Fagbladet 2017 07 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET FAGBLADET.NO

7 I 2017

t e h k i l u m o r e i r o t s i 10 h VALG 2017

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

INNHOLD

34 MEST TRO PÅ JONAS Nesten hver tredje velger tror Arbeiderpartiet er best egnet til å utjevne forskjeller mellom folk. Bare ti prosent mener Høyre er best egnet.

UTENFORSKAP

GRATULERER

Forskjeller handler også om å være innenfor eller utenfor det norske samfunnet, mener Amal Aden.

Vi fikk inn mange bidrag fra medlemmer som har skrevet om forskjeller blant folk. Her kan du lese vinnerbidragene.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Forsideillustrasjon: Knut Erik Hermansen

| 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 704| 2017

HVA SIER SIV OG ERNA? Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

ISSN 2464-4269

FOTO: COLOURBOX

FOTO: STUDIO VEST AS

6 Løsarbeideren 10 Den arbeidsløse 14 Tall om ulikhet 18 Gjeldsslaven 21 Seks av ti syns lønnsforskjellene er for store 22 Skoletaperen 26 Forskere: Slik påvirker forskjellene oss 28 Ungdomsarbeideren 32 Velgerne er bekymret for økt ulikhet 34 Folk mener Ap er best til å utjevne forskjeller 36 Duell: Kristin Clemet og Linn Herning 38 Privatiseringsofferet 41 Hva sier Siv og Erna? 44 Fotballtreneren 48 Millionærarvingen 52 Den innsatte 56 KRONIKK: Foreldre bidrar til utenforskap 60 Den alternative 64 Kommentar: Tydelig forskjell om forskjeller i partiprogrammene 66 Her er vinnerne i skrivekonkurransen 73 Forbundslederen 76 Bare spør 78 Oss 80 Kryssord 82 ETTER JOBB: Tom Skabelund-Johansen

DERFOR ER VI OPPTATT AV FORSKJELLER DU HAR KANSKJE allerede lagt merke til det, men dette nummeret av Fagbladet er litt annerledes enn det pleier. Vi vier så å si hele bladet til temaet ulikhet, som har vært en av valgkampens store saker. Journalister i Fagbladet og LO-Media har i løpet av våren invitert seg selv inn i livene til noen av dem som merker forskjellene best. De på bunnen av lønnsstigen, de som har mistet jobben, de som aldri kom så langt at de fikk en jobb å miste, de som tilhører den økonomiske eliten, og de som hver dag ser skyggesiden av andres rikdom. Resultatet av alle disse møtene, kan du altså lese på de neste sidene. FORSKJELLSDEBATTEN er noe velgerne er svært opptatt av. Ifølge en meningsmåling som er gjort for Fagbladet og LO-Media, så er økte forskjeller noe av det norske velgere bekymrer seg mest for. Og det er kanskje ikke så rart. Likhetsidealet står nemlig sterkt i Norge, og er noe vi er stolte av. Når vi snakker med utlendinger, så er det gjerne den korte veien fra topp til bunn vi trekker fram som suksessoppskriften på hvorfor vi har det så bra. Det kanskje fremste symbolet på det hele har vært bildet av kong Olav på trikken. Og inntil nylig kunne vi si at selv kronprinsbarna her til lands går på offentlig skole. DETTE ER I FERD MED Å ENDRES. Vi er ikke så like som vi liker å tro, konkluderer forskere som har undersøkt lønninger, formuer, boligområder og utdanningsresultater i Norge de siste tiårene. Forskjellene er små sammenlignet med andre land, men de øker raskere her. Det blir flere fattige barn, og andelen svært rike, som tjener opp mot 20 millioner kroner i året og har en formue

i 100-millionersklassen, øker. Som en arvelig sykdom føres denne rikdommen videre fra generasjon til generasjon. I byene er tendensen at denne økonomiske eliten klumper seg sammen i avgrensede boligområder, omgås bare mennesker som er like dem selv, og sender barna sine på de samme skolene. Gjerne privatskoler. Når folk med høye inntekter bor ett sted, og de med lavere

«Forskjellsdebatten er noe velgerne er svært opptatt av.» inntekt ett annet, så kan det til syvende og sist prege oppfatningene vi har om oss selv, om andre og hvordan vi ser på samfunnet. OG MENS VI ER INNE PÅ hva forskerne sier

om ulikhet: All forskning viser at jo mer ulikhet, jo lengre blir listen over ting vi ikke vil ha. Samfunn med stor ulikhet kjennetegnes nemlig av mer stress, mer mistillit, mer utrygghet, mer kriminalitet, mer angst, mer sykdom og mer sosial uro. Debatten om ulikhet preges ofte av tall og vanskelige statistiske begreper. Problemet er bare at du føler deg ikke mindre fattig selv om en politiker vil flytte på fattigdomsgrensen, slik kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) foreslo i sommer.

HEGE BREEN BAKKEN ANSVARLIG REDAKTØR

I PROSJEKTET Forskjell på folk presente-

rer vi også tall og grafer som viser hvordan ulikhetene har økt i Norge. Men først og fremst har vi ønsket å få fram historier om hvordan folk opplever ulikhet. Hva de føler, mener og tenker. Derfor kan vi love at du ikke vil sitte uberørt tilbake etter å ha lest disse historiene. Eller av å lese vinnerbidragene i Fagbladets skrivekonkurranse om ulikhet. For selve poenget med ulikhet, er at det handler om følelser. Det handler om at vi mennesker er sosiale vesener, som sammenligner oss med naboer, venner og folk vi ser på TV eller i sosiale medier. Folk er i det hele tatt veldig vare for forskjeller, særlig når de oppleves som urettferdige. Og som sosialpsykologen Keith Payne sier: Bare det å føle seg fattig kan føre til like mye depresjon, kronisk smerte og færre leveår som det å faktisk være fattig. Og jo større gapet er mellom trinnene i samfunnsstigen, jo større er risikoen for at dette skjer. Derfor er det viktig å jobbe for å utjevne forskjeller. Også i Norge. Det er først og fremst en politisk oppgave. Du kan bidra med ditt ved å bruke stemmeretten.

#forskjellpåfolk | valg 2017

10 HISTORIER OM

ULIKHET

Økte forskjeller har blitt et stort tema i valgkampen. Men hvordan opplever folk flest ulikhetene i Norge? Vi har møtt mennesker som forteller sine historier – og som viser at det også i Norge er forskjell på folk.

Du kan lese flere historier på fagbladet.no

«Lykkelandet Norge gjør meg forbanna.»

HEIDI JOHANSEN

«Sparekonto har jeg aldri hatt. Det var aldri noe å spare.» BEATE JENSVOLL

10 «Da jeg kom på Nav, tenkte jeg: Vi er søren meg heldige i Norge.» FRODE ULLTANG

4 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

«Jeg har alltid sett på meg selv som en taper.» JAN KRISTOFFER DAHLE

«Det er klart jeg ser ulikhetene. Hver eneste dag.»

«Jeg er ikke redd for å bli framstilt som blond og dum.»

MARIA ERKEN HØILI

SADI EMECI

Jeg skjønte at denne regjeringa ikke var bra for folk. INGER SYNNØVE BRATT

«Drømmen er å fullføre skole og komme meg på føttene igjen.» SANDRA

44 «Ingen av foreldrene våre går og kjøper slush bare til sitt eget barn.» MICHAEL HERTZBERG

«Målet er å tjene minst mulig – og leve mest mulig.» MAJA MÜLLER

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 5

#forskjellpåfolk | valg 2017

Heidi Johansen nektet å bli uføretrygdet. Nå kjemper hun for et arbeid det går an å leve av, og drømmer om en sydentur for hele familien. TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

Løsarbeideren

fem år har hun krummet nakken, trosset sykdom, motgang og unngått Nav, bare for å kunne samle opp de 8000 arbeidstimene som kreves for å få godkjent arbeidserfaring. Det store målet til Heidi Johansen (60) er nemlig å ta fagprøven i helsefag arbeid. Teoriprøven bestod hun allerede i 2013, men årene som fulgte har vært en evig kamp for å samle nok arbeids timer. Nok til å leve av og nok til å fullføre omskoleringen. – Nå sier jeg til meg sjøl: Heidi, det er bare å jobbe på, så når du målet. TIDLIG I JOBB

60-åringen forteller om oppveksten i Bø i Vesterålen i en søskenflokk på åtte. Om mora som tok seg av gården mens faren solgte fisk. Heidi giftet seg tidlig og jobbet både som hjemmehjelp, pleieassistent, på filetfabrikk og som renholder. Mannen var kystfisker, men det var lite jobb å få. Familien, som etter hvert flyttet til Bergen, ble til fem. Dette var Norge på 1970- og 80-tallet. Forskjellene mellom høy og lav på samfunnsstigen var liten. Heidi satt i foreldreutvalget, bakte kaker til ungenes aktiviteter og jobbet som renholder på Haukeland sykehus. Hun 6 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

var tillitsvalgt i daværende Kommune forbundet og engasjerte seg politisk i Arbeiderpartiet. UNDER FATTIGDOMSGRENSA

Da ekteskapet tok slutt i 2002, startet et liv som alenemor for tre halvvoksne unger. Og en lang nedtur. Hun var avdelingsleder i et rengjøringsbyrå, men selv i full jobb var økonomien trang. – Ungene hadde et trygt hjem, men jeg hadde for eksempel ikke mulighet til å ta dem med på ferie. Etter en TV-debatt om folk som måtte klare seg på 7500 kroner i måneden, måtte hun konstatere at så mye penger hadde hun aldri hatt da ungene var små. Eller som datteren påpekte: «Mamma, vi har bestandig vært under fattigdomsgren sa.»

plassen, og på toppen av det hele pleiet hun en søster som var dødssyk av kreft. I dag kan hun sitte i sofaen med strikketøyet og se tilbake på denne mørke tida. – Det var en forferdelig tilstand. Jeg som alltid hadde vært så aktiv, alltid hadde hatt overskudd. Ungene var redde, forteller hun. Siden Heidi nektet å bli utføretrygdet, sendte legen henne på rekreasjon. Hun gikk turer i fjellet og leste dikt av Øverland. Hun fulgte legens råd om å komme seg bort fra arbeidsplassen. Nå skulle hun satse alt på ett kort: Å ta fagutdanning som helsefagarbeider. Hun leste to års pensum på et halvt år, men å skaffe seg nok praksis var verre. Hun oppsøkte det ene sjukehjemmet etter det andre før hun fikk napp.

Det fine ved Norge er god velferd, og at alle må bidra og betale skatt.

NÅR TURBOEN BLIR STILLE

Men lederjobben var ikke slutten på nedturen for Heidi. Kort fortalt endte det med en tung psykisk smell. I kjølvannet fulgte konflikter på arbeids

FRA HELVETE TIL HIMMEL

Snart løp hun mellom fire forskjellige sjukehjem i byen. Som løsarbeider, tilkalt når andre av en eller annen grunn ikke møtte på jobb. Det ble mange folk og steder å forholde seg til. For mange.

SLITSOMT: Du kan ikke leve sånn når du er over 60 år. Det er steike umulig. Prøv det den som vil sier, Heidi Lisbeth Johansen.

HEIDI LISBETH JOHANSEN Alder: 60 år Bor: Bergen Familie: Enslig, mor til tre, bestemor til fem. Yrke: Assistent ved B-sykehuset, et sjukehjem drevet av Bergen kommune.

#forskjellpåfolk | valg 2017

7 KJAPPE De rikeste bør betale med skatt? Enig, jeg synes virkelig de kan det. Vi bør pumpe opp mest mulig olje før det er for seint? Enig, det trengs arbeidsplasser i Lofoten. Det er på tide med regjeringsskifte? Enig. Det må bli dyrere å fly? Enig, hvis man tenker på miljø. Kommuner bør slås sammen med tvang? Uenig. Kommersielle aktører bør ikke få drive velferdstjenester? Enig. GOD TONE: Heidi Johansen er godt likt av beboerne på B-sykehuset. Her i prat med Svein Olav Soldal.

– Du lever i en boble. Det går ut over nervene. Du får ikke sove. Det tar fra deg alle muligheter som menneske. Du lever på en vulkan. Jeg kan ikke beskrive det på en annen måte. Den konstante uforutsigbarheten om arbeidstid og hva hun fikk å leve av endte med høyt blodtrykk, stressrela tert astma og til slutt sykehusinnleg gelse sommeren 2015. Nav foreslo 50 prosent uførhet, men Heidi nektet. Hun ville og måtte jobbe for å fylle praksiskravet. Etter å ha insistert på en fast prosentstilling, fikk hun endelig en 17 prosents stilling på B-sykehuset, drevet av Bergen kom mune. Stillingsprosenten ble etter hvert jekket opp til 25 prosent, og da arbeids miljøloven ble endret slik at deltidsan satte som hadde noe avtalt arbeidstid i bunn, fikk rett til mer fast jobb, kom endelig vendepunktet. – Gud, tenkte Johansen, endelig skjer det noe. 8 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

Det er for lett å få trygd i Norge? Både og. De som trenger må få, men vi må også ha flere i arbeid.

Med hjelp fra Fagforbundet i Bergen fikk hun 70 prosent fast stilling i desember i fjor. Turnusen innebar lite helgefri. Men det var ta det eller la være. – Jeg var i himmelen, men torde ikke ta av før jeg så det på lønninga. Da visste jeg at jeg kunne betale regningene mine. SKIFTET POLITISK SYN

På veien gjennom en skjærsild av et arbeidsliv har forholdet til hennes gamle parti kjølnet. Hun har fått mer sans for partiet lengst ut på venstre fløyen. 60-åringen er bekymret for framtida til barn og barnebarn. For hva de skal leve av, om de får arbeid. Om velferds samfunnet vil rakne. Hun mener noe av svaret ligger i innvandringspolitikken, slik Sylvi Listhaug formulerer den. At vi må ta i mot dem som er politisk forfulgt, men at det må stilles krav. De fleste innvandrere ønsker også det, tror Johansen.

– Jeg vet ikke hva jeg vil stemme til høsten, men Bjørnar Moxnes i Rødt ivaretar arbeidsfolk. For meg er arbeid, ei lønn å leve av, pensjon og ikke minst faste stillinger aller viktigst. BRA MED FAGFORENINGER

Det fine ved Norge, syns Heidi Johansen, er god velferd, og at alle må bidra og betale skatt. Det er også bra at mange er fagorganisert. Det gjør det lettere å kjempe gjennom forbedringer. For egen del uroer hun seg over pensjoner som reduseres og frykter en alderdom som enslig og hjelpe trengende. – I dag skal du jo bo hjemme. Hvis hjemmesjukepleien har vært hos deg om morgenen, så får du ikke gått på do før de kommer igjen langt utpå dagen. Jeg tenker jo på disse tingene, sier hun stille. Men før det drømmer hun om å reise til en varm plass sammen med barn og barnebarn, noe hun aldri har gjort før. *

Annonse

Skal du studere til høsten eller kjenner noen som skal? Som student sier det seg selv at lommeboken ikke tillater flere utgifter enn høyst nødvendig. Gjennom LOfavør har du en rekke fordeler spesielt forhandlet frem til deg som er student. Er ikke det fint? 3 forsikringer alle bør ha LOfavør Studentforsikring er en helårs reise- og ulykkesforsikring til kr. 952,- i året. Sammen med innboforsikringen som du allerede har gjennom medlemskapet ditt, er dette en super trygghetspakke.

Skal du kjøpe din første bolig? Du som er 34 år eller yngre får rabatt på boliglån og halv pris på etablering hos vår samarbeidspartner SpareBank 1.

Skal du leie leilighet men mangler penger til depositum? Du kan låne inntil tre månedsleier (maks kr. 30.000) og få inntil 5 års nedbetalingstid hos vår samarbeidspartner SpareBank 1.

Studentrabatt hos Nordic Choice Hotels Enten du skal på storby weekend, besøke venner eller bare har lyst til å dra på en studietur, må du ikke gå glipp av denne medlemsfordelen. Som studentmedlem betaler du kun kr. 599,- på Comfort Hotellene i Norden og Litauen. Medlemsfordelen gjelder per natt per rom for 2 personer.

Studentrabatt hos Hertz Enten du skal på ferie, helgetur, eller flytte kan du finne en passende leiebil hos Hertz. Som studentmedlem, får du ekstra rabatterte priser på leiebil i Norge og Europa. Dine fordeler: – Opptil 20% rabatt i Norge og Europa – Gratis Ung Sjåfør Gebyr (YDF) i Norge For å kunne benytte deg av fordelen må du oppgi rabattkode (CDP): 828276 og student ID må vises i utleieskranken.

Sjekk alle medlemsfordelene dine på lofavør.no

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 9

#forskjellpåfolk | valg 2017 Frode Ulltang reiste på storbyferier og spiste på luksusrestauranter uten å tenke seg om. Nå drømmer han om en jobb med halvert lønn. TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD FOTO: TRI NGUYEN DINH

Den arbeidsløse

rode Ulltang trenger ikke å pakke baggen. Han slipper å fortelle døtrene at det er flere uker til han kommer hjem igjen. Det blir ingen helikoptertur. Ingen kjeledress og hjelm. Han slipper å sitte med dårlig samvittighet i Nordsjøen når en av døtrene har bursdag. – Fordelen med at jeg mistet jobben er at jeg får vært mye sammen med dem, sier Frode. – Men det er ikke gøy å synge vuggesanger mens du lurer på om du kan brødfø ungene dine framover. 50.000 JOBBER ER BORTE

Familien på fire rakk knapt å flytte inn i det nye huset i Randaberg før den tunge beskjeden kom sommeren 2016. Etter 16 år i oljebransjen er det slutt. Bare de med lengst ansiennitet får bli. Det kom ikke som et sjokk. Frode vet at arbeids giveren har tapt mange kontrakter. Likevel er det tungt. Han er ikke alene. Siden starten av 2014 har rundt 50.000 oljerelaterte jobber forsvunnet i Norge, ifølge Nav. Frode peker ut av vinduet. – I annethvert hus bor det folk som er arbeidsløse. Uansett hvem du snakker med, så kjenner de noen som har mistet jobben, sier Ulltang. Det har ført til at det er mindre tabu å være uten jobb. 10 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

NABOEN BLE REDNINGEN

Da Frode ble arbeidsløs, var han fast bestemt på å få seg ny jobb. Dagene går med til å lete etter jobber på Finn og Nav, skrive søknader og gå tur med den yngste datteren. Utdanningen han tok i Nordsjøen, et fagbrev i boreteknologi, er ikke mye verdt nå. Frode fikk jobb rett etter militæret og klatret i gradene i oljebransjen. Det er dette han kan. Han søker på stillinger som miljøar beider og i kassa på Rema, men får ikke napp. Hva skjer når dagpengene tar slutt? Må han selge huset? Spørsmålene surrer i hodet. En dag i mars forteller naboen om et landsomfat tende prosjekt som heter «Menn i helse». Prosjektet tilbyr arbeidsløse menn en rask vei til fagbrev som helsefagarbeider, samtidig som de får dagpenger fra Nav. Kona mener at Frode har omsorgs evnene som skal til for å jobbe i helsesektoren. Det samme sier mora. Frode blir gira.

i håp om å få være med i prosjektet i Rogaland. Noen dager senere drar han på kick off i Stavanger. Frode og 29 andre menn har fått utdelt mørkeblå t-skjorter med påskriften «Menn i helse». De får se en video av menn med skjegg som trår til på sykehjem. De får høre at en 90 år gammel dame for første gang forteller om sin lidenskap for motor sykler da en mann med samme interesse begynte å jobbe på syke hjemmet. Frode får møte hun som skal være mentoren når han starter som helse rekrutt på Stokka sykehjem om noen få dager. De får også vite at kun de 20 beste får fortsette ferden mot fagbrev etter praksisperioden. – Jeg er veldig gira, og jeg håper at alle som er motivert får fortsette, sier Frode. Han gleder seg til å komme i gang. Til å gå på jobb igjen. Og håper han får fagbrev som helsefagarbeider om to og et halvt år.

Lønna blir mer enn halvert om alt går etter planen, men vi klarer oss.

SKAL GJENNOM FLERE NÅLØYER

Allerede i slutten av måneden får han beskjed om at han er en av 30 som har fått plass. Over 100 var på intervju

HALVERER LØNNA

– Endelig skjer det noe. Jeg ser på dette som en kjempemulighet. Med jobb på land får jeg mer tid med familien. Så får

FRODE ULLTANG Alder: 37 år SMÅBARNSPAPPA: Et

lyspunkt med å være arbeidsløs, er at Frode Ulltang får mer tid med datteren.

Bor: Stavanger Familie: Gift, to døtre. Yrke: Arbeidsløs. Med i prosjektet «Menn i helse».

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 11

#forskjellpåfolk | valg 2017

PÅ SYKEHJEMMET: Frode Ulltang har praksis på Stokka sykehjem i Stavanger. Her slår han av en prat med mentoren sin.

lønn være lønn, vi klarer oss uansett. Den tida du mister når du er borte to–tre uker av gangen, får du aldri tilbake. – Vi reiste ofte på storbyferier og vi spiste på dyre restauranter. Jeg fridde i Roma, og vi giftet oss i Paris. Nå vil vi få dårligere råd. Lønna blir mer enn halvert om alt går etter planen, men vi klarer oss. Framover blir det kanskje heller Norges-ferier, sier Frode. – Jeg er glad vi har prioritert å reise framfor å ta opp et stort lån og kjøpe dyrt hus, båt og motorsykkel. Har du seks millioner i lån og mister jobben, da sliter du. SKRYTER AV SIKKERHETSNETTET

Frode kan ikke skryte nok av sitt første møte med Nav. Han har alltid visst at 12 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

det er et sikkerhetsnett i Norge, men hadde ikke tenkt særlig over det. – Under møtet med Nav gikk det opp for meg hvor heldige vi er i Norge – for et velferdssystem vi har. Du mister jobben, så får du plutselig dagpenger og folk som jobber aktivt for at du skal komme deg i arbeid igjen. I England får de en engangssum og må klare seg selv. Den generøse velferdsstaten er blant annet finansiert av et oljeeventyr få andre land har sett maken til. Og som Frode var en del av. At han nå skal over i en kvinnedomi nert sektor hvor en stor andel jobber deltid, bekymrer ham ikke. Han håper på en 100 prosent stilling den dagen han er ferdig utdannet, og det han er mest spent på, er hvordan beboerne på sykehjemmet tar ham imot.

– Jeg håper jo at de aksepterer meg og at jeg skal få det til. Det virker gøy å jobbe på sykehjem. Du blir godt kjent med beboerne, og det er faste rutiner. Det liker jeg. *

7 KJAPPE De rikeste bør betale mer skatt? Enig. Vi bør pumpe opp mer av oljen før det er for seint? Enig. Det er på tide med regjeringsskifte? Enig. Det må bli dyrere å fly? Uenig. Kommuner bør slås sammen med tvang? Uenig. Kommersielle aktører bør ikke få drive velferdstjenester? Usikker. Det er for lett å få trygd i Norge? Enig.

Modell 20205 Dametunika XS - 4XL

...gjør dagen din behagelig

kr. 489,kr. 391,20 ekskl. mva

Comfort Stretch - God stretchkvalitet i friske farger En behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Alle modellene i serien er lettstelte og holder form og farge vask etter vask. 49% bomull/48% polyester/ 3% EOL-stretch

Lilla

Cerise

Navy

Lys blå

Marine

Koksgrå

Turkis Sort

Modell 20218 Dametunika XS - 4XL

kr. 489,kr. 391,20 ekskl. mva

Bestill og se det store utvalget på

Modell 20301 Bukse med stikklommer i sidene og en utvendig baklomme. Strikk med knyting i livet. Unisex. Farge: Sort, Navy, Koksgrå. Str. XS - 4XL

kr. 489,kr. 391,20 ekskl. mva

www.praxis.no Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand Telefon 57 69 46 00

Kjeholmen

Sagakollen

Herøya

Perlen mellom Snarøya og Ostøya i Bærum.

Koselig ”hyttegrend” på solsiden i Oslofjorden.

Idyllisk øy i hjertet av Steinsfjorden.

Flotte lokaler for arrangementer Langtidsleie på Sagakollen og Herøya

Nyt fritiden på våre flotte feriehjem!

osaferie.no

50% rabatt til medlemmer av OSA og Fagforbundet - benytt kode 1502

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 13

#forskjellpåfolk / valg 2017

TALL

OM ULIKHET

8 milliarder

Det er store forskjeller på folks helse, økonomi og utdanning. Her er tallene.

840 millioner 250 millioner

Formue

TEKST: YNGVIL MORTENSEN GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN

likhet er et viktig tema i valgkampen. Statsminister Erna Solberg åpnet Høyres valgkamp med å si at regjeringen vil forebygge ulikhet, fattigdom og utenforskap. SVs Audun Lysbakken syns det var frekt og sa at regjeringen gjennom fire år systematisk har prioriterert dem som har mest. Ap-leder Jonas Gahr Støre sa regjeringens politikk har «økt forskjellene mellom fattig og rik, mellom by og land og mellom folk i trygg og utrygg jobb». Faktum er at Norge er et av landene i verden med aller minst forskjeller. Men det betyr ikke at det ikke er forskjell på folk også her, for eksempel helse og utdanning. Inntektsforskjellene i Norge øker mye raskere enn i mange land. Inntektsforskjellene økte over dobbelt så mye som snittet i OECD-landene i perioden 1986–2014. Vårt samfunn er likevel preget av små forskjeller mellom folk. Sterke fagforeninger og arbeidsgiverorganisasjoner og kollektive lønnsforhandlinger mellom partene i arbeidslivet er hovedårsaken til de små inntektsforskjellene. Velferdsordningene er for alle og er med på å utjevne forskjellene. Vi tar for oss noen av forskjellene i Norge, og dokumenterer dem med tall. 14 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

80 millioner 8 millioner

Så mange prosent lever under den norske fattigdomsgrensa når ... ... ingen i familien har jobb

1997–99

... én i familien har jobb minst ett år

1997–99

34,1 %

22,4 %

2012–14

40,3 %

35,7

OVER 40 PROSENT AV ARBEIDSLØSE FAMILIER UNDER FATTIGDOMSGRENSA Jobb betyr enormt mye for familienes økonomi. Andelen fattige er svært høy i arbeidsløse familier, og den har økt mye. Hele 40 prosent av familier der ingen har jobb, levde under fattigdomsgrensa i perioden 2012–14.

Antall personer

280.600

OVER 1000 NORDMENN HAR FORMUE PÅ OVER 250 MILLIONER

124

1050

NORDMENN UNDER FATTIGDOMSGRENSA

Noen nordmenn er ekstremt rike, viser formuesrapporten fra de internasjonale eiendomskonsulentene i Knight Frank. Er du på den toppen, er det sannsynlig at du blir der. I Norge er det nemlig slik at er du født rik, så forblir du rik. Det er stort sett de samme blant oss som er rike år etter år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). De ti prosent rikeste eide halvparten av all formue i Norge, anslo samfunnsøkonomen Thomas Piketty for perioden 2009–2014. SSB mener dette er et for lavt anslag – at de rikeste egentlig eier en enda større andel av formuen. Det er blant annet fordi ligningsverdien av eiendom er langt lavere enn markedsverdien.

Nordmenn regnes som fattige hvis de tjener under 60 prosent av inntekten de fleste i Norge har, den såkalte medianinntekten. I 2015 var 282.600 nordmenn å regne som fattige. Det er over 60.000 flere enn i 2010.

2910

107.100

69.963

98.187

84.309

Nesten 98.200 barn under 18 år levde i fattige familier i 2015, ifølge Statistisk sentralbyrå. Det er så mye som ti prosent av alle barn i denne aldersgruppa. Fattig i Norge betyr at familien har en inntekt som er under 60 prosent av inntekten de fleste har i Norge, den såkalte medianinntekten. Familien må ha en så lav inntekt over tre år for å regnes som fattig. Det er blitt flere fattige barn sammenlignet med for få år siden.

NESTEN 100.000 FATTIGE BARN I NORGE

74.273

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 15

#forskjellpåfolk / valg 2017

INNTEKTENE ER UJEVNT FORDELT, OG FORSKJELLENE ØKER Inntektsforskjellene mellom oss øker. Fra Høyre-Frp-regjeringen tok over i 2013 og til 2015 økte ulikheten med nesten ti prosent, ifølge Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene. Skattereformen i 1992 førte blant annet til at flere inntekter ble skattepliktige. Dessuten ble den høyeste marginalskattesatsen redusert til rundt 50 prosent, mens den var helt oppe i 79,5 prosent på 1960-tallet, opplyser forsker Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå (SSB). Beskatningen av kapitalinntektene ble endret fra å bli beskattet likt med lønnsinntektene til å få en fast skattesats på 28 prosent. – Denne endringen begunstiget de rikeste og bidro til den store økningen i toppinntektsandelene og økt ulikhet på 1990-tallet, uttaler Aaberge. I 2005 ble det innført utbytteskatt, og mange tok ut store utbytter da den nye skatten ble varslet. Dette bidro til at ulikheten økte dramatisk fra 2004 til 2005, før den falt igjen året etter. Reduksjonen av selskapsskatt og økningen i skatt på aksjeutbytte i 2016 gjorde at mange bedriftseiere tok ekstra store utbytter i 2015. Dette bidro til økningen i inntektsulikhet fra 2014 til 2015. Skattereformene de siste 15 årene gjør at vi ikke kan trekke klare konklusjoner om hvilken periode ulikheten har økt mest og minst når vi baserer oss på den tradisjonelle inntektsstatistikken til SSB.

ULIKHET I NORGE 2011–2015

0,26

0,25

0,24

Ulikhet i inntekt målt med Gini-koeffisienten. Er den på 0, betyr det at inntektene er helt likt fordelt mellom folk. Er den på 1, betyr det at én person får all inntekt.

16 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

1 Oslo 2 Rogaland 3 Akershus 4 Aust-Agder 5 Buskerud 6 Hordaland 7 Vestfold 8 Vest-Agder 9 Telemark 10 Østfold 11 Sør-Trøndelag 12 Møre og Romsdal 13 Troms 14 Hedmark 15 Oppland 16 Finnmark 17 Nordland 18 Sogn og Fjordane 19 Nord-Trøndelag

SE HVOR DET ER STØRST INNTEKTSFORSKJELLER Oslo er fylket med størst ulikhet. Minst er det i Nord-Trøndelag. Ulikheten i inntekt er målt med Gini-koeffisienten.

15 %

NESTEN 15 PROSENT MED GRUNNSKOLE LEVER I FATTIGDOM

Bakgrunnen din bestemmer langt på vei hvor høy utdanning du tar. Er du jente og moren din har mastergrad, er det høy sannsynlighet for at du også tar en. – Det er en tydelig sammenheng mellom foreldrenes utdanningsnivå og inntekt og hvordan barna deres gjør det på skolen, sier Johannes Hjellbrekke, professor ved Sosiologisk institutt ved Universitetet i Bergen.

Ulikhetene har endret seg lite siden 1994. Bare litt over 30 prosent av barn til foreldre med kun grunnskole, fullfører videregående skole. Nær 80 prosent av barna til foreldre med høyere utdanning, fullfører videregående skole, ifølge en oversikt fra Høgskolen i Oslo og Akershus. I dag har tre av fire studenter på høyskole eller universitet foreldre med høyere utdanning.

DE SOM TJENER MEST, FÅR STØRST LØNNSØKNING De som har høyest lønn, får også de største lønnsøkningene, viser 1.229.700 Teknisk beregningsutvalgs endelige rapport for 2017, som beregner lønnsnivå og prisvekst før lønnsoppgjørene. De som tjener minst fra før, får også minst lønnsøkning. Lønna til dem som tjener mest, har økt med nesten 700.000 kroner i snitt fra 2006 til 2016. Det er en økning på nesten 57 prosent. Den ene prosenten som tjener mest, hadde en snittlønn på over 1,9 millioner kroner i 2016. Lønna til dem som tjener minst, har i snitt økt med 217.200 litt over 56.000 kroner i samme periode. Det er en økning på 26 prosent. De som tjente minst, hadde ei snittlønn på 273.600 kroner i 2016.

1.929.600 Snittlønna til de som tjener mest

Snittlønna til de som tjener minst

273.600 2006

2016

LIKE MYE SOSIAL ULIKHET I HELSE I NORGE SOM I ANDRE VESTEUROPEISKE LAND – Norge kommer ikke bedre ut enn andre vesteuropeiske land når det gjelder sosial ulikhet i helse, sier professor Espen Dahl ved fakultet for samfunnsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Det er overraskende for mange fordi det er mindre økonomiske forskjeller mellom folk i Norge og de andre nordiske landene enn i for eksempel Storbritannia, skriver forskere ved Høgskolen i Oslo og Akershus i en rapport fra

2014. Likevel er utdanningsforskjellene i dødelighet i de nordiske landene og Storbritannia om lag på samme nivå. Det er høyest dødelighet blant dem med lavest utdanning over hele linja. Forskerne har målt hvor mange som dør av sykdommer som følge av røyking. I Norge har utdanningsforskjellene i røyking vært store sammenliknet med andre land. Disse forskjellene kan langt på vei forklare økningen i

dødelighet mellom utdanningsgrupper. Mange flere blant dem med lavere utdanning røyker og dør av sykdommer som lungekreft og kols. Røyking og annen type helseatferd henger sammen med hvor man er plassert i den sosioøkonomiske strukturen. Aller viktigst for helsa er jobb og lønn: om vi har arbeid, hva slags jobb vi har og belastningene på arbeidsplassen, og ikke minst hvilket beløp som står på lønnsslippen. | 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 17

#forskjellpåfolk / valg 2017 Hele livet har hun vært vant til å ha lite eller ingen ting. Som nybakt lottomillionær kan Beate Jensvoll endelig sette seg på skolebenken. TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: L ARS ÅKE ANDERSEN

Gjeldsslaven

eate Jensvoll låser seg inn i sokkelleiligheten i Måløy med en bunt flyttekasser under armen. Bak henne bader byen og Stadthavet i strålende sol. Inne er det oppbrudd. Nakne vegger, kasser og kofferter, stabler med tøy. Beate er klar for en ny fase og et nytt liv. Men først skal hun bare nyte friheten noen måneder. Hun er født og oppvokst i Tromsø, får sitt første barn når hun er 20. Nummer to noen år senere. Hun er eneforsørger og har pengebekymringer som fast følge. Hun jobber i kantine, på kontor og på sentralbord, men usikkerheten henger alltid over henne: Hvor lenge har hun jobb denne gangen? – Jeg har bare grunnskole, og når vikariatene tok slutt, ble det aldri noe fast. De ville alltid ha en med mer utdanning enn det jeg kunne skilte med.

Hva om jeg ikke hadde blitt mor så tidlig? Hva om jeg hadde tatt utdanning? Ville jeg hatt et annet liv da? Sin første ferie hadde hun for fem år siden, da var de på Kreta. – Jeg skulle gjerne hatt bedre råd, eid min egen leilighet så vi hadde sluppet å flytte så mye som vi har gjort. Men jeg ville jo ikke vært uten de gutta, sier hun. Beate er ikke alene om å slite økonomisk. Ifølge SSBs levekårsundersøkelse har én av fem enslige forsørgere problemer med å få endene til å møtes. Hver lørdag øyner Beate et håp om at lottokupongen skal redde henne ut av den onde sirkelen. Men hver lørdag skjer det samme: Hun er ikke blant de heldige.

Jeg har bare grunnskole, og når vikariatene tok slutt, ble det aldri noe fast.

ØKONOMIEN GIKK IKKE I HOP

Flere ganger må Beate låne penger for å få det til å gå rundt, og uten fast eiendom som sikkerhet, er det dyre lån. Gjelda øker. Utsiktene til å betale tilbake blir dårligere og dårligere. Det verste med dårlig økonomi er at det går ut over barna. – Jeg ville at guttene mine skulle ha det som andre barn. Men økonomien gikk ikke i hop. – Jeg spurte meg selv igjen og igjen: 18 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

Jeg solgte det jeg hadde, både møbler og personlige ting og reiste sørover. Dermed starter en systematisk opprydning. Hun får tatt opp et lån på 170.000 kroner så hun kan innfri alle dyre smålån. Avtalen er så romslig at hun også kan ta tak i enda et problem: De dårlige tennene. Til tross for en rekke støtte- og tilskuddsordninger for tannbehandling, viser den årlige levekårsundersøkelsen fra Statistisk sentralbyrå en klar sammenheng mellom lav inntekt og dårlig tannhelse. – Tenner hadde jeg ikke hatt råd til å prioritere, og de var veldig dårlige. Beate smiler bredt når hun forteller, og det hvite smilet dokumenterer at ting nå er på stell. FAST DELTIDSJOBB

FLYTTET FRA BARNA

I 2014 bestemmer Beate seg for å ta grep om tilværelsen. Første mål er å bli kvitt gjelda. Hun får tilbud om å bo nesten gratis hos moren og stefaren i Måløy. Men det har sin pris: Sønnene må bli igjen i Tromsø. Den eldste i omsorgsbolig, den yngste hos en slektning. – Det var tøft å reise fra gutta, men det var det beste alternativet jeg hadde.

Muligheten for jobb viser seg også å være bedre i Måløy enn hjemme i Tromsø. Det går ikke lang tid før hun tar sin første vakt på Kulatoppen omsorgs senter. Siden har hun vært der. Fast annenhver helg og tilkallingsvikar ellers. – Det varierer hvor mye jeg jobber, men i perioder er det både 100 prosent og mer.

LYS FRAMTID: Beate Jensvoll har slitt med

dårlig økonomi hele sitt voksne liv. I januar 2017 vant hun over sju millioner i Lotto. Nå vil hun utdanne seg til helsefagarbeider.

BEATE JENSVOLL Alder: 50 år Bor: Tromsø Familie: To sønner på 21 og 30 år. Yrke: Utdanner seg som helsefagarbeider

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 19

#forskjellpåfolk / valg 2017 TELEFONEN FRA HAMAR

Det er lørdag 7. januar. Beate har tidligvakt. Hun vil nyte lørdagskvelden i sofakroken. Som vanlig følger hun med på Lotto-trekningen, registrerer at heller ikke denne gangen var det hennes tur. Så ringte telefonen. Nummeret er ukjent. – Hun spurte om jeg var Beate Jensvoll og stilte flere spørsmål om min person, og jeg lurte på hvorfor. – Så sa hun: Du er den heldige vinner av 7.395.650 kroner. Utover kvelden hamrer spørsmålene i hodet: Hva skal jeg gjøre? Hva skjer nå? – Det føltes virkelig skummelt å vinne så mye penger. Nesten sju og en halv million. Så snart hun får munn og mæle tilbake, ringer Beate sønnene i Tromsø. Begge stiller samme spørsmål: «Kommer du hjem nå, mamma?» Dagen etter telefonen fra Norsk Tipping går Beate på jobb som vanlig. Å droppe vakta fordi hun var blitt lottomillionær, var utenkelig. – Jeg var jo ikke syk. GIR PENGER TIL ALS

Ifølge Norsk Tipping bruker fire av fem lottomillionærer pengene til å realisere en drøm. Og de fleste drømmer om å nedbetale lån, dele pengene med familie, reise på ferie og kjøpe bil. Beate passer godt inn i dette bildet. Lånet til stefaren er innfridd, billetter til Australia-ferie med familien venter. I oppkjørselen står en skinnende ny Toyota. Men en av de første hun tenkte på da gevinsten var et faktum, var ALS-syke Svein Ove Falkevik som ble pasient på Kulatoppen for ett år siden. Beate vil gjerne bidra til mer kunnskap om sykdommen og har gitt 200.000 til ALS-forskning. FLYTTER HJEM

To dager etter vårt møte i Måløy setter Beate seg bak rattet for å dra hjem til guttene sine, til venner og familie. 20 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

I GLASS OG RAMME: Beate Jensvoll tar godt vare på millionærbeviset sitt.

7 KJAPPE De rikeste bør betale mer skatt? Enig. Vi bør pumpe opp mer av oljen før det er for seint? Enig. Det er på tide med regjeringsskifte? Enig. Det må bli dyrere og fly? Uenig. Kommuner bør slås sammen med tvang? Uenig. Kommersielle aktører bør ikke få drive velferdstjenester? Enig. Det er for lett å få trygd i Norge? Enig.

Det dyreste hun har eid var en bil som kostet 28.000. Nå venter en romslig nyoppusset leilighet med utsikt over hele Tromsø. Nye møbler er innkjøpt. Hun ser fram til å samle familien igjen. Yngstesønnen på 21 flytter hjem til mor, mens eldstemann på 30 blir boende i omsorgsboligen han har bodd i mange år. Før hun vant i Lotto var planen å begynne på fagbrev som helsefagarbei-

der. Hun regnet med at det ville bli lettere å få en større og fast stilling. Hun holder fast på planen, og 4. september setter Beate seg på skolebenken, med litt jobbing på si. TENKER PÅ PENSJON

Fortsatt har Beate en god sum igjen av lottogevinsten. Men hun tenker på framtida. – Siden jeg har jobbet så lite, regner jeg med å få dårlig pensjon. Derfor vil jeg spare det jeg har igjen til pensjons alderen. – Det er valg til høsten. Har du tenkt på hva du vil stemme? – Jeg har hoppa litt fram og tilbake mellom partiene, men Arbeiderpartiet er det jeg oftest har stemt på. Det er de samme sakene som er viktige for meg nå som da barna var små. Det er skole og barnehage, helse og arbeid. Det er stor sjanse for at det blir Arbeiderpartiet igjen. Eller Senterpartiet. – At jeg er blitt millionær har ikke påvirket valgene og prioriteringene mine. Skattelette til millionærer har jeg ingen sans for, sier hun. *

#forskjellpåfolk | valg 2017

Seks av ti syns lønnsforskjellene er for store – Likhet er en grunnleggende verdi for det norske folk, mener sjeføkonom i LO, Roger Bjørnstad. PÅ SPØRSMÅLET om nordmenn stoler på andre mennesker, svarer 65 prosent ja. I land med store økonomiske og sosiale forskjeller er denne prosenten ned mot null. Ifølge Norsk Monitor, en stor spørre undersøkelse som kartlegger nordmenns holdninger og verdier, syns 56 prosent at lønnsforskjellene er for store. Bare 5 prosent mener de er for små. – Dette viser at likhetstanken står veldig sterkt hos nordmenn, sier Bjørnstad. Internasjonale undersøkelser viser også at Norge scorer høyt på likhet. VEKSTEN DELES PÅ MANGE

– Gjennom sentrale tariffavtaler og lønnsforhandlinger sørger vi for at ikke noen få stikker av med store lønnstillegg, mens det blir lite igjen til andre, sier han.

SMÅ FORSKJELLER:

Likhetstanken står veldig sterkt hos nordmenn, sier LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad.

Den såkalte frontfagsmodellen, der konkurranseutsatt industri forhandler først og legger premissene for andres lønnsopp gjør, mener han bidrar til at partene i arbeidslivet selv tar ansvar for den norske konkurranseevnen. – Men det er myndighetene som må sørge for at arbeidsledigheten ikke stiger, blant annet gjennom statsbudsjettene. Og hvis finanspolitikken ikke klarer å holde ledigheten nede, vil også oppslutningen om frontfagsmodellen bli svekket, sier Bjørnstad.

FOTO: TRI NGUYEN DINH

TEKST: PER FL AKSTAD

ØKER ULIKHETENE

Helt siden 1970-tallet har kapitalinntektene økt, samtidig som investeringene i norsk næringsliv har falt. – Derfor mener jeg det er feilslått politikk å redusere skattene på kapitalinntektene som et virkemiddel for å skape nye arbeidsplasser. – Derimot er en slik politikk effektiv for å øke ulikheter ved å gjøre de rike rikere og arbeidstakerne fattigere, sier LOs sjeføkonom. n | 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 21

#forskjellpåfolk | valg 2017 Jan Kristoffer Dale fikk aldri vitnemål, var arbeidsløs i fire år og sorterte flasker på bryggeriet i fem år. Nå har han skrevet boka om sliterne blant oss. De vil han gjerne at vi skal snakke mer om. TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRCKOVA FOTO: KJELL INE SØREIDE

Skoletaperen

arjei Vesaas Debutantpris for 2016, står det svart på hvitt, i glass og ramme. Diplomet har fått plass på stueveggen hjemme hos Jan Kristoffer Dale. For en som har vokst opp med et taperstempel i panna, er det uvant å venne seg til all hederen og æren. – Jeg tenker fremdeles på meg selv som en som ikke fikk det helt til. Samtidig vet jeg jo nå at jeg kan. Få det til. Det var novellesamlingen Arbeids never, som handler om folk som faller gjennom i samfunnet, som skulle snu opp ned på tilværelsen. Selv om det kan skje skal mer til enn et diplom og gode anmeldelser for å endre på et dårlig selvbilde. – Du blir ikke kvitt mange år med usikkerhet og selvhat over natta. BLE MOBBET FRA FØRSTE DAG

Den unge mannen, kritikerroste forfatteren, barnehagelærerstudenten og ringevikaren, vokste opp på en gård i Froland, like utenfor Grimstad. De var en familie på fire: Jan Kristoffer, tvillingbroren Knut, mamma og pappa. Fra han gikk inn porten på barnesko len, gjennom ni år på grunnskolen og tre 22 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

år på videregående ble Dale og tvilling broren mobba. Da han forlot skoleben ken, var det uten studiekompetanse. – Det gikk så mye tid på både å grue seg til skolen, grue seg til friminutta, grue seg til gymmen, grue seg til bussen at jeg ikke klarte å fokusere på fagene. Da jeg kom til videregående, var jeg helt utslitt, minnes han. DEL AV EN DYSTER STATISTIKK

mislykka affære, forteller Dale om tida på videregående. Både han og broren var arbeidsledige etter videregående. I 2006 fikk Jan Kristoffer vikaroppdrag ved Arendal bryggeri gjennom et bemanningsbyrå. Mesteparten av tida gikk han på toukerskontrakter. Etter fem år med flaskesortering ble han fast ansatt, men etter kun et halvt år ble han nedbeman net og enda en gang arbeidsløs. Han visste jo hvordan det var å være arbeids ledig, og orket ikke tanken på å ikke ha noe å gå til, ikke ha penger. Ikke ha et liv.

Jeg tenker fremdeles på meg selv som en som ikke fikk det helt til.

Hvert år er det cirka en firedel av elevene på videregående som ikke fullfører. Men det er store kjønnsforskjeller. Hele 33 prosent av guttene dropper ut, mot 22 prosent av jentene. De som ikke fullfører, har også høyere risiko for å bli arbeidsløs, ufør eller lavtlønnet. Ungdommer som har droppet ut av videregående opplæring, oppgir mobbing, ensomhet og psykiske problemer som hovedårsaker til at de slutter, ifølge en rapport fra Nordlands forskning fra 2012. Disse utfordringene har ofte oppstått før elevene begynte på videregående. – Alle de tre åra var bare en vanvittig

ARBEIDSLEDIG UTEN FRAMTID

Forfatterspiren har mye til felles med karakterene i Arbeidsnever. I den første novella blir vi kjent med Trygve som jobber som ufaglært flaskesorterer på et bryggeri. Han gruer seg til å gå på jobb hver dag, men han skal bli pappa, har ingen utdannelse, ikke lappen og toukerskontraktene på bryggeriet kan ta slutt når som helst. Han har ikke noe valg.

JAN KRISTOFFER DALE Alder: 33 år Bor: Grimstad Yrke: Ringevikar i barnehage, forfatter og barnehagelærerstudent ved Høgskolen på Vestlandet.

DROPPET UT: Jan Kristoffer Dale ble en del av en dyster statistikk da han gikk ut av videregående uten studiekompetanse.

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 23

#forskjellpåfolk | valg 2017 TAKKER MOREN SIN: Dale takker moren sin for at han ble så interessert og glad i å lese. Hans leselyst er helt avgjørende for å bli forfatter.

ÆRLIGE BESKRIVELSER: Dale forsøker å skrive om hverdagen til folk, slik han kjenner det, uten å trekke fra eller legge til

Jan Kristoffer Dale forteller hvordan han selv var helt desillusjonert i årene etter videregående. – Jeg trodde ikke jeg var god til noe som helst, og var nok ganske deprimert på den tida, sier han.

stående utenfor både skole og arbeids liv. Selv ble han stanset fra å gå videre fordi han manglet karakter i et C-språk. – Systemet ser ikke individet, det ser bare grupper, og dette systemet passer ikke for alle.

– AT DE IKKE FULLFØRER TING

VILLE SKRIVE OM ARBEIDERKLASSEN

I boka møter vi flere som Trygve: De som ikke fiksa skolen og som droppa ut. De ufaglærte og de som aldri flytta hjemmefra. De som aldri fant noen å leve sammen med og de som har blitt forlatt. Vanlige mennesker, deres liv og leven, men som sliter med usikkerhet, kjærlighet, økonomi og seg selv. – Jeg tror det er en fellesnevner for en del av dem som faller igjennom, at de ikke fullfører ting. Jeg så det på oss som jobba som ufaglærte på bryggeriet. Vi hadde ikke fullført videregående, vi hadde ikke tatt lappen, vi hadde falt igjennom på veldig mange arenaer. Det rammer veldig unge mennesker, og de ser kanskje ikke det store bildet, og forstår ikke konsekvensene, sier han. Dale mener et rigid skolesystem må ta en del av skylda for dem som blir 24 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

Dale hadde alltid vært glad i å lese. Da han jobbet på bryggeriet, kunne han høre en lydbok om dagen. – Jeg kom hjem en dag og satte meg ned for å skrive. «Nå skal jeg gjøre det,» tenkte jeg. Da han ble arbeidsløs for andre gang, i 2012, søkte han Skrivekunstakademiet i Bergen. Og kom inn. I 2016 kom debutboka Arbeidsnever. Dale har alltid visst at det er arbeids folk han vil skrive om. Sliterne, de med de dårligst betalte jobbene og den mest usikre framtida. Selv vokste han opp med en mamma som var husmor og senere renholder. Faren jobbet på anlegg og ble seinere bonde. Han regner seg som en del av arbeiderklassen. Han vet hva det vil si å jobbe hardt og tjene dårlig. Men han savner flere forfattere

som skriver om vanlige mennesker med vanlige jobber. – Hvor mange har skrevet skjønnlit teratur om folk som går på Nav? De som faller gjennom, de ufaglærte eller om anleggsarbeideren, renholderen? Hvem er det egentlig som snakker arbeider klassens sak? Hvor er de bøkene? spør Dale.

7 KJAPPE De rikeste bør betale mer skatt? Enig. Vi bør pumpe opp mer av oljen før det er for seint? Uenig. Det er på tide med regjeringsskifte? Enig. – BULLSHIT

Dale har fått studiekompetanse og målet er å bli barnehagelærer. Livet er i ferd med å komme på rett kjøl. Men han har ikke glemt skammen over å være arbeidsløs, følelsen av sitte igjen på gutterommet når alle andre får seg en utdannelse, å måtte snu på hver krone og å bli sett ned på.

– De som sier at Norge er et likhets samfunn med like muligheter for alle, det er de folka som har kommet seg greit gjennom systemet. Det er ikke det Norge jeg kjenner. Hvis du påstår at i Norge er vi alle like og har samme muligheter, så har du ikke hatt noe særlig motgang. Jeg skjønner ikke at det går an å si noe sånt. Det er bare bullshit. *

Det må bli dyrere å fly? Enig. Kommuner bør slås sammen med tvang? Uenig. Kommersielle aktører bør ikke få drive velferdstjenester? Enig. Det er for lett å få trygd i Norge? Uenig.

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 25

SLIK

PÅVIRKER

FORSKJELLENE OSS SOSIOLOGEN MARIANNE NORDLI HANSEN, PROFESSOR I SOSIOLOGI VED UiO.

Sosiologer knytter økende ulikheter til en rekke negative utviklingstrekk: 1) Større avstand mellom grupper som rike og fattige, overklasse, middelklasse og arbeiderklasse, og mindre tillit og samhold. Dette kan bidra til økende konflikter og mistro. I internasjonal samfunnsdebatt

ØKONOMEN ROGER BJØRNSTAD, SJEFØKONOM I LO.

Det er tre viktige konsekvenser. Det ene er at tilliten til vårt sosiale og demokratiske system er verdifull. Med økte forskjeller settes denne tilliten i fare. Går vi videre til streng økonomisk tenkning, så bidrar økte forskjeller til at inntektene hoper seg opp på færre hender, som igjen fører til svakere samfunnsøkonomi. Jevnere fordeling gir høyere etterspørsel og sysselsetting. Det tredje jeg vil trekke fram er konsekvensene for produktiviteten. Mindre forskjeller gir bedre produktivitet i arbeidslivet. Det fremmer teknologi og digitalisering, gjør oss mer produktive og øker velstanden.

26 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

er slike tendenser ikke minst aktualisert gjennom Brexit og valget av Donald Trump som president i USA. 2) Avstanden mellom grupper øker også geografisk: I stadig større grad vil de bo i adskilte boligområder og i mindre grad vil de møtes på de samme skolene. 3) Økte forskjeller på hvem som oppnår høyere utdanning. 4) Mindre sosial mobilitet. 5) Økende ulikheter i levekår, helse og dødelighet.

HISTORIKEREN KNUT KJELDSTADLI, PROFESSOR I MODERNE HISTORIE VED UiO.

På starten av 1900-tallet var vi et samfunn med djupe sosiale og økonomiske forskjeller. Fram til og med 1960-tallet ble forskjellene mindre, og da sank også spedbarnsdødelighet, kriminalitet og antall sjølmord. I den siste generasjonen, med økende forskjeller og økt rikdom, har tegnene gått i gal retning. Det kan ikke være pengeboka som avgjør hvem som velger utdanning. Større økonomiske forskjeller gjør at flere ikke tør å ta utgiftene med studielån. Det dreier seg om rettferdighet. Og det dreier seg om at samfunnet har nytte av de personene som kan og vil ta utdanning.

PSYKOLOGEN BJØRNAR OLSEN ER PSYKOLOG OG SJEFREDAKTØR I TIDSSKRIFT FOR NORSK PSYKOLOGFORENING.

Vi mennesker er veldig sensitive for forskjeller. Det ene er at vi føler oss urettferdig behandla. Hvis vi føler at vi har fått et bra lønnsoppgjør, men oppdager at kollegaen vår har fått mer, føler vi oss urettferdig behandla og er ikke så fornøyde likevel. Det at vi hele tiden

sammenligner oss med andre, gjør oss mer stresset. Det er alltid noe å strebe etter. Det andre jeg vil si, er at sosial utjevning virker. Hvis du er svært fattig, vil ti kroner bety svært mye, mens det for en millionær vil bety lite eller ingenting. Skal man øke livskvaliteten til flest mennesker i et samfunn, så lønner det seg å gi det til personer som har minst eller mindre enn de andre.

Hva skjer når gapet øker mellom de som har og de som ikke har? Dette sier fagfolkene: IDRETTSFORSKEREN SINDRE M. DYRSTAD, PROFESSOR I IDRETTSFAG VED UNIVERSITETET I STAVANGER.

Økte forskjeller i samfunnet fører til økte forskjeller i fysisk aktivitetsnivå og dermed økte helseforskjeller. Undersøkelser viser at personer med høy utdanning er mer fysisk aktive enn personer med lav utdanning. Fysisk aktivitet forebygger en rekke sykdommer, og fører til at de mest aktive får bedre helse. Hvorfor utdanning påvirker helseatferd har trolig flere årsaker. Blant annet styrker utdanning kompetansen og evnen til å tilegne seg kunnskap, og man blir dermed mer mottakelig for livsstilsråd. Dessuten styrker utdanning troen på egen mestring, og kan føre til at man lettere blir i stand til å nå mål om for eksempel trening og fysisk aktivitet.

TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRCKOVA OG K ATHRINE GEARD

SOSIOL0GEN PATRICK LIE ANDERSEN, PHD-STUDENT I SOSIOLOGI VED UiO OG FORSKER VED HiOA.

Jørn Ljunggren og jeg har forsket på bostedsmessig segregering blant ungdom og deres foreldre i Oslo. Vi fant blant annet at de rikeste og fattigste ungdomsfamiliene ble mer atskilt – nettopp i en periode med økende økonomiske forskjeller (1980–2005). Spesielt så vi at familiene med størst økonomiske ressurser hopet seg opp i enkelte deler av byen. En konsekvens er at det fører til mindre kontakt mellom ungdommer med ulik sosial bakgrunn, noe som igjen kan bidra til dårligere integrasjon. En annen mulighet er at økt

segregering bidrar til at sted, identitet og økonomiske forskjeller blir tettere forbundet og at disse faktorene blir tydeligere. Det kan prege oppfatninger vi har av oss selv, om andre, om stedene vi bor på og om samfunnet. En tredje mulighet er at økt segregering bidrar til økt betydning av ens naboer. Dess høyere konsentrasjon av rike i nabolaget ditt, dess større fordel kan du tenkes få av dem – for eksempel skoleflinke venner, naboforeldre med høy utdanning og gode nettverk. KILDE: Andersen, Patrick Lie;Ljunggren, Jørn (2014). Gylne ghettoer. Inntektselitens bostedssegregering i Oslo, 1980-2005. Korsnes, Olav Hansen, mfl. (Red.), Elite og klasse i et egalitært samfunn. 8. s. 126-143. Universitetsforlaget.

BIOLOGEN DAG OLAV HESSEN, PROFESSOR I BIOLOGI VED UiO

Som evolusjonsbiolog er jeg opptatt av at vi mennesker er grunnleggende sosiale og flinke til å løfte i flokk, men mye av motivet og grunnlaget for dette forsvinner i lagdelte systemer med store forskjeller. Noe av det viktigste med den norske modellen er at den gir mulighet for sosial

mobilitet basert på prinsippet om gratis utdanning også på universiteter og høgskoler. Dersom vi får så store forskjeller at noen velger bort utdanning fordi de må tidlig i jobb, ikke makter dyre boutgifter eller at vi innfører skolepenger eller privatiserer utdanning, da er vi på vei mot et virkelig lagdelt samfunn. Økt ulikhet gir mindre fellesskapsfølelse, mindre incentiv for samarbeid og mindre samhold.

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 27

#forskjellpåfolk / valg 2017 Sadi Emerci vokste opp i en innvandrerfamilie med lite penger. Nå hjelper ildsjelen ungdommer i Drammen, og ser ulikhetene på nært hold hver dag. TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRCKOVA FOTO: TRI NGUYEN DINH

Ungdomsarbeideren

okalet er lite og stappfullt. Overalt, på små sofaer, puffer og stoler, rundt bord og i den lille kjøkkenbaren, vrimler det av ten åringer i ulik alder. – Sadi er broren vår. Sadi er onkelen vår, sier Joel Hagos (17), Shad Mad (16) og Johnny Constantine (14). De tre guttene snakker i munnen på hverandre. De klapper på den alltid blide fyren som nesten alle i Drammen har et forhold til. Skryter ham opp i skyene. – Vi kan snakke med Sadi om alt. Helt siden jeg kom hit har Sadi lært meg om kjærlighet og respekt. Det er veldig viktig, sier Joel, som forteller at han nylig tok med seg en kompis som ikke hadde det så bra til G60. – Her er vi som en familie, sier han og tar tak rundt Sadi Emeci, mannen som har jobbet med ungdommer i Drammen i 20 år. BARNEFATTIGDOMMEN I DRAMMEN

Hver uke fylles G60 – ungdommens kulturhus i Drammen – med aktiviteter og unge mennesker som vil danse, øve med bandet sitt, gå på konserter, spille playstation eller bare henge med venner. Ungdomstilbudet er i all hovedsak gratis, og ungdomshuset har 22.000

28 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

besøk i året. De fleste av tenåringene er innom flere ganger i uka. I Bufdirs oppvekstrapport for 2017 troner Drammen helt på topp over storbyene med høyest andel fattige barn i Norge. På landsbasis lever ett av ti barn i familier under fattigdomsgrensa, men i Drammen vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. – Vi ser at det er store fattigdoms utfordringer i flere byer i Norge og at fattigdommen øker, blant annet i Drammen, sier Emeci, som også er bystyrerepresentant for SV. SER ULIKHETENE

Emeci har sine triks. Det er nemlig ikke alltid tilfeldig hvem han sender i butikken for å pante flasker og som får panten som betaling. Eller hvem han tilbyr å rigge opp eller rydde ned konsertene de ser seg nødt til å ta litt betalt for. – Ikke alle har den 50-lappen «alle» har. Med en gang det er snakk om penger og ting som koster, så forsvin ner mange av dem som går her, sier han.

Med en gang det er snakk om penger og ting som koster, så forsvinner mange av dem som går her.

For Sadi Emeci er ikke tallene fra Bufdir bare tall, men ansikter han kjenner. Forskjeller er en del av hverdagen hans. Og de fins i alle bydeler, samfunnslag og familiebakgrunner. – Det er klart jeg ser ulikhetene. Hver eneste dag, sier han og legger til: – Og jeg ser at ulikhetene vokser. Han ramser opp: klær, sko og mangel på penger. – Noen av brukerne våre har jeg aldri sett med penger. Aldri.

– ALLE BØR VITE LITT OM HVERANDRE

G60 så dagens lys i 2008 og driftes av kommunale og statlige midler. Kulturhuset kan tilby seks øvings rom for musikkin teresserte, to dansestudioer, ett opptaksstudio, fotoutstyr til låns, kulturelle workshops og ikke minst en egen konsertscene for alle arrangementene de produserer og huser i løpet av et år. I tillegg til taco-tirsdager og konserter har de også «kulturaften» hver tredje måned. – Selvfølgelig må alle først og fremst lære seg norsk kultur, men i en flerkulturell by som Drammen bør alle

SADI EMECI Alder: 50 år Bor: Drammen

FOTO: TRI NGUYEN DINH

Yrke: Ungdomsarbeider og daglig leder ved G60 ungdommens kulturhus i Drammen.

FÅR SKRYT: Ungdommene på G60 skryter Emeci

opp i skyene. – Sadi er spesiell. Han vet hvordan han får kontakt med ungdom. Sadi er som en onkel, som en pappa for meg, sier Shad Mad (16), i midten bak Emeci. Til venstre Johnny Constantine (14), til høyre Joel Hagos (17).

#forskjellpåfolk / valg 2017

KJENNER ALLE: Sadi Emeci har jobbet med ungdom i Drammen i 20 år. Han ser ulikhetene på jobb hver dag: – Og jeg ser at ulikhetene vokser, sier ungdomsarbeideren.

INNVANDRER:

Emeci er selv innvandrer, og vet hvordan det er å vokse opp med lite penger.

vite litt om hverandre og hverandres bakgrunn, sier Emeci. Alle bydeler er representert på ungdomshuset, men det er færre fra bydeler som ligger på inntektstoppen. Det jobber de ansatte for å få endret. – Jeg tror det er sunt for hvit middel klasseungdom å se at verden ikke bare er som der de selv bor. BEKYMRET FOR UNGDOMMEN

Emecis har lang fartstid i yrket som ungdomsarbeider, og noen av ansiktene blir med ham hjem. Han sover ikke godt hver natt. – Det er alltid noen å bekymre seg litt ekstra for. Ungdommer som er ute om natta, helt ned i 13–14 årsalderen, og som tidlig blir registrert hos politiet. For mange er løpet lagt allerede da. I fjor mottok ungdomshuset 212.500 i fattigdomsmidler fra Bufdir. Emeci er tydelig på at han ønsker seg mer penger til ungdommene sine. – Mye mer. Da kunne vi hatt flere ansatte og fått flere inn fra gata. Noen av ungdommene som går her, er i fare sonen. Det er ungdom som kunne vært fanget opp nå. Ungdom som kommer fra familier der foreldrene sliter på grunn av rus, psykiatri eller dårlig økonomi. I skoletida blir de jo fulgt opp, men etter skoletid er det kanskje ingen som bryr seg. Da blir de fort hengende ute og drive gatelangs. 30 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

OPPVEKST PÅVIRKER RESTEN AV LIVET

Oppvekstrapporten fra Bufdir slår fast at barn som vokser opp med de dårligste ressursene, også er utsatt for å oppleve vanskelige hendelser senere i livet. Barnefamilier som er avhengig av offentlig støtte, er spesielt sårbare. – En problematisk oppvekst gir seg utslag i dårligere skoleresultater, som er den viktigste faktoren i Norge for hvordan barn mestrer senere voksenliv, uttalte Mari Trommald, direktør i Bufdir i en kommentar til Aftenposten tidligere i år. – Vi ser at familier i lavinntektssjiktet også er mer utsatt for mange andre problemer, hjemme, på skolen og med helsen. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 vokste andelen barn i Norge som vokste opp i hjem med vedvarende lavinntekt, fra 4,1 til 10 prosent. – JEG VISSTE AT VI VAR ANNERLEDES

En gang var Emeci selv en del av denne statistikken. Da faren kom til Norge som arbeidsinnvandrer i 1971, hjalp det lite med bakgrunn som ordfører i hjembyen i Tyrkia. I Drammen fikk han jobb i papirindustrien, og etter hvert kom kona og barna etter. Emeci vokste opp med tre søsken, mamma og pappa i et lite hus med to soverom. De var blant de første innvandrerne i Drammen – Jeg visste at vi var annerledes og at

vi ikke hadde så mye penger. Jeg måtte lære norsk raskt. Til tross for at både han selv og alle søsknene måtte jobbe, tror han det er verre å være en del av fattigdomsstati stikken i dag. – Fattigdommen var ikke like synlig i min ungdom. – HER ER VI SOM EN FAMILIE

For noen år siden var 80–90 prosent av ungdommene på G60 etnisk norske, og

7 KJAPPE De rikeste bør betale mer skatt? Enig.

det var ikke så mange som benyttet seg av tilbudet. Nå anslår Emeci at over halvparten av ungdommene har minoritetsbakgrunn, og jenteandelen som tidligere var svært lav, har økt mye. For Emeci er det viktig å være der for ungdommene «sine». Motivere dem og hjelpe dem. Hverdagen hans innebærer også å hjelpe til med jobbsøknader, vise dem andre som har fått det til når ting ser mørkt ut.

– Jeg vil ikke være stigmatiserende, men en del av ungdommene her har en del bagasje. Det gjør utgangspunktet deres vanskeligere. Noen har også foreldre med problemer, og da mister de rollemodellene sine. Og jeg er redd for at de skal miste håpet. Da melder de seg ut av samfunnet. Da må jeg vise dem gode eksempler på folk som har fått det til, sier han. *

Vi bør pumpe opp mer av oljen før det er for seint? Uenig. Det er på tide med regjeringsskifte? Enig. Det må bli dyrere å fly? Enig. Kommuner bør slås sammen med tvang? Uenig. Kommersielle aktører bør ikke få drive velferdstjenester? Enig. Det er for lett å få trygd i Norge? Uenig.

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 31

#forskjellpåfolk | valg 2017

Velgerne er bekymret for økt ulikhet

Ved siden av integrering, er økte forskjeller det som opptar norske velgere mest. – Jeg frykter at vi skal gå i retning USA, sier Andreas Lauvstad.

TEKST: HELGE R ØNNING BIRKELUND OG SIMEN AKER GRIMSRUD

an Rustad og Andreas Lauvstad, kommunikasjonsrådgivere i Oslo Sporveier, er opptatt av temaet som debatteres heftig før høstens valg: Økte ulikheter. – Vi må være landets mest egalitære arbeidsplass. Vi frakter alle. På trikken må du finne deg i å stå trangt enten du er rik eller fattig, sier Jan Rustad. – For meg er økende økonomiske forskjeller den viktigste saken i årets valg, sier Lauvstad, som understreker at de uttaler seg som privatpersoner. – Jeg er bekymret for utviklingen. At vi har stor grad av likhet i Norge har vært med på å skape et stabilt samfunn. Nå ser vi mye uro ellers i verden, og det skyldes at det er store økonomiske forskjeller mellom folk, sier Lauvstad, som har 17 år bak seg som trikk- og t-banefører. INTEGRERING OG ØKTE FORSKJELLER

Lauvstad er ikke alene om å bekymre seg for utviklingen. Ifølge en undersøkelse Opinion har utført for LO Media, 32 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

trekker nesten to av fem fram integrering og økte forskjeller som et tema de er mest bekymret for i framtida. I undersøkelsen har et utvalg av Norges befolkning kunnet velge inntil tre forhold som bekymrer dem mest. 38 prosent trekker fram integrering, mens 36 prosent trekker fram økte forskjeller. Arbeidsløshet (29 prosent), usikre pensjonsutsikter (26 prosent) og klimautfordringer (24 prosent) kommer på de neste plassene. FRYKTER Å FØLGE USA

Andreas Lauvstad håper på et regjeringsskifte, og mener partiene på venstresiden fører en politikk som vil minske forskjellene. – Hvis Norge går i retning USA, vil det være en bekymringsfull utvikling. Jeg syns vi har en lei tendens til å dilte etter USA, sier trikkeføreren. Kollega Jan Rustad er ikke sikker på om ting vil bli så mye bedre med et regjeringsskifte. – Jeg har ikke så stor tiltro til politikere, men jeg skal stemme ved valget.

ULIKHET: Jan Rustad

(t.h.) og Andreas Lauvstad tar gjerne del i debatten om økte ulikheter.

Rødt-leder Bjørnar Moxnes har sagt at han mener stortingspolitikere tjener for godt, og det er fornuftig. Kanskje jeg høres gammel og kynisk ut, sier Rustad. Han trekker fram boligmarkedet som sin største bekymring. – Jeg syns synd på dagens unge som ikke har råd til å kjøpe seg bolig her i Oslo-området. Boligprisene har vokst helt vilt i mange år, sier Rustad. ER UROLIGE

Teknologi og globalisering bekymrer folk minst, mens fem prosent ikke er

Av følgende forhold eller utviklingstrekk i det norske samfunnet, hvilke 3 bekymrer du deg mest over?

bekymret for framtida eller svarer vet ikke. Mens 63,6 prosent av Ap-velgerne er bekymret for økte forskjeller, svarer bare 13,9 prosent av Høyres velgere og 11,14 prosent av Frps velgere det samme. Frykten for økte forskjeller er størst hos velgere som vil stemme på partiet Rødt. Leder i Tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen, mener undersøkelsen bekrefter at folk i Norge er bekymret for økende økonomiske forskjeller. – Norge er fremdeles et av verdens

likeste land, men forskjellene øker raskere her enn i mange andre land. Fortsetter vi den samme trenden, vil vi innen 13 år ha like store forskjeller som i dagens Frankrike, sier hun. – Det er to ting som skjer samtidig. De på toppen får en stadig større andel av kaka, og de på bunn får stadig mindre. De ti prosent med lavest lønn har ikke hatt reallønnsvekst siden 2008, og i tillegg har vi en stadig større gruppe som ikke får plass i arbeidsmarkedet i det hele tatt, legger hun til. – Økte forskjeller rammer ikke bare

Integreringsproblematikk

38 %

Økte forskjeller

36 %

Arbeidsløshet

29 %

Usikre pensjonsutsikter

26 %

Klimautfordringene

24 %

Privatisering/konkurranseutsetting 21 % Høye boligpriser

18 %

Barnefattigdom

17 %

Arbeidsinnvandring

16 %

Sentralisering

15 %

Frafall i skolen

14 %

Globalisering

Teknologi

Ikke bekymret for noe av dette

Ikke sikker/vet ikke

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 33

#forskjellpåfolk | valg 2017 MENINGSMÅLING:

Folk mener Ap er best til å utjevne forskjeller

de fattigste. Det rammer oss alle. Samfunn med større forskjeller har mindre tillit, mindre samhold, mer sosial uro og mer kriminalitet. I tillegg ser vi i mange land at opplevelsen av utenforskap gir grunnlag for en hardere og mer splittende politisk debatt, mener Gerhardsen. ØKENDE ULIKHET

En rapport fra Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) fastslår at ulikheten øker i Norge. – Det er en tendens til økende ulikhet i Norge, ja, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til Klassekampen. Gruppene med høy inntekt drar fra, ifølge rapporten. – Fordelingen av verdiskapningen er et av de aller mest politiske spørsmålene vi står overfor. Hva som er rett fordeling fra en økonoms ståsted, er ikke gitt, men jeg tror det er riktig å si at de nordiske samfunnene, med små forskjeller og blandingsøkonomi, er blant de mest velfungerende samfunnene i verden, svarer Dørum på Klassekampens spørsmål om det er grunn til å være urolig. *

Hvis spørsmål om økonomiske forskjeller blir avgjørende i valgkampen, blir det regjeringsskifte. TEKST: HELGE R ØNNING BIRKELUND

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

De på toppen får en stadig større andel av kaka, og de på bunn får stadig mindre. MARTE GERHARDSEN, TANKESMIEN AGENDA 34 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

år velgerne blir spurt om hvilket parti de mener er best egnet til å utjevne forskjeller, svarer nesten hver tredje velger Arbeiderpartiet. Det kommer fram i en spørreundersøkelse Opinion har gjort for LO Media blant et representativt utvalg av velgermassen.

ligge til rette for regjeringsskifte, mener leder for Tankesmien Agenda, Marte Gerhardsen. – Det er viktig at partiene klarer å synligjøre at det er store politiske forskjeller på dette området. Statsminister Erna Solberg har uttalt at økende økonomiske forskjeller ikke er et problem i Norge. Denne undersøkelsen viser at hun er på kollisjonskurs med velgerne i dette spørsmålet, sier Gerhardsen.

REGJERINGSSKIFTE

De seks partiene i sentrum-venstre (Ap, SV, Sp, KrF, MDG og Rødt) har ifølge undersøkelsen tillit fra halvparten av velgerne på spørs målet om hvem som er best egnet til å utjevne forskjeller. Til sammenligning mener bare 16 prosent at den sittende regjeringen er best egnet. – Dersom valgkampen handler om økonomiske forskjeller, kan det

ALDERSFORSKJELLER

27 prosent av velgerne mener Arbeiderpartiet i størst grad er best egnet til å utjevne forskjeller. Partiet får høyest score i aldersgruppen 30–39 år, (32,1 prosent), og minst i aldersgruppen 18–29 år (21,7 prosent). Ti prosent mener Høyre er best egnet. Jo eldre velgerne blir, jo

Hvilket parti mener du er best egnet til å utjevne forskjeller i det norske samfunnet? ARBEIDERPARTIET

27 %

HØYRE

10 %

SOSIALISTISK VENSTREPARTI

SENTERPARTIET

FREMSKRITTSPARTIET

RØDT

KRISTELIG FOLKEPARTI

VENSTRE

MDG

INGEN AV DISSE

INGEN FORSKJELL PÅ PARTIENE IKKE SIKKER/VET IKKE

9% 19 %

FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SLØRDAL

Antall intervjuede: 1005

større tro har de på Erna Solbergs regjeringsparti. I den yngste aldersgruppen sier kun 6,4 prosent at Høyre er det beste partiet til å utjevne forskjeller. Miljøpartiet De Grønne har minst troverdighet av alle på dette området, med fattige én prosent.

gitt store skattekutt til dem med mest fra før. Folk med normale inntekter har merket seg hvem som har tjent på denne politikken, og at det blir mindre penger igjen til skole, helse og trygg eldreomsorg, poengterer Gahr Støre. MINST TRO PÅ FRP

– FOLK FRYKTER UTVIKLINGEN

Ap-leder Jonas Gahr Støre mener folk i Norge ønsker et samfunn med små forskjeller, høy tillit og like muligheter. – I Norge har vi lenge klart å holde forskjellene små. Men nå ser folk at utviklingen går i feil retning, sier han. – At flere kommer i jobb, at vi har ryddige forhold i arbeidslivet og gode velferdsordninger, er det viktigste for å bekjempe de økende ulikhetene. Men skattepolitikken teller også. Arbeiderpartiet er imot en utvikling der de største skattekuttene går til de som har mest fra før, legger han til. – Høyre og Frp har gjennom fire år

Bare 6 prosent av velgerne mener Frp er best egnet til å utjevne forskjeller. Partiet ser også ut til å ha et kvinneproblem: Bare 2,6 prosent av de kvinnelige velgerne mener Frp har størst troverdighet i dette spørsmålet. Frps arbeidspolitiske talsperson, Erlend Wiborg, mener likevel at de er det eneste partiet med en realistisk og praktisk politikk for å unngå økte forskjeller i samfunnet. – Begrenser vi innvandringen, spesielt fra ikke-vestlige land, er problemet med økte forskjeller langt på vei løst. For hadde det ikke vært for innvandringen, ville det ikke blitt flere

som levde under fattigdomsgrensen i Norge, men færre. BLANT FAGORGANISERTE

Spørreundersøkelsen viser hvordan svarene fordeler seg avhengig av hvilken arbeidstakerorganisasjon de spurte er medlemmer i. Blant medlemmene i LO, har Ap desidert størst oppslutning. Og tilsvarende minst hos Akademikerne. 35,2 prosent av LO-medlemmene som er spurt, mener Ap har størst troverdighet i forhold til å utjevne forskjeller. Blant Akademikerne er det samme resultatet 24,7 prosent. Høyre har på sin side størst opp slutning blant YS-medlemmene i så måte – henholdsvis 11 og 12,9 prosent. SV har sin beste score blant Unios medlemmer, med hele 12,1 prosent. Mens 13,7 prosent av de som er medlemmer av Akademikerne mener Rødt er best egnet til å utjevne forskjeller. n | 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 35

#forskjellpåfolk | valg 2017

Duell: Er den økonomiske ulikheten et problem? De har hvert sitt ståsted i politikken. Den ene leder en liberal tenketank. Den andre er godt plantet på venstresiden. Hva mener de om ulikheter? TEKST: HELGE R ØNNING BIRKELUND

Er det for store, passe eller for små forskjeller i Norge? CLEMET: – Sammenlignet med andre

land har vi små forskjeller i Norge. Dette betyr likevel ikke at vi ikke har noen problemer. Et av de viktigste problemene nå er at antall barnefamilier som har vedvarende lavinntekt, øker. Det er ofte innvandrerfamilier, og årsaken er som regel at de voksne ikke arbeider eller arbeider mindre enn befolkningen for øvrig, samtidig som de har mange barn.

HERNING: – Det er for store forskjeller

i Norge, og utviklingen går i feil retning. Det mener jo også et flertall i befolkningen. At Norge ligger godt an hvis vi sammenlikner med andre land, er ingen redning. Det bør heller være et argument for at man må ha mindre forskjeller i andre land, enn at vi skal ha enda større forskjeller i Norge. Hva er den viktigste årsaken til at forskjellene i Norge øker?

CLEMET: – Den økonomiske ulikheten

har økt jevnt, men fra et svært lavt nivå, siden 1980-tallet. De sterkeste

36 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

driverne bak denne økningen er globalisering, teknologisk utvikling og migrasjon. Årsaken til at ulikheten ikke har økt mye mer, er dels sider ved den norske samfunnsmodellen som bidrar til å holde ulikheten nede, og dels at det har vært ført en politikk som holder den nede. Med det første mener jeg blant annet høye tillits-

kapitalens frie bevegelser – slik som regulerte markeder, stor offentlig sektor, omfordelende skattesystemer og fagbevegelsen. Resultatet er at de som allerede er rike, blir rikere, mens resten av samfunnet blir fattigere – både som enkeltpersoner og som samfunn gjennom svekkede fellesskapsløsninger.

«Har man makt, kan man endre samfunnet.»

Hva bør gjøres for å dempe utviklingen?

Linn Herning

nivåer, en solid rettsstat, en mer velfungerende og rettferdig markedsøkonomi enn mange andre land har og et velfungerende samarbeid og samspill mellom partene i arbeidslivet. Med det andre tenker jeg på utdanningspolitikk, velferdspolitikk, skattepolitikk osv. HERNING: – Endret maktbalanse i

kapitalens favør. De siste 40 årene har vi internasjonalt – og i Norge – hatt en utvikling som systematisk har svekket demokratiske begrensninger på

CLEMET: – Aller viktigst for å bevare

små forskjeller er at folk har inntektsgivende arbeid. Derfor er gode vilkår for privat næringsliv veldig viktig – og derfor er også et godt utdanningssystem ekstremt viktig. Men i tillegg trengs en velferdsstat som kan bidra til omfordeling gjennom overføringer og tjenester – og et skattesystem som er effektivt, fremmer verdiskapning og gir et bidrag til en god fordeling. Det aller viktigste blir å unngå at innvandrerne og deres etterkommere blir en permanent underklasse. Skal vi unngå det, er god utdanning viktigst.

HERNING: – Det er mange tiltak og mye

arbeid som må til, men jeg har valgt å trekke fram tre tiltak: Regulering av

Abbey-samfunn. Det er absurd og svært unyansert – og hjelper oss ikke til å føre en klok politikk. HERNING: – Folk flest skjønner at økte

FOTO: OLE PALMSTRØM

forskjeller vil ramme dem direkte. De færreste av oss er kapitaleiere. Samtidig tror jeg mange ser at samfunn med store forskjeller også er samfunn med lavere tillit og dårlig samholdskraft. Små forskjeller bidrar til å skape tillit og samhold for å møte framtida.

FOTO: CIVITA

Hva skiller de to store politiske blokkene

LINN HERNING (34)

KRISTIN CLEMET (60)

Historiker og daglig leder i alliansen «For Velferdsstaten» og forfatter av boken «Velferdsprofitørene».

Daglig leder Tankesmien Civita og tidligere Høyre-politiker, blant annet arbeidsminister og forskingsminister.

finansmarkeder og skatteparadiser, styrking av fagbevegelsen og at vi velger politikere som tar problemene med ulikhet på alvor – og som er tøffe nok til å gjøre noe med det. Hva er galt med forskjellsdebatten i Norge? CLEMET: – Det verste er mangelen på

nyanser, overdrivelsene og en nesten løgnaktig argumentasjon. Enkelte på venstresiden later for eksempel som om innvandring eller skattereformen ikke ville slått ut i Gini-koeffisienten, dersom de hadde regjert – men det er selvsagt ikke riktig. Vi har mange flinke politikere i Norge, men de er tross alt ikke tryllekunstnere.

HERNING: – Det er for mye snakk om

fattigdom og for lite snakk om hvem som har makt over samfunnsutviklin-

gen. Har man makt, kan man endre samfunnet. Det er arbeiderbevegelsens store lærdom. Ser man ut i verden i dag, er det åpenbart at økonomiske og sosiale forskjeller en viktig grunn til den sosiale uroen og de politiske problemene, men jeg tror også at folk føler seg avmektige og uten muligheter til å påvirke samfunnsutviklingen. Det er et stort demokratisk problem. En meningsmåling viser at økte forskjeller bekymrer velgerne. Hva er årsaken til det? CLEMET: – Dels er det nok en reell

bekymring – dels tror jeg nok at noen kanskje har fått inntrykk av at vi har større problemer enn vi i virkeligheten har. Deler av venstresiden har vært veldig alarmistisk og blant annet påstått at vi er på vei mot et Downton

i spørsmålet om økonomiske forskjeller? CLEMET: – Jeg tror det er vanskelig å

sammenligne «blokkene». Man må ganske langt ut på høyre- og venstresiden for å finne en alternativ økonomisk politikk som virkelig ville gitt utslag av betydning. Ser vi bakover i tid, er det veldig vanskelig å se noen forskjeller på de regjeringene vi har hatt – selv om ulikheten vokste mest under Ap på 1990-tallet. Men i debatten får man inntrykk av at venstresiden er mest opptatt av skattepolitikken og av å øke skatten til de rike, mens høyresiden er mer opptatt av utdannings- og velferdspolitikken og av å løfte de fattige.

HERNING: – Det viktigste er vel

hvorvidt man mener at større økonomiske forskjeller er et problem eller ikke. Deretter kommer hvilke tiltak man foreslår for å rette på det. Grovt sett vil høyresiden ha mer skattekutt og mer frihet for kapitalen, mens venstresiden vil bruke skattesystemet til omfordeling og felles velferd, og de vil gi mer makt til fagbevegelsen. Sentrum vil vel litt av hvert. Det er klart det blir ulike samfunn ut ifra hvem som vinner valget, selv om endringene i én stortingsperiode ikke er enorme. *

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 37

#forskjellpåfolk | valg 2017

Privatisering har sin pris. Den skal renholder Inger Synnøve Bratt være med og betale resten av livet. TEKST: MAY BERG FOTO: OLE PALMSTR ØM

Privatiseringsofferet

lankbonede gulv, rene flater og nypussede speil. Renholdet var den delen av Forsvars bygg som Forsvaret var mest fornøyd med. – Det visste vi jo godt, vi fikk gode tilbakemeldinger hele tida, forteller Inger Synnøve. Og det viste bruker undersøkelsene. Men slik er det ikke lenger. Hæren klager over at renholdet har blitt svært mye dårligere etter at det ble privati sert. Inger Synnøve hadde jobbet som renholder med Forsvarsbygg som arbeidsgiver siden 1999. Nå er arbeids giveren ISS, et av verdens største serviceselskap med en halv million ansatte i mer enn 50 land og en omsetning på 80 milliarder kroner. Inger Synnøve er lokalpolitiker, nestleder i Øyer Arbeiderparti, kommunestyrerepresentant og medlem av planutvalget i den Ap-styrte kommu nen i Gudbrandsdalen. – Jeg meldte meg inn i 2013 – da Høyre og FrP tok over regjeringskonto rene. Jeg skjønte at denne regjeringa ikke var bra for arbeidsfolk. Og det fikk jeg jo rett i, erklærer hun. RETTIGHETER FORSVANT

I mars i år satt Inger Synnøve Bratt på tilhørerbenken i Oslo tingrett sammen med ektemannen Bjørn. Mye står på 38 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

spill for henne og et sekstitalls kolleger med et langt arbeidsliv bak seg i Forsvarets tjeneste. Det handler om rettigheter de delte med andre statsan satte, men som forsvant da den blåblå regjeringen fant ut at det ville lønne seg å privatisere renholdet i Forsvaret. Som tjenestemenn i Forsvarsbygg var renholderne omfattet av førtidspen sjonsordninger. De hadde en særalders grense på 65 år, og de kunne gå av med avtalefestet pensjon (AFP) ved 62 år. Da arbeidsplassen ble privatisert, ble ansatte over 55 år spesielt hardt rammet. De mistet retten til AFP, og var for gamle til å rekke å tjene opp rettig heter i en privat AFP-ordning. Renholdernes krav er at særalders grensen på 65 år skal gjelde også i ISS, og at de skal få med seg AFP-rettighetene fra staten inn i ISS. Dessuten krever de å få med seg stillingsvernet og oppsigelsesfristene fra Forsvarsbygg, samt rettigheter som gjelder arbeidstid og smusstillegg. Renholderne tapte første runde i rettsapparatet. I disse dager er saken oppe til ny behandlet i Borgarting lagmannsrett. Igjen med renholdere på tilhørerbenken.

MANGLET ETT ÅR

Det var første arbeidsdagen etter sommerferien i 2014 Inger Synnøve fikk høre om regjeringens planer for renholdet i Forsvaret. Siden sto de dårlige nyhetene i kø. Det hardeste slaget var å tape retten til offentlig AFP. Inger Synnøve er en av dem som er for gammel til å rekke å opparbeide seg nye AFP-rettigheter i ISS før pensjonsalder. Etter press fra fagbevegelsen gikk regjeringen med på å frede dem over 60 år. De fikk bli i Forsvaret. Inger Synnøve manglet ett år på å være gammel nok. Det koster henne dyrt. Ifølge NTLs regnestykke ville hun hatt cirka en million kroner mer i samlede pensjons inntekter livet ut dersom hun hadde fått bli i sin gamle jobb fram til særaldersgrensen på 65 år. Tapet er på rundt 800.000 om hun hadde gått av med AFP ved 62 år. Inger Synnøve har en kronisk sykdom og er usikker på hvor lenge helsa holder. Men uten rett til privat AFP og med forholdsvis lav opptjening i Folketrygden, kan hun tidligst pensjo nere seg som 65-åring. I 2022. – Noen ganger blir jeg fryktelig

Jeg skjønte at denne regjeringa ikke var bra for arbeidsfolk.

PENSJONSTAPER: Inger

Synnøve Bratt har jobbet som renholder med Forsvarsbygg som arbeidsgiver siden 1999. Nå heter arbeidsgiveren ISS. Og pensjonsalderen er flyttet fem år ut i tid.

INGER SYNNØVE BRATT Alder: 60 år. Bor: Øyer i Gudbrandsdalen Familie: Mann, to sønner, to barnebarn. Utdanning: Fagbrev i renhold.

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 39

#forskjellpåfolk | valg 2017 7 KJAPPE De rikeste bør betale mer i skatt? Enig. Vi bør pumpe opp mest mulig olje før det er for seint? Usikker. Er for konsekvensutredning. Det er på tide med regjeringsskifte: Enig. Det må bli mye dyrere å fly? Usikker. Flyr ikke med Norwegian og Ryan Air fordi de behandler sine ansatte dårlig. Kommune bør slås sammen med tvang? Uenig. Kommersielle aktører bør ikke få drive velferdstjenester? Enig. Det er for lett å få trygd i Norge? Uenig.

Inger Synnøve begynte å jobbe da hun var 16 år, og har alltid vært fagorgani sert. – Det fikk jeg inn med morsmelka. Foreldrene var Ap-folk og fagorgani serte. Sønnene har fått en solid utdannelse, den ene er økonom fra Handelshøy skolen og den andre ingeniør fra NTNU. Inger Synnøve konstaterer at de har utdannet seg ut av arbeiderklassen og blitt Høyre-velgere. Det hender hun lekser opp for dem hvem de kan takke for den klassereisen de har tatt.

oppsiktsvekkende at Forsvarsdeparte mentet ikke ville gå med på noen form for overgangsordninger etter at ISS vant anbudet. – Som ISS-tillitsvalgt var jeg med på tilsvarende prosesser i blant annet Posten og NSB. Der inngikk vi avtaler om overgangsordninger som ivaretok de eldre arbeidstakerne som ikke hadde mulighet til å tjene opp AFP. Det nye her er at staten ikke bryr seg om å gå de ekstra rundene for å ivareta folk, sier Edvardsen. Inger Synnøve har ingen respekt for statsminister Erna Solberg og hennes regjering. – Skal vi beholde en viss anstendighet i arbeidslivet, må vi bytte regjering, sier hun. Hun mener at forskjellene i det norske samfunnet er for store, og at de har økt gjennom snart fire år med borgerlig styre. Det er den viktigste årsaken, mener hun, til at det bør bli et regjeringsskifte.

– BRYR SEG IKKE OM Å IVARETA FOLK

– TAR FRA DE SVAKESTE

PENSJONSTAPER: Inger Synnøve Bratt har

jobbet som renholder med Forsvarsbygg som arbeidsgiver siden 1999. Nå heter arbeids giveren ISS. Og pensjonsalderen er flyttet fem år ut i tid.

deprimert av å tenke på dette. Det handler jo om at man skal ha et anstendig liv etter at en er ferdig med arbeidslivet også, sier 60-åringen. KLASSEREISE

Selv skal hun fortsette sin egen reise gjennom rettssystemet. Forbundssekretær Brede Edvardsen i Arbeidsmandsforbundet mener det er 40 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

– Denne regjeringen tar fra de svakeste. Uføretrygdede med små unger mister rettigheter og penger til fordel for skattelette til dem som har mest. Det er

stygt. Jeg mener at unger skal få muligheter til å være med på det som finnes av sosiale aktiviteter i bygda. Min erfaring er at det er rota til det gode, sier Inger Synnøve. Hun håper på en regjering med Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Hun har alltid vært Ap-velger. Hvis hun har noen innvendinger mot partiets politikk, måtte det være i synet på EØS. – Det bør ikke være slik at EØS-avta len skal sette den norske grunnloven til side. Da tenker jeg spesielt på arbeids livet, sier hun. – Forventer du at Støre skal gjøre om på privatiseringen av renholdet i Forsvaret hvis det blir regjeringsskifte? – Jeg forventer i hvert fall at en ny regjering skal ta tak i det når de ser hva som skjer med renholdet i Forsvaret. STOLT RENHOLDER

Inger Synnøve er glad i jobben sin, og hun vet at renhold er en viktig jobb. – Når jeg for eksempel har tømt kantina for møbler og kan kjøre i gang bonemaskinen, og det blir blankt og fint. Det ser folk. De ser at du gjør en god jobb, og jeg er fornøyd med meg sjøl. Det kalles yrkesstolthet. *

HVA SIER SIV OG ERNA?

Ulikhet blant folk i Norge er temaet i dette nummeret. Bla om og se illustratĂ¸r Endre Skandfers tolkning av forskjellsdebatten. Hva sier Siv Jensen og Erna Solberg til passasjerene de nettopp har koblet ifra? Send inn ditt forslag til tips@fagbladet.no Vinnerne blir premiert med flaxlodd og fĂĽr forslaget publisert i neste nummer av Fagbladet. | 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 41

42 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 43

#forskjellpåfolk | valg 2017

Fotballtrener Michael Hertzberg ber ungene spille barbeint for å vise at det ikke er skoene som er det viktigste. Her skal ingen unger stå utenfor. TEKST: K ATHRINE GEARD FOTO: PAUL S. AMUNDSEN

Fotballtreneren

g vil ha ulvecorner, roper Michael Hertzberg og gir signal til tiåringen Malcolm om at ballen skal treffe middels høyt foran motstandernes fotballmål. Hertzberg er trener på fjerde året for et av lagene til klubben Ny-Krohnborg. Idrettslaget ligger i hjertet av bydelen Solheim Nord, kjennetegnet av blokkbebyggelse og lav levekårsindeks. Lavest i hele Bergen. På laget er det spillere med foreldre fra Norge, Somalia, Sudan, Litauen, Australia, Polen, Sverige, Eritrea, Ghana, Portugal, Spania og Sri Lanka. Og rundt idrettsarenaen vanker mange av byens rusavhengige. Ballen skrus inn i feltet foran mål. Akkurat middels høyt. – Glimrende, melder Hertzberg fornøyd. Han bestiller to nye innlegg: Én fuglecorner og én krabbecorner. – Vi må øve på det til kampen i morgen. Det er nemlig corner-er-målstrategien som gjelder. De skal møte et lag fra Nordnes, en bydel noen trinn høyere opp på levekårsstatistikken.

BOR MIDT I UTFORDRINGENE

Selv om Solheim Nord er et belastet område, er området i ferd med å få et 44 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

løft, med kafeer og nye, fancy boliger. Å bosette seg her var et bevisst valg for Michael og kona Agnethe. De så blant annet de mange innvandrerbarna som en fordel for læremiljøet på skolen. – Det betyr mange elever som har mulighet til sosial mobilitet, tar skolen seriøst og jobber hardt, sier treneren, som til daglig jobber på Universitetet i Bergen. SAMMENSVEISET GJENG

Når Hertzberg skal beskrive nabolaget, legger han vekt på at folk her er vant til å forholde seg til ulike grupper mennesker. – Samtidig føler folk sterk tilhørighet til området. Du får stolthet og litt innbitthet. Den identiteten bruker vi på fotballbanen, sier han. Det forklarer kanskje at Solheim Nord topper en positiv statistikk. Kun to prosent av 8. klassingene her er inaktive. I sammenlignbare bydeler som Loddefjord, Gullfjellet og i sentrum svarer mellom 32 og nær 36 prosent at de ikke er aktive på fritida. Hertzberg tror det oppsiktsvekkende resultatet

også kommer av ny kultur- og idrettshall, samt en tursti i området. SAMHOLD OG VENNSKAP

Ute på kunstgressmatta maner Michael til innsats. Malik tester skuddfoten. På sidelinja følger moren hans, somaliske Layla Abdi Hidigaw, ivrig med. Hun liker seg her og stiller opp med det hun kan. – Vi foreldre er blitt venner. Michael er flink til å få med alle, både foreldre og barn, roser hun. Foreldrene gjør mye i lag, drar på hytteturer eller går på kamp på Brann stadion. – Vi tenker fellesskap hele tida. Det merkes veldig sterkt at vi har et utrolig samhold, forteller Hertzberg. Slike ting kommer ikke gratis. Trenerne kan for eksempel ikke bare legge en lapp om dugnad i postkassene. Ikke alle veit hva det er. Derfor er laget alltid nøye med å konkretisere og følge opp. Et par av gutta må alltid hentes på døra når de skal reise på kamp. Men Hertzberg føler de får godt betalt for innsatsen.

Vi tenker fellesskap hele tida. Det merkes veldig sterkt at vi har et utrolig samhold.

MASSEIDRETT:

Michael Hertzberg og de andre i Ny-Krohnborg jobber for å utjevne sosial ulikhet.

MICHAEL IVAN HERTZBERG Alder: 34 år Bor: Gyldenpris, Bergen Familie: Gift, tre barn. Yrke: Fagansvarlig for studiet Praktisk informasjonsarbeid ved Universitet i Bergen.

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 45

#forskjellpåfolk | valg 2017

Treneren mener at idretten er blitt et middelklassefenomen der individet dyrkes og gruppa har forsvunnet. Utenforskapet han ser i mange bydeler, syns han er alarmerende. – Idretten er ikke lenger en masse bevegelse. De som har idretten som selvrealiseringsprosjekt, har i stor grad bidratt til den trenden. Ny-Krohnborg etterstreber det stikk motsatte. Grunnholdningen er å jobbe for å utjevne sosial ulikhet. FOTBALL I GAMLE DAGER

Hertzberg har selv foretatt en klassereise. Han regner seg i dag som en del av den økonomiske middelklassen, men kommer fra arbeiderklassen. Faren var sykkelmekaniker og moren jobbet deltid i helsevesenet før hun ble uføretrygdet. Han spilte fotball på et lag der alle hadde samme etniske bakgrunn og møtte bare lag der alle så kliss like ut som dem selv. Dagens Bergens-fotball speiler de store sosiale variasjonene i byen. For noen måneder siden prøvde Hertzberg å forklare sønnen og noen venner hva muslimhat var, men de tok ikke poenget. – Jeg merket at de ikke tok gruppekonseptet. Noen er kule, noen er puggehester, noen er bråkmakere, ikke sant. Han understreker at det selvfølgelig fins integreringsproblemer i nabolaget, men det merkes ikke i fotballgruppa. – Vi har maktkamper, men de går ikke etter stereotype linjer, sier fotballtreneren. SPILLER BARBEINT

Kontingenten i Ny-Krohnborg er så lav at det skal være mulig for alle å betale, enten du får dekket utgiftene av Nav eller om du ikke har så mye å rutte med. For å dempe utstyrspresset er alt av 46 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

overtrekksdresser og utstyr inkludert i kontingenten. I tillegg har Michael Hertzberg sin helt spesielle metode, nemlig en økt med barbeintspilling. – Det er for å vise at det ikke er skoene som er det viktigste. Det som betyr noe er hva du vil, hvor mye du gidder å trene, hvor mye du legger i det. Det sportslige målet for laget er at de skal bite fra seg, gjøre det bra. Idet kampen blåses i gang, er det alvor. Ungene har konkurranseinstinkt, og det har Hertzberg også. Men han er ikke interessert i å vinne kamper ved å toppe laget og la noen spille mye mer enn andre. SETTER SEG I RESPEKT

Hvert år drar laget til Voss-cup. Prislappen er 1500 kroner, men de som selger sju loddbøker, får turen gratis. En av spillerne kom med en bærepose full av kronestykker og femmere. Dette var en av gutta i en av de kommunale boligene. – Jeg sjekket en av loddbøkene. Ingen hadde tatt mer enn to lodd. Så han hadde gjort et dugelig stykke arbeid. CORNER ER MÅL

Treningen nærmer seg slutten. Men det morsomste gjenstår. – Gutter og jenter…av med skoene, roper treneren. Det er klart for en frisk duell med bare bein. Det dribles, vendes, løpes, sentres og skytes. Ingen vil tape, men til slutt sitter vinnermålet i nota. – De som vant, rydder ballene, sier Hertzberg. Og kampen mot Nordnes? De fikk betalt for treningsinnsatsen og skåret på cornere – både en høy og en middels høy. – En fuglecorner, og en ulvecorner. Det er slike detaljer vi har glede av, sier en stolt trener. *

MATPAUSE: Michael Hertzberg med sønnen Jonathan.

7 KJAPPE De rikeste bør betale mer skatt? Enig. Vi bør pumpe opp mest mulig olje før det er for seint? Uenig. Det er på tide med regjeringsskifte? Enig. Det må bli dyrere å fly? Enig. Kommuner bør slås sammen med tvang? Usikker. Kommersielle aktører bør ikke få drive velferdstjenester? Enig. Det er for lett å få trygd i Norge? Uenig. Jeg er ellers for borgerlønn. NABOLAGET: Michael Hertzberg i gata der han bor. Katta tilhører ham.

SAMSPILL: Alle trår til når det trengs på Gyldenpris idrettsplass

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 47

#forskjellpåfolk | valg 2017 Mens faren tjente seg styrtrik på salg av billigkjeden Europris, lever datteren Maria livet som blogger, pokerambassadør og youtuber. Takket være kjempearven hun fikk som 20-åring. TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRCKOVA FOTO: WERNER JUVIK

Millionærarvingen

eg er litt harry også, ler hun høyt. Maria Erken Høili har akkurat posert i døråpnin gen til en Mercedes S63 AMG Brabus. En kraft pakke av en bil, som du i Norge må ut med minst 2,5 millioner kroner for å kunne kalle din. Men penger har hun nok av. Derfor vil hun glede seg over livets goder, gjerne av den eksklusive sorten. ARVEN FRA EUROPRIS

Maria Erken Høili er datter av Euro pris-gründer Terje Høili, som startet med å selge billig tannkrem og endte opp med å selge mesteparten av billigkjeden for 2,4 milliarder kroner. Som 20-åring entret Maria kjendis spaltene for alvor. Da mottok hun 130 millioner i forskudd på arv. Mye av farsarven har hun satt bort til profe sjonelle forvaltere, rundt 50 millioner skal være plassert i aksjer og fond. Hun har også eiendommer til en verdi av omtrent det samme. De siste årene har Europris-arvingen imidlertid gjort seg bemerket med kontroversielle kronikker og innlegg på bloggen Maria Høili – uten filter. I år lanserte hun også en egen youtube-kanal – The Norwegians, der hun deler stort og smått om trening, kosthold, reiser og familie. I 2010 deltok 48 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

Erken Høili i realityserien Milliardær arvingene på TV2, og til høsten blir det mer reality. Da får vi oppleve henne og mannen Edvard i en reality-dokumen tar på TV3. FLYTTER TIL USA

Det familien Erken Høili fortsatt kaller «hjemme», er en ranch utenfor Oslo. Som tatt ut av en amerikansk såpeserie, bortsett fra at gården ligger på et jorde i Lier i Buskerud, med hester, hunder, katter og høner som vandrer fritt på tunet. Eiendommen på 166 mål har ligget ute til salgs i over et år. Først for 38 millioner kroner, så for 35. Siden salget går tregt, er huset nå annonsert til leie for 50.000 kroner i måneden. Maria tar med seg familien og flytter til Venice i Los Angeles, den tidligere slappe hippiebydelen som de siste årene har blitt inntatt av filmfolk, skuespillere og nyrike teknologigründere. Resultatet er skyhøye priser, både på boliger og kaffe. Det er imidlertid menneskene der som tiltrekker Erken Høili. Og varmen, da. – Vi liker mennesker som er anner

ledes. Og i Venice bor det bare kreative kunstnersjeler som lever av det de elsker. Det syns jeg er fantastisk, sier bloggeren, som også beskriver seg selv og ektemannen som kunstnersjeler. – Menneskene i Venice er lykkelige. Selv uteliggerne der er lykkelige. Superlykkelige, sier hun. PENGER ER IKKE VIKTIG

Ranchen i Lier har Maria Erken Høili akkurat pusset opp slik hun vil ha den. Hun bader i luksus de færreste har råd til, men påpeker at penger ikke er viktig for henne. Hun har fått nok av å bli definert ut ifra størrelsen på egen, men særlig farens lommebok: – I begynnelsen følte jeg at mediene puttet meg inn i boksen «milliardær datter» og at jeg ikke hadde noen egen identitet. Jeg var mer et produkt av min far, noe jeg følte var veldig feil. Det ble altfor mye fokus på arven og pengene. Nå får ikke mediene omtale meg som milliardær datter lenger. Da snakker jeg ikke med dem – for det er ikke min identitet, sier hun bestemt. – Arven er et gode som selvfølgelig er fantastisk å få, men for meg som

Jeg er vant til mitt liv og vet ikke hvordan andre lever.

HERREGÅRD: Maria Erken Høili foran herregården sin i Lier, til en verdi av 38 millioner kroner. Den ble lagt ut for salg i fjor, men trukket fra markedet etter fire måneder. Nå kan det leies til 50.000 i måneden mens Erken Høili og familien flytter til LA.

MARIA ERKEN HØILI Alder: 33 år Bor: Lier, fra august Venice i Los Angeles Yrke: Blogger og pokerambassadør.

#forskjellpåfolk | valg 2017

menneske, har det ikke noe med min personlighet å gjøre. OM DE RIKE I NORGE

Arv er uansett en svært viktig grunn til at det blir stadig flere veldig rike i Norge. For noen år siden viste ligningstallene at 77 av de 100 med størst formue her til lands, startet med en stor arv, ifølge Dagens Næringsliv. Og på listene over de 100 rikeste nordmennene under 30 år, så er fellesnevneren ene og alene arv. Her finner vi tobakksarvinger, rederarvinger, oppdrettsarvinger, tekstilarvinger og dagligvarearvinger, mange av dem med formuer godt over det Maria Erken Høili rår over. Enda høyere opp finner vi landets aller rikeste. På toppen av Kapitals liste over Norges 400 rikeste, basert på markedsverdier, troner John Fredrik sen med svimlende 92 milliarder kroner, Odd Reitan med 43 og Johan Johansson med 35, 5 milliarder kroner. Listen fra 2016 viser også at Norges 400 rikeste for første gang er gode for til sammen over en billion kroner, og at det er 251 personer her til lands med en formue på over en milliard kroner. Personene på lista har også blitt til sammen 87 milliarder rikere siden 2015. Som sosiologiprofessor Johannes Hjellbrekke ved Universitetet i Bergen uttalte i P2-programmet Ekko tidligere i år: – Ideen om at man kan starte med to tomme hender og komme så langt du vil med hardt arbeid, er en vakker tanke. Men sannsynligheten for at du når fram er mye større hvis du, for å si det litt sleivete, står opp om morran og begynner å arve. FORDELER OG ULEMPER MED MILLIONER PÅ BOK

Selv om Erken Høili er lei pratet om penger og arven, innrømmer hun at 50 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

POKERSPILLER: Det siste året har Erken Høili vært pokerambassadør for et utenlandsk spillselskap.

MISSONIPUTER: Maria Erken Høili er omgitt av luksus, men sier at penger ikke er viktig for henne.

pengene har sine positive sider. – Det bringer med seg mange fordeler, som reiser for eksempel. Vi kan gi barna mange opplevelser, og vi kan bo bra. Samtidig mener hun at de 130 arvemillionene definitivt har sine ulemper. – Når det grunnleggende, som venner og nye mennesker som kommer inn i livet ditt, så er det en utfordring. Erken Høili forteller hvordan pengene har gjort henne både usosial og mer skeptisk til nye bekjentskaper. «DET ER VONDT Å VÆRE RIK»

I februar 2016 skrev Maria Erken Høili ett av sine mest kontroversielle

blogginnlegg: «Det er vondt å være rik». Der reflekterte hun over hvordan det er å leve med mye penger: «Overalt hvor jeg går og ferdes blir jeg dømt. Sett på som annerledes og uønsket. Jeg har hele mitt liv kjempet for ekte kjærlighet, men jeg er livredd. Livredd for den kjærligheten jeg opplever er falsk (…) Hvorfor må jeg bevise meg 10 ganger mer enn vanlige mennesker? Fortjener jeg ikke å lykkes fordi jeg er rik?» skrev hun, og satte fyr på både sitt eget kommentarfelt og den norske samfunnsdebatten. Bloggeren er ikke så interessert i å snakke om innlegget eller hva folk måtte mene om henne. – Jeg bryr meg ikke om hva folk mener og tenker om meg, og heller ikke om å passe inn verken her eller der, sier hun. – Jeg tror familien min er ganske skuffet over at jeg ikke holder den fasaden som passer seg. De har sagt at de ikke støtter meningene mine, men igjen, det er ikke viktig for meg. Det som er viktig, er å være meg selv og leve slik jeg mener er riktig. VIL VÆRE SAMFUNNSDEBATTANT

Erken Høili er også opptatt av å bygge seg opp som en stemme i samfunns debatten. Hun vil bli hørt. – Det er rett og slett fordi jeg har så mange sterke meninger. Jeg er veldig fokusert på feil, og ser så mye feil i samfunnet som kunne blitt gjort bedre – slik at folk kunne hatt det bedre. Hun hisser seg spesielt opp over staten og det hun kaller monopoliserin gen. – Jeg får veldig mange tilbakemeldin ger fra folk som sier «takk for at du sier dette her», fordi de ikke tør selv. Men jeg tør! Jeg er litt fryktløs og kanskje litt dum der? Jeg er ikke redd for å bli fremstilt som blond og dum, jeg er ikke opptatt av det. Og så? tenker jeg.

7 KJAPPE De rikeste bør betale mer skatt? Enig – og de fattige betale mindre! TVILER PÅ OM FOLK HAR DÅRLIG RÅD

Hun syns innvandringspolitikken er tragisk, noe hun også har skrevet om på bloggen. Det samme mener hun om at forskjellene i Norge øker. Hun er litt skeptisk til om folk i Norge virkelig har dårlig råd. – Jeg er vant til mitt liv og vet ikke hvordan andre lever. Men når jeg leste om hva nordmenn bruker mest penger på, så var det interiør, og så bekymrer de seg for penger, liksom. Jeg forstår ikke helt det? Bekymrer de seg for å kjøpe mat eller bekymrer de seg for å ikke kunne dra på ferie, og så kjøper de masse interiør? Jeg ser liksom ikke

DYREGLAD: Erken Høil vokste selv opp på gård

og beskriver seg selv om dyreglad. I Lier har hun islendingen Hringur, to hunder, en katt og 12 høner.

Vi bør pumpe opp mer av oljen før det er for seint? Uenig.Vi må være litt smarte og tenke på framtiden. Det er på tide med regjeringsskifte? Uenig. Det må bli dyrere å fly? Hvorfor det?

sammenhengen, sier hun og slår ut med de tatoverte hendene. To timer har gått, og Maria Erken Høili mener det er på tide å sette punktum. – Jeg tror jeg har snakka nok. Det holder vel dette? sier hun. På bloggen kan vi imidlertid lese hva som stod for tur denne dagen: «Trente av meg fettet». *

Kommuner bør slås sammen med tvang? Har ikke noe forhold til det. Kommersielle aktører bør ikke få drive velferdstjenester? Er det feil å tjene penger på at andre får det bedre? Det er for lett å få trygd i Norge? – Jeg synes man skal støtte mer opp om det som pusher folk ut og blir motivert til å jobbe.

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 51

#forskjellpåfolk | valg 2017 En oppvekst med rus, vold og mishandling endte til slutt med en drapsdom. Sandra (38) vil likevel ikke skylde på barndommen for hvordan livet ble. TEKST: K ATHARINA DALE HÅKONSEN FOTO: SISSEL R ASMUSSEN

Den innsatte

ver morgen bruker hun en halvtime foran speilet. Hun legger et lag med hudkrem, rammer inn øynene med svart kajal og maskara og farger leppene rosa. Så er det tid for Suboxone, legemiddelet som demper det daglige suget etter rusmidler. Hun tar den lille lappen og legger den under tunga. – Nå er jeg ute av rusen. Det er godt å høre meg selv si det, sier Sandra. Hun vil ikke ha etternavnet sitt på trykk. 38-åringen er en av 45 innsatte på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt i Oslo, en av landets fire kvinnefengsler. Her soner hun en dom for drap og medvirkning til drap og slipper tidligst ut om seks år. Hun lar ordene synke inn mens hun setter seg litt bedre til rette i rullestolen. – Jeg har mistet beinet og er operert 22 ganger på grunn av nåla. At det skulle ta så lang tid før jeg våknet opp, er utrolig. En fornekter alt når en er i det – dessverre, sier hun og smiler tappert.

NEDERST PÅ SAMFUNNSSTIGEN

Et besøk i fengsel er et møte med dem som har hatt en tøffere start på livet enn de aller fleste. I fjor sammenlignet forskere ved Statistisk sentralbyrå 52 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

levekårene til de innsatte i norske fengsler med resten av befolkningen. Det viste seg at de innsatte har langt lavere utdanning, dårligere arbeidstilknytning, dårligere psykisk helse og mye høyere andel forbrukslån enn folk flest. I tillegg viser studier at flertallet av dem som havner bak lås og slå, bærer på en tung bagasje. De har gjerne opplevd mishandling, omsorgssvikt, vold og rus. Og jo flere som vokser opp under slike forhold i et samfunn, jo mer kriminalitet er det. Det er de fleste samfunnsforskere enige om. Christine Friestad, førsteamanuensis ved Kriminalomsorgens høgskole og utdannings senter, har ledet en større spørreundersøkelse blant kvinner i norske og utenlandske fengsler. Hun forteller at de kvinnelige innsatte sliter med skam og at de ofte har vokst opp i hjem der foreldrene er i fengsel eller har rusproblemer. – Det er en sammenheng mellom dette og egen rus. Halvparten av dem har også forsøkt å ta livet sitt, forteller Friestad.

BLÅ ØYNE OG SPRUKNE LEPPER

Det er ingen enkle svar på hvorfor Sandra endte opp heroinavhengig 18 år gammel. Hun vil ikke bruke barndommen som en unnskyldning. Men hun vet at hvis barnevernet hadde fulgt henne og familien bedre opp, ville hun fått en mye bedre start på livet. Sandra ble utsatt for ting som barn ikke skal oppleve. – Jeg hadde ofte blå øyne og sprukne lepper. Det var ikke alltid like lett å bortforklare, sier hun og drar fingrene over huden på oversiden av de rosa leppene for å vise hvor det er sydd tre sting. Hun ble også misbrukt seksuelt flere ganger. – For å takle dette begynte jeg å ruse meg. Jeg unner ingen å ha det sånn jeg hadde det i oppveksten.

Nå er jeg ute av rusen. Det er godt å høre meg selv si det.

MÅTTE AMPUTERE BEINET

På den lokale bensinstasjonen kjøpte hun ubegrensede mengder lightergass som hun sniffet. – Vi var en gjeng med unger som ville ha det artig. Jeg var tolv år. Så gikk det slag i slag med hasj, heroin, morfin og andre opiater.

SANDRA Alder: 38 år Innsatt, Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt Utdanning: Scenograf

VALG: Sandra er opptatt av

miljøvern og kommer til å stemme på Miljøpartiet de grønne. Innsatte kan forhåndsstemme i fengsel.

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 53

#forskjellpåfolk | valg 2017

PÅ LUFTA: En dag i uka lager Sandra radio. Sendingene kringkastes på Radio Nova DAB+ fredager klokka 18 og på kanal 24/7 onsdager klokka 18, og kan lastes ned fra Soundcloud og iTunes.

Innimellom skjerpet hun seg og fikk orden på livet før hun sprakk igjen – som da sønnen på tre måneder ble tatt fra henne. Sandra var 19 år. – Da havnet jeg rett tilbake på kjøret igjen. Det var verdens beste påskudd til å falle tilbake til den samme gode, trygge, kjente verden. Men etter hvert ble det utrygt, forteller Sandra. I 2008 – da var hun 29 år – gikk hun på metadon, men misbrukte også andre rusmidler. Hun ble oppdaget og mistet rettighetene til legemiddelassistert behandling (LAR). – Jeg sov ikke på tre uker, ble småpsykotisk og satte en sprøyte med innsovningsmiddelet Imovane i lysken. Hun satte sprøyten feil. Innholdet ble spredt i muskelvevet. Sandra måtte amputere høyrebeinet like over kneet. – Jeg har fantomsmerter. Det er som om jeg fortsatt har vondt i den amputerte foten. I dag er hun igjen LAR-pasient og ser framover. – Drømmen er å fullføre skole og komme meg på føttene igjen. Bosette meg i Norge eller i utlandet. Kanskje utdanne meg til veterinærassistent. LAGER RADIO I FENGSEL

Det er tirsdag og radiodag på Bredtveit fengsel. Sandra har hinket ned trappene og blitt låst inn og ut tre dører for 54 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

å komme til det provisoriske studioet til Røverradioen i treningsrommet. I tre måneder har hun vært en av de såkalte røverne som lager nyheter om livet bak murene. I dag skal Sandra åpne sendingen og fortelle om nytt fra Bredtveit. Hun tar seg god tid for å huske å lete fram de riktige ordene. Hun har ADD – ganske likt ADHD, bortsett fra at personen ikke er hyperaktiv. Det er vanskelig å konsentrere seg og fokusere på én ting av gangen. Av og til får hun jernteppe. Heldigvis er det ikke direktesending. Etter et par opptak sitter introen. – Hei, jeg heter Sandy, og dette er fengslende nyheter fra Bredtveit kvinnefengsel. VIL HA EN ANNEN REGJERING

Selv om Sandra sliter med ADD, er hun overraskende tydelig på hva hun mener, som når det er snakk om politikk. Hun

vil ha regjeringsskifte og skal stemme på Miljøpartiet de grønne. – Politikken til regjeringen er uholdbar. I de siste fire årene har de disponert budsjettene skeivt og urettferdig. Budsjettene i kriminalomsorgen er kuttet dramatisk. På avdelingene er de nesten alltid underbemannet. Vaktene har mindre tid til oss, og i helgene låses vi inn halv fem. Torsdag 31. august kunne hun si hva hun mener – at hun savner flere kurs, mer vedlikehold og flere psykologer i fengsel. Da stilte nemlig flere politikere til partidebatt i fengselet. Domfelte vet hvor skoen trykker, og Sandra har et tydelig budskap. – Vi ønsker å være selvstendige. Folk må ha noe å gå til etter soning. Skole eller jobb og en plass å bo. Og hjelp til å klare seg økonomisk. Hvis ikke, er det lettjente penger å falle tilbake til kriminalitet. *

FENGSELSLIVET: – Det har gjort meg godt å

komme i fengsel. Her får jeg tid til å tenke. Jeg har blitt mer tålmodig, har roet meg ned og lært å ta mer hensyn.

7 KJAPPE De rikeste bør betale mer skatt? Enig. Vi bør pumpe opp mer av oljen før det er for seint? Uenig. Det er på tide med regjeringsskifte? Enig. Det må bli dyrere å fly? Enig. Kommuner bør slås sammen med tvang? Uenig. Kommersielle aktører bør ikke få drive velferdstjenester? Uenig. Det er for lett å få trygd i Norge? Uenig.

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 55

#FORSKJELLPÅFOLK / KRONIKK

Forskjeller handler ikke bare om fattig og rik, det handler også om inkludering og integrering. Om det å være innenfor eller utenfor det norske samfunnet.

Foreldre bidrar til utenforskap

AMAL ADEN Forfatter, spaltist og foredragsholder.

ngdommer med foreldre som har opprinnelse fra et annet land, men som er godt integrert i det norske samfun net, sier ofte at de har få problemer hjemme. De har mange venner og føler seg som en del av det norske samfun net. Derimot forteller minoritetsung dom som kommer fra hjem der foreldrene ikke er så godt integrert, at deres foreldre frykter at de skal bli «for norske». Da er det vanskelig å ha norske venner og delta i den norske hverdagen. Det er ikke vanskelig å forstå hvilke ungdommer som er godt integrert og hvilke som ikke er det. Som foredrags holder reiser jeg mye rundt i Norge, blant annet på skoler, både ungdoms skoler og videregående. Etter foredra get kommer ofte jenter bort til meg for å fortelle sine historier. Her er noen av dem.

NORA ER 15 ÅR, født og oppvokst i Norge, men sier at hun aldri kommer til å bli som andre norske ungdommer. Noras familie har opprinnelse i Somalia, de kom til Norge for 18 år siden. Nora bor sammen med moren og fem yngre søsken. Moren forstår lite av det norske samfunnet og det norske språket. 56 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

Morens største frykt er at Nora skal bli for norsk. Hun er veldig opptatt av at datteren ikke bruker tida med de vantro, men at hun kommer rett hjem etter skolen og at hun går på koran skolen hver ettermiddag. Yasmin er 16 år, også hun har opprinnelse i Somalia, men er født og oppvokst i Norge. Hun bor sammen med foreldrene sine, to brødre og tre søstre. Foreldrene kan veldig lite norsk, den eneste kontakten de har med nordmenn, er stort sett de Nav-ansatte, fastlegen og i andre offentlige instanser. Foreldrene har aldri hatt noe ønske om å bli en del av det norske samfunnet. De har ofte besøk, eller er på besøk, men det er venner som også har opprinnelse i Somalia. Faten er 17 år med opprinnelse fra Irak. Så lenge hun kan huske tilbake, har moren vært redd for at datteren fikk norske venninner. Faten har blitt skremt fra hun var liten til å ikke være venninne med «de vantro». Hun har alltid fått høre at det er viktig å ha muslimske venninner. Disse ungdommene kommer fra hjem der foreldrene ikke er en del av det norske samfunnet, eller har et ønske om å bli det. Disse foreldrene mangler kunnskap om hva det vil si å være norsk. Det fins dessverre mange slike historier der ungdom som er født

tetsbakgrunn synes norsk ungdom har altfor mye frihet, og at de kommer fra hjem uten god moral.

COLOURBOX.COM

UNGDOMMER SOM KOMMER fra hjem der

Spesielt sliter ungdom som hele tiden får høre at de ikke må bli for norske.

og oppvokst i Norge, ikke føler seg som en del av det norske samfunnet. Dette skaper utenforskap. JEG MØTER EN DEL UNGDOM som er født og oppvokst i Norge, men som ikke føler seg norske. Dessverre er det mange med minoritetsbakgrunn som forakter det norske, de har blitt lært opp til å hate og ta avstand fra «de vantro». Mange ungdommer har en hverdag

full av kontroll og overvåkning. Ungdom som lever mellom to kulturer; foreldrenes kultur og den norske kulturen. De føler ikke tilhørighet noe sted. Spesielt sliter ungdom som hele tiden får høre at de ikke må bli for norske. De har foreldre som er opptatt av at de må ha venner fra samme opprinnelsesland. Da kan foreldrene snakke sammen, og det er lettere å ha kontroll. En del foreldre med minori

foreldrene ikke vil integrere seg, sliter ofte. Disse foreldrene er med på å skape ulikheter. De nekter barna sine å bli en del av det norske samfunnet. De nekter for eksempel barna sine å delta på fritidsaktiviteter. Barna får ikke lov til å overnatte hos venner eller venninner. De nekter barna sine å reise på leirskole eller andre turer skolen arrangerer. Slike foreldre vil heller at barna deres skal være uten venner enn å ha norske venner. Den sosiale kontrollen som ofte rammer jenter fra slike familier, gjør at disse jentene har få venninner. De må alltid komme rett hjem etter skolen og er aldri med på aktiviteter. Ei jente fortalte meg at hun er født i Norge, men at hun aldri har følt seg norsk. Hun sier det er vondt å bo i et land du ikke kan bli en del av fordi foreldrene dine frykter det meste. Hun har i flere ferier blitt sendt til foreldre nes opprinnelsesland – hun har ikke følt noe tilhørighet der heller. Noen av disse ungdommene opplever i tillegg rasisme og diskriminering av nordmenn. Spesielt gutter forteller om opplevelser der de har blitt mistenke liggjort som kriminelle. JEG MENER DET ER VIKTIG å styrke integreringen av foreldregenerasjonen. Det er viktig at skolene tar grep når de ser barn og ungdom som er ensomme, eller som sliter med sosial kontroll. Det er viktig å snakke med disse foreldrene, fortelle hva som skjer på leirskolen, hva skjer på håndballtreningen etter skolen, hva skjer i bursdagsselskap, hva skjer på kino. Sosial kontroll må bekjempes. Det er viktig å lytte til ungdommen. Det er viktig å bekjempe rasisme og diskriminering slik at alle som vokser opp i Norge føler at dette også er deres land. | 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 57

#forskjellpåfolk / valg 2017 LØNNSTAPEREN

VELFERDSMILLIONÆREN

46 år gamle Veronika Andersen har to jobber for å overleve. På treningssenteret Elixia får hun 155 kroner i timen. For å spe på inntekten, vasker hun et båthus for 170 kroner timen.

I LEIEFELLA Anne Helset (71) trodde det skulle være trygt å leie i bygården hun vokste opp i. Nå bor hun i et bøttekott på åtte kvadratmeter.

Erik Sandøy er utdannet sosionom. Han betegner seg selv som idealist og var med i oppstarten av både Tyrili-kollektivet og Fossum-kollektivet. Nå er han direktør i Aleris Omsorg.

KRF-POLITIKEREN Arbeiderbevegelsen og kristenfolket deler idealene om likhet, samhold og rettferdighet. Randi Frisvoll er sveiser, nestleder i klubben på Vard og varaordfører for KrF i Haram kommune.

MØT FLERE FOLK Gå på fagbladet.no og bli kjent med flere mennesker vi har møtt i serien Forskjell på folk.

DUMPINGJEGEREN DELTIDSARBEIDEREN Med 48,7 prosent stilling må Halldora Gudmundsdottir ta alle ekstravakter hun kan. Da ble det ingen sommerferie på ungene i år heller.

58 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

PENSJONSTAPEREN Kåre Hansen jobbet 40 år i industrien, men mistet alt da bedriften ble lagt ned for fem år siden. Han var for ung til å gå av med AFP, men for gammel for arbeidslivet.

Byggebransjen har ikke bare et A- og B-lag, men også et C-lag. – Ufaglærte utlendinger som ikke kan språket, ender oftest nederst, med dårligst vilkår og størst risiko for skader, mener verneombud og tømrer Lars Mamen.

Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside.

Gjennom vårt samarbeid med LOfavør får du alltid minimum 10% rabatt på leiebil over hele verden hos oss. Bruk kundenummer/CDP 858691 på hertz.no eller klikk deg inn på leiebilsidene hos lofavor.no

DIN ADVOKAT I PRIVATLIVET Gjennom livet får mange behov for advokat. For noen kan det dreie seg om samlivsbrudd eller arveoppgjør, mens andre får problemer knyttet til boligkjøp eller sykdom. Uansett hva det gjelder, har du kort vei til hjelp gjennom LOfavør. Som LO-medlem har du gratis samtale med advokat om saken din. Dersom du har behov for ytterligere bistand, har du gunstige priser. LOfavør har valgt Advokatfirmaet Legalis som samarbeidspartner innen privatsaker. Det er fordi Legalis tilbyr spisskompetanse til riktige priser. Ta kontakt på telefon eller e-post hvis du sitter med et spørsmål. Det koster deg ingenting, men kan spare deg mye.

Torstein Bae, Advokat/daglig leder

Advokatfirmaet Legalis – advokat@legalis.no – www.legalis.no Nå langåpent på telefon: Mandag–torsdag 0830–2000, fredag 0830–1630

Ring Fordelsprogrammet LOfavør 815 32 600 - tast 3 så 1 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

lofavør.no

facebook.com/lofavor.no

post@lofavor.no

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 59

#forskjellpåfolk | valg 2017 For Maja Müller er målet å tjene minst mulig – og leve mest mulig. Hen jobber tre måneder i året, og håper hen aldri trenger å få seg fast jobb. TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRCKOVA FOTO: ANITA ARNTZEN

Den alternative

rdet «hen», dette kjønnsnøytrale pronomenet som dukket opp for noen somre siden, passer Maja Müller helt utmerket. Det er slik hun, unnskyld hen, vil bli omtalt. Vi møter sesongarbeideren i kirkebakken ved Ullern kirke. En slags fremmed fugl med dreads under capsen og rullings i baklomma. Rett borti gata ligger millionvillaene med blanke Teslaer i oppkjørslene. – Jeg syns kanskje mest synd på dem. Det er så mange andre fine ting man kunne gjort i livet sitt, enn å jobbe så mye. Selv bor 25-åringen i en bil på en liten skogsflekk, så langt øst i hovedstaden du kan komme. – Men de syns sikkert synd på meg. Så da får vi synes synd på hverandre, da, konkluderer hen. VIL VÆRE FRI OG TJENE MINST MULIG

For andre år på rad er Müller hyret inn av Oslo kommune for å klippe plen, luke ugress og plante blomster på kirkegården i mai og juni. I oktober er det tilbake for å gjøre gravstedene klare for vinteren. Rik blir man ikke av å jobbe tre måneder i året. I fjor ble totaloppgjøret på 75.000 kroner. Men det er akkurat nok til det Müller trenger resten av året. 60 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

Denne måten å leve på er helt og holdent et bevisst valg. – Jeg tror det er en reaksjon på at alle i dag vil tjene mest mulig penger, for å kjøpe mest mulig – og kaste mest mulig. Det er blitt en kjøp- og kastkultur som er skikkelig kjip. Hvorfor kaster man helt fungerende ting for å kjøpe seg nye? Tenk på alle ressursene som blir brukt for å lage disse tingene, sier 25-åringen. Müller snakker så lavt at fuglesangen nesten overdøver ordene. Sesongarbeideren vil ikke fordømme andre, men har et budskap å formidle. – Vi er alle ansvarlige for hvordan det går med verden. Jeg vil ikke være med på at den skal gå til helvete. Alle handlingene våre har en konsekvens. Og kanskje fordi vi selv ikke ser eller opplever denne konsekvensen, så tenker mange ikke over det. Men det burde vi alle gjøre, mener idealisten.

av samfunnet og staten. Å klare seg selv, på alle måter. Hen har aldri mottatt en krone i offentlig støtte. – Det motsatte av uavhengig er jo å være avhengig. Veldig mange er fanget i en livsstil. Jeg tror de fleste har glemt hvordan det er å leve livet helt basic – å klare seg selv ute i naturen, og øve seg på ikke å trenge så mange av tingene de ikke trenger.

Vi er alle ansvarlige for hvordan det går med verden. Jeg vil ikke være med på at den skal gå til helvete.

– FANGET I EN LIVSSTIL

Det er flere grunner til at Müller har valgt å leve med minst mulig penger og materielle ting. Det har alltid vært veldig viktig for henne å være uavhengig

BOR I BIL I SKOGEN

Müller vil selv helst være så nær og så mye i naturen som mulig. Hen bor i en bil, som er bygget om til et lite hjem. – Bilen er stor og har en løftelem bak. Det er litt gøy, for da får jeg veranda og åpen løsning. Ute i skogen i utkanten av Oslo bor de fire stykker og en katt. I biler og ulike vogner. – Jeg har alltid vært tiltrukket av å bo i bil. Den friheten det gir, å kunne reise rundt og bo der jeg vil. Jeg har aldri kunnet forestille meg å bo i et hus eller en leilighet med det boligmarkedet og boligpolitikken som Norge har i dag, sier hen. Når årets uker som kirkegårdsarbeider er over, setter Müller seg i bilen

HJEMME: Det er store kontraster mellom livet Maja lever i en bil i skogen, og bydel Ullern der hen jobber i sommermånedene.

MAJA MÜLLER Alder: 25 Bor: I en bil på et okkupert område i Oslo. Yrke: Sesongarbeider på Ullern kirkegård, ved gravferdsetaten i Oslo kommune.

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 61

#forskjellpåfolk | valg 2017 7 KJAPPE De rikeste bør betale mer skatt? Enig. Vi bør pumpe opp mer av oljen før det er for seint? Uenig. Det er på tide med regjeringsskifte? Enig. Det må bli dyrere å fly? Enig. Kommuner bør slås sammen med tvang? Uenig. Kommersielle aktører bør ikke få drive velferdstjenester? Enig.

GRAVFERDSETATEN: De siste to årene har Müller hatt sommerjobb i gravferdsetaten for Oslo kommune. Hen trives godt i jobben sin og sier hen har veldig gode kollegaer.

sammen med en venn og kjører nedover i Europa. Uten for mange planer. MÅ SLITE LITT

Müller har innredet de 12 kvadratmeterne i bilen med en stor seng, kjøkkenbenk, gasskomfyr og to kister til klær og verktøy. Bilen har to solcellepanel på taket, slik at hen er selvforsynt med strøm og kan lade telefonen eller tenne en lampe om det trengs. Bilen er også isolert og utstyrt med både pipe og en Jøtul-ovn for kalde dager. – Det er ikke bare å trykke på en bryter for å få det varmt. Jeg må ut og hogge ved og fyre opp i ovnen. Trenger jeg vann, må jeg gå ut og hente. Müller liker nærheten dette gir, til naturen og eget liv. – Du får mer kontakt med det livet du lever. Det er en veldig god følelse å slite litt for å få det som du vil. SÅPEBOBLER I BERLIN

Müller valgte tidlig å fri seg fra det såkalte A4-livet. Riktignok vokste hen opp med to foreldre og en lillebror i en leilighet på Nordstrand. Men etter fullført videregående på Steinerskole 62 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

Det er for lett å få trygd i Norge? Uenig.

i Oslo, bar det rett til Berlin. I fire år bodde hen sammen med 30 andre i et husprosjekt som i utgangspunktet var okkupert, men som etter hvert ble legalisert og selvstyrt. Der tjente den alternative norske jenta penger på å lage såpebobler. Når behovet for penger meldte seg, satte hen seg på gata med en hatt foran seg og blåste kjempebobler. I 2013 flyttet Müller tilbake til Oslo og kjøpte sin første bil. Tida var inne for å gjøre noe annet. VIL IKKE HA FAST JOBB

Müller har aldri hatt en hundre prosent fast stilling, og har heller ikke noe ønske om det. 25-åringen mener livet bør fylles med de tingene man virkelig ønsker å bruke tid på. – Alle er jo forskjellige og liker forskjellige ting. Jeg respekterer andre folks valg og måte å leve på, men jeg tror at fritid og tid til familie, venner, interesser og tid til å utvikle seg som menneske, er viktig. Veldig viktig. Da må man ha tid til å tenke og reflektere. Og energi. Nå når jeg jobber så mye, orker jeg egentlig bare å dra på jobb,

lage og spise middag og kanskje slappe av litt ute eller på senga før jeg sovner. – DET ER IKKE MEG DET ER SYND PÅ

De resterende 300 dagene i året er Müllers dager helt annerledes. Du kan nesten se for deg en fredfull dag på hytta: Knitringen av avispapir, en stor kopp kaffe. Gjerne ute i sola. Morgenbad i tjernet i nærheten. Kanskje en tur til byen for å treffe venner, eller gå på en konsert på kvelden. Maja benytter seg av at noen utesteder har gratis inngang mot litt arbeid før eller etter arrangementet. Andre dager går med til å mekke på bilen eller sette i stand møbler og utstyr. Alle dager tilbringes mest mulig under åpen himmel. Det lille bofelles skapet har et felles utekjøkken, og nesten hver kveld tenner de bål og sitter sammen til sola går ned og månen opp. Dette er livet Maja Müller ønsker å leve. – Jeg vil ikke bli fremstilt som en det er synd på. For det er jo ikke meg det er synd på. Tvert imot. *

Flere artikler på

fagbladet.no

Gratis helsefagskole på nett! Nå kan du ta en høyaktuell NOKUT-godkjent fagskoleutdanning innen helse hos NKI. Utdanningen er fleksibel og lar seg kombinere med jobb. Migrasjonshelse Velferdsteknologi Kreftomsorg og lindrende pleie Psykisk helsearbeid Demensomsorg og alderspsykiatri Helse, aldring og aktiv omsorg Finn mer informasjon på nki.no, tlf. 67 58 88 00 eller benytt post@nki.no

Når du vil videre

Fagforbundets utdanningsstipend Fagforbundets utdanningsstipend har som formål å støtte opplæringstiltak og kompetanseutvikling for yrkesaktive som har vært medlem i minst seks måneder. Det gis ikke støtte til utgifter som dekkes av andre, f.eks. arbeidsgiver eller Nav. Stipendordningen gjelder ikke lærlinger, elev- og studentmedlemmer. Yrkesaktive medlemmer som går inn i en studiesituasjon, og derved får redusert kontingent, kan søke stipend, men dette gjelder kun søkere som har vært yrkesaktivt medlem i Fagforbundet i seks sammenhengende måneder. Alle som søker om stipend, må ha vært yrkesaktivt medlem i seks måneder. Det kan søkes om støtte til: • Utdanninger ved universiteter og høgskoler • Utdanninger i videregående skole og grunnskole (ny sjanse) • Etter- og videreutdanninger på ulike utdanningsnivåer • Praksiskandidatopplæring • Yrkesfaglige kurs • Lese- og skrivekurs med data

Kategori 1: Alle typer grunn-, etter- og videreutdanninger på hel- eller deltid som er formelt kompetansegivende eller varer minst 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 12.000 pr. kalenderår. Kategori 2: Kortvarige yrkesfaglige kurs på mindre enn 80 timer. Det utbetales halvparten av egne dokumenterte utgifter, inntil kr 3000 pr. kalenderår. Lese- og skrivekurs Lese- og skrivekurs inkludert datatekniske hjelpemidler dekkes med inntil kr 10.000 pr. kalenderår.

• Påkrevd materiell (Kjøp av datatekniske hjelpemidler: 25% dekkes inntil kr 2500) • Merutgifter til opphold utenfor hjemmet (kun overnatting). Følgende dekkes ikke: • Tapt arbeidsfortjeneste • Reiseutgifter • Diett/mat. Det kan kun søkes om stipend en gang pr. kalenderår. Søknaden må fremmes før utdanningen er avsluttet. Det behandles ikke søknader hvor egne utgifter er mindre enn kr 1500. Søknadsskjema og søkerveiledning fins på fagforbundet.no eller ved henvendelse til Fagforbundet.

Det kan søkes støtte til: • Kursutgifter • Eksamensutgifter

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 63

FOTO: COLL AGE

#FORSKJELLPÅFOLK / K0MMENTAR

Det er naturligvis ikke tilfeldig at finansministerens parti knapt bruker ordet forskjell i sitt program.

Tydelig forskjell

om forskjeller i partiprogrammene

SVEIN-YNGVE MADSSEN Ans. redaktør i LO-Aktuelt

artiprogrammer er undervurderte dokumenter. En kollega fortalte for en stund siden at datteren hadde lest gjennom samtlige partiprogrammer for å finne ut hvilket parti som passet best for henne. Det burde flere gjort. Programarbeid er preget av harde prioriteringer, stort engasjement og sterke følelser. Det er her du skal finne sjelen til partiet, men også de konkrete sakene som kan være viktige for ditt valg av parti.

DET KAN VIRKE SOM mange stemmer ut fra enkeltsaker. Arbeid og innvandring er to slike saker som kan få folk til å velge ett parti. Andre kan være uenige i enkelte saker, men opplever likevel at de deler partiets grunnleggende verdier. Det er her de føler seg hjemme. Én grunnleggende verdi som skaper tilhørighet, kan være synet på forskjel ler i samfunnet og mellom mennesker. Foretar du en gjennomgang av samtlige programmer, viser det store ulikheter mellom partiene i hvor mye oppmerk somhet forskjeller i samfunnet får av partiene. Og det er nesten oppsiktsvek kende hvor tydelig «forskjeller» følger det tradisjonelle politiske fargekartet. For partiet Rødt er kampen mot forskjellsnorge hovedsaken. Mens 64 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

Fremskrittspartiet vektlegger at det er globaliseringen som har ført til mindre forskjeller. FOR DE RØDGRØNNE PARTIENE er økte forskjeller en viktig utfordring som de bruker relativt mye plass på i sine programmer. Partiet Rødt ser på de økonomiske forskjellene som en klasseutfordring og slår fast at fagbevegelsen er en av de viktigste støttespillerne i kampen mot forskjellsnorge. SV mener at «en sterk fagbevegelse og sterke sosiale bevegelser er de viktigste bidragsyterne til et samfunn med små forskjeller». Arbeiderpartiet har en sterk tro på både den norske modellen og fag bevegelsens rolle. De konkluderer med at «de største forskjellene i velstand og velferd går mellom dem som har og de som ikke har arbeid». Også for Senter partiet er målet å arbeide for «et samfunn med små sosiale, geografiske og økonomiske forskjeller». Miljøpartiet De Grønne mener ikke så mye om forskjeller. Deres eneste konkrete bidrag er å redusere kjøpepresset og det materielle for bruket. INGEN PARTIER sier at de ønsker økte

forskjeller i samfunnet. Kristelig Folkeparti mener riktignok at vi som

ULIKHET: Skal vi finne ut av partienes «forskjellspolitikk», vil det kreve at vi også ser på hvordan de stemmer på Stortinget og hvilke konsekvenser politikken har, skriver Svein-Yngve Madssen i denne kommentaren.

skylda: Regjeringen fører en politikk som prioriter de rikeste. I Arbeiderpar tiets program står det at skattekuttene har «bidratt til å øke forskjellene mellom mennesker». Selv regjeringens støtteparti KrF erkjenner at de sosiale forskjellene er økende, men uten at de plasserer ansvaret. PARTIPROGRAMMENE forteller bare en

mennesker er og må få lov til å være forskjellige. Samtidig ønsker de «å motarbeide for store økonomiske forskjeller mellom fattig og rik». Alle vil mene at «for stort» og «for mye» i utgangspunktet ikke er bra. Selv Fremskrittspartiet, som hyller globaliseringen som redskap for å redusere forskjellene i verden, mener nok at for mye er for mye. Høyre er tydelige på at de vil «bekjempe sosiale forskjeller gjennom et bedre utdannelsessystem og gi mer målrettet hjelp til dem som trenger det mest». Ikke til alle som trenger det, men de mest trengende, skal vi ta partiprogrammet bokstavelig. Og det kan vi gjøre, for her er setningene nøye formulert. Også Venstre mener at utdanning er det viktigste tiltaket for å utjevne

økonomiske og helsemessige for skjeller. Venstre peker dessuten på betydnin gen av «folkehelsearbeid». Vi glemmer ofte at det vi virkelig snakker om er liv og død. Mange lever langt flere år enn andre. De har også høyere livskvalitet de årene de lever. Høyre snakker om en god og forebyggende helsepolitikk. SV vil bekjempe de urettferdige helseforskjel lene. Arbeiderpartiet vil forebygge de sosiale helseforskjellene. Og mens Høyre vil gjøre det enklere for folk å ta «gode valg for sin egen helse og livsstil», mener Senterpartiet at «helsetilstand er et fellesskapsansvar». Flere av de rødgrønne partiene hevder at EU og EØS bidrar til økte forskjeller. Ikke overraskende får også regjeringen og støttepartiene en del av

del av historien. De borgerlige partiene vil argumentere med at mye av den politikken de fører, bidrar til mindre forskjeller, selv om det ikke blir påpekt i programmet. De vil helt sikkert ta avstand fra at de fører en politikk for økte forskjeller. Selv NHO, Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet advarer jo mot økte forskjeller. Skal vi foreta en grundig evaluering av partienes «forskjellspolitikk», vil det kreve at vi også ser på hvordan de stemmer på Stortinget og hvilke konsekvenser politikken har. Da må vi også huske at det meste som vedtas påvirker folks hverdag.

DET ER ALL GRUNN til å ta formulerin

gene i partiprogrammene på alvor. Det er naturligvis ikke tilfeldig at finans ministerens parti knapt bruker ordet forskjell i sitt program. Like naturlig er det at de rødgrønne partiene prioriterer og markedsfører kampen mot forskjel ler. Det dreier seg om partienes verdigrunnlag og hva slags samfunn de ønsker å bidra til. Men nettopp fordi det har blitt så politisk korrekt å være imot økte forskjeller, er det overraskende at de borgerlige partiene i så liten grad vektlegger dette i sine programmer. En slik ærlighet fortjener de honnør for. n | 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 65

#FORSKJELL PÅ FOLK / SKRIVEKONKURRANSE

Tusen takk! Vi fikk inn mange flotte bidrag i skrivekonkurransen om norske forskjeller vi inviterte til i forrige nummer. Vinnerne er: 1. Hilde M. Hølmebakk, Oslo, 5000 kroner 2. Silje Talgø Klakegg, Finnøy, 3000 kroner 3. Else Sørgård, Eidsvoll, 2000 kroner

COLOURBOX.COM

Thor Wilthil fra Lindesnes, Vivi Andersen fra Bærum og Merete Østvoll fra Sarpsborg får 500 kroner hver.

P R

Om E 1 I å falle M utenfor Tallenes tale er klare. Forskjellene i Norge øker. Men tar jeg dette innover meg? Selv er jeg i fast jobb for tiden, og da er det enklere å skyve vekk ubehagelige tanker om de som virkelig utgjør bunnen i norsk økonomi. Å være del av, eller ikke være del av arbeidslivet, er en av de viktigste faktorer for fattigdom, og dermed utenforskap i vår tid. Da er man utenfor i ordets rette forstand, og forskjellssamfunnet blir en personlig, bitter erfaring for den enkelte. Jeg har selv vært ledig, og utryggheten som ligger i arbeidsløshet og dårlig økonomi, vil alltid skape en bekymring og frykt for å komme i samme situasjon igjen. Det er ikke lenger kun arbeiderne i industrien som blir erstattet av maskiner og automasjon. Konsekvensen av den teknologiske 66 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

utviklingen og den globale økonomien rammer nye bransjer. Det som tidligere var en sikker jobb, er ikke det lenger, og arbeidsløsheten rammer bredere. Tidligere i sommer leste jeg en artikkel om en arbeidsløs mor som ikke kunne dra på ferie med datteren, ikke i år heller. Hun beskriver en fortvilet situasjon: «Jeg har solgt alt jeg eier, men har fremdeles ikke råd til å sende datteren min på ferie. Det er faktisk ikke rom for en kinotur engang.» Hun beskriver hvilke konsekvenser hennes dårlige økonomi har for barnet: utenforskap og dermed ensomhet. Det som kjennetegner vår tid, er at middelklassen har fått dekket sine materielle behov. Nå er det de autentiske opplevelsene som gjelder. Vi har fokus på selvrealisering og personlig utvikling. Designerhjem, opplevelsesferier, raffinerte matoppskrifter: Det postes og deles på sosiale medier, som et image på det autentiske gode liv. Å være fattig i vår tid

innebærer ikke kun materiell fattigdom, men også et annet tap. Tapet om deltakelse. Isolasjonen. Det at du ikke kan tilby datteren din gode opplevelser i lag med andre. Ikke ferie, skoletur eller sosiale aktiviteter. Medlemsavgifter, reiser og sportsutstyr er ingen selvfølge for de barna som lever under fattigdomsgrensen. Alt dreier seg om å snu og vende på hver krone. Feiring av høytider og fødselsdager blir

av innlegg på sosiale medier som viser alle andres meningsfulle, lykkelige, sosiale liv med de gode opplevelsene. Fattigdommen er individualisert, og man bærer tapet alene. Der skiller vår tid seg dramatisk fra tidligere tider. I det gamle industrisamfunnet var det tydelige klasseforskjeller, arbeiderklassen var arbeiderklassen. Men man var tross alt del av et fellesskap selv om man mistet jobben. Det var flere som

«Hennes dårlige økonomi betyr utenforskap og dermed ensomhet for datteren.» ikke en glede, men en bekymring for utgiftene det innebærer. Ingredienser til en kake koster. Etter hvert trekker man seg vekk, fordi utenforskapet og skamfølelsen blir for tydelig. Man slutter å ta i mot invitasjoner, for man har aldri en skikkelig gave å bidra med. Livet blir en ensom affære. Samtidig blir man bombardert

var i samme situasjon. I dag deg, i morgen meg. Hva så med de strukturelle politiske endringene som påvirker flertallet? «Mer til de rike – mindre til de fattige»politikken. Hvem ønsker vi som er innenfor og i fast jobb å identifisere oss med? De rike? Eller de fattige? Hvis jeg med min middelklas-

HILDE M. HØLMEBAKK

P R

selønn oppnår noen hundre lapper mer i skattelette slik retningen er med dagens politikk, er det verdt det? Er det verdt forringede kommunale budsjetter på sykehjem, barnehager, skoler? Vil vi ha det slik at elevene må tegne en pannekake og skrive ned oppskriften, i stedet for å steke den, fordi skolen ikke har råd til ingredienser? Du som skal gå til valgurnene og som i dagens situasjon sitter trygt i det fordi du er blant dem som har fast inntekt, tenk på at det kan bli din sønn som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Eller ditt barnebarn som sliter psykisk og som trenger hjelp. Eller din gamle mor som trenger hjelp fra det offentlige. Vår tid er preget av uttrykk som: Vi må være fleksible, vi må omstille oss, osv. Den globale økonomien endrer seg. Markeder endrer seg. Arbeidslivet endrer seg. Og det går fort, fordi teknologien sørger for at det går fort. Vi er del av en global verden, på godt og ondt. Uansett hvor mye vi er del av et globalt samfunn, så lever vi våre liv lokalt. Sånn har det alltid vært, og sånn kommer det alltid til å bli. Vi lever lokale liv. Velferdssamfunnet i praksis er de tjenestene du og dine har bruk for gjennom livet. I en global verden må vi ikke resignere, men ha en bevissthet om verdien av det lokale. Vi kan påvirke og vi kan velge! Vi kan foredle velferdsoppgavene og forvalte dem riktig slik at de møter tidens krav. Og vi kan kikke oss over skulderen, huske hvor vi kommer fra og møte de nye strømningene i tida med felleskap, vekst og samhold. Stem hva pokker du vil, men stem riktig!

E M I

De nye taperne

Det blir stadig lettere å ta mer utdanning. En typisk overskrift i 2017 kunne vært: «Tok utdanning med tre barn, mann, fire hester, hund, full jobb og omsorg for kronisk syk mor og hennes tamme, selskapssyke undulat.» Satt litt på spissen, men du tar poenget. I 2017 skal du klare alt. Eller sagt på en annen måte: Når hun har klart det, bør du klare det. Og klarer du det ikke, er du en taper. I Norge er du forpliktet til å gå grunnskolen, og du har rett til videregående utdanning. Høyere utdanning er i utgangspunktet gratis. Altså; tar du ikke høyere utdanning, er det et aktivt valg

du tar. For om motivasjonen er der, får du det til. Hva da med dem som ikke har motivasjonen eller styrken som skal til for å gjennomføre et utdanningsløp? Jeg skal fortelle deg om ei jente som valgte bort høyere utdanning rett etter videregående. Det var et lite overraskende valg, for hun var objektivt sett ei smart jente med gode muligheter for å klare seg godt. Hun hadde gode karakterer, nære venner, stor familie og gode rammer rundt livet. Jenta hatet seg selv. Hennes opplevelse av egne muligheter og prestasjoner bar preg av fortiden. På barneskolen hadde hun blitt mobbet, og hver dag fikk hun høre at hun var stygg og ekkel og et null. Hver dag. Bortsett fra de dagene der hun var usynlig. Da de andre

barna gikk i en stor sirkel rundt henne. Eller de dagene hun måtte høre standardfrasene på repeat: «ikke for å være frekke altså, men vi vil ikke være med henne fordi…» Ikke for å være frekke. De var ikke frekke. De sa bare sin ærlige mening, og man kan ikke være venner med alle, og dessverre var det slik at denne jenta hadde havnet midt blant horder av mennesker som ikke likte henne, og som syntes det var greit å fortelle henne det. Det var de negative kommentarene hun tok med seg videre i ryggsekken sin, og de positive knipset hun bort som usannheter. Hun syntes synd på dem som måtte omgås henne. Kanskje var det slik at hun utviklet en personlighet som var vanskelig å like. En | 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 67

#FORSKJELL PÅ FOLK / SKRIVEKONKURRANSE

blanding av engstelig, negativ og stille. Det hjalp ikke at hun var skoleflink, for gode karakterer betyr ikke noe når man ikke har forutsetningene som kreves for å klare det sosiale livet. Disse forutsetningene er blant annet evnen til å like seg selv. For denne jenta stresset skikkelig med å bli likt. Hun visste dessverre ikke hvordan man likes, og hun likte absolutt ikke seg selv (for hun hadde for lengst begynt å se seg selv som mobberne hadde beskrevet henne). Og når man ikke er noe positivt for seg selv, er man ikke positiv for noen andre. Denne typen relasjon blir så skeiv at

fortsatte hun å gå feil vei etter at hun ante ugler i mosen. Hun ble fortalt at det ville bli bedre. Senere i livet var kravene større, og når hun fremdeles ikke hadde positiv bagasje, var det nytteløst. Hun måtte gå på trynet, og kanskje var det det som gjorde at hun klarte å stoppe opp lenge nok til å se at det finnes parallelle stier å gå på.

Ulikhetene øker i samfunnet vårt, og kanskje er det fordi det er fordi vi er så opptatt av å være like? Det er blitt så lett å ta høyere utdanning nå at de marginaliserte gruppene blir mindre, men stadig mer marginaliserte. Vi lovpriser mennesker som tar bachelor og master ved siden av familie og hunder og ferieturer, men vi glemmer å lovprise dem som

lykkelig og aktiv alderdom er om ikke helt svarte, så er de i hvert fall så tåkete at det minner mer om grå høstdager. Når arbeidsdagen er over, føttene banker og brenner, magen hyler etter mat og blæra har utvidet seg til maksimalgrensen, kan jeg tusle slukøret hjem med følelsen av ikke å strekke til i jobben min. Fordi jeg alltid kunne gjort mer, men hadde ikke tid. Mens jeg skrangler meg hjem i en gammel blekkasse som en

gang kunne kalles en bil, føler jeg en dyp takknemlighet for at jeg i det hele tatt er i stand til å jobbe, så lenge det varer. Mange har faktisk ikke muligheten til å kunne spe på med en ekstra vakt i ny og ne i tillegg til fastlønnen. Det er ytterst få som får 100 prosentstillinger i dette yrket. Så ekstravakter er nødvendig for å få hjulene til å gå rundt i privatøkonomien. I en debatt på NRK tidligere i år, spør programleder innledningsvis «Kan litt ulikhet bare være en drivkraft for folk til å prøve ekstra hardt?» Flesteparten på gulvet i helsesektoren tror jeg yter mer enn det lille ekstra i sin arbeidshverdag. Mest på grunn av yrkesstolthet og ønsket om å gjøre en god jobb, ikke for at det lønner seg økonomisk. Egentlig blir jeg bare skuffet og lei meg over at vi på gulvet rundt omkring i landet, som ofrer ganske mye når det kommer til stykket, skal bli avspist med å klore oss

COLOURBOX.COM

E M I

Slitsomt er det også. Å være i lavtlønnet-båsen i Norge i dag vil mest sannsynlig gi deg noen leveår mindre. I 20-årene tenkte jeg nok ikke så grundig over hvordan min pensjonisttilværelse skulle se ut. Bortsett fra at jeg ønsket å tilbringe mine siste leveår med mulighetene til å kunne reise og se spennende steder. Dette forutsetter at man har både helse og økonomi til det. Etter som årene har gått, ser jeg at sannsynligheten for dette er liten etter et langt liv på gulvet. Jeg har valgt å jobbe med mennesker da jeg føler det er verdifullt. Det kjennes godt å kunne gjøre dagen litt bedre for andre. Det gir en tilfredshet å se 68 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

«De andre ungdommene føltes som trær, og hun gikk i en mørk skog uten å finne lys.»

P R

Det er dyrt å være fattig

den uansett kommer til å velte på et tidspunkt. Gir du alt, men nekter å ta imot noe, vil du til slutt tømmes, og det var det som skjedde med denne jenta. Da hun gikk på videregående skole, hadde hun ofte lyst til å slutte. De andre ungdommene føltes som trær, og hun gikk i en mørk skog uten å finne lys. Hver gang hun sluttet, ble hun overtalt til å komme tilbake – og hver gang sank mestringsfølelsen litt. Den var under nullpunktet, og gikk snart over til selvdestruktiv atferd. Videregående skole ble en tre år lang tur på ville veier. I stedet for å stoppe og skifte retning,

at min kompetanse gjør at et annet menneske får økt sin livskvalitet. Det gir mye å jobbe med mennesker, men det gir ikke smør på brødskiva. Økonomisk sett var det et veldig dumt valg, det å velge en jobb på gulvet i helsesektoren. Belastningsskader både fysisk og psykisk er ikke til å stikke under stol i dette yrket. Nedbemanninger i tillegg til økt arbeidspress er også en dårlig kombinasjon for å unngå disse skadene. Utsiktene til en

det gjelder andel dropouts. All faglig lærdom i verden kan bare gå å legge seg hvis vi ikke er gode nok mot oss selv. Derfor: Plukk opp disse ungdommene, og ta vekk fokus på at de ødelegger statistikk og går beine veien mot Nav. Gi dem en klem. Fortell dem at de er noe. Snakk med dem om det de er interessert i, og finn deres like, for ofte er det i positive relasjoner de gode selvbildene utvikles. For all del: Stopp dem i å gå for langt på feil sti. Det blir bare vanskeligere å komme inn på den stien som er riktig for dem.

gjennom livet for mest sannsynlig ikke engang få benyttet ett eneste pensjons poeng vi har klart å opparbeide. En rapport fra Høgskolen i Oslo og Akershus viser at nesten tre ganger så mange

sosiale helseforskjellene innebærer et stort folkehelsepotensiale. Vi skal alle en dag dø. Men av ulike årsaker ønsker de fleste av oss å snegle seg frem til kista i gå-sakte-aksjon. Har liksom ikke så hast med å nå det målet. For mange av oss blir nok det målet nådd før vi ønsker det. Dårlig ernæring, høy stressfaktor og depresjoner kan være noen av årsakene til at levealderen går ned. Nudler finnes det skrekkelig lite næring i, men er en veldig rimelig middag. Å være under sparekniven konstant gir bekymringer som fratar nattesøvnen. Det hele blir ganske håpløst. Til slutt drømmer man ikke om en uke med saltvann og sand mellom tærne, eller en weekend på et spa-hotell. Drømmene kommer aldri til å bli annet enn drømmer uansett. Man går over på sparebluss og automatikken overtar, fordi det er for vondt å kjenne på følelsen av å ikke fortjene slikt.

«For mange blir drømmen om sand mellom tærne aldri annet enn drømmer.» leveår går tapt blant menn med grunnskoleutdanning sammenlignet med dem som har høyere universitetsutdanning. Også blant kvinner, som har mindre sosiale forskjeller i dødelighet enn menn, går langt mer enn dobbelt så mange leveår tapt. Bare for det ene året som er målt, 2010, viser analysen at mer enn 200.000 tapte leveår går tapt. Så en utjevning av de

SIL JE TALGØ KL AKEGG

Han ser på meg, venter på svar. Jeg vrir meg i stolen. Må ta en kjapp vurdering, skal jeg juge? Det enkleste hadde vært å juge… Men problemene i etterkant? Hvordan løse de senere? Jeg kan jo ta de med på jobb. Kan jo være det ikke oppdages. Da blir de ikke lagt før senest klokka 23. Lekser kunne de gjort mens jeg jobbet.

Uønsket

står opp hver eneste dag og kjemper en innbitt kamp mot seg selv. Og vi forteller dem at de kan bli alt de vil, bare de bestemmer seg for det. Men det er en løgn, eller kanskje det er vår sannhet, men ikke deres. Deres sannhet er at de ikke trengs fordi de mangler utdanning eller jobb, og jo flere vi utdanner, jo mindre verdt blir de. For de kan ikke ta denne utdanningen de ønsker så sårt før de får åpnet øynene for det som er viktigst: selvomsorg. Har vi ikke omsorg for oss selv, bør det være en prioritert oppgave før vi skal bidra til positive resultater på statistikken når

Jeg møter blikket hans, jeg kremter. Det snører seg til i halsen, jeg tar sats. Svarer på det fryktede spørsmålet: Er du fleksibel? Alenemor, ja… har du noen som kan passe dem? Jeg velger å si sannheten. Nei, jeg er ikke fleksibel. Har ingen som kan passe. Kan ta dem med på kveldstid. Kan jobbe hver dag mellom 8 og 17, eller til 18, eller senere. Hvis jeg kan hente dem i en pause? Inni meg skummer det, jeg er rasende. Merker at jobben jeg hadde gode sjanser for å få, glipper som en sleip ål ut av hendene mine. Hadde jeg vært en mann? Hadde jeg fått disse spørs målene da? Ville han spurt en mann: Har du noen som kan passe barna? Jeg takket for meg, gikk ut med visshet om at det ikke ble meg. Jeg hadde imponert med fotografiene mine, jeg ville blitt valgt hvis jeg hadde hatt noen til å passe barna. Men hvordan skulle jeg ha løst det? Jeg hadde ikke hatt råd til å betale barnevakt hver kveld annenhver uke . Spørsmålet kom brått på, jeg fikk egentlig ikke tid til å tenke ut en løsning eller komme med et forslag til hvordan jeg ville løst det. Jeg hadde håpet å få en løsning hvor jeg jobbet én kveld i uka og annen hver helg, mens resten hadde vært dagvakter. Men jeg hadde måttet jobbe annenhver uke dagtid og annenhver kveldstid. Den eneste løsningen jeg fant, var å starte på nytt i et annet yrke uten kvelds- og helgevakter. Jeg savner fortsatt yrket som fotograf, men jeg er glad for en hverdag hvor jeg slipperå lure på: Hva skal jeg gjøre med barna?

VIVI ANDERSEN

ELSE SØRGÅRD | 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 69

#FORSKJELL PÅ FOLK / SKRIVEKONKURRANSE

Vi er godt i gang på veien mot et todelt Norge! Forskjellene øker! Det blir stadig større avstand mellom dem som har og dem som ikke har. Privatisering og anbud er de siste ti–femten åra blitt det nye mantraet for politikerne i kommuner, fylker og på Stortinget. Og dessverre også langt inn i vårt eget Arbeiderparti! Begrunnelsen er hele tida billigere tjenester til folket, men det vi opplever, er dårligere og dyrere tjenester! Mitt lille bidrag er fra helsevesenet, der vi har sett framveksten av private helsetjenester, private sykehus. Selv er jeg denne våren blitt diagnostisert med lungekreft med en viss spredning. Vi vet at forskninga de siste åra har gjort store framskritt når det gjelder kreftbehandling. Immunterapi er det nye, endelig godkjent av myndighetene høsten 2016. En

«Hva med alle kreftpasientene som ikke har økonomi til en privat immunbehandling?» behandling som setter kroppens eget immunsystem i stand til å bekjempe kreften, og som kan vise til svært gode resultater. Norge er et av de siste europeiske landene som har godkjent denne behandlinga, den er jo kostbar, må vite! Men tro endelig ikke at godkjenninga er uten begrensninger! Kost-nyttefaktoren heter begrensinga. Kreftcellene må inneholde en viss prosent av et stoff, 50 prosent, for at det offentlige

helsevesenet skal ta i bruk immunbehandlinga som førstelinjebehandling, for da er den kanskje litt mer effektiv i forhold til kostnaden... Mine verdier er på noe over 30 prosent, så da blir det tradisjonell cellegiftbehandling først, og så kanskje immunterapi i neste omgang. I stedet for å sette kroppen min i stand til selv å bekjempe kreften, skal vi nå rive ned immunforsvaret mitt med cellegift, for så i neste omgang å bygge det opp igjen med

Samfunnspyramiden #Nybil#nytthus# hvor ofte hører man ikke «slapp av, det er ikke så dyrt». For noen er 200 kroner dyrt for ei bukse når det er flere i familien som skal ha klær. Sosiale medier er fullstappet med bilder fra dyre ferieturer. Eller #frisørenidag# (andre gang denne mnd.). Penger gir folk muligheten til 70 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

å kjøpe seg fri. Klart jeg skulle ønske jeg kunne kjøpt meg ut av helsekøen, men den muligheten krever penger. Du hører ofte at du kan bli hva du vil, finnes ikke begrensinger. Jo, det gjør det. Verden har blitt skummel. Har du penger, har du makt til å gjøre det du vil. Drar ikke på Europris og

kjøper sommersko til 29,90 for det er #kjempeflaut# livet skal være #magisk#. Lever livet og poster bilder av den dyre båten man egentlig ikke hadde råd til og som man veit man ikke kommer til å få brukt så mye at det er verdt prisen. Lever man på lånte penger for å ikke skille seg ut? Går ikke en dag uten at

COLOURBOX.COM

Et todelt Norge

immunterapi. Logisk? Tror ikke det – for tida går... Og det er her todelinga av helsevesenet kommer inn. Private sykehus kan nemlig tilby immunterapi om du kan betale for deg! Ca 300.000 kroner skal for eksempel Aleris ha for denne behandlinga. Sjøl kan jeg nok få til det det, men hva med alle dem som ikke kan, ikke har økonomi til en slik privat behandling? Men det er jo greit at noen multinasjonale selskaper kan tjene penger, og for høyresida betyr det jo arbeidsplasser og at markedet virker. Helse er blitt et voksende marked også i Norge. Det er typisk norsk å være god, sa Gro. Nå er det typisk norsk å privatisere slik at de som har, skal få, mens de som ikke har, får forholde seg til kost-nyttefaktoren. Og slik øker vi forskjellene mellom folk i et av verdens rikeste land, som burde ha råd til en offentlig helsetjeneste med den beste behandlinga til alle uansett. Solidaritet kalte vi det den gang Norge ikke var et rikt land... THOR WILTHIL

man hører om dyre turer til utlandet og nye møbler til hjemmet. Forskjellene blir så store fordi man har muligheten, fordi man føler man fortjener å unne seg noe. #jobbersåhardt# Lær deg å glede deg over de små tingene i livet, ikke la penger og tittel definere deg som person. Har du for mye av det gode, kreves det så mye for at lykken skal kjennes. MERETE ØST VOLL

RISSKOV BILFERIE

MER ENN 700 HOTELLER PÃ&#x2026; WWW.RISSKOV.NO

- alltid et godt reisetilbud! .

%DG RJ 9HOYÂ¥UH PLGGDJ RJ NDIIH

2SSGDJ 81(6&2 E\HQ

7UÂ·QGHODJ _ 5Â·URV

0RGHUQH ZHOOQHVVKRWHOO

7,/ 63$5 233

5Â·URV +RWHOO

3Â¤ 5Â·URV NDQ GX RSSOHYH GHW PHVWH QDWXU NXOWXU RJ KLVWRULH

)UD NXQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIÂ¨ [ UHWWHUV PLGGDJ [ ,QQJDQJ WLO %DG RJ 9HOYÂ¥UH *UDWLV LQWHUQHWW RJ SDUNHULQJ $QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

0LGGDJ , KMHUWHW DY ZHOOQHVV %RKXVOÂ£Q

9HVWN\VWHQ _ 8GGHYDOOD

6HQWUDOW L 8GGHYDOOD

%HVW :HVWHUQ +RWHO &DUOLD [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIÂ¨ [ PLGGDJVEXIIÂ¨ GDJ 5HOD[DYGHOLQJ P ILWQHVV EDGVWX *UDWLV LQWHUQHWW

63$5

233 7,/

1RUGM\OODQG _ 'URQQLQJO

XQG

)UD NXQ

[ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIÂ¨ [ UHWWHUV PHQ\ EX IIÂ¨ [ NDIIH RJ VPÂ¤NDNHU [ DSHULWLI

$QN _ $

)HULH YHG KDYHW

4XDOLW\ +RWHO 6NMÂ¥UJÂ¤UGHQ [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIÂ¨ [ KRYHGUHWWHU ,QQJDQJ WLO %DGHSDUNHQ *UDWLV LQWHUQHWW RJ SDUNHULQJ

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Ring & hÃ¸r nÃ¦rmere â&#x20AC;¢ Ã&#x2026;pent hverdager 9-17.

www.risskov.no

)UD NXQ

QGUH SDNNHU DQNRPVWHU V

+DOYSHQVMRQ 6NMÂ¥UJÂ¤UGVLG\OO RJ KDYXWVLNW LQNOXGHUW

Â&#x2014;VWODQGHW _ /DQJHVXQG

%HVWVHOJHU L 'DQPDUN

%HVWVHOJHU SÂ¤ 1RUGM\OODQ 63$5 7,/ 233 G 'URQQLQJOXQG +RWHO

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

%RRN QDWW IUD NU

H KMHPPHVLGH

,QNOXGHUW KDOYSHQVMRQ

Â&#x2014;VWODQGHW _ 5MXNDQ

1\W IMHOOKHLPHQ

6NLQQDUEX 1DVMRQDOSDUNKRWHOO [ RYHUQDWWLQJHU [ IURNRVWEXIIÂ¨ [ WDOOHUNHQUHWW *UDWLV SDUNHULQJ *UDWLV LQWHUQHWW

%(676(/*(5 8QLN VSDUSULV

7,/ 63$5 233 )UD NXQ

$QN _ $QGUH SDNNHU DQNRPVWHU VH KMHPPHVLGH

Oppgi kode:

)$*%/$'(7

32 82 90 00

Gjelder for alle Risskov Bilferies opphold: â&#x20AC;¢ Prisen er pr. person i dbl. vÃ¦r. â&#x20AC;¢ Gode barnerabatter â&#x20AC;¢ Mulighet for ï¬&#x201A;ere dager â&#x20AC;¢ Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,Spar ift. hotellets egen pris â&#x20AC;¢ Forbehold om utsolgte datoer â&#x20AC;¢ Evt. miljÃ¸tillegg betales pÃ¥ hotellet â&#x20AC;¢ ReisearrangÃ¸r: Risskov Autoferien AG

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 71

#FORSKJELLPÅFOLK / VALG 2017

* Enslige forsørgere, innvandrere og flyktninger har fått økt sympati blant folk de siste tiårene. Folk bekymrer seg ikke lenger for levekårene til eldre, viser Velferdsbarometeret 2017 fra Høgskolen i Oslo og Akershus. Velferdsbarometeret er en spørreundersøkelse som skal gjennomføres ved hvert valg. Den skal ta pulsen på sosialpolitikken og vise hva folk syns om regjeringens arbeid mellom hvert valg. I en tilsvarende undersøkelse fra 1993 mente folk at eldre og pensjonister hadde størst problemer. ---

– INGEN EFFEKT * Den nye bestemmelsen om midlertidige ansettelser er lite brukt og har heller ingen effekt for dem som trenger ekstra hjelp inn i arbeidslivet, ifølge en Fafo-rapport. – Det har ikke gått så ille som venstresiden kanskje fryktet. Men det er heller ingen grunn for regjeringen til å være spesielt fornøyd. Hvis tanken var at omfanget skulle øke, har de ikke lykkes, sier Fafo-forsker Jørgen Svalund.

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

MINDRE SYMPATI FOR ELDRE

SKATTEINNTEKT: I 2017 kostet det 6587 kroner i eiendomsskatt i Kristiansund for en bolig på 120 kvadratmeter. Satsen er 4,7 promille av takst.

– LA KOMMUNENE BESTEMME OVER EIENDOMSSKATTEN * Frp lover å forby eiendomsskatt dersom de får nye fire år i regjering. Ifølge Klassekampen vil et slikt forbud tappe kommunene for 12,3 milliarder kroner. Dette tilsvarer finansiering av 20.000 helsefagarbeiderstillinger, 17.000 lærere eller 18.600 sykepleiere. Statistisk sentralbyrå har på bestilling fra SV beregnet hva eiendomsskatten tilsvarer i inntekt for kommunene. Frp vil gi kommunene fire år på å kutte utgifter som tilsvarer inntektene fra eiendomsskatten. Nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen, sier dette om løftet: – Kommunene er selv best til å vurdere egne behov. Forslaget fra Frp fratar

kommunene og innbyggerne muligheten til å løse utfordringer i fellesskap. Det er jo ikke sånn at kommunene beriker seg på eiendomsskatt, eller at eiendomsskatt er et mål i seg selv. Pengene går til velferdstjenester for innbyggerne i kommunene. Det er ikke mulig å gjennomføre disse kuttene uten at velferdstjenestene lider, sier Odd Haldgeir Larsen. Aftenposten avdekket i 2015 at eiendomsskatt er omtrent like mye brukt i borgerlig styrte kommuner som i kommuner med rødt styre. 366 av 426 kommuner har en eller annen form for eiendomsskatt. Størrelsen varierer fra to til sju promille av takstgrunnlaget.

FOTO: PER FL AKSTAD

FAIRTRADE-ROSER JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers FAIRTRADE: Steinar natum smgresm porerupatderm Hansgaard franamole Ap og grenoble. tusom

Fagforbundet i Oslo deler ut roser til Camilla Persson (i midten) og Nina E. Haavie.

72 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

Alle de 700.000 valgkamp-rosene til Arbeiderpartiet er Fairtrade-sertifisert. Ved Fairtrade-sertifiserte blomsterplantasjer har de ansatte krav på ordnede og trygge arbeidsforhold, anstendige lønninger og en ekstra pengepott, et slags Fairtrade-fond, som investeres i velferds- og utviklingstiltak som kommer alle ansatte til gode, skriver Fairtrade Norge i en pressemelding.

METTE NORD | FORBUNDSLEDER

SKJER I FAGFORBUNDET 11/9

Stortingsvalg

Konferansen «Fra flukt til arbeid» i regi av Hero Norge, NHO Service, Fagforbundet og Stavanger kommune. Konferansen setter søkelys på hvor viktig det er å bli en varig del av norsk arbeidsliv for god integrering av flyktninger og innvandrere, Clarion Hotel Stavanger.

14/9

Fagdager for deg som 18–19/9 jobber med arkiv/ dokumentforvaltning, Fagforbundet sentralt. Fagdag for menn i barnehager, Radisson park inn, Gardermoen.

20/9

Fagdag om sanitærrenhold og gulvbehandling i regi av Fagakademiet, Oslo kongressenter. Målgruppa er renholdere, renholdsledere, innkjøpsansvarlige, vaktmestere/byggdriftere og andre som har ansvar for renhold og vedlikehold av bygg.

27/9

LOs arbeidsrettsseminar for tillitsvalgte, Folkets Hus, Oslo.

28/9

LOs utdanningskonferanse på Sørmarka for alle som har interesse for utdannings- og kompetansepolitikk.

28–29/9

16–20/10

Landsmøte i Fagforbundet.

Les mer om aktivitetene på fagforbundet.no

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

HØYREPOLITIKK SKAPER ULIKHET Likhet er grunnmuren i den norske velferdsstaten. Alle innbyggere er like mye verdt og har rett på et anstendig liv, hvor de får brukt evnene sine i arbeid og fritid. Dette høres vakkert ut, nesten for godt til å være sant. Det er det også. Likhetsidealene er under angrep i dagens Norge. Forskjellene øker. Et eksempel er barnefattigdommen som er tredoblet på 15 år. Hele 100.000 barn lever i familier som er og har vært fattige over tid. Nesten tretti prosent av dem som begynner i videregående skole, fullfører ikke. Stadig flere ungdommer faller utenfor. Uten utdanning, ingen jobb. Uten jobb, et liv på trygd. Vi kan stoppe denne ødeleggende forskjellsutviklinga. Det handler om å bruke politiske virkemidler som fremmer likhet, ikke ulikhet. Det handler om å drive rettferdig fordelingspolitikk, først og fremst gjennom skattesystemet. På de fire årene som Høyre og FrP har styrt landet, har det blitt gitt rundt 25 milliarder i skattekutt til de aller rikeste, og formuesskatten skal ytterligere ned. Får disse partiene

Høyresidens politikk skaper ulikhet, færre jobber og dårligere velferd. fortsette i fire år til, vil de usosiale skattekuttene fortsette. Dette er milliarder som kunne gitt flere tusen arbeidsplasser. I stedet får vi flere som Rimi-Hagen. En like viktig effekt av skattekuttene er at det blir mindre til vår felles velferd. Det blir mindre til helse, skole, eldreomsorg, barnehager og viktig infrastruktur. Mange nordmenn ser ut til å tro at vi kan betale mindre skatt, og samtidig beholde velferdstjenestene. Det er en myte. Høyresidens politikk skaper ulikhet, færre jobber og dårligere velferd. Fagforbundet oppfordrer alle til å bruke stemmeretten, og bruk den på partier som vil ha trygge arbeidsplasser, bedre velferd og mindre forskjeller. | 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 73

#FORSKJELLPÅFOLK / 2017

REGJERINGEN HAR BRUTT HVERT FEMTE LØFTE

FOTO: K ATHRINE GEARD

* Solberg-regjeringen har gjennomført 57 prosent av løftene den ga i 2013. Men 21 prosent av løftene er brutt eller ikke fulgt opp, viser en undersøkelse som den uavhengige organisasjonen «Holder de ord» står bak. Den har gått gjennom 776 løfter som regjeringen ga i Sundvoldenerklæringen i 2013. – Mange av løftene er blitt nedstemt i Stortinget, men samtidig har regjeringen kommet med løfter som de ikke har prioritert å følge opp, ifølge Tiina Ruohonen i organisasjonen. ---

VALGKAMP: Fagforbundet mobiliserer for å få medlemmene til å stemme rødgrønt. Det er de best tjent med, sier leder for samfunnsområdet i Fagforbundet, Gunn Karin Gjul.

Fagforbundet mobiliserer

* – Vi vil bekjempe ufrivillig deltid og er bekymret for Forskjells-Norge, sier leder av samfunnspolitisk avdeling i Fagforbundet, Gunn Karin Gjul. Felles for hele LO-familien er en sterk satsing på sosiale medier i valgkampen. – Vi skal gjennomføre den beste digitale valgkampen noensinne. Men også den beste tradisjonelle valgkampen. Det skyldes at lokalforeningene er blitt enda

SV POPULÆRT BLANT AP-VELGERE

74 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

MORNA JENSEN

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

* Populariteten til Venstre og KrF stuper blant Ap-velgere. I 2013 sa 30 prosent av dem som stemte på Ap at de «mislikte» Venstre. Nå svarer 55 prosent det samme. Samtidig sier 58 prosent av de spurte Ap-velgerne at de «misliker» KrF, ifølge sympatibarometeret Bergens Tidende har utviklet sammen med Norsk Medborgerpanel på Universitetet i Bergen. 42 prosent av de samme Ap-velgerne svarer at de «liker» SV, mens 37 prosent svarer at de «misliker» partiet.

flinkere, sier Gjul, som har det administrative ansvaret for valgkampen. Fagforbundet har konkrete planer om å besøke minst 300 av landets kommuner, blant annet med arbeidsplassbesøk. – Målet er å mobilisere våre egne medlemmer til å bruke stemmeretten. Vi kommer til å dokumentere at våre medlemmer er best tjent med et regjeringsskifte, sier Gunn Karin Gjul.

* Midt i Oslofjorden oppfordrer Oslo Sporveiers Arbeiderforening alle om å stemme rødgrønt. På foreningens egen øy Kjeholmen, har de hengt opp et banner med et klart budskap og et takk for sist til Fremskrittspartiets leder Siv Jensen.

NOSTALGISK UTENPÅ - HIGHTECH INNI MPANJE KA

GRATIS! Oppladbar DAB+ radio på kjøpet

Verdi kr. 999,-

Kun

3.899,USB-lagring/-avspilling

CD-spiller

Over 50 000 solgte i Skandinavia

Kassettspiller

• Inngang for eksterne avspillingsenheter • Inngang for hodetelefon • Equalizer for 5 ulike lydbilder • Fjernkontroll medfølger • Norsk bruksanvisning • Flott kabinett i ekte trefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet)

• DAB+ og FM-radio • Integrerte stereohøyttalere 2 x 5W (RMS) • Bluetooth for avspilling av lydfiler fra smartphone eller nettbrett • Platespiller for LP’er (33), singleplater (45), “steinkaker” (78) • Kassettspiller med hurtigspoling • Programmerbar CD-spiller • USB-inngang for lagring av musikk fra radio, plater, CD, kassett og Bluetooth • Tilkobling av eksterne høyttalere mulig (forsterker nødvendig) Kun:

199,-

Kun:

249,-

Kun:

299,-

Kun:

599,-

1.499,-

Kun:

999,-

Nyttig tilbehør Reservestift

USB minnepinne 8 GB

Platerengjøringssett

Enkel bestilling – rask levering! www.powermaxx.no Tlf: 38 26 45 52 Retro 7-i-1 Fagbladet 200x270.indd 1

Forsterker

Hodetelefon

Platebord

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 75

10.08.17 08.42

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Må vi betale? ? sier firmaet som gjorde

Vi har pusset opp badet. Nå

jobben at det ble gjort en god del mer enn det som var inkludert i avtalen, og at vi må betale for dette. Vi er ikke enig, men nå har vi fått inkassovarsel. Hva gjør vi? T.J. SVAR: Mange syns det er svært ubehagelig å få inkassovarsel. De ender derfor opp med å betale kravet, selv om de mener det er uriktig. Dette er ikke en god løsning. Hvis du gir skriftlig beskjed om at du bestrider kravet, gjerne med e-post, har ikke firmaet lov til å fortsette inkasso. Dette vil være i strid med inkassolovens regler om god inkassoskikk. For å komme videre med kravet, må den som krever betaling ta ut forliksklage. Deretter blir det behandling i det lokale forliksrådet, hvor begge parter får forklare seg om saken. Hvis man er uenig i forliksrådets dom, kan saken bringes inn for tingretten. Hvis det går så langt, bør advokat engasjeres. Ofte er kjøper enig i at noe skal betales, men at betalingskravet fra den andre parten er for høyt. Her er det fornuftig å betale det du mener er riktig, selv om det står annet beløp på fakturaen. Hvis du ikke betaler noe, tvinger du motparten til å ta rettslige skritt. 76 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

Når det er betalt inn riktig beløp etter kjøpers syn, skjer det jevnlig at selger dropper videre pågang. Prosessen med forliksklage og behandlingen i forliksrådet er lite

fristende for de fleste firmaer, og det er heller ikke sikkert forliksrådet er enig i at det skal betales noe mer. Torstein Bae, advokatfirmaet Legalis

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagbladet.no

Torstein Bae Juss Juridisk bistand i private saker gjennom LOfavør.

Hjemmearbeid – fjernarbeid ?

Fins det regler for når skillet går mellom å jobbe hjemmefra av og til og at hjemme arbeid blir det vanlige? Hvor går grensen tidsmessig. Hvilke krav kan verneombudet stille? K. G. SVAR: Arbeidsmiljølovens paragraf 1-5 regulerer arbeid i arbeidstakers hjem. Med hjemmel i denne bestemmelsen er det fastsatt en forskrift om arbeid som utføres hjemme. Forskriften åpner med at den ikke gjelder kortvarig eller tilfeldig arbeid. Så da blir spørs målet: Hvem bestemmer når arbeidet er tilfeldig eller kortvarig? Alt arbeid som utføres på vegne av en arbeidsgiver, er underlagt instruks. Hvis du har anledning til å jobbe hjemmefra en dag en gang iblant, skal dette være avtalt med nærmeste leder. Men forskriften fastslår

også at det skal inngås egen avtale om hjemme arbeid i tillegg til den skriftlige avtalen for ansettelsesforholdet. En slik avtale skal minst omfatte en stadfesting av omfanget av hjemme arbeid og arbeidstida for hjemmearbeidet. Videre skal den inneholde hvordan arbeidstaker skal være tilgjengelig for arbeidsgiver, og eiendomsrett og vedlikehold av utstyret du er avhengig av for å kunne jobbe hjemmefra. Hjemmearbeid skal være like forsvarlig som på arbeidsplassen. Vernetjenesten har ikke innsynsrett i andres hjem, derfor må avtaler om hjemmearbeid være basert på tillit og åpenhet. Det vil være slike avtaler som definerer hva som er tilfeldig/kortvarig arbeid eller av midlertidig/ fast karakter. Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

Magne Gundersen Forsikring/økonomi Spørsmål angående LOfavør, og Sparebank 1.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

FERIEPENGER

? jeg selv finne

Hvordan kan

ut om jeg har fått utbetalt riktig beløp i ferie penger? M.V. SVAR: Å beregne feriepengene helt nøyaktig er et krevende regne stykke, men du kan gå på nett og søke på feriepenge kalkulator. Du vil finne flere varianter, men de

skal gi samme svar. Beløpet det skal beregnes ferie penger av, står på lønnsslippen din. Feriepenger er ikke skattefrie, men vi blir alle trukket litt ekstra skatt resten av året, slik at vi slipper å bli trukket skatt ved siste lønning før sommeren. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

40-ÅRSJUBILANTAR: Inger Synnevåg, Margit Kvamme, Maren Monslaup og Nils Olav Hopland.

JUBILANTER: Nestleder i Fagforbundet Trøndelag Gunn Elin Flakne (t.v.), 25-årsjubilan-

tene Kari Aftreth, Mari-Ann Lien, Torild Hoel, Kari Eldbjørg Jerpstad og Jorid Fossmo, og 40-års jubilantene Egil Ivar Solberg og Jan Helge Lien.

25-ÅRSJUBILANTAR: Bente Larsen (t.v.) og

Solbjørg Blomvågnes Kahrs

HEDER OG ÆRE I AUSTRHEIM * Fagforbundet Austrheim og Fedje heidra våre jubilantar etter årsmøtet. Men ikkje alle kunne komme: 25-årsjubilantane Elfrid Solberg, Ally Brandtun, Margunn Holevik, Haldis Leirvåg og Åse Austrheim, og 40-årsjubilant Olaug Kjeilen.

Jubilanter i Rennebu

* I januar avviklet Fagforbundet avd. 545 Rennebu årsmøte, hvor 15 jubileumsmedlemmer var invitert. Dessverre kunne ikke alle delta, så vi sender en gratulasjon til 25-årsjubilantene Torbjørg Halgunset, Ingunn Langklopp, Solveig Tronshaug, Kari Kvam Hellstrøm, Halldis Reidun Havdal, Gunn K.M. Bjørnstad og Inger Johanne Øien. K ARI AF TRE TH

40-ÅRSJUBILANT: Agnes Klara

Gunnes.

BRIT T REBNORD

STOR STAS I HAUGESUND * I januar markerte Fagforbundet Haugesund og Utsira avd. 033 fire flotte jubilanter som har vært medlemmer i LO i 40 år. Emma Thoresen (f.v.), Anne Tonjer, Mildrid Gudmestad og Kjell Einar Bergsager fikk overrakt merker, diplomer og blomster. EMMA THORESEN

78 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

JUBILANTER: Laila Christine Pedersen (25), Aud Irene Berdal (40), Astrid Melvold (25), Gerd Johnsen, Grete V Hermstad (25) og Grete Eidem(25). Bak fra venstre 40-årsjubilantene Torunn Sneisen, Torbjørn Sæterhaug og Kari Evenshaug.

Merkedryss i Malvik * Fagforbundet i Malvik hadde merkeutdeling til våre jubilanter på årsmøtet i januar. Følgende var ikke til stede: Åse Marit Holt, Solvor Bjørkli Jacobsen, Marit Anita Jørstad, Tove Lillesand, Bente Eriksen, Oddbjørn Rømmen, Unni Solberg, Elisabeth H Winum, Bente O Hansen, Kirsti Herjuaunet, Anne Randi Pettersen, Marit Gilsåmo Renå, Anna Gurine Stavrum og Astrid Viken. MORTEN SJA ASTAD

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

25-ÅRSJUBILANTER: f.v. BSFF-leder Morten A. Ulevik, Kåre J. Rieg-

stad, Hans Petter Rosvold, Winceslaausz Flavian og Tommy Brundtland. 40-ÅRSJUBILANTER: Tor Sørli, Marith Mathisen, Else Nilsen, Laila Andersen, Truls Stene, John Victor Eriksen, Bjørg Brynildsen, Solveig Finstad, Arild Wahlberg, Sonja Hansen, Berit Laila Jensen, Solveig Dalby, Berit Olsen, Roy Christian Sollien, Vigdis Flommen Andersen, Marit Wilhelmsen, Kari Johansen og Liv Pedersen.

Feiring i Fredrikstad * Jubilantene i Fagforbundet Fredrikstad ble 19. januar hedret med en hyggelig tilstelning. Det var underholdning, middag og utdeling av nåler, diplom og blomster. 18 av våre 49 jubilanter som har vært 40 år i LO var til stede, og 29 av våre 97 jubilanter som har vært 25 år i forbundet var til stede.

KLOKKE OG NÅL TIL BERGENSERE n På årsmøtet i januar hedret vi i Fagforbundet Bergen Sporveisfunksjonærers forening (BSFF) våre jubilanter. Både 25- og 40-årsjubilantene mottok merke og diplom. I tillegg fikk 25-årsjubiantene klokke fra foreningen. 40-ÅRSJUBILANTER: f.v. Odd Arild Mjelva og Ivar Tvedt. 25-årsjubilantene Ove-Inge Eliassen og Torleif Hansen og 40-årsjubilantene Torbjørn Zachariassen, Berit C. Rolland og Dagfinn Thoresen var ikke til stede. Årsmøtet viste også stor solidaritet ved å bevilge totalt 160.000 kroner. Fagforbundets barneby i Angola fikk 50.000 kroner, 50.000 kroner til humanitær hjelp i Syria, 40.000 kroner til trikken i Bergen og 20.000 kroner til sykehusklovnene. MORTEN A . ULE VIK

STOR STAS I ELVERUM

25-ÅRSJUBILANTER: Turid Lund, Astrid Helene Jacobsen, Lise Marie

Mikalsen, Gunn Norum, Kirsti Olsen, Heidi Larsen Sture, Mette Hansen, Aslaug Andersen, Tone M. Thorvaldsen, Kirsti Synnøve Herfjord, Selma Victoria Olsen, Bjørg Hilde Eiker, Solveig Josefsen, Hanne Arntsen, Rigmor Seter, Jorunn Ytterstad Edvardsen, Per Lie, Grethe Simonsen, Knut Tormod Hansen, Odd Erik Kirkeng, Marit Iren Hansen, Anne Lise Blomkvist, Lisbeth Bøe Dalan, Vera Eid, Torhild Skau Jensen, Marianne Pedersen, Ing-Britt Ingebretsen, Anne Grethe Jørgensen og Marianne Gustavsen.

n Fagforbundet Elverum avd. 163 arrangerte årsmøte i januar med utdeling av jubileumsmerker til 25- og 40-årsjubilanter. Bak fra venstre 25-årsjubilantene Bjørn Rønning, Else Nysted, Sonja Østbye, Liv Karin Berget og Solfrid Myhre. Foran fra venstre 40-årsjubilantene Roar Elvheim (på vegne av Torhild Thane Larsen) og Asta Østerud. JE ANE T TE E VENSEN

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 7

HYLLEST

BALLSPORT

NYTT INNPOLITISK VENDLEDERING SKAP HODEPLAGG

BAKVERK EMNE

HIMMELLEGEME

FEIEREDSKAP

VARM UNNTATT

ØYNE

PUSSET KLUSS

VALGKAMPTEMA

PÅ NYTT FORESTILLING

PROFESJONEN

KNUSE STRAK

RIBBET

IDET

KOSTBAR

MATVARE

HODETOPP

FIKSE KØYA

TANNSTILLING

HORDE VELSTÅENDE

I STYKKER

CAMP

FARKOST

SLIPP

REGNBUEHINNE

FERDSELSVEI SESONG

BLI STØRRE

TENKE SEG

NEBBETE

ERVERVSMÅTE

REKKER PARADISISK STED

OPPLYSE OM

TRESPANN

STENGSEL

ÅLREIT

FYSJ!

TVINGE TIL LYDIGHET RUTSJE VARMT DRIKKE

BESITTE

TILHOLDSSTED

STIKK AV! FORÆRE

KVAPSETE

ROVDYR

SEIDEL

MENING OVERBYGG

AVSLAG

OPPFORDRE

GÅRDSDYR

STARTSIGNAL

VELVÆRE

HUN OG HAN

ER FØLBART

TELEMARKSKOMMUNE

TREVIRKE

OMVENDT EVENTYRSKIKKELSE RYKTE

TREKKFUGL MODERNE TEKNOLOGI

MUSIKKTEGN

BELG- LIVNER FRUKT TIL TRAFIKALT PROBLEM

VIA BEVEGE SEG I RING

POLI- VARIGTISKE HET FEIDER

AVSIDESLIGGENDE

TILSTOPPET

DRYSSE

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 1. oktober! Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 4

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

B A V L Ø S N K I N G

T A L A R I U T E I A G N N L E A T T E I

J A G E Ø

S D E O M A N G S R U S E T S I L R E L I N T G T V I L R I S E A L L O P F A R R Y R Y R E E L

E Æ D O R A N T E E R G L K R A V S E R L A N T E L E E G N E L I N K R E V E D G Å R I S Ø M A T S E K K R O K T T O M S M A I S O L E Ø V M A N E R

U D A A V H G E I N N G I E G R T E T I R T E T V E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. HELENE O. HELGEDAGSRUD 1394 Nesbru KARIN FRUSETH 2835 Raufoss BJARNE SINNES 4443 Tjørhom

#FORSKJELLPÅFOLK / VALG 2017

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Vegard Velle

FOTO: HELGE RØNNING BIRKELUND

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen vil ha en ny regjering med en ny retning.

– LO-MEDLEMMENE KAN AVGJØRE VALGET * LO-leder Hans-Christian Gabrielsen reiser land og strand for å få sine medlemmer til å bruke stemmeretten, i håp om en ny regjering etter valget. For noen måneder siden svarte ni av ti LO-medlemmer at de hadde tenkt å bruke stemmeretten. LO har over 900.000 medlemmer. Hvis ni av ti LO-medlemmer bruker stemmeretten, utgjør det en firedel av alle som har stemmerett.

– Våre medlemmer kan avgjøre valget. Hvis LOs medlemmer vil ha en ny kurs for landet, så blir det en ny kurs for Norge etter 11. september, sier LO-lederen. – Vårt ønske er å bidra til en høy valgdeltakelse. Hvis vi oppnår det, vil LO-kongressen oppnå akkurat det kongressen vil ha. En ny kurs for Norge med et godt og trygt arbeidsliv, legger han til.

Permisjon

Øystein Windstad

FOTO: ROY ERVIN SOLSTAD

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

BRUKER STEMMEN

MOT SOSIAL DUMPING

* – Alle kan bidra til at vi får en ny regjering etter valget, sier musikeren og LO-medlem Tove Bøygard. – Hjertet mitt ligger hos fagbevegelsen og Arbeiderpartiet, men jeg syns alle partiene på venstresiden kunne fått valgkampstøtte fra LO. Også Rødt, sier hun.

* Partiet Rødt vil straffe arbeidsgivere som spekulerer i sosial dumping. Hvis Bjørnar Moxnes kommer inn på Stortinget, vil første krav være lovforbud mot bemanningsbyråer for å bekjempe sosial dumping. Deretter vil han kreve folkeavstemning om EØS-avtalen.

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | TOM SKABELUND-JOHANSEN

Biker til assistanse Når MCer fra Charitybiker plukker opp klassens mobbeoffer, blir det lagt merke til.

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

i hører ham før vi ser ham. Den dirrende, brummende lyden av Harley Davidson, og for de som liker enda flere detaljer; en Heritage Softail. Den bærer fram en brennende engasjert biker. Tom Skabelund-Johansen er tross alt president i Charitybikers. Klubben med to gullvinger og et hvitt bånd i emblemet. Om det er et hippi-pannebånd, en glorie eller en ring av selvtillitt, får vi ikke vite. Heller ikke om det betyr at de forgyller seg selv – eller svever på englevinger. Bare at klubbnavnet ikke må forveksles med Holy Riders. På nettsiden står det at Charitybikers er en organisasjon for motorsykkelinteresserte og andre som ønsker å bedrive humanitært arbeid. Klubben er nøytral. Respekt, likeverd og omsorg skal prege klubben og gjennomføringen av oppgavene medlemmene velger å ta på seg. – Du må ha de rette verdiene og vilje til å gjøre noe. Politisk oppegående, ta i et tak – og like å kjøre sykkel, sier han, mens han røslig klemmer kink i hånda på fotografen. 82 ~ FAGBLADET | 7 | 2017 |

+ NAVN: Tom Skabelund-Johansen ALDER: 50 år BOSTED: Eidsvoll SIVILSTAND: Gift, tre voksne barn ARBEIDSSTED: Driftsleder Abildsø skole i Oslo HOBBY: Charity bikers

– Å unnskyld, jeg jobber med å slutte å ta så hardt i. President Tom har vært politisk engasjert hele livet. Kanskje derfor han var oppsøkende miljøterapeut og SFO-leder før han ble drifts leder på Abilsø skole i Oslo? – Jeg tror jeg alltid har vært for eller mot et eller annet. Tatt standpunkt. Skrevet leserinnlegg. Det handler om å delta, om å bidra og om å ha det gøy, sier han. – Vi har holdt på fem–seks år. En samling engasjerte folk som diskuterer hardt til vi har et flertallsvedtak. Allmøter på skype, sier han, og igjen blaffer smilet opp i øya. De kan handle raskt, og har nettverk i store deler av landet. Noen trenger en vedsekk, en veteransoldat har havna i uføre og trenger raskt mat og støtte. En døende uten pårørende trenger litt oppmerksomhet; en liten gave, en som stikker innom sykesenga. Eller en 13-åring som mobbes. – Det blir fort en statusheving for en tenåring når han plukkes opp av en biker eller to etter skolen. I to–tre år har vi fulgt opp mobbing, nå har vi kapasitet for nye oppdrag. Det er bare å spørre. Ikke noe er for lite eller stort, sier Tom.

Jeg tror jeg alltid har vĂŚrt for eller mot ett eller annet.

| 2017 | 7 | FAGBLADET ~ 83

LES FLERE HISTORIER PÃ&#x2026;

fagbladet.no