Fagbladet 2018 04

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

4 I 2018

TARIFFOPPGJØRET 2018

HVEM SKAL FÅ MEST I LØNN? UTDØENDE YRKE

BANEMESTER PÅ EKTE GRESS UTDANNING

UNGDOMMEN STRØMMER TIL YRKESFAG

TIDENES YNGSTE VARAORDFØRER I OSLO:

–Pappa er mitt største forbilde

Hvor mye ferie kan du ta når du jobber deltid?

Innhold 4|2018

mye ferie kan du ta når 6 Hvor du jobber deltid?

10

Ungdommen strømmer til helsefag

16

På skrivekurs for å vekke glemte minner

20

I kampen om barnehagebarna blir markedsføring viktig

28

Rådmann håper lovendring vil føre til færre konflikter

42

Pensjonseksperten møtte Kjersti og Kjetil

66

Ragnhild (85) får etterbetalt 150.000 kroner i pensjon

72

Ny lov skal sørge for likelønn på Island

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

FOTO: GRETHE NYGA ARD

Kåre Steinsnes er en av Eliteseriens siste banemestere som faktisk klipper gresset.

| 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 404| 2018

24

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

«Jeg tilhører en utdøende rase»

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

34

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

HVEM SKAL FÅ MEST I LØNN? May Iren er hjelpepleier, mens datteren Hilde er sykepleier. Hvem skal prioriteres i årets tariffoppgjør?

46 TIDENES YNGSTE VARAORDFØRER I OSLO – Her får vi befolkningen med på endringer, sier Kamzy.

52 DE SISTE RØYKERNE Vi ble med på noen av arbeidslivets siste røykepauser.

FASTE SPALTER 15 Matpakka mi 60 KRONIKK: Anonyme søknader et steg i riktig retning 6 2 Debatt 6 9 Forbundslederen 70 Bare spør

76 Oss 80 Kryssord 81 Eriksens skråblikk og petit 8 2 ETTER JOBB: Svein Kåre drømmer om å bli Youtube-stjerne

GODE TIDER FOR YRKESFAG Er du lei av svartmalingen av yrkesfag, så les gjerne videre.

Dette innlegget skal nemlig handle om alt som er bra med yrkesfag, noe mange ungdommer nå har skjønt. I selveste yrkesfagåret – som altså er i år – viser søkertallene til videregående skole at det er omtrent like mange søkere til yrkesfag som til studieforberedende på Vg1, og tallene for yrkesfag har økt siden i fjor.

De geografiske forskjellene er fortsatt store, med Oslo på yrkesfagbunnen, men for oss som heier på yrkesfagene, er det på tide å spre litt optimisme. Knuse noen myter. For eksempel at du ikke brenner noen bruer dersom du velger yrkesfag. Tvert imot vil du ha praktisk kunnskap i bunn, som du kan bygge videre på.

For mange vil det også være en befrielse å endelig føle at det du lærer, er relevant. I tillegg til at du faktisk er kvalifisert for en jobb etter få år, at du kan begynne å tjene egne penger, få deg en karriere, finne opp noe, bli sjef eller kanskje tillitsvalgt.

Fagbrevet er en gratis inngang til arbeidslivet, det er relativt lett å få jobb, du vil mestre et håndverk eller fag og har alle muligheter for å bli skikkelig god og anerkjent for kompetansen din.

Det er dessuten feil å si at yrkesfag ikke er teoretisk. Det er mye teori, men den må bare omsettes i praksis. Som kjent er det gjennom handling du røper kunnskapen din – enten du er frisør eller forsker.

Så til alle dere som syns dette ble for positivt: Det kommer et år etter dette. La oss i 2018 feire yrkesfagene! | 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

Fagforbundet sa nei til alkoholstopp

HUNDEN – EN HJERTEVENN * Hundeeiere har lavere risiko enn andre for å dø av hjertesykdom, viser en studie fra Uppsala universitet. En av årsakene til at hundeeiere er mindre utsatt for hjertesykdom, kan være at de er mer i bevegelse enn andre, men forskerne peker også på at hundeeiere kan føle seg mindre ensomme og deprimerte – i tillegg til at hunden også gjøre det lettere å få kontakt med andre mennesker.

– Å bo alene har tidligere blitt sett på som en risikofaktor for hjerte- og karsykdommer, og det virker som hundehold kan nøytralisere denne forhøyede risikoen, sier veterinær Tove Fall, som har ledet studien, til Uppsala Universitets hjemmesider.

«Forbundets midler skal ikke nyttes til alkohol». Dette forslaget ble nedstemt av Fagforbundets landsstyre.

Hun fikk støtte av flere talere som mente det var en avsporing å blande argumenter om bruk av medlemmenes penger inn i debatten. Det avgjørende er en bevisst kultur og holdning til alkoholbruk uansett hvem som betaler, ble det argumentert.

Jon-Inge Hagebakken, nestleder i Fagforbundet Hedmark, fremmet følgende forslag: «Forbundets midler skal ikke nyttes til alkohol.»

Mange tok ordet i en lang og engasjert debatt, men dette tilleggsforslaget falt til slutt mot 16 stemmer.

FOTO: COLOURBOX

* Hva slags holdning skal Fagforbundet ha til alkohol på forbundets arrangementer? Dette var tema på Fagforbundets landsstyremøte i mars.

Forbundsleder Mette Nord poengterte i sin innledning at forbruket av alkohol i Fagforbundet allerede er på et lavt nivå. Hun sa at alle arrangører har et ansvar for å ta aktive valg når det gjelder alkohol og at tillitsvalgte i størst mulig grad bør kjøpe alkoholen sin selv.

– Men samtidig skal det i visse situasjoner være anledning til å servere et begrenset antall enheter alkohol.

-

* På norske arbeidsplasser jobber det i dag over 450.000 innvandrere. Mange av dem lever farlig, viser en rapport fra Arbeidstilsynet/STAMI. Risikoen for å bli skadet på jobb er atskillig større for utenlandske enn for norsk arbeidstakere.

Spesielt er forskjellene mellom norske og utenlandske arbeidstakere store innenfor selskaper som driver utleie av arbeidskraft. Her er skaderisikoen fire ganger høyere for de utenlandske enn for de norske. Årsaken er trolig at utenlandske arbeidere oftere blir leid ut til mer skadeutsatte jobber, mens de norske i større grad blir leid ut til kontorarbeidsplasser.

4 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

FOTO: COLOURBOX

FLEST UTLENDINGER SKADES PÅ JOBB

MIN FANESAK / MILJØVERN

«BARN GIR MEG HÅP FOR VERDAS FRAMTID» TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: TARJEI L ANGEL AND

Kva er di fanesak?

Eg er ikkje berre engasjert i miljøvern.

Eg er også irritert fordi dei fleste ikkje bryr seg. Det gjer meg sint å sjå korleis folk forsøplar naturen. Vi driv ei intens forsøpling av både hav og land. Det er ein av grunnane til at eg og mannen min tok initiativ til å stifte Miljøpartiet Dei Grøne (MDG) i Flora kommune i 2013. Sidan har vi mellom anna vore med på Strand-ryddedagen kvar sommar. MDG har også sin eigen ryddedag i byen der vi samlar inn svimlande mengder med søppel. Det vi gjer lokalt, er ikkje nok. Men vi prøver å rydde litt opp etter oss.

Kva er det som driv deg?

Eg vil gjere mine eigne økologiske avtrykk så små som mogleg. Men av og til er eg mest av alt frustrert og mismodig fordi så mange ikkje ein gong prøver å ta vare på naturen. Vi lever absolutt ikkje berekraftig i dag. I fjor var 2. august Earth overshoot day, dagen då vi har brukt opp dei ressursane det tar jorda eitt år å reprodusere. For kvart år bruker vi mindre tid på å bruke opp det som er kvoten for eitt år.

Kva betyr innsatsen din i den store samanhengen?

Om eg er aldri så skuffa over vaksne folk og deira manglande engasjementet for miljøvern, hjelper det å vere på SFO der eg arbeider på ein utebase heile året. Kvar vår ryddar vi uteområdet. Veldig kjekt, viktig og engasjerande for store og små. Eg ser at barna blir like overgitte som eg sjølv over kva folk gjer mot naturen. Dei forstår at alle må vere med å redde jorda. Heldigvis ligg framtida hos barna.

NAMN: Cecilie Malkenes ALDER: 42 år JOBB: SFO i Florø. Skal ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeidar FAMILIE: Mann og fire barn

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

PÅ JOBB / FERIE

Jobber du deltid?

Så mye ferie har du krav på Lurer du på hvor mye ferie du har krav på?

Kan du ta ut enkeltdager og sikre deg flere uker ferie enn andre? Her får du svarene.

M

TEKST: CAMILL A Ø VREBØ ONDRCKOVA

ange er i full gang med å planlegge sommerens ferie. Men hvordan var dette med ferie og deltid igjen?

Selv om lovverk og tariffavtaler kan være vanskelig å forstå, finnes det noen tommelfingerregler. Heldigvis.

For det første: Ferieloven sier at du har krav på 25 feriedager hvert år. I tillegg får du fem ekstra feriedager om du har en tariffavtale. Totalt blir det da 30 feriedager per kalenderår. Det som kan gjøre dette noe forvirrende, er at feriedager er det samme som virke­dager. Og virkedager er også lørdager. Vi snakker derfor om totalt fem ferieuker.

Dersom du fyller 60 i løpet av ferie-året, får du i tillegg ekstraferie på seks virkedager. Disse dagene kan tas samlet eller med en eller flere dager av gangen.

ANTALL DAGER ER LIKT FOR ALLE

Når det kommer til feriedager og deltidsstil­ linger er imidlertid svaret såre enkelt, ifølge Fagforbundets rådgiver Herdis Schärer.

– Antall feriedager er det samme for alle, uavhengig av stillingsstørrelse, sier hun.

6 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

Med andre ord: Alle har krav på fem uker ferie.

Også de som jobber deltid.

FERIEÅRET OG HOVEDFERIEN

Av de fem ukene har du krav på å ta ut tre av dem samlet innenfor den såkalte hovedferien; tiden mellom 01. juni og 30. september. I tillegg kan du også kreve å ta ut de sju resterende feriedagene samlet innenfor ferieåret.

Men hvordan fungerer dette om du jobber deltid? Kan du fordele ferien utover flere uker enn de som har full stilling? Og har antall vakter i ferie­ukene noe å si for hvor mange uker ferie du faktisk får?

IKKE BARE PÅ ARBEIDSDAGER

– Nei, sier Schärer og slår fast at antall ferieuker er det samme for alle – uavhengig av hvor mange vakter du opprinnelig skulle ha jobbet i disse ukene.

– Ferien forlenges ikke på grunn av fridager på turnusen eller fridager på grunn av redusert stilling. Tvert imot inngår disse fridagene i den samlede feriefritiden, sier Schärer.

En deltidsansatt som normalt jobber bare to dager i uken, kan altså ikke kreve at de 30 feriedagene bare skal legges til arbeidsdagene.

Antall feriedager er det samme for alle, uavhengig av stillingsstørrelse.

HERDIS SCHÄRER, RÅDGIVER I FAGFORBUNDET

Det samme gjelder turnusarbeidende som jobber et lavere antall vakter i noen uker, og de som for eksempel arbeider bare annenhver uke.

De ukene i ferien som arbeidstager uansett skulle hatt fri, regnes også som en del av ferien.

ARBEIDSGIVER HAR STYRINGSRETT

Mange lurer på hvordan dette gjøres om de deler opp ferien. Kan du da skaffe deg flere uker fri?

– Deles ferieuken kan du bare kreve å få fri så mange dager som du normalt skulle ha arbeidet i løpet av en uke, sier Schärer og legger til: – For det første er det viktig å huske at det er arbeidsgiver som har styringsrett over ferien.

Ferieloven sier at arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstager gis ferietid på 25 virkedager hvert ferieår, sier Schärer.

Utover det sier ferieloven at den ansatte kun har krav på å få en samlet ferie på tre uker i hovedferien. Samtidig har du rett til å drøfte tidspunkt for ferieavvikling, samt få informasjon i god tid før ferien. Ferieloven sier at arbeidstaker kan kreve å få vite tidspunkt for ferieavvikling seinest to måneder før hovedferien.

TAKKE NEI TIL FERIE?

COLOURBOX.COM

Noen ønsker imidlertid å ta ut mindre ferie enn de har krav på, for eksempel hvis de ikke har opparbeidet seg nok feriepenger til å ta full ferie.

Det kan du få innvilget, ifølge ferieloven.

– Arbeidstaker kan motsette seg å ta ferie utover den tiden feriepengene dekker, sier Schärer.

Unntaket er om virksomheten stenges helt ned en periode. Da kan alle arbeidstakere som berøres av stansen, pålegges å avvikle ferie i denne perioden. * | 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 7

SANTA MARIA, SAL - KAPP VERDE

Å:

AKKURAT N

1m.e0dle0ms0ra,ba-tt i

PORTO MARE, FUNCHAL, MADEIRA

l rterreiser ti på alle cha Madeira og Kapp Verde r. te n vi e st ne st 10. mai.

Bestill sene

MELIÁ DUNAS BEACH RESORT & SPA, KAPP VERDE

DOBBEL MEDLEMSRABATT HOS VING Drømmer du om sol og fine strender neste vinter? Vings nye reisemål Kapp Verde er perfekt for deg som er ute etter en solfylt ferie. Her venter lange, gylne strender og varme feriedager, kun to timer sør for Kanariøyene.

Vi har også en gladnyhet til alle som elsker Madeira: nå er den frodige øya endelig tilbake i Vings charterprogram!

Akkurat nå får du dobbel medlemsrabatt på alle charterreiser til Madeira og Kapp Verde neste vinter.

Det betyr at du får 1.000,– i rabatt pr. bestilling. Og husk, du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling.

Rabatten gjelder nye bestillinger av charterreiser (med fly og hotell) med avreise i perioden 1.11.2018– 10.04.2019. Bestilingen må gjøres senest 10.mai og via lofavor.no.

8 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Glenn Olsen (46) arbeider som obduksjonstekniker. Han har om lag 40 kolleger i hele landet. Obduksjonsteknikeren på Sykehuset Østfold steller mellom 850 og 900 døde i året.

Før de nærmeste kommer til syning, har Glenn gjort avdøde så fin som mulig. Han grer håret og lukker øynene før han legger hodet til rette på puta og brer teppet over kroppen.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Søkertall til videregående: Ungdommen strømmer til helsefag.

16 S

Når temaet er puberteten, sitter historiene løst på skrivekurs for eldre.

20 S

2 KISTELØFTER Etter 18 år tåler ikke nakken flere tunge løft. Nå er servicerommet utstyrt med en kisteløfter som skåner obduksjonsteknikeren når kistene skal flyttes.

28 S

Ann-Heidi Paulsen Orvik unner ingen å oppleve det samme som hun opplevde som rådmann.

3 LYSGLOBE Stearinlys hører med til minnestunden. Globen har kors på toppen som kan skrus av eller på alt etter hva pårørende ønsker.

FOTO:BJØRN A. GRIMSTAD

HANSKER Fordi han aldri vet om avdøde bærer på en smittsom sykdom, bruker Glenn veldig mange engangshansker i løpet av en arbeidsdag.

FOTO: WERNER JUVIK.

1

I denne private barnehagen må de ansatte tenke markedsføring i alt de gjør.

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / FLERE SØKERE TIL YRKESFAG

HAR VALGT HELSEFAG: Isabella Strande (t.v.), Marthe Venås og Anne Kormeset Brattshaug går i 10. klasse på Måndalen skule i Møre og Romsdal. Alle tre har søkt helse- og oppvekstfag på videregående.

10 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

Helsefag i vinden Ungdom strømmer til helse- og oppvekstfag.

– Moren min sier det er et godt yrkesvalg, sier Anne Kormeset Brattshaug (15).

O

TEKST: BJØRN GRIMSTAD OG SIDSEL HJELME FOTO: BJØRN GRIMSTAD

m velferdsstaten skal klare oppgavene sine i framtida, trengs tusentalls nye og friske hender i helsefagene, skal vi tro prognosemakerne. Men om det er kvalifiserte folk nok når den tid kommer, er foreløpig uvisst. Å få nok søkere til utdanningene er første utfordring. Ser vi på årets søkertall til videregående opplæring, kan det nå være grunn til optimisme: Drøyt 600 flere søkte seg til helse- og omsorgsfag i år enn i fjor.

YRKESFAGENE STÅR STERKT

På Måndalen skule møter vi Isabella Strande, Marthe Venås og Anne Kormeset Brattshaug som alle har satt opp helse- og oppvekstfag som førsteønske når de til høsten skal begynne på videregående skole.

I jentenes 10.klasse står yrkesfagene atskillig sterkere enn om vi ser på landsgjennomsnittet. Av avgangsklassens 11 elever har sju søkt seg til yrkesfag. Fire har valgt helse- og oppvekst, to begynner på elektro, og en har valgt teknikk og industri-

ell produksjon. De siste fire har valgt studiespesialisering.

FAMILIEN PÅVIRKER

Det er i stor grad familie, slekt og bekjente som har påvirket valgene for jentene i Måndalen.

– Jeg kjenner noen jenter som har begynt på helse- og oppvekstlinja. De sier det er en bra linje å gå på. Og så har jeg lyst til å jobbe med eldre mennesker, sier Isabella Strande.

Hun forteller at moren, som også jobber i helse- og sosialsektoren, har støttet henne i valget.

– Jeg har vært med henne mange ganger på jobb og føler meg trygg på det hun gjør, sier hun.

Også for Anne Kormeset Brattshaug var råd og anbefalinger fra familien viktig.

– Jeg har en tante som er sykepleier. Hun sa at det er en del arbeid, men at det er bra å få jobbe med mennesker. Og moren min sier det er et godt valg, for man får garantert jobb, sier hun.

Den siste av jentene, Marthe Venås, var

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / FLERE SØKERE TIL YRKESFAG

FÅR RÅD: Rådgiver Anne Mette

Korneliussen forteller at elevene velger tradisjonelt ut fra kjønn. Her tar hun en prat med Marthe Venås (f.v.), Isabella Strande og Anne Kormeset.

mer i tvil om hvilken retning hun skulle søke seg til og innrømmer at hun fortsatt er usikker på om det virkelig blir helse og oppvekstfag fra høsten.

Drømmene trekker nemlig i en annen retning: – Egentlig vil jeg bare kjøre lastebil, slik som faren min og de to brødrene mine. Men moren min støtter valget om å gå helse- og oppvekstlinjen. Hun blir redd om vi alle skal kjøre på veien om vintrene, sier Marthe.

Mors frykt for at hele familien skal ut på glatte vinterveier er ikke vanskelig å forstå. Dette er nemlig også hjemkommunen til den berømmelige Mannen som stadig truer, og sperrer for folk og ferdsel. For i det hele tatt å komme til og fra Måndalen må du kjøre smale og svingete veier langs Romsdalsfjorden.

HOSPITERING HJELPER

Måndalen skule har lagt opp til en omfattende og innholdsrik prosess for at tiendeklassingene 12 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

Egentlig vil jeg bare kjøre lastebil, slik som faren min og de to brødrene mine.

MARTHE VENÅS, ELEV

skal ha så godt grunnlag som mulig for valget sitt. Det begynner allerede i åttende klasse der de har en dags jobbskygging. Deretter får de prøvd seg i arbeidsuka i niende klasse, etterfulgt av en innovasjonscamp, hvor de skal tenke som en gründer.

– Det er i tiende klasse vi setter inn støtet, sier rådgiver Anne Mette Korneliussen. Da drar elevene på utdanningsmesse, på en karrieredag ved Høgskolen i Molde og i bedriften Brunvoll, en av distriktets store arbeidsplasser som produserer utstyr til skipsbyggingsindustrien. Deretter hospiterer elevene på en videregående skole i to dager.

LAV TERSKEL FOR Å SØKE RÅD

For alle de tre jentene vi møter er hospitering på helse- og oppvekstlinjen på Rauma videregående skole viktig for valget de tok.

Mens noen elever er helt sikre på sitt valg,

– Det er blitt vanskeligere å få en jobb å leve av

SØKERE FORDELT PÅ UTDANNINGSPROGRAM 2018 (VG1) Bygg/anleggsteknikk Design/håndtverksfag

4550

6145

Elektrofag Helse- og oppvekstfag

10.931

Idrettsfag Kunst/design/arkitektur Musikk/dans/drama

5143 1233 2668

Medier/kommunikasjon

2411

Naturbruk

2144

Restaurant/matfag

1859

Service/samferdsel

3468

Studiespesialisering Teknikk/industriell prod.

Økt søkning til helse- og oppvekstfag er ikke uproblematisk, påpeker forsker. Selv om det er blitt flere søkere, er det ikke flere jobber.

2057

25.730 5590 I alt: 73.934

bruker andre lengre tid på å bestemme seg. Da er det lav terskel for å komme innom rådgiverens kontor. Hun har minst fire veiledningssamtaler med hver elev på 10. trinn.

– Det er veldig mange som velger yrkesfag i år.

Selv er jeg opptatt av å formidle om at man ikke brenner noen bruer ved å ta dette valget. Man kan alltids velge noe akademisk senere, sier Anne Mette Korneliussen.

– På helse- og oppvekstfag er det flere søkere og flere læreplasser, men ikke flere jobber.

For de som utdanner seg på dette feltet er det blitt vanskeligere å få en stilling å leve av, sier Håkon Høst, forsker ved NIFU, Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning. Han har fulgt yrkesfagene tett gjennom mange år og mener at økt søkning til yrkesfag ikke nødvendigvis er en fordel.

– På den ene siden hører vi mantraet om et nærmest uendelig behov for arbeidskraft. På den andre siden ser vi hvor vanskelig det er å få jobb for de som har tatt en fagutdanning. De som går på skole i dag utdanner seg ikke til eldrebølgen som kommer i 2035. De skal ha noe å leve av nå.

ELEVENE HAR OVERSIKT

Forskeren mener at generelle kampanjer for å få flere søkere til yrkesfag er feil spor: – De ulike studieprogrammene er svært ulike, og spesielt på helse og oppvekstfag er det stor avstand mellom rekruttering og muligheter.

Høst framholder at de unge som søker seg til disse fagområdene bør være informert om at valget deres ikke er uproblematisk.

– Mitt inntrykk etter å ha intervjuet elever i mange runder er at de er godt orientert om hva som venter dem: At de enten må ta sikte på å utdanne seg videre eller sloss for å få nok vakter til å leve av.

KOMMUNENE KAN OMPRIORITERE

TRADISJONELLE VALG

Men å påvirke elevene til å utdanne seg på tvers av tradisjonelle kjønnsroller, er ikke enkelt, påpeker rådgiveren: – Valgene fordeler seg kjønnsmessig veldig tradisjonelt. Dette på tross av at de blir presentert for rollemodeller som velger utradisjonelle yrker. Det er ikke så lett å snu den trenden, sier hun. *

Mye av ansvaret for å endre på dette ligger hos kommunene, sier Høst: – Vår evaluering av Kompetanseløftet i 2015 dokumenterer at kommunene prioriterer å gi sykepleiere og vernepleiere større stillingsbrøker.

De som er på fagarbeidernivå, får det som er igjen.

En typisk start for en nyutdannet helsefagarbeider er 20 prosent helgestilling.

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / AKTUELT

EKSTRA TILSYN I TO ÅR TIL * Arbeidstilsynet har hatt prioritert tilsyn og veiledning i renholdsbransjen de siste fire årene. Det skal de nå gjøre i ytterligere to år. Arbeidstilsynet opplyser at bransjen fortsatt har store utfordringer når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår, HMS-standarder og arbeidstid. Bransjen er blant annet preget av uoversiktlig organisering, mange underleverandører og utenlandske arbeidstakere og arbeidsgivere.

* Norsk forening for brannskadde arrangerte BurnCamp i Etiopia i samarbeid med Childrens Burn & Wound Care Foundation i månedsskiftet januar og februar. Burn Camp arrangeres for brannskadde barn og har vært en årlig begivenhet i Norge i mer enn ti år.

I Etiopia deltok ti lokale og to fra Norge.

BESTE FRISØRER 2018 * Elisabeth Rendall (35), til daglig frisør i salongen Coma i Trondheim, er kåret til Årets Frisør 2018, under bransjens egen Oscar-fest i Oslo Spektrum i midten av mars. Samme salong vant også prisen Årets lærling, som var Ellen-Kristine Helmersen. Årets Avant Garde ble vunnet av Alexander Harlem fra Adam og Eva i Oslo mens Nikola Grozdic fra salongen Gevir i Oslo mottok prisen Årets Hårstylist. Det ble også delt ut bedriftspriser. I klassen for mindre bedrifter vant Brødrene Fevangs barberstue i Trondheim. I klassen for konsern vant sørlandsbedriften Lucky Frisør.

14 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

FOTO: HÅKON GLENNE

FØRSTE BURNCAMP I ETIOPIA

FORBLIR OFFENTLIG: Det vil fortsatt være en offentlig oppgave å måle eiendommer.

– En seier for faget vårt og sikkerheten I tre år har regjeringen forsøkt å slippe eiendomsmåling fritt ut på markedet til private aktører. Nå er det bestemt at det forblir en offentlig oppgave. * Fagfolk, Fagforbundet og ingeniørenes forbund, Nito, har stått sammen mot frislipp av eiendomsmåling. Det endte med tapt sak for regjeringen.

Det skal fortsatt være en offentlig oppgave å måle eiendommer.

– Dette er nesten uvirkelig, sier eiendomsmåler Håkon Glenne, som har vært Fagforbundets fagmann i arbeidet med saken gjennom disse årene.

– Det er en seier for faget vårt, vårt yrkesliv og for sikkerheten til den jevne mann som skal ha eiendommen sin målt. For eiendomsmålerne betyr

det at vi kan fortsette å utøve yrket vårt innenfor sikre rammer, sier Glenne.

– Praktisk fagkunnskap har trumfet politisk ideologi, sier leder samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen.

Argumentet for privatisering har vært at jobben kunne gjøres raskere og billigere med private aktører og konkurranse.

– Det vil sikre at flere aktører står i kø for å gjøre jobben billigst mulig, fastholdt Helge Andre Njåstad (Frp), da han la fram forslaget på vegne av regjeringspartiene.

MAT OG HELSE

– Et grønnere kosthold er bra for helsa og miljøet Et bærekraftig kosthold kjennetegnes av et høyt inntak av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter og lavt inntak av rødt og bearbeidet kjøtt.

– Mer frukt, bær, grønnsaker og belgvekster er ikke bare bra for deg og kroppen din, men også for miljøet og jorda vår. Et grønnere kosthold er en vinn-vinn-situasjon. Det er både bra for helsen og for miljøet. Vi må sikre at det er ressurser igjen til dem som kommer etter oss, sier Helene Kongerud, studentrepresentant i Norsk Ernæringsfaglig Forening (NEFF).

Kongerud sier at det er ikke nødvendig å bli vegetarianer eller veganer på heltid.

Spis bare litt mer grønt og litt mindre kjøtt når det passer for deg og din hverdag.

– Begynn med én dag i uken. Det ligger masse gode oppskrifter på nettet. Bønnetaco for eksempel.

En arbeidsgruppe i Nasjonalt råd for ernæring mener at vi bør spise mer

frukt, bær og grønnsaker enn i dag, helst sju om dagen. Arbeidsgruppen oppfordrer myndighetene til å gjøre det enklere for forbrukeren å velge bære-kraftig fisk og sjømat gjennom merkeordninger. I tillegg bør du redusere det totale kjøttinntaket.

TIPS OG TRIKS: • Bruk stavmikseren til å mose grønnsaker til sauser og supper og bønner til burgere.

FOTO: PRIVAT

FOTO: COLOURBOX

MATPAKKA MI

– MÅLTIDET ER SOSIALT Hanne Larsen Barne- og ungdomsarbeider, Skien Hva spiser du til lunsj?

Vi spiser sammen med barna i barnehagen. Jeg spiser brødskive, og pålegget er stort sett makrell i tomat. Jeg drikker te og vann til.

Hvorfor akkurat det?

Rett og slett fordi jeg liker det. Dessuten får jeg i meg fisk. Makrell er favoritten, men det hender at jeg spiser fiskepudding eller leverpostei.

Er du opptatt av at den skal være sunn?

Ja, det er jeg. Fisk og grønt må til. Men jeg skeier ut med litt majones på makrellen.

Egen vurdering:

• Belgvekster som tørkede bønner og linser er gode kilder til protein og andre næringsstoffer.

Utseende:

llllll

Smak:

llllll

• Bruk krydder og urter som smakstilsetning.

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

• Bruk lite kokevann eller dampkjele når du koker grønnsaker for å bevare vitaminene.

HELSEDIREKTOR ATET.NO

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / SKRIVEKURS FOR ELDRE

Vekker glemte minner med penn og papir Når temaet for skrivekurset er puberteten, sitter historiene løst. Liv (83) husker spesielt sin første «blødning».

S

TEKST: VIBEKE LIANE FOTO: AR ASH NEJAD/NYEBILDER

krivekurslærer Linda Gabrielsen setter på en klaversuite av Claude Debussey. De syv frammøtte lytter, lukker øynene og lar tankene flyte inn. Arne Iversen tar tak i det blanke sølvkorset før han griper pennen og begynner å skrive.

Forfatterne og skrivelærerne Hanne Ramsdal og Linda Gabrielsen lirker seg på plass hos hver sin deltaker som trenger hjelp til å skrive ned fortellingene. De stryker over krumme rygger, hvisker halvhøyt, fniser sammen med senior­ forfatterne. Etter en stund stopper musikken.

Ingen enser det.

LOKKER FRAM FORTELLINGER

Ti tirsdager i høstsemesteret og vårsemesteret møtes elleve beboere og brukere på Bekkelags­ hjemmet for å hente fram fortellinger fra livets og fantasiens minnebank. Resultatet forbløffer ansatte og pårørende.

Dagens tema, som er pubertet, kaller på latter og flaue følelser. Arne Iversen påstår at han aldri har vært igjennom puberteten.

16 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

Ramsdal og Gabrielsen lokker fram minner og følelser ved å øse av egne erfaringer. De har ledet skrivekurs i regi av Kirkens Bymisjon siden starten i 2009. De vet at hukommelsen er knyttet til egne og andres erfaringer.

Kanskje det er da man må drikke øl for å være en av gutta.

ARNE IVERSEN OM PUBERTETEN.

STEMME I SAMFUNNET

I åtte år har beboere og brukere deltatt i prosjektet «Kreativ skriving for eldre» på Bekke­ lagshjemmet. Den yngste deltakeren er 79 år, den eldste er 100 år. Virksomhetsleder Miriam Berntsen Hasle forteller at skrivekurset bidrar til å styrke identiteten og verdigheten til deltakerne ved at de får en stemme ut i sam­ funnet.

Liv Huse-Hansen (83) bruker armlenet på rullestolen som skriveunderlag og lar pennen danse bortover linjene.

En snau time senere avsluttes skriveøkten.

Liv Huse-Hansen og Arne Iversen legger ned pennene. Det er tid for høytlesning. Linda Gabrielsen leser teksten til Huse-Hansen.

«Ingenting. Det var svært lite undervisning på skolen. Det var et ikke-tema. Jeg husker godt

SKRIVEKLØE: Liv Huse-Hansen

har alltid likt å sette ord på tanker og følelser.

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / SKRIVEKURS FOR ELDRE

FORTELLERGLEDE: Forfatter Linda Gabrielsen (t.v.) gapskratter over historien til Arne Iversen (t.h.).

Liv Huse-Hansen (nummer to fra venstre) og June Rose Skaug.

min første blødning. Eller mulig det var annen gang. Det var på bryllupsdagen til dronning Elisabeth. På skolen satt elevene på lærervær­ elset og hørte radio. Kunne de se det på meg?

Mamma hadde ordnet med filler og sikker­ hetsnåler. Det var vondt å sitte, og smertene beholdt jeg til neste overgangsalder. Det var slitsomt med smerter hver måned i alle år.»

Huse-Hansen nikker bekreftende til teksten.

Smiler stolt over den anerkjennende applau­ sen.

– Det var to viktige begivenheter, sier Hanne Ramsdal.

– Det er så fint at du tar inn verden da det 18 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

skjer, ikke bare deg og kroppen din. Det skaper masse bilder i hodet, sier Linda Gabrielsen.

Arne Iversen kremter, tørker seg rundt munnen med nystrøket lommetørkle før han begynner å lese. Teksten som den tidligere VG-fotografen og tryllekunstneren leser fremkaller gapskratt. «… Rent symbolsk er det vel noe med en overgangsalder, det er vel en overgangsalder, fra barn til ungdom, kanskje en alder hvor interessen for jenter kommer, i så fall er jeg i puber­teten enda… Kanskje det er da man må drikke øl for å være en av gutta. Eller begynner å stjele fars bil og kjøre uten førerkort…»

Skriving for eldre

• Siden 2009 har 350 personer rundt i landet deltatt på Kirkens Bymisjons prosjekt «Kreativ skriving for eldre». Aldersspennet er fra 45 til 104 år.

• Målet er å forebygge psykisk og sosialt funksjonstap, og gi opplevelsen av vekst og mestring.

• Kursene ledes av syv forfattere. Kursene på Bekkelagshjemmet ledes av Linda Gabrielsen og Hanne Ramsdal.

• I 2017 fikk prosjektet én million kroner i støtte fra Helse- og omsorgs­ departementet.

• I NOU 2011:11 «Innovasjon i omsorg» beskrives prosjektet som nyskapende og innovativt ikke-medikamentelt arbeid i eldreomsorg, og viser til at dette er noe som bør utvikles i morgendagens omsorg.»

• Kirkens Bymisjon er opptatt av at prosjektet må vare over tid for at det skal feste seg.

– Det er godt gjort å få så mye ut av en periode du ikke har vært gjennom, ler Hanne Ramsdal.

VEKKER STOLTE FØLELSER

Hver uke utfordres seniorforfatterne av et nytt tema. Vakkert, flytting, en stor leseropp­ levelse, innvandring og utvandring, gjenbruk og pubertet.

En hustrig formiddag på tampen av novem­ ber presenteres høstens produksjon for medbeboere, pleiere og pårørende. Oppholds­ rommet er fylt av rullestoler. Det serveres boblevann i stettglass.

Arne Iversen går fram til mikrofonen. Ber om en serviett, tørker seg rundt munnen med den ene før han leser to av tekstene sine.

Deretter river han en serviett i fillebiter før han med krumme fingre trekker den hel fram av den knyttede hånden.

Linda Gabrielsen leser Liv Huse-Hansens fortellinger. Datteren sitter på bakerste rad og tørker tårer mens hun hører tekstene til den bokglade moren.

– Det er så likt henne. Hun har alltid vært flink til å fortelle. Jeg kjenner historiene igjen og blir så rørt og stolt, sier Line Huse. *

SHOW-MANN: Tidligere

VG-fotograf og tryllekunstner Arne Iversen avslutter framføringen sin med å trylle fram en serviett for publikum.

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | PRIVATE BARNEHAGER

Gjør seg lekre i kampen om barna

Sørholtet barnehage har egen kokk, reklamerer på kino og oppdaterer sosiale medier jevnlig. –Dette har ikke nødvendigvis med kvalitet å gjøre, advarer forsker.

M

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: WERNER JUVIK

ed hvert sitt skjærebrett foran seg forbereder tre av guttene i Sørholtet barnehage dagens lunsj.

Barnehageassistent Tone Olsen (49) hjelper hver og en på med forkle før guttene setter i gang med å kutte opp matvarene de har fått utdelt.

Når de er ferdige, leveres maten til kokken på kjøkkenet.

Den foreldrestyrte barnehagen Sørholtet i Ullensaker kommune har nemlig egen kokk.

Det er de ikke alene om som privat barnehage.

De er heller ikke alene om å være privateid.

Bare i Ullensaker kommune er det 40 private barne­hager. Veksten av private barnehager i kom­munen har Sørholtet fått merke. I dag er konkurransen om barna stor, ikke om plassene, slik det var før.

Dette er én av konsekvensene av barnehage­ reformen fra 2002, en stor satsing som skulle sikre alle norske barn plass i barnehagen.

– De store private barnehageaktørene har bare blitt flere. Siden vi er en liten og 16 år gammel barnehage, må vi jobbe hardt for at vi skal være synlige i nærmiljøet. Da er det viktig

at foreldre snakker om oss slik at vi får reklame på folkemunne, forteller Tone Olsen, som også er tillitsvalgt for Fagforbundet i barnehagen.

SATSER PÅ SOSIALE MEDIER

Full barnehagedekning og nedgang i barnetallet kan være en naturlig årsak til at det oppstår konkurranse om barna. Det mener avdelingsdi­ rektør for utdanning i kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS), Erling Lien Barlindhaug.

Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det ved utgangen av 2017 var nesten 2200 færre barn på venteliste enn året før.

I kampen om barna blir derfor markedsføring en viktig del av jobben for mange barnehagean­ satte.

Daglig leder i barnehagen, Marit Edseth, forteller at jungeltelegrafen er et viktig virke­ middel. Og at fornøyde foreldre er den beste markedsføringen. Sosiale medier som Facebook, og snart Instagram, er også viktige kanaler.

– Vi satser på sosiale medier fordi vi vet at de yngre foreldrene er aktive der, sier hun.

Edseth legger til at både personalgruppa og de ansatte hele tiden er bevisste på hvordan

ANTALL BARN I BARNEHAGER, 2017 5876 barnehager i Norge.

2682 barn i kommunale barnehager.

3081 barn i private.

I 2013 var det 2892 barn i kommunale barnehager og 3282 barn i private.

I desember 2017 var det totalt 6169 barn på venteliste for å få barnehageplass. Det er 2162 færre enn i 2015.

Kilde: Utdannings­direktoratet

20 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

FOTO: WERNER JUVIK

de fremstiller barnehagen på en positiv måte.

Ettersom Sørholtet er en enkeltstående barnehage, er det desto viktigere å finne metoder for hvordan de kan vise seg frem.

Barnehagen har egen reklame på Ullensaker kino, og de har egen stand på Jessheimdagene.

Barnehagen kan også lokke med en egen kokk.

FORELDRE SKEPTISKE TIL HØYE PRISER

Men det koster å tilby noe ekstra. For frokost, lunsj og ettermiddagsmat må foreldrene i Sørholtet barnehage ut med 350 kroner i ekstra matpenger hver måned. I private barnehager bestemmer ofte barnehagen hvor nivået på kostpenger skal ligge i samråd med et samar­ beidsutvalg (SU). I kommunale barnehager er kostprisen som regel en fast sum som er lik for

alle. Betalingen for mat i kommunale barne­ hager skal ifølge loven ikke være på et slikt nivå at barnehageeier tjener på det.

Leder for Foreldreutvalget for barnehager (FUB), Marie Therese Skinstad-Jansen, mener at høy pris på mat kan føre til sosial ulikhet.

– Det er ikke alle foreldre som har mulighet til å betale for en høy kostpris. De kan likevel være vel så opptatt av at barna deres skal spise sunt, forteller Skinstad-Jensen.

Hun mener det bør være mulig å betale mindre i kostpenger, på samme måte som foreldre får lavere pris på barnehageplass avhengig av familiens inntekt.

Med unntak av tilleggsutgifter er maksprisen på en barnehageplass i Sørholtet barnehage den samme som i kommunale barnehager. Ingen

ORANSJE: Banneren til Sørholtet barnehage er alltid med, denne gangen i forbindelse med utstillingen de har på den årlige Kulturuka i kommunen. - Vi skiftet nylig farge til oransje fordi det er en mer synlig farge, sier barnehageassistent Tone Olsen.

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB: | PRIVATE BARNEHAGER

UENIGHET OM KVALITET

EGEN KOKK: I Sørholtet barnehage har de egen utdannet kokk. Ofte får barna lov til å være med å forberede maten. Her lager Julian Emil Gålås (6) og Mathias Myland (5) dagens lunsj.

skal betale mer enn seks prosent av samlet inntekt opp til en fastsatt makspris på 2910 kroner (2018).

GRATIS REKLAME

Med to pedagoger i hver avdeling har de ansatte på Sørholtet barnehage fulgt den kommende pedagognormen i flere år. I tillegg er barnehagen opptatt av å få inn vikarer med én gang det trengs. Dette bidrar også til å gjøre den foreldre­ styrte barnehagen attraktiv, ifølge Tone Olsen.

Hun påpeker at de hele tiden må være på hugget og følge med på det som skjer. Akkurat nå bekymrer det henne at det kommer en stor kommunal barnehage på Kløfta.

– Den vil kommet til å sluke mange unger. Det kan være vanskelig for oss som er en liten privat barnehage, sier Olsen, som har arbeidet i barnehagen siden dag én.

De siste årene har det dukket opp en rekke store kommersielle barnehagekjeder, som ikke overraskende mener at konkurransen om barna er av det gode.

– Det er en sunn konkurranse å få foreldre til å velge sin barnehage. Det er viktig å understreke at det vi konkurrerer om, er å være attraktive på innhold. Vi streber etter å skape tilbud som er til det beste for barna, sier kommunikasjons- og organisasjonsdirektør i den private barnehage­ aktøren Espira, Jens Schei Hansen.

– Er det bare positivt at det har oppstått en konkurranse om barna?

– Ja, det betyr at de som driver barnehagen, anstrenger seg for å skape en kvalitetsbarneha­ ge, svarer Schei Hansen.

Han understreker at det er viktig at konkur­ ransen skjer innenfor et regime der maksprisen er den samme uansett eierform.

May-Britt Sundal, leder for yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet, mener det ikke er en sammenheng mellom økt konkurranse og økt kvalitet i barnehagen.

– Det er trist hvis man må begynne å konkur­ rere om barnehageplasser. Jeg forstår problem­ stillingen om at det kan være en kamp om å få barna til sin barnehage, men det er kvaliteten barnehagen yter som er det viktigste uansett hva, uttaler Sundal.

Hun mener at alle barnehager, både kommu­ nale og private, skal ha god kvalitet uavhengig av om de har fått fylt opp sine barnehageplasser eller ikke. *

Skeptisk til økt konkurranse – Jeg kan ikke se sammenhengen mellom økt konkurranse og økt kvalitet, sier Anne Greve, professor i barnehagepedagogikk ved OsloMet – storbyuniversitetet.

Hun frykter markedsstyrte barne­ hager og er skeptisk til om konkur­ ranse mellom barnehager bidrar til å heve kvaliteten for barna.

– Vi har sett mange eksempler på at konkurranseutsetting i samfunnet ikke nødvendigvis fører til høyere

22 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

kvalitet, sier hun og sikter til søppeltømmingen i Oslo som førte til kaos da det private selskapet Veireno tok over.

– Jeg avviser ikke at konkurranse kan ha en positiv virkning. Samtidig kan jeg ikke se sammenhengen mellom økt konkurranse og økt kvalitet, sier Greve.

– Det finnes barnehager som opererer med lekker mat, middag til foreldre og vasking av klær. Dette er

tilbud som det er lett å se fysisk, men som ikke nødvendigvis har noe med kvaliteten å gjøre, legger hun til.

Forskning viser at relasjonen mellom menneskene i barnehagen er grunnleggende for kvaliteten.

– Det er ikke like enkelt å lage markedsslagord på det menneske­ lige. Det er noen barnehager som har innført en «vennskapsgaranti», og der spiller det menneskelige inn.

Ettersom det er umulig å garantere at barnet ditt skal få venner, er det imidlertid en merkelig lovnad å gi.

AKTUELT / PÅ JOBB

– LÅNERNE LIKER Å VÆRE SELVDREVNE – Bibliotekansatte er skeptiske til selvbetjentautomater. Brukerne er derimot fornøyde, sier biblioteksjef Elisabeth Bergstrøm ved Kongsberg bibliotek. * På Kongsberg bibliotek har folk hatt mulighet til å låne og levere bøker på selvbetjente automater siden 2015.

Det har falt i smak. I en ny undersøkelse kommer det fram at brukerne er mest fornøyde med de ansattes service og det selvbetjente tilbudet.

På en skala fra én til seks får ansattes service og bibliotekets selvbetjente tilbud høyest score med 5,4.

– Det morsomme er at skepsisen vi møter er blant ansatte på biblioteker andre steder og ikke blant lånerne, forteller biblioteksjef Elisabeth Bergstrøm ved Kongsberg bibliotek.

Etter at biblioteket i Kongsberg flyttet og fikk utvidet åpningstidene med selvbetjeningsautomater, har flere bibliotekansatte kommet på studie-

besøk. De har gitt uttrykk for at lånerne vil få dårligere service med en selvbetjent løsning, ifølge Bergstrøm.

– Lånerne har derimot gitt uttrykk for at de er glade for at de får lov til å være selvdrevne.

Jørgen Hovde, biblioteksjef på Nedre Eiker bibliotek, har også et inntrykk av at mange har vært skeptiske til selvbetjeningsløsninger fordi de mener det resulterer i dårlig service.

– Flere har også uttrykt at de med selvbetjeningsløsningen risikerer å ikke få registrert et lån eller en levering. Det er en legitim skepsis, men da er det jo også interessant at selvbetjeningsfunksjonen på Kongsberg bibliotek, ble så positivt mottatt, sier han.

* Den nasjonale barnehagedagen ble arrangert 13. mars. Årets slagord var «La meg skape» og temaet for årets markering var barnehagens arbeid med kunst, kultur og kreativitet.

Barna i Bodø-barnehagene fikk lage kunstutstilling i fjøset ved Nordland Kultursenter, i regi av Utdanningsforbundet og Fagforbundet.

– Det var mye flott kreativitet som ble vist frem. Bilder, film, karnevalutstyr, lykter og mye mer. Prosessene rundt kunstverkene ble også vist frem, sier leder for SKKO i Fagforbundet Bodø, Wenche Høyforslett.

Det var totalt 200 barn innom utstillingen i løpet av dagen.

FOTO: WENCHE HØYFORSLET T

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX.COM

BARNEHAGER MED KUNSTUTSTILLING

KUNST: Barna i barnehagene i Bodø bidro til

en kunstustilling i fjøset ved Nordland kultursenter på årets barnehagedag.

MISNØYE BLANT FORELDRE * 18,8 prosent av respondentene i en undersøkelse barnehage.no har utført, svarer at de ofte eller svært ofte opplever at foreldre uttrykker misnøye i de tilfellene barnehagen har ringt om at et sykt barn må hentes.

Barngehage.no lister opp flere eksempler på tilbakemeldinger de har fått fra foreldre. En forelder mente at barnet normalt har høy temperatur og at det som klassifiseres som feber, ikke gjaldt for vedkommendes barn.

Mange av de spurte forteller at foreldrene gir tilbakemelding om at et barn som skal sendes eller er sendt hjem, ikke var sykt likevel.

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN / BANEMESTER

– Jeg tilhører en utdøende rase Kåre Steinsnes (55) er banemester på en av de siste gressbanene i Eliteserien.

U

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: GRETHE NYGA ARD

t av en brakke, rett bak ståtribunen på Haugesund stadion, kommer banemester Kåre Steinsnes. Det er bare to uker til FK Haugesunds første hjemmekamp i Eliteserien skal spilles. Sildebyen sitrer av forventninger før den rekordtidlige seriestarten. Selv om en del arbeid gjenstår på banen, ser ikke det ut til å vippe Steinsnes av pinnen.

– Det er ekstra mye å gjøre de to siste ukene før seriestart, men det er blitt en rutine, så det går voldsomt greit. Nå er undervarmen på etter at vi gjødsla i går.

Først neste uke skal vi begynne med merking og måling av banen, sier han og inviterer oss inn til spiserommet.

Han setter seg godt til rette i det han kaller sjefsstolen. Der har han utsikt mot stadion og garasjen med alt utstyret de bruker til å preppe banen før, etter og i løpet av sesongen.

En gressbane krever mye vedlikehold.

Steinsnes bruker en maskin som gjennomhuller gresset på banen slik at matta 24 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

dreneres og gresset får luft. Deretter fyller han igjen hullene med en spesiell type sand. Dette gjør han opptil flere ganger i løpet av sesongen. Utenfor sesong driver han vedlikehold på blant annet gjerder, mål og målnett.

FÆRRE GRESSBANER

På det øverste nivået i norsk fotball er det stadig færre klubber som trenger eksperthjelp fra folk med grønne fingre.

I Eliteserien spiller bare seks av 16 lag på naturgress.

– Banemestere for naturgress er en utdøende rase. Det er trist, konstaterer Steinsnes, som har 14 års fartstid i yrket som anleggsarbeider og ti år som banemester.

– Det er noe helt spesielt å jobbe med naturgress. Det er et levende produkt, noe man kjenner på den gode lukta. Jeg har fått tilbakemeldinger fra spillere som synes det er bedre å spille på naturgress fordi det resulterer i færre skader, sier han.

Steinsnes har forståelse for at flere bruker kunstgress. Banen kan brukes hele året og krever mindre vedlikehold.

NAVN: Kåre Steinsnes YRKE: Banemester/ driftsleder BOR: Haugesund

DERFOR BLE JEG BANEMESTER Jeg ville ha en jobb der jeg kunne arbeide ute, og det fikk jeg muligheten til som anleggsarbeider.

Banemester-tittelen fikk jeg da den forrige skulle slutte og jeg var av dem som hadde arbeidet lengst.

Det er spesielt ĂĽ jobbe med naturgress, det er levende, noe man kjenner pĂĽ den gode lukta.

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN / BANEMESTER

UTE: Før første seriekamp på Haugesund stadion skal banemester Kåre Steinsnes (55) merke banen. Til venstre i verkstedet står maskinen han bruker til det.

Kunstgress er derimot nesten like påvirket av værforholdene som naturgress, ifølge banemesteren. Regner det, er det for eksempel ikke like gunstig å koste og slodde på det kunstige gresset, som det heter når man jevner ut overflaten.

– Selv om både naturgress og kunstgress trenger vedlikehold, tror jeg kunstgress er kommet for å bli. Det samme kan jeg ikke si om naturgress, sier Steinsnes.

+ BESTE MED JOBBEN Å få være ute. Jeg kunne aldri tenkt meg å jobbe inne på et kontor.

LITE KLIMAVENNLIG

Kunstgressrevolusjonen i Norge har ikke bare blitt tatt imot med applaus. De siste årene har stadig flere blitt skeptiske til gummikulene i kunstgresset.

– Det har vært mye diskusjon om hvorvidt gummikulene er farlige for klimaet. De kan lure seg inn i avløpet og ende opp i havet sammen med fisken som tror det er mat. Derfor har man så vidt startet å produsere kunstgress uten gummikuler. Det er lite utprøvd, men det kan bli det nye, sier Steinsnes.

Banemesteren er svært glad for at tiden med grusbaner er over.

26 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

STØRSTE UTFORDRING Været. Jeg må hele tiden være på vakt og vurdere når det passer best å preppe de ulike banene.

– Da måtte vi jevne ut grusen og merke opp med kritt opptil to ganger i uka. Det var en forferdelig jobb med mye støv og skitt.

UTENDØRS

Det var jordbruksarbeider Steinsnes skulle bli.

Han gikk agronomlinja på videregående og var i en periode ansatt på en gård. Men han endte ikke opp med støvlene på i åkeren. Ønsket om en arbeidsfremtid utendørs ble derimot oppfylt.

Som 16-åring arbeidet Steinsnes en sommer på Haugesund stadion. Sommervikariatet skulle vise seg å bli hans fremtidige jobb. For da tre av de ansatte skulle slutte samtidig, åpnet det seg tre ledige stillinger. Den ene fikk den nåværende 55-åringen.

Siden 1994 og fram til i dag har Steinsnes gått fra å være en helt vanlig anleggsarbeider på fotballbaner til å bli banemester. I løpet av de 24 årene har han også byttet lokaler. Da det ble bygget ståtribune, måtte de inn i en brakke­ bygning i hjørnet av stadionområdet.

– Vi ble tilbudt kontor i samme lokale som FK Haugesund, men vi takket nei. Da hadde vi blitt

for involvert i Haugesund-spillerne. Det føltes feil siden vi jobber med andre klubber også. Her i brakka er vi nøytrale.

IDRETTSANLEGGSFAGET FASES UT

Det var først etter at Steinsnes startet i jobben at han tok kurs og fikk fagbrev som anleggs­ arbeider. Skal du jobbe på idrettsanlegg, er det egentlig vanligst å ta fagbrev i idrettsanleggsfag.

Steinsnes meldte seg opp til faget da han søkte videregående. Men da han forstod hvor om­ fattende faget var, droppet han det.

– I idrettsanleggsfaget skal elevene lære anleggsarbeid innenfor alle typer idretter, inkludert skisport. Ettersom det er lite snø i Haugesund, tenkte jeg at det var lite aktuelt for meg.

Enda mindre aktuelt vil faget bli for alle i 2020. Da fases nemlig idrettsanleggsfaget ut. Årsaken er regjeringens nye struktur for yrkesfagene.

– Det er dumt, sier Steinsnes. Han mener at faget burde ha blitt snevret inn slik at det ikke innebar at man skal arbeide innenfor alle idretter.

ANALYSERER FOTBALLBANENE

Selv om Steinsnes tilbringer mesteparten av dagen på kunst- og naturgressbaner i hjem­ kommunen, er han sjeldent å se blant Haugesund-patriotene på kamp.

– Hvis jeg ikke jobber, prioriterer jeg heller familie og fritid, sier han.

Eller så ser han kampene på TV, men da er han mer opptatt av å analysere banen. Han ser særlig på oppmerkingen og sammenligner de med merkingene han selv har gjort.

– Kan dere få skylda for en dårlig kamp?

– Før fleipa spillere med at årsaken til at de tapte var på grunn av dårlig bane. Det er det slutt på, sier Steinsnes.

Men han innrømmer at han kan føle på et press hvis de må stenge baner fordi de er i for dårlig stand, noe som ofte skyldes mye nedbør.

– I fjor måtte vi stenge en bane og da ble det problematisk for de lagene som både trente og spilte kamper der.

OMORGANISERING

Det er mye som har endret seg i løpet de 24 årene Steinsnes har vært anleggsarbeider.

Banemester-tittelen er i ferd med å dø ut. Nå heter det driftsleder. På døren inn til brakke­ kontoret henger det igjen et skilt merket

UTDØENDE: Banemester Kåre Steinsnes (55) er trolig en utdøende rase da han også prepper natugress, noe som blir mer og mer sjeldent.

«banemannskap», som vitner om gamle yrkestradisjoner.

Snart reduseres også de to banemesterne til én stilling. Mens Steinsnes har hatt ansvaret ute, har en annen hatt ansvaret for idrettsanleggene inne. Ettersom Steinsnes ikke føler han har nok kompetanse til å drive anleggene innendørs, har han sagt fra seg stillingen. Dermed vil han gå tilbake til «bare» å være anleggsarbeider.

– Nå håper jeg at vi som har vært ute, får fortsette å være ute. Jeg tror det vil gå ut over kvaliteten hvis vi på utendørsavdelingen plutselig skal arbeide inne også, sier Steinsnes.

Ute i garasjen har Steinsnes satt i gang sylinderklipperen som samler opp gresset etter klipping. Banemesteren tar den med på en prøvetur. Mest for fotografens skyld denne gangen, men om ikke lenge skal han gjøre det før hvert avspark. Er det meldt regn på kampdagen, må han gjøre det dagen før.

– Jeg må planlegge dagens gjøremål ut fra værmeldingen. Ja, jobben min dreier seg mye om vær, sier Steinsnes. * | 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | LEDELSE I KOMMUNENE

Måtte gå etter konflikt med politikerne

Ann-Heidi Paulsen Orvik sliter med å få jobb og unner ikke andre rådmenn det samme. Nå kan en lovendring føre til færre konflikter.

D

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

et var en ekstrem tilstand å være i. Alt var kaos i denne perioden. Hvor energitappende det hele var, har jeg først skjønt etterpå, sier Ann-Heidi Paulsen Orvik.

Etter over tre år som rådmann i den lille kommunen Sandøy i Romsdal fikk hun beskjeden mange i hennes posisjon frykter: Kommunestyret har ikke lenger tillit til henne. Sluttprosessen skulle bli mer utmattende enn hun kunne ane. Nå ønsker hun å dele av sine erfaringer og håper andre skal slippe det samme.

– Jeg er opptatt av å få fram kompleksiteten.

Det er ofte ikke slik at det finnes bare én syndebukk, sier hun.

prøve i en ansettelsessak høsten 2016, hvor det oppstod uenighet om dette kunne vedtas politisk. Det endte med at kommunestyret tok fra henne myndigheten til å ansette folk. Dette reagerte Orvik på, og derfra eskalerte konflikten.

Nå kan en lovendring føre til færre konflikter i kommunene. Nylig presenterte Kommunal­ departementet et forslag til ny kommunelov hvor de vil lovfeste personalansvaret hos rådmannen. Hvis det går igjennom, kan ikke politikerne lenger blande seg inn i ansettelser.

– Dette er veldig positivt. Den nye kommuneloven er et kjempegodt verktøy som vil kunne bidra til å dempe en del konflikter mellom de folkevalgte og administrasjonen. Men for at det skal skje, må det bygges kunnskap om den på begge sider, sier Orvik.

BLE FRATATT MYNDIGHET

Orvik har over 20 års erfaring fra kommunen og fylkeskommunen. Like lenge har hun vært aktiv i fagbevegelsen. De siste fem årene som tillitsvalgt i Fagforbundets rådmannsforening.

Hun forteller at i løpet av årene i Sandøy kommune slet harde budsjettrunder på relasjonene mellom henne og flere av lokal­ politikerne. Det spente forholdet ble satt på 28 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

VÆRT ARBEIDSLEDIG SIDEN

Konflikten mellom Orvik og politikerne ble behørig omtalt i både lokale og nasjonale medier. Utover høsten ble spenningen og presset for stort og det gikk utover nattesøvnen og førte til helseplager. I slutten av november ble hun sykemeldt. Da gikk det bare noen dager før hun kunne lese i lokalavisen at kommune­

NABO: Ann-Heidi Paulsen

Orvik har fått mye tid til å gå tur med hunden Nergal på hjemstedet Midsund. I havgapet skimter hun sin tidligere arbeidsplass, Sandøy kommune.

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

styret hadde vedtatt mistillit mot henne.

Sammen med en tillitsvalgt fra Fagforbundet begynte hun å forhandle om sluttavtalen.

– Fra å ha en stappfull kalender var det plutselig ingenting der. Jeg rydda kontoret, tok navneskiltet fra døra og dro hjem til en familie som var engstelige for framtida. Samtidig var de veldig omsorgsfulle, sier hun.

I ettertid har Orvik vært i flere jobbintervjuer, men så langt uten resultat. Hun frykter at mediestormen har gitt omdømmet hennes for kraftige bulker.

– Jeg er avhengig av å få meg nytt arbeid. Men jeg har fått høre at all mediestøyen har gjort det vanskelig å ansette meg, sier hun.

Fagbladet har vært i kontakt med ordføreren

i Sandøy kommune, Oddvar Myklebust (Ap).

Han ønsker ikke å kommentere saken.

Det er et overforbruk av rådmenn.

JARLE ØRA, RÅDGIVER I FAGFORBUNDETS RÅDMANNFORENING.

15 PROSENT GÅR HVERT ÅR

Tall fra KS viser at Ann-Heidi Paulsen Orvik langt fra er den eneste som forlater rådmannsjobben. Statistisk vil rundt 15 prosent av dagens rådmenn ikke lenger være i jobben neste år.

Andelen rådmenn som slutter i jobben har vært noenlunde jevn de ti siste årene. Hvor mange av disse som går av på bakgrunn av mistillit og konflikter, sier statistikken lite om. Men rådgiver i Fagforbundets rådmannsforening, Jarle Øra, har inntrykk av at det er for mange.

– Jeg mener det er et overforbruk av rådmenn.

Dette gjelder spesielt små kommuner. Mitt | 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | LEDELSE I KOMMUNENE

UTEN JOBB: I mangel på ny jobb

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

har Ann-Heidi Paulsen Orvik tatt opp masterstudiet, engasjert seg politisk i Arbeiderpartiet og vil starte et nettkurs for ledere.

inntrykk er at der blir relasjonene mellom politikere og rådmenn veldig tette, og politikere legger seg opp i mye mer enn de har tilgang til gjennom kommuneloven, sier Øra.

EMOSJONELL PÅKJENNING

I løpet av de siste 15 årene har den tidligere kommuneadvokaten ført mange saker for medlemmer i foreningen. Sluttavtalen til Ann-Heidi Paulsen Orvik er ikke en av de, men han kjenner til den. Øra forteller at mens andre kommuneansatte lett kan flyttes over til en annen stilling, skjer dette sjeldent for rådmenn. Dermed må de ut på arbeidsmarkedet igjen, og noen til og med på flyttefot. Han mener at den emosjonelle påkjenningen må tas med i regnestykket.

– Den dagen du får beskjed om at du ikke lenger er ønsket kan være en stor utfordring for den enkelte. For en rådmann er fallet veldig høyt. Min oppfatning er at det kan ta lang tid for en person å få dette ut av systemet, sier han.

Ifølge Kommunal Rapport hadde et hundretalls kommuner i 2016 et reglement som tillot politikere å ansette folk i kommunen. Med ny 30 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

FORSLAG TIL NY KOMMUNELOV • 16. mars i år la regjeringen fram forslag til ny kommunelov. Det er 26 år siden det skjedde sist.

• I paragraf 13 i den nye loven presiseres det at det er rådmannens ansvar å drifte organisasjonen og være personalansvarlig. Tidligere har kommunestyret kunnet unnta rådmannen dette ansvaret.

kommunelov kan altså den muligheten for­ svinne, og personalansvaret blir lovfestet hos rådmannen. KS mener lovendringen er på sin plass.

– KS støtter lovfestingen av rådmannens myndighet og oppgaver, herunder løpende personalansvar, skriver Tor Arne Gangsø, områdedirektør i KS Arbeidsliv, i en e-post til Fagbladet.

Han mener det er positivt at rådmannen har personalansvaret for hver enkelt av de 465.000 ansatte i kommunal sektor.

– Avklarte roller og ansvar er avgjørende for et godt samspill mellom folkevalgte og administrasjon, skriver han.

RYDDER OPP I GRÅSONENE

Dette lovforslaget møter også honnør fra leder for rådmannsforeningen i Fagforbundet, Svein Skisland.

– At rådmannen får et personalansvar for alle i kommunen, kan bidra til å rydde i en gråsoneproblematikk. Derfor støtter jeg forslaget. Det er bra å få en tydeligere skille mellom rådmannens ansvar og det politiske ansvar, sier han. *

Flere artikler på

fagbladet.no

Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside.

Bli med på busstur i sommer!

• • • • •

Lofoten Nord Norge-Nordkapp Stavanger med Flor & Fjære Bornholm Mange flere turer i Europa

Alle turene har vi i en flott katalog eller du finner oss på www.thlien.no

Tlf 32 75 19 22 www.thlien.no

Bestill via nettside eller ring oss!

DIN ADVOKAT I PRIVATLIVET Advokatfirmaet Legalis har fem fagavdelinger og spesialister innen alle områder. Vanlige sakstyper er skilsmisse, samlivsbrudd og samvær med barn, gjennomføring av arveoppgjør og arvetvister, kjøp og salg av bolig, bil og båt, nabotvister, håndverkertjenester, skader og offentlige ytelser.

Gjennom LOfavør har du gratis samtale med advokat om saken din, og gunstig pris ved behov for ytterligere bistand.

Ta kontakt hvis du sitter med et spørsmål. Det koster deg ingenting, men kan spare deg mye.

Torstein Bae, advokat og daglig leder

Advokatfirmaet Legalis – advokat@legalis.no – www.legalis.no Langåpent på telefon 22 40 23 00: Mandag–torsdag 0830–2000, fredag 0830–1630.

Ring Fordelsprogrammet LOfavør

lofavør.no

416 06 600 - tast 4 så 1 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

@

facebook.com/lofavor.no

post@lofavor.no

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / KUTT I KIRKEN

TRUET: Lilleborg kirke

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS

er en av kirkene som er truet av nedleggelse.

Oslo-kirker kan bli lagt ned Prest Heinke Foertsch er bekymret for hva som skjer med kirkemusikere og kirketjenere hvis ni kirker i Oslo legges ned.

TEKST: HANNA SKOTHEIM

Ni kirker i Oslo kan bli lagt ned. Det kom frem i kirkebruksplanen som ble offentliggjort i starten av april.

På grunn av trange økonomiske tider må dagens driftsutgifter redusere med rundt tolv millioner kroner. Det vil gå ut over personalet og kirkebygg, i tillegg kan visse kirkebygg leies ut for å øke inntekter.

UROLIG

Østre Aker kirke er en av kirkene som kan bli berørt. Det er foreslått at bygget skal 32 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

«Det vil bli mindre bruk for kirketjenere.»

HEINKE FOERTSCH, MENIGHETSPREST

brukes til utleie, i tillegg til at det må være tilgjengelig for enkelte andre kirkelige handlinger.

Menighetsprest i Østre Aker og Haugerud menighet, Heinke Foertsch, er urolig for endringene.

– Med de foreslåtte endringene vil det ikke organiseres flere gudstjenester i kirkebygget. Det vil gå utover kirkemusikernes jobb. Dessuten vil det bli mindre bruk for kirketjenere, sier Foertsch.

MISTER IKKE JOBBEN

Kirkeverge i Oslo, Robert Wright, vet at endringene kan få konsekvenser. Han sier at ansatte i kirker som legges ned, trolig ikke vil miste jobben. Det er fordi alle ansatte i menighetene i Oslo er ansatt i Kirkelig fellesråd.

– Her må vi følge arbeidslivets spilleregler. Jeg håper vi unngår oppsigelser, sier Wright. *

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE 7,7 HVITERUSSLAND 17,6

KUWAIT 0,1

USA 9,2

I DENNE SEKSJONEN:

KENYA 4,3 KILDE: WHO GLOBAL HEALTH OBSERVATORY DATA

52 S

Antall liter ren alkohol i året blant personer over 15 år.

NORGE I VERDEN

Hvor mye alkohol?

* Undersøkelser blant skoleungdom i Oslo viser at alkoholbruken blant unge med innvandrerbakgrunn er lavere enn hos andre elever.

COLOURBOX.COM

* Menn drikker oftere og i gjennomsnitt dobbelt så mye som kvinner.

* Menn drikker mest øl, mens kvinner flest foretrekker vin.

Ragnhild (85) er en av over 100 personer som får etterbetalt pensjon.

drikker alkohol, betyr det at de som drikker i gjennomsnitt inntar 17 liter ren alkohol i løpet av et år.

Alkoholrelaterte skader og sykdommer fører hvert år til at omkring 3,3 millioner mennesker dør.

VISSTE DU AT ...

* Eldre drikker oftere, men mindre alkohol enn yngre.

66 S

* Alkohol er årsak til betydelig flere helsemessige og sosiale problemer i samfunnet enn narkotika.

FOTO: K ATHRINE GEARD

* På verdensbasis drikker personer over 15 år i gjennomsnitt 6,2 liter ren alkohol i året. Dette tilsvarer omtrent 283 halvlitere eller 69 flasker vin per person per år.

Tatt i betraktning at mindre enn halvparten av verdens befolkning (38 prosent)

Røykeloven har gjort det utrendy å røyke.

Vi ble med på arbeids­ livets siste røyke­ pauser.

72 S

Island har innført lov om likelønn. – Dette er en menneskerett, sier sjef for likestillings­ senter.

76 S

Disse har feiret ju­ bileum i Fagforbundet.

KILDER: FOLKEHELSEINSTITUTTET

| 2016 | 2018| 04 | 4 | FAGBLADET ~ 33

HILDE MYKLAND (25)

MAY IREN GIIL (56)

SYKEPLEIER

HJELPEPLEIER

Årslønn:

Årslønn:

4 års ansiennitet: 395.000 kroner Videreutdanning: 435.000 kroner 10 års ansiennitet: 500.000 kroner

(* Jobber deltid, men ville tjent dette i 100 prosent stilling)

380.000 * (* uten tillegg)

34 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

404.000 *

tariffoppgjøret 2018 / tema /

Skal mor eller datter få mest?

May Iren er hjelpepleier, mens datteren Hilde er sykepleier og masterstudent. Begge vil ha mer i lønn, men hvem skal prioriteres i lønnsoppgjøret?

M

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL OG PER FL AKSTAD FOTO: EIVIND SENNESET

ay Iren Giil var 27 år da hun tok 9. klasse som privatist for å bli hjelpepleier. Da datteren Hilde skulle velge utdanning, hadde moren ett klart råd: – Ikke velg det samme som meg. Bli heller sykepleier. Da har du mange flere muligheter.

Nå er Hilde Mykland i gang med en master i psykisk helse- og rusarbeid. May Iren har tatt båten fra Måløy for å besøke datteren i leiligheten hennes i Bergen. I sofaen diskuterer de årets tariffoppgjør. For hvem bør egentlig prioriteres når kronene skal fordeles? De med lavest lønn eller de som har mange år på skolebenken?

– Begge fortjener lønnsøkning. Jeg synes faktisk at sykepleieres lønn bør være høyere enn min. Ellers er det liten vits med utdanning utover videregående, sier hun.

May Iren forteller hun at hun ikke har pushet de tre barna sine til å ta utdannelse.

Likevel føler hun at ringen er sluttet når datteren nå tar videreutdanning innen psykisk helse- og rusarbeid.

– Jeg ville bli psykolog. Har jeg sagt det noen gang, spør hun datteren.

Hilde ler og svarer at det har hun hørt mange ganger.

– Fantastisk at hun velger et av mine store interessefelt, sier moren.

VIL HA BETALT FOR UTDANNINGEN

MÅ LØNNE SEG Å TA HØYERE UTDANNING

– De som har lang utdanning, bør få kompensasjon for sin fullførte utdanning. Vi trenger flere sykepleiere, mener Hilde.

May Iren har jobbet deltid som hjelpepleier i snart 30 år. Hun er spent før årets tariffoppgjør.

Selv har May Iren valgt å jobbe deltid. I dag har hun en fast nattevaktstilling i hjemmetjenesten i Vågsøy kommune.

– Jeg har en mann som var sjømann. For å få tid sammen da han hadde friperioder, ble | 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 35

/ tema / tariffoppgjøret 2018

ØNSKER SIKKERHETSTILLEGG: – Vi er utsatt for trusler, vold og mye utagering. Å få et sikkerhetstillegg er en en viktig sak å kjempe for, sier Hilde Mykland.

Det skal lønne seg å ta høyere utdanning.

Det må være en gulrot der framme.

HILDE MYKLAND

valget mitt en 55 prosent fast nattevaktstilling. Så kunne jeg heller jobbe ekstra de periodene han var ute, sier hun.

Hun forteller at hun fikk topplønn med en gang hun var ferdig utdannet. Dattera må derimot vente flere år til hun når lønnstoppen når hun er ferdig med sin master.

– Jeg er totalt for at helsefagarbeidere skal få bedre lønn. Men jeg reagerer hvis det ikke skjer noe med høyskolegruppene. Det skal lønne seg å ta høyere utdanning. Det må være en gulrot der framme, sier Hilde.

Om helsearbeidere fortjener høyere lønn enn andre grupper fordi de jobber med liv og helse og har en viktig jobb, er ingen av dem enige i.

– Jo, vi har ansvar for liv og helse, men en bussjåfør har jo også det. De har ansvar for mange mennesker når de er på jobb, men de er ikke lønnet deretter, sier Hilde.

HÅPER PÅ ØKT GRUNNBEMANNING

Hilde jobber på Sandviken sykehus i Bergen på avdeling for spesialisert psykose.

– Vi får ikke sikkerhetstillegg. Vi er utsatt for trusler og vold, og mye utagering. Dette mener jeg 36 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

er en viktig sak å kjempe for i årets tariffoppgjør.

Hver dag når jeg går på jobb, er det fare for liv og helse. Jeg har ikke personlig følt meg truet på livet, men jeg har vært i ganske ubehagelige situasjoner.

Moren er mest opptatt av at grunnbemanningen må økes. Tidligere hadde hun ansvaret for 16 boenheter alene på natta. Beboere skulle i utgangspunktet greie seg selv, men over halvparten hadde aldri klart å komme seg ut av huset ved egen hjelp hvis det for eksempel skulle begynne å brenne.

– Jeg måtte ut på jobber om natta og da måtte jeg låse døra etter meg. Helt uholdbart. Så for meg er økt grunnbemanning svært viktig og noe jeg skulle ønske fikk større oppmerksomhet i årets tariffoppgjør, sier May-Iren. ØNSKET OM SELVRESPEKT GA MOTIVASJON

Det var tilfeldigheter som gjorde at hun tok fagbrev som hjelpepleier i voksen alder. Som 25-åring hadde May Iren kjøpt inn bøtter, kluter og koster og etablert eget vaskefirma og tok på seg vaskeoppdrag. Hun fikk oppdrag med å vaske ned det nye sykehjemmet som var bygd på Nordfjordeid.

HILDE

Fem kjappe tariffspørsmål

Sikkerhetstillegg.

Jeg mener at i den jobben jeg har, er det ikke greit med lengre vakter og arbeid annenhver helg. Det er psykisk tungt å jobbe på en slik avdeling.

Dersom jeg blir beordret på jobb, bør jeg få ekstra betalt.

Rettferdig vil jeg ikke si. Jeg synes begge fortjener lønnsøkning.

De som har lang utdanning, bør få kompen­ sasjon for sin fullførte utdanning. Vi trenger flere sykepleiere. Om ti år vil vi være i underskudd av personer med høyskoleut­ danning og dette er noe som vi må gjøre noe med nå. Med mindre vi vil ha hjelp av robotsykepleiere når vi blir gamle, foreslår jeg en drastisk lønnsøkning både hos hjelpepleiere og sykepleiere.

HVA VILLE DU PRIORITERT HVIS DU VAR FORHANDLINGSLEDER?

MAY IREN

Økt grunnbemanning.

HVA TENKER DU OM TURNUSORDNINGER OG JOBBING ANNENHVER HELG? ER DET GREIT HVIS DU FÅR MER BETALT?

Vaktene kunne gjerne vært 12 timer i helga med avslutning klokka 7.30 dersom vi fikk jobbe hver fjerde helg.

Hver andre helg er helt uaktuelt. Da blir det null familieliv.

ER DET GREIT Å FÅ EKSTRA BETALT ETTER HVOR MANGE HELGER EKSTRA DU JOBBER?

Vi har en ekstra gulrot på sommeren. Da får vi ekstra betalt per time for ekstra helg.

Jeg synes det kan være en fin belønning for ekstra innsats. Personlig tar jeg ekstra­ vakter fordi det er mangel på nattevakter.

SYNES DERE DET ER RETTFERDIG HVIS EN AV DERE FÅR MER ENN DEN ANDRE I ÅRETS OPPGJØR?

HVIS FAGFORBUNDET MÅ PRIORITERE EN GRUPPE I LØNNSOPPGJØRET, HVEM BØR FÅ MEST? DE MED LANG UTDANNING ELLER DE SOM LIGGER ALLER LAVEST I LØNN?

– En av praktikantene skulle ikke fortsette i jobben. Den jobben ville jeg prøve meg på, og jeg var praktikant i ett år.

Etterpå bestemte hun seg for å utdanne seg til hjelpepleier.

For May Iren var lønn og selvrespekt motivasjonen. Hun var da den eneste av søsknene som tok utdannelse.

Hver dag i to år pendlet hun de nesten sju milene fra Kjølsdalen i Eid kommune til Stryn, selv om hun hadde to barn på seks og ni år hjemme.

Halvannen time på buss hver vei.

– Det er utrolig hva som går. Bestefaren til Hilde

Begge fortjener lønnsøkning. Men jeg synes faktisk at sykepleieres lønn bør være høyere enn min. Ellers er det lite vits med utdanning utover videregående.

Helt enig med min datter.

passet på og var «hushjelpen» hjemme. Da jeg var ferdig, fikk jeg jobb med en gang som hjelpepleier på sykehjemmet i Nordfjordeid.

FIKK IKKE LOV TIL Å DROPPE UT

Datteren Hilde begynte på medier og kommunikasjon på videregående. Hun skulle flytte til New Zealand for å jobbe med film og foto slik en av brødrene gjorde.

Etter halvannet år ringte hun hjem og angret på hele valget.

– Da sa jeg til henne at det var smart å fullføre og få studiekompetanse. Hun måtte ikke gjøre som | 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 37

/ tema / tariffoppgjøret 2018

«For meg er økt grunnbemanning svært viktig og noe jeg skulle ønske fikk større oppmerksomhet i årets tariffoppgjør» MAY IREN GIIL

BEGGE VIL HA MER:

Hilde og May Iren er gode venner og latteren sitter løst selv i politiske diskusjoner hvor de ikke er enige.

38 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

meg, å droppe ut. I dag trenger man studiekompetanse, sier May Iren.

Etter videregående flyttet Hilde hjem. Hun sparte penger og tenkte over hva som var meningen med livet.

– Jeg begynte å jobbe på omsorgssenteret på Bryggja i Vågsøy kommune der mamma jobbet.

Gode tilbakemeldinger fra kollegaer og en venninne som skulle søke på sykepleierutdanningen i Bergen, gjorde at jeg bestemte meg for å gå den veien også, forteller Hilde.

ALLE RAMMES

En av de siste praksisjobbene på sykepleierstudiet for Hilde var på avdeling for spesialisert psykose i divisjon psykisk helsevern på Sandviken sykehus i Bergen.

– Jeg fikk sommerjobb. Da den var over, ba jeg om mer jobb. Etter en stund klarte de å skreddersy en turnus til meg som innebar å jobbe annenhver helg. Etter det fikk jeg et 100 prosent vikariat.

Hilde trives med dette fagfeltet. Hun mener det er viktig å få psykisk helsevern opp og fram i lyset.

Ordliste: LO Kommune: Forhandlingssammenslutnin­ gen for LO-forbundene som har medlemmer i kommunal sektor. Her finner du blant annet Fagforbundet.

Hovedoppgjør: Det er hovedoppgjør hvert annet år. Da blir hele tariffavtalen revidert. Det vil si at det forhandles om både lønn, arbeidstid, pensjon, ulempetillegg og alt annet som står i avtalen.

Mellomoppgjør: Mellom hvert hovedoppgjør er det mellomoppgjør som kun dreier seg om justeringer av det som ble avtalt om lønn i hovedoppgjøret.

Generelt tillegg: Dette er et lønnstillegg som gis til alle, i motsetning til for eksempel lavlønnstillegg som bare de lavest lønte får. Et generelt tillegg kan enten gis som kronetillegg eller som prosenttillegg. Det kan også gis som et lønnstrinnsopprykk for dem som har tariffavtaler med faste lønnstrinn.

– Da jeg studerte, var det ikke et prioritert emne.

Det er så tabubelagt i samfunnet. Det er viktig å få psykisk helse opp og fram.

Hilde selv var kjempeskeptisk da hun fikk praksis på Sandviken. Hun kikket seg over skulderen og trodde alt og alle var farlige.

– Mye innenfor psykisk helse rammer oss alle en gang i livet. Jeg er veldig interessert i dette faget og er nysgjerrig på hvordan tingene henger sammen og ønsker å lære mer om dette. Derfor har jeg søkt meg inn på masterstudiet.

Lønnsglidning: Dette er forskjellen på den lønnsøkningen som er avtalt og den økningen som faktisk har skjedd, og som blir regnet ut i etterkant. Lønnsglidning beregnes før lønnsforhandlin­ gene og er en del av den totale økonomiske rammen det forhandles om.

Kjøpekraft: Dette er verdien av lønnen din, eller med andre ord meng­ den av varer og tjenester du

kan kjøpe for de pengene du tjener. For å opprettholde kjøpekraften din, må du ha like mye i lønnsøkning som prisnivået øker.

Overheng: Når du får et lønnstillegg flere måneder ut i et kalenderår, betyr det at det du tjener ved utgangen av året (desember) er mer enn hva du har hatt i gjennomsnittsinntekt hele året. Det er fordi du hadde lavere lønn de første månedene. Jo senere du får lønnstillegg, desto større blir forskjellen. Dette betyr også at gjennomsnittslønnen din året etter blir høyere enn året før. Denne forskjellen kalles overheng og regnes som penger du allerede har fått.

Den skal derfor være med i den totale økonomiske rammen det forhandles om i lønnsoppgjørene. Eksempel: hvis du tjener 100 kroner i måneden halve året og 200 kroner den siste halvparten, blir din gjennomsnittlige månedsinntekt 150 kroner. Hvis du ikke får noen tillegg året etter, men tjener 200 kroner alle månedene i året, har du en gjennomsnittlig månedsinntekt på 200 kroner, altså 50 kroner mer enn året før. Det er disse 50 kronene som regnes som et lønnstillegg som du allerede har fått. Økonomisk ramme: I et tariffoppgjør blir partene enige om en økonomisk ramme. Det vil si hva et oppgjør skal koste arbeidsgi­ verne. I en slik ramme ligger lønnsøkninger og andre økonomiske tillegg som for eksempel ulempetillegg.

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 39

/ tema / tariffoppgjøret 2018

Her er medlemmenes viktigste krav Noen krav går igjen når tillitsvalgte på Fagforbundets tariffkonferanser i fylkene har meldt inn hva som er det viktigste i årets lønnsoppgjør.

GENERELT KRONETILLEGG

6-TIMERSDAG

Et stort flertall av fylkene mener at forbundet må kreve et generelt kronetillegg og økte minstelønnssatser i stedet for et prosenttillegg. De vil også ha mest mulig sentrale tillegg og minst mulig rom for lokale tillegg. Det vil prosentvis gi mest til de som har lavest lønn.

6 timers normalarbeidsdag blir av noen trukket fram som et virkemid­ del for å få flere i fulle stillinger, men at grunnbemanningen samtidig må styrkes. Flere er derimot redde for at et slikt krav kan føre til at lønnskravene blir lavere.

Økt kjøpekraft, pensjon og retten til hel stilling er de viktigste kravene. ØKT UBEKVEMSTILLEGG Mange fylker ønsker at økt ubekvems­ tillegg for å jobbe kvelder, netter og helger må settes høyt på kravlista.

Flere tar også til orde for at det bør være et fast kronetillegg uavhengig av den ansattes timelønn.

HEL STILLING

100%

40 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

Det er nærmest unison enighet blant de tillitsvalgte i fylkene at retten til hel stilling enten må tariffestes eller lovfestes.

NY TJENESTEPENSJON KR

Det er allerede en anbefalt avtale om ny offentlig tjenestepensjon som skal ut på uravstemning.

STOPP TARIFFHOPPING Et krav fra fylkeskonferansene er at pensjonsrettigheter må tariffestes i alle avtaleområdene. De siste årene har det blitt en merkbar tendens at private selskaper hopper fra én arbeidsgiverorganisasjon til en annen for å spare utgifter til blant annet pensjonsforpliktelser. Flere mener at Fagforbundet må jobbe for mest mulig like tariffavtaler i privat sektor, slik at arbeidsgivere ikke sparer penger på å hoppe fra en arbeidsgiverforening til en annen.

Pål Skarsbak, daglig leder i LO Kommune.

FOTO: PER FL AKSTAD

Fagforbundet: Må få mer å rutte med

– Krevende å gjøre alle fornøyd – LO Kommune er en stor organisasjon med medlemmer i mange ulike bransjer og yrker. Vi har mange lavlønte medlemmer, men også høyskolegrupper og universitetsutdannede som ligger høyere i lønn. Det er en krevende jobb å komme i mål med et lønnsoppgjør som alle våre ulike medlemmer er fornøyd med, sier daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak.

I motsetning til profesjonsforbundene representerer LO Kommune ansatte fra mange bransjer og yrker.

– Derfor kan vi ikke prioritere enkelte yrkesgrupper framfor andre. Det viktig for LO Kommune å tenke helhet, sier han.

LO Kommune har likevel hatt som

tradisjon å kreve et løft for de med aller lavest lønn.

– Men vi kan ikke gjøre dette på en måte som bidrar til at andre medlemsgrupper står stille eller taper kjøpekraft.

Det er her vi må tenke på helheten.

I årets oppgjør er et av de viktigste kravene å sikre alle medlemmer, både de som tjener lite og de som tjener mer, økt kjøpekraft, sier Skarsbakk.

– Nettopp på grunn av helheten i lønnsoppgjøret ønsker LO Kommune at mest mulig av lønnstilleggene gis som sentrale tillegg, det vil si til alle og ikke gjennom lokale forhandlinger der vi kan oppleve at kommuner prioriterer enkelte yrkesgrupper eller bransjer foran andre, sier Pål Skarsbak.

Prisene på varer og tjenester kommer til å stige to prosent i år. Det betyr at Fagforbundets medlemmer må ha en større lønnsøkning enn det for å ha mer å kjøpe for i året som kommer.

Norges Bank, Statistisk sentralbyrå og flere banker har beregnet lønnsveksten neste år til mellom 2,7 og 2,9 prosent.

I statsbudsjettet er det lagt inn en lønnsvekst på 3,0 prosent. Det vil i så fall bety at Fagforbundets medlemmer får økt kjøpekraft.

Ifølge NHO tåler ikke næringslivet en lønnsøkning på mer enn 2,7 prosent.

Når dette skrives er resultatet i privat sektor ikke kjent.

Du har allerede fått en årslønns­ vekst på 1,7 prosent i fjor, noe som utgjør et overheng på 1,5 prosent.

I tillegg er det beregnet en lønnsglidning på 0,2 prosent. Alt dette spiser av ramma.

I det som er igjen å forhandle om, blir prioriteringene viktige. Et kronetillegg som er likt for alle, og heving av minstelønnssatser, gir mest til dem som i utgangspunktet tjener minst. Det er fordi hver krone de får, er en større del av lønna de allerede har.

Et prosenttillegg betyr at de som tjener mest, også får den største lønnsøkningen i kroner.

GANGEN I ET TARIFFOPPGJØR Forhandlinger Partene utveksler krav og tilbud

De ansattes organisasjoner kan enten godta tilbud, da blir det forhandlingsresultat

Eller de bryter forhandlingene

Anbefalt resultat om ny avtale Anbefalt meklingsresultat Tvungen mekling

Meklingsbrudd og streik

Når det foreligger et anbefalt resultat, enten etter forhandlinger, mekling eller treik, sendes den ut til uravstemning

Et ja i uravstemningen betyr at avtalen er vedtatt og bindende for medlemmene

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON KJETIL BAKKERUD, pedagogisk leder

– Hvor lenge må jeg jobbe for å få en god pensjon?

Spørsmålene om pensjon er mange.

Kjersti og Kjetil fikk svar på alt de lurte på da pensjonseksperten kom på besøk.

S

TEKST: PER FL AKSTAD FOTO: K ATHRINE GEARD

teinar Fuglevaag trasker inn på Ola Narr barnehage i Oslo. Det er en måned siden partene i arbeidslivet og myndighetene ble enige om en ny pensjonsordning for ansatte i offentlig sektor. En ordning som flere pensjonseksperter mener er bedre enn de ansatte kunne forvente seg på forhånd. Kritiske røster har sagt at de ser på det som en heving av pensjonsalderen.

Men hva vil den nye offentlige tjenestepensjonen egentlig bety for pensjonen til folk?

Fagarbeider Kjersti Haget og pedagog Kjetil Bakkerud tar imot pensjonseksperten i en ledig stund. De har ikke lest mye om den nye ordningen, men sitter med mange spørsmål. Nå skal de få svar på alt de lurer på.

TRENGER IKKE JOBBE SÅ LENGE ? KJETIL Hvordan slår den nye avtalen ut for

meg. Hvor lenge må jeg jobbe for å få en pensjon som er noenlunde to tredeler av lønna mi? ! STEINAR Hvis vi ikke hadde fått på plass en ny avtale, ville du ha måttet jobbe til du var 72-73 år for å få cirka to tredels lønn. Med 42 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

den nye avtalen kan du gå av omtrent fire år tidligere. ? KJERSTI Hva med meg? ! STEINAR – Hvis du hadde tatt dagens AFP fra 65 år, ville du fått to tredeler av lønna i noen år.

Men fordi du slutter som 65-åring, ville pensjonen sunket når AFP-en var oppbrukt.

Som 70-åring og livet ut ville du hatt en pensjon på rundt 55 prosent.

– I den nye ordningen vil du kunne gå av ved 65 år og ha drøyt 60 prosent av sluttlønna. Hvis du jobber til 67 år, vil du få omtrent to tredeler av sluttlønna di.

Og så understreker han at tallene er omtrentlige, men viser hvordan utslagene blir for offentlig ansatte i ulike inntektsklasser og aldersklasser. ? KJERSTI – Vi har ansatte her som har blitt AFP-pensjonister, men som tar noen ekstravakter ved behov. Jeg har opplevd at de ikke kan ta flere vakter for å unngå å tjene for mye og dermed miste noe av pensjonen sin. Hvordan blir det i den nye ordningen? ! STEINAR – I den nye ordningen kan du ta ut pensjonen fleksibelt fra du er 62. Dermed kan du

«Faren min har mast på meg om at jeg må begynne med pensjonssparing.»

KJETIL BAKKERUD, PEDAGOGISK LEDER

STEINAR FUGLEVAAG, Fagforbundets pensjonsekspert

KJERSTI HAGET, barne- og ungdomsarbeider

BEROLIGET: Fagforbundets

Pensjonsekspert Steinar Fuglevaag (i midten) kunne berolige Kjetil Bakkerud og Kjersti Haget i Ola Narr barnehage om at de ikke må jobbe til de blir urgamle med ny offentlig tjenestepensjon.

ta alle de vaktene du vil og tjene så mye du vil uten at pensjonen blir redusert.

Både Kjetil og Kjersti ser litt forundret på hverandre: – Vi trodde det var motsatt. At den nye ordningen gjorde at vi måtte jobbe mye lenger. ! STEINAR – Dagens ordning er ikke tilpasset den nye folketrygden som ble vedtatt av et bredt stortingsflertall i 2011. Da ble levealdersjusteringene innført, og da forsvant også inntektsgarantien i dagens ordning. Det er derfor utslagene kan bli ganske brutale for morgendagens pensjonister hvis vi ikke får en ny ordning på plass.

LAVERE PENSJON HVIS DU GÅR AV TIDLIG ? KJERSTI – Men vi kan vel tape mye penger hvis

vi må slutte tidlig, for eksempel når vi fyller 62?

! STEINAR – Ja, det er en utfordring som det er viktig å være ærlig på. Hvis du tar ut pensjon tidlig, får du også mange flere år som pensjonsbeløpet ditt skal fordeles på. Dermed blir din årlige pensjon lavere.

– I ditt tilfelle ville du fått litt av det såkalte «slitertillegget». Det utgjør noen tusenlapper som legges på toppet av pensjonen for dem som er født mellom 1963 og 1970. For deg ville det ha blitt mellom 5000 og 5500 kroner. ? KJETIL – Men på meg ville det ikke blitt noe? ! STEINAR – Nei, du er nok født for sent. Men hele den nye offentlige tjenestepensjonen skal evalueres innen 2030, altså før de som er født etter 1970 blir 62 år. Det kan komme justeringer av pensjonsordningen da.

«Jeg trodde at jeg måtte jobbe i 180 år. Eller i hvert fall mye lenger enn 66–67.»

KJERSTI HAGET, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 43

GR AFIKK: VIDAR ERIKSEN

I SAMFUNNET / NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

– En annen viktig utfordring for både arbeidsgivere og ikke minst for fagbevegelsen blir å jobbe for et arbeidsliv som er bedre tilrettelagt for at folk skal kunne stå lenger i jobb.

HVA HVIS JEG BLIR UFØR? ? KJETIL – Hva hvis jeg får så vondt i ryggen at

jeg ikke lenger klarer å jobbe? Hva skjer med pensjonen min i et system som favoriserer folk som står lenge i jobb? ! STEINAR – For det første er det viktig å være klar over at uførepensjon ikke har vært tema i disse forhandlingene. Den ble justert fra 2015 og består. Men hvis du får så store helseproblemer at du blir uførepensjonist, skal du være sikret rundt 70 prosent av lønna som uførepensjonist.

I avtalen med myndighetene har vi fått på plass en formulering om at alle uførepensjonister skal være sikret en «god» alderspensjon. Alle detaljer er ikke klare, men hovedregelen er at uføre fortsetter sin pensjonsopptjening som om de var i jobb fram til de blir 67 år, og får alderspensjon beregnet ut fra det. Det vil sikre dem en trygg og forutsigbar pensjon. * 44 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

Advarer mot nei-kampanje

LEVEALDERSJUSTERING Levealdersjustering innebærer at pengene du får fra folketrygden skal fordeles på antallet år som du statistisk sett har igjen å leve etter at du tar ut pensjon.

Dersom forventet levealder for ditt årskull øker, blir det med andre ord flere år å fordele pensjonen på, og da får du mindre i pensjon hvert år.

– Jeg mener at de som nå forsøker å få til en nei-kampanje mot den nye avtalen påtar seg et stort ansvar, spesielt overfor dagens unge som kommer til å få en lavere pensjon hvis vi ikke får på plass en ny offentlig tjenestepensjonsordning, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

En av dem som har vært skeptisk til en ny avtale er Ole Roger Berg, leder i Fagforbundet buss- og sporveisarbeidernes forening i Trondheim. Han mener at det heller ikke er noen god ide å videreføre dagens pensjonsordning med levealdersjusteringer som det ikke er mulig å komme unna.

– Derfor er jeg kommet til at jeg vil anbefale medlemmene å stemme ja.

– Samtidig mener jeg vi må fortsette å snakke om levealdersjusteringene i pensjonsreformen. Det er viktig at fagbevegelsen følger nøye med og ikke er redd for å ta en omkamp hvis det viser seg at den slår så usosialt og brutalt ut som noen frykter, sier Berg.

ANNONSE

Gjennom Raftic© har vi full oversikt over hvor den enkelte bil befinner seg, sier Idar Hollsten, leder for Team verksted, transport og vaskeri i Sarpsborg kommune.

SPAR TID, PENGER OG MILJØET – Vi har fått en langt mer effektiv hverdag etter at vi tok i bruk Raftic©. Nå har vi full oversikt over kjøretøyparken, sier Idar Hollsten, leder for Team verksted, transport og vaskeri i Sarpsborg kommune.

– Flåtestyringen bidrar til langt mer effektiv kjøring ved at vi nå kan planlegge nye oppdrag ut fra når det er ledig kapasitet og at det skrives automatisk kjørebok. Vi unngår dermed unødvendig kjøring, som utgjør en betydelig økonomisk og miljømessig gevinst, påpeker han.

Systemet fanger også opp og varsler når det er tid for EU-kontroll og servicer, dekkskifte etc.

Sarpsborg kommune fikk pris

Kommunen mottok nylig Klima Østfold-prisen 2018 for sitt miljøfokus på kjøretøyparken, både gjennom omstilling til nye og brukte elbiler og effektiv flåtestyring. En pris Idar er stolt over, og som han deler æren for med sine dyktige kolleger og fremtidsrettede ledere.

500 biler

Hollsten disponerer rundt 380 av

kommunens totalt 500 biler, de fleste i daglig drift med kjøring etter bestiller-utfører-modellen.

Det er mange kjøretøy å holde oversikt over!

- Det toppet seg da en av minibussene «forsvant» og vi måtte be politiet om hjelp til å finne den.

Slik startet tanken på å investere i et webbasert system som til enhver tid kunne gi oss oversikten over hvor bilene befant seg.

Vi er tilbake i 2012, og Idar begynte å lage en spesifikasjon over hvilke funksjoner han ønsket å integrere i systemet, og sendt det ut på anbud i henhold til kommunens innkjøpskriterier.

– Mange lastet ned anbudsdokumentene, men få la inn anbud. Og det var bare Fibreworks Consulting som kunne levere det vi etterspurte, forteller Hollsten.

Dermed startet et tett og godt samarbeid partene imellom for å

• Full oversikt over bilparken • Raskere responstid • Mindre administrering • Billigere forsikring • Lavere drivkostkostnader • Sparer miljøet • Færre klager skreddersy en moderne og fleksibel løsning for flåtestyring, ordre- og oppgavestyring og fakturering av utført oppdrag.

I 2013 ble det utviklet prototype og igangsatt pilotdrift, og i mai 2016 ble systemet rullet ut og satt i drift på om lag 100 biler.

En god investering

Hollsten er ikke i tvil om at dette har vært en riktig og fornuftig investering for kommunen.

– I sum frigjør vi masse tid og ressurser på administrering av bilparken. Dessuten har vi fått redusert forsikringspremien med over 1000 kroner årlig per bil, vi bruker mindre drivstoff enn tidigere etc. Vi er svært fornøyde, konkluderer han.

Med Raftic© installert i bilene blir administreringen av bilparken mye enklere ved at det genereres automatisk kjørebok, fakturaer, kjøreordrer, kjøretøyrapporter etc.

– Vi har fått en helt ny hverdag etter at vi tok i bruk systemet, sier Idar.

www.raftic.no

portrettet

– Generasjon Y er en fin gjeng

46 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

Oslos varaordfører opplevde hatet mot Arbeiderpartiet på kroppen da hun svømte fra Utøya. Men ungdommen gir Kamzy troen på framtida.

O

TEKST: LINN STALSBERG FOTO: WERNER JUVIK

NAVN: Khamshajiny Gunaratnam ALDER: 30 år FAMILIE/SIVILSTAND: Ugift YRKE OG AKTUELL MED: Varaordfører i Oslo som mener alle må se Utøya-filmen

slos yngste varaordfører gjennom tidene, Khamshajiny Gunaratnam (30), var en av de første som svømte vekk fra Utøya mens hun hørte skytingen bak seg i 2011. Hun snudde seg ikke, og sier selv at det nok sparte henne for en del traumer etterpå. Hun mistet sin beste venn Håvard Vederhus, akkurat valgt som hennes etterfølger som leder av Oslo AUF. Likevel klarte hun ikke å gråte. Før nå, da hun så Erik Poppes Utøya-film.

– Jeg grein gjennom hele filmen og løp ut fra Gimle kino etterpå.

Hun mener at filmen mest av alt minner oss om hva høyreekstremisme kan føre til.

– Ingen bøker kan beskrive det like godt som det filmen gjør. Vi må aldri bli lei av å forklare folk den sammenhengen. Noen mener den kom for tidlig. Men for tidlig i forhold til hva da?

Jeg mener det var på tide, sier hun.

Dette intervjuet trenger et par forklaringer.

Den første er at herfra og ut kommer tettpakkede fakta i et forrykende tempo. Den andre er at for folk som bor i Oslo er hun en nesten like tydelig skikkelse som ordfører Marianne Borgen selv. Det tredje er at alle, inkludert hun selv, kaller Khamshajiny Gunaratnam for Kamzy, og Fagbladet går for samme løsning.

MEN FØR UTØYA, før Oslo AUF og før varaordfører-rollen, da var det Sri Lanka og Hammerfest, hinduisme og tamilskole. Vi tar turen tilbake dit. | 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

«I Oslo er det fremdeles store ulikheter mellom øst og vest i byen.»

Hun understreker at foreldrene ville det beste for henne. I mange år vurderte de om de skulle reise tilbake til Sri Lanka, og da måtte barna være klare for det.

– Men det var ikke alltid lett.

DET ER EN LANG REISE fra et borettslag i Grorud-

FORBILDE: – Mitt største forbilde er pappa. Han jobbet fra dag én i Norge. Det er et slag i trynet på alle som ser på innvandrere som en belastning.

48 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

Kamzy har nemlig ikke alltid vært Oslo-jente.

Faktisk hender det tankene går til Hammerfest, og det kjennes som hjemme.

– Ja, mamma, lillebroren min og jeg kom til Hammerfest i 1991, på familiegjenforening med pappa, som hadde reist fra Sri Lanka to år før.

Jeg husker at vi bodde i en blokk som het Bybo.

Jeg husker barnehagen og at foreldrene mine hadde bilder av hinduistiske guder på veggen hjemme.

Faren hadde reist fra borgerkrigen i hjem­ landet på jakt etter et bedre og tryggere liv for familien. Etter noen år nordpå flytter de sørover, til drabantbyen Rødtvet i Groruddalen utenfor Oslo. Her fantes nemlig en tamilskole. Sju dager i uka, i 13 år, lærte Kamzy morsmål, kultur, religion og «helt utrolig masse dans!» etter skoletid. I dag sier hun, som også Hadia Tajik skrev om i en kronikk: Det ble «glassvegger» rundt henne. For når du går på tamilskole sju dager i uka, da er du ikke med på fotballtreninger eller aktiviteter med norske venner.

– Tamilskolen var bra den. Jeg var flink. Den ga meg mestringsfølelse. Men i etterkant er det verdt å reflektere over om dette var riktig bruk av tid og penger. Til en viss grad handlet det om sosial kontroll. Da jeg gikk i andre klasse på barneskolen hadde jeg en periode der jeg var skikkelig frustrert. Så mye at jeg en dag slo ned en gutt som kastet snøball på meg, forteller Kamzy.

dalen til Oslo Handelsgym på Oslo vest. En lengre sosial reise enn geografisk. Her skulle Kamzy begynne på allmennfag, for på Oslo katedralskole var det for mange innvandrere, syntes Kamzy den gang. Og ja, det handlet om å føle seg overvåket: Hva hun hadde på seg, om hun hadde vært rappkjefta (det var hun) eller hvem hun hadde snakket med. Så hun dro vestover og ante ingenting om at hun snart skulle møte en helt ny virkelighet.

– Jeg la jo merke til at alle kjørte samme klesstil, men jeg hadde ikke tenkt over at det var snobbete, eller at noen skulle se ned på meg.

Så satt jeg der første skoledag, ved siden av en blond gutt fra Midtstuen som spør hvor jeg er fra. Grorud, svarer jeg. Må du gå rundt med pistol for å forsvare deg, spurte han. Jeg holdt på å le meg i hjel. Jeg ble ikke sint, men åpnet for å snakke med ham. For meg var jo Groruddalen det tryggeste stedet på jorden. Jeg er stolt av å være derfra, jeg aksepterer ikke at noen ser ned på stedet jeg er fra.

For ulikhetene var reelle, som da elevene på to ukers varsel skulle betale 8.000 kroner for en skoletur.

– Handelsgym kan gjøre sånt. De har klientell til det. For meg var det umulig å be om en slik sum hjemme.

I DAG ER KAMZY VARAORDFØRER for både vest

og øst, og hun må leve med at østkanten i byen hennes har blitt en nasjonal kamparena.

Etter å ha hatt ett bein på hver side av byen nekter Kamzy å akseptere at sosiale kontroll

kun er et minoritetsproblem. Også majoritetsungdommer kan oppleve press når det gjelder utdannelse, ambisjoner, partnervalg.

– Det er klart det tar andre former, men det angår flere enn bestemte minoritetsmiljøer.

Allerede i 2006 ble hun kvotert inn på Aps nominasjonsliste, bare 18 år gammel. Hun hadde gjennom arbeid i tamilske organisasjoner møtt Raymond Johansen som fortalte at hun ville se ting mer helhetlig gjennom partipolitikk.

– Jeg gikk fort fra å være kjempestille til å ta ordet. AUF gir god skolering. Jeg fikk verv og kom inn i fylkesstyret. Jeg var vel kvotert både som kvinne, innvandrer og fra østkanten, for jeg hadde ikke ansiennitet. Jeg skulle ønske flere tenkte sånn i dag: Hva kan folk bidra med?

DEN DAGEN VI intervjuer Kamzy, er samme dagen som Sylvi Listhaug går av som justisminister.

Kamzy legger ikke skjul på at hun har vært svært opprørt over debattene i dagene før vi møtes.

Hun har kjent på det mange kaller hatet mot Arbeiderpartiet. Hun mener hatet kan forklares med at partiet i mange år hatt mye makt.

– Alt som er feil, er vår feil. Og mange er redde.

De er redde for alderdom, for å være alene, for arbeidsplassen sin. Og hvis man er utrygg, søker man komfort, noen som kan bekrefte alt du tenker på, og denne komforten finnes for eksempel på visse nettsider.

Det er en generell enighet blant Ap-folk at partiet har en krise. Men der stopper enigheten.

For spør du noen i Ap hvorfor det er krise, så blomstrer de tusen blomster.

Kamzy mener dette: – Jeg tror mange oppfatter Ap som arrogante, og vi var ikke lenger et progressivt parti. Ved valget i 2017 hang ikke lenger ideologi og politikk sammen.

Hun er en av de mange i Ap som insiterer på pragmatisme i politikken og mener Jens Stoltenberg nettopp var en sånn type politiker.

Hun liker ikke at noen snakker om at Ap har gått til høyre eller venstre, men mener i stedet man ser et parti som tradisjonelt har funnet løsninger som har forankring i befolkningen. Men at det glapp nettopp ved forrige valg.

DELT BY: Oslo er dem fremdeles store ulikheter mellom øst og vest i byen. – Det hjelper ikke om folk bor i den samme byen, om vi ikke lever i den samme virkeligheten, sier Kamzy.

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 49

portrettet å erkjenne privilegier i Norge, noe vi altfor sjelden snakker om.

Og apropos å snakke, Kamzy mener også at en ny generasjon vil kreve nye måter å føre debatt på.

– Både i vårt eget parti og i kommunen må vi skjønne at debatter ikke lenger kan foregå i lukkede fora. Sjefen må sette pris på at de ansatte er et mangfold av meninger. Her må vi politikere være flinke til å gå foran og tenke høyt før konklusjoner er tatt i mediene. Vi må tillate uenighet offentlig.

For dette, sier hun, handler om å motvirke vår verste fiende, nemlig apatien.

UTØYAFILMEN: – Det er mange som sier de ikke orker å se filmen, men jeg tenker at det må du.

Dette er en del av norsk historie. Men jeg synes det er fair at noen vil vente til de kan se den hjemme med pauseknappen i hånden.

50 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

– MEN I OSLO FÅR VI dette til! Her klarer vi å få befolkningen med på endringer. Vi ser utfordringer, anerkjenner dem og kommer med svar.

Jeg skjønner ikke helt hvorfor vi ikke får til dette nasjonalt.

Hun er også en av dem som ønsker velkommen mer debatt om innvandring i partiet.

– Når vi ikke har øvelse i dette, blir debatten så polarisert. Det er litt sant at vi ikke tok debatten, og særlig gjaldt dette ved valget. Klart vi skal snakke om tryggheten som skole og arbeid gir, men vi må også snakke om innvandringen i seg selv og integrering.

Hun mener vi må løfte debatten ut i verden, hente kunnskap om hvilke land som bidrar, hva reglene i systemet er for folk på flukt.

Men Kamzy er optimistisk. For unge under 30 år, sier hun, er en fin gjeng. Generasjon Y. Når vi intervjuer henne, er hun en av disse med sine 29 år. Men når du leser dette, har hun fylt 30.

– Barn og unge tar miljøansvar på alvor og med en selvfølge. Når det kommer hvite kids hit og intervjuer meg for en skoleavis, er det ingen som spør hvorfor jeg er brun eller hvor jeg er fra. Det er veldig fint på en måte, at vi ikke er så opptatt av hvor folk kommer fra. Jeg skulle likevel ønske at vi turte å snakke om hudfarge, som noe rent deskriptivt. Det handler også om

HUN HAR HJØRNEKONTOR med utsikt over fjorden og Akershus festning, og hun har i praksis en 200 prosent stilling, fordi hun også er Aps helsepolitiske talsperson. Det kan bety arbeidsdager fra 07 til 22.

Fremdeles betaler hun fagforeningsavgift til Handel og Kontor, fra den gang hun var valgkamprådgiver i partiet.

– Jeg bestemte for meg å forme rollen min til å være en stemme for dem som ikke blir hørt. Jeg reiser mye rundt og snakker med ungdom, og jeg har ingen problemer med at de tenker: Hvis hun har klart det, så kan jeg. For hvis jeg kan bli varaordfører med min enkle innsats, så kan en gutt eller jente jeg møter, bli statsminister.

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Beyoncé.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Møte ungdom fra hele byen – hele dagen.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Lagermedarbeider.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Alle.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Gi litt faen.

HVA ER TYPISK NORSK? Alt.

Annonse

ny MedLeMsfORdeL

LOfavør Tannhelseforsikring Unngår du tannlegebesøk fordi du synes det er for dyrt? Da har vi en god nyhet til deg: Nå er LOfavør Tannhelseforsikring blant dine medlemsfordeler!

Visste du at munnhelsen har en viktig betydning for din generelle helse

– Forskning viser at det er økt risiko for alvorlige sykdommer som følge av dårlig helsetilstand i munnen, forklarer rådgiver i Lo, Jakob Tveit.

Tannlegebesøk er den nest største uforutsette utgiften i familieøkonomien etter bilen, og mange unnlater derfor å gå til tannlegen noe som går utover munnhelsen. særlig unge mennesker velger bort dette, da det er lite offentlig støtte til tannbehandling etter fylte 20 år.

Rimelig og bra tannhelseforsikring

Lofavør Tannhelseforsikring dekker plutselige og uforutsette behov for behandling som vil oppstå. Dette kan være hull i tennene, skifte av sprukne fyllinger, trekking av tenner eller innsetting av kroner, broer eller implantater. Forsikringen gjelder for deg og din familie.

Med Lofavør Tannhelseforsikring kan du bruke den tannlegen du selv vil så lenge han eller hun er medlem av Den norske Tannlegeforening. I tillegg er akuttbehandling dekket i hele skandinavia.

Medlemsfordel: PeRLe – medlemspris kr. 52 per måned • Dekker behandlinger opp til kr. 10 000 per år • egenandel kr. 500 per skadetilfelle

GuLL – medlemspris kr. 124 per måned • Dekker behandlinger opp til kr. 20 000 per år • egenandel kr. 500 per skadetilfelle

PLaTina – medlemspris kr. 160 per måned • Dekker behandlinger opp til kr. 40 000 per år • egenandel kr. 500 per skadetilfelle

Les mer og kjøp på www.lofavor.no

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / RØYKEPAUSE

52 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

DE SISTE

+

RØYKERNE De gjemmer seg på kalde lagre, opponerer mot rådmannen og får nye ideer av nikotin.

Bli med på arbeidslivets siste røykepauser.

D

TEKST: PER CHRISTIAN SELMER-ANDERSSEN FOTO: K YRRE LIEN

et er fint å kunne ta en røyk når du føler for det, sier driftsoperatør Erling Kristensen og blåser Prince ut i Altas 15 minusgrader.

Han har vært på jobb siden litt over seks om morgenen, selv om arbeidsdagen i teknisk etat egentlig starter halvannen time senere.

– Dette er ett av de beste arbeidsmiljøene.

Førstemann setter over kaffen ti over seks.

Vi løser Sudoku, leser avisa fra dagen før og tar en røyk sammen selv om det er kaldt og blåser. Før klokka er halv åtte er alle i arbeidsklær.

Det er stadig færre som går ut på trappa for å røyke, men de er fortsatt mange nok til at de er en slags klubb-i-klubben. Blant 20 driftsoperatører er de nå syv røykere.

Nikotinbruker nummer åtte slutta rett før

jul. Gutta fleiper med at han sikkert kommer til å starte igjen.

– Jeg husker for syv-åtte år siden, da var det en egen røykesofakrok. Det var tåke der inne, så jeg skjønner godt at de som ikke røyka gikk en annen plass, sier Kristensen og trekker inn. Blåser ut.

– Egentlig har røykeloven vært bra, men turistene her i Alta begynte å lure litt i begynnelsen. «Hvorfor står så mange kvinnfolk ute og røyker?», spurte de. «Er det bare prostituerte her?» Men det var jo ikke det. Det var jo bare røykeloven.

BLÅSTE I RØYKEFORBUDET

I 2010 var Alta og Sørum kommune to av de første kommunene i landet som innførte røykeforbud for alle ansatte i kommunen.

I Alta var tanken å forebygge tobakksrela­ terte sykdommer, ettersom både kommunen

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / RØYKEPAUSE

SE VIDEO på fagbladet.no

og wfylket har en forholdsvis stor andel røykere.

I 2017 var det 16 prosent dagligrøykere i Finnmark, i motsetning til 11 prosent i resten av landet.

– Røykeforbudet var noe som var pressa ned på oss ovenfra, og vi skjønte ikke vitsen. En ting er utenfor rådhuset, det kan jeg skjønne, men vi er jo ute og jobber. Så kom TV2 og filma at jeg og en kollega stod og røyka i arbeidstida. Det var for å protestere litt, minnes Erling Kristensen før han stumper sigaretten og slenger sneipen i sigarettpakken.

Han har nettopp inspisert et tett kumlokk, og er langt fra nær­ meste aske­beger.

VGs kommentator kalte rådmennene for «kommunale ayatollaher», og forbudet ble heftig debattert internt i kommuERLING KRISTENSEN nen. Allerede året etter kom et benkeforslag om å oppheve røykeforbudet i Alta.

Forslaget fikk flertall i kommunestyret.

– Det var synd, for på dette tidspunktet hadde bråket lagt seg. Men jeg kommer nok ikke til å foreslå noe slikt igjen, sier rådmann i Alta, Bjørn-Atle Hansen til Fagbladet og legger til: – Isteden har vi startet med en folkehelseplan der vi hjelper de ansatte med å slutte å røyke.

Like etter snudde Sørum kommune også, på initiativ fra rådmannen selv.

– Blant både ledere og medarbeidere er det flere som oppgir at forbudet har en negativ effekt på arbeidsmiljø, jobbtrivsel og kollega­ forhold, sa rådmann i Sørum kommune, Marius Trana, til Kommunal Rapport i mars 2011.

Lenge var røykerne i fred for nye forbud, men

Røykeforbudet var noe som var pressa ned på oss ovenfra, og vi skjønte ikke vitsen.

54 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

STARTER TIDLIG: Erling

Kristensen har røyket siden han var 14 år gammel. Faren hans sa at det var greit, så lenge han hadde penger til å kjøpe egen tobakk. Det gikk greit ettersom Kristensen startet tidlig å arbeide.

nå er de tilbake i kommune-Norge. Fra og med i år er røyking blitt forbudt i arbeidstiden i både Kvinesdal og Nesna kommune. KrF har fremmet et forslag for Stortinget om å gjøre røykeloven enda strengere. Denne gangen har tabloidene lagt vekk karakteristikkene, og TV2 har droppet å sende TV-teamet. Debatt­klimaet er blitt røykfritt.

NYTELSE, BROBYGGER – OG STIGMA

– Da Fagbladet ringte, tenkte jeg litt på om jeg ville stille opp i en sånn sak, men så slo det meg: Det er ikke kriminelt å røyke, sier hjelpepleier og tillitsvalgt gjennom seks år, Anne Hilleren (47).

Vi møter henne på et møterom på Akerselva sykehjem, sammen med portør Øyvind Gomnæs (35). Hilleren hadde sendt e-post til over 80 kolleger, men ingen andre ville stille opp. Å snakke om at du røyker kan være stigmati­se­ rende.

– Jeg er turnusarbeider, så min fredag kan

TALL OM RØYKING • I fjor røyket 11 prosent av nordmenn over 16 år.

I 2007 var det 22 prosent røykere i landet.

• Det er fortsatt flere menn enn kvinner som røyker, henholdsvis 12 og 10 prosent.

• Andelen som røyker av og til har holdt seg relativt stabilt de siste ti årene, fra 10 til 8 prosent, mens andelen snusere har økt i Norge.

• I fjor var det 12 prosent daglig­-snusere, mens det bare var 9 prosent i 2007.

• Det er flest middelaldrende menn som røyker (16 prosent), mens den største andelen snusere er blant yngre menn. Hver tredje nordmann mellom 25 og 34 år snuser daglig.

STADIG FÆRRE: Teknisk etat liker å samle seg til en røykepause, selv om stadig færre av

arbeiderne røyker. Til høyre er tillitsvalgt Per Egil Bjørnstad, som er en av etatens gjenværende røykere.

fort være på en tirsdag. Men når jeg sitter med et glass vin og en sigarett på en uteservering, så merker jeg ofte stygge blikk.

Kollegaen nikker gjenkjennende. Han synes det er en generell holdning at røykere ikke tar ansvar for egen helse og dermed belaster skattebetalernes penger. I tillegg hører de ofte at man aldri kan klage på dårlig råd om man unner seg en sigarett.

– Men det kan være mange grunner til at folk røyker, sier Anne Hilleren.

Selv startet hun å røyke i 20-årene, da hun var midt i en skilsmisse. Gomnæs har alltid vært idrettsmann, men festrøykingen ble en vane da han gikk tom for snus i marinen.

– Det er litt ironisk, men jeg begynte å røyke i militæret, sier 35-åringen.

De har lært at det ikke bare er en uvane, røykingen, det er også en brobygger. Når de er på kurs, er det alltid røykerne på trappa som blir kjent først på tvers av arbeidsplasser.

– Nå har man vel det samme samholdet over kaffemaskinen, sier Hilleren.

– Men det er vel lettere å bli kjent over en sigarett?

Hilleren tør ikke helt å svare, men Gomnæs smiler til svar.

– Ja, jeg tror faktisk det.

Hun er på jobb 35 minutter før vakta starter og tar en sigarett med en kollega som alltid stiller opp til samme tid, i samme ærend. Mens | 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / RØYKEPAUSE

GREIT: Hjelpepleier Anne Hilleren og portør

Øyvind Gomnæs tar en røyk før skiftet starter på Akerselva sykehjem. Det er få muligheter til å røyke i arbeidstiden, noe de begge synes er greit.

Øyvind Gomnæs er en vandrende røyker. Han rekker to på vei fra Rodeløkka til arbeidsplassen.

Når han er ferdig på jobb, i 12-tiden, hender det at han møter beboere på vei ut. Hvis det er sommer og varmt i været, tar han en sigarett sammen med dem. Da er de på like fot, over hver sin røyk, og de gjør noe som er litt ulovlig.

I arbeidstiden røyker nemlig ansatte og beboere aldri sammen. Beboerne har egne røykerom, som ikke kan brukes av de ansatte. Tidligere kunne ansatte og beboere røyke på balkongene, men heller ikke dette er lov lenger.

– Jeg synes det er bra at røykeloven er blitt strengere, for dette handler også om inne­ klimaet, som blir dårligere om det lukter røyk.

Jeg merker også at jeg røyker mindre nå enn jeg gjorde tidligere, sier Anne Hilleren.

SMUGRØYKERNE

SOSIALT AVBREKK: Vaktmester Roger Johansen tar en røyk på morgenskiftet på Sporveiens verksted på Grefsen. Han synes røykepausen er et sosialt avbrekk, der kollegene også blir bedre kjent.

56 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

– Når det er varmt i været, hender det at alle er med oss ut og røyker, sier Jonas Hansen (22).

Dette er ikke en slik varm mandag. Det er 16 kuldegrader og bitende kaldt utenfor Oslo sporveiers verksted på Grefsen. Derfor står togelektrikerlærlingen alene på røykeplassen.

Det var her han startet å røyke til hverdags, for to år siden.

– Det å bli med ut og ta en sigg, var en fin

TOBAKKSFORSKER:

– ET FORBUD PÅ ARBEIDSPLASSEN KAN FÅ FLERE TIL Å SLUTTE Alle rapporter viser samme tendens: Det er blitt mer stigmatiserende å røyke, og folk er stadig mer positiv til ulike typer forbud.

I fjor viste en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet at folk er særlig negative til røyking ved inngangspartiet til arbeidsplasser.

Og de aller mest negative var, kanskje ikke så overraskende, ikke-røykerne.

– Studier fra andre land viser at forbud mot røyking inne i arbeids-

lokalene fører til at flere slutter å røyke. Det er sannsynlig at begrensninger på røyking i arbeidstiden virker på samme måte. På et mer overordnet nivå er det slik at strukturelle tiltak, som pris og å begrense adgangen til å røyke, er de mest effektive tiltakene for å påvirke røykeadferd, skriver Janne Scheffels.

Forskeren har også gjort flere kvalitative studier om hvorfor folk røyker og hvordan de ser på egen

røyking. En undersøkelse blant frisør- og elektrikerlærlinger viste at mange satt fellesskapet blant røykerne høyt.

– Er det et tap for arbeidsmiljøet at røykepausene blir borte?

– For den enkelte røykeren kan det kanskje være et problem å ikke få røyke på jobben, men om det er et tap for arbeidsmiljøet, er jo en litt annen sak. Når færre røyker vil jo situasjonen se annerledes ut enn tidligere, og røykepausene vil bli mindre viktige som sosiale treffpunkt. Man kan jo ha pauser med kolleger på andre måter, som kaffepauser eller frisk luft-pauser, foreslår Scheffels.

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / RØYKEPAUSE

SKAL SLUTTE: Togelektrikerlærling Jonas Hansen og leder for verkstedklubben Harald Jeppesen fikser en trikk som har problemer med sensoren til døren. Til høyre Jonas Hansen startet å røyke da han begynte i lærling. Når han er ferdig til sommeren, planlegger han å slutte.

måte å bli kjent med kolleger på. I starten bommet jeg av den andre lærlingen, men så begynte jeg å kjøpe røyk selv, sier Hansen.

Noen ganger kan han og kollegene komme på løsningen til et problem, mens de står der og blåser inn og ut. Andre ganger snakker de bare om hva de gjorde i helga eller hva de skal finne på med kjærestene når lørdagen kommer.

I likhet med de fleste røykerne Fagbladet har besøkt, har også arbeiderne på Grefsen sine helt egne triks. Når det blåser og er kaldt, går de inn i en garasjehall og røyker. Om natten kan en nikotinsugen arbeider finne et hjørne for seg selv, der han får dampe i fred for øvrigheten.

I Alta har teknisk etat et kaldlager, som verken stormkast, polarkulde eller rådmann finner frem til.

– Jeg røyker 12 til 14 om dagen, og det sier bedriftslegen er greit. Det er for øvrig samme legen som sa til min mor at hun måtte slutte å røyke. Men hun hadde aldri røyka, bare jobbet på kafe og fikk kols av det, sier driftsoperatør Erling Kristensen. Han humrer litt, mens frostrøyken stiger mot Altas isende blå himmel.

– Vi driftsoperatører er utsatt for mye som er like ille som røykinga. Gasser, kummer og avløpssystemer. Må bare bruke haue litte grann, så går det fint. * 58 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

«Det å bli med ut å ta en sigg, var en fin måte å bli kjent med kolleger på.»

JONAS HANSEN, TOGELEKTRIKERLÆRLING

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Får du ikke jobb fordi du heter Ali og ikke Ola, så er det et tydelig signal på at du ikke passer inn.

Anonyme søknader et steg i riktig retning «DU VET HVORDAN DET er når du har

NANCY HERZ forfatter og samfunnsdebattant.

Også kjent som en av de skamløse jentene.

60 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

utenlandsk navn, det er jo mye vanskeligere å få jobb eller bli kalt inn til intervju.» Det er ikke sjelden at jeg har hørt denne bekymringen for at folk ikke blir kalt inn til intervju på grunn av navn, heller enn manglende kvalifika­ sjoner.

En annen bekymring er usikkerheten rundt en ansettelsesprosess når du ikke vet om det er hijaben som gjør at du ikke blir ansatt.

Det er den subtile, indirekte diskri­ mineringen som ikke kan bevises, som er vanskelig for mange unge jobbsøkere med minoritetsbakgrunn. Du vet ikke om navnet ditt er grunnen til at du ikke får jobb, men du har en god mistanke basert på antallet jobbsøknader du har sendt, antallet avslag du har fått eller holdningen du ble møtt med når du først kommer på et jobbintervju.

Forskning gjort på dette feltet, underbygger også denne opplevelsen, og viser at dette ikke kun er enkelt­ hendelser.

ISF-rapporten «Diskrimineringens omfang og årsaker: Etniske minorite­ ters tilgang til norsk arbeidsliv» som kom ut i 2012, viser at det å ha et utenlandsklignende navn senket sjansen for å bli innkalt på intervju med 25 prosent. I undersøkelsen sendte

forskerne inn 1800 fiktive jobbsøkna­ der til ulike stillingsutlysninger, og disse ble sendt i par med like gode kvalifikasjoner med den ene med et utenlandsklignende navn.

Allerede i første runde av søknads­ prosessen er nåløyet trangere for jobbsøkere med en ikke-vestlig bakgrunn, og navn fungerer i seg selv som et hinder mot like muligheter i det norske arbeidslivet. Det understrekes i rapporten at «barrierene minoritets­ kandidatene møter, ikke kan forklares med henvisning til ellers relevante faktorer som språk, utenlandsk utdannelse eller svakere arbeidserfa­ ring.»

I likestillings-og diskriminerings­ loven står det at «diskriminering på grunn av kjønn,(...), etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønns­ uttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.»

Både direkte og indirekte forskjells­ behandling er forbudt. Men mens det ikke er tvil om hva som foregår når man får beskjed om at man ikke blir ansatt på grunn av et hodeplagg, og det dermed kan slås ned på både i og

utenfor rettssystemet, er det vanskeli­ gere å ta et oppgjør med den indirekte forskjellsbehandlingen.

Hvilket signal sender det til unge mennesker som er født og oppvokst i Norge, som har tatt utdannelse her og snakker språket godt, men som likevel kjenner på behovet for å bytte navn for å bli kalt inn til intervju? Hvilket signal gir det til de som vet at det ikke bare er kvalifikasjoner som spiller en rolle, men også hva du heter og hvordan du ser ut eller kler deg?

Arbeid er en viktig nøkkel til inkludering og integrering.

Får du ikke jobb fordi du heter Ali i stedet for Ola, er det et tydelig signal på at du ikke passer inn. Særlig unge født i Norge med innvandrer­foreldre kan oppleve dette som en diskrimi­ neringsfaktor, da

COLOURBOX.COM

En mangfoldig bedrift er en sterk bedrift, og ved å ansette noen som ikke ser ut som seg selv, får man mye tilbake. de ofte har alle nødvendige kvalifika­sjoner, men likevel ikke blir innkalt til intervju.

Det må hele tiden jobbes systematisk for å oppnå et arbeidsmarked hvor man måles på sine kvalifikasjoner, og ikke irrelevante faktorer som for eksempel etnisitet, navn, kjønn, funksjonsned­settelse eller annet.

En viktig del av dette arbeidet handler om holdninger, og å bevisst­ gjøre arbeidsgivere på deres fordom­ mer og ikke minst på deres samfunns­ ansvar.

En annen kan omhandle systema­ tiske endringer ved søknadsprosessen som for eksempel å ha anonyme jobbsøknader, på lik linje med anonym innlevering av eksamen. På denne måten unngår man trynefaktor i første del av søknadsprosessen, og øker muligheten for at man kalles inn på intervju og får et møte ansikt til ansikt.

Fra mars 2009 til mai 2010 ble det gjennomført et prøveprosjekt på dette i en etat og en bydel i Oslo. Resultatet var at innkallingsraten til jobbintervju

økte med 50 prosent for søkere med utenlandskliknende navn. Dette kan være et positivt tiltak, ikke bare for unge med minoritetsbakgrunn, men for andre søkere som diskrimineres på grunn av kjønn, alder og andre person­ lige egenskaper.

Det er vanskelig, om ikke umulig for den enkelte arbeidssøker å påstå at du ikke får jobb på grunn av hva du heter eller hvordan du kler seg. Virkeligheten er mye mer kompleks enn forskningen, fordi du ikke kan gå inn i en søknads­ prosess og etterprøve om den som fikk jobben virkelig er mer kvalifisert.

Derfor kan anonyme søknadsprosesser være et steg i riktig retning.

Ansvaret må ligge hos arbeidsgivere som må være bevisst på sin rolle når de lyser ut en stilling, og la kvalifikasjoner være i fokus når de skal ansette nye mennesker til sin bedrift. En mang­ foldig bedrift er en sterk bedrift, og ved å ansette noen som ikke ser ut som seg selv, får man mye tilbake.

Ved å diskriminere jobbsøkere på navn eller andre faktorer, mister både bedriften og samfunnet viktige ressurser. Det har vi ikke råd til. | 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

Debatt

COLOURBOX.COM

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

BARNEHAGER

Et minus å være minst i barnehagen?

Ifølge regjeringens lovgivning kan barn helt ned til ni måneder nå ha rett til barnehageplass.

Med dagens sårbare bemanningssituasjon og når barnehagekvaliteten viser seg å være så ulik fra sted til sted; hvordan kan dette frontes som forsvarlig?

Vi ønsker små sjeler som snakker sitt finurlige språk og særegne lyder, barnehageplass. Men dette krever ansatte som er kjærlig til stede og kan tyde budskapene. Er barnehagene berett og organisert godt nok for dette? Jeg mener ansatte gjør en genuint viktig innsats, arbeider bevisst og helhjertet med å gjøre det rette. De er aktivt til stede og gjør sin egen kropp om til et lunt og trygt 62 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

rede. Et rede der barnet kan søke støtte og trøst.

Det jeg etterspør, er mer klokskap og anerkjennelse fra hver lokalpolitiker, og regjeringens øverste hold.

Jeg spør om vår del av verden er blitt for overfladisk, umenneskelig og rik. Hvem betaler for det, og med hvilken pris?

Professor Lars Smith ved Psykologisk institutt, UiO, påpeker i Aftenposten at «Barn i denne alderen (1 år) trenger mest nærhet, omsorg, oppmerksomhet og én til én-kommunikasjon.»

Fokuset på forskning og eksperters uttalelser kan få politikerne til å snu.

Kanskje de bør lytte til psyko­

logene, som på psykologforeningens nettsider blant annet påpeker hvor avgjørende trygg tilknytning er, og som hevder at «uten kontakt med stabile og sensitive voksne vil spedbarnets hjerne ikke utvikle seg normalt, selv om det får mat og varme og blir holdt fysisk i live. Uten nære relasjoner, ingen sunn emosjonell utvikling».

Vi trenger gode barnehager som gir barna gode dager. For å få til dette, må bemannings- og pedagognorm og gode tilskuddsordninger prioriteres. Vi trenger forskere, fagfolk, ansatte, foreldre og besteforeldre som stiller spørsmål, er kritiske og setter krav.

På barnas vegne må vi forlange at politikerne arbeider hardt med å sette barnehagen inn i en kvalitetsbevisst kontekst. Barn har krav på en god oppvekst.

Therese Halle Isene, barnehagelærer, miljøterapeut og trebarnsmor

ORGANISASJON

I forbindelse med at jeg hadde vært medlem i LO i 40 år deltok jeg på årsmøtet i januar.

Etter at møtet var slutt, skulle jeg ha bedt om ordet, noe jeg først tenkte på siden.

Derfor sier jeg nedenfor hva jeg burde sagt: Jeg er mektig imponert av dere tillitsvalgte, over det arbeidet dere nedlegger i denne organisasjonen.

Jeg blir nesten rørt over unge mennesker som fremdeles, etter flere generasjoner, står på for saker som angår «vanlige» mennesker.

Jeg er født i 1933, har vært yrkesaktiv i nærmere 50 år av livet mitt, opplevd krigen, og vært så heldig å få være med på oppturen i landet vårt.

I mange år har LO og Ap trutt jobbet for at vanlige folk skulle få en lønn å leve av, ferie, fritid og andre velferdsgoder. Underveis ble vi en oljenasjon.

Det var da også en Apmann, Jens Evensen, som sørget for at dette oljeeventyret skulle komme hele befolkningen til gode og ikke bare noen..

Norge var jo i sin

tid det fattigste landet i Europa, for siden å bli et av verdens beste land å bo i. Tidene endrer seg, og dessverre har vi fått en helt annerledes regjering nå, som innehar en helt annen ideologi. Særlig Frp. Erfaringsmessig kan det se ut som den beste samfunnsmodellen er «fellesskapsmodellen».

Alle innbyggere betaler skatt etter evne. Det blir mindre klasseskille. Ingen er tjent med mye fattigdom, hverken fattig eller rik. Jeg pleier å si at det er lov å være rik uansett partitilhørighet, men det skulle ikke være lov at noen skal være fattig.

Det er bare å vise til den kjente amerikansk professoren Robert Reich, som imponerer i en dokumentar om USAs oppturer og nedturer.

Han har undervist ved flere universiteter i USA og dessuten arbeidet under ikke mindre enn tre presidenter.

Jeg alle alt godt og lykke til videre i en organisasjon som kan se ut som vi alltid trenger.

Vennlig hilsen Ingrid Svendsen

ALKOHOL

Innfør alkoholforbud I Fagbladet går det fram at flere lokale fagforeninger ikke lenger vil bruke medlemmenes penger på alkohol. Det er på tide med et totalforbud i hele LO. Over 2000 dør hvert år som direkte følge av alkoholbruk. Og for hver krone som går inn i statskassen på alkoholavgifter, går det fem kroner ut til å behandle skadene som en direkte følge av alkoholbruken.

Dette kan ikke LO bidra til. Og særlig ikke når et av hovedmålene er et inkluderende arbeidsliv, også for rusmisbrukere. Vi bør også tenke over hvor det kan ende dersom tørrlagte alkoholiker «sprekker» på grunn av alkoholservering på arrangementer i regi av LO, arbeidsplass og andre foreninger og organisasjoner. Vi vet at alkohol også er sterkt medvirkende i varslingssakene i forbindelse med seksuell trakassering i politikken, arbeidsliv, idrettslag og i fagforeninger. Således er det viktig å få fram at det ikke bare er kjendiser eller politikere og de høyt opp

COLOURBOX.COM

Stå på for fellesskapet

på rangstigen. Hva med de som vasker i korridorer og kontor, hva med hotellansatte, restaurantansatte som blir kløpet på ymse steder?

Blir de trodd? Tør de varsle når berusede toppolitikere og andre har klådd på dem?

Ivaretar fagforeningene disse? Dette har i høyeste grad med alkoholservering å gjøre. Dessverre er alkoholbruk inngangsbilletten til uakseptabel atferd. Det er lett å skylde på alkoholen.

Før i tiden var arbeiderbevegelsen og avholdsbevegelsen nøye knyttet sammen.

Solidaritet var å avstå så det ble færre som «drakk opp lønna» som skulle brukes til heim og familie. Det er på høg tid at det innføres totalforbud i arrangementer i regi av LO. Arnstein Vada, Inndyr

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 63

NØYTRALISERER – ikke bare skylling!

Det finnes en bedre løsning.

Skift ut saltvannsløsningen før ulykken inntreffer.

Cederroths unike Øyedusj med nøytraliserende effekt gir større sjanse for å redde øynene. I tillegg til at væsken sprer seg ut og skyller, har den en nøytraliserende effekt på sprut av alkalier og syrer1. Det er derfor Cederroth Eye Wash anbefales av øyespesialister2.

Les mer på www.firstaid.cederroth.com/no 1) Generelt er effekten sterkere på alkalier enn på syrer.

2) Rihawi et al. Graefe’s Arch Clin Exp Ophthalmol (2006) 244: 845-854 64 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

Ny i forbundet Sithara Mahaboob (28) JOBB: Økonomimed­arbeidar, kemnerkontoret i Florø.

I DENNE SEKSJONEN:

Kvifor melde du deg inn i Fagforbundet?

Det er heilt vanleg å vere organisert når ein har ein jobb.

Eg ønskjer også å kjenne meg trygg i desse usikre tider. Flora kommune skal slå seg saman med to andre kommunar, og da kan ein ikkje vite kva som skjer med jobben. Ordføraren har garantert at ingen skal miste jobben sin, men eg har heller ikkje lyst å flytte frå Florø til Vågsøy.

34 S

Tariffoppgjøret: Skal de med lang eller kort utdanning prioriteres?

42 S

361.524

FOTO: TARJEI L ANGEL AND

Kva ventar du av Fagforbundet?

At dei står bak meg og støttar meg viss eg treng hjelp. Og at dei sikrar løna mi.

Dessutan veit eg ikkje så mykje om reglane som gjeld arbeidslivet. Når eg treng å vite noko, kan eg spørje dei som arbeider i Fagforbundet.

var medlemmer i Fagforbundet 10. april. Det er 5616 flere enn på samme tid i fjor.

Les hva som skjedde da Kjetil og Kjersti fikk pensjonseksperten på besøk.

46 S

Portrett: Oslos yngste varaordfører gjennom tidene snakker om oppveksten, flukten fra Utøya, innvandringspolitikk og troen på ungdommen.

82 S

Svein Kåre drømmer om å bli Youtubestjerne.

| 2016 | 2018| 04 | 4 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / PENSJONSKAMP

Ragnhild (85) får etterbetalt 150.000 i pensjon Hun jobbet som hjelpepleier i 60 år, men ble aldri meldt inn i pensjonsordningen. Ragnhild Larsen er en av godt over 100 personer Fagforbundet har hjulpet til å få etterbetalt pensjon.

G

jennom 20 år har Fagforbundet kjempet fram etterbetaling av tjenestepensjon for medlemmer over hele landet.

Til sammen gjelder det godt over 100 personer, ifølge forbundets advokat Kjetil Edvardsen. Punktumet ble satt med saken til 85-årige Ragnhild Larsen, som får etterbetalt 150.000 kroner.

– Jeg er veldig glad og takknemlig for at jeg får disse pengene og advokaten har vært helt enestående, sier Larsen.

LANGT YRKESLIV

Larsen bestemte seg for å få sin etterbetaling utbetalt over tre år.

– Men etterpå tenkte jeg på at det kan hende jeg dør om to år, så går jeg glipp av de siste 50. 000. Men så kom jeg på at da kan pengene iallfall brukes til begravelsen, ler Larsen, som har et imponerende langt yrkesliv bak seg. Hun var bare 16 år da hun begynte som avdelingshjelp på et pleiehjem og 77 år da hun gjennomførte sin siste ekstravakt på det kommunale sykehjemmet. Mesteparten av tida har hun vært hjelpepleier.

66 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

FEIL I FLERE LEDD

Det paradoksale er at alle nå har fått etterbetaling som om de hadde betalt inn to prosent av lønna si til tjenestepensjon. Men det har de altså aldri gjort.

KJETIL EDVARDSEN, ADVOKAT

Da tjenestepensjon ble innført i kommunal sektor på 1970-tallet, reserverte Ragnhild Larsen seg. Pensjon var ikke noe hun tenkte på da. Det var dyrt å stå i ordningen for en med lav inntekt. Dessuten anbefalte kommunens mann at hun sa nei.

– Jeg visste ikke noe om dette og stolte på det han sa.

Seinere da hun skiftet jobb til et annet sykehjem, skulle hun ha blitt meldt inn, men det skjedde heller ikke.

Larsens sak er ganske typisk for disse pensjonssakene. I mange tilfeller hadde arbeidstaker reservert seg mot tjenestepensjon.

I andre saker var det kommunen som hadde forsømt seg.

– Det at arbeidstakere hadde reservert seg mot tjenestepensjonsordningen, gjorde sakene mer kompliserte rettslig sett, sier advokat Kjetil Edvardsen.

KOMPLEKSE SAKER

Denne typen saker var noe av det første advokaten fikk på pulten da han begynte i Fagforbundet for tolv år siden. Da hadde andre i Fagforbundet

ENDELIG: Ragnhild Larsen er en av godt over 100 medlemmer i Fagforbundet som har fĂĽtt etterbetalt pensjon.

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / PENSJONSKAMP

allerede jobbet lenge for at medlemmer over hele landet skulle få oppjustert sine pensjoner og etterbetalt tjenestepensjon.

Underveis i prosessen har det vært krevende tautrekking, lange forhandlinger og flere rettssaker. Nå er de siste sakene løst.

– Dette har vært en veldig lang og komplisert historie juridisk sett. Derfor er det veldig gledelig at vi nå er i mål. Dette har svært stor betydning for dem det gjelder, sier Edvardsen.

Helt på tampen fikk tolv kommunale pensjonister i Trondheim oppjustert og etterbetalt pensjon.

FORNØYD: Advokat Kjetil Edvardsen er veldig fornøyd med at Fagforbundet har vunnet fram i mange saker om etterbetaling av pensjon, i et krevende juridisk terreng.

UGYLDIG RESERVASJON

Kampen om etterbetalt pensjon startet for over 20 år siden. I 1997 kom det inn en formulering i hovedtariffavtalen som tydeligere forpliktet kommunene til kollektive avtaler om tjenestepensjon. En dom i 2003 slo fast at tjenestepensjonen var tariffestet lenger tilbake i tid og at de ansatte ikke var innmeldt i ordningen som de skulle. I 2011 var det duket for en ny sak i arbeidsretten. Spørsmålet var om tre arbeidstakere hadde rett til pensjon etter tariffavtalen eller om kravet var foreldet eller bortfalt som følge av passivitet fra LO og Fagforbundets side.

Men retten ga arbeidstakerne medhold i at de hadde rett til å få oppjustert pensjonen selv om de ikke hadde vært innmeldt i tjenestepensjonsordningen. Grunnen er at du som enkeltperson ikke kan fraskrive deg en rettighet som er tariffestet.

– Det paradoksale er at alle nå har fått etterbetaling som om de hadde betalt inn to prosent av lønna si til tjenestepensjon. Men det har de altså aldri gjort, sier Edvardsen, som samtidig påpeker at kommunene har spart betydelig mer enn etterbetalingene når de ikke har betalt premie.

GODT SAMARBEID

I etterkant av rettssaken i 2011 har kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS forsøkt å få dommene opphevet med henvisning til nye dokumenter de hadde funnet, men kom ingen vei med det. De siste to årene har Edvardsen og KS’ advokat Øyvind Gjelstad hatt en tett og god dialog og klart å rydde av veien og avklare alle spørsmål. Mye løste de gjennom e-postutvekslinger og en god kollegial tone, andre saker har gått helt til Høyesterett.

68 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

• Fagforbundet har kjørt krav om etterbetalt pensjon i 40–50 kommuner.

• Av de over 100 pensjonistene, er de fleste kvinner som gjerne jobber i helse- og omsorgssektoren i kommunene.

• Personene har fått etterbetalt alt fra noen få tusen kroner til 1,5 millioner kroner.

• Hovedavtalen i 1997 tariffestet at kommunene måtte ha pensjonsordning for sine ansatte.

• En dom i 2003 slo fast at pensjonsordningen var tariffestet også før 1997.

• En dom fra 2011 slo fast at man ikke kan reservere seg mot medlemskap i tariffestet pensjonsordning.

Arbeidstakerne hadde derfor krav på pensjon i henhold til hovedtariffavtalen.

– Vi har vært gjennom alle mulige problemstillinger. KS har ikke vært enig, men de har vært tvunget til å finne løsninger.

For tre år siden tok Fagforbundet ut stevning i Ragnhild Larsens sak. Men siden det trakk ut i tid, regnet ikke pensjonisten med at hun ville få noe.

– Å slåss mot overmakta gidder jeg ikke. Jeg tenkte jeg fikk være fornøyd og greie meg med det jeg har, sier hun.

REISELYSTEN PENSJONIST

En kompliserende faktor var at saken kanskje var foreldet juridisk sett. Men enden på visa ble altså at Larsen fikk en god slump penger.

– Det er mange som har gjort feil her, da er det en fin ting at kommunen velger å rydde opp, sier Edvardsen, som generelt er veldig fornøyd med at Fagforbundet har nådd fram med sine krav i et vanskelig juridisk terreng.

– Mange har gjort en enorm jobb over mange år for å ivareta medlemmenes rett til pensjon.

Det har vært svært komplisert og krevd ressurser og standhaftighet å forfølge disse sakene i rettsapparatet og ellers gjennom 20 år.

For Larsen er høstmørket en prøvelse. Derfor vil hun spandere litt av den kjærkomne pengepotten på å reise mer. I sju år på rad har hun tatt seg en tur til Solgården i Spania. Nå vil hun dra to ganger i året. Kanskje bruker hun litt på vaskehjelp også.

– Og jeg skal iallfall ta meg en cocnac eller to. *

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET

23/4

Forhandlingene i LHL starter

Korleis skape god matomsorg, arrangement i Jølster av Fagforbundet Sogn og Fjordane

23/4

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Forhandlingene 24/4 om Norlandia Care eldreomsorg starter

Vi krever økt kjøpekraft for alle

25/4

Forhandlingene om Norlandia Care barnehager

starter Samling for hovedtillitsvalgte, Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo

25/4

LO og AOF arrangerer konferanse for å markere ILOs «Verdensdagen for sikkerhet og helse på arbeidsplassen».

26/4

26/4

Kontoransattes dag

LO markerer arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag 1. mai. Følg med på Fagforbundets nettsider for mer informasjon om paroler, talere og arrangementer.

1/5

Fagforbundets kulturkonferanse, et tilbud til medlemmer som jobber på kulturfeltet, Augustin hotell i Bergen.

3/5

Partene i LO-NHO-opp­ gjøret enige, og landet unngikk en storstreik. Flere av LOs krav handlet om å forbedre den avtalefesta pensjonen (AFP).

Kravene gikk på at flere må omfattes av ordningen og at et slitertillegg måtte på plass for de som ikke makter å stå i arbeid til de når pensjonsalder.

Begge deler ble innfridd og er viktige seire for arbeiderne og fagbevegelsen.

Vi i full gang med tariffopp­ gjøret for alle som er ansatt i kommunene. Arbeidsgiver­ motparten er KS, kommunenes interesseorganisasjon. YS, UNIO og Akademikerne har også medlemmer som omfattes av KS-oppgjøret.

Fagforbundet krever at alle arbeidstakere skal få økt kjøpekraft.

Alle medlemmene våre gjør en like viktig jobb for å sørge for at landets innbyggere får gode kommunale velferdstjenester. Tall viser oss at ledere og akademikere i kommunene har hatt bedre lønnsutvikling enn resten de siste ti årene. Denne urettferdige

Et likt kronetillegg til alle betyr at ingen grupper stikker av fra de andre.

utviklinga vil vi stoppe. Derfor krever vi et solid generelt kronetillegg som fordeles sentralt. Et likt kronetillegg til alle betyr at ingen grupper stikker av fra de andre som er tilfellet ved prosenttillegg.

Utfordringen med et slikt lønnskrav er at solidariteten settes på prøve. Noen yrkesgrupper synes rett og slett at de av ulike årsaker fortjener mer enn andre.

Vi kan ikke se at det er et rimelig krav i dette oppgjøret.

Vi mener at lønnsoppgjørene, sammen med skattesystemet er det viktigste fordelingsverktøyet vi har. Et rettferdig lønnsoppgjør som ivaretar alle, bidrar til å minske forskjellsutviklingen og å opprettholde den norske modellen med lav ulikhet mellom folk. | 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 69

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Erstatningsansvar for barn ? har flere motorsykler parkert rett

SKLED OG KNUSTE BRILLENE

Jeg er nabo med en MC-dame som

over tomtegrensen. En av disse er blitt ripet opp og naboen mener det er min datter på 6 år som har gjort dette. Hun krever derfor at jeg erstatter skaden. Det er riktig at min datter er mye ute og holder på med litt av hvert, men jeg tror ikke det er hun som har ripet opp motorsykkelen. Hvordan skal vi finne ut hvem som må betale for skaden?

K. H. SVAR: Reglene om foreldres ansvar for barn står i skadeserstatningsloven § 1-2.

Her heter det at foreldre har plikt til å erstatte skade voldt av barn og ungdom under 18 år. Hvis det har vært forsvarlig tilsyn, er foreldrenes erstatningsplikt begrenset til 5000 kroner. Det kan fort skje at barn ødelegger noe uten at foreldrene er å klandre for dette.

Hvis din datter har skrapt opp motorsykkelen, blir det derfor spørsmål om ditt tilsyn har vært forsvarlig. At hun holder på med «litt av hvert», kan tyde på at foreldrene må passe ekstra godt på, og at du må erstatte den fulle kostnaden, også om denne overstiger 5000 kroner.

For å si noe sikkert om dette er det nødvendig med ytterligere opplysninger.

Det første spørsmålet er likevel om din datter har gjort det naboen sier. En grunnleggende regel i jussen er at den som fremsetter en påstand, også må bevise den. I sivile saker – altså ikke straffesaker – betyr dette at man må 70 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

? isen på vei til Jeg skled på

jobb og knuste brillene. Både glass og innfatning ble ødelagt. Er dette noe som dekkes av LO-forsikringene?

T. B.

sannsynliggjøre påstanden. Din nabo må klare å vise at det er minst 51 prosent sannsynlig at skaden skyldes din datter.

Jeg er tvilende til om naboen vil klare dette hvis det ikke er flere bevis – for eksempel tidligere episoder av samme art. Uten slike bevis fremstår naboens påstand om skadeårsak som en av mange muligheter. Hvis din datter ikke er den sannsynlige årsaken, har du heller ingen plikt til å betale erstatning.

Husk likevel at jussen bare er en del av bildet. Dere skal også leve sammen som naboer fremover. Hvis det er en reell mulighet for at din datter har påført skaden, kan det være fornuftig med en mellomløsning. En mulig ordning kan være at du betaler deler av kostnaden med reparasjon.

Torstein Bae, advokatfirmaet Legalis

SVAR: Kollektiv hjemforsikring dekker ødelagte briller når årsaken er en tilfeldig og plutselig skade som skjer i Norden. Selv om skaden skjedde utenfor boligen, anses brillene for å ha vært midlertidig ute av hjemmet og derfor omfattet av forsikringen.

Jeg håper også det gikk bedre med deg enn med brillene.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Torstein Bae Juss Spørsmål om aktuelt lovverk

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1

Risikovurdering av vold og trusler ? risikovurdering av muligheVi skal gjennomføre en

tene for vold og trusler i vår virksomhet. Noen ansatte er bekymret for alt, mens andre viser lite empati. Finnes det noen gode råd om hvordan vi skal starte?

M. B. SVAR: Før dere går i gang med en konkret vurdering, bør dere sjekke nasjonal statistikk på området (noa. stami.no). Det er en stigende tendens at arbeidstakere melder om vold og trusler. Yrkesaktive innen helse- og sosialtjenester, offentlig forvaltning og i undervisning er særlig utsatt. Kvinner er mer utsatt enn menn.

Dere må ta utgangspunkt i deres arbeidsplass: beliggenhet, tjenestetilbud og arbeidsoppgaver. Det viktigste med risikovurdering er å finne fram til tiltak som reduserer risikoen enten gjennom fysiske eller organisatoriske tiltak. Gode forebyggende tiltak kan være jevnlige samtaler om opplevelser, tilstrekkelig bemanning i periodene da risikoen er størst, lære om hvordan dere kan opptre konfliktdempende i situasjoner med brukere og kunder, bedre alarmsystemer og rømningsmuligheter som noen eksempler.

I tillegg må dere ha gode rutiner for hvordan dere håndterer en

voldssituasjon og rutiner for å følge opp kolleger, både umiddelbart og over tid.

Dere må også være åpne for at folk er ulike. Å starte med en bred

gjennomgang bidrar til at bevisstheten øker og åpner for gode resultater.

Arne Bernhardsen, Gyldendal arbeidsliv | 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 71

I SAMFUNNET / LIKELØNN

Ny islandsk lov skal få slutt på lønnsforskjeller Island har, som første land i verden, innført en lov som skal gi lik lønn for kvinner og menn.

D

TEKST OG FOTO: K AMILL A K VARNTOP

et islandske velferdsdepartementet er blitt nedringt etter at loven trådte i kraft ved årsskiftet.

– Jeg hadde aldri drømt om at loven skulle få så mye oppmerksomhet. Island skrev under på FNs konvensjon om å avskaffe diskrimineringen av kvinner i 1980, så vi har jo forpliktet oss til å forbedre vilkårene for kvinner og jenter. Det sier Rósa Guðrún Erlingsdóttir, sjef for velferdsdepartementets likestillingsenhet.

LOV MOT LØNNSFORSKJELLER

En standard for å sikre lik lønn og de samme godene for likeverdig arbeid ble utarbeidet av regjeringen og partene i arbeidslivet i perioden 2008 til 2012. Da var tanken at det skulle være frivillig for bedrifter og myndigheter å benytte seg av den såkalte likelønnsstandarden. Men i 2016 foreslo daværende velferdsminister Þorsteinn Víglundsson at standarden i stedet skulle bli en lov og gjelde alle private og offentlige arbeidsgivere med minst 25 ansatte.

Forslaget ble vedtatt i det islandske Alltinget i juni 2017, med støtte fra samtlige partier.

72 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

Formålet med loven er å eliminere lønnsforskjellen mellom kvinner og menn.

– Det er jo mulig å vente til ingen lenger har motforestillinger mot en lov, men da går utviklingen veldig langsomt framover. Og det er en menneskerett at menn og kvinner skal ha lik lønn for likeverdig arbeid, sier Rósa Guðrún Erlingsdóttir. ‒ GJØR DET LETTERE Å REKRUTTERE KVINNER

Da loven trådte i kraft ved årsskiftet, fantes det allerede bedrifter som frivillig hadde begynt å innføre likelønnsstandarden og blitt sertifiserte.

Rósa Guðrún Erlingsdóttir, sjef for Velferdsdepartementets likestillingsenhet.

En av dem er spillselskapet CCP Games som innførte standarden i 2016.

– Vi følte oss sikre på at lønningene våre var likestilte og rettferdige. Men vi ville få det bekreftet av en ekstern part. Det er fantastisk å kunne vise internt at vi er en likestilt arbeidsplass. Spillbransjen er mannsdominert.

Sertifiseringen kan gjøre det lettere å rekruttere kvinnelige medarbeidere i fremtiden, sier selskapets HR-sjef Sophie Froment.

På kontoret jobber det 210 personer fra rundt 20 land. Selskapet ba derfor sertifiseringsbyrået om i tillegg å kontrollere at lønnen var lik for

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 73

I SAMFUNNET / LIKELØNN

den islandske og den utenlandske arbeidskraften. Sistnevnte utgjør nesten 40 prosent av personalet.

–Før den første revisjonen var vi litt nervøse.

Vi visste jo ikke om de skulle finne noe å klage på, sier Sophie Froment.

Men revisorene, som kommer til selskapet to ganger i året for å granske lønnssystemet, har så langt ikke funnet noe å slå ned på. Og det har ikke vært nødvendig med lønnsjusteringer.

Da det ble klart at standarden skulle lovfestes, følte Froment seg stolt av å jobbe i en organisasjon som på eget initiativ hadde valgt å prioritere lik lønn.

– Hvorfor skal ikke menn og kvinner, eller islendinger og utenlands arbeidskraft, tjene like mye dersom de har arbeidsoppgaver som er like mye verdt for bedriften? Det ville være urettferdig. Det handler ikke om at alle skal få like mye betalt, men om å ha et internt system for å unngå diskriminering, sier hun.

I praksis innebærer loven at arbeidsgiverne skal bevise at de betaler lik lønn ved å utforme et lønnssystem som er basert på likelønnsstandarden.

Arbeidsgiveren skal først kartlegge hvilke stillinger som finnes på arbeidsplassen, og deretter beskrive hvilke arbeidsoppgaver og hvilket ansvar som er knyttet til hver stilling.

Arbeidsoppgavene skal siden vurderes etter hvor viktige de er for virksomheten.

Stillinger som får samme poengsum, skal i prinsipp gi samme lønn. To personer som utfører samme arbeid, behøver imidlertid ikke å ha nøyaktig samme lønn.

– 20 prosent av lønna beregnes ut fra individuell kompetanse. Dersom den ene personen for eksempel snakker flere språk og har nytte av språkkunnskapene i jobben, kan det betales ut høyere lønn, sier Petra Baumruk, juridisk rådgiver i Velferdsdepartementet.

RISIKERER DAGSBØTER

Når lønnssystemet er godkjent av revisorer fra et uavhengig sertifiseringsbyrå, får arbeidsplassen utstedt et bevis på at de betaler lik lønn. De godkjente arbeidsplassene får også tilgang til en logo som de kan bruke i sin egen markedsføring.

Etter godkjenningen er det partene i arbeidslivet som har ansvar for å kontrollere at bedriftene og myndighetene følger standarden. De som ikke betaler lik lønn, risikerer dagsbøter tilsvarende i underkant av 4000 norske kroner per dag.

74 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

TIDLIG UTE: Sophie

Froment, HR-sjef i spillselskapet CCP Games, som innførte likelønnsstandarden frivillig i 2016.

‒ FÆRRE MÅ VELGE Å JOBBE DELTID

Allerede i 1961 innførte Island en lov om lik lønn for likt arbeid. Målet var at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn skulle være borte i 1967. Men til tross for at det har gått nesten 60 år, finnes det fortsatt en uforklarlig forskjell mellom kvinner og menns lønn på 4,5 prosent – i kvinnenes disfavør.

Et pilotprosjekt som ble gjennomført av 17 bedrifter og myndigheter fra 2013 til 2016, viste at likelønnsstandarden faktisk fører til lønnsjusteringer. Tre fjerdedeler av arbeidsplassene i prosjektet korrigerte lønna – i en eller annen grad.

Rósa Guðrún Erlingsdóttir understreker imidlertid at det kreves mer enn en ny lov for at lønnsgapet skal forsvinne.

– Vi må også få unge kvinner til i mindre grad å jobbe deltid og til å studere fag som matematikk og teknikk som fører til arbeid med høyere lønn. *

Alltid et godt reisetilbud - mer enn 700 hoteller i Europa

Tilbring aktiv familieferie på fjellet

Skinnarbu Nasjonalparkhotell

Spar opptil

Fra kun

1.171,-

979,Opplev det beste av toppen av Danmark

2 x overnattinger

• • • •

2 x frokostbuffé 2 x 1 tallerkenrett Gratis parkering Gratis internett

Førsteklasse spahotell med utsikt over Byfjorden

Besøk Norges beste spahotell på Norefjell!

Spar opptil

Fra kun

294,-

Dronninglund Hotel 1 x ovenattinger m. frokostbuffé 1 x 3-retters meny/buffé 1 x kaffe og småkaker 1 x aperitif Inklusiv miljøtillegg

Spar opptil

1.421,Fra kun

Spar opptil

469,• • • • •

•

Fra kun

696,-

1.579,-

799,Bohusgården • • • • •

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x Adgang til Spa Gratis parkering Gratis internett

Norefjell Ski & Spa • • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny Inngang til Bøeseter Bad og Trening Gratis internett

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Ring og hør nærmere i hverdager mellom 09 – 17. Stengt i helgen

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.

Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,Spar ift. hotellets egen pris

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 75

OSS | MARKERINGER

JUBILANTER: Fra v. Maj K. Klute og HTV Ingvill H. Karlsen. Anne Aaserud, Ingveig Frosterud, Audny Myren og Jan Erik Skoog kunne dessverre ikke være tilstede.

JUBILANTER I GJERDRUM * Fagforbundet Gjerdrum avd. 053 hadde torsdag 25. januar årsmøte og merkefest.

I år hadde vi 4 sølvjubilanter og 1 gulljubilant, disse ønsket vi å gjøre litt ekstra stas på.

JORUNN ØSTBY FARDAL

Markering i Nordkapp

* På årsmøtet i Fagforbundet Nordkapp 26. januar hadde vi markering for våre 25- og 40-årsjubilanter. På bildet bak fra v. 40 år i LO, Wilfred Walsøe, Gunhild Hansen, Inger Lise Helgesen og Miriam Pettersen. Foran fra v. 25 år i Fagforbundet: Aina Edel Iversen, Monika Mathisen og Beate Brynjulfsen. MARITH BAKKE VOLL

76 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

Merkefest i Våler

* Fagforbundet Våler avd. 051 hadde en hyggelig markering den 14. februar 2018 for 25 og 40-års jubilantene. Foran fra venstre, Ingrid Smedstuen, Leder Oliv Lundeby, Anny Karin Myren. Bak fra venstre, Monica Tangen, Rigmor Johansen, Monica Solberg, Anne Grete Haugen, Bente Lund Sandnæs, Gerd Else Østlie, Johanna Salshaugen.

OLIV LUNDEBY

Jubilanter i avd. 044 * På årsmøtet til Fagforbundet Alstahaug og Leirfjord den 24. januar, ble 8 fremmøtte 25-årsjubilanter av totalt 28 jubilanter hedret. Fra v. på bildet over, Oddbjørg Pettersen, Ellen Synnøve Sletten Bonsaksen, Asbjørg Hagenes, n.leder Harald Johansen, Dagfrid Iversen, Per Olav Johansen, leder Edith Davidsen Rølvåg, Sissel Bonsaksen, Gro Elisabeth Steiro og Else Gram. Sistnevnte hadde tatt turen helt fra sør i Sverige for å delta.

HAR ALD JOHANSEN

tips@fagbladet.no

Høsttur

* Fagforbundet Halden og Aremarks seniorgruppe var på høsttur 26. - 28.september til Gaustadblikk Hotell.

Gruppen fikk en lærerik guidet tur til Rjukan.

EDNA HENRIKSEN

Send oss bilder og en kort tekst

Avtroppende leder Bente Arctander fikk gave, dikt, gode ord og velfortjent skryt fra Fagforbundet Nordland 25-ÅRSJUBILANTER: Diplom og nål til Synnøve v/Ann Kristin Moldjord.

Johansen (f.v.) og Marie Jacobsen og Bjørg Hagen.

Merkefest i Grane

* Merkeutdeling på årsmøtet til Fagforbundet Grane i januar. I tillegg har to medlemmer som har flyttet, fått ettersendt diplom og nål for 40-års medlemskap i LO og 25 årsjubileum: Barbro Knudsen og Berit Volden.

SOLB JØRG MIDTDAL

MERKEFEST I OSLO

HEDER OG ÆRE I VESTRE TOTEN

* På årsmøte 2018 til Fagforbundet Sykehus og Helse, Oslo avd. 028 fikk Jan Helge Gulbrandsen og Iren Luther tildelt Fagforbundets gullmerke med diplom som honnør for over 20 års aktivt arbeid i forbundet.

Vi gratulerer med utmerkelsen.

ELSE LISE SKJÆRE T-L ARSEN

25 ÅRS MEDLEMSKAP: Foran fra v. nestleder i Fagforbundet Oppland Anders Aslesen, Rita Bradahl, Lene Elisabeth W. Lunde, Kari Håkerud, Kari Kværndal, Reidun Løvlibråten og leder i Fagforbundet Vestre Toten Morten Pettersbakken. Bak fra v. Mari-Ann Fjellås, Marit Langedrag, Arne Eivind Moger, Åse Margrethe Tufte, Liv Ødegård og leder i Fagforbundet Vestre Toten.

JUBILANTER: Fra v. Kjell Skarheim, 40 års medlemskap.

Turid Jacobsen og Ellen Sofie Lanes, 25 års medlemskap og Øystein Frøyna 40 års medlemskap.

Jubilanter i Aust-Agder * På årsmøte 29. januar 2018 i Fagforbundet avd. 078, Risør, Gjerstad, Vegårshei, ble det delt ut merker og diplomer for 25 og 40 års medlemskap.

Følgende var ikke til stede merkeoverrekkelsen.

25-års medlemskap: Inger Ellefsen, Anne Sofie Hageli, Jorunn Jacobsen, Gerd Johnsen og Anne Katrine Løite 40-års medlemskap: Eva Eriksen, Ingrid Johansen og Elsa Hansen, KNUT OVE ERIKSEN

* Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte på Aas kommunelokale den 31. januar 2018 hvor vi også hedret våre trofaste medlemmer.

Det ble delt ut merker for 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet.

MORTEN PE T TERSBAKKEN

40-ÅRS MEDLEMSKAP I LO: Fra v. Anders Aslesen, Berit Elinor Haugen, Petra Solhaug, Borgny Øye, Morten Pettersbakken og leder i Fagforbundet Vestre Toten.

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

tips@fagbladet.no

NYTT STYRE: Bak: Sara Rirud og Viktoria

Oskarsen. I midten: Gøran Johansen, Tom Anton Stamnes, Ole I. Hansen og Trygve Edvardsen (nestleder) Foran: Leder Grethe Ernø Johansen, Elin Severinsen og Rigmor Mjelde fra styret var ikke til stede.

25-ÅRSJUBILANTER: Tone Iren Simonsen, Tom Lauritsen, Thorild Sveum, Arne Michalsen,

Sigrunn Ruud, Synnøve Bergmann, Kirsti Foss, Hanne Hansen, Karen Gangfløt, Anne Gundersen, Laila Hansen, Else Jorunn Pedersen, Kirsti Solbrekke Ingebrigtsen, Marit Magnussen, Restiel Marqvardsen, Pål Andre Mathisen, Solbjørg Irene Sundt, Astri Selvåg, Nina Wellendorf, Heidi Elisabeth Hansen, Lisbeth Skoglie, Pia Helene Brastad, Marit Kjenne og Wenche Marit Bjerklund.

Jubilanter i Fredrikstad

STYRESEMINAR * Fagforbundet avd 461 Helse VestFinnmark hadde 2.–3. mars styreseminar der vi hadde besøk av Janne Skaug fra Fagforbundets organisasjonsavdeling.

Fagforbundet avd. 461 har et ungt og pågangsrikt styre. OLE INGVALD HANSEN

* Fagforbundet Fredrikstad hedret sine jubilanter 25. januar. Medlemmer som har vært 40 år i LO og medlemmer som har 25-årsmedlemskap i Fagforbundet ble invitert til en hyggelig kveld. Først ble det servert tre retters middag, underholdning ved Alexander Hermansen før alle fikk utdelt nåler, diplomer og blomster.

ANITA G. ERL ANDSEN

FEIRES: Fra v. plasstillitsvalgt Christin

Løkeberg, Pernille Øvrebø Sætervik og leder i Fagforbundet Øyene, Linda Larsen Vassbotn.

MEDLEM NR. 900 I ØYENE

40-ÅRSJUBILANTER: Frank Pettersen, Aud Thorvaldsen, Grethe Osvik, Gerd Børresen, Unni Rød Juliussen, Reidun Langvik, Tore Hasselgaard, Inger Solheim Danielsen, Ragnhild Karlsen, Anne Lise Sørensen, Ragnhild Pedersen, Vigdis Osnes og Unni Rasmussen.

78 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

* Medlem nr. 900 er 23 år gamle Pernille Øvrebø Sætervik. Hun jobber som assistent i 20 prosent stilling i Veum­ åsen bo­fellesskap i Færder kommune, og holder på å ta fagbrev som praksis­ kandidat. Dette ble markert med en stor blomsteroppsats til medlemmet på hennes arbeidsplass. LINDA VASSBOTN

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Dette er ikke fem høns Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig | 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 4

FINNMARKSKOMMUNE

UTSKYTELØPER VÅPEN

AVLEGGE ED

EN SMULE

COWBOYUTSTYR

SMEKKER

TRASKE

OPPHOLDT SEG

KOMISK SKIKKELSE

PRYD- SERVIL BUSK PERSON

MISTE FESTET INNVIKLET AFFÆRE

PRESTEEMBETE ASIAT

LAND I AFRIKA TONE

DRIVE SKREDDERARBEID

FOTO: PER FL AKSTAD

BOL CUBAS SKRAPE HOVEDOPPSAMMEN STAD KVIKKER LOJAL

PRIVAT OPPAV- DRETTSLUKKE ANLEGG

BABYUTSTYR LEVERE FISKE- GEITEUINNMAT KILLING POLERT TOPPUTØVER FLUE BLODPÅ VEGGEN MANGEL

SVINDLE AKADEMISK STUDIUM

SNØFTER

ØYRIKE

LARM

KORRIGERE

INTIMPLAGG

TYKK

KLAR

KONTROLL

TERRITORIUM

SØKE

SKOGGUD

VARMEKILDE VÆPNET HØYST KAMP HURTIG

ELIMINERER TERNINGKAST

OPPTRÅKKET VEI SPORT

BUSKERUDKOMMUNE

AVTREDE IDENTISK TOLKE KOLOSSAL

SKIPSETASJE

HOLDE SEG BORTE FRA

AVGÅTT

FØDE FOR SMÅ MAGER

FORESTILLE SEG

UTVIDE SEG

FORMANN

I ENDRET UTGAVE

PSEVDONYM TRANSPORT

EUROPEER

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 1. mai!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 1

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

OM Å L Y T R B O S Y T

Ø K A P E N A D R E E T T NN T A E U S A T

N I L D E L S

O S H K A K E F I N S Y K T E T L Å Y R K S K E

V T E K A R R T E S T U D E N T K A F E

E M N E E I K O N

R E G N E

P A D L E L E T T E

E NG T R S E A

F M K E E U S L A V T L L E R T R E G K R R U R I S S E Å P A R GOD S P M S L E T T E R V I N

F I A S K O T S A R U N G

M ØY L L E G K E A T K E R Y D E U N E D D E ?

E N

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

AUD WOLD 4260 Torvastad LILLY STENE 7714 Steinkjer ANNE LISE SKARSTEIN 6982 Holmedal

PETIT

Fagbladet ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Om å gå Jeg er nok ikke en brøkdel så mye eventyrer som Erling Kagge. Men vi har én felles erfaring Erling og jeg. Den handler om mødrene våre.

Og den handler om å gå.

I sin ferske bok om temaet skriver Erling Kagge at moren hans døde den dagen hun ikke lenger kunne gå. Fysisk levde hun lenger, men kraften i beina var borte, og det samme ble livskraften.

Jeg har akkurat den samme erfaringen: Den dagen moren min sluttet å gå, begynte hun å dø. Selv om hun levde i over ti år til.

Moren min ble påkjørt i et fotgjengerfelt av en bilist som var mer opptatt av telefonen sin enn trafikken.

For moren min ble det starten på en lang nedtur. Hunden hennes omkom i sammenstøtet, den hun daglig gikk lange turer med. Det var godt for kroppen, godt for hodet – i det hele tatt godt for helsa og for livet generelt.

Hun fikk vondt i kneet, i hofta, ble mer ustø og mer engstelig for å bevege seg ute i trafikken.

Derfor ble hun sittende innendørs og kom seg ikke ut på samme måte som før. Kroppen forfalt, tungsinnet kom snikende stadig oftere.

Derfor begynte hun langsomt å dø.

Selv om jeg verken har gått til Sydpolen eller gjennom kloakken under New York, vet både Erling Kagge og jeg hvor livsviktig det er å bruke beina til det beina skal brukes til.

Nemlig å sette den ene foten foran den andre.

Igjen og igjen. Noen ganger raskt, andre ganger sakte. Noen ganger i ulendt skogsterreng eller i fjellet, andre ganger på asfalt eller brostein.

Uansett om du går til noe, eller om du går fra noe, eller kanskje gjennom noe, så bruk beina. Det er også bra for hodet.

Gå!

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | MOROMANN

Drømmer om å bli Youtube-stjerne Blant gitarer og kamerautstyr dukker Mikkel opp.

Han er en utstoppet rev og årsaken til at Svein Kåre (35) startet med sine sprell på sosiale medier.

S

TEKST: INGEBORG R ANGUL FOTO: EIVIND SENNESET

vein Kåre Takle ler.

– Mikkel er en trassig liten rev.

– Han dukket opp første gang på Snapchat og siden har han vært med når jeg har laget Youtube-videoer, forteller han.

Takle har laget musikk siden han startet i korps som åtteåring. Det er ikke vanskelig å skjønne. I stua står det et stort keyboard, diverse bass- og elgitarer og en kassegitar, høyttalere og notestativ. På veggen henger flere gitarer, blant annet en oljekannegitar, og to dresser.

I vitrineskapet ligger det en Liverpool-trøye med diverse autografer på, men ellers kjemper kamera- og lydutstyr om plassen med instrumentene.

Han pleier å legge ut musikk, standup-aktige musikkvers og en del sketsjer på sosiale medier.

I fjor lagde han sin egen julekalender.

– Jeg startet med filmingen i 2016. Jeg prøver meg på retro slapstick-jokes. Det er spontane påfunn hvor alt gradvis går til helvete. Det meste skjer i stua. Når jeg ligger og slapper av på sofaen, så kommer ideene.

Da tar han på seg «pause-dressen» og tar 82 ~ FAGBLADET | 4 | 2018 |

+ NAVN: Svein Kåre Takle ALDER: 35 år BOSTED: Bergen STILLING: Helsefagarbeider i bolig for utviklingshemmede FAMILIE: To sønner HOBBY: Musiker, moromann som eksperimenterer på ulike sosiale medier

fram GoPro-kameraet, og ideene gis et eget liv på skjermen.

– Det er viktig å ha noe å strekke seg etter utenom jobben. Jeg ser på det som avkobling.

Han forteller at han har noen abonnenter som følger med på det han driver med, men at han først og fremst gjør det for å ha det gøy.

– Jeg gjør narr av og parodierer det meste.

– Det er gøy med fjas. Teknologien har kommet så langt at alle kan gjøre mye nå. Alt har blitt lettere.

Svein Kåre har også en blogg som han oppdaterer med ujevne mellomrom. Her finnes alt fra treningstips i disse «være perfekt»-tider til en gjennomgang av begrep i sosiale medier beregnet på den eldre garde.

Når han ikke er på jobb eller driver med musikk og video, sitter han i styret i den lokale fotballklubben. I tillegg bruker han erfaringene fra sprellene i stua til å lage revy med barneverns­ungdom. Da er han med og spiller og hjelper til.

– Det er mer tidkrevende å kjede seg, smiler han.

– Drømmer du om å bli Youtube-stjerne?

– Ja, sånne drømmer gir man aldri opp.

Det er gøy med fjas.

| 2018 | 4 | FAGBLADET ~ 83

BLI KLAR TIL VÅREN MED POPULÆRE MODELLER - TIL ARBEID OG FRITID ...gjør dagen din behagelig

Husk å oppgi Rabattkode FB418

Modell 910010

Skechers - Forever young Kvalitet: Tekstil Farge: Sort Ordinærpris 999,00

SPAR 20%

Jakker, fleece og softshell - Til damer og herrer.

Nå kun 799,Modell 920090 Oxypas - Maud Kvalitet: Mesh Farge: Lys grå Fuchsia - Hvit - Navy Størrelse: 36 - 42 Ordinærpris 549,00

Nå kun 439,Modell 930010

Sika Bubble - Move Kvalitet: Vaskbart tekstil Farge: Sort - Hvit - Sort/Hvit Str. 35 - 48 Ordinærpris 1.099,00

Nå kun 899,-

Modell 959616

Modell 959611

Klassisk strikket fleece med to store forlommer.

Str. S - 3XL Ordinærpris 499,00

En kombinasjonsjakke av strikket fleece og med ribbet ermekant.

Str. S - 2XL Ordinærpris 599,00

Nå kun 399,-

Nå kun 479,-

FANTASTISK KVALITET! Funksjonalitet, komfort og slitestyrke er det primære i disse kvaliterter.

Overdelene er med “mekanisk” stretch og buksene er med 4-veis strech.

Alle modellerne er lettstelte og holder form og farge vask etter vask.

Overdel: 65% polyester/35% bomull Buks: 88% polyamid/12% elastan

Modell 17213

Modell 96305

Formsydd dametunika med eller uten knapper.

Str. XS - 4XL Ordinærpris 499,00

4-veis stretchkvalitet.

Unisex bukse med regulerbare stropper i livet og ved ankelen.

Sort - Hvit - Navy Str. XS/36 - 4XL/50 Ordinærpris 579,00

Nå kun 399,Tilbudet gælder alle 5 modeller i denne serie

Nå kun 463,-

Mange penger å spare på våre allerede lave priser – uten å gå på kompromiss med kvaliteten eller komforten!

Tilbudet gjelder til 15.05.18 og du har full bytte- og returrett i 30 dager.

Bestill på www.praxis.no eller ring 57 69 46 00

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Sjøtun Næringspark 6899 Balestrand