Fagbladet 2018 05

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

5 I 2018

TARIFFOPPGJØRET:

SÅ MYE MER FÅR DU I LØNN NY SERIE:

MØT DE NYE ROBOTENE

SLIK FIKSER DE TURNUSLIVET

FAGBLADET.NO

14

Innhold 5|2018

20

Arkivarene har en ryddesjau før kommunesammenslåingen

34

En dag med turnusfamilien

«Jeg måtte hele tiden skille mellom kompis- og voksenrollen.»

46

Portrett: – Jeg er ikke så opptatt av å frelse folk

56

Hvordan gikk det med kirurgen som ble Ap-ordfører?

66

Liv (65) fikk Kongens Fortjenstmedalje

Jakob Nergård (21) om lærlingtiden på fritidsklubb.

72

Eugene er anklaget for folkemord i Rwanda

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

| 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 504| 2018

Forsidefoto: Marie von Krogh

28 NY SERIE: DEN NYE TEKNOLOGIEN Hvordan påvirkes jobbene våre av digitalisering og ny teknologi?

Første stopp er de førerløse bussene som snart inntar en gate nær deg.

24

10

– DET BLIR IKKE KUNST HVIS NOE HALTER

SJEKK HVOR MYE DU GÅR OPP I LØNN

Lydtekniker Mikael Gullikstad puster lettet ut hver gang anmelderne ikke skriver om lyden.

Alle får mer å rutte med. Her kan du lese alt om resultatet av årets tariffoppgjør.

FASTE SPALTER 23 Matpakka mi 60 Kronikk: Uforsvarlig bemanning i barnehagen 6 2 Debatt 7 0 Forbundslederen 76 Bare spør

7 8 Oss 80 Kryssord 81 Eriksens skråblikk og petit 8 2 ETTER JOBB: Hest for alle penga

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

TID ER LUKSUS LØNNSOPPGJØRET ER OVER for denne gang.

Tusenlappene er fordelt etter beste evne mellom de med kort og lang utdanning, og forhandlerne på begge sider av bordet kan fortelle at de er godt fornøyde med oppgjøret.

Alle har gitt, og alle har fått.

Det kanskje mest spennende med årets kommuneoppgjør, er at partene har blitt enige om en belønningsstige som skal gjøre det mer attraktivt – særlig for dem som jobber i helsesektoren – å ta flere helgevakter.

Meningen er at dette skal gi flere heltidsstillinger, noe Fagforbundet og andre forbund har kjempet for i årevis.

Hvis du for eksempel jobber mer enn 17 helger i året, får du 100 eller 150 kroner mer i timen for hver ekstra helg (avhengig av hvor mange helgetimer du jobber totalt).

Det er lett å forstå at det sitter langt inne å bytte ut en helg med familien med hvit uniform og helsesko. Tid er i vår del av verden blitt et luksusgode. Særlig den frie tiden vi ikke må tilbringe på jobb. Den er mye verdt for folk, noe også skepsisen til den nye belønningsstigen viser.

Medlemmer og tillitsvalgte som Fagbladet har snakket med, er usikre på om det ligger nok penger i potten til at de vil ta de ekstra vaktene.

Samtidig er det fritid å hente ved å jobbe noen ekstra helger også, fordi du kan avspasere på ukedagene. Interessant blir det uansett å se om denne nyvinningen vil bidra til det store hårete målet om flere heltidsstillinger. Hvor hellig er egentlig helga?

«Hvor hellig er egentlig helga?»

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

PENSJON: Hans-Christian Gabrielsen vil kjempe for pensjon fra første krone.

LO-SJEFEN MOBILISERER PÅ PENSJON * LO-leder Hans-Christian Gabrielsen vil mobilisere stort i kampen for pensjon fra første krone. Nå vil han ha tjenestepensjon i privat sektor i valgkampen.

«Dagens tjenestepensjon i privat sektor rammer usosialt. De som jobber deltid, de som jobber i små brøker og de som jobber i midlertidige stillinger får en mye dårligere opptjening enn oss andre», sa Gabrielsen, og pekte på at arbeider­ bevegelsens styrke ligger i samarbeidet med de politiske partiene.

– Nå har Arbeiderpartiet og SV lagt inn forslag om å lovfeste pensjon fra første krone. Jeg kan love dere at hvis ikke forslaget får flertall når det behandles i Stortinget til høsten, skal vi minne alle LOs 925.000 medlemmer på hva som står på spill ved neste stortingsvalg, slo LO-lederen fast og mente at dette vil være viktig når det blir valg.

– Syke skal ikke betale for at rike skal få mindre skatt, sier Mats Monsen og Ina Rangønes Libak. * Lederne av ungdomsorganisasjonene til de borgerlige partiene gikk nylig ut og mente at det ikke er mulig å opprettholde dagens velferdstjenester om vi ikke gjør noe med sykelønnsordningen, og at alle kan klare seg fint om de får redusert lønn når de er syke.

– Vi er enig i at det er viktig å slå ring om velferdsstaten. Men det finnes langt bedre tiltak for å klare dette enn å kutte i sykelønnen, sier nestleder i AUF, Ina Rangønes Libak og leder i Fagforbundet Ung, Mats Monsen.

– I stedet kan de borgerlige

ungdomspolitikerne oppfordre til å gå imot skattekutt for de rikeste av oss. Det ville ha betydd mye mer for finansieringen av velferdsstaten, mener de.

– Det er dypt usosialt og urettferdig å sende regningen for disse skatte­ kuttene til dem som er mest sårbare og syke. Resultatet kan fort bli at mange av dem støtes ut av arbeidslivet, sier Libak og Monsen.

– De mener det er en merkelig politikk å gå inn for å skyve folk over på uføretrygd.

FOTO: PER FL AKSTAD

FOTO: OLE PALMSTRØM

– IKKE LA SYKE BETALE FOR SKATTEKUTT

SYKEFRAVÆR: - Hvis sykefraværet skal ned må det helt andre virkemidler til enn kutt

i sykelønnen. Da snakker vi om å øke grunnbemanningen og forbedre arbeidsmiljøet, mener Ina Rangønes Libak og Mats Monsen.

FOTO: OLE PALMSTRØM

SA JA TIL BUSSBRANSJEAVTALEN

4 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

* 63 prosent av Fagforbundets medlemmer stemte ja til bussbransjeavtalen mellom LO Stat/Nettbuss og Spekter.

Partene kom fram til et anbefalt meklingsresultat natt til 11. april i år.

Dagens ja fra medlemmene betyr at avtalen i Spekter fortsatt er lik avtalen i NHO. Det er Stein Guldbrandsen, som har representert

Fagforbundets bussansatte under meklingen, fornøyd med. Han er imidlertid noe mellomfornøyd med den økonomiske delen av avtalen. Han mener neste hovedoppgjør i 2020 blir avgjørende for å få medlemmene i dette avtaleområdet opp på gjennomsnittlig industrilønn (rundt 464.000).

Så langt er medlemmene bare på om lag 90 prosent av industrilønn.

MIN FANESAK: / KORPS

«JEG BLIR HELT MO I KNÆRNE AV KORPS» TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: LENA KNUTLI

Hva er din fanesak?

Jeg brenner for korps. Nå har jeg også fått med meg mine to eldste barnebarn.

Selv spiller jeg i Vinne musikkorps i Verdal, og jeg har deltatt i Levanger barne- og ungdomskorps hvor jeg er instruktør i altsaksofon. Vi får inn aspiranter og hjelper dem til å spille i storkorpset.

Hva er det som driver deg?

Jeg blir helt mo i knærne av korps. Når korpset spiller 1. mai og når nasjonalsangen spilles 17. mai, da er det bare så vidt jeg klarer å spille selv. Da jeg var i tivoli i København, hørte jeg korpslyder. Jeg løp fra bordet og fant tivoliets eget korps. Det var helt herlig. Jeg begynte med blokkfløyte, deretter klarinett og baryton til jeg til slutt fant mitt instrument. Jeg ville ha et treblåse­instrument.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen?

Vi har fått fram talenter som nå står på egne musikkbein. Vi spiller sammen og gjør hverandre gode.

I korps er det plass til alle. Vi har et felles mål vi jobber mot. Korps er viktig på arrangementer, spesielt i mai. Men også på stevner og kulturuker.

NAVN: Janne Grete Stensholm ALDER: 57 år JOBB: Renholdsoperatør, sykehuset Levanger FAMILIE: Samboer, fire barn og seks barnebarn

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

AKTUELT

BARNEHAGEOPPRØR GA LANGT 1. MAI-TOG * Debatten om ny bemanningsnorm i barnehagene førte til at rekordmange trakk til gatene i Tønsberg 1. mai.

– Dette er en veldig viktig sak, og dette oppmøtet er jeg kjempefornøyd med, sa Hilde Abrahamsen, leder for yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet Vestfold.

– Det er grunnleggende viktig å ha kvalifiserte barnehageansatte, men også viktig at det er mange nok ansatte for å sikre forsvarlig drift av barnehagene, sa nestleder Sissel Skoghaug i Fagforbundet i sin 1. mai-tale på torget i Tønsberg.

BESKYLDES FOR Å KNEBLE PENSJONSKRITIKERE Fagforbundet har tatt kontakt med lokale foreninger som har vedtatt å be medlemmene stemme enten ja eller nei til ny pensjonsavtale. * Dette har fått flere tillitsvalgte til å fyre seg opp og beskylde ledelsen for å kneble debatten om ny offentlig tjenestepensjon.

– Det strider mot ethvert demokratisk prinsipp at det ikke skal være rom for åpen debatt i forkant av en viktig uravstemning, sier Svein Olav Aarlott til Klassekampen. Han er hovedtillitsvalgt i Trondheim og medlem av styret i den lokale foreningen.

– Fagforeningene skal oppfordre medlemmene til å delta i uravstemningen og informere om den framforhandlede avtalen. Men det er hvert enkelt

medlem, og ikke fagforeningene, som skal si ja eller nei til resultatet, på samme måte som ved tariffoppgjør, sier Fagforbundets leder, Mette Nord til Fagbladet.

Hun viser til at fagforeningene i tråd med vedtektene skal arbeide i samsvar med vedtak fattet i overordnede organ.

I Fagforbundet er det forbundsstyret som er satt til å si ja eller nei til et framforhandlet forslag og komme med anbefaling overfor medlemmene.

Fristen for å stemme ja eller nei til avtalen gikk ut 15. mai, etter at Fagbladet gikk i trykken.

* Sjef for FNs miljøprogram, Erik Solheim samler absolutt alle krefter for å bekjempe plastforsøpling i havet. Erik Solheim er siden 2016 sjef for FNs miljøprogram (UN Environment). Nylig fikk Solheim mye oppmerksomhet for CleanSeas-kampanjen, der han oppfordrer oss alle til å tenke igjennom bruken av engangsprodukter som bestikk, vannflasker, matbeholdere og andre ting.

Budskapet er at vi forbrukere må avslutte vårt "giftige forhold" med engangsprodukter og heller finne "ny kjærlighet" med mer miljømessige bærekraftige alternativer. Hovedmålet med CleanSeas-kampanjen er å "snu tidevannet på plast" ved å inspirere til praktiske tiltak mot havforurensning fra både regjeringer, bedrifter og enkeltpersoner.

6 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

FOTO: OLE PALMSTRØM

OPPFORDRER TIL KAMP MOT PLAST

INNSYN: En barnehage i Oslo

måtte nylig betale tilbake 5,4 millioner kroner som var brukt på annet enn barnehagedrift.

Med innsynsrett kunne kommune selv avdekket det, mener Fagforbundets nestleder Sissel Skoghaug.

ILLUSTR ASJONSFOTO: ERLEND ANGELO

AKTUELT

Vil avsløre feil bruk av penger Fagforbundet vil lovfeste at kommuner skal kunne granske regnskapene til sine leverandører. * Fagforbundet vil gi kommuner innsynsrett i regnskapene til private som utfører tjenester finansiert av kommunene. Dette kom fram under en høring om den nye kommuneloven i Stortingets kommunal- og forvaltningskomité i april.

– Vi mener dette er nødvendig for at lokalpolitikere faktisk skal kunne forsikre innbyggerne sine at pengene blir brukt slik politikerne har ment at de skal brukes, sier nestleder i Fagforbundet, Sissel Skoghaug.

Som eksempel trekker hun fram Torshovhagen barnehage. De må betale tilbake 5,4 millioner kroner til Oslo kommune, for penger brukt på annet enn barnehagedrift. Det vedtok Fylkesmannen i vår etter et tilsyn.

– Slikt bør kommunen selv ha mulighet til å avdekke, sier Skoghaug.

I regjeringens forslag til ny kommunelov står det at kommunenes kontrollutvalg kan be om forvaltningsrevisjon overfor eksterne leverandører. Men dette innebærer kun kontroll av kontraktetterlevelse, ikke innsyn i regnskapet. Fagforbundet mener det ikke er nok.

Videre støtter Fagforbundet klargjøringer i henholdsvis økonomireglementet og rådmannens personalansvar. De er også positive til at kommunenes selvstyre nå blir lovfesta. Men forbundet er bekymret for at regjeringens forslag fører til mer kontraktstyrte enn folkestyrte kommuner.

Blant annet er ordet «folkestyre» foreslått fjernet fra formålsbestemmelsen. De frykter også en utvanning av begrepet folkevalgt og påpeker at dette kun bør være de som er direkte valgt av innbyggerne.

«Det er nødvendig at innbyggerne vet hva pengene blir brukt til.»

SISSEL SKOGHAUG, nestleder i Fagforbundet

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 7

Du får 20 % i medlemsrabatt på både dagspass og festivalpass hvis du kjøper innen 15 juli.

Bestill via lofavor.no eller i LOfavør-appen.

Vi har et oppdrag, og har noe på hjertet. Derfor passer bluesen inn som en viktig musikalsk uttrykksform for vårt arbeid.

Bluesmusikken er usensurert uttrykk for følelser, dyrekjøpte erfaringer og protest.

Vi ønsker ved Notodden Bluesfestival og LOs musikalske samarbeidsprosjekt «Somliga går med trasiga skor» å gi alle en mulighet til å få kulturopplevelser av høy kvalitet. Derfor er alle våre samarbeidsarrangementer under Notodden Blues Festival gratis! Vi vil være bidragsytere til en folkefest av og for folket!

Barrikaden Blueskro: Vi starter allerede torsdag den 2. august med Jailhouse Stage, der fengselsband fra bl.a. Bastøy-, Berg-, Hof og Telemark Fengsel spiller på Barrikaden Blueskro. Jailhouse Stage er et samarbeid mellom Blues Factory AS, Notodden Blues Festival og Somliga går med trasiga skor. Blues Factory AS bruker blues som musikalsk pedagogisk plattform for å lære fanger, løslatte fra fengsel og ungdom som av ulike grunner faller utenfor ordinære utdanningsog arbeidslivsløp å spille i band, med etablerte blues- og rockmusikere som instruktører og støttedlem S om me spillere på arenaer inne i og utenfor fengslene. r du få

att på lp festiva

20 % rab ass.

Fredag 3. og lørdag 4. august kan du oppleve Rolf Raddis Band, Caravan Blues Band, m.fl. på Barrikaden Blueskro.

Få også med deg solidaritetskonserten «Somliga går med trasiga skor» 5. august: Solidaritetskonserten er blitt en suksess og har de siste åra trukket til seg 3000 – 4000 publikummere. Vi regner med fullt hus igjen i år da vi setter opp konsert med den folkekjære artisten Ingebjørg Bratland. Med sin særegne stemme, unike formidlingsevne og flotte sangkatalog har Bratland de siste årene etablert seg helt i popularitetstoppen i norsk musikkliv.

Bratland er en av få norske artister som selger ut Oslo Spektrum, og mange husker henne for hennes fantastiske tolkning av Nordahl Griegs «Til Ungdommen» under minnekonserten for ofrene av terroraksjonen mot Oslo og AUF-leiren på Utøya i Oslo Domkirke 30.07.2011.

Det er med stolthet at vi kan tilby gratiskonsert med denne flotte artisten som avslutning på Notodden Blues Festival søndag 5. august. Vi har et nært samarbeid med Norsk Folkehjelp og det vil bli foretatt innsamling under konserten som tradisjonen er til Norsk Folkehjelps humanitære arbeid! Solidaritetskonserten har en reell påvirkning i kampen for faglige og sosiale rettigheter, solidaritet, frihet, likhet og brorskap!

Som medlem i et LO-forbund får du 20% i rabatt på festivalpass til hele festivalen. Du kan få med deg artister som Bonnie Raitt, Vintage Trouble, Adam Douglas, Ana Popovic, Knut Reiersrud Band, Sugaray Rayford, Rita Engedalen & Backbone, med flere til rabattert pris.

Bestill via lofavor.no/ferie og opplevelser, eller i LOfavør-appen.

Stand: Har du spørsmål eller konkrete saker du ønsker å diskutere med noen? – Møt oss på LO stand midt i byen, fra torsdag til og med lørdag, fra kl. 10.00 –18.00.

8 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

Betaler du med ditt LOfavør MasterCard har du billettforsikring inkludert. Les mer på lofavor.no/kredittkort

Priseksempel ved utsatt betaling Effektiv rente 19,92%, 15.000 kr, o/12 mnd, kredittkostnad kr 1.281 kr. Samlet kredittbeløp kr 16.281.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Mens du og jeg sover, er driftstekniker Kenneth Skullerud (29) ute og lytter på vannrørene som går i et finmasket nett under hele hovedstaden. Kenneth er driftstekniker i Vann og avløpsetaten i Oslo kommune. Jobben hans er å sjekke om det lekker i vannrørene som forsyner Oslos befolkning med drikkevann. Det lettere å finne lekkasjene om natten når vannforbruket er minst.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Tariffoppgjøret 2018: Så mye mer får du i lønn.

14 S

De voksne på fritidsklubben bør ikke gå i kompisfella.

20 S

Arkivarene har litt av en ryddejobb når to kommuner blir til én.

24 S

Lydtekniker Mikael Gullikstad er best når han er usynlig

LYDLOGGER Med en kraftig magnet på undersiden festes lydloggeren på vannrøret. Sensoren i lydloggeren sender signaler til en PC som igjen viser hvor på røret det kan være lekkasjer.

2 MARKLYTTER Etter lydloggingen brukes marklytteren for å finne ut hvor det må graves for å tette lekkasjen. Det er viktig å ha eksakt informasjon slik at gravemaskinene graver på riktig sted.

3 KART Oppdaterte digitale kart er nødvendig for å få riktig informasjon om rørene: På kartet finner de informasjon om sted, dimensjoner og materiale.

FOTO: LENA KNUTLI

1

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 9

Mer lukrativt å jobbe oftere helg

Mer penger skal lokke folk til å ta flere helgevakter.

Men hjelpepleierne Khalid og Ma Celia er skeptiske til om det er nok.

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD OG PER FL AKSTAD

Å

skape grobunn for mer heltidskultur i kommunene er en viktig sak for Fagforbundet. Årets lønnsoppgjør har gitt økte helgetillegg som en gulrot for mer helgearbeid. Men tilleggene er gitt som en belønningsstige der den virkelig store økning kommer til dem som jobber mer enn hver tredje helg.

– KAN BLI OVERTALT

Hjelpepleier Khalid Khamsi lar seg ikke umiddelbart overtale til flere helgevakter.

– Hvis jeg hadde vært 20 år, ville jeg nok kunne tjent mye på dette. Men hvis jeg jobber to 10 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

helger i året med den ekstra betalingen, blir det ikke snakk om store summer, sier han.

I likhet med de fleste på de hjemmebaserte tjenestene på Bekkestua i Bærum kommune, jobber han hver tredje helg – totalt 17 helger i året. Han ser likevel ikke bort fra at han kan gå over i en turnus hvor han jobber hver andre helg.

Det gjorde han nemlig da han var vikar i samme yrke. Da avspaserte han halve torsdagen og fredagen.

– I langhelgene kan jeg dra på tur med familien, sier han.

For helsefagarbeider Ma Celia er det derimot ikke aktuelt å jobbe flere helger enn hun gjør i dag. I likhet med Khalid jobber hun i en hundre

SLITSOMT HELGEARBEID:

– Jeg vil jobbe minst mulig helg. Jeg blir veldig sliten av det, sier helsefagarbeider Ma Celia. Her sammen med kollega Khalid Khamsi.

TARIFFOPPGJØRET / PÅ JOBB

LØRDAGS- OG SØNDAGSTILLEGG, NY ORDNING FRA 1. JANUAR 2019.

For ordinært arbeid mellom 00.00 lørdag og 24.00 søndag.

Fra 0 til 289 timer i året: Minst 53 kroner i timen.

Fra 290 til 349 timer i året: Minst 100 kroner i timen.

I praksis betyr dette at de som arbeider hver tredje helg får økt ulempetillegg med 3 kroner, mens de som arbeider ut over dette, får ekstra betalt for hver time over 289 eller 349 timer i året.

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 11

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

Mer enn 350 timer i året: Minst 150 kroner i timen.

PÅ JOBB / TARIFFOPPGJØRET

«Hvis jeg hadde vært 20 år, ville jeg kunne tjent mye på dette.»

KHALID KHAMSI, HJELPEPLEIER

prosent stilling og synes turnusarbeid kan være krevende.

– Jeg vil jobbe minst mulig helg. For jeg blir veldig sliten av det. Da hjelper det ikke med noen hundrelapper ekstra, sier hun.

HELGEVAKTER BLIR MER LØNNSOMT

Plasstillitsvalgt Torbjørg Misund advarer mot at den stigende helgebetalingen fører til at ansatte kan slite seg ut i arbeidet. For lange eller mange vakter kan gå ut over både helse og sikkerhet, mener hun.

– Det går en grense for hvor mye vi kan jobbe før vi blir utslitt. Jeg har jobbet i 25 år i dette yrket og har vondt både her og der. Dessuten leverer vi ut medisiner. En feil kan få fatale følger, sier Misund.

Målet med belønningsstiTorbjørg Misund, gen er at det skal bli mer plasstillitsvalgt lønnsomt å ta flere helgevakter. Både Fagforbundet og forskerinstitusjoner slår fast at disse vaktene ofte blir tatt av vikarer og de med små deltidsstillinger. Hvis de fast ansatte er villige til å ta flere helgevakter, blir det lettere å tilby hele stillinger til flere.

SKAL EVALUERES INNEN 2020

Fagforbundet har tidligere vært skeptisk til en slik belønningsstige. Derfor kan den nye ordningen fra 1. januar neste år skape debatt ute blant tillitsvalgte og medlemmer. Ordningen skal kartlegges og evalueres innen utgangen av 2020.

– I tillegg til økte helgetillegg har vi også fått på plass formuleringer om at vi sammen med arbeidsgiverne skal jobbe videre med arbeidstid og heltidskultur. Dette vet vi at medlemmene våre også er svært opptatt av, derfor var det viktig å få på plass i avtalen, sier leder i Fagforbundet, Mette Nord. * 12 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

Alle får mer å rutte med Årets tariffoppgjør gir alle medlemmer av Fagforbundet litt mer å handle for sammenlignet med fjoråret.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi klarte å komme fram til en forhandlingsløsning, og at vi har sikret alle medlemmer økt kjøpekraft, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

Hun ledet forhandlingene på vegne av LO Kommune, en sammenslutning av LO-forbund med arbeidstakere i kommunene. Partene kom til enighet natt til 1. mai. At du får økt kjøpekraft, betyr at du får litt mer å rutte med i år enn i fjor. Lønna øker litt mer enn prisene på varer og tjenester.

Resultatet av tarifforhandlingene gir uttelling for kompetanse og tiltak for å redusere lønnsforskjeller mellom kvinner og menn.

– Det justerte lønnssystemet ivaretar både de med høyskoleog universitetsutdanning, de med fagutdanning og de med realkompetanse, men som står uten formell utdanning.

Kommunene trenger kompetanse nå og i framtida, og arbeidsgiverne må tilrettelegge for arbeidsplassbasert kompetanseheving, sier Nord.

KLARTE DET UTE MEKLER

Også forhandlingsmotparten KS

sa seg fornøyd med årets lønnsoppgjør.

– Det har vært et krevende oppgjør, men vi er tilfreds med det resultatet vi er blitt enige om. Jeg er stolt av at vi har klart å få til et forhandlingsresultat.

Dette er andre gang på rad at vi gjennom stor innsats og sterk vilje fra alle partene klarer å finne helhetlige løsninger uten hjelp av Riksmekleren. Det viser at organisasjonene tar kommunenes framtid på alvor, sier forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø.

OSLO OGSÅ I MÅL

Også i Oslo klarte partene å bli enige om et forhandlingsresultat, selv om de måtte bruke noen overtidstimer natt til 1. mai for å komme i mål.

Oppgjøret gir Fagforbundets medlemmer minst 1,75 prosent i lønnsøkning, minimum 7.700 kroner, fra 1. mai.

– Vi er fornøyd med at vi fikk til en forhandlingsløsning med kommunen, sier lederen i Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin.

Også i Oslo ble helgetilleggene økt etter en modell som gir mest til dem som jobber flere enn 19 helger i året.

DETTE ER LØNNSTILLEGGENE FOR UTVALGTE GRUPPER (Gjelder bare KS-området)

00 år år

22 år år

44 år år

66 år år

88 år år

10 10 år år

16 16 år år

Stillinger Stillingeruten utensærskilt særskilt krav kravtil tilutdanning utdanning

5000 5000 5000 5000 5000 5000 5000 5000 5000 5000 5000 5000 5000 5000

Fagarbeiderstillinger Fagarbeiderstillinger eller ellertilsvarende tilsvarende

5500 5500 5500 5500 5800 5800 6500 6500 6500 6500 6100 6100 8000 8000

Stillinger Stillingermed medkrav krav om omfagbrev fagbrevog og1-åring 1-åring fagskoleutdanning fagskoleutdanning

6500 6500 6500 6500 6800 6800 7500 7500 7500 7500 7100 7100 8500 8500

Stillinger Stillingermed medkrav krav om om3-års 3-årshøgskole høgskoleeller eller universitetsutdanning universitetsutdanning

10.000 10.000 10.000 10.000 10.000 10.000 11.000 8500 8500 11.000 8500 8500 8800 8800

KVELDSTILLEGG Fra 1. januar 2019 endres tilleggene til minst 56 kroner i timen. Fram til da varierer tilleggene fra 45 kroner til 56 kroner avhengig av grunnlønn. Du måtte ha en grunnlønn på over 350.000 i året for å få 56 kroner.

Ansatte som ikke jobber i skift- eller turnusplaner får hevet sitt kveldstillegg fra 26 til 28 kroner.

HELTID I den nye tariffavtalen heter det at partene er enige om at heltid er viktig for arbeidsmiljø, effektivitet og kvalitet i tjenesten.

Avtalen legger til grunn at det som hovedregel skal ansettes i hele stillinger, og de har opprettet en felles nettside – www.heltid.no – der en veileder for å lage lokale retningslinjer for mer heltid kan lastes ned.

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / ROLLEMODELL

IKKE HELT KOMPIS De skal være «kule» voksne, men må ikke gå i kompisfella.

– Det kan være en hårfin balansegang, sier fritidsklubbleder Siv Janna Glømmi.

P

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: WERNER JUVIK

å et seks kvadratmeter stort rom blant spraybokser, hvite lerret, staffelier, akryl og fargede pensler, sitter klubbmedlemmene Lea Drangert-Hveding (13) og Jakob Nergård (21) og snakker med fritidsklubbleder ved Hamna fritidsklubb, Siv Janna Glømmi (50). Her på atelieret på Frogner i Oslo, er alle likestilte. Iført en gassmaske sprayer Glømmi like mange hvite lerret som ungdommen. Likevel er det et tydelig skille mellom dem. Glømmi er voksenpersonen i gjengen.

– Det vil alltid være en hårfin balanse mellom å være den «kule» voksenpersonen ungdommen vil være med og en som er til å stole på, som ikke forskjellsbehandler og som veileder, sier Siv Janna Glømmi.

– Hadde de ansatte vært for mye kompis med meg, ville jeg ikke sett like mye opp til dem, sier Lea Drangert-Hveding.

14 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

EN Å SE OPP TIL: – Det er viktig at det er en balanse mellom det å være voksen og det å være en kompis. Hadde de ansatte vært for mye kompis med meg, ville jeg ikke sett like mye opp til dem, sier Lea Drangert-Hveding (13) som ser opp til klubbleder Siv Janna Glømmi (50) og Leas «mentor» Jakob Nergård (21).

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / ROLLEMODELL

LIKESTILTE: Selv om Siv Janna Glømmi

(50) og Jakob Nergård (21) er likestilte på atelieret på Frogner, sier Glømmi ifra hvis det er noe ved kunstverkene hun mener bør gjøres annerledes.

VIL IKKE VÆRE FOR PRIVAT

Glømmi har jobbet på fritidsklubb i 22 år og har både observert og kjent på den hårfine balansen selv.

– I starten var jeg usikker på hvor mye jeg skulle fortelle til ungdommen om meg selv. Jeg unngikk for eksempel å si at jeg hadde jente­ kjæreste. Men en dag en jente kom ut av skapet, måtte jeg være ærlig med henne. Etter det ble legningen min noe jeg kunne bruke i jobben som klubbleder, fordi det kunne være til hjelp for noen, forteller Glømmi.

Den rutinerte klubblederen er derimot bevisst på ikke å være for privat med ungdommen.

– Jeg har sagt til de ansatte at vi kan snakke om sex med ungdommen, men vi trenger ikke fortelle om egne preferanser. Vi kan også diskutere politikk med dem. Er du derimot farget av eget parti, skal du ikke påvirke ungdommen til å tenke at de skal og bør støtte det samme partiet, forteller Glømmi.

Det å være bevisst på å skille mellom voksen16 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

KOMPISUNDERSØKELSEN 2016-2017 Undersøkelsen så på hvor ofte ungdom oppsøker de ansatte for å få hjelp med et personlig problem: Ofte: 9,9 prosent Bare en gang: 2,2 prosent Et par ganger: 36,5 prosent Ganske ofte: 42 prosent Undersøkelsen er gjort blant medlemmer i Ungdom og fritid.

302 av 435 svarte.

og kompisrollen mener Glømmi er viktig for å skape tillit hos de unge.

– Ungdommen må ikke føle at de ødelegger et vennskap med oss når de tar opp noe vanskelig som kanskje angår oss. For at de skal føle tillit hos den voksne, er det også viktig at ungdommen ikke føler de forstyrrer eller misbruker tiden vår. Vi må være tydelige på at vi er profesjonelle og at vi har taushetsplikt, sier hun.

EN SPESIELL RELASJON

Jakob Nergård har kjent Glømmi i mange år, og de to har fått en nær relasjon. Likevel har han alltid vært klar over at hun er ungdomsarbeider og at det ikke er naturlig å skulle ta en kaffe med henne på fritiden. Men i framtiden blir de kanskje kollegaer. Han tar nemlig fagutdanning som barne- og ungdomsarbeider.

– Da jeg var lærling som barne- og ungdomsarbeider på en ungdomsskole i fjor, visste jeg at jeg ikke skulle henge med de andre ungdom-

TAUSHETS- OG MELDEPLIKT • Taushetsplikten for ansatte i fritidsklubb reguleres av forvaltningsloven §13. Loven gjelder for alle som utfører arbeid eller tjenester for et forvaltnings­ organ.

• Taushetsplikt: Vern av personlige opplysninger og ansattes plikt til å hindre at disse blir spredd.

TILLIT: Lea Drangert-Hveding (13) har nettopp gått fra å være en del juniortilbudet til å være sammen med de store på Hamna fritidsklubb. Hun beskriver de ansatte som lærere hun har ekstra tillit til.

FRISTED: I atelieret på Frogner kan brukerne av Hamna fritidsklubb gjøre som de vil. – Dette rommet er blitt det rommet vi ikke har på fritidsklubben, sier klubbleder Siv Janna Glømmi (50).

mene. Likevel måtte jeg hele tiden jobbe med å skille kompis- og voksenrollen, forteller 21-åringen.

Hamna fritidsklubb har nylig hatt lærlinger som var 19 år, samtidig som de hadde brukere på huset som var 20 år.

– Lærlingene er ofte nær brukerne av fritidsklubben i alder. Det hender derfor at de kjenner hverandre privat og de kan risikere å

• Meldeplikt: Når en ikke lenger kan velge å holde på opplysningene. Som offentlige ansatt har du en lovpålagt plikt til å bringe visse opplys­ninger videre til andre organer.

• Når ansatte i fritidsklubben snakker med ungdom i sammenhenger der taushetsplikten er naturlig å trekke frem, bør man på et tidligst mulig tidspunkt informere om at fritidsklubben ikke har absolutt taushetsplikt. Mange unge er nysgjerrige på hvor grensen for meldeplikten går.

• En ungdomsar­ beider må kanskje forholde seg til å gi foreldre eller andre offentlige instanser informasjon om enkeltungdom i fritidsklubben.

Kilde: Ungdom og fritid

møte hverandre på fester. For en bruker kan det bli vanskelig å se på en ung ansatt som en voksen ressursperson, sier Glømmi.

– Det er også viktig å være bevisst på at du kan havne i en situasjon med en ungdom du kjenner fra før. Da kan det være lurt å overlate ansvaret til en annen eldre og mer erfaren voksen på huset, sier hun.

KAN UTNYTTE SITUASJONEN

Opplæringskontoret for helse- og oppvekstfag i Oslo kommune har fått tilbakemeldinger om at lærlinger gruer seg til å jobbe med ungdom som er nesten like gamle som dem selv.

– Flere sier at de ikke vil, men da sier vi at en del av arbeidet som barne- og ungdomsarbeider er nettopp å jobbe med ungdom. Som regel har lærlingene fått en positiv opplevelse ute på arbeidsplassen. Det har mye å gjøre med at vi har gode veiledere i ungdomsklubbene, forteller Vibeke Vetland, spesialkonsulent på opplæringskontoret for helse og oppvekst.

Ifølge en undersøkelse fra 2016 og 2017 har ni av ti ungdomsarbeidere opplevd at et klubbmedlem har betrodd seg til dem. Undersøkelsen er gjort av Ungdom og fritid, interesseorganisasjon for alle kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber.

I dag finnes det ingen høyere utdanning i ungdom- og fritidspedagogikk, men behovet er der, ifølge Ellen Ovenstad, rådgiver i seksjon for kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

– Både Ungdom og fritid og vi i Fagforbundet har ved ulike anledninger luftet behovet for en bachelorutdanning innen fritidspedagogikk med utdanningsmyndigheter, flere statsråder og i andre fagmiljøer. Vi fortsetter med det til utdanningen er på plass, sier Ovenstad.

På Hamna fritidsklubb er Siv Janna Glømmi enig i at kompetanse er viktig.

– Har du kompetanse, blir du tatt mer på alvor. Ja, du må være den «kule» voksne som forstår greia til ungdommen. Samtidig må du også være på en slik måte at ungdommen vet hvor de har deg, sier Glømmi. * | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 17

Annonse

Hurra! Du har fått 2 nye medlemsfordeler Nå kan du få enda bedre rente på boliglånet og slipper å forholde deg til regninger fra megler før boligen din faktisk er solgt.

Trygghetsgaranti ved boligsalg sammen med vår samarbeidspartner eiendomsMegler 1 har vi utviklet medlemsfordeler som gir deg trygghet ved salg av bolig.

Dine medlemsfordeler: • Dersom boligen din ikke er solgt etter 6 måneder, står du fritt til å si opp avtalen, og du slipper å betale for tiden eiendomsmegleren har brukt • Ingen faktura før sluttoppgjør • Gratis verdivurdering

LOfavør Boliglån har kommet i ny og bedre utgave nå kan du få inntil 0,20 prosentpoeng i rabatt på boliglånet hos vår samarbeidspartner spareBank 1.

Dine medlemsfordeler: • Du kan få inntil 0,20 prosentpoeng rabatt på boliglån • Halvt etableringsgebyr • Taksthonorar refunderes om bankene forlanger takst.

Her brukes e-takst som hovedregel.

Les mer på www.lofavor.no

18 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

PÅ JOBB / AKTUELT

ADVARER MOT USUNN TREND

FOTO: ANNINE SPR AT T/UNSPL ASH

COLOURBOX.COM

* I Svensrud natur- og idrettsbarnehage i Hole blir barn i treårsalderen dratt av gårde på alt fra sykling til kor etter en lang dag i barnehagen. Det skriver NRK. – Barn kan bli stressa på ettermiddagen. Noen gråter i garderoben fordi de ikke har lyst til å gå på fritidsaktiviteter.

De er trøtte og slitne etter en lang dag i barnehagen, men så har de en forpliktelse overfor mor og far om å dra på aktiviteter, sier styrer i barnehagen, Knut Emil Kolstø.

Leder for skolehelsetjenesten i Ringerike, Ann Karin Swang, advarer mot en usunn trend der barn blir stresset av mye program på ettermiddagene.

KIRKEN MØTER FLYKTNINGER * Høsten 2017 gjennomførte Kirkerådet en kartlegging av kirkens arbeid for flyktninger. Ifølge diakon og senior­råd­ giver i Kirkerådet, Sigrid Flaata, slår kartleggingen fast at tusenvis av flyktninger har møtt ansatte og frivillige i kirkens menigheter. Videre viser kartleggingen at menighetene som har diakon, er de som mest sannsynlig har et tilbud til flyktninger og asylsøkere.

– Dette er gledelig, men ikke overraskende. Kjernen i diakonens tjeneste er å legge til rette for inkluderende fellesskap og fremme respekt og verdighet, sier Flaata i en pressemelding.

– MANGE BARN FÅR UNDERVISNING AV UFAGLÆRTE Dagens spesialpedagogiske system virker ekskluderende, mener kunnskapsminister Jan Tore Sanner. * 18. april sendte Kunnskapsdepartementet rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» på høring. Rapporten er utarbeidet av en ekspertgruppe ledet av skoleforsker Thomas Nordahl.

Den er nedsatt av Kunnskapsdepartementet og har blant annet kommet frem til at det spesialpedagogiske systemet er lite funksjonelt, at det fungerer ekskluderende og at barn og unge møter ansatte uten eller med mangelfull pedagogisk kompetanse. Videre har de kommet frem til at tiltak iverksettes for sent og at PP-tjenesten og Statped ikke er nære nok praksisfeltet.

Ekspertgruppen har vurdert tilbudet til barn og unge med behov

for særskilt tilrettelegging i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Ekspertgruppen har også konkludert med at det brukes for mye tid på sakkyndige vurderinger og at lite tid går med til direkte veiledning og støtte til ansatte.

Det settes også av for lite tid til pedagogisk tilrettelegging for barna.

– Dagens system har store utfordringer. Mange barn møter ansatte uten pedagogisk kompetanse, de får spesialundervisning av ufaglærte, det tar for lang tid før de får hjelpen de trenger, og systemet virker ekskluderende, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

Høringsfristen er 15. august. | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / ARKIV

Skal sortere 55 millioner dokumenter

Hva kan kastes og hva må tas vare på? Arkivarene må gå gjennom enorme mengder dokumenter før Ski og Oppegård blir én kommune om to år.

N

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

ede i kjelleren, omkranset av grå arkivskap, sitter en gjeng som gjør skam på alle fordommer om grå og støvete arkivarer. De ivrige arkivarene skal modernisere den nye kommunens arkiv og samtidig ta vare på historien i det gamle når Oppegård og Ski slår seg sammen til Nordre Follo kommune 1. januar 2020. Hyller med alt fra dokumenter til revysanger og faner skal finne sin nye plass.

5000 HYLLEMETER MED DOKUMENTER

Arbeidet startet arkivarene med allerede i fjor vår. Gamle papirbaserte arkiv, som elevmapper og byggesaker, skal pakkes ned merkes og flyttes til fjernarkivet, bortsettingsarkivet eller et arkivdepot. Før dokumenter havner i et bortsettingsarkiv eller depot, må arkivarene gjennomgå saksområdene i forhold til gjeldene lovverk. Dokumenter som ikke er verdt å ta vare på, blir sikkerhetsmakulert.

Og mye arbeid er det.

– De ulike fagavdelingene i kommunene er involvert. Skolene har allerede makulert en del.

Noen tar vare på alt og gjerne dobbeltkopier.

Andre har vært flinke til å makulere, sier Grethe Brattlie, arkivar i Oppegård.

Det er ikke småtteri som skal gjøres. I dag er 20 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

det til sammen rundt 5000 hyllemeter med arkiver i de to kommunene. En hyllemeter har rundt 11.000 dokumenter. Til sammen er det snakk om svimlende 55 millioner dokumenter.

FÅR HJELP TIL RYDDEJOBBEN

For innbyggerne er det viktig at kommunene i Norge har gode arkiv. Det er her pensjonistene kan komme og sjekke ansatteforhold og at de får hva de har krav på i pensjon. Det er også her innbyggerne skal kunne finne opplysninger om eiendommen sin. Og det er i arkivet innbyggerne skal klare å finne bevis hvis kommunen sviktet i å gi dem et forsvarlig tilbud innen helse, barnevern eller skole.

– Vi har kommet godt i gang. Fordelen vår er at vi er så enige om arbeidet videre, sier arkivleder i Oppegård kommune, Janita-Helen Haraldsvik.

Litt hjelp har de fått i ryddearbeidet. I Ski har kommunen hyret inn et eksternt firma som rydder, pakker ned og vurderer dokumenter.

Oppegård ønsker å gjøre det samme som Ski. – Det er skrevet en veileder for kommune­ sammenslåing og arkivet. Her står det hva vi skal og bør gjøre, forklarer Haraldsvik.

Veilederen har en sjekkliste, og det står svart på hvitt at arkiv må prioriteres både økonomisk og tidsmessig. En setning arkivarene i de to

ARKIVLOVEN Arkivloven, formelt Lov av 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv, er en norsk lov med formål å sikre arkiv som har betydelig kulturell eller forskningsmessig verdi eller som inneholder rettslig eller viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, slik at disse kan bli tatt vare på og gjort tilgjengelige for ettertiden (§ 1).

Kilde: Wikipedia

FØLER ANSVAR FOR HISTORIEN: Arkivarene fra

Ski, Gunnhild Fivelstad og Therese Holst, til venstre i rulleskapet, skal sammen med arkivarene i Oppegård, Tori Widmark og Janita-Helen Haraldsvik, passe på at alle de gamle dokumentene ikke går tapt.

kommunene minner politikerne på titt og ofte.

– Vi selger arkiv og arkivets rolle alle steder vi kan og særlig på politiske møter og i kommunestyrer. Vi synes det er gøy, og det smitter over på politikere og andre saksbehandlere, ler Tori Widmark, arkivar i Oppegård.

ARKIVNERDER MED SAMME SPRÅK

ELSKER Å GÅ GJENNOM GAMLE DOKUMENTER: Faghjertet til Therese Holst, arkivar i Ski, gleder seg over alle papirene hun skal gå gjennom og sortere.

Arkivarene jobber nå med å se nærmere på rutinene sine og den daglige driften. De vil lære av andre kommuner som er foran dem i løypa.

– Vi trenger ikke begynne på nytt. Arkivarer er flinke til å dele. Vi er alle litt arkivnerder og snakker samme språk, sier Haraldsvik.

Follo-kommunene har samarbeidet lenge, og det hjelper dem veldig når arkivene skal slås sammen. I tillegg beholder alle jobbene sine, og arkivarene har fått tilført ekstra ressurser til arbeidet. | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / ARKIV

– Vi har ikke sittet på hver vår tue og ventet på en sammenslåing, men alltid jobbet tett sammen. Det blir befriende å bli ett. Vi er positivt innstilt. Det er mye jobbing, men vi får større fleksibilitet og fagmiljø og bedre rutiner, sier Haraldsvik.

DEN SISTE HVILE

Kommunale arkiver er ikke lenger bare hauger med papirer. Mye har blitt elektronisk. En positiv konsekvens av sammenslåingen er at de nå får gjort noe med det de har ønsket å gjøre tidligere.

– Vi får modernisert arkivet og jobbet med målet vårt om en fullelektronisk kommune og én vei inn til kommunen for innbyggerne. Alt skal bli lettere for innbyggerne, saksbehandlerne og oss selv, sier Fivelstad.

Innsøking til skole skal bli elektronisk. Før skannet arkivarene søknadene og journalførte.

Nå fører foreldrene barnet sitt inn digitalt.

– I tillegg er det slik i dag at hvis foreldrene vil søke om permisjoner, må dette skje via brev eller e-post. Målet er at foreldre skal kunne gjøre dette direkte via elevmappen, tilføyer Widmark.

Med fullelektronisk arkiv vil ikke arkivarene lenger være avhengige av de tunge og store arkivskapene som må ligge i kommunehusenes kjellere.

– Nå kan vi sitte hvor som helst. De grå arkivarene er på tur oppover i etasjene med farger på klærne, ler Widmark. *

22 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

SNAKKER SAMME SPRÅK:

Arkivarene Therese Holst og Gunnhild Fivelstad fra Ski og Tori Widmark og Janita-Helen Haraldsvik fra Oppegård har arbeidet med å få på plass et nytt arkiv i Nordre Follo siden i fjor.

DIGITALE DOKUMENTER KAN GÅ TAPT – Den store utfordringen er de elektroniske arkivene som har vokst fram de siste 30 årene i kommunal forvaltning, sier Torleif Lind. Han er fagleder ved IKA Kongsberg, som er interkommunalt arkiv for Buskerud, Vestfold og Telemark IKS. Han har også skrevet veilederen for arkiver i kommuner som skal slå seg sammen.

Han forteller at papirarkiver har vært ganske enkle å håndtere.

– Men et elektronisk arkiv holder seg ikke i en kjeller. De første datafilene er på disketter.

Det er lite sannsynlig at de kan leses i dag, og dermed må de anses for tapt, forklarer Lind.

Rettslig i Norge er et dokument en logisk avgrenset informasjonsmengde som er lagret på et medium for senere lesing, lytting, fremføring, overføring eller lignende.

– Det kan være foto og lydopptak, Twitter-meldinger og meldinger på Facebook.

Det kan også være SMS. Dette er dokumenter som oftest holdes unna arkivene, sier Lind.

Derfor er det viktig for kommunene å finne gode rutiner for å ta vare på dokumentasjonen og sørge for kompetanse i organisasjonen.

MAT OG HELSE

Den sunne grillmaten Mange mener det ikke er skikkelig sommer før grillen fyres opp. Men grillmiddager på terrassen må ikke bety usunn mat.

– De typiske grillmatklassikerne som pølser, hamburgere og grillribbe har ofte et høyt innhold av mettet fett.

Dette er det usunne fettet som Helsedirektoratet anbefaler oss å begrense inntaket av, sier Helene Kongerud, studentrepresentant i Norsk Ernæringsfaglig Forening (NEFF).

I tillegg inneholder disse produktene mye salt. Rent kjøtt som kyllingfilet, koteletter, biff eller svinefilet er bedre alternativer. De inneholder mindre salt og er rike på proteiner.

Når Helene Kongerud tenker på en sunn grillmat, ser hun for seg fisk og masse grønnsaker på grillen.

– Fisk egner seg godt på grillen.

Både rød og hvit fisk kan brukes, og vi kan med fordel spise mer av det siden det er rikt på sunne fettsyrer, proteiner og jod.

Pensjonist, tidligere driftsleder for svømme- og idrettshallen i Haugesund

KONGERUDS TIPS TIL SUNN GRILLMAT • Fisk eller kjøtt med paprika og squash og hele sjampinjonger.

Pensle litt olje eller marinade før de legges på grillen.

• Grønnsaker • Hvitløksmør • Erstatt smøret med ekstra lettrømme eller

– DET ER VIKTIG MED NÆRING Harald Olsen (65)

Kongerud sier at fisk sammen med ulike grønnsaker i aluminiumsfolie gir masse smak til måltidet, og grillspyd med fisk, squash, paprika og sopp er både sunt og godt.

• Grillspyd

FOTO: GRETHE NYGA ARD

FOTO: GRETHE NYGA ARD

MATPAKKA MI

kesam, og rør inn hakket hvitløk.

• Potetsalat

Hva spiser du til lunsj?

To til tre brødkoteletter, som betyr skive.

På skivene skal det helst være hvitost, men brunost er også godt.

Hvorfor akkurat dette?

Det er lettvint å smøre på om morgenen, og det er enkelt å ta med seg i en matpakke.

Er du opptatt av at matpakka skal være sunn?

Nei. Det viktigste er at man får i seg næring og at man ikke går for lenge uten mat og mister piffen.

• Lag den selv og bytt ut majones med kesam.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

• Salat

Smak:

llllll

• Dressing

Pris:

llllll

• Bruk kesam eller naturell yoghurt med diverse krydder, urter og hvitløk.

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | LYDTEKNIKER/LYDDESIGNER

Best når han er usynlig Når kritikerne anmelder en musikal, håper Mikael Gullikstad at ingen skriver om lyden.

Da vet han at det i hvert fall ikke gikk galt.

M

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: LENA KNUTLI

ikael Gullikstad sitter bak mikse­ bordet på Gamle Scene på Trønde­ lag Teater og plundrer med en pc som ikke vil samarbeide.

– Vi skal lage kunst. Det blir ikke det hvis noe halter. Jeg har jo opplevd å sette på feil musikk. Det gjorde jeg senest på lørdag.

Lydteknikeren har blitt bedre til å takle egne blundere med åra, men satser alt på å unngå pinlige øyeblikk.

– Dette er grunnen til at vi tester utstyret i god tid, utbryter han litt irritert og trykker på noen knapper. Og vipps, så er det løst.

FRA BÅNDSALAT TIL AVANSERT MASKINERI

Miksebordet og avviklingsmaskinen er de absolutt viktigste verktøyene han har på jobb. Avviklingsmaskinen er en data­maskin som brukes for å fyre av lyd og musikk.

Miksebordet distribuerer lyden til de ulike høyttalersystemene i salen og på scenen.

– Lyd har enormt mye å si når jeg holder på med en forestilling. Lyden, musikken og stemningen gir publikum en opplevelse.

24 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

Mikael Gullikstad har vært lydtekniker og lyddesigner på teateret i 30 år. Han har fått med seg en rivende utvikling. Da han startet, var det båndmaskiner. De kunne plutselig ryke, og lydteknikeren sto igjen med en vanvittig båndsalat.

– Vi kjørte fem ulike maskiner som skulle opereres i et og samme stykke. Da kunne det gå hett for seg, minnes han.

Det er ikke ofte det skjærer seg helt. Bare en gang har han opplevd at de måtte avlyse på grunn av feil med lydutstyret. Skikkelig nervepirrende var det også dagen før generalprøven på West Side Story, selveste åpnings­stykket til det nyåpnede Trøndelag Teater. Kongen og dronningen var ventet og miksebordet ville ikke samarbeide.

– Da var jeg veldig engstelig for et teknisk sammenbrudd.

EN SKIKKELIG LYDNERD

På Gamle Scene sitter lydteknikerne på en balkong blant publikum. Mikael trives der, selv om det ikke er mye armslag.

Tidligere satt han i et rom bak publikum.

Da måtte han løpe ut og inn for å høre om musikken stemte.

NAVN: Mikael Gullikstad YRKE: Lydtekniker/lyddesigner BOR: Trondheim

DERFOR BLE JEG LYDTEKNIKER/ LYDDESIGNER: Jeg begynte å kjøre lyd i en amatørteatergruppe i Drammen.

Etter å ha prøvd meg i barnehage og militæret, ble det Norsk Lydskole og så Trøndelag Teater. Tilfeldigheter gjorde at jeg havnet i dette yrket.

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | LYDTEKNIKER/LYDDESIGNER

I dag er folk mye mer kresne på lyd enn de var for 30 år siden da han begynte. Folk er vant til god lyd hjemme i stua.

Når Gulliksen selv går på teater, er han veldig bevisst på hvordan lyden brukes, og han kan irritere seg hvis det skurrer mellom lyd, lys og bilde. En yrkesskade kaller han det.

– Det er morsomt når jeg kan høre at NRK bruker samme lydeffekt-cd. Det blir jo litt nerdete når jeg kjenner igjen den samme ugla.

TRIST FIOLIN TIL DØDEN

Åtte uker før en premiere møtes alle involverte skuespillere og teknikere til leseprøve. Dette er ofte det første møtet med instruktøren.

Gullikstad kommer med sine tanker og ideer.

Modernisert eller gammelt stykke, hvilken tidsepoke er det snakk om, hvilken lyd skal det være?

I stykket som Gullikstad jobber med nå, Meteoren, starter forestillingen med 20 minutter technomusikk. Under hele stykket er 26 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

FAVORITTSTEDET: Kjøreboken ved miksebordet på Gamle Scene viser Mikael Gullikstad hva han må passe på under kveldens stykke, Meteoren.

KABELTROMMEL: Før kveldens forestilling må utstyret sjekkes slik at ingenting går galt med lyden.

det musikk som underbygger det dramatiske følelseslivet på scenen. Det er mange som dør.

– Da vi holdt på med Vildanden, var det vanskelig å finne musikk som funket. Da leverte jeg flere ideer før vi kom fram til en løsning som ga forestillingen den atmosfæren som instruktø­ ren mente passet til hans kunstneriske uttrykk.

TÅLMODIGHETSPRØVE: Hvilken kabel er ødelagt og hvor mange må loddes? Dette er også hverdagen til en lydtekniker.

Mikael Gullikstad sjekker tålmodig hver eneste en.

MIKSEBORD SOM IKKE SAMARBEIDER

På de mindre scenene og i eksperimentelle stykker blir det mer intimt enn på hovedscenen, og de lydansvarlige får utfordret seg selv.

– Noe av det morsomste jeg har vært med på er Peer Gynt, da vi satte sammen musikk fra 50-tallet og fram til i dag.

Det han liker aller best er å være med og finne musikk og lydeffekter som passer til og bidrar til å fremme ideen med forestillingen.

– Hvor mye vi på lyd blir involvert avhenger av instruktørene. Noen vil ha hjelp til alt, andre har en ferdig liste. Av og til har vi frie tøyler og andre ganger er vi knappetrykkere.

Mikael mener at det er utpreget demokrati i norske teatre, at det er styrken. Han har vært på Cuba og hatt kurs i lyddesign og lydteknikk og snakket om hvordan vi gjør det. Der er det mer hierarki, og instruktørene bestemmer alt.

ZEN Å LODDE

Gullikstad jobber skift. En uke med dagskift og en uke med kveldsskift og annenhver lørdag.

– Så det er ofte helgejobbing. Et ømfintlig emne er søndagsjobbing. Vi kan bli pålagt det.

Når det er forestillinger, må Gullikstad gjenskape det samme dag ut og dag inn. Det kan bli mye gjentakelse. Kveldsvakter er mye rutine.

En typisk arbeidsdag er avvikling av fore­ stillingen på kveldsvakt. På dagskiftet følger han prøver og klargjør og vedlikeholder alt utstyret.

+ BESTE MED JOBBEN: Alle de ulike prosjektene og samarbeidet med menneskene rundt . Å være med i «teatermaskineriet» når alt funker optimalt.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: Det er utfordrende å arbeide i forskjellige team med ulike forventninger til arbeidet som skal utføres. Utfordringer er det også når harde flater eller høyt­ talerne er dekket av sceneografien.

– Det er mitt ansvar å ha lydutstyret jeg bruker i orden. Jeg lærte litt om elektronikk på lydskolen i sin tid. Så lærer jeg litt av hvert når jeg holder på. Å lodde for eksempel. Det er «zen» når jeg holder på med det. Da er det ikke plass til andre tanker i hodet.

NORGES ELDSTE SCENE

Favorittplassen er miksebordet på Gamle Scene.

Herfra ser han utover de skrå bredder. Uttrykket kommer fra teaterscenen. Et scenegulv er ikke i vater, det er skrått og heller nedover mot salen.

Og bredder betyr planker, gulvbord, innlånt fra dansk. Scenene var skrå for å lage perspektiv og bidra til tydeligere lyd for publikum.

Dette er Norges eldste teaterscene som er i tilnærmet daglig drift. Den fredede gamle barokkscenen ble åpnet i 1816. Storpolitikk ble de derimot ikke fredet for. Teatersjefen Henry Gleditsch ble henrettet av nazistene, og de fikk kontroll over teateret. Over lysekronen gjemt i taket var det radiosender som sendte fra England under krigen. Den ble aldri oppdaget.

I dag kaller de ansatte lyden fra høyttaleren derfra Voice of God. – Her har alle de store satt opp stykkene sine.

Ibsen hadde klare sceneanvisninger. Han tror jeg ville vært meget bestemt og jeg tror ikke lydteknikerne hadde fått lov til å komme med mange innspill, ler Mikael. n

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / DIGITAL HVERDAG

Rydder vei for robotbusser

Innen 2024 braker det løs. Da skal førerløse busser være et vanlig syn i gata. Noen er ytterst skeptiske, andre er vilt begeistret.

M

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

andag 23. april i dermed også for videre utvikling, uttalte en begeistret samferdselsminister Ketil SolvikDrammen: Nærings­ Olsen etter vedtak i Stortinget. sjefen i Kongsberg, Flere er allerede i gang. Til sammen 16 Ingar Vaskinn, og kommuner er involvert i et eller annet prosjekt utvikler av førerløse som heter selvkjørende kollektivtrafikk, der busser i Applied Ruter – bestillerselskapet for Oslo og Akershus Autonomy, Jonny Haugen, ruller komfortabelt – er den største og mest ambisiøse. av gårde i minibussen – uten fører. Kjøreturen Over hele verden utvikles teknologi for er en av mange på veien mot robotstyrt kollek­ kjøretøy som beveger seg uten tivtrafikk. fører. Midt i det hele står teknolo­ – Hvis ikke vi lykkes med giindustrien på Kongsberg. automatisert kollektivtrafikk, så er I en serie artikler møter FagDer søker utviklerne å se helheten det automatisert personbiltrafikk bladet folk i yrker og bransjer med automatisering i trafikken. som tar ledelsen i markedet, sier der ny teknologi er på full fart inn. Er det en trussel Vaskinn.

NÅ ER DET LOV Å HIVE UT FØREREN

eller mulighet? Og hvordan forholder vi oss til alt det nye?

Inntil i år har det vært påbudt med fører i ethvert kjøretøy i trafikken. Det er det ikke lenger. 1. januar trådte ny lov i kraft. Ved tidligere tester med selvkjørende minibusser har det vært med sjåfør som back up. Nå kan sjåføren lovlig parkeres mens kjøretøyet ruller av gårde.

– Til nå har lovverket, med sin forutsetning om en ansvarlig fører, satt begrensninger for utprøving av selvkjørende teknologi – og 28 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

SMARTERE PERSONTRANSPORT

– Automatisering kan gi mer fleksibilitet og flere som reiser kollektivt. Vi kan få ruter der de ikke finnes i dag, mener næringssjef i Kongsberg kommune, Ingar Vaskinn. Han møter Fagbladet sammen med utvikler Jonny Haugen fra Applied Autonomy – et selskap som tar seg av teknologien som må til over og rundt en buss uten fører.

Verken Vaskinn eller Haugen tror at sjåførene blir overflødige i overskuelig framtid.

– Mange jobber kan bli endret, men det dreier

ENDA EN TEST: I dag skal den selvkjørende bussen som til daglig testes i Stavanger-distriktet, på tur i Drammen. Med ny lov fra 1. januar kunne den ha kjørt alene. Jonny Haugen fra Applied Autonomy, holder like fullt tilsyn. Her med næringssjef Ingar Vaskinn.

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / DIGITAL HVERDAG

KOMFORT: Næringssjef

Ingar Vaskinn i Kongsberg mener selvkjørende matebusser kan utkonkurrere komforten til en personbil.

seg om å bruke teknologien for å få flere til å reise kollektivt. Små automatiske busser som kan frakte folk til knutepunktene, kan være det som får folk til å la bilen stå, bestille buss i en app og reise komfortabelt til hovedtransporten, beskriver de to.

Kongsbergs eget prosjekt er å frakte folk førerløst fra jernbanestasjonen til industripar­ ken, med hyppige avganger.

– I dag tar folk bilen på jobb fordi togstasjonen er for langt unna arbeidsplassen, sier Vaskinn.

EN KAMP MOT PERSONBILTRAFIKK

Teknologiindustrien på Kongsberg er en liten, men verdensledende aktør. Byen er koordina­ torby for EU-prosjektet H2020, som inkluderer en rekke europeiske byer. Målet er å se helheten ved automatisering i samfunnet.

– Mange er større enn oss, men storindustrien jobber kun med sine egne automatiserte personbiler. Tesla jobber for selvkjørende Teslaer og Volvo for selvkjørende Volvoer. Det 30 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

HER ER FØRERLØSE BUSSER PÅ VEI • Flere fylkeskommuner og deres bestillerselskaper har prosjekter i gang.

Med er også Statens vegvesen, Jernbane­ direktoratet, NSB, Vegdirektoratet og en rekke teknologiselskaper.

Her skjer det nå: • Stor-Oslo, Porsgrunn, Gjesdal, Ålesund, Gjøvik, Tysvær, Horten, Ringsaker, Hamar, Elverum, Fredrikstad, Sarpsborg, Rollag og Stavanger-regionen.

er få som jobber med helheten i samfunnet, hvordan persontransport kan gjøres smartere, sier Haugen.

Marit Sauge har kjørt buss i 30 år i Oslotrafikken og er leder for bussklubben i Oslo sporveiers arbeiderforening. Hun tror ikke døyten på førerløse busser, og i hvert fall ikke for store busser slik Ruter drømmer om.

– Jeg er bekymret for hva fokuset på ny teknologi og førerløse kjøretøy gjør med rekrutteringen.

– Hadde jeg vært 15 år i dag, så hadde kanskje ikke bussjåfør vært yrkesvalget, påpeker hun.

Hun forteller at sjåfører daglig må gjøre vurderinger i trafikken for å unngå ulykker.

– Det dreier seg om å lese og forstå mennesker og hvordan de kommer til å oppføre seg, om å forstå hva som er på vei til å skje før det skjer, forteller hun.

– Jeg tror det er langt fram før teknologien kan lese folks ansiktsuttrykk langs veien.

Dessuten, når du dytter 100 mennesker inn i et

100 MIL TIL DEN S LIONER MARTEST «Smartere E trans

port konkurran se utlyst a i Norge» heter en v Samferd mentet i v sels inter. I pott en ligger 10 departekroner. Ko 0 millione nkurrente r ne er fylke og deres b skommun estillersels er d en s om k k ap . P e n g ene går ti an vise fr l am d e t m konkrete est kreati forslag til v e o g tr ansportlø bygget på sninger ny og sma rt I slutten a teknologi. v mai ska l det avgjø hv e m s o m res er vinnere n.

information) på den offentlige innkjøpsbasen Doffin. Der etterspør bestillerselskapet infor­masjon fra markedet foran videre an­ skaffelsesprosess.

I april er det fortsatt ikke tatt noen avgjørelse om hva slags prosjekter som skal i gang i Oslo.

– Vi vet ennå ikke, men vi håper et prosjekt med stor buss vil være mulig. Foreløpig venter vi på hva markedet kan levere. Alt er i prinsippet mulig, sier markedssjef Vibeke Harlem i Ruter.

FORSTÅR IKKE HVA VI GJØR

rom, lukker dørene og setter det i bevegelse, så kan det være intelligent å ha en person på jobb i nærheten. Jeg mener det vil være behov for en fører i mange år til.

VIL HA SJÅFØRENE MED

Haugen utvikler systemene, men tror også at det er langt fram før en buss kan lese trafikkbildet slik en trent sjåfør gjør.

– Mye er utviklet, men mye skal læres, og det er langt fram før det går store busser rundt i trafikken uten fører. Det er ikke sikkert det skal være målet heller.

– Først må vi få med oss passasjerene, underveis skal det læres. Så kan systemene rulles ut i fullskala med flåter av selvkjørende busser.

Bransjen snakker i dag om at det vil skje i 2024.

Ruter, bestillerselskapet for Oslo og Akershus, er fast bestemt på at de skal ha førerløse busser i trafikk inneværende år.

Samme dag som loven ble vedtatt i Stortinget, la Ruter ut en Rfi-kunngjøring (Request for

TESTER OG LÆRER: Mye

programmering skal til for selv enkle ruter i byen.

Jonny Haugen og systemene lærer for hver eneste testtur.

Bussjåføren Marit Sauge ber politikere og bestillerselskaper om å lytte til bussjåførene.

– Jeg tror ikke de er i nærheten av å forstå hva en bussjåfør gjør på jobb, sier hun.

Om politikere kan være blendet av begeist­ ring, så tar næringssjefen og teknologene på Kongsberg oppfordringen på strak arm.

– Vi vil ha sjåførene med på laget. Det er dem som kjenner yrket, hva passasjerene trenger og hva de vil ha. Vi vil ikke ha noen ut av yrket, vi vil vinne over personbiltrafikken, sier Vaskinn. *

KONGSBERG TEKNOLOGI • Teknologiindustrien på Kongsberg er en liten, men verdensledende aktør i utvikling av førerløse kjøretøy.

• Kongsberg er koordinator-by for EUprosjektet H2020, der førerløs kollektiv­ transport skal utprøves i Helsinki, Tallinn i Estland, Zemgale i Latvia, Gdansk i Polen og Vejle i Danmark.

• Kongsberg bistår øvrige fylkeskommuner og kommuner i deres prosjekter.

• I Kongsberg utvikles teknologi for automatiserte busser, ferger, landbruks­maskiner og andre motoriserte tjenester, på fjell, i byer og på vann.

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 31

FOTO: WERNER JUVIK

PÅ JOBB | AKTUELT

VEIRENO-SJEFEN MÅ MØTE I RETTEN * Tidligere Veireno-sjef Johnny Enger må svare for en rekke brudd på arbeidsmiljøloven og er ilagt en bot på 5,3 millioner kroner. Selskapet gikk konkurs etter fire måneders driftskaos og lovbrudd i Oslo.

Politiet har nå tatt ut tiltale mot Jonny Enger, opplyser Dagbladet.

– Det er ille at det har tatt ett år å få en tiltale på plass, men godt å se at det går en grense for hva politiet henlegger av arbeidsmiljøkriminalitet, kommenterer Stein Guldbrandsen, leder av yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet.

Tiltalen er på ti punkter og inneholder en rekke brudd på arbeidsmiljøloven.

Full krangel om hva de tjener Hva tjener en frisør? NHO og frisørene er rivende uenige om hva gjennomsnittslønna egentlig er.

TEKST: OL A TØMMER ÅS

* Arbeidsgiverorganisasjonen og frisørene lever i to forskjellige verdener, når det kommer til gjennomsnittlig frisørlønn.

I år slår uenigheten ekstra hardt ut.

NHO påstår at frisører har ei snittlønn på 424.476 kroner. Dermed tjener de litt for mye for å få lavtlønnstillegget.

Hver eneste frisør taper nesten fem tusen i året på at denne gjennomsnittslønna legges til grunn.

Men frisører kjenner seg ikke igjen.

– Knapt noen tjener det som påstås å være gjennomsnittet. Frisører melder

seg inn hos oss fordi de vil opp til garantert minstelønn. Den er på 151 kroner timen, mindre enn 300.000 i året, forteller Janne Ottersen Fras og Monica Syvertsen i Frisørenes fagforening.

NHO står på sitt, og situasjonen er fastlåst. Leder av Fagforbundet Frisørenes fagforening, Ingunn Jacobsen, forstår om beregningen gjør at frisørene stemmer nei til årets oppgjør.

Les mer på fagbladet.no.

* Avfallsbransjen gikk haltende ut av fjoråret, med RenoNorden-konkurs og søppelskandaler.

Likevel ble forslag om å utrede organisering av bransjen nedstemt i Stortinget.

I mars ble avfallsmeldinga lagt fram i Stortiget, med en lang rekke forslag fra Energi- og miljøkomiteen til framtidig bruk av avfall som ressurs.

Men en ting manglet, mener noen, nemlig hvordan selve tjenesten organiseres, fra innsamling til gjenvinning.

Det begynte med høringsuttalelse fra Fagforbundet, der forslaget om å utrede organisering av bransjen gjennom alle ledd blir lagt fram. Rødt grep tak i forslaget fra høringsrunden, men fikk bare med seg SVs representanter.

Arbeiderpartiet stemte også ned forslaget.

– Feil arena. Forslaget ville inkludert langt flere komiteer, forklarer Else-May Botten (Ap).

Les mer på fagbladet.no.

32 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

COLOURBOX.COM

NEI TIL Å UTREDE AVFALLSBRANSJEN

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE: 21 FRANKRIKE: 30

USA: 0

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

I familien Lindeland jobber både mor og far turnus. Hvordan får de det til?

JAPAN: 10

46 S

NORGE I VERDEN

Ingen trodde at Torbjørn Brox Webber skulle bli prest.

Men der tok de feil.

* Den lovfestede retten til ferie varierer fra land til land. I Norge sikrer ferieloven alle lønnsmottakere minimum 25 virkedager ferie hvert år, som tilsvarer fire uker pluss én dag, eller 21 dager.

I tillegg har mange grupper fått

en femte ferieuke gjennom tariffoppgjør.

Men det er Frankrike som topper statistikken med 30 lovfestede feriedager, Storbritannia har 28, Danmark og Sverige har 25. En del land ligger på EUs

minimumsstandard som er 20 dager, mens Canada og Japan bare har ti feriedager.

Dårligst står det til i USA der arbeidstakerne ikke har noen lovfestet rett til betalt ferie.

VISSTE DU AT ... * I Østerrike får seniorer med 25 år i arbeidslivet seks ekstradager.

* I norden er Sverige på topp med 13 offentlige fridager, Island har 12, i Danmark og Finland er det 11, og i Norge 10.

* Colombia og India er de landene i verden med flest offentlige fridager, med 18 hver.

* I Finland får ansatte i offentlig sektor 10 ekstra­dager etter 15 år i jobb.

COLOURBOX.COM

* Norske arbeidstakere får en ekstra ferieuke det året de fyller 60 år.

* Slovakia, Chile, Korea og Japan har alle 15 offentlige fridager, mens Spania har 14.

FOTO: GRETHE NYGA ARD

Feriedager

56 S

Kirurg Arne-Christian Mohn ble ordfører i 2015. Nå går han for fire nye år.

60 S

Kronikk: «Uten blekksprutarmer er situasjonen i barnehagen uforsvarlig».

KILDE: LO OG OECD FAMILY DATABASE

| |2016 2018| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 33

tema / turnus

En dag med

turnusfamilien

Mai Lene og Morten jobber begge turnus og har tre aktive barn. Det krever nøye planlegging. Vi fulgte familien Lindeland fra morgen til kveld.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: MARIE VON KROGH

MAI LENE (43) Sykepleier på Sunde sykehjem.

Jobber én kveld i uka og hver tredje helg.

MORTEN ANDRE (40) Hjelpepleier på Stokka sykehjem.

Jobber én kveld i uka og hver sjette helg.

ANNA (11)

OLINE (10)

SVERRE (5)

Fotballtrening mandag og onsdag.

Spiller fotball og håndball mandag, og håndball onsdag.

Fotballtrening onsdag.

34 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 35

07.00

Minstemann på fem kommer traskende inn på kjøkkenet iført Kardemommeby-pyjamas. Håret er bustete og øynene halvveis åpne. Mamma Mai Lene står på kjøkkenet og forbereder dagens matpakker til barna. Ved siden av står eldstedatter Anna (11) og lager sin egen mat. I stua sitter Oline på ti i sofaen med iPaden. Hun enser ikke at Sverre (5) svinser rundt omkring. Pappa Morten Andre sier et kort «ha det» og forsvinner ut av døra for å dra på jobb. Nå er det opp til Mai Lene å få alle ungene avgårde.

Hos familien Lindeland i Stavanger jobber både Morten Andre og Mai Lene turnus. Det har de gjort i nesten 20 år. Med tre barn som skal i barnehage, på skole, fotball- og håndballtreninger, er det litt av en kabal som skal gå opp. For å

36 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

få hverdagen til å gå rundt, har mor og far organisert det slik at de ikke jobber samme kveld eller helg. De har også fri samtidig tre av seks helger.

– Det hender jeg våkner opp om morgenen og tenker: Hvordan jobber vi i dag? sier Mai Lene. ÅTTE TIL FIRE

Morten Andre og Mai Lene er ikke alene om å jobbe til andre tider enn den tradisjonelle arbeidshverdagen fra åtte til fire. I 2016 jobbet nesten 600.000 personer skift eller turnus. De fleste av dem var kvinner. Turnusarbeid er særlig utbredt i helse- og sosialtjenester.

Tidsrytmen der de fleste starter dagen med arbeid eller skole, så fritid og til slutt søvn, har myknet opp, ifølge en Fafo-rapport fra 2013.

– Åtte til fire-samfunnet er blitt fremstilt som

tema / turnus

TURNUS • Turnusarbeid innebærer at du ikke arbeider mellom klokka 08.00 og 16.00. I stedet jobber du ofte lange og uregelmessige vaktordninger med ubekvem arbeidstid.

• Turnusarbeid krever at privatlivet tilpasses arbeidstidene.

• Begrepet turnusarbeid brukes om ordninger der det vanligvis er noe mindre dekningsbehov om natten enn om dagen og eventuelt kvelden.

• Begrepet brukes i stor grad i helsevesenet.

• Turnusarbeid inkluderer et relativt stort mangfold av arbeidstidsordninger, der noen arbeider bare natt, mens andre arbeider varierende skift.

KILDE: STAMI-R APPORT NR. 7, 2012: ARBEIDSMILJØET I NORGE OG EU – EN SAMMENLIGNING

sidrumpa og gammeldags. Samtidig er det mange som liker stabiliteten en slik hverdag fører til. Det harmonerer med tidsrytmen til viktige samfunnsinstitusjoner som barnehager og skoler, sier en av forfatterne bak Fafo-rapporten og forsker Heidi Nicolaisen.

07.30

Alle tre barna sitter ved bordet og spiser frokost.

Anna spiser med den ene hånda og noterer ned tidspunkter på et ark med den andre.

– Når mamma har fri, husker hun ikke at Oline skal på håndballtrening klokka fire på mandager, for eksempel, sier Anna.

Hun vet at moren ikke har helt kontroll på når de tre skal på trening, og har startet på en ny liste. Ved kjøleskapet henger det en kalender

«Jeg liker å jobbe kveld én gang i uka. Da får jeg denne morgenstunden med Sverre.»

MAI LENE

med oversikt over hva alle fem skal til alle tider og på kjøkkenbenken ligger en oversikt over turnusen til både Morten Andre og Mai Lene.

07.55

Oline og Anna forsvinner ut døra rett etter hverandre. I en liten time er det bare mamma og Sverre.

– Du må pusse litt selv i dag.

– Nei! – Jo, hallo...

Sverre står med tannbørsten i munnen og mor står bak. På kommoden i gangen ligger en matboks med navnet hans skrevet med tusj. Ved siden av ligger sekken.

– Jeg liker å jobbe kveld én dag i uka. Da får jeg denne morgenstunden med Sverre, sier Mai Lene.

Hun synes også det er deilig å få den roligste | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 37

«Det er trist når

jeg må levere Sverre i barnehagen i romjula, og det er nesten ingen andre barn der» MAI LENE

økten på dagen. For når Morten Andre er ferdig på jobb klokka tre, går det slag i slag med aktiviteter for alle tre barna.

08.55

Mamma og Sverre går hånd i hånd til barnehagen. Når de kommer fram, gir Mai Lene sønnen en klem og vet det er siste gangen hun ser ham i dag.

– Jentene sier de synes det er kjedelig når vi jobber kveld, men det hadde vært verre hvis vi hadde jobbet flere kvelder i uka, sier Mai Lene.

Selv om kveldsjobbing er kjedelig for barna, er jula verst. For to år siden måtte Mai Lene jobbe kveld på julaften. Det skjer ikke ofte, men i romjula må de nesten alltid jobbe noen dager.

– Det er trist når jeg må levere Sverre i barnehagen i romjula, og det er nesten ingen andre barn der.

38 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

10.00

Mai Lene går ned trappa med en stor bunke klær. Igjen ligger noen sokker hun mistet på veien. I gangen står støvsugeren og på kjøkkengulvet er det fritt for smuler. Har hun fri på dagtid, bruker hun som oftest tiden på husarbeid.

– Jeg tenker ofte på de som har mange barn og jobber på dagen. Når gjør de husarbeid? Siden jeg har fri noen dager på dagtid, kan jeg bruke tiden min på det da og slippe å styre med det i helger, sier hun og bretter plagg for plagg mens hun sitter i sofaen.

Nå slipper pappa å tenke på husarbeidet midt oppi aktiviteter og lekser senere på dagen.

– Da vi hadde små barn, var det travelt på en annen måte fordi de måtte passes på overalt. I dag er det travelt fordi det skjer så mye etter skoletid.

Både Morten Andre og Mai Lene hadde

tema / turnus

MAI LENES TURNUSTIPS •N oter i kalendere hva alle skal til enhver tid.

•S amarbeid med andre foreldre/naboer/venner angående henting og bringing til trening og barnevakt.

•S ørg for at du og partneren drar bort uten barn noen helger i året.

Dere vil få et pusterom og batteriene vil lades. Det gjør underverker.

• F å unna husarbeid i ukedagene slik at dere kan bruke helgene til å gjøre ting sammen. Husk: Ungene må også bidra til å gjøre husarbeid.

• Innfør gode lekserutiner.

• I kke stress. Du kan ikke få med deg alt. Prioriter noen ting og bytt vakt når det trengs.

bestemt seg for turnuslivet før de møttes på jobb i august 1999. Da Mai Lene bestemte seg for å ta sykepleien i 2002, kunne hun valgt vekk turnuslivet. Det gjorde hun ikke. For at begge turnusene skal gå opp, er de heldige som har sjefer som hjelper dem å tilrettelegge slik at det blir tid til familieliv også.

TID TIL FAMILIEN

Kan du påvirke din egen turnus, vil det gjøre det enklere å tilpasse arbeidshverdagen til familiens behov, viser en rapport fra Statens arbeidsmiljøinstitutt.

– Det er enklere å ha innflytelse på egen turnus hvis du er attraktiv for arbeidsgiver på grunn av høy utdanning. Det er vanskeligere å forhandle for de som har lav utdanning, sier Fafo-forsker Heidi Nicolaisen. | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 39

– All forskning viser at folk foretrekker å ha fri sammen med dem de bryr seg om. Det kan oppleves tyngre å måtte jobbe når andre har fri enn fordelene ved å ha bysentrumet for seg selv på formiddagen, sier Nicolaisen.

13.00

Ferdigdusjet etter en gåtur til butikken, står Mai Lene og lager ostesmørbrød som barna og Morten Andre kan spise før trening. Om en halvtime skal hun på foreldresamtale med Anna. Der vil hun si ifra til læreren at barna får så mye lekser at det noen ganger er vanskelig for foreldrene å følge opp.

Selv om tiden ikke alltid strekker til, er Mai Lene vara i FAU i barnehagen. Hun har også vært klassekontakt. Da var det noen ganger vanskelig å delta på sosiale kvelder. Enten fordi hun jobbet eller fordi Morten Andre jobbet og hun måtte være hjemme med barna.

– Jeg kan kjenne på det at vi ikke alltid får deltatt på sosiale arrangementer med skolen.

Selv om Mai Lene foretrekker å være hjemme noen dager i uka, tror hun det hadde vært enklere hvis bare den ene jobbet turnus. De har så vidt diskutert om en av dem kunne gjort noe annet, men det har ikke blitt noe av. Dessuten trives begge godt i jobbene der de er nå. For å gjøre det litt enklere, har Mai Lene valgt å trappe ned til en 80 prosent stilling.

Turnusjobbing vil de begge fortsette med, og kanskje er det positivt?

– Det kan være vanskelig å være den ene som alltid må dra fra familien. Hos oss må begge 40 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

gjøre det en gang i blant, og det gjør det litt enkelere, sier Mai Lene.

TO OM DET

De som lever med en partner som jobber til andre tider enn resten av familien, kan oppleve det som belastende å leve i utakt med de fleste andre.

– Samtidig blir koordineringen av dagene vanskeligere hvis begge jobber turnus, og man har barn, sier Fafo-forsker Heidi Nicolaisen.

Jobber begge turnus med små barn, er det ofte kvinnen som velger å jobbe deltid for å få mer tid med barna.

– Mens menn helst jobber deltid i starten av karrieren, gjerne i kombinasjon med studier,

«Jeg kan

kjenne på det at vi ikke alltid får deltatt på sosiale arrangementer med skolen.»

MAI LENE

tema / turnus

eller mot slutten gjerne kombinert med pensjon, gjør kvinner det oftere midt i karrieren, sier Nicolaisen.

15.30

Anna sitter i sofaen med iPaden når pappa og lillebror kommer inn døra. Morten Andre pakker sekkene som barna skal ha med seg på trening.

– Pappa, jeg trenger hjelp med engelskleksene, sier Anna.

Morten Andre somler litt med mobiltelefonen før han setter seg ned ved siden av henne.

Siden ingen var hjemme tidligere, måtte Anna ta en pause i leksene.

– Da jeg var yngre, trengte jeg enda mer hjelp

med leksene. Hvis ikke mamma og pappa var hjemme akkurat da jeg skulle gjøre lekser, måtte jeg vente til de kom hjem, sier Anna.

Hun synes ikke det er så gøy når mamma og pappa jobber kveld, og enda kjedeligere er det når de må jobbe i jula og i påsken. I år måtte Morten Andre ta med seg barna til hans foreldre halve påsken, mens Mai Lene tok dem med til moren sin andre halvdel av ferien. På en måte er det positivt fordi barna får sett besteforeldrene på begge sider.

– Men det er også synd da ikke alle fem får være sammen i ferien, sier Morten Andre.

– Jeg er enig. Det er kjedelig. Det er best når vi alle har fri samtidig, sier Anna. | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 41

tema / turnus

16.00

Morten Andre tar ostesmørbrødene ut av ovnen og serverer dem til Anna og Sverre. Det er 45 minutter til førstemann skal på trening.

Deretter går det slag i slag frem til halv ni.

– Da vi flytta hit og alle tre starta på aktiviteter, sa venner at de ikke helt forstod hvordan det skulle gå rundt, sier Morten Andre.

Han liker å følge med ungene på trening og kamper og har ikke noe imot at mesteparten av kvelden går med til å hente og bringe.

– Det er «gøy-stress». Det er bedre å finne på noe med ungene enn at de sitter på hver sin iPad, sier han.

42 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

Egen fritid er det ikke så viktig med. Så lenge han får sett Viking spille kamp, er han fornøyd.

Morten Andre innrømmer derimot at det er fint at han er venn med mange av foreldrene til barna som trener på samme lag som barna hans.

16.30

Telefonen til Morten Andre ringer. Han går inn i gangen

før han svarer.

– Jobben hans er viktigere enn leksene mine, mumler Anna, som har satt seg ned igjen med skolearbeidet etter maten.

Fra gangen høres Sverre som roper: – Eg er ferdig! Eg er ferdiiiig!

Morten legger på etter litt og hjelper ham på toalettet.

– Hvor er mamma? spør sønnen.

– Mamma er på jobb, sier Morten Andre.

Sverre bryr seg ikke noe mer med det og tuller videre med pappa mens han blir skiftet på.

Minutter senere er de to på vei ut døra for å rekke Sverres fotballtrening. Oline har nettopp kommet tilbake og skal bare få i seg noe mat før hun drar på håndball. Deretter er det Annas tur. På mandager er det Anna som trener først. Etter at hun er ferdig, springer pappa gjerne opp til der Oline trener for å vise at han er der for å se på henne også. | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 43

tema / turnus

HVOR MANGE JOBBER SKIFT OG TURNUS? 2001: 20,7 prosent jobbet skift og turnus 2017: 24,3 prosent 2001: (kvinner): 24,4 prosent 2017: (kvinner): 27,9 prosent 2001: (menn): 17,2 prosent 2017: (menn) 21 prosent Arbeid utenfor normal arbeidstid er mest vanlig i hotell- og restaurantbransjen, i varehandelen, transportbransjen og helse- og omsorgssektoren.

I Norge og i Norden er det flest kvinner som arbeider utenfor vanlig dagtid.

I Europa gjelder dette mest for menn.

Forskjellen skyldes at offentlig sektor er stor i Norge, og den sysselsetter mange kvinner, særlig innen helse og omsorg. Der jobber de fleste turnus.

Statistikk viser at menn har de lengste arbeidsdagene og at kvinner har de mest usosiale arbeidsdagene.

18.40

Utenfor huset venter Anna og to venninner. Når Morten Andre og Sverre kommer tilbake fra trening, hopper de rett inn i bilen for å kjøre jentene til fotballtrening på Madla. Til Sverre har Morten Andre med en matpakke slik at han kan legges med en gang de kommer hjem etter trening. For det blir egentlig i seneste laget for femåringen.

Men de gangene mor jobber kveld, må minstemann være med.

Noen ganger har barna også måttet være med Morten Andre på jobb. Det skjer særlig på helligdagene fordi Morten og Mai Lene sjeldent får fri samtidig.

– Jeg kunne gjerne ha flyttet slik at vi var nærmere mine foreldre. Da hadde vi kunnet fått mer hjelp, sier Morten Andre.

21.50

Etter en time med legging av barn, faller Morten Andre ned i sofaen sammen med Mai Lene. Hun har 44 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

KILDE: SSB OG FAFO

nettopp kommet hjem fra jobb. På TV går serien Homeland. Det blir ofte sofa og TV når de to møtes på kvelden. En gang i blant finner de på noe bare de to, men det må planlegges godt. Da har de besteforeldre som gjerne stiller opp som barnevakt hvis de har tid. Ofte ender det med at Mai Lene drar ut med hennes venner, og han drar ut med sine.

– Vårt sosiale liv endret seg en del etter at vi fikk barn. Heldigvis har vi flere venner som jobber turnus og forstår vår hverdag. Vi har også venner som ikke jobber turnus, og de lar oss bestemme når det passer å møtes.

Skal Morten Andre eller Mai Lene møte venner, hjelper det ikke at de bare ser på sin egen turnus. Skal Mai Lene ut på kino med en venninne for eksempel, må hun også forsikre seg om at Morten Andre ikke jobber kveld den dagen.

– Turnuslivet kan være ganske kaotiske av og til, men vi klarer oss stort sett fint, sier Mai Lene. *

tema / turnus

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

Prest uten kall

– Jeg er ikke så opptatt av å frelse folk, det må jeg bare si rett ut, sier prest Torbjørn Brox Webber TEKST:LENE SVENNING FOTO: MARTIN G. SL ØRDAL

D

et går fort i svingene med Torbjørn Brox Webber bak rattet. Vi er på vei fra Kirkenes til Svanvik, på det som sjåføren kaller «Norges lengste, dårligste bilvei».

For et år siden ble Torbjørn Brox Webber nominert til prest i den tradisjonsrike og særpregede tømmerkirka på Svanvik, der merkene av granat­treff under krigen fortsatt er godt synlige.

Det var her, bare et steinkast fra kirka, han vokste opp. Foreldrene var lærere på Pasvik folkehøgskole, og familien på fire bodde i en av tjenesteboligene som omkranser folkehøgskolebygget. Her sto fred, solidaritet og fellesskap med nabofolket i Sovjetunionen og senere Russland høyt oppe på agendaen.

– Det ble en veldig politisk oppvekst ut av det.

Skolen har en stor, samfunnsmessig betydning og var en pioner i folk-til-folk-samarbeidet over grensene til Russland og Finland, sier Torbjørn.

46 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

Ved siden av ligger fotballbanen til idretts­ laget Pasvik Hauk. Her har Torbjørn stått i mål under mang en kamp. Ifølge ham vant laget mange priser for fair play, og lite annet.

At Torbjørn, som ikke ville la seg konfirmere og meldte seg ut av statskirka som 14-åring i protest mot kirkas holdning til homofile, skulle bli prest, var det ingen som forutså.

I mange år var det fagforeningsarbeid som fylte tiden hans. Det startet i ungdommen da han jobbet på Rema og forsøkte å få på plass en tariffavtale. Han meldte seg inn i LO-forbundet Handel og Kontor (HK), så ble han ungdoms­sekretær, regionsekretær og etter hvert faglig sekretær på forbundets hoved­ kontor i Oslo.

I DE SISTE ARBEIDSÅRENE i HK tok han noen fag på Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo ved siden av jobben.

– Jeg tok først et fag om det flerreligiøse Norge. Jeg tenkte at det var greit å vite mer

NAVN: Torbjørn Brox Webber ALDER: 37 år YRKE: Prest, tidligere region­ sekretær i Handel og Kontor.

FAMILIE: Gift med Amy, døtrene Mathilda (12) og Aurora (8).

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

«Jeg tror på en Gud som kan bidra til kamp og frigjøring.»

FRA SV-HJEM: Torbjørn Brox Webber vokste opp med foreldre som var SV-ere. Det var lite i oppveksten som tydet på at han skulle ende opp som prest.

om det temaet som regionsekretær, litt om hva medlemmene tenker på, sier han.

Men Torbjørn syntes det var så interessant at han tok noen flere fag på fakultetet. På et tidspunkt så han enden på utdanningen, så da var det bare å gasse på, forteller han.

Han og kona Amy bestemte seg etter hvert for å flytte nordover igjen. Torbjørn lengtet hjem – det var en drøm som kom siganes, som han sier.

Kona fikk jobb som lærer i Kirkenes, Torbjørn skulle skrive masteroppgaven sin. I 2014 fikk han sommerjobb som prest i Sør-Varanger. Det ga mersmak. Da han var ferdig med masteroppgaven, ble han altså ordinert som prest og fikk fast jobb. Men det var ikke akkurat et kall.

– Det å være prest er en helt vanlig jobb, ordentlig lønnsarbeid, sier han.

– Har du alltid vært kristen?

– Ja, man har jo den troen man har, famler han.

– Jeg er en alminnelig kristen. Jeg tror på en Gud som kan bidra til kamp og frigjøring, sier han mer bestemt.

Torbjørn kommer ikke fra et kristent hjem.

– Nei, nei, nei! Foreldrene mine var SVere, faren min revolusjonær.

HAN TRIVES I JOBBEN og rollen som prest.

– Jeg er jo i kontakt med mange mennesker, ordner med begravelser og sørger for at folk får tatt et verdig farvel med sine. Det er en givende jobb, og den betyr mye for mange mennesker, sier han.

48 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

– Får du frelst noen?

– Nei, det er jeg ikke så opptatt av, det må jeg bare si rett ut. Det er ikke derfor jeg jobber her.

Jeg er ingen vekkelsespredikant, og det har jeg ikke noe mål om å bli heller.

For Torbjørn og de fleste andre i Sør-Varanger er Russland en nabo de er på god fot med.

Grenseboerne fra begge land har fritt leide over grensa. Det er med på å skape tillit og forståelse, og det betyr mye for handelsnæringen, sier Torbjørn.

– Vi drar til Nikkel og fyller diesel for fem kroner literen, og russerne kommer til Kirkenes for å handle.

En av dem som har vært sentral i samarbeidet med russerne på den andre siden av grensen, er Frode Berg. Navnet hans er blitt godt kjent de siste månedene, og Berg har nå innrømmet at han har vært på oppdrag for den norske E-tjenesten.

– Vi som bor langs den russiske grensen har i alle år levd med å være Schengens yttergrense og NATOs frontlinje mot Russland. Det at norske myndigheter driver informantrekrut­ tering i vårt lokalsamfunn, påfører oss en ytter­ligere belastning. Det er ganske utidig av norske myndigheter, mener Torbjørn.

– Selv kjenner jeg Berg som en brobygger og en person som har stått på for et fredelig samarbeid mellom Norge og Russland, legger han til.

På vei tilbake til Kirkenes tar vi en liten omvei til Storskog, grenseovergangen som ble verdenskjent i 2015. I løpet av kort tid kom 5.500 flyktninger fra Syria, Afghanistan og andre land syklende over grensa her.

– Det var en flott solidaritetsaksjon som kommunen gikk i bresjen for. Flyktningene ble tatt imot på en rettferdig og human måte.

Du må huske at de som bor her selv har opplevd, eller har foreldre og besteforeldre som har opplevd bombeangrep etter bombeangrep og har fått brent ned alt de eier under krigen. Det er

en del av vår kollektive historie og bevissthet som brukes som et utgangspunkt i møte med andre mennesker som trenger omsorg og beskyttelse. Forskjellen mellom et krigsherjet Aleppo og et utbombet Kirkenes er vanskelig å få øye på, sier Torbjørn og setter bilen i gang igjen.

TILBAKE I KIRKENES, på vei over torget vinker

Torbjørn til en kar i et vindu i andre etasje. Det er Øystein Yngve Hansen, nestleder i Fagforbundet i Finnmark. Han er også leder i støttegruppa for Frode Berg. Og Torbjørns tillitsvalgte når han nå som prest er medlem i Fagforbundet.

Presteforeningen er uaktuell.

– Jeg følger Arbeiderpartiets vedtekter om at medlemmene skal være LO-medlemmer, så det kommer jeg til å være resten av livet, lover Torbjørn. Han synes det er uproblematisk å være partimedlem og prest.

– Er den som mumler en bedre prest? Eller er det å være samlende det samme som å være profilløs, spør han retorisk før han må stikke.

Han skal vie et par hjemme hos dem, og vi får ikke være med.

– Har du kappa og alt klart da, eller?

– Ja, det ligger i bilen. Eller ligger det i bilen?

Jeg må innom kirka.

NOEN TIMER SENERE står presten ved alteret i

Kirkenes kirke. I kveld arrangerer han visning av den svenske filmen «Sameblod». Den handler om rasismen samene i Sverige ble utsatt for på 30-tallet, med mange av de samme konsekvensene som fornorskningspolitikken hadde her til lands. Undertrykkingen og diskrimineringen gjorde at mange samer, og kvener, slett ikke ville vedkjenne seg denne delen av identiteten sin.

Det har også Torbjørn fått merke. Det er bare fire år siden familien fikk bekreftet at de også er samiske. Farsslektas finske aner har vært mer kjent. Den samiske delen av slektshistorien hadde så langt blitt skjult og fornektet.

– Det er det fornorskningen har handlet om; å få folk til å glemme hvem de er, hvor de kommer fra, og hvilket språk de snakker. Hvis du krydrer det med litt god, gammeldags rasisme, tar det ikke lang tid før folks identitet er visket ut, sier han.

ÅPENT HUS: – Kirka er en del av samfunnet, og samfunnet en del av kirka, mener Torbjørn Brox Webber. Her har han invitert til visning av filmen «Sameblod» med påfølgende debatt i Kirkenes kirke.

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

RØTTER: Torbjørn Brox Webber fikk for fire år siden bekreftet at familien har samiske aner.

– Det er det fornorskingen handlet om; å få folk til å glemme hvem de er, sier han.

50 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

Torbjørn har tatt konsekvensen av sin nyervervede kunnskap om røttene sine. Datteren Aurora på åtte år får undervisning i samisk på skolen. Og familien har registrert seg i samemanntallet.

PRESTEN SLUKKER LYSENE og låser kirka etter at

sistemann er ute. Vi tar en tur på byens eneste pub.

Han savner ikke jobben som tillitsvalgt på heltid, men har fortsatt mange tanker om fagbevegelsen. Han ser en endring i fagbevegelsen som han er kritisk til: – Vi ser at godt fagforeningsarbeid blir erstattet med et syn om at medlemmene er passive kunder. Får de et problem, får de hjelp av et profesjonalisert serviceapparat. Men fagbevegelsens arbeid handler om å organisere folk slik at vi kan forbedre våre liv og våre arbeidsforhold gjennom felles handling og aksjon. Det pågår en kontinuerlig kamp mellom disse to måtene å se fagbevegelsen på, sier han.

Han mener fagbevegelsen må være en kamporganisasjon.

– Jeg støtter deg, og du støtter meg. Det er solidaritet.

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Bli gruvearbeider på AS Sydvaranger.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? En god start på dagen med kaffe sammen med arbeidskameratene på kontoret.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Svanvik Folkehøgskole (nå Pasvik) som eies av Finnmark Fylkeskommune.

HVEM BØR SKJERPE SEG? De fleste av oss har vel et og annet som kan forbedres.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Stemme nei i folkeavstemningen om tvangs­ sammenslåing mellom Troms og Finnmark.

HVA ER TYPISK NORSK? Jeg er oppvokst i det multikulturelle Sør-Varan­ ger og har erfart at det meste som hevdes er typisk norsk, er tillært.

ANNONSE

Tunge og trette bein?

Venolet er et nytt produkt med virkestoffer som bidrar til å lindre tunge og trette bein. Produktet er basert på naturlige innholdsstoffer.

Når vi har problemer med tunge og trette bein, er problemet ofte forårsaket av at vi har svake vener.

Hva inneholder

VENOLET?

Vener er blodkar, som returnerer blod fra organene i kroppen tilbake mot hjertet. Blodkarene og venenes funksjon har betydning for at vi skal kunne ha en aktiv livsstil.

Hvis venene er dårlige kan vi oppleve trette og tunge bein, samt andre tegn som f.eks hevelser og hudforandringer, som kan være kosmetisk sjenerende for mange. Får vi ikke gjort noe med problemet når vi oppdager det, kan tilstanden forverres.

ranke og vitamin C, mot tunge og trette bein.

Rød vinranke bidrar til en normal funksjon av venesystemet og et normalt kretsløp/ normal fuksjon av blodkar og kapilærer.

Hvem får problemer med venene?

RØD VINRANKE Rød vinranke-ekstrakt fra blad/bær/kjerner bidrar til en god blodgjennomstrømning i beina og kan redusere følelsen av trette og tunge bein. Rød vinranke-ekstrakt fra blad/bær/kjerner bidrar til en normal funksjon av venesystemet, blodkar og kretsløpet. Det er faktorer som innvirker på opplevelsen av å ha trette og tunge bein.

VITAMIN C Venolet er også tilsatt vitamin C, som bidrar til normal dannelse av kollagen.

Kollagen har betydning for normalt fungerende blodkar.

FURUBARK Furubark-ekstrakt inneholder antioksidanter, kalt proanthocyanidiner, som er gjenstand for forskning rundt nettopp dette virkeområder.

Kvinner har oftere problemer med venene enn menn, men alle kan oppleve å få denne typen problemer med beina. Hvis foreldrene dine har vært plaget med dette, vil det være en økt risiko for at du vil oppleve det samme.

Overvektige, gravide, inaktive personer samt røykere og eldre, har en økt risiko for å få denne typen problemer.

Lindre følelsen av tunge og trette bein

Venolet er et nytt produkt, basert på furubark, rød vin-

Prøv Venolet til halv pris Venolet kan prøves på leveringsservice til halv pris.

Nå kun kr 169,for 2 måneders forbruk.

4

tegn på problemer med venene

TUNGE BEIN Følelsen av tunge bein er et tretthetstegn som vi kan merke f.eks, når vi går i trapper eller skal bære tungt. Tunge ben forekommer oftere blant eldre.

TRETTE BEIN Trette bein kan vi få når vi har brukt beina mye eller har stått lenge.

Du kjenner det kanskje fra en lang arbeidsdag eller en shoppingtur.

TYDELIGE VENER Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for blodkarenes normale funksjon.

Hold beina dine lette og fine med innholdsstoffene i Venolet.

Tydelige vener rammer ca 50% kvinner (og menn). Vanligst på legger, lår og ankler.

Gener, graviditet, stillesittende arbeid, overvekt angis som disponerende faktorer.

LETT HEVELSE Årsaker til lette hevelser i beina kan være mange. Det forekommer oftere jo eldre vi blir, men kan også skyldes tretthet, stillesittende arbeid, varme eller overvekt.

BESTILL HER: SMS: VENOLET 10 til 2210 RING: 37 08 13 00

Hverdager kl. 8-16 WEB: www.wellvita.no

OBS! Ingen bindingstid.

Betal etter at varen er mottatt | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / BARNEHAGESTREIK FRA VENSTRE: Streikende barne-

FOTO: LENA KNUTLI

og ungdomsarbeider Ingrid Hangmark, leder av Fagforbundet Inderøy, Bente Pedersen og streikende barne- og ungdomsarbeider Camilla Anshus.

Streiker for tariffavtale i barnehage Eieren vil heller legge ned enn å fortsette med tariffavtale.

Fagforbundet svarer med streik og mobilisering.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

Eieren av Elvebakken barnehage AS i Inderøy mener tariffavtale blir for dyrt: – Min klient har kommet fram til at hun ikke er villig til å videreføre driften av barnehagen på det grunnlaget som nå foreligger, sier eierens advokat Stein Bjørnar Dahl. Barnehagen har åtte ansatte.

Seks av dem er medlemmer i Fagforbundet.

Tariffavtalen ble signert i 2015.

FÅR STØTTE

Streiken startet natt til mandag 16. april.

Både ledelsen i Fagforbundet og represen52 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

Barnehagen får den samme støtten som andre barnehager, som ikke har noen problemer med å drive med en tariffavtale.

TROND FINSTAD, FAGFORBUNDET

tanter fra LO i Trondheim har reist til barnehagen for å vise støtte til de streikende.

Spørsmålet om det er for dyrt med tariffavtale blir sett på som en viktig prinsippsak for ledelsen i Fagforbundet: – Barnehagen får den samme støtten som andre barnehager, som ikke har noen problemer med å drive med en tariffavtale.

Når vi også ser at barnehagen går med overskudd, er det rart om de ikke har råd til tariffavtale her, sier Trond Finstad i Fagforbundet-ledelsen. Han har selv besøkt de streikende medlemmene.

OVERSKUDD

Regnskapstallene fra barnehagen viser at den har gått med overskudd de siste fire årene, og at det ble tatt ut et utbytte på 200.000 kroner i 2016 og 150.000 kroner i 2014. Konflikten var ikke løst da Fagbladet gikk i trykken. *

Annonse

Hadde ikke klart seg uten LOfavør Advokatforsikring

Da Turid Stubberud lot proffene male huset på utsiden, hadde hun aldri trodd at det skulle være starten på over to år med frustrasjon og fortvilelse. Advokatforsikringen ble redningen ut av den håpløse situasjonen.

I alle år hadde Turid og ektemannen malt og beiset huset i Enebakk selv, men sommeren 2015 så de seg nødt til å be om hjelp. Heldigvis kjente Turid godt til en malermester med eget firma, slik at jobben skulle bli gjort ordentlig og profesjonelt. Trodde hun.

– De gikk på med høytrykksvask, men jeg har tidligere blitt fortalt at man ikke alltid bør bruke det på hus, forteller Turid.

Det hadde hun helt rett i. Vannet fra en høytrykksspyler kan trenge inn mellom panelbordene og skape fukt, og senere råte. Det kan også rive løs maling og fibre i panelet. Og det var nettopp det som skjedde.

– Jeg oppdaget at særlig vestveggen var utsatt for den harde vasken og at det var store flekker på panelet, sier hun.

Men det stoppet ikke der. Etter at den første veggen ble vasket altfor hardt, ble ikke neste vegg vasket godt nok, og sot og skitt var fremdeles synlig under malingen.

– Da påsto de at de hadde ødelagt fiberen i panelet hvis de hadde vasket bedre, forteller hun oppgitt.

Da våren kom var det en motvillig malermester som omsider dukket opp, men han ville fremdeles ikke stå inne for den dårlige jobben som

var gjort. Turid så ingen annen utvei enn å kontakte HELP Forsikring for å få hjelp. Ekteparet hadde kjøpt LOfavør Advokatforsikring, noe hun er veldig takknemlig for den dag i dag.

– Det koster så lite i forhold til hva det hadde kostet hvis vi hadde betalt det selv.

Saken endte i retten, der partene ble enige om en løsning. Takket være hjelpen fra de dyktige advokatene i HELP Forsikring kan Turid endelig legge to og et halvt års frustrasjon og fortvilelse bak seg.

Hun er glad for at hun slipper å ha noe mer med malerfirmaet å gjøre, og anbefaler LOfavør Advokatforsikring på det sterkeste.

– Måten HELP Forsikring har stilt opp og hjulpet oss på har vært helt fantastisk, avslutter hun.

KUN

154

Kr

pr mnd

Dine medlemsfordeler:

• Ingen timepris, kun forsikringspremien på kr 154,- pr mnd • Alle saksomkostninger dekkes ved juridisk konflikt.

Også motpartens om du skulle tape saken • Ved en sak får du ubegrenset advokathjelp til saken er løst.

• 15 timer rådgivning i året • Tilgang til viktige juridiske kontrakter og dokumenter • WebHelp inkludert

Les mer og bestill på www.lofavor.no

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 53

Alltid et godt reisetilbud - mer enn 700 hoteller i Europa

Dra på en aktiv

BESTSELGER familieferie ved Hardangervidda Unik sparpris!

Skinnarbu HaukelifjellNasjonalparkhotell Gjestehus

Nasjonalpark

• • • • •

Spar opp til opptil

Fra Fra kun kun

1.171,1.111,-

979,Overnatt på et førsteklasse spahotell med utsikt over Byfjorden

Bohusgården • • • • •

Spar opptil

Fra kun

597,-

899,Nyt kroens hjemmekoselige atmosfære med god mat

Book en miniferie eller et helgeopphold til Tyskland

Fra kun

683,-

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé Gratis parkering Inklusiv miljøtillegg 54 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

Spar opptil

Spar opptil

729,Hotel Menstrup Kro

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x Adgang til Spa Gratis parkering Gratis internett

Kjør-selv ferie til populære Geilo

Spar opptil

• • • • •

2 x overnattinger overnatting m. frokostbuffé 2 x frokostbuffé matpakke (til å ta med) 2x1 tallerkenrett 2-retters meny Gratis parkering kaffe og te Gratis internett og parkering

Fra kun

427,-

Fra kun

1.299,-

909,-

Landgasthof Tarp

• • • • •

2 x ovenattinger m. frokostbuffé 2 x 3-retters meny/buffé 2 x kaffe og kake på ettermidagen 1 fl. vin pr. rom ved avreise 1 spillerunde på bowlingen

491,-

Dr. Holms Hotel • 2 overnattinger • 2 x frokostbuffé • 1 x Fruktkurv • Tilgang til wellnessavdeling • Gratis internett

Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Unn deg noen fantastiske dager på Nordjylland

Dronninglund Hotel

Spar opptil

Fra kun

800,-

849,Flykt fra hverdagen og bo på et av Sveriges beste spa hotell

Bo midt i UNESCOs verdens kulturarv

Fra kun

301,-

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters middag Inngang til Bad og Velvære Gratis internett og parkering

Spar opptil

Spar opptil

1.649,Røros Hotell

2 x ovenattinger m. frokostbuffé 2 x 3-retters meny/buffé 2 x kaffe og småkaker 2 x aperitif Inklusiv miljøtillegg

Reis på en bilferie med familien til Venabu

Spar opptil

• • • • •

• • • • •

Fra kun

591,-

Fra kun

1.279,-

1.599,Vann Spa, Hotell & Konferens

• 2 ovenattinger m. frokostbuffé • 1 x 2-retters meny • Gratis internett og parkering • Badekåpe og tøfler på rommet • Adgang til wellness

861,-

Venabu Fjellhotell • • • • •

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters meny/buffé Gratis parkering Gratis internett

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Ring og hør nærmere i hverdager mellom 09 – 17. Stengt i helgen

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.

Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,Spar ift. hotellets egen pris

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / KOMMUNEVALG 2019

Kirurgen går for fire nye år

Arne-Christian Mohn (Ap) tok over en kommune med røde tall. Tøffe prioriteringer og vikarkutt har fått økonomien tilbake på rett kjøl.

I

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: GRETHE NYGA ARD

ti år slet Haugesund kommune i økonomisk oppoverbakke. Økonomien var så dårlig at kommunen havnet i Robek-registeret, satt under administrasjon.

I 2015 gikk kirurgen Arne-Christian Mohn til valg som Aps ordførerkandidat. Han mente det var på tide med et skifte etter 24 år med Høyre-styre. Legen mente han hadde medisinen som skulle få kommunens økonomi på beina igjen.

Han ville blant annet kutte ut all innleie av vikarer fra private selskaper. Det hadde han selv hatt suksess med som avdelingsleder på Haugesund sykehus.

SPART 300 MILLIONER

Tre år etter at Ap tok over makta i Haugesund har økonomien stabilisert seg. I fjor kunne kommunen endelig si farvel til Robek. Et viktig grep var å kutte ut ekstern vikarbruk.

– Vi har spart inn mange millioner på driften av helse og omsorg på grunn av det, forteller Mohn.

– Fra å ha 165 millioner i akkumulert underskudd har vi nå tilsvarende på bok. Det vil si at vi har spart inn 300 millioner på de to og et halvt årene, fortsetter han.

56 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

Det aller viktigste grepet for å få økonomien på beina igjen har vært tøffe prioriteringer og at politikerne har stått stødig bak vedtakene som er blitt gjort, ifølge ordføreren.

– Det er de ansatte sammen med rådmannen og hans folk som har æren for at det står så bra til med økonomien. Samtidig hadde under­ skuddene bare fortsatt hvis vi ikke stod på våre vedtak. Derfor skal også koalisjonen på syv partier ha en del av æren.

– De ansatte kunne stole på at vi sto på våre vedtak, og mellomlederne ble i stand til å holde budsjettene, sier Mohn.

TETT DIALOG

Det er også ting han ikke har fått til. Blant annet en sammenslåing med kommunene rundt.

– Det ville vært til det beste for et tettere samarbeid og mer effektivisering. Som et alternativ til kommunesammenslåing, har det derfor vært viktig å få til en tett dialog med nabokommunene, sier han.

Mohn er også misfornøyd med at Rogaland ikke ble en del av storregionen Vestlandet.

– Ettersom vi ligger i fylket nord i Rogaland og samarbeider tett med Sunnhordland i Hordaland, opplever vi å være utkanten i hvert vårt fylke, forteller Mohn.

Så lenge jeg er ordfører i byen, skal 22. juli markeres.

KRITISERER AP-STRATEGI

Han har troa på en ny ordførerperiode og vet at det må jobbes hardt.

– Det som øker sjansen for gjenvalg, er at vi har levert det vi har lovet. Samtidig må vi ha klare mål for neste periode. Ingen vil stemme på noen som ikke vet hva de vil, sier Mohn.

Mye har gått veien for Mohn i en periode der Ap sentralt har sakket akterut.

– Det har vært en tøff tid for Arbeiderpartiet etter fjorårets valg. Vi har alle gått rundt og tenkt over hva som gikk galt.

Mohn tror en av hovedgrunnene var Høyres

FYKER RUNDT: – Den

største forskjellen fra å være kirurg til å bli ordfører er at jeg ikke er på ett sted hele dagen.

Jeg fyker heller rundt, og så reiser jeg mye mer, noe som er både positivt og negativt, forteller ordfører i Haugesund, Arne-Christian Mohn (Ap).

strategi, som han selv beskriver som «vanvittig god».

– Jeg anbefalte Arbeiderpartiet å lære av Høyres strategi før Stortingsvalget i 2017. Men så demokratiske som vi er, endret ikke vi på vår strategi fra landsmøte i april selv om Høyre la fram sin strategi etter oss.

MEDLEM AV FAGFORBUNDET

Det er ikke vanlig at kirurger melder seg inn i Fagforbundet, men det gjorde Mohn for syv år siden. Egentlig ønsket han å bli medlem tidligere, men det fikk han ikke lov til ettersom | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / KOMMUNEVALG 2019

GUIDE: Ordfører Arne-Christian Mohn (Ap) tilbyr gjerne en guidet omvisning i Haugesund rådhus, som har blitt kåret til Norges vakreste.

han også var medlem av Legeforeningen. «Det er ikke vits at du blir medlem. Vi kommer aldri til å kjempe for din lønn», var svaret han fikk.

– Da det åpnet seg en mulighet for å ha dobbelt medlemskap, tok jeg selvfølgelig den.

– Hvorfor var det så viktig for deg å være medlem av Fagforbundet?

– Fordi jeg har sansen for LO. Sammen med NHO gjør de en god jobb. Egentlig bør egentlig LO og NHO styre landet ettersom de ser ting fra to sider og så finner de løsninger sammen.

PREGET AV 22. JULI

Hadde noen spurt ham for ti år siden om det var ordfører han skulle bli, hadde han svart at han var på vei ut av politikken. Slik ble det ikke. Det var en tidligere AUFer og hendelsene 22. juli som var litt av grunnen til det.

– Sondre Furuseth Dale var den første som ga uttrykk for at jeg burde bli ordfører. Da han dessverre ble skutt og drept på Utøya, ville jeg jobbe ekstra hardt for å oppfylle hans ønske, sier Mohn.

Han synes det er feil at dagen da 69 ungdommer ble drept, ikke markeres i like stor grad som før. Derfor har han bestemt at så lenge han er ordfører i Haugesund, skal 22. juli markeres. * 58 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

– Rådmannen og de ansatte bør ta æren for økonomien – Både Høyre og Arbeiderpartiet skal være forsiktige med å ta æren for at det er gode økonomiske tider i Haugesund kommune i dag.

Det sier gruppeleder for Haugesund Høyre, Harald Larssen Lønning, når Fagbladet spør ham hvem som egentlig kan ta æren for at økonomien i Haugesund går på skinner etter å ha havnet i Robek-registeret.

– Arbeiderpartiet og hele koalisjonen har vært gode til å videreføre den strenge økonomiske linja som Høyre la opp til før Mohn tok over.

Vi ville hatt et budsjett med

mindre investeringer og hardere prioriteringer, men vi er samlet sett fornøyde med at Arbeiderpartiet har videreført sparepakken fra kommune­ budsjettet i 2015.

Er det noen som skal på­­­­berope seg æren for den økonomiske oppgangen, er det rådmannen og de ansatte, ifølge Lønning.

– Det er rådmannen som har funnet tiltak og gjennomført dem, og det er de ansatte som har ofret muligheten til å ta videreutdanning. De har også måttet arbeide under press ettersom staben er blitt redusert.

NØYTRALISERER – ikke bare skylling!

Det finnes en bedre løsning.

Skift ut saltvannsløsningen før ulykken inntreffer.

Cederroths unike Øyedusj med nøytraliserende effekt gir større sjanse for å redde øynene. I tillegg til at væsken sprer seg ut og skyller, har den en nøytraliserende effekt på sprut av alkalier og syrer1. Det er derfor Cederroth Eye Wash anbefales av øyespesialister2.

Les mer på www.firstaid.cederroth.com/no 1) Generelt er effekten sterkere på alkalier enn på syrer.

2) Rihawi et al. Graefe’s Arch Clin Exp Ophthalmol (2006) 244: 845-854 | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Den foreslåtte bemanningsnormen vil ikke bety noe for tiden jeg som barnehageansatt kan tilbringe med barna.

Uforsvarlig bemanning i barnehagen

M

JORGE ROBERTO NAVARRO FICA

Pedagogisk leder på dispensasjon og med i nettverket for barnehagelærere.

ed åtte spente barn bak seg, løper Ishall med tryllestaven pekende mot meg mens hun sier: «Også blir du til en KakeHeks. Abrakadabra simsalabim!».

Plutselig krasjer Pål og Navid inn i meg.

I kor spør de meg om jeg kan hjelpe dem med å holde hoppetauet for dem.

De vil nemlig prøve å slå hoppe-rekorden sin.

På samme tid trekker Petter meg ned mot seg og forteller at han har hatt et uhell og gjort i buksa. Fra den andre kanten kommer Ola i full fart mot meg og forteller at Gudrun dyttet Espen, og at Espen nå ligger og gråter.

I det fjerne hører jeg Esther skrike.

Hun har krasjet inn i et gjerde og ligger med sykkelen over seg mens det blør fra nesa hennes.

JEG VIL SÅ GJERNE leke magiske

fantasileker med dere og hjelpe dere når dere har det vanskelig.

Jeg burde skifte på deg Petter, og jeg burde ha sett hvordan det går med Espen og Gudrun, men først må jeg prioritere Esther.

Bare jeg kunne brukt tryllestaven til Ishall og forvandlet meg selv til en flerarmet blekksprutmann. Da ville jeg

60 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

kunne innfri barnehagelovens krav om tilstrekkelig bemanning, og jeg ville unngått å stå i en #uforsvarlig situasjon.

I fjor var det #metoo. I år er det #uforsvarlig som gjelder. I starten av mars ble det opprettet en gruppe på Facebook, titulert «Barnehageopprør 2018». Målet med gruppa er å få folk til å dele sine historier fra barnehagen.

Nå er det også kommet på plass en oppropskampanje for å øke bemanning i barnehagen. Den oppfordrer jeg alle foreldre til å underskrive slik at alle våre yngste medborgere får bemanningen de har krav på.

TIL NÅ HAR KAMPANJEN avslørt over 200 urovekkende historier som rammer våre yngste medborgere i dagens norske samfunn. Barnehageansatte har skrevet historier om en bemanning i barnehagene som de opplever som langt fra god nok.

Sammen viser historiene at dagens situasjon i barnehager er #uforsvarlig.

Jeg oppfordrer kunnskapsminister Jan Tore Sanner til å sette seg inn i de over 200 virkelighetsnære fortellingene som er blitt fortalt i forlengelsen av barnehageopprøret.

Ved å lese historiene vil du forstå at bemanningsnormen som skal lovfestes og eventuelt tre i kraft 1. august 2018,

ILLUSTR ASJON: ØIVIND HOVL AND

NØDVENDIG: - Historiene fra barnehageopprøret er nødvendige og virkelighetsnære skildringer, skriver kronikkforfatter Jorge Roberto Navarro Fica.

ikke svarer til våre yngste borgeres behov.

I Dagsavisen har pedagog Liesbeth Bø forklart hvorfor. Ifølge henne tilsvarer bemanningsnormen et daglig gjennomsnitt på 3,5 timer til å være sammen med barna.

Hun er enig med Sanner sitt tidligere utsagn om at det skal være nok voksne rundt barna, men hun mener det skal gjelde til enhver tid. Bø forstår ikke hvordan «bemanningen kan være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet», når normen resulterer i 3,5 timer sammen med barna.

Jeg er enig med Bø, og jeg stiller meg undrende til hvorvidt Sanner faktisk har lest dette innlegget som ble direkte rettet mot ham.

I BARNEHAGEN SKAL vi ivareta barnas

behov for omsorg og lek, og vi skal respektere menneskeverdet, likeverdet og solidaritet. I barnehagen skal vi også fremme demokrati, mangfold og gjensidig respekt, likestilling, bærekraftig utvikling, livsmestring og helse.

Jan Tore Sanner må sette seg inn i de virkelighetsnære fortellingene som er blitt fortalt i forlengelsen av barnehageopprøret.

Hvordan skal vi oppnå alle disse kravene hvis bemanningen i barnehagen ikke er tilstrekkelig?

I fjorårets foreldreundersøkelse for barnehager kom det frem at foreldre er

svært fornøyde. Dette bruker gjerne Sanner som målestokk, også når han måler de ansattes arbeid og profesjonalitet.

Problemet er at det foreldrene ser, ikke nødvendigvis er det riktige bildet.

For det er faktisk ikke slik at ansatte bruker foreldre som klagemur hver gang de henter og leverer barna i barnehagen.

HISTORIENE SOM DELES gjennom kampa-

njen #uforsvarlig, er viktige for å kunne belyse hemmende rammevilkår som skal tilrettelegge en pedagogisk virksomheten for våre yngste medborgere.

Jeg opplever ikke disse historiene som problemorienterte, men som nødvendige, virkelighetsnære skildringer. Forhåpentligvis motiverer de Sanner til å trylle frem en bedre avtale vedrørende grunnbemanning innen 1. august 2018. Ballen er nå på din side, Sanner.

Navnene på barna i denne kronikken er fiktive. | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

Debatt

FOTO: COLOURBOX.COM

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

BARNEVERN

Vi skylder barna bedre kvalitet Å ha flere hatter kan ofte være vrient. Noen ganger kan det bli fullstendig feil. Da vi diskuterte barnevern og dobbeltroller i Stortinget, bidro regjeringen med å hevde at det i seg selv ikke er noe i veien for at barnevernsansatte samtidig har tilknytning til en privat aktør som yter tjenester i barnevernet. Denne holdningen må skyldes regjeringens overordnede ønske om å la kommersielle bedrifter få armslag og plass.

Ikke ønsket om et barnevern med høy kvalitet og tillit.

Arbeiderpartiet mener at barn som sviktes av sine nærmeste, fortjener at fellesskapet stiller fullt og helt opp og tar ansvar for å gi dem trygghet og stabilitet. Å splitte en familie er det mest alvorlige inngrep samfunnet kan gjøre, og rettssikkerheten må derfor ha høyeste prioritet.

Problemstillingen med dobbeltroller er blant annet reist i Vista Analyse sin regjeringsbestilte rapport, som ble overlevert i mars 2016.

Der står det: «Det er også eksempler på at en 62 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

leverandør har bindinger til en annen i form av mer eller mindre formalisert samarbeid, og at en og samme saksbehandler kan ha stillinger både i privat og offentlig barnevern, evt. andre off. etater som BUP. Bindinger til egen eller andres bedrifter gjør at konsulenten kan tjene økonomisk på å komme med noen anbefalinger fremfor andre.

Dette kan reise spørsmål om motivasjonen for konsulentens anbefalinger, og det kan være svært krevende for den enkelte barnevernleder å avdekke hva som er realitetene.»

Barnevern er en liten og ekstremt komplisert tjeneste, for våre mest utsatte barn og foreldre. Den er ikke egnet for standarisering, anbud og fortjeneste. Habilitetsproblematikken styrker argumentasjonen for en nedtrapping av den kommersielle delen av barnevernet, slik Arbeiderpartiet har foreslått.

Det er et motstridende hensyn å skulle tjene penger og samtidig levere tjenester i tråd med god myndighetsutøvelse.

Kvaliteten i barnevernet skal bli

bedre, det skylder vi barna og deres familier. Skattepengene som brukes over statsbudsjettet, bør beholdes i barnevernet.

At regjeringen legger opp til et system der private kommersielle konserner beriker seg på fellesskapets bevilgninger til barnevern må ta slutt. Det samme gjelder overdrevent anbudsbyråkrati. Ideelle organisasjoner uten fortjeneste som formål, har lang tradisjon for å samarbeide med det offentlige om viktige og kvalitetsmessig gode velferdstjenester. Regjeringens tilrettelegging for økt kommersialisering, gjør at disse er kommet under et stadig sterkere press. Framtidas barnevern må bygges opp rundt utvikling og styrking av samarbeidet mellom det offentlige og de ideelle, til barna og deres foreldres beste.

Vi bør i framtida kunne bruke tida på å utvikle et godt barnevern bygd på tillit, kompetanse og kvalitet – ikke på debatter om folk med flere hatter.

Kari Henriksen, stortingsrepresentant Arbeiderpartiet

BARNEHAGEOPPRØRET

Gjør det mulig for oss å stå i denne jobben Jeg møter daglig barn som utagerer, sliter og har det vanskelig. Disse barna må bli sett, bekreftet og møtt med kjærlighet. Jeg møter også daglig de stille barna som ikke gjør like mye ut av seg. Disse barna har de samme behovene; å bli sett, bekreftet og møtt med kjærlighet.

Det jeg sier mest av alt i løpet av arbeidsdagen, er «vent litt» og «Jeg skal bare, så kommer jeg».

Hva skal jeg med alt jeg lærte da jeg tok min utdannelse? Jeg har ikke tid å praktisere det. Jeg bruker tid på å planlegge tema og prosjekter som skal oppfylle rammeplanen, men det blir sjeldent som planlagt. Jeg hadde gledet meg så mye til å få lov å starte jobben, ta fatt på det nye året med alt vi skulle få til, alt vi skulle gjøre.

Den hektiske hverdagen vi står i,

gjør at motivasjonen min kveles sakte. Jeg orker ikke lenger legge opp til fine opplegg fordi jeg vet at det ikke blir noe av.

Med grunnbemanningen som er foreslått, vil jeg si at det er krise. På bare de siste ti årene har jeg selv sett

at barna har fått lengre dager, det har blitt større grupper og kravene til personalet har økt betraktelig.

I den nye rammeplanen forekommer ordet «skal» 270 ganger. Det er 270 krav til oss som jobber i barnehagen.

Når tenker politikerne at vi skal utføre disse «skal»? Mellom «vent litt» og «Jeg kommer snart tilbake»?

I forslaget som foreligger, må mulighet for dispensasjon strykes og normen må tilpasses barnehagens åpningstid. Bemanningsnorm og pedagognorm må henge sammen.

Gjør det mulig å holde ut denne jobben, fordi den er så viktig.

Gjør det mulig for barna å holde ut barnehageårene på en måte som gjør dem rustet til å takle veien videre ut i livet.

Susanne Bjur, barnehagelærer

ORGANISASJON

Refleksjoner fra en tillitsvalgt Jeg har ofte tenkt at det er viktig å være fagorganisert, og jeg har derfor vært det hele mitt voksne liv. Tilfeldigheter etter endt utdannelse ved Høgskolen i Oslo førte meg til den gang Norsk Kommuneforbund, nå Fagforbundet.

Først i Nedre Eiker som styremedlem, så i styret til Fagforbundet i Drammen. Der har jeg vært lokal tillitsvalgt, leder for Seksjon helse og sosial og nå hovedtillitsvalgt (HTV).

Som fersk HTV ble en av mine første arbeidsoppgaver forhandlinger etter hovedtariffavtalen kapittel 4. Lite visste jeg om både oppgaven, rollen, omfanget og antall timer jeg ville bruke på dette.

Om kvelden 19. oktober hadde vi

siste runde i forhandlingene, der vi og arbeidsgiver ble enige. Flere hundre navn, enkeltpersoner, yrkesgrupper, stillingskoder og organisasjonskoder senere. Nå var vi i mål.

Da jeg tok arbeidsgiver i hånden, tenkte jeg: Det er jaggu ikke tilfeldig hvilken fagorganisasjon jeg er medlem i. Fagforbundet har løftet de med lav inntekt – både hjelpepleiere og helsefagarbeidere. Individer som har en særlig utfordrende arbeidsdag, de som jobber med barn, de som jobber med sterkt pleietrengende, de som jobber med rus og psykiatri.

Alle disse har vi kjempet for. Alt dette for at våre medlemmer skal få høyere lønn.

Fagforbundets verdier – omtanke, solidaritet, samhold – gir mening, fordi Fagforbundet mener virkelig dette. For meg har det blitt en bratt læringskurve.

Men når jeg ser tilbake, og ser noen av de foreløpige resultatene, er jeg likevel fornøyd.

Mitt absolutte inntrykk er at når Fagforbundet mener noe, da lytter arbeidsgiver. Og vi mener noe, vi mener alvor.

Hva motiverer? Jo, arbeidsglede. Gleden over å være til nytte.

Gleden ved oppgavene i seg selv gir læring. Gleden ved å se resultater. Gleden ved selvbestemmelse.

Alvaro FernandezMontenegro, hovedtillitsvalgt Fagforbundet Drammen

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 63

CRUISE I KARIBIA

Å:

AKKURAT N

1m.e0dle0ms0ra,ba-tt i

TENERIFE

eiser til på charterr , a og Tenerife ri a n a Gran C i r e kk a ep uis og på alle cr nter. vi e st e n ia b ri Ka 7. juni. st e n Bestill se

GRAN CANARIA

DOBBEL MEDLEMSRABATT HOS VING Kunne du tenke deg å bytte ut den norske vinteren med sol, lekre strender og spennende reisemål?

Allerede på 50-tallet fløy reiseglade nordmenn sørover til varmere vær og lysere kvelder, og den dag i dag er det tusenvis av oss som velger de populære Kanariøyene når ferien skal bestilles.

Eller kanskje det frister med et cruise i Karibia neste vinter? De siste årene har det skjedd mye på cruisefronten, både i form av spektakulære skip og spennende stopp. Du kan for eksempel oppleve Mexico, Key West og Grand Cayman – alt på en og samme ferie.

Akkurat nå får du dobbel medlemsrabatt på alle charterreiser til Gran Canaria og Tenerife, og på alle cruisepakker i Karibia neste vinter. Det betyr at du får 1.000,– i rabatt pr. bestilling. Og husk, du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling.

64 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

Rabatten gjelder nye bestillinger av reiser til Gran Canaria og Tenerife (fly og hotell) med avreise i perioden 1.1.–31.3.2019. Og på alle cruisepakker i Karibia med avreise i perioden 1.11.2018-31.3.2019.

Bestillingene må gjøres senest 7. juni og via lofavor.no

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Jannicke Veiesund (18) JOBB: Kokkelærling, Gloppen omsorgssenter.

Medlem sidan november 2017.

I DENNE SEKSJONEN:

66 S

Kvifor melde du deg inn i Fagforbundet?

Det er viktig å vere organisert. Det var eigentleg mor mi som først meinte at eg burde organisere meg. Også eg tenkte at eg burde bli medlem slik at eg kan få hjelpa eg treng viss det blir krise.

Liv (65) mottok Kongens Fortjenstmedalje.

72 S

Eugene risikerer resten av livet i fengsel i Rwanda.

76 S

Kva ventar du av Fagforbundet?

Eg er forsikra gjennom forbundet, og eg trur dei vil skaffe meg advokat viss eg treng det ein gong. Dessutan vil eg gjerne komme på medlemsmøte og få informasjon om ymse tema. Eg vil gjerne lære om natur- og miljøvern, om kva som skjer i Noreg og om det som er nyttig for meg som tilsett.

82 S

FOTO: RONNY SOLHEIM

Det måtte bli hest for Linda Flataune.

var medlemmer i Fagforbundet 7. mai. Det er 5673 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: LENA KNUTLI

362.162

Bare spør: – Har jeg krav på høyere lønn etter videreutdanning?

| |2016 2018| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / HEDER TIL HJELPEPLEIER

– Svært mange barn døde, og jeg gråt masse

Hun har hatt en jobb som er tøffere enn folk kan tenke seg. Nå har hjelpepleier Liv Trogstad (65) fått Kongens Fortjenstmedalje for sin innsats for kreftsyke barn på Rikshospitalet.

E

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: WERNER JUVIK

n augustdag i 1975 tropper 21 år gamle Liv Trogstad opp på Rikshospitalet. Det skal forandre livet hennes.

De neste årene skal hun få et nært forhold til hundrevis av alvorlig syke barn. Hun skal være den som gir litt ekstra, bruker av sin egen fritid på barna. Hun er den som klemmer og trøster. Men jobben er tøff.

Flere av barna skal dø foran øynene hennes. Det blir umulig å holde tårene tilbake. – Orker jeg dette mer, skal hun spørre seg selv.

HEDRET FOR INNSATSEN

Nesten 44 år senere står hun i dagligstuen på foreldreovernattingen på Rikshospitalet. På dressjakka henger Kongens Fortjenstmedalje.

– Dette er det største som noen gang har hendt meg. Det er mange som skulle ha delt medaljen med meg. Ikke bare kollegaer, men også pasienter og pårørende. De har vært med å forme den personen jeg er blitt i dag, sier en rørt Liv Trogstad.

Selv om alle kollegaene var enige om at Trogstad bør få medaljen, har ikke hun selv vært like overbevist.

– Jeg fikk sjokk da jeg fikk vite at jeg skulle få 66 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

Det er viktig å være nær.

Jeg er ikke redd for å klemme.

medaljen. De jeg kjenner som har fått medaljen tidligere, er leger. Selv har jeg ikke gjort noe utenom det vanlige. Jeg har bare vært meg selv, forteller 65-åringen.

Hun fikk nyheten fra Nina Boye Pettersen, seksjonsleder for Barnemedisinsk avdeling.

– Liv har gjennom et langt yrkesliv gitt mye av seg selv. Hun har hele tiden vært opptatt av at barn og foreldre som har vært innlagt på Rikshospitalet, skal ha det best mulig. Liv har også hatt en stor betydning for alle nyansatte som har fått opplæring av henne. Hun har forklart dem hvordan de skal ta vare på den enkelte når alvorlige sykdommer rammer familien.

SLAPP Å VÆRE «DEN SLEMME»

Som hjelpepleier hadde Trogstad den beste rollen overfor barna, ifølge henne selv.

– Jeg slapp å være «den slemme». Det var ikke jeg som kom inn på rommet til barna med sprøyter. Jeg er ikke blitt assosiert med noe vondt, noe kanskje sykepleiere er blitt. Derfor har det kanskje tatt kortere tid for meg å bli kjent med barna, forteller Trogstad.

Selv om det kunne ligge et alvor over hele situasjonen, lo Trogstad mye med barna.

HVERDAGSLIG: – For noen av barna på avdelingen er dette hjemmet deres i flere uker og kanskje måneder. Da er det viktig å finne på hverdagslige ting sammen med dem, sier Liv Trogstad (65).

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / HEDER TIL HJELPEPLEIER

– Noen bør skrive en bok om alle kommentarene barna kom med, sier hun.

– Det er kanskje noe du må gjøre?

– Vi snakket faktisk om det. Vi skrev derfor ned en del av det barna sa, men så kom vi aldri videre med prosjektet.

AVHENGIG AV GODE LEDERE

Selv om Trogstad i dag nyter pensjonisttil­ værelsen, var hun ikke klar for å gå av før hun fylte 65 år. Å stå lenger, for eksempel til man er 70 år, har hun derimot liten tro på.

– De fleste vil ikke klare å holde ut så lenge.

Derfor må forholdene legges til rette for at helsefagarbeidere skal få lov til å gå tidligere, sier Trogstad.

Selv mener hun nøkkelen til å jobbe lenge er gode ledere, en jobb som fenger og muligheten til å få faglig påfyll. Det har hun selv hatt.

– I tillegg er det fint når arbeidsuka er variert.

Ingen dager er like når du jobber med barn.

For å holde ut har det også vært viktig for Trogstad å ha noen å prate med både i løpet av og etter vanskelige perioder.

– Etter tøffe perioder var vi ofte igjen etter jobb slik at vi fikk snakket sammen. Vi hadde også en psykolog og en prest tilgjengelig for oss når vi trengte noen å prate med, sier hun.

68 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

HEDRET: Liv Trogstad fikk

Kongens Fortjenstmedalje av Fylkesmann i Oslo, Valgerd Svarstad Haugland.

FINNE DET FRISKE

I løpet av de 43 årene Trogstad jobbet med syke barn, ble hun flink til å finne det friske i dem.

Hun har vært opptatt av å se barna utenfor sykehusveggene. I et annet miljø der de får lov til bare å være seg selv. Ikke en som er syk.

– Jeg har også alltid spurt foreldre hva barna likte å gjøre før de kom på sykehus.

På den måten har Trogstad klart å møte både barna og de pårørende der de er. Hun har også opparbeidet seg tillit ved å gi litt av seg selv, men også gjennom bare å lytte.

– Jeg er blitt flinkere til å lytte. Jeg er jo altfor glad i å snakke, sier hun.

– Også er det viktig å være nær. Jeg er ikke redd for å klemme. *

KONGENS FORTJENSTMEDALJE • Kongens Fortjenstmedalje deles ut som belønning for innsats av særlig samfunnsenga­ sjement på områder som kunst, kultur, vitenskap, næringsliv, sosialt og humanitært arbeid.

• Det legges særlig vekt på samfunnsnyttig innsats over lengre tid, inkludert frivillig arbeid og engasjement.

Fase 3 skolering

del 1: 2018, del 2: 2019

Kursets del 1: 19. - 23. november på Hotell The Edge i Tromsø.

Kursets del 2: 27. januar - 1. februar på Sørmarka konferansehotell Hvem kan søke: For å delta på kurset må søkerne ha gjennomført tillitsvalgtskolering til og med Fase 2 eller tilsvarende fra tidligere forbund, og vært tillitsvalgt i minst 3 år.

Kurset går over 2 uker med en mellomperiode med prosjekt arbeid. Kurset baserer seg på mye deltakeraktivitet, og er arbeidskrevende.

Tema: Del 1 av kurset er strategisk kommunikasjon og presentasjonsteknikk, prosjektarbeid og organisasjonsutvikling.

Del 2. Tema er hvordan man takler arbeid under press. Kursdeltakerne får en del teori om forhandlingsstrategi, læring og jobber deretter i team gjennom oppgaver hvor ens egne grenser prøves ut. Målet er å bevisstgjøre deltakerne på sterke og svake sider hos seg selv. Kurset er også innledende til kompetansegivende kurs trinn 2 og 3 som er et høyskolestudium. Ønsker du å melde deg på kurset, kontakt opplæringsansvarlig i egen forbundsregion.

Det tas forbehold om endringer i innholdet i kurset og budsjettprosessen.

Flere artikler på fagbladet.no Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår

Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside.

• Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 69

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET Temakurs for nye ungdomstillitsvalgte, Quality hotell Grand Kristiansund.

25/5

28/5

Kurs i turnusplanlegging.

Fagforbundet Buskerud.

28/5

Barnehagelærerkonferansen 2018 i Bergen.

Forhandlinger om energiavtale 1 og 2 (KS Bedrift) starter.

29/5

29/5

Veilederopplæring, Scandic Hell.

Nye regler for behandling av personopplysninger.

Fagforbundet Troms, Reisafjord Hotell Nordreisa.

8/6

13/6

Forhandlingene i FUSområdet starter.

Konflikthåndtering – vold og trusler.

Arrangert av Fagforbundet Troms, Finnsnes Hotell.

14/6

Fagforbundets bursdag.

Fagforbundet ble stiftet 17. juni 2003.

17/6

19/6

Fagligpolitisk kurs, Sørmarka konferansehotell.

Kunnskapsbasert sårbehandling, Scandic Grand Tromsø.

20/6

70 ~ FAGBLADET | 04 | 2016 |

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Liv og helse skal ikke ut på anbud Krisa i luftambulansetjenesten er en varslet krise som de siste ukene har gjort folk utrygge. Liv og helse settes på spill fordi arbeidsplassene til piloter og mekanikere ikke er trygget i anbudet som Helse Nord har vedtatt. Piloter har sluttet og ambulansefly har stått på bakken.

Dette har særlig rammet NordNorge og folk som bor i distriktene, langt fra sykehuset. For dem er ambulanseflyene en sentral del av akuttilbudet. Nå er dette i ferd med å bryte sammen.

Driften av luftambulansen er satt ut på anbud. Britisk-svenske Babcock vant milliardkontrakten for de neste seks årene, etter at norske Lufttransport har hatt oppdraget i over 25 år. I slutten av april ble krisa akutt, da de ansatte fikk vite at de ikke sikres jobb når det nye selskapet overtar neste år.

Babcock vant anbudet ved å svekke lønns- og arbeidsvilkårene til de ansatte. Det har kommet fram at selskapet ville avtale en bonusordning til dem som ikke var borte fra jobb en eneste dag i løpet av et år.

På lengre sikt må luftambulansetjenesten drives av det offentlige.

Fagforbundet stiller seg bak Norsk Flygerforbund. Det er uakseptabelt at offentlige velferdsoppdrag vinnes ved å dumpe lønns- og arbeidsvilkår. Vi forstår at flygerne føler at framtida er utrygg. Samtidig er det uforståelig at erfaring og lokalkjennskap blir nedprioritert. Dette angrepet på arbeidstakerne fører til mer utrygghet og dårligere tilbud til befolkninga.

På kort sikt må helseministeren rydde opp: Anbudet må brytes, og det må gjennomføres en ny prosess hvor jobbene sikres. På lengre sikt må luftambulansetjenesten drives av det offentlige. Krisa i luftambulansetjenesten viser at liv og helse ikke må settes ut på anbud. | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 70

Gaven som redder liv En gave til Leger Uten Grenser kan være et godt og livsviktig alternativ i forbindelse med bryllup, bursdag eller jubileum.

Ring oss på 21 04 24 52, eller gå inn på www.legerutengrenser.no Kontonummer: 5005 06 36728.

Merk innbetalingen med navn på jubilant/brudepar, samt navn på giver(e) av gaven.

Foto: Mario Travaini

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 71

I SAMFUNNET | RWANDA

Anklaget for folkemord

Sykepleier Clarisse og mannen Eugene lever et vanlig liv i Sandnes. En ting er annerledes. Når som helst kan Eugene bli sendt til Rwanda der han risikerer resten av livet i fengsel.

L

TEKST OG FOTO: Ø YSTEIN WINDSTAD

ivet til Clarisse og Eugene Nkuranyabahizi dreier seg om kjøring av barn på trening. Eller å huske å kjøpe brød på vei hjem til det rolige byggefeltet i Sandnes. Men det er noe som har hengt over familien de siste fem årene: – Jeg lever med frykten for at jeg når som helst kan miste mannen min, og barna kan miste faren sin. Vi vil aldri se ham igjen noen gang om han blir utlevert. Rwanda er et land der folk plutselig forsvinner og aldri blir funnet og ikke et sted jeg kan ta med barna mine til, sier Clarisse som jobber som sykepleier på sykehjem og er medlem i Fagforbundet. Rwanda blir kritisert av blant andre Amnesty International og Human Rights Watch for grove menneske­ rettighetsbrudd.

FENGSLET I FIRE ÅR

Eugene kom til Norge som FN-kvoteflyktning i 1999. Rwandiske myndigheter har kommet med svært alvorlige anklager mot 46-åringen. De beskylder ham for å ha planlagt og deltatt i drap i 1994 under folkemordet, der flere hundre tusen mennesker ble hogd ned. Flere vitner sier de har sett ham på steder der det skjedde drap og noen sier de så ham drepe. Han har tapt i både tingrett 72 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

og lagmannsrett i Norge, som mener han kan utleveres til Rwanda. Dette førte til at Eugene ble varetektsfengslet i fire år i Stavanger, mens norske myndigheter planla utsending. Plutselig skjer det noe. Han slipper ut av fengsel og kommer tilbake til familien 1. mars 2017: – Jeg kommer aldri til å glemme den dagen, sier Clarisse som lyser opp og holder armene rundt nakken til Eugene.

ANKLAGER SOM SKURRER

Flere vitner som hadde anklaget Eugene, og som ble trodd av norsk rett, sto senere fram og fortalte at han var uskyldig. De fortalte at de hadde kommet med falske anklager mot ham etter press fra Rwandiske myndigheter. Vitnene sa de hadde dårlig samvittighet for de falske anklagene og ikke trodde noen ville bli rammet av dem siden mannen det gjaldt, bodde i utlandet. I tillegg viste det seg at en rekke vitner har kommet med forklaringer som ikke kan stemme til norsk politi. Det kommer blant annet fram i en gjennomgang av en folkemord-rettssak i Finland. Vitner som sier de så Eugene delta i vold, sa til finsk politi de var helt andre steder og navnga i tillegg helt andre mennesker. Privat­ etterforsker og tidligere etterforskningsleder i Kripos, Håvard Aksnes, ble leid inn av Eugenes

Rwanda er et land der folk plutselig forsvinner og aldri blir funnet.

CLARISSE NKURANYABAHIZI

forsvarer til å analysere alle anklagene og norsk politis arbeid med saken. Han konkluderte med at mange vitner hadde blitt påvirket, løyet og kommet med falske anklager. Aksnes mener Eugene er uskyldig. Den anerkjente etterforske­ ren mener norsk politi har blitt lurt av Rwan­ diske myndigheter og sammenligner Eugenes sak med Monika-saken i Bergen.

SLUTTER Å UTLEVERE

Land som Storbritannia, Belgia og Frankrike har sluttet å sende folk som er anklaget for folke­ mord, til Rwanda. De har oppdaget at rwandiske myndigheter har anklaget en rekke uskyldige

STØTTE: Clarisse og Eugene Nkuranabahizi bor i Sandnes i Rogaland, hvor deres norske venner har dannet en støttegruppe.

– Våre norske venner og alle rundt oss som vi har kjent, har stått ved vår side. Det har gitt oss styrke til å kjempe videre, sier Eugene.

rwandere som bor i Europa, for å ha deltatt i folkemordet. I tillegg mener de sjansen for justismord er høy. Observasjoner gjort av internasjonale observatører i rwandiske rettssaker viser at flere som har blitt anklaget og utlevert, ikke får en rettferdig rettssak eller en sjanse til å forsvare seg. Videre viser det seg at minst 19 andre rwandere bosatt i Norge har blitt anklaget for folkemord. Norsk politi har henlagt sakene mot 14 personer som intet straffbart forhold. Tre har blitt henlagt på bevisets stilling. Én har blitt dømt i Bergen. Eugene er den siste på listen som Kripos vil utlevere. Den belgiske jussprofessoren Philip Reyntjens, som er en av | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 73

verdens fremste eksperter på Rwanda, mener myndighetene i landet kommer med falske anklager for å stoppe kritiske røster i utlandet.

– Vi har sett at myndighetene i Rwanda har kommet med en rekke falske anklager om folkemord. De bruker dette som et verktøy for å stilne stemmer i utlandet som de mistenker at kan være opposisjonelle, eller kritiske til myndighetene i Rwanda, sier Reyntjens som har forsket på landet siden 1970-tallet.

– JEG VIL BEVISE MIN USKYLD

– Jeg har aldri tvilt på ham, noen gang, sier Clarisse.

– Om du er uskyldig, hvorfor er Rwandiske myndigheter så interessert i akkurat deg?

– Det hele startet i 2003 da jeg oppdaget en rwandisk mann som drev med kartlegging og spionasje mot rwandere i Norge. Jeg protesterte på det han drev med, og det var da alt startet, forklarer Eugene. Fagbladet har fått innsyn i e-poster som dokumenterer at denne mannen drev kartlegging av rwandere som bor i Norge og sendte informasjon til rwandiske myndigheter om dem. Etter at mannen sendte lister med navn til Rwanda, sendte rwandiske myndigheter lister med de samme navnene til norsk politi der personene ble anklaget for folkemord.

– Har du noen gang brukt vold mot noen. Eller vært med på vold eller drap?

– Nei, aldri, svarer Eugene.

Han fortsetter: – Og det kan jeg bevise også. Jeg ønsker ikke at saken mot meg skal bli henlagt. Vi ønsker at det blir en rettssak i Norge hvor vi kan legge fram alle bevisene. Da vil jeg kunne dokumentere at jeg er uskyldig og få renvasket mitt navn. Blir jeg sendt til Rwanda, får jeg ikke en sjanse til en rettferdig rettssak. Alt vi vil er at jeg får en sjanse til å bevise min uskyld. * 74 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

FAKTA OM RWANDASAKEN • Eugene Nkuranya­ bahizi kom til Norge som flyktning i 1999 og er 46 år gammel.

• Rwandiske myndigheter har anklaget ham for folkemord og ba om utlevering i 2013.

• Nkuranyabahizi ble varetektsfengslet i fire år i Stavanger og slapp fri i 2017 etter svekket mistanke.

• Grunnen er flere tilfeller av falske anklager fra rwandiske myndig­ heter og fare for justismord.

• Kripos mener det fortsatt er grunn til mistanke mot Nkuranyabahizi.

• Et sentralt vitne som fikk barna sine drept, sier nå at hennes forklaring er forfalsket og at rwan­ diske myndigheter har ført inn Nkuranyabahizi sitt navn i ettertid.

• Kvinnen sier Nkuranyabahizi aldri var med på drapene og at hun ikke vet hvem han er.

Vitne sier rwandiske myndigheter forfalsket erklæring I avhør hos Kripos sier en kvinne at hennes erklæring om at Eugene skal ha deltatt i drap av hennes fire barn, er forfalsket av rwandiske myndigheter.

– Dette er oppsiktsvekkende, sier hans forsvarer Brynjulf Risnes. Forklaringen var viktig for at norsk rett fengslet og ville utlevere Eugene.

Fra før er flere gjerningsmenn dømt for å gjøre noe av det verste som kan tenkes: å drepe fire barn foran øynene på moren deres. Noen av de dømte har også innrømmet at de gjorde det.

Da rwandiske myndigheter ba om at Eugene skulle utleveres, ble det lagt ved flere erklærin­ ger fra vitner. Anklagene om at Eugene skulle ha drept kvinnens fire barn var sentrale.

– SVÆRT ALVORLIG

Kripos reiste igjen til Rwanda i 2017 for å gjøre videre undersøkelser. Under avhør med Kripos reagerte kvinnen på at Eugenes navn stod i en erklæring fra et avhør hun hadde gitt til rwandiske myndigheter.

Eugenes forsvarer er kritisk: – Dette er svært alvorlig fordi erklæringen fra kvinnen har fulgt saken hele veien og har gjort at norske myndigheter har vurdert saken på feil forutsetninger fra starten, sier Brynjulf Risnes.

Kvinnen forklarer til Kripos at hun gav et avhør til rwandiske myndigheter om drapene av hennes barn, hvordan det skjedde og hvem hun så drepe. Hun sier at Eugenes navn er ført inn i ettertid i den skriftlige erklæringen fra hennes avhør av rwandiske myndigheter. Videre sier hun at hun aldri har nevnt Eugene, sett ham gjøre noe og at hun ikke vet hvem han er. Den skriftlige erklæringen ble lagt vekt på av norsk

Jeg ønsker ikke at saken mot meg skal bli droppet, men at det blir en rettssak i Norge der jeg kan bevise min uskyld.

som mener denne etterforskningen er et tydelig eksempel på bekreftelsesfelle. Kripos har vært så ivrige etter å finne en medskyldig i folkemor­ det at de ikke har vært kritiske nok med informasjonen som kom fra rwandiske myndig­ heter. Han mener saken mot Eugene stiller seg i et helt annet lys med den nye informasjonen og nye vitneforklaringene, sammenlignet med 2014 da lagmannsretten sa ja til utlevering.

KRIPOS SVARER

politi da Eugene ble varetektsfengslet i fire år.

Den ble også lagt vekt på av lagmannsretten i 2014 som mente at han kunne utleveres til Rwanda.

KRITISK TIL ETTERFORSKNING

Kripos mener det fortsatt er grunn til å mistenke Eugene. Hans forsvarer mener de har gått i en bekreftelsesfelle.

– Hva sier du til at de mener det fortsatt er mistanke?

– Nå er det flere vitner som forteller at de har blitt påvirket av rwandiske myndigheter til å komme med falske forklaringer. Flere av de mest sentrale vitnene sier at de har løyet. Det er mye som tyder på en større påvirkning enn Kripos har vært klar over, sier forsvareren og legger til: – Jeg slutter meg til privatetterforsker Aksnes

LIVSTID: Eugene

Nkuranyabahizi er den som trolig har sittet varetektsfengslet lengst i Norge. Han var fengslet i fire år i Stavanger, men slapp ut etter at mistanken mot han ble svekket.

Kripos forteller at de selv ønsket å gjøre nye undersøkelser og at de avhørte 31 vitner i fjor høst. Fordi saken er til behandling i Justis­ departementet, sier Kripos at de ikke ønsker å kommentere detaljer. Politiadvokat Espen Hanken svarer på e-post til Fagbladet: «Vi har ikke funnet holdepunkter for forsvare­ rens påstander om en omfattende og organisert vitnepåvirkning i denne saken, eller at opplys­ ninger som kunne frifunnet den siktede er oversett». Han skriver videre: Det er etter en samlet og grundig vurdering funnet å fortsatt være et tilstrekkelig bredt og helhetlig bevisbilde som knytter siktede til folkemordet. Samtidig er det grunn til å understreke at selve kravet til mistanke for utlevering er skjellig grunn (sannsynlighetsover­ vekt), tilsvarende som ved bruk av tvangsmidler under etterforskning som ransaking, pågripelse og varetektsfengsling. De nye undersøkelsene har, slik vi ser det, også styrket mistanken mot ham. Siktede, hans forsvarer og støttespillere er i sin fulle rett til å jobbe mot et utleveringsvedtak.

Vi mener likevel at den private etterforskningen i Rwanda, på vegne av siktede, bærer preg av en uryddig innhentingsprosess, og vi har ikke funnet holdepunkter for de konklusjonene som forsvarer trekker». n | 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Kjemikaliekartotek i «skyen» ? kjemikalier, og det Vi bruker en del

ønsker vi å ha et bevisst forhold til. Som verneombud har jeg hatt et eget eksemplar av stoffkar­­to­teket der alle stoffene vi bruker, er samlet og sys­tematisert. Men nå kom HMS-ansvarlig og fortalte at jeg nå må gå inn på nettet og finne fram. Er det tilstrekkelig?

M. H. SVAR: Formelt har HMS-ansvarlig sitt på det tørre. Etter endringer 1. januar i år er det ikke lenger et krav om at stoffkartotek skal foreligge i papirutgave og at verneombudet skal ha et eget eksemplar.

Du skal nå ha tilgang til det elektroniske stoff­ kartoteket og lett kunne finne fram til de stoffene og sikkerhetsinformasjonen som er gitt.

Forhåpentligvis letter

dette både ditt og kollegaenes arbeid med å få oversikt over stoffene og øke mulighetene til å redusere omfanget av kjemikaliebruken.

Kanskje får dere også bedre innsikt i hvordan dere kan finne fram til mer miljøvennlige erstatningsstoffer.

Det er også erfaringen at sammensetningen av mange stoffer vi bruker på jobb endres fra leverandørenes side. I et elektronisk system vil slike endringer bli automatisk oppdatert. En absolutt fordel for alle.

Det er ellers ingen endringer av de materielle kravene. Fortsatt skal informasjonen være gitt på norsk. Den skal være kortfattet og lett forståelig. Samtidig må arbeidstakere som ikke behersker norsk få tilstrekkelig skriftlig informasjon og opplæring. Dette med

I et elektronisk system vil endringer bli automatisk oppdatert.

76 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

informasjon og opplæring er for øvrig et krav som også burde vært gjort tydeligere overfor folk som også behersker norsk, siden det i mange tilfeller kreves gode kunnskaper om kjemi for å skjønne konsekvensene av feil bruk.

Men det er lov å være kritisk til endringen om at stoffkartoteket ikke lenger skal foreligge på

papir. I mange bedrifter og virksomheter har de ansatte mangelfull tilgang på elektroniske verktøy i jobben. La derfor endringen bli en mulighet for de ansatte til å få bedre styring med kjemikaliene og bedre opplæring om stoffene og mulige uønskede virkninger.

Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Hilde Løkholm Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Uttelling for videreutdanning

? siden 1997. I 2003 tok jeg fagbrev Jeg har jobbet i skoleverket

ERSTATNING ETTER STRØMBRUDD

? maten inni ble

Både fryseren og

som barne- og ungdomsarbeider. Etter det har jeg tatt «spesped» for assistenter. Jeg har fått lønnsøkning for fag­brevet. 2016 tok jeg grunnstudium i pedagogikk ved Nord universitet. Dette studiet gir 30 studiepoeng. Dessverre ble det ikke til at jeg fortsatte videre.

Nå lurer jeg på om jeg har krav på høyere lønn for dette. Jeg bruker daglig ting jeg lærte fra dette grunnstudiet i jobben min.

T. S. SVAR: Det er bra at du fortsetter å ta utdanning etter at du har tatt fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Når det gjelder spørsmålet om høyere lønn for fagene du har tatt etterpå, er svaret ikke fullt så opplagt.

Siden du jobber i skolen, er det hovedtariffavtalen med KS som regulerer lønns- og arbeidsvilkårene. Lønn som fagarbeider følger direkte av avtalen på bakgrunn av ansiennitetstrinn.

I tariffoppgjøret 2016 ble det innført et nytt lønnsnivå for stillinger med krav om fagbrev og ettårig fagskole­ utdanning. Det er en forutsetning at fagskolen bygger på det aktuelle faget.

For ditt vedkommende vil det være en videreutdanning knyttet til barne- og

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

ødelagt da strømmen gikk i hele nabolaget.

Hva får jeg erstattet på innboforsikringen?

J. L.

ungdomsarbeiderfaget. Det er altså to forutsetninger som må være oppfylt for å få lønnsuttelling i tråd med tariffavtalen.

Fagforbundet jobber for at kompetanse som brukes av arbeidsgiver, skal belønnes. I ditt tilfelle kan krav om lønn for studiene du har tatt fremmes i lokale forhandlinger. Tariffoppgjøret med KS har startet, men det er for tidlig å si om det vil bli satt av en pott til slike forhandlinger. Eventuelle krav må fremmes gjennom tillitsvalgte i din fagforening.

Hilde Løkholm, rådgiver i Fagforbundet

SVAR: Hvis det er strømbruddet som er årsaken til skadene kan du få erstatning fra den kollektive hjemforsikringen.

Det du må gjøre er å ta bilder av de skadde matvarene og fryseren.

Kontakt forsikrings­ selskapet snarest og ikke kast mat eller kvitt deg med fryser før du får nærmere beskjed.

I noen tilfeller vil forsikringsselskapet be om at en servicetekniker sjekker at det er en sammenheng mellom strømbruddet og den ødelagte fryseren.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

25-ÅRSJUBILANTER: Hege Skyer Isaksen, Britt

Helene Dahl, Hanne Kristine Fosstvedt Larsen, Kathe Krokås, Kathrine Høgås, Inger Danielsen, Marie E. Teigen Lindgren, Anne Marie Myrvang, Inger-Turid Svendesen, Wenche Doksrød, Elisabeth Timland, Steinar Hauen og Kai Tore Kvålo. På bildet er også nestleder Laila Brattelid.

JUBILANTER: Fra venstre Randi Aven (Fylkesstyret Sogn og Fjordane), Kaia Katrine Solaas (nestleiar Fagforbundet Høyanger), 40-årsjubilant Gunn Karin Olsen, 40-årsjubilant Mary Ann Måredal, 25-årsjubilant Kjersti Aase, 25-årsjubilant Nina Titlestad og leiar i Fagforbundet Høyanger Antonella Vidal, med sin datter Ella på armen.

40-ÅRSJUBILANTER: Ingrid Svendsen, Anne Marie

Gundersen og Alfonso Martinez. På bildet er også leder i Fagforbundet Elisabeth Timland og nestleder Laila Brattelid.

Jubilantar i Høyanger Fagforbundet Høyanger Avd. 168 hadde årsmøte 31. januar. På årsmøtet deltok 48 medlemmar. Vi hadde ti medlemmar som var 25-årsjubilantar og to medlemmar som var 40-årsjubilantar. Fire av jubilantane deltok på årsmøtet.

TOVE WALDERHAUG

MARKERING I SKIEN Fagforbundet Skien Siljan avholdt sitt årsmøte 25. januar 2018 på Clarion Choice Hotel i Skien, og avsluttet med middag og heder til våre jubilanter.

Vi hadde i år 24 personer med 40 år i LO og 65 personer som har vært i Fagforbundet i 25 år.

NINA HOLM JOHNSEN

MERKEUTDELING I AUSTEVOLL Det ble avholdt årsmøte i Fagforbundet Austevoll avd 409 og i den anledning var det markering for jubilantene. Fra høyre Inger Lomheim, leder for pensjonistene. 25 år: Svanhild Fagerbakke, Laila Waage, Sidsel Stene og Torhild Stangeland.

40 år: Signe Østervold. De som ikke var stede, men har vært 40 år i LO og 25 år i Fagforbundet er: Dagmar Birkeland og Lillian Mjelde Østervold.

78 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

Jubileumsmarkering i Vardø På Fagforbundet Vardø Pensjonistlags årsmøte ble det delt ut nåler og diplom.

Bildet over: Jubilanter 40 år: Fra venstre Laila Astrid Borgersen, Violette Larsen, Bodil Pedersen, Sissel-Hurtig Karlsen og leder Bjørg Torbjørnsen.

Bildet til høyre: 25 år: Fra venstre Randi Tøllefsen, Lill Tove Bangsund, Arne Hallonen og Eirin Rindal.

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

25-ÅRSJUBILANTER: Gunn Nordengen, Grazyna M. Zdeb, Britt Ø. Tollnes, Bodil

Amundsen, May Rosland, Inger Liv Nikolaisen, Roger Faane, Lene Olsson Hoff, Kari Mobæk, Hilde K. Johansson.

BAK FRA VENSTRE: Stine Haveland, Alice Fredriksen

Nordvang og Belinda Haveland.Foran Bodil Margrete Håvåg og Hildegunn Haveland.

Fem fagbrev på fem år Eivindvik barnehage og skule – fem fagbrev i barne og ungdomsarbeider­faget på fem år.

Forrige uke hadde lærling Alice Fredriksen Nordvang sin fagprøve. Torsdag var det klart – fagbrevet var i boks. Det som er det spesielle med denne gladsaken er at hun er den femte kandidaten på fem år som får sitt fagbrev i barne og ungdomsarbeiderfaget på samme arbeidsplass. Dette er et ganske høyt tall på en og samme arbeidsplass. To har tatt det som privatister og tre som lærling.

BELINDA HAVEL AND

40-ÅRSJUBILANTER: Sissel Jørgensen Saglie, Ågot Kittilsen, Svein Riis, Gretha Antonsen, Kari Norheim Halvorsen.

MERKEFEST I NEDRE TELEMARK På årsmøtet til avd 201 Nedre Telemark, som ble avholdt torsdag 25. januar på Restaurant Henrik & Kompani i Ibsenhuset, hadde vi markeringer for våre jubilanter, disse fikk utdelt diplom og nål.

HILDE FJELLBU

Feiring i Kvam og Fusa Leiar Hanne Mari Solheim Aarsand (ytterst til venstre i biletet) med flotte 25-årsjubilanter i Fagforbundet Kvam og Fusa.

R AGNHILD RYKKJE

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD

MATRETT

AVANSTIKKER TREKK

ROVDYR

SLÅ KLOA I

I SKJUL

FLYPLASS

ÅPNING

DYRKE

KLUSS

PÅKLAGE

TYNN TRÅD

BLEKKSPRUT

SLEKTNING

ØDELAGT

DANS

SVEKKET

ØYSTAT

VEISTREKNING ÅNDSARBEIDERE FISKESTED

GODTROENDE

DESSUTEN

FJELLKLØFT MUSE- SANSE SÅR- FANGER FARMERKE OM KOST BORD

KLAMP

DORSK INTER- FINNES ESSEORGANI- REALSASJON KAPITAL UVÆR

TREFFENDE ORD BØLGESLAG

HAST

BY I ITALIA

ÅRSTID

PÅ VANNVOGNA

FORLATE DENNE VERDEN RYKTE

HALVT SNES

VERDIGHETSTEGN ORIGINAL

ARB.PLASS

HÅLKE

REKORD

TRENDY

EUROPEER

TREFNING

VENNLIG ARBEIDE MED METALL

MARIN DYREART

VAKTARREST

UNDERSKUDD

HØRE HJEMME

MUSIKKSTYKKE

MATT

FILTRERE

VÅRTEGN OMGI

BY I USA

INSEKT

TACOTILBEHØR

SUBSTANS

VULKAN HØYDEPÅ SICILIA DRAG

HUSKLYNGE

MAKEDONSK MYNTENHET

HUSDYR

ITALIENSK ELV

SPINKLE

HAGEBÆR

STORFUGLHUNN

DRIKK

HÅNDVERKER

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 1. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 2

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

M

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

F O S K U S L E R B E

V A R E M E S S N E

K S E RMA D E I L E N M L E I A N S M I S S UD L E K A I K G R

A R V E F I E N D E

E I N E R N

T R L Å E T R U Y T

E MU L N T E E K L E K E V E V E I I NN T E E S E MON ØV E T E R E R E

F S A D E R E N N GG R E X E R S K S K R V I E E ND K K I S T T E TO T T

T S A N E K R E S S P L I E N T N T S T T R R I E D

U S T T E I R K Å S S K E AM M I K RO Å L NO E N

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

BERIT BERGFJORD 2040 Kløfta KLARA MARIE KVALØY 0986 Oslo ANNE M. MICHAELSEN 2070 Råholt

ERIKSENS SKRÅBLIKK

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAFER Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Travelt Når alt haster synes jeg at jeg ofte blir en dårligere utgave av meg selv. Jeg gjør en hel masse ting halvveis, og jeg kommer egentlig aldri ordentlig i mål med noe.

Når jeg haster av gårde fra oppgave til oppgave, fra det ene til det andre og gjerne tilbake til det ene igjen, så opplever jeg ofte en frustrasjon over aldri å bli fornøyd med resultatet.

Hvorfor har vi det egentlig så travelt?

Hva er det vi hele tiden skal rekke?

Da jeg var ung, var det bare gamle mennesker som sa «Da jeg var ung».

I dag er det skjedd så mye på kort tid, at selv ganske unge mennesker kan mimre tilbake til en tid uten mobiltelefonen som er verktøy for alt du skal gjøre, til et liv uten sosiale medier. (Hva gjorde vi egentlig før Facebook, Instagram og Twitter?)

Og hva brukte vi kveldstimene til før HBO og Netflix?

Er det derfor vi har det så travelt; for å bli ferdige med alt annet før vi skal ha med oss alt på sosiale medier og fjernsynet?

Hvis livet var en motorvei, virker det som stadig flere kaster seg ut i forbikjøringsfila og dundrer av gårde med stivt blikk på kjørebanen foran seg, uten å ha tid eller mulighet til å få med seg annet enn det som skjer rett foran fronten.

Er det rart vi blir slitne.

Noen ganger er det godt å ta seg tid til å tenke. Da blir ofte resultatet mer gjennomtenkt.

Og når gjøremålene hoper seg opp, og jeg faktisk må være ganske effektiv, da tenker jeg på bestefaren min.

Husk, sa han mange ganger. Det beste når du har det travelt er å skynde seg langsomt.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | HESTEGAL

Hest for alle penga Det måtte bare bli hest for Linn Flataune.

Det ligger i blodet.

L

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: LENA KNUTLI

inn Flataune er sikker på at hesteinteresse er en genetisk arv og at det går i familien.

Beste­faren hadde hest og drev med konkurranser. Pappaen hadde hest da Linn var liten. Nå bor hun mer eller mindre hos tanten, hvor hennes egen hest, Jessica, holder til.

Hestegal har hun vært siden 7-årsalderen.

Linn husker første gang hun skulle kjøre i vogn med ponnien til søskenbarnet sitt.

– Vi hadde lovet pappa på tro og ære at vi bare skulle skritte. Jeg hadde nettopp fått av gipsen jeg hadde på armen. Men ponnien løp etter skolebussen i vill fart, smiler hun.

På konfirmasjonsdagen gikk hestedrømmen i oppfyllelse for Linn.

– Jeg ønsket meg Jessica. Hun var tantes hest, og det var bare henne jeg ville ha. Men pappa sa nei. På selve dagen åpnet jeg gavene. Da spratt tante opp og sa at hun også hadde en gave.

Linn pakket opp en t-skjorte med påskriften «Linn og Jessica» og et bilde av den kjære hesten. I tillegg fikk hun en lapp med «1/2» skrevet på. Hun begynte å strigråte.

– Jeg hadde fått halve Jessica, men egentlig er det hele, smiler Linn henrykt og gir hesten 82 ~ FAGBLADET | 5 | 2018 |

+ NAVN: Linn Flataune ALDER: 22 år STILLING: Barneog ungdomsarbeider FAMILIE: Kjæreste og en hest BOSTED: Skaun HOBBY: Hest

sin et kjærlig kyss på mulen som Jessica gjengjelder ivrig.

Etter åtte år sammen med hesten kan hun fremdeles kjenne frihetsfølelsen på hesteryggen når de to racer av gårde.

– Drømmeturene er de gangene hun oppfører seg, og vi kan ri fort og samtidig skritte kontrollert, forklarer Linn.

Jessica var travhest på Leangen travbane før Linn fikk henne. En karriere Linn bestemte seg for å avslutte siden hesten ikke trivdes så godt.

Men Linn gjør Leangen for dem begge og jobber der på løpsdager. Hun tar imot vinnerhester og skritter med dem på banen, mens kusken gjør sine seiersintervjuer.

Linn forteller stolt at hesten hennes er veldig spesiell. Jessica tar ikke imot ordre fra andre folk. Hvis andre skal prøve å få henne inn, løper hun sin vei og nekter å komme.

– Jeg har aldri dette problemet. Selv om hun er skikkelig sta til tider, er hun veldig treningsvillig og kan til og med noen triks, sier Linn og vil vise fram et triks.

Hun plasserer eplegodteri mellom beina på hesten, og Jessica strekker hodet etter det.

– Det er for å få henne til å strekke litt på seg, men vi kaller det triks, ler Linn.

Jeg ønsket meg Jessica. Hun var tantes hest, og det var bare henne jeg ville ha.

| 2018 | 5 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 350.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Kinosjefen i Gloppen sit gjerne i salen og opnar dørene og køyrer film med mobilen.

Ola Tarjei Kroken (42) er meir enn gjennomsnittleg interessert i digitale verktøy og film.

Han meiner engasjement tel meir for ein kinosjef enn formell utdanning. Kroken syner om lag 90 filmar på 280 visningar i året.

Sjølv har han større sans for italiensk og fransk film enn amerikansk.

– Ein god film skal ha ein bodskap, og han skal røre og provosere, meiner Kroken. Då hender det ein film får godbitstempelet av kinosjefen.

FOTO: RONNY SOLHEIM

– ENGASJEMENT TEL MEIR ENN UTDANNING