Fagbladet 2018 03

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

3 I 2018

MENN I BARNEHAGE

– JEG SKIFTER ALLTID BLEIER MED DØRA ÅPEN ARBEIDSLIV

TOPP TI HELTIDSKOMMUNER LØNN

SJEFENE DRAR IFRA

Fikk fast stilling

Jakten på ekstra vakter endelig over

Innhold 3|2017

6

Slik kan den nye offentlige tjenestepensjonen bli

16

Her har damer ingen adgang

20

Gutta fra Bymiljøetaten i Oslo preppet OL-løypene

23

Frp-minister vil ha mer helgejobbing i eldreomsorgen

28

– Skammen blant menn som jobber i barnehage må bort

44

Åtte av de ti beste kommunene på heltid er i Finnmark

48

Den nye Oslo-bispen har holdt gudstjenester på kumlokk

64

Dette har du krav på når du jobber røde dager i påsken

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

Jan Moen har jobbet med veiskilt siden 1990-tallet.

| 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 304| 2018

24

ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

«Skriver vi feil, må vi skrape vekk og sette sammen bokstavene på nytt»

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

FOTO: OLE MARTIN WOLD

34

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

BEHZAD HAR KOLLEGAER FRA 30 NASJONER

10

54

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

Hva skal til for å inkludere folk med minoritetsbakgrunn i arbeidslivet?

LØNNSGAPET ØKER I KOMMUNENE

FÅR VELGE OG VRAKE I FARGER

Fagarbeider Sara Nergård (25) tjener under halvparten av det sjefene gjør i samme kommune.

– Det måtte bli blått, for jeg er jo Strømsgodset-supporter, sier Terje Sværi.

FASTE SPALTER 15 Matpakka mi 60 Kronikk: Minoritetssøkere får sjeldnere jobb 6 2 Debatt 6 7 Forbundslederen 7 2 Bare spør

76 80 81 82

Oss Kryssord Eriksens skråblikk og petit ETTER JOBB: Hjelpepleier starter kunstkafé 4 EN AV OSS: Portør 8

KUNSTEN Å STÅ LENGE NÅR UNGENE SIER AT DE GLEDER seg til å bli pensjonister, kan mor fortelle at det er utrolig mye lurere å fokusere på det som skjer før den tid.

De tror ikke engang på meg når jeg sier at de må jobbe til de er langt over 70 år.

Men sånn har det blitt. Og sånn kommer det til å bli. Pensjonsforliket og arbeidslinja som alle partiene på Stortinget var enige om i 2009, skal det et politisk massevelt til for å gjøre noe med. Et hovedprinsipp er at pensjonen din nå regnes ut fra hvor lenge du statistisk sett forventes å leve.

Kort fortalt: Jo lenger du står i jobb, jo høyere blir den årlige pensjonen din. Etter at partene forhandlet fram en ny avtale, blir dette også hovedprinsippet for offentlig tjenestepensjoner fra 2020.

De fleste er enige om at resultatet av disse forhandlingene er bedre enn fryktet. Ikke minst fikk arbeidstakerorganisasjonene gjennomslag for et «slitertillegg» for dem født mellom 1963 og 1970. Og etter advarslene fra direktør Stein Lier Hansen i Norsk Industri å dømme, tyder mye på at offentlig ansatte fortsatt vil ha en av landets beste pensjonsordninger. Det mener også Fagforbundets forhandlere, som samtidig påpeker at de vil holde et kritisk blikk på hvordan levealdersjusteringen etter hvert slår ut.

For de fleste av oss vil pensjon handle om kunsten å stå lenge i jobb. Den kampen må ikke overlates til enkeltansatte å ta ansvar for alene, men bli en del av en felles innsats mellom partene i arbeidslivet; om nye arbeidstidsordninger, tilrettelegging for seniorer og teknologisk utvikling. | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 3

PÅ JOBB / AKTUELT

SAMORDNET OPPGJØR I PRIVAT SEKTOR

FOTO: CATHRINE LOR A AS MØYSTAD, ØSTLENDINGEN

* Tariffoppgjøret i privat sektor startet 12. mars. Kravene fra LO er en bedre AFP for ansatte i private bedrifter og økt kjøpekraft for alle. I tillegg vil LO ha et oppgjør som fremmer likelønn mellom kjønnene og bekjemper lavlønnsgrupper.

I privat sektor blir det i år et samordnet oppgjør. Det vil si at det ikke er Felles­ forbundet og Industriforbundet som forhandler først, men hele LO og NHO. Grunnen er at mange LO-forbund ønsker større trykk bak kravet om bedre AFP i privat sektor.

Prisstigningen i år er beregnet til omtrent 2 prosent. NHO gikk i forkant av oppgjøret ut og sa at de kan godta en lønnsøkning på 2,7 prosent.

Lønnsoppgjøret i offentlig sektor for blant andre de kommuneansatte starter 11. april.

TILBAKE I JOBB: Frode Negård vant over arbeidsgiveren i retten, og får fortsette i full

jobb.

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

SPESIALISERING FRA FØRSTE ÅR

* Fra 2020 vil kunnskapsminister Jan T. Sanner at yrkesfagelevene skal få spesialisere seg allerede første året.

– Svakhetene ved dagens undervisning er at man kommer for sent i gang med spesialiseringen. Det fører til at elever som går ut i lære, ikke har nok kunnskap om faget, sier Jan Tore Sanner.

Leder for yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, Trond Finstad, synes det er bekymringsfullt at elever som tar feil valg må begynne helt på nytt.

– Det positive er selvsagt at man får fordype seg i fagene med en gang, sier han.

4 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

Brannmester Frode vant i retten Frode Negård ble sagt opp da han varslet om kritikkverdige forhold på jobben. Nå får han fortsette i jobben. * En enstemmig rett har kommet fram til at 48-åringen ble utsatt for ulovlig gjengjeldelse som følge av varsling, ifølge dagbladet.no.

– Dette er så bra. Jeg er sjeleglad for at jeg har hatt rett, sier Negård til avisen.

– Jeg er så glad jeg skal tilbake i jobben jeg hadde. Det er det jeg liker best å gjøre. Jeg fikk et sug i magen da jeg fikk dommen, sier han videre.

Brannmesteren stevnet Midt-Hedmark brann- og redningsvesen (MHBR) for retten fordi han hevder han ble skviset ut etter å ha varslet om det han mener er sjefens dårlige lederstil.

I løpet av den åtte dager lange

rettssaken skulle retten ta stilling til to forhold: Ble Frode Negård utsatt for en ulovlig gjengjeldelse og ble han degradert fra brannmester til brannkonstabel fordi han varslet om kritikkverdige forhold?

– Jeg gjorde bare jobben min som hovedtillitsvalgt, sa Frode Negård til Fagbladet da rettssaken startet tidlig i januar.

Han kunne også fortelle om god støtte fra kollegaer.

– Jeg ønskes tilbake av de fleste av mine kollegaer. Og kollegastøtten jeg har opplevd denne tøffe tiden har vært drivkraften min, sa Negård.

MIN FANESAK / TEGNSPRÅKOPPLÆRING

«DØVE KAN IKKE VELGE Å SNAKKE NORSK, MEN VI KAN VELGE Å LÆRE OSS TEGNSPRÅK.» TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: EIVIND SENNESET

Hva er din fanesak?

Rett til tegnspråkopplæring. I dag er det bare foreldre av det døve barnet som får opplæring, men ikke søsken og øvrig familie.

Det er en skam. Jeg ønsker at skolene skal tilby tegnspråk som et fremmedspråk, i det minste som et valgfag. Men det er det få kommuner som gjør.

Vågsøy kommune tilbyr tegnspråk som et fremmedspråk. Gloppen kommune startet med fremmedspråk i år. Bergen kommune har vedtatt å ha det som valgfag, men det gir ikke samme formelle kompetansen som et fremmedspråk.

Hva driver deg?

Døve kan ikke velge å snakke norsk, men vi kan velge å lære oss tegnspråk. Bedre integrering og tilrettelegging for døve driver meg. Vi trodde broren min var døv da han ble født, for han utviklet ikke språk. Vi fikk en lærer som kom og underviste hele familien.

Dette betalte vi selv.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

NAVN: Ingrid Nybakk Henne ALDER: 31 år JOBB: Tegnspråktolk FAMILIE: Samboer og baby

Før jeg gikk ut i permisjon var jeg styremedlem i Beast, Bergen akademiske og sosiale tegnspråkforum. Vi jobber for å sosialisere døve,tolkestudenter og andre tegnspråkinteresserte i Bergen. Alle som tar seg bryet med å lære seg tegnspråk, gjør en viktig innsats i ønsket om kommunikasjon.

Når permisjonen er over, skal jeg engasjere meg igjen. | 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT / NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

Dette kan bli din nye pensjon – Offentlige ansatte har fått et tilbud de ikke kan si nei til, mener ansattes organisasjoner og pensjonseksperter. Men avtalen møter også motstand.

vtalen om ny offentlig tjenestepensjon gjør det lønnsomt å stå lenger i jobb også for offentlig ansatte. Fra 2020 kan de ta ut pensjon fleksibelt fra de er 62 år og samtidig jobbe ved siden av.

Den nye avtalen gjør at svært mange offentlig ansatte, som skal gå av med pensjon om 15, 20 og 30 år, kommer til å få høyere pensjon enn de ville ha fått etter dagens ordning.

De ansatte i «sliteryrkene» kommer ikke så heldig ut, siden det ikke vil lønne seg å gå av tidlig. Det betyr at de som av helsemessige eller andre grunner ikke orker å stå i jobb lenger enn 62 år, vil få en lavere pensjon enn de ville fått hvis de hadde jobbet lenger.

De som er født mellom 1963 og 1970, får rundt 14.000 kroner i en overgangsordning som gradvis trappes ned og blir borte for dem som er født etter 1970.

– GOD AVTALE

Pensjonsekspert Jon Hippe i forskningsstift­ elsen Fafo mener at LO har fått overraskende stort gjennomslag for sine krav på vegne av «sliterne», de som ikke makter å stå lenger enn til 62 år. Hippe påpeker at regjeringens hoved­ hensikt med reformen er å få arbeidstakerne til å stå lenger i jobb. Derfor strider «slitertilleg­ 6 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

get» med det regjeringen ønsker med reformen.

Overgangstillegget var derfor noe av det vanskeligste å få gjennomslag for.

– Den avtalte ordningen er mer sjenerøs enn det som har ligget i kortene. Sparesatsen i påslagsmodellen er på 5,7 prosent. Det tilsvarer maksimalbeløpet og vel så det i private tjeneste­ pensjoner. Det betyr at offentlig ansatte fortsatt vil ha en meget god tjenestepensjon sammen­ lignet med privat sektor, sier Jon Hippe.

Han synes også AFP-løsningen er svært god og interessant for partene i privat sektor.

Men lederen i Norsk Industri, Stein Lier Hansen, sier at den nye offentlige AFP-ordnin­ gen er alt for dyr for bedriftene.

KRITISKE

Alle arbeidstakere er imidlertid ikke like begeistret for avtalen.

– Verdien av å stå i arbeid fra du er 62 år til du er 70 eller 75 år blir utrolig viktig. Dette er egentlig en heving av pensjonsalderen. Jeg er urolig på vegne av meg selv og ungene mine som blir enda hardere rammet, sier styremedlem Åsne Refsdal i organisasjonen Forsvar offentlig pensjon til Klassekampen.

Også rådgiver Stein Stugu i De Facto mener avtalen er mest en seier for regjeringen.

Den nye pensjonsavtalen skal nå ut på uravstemning i organisasjonene. *

FOTO: TRI NGUYEN DINH

A

TEKST: PER FL AKSTAD OG MAY BERG

GJENNOMSLAG: Arbeids­ takersiden har fått veldig godt gjennomslag, sier Fafos pensjonsekspert om resultatet av forhand­ lingene.

Ti ting du må vite • Den nye ordningene gjelder for de som er født i 1963 eller senere.

kombineres med arbeidsinntekt uten at pensjonen reduseres.

• Offentlig tjenestepensjon og AFP for offentlig ansatte legges om til livsvarige påslagsordninger, som kommer på toppen av folketrygden.

• «Betinget tjenestepensjon» skal gi en sikkerhet for pensjonen for dem som ikke kvalifiserer til ny AFP.

• Opptjeningssatsen er i hovedsak på 5,7 prosent. Opptjeningen samles i en pensjonsbeholdning som reguleres i tråd med lønnsveksten.

• Alle år i arbeid fram til 75 år gir pensjonsopptjening.

• Pensjonen kan som hovedregel tas ut helt eller delvis fra 62 år, og kan

• Det innføres et overgangstillegg (slitertillegg) for årskullene 1963 til 1970 i alderen 62 til 67. Tillegges trappes ned kull for kull, og fases ut for alle som er født etter 1970.

• Sentrale prinsipper av samordnings­ reglene videreføres, og det innføres et tillegg som skal sikre at ingen blir null-pensjonister, det vil si at de har

betalt inn til tjenestepensjonsordningen i mange år uten å få utbetaling fra den som pensjonist fordi garantien på to tredels lønn dekkes fullt ut av folke­ trygden. (Dette gjelder dem som har mesteparten av pensjonsopptjeningen sin i dagens ordning).

• De som har særaldersgrenser etter dagens regler, skal sikres nødvendig forutsigbarhet. Hvilke stillinger som skal ha særaldersgrense, og hva denne skal være, avklares i en senere prosess.

• Hele den offentlige tjenestepensjonen skal evalueres innen 1. januar 2030.

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 7

FOTO: SCANPIX

I MÅL: På morgenkvisten 3. mars ble regjeringen og partene i offentlig sektor enig om en ny pensjonsavtale.

Alltid et godt reisetilbud - mer enn 700 hoteller i Europa

Bestselger i Danmark

Dronninglund Hotel • • • • •

Spar opp til

Fra kun

801,-

619,Wellness badstu & fitness

Sjekk prisen!

Populӕre Skinnarbu

Spar opp til

Fra kun

651,-

• 2 x overnattinger • 2 x frokostbuffé • 1 x kveldsmat • Tilgang til badstu og relaxavdeling • Gratis internett

Fra kun

1171,-

Skinnarbu Nasjonalparkhotell • • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 1 tallerkenrett Gratis parkering Gratis internett

på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

32 82 90 00

Ring og hør nærmere i hverdager mellom 09 – 17. Stengt i helgen

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.

Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,Spar ift. hotellets egen pris

8 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

Fra kun

491,-

1299,-

979,-

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk

Risskov.no

Spar opp til

Spar opp til

799,Best Western Hotel Carlia

2 x ovenattinger m. frokostbuffé 2 x 3-retters meny/buffé 2 x kaffe og småkaker 2 x aperitif Inklusiv miljøtillegg

Dr. Holms Hotel • • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x fruktkurv på rommet Tilgang til wellnessavdeling Gratis internett

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Tor Garshol (29) er pedagogisk leder i Hullebergmyra barnehage i bydel Ullern i Oslo. Han trives godt med å være rundt barn, og han trives i jobben særlig fordi han kan være aktiv. Men han liker også å følge med på barna og se at de utvikler seg. Ønsket er å kunne jobbe i barnehage helt til kroppen ikke klarer det lenger.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Sjefene er lønnsvinnerne i norske kommuner.

16 S

1 DYRELEKER Barna bruker dyra eller seg selv til å leke, og jeg kan se at leken med dyr bidrar til en større forståelse. Barna bruker gjerne dyr til å fortelle eventyr.

2 NATUREN Naturen gir muligheter for barn i alle aldre, uansett hvilket nivå de er på. Alle kan få noe ut av å være i naturen.

Slik er det ikke med puslespill for eksempel, siden ikke alle barn liker å pusle.

3 INTERAKTIVE APPER Interaktive apper er undervurdert når barna skal lære. Foreløpig bruker jeg det bare gjennom mobilen, men jeg håper vi kan få et nettbrett slik at barna bedre ser hva som foregår på appen.

FOTO: ERIK M. SUNDT

FOTO: WERNER JUVIK

Menn kan føle seg alene når de kommer på sykehjem. Sofienberghjemmet har derfor startet en egen herreklubb.

20 S

OL-løypene i Sør-Korea ble preparert av ansatte i Oslo kommune.

28 S

– Skammen blant menn som jobber i barnehage må bort, sier Kristian Meyer.

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / LØNNSFORSKJELLER I KOMMUNENE

Får ikke bli med på sjefenes lønnsfest Sjefene i kommunene stikker av med mest i lønnsoppgjørene. Fagarbeider Sara Nergård (25) tjener nå under halvparten av det sjefene gjør i samme kommune.

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

V

i har et veldig stort ansvar i denne jobben og burde fått lønn etter det, sier Sara Nergård, fagarbeider i Ekely barnehage i Tønsberg.

Jobben 25-åringen valgte allerede på videregående har en bakside. Nemlig lønna. De Fagbladet snakker med i den kom­ munale barnehagen har en årslønn på mellom 350.000 og rett over 400.000 kroner. Det er under halvparten av det lederne i Tønsberg kommune tjener. Vestfold-kommunen er nemlig blant dem med størst lønnsgap i Norge, viser tall fra KS. Rådmannen tjener 1,4 millioner kroner i året. Det er fire ganger Saras inntekt.

– Inntekten min står ikke i stil med utgiftene.

Så jeg bør være veldig glad i han hjemme. Hadde jeg vært alene, ville jeg jo ikke fått huslån eller hatt råd til ferie, sier fagarbeideren.

NASJONALT LØNNSGAP

Men Tønsberg er ikke unik. For ulikheten øker også nasjonalt. I løpet av de ti siste årene har årslønnen for kommunale ledere økt med 8,6 prosentpoeng mer enn kommuneansatte flest, viser tall fra KS. På samme tid har akademikere fått 11 prosentpoeng mer i lønnsvekst. Det 10 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

FORHANDLER LØNN ULIKT I hovedavtalen deles kommunesektoren i tre grupper: Kapittel 4: Arbeidere.

Rundt 300.000 årsverk (KS, 1.12.2017), lønnen forhandles først og fremst sentralt.

Kapittel 3: Ledere, som rådmann, kommunalsjef, virksomhetsleder, rektor og assisterende rektor, avdelingsleder og fagleder. Disse utgjør rundt 16.500 årsverk.

Lokale forhandlinger.

Kapittel 5: Akademikere, som advokat, lege, prest, psykolog og arkitekt, ingeniør, tannlege. Rundt 21 000 årsverk. Lokale forhandlinger.

økende lønnsgapet opprører tillitsvalgt i Ekely barnehage, Nina Arntzen.

– En leder har ansvaret for en barnehage, men vi ansatte sitter med det reelle ansvaret. Å jobbe med mennesker er noe annet enn en papirbunke. Det er veldig krevende, psykisk og fysisk, sier hun og peker på økt grunnlønn og bemanningsnorm som de viktigste prioritetene nå i forkant av lønnsoppgjøret. Årsaken til den økende ulikheten er at ledere og akademikere siden 2002 har vært såkalte fristilte grupper. De forhandler dermed lønnen lokalt, med kommunen og lokale tillitsvalgte som parter. Lønnen for de øvrige ansatte i kommunesektoren forhandles sentralt i lønnsoppgjørene. Over flere år har de med lokale forhandlinger kommet bedre ut med høyere lønnsvekst.

Hverken LO eller Fagforbundet har noen formell makt til å påvirke de lokale lønnsforhandlingene. Dermed har de ikke annet å gjøre enn å be de lokale partene om å moderere seg.

– Vi må se på mekanismene som gjør dette mulig, om det er en selvforsterkende effekt over tid, eller om det er mulig å gjøre grep som stanser utviklingen, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

SAMSVARER IKKE: Kravene

Hun ønsker å få kontroll på det økende lønnsgapet ved å redusere muligheten for de lokale forhandlingene, noe hun vil ha kommunesektorens arbeidsgiverorganisasjon KS med på.

FRYKTER FOR FRONTFAGET

Nord advarer mot at det samme kan skje kommunal sektor som i staten de siste årene.

I NEDOVERBAKKE:

Plasstillitsvalgt på Ekely barnehage Sandra Halvorstad mener at ledernes lønn ikke er solidarisk. - I forhold til ytelsen tjener vi for lite.

Grunnlønna må opp, sier hun.

som blir stilt til oss blir stadig høyere, uten at man ser tilsvarende endring på lønns­ slippen, Der har sterke krefter kjempet for fleresier lokale Nergård (25).

Med åtte års forhandlinger. DetSara vil føre til at forbundene ansiennitet har fagarbeideren mister påvirkningskraft og medlemmene mister 350.000 kroner i årslønn.

streikeretten, da dette er forhandlinger som foregår under fredsplikt. Hun betegner utviklingen som alvorlig.

– Når det er mange som avgjør sin lønn lokalt, svekkes kontrollen over lønnsdannelsen.

Frontfaget kan ikke bare gjelde de med lavere | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / LØNNSFORSKJELLER I KOMMUNENE

KAN MISTE INNFLYTELSE

Nord advarer mot at det samme kan skje i kommunal sektor som i staten de siste årene.

Der har sterke krefter kjempet for flere lokale forhandlinger. Det vil føre til at forbundene mister påvirkningskraft og medlemmene mister streikeretten, da dette er forhandlinger som foregår under fredsplikt. Hun betegner utvik­ lingen som alvorlig.

– Når det er mange som avgjør sin lønn lokalt, svekkes kontrollen over lønnsdannelsen.

Frontfaget kan ikke bare gjelde de med lavere inntekter, sier hun med hentydning til frontfagsmodellen, som i mange tiår har sørget for små inntektsforskjeller i Norge.

Modellen som blir brukt ved lønnsforhandlinger i Norge, kalt frontfaget, går ut på at det er industrien som først forhandler om lønn. Dette er bedriftene som er avhengig av lønnsomhet i et internasjonalt marked. Deretter kan alle de andre, blant andre offentlig sektor, gjennomføre sine forhandlinger i tråd med industriens lønnsvekst. Det blir ofte omtalt som rammen.

FRYKTER FOR FRONTFAGET

12 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

økt sysselsetting og bedre offentlige tjenester, sier Bjørnstad.

ADVARER MOT OVERDRAMATISERING

FOTO: TRI NGUYEN DINH

Også i 2017 har ledere og akademikere i kommunal sektor hatt en betydelig høyere lønnsvekst enn andre ansatte i kommunen.

Roger Bjørnstad, sjeføkonom i LO, frykter en smitteeffekt. Han advarer mot at lønnsulikheten fører til at store grupper med potensielt stor forhandlingsmakt alene, vil kunne stille spørsmål om de fortsatt er tjent med å følge frontfagsmodellen.

– Vi krever at ledere i kommunene legger seg på rammene for frontfaget. Det er også i deres egen interesse for at vi skal bevare lønnssystemet. Vi har sett at lønnsgapet øker år for år, så hvis det ikke skjer en endring nå, må myndig­ hetene ty til sterkere grep og gripe inn, sier Bjørnstad.

Sjeføkonomen oppfordrer ledere i landets kommuner til å holde seg til rammen for lønnsoppgjøret, for å hegne om den norske modellen.

– De pengene som fristilles ved at arbeids­ takere tar ansvar i dårligere tider, skal ikke gå til økt lønnsvekst for ledere. Det skal føre til

KRITISK TIL LEDERLØNNINGER: Roger Bjørnstad,

LOs sjeføkonom.

Ikke alle mener den høye lønnsveksten nødvendigvis er skadelig for det som kanskje er verdens mest rettferdige lønnssystem. Kalle Moene, professor i økonomi ved Universitetet i Oslo, mener de økende lønningene kan ha flere naturlige forklaringer.

– Det kan være mangel på arbeidskraft eller for å sikre at ansatte ikke går andre steder. Ingen kommuner ønsker vel å stå uten ingeniører, sier han.

Moene stadfester at frontfagsmodellen er et viktig prinsipp i norsk lønnsdannelse. Videre påpeker han at det også er viktig at den inne­ bærer en viss fleksibilitet for å kunne justere

I NEDOVERBAKKE: Plasstillitsvalgt på Ekely barnehage Nina Arntzen mener at ledernes lønn ikke er solidarisk. – I forhold til ytelsen tjener vi for lite. Grunnlønna må opp, sier hun.

Økende ulikhet • Fra 2007 til 2017 var lønnsveksten til den største gruppen av ansatte i kommunesektoren 45,1 prosent.

I samme periode har ledere hatt en lønnsvekst på 53,7 prosent. For akademikerne var veksten på 56,1 prosent.

• De siste fem årene har lønnsveksten vært på 16 prosent for ansatte flest, og 19 prosent for både ledere og akademikere.

• Også i 2017 har ulikheten vokst. Da fikk ansatte flest en årslønnsvekst på 2,4 prosent, akademikere 3 prosent og ledere 2,9 prosent.

• Tønsberg er blant kommunene med størst ulikhet i Norge. Per 31.12.2016 var forskjellen på gjennomsnittlig årslønn for arbeidere og ledere på over 360 000 kroner.

• Fra 2011 til 2016 økte årslønnen i kommunen med 5356 for arbeidere, 7722 for akademikere og 11 724 for ledere. Veksten utgjør henholdsvis cirka 16, 19 og 21 prosent.

opp enkelte grupper. UiO-professoren påpeker at han snakker på generelt grunnlag uten å kjenne detaljene når han avviser LO og Fagforbundets argumenter.

– Frontfagsmodellen kan ikke bli noen tvangstrøye som blir tredd nedover kommunene. Man må jo passe på at et legitimt ønske om noe fleksibilitet ikke utnyttes til egen vinning for de på toppen. Men at det som har skjedd til nå skal true lønnssystemet i Norge, har jeg ikke noen tro på. Det høres for dramatisk ut, sier han.

FORSVARER LOKALE FORHANDLINGER

Også KS skrur ned alarmvolumet. De mener at lokale lønnsforhandlinger kan være et viktig verktøy, blant annet i jakten på arbeidskraft og kompetanse.

FOTO: OLE PALMSTRØM

Tallene er hentet fra Personaladministrativt informasjonssystem (PAI-registeret), som KS hegner om. De er også omtalt i den årlige rapporten fra Tekniske Beregnings- og Statistikkutvalget for Kommunesektoren (TBSK).

AVDRAMATISERER:

Kalle Moane, professor i økonomi ved UiO.

– Norge er et langstrakt land med store variasjoner. Kommunene har ulik størrelse, geografi og rekrutteringsutfordringer. Derfor ønsker de handlingsrom i den lokale lønns­ politikken, sier Hege Mygland, forhandlings­ direktør i KS. For to år siden ble det i hovedtariffavtalen spesifisert at de lokale partene skal vektlegge både kommunens situasjon, økonomi og resultater i KS-området og andre sammenlignbare tariffområder når de forhandler lønn. Dette mener Mygland er en tydelig beskjed om hvordan de lokale forhandlingene bør foregå.

– Dette er lokal tillitsvalgt og arbeidsgiver sitt ansvar. Men jeg opplever jeg at de sentrale partene er oppmerksom på den skjeve lønns­ utviklingen og håndterer dette innenfor de virkemidlene vi har, sier hun. * | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / AKTUELT

– FRITIDSKLUBBENE KAN GJØRE UNDERVERKER

FOTO: COLOURBOX.COM

* Med få grep og et minimum av politisk interesse vil fritidsklubbene kunne gjøre underverker for de mest sårbare i samfunnet, skriver generalsekretær Christina Sørgård og samfunnskontakt Amund Røhr Heggelund i organisasjonen Ungdom og Fritid i et leserinnlegg i Dagbladet.

De trekker fram tre ting som må på plass: 1. Fritidsklubber og ungdomshus må lovfestes.

Det kan ikke lenger være opp til kommunene selv å bestemme hvorvidt de ønsker å ha et slikt tilbud eller ikke.

2. Det må utvikles gode og fleksible lønnsordninger for ansatte som jobber i fritidsklubb.

Fritidsklubbfeltet har mistet mange dyktige ungdomsarbeidere fordi lønnsvilkårene og kompensasjonsordningene ikke er tilpasset dem.

3. Det må innføres kvalitetskriterier for fritidsklubber og ungdomshus.

BEDRE FORBEREDT: Samarbeid mellom universitetet og barnehager skal gjøre

nyutdannede barnehagelærere bedre forberedt på virkeligheten i arbeidslivet.

FOTO: ALMEDIE.NO

SAMARBEID MELLOM BARNEHAGER OG UNIVERSITET

LØSNINGEN: Fritidsklubber kan være løsningen for

mange unge som sliter, mener organisasjonen Ungdom og Fritid. (Illustrasjonsfoto)

* Det nystartete Universitetsbarnehageprosjektet i Tromsø skal bringe virkeligheten nærmere barnehagelærerutdanningen.

Målet er å heve kvaliteten både i barnehagene og på utdanningen ved at de enkelte barnehagene knyttes enda tettere til utdanningen enn praksisbarnehagene.

– Jeg har jobbet lenge i barnehage og håper dette gjør at dørene blir åpnere mellom barnehagene og utdanningen, sier andreårsstudent

Camilla Henriksen til nettstedet barnehage.no.

Hun håper at pedagoger fra barnehagene kan være foredragsholdere.

– Dette vil kreve en del av oss, men samtidig gi mye tilbake, sier Laila Østgård, fagleder i Lunheim barnehage til nettstedet.

– De nyutdannete barnehagelærerne skal være så godt forberedt som mulig når de kommer ut i arbeidslivet. Samtidig drypper det faglig kompetanse på oss, sier hun.

FOTO: COLOURBOX.COM

BEKYMRET FOR KINOBESØKET

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

14 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

* Kinobesøket holdt seg relativt stabilt de siste årene både i Norge og Europa.

Men i fjor gikk pilene ned. Ifølge European Audiovisual Observatory hadde kinobesøket i EU totalt en nedgang på 0,7 prosent i fjor.

I Norge var nedgangen på 10,4 prosent etter rekordåret 2016, viser tallene.

– Dersom besøket fortsetter å synke, gir det stor grunn til bekymring, mener Terje Gaustad, førsteamanuensis ved Institutt for kommunikasjon og kultur ved Handelshøyskolen BI, til Klassekampen.

MAT OG HELSE

Solskinnsvitaminet Nå kommer solen tilbake. Da er det viktig å utnytte strålene slik at vi kommer gjennom de mørke dagene igjen. Med immunforsvaret på topp.

Etter en solrik sommer vil kroppen ha Mer om mat på opparbeidet fagbladet.no/ seg et lager av mat D-vitamin i leveren.

– D-vitamin er nødvendige for at kroppen skal kunne ta opp kalsium og for ikke å utvikle beinskjørhet eller rakitt som kan føre til deformerte bein og svekket skjelettutvikling, forklarer Helene Kongerud, bachelorstudent i samfunnsernæring.

Sollyset er den største kilden til D-vitamin, som er viktig for aktivisering av immunforsvaret og andre funksjoner i kroppen.

– I Norge er det en sterk tradisjon for å ta tran. Det er en annen måte å få i seg D-vitamin. Spesielt viktig i måneder med bokstaven R. Kongerud forklarer at vitaminer er essensielle næringsstoffer. Det betyr at kroppen ikke kan produsere dem selv og at vi må få dem tilført fra kosten.

Lite D-vitamin i kroppen gjør at du kan føle deg slapp og sliten og ha lettere for å bli syk. Det tar også lengre tid å bli frisk.

– Fisk anbefales av helsedirektoratet. Fisk er bra på mange måter og har mange fordeler.

KONGERUDS TIPS: • Spis nok fet fisk som laks, ørret, makrell, kveite, sild, rødspette og fiskelever.

• Spise egg.

• Beriket mat med D-vitamin som lettmelk, margarin og smør.

FOTO: PRIVAT

COLOURBOX.COM

MATPAKKA MI

ALLTID FIBERRIK LUNSJ Solveig Kvernstuen Familieterapeut, Nedre Eiker Hva spiser du?

Det går i knekkebrød. Jeg varierer med hvitost, brunost eller salami. I perioder er det makrell i tomat. Så spiser jeg en gulrot.

Hvorfor akkurat det?

Jeg har alltid knekkebrød. Da holder jeg magen i orden. Dessuten synes jeg det er veldig godt. Men det hender jeg kan skeie ut med salat eller fisk.

Er du opptatt av at det skal være sunt?

Ja, det er jeg. Det er ikke mye sukker i denne maten, bortsett fra brunosten.

Men litt må være lov.

Egen vurdering:

• Helsedirektoratet anbefaler ti mikrogram per dag for barn over 2 år og voksne. Eldre over 75 anbefales 20 mikrogram.

Utseende:

llllll

Smak:

llllll

Pris:

llllll

• Dette er det samme som 130 gram laks. Eller tre glass melk, 15 gram smør, ett kokt egg eller 100 gram makrell i tomat.

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | MENN PÅ SYKEHJEM

Her har damer ingen adgang Mannfolka synes damene på sykehjemmet er flotte.

Men de skravler mye. Derfor er det så godt å møtes i Herreklubben.

D

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

uften av nystekt laks fyller allrommet på Sofienberghjemmet i Oslo. Rundt bordene sitter gråhårede menn. De to ansatte, Hilda Ruiz-Vergara og Trond Arne Håve, er for anledningen kledd som kelnere.

De hilser hver enkelt velkommen og viser dem til en plass rundt bordet, før de skjenker øl og brus i glassene. De fleste velger øl, men en av dem foretrekker mineralvann.

– Han kjører i dag, humrer en av bordkame­ ratene.

Mennene prater om livet til sjøs, bærplukking i Porsanger og fiske i Oslofjorden.

FLEST TILBUD FOR DAMENE

Når menn blir så gamle at de må flytte hjemmefra, omgis de av kvinner på institusjonene.

Kvinnene utgjør et solid flertall både blant brukerne på dagsenteret og beboerne på sykehjemmene. Til og med de ansatte er stort sett kvinner.

For at eldre og gamle menn skal treffe hverandre, har Sofienberghjemmet i Oslo opprettet en egen herreklubb.

– De fleste aktivitetene våre er åpne for både 16 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

HERREKLUBBER I OSLO • Over 20 langtidshjem og dagsenter i Oslo har tilbud spesielt rettet mot menn.

• Enkelte tilbud er i samarbeid med frivillige og frivillige organisasjoner. Aktiviteter varierer etter ønsker fra herrene selv.

Eksempler på aktiviteter er: • film og dronevideoer • gutteturer til ønsket sted • grill og hygge i grillhytta • lesestunder med temaer som gruppen etterspør

menn og kvinner, men det kommer nesten alltid flest damer, forteller Hilda Ruiz-Vergara, kultur- og frivillighetsleder på Sofienberg­ hjemmet.

Det er kanskje ikke så rart at tilbudene passer best for damer når de av og til fyller en hel avdeling.

– Det er mer uvanlig at halvparten eller flertallet av beboerne er menn. Det har jeg bare opplevd én gang, forteller Ruiz-Vergara.

Hun tror de fleste menn trenger å møte andre av samme kjønn.

– De koser seg sammen. Det er ikke stort som skal til for å gjøre dem glade.

FORSKJELL PÅ KVINNER OG MENN

Praten rundt bordet beveger seg lett inn på hvordan de har det i herreklubben.

– Vi har liksom et annet ordforråd enn damene, sier en av dem.

Mennene velger andre temaer enn kvinnene.

Samtalene kretser gjerne om hvordan de har det på sykehjemmet og dagsenteret, om mat og trivsel og om foredrag de har hørt.

– Men politikk snakker vi aldri om, sier en. De tre andre rundt bordet er enige om at det er unødvendig.

«Vi har liksom et annet ordforråd enn damene.»

MANN PÅ HERREKLUBBEN

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | MENN PÅ SYKEHJEM

Herrene mener også at de snakker mindre enn kvinnene.

– De skravler i et kjør, er det en som utbryter.

Men det er ikke noe aber. De er alle skjønt enige om at damene på Sofienberghjemmet er flotte, og at det er helt greit at de prater mye.

– Sånn er vel verden, tenker en av dem høyt.

Alle rundt bordet nikker. Dermed er punktum satt for det temaet.

PYNTET OG KLART FOR HERREKLUBBEN

Når herrene samles en gang i uka, er det mål­tidet som står i sentrum. Kulturlederen spør på forhånd hva mennene vil ha. Denne gangen var 18 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

LIVSKVALITET I HVERDAGEN Herreklubbene er en del av satsingen Bedre hverdagsliv på alle langtidshjem i Oslo. Målet er at beboerne skal ha et godt hverdagsliv i hjemlige og personlige omgivelser.

det noen som ønsket seg fisk. Så i dag serverer Hilda Ruiz Vergara og Trond Arne Håve laks med kokte poteter og agurksalat.

De to servitørene er stilig antrukket i hvitt og sort og gjør seg flid for å gjøre møtene i Herreklubben til en hyggelig begivenhet litt utenfor hverdagen.

– Vi stasher også opp lokalene før gjestene kommer, forteller Ruiz-Vergara.

MØTES HVER MÅNED

Hun setter opp aktivitetstilbudet til sykehjemmet og dagsenteret sammen med en prest og en kulturkontakt fra hver av de sju etasjene på

HJEM TIL KONA: Yngvar Aronsen er ferdig på dagsenteret og Herreklubben for i dag, og blir fulgt ut til bussen av Hilda Ruiz-Vergara.

Sofienberghjemmet. Herreklubben møtes vanligvis en kveld i måneden.

Da har Ruiz-Vergara med seg Trond Arne Håve eller en annen pleier og noen frivillige fra nærmiljøet.

– Alle er velkommen hit. Og det er fint når de frivillige kommer, setter seg ned og gir en av beboerne våre litt ekstra oppmerksomhet, sier hun. ØL ELLER BRUS: Trond Arne

Håve tar imot bestilling på drikke ved bordet til Odd Christiansen (t.v.), Kåre Jansen og Håkon Grønbeck (delvis skjult).

MAT ER VIKTIGST

– Etter min mening var dette både vel­ smakende og godt, bemerker en av gjestene når kelnerne tar runden og samler sammen tallerkenene for å gjøre plass til kaffe og kaker.

Hele måltidet tar nesten en time. RuizVer­gara passer på at ingen aktiviteter eller samlinger varer over en time.

– Da blir de fleste slitne og ukonsentrerte, sier hun.

Det er knapt noen minutter igjen til å røre på seg. Men alle som vil, får et kast med bowlingkula før timen har gått. *

Tips til aktiviteter

• Det er fint at pleierne/servitørene har pyntet seg • Lokalene kan gjerne pyntes • Ta imot hver enkelt og si at han er velkommen • Begynn hvert treff med at alle får presentert seg • Server alltid mat og la gjerne gjestene velge mellom øl, vin og mineralvann • Begrens treffet til en time • Hvis det blir tid etter maten, kan dere spille for eksempel yatzy, bowling, sjakk, eller dere kan kaste små sandsekker i en bøtte.

• Inviter folk utenfra.

Det er en stor fordel hvis frivillige kan være med og snakke med herrene • Et tema som er viktig for mange menn, er yrkeskarrieren deres Kilde: Hilda Ruis-Vergara | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / PREPPET OL-LØYPENE

Tok dobbelt OL-gull for Bymiljøetaten Da Marit Bjørgen raste gjennom tremila og satt punktum for tidenes norske OL-innsats, gikk hun i skiløyper preppet av Lars Katzenmaier fra Bymiljøetaten i Oslo.

24

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: TERJE PEDERSEN, NTB SCANPIX

minus og kraftig sur vind i den sør-koreanske fjellbyen Pyeongchang: Publikum går hutrende hjem.

Lars Katzenmaier fra Bymiljøetaten i Oslo kjører ut med preppemaskinen – natta gjennom.

Skiløypene må reddes fra snøføyka. Noen timer senere er millioner av øyne rettet mot utøvernes prestasjoner og medaljejakt. Mye kan avgjøre, men ikke løypene – de skal og må være perfekte.

Etter to uker med kjempepress kunne de slippe skuldrene ned. Det ble dobbelt gull til Katzenmaier og Tom Monsrud på vegne av Oslo kommune ved Bymiljøetaten. Løypeprepperne fra Oslo-marka og Holmenkollen leverte til alles forventninger.

KJEMPET MOT VINDEN

Pyenongchang Olympic Comitee så til Oslo for å sikre seg spisskompetanse til vinter-OL. Katzenmaier og Monsrud fra Bymiljøetaten ble headhuntet for å preppe langrennsløypene og for å sikre trygge og riktige forhold i hoppbakken.

– Tilbakemeldingene var topp. Juryen var 20 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

Hver natt var det nye løyper.

Kjører jeg feil, så er det gjort.

LARS KATZENMAIER

storfornøyd. Det norske støtteapparatet har gitt oss positive tilbakemeldinger, både trenere og smørere, forteller Katzenmaier.

En suksess, men den kom ikke av seg selv.

– Mye gikk lett i Pyenongchang. Det var tørr luft og kaldt hver natt og lite nedbør, men vinden var en utfordring. Løypene føyket igjen, forteller Katzenmaier.

MYE KAN GÅ GALT

Da startskuddet gikk for femmila, hadde det vært hektisk og høy spenning til langt ut på morgenen. Det snødde og det blåste, men været roet seg i siste liten.

– Jeg måtte hele tiden avveie hvor tett opp mot rennet jeg skulle kjøre prepping. Løypene skal helst få ligge i fred et par timer slik at snøen får sette seg. Men når det føyker og snør, må vi fortløpende vurdere hva som er best eller verst, å fortsette eller la løypene ligge, forklarer han.

– Mye kan gå galt, og det var absolutt i tankene da vi ble forespurt av Pyenongchang Olympic Comitee om å ta jobben. Jeg var i kjempetvil.

Løypeprepperne får gjerne skylda dersom løypene er dårlige, selv om vær eller andre forhold er årsaken, forteller Lars Katzenmaier.

LØYPEGUTTA: Lars Katzenmaier og

Tom Monsrud fra Bymiljøetaten i Oslo.

Katzenmaier preppet langrennsløypene mens Monsrud fikset hoppbakken. | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 21

FOTO: SCANPIX

PÅ JOBB / PREPPET OL-LØYPENE

KOMMUNE MED KOMPETANSE

CA NP

IX

22 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

:S

Kvalitet på løypene er en ting, men selve sporene skal også stemme. I Pyeongchang var det nye løyper hver eneste dag til de forskjellige øvelsene.

TO

KAN GJØRE GROVE FEIL

FO

Katzenmaier hadde sin første innsats for løypeprepping ved prøve-VM i Oslo i 2010.

Deretter har det gått slag i slag, vinter etter vinter, med høyeste kvalitet skiløyper i Marka enten brukeren har vært olympiske topputøvere eller turgåere fra byen.

– Det er ikke så allment kjent, men Oslo har en enorm kompetanse på området. Jeg begynte å kjøre med kommunale preppere som begynte sin karriere foran Oslo-VM i 1982. De lærte ganske sikkert av løypekjørere tilbake til Oslo-OL i 1952. Den kunnskapen og kompetansen om skiløyper som er samlet i Bymiljøetaten, er helt spesiell, forteller Katzenmaier.

Etter mange tiår med flere store renn, har hovedstaden samlet erfaring og kompetanse som resten av verden ser til.

OVER: VM 1982, Oddvar

Brå og sovjetiske Aleksandr Zavjalov på målstreken 101 sekunder etter at staven brakk, en innspurt i løyper preppet av lærerne til dagens løypepreppere i Oslo.

UNDER: OL 1952, Hallgeir Brenden går inn til gull på 18 kilometer, i løyper preppet av lærerne til lærerne til dagens løypepreppere i Oslo.

– Det er mange små runder som skal settes sammen riktig, og det er ingen å spørre på natta.

Hver natt var det nye løyper som var helt forskjellige fra de forrige øvelsene. Kjører jeg feil, så er det gjort. Det er ingen mulighet til å rette opp løypa igjen, forklarer han.

For ordens skyld: Det var ikke Lars Katzenmaiers skyld at polske Teresa Stadlober gikk feil på tremila.

LÆRTE ENORMT MYE

Fagbladet.no var i kontakt med Katzenmaier mens OL-festen pågikk, der også byråd for miljø og samferdsel, Lan Marie Nguyen Berg, heiet på kommunens preppere. Vel hjemme i Oslo, sier Katzenmaier: – Vi har lært enormt mye av å være med på dette mesterskapet. Samtidig har det vært litt omdømmebygging for Oslo kommune, som jeg tror folk i Oslo setter pris på. *

FOTO: S

FOTO: COLOURBOX

HELGEJOBBING / PÅ JOBB

Vil ha mer helgejobbing i eldreomsorgen Eldreministeren mener at de ansatte i eldreomsorgen må jobbe oftere helg. Det er ikke Fagforbundet avvisende til.

– Dersom noe mer helgejobbing løser deltidsproblemet, er Fagforbundet positiv til det, sier Iren Luther.

Slik kommenterer lederen i Yrkesseksjonen helse og sosial utspillet fra eldreminister Åse Michaelsen. Eldreministeren mener at nesten alle stillinger i eldreomsorgen kan bli heltidsstillinger dersom de ansatte er villige til å arbeide annenhver helg istedet for hver tredje helg.

GRENSER FOR HELGEJOBBING

Iren Luther understreker at det finnes en grense for hvor mye ansatte i eldreomsorgen kan jobbe.

FOTO: SCANPIX

TEKST: K ARIN SVENSDEN

«Det er viktig at vi jobber sammen for å bygge en best mulig helsetjeneste og gode arbeidsplasser.» ÅSE MICHAELSEN, ELDREMINISTER (Frp)

– Det sier seg selv at ingen kan jobbe mer enn hundre prosent, sier hun.

Seksjonslederen poengterer at arbeidsgiver sammen med tillitsvalgte og ansatte må finne gode og forsvarlige turnusordninger.

Eldreministeren sier hun ønsker kontakt med alle som arbeider i helse- og omsorgstjenesten.

– Derfor vil jeg veldig gjerne invitere Fagforbundet til et møte slik at vi kan diskutere dette og andre temaer som både de og jeg er opptatt av, sier Åse Michaelsen til Fagbladet.

ARBEIDSTID MÅ AVTALES

På spørsmål om hvordan eldreministeren kan påvirke arbeidstida i kommunene, svarer Åse Michaelsen at eventuelle avtaler om alternative turnusordninger må utarbeides mellom partene i arbeidslivet.

– Det er viktig at avtalene er basert på frivillighet, og at det er opp til den enkelte å vurdere om dette passer, sier hun. * | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | FAGARBEIDER VEI

En gang glemte de k-en i fisk Skien kommune har en egen avdeling som lager byens skilt. Der må de ha orden på bokstavene.

Jan Moen har jobbet der siden 90-tallet.

S

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

nøen laver ned i Skien. Inne på verkstedet er Jan Moen i full sving med å lage midlertidige parkering forbudt-skilt til snøryddingen.

– Parkeringsforbudet må varsles innen et visst tidspunkt og vi må kjøre ut skiltene fortløpende. Akkurat nå er det litt stimete, sier fagarbeideren.

BLIR VITSET OM

På verkstedet til skiltavdelingen i Skien kommune råder humoren og selvironien. Jan Moen ler høyt når han forteller at det vitses mye om gjengen som jobber i kommunens veiavdeling. Stadig får han høre at de er en arbeidssky gjeng.

For eksempel når de er ute og dirigerer trafikken og er flere på jobb samtidig.

– Det er en anstrengende jobb, og konsentrasjonen må være på topp. Den som ikke dirigerer, sitter i bilen og har pause, forklarer Moen.

– Folk skjønner ikke at det er umulig å stå i timevis med den oppgaven. De ser bare en som sitter i bilen og gaper og gjør litt narr. Andre 24 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

+ BESTE MED JOBBEN: Jeg har en selvstendig og variert jobb.

Ingen dag er lik. Det er heller ingen turnus- og helgejobbing.

UTFORDRINGER I JOBBEN: Folk er ikke oppmerksomme på skiltene. De leser dem ikke, respekterer dem ikke og blir sinte.

ganger ser de kanskje tre personer som ikke gjør noe. De ser ikke at vi står og venter på at maskinen blir ferdig med noe, før vi kan sette i gang med det videre arbeidet. Vi kan jo ikke reise hjem, sier han og smiler.

PINLIGE SKRIVEFEIL

Moen står bøyd over et skilt og fjerner den svarte maskeringsfolien rundt bokstavene. Hvis han er litt for utålmodig og stresser, fester folien seg og skriften krøller seg.

Teksten som skal overføres på de gule platene, printer han selv.

– Vi gjør også korrekturen. Skriver vi feil, må vi skrape vekk og sette sammen bokstavene på nytt. Da kan det lett bli litt temperatur. Særlig hvis noen venter.

Han forteller om den gangen de skulle lage et skilt til en fiskeforretning og glemte k-en i fisk.

– Det tar jo alltid litt tid før ting blir registrert, og skiltet «fiseforretning» sto ute en stund. Da det først ble oppdaget, rettet vi raskt på det. Det er ikke moro å gjøre feil, men det sprer munterhet, ler han.

DERFOR BLE JEG FAGARBEIDER Fordi det er mange utfordringer og interessante og varierte arbeidsoppgaver. En jobb hvor jeg bĂĽde mĂĽ planlegge og bruke hodet.

Grunnarbeidet er superviktig for det endelige resultatet.

Det trives jeg med.

Navn: Jan Moen Yrke: Fagarbeider teknisk avdeling Bor: Skien

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | FAGARBEIDER VEI

– Er det ikke en skrivefeil der, bryter fotografen inn og peker på skiltet Moen er i ferd med å gjøre ferdig.

– Nei, faen! Dette er flaut, sier han og smiler brydd.

MANGE KOMMUNALE SKILT

Trafikkskilt, hastighetsskilt og soneskilt får kommunen levert fra en annen skiltmaker. Det meste av varslingsskilt lager kommunen selv. Og det er ikke rent lite å varsle om i en kommune: alt fra snørydding og graving til vannlekkasjer og handikapparkering. Avdelingen lager også skiltene med gatenavn og reparerer ødelagte skilt.

– Folk tenker at det bare er et skilt. Det er ikke riktig. Det er strenge regler som må følges og mange instanser som skal ha beskjed hvis en vei skal stenges. Bussruter må legges om og alarmsentraler må varsles.

26 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

ERGERLIG: Det er lett å bli blind for egen tekst. Jan Moen beholder humøret selv om han må inn og fjerne en «n» som lurte seg med.

Moen og kollegaene har også ansvaret for omdirigering av trafikken når det arrangeres festivaler eller 17. mai.

TRIVES MED DET USYNLIGE ARBEIDET

Han har vært i gamet lenge. Jan Moen har vært fast ansatt i kommunen siden 1985 og jobbet på skiltavdelingen siden 90-tallet. I mange år var han tillitsvalgt, men kom tilbake til avdelingen for et par år siden.

– Det er en veldig trivelig og varierende jobb.

I motsetning til andre som jobber med vei, har jeg ikke helgevakter. Det er heller ikke mye overtid, forteller han.

Bakgrunnen hans er fagarbeider innen teknisk grunnarbeid. Fagprøven var å sette ned en kum. Moen liker det usynlige grunnarbeidet aller best, det som legger grunnlaget for at resten av arbeidet skal lykkes.

De ansatte på skiltavdelingen er gjerne

Det er mange skilt som skal opp og ned, og mange som skal lages. Da må verktøyet være på plass. rekruttert fra teknisk avdeling i kommunen.

Han råder folk som vil bli fagarbeider i teknisk avdeling til å ta ulike sertifikat, som stor lastebil og ulike typer anleggsmaskiner. Har du det, så er det lettere å få jobb.

Jobben har utviklet seg voldsomt i perioden han var tillitsvalgt. Nå er lovgivningen rundt skilting blitt mye strengere.

– Det er en del lovverk å sette seg inn i.

Heldigvis passer administrasjonen på den biten, sier han.

ORDEN I HYLLENE

KONSENTRASJON: Det gjelder å ikke stresse. Da kan bokstavene krølle seg og Jan Moen må begynne på nytt.

HOPP OG SPRETT: Jan Moen i teknisk avdeling i Skien kommune har ikke tid til å teste ut spadens ulike hvilestillinger slik det vitses om.

Han vet hvor alt på verkstedet står. En skikkelig ordensmann. Han rydder og bestiller det som mangler og liker å være i forkant. Kommunen har en egen skiltplan, og Moen passer på å lage skiltene ferdig til ulike prosjekt som skal settes i gang.

Tommestokk, muttertrekker på batteri og briller er de viktigste verktøyene han har.

– Det er mange skilt som skal opp og ned og mange som skal lages. Da må verktøyet være på plass.

Jan Moen synes ikke folk er oppmerksomme på skiltingen. Alle vil at snøen skal fjernes, men skiltingen leses ikke og respekteres ikke. I tillegg blir folk sinte hvis de får bot.

Det kan være skummelt å jobbe i trafikken.

Når Moen og kollegaene legger kantstein, synes han folk har en tendens til å kjøre veldig nært og fort forbi dem.

– Det har vært en del nestenulykker. Det er så om å gjøre å komme fort fram. Yrkessjåførene er flinke. Jeg vil ikke si hvilket bilmerke sjåførene som har det som travlest kjører, ler han.

De korrekturleste skiltene lempes opp på lasteplanet på bilen. Så forsvinner Moen og bilen ut i snøværet. Bilen kjøres opp på et fortau.

Moen hopper ut og i et imponerende tempo er skiltet på plass, og han er allerede på vei videre til neste gatehjørne. Vitsene med arbeidssky kommunearbeidere gjøres dugelig skam på. n | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / MENN I BARNEHAGE

Skifter alltid bleier med døra åpen – I et ideelt samfunn hadde man stolt på folk og tatt for gitt at det ikke foregår noe annet enn skift på et stellerom, sier barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold.

P

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: WERNER JUVIK

å et stellerom i Kjosjordet barnehage i bydel Ullern i Oslo står barnehagemedarbeider Kenneth Grosvold (35). Han skifter bleier på to gutter på småbarnsavdelingen. Selv om bleieskiftet er den mest intime arenaen i barnehagen, står døra åpen.

– Jeg har alltid døra åpen når jeg skifter bleier.

Det er litt dumt for barnas privatliv, men jeg gjør det for egen trygghet, forteller Grosvold.

Han sikter til usikkerheten som kan oppstå hvis ingen andre har innsyn til den private sfæren mellom en voksen og et barn.

– I et ideelt samfunn hadde folk stolt på hverandre og tatt for gitt at det ikke foregår noe annet enn skift på et stellerom, men slik er det ikke, sier han.

BLE MISTENKT

Den rutinerte barnehagemedarbeideren har selv fått kjenne på kroppen hvordan det er å bli mistenkt. Han var 23 år og fersk i «gamet». Et barn fortalte foreldrene sine at det gjorde vondt når Grosvold skiftet bleier. Foreldrene gikk til ledelsen og spurte om årsaken. Da kom det frem at barnet var skeptisk til Grosvold i utgangs­ punktet fordi han var en skjeggete kar, noe barnet ikke var vant med fra tidligere.

– Selv om det var ubehagelig, var det var fint at 28 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

OVERGREP BLANT BARNEHAGEANSATTE • I 2017 ble ti barnehageansatte siktet, tiltalt eller dømt. Fem av disse ble dømt. En av dem var en kvinne, og hun ble dømt.

• Mellom 2010 til 2016 ble 17 barnehageansatte siktet, tiltalt eller dømt. Elleve av dem ble dømt.

• Mellom 2010 til 2016 var det i snitt elleve overgrepssaker i skole og barnehage.

• I 2017 var det 28 overgrepssaker i skoler og barnehage.

Kilde: Utdanningsnytt

foreldrene tok kontakt med barnehagen. Da unngikk vi misforståelser, og det utviklet seg ikke til en sak ut fra ingenting, forteller Grosvold, som i dag er plasstillitsvalgt i barne­ hagen.

Han hadde en fin samtale med foreldrene, og de ble enige om at han skulle unngå å skifte på barnet til de to hadde blitt tryggere på hverandre. ØKNING I OVERGREPSSAKER

De siste årene har to store overgrepssaker i barnehager rystet Norge, i Bergen og Tromsø.

Sakene fikk stor medieoppmerksomhet.

Universitetslektor Pål E. Dingstad ved OsloMet – storbyuniversitet frykter at overgrepssaker som blåses opp i verst fall kan svekke rekrutte­ ringen til barnehager.

– Slike saker kan bidra til å skape frykt for menn som omsorgspersoner, men også en frykt hos menn for å bli feilaktig mistenkeliggjort eller stemplet, sier Dingstad.

Også Inga Marte Thorkildsen, byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo kommune, er bekymret. Byråden arbeider nå med strategien «Barnehjernevernet», som skal forebygge, oppdage og hjelpe barn som opplever omsorgs­ svikt, vold og seksuelle overgrep. Strategien skal også bidra til å forebygge mistenkeliggjøring.

– Flere menn sier at de slutter å jobbe i barnehagen på grunn av at de ut fra sitt kjønn

Jeg har alltid døra åpen når jeg skifter bleier.

Det er litt dumt for barnas privatliv, men jeg gjør det for egen trygghet.

KENNETH GROSVOLD

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / MENN I BARNEHAGE

blir mistenkeliggjort. Sånn kan vi ikke ha det.

Derfor må det jobbes med holdninger både blant ansatte og foresatte for å forebygge mistenkelig­ gjøring, sier Thorkildsen.

På et seminar for og med menn som jobber i barnehage, kom det frem at menn kan føle på en skam for at de har valgt et yrke der de skal jobbe med barn. Det forteller Kristian Meyer, leder for barnehageansattes faggruppe i Fagforbundet, som arrangerte møtet.

– Jeg ønsker å organisere en nasjonal samling hvor vi tar opp dette. Skammen må vekk, sier han.

BYGGE RELASJON: – Hvis man går på butikken sammen med to barn, kan det styrke vennskap og bygge en relasjon mellom barna. Den effekten kan ha blitt borte ettersom vi i dag ikke får lov å dra én voksen og to barn på tur, forteller Kenneth Grosvold (35).

VINDU: På Hullebergmyra

barnehage i bydel Ullern har de vindu inn til stellerommet. Her skifter Henriette Sigurdsøn (27) bleier på et barn.

INNSYN

Som en følge av flere overgrepssaker er det i dag noen barnehager som har satt opp glassvegger inn til stellerom for å ha innsyn. Dette er imidlertid ikke et nasjonalt krav, men det er opp til hver enkelt barnehageeier å vurdere hvorvidt det er nødvendig og om de har økonomi til det.

Deretter er det kommunen som fører tilsyn på hva som gjøres.

– Når barnehageeier gjør risikovurderinger ved utforming av barnehagebygg, legger vi til grunn at de også vurderer tiltak for å redusere risikoen for overgrep, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Rikke Høistad Sjøberg (H).

Tiltakene hun sikter til er blant annet åpenhet mellom rom og innsynsmuligheter på stellerom.

– Barnehager og barnehagebygg er svært forskjellige, så det vil være ulike løsninger som kan redusere risiko for overgrep, sier Sjøberg.

30 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

ENDRINGER: Barnehage­ lærer Eva Petersen (61) har arbeidet i barnehage i 40 år. På den tiden har hun merket endringene som er blitt gjort på grunn av økt sikkerhet.

Kripos mener det kan virke forebyggende å legge til rette for at voksne ikke har mulighet til å være alene med barna, som for eksempel ved bleiskift.

– Kripos har erfart at overgrep mot barn i barnehager skjer når voksne er alene med barna, sier leder for seksjon for seksual­lovbrudd i Kripos, Laila Søndrol.

Kristian Meyer mener glassvegger er et forebyggende tiltak som kan gi falsk trygghet. Han mener det vil være bedre å øke grunn­bemanningen. En ny bemannings­ norm skal etter planen tre i kraft 1. august 2018.

– Kan slike glassvinduer være med på å mistenkeliggjøre menn enda mer?

– Jeg tenker at de har kommet opp for en grunn, sier han.

BEGRENSENDE

I 40 år har Eva Petersen (61) jobbet i barnehage.

Hun har alltid skiftet bleier med døra åpen, men før gjorde hun det på grunn av lukt og ikke for å unngå å skape usikkerhet. Det er hun blitt mer bevisst på i dag. Tidligere kunne hun også dra alene på butikken med to barn. Det er ikke lov lenger.

– Jeg synes det er begrensende. Vi tar fra barn en-til-en-kontakten, mener hun.

Petersen har forståelse for den økte sikkerhe­ ten, da det har vært ufine hendelser med barn i barnehager. Samtidig mener hun fysiske tiltak og regler kan bidra til å mistenkeliggjøre ansatte, særlig menn.

– Det må være vanskeligere for menn å skifte bleier enn for oss damer. Sånn skal det ikke være, mener hun. *

– Menn er et verdifullt innslag i barnehager I dag er 90 prosent av alle barne­ hageansatte kvinner, og mange barn vokser opp med enslige mødre uten kontakt med far. Psykiater Dag Furuholmen er opptatt av at menn må forstå hvor viktig det er at barn også har menn å forholde seg til i oppveksten.

– Menn er et verdifullt innslag i barnehager. Gutter og jenter må lære seg å forholde seg til menn også.

Hvordan skal de ellers bli trygge på

egen og andres maskulinitet og kjønnsidentitet når de vokser opp? spør Furuholmen.

– Mannlige barnehageansatte er ofte mer fysiske i lek med barn.

Forskning viser at dette kan være med å utvikle empati hos barn.

I voldsom lek med god veiledning av voksne får barn erfaring med hvor grensen går, hva som gjør vondt, hva de selv tåler og hva andre tåler, fortsetter Furuholmen.

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / AKTUELT

KOMMUNER TAR GREP SOM FØLGE AV #METOO

HALVPARTEN DELTAR I DIGITALT SAMARBEID * 220 kommuner og seks fylkeskommuner har sagt ja til å delta i spleiselaget om å utvikle digitale løsninger. En av disse er «Min side», hvor innbyggere får oversikt over alt fra byggesøknader til barnehageplass. Kommunesektoren bidrar med 119 millioner kroner og Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) spytter inn 125 millioner kroner. Det er KS som administrerer satsingen.

FOTO: COLOURBOX

På ett år har det kommet inn varsler om seksuell trakassering i 16 prosent av kommunene.

-

TROSSER SPRÅKRÅDET I NAVNEVALG

* Det er først og fremst kolleger som står for den seksuelle trakasseringen i kommunesektoren. Det kommer også fram tilfeller hvor ledere, brukere eller pasienter trakasserer de ansatte.

156 rådmenn og fylkesrådmenn svarte på undersøkelsen som ble gjennomført av KS i februar. 16 prosent av disse sier at de har mottatt varsler om seksuell trakassering i løpet av det siste året. Det kommer ikke fram hvor mange varsler de ulike kommunene har fått.

Men svarene tyder på at den

samfunnsendrende kampanjen #metoo har ført til økt oppmerksomhet rundt seksuell trakassering. En tredjedel svarer at #metoo har ført til endringer i hvordan de håndterer temaet.

Samtidig svarer 70 prosent at ledelsen har satt samfunnsproblemet på agendaen.

Mens bare syv prosent sier de kartla omfanget av seksuell trakassering i 2017, svarer en fjerdedel at de planlegger å gjøre dette i løpet av 2018.

85 prosent har varslingsrutiner og retningslinjer på plass.

* Kommunene Norddal og Stordal på Sunnmøre får bruke navnet Fjord til tross for protester fra Språkrådet. Det rådgivende organet påpeker at Fjord ikke er et stedsnavn. Det nye navnet ble likevel vedtatt av Kommunaldepartementet, sammen med fire andre nye kommuner og tre nye fylkeskommuner. Departementet måtte også avgjøre navnestriden for nye Holmestrand. Der ble Sande sitt forslag, Nord-Jarlsberg, vraket.

-

* I rapporten Helse-Norge 2040, som Samfunnsøkonomisk Analyse har laget for Helsedirektoratet, blir helsesekretærene spådd en dyster framtid. I tre av fire scenarioer faller behovet for ansatte med denne kompetansen kraftig, på grunn av digitalisering og innsparing.

Unntaket er scenarioet «Trygghet framfor alt». Her legges det vekt på at pasientene skal møte personer og ikke maskiner.

32 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

FOTO: COLOURBOX

SPÅR FALLENDE BEHOV FOR HELSESEKRETÆRER

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE 15,6 %

DE FORENTE ARABISKE EMIRATER 88,4 %

KUWAIT 73,64 %

KILDE: TALL FR A 2015. ANALYSE UTFØRT AV THE TELEGR APH.

LIECHTENSTEIN 61,82 %

QATAR 75,51 % NORGE I VERDEN

* Migrasjon er et begrep som betyr både frivillig og tvungen, lovlig og ulovlig innvandring og utvandring. Selv om vi hører om økt migrasjon til vestlige land, er

det egentlig landene i Midtøsten som har den største andelen migranter sammenlignet med befolkningen i landet ellers.

Dette kommer frem i en analyse

The Telegraph har gjort. I 2015 bestod migrasjonen i åtte land av over halvparten av landenes befolkning for øvrig.

Hva skal til for å inkludere arbeidstakere med innvandrerbakgrunn i arbeidslivet?

44 S

Vi har sjekket hvilke kommuner som er best og verst på heltid.

48 S

Oslos nye biskop Kari Veiteberg har sovet i Sofienbergparken i solidaritet med romfolket.

54 S

VISSTE DU AT ... * Mindre og åpne land, som Andorra og Monaco, har også mange migranter sammenlignet med befolkningen i landet for øvrig.

FOTO: JULIA/COLOURBOX

* Kina, Vietnam og Cuba hadde det laveste antallet migranter sammenlignet med befolkningen i landene for øvrig.

* Av kontinentene er det Oseania og Nord-Amerika som hadde flest migranter.

34 S

* Migranter utgjorde 13. 2 prosent av verdens befolkning

På Filten Servicebolig får beboerne velge hvilken farge og stil de skal ha på døren sin.

FOTO: WERNER JUVIK

Innvandring

I DENNE SEKSJONEN:

| 2016 | 2018| 04 | 3 | FAGBLADET ~ 33

/ tema / inkludering /

BEHZAD HAR KOLLEGAER FRA 30 NASJONER Hvorfor er inkludering av arbeidstakere med innvandrerbakgrunn en styrke noen steder, mens andre knapt vil ha søkere med «feil navn» på intervju?

T

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: OLE MARTIN WOLD

ar du buss mer enn en gang i Trondheim by, så blir du sannsynligvis fraktet av sjå­fører fra mer enn én nasjon. Blant sjåførene i trønderhovedstaden er det nemlig mer enn 30 nasjonaliteter.

Ingen finner dét problematisk. Hva skal til for vellykket inkludering av arbeidstakere med bakgrunn fra andre land, andre kulturer og med andre språk?

VERDENS BESTE YRKE

– At vi har mange nasjonaliteter, går veldig greit. Ikke et eneste problem i det hele tatt, fastslår Behzad Bahktari, bussjåfør fra Iran som har fraktet trøndere i Trondheim de siste 18 årene. Han kom fra Teheran i 1990 og erklærer at han har funnet verdens beste yrke og arbeidsplass i Trondheim.

– Jeg er stolt av å være bussjåfør, stolt av 34 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

arbeidsplassen og miljøet vi har skapt her.

Her stiller vi opp for hverandre, både på jobb og om vi har problemer privat, forteller Bahktari.

SVAKEST STILT I ARBEIDSLIVET

Han sitter i styret i Buss- og sporveisbetjeningens forening (BSF) i Trondheim. I høst mottok fagforeninga hans Mangfoldprisen fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), LO Stat, Norsk Folkehjelp og Trondheim kommune. Prisen fikk de for sitt arbeid mot mobbing, rasisme og trakassering. I tillegg til sitt politiske engasjement lokalt og internasjonalt, samt en bevisst holdning til å velge ansatte med innvandrerbakgrunn inn i styre og ledelse.

– En engasjert fagforening er hovedgrunnen til et godt arbeidsmiljø, mener Bahktari.

– Og så er organisering veldig viktig for arbeidere med innvandrerbakgrunn. Utlendinger er svakest stilt i arbeidslivet og kjenner dårligere til lover og regler. Jeg har lært enormt mye av å være aktiv i fagforeninga, forteller han.

Det er viktigere å komme seg ut i jobb enn å vente på den «riktige» jobben.

BEHZAD BAHKTARI, BUSSJÅFØR

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 35

/ tema / inkludering / DELTA I SAMFUNNET

Bahktari er eneste utlending blant naboene i bydelen Nardo i Trondheim. Han har kjent mye på å være fremmed og annerledes. 54-åringen har følgende råd: – Det er viktigere å komme seg ut i en eller annen jobb enn å vente på den «riktige» jobben. Å jobbe og delta i samfunnet er viktigst, uansett hva du gjør. Jeg kjenner til folk som har byttet navn i desperasjon over ikke å bli kalt inn til intervju. Det er tull å gjøre. Det beste er å være ærlig og stå for den du er, mener Bahktari.

SE MENNESKER, IKKE GRUPPER

Til arbeidsgivere og regjeringen som skal i gang med inkluderingsdugnad, er hans råd: – Sett ikke mennesker i bås. Det er ikke slik at somaliere er sånn og iranere slik. Alle mennesker har sin egen personlighet. Møt heller hver og en ut ifra hvem de er, oppfordrer han.

Bahktari forteller også om paradoksene arbeidere med innvandrerbakgrunn møter.

– Du vet, ofte defineres vi enten som en jævla utlending som tar jobbene eller en jævla utlending som ikke vil jobbe. Men samfunnet skapes og fungerer med dem som lever i det, uansett bakgrunn, sier Bahktari, og oppfordrer: – Vi må bygge broer mellom folk, ikke murer. Å bygge broer er å respektere og være glad i hverandre. Stigmatisering og hatretorikk er å bygge murer. *

– VI TRENGER NYANSER OG RESPEKT BYGG BROER: - Innvandrere er mennesker, ikke grupper.

Bedøm folk for hva de gjør, ber Bahktari.

36 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

Hvis ungdomspolitiker Sara Shafighi skal gi regjeringen Solberg ett inkluderingsråd, så er det: Vis respekt når dere snakker om folk – uansett bakgrunn.

HVA ER VIKTIGST?

Masud Gharahkhani, innvandringspolitisk talsmann, Ap God og rask norsk­ opplæring, aller helst i arbeid på arbeids­ plassen. På den måten lærer de både språk, norsk kultur, får en arbeidsferdighet og inntekt raskere. Så enkelt og så vanskelig som det.

ET BEIN I HVER KULTUR: Muzaffer

Kara, født i Trondheim, med kurdiske foreldre fra Tyrkia og Sara Shafigi, som kom fra Iran som barn har ett budskap: – Begrav begrepet integrering, snakk heller om inkludering.

– Det kan høres teit ut at vi må snakke om hvordan vi snakker om hverandre. Men dette er en grunnleggende ting som må på plass i inkluderings- og integreringsarbeid. Det burde vært en selvfølge, men de siste åra har vi sett at det ikke er det, sier Shafigi.

Shafigi ser ofte mangel på respekt når innvandrere og flyktninger blir snakket om som en gruppe, uansett hvem de er som enkeltpersoner og hva de bidrar med i samfunnet.

– FLAU OVER PARTIKOLLEGER

Hun og Muzaffer Kara er to unge og engasjerte politikere for Arbeiderpartiet i Trondheim bystyre. De er like norske som norsk ungdom flest, men har vokst opp som barn i innvandrer-

familier. Sara Shafighi kom med foreldrene fra Iran i 2001 mens Muzaffer Kara er født i Norge med kurdiske foreldre fra Tyrkia.

Etter at dette intervjuet ble gjort har Arbeiderpartiet spisset både retorikk og vinkling i debatten. Om det sier Shafigi: – Jeg blir flau. Det siste vi skal gjøre er å konkurrere om å være versting i innvandringspolitikk. Vi har en jobb å gjøre overfor velgerne: Vi skal forklare og forsikre at vår innvandringspolitikk ikke er uforsvarlig, men det kan vi gjøre uten å ordlegge oss på denne måten.

På Mangfold- og integreringskonferansen, med deltakere fra alle mulige instanser som jobber med innvandrere og integrering, kom de to med et klart budskap:

Svend Morten Voldsrud, AU-medlem Fagforbundet Vi må senke terskelen for søkere med innvandrerbakgrunn og fortsette å kjempe mot sosial dumping.

Det er viktig å få prate norsk på arbeid og i arbeidstrening. Det vil bidra til mer inkludering.

Jan Tore Sanner, integreringsminister Å sørge for at de har den kompetansen som arbeidslivet trenger.

Vi vil øke samarbeidet med blant annet sosiale entreprenører for å hjelpe flere i jobb.

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 37

/ tema / inkludering / HVA ER VIKTIGST?

SYSSELSETTING ETTER INNVANDRINGSGRUNN 80 70 60 50 40 30

10

R NE UN GR

GI AN

DR

E

PP

(I N U T KL DA . A NN U- IN PA G IR )

TT

R GE UO

IN TN YK FL

MENN

Grafen viser andel sysselsatte etter innvandringsgrunn og kjønn i 2016 i Norge.

KILDE: SSB

KVINNER

IN F NV AM A N IL D R IEED E

0 IN A R NV B A N EID DR SER E

PROSENT

20

Simon Abraha, nestleder i Fagfor­ bundet Sørlandet La innvandrere få vise hva de kan. Ikke sortere søkerlista etter navn, men la dem komme inn til intervju.

Ofte er det veldig vanskelig for en innvandrer å komme inn den første døra.

– Begrav ordet integrering. Snakk heller om inkludering.

I ettertid er begge invitert til å holde foredrag på en rekke seminarer.

-DET HANDLER OM RESPEKT

– Inkludering er toveis, mens integrering er et enveisforhold, en måling av grupper basert på parametere, påpeker de to.

– Inkludering dreier seg om likestilling enten du heter Ola eller Muhammed. Det handler om at arbeidssøkere behandles likt ut ifra hvem du er og hva du kan, og ikke ut ifra opprinnelse, sier Shafighi.

– Og så handler det om respekt og anerkjennelse, sier hun.

Jon Engen-Helgheim, innvandringspolitisk talsmann, Frp Innvandrere må lære seg norsk, delta i samfunnet og i størst mulig grad leve som nordmenn flest.

De som legger ned betydelig egeninnsats for å integrere seg, lykkes best.

SAVNER EN NYANSERT DEBATT

I den nye regjeringsplattformen fikk Venstre og KrF inn mål om integrering av innvandrere i Norge.

Shafighi og Kara savner først og fremst en nyansert debatt når Høyre og Frps støttepartier forsøker å påvirke kursen.

– Det dreier seg ikke om vid åpne grenser versus å stenge grensene. Vi har kommuner som har plass og vilje til å ta imot flyktninger, og vi har et ansvar for å bidra. Alle skjønner at det ikke betyr at vi skal ta imot hele verden, sier Sara.

Selv understreker Shafighi ofte at hun er takknemlig for muligheten familien fikk i Norge.

– Vi fikk jobbe, studere og bidra. Det er en 38 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

forutsetning med krav til innvandreren, men dét fungerer ikke uten inkludering.

Vi må bygge broer i samfunnet framfor murer, sier hun.

MULIGHET – IKKE ET PROBLEM

Rattiya Carlson, årets renholder 2015 Språk er nøkkelen.

Arbeidere som kommer til Norge må lære seg skikker og kultur i landet og på arbeidsplassen. Det bidrar til trygghet og trivsel.

Det er også viktig at arbeidstaker føler seg inkludert og verdsatt.

Som ungdomspolitiker med innvandrerbakgrunn blir Muzaffer ofte bedt om kommentarer til innvandringspolitikk. Det gjør han gjerne, men som han sa på Mangfold- og integreringskonferansen: – Det at mine foreldre er født i Tyrkia, skal ikke definere meg verken som menneske, politikere eller kompis.

Som når han i bystyret har hovedansvar for friluftsliv i Trondheim.

– Det er for mange oppfatninger oppgjort på forhånd, basert på grupper. Vi må være mer åpne, utdyper han.

Han tar fram et eksempel:

HVA ER VIKTIGST?

Aydar Seher, samfunnsdebatant Rett til faste heltidsstillinger, arbeidsrettet norskopplæring, og arbeid mot diskrimine­ ring. Faste heltidsstil­ linger gir rett til boliglån og økonomisk forutsigbarhet som er viktige forutsetninger for inkludering.

VIS RESPEKT: - Negativ retorikk gir ikke inkludering, mener Muzaffer Kara og Sara Shafighi.

– I dag går 29.000 personer i introduksjonsprogram i Norge. Det utgjør en enorm mulighet for arbeidsgivere dersom vi tenker inkludering, men vi opplever en retorikk der det hovedsakelig defineres som et problem.

Han føler at tilliten til regjeringen er tynnslitt etter år med negativ retorikk.

– Jeg håper Venstre kan holde deler av regjeringen litt i øra. For de siste åras retorikk hjelper ikke på verken integrering eller inkludering.

I TO VERDENER

Muzaffer Kara har flere ganger opplevd å stå med et ben i to verdener. Første gangen var som åtteåring da karikaturstriden om Muhammedtegningene pågikk for fullt. Ute blant kompisene ble han, uansett hvor trøndersk han er, avkrevd sitt standpunkt om muslimenes hat til tegnin-

gene. Hjemme mente foreldrene han måtte ta avstand fra blasfemiske karikaturer.

– For meg er det ikke aktuelt å være enten helt norsk eller helt kurdisk. Norge er et mangfoldig og flerkulturelt land, og vi må alle finne våre egne identiteter, fastslår Kara. n

JOBB-BONUS FOR INNVANDRERE Jan Tore Sanner ble kunnskaps- og integrerings­ minister i midten av januar. Første utspill kom tre uker senere. Sanner vil premiere innvandrere som kommer i jobb.

– Introduksjonsprogrammet fungerer for dårlig, fastslår Sanner og opplyser at regjeringen vurderer å innføre en sluttbonus for dem som kommer raskere gjennom programmet og ut i jobb.

Mohammed Ali Chkontana, nestleder Fagfor­bundet Agder Vi har alle et ansvar for at både majoritet og minoritet, skal få en fast og trygg rolle i arbeidslivet. Folk med røtter i ulike kulturer gjør samfunnet sterkere. Vi må kunne skape et fellesskap med felles verdier, plikter og rettigheter.

Nancy Herz, samfunnsdebattant Ansett nye landsmenn som ikke snakker perfekt norsk. Du lærer språk best i kontakt med andre, ikke minst gjennom arbeid. Det å ansette noen med hull i CVèn eller mangler i språket kan være avgjørende. | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 39

I SAMFUNNET / SYKEFRAVÆR

– Gode ledere er nøkkelen til lavere sykefravær Hva skal til for å få sykefraværet ned? Ledere som er strenge, men rettferdige, og som skaper tillit og trygghet, mener Fafo-forsker Lise Lien.

H

TEKST: PER FL AKSTAD

vordan kan det ha seg at samme metode får ned sykefraværet en plass, men mislykkes andre steder?

Eller at totalt ulike tilnærminger til problemet virker godt på forskjellige steder?

Lise Lien har forsket på sykefravær i mange år og bidratt i flere Fafo-rapporter om temaet.

Hun mener det er umulig å plukke ut ett enkelt tiltak som medisin for å redusere sykefraværet.

Ifølge forskeren er det alltid flere tiltak som fungerer sammen.

Noen fellestrekk mener hun likevel at det finnes blant de som får det til.

– Måten arbeidet generelt og sykefraværs­ arbeidet spesielt blir ledet på, ser ut til å være svært viktig, sier hun.

– Der hvor nærmeste leder er flink til å lytte, samtidig som han eller hun har tydelige mål og setter klare krav, ser vi ofte gode resultater.

Ledere som tar de ansatte på alvor, som er streng, men rettferdig, som skaper tillit og trygghet, vil ofte få sykefraværet ned, mener Lien.

Bevisst lederrekruttering kan være en viktig nøkkel til suksess. Forskeren tror at ledere som har kunnskap og personlige egenskaper, og som tør å lede, har stor betydning for sykefraværet.

– Det handler om lederutvikling og kunnskap, 40 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

men det er også slik at personlige egenskaper og en tillitvekkende framferd ikke alltid er noe som fullt ut kan læres. Derfor mener jeg at virksomheter også må se på kandidatenes personlige egenskaper når de ansetter ledere, sier hun.

ULIKE METODER

Fagbladet har skrevet mange artikler om virksomheter, kommuner og avdelinger som har greid å redusere sykefraværet.

Felles for disse er at de har hatt et bevisst forhold til arbeidet og jobbet målrettet. Men der slutter også alle likheter.

Mandal kommune har oppnådd gode resultater blant annet ved at de ansatte har fått stor frihet til å bruke et fritt antall egenmeldinger. I Kviteseid ble ansatte med høyt sykefravær konfrontert direkte med det, og en brutal hestekur reduserte fraværet kraftig.

To helt ulike tilnærminger, men som begge fungerte effektivt.

VIKTIG LEDELSE

Ifølge forskeren tar ledere av virksomheter med lavt sykefravær lederrollen på alvor. De har jobbet med kulturen, og de har utarbeidet tydelige sykefraværsrutiner. Ansatte med høyt fravær innkalles til en samtale om hvorfor det er slik. Lederne er opptatt av den ansattes medvirkningsplikt, men også arbeidsgivers

VIKTIG LEDELSE: – Måten arbeidet generelt og sykefraværsarbeidet spesielt blir ledet på ser ut til å være svært viktig, sier Fafo-forsker Lise Lien.

SYKEFRAVÆR I KOMMUNER OG FYLKESKOMMUNER: Det totale syke­fraværet er på 9,6 prosent.

Kvinner har et sykefravær på 10,9 prosent, mens sykefraværet blant menn er 5,8 prosent.

Tallene viser sykefravær i perioden 4. kvartal 2016 til 3. kvartal 2017.

COLOU

R B OX

Kilde: KS

Egenmeldt syke­fravær er på 1,3 prosent.

.C O M

plikt til å tilrettelegge arbeidet. Samtidig er de tydelige på at tilretteleggingen bare kan være midlertidig av hensyn til kollegaer og brukerne.

I tillegg mener Lien at gode resultater også kommer hvis arbeidsgiver sørger for kompetanseheving, slik at alle de ansatte settes i stand til å mestre oppgavene sine på en god måte.

– BRUK STØTTESPILLERNE

I tillegg finnes det støttespillere som arbeids­ givere og ledere kan bruke aktivt i sykefraværsarbeidet.

– Både i det offentlige og i private selskaper

Ledere som er flinke til å lytte og setter klare krav, gir gode resultater.

FAFO-FORSKER LISE LIEN

finnes det HR-avdelinger med mye kunnskap om personalhåndtering. I tillegg finnes det mye kunnskap om både personalarbeid og sykefraværsarbeid hos de ansatte i Navs arbeidslivs­ senter, sier Lise Lien.

– Jeg oppfordrer ledere til å bruke slike støttespillere aktivt. De kan hjelpe til å finne nye innfallsvinkler eller se fastlåste saker på måter som ingen kanskje hadde tenkt på.

I tillegg kan de være gode å ha i ryggen for ledere som søker faglig støtte til å gjennomføre planer og ideer som de har i sykefraværsarbeidet, sier forskeren. * | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / SEKSUELL TRAKASSERING

metoo – Et elitefenomen?

– Jeg er usikker på hvor bred metoo-kampanjen egentlig er, om den har truffet værelsespiken eller helsefagarbeideren, sier Fafo-forsker Mona Bråten.

På oppdrag for Fellesforbundet og Fagforbundet undersøkte Fafo i 2016 omfanget av seksuell trakassering blant medlemmene i hotell og restaurant og innen helse og omsorg. En av fem hadde opplevd dette i disse bransjene, som ifølge Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser er de verste.

– Hvordan opplevde du som forsker at hele samfunnet plutselig var opptatt av et felt du har forsket lenge på?

– Det var på en måte litt overraskende.

Jeg er forsker på arbeidsmiljø, som dette er en del av, og det får vanligvis ikke veldig mye oppmerksomhet. Men før jul ble det plutselig veldig stor etterspørsel.

– Ville resultatene sett annerledes ut om undersøkelsen hadde blitt gjennomført etter metoo?

– Det er vanskelig å si. Det kan iallfall være at flere ville deltatt i undersøkelsen.

– Men hvis metoo er et veiskille, burde ikke da omfanget av den seksuelle trakasseringen gått ned?

– Jo, men samtidig har metoo økt bevisstheten. Men det er også et spørsmål om metoo er et elitefenomen, slik noen kommentatorer har sagt. Gruppene jeg har undersøkt hos Fellesforbundet og Fagfor42 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

FOTO: K ATHRINE GEARD

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

ELITE? Det er også et spørsmål om metoo er et elitefenomen, slik noen kommentatorer har sagt, sier Fafo-forsker Mona Bråten.

bundet, er ikke blant dem som har laget sitt eget opprop. Men det er jo disse gruppene som er mest utsatt i arbeidslivet hvis man tenker på ulemper som lav utdanning, dårlige arbeidsforhold, deltid og usikre tilknytningsformer. Så jeg er usikker på hvor bred kampanjen egentlig er, om den har truffet værelsespiken og helsefagarbeideren.

– Tror du metoo får store følger for arbeidslivet?

– Det er et trepartssamarbeid i arbeidslivet, og partene er veldig enige om at dette arbeidsmiljøproblemet skal prioriteres. *

Bli kvitt

ANNONSE

mageproblemer Kjenner du igjen dette: Om morgenen er magen flat og du føler deg vel, men utover dagen blir en følelse av oppblåsthet mer og mer merkbar.

OPPBLÅST MAGE • UROLIG MAGE TREG MAGE • LETTERE FORSTOPPELSE En mage i ubalanse er et velkjent problem for stadig flere mennesker. I mange tilfeller finnes det en enkel løsning.

Naturproduktet Macoform inneholder en unik sammensetning av plantene artisjokk og løvetann, som arbeider på forskjellige måter for å gi velvære i magen.

O

ppblåst mage, urolig mage, treg mage, lettere forstoppelse...

2 av 5 nordmenn har ofte problemer med magen ifølge en ny spørreundersøkelse.

For mye fet mat og en hverdag med stillesittende arbeid får tarmen til å jobbe langsomt.

Med dette kan avføring samle seg opp. Opphoping av avfallsstoffer i tykktarmen setter i gang en gjæringsprosess, som forårsaker en rekke gassdannelser som blåser opp magen.

En ond sirkel

Noen kaller det også «ballongmage». Det er ubehagelig og plagsomt. Mange ser seg nødt til å legge seg på sofaen etter middag, fordi det er det eneste de klarer. Det blir fort

en ond sirkel, hvor mageproblemer blir en uheldig konsekvens av noe så vanlig som å spise et måltid mat.

Sett i gang fordøyelsen

Vil du unngå mageproblemer, bør du sette i gang fordøyelsen din. Macoform er et unikt naturmiddel til de som sliter med magen. Innholdsstoffene stimulerer fordøyelsen og kan lindre fordøyelsesproblemer, som en urolig mage og oppblåsthet. Produktet har en bred virkning og er et godt valg for å bevare en sunn fordøyelse uten luftplager i magen, oppblåsthet og stinnhet.

Sunn mage i balanse

Macoform er basert på innholdsstoffer fra planten arti-

sjokk, som inneholder noen aktive bitterstoffer som kan lindre oppblåsthet som følge av luft i magen.

I tillegg inneholder Macoform aktive stoffer fra løvetann, som bidrar til en sunn mage i balanse.

Johan Edberg

Macoform kan prøves på leveringsservice til halv pris for første pakke. Nå kr 169,for 2 måneders forbruk.

TELEFON: 37 08 13 00 Mandag-fredag kl. 8-16

SMS: FORM 15 til 2210

Macoform bidrar til: å lindre oppblåsthet som følge av luft i magen å opprettholde normal funksjon i mage/tarmkanalen å opprettholde normal mage og leverfunksjon å opprettholde Ph-balansen å lindre fordøyelsesproblemer

Dette sier to brukere om Macoform Jeg har hatt en mage som har vært i ubalanse, så lenge jeg kan huske.

Jeg så helt tilfeldig en annonse for Macoform, der det ble beskrevet en kranglete mage, og jeg tenkte: Det er jo akkurat slik jeg har det. Nå tar jeg Macoform med løvetann og artisjokk hver dag. Magen fungerer som en klokke og jeg har til og med gått ned noen kilo uten å tenke på det, forteller Johan med et fornøyd smil.

Prøv til halv pris!

Anette Adamsen

WEB: www.wellvita.no Engenes 15 4865 Åmli

Flere kundeh på www.wel istorier lvita.no Jeg har vært plaget med en oppblåst mage i mange år. Magen føltes ofte stinn og hard, som om det lå en fotball der inne, forteller Anette.

Jeg hadde prøvd stort sett alt, men Macoform viste seg å være den riktige løsningen. Den oppblåste magen forsvant, og Macoform har vært en fast del av morgenritualet mitt nå de siste 18 månedene, sier Anette glad. | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / DELTID I KOMMUNENE

Vadsø er best på heltid Åtte av de ti beste kommunene på heltid er i Finnmark. Det er ikke tilfeldig, mener forskere.

D

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: BJARNE RIESTO

a Charlotte Kaspersen (28) var ferdig utdannet syke­ pleier i desember i fjor, ventet en fast heltidsstilling i hjemmesykepleien i Vadsø på henne. Hun har inntrykk av at de fleste på hennes kull nå har fått faste og hele stillinger.

– Å tilby en nyutdanna sykepleier en deltids­ stilling, er sløsing. Det er viktig å komme inn i faget og bli kjent med rutiner og pasienter. Det er ikke mulig i en liten stilling, mener Charlotte Kaspersen.

VADSØ PÅ TOPP

Arbeiderpartiet vil fram mot kommunevalget bruke partiets ordførermakt til å få flere ansatte i kommunene fra deltidsstillinger til heltid.

Samtidig beskylder Ap regjeringen for sommel og tomme ord, ifølge VG. Det er imidlertid en Høyre-kommunene som er best på heltid i Norge. Det viser en gjennomgang Fagbladet har gjort, basert på tall fra det såkalte PAI-registeret.

I Vadsø kommune jobber hele seks av ti ansatte i helse- og omsorgssektoren og barne­ hagene heltid. I en snittkommune har bare tre av ti hele stillinger i disse sektorene.

Høyre-ordfører Hans-Jacob Bønå er stor­ fornøyd med at Finnmark-kommunen topper statistikken.

44 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

– Som politisk leder er jeg stolt over at Vadsø er på topp i fedrelandet, sier han.

Bønå håper nå at andre kommuner vil la seg inspirere av Vadsø.

– Vi har gitt andre noe å strekke seg etter, mener han.

MER ENN FESTTALER

For Bønå handler satsing på heltid om å skape godt arbeidsmiljø, trivsel og trygghet for ansatte.

– Heltid er noe vi må ta på alvor og ikke bare snakke om i festtaler. Vi ønsker å ha medarbei­ dere som trives på jobb og som føler at de har en arbeidsgiver som verner om dem, sier han.

Ordføreren i Vadsø understreker at han og

FIKK 100 PROSENT: En fast,

hel stilling ventet på Charlotte Kaspersen da hun var ferdig sykepleier.

FÅR DET TIL: – Nøkkelen til suksess ligger i det gode samarbeidet vi har med fagforeningene, mener HR-leder Bente Kjæreng Amundsen.

Sjekk de beste og verste kommunene på heltid.

BLA OM!

FORSKER:

– FINNMARK MEST LIKESTILT Vadsø er ikke alene om å tilby heltids­stillinger til sine ansatte. Kommunene i Finnmark skiller seg ut ved at de har mer heltid enn kommunene lenger sør. Åtte av ti kommuner som har mest heltid er i Finnmarks-kommuner. Ifølge

Fafo-forsker L­ eif Moland er Finnmark, etter Oslo, Norges mest likestilte fylke.

Med likestilling mener han blant annet at kvinnens lønnsbidrag til husholdninga er like viktig som mannens.

– Hvis likestilling kun måles etter stillingsstørrelse, finner vi at de fleste Finnmarks-kommunene har mer heltid enn Oslo, sier Moland, som har forsket mye på heltid og deltid.

I undersøkelsen «Heltid i nord – hvorfor lykkes Finnmark?» fant Moland og forskerkollega Lise Lien at både ledere og ansatte i vårt nordligste fylke strakk seg litt ekstra for å få til løsninger som førte til større stillinger.

– Finnmarks-kommunene benytter ikke andre tiltak enn andre kommuner.

De gjør bare litt mer av alt, sier Leif E. Moland.

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / DELTID I KOMMUNENE

resten av den politiske ledelsen har en positiv holdning til fagbevegelsen.

– Derfor inviterte vi arbeidstakerorganisasjo­ nene til en samtale før kommunestyret skulle behandle budsjettet i fjor høst. Det har ikke tidligere skjedd i Vadsø. Organisasjonene og politikerne skal fortsette å møtes minst en gang i året, opplyser han.

FLERE KVALIFISERTE SØKERE

Bente Kjæreng-Amundsen er HR-leder, altså personalansvarlig, i Vadsø kommune. Hun har ansvar for å følge opp kommunens heltids­ satsing.

Kjæreng-Amundsens erfaring er at kvaliteten på søkerlista går ned når kommunen lyser ut deltidsstillinger.

– Når vi lyser ut hele stillinger, får vi derimot mange godt kvalifiserte søkere, sier hun.

Kommunestyret i Vadsø vedtok i 2016 et mål om at alle ansatte i kommunen skal ha fagbrev og hele stillinger innen 2020. For å stimulere assistenter til å ta en fagutdanning, blir fagfolk prioritert når en stilling kan utvides.

– Fordi vi legger kompetansekravet til grunn, havner assistentene nederst i bunken når flere 46 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

ønsker større stilling, sier Bente KjærengAmundsen.

– De med fagbrev får også utvidet ansvar, for det er en forskjell på kompetansen mellom fagarbeidere og de som ikke har tatt en fag­ utdanning, sier hun, og vil derfor råde assisten­ ter som ønsker større stilling, å ta fagbrev.

Hun sier det har vært enklere enn de trodde å få ansatte til å ta fagbrev.

– Jeg vil berømme både de ansatte og Fag­ forbundets innsats i dette arbeidet, sier Kjæreng-Amundsen.

VELLYKKA SAMARBEID

Aron Haraldsen, hovedtillitsvalgt for Fag­­for­ bundet i Vadsø kommune, er enig med ordfører og HR-leder om at treparts-samarbeidet fungerer godt.

Fagforbundet i Vadsø er fornøyd med politikernes mål om at alle ansatte skal ha fagbrev og hele stillinger.

– Det er helt klart et felles mål, sier han.

ENIGE OM ØKTE LØNNSFORSKJELLER

Haraldsen opplyser at politikerne og de lokale fagforeningene har samarbeidet om kommu­

Vadsø 38% Tysfjord 46% Ap Berlevåg 46 % Nesseby 46% Ibestad 48% Kautokeino 49% Båtsfjord 50% Vardø 51% Hammerfest 51% Hasvik 52%

DE 10 VERSTE KOMMUNENE Røyrvik 98% Rømskog 97% Lierne 92% Leka 92% Snillfjord 90% Våler (Hedmark) 90% Iveland 89% Frosta 89% Audnedal 89% Marker 89% Vegårdshei 89% Lista viser andel deltids­stillinger i helse-, pleieog omsorg samt barnehager.

KILDE: PAI-REGISTERET

LØNNSHOPP: - Alle fagarbeidere fikk 10.000 kroner ekstra i fjor. Vi trenger kompetanse og støtter dem som tar utdanning, sier Aron Haraldsen i Fagforbundet.

DE 10 BESTE KOMMUNENE

nens plan for lønnspolitikk. Her står det blant annet at «den lokale lønnspolitikken skal etablere en naturlig sammenheng mellom arbeidstakerens kompetanse, kompetanse­ utvikling og lønnsutvikling.»

– Ved lønnsforhandlingene i 2017 var vi enige om å øke avstandene mellom assistenter og fagarbeidere med formell kompetanse, forteller Haraldsen.

STOLT: Ordfører Hans-

Jacob Bønå (H) er fornøyd med at Vadsø har gitt andre kommuner noe å strekke seg etter.

Alle fagarbeidere med 16 års ansiennitet fikk 10.000 ekstra i de lokale forhandlingene.

Sykepleierne fikk enda mer, om lag 16.000 kroner ekstra.

I KS-området (alle kommuner unntatt Oslo) har alle med full ansiennitet en årslønn på minst 401.200 kroner. I Vadsø ble de løftet til 411.200.

Avstanden ned til assistentene økte dermed fra 10.000 til 20.000 kroner. * | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

Biskop med gatekontakt

Hun har viet homofile siden 2010, har sovet i Sofienbergparken i solidaritet med romfolket, er mot atomvåpen og klar for å begå sivil ulydighet hvis det kreves.

Men radikal vil ikke den nye Oslo-bispen kalle seg.

M

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

annen i gråskittent arbeidstøy har krysset gata utenfor Tøyen kirke og står der smilende og griper Kari Veitebergs høyre arm. Han bøyer

hodet andektig.

Så kysser han den før han tar et steg baklengs, retter seg opp, og går smilende mot Bymisjonens senter. Kanskje for å få seg en kopp kaffe eller vaske klær.

– Er det ikke rart når noen kysser hånden din sånn ut av det blå – litt som paven?

– Det er for lite kyssing på hånden, svarer Veiteberg og ser ikke det minste brydd ut. Tvert imot har hun et humoristisk glimt i øyet.

Oslos knallrøde bispekåpe tok vestlendingen på for første gang da hun ble vigslet i hoved­ staden på tampen av 2017. Rødfargen passer godt, mener noen. Veiteberg er blitt kalt radikal.

Hun har stått på lista over prester som vier 48 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

homofile siden 2010. Hun har skrevet under på oppropet fra «prester og kirkelig ansatte står opp for at Jerusalem skal være en hellig by for tre religioner og to nasjoner».

Og hun har valgt å være medlem i Fagforbun­ det – ikke i Presteforeningen.

– I en periode var Presteforeningens øverste ledelse mot kvinnelige prester. Da meldte jeg meg ut. Jeg har vekslet mellom Fagforbundet og Presteforeningen i hele mitt yrkesaktive liv.

Da Veiteberg studerte teologi, ville ikke biskopen i Bjørgvin ordinere kvinner. Hun valgte å bli ordinert i Nidaros, og i 1992 ble Veiteberg ordentlig prest. Hun siterer gjerne Rosemarie Köhn, Norges første biskop, som i 1993 sa: Jeg er skapt i Guds bilde, med andre ord kan Gud være hun.

Selv er ikke Veiteberg opptatt av å kalle seg radikal. Hun er mer opptatt av hvordan godene i samfunnet fordeles enn hva slags forhold Jesus har til sex.

NAVN: Kari Veiteberg ALDER: 57 år FAMILIE: Gift med Rolv Nøtvik Jakobsen, sønn Anders (27), datter Johanne (24) YRKE: Biskop AKTUELL: Den tidligere bymisjonspresten begynte som biskop i Oslo i desember 2017

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

BYTTET TIL FAGFORBUNDET: – I en periode var Presteforeningens øverste ledelse mot kvinnelige prester.

Da meldte jeg meg ut.

– Jesus omtaler sex bare seks ganger, mens han omtaler rikdom og fordeling av rikdom flere hundre ganger. Kirken har alltid vært politisk: Ved det den sier og det den ikke sier. En tredel av Norge blir stadig rikere, og gapet blir større.

Det er ubehagelig å snakke om rikdom. Men skal kirken være tro mot evangeliet, må den si fra.

– Politikk handler om hvordan godene fordeles. Hvis du sier at kirken ikke er politisk, så er det også politikk, sier Veiteberg.

I et intervju i Dagsavisen ble Veiteberg spurt om hvor lav formue en person må ha for å høre til i Guds rike? Hennes svar var at rikdom er ok, men skal forvaltes til alles beste – både privat og nasjonalt.

ALLEREDE SOM BARN lærte hun å jobbe for en mer

rettferdig fordeling av både brød, vin og vann.

Hun lener seg på den hellige Frans av Assisis ord «Gå ut og forkynn, og om nødvendig med ord».

50 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

– Det er ikke noe skille mellom ånd og materie. Min tro har masse kropp. Som trenger et suppemåltid.

Hun vokste opp med lærerforeldre på Stord.

Veiteberg kaller seg en kystkvinne. Men det er ikke derfor hun starter hver uke med et morgenbad, sommer som vinter.

– Nei, det er fordi en venninne i Sogndal sa at hvis du starter med et isbad, så kan uka bare bli bedre.

Hun smiler med hele fjeset.

– Jeg må ta minimum fem svømmetak. Når du dypper deg i sjøen, så våkner du, sier hun.

INNE I DET VAKRE kirkerommet møtes vi av en svak snorking. Veiteberg har ledet an opp trappen til selve kirken, som uvanlig nok er i andre etasje. Snorkingen kommer fra mørklagte bylter som ligger på benkene langs sideveggene og bak alteret. Hviskende forklarer hun at i disse morgen­timene er kirkerommet forbeholdt

«Jesus omtaler sex bare seks ganger, mens han omtaler fordeling av rikdom flere hundre ganger. » hjemløse som trenger et trygt sted å sove et par timer på morgenkvisten.

Mange vil mene at Veiteberg er en aktivist. Da Oslo bystyre i 2013 vedtok å forby folk å sove ute, tok hun på seg prestekjolen og la seg til å sove i Sofienbergparken i solidaritet med romfolk og andre som sover på gata.

– Jeg har alltid gått i tog: 1. mai. 8. mars.

17. mai. Mot atomvåpen.

Kanskje vil hun igjen begå sivil ulydighet hvis det kreves. Ikke på tross av, men på grunn av, den røde kåpa.

Som bymisjonsprest har hun i årevis holdt gudstjenester på Oslos kumlokk, blant nigerian­ ske prostituerte, slitne narkomane og romfolk som lever på gata.

– Det å være prest på gata er med på å gi meg et feste. Jeg trenger det for min egen del, sier hun og bedyrer at det ikke endrer seg selv om hun tar på seg bispekåpa.

57-åringen har alltid vært spesielt opptatt av formidling. Hun har spilt teater og tatt kurs i klovneri i tillegg til studiene ved det teologiske fakultetet i Oslo.

For tolv år siden endte interessen i en teologisk doktorgrad med avhandlingen «Kunsten å framføre gudstenester. Dåp i den norske kyrkja.»

Veiteberg liker å bruke all slags kommunika­ sjon, bare den fungerer. Som gateprest blant alle Babels språk syns hun den viktigste oppgaven å spre håp og gi velsignelser på en måte som folk forstår: ritualer, fakter, øyekontakt, gester. Og kyss.

Og Bibelen har nok av skandalehistorier å by på.

– Bare tenk på historien om Jesus. Fortellin­ gene er dramatiske og voldsomme. Det er jo en skandale at Gud valgte å vise seg som et barn født i en krybbe; kongen ble født i en stall.

– Død og begravet, men som reiser seg igjen.

Det handler om å falle og reise seg igjen.

Historiene er både komiske og tragiske. Og menneskelige.

Selv er hun lettrørt, men når hun er seremoni­ mester og leder gudstjenesten, går hun inn i en faglig fundert rolle.

– Da skal jeg lede folk gjennom fra begynnelse til slutt og skape en trygg ramme.

POLITISK PREST: – Politikk handler om hvordan godene fordeles. Hvis du sier at kirken ikke er politisk, så er det også politikk, sier Kari Veiteberg.

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

«Håp om mer himmel på jorda er å fordele godene bedre.»

I KJELLER’N: Kari Veiteberg er ikke fremmed i vaskekjelleren på Bymisjonssenteret i Oslo.

52 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

Nede i første etasje er det stadig slitte hender som vil berøre Veiteberg og få velsignelsen.

I tillegg har en gruppe romkvinner samlet seg til sangøvelse i kaférommet. Dagens aktiviteter på Bymisjonssenteret er godt i gang.

I underetasjen går vaskemaskinene for fullt.

Her kan fattige tilreisende komme og få vasket tøyet for fem kroner mens de venter. Frivillige står bak disken. Biskopen er godt kjent med maskinene.

– Hva er det viktigste bibelordet for deg?

– Jeg trenger hele bibelfortellingen. Hvis jeg skal velge, må det kanskje bli når englene på marken sier: Vær ikke redd. Frykt ikke.

Noen lurer på om du er for følelsesstyrt, impulsiv og idealistisk?

Hun trenger ikke lang betenkningstid.

– Jeg står for en lederstil som sier at vi skal ha plass for ulike meninger. Noen må holde lyset tent. Det er det jeg skal holde på med: spre mot og håp. n

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Egen softismaskin.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Latter og god kaffe.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Sommerjobb på skobutikk. 14 kroner timen.

HVEM BØR SKJERPE SEG? De som bruker makta si feil.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Få med deg en solnedgang ved havet.

HVA ER TYPISK NORSK? Å spørre «hvor kommer du fra?».

Å FÅR DU AKKURAT N

OPPTIL

0ra,b-att 1m.e5dl0 ems i

eiser er av pakker ...på mengd tertefly og char med både ru nest er. Bestill se fly neste vint 5. april.

SEYCHELLENE

STORE MEDLEMSRABATTER HOS VING Akkurat nå får du opptil trippel medlemsrabatt på utvalgte reiser. Det betyr at du kan få opptil 1.000,– i rabatt pr. bestilling på charterreiser til Kapp Verde, og opptil 1.500,– i rabatt pr. bestilling på reiser til Phuket i Thailand. Og husk, som medlem kan du endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling.

Du kan også få hele 1.000,– i rabatt på pakkereiser med rutefly til utvalgte reisemål. Velg mellom Mauritius, Maldivene, Seychellene, Zanzibar, Bali, Sri Lanka, Florida, Thailand og Karibia. Reisen må ha en varighet på minimum 7 netter.

Rabatten gjelder nye bestillinger av pakkereiser med fly og hotell med avreise i perioden 1. november 2018–31. mars 2019. Bestillingen må gjøres senest 5. april 2018 og via lofavor.no | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / LIVSKVALITET

54 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

Er Norg dette e farge s mest omso rike r bolig gs?

FARGERIK OMSORG På Filten Servicebolig i Drammen får beboerne velge hvilken farge og stil de skal ha på døren sin.

B

TEKST: GURI HAR AM FOTO: WERNER JUVIK

ak en rosa dør bor Hilde Lien. Hun er så glad i de fargerike dørene i gangen at hun har døpt den om til Abbey Road.

– Alle fargene minner meg om England. De har gitt mye mer liv til gangen vår, sier hun.

Hilde er ikke alene. Alle beboerne på Filten har fått velge farge og design på dørene sine. Alt for å få bort institusjons-

følelsen og sørge for at service­boligen oppfyller visjonen om «å skape et hjem». En visjon som beboerne selv kom opp med.

IFØLGE KOORDINATOR og primus motor

for dørprosjektet Lena Nilsen tør beboerne nå å ta initiativ til å ta en prat med naboene sine. Takket være de fargerike dørene.

– Aktiv omsorg er fremtidens omsorg.

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / LIVSKVALITET

1

2

Vi ønsker å bidra til å endre måten det gis omsorg på. Det heter så fint at du skal se enkeltmennesket, men vi tar dette på alvor og følger blant annet med på stortings­meldinger, regjeringsplattformer og forsk­ningsrapporter.

Der står det at det vi gjør her, med personifisert omsorg, er veien, sier Nilsen.

BAK EN LILLA DØR bor Sonja Olsen.

1 VALGTE BLÅTT:

– Jeg liker veldig godt blått, sier Eva Burud.

2 POPULÆRT: Montørene som klistrer opp dørtrykkene, forteller at interessen er stor blant omsorgsinstitusjonene.

3 NYDELIG: Sonja Nilsen syns lilla er en nydelig farge.

56 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

– Lilla er en nydelig farge. Ved å få velge farge føler jeg at jeg blir tatt på alvor, sier hun.

Terje Sværi (69) tok valget på strak arm og gikk for knallblå.

– Det kunne ikke blir noe annet, for jeg er Strømsgodset-supporter, sier han og legger til; – Det er fint med farger på dørene når vi besøker hverandre.

69-åringen trodde det skulle bli spetakkel med fargeforandringen, men det har gått fint.

Kanskje fordi de ansatte begynte å forberede alle på endringene flere uker i forveien.

Beboerne med demens og kognitive utfor­d­ ringer ble rolige med en gang.

Lena Nilsen forklarer at disse menneskene behøver synlige orienteringspunkter.

– De opplever mestring ved å finne egen dør.

Og mestring skaper trygghet. I det hele tatt har prosjektet vært vellykket. Vi merker at beboere nå tør å hevde ønskene sine mer, sier hun.

PROSJEKTET SMITTER, IFØLGE Ole Lillejordet fra

CopyCat digitaltrykkeri. Han står og klistrer opp et fargerikt motiv på en av de siste dørene. Det er nesten 50 leiligheter i boligen.

– Disse bildene er tatt i England, antar jeg.

Trykkeriet henter bilder i en bildebank som kundene kan velge fra.

– Bilder av dører er det stort sett omsorgs­

3

institusjoner som er interesserte i. Det er veldig populært. Sofienberghjemmet i Oslo er det første stedet vi gjorde denne typen montering, forteller han.

– Det smitter, sier Lena Nilsen, for nå skal nabobygget, Hamborgstrøm bo- og service­ senter, også få seg nye «dører».

Koordinatoren er prosjektets viktigste ressurs. Hun er selverklært «fagnerd» og deler stadig informasjon om Filtens aktiviteter til hjemmets over 1000 Facebook-tilhengere.

Etter at hun la ut bilder fra dørprosjektet, har hun fått mange forespørsler fra nabokommuner som vil høre om prosjektet.

PERSONIFISERTE DØRER er likevel ikke noe nytt.

Det har vært gjort i USA, Nederland og England i flere år, hos sistnevnte har de demenslandsbyer, ifølge Lena Nilsen.

Filten Servicebolig tilbyr heldøgnsomsorg og hjemmetjenester. Beboerne er i alderen 40 til 102 år og får leie leilighet livet ut når kommunen har tildelt bolig.

– Du skal ha omfattende hjelpebehov for å bo her, sier avdelingsleder Hege Blomquist.

Boligen har i flere år jobbet med såkalt aktiv

omsorg, som innebærer å se mennesket, både psykisk, fysisk, åndelig og sosial.

Gjennom aktiv omsorg spiller de på lag med frivillige og pårørende, begge grupper er engasjerte i å hjelpe til.

– Det krever nøkkelpersoner å sette noe stort som dette i sving. Det vi gjør her er alltid faglig forankret, sier Blomquist, som også påpeker at dyktige fagfolk er en forutsetning.

– Mange av de ansatte begynte å jobbe her før de hadde tatt helsefaglig utdanning. Etter hvert har flere tatt helsefagarbeiderutdanning og fått faste stillinger. Vi er opptatt av at en skal kunne leve av jobben sin, sier avdelingslederen, og legger til: – Mange tenker at økonomien ikke tillater det, men de aller fleste vil se innsparing over tid.

Vi bruker mindre penger nå, det har vi tall på. Å oppfordre beboerne til å delta i sin egen hverdag gir økt mestringsevne. Velferds­behovet blir annerledes, og økonomien sunnere, sier hun.

Det er ikke alltid alle er enige, men sånn blir det når man har et levende hus.

LENA NILSEN

DET FOREGÅR MER enn farge­legging av dører og

oppholdsrom på Filten. Etter hvert skal også alt av institusjonsmøbler erstattes med vanlige møbler. | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / LIVSKVALITET

1

1 TRYGGHET: Koordinator Lena Nilsen og avdelingsleder Hege Blomquist mener at farger og kontrast er med på å skape trygghet, fordi de skiller ut orienteringspunkter.

2 GODSET-FAN: Det kunne ikke bli noe annet enn blått for Godset-supporter Terje Sværi.

58 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

– Alt var kjedelig og hvitt her før. Beboerne liker farger i større grad enn vi. Da vi malte stua grå, likte de ikke i det hele tatt. Nå er den karrigul. De har valgt grønt i fjerde etasje, og gul spisestue på store flater. Det gir dem noe, sier koordinator Lena Nilsen.

På de månedlige beboermøtene samles alle i fellesstua med spørsmål som tas opp til diskusjon.

– Vi legger ingen føringer. Det er ikke alltid alle er enige, men sånn blir det når man har et levende hus. Å bo på Filten skal være nesten som hjemme. Det er ikke forskjell på disse menneskene enn folk ellers i samfunnet, kun at dette er voksne med hjelpebehov, sier Nilsen.

Under møtene blir de enige om aktiviteter, som de har to til tre av hver dag.

Det går i turer, lesegrupper, felles måltider, bingo, gangbowling, styrketrening, sykkel-VM for eldre og generasjonsmøter.

– Frokosttrimmen synes jeg er artig. Og især når vi baker står det mjæl til værs, sier Sonja Olsen.

– Vi spiller spill. Og gangbowling er artig,

kommer det fra en på sykkelen, som er en del av kommunens satsing på velferdsteknologi.

På denne kan beboerne lagre personifiserte musikklister til sykkelturen som kan ta dem verden rundt om de vil.

– Jeg tror jeg var i Vestfossen en tur, smiler Eva Burud (81) i det hun er ferdig med å sykle.

– MER ENN MILJØTILTAK, sier Lena Nilsen om måten de driver på.

– Vi har utarbeidet en modell basert på gammel sykepleierteori paret med et par andre ting. Det er vår modell for hvordan vi jobber her, sier avdelingsleder Hege Blomquist.

Hverdagsrommet skal snart bli omgjort til bar og café med folie på veggene, bare denne gangen med et bilde av flasker i et barmiljø.

– Som sagt er dette et levende hus. Alle kjenner alle. Beboerne sitter oppe og tar litt vin, men alle liker ikke hverandre bare fordi man er over 80 år. Det går på kjemi her som alle andre steder. Noen har hatt lyst til å bli bedre kjent, og da har dørene blitt en døråpner, sier Nilsen. n

2

Det kunne ikke bli noe annet enn blått, for jeg er jo Strømsgodsetsupporter, sier Terje Sværi.

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Å ha minoritetsbakgrunn teller like negativt i rekruttering som manglende relevant utdanning, også i staten.

Minoritetssøkere får sjeldnere jobb

H

MATHILDE BJØRNSET forsker i Fafo

eter du Fatima, er sjansen for å få jobb betydelig lavere enn om du heter Fredrikke.

I rekruttering teller minoritetsbakgrunn like negativt som om kandidaten mangler relevant utdanning. Og det i staten – som både gjennom plikt og moral burde være et forbilde.

ARBEIDSLIVET ER OGSÅ den viktigste arenaen for fordeling i samfunnet.

Ulike sjanser i arbeidslivet vil være avgjørende for ulikhet på andre arenaer i samfunnet. Samtidig er også arbeids­ markedet en av de viktigste arenaer for integrering. Arbeidsgivere er dermed portvoktere, ikke bare inn til arbeids­ livet, med også for vellykket integre­ ringspolitikk og mindre ulikhet i samfunnet.

STATLIGE VIRKSOMHETER har et større samfunnsansvar enn privat virksom­ heter, både fordi det er en offentlig myndighet, og fordi det er en stor arbeidsgiver. Rekruttering av nye medarbeidere er imidlertid ikke noe 60 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

som vedtas eller reguleres med generelle handlingsplaner. I praksis er det den enkelte arbeidsgiver som gjør de endelige vurderingene og fatter de viktige beslutningene. Selv om staten er stor, er enheten det rekrutteres til, ofte ganske liten. Vurderinger av om en kandidat passer inn i virksomheten er først og fremst et spørsmål om den lille enheten, ikke om man passer inn i staten. En avdeling på for eksempel fem personer skiller seg lite fra arbeidslivet for øvrig. Det er lite som tyder på at det er avgjørende forskjeller på disse statlige virksomhetene og andre deler av arbeidslivet.

SELV OM REKRUTTERINGSPROSESSER i

statlige virksomheter skiller seg lite fra prosesser i andre virksomheter, er det særlige reguleringer som gjør seg gjeldende her. Aktivitets- og rappor­ teringsplikten innebærer at disse virksomhetene er pålagt å jobbe systematisk for å fremme likestilling og hindre diskriminering. I dette ligger det også at dersom det finnes kvalifi­ serte søkere med etnisk minoritets­ bakgrunn eller nedsatt funksjonsevne, skal minst én fra hver av disse gruppene

innkalles til intervju. I flere rekrutte­ ringsprosesser står likevel denne ordningen ukommentert, og denne plikten er ofte lite kjent for de som driver rekrutteringsarbeidet i praksis.

I rekrutteringer er det ofte mange aktører involvert – og i staten er det ofte ekstra mange. Dette kan være nyttig, men det er ingen garanti for at mangfold blir resultatet. Mange aktører kan heller omvendt føre til en pulveri­ sering av ansvar, der ingen i praksis har eller tar dette.

EN ARBEIDSGIVER ER OPPTATT av om en kandidat passer til jobben og har de rette kvalifikasjonene for å utføre jobben på en god måte. Her er det ofte snakk om formelle kvalifikasjoner, som utdanning og arbeidserfaring. Disse kvalifikasjonene er som regel enkelt å

både måle og bruke for å sammenlikne søkere, eksempelvis karakterer. Men en arbeidsgiver er også opptatt av om en kandidat passer inn på arbeidsplassen, og gjerne i det konkrete teamet søkeren skal arbeide i. Disse kvalifikasjonene er mer uformelle, som personlig egnethet, motivasjon for stillingen og lojalitet til bedriften. Dette er også vanskeligere å måle og sammenligne. Både formelle og uformelle kvalifikasjoner er viktig og riktig å vektlegge i en ansettelse, men det å skulle passe inn vil tilsi at kandidaten må være på en bestemt måte. Dette kan i praksis bli en barriere mot mangfold.

GITT AT GOD REKRUTTERING handler om å finne fram til den beste kompetansen, er det påfallende at ikke også staten har

COLOURTBOX.COM

Flere tiltak kan settes inn, men rekrutteringsprosesser vil være nøkkelen i mangfoldsarbeidet.

blitt mer mangfoldig. I dette ligger det at mangfold ikke er noe mål i seg selv, men at mangfold er en mulig konse­ kvens av profesjonell rekruttering. Da vil spørsmålet om Fatima eller Fredrikke blir ansatt være et spørsmål om hvem som har best kompetanse. I motsetning til å utforme pålegg om mangfold, er det også verdt å se på muligheten for insentiver for mangfold.

I det private vil et økonomisk insentiv være økt profitt, men staten fungerer som kjent på en annen måte. En mulighet er ordninger som belønner den enkelte leder som skaper en avdeling som er kjennetegnet av

mangfold, eller at enheter får økte utviklingsmidler ved å nå et slikt mål.

Flere tiltak kan settes inn, men rekrutteringsprosesser vil være nøkkelen i mangfoldsarbeidet.

Mangfold på arbeidsplassen er tross alt ikke noe annet enn summen av alle rekrutteringsprosesser og kan derfor bare styrkes gjennom nye ansettelser.

Kronikken er basert på Fafo-rapporten «Profesjonell rekruttering er likestilt rekruttering», lansert januar 2018.

Rapporten kan lastes ned fra Fafos hjemmeside. | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

DELTID

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

PENSJON

Fra en sliter Jeg mener at pen­ sjonsalder for noen yrkesgrupper må være lavere enn 67 år.

Det er signalisert om å øke grensen, noe som kanskje er greit for mange som ikke har et fysisk hardt arbeid, men dårlig for meg som represente­ rer renholderyrket.

Pensjonsalder for renholderyrket bør være maks 62 år.

Fordi det innebærer hardt fysisk arbeid, feil arbeidsstillinger, tunge løft, bruk av kjemikalier og for mange delvis natt­ arbeid. De som vasker i butikk, begynner gjerne kl. 04.00 om morgenen.

62 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

Jeg har nå jobbet i 30 år, er 58 år og kjen­ ner kroppen forfaller.

Jeg er spent på hvor lenge den holder og hva jeg er når jeg blir 67 år?

Det er nå mye smer­ ter i skuldre, rygg, knær og ledd, det har blitt generelt mye fra­ vær blandt oss. Mange går til fysioterapau­ ter, men vi er utslitt.

Enkelte yrkesgrup­ per har i dag lavere pensjonsalder, blant annet i Forsvaret og politiet. Håper dette kan legges frem for de regjerende myndig­ heter.

Renata Ekeland, Skien

Jeg leser i spenning alle artikler om dette.

Jeg er en av de kvin­ nene som har jobbet deltid cirka 80 pro­ sent, fire dager i uken, mer eller mindre hele tiden etter at jeg fikk mine tre barn da jeg var 26 år gammel. Jeg er ikke helsearbei­ der, jeg jobber nå på kontor med regnskap og økonomi i Oslo kommune.

Hvis jeg ikke hadde jobbet deltid, så ville jeg i dag hatt mye dår­ ligere helse og kanskje vært ufør, i hvert fall 40 prosent.

Arbeidslivet er tøft for kvinner uavhen­ gig av arbeidets art og tar altfor mye tid og mental, fysisk og psykisk energi fra oss.

Da har vi begrenset tid og energi til livet, som barnoppdragelse, familieliv og fritid. Jeg er så heldig at jeg har forstått dette så tidlig i livet, og funnet ut

at jeg ikke kan jobbe fulltid.

Konsekvensen er at jeg får 20 prosent mindre lønn å rutte med og taper pen­ sjonspoeng.

Men for meg er det riktigste og viktigste å føle at jeg LEVER her og nå, og at jeg føler at jeg selv, til en viss grad, styrer hvordan jeg skal leve mitt liv.

Jeg har gjennom årene sett altfor mange kvinner bli akutt syke på grunn av jobben, både kreft og andre stressrelaterte sykdommer. Da er alle tapere.

Derfor er jeg takk­ nemlig for kampanjen som Fagforbundet står for; på å redusere arbeidstiden til seks timer. Jeg vil følge med på dette og kjempe på min måte, på vegne av alle andre kvinner som blir berørt.

Ljubica Poljac, Oslo

COLOURBOX.COM

Debatt

Har ikke helse til fulltid

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Jeanette Dahl (25) JOBB: Skoleassistent ved Kirkebygden skole i Enebakk. Medlem siden januar 2018.

I DENNE SEKSJONEN:

64 S

Dette har du krav på når du jobber røde dager i påsken.

– Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

Jeg har mange spørsmål jeg trenger svar på, både i arbeidslivet og for videre utdanning og kurs. Jeg ønsker å gå videre med barne- og ungdomsarbeiderkurs og ble tipset om Fagforbundet i den forbindelse.

68 S

Helsefagarbeiderne Mona Høibråten og Palvi Khanna har endelig fått fast jobb.

FOTO: PRIVAT

FOTO: WERNER JUVIK

– Hvilke forventninger har du til Fagforbundet?

– Jeg forventer at forbundet kan svare meg på de spørsmål jeg måtte ha.

360.945

var medlemmer i Fagforbundet 7. mars. Det er 5546 flere enn på samme tid i fjor.

74 S

Ansatte i Bærum kommune fikk kjeft etter å ha snakket med fagforeningen.

82 S

Hjelpepleiar Ellinor Sunde lagar møteplass for grendefolket.

| 2016 | 2018| 04 | 3 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET | RØDE DAGER

Jobber du i påsken?

Er påskeaften en rød dag? Og vet du hva du har krav på i ekstra betaling om du må jobbe? Her finner du svarene.

P

TEKST: KNUT A .NYGA ARD

åsken nærmer seg med stormskritt. For mange er høytiden synonymt med fjellet og hytteferie, skiturer og appelsiner. Men for en del av oss kaller hverdagens plikter – også i påsken. Så hva har du egentlig krav på når du jobber påskedagene? Vi har snakket med Fagforbundets ekspert på området, rådgiver Arne Løseth. Her finner du svar på sju spørsmål om påskejobbing.

1

HVILKE DAGER ER RØDE?

Svaret er at påskeaften først blir rød etter kl. 15.00. Men er du omfattet av tariffavtalen mellom Fagforbundet og KS, skal du ha «rød betaling» hele døgnet – altså fra kl. 00 til 24.

Palmesøndag regnes som en helt vanlig søndag i tariffsammenheng.

Helligdagsdøgnene i påska begynner kl. 18.00 onsdag, og omfatter deretter skjærtorsdag og langfredag. Etter en liten pause påskeaften formiddag, starter helligdagsdøgnene igjen kl. 15. Det varer til 2. påskedag kl. 22.00.

64 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

Dett har e du kr a på v

2

HVILKE TILLEGG HAR JEG KRAV PÅ?

3

HVA SKJER HVIS JEG ER SYK PÅ EN RØD DAG?

Jobber du ordinær vakt på en helligdag, eller påskeaften, har du krav på 133,3 prosent i tillegg. Noen tariffavtaler kan ha andre bestemmelser om dette.

Har du en ordinær timelønn på 205 kroner timen, vil du på en rød dag få utbetalt 477 kroner.

Tillegget på 133,3 prosent er hentet fra hovedtariffavtalene mellom Fagforbundet og KS, og Spekter og Fagforbundet. Er du på en annen avtale, kan tillegget være mindre, men du har krav på minst 100 prosent tillegg. Er du derimot ikke omfattet av en tariffavtale, har du som regel kun krav på vanlig timelønn.

Hvis du jobber turnus og er satt opp til å jobbe på en rød dag, har du rett til full lønn. Det inkluderer tillegget på 133,3 prosent av ordinær timelønn hvis du er omfattet av tariffavtalen mellom KS og Fagforbundet. I avtalen står det at du har krav på full lønn ved sykdom: «Med full lønn i § 8 menes ordinær lønn, faste årsbeløp og variable tillegg etter oppsatt turnusplan.»

Har du en ordinær timelønn på 205 kroner timen, vil du på en rød dag få utbetalt 477 kroner.

Hvis arbeidsstedet ikke har sykelønnsbestemmelse gjennom tariffavtale eller arbeidsavtale, vil arbeidsgiver i større grad definere hva som skal beregnes for utbetaling av sykepenger.

4

HVOR MANGE RØDE DAGER KAN JEG JOBBE?

5

KAN JEG BLI TVUNGET TIL Å JOBBE FLERE RØDE DAGER PÅ RAD?

Du kan bli pålagt å jobbe høytidsdager. Da må i så fall arbeidets art gjøre arbeid på disse dagene nødvendig. Jobber du for eksempel turnus på et sykehjem eller i en bolig, inngår som regel arbeid på helligdager.

Det finnes selvsagt unntak. Dersom du (eller tillitsvalgt) og arbeidsgiver har avtalt å gjennomsnittsberegne «røde» dager, kan du som arbeidstaker jobbe tre søndager eller helligdager på rad, så lenge du i gjennomsnitt har hatt fri annenhver søndag eller helligdag over en periode på 26 uker.

Dersom det ikke eksisterer en slik avtale på din arbeidsplass, skal du bare kunne jobbe annenhver rød dag. I påsken vil det si at du for eksempel får fri langfredag om du skal jobbe skjærtorsdag.

6

ER DET FRIVILLIG Å JOBBE RØDE DAGER?

Noen vil kanskje jobbe mye i påsken for å tjene ekstra penger eller av andre grunner, men det er ikke vanlig å bli tvunget til å jobbe alle hellig­dager, eller at samme person jobber kveldsvakt på påskeaften hvert år.

– Det løser seg som regel når turnuslistene settes opp. Det er god praksis å fordele dagene, og at ikke de samme jobber kveld påskeaften år etter år, sier Arne Løseth. * COLOURBOX.COM

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 65

Sokker som ikke strammer Bestill i dag på ametrine.no eller ring 72481667.

Vi sender i morgen.

ULLFROTTE PRO

Kongen av ullfrotté-sokker. Tykk og god ullfrotté ullsokk som holder deg varm på føttene uansett. Mange forskjellig farger, 2 like par i pakken. Fra str. 36 til 48 60% merinoull som ikke klør.

Pris pr. pk.

er

elg ts

s Be

349,-

TYNN ULL

Tynne ullsokker i merinoull som ikke klør. 5 like par i pakken. Hvit, beige, grå, rosa, sort. Fra str. 33 til 48 60% ull.

Pris pr. pk.

298,-

Den legendariske “strikkaskoen” fra Arcopedico.

Lett og behagelig. Tilpasser seg foten. Anatomisk oppbygd.

Brun, beige, rød, sort, blå. Fra str. 35 til 45.

Kan vaskes på 30o Pris pr. par

TYNN BOMULL

HIKER ULL

Tynn bomullsokk i hvit, beige, grå, rosa, sort. Fra str. 33 til 48. 5 like par i pakken. 65% bomull.

Pris pr. pk.

229,-

699,-

Perfekt tur-/sportssokk som er frottert i foten. Kjempegod i fjellsko, vintersko og skisko! Merinoull, klør ikke.

Fra str. 33 til 48. Mørk grå og sort.

2 like par i pakken. 77% ull.

Pris pr. pk.

249,-

Bestill på ametrine.no

Vi har også flere typer sokker, sko og undertøy 66 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET

I mars fortsetter Fagforbundets dagskonferanser om digital praksis i barnehagen flere steder i landet:

14/3

på Scandic Havet i Bodø

15/3

på Radisson BluPlaza hotel i Oslo

16/3

på Scandic hotell i Hamar

Utvalg for tillitsvalgte ideell 23/3 sektor, Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo

10/4

Konferanse for vernetjenesten 2018, Gardermoen

Oppstart forhandlinger om Spekter A del, med 11. april som reservedato

10/4

PBL-konferanse i regi av Fagforbundet for medlemmer som jobber i en barnehage organisert i Private barnehagers landsforbund.

10–11/4

Fafo-konferanse: Midlertidig jobb – springbrett inn i arbeidslivet? Hvordan påvirker midlertidige, fleksible ansettelser folks jobbkarrierer og muligheter til å finne stabilt arbeid? På denne konferansen presenteres resultater fra nordisk forskning.

11/4

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Vinner vi medlemmer, vinner vi arbeidslivet Aldri har behovet for fagbevegelsen vært større.

Flere og flere har midlertidige stillinger, flere arbeidere opplever å bli skviset, lønninger og pensjoner er under press. Mange har ikke en tradisjonell tilknytning til en arbeidsgiver. Ganske mange har «arbeidsavtale» med et bemanningsbyrå, eller enda verre, et postboksselskap. Den usikre tilknytningen til jobben og engstelsen for å bli møtt med represalier, gjør at det å fagorganisere seg føles utrygt.

Alle arbeidstakere jeg møter, unge og litt eldre, med høy eller lav utdanning, har et felles ønske om et anstendig arbeidsliv. De aller fleste vil ha trygg jobb og sikker inntekt. Vår utfordring er å gjøre enda flere klar over at en sterk fagbevegelse er avgjørende for at dette blir en realitet for alle. Vi må være mange for å få innflytelse over egne lønns- og arbeidsvilkår.

Dessverre er det slik at Solbergregjeringens holdning til arbeidslivet bidrar til økt utrygghet gjennom økt adgang til midlertidig ansettelser og økt mulighet for å

Vi trenger politikere som bevisst fremmer fagorganisering.

jobbe lange dager. Når regjeringen anerkjenner at mange arbeidstakere velger å være uorganisert, lurer vi på om de egentlig er enig i at den norske modellen for arbeidslivet er avgjørende for vekst og velferd. Regjeringen må framheve fagforeningenes betydning for et trygt og godt samfunn. Et flertall på Stortinget ber regjeringen fremme et forslag som bidrar til at organisasjonsgraden økes, som en anerkjennelse av hvor viktig det er at mange velger å være fagorganisert.

Vi trenger politikere som bevisst fremmer fagorganisering, for når organisasjonsgraden faller, truer det hele samfunnet. Uansett hva politikerne vedtar, det er oss sjøl det kommer an på. | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS | FAST STILLING

Ti helsefagarbeidere fikk fast jobb

De gikk på korte kontrakter og jaget ekstravakter.

Nå har helsefagarbeiderne Mona Høibråten og Palvi Khanna fått fast jobb.

S

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

ammen med åtte andre syke­ hjems­ansatte i Enebakk kommune har de to helsefagarbeiderne endelig fått fast jobb.

– Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har snudd i rundkjørin­ gen på vei til avtaler i Lillestrøm eller har sluppet det jeg har i hånden for å dra på jobb, sier Mona Høibråten.

– Jeg måtte ta de vaktene jeg ble tilbudt der og da for å sikre meg. Jobbsituasjonen min var veldig uforutsigbar, og jeg gikk med mobilen på meg hele tiden.

Høibråten følte at hun aldri hadde helt fri.

– Det slipper jeg nå, og det er veldig godt.

MANGE VIKARER I SAMME BÅT

Det siste året har vært en berg- og dalbane.

Helsefagarbeiderne har fått god hjelp fra tillitsvalgte i Fagforbundet, som har samlet inn dokumentasjon og talt timer. Det har blitt mange sene timer på Fagforbundets kontor.

Jobben med å kartlegge om ansatte på korttids­ kontrakter kunne få fast stilling, startet i april 2017.

Ragnhild Bjerkely, leder i Fagforbundet Enebakk, fikk tips fra en plasstillitsvalgt på et av kommunens to sykehjem. Der hadde en ansatt gått på kortidskontrakter i over tre år.

68 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

Spørsmålet var om den ansatte hadde krav på fast stilling.

– Vi startet å undersøke på sykehjemmene og fant ut at det var flere som var i samme situa­ sjon, forteller Ragnhild Bjerkely.

REDDE VIKARER

Jeg noterte ned timer for hver arbeidsdag, hver uke i seks år.

HELSEFAGARBEIDER PALVI KHANNA

De hovedtillitsvalgte snakket med rundt 20 stykker på korttidskontrakter, men mange av vikarene var redde for at de ikke lenger ville få vakter dersom Fagforbundet tok tak i saken.

– Til slutt var det likevel ti stykker som ville at vi skulle se nærmere på kontraktene deres og om de hadde rett til fast stilling, sier hovedtillits­ valgt Lillian Fåland.

Mens de ansatte var redde for å miste vakter, hevder kommunen på sin side at alle fikk vakter i samme omfang som tidligere.

– Men de med fagkompetanse ble prioritert til vakter i ferieavviklingen for å ivareta faglig forsvarlighet. Hovedtillitsvalgt ble på møter med ledelsen forsikret om at vikarene ikke ville miste vakter, sier kommunalsjef for helse og omsorg i Enebakk, Kenneth Johannessen.

– Vi hadde mange utrygge medlemmer som var redde for at det ikke lenger ville være bruk for dem. Jeg fortalte dem at vi jobbet for at det ikke skulle skje, og at vi var i ferd med å avdekke et konstant behov for vikarer, sier Lillian Fåland.

KJEMPET OG VANT: Å ha Fagforbundet i ryggen var viktig da Mona Høibråten og Palvi Khanna tok opp kampen om fast jobb.

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS | FAST STILLING

REDD DA KONTRAKTEN FORSVANT

Mona Høibråten og Palvi Khanna har begge to i dag fast jobb i Enebakk.

Før de kom så langt at de fikk kontrakt på fast jobb, sjekket de timelistene sine og noterte ned alle timene de hadde jobbet.

– Jeg noterte ned og summerte timer for hver eneste arbeidsdag, hver eneste uke i seks år, sier Høibråten.

Mens Høibråten ikke opplevde å få mindre vakter, opplevde Khanna færre arbeidsdager i uken mens dette sto på.

– Jeg ble jo redd for at det ikke skulle være bruk for meg mer. Siden jeg ikke hadde erfaring fra andre steder og ville ta fagbrev, så jeg for meg at jeg ikke kom til å få flere timer. Jeg tenkte at nå har jeg gjort noe dumt, sier Khanna.

MER FORUTSIGBART: Med faste jobber har også fritida blitt mer forutsigbar for helsefagarbeiderne i Enebakk. Fra v.

Mona Høibråten, Lillian Fåland og Palvi Khanna.

SLIK GJORDE DE DET I ENEBAKK •A rbeidsplassbesøk for å kartlegge bruken av kortidskontrakter

NEI TIL MYE HELGEJOBBING

Men ifølge arbeidsmiljøloven har vikarer som har jobbet sammenhengende i tre år uten lengre opphold i en annens stilling, krav på fast ansettelse.

I Enebakk klarte de tillitsvalgte å bevise behovet for flere ansatte på sykehjemmene var konstant.

I tillegg oppdaget de tillitsvalgte at mange av assistentene bare manglet timer med arbeids­ 70 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

erfaring for å få fagbrevet som helsefagarbeider.

For å kunne ta fagbrev som privatist må du ha jobbet 8500 timer.

I dag er fire av dem helsefagarbeidere.

– Dette har vi greid på under ett år. Det er helt fantastisk, jubler Fåland.

I dag kan Mona Høibråten og Palvi Khanna være sosiale og takke ja til invitasjoner, helt uten forbehold om at de kanskje må jobbe.

– Endelig kan også jeg sove lenge om morge­ nen en gang iblant, uten å være redd for å gå glipp av vakter og timer, ler Khanna. n

•K artlegge og domumentere dem som kommer inn under treårsregelen • Sender inn krav til arbeidsgiver FIKK DET TIL: Leder for

Fagforbundet Enebakk, Ragnhild Bjerkely er fornøyd etter at ti ansatte fikk fast stilling.

røftingsmøte med arbeidsgiver og passe på •D fristene som nå begynner å løpe •H jelp fra Fagforbundets kompetansesenter og advokat når de stevnet kommunen

Utlysning av midler til

solidaritetsarbeid Den årlig avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og forbundsregioner kan søke.

Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering.

2018/2019

Søker må fylle ut søknadsskjema.

Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon.

Søknadsfrist: 1. mai 2018 Send epost til ingunn.eriksen@fagforbundet.no for søknadsskjema og fondets retningslinjer.

Det kan gis støtte til:

Søknaden sendes til:

• Prosjektutgifter

Fagforbundet v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

• Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er inngått.

• Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

Fagforbundet ønsker velkommen til familieleir Vi følger opp fjorårets suksess med to leirer fylt av aktiviteter for barn og voksne. I år blir det to leirer på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker i Ringsaker kommune, i uke 26 og uke 31. Her får Fagforbundets medlemmer tilbud om et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. I løpet av leirukene blir det mye uteaktiviteter, lek og moro, sammen med andre familier fra hele landet. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen og et tilbud til barnefamilier.

Sted: Tid:

Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker 25. juni – 29. juni 2018 30. juli – 3. august 2018

Deltakeravgiften er kroner 400,- per familie. Fagforbundet dekker rimeligste transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere.

Påmelding og mer informasjon om hva vi gjør på leir finner du på www.fagforbundet.no/familieleir .

Påmeldingen åpner 23. mars 2018, kl. 10.00.

Deltakerne vil få svar senest i uke 16.

Kontakt: familieleir@fagforbundet.no

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 71

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

? rekkehus. Ved

Vi kjøpte i fjor et

salget ble det annonsert med pent bad av nyere dato. Nå er det oppdaget fukt, noe som gjør at vi må rive opp hele badet. Dette vil antakelig koste godt over 200.000 kroner. Kan vi kreve erstatning av selger?

N. K. SVAR: For å kunne svare på dette, er det nødvendig med mer informasjon om boligen, skaden og opplys­ ninger gitt ved salget. Jeg anbefaler at du kontakter advokat for en samtale om din sak. Jeg skal i stedet svare mer generelt på ditt spørsmål.

Spørsmålet i slike saker er om selgeren av eiendommen kan holdes ansvarlig for forhold som oppdages etter at kjøpet

er gjennomført. Det er tre forhold som kan gi et grunnlag for et erstat­ ningskrav når en bolig selges «som den er», slik det vanlige er.

Det ene grunnlaget er at selger har unnlatt å opplyse om et forhold av betydning. Det andre er at det er gitt en uriktig opplysning om boligen.

Det tredje, og kanskje vanligste, er at det foreligger et vesentlig avvik fra det du som kjøper hadde grunn til å forvente. Dette siste kalles gjerne for en skjult mangel, som heller ikke selger har vært kjent med.

Hva som regnes som et vesentlig avvik er et komplisert spørsmål som blant annet avgjøres ved å vurdere utbedringskost­ nadens størrelse opp mot kjøpesummen. Dessuten

Hvis du somler for lenge med reklamasjon vil muligheten til erstatning gå tapt.

72 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

FOTO: L ARS FISKE

Fukt på badet etter boligkjøp

må vesentlighetsgraden ved avviket vurderes i lys av de opplysningene som ble gitt i forbindelse med salget.

Det er svært viktig å reklamere skriftlig straks mangelen oppdages. Hvis du somler for lenge med reklamasjon vil mulighe­ ten til erstatning gå tapt.

Dette kan være snakk om store beløp. Hvis selger har tegnet eierskiftefor­ sikring, sendes reklama­ sjon til forsikringssel­ skapet. Hvis ikke det er

tegnet forsikring, sendes reklamasjon til selger og megler.

Ved tilbud om oppgjør fra forsikringsselskapet, bør det før aksept vurderes om dette er en fornuftig erstatning.

Advokater som jobber mye med slike saker, melder at det første tilbudet ofte er beskje­ dent.

Torstein Bae, advokatfirmaet Legalis

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Steinar Fuglevaag Pensjon Spørsmål om pensjon og pensjonsrettigheter

Torstein Bae Juss Spørsmål om aktuelt lovverk

AFP og 66 prosent-garanti I Fagbladet nr. 1, fikk en nattvakt svar på spørsmål om nattillegg.

Vedkommende som spurte arbeider i et helseforetak, og svaret som ble gitt, tok utgangspunkt i tariffavtalen med Spekter Helse. Den har bestemmelser om nattillegg som ikke er lik bestem­ melsene i for eksempel tariffavta­ len med KS. Mange reagerte derfor på svaret.

Vi lover å bli flinkere til å presisere hvilke avtaler og bestem­ melser som er utgangspunktet for svar som blir gitt slik at vi unngår forvirring.

Redaksjonen

? nist siden oktober i Jeg er AFP pensjo­

fjor, og har 100 prosent opptjening. Jeg har forstått det slik at fagbevegelsen har fått gjennomslag for at alle som er født før 1958 skal være garantert 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Men så mye får ikke jeg. KLP sier at min pensjon er riktig utregnet, selv om den er under 66 prosent. Blir jeg da lurt?

Eller er det en annen forklaring.

J. N. SVAR: Du skriver ikke hvor gammel du er, men jeg antar at du er født før 1958, men ikke har fylt 65 år ennå. Svaret mitt har det som utgangspunkt.

Før fylte 65 år, er det ingen 66 prosent-garanti for de med 70 års alders­ grense. AFP utgjør da det samme som folketrygden vil utgjøre ved 67 år, pluss et kronebeløp på 20.400 kroner. Dette kalles

FOTO: L ARS FISKE

PRESISERING OM NATTILLEGG

folketrygdberegnet AFP. Fra fylte 65 år, skal pensjonen utgjøre 66 prosent av pensjonsgrunn­ laget når du har full opptjening. Det heter fortsatt AFP, men da tjeneste­ pensjonsberegnet AFP. Fra fylte 67 år kommer

Før fylte 65 år, er det ingen 66 prosent-garanti for de med 70 års aldersgrense.

folketrygden inn i bunnen, og utgjør største del av pensjonen. Summen av folketrygd, tjenestepensjon og eventuelt garantitillegg skal da utgjøre minst 66 prosent for de som er født i 1958 og tidligere, og som har full opptjening i pensjonsordningen.

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundet

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / ARBEIDSMILJØ – FAGFORENINGSKNUSING: Bjørn Johnsen,

FOTO: WERNER JUVIK

hovedtillitsvalgt i Bærum kommune, oppfatter det som fagforeningsknusing når ansatte som snakker med fagforeningen får kjeft av sin leder.

Ansatte fikk kjeft og mistet vakter etter å ha snakket med fagforeningen – Slike holdninger og meninger skal ikke mine ledere ha, sier kommunalsjef.

TEKST: BJØRN GRIMSTAD

Etter flere år med tilkalling fikk den ufaglærte pleieassistenten i 30-årene endelig fast stilling i Bærum kommune.

Denne hadde hun etter arbeidsmiljøloven krav på, men da arbeidsgiveren ikke innfridde, gikk hun til Fagforbundet. Det førte fram.

Men det som skulle skje etterpå, sjokkerte henne. Stillingsbrøken på 55 prosent gjorde nemlig at hun fortsatt var avhengig av å ta ekstra vakter for å få en anstendig lønn.

Men plutselig var telefonen helt stille.

FLERE HAR MISTET VAKTER

– Jeg begynte å tenke om det er meg det er noe galt med, om dette er personlig, sier hun.

Det var Budstikka som først omtalte saken. Kvinnen som jobber ved et kommu74 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

Jeg begynte å tenke om det er meg det er noe galt med, om dette er personlig.

PLEIEASSISTENT

nalt bo- og behandlingssenter, ønsker å være anonym i frykt for at det å gå ut med navn og bilde skal forverre jobbsituasjonen.

– Det har vært flere tilfeller hvor avdelingsleder har tatt ansatte til side og fortalt at det å gå til fagforeningen er illojalt og forkastelig. Andre får merke det gjennom at de mister vakter de tidligere hadde, sier hovedtillitsvalgt Bjørn Johnsen i Fagforbundet Bærum.

KJENT MED TILFELLENE

Morten Svarverud, kommunalsjef for helse og omsorg i Bærum kommune, svarer i en e-post til Fagbladet at han er kjent med problemet.

– Det har vært konkrete tilfeller jeg er gjort kjent med, som har vært håndtert særdeles dårlig av både tjenesteleder og avdelingsleder. Det skal ikke være slik, og den enkelte leder er fulgt opp rundt hvordan de skal kommunisere med medarbeiderne våre, sier han.

– Slike holdninger og meninger skal ikke mine ledere ha, fastslår han. *

Bli med på busstur i sommer!

• • • • •

Lofoten Nord Norge-Nordkapp Stavanger med Flor & Fjære Bornholm Mange flere turer i Europa

Alle turene har vi i en flott katalog eller du finner oss på www.thlien.no

Tlf 32 75 19 22 www.thlien.no

Bestill via nettside eller ring oss!

Wima-labben:

Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside.

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår • Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

osaferie.no

Kjeholmen idyllisk til mellom Snarøya og Ostøya

Sagakollen ”hyttegrenda” på solsiden i Oslofjorden.

Ny sesong på feriehjemmene!

Informasjon og booking via våre nettsider.

Herøya i hjertet av Steinsfjorden.

arrangementer - langtidsleie - rom - leiligheter - hytter | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 75

OSS | MARKERINGER OG TREFF

25-ÅRSJUBILANTER: (fra venstre) Rita

Myhre, Svanhild Paulsen, Else Karin T. Harstad, Astrid T. Myhre, Heidi Bjørklund, Anita S. Lundgjerdingen og Aase Pauline Hoel.

Heder og ære på Østre Toten Fagforbundet Østre Toten, avd 347, avholdt 30. januar sitt årsmøte. Det var 45 som skulle ha diplom og sølvnåler, og 9 som skulle ha gullnål og diplom.

INGER BAKKEN

40-ÅRSJUBILANTER: (fra venstre) Hege H. Nygård, Sigrund Kristiansen og Gerd Bjerkeengen.

76 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

25-ÅRSJUBILANTER: Tone Iren Simonsen, Tom Lauritsen, Thorild Sveum, Arne Michalsen,

Sigrunn Ruud, Synnøve Bergmann, Kirsti Foss, Hanne Hansen, Karen Gangfløt, Anne Gundersen, Laila Hansen, Else Jorunn Pedersen, Kirsti Solbrekke Ingebrigtsen, Marit Magnussen, Restiel Marqvardsen, Pål Andre Mathisen, Solbjørg Irene Sundt, Astri Selvåg, Nina Wellendorf, Heidi Elisabeth Hansen, Lisbeth Skoglie, Pia Helene Brastad, Marit Kjenne og Wenche Marit Bjerklund.

Heder og ære i Halden Fagforbundet Fredrikstad hedret sine jubilanter 25.januar. Medlemmer som har vært 40 år i LO og medlemmer som har 25 års medlemskap i Fagforbundet ble invitert til en hyggelig kveld. Først ble det servert tre retters middag og underholdning ved Alexander Hermansen, før alle fikk utdelt nåler, diplomer og blomster.

ANITA G. ERL ANDSEN

40-ÅRSJUBILANTER: Frank Pettersen, Aud Thorvaldsen, Grethe Osvik, Gerd Børresen, Unni Rød Juliussen, Reidun Langvik, Tore Hasselgaard, Inger Solheim Danielsen, Ragnhild Karlsen, Anne Lise Sørensen, Ragnhild Pedersen, Vigdis Osnes og Unni Rasmussen.

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

Pensjonisttur til Halden Markering i Hurdal

Fagforbundet avd. 334 i V. Toten, med pensjonister på firedagerstur til Halden i august 2017. Her ved noen av deltagerne på bryggerestauranten utenfor Thon Hotell i Halden. Vi besøkte blant annet Fredriksten festning og Hvalerøyene. Takker alle som var med på turen og sjåfør Brede Klæthe.

ROLF HALVORSRUD.

Etter et velsmurt og gjennomført årsmøte i Fagforbundet avd. Hurdal 25.01.18, ble 2 medlemmer tildelt hedersmerke for 25 års medlemskap. De to var Barbro Gahona Høgbakken og Bente E. Halvorsen. Begge jobber i hjemmesykepleien i Hurdal kommune. Bente E. Halvorsen var ikke tilstede på seansen. Barbro Gahona Høgbakken (bildet) ble overrakt utmerkelse og blomster av Fagforbundets lokale leder, Randi Haug, (t.v.).

JAN ASLE RUUD

JUBILANTERE: (frå venstre), Ingebjørg Thorsen,

Marta Hansen, fekk gullnål for sitt mangeårige (over 20 år) verv som tillitsvalgt, Aud Nelly Wilhelmsen, Johannes Grane, Inga Ruth Tordal, Synneva Boge, Kjellaug Johanne Thunestvedt og Inger Anlaug Strøm.

Heder og ære i Bergenhus Sommertur Sommerturen til Fagforbundets pensjonister i avd. 143 Eidsvoll gikk i år til Fredrikstad over Kråkerøybrua og ut til Hvaler. Der ble det en liten rundtur med båten M/S Olava før lunsj i Gamlebyen i Fredrikstad.

RAGNHILD OPPEGAARD

Tirsdag 30.01.2018 ble det avholdt årsmøte i Fagforbundet Bergenhus avd.199.

Før sammenslåingen med Fagforbundet Fritid, kultur og oppvekst avd.002, hadde avd.199 merkefest for sine jubilanter. Dei fekk utdelt diplom, merker og blomster. Her er dei frammøtte flotte 20, 25 og 40 års jubilantene.Dei som ikkje hadde anledning til å komme, får sitt merke og diplom tilsendt. Vi gratulerer alle jubilantene!

BRIT T-HELEN ÅMÅS | 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER OG TREFF

JUBILANTER: Bjarne Storfold Elde, Randi Nordtvedt, John Martin Hermundsli, Åse Pedersen, Grethe Linda Sevaldsen, Jan Ove Strømskag, Gerd Hoem, Anders Tømmervåg, Inga Annie Gustad, Gerd Charlotte Olsen, Sølvi Ersnes, Ingrid Gunni Hals, Einar Hjelle, Bibbi Skjølstad, Finn Erik Jenset, Randi Schnell Mittet og Margit Nergaard.

Utmerkelser i Kristiansund

Sommertur på fjorden Sommerturen for de yrkesaktive i Eidsvoll ble arrangert 25. august med tur på Oslofjorden. Det var 54 som koste seg i det fine været.

RAGNHILD OPPEGAARD

Fagforbundet Kristiansund avd. 083 har avholdt årsmøte 2018. Det ble utdelt jubileumsmerker for 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO

ASTRID R ØNNING

Juletrefest i Stavanger Avd 019 Stavanger holdt sin årlige juletrefest.

Vi var ca. 200 gjester til «god gammeldags» fest med pølser, hjemmebakst, underholdning fra Stavanger turnforening, gang rundt treet og til slutt nisse med pakker til de små.

BJØRN JOHANESSEN

JUBILANTER: Per Åge Andersen 25 år, Berit Narverud 25 år, Knut Roar Gustavsen 40 år, Anne Skjennum 40 år, Arild Rogstadengen 40 år, Hanne Nordgård 40 år, Erik Ove Mortensen 25 år, Leif Kristoffersen 40 år.

Merkefest i Drammen Drammen Havnevesens forening avd. 370 har hatt en hyggelig markering for 25 og 40-årsjubilantene med utdeling av merker, diplomer og blomster.

BERIT NARVERUD SEKR .

78 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

Jubilanter i Bodø Fagforbundet hedret sine medlemmer som har vært 25 år og 40 år i Fagforbundet. 40 år: Sissel Brovold og Reidun Petra Elise Knutsen 25 år: Karien E Dragsten, Hilde Karlsen, Gunn Anita Svendsen, Tove Fornes Frantzen, Astrid Marthinsen, Marit Helen Fredriksen, Anne Carine Hagen. ÅGE BERGQUIST

JUBILANTER: Leder Hege Braathen, Henry Hvalvik 40 år, Lillian Haugan 40 år, Tor Nævestad 40 år, Tove Lill Usterud 25 år, Gudrun Gøthesen 25 år, Anna Lia Asdal 25 år, Merethe S. Aanesen 25 år og Nestleder Tone Bjørnstad.

STOR TAKK: Unni Grønseth

ble hedret med gullmerke etter 20 år som tillitsvalgt i Fagforbundet Bamble.

Jubilanter i Bamble Fagforbundet Bamble har hatt årsmøte den 25. januar 2018 på Halen Gård. Der hedret vi våre jubilanter. Vi hadde 24 jubilanter som har vært i Fagforbundet i 25 år og 8 jubilanter med 40 år i LO. TONE B JØRNSTAD

Flyktninger på tur til Sverige Fagforbundet Ørland, avd. 413 arrangerte busstur til Sverige for medlemmer og flyktninger i kommunen. 23 flyktninger og 12 medlemmer var med på turen, som gikk til Åre og Storlien.

Dette var en fin måte å bli kjent med de nye innbyggerne i kommunen på.

Vi arrangerte også et medlemsmøte der leder Silje Amundsveen fra flyktningtjenesten i kommunen fortalte om sitt arbeid.

ANN-BERIT NERVIK

MERKEFEST I BODØ Fagforbundet avd. 359, Nordlandssykehuset Bodø.

Utdeling på julebordet for yrkesaktive 14 desember. Det ble også solgt lodd for 3910 kroner på julebordet, som vi satte på konto til barnebyen til Fagforbundet.

ANNE LISE

25-ÅRSJUBILANTER: Blomster, kort, diplom og nål

for 25 år i Fagforbundet.

40-ÅRSJUBILANTER: Disse har vært 40 år i LO. Avbildet sammen med vår leder.

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 3

LITTERÆR SJANGER

AGENDA SEDDEL

FOTTØY

DYREBAR GJENSTAND ROVDYR

BRYTER UT I LATTER

I ORDEN

GRØNNSAK VARMEBEHANDLET VÆRE BJEFFEENTULYD SIASIDET TISK

BUKSEDEL TRAFIKKERT STREKNING

ANGREP

STILLING

FJERNSYN

MINERAL PELSE RELIG. SANG

SAUER

KJAPP EVENBAKETYR- INGRESKIKK- DIENS ELSE HOPPE

NY SALTSTRØM- BLI EIER VANNS- HARDT ME ARBEID AV FISK

HENFØRT TILSTAND

HUNNDYR

PAPEGØYE

TAU

BARE BEVISST PÅKJENFORNING STAND

TA IMOT

PELSDYR

SKREMME

DANS

ER KLAR OVER

DEL AV KROPPEN

MANGE GANGER

UTVEKST

NASJONALITET

KAPRE SPENSTIG LAND OG ELV I AFRIKA

BELEGG

VARMT MIDTPUNKT

LANDSKAP

OBSERVERE

SKILØP

TRYGG GLØD- TA INN ENDE AFFÆRE VANN

SLAG

HERRE

KORNSLAG

NORSK ØY

GÅ MOT VÅR UNDER TAK GLØDENDE

BRYGGE DYREBOLIG

KLOK

SANN

MANNFOLK

DRAMADEL

SPINKE OG SPARE

HA MAKTEN

KOSTBARHET

SPRÅK

KOLONIALVARE

PLUKKE

BERØMT SETTE AV GÅRDE

GÅ PÅ OMGANG

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 4. april!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 10

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

L I D S E J R E K ØK E

E V E N T U E L T

P A L L E T

E G G E P R Ø K R T Y D E ON I L I T K S T E KOR T E B OK V Å R E Y S K

O A S E Y A R K T I S S

F A D J U L R D E RM E S E S S N E S K J E G R U N F A L K L T E R Å T T Y N E R O S T EMN M F E N E L E G E L E S E R L I T T

K H Ø O E N G L ØG T R G E T E OT E DU R E T I R AG L O I NG G E O ND E E N E R E GN

L A G E K R A N S E K A K E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

TOR EIRIK BRANDT 5379 Steinsland ELDBJØRG K. WARHUUS 2630 Ringebu BRIT KVIA 4041 Hafrsfjord

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Bjørn A. Grimstad bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad Permisjon

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Hønsehjerne Neste gang noen kaller deg for hønsehjerne eller forteller deg at du er like smart som ei gås, så kan du ta det helt med ro. Det er ingen grunn til å bli fornærmet.

Det var før i tiden – før vi visste bedre – at vi trodde fuglene var små, dumme vesener med runde øyne og peanøtthjerner.

Det med peanøtthjerne er for så vidt riktig.

Størrelsen stemmer godt med hjernen til veldig mange fuglearter. Det var derfor folk trodde at fuglene bare hadde hjernekapasitet til å følge instinktene sine.

Men så viser det seg at fuglene faktisk er ganske smarte, og at mange av dem har en helt utrolig hukommelse.

Du kan jo selv forsøke å gjemme noe sånt som 30.000 gjenstander rundt i skogen, og så finne igjen alle noen måneder senere.

Og hvis du ikke klarer det, får du heller bare erkjenne at fuglene har bedre husk enn deg.

For de finner alle frøene de har gjemt unna.

Alle 30.000!

Det har også forbløffet forskere hvordan fuglene klarer å lage seg verktøy. «Betty», en kråke fra Ny Caledonia fikk mat i en liten bøtte nede i et rør som var for trangt å komme ned i.

Spontant fant hun en ståltråd som hun bøyde til en krok, trakk opp bøtta, og spiste maten.

I tillegg har forskerne funnet ut at fuglene har evnen til å observere, trekke konklusjoner og deretter tenke ut strategier.

Skjærer slipper for eksempel grener og pinner som er for store til å bygge reir med ned på asfalten. Når bilene har knust pinnene til fliser, flyr skjærene ned og plukker opp byggematerialene som nå er blitt akkurat passe store.

Smart, ikke sant?

Så neste gang noen kaller deg for en hønsehjerne eller sier at du er like smart som ei gås, så skal du smile pent og takke dem for et fint kompliment.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | LAGAR MØTEPLASS

Snart kan ho ønskje velkomen til kunst og kaffi Full jobb og hobbymåling var ikkje nok for Ellinor.

No lagar den driftige hjelpepleiaren også ein møteplass med kafé for grendefolket.

S

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ODDLEIV APNESETH

kapande verksemd har alltid vore viktig i livet hennar. Hjelpepleiaren frå den vesle grenda Instedalen bakar, strikkar, heklar og teiknar.

Dei siste åra har ho framfor alt vore trekt mot akrylmåling, og ho målar både konkrete og abstrakte motiv. Det siste samanliknar ho med meditasjon.

– Eg nullstiller meg før eg byrjar, roar kroppen og tømmer hovudet for tankar før eg plukkar ut dei fargane som kjennest best nett den dagen, fortel Ellinor Sunde. Stemmen blir mjuk og auga milde medan ho skildrar ferda frå idé til bilete.

Likevel har ho skuva vekk målinga i vinter.

Ved sida av full jobb og tillitsverv på sjukehuset pussar ho no opp ein nedlagd butikk. Draumen er ein møteplass for dei knapt to hundre innbyggjarane i grenda.

– Det som driv meg, er ønsket om å sjå at folk har det kjekt i lag, seier ho.

Målet hennar er at grenda skal få ein stad der naboar kan møtest for å ta ein kaffikopp, ein matbit, kanskje bytte bøker og kjøpe eit og anna kunstverk.

For det manglar ikkje på korkje profesjonelle kunstnarar eller amatørar i Naustdalen, der Instedalen er ei av fleire bygder. Her stod vogga

82 ~ FAGBLADET | 3 | 2018 |

+ NAMN: Ellinor Sunde ALDER: 45 år STILLING: Hjelpepleiar, kirurgisk sengepost, Førde sjukehus FAMILIE: Mann og tre born BUSTAD: Instedalen, Naustdal kommune HOBBY: Akrylmåling

til både Kjartan Slettemark og Oddvar Torsheim. Og berre nokre kilometer unna lagde Frode Fimland filmen «Søsken til evig tid».

Mykje står att, men endå meir er gjort i rommet som skal bli kafé, utstillingslokale og møteplass: Det som er ferdig restaurert, står fram i komplementære fargeharmoniar: Eine veggen ber på den rolegaste grønfargen som tenkjast kan. Midt på golvet står ein gamalrosa stol i same valør og djupn som veggen.

– Måling er terapi for meg, fortel Ellinor.

Strengt tatt er det vanskeleg å merke at ho har gått glipp av terapien den siste tida. Ho står fram som like roleg og harmonisk som den grøne veggen ho har måla saman med syster si. Men det er visst slik dei ter seg, sunnfjordingane.

I motsetnad til nabofolket i Sogn med den engasjerte Signe Navarsete som fremste representant.

Og dei skal visst vere ei forsiktig folkeferd.

Kanskje er det difor ho tek eitt steg om gongen.

Mest alt i rommet er kjøpt brukt, heile kjøkenet har ho fått, og arbeidet blir gjort på dugnad.

Takk vere ein nevenyttig familie og venekrins og stor eigeninnsats kan ho snart opne eit ferdig grendehus med utstilling av eigne og andres bilete.

Det som driv meg, er ønsket om å sjå at folk har det kjekt i lag.

| 2018 | 3 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 360.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

ØYVIND GOMNÆS (35) fordeler forbruks­varer, håndterer avfall og leverer rent tøy på avdelingene. Han er en av svært få portører som arbeider på et sykehjem.

– Kort sagt skal jeg lette jobben til pleierne, forklarer han. Portøren på Akerselva sykehjem i Oslo sier han er skikkelig fornøyd med arbeidsmiljøet.

De største opplevelsene på jobb har han kanskje sammen med beboerne.

– Av og til tar jeg en tur ut sammen med en av beboerne. Da setter vi oss ned og tar en kopp kaffe langs Akerselva.

FOTO: WERNER JUVIK

ENESTE PORTØR PÅ SYKEHJEMMET