Fagbladet 2017 06

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

6 I 2017

VASKER RENERE I SKOLETIDA RØRLEGGER'N SOM BLE LO-NESTLEDER OSLO STOPPER DE USERIØSE

70 PROSENT TROR DE FÅR

EN GOD PENSJON

Innhold 6|2017

10

Beth taper 50.000 kroner på at sykehjem er privatisert.

16

Ikke alltid greit at to av tre ansatte er barnehagelærere.

24

Vernepleier Anna Kireeva stortrives som primærkontakt.

28

Krav om at Helse Sør-Øst må utføre IKT-tjenestene selv.

34

Medlemmene mener Fagforbundet gjør en god jobb.

48

Diplomatisk hordalending valgt som nestleder i LO.

54

Kunst, kultur og kreativitet i Asker SFO.

68

Skolerte og motiverte ververe i Bergen.

72

Fagforbundets representanter satte preg på LO-kongressen.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

44 | 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 604| 2017

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

«Jeg håper andre kommuner blir inspirert av Oslomodellen.»

Byrådsleder Raymond Johansen (t.h.) vil stoppe kriminelle og useriøse aktører.

ISSN 2464-4269

FOTO: HÅVARD SÆBØ

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

FOTO: WERNER JUVIK

34 KAN FAGFORBUNDET SIKRE DEG GOD PENSJON?

LO-NESTOREN

SIRKUS PÅ SFO

Roger Haga Heimli liker seg best når partene i arbeidslivet følger spillereglene.

Tenk deg å være et aktivt barn og få lov til å turne i gardinene.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 60 Kronikk: En politikk for folk på jobb 62 Debatt 67 Forbundslederen 76 Bare spør 78 Oss

80 Kryssord 61 Eriksens skråblikk og petit 82 ETTER JOBB: Line Vinje 84 EN AV OSS: Spesialkonsulent på lønningskontoret

FOTO: PER FL AKSTAD

FOTO: WERNER JUVIK

54

HVA VAR DET DE SA? EN JEG KJENNER jobber i et stort internasjonalt

– Ja, tror medlemmer ved Ammerudlunden. – Bare hvis vi er mange organiserte og sterke i forhandlinger, svarer Odd Hallgeir Larsen.

48

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

it-selskap. For å spare penger har selskapet bestemt at supporttjenestene i Norge skal utføres av billigere arbeidskraft i India.

Alle ser at det ikke fungerer, blant annet fordi de må lære seg norsk, noe dessverre Excel-arkene ikke tar høyde for.

«Men ingen tør å si ifra», sukker min venn oppgitt. Sjefene er redde for å miste posisjoner, de ansatte er redde å miste jobben.

En slik trend var det Medbestemmelsesutvalget advarte mot da de for sju år siden la fram sin rapport. Nemlig at medbestemmelse, som en av de grunnleggende prinsippene for den norske arbeidslivsmodellen, ikke må tas for gitt. Særlig ikke i en tid med økt internasjonalisering.

De etterlyste mer fokus på de ansattes medbestemmelse i den offentlige debatten. Men med så mye annet; det må konkrete eksempler til før vi reagerer.

Noe vi nå har fått. Da Veireno vant renovasjonsanbudet i Oslo, var de ansatte tidlig ute med å varsle at dette umulig ville fungere i praksis. Og de fikk rett.

Da styret i Helse Sør-Øst vedtok å flagge ut it-driften i fjor høst, var det med ansatterepresentant Svein Øverlands eneste motstemme. Han mente det ville være for risikabelt. Og fikk rett.

Det viste seg at it-arbeidere i Bulgaria og andre land hadde fått tilgang til pasientjournaler til 2,8 millioner nordmenn.

Ofte blir ansattes skepsis avfeid som ideologi.

Men oftest handler det om kunnskap, erfaring og klokskap. Det er når de ansatte blir lyttet til, vi utøver den norske modellen. Derfor er medbestemmelse så viktig, også i praksis. | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 3

Les mer på fagbladet.no

AKTUELT

AU PAIR-SENTERET KAN GJENÅPNE

FOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

FOTO: WERNER JUVIK

* Stortinget ber regjeringen gjenoppta den økonomiske støtten til au pair-senteret, som ble lagt ned på grunn av manglende bevilgninger 1. april.

I årevis har Norsk Folkehjelp drevet senteret, men det ble lagt ned etter at regjeringspartiene, Venstre og KrF kuttet budsjettstøtten på tre millioner i statsbudsjettet.

Selv om Venstre og Kristelig Folkeparti flere ganger har uttalt seg kritisk til au pairer i Norge, sikrer de nå flertall for å beholde au pair-senteret. Dermed er Høyre og Frp alene om å være imot.

REDDET: Au pair-senteret i Oslo er reddet

i budsjettforhandlingene.

---

TANNHELSA FORTSATT HOS FYLKENE * Stortingets kommunal- og forvaltningskomité går inn for at tannhelsetjenesten fortsatt skal ligge hos fylkeskommunene.

I forslaget til regionreform hadde regjeringen foreslått å flytte ansvaret fra fylkeskommunene til kommunene.

Forslaget har møtt sterk motstand både fra et samlet odontologisk fagmiljø, fylkeskommuner, kommuner og KS, og forslaget får nå heller ikke flertall i Stortinget. Samtidig skal kommuner som ønsker det, kunne søke om å få overta ansvaret fra 2020 som en forsøksordning.

Dagens modell har gitt svært gode resultater, og over tid er det bygd opp sterke fagmiljøer i fylkene.

4 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

TRYGG: – Når vi overleverer et nytt sykehjem, vil jeg kunne si at de som bygde det hadde gode arbeidsvilkår, sier eldre- og helsebyråd Inga Marte Thorkildsen.

Kriminelle vil inn i helsesektoren Helsebyrådet i Oslo er ikke overrasket over at kriminelle aktører vil inn i omsorgssektoren. * Oslo kommune kjøper inn varer og tjenester for 26 milliarder kroner hvert eneste år. Det gjør hovedstaden attraktiv for arbeidslivskriminelle.

A-krimsentrene, som koordinerer innsatsen mellom skatteetaten, politiet, kemneren, Arbeidstilsynet, Nav og tolletaten, ser en ny trend der useriøse og kriminelle aktører i byggebransjen finner seg nye markeder. Granskerne har konkrete eksempler på at aktørene går over til barnevern og ungdomsarbeid, der kontrollen antas svakere og mengden offentlige penger er stor.

– Vi er informert om det, og Oslo kommune har selv avslørt useriøse aktører på vei inn i helsesektoren, opplyser Inga Marte Thorkildsen.

Som byråd for eldre, helse og sosiale tjenester, er hun politisk ansvarlig for etatene som kjøper inn omsorgstjenester. Hun er ikke overrasket, men bekymret over utviklingen.

– Vi holder spesielt øye med uønskede aktører som framstår som ideelle virksomheter, sier hun, og viser til Fyrlykta – en tvilsom aktør innenfor barnevern som VG avslørte nylig.

Hun mener det må tas et valg i forhold til anbud eller egenregi.

– Hvor mye ressurser skal vi bruke på kontroller versus å utføre tjenestene selv? Med flere tjenester på anbud, får vi mer byråkrati, mer tilsyn og kontroll, mer detaljstyring og mindre fleksibilitet, sier hun.

MIN FANESAK / RØDE KORS

«NÅR DET STÅR MELLOM LIV OG DØD, ER KUNNSKAP OM FØRSTEHJELP HELT AVGJØRENDE.» TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRCKOVA FOTO: EIVIND SENNESET

Hva er din fanesak?

Jeg er medlem i Luster Røde Kors hjelpekors. Det innebærerer både opplæring av andre i førstehjelp og livredning, å delta på ulike arrangementer for å promotere Røde Kors, i tillegg til å delta i leteaksjoner. I fjor hadde vi 26 leteaksjoner iJotunheimen. I tillegg sitter jeg i styret både i Luster Røde Kors og i Luster Røde Kors hjelpekors.

Hva er det som driver deg?

Jeg tror dette er innebygd i meg, å hjelpe andre. Jeg var også i saniteten da jeg tjenestegjorde som Nato-soldat i Bosnia, og etter at jeg kom hjem har jeg vært i Røde Kors. Jeg syns det er veldig kjekt å få lov til å bidra til at andre skal ha det bra. Blant annet gjennom å undervise andre i førstehjelp.

Det brenner jeg veldig for. Førstehjelp er ferskvare, og når det står mellom liv og død, er kunnskap om førstehjelp helt avgjørende.

Hva betyr din innsats som frivillig i den store sammenhengen?

Alle som bidrar med frivillig innsats er kjempeviktige for samfunnet. Uten de frivillige er det mange organisasjoner som vil dø ut. Politiet er veldig takknemlig for jobben vi gjør under for eksempel leteaksjoner, og at vi kan bidra med lokalkunnskap og utstyr.

Det er kjekt å høre.

NAVN: Linda Goldmann ALDER: 43 år JOBB: Livredningsinstruktør FAMILIE: Samboer og to barn

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

FOTO: COLOURBOX.COM

Pris for å være modig og tøff DE RIKESTE SNYTER MEST * De aller rikeste familiene i Skandinavia unndro 30 prosent av den skatten de skulle ha betalt i 2006, anslår en ny studie. Studien, som omtales i Aftenposten, baserer seg på tall fra skandinaviske skattemyndigheter, dokumenter fra SwissLeaks og informasjon fra Panama Papers.

Ett av funnene er at de vel 1100 rikeste skandinaviske husholdningene eier halvparten av utenlandsformuen fra Norge, Sverige og Danmark.

For 95 prosent av kontoene i storbanken HSBC i Sveits som kunne kobles til ligningsdata, var denne kontoen ikke oppgitt til skattemyndighetene.

---

Kadra Yusuf fikk LOs likestillingspris for å være et forbilde med sterk integritet. * Yusuf kom til Norge da hun var åtte år. Hun vokste opp i en kommunal bolig på østkanten i Oslo, viste seg snart skoleflink – og opprørsk. Moren og stefaren strammet snart grepet om den lille jenta. Hun skulle omskjæres.

Med hjelp fra en skolerådgiver rømte hun til et krisesenter, og brøt samtidig med egen familie.

Hun ble kjent gjennom en TV2-dokumentar der hun brukte skjult kamera for å avsløre at imamer i Norge oppfordrer kvinner til å la seg omskjære. Siden har hun vært en

tydelig samfunnsdebattant.

Selv vil hun dele prisen med landets krisesentre, de som jobber der og med jenter som selv har tatt opp kampen og nå sitter på krisesentre. Med alle jenter som bryter kjønnsroller og som står imot det hun kaller forventningsfengselet. Og med barn som vokser opp i fattige familier.

Selv har Kadra Yusuf også et ønske for sin egen 40-årsdag om fire år: Hun ønsker å se flere minoriteter i LOs ledelse, sa hun til trampeklapp under LO-kongressen.

FUS-OPPGJØRET I HAVN

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

* Fagforbundets medlemmer i FUSbarnehager får mellom 6000 og 15.000 kroner i lønnstillegg i årets mellomoppgjør. Resultatet er innenfor samme ramme som i kommunal sektor, og er i hovedsak sammenliknbart med tilsvarende grupper, ifølge forhandlingsleder Herdis Schärer.

Partene er også enige om at minstelønnen skal økes for ansatte som tar tilleggs- og videreutdanning. 30 studiepoeng gir minst 10.000 kroner i ekstra i forhold til minstelønnen, 60 studiepoeng gir minst 20.000 kroner i lønnstillegg.

FUS drifter i dag mer enn 171 barnehager i 82 kommuner.

LOs LIKESTILLINGSPRIS: Kadra Yusuf fikk prisen.

6 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

AKTUELT

HELSEFAGARBEIDERE BLIR SYKEPLEIERE * Charlotte Olsvik (bildet) fra Sandefjord var en av 31 helsefagarbeidere som begynte på sykepleierstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus i slutten av mai.

– Da jeg fikk beskjeden om at jeg hadde kommet inn, hoppet jeg rundt i pur glede, forteller hun.

Nå går Charlotte og medstudentene i møte med seks ukers knallhard matematikk- og norskundervisning. Alle de 31 får fullføre studiet, dersom de består sommerens eksamener.

Ingvar Skjerve, nestleder i Fagforbundet Seksjon helse og sosial i Oslo er svært fornøyd med tilbudet.

– Fagforbundet har i mange år tatt til orde for at den kompetansen man får gjennom et yrkesfaglig utdanningsløp på videregående, må anerkjennes i høyere utdanning på linje med dem som velger studiespesialiserende. Dette har vært prøvd i ut i ingeniørutdanningene, med stor suksess. Det er ingen grunn til at ikke suksessen skal bli tilsvarende stor i sykepleieutdanningen, sier han.

VURDERER Å SKROTE AFP Kilde: SSB

INNVANDRING TIL NORGE 2016 Fillipinene Thailand Polen Afghanistan Eritrea Syria 0

2000

4000

6000

8000

* KrF vil kreve at pensjonistene skal få utbetalingsslippen sin tilbake på papir.

Partiet vil ta opp saken i forhandlingene om revidert budsjett på Stortinget.

Tidligere har både SV og Sp sendt forslag til Stortinget om dette.

Ifølge KrF vil dette koste staten ti millioner kroner i 2017, og 30 millioner kroner i året etter det.

Frps finanspolitiske talsperson, Hans Andreas Limi, bekrefter overfor NRK at dette blir et tema i de pågående forhandlingene mellom regjeringen og støttepartiene KrF og Venstre.

Per i dag kan ikke den som ønsker utbetalingsslippen på papir få det hver måned.

---

FOTO: ANB ARKIV

FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

PENSJONSSLIPP PÅ PAPIR?

10.000

I fjor ble 11.200 syrere registrert som innvandret til Norge.

Mange av dem kom høsten 2015, men ble først registrert i 2016.

12.000

* Spekter mener AFP-ordningen kan gi urettferdige utslag og hindrer bedrifter fra å organisere seg. Nå vil de vurdere å stanse ordningen.

– Jeg innser at for LO gir AFP en konkurransefordel, fordi de kan si at ansatte med tariffavtale får AFP. Men for bedriftene er det egentlig en avgift for å være med i en arbeidsgiverforening, sier direktør i Spekter, Anne-Kari Bratten til Avisenes Nyhetsbyrå.

Snart skal ordningen med avtalefestet pensjon (AFP) evalueres. Ordningen har vi hatt siden slutten av 80-tallet, og den gir blant annet muligheten til å gå av med pensjon ved fylte 62 år.

AKTUELT

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 7

Fortsett kampen for fred i testamentet ditt.

Våpnene har ikke stilnet. Atomtrusselen er ikke borte. Og den kalde fronten mellom stormaktene er tilbake.

Så har da verden likevel ikke lært? Joda. Mye er faktisk bedre enn før, men som alltid må vi sette vår lit til at neste generasjon blir enda klokere enn oss selv.

Da er noe av det viktigste vi kan gjøre, å gi

8 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

alle barn skikkelig skolegang. Derfor bygger UNICEF skoler, utdanner lærere og skaffer skolemateriell der det trengs mest.

Ved å sette av en liten gave til UNICEF i testamentet ditt bidrar du til at de som kommer etter deg, kan skape en bedre framtid.

Les mer på unicef.no/arv eller ring Jon Wang i UNICEF på 24 14 51 00.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN FOTO: WERNER JUVIK

* Tonje Hansen jobber som helsefagarbeider ved hjemmesykepleien på Fjell i Drammen, der hun har hatt sin arbeidsplass de siste fire årene. Hun er også plasstillitsvalgt for 70 medlemmer i Fagforbundet, sammen med en kollega. Tonje jobber i turnus og har mellom 10 og 17 pasienter hun skal besøke i løpet av en vakt.

10 S

Hvert år øker gapet mellom lønningene på private og offentlige sykehjem.

16 S

Fagforbundet vil diskutere ordningen med to barnehagelærere på hver avdeling.

24 S

Vernepleier Anna Kireeva syns det fins mer interessante mennesker enn de som er «A4».

1

28 S

3 2 PAPIRLAPP Jeg må ha en papirlapp i lomma. I løpet av en vakt kan det bli informasjon fra pasientene som jeg skal formidle videre, og da er jeg helt avhengig av å få skrevet det ned.

Konserntillitsvalgt Svein Øverland var den eneste som stemte imot utflagging av helse-data.

KULEPENN Jeg må ha alltid ha med meg kulepenn. Når jeg starter på vakt, får jeg en liste med pasienter jeg skal besøke den dagen, og den må jeg skrive ned.

FOTO: HSØ

ARBEIDSTELEFON På arbeidstelefonen ligger all informasjonen vi trenger om pasientene, som prosedyrer, fastlege, pårørende og kontaktinfo. Den er vi helt avhengig av.

I DENNE SEKSJONEN:

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / LØNNSFORSKJELLER

– Latterlig lav lønnsøkning

Hvert år blir aktivitørene på det private sykehjemmet skuffet over lønnsoppgjøret. Åpenhet om regnskapet er nødvendi, mener Linn Herning.

I

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

snitt får de ansatte på Unicares sykehjem i Oslo rundt 5500 kroner i lønnstillegg i år. Til sammenlikning fikk kollegaene deres i Oslo kommune et garantert lønnstillegg på 9000 kroner. Pluss diverse tillegg. Fra før ligger Unicares ansatte betydelig lavere i lønn enn sine kommunale kollegaer. På de kommer­ sielle sykehjemmene ligger årslønna mellom 30.000 og 100.000 lavere for ansatte med samme utdanning og ansiennitet.

TAPER 50.000 I ÅRET

Beth Nordahl er aktivitør med fagbrev og tillitsvalgt på St. Hanshaugen omsorgssenter, ett av seks sykehjem som drives av Unicare. Hun har i mange år sett at de får mindre lønnsøkning enn ansatte både i Oslo kommune og andre kommuner.

– For hvert år har vi mindre å rutte med, og for hvert år vokser avstanden mellom oss og dem som arbeider i kommunen, sier hun oppgitt.

– Årets oppgjør er direkte latterlig, legger hun til.

Som aktivitør med 34 års fartstid på syke­ hjemmet, tjener hun om lag 380.000 kroner 10 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

i året. Da St. Hanshaugen ble privatisert i 2008, lå hun på lønnstrinn 29 i Oslo kommune. I dag tilsvarer det en årslønn på 427.400 kroner.

Gapet nærmer seg 50.000 kroner årlig.

GJØR VONDT

SEKS SYKEHJEM I OSLO Unicare driver seks sykehjem i Oslo, og lønnsnivået på de ulike arbeidsplassene varierer. I tillegg til St. Hanshaugen driver Unicare også Hov­ seterhjemmet, Ammerudlunden, Fagerborghjemmet, Manglerudhjemmet og Smestad­hjemmet.

Hvert år vedtar bystyret et budsjett for Oslo kommune. Her ligger forventet lønns- og prisvekst på sykehjemmene inne. Budsjettet er bestemmende for justeringene i kontrakts­ beløpet med de kommersielle selskapene som drifter sykehjemmene.

Men Fagforbundets forhandlere har ikke tilgang til de eksakte beløpene som kommunen overfører til hvert enkelt selskap eller sykehjem.

Grunnen er at kommunens avtale med sel­ skapene som drifter sykehjemmene, ikke er offentlige.

Anne Kathrine Ellila er rådgiver ved Fagfor­ bundets kompetansesenter i Oslo og ledet forhandlingene for forbundets medlemmer.

Hun sier at Unicare Omsorg presenterte en dyster økonomisk situasjon som gjorde at forhandlerne aksepterte en lavere lønnsøkning for ansatte i Unicare enn for de fleste andre.

– Med tanke på medlemmene gjør det alltid

URETT: – Vi tjener opptil

100.000 kroner mindre enn våre kollegaer i kommunen – bare fordi sykehjemmet blir drevet privat, sier Beth Nordahl.

Både hun, Ronizza Mangaya-ay (t.v.) , Faisa Ismail og Van Earl Inting misliker at de ikke blir verdsatt like høyt som andre fagarbeidere.

PÅ JOBB / LØNNSFORSKJELLER

«Jeg taper nesten 50.000 kroner årlig fordi sykehjemmet er privatisert.»

FOTO: ERIK M. SUNDT

BETH NORDAHL

vondt å ha en liten pott til rådighet. Noen skjevheter vil bli rettet opp gjennom det som er satt av til hvert sykehjem, men det er ikke nok til alle, sier hun.

FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

Samtidig understreker hun at hun ikke har sett regnskapet som Unicare har lagt fram i årets forhandlinger.

HAR IKKE INNSYN I SELSKAPENE

– Ett av grunnproblemene ved å invitere kommersielle selskaper inn i pleie- og omsorgs­ sektoren, er at vi gir fra oss oversikten over hvor­ dan skattepengene våre blir brukt, mener Linn Herning, daglig leder i alliansen For Velferds­ staten og forfatter av boka Velferdsprofitørene.

Herning sier det er vanskelig å få fullt innsyn i regnskapene til Unicare og andre selskaper fordi de har rett til å skjerme sine forretningshemme­ ligheter.

– De har mange muligheter til å skjule selskapenes reelle økonomi. Det er en stor utfor­ dring ved lønnsforhandlinger, sier Herning.

12 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

SINT: – Unicare har penger,

men bruker dem ikke på lønn til de ansatte, sier Siri Follerås.

– UNICARE HAR PENGER

Siri Follerås, leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, er helt enig i at manglende oversikt over hvor skattepengene tar veien, er et stort problem. Hun mener de kommersielle arbeidsgiverne har penger, men at de ikke vil bruke dem på lønn til sine ansatte.

– De får hvert år tilført ekstra midler fra kommunen for å dekke lønnsøkningene. Men de bruker penger til å kjøpe opp ny virksomhet og til konsernbidrag. Så hver gang vi kommer til lønnsoppgjøret, er de blakke, sier hun.

Som eksempel på hva Unicare bruker pengene på, nevner Follerås at selskapet har kjøpt seg inn i barnevern og BPA-tjenester (brukerstyrte

LØNN FOR FAGARBEIDERE PÅ SYKEHJEM 396.000 Minst

425.000 Flest

324.000 Lavest

ST. HANSHAUGEN

OSLO KOMMUNE

ÅRSLØNN UTEN TILLEGG FOR FAGARBEIDER, AKTIVITØRER OG HELSEFAGARBEIDERE MED TI ÅRS ANSIENNITET.

personlige assistenter) siden forrige lønnsopp­ gjør. De har også nylig kjøpt opp Jeløy kurbad i Moss og Steffensrud rehabiliteringssenter i Vestre Toten.

– Derfor er jeg både skuffet og sint for at Unicare hadde så lite å gi ved årets oppgjør.

Unicare omsorg har ikke ønsket å uttale seg om dette. ØNSKER OFFENTLIG INNSYN

Linn Herning skjønner frustrasjonen til fagforeningslederen. Hun mener det er urimelig at selskapene som mottar offentlige driftsmidler, fritt kan disponere disse til blant annet oppkjøp av andre selskaper.

– De kan for eksempel gjøre investeringer eller oppkjøp som påfører årets budsjett store kostnader. Dette kommer eierne til gode ved at selskapets verdi stiger. De ansatte får derimot ingen fordeler av dette, heller tvert imot ettersom det blir mindre penger å fordele ved lønnsoppgjør eller bemanningsdiskusjoner.

Derfor etterlyser Herning en vurdering av om ikke selskaper som driver tjenester på vegne av det offentlige, i det minste skal være underlagt offentlighetsloven for å sikre offentlig innsyn i økonomien.

Lønnsoppgjøret i Spekter-området, hvor Unicare er medlem, er ennå ikke ferdig, så disse tallene kan bli noe endret.

Beløpene er basert på at alle ansatte i Unicare får en garantert lønnsøkning på om lag 1000 kroner, og at alle som tjente under 407.000 kroner i fjor, får et lavlønnstillegg på rundt 2900 kroner.

Grunnen til at de endelige årslønningene på St. Hanshaugen kan bli noe anderledes, er fordi fordelingen av om lag 456.000 kroner skal fordeles på litt over 400 ansatte innen utgangen av 30. september. I grafen har vi forutsatt at potten blir likt fordelt med cirka 1600 til hver.

Stiller spørsmål ved streikeretten – Lav bemanning svekker streike­ retten, sier Siri Follerås, leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg i Oslo.

– Unicare og andre kommersielle selskaper lever godt på at vi har sterkt begrenset streikerett på sykehjemmene. De er så tynt bemannet at det nesten ikke er mulig å ta folk ut i streik uten fare for liv og helse.

Siri Follerås, som er øverste tillitsvalgte for ansatte ved de private sykehjemmene i Oslo, mener tariffsystemet i Spekter og NHO ikke kan fungere så lenge arbeidsgiver har mulighet til å gjemme pengene vekk før lønns­ oppgjørene.

Linn Herning i Alliansen For Velferdsstaten er enig i at det er uhyre krevende å møte de kommer­ sielle selskapene i forhandlinger.

Også hun stiller spørsmål ved om

FOTO: OLE PALMSTRØM

395.000 Høyest

Lønnsoppgjøret i Oslo kommune og i KS-området (alle norske kommuner unntatt Oslo) er avsluttet.

TENKE NYTT: – Kanskje må vi sette inn mer ressurser og bruke andre virkemidler i lønnsforhandlingene kommersielle sykehjem, sier Linn Herning.

streikeretten er reell ved de kommersielle sykehjemmene.

– Kanskje må vi sette inn mer ressurser i lønnsforhandlingene for de mest utsatte gruppene, selv om det dreier seg om små grupper, sier hun.

– Jeg tror også fagbevegelsen må vurdere flere virkemidler for å ta lønnskampen for disse gruppene, sier Herning. | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / AKTUELT

TAR INKLUDERING TIL NYE HØYDER

FOTO: K ARI L ARSEN, NAV

FOTO: COLOURBOX

* Ett av delmålene i IA-avtalen er å forhindre frafall, samt øke sysselsettingen av personer med nedsatt funksjonsevne. Det tar Akershus på alvor.

Fylkeskommunen har nylig satt seg som mål å opprette minst en arbeids­ praksisplass, som skal være øremerket personer med nedsatt funksjonsevne i hver fylkeskommunale enhet.

– Vi vil være med på å avmystifisere holdningene blant arbeidsgivere om mennesker med nedsatt funksjonsevne.

De er som deg og meg, men de må få muligheten til å komme på innsiden av døra, sier HMS-ansvarlig Gunn Inger Hagen

INKLUDERENDE: F.v. Knut Thiblin, Jeroen

Keijzer og Gunn Inger Hagen i Akershus fylkeskommune.

FLERE PSYKOLOGER I KOMMUNENE * Helsedirektoratet gir årlig tilskudd til kommuner som ønsker å ansette psykologer i sine helse- og omsorgs­ tjenester. Nå viser tall fra kommunene at dette har ført til flere ansettelser i 2016, samt at antall psykologer tilsatt som følge av tilskuddene fremdeles øker.

Tall fra Sintef i 2016 viser samtidig at antall psykologstillinger rettet mot voksne innenfor kommunalt psykisk helse- og rusarbeid, økte med 40 prosent fra 2015 til 2016.

I tillegg øker kompetansen. Blant psykologene som rekrutteres, har 30 prosent spesialisering og 52 prosent er i gang med eller skal i gang med spesialisering.

14 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

Desemberbarn får mest ADHD-medisin Barn født seint på året får oftere ADHD-diagnose og enn barn født tidligere på året. * Barna som hyppigst får ADHD-diagnosen og mest medisin, er de som er født mellom oktober og desember, viser en ny, norsk studie fra Folke­ helseinstituttet.

Forskerne har undersøkt ADHDdiagnoser og bruk av legemidler blant 510.000 norske barn mellom seks og fjorten år. Både diagnostisering og medisinering av ADHD er mer utbredt blant barn født på slutten av kalender­ året enn de som er født tidlig. Sammenhengen mellom fødselsmåned og

diagnostisering, vedvarte gjennom barndommen og inn i ungdomsårene.

– Det er en betydelig forskjell i medisinering og diagnostisering mellom dem som er født tidlig på året og seint på året. Hvorfor det er slik, vet vi ikke, sier Kari Furu, forsker ved Folkehelseinstituttet.

Sannsynligheten for å få ADHDdiagnosen og -medisin var 1,4 ganger høyere for gutter født sent på året enn for dem som var født tidlig på året.

Tilsvarende tall for jenter var 1,8.

84,8%

av de 497.939 ansatte i helse- og sosial­ tjenesten med helseutdanning er kvinner.

Ferdigpakket på cruise

Velg mellom to varme og gode cruise til vinteren til meget gode priser! Se hva som er inkludert og ta kontakt i dag for mer informasjon og bestilling – begrenset antall plasser!

Karibia med Grand Cayman, Honduras, Belize og Mexico

Dubai, Emiratene, Suezkanalen og Middelhavet!

Reiseperiode fra 22. januar til 3. februar 2018, 13 dager

Reiseperiode fra 9. til 28. mars 2018, Dubai – Roma, 20 dager

Pris per pers: Fra kr. 16.900,-

Pris per pers: Fra kr. 19.900,-

Innvendig lugar Utvendig lugar Balkonglugar

Kr. 16.900.Kr. 18.900.kr. 20.900.-

Innvendig lugar Utvendig lugar Balkonglugar

Priser inkluderer fly med Norwegian Oslo–Ft. Lauderdale t/r, en overnatting på 4* hotell i Ft. Lauderdale, alle transfers, 11 dagers cruise med helpensjon og tips inkludert på Costa Deliziosa, samt reisevert fra Cruisespesialisten

Kr. 19.900.Kr. 22.900.kr. 26.900.-

Priser inkluderer fly med Emirates Oslo–Dubai 9. mars, transfer til skip, 20 dagers cruise med helpensjon og tips inkludert på Costa Mediterranea, transfers og fly hjem fra Roma 28. mars, samt reisevert fra Cruisespesialisten

Kontakt oss gjerne på direkte-tlf 55 59 68 43 (Christian) eller 55 59 68 46 (Kristoffer) for mer informasjon og bestilling, eller bruk vår e-postadresse

Tlf: 55 59 68 40 • Ulriksdal 1, 5009 Bergen post@cruisespesialisten.com www.cruisespesialisten.com/cruisepakker

ACCREDITED AGENT

SPAR 33%

Modell 25370 Padova

Damesandal med borrelåslukking.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ruskinn.

Farge: Navy - Hvit - Sort Størrelse 36 - 42 Ordinærpris 709,-

Sportssko med snøring.

Kvalitet: Imitert skinn Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 448,-

2 PAR KUN

950,-

Modell 25290 - Parma

2 PAR KUN

600,-

Modell 25180 - Monaco Dame-/herresandal med borrelås.

Farge: Sort - Hvit Størrelse: 36 - 46 Ordinærpris 448,-

Modell 25090 - Paris

“Da denne modellen er liten i størrelsen, anbefaler vi at du bestiller ett nummer større enn du normalt bruker“.

f . no -

Mange penger å spare på våre allerede lave priser – uten å gå på kompromiss med kvaliteten eller komforten!

Modell 25360 Garda

Disse to modellene har ekstra myke såler og er utviklet for lange dager på jobb.

N ARA TIF O

RGF

-rg

Over 25 års erfaring, din trygghet

MIKS SOM DU VIL AV VÅRE POPULÆRE SKOMODELLER TIL ARBEID OG FRITID ...gjør dagen din behagelig

G

RE

ISE

se hele vårt utvalg på…

N D ET

Kontakt oss!

Damesandal med mulighet for regulering av hælrem og over vristen.

Kvalitet: Skinn med innersåle av ekte skinn Farge: Sort - Blå/grå Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 709,-

Se flere VILLE tilbud på praxis.no

Du kan velge fritt mellom disse modellene og får selvfølgelig rabatt på alt - ved bestilling av minimum 2 par Tilbudet gjelder til 07.07.17 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

Damesandal med hælrem og borrelåslukking.

Kvalitet: Imiteret skinn med innersåle av ruskinn.

Farge: Rød - Blå - Hvit - Sort Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 448,-

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / BEMANNING I BARNEHAGER

– Flere barne­ hagelærere – ­mindre voksentid

I Flora kommune det to barnehagelærere i hver avdeling. Det fører til at de er færre voksne som i perioder skal ta seg av flere barn.

F

TEKST: PER FL AKSTAD

orklaringen er at alle barnehagelærere har rett til planleggingstid, og de er derfor ikke sammen med barna alle timene de er på jobb. Samtidig kunne kommunen utvide antall barn i hver avdeling fra 18 til 20 fordi to av de tre ansatte på avdelingene har utdanning som barnehagelærer.

DÅRLIGERE KVALITET OG MINDRE TRYGGHET

– Vi har hatt denne ordningen i flere år, og det har bygget seg opp en frustrasjon over konsekvensene blant oss som er barne- og ungdomsarbeidere eller assistenter, sier Aud Rasmussen, som er Fagforbundets tillitsvalgt i en av barnehagene i Flora.

Hun understreker at kritikken ikke er rettet mot barnehagelærerne i kommunen, men mot en modell som etter hennes mening bidrar til at de ansattes voksentid med barna er redusert, og at dette går ut over kvaliteten på tjenesten og tryggheten til barnehagebarna.

16 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

TVERRFAGLIG SAMARBEID

I mai besøkte Fagforbundets leder i Seksjon kirke, kultur og oppvekst (SKKO), Mette Henriksen Aas, Flora. Hun syns det er bekymringsfullt når kommunen tror de har laget en bedre tjeneste for barna, men at det i stedet viser seg at konsekvensene ikke ble helt slik det var tenkt, samtidig som frustrasjonen brer seg blant mange av de ansatte.

– Jeg har et inntrykk at av mange politikere – både lokalt og sentralt – tror at alt blir bra i barnehagene bare de får ansatt flere barnehagelærere. Så enkelt er det ikke.

– Barnehagelærerne har en sentral og svært viktig rolle, men det har også de øvrige ansatte – ikke minst barne- og ungdomsarbeiderne.

Kvalitet i barnehagen dreier seg om tverrfaglig teamarbeid, sier Mette Henriksen Aas. FOR FÅ SAMMEN MED BARNA

– Både barnehagelærere og øvrige ansatte går i et vaktsystem for å dekke opp hele barnehage­

VOKSENKONTAKT:

Barna er sammen med færre voksne etter at Flora ansatte flere barnehagelærere.

COLOURBOX.COM

dagen, forteller Reidun Book Bjerck, som er fagarbeider i en av kommunens barnehager.

– Når to av tre voksne på avdelingen har planleggingstid som en del av tariffavtalen sin, betyr det at vi noen ganger bare er én som er sammen med barna når vi burde vært to, og to når vi burde vært tre, sier hun.

– Barnehagelærerne er på jobb, og har sagt at de kan hentes ved behov. Men vi forsøker i det lengste å unngå det. De har jo rett til denne planleggingstida, og det ønsker vi å respektere, sier Reidun Book Bjerck.

HAR ØKT ANTALL BARN

– Barnehagelærerne regner seg selv som operative, også når de er opptatt med plan­ legging eller andre administrative oppgaver.

Når vi er én som er sammen med barna, burde vi vært to, og to når vi burde vært tre.

REIDUN BOOK BJERCK

– Med flere barnehagelærere på hver avdeling, kan også barnehagene øke antallet barn på avdelingen, og i Flora er antall barn økt fra 18 til 20 på avdelingene. Det bidrar til at det blir enda mer hektisk for dem som er sammen med barna når andre har planleggingstid, sier Anne Kristin Førde, som er SKKO-leder i Sogn og Fjordane.

Hun kjenner til at flere kommuner i fylket vurderer en liknende modell, og hun mener det er viktig å kjenne alle sider ved en slik omlegging før de fatter en beslutning.

FØLER OSS MINDRE VERDT

Med to barnehagelærere på avdelingene er også beslutningssystemene endret.

– Vi må forholde oss til to ledere. Dette kan være vanskelig, så vi ønsker én leder som har | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / BEMANNING I BARNEHAGER

hovedansvaret. Vi blir bedt om å komme med innspill, men er i mange tilfeller ikke med når beslutninger som angår oss blir tatt. Etter mange års erfaring føler vi oss mindre verdt, forteller Aud Rasmussen.

– Vi ønsker et bedre teamarbeid mellom fagarbeider/assistenter og barnehagelærere.

Fagarbeider har mye kompetanse som ikke alltid blir brukt etter at modellen med to barnehagelærere ble innført. Barnehagelærere har alltid et høyere ansvar som inngår i stillingsavtaler og kompetanse. Vi ønsker at vi kunne jobbe enda bedre sammen og bruke kompetansen som vi har som fagarbeidere. Dette samarbeidet var nok bedre før modellen med to barnehagelærere ble innført, mener hun.

Etter å ha lyttet til de tillitsvalgte, mener Mette Henriksen Aas at dette er problemstillinger som det er viktig å følge opp.

– Vi samarbeider godt med Utdanningsforbundet om mange viktige saker, som blant annet bemanningsnorm i barnehagene. Men når det oppleves som problematisk at to av tre ansatte på avdelingene er barnehagelærere med planleggingstid i avtalene sine, må vi ta en diskusjon for å se om noe kan gjøres annerledes, sier hun.

– Den nye rammeplanen for barnehager har svært gode intensjoner og formuleringer. Men det gjenstår å se hvordan de kan oppfylles. Hvis

FOTO: PER FL AKSTAD

– MÅ TA DISKUSJONEN

BESØKTE FAGARBEIDERE:

Fra v: plasstillitsvalgt Aud Rasmussen, SKKO-leder Mette Henriksen Aas, fagarbeider Reidun Book Bjerck og hovedtillitsvalgt Wenche Kvalvik.

den nye barnehageloven gir oss en bemanningsnorm med fire ansatte på en avdeling med 20 barn, er det selvsagt bra at halvparten av dem er barnehagelærere. I tillegg ønsker vi at minst 25 prosent skal være fagutdannet.

– Hvis det ikke blir normen, kan det hende vi blir nødt til å se på tariffavtalene, og om planleggingstid skal følge stillingen og ikke utdanningen, sier Mette Henriksen Aas.

– Et spørsmål om organisering Utdanningsforbundet mener at kritikken fra Fagforbundet dreier seg om organisering og praksis.

– Slik vi opplever det, er ikke Fagforbundet kritisk til at det blir to barnehagelærere i hver avdeling. En slik økning trenger ikke nødvendigvis føre til situasjonen vi ser i Flora, sier nestleder Hege Valås i Utdanningsforbundet.

Hun mener at hele personalgruppa må diskutere roller og arbeids­ fordeling, og at styrerne må lede

18 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

arbeidet med å finne bedre løsninger for organiseringen.

Utdanningsforbundet er klar over utfordringene med at mer planleggingstid fører til mindre tid direkte med barna, og har satt i gang en prosess der temaet diskuteres i organisasjonen.

Valås understreker imidlertid at planleggingstida er hjemlet i tariffavtalen for å sikre barna et kvalitativt godt pedagogisk tilbud.

– Pedagogisk virksomhet må

planlegges, evalueres og utvikles.

Den nylig vedtatte rammeplanen for barnehagen stiller store krav til barnehagelærerne og det faglige innholdet, sier Valås.

Hun kritiserer for øvrig Flora kommune for å ha økt antall barn i barnegruppene da andelen barne­ hagelærere steg: – Det reduserer den kvalitative effekten av økt pedagogdekning, og det skaper ikke en praksis som fremmer arbeidet til beste for barna.

AKTUELT / PÅ JOBB

FÅR MER SMERTER AV UTILFREDSHET

FOTO: OLE MARTIN WOLD

* Hvis du er mindre tilfreds på jobb, så er det også større risiko for plager som muskel- og skjelettsmerter. Det viser en ny studie fra Statens arbeids­miljø­institutt.

Muskel- og s­ kjelett­smerter er blant de viktigste årsakene til syke­fravær, nedsatt produktivitet og redusert livs­k valitet, men slike plager opptrer sjelden alene – det er faktisk vanligere å ha smerter i to eller flere kropps­områder, melder Stami.

Bladet Renhold forteller at forskerne fant at flere faktorer hang sammen med endring i antallet plager. Fem faktorer så ut til både å øke sann­ synligheten for forverring og redusere sann­ synligheten for forbedring. Dette gjaldt for personer som opplevde: • Høye nivåer av følelses­messig utmattelse.

•P sykiske plager (generelt høye nivåer av angst og depresjon), •S øvnproblemer (vanskelig for å sove og urolig søvn), • Tretthet og hodepine.

LOGO PÅ SKJERMEN: En av verdens råeste elektriske racerbiler er utviklet av studenter

på NTNU. Den har Fagforbundets logo på skjermen.

FOTO: WERNER JUVIK

Rå el-racerbil blir sponset * Den flekker avgårde fra null til hundre på 2,1 sekunder. Den går på strøm, og den har Fagforbundets logo på skjermen.Fagforbundet og LO Ingeniør, var med da årets racerbil, utviklet av studenter på NTNU, ble avduket i Trondheim. Fagforbundet har sponset racerbilen med totalt 180.000 kroner.

Prosjektet er i regi av studentorganisasjonen Revolve NTNU, og målet er å bli blant de tre beste i Formula

Les mer på fagbladet.no

Student. Målet for Fagforbundet og LO Ingeniør er å få flere ingeniører organisert.

– Studentene har utviklet en fossilfri racerbil. Revolve er et miljø som driver med framtidsretta og fornuftige prosjekter, sier SST-leder Stein Guldbrandsen, som deltok på avdukingen fra Fagforbundet.

– Å sponse en racerbil er ikke nok.

Vi ønsker oss kontor og mer synlighet på læreplassene, sier Guldbrandsen.

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom ER namole grenoble.

HVEM BEST? På slutten av sommeren blir det

offentliggjort hvem som kåres til årest vaktmester/ byggdrifter 2017.

FOTO: PER FL AKSTAD

KÅRER ÅRETS VAKTMESTER * For første gang skal Fagforbundet kåre årets vaktmester/byggdrifter.

Det skjer i samarbeid med Byggdrifteren. Gjennom våren har det kommet inn forslag på kandidater fra hele landet, og avgjørelsen om hvem som er Årets byggdrifter 2017, blir tatt i sommer.

Prisen deles ut til en person som har ytt en spesiell innsats for byggdrifterfaget. Det blir lagt vekt på at kandidaten er engasjert i fagforeningsarbeid og/eller annet yrkesfaglig arbeid, er opptatt av faglig kvalitet og utvikling for både seg selv og kollegaer, er en god lagspiller og motivator, bidrar til et godt arbeidsmiljø og er samfunns­ engasjert.

Følg kåringa på fagbladet.no eller sjekk Fagbladet på Facebook.

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / RENHOLD PÅ DAGTID

Ut av skyggen

Sykefraværet blant renholderne sank fra 20 til 3,3 prosent da jobben ble flyttet fra kvelds- til dagtid. Og renholdslederen er med i skolens ledergruppe.

H

TEKST OG FOTO: HÅVARD SOLER ØD

vis Pranom Dørmænen ser en elev sitte med beina på bordet, så sier hun ifra. – Jeg krever respekt, sier renholderen ved Greveskogen videregående i Tønsberg.

Skoleelevene blir ikke lenger bare sett av lærere. Ti voksne renholderne holder også et øye med dem. Før jobbet renholderne hver dag fra klokka 13.30 til 20.30, etter at elevene hadde gått hjem. Langtidsfravær, interne konflikter og småbarn uten mor hjemme, fulgte den ubekvemme arbeidstida.

– Vi startet arbeidet da elevene gikk hjem. Vi skulle være usynlige på jobb, sier et knippe på seks av ti renholdere med bakgrunn fra Vietnam, Thailand, Irak, Slovakia og Norge.

Klokka er 14.15, og dagens arbeidsoppgaver er utført. Den nye arbeidsdagen er fra klokka 6.00 til 14.00. Renholdet skjer mens elevene er på skolen. Upraktisk vil mange tenke, men nei, virkeligheten er en annen på skolen med over 1000 elever og rundt 200 ansatte. Ringvirkningene etter endringene i arbeidstida overrasket skolens ledelse.

BEDRE RENHOLD

– Dette er det største jeg har vært med på i arbeidslivet, sier konstituert rektor Hanne Iselin Terland.

20 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

Vi får aldri klager på dårlig renhold lenger.

REKTOR HANNE ISELIN TERLAND

– Før ga medarbeidersamtalene med renholderne mørkerøde kommentarfelt, men nå er de mørkegrønne. Og vi sparer masse penger på mindre fravær.

– Vi får aldri klager på dårlig renhold lenger, og besøkende fra fjern og nær bemerker hvor rent og pent vi har det. Renholdsavdelingen har blitt flaggskipet vårt. Endringen har styrket samarbeidet og samholdet på skolen. Elevene har ikke lenger samvittighet til å kaste snus og søppel, eller klistre tyggegummi under bordene som før. De blir sett av renholderne, og det gjør at de tenker seg om, sier Terland.

BANKRÅDGIVEREN BLE SJEF

Som stabsleder spiste Terland en lunsj med renholdsavdelingen i 2014. Det startet prosessen.

– Zuzana, som opprinnelig kommer fra Slovakia, fortalte at hun måtte slutte i jobben.

Hun har to barn, og det var umulig for henne å være mamma og samtidig arbeide fra 13.30 til 20.30 hver dag. Hennes situasjon gjorde sterkt inntrykk på meg.

I 2015 ble stillingen som renholdsleder ledig og utlyst.

– Vi bestemte oss for å tenke nytt. Hun vi ansatte hadde ikke bakgrunn fra renhold. Hun kunne lettere tenke utenfor boksen og ga oss en ny dimensjon i endringsprosessen, sier hun.

RENHOLD I DAGSLYS: Med ny arbeidstid spiller

renholderne ved Greveskogen videregående skole på lag med elever og lærere. Fra venstre: Siri Flom Furuhaug, Astrid Rogne-Renna, renholdsleder Catharina L. Austnes, Pranom Dørmænen og Zuzana Poldaufouva, konstituert rektor Hanne Iselin Terland og Mathilde Louise Grytnes.

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / RENHOLD PÅ DAGTID

Renholdsleder Catharina L. Austnes var tidligere kunderådgiver i bank.

– Jeg så at stillingen inneholdt lederansvar og ble fristet. Jeg tok kurs og lærte meg faget fra bunnen av. Den største gevinsten er humøret til kollegaene mine. Jeg har blitt veldig glad i dem, sier Austnes.

– Følelsen er gjensidig, sier renholderne.

Nytenkning endret hverdagen deres helt.

HELTID, FAGBREV OG SPRÅKKURS

Et annet ønske som renholderne hadde hatt lenge, var 100 prosent stillinger.

– Vi åpnet for det samtidig som vi endret arbeidstida. I samarbeid med Fagforbundet pågår den prosessen fortsatt, men de fleste har nå full stilling, sier Austnes.

– Skolen og Fagforbundet deler kostnadene.

Snart har dessuten alle fagbrev, og skolen dekker språkkurs i regi av høgskolen, sier Terland.

– Som medlem av ledergruppa blir jeg og de andre tatt med på råd når skolen investerer i gulv og møbler. Skolen har kjøpt inn maskiner som letter arbeidet, sier renholdsleder Austnes.

Samarbeid må til hvis kabalen skal gå opp når renholdet gjøres i skoletida.

– Lærere og elever sørger for å tømme søppelkassene, sette opp stolene og koordinere 22 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

BEDRE FOR ALLE: Renhold på dagtid ga økt trivsel og renere skole. Fra venstre: konstituert rektor Hanne Iselin Terland, Nhupin Songkhla, Bui Thi Quyen, Pranom Dørænen, Zuzana Poldaufouva, Patchitar Sapanon, Nguyen Lien Bich Thi og renholdsleder Catharina L. Austnes.

timeplanen slik at renholderne vet når klasserommene kan vaskes. Elevene har godt av å se renholderne. De tar mer ansvar for miljøet på skolen. Mange undrer seg over hvor blide renholderne er, sier renholdslederen.

– Vi samarbeider og unner hverandre mer enn før. Før gjorde vi jobben mer alene om TID MED BARNA: Zuzana kvelden og fulgte med Poldaufouva var i ferd på hva den andre med å bytte jobb for å få tid med barna sine. I gjorde heller enn å stedet ble jobben flyttet samarbeide om å få til dagtid. jobben gjort, sier Pranom Dørmænen.

Den største gevinsten opplever Zuzanna Poldaufouva når hun kommer hjem. I sin nye arbeidshverdag kan hun lage mat, lese for barna og legge dem hver kveld. Før kom hun ofte ikke hjem før de hadde sovnet.

– Jeg er glad jeg ble værende. Nå er det kø for å få jobbe her, og ingen vil slutte.

FAGSKOLEN AOF Norge Gratis videreutdanning for fagarbeidere og assistenter med godkjent realkompetanse Demensomsorg - Skien

Ernæring i pleieog omsorgstjenester - Larvik

Psykisk helsearbeid og rusarbeid - Seljord

Oppstart august / september 2017 telemark@aof.no

AOF Telemark og Vestfold

WWW.AOF.NO

FAGSKOLEN AOF Norge Gratis videreutdanning for fagarbeidere og assistenter i barnehagen Barn med særskilte behov

Arbeid med språk, flerspråklighet og flerkulturell kompetanse i barnehagen

Arbeid med de yngste barna (0-3 år) i barnehagen

Vi tilbyr våre oppvekstfagskoler på følgende studiesteder: Oslo, Skien, Larvik, Trondheim

fagskole@aof.no

Fagskolen AOF Norge

WWW.AOF.NO | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | VERNEPLEIER

Venn, men bestemt når hun må

– Denne jobben tilfredsstiller meg og hjertet mitt, sier Anna Kireeva. Vernepleieren har en hverdag med litt kontorarbeid og mye kos og glede.

E

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: INGUN A . MÆHLUM

n ettermiddag hos Jonathan Krabberød er fylt av ABBA og dansemusikk. Anna Kireeva er vernepleier og primærkontakt for 22-åringen, som har egen leilighet på Sørøya i Tromsø.

De to synger gjerne karaoke eller danser. Men de har også tid til å gjøre ingenting.

– Vi har en spesielt god kjemi, og vi har mye moro sammen, sier Anna.

DAGLIG TRENING

Når Jonathan kommer hjem fra arbeid i skogsgruppa, passer Anna på at han får i seg det en tømmerhogger trenger av næring. Hun ser også til at han får nok søvn og trening.

– Uten trening blir Jonathan veldig sliten.

Han trenger også mye trening for ikke å stivne.

Hvis han ikke holder seg i form, kan han havne i rullestol, forteller vernepleieren.

Hun har måttet lære seg en bestemt metode; Doman-metoden, som hans mor reiste til USA for å lære seg da gutten var åtte år.

GJØR HUSARBEIDET SELV

En vernepleiers hovedoppgave er å bidra til å utvikle funksjoner hos brukeren.

– Jonathan skal gjøre alt selv. Han rer opp 24 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

+ BESTE MED JOBBEN Jonathan og jeg har god kjemi og koser oss sammen hver dag. Og så ler vi ofte.

STØRSTE UTFORDRING Vi er mange som ønsker videreutdanning for å redusere bruken av tvang. Men ikke alle kan reise bort for å studere.

senga si hver morgen, rydder av bordet og tørker av, vasker klær og lager mat. Han moser og kutter for eksempel grønnsaker. Men mye må gjøres med tilsyn, sier Anna Kireeva.

Det betyr at hun følger med og sier ifra hvis det er fare for svidd mat eller misfarga tøy.

Når Jonathan trenger nye klær, husholdningsartikler eller matvarer, tar de to seg en handletur.

– Han er veldig glad i kaker, så da benytter vi anledningen til å gå på kafé og kose oss, forteller Anna.

LIKER Å KNEKKE KODER

Selvbestemmelse er et kjernebegrep for alle som arbeider med mennesker med utviklingshemning.

– Jonathan elsker å bestemme. Jeg spør ham for eksempel om han vil ha bygg- eller havregrøt.

Han tar mange små, men for ham viktige avgjørelser, sier vernepleieren.

Men han kan selvfølgelig ikke velge om han vil pusse tennene eller ikke. Hvis en beboer ikke har lyst å pusse tenner eller dusje, setter vernepleieren inn alt på motivasjon.

– I denne jobben er det en stor fordel om du liker å knekke koder, sier Anna Kireeva.

En person kan bli motivert av en liten tur, en

DERFOR BLE JEG VERNEPLEIER Jeg kjente at jeg kunne dette, at jeg kom på rette hylle da jeg sluttet som tolk og ble vernepleier. Levende mennesker er enda mer interessante enn språk.

Navn: Anna Kireeva Yrke: Vernepleier Bor: Tromsø

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | VERNEPLEIER

annen trenger en vits eller en klem før han eller hun snur og blir med på tannpuss eller dusjing.

LITT KONTORARBEID: Anna Kireeva er bindeledd mellom Jonathan og jobben hans, lege, tannlege og andre fagpersoner.

BÅDE SNILL OG BESTEMT

– Jeg har aldri opplevd problemer med noen av brukerne, sier vernepleieren. Hun tror det kommer av at hun ikke bare kan knekke koder, men at hun også klarer å være venn med beboerne samtidig som hun er bestemt når det gjelder.

Andre egenskaper hun mener er nødvendige for å gjøre en god jobb som vernepleier, er at du er snill og tålmodig.

– Og så må du ha evne til empati og en stor dose godt humør og humoristisk sans, sier hun.

GODT ARBEIDSMILJØ

Jonathan Krabberød er den yngste av sju beboere fra 22 til 51 år på Fløya som ligger under omsorgstjenesten Sørøya. Anna Kireeva er primærkontakt for to av dem. Det innebærer at hun er bindeledd mellom beboerne på den ene sida og familiene, arbeidsplass, lege, tannlege og Nav på den andre sida. Rollen som primærkon26 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

takt medfører en del administrativt arbeid med muntlig og skriftlig informasjon og dokumen­ tasjon. Det er også primærkontakten som sjekker at beboerne har nok medisiner, og som lager ukeplaner.

– Vi er to vernepleiere her og flere helsefag­ arbeidere. Til sammen er vi en flott gjeng som støtter hverandre. Alle helsefagarbeiderne har også medisinkurs, så det er lett å bytte vakter når det er nødvendig, sier Anna.

GODT Å LYKKES

TRENING FOR UTVIKLING Fysioterapeuten Glenn Doman lanserte på 1950-tallet en metode som innebærer daglig å stimulere hjernen for å fremme utvikling.

Helfo kan dekke utgifter til behandling og trening ved Doman-instituttet i Philadelphia, USA.

Anna Kireeva kommer opprinnelig fra Russland og kom til Norge som utvekslingsstudent for ti år siden. I Russland arbeidet hun som tolk i engelsk. Hun har lett for å lære språk, men hun har også mange andre talenter som først kom til nytte da hun skiftet yrke. Hun var ferdig utdannet vernepleier i 2011 og begynte da å arbeide i en avlastningsbolig for barn og unge med utviklingshemning i Tromsø.

– Språk er interessant, men jeg syns levende mennesker er enda mer interessante, og da spesielt de som ikke er helt A4, sier hun.

Et yrke med mange muligheter De fleste vernepleiere arbeider med personer med utviklingshemning. Jobben er å bidra til en bedre hverdag hjemme, på skole, på jobben og i fritida. Men de arbeider også i rusomsorg, eldreomsorg, skole, barnehage eller psykisk helsetjeneste.

Utdanningen som vernepleier tar tre år på høgskole eller universitet.

Vi har over 13.000 yrkesaktive vernepleiere i Norge. De fleste, over 10.000 arbeider i kommunale tjenester. Andre er ansatt i spesialisthelsetjenesten eller i private virksomheter.

Gjennomsnittlig lønn for vernepleiere er om lag 451.000 i private institusjoner, 462.000 i kommunene og 470.000 i helseforetakene.

STÅR STILLE: – Jeg må passe på at Jonathan får arbeide i fred. Jeg skal bare se etter at det ikke skjer uhell når han gjør husarbeid, sier Anna Kireeva.

Les mer på utdanning.no ABBA: Jonathan Krabberød og Anna Kireeva tar gjerne en dans eller de synger med til god dansemusikk.

utfordrende atferd dersom et slikt tilbud fantes i for eksempel Tromsø.

– Det er veldig viktig for å redusere bruk av tvang. Men det er ikke alle som ønsker å ta en slik utdanning, som har mulighet til å reise til Sør-Norge, sier hun.

– Jeg merket med en gang at jeg hadde havnet på riktig hylle da jeg begynte å arbeide i bolig, forteller hun. Anna er ikke i tvil om at hun ville ha valgt det samme yrket om hun hadde kommet fra Norge.

– Jeg føler jeg lykkes, og det er veldig deilig å kjenne at jeg mestrer jobben min, sier hun.

LITE STRESS

ØNSKER VIDEREUTDANNING

Jonathan Krabberød og Anna Kireeva ble kjent med hverandre i avlastningsboligen. Da Jonathan skulle flytte inn i egen leilighet, var Anna nettopp ferdig med videreutdanningen i psykisk helsearbeid samt svangerskapspermisjon. Hun kjente Jonathan og visste at de gikk godt sammen. Derfor passet det perfekt at han flyttet inn på Fløya omtrent da hun var klar for arbeidslivet igjen i 2015.

– Jeg har behov for å videreutvikle meg, og skulle ønske vi hadde flere tilbud om videre­ utdanning for vernepleiere i Nord-Norge, sier hun.

Hun er overbevist om at de er mange vernepleiere som ville ha tatt videreutdanning i

Jonathan skal gjøre alt selv, men med tilsyn.

Siden hun arbeidet som tolk før hun ble vernepleier, er det lett for Anna Kireeva å sammenlikne arbeidet som tolk i Russland med arbeidet i bolig i Norge.

– Det er ikke bare kulturen og språket som skiller de to landene. Dagene gikk i ett i Russland. Da jeg kom til Norge, fikk jeg plutselig mye tid. Det var fantastisk å komme til Alta hvor jeg studerte norsk to timer hver dag og arbeidet ved siden av, syns hun.

Selve arbeidet som tolk var etter hennes mening også langt mer stressende enn den jobben hun har i dag.

– Det var som å stå på en scene hele dagen.

Nå er jo litt av kunsten å ta det rolig, sier vernepleieren.

– Jeg putter mye kjærlighet i jobben. Og jeg får mye kjærlighet og glede igjen. Jonathan klemmer meg mye og viser at han er glad i meg. | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / HELSEDATA PÅ AVVEIE

– Utfør IKTtjenestene selv – Helse Sør-Øst må si opp IKT-avtalen med Hewlett Packard etter at utenlandske it-arbeidere fikk tilgang til sensitive helseopplysninger for halve Norges befolkning.

D

TEKST: VEGARD VELLE, OL A TØMMER ÅS OG K ATHRINE GEARD

et er kravet fra Fagforbundet, El og IT Forbundet og Nito etter at NRK avslørte at rundt 100 it-arbeidere i India, Australia og Bulgaria har hatt tilgang til pasientdata for 2,8 millioner nordmenn. De tre forbundene advarte mot privatiseringen på forhånd. Nå krever de at avtalen med Hewlett Packard sies opp, og at Helse Sør-Øst tar tilbake ansvar og drift av it-systemene. De tre krever også lover mot å sette samfunnskritisk infrastruktur ut på anbud.

– Vi mener at dette bør få politiske konsekvenser. Vi trenger å få på plass et lovverk som hindrer at kritisk infrastruktur blir satt ut på anbud på denne måten, sier Sissel M. Skoghaug, nestleder i Fagforbundet.

– Vi ser at flere norske selskaper velger å ta tilbake IKT-tjenestene igjen etter dårlige erfaringer med å outsource. Både Nasjonal sikkerhetsmyndighet og Finanstilsynet er bekymret over at sensitive data kan utnyttes av ondsinnede aktører når utenlandske selskaper tar over en større del av driften, sa hun da Helse Sør-Øst inngikk avtalen med Hewlett Packard Enterprise i september.

28 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

BEKYMREDE FORSKERE

Også ledende forskere i datasikkerhet mente det var svært problematisk å gi amerikanske firmaer tilgang på norske helsedataer.

– Dersom kontrakten forutsetter at de får tilgang til sensitive helseopplysninger, er det svært problematisk, sa Gisle Hannemyr, forsker ved Institutt for informatikk til Fagbladet før kontraktsinngåelsen.

Han pekte på at amerikanske myndigheter kan instruere selskaper om å utlevere data og informasjon de sitter på, noe varsleren Edward Snowden avslørte at de gjorde i stort omfang.

Også seniorforsker Per Håkon Meland ved Sintef var kritisk til planene om outsourcing.

– Har en virksomhet support på dataene i USA eller India, blir dataene behandlet der. Da hjelper det ikke at serverne står i Norge, sa han.

Sintefforskeren stilte spørsmål ved hvordan norsk lov skal etterleves og følges opp i land hvor det er lav kjennskap til denne loven og hvor norske myndigheter har små tilsynsmuligheter.

Direktør i Helse Sør-Øst, Cathrine M. Lofthus, var imidlertid ikke redd for pasientsikkerheten fordi de 40 datasentrene i helseregionen fortsatt skal ligge i Norge, men antallet skal reduseres og tjenestene skal automatiseres.

«Vi har jo påpekt hele tida at dette måtte skje.»

TATJANA SCHANCHE, HOVEDTILLITSVALGT I SYKEHUSPARTNER

COLOURBOX.COM

– At færre personer har innsikt i helseopplysningene, gir oss større sikkerhet og øker sjansen for at de ikke kommer på avveie, sa hun til Fagbladet i november.

Fagbladet fikk før påske vite at HP-medarbeidere fra Bulgaria hadde vært hos det regionale helseforetakets eget it-selskap, Sykehuspartner, og fått både opplæring og administrativ tilgang til alle linuxsystemer i helseregionen. Kritikere mener at det i praksis betyr at all pasientinformasjonen er tilgjengelig for de aktuelle HPansatte.

FOTO: HSØ

KRITISKE TILLITSVALGTE

Konserntillitsvalgt i Helse Sør Øst, Svein Øverland.

Hovedtillitsvalgt (LO) i Sykehuspartner, Tatjana Schanche, ble ikke overrasket, selv om hun oppfatter at adgangen for de bulgarske ansatte står i motstrid til det sykehusdirektøren sa i høst.

– Vi har jo påpekt hele tida at dette måtte skje.

Det spiller selvsagt ingen rolle for tilgang til pasientopplysninger om serveren står i Norge eller i for eksempel India, sa Schanche Konserntillitsvalgt i Helse Sør- Øst, Svein Øverland var den eneste som stemte imot utflagging av helse-data.

Alle de andre i Helse Sør-Østs styre stemte for, på tross av mange og kraftige advarsler. | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / HELSEDATA PÅ AVVEIE

LEDELSEN TOK FEIL

Noen uker senere ble Bagley intervjuet av NRK. – De utenlandske IT-konsulentene skal ikke 30 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

SOM VENTET: Tatjana Schanche, hovedtillitsvalgt i Sykehuspartner, ble ikke overrasket over NRKs avsløringer.

FOTO: HELSE SØR ØST

– Etter at styret behandlet denne saken, har det vært en rekke saker om datasikkerhet knyttet til blant andre Statoil og Nødnettet som viser hvor problematisk dette er. Dette kan bli veldig dyrt, advarte Øverland, som mener Sykehuspartner sitter på god nok kompetanse til å gjennomføre moderniseringen selv. Kontrakten skal ha en verdi opp til 7,9 milliarder kroner.

Ledelsen i Helse Sør-Øst var imidlertid ikke bekymret.

Før påske fikk vi en epost der Thomas Bagley, den gang direktør for teknologi og e-helse i Helse Sør-Øst, bekreftet at driftsoppgaver kan utføres i utlandet. Men han avviste at pasientdata er tilgjengelig for it-gigantens ansatte.

«Nei, HP-ansatte har ikke fått tilgang til pasientsystemer eller pasientdata», skrev han.

Han skrev videre at formålet med avtalen er drift og modernisering av IKT-infrastrukturen – og at dette skal sikre nettopp god ivaretakelse av pasientsikkerheten.

ha tilgang til pasientsensitive opplysninger eller gis tilgang til det. De skal ikke ha tilgang til denne typen systemer, sa Bagley til NRK. Samtidig som Bagley nektet, sto datadøren åpen for den samme gruppen, viser informasjon NRK har fått.

Og nå innrømmer altså foretaket at slik tilgang var gitt.

NRK har også dokumentert at toppsjef Cathrine Lofthus flere ganger ga helseminister Bent Høie upresis informasjon om utenlandske IT-arbeideres tilgang til sensitive data i Helse Sør-Øst. Først timer før Lofthus forsto at NRK ville komme med avsløringer, ga hun mer presis informasjon.

Avtalen med HPE er satt på vent mens eksterne konsulenter har fått i oppgave å revurdere den. Ifølge Dagens Medisin vil ikke Helse Sør-Øst svare på hvor mye det eventuelt vil koste å avslutte avtalen. Selv om det er komplisert og trolig kostbart, mener Øverland helseforetaket må tenke helt nytt.

– Det er så mye som ikke stemmer med beslutningsgrunnlaget. Vi må vurdere å si opp avtalen og drifte tjenestene fra Norge. Vi må ha personvernet på plass, tryggheten må være førende. Vi kan ikke spare på sikkerheten, mener Svein Øverland.

Dert er ikke nok at it-direktør Thomas Bagley og hele styret i Sykehuspartner har gått av.

«HP-ansatte har ikke fått tilgang til pasientsystemer eller pasientdata.»

THOMAS BAGLEY, AVGÅTT TEKNOLOGIDIREKTØR I HELSE SØR-ØST

AKTUELT / PÅ JOBB

FOTO: VIDAR RUUD, ANB

OPPHOPNING AV DÅRLIGE LEVEVILKÅR? * Enkelte grupper i befolkningen har oftere enn andre mange problemer, ifølge en artikkel publisert av Statistisk sentralbyrå. En firedel av oss har problemer på minst to av følgende områder: arbeidsmarked, helse, økonomi, sosiale relasjoner, psykiske vansker, nærmiljø og bolig. Fem prosent har problemer på minst fire områder.

Sosialhjelpsmottakere, uføre og arbeidsløse, aleneforeldre og personer født i blant annet Afrika, Asia og Latin-Amerika er blant dem som i størst grad har mange problemer. Ikke uventet fins det også en sammenheng mellom problemer som hoper seg opp og hvor tilfreds vi er med livet.

---

FAGSKOLE: Ny videreutdanning i logistikk og service i helsetjenesten.

Fra høsten starter det første kullet i Logistikk og service i helsetjenesten ved Fagskolen i Østfold. * – Utdanningen passer spesielt godt for dem med yrkesfaglig bakgrunn og for dem som jobber i helsesektoren og ønsker seg en høyere formell kompetanse, skriver skolen på sine hjemmesider.

Utdanningslederen for helse, oppvekst og administrasjon, Gry Ulvedalen, sier at dette er en svært gledelig nyhet.

– Dette er en utdanning som i utgangspunktet var en bestilling fra sykehuset i Østfold, og vi har jobbet tett sammen i flere år for å få dette på plass, sier hun. Studiet er deltid over to år, og vil være basert på nettundervisning og samlinger, sier Ulvedalen.

Opptakskravet er minimum fem års

relevant yrkespraksis, eller fullført og bestått videregående opplæring med fagbrev eller vitnemål i ulike helse- eller IKT-fag.

– Dette er unikt. Utdanningen er høyst tverrfaglig, og studentene må jobbe både på tvers av avdelinger og yrkesgrupper. Den er rettet mot helsetjenesten, og vi har vært veldig bevisst på at også primærhelsetjenesten skal kunne benytte seg av den.

Ulvedalen tror at det i framtida vil være nødvendig med gode logistikk- og serviceegenskaper på sykehus for å sikre gode pasientforløp. Elevene vil få undervisning i blant annet etikk, hygiene, smittevern og logistikk.

FOTO: COLOURBOX

NY OG ETTERLENGTET UTDANNING I ØSTFOLD FLERE KOMBINERER ARBEID OG AFP * En Fafo-rapport om tidlig pensjonering og bruk av avtalefestet pensjon (AFP) i årene 2002–2015, viser at andelen som tar ut AFP er stabilt, men at flere enn før kombinerer arbeid og delvis AFP. Rapporten gir en oversikt over tidligpensjonering blant ansatte i alderen 50–67 år i KS' tariffområde. Den viser at det er store forskjeller mellom ulike grupper og forventet pensjonsalder. Blant annet mellom menn og kvinner, og ulike yrkesgrupper. Det er særlig ingeniører, teknikere og saksbehandlere som har høy forventet pensjonsalder, mens sykepleiere, hjelpepleiere, førskolelærere, kontoransatte og renholdere har lav.

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB

– Kulturskolen må inn i grunnskolen

– NEPPE ROBOTER I BARNEHAGEN Forskningssjef i SSB, Nils Martin Stølen, er mer opptatt av arbeidskraften vi kommer til å mangle enn av robotisering.

– Den teknologiske utviklingen vil gå sin gang. Det vil bli en betydelig vekst i stillinger som skal jobbe med teknologi for å gjøre ting lettere. Om dette i seg selv skaper nye yrker er vanskelig å forutse, men eksisterende yrker vil tilpasse seg den nye teknologien. Barnehagene derimot er en typisk næring der kontakten mellom ansatte og barna er viktig, og de ansatte vil neppe kunne erstattes av roboter, sier Nils Martin Stølen.

Rektor Svein Kåre Haugen mener kulturskolen bidrar til å utvikle kreativitet. kunstfag må bli lagt inn i skoledagen.

Lærerprofesjonen må få styrket kompetansebredde og status slik at yrket ikke bare blir deltidsarbeid, skriver Haugen videre.

Han mener det også må klargjøres hva kulturskolen skal være, og at det vil kreve en utvidelse av opplærings­ loven.

Ifølge Haugen vil dette vil bidra til å utjevne sosiale, kulturelle og geografiske forskjeller for deltakelse, opplevelse og mestring gjennom kunst- og kulturtilbud.

FOTO: COLOURBOX

Hvis kulturskolen blir del av grunn­ skolen, medvirker den til å utvikle skapende, deltakende og kreative arbeidstakere i framtidas samfunn, skriver Svein Kåre Haugen, rektor ved Steinkjer kulturskole.

Han er en av 20 skribenter i et jubileumshefte som nylig ble utgitt for å markere at det er 20 år siden loven om kulturskoler ble vedtatt 5. juni 1997.

Heftet har fått navnet «Hurra for loven vår! ... men mer behøves, kjære politiker!»

– Kulturskolen og undervisningen i

Fagarbeidere og assistenter i private PBL-barnehager får et tillegg på mellom 5500 og 11.600 kroner etter årets mellomoppgjør.

For assistenter øker lønna med mellom 5500 kroner og opp til 8000 for dem med ansiennitet på 16 og 20 år.

For fagarbeidere og barnepleiere er økningen fra 9100 kroner til 11.600 for dem med ansiennitet på 16 og 20 år.

For stillinger med krav til høgskole­ utdanning, men uten lederansvar øker minstelønna med 8500 for nytilsatte, og med 16.300 for dem som har 16 års ansiennitet eller mer.

For tilsvarende stillinger med lederansvar, er økningen mellom 7400 og 16.300 kroner.

Alle tillegg gjelder fra 1. mai i år.

32 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

FOTO: ANNE MYKLEBUST ODL AND

PBL-OPPGJØR I HAVN

FLØYTEGRUPPE: All undervisning ved Sandefjord kulturskole er blitt omorganisert.

Mens noen lærere har færre elever som får lengre undervisning, er det andre lærere som underviser mer i gruppe. Her er fløytegruppa til lærer Vigdis Fasting.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE 8,6 %

JAPAN 5,2 %

CHILE 15,7 %

I DENNE SEKSJONEN:

HELLAS 47,4 %

NORGE I VERDEN

Ungdom og ledighet * Japan har lavest ungdomsarbeidsløshet i verden med 5,2 prosent. Norge er på ellevte plass på statistikken med 11,1 prosent. På Island er det bare 6,5 prosent unge mellom 15 og 24 år

som ikke har jobb. I Finland mangler 19,9 prosent av de unge lønnet arbeid, tett fulgt av Sverige med 18,8 prosent, mens Danmark har 12 prosent ungdomsarbeidsløshet.

* Sammenlignet med voksne, har ungdommer tre ganger høyere risiko for å få sparken fra jobben, ifølge OECD.

44 S

Raymond Johansen innfører beinharde innkjøpsregler med den såkalte Oslo-modellen.

Landet der det er aller vanskeligst for ungdom å finne jobb, er Sør-Afrika. Over halvparten – 53,3 prosent – har ikke lønnet arbeid.

48 S

VISSTE DU AT ... * I 2009 var rekordår for ungdomsarbeidsløshet i verden. Da var rundt 81 millioner ungdommer uten arbeid.

God pensjon og mindre fattigdom er de viktigste spørsmålene for Fagforbundets medlemmer.

* Antallet unge mellom 20 og 24 år som jobber deltid på grunn av mangel på fulltidsjobber, steg det siste tiåret, og det forsetter å stige. * Verdens studiegjeld er tredoblet de siste ti årene, og tilsvarer nå en trillion dollar.

FOTO: HÅVARD SÆBØ

SØR AFRIKA 53,3%

KILDE:OECD

34 S

Den nye nestlederen i LO ønsker ikke unødig konflikt, men vet å sette makt bak kravene.

54 S

Asker gir SFO-barna et aktivt tilbud med både kulturaktiviteter, friluftsliv og idrett.

| 2016 | 2017| 04 | 6 | FAGBLADET ~ 33

tema / dette mener medlemmene

Det er alltid noe å bruke pengene på når man har tre barn. Derfor sparer jeg ikke til pensjonen.

Amie Ceesay, hjelpepleier (47)

34 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

Et flertall av Fagforbundets medlemmer stoler på at dagens pensjonsordninger vil gi dem en trygg alderdom. Men har de egentlig grunn til det?

TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRCKOVA OG K ARIN E. SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 35

tema / dette mener medlemmene

P

ensjon har vært på alles lepper denne våren. Avisene pryder forsidene med pensjonstips, og ekspertene advarer mot pensjonsfeller.

Pensjon seiler også opp som det aller viktigste Fagforbundets medlemmer mener at forbundet skal jobbe med.

Hele 86 prosent av de spurte i medlems­ undersøkelsen for 2017 mener at pensjon er «meget viktig». Det rangeres faktisk høyere enn svaralternativet «At ingen skal være fattige i Norge», som har ligget på topp i tidligere medlemsundersøkelser.

Undersøkelsen viser også at 70 prosent av medlemmene er meget eller ganske fornøyd med Fagforbundets innsats i arbeidet med å sikre alle en trygg og livsvarig pensjon.

MELDTE SEG INN I FAGFORBUNDET

Pensjon er viktig, men også vanskelig, noe fire av pleierne på Ammerudlunden sykehjem i Oslo kan bekrefte.

Når du ikke har norsk som morsmål, er det for eksempel ikke enkelt å forstå brevene fra forsikringsselskapet.

For å være på den sikre siden har de derfor meldt seg inn i Fagforbundet. Haroon Kaakal (46) er tillitsvalgt på sykehjemmet og sier at forbundet gjør det de kan for å sikre medlem­ mene en god pensjon.

Mark Costales og Kookiat Khaya sparer i tillegg 500 kroner til pensjon hver måned.

– Det klarer ikke jeg, sier Amie Ceesay. Hun syns prisene går opp, mens lønna ikke stiger like mye. Og det er alltid noe som må kjøpes til ett av de tre barna.

Også Haroon Kaakal har tre barn og kjenner seg igjen; når alt som trengs, er kjøpt inn, er det ikke lett å finne penger til pensjonssparing.

36 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

MEDLEMSUNDERSØKELSEN Ipsos har gjennom­ ført en medlems­ undersøkelse på oppdrag fra Fagforbundet. Formålet var å kartlegge medlemmenes tilfredshet og holdninger til medlemska­ pet sitt. I tillegg ble det stilt spørsmål om politiske holdninger og preferanser.

Et av målene var å se på hvor fornøyd medlemmene er med det politiske arbeidet som blir gjort i Fagforbundet, samt hvilke områder medlemmene syns bør prioriteres. Det ble også undersøkt i hvilken grad medlemmene er fornøyd med Fagforbundets arbeid på ulike andre områder.

Undersøkelsen er gjennomført per telefon i februar og mars 2017. Et representativt utvalg på 1002 yrkesaktive medlemmer ble intervjuet.

TRENGER TYNGDE I FORHANDLINGER

Odd Haldgeir Larsen, nestleder i Fagforbun­ det, mener de ansatte på Ammerudlunden gjør rett i organisere seg. Ifølge han er det aller viktigst for å sikre en god pensjon. Men det er dessverre ikke nok.

– Kommersielle sykehjem er blant de virksomhetene som har dårligst pensjonsavtaler, sier han.

Larsen mener at hver enkelt må ta ansvar og organisere seg slik at Fagforbunnet skal klare å skaffe gode pensjonsavtaler for alle.

– Like viktig er det å få med seg flest mulig

kollegaer, og da spesielt de unge, legger han til.

For det er ifølge Larsen de unge som blir taperne når pensjonsordningene svekkes.

– Skal vi unngå det, trenger vi tyngde i forhandlinger med arbeidsgiverne.

STOLER PÅ PENSJONSORDNINGEN

Det er altså ikke nok å stole på at dagens pensjonsordninger vil sikre deg en trygg økonomi i alderdommen, slik hele 70 prosent av medlem­ mene i Fagforbundet gjør.

Selv de unge ser ut til å tro at pensjon er noe som vil ordne seg.

– Jeg syns pensjon er vanskelig.

Mark Costales, helsefagarbeider (29)

Men har de grunn til å stole på systemet?

Odd Haldgeir Larsen mener at de langt på vei kan det.

– De store gruppene av medlemmer i blant annet offentlig sektor og private barnehager kommer til å ha gode ordninger også framover.

Det er ikke tilfeldig at det er i sektorer med mange fagorganiserte og stor forhandlingstyng­ de at vi allerede har tariffestet pensjon, sier han.

Tariffestet pensjon er nemlig som musikk i ørene for folk som Larsen.

Han påpeker at hovedmålet for Fagforbundet er minst mulig forskjeller mellom offentlig og | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 37

tema / dette mener medlemmene

privat sektor. For å oppnå det, arbeider forbun­ det for at alle skal få rett til AFP (avtalefestet pensjon). Dessuten mener han at arbeidsgiverne i privat sektor må øke pensjonssparingen, og at uførepensjon blir obligatorisk for alle arbeids­ givere.

– Hva kan du gi for at alle skal få tariffestet alders- og uførepensjon?

– Fagforbundet er villig til å se på lønn og pensjon som en samlet pakke, svarer han.

KJØTTVEKTA ER ALFA OG OMEGA

Steinar Fuglevaag er Fagforbundets pensjons­ ekspert og kan bekrefte at de ansatte har gode pensjonsavtaler der forbundet har mange medlemmer. Som i sykehus, i kommunesekto­ ren og i private barnehager. Men blant annet 38 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

Jeg blir trukket automatisk hver måned for å spare til pensjon.

Kookiat Khaya, pleieassistent (28)

i private barnehjem, asylmottak, renholdbran­ sjen og kommersielle sykehjem er situasjonen en helt annen.

– De som ønsker bedre pensjonsordning, må melde seg inn i Fagforbundet. Er du allerede medlem, må du verve kollegaer, sier Fuglevaag.

Han understreker at det først og fremst er antall medlemmer som avgjør forbundets styrke i forhandlingene på hvert eneste tariffområde.

Fuglevaag sier det er krevende å gå i konflikt for bedre pensjonsordninger på et tariffområde hvor ikke flertallet av de ansatte er medlemmer.

Men gjennom mange års arbeid med pensjon, mener han at Fagforbundet har sørget for gode pensjonsordninger, blant annet med uføredek­ ning, på mange områder.

YTELSESBASERT OG INNSKUDDS­ BASERT PENSJON En ytelsesbasert pensjons­ ordning gir en avtalt pensjons­ utbetaling til de ansatte ved pensjonsalder. Pensjonen fra bedriften fastsettes slik at folketrygd og pensjon fra arbeidsgiver til sammen utgjør en viss prosent av sluttlønna.

En innskuddsbasert pen­sjonsordning er en ordning der innbetalingen er fast og kjent, mens pensjonen er usikker.

Pensjonen avhenger av innbetalingene og avkastnin­ gen av de innbetalte pensjons­ premiene.

All oppmerksomhet gir økt viktighet Mye oppmerksomhet rundt pensjon har gjort pensjons­ spørsmålet til en viktig sak for medlemmene i Fagforbundet, tror Erik Dalen. Han er direktør og prosjektansvarlig i Ipsos som har stått for gjennomføring og analyse av medlemsundersøkelsen.

Dalen presiserer at hans rolle er å beskrive og analysere målingene. Som økonom og samfunnsaktør har han likevel noen betraktninger om hvorfor nettopp pensjon har seilt opp som det viktigste området.

– Når det skapes økt oppmerksomhet blant folk, så er min erfaring at det ofte bidrar til at viktigheten øker.

Rett og slett fordi vi ønsker å vite mer og bli kvitt usikkerhet, forklarer han.

MEDLEMMENE HAR TILLITT

PRIVATISERING ØKER RISIKOEN

Ansatte i kommuner, helseforetak, private barnehager og i ideelle selskaper tilknyttet arbeidsgiverorganisasjonen Virke, har tariffestet pensjon. Men NHO har ifølge Steinar Fuglevaag ingen tradisjon for, og vil ikke ha, pensjons­ spørsmål inn i tariffavtalene.

– I overenskomsten som gjelder pleie- og omsorgssektoren, står for eksempel bare at den pensjonsavtalen som arbeidsgiver velger å etablere, er den som gjelder.

Pensjonseksperten i Fagforbundet mener privatisering av offentlige tjenester øker risikoen for dårlige pensjonsordninger for de ansatte.

– Det er dyrt å forsikre pleiere på sykehjem mot uførhet. De som vinner anbudene, er gjerne

Dalen tror at den positive innstillingen til pensjon i framtida betyr at medlemmene har stor tiltro til at politikerne, myndighetene og Fagforbun­ det kommer til å ordne opp i pensjonsspørsmålet.

– Pensjonsspørsmålet er et veldig vanskelig spørsmål. Selv for fagøkonomer som meg. Og vi vet ikke nok om framtida til å vite sikkert hva som kommer til å skje. At medlemmene likevel er så positive, kan være et uttrykk for at de stoler på at Fagforbundet og politikere vil

finne løsninger som imøte­ kommer det behovet de har.

SVÆRT FORNØYDE

Dalen sier imidlertid at undersøkelsen først og fremst er en tradisjonell medlems­ undersøkelse som tar sikte på å måle om medlemmene er fornøyd med medlemskapet sitt.

– At 73 prosent er fornøyd med medlemskapet, er et meget godt resultat. Så det er ingen tvil om at Fagforbundet står sterkt blant medlemmene sine.

MÅ IKKE BLI EN HVILEPUTE

Dalen advarer mot å gjøre det gode resultatet til en hvilepute.

– En ting er at dagens medlemmer er fornøyde. Men man må også se på om forbundet har tiltrekningsevne på nye medlemmer. Utfordrin­ gen er jo å få rekruttert nye medlemmer som kommer ut i arbeidsmarkedet, i til dels nye yrkesgrupper. Hvis ikke, vil jo medlemsmassen forvitre. Det er en problemstilling jeg tror mange innenfor LO er opptatt av, sier Dalen og oppsumme­ rer: – Medlemsundersøkelsen alene forteller ikke alt. Den forteller hva dagens med­ lemmer mener, men ikke hva framtidas medlemmer vil mene.

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 39

tema / dette mener medlemmene

Fagforbundeet jobber for at vi skal få god pensjon.

Haroon Kaakal, pleieassistent (46)

dem som ikke velger en dyr pensjonsordning, sier han.

– PENSJON ER IKKE VANSKELIG

Steinar Fuglevaag tror de fleste selv kan finne ut hva de får i pensjon og hvordan de kan sikre seg en god pensjon. Og hvis du står fast, kan du spørre tillitsvalgte, en personalkonsulent hos arbeidsgiveren din, eller du kan ringe de som leverer pensjonstjenestene, for eksempel et forsikringsselskap eller KLP. – Du behøver ikke å lese så mye om pensjon.

Konsentrer deg om din egen pensjon, er Fuglevaags råd.

RÅD TIL 30-ÅRINGEN

Han mener også at du så tidlig som mulig i yrkes­ karrieren bør finne ut om du har uføredekning.

– Spør hva som skjer om du blir syk. Hvis pensjonsavtalen din mangler uføredekning, bør du skaffe deg en, mener han.

Fuglevaags tips er å tegne en gruppeforsik­ ring som for eksempel den Fagforbundet tilbyr sine medlemmer. Den dekker opp for sykdom og uførhet.

RÅD TIL 40-ÅRINGEN

Hva så med 40-åringen? Da er kanskje jobbskifte særlig aktuelt. Men uansett når du bytter arbeidsgiver, bør du ifølge Fuglevaag betrakte lønn og pensjon som ei pakke.

– Setter arbeidsgiver av to eller sju prosent av lønna di til pensjon, betyr det ti tusenvis av kroner når du går av med pensjon, sier han.

40 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

TRYGGHET: – Det er

klart at Fagforbundet arbeider for at vi skal få en god pensjon, sier Haroon Kaakal, pleieassistent (46).

VELFERDSTILBUD

ELDREOMSORG BØR ALLTID VÆRE I KOMMUNAL REGI

8%

2% 49%

12%

40 prosent av Fagforbundets medlemmer tror kommuner som blir større som følge av sammenslåinger vil tilby dårligere velferds­ tjenester enn de kunne som enkeltkommuner.

20 prosent tror tilbudet blir bedre, mens 27 prosent ikke tror det blir noen forskjell.

HVILKET PARTI VILLE DU STEMT PÅ HVIS DET VAR STORTINGSVALG PÅ MANDAG?

8% 21% MINE PENSJONSORDNINGER VIL GI MEG TRYGG ØKONOMI I ALDERDOMMEN

5%

8%

8%

48%

Arbeiderpartiet Høyre Senterpartiet Fremskrittspartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Rødt Kristelig Folkeparti Miljøpartiet de Grønne

2017 56 % 12 % 11 % 7 % 6 % 3 % 2 % 1 % 1 %

2013 endring 49 % +7% 21 % -9% 4 % +7% 7 % 0 7 % -1% 2 % +1% 4 % -2% 4 % -3% 1 % 0

HVOR VIKTIG ER FØLGENDE MEDLEMSFORDELER?

8% 23% Helt enig Delvis enig Verken enig eller uenig Delvis uenig Helt uenig Vet ikke

Meget/Ganske viktig Juridisk bistand ved yrkesskader, yrkessykdom eller oppsigelse 94 % Trygghet i arbeidsforholdet ved tvister på arbeidsplassen 93 % Forhandlinger om lønns- og arbeidsvilkår 93 % Tillitsvalgt på arbeidsplassen som du lett kan ta kontakt med 87 % Lokal fagforening som er aktiv 83 % Forsikringsordninger 80 % Informasjon om eget fag/yrke 73 % Kurstilbud 66 %

HVOR VIKTIG ER DET AT FAGFORBUNDET JOBBER MED FØLGENDE POLITISKE SAKER?

Meget/Ganske viktig Sikre alle en trygg og livsvarig pensjon 98 % At ingen skal være fattige i Norge 94 % At alle som jobber deltid skal ha mulighet til full stilling 92 % At alle ansatte må få mulighet til etter- og videreutdanning 91 % Begrense muligheten for midlertidige ansettelser 84 % Jobbe mot anbud og konkurranseutsetting av offentlige tjenester 80 % At det bør bli økt bemanning på arbeidsplassen min 76 %

ASYLPOLITIKK 55 prosent av medlemmene er helt eller delvis enig i at norske myndig­heter må anstrenge seg for å begrense strømmen av flyktninger og asylsøkere.

27 prosent er helt eller delvis uenig, 13 prosent er verken enig eller uenig, og 5 prosent vet ikke.

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 41

RISSKOV BILFERIE

MER ENN 700 HOTELLER PÃ… WWW.RISSKOV.NO

- alltid et godt reisetilbud! .

9HG IRWHQ DY +DUGDQJHU YLGGD

9¤U EHVWVHOJHU

E

SÃ¥ .

—VWODQGHW _ 5MXNDQ

1\W IMHOOKHLPHQ

7,/ 63$5 233

6NLQQDUEX 1DVMRQDOSDUNKRWHOO 6NLQQDUEX 1DVMRQDOSDUNKRWHOO OLJJHU YDNNHUW WLO S¤ HQ K·\GH PHG XWVLNW RYHU 0·VYDWQ

)UD NXQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ WDOOHUNHQUHWW *UDWLV SDUNHULQJ *UDWLV LQWHUQHWW $QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

7U·QGHODJ _ 5·URV

0RGHUQH ZHOOQHVVKRWHOO 5·URV +RWHOO [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PLGGDJ [ ,QQJDQJ WLO %DG RJ 9HOY¥UH *UDWLV LQWHUQHWW RJ SDUNHULQJ

63$5

233 7,/

9¤U EHVWVHOJHU S¤ 6YHULJHV YHVWN\VW

,QNOXGHUW [ UHWWHUV

6·UODQGHW _ 7YHGHVWUDQ

G

, KMHUWH DY 7YHGHVWUDQG 7YHGHVWUDQG )MRUG

$QN _ $

3¤ EU\JJHQ L LG\OOLVNH 7YHGHVWUDQG

.

233 63$5 7,/

KRWHOO [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ *UDWLV LQWHUQHWW 6HQWUDOW L 7YHGHVWUDQG

)UD NXQ

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

.

.

2SSGDJ 81(6&2 E\HQ

%DG RJ 9HOYÂ¥UH PLGGDJ RJ NDIIH

.

)UD NXQ

QGUH SDNNHU DQNRPVWHU V

H KMHPPHVLGH

,QQJDQJ WLO 6SD 9HVWN\VWHQ _ 8GGHYDOOD

%HVWLOO LQQHQ %RKXVJ¤UGHQ

2SSOHY YHVWN\VWHQ DY 6YHULJH VNDOOG\UVPDW VNM¥UJ¤UG QDWXU RJ UROLJH XWIOXNWVP¤O

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ DGJDQJ WLO VSD DYGHOLQJHQ *UDWLV LQWHUQHWW *UDWLV SDUNHULQJ

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

42 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

0

(

) V

$

Gode rabatter for barn i foreldrenes rom - for eksempel 0-5 år gratis - 6-14 år halv pris

Rin

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: • Prisen er pr. person i dbl. vær. • Gode barnerabatter • Mulighet for flere dager • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,-

Spa

Rimelig pris i hele Europa

w

O

G

79,-

EUROPA TIL LAV PRIS Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

0LGGDJ NDIIH RJ NDNH DSHULWLI

.

%HVWVHOJHU L 'DQPDUN

1RUGM\OODQG _ 'URQQLQJOXQG

0LQLSULV WLO 1RUGM\OODQG 'URQQLQJOXQG +RWHO

%R Q¥U QDWXUHQ RJ IORWWH VORWW S¤ HW K\JJHOLJ KRWHOO S¤ -\OODQG

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

[ RYHUQDWWLQJHU P IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ [ NDIIH RJ VP¤NDNHU [ DSHULWLI ,QNOXGHUW PLOM·WLOOHJJ $QN _ 6HVRQJWLOOHJJ 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

.

.

+DOYSHQVMRQ LQNOXGHUW

6MÂ¥OODQG _ 1Â¥VWYHG

.URIHULH S¤ 6M¥OODQG

+DOYSHQVMRQ LQNOXGHUW

7,/ 63$5 233

+RWHO 0HQVWUXS .UR [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ *UDWLV SDUNHULQJ ,QNOXVLY PLOM·WLOOHJJ

PHWHU WLO KDYHW

(Q WLPH IUD .·EHQKDYQ

)UD NXQ

$QN _ 6HVRQJWLOOHJJ IUD 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

)DQWDVWLVN EHOLJJHQKHW

.

%R S¤ HW DY 6YHULJHV EHVWH VSDKRWHOOHU

0LGW RJ —VWM\OODQG _ (EHOWRIW

0LQLIHULH L (EHOWRIW (EHOWRIW 3DUN +RWHO

)HULH PHG VWUDQG QDWXU E\OLY RJ DWWUDNVMRQHU VDPOHW L HQ SDNNH

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ [ NDIIH RJ NDNH [ HWWHUPLGGDJVNDIIH $QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Ring & hør nærmere • Åpent hverdager 9-17.

www.risskov.no

9HVWN\VWHQ _ %UDVWDG

6SD OXNVXV WLO PLQLSULV 9DQQ 6SD +RWHOO .RQIHUHQV [ RYHUQDWWLQJ PHG IURNRVWEXII¨ [ UHWWHUV PHQ\ EXII¨ *UDWLV LQQJDQJ WLO 63$ %DGHN¤SH RJ W·IOHU S¤ URPPHW *UDWLV LQWHUQHWW RJ SDUNHULQJ

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

$QN _ 6HVRQJWLOOHJJ 12. _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Oppgi kode:

)$*%/$'(7

32 82 90 00

Spar ift. hotellets egen pris • Forbehold om utsolgte datoer • Evt. miljøtillegg betales på hotellet • Reisearrangør: Risskov Autoferien AG

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 43

STRENGE KRAV: De som skal bygge for Oslo kommune i framtida, må tilfredsstille strenge krav.

LO-sjef Gabrielsen (t.v.) mener andre kommuner bør se til hovedstadens nye verktøy.

44 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

ANSTENDIG ARBEIDSLIV / I SAMFUNNET

Slik skal Oslo stoppe useriøse aktører Kriminelle og useriøse aktører har fått byrådsleder Raymond Johansen og laget hans på nakken.

O

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

slo kommune handler inn varer og tjenester for 26 milliarder kroner hvert år, men useriøse og grådige aktører har blitt mange.

Forholdene for arbeiderne som bygger framtidas offentlige bygninger – barnehager, skoler, museer, sykehjem og kulturbygninger – er presset til et lavmål de færreste kunne forestilt seg for få år siden.

NÅ SIER KOMMUNEN STOPP

I forrige måned presenterte Raymond Johansen hovedstadens nye verktøy for opprydning: Oslo-modellen. Den er en standard for kontraktsvilkår og er resultatet av 18 måneders samarbeid med bestillere, byggebransjen og fagforeningene.

– Jeg håper andre kommuner blir inspirert og tar Oslo-modellen til seg, sa Raymond Johansen da han la fram den nye modellen sammen med LO-leder Hans-Christian Gabrielsen, eldre- og helsebyråd Inga Marte Thorkildsen og finansbyråd Robert Steen.

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / ANSTENDIG ARBEIDSLIV

SJOKKERT OVER UTVIKLINGEN

– Dette er et ektefødt barn av trepartssamarbeid mellom myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere, sier finansbyråd Robert Steen. Han var selv i byggebransjen før han gjorde politisk karriere. Han er sjokkert over utviklingen i bransjen.

– Nå må aktørene jobbe på en annen måte for å få kontrakt med Oslo kommune, fastslår han.

Kravene skal gjelde for alle innkjøp i Oslo kommune, men er spesielt tilpasset byggebransjen, der seriøse aktører har fått store problemer med å konkurrere.

– Når vi åpner et nytt sykehjem i Oslo, så vil jeg kunne si at arbeidsvilkårene for dem som bygde det, var ivaretatt, sier helse- og eldrebyråd Inga Marte Thorkildsen .

FORETAKENE MÅ HA KOMPETANSE

Til Fagbladet understreker Raymond Johansen at kravspesifikasjonene ikke er noen snarvei og at det ligger en omfattende prosess bak. Han er trygg på at kravene blir fulgt opp av foretakene.

– Jeg forutsetter at foretakene har eller skaffer seg den kompetansen som trengs for å sikre at leverandører kan oppfylle kravene og kontrollere at de gjør det. Dessuten har foretakene selv et sterkt eierskap til denne modellen. De har vært med på å utarbeide den, sier Raymond Johansen.

FÅR GODKJENT AV LO-SJEFEN

TRYGG: – Når vi overleverer et nytt sykehjem, så vil jeg vil kunne si at de som bygde hadde gode arbeidsvilkår, sier eldre- og helsebyråd Inga Marte Thorkildsen.

KRAVENE I OSLO-MODELLEN Språk

Faglærte

Kommunikasjonen mellom nøkkelpersoner skal foregå på norsk, og minst en person i hvert arbeidslag skal gjøre seg forstått på norsk eller engelsk.

Minst 50 prosent av de ansatte på prosjekter skal være faglærte.

Lærlinger

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen gir Oslo kommune full honnør for den nye modellen.

– Den standarden Oslo nå setter, gir ringvirkninger langt utover hovedstaden. Modellen de har kommet fram til, leverer på fast ansatte, tarifflønn mellom oppdrag, fagutdanning og økt antall læreplasser. Dette er et viktig bidrag, fastslår han. *

Minimum 10 prosent av arbeidstimene som utføres på fagområder med behov for lærlingplasser, skal utføres av lærlinger.

Jeg håper andre kommuner blir inspirert og tar Oslomodellen til seg.

Arbeidsgiver må minst gi like god lønn som allmenngjorte satser der dette fins eller landsomfattende tariffavtale for aktuell bransje.

Faste ansatte For å få kontrakt skal arbeidet i hovedsak utføres av fast ansatte.

Underleverandører En hovedleverandør kan maks ha ett ledd under seg. Enkeltpersonforetak og innleid arbeidskraft regnes som ett ledd.

Inneleie Innleide arbeidere som jobber på kontrakt skal ha garantert tarifflønn mellom oppdrag i kontraktsperioden. Bruk av innleie/bemanningsbyråer skal skriftlig forhåndsgodkjennes.

Lønn og arbeidsforhold

RAYMOND JOHANSEN, BYRÅDSLEDER

46 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

HMS-kort Arbeidere skal ha dette i orden fra første dag på oppdrag.

Forsikring

Forbud mot kontanter All utbetaling via bank. Dette skal gjøre hvitvasking og skatteunndragelse vanskeligere.

Leverandører må dokumente at arbeiderne er dekket av ulykkesforsikring.

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI MPANJE KA

GRATIS! Oppladbar DAB+ radio på kjøpet

Verdi kr. 999,-

Veil.: 4.399,Kun:

3.899,Over 50 000 solgte i Skandinavia

USB-lagring/-avspilling

CD-spiller

Kassettspiller

• Inngang for eksterne avspillingsenheter • Inngang for hodetelefon • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) • Equalizer for 5 ulike lydbilder • Fjernkontroll medfølger • Norsk bruksanvisning • Flott kabinett i ekte trefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)

• DAB+ og FM-radio • Integrerte stereohøyttalere 2 x 5W (RMS) • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller • USB-inngang for lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett og Bluetooth Kun:

199,-

Kun:

249,-

Kun:

Kun:

299,-

Kun:

599,-

Kun:

1.499,-

999,-

Nyttig tilbehør Reservestift

USB minnepinne 8 GB

Platerengjøringssett

Forsterker

Enkel bestilling – rask levering! www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52

Hodetelefon

Platebord

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

Diplomaten

Han framstår mild i form, men må som ny 2. nestleder i LO også være sterk i sak. Roger Haga Heimli er bekymret for at det kan bli færre organiserte i framtidas arbeidsliv.

E

TEKST: LINN STALSBERG FOTO: WERNER JUVIK

n hedersmann,» var det noen som hvisket oss i øret før møtet med Heimli, mens andre understreket at «han har hjertet på rett plass og lytter til andre» og «absolutt ikk e er en løs kanon på dekk! Han tenker før han snakker.» For Roger Haga Heimli liker seg best når partene i det norske arbeidslivet følger reglene de er enige om, til felles beste for økonomi og arbeidsliv.

Men han er klar over at det kan bli mer konflikt­ fylt med et arbeidsliv i rask endring.

HEIMLI HAR KLASSEPERSPEKTIVET i ryggmargen.

Fyllingsdalen, hjemme i Bergen, var så todelt, forteller han, at noen borettslag var velstående, mens andre rett bortenfor var belastet, og om han gikk fra den ene blokka til den andre, var det som å tre inn i ulike verdener. Heimlis far jobbet på ubåtbunker som sandblåser. Moren jobbet i butikk.

– Det var et merkelig system på ungdoms­ skolen. Klassene var sammensatt etter hvilket borettslag vi bodde i. Det ble diskutert den 48 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

gangen, og det reflekterer debatter vi ser i Oslo i dag, sier Heimli.

På videregående fullførte han ett år på handel og kontor, før han fant ut at dette overhodet ikke var noe for ham og tuslet ned på arbeidskontoret og fikk jobb i et flyttebyrå. Etter hvert havnet han på et arbeidsmarkedstiltak i Bergen kommune og begynte i Vann- og avløpsseksjonen. Der fikk han etter hvert fast ansettelse. Det vil si, den jobben hadde han ikke fått uten at den lokale tillitsvalgte tok grep.

– Seksjonen hadde rotet bort søknaden min, men da kom fagforeningen inn og banket i bordet og krevde at de ryddet opp. Da skjønte jeg betydningen av kollegaer, og da fikk jeg respekt for fagbevegelsen. Jeg var ung, uerfaren og ikke engang medlem. Likevel tok de saken for meg.

Det har jeg hatt med meg siden.

For unge Heimli var fagbevegelsen noe som trygget, som bygget ham opp, som var spennen­ de, men han hadde ingen større planer om å drive fagforeningsarbeid selv. Han forsto ikke de lange linjene eller dybden i arbeidet. Det skulle imidlertid snart snu. For ikke før var han blitt

NAVN: Roger Haga Heimli ALDER: 48 år FAMILIE: Gift, en sønn på 16 år, bosatt i Bergen og ukependler til Oslo AKTUELL: Ble på LO-kongressen valgt inn som 2. nestleder i LO sentralt, og forlater dermed vervet i Fagforbundets politiske ledelse.

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

ungdomstillitsvalgt, så havnet han på fylkesnivå, en periode han husker med høyt engasjement, der han og de andre var søkende og nysgjerrige og diskuterte livlig etter arbeidstid.

OGSÅ EN ANNEN ERFARING med fagbevegelsen ble

skjellsettende for Heimli. I 1992 streiket daværende Norsk Kommuneforbund, og blant dem som ble tatt ut i streik, var renovasjonseta­ ten i Bergen. Heimli var streikevakt mens sola stekte både streikende og søppelet som fløt omkring. I gatene var det opphetede diskusjoner mellom vakter og folk. Beskyldninger om at de «satt der og solte seg», prellet av på Heimli. For han hadde oppdaget hvilket sterkt virkemiddel streik er.

– Men jeg ønsker ikke unødig konflikt, og vil helst finne løsninger innenfor systemet og i enighet med motparten. Streik er en siste vei ut, sier han diplomatisk.

På slutten av 90-tallet utdannet Heimli seg til rørlegger, ble valgt som hovedtillitsvalgt i Bergen kommune. Deretter ble han leder av Fagforbundet Hordaland i 2003, mens de siste tre årene har betydd ukependling til Oslo med plass i politisk ledelse i Fagforbundet.

HEIMLI ER PÅ FLYTTEFOT fra kontoret til Fagfor­

bundet og over i maktens høyborg – Folkets Hus på Youngtorget – da vi treffes. Utsikten over Oslo fra sjuende etasje i Fagforbundets lokaler er preget av heisekraner i alle retninger. For Oslo bygges, og de som bygger den, er i stor grad uorganiserte arbeidere.

– Dette er en utfordring i det nye arbeidslivet.

For, streik er en mekanisme som benyttes når man ikke kommer til enighet innenfor de formaliserte forhandlingene. Men det nye arbeidslivet har ingen formelle forhandlinger, og da blir partsforholdene utfordret. Dette, og lav organisasjonsgrad, gjør det vanskelig med streik.

Det fins bare ett virkemiddel for å rydde opp i dette; og det er at både arbeidsgivere og arbeidstakere organiserer seg, sier Heimli.

LO-toppen er en arbeiderpartimann som føler seg mer beslektet med politikken til 50 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

«Må vi jobbe i flere år, er det lurt med kortere dager om folk skal holde ut.»

Torbjørn Berntsen enn Jens Stoltenbergs moderne variant med privatiseringer og anbud.

Han utrykker respekt for både arbeidsgivere og arbeidstakere og ønsker helst høflig samkvem mellom partene.

– Styrken i den norske modellen er gjensidig

respekt mellom partene. Vi skal være gode forhandlingspartnere også etter en streik.

DET ER BARE TO GANGER i løpet av samtalen han høyner stemmeleiet litt: Den ene er når han snakker om hobbyen sin, å fotografere folk, den andre er når han snakker om partiet Rødt.

– Jeg leste prinsipprogrammet deres igjen og igjen. Problemet er at de ikke anerkjenner arbeidsgivers integritet. Rødt utfordrer ideen om trepartssamarbeidet, der en aktiv stat, arbeidsgiver og arbeidstaker sitter sammen i en lønnsforhandlingsmodell med respekt seg imellom. Dette må Rødt forklare. Hvordan tenker de seg et trepartssamarbeid?

– Når du snakker, høres alt så fredelig og fint ut

partene imellom. Kan det bli for vennskapelig på toppen?

– Det er alltid en grense for hvor vennskapelig tre parter skal bli. Men den norske modellen bygger på at vi har respekt for hverandre og holder oss innenfor spilleregler når vi uenige.

Om vi tar uformelle samtaler med hverandre, om det er rundt Sognsvann eller ikke, kommer an på hvem som styrer Norge. Alt er nok mer formelt nå enn om vi hadde hatt en Ap-regje­ ring, sier Heimli.

MAKTMIDDEL: Tar man vekk streik som virkemiddel, så tar du vekk en viktig brikke i den norske modellen; trepartssamarbeidet, mener Roger Haga Heimli.

ÅRETS LO-KONGRESS hadde en håndfull vedtak som skapte frisk debatt langt ut over kongressen selv. Vedtakene skal Heimli forvalte, men hva syns han om dem selv? | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg ville kjøre lastebil.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når noen har hatt nytte av det du har gjort.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Flyttebyrå.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Partiet Høyre.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Engasjer dere.

HVA ER TYPISK NORSK? Alltid tro godt om andre.

OPPVEKST: Ingen av foreldrene var opptatt av fagbevegelsen, men fokuset på lønnsarbeidersjiktet, har jeg med fra familien, sier Heimli, og det har han tenkt å holde fast ved.

52 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

– Boikott av Israel, hva tenker du om det?

– Isolasjonen av Palestina må ta slutt, og boikott er et virkemiddel når alt annet ikke fungerer. Jeg stemte for. Det vil øke trykket på Israel. Nok er nok.

– Hva med seks timers arbeidsdag i framtida, et godt vedtak?

– Jeg velger å kalle det en arbeidstidsreduk­ sjon, det er lettere å diskutere. Fagforbundet har hatt dette på agendaen lenge, og nå skal vi endelig realitetsdiskutere det. Det er en god ide å se det opp mot pensjonsdebatten. Må vi jobbe i flere år, er det lurt med kortere dager om folk skal holde ut. En arbeidstidsreduksjon kan være fornuftig i mange belastende yrker, og det kan også være fornuftig økonomisk politikk å dele arbeidet på flere.

– Hva med vedtaket om å konsekvensutrede noen områder utenfor Lofoten og Vesterålen?

– Jeg er bekymret for miljøet, men samtidig har jorden overlevd det utroligste. Jeg syns dette vedtaket er greit, ikke minst fordi en enstemmig LO-kongress er bedre enn en splittet LO-kon­ gress. Jeg er diplomat. Vi må på sikt vekk fra fossil energi, men jeg tror vi oppnår mer på sikt med kompromisser nå.

– EU og EØS-avtalen?

– Jeg er motstander av EU og ønsker ikke at Norge skal bli medlem. Når det gjelder EØS, trenger vi folkeopplysning og kunnskap. Det ligger et mye større handlingsrom i denne avtalen enn norske regjeringer og Stortinget bruker. En handelsavtale som gir tilgang til Europa, er viktig for arbeidsliv og næringsliv.

– Hva er dine største bekymringer for arbeids­ livet i framtida?

– At det blir mindre organisert og mindre langsiktig med tanke på ansatte. Det er også en bekymring at vi får stadig flere utenlandske eiere som utfordrer tariff og struktur.

– Og det som gleder deg?

– Vi har fremdeles det gamle samholdet og evner å se på arbeidslivet som en helhet, mellom by og land, nord og sør. Vi er fremdeles ett folk, og det er en grunnpilar i det organiserte arbeidslivet, både for arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner.

SKRIV TIL OSS

om norske forskjeller

fagbladet

Forskjellene mellom topp og bunn av samfunns­ pyramiden øker. Også i Norge.

Hvordan opplever du at forskjellene i det norske samfunnet blir større? Enten det er i din egen hverdag eller på jobb.

Hva gjør det med deg og samfunnet vårt? Og hva er den beste motmedisinen?

Vi ønsker flere stemmer inn i denne debatten og inviterer nå medlemmer og tillitsvalgte til å dele sine synspunkter om ulikhet.

Skriv gjerne et meningsinnlegg, et blogginnlegg eller en kronikk og send det til tips@fagbladet.no.

Innleggene trenger ikke være lange, maks 5000 tegn inkludert mellomrom, og kan gjerne være formulert som et Facebook- eller Twitter-innlegg.

Vi tar også imot videobidrag.

De beste bidragene blir publisert i Fagbladet og premiert med opptil 10.000 kroner.

Send bidraget ditt til tips@fagbladet.no.

Frist er 1. august 2017.

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / SIRKUS PÅ SFO

KULTUR-SFO I ASKER • Kompetanseutvikling for de ansatte i SFO innenfor kunst, kultur og kreativitet.

• Kulturopplevelser, verksteder og kulturaktiviteter for barna sammen med SFO-ansatte og fagfolk.

• Ekskursjoner og kulturopplevelser utenfor skolens område. Tverrfaglig samarbeid med blant annet Asker kulturskole, Kulturhuset, frivillige organisasjoner og andre ressurser i nærmiljøet.

Kilde: Asker kommune

JEG VIL: Det er ingen tvil om entusiasmen og innsatsviljen når Sergio Pilar og Eva Maria Jaatun spør hvem som vil være med.

54 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

– Se hva vi klarer

+

De aktive ungene turner i gardiner, sjonglerer og bygger menneskepyramider.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

BARNA PÅ SFO ved Hofstad skole i Asker er

aktive barn. Det er de ved de andre skolene i kommunen også.

Asker har satset på å gi SFO-barna i kommunen et aktivt tilbud. Politikerne la for fire år

siden en million kroner på bordet og bidro til et idretts- og friluftstilbud. I fjor bevilget de en ny million slik at SFO-barna også får et spennende og mangfoldig kulturtilbud.

Nysirkus er ett av dem.

PRØVING OG MESTRING

I gymsalen på Hofstad skole er det full aktivitet og upåklagelig innsats og entusiasme.

Nysirkusartistene Sergio Pilar og Eva Maria Jaatun gir beskjeder og oppmuntringer, samtidig som de løfter, støtter og gir en og annen hjelpende hånd til dem som trenger det.

Eva Maria står ved gardinene som henger ned fra bommen, tissue som det heter på

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / SIRKUS PÅ SFO

1

1 FLAGRER OG FLYR: Med stor fryd får Julie tørklene til å flagre og fly.

2 INSTRUERER: Sergio Pilar instruerer Selma, og passer på i tilfelle hun skulle miste balansen.

3 NYSIRKUS: Mia og Ebba (foran) er to av dem som får nyte godt av sirkusinstruksjonen på SFO ved skolene i Asker.

4 GLEDE: De henger lavt, og er i hvert fall ikke sure, men entusiastiske og glade. Storm (t.v.) og Daniel er to av barna som får leke i gardinene.

56 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

fagspråket, og viser hvordan de kan hekte fast beina og la overkroppen henge ned. Eller de kan gå ut i en tilnærmet spagat hvis de er myke nok.

Og når de blir lei av det, kan de prøve stylter, balansebrett, eller sjonglere med baller eller tørklær, eller kanskje se om de får fart på en diablo.

Her er det prøving og mestring på alle nivåer!

Til slutt går de sammen i grupper og bygger menneskepyramider.

PROFESJONELLE INSTRUKTØRER

SFO-tilbudet innenfor idrett og friluftsliv startet på en av de 16 skolene i kommunen, og ble utvidet etter hvert som de skaffet seg erfaring og kunnskap.

I fjor etablerte de også kultur-SFO. Og da hadde de fått så mye erfaring at de startet tilbudet på alle 16 skolene med en gang.

Her blir barna kurset av profesjonelle instruktører i alt fra å bruke hendene i ulike former for kunsthåndverk til å bruke kroppen i alt fra streetdance til nysirkus.

2

STOLTE

– Kultur-SFO er et veldig spennende tilbud som vi ser at barna koser seg med, sier SFO-leder og koordinator av skolefritidsordningene i Asker, Margrethe Hoff.

Sammen med faglig rådgiver Morten Håland er hun stolt over det tilbudet som kommunen gir til SFO-barna i Asker.

Litt i bakgrunnen hjelper Frida Aamodt dem som trenger hjelp til å knytte på seg styltene, og en hjelpende hånd til dem som er modige nok til å gå et stykke ut fra veggen. Frida er lærling i barne- og ungdomsarbeiderfaget, og i tillegg til de profesjonelle instruktørene er alltid en lærling eller en ansatt fra SFO med på kursene.

For de ansatte skal dette også være en arena for utvikling og kompetanseheving.

3

– For de ansatte skal dette også være en arena for utvikling og kompetanseheving, sier Hoff og Håland. Allerede da planen ble vedtatt, ble det innført en rekke kompetansehevende tiltak for de ansatte som en del av planen.

ANSATTE, EN VIKTIG DEL AV TILBUDET

4

Kommunen er opptatt av at SFO-ansatte får anledning til å ta fagbrev hvis de ønsker, og det arrangeres også felles samlinger både for ansatte og ledere på tvers av skolene for at de skal kunne utveksle erfaringer og gi hverandre inspirasjon.

Det er utviklet et sentralt rammeverk for SFO-tilbudet, men hver skole lager sine lokale varianter basert på egne muligheter og behov.

– Det er viktig at alle ansatte får være med på å utvikle tilbudet får å få eierskap til det, sier Margrethe Hoff og Morten Håland.

– Se hva vi klarer, sier barna som går over gulvet på styltene, eller som klarer en salto i tissuen.

De som står bak SFO-tilbudet i Asker, både bevilgende politikere og de ansatte, har vel også grunn til å si det samme. | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / SIRKUS PÅ SFO 1 BALANSE: Noah finner ut at det krever full konsentrasjon å holde balansen på et rullebrett.

2 STOLTE: SFO-leder og koordinator Margrethe Hoff og faglig rådgiver i Asker, Morten Håland, er stolt over det tilbudet som kommunen gir til SFO-barna i Asker.

Kultur-SFO inneholder også instruksjon i kunst og kunsthåndverk.

1

2

58 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

4

Med litt hjelp fra Eva Maria Jaatun klarer Erik ĂĽ henge opp ned i en tissue, og etter hvert ta en salto.

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Stortingsvalget i september er et veivalg for norsk arbeidsliv. Skal vi ha et trygt, seriøst og organisert arbeidsliv – eller skal vi følge utviklingen vi ser i landene rundt oss?

En politikk for folk på jobb

J

JONAS GAHR STØRE Statsminister­ kandidat og leder i Arbeiderpartiet.

60 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

eg bruker mye av min tid til å møte folk på jobb: Prate, lytte til erfaringer og alltid spørre: Hva er det viktigste vi i politikken kan gjøre for å bidra til et godt arbeidsliv? Møtene er inspirerende, alltid lærerike og innimellom ganske urovekkende.

La meg begynne med å si at mye er bra. De fleste trives på jobb. Det er god tone og kontakt mellom ledelse og ansatte. Men stadig oftere hører jeg om en utvikling som går i gal retning.

I deler av norsk arbeidsliv er det i ferd med å vokse frem nye – eller rettere sagt gamle – klasseskiller. Mye av det arbeiderbevegelsen kjempet frem i forrige århundre, er under press.

I Norge gjør vi klokt i å merke oss hvor raskt denne utviklingen har gått i land som ikke er så ulike oss, og hvor vanskelig det er å reversere den. Og vi bør merke oss i hvor stor grad det er blitt fremskyndet av politikk: • En politikk for mer midlertidige ansettelser og svekkede fagforeninger.

• En politikk som gjennom usosiale skattekutt gir mer til dem med mest fra før.

• En politikk som møter arbeidsløshet og løsarbeid med passivitet og en overdreven tro på at markedet fungerer best når det overlates til seg selv.

• En politikk som kjenner én måte å modernisere og «fornye» på, nemlig å privatisere, anbudsutsette og oppsplitte det vi eier og driver i fellesskap, på bekostning av de ansattes opparbeidede rettigheter.

Et eksempel på det siste var da det utgående høyrebyrådet i Tromsø for to år siden satte 58 renholdere ut på anbud. Hadde vi ikke fått et nytt politisk flertall, ville avgjørelsen blitt stående, med det resultat at de ansatte ville gått ned 100.000 kroner i lønn.

Eksempelet viser at det betyr noe hvem som styrer. Det viser også at høyrepoli­ tikk kan erstattes av en annen politikk: En politikk som utformes sammen med, ikke på tvers av de ansatte. En politikk som tar utgangspunkt i de ansattes faglighet og som bruker trepartssamarbeidet. En politikk som ikke tenker at effektivisering betyr at de ansatte må «løpe fortere», som høyresidens representanter ærlig og brutalt formulerer det – men som heller vil fjerne skjemaer og frigjøre tid til å løse de store oppgavene fellesska­ pet vårt skal løse i årene som kommer.

HØSTENS STORTINGSVALG er et svært

viktig valg for Norge. Det er et veivalg mellom to tydelige alternativer, Frp og Høyre på den ene siden og Arbeider­ partiet på den andre.

Høyrepartiene som ønsker nye, store, urettferdige skattekutt. Arbeiderpartiet som heller vil satse på en god skole for ungene våre, en trygg omsorg for våre eldste, kraftfulle tiltak som kan gi arbeid til alle.

Høyrepartiene som har svekket arbeidsmiljøloven og tvunget arbeids­ folk ut i den største politiske streiken siden krigen – i protest mot Frp og Høyre. Arbeiderpartiet som vil styrke lovverket og som vil bekjempe midler­ tidighet og sosial dumping med nebb og klør.

Vi må ikke gå den veien andre land har gått med økte forskjeller, med mindre samhold.

DETTE ER KLARE VEIVALG i den økono­ miske politikken, i arbeidslivspolitik­ ken og i næringspolitikken.

Og det er flere veivalg! Ja eller nei til privatisering av sykehusene, ja eller nei til lang pappaperm, ja eller nei til makspris i aktivitetsskolen, ja eller nei til om utslippene av klimagasser skal fortsette å vokse.

Dersom Arbeiderpartiet tar over styringen etter høstens stortingsvalg, vil vi ta Norge i en annen retning enn Høyre og Frp. Det vil være i en retning som handler om mindre forskjeller og mer rettferdighet. Vi vil jobbe med én ambisjon for øye, som er større enn alle andre: At vi har arbeid – og godt arbeid – til alle.

FOTO: HAR ALD HENDEN, VG

Høyrepartiene som vil selge fiske­ kvoter, skog og vannkraft, som vil selge ned i Flytoget, Statkraft, Telenor og NSB. Arbeiderpartiet som ikke vil avvikle og selge Norge, men heller utvikle og satse på nye næringer som hav, fornybar energi og helse, områder hvor Norge kan bli best i verden.

I Norge har vi klart dette før. Vi har reist oss etter 1980-årenes jappetid og høyrebølge, som krasjlandet i stor arbeidsløshet og økonomisk krise. Vi kom oss gjennom finanskrisen med Europas laveste ledighet. Begge gangene handlet det i stor grad om politikk.

NÅ ØKER FORSKJELLENE, også i Norge.

Flere står uten arbeid. By står mot land i sak etter sak. Også hos oss faller flere utenfor, særlig unge mennesker som sliter med å få seg en god jobb og en sikker inntekt.

Vi må ikke fortsette den utviklingen.

VALGKAMP: LO-leder Hans-Kristian Gabrielsen (t.h.) er klar på at fagbevegelsen skal gjøre sitt for at Jonas Gahr Støre blir statsminister etter høstens valg.

Vi må ikke gå den veien andre land har gått med økte forskjeller, med mindre samhold. Vi kan bedre enn det i Norge.

Hvis vi bygger på det beste ved Norge, hvis vi forsvarer – ja, forsterker – det som har gjort Norge til verdens beste land å bo i, kan vi velge en annen og bedre fremtid. Det første og viktigste veivalget står 11. september i år. Jeg håper du bruker stemmeretten! | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

BARNEVERN

Debatt

FOTO: COLOURBOX

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

MIDTØSTEN

Katastrofevedtak LO-KONGRESSENS VEDTAK om boikott av

Israel er en katastrofe for palestina-araberne. Bryr de seg ikke om palestina-araberne og deres arbeidsplasser? Flere hundre palestina-arabere mistet arbeidet da Sodastreem ble «boikottet ut» fra Øst-Jerusalem og flyttet til Bersjeva i Negevørken.

62 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

Nei, her gjelder «Drit i palestina-araberne – Leve Palestina.» Som LO-medlem sitter jeg igjen med en skam over LO-kongressens flertallsvedtak, men samtidig en bønn: Tilgi dem Herre Jesus, for de vet ikke hva de gjør.

Svein Lochner, LO-medlem siden 1970

Sats på kunnskap

LA OSS KALLE ham Isak, gutten som nettopp har flyttet inn i et fosterhjem.

Etter å ha levd under forhold som ingen barn bør oppleve, var det endelig noen som hadde det lille ekstra å gi. Men historien begynner på et barnevernskontor hvor de ansatte har lett etter fosterhjem. Men de får ikke tak i noen.

Eneste mulighet er å kjøpe tjenesten fra en privat leverandør som har som mål å tjene penger til eierne.

Mediene har rapportert om hvordan 752 millioner kroner til fosterhjem gikk til private leverandører. Statsråd Solveig Horne er «overasket og krever en gjennomgang». Klassisk fra en FrP-statsråd som ikke vil vedkjenne seg egen politikk.

Dette klinger dårlig med regjeringen som i sine egne dokumenter instruerer det statlige barnevernet til å kjøpe tjenester fra de private og innrømmer overfor VG at dette er dyrere.

Dagens regjering har ideologiske skylapper. De bygger opp muligheten for å tjene gode penger på

å levere velferdstjenester. For hvert kjøp som gjennomføres, forsvinner både penger og muligheten for å bevare kompetanse i de offentlige instansene. Kompetansen må kjøpes tilbake til en langt høyere pris.

Kompetansen forsvinner også ut av de faglige drøftingene i forkant av en plassering av et barn.

Som tillitsvalgt for medlemmer innenfor sosialt arbeid i Fagforbundet, hører vi stadig historier om høyt arbeidspress og krevende hverdager. Dette er dyktige fagpersoner med lang høgskoleutdanning som stiller opp for barn som Isak. De trosser trusler i sosiale medier og sjikane for å kunne hjelpe noen av de mest sårbare barna i Norge.

Det er på høy tid at de får en heiagjeng politisk som vil bygge opp, og ikke bare selge ut!

Vi forventer at den neste regjeringen styrker barnevernsfeltet. Dette fortjener barna som skal følges opp, både de som bor hjemme og barn i fosterhjem.

Fredrik BjørnebekkWaagen, Østfold

Gratis helsefagskole på nett!

Nå kan du ta en høyaktuell NOKUT-godkjent fagskoleutdanning innen helse hos NKI. Utdanningen er fleksibel og lar seg kombinere med jobb.

Migrasjonshelse Velferdsteknologi Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid Demensomsorg og alderspsykiatri Helse, aldring og aktiv omsorg

Vår kunnskap bedrer din livskvalitet!

BANDA HAR SPESIALISERT KOMPETANSE INNEN HELSE • en kjede med over 50 butikker og 200 høyt kvalifiserte helsearbeidere • formidler hjelpemidler på blåresept til kronisk syke, samtidig som vi driver opplæring og personlig oppfølging • har produkter for forebygging av sykdommer og skader • har produkter for velvære og komfort

VI HAR TID TIL DEG!

Finn mer informasjon på nki.no, tlf. 67 58 88 00 eller benytt post@nki.no

TENA VÅTSERVIETTER En serviett - tre oppgaver Når du vil videre

Du finner flere nyheter og reportasjer på

fagbladet.no

• rengjør, beskytter og gjenoppbygger huden • opprettholder hudens naturlige ph-nivå • dermatologisk testet • mildt parfymert

K! HUS- det er du som eier din blåresept. Du kan fritt velge den bandagist/apotek, som du mener gir deg den beste service og oppfølging.

Finn din nærmeste butikk på www.banda.no Besøk vår nettbutikk: www.banda.no/nettbutikk Følg oss på Facebook/bandakjeden Bandas hovedkontor: 23 38 48 58 | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 63

Kjeholmen

Vakker beliggenhet mellom Snarøya og Ostøya i Bærum.

Lokaler for firmafest og seminar

Sagakollen

Koselig ”hyttegrend” på solsiden i Oslofjorden.

Herøya

Vår egen øy i idylliske Steinsfjorden.

Nyt fritiden på våre flotte feriehjem!

Langtidsleie på Sagakollen og Herøya

Bookingkode

1502 døgnleie

Oslo Sporveiers Feriehjem ønsker deg velkommen!

osaferie.no

bergen_sporvei-2_Layout 1 26.04.13 09:44 Side 1

Ferie og overnatting i Bergen Vi tilbyr også i år alle Fagforbundets medlemmer ti prosent rabatt på uke- og helgeleie ved Bergen Sporveisfunksjonærers feriehjem på Askøy, ca. en halvtime fra Bergen.

11 fullt møblerte hytter med 4–12 sengeplasser, moderne toalettanlegg med vask og tørkemuligheter, fryseboks, båter, fiskemuligheter, grillplass og store friområder med lekeapparater.

Kort vei til Herdla Golfbane, egen kai og brygge i naturskjønne omgivelser.

Stort, moderne selskaps-/møte- og kurslokale med plass til 30 personer.

Velkommen til over 90 år med fagforeningshistorie 64 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

Ta kontakt med: Odd A. Mjelva Tlf. 932 39 660 E-post: post@feriehjemmet.net Se også vår hjemmeside: www.feriehjemmet.net Facebook: Bergen Sporveisfunksjonærers Feriehjem

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Magbola Mursal Mashim (26) JOBB: Tilkallingsvikar i hjemmebaserte tjenester i Kirkenes og student.

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Fagforbundet Helse Bergen er synlig, systematisk og strategisk når de verver medlemmer.

– Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

FOTO: ERLEND ANGELO

– Jeg er lei av mangel på faste stillinger i arbeidslivet. Dessuten ønsker jeg gode muligheter for videreutdanning, som jeg selv driver med. Fagforbundet har en god historie for å jobbe med nettopp dette.

72 S

– Hvilke forventninger har du til medlemskapet?

Fagforbundet sørget for at LO har fått en mer offensiv utdanningspolitikk.

FOTO: PRIVAT

– Jeg forventer å få hjelp til de problemer jeg måtte få i arbeidslivet. Mine kollegaer anbefalte medlemskap i Fagforbundet.

356.601

var medlemmer i Fagforbundet 1. juni. Det er 4994 flere enn på samme tid i fjor.

76 S

AFP i kommunen er snillere enn i privat sektor. Men noen vilkår er det viktig å passe på.

82 S

Fleip eller fakta?

Rumpeldunk er en beinhard internasjonal sportsgren.

| 2016 | 2017| 04 | 6 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / AKTUELT

NY STYRELEDER I FOLKEHJELPA

FOTO: TRI NGUYEN DINH

* Tidligere LO-leder Gerd Kristiansen har overtatt som ny styreleder i Norsk Folkehjelp. Vervet er en del av arbeidsplikten hun har for LO. Hun kunne ikke gjenvelges fordi hun har passert 60 år og er dermed fortsatt ansatt i LO. ---

NY FANE: Fagforeningsleder Terje

Strømsnes (t.v.) og vinner av tegnekonkurransen Thomas Eliassen.

EGENDESIGNET FANE * Teknisk fagforening i Oslo avduket sin nye fane på 1. mai. Den har blitt til etter en tegnekonkurranse blant medlemmene.

Vinneren ble Thomas Eliassen, som er hovedtillitsvalgt i Vann- og avløpsetaten.

Motivet kombinerer tre klassiske symboler for arbeiderbevegelsen med knyttet neve, sol og kjetting. Fanekomiteen og styret la vekt på at symbolet skulle være tidløst og sterkt.

---

FEM TIPS TIL SOMMERJOBBEN 1. Du skal ha skriftlig arbeidskontrakt.

2. D u skal vite når og hvor mye du skal jobbe.

3. J obber du overtid, skal du ha overtidsbetaling.

4. Du skal ha skikkelig opplæring.

5. D u har krav på minst én pause hvis arbeidstida er over 5,5 timer. Er du under 18 år og arbeider mer enn 4,5 timer daglig, har du krav på minst en halv times pause.

66 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

VAKTBIKKJE: Fjorårets sommerpatulje i Bergen på vei for å snakke med sommervikarer.

LOs VAKTBIKKJER PÅ FARTEN IGJEN Kontakt LOs sommerpatrulje hvis du trenger hjelp eller lurer på noe. * For 32. gang gjennomfører LO sommerjobbpatruljer i alle landets fylker. Målet er at unge i sommerjobb har det bra og at de kjenner til sine rettigheter.

Sommerpatruljen gjennomfører flere arbeidsplassbesøk for hvert år som går, og stadig flere henvender seg til dem via telefon, epost eller sosiale medier.

– Det aller viktigste for en sommervikar er å skrive under på en arbeidskontrakt, sier LOs ungdomsrådgiver Pål Henriksen Spjelkavik.

– Sommerpatruljene møter hvert år flere tusen ungdommer, og mange av disse har enten mangelfulle kontrakter eller ingen kontrakt i det hele tatt, fortsetter han.

I fjor så de en økende tendens til at unge blir lovet sommerjobb, men at

arbeidsgiveren ikke holder det som loves.

– Rot med ansettelser er fryktelig trist for dem det gjelder. Dette er ungdommer som har satt av hele sommeren til jobb og som ikke nødvendigvis har et alternativ til å skaffe seg inntekter. Dette viser hvor viktig det er å signere kontrakt, konstaterte Spjelkavik.

– Et trygt arbeidsliv er ikke noe vi kan ta for gitt. Ungdom kan være en særlig utsatt gruppe, og det er viktig å gi dem en god opplevelse i deres første møte med arbeidslivet, sier ungdomsrådgiveren.

LOs sommerpatrulje kan nås ved å ringe 810 01 999 eller ved å sende sms med kodeord SP <din melding> til 2030.

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET 20/6

Mellomoppgjøret for KA-området starter.

Familieleir på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole på Ringsaker i regi av Fagforbundet og Framfylkingen.

26–30/6

Framfylkingens 3–6/8 barnekonferanse arrangeres på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole på Ringsaker.

Familieleir på Haraldvollen leirskole i Bardufoss i regi av Fagforbundet og Framfylkingen

7–11/8

Årets Arendalsuke – den største møteplassen i Norge for politikere, medier, organisasjons- og næringsliv.

14–19/8

Mellomoppgjøret for Uloba (brukerstyrte personlige assistenter) starter.

21/8

Stortingsvalg. Mange steder er valglokalene også åpne søndag 10.9.

11/9

Årets Samspillkonferanse 2017, Thon Airport Hotel på Gardermoen.

28–29/8

18–19/9

Fagdager for arkivansatte, Fagforbundet

sentralt.

Les mer om aktivitetene på fagforbundet.no

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

STEM FOR TRYGGE ARBEIDSPLASSER! De politiske skillelinjene har sjelden vært tydeligere foran et storingsvalg enn nå. Etter fire år med Høyre og Frp i regjering ser vi resultatene av høyrepolitikken: Det skapes ikke nye jobber, bare økte forskjeller. Regjeringa ser på det å kutte i skattene som sin jobb nummer én – framfor å hindre økende ulikhet. 25 milliarder i skattekutt til dem som har mest fra før, betyr mindre til skole, helse og eldreomsorg.

Fagforbundets medlemmer er tydelige på at de ønsker en annen utvikling for Norge enn den Høyre og Frp tar oss i. Undersøkelser viser at åtte av ti av Fagforbundets medlemmer ønsker en ny regjering og stemmer rødgrønt.

I LOs medlemsdebatt svarte over 32.000 av medlemmene våre på hva som er den viktigste saken for dem i valget. Svaret er faste stillinger, full lønn under sykdom og økt bemanning i helse- og omsorgssektoren. Dette står i sterk kontrast til Høyre og Frp som har gjort det lettere å ansette midlertidig, tatt til orde for å kutte i sykelønna og prioritert skattekutt,

Åtte av ti av Fagforbundets medlemmer ønsker en ny regjering.

framfor å satse på de ansatte i helsesektoren.

Fagforbundet mener at alle fortjener et trygt liv og gode velferdstjenester. Fagbevegelsen er bygd på kollektiv tankegang der medlemmene solidarisk støtter hverandre. Likhet er et honnørord og samhold er naturlig.

Arbeid til alle, trygge arbeidsplasser og faste ansettelser er den beste medisinen mot økende ulikhet. Også de utenfor arbeidslivet skal ha rett på et anstendig liv.

Fagforbundets medlemmer vil ha politikere som setter arbeid og velferd foran skattekutt. Derfor må vi stemme for en ny regjering, og derfor driver Fagforbundet valgkamp for de rødgrønne partiene. | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / VERVING

Hun har funnet verveoppskriften Synlige, systematiske og strategiske.

Det er suksessoppskriften bak vervearbeidet til Fagforbundet Helse Bergen.

F

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: K ATHRINE GEARD

ram til midten av mai har tillitsvalgte i Fagforbundet Helse Bergen vervet 59 medlemmer. – I år har vi vervet i mange forskjellige yrkesgrupper, sier Fauzia Hussain-Wiik, leder i Fagforbundet Helse Bergen.

De er en stor fagforening med 1756 medlemmer. De er opptatt av at tillitsvalgte som vil bruke tid på å verve medlemmer, blir frikjøpt.

Med tillitsvalgte i mange ulike foretak, må de jobbe systematisk.

– Vi har valgt at de tre seksjonslederne i Seksjon kontor og administrasjon, Seksjon helse og sosial og i Seksjon samferdsel og teknisk er frikjøpt ti prosent for å ha ekstra tid til å planlegge arbeidsplassbesøk. Utfordringen er å få tillitsvalgtapparatet til å strekke til. I dag er vi 50 tillitsvalgte.

Hussain-Wiik organiserer de tillitsvalgte i samarbeid med styret. Hun mener det er viktig å være flere for å få gjennomslag, og godt skolerte tillitsvalgte er høyt prioritert.

AKTIV FAGFORENING

Fagforbundet Helse Bergen jobber mye for å være synlige.

68 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

For å få flere medlemmer, må vi være synlige og systematiske.

FAUZIA HUSSAIN-WIIK, LEDER I FAGFORBUNDET HELSE BERGEN.

– Vi arrangerer vervekonkurranser med kake til arbeidsplassen som premie.

En egen Facebook-side er fylt med faglige saker rettet mot medlemmene. I tillegg presenterer de tillitsvalgte seg og skriver litt om hvem de er og hvor lenge de har vært aktive og hvor de jobber.

– Dette får mange treff og settes stor pris på.

Medlemmene vet litt mer om hvem de kan kontakte.

I tillegg legger de ut oppfordring om å melde seg på konferanser, faglige nyheter og gir oppmerksomhet til medlemmer i de ulike yrkesgruppene.

Til påske delte de ut påskeegg til medlemmer på Haraldsplass Diakonale sykehus. På Bioingeniørenes dag 15. april hyllet de yrkesgruppa for den viktige jobben de gjør. På kontoransattes dag 27. april arrangerte fylkes-laget en konferanse med temaet taushetsplikt og yrkesetikk.

ALLTID SYNLIGE

Når det årlige mosjonsarrangementet «Jentegangen» arrangeres i Bergen, går alle medlemmer i Fagforbundet sammen.

– Vi er veldig synlig i røde t-skjorter og med røde ballonger, sier Hussain-Wiik.

STRUKTURERT OG SYSTEMATISK:

Fauzia Hussein-Wiik, leder i Fagforbundet Helse Bergen, har lagt ned mye arbeid for å systematisere vervearbeidet og for at Fagforbundet skal bli mer synlig på arbeidsplassene.

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / VERVING

Fagforbundsukene i juni og desember er planlagt i detalj. Ukene planlegges av alle tillitsvalgte på en stor samling.

– Vi har aktiviteter hver dag. Det har vært en stor suksess, sier Hussein-Wiik. De verver ikke så mange disse ukene, men er veldig synlige.

– Den effekten merker vi når vi er på arbeidsplassbesøk. Da kommer folk til oss. Og vi har ikke fått noen negative kommentarer, sier hun.

VELLYKKET VERVEPLAN

– Utfordringen er at det er mange uorganiserte på sykehusene. For å få flere medlemmer, må vi være synlige og systematiske. Dette jobber vi mye med i verveplanen, som inneholder alt av konkrete tiltak, inkludert opplæring av tillitsvalgte, planlegging, informasjon og nettsider.

– Dette prøvde vi for første gang i fjor, og det fungerte så godt at vi fortsetter i år, sier Hussein-Wiik.

SATSER PÅ SYKEHUSENE

I 2015 bestemte forbundsstyret i Fagforbundet at det skulle settes ekstra ressurser inn mot sykehus blant annet for å styrke vervearbeidet.

– Høyskolegruppene er også våre medlemmer, og vi har økt satsingen på disse gruppene på sykehusene. Da er bredden i kompetansen til de tillitsvalgte viktig for å nå alle gruppene, sier Sylvi Nergård, som er administrativt ansvarlig for verving i Fagforbundet.

VERVER OG MISTER MEDLEMMER

Fagforbundet skal være mer aktive i vervingen, men skal også jobbe for å beholde medlemmer.

Etter at medlemmene er vervet, skal fagforeningen gjennomføre en velkomstsamtale.

– Vi verver bra, men vi mister også medlemmer. Noen av årsakene er at de føler de ikke har fått hjelp, gått over til andre profesjonsforbund, noen liker ikke støtten til Palestina eller pengestøtten til Arbeiderpartiet, og så er det noen som syns kontingenten er for høy.

FLERE UNGE MEDLEMMER

I dag er det stadig flere uten tariffavtaler som ønsker å bli medlem i Fagforbundet.

– Dette viser en stadig oppsplitting av arbeidslivet. Ansatte er underbetalt og uten rettigheter mange tidligere har tatt som en selvfølge. I tillegg ser vi at det er en økning i antall unge medlemmer, forteller Nergård.

70 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

FAGFORBUNDSUKEN: Når Fagforbundet Helse Bergen er på arbeidsplassbesøk for

å verve nye medlemmer, er det viktig å ha med verveartikler.

VERVETIPS FRA FAGFORBUNDET HELSE BERGEN • Ha en plan for vervearbeidet.

• Lær opp de tillitsvalgte som skal verve.

• Gå på arbeidsplassbesøk/stå på stand.

• Vær synlig, spander kaffe/te, ha med brosjyrer.

• Snakk med nye medlemmer. lanlegg aktivitetene, f.eks.

•P kortkurs eller kaffekurs som

kan arrangeres i en kaffe- eller lunsjpause.

•B ruk Fagforbundsukene til å arrangere en drømmedag som viser hvordan Fagforbundet mener det burde være på en arbeidsplass ved å styrke bemanningen. Et annet tips er å dele ut matpakke og informasjon når folk kommer på jobb.

Fase 3-skolering 2018 Kursets del 1: 29. januar–2. februar på Edge i Tromsø.

Kursets del 2: 22.–27. april på Sørmarka konferansehotell.

Hvem kan søke: For å delta på kurset må søkerne ha gjennomført tillitsvalgtskolering til og med Fase 2 eller tilsvarende fra tidligere forbund, og vært tillitsvalgt i minst tre år.

Kurset går over to uker med en mellomperiode med prosjektarbeid. Kurset baserer seg på mye deltakeraktivitet og er arbeidskrevende.

Tema: Del 1 av kurset er strategisk kommunikasjon og presentasjonsteknikk, prosjektarbeid og organisasjonsutvikling.

om forhandlingsstrategi, læring og jobber deretter i team gjennom oppgaver hvor ens egne grenser prøves ut. Målet er å bevisstgjøre deltakerne på sterke og svake sider hos seg selv. Kurset er også innledende til kompetansegivende kurs trinn 2 og 3 som er et høyskolestudium. Ønsker du å melde deg på kurset, kontakt opplæringsansvarlig i eget fylke.

Det tas forbehold om endringer i innholdet i kurset og budsjettprosessen.

Del 2 er om hvordan man takler arbeid under press. Kursdeltakerne får en del teori

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har vært medlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon, og derved får redusert kontingent, kan søke stipend, men dette gjelder kun søkere som har vært yrkesaktivt medlem i Fagforbundet i seks sammenhengende måneder. Alle som søker om stipend, må ha vært yrkesaktivt medlem i seks måneder.

Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende eller varer minst 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 12.000 pr. kalenderår.

Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 3000 pr. kalenderår.

Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs inkludert datatekniske hjelpemidler dekkes med inntil kr 10.000 pr. kalenderår.

• Påkrevd materiell (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr 2500) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting).

Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat.

Det kan kun søkes om stipend en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr 1500.

Søknadsskjema og søkerveiledning fins på fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / LO-KONGRESSEN 2017

Slik gikk det med Fagforbundets hjertesaker – LO-kongressen ble et politisk verksted slik jeg håpet, oppsummerer forbundsleder Mette Nord.

F

TEKST: PER FL AKSTAD

agforbundets leder er godt fornøyd med den politiske verkstedjobben som er gjort, og mener at den nye LO-ledelsen har fått et godt program å jobbe videre med.

Kongressen ga også LOs tillitsvalgte en tydelig marsjorde til å starte valgkampen foran stortingsvalget 11. september. Nå skal det mobiliseres for en rødgrønn valgseier.

– Det er ingen tvil om at Norge trenger en ny regjering, og det må alle i arbeiderbevegelsen bidra til i valgkampen, sier Mette Nord.

KORTERE ARBEIDSTID

Fagforbundet fikk gjennomslag for at LO skal lage en plan for kortere arbeidstid. I den vedtatte formuleringen er begrepet «sekstimersdag» tonet ned, men det er ikke utelatt. I tillegg er begrepet «30 timers uke» også tatt inn.

Fagforbundets nestleder Sissel M. Skoghaug er er godt fornøyd: – Jeg syns redaksjonskomiteen har kommet fram til gode formuleringer. Nå gleder jeg meg til å jobbe videre med planene for en arbeidstidsreform, sier hun.

– Det er nå jobben starter. I motsetning til tidligere, har vi nå vedtatt at det skal lages en plan. Det viktigste er at LO-kongressen har 72 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

samlet seg om synspunktet om at vi trenger en arbeidstidsreform, og at målet må være å inkludere flere i arbeidslivet, at folk kan stå lenger i fulle stillinger og å redusere deltid, sier Mette Nord.

OLJE-KOMPROMISS

Vedtaket om oljevirksomhet i Lofoten, Vesterålen og Senja ble et kompromiss omtrent som på Arbeiderpartiets landsmøte.

– Dette kompromisset gjør det mulig med en naturlig utvikling. Det tvinger oss til å jobbe videre med en omstilling til nye næringer, samtidig som petroleumsvirksomheten får tid.

Jeg håper og tror at det vil gi oss ro til å arbeide videre for nye og grønne næringer, sier nestleder i Fagforbundet Nordland, Torild Holmedal.

Hun fikk selv gjennom et tilleggforslag om Norges ansvar for bærekraftig ressurs- og miljøutvikling i nordområdene.

ISRAEL-BOIKOTT

I tillegg fikk kongressens Palestina-ambassadører med seg et flertall for å arbeide for en internasjonal boikott av Israel.

– Vi må bekrefte solidariteten vår også i handling, sa lederen i Fagforbundet Bergen, Sara Bell, som var en av dem som argumenterte for boikott fra talerstolen.

I LO-LEDELSEN: Kristin

Sæther (t.v.) og Rogar Haga Heimli er nye i LOs politiske ledelse. Det er forbundsleder Mette Nord svært fornøyd med.

Offensiv utdanningspolitikk LO har fått en ny oppvekst- og utdanningspolitikk etter at blant annet Fagforbundet foreslo og fikk vedtatt et nytt kapittel om oppvekst og utdanning i handlingsprogrammet.

– Jeg er veldig glad for at vi fikk gjennomslag for dette.

Utdanning og kunnskap er grunnmuren i et velferdssamfunn. Derfor er det viktig at LO har en offensiv politikk på dette området, sier Mette Nord.

LO vil jobbe for gratis tannhelse

To fra Fagforbundet i LO-ledelsen Roger Haga Heimli nestleder. Kristin Sæther er forbundssekretær.

Begge gleder seg til å starte på denne viktige jobben. Og de er ydmyke overfor det ansvaret de har fått.

– Livet mitt er blitt snudd opp-ned på bare en uke. Men det skal jeg fikse. Dette er en utrolig spennende utfordring, sier Kristin Sæther fra Trondheim.

Hun har sittet som leder av Fagforbundet Trondheim siden 2002. Fagforeningen er en av landets aller største. I tillegg er hun nestleder i LO Trondheim.

Roger Heimli har de siste fire årene tilhørt Fagforbundets politiske toppledelse, der han

særlig har jobbet med tarifforhandlinger, omstilling og internasjonale spørsmål. Han har også bakgrunn som ungdomstillitsvalgt, og senere omstillingstillitsvalgt og konserntillitsvalgt i Bergen kommune.

Livet mitt er blitt snudd opp-ned på bare en uke. Men det skal jeg fikse.

KRISTIN SÆTHER

LO vil jobbe for å gjøre tannhelsetjenester gratis eller likestilt med andre helsetjenester under egenandelsordningen. Det oppleves som en stor seier for Fagforbundet Ung, som har argumentert for dette i mange år.

– Dette er flott og viser at vi nå har kommet et skritt nærmere å tette det siste hullet i velferdsstaten, sier Mats Monsen, nestleder i Fagforbundet Ung. | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / GLIMT FRA VERDEN

TILBYR GRATIS MEDLEMSKAP

FOTO: COLOURBOX

* Flere svenske fagforbund, blant annet Kommunal, tilbyr tre måneders gratis medlemskap. Det fungerer, var en av konklusjonene etter et møte om medlemsverving mellom flere forbundsledere.

Et annet tips var å tydlig prioritere å verve medlemmer. Hvordan arbeidstakere blir medlemmer har nemlig forandret seg drastisk. For ti år siden var det 70 prosent som ble medlemmer på eget initiativ og 30 prosent fordi de ble oppsøkt og vervet.

I dag er det tvert imot.

Og som i Norge synker antall arbeidstakere som er fagorganiserte. Dette er også noe svenske fagforbund ønsker å endre på.

TAP: Danskene har gått glipp av milliardinntekter etter kommunereformen.

---

LØNNSPRESS FRA FILIPPINENE * Latvia mangler sjåfører og har fått ja fra EU til å imporere sjåfører fra Filippinene. Gjennom dette Schengen-hullet kan filippinske lastebilsjåfører nå kjøre fritt i hele EØS-området.

Filippinske selskap står for ansettelsene, men det er lastesbilselskaper i Latvia og Polen med danske eiere som har annonsert, skriver den danske Avisen.dk – Det er på grunn av lave lønninger og ikke på grunn av mangel på arbeidskraft at filippinske sjåfører nå ansettes.

Filippinske lønninger vil bidra til å presse lønnsnivået ned i hele næringen, mener det danske forbundet 3F Transport, Fagforbundets søsterforbund.

74 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

Kommunereformen har gjort at den danske staten går glipp av 100 milliarder kroner i skatteinntekter. * I 2005 gjennomførte danskene en kommunereform. Samtidig ble oppgaven med å drive inn all offentlig gjeld overlatt til staten. Den danske skatteetaten fikk ansvaret De skulle ordne dette med et nytt datasystem. Resultatet av reformene og datasystemet ble at den danske staten ikke klarte å inndrive 80 milliarder danske kroner, det vil si 100 milliarder norske kroner. Det er LOs

Brusselkontor som melder dette i sitt nyhetsbrev Eurologgen.

Det manglet ikke på advarsler mot at staten skulle få ansvaret for all innkreving. Ledelsen i kommunenes interesseorganisasjon KL sier at ingen ville høre på advarsler som ikke var til å misforstå mot å flytte skatteinnkreving fra kommunene til staten på midten av 2000-tallet, sier tidligere KL-ledere til den danske avisen Politiken.

MINDRE STRESS MED BORGERLØNN FOTO: COLOURBOX

FOTO: JOHAN LINDEBERG

100 MRD. SKATTEKRONER ROTET BORT I DANMARK

* Etter bare fire måneder viser borgerlønnsforsøket i Finland at mottakerne får lavere stressnivå. Fra nyttår startet et to-årig forsøk med borgerlønn. 2000 tilfeldig utvalgte får utbetalt rundt 5000 kroner i måneden istedenfor arbeidsløshetstrygd, selv om de jobber ved siden av.

ISRAELERE PROTESTERER MOT ISRAEL

FOTO: AMIR COHEN, REUTERS/SCANPIX

* I mai vedtok LO-kongressen å arbeide for økonomisk og kulturell boikott av Israel. Et omstridt vedtak som blant annet har ført til over 100 utmeldelser.

Samtidig er det ikke bare utenfor Israel at folk protesterer mot de israelske myndighetene og den politikken de fører.

Demonstrantene på bildet er israelske, og tilhører bevegelsen «Peace Now». I mai demonstrerte de i Tel Aviv under mottoet «To stater, ett håp, en demonstrasjon imot 50 års okkupasjon».

Peace Now ble etablert i 1978 og er en bevegelse med israelske aktivister som arbeider for en fredelig tostatsløsning basert på grensene fra 1967.

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Samlivsbrudd og skjevdeling ? beskjed om at hun Min kone ga nylig

vil skilles. Vi bor fortsatt sammen fram til mekling om samvær med barn er gjennomført og søknaden om separasjon er behandlet. Hennes far døde for et par måneder siden, og hun arvet blant annet halvparten av en bolig og en bil. Vil arven være en del av det økonomiske oppgjøret mellom oss?

K.G. SVAR: Ved skilsmisse er hovedregelen at alle eiendeler deles likt etter at gjeld er trukket fra, men det er viktige unntak.

Sentralt i dette står reglene om skjevdeling i ekteskapslovens paragraf 59, hvor de to første avsnittene lyder: «Verdien av formue

som klart kan føres tilbake til midler som en ektefelle hadde da ekteskapet ble inngått eller senere har ervervet ved arv, eller ved gave fra andre enn ektefellen, kan kreves holdt utenfor delingen.

Vil retten til å utta midler etter første ledd føre til et åpenbart urimelig resultat, kan den helt eller delvis falle bort.

Ved vurderingen skal det særlig legges vekt på ekteskapets varighet og ektefellenes innsats for familien.»

Utgangspunktet er derfor at arvede midler kan holdes utenfor oppgjøret hvis det fremsettes krav om dette og verdiene fortsatt er i behold. At midlene må være i behold, betyr at det ikke er mulig å få

Utgangspunktet er at arvede midler kan holdes utenfor skilsmisseoppgjøret.

76 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

skjevdeling dersom verdiene er brukt opp, for eksempel til feriereiser eller kjøp av bil som senere er skrotet.

Andre avsnitt i lovteksten sier at retten til skjevdeling kan falle bort, dersom dette vil føre til et åpenbart urimelig resultat. Bestemmelsen er blant annet aktuell dersom den ene ekte­ fellen – nesten alltid kvinnen – har vært hjemme med barn, mens den andre har kunnet gjøre yrkeskarriere.

Skjevdeling kan i slike tilfeller medføre at den

som har vært hjemme får lite ved oppgjøret, og dessuten har dårlige fremtidsutsikter grunnet langt lavere lønnsinntekt.

Det skal imidlertid mye til før skjevdeling anses som «åpenbart urimelig».

I ditt tilfelle ble arven mottatt kort tid før bruddet, og det er lite trolig at skjevdeling vil være åpenbart urimelig.

Jeg vil derfor anta at din kones farsarv kan tas ut som skjevdelingsmidler, og dermed ikke blir del av det økonomiske opp­gjøret.

Torstein Bae, advokat

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Torstein Bae Juss Spørsmål om aktuelt lovverk.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Steinar Fuglevaag Pensjon Spørsmål om pensjon og pensjonsordninger.

Vilkår for AFP ? diskusjon om

Vi har hatt en

AFP, og jeg lurer på om jeg må være organisert i LO, og ha vært organisert i et visst antall år for å kunne ta ut AFP. Hva er egentlig reglene for dette.

W.B.T. SVAR: AFP er en viktig del av tariffavtalene vi har framforhandlet i kommunesektoren.

Det er vi som fagforening som har fått på plass ordningene gjennom mange tariffoppgjør siden slutten av 80-tallet.

Alle som jobber i kommunen er omfattet av tariffavta­ lens bestemmelser om AFP, selv om de ikke er organisert i Fagforbundet. Det at en slik rettighet er framforhandlet av fagforeningene, burde være god nok grunn til å se verdien av å organisere seg!

Generelt kan vi si at vilkårene for AFP i kommunen er snillere enn i privat

sektor, det er noen vilkår du må passe på også i kommunal sektor.

For det første må du være ansatt og i jobb på tidspunktet hvor du ønsker AFP, tidligst ved 62 år. Og du må ha vært det sammenhengende i de tre siste årene.

Det er også krav om minst 20 prosent stilling og lønn over et minstenivå, men i praksis vil de aller fleste oppfylle disse vilkårene. Du kan ta ut delvis AFP dersom du og arbeidsgiver blir enig om en slik løsning. Dersom du har en delvis uføre­ trygd fra Nav, må du si fra deg denne for å kunne ta ut AFP. Husk at AFP regnes ut av Nav, og det er grunnlaget i folke­ trygden som skal brukes til å finne ut hvor høy pensjonen blir.

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundet

HVEM KAN FREMME FORSLAG TIL AMU?

? noe om hvem Hvor står det

som lager forslag til vedtak i arbeidsmiljø­ utvalget (AMU)? Det pleier å være rådmannen, men nå ser jeg at det noen ganger er andre, for eksem­ pel sjefen for det kommunale eiendomsselskapet. T. H. SVAR: Du vil ha store problemer med å finne reguleringer av dette i lov eller forskrift. I alle større virksomheter er det

utarbeidet formelle regler eller rutiner for hvordan saker skal reises i AMU. Det er en god regel, slik du beskriver, at øverste leder har utarbeidet forslag til vedtak. Like fullt er det godt å lese at ansvarlige for sektorer/avdelinger selv kan utarbeide forslag til vedtak. Det er jo de som skal løse saken etter AMUs retningslinjer.

Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv | 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

SØLVNÅLER I AUSTEVOLL * Fagforbundet Austevoll holdt årsmøte i januar. Me hadde tre jubilantar som har vore medlem i 25 år, men Ruth Synnøve Vassnes var ikkje til stades.

Aud Jorunn Klepsvik (til venstre) og Solbjørg Hillerøy Økland fekk sine sølvnåler.

ELSE ANE T TE HAUK ANES JUBILANT: Hovedtillitsvalgt Ingvill H. Karlsen (t.v.) og jubilant Turid Johansen.

FEIRING I GJERDRUM * Fagforbundet Gjerdrum avd. 053 hadde i slutten av januar årsmøte og merkefest.

I år hadde vi tre stykker vi ønsket å gjøre litt ekstra stas på som 25-års jubilanter, men Kari Grønlie og Heidi Barg Fuglem kunne dessverre ikke være til stede.

JORUNN ØSTBY FARDAL

25-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre: leder Lise Larsen, Åsne Skeie Johannessen, Turid

Svaneberg Arnesen, Linnea Marie Folstad og Arnhild Sommer Edvardsen.

Hipp hurra * Vi vil gjerne hedre vår flotte kollega, rådgiver Fredrik Stellander ved Kompetansesenteret for Nord-Norge, med 40 års medlemskap i LO. Nål, diplom og blomster ble overrakt på årsmøtet i januar. Vi gratulerer så mye.

ANN-IREN THOMASSEN

40-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre; Jan Ove Fjelstad, Erna Beate Støren, Irena Borgeraas, Gerd Hansen, Laila Fornes, Birgit Glomlien. Foran leder Lise Larsen og Margit Malmgren.

TROFASTE MEDLEMMER I TELEMARK * I Fagforbundet Helseforetak Nedre Telemark avd. 201 hedret vi våre jubilanter på årsmøtet med utdeling av diplom og merke.

HILDE FJELLBU

78 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

JUBILANTER I KRISTIANSUND * I Fagforbundet Kristiansund avd. 083 gjorde vi stas på våre jubilanter i januar.

Følgende jubilanter var til stede: 40 år i LO: Jarle Krogsæther, Annfrid Kjihl, Grethe Kvande og Roar Gaupseth 25 år i Fagforbundet: Viviann T B Myklebostad, Anne Sofie Hirst, Kari Korsrud, Margareth Roll, Tove Hoem Lindquist, Lilly Raastad Kari Klokseth, Per Inge Storvik, Hilde Reiten, Gun Turid R Iversen, Svanhild Røeggen, Eli Karlsvik og Jorun Stokke.

ASTRID R ØNNING

VETERANMARKERING I VENNESLA

FOTO : RITA VESTGÅRD

* Fagforbundet Vennesla gjennomførte sitt årsmøte i slutten av januar med sytti medlemmer til stede. Det vanket heder, nåler og blomster til våre 25- og 40-årsjubilanter.

R ANDI SOFIE HAGEN

HEDER I HARSTAD * Fagforbundet UNN Harstad markerte på årsmøtet i januar de medlemmene som hadde vært medlemmer i LO i 40 år og 25 år i Fagforbundet. Det er med stor takknemlighet og respekt at fagforeninga får anledning til å markere jubilantene med nål, diplom, rød rose, verdig omtale og god servering. Tre av våre sju jubilanter møtte opp.

Fra venstre: fagforeningsleder Randi Steinli Pedersen, Janny Olsen (25), Ragnhild Johansen (40), Lill Aarhus (25) og nestleder Rita Vestgård.

Gull og sølv i Grane * Fagforbundet Grane hadde årsmøte med diplom- og merkeutdeling og 26 medlemmer på middag på Laksfors turistkafé i februar. Sju av ni 25-årsjubilanter og to av tre 40-årsjubilanter deltok. 25- årsjubilantene Berit Hansen og Frank Hepsøe, og 40-årsjubilant Lisbeth Brattås var ikke til stede.

Til stede var derimot 25-årsjubilantene Mai-Britt Storfors, Ella Ludvigsen, Eva Lamo, Sissel Strømstad, Laila Tuven, Hilde Paulsen og Torbjørn Brattås, og 40-årsjubilantene Aslaug Sørensen og Torbjørn Brattås.

SOLB JØRG MIDTDAL

TEKST R ANDI STEINLI PEDERSEN

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 6

Påkled-

ning

Pike navn

Ekspert

Løvtre

Hermod

© 573

12-2016

Avstenge

Språk

Fri for

Besitte

Tegnskrift Pike navn

List Anmerke

Sykdom Slektning

Jorde

Moderne

Adelsmann Gnisning

Abnorm

Enig

Mynt fork.

Løsøre

Rusdrikk

Løp

Demning

Beite

Avis

Dyr

Slett

Utveks-

Entre

Væske

ling

Bort

Sist Avveks-

Tre

lende

Mester-

skap

Gass Streben

Mester-

skap

Oppfatte

Overvektig

Adelsmann

Yter

Skjells

-ord

Bit Berømm-

else

Fly-

Sirlig Trolldom

Tysk by

selskap

Tall

Luxemburg 50

Retning

Skjul

Drikk

Retning

Skur

Pluss

Del

Mynt

Jevn

Pike navn

Månefase

Agitere

Tøvet Tall fork.

Man Tyskland

Romania

OE

500 Nitrogen

Pike navn

Farge

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 1. august!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 3

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED

G A P E R N I T I O F F

R E N A T E

D E R I O R T I

D R R E I N A

P S O E S I V R I N O D E M A G L R M A R E N N A L E

S U R Ø N S K E A M M E R T I D M D O T T E E N E M L L E S K E I I N D G G E O R G M G R E I D E G I E H E T S I S E G L E N S I N G A O E N O K R R Ø D R T B R I S E

L T A S O T A E R T E O R S S L

D S Å R A L S I G E S U T

K R I S H E T A G E N N

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

SVEN ERIK SOLLI 8576 Narvik

E

LIV MAY HAKVÅG 9440 Evenskjær

G Å S

OLGA JOHANNE FELLAND 6530 Averøy

Y

NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 81

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Camilla Øvrebø Ondrckova camilla.ovrebo.ondrckova@ fagbladet.no Telefon 916 86 803

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Vegard Velle Permisjon

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Kreativt, sa du?

Kreative barn. Kreative løsninger. Kreativ bokføring. Kreativt ditt. Kreativt datt.

Alt er kreativt.

Men hva er det egentlig?

Fins det for eksempel noe vi kan kalle «ekte kreativitet», det vil si noe som beskriver at noen har tenkt helt nytt og helt annerledes.

Og er kreativtitet egentlig bra for den som er kreativ?

Hvis du for eksempel hadde spurt vitenskapsmannen Galileo Galilei på slutten av 1500-tallet, ville han sannsynligvis sagt nei.

Han klarte å sette sammen bedre kikkerter enn dem som allerede var bygget, og han lanserte blant annet ideen om at jorda ikke var universets sentrum, men at den snurret rundt sola.

Det var ganske kreativt på den tida.

Som takk måtte han knele foran en forsamling kardinaler og avsverge læren sin.

Før han ble dømt til livsvarig fengsel. Han ble riktignok benådet og fikk bo hjemme etter hvert. Men likevel.

Kreativitet, skriver forfatteren Knut Faldbakken, består av valg. Og de er alltid brysomme og ubekvemme. Du må gi opp noe for å oppnå noe annet, fortsetter han, før han siterer journalisten og teaterkritikeren Helge Krogh: «Dersom du i ditt arbeid blir stående overfor veivalg, skal du alltid velge den minst behagelig vei. Og hvis begge veier synes like utiltalende, skal du alltid velge den som kan skade deg mest.»

Et godt uttrykk for det kreative dilemma, mener Faldbakken.

Noe å tenke på neste gang du slenger ut av deg: Kreativt, det der gitt...

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | LINE VINJE

Jakter på snoppen Hørt om sportsgrenen Rumpeldunk? Det er EM i Oslo i juli. Line drømmer om landslagsplass. Og om å komme inn på sosionomstudiet.

T

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

jue opphold på Harry Potter-leir har utviklet Line Vinjes sans for magisk lek.

Rumpeldunk er sporten i magiverdenen på Galtvort høyere skole for hekseri og trolldom. Og har på magisk vis vokst seg til en internasjonal idrett.

– Egentlig kalles idretten Gomperumpeldunk.

Det er mer korrekt. For selv om vi rir på sopelimer og jakter på gullsnoppen, kan vi jo ikke fly, ler Line hjertelig.

Ikke helt med? Gomper er oss alminnelige, dødelige, umagiske personer i Potter-bøkenes fantasiverden. Snoppen er en ball.

Lines lag GS Grizzlies er ett av ni lag som deltok i NM i april.

– Det er en beinhard sport, en blanding av håndball, rugby og stikkball – og med mange roller å holde styr på. I seriespillet må du være over 16 år, for du må tåle en støyt. Det er både kjønns- og aldersblanede lag. Jeg må jage poeng mot gutta fra NTNU i Trondheim. De er best – og størst.

Lines historie som rumpeldunkspiller går 82 ~ FAGBLADET | 6 | 2017 |

+ NAVN: Line Vinje ALDER: 20 år BOSTED: Rødtvet i Oslo ARBEIDSSTED: Lillomarka barnehage HOBBY: Rumpel­ dunklaget GS Grizzlies, i tillegg ­ til håndball

nesten ti år tilbake, til hennes første Potter-leir som elleveåring.

– Først var det skummelt å dra alene. Så var det bare vilt gøy.

Hun var elev i Galtvortskolens hus: Griffing.

– Alle elevene skapte sin egen rolle, ut fra noen rammer for hva slags karakterer som bor i de fire husene. Så levde vi ut den rollen hele uka som leiren varte. Jeg har fått gode venner fra hele landet på leirene. Klubben Grizzlies er stiftet der.

Lines karakter er modig, rebelsk og liker å lage pøbelstreker. Det er noe med den leken.

– Jeg liker det fortsatt. En barnefølelse, det er deilig med en pause fra hverdagen. Dessuten er det en eksotisk idrett – med litt kompliserte regler.

Litt lek blir det i hverdagen som assistent i Lillomarka barnehage også. Til høsten har hun søkt på sosionomstudier. Mye alvor.

Da er det godt å sette seg på et kosteskaft og med bare en fri hånd takle deg gjennom jagere, knakkere og speidere for å score mål med sluffen.

Det er en beinhard sport, en blanding av hĂĽndball, rugby og stikkball.

| 2017 | 6 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Kanskje burde de 12.000 ansatte i Bærum kommune sende en vennlig tanke til JanneSimonette Iversen (54) når ferielønna tikker inn på kontoen deres. Hun er spesialkonsulent på lønnsavdelingen, og hver måned overfører hun og kollegaene 245 millioner kroner til kommunens ansatte.

– Kontakten med arbeidsplassne er det jeg liker best i jobben min, sier Janne-Simonette, som opprinnelig er utdannet hjelpepleier, men har jobbet med lønninger de siste åtte årene.

FOTO: ANITA ARNTZEN

SØRGER FOR FERIELØNNA