Fagbladet 2018 02

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

2 I 2018

Ekstremværet utfordrer kommunene FOTPLEIER: – MANNFOLK VEGRER SEG DERFOR BLE MOHAMED ÅRETS OSLO-BORGER FAGFORENINGER VEDTAR ALKOSTOPP

FRIKJENT FOR DRAP Trikkefører Sana (26) snakker ut om sitt livs mareritt

«Det er ikke resultatet i kampene som betyr mest, men resultatene i livet.»

Innhold 2|2018

Møt ildsjelen Mohamed fra idrettslaget Sterling som ble årets Oslo-borger.

10

Trikkeulykker: Sana opplevde sitt livs mareritt.

16

Eldretrening: Bydel sparer millioner på spreke eldre.

20

Varsler krever jobben tilbake.

24

Fotterapeut startet karrieren som barn.

42

Topper i arbeidslivet krangler om deltid.

44

Fagforeninger vil la tillitsvalgte betale for alkoholen selv.

68

Landets dårligst betalte får tariffavtale.

72

Mayaindianere får hjelp fra Telemark.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

48 | 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 204| 2018

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

FOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

30

MÅ PENSJON VÆRE SÅ VANSKELIG?

ENDELIG FAST JOBB

FOTO: ANNE SPÅNEM

54

NÅR EKSTREMVÆRET RAMMER KOMMUNEN – Dette blir det bare mer av, sier klimaforsker.

BARN PÅ FLUKT Fotograf Giorgos Moutafis har møtt barn og familier på flukt.

FASTE SPALTER 15 Matpakka mi 60 Kronikk: Hvor ble det av dannelsen i utdanningen 6 2 Debatt 6 7 Forbundslederen 76 Bare spør

7 8 80 81 82

Oss Kryssord Eriksens skråblikk og petit ETTER JOBB: Play hard – hit smart 4 EN AV OSS: Renholderen 8

FOTO: GIORGOS MOUTAFIS

Assistent Morgan Mikkelsen jobbet nesten 4000 timer som vikar i løpet av tre år.

34

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

Er du usikker på hva forskjellen på innskudds­ basert og ytelsesbasert pensjon er? Blir du matt av ord som «avkorting» og «levealdersjustering»?

Og lurer du på hva en påslagsmodell er? Da er du ikke alene. Én ting er å ha et visst grep om hva ordene betyr, noe du kan google deg til. Mange har også fått med seg hvilken opptjeningsmodell de tilhører. Men vet du egentlig hva den innebærer for deg? Hvor mye du må jobbe for å få full uttelling? Og hvor lenge? Er du en pensjonsvinner eller taper?

Forskere som har evaluert Pensjonsreformen, har funnet ut at nordmenn ikke forstår noe særlig av alderspensjonen sin. Og selv om mange prøver å forstå den, så står de tilbake like kloke.

Dette er en trussel mot rettssikkerheten, ifølge forskerne, som påpeker at det særlig er lavtlønte og kvinner som vet minst om egen pensjon.

Derfor er det så viktig at de som nå sitter og forhandler om en ny offentlige tjenestepensjon, anstrenger seg litt ekstra når de skal formidle dette ut til folk flest. Språk er makt, og fagforenin­ gene har et spesielt ansvar for å gjøre pensjons­ språket mer demokratisk. Du trenger for eksempel ikke skrive «avkorte» når du heller kan bruke «redusere» eller «kutte». Fagforbundet har pensjonseksperter som er kjempegode til å formidle pensjon på menneskespråk. Men det syndes på alle plan, også i Fagbladet. Vi skal skjerpe oss, men kom gjerne med ris og ros om språket vårt. Så kanskje vi blir enda bedre. | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

* Kommunesektoren satte i fjor rekord i antall læreplasser, viser ferske tall.

Hele 72 prosent av de som ønsket læreplass, fikk det. De siste fem årene har antall nye, kommunale lærekontrakter økt med 28 prosent.

De siste fem årene har antall nye, kommunale lærekontrakter økt med 28 prosent. I tillegg til å etablere flere læreplasser for ungdom, tilrettelegger også kommuner i stor grad for at egne medarbeidere kan ta fagbrev.

I 2017 fikk 20.800 yrkesfagelever læreplass i bedrift. Aldri før har så mange fått læreplass. Siden 2013 har 15 prosent flere elever fått læreplass. I kommunesektoren er nå 80 prosent av læreplassene i helse- og oppvekstfagene.

Så stor lønnsøkning får du i år

Ola og Kari Nordmann får litt mer å rutte med i 2018, men det blir ingen lønnsfest, spår økonomene. * Det begynner å nærme seg årets lønnsoppgjør. Siden 2014 har lønnsveksten vært svak, og lønnsutviklingen i 2016 var den svakeste på mer enn 70 år, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Siden prisene økte mer enn lønningene og pensjonene, fikk alle typer husholdninger nedgang i realinntektene dette året.

Finansminister Siv Jensen anslo en lønnsvekst på 3,0 prosent i statsbudsjettet for 2018.

Det kan være i overkant optimistisk.

Ifølge de sju økonomene som LO-Aktuelt har spurt, forventer seks

av sju en gjennomsnittlig lønnsvekst på mellom 2,7 og 2,9 prosent. Sjeføkonom i KS Torbjørn Eika vil ikke gi noe eksakt tall, men også han venter en lavere lønnvekst.

I kroner og øre innebærer det 14.000 kroner mer i året for en arbeidstaker som tjener 500.000, og 8.400 kroner mer for en som tjener 300.000 – dersom vi legger til grunn en lønnsvekst på 2,8 prosent. På toppen av dette kan det komme lavlønnstillegg til dem som tjener minst fra før.

Les hele saken på fagbladet.no.

REGJERINGEN VIL HA LENGRE ARBEIDSDAGER Den nye blågrønne regjeringen åpner for helt nye arbeidstider og kutt i overtids­tillegg for lange arbeidsdager, skriver FriFagbevegelse.no. De tre borgerlige partiene følger Arbeidstidsutvalgets forslag og åpner blant annet for at du kan jobbe lengre i enkelte perioder, og avspasering i andre perioder.

Videre at du ikke får overtidstillegg for ekstra lange arbeidsdager, hvis de avspaseres. I dag er det tillegg for ekstratimene, selv om de avspaseres.

COLOURBOX.COM

4 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

FOTO: ERLEND ANGELO

NY LÆREPLASS­ REKORD

MIN FANESAK / HJELPER SPIONSIKTEDE FRODE HJEM!

«DET VAR STERKT Å SE BILDER AV FRODE FRA BURET I RUSSLAND» TEKST: INGEBORG VIGERIST R ANGUL FOTO: YNGVE GR ØNVIK

Hva er din fanesak?

– Nå lager vi mest mulig støy rundt saken om den pensjonerte grenseinspektøren Frode Berg (62), som sitter fengslet i Russland siktet for spionasje. Siktelsen har en minstestraff på ti år om han blir dømt. Frode ble pågrepet av det russiske sikkerhetspolitiet FSB på Teaterplassen i Moskva 5. desember.

Spionsiktelsen etter paragraf 276 i den russiske straffeloven har en minstestraff på ti års fengsel.

Hvorfor?

Dette handler om solidaritet i hverdagen.

Frode Berg er en brobygger og en viktig aktør i Folk til folk-samarbeidet mellom Norge og Russland. Vi har en god dialog her på grensa nå. Jeg husker hvordan det var å være uten kontakt. Det var sterkt å se bilder i mediene av Frode fra buret i Russland. Man må være følelsesløs for å ikke bli berørt av dem.

Hva gjør dere?

Vi har en innsamlingsaksjon gående. Så langt har vi samlet inn rundt 180.000 kroner. 50.000 av dem kom fra Fagforbundet og det ga oss et skikkelig løft.

Pengene skal i utgangspunktet brukes til besøkstjeneste, velferdstiltak i fengselet og juridisk hjelp som ikke blir dekket av staten.

NAVN: Øystein Hansen ALDER: 62 år JOBB: Nestleder Fagforbundet Finnmark og leder for aksjons­ gruppa Hjelp Frode hjem­!

FAMILIE: Kone og tre barn

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

OSLO STOPPER PRIVATE VAKTMESTERTJENESTER

– RAN AV FELLESSKAPETS PENGER * Arbeidslivskriminalitet koster 28 milliarder kroner hvert år.

Pengene kunne betalt alle bompengene og all eiendomsskatt i Norge i løpet av et år.

NHO-sjef Kristin Skogen Lund sier til nrk.no at Norge har et godt arbeidsliv, men at arbeidslivskriminaliteten brer om seg og at sterkere lut må til. NHO lanserer en tiltaksplan.

Private bedrifter må etterspørre seriøse aktører og sjekke at de etterlever seriøsitetskravene. NHO vil forplikte seg til å styrke et organisert arbeidsliv og fremme et arbeidsliv preget av transparens, høye etiske krav og trygge lønns- og arbeidsforhold.

Skolene i hovedstaden får fast vaktmester. skal utføres i en kontrakt. For det andre kan vaktmestrene brukes som en ressurs i skolen, slik at de blir en del av laget. For det tredje bygges det kompetanse gjennom tilstedeværelse.

Byråden sier til Klassekampen at endringen ikke skyldes misnøye med Neas.

– Det finnes mange flinke vaktmestre i Neas. Det er organiseringen som betyr noe.

COLOURBOX.COM

* En fjerdedel av skolene i Oslo har i dag vaktmestre fra det private selskapet Neas Teknisk Drift. Avtalen avsluttes i slutten av april, ifølge Klassekampen.

Byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen (SV), har tro på at skolene får et bedre tilbud hvis vaktmestrene er en del av laget.

Endringene gjøres for å forenkle.

Gjennom å ha en fast vaktmester slipper skolene å skrive i detalj alt som

* LO-rådgiver Jonas Bals mener synkende organisasjonsgrad er den største utfordringen fagforeningene har i møte med markedsmakten i tarifforhandlingene.

Det fortatalte han da han var invitert til Fagforbundet i januar for å snakke om vårens hovedtariffoppgjør.

Ifølge fagforbundet.no har Bals, som tidligere var Jonas Gahr Støres rådgiver i Ap, sett på utfordringene arbeider­ bevegelsen har i dag og det historiske bakteppet for dagens situasjon.

FOTO: WERNER JUVIK

– ØKT ORGANISERING ER LØSNINGEN

FAST VAKTMESTER I SKOLEN: Oslo kommune avslutter avtalen med Neas Teknisk Drift

i april.

6 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

AKTUELT

LANDETS FØRSTE ELDREMINISTER

– HELE STILLINGER ØKER KVALITETEN Den nye eldreministeren vet hvem hun vil drikke kaffe med framover.

FOTO: SCANPIX

TEKST K ARIN E. SVENDSEN

NY MINISTER: Den nye eldreministeren Åse Michaelsen (Frp) får kontor i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Trenger de eldre en egen minister?

– Mange eldre har det veldig bra, men kvaliteten på tjenestene til eldre varierer. ­Derfor er vi i gang med eldrereformen «Leve hele livet».

– Hvem i fagbevegelsen eller organisasjons­ livet kommer du til å invitere først på kaffe?

Og hvorfor?

– Jeg er først og fremst opptatt av å treffe menneskene som står på hver dag. Jeg ønsker å bruke mye tid fremover på å møte og lære av dem som jobber ute i tjenestene.

De vil jeg gjerne ta en kaffe med.

– Er du enig i at flere og hele stillinger vil gjøre eldreomsorgen bedre?

– Det er viktig og øker kvaliteten i omsorgen. For å gi de eldre et godt tilbud er det også svært viktig med en faglig sterk helse- og omsorgstjeneste.

– Er pensjonsalderen for lav?

– Jeg er opptatt av å øke sysselsettingen blant eldre, ikke minst blant personer rundt 65 år og eldre. Eldre har masse å bidra med i samfunnet og arbeidslivet, og de må slippe til.

– Hvordan forbereder du deg til din egen alderdom?

– Jeg har et sunt kosthold. Jeg trener og tar trappa så ofte jeg kan.

– Hva har du med deg fra Sørlandet som kan være positivt i din nye jobb?

– Vi på Sørlandet er ofte opptatt av storfamilien, og det er en kultur jeg tror er fint å ha med i den nye jobben. I tillegg er vi sørlendinger opptatt av det enkle liv og de små hverdagsøyeblikkene – det er ofte her vi finner mye god folkehelse. | 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 7

Modell 20213 Formsydd dametunika med romslige lommer.

XS - 4XL

...gjør dagen din behagelig

kr. 499,-

Comfort Stretch

Turkis

kr. 399,20 ekskl. mva

- God stretchkvalitet i friske farger

Lilla Cerise

Sort

Navy

En behagelig serie hvor komfort, design og funksjonalitet går sammen i en behagelig enhet. Alle modellene i serien er lettstelte og holder form og farge vask etter vask.

49% bomull/48% polyester/ 3% EOL-stretch

Turkis Lys blå Lilla Marine Cerise Koksgrå Navy Lys blå Marine Koksgrå

Modell 20218 Formsydd dametunika med romslige lommer.

XS - 4XL

kr. 499,kr. 399,20 ekskl. mva

Modell 20301 Bukse med stikklommer i sidene Strikk med knyting i livet. Unisex.

Farge: Sort, Navy, Koksgrå. Str. XS - 4XL

kr. 499,-

SETT SPOR

kr. 399,20 ekskl. mva

Bestill og se det store utvalget på

www.praxis.no Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark · 6899 Balestrand Telefon 57 69 46 00

NORGE TRENGER FAGARBEIDERE SOM VIL BLI YRKESFAGLÆRERE NTNU tilbyr høsten 2018 yrkesfaglærer– utdanning (bachelor) i bygg– og anleggs– teknikk, elektrofag, teknikk og industriell produksjon, restaurant- og matfag, helse– og oppvekstfag.

Les mer om opptakskrav og jobbmuligheter på www.ntnu.no/studier/byrk Intervjuer med studenter/ tidligere studenter finner du under STUDIEMILJØ Søknadsfrist 1. mars for søkere uten generell studiekompetanse. (Øvrige søkere 15. april) www.samaordnaopptak.no

8 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

Studer hjemmefra Treårig yrkesfaglærerutdanning ved NTNU er et samlingsbasert studium med kun tre ukesamlinger i semesteret. De fleste samlingene er i Trondheim. Noen samlinger kan bli lagt til Gjøvik eller Ålesund. Internett brukes aktivt til kommunikasjon,læring og oppgaveløsning.

Praksis kan tas på hjemstedet. Du kan søke om å få ta eksamen på hjemstedet.

Det kan søkes om et stipend på 200.000 kr via din fylkeskommune.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Lise Bakke (50) er kokk og kjøkkensjef på Løten helsetun i Hedmark. Hun er overbevist om at godt arbeidsmiljø må til for å lage god mat.

De 17 ansatte på kjøkkenet setter opp meny og lager mat både til pasienter og hjemmeboende.

– Vi må også ha høy kompetanse om ernæring for å sette sammen en god og næringsrik meny, sier hun.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Trikkefører Sana Ahmed (26) opplevde alle trikkeføreres mareritt.

16 S

FOTO: ERIK M. SUNDT

Spreke eldre sparer bydelen for millioner.

24 S

1 KOMBIDAMPER Dette er en ovn som kan brukes til det meste. Kjøkkenpersonalet bruker kombidamperen til å steke, koke og bake.

2 KNIV OG FJØL Det må til for å skjære og smøre brød. Hver dag tilberedes også både salat og frukt på fjøla.

3 STEAMKJELE De kan koke graut til 100 personer i det store kokekaret som står midt på golvet inne på kjøkkenet.

Fotterapeuten begynte allerede som barn å stelle føttene til besteforeldrene.

30 S

Frode Nergård krever brannmesterjobben tilbake og en halv million i oppreisning.

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / TRIKKEULYKKER

DETTE ER SAKEN: Torsdag 14. januar 2016 kjørte 24 år gamle Sana Ahmed en trikk i Drammensveien i Oslo og traff en fotgjenger i fotgjengerfeltet som senere døde av skadene.

Påtalemyndigheten mente at hun ikke tilpasset hastigheten etter forholdene eller på annen måte var uoppmerksom.

Saken gikk i tingretten i januar i fjor. Saken ble anket og kom opp i lagmannsretten i januar i år. Tiltalte ble frifunnet i begge rettsinstanser.

10 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

ENDELIG FRIKJENT

Sana Ahmed (26) opplevde alle trikkeføreres mareritt: Å kjøre på en fotgjenger som senere døde av skadene.

Nå forteller hun om ulykken, rettssakene og livet etterpå.

D

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

et er det eneste som farer gjennom hodet til Sana Ahmed denne klare januardager for to år siden er: – Vær så snill og stopp!!

Dagen starter slik hun liker aller best, med tidligvakt på den store blåtrikken i Oslo.

Den skal ende som et mareritt. Et halvt år senere blir hun tiltalt for drap.

Sana Ahmed ble for halvannet år siden tiltalt for å uaktsomt å ha forvoldt en annens død. Hun møtte i tingretten i januar i fjor og til ankesaken i lagmannsretten i januar i år. I begge rettsin­ stansene ble hun frifunnet. På alle punkt.

Nå forteller hun Fagbladet om den skjebne­ svangre dagen og om hvordan de siste to årene har vært.

EN HELT VANLIG DAG

Hver dag kjører 60 trikker og 160 trikkeførere rundt i Oslos gater. Seks linjer har avgang hvert

10. minutt. Denne reisen som startet så bra og endte så vondt, var en av rundt 151.000 enkelt­ reiser som trikken utfører hver eneste dag.

Trafikkbildet var oversiktlig, og det satt rundt 20 passasjerer i trikken som beveget seg rolig ned Drammensveien.

Sana Ahmed reagerer raskt på fotgjengeren som kommer i høy fart over fotgjengerfeltet. I løpet av få sekunder varsler hun med lyd og aktiviserer fotbrems og farebrems.

– Jeg kjente at trikken vibrerte, og jeg følte at jeg brukte egne krefter for å få den til å stoppe.

Klokka 11.55 den 14. januar 2016, smalt det.

– TENKTE AT DET HAR IKKE SKJEDD

En eldre mann har uten å se seg for, i raskt tempo, krysset et gangfelt, så en midtrabatt, og deretter gått rett ut i trikketraseen. Han reagerte ikke på trikken.

I ren refleks snur Sana seg til venstre, kikker ut og skriker når hun forstår hva som har skjedd.

– Det var som om jeg svevde i luften. Hele | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / TRIKKEULYKKER

«Jeg holdt masken overfor familien, men tenkte hele tiden på hva som hadde skjedd dagen før.» kroppen var så sinnsykt sliten. Og jeg tenkte at det har ikke skjedd.

Hun så at folk kom strømmende til og var sikker på at personen hun hadde truffet, ble ivaretatt. En sykepleier i trikken, gikk ut for å sjekke hvordan det gikk ute.

– Jeg sjekket passasjerene, forteller Sana.

Alt gikk etter boken. Hun ringte dem som skulle ha beskjed. En kollega som kom fra motsatt spor, ivaretok Sana, ba henne roe seg og sørget for at ingen tok bilder av henne på åstedet.

– Jeg ble skjermet og tatt med til bedrifts­ legen, sier Sana.

FORTALTE IKKE MOREN

Hjemme i familien var det snarere hun selv som måtte ta hånd om hverdagen og bevare roen.

Hun følte at hun ikke kunne ringe og fortelle familien om ulykken. De hadde det tungt nok som de hadde det etter at faren døde av kreft i 2013. I stedet sa hun at hun var på trening og skulle ringe når hun var ferdig.

– Da jeg kom hjem og fortalte det til mamma, bare gråt og klemte hun meg og var redd.

Dagen etter ulykken hadde den yngste søsteren bursdag.

– Jeg holdt masken overfor familien, men tenkte hele tiden på hva som hadde skjedd dagen før.

På dette tidspunktet visste hun bare at mannen hun hadde truffet med trikken, var kritisk skadd.

– FØLTE AT JEG SKULLE TAS

Selv om hun var preget av ulykken, ville Sana tilbake på jobb.

Det gikk likvel ikke mange ukene før immun­ forsvaret var så dårlig at hun ble sykmeldt i fem uker.

12 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

Tilbake på jobb gikk det ikke mange dagene før hun skulle stilles på nye prøver.

Hun var på shopping med moren da sjokk­ beskjeden kom: Fotgjengeren var død.

Et halvt år etter ulykken, blir Sana tiltalt for uaktsomt å ha forvoldt en annens død. Dette leste hun i Aftenposten. Da hadde hun ikke hørt noe fra påtalemyndigheten.

– Jeg tok kontakt med Sporveien. Jeg var så sint. Jeg følte at jeg skulle tas.

Tiltalen kom som en stor overraskelse. Sana hadde nemlig ikke fått inntrykk av at det skulle reises tiltale da hun snakket med politiet.

Snarere at saken skulle henlegges.

Men påtalemyndigheten mente at Sana hadde vært uaktsom, blant annet ved ikke å ha redusert hastigheten på trikken tidligere enn hun hadde gjort.

I ettertid vet vi at både tingretten eller lagmannsretten var uenige i dette. Tver imot konkluderes det med at Sana handlet raskt og riktig da hun oppdaget fotgjengeren i trikketra­ seen.

VIL GJØRE PAPPA STOLT

Før Sana startet å kjøre trikk, jobbet hun som vikar på en barneskole.

– Jeg ville bli lærer, men fant ut at det ikke var drømmen min likevel.

Hun kom over en annonse hvor Sporveien søkte etter trikkeførere og førere til t-banen.

Hun var den eneste jenta på fellesintervjuet, og en av to på selve kurset.

– Det var veldig gøy. Følte jeg klarte alle prøvene med glans. I begynnelsen var jeg redd for å kjøre den store blåtrikken, men jeg kunne jo ikke la meg begrense av det. Jeg måtte utfordre meg selv. Nå vil jeg helst bare kjøre den.

Selv om hun elsker å kjøre trikk, ville hun noe mer.

ELSKER JOBBEN SIN:

Trikkefører Sana Ahmed elsker å kjøre trikk tross ulykken som skjedde for to år siden og to rettsrunder. Blåtrikken på 80 tonn er favoritten.

FAGFORENINGEN:

– Kjører med hjertet i halsen hver dag Daglig oppstår det potensielle ulykkessituasjoner, ifølge klubbleder Tore Elton i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

– Det er mange knutepunkt og strekninger med smale fortau på siden. Vi er mange som kjører med hjertet i halsen hver eneste dag.

Han mener det var riktig at Sana ble frikjent.

– Vi kjører med et stort ansvar. Men det

ville blitt umulig å utføre yrket hvis hun hadde blitt dømt.

stede og sørger for støtte til praktiske ting, og fyller ut skjema.

Ifølge veitrafikkloven har fotgjengere vikeplikt for trikken. Det er en grunn til det, ifølge Elton.

Da politiet valgte å ta ut tiltale i denne saken, satte Sporveien inn advokat, to uavhengige sakkyndige, to tillitsvalgte, sjefen og en ressursperson.

– En stor trikk på 80 tonn kan ikke stoppe på flekken. I tillegg kan passasjerer skades ved en bråbrems.

Sporveien har en kollegastøtteordning ved ulykker, som er med på avhør, er til

– Jeg må få rose bedriften for dette. Uten dette store apparatet, er jeg bekymret for rettssikkerheten til den tiltalte.

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB /TRIKKEULYKKER

SPORVEIEN: – TRAGEDIE FOR BEGGE PARTER Sporveien har ikke vært part i saken og uttaler seg kun på generelt grunnlag.

– Saken har likevel vært diskutert internt all den tid det er en av våre kolleger som har vært tiltalt. Vi er naturligvis tilfredse med utfallet saken nå ser ut til å ha fått, men finner det ikke riktig å kommentere disposisjonene påtalemyndigheten har funnet det nødvendig å gjøre i dette tilfellet.

– Det viktig å huske at denne og lignende saker er en tragedie for den forulykkedes familie/etterlatte samt en stor belastning for den involverte føreren.

Da faren døde, bestemte Sana seg for å ta seg av familien og sørge for at søstrene i det minste skulle få seg en god utdannelse.

– Men så tenkte jeg at faren min sitter der oppe og vil at jeg også skal bli noe.

Derfor har hun midt i stormen, utdannet seg til apotektekniker.

– Endelig følte jeg at nå kunne pappa bli stolt.

FOKUS PÅ FRAMTIDEN:

Mens alt har stormet rundt Sana Ahmed har hun sjonglert rettssaker, jobben som trikkefører og tatt utdannelse som apotektekniker.

STØTTET OG PUSHET

Å ha en arbeidsgiver, kollegaer, lærere og familie som har støttet og pushet har hjulpet, for det har ikke skortet på nedturene.

For eksempel da hun på vei til eksamensloka­ let for å ta muntlig eksamen, fikk hun vite at påtalemyndigheten hadde anket frifinnelsen i tingretten.

– Jeg ga meg ikke. Jeg ville ikke at sensor skulle vite hva som hadde skjedd og risikere å få en trøstekarakter.

Hverdagene har de siste årene bestått i å kjøre trikk og jobbe på apotek. Men underveis føler hun at hun har mistet seg selv som person.

– Nå er jeg frifunnet i begge rettsrundene og håper jeg kan bygge meg opp igjen.

Tankene om at dette ikke ville gå bra surret hele tiden. Sana så for seg at hun ville havne 14 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

«Nå er jeg frifunnet i begge rettsrundene og håper jeg kan bygge meg selv opp igjen.»

i fengsel og bli stemplet som «hun som hadde sittet inne».

ENDELIG FRIKJENT

Onsdag 10. januar 2018 skulle den endelige dommen falle.

– Akkurat klokka 11.30 ringer advokaten min, og jeg hørte det på stemmen hennes før hun sa: «Du er frikjent». Det var et stort øyeblikk fylt av lettelse og gledestårer.

– Etter det sto ikke telefonen i ro. Det var så rørende etter alt jeg har vært gjennom. Det er så mange som har tatt kontakt og har gitt meg så mye ros. Men jeg trodde ikke at det var helt sant.

Nå kjenner hun på en stor klump i magen som hun ennå ikke har fått ut.

– Kanskje var dette en test for å finne ut om jeg er sterk? Jeg klarte den, føler jeg.

Sana forteller at hun har hatt Sporveien og alle de ansatte i ryggen.

Hver eneste dag hadde Sana med seg et stort støtteapparat fra Sporveien da hun satt i retten.

Og hun hadde med seg mamma.

– Jeg er egentlig ganske stolt når jeg tenker tilbake på alt jeg har vært gjennom, og jeg takker de nærmeste rundt meg som gir meg styrke i hverdagen min. *

MAT OG HELSE

FOTO: COLOURBOX

FOTO: JAN MOEN

MATPAKKA MI

Det lille ekstra Har du liten appetitt eller er syk og trenger å Mer om mat på skjerpe apetitten, fagbladet.no/ da kan fargerike mat matretter hjelpe på vei.

– Tallerkenen skal se trivelig ut. Det er så lite som skal til for å øke appetitten, sier kjøkkensjef Lise S. Bakke i Løten kommune.

På sykehjemmet serveres maten på fat. De som er sengeliggende får maten pent lagt på tallerken.

Mosematen får fargen fra de moste grønnsakene med litt grønn kruspersille på toppen.

– Det er så lite som skal til. Bare det lille ekstra, mener Bakke.

Dårlig appetitt betyr næringstett mat med mange kalorier og næringsstoffer.

– Hvert måltid bør også inneholde mye protein som fisk og lyst kjøtt, egg og ost.

Bakke bruker i tillegg en spiseskje rapsolje i havregrøten, syltetøyet eller yoghurten. Den verken smaker eller lukter noe og en skje er 100 kalorier.

For å ytterligere klare å friste beboerne, spør hun beboerne hva hun kan friste med.

– Klubb og duppe med stekt flesk er gjengangeren.

GODE RÅD FOR Å ØKE APPETITTEN: • To liter drikke hver dag som fruktog grønnsakssafter, forskjellige melkeprodukter og sjokoladedrikker.

• Spis når du har lyst.

• Småspising av ostebiter, tørket frukt, nøtter, mandler og rosiner er lov.

LUNSJ= KNEKKEBRØD Jan Moen

Fagarbeider i skiltavdelingen, Skien Hva spiser du til lunsj?

Knekkebrød og yoghurt og melk å drikke.

Varierer mellom ost eller leverpostei som pålegg.

Hvorfor akkurat det?

Det er nytt år. Neida, knekkebrød spiste jeg før jul også. Men pålegget varierer.

Jeg handler inn først i uken. Har kjøleskap på jobb og pålegget kjøpes inn etter dagsformen.

Er du opptatt av at den skal være sunn?

Tja. For så vidt. Skeier ut i blant.

Tidligere bakte jeg knekkebrødene, men nå kjøper jeg.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

• Trekk frisk luft og spis sammen med noen. | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | FÆRRE LÅRHALSBRUDD

Spreke eldre sparer bydelen for 15 millioner Flere eldre i Nordstrand bydel holder seg på beina om vinteren. Et godt treningstilbud, gratis brodder og strøsand er oppskriften.

F

TEKST OG FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

emten ganger hver dag. Det er målet Anne Lise Fjøsne har satt seg. Hun reiser seg opp fra en stol uten bruk av armer. Så fort hun kan.

Etterpå balanserer hun på en og en fot i ti sekunder. Når det er dårlig vær eller glatt ute, tar hun den daglige spaserturen innendørs.

– Men jeg er ikke så motivert til å trene hjemme, så det er godt å komme hit, syns hun.

En gang i uka trener den 90 år gamle kvinnen og sju andre godt voksne fra bydel Nordstrand i Oslo under veiledning av fysioterapeutene Mariann Eidset og Håkon Aalbu.

ANTALL LÅRHALSBRUDD GÅR NED

Marit Rognerud, tidligere bydelsoverlege, har vært en av pådriverne for å redusere risiko for fall blant eldre i bydel Nordstrand. Hun opplyser at et lårhalsbrudd koster samfunnet gjennomsnittlig 500.000 kroner første året. Av disse må kommunen eller bydelen dekke om lag 300.000 kroner til blant annet sykehjemsplasser, hjemmetjenester og rehabilitering.

– Vi har så langt klart å redusere antall lårhalsbrudd fra over 200 til 150 i året. Bydelen 16 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

har dermed spart mer enn 15 millioner de tre årene vi har drevet aktiv forebygging av lårhalsbrudd, sier hun.

Rognerud tror antall lårhalsbrudd vil fortsette å synke, men sier at forutsetningen er at bydelen fortsetter innsatsen.

Hvis du holder på å falle, kan du kjapt ta deg inn igjen hvis du er trent.

HÅKON AALBU, FYSIOTERAPEUT

JO MER STYRKE, JO FÆRRE FALL

Fysioterapeutene vil ikke ta all ære for at antall lårhalsbrudd har gått kraftig ned siden de begynte med gruppetrening. Men de 23 treningsgruppene med over 100 deltakere hver uke er et viktig tiltak for å få ned tallet på fall blant eldre innbyggere. Og når uhellet først er ute, kan trening bidra til at skaden blir mindre.

– Vi vet at styrke og balanse har betydning for risikoen for å falle, sier Håkon Aalbu.

Fysioterapeuten påpeker at en person med god balanse og styrke ikke faller så ofte.

– Hvis også de raske muskelfibrene fungerer godt, kan en person som er i ferd med å falle, kjapt ta seg inn igjen, gjenopprette balansen og dermed unngå fallet, forklarer han.

Aalbu er kjent med at eksplosiv trening, også kalt power-trening, kan bedre nettopp denne funksjonen.

– Vi prøver derfor å motivere deltakerne til for

eksempel å reise seg fort opp av stolen. De som er sterke nok, bruker vektvest, forteller han.

Ett mål med treningsgruppene på Nordstrand er nettopp å redusere antall fall, særlig de stygge fallene som fører til store skader. Men fysioterapeutene er også opptatt av at deltakerne skal fungere best mulig i hverdagen.

– Derfor knytter vi treningen til hverdagens funksjoner, som for eksempel å reise og sette seg, eller trappetrening, sier Aalbu.

TESTER BALANSE, STYRKE OG GANGHASTIGHET

Fysioterapeutene på Nordstrand tester deltakerne før og etter programmet, som tar tre måneder. De måler styrke, ganghastighet og balanse.

– Vi tar imot eldre som trenger spesifikk styrke- og balansetrening, og som kan komme

SNART I MÅL: Mariann

Eidset og Håkon Aalbu passer på når Tove Siljeholt og de andre beveger seg gjennom balanseløypa.

MYE Å SPARE • På landsbasis er det rundt 9.000 eldre mennesker som faller og pådrar seg hoftebrudd hvert år. Av disse dør om lag 20 prosent etter operasjonen. Nesten like mange flytter inn på sykehjem, og mange trenger mer hjelp hjemme etter en slik ulykke.

• I 2011 ble 231 innbyggere over 65 år operert etter fall og hoftebrudd, altså brudd i lårhalsen eller bekkenet, i bydelen. Etter tre år med treningsgrupper og andre tiltak hadde tallet falt til 150 i 2015.

Kilde: Marit Rognerud Liv Faksvåg Hektoen HiOA-rapport 2014, Kostnader ved hoftebrudd hos eldre.

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | FÆRRE LÅRHALSBRUDD

SLIK FORHINDRER NORDSTRAND HOFTEBRUDD: • Hjemmetjenesten og ergo- og fysiotera­ peuter bruker en sjekkliste ved hjemmebesøk.

Både nye brukere, brukere som trenger mer hjelp, brukere som har falt eller blitt registrert hos legevakta, får tilbud om hjemmebesøk for å få vurdert fallfeller i hjemmet.

• Bydel Nordstrand er med i Oslo Helseetats prosjekt Aldersvennlig by. Målet med prosjektet er å trygge uteområdene for eldre innbyggere. Ett tiltak er gratis brodder og sand.

De som trenger det, får sanden fraktet hjem og hjelp til å strø.

• Ansatte holder foredrag om blant annet fallforebygging for eldre innbyggere på treffsentre i bydelen.

• Bydelen har laget en tipsbrosjyre som alle brukere av hjemmetjenesten får. Brosjyren skal legges ut på legekontorene og treffsentrene i bydelen.

Kilde: Bydel Nordstrand

seg til treningen ved hjelp av en pasientdrosje, sier Håkon Aalbu.

Hovedtyngden av deltakerne er over 85 år, og den eldste er nå 99 år. De fleste trener under veiledning av fysioterapeut to ganger i uka.

Unntaket er vedlikeholdsgruppa som Anne Lise Fjøsne er med i. Deltakerne her trener bare én gang i uka fordi de har trent lenge. De kan øvelsene og er derfor i stand til å trene på egen hånd.

– Vi ser fort bedring etter noen timer med trening, forteller Aalbu. Han opplyser at de også kan dokumentere stor framgang av styrke og balanse gjennom testene av deltakerne.

MERKER AT TRENING HJELPER

Anne Lise Fjøsne merker at trening hjelper.

Derfor kommer hun gjerne sammen med resten av gruppa for å trene opp balansen og muskelstyrken. I dag er det sirkeltrening som står på timeplanen.

Sirkeltrening består av flere øvelser der deltakerne beveger seg i ei løype fra den ene stasjonen til den andre. Mellom rekkverkene i gangbanen går de først vanlig, etterpå går de 18 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

EN DÅRLIG DAG: – Jeg har

vondt i hele kroppen i dag og klarer mindre enn ellers, sier Anne Lise Fjøsne. Hun får Mariann til å lette litt på sykkelvektene.

på tå og på hæl. De løfter knærne høyt opp mens de går, og de går på både hardt golv og myk skumgummi. Helst uten å holde seg. For å utfordre balansen enda mer står de på et vippebrett. Etter balanseøvelsene trener de styrke av armer, bein og overkropp på ulike apparater.

INDIVIDUELL DOSERING

Siden eldre mennesker er mer utsatt for belastningsskader enn yngre, og i tillegg kan ha en eller flere diagnoser, blir treningen tilpasset hver enkelt deltaker.

– Gradvis økning i treningsbelastning gjennom perioden er helt nødvendig for å redusere risikoen for skader, sier Albu. Han legger til at riktig belastning også er nødvendig for at deltakerne skal oppleve mestring.

En skade kan være innledningen til en passiv periode. Og er det noe fysioterapeuten frykter, er det nettopp passivitet.

– Det er beregnet at en eldre person kan tape inntil 1,5 prosent muskelmasse daglig hvis han eller hun skader seg og blir sengeliggende, opplyser Aalbu. *

AKTUELT

FOTO: COLOURBOX.COM/VIBEKE LIANE

UNIVERSITET FJERNER KRAV OM NORSK

KRITISK TIL REGJERINGENS SYKEHUSPOLITIKK:

– Regjeringens iver etter å privatisere øker på, mener nestleder i Fagforbundet, Sissel M. Skoghaug.

* Universitetet OsloMet (tidligere Høgskolen i Oslo og Akershus) stiller ikke lenger krav til norskkunnskaper ved ansettelser i undervisnings- og forskningsstillinger.

OsloMet har praksisnære studier, blant annet sykepleie og grunnskolelærer.

Iren Luther (bildet), leder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, tror mange studenter får problemer med å følge undervisningen dersom forelesninger foregår på engelsk. Åse Wetås, direktør i Språkrådet, er også skeptisk.

– Kandidatene skal ut i et norskspråklig arbeidsliv. Da er det avgjørende viktig at de har med seg et godt norsk fagspråk, sier hun til Klassekampen.

FOTO: K ARI-SOFIE JENSSEN

ANSATTE PÅ SYKEHUS KAN FÅ ULIKE ARBEIDSGIVERE Fagforbundets Sissel Skoghaug er redd ansatte på sykehus vil få forskjellige arbeidsgivere og dermed ulike pensjons- og lønnsvilkår. * Helseminister Bent Høie holdt nylig sin årlige sykehustale. Han mener god organisering er nøkkelen for å skape et mer bærekraftig helsevesen .

– Med god planlegging kan vi gjøre dagene mer forutsigbare for både pasienter og ansatte, og dermed utnytte ressursene bedre, sa han blant annet.

Han lover at flere pasienter og større utfordringer ikke skal møtes ved å piske de ansatte til å løpe fortere.

– Nå eskalerer privatiseringsiveren i fellesskapets sykehus, mener Sissel M. Skoghaug, nestleder i Fagforbundet.

Hun viser blant annet til at staten øker lånerenta for sykehusenes nybygg.

– De skal regne på kostnader per pasient, og de skal ha «internhusleie» til tross for at Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen deres alene skal gi en innsparing på nærmere en milliard kroner. Nøytral moms ble

innført for et år siden og skal stimulere til at private i større grad skal overta oppgavene fra offentlige sykehus.

Høies generelle sykehustale er gitt et mer konkret innhold i foretaksprotokollene. Her er det mer privatisering som er melodien, påpeker Skoghaug: – Fritt behandlingsvalg skal nå omfatte flere diagnoser og dermed flere pasienter.

Dette ble innført slik at pasienter fritt kan velge private tilbydere mens regninga sendes offentlige sykehus.

Skoghaug er bekymret for at fellesskapets sykehus stykkes opp og at tjenester privatiseres. Hvis det fortsetter, er hun redd ansatte som jobber side om side vil ha forskjellige arbeidsgivere og lønnsvilkår.

– Fagforbundet ønsker offentlige sykehus med likeverdige tilbud for alle landets innbyggere, konstaterer Skoghaug.

NYTT TILBUD I ABCOPPLÆRINGEN * Siden 2007 har nesten 30.000 deltakere gjennomført opplæring i ABC, som er tatt i bruk i hele 96 prosent av landets kommuner.

Ansatte kan oppdatere seg faglig innen kompetanseområdene eldreomsorg, demensomsorg, utviklingshemming og musikkbasert miljøbehandling.

Et nytt nettsted, abc.aldringoghelse. no, inneholder også informasjon om Med ABC til fagbrev og Dette må jeg kunne, en opplæringsmodell for vikarer og ufaglærte.

Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet støtter ABC-satsingen som en del av Kompetanseløft 2020, Demensplan 2020 og Omsorgsplan 2020.

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / VARSLING

Krever jobben tilbake Frode Nergård mener han ble degradert i jobben fordi han varslet om kritikkverdige forhold.

J

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

FOTO: CATHRINE LOR A AS MØYSTAD, ØSTLENDINGEN

eg gjorde bare jobben min som hovedtillitsvalgt. Vi må alle våge å si fra når noe går galt. Jeg tar gjerne støyten, sier Frode Nergård.

Den 3. januar måtte brannmannen møte i Sør-Østerdal tingrett etter å ha stevnet arbeidsgiveren sin for retten.

Nergård mener han er utsatt for ulovlig gjengjeldelse etter varsling, da han ble degradert fra brannmester til brannkonstabel i fjor. Det var Dagbladet som omtalte saken først.

VIL TILBAKE: Frode Negård ønsker å få tilbake jobben som

VARSLET OM BRANNSJEFENS ATFERD

Negård ble tillitsvalgt i Midt-Hedmark brann og redning (MHBR) i 2006 og var hovedtillitsvalgt fra 2007 til mars 2017.

– I kraft av dette vervet kom jeg med en bekymringsmelding på adferden til brannsjef Nils Erik Haagenrud og helse,- miljø- og sikkerhetstiltak. Det var kommet et varsel om en trakasseringssak fra et mannskap til meg som hovedtillitsvalgt, forteller han.

Negård varslet styret i MHBR i desember 2016 om kritikkverdige forhold og ble innkalt til drøftingsmøtet for ett år siden.

I dommen som faller i månedsskiftet februar/ mars, skal retten ta stilling til om Nergård mistet sin tittel som brannmester fordi han varslet om kritikkverdige forhold.

20 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

om brannmester i Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR).

KREVER OPPREISNING

Nergård krever jobben som brannmester tilbake, samt 500.000 kroner i oppreisning. Han har vært sykemeldt siden før sommeren 2017.

Arbeidsgiver Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) mener på sin side at de har gitt ham en saklig oppsigelse.

«Vi mener utfordringen er at han ikke forholder seg til ledelse og til beslutninger fattet på ordinær og riktig måte. Det Frode kaller for «varsling om kritikkverdige forhold» er i stor grad motarbeidelse av fattede beslutninger.

Arbeidsgivers reaksjon på hans motarbeidelse har ingenting med gjengjeldelse å gjøre, men er

I dommen som faller i mĂĽnedsskiftet februar/mars, skal retten ta stilling til om NergĂĽrd mistet sin tittel som brannmester fordi han varslet om kritikkverdige forhold. | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / VARSLING

arbeidsgivers reaksjon på Frodes brudd på retningslinjer, styringslinjer og uvilje mot å innrette seg ledelse og beslutninger», skriver styreleder i MHBR Sven Inge Sunde i en e-post til Fagbladet.

– Vi kan ikke forvente oss at noen vil ta på seg et slikt verv hvis de risikerer jobben.

DATT I KJELLEREN

ANNE BONDEVIK, LEDER FOR FAGFORBUNDETS KOMPETANSESENTERET ØSTLANDET

Leder for Fagforbundets kompetansesenter Østlandet Anne Bondevik sier at særlig de tillitsvalgte må ha vern mot gjengjeldelse etter varsling av kritikkverdige forhold.

– Vi kan ikke forvente oss at noen vil ta på seg et slik verv hvis de risikerer jobben, sier Bondevik.

Hun forteller at kompetansesenteret alltid

Retten skulle ta stilling til to spørsmål: Ble Frode Negård degradert fra brannmester til brannkonstabel fordi han varslet om kritikkverdige forhold? Eller sa han selv fra seg stillingen sin som brannmester i et drøftingsmøte?

– Da stilte jeg sammen med en fra Fagforbundets kompetansesenter Østlandet, og fikk 32 beskyldninger mot meg. Jeg datt helt i kjelleren, forteller Negård.

Han mener at han i løpet av dette møtet gikk med på å møte på jobb på dagtid i tre uker, og at dette ikke var en endelig løsning, men midler­ tidig. Nergård mistet også tittelen brannmester etter dette møtet.

TILLITSVALGTE MÅ HA VERN

kommer inn i saker som ikke kan løses lokalt.

– Klarer ikke vi å løse saken heller, kobler vi på advokat som tar ut stevning.

Bondevik mener i motsetning til Nergårds arbeidsgiver at dette er en åpenbar varslersak.

Hun vet ikke hvor vanlig det er at tillitsvalgte straffes på denne måten. De tillitsvalgte blir stort sett oppfattet som kranglete, men Bondevik mener de gjør jobben sin og målbærer andres ønsker.

– Når arbeidsgiver ikke skiller mellom Frode som ansatt og som tillitsvalgt, kan det oppleves at han har vært vanskelig. Ekstra ille er det når han utsettes for gjengjeldelse.

STØTTE FRA HELE NORGE

Frode Nergård synes ventetiden er lang. Han skulle gjerne vært ferdig med saken.

– Men det går bra med meg. Jeg får mye kollegastøtte, og beredskapstjenesten sier de vil ha meg tilbake, sier han.

Han forteller om støtte fra hele brann-Norge med SMSer og telefoner. Det gir ham guts til å fronte dette og følelsen av at det er riktig.

– Det jeg varslet om, snus mot meg. Jeg kjenner igjen retorikken. Media er brukt for å få meg til å stå fram som en bråkmaker. Jeg var forberedt på å bli svertet før rettssaken startet og har taklet det bra.

– Jeg har troen på at dette vil gå veien. Jeg tror på rettferdighet, sier Nergård. *

«Vi arbeider alltid ut ifra at vi vinner de sakene der vi engasjerer oss på vegne av våre medlemmer. Det bør vi gjøre også her, sier forbundsadvokat og Nergårds forsvarer i retten.»

22 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

KJETIL EDVARDSEN

FOTO: PER FL AKSTAD

Krevende sak

PENSJON / PÅ JOBB

FOTO: PER FL AKSTAD

KREVENDE FORHANDLINGER: Tidlig i februar startet forhandlingene om ny offentlig tjenestepensjon. Foran sitter arbeids- og sosialminister Anniken Haugli, bak sitter Mette Nord fra Fagforbundet og 1. nestleder i LO, Peggy Hessen Følsvik.

– Viktig å sikre sliterne

AFP-ordningen er noe av det som er i spill når det forhandles om pensjonen til 800.000 ansatte i offentlig sektor.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

Hun trekker blant annet fram kvinnedominerte yrker i helsesektoren der hun mener mange risikerer å ende som uføre fordi de ikke orker å jobbe like lenge som andre yrkesgrupper.

PENSJONSFORHANDLINGER

En arbeidsgruppe med representanter både fra arbeidsgiverne og arbeidstakerorganisasjonene har laget en rapport om ny tjenestepensjon i offentlig sektor.

• Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i offentlig sektor og myndighetene forhandler nå om ny offentlig tjenestepensjon.

VIL JOBBE FOR SLITERNE

• F orhandlingene startet 7. februar.

Partene har i arbeidsgruppa ryddet unna det de er enige om, slik at det i selve forhandlingene kan brukes tid på det som gjenstår.

– Det blir også viktig å sikre sliterne, de som av helsemessige grunner må gå av tidlig, en god pensjon, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

•D et er lagt opp til fire møter mellom statsråd Anniken Hauglie og partene.

• F risten for å bli enige er 2. mars.

KREVENDE AFP

En av tingene som står igjen, er offentlig AFP. Dagens ordning er en tidligpensjon for dem som ønsker å gå av når de er 62 år.

Myndighetene og arbeidsgiverne ønsker en ny offentlig AFP mer lik den som finnes i privat sektor. Der er ordningen mer en tilleggspensjon, og du kan ta den ut fra du er 62, men fortsette å jobbe uten at pensjonen reduseres.

LO mener at de som må gå av tidlig, uten å ha helse til å jobbe videre ved siden av, blir taperne med en slik ordning.

I tillegg ønsker LO en betinget tjenestepensjon som sikrer også dem som ikke har rett til å ta ut AFP. Arbeidsgiverne har varslet motstand mot begge disse kravene. * | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | FOTTERAPEUT

Startet karrieren som liten Da hun var barn, la hun merke til at besteforeldrenes føtter så annerledes ut enn hennes egne. Da bestemte Lill-Anita seg for å bli fotterapeut.

M

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

ens pasienten setter seg godt til rette, gjør fotterapeuten klar fotbadet. Etter fem–ti minutter i temperert vann er huden klar for behandling. Når Lill-Anita Skaret har fått på munnbind og hansker, tørker hun føttene, fjerner hard hud og renser, klipper og filer neglene. Uansett hvilken behandling pasienten kommer for, og uansett om den har vært smertefri eller ubehagelig, så avsluttes timen som den begynner; med smøring og massering.

+ BESTE MED JOBBEN Det er godt å kunne hjelpe andre med plager på føttene pluss at vi får tid til å snakke om det som ligger dem på hjertet.

TIDLIG DEBUT

Fotterapeuten med egen salong på St. Hans­ haugen omsorgssenter i Oslo har rundt 120 faste pasienter. De fleste bor på sykehjemmet, går på dagsenteret eller holder til i omsorgsboligene like ved.

– Jeg er glad i å være sammen med mennesker, og syns det er veldig tilfredsstillende å kunne hjelpe når noen har et problem, forteller Lill-Anita Skaret.

Kanskje er det grunnen til at hun etter 34 år i yrket fremdeles gleder seg til hver arbeidsdag.

– Jeg liker også godt å skravle med folk, og blir godt kjent med dem som kommer jevnlig, og som har gjort det i mange år, sier hun.

24 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

STØRSTE UTFORDRING Å få pasienter med store skader fordi de ikke klarer å stelle føttene sine selv, og heller ikke har fått hjelp fra andre.

Lill-Anita Skaret forteller om en spirende lidenskap for fotterapi, kanskje kombinert med en spesiell interesse for eldre mennesker, som oppstod allerede før skolealder. Hun la merke til at føttene til besteforeldrene var ulike hennes egne. Den utypiske jentungen tok initiativ til å stelle føttene deres, og merket at både besteforeldrene og hun selv likte det. Som åtte-åring hadde hun allerede bestemt seg for å bli fotterapeut.

FORNØYD MED DAGENE

Nå har Lill-Anita Skaret mange eldre pasienter, eller levende historiebøker, som hun sier. Og hun spør alltid om hvordan de hadde det som unge. Det åpner opp for mange historier. De samme historiene kan komme gang på gang.

Uavhengig av alder er det heller ikke sjelden at pasienter har behov for å lufte problematiske sider ved livet.

– Det er godt å kunne hjelpe andre med plager på føttene samtidig som vi får tid til å snakke om andre ting som ligger dem på hjertet, syns Lill-Anita.

Kanskje er det en vesentlig grunn til at hun betegner jobben som hyggelig. For ikke bare gleder hun seg til å begynne arbeidsdagen. Hun koser seg også etter arbeidsdagen ved å tenke på hva hun har gjort.

DERFOR BLE JEG FOTTERAPEUT Da jeg var liten, så jeg at føttene til mine besteforeldrene var forskjellig fra mine. Jeg spurte om jeg kunne smøre føttene deres og klippe og rense neglene. De likte det, og det ga meg en god følelse å gjøre noe godt for

dem.

Navn: Lill-Anita Skaret Yrke: Fotterapeut Bosted: Oslo

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | FOTTERAPEUT

– Jeg ser for meg de pasientene som har fått behandling i løpet av dagen, og som regel tenker jeg at i dag har jeg gjort en god jobb.

ANBEFALER TIDLIG BEHANDLING

Lill-Anita Skaret råder dem som ikke har noen spesielle problemer med føttene, og som klarer å stelle seg selv, å gå til fotterapeut for kontroll og behandling hver annen måned.

Mange kommer først når de har fått et problem. Men når pasienten oppdager det, har jo neglesoppen, liktornen eller fotvorta hatt god tid til å utvikle seg.

Fotvorter kommer av et virus som er svært smittsomt, og det florerer av og til i gymsaler og svømmehaller.

– Vortene kan forsvinner av seg selv, men før den tid har du hatt god tid til å smitte mange andre, advarer fotterapeuten.

VANLIGE HUDPLAGER

Den vanligste hudplagen på føttene er hard hud.

Fotvorter er vanligst blant barn og unge, mens 26 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

NYTTIG OG GODT: Anne Lise Østerholm er blant dem som følger fotterapeutens råd om å komme jevnlig til kontroll og stell av hud og negler på føttene. Nesten en times nytelse venter etter at huden er myket opp i fotbadet.

«Når jeg går hjem, tenker jeg på dem jeg har hjulpet, og at det var en god dag.»

liktorn helst rammer godt voksne mennesker.

– Liktorn er hard hud som får et trykk på midten. Dermed dannes et torn som vokser innover, forklarer Lill-Anita Skaret.

Hun sier en liktorn kan nå helt inn til beinet, men at den gjør vondt lenge før det. Liktorn går ikke over av seg selv.

– Den må avlastes slik at den ikke blir belastet av vekta fra bæreren.

OGSÅ NEGLENE KAN BLI SYKE

Nedgrodde negler og neglesopp er de mest vanlige plagene på tåneglene. Negler som gror ned i huden, er smertefullt. Som regel er det ikke vanskelig å behandle, men det kan ta lang tid.

Neglesopp er også en skikkelig utfordring dersom den har fått utvikle seg i fred over lang tid.

– Behandlingen kan ta både måneder og år, opplyser Lill-Anita Skaret.

Fotterapeuten mener kvinner er flinkere enn menn til å ta vare på føttene og gå jevnlig til fotterapeut. Men de har også mest ødelagte

FAG I FOKUS

Slik tar du vare på føttene Lill-Anita har tips til hvordan du kan ta vare på dine egne og barnas føtter: • Gå til fotterapeut minst en gang annen hver måned året rundt.

• La aldri sko gå i arv • Skift sko hver dag, gjerne også i løpet av dagen DIABETES: Fotterapi er særlig viktig for pasienter med diabetes.

føtter fordi de har brukt trange og høye sko. De fleste menn kommer ikke før kona syns føttene deres er ulekre og maser på at de må få dem stelt.

MENN TROR DET GJØR VONDT

– Når de først kommer, fortsetter de. Og de er faktisk de flinkeste til å høre på gode råd, mener Lill-Anita Skaret.

Hun tror mannfolk vegrer seg fordi de ikke vet hva fotterapi er, og kanskje tror de behandlingen gjør vondt.

Bare tre ganger i sin karriere har Lill-Anita blitt sjokkert over vanskjøttete føtter. Hun har vonde minner fra negler som har grodd uten klipp i flere år, og som har grodd under foten og rundt tærne. Hun har også sett negler som har blitt opptil over en centimeter tjukke på grunn av neglesopp.

– Da ønsket jeg bare at pasienten hadde kommet for mange år siden. Og så ville jeg veldig gjerne hjelpe dem til et nytt liv. Jeg klarte det, men det tok selvfølgelig lang tid med mange behandlinger. n

• Bruk sko som sitter godt, med god plass til tærne. Sko med snøring gir mulighet til å regulere.

• Skoene bør ikke være helt flate, men hælene bør heller ikke være høye.

• Finn sko som gir en behagelig rulling når du går. Masayasko passer ikke alle, men det fins også sko med mindre rulling.

• Bruk gjerne joggesko, men de må ha lufting for å unngå svette og fotsopp.

• Bruk bomulls- eller tynne ullsokker, minst mulig syntetisk slik at huden får puste.

• Smør føttene godt så ikke huden blir tørr og sprekker.

SLIK BLIR DU FOTTERAPEUT • For å bli fotterapeut går du Vg1 Helse og oppvekstfag og Vg2 Fotterapi og ortopedi. Tredje året kan du få opplæring i bedrift eller skole. Det er kun to videregående skoler som tilbyr denne utdanninga; Rosenvilde i Bærum (Akershus) og Jåtta i Stavanger (Rogaland).

• Fotterapeuten jobber med å forebygge og behandle lidelser knyttet til fotens hud, negler, skjelett og muskler. En annen viktig oppgave er å gi råd og veiledning om bruk av skotøy og stell av føttene.

• Det er rundt 1800 autoriserte fotterapeuter totalt i landet.

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / AKTUELT

KULTURSKOLEN TAPER KAMPEN OM BARNS FRITID ILLUSTR ASJONSFOTO: PER FL AKSTAD

* For sjette skoleåret på rad går det totale antallet elever i kommunale kulturskoler ned. Antall elever har ikke vært lavere siden helt på starten av 2000-tallet, ifølge kulturskolestatistikken i Grunnskolens Informasjonssystem.

Tall for dette skoleåret viser at antallet kulturskoleelever nå er 98.777, omtrent 1200 færre enn i 2016–2017.

Derimot har ventelistene holdt seg stabile.

Dette skoleåret er det 24.366 barn som venter på et kulturskoletilbud i Norge.

Ifølge direktør Morten Christiansen i Norsk kulturskoleråd er årsakene sammensatte. Men kommunenes vilje til å satse på kulturskoletilbud betyr mye. Samtidig mener han at kulturskolenes evne til å gjøre seg attraktive for barn også spiller en rolle i en tid hvor det mange ulike aktiviteter å velge mellom.

ILLUSTR ASJONSFOTO: NORSK KULTURSKOLER ÅD/THOR NIELSEN

– BARNAS RELIGIØSITET HAVNER LETT UNDER RADAREN I BARNEHAGEN * I januar ble boka «Minoritetsreligioner i barnehagen» lansert. Forfatterne ønsker at den skal bidra til at barnehagelærerstudenter får et mer profesjonelt syn på barn og religion.

– Dette skal være en praktisk innføringsbok, sier redaktør for boka, professor Olav Hovdelien ved institutt for barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. – I vårt sekulære samfunn kan barnas religiøsitet lett havne under radaren i barnehagen. De som jobber

i barnehagen, trenger nødvendig kunnskap om minoritetsreligionene, mener han.

– Jeg ble med på dette bokprosjektet fordi jeg ikke synes religiøse barn og deres livstolkning får god nok behandling i barnehagen i dag, sier Katrine Giæver. Hun jobbet mange år som førskolelærer før hun kom til barnehagelærerutdanningen. Nå er hun halvveis i perioden som doktorgradsstipendiat ved Høgskolen i Innlandet.

FOTO: PER FL AKSTAD

FORHANDLINGSBRUDD OM ARBEIDSTID

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

28 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

* Det er brudd i forhandlingene om ny særavtale for barnehager, skolefritidsordninger, skoler og familiebarnehager.

Utdanningsforbundet har, med støtte fra Fagforbundet, fremmet krav om mer tid til planlegging og til å arbeide selvstendig med planarbeid for pedagogisk leder og barnehagelærere.

Yrkesseksjonsleder May-Britt Sundal (bildet) sier det er viktig for Fagforbundet at det er ledelsen i den enkelte barnehagen som sørger for at plantiden brukes på en måte som er pedagogisk forsvarlig.

KS ønsket at den nåværende avtalen skulle forlenges.

SVART ØKONOMI / PÅ JOBB

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

MIDDEL MOT SVART ØKONOMI: Arild Grande

(Ap) mener han har medisinen for å bli kvitt useriøse aktører: Færre anbud i kommunene.

Ber Ap-kommuner droppe anbud Arild Grande ber Ap-kommuner utlyse færre anbud og heller drifte tjenestene selv. – Et av de beste verktøyene mot svart økonomi, mener han.

TEKST OG FOTO: BJØRN GRIMSTAD

– Jeg er skeptisk til at kommunens kjerneoppgaver settes ut på anbud.

Når kommuner setter ut tjenester, mister de kontrollen over hvem som gjør arbeidet.

Vi ser at det å gjøre mer i egen regi, gir en positiv effekt. Vi tilbyr kommuner med våre folkevalgte en kokebok for å få til dette, sier stortingsrepresentant Arild Grande fra Arbeiderpartiet.

VIL FJERNE DE USERIØSE

Grande har ledet Aps arbeidsutvalg, ett av tre utvalg som ble nedsatt etter valget i fjor

høst. Blant anbefalingene som går ut til partiets mange ordførere landet rundt, er å kutte kraftig i anbudsrundene. På denne måten får man også redusert muligheten for at useriøse aktører blir involvert.

Arbeiderpartiet har vært for dårlige til å utforske handlingsrommet innenfor EØSavtalen.

ARILD GRANDE, STORTINGSREPRESENTANT FOR ARBEIDERPARTIET

AP TAR SELVKRITIKK

Til Fagbladet bekrefter Grande at Arbeiderpartiet med anbefalingene staker ut en ny linje i arbeidslivspolitikken.

– Arbeiderpartiet har vært for dårlige til å utforske handlingsrommet innenfor EØS-avtalen. Det har utvalget nå fått i oppdrag å endre på. Hvis det nå oppstår en direkte konflikt mellom internasjonale avtaler og arbeidstakeres rettigheter, skal det sistnevnte gå foran, sier Grande.

Oppskriften er ifølge Grande å ansette flere i heltidsstillinger, innføre seriøsitetskrav i anbudsrunder og innføre et trepartssamarbeid, som betyr å involvere fagforeningene i prosesser og beslutninger i kommunene. * | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | VIKAR

Morgan fikk endelig fast jobb Han jobbet nærmere 4000 timer som assistent i Fredrikstad kommune i løpet av tre år, men fikk ikke fast jobb før nå.

I

TEKST OG FOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

tre år har assistent Morgan Mikkelsen (41) jaget vakter på en bolig for funksjonshemmede i Fredrikstad.

Fagforbundet mente han dekket et konstant behov, og at grunnbemanningen i boligen var for lav. Derfor krevde fagforeningen før sommeren at Mikkelsen skulle få en fast stilling.

FIKK AVSLAG I AUGUST

Fredrikstad kommune var av en annen oppfatning, og i august 2017 kom avslaget. I begrunnelsen stod det blant annet: «Det er vurdert å være av vesentlig ulempe for driften å ansette flere ufaglærte i etat Tjenester til funksjonshemmede og vi kan av den grunn ikke imøtekomme ditt krav».

Likevel fikk Mikkelsen like mange vakter i boligen som før avslaget på kravet. Det syntes han var merkelig.

– Det er vanskelig å forstå. Behovet for meg er der. Jeg skjønner at kommunen vil ansette fagfolk, og det er bra, men de må stikke fingeren i jorda og se at vi uten fagutdanning dekker et behov som er der, sa Mikkelsen til Fagbladet da vi intervjuet ham før jul.

Han fortalte om en frustrerende situasjon.

– Det er vanskelig å si nei til en vakt en lørdag selv om jeg har andre planer. Jeg kan ikke planlegge mitt sosiale liv. Alt utenom jobb må nedprioriteres, sa Mikkelsen.

30 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

FLERE LIKNENDE SAKER

Fagforbundet har prøvd alle kanaler, både formelle og uformelle, for å finne en løsning på saken, ifølge hovedtillitsvalgt Pål Christiansen.

Til slutt endte det med at forbundet stevnet Fredrikstad kommune for retten.

Etter det gikk alt veldig fort. På nyåret fikk Mikkelsen tilbud om en fast stilling på 66 prosent i boligen.

– Det er deilig å få fast jobb. Nå kan jeg legge denne ballen død, sier Morgan Mikkelsen.

Hovedtillitsvalgt Pål Christiansen har vært provosert over det han kaller dårlig behandling av assistenter i kommunen. Etter at saken til Mikkelsen ble kjent i desember, har Fagforbun-

FAGFORBUNDET I RYGGEN: Morgan Mikkelsen har fått god

hjelp av hovedtillitsvalgt Pål Christiansen (t.v.) og Lloyd Forbes fra Fagforbundet Østfold.

Mange assistenter får ikke innvilget sine krav om fast og større stilling.

PÅL CHRISTIANSEN, HOVEDTILLITSVALGT FAGFORBUNDET FREDRIKSTAD

det i Fredrikstad fått en håndfull henvendelser fra andre i samme situasjon.

– Denne saken er ikke unik. Mange assistenter får ikke innvilget kravene sine om fast og større stilling. Arbeidsmiljøloven skiller ikke mellom faglærte og ufaglærte på dette området.

Rettighetene er de samme, og etter vår mening var det ikke tvil om at Morgan hadde krav på fast stilling, sier Christiansen.

KOMMUNEN VIL VURDERE HVER ENKELT SAK

ENDELIG FAST JOBB:

Morgan Mikkelsen har jaget ledige vakter i tre år, og har aldri kunnet slå av telefonen. Han er glad han nå får en 66 prosent fast stilling.

Nina Tangnæs Grønvold, kommunalsjef for helse og velferd i Fredrikstad, sier kommunen tilbød Morgan Mikkelsen fast stilling etter en «helhetlig vurdering«. Det skriver hun i en e-post til Fagbladet.

– Kommunen mener det er god og riktig arbeidsgiverpolitikk å gi ham fast ansettelse.

Samtidig åpnet det seg en konkret mulighet, opplyser hun.

På spørsmål om saken vil få konsekvenser for andre i samme situasjon, svarer Grønvold at alle saker vil bli vurdert individuelt opp mot lovfestede rettigheter og rettspraksis.

– Jeg er glad for at Fredrikstad kommune fant en god løsning for Morgan Mikkelsen, slik at han nå er en av våre faste ansatte i helse og velferd, skriver hun i e-posten.

Fredrikstad kommune er nå i gang med å kartlegge de rundt 600 assistentene som jobber i helse- og velferdssektoren. Vi vil finne ut hvilke mål og planer assistentene har i arbeidslivet, hvilken kompetanse de har, og om de er motiverte for å utdanne seg mer framover.

– Kartleggingen gjennomføres i samarbeid med tillitsvalgte og skal blant annet danne grunnlag for tilbud om fagopplæring og kompetansepåfyll, sier Grønvold. * | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 31

AKTUELT

FORESLÅR NYE OPPGAVER FOR FYLKENE

VARSLET OM 5000 DATAANGREP I 2017 * I 2017 oppdaget Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM) 20.000 tilfeller av mistenkelig dataaktivitet hos en rekke bedrifter og sårbare organisasjoner. 5000 av disse ble fulgt opp som reelle trusler, melder digi.no. Det er NSMs operative del, Norges nasjonale cybersenter (NorCERT), som overvåker datastrømmen inn til Norge for å avdekke forsøk på datainnbrudd mot samfunnskritiske virksomheter.

* Et ekspertutvalg foreslår å flytte nær 5000 arbeidsplasser og oppgaver for 24 milliarder kroner til de nye og større fylkeskommunene.

Utvalget har sett på hvilke statlige oppgaver som kan overføres til fylkeskommunene. Utvalgets leder, Terje P. Hagen, overleverte i februar en rapport til kommunalminister Monica Mæland.

Ekspertutvalget foreslår å legge ned de statlige institusjonene Bufdir, IMDi, Kompetanse Norge, Statped,

FÆRRE ANMELDES FOR TRYGDESVINDEL

Distriktssenteret og Siva. Det vil si at fylkene vil få ansvar for blant annet barnevernsinstitusjoner og bosetting av flyktninger.

Ifølge VG sier kommunalministeren at hun forstår at dagens ansatte er bekymret for jobbene sine. Samtidig sier flere Ap-politikere til avisen at det kan være bra å flytte funksjoner ut i fylkene.

Hele saken er nå ute på høring, og høringsfristen er midt i mars.

FOTO: OLE PALMSTRØM

* I fjor anmeldte Nav 1048 personer for trygdesvindel av til sammen 187 millioner kroner, hovedsakelig i form av dagpenger og arbeidsavklaringspenger (AAP). Dette er en reduksjon fra de to foregående årene. I 2015 anmeldte Nav 1472 personer, og i 2016 var tallet 1166.

Samtidig henlegger politiet stadig færre saker: 12 prosent i 2017, mot nesten det dobbelte for fem år siden.

SJEFER DEGRADERT ETTER DATASNOKING FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SLØRDAL

* Så langt har tre av de syv Nav-lederne i Aust-Agder som i fjor ble tatt for datasnoking, fått nedsettelse i sin stilling.

De skal alle ha gjort oppslag i Navs fagsystemer uten tjenstlige behov, melder Kommunal Rapport. To har sluppet unna med skriftlig advarsel, en er under utredning av den berørte kommunen, og en slipper reaksjon da han har gått av med pensjon.

KOMMUNALMINISTER: Monica Mæland (H).

32 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

INDIA 28,8%

EUROPA 61,1%

RUSSLAND 46%

USA OG CANADA 47%

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

Slik taklet Skien kommune ekstremsnøværet i januar

42 S

KINA 41%

Het debatt om hvorfor så mange kvinner jobber deltid

Økende ulikhet * Hvem tjener mest på økonomisk vekst? I World Inequality Report 2018 som har innhentet data fra hele verden, ser vi at inntektsforskjellene øker på alle kontinenter, men at

det er store forskjeller fra land til land.

En stadig større del av veksten havner hos en stadig mindre andel av befolkningen.

Et mål på dette er hvor stor

prosentandel av nasjonalinntekten som går til de ti prosent rikeste i landet. Hvordan dette slår ut ulike steder i verden, ser du av tallene ovenfor.

44 S

Lokale foreninger vil ikke bruke medlemmenes penger på alkohol

KILDE: WORLD INEQUALIT Y REPORT 2018

* Raskest økning i ulikhet finner vi i Russland etter overgangen fra det gjennomregulerte Sovjet-regimet til markedsøkonomi.

* Midtøsten er området med aller størst ulikhet. Her går 61 prosent av nasjonalinntekten til de 10 prosent rikeste.

FOTO: COLOURBOX.COM

* Fra et historisk perspektiv markerer økningen i ulikhet at tanken om utjevning, som var rådende i mange land etter krigen, er over.

* Også i de nordiske landene har det vært en økning i ulikhet, men sammenlignet med resten av verden, har den vært svært moderat.

* I USA forklares de økte forskjellene blant annet med at store grupper ikke har råd til å ta høyere utdanning, og at skattesystemet i mindre grad enn tidligere bidrar til utjevning. * Det generelle bildet er at ulikhetene har økt i de fleste land, men noen steder har ulikhetene holdt seg stabile – på et veldig høyt nivå. Dette gjelder i Midtøsten, Afrika sør for Sahara og i Brasil.

54 S

FOTO: COLOURBOX

VISSTE DU AT ...

Fotograf Giorgos Moutafis har dekket humanitære katastrofer verden rundt

| 2016 | 2018| 04 | 2 | FAGBLADET ~ 33

/ tema / klima og beredskap /

FROSSEN: Skien har hatt store

snøfall før, men en halvmeter i nulltemperatur og så frost, skaper store utfordringer.

34 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

Når ekstremværet rammer kommunen

Kommune etter kommune rammes av flom, ras, oversvømmelser og snøkaos. I vinter var det Skiens tur. – Dette blir det bare mer av, ifølge klimaforsker.

TEKST: OL A TØMMER ÅS OG K ATHRINE GEARD FOTO: WERNER JUVIK

– JEG HAR ALDRI OPPLEVD LIGNENDE, sier enhets­ leder for vei og park Bjarne Skauen.

Han har jobbet i Skien kommune siden 1980 og er ansvarlig for vinterdriften.

Det har blitt en tøff start på sesongen.

Snøen laver ned og skaper kaos og krisestem­ ning over store deler av Østlandet i midten av januar. For snøen er både våt og tung.

VERST TENKELIG KOMBINASJON

– For 14 år siden hadde vi riktignok et tilsvaren­ de snøfall, men det var med kuldegrader og tørr snø. Denne gangen hadde vi mellom 0,1 og 0,5 grader mens det snødde tett hele natta. Hadde vi hatt et par grader mer, ville det vært regn. Et par minusgrader ville gitt normal snø å rydde.

Isteden ble temperaturen liggende på verst tenkelige nivå, sier Skauen.

Den tunge snøen fikk høyspentledninger til å bryte sammen, mange tusen innbyggere ble strømløse på Sørlandet, trær falt over veiene

og slukene tettet seg. De som bor i høyden rundt Skien sentrum opplevde snøkaos, mens sentrum ble oversvømt av isvann.

Hvordan er det egentlig å være kommune­ ansatt og ha ansvar for alt som blir påvirket av stadig mer ekstremvær?

SATTE KRISESTAB

«Skien setter krisestab, stenger skoler og barnehager».

Slik lød alarmoverskriften på vg.no tirsdag 16. januar. Men selv om stemningen ikke var like dramatisk i rådhuset, så var situasjonen alvorlig, forteller informasjonssjef i Skien kommune Anne Spånem.

– Vi har ansvar for 55.000 innbyggere. En slik værsituasjon berører alle. Da trykker vi heller en gang for mye på den store røde knappen enn en gang for lite. Ingen vet hvordan en slik dag utvikler seg, påpeker hun.

Ettermiddagen før hadde hun reist hjem etter

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 35

/ tema / klima og beredskap /

det første kraftige snøfallet og tenkt at situa­ sjonen var over.

– Det hadde bare så vidt begynt.

Klokka 06.30 gikk Spånem ut av døra og vassa i opptil en halvmeter med våt snø. Like etter mistet to skoler, en barnehage og flere tusen innbyggere strømmen. Begge hovedfartsårene gjennom byen var stengt. Togene stanset. Hun var ikke i tvil da hun ringte ordfører Hedda Foss Five. De var umiddelbart enige.

– Vi setter krisestab.

FLOM, SNØ OG FROST:

Tirsdag 16. januar startet med både snøkaos og oversvømmelse på en gang, mens frosten var i vente. 75 mannskaper fra kommunen hadde en hektisk dag og natt.

UMULIG Å INNFRI FORVENTNINGER

Bjarne Skauen forteller at han hadde 75 mann ute som jobbet på spreng gjennom natta med isvann og store mengder våt snø. Værmeldin­ gene viste nemlig at det hastet. For frosten var på vei om få timer.

– Folk som hadde sovet gjennom natta, ringte og etterlyste måking. De så bare masse gjen­ snødde veier, men i virkeligheten hadde vi vært både to og tre ganger på de samme stedene.

36 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

ALARM: Ordfører Hedda Foss Five og informasjonssjef Anne Spånem nølte ikke med å sette krisestab. – Nettopp det gjør at vi unngåt virkelige kriser, sier Five.

FOTO: SCANPIX

DETTE ER EKSTREMVÆR • E kspertene kaller etremvær det som rammer et område på størrelse med et fylke. Effekten er så kraftig at det utgjøre en trussel mot liv og verdier hvis ikke myndighetene tar nødvendige forholdsregler.

•N år det varsles om ekstremvær i Norge, er som ofte snakk om sterk vind, men også store nedbørsmengder. Det kan forårsake flom, høy vannstand med stormflo og høye bølger eller stor snøskredfare.

•D et som kanskje volder størst problemer, er store nedbørsmengder, stormer eller tørke, som kommer på andre steder og andre tider av året enn før.

• – Kommer det for eksempel store snømengder andre steder og til andre tider, kan det bli mer fare for skred, sier Hovelsrud.

SNØKAOS: – Jeg har aldri

opplevd lignende i Skien sier ansvarlig for vinterdrift i byen, Bjørn Skauen.

Først snødde det 20 centimeter, så fortsatte det med 20 til og enda litt til. Da er det umulig å innfri folks forventninger.

REDDET SENTRUM

– Alle har gjort en kjempeinnsats, sier Skauen da Fagbladet møter ham dagen etter. Mange ansatte har stått på natta gjennom og ligger nå hjemme og sover. De har reddet sentrum fra det som kunne blitt et komplett kaos.

Rett utenfor kontoret hans ligger rundkjørin­ gen der nesten all trafikk til sentrum kommer inn. For noen timer siden lå den under vann.

Nå er det ikke snøslaps, men fem kuldegrader og store mengder med issvuller og frosne brøytekanter. Det må skrapes, freses og kjøres vekk. Arbeidet starter til natta, når fastfrosne biler og andre som akkurat nå spinner og sklir i bakkene i sentrum, er borte.

Folk sliter med å komme seg fram, men det kunne sett ganske annerledes ut om ikke innsjøene med isvann var fjernet.

Jeg har aldri opplevd lignende ENHETSLEDER BJARNE SKAUEN

– Vi klarte å rydde alt før frosten satte inn, konstaterer Skauen fornøyd.

Nå fortsetter jobben med å gjøre kommunens totalt 450 kilometer med veier og gater mer framkommelige.

Flere får strømmen tilbake, men fortsatt har Skagerak Energi utfordringer med strømleve­ ranser. Drøyt 9.000 innbyggere på Sør- og Østlandet skal miste strøm etter linjebrudd de neste timene.

«HVOR ER KOMMUNEN?»

Skien rådhus er en ærverdig gammel steinbyg­ ning i sentrum. Den ble oppført etter en skikkelig dramatisk krise, nemlig den store bybrannen i 1886. Nå er det hektisk, men kontrollert og rolig på én gang i rådhuset.

Ordfører Hedda Foss Five (Ap) er ikke i tvil om at det var riktig å sette krisestab. Hun møter Fagbladet mens hun forsøker å ta en lynkjapp lunsj midt mellom møter og briefinger. Skien er fortsatt på riksnyhetene etter at ei ni år gammel | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 37

/ tema / klima og beredskap /

TRYGGERE: Vi trykker heller

en gang for mye enn en gang for lite på den store røde knappen og innkaller til krisestab.

jente ble begravet i en snøhule under kilovis av tung snø da brøytebilen kjørte forbi. Det gikk bra. Foreldrene gravde henne ut etter en halvtime. Men det kunne blitt katastrofalt.

Politiet advarer og ber foreldre følge med hvor ungene leker. På sosiale medier spørres det: «Hvor er kommunen? Hvem har ansvaret?»

Five skal roe folk, svare, gi innbyggerne råd.

– I dag er nyheten ute og folk krever svar før vi selv vet hva som har skjedd. Politiet tvitrer og nyhetene spres lynkjapt mens kommentarfel­ tene koker. Det stiller helt andre krav til rask informasjon enn før, sier hun.

– UNNTAKSTILSTAND, MEN INGEN KRISE

Kravene til informasjon og kontinuerlig kommunikasjon mellom alle instanser er enda et argument for å ha lav terskel for å sette krisestab.

– Kanskje bør vi finne et annet ord enn krisestab, for krise er det jo ikke, sier ordføreren.

38 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

Dette er den skumleste delen av det å være ordfører.

HEDDA FOSS FIVE (AP), ORDFØRER I SKIEN

– Unntakstilstand og ekstraordinært, men ikke krise, ikke så lenge alle instanser har kontroll.

I Skien består krisestaben av kommunalsjef for helse og velferd, leder for oppvekst, kommune­legen, IT-ansvarlig, brannsjefen, leder av bydrift, rådmann, ordfører, varaordfører og kommunikasjonssjefen. Ifølge kriseplanene skal staben settes på brannstasjonen. Denne morgenen velger de i steden å sette stab i rådhuset. Det er lettest tilgjengelig for alle som skal delta.

OPPRETTHOLDER KONTROLL

Å sette krisestab bidrar ifølge Five til å opp­ rettholde kontroll og unngå en reell krise.

– Det er jeg overbevist om. Vi sitter rundt bordet med direkte kommunikasjon, sier hun og skisserer noen eksempler: – Ansvarlig for brøytemannskapet får vite nøyaktig hvor helse og velferd har ansvar for

DSB:

– Vi har bygd oss til sårbarhet Kommunene må sikre innbyggerne mot framtidig risiko. Men hva med det som allerede er bygd?

– Med klimaendringer må vi være enda mer forberedt på ekstrem­ vær og naturutløste hendelser.

Vi ser allerede endringer i hvor mye det regner, og vi vil oppleve flere hendelser med styrtregn, sier Dag Olav Høgvold som er fungerende avdelingsleder i Direktoratet for samfunnssikker­ het og beredskap (DSB).

For å unngå ny sårbarhet er det viktig å lage planer som tar hensyn til naturfarer, som for eksempel flom og skred. Den beste måten å forebygge flom- og skredskader på er å unngå å bygge i risikoutsatt områder, ifølge

DSB. Ved all ny utbygging skal det gjøres risiko- og sårbarhetsanaly­ ser, der flom- og skredfare inngår.

HAR BYGD OSS SÅRBARE

Samtidig er det jo slik at det aller meste av infrastruktur og bygninger er bygd. DSB ser flere eksempler på at vi har bygd oss til sårbarhet mange steder.

– Mange ønsker å bo nær vann, men denne nærheten kan by på risiko – enten for flom eller stormflohendelser. Derfor skjer det altså hendelser som vi som samfunn er nødt til å håndtere.

Helhetlige risiko- og sårbar­ hetsanalyser (ROS) er en viktig del av arbeidet. Da skal kommu­ nene involvere relevante aktører.

– Det er viktig at de som er vant til å håndtere en krise, inviteres med for å få ressursoversikter, bredt erfaringsgrunnlag og et godt samarbeid. I tillegg til å involveres i ROS-arbeidet kan også frivillige organisasjoner inviteres med i kommunenes beredskapsråd. Dette kan være en god arena for samordning av beredskapsplanene mellom aktørene, ifølge Dag Olav Høgvold.

pleietrengende, hvilke gater som må prioriteres for å avverge kritiske situasjoner. Vi får oversikt over hvor strømmen er borte. For når strømmen går, stopper åpning av dører og trappeheiser for pleietrengende hjemmeboende.

– Alle har forskjellige roller. Når vi sitter sammen som i en slags dugnad, så gjør vi hverandre gode og avverger nettopp at det blir krise.

– Vi hadde et trumfkort denne natta, forteller Bjarne Skauen.

– Skien kommune har omfattende vei- og anleggsvirksomhet i egenregi. Vi har egne fagarbeidere på vei som kjenner kommunen og veinettet ut og inn. Det var gull verdt i natt, fastslår han.

75 personer og 48 brøytemaskiner var i sving i hele kommunen. De gjorde det mulig for folk å komme fram på de 400 kilometerne med veier

FOTO: ANNE SPÅNEM

EGNE FAGFOLK

KAPPLØP: Et mannskap på 75 sto på gjennom natta. Sluk gikk tett av issørpe, sentrum ble

oversvømmet, mens i åsene rundt kom opptil en halvmeter snø i temperaturer mellom null og en. Samtidig var frosten i vente om få timer. Et kappløp med tiden. | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 39

/ tema / klima og beredskap / FORSKER:

– Klimatilpasning bør bli lovpålagt

Ekstreme naturhendelser vil skje hyppigere, men er krevende å håndtere for kommunene.

og gater, og de 50 kilometerne med gang- og sykkelveier og 10 kilometerne med fortau.

I tillegg falt trær over veien på grunn av tung snø, i noen tilfeller traff de også biler. Heldigvis uten personskader. Biler fikk motorstopp i vannmengdene i sentrum og måtte berges.

ALT KAN SKJE

– Mye kan oppstå i en slik situasjon, og vi diskuterte fortløpende forskjellige scenarioer, forberedte oss på alt som kunne skje, forteller Spånem.

– Dette er den skumleste delen av det å være ordfører. Det er så betydningsfullt hva vi gjør.

Utad er ordføreren øverste ansvarlig, men vi har jo ikke noe kompetanse på kriser. Vi er folke­ valgte politikere, sier Five.

Det siste året har hun og kommunen taklet mange kriser, med alt fra alvorlige trafikkulyk­ ker med familier involvert, til boligbrann, drap, voldelige oppgjør i kriminelle miljøer, over­ svømmelser og masseutglidninger i elva.

– Vi har hatt det meste siste år. Det er nesten bare vulkanutbrudd vi ikke har hatt i 2017, sier Spånem.

– Og i alle tilfeller så er kommunen involvert.

Derfor er jeg så opptatt av at vi øver sammen på alle tenkelige ekstraordinære situasjoner. Det som er opplagt for én sektor, er ikke nødvendig­ vis like innlysende for en annen. Sammen gjør vi hverandre gode, fastslår Five. * 40 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

For selv om ekstremværet er varslet, vet man jo ikke sikkert hvordan det kommer til å bli.

IKKE LOVPÅLAGT

Dessuten har mange kommuner – Ekstremvær er en tydelig følge av få ressurser og mange lovpålagte global oppvarming og menneske­ oppgaver. skapte klimaendringer. Det er et – Klimatilpasning er ikke en faktum. Noen værhendelser lovpålagt oppgave. Samtidig må handler om naturlig variasjon, men kommunene sikre sine innbyggere, sterk vind, store nedbørsmengder, sier Hovelsrud, som tidligere har hetebølger, tørke og flom tatt til orde for at klimatil­ skjer nå oftere og pasning burde være kraftigere. Det er mer nettopp det: En av alt, sier Grete K. lovpålagt oppgave på Hovelsrud, professor linje med helse og ved Nord Universitet omsorg. og forsker tilknyttet – Men er kommunene Klimaforsker Nordlandsforskning og Grete Holvelsrud våre blitt bedre rustet?

Cicero, senter for klimafors­ – Beredskapen varierer kning. veldig. Noen store kommuner som har godt med ressurser, er proakti­ MÅ REGNE MED MER EKSTREMVÆR ve. Men mange steder tas det ikke Forskerne har lenge advart om at vi godt nok tak. som samfunn må være forberedt på IKKE TILPASSET LOKALE FORHOLD at ekstreme naturhendelser vil skje Hun mener myndighetene må oftere. Det får betydning for hvor tenke på tvers av sektorer. Ikke og hvordan vi kan bo, ferdes og minst når det gjelder arealplanleg­ arbeide. Cicero mener lokale myndigheter har en nøkkelrolle når ging, som kommunene har ansvaret for. Likeledes er det et problem at vi skal håndtere dagens og morgen­ mye av beredskapen i Norge er for dagens vær og klima. overordnet og lite tilpasset lokale Hovelsrud har siden 2004 jobbet forhold. med spørsmål om klimaendringer –Vi ser et gap der. Enten er og sårbarhet, og lokal klimatilpas­ retningslinjene for generelle eller ning og omstilling. Blant annet tar utgangspunkt i de mest utsatte ledet hun et forskningsprosjekt der områdene med mest dramatikk. en gruppe forskere så på hvordan Men alle har jo ikke behov for åtte kommuner klarte å tilpasse seg flomvarselkart, for eksempel, selv klimaendringene.

Forskeren påpeker at hendelsene om disse kartene er uvurderlige andre steder. i forbindelse med voldsomt vær er krevende å håndtere i kommunene.

Bli slankere med CLA – NÅ tilsatt krom som forsterker virkningen!

CLA med krom setter ekstra fart i forbrenningen og fjerner trangen til sukkerholdig mat og godterier!

gen og brennin på kroppen! r o f r e CLA øk fettandelen er reduser

Få to måneds forbruk GRATIS – se hvor effektivt CLA virker!

BioNatura CLA «omprogrammerer» fettcellene i kroppen.

Fettet blir dirigert til musklene hvor det omdannes til energi.

Du blir mer opplagt og du opplever en mer velproporsjonert figur.

MED CLA KOSTTILSKUDD KAN DU OPPNÅ: l En slankere figur og mindre celluitter l Bedre balanse mellom fett og muskler l Redusert sultfølelse l Økt effekt ved trening l Stabil vektreduksjon VE! VELKOMSTGA

Få en VELKOMSTGAVE helt uten kostnad!

Helsesokken som ikke strammer og hindrer blodsirkulasjonen!

" SVARSENDING

PRØV GRATIS* I 60 DAGER *Du betaler kun kr. 39,for porto/ekspedisjon

Etter prøvepakken vil du få faste forsendelser annenhver måned til kr 178,pr. mnd – portofritt tilsendt. Abonnementet har ingen bindingstid og kan stoppes eller endres når du selv ønsker det.

JA TAKK,

jeg ønsker å benytte meg av abonnementstilbudet og vil teste 2 måneders forbruk av CLA med krom. Verdi kr 356,-. Jeg betaler kun kr 39,- i porto/ekspedisjon. Som abonnement kan jeg motta 2 måneders forsendelse til samme betingelser. Ønsker jeg ikke abonnement etter prøvepakken gir jeg bare beskjed innen 2 uker etter mottagelsen.

BRUK BLOKKBOKSTAVER:

Navn: Adresse: Postnr/Sted:

Kryss av for dame eller herresokk i velkomstgave.

Husk denne er helt GRATIS!

Mobil/Tlf.:

Damesokk

Underskrift (18 års grense)

Herresokk

SEND INN KUPONGEN I DAG! PORTO ER BETALT!

BioNatura AS Svarsending 7074 0096 Oslo | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 41

CLA-FA-2-18

Artisti Dialog AS

SEND DIN BESTILLING I DAG Send SMS: CLA navn og adresse til 2401 INTERNETT: www.bionatura.no/cla TELEFON 37 23 50 01 eller epost: kundeservice@bionatura.no

I SAMFUNNET / DELTID

Krangler om deltid Spekter-leder Anne-Kari Bratten startet året med å fyre løs mot landets deltidsarbeidende kvinner.

Dermed var krangelen i gang.

P

å forsiden av Dagens Næringsliv (DN) i midten av januar kunne vi lese leder i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter Anne-Kari Brattens spissformulering «De vil heller shoppe enn å jobbe». Hun siktet til de mange deltidsarbeidende kvinnene generelt, og de som ikke lenger er småbarnsforeldre spesielt.

Ifølge Statistisk sentralbyrå jobber 36,8 prosent av alle yrkesaktive kvinner deltid, mot 12,5 prosent av alle yrkesaktive menn. Blant dem som jobber deltid, er det flere kvinner uten barn enn kvinner med barn under 16 år.

Dette satte i gang en heftig debatt, blant annet på fagbladet.no, mellom Bratten og Fagforbundet-leder Mette Nord.

Her er en oppsummering av debattinnleg fra Bråthen og Fagforbundet-leder Mette Nord: METTE NORD: HØYERE LØNN OG SEKSTIMERSDAG

– Mange deltidsarbeidende kvinner jobber i helse- og omsorgsyrker og i service- og varehandel. Dette er tunge og krevende yrker, noe vi kan gjøre noe med. Først og fremst ved å ha flere ansatte, bedre tekniske hjelpemidler og bedre organisering, sier Mette Nord.

Hun er også opptatt av at jobbene verdsettes mer og at lønna må bli høyere.

– Aller viktigst er det at arbeidsgiverne må sørge for å tilby flere heltidsjobber og organisere 42 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

TEKST: HEGE BREEN BAKKEN

DETTE VET VI OM DELTID: • Den viktigste årsaken til at folk jobber deltid er hensynet til egen helse.

Både blant kvinner og menn.

• Mange kvinner oppgir hensyn til familie som grunn for å jobbe deltid.

• For menn er det vanlig å jobbe deltid fordi man tar ut pensjon ved siden av.

• Ønske om mer fritid er ikke en utbredt årsak til deltidsarbeid, men det er mer utbredt blant kvinner enn menn.

• For begge kjønn er omfanget av ufrivillig deltid utbredt. Samtidig viser mange undersøkelser at den største andelen deltid er frivillig.

arbeidet slik at en full stilling er overkommelig, også for en helsefagarbeider.

– Dessuten kan sekstimersdagen bety mye for kvinner og menns mulighet for hel jobb og ha en god hverdag med barn og familieforpliktelser, deltakelse i organisasjonsliv og fritidsaktiviteter.

ANNE-KARI BRATTEN: – ØKT ARBEIDSINNSATS

– Det er på tide å legge vekk diskusjonen om sekstimersdag og konsentrere innsatsen om å øke arbeidsinnsatsen. Den sikreste måten å skape flere heltidsstillinger i helsesektoren på, er å gjennomføre Arbeidstidsutvalgets forslag.

I tillegg bør kvinner som har helse til det og som ikke har omsorgsoppgaver eller andre gode årsaker til å jobbe mindre, ta del i arbeidslivet, og dermed bidra til å finansiere velferdsstaten på linje med alle andre arbeidstakere. De vil også sikre kvinnene økonomisk selvstendighet i form av lønn og pensjonspoeng.

METTE NORD: – LYTT TIL KVINNENE

– Jeg tror Bratten skal være ydmyk overfor alle sine medsøstre som ikke har hennes type jobb, hennes lønn, innflytelse og andre incitamenter til å rekke alt. Lytt heller til kvinnenes forklaringer på hvorfor de jobber deltid, og gjøre noe med forholdene de peker på: Hensynet til egen helse, hensynet til familien, og for å få hverdagen til å gå opp, de makter ikke å jobbe full stilling på grunn av arbeidets art.

ANNE-KARI BRATTEN: – «ELEFANTEN I ROMMET»

– Det viktigste politiske tiltaket for å øke andelen heltidsstillinger er å gjennomføre Arbeidstidsutvalgets forslag om nye regler for skift/turnusarbeid. Der foreslås det at lederne får litt større handlingsrom i å fastsette arbeidstiden ut fra hensynet til både de ansatte og driften, selvsagt i tett samarbeid med tillitsvalgte og innenfor arbeidsmiljølovens grenser. Det vil bidra til mer kvalitet og kontinuitet rundt pasientene, og flere hele stillinger på sikt, fordi man kan sette opp arbeidstiden etter driftsbehovene på en bedre måte enn i dag. Det vil også gjøre det mulig for lederne å tilpasse arbeidstiden bedre til den enkeltes behov.

– Vi må også se på det enkelte forskere kaller «elefanten i rommet» i deltidsdebatten – nemlig helgearbeidet. Flere heltidsstillinger betinger at man må fordele helgene bedre.

Les alle debattinnleggene på fagbladet.no

HØY TEMPERATUR Deltidsdebatten har fått opp temperaturen blant dem som følger Fagbladet på Facebook

Spekter ved direktør bør rydde i eget hus først! Hun er øverste leder i arbeidsgiverforeningen som bl.a organiserer sykepleiere, og det er mange sykepleiere som jobber ufrivillig deltid. Å gjøre noe med det først hadde vært klokt.

Dere som spør om hvem sin velferd må løfte blikket og titte ut i verden. Norge er en velferdsstat, og jeg tror faktisk denne dama (Bratten red.anm.) har rett.

Folk jobber deltid for å ikke havne på uføretrygd, likedan lang vei til jobb, som krever alle krefter, krevende jobb, som gjør at de må hente seg inn igjen.

Ikke alle har like god helse, og har de voksne barn er de jo ikke helt unge og har samme overskuddet som før.

Anne Kari Bratten kan jobbe litt turnus sjøl, med kveldsvakter, nattevakter, påske, jul og 17 mai... så kan hun selv erfare hvordan det er og kanskje ikke snakke dritt om dem som kanskje ikke orker eller ønsker fast heltid.

Hun målbærer bare den politikk som regjeringen legger opp til.

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / EDRUELIGE VEDTAK

Fagforeninger stenger krana Flere lokale foreninger vil ikke bruke medlemmenes penger på alkohol.

F

lere lokale fagforeninger skjerper nå sin alkoholpolitikk, og vil ikke lenger bruke medlemmenes penger på øl, vin og brennevin.

Fagforbundet Barn og Oppvekst i Oslo, landets største fagforening, vedtok på sitt årsmøte at den ikke lenger vil betale for alkohol på sine arrangementer og tilstelninger. De vil heller bruke kontingentinntektene på positive tiltak som alle medlemmer kan nyte godt av.

– Vi hadde litt diskusjon internt i styret i forkant, men da forslaget ble lagt fram på årsmøtet, var det full oppslutning i salen, sier foreningsleder Marianne Nesse-Aarrestad.

PRINSIPPFASTE HEDMARKINGER

Også Fagforbundet Trysil sier nei til å spandere gratis alkohol. Nå har ikke tryslingene hatt for vane å ødsle med gratisbonger. Det handler om prinsipper.

– Vi har egentlig ikke brukt mye penger på alkohol, men det var et godt forslag som vi ønsket å støtte, sier leder i Fagforbundet Trysil, Grete Irene Meyer, som tror at folk opplever det som et realt vedtak.

– Alkohol er dyrt og heller ikke bra å tilby dem som sliter med det. Det er bedre å bruke 44 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

TEKST: K ATHRINE GEARD

ALKOHOLVEDTAK I FAGBEVEGELSEN • Fagforbundets svenske søsterorganisasjon Kommunal vedtok i fjor at det er slutt på gratis alkohol.

• Svensk LO fulgte opp med samme vedtak i oktober 2017.

• Fagforbundets forbundsstyre gikk gjennom forbundets alkoholrutiner i midten av februar, etter at Fagbladet gikk i trykken.

medlemmenes penger på andre måter, sier Meyer.

Det påpekte også ungdomsutvalget i Fagforbundet Elverum i sitt forslag til innstramming.

Men på årsmøtet falt forslaget med solid margin.

I stedet vedtok fagforeningen å forholde seg til de retningslinjer forbundsstyret måtte vedta på sitt kommende møte i midten av februar.

– Jeg er veldig skuffa over vedtaket, sa Christina Beck Jørgensen i ungdomsutvalget, som var veldig spent på om forbundsstyret ville komme med konkrete tiltak eller bare tomme ord.

BEHOLDER ÉN ENHET

Også i Fagforbundet Akershus fylkeskommune var det flertall for å beholde muligheten til å servere tillitsvalgte én gratis enhet alkohol på overnattingsarrangementer.

– Det var fint at vi fikk en god og engasjert debatt for og imot. Nå har medlemmene bestemt sjøl, sier nyvalgt leder Trine Halvorsen.

Andre fagforeningsvedtak om å skru igjen gratiskrana var vi ikke kjent med da Fagbladet gikk i trykken. Men det var altså klart at Fagforbundet sentralt skulle gjennomgå organisasjonens alkoholpolitikk på nytt, og at forbundsstyret ville behandle et innstrammingsforslag (les sak på fagbladet.no).

Fagforbundets nåværende retningslinjer ble

«Det er bedre å bruke medlemmenes penger på andre måter.»

GRETE IRENE MEYER, LEDER I FAGFORBUNDET TRYSIL

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / EDRUELIGE VEDTAK

AVHOLDSMANN: Historisk har arbeiderbevegelsen hatt sterke bånd til avholdsbevegelsen.

Tidligere statsminister Einar Gerhardsen (t.h.) var en av flere profilerte avholdsmenn. Her er han ved gjestebordet under LOs kongress i 1946.

innført i 2016. Her står det blant annet at tillitsvalgte og ansatte skal være måteholdne med alkohol og ikke opptre synlig beruset.

alkoholpolitikk. Å tone ned alkoholbruken er merkevarebygging for institusjonene på samme linje som grønne eller etiske profiler. Det er en økende tendens til at bedrifter tar alkoholens skadevirkninger på alvor. Det er nok kommet for å bli.

SVINGER PENDELEN?

Noen sluttet å spandere alkohol for lenge siden.

Avdeling 743, Sørlandet sykehus Arendal, har praktisert dette i flere år. Fagforbundet Ung innførte en regel mot gratis alkohol i 2013. Leder Mats Monsen mener det foregår en viktig holdningsendring på området, spesielt blant unge, som ønsker en generell innskjerping i Fagforbundet.

I mer enn et halvt århundre har det norske samfunnet blitt stadig mer liberalt når det gjelder alkoholkonsum og tilgjengelighet. Kan den pågående debatten forstås som et tegn på at synet på alkohol er i endring?

Ja, mener rusforsker og professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo, Willy Pedersen.

– Vi ser at stadig flere organisasjoner utvikler ny 46 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

AVHOLDSSAK OG KLASSEKAMP

HOLDNINGSENDRING:

Rusforsker og professor i sosiologi, Willy Pedersen, tror det pågår holdningsendring og at flere og flere organisasjoner profilerer seg med en stram alkoholpolitikk.

Lenger tilbake i historien hadde arbeiderbevegelsen nære bånd til avholdsbevegelsen. For hundre år siden førte høyt brennevinkonsum til alkoholisme og store sosiale problemer i mange arbeiderklassehjem. «Tenkende arbeidere drikker ikke - drikkende arbeidere tenker ikke», lød arbeiderbevegelsens slagord. Framtredende skikkelser som Martin Tranmæl og Einar Gerhardsen var avholdsfolk.

– Arbeiderbevegelsen har en stolt tradisjon for å erkjenne alkoholens skadevirkning og føre en solidarisk politikk. Det er også fornuftig av fagbevegelsen i dag å vurdere sin alkoholpolitikk sier, Pedersen. *

Å: AKKURAT N

1m.e0dle0ms0ra,ba-tt i

NEW YORK

r av pakkepå mengde tefly i reiser med ru oktober). l– ri p sommer (a 8 mars. st e n Bestill se

DOBBEL MEDLEMSRABATT HOS VING Du vet vel at Ving tilbyr mye mer enn bare charterreiser? Når du reiser med oss kan du også velge pakkereiser med rutefly til mange reisemål over nesten hele verden. Hva med en tur til Maldivene, New York eller Dubai?

Akkurat nå får du som er medlem i et LO-forbund dobbel medlemsrabatt på pakkereiser med rutefly til utvalgte reisemål. Det betyr at du får 1.000,– i rabatt pr. bestilling på reiser til New York, Dubai, Marokko, Maldivene, Mauritius, Seychellene, Zanzibar og Sri Lanka. Rabatten gjelder også alle Vings cruisepakker.

Rabatten gjelder nye bestillinger av pakkereiser med rutefly og hotell (med avreise i perioden 1.4.2018–31.10.2018). Bestillingen må gjøres via lofavor.no eller via telefon 416 06 600. Betingelser for reisens varighet etc. gjelder, se ving.no/lofavor for mer informasjon.

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

NAVN: Mohamed Fariss ALDER: 37 år FAMILIE: Singel YRKE: Barne og ungdomsarbeider, ansatt i bydel Gamle Oslo AKTUELL: Ble kåret til årets Oslo-borger i januar

48 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

«Mohamed er en kul fyr og et stort forbilde» Han var gateselger i Marokko. Nå er Mohamed årets Oslo-borger.

TEKST: PER FL AKSTAD FOTO: WERNER JUVIK

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

D

et er lenge siden han som guttunge gikk på gata i Marokko og solgte røykpakker, kjeks og vann for å hjelpe familien med penger til å overleve.

Men det han lærte da, og de erfaringene han fikk med seg i tøffe tenåringsmiljøer på østkanten i Oslo, har gitt ham egenskapene som gjorde at et stort flertall blant Aftenpostens lesere stemte han fram som årets Oslo-borger i 2017.

– MOHAMED ER EN KUL FYR og et stort forbilde,

sier 16 år gamle Reda Husseini. Han er en av de mange ungdommene som har søkt til sportklubben Sterling for å ha en meningsfull fritid. Han ble inspirert av Mohamed Fariss, og har tross sin unge alder engasjerte seg som frivillig.

Nå hiver han etter pusten etter en økt som trener for de yngste fotballspillerne. Så er det de eldre guttene sin tur, og da tar Reda gjerne et dribleraid sammen med Mohamed.

– Jeg håper jeg kan bli et forbilde for de minste, sånn som Mohamed har vært for meg, sier unggutten.

GJENNOM MANGE ÅR har Mohamed Fariss brukt

store deler av fritida på frivillig arbeid for sportsklubben Sterling. Klubben gir et tilbud til ungdom i bydel Gamle Oslo, mange av dem er innvandrere eller barn av innvandrere. Den har tolv lag, blant annet tre jentelag, som består av innvandrerjenter fra 12 år og opp til junioralder.

De vinner ikke alltid fotballkampene, men det er ikke det viktigste for Mohamed Fariss og gjengen på Sterling.

– Det er ikke resultatet i kampene som betyr mest, men resultatene i livet, sier han.

Sterling er klubben som gir et tilbud til ungdom som av ulike grunner ikke er velkommen i andre klubber.

– Her er alle velkommen. Uansett hva slags bakgrunn folk har og hva de har gjort tidligere, starter de med blanke ark hos oss, sier han.

Gjennom fotballspillet og klubben får ungdommen en tilhørighet og et fellesskap

50 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

som gjør at de ikke trenger en gategjeng for å kjenne seg hjemme et sted.

– Det er bedre at ungdommene er sammen med oss enn mange andre steder, sier han.

HVOR MANGE TIMER han bruker på innsatsen, vet

han ikke.

– Det er mange. Jeg tror ikke det er lurt av meg å begynne å telle opp, smiler han.

Barne- og ungdomsarbeideren engasjerer seg i mye og har også mange verv i Fagforbundet.

Han er glad for at innsatsen han legger ned for utsatte grupper av barn og ungdom i bydel Gamle Oslo, blir verdsatt. Men han understreker at han ikke er alene om dette arbeidet.

– SELV OM DENNE HEDEREN går til meg, ser jeg på den som en hyllest til hele klubben og det arbeidet som kollektivet av frivillige gjør. Vi er mange frivillige som gjør en stor innsats i Sterling.

– Jeg er selvsagt glad på egne vegne, men mest

«Det er ikke resultatet i kampene som betyr mest, men resultatene i livet.» glad er jeg fordi hele klubben nå blir løftet fram på en måte som gjør ungdommene våre stolte av å være her, og som kanskje også får politikerne til å satse mer på ungdommen.

– Hvis det kan bli resultatet, så mener jeg denne prisen har ført til noe som er viktig og bra, og noe som er langt større enn min person, sier Mohamed Fariss.

HAN KOM TIL NORGE som 12-åring.

– Det var et kultursjokk, forteller han.

– Jeg husker spesielt at jeg var opplært til at vi alltid måtte være hjemme innen det ble mørkt.

Og jeg kom hit i desember. Da ble det ikke så mye tid til å leke ute etter skolen.

Han vokste opp i en stor familie. Bare faren var i jobb. De levde på fattigdomsgrensen, men klarte seg.

Han vil ikke gå i detaljer om oppveksten og ungdomstida, men sier han han var med på «litt av hvert» uten at det ble veldig alvorlig. Han begynte å utdanne seg som rørlegger, men

hoppet av da det ble tid for å finne læreplass.

– Jeg forstod at dette ikke var noe for meg, forteller han. I stedet ønsket han å jobbe med mennesker.

– Mennesker er ulike. Det finnes ingen fasit med to streker under. Det fungerer overfor noen, er nytteløst overfor andre. Nettopp derfor er det så spennende og utfordrende å jobbe med mennesker, og særlig ungdom, sier han.

Dermed ble det en jobb som assistent ved SFO på Grindbakken skole i stedet. Fariss mener selv at det å få en jobb tidlig i voksenlivet var veldig viktig for ham og for framtiden hans.

– En jobb gjør at du får ansvar. Den strukturerer dagen din, og den modner deg som menneske. Når du får jobb, er det slutt på å drive med «tull og tøys», mener han.

IKKE GI DERE: Det er beskjeden fra Mohamed Fariss til ungdommene, enten de er på fotballtrening eller de strever ellers i livet.

NETTOPP DERFOR ER HAN SÅ FORTVILET på vegne av de mange ungdommene han til daglig møter som har slitt i lang tid for å få seg en jobb, men som aldri når opp. | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

TØFFERE: Klimaet blant ungdommene er blitt tøffere, blant annet med mer vold.

Situasjonen burde virkelig bekymre flere enn meg – politikerne for eksempel, mener Mohamed Fariss.

– Det er blitt veldig vanskelig for dem.

Forleden søkte en dagligvarebutikk i bydelen etter ringevikarer. Den fikk over 70 søkere. Da blir det nesten litt tilfeldighetenes spill hvem som ansettes. Sånn er det mange steder.

– Når du prøver og prøver, men aldri når opp, er det lett å miste motivasjonen og gi opp. Dette er en veldig farlig utvikling, mener han.

For i frustrasjonen over pengemangel, og å ikke bli vedsatt på jobbmarkedet, er det lett å bli fristet av det mange tror er raske og lettjente penger.

– Jeg ser at barn helt ned i 12-14 årsalderen selger narkotika. Det er svært bekymringsfullt.

Klimaet blant ungdommene er også blitt tøffere, blant annet med mer vold.

– Situasjonen burde virkelig bekymre flere enn meg – politikerne for eksempel. De må lytte mer på ungdom og ungdommenes behov, mener Mohamed Fariss.

I 2001 FIKK HAN JOBB I BYDEL GAMLE OSLO, på

Riverside ungdomshus. Der er han fortsatt. Det var også det året han fikk spørsmål om å hjelpe

52 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

en kompis som ville revitalisere Sterling, en sportsklubb som ble stiftet i 1919, men som nå kun hadde to oldboyslag.

Resten er historie, som det heter. Nå er klubben og dens rundt 25 frivillige en av de viktigste aktørene i integreringsarbeidet i bydelen.

Mohamed Fariss møter ungdommene både på jobb og i fritida. Det kan mange ganger være krevende, for dette er unge mennesker med en bakgrunn fra et liv som ikke akkurat har gått på skinner.

– Vi bygger tillit og gir dem et forhold til oss og de verdiene vi står for. Vi skal være der, og vi skal være lette å ty til når de ønsker hjelp og veiledning til å få orden på alt fra detaljer i hverdagen til bedre struktur på livet, sier han.

Han kan bli utfordret, og da nytter det ikke å feige ut. For da mister han respekten som trengs for å være den støttespilleren og veilederen ungdommene har bruk for.

– Jeg husker en gang da jeg kom på jobb og var egentlig litt sliten og lei. En av guttene så det og utfordret meg med et frekt spørsmål. Da svarte

«En jobb gjør at du får ansvar.

Den strukturerer dagen din, og den modner deg som menneske.» jeg ganske frekt tilbake, og det gikk en tid før vi kunne skvære opp. Da beklaget jeg at jeg hadde såret han, men sa også at det måtte bli slik når jeg ble utfordret. Etter det har vi snakket godt sammen, forteller han.

DET HAR HENDT AT HAN HAR BLITT OPPRINGT, og bare kastet på seg jakka og løpt ut. Noen ganger har han havnet midt i dramatiske situasjoner mellom rivaliserende ungdommer, men har alltid klart å snakke seg ut av det og meglet mellom dem.

Dette vil han helst ikke snakke så mye om, og svarer unnvikende på spørsmålet om han noen gang har følt seg truet.

– Jeg kjenner jo mange av dem (ungdommene red. anm.), og vi er flere som har et stort kontaktnett. Som regel kjenner vi noen i familien, en storebror for eksempel. Og da er det lettere å megle.

– Jeg er jo innvandrer selv, og jeg har kjent på mye av det samme som de ungdommene jeg jobber med, både på Riverside og i Sterling. Det bidrar til at de stoler mer på meg enn på andre, og det gir meg en viss autoritet og respekt. De vet også at jeg vil deres beste. Det er i hvert fall et godt utgangspunkt for å løse opp i vanskelige situasjoner, sier han.

Også foreldre kan være krevende å forholde seg til, ikke minst når det gjelder jentelagene i Sterling.

Også der hjelper det at Mohamed Fariss er innvandrer selv.

Men det er slett ikke slik at dette automatisk åpner alle dører.

– Vi arbeider hele tiden for å bygge tillit slik at jentene får være med på laget og kommer på trening og kamper, forteller han.

DET BESTE RÅDET han gir til ungdommene, er å

aldri gi opp, aldri miste motivasjonen, selv om det mange ganger kjennes tungt.

Selv kan han bli sliten og lei. Men gi opp?

Aldri!

– Vi får mange tilbakemeldinger. Spesielt fra tidligere medlemmer i Sterling, som sier at tida der var den beste tida i livet deres, og det som hjalp dem til å komme seg videre i livet. Det er noe av det som betyr mest for meg.

– Det er slike tilbakemeldinger direkte fra ungdommene som gir meg inspirasjon og krefter til ny innsats hver dag, sier Mohamed Fariss.

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? For meg var det drømmen om Europa, om å få komme til Norge.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Det må bli en vanlig dag der ungdom som vi har jobbet mye med, og kanskje vært bekymret for, kkommer og sier de har fått jobb eller at noe har ordnet seg for dem.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg var med i en miljøpatrulje som plukket søppel. Jeg var stolt da jeg fikk første lønning.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Rett og slett de med makt og myndighet til å endre ting. De må lytte mer på ungdom og se ungdommenes behov.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Ikke gi opp. Ikke mist motivasjonen, men prøv.

Går det ikke, så prøv igjen.

HVA ER TYPISK NORSK? Å være inkluderende og stå sammen når det virkelig gjelder.

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / FLYKTNINGER

FOTOGRAF GIORGOS MOUTAFIS Har dokumentert de mest alvorlige humanitære kriser og konflikter i mer enn 20 land over hele verden. Blant annet i Midtøsten, Afrika og på Balkan.

Han har viet de ni siste årene til et langsiktig prosjekt om migrasjon, med fokus på de farlige fluktrutene som flyktninger følger i Europa.

Sara (22) fra Afghanistan holder sin 3 år gamle sønn Mohamed i armene under en protest på Sapfous-torget på den greske øya Lesvos.

54 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

Møter med barn på flukt Han har møtt familier som overvintrer i telt, babyer som gråter og barn som leker. I ni år har Giorgos Moutafis tatt bilder av desperate mennesker på flukt.

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / FLYKTNINGER

1

1 Barn fra Syria leker i flyktningleiren Moria på øya Lesvos.

2 Adel fra Pakistan sitter utenfor en forlatt fabrikk med sønnen Abdullah (8). Adel bodde i Frankrike i åtte år, men ble sendt tilbake til Pakistan.

3 En syrisk gutt i Morias flyktningleir på den greske øya Lesvos.

56 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

E

t barn som mistet barndommen, en far som prøver å holde på verdigheten og en mor som prøver å overleve vinteren i telt. Hundrevis av familier er strandet i flyktningleirer. De bor i gjørme og skitt, uten tilgang til hygiene og rennende vann. Det er uakseptabelt.

Dette er resultatet av avtalen mellom EU og Tyrkia.

Det sier den greske fotografen Giorgos Moutafis. De siste ni årene har han tatt bilder av mennesker på flukt. Mange har endt opp i hjemlandet hans etter en farefull ferd over Middelhavet i en skjør gummibåt. De siste årene har verden sett den verste flyktning­krisen siden andre verdenskrig. Ved slutten av 2017 var over 65 millioner mennesker på flukt.

Fagbladet har plukket ut ni bilder fra Giorgos Moutafis møter med barn på flukt. Møter som har gjort inntrykk.

Bashar (29) kommer fra Syria hvor han jobbet som elektroingeniør.

Han kom til Lesvos med sin gravide kone Bara (23) og deres to barn Rima (4) og Muhammad (2) år gammel.

– Jeg blir sint og skammer meg når jeg ser disse bildene. Jeg håper vi alle gjør noe for å gi disse menneskene tilbake deres tapte håp.

At vi lar dem finne fred for en stund.

3 2

4

65,6

millioner mennesker var ved inngangen til 2017 på flukt.

Av disse flyktet 25,4 millioner over en landegrense. 40,3 millioner er på flukt i sitt eget land. Rundt halvparten av alle som er på flukt er barn.

3

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / FLYKTNINGER

«Enhver har rett til i andre land å søke og ta imot beskyttelse mot forfølgelse.»

FNs verdenserklæring for menneskerettigheters artikkel 14

1

2

58 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

4

3

1 Mange flyktninger har kommet til de greske øyer de siste årene. Her er en syrisk gutt utenfor flyktningleiren Morias.

2 Tvillingsøstrene Raina og Danae (11) har vært på Lesvos de siste 18 månedene. De har flyktet fra Irak.

3 En syrisk familie har slått opp teltet på europaller i en midlertidig flyktningleir på Lesvos.

4 Mamahba (17) fra Guinea om bord på en tidligere fisketråler etter en redningsaksjon nær Libya.

4

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Vi prøver å lokke ungdom over i yrker med høy status.

Praktiske yrker er ikke lukrative nok. Det er ikke så lett å si at de skal jobbe med noe annet i stedet. Hvorfor er slik?

Hvor ble det av dannelsen i utdanningen?

A

SILJE TALGØ KLAKEGG Pedagog, sosiolog og samfunnsdebattant

rbeidslivet er i endring. Teknologisk utvikling endrer arbeidslivet ved å stille stadig høyere krav til effektivisering, og hver arbeidstime skal sørge for størst mulig verdiskapning. Men mennesket forsvinner ikke. Vi endres i takt med omgivelsene.

Arbeidsmoral og innebygget motivasjonsgenerator har vi alle, men den har dessverre en defekt som gjør at den ruster i feil vær. Prøv å tine is i minusgrader.

DU MÅ GJERNE BE FEMTENÅRINGEN at han

bare må analysere nok dikt, for da vil han nå langt. I teorien kan sikkert mennesker som er gode i diktanalyse nå langt, men vi er ikke nødvendigvis så gode til å mekke bil. Det gjør oss heldige i dagens samfunn. For det er litt mer status å være boksmart, i alle fall så lenge du går på skolen. For lærerne er ofte boksmarte mennesker de også. Det er lett å tenke at elevene bare må jobbe mer, så fikser de det. Men ikke så lett å si at de kanskje skal jobbe med noe annet i stedet. Det er her vi finner den viktige forskjellen mellom dannelse og utdanning.

Jeg mener at vi bør fylle alle barns sekker med kulturelle, teknologiske,

60 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

vitenskapelige og praktiske opplevelser.

Vi bør slutte å ødelegge disse opplevelsene ved å kreve mestring på alle områder. Vi bør la barna få tråkke sin egen sti. Karakterer i grunnskolen er et godt verktøy for rangering av elevene.

La oss si at du har fem i norsk, mens Gunnar bare har tre. Altså er du flinkere enn Gunnar. Kanskje finner du motivasjonen til å lese mer, mens Gunnar, stakkar. Han er feil. At han er muntlig flink i naturfag og kan løpe utrolig fort kommer i skyggen av problemet, nemlig at han er uengasjert og lite dyktig i norskfaget. Siden han ikke velger å lese og skrive på fritiden, får han ikke den indre motiverte treningen, og gapet mellom deg og han blir stadig større. Han kan føle seg dum, men han er ikke dummere enn deg. Du kan føle deg smart, men du trenger ikke å være smartere enn ham. Dere har bare forskjellige evner, og bør kanskje ikke planlegge å studere sammen etter videregående. Mange som Gunnar presses inn på studiespesialisering, fortsetter å være «dumme» fordi de manglet en del av den teoretiske kunnskapen de trengte for å mestre studiet. Hadde de funnet fram verktøybeltet, ville du sett at han kan like mye som deg.

Det er faktisk ikke unikt for nordmenn at vi er ulike og kommer fra ulike

FOTO: COLOURBOX.COM

Vi glemmer å anerkjenne styrkene som ligger i det å gjøre noe man har lyst til å gjøre.

bakgrunner. Men det begynner å bli ganske norsk å rangere utdanning etter nytteverdi. Dannelsesperspektivet forsvinner bak karakterene, og opplevelsene forsvinner under manglende mestringsfølelse. Borte er synet på jobben som kilde til inspirasjon og selvutvikling, for nå skal du bry deg mer om hvor nyttig jobben din er for andre. Samfunnet flyttes fra dannelse til utdanning, og du skal ikke lenger lære fordi du har lyst til å lære mer. Du skal ha studiepoeng, det eneste beviset på at du vet noe. Det du kan fra før, kan du bare glemme, for det kan ikke brukes. Vi prøver å lokke ungdom-

mene over i yrker med høy status og studiespesialisering fordi dette vil gi dem flere muligheter i arbeidslivet.

Praktiske yrker er ikke lukrativt nok.

Det er vi som sørger for at guttene (og mange jenter) faller ut av videregående skole. Vi glemmer å anerkjenne styrkene som ligger i det å gjøre noe man har lyst til å gjøre, og vi tar fra ungdommene muligheten til å gro under naturlige forhold.

lokke ungdommene over i studiespesialisering fordi dette vil gi dem flere muligheter i arbeidslivet, for praktiske yrker er ikke lukrativt nok. Det er vi som sørger for at guttene (og mange jenter) faller ut av videregående skole.

Vi glemmer å anerkjenne styrkene som ligger i det å gjøre noe man har lyst til å gjøre, og vi tar fra ungdommene muligheten til å gro under naturlige forhold.

UTDANNING RANGERES etter nytteverdi.

med å mestre livet. La barn oppleve.

Fjern rangering av barn. La den indre driven føre dem framover.

Jobben er ikke en kilde til selvutvikling.

Du skal ikke lære fordi du har lyst til det. Du skal ha studiepoeng. Vi prøver å

UNGDOM SOM IKKE TRIVES, får problemer

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

Debatt

FOTO: COLOURBOX.COM

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

FAGBEVEGELSEN

Hvorfor fagorganisering?

Redaktøren tar i Fagbladet nr.

10/17 opp spørsmålet om hvordan en kan rekruttere de unge til fagbevegelsen. Det er tilsynelatende et paradoks at organisasjonsgraden går ned samtidig som arbeidsforholdene i mange yrker blir stadig vanskeligere. Sosial dumping, angrep på arbeidsmiljøloven og dårlige pensjonsordninger er stikkord for en utvikling som viser at hardt tilkjempede faglige rettigheter på ingen måte kan tas for gitt. Tvert imot er det et økende behov for å forsvare det fagbevegelsen har oppnådd gjennom mer enn hundre års kamp. Vi som har levd en stund, må si til de

62 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

unge: Det er en grunn til at vi i dag har tariffestet lønn, oppsigelsesvern, sykelønnsordning og pensjonsrettigheter. Og den grunnen er arbeiderbevegelsen og fagorganisasjonene. Ikke milde gaver fra arbeidsgiverne. Men disse rettighetene er i dag truet som følge at av stadig flere private bedrifter rekrutterer underbetalt og uorganisert arbeidskraft, og ved at deres støttespillere i regjering og storting får vedtatt bestemmelser som svekker arbeidsmiljøloven.

Så hvis det noen gang har vært viktig å organisere seg, så må det vel være nå. Nå som faglige rettigheter ikke lenger kan tas for gitt.

Tryggheten i det å være fagorganisert kontra utryggheten ved å stå alene må nå være hovedbudskapet i rekrutteringsarbeidet, ikke løfter om rabatter på bensin og hotellopphold. Redaktørens formulering om å legge vekten på «framtidas behov» framfor «fortidas seire» kan i denne sammenheng virke tilslørende. Fordi fortidas seire nettopp dreier seg om de rettigheter arbeidstakerne har oppnådd, og som det nå gjelder å forsvare. Framtidas behov er altså også å forsvare de rettighetene som er oppnådd.

Bjørnar Bang, Bardu

PENSJON

Sliterne fortjener å bli tatt vare på.

De fortjener å bli pensjonister litt før vi andre som ikke har slitsomme jobber. Jeg har selv stått i en sliterjobb. Det var bare en kort periode, men den var lang nok til at sliterne har fått min uforbeholdne respekt.

Men jeg sliter med å forstå hvorfor vi som ikke er slitere, skal straffes for at sliterne skal få det som de fortjener. For meg føles det som en straff – eller kanskje aldersdiskriminering – når jeg ikke har noe vern mot å bli sagt opp etter at jeg har fylt for eksempel 65 år. Arbeidsgiver trenger ikke noen grunn til å sparke meg. De trenger bare henvise til (sær)aldersgrense i overenskomst eller særavtale. Dette er vilkår som er framforhandlet av partene. I mine øyne ser det ut til at partene har trodd at det bare er slitere i arbeidslivet, at alle jobber er slitsomme og ikke kan/bør utføres av folk over 62/65/67.

Selv er jeg fysisk oppegående.

FOTO: COLOURBOX.COM

Sliterne og vi andre

Legen min sier at jeg er omkring 50, men dåpsattesten sier altså noe annet. Jeg har en interessant jobb i helse- og omsorgssektoren. Den er ikke mer slitsom enn at jeg har tatt tre utdanninger de siste seks årene, samtidig som jeg har jobbet. Mentalt har jeg altså heller ikke nådd en alder hvor pensjon ser forlokkende ut. Men jeg kan altså bli tvunget til å

pensjonere meg. Og fagforeningen min kan ikke hjelpe meg. Den har gitt arbeidsgiveren min nærmest uinnskrenket makt til å sparke meg uten grunn. Og jeg er jo ikke alene.

Jeg både ser og leser om mange, mange andre som er i min situasjon.

Hvorfor skal arbeidsgiver sitte med makten til å gi oss sparken uten grunn bare fordi vi har hatt bursdag seksti-noen ganger, mens de må gi oss en grunn så lenge vi er yngre enn seksti-noe? Det sliter jeg med å forstå.

Kritikk skal jo helst være konstruktiv, så her er et forslag til fagforeningen min: Lag et miniseminar hvor noen av oss som har passert 60 og ikke er i slitsomme jobber, får møte en eller flere av dem som forhandler på våre vegne. Jeg tenker at det er greit hvis forhandlerne får innblikk i hva andre enn sliterne tenker. Det blir fler og fler av oss.

Kim Pilgaard, autorisert psykiatrisk helsefagarbeider

SVAR FRA FAGFORBUNDET:

Tidligpensjon – en rettighet, ikke en plikt Kim Pilgaard kritiserer Fagforbundet for at dagens særaldersgrenser både innebærer en rett og en plikt til å gå av, vel å merke ved full opptjening i pensjonsordningen.

Fagforbundet har lenge krevd at plikten til å gå av ved for eksempel fylte 65 år blir fjernet, men vi har ikke rukket fram i forhandlingene.

Vi har ment og mener det samme som Pilgaard, nemlig at dette bør være en rettighet for dem som er slitne, men ikke en plikt for dem som ønsker å jobbe lenger.

Det er egentlig rart at arbeidsgiversiden har en så steil holdning til

dette. Det burde være i alles interesse å legge til rette for at de som vil jobbe, får anledning til det. Det er jo også i tråd med arbeidslinja og den generelle politikken overfor eldre arbeidstakere.

Det er to grunner til at noen har særaldersgrenser, enten at jobben er så tung at det er nødvendig å ha en lavere aldersgrense, eller at det kan innebære en fare at eldre utfører arbeidsoppgavene, slik det for eksempel er for brannfolk. Særaldersgrensene i offentlig sektor er til dels lovfestet og til dels tariffestet.

Fra mange hold har det blitt tatt til

orde for å fjerne særaldersgrensene.

Det er vi ikke enige i. Arbeidet med en ny pensjonsordning for offentlig ansatte er i gang, og det kan komme en løsning i løpet av våren. Vi skal og må kjempe for gode ordninger for alle, også for de som har særaldersgrenser og som har behov for dem.

Signalene fra regjeringen tyder imidlertid på at vi må være forberedt på å diskutere særaldersgrensene, på godt og vondt i inneværende stortingsperiode.

Tone Faugli, forhandlingsleder i Fagforbundet

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 63

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

PENSJON

De fleste av oss som er pensjonister i dag, har en bra økonomi og en god tjenestepensjon. De av oss som har hatt små deltidsstillinger eller få år i arbeidslivet, er dårligere stilt.

Men tross alt har de fleste det bra økonomisk.

Etter å ha lest regjeringas forslag til omlegging av offentlig tjenestepensjon er vi redd for at særlig de yrkesgruppene som utgjør Fagforbundets medlemmer i årene framover, skal få mye dårligere pensjoner enn vi har i dag.

Vi ble urolige da vi så at LO og de andre hovedorganisasjonene har gått med på at det skal forhandles med regjeringa i løpet av to hektiske måneder.

Enda verre er at LO, og dermed Fagforbundet, har gått med på at vi skal frasi oss retten til å ta saken inn i tariffoppgjøret.

Som gamle fagforeningsfolk har vi erfart at streikeretten og medlemmenes demokratiske rettigheter til å stemme over tariffavtalen i uravstemning er selve grunnmuren i fagbevegelsens styrke.

FOTO: COLOURBOX.COM

Vil ikke trekke opp stigen etter oss

I kommunene er hele pensjonsordningen en del av tariffavtalen.

Selv om pensjon i staten er bestemt gjennom lov, er også der AFP en del av tariffavtalen.

En endring av tidligpensjon (AFP) i retning ordningen de har i privat sektor vil være ugunstig for våre medlemmer. Svært mange av våre medlemmer jobber i slitsomme yrker der muligheten til å gå av fra 62 år uten livsvarig tap i pensjon er et viktig sosialt sikkerhetsnett. Det å eventuelt endre AFP nå rett før privat sektor skal se på sin ordning i vårens tariffoppgjør virker helt uforståelig for oss.

Vi vil også minne om at det slett ikke er alle i offentlig sektor som oppnår 30 års opptjening i tjenestepensjonen i dag. Og vi kan ikke se at særlig mye tyder på at tjenestetid på opp mot 40 år blir mer typisk i framtida. Når det i regjeringas framstilling gjøres beregninger basert på forutsetninger om så lang tjenestetid, så anser vi det for urealistisk skjønnmaling.

Mange av våre medlemmer i omsorgsyrker, renhold og barnehager blir uføre før ordinær alderspensjon.

Disse må også sikres en anstendig alderspensjon. Det ser ikke ut til at regjeringa er særlig opptatt av det spørsmålet i sitt forslag.

Nesten 40 prosent av de ansatte i kommunene har særaldersgrenser.

Hva vil skje med dem hvis regjeringa får gjennomslag for forslaget sitt? Vi frykter at disse store gruppene i tøffe yrker skal komme mye dårligere ut enn i dag.

Uttalelse vedtatt enstemmig av styret for Fagforbundets pensjonister i Oppland 9.1.18.

FAGSKOLE To studietilbud for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

DEMENSOMSORG OG ALDERSPSYKIATRI

UTVIKLINGSHEMNING OG ALDRING

Opptaket starter 1. mars. Studiet starter i august 64 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

www.aldringoghelse.no/fagskole

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Live Thoresen (40) JOBB: Spesialpedagog ved PP-tjenesten i Enebakk kommune. Medlem siden januar 2018.

I DENNE SEKSJONEN:

66 S

Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

– Jeg ble først kjent med Fagforbundet gjennom Fagbladet. Mannen min er medlem, og jeg låner bladet hans til stadighet.

Tilbudene om forsikring var viktig, i tillegg til at medlemskap gir trygghet i jobben. Nå har jeg noen til å representere meg i lønnsforhandlinger.

Møt Fagforbundets nye kommunikasjonssjef

Hvilke forventninger har du til Fagforbundet?

– Jeg forventer å bli tatt vare på dersom jeg skulle behøve hjelp i arbeidssammenheng.

82 S

68 S

Tillitsvalgt fikk ordnet tariffavtale for landets dårligst betalte

72 S

Med midler fra Norad har Fagforbundet i Telemark hjulpet mayaer med å bygge opp et lokalsamfunn.

FOTO: PRIVAT

Feier om dagen – helfrels på amerikansk fotball på fritida

360.393

medlemmer i Fagforbundet 1. februar. Det er 5035 flere enn på samme tid i fjor. | 2016 | 2018| 04 | 2 | FAGBLADET ~ 65

Dette er Fagforbundet nye kommunikasjonssjef «Jeg håper å bidra til at Fagforbundet i enda større grad er med på å prege debatten i sam­funnet og mediene.» * Kjell-Erik Nordenson Kallset (50) har takket ja til å bli kommunikasjonssjef i Fagforbundet.

Han er i dag nyhetssjef i Klassekampen og har tidligere vært journalist, avdelingsleder, kommentator og redaktør i Klassekampen og Dagsavisen. Han har også vært informasjonssjef i Nei til EU. – Jeg mener at fagbevegelsen er veldig viktig både for interessene til vanlige folk og for samfunnet. Jeg vil jobbe for Fagforbundet fordi medlemmene mer enn mange andre arbeidstakere trenger et sterkt forbund for å forbedre sine lønnsog arbeidsvilkår. Samtidig deler jeg verdiene og samfunnssynet til forbundet, 66 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

og sammen med medlemmene og de tillitsvalgte vil jeg gjerne være med på å påvirke samfunnsutviklinga, svarer Kallset Fagbladet på hvorfor han valgt å bytte beite.

– Så hvordan vil medlemmene merke at forbundet har fått ny kommunikasjonssjef?

– Mitt mål er å videreføre det gode og omfattende informasjonsarbeidet som blir drevet i dag. Jeg er veldig opptatt av at Fagforbundets største styrke er det sterke organisasjonsapparatet, med medlemmer i alle landets kommuner. Håpet mitt er å være med på å styrke organisasjonen som informasjonskanal, å få informasjon inn til

de tillitsvalgte og ut til medlemmene og samfunnet. Samtidig håper jeg å bidra til at Fagforbundet i enda større grad enn i dag er med på å prege debatten i samfunnet og mediene.

Kallset har mastergrad i historie med fordypning i arbeiderbevegelsens historie i Norge, moderne norsk historie og europeisk integrasjon. I tillegg har han grunnfag i sosiologi og statsvitenskap.

Kallset har skrevet boka Makta midt imot, om den norske EU-kampen.

– Vi er glade for at Kjell-Erik Kallset har sagt ja til å bli kommunikasjonssjef i Fagforbundet. Bakgrunn, kompetanse og erfaring er midt i blinken. Vi gleder oss til å jobbe sammen med Kjell-Erik, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Kallset tiltrer stillingen i løpet av våren.

Inntil da fortsetter Tone Zander som kommunikasjonssjef – en stilling hun har hatt siden 1992.

FOTO: HEGE BREEN BAKKEN

AKTUELT

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET arrangerer Fagforbundet fagpolitisk kurs på Sørmarka konferansehotell

20-21/2

arrangerer Fagforbundet Akershus Bli synlig og vervende på nett og på talerstolen på Thon Hotel Arena

26-27/2

LOs representantskaps 27/2 møte i Oslo Kongressenter, Folkets Hus. På dagsorden står blant annet tariffoppgjøret 2018 arrangeres Nasjonal 5–7/3 konferanse for ambulanse og AMK på Storefjell hotell, Gol i regi av Fagforbundets yrkesseksjon helse og sosial og Fagakademiet. arrangeres også Nasjonal konferanse for barnepleiere og jormødre på Storefjell hotell, Gol i regi av Fagforbundets yrkesseksjon helse og sosial og Fagakademiet.

5–7/3

I første halvdel av mars arrangerer Fagforbundet dagskonferanser om digital praksis i barnehagen flere steder i landet:

7/3

på Scandic Lerkendal i Trondheim.

8/3

på Quality hotel Grand i Kongsberg.

9/3

på Scandic Bystranda i Kristiansand.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Framtidas pensjonsordning formes nå Det er spennende tider for alle oss som har en offentlig tjenestepensjon på toppen av folketrygden. Hvis alt går som vi håper, skal medlemmene ta stilling til en ny pensjonsordning i løpet av våren.

Det er mange hinder som skal forseres før vi har et forslag vi synes vi kan legge fram for medlemmene. Det som ligger fast, er at ordningen skal være lik for kvinner og menn, livsvarig og mest mulig forutsigbar.

Det er helt i tråd med det som vårt eget landsmøte og LO-kongressen har vedtatt. Pensjonen må være minst to tredeler av lønna ved 67 år, og det må være mulig å gå av før for de som trenger det. LOkongressen ba også om at partene forhandler om en påslagsmodell.

Påslagsmodellen er en løsning som tar opp i seg kvaliteter fra dagens pensjonsordning, samtidig som den skal gjøre det lettere å kombinere arbeid og pensjon. På toppen av det skal den være mye mer forutsigbar og tryggere enn innskuddsordningene som mange arbeidstakere i privat sektor har.

Jeg håper at vi kan legge på bordet en ny offentlig tjenestepensjonsordning som er blant de beste som fins.

Eksperter og forhandlere, både fra forbund i offentlig sektor i LO, Unio, YS og Akademikerne forhandler med staten og arbeidsgiverne for å lirke på plass en ordning som tilfredsstiller alles ønsker og behov.

Det er en krevende prosess, men jeg håper at vi kan legge på bordet en ny offentlig tjenestepensjonsordning som er blant de beste som fins. Den skal være moderne og bedre tilpasset de yngre medlemmenes behov enn dagens ordning.

Vi er overbevist om at vi skal få fram en løsning vi kan være stolte av. Greier vi ikke det, ja, så blir det ingen avtale, og da er det dagens ordning som gjelder. | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS | DYREPLEIER

Fikset avtale for landets dårligst betalte

Dyrepleiere er blant de dårligst betalte og bare 3 av 50 klinikker i Oslo har tariffavtale.

Tillitsvalgt Terje Strømsnes har nå suksess med fagforeningers eldste metode.

S

TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

er du på oversikten over hvilke 315 yrker som tjener best i Norge, havner dyrepleierne på 298. plass.

Nesten ingen klinikker i Oslo har tariffavtale og Fagforbundets folk opplever å bli nekta inngang på noen klinikker. Men det finnes både framgang og håp. I høst landet nemlig Fagforbundet og Terje Strømsnes tariffavtale hos en av de aller største dyreklinikkene i Oslo: – Dette gir hele fagforeningen en boost, og en kjenner at det er moro. Jeg er veldig fornøyd med at vi har fått på plass avtale, sier Terje Strømsnes som er leder av Teknisk fagforening i Fagforbundet Oslo.

ANSATTE FÅR MER Å SI

Evidensia Groruddalen dyreklinikk startet for 40 år siden og er hovedstadens eldste dyre­ klinikk. Det var høsten 2017 at Fagforbundet og Strømsnes landet tariffavtalen.

68 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

DYREPLEIERYRKET • Jobber hovedsakelig med omsorg, pleie og oppfølgende behandling av dyr.

• Oppgaver er blant annet røntgen, sårstell, tannrens og kloklipp, operasjonspleie, veiledning av dyreeiere og laboratoriearbeid.

• Utdanningen er en treåring bachelorgrad som gir rett til autorisasjon.

SIGNERT: Terje Strømsnes

er leder i Teknisk fagforening i Fagforbundet i Oslo. Her har han avtalen som bekrefter at nok en arbeidsplass har fĂĽtt tariffavtale etter initiativ av Fagforbundet.

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS | DYREPLEIER

VERVER: Terje Strømsnes er leder i Teknisk fagforening i Fagforbundet i Oslo og verver nye medlemmer på dyreklinikker og får på plass tariffavtaler.

– Hvorfor er tariffavtale viktig for dyrepleierne og klinikkassistentene?

– Dyrepleierne har mange rare arbeidstider og arbeidstidsordninger. Det er viktig at vi får en avtale som kan regulere dette på en ordentlig måte.

– Hva blir bedre med avtale?

– De har medvirkning i når de skal snakke med ledelsen i firmaet. De kan delta i endringer i organisasjonen. De får ryddig overtidsbetalt, ryddig avtale for turnuser og fleksitid.

JENTENE MØTER HVERDAGEN BLIR STOPPA I DØRA

Mens det er ryddige og ordnede forhold på Evidensia i Groruddalen, er det ikke alltid Strømsnes blir tatt godt imot. Noen ganger får han døra i fjeset av klinikkeierne.

– Du nevnte at det er rundt 50 dyreklinikker i Oslo og at Fagforbundet har tariffavtale på tre.

En boligmegler ville sagt at her er det et område med vekstpotensial?

– Vi har startet et prosjekt for nesten to år siden der vi jobber for å få flere klinikker med tariffavtaler. Målet vår om at vi skal få til avtale med alle de største har vært hårete, og vi ser at det er tidkrevende. Vi har valgt ut de største og jobber oss nedover.

– Hvordan blir dere mottatt av ledelsen på klinikkene?

– Hos de store klinikkene som er seriøse blir vi godt mottatt. Der får vi ha medlemsmøter i lokalene gjerne innenfor arbeidstid. Hos de useriøse kommer vi ikke innom døra og blir stående utenfor og må prate med folk.

– Hva legger du i useriøs?

– At de ikke lønner folka sine ordentlig, ikke følger lov om arbeidstid og er mer opptatt av å tjene penger enn folka som jobber der.

– Er det mange slike klinikker?

– Vi har vært borte i tre til fire slike klinikker.

70 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

De møter hverdagen når det har gått noen år og skal kjøpe hjem og stifte familie.

TERJE STRØMSNES, LEDER I TEKNISK FAGFORENING I FAGFORBUNDET OSLO

– Hva kan du si om arbeidssituasjonen til dyrepleierne?

– Det er ofte unge jenter som er opptatt av dyr og som har valgt et yrke der de kan jobbe med interessen sin. De møter hverdagen når det har gått noen år og skal kjøpe hjem og stifte familie.

Da ser de at de må kunne leve av yrket og interessen sin. Derfor er det viktig at de får lønn og arbeidsforhold de kan leve av når de får familie også, sier han og legger til: – De har en utrolig yrkesstolthet og er glade i jobben sin.

BRUKER DEN ELDSTE FAGFORENINGSMETODEN

I en tid der folk ser mindre av hverandre ansikt til ansikt fordi vi bruker mere tid på mobil og pc, ser Fagforbundet og Strømsnes tilbake til da arbeiderbevegelsen startet i Norge.

– Du går som fotsoldat fra bedrift til bedrift, er det ikke litt slik fagforeninger ble bygget?

– Jo det var det fra gammalt av. Det var det vi begynte med en gang i tida, og det er det vi må fortsette med. Den kampen er aldri over. Vi ser at medlemstallet går sakte oppover. Vi har potensial til å verve mye flere medlemmer. Det handler bare om å komme seg ut å prate med folk, sier Terje Strømsnes, leder av Teknisk fagforening i Fagforbundet Oslo. *

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Dette er ikke fem høns Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 71

I SAMFUNNET | GUATEMALA

Færre underernærte barn takket være hjelp fra Telemark De grønne mayaplantene er fulle av næringsstoffer og gir håp til mange mayabarn i Guatemala. Opplæring i jordbruk er bare ett av flere tiltak som nå begynner å avle resultater.

D

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: FAGFORBUNDET TELEMARK

et hele startet i 2004, da delegasjonen fra Fagforbundet i Telemark var på vei til et møte med en fagforening i Guatemala. De fikk øye på mayaindianere som hadde slått seg ned i grøftekanten. Indianerne protesterte mot at de hadde blitt forvist og mistet landområdene sine.

Lite visste gjengen fra Fagforbundet om at de ett år senere skulle gå i gang å hjelpe mayaene.

72 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

Den nedlagte landeiendommen Monte Cristo, som mayaene hadde kjøpt året i forveien, skulle bygges opp igjen.

Fagforbundet Telemark søkte midler fra Norad for å hjelpe mayaene med å bygge opp et lokalsamfunn, hvor de kunne dyrke jorda selv.

VOKST SEG STORE

Erfaringene fra Monte Cristo-prosjektet var så vellykkete at det ble spredt videre til sju andre

MAYAPLANTER: Egen-

dyrkede grønnsaker fulle av næringsstoffer har ført til at det har blitt langt færre underernærte barn.

STIPEND GIR UTDANNING:

Gjennom et stipendprogram har det blitt mulig å ta videregående utdannelse.

MOR OG TO BARN: Livet

for innbyggerne i Monte Cristo har blitt litt lettere etter at de møtte på Fagforbundet Telemark.

landsbyer. Arbeidet blir administrert av paraplyorganisasjonen CERFOR. Organisasjonen har et stort nettverk og flere samarbeidspartnere. De prøver å skaffe penger til prosjekter som demokratiutvikling, landbruk, miljø og klima og kvinnedeltakelse.

I alle de syv lokalsamfunnene er det inngått samarbeid mellom partnere: universitets- og forskningsmiljø, regionale myndigheter, nasjonale statlige organer, internasjonale givere.

FRA BLIKKTAK OG PLASTPRESENNINGER

Kenneth Solheim, nestleder i Fagforbundet Telemark, har nettopp kommet hjem fra en tur til Guatemala. 14 år etter det tilfeldige møtet i grøftekanten ble samarbeidet nå avsluttet.

– Jeg er så takknemlig for å ha vært med på denne reisen. Blikkskurtak og plastpresenninger har blitt til ordentlige bygninger.

Han forteller at ringvirkningene av Monte Cristo-prosjektet er enorme. Kvinner har kommet inn i ledelsen, tross store protester i starten. En ny ungdomsskole sørger for at at alle får fullført grunnskole. Stipendordninger er etablert slik at noen kan ta videregående utdannelse, og helsestasjoner er oppe og går. I tillegg har hjelpen bidratt til rent vann og dyrking av kjøkkenhager.

– Alt dette har vi fått til i samarbeid, sier Solheim.

REPUBLIKKEN GUATEMALA: Innbyggertall: 14.918.999 Hovedstad: Guatemala by

Belize

GUATEMALA El Salvador

Honduras Nicaragua

EGNE SAMFUNN

Barnehager, samfunnshus og markeder har også reist seg, og det er bygd nye veier og helsehus. Dermed har også barnedødeligheten sunket. Egne kvinnegrupper bidrar med håndarbeid og bakeri. | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 73

I SAMFUNNET | GUATEMALA

– Innbyggerne får opplæring i jordbruk. De har begynt å plante egne mayaplanter som er ekstra næringsrike. Det er mye underernæring i landet, spesielt blant barn, forteller Kenneth Solheim.

MØTET MED MENNESKENE

En glovarm dag i 2010 sitter Solheim i en buss på vei til Monte Cristo. Spenningen sitrer i kroppen.

Endelig skal han få oppleve det han bare har lest i rapporter og sett på videoer og bilder.

– Plutselig hører jeg barnestemmer. De roper etter oss og kommer til syne overalt. De springer etter bussen og står klare til å ta oss imot.

Så fort delegasjonen kommer ut av bussen, klemmer barna dem og venter spent på gavene.

Voksne menn og kvinner kommer bort og tar dem i hånda og takker.

– Vi får høre flere historier på kort tid. En mann med ti barn hadde nå klart å gi dem skolegang. Selv hadde han fått arbeid, å passe på kveg.

Før hadde han ingen fremtid å tilby barna sine.

Nå så han muligheter. Han var veldig rørt mens han snakket. Og lettrørt som jeg er, var jeg ikke noe mindre beveget, forteller Kenneth Solheim.

KVINNEGRUPPEN: Lokalt bakverk fra kvinnegruppen som selges på markedet.

STORE KONTRASTER I LANDET

Solheim forteller at Guatemala er et lite land med store kontraster. Store hus og biler i byene, men utbredt fattigdom på landsbygda. Mye rikdom er samlet på få familier som kontrollerer de enorme naturressursene.

Nobels fredsprisvinner fra 1992, Rigoberta Menchu, besøkte Tinn kommune i 2010. Den gangen sa hun til Fagbladet at Guatemalas største problem er skjev jordfordeling. Jorda kontrolleres av en håndfull familier. Derfor er det viktig å vise fram modeller for utvikling av jordbruk og lokalsamfunn, som Monte Cristo.

SLITER MED Å FORTSETTE

Kenneth Solheim, nestleder Fagforbundet Telemark.

Solheim synes det er trist at CERFOR nå sliter med å få inn sponsorer og midler, til tross for at de jobber hardt. Det gjør det vanskelig å fortsette arbeidet i samme skala som tidligere.

Norad har valgt å fase ut støtten til prosjektet i Guatemala fra våren 2018. Solheim sier Fagforbundet Telemark fikk avsluttet på en god og verdig måte.

– Det var vemodig å reise rundt og ta farvel med alle vi har samarbeidet med gjennom disse årene. Selv om vi avslutter prosjektet økonomisk, vil vi fremdeles holde kontakten.

MONTE CRISTO-PROSJEKTET: 2004–2005 I oktober 2005, søknad til NORAD for å støtte utviklingen av Monte Cristo samfunnet

2006 Samfunnshus, administrasjonsbolig, kontor til lokal ledelse, til ungdommer og et gjestehus til eventuell utveksling

74 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

2007

2008

2009

2009–2010

2010

2011–2013

2016

Barnehage og kvinnekontor

Ungdomsskole

Lokalmarked, hvor man kunne leie et lite lokale for salg av varene sine

Andre periode med Monte Cristo (utvidelse av prosjektet)

Oppgraderingen av et vannsystem for lokalsamfunn

Midler fra NORAD for å starte utvikling av fem lokalsamfunn i området

Nye midler tildeles, og støtten skal utfases første halvdel av 2018

Velkommen til en reise med Høves Royal Class 11.03.18 SPA-tur til Pärnu i Estland 3 spabehandlinger inkludert i prisen 9 dager kr 6.990,22.03.18 Vår helt spesielle påsketur 17 dager kr 21.990,28.03.18 Påsketur til Luxembourg 8 dager kr 9.890,19.04.18 Vårens blomsterparaden i Holland 7 dager kr 10.590,10.05.18 En dansk perle – Skagen 3 dager kr 4690,28.05.18 Blomstring i Hardanger 4 dager kr 5490,07.06.18 Gotland – Visby 6 dager kr 8.990,14.06.18 SPA-tur til Pärnu i Estland 9 dager i superior rom 3 spabehandlinger inkludert i prisen kr 8.990,17.06.18 Et vakkert stykke Norge Bergen og Geiranger fjorden m.m 6 dager kr 9.950,25.06.18 Jubileumstur Høves Royal Class er 10 år 16 dager kr 25.990,-

Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside.

14.07.18 Opplev Norges perler fra nord mot sør Nordkapp og Lofoten med Arctic Express 12 dager kr 21.990,27.07.18 Eksotiske Flor og Fjære 4 dager kr 7450,08.08.18 Peer Gynt Spelet 3 dager kr 4.490,12.08.18 Opplev vakre Loen og Geiranger 6 dager kr 9.590,13.08.18 Kirchberg i Tyrol med more inclusive 10 dager kr 10.990,22.08.18 Montenegro – et uoppdaget og Ganske nytt ferieparadis 15 dager kr 15.590,22.08.18 Yatch tur i Kroatias Skjærgård i høy standard privat yatch 15 dager med buss kr 21.990,-

Vi har flere turer.

Se våre nettsider!

Busser med meget god standard!

www.royalclass.no

post@royalclass.no – tlf. 900 98 919

Flere artikler på

fagbladet.no

TUREN GÅR TIL UNGARN – til varmt termalkildevann og avslappende massasjer.

– et interessant, rimelig og avstressende feriemål. veits erapi- og Helsereiser

T

Underholdningskvelder på hotellet.

Rimelige, festlige og interessante utflukter arrangeres under oppholdet.

Norsk reiseleder er med.

Hjertelig velkommen til å ta kontakt i dag for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

41 76 42 79

post@tveitshelsereiser.no

95 99 45 20

www.tveitshelsereiser.no

2016 Nytt format: Format 1/8side:

B82 x H57,5mm

Ny naturlig neseolje produsert i Provence

øre-nese-hals spesialist

Utviklet av norsk Fagbladet: 1/8side B97xH56mm

Velegnet for: • Øvre luftveisproblem og

ved forkjølelse.

• Åpner tett nese og bihuler.

• Lindrer såre og tørre

slimhinner.

• Lindrer allergiplager.

Inneholder eteriske bio-oljer bestående av: Lavendel, eukalyptus, sitron og peppermynte med basis i olivenolje.

Neseoljen er 100% biologisk uten kjemiske tilsetninger.

www.dr-bentsens-neseolje.com - Tel.: 940 58 991 | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

? med fagbrev som Jeg er en kvinne

barne- og ungdomsarbeider. Etter en skade er jeg delvis uføretrygdet. De siste årene har jeg ved siden av uføretrygden arbeidet som oppdragstaker i kommunen der jeg bor. Her har jeg omtrent hver fjerde helg vært avlaster for en ungdom som er funksjonshemmet.

Jeg lurer på om jeg egentlig har rett til feriepenger, sykepenger og tarifflønn for arbeidet mitt som avlaster?

M. H. SVAR: I Norge er det omtrent 6-7000 som arbeider som avlastere.

Dette er som du jo vet et svært viktig omsorgsarbeid, som sikrer pårørende til mennesker med store hjelpebehov litt tid

for seg selv. De fleste avlastere har med brukeren hjem til seg selv en helg i ny og ne, og noen arbeider også i boligen der hvor brukeren bor.

Det er kommunene som plikter å tilby denne tjenesten. De fleste kommuner har benyttet oppdragstakere til dette.

Disse ble tidligere ikke behandlet som arbeidstakere i lovens forstand, dermed hadde de ikke rett til alle de godene som ordinære arbeidstakere har, blant annet ferie og feriepenger, sykelønn, oppsigelsesvern og tarifflønn.

Fagforbundet har ført flere saker i domstolene om dette. Høyesterett har avsagt to dommer; en i 2013 og en i 2016.

Konklusjonen etter disse dommene, er at avlastere

Konklusjonen etter disse dommene, er at avlastere er vanlige arbeidstakere som har rett til ordinær ansettelse i den kommunen der de arbeider.

76 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

FOTO: L ARS FISKE

Har jeg rett til ferie- og sykepenger?

er vanlige arbeidstakere som har rett til ordinær ansettelse i den kommunen der de arbeider.

Regjeringen har laget et rundskriv som regulerer arbeidstiden, og KS (kommunenes interesseorganisasjon) har orientert kommunene om hva som er konsekvensene av dette.

Det du må gjøre, er å kontakte hovedtillitsvalgt i Fagforbundet i din

kommune. Gjennom denne bør du ta opp problemstillingen med den aktuelle virksomhetsleder, og be om at det blir laget en arbeidsavtale. Du har også krav på etterbetaling, dersom godtgjørelsen som oppdragstaker har vært lavere enn det du ville fått betalt som arbeidstaker for dette arbeidet.

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

? var på hytta,

Da vi nylig vi

tok vi en tur inn til byen. Da vi kom tilbake oppdaget kona at hun hadde mistet en verdifull øredobb. Er dette dekket av reisefor­ sikringen?

T. G. SVAR: Reiseforsikr­

ingen dekker ikke gjenstander som er mistet. Det må foreligge en plutselig og uforutsett hendelse, som for eksempel et tyveri for at øredobbene skal være dekket på reise.

For å få erstatning etter å ha mistet en gjenstand, må den være forsikret med en egen verdisak­ forsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

AMU og taushetsplikt ? tene i arbeidsutvalHar representan-

get (AMU) g verneombud taushetsplikt når AMU drøfter hvorvidt kantinedriften skal konkurranseutsettes?

B. J. SVAR: Deltakerne i AMU har ikke generell taushetsplikt. Men forskriften om organisering, ledelse og medvirkning sier likevel at de har taushetsplikt ved to forhold: Når det gjelder ansattes personlige forhold, som for eksempel helseopp­ lysninger, og om tekniske innretninger, produksjonsmetoder og økonomiske eller markeds­ messige forhold som konkurrenter kan dra nytte av.

Ved samtykke fra den det gjelder, oppheves taushetsplikten. Det gjør den også hvis det er nødvendig å informere berørte arbeidstakere eller beslutningstakere om ulykkes- og helsefare.

I en gitt situasjon kan AMU vedta at medlemmene skal være bundet

FOTO: L ARS FISKE

MISTET ØREDOBB PÅ TUR

Kjetil Edvardsen Juss Aktuelt lovverk, inkludert arbeidsmiljøloven og ferieloven.

av taushetsplikt. Det må komme tydelig fram i saksbehandlingen og være knyttet til helt spesielle forhold.

Konkurranseutsetting av kantinedriften er neppe et slikt spesielt forhold. Men dette avhenger av om virksomheten er blitt enige om en informasjonsstrategi.

Det viktige er at informasjonen kommer

til rett tid til de riktige menneskene.

Kantinedrift er også en sak som behandles i andre medbestemmelsesutvalg. AMU behandler de arbeidsmiljømessige sidene av saken, mens tillitsvalgte drøfter de privatrettslige forhol­ dene.

Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

Fest i Sarpsborg

Fagforbundet Sarpsborg hedret sine medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet – medlemmer med 40 års medlemskap i LO og medlemmer med 50 års medlemskap i LO. Tilstelningen ble avholdt på Tune prestegård 2. november 2017.

Det var 16 medlemmer/jubilanter som deltok med 25 års medlemskap i Fagforbundet.

CHRISTIN K HANSEN

Pensjonister til sjøs 25-ÅRSJUBILANTER: Toril Sparre Stokke, Christin

Noen av Fagforbundet Lenviks pensjonister på tur med hurtigruta til Tromsø. Deltakerne synes det var en trivelig tur.

JENS HELLESVIK

Arnesen, Eva Iren Jakobsen, Inger Ann Nicolaysen, Solveig Wiberg Andersen, Erna Marie Høisæther, Berit Wallentin, Anita Wenche Aasen, Mette Bentsen, Bjørn Sveen, Marit Schrøder, Jane Derås Halvorsen, Else Jensen, Anne Olaussen, Hege Kristin Mathisen, Elisabeth Martinsen, Eva Elisabeth Johansen (Leder , Fagforbundet Sarpsborg) og Tore Leif Gundersen (Leder Fagforbundet Østfold).

40-ÅRSJUBILANTER: Rigmor Johansen, Laila Hansen, Aase Furali, May Britt Spernes, Ann-Kristin Tveter, Ellen Juliussen, Kirsten Olsen, Inger Hageengen, Inger Johanne Buflod, Reidar Olsen, Ingeborg Ødegård, Magne Grotterød, Irene Thorbjørnsen, Hilde Irene Lilleng, Svein Arne Olsen og Ulf Lervik Det var 3 medlemmer/ jubilanter som deltok med 50 års medlemskap i LO. 50-ÅRSJUBILANTER:

Brita H Andreassen, Ragnhild Hall, Berit Svendsen, Eva Elisabeth Johansen (Leder, Fagforbundet Sarpsborg) og Ulf Lervik.

78 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

JUBILANTER: Bak fra v: Tone H. Andreassen, Heidi Kjærran, Torhild B. Malmberg, Solveig H. Håvåg, Tore Dahl, Per-Åge Korslund, Trine Gurrich og Sølvi B. Høijord. FORAN FRA VENSTRE: Anne Elise Haugen, Hilda Knapstad (40 år), Ole Kristian Pettersen (40 år), Torunn Bratli (40 år) og Signy H. Korslund.

Jubilanter i Horten

Fredag 17. november avholdt Fagforbundet avd. 128 Horten en jubilanttilstelning på LO senteret i Horten for forbundets 25 års jubilanter og LOs 40 års jubilanter. Vi delte også ut oppmerksomhet til to av våre tillitsvalgte denne kvelden, som har vært tillitsvalgte for oss i mer enn 10 år.

Det ble avholdt en høytidelig overrekkelse av merker, diplomer og blomster til jubilantene.

A AGE S. BEKKEN

TILLITSVALGTE: Wenche Jensen og

Alf Christoffersen.

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

MERKEFEST I OS 19. oktober holdt Fagforbundet Os i Hordaland sin årlige merkefest. LO’s 40 år’s merke med diplom, ble delt ut til: Annlaug Tysseland og Birgit Lynghaug (til v. på bildet), Aagot Lekven, Kirsten Sperrevik, Gerd Winciansen og Solveig Fugleberg var ikke tilstede. 25 år’s merke med diplom, ble delt ut til: Edith Solheim og Brita Lund (til h. på bildet). Aina Langeland, Gunnlaug Sandven, Grete Marie Krogstad og Mette Klausen var ikke til stede.

Vi gratulerer og takker for mange trofaste år som medlemmer hos oss.

ELB JORG HA AVIK

Veteranopphold på Sørmarka

Årets veteranopphold startet med at Kjell Edvard Fixdal tok oss med til Sørmarka. Neste dag var vi i LO, der Finn Erik Thoresen fortalte om Fagbevegelsen før og nå. Dag tre dro vi til Fagforbundet sentralt, og deretter på guidet tur i Oslo sentrum. Siste dag fikk vi besøk av Jan Davidsen, som fortalte om Pensjonistforbundet han er leder av. Er du veterantillitsvalgt og får tilbud om veteranopphold, så ikke nøl med å dra.

ANNE BRITH

HEDER OG ÆRE I MELDAL Fredag kveld 19. januar avholdt Fagforbundet Meldal årsmøte. Fagforbundet Meldal hadde 65 påmeldte til kvelden.

Etter middag ble det utdeling av jubileumsmerker for 40 års sammenhengende medlemskap i LO og 25 års medlemskap i fagforening. Fagforbundet Meldal skulle denne gangen dele ut til sammen 14 nåler, og ekstra stor stas at alle som kvalifiserte til gullnål deltok på arrangementet. De fremmøtte til gullnål var Eldbjørg Mesteig, Jorunn Berg, Kari Syrtad og Olav Huseby.

Sølvnål ble utdelt i møte til Gunn Helen Berg, Tove Lufall, Gina Lilletiset og Målfrid Nergård Røen. Kvelden ble som alltid avslutta med en svingom. Denne gangen var det Atle Markussen som spilte gitar og sang.

TV- aksjonen 2018 går til Kirkens Bymisjon, som i år vil motta kr. 5000,- fra Fagforbundet Meldal.

Feiring i Asker

I desember var det julemiddag og det ble gjort stas på våre jubilanter i avd 054 Asker. 25 ÅRS JUBILANTER: Aase-Marit Holtet, Elisabeth Auke, Elisabeth Skare, Hjørdis Fossnes, Ingrid Gutevall, Kjellaug Brandshaug, Tove Eline Flatebø, Turid Irene Gerlyng, Wenche Iren Karlshaugen, Øivind Moen.

40 ÅRS JUBILANTER: Ida Marianne Skaar, Lillian Fagerhus, Svein Einarsbøl.

G ARD THORSEN | 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 2

TEMA

BITTER UVENN

STIKK AV!

BUSK

PAPPA

HAMRER LØS PÅ

MORE SEG

TILBEHØR I MATVEIEN

FRI FANTASI

FORSINKET

KRAFTIG

HALVT SNES ROKKE TENKE

AUTENTISK

PLANTE

DEL AV BENET

FABELVESEN

TILHOLDSSTED

SJØMAT

TERRENGFORMASJON

KONGE

BRINGE I SØKELYSET

UTSTIL- DYRELING BAR

TILVIRKE

GUDSHUS

KLAR

SKJERV

BARVARE

DRIVER MED HUSFLID

BEBUDE

SKILLETEGN

KONTOSIDE

BESEIRE

FROSTTEGN

BRANN

GRISERI RYGGVONDT

FASE REDUSERE TRÅKKE GI NOK MAT

TILGRISET

LAND I ASIA

SINGEL

SIDEN

SJØDYR

IKKE

TONE

KROPPSDEL

VERDIOPERA

FRYDE SEG

TONE

OVERFØRT

TIPPE

KONFLIKT

STØTE PÅ

PROTEST

HANNGRIS

MUSEFANGER

OVERSENDT BELØP

BILLYD BARNSLIG

FUGLEMAT

TØMMER FISKEREDSKAP

RYKTE SKITNE MØBELTIL STOFF

TENKE SEG

ÉN HELHET

ITALIENSK BY

KORTFARGE

PARADISISK STED

VARMMAT

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 10. mars!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 9

OBS! Legg ikke annet enn kryssordet i konvolutten.

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

P

S O V E S O F A

L A N V T P L Ø S N T S E

I S R A E L E R E

E S K O R T E R E R

H E L T L I K E

U B E H A E G E L R I OG E R S E NG U L E

A M Ø B E R

L U S E N

B Y E R Å Å S L E L I K

I A N N T E R A R V I E K R E K L J Ø S T T T I L

Y R S E R T I S E D KOM S T N E R R DØ S S L U T S I T A T E T ROM S RO E R K Å L MA T ND T T V I E HV I L E F E I D E H E T V Y E R K L E R L S K U E R E E K E I E R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

LISA ENGEN 2827 Hunndalen KARIN HESTVIK 3960 Stathelle BJØRG LARSEN 6008 Ålesund

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Bjørn A. Grimstad bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad Permisjon

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

Stakkars Carl Ivar Det er synd på Carl Ivar. Og jeg vet hvordan han har det.

«Jeg er blitt vant med at jeg ikke tilgodeses ting jeg har lyst på», sier den gamle Frppolitikeren.

Han er kjempeskuffet over at han først ble vraket til nobelkomiteen, og etterpå at han ikke en gang fikk lov å bli Norges første eldreminister.

Eller sagt med andre ord; at han ikke kan få alt han ønsker seg i livet.

Stakkars!

Jeg føler med deg, Carl Ivar. Jeg vet hvordan det er når du ikke kan få alt du gjerne vil ha. Sånn er det for meg også. Sånn er det faktisk for de aller fleste.

Jeg fikk aldri den røde sportsbilen jeg hadde ønsket meg. Og plutselig en dag sto den ikke i butikkhylla sammen med de andre små lekebilene lenger.

Senere fikk heller ikke jeg alle jobbene jeg ønsket meg og søkte på. Men jeg fikk meg en jobb – akkurat som Carl Ivar. Mine jobber har

ikke vært så godt betalt og så prestisjepregede som hans, men jeg har aldri syntes veldig synd på meg selv. Når jeg har søkt en jobb jeg ikke har fått, har jeg fortsatt i den gamle, ristet en kort skuffelse av meg og gått videre i livet.

Sånn er det vel for de aller fleste av oss.

Det er en del av selve livet å ikke kunne få alt du ønsker deg.

Da synes jeg faktisk mye mer synd på dem som ikke har noen jobb i det hele tatt, og som søker og søker uten å få napp. Som sliter med alt fra å ha penger til et anstendig sted å bo til å skaffe i alle fall noe av det barna deres ønsker seg til jul og bursdager.

Og som kjenner på sin egen ufullkommenhet i en verden der det første spørsmålet du ofte får er «Hva driver du med?».

Det er verre enn å ha en raus pensjon, men ikke bli tilgodesett med plass i nobelkomiteen eller en statsrådpost.

Husk det, Carl Ivar.

PER FL AKSTAD

| | 0 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | AMERIKANSK FOTBALL

Play smart – hit hard

Eskil er feier om dagen og Swan om kvelden; en kontrollert aggressiv en.

P

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: ANITA ARNTZEN

LAY SMART – HIT HARD, er jo et stående uttrykk i amerikansk fotball, og det nærmeste vi kommer et slagord, sier Eskil Hagen (21) gjennom gitteret på hjelmen. Han er kledd for kamp, mens blålystimen får Mjøsa til å se ut som en fortsettelse av treningsbanen.

Etter 12-13 år med vanlig fotball var Eskil gått litt lei. Så hørte han at noen starta et lag amerikansk fotball og ble nysgjerrig.

Nå er han helfrelst. Når han ikke spiller selv, lærer han de yngre spillerne å kontrollere temperamentet og ikke bare løpe rett på.

I Norge fins et tredvetalls klubber, og blant navn som Kolbotn Hunters, Haugesund Hurricanes og Vålerenga Trolls, fosser Gjøvik Swans framover.

På få år har de rykka opp til første divisjon.

82 ~ FAGBLADET | 2 | 2018 |

+ NAVN: Eskil Hagen ALDER: 21 år BOSTED: Gjøvik ARBEID: Feier, Gjøvik brannvesen FAMILIE: Singel HOBBY: Amerikansk fotball

– Svaner er flotte, men kan være ganske aggressive, sier Eskil og kniper øynene ørlite grann, før han påpeker at det faktisk er en svane i Gjøviks kommunevåpen.

– Nå gir vi gass og sikter mot eliteserien i løpet av noen år, forteller Eskil. Han er fullstendig bitt av basillen og tilbringer henimot 30 timer i uka på banen. Mye av tiden går med til å trene de unge svanene. Han er temmelig selvlært og har brukt noen hundre timer på å lese og lære fra nett og You tube.

Idretten vi andre syns ser farlig ut, påstår Eskil ikke er verre enn fotball.

– Det er ikke flere skader, og det fins noen regler. Det er ikke lov å spenne bein, gripe fatt i gitteret eller slå hode mot hode.

Når han ikke er på banen, jobber han som feier ved Gjøvik brann­vesen. I tillegg er han nylig valgt som nestleder for Fagforbundets ungdommer på Gjøvik.

– Jeg er kanskje litt for pratsom og hiver meg generelt på litt mye, sukker han, smiler og virker ganske fornøyd med situasjonen.

«Ikke alle gutter passer inn i alle idretter. Vi har bruk for alle; liten, stor, høy eller mørk.»

| 2018 | 2 | FAGBLADET ~ 83

FOTO: WERNER JUVIK

EN AV OSS

Fagforbundet har over 360.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

INNEKLIMAETS VOKTERE

Smuss og støv blir borte der Richard Chipunza og kollegaene hans har vært. For å ta vare på inneklimaet bruker de kjemikaliefrie midler. Chipunza er arbeidsleder for renholdere i Oppegård kommune med ansvar for Rådhuset, kulturhuset Kolben, Nav, og kontorer.

Renholdernes metoder er veldig annerledes enn de amatørene kjenner, og faget er i rivende utvikling. Chipunza var i sin tid lærer i Livingstone i Zambia. I Norge begynte han som renholder for å finansiere pedagogstudier i Norge, men tok fagbrev og ble i yrket. Å skape gode relasjoner mellom renholderne og brukerne, forklare hva som egentlig er rent, er en av Chipunzas viktigste oppgaver.