Fagbladet 2017 10

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

10 I 2017

DELTID AVLER DELTID HAKIM (18) RØMTE FRA MOTTAKET

«NOEN HAR FOR LAV TERSKEL FOR EGENMELDING»

«JEG HANG MED EN GJENG SOM VILLE NOE» Forfatter Zeshan Shakar om oppveksten på Stovner.

Innhold 10|2017

10

Vold og trusler øker på skoler over hele landet.

16

Huntington-pasienter trenger spesiell pleie.

20

Ansatte tror ikke roboter vil gjøre dem overflødige.

22

Ble angrepet og truet med schæfer på jobb

28

Unge helsefagarbeidere får ikke heltid.

42

Tøff kur mot høyt sykefravær i Kviteseid.

44

Sextrakassering – hva gjør du?

68

Tore er endelig fast ansatt i kommunen.

72

Renholdere fra hele verden.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

24 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 10 04 | | 2017 2016| |

«Livsstil og gener er like viktig for huden som alder.»

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Hudpleier Silje Bolme reduserer uønskede spor.

ISSN 2464-4269

FOTO: LENA KNUTLI

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

34

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

USIKKER FRAMTID Stortinget åpner for midlertidig returstopp for noen enslige mindreårige flyktninger. Hakim er en av dem som rømte fra mottaket før 18-årsdagen sin. Han vet ikke om han kan komme tilbake til Norge.

54

48 OPPVEKSTROMAN

JAKTA ETTER ELVIS

Han skriver så kompisene fra Stovner kjenner seg igjen.

Gutten var full av livslyst.

Men hvor ble det av 6-åringen på flukt fra krigen?

FASTE SPALTER 15 Matpakka mi 6 2 Debatt 66 KRONIKK: Kompetente voksne 71 Forbundslederen 76 Bare spør 7 8 Oss

80 Kryssord 81 Eriksens skråblikk og petit 8 2 ETTER JOBB: God jul, lille venn 84 EN AV OSS: Skolevakt­mesteren

KAN VI FÅ LITT KRISE HER? SELV OM VI VEIT hva vi bør gjøre, for eksempel trene mer, spare til pensjon og kjøre mindre bil, så finner vi alltid på unnskyldninger for å la det stå til.

Kloke menn og kvinner har så rett så rett når de sier at det er når det går oppover, at vi må forberede oss på dårlige tider. Bare spør folk i mediebransjen. De sitter og angrer alle som en på at de ikke fornyet seg mens de hadde både folk og penger.

Så hva med fagbevegelsen?

Det går nedover, dessverre. Grafen som viser organisasjonsgraden i Norge har nå krøpet under 50 prosent og for første gang er de andre organisasjonene tilsammen større enn LO. Tenketanken Agenda bruker ikke ordet «krise», men det er det de mener når de i en tipunktsliste påpeker at LO er nødt til å fornye seg. At vi må bli mer opptatt av framtidas behov enn fortidas seire, endre kulturen og retorikken som stadig færre kjenner seg igjen i, rekruttere bedre og speile mer et arbeidsliv der stadig flere har høyere utdanning.

Men det er lettere sagt enn gjort. Har vi det ikke greit nå, da?

Joda, Fagforbundet vokser og har nådd 360.000 medlemmer før året er omme. Men jeg tror likevel det er lurt å innvilge seg litt krisestemning allerede. På vegne av de unge, de som skal ta over og bygge videre. På vegne av alle, egentlig.

Da kan det nemlig hende at krisen ikke føles så vond når den plutselig inntreffer.

Og forresten: God jul, da! | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

Fra Ap til SV

FEM PUNKTER MOT SEKSUELL TRAKASSERING

– Jeg har nok vært en skap-SV-er noen år, sier Christina Beck Jørgensen.

* I kjølvannet av MeToo-kampanjen går nå Arbeidstilsynet og Likestillings- og diskrimineringsombudet sammen med LO og NHO om å gi bedriftene råd for å få en slutt på seksuell trakassering i arbeidslivet.

– Seksuell trakassering er ikke noe nytt. Det er heller ikke fagbevegelsens engasjement. Det nye er at MeToo-kampanjen har tatt i bruk nye virkemidler med en kollektiv tilnærming som har gjort det lettere å si fra, sier LOs 1. nestleder, Peggy Hessen Følsvik i en pressemelding fra LO.

TEKST: K ATHRINE GEARD

ville gi Ap en sjanse og kjempet innad for sakene som var viktige for meg.

Hun ramser opp eksempler som asylbarna, lovfestet rett til heltidsstillinger og tannhelse.

– Men SV var tydeligere og de vil samme sted som jeg. Så i stedet for å kjempe for å få med meg partiet, vil jeg heller bruke tida på å kjempe for selve sakene.

Jørgensen forteller at mange Arbeiderpartifolk hun har samarbeidet med som leder i Fagforbundet Ung, har trodd at hun allerede var SV-er.

– Jeg har nok vært skap-SV-er noen år. Andre har visst forstått det lenge før meg, ler Jørgensen.

FOTO: COLOURBOX.COM

* Fagforbundets tidligere Ungleder Christina Beck Jørgensen la i november ut følgende Facebookmelding: «Jeg er stolt over å ha meldt meg inn i SV i dag. For meg vil alltid AUF og Ap være viktige, men det er ikke det riktige partiet for meg. Nå gleder jeg meg til å jobbe videre i det partiet som jeg hører hjemme i.»

Etter at hun gikk av som ungdomsleder, vender hun tilbake til sin gamle deltidsstilling som hjelpepleier i Elverum kommune. Tida var også moden for partiskifte.

– Jeg følt meg mer hjemme i SV enn i Ap de siste fem–seks åra. Men jeg

SKATT PÅ DIETTGODTGJØRELSE * Nå er dekning av diettgodtgjørelse etter statens satser skattefri for arbeidstakeren. Fra neste år må du betale skatt av deler av dietten, skriver Infotjenester. De har finlest de nye bestemmelse i budsjettforliket og presenterer omfanget av den nye skatten på sin nettside.

Denne nye skattleggingen er en del av budsjettforliket mellom Høyre, Frp, Venstre og KrF. Til sammen skal dette skaffe 212 millioner kroner inn i statskassa.

Helt konkret blir det slik at 150 kroner av diettgodtgjørelsen hvert døgn skal skattlegges.

SV-ER: Tidligere leder i Fagforbundet Ung, Christina Beck Jørgensen, har meldt seg inn

i SV. Det falt i god jord hos de nye partifellene Nicholas Wilkinson og Una Pasovic.

4 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

AKTUELT

HÅP FOR INTROVERTE LEDERE

FOTO: COLOURBOX.COM

FOTO: COLOURBOX.COM

* Introverte tror de vil mislike å lede, men forskere mener at de kan gjøre det bra som sjefer. De må bare lærer seg å tenke mer positivt, ifølge en ny studie omtalt i nettavisen forskning.no.

Introverte ledere har blant annet vist seg å fungere spesielt bra for aktive grupper, der personene er initativrike og kommer med forslag til forandringer.

STOPPER FRI FLYT AV EGENMELDINGER Mandal var foregangskommune med lavt sykefravær. Regjeringen stopper vellykket metode. * Mandal var en kommune med urovekkende høyt sykefravær for rundt ti år siden. Gjennom fokus på nærvær og et tillitsbasert oppfølgingsprosjekt har Mandal redusert sykefraværet til godt under landsgjennomsnittet på rundt seks prosent.

Metoden går blant annet ut på at de ansatte får bruke egenmelding 365 dager i året, samtidig som de blir tett fulgt opp av nærmeste leder. Trening og fysioterapi for enkelte ansatte har

også bidratt til gode resultater.

Men nå er det slutt.

Statssekretær Morten N. Bakke i Arbeids- og sosialdepartementet skriver i en e-post til NRK at det er full mulig å drive god sykefraværsoppfølging uten å ha et egenmeldingsprosjekt.

– Det handler om tettere oppfølging, dialog og tidligere inngripen, og tilrettelegging for arbeid ved sykdom, skriver Bakke.

HVA SLAGS SENIOR ER DU? * Arbeidstakere som er 50 år eller mer bytter sjeldnere jobb enn andre. Ved å dele seniorene i fem ulike tankesett kan vi forstå grunnene til hvorfor det er slik, skriver Fafo-forsker Anne Inga Hilsen på nettsiden arbeidslivet.no. De fem kategoriene er: Den fornøyde, den trygghetssøkende, den risikosøkende, den strategiske og den innelåste. Så hvem er du?

LOs UTFORDRINGER * Organisasjonsgraden, det vil si andelen av arbeidstakere som er fagorganisert, har sunket i 25 år. For et par år siden sank den for første gang under 50 prosent, samtidig som LO for første gang var blitt mindre enn de andre hovedorganisasjonene til sammen.

– Smak på det. Det skjer på deres vakt, sa Kaia Storvik i tankesmien Agenda til kartellkonferansen på Gol. Hun mener fagbevegelsen må være mer opptatt av framtidas behov enn av fortidas seire, skriver frifagbevegelse.no.

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

FORTSATT FLERTALL FOR EØS

– LAV FORSTÅELSE FOR KUNSTIG INTELLIGENS * En undersøkelse gjennomført i Norge, Sverige og Finland av IT-selskapet Tieto viser at syv av ti nordmenn tror ny teknologi vil gjøre det vanskeligere å få jobb i fremtiden, men bare én av ti tror deres egen jobb står i fare. Studien er omtalt i Teknisk Ukeblad.

Industri- og produksjonsbedrifter antas å bli mest berørt. Andre sektorer er kundeservice, bank og finans, post- og budtjenester og revisjon.

– Forståelsen for kunstig intelligens er forholdsvis lav i befolkningen, men kunstig intelligens kommer til å få stor påvirkning på fremtidens arbeidshverdag, sier Fredrik Ring, leder for datadreven virksomhet i Tieto, i en melding fra selskapet.

6 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

* Prosjektet VarmtVann2030 startet opp i april og skal gjennom å undersøke bruken og behovet for varmtvann, finne fram til mer energieffektive og miljøvennlige løsninger for bruk av tappevann i forskjellige bygninger. Prosjektet har fokus på sykehjem, hoteller og boligbygg, siden dette er bygg med et høyt behov for varmtvann.

Det er SINTEF Byggforsk og NTNU som samarbeider med ni næringslivspartnere i prosjektet.

FOTO: COLOURBOX

MER MILJØVENNLIG VARMTVANN Det er viktig med gode målinger for å kunne dimensjonere varmtvannsanlegg riktig. I dag overdimensjoneres slike systemer, nettopp for å være på den sikre siden, ifølge SINTEF byggforsk.

De som er med i prosjektet erfarer at dette fører til at anlegg og styringssystemer ikke fungerer godt nok i vanlig drift.

– Prosjektet vil få fram dimensjonerende data, slik at varmtvannssystemer kan dimensjoneres riktigere framover, sier forsker Åse Lekang Sørensen.

ARBEIDSMILJØ

17 % har høye krav på jobb og lav kontroll.

30 %

opplever ubalanse mellom innsats og belønninger.

9%

har sjelden eller aldri støttende ledelse.

90 % ER FORNØYD MED JOBBEN SIN

KILDE: SSB

* Det viser en meningsmåling gjennomført av Sentio Research på vegne av Klassekampen og Nationen.

Debatten om EØS har preget norsk arbeidsliv det siste året. Kritikerne har hevdet at medlemskapet i EØS undergraver den norske arbeidslivsmodellen. I en rekke LO-forbund har tonen blitt skjerpet, også i Fagforbundet.

Men meningsmålingen viser at EØS-motstanden snarere har gått litt tilbake.

Fordel på kjønn sier nå 31 prosent av mennene nei til EØS, mot 23 prosent av kvinnene.

Frps velgere er blant de mest EU- og EØS-kritiske, sammen med Rødt- og Sp-velgerne. Ap-velgerne er blant de mest EØS-positive.

AKTUELT

MAGRERE LØNNSVEKST FRAMOVER Det spår både økonomer, arbeidsgivere og arbeidstakere.

OPTIMIST: Kjersti Haugland, sjef-økonom i DnB, er mer optimistisk enn flertallet av

* Norges Banks forventningsundersøkelse for fjerde kvartal 2017 viser at både økonomer, arbeidsgivere og arbeidstakere spår magre år for folk flest de neste fem årene.

De forventer at lønnsveksten nærmest blir spist opp av prisstigningen på varer og tjenester. Økonomene forventer en årslønnsvekst på 2,5 prosent neste år. I et femårsperspektiv forventer de en vekst på 2,8 prosent.

Samtidig venter de at prisveksten på varer og tjenester er på 2,4 prosent om fem år.

Partene i arbeidslivet er litt mer optimistiske og spår en gjennomsnittlige årslønnsvekst på 3 prosent om fem år, og en prisvekst på 2,5 prosent.

Slår spådommene til, vil det si at den reelle lønnsveksten om fem år være på i underkant av 0,5 prosent.

Det kan bety at de som jobber i yrker med lavere lønn enn snittet, kan ende opp med null kroner i reell lønnsvekst, sier sjeføkonom Kjersti Haugland i DnB Markets til Fagladet.

Privat sektor er spesielt utsatt, mens offentlig sektor ser bedre ut.

– Det er sterkere mekanismer for å holde lønna likere der, så de vil nok ikke komme like dårlig ut, tror Haugland.

økonomene i sin spådom for folks økonomi de neste årene.

INNSATS FOR FLERE LÆREPLASSER * – Arbeidslivet er en viktig arena for læring når man ønsker å ta en fag- og yrkesutdanning, men stor mangel på læreplasser gjør at ikke alle kan fullføre utdanningen i lærebedrift. Det er sløsing med menneskelige ressurser, sier LO-

sekretær Trude Tinnlund i en pressemelding fra LO. 30. november inviterte LO og Spekter til konferanse for flere læreplasser og felles innsats.

– Hvert år står et sted mellom 8000 og

9000 unge uten læreplass. Det er uholdbart. Gjennom Samfunnskontrakt for flere læreplasser forpliktet vi oss både til felles innsats, og til at det iverksettes tiltak i egne bedrifter og virksomheter, sier Tinnlund.

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 7

Spar

100,Ryggmassasjepute luksus

649,-

Ord. pris 749,-

Spar

50,Dusjhøyttaler med LED

God Jeure Lliv 3 2

149,-

hilsen Enkl

FOR

BOXERE

Kampanjeperiode 11. - 24. desember 8 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

Besøk din nærmeste butikk, ring oss på tlf. 23 05 14 40 eller besøk enklereliv.no

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Rolf Magne Fløan (38) er IT-konsulent i Malvik i Trøndelag. Saman med fem kollegaer og to lærlingar drifter og held han ved like servarparken og nettverket til alle verksemder i kommunen. Eller lokasjonar som dei kallar skulene, barnehagane og alle dei andre kommunale einingane.

Malviks 32 lokasjoner har til saman 170 serverar og 70 fagapplikasjonar (program).

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

FOTO: LENA KNUTLI

FOTO: WERNER JUVIK

Skoler trenger hjelp til å håndtere voldsproblemer, mener miljøarbeider Øyvind Maroni.

1 BÆRBAR PC Det er lettast å jobbe inn mot servaren frå sin eigen bærbare PC når Rolf Magne reiser ut for å løyse eit problem ved ein av lokasjonane i kommunen.

2 MOBIL Snakkar, sender og tek imot SMS pluss at han sjekkar e-posten fleire gonger dagleg. Særleg nyttig når han er utanfor kontoret.

3 SWITCH Frå nettverk-swichen kan IT-konsulenten kople til kablar og styre tilgangen til dei ulike programma for kvar lokasjon i kommunen. Det gjer han via sin eigen PC.

12 S

Tre av fem ansatte bekymrer seg ikke over at roboter kan ta over arbeidsoppgavene.

16 S

Stemningen står i taket på Ranheim selv om pasientene har en alvorlig diagnose.

24 S

– Vi reduserer hudskader hos kvinner og menn, unge og gamle, sier hudpleier Silje Bolme.

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / MILJØARBEIDER I SKOLEN

SAVNER LANGSIKTIG PLAN:

– Elevene trenger flere voksne og en trygg skolehverdag, mener miljøarbeider Øyvind Maroni på Stovner videregående skole.

10 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

– Mer av slåssingen på gata er kommet inn på skolene Arbeidstilsynet starter nå pilotprosjekt om den økende volden i skolen.

STRENGERE KRAV TIL ARBEIDSGIVER Fra januar 2017 gjelder nye regler om vold og trusler på jobben.

Arbeidsgivernes ansvar for å forebygge at ansatte kan bli utsatt for vold og trusler om vold er ikke nytt. Arbeidsmiljøloven slår fast at arbeidstaker skal, så langt det er mulig, beskyttes mot vold og trusler. Nå er det presisert enda sterkere at alle arbeidsgivere må kartlegge risiko og innføre tiltak når det er behov.

S

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

pottere kalles de, en gruppe ungdommer som henger i enden av korridoren eller rundt skolebygningen. De varsler dopselgerne hvis voksne nærmer seg.

– Vi vet at det skjer, men har få verktøy til å handle, sier miljøarbeider Øyvind Maroni. Han beskriver en skolehverdag som er ukjent for de fleste. Han har bakgrunn fra forsvaret og har i tolv år jobbet som miljøarbeider på Stovner videregående skole i Oslo.

NOE MÅ GJØRES

Skolen har hatt mye uro, trusler og masseslagsmål på starten av skoleåret. Men også ved andre Oslo-skoler er dette et økende problem, som en rekke medier har satt fokus på i høst.

Politiet bekrefter de urovekkende meldingene og stikker uanmeldt innom på utsatte skoler.

I 2016 ble det anmeldt mer enn dobbelt så mange volds- og trusselsaker i Oslos videregående skoler som året før, ifølge statistikk VG har hentet inn fra Oslo-politiet. Også antall elever som er mistenkt og/eller siktet, øker kraftig.

Samtidig presiserer Øyvind Maroni at mange av elevene er positive, men de får ikke arbeidsro når så mange medelever sliter.

– De lider under at deres skole blir stemplet som en versting.

POLITIET OG ARBEIDSTILSYNET PÅ LAG

En politibil svinger inn i skolegården, og to uniformerte politifolk tar en runde i kantina og på uteområdet. De stopper og slår av en prat med noen av ungdommene.

Verken elever eller ansatte reagerer. Det har blitt en del av hverdagen.

– Vi har et godt samarbeid med politiets forebyggende avdeling. De er utrolig engasjert i de unge. Og kommer raskt når vi trenger dem i akutte situasjoner.

Nå er også Arbeidstilsynet på vei inn skole­porten. Inspektører vil sjekke om rutiner og rapportering om vold og trusler mot ansatte er gode nok.

For de ansatte er volden mot lærere og skoleansatte ingen nyhet. De har varslet om situasjonen i flere år. Øyvind Maroni etter­ | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / MILJØARBEIDER I SKOLEN

– Det vi har sett hittil, er bare midlertidige tiltak. Det vi trenger, er systematisk arbeid og langsiktige planer.

FRA STYKKPRIS TIL MER TIL SVAKE ELEVER

lyser en helhetlig strategi for å forebygge vold og trusler.

– Skolene trenger hjelp til å håndtere problemene med økende vold, sier miljøarbei­ deren og legger til: – Vi trenger gode rutiner for å varsle helt fra bånn til topp. Vi trenger regler for systematisk rapportering og oppfølging av avvik, mener han.

– Vi har tidligere vært inne i skolen for å forebygge sykefravær. Da snakket både ledere og ansatte om vold og trusler, og det ser ut til å utgjøre et økende arbeidsmiljøproblem, sier Hanne Luthen som leder Arbeidstilsynet i Akershus og Østfold.

Selv om anmeldelsene til politiet øker, mener Luthen at mørketallene kan være store.

– Vold og trusler er generelt et økende problem i arbeidslivet. I tillegg er det generelt stor underrapportering. Vi kan gå ut fra at dette også gjelder i skolen, påpeker Luthen.

På Stovner er antall innganger til skolen redusert, og skolen har leid inn flere miljøarbeidere på grunn av alvorlige episoder denne høsten.

12 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

DAGLIG BESØK: Politiet er

innom skolegården ved Stovner videregående hver eneste dag.

Vold og trusler er generelt et økende problem i arbeids­ livet.

HANNE LUTHEN, ARBEIDSTILSYNET

Etter politiske hastemøter både sentralt og lokalt i Oslo, har regjeringen satt av 30 millioner kroner i statsbudsjettet neste år for å styrke oppfølgingen av kriminelle gjengangere og skolevold i Oslo.

Byrådssekretær for utdanning Halvard Hølleland (Ap) sier at Oslo vil legge om skolenes finansiering fra stykkpris pr. elev til at skoler med et flertall av elever fra sosioøkonomisk svake hjem, skal tilføres mer penger.

– Vi har en opphoping av elever med problemer på skoler med lave inntakskarakterer. Det er ikke bra. Men vi ønsker oss en fellesskole der det kommer inn elever med både lave og høye karakterer framfor å gå tilbake til geografisk inntak, sier Halvard Hølleland til VG. Også renholderne opplever ubehagelige og truende situasjoner på skolene. De skal manøvrere seg mellom mer eller mindre motvillige ungdommer når de vasker klasserom, trappeoppganger og kantina. Det meste av dagen jobber de alene.

– Hvordan vil Arbeidstilsynet sørge for at alle ansatte blir hørt?

– Vi skiller ikke mellom yrkesgrupper. Vi er opptatt av at også renholdere, SFO-ansatte og miljøarbeidere skal bli hørt og tatt vare på, svarer Luthen.

STRENGERE KRAV I ARBEIDSMILJØLOVEN

Luthen viser til at krav til arbeidsgiver om å forebygge vold og trusler ble forsterket i januar 2017. Nå er det presisert enda sterkere at alle arbeidsgivere må kartlegge risiko og innføre tiltak når det er behov for det.

– Arbeidstilsynet vil følge opp om skoleledelsen tar rapportering av og oppfølging etter voldsepisoder alvorlig. Og at ledelse, tillitsvalgte og verneombud sammen jobber systematisk for å forebygge voldsbruk, sier Luthen. *

NY YRKESGRUPPE / PÅ JOBB

Optikere inn i Fagforbundet Optikere som ønsker å være organisert i LO, skal organiseres gjennom Fagforbundet.

TEKST: PER FL AKSTAD

– Det er gledelig å kunne ønske en ny yrkesgruppe velkommen, sier Fagforbundets nestleder Odd Haldgeir Larsen.

Optikere er autorisert helsepersonell, og ifølge Larsen er det viktig å verve medlemmer i denne yrkesgruppa. Hvis antallet fagforbundsorganiserte blir høyt, vil det gi grunnlag for å oppnå en god tariffavtale, mener han.

OPTIKER • I Norge er det ca. 1500 yrkesaktive optikere.

• De fleste jobber i privat sektor – som butikkansatt eller som selvstendig.

I tillegg jobber mange på sykehus og på hjelpemiddelsentraler.

• Optiker er en beskyttet tittel, og oppnås etter en bachelorgrad på Høgskolen i Sørøst-Norge.

Norges Optikerforbund er en ren faginteresseorganisasjon med ca. 1200 hovedmedlemmer.

– Vi har ingen formell samarbeidsavtale med Fagforbundet. Norges Optikerforbund har mange samarbeidspartnere, og i noen fagpolitiske saker kan vi ha nytte av samarbeid også med Fagforbundet, sier styreleder Sigrid Midtbø Storkås.

Den andre LO-organisasjonen som kunne være aktuell, var Handel og Kontor, HK. I et møte mellom HK og Fagforbundet er de blitt enige om at Fagforbundet skal ha retten til å organisere optikerne. HK skal fortsatt organisere de øvrige butikkansatte i optikerkjedene. *

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / AKTUELT

Protest kan gi beltepåbud på bybussene

* Da den kommunale barnehagen i Bergen skulle på fotballturnering, ble foreldrene informert om at barna og personalet skulle ta bybussen.

Men bybussene har ikke setebelter selv om de kan kjøre i opp til 70 km/t.

Det reagerte Lene Cathrine Fjellsbø på, og resultatet ble at barnehagen bestilte maxitaxier i stedet, ifølge NRK Hordaland.

Nå kan saken få konsekvenser for flere barnehager. Trygg Trafikk fraråder bussturer uten belte, og har tatt opp saken med kommunen som barnehageeier.

Det er EU-regler som sier at bybusser ikke trenger setebelter. Nå mener flere politikere i Hordaland at det bør være et krav i neste anbudsrunde at samtlige busser skal ha setebelter.

Veidirektoratet bekrefter overfor NRK at fylkeskommunen kan stille slike krav.

RB

OX

.C O

M

* Bare én av hundre private barnehager har hatt økonomisk tilsyn, ifølge en rapport fra konsulentfirmaet Agenda Kaupang.

– Dette er oppsiktsvekkende, sier kunnskapsminister Henrik Asheim til Dagens Næringsliv.

Det er kommunene som har ansvaret for å føre tilsyn med

LO

U

14 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

99 AV 100 BARNEHAGER SLIPPER TILSYN

:C O

* Bydel Grorud i Oslo er kåret til årets beste barne- og ungdomskommune.

Grunnen er blant annet at bydelen aktivt inkluderer barn og unge i store og små avgjørelser, og at den setter i gang tiltak som ungdom selv har fått påvirke. Prisen ble delt ut av barne- og likestillingsministeren.

i Bergen har ikke setebelter, derfor mener foreldre at de ikke skal brukes når barnehagene skal på tur.

FOTO

BESTE BARNE- OG UNGDOMSKOMMUNE

UTEN BELTE: Bybussene

barnehagene og for å ha kontroll på at offentlige tilskudd kommer barna til gode.

Rapporten er basert på en spørreundersøkelse i 278 kommuner. Svarene viser at regelverket er uklart, og at mange sliter med å vite hvordan slike tilsyn skal gjennomføres.

Asheim vil nå vurdere hva som kan gjøres for å sikre bedre tilsyn.

FOTO: ROY ERVIN SOLSTAD

Lene Cathrine Fjellsbø nektet å la barnehagen ta med datteren på bybussen som ikke har setebelter.

MAT OG HELSE / PÅ JOBB

Julestemning på sykehjemmet I jula koser vi oss, sier kjøkkensjef Lise Mer om mat på S. Bakke i Løten fagbladet.no/ kommune. På mat sykehjemmet har beboerne allerede kjent lukta av jul i mange uker.

– Vi begynner med å lage sylte i oktober. Uka etter er det smultringkoking.

For dette er gøy både for ansatte og beboere.

Sykehjemmet følger vanlige juletradisjoner fra Hedmarken, og baker sju kakeslag.

– Det er goro, krumkaker, sandkaker, sirupsnipp, tyske skiver, pepperkaker, kransekake. Mest populært er smultring og tyske skiver. Noen av beboerne er med på bakingen.

På juleaften følges tradisjonen på Hedmarken med pølse og ribbe. Og riskrem med rød saus til dessert.

– Pårørende kan kjøpe middag her

hvis de vil kose seg sammen med sine.

Og i jula er det lov med masse ekstra kos. Til og med en akevitt til ribba, ler Bakke.

TYSKE SKIVER 175 g smør 125 g sukker 1 egg

0,5 ts vaniljesukker 0,5 ts bakepulver 4,5 dl hvetemel

Pynt: 1 egg og perlesukker Framgangsmåte: Smør og sukker røres hvitt, ha i egg, så det tørre. Elt deigen og rull den til tykk pølse. Sett deigen kaldt. Skjær rullen i tynne skiver og legg dem på stekeplater dekket med bakepapir. Pensle med sammenvispet egg og strø med perlesukker.

Stekes ved 180 grader i 8–10 minutter.

Avkjøles på rist og oppbevares i tett boks.

FOTO: LENA KNUTLI

FOTO: COLOURBOX

MATPAKKA MI

VEIT ALDRI KVA SOM LIGG I MATBOKSEN Steffen Ingdal Olsen IT-lærling, Orkdal kommune Steffen opnar matpakka. Øvst finn han ei brødskive med kvitost og masse agurk.

Under ligg to skiver med prim. Steffen smiler nøgd.

Om han smørar maten sjølv? Nei, det har mamma alltid gjort. Det gjer ho i same veiven som ho ordnar matpakka til veslebror og veslesyster. Eit par dagar i veka treng ho ikkje lage niste til han.

Da kjøper han seg noko.

Er det noko du et fast?

Nei, pålegget i matpakka varierer. Kjøper eg maten, blir det baguette, fajitas eller wraps.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / PLEIE AV HUNTINGTON-PASIENTER

Sjelden sykdom – spesiell pleie Når vi har studenter her, spør de ofte om vi er profesjonelle nok, sier Benedicte Skagen ved Huntington-senteret.

P

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: LENA KNUTLI

å Ranheim helse- og velferdssenter er det mye liv og latter.

Musikk, dans og spøk.

Dette er rett og slett en del av profesjonaliteten som senteret tilbyr en helt spesiell gruppe pasienter, nemlig de som lider av den sjeldne sykdommen Huntingtons sykdom (HS).

– Vår profesjonalitet ligger i god kompetanse på sykdommen, refleksjon rundt egen person og god kartlegging av brukerne. Relasjonen mellom pleier og pasient er avgjørende, sier Benedicte Skagen som er leder for senteret, ett av landets fem ressurssentre for HS-pasienter og deres pårørende.

SJELDEN SYKDOM

I Norge regnes en diagnose som sjelden når færre enn 1 av 10.000 personer har diagnosen.

Det betyr at det er færre enn ca. 500 personer med diagnosen i hele landet. Ifølge Senter for sjeldne diagnoser regnes det totale antallet personer med sjeldne diagnoser å være rundt 30.000, fordelt på rundt 70 ulike diagnoser.

Av disse regnes ca. 350 å ha Huntingtons sykdom, en alvorlig og arvelig sykdom som slår ut i voksen alder. Symptomene varierer, men kjennetegnes ofte av ufrivillige bevegelser i kropp, armer og bein, problem med konsentrasjon og hukommelse og depresjon, apati og likegyldighet.

Pasienter med sjeldne diagnoser krever langvarig behandling, og mange opplever at det 16 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

HUNTINGTONS SYKDOM • En arvelig hjerne­ sykdom.

• Bryter sjelden ut før i voksen alder. Rammer like mange kvinner som menn.

• Kjennetegnes av moto­ riske, psykologiske og tankemessige (kognitive) forandringer.

• Det fins ingen medisin som kan kurere sykdommen.

• Noen medikamenter og fysisk aktivitet og trening kan bremse utviklingen.

ordinære tjenesteapparatet ofte mangler kunnskap om diagnosen. Tidligere forskning har vist at mange pasienter og pårørende føler seg alene med situasjonen de har havnet i, problemene og behovene sine.

Derfor er det opprettet egne kompetanse­ sentra rundt omkring i landet, nettopp for å bidra til økt kunnskap, slik at pasientene får hjelp til å leve gode liv.

SPØRSMÅL OM PROFESJONALITET

På Ranheim ressurssenter, som har ti omsorgsboliger tilpasset HS-pasienter, er det å bruke seg selv som pleier en viktig del av denne kompetansen.

Hjelpepleier Marit Nervik mener at dans og moro kanskje er det viktigste hun gjør overfor pasientene.

– Humor letter hverdagen. Vi jobber alle for å gi liv til dagene, sier hun.

Sjefen selv, Benedicte Skagen, har troen på humor som medisin. Samtidig som det for utenforstående kan virke ganske kontroversielt.

– Når vi har studenter her, kommenterer de ofte måten vi jobber på. Noen spør seg kanskje også om vi er profesjonelle nok, ler hun.

Bergenseren kom til Trondheim for å bli Huntington-koordinator på Ranheim i 2014 etter å ha jobbert med denne pasientgruppa siden hun var 18 år. Hun er utdannet vernepleier med mange års erfaring fra blant annet et alderpsykatrisk sykehus.

2

1

TULL OG KLEMMER

På Ranheim betyr profesjonalitet å opptre slik at hver pasient har et best mulig liv. Hvis en pasient trives best med mye tull og mange klemmer, så er det ifølge Skagen proft å tulle og klemme akkurat ham eller henne.

– Om morgenen kan enkelte av oss hoppe opp i senga til en av gutta her. Det handler om å møte ham der han er, gjøre noe sammen med ham og ha felles fokus, forteller Benedicte Skagen.

Kanskje ligger hun ei stund ved siden av mannen i den store senga og prater og tuller før han er klar for morgenstell.

Det er selvfølgelig ikke alle som setter pris på

3

1 TAR SIN TID: – Kanskje må du vente en halv time før du får svar på et spørsmål, så det er viktig å være tålmodige, sier Benedicte Skagen.

2 NY I JOBBEN: Laila Andreassen søkte jobb på Ranheim fordi de arbeider helt anderledes her.

3 DANS PÅ LOKALET: Marit Nervik syns dans og moro kanskje er det viktigste på jobben.

å våkne av at en pleier dumper ned ved siden av seg. Hvilken side av seg selv pleierne viser fram og bruker, kommer an på hvem man er sammen med og hva som er deres behov.

BLIR LETT MISFORSTÅTT

Men profesjonalitet betyr mye mer enn humor.

Skagen er opptatt av å forstå hvilke påkjenninger pasienten og de pårørende opplever.

Mennesker som er rammet av HS, lever nemlig ofte lenge med symptomene før de får diagnosen. Det er en skambelagt sykdom, mye på grunn av arvelighet.

– Når de flytter inn her, har de ofte levd lenge | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / PLEIE AV HUNTINGTON-PASIENTER

HELGESTEMNING: Hver fredag eller lørdag er det dans på Ranheim. enedikte Skagen svinger seg med Jan Odd Wassdal til ABBA-toner.

med symptomene. På grunn av hjernesvinn og atferdsendringer har pasienten og familien vært gjennom mye, forteller Benedicte Skagen.

Et problem for dem som rammes av HS, er at de gradvis mister kontrollen over atferden og måten de uttrykker seg på. Han eller hun kan for eksempel ha økt stemmevolum og høres eller se sint ut uten å være det.

Skagen forteller at enkelte er blitt nektet adgang til serveringssteder fordi personalet har sett en beruset person i stedet for en gjest med ustø gange og veivende armer.

– Når de blir møtt på atferden og ikke på budskapet, kan det fort bli konflikter, forklarer hun.

HJELPER Å FORSTÅ

Misforståelser og konflikter oppstår også på sykehjem i kommuner uten kompetanse på sykdommen. Atferden til en HS-pasient kan ende med at pleiere blir sykmeldt og slutter.

Noen pasienter har også havnet på skjermet avdeling.

Benedicte Skagen veileder også ansatte i andre kommuner når de har fått en beboer med HS. – Det hjelper godt bare med helt grunnleggende forståelse. Om pasienten ber deg dra til helvete om han ikke får en røyk med en gang, betyr det gjerne bare at han eller hun har et enormt røyksug. Vi må møte pasienten på budskapet i stedet for atferden, sier hun.

18 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

INGEN SKAM Å BE OM RÅD

Laila Andreassen arbeidet som sykepleier på et sykehjem i en av nabokommunene da de fikk en beboer med HS. Hun forteller at det ble mye bedre da Benedicte Skagen kom for å veilede pleierne.

– Både for oss pleiere og for pasientene, sier hun.

For et halvt år siden begynte Andreassen på Ranheim fordi hun syntes de arbeidet så godt med pasientgruppa.

Sykepleieren betegner HS-pasientene som en interessant pasientgruppe.

– Men vi er ikke supermennesker, så det er likevel krevende å arbeide her. Heldigvis er vi gode på samarbeid, og det er ingen skam å spørre andre om hjelp, forteller hun. *

HVORFOR HUNTINGTONS? Johan Lund, distriktslege i Setesdal, var den første som i 1860 omtalte sykdommen og ga den navnet Setesdalsrykkja på grunn av de ukontrollerte bevegelsene som er et typisk symptom. Sykdommen har også vært kjent som sanktveitsdans. George Huntington beskrev sykdommen i 1872. Sykdommen har siden hatt navnet Huntington sykdom Chorea (fra gresk khorea, dans). Nå brukes mest Huntingtons sykdom.

KOMPETANSE • I Norge er det fem ressurssentre for Huntingtongs sykdom.

• Hvert senter har en HS-koordinator og et regionalt fagnettverk.

• Lokale fagnett­ verksgrupper møtes flere ganger i året for å oppdateres faglig og dele erfaringer.

• Helse- og omsorgsarbeidere kan hospitere på ressurssenteret ved behov.

• Koordinatoren besøker og veileder kommunale avdelinger med HS-pasienter.

• De fem ressurssen­ trene samarbeider med Senter for sjeldne diagnoser ved Oslo universitetssykehus og Landsforeningen for Huntingtons sykdom i Fagnett­ verket Huntington.

HELSEFAGARBEIDER I SYKEHUS / PÅ JOBB

– Jeg vil være nær pasienten Silje Drag er en av mange helsefagarbeidere på sykehuset i Drammen.

Her er de fleste ledere og ansatte enige om at fagarbeiderne er viktige.

TEKST OG FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

Sykehuset i Drammen har hatt lærlinger i helsearbeiderfaget siden 2008. Mens lærlinger mange andre steder ikke får fast jobb etter endt læretid, har Drammen sykehus ansatt 20 av til sammen 72 lærlinger i løpet av åtte år. Sykehuset har også ansatt fem helsefagarbeidere som har gått i lære andre steder.

– Her har vi et system for hvordan vi tar oss av lærlingene, sier Lise Gulbrandsen, leder for Utdanningsavdelingen i Vestre Viken helseforetak.

Hun mener lærlingene får god veiledning og dermed også god opplæring.

– Vi skjønner at det er en viktig yrkesgruppe, sier Gulbrandsen.

Silje Drag er helsefagarbeider på nevrologisk avdeling. Buskeruds fylkesmester i helsearbeiderfag i 2012 har nå vært her i sju år.

– Det beste med jobben er at jeg kan være her for andre mennesker, sier hun. 24-åringen mener helsefagarbeiderne er den yrkesgruppa som har mest pasientkontakt, og akkurat det vil hun ikke miste.

– Heldigvis er det ingen her som snakker om «bare» helsefagarbeider, sier hun.

Lene Strømmen er fagutvikler på nevrologisk avdeling.

– Vi er fornøyd med de helsefagarbeiderne vi har. Både sykepleierne og helsefagarbeiderne våre har stor arbeidskapasitet og omsorgsevne, og vi har nok arbeid til alle, sier hun. *

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / DIGITALISERING

Ansatte frykter ikke robotene Det er ikke de ansatte som er bremseklossen for den digitale utviklingen i offentlig sektor, viser ny rapport.

F

TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

agforbundets medlemmer er ikke redde for at roboter og ny teknologi skal ta over jobbene deres. De er tvert imot positive til ny teknologi og mulighetene det vil gi. Det er blant konklusjonene i spørreundersøkelsen tankesmien Agenda har gjort blant Fagforbundets medlemmer. Over 30.000 har svart på spørsmålene.

HAR IKKE UTSTYRET DE TRENGER

– Svarene viser tydelig at ansatte i offentlig sektor ser mulighetene ny teknologi gir, men mange oppgir at de ikke har det utstyret de trenger. Det er for dårlig og feil utstyr. Det er et stort problem, sier Kaia Storvik, nestleder i tankesmia Agenda, som står bak spørreundersøkelsen.

Sju av ti frykter ikke at den teknologiske utviklingen vil føre til at jobben deres forsvinner. Storvik tror det henger sammen med at folk vet at behovet for tjenester i regi av offentlig sektor vil øke voldsomt i årene som kommer – blant annet i helse- og omsorgssektoren.

– Selv om ny teknologi vil ta over noen arbeidsoppgaver, vil det være behov for flere ansatte. Mange vil komme til å jobbe annerledes enn de gjør i dag. Men de aller fleste vil jo ikke gjøre en jobb som en maskin kan gjøre bedre.

Dette kan frigjøre tid til andre oppgaver, som bare mennesker er i stand til, sier Storvik.

– DE ANSATTE ER IKKE BREMSEKLOSSEN

Offentlig sektor henger etter i å ta i bruk ny teknologi, men Agenda-nestlederen mener det 20 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

60% mener ny teknologi gir muligheter til å løse oppgavene bedre. Bare én av ti mener det motsatte.

80% oppgir at de er villige til å tilegne seg ny kompetanse for å kunne utføre nye arbeidsoppgaver. Bare 3,5 prosent sier de ikke er det.

70% er ikke bekymret for at jobben blir borte på grunn av ny teknologi.

Bare 13 prosent er bekymret for dette.

ikke går an å skylde på de ansatte. Ifølge Storvik er tjenestene offentlig sektor leverer, er mer komplekse enn nesten alt i privat sektor.

– Mange tror at det går fortere i privat sektor fordi de ansatte der er mer omstillingsdyktige, fordi de opplever konkurranse. Undersøkelsen vår viser imidlertid at det ikke er de ansatte som er bremseklossen i offentlig sektor.

– Offentlig ansatte har gått gjennom store endringer de siste 30 årene, og at de er vant til å omstille seg, sier Storvik.

DE ANSATTE MÅ TAS MED

Agenda mener det offentlige må investere mye mer i ny teknologi enn hva som er tilfellet i dag.

Nøkkelen til suksess er at de ansatte blir tatt med i prosessen og får den opplæringen de trenger.

I spørreundersøkelsen svarer kun én av tre at de har gode ordninger for påfyll av kompetanse.

Storvik minner om at behovet vil bli mye større i tida framover.

– De ansatte må få kunnskapen de trenger, ellers går det ikke. Her har også fagbevegelsen et ansvar. De må bli enda flinkere til å ta med kompetanseheving som et krav i forhandlinger.

Kun én av tre svarer at de kan påvirke endringer i egne arbeidsoppgaver. Storvik beskriver det som dramatisk.

– Det er en oppskrift på å gjøre det dyrt og dårlig. For det første er medbestemmelse lovpålagt og avtalefestet, men ikke minst er det lønnsomt og smart å ta med ansatte i denne prosessen. Det er de ansatte som er nærmest brukerne, fastslår hun.

IKKE OVERRASKET

Fagforbundets leder Mette Nord er ikke overrasket over at medlemmene er postive til ny teknologi.

– I valgkampen besøkte jeg nesten 70 arbeidsplasser. Jeg opplevde at de ansatte var ivrige etter å fortelle om nye verktøy de har tatt i bruk, og at de er opptatt av ny teknologi, sier Nord.

– Undersøkelsen knuser mytene om offentlig ansatte som bakstreverske og lite innovative, mener hun.

Mette Nord er imidlertid bekymret for at så få svarer at de får den opplæringen de trenger.

60% er ikke bekymret for at arbeidsoppgavene forsvinner.

Forbundslederen mener arbeidsgiverne må komme på banen.

– Arbeidsgiver må skape trygghet for de ansatte ved å gi dem kompetansen de trenger.

De ansatte må få være med på å styre utviklingen. Det er de som ser behovene og hvor skoen trykker, sier Fagforbundets leder, som mener at også de tillitsvalgte har en viktig oppgave.

– Tillitsvalgte må være pådrivere og passe på at arbeidsgiverne tar ansvar for opplæring. De ansatte må føle at de mestrer utstyret og ikke er engstelige for å bruke det, sier hun. * | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 21

Truet på livet og fikk schæfer etter seg – Han tok tak i skjorta mi og det sa pang, forteller regnskapskontrollør og ny Fagforbundet-topp Trond Finstad.

FOTO: COLOURBOX.COM

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

22 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

VOLD OG TRUSLER I ARBEIDSLIVET / PÅ JOBB

Å

«Det smalt høyt da jeg ble dratt inn i glasset.»

TROND FINSTAD, YRKESSEKSJONSLEDER, KONTOR OG ADMINISTRASJON.

jobbe ved et offentlig kontor kan noen ganger være både tøft og farlig.

Trond Finstad sitter i dag i ledelsen i Fagforbundet, og har jobbet som regnskapskontrollør på kemnerkontor i 15 år. Han forteller hva som skjedde da han jobbet i resepsonen ved Moss kemnerkontor: – Jeg gikk bort til skranken og spurte mannen som ringte på hva jeg kunne hjelpe ham med. Det sa pang. Han tok handa gjennom luka og moste meg inn mot glassruta. Han var forbanna på en sak. Det smalt høyt da jeg ble dratt inn i glasset. Alt skjedde så fort og jeg ble mest overraska over smellet som kom da jeg ble most inn i vinduet, forteller Finstad, som er leder for yrkesseksjon for kontor og administrasjon i Fagforbundet. Finstad fortalte om opplevelsen som skjedde høsten 2016, fra talerstolen under landskonferansen til Fagforbundet. Kollegaer av ham har blitt truet med kniv, og selv har han fått sendt en schæfer etter seg da han oppsøkte noen med krav fra kemneren: – Offentlig ansatte er vant til å godta litt for mye. Det har vært en del tragiske tilfeller, og vi har hatt drap på et Nav-kontor. Vi må være tydeligere på å si fra når vi opplever sånt, og vi må melde fra, sier Finstad.

nulltoleranse for vold og trusler på arbeidsplassen. De må ta godt vare på sine ansatte og tilby hjelp. Det bør være obligatorisk at de ansatte får hjelp, til og med om de sier nei. Det er lett å gå i en slags forsvarsposisjon der en skal klare å tåle alt. Jeg mener at alle trenger hjelp etter en slik situasjon, enten du tror du trenger det eller ikke.

– Hva bør arbeidstakere gjøre?

– Jeg vil få frem at du ikke skal godta at slike ting skjer, og at vi må bli flinkere til å sende avvik. Vi har selv et ansvar for at det blir gjort noe med saken og forlanger at den blir fulgt opp, sier fagforeningsleder Anette Tangen Fredriksen.

Både hun og Finstad i Fagforbundet-ledelsen understreker at selv om offentlig ansatte kan oppleve trusler med jevne mellomrom, må det aldri bli avfeid som verken vanlig eller akseptabelt.

Tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt viser at over 200.000 ble truet eller angrepet på jobb i Norge det siste året.

Fagforbundet arrangerer fagdag i Oslo 17. januar om vold og trusler på arbeidsplassene. *

TRUET SMÅBARNSMOR PÅ LIVET

Etter at Finstad ble angrepet, meldte han avvik og saken endte med at mannen ble dømt for vold mot offentlig tjenestemann.

29 gamle Anette Tangen Fredriksen er leder av Fagforbundet i Meland og sitter i seksjonsstyret for kontor og administrasjon i Hordaland. Til daglig jobber hun som resepsjonsarbeider i Meland kommune. Der har hun blant annet opplevd å få drapstrusler blitt skreket opp i ansiktet.

– Det har påvirket meg psykisk. Jeg har blitt veldig redd og slitt med å være på jobb, spesielt aleine. Jeg ser meg rundt noen ganger før jeg går ut i bilen. Det gjør at en kan få en slags angst. Det har gått bedre over tid, men det skjer noe med deg når du blir utrygg på arbeidsplassen, forteller småbarnsmoren.

– MÅ ALDRI BLI VANLIG

VOLD PÅ ARBEIDSPLASSEN • 203.000 personer ble angrepet eller truet på jobb det siste året, det tilsvarer 8 prosent av arbeiderne • Offentlig ansatte er mest utsatt for vold og trusler • Vernepleiere og sosialarbeidere er de som har blitt mest angrepet eller truet, med 40 prosent • Politi og vakter er nest mest utsatt. Der har 34 prosent blitt angrepet eller truet det siste året KILDE: ARBEIDSTILSYNET/STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT

– Hva bør ledere og arbeidsgivere gjøre?

– De bør være tydelige om at det skal være | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | HUDPLEIER

– Huden eldes tidligere enn vi tror Selv om hun er hudpleier, er det grenser for hvilke mirakler hun kan utføre.

S

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: LENA KNUTLI

ilje Bolme (22) hadde knapt hørt om yrket før hun begynte å utdanne seg til hudpleier. Det eneste som stod klart for 15-åringen som begynte på helse- og oppvekstfag på videregående, var at hun ville arbeide med mennesker. Men ikke bare med barn. Heller ikke bare med gamle.

Hun ville jobbe med mennesker i alle aldre.

Praksis­uka på hudpleielinja ved Malvik videregående skole på Vg1, ble avgjørende for yrkesvalget. Hit kom mennesker i alle aldre, og hudpleierne hadde god tid sammen med hver enkelt.

– Familien var veldig fornøyd over yrkesvalget. Jeg har tre søstre og en mor. Særlig søstrene mine er flinke til å komme hit og ta vare på huden, forteller hun.

FAST STILLING

Da hun var 18 år og ferdig utdannet hudpleier for tre år siden, fikk Silje Bolme en liten, fast stilling og noen ekstravakter ved H2 Cabina midt i Trondheim. Siden har den faste stillingen økt til 30 prosent.

– Jeg arbeider ofte mer, og håper å få økt den faste stillingen. Det er vanskelig å få jobb som hudpleier, så alt i alt har jeg vært heldig.

Selv om hun er ferdig med den formelle 24 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

+ BESTE MED JOBBEN Se forskjellen og oppleve at kunden blir glad for forandringen.

VERSTE MED JOBBEN Når kunden har overdrevne forventninger til hvilke mirakler vi kan utføre.

utdanningen, bruker Silje fremdeles mye tid på å lære mer. Innehaveren av salongen oppdaterer hver måned de ansatte om nye produkter og metoder. To ganger i året deltar Silje og de tre kollegaene på kurs arrangert av produktleverandørene.

– Jeg leser også mye fag på egen hånd, forteller Silje.

NOEN VIL HA RO, ANDRE VIL SNAKKE

Et mykt pling signaliserer at en ny kunde er på vei inn. De lyse lokalene er fylt av behagelige dufter og lekre pakninger i pastell. Innenfor butikken ligger tre oppvarmede behandlingsrom.

Hudpleieren kommer nær innpå hver enkelt kunde under behandlingen. Hun må derfor ha evne til å lytte og til å skape en behagelig atmo­sfære.

Ikke alle som besøker en velværesalong, er fortrolig med kroppskontakt, og ikke alle er interessert i personlige samtaler med hud­ pleieren. Noen trenger først og fremst ro. De legger seg ned på benken, puster dypt inn før de lukker øyne og munn.

Andre koser seg med deilige dufter, nærende kremer og behagelig berøring samtidig som de inviterer pleieren inn i en mer fortrolig prat.

– Jeg må se an hver enkelt, sier Silje.

DERFOR BLE JEG HUDPLEIER Jeg hadde lyst til å arbeide med både unge og eldre mennesker.

Navn: Silje Bolme Yrke: Hudpleier Bor: Trondheim

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | HUDPLEIER

ALL SLAGS PRAT

Hudpleieren stiller seg åpen og lytter seg fram til om kunden vil snakke, og om hva han eller hun ønsker å prate om.

– Det blir mye snakk om været, forteller Silje.

Og med trønderklimaet rett utenfor dørene, er de store og raske variasjonene mellom slaps, regn og vind, sommer og sol et nærmest uuttømmelig tema året rundt.

Men med mange timelange behandlinger og langsomme møter i løpet av dagen, har Silje større sans for den gode samtalen enn snakk om vær og vind.

– Jeg får servert mange gode historier, sier hun.

ANALYSERER HUDEN

Selv om praten krydrer hverdagen i en velværesalong, er det selve behandlingen folk kommer for.

– Hvis kunden ønsker en ansiktsbehandling, analyserer jeg huden. Som regel vet han eller hun en del om egen hud og hva som trengs, mener Silje.

Den vanligste behandlingen er rens og pleie av 26 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

POPULÆRT: Ansiktsbehandling med massasje er en etterspurt behandling for kvinner og menn i alle aldre og hele året.

ansikt med eller uten massasje. Nesten like ofte ønsker kundene farging av øyebryn og -vipper.

– Vi har også mange kunder som er plaget med akne eller pigmentering, forteller Silje.

Akne, eller sorte prikker, blir klemt ut. For å få bukt med pigmentflekker, også kalt leverflekker, kan Silje tilby en kur med peeling og fruktsitrusbehandling.

Salongen har mange faste kunder. Noen kommer hver fjerde eller sjette uke. Andre kommer enda litt oftere fordi de trenger å holde uren hud i sjakk, eller fordi de trenger en kur.

VARIERTE DAGER

Arbeidsdagen for hudpleiere som behersker mange felt, kan være svært varierte. Salongen Silje jobber i, tilbyr vanlige behandlinger som voksing og elektrolyse av kropp og ansikt for å fjerne uønsket hårvekst, kroppsmassasje, aromaterapi, manikyr og fotpleie. Hun møter derfor kunder med mange ulike ønsker og behov. I tillegg er hun selger ute i butikkavdelingen.

Silje har erfart at de fleste former for behandling er sesongbasert.

Vi reduserer skadene av sol og vind og sporene av aldring.

Silje Bolme, hudpleier

– Vi har flest ansiktsbehandlinger høst og vinter, mens behovet for fotpleie er størst om sommeren.

LIVSSTIL PREGER HUDEN

Aldrende og eldre kvinner utgjør kanskje fremdeles den største kundegruppa i velværesalongene. Men de siste årene har flere menn og flere yngre kvinner lagt seg på benken for å friske opp huden eller korrigere naturen. Ifølge hudpleieren begynner huden å eldes tidligere enn vi tror. Hun anbefaler derfor at vi begynner å gå til hudpleier allerede fra 25-årsalderen.

– Livsstil og gener er like viktig for huden som alder, sier Silje Bolme.

Hun mener vi har godt av minst tre glass vann om dagen for å plumpe, eller fylle, huden fra innsida. Frukt og grønnsaker gir vitaminer som huden krever for å fornye seg. Sola, derimot, forårsaker tidlig aldring. Hardt vær kan også skade huden og føre til sprengte blodkar.

– Noen har gode gener og beholder en jevn og ren hud lengre enn de fleste. Men vi kan reparere skadene av sol og vind, og minimere aldringens spor, sier Silje Bolme.

Utdanning og jobbmuligheter • Utdanningen er tre år på videregående skole; Vg1 helseog oppvekstfag, Vg2 hudpleie, Vg3 med praksis på skolen.

15 videregående skoler tilbyr utdanningen, i tillegg til en rekke private skoler.

bofellesskap og lignende. De er også attraktive konsulenter og kursholdere i kosmetikkbransjen.

• Vanlige arbeidsoppgaver er ansiktsbehandling, kropps­ massasje, hårfjerning, sminking, manikyr og pedikyr.

• Det er omtrent 1100 årsverk i hudpleie, fordelt på cirka 500 virksomheter.

• Mange hudpleiere jobber i hudpleiesalonger, spa-sentre, parfymerier eller salgsavdelinger.

Noen er ansatt, andre er selvstendig næringsdrivende med egen klinikk. De siste årene er det også blitt vanlig å finne arbeid innenfor helsevesenet, ved institusjoner, sykehjem,

• Hudpleiere kan spesialisere seg i fotpleie, negldesign, vippeteknikk eller som sminkør og maskør i teater, film og TV.

• Norske kosmetologers og hudpleieres forbund sluttet seg til Fagforbundet i 2014, og etter det har nesten 200 hudpleieutdannete vært medlemmer.

• Foreningen har utviklet en godkjenningsordning der hudpleiere kan få godkjenning som hudterapeuter.

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 27

FRA YRKESSEKSJONSKONFERANSENE

I løpet av læretida opplever flere at det er vanskelig å få seg fulle stillinger.

UNGE HELSEFAGARBEIDERE FÅR IKKE HELTIDSJOBB De fleste helsefagarbeidere jobber deltid tre år etter at de er ferdig med utdanningen.

T EKST: K A R IN E. SV END SEN

Tove Aspøy har fulgt nyutdannete helsefagarbeidere fra årskullene 2010 til 2012 for å kartlegge hvem de er og hvilken tilknytning de har til yrkeslivet.

Den ferske undersøkelsen viser at hele 93 prosent har fått jobb det første året etter utdanningen, og de fleste blir i yrket.

Men det viser seg vanskelig å få oppfylt drømmen om heltidsstilling.

OVERRASKET OG SKUFFET

Tidligere undersøkelser har vist at de fleste nyutdannede helsefagarbeidere ønsker å jobbe heltid eller nesten heltid.

De som begynner på utdanninga, tror det er godt med jobber i helsesektoren, og at de vil være ettertraktet som helsefagarbeidere.

28 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

KARTLAGT: Fafo-forsker Tove Aspøy har fulgt nyutdannete helsefagarbeidere fra årskullene 2010 til 2012.

Mange blir derfor både overraska og skuffa når det går opp for dem hvor vanskelig det er å få en heltidsstilling.

– I løpet av læretida opplever flere at det er vanskelig å få seg fulle stillinger eller lange deltidsstillinger. Dette er åpenbart problematisk når vi vet at mange av de unge som befinner seg i små deltidsstillinger, egentlig ønsker seg større stillinger, og også trodde at de kom til å få det, sier Fafo-forsker Tove Aspøy til Fagbladet.

Undersøkelsen viser at hele 93 prosent av helsefagarbeiderne har fått jobb allerede i løpet av første året etter at de tok fagbrevet.

BARE 20 PROSENT HELTID

Men bare 20 prosent var i full stilling. Etter tre år er tallet økt til 27 prosent. Troms fylke kommer best ut med 32 prosent, mens Aust-Agder ligger på bunnen med bare ni prosent heltid. *

STERK VEKST • Fagskolene i helse- og sosialfag er den delen av norsk fagskolesystem som har vokst mest de siste årene. 3000 stu­-denter tar nå videreutdanning i helse- og sosialfag. Dette er en økning på 50 prosent fra 2011 til 2016.

• Rundt 5000 personer har fått fagskoleutdanning i helse- og sosialfag de siste ti årene. I tillegg har rundt 2.500 en gammel videreutdanning for hjelpepleiere og omsorgsarbeidere.

– De som tar videreutdanning på fagskole, får lite igjen for det. Men de løfter kvaliteten på tjenestene, sier forsker.

T EKST: K A R IN E. SV END SEN

NY RAPPORT OM FAGSKOLER:

«For min del, tror jeg det var for å lære mer... Og så syns jeg det var en unik måte å komme seg på skole igjen.»

Slik svarer Aina på spørsmål om hvorfor hun har tatt videreutdanning på fagskolen.

Aina er en av 15 hjelpepleiere og helsefagarbeidere med videreutdanning som er blitt intervjuet av forsker Håkon Høst ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning).

den viktigste konsekvensen av at helsefagarbeidere tar videreutdanning på fagskolenivå.

– De som har tatt fagskolen, føler seg bedre kvalifisert, mer reflektert og mer kompetente. Men de blir stående i samme stilling, og de aller fleste har de samme oppgavene som før de tok videreutdanninga, ifølge NIFU-forskeren.

– Det vil si at de hever kvaliteten på tjenestene uten at det blir noe løft for dem selv, sier Høst.

IKKE TILSTREKKELIG VERDSATT

LÆRER MER

En av konklusjonene i undersøkelsen Eget behov for faglig fordypning – om fagskoleutdanning i helse og sosial er at mer kunnskap og økt trygghet er

Han mener helsefagarbeidere med videreutdanning hadde fortjent langt større anerkjennelse enn de får i dag.

Fagarbeidere på tekniske områder som utdanner seg til ingeniører, får

COLOURBOX.COM

NESTEN UMULIG FOR HELSEFAGARBEIDERE Å AVANSERE godskrevet en del av utdanningen fordi de har fagbrev. På mange områder er fagskolen også et viktig trinn på karrierestigen til blant annet en lederjobb.

– Men ikke i helsesektoren, slår Høst fast. * Les mer på fagbladet.no

RAPPORTENS HOVEDKONKLUSJON «Fagskoleutdanningen så langt er lite anerkjent og heller ikke befestet som en særegen kvalifikasjonstype, verken i virksomhetenes interne organisering og arbeidsdeling eller i utdanningssystemet.»

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 29

FRA YRKESSEKSJONSKONFERANSENE

TRUES JOBBEN DIN AV ANBUD, RYKKER AKUTTHJELPEN UT

TEKST: OL A TØMMER ÅS

For noen år siden ønsket kommunene Steigen og Sortland i Norland å sette ut tjenester på anbud, men snudde etter aktivt press fra Fagforbundet.

Erfaringen var at tidlig og grundig informasjon om hva kommunene faktisk har og hva kommunen vil miste dersom tjenestene settes ut, resulterte i nye politiske standpunkt.

– I akuttutvalget har vi samlet kunnskap som kommer lokale tillitsvalgte til gode. Det har

etter hvert blitt mange saker med positivt utfall etter intense og grundige runder, sier yrkesseksjonsleder for samferdsel og teknisk Rita Nilssen og Line Tollefsen fra Fagforbundet Nordland.

Fylkeslaget presenterte Nordlands akuttutvalg på landskonferansen for yrkesseksjonen i november.

– Vi er også i gang i Buskerud etter modell av Nordland. Utvalget skal bestå av yrkesseksjonsledere, fylkesleder og fagrepresentanter, sier yrkesseksjonsleder i Fagforbundet Buskerud, Ove Andreas Solberg. Han oppfordret alle andre fylker til å gjøre det samme. Selv er han bussjåfør og har hatt åtte arbeidsgivere gjennom 25 år i den samme jobben.

– Akuttutvalget skal kunne kontaktes om det så bare er et rykte om at kommunen skal konkurranseutsette en tjeneste og legge jobbene ut på anbud, sier Solberg. *

I akuttutvalget har vi samlet kunnskap som kommer lokale tillitsvalgte til gode.

OVE ANDREAS SOLBERG, FAGFORBUNDET

30 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

POSITIVT UTFALL:

Akuttutvalget i Nordland var involvert da Flakstad kommune foreslo å privatisere vann og avløp. I stedet valgte kommune­ styret en løsning skissert av Fagfor­ bundet.

FOTO: JAN LILLEHAMRE

Det startet i Nordland, nå sprer det seg til Buskerud; nemlig akuttutvalg mot anbud.

TROR MANGE BARNEHAGEANSATTE GÅR HJEM MED DÅRLIG SAMVITTIGHET – Vi som jobber med barn og unge, har en unik mulighet til å jobbe for mindre sosiale forskjeller.

Hvis vi får tid, sier May-Britt Sundal.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

Fagforbundet har medlemmer som jobber i barnehager, skole, SFO, med ungdom, i kulturskolene og i kirkearbeid.

– Dette gir muligheter til å legge til rette for barns muligheter til å utfolde seg og at de skal ha de samme mulig­ hetene til utvikling og kunnskap, ifølge yrkesseksjonslederen.

– Vi har også medlemmene som bidrar til å gi de voksne et likeverdig demokratisk tilbud gjennom blant

annet bibliotekene. Og dybdekunnskap gjennom museene, sier Sundal.

– Til slutt har vi medlemmer som følger innbyggerne ut av livet, og som har ansvar for å gi dem en verdig og likestilt gravferd.

MÅ HA TID TIL Å FØLGE OPP

– Vi har muligheten til å bety en forskjell for mange barn. Men da må vi ha nok voksne i barnehagene og på SFO til å se hver enkelt av dem. Og vi må ha

LIKEVERD: - Fagforbundets medlemmer innenfor oppvekst, kultur og kirke er viktig bidrags­ ytere i et samfunn som skal være preget av likeverd og små sosiale og økonomiske forskjeller, sier nyvalgt seksjonsleder i Yrkes­ seksjon kirke, kultur og oppvekst, May-Britt Sundal.

kunnskapen til å forstå hva de trenger av oppfølging for å ha de samme mulighetene til å utvikle seg som andre barn. Og vi må ikke minst ha tid til å følge dem opp slik de skal. Jeg er ganske sikker på at det ofte går ansatte med dårlig samvittighet hjem fra barne­ hagen fordi de gjerne skulle fulgt opp enkelte av barna bedre, men at de verken har hatt tid eller mulighet til å gjøre det, sier Sundal.

Hun har selv arbeidet i barnehage, og vet hvor krevende dette arbeidet kan være, og hvor viktig det er at barne­ hagene har nok voksne.

– Det er derfor Fagforbundet er så opptatt av bemanningsnorm, og at det skal være nok barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere til stede, legger hun til. * | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / AKTUELT

FÅR KOLS AV DESINFISERINGSMIDLER

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

* En amerikansk undersøkelse blant 55.000 sykepleiere gjennom en periode på 30 år, viser en klar sammenheng mellom kols og bruk av vanlige midler for desinfiserings- og blekemidler. De ansatte har 32 prosent større sjanse til å få kols enn befolkningen forøvrig. Undersøkelsen styrker tidligere europeiske undersøkelser blant renholdere, skriver bladet Renholdsnytt.

--KRITISK: Fagforeningsleder Rune Aasen mener spesielt turister, eldre og folk med nedsatt

funksjonsevne vil bli rammet når serviceskranker ved kollektivtrafikken i Oslo blir lagt ned.

RUTER LEGGER NED INFORMASJONSSKRANKENE Det blir mindre personlig service i kollektivtrafikken i Oslo når Ruter legger ned informasjonsskrankene. Årets dyrepleier 2017, Jacqueline Tawse.

ÅRETS DYREPLEIER * Vinneren ble Jacqueline Tawse, som sitter i faggruppe 1 for dyrepleiere og klinikkassistenter i Fagforbundet.

Kåringen fant sted under høstkurset til Norsk dyrepleier- og assistentforenig og Veterinærforeningen i november.

---

SENKER SKULDRENE MED NETTBRETT * Renholdere stresser mindre og utnytter tida bedre ved at tida mellom oppdragene reduseres når teknologiske verktøy som nettbrett innføres. Det er blant funnene i bacheloroppgaven i Facility Management til Vivian Chinyere Ugwu.

Nettbrettet gir renholderne bedre oversikt over oppgavene og ledelsen oversikt over jobbene som utføres.

32 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

* Ruter ønsker å legge ned informasjonsskrankene på Majorstuen, Oslo S, Nationaltheatret, Aker Brygge og Gardermoen.

Reaksjonene har vært sterke, og fagforeningsleder Rune Aasen i Oslo Sporveier Arbeiderforening forsøker å stanse Ruters vedtak.

– Vi hjelper eldre, turister, handikappende og de som ikke reiser med app.

Oslo er en attraktiv by for turister. Å bli møtt av et system på t-banen uten

mennesker, det er det ikke mange kollektivselskap som har, poengterer han.

Kundebehandler Bjørn Hoff forteller til Fagbladet at den største og viktigste gruppen er turister.

– De vil gå glipp av personlig kontakt når de trenger hjelp. Det forventes enda flere turister til Oslo neste år.

I tillegg kommer mange eldre og svaksynte for å få hjelp hos oss, forteller Hoff. Han er en av 19 ansatte som må finne seg noe nytt å gjøre.

70%

av SV-velgere er kvinner, og kvinner fortsetter å stemme mer til venstre enn menn.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

TYRKIA: 3.115.376

NORGE: 67.078

JORDAN: 2.896.303 NORGE I VERDEN

Flyktninger * Over 25 millioner mennesker i verden har søkt beskyttelse utenfor hjemlandets grenser. I tillegg er over 40 millioner mennesker på flukt i eget land.

I løpet av de siste fem årene har antallet flyktnigner og internt fordrevne økt med mer enn 50 prosent, fra 42,5 millioner i 2012.

Tyrkia er det landet i verden som mottar flest flyktninger, 3,1 millioner. Til sammenligning hadde Norge på samme tidspunkt tatt imot 67.000 mennesker på flukt.

KILDE: FLYKTNINGHJELPEN OG FNS HØYKOMMISSÆR FOR FLYKTNINGER

RUSSLAND: 314.506

USA: 273.202

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

Hakim og Muhammed hadde begge store drømmer om skolegang og fotball da de kom til Norge som enslige mindreårige flyktninger fra Afghanistan. Nå drømmer de ikke lenger.

42 S

Reduserte sykefra-været fra 15 til 4,4 prosent, og fikk økonomien i balanse.

48 S

VISSTE DU AT ... * Flyktningene utgjør 28 prosent av innvandrerne i Norge, og de utgjør 3,6 prosent av landets folketall. * 60,2 prosent av innvandrerne i Norge var i arbeid i 2016. Prosentandelen av befolkningen ellers var 66,7.

Forfatter Zeshan Shakar har skrevet romanen han gjerne skulle lest da han selv var ung.

54 S

Fotografen glemte aldri 6-åringen på flukt fra krigen. 20 år senere ville han finne ham igjen.

* Ved inngangen til 2015 bodde det 188.000 personer med flyktningbakgrunn med lovlig opphold her i landet. * Flyktningene kommer fra 169 ulike land, de fleste fra Somalia, Irak og Iran.

|| 2016 2017 || 04 10 | FAGBLADET ~ 33

/ tema / oktoberbarna /

«Jeg ønsker å gå på skole og spille fotball.

Nå er jeg ferdig med å drømme.»

Hakim fortalte Fagbladet om håpet sitt om å få bli i Norge. To dager etter hadde han rømt.

D

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: PER EIDE STUDIO

e siste dagene før ungdom­ mene rømmer, er de ofte kontaktsøkende. – De forteller om hvor bra de har det og hvor snille alle på mottaket er, sier mottaks­ leder Iselin Aske ved Hareid asylmottak.

– Rekker vi det, gir vi dem en sovepose og noen gode råd på veien, legger hun til.

De ansatte har avverget én rømning ved hjelp av det lokale politiet. De klarte å overbevise ungdommen om at det var best å reise tilbake til mottaket.

Ingen klarte imidlertid å overbevise Hakim.

To dager etter at Fagbladet besøkte ham og kameraten Muhammed på mottaket, la Hakim ut på flukt.

TO FORSKJELLIGE FRAMTIDER

De to kameratene har levd livene sine på Hareid mottak de siste årene. De er to av mange enslige mindreårige asylsøkere som kom til Norge i håp om et bedre liv.

Begge fyller 18 år før året er omme.

34 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

Likevel har de to vidt forskjellige framtider foran seg.

Muhammed har fått en ny sjanse fordi han har fått midlertidig opphold med id-begrensning.

Det betyr at han har fått opphold, men tillatel­ sen må fornyes hvert år til han skaffer dokumen­ tasjon på identiteten sin.

Hakim gikk i begynnelsen av november spent rundt og ventet på om anken om utsendelse ville bli tatt til følge. Et nytt avslag ville nemlig bety at han måtte rett ut av landet.

– Jeg ønsker å gå på skole og spille fotball.

Men nå er jeg ferdig med å drømme, forteller han til Fagbladet.

Noen dager senere får han avslaget, med utreisefrist 15. november. Han ser ingen annen utvei enn å gjøre som så mange av de unge asylsøkerne har gjort, nemlig å komme seg vekk.

– Han har det etter forholdene bra, ifølge Iselin Aske.

Hun kan ikke fortelle hvor Hakim er, et spørsmål de ansatte ikke stiller guttene som rømmer.

Mottaket på Hareid stenger dørene siste

PÅ FLUKT: Vi traff

Hakim på asylmottaket i Hareid. To dager etter la han ut på flukt.

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 35

/ tema / oktoberbarna /

«Tidligere hadde ungdommene håp og tro. De gikk på skole selv om noen fikk avslag. Nå får langt flere avslag.»

MOTTAKSLEDER ISELIN ASKE

dagen i november. De ti guttene som har bodd her, skal være ute den 10. november.

Bakgrunnen er at mellom oktober og ut året fyller 130 enslige, afghanske, mindreårige asylsøkere med midlertidig opphold, 18 år. Da er de myndige, ifølge Utlendingsdirek­ toratets (UDI) aldersjusteringer, og de skal sendes tilbake til landet de kom fra. Det vil i all hovedsak si Afghanistan.

Grunnen til at så mange asylbarn fyller 18 år i høst, er at UDI satte dagen asylbarna kom til Norge som ENDELØS VENTETID: Kristine fødselsdato.

Husøy jobber med tidlig Antallet ankom­ intervensjon på Hareid mottak. ster eksploderte Hun synes det er grusomt å se hva de unge guttene må gå under flyktning­ gjennom. krisen høsten 2015. Derfor fikk mange enslige mindreårige i norske mottak samme fødselsdato som ankomstdato, og midlertidig opphold til de er 18 år.

– Et slikt midlertidig opphold skulle hindre barna i å legge ut på en farlig flukt, sier mottaks­ leder Iselin Aske.

36 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

Et rekordhøyt antall barn som har flyktet alene til Norge, har fått midlertidig opphold.

Men det har ikke blitt færre barn som har lagt ut på rømmen.

TILLIT TIL SYSTEMET

På landets mange asylmottak har de ansatte de siste månedene forsøkt å holde motet oppe blant de afghanske ungdommene.

Mottaksleder Iselin Aske sier det er viktig å ha tillit til og være lojal mot systemet.

– Som regel sitter myndighetene med informasjon som vi ikke har. Dette har vært utfordrende til tider, og spesielt når vi ser i nyhetene hva som skjer i Afghanistan.

– Tidligere hadde ungdommene håp og tro.

Og de gikk på skole selv om noen fikk avslag. Nå får langt flere av dem avslag, sier Aske.

Mange av disse gjør som Hakim; legger ut på rømmen og befinner seg enten i en europeisk storby eller i en norsk skog.

VANNVITTIG BRUTALT

Iselin Aske har snart ti år bak seg i mottak og sier at det som har skjedd i høst, er vanvittig.

– Vi kan fortelle den ene brutale historien etter den andre.

Hun har sett tilfeller som gjør at hun begyn­ ner å tvile på om rettssikkerheten blir ivaretatt.

Hastevedtak og begrunnelser som ikke henger sammen.

– Heldigvis er vi en fantastisk stab. Midt i

TOMMEL OPP: Helen Jacobs

prøver å gi Muhammed noen trøstende ord og gode råd før han reiser fra det kjente på Hareid til noe ukjent i Vanylven. Hakim har ikke vært like heldig.

LEGGES NED:

Mottaket på Hareid stenger dørene siste dagen i november.

Guttene som har bodd her, skal være ute den 10. november. | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 37

/ tema / oktoberbarna / Mitt brasilianske temperament altså! Jeg sa at vi hadde sett på saken og skulle forsøke igjen i morgen.

Hvorfor sa jeg aldri unnskyld for at jeg ble irritert. Neste dag var han borte.

motløsheten klarer vi å holde motet oppe. Vi har klart å snu tankegangen vår mange ganger. Vi er dynamiske og fleksible, sier hun.

Mange har forsvunnet fra mottaket på Hareid i høst.

– Vi har tøffe dager. 50 ungdommer bodde her.

Nå er det ti, sier økonomiansvarlig Angelica Andrade.

1. desember er hun og de 17 andre ansatte arbeidsløse.

– Vi har vel ikke helt skjønt hva som kommer til å skje. Det har ikke sunket inn. Vi er et godt team, og jeg er så glad i kollegaene mine, sier Andrade og kikker inn i et fraflyttet rom.

Hun bretter sammen dyna, setter seg på senga og kikker ut. Og forteller om den gangen hun var litt utålmodig mot en som stilte det samme spørsmålet gang på gang.

– Mitt brasilianske temperament altså! Jeg sa at vi hadde sett på saken og skulle forsøke igjen i morgen. Hvorfor sa jeg aldri unnskyld for at jeg ble irritert. Neste dag var han borte.

38 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

Angelica Andrade snakker om en av de mange guttene som har rømt. I ettertid skjønner hun at flukten var planlagt.

– Vi satt i et møte og han snek seg inn for å spørre om alle hadde det bra. Dagen etter var han borte. Jeg skjønte aldri at det var hans siste hilsen.

Gutten hun snakker om, er bare 16 år.

– Jeg kjenner slik tomhet. Kunne vi gjort mer?

Om så bare gitt ham en ekstra sjokoladeplate.

RETUR MED TVANG LETER FRAM MULIGHETER:

Asadullah Rahimi er returansvarlig på Hareid mottak og er selv flyktning fra Afghanistan.

Når ungdommene har fått avslag fra UDI, er det returansvarlig ved mottaket Asadullah Rahimi som prøver å overbevise dem om at det er lurt å reise frivillig. Han forteller at det er lurt å ta imot de 42.000 kronene staten Norge gir til dem som drar frivillig. Han prøver å overbevise dem om at det fins muligheter i Afghanistan.

Rahimi forteller at to har reist frivillig til Afghanistan fra Hareid.

– Jeg beskriver konsekvensen hvis de

Hva skjer med Hakim?

Hakim ønsker ikke å være på rømmen, men han tør ikke å dra tilbake til mottaket. Han vet nemlig ikke hva Stortingets returstopp for en avgrenset gruppe barn og unge på flukt betyr for ham. Hvilken paragraf i utlendingsloven som de mindreårige, enslige asylsø­ kerne fikk midleridig opphold på, avgjør om de får saken sin opp på nytt.

Hakim har tatt kontakt med mottaket på Hareid flere ganger og lurt på hva han skal og bør gjøre.

– Vi verken kan eller svare på slike spørsmål. Selv om noen får vurdert saken på nytt, er det ikke sikkert at de får bli, sier mottaksleder Iselin Aske.

ikke reiser frivillig. Da er det retur med tvang.

Rahimi er afghansk flyktning selv. Han snakker med guttene på deres eget språk, og han vet om alle muligheter og hvilke prosjek­ ter som fins. Han råder dem til å gå så mye på skole som mulig mens de er her på midlertidig opphold.

BLAKKER SEG

Og guttene støtter hverandre.

– Guttene er lojale og gode mot hverandre. De får utbetalt 1500 kroner annenhver uke som skal dekke alt fra mat og lege til klær og kino. Når de vet om noen som skal rømme, blakker de seg og sender med dem alt de har. De går heller sultne selv, forteller Iselin Aske.

Hakim ga for eksempel bort den nye iPhonen sin til kameraten som rømte til Paris, slik at de kunne ha kontakt.

– Vennene mine har reist til Frankrike. De sover på gata. Jeg venter på svar. Tenker, tenker, sier Hakim.

Stortinget vedtok i midten av november en midlertidig returstopp av afghanske, enslige mindreårige flyktnin­ ger som ble henvist til intern­ flukt i hjemlandet. Ifølge tall NOAS har fått fra UDI, får 220 barn og unge vurdert saken på nytt.

De som har fått midlertidig opphold i Norge til de er 18 år på grunn av sterke menneske­ lige hensyn, får ikke saken sin gjenopptatt.

Hvis Hakim fikk midlertidig opphold fordi en retur til Afghanistan betyr at han må være på flukt i eget land, vil UDI vurdere avslaget om opphold i Norge en gang til.

MANGE FORSVINNER

130 enslige, mindreårige asylsøkere fyller 18 år før nyttår.

168 fyller 18 neste år.

150 forsvant fra mottak i 2016.

172

hadde rømt ved utgangen av september i år.

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 39

/ tema / oktoberbarna /

Selvskading og selvmordsforsøk På Hareid har de opplevd selvskading, selvmordsforsøk, angst, spisevegring og uro.

Etter at Hareid mottak åpnet dørene for enslige, mindreårige, asylsøkere i 2015, bodde det 50 ungdommer her.

Med usikkerheten som følger med å bo på vent, økte også uroen i mottakene.

– Gruppedynamikken endret seg så å si over natta. Vi hadde fem reelle selvmordsforsøk på kort tid, sier mottaksleder Iselin Aske (bildet).

Hun forteller om kaotiske forhold på mottaket for et års tid siden.

– Det kom rett etter en bølge med avslag. Guttene gikk fra å ha håp til ingenting, sier mottakslederen.

– Det har vært tøft. Jeg kan ikke legge skjul på det.

De ansatte forteller om ungdom­ mer som blokkerte døren til rommet sitt, og at de ansatte måtte bruke øks og slegge for å komme seg inn.

Beboerkontakt Moses Onen har

Muhammed er en av de heldige. Han kom fra et mottak i Fosnavåg og rakk å bo noen måneder på Hareid. Nå skal han bosettes i Vanylven i Møre og Romsdal.

Hakim er lei seg for at Muhammed skal flytte.

Samtidig gleder han seg på kameratens vegne som får sjansen.

Begge forteller om en flukt fra Afghanistan via Iran og så over til Europa via båt fra Tyrkia til Hellas.

Muhammed drømmer om at alle vennene hans en dag skal få positivt svar og ikke må reise hjem til Afghanistan. Han sitter på rommet og hører om de andre som vil reise vekk.

– Jeg kan ikke dra tilbake til Afghanistan, men UDI tenker ikke slik.

Muhammed forteller at han ikke klarer å sove om natta. Han tenker på alle problemene, på livet og på hva han skal gjøre.

– Jeg har begynt å røyke. Det hjelper litt.

Kanskje.

40 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

knust dører og kastet seg etter klorinflasken som en av ungdom­ mene var i ferd med å drikke. Det ble en kamp mellom en desperat ungdom og en fortvilet ansatt.

– Hadde jeg kommet ett minutt senere, hadde det vært for sent, Guttene sukker Onen, og gikk fra sier han føler seg å ha håp til fanget i håpløs­ ingenting. heten.

Kristine Husøy jobber med tidlig intervensjon på mottaket. Hun har også opplevd runder med selvmordsforsøk, politi og ambulanse. Husøy forteller om den endeløse ventetida guttene opplever. De har det vanskelig, og en del skader seg selv.

– Vi investerer så mange følelser og blir så glad i dem. *

EN MAMMA I HÅPLØSHETEN

300

FORTSATT BORTE

443 av 913 asylbarn med midlertidig opphold i Norge har forsvunnet, viser en rapport fra NOAS, Redd Barna og Fellesorganisasjonen.

Noen av dem er funnet i andre europeiske land, men nesten 300 av disse barna er i dag fortsatt utenfor norske myndigheters kontroll og har ukjent oppholdssted.

Renholder Helen Jacobs fungerer både som mamma, husmor og trøster på Hareid mottak.

Når ungdommene har fått avslag, pleier hun å banke på døra og spørre om de vil ha kaffe eller te. Selv om de svarer nei, gir hun dem det likevel.

Hun setter seg på sengen, masserer føttene deres, prater og gråter.

Nå gir hun Muhammed en god klem, holder tommelen opp og forteller at dette vil gå bra.

Muhammed smiler.

Han skal få følge av kompisen Hakim på kjøreturen til sitt nye mottakshjem i Vanylven.

Guttene setter seg inn i bilen til Asadullah Rahimi som skal kjøre.

– Han har mange venner her og nå skal han flytte. Resten har fått avslag. Det er trist. Jeg vet at Hakim kommer til å bli sittende på rommet sitt og tenke etterpå, sier «mamma» Helen.

Nå vet vi at Hakim også ble en del av flukt­ statistikken. *

Hakim er lei seg for at Muhammed skal flytte.

Samtidig gleder han seg pĂĽ kameratens vegne som fĂĽr sjansen.

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / ÅPEN LEDERSTIL

Ny sjef fikk bukt med sykefraværet Noen ble sure, andre så ned. Men sykefraværet sank fra 15 til 4 prosent.

N

TEKST: K ATHRINE GEARD FOTO: PÅL A . BERG

oen har for lav terskel for egenmelding og bruker det tolv ganger i året. Andre gjør det aldri. Når en ansatt er mye borte, regner til slutt ikke kollegaene med at den personen kommer på jobb. Andre som aldri er borte, selv om de kan ha vondter både her og der, skjønner ikke hvordan det er mulig, sier Une Marit Tangen.

Hun er sykepleierutdannet, medlem i Fagforbundet og virksomhetsleder ved Kviteseid omsorgssenter i Telemark. Da hun begynte i lederjobben, var sykefraværet blant ansatte over 15 prosent og underskuddet drøyt 2,1 millioner.

To år og en brutal hestekur seinere er budsjettet i balanse og sykefraværet nede i 4,4 prosent. Det vekker naturlig nok oppmerksomhet. Tangen har fått mange tilbakemeldinger der folk gir uttrykk for ros og respekt.

– Det første året var tøft. Det måtte en holdningsendring til, sier Tangen om metoden som fikk bukt med et problem som kostet altfor mye tid og penger.

KARTLA HVER ENKELT

Som nybakt sjef gikk hun gjennom sykefraværet de siste tre årene og lagde en oversikt som viste hver enkelt ansatts fravær. Denne la hun fram i samtaler med en og en medarbeider. Tangen 42 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

Noen har for lav terskel for egenmelding og bruker det tolv ganger i året.

Andre gjør det aldri.

UNE MARIT TANGEN

legger ikke skjul på at mange syntes det var en fæl opplevelse. De var ikke vant til å bli konfrontert med sitt eget sykefravær så direkte. Noen var kanskje ikke klar over at de var så mye borte.

– Noen ble sure, men det må jeg tåle som leder. Og selv om det har vært vanskelige samtaler, har vi fått snakket ut. Det har vært mye åpenhet, og jeg har blitt veldig godt kjent med folk, sier Tangen, som understreker at det var viktig å få kartlagt hvor skoen trykket hos samtlige.

– Jeg er ikke så opptatt av tall, men av å ha kontroll på hvorfor folk er borte fra jobb. Hvis det skyldes at de ikke trives, må vi som arbeidsgiver ta tak i arbeidsmiljøet. Men det viste seg at det som regel ikke var jobben som var problemet.

TEMA PÅ PERSONALMØTENE

Kviteseid omsorgssenter har 41 pasienter og 56 ansatte. Samtaler om åpenhet og holdninger er blitt en fast del av personalmøtene. Og det er innført klare regler for melding om og oppfølging av sykefravær. Alle må ringe sjefen om de blir borte fra jobben, uansett tid på døgnet. Og det var mange som kikket ned da de begynte å snakke om sykefravær på personalmøter.

Tangen er opptatt av at sykefravær ikke bare koster i kroner og øre, det går også ut over kollegaene.

– Så terskelen for å bli hjemme har vært for lav?

– Det går mye på holdninger. Folk er så forskjellige. Noen har for lav terskel for egenmelding og bruker det tolv ganger i året.

Andre gjør det aldri. Når barn er syke, sier vi ofte at de skal prøve å gå på skolen likevel. Den innstillingen må mer inn i arbeidslivet også, mener Tangen.

– Bevisstgjøring, regler og krav er nødvendig.

Men det er også viktig med åpen dialog om mer tilrettelegging. Kanskje kan en ansatt arbeide noen timer framfor å være borte en hel dag.

TETT SAMARBEID

Det var en langvarig prosess å få snakket med alle ansatte, men det ga raskt resultater på korttidsfraværet, som var det Tangen først og fremst ville få bukt med. Men hun understreker at lavt sykefravær er ferskvare.

– Vi må hele tida ha sykefravær og et godt arbeidsmiljø på dagsorden.

Hun presiserer at snuoperasjonen slett ikke bare dreier seg om en handlekraftig, ny leder.

Mange har bidratt med råd og innspill underveis; kommunens personalsjef, Nav, tillitsvalgte

SYNLIG: Virksomhetsleder

Une Marit Tangen mener det var nødvendig å visualisere hver enkelt medarbeiders sykefravær for å få bukt med problemet.

i Fagforbundet og ikke minst endringsvillige ansatte.

– Dette hadde ikke gått uten et veldig godt samarbeid, sier Tangen Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Gro Heidi Vestgarden, sparer heller ikke på rosen.

– Vi har hatt et utrolig bra samarbeid, det er første gang jeg opplever noe sånt. Hun har tatt oss tillitsvalgte med på råd, blant annet om hvordan det var best å gå fram.

Vestgarden framhever nettopp at Tangen som sjef er veldig inkluderende og snakker åpent om det hun vil gjennomføre.

– Sjefen er til å stole på. Samtidig er hun heller ikke redd for å innrømme feil, og det skårer hun høyt på. Hun er utrolig dyktig og uredd når det gjelder å jobbe med holdningsendring og ta de vanskelig samtalene.

– Hun gir like fort skryt som det motsatte, og har alltid et godt arbeidsmiljø i sentrum. For henne er alle like mye verdt uansett hvilken jobb de har. Arbeidsmiljøet er utrolig bra, og atmosfæren er også endret til det bedre, sier Vestgarden. * | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / SEKSUELL TRAKASSERING

Hva gjør du hvis du blir seksuelt trakassert på jobben?

Mange opplever å bli seksuelt trakassert av kolleger eller sjefer. Hva skal vi gjøre hvis noen går over streken?

G

jennom #metoo-kampanjen har tusentalls kvinner fortalt rystende historier om seksuell trakassering eller overgrep. Mange av historiene handler om alvorlige overgrep på arbeidsplassen.

– Den som opplever å bli trakassert, skal melde fra til sin nærmeste leder. Hvis det er nærmeste leder som står for trakasseringen, retter du varselet til nærmeste leders leder, sier fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) Claus Jervell til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Dersom du av en eller annen grunn ikke kan melde fra til sjefen, kan du i stedet varsle bedriftshelsetjenesten eller HR-avdelingen.

– Ansatte kan også gå gjennom verneombud eller tillitsvalgt som deretter tar saken videre opp med leder. Hvis du er usikker på hva du skal gjøre, kan du også kontakte Likestillings- og diskrimineringsombudet for veiledning, sier Jervell.

JULEBORDSESONGEN

Rapporten Seksuell trakassering i arbeidslivet fra forskningsstiftelsen FAFO viser at 19 prosent av 44 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

TEKST: STIAN F YEN, ANB

#METOO • Internasjonal grasrotkampanje for å få fram omfanget av seksuelle overgrep og trakassering i arbeidslivet.

• Merkelappen #MeToo markerer at en person har blitt utsatt for uønsket seksuell oppmerksomhet og støtter andre som har opplevd det samme.

• Kampanjen har fått bred oppslutning og ført til omfattende debatt i flere land. Kampanjen har også sørget for at en rekke historier om sextrakassering har blitt kjent.

de ansatte i hotell- og restaurantbransjen og i helse- og omsorgsyrker var blitt utsatt for seksuell trakassering det siste året.

Ifølge FAFO skjer seksuell trakassering ofte i forbindelse med jobbfest, lønningspils og julebord.

ARBEIDSGIVERS PLIKT

Sjefen din har plikt til å reagere hvis det har foregått trakassering på arbeidsplassen.

Reaksjonen på trakasseringen vil variere, avhengig av hvor alvorlig den har vært. Noen kan få en advarsel, andre bli fratatt ansvar eller bli omplassert. I verste fall kan trakassering føre til oppsigelse.

Hvis du ser at noen blir utsatt for uakseptabel oppførsel, bør du oppfordre vedkommende til å si fra. Noen ganger kan det være riktig å gå videre med saken selv om offeret selv ikke ønsker det.

– Hvis det er snakk om en alvorlig hendelse, bør du vurdere å varsle ledelsen selv om den som er utsatt for det ikke ønsker det. Om en leder observerer atferd som framstår som trakasserende, skal det håndteres som om det foreligger et varsel fra en medarbeider, sier fagsjefen.

UTENFOR ARBEIDSTID

Selv om trakassering skjer utenfor arbeidstid, for eksempel på en lønningspils eller et nachspiel, vil det likevel kunne påvirke arbeidsplassen.

– På mange arbeidsplasser er det de ansatte selv som tar initiativ til å møtes utenfor arbeidstiden, men det som skjer på lønningspils eller nachspiel kan påvirke arbeidsmiljøet på jobben, sier Claus Jervell og legger til: – Kanskje jobber partene i samme avdeling,

Claus Jervell, fagdirektør i Likestillings- og diskrimineringsombudet.

eller i samme prosjekt. Vi mener derfor at en arbeidsgiver som blir varslet om en slik hendelse, skal ta varselet på største alvor og iverksette en undersøkelse. Arbeidsgiver kan ikke unnskylde seg med at hendelsen skjedde på fritiden eller at det ikke var et arrangement i regi av jobben, framholder Jervell.

– Er hendelsen alvorlig nok, for eksempel et seksuelt overgrep, bør arbeidsgiver oppfordre fornærmede om å anmelde forholdet til politiet, sier Claus Jervell. * | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 45

FOTO: GORM K ALLESTAD, NTB SCANPIX/ANB

IKKE UVANLIG: Det er mange som opplever seksuell trakassering på jobben eller i sosiale arrangementer i jobbens regi.

TRENGER INNTEKTENE:

Arve Varden, leiar i rådmannsgruppa i Fagforbundet og rådmann i Høyanger kommune.

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Mister rundt ti millioner MÅ LEGGE NED SYKEHJEMSPLASSERER

Rådmann er redd han må kutte i velferdstjenester når viktig inntektskilde forsvinner.

R

TEKST: PER FL AKSTAD

egjeringen har foreslått at produksjonsutstyr og produksjonsinstallasjoner fritas for eiendomsskatt fra 2019 over en periode på fem år. Nå ser forslaget ut

til å bli vedtatt.

Det liker rådmannsforeningen i Fagforbundet dårlig.

– Det er svært skuffende at regjeringen og samarbeidspartiene bestemmer seg for å gjennomføre et slikt kutt på tampen av en budsjettforhandling uten å ha oversikt over konsekvensene, sier Arve Varden, som leder forenigngen.

Han mener det burde vært satt ned et lovutvalg som burde utredet konsekvensene av å kutte den såkalte maskinskatten.

Regjeringen har anslått at kommunene vil tape 1,2 milliarder kroner på kuttet, og det er særlig kommuner med store industribedrifter som rammes.

46 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

MASKINSKATTEN SKAL FJERNES: • I dag inngår arbeids­ maskiner og tilbehør i næringseiendom som er kategorisert som «verk og bruk» i eiendoms­ skattegrunnlaget.

• Dette gjelder når maskinene anses som integrerte i anlegget.

• Regjeringen har foreslått at produksjons­ utstyr og produksjons­ installasjoner fritas for eiendomsskatt fra 2019 over en periode på fem år.

Kilde: Regjeringen

Som rådmann i Høyanger kommune anslår Varden at kommunen vil miste rundt ti millioner kroner i skatteinntekter som han mener kunne vært brukt på velferd for innbyggerne i Høyanger.

Også andre rådmenn og ordførere har reagert, blant annet i industrikommuner som Lindås, Porsgrunn og Bamble. De har varslet økt boligskatt og tøffe kutt på kommunebudsjettene.

– Vi har sett på forslag fra rådmannen. Det innebærer å legge ned sykehjemsplasser, kutte i tilbudet til frivillige lag og organisasjoner og ungdomsklubber, sier ordfører Robin Kåss til Nationen.

– VIL GI VEKST I NÆRINGSLIVET

Høyres Nicolai Astrup mener det vil gi vekst for næringslivet å fjerne maskinskatten. Han mener at dette vil gi kommune økte skatteintekter og mer velferd.

– Vi ønsker å legge til rette for flere jobber og mer næringsvirksomhet i Norge, og at både norske og utanlandske bedrifter skal vurdere Norge som et attraktivt sted å etablere seg.

Ny aktivitet og flere arbeidsplassar vil gi større skatteinntekter til kommunen, uttalte han i et intervju med Fagbladet etter at regjeringen la fram forslaget til statsbudsjett tidligere i høst. *

Oslo kommune

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

– Jeg er veldig norsk, samtidig aldri helt norsk Zeshan Shakar var lei av å ikke komme til orde i integreringsdebatten.

Så begynte han å skrive.

T

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

ante Ulrikkes vei, vanligvis kalt TUV, er kanskje historien som får ungdom til å lese ei bok. Spesielt i Groruddalen. Og i særklasse unge menn på Stovner. Endelig en story som handler om deres hverdag, ei bok der de gjenkjenner seg selv og kompiser, på godt og på vondt.

Bokhandelen på senteret ble raskt utsolgt. Andre opplag er allerede på vei ut.

– Dette er én oppveksthistorie om to gutter. Det er tusen

48 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

historier til på Stovner. Jeg gleder meg til historien fra en kvinnelig muslim fra Groruddalen fortelles.

Jeg kan ikke representere alle, sier forfatter Zeshan Shakar (35).

Allerede der kommer et nøkkelord i romanen; representere.

DET ER PÅ TIDE, mener også

bokanmelderne. De har trykket TUV til sitt bryst og fryder seg over at det endelig er kommet en ny forfatterstemme med innvandrerbakgrunn. Attpå til en litterært vellykket debut, ifølge både Aftenposten og VG. Brått tar alle anmeldere

NAVN: Zeshan Arild Shakar ALDER: 35 år FAMILIE: Gift, to barn.

UTDANNING: Bachelor i økonomi og markedsføring fra BI og master i statsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

YRKE: Spesialrådgiver i Oslo kommune og forfatter.

AKTUELL: Debutromanen TUV – om to gutters oppvekst på Stovner i Groruddalen.

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 49

portrettet «6-eren i norsk gjorde at jeg tenkte at jeg kanskje er god til noe.» og journalister t-bane nr. 5 til nest siste stopp: Stovner. Det gjør også Fagbladet. Storsamfunnet snakker om dem – de unge mennene med innvandrerbakgrunn. Politiet, skolen, forskerne og mediene. Vi snakker om dem, men hva vet vi – egentlig? Om å være utenfor? Om å være annerledes?

– Jeg er veldig norsk, samtidig aldri helt norsk, sier Shakar.

Sammen med forfatter Zeshan Shakar tusler vi ut av t-banen og inn i kveldsmørket, følger gangstien bortover til første høyblokka i TUV. Der stopper vi opp. For det er nettopp i den blokka at de to hovedpersonene i boka, Mo og Jamal, bor. Mo i åttende og Jamal i femte etasje – riktignok i hver sin oppgang, men deres veier tangerer hverandre gjennom hele romanen, på tross av at de går hver sin retning i livet.

– Jeg hadde en fin oppvekst i blokka litt lenger ned i gata. Det var greit å plassere Mo og Jamal her, for å ha litt avstand, sier Zeshan Shakar og trekker lua litt lenger ned over ørene.

– Det er alltid litt kaldere og friskere her oppe på Stovner enn nede i sentrum.

Ordlisten: Avor – stikke/dra Keef – hasj Kæze – banke opp Potet – hvit nordmann Schpaa – bra Sjofe – se Tæsje – lure/svindle Tæz – dårlig/kjip

50 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

DET BEGYNTE MED GLEDEN over å skrive stiler. Den forsvant aldri, og Shakar gikk ut av videregående med en skinnende 6-er i norsk. Den var viktig.

– Den gjorde at jeg tenkte at jeg kanskje er god til noe.

Den lå og blinket hele veien mens han studerte og jobbet. Først deltid på Burger King, Ultra, Norsk Gallup institutt og markedsavdelingen i Dagsavisen, mens han tok en bachelor i økonomi og markedsføring på BI. Det var kjedelig og feil, så han fortsatte å studere til en femårig master i statsvitenskap. Det kjentes riktig.

6-eren lå og glimtet også mens han jobbet i ulike departementer, direktorat og i byrådsavdelingen for oppvekst og kunnskap i Oslo rådhus.

Den minnet ham om en mulighet, i tillegg til en tanke, en gammel drøm fra skoledagene.

– Vi digga jo «Beatles» av Saabye Christensen.

Men den var 1960-70-talls på Frogner-bestevest i Oslo. Vi gutta snakket om hvor kult det hadde vært om noen lagde noe sånt fra Stovner.

Ti år senere, etter at Shakar hadde sett på enda en tv-debatt om trøbbel med innvandrerungdom, begynte både 6-eren og drømmen å slå gnister.

– Jeg var grundig lei av å være tema for en integreringsdebatt uten en gang å komme til orde om det jeg mener var min hverdag i oppveksten.

SHAKAR GIKK I GANG med å skrive. Uttrykke hvordan det er å leve under et konstant blikk utenfra. Han ville beskrive hvordan trykket fra andre kan påvirke unges blikk på seg selv og egen oppvekst. «…Vi har dem blokkene her. Vi har dem folka her. Sånn er vi. Liksom, ikke la dem gjøre sånn at du tenker du er dårlig. Nei ass. Du er schpaa, mann.» Sier romanfiguren Jamal. Hjemme lever han i stress, mens han oppdrar lillebror som tisser i buksa og håndterer morens psykiske sykdom. Gatesmart og optimistisk prøver han å

finne sin vei til et godt liv, mens han treffende kommenterer dagliglivet på Stovner med stor galgenhumor.

Gjennom hele romanen dundrer hiphopen.

Fra Jamal første gang hører «beatsa» til Wu-Tang – til rappere som 2Pac, Nas, Jay-Z og Snoop Dogg. Navn som umiddelbart gir assosiasjoner til en hel generasjon, slik Beatles og Stones gjør for eldre generasjoner. Musikk som forsterker, utdyper og opphøyer stemninger, og vekker minner. Felles minner fra unge menns opplevelser, beskrevet gjennom musikk.

STOVNERPATRIOT: Venner kjenner seg igjen. Ikke helt direkte, men alt i romanen er ting som kunne skjedd.

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Arkitekt. Jeg digga å bygge med lego.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Ganske mye å gjøre, og at jeg greier å levere.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Burger King på Stovner senter.

HVEM BØR SKJERPE SEG? En fyr borti USA. HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Vil du ha forandring, må du gjøre det sjøl.

HVA ER TYPISK NORSK? I 2017? Spise kebab med venner på Grønland – i bunad.

DEBUTANT: - Det er dritvanskelig, mye vanskeligere enn folk tror. Men også gøy.

Morsomst var nok å skrive scenen når Jamal møter på sesjon.

52 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

Det er en del av hiphop-kulturen å representere hvor man kommer fra, på godt og på vondt.

Jamal er en stolt representant for Stovner.

ROMANENS ANDRE HOVEDPERSON, Mo, er en skoleflink fyr som studerer seg til Universitetet – og langt på vei gjør en klassereise. Men Mo blir urolig av å representere, han vil rømme fra Stovner, men kommer kanskje ikke så langt.

Også Shakars studier har vært en klassereise.

Med to skilte foreldre på uførepensjon, var økonomien dårlig. Men forfatteren hang med en gjeng gutter som ville noe, hadde en drift og et kunnskapssug i seg.

– Ja, som Jamal og Mo i boka, fikk også jeg stipend på videregående, du vet, enslig husholdning med lav inntekt. Jeg har reist fra en arbeiderklasse- eller trygdeklassebakgrunn til en akademisk middelklasse.

– Det skyldes at Norge har gratis skole – en felles tilgang på høyere utdanning.

– JEG SLÅR GJERNE ET SLAG for velferdsstaten og våre universelle ordninger som Lånekassa. De er viktige, poengterer Shakar før han legger til: – De blir stadig viktigere, for de økonomiske ulikhetene i samfunnet øker, det er et faktum.

– Representerer du Stovner?

– Jeg er stolt av Stovner. Min motivasjon er nettopp å fortelle om stedet og folka der, som er så lite beskrevet i litteraturen. Og om hvordan det er å vokse opp med andres mistroiske blikk.

Stovner er min hjembygd, det er guttas opplevelser jeg skriver om. Selv om jeg kanskje nå er blitt mer en osloborger, sier han mens han peker på sletta der de sparket fotball, og benker gutta satt på.

– Jeg har sittet mine timer på benker, i oppganger og travet i disse gatene. Det var ikke så mange steder å være inne, sier han mens rimfrosten legger seg rundt ham.

Han tror ikke det er så mye mer vold og bråk på Stovner nå enn før. Han insisterer på at det er tilfeldige svingninger.

– Det var litt tøft da jeg var ungdom, og det er det nå igjen. Men jeg hadde en vanlig og fin oppvekst. Det har de fleste på Stovner.

– Hva er det beste med Stovner?

– Folka. Med tjukk L. Og fellesskapet, samholdet og patriotismen, smiler Shakar. n

Ta vare på de du er glad i

AVTAL ET FAST MØTESTED Tingene har du dekket UTENFOR HUSET av innboforsikringen din Kollektiv hjem I TILFELLE BRANN – LOfavør Les mer på lofavør.no | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / FLYKTNINGENE I BOSNIA

1992

KRIGEN I BOSNIA startet i april 1992 og varte til desember 1995. Drøyt 100.000 mennesker døde, av dem 55.000 sivile.

Rundt 1,8 millioner måtte flykte.

FOTO: BJÖRN STEINZ, PANOS/FELIX FEATURE TEKST: PER FL AKSTAD

54 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

Elvis var en glad gutt som lekte på den ødelagte tanksen. Men hva skjedde med ham etter at krigen i Bosnia var over?

B

HVOR BLE DET AV ELVIS?

ildet Björn Steinz tok i 1992 av en seks år gammel gutt på toppen av en tanks, brant seg fast på netthinnen til fotografen. Gutten smilte så livsbejaende og udødelig som bare en seksåring kan.

Men hvor ble han av, gutten i flyktningleiren Varazdin i Kroatia?

Levde han? Hadde han det bra, eller

slet han, som så mange andre flyktninger i den brutale krigen på Balkan, med traumer og senvirkninger?

HISTORIEN OM ELVIS starter på fryktelig

vis. Sommeren 1992 angriper serbiske paramilitære styrker landsbyen Miljevina drøyt seks mil sørvest for Sarajevo. Sammen med søsteren, foreldrene, bestemor og 22.500 andre muslimer, må Elvis i all hast flykte over

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / FLYKTNINGENE I BOSNIA

1

1 Elvis (nederst til venstre) poserer sammen med bestemor, søsteren Elvira og noen andre flyktningbarn i Varazdin i 1992.

2 Mange barnefamilier søkte tilflukt fra krigens redsler i Varazdin.

Utadvendte Elvis er en av dem som ble kjent med Bjørn Steinz, og 6-åringen smiler og vinker begeistret til fotografen.

Det er gått 24 år mellom disse bildene ble tatt. Krigen og tre år i en flyktningleir har satt sine spor også hos Elvis.

3

56 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

fjellet til Varazdin, en forlatt militærbase som var omgjort til flyktningleir.

Det var her Elvis og fotografen Björn traff hverandre. I løpet av de tre ukene Björn arbeidet med å dokumentere livet i flyktningleiren, ble han godt kjent med den utadvendte og livlige gutten.

Så kunne fotografen reise hjem. Men det skulle gå enda tre år før krigen var over, og flyktningene i leiren kunne tenke på å gjøre det samme.

HVA SKJEDDE med Elvis?

Selv om fotoene etter hvert havnet i arkivet, satt bildene av gutten igjen på netthinnen, og Björn tenkte ofte på hvordan det hadde gått med ham.

I 2016 fikk han en epost fra Hana Maass med spørsmål om bildene fra Varazdin. Hun hadde selv levd i leiren, og kunne fortelle at de fleste som bodde der, hadde klart å gjøre livet levelig for seg og sine.

– Der og da bestemte jeg meg. Jeg måtte finne ut hvordan det var gått med Elvis, forteller Björn Steinz.

I dag er det mye lettere å finne igjen folk enn

for bare få år tilbake. Sosiale medier har bidratt til det. Björn sendte ut en etterlysning gjennom radiokanalen «Radio Free Europa» og i de kanalene han visste om på sosiale medier.

Tolv timer senere fikk han svar: Elvis Levis Causevic husket godt fotografen, og inviterte ham gjerne på besøk.

Fem dager senere satt fotografen på flyet.

GJENSYNET er både hjertelig og følelsesladet.

Elvis bor nå i landsbyen Hadzici, to mil sør for Sarajevo. Der lever han med kona Irma, deres to barn Adna (4) og Aldin (2). Sammen med dem bor også faren hans og søsteren med sin familie.

Elvis og familien reiste fra Varazdin til Tyskland, og planen var å emigrere til Australia.

Men da hadde bestemoren hans blånektet, og det endte med at de reiste tilbake til Bosnia.

Hun døde for åtte år siden, og er begravet i Miljevina, landsbyen som hele familien måtte

Jeg måtte finne ut hvordan det var gått med Elvis.

3

2016 BOSNIA-HERCEGOVINA er i dag en forbundsstat med Sarajevo som hovedstad. Byen er bygget opp igjen etter krigen, og er i dag et populært turistmål.

4

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / FLYKTNINGENE I BOSNIA

1

flykte fra, og som få av flyktningene har orket å vende tilbake til.

Elvis jobbet noen år som kelner i Italia, drev en restaurant i Sarajevo, før han slo seg til ro som ansatt i en møbelbutikk. Samtidig hjelper han faren som samler og selger fjellte og urtedrikker på de lokale markedene.

1 Etter livet i flyktningleiren er Elvis nå en trygg familiefar med jobb i en møbelbutikk. Her er han sammen med kona Irma, moren Dzevada (t.v.) og de to barna Adna (4) og Aldin (2).

TILBAKE I SARAJEVO klatrer han opp på en utstilt

tanks. Björn skal ta et tilsvarende bilde som det han tok for 24 år siden. Elvis forteller at krigen og tida i flyktningleiren har satt sine spor, selv om han har klart seg bra.

Han bekymrer seg spesielt over framtida til de to barna sine. Hvis det skulle bryte ut nye konflikter og uroligheter på Balkan? Vil de måtte gjennomgå det samme som ham?

Som troende muslim ber han sine fem daglige bønner, men føler ingen tilhørighet til sine radikaliserte trosfeller. Alt han vil, er å legge krigens traumer bak seg og finne mening og lykke i hverdagens trauste strev til beste for seg selv og sine familie. * 58 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

2

2 Familien har alltid hatt et sterkt samhold. Elvis hjelper gjerne far Nedzib med å selge urtedrikker.

3 Mange barn overlevde ikke krigen. Minnemonumentet i Sarajevo har 521 inngraverte navn.

3

Elvis er redd barna hans må gjennomgå det samme som ham hvis det blir nye konflikter på Balkan.

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Barndommen institusjonaliseres i stadig større grad.

I 1990 var barnehagedekningen under 60 prosent.

I dag er den nesten 92 prosent.

Kompetente voksne

D

SILJE TALGØ KLAKEGG Pedagog, sosiolog og samfunnsdebattant.

ET KAN VÆRE NEGATIVT at nesten alle barn går i barnehage. Familier kan oppleve at samfunnet tar over en viktig del av omsorgsjobben, som tidligere lå hos familien. Men det er viktig å huske på at barnehagens sosiale utjevningsmandat ikke nødvendigvis er en vesentlig årsak til at de sosialt robuste barna får en god oppvekst.

Mange barn ville klart seg uansett. De har foreldre som sørger for at de får god og sunn mat, balanse mellom søvn, hvile og aktivitet, og ikke minst det aller viktigste; at de blir møtt med omsorg på en måte som sørger for at de utvikler et godt selvbilde.

Mange barn vokser opp i familier som av ulike årsaker er avhengig av at noen tar sosialt ansvar for at de skal klare seg godt. Og det er her forskjellen ligger. Barna som møter trygge voksne hjemme, vil med stor sannsynlighet utvikle seg i riktig retning selv om barnehagen ikke har høy kvalitet. De barna som ikke har det godt hjemme, vil ikke bare oppleve at en barnehage med lav kvalitet stopper utviklingen deres. De har stor risiko for å utvikle seg i negativ retning, noe som med andre ord betyr at dårlige barnehager vil øke forskjellene mellom de ressurssterke og de marginaliserte gruppene i samfunnet.

DÅRLIGE BARNEHAGER er barnehager

med for få voksne, mangel på varme og grensesettende voksne og barnehager

60 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

som ikke tar sosialt ansvar for de barna som trenger det. Dette kan barna vise gjennom inn- eller utagerende atferd, og dårlige barnehager vil skylde på negative kvaliteter ved barnet. En god barnehage vil finne rom for barn med ulike behov og personlighet.

I dårlige barnehager er det ikke mange nok voksne til at alle barna blir sett og hørt. De heldige barna blir sett og hørt hjemme, og de vil derfor utvikle et positivt selvbilde på tross av manglene ved barnehagetilbudet. I dårlige barnehager gis barna for stort ansvar for egen utvikling. I gode barnehager går de voksne hånd i hånd med barna når de utvikler seg, noe som igjen krever stor nok voksentetthet, og enda viktigere; høy kvalitet på relasjonene mellom barn og voksne.

I dag er skolestartere uten bakgrunn fra barnehagen i mindretall, og barnehagen har derfor gode muligheter til å sørge for at de fleste barna vil få en god start på livet. I 1990 var barn i større grad prisgitt foreldres forutsetninger for å skape et trygt liv med rom for positiv utvikling.

BARN KOMMER FRA ULIKE HJEM. Noen barn har friluftsforeldre, mens andre har foreldre som er kulturelt interesserte. Noen er samfunnsengasjerte.

Noen er høyt utdannede, og andre har ennå ikke fullført videregående skole.

Det ene trenger ikke å være bedre enn det andre. Det finnes foreldre som snakker med barna, mens andre har foreldre som knapt snakker til dem.

Mange familier vil oppleve store utfordringer i form av sykdom, fattigdom, sosial marginalisering eller rusmisbruk. Alle foreldre risikerer på et eller annet tidspunkt å mangle forutsetningene for å skape en trygg hverdag for barna sine, og årsaken til disse manglene ligger ofte utenfor familiens kontroll.

Så kan vi si at det er en dårlig idé å sette barn til verden når ikke alt ligger til rette, men mange av disse utfordringene kan oppstå på et senere tidspunkt,

og det er her barnehagens sosiale utjevningsmandat bør virke inn.

Ved høy kvalitet på barnehagene, vil dette skje automatisk. Barn skal ikke straffes for foreldres dårlige fysiske eller psykiske helse, tilknytning til arbeidslivet eller sosiale nettverk. Da trenger barna å bli møtt av ansatte i barnehagen som er i stand til å tilføre barnet de ressursene som hjemmet i en kortere eller lengre periode mangler.

De ansatte i barnehagen trenger et godt arbeidsmiljø og trygge rammer som gir dem muligheten til å utføre jobben på en god måte. Her kreves for eksempel en tydelig ledelse, godt fysisk og psykisk arbeidsmiljø og gode muligheter til faglig utvikling.

Det fokuseres på den autoritative voksenrollen i barnehagen, men andre ressurser enn emosjonell kapital får lite oppmerksomhet. Gjennom danning og utdanning vil voksne mennesker utvikle evnen til refleksjon over egen praksis, men det finnes dessverre ikke rom for andre enn fagarbeidere og barnehagelærere i barnehagen. Derfor vil mye menneskelig kapital forsvinne

ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

Dårlige barnehager er barnehager med for få voksne, mangel på varme og grensesettende voksne.

fra barnehagene dersom det ikke skapes rom for andre voksne. Med bachelorgrad i noe annet enn barnehagelærer, vil du ikke ha rett til annet enn assistentlønn, og mange vil derfor søke seg over i andre jobber som er bedre betalt. Samtidig kan barnehagene gå glipp av nyttig kompetanse.

JEG ØNSKER AT MINE BARN skal omgås voksne med kunnskap om ulike fagområder, og jeg ønsker derfor å øke status og lønn for voksne med annen utdanning enn barnehagelærer.

Barnehagelærerutdanningen gir bredde i kunnskapen, men det finnes mennesker med dybdekunnskap som vil virke positivt inn på barns utvikling.

Ikke alle ønsker å være pedagogisk leder, men de kan sitte med mye

kunnskap som kan dras nytte av i barnehagen likevel.

Sosionomer, vernepleiere, sykepleiere, sosiologer, biologer og pedagoger kan ha viktig kunnskap om andre deler av samfunnet, og kan supplere barnehagelærerens kompetanse dersom de får lov til det. Det krever at assistentlønnen er høy nok til at mennesker med utdanning vil ønske å jobbe i barnehagen.

En sosionom har også studielån, og bør derfor ikke lønnes på samme måte som en ansatt helt uten utdanning. For de har kunnskap om samfunn, relasjoner og sosial marginalisering som kan være nyttig i et utjevningsperspektiv, og disse bør vi utnytte i barnehagene. Vi må ta vare på de gode assistentene, og det gjør vi ikke ved å si at «feil utdanning» ikke kan brukes i barnehagene. | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

RASISME

Ikke gi opp

Debatt

FOTO: ROY ERVIN SOLSTAD

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

MIDTØSTEN

Nok er nok Grensen er nådd, nei, den er overskredet. Jeg lar meg ikke lenger lokke av gode forsikringsordninger, men velger å ta konsekvensen av politikken Fagforbundet fører overfor Israel.

Jeg vil ikke lenger støtte et forbund som er mot alt jeg er for i forbindelse med Is62 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

rael. Heller vil jeg fra nå av velsigne, vokte, støtte, hjelpe, besøke, kjøpe varer fra, bruke medisinsk utstyr, og tale vel om Israel.

Jeg opplever det som en bør er tatt av mine skuldre, idet jeg bekjentgjør at jeg nå har meldt meg ut av Fagforbundet.

John Terje Finstad

Hva slags verden er det vi vokser opp i? En verden fylt med hat, krig og rasisme.

En verden som ligner rene stigespillet.

Noen når langt, andre strever og strever, men når aldri opp til toppen. Er aldri god nok. Får aldri en god start. Er så «uheldig» å ha en annen etnisitet. Det å gå i gatene og bli sett ned på? Det å aldri bli norsk nok?

Det å bli plassert nederst på rangstigen?

Denne stigen kan sammenlignes med stigene i stigespillet.

Noen svever gjennom livet, andre må jobbe, jobbe hardt! Jobbe for noe så unødvendig som å bevise at de er norsk nok. Må bevise hvorfor de velger å være sammen med andre mennesker fra forskjellige kulturer?

Må bevise at de har kvittering eller pass?

Nylig så jeg hvor mange rasistiske kommentarer det ble skrevet under Sophie Elises musikkvideo.

Da fikk jeg sjokk. Jeg trodde innerst inne at dette temaet ikke var så ille som det skulle vise seg å være. Jeg trodde at det fantes få rasister i Norge i dag, men der tok jeg feil, muligens fordi

jeg omgås folk som er langt fra rasistiske.

Hvorfor er det slik?

Hvorfor skal det være så vanskelig å se menneskene for hvem de er, og stoppe å fokusere på hudfarge. Hvor er oppdragelsen?

Hvor lenge skal dette fortsette? Jo lengre det fortsetter, jo verre blir det. Er det slik vi vil ha det?

Kast terningen.

Viser den 6 øyne? Får du en sjanse til? Bruk sjansen godt. Bruk i hvert fall de to øynene du har fått utdelt og se mennesket i stedet for hudfargen du ser ved første øyekast. En ting har jeg innsett: Kampen er ikke tapt. Vi prøver en omgang til.

Uansett hvor mange ganger vi havner på de røde feltene og faller ned igjen, uansett hvor lang denne stigen føles, uansett hvor mange ganger denne stigen må beseires, uansett om tankene blir mørkere.

Vi må stå sammen.

For det handler ikke om å vinne, men om samholdet og kjærligheten vi kan spre!

Alexandra Dagfinrud

PENSJON

Vis eldre respekt Å frata oss pensjonister muligheten til å få utbetalingsmeldingen for pensjon i posten er å stenge oss ute fra vesentlig informasjon om egen økonomisk situasjon. Det er på tide at våre politikere – også lokale – engasjerer seg på vegne av sine ikke-digitale innbyggere.

Mange pensjonister håndterer digitale medier godt. Denne kampen handler om gruppen som verken har tilgang til digitale medier eller klarer å bruke nav.no. Mange som ikke klarer å logge seg inn hos Nav, har blitt bedt om å søke hjelp fra familie eller naboer. Det er et dårlig råd.

Ikke alle har hjelpere som kan hjelpe dem. Men viktigst: Å dele egen bankid kan regnes som grovt uaktsomt, og eldre kan risikere å bli erstatningsansvarlig for tap dersom de blir svindlet. Dessverre har vi mange eksem-

pler på at eldre er blitt økonomisk utnyttet av mennesker som står dem nær. Å ringe til Navs kontaktsenter for hjelp fungerer også dårlig for mange. Det er lang ventetid. Mange eldre sliter med dårlig hørsel, og enkelte kan ha vanskelig for å forstå informasjon over telefon.

Vi oppfordrer våre stortingspolitikere og partiene til å melde seg på debatten.

Regjeringspartiene Høyre og Frp er dessverre ikke villige til å høre på de eldre.

Det er på tide å vise oss eldre den respekten vi fortjener. Hjelp oss som ikke klarer å følge med på datautviklingen. Jeg har gått på to kurs for å prøve å henge med på datamaskin og nettbrett, men jeg klarer ikke å følge med.

Er det slik det skal være å bli pensjonist? Å bli glemt og miste respekt?

Hilsen A.A

Vi trenger bedre møtekultur i Fagforbundet Vi bør alle tenke igjennom hvordan vi oppfører oss når vi deltar på møter, kurs eller lignende. Vis respekt for dem som arrangerer og dem som snakker.

Dette opplevde jeg på nært hold da jeg deltok på Fagforbundets landsmøte som gjest. Jeg gjorde meg noen betraktinger, som en av seks fra Stavanger som reiste til Oslo for å delta på møtet. Dette var noe vi hadde sett fram til, og vi gledet oss til mange flotte kulturinnslag, debatter, innledninger og appeller.

Som besøkende og observatører hadde vi ingen rolle annet enn å observere og ta inn over oss debatten om prinsipp- og handlingsprogrammet og vedtektene. Derfor var vi tidlig ute hver dag for å sikre oss plass i fremste rekke.

FOTO: COLOURBOX

FOTO: COLOURBOX

ORGANISASJON

Vi ble imidlertid til stadighet distrahert og forstyrret av alle delegater som beveget seg fram og tilbake for å hente seg noe å drikke eller spise, gå på toalettet eller ta en telefon. Hva vet vi?

For oss ble det i hvert fall forstyrrende. Det må også ha vært distraherende for dem som hadde planlagt lange, flotte innlegg til saker, eller for dem som hadde forberedt flotte kulturinnslag.

Kan vi bli bedre møtedeltakere på Fagforbundets arrangementer og møter? Jeg etterlyser en bedre møtekultur i forbundet vårt.

Grethe fra Stavanger avd. 019

Vi ble til stadighet distrahert og forstyrret av alle delegater som beveget seg fram og tilbake for å hente seg noe å drikke eller spise, gå på toalettet eller ta en telefon. | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 63

Bjørg Marit Andersen 䈀樀爀最 䴀愀爀椀琀 䄀渀搀攀爀猀攀渀 Håndbok i hygiene 䠀渀搀戀漀欀 椀 栀礀最椀攀渀攀 漀最 猀洀椀琀琀攀瘀攀爀渀 昀漀爀 猀礀欀攀栀甀猀 og smittevern for sykehus 倀刀䄀䬀匀䤀匀 伀䜀 吀䔀伀刀䤀⸀

PRAKSIS OG TEORI 㘀㤀㔀 猀椀搀攀爀 䬀爀⸀ 㐀㠀 Ⰰⴀ

695 sider 䘀漀爀氀愀最㨀 䔀氀攀昀愀渀琀甀猀 䘀漀爀氀愀最Ⰰ ㈀ ㄀㘀 Kr 480,– 䤀匀䈀一 渀爀⸀ 㜀㠀㠀㈀㤀㌀㈀㜀㐀㘀㐀㌀

Forlag: Elefantus Forlag 2016

ISBN nr: 788293274643 䈀攀猀琀椀氀氀椀渀最㨀 眀眀眀⸀攀氀攀昀愀渀琀甀猀⸀渀漀

Flere artikler på

fagbladet.no

Bestilling: www.elefantus.no

Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside.

Ønskeliste

• alpakka skjerf • dagslyslampe • deilig te • gode tøfler • isbrodder • kremer • massasjepute • reisestrømper • Tempur® pute • varme ullklær • vintersko

Velkommen til en hyggelig julehandel.

Besøk en av våre 50 butikker eller vår nettbutikk.

banda.no

Vi har julegaver med omtanke 64 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Jannicke Mariell Holmgren Frantzen (25) I DENNE SEKSJONEN:

JOBB: Barne- og ungdomsarbeidervikar ved Bjerkvik barnehage i Narvik. Medlem siden november 2017.

68 S

Det måtte et søksmål fra Fagforbundet til. Nå er avlasteren Tore fast ansatt i kommunen.

– Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

– For trygghet på arbeidsplassen. Det var sjefen min som først fortalte meg om Fagforbundet.

72 S

De stolte renholderne tar fagbrev for å kunne gjøre en enda bedre jobb.

FOTO: HAR ALD VINGELSGA ARD

– Hvilke forventninger har du til Fagforbundet?

– Jeg forventer at forbundet stiller opp når det trengs, og at de jobber for et trygt arbeidsliv.

76 S

359.764

Hvordan er forholdet mellom ansattes ytringsfrihet og lojaliteten til arbeidsgiver?

var medlemmer i Fagforbundet i midten av november. Det er 5569 flere enn på samme tid i fjor.

82 S

Ambulansearbeider Lillian Kolbjørnsen brenner for de barna som ikke får oppleve det magiske ved julen.

|| 2016 2017 || 04 10 | FAGBLADET ~ 65

AKTUELT

FOTO: PRIVAT

SOS-barnebyen får 70 millioner

SNART KAN DU FÅ KOLLEKTIV REISEFORSIKRING Landsmøtet i Fagforbundet vedtok å innføre en frivillig kollektiv reiseforsikring.

Medlemmene skal selv bestemme om de vil benytte seg av den eller ei. Målet er å få reiseforsikringen på plass innen sommeren.

– Vi må snakke med aktuell leverandør og utarbeide en modell som er så fleksibel og god som mulig. Arbeidet er helt i startgropa, og vi vil komme tilbake med konkret informasjon etter hvert, opplyser fagansvarlig for forsikring, Morten Grostad.

Prisen vil bli betraktelig lavere enn individuell reiseforsikring, og forsikringen skal dekke alle typer reiser hele døgnet, hele året.

Fagforbundets medlemmer sørger for at over 2000 barn i Angola får skolegang og et bedre liv.

Fagforbundet vil fortsatt ta det hele og fulle ansvaret for forbundets SOS-barneby i Huambo i Angola.

Barnebyen består av 12 familiehus for 120 barn, barnehage for 100 barn, skole for rundt 1300 elever og et lokalsamfunnsprogram som gir enslige mødre, storesøstre eller bestemødre hjelp til selvhjelp for å kunne ta vare på barna de har ansvar for.

Generalsekretær Bente Lier i SOS barnebyer og Fagforbundets leder Mette Nord underskrev en ny

samarbeidsavtale i slutten av november. Avtalen gjelder i fire år.

– Vi er både stolte og glade for at vi hvert år klarer å skaffe nok penger til å drive barnebyen vår med egne krefter. I år passerer vi ca. 70 millioner i innsamlede midler. Det er bare fantastisk! Enda mer fantastisk er det at mer enn 2000 barn i Huambo nå får mulighet til en god oppvekst, et verdig liv og til utdanning gjennom barnebyen vår, sier Mette Nord.

– Vi krever at FN må inngå kollektive avtaler for alle ansatte. Det var budskapet fra Fagforbundets nestleder Sissel M. Skoghaug og 1200 andre fagforenings­ delegater på kongressen i Public Services International (PSI). I begynnelsen av november demonstrerte de utenfor FN-bygningen i Geneve mot mangelen på fagforeningsrettigheter i FN-systemet.

40 prosent i FN er ansatt på korte kontrakter eller som ubetalte praktikanter.

– Vi krever at alle som jobber for FN skal ha betalt for jobben de utfører.

Slik kan FN viser at de anerkjenner og verdsetter menneskene i organisasjonen, uttalte demonstrantene.

66 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

FOTO: K ARI-SOFIE JENSSEN

DEMONSTRERTE MOT FN

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET

arrangeres Nasjonal konferanse for ambulanse og AMK på Storefjell hotell, Gol i regi av Fagforbundets yrkesseksjon helse og sosial og Fagakademiet.

5–7/3

arrangeres også Nasjonal konferanse for barnepleiere og jormødre på Storefjell hotell, Gol i regi av Fagforbundets yrkes-seksjon helse og sosial og Fagakademiet.

5–7/3

I første halvdel av mars arrangerer Fagforbundet dagskonferanser om digital praksis i barnehagen flere steder i landet:

7/3

på Scandic Lerkendal i Trondheim.

8/3

på Quality hotel Grand i Kongsberg.

9/3

på Scandic Bystranda i Kristiansand.

14/3

på Scandic Havet i Bodø.

15/3

på Radisson BluPlaza hotel i Oslo.

16/3

på Scandic hotell i Hamar.

PBL-konferanse i regi av Fagforbundet for medlemmer som jobber i en barnehage organisert i Private barnehagers landsforbund.

10–11/4

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Solidaritet blir aldri gammeldags Hurra, i november ble vi ning, kjønn og legning. Vi er alle 360 000 medlemmer! En mennesker som fortjener respekt, milepæl som vi kan være stolte verdighet og en stemme, både i over at vi klarte i 2017. Fagfor­ fagbevegelsen og i samfunnet. bundet går inn i et nytt år med Fagforbundet er stolt medlem av optimisme og pågangsmot. en stor internasjonal organisasjon For noen uker siden var vi på som jobber for likhet og rettferdig­ kongressen til den internasjonale het. Et fellesskap med mer enn organisasjonen for ansatte i stat tjue millioner mennesker som vil og kommune. Vi ble minnet på bygge et inkluderende samfunn hvor heldige vi er som uten diskriminering lever i et land hvor og fattigdom. trepartssamarbeid er Vi ser nødvendigVi har utfordrin­ heten av demokrati ger også her hjemme normalt, og hvor de ansattes organisasjo­ og gode offentlige når det gjelder ner sitter og forhand­ tjenester for å økende ulikhet og ler med myndighe­ ivaretainnbyggerne. fattigdom. Fagfor­ tene og arbeidsbundet ser at Høyre- og FrP-regje­ giverne. Dette er noe ringens politikk handler mange av de 1200 delegatene om å ivareta de rikeste og mest ikke opplever. Det er de samme ressurssterke, mens smålige kutt ødeleggende kreftene arbeidsfolk rammer dem som trenger møter overalt. Når fagforenings­ kolleger fra hele verden møtes, ser offentlige ytelser mest. Denne utviklingen må vi snu. For å få til vi behovet for å stå samlet for det, må vi få gjennomslag for en arbeidsfolks rettigheter. Vi ser politikk som tar landet i en annen nødvendigheten av demokrati retning. I dette arbeidet skal og gode offentlige tjenester for Fagforbundet spille en viktig rolle. å ivareta innbyggerne.

Et av hovedtemaene var mangDerfor gleder jeg meg til de åra vi fold og solidaritet. Å akseptere har foran oss. hverandre som vi er på tvers av Med dette ønsker jeg dere alle yrke, hudfarge, funksjonshem­ en riktig god jul og et godt nytt år. | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / FRA OPPDRAGSTAKER TIL ANSATT

VIL BIDRA: Tore Eugen Hansen er hundre prosent ufør, men ønsker sterkt å bidra og være en del av arbeidslivet. Derfor bruker han sin restarbeidsevne til å være støttekontakt og avlaster for en eldre kvinne med veiledningsbehov og lite nettverk.

68 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

Tore fikk fast stilling Tre år etter at han krevde å bli ansatt, har Tore Eugen Hansen endelig fått de samme rettighetene som de andre ansatte.

Men Fagforbundet måtte gå til søksmål før alt ordnet seg.

H

an var ikke fornøyd med det som sto på lønnsslippen som kom 12. januar 2015: – Det er noe feil her, mente Tore Eugen Hansen, som savnet feriepengene.

Fram til 2014 hadde alle støttekontaktene i Meland kommune fått feriepenger på samme måte som de andre ansatte. Men nå måtte Meland utenfor Bergen spare penger, og dermed var det slutt på feriepengene til dem som ikke var ansatt, men som jobbet for kommunen gjennom oppdragskontrakter. Tore var en av dem.

STRÅLENDE FORNØYD

Tre år senere har han fått både fast stilling, økt lønn og etterbetalt feriepenger. Siden han gikk betydelig opp i timelønn som fast ansatt, har han også fått etterbetalt mellomlegget mellom lønnen han fikk som oppdragstaker og det han skulle hatt som ansatt de fire siste årene.

I tillegg er stillingsprosenten hans beregnet til 24 prosent. Det er nok til at han er blitt innmeldt i kommunens tjenestepensjonsordning med virkning fra fire år tilbake.

– Hva kan jeg si, annet enn at jeg er strålende fornøyd. Jeg har fått akkurat de samme rettig­ hetene som alle andre ansatte i kommunen, ­ sier Tore Eugen Hansen.

GJØR EN VIKTIG JOBB

Ni timer i uka tilbringer Tore sammen med en voksen kvinne, som bor i en tilrettelagt bolig og arbeider i en vernet bedrift. Hun har få andre mennesker rundt seg, og Tore bidrar til at hun kan leve et meningsfylt liv.

– En dag i uka drar vi hjem til meg og familien min og spiser middag sammen. Ellers kjører jeg henne når hun har behov for det, vi handler sammen, og rett som det er går vi på kino eller teater, forteller han.

– Jeg føler at jeg gjør en viktig jobb. For samfunnet betyr det noe at mennesker med veiledningsbehov blir fulgt opp, og for dem det gjelder, betyr det mye å ha denne kontakten med andre mennesker, legger han til. | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / FRA OPPDRAGSTAKER TIL ANSATT

Avlastere og besøkshjem får avtale FIKK HJELP: Tore Eugen Hansen fikk fart på saken sin da hovedtillitsvalgt Anita Dale sendte den til kompetansesenteret i Hordaland og advokat i Fagforbundet sentralt.

SOLID ETTERBETALING

Etter at han hadde henvendt seg flere ganger til kommunen og jobbet målrettet med saken, kontaktet han fagforeningen.

– Tore hadde gjort et godt grunnarbeid, så min jobb ble å sende saken oppover i systemet til Fagforbundets regionale kompetansesenter, sier hovedtillitsvalgt Anita Dale.

Saken endte med at Fagforbundet stevnet Meland kommune. Men det ble aldri noen rettssak. I et rettsforlik i sommer gikk kommu­ nen med på å gi ham fast ansettelse og etter­ betale et sekssifret beløp.

– Jeg hadde merket meg en dom fra Ålesund, der en avlaster og støttekontakt fikk fast stilling, og der Høyesterett avviste anken fra kommunen og KS. Dette brukte jeg i min argumentasjon, og det gjorde også Fagforbundet. Jeg må få lov til å berømme forbundsadvokat Kjetil Edvardsen, som gjorde en fantastisk jobb.

– Samtidig må jeg også gi skryt til kommunen, som til slutt tok ansvar og ordnet opp. Hvis nå de andre støttekontaktene og avlasterne får de samme betingelsene som jeg har oppnådd, så vil Meland være en foregangskommune på dette feltet, sier han. ØNSKER Å BIDRA

For Tore personlig betyr det også noe å være en del av det aktive arbeidslivet.

Han er født med en sykdom som gjør at han har svært lite førlighet i beina, men såpass at han kan kjøre en tilrettelagt bil.

Han var i full jobb fram til 2000, men da gjorde senvirkninger av sykdommen at han ble uførepensjonist.

70 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

Tore jobbet i flere år for å bli ansatt. Etter at Fagforbundet og kommunenes interesseorganisasjon KS nylig opprettet en ny særavtale, kan dette gå automatisk for mange av kollegaene hans rundt i landet. Avtalen regulerer lønns- og arbeidsforhold for avlastere som arbeider etter helse- og omsorgstjenesteloven og besøkshjem som er etablert etter barnevernsloven.

Resultatet er en minstelønnsavtale som medfører en vesentlig forbedring for det store flertallet av avlastere og besøkshjem.

Mange av dem går kraftig opp i

lønn, og de vil få rettigheter på linje med øvrige ansatte, blant annet rett til sykepenger, feriepenger og innmelding i kommunenes tjenestepensjonsordning.

Avtalen kommer som følge av at Høyesterett i 2016 avviste anken fra Ålesund kommune etter at både tingretten og lagmannsretten hadde gitt en avlaster og støttekontakt medhold i at hun skulle ansettes i kommunen og ikke gå som oppdragstaker.

Det er foreløpig ikke avklart hvem som vil falle inn under avtalen, og hvem som ikke vil gjøre det. I november sendte KS ut et rundskriv om den nye særavtalen, og Fagforbundet kommer til å sende ut supplerende informasjon til foreninger og tillitsvalgte.

De som er omfattet av den, skal automatisk få nye rettigheter som ansatte. De som ikke hører noe, men som mener de skal omfattes av avtalen, må ta kontakt med sine lokale tillitsvalgte.

– Jeg ønsker å bidra i samfunnet, og derfor betyr det litt ekstra for meg at jeg nå er blitt ansatt på lik linje med andre, sier han.

IKKE RØRT PENGENE

Jeg har fått akkurat de samme rettighetene som alle andre ansatte.

TORE EUGEN HANSEN

Paradoksalt nok kan ansettelsen også bli et lite problem, siden han har uførepensjon. Han har gått såpass mye opp i lønn, at uførepensjonen hans sannsynligvis vil bli noe redusert.

– Det er litt surt, men samtidig er reglene slik at jeg bare kan tjene opp til et visst beløp uten at pensjonen blir redusert. Det må jeg forholde meg til, sier han.

Derimot kan etterbetalingen føre til at pensjonen hans blir dramatisk redusert i år, siden hele beløpet regnes som årets lønn.

– Etterbetalingen gjelder jo for fire år, og Fagforbundet har bedt om at beløpet fordeles på alle årene. Det vil gi meg en reduksjon som ikke er fullt så dramatisk, så jeg håper det går i orden.

– Selv etter fire måneder har jeg ennå ikke hørt noe fra Nav. Derfor har jeg foreløpig ikke turt å røre pengene, sier Tore Eugen Hansen. *

VARMEPRISEN 2017 / MELLOM OSS VINNER: Rikke Dybdal fikk

Fagforbundets Varmepris 2017 for en lederstil som verdsetter og ser både brukere og ansatte.

Leder får pris for å spre arbeidsglede Ikke alle gleder seg til personalmøtene. Rikke Dybdal er en leder som sørger for at det skjer.

TEKST OG FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

Derfor får hun i år Fagforbundets Varmepris. Det var de ansatte i Tiltak for funksjonshemmede i Hole kommune som foreslo at lederen deres, Rikke Dybdal, skulle få prisen. De føler seg heldige som har en leder som er raus, omsorgsfull, tydelig og tilgjengelig. Varmeprisen deles ut hvert fjerde år til personer eller organisasjoner som har utmerket seg ved å skape varme og omsorg i helsesektoren.

I begrunnelsen skriver de ansatte at Dybdal tenker helhetlig og benytter medarbeidernes varierte kompetanse.

Ifølge dem er hun også en pådriver for godt

Vi jakter på de gode øyeblikkene.

Vi trenger humor midt oppi alle utfordringene.

RIKKE DYBDAL

arbeidsmiljø og arbeidsglede. Når engasjementet for alle medarbeiderne er like stort, syns Fagforbundet hun fortjener en pris.

– Vi jakter på de gode øyeblikkene. Vi trenger humor midt oppi alle utfordringene, sier Rikke Dybdal.

Hver sommer bruker hun ei uke i hver av de tre boligene som ligger under tjenesten i kommunen.

– Jeg trenger å være nær brukerne for å vite hvordan de og medarbeiderne har det, sier hun.

Hovedtillitsvalgt og leder i Fagforbundet i Hole, Une Selte, sier Rikke Dybdal er en leder som forstår verdien av medbestemmelse.

– Hun får med seg alle medarbeiderne slik at alle drar lasset sammen. Og det er faktisk gøy, sier hun.

Selv gleder Une Selte seg alltid til personalmøtene.

– Her er lite negativ støy og mye latter, sier hun. * | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / RENHOLDERE FRA HELE VERDEN

– Det er ikke bra å sitte hjemme og gå på Nav De har jobbene mange nordmenn ikke vil ha.

Vi har møtt 12 renholdere som er stolte av jobben sin.

L

TEKST OG FOTO: HAR ALD VINGELSGA ARD

uul Hashi Guled (44) flyttet fra – IVRIGE ETTER Å LÆRE Teoriundervisningen foregår hver onsdag, totalt Somalia til Norge for ti år siden 144 timer. og arbeider som renholder på – Kursdeltakerne er ivrige etter å lære, sier rådhuset i Tynset kommune kursleder Magni Findahl, som også er renholdsi Hedmark. leder i Tynset kommune.

Guled rengjør gulvet Den som består eksamen, og har med mott. Det blir blankt og fint. minst fem års allsidig erfaring fra Favoritten er vasking med renholdsyrket, kan melde seg maskina. Med voks. opp til den praktiske delen av – Jeg er heldig som har fagprøven. Bestått fagprøve fast jobb, hundre prosent gir yrkestittelen renholdsostilling, sier hun. peratør, og fagbrev gir Renhold er den automatisk høyere lønn. bransjen med høyest andel utenlandske arbeids– BEDRE I NORGE takere. Ifølge statistikk LO Luul Hashi Guled er medlem innhentet fra Statistisk Luul Hashi Guled, i moskeen og i Fagforbundet.

Sentralbyrå i 2014, var 64 renholder – Jeg meldte meg inn i Fagprosent av ansatte i renholdsforbundet for å få hjelp hvis det bransjen utenlandske arbeidsskulle bli noen problemer. Men takere. i Tynset kommune tror jeg ikke det blir trøbbel.

Renholderne vi møter i Trysil, kommer fra Jeg har en god arbeidsgiver. hele verden og er i gang med teorikurs for å ta I Somalia gikk hun på videregående skole før fagbrev som renholdsoperatør. hun begynte å arbeide i klesbutikk. I Norge har – Jeg vil ha fagbrev. Med det får vi høyere hun vært med på norskkurs i flere år, og det var lønn. Renholdere har et svært viktig yrke. Og det veldig viktig for henne å skaffe seg jobb da hun er tungt arbeid. Uten renholderne, fungerer kom hit. ingenting, sier Guled.

72 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

Jeg er heldig som har fast jobb.

TRIVSEL: Susana Jevnaker trives veldig godt som renholder i Norge.

ELSKER JOBBEN:

FORNØYD: Jeg føler det er veldig, veldig bra å arbeide som renholder i Norge, sier Pattam Holtan.

Nordmenn vet ikke hva de går glipp av, når de ikke søker renholdsjobb hos oss, sier Andrius Dobiliauskas.

LÆRER MER OG MER: Mizan Michel Damsas syns jobben som renholder er topp.

MOTEBEVISST: Om hun

skulle valgt et annet yrke, ville Luul Hashi Guled drevet klesbutikk og solgt hijab.

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / RENHOLDERE FRA HELE VERDEN

– Det er ikke bra å sitte hjemme og «gå på Nav». Nå tjener jeg penger til meg selv og barna mine. Jeg har kjøpt bil. Og nå sparer jeg til å kjøpe meg hus, sier renholder Luul Hashi Guled fra Somalia.

FLYKTET FRA KRIGEN

Mizan Michel Damsas (51) fra Eritrea flyktet fra krigen i 2004, via Sudan og Libya. Og arbeider nå som renholder i Norge.

– Det er mye bedre å være renholder i Norge enn i Sudan og Libya, hvor jeg også var renholder.

I Libya arbeidet jeg for en stor familie som hadde hotell. Jeg jobbet hele måneden fra klokka åtte om morgenen til åtte om kvelden. Lønna var dårlig, og hun fikk heller ingen overtidsbetaling.

– I Norge er det mye bedre. Her skriver vi timer og får den betalingen vi skal ha. Alle jeg møter er veldig positive. Du er flink, er det mange som sier. Kollegaene mine er veldig hyggelige. Jeg trives, sier firebarnsmoren.

Mizan er vikar for flere arbeidsgivere. Da vi møtte henne, rengjorde hun i Tynset rådhus.

Og hun ønsker seg fast jobb som renholder.

– Jeg elsker jobben min. Når det blir rent, blir det trivelig.

I Norge er det mye bedre.

Her skriver vi timer og får den betalingen vi skal ha. Alle jeg møter er veldig positive.

Mizan Michel Damsas, renholder

– UTEN RENHOLDERNE STOPPER NORGE

– Uten renholderne, stopper Norge, sier Susana Jevnaker (40). Hun flyttet fra Filippinene til Norge i 2005 og er renholder i Alvdal kommune.

– Tenk deg hvordan det blir seende ut hvis det ikke blir rengjort! sier hun mens hun vasker gulvene på ungdomsskolen.

– Jeg er stolt av å være renholder. Det er minst like viktig som andre yrker, sier hun.

Hun meldte seg inn i Fagforbundet da hunbegynte å jobbe i kommunen.

KRAV TIL RENHOLDSOPERATØR Du kan være renholder uten fagbrev, men faget er i rivende utvikling og krever kunnskap. Utdanningsløpet er to år på skole og to år som lærling. Mange erfarne renholdere tar i dag fagbrev som praksiskandidater. Kravet er minst fem års praksis.

74 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

God dialog.

Fleksibilitet.

Slik opplever jeg avtalene i arbeidslivet i Norge.

Andrius Dobiliauskas, renholdsleder

– Det var enkelt å bestemme seg. Medlemskap gir mange fordeler, sier hun.

På Filippinene arbeidet hun i en fabrikk og lagde treningsklær og vinterklær for Nike og Adidas. Klærne ble eksportert til USA og Europa.

– På Filippinene var det lave lønninger, men billig å bo. Her i landet er tjener vi bedre, men det er dyrt å bo.

– Jeg er blitt tatt veldig godt imot. Jeg trives både blant kollegaer andre jeg møter. Jeg har ikke hørt et vondt ord om jobben min som renholder. Jeg har derimot hørt mange si at det er fint at jeg står på, sier Susana Jevnaker.

KOMMER LANGT MED SMIL OG LATTER

– Smilet er viktig. Jeg smiler mye. Smiler du til andre, smiler de tilbake til deg, sier Pattam Holtan og ler.

Hun flyttet fra Thailand til Norge for fem siden. Hun syns det var litt vanskelig den første

tida. Men da hun lærte seg norsk og fikk arbeid, snudde alt. Da kom smilet tilbake.

Nå arbeider hun som renholder flere steder i Røros; på et hotell, i et bakeri og for et rengjøringsbyrå.

Hun setter pris på muligheten for å ta fagbrev som renholdsoperatør .

– Jeg lærer mye. Og det jeg lærer på kurset, kan jeg bruke i jobben neste dag.

Hun liker renholdsjobben veldig godt, men hvis hun måtte velge et annet yrke, ville det blitt på sykehjem.

– Mange som bor på sykehjem, savner familien sin. Vi kunne pratet sammen, smilt sammen og hatt det hyggelig. Når jeg hjelper andre, blir jeg selv også glad. ØNSKER FLERE NORSKE RENHOLDERE

– Jeg er lei av at nordmenn ikke vil ha renholdsjobber, sier Andrius Dobiliauskas (29) fra Litauen.

PÅ KURS: Mizan Michel Damsas (t.v.), Pattam Holtan, Luul Hashi Guled, Andrius Dobiliauskas, kursleder Magni Findahl og Susana Jevnaker.

Han har en bachelor i ledelse og administrasjon fra Litauen, fikk utdanningen godkjent i Norge og begynte som husøkonom og renholder i Bergstadens Hotel, midt i hjertet av turistbyen Røros. Der er han både renholdsleder og renholder selv.

– Alle renholderne på hotellet er utlendinger – fra Somalia, Eritrea, Thailand, Spania og Litauen.

Han syns arbeidslivet i Norge fungerer svært godt, sammenlignet med i Litauen, både for arbeidstaker og arbeidsgiver.

– God dialog. Fleksibilitet. Slik opplever jeg avtalene i arbeidslivet i Norge, sier Dobiliauskas.

Men han er ikke fagorganisert.

– I Litauen har vi så dårlige fagforbund at det ikke er noen hensikt å være med. Jeg vurderer å bli medlem nå som jeg vet hvor sterke forbundene er her i landet. * | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Ytringsfrihet og lojalitetsplikt i arbeidsforhold ? forholdet mellom en arbeids­ Hvordan er det rettslige

takers rett til å komme med kritiske ytringer om sin arbeidsgiver og kravet til arbeidstaker om å ivareta arbeidsgivers interesser på en lojal måte?

J. F. SVAR: Utgangspunktet er at ytringsfriheten hviler på Grunn­ lovens paragraf 100 og menneske­ rettighetene. Den ulovfestede lojalitetsplikten har sitt grunnlag i arbeidsavtalen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Vi snakker derfor her om regler med betydelig ulik trinnhøyde. Det innebærer at

og tilstrekkelig i den enkelte sak, og begrensningene må være forholds­ messige. Generelt skal det mye til før lojalitetshensynet tilsier begrensninger i ytringsfriheten».

I forarbeidene til den nye Grunnlovens paragraf 100 uttalte departementet at «utgangpunktet bør være at ytringer som påviselig skader eller kan skade arbeidsgivers interesser på en unødvendig måte, må anses som illojale». Dette var ikke Sivilombudsmannen enig i, og uttalte: «Dersom hensynene bak ytringsfriheten veier tyngre, vil en ytring fra en ansatt være vernet også når arbeidsgivers interesser kan bli skadelidende.»

Essensen i Sivilombudsmannens uttalelser er at det skal mye til før grensene for de ansattes ytringsfrihet er overskredet. Ytringer som ikke er underlagt taushetsplikt, og som i hovedsak gir uttrykk for arbeidsta­ kernes egne oppfatninger, vil det vanligvis være anledning til å komme med, både muntlig og skriftlig. Det gjelder også ytringer som arbeidsgiver oppfatter som

Det skal mye til før grensene for de ansattes ytringsfrihet er overskredet. begrensninger i ytringsfriheten må begrunnes.

Sivilombudsmannen har i flere saker uttalt seg om arbeidstakernes ytringsfrihet, blant annet i en uttalelse fra 2014 der han gir utrykk for at begrunnelsen for begrensning i ytringsfriheten «må være relevant 76 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

uønskede, uheldige eller ubehage­ lige.

«Offentlig ansatte har et vidt spillerom – både i form og innhold – for offentlig å gi uttrykk for sin mening, også om egen arbeidsom­ råde og arbeidsplass» uttalte Sivilombudsmannen. Det må imidlertid understrekes at det som hovedregel bør være tydelig at ytringen er egen mening og ikke arbeidsgivers for å unngå at ytringen identifiseres med arbeids­ giveren.

I den ovennevnte saken hadde kommunen laget et eget reglement om uttalelse til pressen hvor det ble stilt krav om at tjenestevei skulle benyttes før en ansatt uttalte seg til mediene. Sivilombudsmannen avviste kravet fordi det ville være uforenelig med Grunnloven. Dette gjaldt både varsling om kritikk­ verdige forhold etter arbeidsmiljø­ loven og andre ytringer med kritisk innhold.

Geir Høin, forbundsadvokat

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Geir Høin Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet påarbeidsplassen.

Når gjelder dobbeltstemmen i AMU? ? praktisk Hvilken

betydning har dobbeltstemmen til lederen i arbeidsmil­ jøutvalget, og hvilke saker kan avgjøres på denne måten? Kan den brukes for eksempel i inndeling av verneområder eller når det skal opprettes underutvalg, for eksempel Akan-ut­ valg. Kan arbeids­ givers styringsrett overstyre slike vedtak i AMU? G. T. SVAR: Dobbeltstem­

men til AMU-lederen ved stemmelikhet gjelder i alle saker der dere foretar en avstemning.

Styringsretten gjelder ikke i saker som AMU har til behandling i henhold til arbeidsmiljølovens bestemmelser om

AMUs oppgaver. Men det fins begrensnin­ ger. Arbeidsmiljøut­ valget skal behandle arbeidsmiljøopp­ læring, men det er opp til arbeidsgiver å velge leverandør av kurset, bortsett fra for arbeidstakernes representanter. Der kan fagforeningene bestemme at deres medlemmer går på kurs i regi av egen organisasjon eller AOF Norge.

Akan-utvalg er ikke lovpålagt, men sterkt anbefalt. Og her anbefaler partene i arbeidslivet at dette er et underutvalg til AMU og ikke til virksomhetenes personal-/HR-avde­ ling.

Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

Det er mulig å hjelpe barnebarn med bolig­ sparing.

BSU til jul

? hjelpe barnebar­ Jeg ønsker å

net mitt med å spare til bolig. Er det noe i veien for at jeg kan sette inn penger på BSU-konto­ en hans som en julegave?

H. O. SVAR: Nei, det er det ingenting i veien for, men finn ut om han allerede har fylt opp årets sparekvote på 25.000 kroner. Har han det, kan du vente med innskuddet til over nyttår.

Og så må du finne ut om han har så høy

inntekt at han betaler skatt. Har han inntekt under grensen for frikort, betaler han ikke skatt og får heller ikke noe skattefradrag.

Da kan det lønne seg å vente med å spare i BSU inntil inntekten øker.

For fullt ut å utnytte skattefradraget på 20 prosent i BSU, må han ha en inntekt på minst 70.000 kroner. Sparer han 25.000 kroner i år, får han 5000 tilbake på skatten neste år.

Magne Gundersen. forbrukerøkonom | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

Veteraner i Vestre Viken

* Fagforbundet Vestre Viken avd. 749 hadde to markeringer for våre jubilanter før sommeren. En i Gildehallen på Aass bryggeri i Drammen og en på Brasserie Fengselet i Hønefoss. Alle som møtte var 25-årsjubilanter.

I Drammen deltok Arve Norman Hartz, Else Berit Morstad, Anne Berit Houmb, Anita Karlstad, Solveig Marit Versvik, Bente Knive og Anders Sæle.

I Hønesfoss deltok Heidi Hove, Eva Pedersen og Ulf Haglund,

Stor stas i Sandefjord

* Fagforbundet Sandefjord hedret sine medlemmer som har vært 25 år i Fagfor­ bundet og 40 år i LO. Det høytidelige arrangementet fant sted på Park Hotell.

Våre 25-årsjubilanter er: Sissel Andersen, Synøve Birkeland, Marit E. Christensen, Inger-Johanne Risan Claussen, Anne Frette Evje, Bente Synnøve Hansen, Anne Hørven Helgesen, Mette Furustad Henriksen, Gjertrud Dahl Horvei, Kari Hytten, Beate Smith Kjeksrud, Mona Sørsdal Muresan, Wenche Nørgaard, Surjit Kaur Paus, Ingar Pettersen, Monica Skuggedal, Bjørg Sundbøe og Anita Aspenes Wiklund.

40-årsjubilanter: Laila Ask Bogen, Aud Eliassen og Ivar Jørgensen.

JOHN-OLE ENGNES

HEIDI ENGUM

25-ÅRSJUBILANT: May Britt Eidem fekk blomster, diplom og nål.

TILLITSVALD: Leiar Bente Myhre Strømmen delte ut gullnål og blomster til Wenche Ness Gabrielsen.

HEDER OG ÆRE I ASKVOLL * Fagforbundet Askvoll avd. 444 har delt ut nåler til jubilantar. Gullnål fekk Wenche Ness Gabrielsen for meir enn 20 år som tillitsvald, merke for 25 års medlemskap fekk May Britt Eidem og Åse Rørvik fekk merke for 40 år i LO. LINDA NESS ROTIHAUG

78 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

40-ÅRSJUBILANT: Åse

Rørvik med diplom, blomster og nål for 40 år i LO.

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

25-ÅRSJUBILANTER: Lina T. Jerstad (f.v.), Judith Bettum

og Gerd Lillian Rørvik.

Medlemstur til Budapest

* Fagforbundet Askvoll inviterte medlemmer til å vere med på tur til Budapest.

16 damer blei med på ein opplevelsesrik tur i månedskiftet april/mai. Tora Reiser AS ordna med reise og opphald, og med aktivitetar som fall i god smak for alle dei reiseglade damene.

LINDA NESS ROTIHAUG

40-ÅRSJUBILANTER: Tordis M Aarstad Egeland (f.v.), Ebba

Eilertsen og Ingebjørg Solberg.

FEIRING I KVINESDAL * Fagforbundet Kvinesdal delte ut diplom, nål og blomster til sine 25- og 40-årsjubilanter på årsmøtet.

25-årsjubilantene Solveig Gilbertson, Lilly E Krikhus og Jan Ltz. Pedersen var ikke til stede da bildet ble tatt.

Det var heller ikke 40-årsjubilantene Sten-Gunnar Haugland og Bjørg Svindland.

K ATHRINE MARIE EDVARDSEN MOI

25-ÅRSJUBILANTER: nestleder Nina Lund (f.v.), Brith Jensine Ask, Synnøve

Slettebakken, Heidi Larsen, Kate Dalen, Finn Scharff Arvesen, Leikny Klaudiussen, Dag Harald Leerstang og leder Tore Nygaard. Foran: Tove Feliks Bertelsen.

UTMERKELSER I PORSGRUNN HEDERSGJESTER I HYLLESTAD * Fagforbundet avd. 300 Hyllestad delte ut diplom og merke til tre av våre 25-årsjubilantar på årsmøtet. Det var Kjellaug Lerpold, Olaug Avedal og Svanhild Avedal.

Solbjørg Solstad, Sigfrid Pedersen og Lise Randi Rønneseth har også vore medlemmar i 25 år, men hadde ikkje høve til å komme.

HILDUR AKSE

* Fagforbundet Porsgrunn inviterte til jubilantfest i Sjømandsforeningen i Brevik.

På grunn av sykdom, ble vi litt redusert på antallet, men det ble likevel en trivelig kveld hvor Erik Damberg spilte og sang for og med oss.

LINN M. SCHISTAD CAMAR A

40-ÅRSJUBILANTER: leder Tore Nygaard,

Arne Fjerdingøy, nestleder Nina Lund, Arnstein Abrahamsen, Arne Abrahamsen jr.

Foran; Margit Svanhild Hansen. | 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 10

RØKELAKSTILBEHØR

VANNSTED

ANTREKK ANSIKT

PARKETTMATERIALE

SKITNE

KOM- VENTEPLETT LISTE

FREMSTILLE

BRYGG JULEKNASK

LUFTHAVN

STELLE HÅRET TITTE

SVULME

JULEDRIKK

LO HØYT

OMRÅDE FASE

JULEPYNT

ARRANGEMENT TRYKK TILVÆR- FORELSE SLAG

KANSKJE

ESKE KONDITORVARE

UBARBERT

BRUTAL

RYKTE

USLIPT

OPPFATTET

DET SAMME

DRA AV SKINNET

MUSIKKTEGN

LOGISK SLUTNING

STOLT

FUGL

FINNE UT AV

LARMER

KALDE STRØK

LAGRINGSSTED

HALVT SNES

KIRKEINVENTAR

HEYERDAHLBÅT

SØSTRE LOKKEMIDDEL

FORSINKET

SATS

KREPSDYR

HEVE

EKSISTERER

ER LIK

LEKER

ELVEMOT UTLØP BUNNEN

I HØY GRAD

DRØNN

IDYLL

SOM DU VIL!

KONKRET AVLUKKE

DUNST

HA APPELL

PLUNDER

GRESSGRODD MARK

TRIST

ER MUH. ALI

TA PÅ KLÆR

TERNINGKAST

UTSIKT JULEKORTMOTIV

GÅTT I VÆRET

NASJONALITET

FRYNSETE

FALLE NEDBØR

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 10. januar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 7

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE

ØD E T O KO

POSTNR/STED

H V A

NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

B E D R E S T I L T

ÆR U I G B D Y

K L AG T E N A N I O L Å R F OR S Y N A K G L U T G D E B A I D ØD

R E G J E R I N G S S K I F T E

P MA T R R E I E E N MA N B A R R E B R I S E E S E V I I I D K R U S K J E L L U E V I N V I N E R T E R K S T R Ø

K P O S L U S K A T T I N E ME N I T T S E Å S A R E N E B E L F P E R Å K N E F O L R E T S T E T

H E T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

S E R V I C E Y R K E T

EINAR HELGE JØRGENSEN 5310 Hauglandshella FLORA H. KVALSUND 3117 Tønsberg PETTER HENRIKSEN 7500 Stjørdal

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg aaslaug.rygg@fagbladet.no Telefon 905 49 278

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Vegard Velle Permisjon

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Aftenbønn Kjære Gud. Selv om jeg ikke tror du fins, syns jeg likevel det er på tide med en liten henvendelse. Det gjelder kloden vår. Er det ikke snart på tide at du forsøker å følge den opp bedre? Dette er jo selve skaperverket ditt.

Eller gir du fullstendig blaffen?

Var det episoden med eplebiten den gangen?

Var det da alt skar seg og du mistet interessen?

Egentlig hadde det vært like greit om flere ikke trodde på deg, men heller trodde på guder som bodde i trærne og i fjellet og sånt. For den gangen lot de trærne stå og fjellene i fred.

Har du tenkt over det, Gud? At de som kalles avguder har passet bedre på skaperverket ditt enn du selv.

Hvis du virkelig fins, har du tenkt å la oss mennesker fortsette å ødelegge skaperverket. Med vitende og vilje, til og med.

Da du sendte oss sønnen din, Jesus, så sa han noe sånt som «tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør». Men nå vet vi – i alle fall når det gjelder kloden vår. For det mangler ikke advarsler om hva som er i ferd med å skje.

Kanskje du skulle sende ham ned igjen. Så kunne han heller si noe sånt som «vi tilgir dere ikke, for nå vet dere hva dere driver med».

Jeg mener egentlig ikke å sutre, Gud. Jeg er mest fortvilet over tingenes tilstand. For det hadde virkelig vært på sin plass at du snart gjør en innsats for at denne kloden fortsatt skal være beboelig om noen generasjoner.

For så ille er det blitt, Gud, at selv om jeg ikke tror på deg, så er du snart det eneste en ateist som meg har igjen å håpe på.

Amen.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | JULEGAVEAKSJON

Her er det harde pakker som gjelder – Det skal være litt unyttige ting som familien selv ikke har råd til.

L

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

illian Kolbjørnsen er en av tre ildsjeler som de siste fem årene har arrangert «God jul lille venn» i Nedre Eiker. Dugnaden går ut på å samle inn gaver til familier som ikke har så god råd.

De som vil være med, gir beskjed på Facebook og får tilbakemelding om kjønn og alder til den de skal kjøpe julegave til. Gaven skal ha en verdi på mellom 100 og 300 kroner.

Drammen var først ute med å lage «God jul lille venn» i 2011. Siden har opplegget spredt seg til flere kommuner.

I år åpner VIP-longen på Mjøndalen fotballstadion dørene den 12.desember, og gavene samles inn mens det spilles julemusikk og serveres gløgg, pepperkaker og klementiner til alle som kommer innom. Rundt 650-700 gaver samles inn denne ettermiddagen. Disse skal fordeles på 220 barn mellom 0 og 18 år.

– Tanken er at det skal være «harde» gaver.

Litt slik unyttig som familiene som får disse gavene ikke selv har råd og mulighet til å ordne.

Det er mange som vil være med på dette.

Så langt har hvert barn fått 3-4 gaver hver, pluss kinobilletter som det lokale næringslivet er med på å sponse.

– Jul er på godt og vondt. Det er en fin høytid, men det er en sårbar høytid også.

Døtrene på ni og 13 år er med som hjelpere.

82 ~ FAGBLADET | 10 | 2017 |

+ NAVN: Lillian H. Kolbjørnsen ALDER: 36 år BOSTED: Steinberg i Nedre Eiker ARBEIDSSTED: Ambulansearbeider i Vestre Viken HOBBY: Kjøring og henting av barn, trener for å holde seg i form og organiserer God jul lille venn i Nedre Eiker

Lillian forteller at de snakker mye om inn­ samlingen hjemme, og at barna synes det er vanskelig å forstå at mange ikke har råd til julegaver.

– De er med og kjøper gaver til barnet vi får utdelt. Det er god læring i å formilde gode tanker til barna sine. Det er mange barn som er med og leverer gaver på innsamlingsdagen.

Lillian var også engasjert i Superselma-prosjektet i regionen, og samlet inn penger til kreftsyke barn. Da pantet hun flasker.

Det meste hun har pantet på en gang er 6293 kroner. Da sto hun 4,5 timer på den lokale Kiwi-butikken en tirsdag ettermiddag midt i middagstiden og pantet flasker etter en som hadde hatt storopprydning.

De to ungene har blitt veldig bevisste på hvor mye penger det ligger i flaskepant og vil gjerne ta med flasker hjem når de er på bursdagsselskap eller andre arrangement.

– Det får de altså ikke lov til, ler Lillian.

– Jeg har ikke blitt helt gal.

Gjennom arbeidet som ambulansearbeider ser hun dagens samfunn på sol- og skyggesiden.

Og mener at vi tross alt har det veldig godt og har veldig mye.

– Jul er viktig. Det er viktig for meg at ungene har det bra. Mine og andres barn. De har så mange forventninger. «God jul lille venn» krever så lite av hver enkelt av oss. *

«God jul lille venn» krever så lite av hver enkelt av oss.

| 2017 | 10 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har nesten 360.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

I toppen av en stige i det kuleste sølvfargede rommet på Haugen barneskole, finner vi skolevaktmester Trond Grande.

Han overvåker og styrer varmen, vannet og lufta i skolebygget. Gjennom avanserte tekniske prosesser blir kaldt vann fra bakken ute gjort om til varmluft inne. 90 prosent av varmen som er i bygget, gjenvinnes i den nye, friske lufta utenfra.

– Det er masse detaljer å holde styr på.

Men jeg elsker å lære nytt. Ofte justerer jeg feil før elever og ansatte kjenner noe eller får vondt i hodet, sier Grande. I tillegg stortrives han med å trigge ungenes nysgjerrighet for fysiske fenomener, som at kaldt vann kan varme opp hele skolen.

– Det er flott når de har evne til å undre seg!

FOTO: WERNER JUVIK

VOKTER AV VARME OG LUFT