Fagbladet 2018 01

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

1 I 2018

PORTRETT

ER HADIA TAJIK APs REDNINGSKVINNE? REPORTASJE

40 ÅR OG STYRKE SOM EN 80-ÅRING BRANNVESEN

KREFT GODKJENT SOM YRKESSKADE

HELGEJOBBING:

Hvor mye må du ha for å droppe fredags­tacoen?

Innhold

«Jeg vet at det finnes folk med sterke meninger om at det finnes kvinner som meg. »

1|2017

Nestleder i Ap Hadia Tajik om hetsen, framtidas arbeidsliv og #MeToo

16

Nytt barnehagenettverk: Fritt fram å nerde om faget.

20

Styrketrening: Over 80 år og styrke som en 40-åring.

29

Operaen kastet ut bemanningsbyråene.

30

Prostatakreft godkjent som yrkesskade.

34

Den hellige frihelga.

42

Skole doblet antall miljøterapeuter og miljøarbeidere.

68

Kommuneansatte fikk solid lønnshopp med fagskole.

72

Dette må du vite om offentlig tjenestepensjon.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

| 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 104 | 2018

ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

48

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Nadia Frantsen

10

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

GÅR TIL KAMP MOT ORANGE HELSE Peter Milko mener Orange Helse bevisst har prøvd å utnytte ham og andre østeuropeiske sykepleiervikarer.

24

54

BUSSJÅFØR

BIBLIOTEK PÅ NORSK

- Det tar noen år å få senka skuldrene

Fotograf Jo Straube har dokumentert mangfoldet av norske bibliotek.

FASTE SPALTER 6 2 Debatt 6 0 KRONIKK: Hvordan motivere sine ansatte?

6 7 Forbundslederen 76 Bare spør 7 8 Oss

80 Kryssord 81 Eriksens skråblikk og petit 82 ETTER JOBB: Synger ut i bryllup og begravelser 84 EN AV OSS: Fagleder i flyktningtjenesten

NETTHETS ER MENT Å BRYTE NED FOLK «Jeg vet at det fins folk med sterke meninger om at det fins kvinner som meg», uttaler Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik i portrettintervjuet i denne utgaven av Fagbladet.

Og det skal være visst. Ikke før hadde vi publisert intervjuet med Tajik på Facebook, med spørsmål om det er hun som kan redde Arbeiderpartiet etter krisen, før kommentarene haglet inn: om at hun er «for lett», at hun «kan skade partiet og må ut», at hun ikke er fra «gølvet», ikke er til å stole på og selvsagt hinting om at hun er «muslim».

Det er blant annet denne typen utskjelling og hets som Tajik snakker om i intervjuet med Fagbladet. Hun forteller at hun er blitt vant til å leve med dødstrusler. At de ikke gjør inntrykk lenger, fordi det er så mange av dem.

Hun er ikke alene om å oppleve trollene på nett.

Hetsingen av unge, flinke damer som er synlige i samfunnsdebatten, overgår din og min fatteevne.

Det er så personlig og så stygt at de fleste av oss ville klappet sammen. For den er ment å ødelegge og bryte ned. Som Hadia sier; problemet deres er ikke hva hun står for, men at hun fins.

Det er imidlertid godt å se at folk tar til motmæle, forsvarer dem som blir angrepet eller kommer med konstruktive innspill. Det går jo an å være uenig med Tajik og politikken hun står for, uten at hun er «ei megge» av den grunn.

Hadia Tajik nekter dessuten å være et offer.

Hun ser forbi, finner løsninger og går videre.

Fordi hun vil noe mer. Selv et nettroll kan lære litt av det. | 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

ÅTTE KOMMUNER PRØVER UT PRIMÆRHELSETEAM

COLOURBOX.COM

ØVELSE GJØR MESTER: Ungdomsskoleelever i Finnmark leser bedre enn tidligere år, ifølge tall fra nasjonale prøver.

LØNNSFORSKJELLENE VEDVARER * I 2016 utgjorde kvinners gjennomsnittlige månedslønn bare 86 prosent av menns lønn, viser tall fra SSB. Den viktigste årsaken til lønnsforskjellene er at kvinner og menn velger ulik utdanningsretning, men de går også ulike veier gjennom yrkeslivet. Seks av ti ledere er menn, mens kvinnene dominerer i salgs- og serviceyrker. Kvinner er i flertall også i akademiske yrker, men de tjener nesten 20 prosent mindre enn menn i denne sektoren. Mye av forklaringen på dette ligger i at kvinner og menn utfører ulikt arbeid i sektoren.

Lønnsforskjellene er relativt små i kommunal sektor og tilsvarende store i privat sektor.

4 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

ELEVENE I FINNMARK GJØR STØRST FRAMSKRITT Høsten 2016 tok 120 000 ungdomsskoleelever nasjonale prøver. Resultatene er jevnt over som tidligere år – bortsett fra i Finnmark. * Finnmark har lenge gjort det dårligere på nasjonale prøver enn resten av landet. Det er svært gledelig å se at denne trenden nå kan ha snudd, skriver Utdanningsdirektoratet i en pressemelding.

Ungdomsskoleelever over hele landet gjennomfører nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på 8. trinn, og lesning og regning på 9. trinn.

På landsbasis er resultatene av prøvene omtrent som tidligere år, men i Finnmark har 8-klassingene scoret høyere enn tidligere i alle fag på testen. I år er det også markant færre finnmarkselever som får laveste

score enn i undersøkelsene fra tidligere år.

– De gode resultatene er en viktig tilbakemelding til lærere, skoleledere og kommuner som jobber langsiktig og systematisk med elevenes ferdigheter, sier divisjonsdirektør Sissel Skillinghaug i Utdanningsdirektoratet.

Hun framholder at de gode resultatene kommer som et resultat av målrettet innsats på skoler og kommuner over hele Finnmark.

Resultatene for landet, fylker, kommuner og skoler er tilgjengelige på statistikkportalen.udir.no og skoleporten.udir.no.

FOTO: SIDSEL HJELME

* – Mange pasienter og brukere opplever at kommunens helse- og omsorgstjenester ikke henger godt nok sammen, og at behandlingen blir stykkevis og delt.

Derfor vil vi nå prøve ut nye måter å jobbe på, sier helse- og omsorgsminister Bent Høie.

Departementet har valgt ut åtte kommuner og tre bydeler til å delta i en forsøksordning med primærhelseteam: Seljord, Ørskog, Flora, Malvik, Kristiansand, Ringsaker, Eid, Rana og Oslo med bydelene Alna, Nordstrand og Sagene.

De tverrfaglige teamene skal bestå av fastlege sammen med sykepleier og helsesekretær.

AKTUELT

FOTO: COLOUROX.COM

DÅRLIG SAMHANDLING MELLOM SYKEHUS OG KOMMUNE

BARN I FATTIGE FAMILIER SKAL GÅ GRATIS Mange familier med lav inntekt vet ikke at det fins en ordning der barn kan gå gratis i barnehagen. * Ordningen med gratis kjernetid er lite kjent i familier med lav inntekt. For mange er også redusert foreldrebetaling ukjent, skriver Kommunal Rapport.

Statsråd Torbjørn Røe Isaksen (H) ber nå kommunene informere familiene bedre og styrker i den forbindelse informasjonsarbeidet med en tilskuddsordning på 20 millioner kroner neste år.

60 prosent av familier med barn i barnehage og lav inntekt, vet ikke om

ordningen med gratis kjernetid. Fire av ti lavinntektsfamilier kjenner heller ikke til ordningen med redusert foreldrebetaling, viser en ny rapport Statistisk sentralbyrå (SSB) har laget på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet.

I familier med en årsinntekt under 150.000 kroner går bare 43 prosent av ett- og toåringer i barnehage. I familier der årsinntekten er over 700.000 kroner, er andelen 90 prosent.

64%

64 prosent av oss vil verken ha skattekutt eller skattelette.

* En av fem pasienter som ble skrevet ut til kommunehelsetjenesten, ble lagt inn på sykehus for øyeblikkelig hjelp innen 30 dager, viser Riksrevisjonens kontroll.

Omfanget har økt siden samhandlingsreformen trådte i kraft i 2012.

I fjor ble 108.000 pasienter skrevet ut fra sykehus for å få oppfølging på sykehjem, institusjon eller i sitt eget hjem. Over halvparten av disse pasientene var over 80 år.

Tidligere undersøkelser som Helsetilsynet og Helse sør-øst har gjort, viser at spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten samarbeider for dårlig. Disse funnene bekreftes i Riksrevisjonens rapport.

TAPER PENGER PÅ Å BLI SYK * Fosterforeldre som blir syke, mister jobben eller havner på trygd, taper store penger på at trygdeytelser og uføregrad reduseres med bakgrunn i godtgjørelsen som fosterforeldre.

Stortinget vedtok en overgangsordning for fosterforeldre på trygd, men Arbeiderpartiets Lise Christoffersen er ikke tilfreds med hvordan regjeringen har fulgt opp saken, skriver ABC-nyheter.

– Overgangsordningen inneholder store hull, mener Christoffersen og etterlyser nye, permanente regler. Hun frykter at regelverket kan føre til at fosterforeldre må si opp avtalen med det offentlige, noe som vil gå ut over utsatte barn.

FAGBLADET BEKLAGER I forrige nummer av Fagbladet kom vi i skade for å publisere et bilde som kunne identifisere beboere ved et sykehjem. Det var ikke en del av avtalen og skulle ikke ha skjedd. Vi beklager dette.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 5

COLOURBOX.COM

AKTUELT

HIV-SITUASJONEN I NORGE * Folkehelseinstituttet forventer at det vil være meldt ca 220 hivpositive tilfeller i Norge ved årets slutt. Det er på samme nivå som de to foregående årene.

De siste fem årene har vi sett en nedgang i antall diagnostiserte hivtilfeller i Norge. Dette skyldes hovedsakelig færre nye hivsmittede innvandrere.

I samme periode har antallet hivtilfeller økt blant menn som har sex med menn, som er smittet i utlandet. Samtidig har antallet for den samme gruppen som er smittet i Norge, gått ned.

Totalt er det nå meldt 6207 hivpositive tilfeller i Norge siden 1984, fordelt på 4205 menn og 2002 kvinner.

Flere rødgrønne medlemmer Arbeiderpartiet sto stille, men andre rødgrønne partier gikk markant fram i Fagforbundet. * I en Opinion-undersøkelse blant 650 yrkesaktive medlemmer i Fagforbundet svarer 40,8 prosent at de stemte på Ap ved Stortingsvalget. Nest størst ble Senterpartiet som fikk 13,5 prosent.

SV endte på 10,6 prosent og Rødt på 7,3 prosent.

For Ap er valgresultatet nesten identisk med det som kom fram om partipreferanser i medlemsundersøkelsen som Ipsos laget for Fagforbundet på vårparten. Men de andre rødgrønne partiene har betydelig framgang.

Senterpartiet, SV og Rødt var nemlig

da nede i henholdsvis åtte, fire og to prosent. Velgerne fulgte altså oppfordringen fra Fagforbundet om å stemme rødgrønt – Jeg er glad for at så mange av medlemmene våre sier at de har stemt rødgrønt. Faktisk så mange som mellom 70 og 75 prosent sier at de har gjort det. Det viser tydelig at medlemmene våre ønsket seg en ny regjering.

Det holdt likevel ikke til regjeringsskifte, for mange valgte dessverre sofaen også, sier Mette Nord.

* Virksomheter som bryter plikten til å ha HMS-kort risikerer nå å få gebyr på minst 10.000 kroner, opplyser Arbeidstilsynet.

– Det er først og fremst virksomheter som bevisst forsøker å omgå kravene til HMS-kort som risikerer å få overtredelsesgebyr, sier direktør Trude Vollheim.

Formålet med HMS-kort er å ivareta sikkerhet, helse og arbeidsmiljøet på bygge- og anleggsplasser og i renholdsvirksomheter. For å få utstedt HMS-kort må virksomheten også være registrert i flere offentlige registre. Manglende HMS-kort kan derfor være en indikasjon på at virksomheten opererer med svart arbeidskraft. Brudd på HMS-kort pliktene er derfor viktig å håndheve strengt, mener Arbeidstilsynet.

FOTO: TRI NGUYEN DINH

GEBYR VED MANG­ LENDE HMS-KORT

MOT VENSTRE: Arbeiderpartiet klarte ikke å bevegee Fagforbundets medlemmer under

valgkampen, men de andre rødgrønne partiene gikk klart fram.

6 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

MANGE FÅR HJELP: Bodø kommune ved Barnevernet inngikk et samarbeid med Husbanken i 2012 og dannet bostedstilbudet Foyer Bodø for å hjelpe bostedsløse ungdommer. I dag er mange hjulpet til et bedre liv.

TILBUD TIL UNGDOM * I 2011 varslet både utekontakt, barnevernet og Nav om at det befant seg rundt 20 bostedsløse ungdommer i Bodø kommune.

Bodø kommune ved Barnevernet inngikk et samarbeid med Husbanken i 2012. Etter hvert knyttet de seg til andre viktige aktører for en helhetlig tverrfaglig og tverretatlig innsats. Året etter startet ombygging av kontorlokaler til leiligheter. Vinteren 2014 var det mulig å søke på botiltaket Foyer Bodø. I mai samme år flyttet de første ti ungdommene inn i de kommunale leilighetene.

Foyer Bodø er et botilbud for ungdom mellom 16 og 23 år i kommunen. Alle ungdommene får leilighet og en fast person å forholde seg til, en koordinator.

Totalt har 26 ungdommer vært i Foyer siden den gang.

I 2016 fikk Foyer Bodø fornyingsprisen av Fylkesmannen i Bodø.

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

FOTO: COLOURBOX

AKTUELT

BEHANDLING IKKE STRAFF: Omleggingen av ruspolitikken vil bety at mange flere sosialarbeidere trengs i feltet, sier FO-leder Mimmi Kvisvik.

FLERE SOSIALARBEIDERE MED NY NARKOTIKAPOLITIKK * Narkotikabruk skal behandles i stedet for å straffes, har Stortinget bestemt. Omleggingen av ruspolitikken vil bety at behovet for helse- og sosialarbeidere vil øke.

– Det betyr at mange flere sosialarbeidere trengs i feltet, sier FO-leder Mimmi Kvisvik til FriFagbevegelse.

Et flertall i Stortinget av Ap, Høyre, SV og Venstre har i en merknad til statsbudsjettet vedtatt at de «ønsker å overføre ansvaret for samfunnets oppfølging av bruk og besittelse av

illegale rusmidler til eget bruk fra justissektoren til helsetjenesten».

Frp og KrF stemte imot merknaden i budsjettet.

Helseminister Bent Høie har varslet at han setter ned et bredt offentlig utvalg tidlig i 2018.

I fjor anmeldte politiet rundt 14.000 narkotikasaker knyttet til eget bruk.

Det gjør Norge til et av landene i Europa som ivrigst straffeforfølger narkotikabruk.

FOTO: COLOURBOX

OSLO HAR MEST LIKESTILT ARBEIDSMARKED

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

* Kjønnsforskjellene i arbeidsmarkedet varierer etter hvor i landet du bor, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

Arbeidsmarkedet i Norge er svært kjønnsdelt. Menn og kvinner tilpasser seg arbeidslivet ulikt. Dette er av de største utfordringene for å oppnå likestilling.

Kvinner og menn jobber i ulike sektorer og næringer, kvinner jobber i større grad enn menn deltid og menn har i større grad enn kvinner lederyrker. Kvinner og menn tar ulike utdanningsvalg allerede på videregående skole.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 7

NYHET! Reis

til

E KAPP rV18E/19RD

SANTA MARIA, SAL - KAPP VERDE

neste vinte

1.000,- rabatt i medlems terar g på alle ch pr. bestillin er nt vi e reiser nest

st 8.2.

Bestill sene

MELIÁ DUNAS BEACH RESORT & SPA, KAPP VERDE

REIS TIL VARMEN NESTE VINTER Nå har vi startet salget av neste vinters mest populære reisemål. Velg mellom eventyrlige Thailand, klassikerne Gran Canaria og Tenerife, og ikke minst – til nyheten Kapp Verde! Kapp Verde er perfekt for deg som er ute etter en solsikker ferie. Her venter lange, gylne strender og varme feriedager, kun to timer sør for Kanariøyene. Vi har også en gladnyhet til alle som elsker Madeira: nå er den frodige øya endelig tilbake i Vings charterprogram!

Uansett hva du velger får du som er medlem i et LO-forbund akkurat nå dobbel medlemsrabatt på alle charterreiser neste vinter. Det betyr at du får 1.000,– i rabatt pr. bestilling. Og husk, du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling.

8 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

Rabatten gjelder nye bestillinger av charterreiser med fly og hotell (med avreise i perioden 1.10.2018 31.3. 2019). Bestillingen må gjøres via lofavor.no eller via telefon 815 32 600. Betingelser gjelder, se ving.no/lofavor for mer informasjon.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Unni Emilsen (43) er utdannet anleggsgartner med fagbrev. Hun stortrives i jobben på Havstein kirkegård i Trondheim hvor hun har vært i to år.

Emilsen mener hun har den mest varierte jobben som tenkes kan. Hun møter pårørende og passer på at hver kiste- og urnenedsettelse gjennomføres med respekt. I tillegg måker hun snø, tømmer søppel, kjører traktor og gravemaskin og steller blomster.

I DENNE SEKSJONEN:

16 S

Fagforbundet Oslo har etablert eget nettverk for barnehagelærere.

20 S

– Du kan ikke trene hjertet hvis du ikke har muskler til å gå, sier professor.

24 S

Du trenger ikke bare godt humør for å være bussjåfør, ifølge Kenneth Bekkenes.

1 URNEBOR På Havstein borer de hull til urner manuelt. Urnehull skal være 70 cm dypt og det er tungt arbeid. På vinteren må de tine jorda før urnenedsettelsen.

2 GRAVEMASKIN Denne bruker de ansatte til å åpne og fylle igjen en grav.

Emilsen kjørte opp i vinter og behersker den tunge maskinen.

3 SPADE, RIVE ,SPETT Viktig håndutstyr til vedlikeholdsarbeid på kirkegården. Dette bruker de blant annet til å lage plen og rette opp steiner.

30 S

Etter en lang karriere i brann- og feievesenet ble Frode Tufte rammet av prostatakreft. Nå er sykdommen godkjent som yrkesskade.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 9

ORANGE-SAKEN

Går til kamp mot Orange Helse Det norskeide bemanningsbyrået Orange krevde 35.000 kroner av sykepleier: – Jeg nekter å betale en bot fordi jeg sluttet å jobbe for dem, sier Peter Milko som slår tilbake og krever penger fra Orange.

F

TEKST: YNGVIL MORTENSEN OG Ø YSTEIN WINDSTAD

agforbundet-medlem Peter Milko er en av flere østeuropeiske sykepleiere som har jobbet for Orange Helse i Norge og som har fått pengekrav fra selskapet. En ny litauisk dokumentarfilm om bemanningsbyrået Orange avslørte at sykepleierne fikk «bøter» da de sluttet å jobbe for dem i Norge. Flere ble dømt av en domstol i Litauen til å betale pengekravene fra Orange. Fagbladet har vært i kontakt med en rekke sykepleiere. Alle har vært redde for å fortelle om hva de har opplevd og ingen har villet stå frem offentlig. Peter Milko er den første som både står frem og som nå tar til motmæle og krever penger tilbake av Orange.

NEKTER

Bemanningsbyrået Orange trakk sykepleier Peter Milko i lønn for hver arbeidstime han jobbet, for å nedbetale norskkurset han tok på Oranges egen språkskole i Slovakia. Da han 10 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

sluttet i jobben, måtte han likevel betale hele kursavgiften, selv om han allerede hadde betalt ned på gjelda. Det er dette som opplevdes som en bot. Orange truet med søksmål mot sykepleiere som nektet å betale. Nå krever Milko at Orange betaler tilbake pengene han betalte inn for mye, nesten 27.000 kroner.

Det vil ikke administrerende direktør Nils Paulsen i bemanningskonsernet Orange Group kommentere. «Jeg hadde ikke forventet noe annet svar fra ham», skriver Milko i en epost til FriFagbevegelse. «Det er egentlig ikke noe svar å kommentere i det hele tatt. I Slovakia har vi også ordtaket «den som tier samtykker». Så jeg går ut fra at Paulsen ser problemet like godt som oss», mener Milko, som er fra Slovakia. Sykepleierne bandt seg til å jobbe for Orange i to år. Sluttet de før det gikk to år, måtte de betale 4033 euro til Orange.

Norskkurset på Oranges egen språkskole i Slovakia har altså kostet Peter Milko over 62.000 kroner. Selskapet har prissatt språkkur-

FOTO: BJØRN LEIRVIK

FAST JOBB: Peter Milko har i dag fast jobb som sykepleier i Leirfjord kommune og er medlem av Fagforbundet. Han mener Orange Helse bevisst har prøvd å utnytte ham og mange andre østeuropeiske sykepleiervikarer som har jobbet i Norge.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 11

ORANGE-SAKEN

DETTE ER SAKEN • Fagbladet og FriFagbevegelse undersøker i en serie artikler virksomheten til det norskeide bemanningskonsernet Orange.

• Orange Helse har jobbet i over 200 norske kommuner og har fått en ny kontrakt med 12 kommuner i Sogn og Fjordane i 2017.

• Et av selskapene i konsernet, bemanningsbyrået Orange Group Baltic i Litauen, har siden 2008 leid ut sykepleiere fra østeuropeiske land til bemanningsbyrået Orange Helse (i fjor omdøpt til Sydvest Prosjekt) i Norge. De har igjen leid dem ut til sykehjem, hjemmetjenester og sykehus i Norge.

• Alle sykepleierne som var ansatt i Orange Group Baltic, fikk gjeld på nesten 40.000 kroner hver da de signerte den første kontrakten med Orange Group Baltic, og flere er dømt av litauiske domstoler til å betale utestående gjeld.

• Orange har fått skarp kritikk fra Fagforbundet for sin virksomhet, og selskapet mistet i 2016 flere kontrakter med blant annet Oslo kommune, Bergen kommune og Helseforetakene.

• Arbeidsavtalene med Orange kan tolkes som at sykepleierne skulle få ned til 17 kroner i timen under opplæring.

• Sykepleierne måtte undertegne en taushetserklæring om at de ikke skulle snakke om lønn og kunne idømmes straff

set til 4033 euro, eller over 35.000 kroner etter den gjeldende kursen i 2015. Orange trakk Peter Milko nesten 27.000 kroner i lønn de sju månedene han jobbet for dem i 2014. Pengene skulle nedbetale gjelda for norskkurset han tok på Orange-språkskolen. Det er nedfelt i en av kontraktene han inngikk med bemanningsbyrået, at Orange skal trekke nesten 20 kroner fra hver arbeidstime for språkkurset. Orange-direktør Nils Paulsen bekrefter i en epost til Fagbladet at sykepleierne ble trukket i lønn for dette.

Milko mener Orange med det har krevd dobbel betaling av han.

– BLE KALT «BOT»

Peter Milko bestemte seg for å slutte i bemanningsbyrået da han ble tilbudt fast ansettelse som sykepleier på et kommunalt sykehjem i Nord-Norge i slutten av 2014. Milko jobbet 1360 timer for Orange. Han forteller om hva de ansatte på Orange-kontoret i Slovakia sa da han ringte og fortalte at han ville slutte. De krevde at han betalte hele språkavgiften på over 35.000 kroner og kalte det «bot», altså en straff fordi han sluttet før han hadde jobbet for dem i to år: – Jeg spurte dem hvorfor jeg måtte betale for språkkurset når jeg allerede hadde blitt trukket for det, men jeg fikk bare beskjed om at jeg måtte betale, forteller Milko oppgitt.

– De kalte det bot, men sa i samme setning at det var for det jeg skyldte for språkkurset, sier Milko.

12 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

på 26.000 kroner for å bryte taushetsplikten.

• En mangemillionær i Bergen, Nils Paulsen, er majoritetseier i selskapet Orange Group som eier begge bemanningsbyråene. Han sier de har «oppdatert hele avtalestrukturen» sin med bakgrunn i revisjoner i selskapet.

• Det har gått jevnt oppover for Orange Helse. Fra en omsetning i 2010 på 66 millioner, til toppåret 2015 da omsetningen nådde 211 millioner kroner med overskudd på over 7 millioner kroner. Så fikk selskapet en nedtur i 2016. Omsetningen var på 196 millioner, med et underskudd på nesten 6 millioner.

KILDER: FRIFAGBEVEGELSE OG FAGBL ADET, ÅRSREGNSK APER

INGEN KOMMENTAR

Selv om jeg hadde betalt tilbake utgiftene selskapet hadde for å gi meg norskkurs, fikk jeg beskjed om at jeg måtte betale bot fordi jeg sluttet.

PETER MILKO

Administrerende direktør Nils Paulsen i Orange Group som eier bemanningsbyråene vil ikke kommentere noe av det Milko sier. Heller ikke om Orange skal betale tilbake penger Milko har betalt for mye.

Paulsen svarer i en epost: «Jeg ber om forståelse for at vi ikke diskuterer personalsaker i media. Eventuelle personalsaker blir håndtert internt.» Nils Paulsen vil derfor ikke svare på hvorfor Peter Milko måtte betale nesten hele studiegjelda til Orange på nytt, om han kjenner igjen Orange-ansattes bruk av uttrykket «bot», hvorvidt Orange skal betale tilbake 3196 euro til Milko, og hvor mange andre Orange-sykepleiere som har betalt Orange dobbelt for språkstudiet slik som Peter Milko.

SISTE DAGEN I ORANGE

30. november 2014 hadde Peter sin siste arbeidsdag for Orange. Allerede dagen etter, i et dokument datert 1. desember, fikk han kravet om å betale for språkkurset, over 35.000 kroner.

Betalingsfristen satte de til 31. januar 2015.

Peter Milko har dokumentert at han faktisk betalte inn beløpet til Orange Group Baltic i Litauen. Hadde han ikke betalt, hadde han risikert samme skjebne som mange tidligere Orange-sykepleiere som litauiske domstoler har dømt til å betale fordi de sluttet før de hadde jobbet to år i vikarselskapet.

Fortalte om Orange i det litauiske parlamentet Litauens nasjonalforsamling inviterte Fagforbundets Sara Bell for å fortelle hvorfor Norges to største byer ikke fortsatte kontrakter med det norskeide helsevikarbyrået Orange.

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

I fire år har Sara Bell fulgt en rekke fortvilte østeuropeiske sykepleiere som har jobbet i Norge for Orange Helse.

Granskningene til Bell har blitt lagt merke til i andre land. Før jul fikk lederen av Fagforbundet i Bergen en invitasjon fra det litauiske regjeringspartiet LVZS. Fagbladet ble med da Bell fortalte om forbundets arbeid med Orange Helse i det litauiske parlamentet, Seimas.

INTERVJUET I DOKUMENTAR

Like før Bell skulle opp på talerstolen stopper en mann med mørk blå dress og håndhilser. Mannen nikker anerkjennende mens han har blikket festet på henne. Det er Litauens statsminister Saulius Skvernelis.

Han går opp på scena og tar ordet først. I salen sitter politikere, akademikere, det litauiske arbeidstilsynet, fagforeningsfolk og forskere. Det sitter også en representant for Orange Helse. Han tar ordet under innlegget til Bell: – Fakta blir forvrengt, mente Orange-direktøren i Litauen, Dalius Dabasinskas.

Det var ikke tilfeldig at helse- og sosialkomiteen i nasjonalforsamlingen hadde invitert Sara Bell. Hun ble nemlig intervjuet i en litauisk dokumentarfilm om Orange som ble publisert på nettavisen 15min.lt i november.

– GODT EKSEMPEL

Nestleder i regjeringspartiet i Litauen, Tomas Tomilinas, er imponert over Bells innsats for litauiske gjestearbeidere i Norge: – Hennes arbeid er et godt eksempel for fagforeningene i mitt land. Dette viser at fagforeninger og politiske krefter kan samarbeide på tvers av landegrenser, og at vi sammen kan støtte utsatte grupper, sier Tomilinas. Tomilinas og regjeringspartiet jobber for å styrke fagforeningenes posisjon og å få på plass et formelt trepartssamarbeid i Litauen. Bell har sammen med blant andre organisasjonen For velferdsstaten samlet inn et arkiv med dokumenter fra sykepleierne og selskapsstrukturen til Orange.

Dokumentene går tilbake til 2009.

FIRE ÅR: Leder av

Fagforbundet Bergen, Sara Bell, har fulgt Orange Helse og jobbet med sykepleiere som forteller at de har fått for lite betalt i over fire år.

Her står fagforeningslederen foran Seimas, det litauiske parlamentet.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 13

ORANGE-SAKEN

Slik bygde han opp rikdom på omsorgstjenester Orange-direktør Nils Paulsen forlot oljebransjen for åtte år siden for å satse på omsorg og hjemmetjenester.

Det gjorde ham til millionær.

TEKST: OL A TØMMER ÅS

Plaza Commercial Centre i Bisazza street i byen Sliema på Malta er mest kjent for sine butikker og shoppingmuligheter – angivelig det beste på Malta.

Men det er også kontoradresse for firmaer som lever av å administrere papirselskap for utenlandske forretningsmenn – lovlig, trygt og med muligheter for å redusere eller å avverge skatt på fortjeneste.

I april 2009 er det bergenseren Nils Paulsen sin tur til å opprette papirselskap i badebyen: Selskapet Solutio Holding. Det får adresse suite 7, i fjerde etasje.

Samtidig forteller Orange Group nyheten om sitt nye undervisningstilbud for helsepersonell i Litauen. Fortsatt er det tjenester innen olje og gass som dominerer nettsidene, men selskapet er nå på full fart inn i helse og omsorg. Privatiseringsbølgen i kommunal eldreomsorg i Norge, kombinert med lave lønninger og anstrengt økonomi i Litauen, har åpnet et nytt og attraktivt marked.

SKAPER GJELDSSLAVER

Helsepersonellet rekrutteres gjennom det nye selskapet Orange Group Baltic, som åpner filialer med undervisningstjeneste i Litauen og Slovakia. De tilbyr dyre norskkurs der sykepleiere blir belastet med en kursavgift som nesten tilsvarer prisen på et medisinstudium, en avgift de skal nedbetale gjennom lønnstrekk i Norge.

76 prosent av aksjene i Orange Baltic er nå eid av Blue Holding AS, som Paulsen kontrollerer gjennom sitt selskap Orange Desmet ltd i England.

14 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

KOMMUNENE KJØPER

Orange-direktør Nils Paulsen har etter at han begynte å satse på kommersielle helse- og omsorgstjenester, opprettet og lagt ned, flyttet eierskap og omstrukturert selskaper kontinuerlig.

Norske kommuner har på sin side handlet helsetjenester for godt og vel én milliard kroner siden 2009.

530 millioner kroner har rullet over til Paulsens baltiske selskap som stod for utleie av personell, med datterselskaper i blant annet Slovakia. Dette var igjen eid av Paulsens selskap Solutio Holding.

HOLDER FULL KONTROLL

Blue Holdings eierskap til Orange Group Baltic i Litauen blir kortvarig. Like etter oppstarten selges alle aksjene til Malta-selskapet, som har samme eier. Blue Holding blir senere fusjonert med et annet selskap og avviklet.

I 2010 regnskapsfører Blue Holding 4,9 millioner kroner i finansinntekter. 4,5 millioner kroner er utbytte fra papirselskapet på Malta, hvis eneste aktivitet er å eie rekrutteringsselskapet i Litauen.

Deretter blir det stille om det maltesiske Solutio Holding, fram til neste omstrukturering i Orange-gruppen i 2011. Dette året legger Paulsen ned sitt engelske Desmet Invest ltd, som inntil da hadde vært morselskap for hele konsernet. Han etablerer Desmet Invest AS i Norge. I mai 2011 overføres aksjene i Malta-selskapet til norske Desmet Invest. Orange Group Baltic er fra da heleid av Nils Paulsen selv via Solutio Holding på Malta.

PAPIR PÅ MALTA: De første årene var Orange Helses baltiske selskap, der helsepersonell var ansatt, eid av et selskap her i Sliema på Malta.

HALV MILLIARD TIL SELSKAPET

ORANGE-KONSERNET Det er ett synlig utbytte på 4,5 millioner kroner FRA 2008 TIL I DAG fra Malta-selskapet. Det ble regnskapsført i et av de nå avviklede selskapene, Blue Holding, i tidligere omstruktureringer i 2010.

Nils Kristian Paulsen Malta-selskapet Solutio Holding er fortsatt aktivt ved utgangen av 2017, og fortsatt står Nils Desmet ltd Desmet Paulsen oppført i maltesisk foretaksregister som England lnvest både direktør og juridisk ansvarlig. Paulsen opplyser imidlertid at han solgte Malta-selskaBlue Orange holding group pet i 2013. Han opplyser ikke til hvem eller for hvor mye, men mener det er en inkurie at Orange han står oppført som eier.

Solutio Orange helse Holding hjemmePaulsen avviser at han har hatt skattemesMalta tjeneste sige fordel av at Litauen-selskapet var eid på Malta.

MARKEDET RAMLER SAMMEN

Åtte år senere, det vil si høsten 2017, gjennomgår Orange-konsernet omfattende omstruktureringer på nytt. Helsemarkedet ramler sammen etter nye politiske flertall i Bergen og Oslo, som

Orange group Baltic Litauen

Orange Employment Service Slovakia Les mer på Fagbladet.no

vedtar at kontraktene ikke skal videreføres.

Ifølge årsrapporten for 2016, har Orange Helse mistet mer enn 40 prosent av omsetningen.

Selskapet i Litauen avvikles, Orange helse blir til Sydvest Prosjekt mens et nytt Orange Helse hjemmetjenester så dagens lys sommeren 2017.

Virksomhetsområder selges fra Sydvest Prosjekt til Orange Group mens Sydvest Prosjekt skal ha trygghetsalarmer som hovedområde. Det starter opp med en Telenor-kontrakt i mars måned i år, som endet med oppsigelse i november.

– INGEN SKATTEMESSIG FORDEL

– Hvorfor ha eierselskap på Malta og England?

– Vi hadde en plan om videre ekspansjon og satsning på andre markeder i Europa som ikke ble som tenkt, forteller Paulsen til Fagbladet.

Ifølge Paulsen har det ikke vært noen skattemessige fordeler med at det baltiske selskapet var eid på Malta. * | 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 15

JOBB / NETTVERK FOR BARNEHAGELÆRERE

Fritt fram å nerde om barnehagefaget De savnet et sted å dele erfaringer og snakke sitt eget profesjonsspråk. Nå har barnehagelærerne i Oslo fått et eget nettverk for å gjøre nettopp det.

M

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

ed store armbevegelser messer Jorge Roberto Navarro Fica den magiske formelen foran barna på teaterrommet i Grorud barnehage.

«Hokus Pokus Filiokus!» Og vipps så har han tryllet fram fargestifter til ansiktsmaling.

Med liv og lyst går barna i gang med malingen – på seg selv, på hverandre, og ikke minst på barnehagelæreren!

GIR KUNNSKAP OG INSPIRASJON

Jorge er pedagogisk leder på dispensasjon. Det har han vært de tre siste årene i barnehagen som ligger i bydel Grorud. Men til sommeren er han ferdig utdannet barnehagelærer gjennom et opplegg som heter «arbeidsplassbasert barnehagelærerutdanning».

Også Sofia Raud i Lopperud barnehage i bydel Østensjø blir ferdig utdannet barnehagelærer til sommeren gjennom det samme programmet. I tillegg får både hun og Jorge faglig påfyll gjennom Fagforbundets nettverk for barnehagelærere i Oslo.

– Nettverket er et veldig godt tilbud der vi kan 16 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

diskutere fag og utveksle erfaringer med andre barnehagelærere. I tillegg har vi hatt mange dyktige forelesere på møtene våre som har gitt oss både kunnskap og inspirasjon, sier Jorge.

STADIG FLERE PÅ MØTENE

For meg er det viktig å være i utvikling hele tiden.

JORGE ROBERTO NAVARRO FICA.

Ideen til nettverket kom for et par år siden.

Ordentlig fart i sakene ble det først for rundt et år siden da Jessica Rundin ble prosjektansvarlig og fikk med seg en faggruppe til å gjøre arbeidet som var nødvendig for å ha et levedyktig nettverk. Jorge og Sofia er med i faggruppa.

– Vi startet med å forberede barnehagedagen i mars i fjor, og deretter har vi invitert til nettverksmøter en gang i måneden, forteller Jessica.

Alle Fagforbundets barnehagelærere i hovedstaden – både fra kommunale og private barnehager – er invitert med. Stort sett kommer det mellom 25 og 30 på møtene.

– Alle kan ikke komme hver gang, men jungeltelegrafen fungerer, og på nesten hvert møte kommer det noen som ikke har vært med tidligere. I løpet av året er vi blitt flere og flere på møtene, forteller leder i Fagforbundet barn- og oppvekst i Oslo, Fredrik Lothe.

POPULÆRT: Jorge Roberto Navarro Fica har tryllet fram stifter til ansiktsmaling. Da er det veldig populært å male barnehagelæreren.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 17

JOBB / NETTVERK FOR BARNEHAGELÆRERE

VIKTIG FOR REKRUTTERING

Når Fagbladet besøker et nettverksmøte, er temaet «Dannelse og læringsprosesser i flerkulturelle barnehager» ved Kathrine Giæver.

Innledningen hennes er basert på et doktorgradsarbeid hun holder på med ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Det er viktig for oss å ha møter med temaer som er aktuelle og relevante for vår utdanningsgruppe, sier Jessica Rundin.

Hun mener nettverkstilbudet er viktig – både for å holde på medlemmer som har jobbet som assistenter og fagarbeidere i barnehagene, og som har utdannet seg til barnehagelærere, og for å rekruttere nye medlemmer.

– Samtidig ønsker vi å gi et godt yrkesfaglige tilbud for å løfte statusen til både barnehage­ 18 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

Det er viktig med temaer som er aktuelle.

JESSICA RUNDIN

lærerne og alle andre som jobber i barnehagene, sier Rundin.

Flere av dem som kommer på møtene har utdannet seg til barnehagelærere etter å ha jobbet i barnehage en stund. Det er også flere masterstudenter som ofte kommer.

Også andre steder i landet er det interesse for å etablere liknende nettverk.

– Vi har blant annet hatt henvendelse fra Trondheim som ønsket å vite hvordan vi har gjort det, forteller Jessica Rundin.

Leder i Fagforbundets faggruppe for barne­ hageansatte Kristian Meyer synes absolutt at nettverksarbeidet til Oslo er et eksempel til etterfølgelse.

– Fagforbundet er også så stort og mangfoldig at det kan se helheten i det offentlige tjeneste­

ARBEIDSPLASSBASERT BARNEHAGELÆRERUTDANNING (ABLU) •A rbeidsplassbasert barnehagehagelærerutdanning er et bachelorstudie for ansatte fagarbeidere og assistenter i barnehager.

•U tdanningen er en deltidsutdanning over 4 år som det er mulig å kombinere med arbeid inntil 60 prosent.

•S tudiet krever generell studiekompetanse fra videregående skole og minst to års relevant heltidspraksis fra barnehage.

• I tillegg krever det en forpliktende samarbeidsavtale mellom utdanningsinstitusjonen og barnahage-eier/kommune.

tilbudet, samtidig som det klarer å gi et skreddersydd yrkesfaglig tilbud til en utvalgt gruppe medlemmer.

– Samtidig er også vervepotensialet en viktig side ved dette, sier han.

ET STED DER TEORI OG PRAKSIS MØTES

YRKE OG HELHET: Sofia

Raud er tillitsvalgt og glad for at Fagforbundet har et tilbud som er spisset mot den enkelte yrkesgruppa, samtidig som forbundet ser helheten i det offentlige tjenestetilbudet.

I Lopperud barnehage er barna ivrig i gang med å tegne. Sofia Raud deler ut tegnestifter og gir gode råd.

– Nettverksmøtene har blant annet gjort at jeg kan se situasjoner som oppstår tidlig fordi vi har diskutert nettopp slike situasjoner på møtene.

Der har også andre fortalt hvordan de håndterte dem, og det er erfaringer jeg kan bruke når jeg selv går inn i dem her.

– Det er ikke alltid tid til faglige diskusjoner i arbeidstiden. Derfor er nettverkstilbudet veldig bra. Jeg er også tillitsvalgt i barnehagen, og det er spennende å se hvordan forbundet jobber med helheten som vi i barnehagen er en del av. For meg er det flott å få et spisset yrkesfaglig tilbud og samtidig få oppleve å være en del av en større helhet, sier hun.

I Grorud barnehage er barna ferdige med ansiktsmalingen, og Jorge Roberto Navarro Fica spør om de vil vaske den av med en gang, eller gå med den ut over dagen.

Selvsagt vil de ikke vaske den av.

– For meg er nettverket en viktig møteplass der teori og en praktisk arbeidshverdag møtes, sier han.

– Barnehagelærere har ofte en kompleks arbeidssituasjon, Vi skal både lede andre ansatte, ha et pedagogisk ansvar, og ivareta barnas behov.

Da er det viktig hele tiden å ha et bevisst forhold til ditt eget arbeid og eget fag. For eksempel diskuterer vi hvordan vi som fagpersoner kan ta vare på og utvikle profesjonsspråket vårt. Det er ikke alltid lett til daglig, for vi kan ikke bruke det når vi snakker med barna og foreldrene deres.

Men det er viktig å ha det når vi snakker med hverandre, sier han.

– Derfor er nettverksmøtene viktige fordi de har høy faglighet, og de gir oss mulighet til både å oppdatere oss, dele erfaringer, lære mer, og utvikle oss som barnehagelærere.

– For meg er det viktig å være i utvikling hele tiden, for i dette faget er det ingen som blir utlært, sier Jorge Roberto Navarro Fica. *

NETTVERK: Prosjektleder Jessica Rundin og lederen for

Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo, Fredrik Lothe, forteller at jungletelegrafen går blant barnehagelærerne. | 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 19

STYRKETRENING HELE LIVET

Over 80 år og styrke som en 40-åring Vil du ha en friskere alderdom, nytter det ikke å bare gå en tur, ifølge forsker.

K

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: LENA KNUTLI

åre Senneset (86) går opp på beinpressen, spenner lårmusklene, strekker ut knærne og presser seg opp på tå med en belastning på 90 kilo.

Han belaster lårmusklene maksimalt. Dermed fyrer han opp nervesystemet som aktiverer de sterke muskelfibrene. Og fordi lårmusklene er den største muskelgruppa vi har, blir nervesystemet nå stimulert til det maksimale.

Etter fire repetisjoner puster den pensjonerte professoren fornøyd ut.

NEGATIV UTVIKLING KAN BREMSES

86-åringen grep sjansen da han for et par år siden ble invitert til å være med i et forskningsprosjekt i Trondheim. Forskerne ville undersøke hvordan alderen tærer på muskelstyrken. Men enda viktigere for dem var det å se om det var mulig å bremse svekkelsen som vanligvis følger med høy alder.

Det var Eivind Wang, førsteamanuensis i treningsfysiologi og kollegene hans ved NTNU som sammenliknet åtte friske eldre og åtte unge menn som trente utholdenhet og styrke én time tre ganger i uka.

Forskerne gjorde en overraskende opp­ dagelse: Det viser seg nemlig at det ikke er så stor 20 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

Du kan ikke trene hjertet hvis du ikke har muskler til å gå.

EIVIND WANG

forskjell på musklene til folk i 20-årene og de som har passert 70. Vel å merke så lenge de trener. Det er snarere nervesystemet, som driver musklene, som blir svakere med alderen.

Forskernes budskap er altså at den negative utviklingen kan bremses: – Med eksplosive bevegelser vekkes signal­ systemet til live og forbedres, forklarer Eivind Wang.

Vi kan med andre ord bevare og forbedre styrken nesten uansett alder.

NERVESYSTEMET MÅ TRENES

Treningsfysiologen mener at han og kollegaene hans har funnet oppskriften på en friskere alderdom.

– Det holder med styrketrening med høy intensitet cirka 15 minutter to–tre ganger i uka.

I tillegg bør vi trene utholdenhet for hjerte- og karsystemet, sier NTNU-forskeren.

Til sammen et par timer i uka er altså nok for å trene opp og holde ved like både muskler og kondisjon.

Treningsfysiologen oppfordrer derfor mennesker i alle aldre til å ta trening som en jobb.

– Men det er ikke en krevende eller veldig ubehagelig jobb, lover Wang. Han har tvert imot et bestemt inntrykk av at de aller fleste liker denne typen «jobb».

TUNGT NOK: Eyvind Wang forsikrer seg om at Kåre Senneset har tilstrekkelig vekter på beinpressen.

– Klarer du mer enn fire beinpress, må vi legge på noen kilo ekstra, sier han.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 21

STYRKETRENING HELE LIVET

TRENINGSRÅD FRA EIVIND WANG • Du bør trene 2–3 ganger i uka. Begynn med 6 minutters oppvarming.

• Deretter trener du styrke.

Viktigst er beinpress, på apparat, med frie vekter eller stang. Du går rolig ned, gjør et kort stopp, mobiliserer

maksimal kraft før du går fort opp til du står på tå. Når du klarer 4-5 repetisjoner kan du legge på 5 kilo. Gjenta øvelsen i 3–5 serier.

• Om du liker styrketrening, tar du andre øvelser etter de samme prinsippene.

FRISK SOM EN 40-ÅRING

Jeg fikk resept på en friskere alderdom.

KÅRE SENNESET (86)

Kåre Senneset skriver gladelig under på at eldre mennesker med riktig trening kan forbli sterke.

Etter 12 ukers trening hadde han ifølge Eivind Wang fysisk form som en gjennomsnittlig 40-åring. Men testen var ikke avgjørende for Senneset. Det som overbeviste ham, var at han kjente at treningen gjore ham i bedre form.

Siden har han definert trening som intervall og styrke og gått til innkjøp av tredemølle og begynt på treningssenter.

Slik har han holdt styrke og kondis ved like.

– Det er jo bedre å være 40 enn 86, smiler den pensjonerte professoren.

Treningshistorien til Senneset er ikke uvanlig.

Da han var yngre, krevde jobben for mye til at han kunne trene noe særlig. Men han spilte i perioder tennis, og den sporten har han nå tatt opp igjen.

– Jeg er også med på seniordans og tar en daglig spasertur med kona, forteller han.

NØKKELEN ER INTENSITET

Eivind Wang håper studien de har gjennomført ved NTNU, får flest mulig til å revurdere treningsvanene sine.

– Vi har vist hva som er effektiv trening for mennesker i alle aldre, sier han.

En annen positiv nyhet fra Trondheim er at uansett hvor gammel du er når du begynner å trene, vil du fort bli sterkere.

– Og jo mer passiv du har vært, jo fortere kommer framgangen, legger forskeren til.

Men han understreker at treninga må være effektiv.

LITEN RISIKO: Kåre Senneset har ikke opplevd noen skader av treninga

22 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

småjogge. Etterpå bruker du 5 minutter på å roe ned.

I intervallene skal du ta i så du puster tungt.

I pausene ligger du på såkalt snakkefart.

– MÅ TRENE HARDT

Det holder altså ikke å mosjonere, gå tur eller være litt aktiv en halv time hver dag, skal vi tro Eivind Wang. Treningsfysiologen er skeptisk til Helsedirektoratets anbefaling om 30 minutter daglig fysisk aktivitet.

– 30 minutter er bedre enn ingenting, medgir han.

– Men det fins mye bedre råd, hevder Wang som mener at rådene fra direktoratet er utdatert.

Førsteamanuensisen sammenlikner ineffektiv og effektiv trening med å tjene 10 kroner timen uten særlig innsats og 10.000 kroner timen med litt hard jobbing.

– 10 kroner lar seg måle, men det monner ikke særlig. Trenger du penger, vil du sannsynligvis velge hardt arbeid og høy inntekt, tror han.

GOD MEDISIN SMAKER IKKE ALLTID GODT

For Eivind Wang er spørsmålet: Velger du den medisinen som smaker godt og virker litt, eller den medisinen som er mest effektiv?

Han er ikke i tvil om at så godt som alle vil ta den medisinen som virker best, selv om den smaker litt vondt. Hvis de bare vet at den virker.

Det samme gjelder for trening.

– Hvis helsa virkelig betyr noe for deg, velger du den treninga som gir flest år med god livskvalitet. Og det er styrketrening og utholdenhetstrening med høy intensitet, sier Wang.

Han innrømmer at effektiv trening er litt mer ubehagelig enn å gå en tur. Men bare litt. Og bare for noen.

– Til gjengjeld er sjansen stor for å leve lenger og være friskere den siste delen av livet.

Men for å kunne trene kondisjonen, må du også ha en viss muskelstyrke.

– Du kan ikke trene hjertet hvis du ikke har muskler til å gå. *

70 prosent er totalt passive

Helsedirektoratet tror ikke det er mulig å få alle til å trene styrke og intervall. Derfor oppmuntrer de folk til å begynne i det små.

– Vi henvender oss til dem som toratets anbefalinger ikke er sliter med å komme i gang, sier forskningsbasert. Han opplyser om Jakob Linhave, direktør i Avdeling at anbefalingene bygger på flere miljø og helse i Helsedirektoratet. tusen studier, og at de blir revidert Derfor syns han det er viktig å få hvert sjette år. Linhave kan fram at det ikke er så mye som skal forsikre forskerne ved NTNU om til for å bedre helsa.

Det som veier tyngst når Helsedirektoratet sender ut sine anbefalinger til befolkningen, er at 70 prosent av den voksne befolkningen ikke er fysisk aktive i et hele tatt.

Linhave tror de som ikke har trent VIL MOTIVERE: – Mennesker som aldri beveger seg, fristes på lenge, først og ikke av intervalltrening, mener Jakob Linhave. Han fremst må få etablert trenings­ rutiner og utvikle treningsglede. at også deres forskning blir – Og så er det kjempebra om de vurdert. seinere klarer mer intensiv – Vi kjenner godt til deres trening, understreker han. treningsråd, og vi er ikke uenige.

Avdelingsdirektøren avviser Derfor snakker også vi om kategorisk påstandene om at direk- intensitet, sier han.

TRENINGSRÅD FRA HELSEDIREKTORATET • Voksne og eldre bør være fysisk aktive i minst 150 minutter med moderat intensitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke.

• Økt dose gir større gevinst.

• Øvelser som gir økt muskelstyrke til store muskelgrupper, bør utføres to eller flere dager i uka.

• Eldre med nedsatt mobilitet og personer som er ustø, bør i tillegg gjøre balanseøvelser og styrketrening minst 3 ganger i uka.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 23

FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

• Utholdenhetstrening 2–3 ganger i uka, gjerne før styrketreninga.

Gå eller løp i motbakke 4 x 4 minutter med 3 minutters pause mellom. I pausene kan du gå litt roligere eller

JOBBEN MIN | BUSSJÅFØR

– Det tar noen år å få senka skuldrene En bussjåfør, en bussjåfør, det er en ...

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

… sjåfør med ett øye på klokka, på trafikken, på klokka, på billettene, på klokka, på nettbrettet, på klokka, på sidespeilet, på klokka, på veien, på klokka, på passasjerene og på klokka.

Forhåpentlig har hun eller han også godt humør, for det trengs.

PLANLAGT PÅ MINUTTET

– Ferske sjåfører begynner med høye skuldre.

Det tar noen år å komme inn i dette, sier Kenneth Bekkenes. Vi er med ham på en rolig runde en times tid etter et hektisk morgenrush i Drammen.

Ruta er nøye planlagt sekund for sekund, så også arbeidstid og spisepause. Skiftet hans skal vare i nøyaktig syv timer og 24 minutter og avsluttes fire minutter over halv to.

Eksperter på logistikk og effektivitet har regnet ut tidsbruken på hvert gatehjørne, hvert kryss, hver strekning og hver busstopp.

De vet hvordan å vinne anbud med de mest effektive kjøreplanene, men har ikke nødvendigvis sittet bak rattet på en buss selv.

Det kan gjøre en sjåfør med godt humør ganske stressa.

På nettbrettet får Kenneth kontinuerlig

24 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

melding om hvordan han ligger an. Vi er noen sekunder foran skjema.

– Sjåførene må lære seg én ting: Uansett hva som skjer, jobben er først og fremst å bringe bussen trygt gjennom trafikken, å få passasjerene fra A til B. Og folk må få tid til å gå både av og på bussen, selv når det tar lengre tid enn hva ekspertene har beregnet, sier Kenneth. Han illustrerer: – En sjåfør gjør feil med billettmaskinen.

Samtidig som problemet ordnes, informerer meldingssentralen om forsinkelsen kontinuerlig, sekund for sekund. Når forsinkelsen passerer ett minutt, varsles avvik. Man blir litt stressa når den viser 54 sekunder over.

Det er når sjåføren innser at jobben er å få bussen trygt fram, fortrinnsvis til riktig tid, men først og fremst trygt fram, at skuldrene senkes, ifølge Kenneth.

LIKER Å OMGÅS FOLK

En eldre mann hilser gjenkjennende på Kenneth når han går på bussen. Det er en av de mange gode sidene ved bussjåførlivet, slik Kenneth og kollegaer beskriver det.

– Du må like å omgås folk og prate med folk, og ikke minst, så må du like å hanskes

DERFOR BLE JEG BUSSJÅFØR Jeg var opprinnelig trykker, men fikk allergitrøbbel. Nav kom med ideen om omskolering, og den var midt i blinken.

Navn: Kenneth Bekkenes Yrke: Bussjåfør Bor: Drammen

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 25

med store biler. Dette er noe annet enn langtransport. En rutebuss skal noen ganger tres mellom knappenåler i et boligfelt, sier Kenneth.

En mekanisk stemme annonserer neste stopp.

– Gudskjelov at vi slipper å gjøre det manuelt, sier Kenneth. I det opprinnelige anbudet skulle det vært spart inn på automatisk annonsering, men da sa Fagforbundet stopp.

– Jo flere ting som forstyrrer oss i den egentlige jobben, å kjøre bussen, jo mer stressa blir vi.

EFFEKTIVITET TELLER MEST AV ALT

Over 80 prosent av busstrafikken i Norge er i dag på anbudskonkurranse, men bussjåførene har vunnet fram med krav om virksomhetsoverdragelse ved hvert nytt anbud. Sjåførene beholder dermed rettighetene når de får ny arbeidsgiver, men får stadig sterkere krav til 26 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

+ BESTE MED JOBBEN Du treffer og omgås folk hele dagen. Du hjelper folk trygt fram.

UTFORDRINGER I JOBBEN Effektivisering av ruter og stadig råere minutt for minutt-styring gir stress.

effektivitet. Det er det leverandørene kan konkurrere på.

– Her i Drammen er både pauserom og alt på stell, men vi hører om voksne kolleger andre steder som har pissa på seg under vakta i mangel av tid og fasiliteter. Det er rett og slett for dumt, mener Kenneth.

I dag er det Nettbuss som har anbudet for drammensregionen. Ved forrige anbudsstart ble rutene kasta om nok en gang. Kenneth har vært fire år på denne ruta, som er en ganske annen enn da han starta i 2009.

LÆR DEG VIKEPLIKT

Kenneth manøvrer bussen over Bragernes torg i Drammen sentrum, der mange småbiler møter de store. Tålmodighet må til. Små personbiler har det travelt, presser seg fram, uansett hvor

JOBBEN MIN | BUSSJÅFØR

«Du må like å hanskes med store biler. En rutebuss skal noen ganger tres mellom knappenåler i et boligfelt.»

SLIK BLIR DU BUSSJÅFØR • For å bli bussjåfør må du ha førerkort klasse D og yrkessjåførbevis.

Du må ha plettfri vandel.

• De fleste har i dag fagbrev yrkessjåførfag.

Den kan tas med to år på skole og to år i praksis.

mye vikeplikt de egentlig har for bussen som skal ut.

– Du har alltid vikeplikt for buss på vei ut av busslomma i hastighetsgrenser på 60 eller lavere.

Alltid. Jeg skulle ønske folk lærte seg det, sier Kenneth. Høyt oppe i bussen ser og avverger sjåførene situasjoner hver eneste dag. Førere i små personbiler gambler på at bussjåføren rekker å stoppe, enten de har retten på sin side eller ikke.

– For eksempel, bussen kjører uvanlig sakte og bilistene bak vil forbi. Det enkelte ikke tenker på, er at det er en grunn til at det går sakte. Vi kjører ikke sakte for moro. Det kan for eksempel være en syklist foran bussen. Dermed får vi straks en farlig situasjon når forbikjørende skal inn igjen. Dessuten, om man mener å ha retten på sin side, så husk at bilen vår veier mange tonn. Vi stopper ikke på centimeteren.

BIL MOT BUSS – SLIK SKAL DU KJØRE • I områder med 60-sone eller lavere så har du alltid vikeplikt for buss som skal ut av busslomme.

• Vær obs på fotgjengere.

Ikke alle passasjerer venter til bussen har kjørt før de krysser veien.

• Kjør ikke forbi en buss som kjører irriterende sakte. Det er som oftest en grunn til det.

• Det kan være dumt å stå på krava i møte med bussen. Den veier mange tonn og har lang stopplengde. Du taper.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 27

AKTUELT

Privat landmåling kan bli realitet

FOTO: GJERT ARE VALBERG

SØLVI ER ÅRETS RENHOLDER 2017 * – Dette diplomet skal henge på veggen foran pulten min, slik at jeg ser det hver dag. For dette gir både mot og styrke, sier Sølvi Kristensen, renholder i Steigen kommune i Nordland. I desember ble hun kåret til Årets renholder 2017.

I nominasjonene pekes det på hennes evner som lagarbeider, inspirator og innsats for faget. Hun jobber i en kommune med anstrengt økonomi, med STOLT: Dette diplomet krav om skal henge slik at jeg ser innsparinger og det hver dag. effektivisering.

Måten Steigen-renholderne snudde flertallet mot konkurranseutsetting, ble modell for flere kommuner i ettertid. OT

Kan du stole på en landmåler som er betalt av naboen? Regjeringen sier ja, og vil endre loven. * Fagforbundet og Nito har gått sammen i kamp mot frislipp av landmåling, som i dag er en offentlig tjeneste. Regjeringen foreslår endring av matrikkelloven, som vil åpne landmåling for det private markedet.

Utredning ble vedtatt allerede sommeren 2015. Forslagsstiller Helge Andre Njåstad (Frp) viste til at konkurranseutsetting kan få flere aktører til å stå i kø for å gjøre jobben billigst mulig.

Nå kan det bli virkelighet. Forslaget er lagt fram for Stortinget med høringsfrist 18. januar og innstilling fra kommunal- og forvaltningskomiteen i slutten av februar. Endelig behandling i Stortinget i midten av mars.

Før jul var Fagforbundet og Nito i møte med Jorodd Asphjell (Ap) i kommunal- og forvaltningskomiteen, der konsekvenser ved privatisering av tjenesten ble belyst.

Fra Fagforbundet er det påpekt at tjenesten allerede gjøres til selvkost, og at dette er en grunnleggende samfunnsoppgave som må være stabil, forutsigbar og etterrettelig.

Da regjeringen begynte jobben med å privatisere landmålingen i 2015, stilte landmåler Håkon Glenne spørsmålet: – En grense eies som oftest av mer enn én part. Kan vi stole på at en landmåler betalt av naboen, er like nøytral som kommunens?

BRANNTRENING MED KUNSTIG VIRKELIGHET

FOTO: DR AMMEN KOMMUNE

FOTO: NTNU

* På NTNU skal studenter og ansatte trene brannslukking med VR-teknologi.

NTNU Vakt og service kjører nå en pilot fra Securitas og Real Training.

- På NTNU skapes kunnskap for en bedre verden og løsninger som kan forandre hverdagen. Derfor er det naturlig at vi også tilbyr trening og opplæring med teknologi som endrer spillereglene innen sikkerhets- og beredskapstrening, sier fagleder for vakt og service på NTNU, Marit Grønning-Moe. OT

OFFENTLIG OG SIKKERT: Denne våren behandler Stortinget ny matrikkellov. Det kan gi

frislipp av landmåling, dersom regjeringen får vilja si.

28 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

EGNE VIKARER VED OPERAEN / PÅ JOBB

Operaen har kastet ut bemanningsbyråene Hullene i vaktplanen fylles ut av tilkallingsvikarer.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

Den Norske Opera & Ballett har sluttet å bruke bemanningsbyråer for å fylle hull i vaktlistene.

RIKTIG RETNING

De tillitsvalgte er glad for at bemanningsbyråene er ute, men skulle helst ha erstattet dem med faste ansatte.

– Nulltimerskontrakter er noe vi i utgangspunktet er imot. Samtidig har vi nå en helt annen kontroll med blant annet arbeidstiden til vikarene. Og vi kan representere dem overfor arbeidsgiver på en bedre måte, leder for Film- og teaterteknisk foreningsklubb ved operaen, Kristoffer Ringerike og nestleder Cecilie Lystad.

– Ansatte i bemanningsbyråene kunne vi verken representere eller kontrollere når det for eksempel gjaldt hviletid.

VIKTIG ARBEIDSERFARING

Teknisk direktør Karl Hanseth forstår at de tillitsvalgte helst ville hatt flere faste, men mener behovet for ekstra vikarer er variabelt og lite forutsigbart. Vikarene brukes blant annet for å dekke opp korttidssykefravær.

– Vi har nå rundt 20 medarbeidere på tilkallingskontrakt. Det som virkelig gleder meg, er at mange av våre vikarer har fått faste stillinger, enten hos oss eller ved andre scenekunstintuisjoner, sier han.

BETINGET FORNØYD:

Fagforbundets tillitsvalgte ved operaen, Kristoffer Ringerike og Cecilie Lystad er glad for at bemanningsselskapene er ute, men skulle ønske de var blitt erstattet av fast ansatte.

– Den Norske Opera & Ballett er unik i sin størrelse og variasjon av forskjellige fag og håndverk. Vi har en god arbeidskultur og et godt arbeidsmiljø.

Ordningen med timevikarer gjør at mange flere får muligheten til å prøve

seg i flere teatertekniske- og håndverksmessige disipliner. Det er erfaringer de tar med seg videre ut i arbeidslivet, og jeg mener det er verdifullt både for dem og for samfunnet, sier han. *

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / GJENNOMBRUDD FOR BRANNMENN

Prostatakreft godkjent som yrkesskade Etter et langt liv i brann- og feiervesenet ble brannmann Frode Tufte rammet av kreft.

Nå er sykdommen godkjent som yrkesskade.

D

et har vært en fem år lang kamp, der Fagforbundets advokater har ført to saker: Frode Tufte fra Bergen brann- og redningskorps og Terje Sørensen fra Nedre Romerike brann- og redningskorps. De er begge rammet av prostatakreft etter et arbeidsliv i farlig røyk og sot.

Begge fikk avslag på søknad om yrkesskade, men i sommer vant Fagforbundets advokater fram i Trygderetten, som opphevet tidligere vedtak. Tirsdag 12. desember kom gjennombruddet. Begge får en epost fra Nav det står: «Saken er behandlet på nytt. Vi har nå godkjent prostatakreft som yrkessykdom likestilt med yrkesskade.»

ENDELIG GJENNOMBRUDD

Tufte og Sørensen er de første brann- og redningsarbeidere som får godkjent prostatakreft som yrkesskade.

– Dette er et skikkelig gjennombrudd.

Brannmenn og kreft har vært den nye kvikksølvsaken for oss, sier advokat Anne-Gry RønningAaby. Hun og advokat Eirin Lillehof har hatt en lang vei til dagens gjennombrudd, både for å 30 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

TEKST: OL A TØMMER ÅS

BRANNMENN OG KREFT • Fagforbundet og interessegruppa Brannmenn mot kreft, har jobbet for å belyse kreftfaren i yrket.

• Fagforbundet har ført sakene til Frode Tufte og Terje Sørensen, som begge er tidligere kreftrammede brannkonstabler.

• Søkelys ble satt på kreft i brannyrket etter at internasjonale undersøkelser fastslo klar sammenheng.

• I Norge har Kreftregisteret, Stami og Arbeidstilsynet hatt prosjekter og kartlegging av kreftfaren.

fastslå at det er mange flere tilfeller av prostatakreft blant brannmenn enn i befolkningen for øvrig, og for å sannsynliggjøre at det skyldes eksponering av giftig røyk og sot gjennom arbeidet.

Brannmennene selv har vært gjennom en formidabel papirmølle, de har gravd fram bunker med dokumentasjon med alt fra personlige helseforhold til arbeidslister og fakta om brannene de har vært med på. Urovekkende funn fra internasjonale undersøkelser om brannog redningspersonell og kreftforekomst er lagt på bordet, samt svenske undersøkelser og nye kartlegginger fra norske Stami og Kreftregisteret.

TOK KAMPEN FOR UNGDOMMEN

Tufte valgte å bruke all tilgjengelig tid på kampen mot kreft i brannyrket da sønnen valgte samme karreierevei.

– Jeg ville bidra på vegne av de unge som er på vei inn i yrket. Det måtte en endring til, sier Frode Tufte.

Og mye endring har skjedd i kjølvannet av sakene. Forskning og kartlegging har vekket brann-Norge, både ansatte og arbeidsgivere. Det er innført rene og infiserte soner på brannstasjoner. En rekke nye rutiner er innført, skitne

FOTO: ERIK M. SUNDT

klær tas av på skadested og bevisstheten rundt bruk av verneutstyr også ved etterslukking er styrket. De fleste har fått særskilte vaskemaskiner for utstyr og utrykningsklær.

– Før fokuset på brannmenn og kreft, så hadde vel ikke Arbeidstilsynet vært på en eneste stasjon. Nå har de besøkt samtlige, sier Tufte.

Første gangen Fagbladet traff Tufte var det like etter brannen i Lærdal i 2014, der flammene tok et titalls verneverdige hus og ei hel bygd sto i fare. Folk flest var bekymret for flammer og vind.

Tufte var skremt, ikke over flammene, men bildene han så av unge kollegaer i aksjon uten ånderettesvern.

– Mye har skjedd de siste to, tre åra, men vi mye gjenstår, sier Tufte.

TRODDE DET VAR VARSEL OM ANKE

– Jeg turte ikke håpe på dette svaret. Det har vært så steile fronter i synet på kreft som

KAMP FOR ERSTATNING:

Terje Sørensen er en av to tidligere røykdykkere som er rammet av kreft og som Fagforbundet krevde erstatning for. I dag kom gjennombruddet.

yrkesskade for brann- og redningspersonell, sier Terje Sørensen fra Nedre Romerike brann- og redningskorps..

Han er fortsatt i full jobb, men nå som branninspektør. Sørensen ble tatt ut av operativ virksomhet etter operasjonen.

– Jeg har ikke kjangs til å trene med den kvaliteten som trengs for utrykning. Livskvaliteten er også sterkt redusert som følge av kreften, forteller Sørensen. Hva som kan kreves av erstatning vurderes nå.

Det nye Nav-vedtaket utløser rett til å få dekket utgifter knyttet til yrkesskaden, yrkesskaderettigheter i uføreytelser, menerstatning ved varig medisinske men og muligheter for å få dekket inntektstap og utgifter som Nav ikke dekker av forsikringen. I tillegg utløser Nav-vedtaket rettigheter ette tariffavtalen for ansatte i offentlig sektor. *

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / AKTUELT

KURSER 1000 KOM­ MUNEANSATTE I NY PERSONVERNLOV FOTO: LISA RYPENG/KOMMUNAL R APPORT

* EU vedtok i 2016 nye personvernregler som krever endring i norsk lov. Ny personopplysningslov vil gjelde fra 25. mai i år.

Det nye regelverket har spesifikke krav til håndtering av personopplysninger, ett av dem er at alle kommuner og fylkeskommuner må ha personvernombud.

Fram mot iverksettelsen av de nye loven tilbyr foreningen Kommunal Informasjonssikkerhet (KINS) kurs for rådmenn, nye personombud og andre som jobber med informasjonssikkerhet og personvern i kommunene.

Mange av kursene er allerede fulltegnet, men du finner informasjon om kurset og ledige plasser på www.kins.no.

ÅRETS MODIGSTE: Ragnar Holvik varslet om ulovlige innkjøp i Grimstad kommune. Nå har kommunen iverksatt et omfattende opprygddingsarbeid.

Dobbel heder til varsler i Grimstad

COLOURBOX.COM

Ragnar Holvik varslet om ulovlige innkjøp i kommunen. Nå får han heder og ære for sitt mot.

VOLD OG OVERGREP SKAPER TRYGDE­ MOTTAKERE * Sjansen for at kvinner blir uføretrygdet mer enn dobles hvis de har vært utsatt for seksuelle overgrep i barndommen eller for vold i nære relasjoner, viser en ny studie. Hos menn derimot, fant forskerne ingen slik sammenheng.

Kvinner er utsatt for andre typer målrettede og skremmende handlinger enn menn, påpeker en av forskerne bak studien, Eva Lassemo på Sintef.

– For flere kvinner enn for menn handler trusler og vold fra nær person sannsynligvis om konflikter i hjemmet.

Lassemo påpeker at kvinner i større grad påtar seg skyld.

32 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

* Ragnar Holvik er spesialrådgiver i Grimstad kommune og varslet våren 2016 kommunens kontrollutvalg om ulovlige innkjøp i helsesektoren.

Granskingen som ble iverksatt etter Hovlands varsel, avdekket at kommunen hadde gjort ulovlige direktekjøp for rundt 100 millioner kroner.

Grimstad kommune har iverksatt et omfattende oppryddingsarbeid etter avsløringene, og varsleren får honnør for å ha sagt fra. Han ble i desember kåret til Årets modigste av Kommunal

Rapport, og omtrent samtidig kåret til Årets navn av Agderpostens lesere.

Til Kommunal rapport sier Ragnar Holvik at bestemmelsene om varsling i arbeidsmiljøloven ikke fungerer godt nok: – I en kommune er det ulike typer varsler. Det som gjør mitt varsel spesielt, er at det retter seg mot øverste administrative og politiske nivå i kommunen, rådmannen og kommunestyret. Slike forhold må det bli mulig å varsle om til instanser som er helt uavhengig av kommunen.

500 milliarder Samlet innkjøp av varer og tjenester for offentlig sektor var over 500 milliarder kroner i 2016. Det er 23 milliarder mer enn i 2015.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

OSLO 666.700 NEW YORK 21,5 MILL.

I DENNE SEKSJONEN:

LAGOS 13,4 MILL.

MEXICO CITY 20,4 MILL. TOKYO 38 MILL. NORGE I VERDEN

Befolkning i storbyene I 2017 ble verdens befolkning beregnet til å være rundt 7,5 milliarder. Over halvparten, 54 prosent, bor i byer eller bynære områder, og i årene framover vil stadig flere trekkes

mot storbyene. Ifølge bereg­ ninger fra Verdensbanken vil seks av verdens ni milliarder innbyggere bo i byer i 2045.

Den raske urbaniseringen skaper en rekke utfordringer

for myndighetene. Rimelige boliger, gode transportsystemer, offentlige tjenester innen utdanning og helse er noen av disse.

Mange vil at helsefagarbeidere skal jobbe mer helg. Men hva bør prisen være for det?

42 S

På denne skolen har de doblet antallet miljøterapeuter og miljøarbeidere for å ha flere voksne til stede blant ungdommene.

48 S

Er Hadia Tajik Arbeiderpartiets redningskvinne? Vi fulgte henne midt i den verste stormen før nyttår.

54 S

Fotograf Jo Straube har brukt fire år på å dokumentere det norske biblioteket.

COLOURBOX.COM

VISSTE DU AT ... n 1900-tallet var det århundre da befolkningsøkningen var høyest i menneskehetens historie. Det var to hovedårsaker til dette: moderne medisin og en massiv økning i landbruksproduktivi­ teten.

(KILDE: THE WORLD BANK, WIKIPEDIA)

34 S

n På global basis har befolkningsveksten gått stadig nedover siden toppåret i 1963, da den årlige veksten var på 2,19 prosent.

Veksten er imidlertid fremdeles høy i Afrika sør for Sahara og i Midtøsten.

| 2016 | 2018| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 33

/ tema / helgejobbing /

Den hellige frihelga En helsefagarbeider jobber 17 helger i året.

Hva skal du ha for å gå glipp av enda en fredagskveld med familien?

TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD OG K ARIN SVENDSEN FOTO: LEIKNY HAVIK SK ÆRSETH

P

å et vaktrom på Søbstad helsehus sitter seks kvinner i blå uniformer rundt et bord. De diskuterer og noterer. Det er en våt fredag i oktober, og klokka nærmer seg tre. For noen av dem venter en travel jobbhelg, mens andre kan se fram til taco, gullrekka og sofakroken i kveld.

– Det er greit å jobbe helg, men det er travelt.

Det er gjerne færre kjente fjes på jobb i helgene.

I tillegg kommer det nye pasienter midt i vaktskiftet, sier hjelpe­pleier Liv Grubba, som får en statusrapport fra kollegaene som har jobbet dagvakt, før hun selv skal gå løs på helga.

– HELGENE ER HELLIGE

I gangen utenfor står hjelpepleier og tillitsvalgt Kristin Solberg Nordli og smiler. Om ikke mange minuttene kan hun sette seg i bilen og reise hjem.

– I helga skal jeg se datteren min spille håndballkamp. Det er veldig artig, og det er alltid 34 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

litt trist å gå glipp av kamper når jeg jobber helg, sier hun.

Kollega Eli Foss skal bruke frihelga til å legge nytt gulv.

– Men trenger vi egentlig å finne på så mye?

Det er godt bare å ha fri, mener hun.

Som helsefagarbeidere flest jobber de fast ansatte ved Søbstad hver tredje helg – totalt 17 helger i året.

– For oss er frihelgene hellige. Skal jeg jobbe en ekstra helg, må det kjennes på lommeboka.

For eksempel at du har råd til å ta med familien ut for å spise eller ta en helgetur til London etter et par ekstra helger. I dag er helgevaktene for dårlig betalt til at jeg vil ta på meg ekstravakter, sier Solberg Nordli.

FORSKERE VIL HA MER HELGEJOBBING

Både forskere, arbeidstakerorganisasjoner og arbeidsgivere mener at de som har fast jobb i helsesektoren, må jobbe mer helg hvis målet om heltid skal nås.

JOBBEHELG: Flere

mener at helsefag­ arbeiderne må jobbe enda mer helg. Men hva må til for at du skal droppe enda en fredag uten taco med familien?

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 35 FOTO: NADIA FR ANTSEN

/ tema / helgejobbing /

– For det første handler det om å heve kvaliteten på tjenestetilbudet i helgene. I dag er det altfor mange vikarer og folk i små deltids­ stillinger på jobb, sier forsker Leif Moland ved forsknings­stiftelsen Fafo.

Han påpeker at det er bedre for brukerne å forholde seg til det samme personalet i helgene som i ukedagene. Dessuten mener han mer helgejobbing på de fast ansatte, vil gjøre det lettere å tilby hele stillinger til flere.

– For mange i denne sektoren er ansatt på feil premisser, i for små stillinger. Den kommunale helsesektoren har blitt en arena for dem som vil jobbe litt og samtidig ha mer fri.

Mange av kvinnene som jobber her er godt gift og føler ikke at de trenger å jobbe mer, sier Moland, som har forsket mye på temaet heltid.

VAKTSKIFTE: Hjelpepleierne

Kari Grønningen (f.v.), Liv Grubba, Tove Skogstad og Isidora Bozavic har rapport før vaktskiftet på avdelingen.

Fagforbundet mener nå at ansatte må jobbe litt mer helg.

– Jeg skulle ønske jeg kunne svare nei på det spørsmålet, men jeg tror dessverre at alle må arbeide et par helger ekstra i løpet av året – både for å få til hele stillinger til alle, og for å få helgene til å gå opp, sier Iren Luther, leder i Fagforbundets Yrkesseksjon helse og sosial (YHS).

Også KS, organisasjonen som representerer kommunene, erkjenner at flere må jobbe mer helg. KS vil ha en heltidskultur for å sikre kvalitet og kontinuitet i tjenesten døgnet rundt – 365 dager i året.

– Dagens praktisering med helgejobbing hver tredje helg innenfor en tradisjonell turnustenkning, går rett og slett ikke opp matematisk hvis vi skal nå målet om heltidskultur, mener arbeidslivsdirektør Tor Arne Gangsø i KS.

SJU AV TI JOBBER DELTID

I den sterkt kvinnedominerte helse- og omsorgssektoren i kommunene, jobber nesten sju av ti deltid. Majoriteten velger selv bort heltid.

36 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

MENER BONUSPENGER ER NØKKELEN

Det store spørsmålet er hvordan arbeidsgiverne skal få de ansatte i den sterkt kvinnedominerte

UKJENTE FJES: Hjelpepleier

Kristin Solberg Nordli tar et godt grep rundt pasientens hånd. – Det er flere ukjente fjes her i helgene, men heldigvis vet jeg at når helga er over, sier han.

er på jobb, og vi blir spurt om ting hele tida, sier Eli Foss.

I dag er det fem ansatte på dagvakt på avdelinga i helga – ofte to fagarbeidere og tre assistenter.

– Men da vi fikk 2000 kroner ekstra, kunne vi være fem fagarbeidere. Ikke et vondt ord om ufaglærte, for vi er helt avhengig av dem, men det kan ikke være for mange samtidig. Det går utover tilbudet til brukerne, mener Foss.

FOLK STÅR IKKE I KØ FOR Å JOBBE HELG

sektoren til å jobbe enda mer helg. I Trondheim ville kommunen lokke med mer penger.

I 2009 inngikk Trondheim kommune en avtale med tre arbeidstakerorganisasjoner, inkludert Fagforbundet, om at fast ansatte som jobbet hyppigere helg enn normen tilsa, skulle få 2000 kroner ekstra per helgevakt – i tillegg til andre tillegg. Ordningen levde fram til 2013, men ble ikke videreført fordi Trondheim kommune mente den ble for dyr. Siden har kommunen prøvd seg på flere forskjellige ordninger for å stimulere fast ansatte til å jobbe mer helg.

På Søbstad helsehus savner de ansatte ordningen.

– Da det tikket inn 2000 kroner på kontoen etter en ekstra helgevakt, var det lett å si ja til å jobbe mer. Det var mange som jobbet ekstra, sier Kristin Solberg Nordli.

– Dessuten var det bedre å jobbe helg da, fordi det var flere faglærte på jobb. I dag er det mange ufaglærte og folk med små stillinger på jobb i helgene. Det blir mer ansvar for oss faste som

Med den gamle ordningen, var det populært å ta ekstra vakter i helga.

INGRID HORSENG

Konsulent Kirsten Skånø har kommet ut i gangen til de andre. Hun har ansvaret for at vaktlistene fylles opp og vikarer settes inn. Hun har det ofte travelt fredag ettermiddag. Jobben med å få fast ansatte til å jobbe helg har blitt mye vanskeligere etter at Trondheim kommune skrotet bonusordningen i 2013.

– Det står ikke folk i kø for å jobbe røde dager, for å si det slik. Jeg tror det handler om penger, sier hun.

Kollegaene spøker med at de hopper unna hvis de ser Skånø etter lunsj på fredager.

– Men hvis det er helt krise, stiller vi opp.

Det er mye solidaritet oss ansatte i mellom, sier hjelpepleier Eli Foss.

VIL HA 5000 KRONER I BONUS

Også i hjemmetjenesten i Trondheim er det færre som vil jobbe ekstra helgevakter nå enn tidligere, ifølge tillitsvalgt Ingrid Horseng.

– Da den gamle ordningen gjaldt, var det populært å ta ekstra helgevakter. Nå oppfordrer jeg medlemmer til ikke å ta på seg flere helger enn de allerede har, sier Horseng. | 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 37

/ tema / helgejobbing / PRØVER UT LANGE VAKTER PÅ SJUKEHJEM

Jeg tar alt jeg kan få av vakter, men skulle gjerne hatt litt mer fri i helgene.

Men jeg trives godt her.

DRANKA MIRTIC, ASSISTENT.

Hun syns 17 arbeidshelger i året er nok. Skal de ansatte i hjemmetjenesten jobbe oftere, må det kompenseres med mer enn 2000 kroner ekstra for en ekstra helg.

– Det har blitt en mer stressende hverdag, med flere og sykere pasienter. Hadde vi fått 5000 kroner, hadde flere jobbet oftere helg.

Fritid er veldig verdifullt for folk, sier hun.

MANGE ORDNINGER OG STOR FORVIRRING

Siden ordningen med 2000 kroner i bonus ble avviklet, har kommunen forsøkt ulike bonusordninger. Kanskje så mange at det blir vanskelig å holde oversikten. Det råder nemlig stor usikkerhet om hvilken ordning som faktisk gjelder.

Da Fagbladet var i Trondheim, visste verken ansatte, tillitsvalgte eller politisk ledelse at dagens ordning er 150 kroner ekstra i timen for å jobbe ekstrahelger. Det utgjør 2250 kroner mer i lønn.

Tillitsvalgt Kristin Solberg Nordli innrømmer at hun trodde det var en annen ordning som gjaldt.

– Det må komme tydelig fram hva vi kan få for å jobbe en ekstra helg. Dette er ikke tatt opp i allmøte eller med oss tillitsvalgte, sier Solberg Nordli i etterkant av Fagbladets besøk. En vesentlig forskjell mellom de to 38 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

ordningene er at den første avtalen ga tillegg etter 15 arbeidshelger. Dagens avtale gir et tillegg først etter 17 helger. Solberg Nordli mener derfor den uansett er mindre attraktiv enn tidligere.

– Mange føler at de jobber nok helger, vi jobber jo flere enn før. Derfor mener jeg tillegget bør være høyere for å få oss til å jobbe mer, sier Solberg Nordli.

Kommunalråd Sissel Trønsdal (Ap) sier grunnen kan være at ordningen er lite kjent.

– For å gjøre den bedre kjent, må enhets­ lederne ha ansvar for å opplyse ansatte, sier hun. ÅPEN FOR LANGE VAKTER

På Søbstad helsehus er meningene delte om det å jobbe lange vakter mot å jobbe færre helger. Tillitsvalgt Kristin Solberg Nordli er åpen for at mer fritid kan friste like mye som penger.

– Alt i alt handler det om at det må være en gulrot. Det kan for eksempel være at vi jobber hver fjerde helg istedenfor hver tredje helg, mot at vi jobber lengre vakter. Jeg tror det hadde vært bra, sier hun.

– Men da må vi i så fall være flere fast ansatte på jobb. Det er et tungt yrke, sier kollega Eli Foss. *

Pleierne på Aukraheimen fikk valget mellom lange vakter i helgene eller å jobbe annenhver helg.

De ansatte på Aukraheimen arbeider nå 14 timer lange vakter både lørdag og søndag.

Til gjengjeld jobber de bare hver fjerde helg.

Enhetsleder for institusjonstjenester, Siri Halvorsen, sier den nye turnusen gir flere heltidsstillinger.

– Nå har vi ikke lenger ufrivillig deltid, sier Halvorsen.

Aukraheimen hadde 19 små stillinger til å dekke helgene før de innførte den nye turnusen på to av tre avdelinger i slutten av august.

Elin Engdal, hovedtillitsvalgt i Aukra kommune, tror ikke lange vakter er forenelig med et godt og helsefremmende arbeidsmiljø.

– Vi gikk med på dette fordi alternativet var å arbeide annenhver helg.

De andre turnussystemene ble snakket ned og var aldri aktuelle, sier hun.

Som tillitsvalgt har hun i løpet av første måneden med langvakter fått rapporter fra medlemmer som forteller om migrene og andre fysiske plager etter en helg på jobb.

Siri Halvorsen inn­rømmer at de har hatt noen problemer i startfasen, men at det var forventet.

IREN LUTHER, LEDER AV YRKESSEKSJON HELSE OG SOSIAL I FAGFORBUNDET Fagforbundet har lenge vært sterk motstander av lange vakter på sykehjem.

Nå har et flertall i forbundsstyret støtter et prøveprosjekt med korte langvakter på et sykehjem. Håpet er at vakter opptil 14,5 timer skal gi flere hele stillinger på Aukraheimen. Iren Luther støtter vedtaket, men er svært skeptisk til lange vakter.

– Skepsisen handler om helsa til de ansatte, sier hun og viser til Stami-rapporten. Den viser at risikoen for en rekke sykdommer er markant større blant dem som arbeider over åtte timers vakter, sammenliknet med ansatte med normal arbeidsdag.

– Lange vakter kan også gå utover kvaliteten på jobben du gjør og pasientsikkerheten. Derfor må arbeid i lange vakter overvåkes nøye, sier Luther.

FOTO: KS

FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

Delte meninger om langvakter

FOTO: TRI NGUYEN DINH

Skepsisen handler om helsa til de ansatte

ARBEIDSLIVSDIREKTØR TOR ARNE GANGSØ I KS KS mener at lange vakter er en del av løsningen for å få flere hele stillinger i helse- og omsorgssektoren.

– Skal vi kunne planlegge en arbeids­ tidsordning som sikrer så mange fulle stillinger som mulig, må vi også se på antall helgetimer, sier Gangsø.

Om det innebærer at ansatte må jobbe oftere helg, eller lengre vakter og ha flere helger fri, mener KS må være opp til partene lokalt å finne ut av. Organisasjonen mener også det må drøftes lokalt hvordan helgearbeidet kan fordeles mer likt mellom de ulike yrkesgruppene i sektoren.

–Det er viktig slik at vi sikrer god og riktig kompetanse både i ukedagene og helgene, sier Gangsø.

FAFO-FORSKER LEIF MOLAND Fafo-forsker Leif Moland mener langvakter er blant de mest effektive tiltakene for at flere skal jobbe heltid i helse- og omsorgssektoren.

– I en del mannsyrker, som brann og redning, er det lengre, naturlige pauser i løpet av en helg. Bemanningen er også bedre. Likevel mener jeg det bør være mulig å få til langvakter på sykehjem, og at det kan være en veldig god løsning for mange, ser Moland.

Han mener at bemanningen må økes.

Moland ser ikke for seg at de ansatte skal jobbe doble vakter, men at en langvakt må gi rom for roligere perioder og mer tid med brukerne.

– Det kan være en kjempeløsning. Det passer ikke for alle, men for mange nok – blant annet for enslige og unge. I tillegg er langvakter ofte bra for brukerne, sier Moland. | 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 39

/ tema / helgejobbing /

«MED LANGE VAKTER FÅR VI ET HELT ANNET SOSIALT LIV» Mens sykehjemmene skriker etter flere fagfolk på jobb i helgene, har brann- og redningstjenesten i Trondheim gjort helgene mer attraktive med vakter på 63 timer.

«DØR TIL HØYRE», roper en stemme i mørket. Det er lørdag morgen på Lade utenfor Trondheim sentrum. I en bunkers fra krigens dager beveger tre brannkonstabler seg som edderkopper langs veggene i de trange gangene.

Det er bekmørkt og fullt av hindre.

40 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

Vaktlaget på hovedbrannstasjonen er på øvelse.

Svette kommer brannkonstablene Kristian Sæterhaug og Ståle Grønset ut av metalldøra som er dekket av gult løv.

De gikk på vakt klokka 17 fredag og skal ikke hjem til familien før klokka åtte

mandag morgen. Beredskapsavdelingen i Trøndelag brann og redning har fått dispensasjon fra Arbeidstilsynet til å jobbe 63 timers helgevakter. Langt over det som vanligvis er tillatt.

Til gjengjeld har de fri tre av fire helger i måneden, og 72 timer fri før og etter helgevakt.

– Jeg stortrives med denne ordningen. Det beste er at vi bare jobber én helg i måneden, sier Ståle Grønset når han har fått av seg hjelmen.

Frihelgene bruker han til å gjøre

NOK Å GJØRE:

Ståle Grønset synes tiden går fort i helgene på hovedbrannsta­ sjonen i Trondheim.

LANGVAKT: Arild Bjørnås, leder av Trondheim

Brannkorpsforening, og kollegaene jobber 63 timers helgevakter. Det gir de ansatte en ekstra frihelg i måneden.

det han er mest glad i: trening og turer i marka til fots og på ski.

– De lange vaktene gjør at vi kommer enda tettere på hverandre. Å komme på helgevakt er som å komme hjem til sin andre familie, smiler Grønset.

MYE PASSIVTID

Brigadeleder Trond Fjellsæter husker da han startet som brannkonstabel i Trondheim. Da ble tre av fire helger berørt av arbeid.

– Vi hadde én reell frihelg. Med lang-

vaktene får vi et helt annet sosialt liv.

Vi jobber julaften, nyttårsaften og andre helligdager, så litt mer fri i helgene er verdifullt for oss. Mange av oss har familie og hytte, sier han.

Som leder har han ansvaret for sikkerheten. Kritikken mot langvakter er at det kan føre til at de ansatte blir slitne og ukonsentrerte.

– Mesteparten av tida er passivtid. Da kan de ansatte gjøre hva de vil, som å sove lenge. Hvis det er ei travel natt med utrykninger, beordrer jeg dem til å sove dagen etter, så kaller vi heller inn mannskaper fra andre stasjoner hvis det skjer noe. Det har fungert veldig bra, mener Fjellsæter.

LAVT SYKEFRAVÆR

Tillitsvalgt Arild Bjørnås bekrefter at de ansatte er fornøyde. Også han føler

sikkerheten blir godt ivaretatt.

– Søndag kan folk her drive med hva de vil, og du kan gjerne sove til klokka ti, sier han.

Han kommer bare på én som har uttrykt direkte misnøye med ordninga.

– Og sykefraværet er veldig lavt, mellom tre og fire prosent, sier Bjørnås.

– Vi har valgt lange vakter for å slippe å jobbe annenhver helg. Vi skjønner at det kanskje ikke passer i andre yrker, eller på brannstasjoner på mindre steder, men for oss fungerer det veldig bra. Jobber du på et sykehus og er tett på mennesker hele tida, kan du ikke jobbe så lenge som oss, sier Bjørnås.

Familien var bekymret for lange vakter Øvelsen er over, og nå venter litt fritid for vaktlaget. Brannkonstabel Jørgen Walsøe kommer ut av bunkersen. Han er en av dem som var skeptisk til langvaktene da ordningen ble innført for fire år siden.

– Jeg tenkte at det passet dårlig med familieliv. Jeg kjenner litt på at det sliter på familien når jeg er borte så lenge av gangen, men gevinsten er større. Jeg får fri tre helger på rad hvor jeg kan stille opp, sier Walsøe.

Dispensasjonen fra Arbeidstilsynet går snart ut. I Trondheim håper de ansatte at den omstridte ordningen fortsetter.

– Hvorfor skal vi endre på noe som fungerer så godt? Å gå tilbake til gammel ordning ville vært en stor nedtur, sier brannkonstabel Kristian Sæterhaug. n | 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 41

UNGDOM OG SKOLE

Doblet antall miljøterapeuter og miljøarbeidere Mange elever sliter psykisk.

Derfor har denne skolen satset på annen kompetanse enn lærere.

G

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: KJETIL ALSVIK

jesdal ungdomsskole har 370 elever og 60 ansatte, av dem er 14 miljøarbeidere og miljøterapeuter. Rektor Trond Niemi har vært rektor på skolen i over seks år, og på den tiden har han doblet antallet miljøarbeidere og miljøterapeuter.

– Her trenger vi alle og det viktigste er øynene og hjertene som ser den enkelte. Føttene som går med den enkelte elev, og hendene som tar tak om skuldra eller holder i hånda når det er nødvendig.

Midt blant disse elevene sitter Kjellaug Egeland. Hun er miljøarbeider og tillitsvalgt for Fagforbundet på Gjesdalen ungdomsskole. For 23 år siden da hun begynte, var hun den eneste miljøarbeideren.

– Jeg føler det har blitt mer krav for de unge.

Nå har det blitt flere med psykiske problemer, sier Egeland.

Hun synes dagene har blitt travlere og at de alle springer mer.

– Når jeg har vært på kurs med andre miljøarbeidere, blir de overrasket over å høre hvor mange vi er. De trenger oss alle i miljøgruppa, og vi kunne godt vært flere.

STILLEROM I FRIMINUTTET

Spisepausen i klasserommet er over og elevene strømmer til det store allrommet med scene og glasstak. Her er møteplassene mange.

Men det er ikke alle som klarer å være sammen med så mange i pausene. De kan bruke skolens stillerom, et eget rom for dem som synes det blir overveldende å være ute i friminuttet sammen med alle de andre.

42 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

SATSER PÅ DE HØYSKOLEUTDANNEDE

Rektor Trond Niemi forteller at skolen har bevisst valgt å knytte til seg flere høyskoleutdannede barnevernspedagoger og vernepleiere.

– De siste årene har vi i noen tilfelle valgt å bytte ut en miljøarbeider med miljøterapeut fordi vi ønsket at miljøterapeutgruppa skulle bli større, sier Niemi.

«Det er bedre at jeg bruker et kvarter på dette enn at læreren skal de stå på gangen med en elev mens resten av klassen venter i klasserommet.

MILJØTERAPEUT MONA BOLSTAD

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 43

UNGDOM OG SKOLE

POPULÆRT TILBUD: Det er ikke alle elevene som liker å sitte rolig i friminuttet på Gjesdal ungdomsskole.

De søker hit til bordtennisbordene.

Han sier videre at de valgte å gjøre dette slik at miljøterapeutene fikk et større faglig fellesskap der de kunne utfordre hverandre.

BARN I STOR KROPP

På Gjesdal ungdomsskole har de elever som sliter med angst og depresjoner, og elever på 5. klasse nivå og nedover. Noen også på førskolenivå.

– Vi har utdannede førskolelærere som kan gå inn og bistå her. Det er godt å ha den kompetansen som kan hjelpe et barn i en stor kropp, sier rektoren.

Noen elever ved skolen har behov som løses best av voksne som kan gjøre noe praktisk sammen med dem og i det praktiske arbeidet kommer samtalen og muligheten for å bygge relasjoner, gi råd og utfordre.

– En god barne- og ungdomsarbeider her er gull verdt. Det kan være alt fra å jobbe på en gård noen timer til å lage mat eller arbeide med enkelt håndverk, sier Niemi.

Rektor forteller om en elev som de ikke klarte å finne gode løsninger til. Eleven byttet skole, avdelingen han gikk på der, ble lagt ned og han 44 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

PSYKISKE LIDELSER Symptomer på psykiske lidelser forbigående for de fleste, men for noen blir de varige.

Større åpenhet kan føre til at flere forteller om psykiske helseutfordringer og oppsøker hjelp.

Ungdata 2017

GODE RELASJONER: Rektor Trond Niemi og miljøterapeut Mona Bolstad ønsker å se hver enkelt av elevene. Både de som klarer seg godt og de som sliter.

kom tilbake. Da fant skolen en barne- og ungdomsarbeider som nå er sammen med eleven på en gård noen timer i uken.

– Det er full klaff. Vi fant rett person til rett elev. Eleven blomstrer og får være sammen med vennene sine og opplever ikke lenger et utenforskap. En av våre solskinnshistorier, konkluderer han.

FLERE MED DIAGNOSER

Niemi sier at det slett ikke er økonomien som avgjør når skolen velger å ansette miljøarbeidere

DISSE JOBBER MED BARN OG UNGE • Barne- og ungdomsarbeider jobber med pedagogiske tilbud for barn og ungdom. Utdannelse er to år på videregående skole, helse- og oppvekstfag og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Deretter opplæring i bedrift eller påbygging til generell studiekompetanse.

• Miljøarbeidere jobber med å få mennesker i ulike situasjoner til å trives gjennom en aktiv og inkluderende hverdag. De samarbeider ofte tett med andre yrkesgrupper. Det finnes ingen offisiell utdanning som gir tittelen miljøarbeider. Det er likevel vanlig å ha fagbrev.

SER ALLE: Miljøarbeider

Kjellaug Egeland har tid til å lytte.

og -terapeuter, men det er kompetansen de ser etter. Den betaler skolen gjerne for, enten det er en pedagog, barnevernspedagog eller barne- og ungdomsarbeider.

– Utfordringen vår er å kunne tilby fulle stillinger. Vi følger skoleåret og har lange sommerferier. Jeg tror det er derfor at få menn søker. I dag har vi én mann av 14 blant miljøarbeiderne og -terapeutene våre. Men våre elever trenger en bedre kjønnsbalanse. Stillingene er på 75-85 prosent.

GJØR EN FORSKJELL

Mona Bolstad er miljøterapeut og leder miljøgruppa, miljøarbeiderne og -terapeutene på skolen.

– På vei gjennom skolekorridorene nå, oppdaget jeg en elev som sto alene. Språkklassen hadde byttet klasserom og det ble vanskelig å takle for denne elvene med en diagnose innen autismespekteret.

Bolstad trøstet og snakket og tårene ble tørket og ting falt på plass for eleven.

– Det er bedre at jeg bruker et kvarter på dette enn at læreren skal de stå på gangen med

UNGDOM OG PSYKISK HELSE 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som krever behandling.

Stress og bekymringer oppgis som de vanligste plagene hos ungdommer.

I overkant av 30 prosent av ungdomsskoleelevene føler at alt er et slit.

Folkehelseinstituttet

• Miljøterapeuter planlegger og tilrettelegger hverdagen for mennesker som har behov for behandling, oppfølging eller tilsyn. Det finnes ingen egen miljøterapeututdanning, men tittelen krever høyere utdannelse på høgskole eller universitet.

Kilde: utdanning.no

en elev mens resten av klassen venter i klasserommet. Vi løser ting for eleven, og læreren kan undervise.

Bolstad har jobbet på Gjesdal ungdomsskole i 10,5. Da hun startet, var hun den eneste miljøterapeuten.

– Vi er flere som jobber sammen i dag. Det kjennes veldig tilfredsstillende å se at jobben blir gjort. Vi kan gå hjem med god samvittighet fordi vi faktisk har gjort en forskjell, sier hun. ØYEKONTAKT

Bolstad sier at skolen har en ledelse som lar dem se helheten til elevene. Elevene er mer enn hodet hvor kunnskapen skal puttes inn.

De skal lære å mestre livet. Når det er på plass, er det også ryddet plass for læring.

– Når vi går våre runder på skolen, møter vi gjerne 8-10 stykker som trenger å bli sett litt ekstra. Vi spør vi om de har med astma­medi­sinen sin, kommenterer bursdagsselskapet ­som var i helgen eller selskapet de var invitert i. Vi spør og ser dem og ser samtidig noen flere som også trenger litt ekstra opp­ merksomhet. * | 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / AKTUELT

Økt pensjons­ alder i Sverige

EU FÅR EUROPEISK ARBEIDSMARKEDSTILSYN * Partene møttes i Gøteborg i november for å sette menneskene øverst på dagsorden i det sosiale Europe. De fleste arbeidsmarkedstilsynene er nasjonale, men nå skal arbeidet koordineres innad i EU. Presidenten i Europakommisjonene sa at tilsynet skal være et politisk program og ikke bare løst nedskrevne tanker.

Nå foreligger altså et høringsdokumentet stilet til arbeidslivets parter.

Den europeiske fagbevegelsen DEFS er positiv, men flere land er skeptisk til hvilken rolle den skal spille.

Kilde: lo.no

COLOURBOX.COM

EUROPEISK ARBEIDSMARKEDSTILSYN: De fleste

landene i Europa har egne tilsyn, men nå skal arbeidet koordineres innad i EU.

* Sverige har besluttet en rekke endringer i pensjonssystemet.

Partiene som står bak, har blitt enige om å endre pensjonssystemet for å sikre langsiktige, holdbare og trygge pensjoner.

For partene i arbeidslivet har det vært viktig å forbedre den økonomiske situasjonen for de dårligst stilte pensjonistene og for å fjerne den urettferdige skatteleggingene mellom lønnsmottakere og pensjo­ nister.

I den nye enigheten har partene blant annet avgjort å høyne den laveste pensjonsalderen fra 61 år til 64. Dette skal skje suksessivt fra 62 år i 202 og 63 år i 2023 og 64 år i 2026.

Fagforbundet Kommunal i Sverige er kritisk til at den nye pensjonsavtalen mangler økte pensjonsbidrag. Han sier at pensjonssystemet er under­ finansiert og at det er et problem de

COLOURBOX.COM

Pensjonsalderen i Sverige økes til 64 år. Og retten til å fortsette på arbeidsplassen økes til 69.

JOBBER LENGRE I SVERIGE: Ansatte i tunge yrker er bekymret for om helsen vil holde til de når pensjonsalderen.

seks riksdagspartiene bak det nye lukker øynene for.

Kommunal synes det er bra at garantipensjon og botillegg skal økes.

Det vil bety for enkelte pensjonistgrupper et tillegg på 800-1200 kroner mer å måneden. Men forbundet etterlyser et forandret regelverk for førtidspensjonering som gjør det mulig for dem som har passert 60 å kunne pensjonere seg tidligere.

Kilde: ka.se

* En stikkprøvekontroll blant sjåførene i Movia, Danmarks største kommunale trafikkselskap, viser at bare ett av ti transportfirma har orden i lønns- og arbeidsvilkår.

To firma kjører ikke lenger, tre har rettet opp forhold, mens tre er bedt om å rydde opp. I et firma er det tvil om kontrakten.

Trafikkselskapet innførte i 2017 en skjerpet kontroll med transportør­ ene som kjørte flextrafikk for dem. Flextrafikk står for transport av dem JENNY STJERNSTRØM som ikke selv kan benytte kollektivtrafikk.

Notas brugernducradeot aspers Den smgresm danske fagforeningen natum porerupatderm 3F er fornøyd med at Movia rydder opp. Det namolesom grenoble. ertusom firmaene har meldt inn for lave priser ved anbud hvor det er mistanke om dårlige forhold.

Kilde: 3f.dk

46 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

COLOURBOX.COM

RYDDER OPP I TRANSPORTJENESTER

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Vi kaller dette en spade Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig | 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

Hadia midt i stormen Hun skal ta arbeidspolitikken og partiet videre etter et kriseår for partiet. Det blir et arbeidskrevende år for Hadia Tajik.

H

TEKST: PER CHRISTIAN SELMER-ANDERSSEN FOTO: WERNER JUVIK

un setter seg inn i bilen med tre kopper kaffe. De er kjøpt på hennes lokale kaffested, som Fagbladet for all del ikke kan nevne. Hadia Tajik har de siste årene levd med drapstrusler. Senere skal hun si at hun har mengdetrening i sjikane.

– Det er en trøst. Men sett utenfra, når jeg sier at jeg har «mengdetrening», er det også ganske trist, sier Tajik.

Rett før valget skrev en kvinnelig ansatt i omsorgstjenesten følgende på Facebook under en nyhetssak: «Hu må ein kvan slå i hel. Jævla kjering» Kommentaren ble politianmeldt, og Haugesunds Avis omtalte saken. Da Tajik fikk avisen på pulten bladde hun lett forbi, som om det var en helt vanlig nyhetssak.

– Men så stoppet jeg opp og tenkte: Vent litt, stod det ikke at jeg skulle dø? Jeg måtte bla tilbake, men ikke en gang det gjorde inntrykk på meg. Da måtte jeg tenke meg om.

– Hemmer truslene måten du lever på?

48 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

– Jeg vet at det fins folk med sterke meninger om at det fins kvinner som meg. Ja, det er nettopp det at jeg fins, som er problemet deres.

Ikke hva jeg står for. Men så har jeg tenkt at jeg ikke kan innrette livet mitt etter noe som det, etter min vurdering, er 0,01 prosent sjanse for at vil skje.

HADIA TAJIK BLE MED I AUF som 16-åring, fordi det var der hun fant den beste politikken på antirasisme og utdanning. Da hun begynte å studere journalistikk, meldte hun seg ut, for at politikken ikke skulle gå på tvers av den journalistiske uavhengigheten. Men så en dag i 2006, ringte daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen. Han ville ha Hadia Tajik som sin politiske rådgiver.

– Jeg hadde en grundig eksistensiell runde med meg selv: Skulle jeg velge noe som var i konflikt med å bli journalist? Og så konkluderte jeg med at det var verdt å finne ut om jeg passer til dette her. Nå har det gått ti år og jeg sitter her ennå.

NAVN: Hadia Tajik SIVILSTAND: Skilt UTDANNING: Journalistutdannet fra høgskolen i Stavanger, master i menneskerettigheter fra Kingston University i England og en master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo.

YRKE: Nestleder i Arbeiderpartiet AKTUELL: Er arbeids- og sosialpolitisk talsperson i Arbeiderpartiet.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

Jeg vet at det fins folk med sterke meninger om at det fins kvinner som meg.

HUMOR: Latteren sitter løst, men alt til sin tid. Hadia Tajik blir svært alvorlig når samtalen dreier inn på #Metoo-kampanjen og varslerne i partiet.

Hun sier det konstaterende, med en viss

selvsikkerhet. Det er slik hun alltid snakker.

Myke konsonanter, som dekker over en skarp stemme. Poengterte setninger, som skjuler de mange forbeholdene. Men å sitte her, på et av Stortingets største kontorer, med rådgivere som blir avisoverskrifter når de forlater henne, var aldri Tajiks ambisjon.

– JEG DRØMTE OM SÅ MYE. Jeg ville bli potte­maker, ingeniør, brannmann, men jeg drømte også om å bli advokat og journalist. Så tenkte jeg; Hvis jeg jobber skikkelig lenge, kanskje jeg kan bli nyhetssjef eller debattredaktør når jeg blir stor.

– Skulle du ønske at du ble debattredaktør?

– Det har jeg ledd av. Da jeg var yngre skulle jeg ønske at jeg var Knut Olav Åmås.Hun ler, lett triumferende. Man får hente seierne der man kan, for ved inngangen til 2018 er det få som heller vil være Hadia Tajik enn Knut Olav Åmås.

Arbeiderpartiet legger bak seg tiårets største annus horriblis. Først dalte de på meningsmålingene. Deretter tapte de valget med et resultat

på 27 prosent, det dårligste siden 2001. Så begynte bråket internt. Avisene skrev om rådgivere som gråt på Youngstorgets toaletter.

Partiet måtte dele ut sluttpakker, men før tilbudene var på bordet, hadde noen allerede sluttet i protest. Trond Giske ble finanspolitisk talsperson. Hadia Tajik rykket ut i Dagens Næringsliv og advarte mot gubbeveldet. Og så 50 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

kom 13.desember 2017. Et elendig år var på vei til å bli enda verre for partiet..

Det er 13.desember, tidlig ettermiddag, og Hadia Tajik sitter i rådgiverens bil på vei fra LOs organisasjonskonferanse på Sørmarka. Aftenposten venter. Sammen med flere andre Ap-kvinner skal hun utfordre Regjeringen på hva de gjør med #metoo i alt fra oljenæringen til kulturfeltet. I tillegg skal hun i et fraksjonsmøte, som også handler om #metoo.

– Jeg tror ikke du rekker det fraksjonsmøtet.

Vi er sent ute, sier rådgiveren.

Tajik svarer ham kontant at dette er et møte hun må være med på.

– Forebygging eller brannslokking? spør Fagbladet fra baksetet.

Hun snur seg, smiler skjevt og fikler med øretelefonene til iPhonen.

– Forebygging.

Noen timer senere skal Dagens Næringsliv publisere den første saken om varslene mot nestleder Trond Giske. Det skal bli den første i rekken av flere. Ifølge næringslivsavisen har Arbeiderpartiet mottatt flere varsler på Giskes oppførsel overfor unge kvinner. Da Fagbladet skal møte Hadia Tajik for et nytt intervju dagen etter, får vi kontrabeskjed 20 minutter før avtalen. Hadia Tajik kan ikke møte oss likevel. Vi må vente til tirsdag 19.desember klokken 11. Da datoen endelig kommer, er hele Oslo dekket av underkjølt regn. En av byens tiggere har lagt seg i fosterstilling foran Stor­

tinget, tett innpakket i en sovepose. Også Arbeiderpartiets ansatte sliter på glattisen.

Rådgiveren som henter Fagbladets utsendte i resepsjonen, halter etter morgenens fall og vurderer å oppsøke legevakten etter endt arbeidsdag.

– Men du må kanskje kjøpe julegavene for partilederne?

Hun ler hjertelig til svar.

– Vet du hva, dette er ikke USA. Selv om noen kanskje skulle ønske det.

ENN SÅ LENGE er det bare Dagens Næringsliv som skriver om varslene mot nestleder Trond Giske.

Men dette skal snart endre seg. Da Dagens Næringsliv en uke senere skriver at en sekretær i kulturdepartementet ble sykmeldt fordi hun blant annet måtte handle julegaver for kulturminister Giske, er det allerede kalt inn til et ekstraordinært sentralstyremøte. Da hadde Tajik tatt kraftig avstand fra Giskes væremåte på

Facebook. Men dette er altså fortsatt noen dager ut i fremtiden, men en god stund før Trond Giske trekker seg fra vervet som en av Aps to nestledere.

19.desember 2017 er Tajik fortsatt kledt i rødt.

– Altså, for meg er det helt avgjørende at Ap fortsatt har troverdighet som et feministisk parti, et likestillingsparti. Jeg vil ikke at noen skal brenne inne med noe. Vi skal ha en god arbeidskultur. Våre tillitsvalgte skal ha en adferd som skaper respekt og ikke frykt, uro eller bekymring. Jeg vil at folk skal føle seg trygge, sier Tajik.

– Føler man seg trygg i Arbeiderpartiet i dag?

Hun blir med ett svært alvorlig. Stemmen har et strøk av tristhet.

– Jeg håper jo det, jeg jobber for det.

– Du har selv sagt at du synes det er vanskelig å se på deg selv som en del av establishementet.

Er dette en situasjon der du synes det er spesielt vanskelig?

– Før syntes jeg det var vanskelig, men nå

UTFORDRER. Arbeiderpartiets nestleder har klare utfordringer til fagbevegelsen. Om å rekruttere bedre og bredere.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

Våre tillitsvalgte skal ha en adferd som skaper respekt og ikke frykt, uro eller bekymring.

LO-KAMERAT? Som ny arbeids- og sosialpolitisk talsperson må Hadia Tajik pleie kameratskapet med fagbevegelsen.

Klarer hun det?

tenker jeg at jeg kan forme hvordan partiet håndterer slike saker og hva slags kultur vi har for å si fra om ting, sier Tajik.

Nestlederen forteller at hun i sin karriere som minister og/eller nestleder har mottatt varsler om seksuell trakassering.

– Har du reflektert over om du har håndtert disse sakene riktig etter #metoo-kampanjen?

– Ja, og i et helt konkret tilfelle ringte jeg opp til en person som i forbifarten hadde fortalt om en episode som var seksuelt trakasserende, men som jeg ikke tenkte på som et varsel. Jeg ringte og spurte om hun trengte mer oppfølging, sier Tajik og legger til: – Jeg tror flere ledere tenker etter om de har håndtert ting skikkelig. Hos oss har vi hatt flere gjennomganger, og jeg er kjent med at andre bedrifter har gjort det samme. Jeg opplever at det har hatt en hel del å si for ganske mange.

I ET INTERNT NOTAT advarte leder av Arbeider­

partiets kvinnenettverk, Anniken Huitfeldt, mot å bruke påstander om seksuell trakassering i en intern maktkamp.

– Tina Bru fra Høyre har sagt at dere er et dårlig forbilde for andre arbeidsplasser. Hva tenker du om det?

– Jeg er glad for at notatet er endret, og at det som blir sendt ut til våre medlemmer handler om hvordan man håndterer seksuell trakassering og ikke har de opprinnelige referansene til om det egentlig kan være en maktkamp, sier Tajik.

– Er det sånne maktkamper dere har i Arbeiderpartiet?

Hun ler høyt. Latter smitter til rådgiveren 52 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

som sitter ved siden av henne. De ler sammen.

Høyt og lenge. Så samler hun seg, som om hun må forsikre seg om at det ikke var en spøk.

– Jeg er ikke kjent med at rykter om seksuell trakassering er brukt i en maktkamp.

Arbeiderpartiet sliter ikke bare med Trond Giske, men også med å bygge opp igjen tilliten som arbeidernes parti. I 2009 mente 61 prosent at Arbeiderpartiet hadde den beste sysselsettingspolitikken. Åtte år senere var det bare 28 prosent som svarte det samme til Institutt for tidligere Ap-velgere flyttet seg til andre partier på venstresiden.

NOE AV DET FØRSTE UTVALGET skal gjøre, er å se på

arbeidsmiljøloven. I 2018 er det nemlig ikke helt lett å se forskjellen på en app og en arbeidstaker, på et outsourcet aksjeselskap og en arbeidsgiver.

Hadia Tajik drikker nesten umerkelig av Fagbladets medbragte macchiato. Hun virker fremoverlent, konsentrert og poengtert.

– Vi ønsker en klarere definisjon av arbeids­ takeren i arbeidsmiljøloven. Det er motivert av flere ting. Det ene er at organisasjonsstrukturene er så kreative at arbeidstakeren ikke vet hvem som er sjefen. Den andre grunnen er at vi ser...

Et kvart sekunds tenkende pustepause.

– Vi er for de teknologiske mulighetene som fins, men samtidig er det en fare med en algoritmebasert arbeidshverdag. Det er uklart hvem som gir deg bestillingen.

– Du tenker på Uber?

– For eksempel.

Bolleposen på bordet står urørt. Den er knyttet sammen av en rød sløyfe. Kanskje det

var en dum ting å ta med til intervjuet. Tajik gir ikke et spesielt fråtsende førsteinntrykk.

Tidligere samme dag fortalte hun en lang anekdote om hvor lite som ble spist og drukket under en julemiddag med fagbevegelsen. Det var et tegn på sunn utvikling, mente hun, at «gutta ikke ble sittende for å le av hverandres vitser.»

Hun har likevel utfordringer til fagbevegelsen.

Om å rekruttere bredere, både blant medlemmer og tillitsvalgte. At folk som er nye i Norge er fagorganisert er helt avgjørende for hva slags arbeidsliv vi får fremover også. At fagbevegelsens tillitsvalgte speiler hele befolkningen, bygger viktige broer i polariseringens tid.

– Men kan den nye teknologiske tidsalderen og våre arbeidsrettigheter noensinne forenes?

– Ja. – Hvordan da?

– Jeg vet ikke. Men alternativet er at man gir opp. Vi skal ikke havne i en situasjon der vi av ren begeistring for alt som er nytt sier at det ikke er nøye med arbeidernes rettigheter.

Hun stopper opp. Plutselig triller latteren gjennom stortingskontoret.

– Nå høres jeg ut som Martin Kolberg. Og det er et kompliment til meg sjøl. *

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg ville bli pottemaker, ingeniør og brannmann.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når jeg har fått til noe sammen med andre. For eksempel at noen har fått en skikkelig god ide, som vi har lyst til å gjennomføre.

OPTIMIST: Hun er kanskje ikke teknoreligiøs, men Arbeiderpartiets arbeidspolitiske talsperson er optimist på spørsmålet om framtidas teknologiske utvikling kan forenes med arbeidstakernes rettigheter.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Journalistvikar i Aftenposten. Tidligere hadde jeg skrevet spalter for magasiner og jobbet gratis i kolonialen.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Alle. Meg selv inkludert.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Vær deg sjøl 110 prosent. Neida, bare tulla. Jeg har bare banale mål. Stå på. Følg hjertet ditt.

HVA ER TYPISK NORSK? Å være opptatt av hva som er typisk norsk. Eller lusekofta som Se og Hør gir til norgesvenner.

Ikke bare lusekofta, men selve handlingen.

PS: Fagbladet har forsøkt å få Hadia Tajiks kommentar til den utviklingen i Giske-saken etter nyttår, men hun har ikke hatt anledning til å svare på dette. | 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / DET NORSKE BIBLIOTEKET

54 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

Bibliotek på norsk

Fotograf Jo Straube brukte fire år og reiste tusenvis av kilometer for å dokumentere det norske biblioteket.

FOTO: JO STR AUBE TEKST: PER FL AKSTAD

+

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 55

1

1 Deichmanske bibliotek i Oslo har ved flere anledninger åpnet lokalene for fest og konsertopplevelser.

Biblioteket i Tana låner ut sports- og fritidsutstyr.

2

3 Ungdommer møtes på Biblo Tøyen hver tirsdag.

4 Etter at Posten flyttet inn i biblioteket i Hobøl, er Kristin Lippestad både biblioteksjef, kultursjef og postsjef.

5 Nasjonalbibliotekets avdeling i Mo i Rana låner daglig ut 1000 bøker.

56 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

A

rbeidet med dette prosjektet lærte fotograf Jo Straube mye om livet på små plasser.

– Det er langt mellom festtaler om biblioteket til realiteten på en liten bygd i Finnmark. Det har vært rørende å se hva en enkelt bibliotekar kan bety både for enkeltmennesker og hele tettsteder. Jeg har fått enorm respekt for drivkraften og innsikten enkelte viser i sin tilnærming til bibliotekdrift, sier Jo Straube.

Resultatet er boka «Det norske biblioteket», en praktbok med nøkternt innhold.

For selv om noen bibliotek kan være store og prangende, er de fleste små og nøkterne.

Men det betyr ikke at de ikke er viktige.

Forfatteren Frode Grytten har skrevet forordet til boka. Han vokste opp i Odda, og var en flittig kunde på det lokale biblioteket: «Eg lånte alle slags bøker. Eg sneik meg opp på vaksenavdelinga før eg var gammal nok… Eg

oppdaga verda gjennom dei bøkene,» skriver han.

– BIBLIOTEKET ER EN VIKTIG møteplass. Når posten

og nærbutikken, og kanskje også skolen forsvinner fra små lokalsamfunn, så trengs bibliotekene mer enn noensinne som et sted der folk kan møtes, sier leder i Norsk bibliotekforening Mariann Schjeide.

Da Jo Straube ble født i 1983, fantes 1395 folkebibliotek. I dag er halvparten av dem borte.

– Dette er en alvorlig utvikling, sier Schjeide.

– Bibliotekloven sier at det skal være minst ett folkebibliotek i hver kommune. Vi står midt i en kommunereform, der antall kommuner skal reduseres. Hvis ingen står opp for bibliotekene, kan det bli enda færre av dem. Det er ikke slik at alle filialer, noen med svært kort åpningstid, nødvendigvis har livets rett. Men skal bibliotekene ha levedyktige vilkår, må ikke avstandene bli så lange at folk ikke tar seg dit, fortsetter hun.

– Selv om folkebibliotekene drives av kommu-

I SAMFUNNET / DET NORSKE BIBLIOTEKET

2

3

4

5

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / DET NORSKE BIBLIOTEKET

1

1

1 Øya Selvær i Træna kommune har en bibliotekfilial som er åpen noen timer i uka. Etter at Janne Kristin Aspelund fristet med kaffe og noe å bite i, har biblioteket blitt brukt mer enn treningsrommet.

2 – Biblioteket får meg ut hjemmefra, sier pensjonist Helene Bjørntvedt som er flittig gjest i Stavanger bibliotek og kulturhus.

3 Mikrobibliotek blir stadig mer vanlig.

I Kabelvåg har en lokal kunstnergruppe gitt den utrangerte telefonkiosken nytt liv som mikrobibliotek.

58 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

nen, oppfattes de som nøytrale steder. Derfor egner de seg også godt til debattkvelder og diskusjoner, sier hun.

I TILLEGG FINNES DET MANGE gode historier om

den rollen bibliotekene spiller i integreringsarbeidet for nye landsmenn.

– Derfor mener jeg det er en god strategi å gi integreringsmidler til bibliotekene, sier Mariann Schjeide. Hun trekker fram folkebiblioteket på Senja, som ble kåret til årets bibliotek i 2014, som et lysende eksempel på godt integreringsarbeid.

– I EN TID der kommunene har knappe ressurser,

kan det være fristende for lokalpolitikere å tenke på syke og gamle, på skoler og barnehager, og glemme den viktige rollen som bibliotekene har som kunnskapsformidler, folkeopplyser og møteplass, sier hun.

– Derfor er det viktig å ha aktive og synlige biblioteksjefer som klarer å formidle og vise fram den viktige funksjonen som bibliotekene har i et levende demokrati, sier Mariann Schjeide.

2

3

«Bibliotek duftar utrulig godt. Bibliotek duftar ein type klokskap, har eg kome fram til, ein klokskap som ein ikkje finn andre stader.»

FRODE GRYTTEN I FORORDET TIL BOKA

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Økonomer har ofte stått for et kynisk syn på arbeidslivet: Arbeidstakerne er slappe og krever penger for å jobbe.

Hvordan motivere sine ansatte?

A

rbeidsgiverne på sin side vil ha de ansatte til å yte maksimalt mot minst mulig betaling. En beskrivelse som langt fra

MATHIAS EKSTRØM Postdoktor Norges Handelshøyskole NHH

alltid stemmer. Årets nobelprisvinner i økonomi, Richard Thaler, er en av de viktigste bidragsyterne innenfor det relativt nye fagfeltet adferdsøkonomi. Adferdsøkonomi bruker psykologisk innsikt for å bedre forstå økonomiske beslutninger – for eksempel hva som skal til for at vi skal stå på ekstra i jobben.

Så hva har vi de siste 30 årene lært fra atferdsøkonomien når det gjelder arbeidsforhold?

1. PENGER KAN FORTRENGE INDRE MOTIVASJON. Flere forskningsartikler

Kilder: Pay enough or don’t pay at all (Gneezy and Rutichini) Crowding out in blood donation (Mellström and Johannesson) The currency of reciprocity (Kube et al) Enhancing the Efficacy of Teacher Incentives through Loss Aversion: A Field Experiment (Fryer et al) 60 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

har vist at betaling faktisk kan føre til dårligere innsats. Hva skyldes det? Jo, det virker som bruken av penger endrer folks fokus.

Ta denne kronikken som eksempel.

Jeg skriver den uten å få betalt for den.

Hvorfor? Fordi jeg ble spurt, og dermed både får anerkjennelse og problemer med å stå imot; fordi jeg liker å skrive om dette temaet; og for å bidra med forskerens tredje oppgave – formidling.

Hva med om jeg i tillegg fikk 100 kroner for oppdraget? I prinsippet skulle jo dette beløpet bare legges til de tidligere motivene, og gjøre at jeg skriver både raskere og bedre. Men det virker ikke å være tilfelle. Små beløp tar

vekk indre motivasjon uten å øke ekstern motivasjon. Dermed skulle jeg mest sannsynlig meddelt at Fagbladet får lete etter en annen skribent.

Så hva med om de hadde tilbudt 10.000 kroner? Da hadde jeg selvsagt takket ja – men det er ikke sikkert teksten hadde blitt bedre! Høy prestasjonsbasert betaling for oppgaver som krever tankevirksomhet leder til unødvendig press og til slutt et dårligere resultat.

2. GAVER AV LAV VERDI GIR BEDRE MOTIVASJON ENN TILSVARENDE PENGEBELØP.

Interessant nok finnes det ett enkelt virkemiddel for arbeidsgivere som trenger mer innsats, men ikke kan eller vil betale skikkelig for det: Å forvandle pengene til en gave.

En vinflaske verd 100 kroner hadde selvfølgelig ikke fått meg til å takke nei – tvert imot! Hvorfor denne forskjellen? Jo, fordi gaven viser at det ligger mer tankevirksomhet bak fra arbeidsgiverens side, noe arbeidstakerne belønner med økt innsats.

3. FOLK MISLIKER Å TAPE, MER ENN DE LIKER Å VINNE. De fleste bonuser og

andre typer insentiver er utformet som gevinst i tillegg til den normale lønna.

En av de viktigeste innsiktene fra adferdsøkonomi viser imidlertid at folk blir mer motivert av å unngå «tap» enn av å ”vinne” tilsvarende beløp.

For å få ansatte til å øke innsatsen er det derfor bedre å begynne med å betale

grunner til at ansatte kan og vil jobbe helg. Tilfeldige årsaker til lønnsforskjeller er en garantert suksessoppskrift for å få demotiverte medarbeidere og disharmoni på arbeidsplassen.

Et billigere, og kanskje bedre, alternativ er å finne en «gave» som gjør helgevakten mer attraktiv. Hva denne gaven må være er ikke helt opplagt og vil selvsagt variere fra arbeidsplass til arbeidsplass.

EN TANKE ER EN SKIKKELIG hotelltype frokost servert i arbeidstiden på arbeidsplassen. Dette vil ikke koste altfor mye per arbeidstaker, og er noe de

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX.COM

Gaver av lav verdi gir bedre motivasjon for å jobbe enn tilsvarende pengebeløp.

hele lønna inklusive bonus, og heller ta tilbake bonusen om arbeideren ikke oppfyller kravene.

For eksempel viste en studie at lærere presterte bedre med denne type «taps-kontrakt». Andre studier har også vist at ansatte foretrekker slike ordninger. Ikke fordi de forstår at de skal yte mer– de tiltrekkes bare av det høyere grunnbeløpet.

færreste har lyst til. Hva kan denne sjefen gjøre for å fylle helgevaktene?

Det mest åpenbare er å åpne lommeboken. Folk trenger fritid, og fritid er som regel mer verdifull når man er sammen med andre. Derfor bør ekstra helgevakter også gi skikkelig betaling (mens en liten bonus kan som nevnt ovenfor ha direkte motsatt effekt).

HVA BØR SJEFENE GJØRE? La oss nå

entusiastisk for dette forslaget.

I tillegg kan forskjeller i lønn som oppstår slik oppfattes som urettferdige.

Det kan være mange forskjellige

tenke oss en sjef på et sykehus, eller en annen arbeidsplass, som krever at folk kommer på jobb i helgen, noe bare de

SJEFEN er naturlig nok ikke like

fleste av oss assosierer med en god helg.

I tillegg vil det bidra til å styrke båndene mellom medarbeiderne som er på jobb.

Gitt folks taps-aversjon blir denne frokosten så klart enda mer attraktiv om den oppfattes som noe man går glipp av når man ikke jobber helg.

En annen idé kan være at arbeidsgiverne betaler en liten, men irriterende, kostnad som følger av helgevakten. For eksempel kan mange ansatte være nødt til å kjøre bil til jobben i helgen på grunn av manglende offentlige transportmuligheter. Parkeringsbilletter liker de færreste av oss å betale – så å tilby fri helgeparkering kan vare den lille gaven som gjør det lettere å takke ja til en helgevakt.

Til slutt bør det poengteres at gaven ikke nødvendigvis trenger å få alle til å juble over helgevakter umiddelbart. Så lenge flertallet lar seg påvirke, kommer ofte resten etter så småningom. Den siste lærdommen fra adferdsøkonomi er nemlig at folk flest er som sauene – vi følger gjerne etter andre. | 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

#METOO

Debatt

FOTO: COLOURBOX.COM

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

UTTALELSE FRA LANDSSTYRET

Nei til seksuell trakassering Fagforbundet er landets største fagforbund og største kvinneorganisasjon.

Vi har et stort ansvar for å si tydelig fra om at vi ikke aksepterer seksuell trakassering, verken på arbeidsplassen eller innad i egen organisasjon.

Men vi skal ikke bare si fra, vi skal aktivt 62 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

motarbeide uvesenet og ta grep for å få satt en stopper for seksuell trakassering. Dette må være et kontinuerlig arbeid.

Seksuell trakassering strider mot fagbevegelsens idégrunnlag og Fagforbundets kjerneverdier; omtanke, solidaritet og samhold.

Må ikke bagatelliseres Det hele startet 5. oktober i år. Det startet når The New York Times publiserte de første avsløringene om at produsenten Harvey Weinstein har voldtatt og trakassert en rekke kvinner.

Etter kort tid dukket emneknaggen #Metoo opp, som nå flere millioner har brukt for å dele sine egne opplevelser, og som viser støtte til de som er utsatt for overgrep. Tiden er overmoden. Historiene som fortelles viser oss det.

Det skjer også i Norge. En undersøkelse publisert av Fafo tidligere i år viser at problemet ikke er blitt tatt på alvor.

Spesielt er ansatte i restaurant- og hotellbransjen utsatt.

Det må være nulltoleranse for dette i alle yrker og alle bransjer.

Mange historier er nå kommet frem i en rekke land. Det er bra.

Vi trenger holdningsskapende arbeid omkring seksuell trakassering, og vi trenger åpenhet.

En av mange viktige konsekvenser rundt kampanjen er at den bidrar til å redusere skamfølelse. For hver

historie som deles, blir det lettere å bidra til åpenhet om egne erfaringer for alle som har kjent dette på kroppen selv. Det er også viktig med bevisstgjøring rundt egne grenser. #Metoo kampanjen viser styrke og bevisstgjøring. Det er avgjørende for å bekjempe problemet. #Metoo handler ikke om at det ikke er lov å gi komplimenter eller tillat å «sjekke». Kampanjen handler om rå maktmisbruk, og kynisme, og skal ikke bagatelliseres.

De som begår overgrep og trakassering, må bli tatt. Og det er en politioppgave å behandle slike saker. Det betyr at politiet må ha tilstrekkelige ressurser til å behandle sakene. Holdningskampanjer og råd er ikke utelukkende gratis.

Derfor krever det høy prioritet av regjeringen. Høstens budsjett viser blant annet kutt i likestillingsmidler, kutt til krisesentere og kutt til de som tilbyr fri rettshjelp. Det er ikke greit.

Cecilie Agnalt Gruppesekretær Østfold Arbeiderparti Fylkestingsgruppe

STATSBUDSJETTET

MIDTØSTEN

Savner innspill Palestina og Israel-saken engasjerer mange i Fagforbundet, og heldigvis selve forbundet. Jeg ser noen ganger innlegg fra medlemmer som melder seg ut på grunn av forbundets engasjement i saken. Det syntes jeg er synd. Jeg har ikke oppfattet Fagforbundet som negative til staten Israel, men til landets opptreden overfor palestinere og okkupasjonen av land hos en nabo. Jeg savner konkrete innspill fra Israels venner om hvordan det skal skapes fred mellom disse naboer. For meg er det vanskelig å fatte at Israels venner kan støtte utvidet jødisk bosetting på okkupert området – som nesten en hel verden karakteriseres som ulovlig, og en erklæring om at Jerusalem skal bli Israels hovedstad.

Sinnet til palestinerne blir ikke mindre når deres hellige steder, som i dag er ulovlig okkupert, skal gjøres til hovedstad i Israel.

Vi har lenge visst at presidentene i USA har måttet bevege seg forsiktig i denne debatten på grunn av alle jødene i USA. Men at en president til de grader – som Trump – bevisst eller ubevisst snur ryggen til problemene som nå oppstår, er vanskelig å fatte. Palestinerne har levd som flyktninger i over 60 år, og kan fort nå starte et nytt opprør mot urettferdigheten. Dette vil i sin tur bli slått brutalt ned av krigsmaskinen til Israel. Spørsmål til Israels venner: Er ikke palestiners liv og menneskerettigheter noe verdt?

Svein Arne Ulleberg, Kongsberg

I statsbudsjettet 2018 foreslår regjeringen økte tilskudd til både studieplasser og kvalitetsutvikling i fagskolesektoren.

Dette er en nødvendig satsing på høyere yrkesfaglig utdanning.

Regjeringen foreslår 22 millioner kroner til 638 flere studieplasser på fagskoler.

Midlene er en del av opptrappingsplan over to år på 150 millioner med mål om 1275 nye studieplasser.

Det er en etterlengtet satsing, og det blir viktig at disse fordeles til studieretninger arbeids- og næringsliv etterspør fagskoleutdannende fra. Vi vil ha flere studenter på utdanninger som retter seg mot byggenæringen, industrien

og helse- og oppvekstsektoren.

Prioriteringene i statsbudsjettet følger opp ambisjonene fra stortingsmeldingen «Fagfolk for fremtiden» med nærmere 50 tiltak for å utvikle den høyere yrkesfaglige utdanningen i Norge. Det foreslås til sammen 68,4 millioner kroner til kvalitetsutvikling.

Det sender et godt signal til studenter om at fokuset på kvalitet opprettholdes.

For at fagskolene skal utvikle seg trenger sektoren midler til oppdatert utstyr, nye bygg og mulighet for faglig kompetanseheving av lærere.

Silje Kjørholt, leder i Organisasjon for Norske Fagskolestudenter

FOTO: COLOURBOX.COM

FOTO: COLOURBOX.COM

Satsing på fagskolene

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 63

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

REGJERINGEN

Vi har gått inn i fire nye blåblå år.

Det er like greit å ha det på det rene med det samme. I et globalt perspektiv er det ikke mye som er galt i norsk arbeidsliv. Ok, la gå at det er noe rusk her og der, men det blekner i forhold til det en finner andre steder i verden.

Samtidig er de utfordringene vi tross alt møter, høyst reelle for dem som er midt oppi det. Noe går i feil retning: Brutalisering, maktforskyvning, midlertidighet og digitalisering er fire trekk ved arbeidslivet som vi ikke bare kan akseptere. De tre første er utpreget negative, mens digitaliseringen har både positive og negative sider. Uansett kommer dette firkløveret til å preget arbeidslivet, og vi må ligge i forkant for å møte dem.

Brutalisering Når billigst blir viktigst, settes regelverk og tariffavtaler under press.

Arbeidsinnvandringen fra 2004 og framover hjalp mange i Øst-Europa og var til nytte for mange her i Norge.

Men bivirkningen var at norske håndverkere ble sterkt presset på pris.

Et billigere bad er nå én ting, respekt for lover og regler noe annet.

Vi har fått en paradoksal situasjon hvor noen grupper har det veldig bra, samtidig som vi er tilbake til å jobbe for å sikre grunnleggende rettigheter i andre grupper. Vi må tørre å sette krav om tariffavtale, lærlinger og faste ansettelser i anbud, og ikke se oss blinde på pris. Arbeidstilsynet er viktig som et kontrollorgan, men det er ikke stort nok til å erstatte godt skolerte tillitsvalgte og andre organiserte som holder øye med forholdene på sin arbeidsplass.

Maktforskyvning Det leder oss over til det andre utviklingstrekket: Forskyvning av 64 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

FOTO: COLOURBOX.COM

Fire utfordringer

makt fra arbeidstakerne til arbeidsgiverne. Det gjør kontrollfunksjoner vanskeligere og rører ved noe fundamentalt i den norske modellen. Den er bygd på at arbeidsgivere, arbeidstakere og myndigheter møter hverandre på like fot for å finne fram til felles løsninger. At LO ikke fikk bli med i arbeidstidsutvalget og diverse kreative forsøk på å omgå tariffavtaler, er noen eksempler.

Midlertidighet Midlertidig ansatte har ikke den samme posisjonen i arbeidslivet som fast ansatte. For ikke å bli for ensporet: Det finnes argumenter for midlertidige ansettelser, og ingen er for å forby alt av midlertidige ansettelser. For den enkelte arbeidstaker er likevel ulempene mer ustabilitet og at det blir vanskeligere å etablere seg. For samfunnet som helhet er faren at det utvikler seg et a-lag med faste ansettelser,og et b-lag med midlertidige. Litt enklere sagt: høystatusyrkene klarer seg, og de som har det tøft får det tøffere.

Digitalisering Digitaliseringen er en av de virkelig store endringene i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Arbeidsoppgaver som følger faste mønstre, uavhengig

av om de er manuelle eller kontorjobber, står i fare. Jobber som har et kunstnerisk eller medmenneskelig aspekt ved seg, som frisør og støttekontakt, er tryggere. Det er kanskje nettopp det å klippe håret til hverandre som vi skal leve av i framtida.

Digitaliseringen må møtes med satsing på koding og digital kompetanse i skolen, og med livslang læring i arbeidslivet. Skal vi henge med i framtidas arbeidsliv, må vi være forberedt på å bevege oss mellom sektorer, og utviklinga peker også framover mot større behov for formell utdanning, både fagutdanninger og akademiske utdanninger.

Det gjør det viktig å styrke innsatsen mot frafall i skolen. Tanken om at alle skal med kommer ikke til å gå av moten med det første.

Fagbevegelsen er den delen av politikken som er nærmest alle utfordringer og muligheter i arbeidslivet. Det gir oss et ansvar for ligge i front og formidle medlemmenes erfaringer. Til det trengs et sterkt fagligpolitisk samarbeid, også på lokalt nivå. Og et regjeringsskifte i 2021 vil ikke skade, det heller.

Vemund Viken Ungdomstillitsvalgt, Fagforbundet Gran, LO Hadeland Styremedlem, Hadeland AUF, Gran Arbeiderparti

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Eivind Loland (35) JOBB: Parkeringsbetjent i Kristiansand parkering (under opplæring). medlem siden november 2017.

I DENNE SEKSJONEN:

67 S

Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

Organisering gir trygghet.

De fleste på min nye arbeidsplass er organisert i Fagforbundet, og da var det et naturlig valg.

Yrkesfagenes år 2018 er årets viktigste kampanje, mener Mette Nord.

68 S

I Gjøvik kommune jubler ledelsen når de ansatte vil videreutdanne seg.

FOTO: PRIVAT

Hvilke forventninger har du til Fagforbundet?

Jeg forventer at fagforeningen stiller opp dersom det trengs.

359.742

medlemmer i Fagforbundet 1. januar. Det er 5012 flere enn på samme tid i fjor.

76 S

Ekspertene svarer: Blir antall røde dager halvert for meg siden jeg jobber 50 prosent?

82 S

Hun synger gjerne på jobb i kommunen. Men Kari Isene Bodnar er mest kjent for sin sang i brylluper, dåp og begravelser.

| 2016 | 2018| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / AKTUELT

KONTINGENTEN FOR ALDERS- OG UFØREPENSJONISTER ØKER

FOTO: ELLISIV SOLSKINNSBAKK

* Kontingenten for Fagforbundets aldersog uførepensjonister øker fra 660 kroner i 2017 til 740 kroner for 2018.

Faktura for kontingenten sendes ut i månedsskifte januar/februar. Hvis du har avtalegiro, må du sjekke i nettbanken din at beløpsgrensen er høy nok.

Medlemmer som ikke har avtalegiro, får tilsendt giro i posten såfremt de ikke benytter e-Faktura.

Gjennom pensjonistkontingenten betaler du for LOs kollektive hjemforsikring, som er hjemforsikringen din og stønadskassa som er en gravferdsstøtte.

Dette gjelder medlemmer som ikke har reservert seg mot å være med i disse ordningene da de meldte seg inn. Som medlem mottar du også Fagbladet.

I tillegg har alle alders- og uførepensjonister kollektiv medlemskap i Norsk Pensjonistforbund.

KUN ELEKTRONISK: OSS, informasjonsblad for tillitsvalgte, kommer ikke lenger

i postkassen.

AMBULANSESTASJONEN VERVET SEG TIL NY TV * Verver du mange nok medlemmer til Fagforbundet, kan det vanke premiering.

Akkurat dette klarte Fagforbundets representanter på ambulansestasjonen i Stjørdal. Dermed fikk de en splitter ny TV i førjulsgave. Nyvalgt tillitsvalgt Monica Foros var strålende fornøyd med TV-gaven.

Atle Frey fra Sykehuskontoret forteller at det Fagforbundet i Trøndelag har jobbet med, er at de er synlige ute blant medlemmene og prater samme språk.

66 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

BLADET FOR TILLITSVALGTE BLIR DIGITALT Fra nå av blir Oss tillitsvalgte å få på en ny app. * – Dette vil gi oss nye muligheter for tillitsvalgtinformasjon i flere kanaler og frekvens, sier informasjonsrådgiver i Fagforbundet Nils Fredrik Hansen.

Bladet OSS tillitsvalgte oppfordrer i sin siste papirutgave å laste ned OSS-appen. Den finner du ved å søke på «OSS tillitsvalgte» eller «Fagforbundet».

Appen er gratis til nedlasting og bruk. Her vil du også finne tidligere utgaver.

Det koster en del å trykke og sende OSS tillitsvalgte på papir. Hansen sier

disse pengene kan brukes på en annen måte.

Slik laster du ned OSS-appen: Søk «Oss tillitsvalgte» i appstore, eller Google Play hvis du har android.

Når du kommer inn i appen, ser du siste utgave på forsiden. I arkivet kan du lese tidligere utgaver. Det kan være et nyttig arkiv å ha enkelt med seg i lomma.

Appen finnes både for mobil og nettbrett. I tillegg kan e-avisutgaven av OSS tillitsvalgte leses på mac eller PC.

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET

arrangeres Nasjonal konferanse for ambulanse og AMK på Storefjell hotell, Gol i regi av Fagforbundets yrkesseksjon helse og sosial og Fagakademiet.

5–7/3

arrangeres også Nasjonal konferanse for barnepleiere og jormødre på Storefjell hotell, Gol i regi av Fagforbundets yrkes-seksjon helse og sosial og Fagakademiet.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

5–7/3

Årets viktigste kampanje er Yrkesfagenes år

I første halvdel av mars arrangerer Fagforbundet dagskonferanser om digital praksis i barnehagen flere steder i landet:

Yrkesfagenes år 2018, årets viktigste kampanje, sparkes i gang i Trondheim 1.februar.

Kampanjen skal spre informasjon om mulighetene og øke interessen for yrkesfagene. Et av målene er også å ha en felles innsats for flere læreplasser. Hvert år er det så mange som 8000–9000 unge som står uten læreplass. Dette er det et samfunnsansvar å rydde opp i.

Fagforbundet tar dette ansvaret og bidrar til at vi får fagarbeiderne vi trenger i en bærekraftig norsk velferdsstat. Mange tillitsvalgte er allerede engasjert i arbeidet for å styrke yrkesfagene og arbeider for at flest mulig får delta i arbeidslivet med faste og hele stillinger.

Vi vet at selvstendige og faglig dyktige fagarbeidere bidrar til god kvalitet i offentlige tjenester.

Opplæring og kompetanseutvikling hører med i kjerneoppgavene for partene i arbeidslivet både sentralt og lokalt. Derfor deltar arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i kampanjen.

Arbeid med yrkeskonkurranser er ett av flere viktige virkemidler for å vise fram unge, dyktige

7/3

på Scandic Lerkendal i Trondheim.

8/3

på Quality hotel Grand i Kongsberg.

9/3

på Scandic Bystranda i Kristiansand.

14/3

på Scandic Havet i Bodø.

15/3

på Radisson BluPlaza hotel i Oslo.

16/3

på Scandic hotell i Hamar.

PBL-konferanse i regi av Fagforbundet for medlemmer som jobber i en barnehage organisert i Private barnehagers landsforbund.

10–11/4

Dyktige fagarbeidere er like viktige som folk med mastergrad.

fagarbeidere og øke omdømmet til yrkesfag. Også her er partssamarbeidet avgjørende.

I yrkesfagenes år må vi sørge for at enda flere tillitsvalgte tar et ekstra tak for ungdommene og yrkesfagenes framtid. Flere medlemmer har allerede meldt seg som ambassadører og faddere for sine fag. Vi ser fram til å bli kjent med disse gjennom 2018.

Det endelige ansvaret ligger likevel hos arbeidsgiverne og myndighetene. Arbeidslivet trenger folk med ulik kompetanse. Dyktige fagarbeidere er like viktige som folk med mastergrad for å sikre gode tjenester til innbyggerne. Alle må bidra til å sikre fagarbeidernes kompetanse og plass i arbeidslivet. | 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / KOMPETANSE OG LØNN

Solid lønnshopp med fagskole Et godt tips er å finne en kompetanse som ledelsen ønsker seg.

K

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: ANITA ARNTZEN

ommunen vil ha de beste, og vi trenger ansatte med høyest mulig kompetanse.

Det er viktig for rekruttering og for å beholde folk, sier HR-sjef Elin Gundersen i

Gjøvik kommune.

Hun jubler når ansatte videreutdanner seg.

Gjøvik kommunes arbeidsgiverstrategi har pekt ut kompetanse som ett av seks satsingsområder.

– Vi må se framover spesielt på områder der vi har behov for bedre kunnskap. Våre ansatte må takle stadig nye utfordringer.

OPPTIL 20.000 I LØNNSØKNING

I de lokale lønnsforhandlingene i høst fikk 120 ansatte økt lønna fordi de hadde økt kompetansen, nærmere 30 av dem var helsefagarbeidere.

De fikk økt lønna med opptil 20.000 kroner.

– Vi gjør ingen forskjell på studiepoeng. Er kompetansen relevant øker lønna like mye enten studiepoengene kommer fra fagskole eller høyskole.

ARBEIDSGIVER AVGJØR

Fagforbundet har gang på gang krevd at fagskole skal gi lønnsopprykk. For to år siden kom gjennomslaget; en ny stillingskode for fag­ 68 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

FELLES MÅL: Kompetente ansatte gir bedre tjenester, mener hovedtillitsvalgt Randi Aaslund og HR-sjef Elin Gundersen Limoseth og i Gjøvik kommune.

arbeidere med ett-årig fagskole som arbeider i kommunen.

Men arbeidsgiver har retten til å vurdere om kompetansen er relevant for arbeidet, og derved siste ordet i de lokale forhandlingene.

På Gjøvik har Fagforbundets tillitsvalgte fått gjennomslag for sine medlemmer. Der plasseres alle fagarbeidere med fagskole i den nye stilling­skoden som gir lønnsøkning. Alle nye som oppfyller kravet og de som tidligere har fått uttellinger løftet inn i den nye stillingskoden.

LØNN SOM FORTJENT:

Helsefagarbeidere med fagskole på toppen, fikk opp mot 20.000 kroner i lønnspålegg i høst.

Fagskole kan gi 20.000 ekstra i lønn Fagforbundet har lenge krevd at fagskole skal gi lønnsopprykk.

Fra og med første august 2017 gir fagskoler med 60 fagskole­ poeng opptil 20.000 kroner. Stillingskoden heter fagarbeider med fagskole etter hovedavtalen mellom Fagforbundet og KS.

Avtalen gjelder bare for kommunale fagarbeidere med ett års relevant fagskole, og dersom arbeidsgiver anser ut­danningen relevant for arbeidet.

Noen private barnehager gir også tillegg.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / KOMPETANSE OG LØNN

Det er det ikke alle kommuner som gjør.

Oversikten er ikke klar enda, men tilbakemeldinger viser at ikke alle kommuner verdsetter videreutdanning.

VINN – VINN

– Jeg blir så stolt når jeg ser hvor mange ansatte som tar videreutdanning. Det fører til at kommunens tjenester til innbyggerne blir bedre.

Det er en vinn-vinn situasjon, sier HR-sjefen.

Gjøvik legger til rette for ansatte som ønsker å ta fagskole, både med fri med lønn og ved å organisere praksisen som er en del av eksamen.

Hovedtillitsvalgt Randi Aaslund er godt fornøyd med samarbeidet med arbeidsgiver.

– I tillegg er vi stolte og glade for lønnsøkningen på våre medlemmers vegne, påpeker Aaslund.

SYKERE PASIENTER KREVER ØKT KOMPETANSE

HR-sjefen mener det er utenkelig ikke å jobbe tett med de tillitsvalgte.

– Vi har ett felles mål: De ansatte skal få best mulig grunnlag for å gjøre kommunens tjenester best mulig for innbyggerne. Jeg skjønner ikke hvordan man skal løse det uten å jobbe sammen med de tillitsvalgte, undrer Gundersen.

– Bare se på samhandlingsreformen. Tjenestene blir mer spesialiserte, og det fører til at vi 70 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

ØKTE LØNNA: Mer krevende pasienter krever bedre kompetanse, mener Marthe Fjellstad og Mona Svartbekk. Begge er helsefagarbeiderne med fagskole.

i kommunene må øke kompetansen både på sykehjem og i hjemmetjenesten. Vi trenger å heve totalkompetansen.

OPPFORDRER ANSATTE TIL Å TA VIDEREUTDANNING

Gundersen råder ansatte som ønsker å videre­ utdanne seg, til å snakke med leder så de velger et fagområde som er relevant. Når kommunen trenger kompetansen er den også villig til å gi økt lønn.

– Det er jo ikke private grunner, men kommunens behov som gjør at vi med jevne mellomrom oppfordrer ansatte til videreutdanning. *

Fakta om fagskoler • Bygger på videregående kunnskap (yrkesfaglig, generell studiekom­ petanse eller realkompetanse) • Varer fra ett halvt til to år • Korte og yrkesrettede utdanninger • Noen tilbyr deltids- og nettkurs • 2015 var det totalt 15.000 fagskolestudenter • Gir rett til lån og stipend fra Lånekassa

• Gir mulighet for stipend fra Fagforbundet • En ny lov om fagskoleutdanning er ute på høring. Den følger opp storingsmeldingen Fagfolk for fremtiden, og foreslår å likestille studiepoeng fra fagskole og høyskole, i tillegg til at det skal bli mulig å kunne tilby treårig fagskoleutdanning.

TUREN GÅR TIL UNGARN

Flere artikler på

fagbladet.no

– til varmt termalkildevann og avslappende massasjer.

– et interessant, rimelig og avstressende feriemål. veits erapi- og Helsereiser

T

Underholdningskvelder på hotellet.

Rimelige, festlige og interessante utflukter arrangeres under oppholdet.

Norsk reiseleder er med.

Hjertelig velkommen til å ta kontakt i dag for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

41 76 42 79

post@tveitshelsereiser.no

2016 Nytt format: Format 1/8side:

95 99 45 20

www.tveitshelsereiser.no

B82 x H57,5mm

Fagbladet: 1/8side B97xH56mm

Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside.

Vinter på Feriehjemmene Sagakollen og Herøya Sjøfiske, pilking, skøyter, sparkstøtting...

Fyr i peisen, varm kakao, pølser på termos...

Sagakollen ”Hyttegrenda” på solsiden i Oslofjorden.

Herøya i hjertet av Steinsfjorden.

Lokaler for arrangementer Sagakollen

Langtidsleie Herøya

osaferie.no

50% rabatt til medlemmer av OSA og Fagforbundet - benytt kode 1502

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / PENSJONEN DIN

Dette bør du vite om offentlig tjenestepensjon Regjeringens forslag til samordning av offentlig tjenestepensjon vil ramme deltidsarbeidende kvinner og folk født etter 1963.

H

TEKST: K ATHRINE GEARD

eller ikke Fagforbundets og LOs pensjonseksperter lar seg imponere.

– Vi er sterkt kritiske til departementets forslag, ikke minst den sosiale profilen, sier daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.

Bakgrunnen er Arbeids- og sosialdeparte­ mentets (ASD) forslag til nye regler for å beregne alderspensjonen for alle med offentlig tjenestepensjon som er født i 1954 eller seinere.

– STORE INDIVIDUELLE PENSJONSTAP

I sin høringsuttalelse går Fagforbundet løs på flere av punktene. Blant annet peker forbundet på at endringene vil slå negativt ut for grupper med lav lønn og inntekt som bare er pensjons­ givende i folketrygden, den såkalte aktivitets­ baserte inntekten.

«Departementet foreslår i realiteten en sjablonmessig samordningsfordel, som vil innebære store individuelle pensjonstap for mange arbeidstakere», heter det i uttalelsen fra Fagforbundet.

PENSJONSEKSPERT: – VIL RAMME DE FØDT ETTER 1963

Forbundet er ikke alene om å slakte forlaget.

Forfatter av den ferske «Pensjonsboka», 72 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

sosiolog Harald Engelstad, mener forslaget til nye samordningsregler er alt for harde og alt for kompliserte.

– Det ødelegger det som er igjen av den gode offentlige tjenestepensjonen. Det er trolig også meningen, slik at det skal bli lettere å innføre en ny offentlig tjenestepensjon, sier Engelstad.

Han mener de foreslåtte samordningsreglene vil ramme hardt og vilkårlig, særlig dem som er født etter 1963.

Som eksempel trekker han fram en person født i 1973. For dette kullet vil 30 til 40 års opptjening i både folketrygd og tjenestepensjon kun dekke 55 ADVARSEL: Pensjonråd­ prosent av sluttlønnen giver Harald Engelstad når han eller hun har advarer mot departe­ blitt 67 år. mentets forslag.

– Dette må selvsagt ikke offentlig ansatte akseptere under noen omstendighet, sier pensjonsrådgiveren, som synes det er vanskelig å få øye på organisasjonenes medvirkning i det departementet har gjennomført i årene etter 2009. Altså året ble det inngått «Avtale om offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor» i tariffoppgjøret for denne sektoren.

For en person født i 1973 vil 30 til 40 års opptjening i både folketrygd og tjenestepensjon kun dekke 55 prosent av sluttlønnen når han eller hun har blitt 67 år.

GJELDER KULLENE FRA 1954

Bakgrunnen for departementets forslag er at dagens offentlige tjenestepensjon ikke harmonerer med den nye folketrygden. Systemene snakker rett og slett ikke sammen lenger.

Det gjelder spesielt årskullene fra 1954 til 1963, som har gradvis overgang til ny opptjeningsordning i folketrygden. For dem trenger vi å vite hvordan vi skal samordne den nye folketrygden og den eksisterende offentlig tjenestepensjon.

Regjerningens forslag til samkjøring vil inne­bære at personer født i 1963 eller senere får folketrygden fullt ut beregnet etter de nye reglene, mens personer født i årene 1954–1962 får alderspensjonen beregnet dels etter gamle og dels etter nye regler.

Det er altså samordningsreglene som avgjør hvordan tjenestepensjonen blir påvirket av utbetalingen fra folketrygden. 1954-kullet kan ta ut en samordnet tjenestepensjon fra 67 år i 2021.

SOSIOLOG HARALD ENGELSTAD

MÅ FINNE ANDRE LØSNINGER

Pål Skarsbak forklarer at den gamle folketrygden hadde en utregningsmodell som blant annet ga deltidsansatte kvinner god uttelling.

Det er disse samordningsfordelene som nå fases ut.

– Vi må finne andre løsninger for å ivareta den sosiale profilen innenfor de nye samordningsreglene, sier han.

Konsekvensen av nytt pensjonssystem Endringene i pensjonssystemet har foregått over lang tid. I 2001 startet departementet et arbeid som munnet ut i pensjonsforliket i 2005 der stortingsflertallet samlet seg om hoved­ prinsippene for en pensjonsreform. Stoltenberg-regjeringen kom med en ny modell for opptjening og fleksibelt uttak av alderspensjon i folketrygden. Målet med reformen var å få arbeidstakere til å stå lenger i arbeid. Det ble derfor nødvendig å tilpasse AFP-ordningen (avtalefestet pensjon) til den nye fleksible alderspensjonen i folketrygden. Denne til­ | 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / PENSJONEN DIN

FOTO: PER FL AKSTAD

LEVEALDERSJUSTERING

pasningen var den store saken i forbindelse med tariffoppgjøret i 2008.

Etter heftig debatt og tautrekking ble løsningen at AFP i privat sektor ble omgjort fra en tidligpensjonsordning til en tilleggspensjon.

De som går av med pensjon sent, får også glede av denne.

Ny AFP i privat sektor kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres, og gjelder for personer født i 1944 eller seinere.

I offentlig sektor er imidlertid AFP fortsatt en tidligpensjon som utbetales mellom 62 og 67 år.

Ved arbeidsinntekt over 15.000 kroner blir pensjonen redusert.

SIKRET 66 PROSENT

Pensjonsforliket innebærer at offentlig ansatte har hatt en pensjon fra folketrygd og tjenestepensjon tilsvarende 66 prosent av sluttlønna.

I lønnsoppgjøret i 2009 ble partene i offentlig sektor enige om reglene for offentlig tjenestepensjon. AFP skulle videreføres, men tilpasses de nye reglene for alderspensjon i folketrygden.

Samtidig fikk fagbevegelsen gjennomslag for et tariffestet garantitillegg som sikrer at personer født til og med 1958, med 30 år i full stilling, skal ha 66 prosent sluttlønn uansett hvordan regler og justeringer slår ut.

– Det som ikke er så kjent, er at et flertall av de offentlige ansatte ikke vil oppnå garantitil­ legget fordi de ikke har oppnådd 30 år i full stilling når de slutter, ifølge Harald Engelstad.

Han mener det i praksis betyr at nesten alle 74 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

IKKE GODT NOK: Daglig leder i LO Kommune, Pål Skarbak er ikke fornøyd med regjeringens forslag til samordning mellom folketrygden og offentlig tjenestepensjon.

innebærer at alderspensjonen fra Folketrygden justeres etter forventet levealder for hvert årskull. En person født i 1953 har en forventet levealder på 86 år og 7 måneder, og må stå til 68 år for å få like høy pensjon som vedkommende ville fått fra 67 år uten levealdersjustering. En person født i 1990 ventes å leve i 90 år og 1 måned, og må jobbe til 71 år og 6 måneder for å nå samme nivå.

offentlig ansatte som er født 1944 og seinere, har tapt betydelige beløp.

TJENESTEPENSJONEN SVEKKES OVER TID

Han hevder også at offentlig ansattes fagforeninger i liten grad har snakket høyt om dette pensjonstapet.

Pål Skarsbak er ikke enig i at fagbevegelsen har vært stille om konsekvensene. Han er imidlertid enig i at avtalen fra 2009 innebærer at den offentlige tjenestepensjonen svekkes over tid. Derfor er Fagforbundet opptatt av å gjøre noe med det.

– Vi må gå inn i arbeidet og se om vi får til en god alternativ ordning rett og slett. Det er åpenbare svakheter med den tjenestepensjonen som ble endret i 2009. Det må vi rette opp. *

SAMORDNINGSREGLENE: • Reglene for hvordan offentlig tjenestepensjon skal samordnes med ny folketrygd for dem som er født etter 1954.

• Utbetalt alderspensjon fra de offentlige tjenestepensjonsordningene avhenger av hvor mye alderspensjon som folketrygden betaler ut. Samordningsreglene avgjør hvordan tjenestepensjonen påvirkes av utbetalingen fra folketrygden.

• Høringsfristen for forslag til samordningsregler er 20.desember

ANNONSE

Dårlig hukommelse og konsentrasjon?

Dårlig hukommelse, konsentrasjon og trøtthet er problemer mange sliter med i hverdagen. Det kan være tegn på et dårlig blodomløp i kroppen. De problemene kan ikke løses bare ved å skrive ned alt du må huske eller ved å sove mer for å unngå trøtthet. Den beste løsningen er å gjøre noe med det underliggende problemet, nemlig å gjenskape et normalt blodomløp.

Kristina:

Du kan få hjelp fra naturmiddelet Remital, som inneholder uttrekk fra planten bacopa monnieri.

Undersøkelser viser at den kan bidra til et normalt blodomløp og kan forbedre aldersrelaterte problemer med hukommelse og konsentrasjon.

Konsentrasjonen min er ti lbake Som regnskapsansvarlig var det et stort problem for Kristina at hun mistet konsentrasjonen og energien i hve rdagen. Selv de enkleste oppgavene ble van skelige. Etter kun en uke med produktet Rem ital merket hun store forbedringer.

Kristina liker å ha det trav elt på inneholder mange forskjellig jobb. Hverdagen e oppgaver som krever konsentrasjon og nøyakt ighet.

Det bød på utfordringer for den energiske kvinnen da hun opplevde at det skortet på den vante arbeidseffektiviteten og kon trollen - Jeg følte at konsentrasjo . n og energinivå bråstupte, selv de enkleste oppgavene hadde jeg problemer med å konsentrer e meg om.

- Jeg har alltid vært nøye me d å spise sunt og få nok søvn. Jeg har også lett for å slappe av når jeg har fri. Alt dette var som det ple ide, men likevel hadde jeg problemer med energien og konsentrasjonen.

Kristina hadde hørt at dis se pro henge sammen med blodom blemene kunne løpet, og hun bestemte seg for å prøve pro duktet Remital. Etter kun en uke begynte energi en og konsentrasjonen å komme tilbake.

Som regnskapsfører er hukom melse og.

- Energinivået økte sakte me n sikkert konsentrasjon viktig. Derfor.bru ker Kristina. til 60%, deretter til 80% og etter ca 4-5 fra 40% uker til naturlige plantestoffer som bid 100% igjen, forteller den tallglade regnskapsrar til et. kvi nn en.

Livet er kommet tilbake! normalt blodomløp i hjernen..

Remital inneholder også planten ginseng som har positiv innvirkning på hukommelsen, samt motvirker trøtthet og utmattelse.

Niacin og biotin er stoffer som bidrar til nervesystemets normale funksjon og til en normal psykologisk funksjon.

Vitamin b6 bidrar til å redusere trøtthet og utmattelse.

Prøv Remital til halv pris Nå kan du prøve Remital på leveringsservice til kun kr 169,- (spar kr 170,-) for 2 måneders forbruk

SMS: REMITAL 15 til 2210 Vanlig mobiltakst

RING: 37 08 13 00 Hverdager kl. 8-16

WEB: wellvita.no OBS! Ingen bindingstid.

Betal etter at varen er mottatt.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Bare spør

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Tillegg for nattevakt

? prosent nattevaktstil­ Jeg har en fast 90

ling. Arbeidstiden er fra klokka 21.45 til 07.45 Men nattillegget er kun fra vaktstart til klokka 07.00. For meg er det en logisk brist. Hele vakta er jo en nattevakt, og for oss nattevakter er jo gjerne den siste timen av vakta den tyngste.

Hva gjør jeg/vi for å ta opp dette med nattevaktstillegg?

B. L. SVAR: Hvilke timer det skal betales nattevaktstillegg for er regulert i tariffavtalen. For arbeidstakere som arbeider etter en skift- eller turnus­

plan, betales det et tillegg per time fra klokka 17.00 til klokka 07.00 for ordinært arbeid.

Du har med andre ord ikke krav på nattevaktstillegg fra klokka sju om morgenen til du går av vakt. Men de andre timene har du krav på tillegg.

Det varierer etter hvilken grunnlønn du har. Minstetil­ legget per time er 45 kroner.

Er grunnlønna mellom 350.000 og 360.000, skal du ha 60 kroner per time, og har du en grunnlønn på over 400.000, skal du ha et tillegg på 70 kroner per time.

Kai Nygård, rådgiver i forhandlingsenheten i Fagforbundet

Antall røde dager og halv stilling ? 50 prosent stilling som

Jeg er en kvinne som jobber

miljøarbeider/hjelpepleier. Jeg har fast stilling på kveld og helg.

I en full stilling er vi pålagt å jobbe

76 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

seks røde dager i året ( jul og påske osv.).

Blir antall røde dager halvert for meg siden jeg jobber 50 prosent?

M. T. H.

SVAR: Bestemmelsene om arbeid på «røde» dager er uavhengig av stillingsstørrelse.

Hovedregelen i henhold til arbeidsmiljøloven er at arbeids­ taker som har utført søn- og helgedagsarbeid (røde dager), skal ha påfølgende rød dag fri.

Så er det lagd unntaksregler i lovverket, og det er også langvarig

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Anne Karine Gina Utsi Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Thrine Skaga Juss Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Kai Nygård Tariff Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

Urimelig trekk i lønn

? hage, og lederen er skikkelig Jeg jobber i en liten barne­

streng. Vi har fått beskjed om at dersom vi kommer litt for sent på jobb, for eksempel 5 minutter, blir vi trukket en halv time i lønn, og hvis jeg kommer mer enn et kvarter for sent, blir jeg trukket halvannen time i lønn. Jeg lurer veldig på om det er lov til å ha sånne regler? Noen ganger kommer bussen litt forsin­ ket, og jeg synes det er lite fleksibelt at jeg da må bli trukket så mye i lønn.

S. H. SVAR: Nei, dette mener jeg du i utgangspunktet ikke behøver å finne deg i. Det kommer litt an på om dette er nedfelt i arbeidsavtalen din,

praksis i helsesektoren å gjennomsnittsberegne røde dager slik at det gir samlet fri i høytidene.

Avtaler om gjennomsnittsbe­ regning blir inngått mellom partene lokalt, slik at det blir vanskelig å svare konkret på dette uten å kjenne til de lokalt inngåtte avtalene. Hvis du lurer på noe om praksisen rundt

men vanligvis har ikke arbeidsgiver anledning til å «gi bøter», altså trekke deg mer i lønn enn det fraværet har vært.

Det som derimot er vanlig, er at

Vanligvis har ikke arbeidsgiver anledning til å «gi bøter», altså trekke deg mer i lønn enn det fraværet har vært. du må finne deg i å bli trukket i lønn tilsvarende den tiden du ikke har vært til stede. Jeg vet at det enkelte arbeidsplasser er avtalt at for

eksempel 5 minutter blir til 15 dersom du kommer for sent, men at 15 minutter blir til halvannen time mener jeg er utenfor hva du må finne deg i.

På arbeidsplasser med stempling vil den tiden du kommer for sent på jobb automatisk bli trukket fra tidskontoen din.

Noen steder er det slik at du må være på plass til et angitt tidspunkt på grunn av produksjonsrytme eller andre helt spesielle årsaker. Da kan det være avtalt særskilte regler dersom du kommer for sent. For deg som jobber i en barnehage vil det neppe være noen slike vurderinger.

Thrine Skaga, leder for forbundsadvokatene i Fagforbundet

dette, må du med andre ord spørre din tillitsvalgte på arbeidsplassen, eller undersøke med den lokale foreningen.

Men det er altså ikke stillingsprosenten som er avgjørende for hvor mange røde dager du skal jobbe.

Anne Karine Gina Utsi, rådgiver i Fagforbundet

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

25-ÅRSJUBILANTER : Bak fra venstre: Hilde Kjelstad, Inger Normann, Kartin Nikolaisen, Sylvi Pedersen, Torunn Johansen og Bodil Stolpen.

Fremme fra venstre: Jane Nordvik, Marianne Mossleth, Karin Biagio, Marit Stavnes og Torill Staupåmo.

Merkefest i Drammen * Tradisjonen tro var det merkeutdeling for medlemmer i avd. 021, med 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Medlemmer med 40 års fartstid (lite bilde): fra venstre: Rukiye Cinar, Else Finnebråthen og Anna Bj. Johansen.

25-årsjubilanter i Fagforbundet Drammen, fra venstre: Brit Tollefsen, Lena Martinsson, Funimilola Ayoyemi, Åse Karin Wike, Anne Lise Bøhn, Gerd Frøysland, May Brith Røyrvik, Magnhild Grov Andersen, Eva Jane Andersen og Annie Guddal.

40-ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: Janne Bruås, Liv Fjelleng, Edel Helgesen, Lisbeth Bredesen, Lars Skjelstad og Gunhild Hansvold.

Fremme fra venstre: Inger Ellingsen, Britt Strøm, Turid Kristoffersen, Signe Vågan, Gerd Hultmann, Gerd Stolpen og Audhild Leira.

Jubilanter i Saltdal * I November hadde Fagforbundet Saltdal julebord for tillitsvalgte og jubilanter.

LINDIS PE T TERSEN

78 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

FORAN FRA VENSTRE: Marit Schrøder, Jan-Freddy Erikssen og Torild Backe.

BAK FRA VENSTRE: Mona-Iren Torp, Anne Marie Fjermerås, John Henry Hultqvist,

Anne Turid Strat og Trine Lunde Marthinsen.

JUBILANTER I OPPGÅRD * Onsdag 8. november hadde Puff-gruppa i Fagforbundet Oppegård en hyggelig markering for 25- og 40-årsjubilantene. De fikk servert koldtbord, kaffe og kaker, samt utdeling av merker, diplomer og røde roser.

G ARD THORSEN

tips@fagbladet.no

25 ÅR

Send oss bilder og en kort tekst

40 ÅR

Heder og ære i Haugesund

* Avd. 468 avholdt sitt årlige julearrangement på Kvalatun i Haugesund.

Det var underholdning og det ble holdt basar med inntekt til Barnebyen.

I år hadde vi 17 medlemmer med 40

års medlemskap i LO og 12 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet – alle disse ble invitert for markering og overrekkelse av nåler med diplom.

L AUR A LILL HA AVIK

Heder og Ære i Oslo sporveiarbeideres forening

GULLMERKE: Kjell Thore

Leirflaten ble hedret med gullmerke og diplom for sine 25 år som tillitsvalgt.

25 ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: Moham-

mad Arshed Vaseer, Tor Egil Aune og Joar Madland. Foran fra venstre: Mads Carlsson, Geir Håkon Nordby og Torstein Helland.

40 ÅRSJUBILANTER: Bak fra venstre: Erik Werner Johansson, Tom

Erik Nymann, Terje Pettersen, Kay Westengen, Gro Øyen og Frank Nordlund. Foran fra venstre: Gullveig Haukedal, Chaudhry Asad, Tore Lorck, Gulli Oddveig Slorby og Liv Rundbråten.

Stor stas i Kvinnherad * Fagforbundet Kvinnherad avd.260 har hatt jubileumsfest, for de som hadde 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 år i LO. Totalt var 46 jubilanter.

ASTRID IRENE LJONE

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 1

KONDITORVARE

DANS

HYBELUTLEIER

KVEG

DRIVE VANNSPORT

FANGER

ER I STAND TIL

BRENSEL

SKADEINSEKT

FLOPP

KLATRENDE PLANTE REDSKAP

SPESIELT

ARBEID

OVERENSKOMST

MØTESTED

ANLIGGENDE

FOR ØVRIG DRA TA AV FRA VEIBAKKEN DEKKE

BLIR OPPBLÅST I TILFELLE

SANGFUGL

FUGL PÅ MENYEN

FORHØYE

BAKVERK

ANSE

NAPP

DYREAVKOM

TRAPPE- EUROAVSATS PEER

TEGN

SKADE

VEVD TEPPE

KEISER

FERIEFOLK

LYDHØR

HAST FINNE SEG I

FABULERE

FASADE

VULKAN

NORRØN GUD

TÆRE

SKOTSK BY

VIA BEDRE SEG

YTTERGANG

RIKTIG

MELODI

TYSK BY

HALVVEIS

OPPTOG

GA BESKJED OM

NØYAKTIG BORT MARITIM HARDHAUS

GENE- FLESKE RERE TIL

KRAFTUTTRYKK

GRESSMATTE NY FORSYNING

KULTUR IKKE TIL Å RIKKE

USLIPT

VELSMAKENDE

FORBILDE

NEDBØR

OPPTRÅKKET VEI

MÅNEFASE FERSK

MEDIETYPE

?

DEN BEGUNSTIGEDE

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 15. februar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 8

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no.

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

F I S O L A A S J F O N

S K E V U L E T I F A L A K R E R T O E N

I S O L E G R F A T L Ø M S U G F O F G I M N O S E

N S P N A R G O F F L L E E I T S T U D N A Y M R B U K I L E E T A T U T

I R T E E R N D U E T L I N D E S T V I

K E R U I M B Ø R Y D V A R E T H I E L I S E

K E L Y N D E R E S R Y D D R O G A A S K E V E T T N N T E D L E E I R M M E L A M A N U T N E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

MARIE BASGÅRD 4200 Sauda BRITT BJØRNNES 1383 Asker JOSÉ ROCKLAND 6887 Lærdal

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Verdensfred Det er nytt år og nye muligheter.

Kanskje verdensfred kunne vært et godt nyttårsforsett? Det hadde jo virkelig vært noe å jobbe for.

Helt urealistisk, sier du sikkert.

Samma det, svarer jeg. Nyttårsforsetter pleier jo å ryke uansett. Men da har vi i det minste forsøkt.

Dessuten kan det tenkes det finnes muligheter vi ikke har tenkt på.

I vår gjennomdigitaliserte tid kan det hende vi skal overlate hele jobben med verdensfred til de som sitter og programmerer.

Og hva kan liksom de gjøre? spør du skeptisk.

Tja, svarer jeg. De kunne jo med vilje programmere litt feil. Sørge for at våpen og sånt ikke fungerte som de skulle.

Rett og slett kjøre noen oppdateringer som blokkerte styringssystemer for våpen, og i tillegg innsyn i lagrede militære planer og strategier. Da vil jo alle klodens krigerske

maktmennesker og deres militær hjelpere bli fullstendig hjelpeløse.

Utenkelig, sier du, og begynner bekymret å lete etter en lettsindig utskrevet resept og boksen med lykkepiller som jeg helt sikkert må ha gjemt et sted.

Men nei, det har jeg ikke. For dette skal ha skjedd en gang. Riktignok i et dataspill, det populære onlinespillet Guild Wars.

Der førte en programmeringsfeil i en oppdatering visstnok til at spillkarakterene ubekymret kunne vandre inn i hverandres hovedkvarter uten å bli angrepet. Og ikke kunne de slåss og nedkjempe hverandre som de pleide heller. For ingen våpen virket.

Kanskje ikke helt realistisk i den virkelig verden.

Men tenk om det likevel kunne være sånn at det er spillutviklerne og dataspillerne som skal vise vei og redde verden.

Det må i alle fall være lov å leke med tanken.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | KARI TOMINE ISENE BODNAR

Synger ut i bryllup og begravelser I kommunens korridorer har de hørt henne i 17 år. Men Karis sangglede har vært der siden hun ble født.

K

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: JAN LILLEHAMRE

or, korps og gospel. Jazz, ballader og blues. Barnedåp, bryllup og begravelser. Nevn en musikalsk sjanger, og Kari Tomine Isene Bodnar har prøvd den ut.

Faren, av mange kjent som operasanger Ola Isene, sang av full hals og overdøvet resten av menigheten. Ingen grunn til å «spare» på stemmen, tenkte Kari og stemte i.

– Jeg har aldri tatt sangtimer. Far underviste meg ikke. Han bare heia på meg.

I mange år handlet det meste om piano. Så inntok trombonen førsteplassen.

– Vi er seks søsken og fem av oss spilte i skolekorpset, og senere spilte jeg trombone i janitsjar og storband. Men jeg har ikke tid til å øve, så nå har jeg lagt bort trombonen.

– Nå synger jeg bare, jeg har ikke tid til noe annet.

Til daglig treffer du Kari på Lierbyen senior­ senter der hun jobber som koordinator for kulturtilbudet.

– Noen ganger er det jeg som er under­ holdningen, ler hun. Men hennes klokkeklare røst kan høres langt utenfor de kommunale korri­dorene. De musikalske frilansprosjektene er mange.

Vokalensemblet «Dameetagen» har vært 82 ~ FAGBLADET | 1 | 2018 |

+ NAVN: Kari Tomine Isene Bodnar ALDER: 45 år FAMILIE: Gift, en sønn på 12 år BOSTED: Lier HOBBY: Sang

favoritten i mer enn ti år. Opprinnelig et soul-/ gospel-ensemble med 13 damer som rett og slett sang det som lå dem tettest på hjertet. Men i november holdt de sin siste konsert. Nå er det mindre formater som gjelder. Blant ferske jobber som Kari har vært med på er blant annet en filminnspilling, et pensjonisttreff og Fag­ forbundets landsmøte.

– Å stå på scenen på landsmøtet var en helt spesiell følelse. Det var en stor forsamling. Men det tok ikke lang tid før jeg fant kjente ansikter i salen å feste blikket på. På Buskerudbenken satt både søsteren min og flere andre kjente.

Jazzklassikeren Autumn Leaves var en av sangene hun framførte på landsmøtet.

– Må jeg velge en låt, blir det Autumn Leaves.

Den funker til alt. Jeg har sunget den både i bryllup og begravelser.

– Jeg håper at det jeg gjør kan berøre folk. En fin melodi er viktig, men teksten må også ha et innhold. Og jeg jobber mye med å formidle innholdet.

Har Kari innimellom et ledig øyeblikk, fylles det uansett av musikk.

– Jeg lytter jeg nok på en annen måte enn de fleste andre. Jeg hører på det tekniske, for eksempel hvordan sangerne runder av.

– Du kan godt si at musikk, det er meg! *

Melodien er viktig, men teksten mĂĽ ogsĂĽ ha et innhold.

| 2018 | 1 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

* Om lag 30 flyktningar nyter kvart år godt av innsatsen til Sylvia Botslangen (50) og kollegane hennar på flyktningkontoret i Orkanger. Sylvia er fagleiar i flyktningtenesta i Orkdal kommune, og skal sikre at flyktningane og innvandrarane får ein bustad og den undervisninga dei har krav på.

Flyktningtenesta må samarbeide godt med andre avdelingar i kommunen for at alt skal komme på plass før flyktningane kjem til trønderbygda.

FOTO: K ARIN SVENDSEN

MYKJE MÅ PÅ PLASS