V

H KMHPPHVLGH

0LGGDJ ZHOOQHVV

, KMHUWHW DY %RKXVO£Q 9HVWN\VWHQ _ 8GGHYDOOD

6HQWUDOW L 8GGHYDOOD %HVW :HVWHUQ +RWHO &DUOLD

+\JJH RJ VMDUPH NMHQQHWHJQHU GHW QDWXUVNM·QQH RPU¤GHW RPNULQJ 8GGHYDOOD

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ PLGGDJVEXII¨ GDJ 5HOD[DYGHOLQJ P ILWQHVV EDGVWX *UDWLV LQWHUQHWW

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

70 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

0

(

) V

$

Gode rabatter for barn i foreldrenes rom - for eksempel 0-5 år gratis - 6-14 år halv pris

Rin

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,-

Spa

Rimelig pris i hele Europa

w

O

V HQ

79,-

EUROPA TIL LAV PRIS Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme .

%HVWVHOJHU %RRN Q¤

6MHNN SULVHQ 1RUGM\OODQG _ 'URQQLQJOXQG

0LQLSULV WLO 1RUGM\OODQG 'URQQLQJOXQG +RWHO

%R Q¥U QDWXUHQ RJ IORWWH VORWW S¤ HW K\JJHOLJ KRWHOO S¤ -\OODQG

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ [ NDIIH RJ VP¤NDNHU [ DSHULWLI $QN _ 6HVRQJWLOOHJJ 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

[ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ LQNO

0LQLIHULH

.

.

YHG $DOERUJ

+DOYSHQVMRQ LQNOXGHUW 1RUGM\OODQG _ $DE\EUR

6XSHUSULV WLO $DE\EUR

+RWHO 6·SDUNHQ [ RYHUQDWWLQJHU P IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ [ NDIIH P V·WW [ YHONRPVWGULQN ,QNOXVLY PLOM·WLOOHJJ

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

$QN _ 6HVRQJWLOOHJJ IUD 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

6WRU SDNNH

.

[ UHWWHU NDIIH NDNH

%DUH NP IUD '. JUHQVHQ

0LGW RJ —VWM\OODQG _ (EHOWRIW

0LQLIHULH L (EHOWRIW (EHOWRIW 3DUN +RWHO

)HULH PHG VWUDQG QDWXU E\OLY RJ DWWUDNVMRQHU VDPOHW L HQ SDNNH

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ [ NDIIH RJ NDNH [ HWWHUPLGGDJVNDIIH $QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

www.risskov.no

—VWHUVM·N\VWHQ _ 7DUS

6SHVLDOSULV WLO 7DUS

/DQGJDVWKRI 7DUS [ RYHUQDWWLQJHU P IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ [ HWWHUPLGGDJVNDIIH RJ NDNH IO YLQ SHU URP YHG DYUHLVH VSLOOUXQGH S¤ ERZOLQJ

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Oppgi kode:

)$*%/$'(7

32 82 90 00

Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / NULLKONTRAKTER

Med livet på vent Tiitta Nieminen jobber mellom 16 og 160 timer i måneden på nullkontrakter. Den usikre inntekten gjør livet vanskelig å planlegge.

S

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

amboeren min har fast jobb, og vi har ingen barn. Vi er heldige på den måten. Ellers hadde det aldri gått å leve på slike kontrakter og arbeidsvilkår.

Tiitta Nieminen er 27 år og jobber på tre ulike nullkontrakter. Hun er utdannet som ungdoms- og fritidsleder, men i Helsingfors i Finland fins det ingen ledige jobber som krever den utdannelsen.

Nullkontrakter er tilkallingskontrakter, men uten timetall og dermed ingen garanti for inntekt. Den ansatte kjenner ikke til antall arbeidstimer fra uke til uke eller fra måned til måned.

Lønn betales bare for de timene som utføres, og arbeidsgiver kan på den måten unngå sykepenger, feriepenger og minske lønns­ utgiftene.

INGEN SIKKERHET

Veikko Lehtonen, ansvarlig for kollektive for­handlinger i den private helse- og sosialsektoren i JHL, tilsvarende Fagforbundet i Finland, sammenligner framveksten av nullkontrakter med en kreftsvulst.

– Arbeidstakernes rettigheter går i oppløsning. Den ansatte må alltid være klar til å gå på jobb. Å gå på nullkontrakter er eksistens uten forut­­sig­barhet eller sikkerhet. Det påvirker både økonomien og psyken. Disse arbeidstakerne 72 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

HVA ER NULLKONTRAKT? En arbeidsavtale hvor arbeidsgiver tilbyr kontrakter på arbeid mellom 0 og 40 timer i uken. Arbeidsgiver er ikke forpliktet å tilby noen timer overhodet.

Ingen fast lønn. Det betales bare for de timene det jobbes, noe som gir arbeidsgiver mulighet til å omgå sykepenger, feriepenger og dermed minske lønnsutgiftene.

omfattes ikke av de vanlige bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. De er ikke garantert å få jobbe et visst antall minimumstimer, og arbeidsløshetstrygd får de ikke uten en karan­ teneperiode, selv om de har jobbet veldig få timer.

Lehtonen antar at det er rundt 100.000 mennesker som lever på nullkontrakter i Finland i dag.

– Arbeidstakere kan innkalles på kort varsel, og hvis de skulle takke nei til en jobb, kan det hende de ikke tilbys arbeid i framtida eller at timene blir færre.

TRE ULIKE KONTRAKTER

Nieminen jobber som personlig assistent for et bemanningsbyrå som selger helsetjenester. Den største kunden er kommunene.

– Jeg er fast personlig assistent for tre jenter, og det har jeg vært de siste to og et halvt årene.

Men jeg får også andre oppdrag.

Dessuten jobber Nieminen for en organi­ sasjon som informerer skoleelever om skade­virkningene av alkohol og tobakk, i tillegg til ekstrajobber på et hjem for handi­ kappede.

– De månedene jeg tjener mye, legger jeg til side og lever av de pengene de månedene jeg tjener lite. Men trenger jeg nye briller eller tannlegebehandling, må dette vente til de månedene hvor jeg faktisk har nok inntekt.

FOTO: PRIVAT

UTEN SIKKERHET: Tiitta

Nieminen jobber pĂĽ nullkontrakt, og har verken fast ansettelse eller regulert arbeidstid.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / NULLKONTRAKTER

Ny sosial underklasse I Finland pågår det en dragkamp mellom høyresiden, som vil øke fleksibiliteten for å forsterke konkurranseevnen og venstresiden som vil ha flere reguleringer av arbeidsmarkedet.

Andelen arbeidstakere som jobber, men som ikke har fast jobb, vokser i hele den vestlige verden. De som jobber slik, danner grunnlag for en ny sosial underklasse, de prekariære.

Felles for disse er jobb på korttidskontrakter, de er ringevikarer, frilansere eller jobbsøkende migranter. Og de er det permanent. De bytter timer mot penger. Livet er preget av utrygghet og stress. Skillet mellom arbeid og fritid er opphevet, for de har aldri helt fri når de må jakte etter jobb. Det er vanskelig å legge planer.

FOTO: PRIVAT

Prekariatet er en raskt voksende klasse.

Fleksibel og billig arbeidskraft gir konkurransefortrinn for bedriftene, som igjen konkurrerer ut bedrifter med trygge ansettelsesforhold.

Nieminen jobber alt fra 16 til 160 timer i måneden.

På nullkontrakter får hun ikke fast ansettelse eller regulert arbeidstid. Og heller ikke mulighet til å planlegge fram i tid.

PRESSER PRISENE

Nieminen er bekymret over omfanget av nullkontrakter. De fleste som jobber i det samme bemanningsbyrået, er på nullkontrakt. Kommunene kjøper personlige assistenter fra selskaper som presser prisene hardt.

– Jeg kjenner mine rettigheter og får utbetalt lønnen min. Men mange som er yngre enn meg, kjenner ikke til noe annet enn denne typen 74 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

kontrakter og tror kanskje at arbeidslivet er tilfeldig og uten rettigheter.

– Lån i banken vet jeg heller ikke om jeg får.

Med den usikre inntekten jeg har, ville jeg aldri gitt meg selv lån i hvert fall.

UTEN SIKKERHET: Tiitta

KJEMPER FOR RETTIGHETENE

FOTO: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

KAMP OM LØNNA

Hun forteller at det alltid er et slit å få utbetalt det hun har krav på.

– Det stilles spørsmål om hvor mange timer jeg jobber, jeg må kjempe for å få utbetalt det jeg har krav på, og ofte får jeg pengene en måned senere enn jeg skulle hatt dem, sier Nieminen.

En annen utfordring er hvis de hun er personlig assistent for blir syk. Da har hun verken jobb eller lønn.

– Vi kan ha planlagt en utflukt over mange timer som plutselig ikke blir noe av, og dermed er jeg også uten lønn. Dette skjer dessverre ofte.

ALLTID PÅ VAKT: Veikko Lehtonen, ansvarlig for kollektive avtaler i JHL, tilsvarende Fagforbundet i Finland, sier de ansatte alltid må være klare til å ta imot en jobb, uten løfter om en faktisk jobb.

Kilde: wikipedia

– Fagforbundet ønsker ikke velferdstjenester på anbud. Vi vil at de skal utføres i offentlig regi, sier Raymond Turøy, leder i Seksjon helse og sosial i Fagforbundet.

Han sier at per i dag er ikke nullkontrakter utbredt innenfor de yrkene Fagforbundet organiserer. Men Turøy viser til eksempler fra England hvor hjemmetjenesten får betalt for oppdragene de har hjemme hos brukerne, men ikke for kjøringen mellom.

– Vi må passe på slik at vi ikke får tilstander som i England og Finland her i landet også.

Derfor må vi få en ny regjering til høsten som ikke åpner døra for midlertidige ansettelser på vidt gap og dermed også åpner opp for slike nullkontrakter, sier Turøy.

FOTO: JAN LILLEHAMRE

LO-KONGRESSEN / MELLOM OSS

KANDIDAT: Fagforbundet fikk Roger Haga Heimli inn som nestleder i LO.

Heimli ny nestleder i LO Roger Haga Heimli fra Fagforbundet er ny i LOs toppledelse.

TEKST: KNUT A. NYGAARD OG SIMEN AKER GRIMSRUD

Bergenseren Heimli var medlem i Fagforbundets arbeidsutvalg fram til han ble valgt på LO-kongressen torsdag 9. mai.

49-åringen er utdannet rørlegger, og han har solid bakgrunn som tillitsvalgt. I begynnelsen av karrieren var han ungdomstillitsvalgt, og senere omstillingstillitsvalgt og konserntillitsvalgt i Bergen kommune. Han har vært leder i Fagforbundet Hordaland siden 2003 og har sittet i landsstyret til Fagforbundet fra 2005.

– Roger Haga Heimli er den beste kandidaten vi kan foreslå til LO-ledelsen og som nestleder. Han har god kompetanse om

« Han er kunnskapsrik og lydhør og har meget god innsikt i tariffspørsmål.

METTE NORD, LEDER I FAGFORBUNDET

offentlig sektor. Han er kunnskapsrik og lydhør og har meget god innsikt i tariffspørsmål, uttalte Fagforbundets leder Mette Nord da de lanserte kandidaturet.

I årene i toppledelsen i Fagforbundet har Heimli særlig jobbet med tarifforhandlinger, omstilling og internasjonale spørsmål.

Han har hatt ansvaret for arbeidet med internasjonale handelsavtaler, blant annet Tisa-avtalen, og saker som skatteunndragelse, svart økonomi og arbeidslivskriminalitet.

Makta han får som en del av LO-ledelsen, vil han bruke til å ta opp saker som Fagforbundet er opptatt av.

– Ta for eksempel lønnspolitikken. Der er det viktig at vi ser både de med fagbrev, de uten formalkompetanse og de med høyere utdanning. Det er viktig for meg, sier den nyvalgte nestlederen. *

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGFORBUNDET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Fortrinn til ledige vakter ? hjelpepleier, og

Jeg er utdannet

jobber 65 prosent fast i et bofellesskap. Her har jeg jobbet siden 2000. Jeg har flere ganger sagt at jeg ønsker å jobbe mer, enten i en større stilling eller ved ledige vakter.

Hvis jeg totalt ikke jobber mer enn 100 prosent, er det noen regler hvor mye jeg kan forlange eller forvente av de ledige vaktene? For tida er det særlig to ufaglærte ringevikarer som blir prioritert foran oss som jobber fast, og det må jo være riv ruskende galt.

K. P. SVAR: Jeg tar utgangs­ punkt i at du jobber i kommunal sektor og er

omfattet av hovedtariff­ avtalen mellom KS og Fagforbundet.

Arbeidsmiljølovens paragraf 14-3 sier klart at deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling framfor at arbeids­ giver foretar en ny ansettelse i virksomheten.

Spørsmålet blir derfor om ledige vakter er å anse som ledig stilling. Loven gir ikke noe klart svar på dette. Heller ikke tariffavtalen er tydelig på dette.

I hovedtariffavtalen paragraf 2.2 står det at ved tilsetting skal det i første rekke tas hensyn til søkerens kvalifikasjoner.

Hvis det er snakk om vikar for ansatte i stillinger som krever

Spørsmålet blir om ledige vakter er å anse som ledig stilling.

76 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

helsefagarbeiderkompe­ tanse, vil din kompetanse gå foran ansatte uten denne kompetansen. Det blir derfor et definisjons­ spørsmål om ekstravakter er å se på som en tilset­ ting.

Tariffavtalen er derimot tydelig på at det skal være lokale retningslinjer med formål om å øke antall heltidstilsatte, vedlegg to i tariffav­talen. I disse

retningslinjene bør man ta opp elementer som bruk av fortrinnsrett, også hvem som har fortrinns­ rett til ledige vakter. Du bør derfor ta kontakt med din tillitsvalgt for å høre om din kommune har slike retningslinjer og om de inneholder noe om hvem som har krav på ekstravakter.

Siv Karin Kjøllmoen, rådgiver

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Siv-Karin Kjøllmoen Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

Sommerjobb og risiko ? ha sommerjobb

Ungdommer skal

i parkvesenet her i kommunen. Arbeidslede­ ren lurer på om de må ha opplæring på hver enkelt maskin. Hva kreves av opplæring?

A. K. SVAR: Det er godt noen er opptatt av ungdommenes sikkerhet. Forskriften om arbeidsutførelse stiller mange presise krav om dokumentert sikkerhets­ opplæring og hvilket utstyr som kan brukes i hvilken alder. Hvis ungdommene er under 18 år, er det begrenset

hvor mange farlige maskiner de kan bruke.

I forskriften om organisering, ledelse og medvirkning finner du bestemmelsene om arbeid av barn og ungdom. De skal ikke settes til arbeid som overstiger deres fysiske eller psykiske yteevne. Videre skal de ikke settes til arbeid som innebærer risiko som de ikke har forutsetninger til å forstå rekkevidden av.

Jeg foreslår at dere går gjennom alt utstyret som skal brukes, sjekker det opp mot reglene i forskriften og får på plass

nødvendig opplæring.

Verneombudet skal ha liste over unge arbeids­ takere på jobb og se til at verneutstyr er tilgjengelig og i bruk, og ellers sikre

at arbeidsledelsen følger opp de unge på best mulig måte.

Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

Melding av reiseskade ? kontakt med forsikrings­ Hvordan kommer jeg i

selskapet om det skjer noe på reise i utlandet? Jeg har LOfavør reiseforsikring.

I. H.

SVAR: Uansett hva du trenger hjelp til ved en skade, ulykke eller sykdom i utlandet, så er det bare ett telefonnummer du må notere deg. Ring +47 915 02 300. Der vil

du få hjelp hele døgnet. De kan også gi nyttige tips om hva du skal gjøre hvis uhellet er ute.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

BAK FRA VENSTRE: Ada Lorentzen, Marit Haugen Bergs­

rønning, Bjørg Skjølberg, Britt Ingeborg Hansen, Jorunn S. Haugen, Harald Garberg, Sølvi Lundquist, Marit Børset, Astrid Sølberg, Annbjørg Sande, Gor Østensvig, Arnfinn Gunnesmo.

FORAN FRA VENSTRE: Eli Oddrun Presthus, Bente Fagerli, Arnhild Vaula Reberg og fylkesnestleder Gunn Elin Flakne.

FORAN FRA VENSTRE: Gudmund Nygård, Liv Styrvoll, Rolf Klausen og Britt Lyngfoss. BAK FRA VENSTRE: leder Bjørnar Ertsås Olsen i Fagforbundet Harstad, Eva Petrine Kammy Bornø, Laila Anita Evensen Pedersen, Magnus Ivar Mathisen, Hilde Merethe Hårvik, Heidi Bertheussen og fylkesleder i Troms, Berit Rustad.

MERKEFEST I MELDAL

HEDERSGJESTER I HARSTAD

* Også Fagforbundet Meldal hedret sine jubilanter på årsmøtet i januar. Vi deler ut jubileumsmerker til medlemmer med 25 år i forbundet og 40 år i LO. Totalt hadde vi fire som skulle ha 40-årsmerke og 21 som skulle ha 25-årsmerke. Ikke alle kunne møte, men et flott knippe medlemmer stilte opp på utdelingen denne kvelden.

BENTE FAGERLI

* Fagforbundet Harstad hadde i desember 2016 en sammenkomst for våre jubileumsmedlemmer. Dette er medlemmer med enten 25 års medlemskap i Fagforbundet eller hele 40 år i LO. Jubileumsmedlemmene fikk foruten et hyggelig samvær med god servering, utmerkelser som nål, diplom og et solidaritetsbevis til Fagforbundets barneby.

JUBILANTER: Fra venstre: leder Hege Braathen, 25-årsjubi­ lantene Heidi Olsen, Bodil Randby, Bjørg Dahl Johansen, Randi Haugan og May Wenche Tjellhaug, 40-årsjubilantene Marit Isnes Thorsberg, Mary Klausen, Astrid Jensen og Torfinn Hillestad og nestleder Tone Bjørnstad.

FRA VENSTRE: Ingrid Raasholm fra Fagforbundet Oppland, jubilantene Otto Josten, Aud Grethe Haugen, Unni Pladsen Fosshaugen, Gerd Vårhus, Anne Cathrine Steineide, Erna Oline Vang, Ragnhild H. Rosten, Anna Ragnhild Skreden Lien, Marit Grønn (40-årsnål) og pensjonistre­ presentant Kjell Arne Madsen.

HEDER OG ÆRE I BAMBLE

Stor stas i Sel

* I slutten av januar hadde Fagforbundet Bamble årsmøte på Halen Gård. Den kvelden hedret vi våre medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og medlemmer med 40 års medlemskap i LO. I år var det 20 medlemmer med 25 års medlemskap, og fem av dem var til stede og mottok merke. Det var 15 medlemmer med 40 års medlemskap, og fire av dem var til stede.

TONE B JØRNSTAD

ROLV H. SAREUSSEN

* Fagforbundet Sel avd. 145 har avholdt årsmøte der vi også hedret våre jubilanter. 14 av våre medlemmer har vært med i forbundet i 25 år, og tre har vært 40 år i LO. 25-årsjubilantene Aashild Aaseng, Ragnhild Iglebæk, Siv Unni Nygård, Bjørn Øihusom, Unni Synslien Ekre og Elsa H. Thoresen, og 40-årsjubilantene Olga Grønn og Oddbjørn Slåen var ikke til stede under markeringen.

NINA GRINDSTUEN

78 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

25-ÅRSJUBILANTER: fra venstre Eva Karin Lie, Liv Gulbrandsen,

Sidsel R. Skaug, Anita Brun, Anne-Sofie Lund, Monica Johannensen, Anne-Britt Karlsen og Torgunn Helene Bergh.

25-ÅRSJUBILANTER: Bente Nyvoll, Turid M. Lygre Pekcanatti, Edel May Knutsen Brekke, Gunnhild Dalebø, Irmelin Sundhordvik og Britt-Helen Åmås sammen med leder Conny Lamberg og fylkesnestleder Rita Jordal.

BLOMSTER OG MERKER I BERGEN

40-ÅRSJUBILANTER: fra venstre Arne Fuglevig, Kirsten Dahl, Else Sonja Wiig, Gudrun Ahlsen og Bjørg Thomassen.

JUBILEUMSFEST I ØSTFOLD * Fagforbundet Halden Aremark gjorde stas på jubilantene under årsmøtet. Både sølv- og gullmerker ble delt ut til trofaste medlemmer.

CARL ANDERS WINGREN

* I januar avholdt Fagforbundet Bergenhus avd.

199 sitt årsmøte, og etterpå var det merkeutdeling til 25- og 40-årsjubilanter.

De som ikke hadde anledning til å komme på årsmøtet, får sitt merke og diplom tilsendt.

Vi gratulerer alle jubilantene!

BRIT T-HELEN ÅMÅS

40-ÅRSJUBILANTER: Liv Svendsen, Sidsel Hauge og Hjørdis Fonn Varøy

Merkefest på Øyene * Fagforbundet Øyene hedret sine jubilanter på årsmøtet. Følgende 25-årsjubilanter hadde anledning til å møte: Bak fra venstre: Liv Hanne Winnem, Bente Håvåg, Kari Bjune, Brita Aalby, Muctarr Koroma.

Foran: Bodil Maagerø, Kaia Røyseth, Jorun Ottersen.

RUNA R . TONHEIM

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD / NR. 5

Bønnfalle

Feire

Bråk

Hermod © 571 Kon12-2016 flikt

Ikke

Engelsk Belegg

Nynorsk

Nedbør

by

Tabu

pron.

Sår

Fly-

Busk

selskap

Skynde

Utsikt Fokk Klister

Tau Tekke

Mot

Delt

Ordstyrer

Land

Rom

Kjerr

Angi

Berømm-

Grinda

else

Pike navn

Bor

Avta

Pike navn

Gutte navn Labbe Terge

Gutte navn

Pine

Pike navn

Mørkne

Enhet

Gråte

Bivåne

Frukt

Tynn

Vekt fork.

Epoke Artikkel

Gutte navn

Doven

Gutte navn

Nydelig

Eventyr

Posisjon

Hunndyr

Drikk

Rappor-

Labb

Skred

tere

Naske

Flatemål

Pike navn

Tomt Månefase Jod

Gnom

Uorden

Krem

Moderne Bitter

Kongsemne

Koste

Land

Utbedre

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 15. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 8

Løsningsordet kan også sendes til tips@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

B E L T E

L E I R R K V A A S R R E I

T I L T A L E

E R T E M

S S E

K O L S O S S H A B I L E A G E A N E V N M Å B I E L T N D E

P P D E K O Å S P P S E S P E L I E M G L D I S K A I A K K N D E K M E L D E E R R L E R O D A R V E R S E T ÆR

N I E O N N E T T A U L A R O L G E G E E

N G A R N G E N I M Å E L S L E E L O R T M E I M M E A N ÆR N Y L E

B E E R T A S S E R K

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

ELDBJØRG HØLLAND 2150 ÅRNES ANNA LYSETH 3570 ÅL TOR INGE MØLMANN 7374 RØROS

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Camilla Øvrebø Ondrckova camilla.ovrebo.ondrckova@ fagbladet.no Telefon 916 86 803

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Vegard Velle Permisjon

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Hvilket dyr?

Hvilket dyr ville du ha vært hvis du hadde fått lov å velge fritt?

Aller helst ville jeg nok ha vært en ulv.

Da ville jeg vært sterk, rask og sannsynligvis slu, med en aura av mytisk mystikk rundt meg. Og jeg ville ha vært både elsket og hatet.

Og det er da jeg nesten må tenke meg litt om. For jeg har jo livet kjært, og hvis planen er å overleve, fins det kanskje bedre alternativer enn å være ulv i Norge.

For her har jo en allianse av sauebønder, jegere og mektige skogeiere slått seg sammen for ta livet av meg og flest mulig andre.

Til og med blodtørstige stortingspolitikere vil skippe lover de selv har laget for å drepe meg.

Kanskje ikke ulv er så lurt likevel…

Jeg ville helt sikkert overlevd hvis jeg i stedet hadde vært ulvens logrende og

temmede etterkommer. Men ærlig talt, hund?

Er det noe liv å løpe rundt og gjøre alt som menneskene vil? Og når de går tur med meg i bånd, så skal de til og med bære med seg bæsjen min i en svart plastpose.

Nei, der går grensen!

Da får det bli katt. Da ville jeg vært fri, og blitt elsket uansett hvor mye galt jeg hadde gjort. Så lenge jeg hadde holdt meg unna sauer og elg, kunne jeg mesket seg med dompap og rødstrupe, og sluppet unna med alt, Jeg ville blitt klappet og kost med uten å måtte gjengjelde et eneste lite kjærtegn.

Og uten et eneste krav om å behage noen.

Og når jeg følte for det, kunne jeg bare rullet meg sammen og opplevd en stund med nirvana på et oppvarmet badegulv.

Jo, det må bli katt.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | BOGDAN MELIKYAN

Vikingliv

Lenge var det nok å lekeslåss med lillebror. Nå kjemper Bogdan i store slag med opp til 1000 deltakere.

F

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

ørst hører vi brølet. Så den skarpe lyden av metall mot metall. Menn i skinnkjortler som slåss med sverd og skjold.

Ansiktene skjult bak visiret på en stålhjelm.

Det kan se ut som en kamp på liv og død – men det er bare Bogdan og klubbkameratene i Gjallarstadir vikinglag som trener hærkamp, og høydepunktene opplever de utendørs: – Nylig hadde vi vinterkamp der vi var 90 personer som sloss mot 90 på det andre laget.

Da er vi som et stort broderskap ute i skauen.

Vi slåss, koser oss og drikker – og hjelper hverandre med å fikse utstyret hvis det blir ødelagt, forteller Bogdan.

Utstyret er viktig for alle som driver hærkamp. Kostymene er unike, inspiert av gamle vikingkostymer, ofte håndlagde ved hjelp av gamle håndverksteknikker.

Bogdan har selv designet kampdrakten.

– Det er en ren fantasidrakt med kristne symboler. Både drakten og pelskragen over skuldrene beskytter mot stikk og slag. På underarmen har jeg en armbeskytter som et bredt armbånd av stålplater med mange hakk etter treff som er blitt avverget.

– Fingrene er aller mest utsatt, og derfor bruker vi hansker i tykt polstret skinn.

– Hva med skader?

– Her på sverdet ser du merker etter slag jeg har avverget. Vi må være oppmerksom hele tida, avverge med sverd, skjold og stålmansjetter.

Men vi slår hardt, og det blir mye slag på steder 82 ~ FAGBLADET | 5 | 2017 |

+ NAVN: Bogdan Melikyan ALDER: 22 år JOBB: Miljøarbeider i bolig FAMILIE: Kjæreste BOSTED: Oslo HOBBY: Hærkamp

det gjør vondt. For en stund siden fikk jeg et treff i korsryggen, og tidligere har jeg fått et kutt over nesa.

Bogdan oppdaget hærkamp, eller «To go Viking», som det heter på engelsk, ved en tilfeldighet. Han hadde prøvd ut flere typer kampsport siden han startet med thaiboksing som 15-åring. Nå var det interessen for historiske slag som satte ham på sporet av en ny lidenskap.

– Jeg leste mye om dette på nettet, og på et tidspunkt kjøpte broren min og jeg oss sverd og begynte å lekeslåss. Så fant vi hærkamp-miljøet og ble med her i Gjallarstadir vikinglag.

Klubben har ikke hentet navnet ut av det blå, men fra et gammelt navn som i vikingtida ble brukt på områdene rundt Lillestrøm.

Hærkamp er ingen lokal idrett. Den foregår over hele verden, og høydepunktene er når opp til tusen deltakere samles til store slag, og der de fleste stiller i fullt kamputstyr med drakter og våpen.

– Kampen foregår både på det fysiske og mentale plan. Du knekker sjel med sjel, og du må være presis i slagene, fokusert og konsentrert.

Det er gøy å måke litt til, og får du inn et treff, er motstanderen «død».

I september kan publikum oppleve Bogdish og kameratene i nærmiljøet.

– Vi skal ha vårt eget marked på Nebburs­ vollen på Lillestrøm. Her viser vi en slags teater­forestilling med et kampshow. Det kan se alvorlig ut, men er bare gøy når vi slår, skriker og prater.

Vi slår hardt, og det blir mange slag som gjør vondt.

| 2017 | 5 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Gartner Lars Øyvind Asphaug (49) står midt i gågata på Lillestrøm med armene fulle av påskeliljer. Når det lokale fotballlaget, LSK, feirer 100-årsjubileum, bidrar kommunen med å fargelegge byen i «Kanarifuglenes» egen farge.

– Det beste med jobben min er at folk sier fra, både når de syns det blir fint, og når de syns vi burde plante blomster i en annen farge, smiler den glade gartneren.

FOTO: ANITA ARNTZEN

GULT ER LILLESTRØMS FARGE