Fagbladet 2017 09

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

9 I 2017

LUNSJ I STEDET FOR KAKER

Fagforbundets landsmøte i tekst og bilder Ungdom foretrekker full jobb

BARN FÅR TRØST AV BJØRNIS TRUSLER OG VOLD PÅ BIBLIOTEKET

VASKER BORT

BYRAKRATISPRAKET

Innhold 9|2017

10

Betre helse med både lunsj og middag for dei eldre.

16

Sarpsborg fikser bilene sine selv – og sparer millioner.

20

Trønderen Bjørnis blir hele landets trøstebamse.

22

Overraskende mye trusler og vold på bibliotekene.

30

–Rådmenn kan lett sparkes og bør organisere seg.

46

Håpløst med midlertidig stilling, mener ungdommen.

50

Flertall for å begrense privat velferdsprofitt.

54

Finslipte vedtak fra landsmøtet i Fagforbundet.

72

Godt samarbeid for fleire heile stillingar.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

26 | 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 904| 2017

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

«Hvis det er begravelse klokka ti og det har snødd, har jeg dårlig tid.

Det liker jeg ikke.»

Kirketjener Gro Håkenrud har kontroll på alt fra lunefulle lyspærer til omsorgsfull stell av kirkegården.

ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

FOTO: WERNER JUVIK

34 SPRÅK ER MAKT

54

SNAKKER SJAKK

NYTT LAG, NY POLITIKK

Advokat Torstein Bae kan snakke non-stop om sjakk i sju strake timer i TV-ruta.

Fagforbundet har fått flere nye i ledelsen og en nyslipt politikk etter landsmøtet.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 15 Matpakka mi 66 KRONIKK: Maktens språk og språkets makt 71 Forbundslederen 76 Bare spør 7 8 Oss

80 Kryssord 81 Eriksens skråblikk og petit 8 2 ETTER JOBB: Korpsmusikanten 84 EN AV OSS: Barnepleieren

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

40

FOTO: WERNER JUVIK

Har du fått brev fra det offentlige du ikke forstår? I Gran kommune språkvasker de informasjonen.

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

EN LITT RØDERE OG LITT GRØNNERE KJEMPE SANGTRADISJONEN STÅR STERKT i fagbevegelsen, selv om noen mener at repertoaret kunne hatt godt av fornyelse. Arbeidersangene understreker felles­ skapet man er en del av og kjemper for. «Du kødder ikke med Internasjonalen», for å sitere en kollega.

Likevel ble det gjort en liten, men ikke ubetydelig endring da Fagforbundets landsmøtedelegater skulle synge sangen Til ungdommen. Kanskje var det praktiske grunner til at kraftsosialismens vers om «ubygde kraftverker, ukjente stjerner», ble utelatt. Men det kan også tolkes som at Fagforbun­ det har skrudd til skruen enda hardere i klima- og energipolitikken. SV har nemlig skrotet dette verset for lenge siden.

Fagforbundet har også tidligere tonet klimaflagg, som under LO-kongressen i vår. Men da Arnfinn Sjøenden fra Finnmark klarte å overbevise landsmøtet om å gå inn for varig vern av Lofoten, Senja og Vesterålen, ble landets og LOs største forbund enda litt grønnere.

Det er også et litt rødere skjær over forbundet etter landsmøtet. Forslaget fra Telemark om å åpne døra for partiet Rødt, ble riktig nok stemt ned. Men med bare åtte stemmers overvekt, et vedtak som delte landsmøtet på midten, ble resultatet tatt imot som en seier av Rødt-leder Bjørnar Moxnes.

Like fornøyd var ikke den israelske ambassaden etter landsmøtets vedtak om å støtte boikott av israelske varer.

Fagforeningskjempen Fagforbundet har blitt litt rødere og litt grønnere. Det gjenstår å se hvordan dette vil prege den praktiske politikken i årene som kommer. | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

FLERE ANSATTE PÅ SYKEHJEM

ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

* Byrådet i Oslo ønsker å styrke de kommunale sykehjemmene med 120 årsverk i neste års budsjett. Dermed vil bemanningen bli nesten like høy som i de kommersielle sykehjemmene i hovedstaden.

– Vi ønsker at de kommer helsefagarbeidere til gode, for det fins knapt ledige stillinger som helsefagarbeider.

Vi har mange lærlinger, men det er ingen stillinger til dem når de er ferdige med læra, sier Siri Follerås, som leder Fagforbundet Oslo Pleie og Omsorg. Hun forventer at det blir nye, hele stillinger, eller at folk som allerede er ansatt på deltid kan få økt sine stillingsprosenter.

REKORDHØY GJELD * Gjelda i kommunene er rekordhøy, og det betyr mindre penger til kommunale tjenester.

– Helse og omsorg vil trolig merke dette mest på grunn av økningen i antall eldre med stort pleiebehov. Handlingsrommet blir trangere enn i dag, og det vil kunne skape betydelige utfordringer for kommuner med høyest gjeldsandel, sier direktør for interessepolitikk i KS, Helge Eide, til Avisenes Nyhetsbyrå.

– Fra nasjonalt hold er det da viktig å forsterke kommunesektorens eget arbeid for å skape best mulig tjenester selv. Det må legges til rette for mer forskning, teknologiutvikling og innovasjon i kommunene, påpeker Eide.

4 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

BARNEVERN ER BLITT BIG BUSINESS Kommersielle selskaper solgte barnevern for 13 milliarder kroner på fem år. * 2016 ble toppåret så langt: Da solgte kommersielle aktører barnevernstjenester for 3,8 milliarder kroner, ifølge tall Fontene har innhentet.

Ved å slå sammen selskapenes omsetning i 2012–2016, kommer vi opp i en total omsetning på 13,2 milliarder kroner.

– Økningen fra 2014 er betydelig, sier leder i Fellesorganisasjonen, Mimmi Kvisvik.

– Dette bekrefter det vi vet om at det skjer en opptrapping av private

tjenester i sektoren, og at store deler av barnevernet nå er privatisert.

Tallene sier ikke noe om selskapenes fortjeneste, men viser omfanget av private innslag i barnevernet.

De største kommersielle aktørene på barnevernsmarkedet er Aleris, Humana (også kjent som Human Care), Team Olivia og Aberia. Av de fire store aktørene er bare Aberia eid fra Norge.

De tre andre tilhører utenlandske konserner.

MIN FANESAK / BEDRIFTSIDRETT

FOLK BLIR KJENT PÅ TVERS AV ETATER TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: LENA KNUTLI

– Hva er din fanesak?

– Jeg er veldig opptatt av at alle skal få et aktivitetstilbud gjennom bedriftsidretten, sier Cecilie Andrea Maria Oterholm, medlem av sonestyret for Bedriftsidretten i Midt-Norge.

Hun er ikke så lite stolt av bredden i aktivitetstilbudet deres.

– Vi har ikke bare fotball og håndball som er de mest utbrette grener i bedriftsidretten. Vi spiller også bowling, innebandy og kanonball i tillegg til at vi har terrengløp, forteller hun.

Hva er det som driver deg?

– Jeg er overbevist om at når ansatte i kommunen treffes for å spille for eksempel fotball eller håndball, knytter de sosiale bånd både med kollegaer og med folk som arbeider i andre enheter.

For henne er det sosiale vel så viktig som treninga.

– Det var sånn jeg selv ble kjent med folk da jeg flyttet hit for 20 år siden.

Hva betyr din innsats for bedrifts­ idretten i den store sammenheng?

– Mange enheter i kommunen stiller med lag i nesten alle grener på Idrettsfestivalen i Trondheim i januar hvert år.

– Noen trener sammen noen ganger forut for festivalen, andre ikke. Men kanskje blir noen flere inspirert til å være mer fysisk aktive resten av året.

NAVN: Cecilie Andrea Maria Oterholm ALDER: 40 år JOBB: Førstesekretær, Trondheim kommune FAMILIE: Samboer, to barn på 7 og 14 år

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

KS VIL HA FLERE FLYKTNINGER

FOTO: PER FL AKSTAD

* Kommunene har nå god kapasitet til å ta imot flere flyktninger.

– Regjeringen bør vurdere å ta imot flere kvoteflyktninger slik at vi får en jevn strøm som skal bosettes. Vi har bygd opp kompetanse og kvalitet, og det ville være trist om dette skal bygges ned. Hvis det skulle komme en ny bølge med flyktninger, tror jeg faktisk at mange kommuner vil vegre seg for å gjennomføre en ny stor felles dugnad, sier leder Gunn Marit Helgesen i KS. Innvandrings- og integreringsministeren er ikke enig. Sylvi Listhaug (Frp) mener kommunene heller må jobbe for å integrere flyktninger.

--BLE TRODD TIL SLUTT: Kirsten Karin Tvilde trodde hun gjorde alt riktig da hun opplyste

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

om sine pensjonsforhold. Nå har Statens pensjonskasse gitt henne rett.

HJEMMESITTERNE AVGJORDE VALGET * 87.000 tidligere Ap-velgere valgte å bli hjemme på valgdagen, ifølge Ipsos.

– Vi lyktes ikke med å mobilisere mange nok til å stemme på de partiene som ønsket en ny, rødgrønn politikk. Vårt budskap om arbeid og velferd nådde ikke ut, innrømmer LO-leder Hans-Christian Gabrielsen.

Bare 1236 tidligere Ap-velgere gikk ifølge Ipsos til de borgerlige partiene.

– Valget var ikke noe rop om mer høyrepolitikk. Samtlige borgerlige partier gikk tilbake. Flere velgere stemte på partier som ville kaste Erna Solbergregjeringen enn på partier som ville beholde henne, sier Gabrielsen.

6 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

KIRSTEN FÅR ETTERBETALT PENSJON – Jeg er så ufattelig glad. En slik anerkjennelse er veldig viktig for meg, sier hun. * Samordningen med enkepensjon etter mannen ble feil da Kirsten Karin Tvilde ble alderspensjonist i 2002.

Denne feilen ble først oppdaget i fjor, og innebar at hun skulle hatt over 2000 kroner mer i måneden i pensjon.

Etter at Fagforbundet tok tak i saken, har Statens pensjonskasse nå gjort om vedtaket. Det betyr at Tvilde får etterbetalt for ti år i tillegg til de tre hun allerede har fått etterbetalt for.

Dermed havner ikke saken i Trygderetten.

– Jeg er så ufattelig glad. Nå får jeg endelig anerkjennelse for at det ikke var mitt ansvar at samordningen av pensjonen min ble feil. En slik anerkjennelse er veldig viktig for meg, sier hun.

– Jeg må også få lov å takke

Fagforbundet for all den støtten og hjelpen jeg har fått, sier Tvilde.

Hvor stor etterbetalingen blir, er foreløpig ikke avklart.

– Vi mener Tvilde har gjort alt som kan forventes av henne for å opplyse om sine pensjonsforhold. Så lenge hun fortsatt fikk en pensjon som var samordnet med mannens etterlattepensjon, er det naturlig å tro at den var riktig beregnet, sier advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet.

Selv om foreldrelsesfristen i slike saker som hovedregel er tre år, mener hun at staten har som praksis å være raus med å frafalle den når feilen ligger hos det offentlige.

– Og det er jo nettopp det som har skjedd her, sier Rønning-Aaby.

AKTUELT

UDEMOKRATISK: Forbundsleder Mette Nord mener regjeringen ikke tar hensyn til det demokratiske ved om kommunene selv ønsker å slå seg sammen.

– SMÅ KOMMUNER STRAFFES * De minste kommunene får et kutt på 330 millioner kroner i regjeringens forslag til neste års statsbudsjett.

– Dette er pisken for dem som ikke vil slå seg sammen, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

De små kommunene får 20 prosent mindre i Distrikts- og regionalpolitiskeoverføringer. Bevilgningen reduseres fra 1,7 til 1,4 milliarder.

– Dette er pisken etter gulroten, sier Mette Nord, med et vink til Høyres ønske om at kommuner skal slå seg sammen.

– Det ble varslet at det ville komme en dreining fra små kommuner til de store, og spesielt de som har slått seg sammen. Da ser ikke regjeringen på det demokratiske ved om kommunene selv ser seg tjent med å slå seg sammen eller ikke, mener forbundslederen.

Regjeringen foreslår å øke kommunenes frie inntekter med 3,8 milliarder kroner neste år. Samtidig får kommunene et kutt og effektiviseringskrav på 1,2 milliarder. I tillegg blir det mindre muligheter til å kreve inn eiendomsskatt.

NORGE HAR 2.376.971 PRIVATHUSOLDNINGER Slik fordeler de seg: Aleneboende 38,2 % Par uten barn 23,9 % Par med barn 0–17 år 18,3 % Enslig med voksne barn 7,5 % Flerfamilie uten barn 0–17 år 3,7 % Flerfamilie med barn 0–17 år 1,4 %

Kilde: SSB

Enslig med barn 0–17 år 7 %

* 550 brukere trengte jurist for å snakke med Nav i fjor. Nå advarer jussbuss mot å innskrenke åpningstidene og bemanningen i publikumsmottak. Selvbetjening på nett og veiledning per telefon er nemlig Navs storstilte satsing for tida. 631 millioner kroner blir trolig satt av på neste års statsbudsjett.

– Den største konsekvensen av digitaliseringen er at brukere ikke får den veiledningen og oppfølgingen som de burde få. Telefonkøen inn til Nav blir lengre, sier The Van Pham (bildet) i jussbuss.

– Allerede nå må vi vente 15–30 minutter i telefonkø til Navs sentralbord, deretter til rette saksbehandler.

FOTO: JUSSBUSS

FOTO: KJELL WERNER, ANB

– ADVARER MOT INNSKRENKNINGER

STADIG FLERE KVINNELIGE LEDERE * 38 prosent av alle ledere er kvinner, ifølge Statistisk sentralbyrå. I 2011 var denne andelen bare 32 prosent. I privat sektor er det stadig flest menn som jobber og dermed også få kvinnelige ledere.

Til gjengjeld er andelen sysselsatte kvinner stor i offentlig sektor: 69 prosent.

Også blant lederne er det flest kvinner.

Tre av fem ledere i både stat og kommune er kvinner.

I kommunene er det til sammen 33.000 ledere, de statlige lederne teller 16.000, mens det er hele 160.000 ledere i privat sektor.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 7

ANNONSE

Ikke la noen andre ha det gøy med pengene dine

Forbrukerombudet anbefaler at du bruker kredittkort på reise og når du handler på nett.

Da får ingen tilgang på lønnskontoen din.

Velg kredittkortet med medlemsfordeler

«Vi anbefaler LOfavør MasterCard.

Da får du 3 forsikringer som gir ekstra trygghet» Terje O. Olsson, LO sekretær

Bruk kredittkortet på ferien Når du bruker kredittkort, får du faktura og kan se gjennom regningen før du faktisk betaler den.

Skulle du oppdage ukjente transaksjoner på ditt LOfavør MasterCard, gir du oss beskjed så hjelper vi deg å rydde opp. Og mens du venter på at vi tar oss av saken, har du fremdeles penger på brukskontoen din. Det blir rett og slett lettere å rydde opp i problemet.

Bruk kredittkortet når du handler på nett For å være på den sikre siden bør du alltid bruke kredittkort når du handler på nett. Det gir deg nemlig bedre rettigheter. Skulle noe skje med handelen din, som at du ikke mottar det du har kjøpt eller det er feil eller mangler på varen, så kan du faktisk reklamere til kredittkortselskapet dersom du ikke får hjelp fra nettbutikken du handlet varen i.

Kontakt oss: Ring oss på 416 06 600 (tast 2, deretter 1) Les mer og søk om kortet på lofavor.no

8 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

Dine fordeler -

Ingen årsavgift Gratis reise- og avbestillingsforsikring* Gratis egenandelforsikring ved skade på leiebil Gratis betalingsforsikring i 3 måneder Gratis billettforsikring Tilbud på konserter og kulturarrangement Mulighet for kontaktløs betaling Valgfri PIN-kode Kundeservice 07-24

* Vi anbefaler deg alltid å ha helårs reiseforsikring fra LOfavør i tillegg.

Nominell rente:18,30 % p.a. Effektiv rente 19,92 % p.a. Basert på et eksempel på kr 15.000 nedbetalt over 12 mnd. Kredittkostnad 1.281,-.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Ragnar Opøien (53) kom til Hamos og renovasjonsetaten for over 20 år sidan. Hamos Forvaltning IKS tek imot avfall frå 11 kommunar i Midt-Noreg. Dei sorterer mellom anna metall, plast, trevirke, papp og papir og farleg avfall.

Dei siste fem åra har Ragnar vore leiar for ein av dei fire avdelingane i Hamos.

I DENNE SEKSJONEN:

16 S

Sarpsborg sa farvel til gammeldagse anbud og dyre leasingavtaler på bilene.

FOTO: OL A TØMMER ÅS

1 ALLE FOTO: LENA KNUTLI

CECILIE Utan Cecilie Nyvold og dei åtte andre i avdelinga, hadde det ikkje gått å drive gjenvinningsstasjonen og sorteringshallen. Dei ni treff kvarandre fleire gonger utover dagen.

20 S

Trøstebamsen Bjørnis startet sin karriere i Trondheim. Nå skal han trøste barn i hele Norge.

26 S

2 PC På skjermen foran seg kan han halde auge med fleire anlegg.

Av omsyn til tryggleiken er det særs viktig å ha oversikt der nokon arbeider aleine.

3 RADIO Ragnar tek imot spørsmål og informasjon fleire gonger i timen. Nettverket er opent slik at kollegaer, men også andre, er på same frekvens.

Gro Håkenrud er høyt og lavt i løpet av arbeidsdagen som kirketjener på Ringerike.

30 S

– Uorganiserte rådmenn er ekstra utsatt for press, sier en som fikk sparken.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / MAT OG ELDRE

Lunsj på

menyen Over 35 prosent av sjukeheimsbebuarar står i fare for å utvikle underernæring, seier statistikken. I Luster har dei innført lunsj og seinare middag i håp om at pasientane skal ete meir og betre.

E

TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRCKOVA FOTO: EIVIND SENNESET

i pirrande lukt med lovnad om god mat brer seg på det vesle kjøkenet på avdeling 1 ved Gaupne omsorgssenter.

Rykande heit fiskesuppe og rundstykke er på veg til Birger Moene, og han smiler nøgd. Den varme lunsjen midt på dagen fell kortidspasienten i smak på meir enn ein måte.

– Dette er heilt topp og passar meg mykje betre, seier Moene om den nyinnførte lunsjen klokka 13. Lunsjmenyen består av suppe, som i

10 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

dag, andre dagar kan det vera ulike typar graut eller eit tradisjonelt brødmåltid med litt ekstra godt pålegg.

I februar la nemleg omsorgssenteret i Sogn og Fjordane om måltidrytmen. Før var det middagen som vart servert klokka 13, no kjem den på bordet klokka 15.30. Men til gjengjeld er det innført lunsj mellom frukost og middag.

INNFØRTE LUNSJ – SEINARE MIDDAG

Måltidsrytmen var ein av grunnane til at leiinga ved Gaupne omsorgssenter bestemte seg for å

LUNSJ: Hildegunn Øygard

lagar suppe til bebuarane på omsorgsenteret.

GAUPNE OMSORGSSENTER Ligg i Luster kommune i Sogn og Fjordane.

Har ei korttidsavdeling med plass til 12 pasientar, i tillegg til 28 omsorgs­ plassar og 26 omsorgs­ bustadar.

Ca. 80 tilsette. | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / MAT OG ELDRE

FULL FART PÅ KJØKKENET:

F.v Erling Kvalsøren og Hildegunn Øygard.

endre tidspunkta for matserveringa til pasientane sine.

I likheit med Moene tykte både kjøkkensjef Svein Tore Heltne, fagleiar Henriette Sandvik og einingsleiar Tone Kjærvik Kveane at det vart for mange timar mellom middag og kveldsmat, samt for få timar mellom frukost og middag.

– Nokre av pasientane rakk rett og slett ikkje å verta svoltne mellom måltida, slik det var lagt opp før, seier Heltne, som kan røpe at omlegginga har vore planlagt og ynskt lenge, av fleire grunnar.

ERNÆRING VAR HOVUDGRUNNEN

Ernæring var hovudårsaka til innføringa av lunsj, og utsetjing av middag til seinare på ettermiddagen. Fleire studiar viser nettopp at eldre på sjukeheim eller sjukehus er særleg 12 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

MATLYST: Lars Yttri (t.v.) og Birger Moene vert servert fiskesuppe av sjukepleiar Asborg

Leirdal Kjærvik.

FORNØGDE: Fagleiar ved Gaupne Omsorgssenter Henriette Sandvik (t.v.) og einingsleiar Tone Kjærvik Kveane er særs nøgde med den nye måltidsstrukturen.

Nokre pasientar rakk ikkje å verta svoltne mellom måltida.

KJØKKENSJEF SVEN TORE HELTNE

utsett for å verta underernært. Førekomsten av underernæring blant desse gruppene varierer mellom 10 og 60 prosent, avhengig av kva metode som er brukt. Blant anna viser ei norsk studie frå 2013 at over 35 prosent av dei undersøkte sjukeheimsbebuarene vart klassifisert i middels eller høg risiko for underernæring, og 21 prosent av pasientane var alt undervektige.

Dette er kjøkkensjefen smerteleg klar over.

– Underernæring blant pasientar er ei utfordring, seier Heltne, som meinar at pasientane får ei mykje meir jamn måltidsrytme slik måltida vert lagt opp no.

Kjøkkensjefen ynskte og å få inn eitt til næringsrikt måltid i løpet av dagen, i staden for den tidlegare kaffien med eit kakestykkje som vart servert klokka 16 mellom middag klokka 13 og kveldsmat klokka 18.30.

– Me ynskte å tona ned kaffimat-måltidet, og heller få inn ein lunsj. Før kunne pasientane eta seg mette på kaker som vart servert med ettermiddagskaffien, no vert det meir ordentleg mat i løpet av heile dagen, seier Heltne, som er spent på å sjå effekten på vekta til pasientane.

aktivitetsstova, og dei tilsette har betre tid på formiddagen.

Omsorgsenteret har ei eiga aktivitetsstove med tilbod om ulike aktivitetar, som til dømes håndarbeid. Denne er open frå 10 til 15.

Ettermiddagsvaktene derimot er naturleg nok vorte travlare for dei tilsette. Som følgje av dette valde leiinga å endre turnusen. Dei har innført ei mellomvakt som går frå klokka 09.30 til 17.00, mellom anna for å klare å servere middag til utebuande brukarar i kantina på omsorgssen­ teret.

– Personalet har vore veldig flinke og positive, men det er sjølvsagt ting som må justerast etter kvart, seier Henriette Sandvik.

Inne på avdeling 1 får leiarane støtte frå sjukepleiar Asborg Leirdal Kjærvik.

– Me har fått betre tid på dagtid til andre ting, og dagen er vorte mindre stressande, meiner ho.

IKKJE ALLE ER LIKE NØGDE

Men rundt eit bord inne på ei anna stove sit det fire karar frå den litt eldre garde, som ikkje er udelt positive til omlegginga: – Eg tykkjer ikkje noko om det. Eg tykkjer det kan vere som det var før, seier Johan Moene.

Den tidlegare bonden ynskjer seg tidleg middag og kaffikos klokka 16.

For dei andre herremennene er det ikkje like viktig. Men ein ting er alle me snakkar med einige om: Sjølve maten – om den vert servert klokka 13 eller klokka 15.30.

– Eg er voldsomt glad i mat, og maten her er god, so eg har det godt, oppsummerer Birger Moene og skrapar ei siste skei med suppe opp av tallerkenen. *

GODT MOTTEKE BLANT DEI TILSETTE

Sandvik fortel at endringa har vorte teke godt imot av dei tilsette. Pleiarane rapporterer at det har vorte rolegare rundt middagsbordet, og at det har hatt positiv innflytelse på pasientar som slit med matlysta.

– Ein anna konsekvens av den endra måltidsrytmen, er at pasientane får lengre tid på

SUNNARE: Kjøkkensjef Svein Tore Heltne meinar

pasientane får ein betre måltidsrytme med innføring av lunsj midt på dagen og middag klokka 15.30. | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 13

FOTO: PER FLAKSTAD

PÅ JOBB / AKTUELT

MER PENGER: Regjeringen ønsker å bruke mer penger på tidlig innsats slik at ungdom senere ikke faller ut av utdanning og arbeidsliv.

Mer til tidlig innsats

Tidlig innsats i barnehage og skole skal styrkes, foreslår regjeringen i neste års statsbudsjett. * Totalt ønsker regjeringen å gi 300 millioner kroner til dette. I tillegg til en økning på 100 millioner i øremerkede midler, skal kommunene også få 200 millioner i frie midler til arbeidet med tidlig innsats.

Regjeringen foreslår en tilskuddordning på 20 millioner for å styrke arbeidet i kommunene med å få flere minoritetsbarn til å gå i barnehage.

– Selv om tidlig innsats er et av områdene som blir økt i forslaget til

14 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

statsbudsjett, skal midlene fordeles mellom barnehagene og skolene og er lite forpliktende for kommunene, mener lederen i Utdanningsforbundet, Steffen Handal.

– Der er det ingen markert økning fra tidligere og det er uforståelig at regjeringen ikke gjør mer for å sikre at pengene faktisk når fram, sier han.

I den foreslåtte rammeplanen for barnehager er det innført en plikt for barnehager og skoler til å samarbeide om

overgangen fra barnehage til skole.

Regjeringen har foreslått 20 millioner kroner til dette arbeidet.

Det er ikke satt av ekstra midler neste år til å innføre den bemanningsnormen for barnehager som regjeringen har foreslått.

Styreleder Gunn Marit Helgesen i KS mener regjeringen gjør det vanskelig for kommunene ved å dytte utgifter over på dem ved å innføre ordninger som den ikke i tillegg bidrar med å finansiere.

MAT OG HELSE

FOTO: COLOURBOX

FOTO: PRIVAT

MATPAKKA MI

Gode matminner Lukt og smak fra barndommen øker matlysten Mer om mat på og matgleden. fagbladet.no/ Gode matminmat ner kan være lukten av vafler, bærplukking og mat stekt på bål.

Derfor snakker ofte kjøkkensjef Lise S. Bakken med beboerne på sykehjemmet i Løten om hva de spiste da de var små. På menyen i dag står klubb og duppe og fleskepannekaker. Og vafler steiker de ofte.

Beboerne kjenner lukten av maten i gangene, og til og med småspisere forsyner seg flere ganger når kjøkkenet treffer blink.

– Rabarbrasuppe er veldig populært.

Om sommeren plukker de hovedingrediensen fra egen hage, og når sesongen er på hell, fryser de den ned og har rabarbra utover året.

– Om lørdagene serverer vi

fiskestuing i terteskjell. Da er det mange som ber om å få mer.

Om 15 år ser Lise S. Bakken for seg at det vil stå både sushi og thai-mat på menyen. Og sannsynligvis enda mer eksotiske retter. Og kjøkkensjefen er klar for andre tradisjoner og matminner.

– MÅ HA VARIASJON Erlend Borge Assistent Andungen barnehage, Kristiansand Hva spiser du til lunsj?

Det varierer veldig. I dag er det havregryn med melk, og tilbehøret er rosiner, paprika og kanel. Anbefales!

Hvorfor akkurat det?

Jeg prøver å spise sunnere og å spise mindre brød. Havregryn holder meg i form og gir meg energi.

Er du opptatt av at lunsjen skal være sunn?

6 porsjoner

Det er jeg. Det er viktig å tenke på hva man spiser siden det spises stadig mer helsefarlig mat.

1. Vask og skrell 250 gram rabarbra, kutt i biter.

Egen vurdering:

2. Kokes i 1 liter vann tilsatt 200 gram sukker til rabarbraen går i stykker.

Utseende:

llllll

3. Rør 1,5 ss potetmel ut i 1 dl kaldt vann. Hell det i suppa i en tynn stråle, mens du rører godt. Kok opp.

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

LISES RABARBRASUPPE

Rabarbrasuppe med litt jordbær smaker ekstra godt!

Godt egnet til frysing.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 15

JOBB / KOMMUNALT BILVERKSTED

Sparer 3 millioner på å ha egen bilpark

I Sarpsborg savner ingen anbud og dyre leasingavtaler for kommunens biler.

L

TEKST OG FOTO: OL A TØMMER ÅS

ike utenfor sentrum ligger Sarpsborg kommunale bilverksted. Det er ikke helt uvanlig. De fleste større kommuner ser innsparingen i å vedlikeholde egen bilpark. Men dette er ikke en helt vanlig kommunal avdeling for biler og transport.

Sarpsborg har begravet alle leasingavtaler på biler, kjøper selv brukte biler på auksjon, og de selger bilene de ikke lenger vil ha. Verkstedet er offentlig godkjent, har lærlingplasser og lønninger godt over tariffen på private verk­ steder.

SPARER PÅ HVER KILOMETER

Er det en ting teamleder for verksted og vaskeri i Sarpsborg, Idar Hollsten, har stålkontroll på, så er det tall og dokumentasjon på virksomheten.

– Politikerne er på oss hele tida. Ideologisk klinger ikke kommunal regi like godt for alle.

Derfor må vi ha full oversikt, ler teamleder Hollsten, og forklarer verkstedets nitidige systemer for internfakturering og elektroniske kjørebøker. Her skal ingenting antas.

16 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

De sparer kommunen for rundt tre millioner kroner i året.

For ti år siden sto Østfold-byen foran et veiskille. De fikk en kjemperegning da leasing­ avtaler utløp. Bilene hadde småbulker og riper her og der, og slikt koster når leasingavtalen går ut og verdien på skader skal takseres. Det som i utgangspunktet var rimelig på driftsbudsjettet, munnet ut i sviende regninger.

De som har jobbet en stund med bilparker, blir ikke overrasket, men å kjøpe egne biler krever politisk vilje til å investere.

MÅ HA FULL OVERSIKT

– Å få gjennomslag for å satse på egenregi, avhenger veldig av hvem som sitter i ledelsen, sier Hollsten. Både i administrasjonen, hos politikerne og blant ansatte var det skepsis – ikke minst mot å kjøpe inn bruktbiler på auksjon. Og skepsis må stadig møtes.

– Derfor fører vi kontinuerlig oversikt over alle utgifter og utførte oppgaver, forklarer han.

Han viser oss en oversikt der alt fra lønn og administrasjon til arbeidstøy, husleie, utgifter til regnskap, avskrivninger, pc-programmer,

Vi hører aldri klager over bilparken.

MAGNUS THON

TRIVES: Verksmester Magnus Thon og mekaniker Mohammad Azis finner oppgavene mer utfordrende pĂĽ det kommunale verkstedet enn pĂĽ et merkeverksted.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 17

JOBB /KOMMUNALT BILVERKSTED

strøm, rengjøring og mye mer deles opp på hver eneste time med reparasjoner av bilparken. Her skal ingen si at det er skjulte utgifter i den kommunale verkstedservicen.

Blant brukerne har skepsisen forduftet, skal vi tro verksmester Magnus Thon.

– Mange var skeptiske til å kjøre bruktbiler, men så opplevde de å få bedre, mer komfortable og sikrere biler da vi begynte å kjøpe inn biler selv. I dag hører vi aldri klager over bilparken, forteller han.

GODKJENT VERKSTED

Verkstedet er offentlig godkjent på høyeste nivå.

I tillegg til vanlige biler reparerer de også anleggsmaskiner og tunge kjøretøyer. De gjør karosserireparasjoner og er dekkhotell for alle kommunens biler, følger opp service, vedlike­ hold og EU-kontroller. De besørger skademel­ dinger, taksering og forsikringsoppgjør, inngår drivstoffavtaler og registrerer bilene.

– Det er en mangesidig jobb, langt mer enn på et merkeverksted, forteller Thon, som selv har 11 års bakgrunn fra et merkeverksted før han begynte i kommunen.

– Jeg var rett og slett dritt lei av merkeverk­ stedene. Det blir kjedelig i lengden. Mekanikere som er skeptisk til å jobbe for kommunen, endrer mening straks de kommer innafor døra, forteller han.

– Her har vi alt av merker og kjøretøy og et vell av ulike oppgaver, sier verksmesteren. * 18 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

GULLMEKK: Verksmester Magnus Thon (t.v.) og mekaniker Øivind Rustad sparer kommunen for millioner hvert år.

SATSER BRUKT: – Vi kjøper,

reparerer og selger i egenregi, foreller enhetsleder Idar Hollsten.

BILPARKEN I SARPSBORG KOMMUNE • 470 kjøretøy, hvorav 380 er kjøpt brukt.

• Kun 15 elbiler i dag, men skal kjøre helt fossilfritt innen 2030.

• Eier selv bilparken. Kjøper og selger bilene selv.

• Reparerer og vedlikeholder alle bilene i eget verksted.

• Innsparing er beregnet til 70 øre per kjørte kilometer, som tilsvarer tre millioner kroner i året.

• Sparer på avskrivninger, anbudsarbeid, forsikring og utstyr som dekk og lignende.

• Sarpsborg verksted har seks ansatte hvorav to er lærlinger. Lønna ligger over tariff i private verksteder.

PÅ JOBB / AKTUELT

VIL HA RASKERE DIGITALISERING

COLOURBOX.COM

* – Kommuner og fylkeskommuner er svært ivrige etter å ta i bruk ny teknologi og å øke tempoet på digitaliseringen. Endringer er ønsket, og mange er utålmodige. Kommuner og fylkeskommuner har ofte samme utfordringer og behov for å digitalisere de samme tjenestene. Derfor er vi tjent med mer samarbeid, sa spesialrådgiver i KS, Anne Mette Dørum under årets eKommune-konferanse der over 400 deltakere fra 190 kommuner og fylkeskommuner deltok.

Staten har gitt 125 millioner kroner til felles finansieringsordning for kommunale digitaliseringsprosjekter. Forutsetningen er at kommunal sektor bidrar med minst like mye.

KS vil bidra med inntil 40 millioner kroner.

Storbynettverket og de ti største kommunene har signalisert at de vil bidra med til sammen 35 millioner kroner.

IVRIGE: Kommuner og fylkeskommuner vil satse mer på ny teknologi.

ng på JoBB / ledertreni

Lederen meå kjenne sin ansatte

jeg med mitt et spørsmål lederskap? Det er meg noen som kommer til å følge Elin Heen. år, sier avdelingsleder

BEVISST: Hva vil

på fag og for lite – Jeg har tenkt for mye på de ansatte.

JUVIK FoTo: WERNER TeksT: TIT TI BRUN

E

over å tone lin Heen gleder seg og heller ned målstyringen, og troen på legge vekt på tilliten løser at medarbeiderne vis. I fjor oppgavene på beste e-post ned i en det dumpet høst du Overskriften var «Ønsker innboksen hennes. som leder?» å videreutvikle deg og meldte seg på FagforHun hev seg rundt ikke gram. I ettertid er bundets ledertreningspro som er hennes viktigste Heen i tvil om hva

lærdom. vil bli fagorientert. Jeg – Jeg har vært for Heen. elig samspill, sier bedre på mennesk siden i ti år. For et par år Hun har jobbet i Nav 13 av de avdelingsleder for fikk hun jobben som . ansatte på Nav Eidsvoll bare en enn mer jeg blir – Forhåpentligvis hva som Men da må jeg vite leder. trativ adminis til. ansatt, legger hun motiverer hver enkelt Motivere ansatte

er egentlig sier?» Det «Hva er det de ansatte å få flere og har bestemt seg for spørsmålet Heen ne bedt lederkurset ble deltaker bedre svar på. På de kjente kart over hvor godt om å sette opp et var i plotte inn hvem som medarbeiderne, og

Jeg ønsker å bli mer konkret og tydelig.

bedre meg at jeg må bli – Det ble tydelig for r må vite hva som motivere kjent med alle. Jeg bedre. ha åpne ører og lytte hver enkelt. Jeg må deres på godt og vondt.

Og jeg må tåle følelsene ng eller New Public I årevis har målstyri og vekt på stoppeklokker med ment, Manage t for ledelse i offentlig kontroll, vært mantrae flere nye vinder. Stadig sektor. Nå blåser er bort målstyring. Heen kommuner velger endringen. fornøyd med denne formålsnå mer snakk om – Heldigvis er det for Navs å motivere ansatte betyr Det styring. folk til å g, som er å hjelpe samfunnsoppdra kan som er en flott oppgave komme i jobb. Det mener ansatt i arbeidet, inspirere hver enkelt Heen. på på å bevisstgjøre lederne Kurset la stor vekt egen makt. å få folk på 1-2-3, i stedet for – Vi kan rasere alt . til å fungere sammen har gitt henne mer Hun mener kurset i rollen som leder. trygghet større selvinnsikt og og mer konkret og tydelig, – Jeg ønsker å bli teamet opptatt av hvordan samtidig være mer Heen. har det, poengterer til å delta, må kjenne – De som får en sjanse

stor Makt

periferien.

| 8 | 2017 | 22 ~ FAGBLADE T

Faksimile fra artikkel i Fagbladet nr. 8/2017

Mange vil vite mer om lederkurs * Telefonen har ringt både sentralt og lokalt etter at Fagbladet i forrige nummer skrev om Nav-lederen som deltok på Fagforbundets lederkurs.

Mange vil gjerne delta på dette, men fristen for å søke neste kurs var dessverre ute da bladet kom ut.

Saken ble også publisert på fagbladet.no før fristen gikk ut, og over 50 medlemmer rakk å søke.

– Pågangen har vært stor. Vi kommer sannsynligvis til å sette opp kurset igjen neste høst hvis budsjettet

tillater det. I så fall blir fristen etter sommeren, forteller rådgiver Christina Kårstad i Fagforbundet.

Forbundet tilbyr også et gratis ledertreningsprogram for rådmenn og rådmannens stab. Søknadsfristen er 15. desember.

– Det er stor etterspørsel etter kompetanse om endringsledelse, siden mange kommuner slår seg sammen. Rådmenn og kommunal­ sjefer står midt i store omstillings­ prosesser, påpeker Kårstad.

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

FOTO: ARVID AGA

STORE TAP FOR KOMMUNENE * Regjeringen foreslår store endringer for eiendomsskatt på verk og bruk de neste fem årene. Finansdepartementet anslår et inntektstap for kommunene på 800 millioner kroner. Forslaget vil spesielt ramme kommuner med tradisjonelle industribedrifter.

De statlige inntektene vil øke med 100 millioner etter regelendringen. Det har fått Fagforbundets fagforening for rådmenn og andre ledere til å reagere. De mener lovendringen må utredes på vanlig måte gjennom et utvalg der kommunesektoren blir representert.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / BAMSE BRANNKONSTABEL

Blir hele Norges trøstebamse Trønderbamse og brannkonstabel Bjørnis skal nå på tjeneste i 15 brannvesen over hele landet.

B

TEKST OG FOTO: OL A TØMMER ÅS

rannkostabel Bjørnis ble til i Trondheim, skapt av brannkonstabler og levendegjort gjennom virkelige hendelser.

Nå skal han tjenestegjøre over hele landet.

– Et utrolig effektivt verktøy! Slik konkluderer Bjørn Rønning og kollegaer som jevnlig møter barn i dramatiske og traumatiserende situa­sjoner. Han husker i detalj utrykningen til Sutterø industriområde i Stjørdal for tre år siden. Det var første gangen han hadde navnebroren, brannkonstabel Bjørnis, i utrykningsbilen.­ Meldingen var alvorlig: Barn fastklemt under lastebil. Oppdraget ville kreve alt av mann­skapets evner til trøst og kommunikasjon.

Denne dagen ble enhver skepsis til bamser i redningsarbeid feid til side.

– Jeg tvilte litt på dette med å bruke kose­bamser i jobben til å begynne med, men ikke etter denne utrykningen, bekrefter Rønning.

UMIDDELBAR REAKSJON

– Vi fikk løs gutten og ambulansepersonellet overtok, men jobben var vanskelig. Da vi gikk inn i ambulansen og ga ham en Bjørnis-bamse, var det en umiddelbar reaksjon. Fokuset ble rettet et helt annet sted enn på opplevelsen.

Deretter ble vi oppmerksom på en guttunge, et par år eldre, som sto fortapt like ved. Det 20 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

viste seg å være storebroren. Han var sterkt trauma­tisert. Igjen gjorde Bjørnis jobben, forteller Rønning.

Etter ulykken fikk brannkorpset besøk av både barna og faren på brannstasjonen. De var veldig opptatt av lille brannkonstabel Bjørnis.

– Far bekreftet at bamsen hadde vært sterkt medvirkende til god traumebearbeiding for dem begge.

TRODDE DET HADDE RABLA FOR OSS

Bjørnis er ikke en hvilken som helst bamse.

Farge, form, pels, påkledning og ansikt med øyne, munn, ører og nese, er nøye registrert og varemerkebeskyttet. Det er kun én mulighet for å få en Bjørnis, og det er i møte med brannkonstabler på et skadested.

– Akkurat det var viktig fra starten. Det måtte være en helt spesiell bamse, sier brannkonstabel Rikard Heimen. Han er prosjektleder, en av Bjørnis-fedrene og idé-skaper. Ideen til Bjørnis ble til under ei vakt på alarmsentralen 110 i Trondheim i 2014.

– De fleste trodde det hadde rabla for oss, men brannsjefen i Trondheim trodde på ideen.

Vi fikk penger til ett tusen små bamser, og ei bamsedrakt ble hentet i England, minnes Heimen.

Brannsjef Torbjørn Mæhlumsveen i Trondheim fastslår: – Vi har fått igjen i mangfold for hver krone vi har brukt på Bjørnis. *

Se video på fagbladet.no

De fleste trodde det hadde rabla for oss, men brannsjefen trodde på ideen.

RICHARD HEIMEN

Brannkonstabel Bjørnis • «Født» i Trondheim i 2014. ppgaver: Å trøste barn i traumatiske •O situasjoner. Informasjon og brannforebygging.

•O pererer i liten utgave ved trøstejobber og i full størrelse under forebygging.

•B jørnis er ikke et akademisk skapt traumebehandlende redskap, men en bamse

skapt av brannkonstablene selv og levendegjort gjennom virkelige hendelser.

•S pesielle egenskaper: Veldig snill, men litt rampete, finner på mye morsomt. Mye kunnskap om brannforebygging. Elsker barn.

• Utvidelsen av Bjørnis-prosjektet blir finanisert av Gjensidige­stiftelsen og en rekke andre sponsorer.

UT I VERDEN: Tre år gamle brannkonstabel

Bjørnis i full størrelse og 15 utgaver.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 21

JOBB | VOLD I BIBLIOTEK

Avdekker trusler og vold i biblitotekene De fleste bibliotekansatte trives i jobben, men seks prosent sier de har opplevd fysisk vold på jobb.

D

TEKST: PER FL AKSTAD

e ble sjokkert da de oppdaget omfanget av trusler og konfliktfylte situasjoner i folkebibliotekene.

Cecilie Røe og Anne Clementz undersøkte dette i sin masteroppgave i bibliotek- og informasjonsvitenskap ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og de oppdaget raskt at arbeidshverdagen til ansatte i norske folkebibliotek slett ikke bare er stillhet og harmoni.

BANEBRYTENDE

I tillegg til en spørreundersøkelse som dokumenterer at konflikter, men også trusler og vold, er mer utbredt enn mange tror, har de også dybdeintervjuet biblioteksjefer og andre ansatte.

Masteroppgaven er banebrytende på området.

Noe liknende har aldri blitt dokumentert i Norge før, knapt nok internasjonalt.

– Vi fant noen alvorlige tall, forteller Røe og Clementz.

• 12 prosent av bibliotekansatte har byttet 22 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

jobb eller ønsker å bytte jobb på grunn av trusler eller konflikter.

• 6 prosent har blitt sykmeldt.

• 15 prosent har latt være å gå på jobb fordi de ikke har orket.

– Dette er urovekkende tall, og derfor mener vi det er viktig å løfte disse problemene fram i lyset, slik at det kan bli mulig å gjøre noe for å gi de ansatte en tryggere og bedre arbeids­ hverdag.

Noen av truslene har vært svært alvorlige, som at ansatte skulle skytes eller bli gruppe­ voldtatt. Seksuell trakassering er også noe som flere kvinnelige ansatte har opplevd.

Seks prosent av de som svarte på undersøkelsen, forteller at de selv har blitt utsatt for fysisk vold på jobb.

SKRANKEBRÅK OG RUS

Det er i hovedsak fire typer situasjoner som de ansatte opplever.

Skrankebråk: Enkelte kan bli kranglete og aggressive når de får beskjed om at de må betale gebyrer fordi de leverer for sent eller det de

TRUSLER OG KONFLIKTER:

I masteroppgaven har Cecilie Røe (t.v.) og Anne Clementz dokumentert at omfanget av konflikter, trusler og vold på folkebibliotekene er større enn hva de fleste har trodd.

har lånt er blitt borte. Det har hendt noen har hoppet over skranken for å «ta» en ansatt.

Barn og ungdom: Barn lager mye lyd, og de har ikke alltid med seg en voksen til å dempe lydnivået. Verre kan det være at ungdomsgjenger begynner å krangle, og noen ganger slåss.

Når dette skjer, er det gjerne i forbindelse med dataspilling.

Rusede personer: Biblioteket er åpent for alle, og dermed må de ansatte håndtere folk som ruser seg, for eksempel ved å sette sprøyter på toalettet. De kan også sovne på en sofa, eller tisse

Seks prosent er utsatt for vold på jobb.

i blomsterpottene. Rusede personer kan også framstå som ubehagelige og aggressive både overfor ansatte og andre brukere.

Mennesker med psykiske lidelser: De kan både være aggressive og uberegnelige. Nettopp uforutsigbarheten gjør at ansatte syns det er en svært vanskelig gruppe å håndtere.

MÅ INN I UTDANNINGEN

– Vi mener det er viktig å få konflikthåndtering inn som en del av utdanningen, sier Røe og Clementz. Da blir studentene klar over hva en | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 23

JOBB | VOLD I BIBLIOTEK

Du vet jo at du skal jobbe med mennesker, men jeg tror ikke du er klar over i hvor stor grad egentlig.

EN AV DE INTERVJUEDE I MASTEROPPGAVEN

ENKLE TILTAK

– Noen bibliotek har retningslinjer og rutiner der brukere som går over streken blir utvist for en periode. Andre tillater veldig mye før det blir reagert, sier Røe og Clementz.

Det fins ikke noe nasjonalt regelverk for dette, men de to trekker fram noen enkle tiltak i masteroppgaven: • Ansatte på små biblioteker, som ofte er alene på jobb, kan alliere seg med politi, ambulansepersonell eller vektere, slik at de ikke føler seg så alene og har mulighet til å trekke seg ut av situasjoner som de oppfatter som utrygge.

• Størrelsen på grupper med barn og ungdom kan begrenses. Da blir det færre å holde styr på og mindre køer ved publikumsmaskinene.

– I tillegg skal det ofte ikke så mye til for å gjøre biblioteklokalene mer oversiktlig, slik at for eksempel rusede personer ikke kan stikke seg vekk.

COLOURBOX.COM

slik jobb innebærer av kontakt med alle typer mennesker, og også bedre i stand til å takle situasjoner som oppstår.

Rundt 80 prosent av dem som svarte på spørreundersøkelsen, ønsker mer opplæring i konflikthåndtering, men tre av fire har aldri fått tilbud om det. De som har fått et slikt tilbud, mener at opplæringen i for liten grad var myntet på jobbsituasjonen, men var mer rettet mot andre yrkesgrupper i blant annet helsevesenet.

– Samtidig er det viktig å understreke at de ansatte svarer at de trives på jobb, og mange har et godt arbeidsmiljø. Der de har klart å bearbeide konfliktsituasjoner eller trusler ved å ta det opp og snakke om det, forteller flere at det faktisk har styrket samholdet og arbeidsfellesskapet, og skapt et enda bedre arbeidsmiljø, ifølge masterstudentene.

24 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

UNDER­ SØKELSEN 615 bibliotek-an­ satte har svart på et spørreskjema om trusler, konflikter og vold på bibliotekene. I tillegg har masterstudentene dybdeintervjuet ledere og ansatte ved 12 folkebiblio­ teker over hele landet.

MER BEVISST

– Men det viktigste er nok å løfte fram og diskutere slike problemer. I tillegg må de ansatte bli flinke til å rapportere og sende avviksmeldinger, slik at også kommune­ administrasjoner og lokalpolitikere blir klar over hva som skjer.

Masterstudentene mener en slik bevisst­ gjøring kan hjelpe bibliotekene til få bevilget sårt tiltrengte ressurser for å øke sikkerheten, blant annet ved å få mulighet til å ansette flere.

– Å dele erfaringer og diskutere dem, for eksempel i yrkesfaglige nettverk, tror vi også kan gi verdifull inspirasjon for mange til å gå videre i å finne løsninger. Og der tror vi blant andre Fagforbundet, gjennom konferanser og samlinger av bibliotekansatte, kan være en viktig kanal, sier Cecilie Røe og Anne Clementz. *

PÅ JOBB / AKTUELT

MANGE MANGLER LÆREKONTRAKT FOTO: SVEIN LUNDE, HELSE STAVANGER HF

* Over 4700 elever i helse- og oppvekstfag søkte om læreplass i høst. Under halvparten, 1900, hadde fått godkjent lærekontrakt ved utgangen av august.

Drøyt 2500 søkte læreplass i helsearbeiderfaget, og i underkant av 1000 fikk kontrakt. Tilsvarende tall for barne- og ungdomsarbeidere er litt under 1900 søkere og drøyt 800 kontrakter.

Til sammen for alle fag ble det inngått 10.400 godkjente lærekontrakter.

Forskjellen mellom fylkene er stor; i Hedmark har 57 prosent av søkerne fått kontrakt, mens det tilsvarende tallet for Østfold er 16 prosent.

Formidlinga av kontrakter pågår fram til nyttår.

TOK FAGPRØVEN: Natalia Rozalik fikk tre praktiske oppgaver under fagprøven. Her triller hun sensor Stian Sørensen fra legevakten til akuttmottaket.

Første lærling med fagbrev i portørfaget

Kilde: Utdanningsdirektoratet

-

FOTO: K ATRINE ZIESLER

Etter to år i lære som portør har Natalia Rozalik tatt fagbrev.

Vilde Hoff Bernstrøm

SUNT Å SKIFTE JOBB * – Jobbytte er helsefremmende. I snitt får de som bytter jobb, bedre helse, bedre velvære og lavere sykefravær, sier Vilde Hoff Bernstrøm, forskningsleder ved AFI ved Høgskolen i Oslo og Akershus til hioa.no.

Hun har forsket på 106.000 langtidssykmeldte i helsesektoren som har byttet jobb, og sett på utviklingen over flere år.

Bernstrøm tror flere faktorer spiller inn.

– Jeg tror det handler om å få lære noe nytt, om å utvikle seg selv og å få jobbe med nye kollegaer. Det kan også være en fordel at du begynner på en arbeidsplass hvor du ennå ikke har følt utfordringene på kroppen, sier hun.

* 20-åringen er landets første lærling som har tatt fagbrev i portørfaget. Hun bestod prøven etter to år i lære med veiledning ved Stavanger universitetssykehus (SUS) og en fagprøve over tre dager.

– Jeg kan ikke helt begripe at jeg faktisk er ferdig nå. Jeg er helt skjelven, letta og litt forvirret, sa hun til sus.no etter at sensuren falt og hun fikk beskjed om at hun hadde bestått.

Fagforbundet har arbeidet i mange år for at portørene skulle få mulighet til å ta fagbrev. I 2015 ble portørfaget

godkjent som eget fag, og sommeren etter var det noen som hadde jobbet som portør i flere år, som tok fagbrev.

Leif Moen, også han ansatt ved SUS, ble da landets aller første fagarbeider i portørfaget.

– Først Leif og nå Natalia. Dette er stort for oss alle, sier en stolt Jan-Åge Moen, rådgiver i Driftsservice.

Han har fulgt Natalia Rozalik tett under fagprøven.

– Hun har vært utrolig flink til å planlegge og gjennomføre arbeidet, og til å reflektere over det hun gjør.

506.879 var ansatt i kommunene i mars i år fordelt på 380.000 årsverk.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | KIRKETJENER

Kledd for alle sinnsstemninger I garderoben til kirketjener Gro Håkenrud finner du alt fra snekkerantrekk til mørk dress.

S

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

elv om ingen dag er lik, begynner Gro Håkenrud arbeidsdagen klokka 7. Hun skulle gjerne sett at dagen startet tidligere, og det hender at den gjør det også.

– Hvis det er en begravelse klokka ti, og det er vinter og har snødd, har jeg dårlig tid. Og det liker ikke Håkenrud. Det skal se ordentlig ut når de pårørende kommer.

To timer inn i denne arbeidsdagen har Gro Håkenrud nettopp støvsugd Norderhov kirke.

Etter dagens begravelse om et par timer skal det gjøres klart for salmekveld. Hun er godt i gang med alle forberedelsene. Som kirketjener skal hun tilrettelegge det praktiske foran alle seremonier i kirken. Hun har ansvar for renhold, lydanlegg og klokkeringing.

FIKSER EGET UTSTYR

Denne dagen startet Gro Håkenrud med å kjøre fram gravemaskinen og grave opp gravstedet.

– Dette er en gammel kirkegård med mange graver. Da er det viktig ikke å bomme på oppmålingen.

Etter å ha gravd opp graven og lagt massen som skal tilbake i graven opp i en fin haug, legger hun på plass tauene til å fire kisten, pent kveilet opp i seks hauger.

26 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

+ BESTE MED JOBBEN Det å få være ute så mye jeg vil. I tillegg er jobben selvstendig, fleksibel og variert.

UTFORDRINGER I JOBBEN Det er ikke alltid lett å få tida til å strekke til med arbeidsoppgaver både ute og inne.

– Senketauene har vi laget selv. Vi har også sveiset og laget krokene. De som er å få kjøpt, er lite pene og mindre hendige. Vi syns tau er mer verdig enn et stort og ofte upålitelig senke­ apparat.

ALLTID NOE Å GJØRE

– Vi var flere ansatte da jeg begynte. Arbeids­ oppgavene har blitt flere, men det har ikke vi.

Vi har fått flere graver å stelle. Folk flytter, og de har kanskje ikke tilknytning til stedet lenger.

Vi får flere og flere som velger å betale for at det skal se fint ut på graven, sier Håkenrud.

Snøfattige vintre gir de ansatte mulighet til å gjøre store oppgaver som de ikke rekker i sommerhalvåret – for eksempel trefelling, ombygginger og andre vedlikeholdsoppgaver.

– Snøbrøyting er også en stor oppgave. Skjønt sist vinter var det mer strøing en brøyting.

Håkenrud forteller at de har lite kontorarbeid, bortsett fra på vårparten. De fleste ønsker å vente til våren med å sette ned urner, og derfor kimer telefonen nesten ustanselig fra pårørende som ønsker å gjøre en avtale for urnenedsettelse.

DOBBELTSJEKKER ALT

Håkenrud sjekker plankene som sikrer grav­ stedet når de pårørende skal gjøre kisten klar

DERFOR BLE JEG KIRKETJENER Det er litt tilfeldig. Jeg sluttet i en jobb da denne jobben ble ledig.Muligheten for å være mye ute og fleksibiliteten er viktig.

NØYAKTIG OG PENT: Kirketjener Gro Håkenrud borer halvmeter ned i bakken og gjør alt klart til ettermiddagens urnenedsetting.

Navn: Gro Håkenrud Yrke: Kirketjener og kirkegårdsarbeider Bor: Hønefoss

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 27

JOBBEN MIN | KIRKETJENER

for senking. Graven kan rase hvis man trår nær kanten uten at det er planker rundt. Og det er kirketjenerens ansvar at det er trygt å gå til graven med kisten.

– Det er mange tunge løft, men samtidig har vi fått mange flere hjelpemidler. Før spadde vi i tung leire, i dag har vi hjullaster som tar de tyngste løftene.

Gro Håkenrud ser på klokka og går raskt inn i kirken. Der setter hun fram lysestaker.

Begravelsesbyrået har med lys og krakker til kisten. Alterlysene er Håkenruds ansvar.

Høyt oppe under taket blinker ei lyspære.

Den må skiftes.

Men først skal hun kjøre gravemaskinen bort fra gravstedet. Og sjekke gravstedet en siste gang. Tråkker litt på bakken rundt. Det blir så fort stygt når bakken er våt.

Vel inne i gravemaskinen passer hun på å heve og senke grabben for å lage minst mulig spor i den våte plenen.

28 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

ESTETIKER: Traktoren er et viktig hjelpemiddel.

Plankene som skal sikre at graven ikke raser når de pårørende senker kisten, dobbeltsjekkes.

TIL TOPPS

På vei inn i kirken igjen passerer Håkenrud favorittstedet på Norderhov. De to eiketrærne ved inngangspartiet er mellom 500 og 600 år gamle.

– Vi tilkaller en tredoktor når disse trærne skal pleies.

Inne bukserer hun fram en gedigen gardin­ trapp. Selv om lyspærene ble skiftet dagen før, er det et lys som blinker.

– Lampene er gamle. Pærene ryker hele tida.

Fra øverst på stigen forteller Gro Håkenrud at hun fikk jobben i Ringerike kirkelige fellesråd ved det hun kaller en tilfeldighet. Hun jobbet som badevakt, men to små barn og kvelds­ jobbing var umulig å kombinere. Så hun sa opp jobben. Denne stillingen ble lyst ut nesten samtidig.

– Jeg var på intervju 13. desember i 2002, og i starten av januar var jeg på plass.

Bakgrunnen hennes da var jobben som

PASSER PÅ DETALJENE: Før begravelsen i Norderhov kirke på Ringerike skal lysestaker bæres fram og lysene på alteret ordnes. Ingenting overlates til tilfeldighetene.

FINNER EGNE LØSNINGER: Tauene til å fire ned kistene har de laget selv.

badevakt, sommerjobb i parkvesenet mens hun studerte helse- og sosialfag og artium.

– Jeg har delvis tatt kirketjenerskolen og har maskinførerbevis, kurs i praktisk kirkegårds­ drift, sprøytekurs, omsorgskurs og flere andre kurs som er relevante for stillingen.

SANS FOR DETALJER

Gro løper en rask tur innom kontoret i kapellet.

Hun må sjekke hvor hun skal grave opp et urnehull slik at hun ikke graver der en urne allerede er satt ned.

De nye kontorene har hun og de andre kirketjenerne snekret selv. Tidligere lå kontoret i kjelleren i det gamle kapellet. Nå har de flyttet opp på det som var galleriet. Gulv er utvidet, og tak og vegger er lagt på nytt.

Håkenrud og kollegaene er enige om at de nå har kontorer som er blant de beste i bransjen.

Både badet og kjøkkenet er flislagt.

Etter en rask kikk på datamaskinen og to

VERDIGHET: Gro Håkenrud passer på å være pent kledd når hun møter pårørende i sorg.

SLIK BLIR DU KIRKETJENER Det kreves ingen formell utdanning for å bli kirketjener, men det kan likevel være en fordel å ha en fagutdanning.

Utdanningen som kirketjener kan man få gjennom å fullføre Kirketjenerskolen via Arbeidsgiver­ organisasjon for kirkelige virksom­ heter (KA).

slurker kaffe, går Håkenrud raskt ned i garasjen for å hente trillebår, urnebor og spade.

Mens hullet bores, forteller hun at hun alltid har vært aktiv. Hun har en norgesrekord i skøyter for jenter 11 år. Den ble ikke slått før Vikingskipet på Hamar var på plass. Dessuten har hun løpt maraton kun for moro skyld.

– Det er greit å være kjent på kirkegården. Det er viktig å vite hvor kistene ligger og i hvilke jordforhold. Det er mye leire her, og da blir det som graves ned nærmest hermetisert.

Trillebåren med jord og spade blir stående igjen ved gravstedet slik at hullet kan fylles når seremonien er over. Urneboret bæres tilbake til garasjen.

Gro Håkenrud forsvinner inn i kapellet igjen og dukker opp i svart dress kort tid etter. Klar for møte med pårørende i sorg.

– Jeg møter pårørende i alle sinnsstemninger.

Da vil jeg stille pent kledd. n

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / UORGANISERT

Fikk sparken – uten inntekt i seks måneder Da Håkon Rydland ble sagt opp, skjønte han hvor utsatt en rådmann kan være, og hvor viktig det er å være organisert.

H

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD FOTO: HELGE GUDHEIM

åkon Rydland har ikke fått inntekt på et halvt år etter at han ble sparket fra jobben i Sør-Aurdal kommune. Rådmannen ble sagt opp blant annet fordi han ville ha justert lønn og gratis internett, noe han satte som krav før han fikk jobben: – Kommunen prøvde å skremme meg til å si opp, sier Rydland.

Rådmenn kan i noen kommuner bli byttet ut oftere enn fotballtrenere. Mange er ikke organisert i fagforening, og de sitter i en mer utsatt posisjon enn andre ansatte. Hvor vanskelig posisjonen som rådmann kan være, fikk Håkon Rydland oppleve. Etter åtte måneder i jobben ble 58-åringen sagt opp under et hemmelig kommunestyremøte 9. mars.

– I de aller fleste tilfeller vil en uenighet mellom rådmann og politisk ledelse bli løst på minnelig måte, men i mitt tilfelle mente kommunen at de kunne skremme meg til å si opp selv. Og uten at det ble lagt fram en eneste grunn for dette, sier Rydland til Fagbladet.

Han gikk til sak mot kommunen, men dommen fra Valdres tingrett var ikke klar da Fagbladet gikk i trykken.

30 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

MENER KOMMUNEN LETER ETTER PÅSKUDD

Det er ingen tvil om at rådmenn har en mer utsatt posisjon enn andre ansatte.

HÅKON RYDLAND

Når politisk ledelse og en rådmann ikke greier å samarbeide, er det vanlig at rådmannen blir tilbudt en sluttpakke og selv trekker seg fra jobben, og en slik sluttpakke er ofte 1,5 årslønn.

Rydland ble sparket på dagen og fikk ikke tilbud om sluttpakke. Den tidligere rådmannen mener selv at saken dreier seg om en uenighet om hvilken rolle en rådmann skal ha i forhold til ordføreren og politisk ledelse. Rydland mener også at det letes etter unnskyldninger for å sparke ham.

– Det er ingen tvil om at rådmenn har en mer utsatt posisjon enn andre ansatte. Så lenge en rådmann ikke har sagt fra seg stillingsvernet i en sluttavtale, har faktisk rådmannen krav på å bli behandlet etter arbeidsmiljøloven, på lik linje med andre ansatte. Dette virker det som mange politikere, og spesielt ordføreren, ikke har tatt inn over seg, sier Rydland.

UTEN FAGFORENING I RYGGEN

Fagforbundet er den eneste organisasjonen som har en egen fagforening for rådmenn. Rydland hadde planlagt å melde seg inn, men kom aldri så langt før konflikten oppstod. Han har betalt for advokat til rettssaken selv, samtidig som han

verken har fått lønn eller støtte fra Nav på et halvt år.

– I de aller fleste tilfeller hvor det oppstår uenighet mellom administrasjonen og politisk ledelse, blir dette løst på minnelig vis. Derfor er det ikke så mange rådmenn som tenker over dette med å organisere seg. Det er nok likevel et tema som vil komme opp i etterkant av rettssaken, sier Rydland.

VIL IKKE KOMMENTERE

Ordfører i Sør-Aurdal, Kåre Helland (Sp) vil ikke kommentere oppsigelsen. Han svarer at saken blir behandlet i sin fulle bredde i Valdres tingrett og viser til at mediene kan dekke rettssaken som går for åpne dører. Han skriver videre: «Jeg ber om forståelse for at kommunen som arbeidsgiver ikke kan kommentere personalsaker i media.»

SPARKET: Rådmann Håkon

Rydland var rådmann i noen måneder før han fikk sparken. Han rakk aldri å organisere seg i Fagforbundet.

I oppsigelsen, skrevet av ordfører Helland, blir det hevdet at Rydland ikke har vært samarbeidsvillig nok.

– VIKTIG Å ORGANISERE SEG

Arve Varden er rådmann i Høyanger kommune, i tillegg til at han leder gruppa som organiserer rådmenn og andre ledere i Fagforbundet: – Rådmannen har en mer utsatt arbeidsposisjon enn andre ansatte i kommunen. Dette henger også sammen med at vi er «toppledere» i organisasjonen. Fagforbundet anslår at minst ti prosent av rådmennene må gå fra stillingen sin ufrivillig, enten ved at de trekker seg eller får sparken. Ifølge Varden fins det politikere som går langt for å bli kvitt rådmenn.

– Vi har eksempel på at folkevalgte har vært uryddige i rolla som arbeidsgiver for rådmenn, sier Arve Varden. * | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / AKTUELT

KRAGERØ REDDET NATTESØVNEN

FOTO: JAN ERIK RØINE

* Da RenoNorden gikk mot konkurs, følte renovasjonsarbeidere over hele landet usikkerhet. Ville jobben forsvinne? Ville det bli ny arbeidsgiver og tap av rettigheter? I Kragerø sikret lokalpoliti­ kerne nattesøvnen. De overtok renova­ sjonen i kommunal regi.

– Det har vært veldig mye usikkerhet det siste året. Den ene uka kunne vi få vite at jobben var trygg, den neste at det gikk mot konkurs. Nå kan vi sove godt om natta, sa renovatør gjennom 11 år, Morgan Martini, etter at kommunestyret gjorde endelig vedtak.

Et flertall av RenoNorden-kommunene driver videre selv gjennom interkommu­ nale selskaper.

KÅRING: Astrid Kirkeåsen i Alier AS (t.v.), rådmann Bente Gravdal, Stein Gulbrandsen i Fagforbundet og ordfører Gunn Cecilie Ringdal gratulerer Steinar Engebretsen som Årets byggdrifter.

---

STRESS Å RENGJØRE FELLESDOER * Kjønnsnøytrale toalettrom brer om seg.

Det kan øke presset på renholderen, fordi slike rom ofte tar lenger tid å rengjøre, skriver Renholdsnytt.

Bladet European Cleaning Journal har sett nærmere på trenden, og peker på at kjønns­nøytrale toalettrom sjelden har urinaler. Rommene er ofte større, de har gjerne individuelle vasker, lengre benker, flere såpe­dispensere og større speil. Og som regel er det travlere der, siden flere mennesker er innom i løpet av en gitt tid.

Resultatet kan bli økt press på renholderen og økt risiko for slurv og dårligere hygiene.

32 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

Landets beste byggdrifter i 2017 heter Steinar Engebretsen og jobber i Lier. * Ordfører, rådmann, kollegaer, kunder og lokalavis. De var der alle sammen for å feire Årets byggdrifter – Steinar Enge­ bretsen.

– Dette var veldig overraskende og veldig hyggelig, sier vinneren. Til daglig er han å finne i Alier AS, som er Lier kommunes selskap for vaktmester­ tjenester og renhold.

Prisen Årets byggdrifter deles ut av Fagforbundet og bladet Byggdrifteren,

som hadde over 20 gode kandidater å velge mellom.

Steinar Engebretsen tok fagbrev som byggdrifter i 2016. Han sitter også i prøvenemnda i Buskerud, og der forsøker han å få flere til å ta fagbrev.

Så langt i år har han vært med på å godkjenne ti fagprøver. Han har også vært en pådriver for at Alier skal bli godkjent lærebedrift, og nå venter de på de første lærlingene.

MER VANLIG ENN MURER OG MALER FOTO: MORGAN ANDERSEN

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

Alle elsker byggdrifter'n

* Fagbrevet som byggdrifter er allerede mer vanlig enn murer og maler. Høsten 2014 fikk vaktmestrene endelig sitt eget fagbrev, og de første tok eksamen våren 2015.

Deretter har det tatt av. I fjor avla 144 personer eksamen som byggdrifter. Det er flere enn i maler- og mureryrket.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

JAPAN 33,2 %

NORGE 22 %

RUSSLAND 19,7 % CHILE 15,1 % I DENNE SEKSJONEN:

34 S

Mange offentlig ansatte er blinde for eget fagspråk, og de skriver uforståelig for folk flest.

FORENTE ARABISKE EMIRATER 1,1 %

NORGE I VERDEN

KILDE: FN-SAMBANDET

Eldre over 60 år * Japan har verdens høyeste andel av personer over 60 år med 33,2 prosent.

Forente arabiske emirater befinner seg i den andre enden på statistikken. Der er bare 1,1

prosent av befolkningen 60 år eller eldre.

I Norden har Norge den laveste andelen eldre med 22 prosent, mens svenskene har 25,7 prosent og danskene 24,6

eldre over 60 år. I Norge forventes antall eldre å øke i framtida. De to viktigste årsakene er nedgang i dødeligheten og fortsatt høy innvandring.

40 S

NRKs sjakkekspert Torstein Bae kan mer enn å snakke sjakk.

46 S

Ungdom vil heller ha fast enn midlertidig jobb, ifølge Silje Andresen i Fafo.

VISSTE DU AT ...

* Statistisk sentralbyrå beregner at det bor 7.048.300 mennesker i Norge i 2060. I 2015 var det registrert 5.213.985 her i landet.

* Forventet levealder i 2060 er 87,2 år for menn og 89,2 år for kvinner. * Nærmere tre av fem personer på 80 år eller eldre bor alene.

FOTO: K ATHRINE GEARD

* Antall personer i alderen 67 år og eldre vil vokse raskt, fra 624.000 i 2010 til om lag 1,5 millioner i 2060.

54 S

Små og store saker fra Fagforbundets landsmøte i oktober.

FOTO: COLOURBOX

| 2016 | 2017| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 33

/ tema / klart språk /

Vil skrive så folk forstår

En av tre nordmenn sliter med å forstå offentlig informasjon. Likevel syns ni av ti saksbehandlere at de skriver forståelig.

H

ver dag sender landets kommuner ut brev med ord og formuleringer de færreste av oss forstår. Det er brev om at frister er «oversittet», klager skal «realitetsbehandles», og saker som skal «initieres» og «fasiliteres». Vi får brev med titler som «Foreløpig svar etter forvaltningslovens § 11 a», som bare betyr at søknaden din er mottatt. Eller «Varsel om adresseendring, matrikkelloven og matrikkelforskriften» som betyr at eiendommen din vil få ny adresse.

Folk sliter med å skjønne innholdet i brev spesielt fra helse- og sosialtjenestene, Nav og fra plan- og bygnings­ kontorene. Dette avslører Statens inn­byggerundersøkelse for 2017.

Kommunene er verstingene, rett og slett fordi de har mest direkte kontakt 34 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

med innbyggerne. KS (Kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon) har grepet fatt i problemet og opprettet et Klarspråkprogram som skal vare til 2020.

Hittil er 44 kommuner og fylkeskommuner i gang med å lære å skrive så folk forstår.

Toril Krågsrud, alias Frøken Språk, mens hun på sitt språkraid deler ut bokstavkjeks til alle hun møter i korridorene på Gran rådhus.

DEMOKRATISK PROBLEM

I oppstarten av Klarspråkarbeidet i Gran tok Frøken Språk med seg kamera

BOKSTAVLIG TALT

Gran kommune i Oppland er en av dem som satser på forståelig språk.

Kommunepolitikerne fikk en kraftig vekker da de fikk lest opp noen av brevene som ble sendt ut til innbyggerne. Nå vil de at de at ansatte i kom­ munen skriver så folk forstår. Og at språkarbeidet skal bli en del av Gran kommunes daglige drift.

– Det hjelper lite at Knut får et brev fra kommunen hvis han ikke skjønner at han må varsle naboen før han graver, kvitrer kommunikasjonsrådgiver Åse

KLARERE SPRÅK 1 Innvilging av opphold på dagsenter for eldre. = Velkommen til Soltun omsorgsbolig.

Middagslevering fra kommunen til eldre som bor hjemme. = Du får tilkjørt middag fra kommunen.

Innvilging av TT-kort. = Du får TT-kort.

Informasjon om innmelding i skolen og skoleoppstart. = Velkommen til Soltun skole.

BEDRE SPRÅK: Frøken

Språk alias kommunikasjonsrådgiver Åse Toril Krågsrud får god støtte fra Merethe Wollan Blisten (t.v.) og Wenche Dyrud Dahl.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 35

/ tema / klart språk /

ÆRLIG SVAR: Det er så viktig, men jeg glemmer, tilstår næringsrådgiver Gunnar Haslerud og lover bot og bedring.

ut i bygda og ba fem tilfeldige innbyggere lese høyt fra noen av kommunens brev. Filmen ble vist for kommune­ styret.

Ett eksempel er brevet som går ut til foreldre som søker redusert betaling for barnehage: «...Kommunen skal ha ordning som kan tilby fritak eller reduksjon i foreldrebetaling. Foreldrebetalingen skal for første barn i barnehagen utgjøre maksimalt seks prosent av husholdningens samlede personinntekt etter skatteloven kapittel 12 og skattepliktig kapitalinntekt, og være begrenset oppad til maksimalgrensen for foreldrebetaling etter §1...»

Brevet fortsetter med fire tilsvarende 36 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

KLARERE SPRÅK 2 dimensjonere = tilpasse initiere = ta initiativ til, begynne, sette i gang adekvat = passende, dekkende, fullgod lokalisering/relokalisering = plassering, sted, flytting konsensus = enighet, enige om adressere en problemstilling = ta opp/diskutere/ behandle en problemstilling fasilitere = tilrettelegge rettigheter i forhold til loven = rettigheter etter loven

oppramsinger. Forstå det den som kan.

Det gjorde verken Frøken Språk eller politikerne.

– Tross latter, ble det tydelig for politikerne at når folk ikke forstår,

utgjør det faktisk et alvorlig demokratisk problem: For å delta i demokratiet, må vi jo forstå våre rettigheter og plikter, sier hun og retter på brillene.

GAMMELDAGS

De ansatte kjenner godt til Frøken Språk, og de begynner å le når de ser og hører henne komme syngende nedover gangene.

– Når brukte du Gran kommunes språkprofil sist? spør hun og ser litt strengt over brillekanten på næringsrådgiver Gunnar Haslerud.

Tips til andre kommuner • Lær av andre. KS og Språkrådet har gode nettsider om klarspråk og egen tekstbase med kommunale tekster.

• Lær håndverket først, begynn med enkle tekster.

Standardtekster og maler for hvordan brev skal skrives.

• Lag et skriveverksted.

Bytt på rollene, kanskje en av de ansatte kan lede verkstedet.

• Finn en måte for å måle resultatet. KS’ verktøykasse kommer i høst.

• Dra gjerne brukerne inn i skrive­ verkstedet.

• Bruk ansatte på servicetorget som sjekkpunkt, de har daglig kontakt med innbyggerne.

• Sett nøkterne mål. Det er bedre at ansatte selv ser behovet for å endre flere tekster, enn å bruke tvang.

– Mja...oj, nøler han, jeg må nok ta den fram igjen, innrømmer han.

– Hun er helt strålende.

Vi tror selv vi skriver så godt og tydelig. Men så er det formelt, gammeldags og vanskelig, sier han, før han leende haster opp trappa med bokstavkjeksen E i hånda.

«JØTT BRA SKRIVI»

• Selg inn språkarbeidet til kommunestyret, ansattes dag og lokalmediene.

KLARERE SPRÅK 3 Foreløpig svar etter forvaltningslovens § 11 a. = Søknaden din er mottatt.

Reguleringsplan til høring – brev til berørte grunneiere. = Har du merknader til reguleringsplan for Soltunområdet?

Offentlig ettersyn av boligutvikling. = Har du innspill til planene for boligutvikling i Soltunveien?

Inne på tildelingsenheten for helse og omsorg tar to av saksbehandlerne lattermildt imot Frøken Språk. Enheten var først ut i prosjektet «Jøtt bra skrivi».

Enheten sender støtt og stadig ut brev og informasjon.

Da de startet prosjektet i fjor, var tanken å forbedre tre av malene for brev som sendes innbyggere. Men de fem ansatte fikk blod på tann og tok til slutt for seg alle malene. 54 brevmaler er nå redusert til 31, og alle er språkvasket.

På ukentlige skriveverksteder fikk de hjelp av Frøken Språk og kommunens nye språkprofil til å skrive klart og tydelig. Brevene er blitt mer rett på sak,

det viktigste poenget for leseren kommer først.

MÅLGRUPPE: «MAGDA I MOEN»

Saksbehandlerne lærte å se for seg mottakeren, og å spørre seg selv og hverandre om «Magda i Moen» vil forstå dette brevet. Nå skriver de mer som de snakker.

– Hvordan ville jeg fortalt dette til «Magda i Moen» på telefonen? spør Wenche Dyrud Dahl.

– Nylig fant vi en siste brevmal som vi hadde glemt å skrive om. Og den er jo helt håpløs, akkurat som alle malene var før, sukker Merethe Wollan Blisten.

Begge to er saksbehandlere, med bakgrunn i sykepleie.

PRISVERDIG SPRÅK

28

prosent av kommunene er i gang med klarspråkaktiviteter.

130

kommuner har brukt KS’ tekstbase, der kommuner gratis kan kopiere brev skrevet i et forståelig språk.

1,5

millioner kroner er delt ut for å forbedre kommunikasjonen mellom kommunene og innbyggerne.

KS deler ut klarspråkpris og ildsjelpris årlig. Stavanger fikk første klarspråkpris i 2017.

Verktøykassa for bruker- og effektmåling ble klar i oktober.

KILDE: KS’ EVALUERING AV KLARTSPRÅKPROSJEKTET 2015–2020 | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 37

/ tema / klart språk /

– BLINDE FOR EGET FAGSPRÅK:

Frøken Språk svinger innom helsestasjonen.

KULTURENDRING I HODET

– Vi har også jobbet med utseende på brevene. Vi bruker mellomtitler, setter opp teksten med luftige mellomrom og bruker fet skrift på den viktigste informasjonen, sier Blisten.

Nå henviser og forklarer de lovtekster som må med, men prøver så langt som mulig å unngå tunge juridiske avsnitt.

– Det tok tid å skrive om alle malene.

Men nå sparer vi masse tid, fordi vi slipper å forklare innholdet til alle som ringte fordi de ikke forsto brevene.

Dessuten er det fint å vite at vi gjør en god jobb og skriver forståelig, sier Dahl.

– Det er bra at Gran har ett språk utad, en språkprofil, så ikke hver saksbehandler skriver som det passer ham eller henne, legger Merethe Vollan Blisten til.

38 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

REDD FOR Å BLI OPPFATTET SOM DUM

KLARERE SPRÅK 4 Frøken Språk har etter hvert «På det nåværende tidspunkt, med den sunget seg helt inn til lunsjpausen informasjonen vi har tilgjengelig i dag, har vi på helsestasjonen. Språk engasjeikke full oversikt over hvor mye dette har rer også her, og diskusjonen er kostet skattebetalerne, men vi er i ferd med raskt i gang. å gjennomføre undersøkelser som skal Hvorfor blir brevene så uklare? avdekke hele kostnadsbildet.»

– Vi blir blinde for eget fagspråk.

Klart sagt: Vi vet ennå ikke hvor mye dette Dessuten er det komplisert å si ting har kostet. Det skal vi finne ut. enkelt. Det er lettere å ty til den gamle malen, sier en av de ansatte rundt bordet.

– Vi er redd for å skrive for enkelt, – Vi mangler nok også kunnskap, og noen kunne tro vi er dumme, mener en vi ser ikke kritisk på det vi skriver. Det annen. bare henger igjen i veggene, legger leder – Noen brev er vriene fordi vi er redd Jorun Haukeli til. Og innen Frøken for å bli tatt på noe juridisk, at noen Språk fortsetter språkraidet bortover klager på oss til fylkesmannen. Dessukorridorene, gjør hun en avtale om ten er vi redd for å miste viktige å komme i gang med å språkvaske nyanser, tror en tredje. helsestasjonens brev. *

Språk er makt, blir det sagt

Hvorfor er klart språk viktig for demokratiet?

ANNA HOLM VÅGSLAND, LEDER KLARSPRÅKARBEIDET I KS

ÅSE WETÅS, LEDER AV SPRÅKRÅDET

WILLY WESTHAGEN, ORDFØRER I GRAN KOMMUNE

– Folk skal oppleve å bli møtt i øyenhøyde av det offentlige – ikke med en vegg av vanskelige ord. I tillegg skaper uforståelige brev en enorm frustrasjon hos innbyggerne.

– Klart språk er nødvendig for å ivareta rettssikkerheten, folk må kunne oppfatte sine rettigheter og plikter. Det ansvaret hviler på stat og kommune og ikke på den enkelte bruker.

– Klart språk sparer fellesskapets ressurser. Det er kostbart å forklare hver enkelt innbygger hva som står i masseutsendte brev.

– Dessuten sparer det mye penger. Det er dyrt hvis halvparten av 1,2 millioner språkbrukere ringer sentralbordet fordi de ikke forstår den offentlige informasjonen.

– Den politiske ledelsen er veldig glad for dette arbeidet. Kommunen må kunne skrive klarere. Filmen vi så i kommunestyret, illustrerer godt hvor vanskelig brev fra det offentlige kan være å forstå for innbyggerne.

KS’ tekstbase inneholder mange standardbrev som er felles for kommunene.

– Forståelig språk er viktig for at folk kan reagere på en god måte.

– Når man ikke skjønner, sprer det seg en oppgitthet. Kanskje man gruer seg for å ringe og spørre, og ender med å ta feil avgjørelser.

– Klart språk bygger tillitt og er ressursbesparende for kommunen.

– Det er et enormt potensial for å dele gode brev. | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 39

portrettet

«Jeg ønsker å bidra til at folk ikke bare har rett, men får rett» Til daglig løser advokat Torstein Bae opp i folks hverdagsfloker. Kanskje er det derfor han er så glad i sjakkbrettets mest uforutsigbare brikke?

S

TEKST: LINN STALSBERG FOTO: WERNER JUVIK

pringeren er sjakkeksperten Torstein Baes favoritt. Eller hesten, som vi amatører ofte kaller denne brikken som alltid er klar til å hoppe et felt fram og to til siden.

Eller motsatt. Dette litt spesielle bevegelsesmønstret til springeren er akkurat det som fascinerer Bae. – Springeren er den mest uforutsigbare brikken på sjakkbrettet. Det er den man kan overraske med, det er den som gjør sjakk til et kreativt og spennende spill. Ellers er det mye matematikk med rader og diagonaler.

De som får sjansen til å spille mot Bae, og det er ikke hvem som helst, vet at springeren er hans svake punkt. Slå den ut, og muligheten for sjakk matt kom akkurat noen trekk nærmere.

Torstein Bae, prateglad kommentator på NRK, har mye av æren for at sjakk er blitt allemannseie. Under store mesterskap diskuterer vi med den største selvfølge siciliansk åpning og dronningfløyer over lunsjen mens vi venter på

40 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

neste trekk. Kanskje det blir en springer til b6?

Mange av Fagbladets lesere vil også kjenne navnet Torstein Bae fra Bare spør-spalten. Som en del av bladets faste ekspertpanel, opptrer sjakkekspert Bae her som advokat og svarer på juridiske spørsmål fra medlemmene.

BAES MANGE SJAKKMERITTER omfatter blant

annet deltakelse i junior-VM, EM og sjakk-OL. Innimellom her var Bae president i Norges Sjakkforbund, og for å være sikker på å få nok sjakk i livet, giftet han seg med en annen sjakkspiller, Silje Bjerke. Sammen med henne drev han i fire år firmaet Sjakkhuset. Bjerke er for øvrig tillitsvalgt for Fagforbundet på sin arbeidsplass i Oslo kommune.

I løpet av karrieren har Bae gjort tydelige trekk mot venstre. Foruten engasjementet som advokat med hjerte og arbeid for fagbevegelsen og folk flest sine hverdagsproblemer, har han i flere år hatt lederverv i sitt lokale SV-lag.

– Mitt engasjement i SV har utgangspunkt i

NAVN: Torstein Bae ALDER: 38 år FAMILIE: Gift med Siri, to barn YRKE: Advokat og partner i Legalis AS AKTUELL: Sjakk-kommentator på NRK. Svarer på juridiske spørsmål i Fagbladets ekspertpanel.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 41

portrettet

KAN OVERRASKE: – Springeren er favorittbrikken. Det er den som gjør sjakk til et kreativt og spennende spill, mener Torstein Bae.

urettferdighet, både at det skal ha så mye å si hvilken familie og sted man kommer fra, og den strukturelle urettferdigheten mot blant andre kvinner og mot dem som opplever rasisme, sier Bae. Fattigdom, flyktninger og ulikhet er saker han er opptatt av.

Men noen stor ideolog vil han ikke være. Oppe på Bogerud, ifølge Bae «en skjult perle» på østkanten av Oslo, bor familien i rekkehus. Her, i lokalpolitikken, trives han godt med å jobbe i det små og tverrpolitiske, som i kampen for trygge skoleveier og kafé på kjøpesenteret. Han har ingen større politiske ambisjoner, men har følt en plikt til å gjøre politisk arbeid, særlig etter terroren 22. juli 2011.

SJAKK ER ET MYSTISK SPILL, ifølge Bae.

– Sosiale medier med innspill fra seerne gjør at det blir spennende TV også. Og mange voksne blir fascinert over hvordan ungene deres kan bli 42 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

oppslukt av sjakk når de vanligvis er rastløse med masse digitale dingser, sier Bae. – Hva var det som gjorde at akkurat du ble spesielt god i sjakk?

– Jeg ble med på sjakk på barneskolen fordi det var en sjakkentusiast der som på frivillig basis satte oss ungene i gang med spill og turneringer. Det å bli flink var jeg ikke bevisst på, men det skal sies at jeg er opptatt av å vinne.

Jeg har et visst konkurranseinstinkt. Men det var en hobby, jeg leste sjakkblader og bøker fordi det var moro, men aldri sånn at jeg satte meg ned og studerte i to timer, forteller Bae. SJAKK VAR LITT SÆRT å drive med i idrettslandet

Korsvoll hvor han vokste opp. Men å få fri fra skolen for å være med på mesterskap, ga en viss status. Unge Bae likte å konkurrere med hjernen.

I dag er han skeptisk til at sjakk innebærer

«Plutselig var jeg kjendis, en som folk stopper og snakker med.» dyre turer til utlandet og hotellovernattinger for de små. Det ekskluderer mange.

– Må man være spesielt smart for å bli god i sjakk?

– Nei, men det er en kobling sjakkspillere er veldig positive til, ler Bae. – Mest av alt handler det om å bli grepet, kunne holde på i timevis, bli bitt av basillen.

Da kan alle nå langt.

– Man blir aldri utlært i sjakk, selv Magnus Carlsen, som kanskje er det største sjakkgeniet verden har sett, gjør svære tabber. Det er nettopp dette som gjør spillet spennende, men også grusomt for den som spiller, sier Bae. Å TABBE SEG UT, eller enda verre, tape, er forferdelig: – Veldig mange blir knust ved et feiltrekk: «Hvordan kunne jeg være så dum? Gi meg en annen hjerne!» Det er helt umulig å forsone seg med et tabbetrekk.

– Hvordan går det når du spiller mot kona?

– Vi spiller aldri mot hverandre.

– Aldri?

– Aldri. Det ville ikke bli spesielt trivelig.

Den ene blir mer sur enn den andre blir glad.

Det er ikke verdt det. Ingen av oss vil den andre så vondt. Men det hender vi studerer kjente sjakkpartier sammen.

APROPOS DAMER; dem er det ikke mange av i sjakken. Faktisk er det ekstremt få. Bae mener en av grunnene er at sjakkmiljøet fremdeles er en svær gutteklubb, kanskje en etterlevning etter den gang «schak»-klubbene var gentlemensklubber for overklassen.

– Det er ikke lett å komme inn i en klubb som eneste kvinne. Noen vil være rett ut sjåvinistiske, mens andre er velmenende, eller tror de har noen veldig morsomme vitser på lager. Det er en jobb å gjøre der. Før sa man at kvinner rett og

slett ikke var interesserte i sjakk, men etter at vi begynte å sende sjakk på TV, ser vi at seerne deler seg nesten 50/50 mellom kjønnene.

– Det er mange unge jenter som spiller, men de fleste faller fra i ungdomstida. Men, det handler ikke om biologi, det fins kvinnelige toppspillere som beviser det, sier Bae og legger den brikken død.

VOLDSOMT PRESS: Den tidligere toppspilleren Torstein Bae misunner ikke det presset sjakkspillere utsettes for.

AT SJAKKSPILLET OG MAGNUS Carlsen kom ut til

folket, betød ikke at folket forsto sjakk. Det var her NRK og Bae kom inn med hjelp, spenning og støtte.

– Du er ikke nervøs for å sitte og snakke i seks–sju timer om sjakk på direkten?

– Nei, sjakk har jeg drevet med hele livet. Men samtidig visste jeg ikke hva jeg gikk til. Plutselig var jeg kjendis, en som folk stopper og snakker med. Det er rart, sier Bae, som tidligere ikke hadde reflektert over hvilket gjennomslag TV har.

Han mener at ventetida, spenningen mellom trekkene, fyller et tomrom som har forsvunnet med langrennssporten. Der venter vi ikke lenger i spenning på mellomtider, men får alt raskt servert i jaktstart.

For dem som er overrasket over de kjappe replikkene til Bae og andre sjakk-kommentatorer, avslører Bae at gode verbale egenskaper har høy status internt i miljøet. En skarp tunge, og gjerne en sjikanerende replikk rettet mot | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 43

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? – Faktisk var sportskommentator en drøm. Men sjakk var ingen aktuell mulighet på 80-tallet.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? – Når jeg har mulighet til å fordype meg i et problem. Og å prosedere saker i retten.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? – Som sjakklærer da jeg var 15 år.

HVEM BØR SKJERPE SEG? – Folk som mot bedre vitende bidrar til å skape fremmedfrykt.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? – Ikke stress så mye, og ikke tro at du kan planlegge alt. Livet preges av tilfeldigheter utenfor din kontroll.

HVA ER TYPISK NORSK? – Å tro godt om andre og ønske å få til ting sammen.

ADVOKAT: Torstein Bae jobber med saker fra vanlige folks hverdagsliv, blant annet for LO favør.

motstanderens elendige trekk, kan utenfor turneringsspill være nesten like viktig som å vinne.

BAE KOMMER FRA ET godt møblert hjem, der

faren var advokat og mor blant annet direktør på juridisk fakultet i Oslo. Foreldrene møttes på fredsreise i Øst-Tyskland, og svenske Eva Liljegren fulgte kjærligheten til Oslo.

Torstein fulgte, om enn litt tvilende, i foreldrenes juss-fotspor.

– Jeg syntes at studiet var kjedelig og tørt.

Og jeg var usikker på om jeg ville bli advokat som far, med risiko for alltid å måtte måle meg mot ham.

Avdøde Ole Jakob Bae var høyesterettsadvo-

44 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

kat og spilte en viktig rolle i en rekke store saker, som Listesaken, Reitgjerdet-saken, Alta-saken og Liland-saken. Han var blant stifterne av Norsk forening for kriminalreform og rådgiver for SVs stortingsgruppe.

Eplet triller med andre ord stadig nærmere stammen for Bae junior, hvis det noen gang kom seg særlig langt vekk. I 1994 delte far og sønn ut løpesedler i nabolaget sammen, i Nei til EU-kampen.

Som advokat og partner i Advokatfirmaet Legalis AS, jobber Torstein Bae med saker fra vanlige folks hverdagsliv; boligkjøp, samlivsbrudd, trygd og den slags.

– Jeg ønsker å bidra til at folk ikke bare har rett, men får rett. Det forutsetter at prisen er slik at folk har råd til å bruke advokat. Advokater er en mangeartet gruppe, men at de har rykte på seg som litt grådige, må advokatene ta skylden for selv, sier Bae. Han innrømmer at det også som advokat kan være en fordel å være sjakk-kjendis fra TVskjermen: – Det kan være en fin start på mange samtaler.

RETRO STEREOANLEGG NY MODELL – TOPP KVALITET!

Kun:

299,Reserve pickup Kun:

249,USB minnepinne 8 GB Kun:

299,Platerengjøringssett

I

Kun:

Hodetelefon

999,-

ET R

• FR

1.499,-

Forsterker

3.999,-

FR

Kun:

•

Kun

Kun:

599,-

AKT UT Å

• USLÅELIG SERVICE • 30 DAGERS ÅPENT KJØP • 5 ÅRS SUPERGARANTI • FRI FRAKT UT ÅRET Platebord spesialtilpasset våre anlegg

• DAB+ og FM-radio • 2 x 5W (RMS) stereohøyttalere • Bluetooth • Audio Technica platespiller for 33/45/78 • Kassettspiller • CD-spiller • USB-inngang lagrer musikk fra radio, plater, CD, kassett og BT • Hodetelefonutgang • EQ for egen bass-/diskantinnstilling • Eksterne høyttalere kan tilkobles (forsterker nødvendig) • AUX-inngang • Fjernkontroll medfølger • Norsk bruksanvisning • Flott kabinett i trefinér • Mål (b/d/h) 51x35x22 cm (42/52 cm åpnet) • Velg mellom farge brunt eller beige stofftrekk

Kvalitet får du hos oss!

ELITE Fagbladet 200x270.indd 1

Kassettspiller USB-lagring/-avspilling

CD-spiller

www.powermaxx.no tlf: 38 26 45 52

Audio Technica platespiller = fantastisk lydkvalitet!

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 45

16.10.2017 17.08

I SAMFUNNET / UNGDOMSBAROMETER

Ungdom vil ha trygghet Ungdom er ikke opptatt av fleksibilitet og selvrealisering. De vil ha faste og trygge jobber, viser en undersøkelse om ungdom og arbeidsliv.

D

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

et er helt håpløst med midlertidige stillinger. Man kan ikke planlegge framover, og det er en ganske fæl magefølelse å måtte prestere hele tiden. Du kan ikke ha en dårlig dag, du kan ikke ha sykefravær.

Dette svarer en 24-åring som ble intervjuet i ungdomsundersøkelsen i regi av forsknings­ stiftelsen Fafo.

Hele 95 prosent av de spurte ungdommene i alderen 16 til 25 år mener at muligheten for fast jobb er viktig for valg av yrke. De som jobber deltid, ønsker full stilling og forutsigbarhet.

FAST ANSETTELSE FORAN MIDLERTIDIGHET

Mats Monsen er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet. Han sier undersøkelsen støtter opp under Fagforbundets krav om at fast ansettelse må gå foran midlertidige stillinger.

Endringene om midlertidig ansettelse i arbeidsmiljøloven gjør at arbeidsgivere lettere kan ansette folk på tidsbegrenset kontrakt.

Et viktig argument for regjeringen var at dette kan fungere som en inngangsport til arbeidsmarkedet, blant annet for ungdom.

Blant ungdommene i ungdomsbarometeret var det en viss forståelse for behovet for midlertidige stillinger i mange situasjoner, både for arbeidsgiver og arbeidssøker.

Samtidig fryktet flere at dette kan være en måte å utnytte folk på, og at folk blir stresset av hele tida å skulle bevise at de duger. Som en 46 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

av ungdommene i undersøkelsen sier: «Det er både positive og negative sider ved midlertidig ansettelser. Men jeg kan ikke forestille meg at noen vil ha det slik i lengden. Det er stress, psykisk slitsomt.»

– REGJERINGEN LEVERER

Statssekretær Morten Bakke (H) i Arbeids- og sosialdepartementet sier at ønsket om fast jobb er helt i tråd med politikken regjeringen leverer.

For Høyre- og FrP-regjeringen er faste ansettelser hovedregelen.

Bakke viser til en Fafo-rapport tidligere i år som viser at det kun har vært en minimal økning i andelen midlertidige ansatte etter at regjeringen liberaliserte arbeidsmiljøloven.

– Det overrasker meg ikke. På tross av påstander fra Ap, var det nemlig aldri side snakk om et frislipp. Da vi fikk Stortinget med på å endre loven, la vi inn klare karantene- og kvoteordninger. Det gjorde vi for å hindre misbruk. Vi har også strammet inn statens mulighet til bruk av midlertidige stillinger, sier Bakke, og legger til at arbeidsmiljøloven ble endret for å gi flere muligheten til å komme i jobb.

– For mange er midlertidige stillinger et springbrett inn i arbeidslivet. Tidligere tall fra arbeidsstyrkestatus viser at halvparten av de midlertidig ansatte oppnår fast ansettelse etter ett år, og 60 prosent etter 21 måneder. 30 prosent har vært arbeidsløse.

95

prosent av ungdommene mener at mulig­ heten for fast jobb er viktig for valg av yrke.

COLOURBOX.COM

UNGDOMS­ BAROMETERET

UNGDOMMENE SER LYST PÅ FRAMTIDA

Forsker Silje Andresen i Fafo sier at den såkalte generasjon Z er en veldig ordentlig generasjon.

– Hovedbildet er at ungdommene ser lyst på framtida, de er opptatt av skatt og velferdsordninger og at forskjellen mellom fattig og rik ikke skal øke. De støtter opp under det samfunnet som er i dag.

At så mange som 95 prosent mener at muligheten for fast jobb er viktig for valg av yrke, er kanskje ikke overraskende. Men ifølge forskeren kan vi parkere oppfatningen om at en stor del av denne generasjonen bare er interessert i fleksibilitet og selvrealisering.

MÅ VERVES

I Norge er 49 prosent medlem i en fagforening.

Blant de yngste i undersøkelsen er andelen bare

26 prosent, men den endrer seg med alder og jobbtilknytning. I aldersgruppa 21 til 24 år er 41 prosent organisert.

Fafo-forskeren mener Fagforbundet og andre forbund kan bruke undersøkelsen til å finne ut hvordan de kan nå ungdommene.

– Den viser hva som rører seg og hva som er viktig for ungdom. Slik kan det bli lettere for fagbevegelsen å vite hvordan de skal kunne nå dem, sier Silje Andresen.

Fagforbundet mener at arbeidsliv og organisering må få en større plass i skolen.

– Altfor mange kommer ut i arbeidslivet uten å vite hvordan alt henger sammen. Dette gjør det vanskeligere å verve ungdommer. Vi må sørge for at de får kunnskap om hva det vil si å være fagorganisert og gi dem muligheten til å bli medlem, sier Mats Monsen. *

• 1001 unge mellom 16 og 25 år er telefonintervjuet av Respons Analyse på oppdrag fra Fagforbundet og Fafo.

• 66 prosent av dem er under utdanning, 30 prosent i jobb og 4 prosent verken i utdanning eller jobb.

• 41 har deltatt i gruppeintervjuer og enkeltsamtaler.

• De fikk spørsmål om hva de tenker om arbeids­livet, og hvilke holdninger de har til politiske spørsmål som er avgjørende for velferd og fordeling.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 47

Spesialtilbud til lese

KRETA En uimotståelig ferieøy!

K øy

D in

Vå pl til

D Sp

Et Ni no kje fra og m ta Sp

D hi

8 dager. Ordinær pris kr 8.990,Spar kr 6.000,- per person i dobbeltrom

VELG MELLOM 8 AVGANGER

2.990 Opplevelsetur til

kanonpris!

KUN MED

rabattkode:

FAG 18

,-

OPPLEV: Heraklion - Amoudara Knossos Elounda - Agios NikolaosMalia - Rethymnon

Spar 6.000 ,-

l å m e s i e r e d n e å Et enest 48 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

Vå ho pi sin tis Ve ar fu od gr m sta

D ri

Du til le hø ut

B

w

sere av Fagbladet

0 ,-

Kreta ligger langt sør i Middelhavet, en beliggenhet som gjør at øya er velsignet med 300 soldager og en lang sommer.

INNGÅR I TILBUDET

Dag 1. Direkte fra Oslo. Ankomst informasjon

n Direktefly inkl. flyskatt og bagasje fra Gardermoen n 8 reisedager n 4 Netter i Heraklion-området (Amoudara eller Malia-området) og 3 netter (Chania Rethymnon-området) n Rikholdig frokostbuffé n 3 fulldags ekskursjoner n Erfarne turguider n Alle inngangsbilletter

palasset i dette arkeologiske området mens guiden forteller om denne sivilisasjon som Våre reiseguider møter deg allerede på fly- forsvant så plutselig ca. 1450 f.Kr. Fritid i plassen og sammen reiser vi alle med buss den typiske landsbyen High Archanes før dagen avsluttes med et besøk på et senter til vårt fantastiske hotell. for lærvarer.

Dag 2. Båttur rundt Spinalonga Island

Dag 5. Vakre opplevelsesrike severdigheter (INKLUDERT) Etter en rikholdig frokost, avgang til Agios Nikolaos og så videre langs Kretas vakre nordkyst til Øst-Kreta og øya Spinalonga, kjent fra Victoria Hislops roman «Øya». Helt fram til 1957 var øya koloni for spedalske og den siste spedalske koloni i Europa. Bli med på en facinerende båttur fra den fantastisk koselige havnen i Elounda og rundt Spinalonga. Eur 29,-.

Dag 3. Heraklion – Sjarm og historie (INKLUDERT) Vårt eventyr fortsetter med å utforske hovedstaden Heraklion. Vi besøker i den pittoreske sjarmerende gamlebyen med sine smale koselige gater, den romantiske havnepromenaden og torget Platia Venizelou. Etter lunsjpausen besøker vi det arkeologiske museet som har de største funnene i verden fra den minoiske perioden. Til slutt tar vi oss tid til å besøke et gresk smykkesenter, hvor de som vil, har muligheten til å kjøpe en personlig gjenstand.

Dag 4. Mystikk og dramatisk historie i Kongenes fotspor (INKLUDERT) Du blir med på en reise gjennom tid og rom til den tiden da minoene og dens konger levde på Kreta. Det var her Europas første høykultur oppsto med hovedsete i Knossos utenfor Heraklion. Se det imponerende

Etter å ha hygget oss med en god frokost går turen til Arkadi-klosteret og det romersk museum som ligger i Eleftherna, Deretter fortsetter reisen til Kournas-sjøen. Dette er den eneste ferskvannssjøen på Kreta, hvor blant annet Aquatic skilpaddene har valgt bosted. Turen går videre mot Rethymnonområdet og byen. Rethymnon er Kretas tredje største by, men man får likevel følelsen av å befinne seg i en sjarmerende gresk småby.

Dag 6 og 7. Det gode liv Etter store opplevelser og mye hygge, nyter vi våre siste dager på vårt hotell alene eller sammen med våre nye venner. De som ønsker det vil også ha muligheter til å melde seg på gresk aften og alternative utflukter som arrangeres lokalt.

Dag 8. Hjemreise Vi tar farvel med Kreta og drar samlet med vår guide til flyplassen for retur til Oslo.

Alt dette for en rabattert pris Nå KUN kr 2.990,+ ev. sesongtillegg

Gjelder per person i dobbeltrom og inkluderer:

Ingen skjulte ekstrakostnader Flytid ca. 4 timer

Avreisedatoer OSLO 2018 09.

16.

23.

02.

09.

16.

23.

30.

06.

13.

Sesongtillegg:

Februar Februar Februar Mars Mars Mars Mars Mars April April

0:0:670:899:1.575:1.755:1.798:1.855:1.890:1.999:-

Kreta har innført overnattingsskatt som må betales som tillegg direkte til hotellet. 4-stjerners hoteller 3 euro pr natt. Ca kr 26,-.

5-stjerners hoteller 4 euro pr natt. Ca kr 35,-

*** Vi forbeholder oss retten til å foreta nødvendige endringer i reiseplanen på grunn av operasjonelle årsaker.

BESTILL I DAG: 815 00 518

www.royaltravel.no/kreta

HUSK

rabattkoden!

FAG 18

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 49

I SAMFUNNET / NEI TIL PROFITT

Vil begrense privat velferdsprofitt Det er flertall på Stortinget for å begrense profitt fra barnehager, barnevern og eldreomsorg.

TEKST: YNGVIL MORTENSEN OG Ø YSTEIN WINDSTAD

SV

har med seg Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Rødt, Miljø­ partiet De Grønne og sist, men ikke minst, Kristelig Folkeparti på laget som jobber for å begrense profitt på velferd, skal vi tro det opposisjons­ partiene på Stortinget selv sier. SV har lagt fram åtte konkrete forslag.

– Vi har valgt å prioritere tilbudet til de mest sårbare. Barn i barnehagealder, barn som får hjelp av barnevernet og syke og hjelpetrengende eldre, sier nestleder i SV, Kirsti Bergstø.

BARNEVERN

SV viser til at de kommersielle aktørene i barnevern tar ut millioner av kroner i profitt.

I fjor var den samlede omsetningen i barnevern på nesten tre milliarder kroner.

Partiet vil ha lovendringer som: • Sikrer at offentlige penger kommer barne­ vernsbarna til gode og ikke går til profitt for privateide selskaper.

• Styrker ideelle virksomheter som jobber med barnevern og gi ideelle aktører fortrinnsrett foran kommersielle. Slutt på å sette barnevern på anbud.

• Sikrer at aktører som får skattepenger til å drive barnevern skal ha like lønns-, arbeidsog pensjonsvilkår som i det offentlige barne­ vernet.

50 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

BARNEHAGER

STORE SUMMER Norske kommuner kjøpte private velferdstjenester for 35 milliarder kroner – nesten tilsvarende et forsvarsbudsjett, ifølge en rapport fra De facto kunnskapssenter for fagorganiserte.

Barnehager er blitt big business. De fire største barnehageselskapene hadde i fjor et samlet over­ skudd på rundt 740 millioner kroner, ifølge De Facto Analyse. Noen barnehageeiere tjener hundrevis av millioner på å selge barnehagene.

SV til ha lovendringer som sikrer at: • Offentlige penger og foreldrebetaling kommer barna til gode og ikke går til privat profitt for eierne.

• Ansatte i private barnehager har like lønns-, arbeids- og pensjonsvilkår som kollegaer i offentlige barnehager. Dette skal være en forutsetning for å få offentlig støtte.

• Kommunene må kunne stille samme krav til private og offentlige barnehager.

ELDREOMSORG

De kommersielle selskapene som driver eldreomsorg, omsatte for 1,7 milliarder kroner i fjor. Noen tjener svært gode penger på å selge seg ned i slike selskaper.

SV viser til kommersielle velferdskonsern som hemmeligholdt alvorlige avvik. De vil ha lovendringer for å sikre krav til like stor åpenhet i private institusjoner som i offentlige. Private institusjoner har ikke samme krav om å følge forvaltningsloven, offentlighetsloven og arkivloven som de offentlige institusjonene.

Partiet foreslår lovendringer som gir kom­

munene rett og plikt til å sikre innsyn når det gjelder bemanning, lønnsvilkår, pensjon og avvik, men også i institusjonenes selskaps­ struktur, regnskap, pengestrømmer og profitt­ uttak.

HÅPER PÅ AP-STØTTE

Senterpartiet og Rødt er ikke sikre på om de får med seg Arbeiderpartiet på forslag som går langt nok.

– Jeg tror det kommer et flertallsvedtak

NEI TIL PROFITT: SVs

nest­leder Kirsti Bergstø håper på flertall i Stortinget for å begrense profitten i veldferds­ tjenestene.

som går i retning av å hindre utbytte, men det kommer an på hvor konkret det blir. Jeg har store forhåpninger, men da må vi som er i opposisjon samle oss, sier Kjersti Toppe i Senterpartiet.

Rødts Bjørnar Moxnes mener også det kommer an på Arbeiderpartiet. Han hevder Ap fram til nå har ført samme politikk som Høyre, og viser for eksempel til at den rødgrønne regjeringen bestemte at det skulle være mulig å ta ut et «rimelig utbytte» fra barnehagedrift. | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / NEI TIL PROFITT

– Siden da har milliardene rent ut av barne­ hagene, sier Moxnes.

– Nå må vi få vekk den kommersielle drifts­ formen, som danskene har gjort med sine private skoler. Ideelle organisasjoner kan være med, men ikke de kommersielle, sier Moxnes.

Rødt jobber for å få et nasjonalt forbud mot profitt på velferdstjenester.

PENGER TIL VELFERD, IKKE PROFITT

Ingvild Kjerkol, helse- og omsorgspolitisk talsperson i Ap, sier «pengene fellesskapet bruker på velferd, skal gå til velferd og ikke til profitt».

– Dette har vi ment hele tiden, sier Kjerkhol til Fagbladet.

Hun viser for eksempel til at Ap stemte for SVs forslag for to år siden om å begrense profitt i velferden.

– Vi reagerer alle når enorme overskudd tas ut av midler som skal gå til barn og eldre. Det haster å få på plass reguleringer her, sier KrFs nestleder Olaug Bollestad til FriFagbevegelse.

Hun lover samtidig at KrF vil fortsette kampen for de ideelle aktørene i velferden.

Offentlige penger som bevilges til velferd, skal gå til velferd og ikke profitt. INGVILD KJERKOL (AP)

Vi vil ha et nasjonalt forbud mot profitt på velferdstjenester.

BJØRNAR MOXNES (RØDT)

KLART FLERTALL

De åtte lovforslagene fra SV skal nå behandles i ulike komiteer på Stortinget. De legger fram sine innstillinger for Stortinget som gjør endelig vedtak.

Opposisjonen på Stortinget med SV, Ap, Sp, KrF, Rødt og MDG har til sammen 89 stortings­ representanter, mens H, Frp og V har 80. *

Vil kutte de kommersielle

I bykommunene Oslo, Bergen, Tromsø og Bodø jobber de med å få byttet ut de kommersielle selskapene til fordel for kommunal velferd.

I disse byene som fikk rødgrønt flertall ved kommunevalget i 2015, er det politisk flertall for at avtaler med kommersielle selskaper ikke blir fornyet etter hvert som avtale­ periodene er over.

Vi håper opposisjonen klarer å bli enige om å begrense muligheten for profitt.

KJERSTI TOPPE (SP)

Vi vil ha kommersielle aktører ut, men beholde ideelle organisasjoner i veldferdstjenestene.

OLAUG BOLLESTAD (KRF) FOTO: STORTINGET

52 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

Fagskole

Fagskoleutdanning på deltid Studiestart vår 2018 - kan kombineres med full jobb!

Opptakskrav: Helsefagarbeider / Hjelpepleier / Omsorgsarbeider • Kreftomsorg og lindrende pleie • Miljøarbeid innen rus • Psykisk helsearbeid For informasjon og påmelding: www.folkeuniversitetet.no / helsefagskole

Fagskoleutdanningen er godkjent av NOKUT

4. NASJONALE KONFERANSE OM

HJERTET OG HJERNEN Oslo Kongressenter 15. og 16. februar 2018 Helse- og sosialarbeidere i Fagforbundet ønskes velkommen!

Konferansen er godkjent av Fagforbundet med 16 timer.

PROGRAM OG PÅMELDING www.hjertetoghjernen.no

Chat med oss på nasjonalforeningen.no/hjerte

Urolig hjerte?

Snakk med våre fagfolk om hjerte- og karsykdommer

23 12 00 50 HJERTELINJEN

Demens i familien?

Snakk med våre fagfolk om demenssykdom

23 12 00 40 DEMENSLINJEN Chat med oss på nasjonalforeningen.no/demens

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 53

FAGFORBUNDETS LANDSMØTE

Fem dager med debatt og kultur

54 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

w

Hva skjer når du fyller Folkets Hus i Oslo med fagforeningsfolk fra hele landet? På de neste sidene kan du lese alt om Fag­ forbundets landsmøte.

BILDER : JAN LILLEHAMRE, K ATHRINE GE ARD, Ø YSTEIN WINDSTAD, TROND ISAKSEN OG K ARI-SOFIE JENSSEN

FAGFORBUNDETS LANDSMØTE

1

1 Kompaniet Fargespill sørget for et fyrverkeri av en åpning.

2 LO-leder Hans-Christian Gabrielsens bekymring var at 87.000 LO-medlemmer ikke stemte ved valget.

3 Tove Randi Olsen strikker votter med Fagforbundets logo.

4 Nettbrett til alle sørger for (nesten) papirfritt landsmøte.

2

4

56 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

3

2

Landsmøtet er på mange måter en høytidelig anledning, både for politikere og delegater.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 57

FAGFORBUNDETS LANDSMØTE

1

– Å få bukt med den sosiale kontrollen og ufriheten mange unge kvinner opplever, er et arbeid fagbevegelsen må lede an i, sa forbundsleder Mette Nord.

1

2

1 Artist Hilde Gjermundsen Broch sørget for kulturelt avbrekk.

2 Nervepirrende minutter for toppledelsen før resultatet på avstemmingen om Rødt-samarbeid.

3 Nyvalgt ungdomsleder Mats Monsen ble ønsket lykke til av Anne Grosvold.

3

58 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

Mens Unni Wilhelmsen tonsatte landsmøtemiddagen, sørget Støre og Lysbakken for å sette den politiske tonen.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 59

FAGFORBUNDETS LANDSMØTE Odd-Haldgeir Larsen (56) Nestleder Yrke: Agronom Var banemester på idrettsanleggene i Ås kommune fram til 1998.

Iren Mari Luther (50)

Anne Green Nilsen (60)

Tron (46)

Mette Nord, (58)

Leder Seksjon helse og sosial

AU-medlem

Sissel M. Skoghaug (46)

Leder

Yrke: Sykepleier

Lede konto admi

Nestleder

Siste dag som hjelpepleier var i 1988. Da ble hun fylkesleder i Norsk helseog sosialforbund i Telemark.

Var pedagogisk barnepleier i barnehage fram til 1990. Ledet kompetansesenteret i Oslo fram til landsmøtet.

Stein Guldbrandsen (64) Leder Seksjon samferdsel og teknisk Yrke: Vognfører Var vognfører i Oslo Sporveier fram til 1991.

Yrke: Sykepleier Var enhetsleder på Kroken sykehjem i Tromsø til 2009.

Yrke: Hjelpepleier

Var avdelingssykepleier på Diakonhjemmet sykehus inntil for fire år siden. Ble da valgt til nestleder i Seksjon helse og sosial.

Her er forbundets toppledelse Alle de ni medlemmene i Fagforbundets arbeidsutvalg ble valgt enstemmig.

TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD OG SIDSEL HJELME

60 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

Yrke: Barnepleier

Yrke: kontr

Var re kontr komm til lan start oktob

Leder Seksjon kontor og administrasjon

Leder Seksjon kirke, kultur og oppvekst

Yrke: Regnskapskontrollør

Yrke: Barne- og ungdomsarbeider og hjelpepleier

Var regnskapskontrollør i Moss kommune fram til landsmøtet startet 16. oktober.

Var barne- og ungdomsarbeider i barnehage fram til 2001.

Svend Morten Voldsrud (49) AU-medlem Yrke: Sekretær Har vært fylkesleder og frikjøpt på fulltid i Oppland siden 2005.

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

May-Britt Sundal (55)

Parhester tar styringa

De snakker fort, de fullfører hverandres setninger, og backer energisk opp hverandres poenger.

TEKST: SIDSEL HJELME

Det lover godt for samarbeidet mellom sykepleierne i Fagforbundets toppledelse. Sissel M. Skoghaug og Iren Luthers energiske framtoning vil være kjent for mange medlemmer.

Sissel har vært frikjøpt på heltid siden 2009, og har vært nestleder i forbundet de siste fire årene. På landsmøtet fikk hun fornyet tillit, og med i seg i forbundsstyret får hun sykepleierkollega Iren Luther, som rykket opp fra nestleder til leder i Seksjon helse og sosial, og dermed også fast plass i arbeidsutvalget.

For første gang er det to sykepleiere i Fagforbundets toppledelse.

BREDDE OG TVERRFAGLIGHET

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Trond Finstad, (46)

De kjenner hverandre godt blant annet gjennom sykepleiernettverket. Siden oppstart av nettverket, har antall sykepleiere som er medlemmer i Fagforbundet økt fra 970 til 4500, altså nær en femdobling på ti år.

– Det er gjort et vanvittig rekrutteringsarbeid. Når antallet

sykepleiere øker, blir det også lettere å verve flere. I starten var det mange som ikke forsto at de kunne være medlemmer i Fagforbundet.

I motsetning til profesjonsforbundene som først og fremst jobber for sine egne, er det mange i helsesektoren som ser betydningen av bredere alllianser, framhever de to: – De ser at vår tilnærming med teamarbeid og tverrfaglighet gir resultater.

KAMP MOT TØFFE RAMMER

Trøkket framover fra de to vil være å jobbe mot den blåblå politikken.

– Vilkårene for våre medlemmer i helse- og sosialsektoren er blitt tøffere, mye på grunn av utstrakt privatisering. I sykehussektoren bidrar fritt sykehusvalg og momsfritak til oppsplitting av arbeidsplasser og tap av rettigheter.

Arbeidstidsordningene er et annet område de er opptatt av: – Langvakter, kortvakter, delte vakter, og folk som tvinges til å være selvstendig næringsdrivende. Det presenteres som «lure» løsninger, men dette er ordninger som hører fortida til. Vi vil kjempe for et anstendig arbeidsliv der folk kan holde ut et helt yrkesliv, sier de to.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 61

FAGFORBUNDETS LANDSMØTE

VIL IKKE SI OPP EØS-AVTALEN * Det var på forhånd knyttet en viss spenning til avstemningen om EØS. Forslaget fra Åge Emil Bergquist om å si opp EØS-avtalen hvis arbeidsliv ikke kan tas ut eller endres, ble reist på nytt under voteringen over prinsipp- og handlingsprogrammet, men et stort flertall i salen avviste forslaget.

Flertall for varig vern

det Ung og nyvalgt nestleder Victoria de Oliveira vil at skolen får den norske arbeidslivsmodellen på pensum.

UNGDOM FIKK GJENNOMSLAG * Victoria de Oliveira (bildet), nyvalgt nestleder i Fagforbundet Ung, fikk gjennomslag for sitt forslag om at faglige rettigheter og plikter skal være en del av opplæringsplanen i videregående skole. Hun fikk gehør allerede da redaksjonskomiteen behandlet forslaget og anbefalte det.

62 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

sterk og tydelig stemme for vern, og at forbundet står opp for alle dem som lever av fiskeri og dem som jobber i barnehage, skoler og eldreomsorg der folk lever av fiske.

Før LO-kongressen tidligere i år var Fagforbundet veldig tydelige på at de ville ha varig vern.

Det endte med et kompromiss med blant andre Fellesforbundet og Industri Energi om å konsekvensutrede de fiskerike områda i nord.

For få med innvandrerbakgrunn * Marta Tryjanska (bildet) fikk stående applaus for å etterlyse flere delegater med innvandrerbakgrunn.

Knapt en innvandrer var å se på Fagforbundets landsmøte til tross for at innvandrerandelen er høy i flere av forbundets yrkesgrupper. I lista over de 462 landsmøtedelegatene fins det ett palestinsk navn og ett pakistansk, foruten tre østeuropeiske, ett spansk, ett brasiliansk og ett islandsk. Flere av dem er ikke innvandrere, men med én

eller begge foreldre fra et annet land.

Forbundsleder Mette Nord sier at forbundet må bli bedre til å invitere medlemmer med minoritetsbakgrunn inn i verv og styrer, og at de må si ja.

Nestleder Mohammad Ali Chkontana i Fagforbundet Aust-Agder råder lokale fagforeninger til å lage en oversikt over potensielle representanter blant innvandrere, og spørre dem direkte om å stille til valg.

FOTO: PER FL AKSTAD

ARBEIDSLIV PÅ PENSUM: Fagforbun-

– Tenk på framtida folkens, sa Arnfinn Sjøenden fra Finnmark (lite bilde) fra talerstolen sekunder før avstemningen.

Sjøenden ville ha med en presisering i programmet til Fagforbundet som slår fast at de skal «arbeide for varig vern av havområdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja, og andre særlig sårbare områder på norsk sokkel».

Forslaget fikk flertall. For Sjøenden betyr dette at Fagforbundet blir en

Vil ha retningslinjer mot seksuell trakassering Fagforbundet Finnmark mener det er en ukultur i forbundet som det må tas et oppgjør med. Derfor vil de ha tydelige retningslinjer.

TEKST: HEGE BREEN BAKKEN

Jorunn Mikkelsen og Kristoffer Tandberg fra Fagforbundet Finnmark ville ha tydelige retningslinjer mot seksuell trakassering inn i vedtektene.

En rekke kvinner har den siste tida stått fram med sine overgreps- og trakasseringshistorier under emneknaggen #metoo, etter at Hollywood-

mogulen Harvey Weinstein ble avslørt som angivelig overgriper.

Jorunn Mikkelsen mener at fagbevegelsen, og Fagforbundet spesielt, ikke trenger å være noe unntak.

– Fagforbundet er et stort forbund som gjenspeiler samfunnet. Vi må ikke tro at dette ikke også skjer her, sier hun.

Mikkelsen vil ikke kommentere konkrete eksempler, men forteller at dette er noe hun både har sett og hørt om fra eget forbund.

Hun mener det er viktig at også mennene i forbundet er med på å fronte saken, slik Kristoffer Tandberg, opplæringsansvarlig i Fagforbundet Finnmark, gjør.

Forbundsleder Mette Nord reagerer på det delegatene fra Finnmark forteller.

– Ingen skal oppleve slike ting i vår organisasjon. Det er ikke et fagforbund verdig, sier hun.

– Dette handler om holdninger, om folkeskikk, og det er viktig at vi får temaet inn i tillitsvalgtsopplæringen, sier hun.

Landsmøtet vedtok at Fagforbundet skal være en trygg organisasjon for alle.

Dette må kommuniseres ut i hele organisasjonen. For å ha en felles forståelse, er det viktig å utarbeide en etisk standard og prosedyrer for hvordan vi skal håndtere oppførsel som er til skade for forbundet. Det betyr at forbundet skal utarbeide retningslinjer mot uetisk opptreden, men nevner ikke seksuell trakassering spesielt slik finnmarkingene ønsket. * | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 63

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Kristoffer Tandberg og Jorunn Mikkelsen i Fagforbundet Finnmark vil ha retningslinjer mot seksuell trakassering i Fagforbundet.

FAGFORBUNDETS LANDSMØTE

FRYSNINGER: Mange FOTO: K ATHRINE GEARD

får gåsehud når stående delegater synger gamle arbeidersanger for full hals.

Får gåsehud av allsang «Vi er de tusener som bygger landet», runger det fra salen. På Fagforbundets landsmøte holdes arbeidersangkulturen i hevd.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

«Vi bygger landet», «Revolusjonens røst», «Ta hverandre i henda og hold», «Frihetens forpost», «Syng høyt kamerater og «Til ungdommen».

Dette var noen av de kjente og kjære arbeidersangene Fagforbundets landsmøtelyd sang stående.

FLAUT ELLER FINT

– Arbeidersangene er en selvfølge, det har ikke vært et tema om allsang skulle være med, sier ansvarlig for kulturprogrammet under landsmøtet, Ellen Ovenstad.

64 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

– Du kjenner krafta i fagbevegelsen Arbeidersangtradisjonen virker ellers på en fantastisk måte. Trøkket mot deg å være under press. For noen år siden fra salen er sterkt. kuttet for eksempel Arbeiderpartiet Svein Øverland påpeker at å synge kraftig ned på antall sanger under sine sammen gir en følelse av å være del av landsmøter. Angivelig fordi sangene var noe større. gammeldagse, fornyelse var viktig og – Det er meningsfulle tekster, men fordi unge skal ha blitt flaue over en stemningen er en annen enn tradisjon som kan minne om i politiske analyser. vekkelsesmøter.

Se video på Hilde Løkholm framhever at Ovenstad syns ikke de gamle fagbladet.no allsangen er en rotfestet kultur tekstene er uten relevans, selv i fagbevegelsen som skaper om samfunnet har utviklet seg. identitetsfølelse.

– Med sangene ser vi de Camilla Lilleøen Nordang, som lange linjene. Det er tekster også er i allsanggruppa, mener noe av det som maner til kamp og det de slåss for viktigste vi gjør, er å holde på god kultur. den gang, er ikke nødvendigvis mindre – Når landsmøtet reiser seg og synger aktuelt i dag. sammen, gjør det noe med folk.

STOR OPPLEVELSE Hun regner med at enkelte kan føle Gruppa på fire som leder allsangen fra det litt kleint i begynnelsen. Men jeg scenen er enig. tror de fleste opplever at det er veldig – Budskapet i tekstene er like aktuelt samlende og kanskje får både tårer i dag, mener Bernth Harry Eliassen. i øynene og frysninger på ryggen. *

BOIKOTT AV ISRAEL

FOTO: HELGE RØNNING BIRKELUND

* Landsmøtet i Fagforbundet vedtok å støtte den palestinske bevegelsen for boikott, de-investeringer og sanksjoner mot Israel (BDS). Vedtaket ble fattet mot én stemme.

NEI TIL BEMANNINGSBYRÅER

MARIANNE (54) ER HELT TYPISK PÅ LANDSMØTET Marianne Nilsen Skjønstad er en helt gjennomsnittlig landsmøtedelegat. Men gjennomsnittlig er ikke det samme som kjedelig.

* John-Peder Denstad fra Sør-Trøndelag (bildet) fikk gjennomslag for å skjerpe landsstyrets forslag til vedtak om bemanningsbyråer. Et enstemmig landsmøte vedtok at innleie av arbeidstakere gjennom bemanningsbyråer undergraver norsk arbeidsliv, og må avvikles.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

På Fagforbundets landsmøte var det 173 mannlige og 261 kvinnelige delegater. Den yngste var 20 år, den eldste 77. Marianne er 54 år og kvinne, og således temmelig gjennomsnittlig.

Småbarnsreformen og 6-timersdagen er hjertesakene hennes.

Og hun er skremt over økende klasseforskjeller. Boligprisene øker, skatte- og avgiftsnivået tilpasses dem med mye fra før.

– Hva er det morsomste med landsmøtet?

– Debattene, innleggene og kulturinnslagene. Jeg setter pris på å treffe fagforeningskamerater og å få

MARIANNE NILSEN SKJØNSTAD Alder: 54 år Bosted: Skien Tittel: Fylkesleder Telemark Dette er hennes fjerde landsmøte.

En gang med Norsk Kommuneforbund, og tre med Fagforbundet.

være sammen med delegasjonen min.

Det er fine dager som gir mye inspirasjon og engasjement.

– Hva er det kjedeligste?

– Sitte time etter time på samme stol gir en viss smak bak. *

RØDT DELTE LANDSMØTET * Stemmegivningen var så jevn at det måtte elektronisk stemmegivning til for å avgjøre hvilken retning det bar om forslaget fra Fagforbundet Telemark om å utvide det fagligpolitiske samarbeidet til også å gjelde partiet Rødt.

Med 219 mot 211 stemmer vedtok landsmøtet å ikke støtte forslaget.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET / KRONIKK

Forvaltningsspråket er ofte tungt og uklart, og folk flest kan lett oppleve det som en demonstrasjon av makt, særlig hvis de er i en vanskelig situasjon. Hvorfor blir språket slik?

Skriver saksbehandlere uklart med vilje?

Maktens språk og språkets makt

T

ÅSE WETÅS Direktør i Språkrådet.

66 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

enk deg at du sitter med et brev i fanget, et vedtaksbrev. Det avsnittet som er viktigst for deg, er formulert slik: «Det konkluderes med at det samlet vurdert fremkommer flere kognitive svikttegn som er uforenlig med bilkjøring. Dette gjelder spesielt forhold knyttet til oppmerksomhet, reguleringsfunksjoner, innsikt og hukommelse.»

Utdraget er hentet fra et brev til en mann som har fått avslag på sin søknad om å få beholde førerkortet. Grunnen til avslaget er at han har fått en Alzheimer-diagnose. Språket er upersonlig, tungt og vagt. Et så lite hyggelig budskap må kanskje formuleres indirekte og «skånsomt», men det er likevel fare for at slik språklig innpakning virker mot sin hensikt.

Undersøkelser har vist at mange strever med å forstå tekster fra det offentlige. Budskapet blir ofte formulert i et upersonlig, abstrakt og innadvendt språk. Slikt språk er et problem ikke bare fordi det hindrer kommunikasjonen, men også fordi det skaper avstand mellom avsender og mottaker. Dessuten kan det lett oppfattes som en maktdemonstrasjon,

særlig av mottakere som er i en vanskelig situasjon. Det er likevel liten grunn til å tro at saksbehandlere med vitende og vilje bruker vanskelig og uklart språk for å demonstrere at de har makt, eller for å gjøre livet surt for mottakerne.

HVORFOR BLIR FORVALTNINGSSPRÅKET SÅ UKLART? Språklig uklarhet kan selvsagt

være tilsiktet. Myndighetene må ofte håndtere komplekse saker, og det kan være mange grunner til at de må ta forbehold og bruke omtrentlige uttrykksmåter.

Hvis den språklige uklarheten ikke er tilsiktet, kan den skyldes gammel vane eller innarbeidet skrivekultur. Det er svært krevende å endre skrivestil, og det sparer tid å kunne bruke allerede godkjente standardtekster. Ulempen er at gamle standardtekster bidrar til å konservere og videreføre uklart og komplisert språk.

Komplisert språk kan også fungere som statusmarkør. Det som er enkelt, konkret og presist, blir lett oppfattet som naivt og banalt. Mange frykter nok at de ikke vil bli tatt alvorlig, og at de vil tape troverdighet og respekt hvis de uttrykker seg klart og enkelt. Men uansett om de skriver komplisert av

gammel vane, eller om de gjør det av frykt for å miste anseelse, blir utfallet det samme: Budskapet når ikke fram.

HVORFOR ER DET SÅ VIKTIG å gjøre noe

med forvaltningsspråket? Stat og kommune gir vanlige folk informasjon om blant annet rettigheter og plikter, og om hvordan det forventes at de skal delta, eller på hvilken måte de er forventet å delta, i samfunnet. Derfor er det viktig at forvaltningsspråket er klart, lettfattelig og inkluderende. Et forståelig forvaltningsspråk øker folks tillit til myndighetene og fremmer demokratiet og rettssikkerheten.

Dessuten sparer man tid og penger på å skrive klart.

Mange i det offentlige skriver tekster for et større publikum. Da er det viktig at de tar like mye hensyn til språkførin-

gen som til selve saksbehandlingen. Det er ikke meningen at alle typer tekster skal være forståelige for absolutt alle, og vi skal ikke forenkle språket for enhver pris. Men budskap som skal nå andre enn spesialister, må være klare og tydelige og ha en imøtekommende form. Et sleivete språk og en altfor uformell tone i et brev fra det offentlige er selvsagt ikke noe vi ønsker oss. For eksempel kan ikke budskapet til den uheldige bilføreren formuleres slik: «Du er helt utafor. Du husker ingenting, du følger ikke med, og du klarer ikke å holde rattet. Du kan bare glemme å kjøre bil.» Forvaltningen må finne en balanse mellom det enkle og det kompliserte og bruke et språk som både ivaretar det faglige innholdet og formidler det på en måte som ikke ekskluderer mottakeren. Kanskje

UFORSTÅELIG: Fortsatt er det mange saksbehandlere som skriver så vanskelige brev at det er vanskelig å forstå innholdet.

COLOURBOX.COM

«Får du uklar informasjon fra stat eller kommune, har du rett og grunn til å reagere.»

kunne budskapet i brevet til den uheldige bilføreren ha vært formulert slik: «Vurderingen fra sykehuset viser at du har svekket oppmerksomhet, reguleringsfunksjoner, innsikt og hukommelse. Det betyr dessverre at du ikke lenger får kjøre bil.»

KAN FORVALTNINGSSPRÅKET ENDRES? I

Norge har interessen for språkarbeid i det offentlige økt jevnt de siste årene, og Språkrådet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi) er drivkraften i dette arbeidet. Gevinstene ved klare og forståelige offentlige tekster er mange: bedre og mer effektive tjenester, færre

klager, bedre omdømme og mindre avstand mellom tjenesteytere og innbyggere. Gode eksempler på resultater av språkarbeid i det offentlige finnes på nettstedet klarspråk.no, sammen med gode skriveråd, eksempeltekster og andre skriveverktøy.

Den som skriver, har makt og ansvar, og saksbehandlere må erkjenne at det tradisjonelle, byråkratiske språket ofte kan skape avstand og avmakt. Får du uklar informasjon fra stat eller kommune, har du rett og grunn til å reagere. Da gjør du trolig både deg selv og mange andre en viktig tjeneste!

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 67

FAGSKOLE To studietilbud for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

DEMENSOMSORG OG ALDERSPSYKIATRI

UTVIKLINGSHEMNING OG ALDRING

Opptaket starter 1. mars. Studiet starter 1. august

TUREN GÅR TIL UNGARN – til varmt termalkildevann og avslappende massasjer.

– et interessant, rimelig og avstressende feriemål. veits erapi- og Helsereiser

T

Underholdningskvelder på hotellet.

Rimelige, festlige og interessante utflukter arrangeres under oppholdet.

Norsk reiseleder er med.

Hjertelig velkommen til å ta kontakt i dag for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

41 76 42 79

post@tveitshelsereiser.no

2016 Nytt format: Format 1/8side:

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår • Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

95 99 45 20

www.tveitshelsereiser.no

B82 x H57,5mm

Fagbladet: 1/8side B97xH56mm

Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside.

68 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

www.aldringoghelse.no/fagskole

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

Flere artikler på

fagbladet.no

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET June Persdatter Bjørkli (38) JOBB: Informasjonsrådgiver, Oslo brann- og redningsetat. Medlem siden september 2017.

I DENNE SEKSJONEN:

71 S

I framtida må vi dele på arbeidet og ha kortere arbeidsdager, mener Mette Nord.

Hvorfor meldte du deg inn i forbundet?

Vi kan oppnå mer sammen enn hver for oss. Dessuten møter jeg veldig mange dyktige folk i Oslo brannkorpsforening.

72 S

Med stort tolmod og godt samarbeid får dei fleire heile stillingar Malvik.

76 S

Hvilke forventninger har du til medlemskapet?

Jeg forventer å få hjelp hvis jeg trenger det.

I tillegg trenger vi Fagforbundet sentralt til å ta seg av de store politiske spørsmålene i samfunnet.

358.986

var medlemmer i Fagforbundet 16. oktober. Det er 3640 flere enn på samme tid i fjor.

82 S

Ingen får gå med hvite sokker så lenge Berit blåser baryton i Eidsvold Værk Musikkorps.

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: OSLO BR ANN- OG REDNINGSETAT

Hva kan du gjøre hvis du oppdager at bruktbilen du har kjøpt privat har kostbare feil?

| 2016 | 2017| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / AKTUELT

JOBBER MED NYTT FAGSKOLETILBUD

FOTO: COLOURBOX

* Anne Grete Reinertsen er Fagforbundets representant i den nasjonale arbeidsgruppa som jobber med å lage nytt fagskoletilbud i oppvekstfaget.

Arbeidsgruppa er oppnevnt av Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag, og målet er å lage fagskoleplanen klar i løpet av dette året.

Nasjonalt utvalg for fagskoleutdanning i helse- og oppvekstfag er en frivillig sammenslutning av aktører i helse- og sosialfag, som blant annet skal sørge for å utvikle fagskoleutdanningen og sørge for at den framstår som et attraktivt og relevant utdanningstilbud.

ALKOHOLFORBUD I SVENSK LO * Det vil ikke lenger bli servert alkohol på arrangementer i regi av svensk LO. Det har representantskapet vedtatt. Fram til nå har man kunnet få inntil to glass vin eller øl på sentrale arrangementer. Flere av de største forbundene har allerede innført tilsvarende regler. Fagforbundets søsterorganisasjon Kommunal vedtok i juni i fjor at det ikke skal være mulig å kjøpe alkohol for medlemmenes penger.

Det skjedde etter en stor medieskandale samme år, der Aftonbladet avslørte at forbundet blant annet hadde brukt betydelige beløp på alkohol til tillitsvalgte og ansatte.

70 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

* Arbeidsløse i Danmark får færre tilbud om kurs som kvalifiserer dem for arbeidslivet, viser en undersøkelse over aktivisering av dagpengemottakere.

Fra 2012 til juli i år er andelen av arbeidsløse som er i tiltak, for eksempel utdanning eller praksis, falt fra omtrent 30 til 12 prosent.

I stedet for å komme på kurs, blir arbeidsløse innkalt til samtale etter samtale.

En katastrofe ifølge den danske A-kassen, mens arbeidsministeren vil se på saken.

– Bedrifter skriker etter kvalifisert arbeidskraft. Samtidig mister vi muligheten til å videreutdanne arbeidsløse. Konsekvensen er at de ledige ikke lenger har krav på et meningsfylt tilbud, sier formannen i A-kassen, Torben Poulsen. Han mener dette er et problem for hele samfunnsøkonomien.

ALMANAKK 2018 * Fagforbundet sender ikke lenger ut almanakk til alle medlemmer, men rådgiver Gunn K. Johansen (bildet) sier at almanakken kan bestilles fra Fagforbundets nettbutikk:

nettbutikk.fagforbundet.no/ handboker.html eller ved å ringe 21 07 25 93.

FOTO: PER FL AKSTAD

FOTO: COLOURBOX

SAMTALER ERSTATTER AKTIVITET

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET Kunnskapsbasert sårbehandling for helsepersonell som arbeider med sårstell, enten i institusjon eller hjemmetjeneste i regi av Fagakademiet på Oslo Kongressenter.

7/11

Helsesekretærkonferanse i regi av Fagakademiet på Scandic Park hotell i Sandefjord. Temaer er taushetsplikt, medikament- og ruspåvirkede pasienter og kommunikasjonens magi.

13–14/11

Skolesekretærkonferanse i regi av Fagakademiet på Scandic Park hotell i Sandefjord. Temaer er taushetsplikt, 1. linjetjenesten som ansikt utad og kommunikasjonens magi.

13–14/

Landskonferanse for 14–15/11 Fagforbundet Ung arrangeres på Hotell 33 i Oslo.

Fagligpolitisk kurs arrangert av Fagforbundet sentralt på Sørmarka konferansehotell.

14–15/11

Fagforbundets fjerde ordinære landskonferanse for seksjonene gjennomføres på Thon hotell Oslo Airport på Gardermoen.

14–16/11

Veilederopplæring i regi av Fagforbundet Sentralt, på Radisson Blu Airport Hotel, Gardermoen.

21–24/11

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

VI ER KLARE FOR FIRE NYE ÅR Fagforbundets landsmøte var en fantastisk opplevelse.

For meg var det mange høydepunkter, men kulturen og gjennomgangen av solidaritetsarbeidet vårt var stort. Jeg er veldig glad, men også ydmyk for å få fornya tillit som leder for Fagforbundet. Den tilliten takker jeg for.

Landsmøteuka er lang, men den gir utrolig mye energi. Engasjementet og den sterke viljen til å gjøre noe for medlemmene og samfunnet er fantastisk å se. Det var mange godt forberedte og gode innlegg, vi har mange flinke folk.

Og det trengs. Landsmøtet la et godt grunnlag for hva vi skal gjøre de neste fire årene. Allerede mandagen etter landsmøtet møttes vi i LO om pensjonsutfordringene. Da var det trygt å ha tydelige landsmøtevedtak i ryggen.

Landsmøtet er vårt viktigste politiske verksted. Jeg er glad for at ut av dette landsmøtet med en tydelige retning for framtidas arbeidsliv.

Vi må investere i kunnskap og teknologi for å løse velferdsstatens utfordringer. Det står altfor mange utenfor arbeidslivet.

I framtida må vi dele på arbeidet

Vi må investere i kunnskap og teknologi for å løse velferdsstatens utfordringer de neste åra. og ha kortere arbeidsdager. Slik kan vi få flere i arbeid og flere til å stå lenger i jobben.

Det var Fagforbundet som gikk i bresjen for å samle venstresida, og som resulterte i en rødgrønn regjering i valget 2005. Landsmøtet ga oss en tydelig beskjed om at vi skal bidra til å bygge et nytt, rødgrønt regjeringsalternativ. For å skape ny entusiasme, må vi bygge opp alle gode krefter som har et hjerte for fellesskap, velferd og et trygt arbeidsliv.

Landsmøtet var startskuddet for nye oppgaver som jeg gleder meg til å gå i gang med. Motkreftene er mange, regjeringen er svekka og er avhengig av flere for å få gjennomslag for politikken. Dette gir også muligheter. Nå må vi brette opp ermene og videreføre arbeidet og kampen for våre verdier sammen. | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / HEILTID I MALVIK

Anja på veg mot full jobb Anja fekk 82 prosent stilling etter fem år i Sandfjøra barnehage. – Eg kjenner meg tryggare enn før, men ønskjer framleis full stilling, seier ho.

T

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: LENA KNUTLI

olv prosent større stilling betyr mykje, meiner barne- og ungdomsarbeidar Anja Paulsen Malvik.

27-åringen arbeidde først fire år som vikar og tilkallingsvakt før ho i 2012 fekk ein 70 prosent fast stilling. No i september gjekk ho opp til 82 prosent.

– Eg har hus og gjeld og må arbeide 100 prosent for å klare meg, seier ho.

No er økonomien tryggare. Og ho er friare.

– Før måtte eg skaffe meg seks ekstravakter i månaden. No held det med fire. Det er ein stor forskjell, seier Anja.

I vår las ho gjennom timelistene for siste året, og såg at ho hadde arbeidd 82 prosent. Ho sende da søknad til styrar og hovudtillitsvald om å få auka stillinga frå 70 til 82 prosent. Det positive svaret kom i september. Da fekk ho også etterbetalt for dei 12 prosenta frå ho sende brevet.

DELTID I MALVIK Sidan arbeidet for heiltidskultur byrja i 2015, har 14 fått full stilling.

Seks har fått auka stilling.

Framleis ønskjer 31 av dei nesten 900 tilsette auka eller full stilling. Dei fleste arbeider i pleie og omsorg, nokre i oppvekst og ein i teknisk.

Line Johnsen, leiar i Fagforbundet Malvik, brenn for heiltidskultur og for heile, faste stillingar.

– Vi nyttar ofte arbeidsmiljølovas paragraf 14-4 for å få auka stillingar, fortel ho. Det var den som også hjelpte Anja. (Sjå faktaboks.)

Ein annan moglegheit for auka stilling er å slå saman to små stillingar til ein. To tilsette har fått heil stilling på den måten. To andre har fått heil stilling ved å skifte arbeidsplass.

Fagforbundet i Malvik er ikkje aleine i arbeidet for heile stillingar. Dei har formalisert samarbeid med Ap og SV, og etter valet i 2015 fekk dei ein entusiastisk ordførar med på laget.

– Eg er med i politikken for å få til endringar, seier Ingrid Aune (Ap).

– Heiltid er ei av mine hjartesaker. Det handlar om god eldreomsoerg, tryggleik for dei tilsette og likestilling, seier den utypiske ordføraren. Ho er 31 år og første kvinnelege ordføraren i Malvik.

ALLTID PÅ DAGSORDEN

FLEIRE TILTAK FOR AUKA STILLING

Anja er ein av 34 tilsette i Sandfjæra barnehage i Malvik kommune. Mange av dei arbeider deltid.

Fire av dei har fått større stilling gjennom samarbeidet for heiltidskultur mellom Fagforbundet og kommunen.

72 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

Ordføraren seier heiltid er ei av dei tre høgst prioriterte sakene for Ap i Malvik.

– Heiltid står på dagsorden på alle møter der det er mogleg, og talet på møter i trepartssamarbeidet mellom tillitsvalde, politikarar og administrasjon er dobla, seier ho.

TRYGGARE: Anja Paulsen

Malvik er glad ho er pĂĽ veg mot full stilling i barnehagen. | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / HEILTID I MALVIK

Etter at Ingrid Aune byrja som ordførar, arrangerte kommunen tre samlingar for heile leiinga i kommunen. Tema var sjukefråver, trepartssamarbeid og heiltidskultur.

– Politikarane i Malvik er no samde i målet om meir heiltid – mellom anna fordi det vil betre kvaliteten på tenestene, seier ho.

Da tillitsvalde og politikarar bestemte seg for å gå laus på deltidsuhyret, la dei hovuda i blaut.

Resultatet vart ein stillingsbank der alle tilsette kunne leggje inn opplysningar om kor stor stilling dei hadde, og kor mykje dei ønskte å arbeide. Når kommunen lyser ut ei ny stilling, sjekkar personalavdelinga alltid om nokon i stillingsbanken passar.

Til no har 45 tilsette sendt inn ønske om full stilling. 14 har fått oppfylt ønsket, medan seks har fått noko høgare stilling.

INGA ENKEL LØYSING

Line Johnsen og Ingrid Aune er samde om at det er svært vanskeleg å skaffe full stilling til alle i pleie- og omsorgssektoren. Ikkje nok med at ­helgearbeid er ei utfordring. I Malvik har dei eit 74 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

PÅ VEG TIL HEILTID: Elin Refsnæs, Ingrid Aune og Line Johnsen har ei felles hjartesak i fulle, faste stillingar. – Dei som arbeider deltid har aldri heilt fri, seier Line Johnsen.

ekstraproblem fordi kommunen i mange år har nytta korte vakter.

– Ei anna side ved saka er at mange tilsette ikkje kan eller vil arbeide full tid, seier Line Johnsen. Andre vil ikkje arbeide fleire stader.

Grunnane til deltid er komplekse. Derfor finst det heller inga enkel løysing.

– Det einaste som er sikkert i dette arbeidet, er at du treng mykje tolmod, seier Fagforbundets leiar i Malvik.

FULL STILLING ETTER 25 ÅR

Tolmodet til Alma Fossen (55) var nær ved å ta slutt da ho etter 25 år i pleie- og omsorgstenesta endeleg fekk full stilling i april i år. Tre månader før hadde ho kjøpt sin første bolig. Før det leigde ho.

– Eg har alltid tatt ekstravakter og derfor arbeidd full tid, så eg tener ikkje meir no. Men eg veit når eg har fri, seier ho.

Alma seier at det ikkje har vore lett å få full stilling, og at ho føler ho har ført kampen aleine.

– Men no slepp eg endelig å jakte på ledige vakter, og kan senke skuldrene.

Slik blir det meir heiltid • Bruk arbeidsmiljølova § 14-4 som seier at hovudregelen er at tilsette har rett til ei stilling som svarer til det dei faktisk har jobba dei siste tolv månadene.

• Slå saman små stillingar.

• Stillingsbank med oversikt over kor mykje dei tilsette arbeider og kor mykje dei ønskjer å arbeide.

• Trepartssamarbeid: Fagforbundet i Malvik samarbeider med politikarane og administrasjonen for å nå felles mål. I mange kommunar er også Utdanningsforbundet og Sjukepleiarforbundet involverte.

• Tillitsvalde, politikarar og personalkontoret møtast ofte for å sjå på utviklinga og moglegheitene for å auke stillingsandelane.

Nokre av vaktene på turnusen til Alma Fossen har vore flytande etter at ho begynte å arbeide 100 prosent. Da møter ho opp på heimesjukepleia og tar vakta der det er mangel på folk, anten inne på omsorgsbustadene med hardt golv og lite pause, eller i den meir tradisjonelle delen av heimeteneste; med bilturar mellom besøk heime hos folk.

Dømet Alma viser at heller ikkje i Malvik er alt fryd og gammen: Viss ho kunne ha arbeidd meir

PÅ LAG: Ordførar Ingrid Aunevil gjerne ha meir fart i arbeidet for hele stillingar.

IKKJE FRIVILLIG: Alma Fossen var delvis arbeidslaus. Men arbeidsgjevar definerte henne som frivillig deltidsarbeidar.

i omsorgsbustadene, hadde ho kanskje fått full stilling tidlegare.

– Men på grunn av ein skade i akilleshælen kan eg ikkje det, seier ho.

Ho kan rett og slett ikkje ta mange vakter der ho må gå opptil 10.000 skritt på betonggolv.

Ho er heilt sikker på at det ville ha enda med sjukemelding.

ULIK FORSTÅING AV KVA SOM ER FRIVILLIG

Når ein tilsett ikkje tek imot det tilbodet han eller ho får, reknar arbeidsgjevar den tilsette som frivillig deltidsarbeid. Uavhengig av kvifor den tilsette takkar nei.

Dette har gjort Alma temmeleg oppgitt. Heller ikkje Fagforbundsleiaren er nøgd med denne måten å definere frivillig deltid på. Dei meiner det blir for enkelt for arbeidsgjevar å definere alle som ikkje takkar ja til eitkvart tilbod, som frivillig deltidstilsette.

– Vi vil gjerne bli samde om ein definisjon. Det må vere avgjerande om den tilsette sjølv meiner det er frivillig deltid eller ikkje, meiner Line Johnsen. * | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Motorfeil etter bruktbilkjøp ? halvår siden en

Jeg kjøpte for et

Audi 2010-modell fra en privatperson. For et par uker siden begynte motoren å fuske. Bilverkstedet sier det vil koste store summer å fikse problemet, og de tror feilen må ha vært der da jeg kjøpte bilen. Kan jeg kreve at selger betaler for reparasjonen?

J.G. SVAR: Ved mange overdragelser av bruktbil mellom privatpersoner oppstår konflikter. Det er typisk at bilen virker i god stand på overtakelsestidspunktet, men kort tid etterpå er moroa over.

Biler selges vanligvis «som de er», og jeg legger til grunn at dette var tilfelle også her. Det betyr ikke at kjøper må regne

med alle mulige problemer som oppdages senere.

Spørsmålet blir om feilen, også kalt mangelen, fantes allerede da bilen ble kjøpt. Hvis svaret er ja, blir spørsmålet om bilen var i vesentlig dårligere stand enn kjøper kunne regne med. Selger har dessuten plikt til å opplyse om alle forhold av betydning som han kjenner til.

Det første kjøperen bør gjøre, er å reklamere på mangelen. Dette bør gjøres gjennom skriftlig melding til selger, og det må skje snarest mulig.

Dersom det ikke reklameres innen rimelig tid, kan muligheten for å rette krav mot selger gå tapt.

Ved bilkjøp er det ofte krevende å finne ut hva mangelen består i, særlig der det dreier seg om

Biler selges vanligvis «som de er». Det betyr ikke at kjøper må regne med alle mulige problemer som oppdages senere.

76 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

motorfeil. Det er kjøper av bilen som har ansvaret for å vise at det faktisk forelå en mangel, og det er kjøper som må bære kostnadene forbundet med dette i første omgang. Dersom selger senere erkjenner ansvar, vil han også måtte erstatte kjøpers kostnader med å finne mangelen.

Selger har rett til å utbedre mangelen for egen regning. Det er derfor ikke slik at kjøper kan fikse feilen selv og sende regningen til selger.

Dette blir annerledes dersom selger avviser å

ordne problemet. Det vil da være anledning til å utføre reparasjon og deretter kreve kostnaden erstattet.

Reglene rundt mangler ved bilkjøp er ikke helt enkle, og det er fornuftig å snakke med advokat om saken. Gjennom LOfavør har du rett til en gratis prat med advokatfirmaet Legalis. Tvister knyttet til bil vil stort sett være dekket under rettshjelpsforsikringen din, slik at også ytterligere bruk av advokat blir svært rimelig.

Torstein Bae, advokatfirmaet Legalis

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Torstein Bae Juss Juridisk bistand i private saker gjennom LOfavør.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Kan bedriftshelsetjenesten ha personalansvar? ? meldt en tid og ble Jeg har vært syk-

innkalt til møte med arbeidsgiver for å lage en oppfølgingsplan. Den som stiller i møtet, er en ansatt hos bedriftshelsetjenesten som sier at de har fått delegert oppgaven med oppfølging og planer fra arbeidsgiver. Kan det være riktig?

H.T.

DEKKES SKADER UNDER FLYTTING?

? høst. Dekker

Vi skal flytte i

innboforsikringen skader som måtte skje under flytting?

SVAR: Arbeidsmiljø­

loven bestemmer at det er arbeidsgiver som har det overordnede ansvaret. Det operative ansvaret kan delegeres til personer som har personalansvar for det daglige arbeidet i en enhet eller avdeling.

Lederen for enheten eller avdelingen kan derimot ikke delegere sykefraværsoppfølgingen til andre.

Når bedriftshelse­ tjenesten får delegert slike oppgaver, skurrer det veldig. De skal ha en fri og uavhengig stilling i arbeidsmiljø-

Magne Gundersen Forsikring/økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

spørsmål. De skal delta med råd og hjelp, men kan ikke på vegne av arbeidsgiver inngå kontrakter/avtaler som en for­pliktende oppfølgingsplan jo er.

En slik plan skal være forpliktende både for arbeidsgiver og arbeids­­-taker.

Jeg syns derfor du

skal kontakte tillitsvalgt og løfte dette spørs­ målet til et riktig nivå i virksom­heten.

Bedriftshelsetjenesten er meget viktig, men det er ikke riktig at de skal ha personalansvar.

Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

SVAR: Ja, LOfavør Kollektiv Hjem har en egen flyttedekning for skader i forbindelse med inn- og utbæring mellom bolig og bil, samt under transport.

Det er imidlertid noen viktige begrensninger. Skader som riper, avskallinger, flekker og lignende er ikke omfattet av dekningen. Det er også unntak for skade på piano eller flygel.

Videre dekkes ikke tyveri når flyttingen utføres av et transportfirma.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

FLOTT MARKERING I FLATANGER * Fagforbundet Flatanger avd. 606 overrakte LOs 40-årsmerke og diplom til jubilant Gunvor Pernille Høstland på sitt årsmøte. Fra venstre: Morten Aakvik, Gunvor Pernille Høstland og Lena Rian Hågensen.

SISSEL SKORSTAD

HEDER OG ÆRE I RANA * Tradisjonen tro ble medlemmer med lang fartstid markert med en liten fest i regi av Fagforbundet Rana avd.172. Medlemmer med 25 år i Fagforbundet, 40 år i LO og 20 år som tillitsvalgt ble hedret.

Det var i år totalt 66 jubilanter, og de som var til stede, ble markert med festmiddag, blomster, diplomer og nåler. Vi gratulerer alle jubilanter.

GUNN TØNDER

Merkefest i Kristiansand * I Fagforbundet Kristiansand var det 297 påmeldte til årsmøtet og treretters festmiddag etterpå. Vi hadde besøk av stortingsrepresentantene Martin Kolberg, Ap og Kjersti Bergstø, SV, og våre 25- og 40-årsjubi­lanter ble hedret.

Vi har totalt 140 tillitsvalgte, og disse fikk alle en blomst.

THERESE L Ø VSE TH

78 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

MERKEFEST FAGFORBUNDET ÅRSTAD * Fagforbundet Årstad avd. 668 har avholdt merkefest for medlemmer som har 25 års medlemskap i Fagforbundet og for dem som har vært i LO i 40 år.

HELGE OMDAHL

tips@fagbladet.no

Fest på Fosen

* Fredag 19. mai var det medlemsfest i Fagforbundet Indre Fosen avd. 176. Der fikk våre jubileumsmedlemmer utdelt sine nåler for 25 og 40 års medlemskap.

Fra venstre: Leder Audhild Sjøli, nestleder Audgunn Nilsen, Elsa Annie Sørensen (25), Randi Wanvik (40), Inger Marie Røstad (25), Aud S. Waterloo Hovstein (40), Wally Sandvold (25) og nestleder Region Trøndelag Gunn Elin Flakne.

KURT R ØNNING

Send oss bilder og en kort tekst

25-ÅRSJUBILANTER: Bak: Judith M Ahlquist, Tor Magne

Andersen, Anne Mette B Hansen, Liv Drågen og Valborg Imsland. Midten: Marta Gulsrud, Solveig Kristiansen, Reidun Clausen, Thi Khanh Kim Vu, May Britt Karlsen, Gerd Skimmeland og Aud Jenny Finnesand. Foran: Ester Tinnesand, Jorunn Sola og Tove Bowitz.

40-ÅRSJUBILANTER: Bak: Jan Henry Sørensen, Magne Hopland og Kjell Inge Stavenes. Foran: Sigrid Berg, Åse Steffensen, Ragnhild Mydland

Stor stas i Ski

* I mai hedret Fagforbundet Ski sine medlemmer med 25 år i forbundet og 40 år i LO. Jubilantene fikk middag, kake, blomster, diplom og jubileumsnål.

Fra høyre: Gunnlaug Borgerud, Britt Synnøve Solbakken, Anna-Beth Ruud, Ella Johannessen og Anita Lorentzen.

MONA BERGERSEN

JUBILANTER I STAVANGER * Fagforbundet Stavanger avd. 019 hadde tildeling av merker 10. mai på Folkets Hus. Av de invitert møtte 15 medlemmer for å motta 25-årsnål fra Fagforbundet og 6 medlemmer for å motta LOs 40-årsnål med diplom.

GRE THE K HÅVARSTEIN

Feiring i Fjaler

* Fagforbundet Fjaler avd. 424 ynskjer å heidra sine jubilantar som har vore med i forbundet i 25 år og i LO i 40 år.

25-ÅRSJUBILANTAR: Bak frå venstre: Marit Nybø, Jofrid Løseth,

K ARI DALT VEIT

Gunn Brynestad Sande og Liv Tyssekvam. Framme frå venstre: Ruth Vårdal, Lisbeth Valderhaug, Alma Øye og Aud Sunde.

40-ÅRSJUBILANTAR: Esther Alisøy (t.v.), Bjørg Hellebust og Gunnvor Sunde.

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 9

ÆRESOVER- FØLELSE FØRTE LØFTE

ØRSMÅ UNDER SKJEV BEKVEM ORGAN- SMÅLIG TAK ISMER

GRØTNORRØN INGREGUD DIENS

FUGL

FROSTTEGN AUSTRALSK FUGL

FØDSEL HEST GRILLKJØTT

MINUS

DVALE

LUMSK

SÆRPREG

FORMUENDE

EUBORGER GJENGIVELSE

MIDTSAMFUNNS- ØSTENBEGRUPPE BOERE

MØBEL PLEIEMIDDEL

LEDHAR SAGER ROLLEN SOM IDEAL

VIGSLE

FYLKE

FIRMA

VINK SPORTSUTØVER

TJÆREPRODUKT

BEROLIGE ARBEIDSPLASS

GI FRA SEG

LEDD GRØNNSAK

HOPPENDE GLAD

PRIMÆRT BEHOV

STRØM FERDIG

PFØY!

MATVARER

ALLE HER

TEPPE

FAGFOLK

AVKOBLING

ORDRAMSE HØYDEDRAG

ÅPNE FENOBRY MENAL SEG OM VENDE

NYBAKT GODTE SEG

ELEGANSE

STRID

MYLDRER

HELBREDE

VINUTSALGET

UNDER- VISJON TRYKKE TRIST

APATI HAKK I HÆL PÅ

TAPETSERER

BAKKE FORNYELSE

HOLDE MUNN

BRENSEL

TVPUBLIKUM

PUBLIKUM PARKETTMATERIALE

FRI UTFOLDELSE

INNEHAVER

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 1. desember!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 6

S

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

B O K K H U P E T R E

N D E N U R K L K I O E S V E I O G L D N A

M K O R V N G I S T T E D A

P R O P A G A N D A S S E N

O M M M M E D S I I S D R I E N O S E R E R D R N E L E M U T O K N E T I

S E S A M R F E R I E D A L N V L A R A I D N A G E D E R A D A D R Ø M I D A R L E A O L K T O R R V Ø S O M M E

T I E N L A E F Å O F G E N E G R T F A L R I E

D S T Å R S G A R V E T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

BETH KARIN STORAKER 4028 Stavanger ANNE-BRITT KARLSEN 1794 Sponvika INGER RINGVOLD 2827 Hunndalen

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Vegard Velle Permisjon

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

En utfordring Tar du en utfordring?

Nå er sommeren historie og forhåpentligvis en serie fine minner. Og desember og julestri er fortsatt et stykke fram i tid.

Så hva skal du finne på da? Kanskje dette er tida da det passer å ta en liten utfordring.

Utfordringen er å finne kloke mennesker.

Det kan være lett, for ofte er det mennesker som du i hovedsak er veldig enig med.

Mennesker som har tenkt omtrent de samme tankene som du selv, kanskje bare enda dypere og enda bedre formulert.

«Det var klokt sagt», sier vi gjerne om noe som vi gjerne skulle ha kommet på og sagt selv.

Er det egentlig sånn at mennesker du syns er kloke, må være enig med deg fordi du i bunn og grunn syns at du selv er ganske klok?

Og hva da med mennesker du er dundrende uenig med. Kan de også være kloke?

Ville for eksempel en ihuga liberalist klare å se på Klassekampens Mimir Kristjansson som et klokt menneske? Eller hva med oss i fagbevegelsen? Ville vi så mye som prøve å finne ut om Civita-leder Kristin Clemet, ut fra sitt ståsted og grunnholdninger, har tenkt noen kloke tanker?

Tanker som vi er uenig i, men som vi likevel kan ha respekt for.

Derfor gjør jeg det litt vanskeligere: Kanskje kan nettopp det å lete etter kloke mennesker som du er uenig med, bidra til at du lytter eller leser med et mer åpent sinn, og at det både øker forståelsen og respekten for andre tanker enn de du selv pleier å tenke.

Det må jo være både berikende og bra.

Så da er utfordringen gitt: Bruk førjulsvinteren på å finne mennesker du er dundrende uenig med, og som du samtidig synes er kloke.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | BERIT ELISABETH SMEDSRUD

Blåkledd blåser

Bare en gang har Berit droppet korpset 17. mai.

Da gikk hun med barnevogn. De to neste barna fikk trillepike på nasjonaldagen.

B

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

erit Elisabeth Smedsrud har bare ett dårlig korpsminne.

Det var da hun trillet sin førstefødte sønn bak korpset i 17.-maitoget . Det ble med den ene permisjonen.

– Det var grusomt, sukker Berit Elisabeth, før hun blunker bort det forferdelige minnet og øynene igjen lyser av spillopper og spilleglede.

40-årsmedaljen fra Norges Musikkorps forbund henger stolt på venstre side av uniformsslaget, sammen med et fåtall utvalgte andre medaljer, helt korrekt etter retnings­ linjene for korpsantrekk. Du tuller ikke med uniformsreglementet. Står det sorte sokker – da skal de være det. Korpsentusiasten nekter medspillerne å marsjere i hvite sokker, og har alltid et ekstra par sorte på lur.

Allerede i barnehagen elsket hun å marsjere i rosaruss-toget. Etter hvert ble hun endelig stor nok til å begynne i skolekorpset. I hennes klasse var 18 av 32 unger med.

Hun lærte å marsjere på ordentlig og lærte å lese noter og korrekt fingersetting. Og fikk sin første baryton. Enda føles det vemodig at hun solgte den første da hun skulle ta lappen.

82 ~ FAGBLADET | 9 | 2017 |

+ NAVN: Berit Elisabeth Smedsrud ALDER: 53 år BOSTED: Eidsvoll ARBEIDSSTED: Teknisk forvaltning i Eidsvoll kommune.

FAMILIE: Samboer, tre voksne sønner HOBBY: Korps

Heldigvis spleisa hele familien på et nytt, skinnende, flott instrument da hun ble 50 år.

– Da jeg begynte, var det tøft å gå i korps.

Og fortsatt sier ungene ja. Det er foreldrene som sier nei. De tror det er så mye jobb. Men det er mye mer dugnad med fotball enn med korps, bedyrer Berit Elisabeth.

Til tider har hun vært støttespiller i to korps i tillegg. Hun har vært styremedlem i fem år og ledet korps i ti år. Nå er Eidsvold Værk Musikkkorps det eneste der barytonen hennes lyder ukentlig.

– Jeg vil spille til jeg dør og satser på at barnebarn skyver meg i rullestol, sier Berit Elisabeth, og igjen lyser det brede, skøyeraktige smilet opp. *

Kan du et instrument, har du en venn for livet. | 2017 | 9 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Janne Berstad (50) er i sitt ess der hun står med en dag gamle Felix på armen.

Janne er barnepleier på Bærum sykehus, og kan ikke få fullrost jobben sin: – Her på fødeavdelingen møter vi alle typer mennesker. Som ansatte kan vi rett og slett bidra til å gjøre foreldrene trygge og lykkelige, sier Janne.

FOTO: ANITA ARNTZEN

FØRSTE MØTE