Fagbladet 2018 06

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

6 I 2018

UTDANNING:

FAGBREV MED FULL LØNN ARBEIDSKRIM:

RAMUNAS' DRØM BLE KNUST PÅ JOBB JAN BØHLER:

– VIKTIGST Å IKKE VÆRE HØY PÅ PÆRA

15 TING DU BØR VITE OM FERIEN

Innhold 6|2018

Alt du trenger å vite om 6 sommerferien

«Vi dreiv ikke og rosa hverandre slik som vi gjør i dag.»

| 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 604| 2018

Nå kan du ta fagbrev på jobb – med full lønn

20

– Jobbet som prostituerte og vasket for kommunen

30

– Dei pårørande krev meir, men er ikkje urimelege

42

Streiket for tariffavtale – nå er tre oppsagt

70

Dette får du i lønnsøkning

72

Mikkel reiser fra familien for å seile til Gaza

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

Først på 90-tallet fikk Jan Bøhler høre at han egentlig hadde vært en kjempegod fotballspiller som barn.

44

10

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: colourbox.com

34

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

JO, DET FINS ALTERNATIVER

RAMUNAS BLE KVESTET FOR LIVET Politiet henlegger over halvparten av anmeldte brudd på arbeidsmiljøloven.

52

58

LITE OPTIMISME I FINNMARK

FLERE FØLGERE ENN STUDIEPOENG

– Det er mye usikkerhet og frustrasjon, sier Kristin Rushfeldt Børresen.

Maria Stavang har flere følgere på sosiale medier enn alle de politiske partiene til sammen.

FASTE SPALTER 5 Min fanesak: Song 60 Kronikk: «Kjærlighet er kompetanse» 6 2 Debatt 6 7 Forbundslederen 76 Bare spør

7 8 80 8 1 8 2

Oss Kryssord Petit ETTER JOBB: En kvinne for sin hatt

MANGE AV OSS LEVER I DEN TRO at det ikke er noen vei tilbake. At politiske beslutninger fremstår som urokkelige naturlover.

Ta for eksempel boligmarkedet.

Siden 1980-tallet har boligpolitikken i Norge vært overlatt til markedskreftene.

Resultatet ser vi i dag, med skyhøye boligpriser i pressområdene, boligspekulasjon, utstøting av folk med vanlige og lave inntekter og ensartet boligmasse, ofte av dårlig kvalitet. Dra til hvilken som helst by i Norge, og alt ser likt ut. Fordi vi har politikere som ikke tør å stille krav til utbyggere, og som ikke tør å ta ansvar for en boligpolitikk som gir plass til alle.

Men det fins alternativer, noe Oslo kommune ifølge Klassekampen nå snuser på.

Inspirasjonen henter de fra Zürich og Wien, der ikke-kommersielle boligbyggelag har etablert nye former for boliger – på leasede kommunale tomter. Her skal det bo mange typer folk, etableres fellesarealer, miljøvennlige løsninger og innbyggerne får være med og bestemme.

Ideen er forresten ikke helt ny. Før og etter krigen var fagbevegelsen involvert i lignende kooperativer.

OOBS, forløperen til OBOS som ble stiftet av bygningsarbeidere i 1929, var et slikt kooperativ, som i samarbeid med kommunen skulle «skape funksjonelle, praktiske og hyggelige hjem til alle».

Boligmarkedet er ett av områdene som skaper størst skiller mellom folk. Kanskje er det nettopp nå at fagbevegelsen skal involverer seg sterkere i denne politikken igjen? | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

REGJERINGEN ØKER PARKERINGSAVGIFTENE VED TOGSTASJONER * Regjeringen snikinnfører økte parkeringsavgifter ved togstasjoner og småflyplasser, mener Sp. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum (bildet) blir provosert av Bane Nors store, prosentvise prisøkninger for parkering ved togstasjonene. Egenbetalingene på pendlerparkeringene ved flyplassene har også økt under Avinor i regjeringsperioden 2013-2018.

De to statlige selskapenes forventede inntekter fra parkeringsavgifter er drøyt én milliard kroner i 2018 mot 820,8 millioner kroner i 2013.

4 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

NI AV TI SA JA TIL NY OFFENTLIG TJENESTEPENSJON

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

* Det var tidligere i år at Fagforbundet Nordland fikk tilbakemelding fra kommunen om at den desentraliserte bacheloren i sykepleie på Helgeland og i Bodø er avlyst fra høsten av. Det er Nord universitet som har hatt dette tilbudet.

– Det er for stort frafall fra disse kullene til å ha et slikt tilbud, sier Nord Universitet.

– Min tanke var da at i stedet for å avlyse tilbudet, må kommunene gjøre noe med det frafallet, sier leder i Fagforbundet Vefsn, May-Britt Jacobsen.

FOTO: VIDAR RUUD, ANB

UNIVERSITET AVLYSER BACHELOR I SYKEPLEIE

Hele 89 prosent av LOs medlemmer som deltok i uravstemningen sa ja til avtalen om ny offentlig tjenestepensjon. * – Jeg er glad for at så mange av LOs medlemmer stemte ja. Det betyr at vi har fått en avtale som medlemmene er fornøyd med, og som sikrer oss en god og solidarisk tjenestepensjon i offentlig sektor, sier LOs første nestleder, Peggy Hessen Følsvik.

I Fagforbundet stemte 91 prosent av medlemmene som deltok i uravstemningen, ja til avtalen. Det var 31 prosent av medlemmene i Fagforbundet som deltok i avstemmingen.

– Jeg er veldig glad for at medlemmene er enig i at vi har forhandlet oss

«Jeg er glad for at så mange av LOs medlemmer stemte ja.»

PEGGY HESSEN FØLSVIK, LOS FØRSTE NESTLEDER

fram til en avtale som er klart bedre enn den pensjonsordningen vi nå gradvis kommer til å forlate, sier forbundsleder Mette Nord.

MIN FANESAK / SONG

«EIN GONG SONG EG FOR EI SOM LÅG PÅ DET SISTE» TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: RONNY SOLHEIM

– Kva er fanesaka di?

– Eg syng, aller mest på institusjonar.

Det er stort når songen treffer ein nerve i eit anna menneske.

Etter 22 år som hjelpepleiar i turnus byrja eg som helsesekretær på Gloppen legesenter i haust. Med songen som hobby passar det bra å ha fri i helgene og på ettermiddagane.

Den hobbyen som tek større og større plass i livet mitt, byrja med at eg for fire år sidan vart med i eit kor. Nokre framsyningar med solosong gav meg sjølvtillit. Då var det ikkje mange skritt som skulle til før eg vart soloartist.

– Kva er det som driv deg?

– Eg kjenner meg heldig som får lov å drive med musikk. Det gir meg utruleg mykje og god energi å kjenne at det eg gjer, gjev meining for andre.

– Kva betyr innsatsen din i den store samanhengen?

– Det er fantastisk å oppleve at dei urolege bebuarane, roar seg. Å sjå at teksten kjem att til dei som har mista språket. Eg ser ofte at leppene deira etter kvart byrjar forme orda i ein kjent song.

Som regel syng eg for grupper. Men om nokon ønskjer det, syng eg like gjerne for ein og ein. Ein gong song eg for ei som låg på det siste. Etterpå opna den gamle kvinna augo og sa at dette var det finaste ho hadde opplevd. Ho døyde dagen etter.

Sånt treffer i alle fall sjela mi.

NAMN: Hege Alme ALDER: 40 år JOBB: Helsesekretær på Gloppen legesenter FAMILIE: Mann og tre barn

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

PÅ JOBB / FERIE

Alt du trenger å vite om sommerferien Har du fått ferien du har krav på? Hva skjer hvis du blir syk?

Her får du svar på det du lurer på om sommerferien.

TEKST: K ATHRINE GEARD

Hvor lang ferie har du krav på?

Ferieloven sier at du har krav på 25 feriedager hvert år. Og du har rett til å ta ut ferie 18 virkedager – tre uker – innenfor den såkalte hovedferieperioden mellom 1. juni og 30. september.

Lørdag regnes i denne sammenheng som virkedag. I praksis betyr det at 25 feriedager utgjør fire uker. Du kan også kreve å ta ut de sju resterende feriedagene samlet i løpet av kalenderåret. Selv om du ikke har opptjent feriepenger, har du likevel krav på ferie. Dette gjelder ikke om du begynte i jobben etter 15. august i ferieåret.

10 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

§

Får de som er omfattet av tariffavtale mer ferie?

Har du tariffavtale, for eksempel innenfor KS, får du fem ekstra feriedager på toppen av de 25 fra før. Fyller du 60 år i løpet av ferieåret, får du i tillegg ekstraferie på seks virkedager. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.

Er du nødt til å ta ferie?

Du har rett og plikt til å avvikle full ferie – også når du skifter arbeidsgiver.

Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker avvikler full ferie.

Hvis du ikke har opparbeidet feriepenger, kan du nekte å avvikle den del av ferien hvor bortfallet av lønn ikke kompenseres med feriepenger. Hvis arbeidsgiver avvikler fellesferie, må du likevel godta ferie, selv om du ikke får feriepenger.

FERIELOVEN • Lov om ferie sikrer at arbeidstakere årlig får feriefritid og feriepenger.

FOTO: COLOURBOX

• I tillegg til den lovfestede retten har fagorganiserte arbeidstakere avtalt ytterligere ferie gjennom tariffavtaler.

%

Hvor lang ferie har deltidsansatte rett på?

Deltidsansatte har samme krav på ferie som heltidsansatte. Men du kan ikke kreve å dele opp ferien i enkeltdager uten avtale med arbeidsgiver. Dersom du har en 50 prosent stilling og avvikler fire ukers sommerferie, har du brukt alle de fire ukene du har krav på, selv om noen av dagene er fridager i utgangspunktet. De dagene du normalt har fri regnes i denne sammenheng som feriedager.

Kan du avspasere når du vil?

Arbeidsgiver har styringsrett over når de ansatte kan avspasere timer/dager. Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at arbeidstaker får sin feriefritid innenfor ferieåret, og kan derfor bestemme at all ferie må tas før avspasering er aktuelt. Avspasering er lite lovregulert, men det kan være nedfelt i lokale avtaler eller retningslinjer.

Kan du overføre ferie fra ett år til et annet?

Arbeidstaker og arbeidsgiver kan inngå skriftlig avtale om å overføre inntil to uker ferie til neste ferieår.

Forskuddsferie kan avtales på samme måte. Hvis du har tariffestet ferie utover det loven gir, kan disse dagene overføres til neste år hvis du ikke får avviklet dem.

Kan du bestemme når du skal avvikle ferie?

Hvis du ikke blir enig med arbeidsgiver om når ferien skal tas, har arbeidsgiver rett til å fastsette tidsrommet for ferie. Arbeidsgiver har likevel plikt til å diskutere dette med deg i god tid, og du har som hovedregel krav på to måneders varsel. Men du kan likevel kreve å få avvikle tre uker ferie i løpet av hovedferieperioden fra 1. juni til 30. september. Arbeidstakere over 60 år bestemmer selv når den ekstra ferieuken skal avvikles.

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / FERIE

Arbeidsgiver kan ikke uten ditt samtykke legge ferien i den tida hvor du har betalt foreldrepermisjon. Du kan også kreve at allerede fastsatt ferie blir utsatt til permisjonen er over. Men du kan også avtale å ha ferie i permisjonstida. Permisjonen blir da avbrutt mens du avvikler ferie, og begynner å løpe igjen når ferien er over.

Har du rett til ferie selv om du bytter jobb?

Du har både rett og plikt til å avvikle ferie selv om du begynner i ny jobb. For å kunne kreve ferie hos ny arbeidsgiver er forutsetningen at du ikke har avviklet full ferie hos tidligere arbeidsgiver. For at arbeidsgiver kan kreve at du tar ferie, er det en forutsetning at du har opptjent feriepenger året før.

Hvorfor trekkes en snau ukelønn av feriepengene?

Juni har kun 26 virkedager, mens hele ferieperioden inneholder 30 virkedager. Junilønna er derfor ikke tilstrekkelig for å dekke full lønnsutbetaling i ferieperioden. Lønna for de siste fire virkedagene må derfor overføres fra det oppsparte feriepengegrunnlaget.

Dette er altså årsaken til trekket på 4/26 av brutto månedslønn fra feriepengene.

Hva skjer hvis du blir sjuk i ferien?

Med en legeattest i hånden har du rett til ny ferie. For å ha rett til ny ferie er det en forutsetning at du har vært 100 prosent arbeidsufør/sjukemeldt. Dersom du er blitt helt arbeidsufør før ferien, kan du kreve at ferien utsettes til senere i ferieåret. Kravet må dokumenteres med legeerklæring og fremsettes senest siste arbeidsdag før du skulle hatt ferie.

KILDE: LOV OM FERIE (FERIELOVEN)

12 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

Hva skjer med ferien om du blir oppsagt?

Hvis du blir sagt opp, kan ikke arbeidsgiver kreve at du avvikler ferie i oppsigelsestida, med mindre du har en oppsigelsestid på tre måneder eller mer. Har du tre måneders oppsigelsestid, kan arbeidsgiver legge ferie i oppsigelsestida, men du har krav på at minst tre uker av ferien legges mellom 1. juni og 30. september, og at du som hovedregel skal ha to måneders varsel ved fastlegging av ferie.

Hvis du selv sier opp, kan du kreve at ferie avvikles i oppsigelsestida dersom det ellers ikke vil bli tid til å avvikle ferien i hovedferieperioden eller ferieåret.

Hvordan beregnes feriepengene?

Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av lønn som er utbetalt i opptjeningsåret, altså året før. Som lønn regnes ikke utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji og liknende.

Du har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget. Har du tariffavtale øker dette til 12 prosent. Er du over 60 år er satsen 12,5 prosent i ferieloven og 14,3 prosent med tariffavtale.

Når kan du få feriepenger utbetalt?

Etter ferieloven skal feriepenger egentlig utbetales når ferien avvikles. Men de fleste arbeidsgivere utbetaler feriepengene enten som mai- eller junilønn, uavhengig av om du avvikler ferie da eller ikke.

Kan arbeidsgiver utsette ferien?

Arbeidsgiver kan endre tida for ferien på grunn av uforutsette hendelser. Endringen kan bare gjennomføres når avvikling av den fastsatte ferien vil medføre vesentlige driftsproblemer, og det ikke kan skaffes vikar.

Hvis arbeidsgiver ønsker å flytte ferien din, skal dette drøftes, og du har krav på å få med deg en tillitsvalgt.

Påfører flyttingen deg dokumenterte merutgifter, kan du kreve utgiftene erstattet av arbeidsgiver.

FOTO: COLOURBOX

Hva skjer med ferie når du har foreldrepermisjon?

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

* Markus Garas (29) har hatt læretida si i gartnerfaget på landets største kirkegård. Her er elleve fast ansatte gartnere og assistenter. Hele sommerhalvåret arbeider ytterligere 30 assistenter her.

Vestre gravlund i Oslo er på hele 243 dekar. Det tilsvarer i underkant av 40 fotballbaner. Trillebåra er stort sett erstattet av elektriske biler og sykler når Markus og kollegene frakter blomster, jord og avfall.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Nå blir det lettere å ta fagbrev på jobb

14 S

Sykehuset i Østfold er helt i tet når det gjelder teknologiske nyvinninger

20 S

Avslørte prostitusjon blant renholderne i kommunen

28 S

Jobben min: Barne- og ungdomsarbeider Anine etterlyser mer tid til planlegging

STIKKSPADE Denne trengs når han stikker kanter, luker og planter. Når han skal lage et bed, bruker han den også til å spavende jorda før han planter.

2 ROSESAKS Markus vet aldri når han trenger beskjæringssaksa, så den ligger alltid i lomma.

Når han arbeider med prydbusker og -trær, er den i bruk hele dagen.

3 RAKE – Du er ikke ferdig med jobben før du har rydda opp, mener Markus. Han har tre ulike raker som han blant annet bruker til å samle kvist etter beskjæring.

FOTO: WERNER JUVIK

1

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / FAGBREV

Nå kan du ta fagbrev på jobb – med full lønn Du må ikke lenger ha fem års praksis for å ta fagbrev. Det holder med ett.

tortinget ga nylig grønt lys til at ufaglærte kan ta fagbrev på jobb med full lønn. Hittil har du enten måttet ha fullført læretiden eller ha minimum fem års heltidspraksis i faget for å melde deg opp

til fagprøven.

Nå trenger du bare ett års praksis for å søke arbeidsgiver og fylkeskommunen om en lærekontrakt.

– Vi vet at det i dag er mange som står som ufaglært i yrker de både mestrer og trives i. Nå skal vi gjøre det enklere for dem å ta fagbrev de allerede nesten er kvalifisert for, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner i en pressemelding.

SIKRER JOBBEN DIN

– Fagbrev gir et bevis på faglig kompetanse.

Det gir også en større trygghet for jobb, sier statsråden.

– Mange har gitt uttrykk for at de trengte en dytt fra arbeidsgiver. Nå gjør vi det lettere for arbeidsgivere å gi dem den hjelpen de trenger for å komme i gang.

Målet med ordningen er å sikre Norge flere fagarbeidere. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at vi vil trenge 71.000 flere fagarbeidere i 2035.

10 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

KS’ beregninger viser at behovet for fagarbeidere innen helse og omsorg øker med 26 prosent fra 2017 til 2027.

BEHOLDER LØNNA

Mange voksne som ønsker å ta fagbrev, har lagt bort drømmen fordi økonomiske forpliktelser ikke tillater å leve på en lærlinglønn. Den nye ordningen betyr at du beholder lønna mens du tar fagbrev.

– Terskelen for å ta fagbrev kan være veldig høy når det å signere en lærlingkontrakt også betyr at familien mister inntekt, sier Sanner.

GJELDER ALLE UFAGLÆRTE

Den nye ordningen gjelder ufaglærte ansatte på alle arbeidsplasser i Norge. Sanner trekker spesielt frem de mange ufaglærte i helse- og omsorgssektoren som nå kan få muligheten til å opparbeide seg formell kompetanse.

– Vi vet at mange som jobber i helse- og omsorgsyrker, jobber deltid og sliter med å oppnå fem års praksis for å ta fagprøven. Dette er en veldig god nyhet for dem, og så er det godt nytt for kommuner og andre arbeidsgivere.

GULLOPPSKRIFT

– Ordningen bygger på et prøveprosjekt med svært gode resultater. Fagbrev på jobb sørger for

FOTO: GRETHE NYGA ARD

S

TEKST: TIT TI BRUN

PILOTPROSJEKT: For

fem år siden møtte Fagbladet Mariann Røed som da tok fagbrev på jobb. Nå har Stortinget gjort dette til en allmenn ordning.

teori og praksis i ett, og ordningen har blitt beskrevet som en gulloppskrift av deltagerne. Åtte av ti som deltok i prøveprosjektet, sa at de hadde blitt bedre til å gjøre jobben, ifølge statsråden.

Fagbladet møtte 52-åringene Mariann Røed og Sissel Tvedt fra Sevland barnehage på Karmøy som tok steget allerede i 2013. De deltok i et nasjonalt pilotprosjekt for å øke den formelle kompetansen i barnehagene. De satte seg på skolebenken og besto eksamen med glans.

Også nå må alle kandidatene gå opp til samme fag- eller svenneprøver som lærlinger. Men den nye ordningen gjør det lettere å ta fagbrev.

LEDERE OG TILLITSVALGTE ER VIKTIGE

Ifølge rapporten fra prøveprosjektet er lederne sentrale i rekrutteringen. I tillegg er tillitsvalgte viktige støttespillere. «Fagbrev på jobb» trer i kraft fra sommeren 2018. *

SLIK GJØR DU DET: • Du må være i jobb og ha minimum ett års praksis.

• Søk arbeidsgiver og fylkeskommunen om en kontrakt.

• Lærekontrakten garanterer veiledning og opplæringen som må til for å kunne gå opp til selve fagprøven.

• Opplegget for å samle kompetansen, varierer fra fylke til fylke. Noen går én dag på skole i uka, andre legger opp til kveldsskole.

• Du må regne med egeninnsats.

Fagbrev på jobb stiller de samme kravene til kompetanse i faget, til gjennomføring av eksamener og fag- eller svenneprøven for

lærlinger eller praksiskandidater.

• Du får fritak for fellesfagene i videregående opplæring.

Ordningen legger vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter i tilknytning til arbeidsoppgavene som skal utføres.

• Vær oppmerksom på at fordi du ikke har fellesfagene fra videregående, kan du ikke søke direkte videre til høyskoler (Y-veien), men du kan studere videre på fagskoler.

• Etter bestått fagprøve er du garantert fagarbeiderlønn dersom du jobber i kommunen. Noen private barnehager tilbyr fagarbeiderlønn, i andre må du stille krav i lokale forhandlinger.

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 11

10% rabatt på leiebil - hvor enn i verden du skal Gjennom LOfavør får du alltid 10% på leiebil hos Hertz over hele verden. Klikk deg inn på hertz.no eller lofavor.no for å bestille bil.

Husk å oppgi kundenummer/CDP: 858691 for å få rabatten.

Du kan også ringe til vårt reservasjonskontor på telefon 22 10 00 00.

Vilkår og betingelser Alle leier er gjenstand for Hertz’ standard vilkår og betingelser. Med forbehold om tilgjengelighet. Tilbudet kan ikke kombineres med andre tilbud, rabatter eller kuponger.

Rabatt gis kun på grunnpris. Offentlige avgifter, ekstrautstyr som barneseter, NeverLost GPS, samt ekstra sjåfør og tilleggsforsikringer er ikke rabatterbart.

OPP I RØYK: Her fra øvelse på Norges brannskole i Tjeldsund. Planen om å starte fagskole med 320 elever på samme sted neste år, er på vei til å gå opp i røyk.

Utsatt på ubestemt tid Fagskole for brann- og redningspersonell skulle åpne neste år i Ofoten. Nå er det Det burde ikke utsatt på ubestemt tid.

– Vi kartlegger behovet for infrastruktur. Det må avklares før framdriftsplan og budsjett, er forklaringen fra justis- og beredskapsminister Tor Mikkel Wara på hvorfor det ikke er satt en eneste spade i jorda for skolen som var planlagt åpnet neste år.

En egen fagutdanning for brann- og redningspersonell har vært sterkt etterlengtet i mange år. I 2015 vedtok regjerin-

kommet som en overraskelse på regjeringen at en fagskole trenger undervisningsbygg. ÅSUNN LYNGEDAL (AP)

gen å opprette fagskole for 320 studenter.

Den skulle ligge i Tjeldsund kommune, midt mellom Harstad og Lødingen i Ofoten, og åpne høsten 2019. Fagplaner er godkjent, men fortsatt er det ingen byggeaktivitet på stedet.

– Så lenge vi ikke har kartlagt behov på stedet, er det vanskelig å ta stilling til framdriftsplan nå, svarte Tor Mikkel Wara på spørsmål i Stortingets spørretime fra Åsunn Lyngedal (Ap).

– Det burde ikke kommet som en overraskelse på regjeringen at en fagskole trenger undervisningsbygg, repliserte Lyngedal, som var svært misfornøyd med at regjeringen ikke har satt igang arbeidet. *

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 13

FOTO: ANDERS HAUGE-ELT VIK

FAGSKOLE / PÅ JOBB

PÅ JOBB / NY DIGITAL HVERDAG

– Teknologi øker tryggheten for pasientene Sykehus er i ferd med å bli høyteknologiske institusjoner. Det vil kreve ny kompetanse og endringsvilje av de ansatte, mener forsker.

N

TEKST: K ARIN SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK

år inngangsdørene åpner – Det betyr de har kommet svært langt seg på Sykehuset Østfold, er i digitaliseringen, og kanskje lengst i Norden, det første som møter deg, uttalte Nard Schreurs, direktør for e-helse en registreringsautomat. i IKT-Norge da nyheten var et faktum.

For å sjekke inn på sykehuØKT SIKKERHET set må du nemlig registrere Det er særlig den nye metoden for medikamentdeg med en kode du har fått på forhånd. håndtering som imponerer ekspertene.

Omtrent på samme måte som du sjekker inn på – Før ble alle medikamenter merket og delt ut et fly. Raskere informasjonsflyt sørger for at basert på papir. Nå skjer det elektronisk på de pasientene også får rom raskt og effektivt. avdelinger hvor metoden er Renholderne er nemlig utstyrt innført, sier IKT-direktør ved med nettbrett som sørger for at de sykehuset Terje Gårdsmoen. umiddelbart får beskjed når en I en serie artikler møter FagHvert medikament ligger i pasient flytter ut av et rom. bladet folk i yrker og bransjer pakning med kun én dose, og hver Resultatet er at rommene i der ny teknologi er på full fart inn. Er det en trussel forpakning har sin strekkode. gjennomsnitt står klare til neste eller mulighet? Og hvordan Sykepleieren som deler ut pasient i løpet av 20 minutter. forholder vi oss til alt det nye? medisinen, skanner strekI TET koden på forpakningen og på Mange sykehus er i ferd med å bli høyteknolopasientens armbånd. giske institusjoner. Sykehuset Østfold er helt – Slik får vi verifisert at alle legemidler blir gitt i tet. Da den internasjonale organisasjonen til den pasienten som skal ha dem, sier direktøren.

Health Information and Management Systems Helsepersonellet sparer ikke så mye tid på i fjor vurderte sykehusenes IKT-systemer i ordningen, ifølge Gårdsmoen.

Norden, var Sykehuset Østfold det eneste som – Men systemet har økt pasientsikkerheten fikk nest høyeste score. dramatisk, sier han.

14 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

ENESTÅENDE: Hans Petter Steine Olsen viser fram ett av sykehusets store og kostbare vidundere, en kombinert CT- og PET-skanner. Her i landet er det kun Østfold sykehus og universitetssykehusene som har dette avanserte diagnoseverktøyet til om lag 25 millioner kroner.

– Om lag 50 prosent av alle avvik på sykehusene oppstår ved at pasienter får feil medikament eller feil dose. Med dette systemet har vi nærmest fjernet feilmedisineringen, legger han til.

FØLGER 37 HJERTEPASIENTER

Siden 2015 har Sykehuset Østfold brukt over 500 millioner kroner på nytt teknologisk utstyr.

Bak satsingen ligger troen på at pasientsikkerheten øker når de ansatte kan overvåke pasientene på nye måter. De teknologiske nyvinningene har ført til at medisinsk personell får og gir informasjon raskere enn før. Dessuten er nye løsninger mer effektive enn eldre; helseperso-

Siden 2015 har Sykehuset Østfold brukt over 500 millioner kroner på nytt teknologisk utstyr.

nell får mer tid til pasientene, og flere pasienter blir diagnostisert og behandlet.

For eksempel kan den såkalte skop-sentralen følge opptil 37 hjertepasienter samtidig.

Pasientene med hvert sitt skop festet på brystet kan bevege seg ut av rommet og avdelingen og samtidig være trygge på at hvis alarmen utløses, blir det fanget opp fort.

ALT ER TILGJENGELIG

IKT-direktør Terje Gårdsmoen forteller at et mål for sykehuset er å gi helsepersonell nødvendig informasjon der de oppholder seg og når de trenger det. | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 15

SPARER PÅ KREFTNE: Tross

god hjelp av AGV-ene, går servicearbeideren mellom 15.000 og 20.000 skritt i løpet av en arbeidsdag.

– Det betyr at informasjonen må være tilgjengelig i sanntid og på mobile enheter, sier han.

Hele sykehuset har derfor trådløst nettverk.

Alle måldata og bilder som blir registrert på pasientene uansett diagnose, lagres i sentrale datasystemer.

– Tidligere måtte pasienten gjennom nye målinger på hver avdeling hun var innom. Nå er alle data, for eksempel EKG-resultater, til enhver tid tilgjengelig for medisinsk personale som tar imot pasienten uavhengig av avdeling.

Men selv om Sykehuset Østfold er en teknologivinner, er sykehuset en versting på korridorpasienter. Sykehuset er allerede for lite og skal fra mai i år også overta pasienter fra Vestby kommune. Det hele endte med at sykehusdirektør Just Ebbesen måtte gå av.

16 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

EN NY YRKESGRUPPE

Ansatte i helsesektoren kommer ikke unna ny teknologi.

HEIDI KAPSTAD, DEKAN VED UNIVERSITETET I SØRØST-NORGE

Ved siden av å ta i bruk ny teknologi, leter sykehuset stadig etter bedre måter å utnytte helsearbeidernes kompetanse. Oppgaver er flyttet fra én yrkesgruppe til en annen for å frigjøre tid hos medisinsk personale. For eksempel blodprøvetaking overført fra bioingeniør til sykepleier, helsefagarbeider og helsesekretær.

I tillegg har det vokst fram en ny yrkesgruppe for at helsepersonell skal få mer tid til pasientene. Iris Loftus, tidligere renholder, er en av 23 servicemedarbeidere.

– Hovedoppgavene våre er å bestille varer, motta og fordele tøy og forbruksvarer, forteller hun.

Siden det nye sykehuset ble åpnet for tre år

NY DIGITAL HVERDAG / PÅ JOBB

20 MINUTTER: Takket være trådløst nettverk og iPad til alle som trenger det, kan Bernadita Josephene Maricho få ferdig pasientrommene i rekordfart.

– Må oppdatere seg hele livet Heidi Kapstad, forsker og dekan ved Universitetet i Sørøst-Norge mener ingen i helsevesenet slipper unna ny teknologi.

siden, har hovedoppgaven til servicemedarbeiderne vært logistikk. Når nye varer og rent tøy kommer til sykehuset, sender de en automatisk gående vogn (AGV) for å hente varene. Robotene blir styrt mot heisen og riktig etasje. Herfra kan servicemedarbeideren ta imot varene og fordele dem dit de skal.

Rune Jakobsen, som er tillitsvalgt på Sykehuset Østfold, mener det var en genistrek å etablere den nye yrkesgruppa.

– Servicemedarbeideren er skreddersydd for et moderne sykehus, sier han.

AGV-ene avlaster menneskene ved å overta 80.000 turer med varer gjennom korridorene hvert år. Likevel går en servicemedarbeider opp mot 20.000 skritt hver arbeidsdag. *

LOGISTIKK: Iris

Lofthus og de andre servicemedarbeiderne fyller på nærlagrene på hver avdeling i løpet av dagen.

Hun mener ansatte i moderne sykehus først og fremst må være endringsvillige.

– Og de må være innstilt på å lære hele livet.

Derfor er både sykehusene, kommunene og vi som arbeider på universiteter og høgskoler forpliktet til å legge til rette for livslang læring.

Utviklinga går så fort at det du lærte i fjor, kan være utdatert i år.

Kapstad tror det vil jobbe flere profesjoner i helsetjenesten framover. Og at helsepersonell trenger en blanding av teknologisk kompetanse i tillegg til tradisjonelt helsearbeid.

– Hvordan kan dagens ansatte forberede seg på endringene i helsetjenestene?

– Jeg er ganske sikker på at de ikke kommer unna ny teknologi. De må gjøre seg kjent med nye former for hjelpemidler og kommunikasjon.

Samspillet mellom helsetjenester og pasient vil endre seg fort. Nå er gjennomsnittlig liggetid på flere av sykehusene nede i 3,4 døgn, og stadig flere behandlinger er polikliniske. Når pasienten og helsepersonell har så kort tid sammen, må mye av samhandlingen skje før og etter innleggelsen.

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 17

OCEAN BEACH MAKRIGIALOS, KRETA

19 Sommer 20

1.00i0ra,b-att

LOLLO & BERNIE

erreiser på alle chart Rabatten er. neste somm bestilling i g jelder ved 6 - 5.7.2018 perioden 21.

DOBBEL MEDLEMSRABATT HOS VING 21. juni starter vi salget av sommerens mest populære reisemål. Ving har mange herlige sommerreisemål du kan velge mellom, som klassiske Mallorca, storsjarmøren Hellas og postkortvakre Kroatia – og alle byr på mange soltimer, koselig atmosfære og hyggelige ferieopplevelser. Eller hva med en tur til Montenegro? Det lille landet ved Adriaterhavet kan friste med fine strender, godt bevarte middelalderbyer, velsmakende mat og en spennende kultur.

Akkurat nå får du dobbel medlemsrabatt på alle charterreiser neste sommer. Det betyr at du får 1.000,– i rabatt pr. bestilling. Og husk, du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling.

18 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

Rabatten gjelder nye bestillinger av charterreiser med fly og hotell med avreise i perioden 1.4 - 20.10.2019. Bestillingen må gjøres via lofavor.no

MAT OG HELSE

Kreativ turmat Maten smaker ekstra godt ute i naturen. Det er Mer om mat på ikke nødvendig fagbladet.no/ å gå langt, det mat holder å komme seg ut i nærmeste skog eller strandkant. Maten kan være unnskyldningen.

– Tur- og hyttemat er mer enn appelsiner, Kvikk Lunsj og pølser, forteller Helene Kongerud, studentrepresentant i Norsk Ernæringsfaglig Forening (NEFF).

Maten kan tilberedes på forhånd.

Den kan være både komplisert og forseggjort, eller enkel. Suppe på termos er kjempefin turmat. Den kan lages ferdig på forhånd, og sammen med godt brød er friluftsmiddagen i boks.

– Gjør klart så mye som mulig hjemme. Ta med ferdig oppskåret og klargjort mat som kan legges rett på bålet.

Pinnebrød er en slager på tur, sier hun.

Kongerud forteller at hvis du tilsetter noen friske krydderurter som timian eller basilikum, kan det minne litt om

FOTO: PRIVAT

FOTO: COLOURBOX

MATPAKKA MI

SKEIER SJELDEN UT Camilla Trøan

italiensk grissini. Istedenfor å surre pinnebrødene rundt pølse på tur, går det an å surre deigen rundt asparges.

Og lager du grov deig, blir det sunt i tillegg.

– Hvis du har mulighet, så er en wokpanne eller annen jernpanne ypperlig å ha med på tur. Oppkuttet blomkål, brokkoli, squash og paprika stekt i olje og i tortillalomper smaker godt for store og små, sier Kongerud.

Barne- og ungdomsarbeider, Skaun

NB! I perioden 15. april til 15. september er det ikke tillatt å tenne opp bål, grill og engangsgrill i eller i nærheten av skog og all annen utmark i Norge.

Er du opptatt av at den skal være sunn?

Det må matpakka være. I tillegg må det være nok slik at jeg kommer meg gjennom dagen. Ren mat gjør at jeg holder ut i sju og en halv time.

TIPS TIL TUR OG BÅL: • Slangepølser, pølser som surres inn i en deig og grilles på bålet.

Hva spiser du til lunsj?

Det er som regel knekkebrød med kjøttpålegg i tillegg til frukt og grønnsaker. Jeg skeier sjelden ut med matpakka, men det hender jeg har med middagsrester som kyllingwok eller salat.

Hvorfor akkurat det?

Jeg har glutenallergi, og det setter sine begrensninger. Dette er lettvint og godt.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

• Pinnebrød.

Smak:

llllll

• Ferdig oppskåret og klargjort mat som kan legges rett på bålet som fiskefileter og grønnsaker i folie.

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

• Lag ferdig doble ostesmørbrød pakket inn i folie.

Totalt:

llllll

• Pannekaker. | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / SVART ØKONOMI

– Jobbet som prostituerte og vasket for kommunen Kvinnene var leid inn av en kommune for å vaske.

Samtidig jobbet de som prostituerte og var i Norge ulovlig. Dette er bare noe av det Fagforbundet-topp Trond Finstad avdekket i jobben som regnskapskontrollør.

I

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

dag er Trond Finstad leder for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, men inntil i fjor studerte han hva som skjuler seg bak tallene og fasaden til useriøse selskaper.

I jobben som regnskapskontrollør på kemnerkontoret fikk han se skyggesiden av det norske arbeidslivet.

– Kommuner kan uvitende være med å støtte kriminalitet. I et eksempel jeg så, hadde en underentreprenør for et av de store renholdsfirmaene i Norge vasket offentlige bygg. De ansatte hadde falske ID-kort, ulovlig opphold i Norge og jobbet som prostituerte, forteller Fagforbundettoppen.

KRIMINELLE NETTVERK

Om du vasker bilen din billig eller får noen til å male huset ditt svart, er det fare for at pengene dine går i lomma på folk som smugler heroin. Eller som driver med utpressing og menneskehandel. Det forteller prisvinnende journalist Einar Haakaas. Ofte havner skattepengene våre i lomma på kriminelle: – Skattekroner som finansierer offentlige virksomheter i Norge, forer kriminelle 20 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

nettverk og gjør dem større og sterkere.

Dette er nettverk som driver med heroinsmugling, prostitusjon og all mulig annen kriminalitet, forteller den mangeårige Aftenposten-journalisten. I boken «Svartmaling- Kriminelle bygger Norge» har han avdekket hvordan penger fra norske skoler, kulturhus og kirker har havnet i lomma på utenlandske kriminelle nettverk.

LOVBRYTERE LEID INN AV KOMMUNER

Finstad forteller at han får tilbakemelding fra kollegaene på kemnerkontorene om flere spesielle eksempler. Selskaper kan ha blitt tatt for å ha snytt en kommune for skatt. Firmaene blir leid inn av de samme kommunene de ikke betaler skatt til: – Kemnerkontoret avdekker straffbare forhold, og vi har samtidig sett at selskapene som brukes av kommunen. Det er firmaer som jobber med maling, graving og barnevern, eksempelvis, forteller den tidligere regnskapskontrolløren.

Nå vil Fagforbundet ha økt oppmerksomhet om svart arbeid og kriminalitet i arbeidslivet. Kripos har advart mot at kriminelle bander er i ferd med å ta over deler av arbeidslivet. Gravejournalist Einar Haakaas har blant annet dokumen-

Trond Finstad, leder for Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

k FAKTA OM SVART ARBEID • Det jobbes svart for over 420 milliarder kroner i året, anslår Skatteetaten.

• Det tilsvarer 14 prosent av hele den norske økonomien.

• Fagforbundet ønsker at flere kommuner innfører Oslo-modellen.

• Oslo kommune har grundigere kontroller og krav til lønns- og arbeidsforhold for å unngå svart arbeid og sosial dumping.

• Fagforbundet ønsker utvidet land for land-rapportering for å unngå at bedrifter snyter på skatten med å sende penger til skatteparadis.

• 69 prosent av bedrifter innen maling og belegg sier de sliter fordi de må konkurrere mot firma som jobber svart.

• 64 prosent av bedrifter innen taxi og turbil forteller det samme.

• Blant andre NHO og LO har gått sammen om guiden handlehvitt.no.

KILDE: SERO/ARBEIDSTILSYNET, PUBLISH WHAT YOU PAY, OG SKATTEETATEN

tert hvordan de kriminelle har malt Slottet, regjeringskvartalet og statsministerboligen.

Skatteetaten anslår at det jobbes svart for rundt 420 milliarder kroner i året. Det tilsvarer et halvt norsk statsbudsjett.

OSLO-MODELLEN

Trond Finstad og Fagforbundet mener flere norske kommuner kan gjøre som Oslo.

Hovedstaden har innført landets strengeste regler mot svart arbeid og sosial dumping.

Selskapene som blir leid inn av kommunen, må bruke faste ansatte. Det er ikke lov med mange underleverandører, alle skal få tarifflønn og det er strengere oppfølging av kontraktene. Finstad forteller at ofte er det eneste som sjekkes når et firma blir leid inn av en kommune, om de har utestående skatt. Han sier det er lett å sjekke grundigere om selskaper er seriøse: – De kommunale skatteinnkreverne kan brukes mer. De kan undersøke selskaper som får oppdrag for kommunene. En kontrollavdeling på et skattekontor kan sjekke grundigere, lett og effektivt. Da vil en fort kunne se om de er seriøse aktører, grunnet alle registrene og innsynet en har, sier Finstad. * | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / AKTUELT

MILLIONER TIL BEMANNINGSNORM

FOTO: SCANPIX

FOTO: COLOURBOX

* KrF har i forhandlingene med regjeringen fått på plass 100 millioner kroner ekstra i 2018 til finansiering av bemanningsnormen, skriver barnehage.no.

Mens KrF er strålende fornøyd med resultatet, mener talsperson i SV Kari Elisabeth Kaski at 100 millioner kroner ikke er i nærheten av det reformen faktisk koster å gjennomføre.

– Det kommer til å utfordre kommunebudsjetter, det kan gå utover andre tilbud, og vi ser også at mindre private barnehager er bekymret for om de kommer til å klare det, sa Kaski i radioprogrammet Politisk Kvarter fredag.

NY PBL-SJEF * Etter seks år som barneombud blir Anne Lindboe den nye direktøren i Private Barnehagers Landsforbund (PBL).

– Jeg gleder meg veldig til å komme i gang og ta fatt på oppgavene i PBL. Det blir utrolig spennende, og jeg ser frem til å jobbe for at alle barn skal få muligheten til å gå i en best mulig barnehage, sier Lindboe til Aftenposten.

I et debattinnlegg i Dagbladet skriver Ida Wangberg, utreder i Manifest Tankesmie, at Lindboe må avklare om hun skal være barnas eller profitørenes ombud. Hun sikter til de kommersielle milliardkonsernene som dominerer PBL og styrer organisasjonens agenda.

22 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

Sin egen lege med ny teknologi Forsker tror ikke man kan forvente at pasienter gjør som forkjemperne for persontilpasset medisin forventer.

* I en fersk doktorgrad har seniorrådgiver ved Folkehelseinstituttet, Isabelle Budin-Ljøsne, undersøkt hva forkjemperne for persontilpasset medisin forventer av pasientene.

– Det er veldig høye forventninger til pasientene, til både hvordan de skal oppføre seg og bidra. De skal være opplyste, engasjerte, ressurssterke, interesserte i helse, kunne bruke teknologiske hjelpemidler som apper og klokker og være positive til å dele sine personlige helseopplysninger til bruk i forskning, sier hun til forskning.no.

Med persontilpasset medisin kan pasienten bli sin egen lege. De kan overvåke egen helse gjennom en app, måle blodtrykket og sende inn resultatene til legen.

Selv om det er høye forventninger til pasientene, tror ikke Budin-Ljøsne at man kan forvente at alle skal gjøre som visjonen tilsier.

– Helsevesenet må ta innover seg at noen kommer til å trenge mer hjelp og støtte enn andre, sier hun.

Sju norske pasientorganisasjoner har blant annet sagt at pasientene ofte ikke skjønner hvorfor de skal ta medisinene – de følger bare beskjeden fra legen.

Helsedirektoratet har på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet utarbeidet en nasjonal strategi for persontilpasset medisin i helsetjenesten. Strategien skal bidra til utvikling og implementering i helsetjenesten i perioden 2017–2021.

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

AKTUELT / PÅ JOBB

– Fritidsklubber kan gi mer kriminalitet Voldsforsker mener gjenger som samles på fritidsklubber, kan ødelegge miljøet der.

Er flere fritidsklubber svaret på å få ned vold og kriminalitet blant ungdom? Nei, mener voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk.

– Fritidsklubber virker ikke forebyggende mot kriminalitet hvis det ikke er kompetent personale der, sier hun.

Bjørnebekk mener ansatte må være personlig egnet og ha kompetanse i hvordan de jobber forebyggende og hvordan de oppdager risikofaktorer.

– Hvis du har ansatte som er dyktige til å håndtere negative utviklingsforløp hos

Fritidsklubber virker ikke forebyggende mot kriminalitet hvis det ikke er kompetent personale der.

RAGNHILD BJØRNEBEKK, VOLDSFORKER

ungdom, kan en fritidsklubb kanskje virke kriminalitetsforebyggende. Dette kan derimot ikke bevises med forskning, sier hun.

– Bjørnebekk har rett i at lite kompetente ansatte ikke kan gjøre så mye med kriminaliteten. Men hun sier ikke noe om hva slags kompetanse som trengs. Jeg tror ikke hun kjenner nok til den kompetansen fritidsklubbansatte har, sier Ellen Ovenstad, rådgiver i seksjon for kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Hun mener den kompetansen klubbfolk sitter med, i liten grad blir verdsatt.

– Mange som jobber i fritidsklubber, har en sosialfaglig bakgrunn. Andre er utdannet innen for eksempel kultur, idrett, samfunnsfag og pedagogikk, sier Ovenstad. * | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 23

DERFOR BLE JEG ELEVASSISTENT Etter at jeg flyttet alene med to barn til Norge, måtte jeg finne en mer stabil jobb enn pilatesinstruktør. Jeg kunne ikke bruke tiden til å etablere meg som pilateslærer og forsørge barna samtidig.

Navn: Anine Kopperud Yrke: Barne- og ungdomsarbeider ved spesialavdelingen på Bjørnemyr skole Bor: Nesodden

24 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER | JOBBEN MIN

– Det er vi som bruker mest tid med barna William (7) trenger litt ekstra hjelp og støtte på skolen.

Da er det godt å ha elevassistent Anine ved sin side.

L

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: WERNER JUVIK

atter og skrik fyller en robust gymsal ved Bjørnemyr skole på Nesodden. Midt i mengden av høylytte førsteklassinger står en blond gutt med grønn genser og joggebukse. Han løfter hendene hit og dit før han sporadisk klapper dem sammen. På munnen er det ingen bevegelse.

Anine Kopperud (51) sitter på huk ved siden av og snakker rolig til ham. Hun er elevassistenten til William. Han har autisme.

– Det er viktig å se ham, gi ham tid og føle på pulsen når han trenger pauser. Jeg jobber én til én med William når han trenger mer tid på det klassen går gjennom i fellesskap, sier Kopperud om hennes metoder med William.

Det er hun som er mest sammen med sjuåringen. Hver dag støtter hun William i undervisningen, foruten de få timene spesialpedagogen har sammen med ham.

gruppe blant annet konkludert med at barn og unge møter ansatte uten eller med mangelfull pedagogisk kompetanse.

Før høringsfristen i august skal ulike skoler komme med forslag til løsninger på hvordan det spesialpedagogiske systemet kan bli bedre. Anine ønsker seg mer tid til samarbeid mellom assistenter, fagarbeidere, lærer og spesialpedagoger.

På medarbeidersamtaler de siste syv årene har Anine sagt ifra om at det bør være bedre tid til å planlegge for fagarbeidere og assistenter. Det er vanskelig å endre på grunn av mangel på ressurser og kutt i skolebudsjettet, har hun fått til svar.

– Jeg håper politikerne ser at skolen er fullstendig avhengig av og ikke bærekraftig uten alle de andre ressursene på skolen i tillegg til lærerne. Det er fagarbeidere og assistenter som tilbringer flest timer med barna, inkludert de mest sårbare, sier hun.

TOK FAGBREV

ØNSKER MER PLANLEGGING

18. april sendte Kunnskapsdepartementet rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» på høring. I rapporten har en ekspert-

Kopperud har jobbet med barn med særskilte behov i ti år. For å bedre egen arbeidssituasjon valgte hun å ta fagbrev som barne- og ungdomsarbeider etter fire år som assistent. | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | FAGUTDANNET ELEVASSISTENT

SOSIALT: På Bjørnemyr skole er de opptatt av å inkludere barna på spesialavdelingen med de andre barna på skolen. - Barna lærer mye av å være en del av et sosialt miljø, mener Anine Kopperud (51).

– Jeg fikk høyere lønn og mer respekt for faget. Mer planleggingstid ble det imidlertid ikke.

Hun mener assistenter og fagarbeidere som henne blir for lite prioritert av politikerne.

– Det snakkes hele tiden om kompetanseheving for lærerne. Hva med fagarbeiderne og assistentene? spør Anine.

Hun mener alle ansatte må få relevante kurs og faglig påfyll med jevne mellomrom. De må også inkluderes i relevante samarbeidsprogram.

Anine etterlyser også tydeligere kommuniserte forventninger og en overlappingsperiode til de som kommer ferske inn i en pedagogisk virksomhet.

BEDRE ARBEIDSVILKÅR

Hun er egentlig utdannet scenograf. Kopperud savner kreativiteten og teamarbeidet.

– Det er nok det jeg savner mest der jeg er i dag. Å få innspill fra andre uten å samtidig ha ansvar for barn.

Det er ikke det at hun ikke klarer seg fint alene. Ute i friminuttet har hun øynene på William som husker. Samtidig har hun et blikk på en liten jente som klatrer og en gutt som løper rundt i skogen. Mens hun observerer disse tre, kommer flere elever løpende bort til henne og spør om hun kan være med på sisten. Anine er et 26 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

+ BESTE MED JOBBEN Hvis barna opplever mestringsfølelse, og du kan se at de føler seg trygge på seg selv, blir jeg lykkelig.

UTFORDRINGER i jobben For lite samarbeidstid. Du trenger tid til å reflektere over og prate om dagen som har vært med andre kollegaer.

KJENNER BEDRE: Anine Kopperud (51) kan føle på at hun kjenner noen av elevene bedre enn spesialpedagogen fordi hun tilbringer mer tid sammen med dem. Her står hun sammen med Elena (7).

stort smil hele dagen, men hun innrømmer at hun er ganske tappet for energi når dagen er over. På spørsmål om hvor lenge 51-åringen skal jobbe på Bjørnemyr skole, svarer hun: – Det er enormt givende og spennende å jobbe med barn. Samtidig er jobben, slik den er i dag, for krevende i det lange løp. Det er tøft å skulle se, lytte til, motivere, inspirere, observere og være pedagogisk i 37,5 timer per uke uten avbrekk.

IMPROVISERER

Anine peker i arbeidsboka til William og viser tegn til at han skal finne en gjenstand med «B» i seg. «B», sier han og peker på riktig gjenstand.

Anine løfter hånda. William gjør det samme, og så gjør de en high five. I løpet av tiden Kopperud har jobbet med spesialelever, er hun blitt mer tålmodig, flinkere til å gi én beskjed om gangen, og hun vet bedre hva hun skal gjøre hvis et barn utagerer. Får hun ansvar for en elev hun ikke kjenner så godt, kan det derimot være vanskelig å vite hvordan hun skal takle en uforutsigbar situasjon.

– Hadde vi hatt nok ressurser, kunne vi organisert overlappingsperioder slik at de voksne ble godt kjent med alle barna og motsatt.

Alle barn trenger forutsigbarhet, og barn med autisme trenger det mer enn andre.

VIL BLI SETT: – Ettersom jeg har jobbet som pilateslærer, har jeg nok hatt den pedagogiske tankegangen latent. Ja, barn og voksne er ulike, men alle vil til syvende og sist bli sett, vil bli lyttet til og vil bli tatt vare på, sier Anine Kopperud (51).

INKLUDERE- Lærerne i 1. klasse er flinke til å inkludere oss assistenter, og det er viktig. I noen klasserom sier man «god morgen» til læreren.

Det bør man også si til assistentene i rommet, sier Anine Kopperud (51) som her støtter William (7) i undervisning.

TRYGGE: Anine Kopperud (51) har vært elevassistenten til William (7) i snart et år. - Jeg er blitt tryggere på min rolle sammen med han, og han er blitt tryggere på meg, forteller Kopperud.

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / HELSEFAG

Norge på deltidstoppen Mens norske Maiken har 16 prosent stilling som helsefagarbeider, har hennes nordiske kollegaer ofte over 80 prosent.

I

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

slutten av mai konkurrerte noen av de fremste unge, nordiske helsefagarbeiderne seg imellom på Lillestrøm. De kan faget sitt til fingerspissene, men bare én av dem jobber i en 100 prosent stilling. Noen av dem gjør det helt frivillig, men mange nyutdannede helsefagarbeidere sliter med å få full stilling. Spesielt i Norge.

vil arbeide i denne sektoren, en jobb som de kan leve av. Nye generasjoner av kvinner som er på vei inn i arbeidslivet, forventer at de skal få en fulltidsjobb.

TROR PÅ FELLES LØSNINGER

– NORGE ER VERSTING

– Det er helt vilt at ikke de unge får hele stillinger, sier Mia Vabø, forsker ved Nova og OsloMet. Vabø har sammen med forskere fra de andre nordiske landene studert deltid blant ansatte i eldreomsorgen. Ett av funnene i Nord Careundersøkelsen er at Norge ligger på topp i bruk av deltid, og at vi har flest som jobber ufrivillig deltid.

– Vi er verstingen i Norden. Finland har ikke deltid. De som arbeider deltid i Sverige og Danmark, arbeider som regel over 80 prosent.

Det er bare i Norge vi har stillinger på under 20 timer i uka, sier forskeren.

Data fra 2005 og 2015 viser at det først og fremst er de unge som ønsker hele stillinger.

– Det er et problem i alle land at ungdom ikke ønsker seg inn i eldreomsorgen. Derfor blir jeg så provosert over at vi ikke gir de unge som faktisk 28 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

«Det er bare i Norge vi har stillinger på under 20 timer i uka.»

MIA VABØ, FORSKER VED NOVA OG OSLOMET

Kurt Rønning, nestleder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial, tror partene i arbeidslivet må samarbeide for å løse deltidsproblemet.

– Ungdom er en del av det totale arbeidsmarkedet med flere parter, avtaler og lovverk.

Deltid er derfor et sammensatt problem, sier han.

Rønning tror blant annet at vikarpool i kommunene som en mulig løsning for å få økte stillinger.

FINSK SEIER

Aino Takala fra Finland tok gull i det nordiske mesterskapet i helsearbeiderfaget. Hun er også den eneste av de fem deltakerne som jobber fulltid. I tillegg til den finske deltakeren var også to islendinger og to helsefagarbeidere fra Norge med i det første nordiske mesterskapet som er arrangert i dette faget.

Til høsten arrangeres Europamesterskapet (Euroskills) i Budapest. Der skal Maiken Bråten fra Mo i Rana møte Aino Takala igjen. *

Hvor stor prosent har du?

MAIKEN BRÅTEN (21) Norge 16 prosent, Hjemmetjenesten I tillegg til den faste jobben i hjemmetjenesten i Mo i Rana kommune er hun støttekontakt en gang i uka. Tar også vakter i miljøterapi for å støtte elever som går på videregående. Vil utdanne seg til yrkesfaglærer i helse- og oppvekstfag.

Vi har spurt de fem deltakerne i nordisk mesterskap om hvor de arbeider, hvor mye de jobber og hvordan de ser for seg egen yrkeskarriere

AMELÍE ÓSK HJALMÁLMARSDÓTTIR (21) Island 80 prosent Arbeider frivillig deltid for å ta utdanning i fiskeriindustrien. Ser for seg en framtidig yrkeskarriere i industrien samtidig som hun arbeider som helsefagarbeider i helgene.

BERGRÓS VALA MARTEINSSDÓTTIR (23)

CELINA TOLLEFSEN (21)

AINO TAKALA (20)

Norge

Finland

Island

0 prosent

100 prosent

Fra 100 til 70 prosent

Fra vikar til forsvar

Hjerteavdeling, sykehus

Hjemmetjenesten

Norgesmesteren fra 2016 søkte ikke på fast stilling fordi hun skulle inn i forsvaret. Tok vakter i omsorgsbolig og apotek før verneplikten. Vil utdanne seg videre og ønsker seg ei framtid som paramedic (ambulansearbeider) eller lege, helst i helikopter.

Ferdig utdannet i november 2017. Etter praksis på sykehus spurte hun om de hadde en stilling til henne. Siden har hun arbeidet fulltid der. Regner med å fortsette som helsefagarbeider.

Ferdig helsefagarbeider i 2016. Har gått ned i stilling for å kunne jobbe når det passer henne. Får full jobb igjen når hun måtte ønske det. Ser for seg ei framtid som helsefagarbeider.

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / ELDREOMSORG

– Dei pårørande krev meir, men er ikkje urimelege I ei kvit postkasse ligg lappar med ris og ros. På Førde helsetun skal også dei pårørande bli sett og høyrt.

E

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ODDLEIV APNESETH

g syns dei skal ha meir kjeks og kakar til pårørande.»

Det er no meininga til sjuåringen som var på besøk.

– Ho har skjønt poenget med postkassa, smiler Hege R. Gjersvoll, sjukepleiar og fagleiar på Førde helsetun.

RIS OG ROS

Postkassa med teksten «Ris og ros» er eitt av fleire tiltak dei tilsette no prøver ut på sjukeheimen. Alle pårørande blir inviterte til å seie si ærlege meining om korleis dei sjølv og deira kjære har det på Førde helsetun.

– Vi har fått mange lappar med ros, nokre med ris og ein som førte til avviksmelding, fortel Una Holmelid, sjukepleiar og leiar på langtidseininga.

HELD PÅ STILEN

Ofte reagerer dei pårørande på noko som for andre verkar lite, men som er viktige for dei.

– Difor prøver vi å ta alle signal frå pårørande på alvor, seier Gunnvor Solheim Hjelkrem, leiar på skjerma eining.

Det er til dømes inga sjølvfølge at pleiarane steller pasienten nett slik han eller ho pla gjere.

Men pårørande kan legge merke til om til dømes 30 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

hårskiljet er på feil side. For at pasienten skal få halde på stilen, hender det at pårørande tek med eit bilete av han eller henne. Det er særleg nyttig når pasienten ikkje sjølv kan seie ifrå om eigne ønskjer.

FRÅ GODT TIL BETRE

For å betre samarbeidet med pårørande har Førde helsetun gjennomført eit prosjekt (sjå faktaboks).

Målet er kort sagt at dei pårørande skal føle seg velkomne og trygge når dei kjem på besøk.

– Det kom fram at mange tykte dei ikkje fekk nok informasjon, fortel Una Holmelid.

– Vi har justert informasjonsheftet etter råd frå dei pårørande. Alle faguttrykk er tatt ut, og språket er blitt betre og lettare å forstå, meiner Holmelid.

Pårørande til dei som har flytta inn på Førde helsetun etter nyttår, har fått med seg det nye informasjonsheftet. Dei har også oversikt over primærkontakt og leiar på avdelinga saman med telefonnummer.

GODT INFORMERT

Andreas Bruland er som veteran å rekne mellom dei pårørande på Førde helsetun.

– Fyrst var far her nokre år. No bur mor her, fortel 65-åringen.

SOM HEIME: – Når Marta

Bruland og andre får besøk, skal det vere som då dei var heime og fekk gjester før i tida. Difor byr vi på kaffi og kaker, fortel Monika Smådal.

Bruland seier han alltid har vore nøgd med sjukeheimen. Det gjeld også informasjonen han får.

– Viss eg lurer på noko, spør eg. Enkelt og greitt.

BETRE SAMARBEID MED PÅRØRANDE • Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenenster i Sogn og Fjordane såg at mange sjukeheimar trong meir systematisk arbeid for å bli meir pårørandevenlege.

• Saman med Førde helsetun og pårørande har dei utvikla tiltak for å betre samspelet mellom pårørande og omsorgstenesta.

SKRIV NED ALT

GEVINST: – Dess betre kontakten er mellom pleiarar og pårørande, dess fleire og mindre er dei sakene dei tar opp, fortel Una Holmelid.

Den store skilnaden mellom før og etter pårørande-prosjektet er at arbeidet for å involvere og støtte dei pårørande er blitt meir systematisk.

Pleiarane har no ein intervjuguide som dei nyttar i innkomstsamtalen like etter at ein ny pasient har flytta inn. Dei spør til dømes om det | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / ELDREOMSORG

er i orden at pasienten er med på biltur eller ute med sykkeldrosje, og om det er greitt at han eller ho blir fotografert. Alle svar og andre opplysningar blir skriven ned.

TILBAKE PÅ JOBB

Livshistoria til pasienten er eit anna tema på innkomstsamtalen. Pasienten sjølv, gjerne saman med pårørande, fyller ut eit skjema om livssyn, interesser, yrkesliv og familie.

– Særleg for elevar og studentar kan livshistoria vere til hjelp for å få praten i gang, meiner Una Holmelid.

Men også for pleiarar med lang erfaring kan kjennskap til pasientens historie vere til god hjelp. Ein gong overraska ein av dei mannlege pasientane både tilsette og andre då han samla og stabla alle stolane i daglegstova. For å forstå kvifor han gjorde det, var det greitt å vite at han hadde vore skogsarbeidar. Kanskje var han tilbake i skogen og stabla ved.

– Vi har fått mange overraskingar når vi har lese om livet deira. Dei har opplevd mykje meir enn vi tenkjer oss, seier Holmelid.

KRAVA ER BLITT HØGARE

Pleiarane på Førde helsehus har registrert at familien til pasientane har fått auka forventningar til sjukeheimen.

– Dei krev meir, men er ikkje urimelege, meiner Una Holmelid og dei andre pleiarane på helsehuset.

– Vi er tydelege på kva vi tilbyr. Vi tek også ansvar for å spørje dei pårørande kva dei vil og kan bidra med. Mange har bil og følgjer gjerne til lege og tannlege. Andre pyntar rommet før høgtidsdagar, fortel ho.

På spørsmål om det av og til oppstår usemje mellom helsetunet og dei pårørande, fortel einingsleiaren at dei kan vere usamde om til dømes aktivitetsnivå.

– Medan pasienten er sliten og ikkje vil vere med på aktivitetar, hender det at dei næraste syns han eller ho skal vere med på mykje, seier Holmelid.

– Mot slutten av livet kan det vere auka behov for informasjon til dei som snart skal miste ein av sine nære. Det er viktig at pleiarane opptrer trygt og støttande og gir informasjon etter behov. Då blir det mindre misforståingar, og dei pårørande kjenner seg tryggare. *

32 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

LÅG TERSKEL: – Vi ser kanskje ikkje den terskelen som dei pårørande opplever som høg, seier Vigdis Folkestad (t.v.). Her er ho saman med Hege R. Gjersvoll (i midten) og Una Holmelid. Dei meiner trygge pårørande og godt samarbeid med dei gjer livet betre for pasienten.

Forsker: – Familien veit best kva pasienten treng Linn Hege Førsund er forskar og står bak bloggen Yngre om eldre, ein blogg om dei gode og dei vanskelege sidene ved eldreomsorg, basert på forsking.

Ho meiner dei tilsette på sjukeheimen skapar tillit frå dag ein ved å sjå dei pårørande og spørje om deira behov og korleis dei ønsker å bli involverte.

– Familien er så viktig for bebuaren at han eller ho får det betre om dei blir involverte.

– Kan kjærleiksgarantien som inneber at partnaren kan flytte inn på sjukeheimen, vere ei god løysing?

– Det er sikkert riktig for mange. Viss dei har ein god relasjon, er det synd om dei ikkje får den moglegheita.

Men eg har tru på meir opne sjukeheimar, med større moglegheiter for individuell

Linn Hege Førsund, førsteamanuensis ved Institutt for sykpeleie- og helsevitenskap på Universitetet i Sørøst-Norge.

tilpassing. Kanskje kan partnaren ha ei seng på rommet og overnatte når han eller ho vil det. Difor er viktig at ingen kjenner seg pressa til å flytte inn på sjukeheimen.

– Kva med dei som ikkje har hatt eit godt forhold?

– Eit dårleg parforhold blir som regel ikkje betre når eine parten blir ramma av ein alvorleg sjukdom.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE: 10,94 POLEN: 22,26

PAKISTAN: 2,07

MEXICO: 5

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

Litauiske Ramunas skulle jobbe i Norge for å legge opp penger til utdanning. Slik gikk det ikke.

SRI-LANKA: 35,33

44 S

NORGE I VERDEN

Selvmord

Vi ble med Jan Bøhler (Ap) på trening i Groruddalen: – Jeg opplever å få mer respekt for det jeg har ment.

(per 100.000 innbygger)

52 S

fordi mange land ikke har god nok statistikk. Årsaken til det er at selvmord er forbundet med tabu og fordi det i noen er land er forbudt, for eksempel i islamske stater.

helsa i landet. På FNs selvmordstatistikk ligger Sri Lanka øverst med en selvmordsrate på 35,33, etterfulgt av land som Sør-Korea og Litauen. Statistikken gir nødvendigvis ikke et reelt bilde,

Finnmark holder pusten før fylkessammenslåingen neste år.

58 S

VISSTE DU AT ...

* Omtrent 800 000 dør av selvmord hvert år. Dette tilsvarer at én person dør hvert førtiende sekund. * 78 prosent av selvmordene i verden begås i land kjennetegnet av lave til middels inntekter.

* I Norge er nesten 40 prosent av dem som begår selvmord, påvirket av alkohol.

* I den vestlige verden dør menn tre til fire ganger så ofte i selvmord som kvinner. Tre av fire som begår selvmord i Norge, er menn.

* Selvmordsraten i de andre nordiske landene er: Finland: 16,25 Sverige: 15,36 Danmark: 15,25 Island: 13,08

KILDE: FN-STATISTIKK 2015, WIKIPEDIA, NRK, WHO

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

* Blant unge mellom 15-29 år er selvmord den nest mest hyppige årsaken til død i verden.

Youtuberen Maria Stavang (22) er klar for Fagforbundet Ungs sommerkonferanse.

FOTO: ANITA ARNTZEN

* Selvmord er ofte forårsaket av psykiske lidelser og forekommer i alle land og kulturer. FN anser høy selvmordsrate som et tegn på at det står dårlig til med den mentale

| 2016 | 2018| 04 | 6 | FAGBLADET ~ 33

tema / arbeidslivskriminalitet

Ramunas ble kvestet for livet på jobb i Norge Over halvparten av anmeldte brudd på arbeidsmiljøloven henlegges. Da litauiske Ramunas Gudas (26) ble rammet av en alvorlig arbeidsulykke, ble han ikke en gang avhørt.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: LIUTAUR AS BARTASIUS

22.

JULI 2013: Ramunas

Gudas og to kolleger jobber med å demontere en heis. Brått løsner den. Heisen faller nedover i sjakta. Så skjer det fatale: En vaier hekter seg fast i Ramunas bein. Han blir dratt etter vaieren, fem etasjer rett oppover. Sekunder senere blir Ramunas kropp brutalt smadret inn i taket.

Med omfattende bruddskader i ryggen og blødende sår fra beinet blir han hengende opp-ned fra taket. Takket være iherdig innsats av redningspersonell fra Asker og Bærum brannvesen overlever Ramunas Gudas arbeidsdagen.

Den da 21 år gamle arbeidsinnvandreren hadde kommet til Norge to uker tidligere. Han skulle legge opp penger

34 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

for å oppnå drømmen: å ta utdanning som bilmekaniker.

Drømmen ble knust i heissjakten i Kirkeveien 71 på Hasle i Bærum. ÅTTE AV TI SAKER HENLEGGES

Ni månede¡r senere henlegger politiet saken første gang. Historien om Ramunas er neppe unik.

Fagbladet har samlet inn statistikk fra samtlige politidistrikter, som viser at godt over halvparten av alle anmeldte brudd på arbeidsmiljøloven ble henlagt av norsk politi i fjor. Opptil åtte av ti saker henlegges i enkelte politidistrikt.

Det er også store forskjeller på reaksjoner fra politiet. Nordland politidistrikt skrev ut mer enn dobbelt så mange forelegg for brudd på arbeidsmiljøloven, som det nesten tre

ganger så store politidistriktet Oslo.

12 av totalt 17 tiltaler i fjor var i ett politidistrikt, Møre og Romsdal.

Bjørn Tore Egeberg i Heismontørenes fagforening tror det finnes flere Gudas-saker blant alle henleggelsene.

– Forskjellen er at Gudas har hatt en fagforening, jurister og enkeltpersoner til å kjempe for seg i Norge, og har fått saken sin gjenopptatt, sier han.

DAGLIG KAMP MOT SMERTER

For litauiske Ramunas Gudas handler dette om mer enn tall og statistikk.

Hver dag minner smertene ham om ulykken i heissjakten, om framtidsdrømmer og økonomi som ble smadret.

Nå lever han på ca. 180 euro i trygd fra Litauen og jobber 40 prosent, som er mer enn han selv mener han er i stand til.

FOTO: LIUTAUR AS BARTASIUS

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 35

Politidistrikt: Sør-Vest Anmeldte saker: 127 Henleggelser: 84

Politidistrikt: Vest Anmeldte saker: 109 Henleggelser: 52

Politidistrikt: Møre og Romsdal Anmeldte saker: 46 Henleggelser: 38

Politidistrikt: Øst Anmeldte saker: 108 Henleggelser: 18

Politidistrikt: Nordland Anmeldte saker: 47 Henleggelser: 23

Politidistrikt: Trøndelag Anmeldte saker: 83 Henleggelser: 52

Politidistrikt: Agder Anmeldte saker: 49 Henleggelser: 27

Politidistrikt: Sør-Øst Anmeldte saker: 110 Henleggelser: 62

Dagene på jobb i det lokale sagbruket er tøffe.

– Å gå på jobb er en daglig kamp mot smerter. Jeg klarer knapt 40 prosent, forteller Ramunas til Fagbladet.

UENIGHET OM OPPDRAG

Det har gått fem år siden den skjebnesvangre dagen. Etter to henleggelser er Ramunas glad for at saken endelig er gjenopptatt.

36 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

Politidistrikt: Oslo Anmeldte saker: 71 Henleggelser: 50

Politidistrikt: Innlandet Anmeldte saker: 31 Henleggelser: 24

Men hvorfor ble ikke saken grundigere etterforsket allerede i 2013?

Arbeidstilsynet åpnet rutinemessig tilsynssak på ulykkesdagen. Det viste seg at det ikke var utført såkalt Sikker Jobb- Analyse før arbeidet i heissjakten begynte, en analyse alle entreprenører er pålagt å gjøre. Gudas hadde verken opplæring eller utdanning som heismontør. Det bestrider ingen. Men deretter spriker forklaringene:

Distriktene som har få henleggelser, har mange saker under etterforskning. Politidistrikt Øst og Sør-Øst har begge flere enn 60 saker uten avgjørelse.

Arbeidsgiver innrømmer at det ikke ble gjort risikoanalyse, men hevder overfor Arbeidstilsynet at Gudas selv tok initiativ til å gjøre jobben – ingen hadde beordret ham inn i sjakten. Arbeidstilsynet snakker ikke med Gudas.

Regiondirektør Hanne Luthen forklarer senere i åpent brev til LO at det gjør de vanligvis ikke. Det er politiets oppgave.

«Utilsiktet handling», konkluderer

arbeidslivskriminalitet / tema

ARBEIDSULYKKER Politidistrikt: Troms Anmeldte saker: 35 Henleggelser: 6

Norg e2 01

47

8 7:

• T re av fire arbeidsskadedødsfall rammer en utenlandsk arbeidstaker.

• 6 0 prosent av utenlandske arbeidere som mister livet på jobb, har vært ansatt mindre enn fire år.

Tilsvarende tall for norske arbeidere er 25 prosent.

•8 0 prosent av utenlandske arbeidere som blir alvorlig skadet på jobb, har vært ansatt i mindre enn fire år. Tilsvarende for norske arbeidere er 58 prosent.

• Utenlandske arbeidere som blir skadet på jobb, er i langt større grad innleid og oftere ansatt hos en underentreprenør.

Politidistrikt: Finnmark Anmeldte saker: 16 Henleggelser: Ingen tall

anmeldelser 6 3

103 forelegg

KILDE: ARBEIDSTILSYNET OG ARBEIDSMILJØINSTITUT TET.

13 siktelser 12 tiltaler

ETTERFORSKNING

435 henleggelser Ikke avgjort

• Tall Fagbladet har innhentet fra politidistriktene, viser store forskjeller. Enkelte distrikt henla opptil 80 prosent av sine saker i fjor.

• Arbeidsmiljøkriminalitet har lengst saksbehandlingstid av alle typer saker.

• En utfordring er lojalitet til arbeidsgiver blant ansatte. Ofte tør de ikke snakke av frykt for framtidige jobber her og i hjemlandet.

• Kriminelle aktører tilpasser seg kontroller framfor reglene.

– Arbeidslivskrim er særskilt prioritert i Oslo

Oslo ligger på topp i antall henlagte saker.

I Oslo ble 50 av 71 arbeidslivskrimsaker henlagt i fjor. Det ble kun utstedt ti forelegg.

Likevel fastslår Rune Skjold, leder

av Seksjon for økonomi og spesialetterforskning, at arbeidslivskriminalitet er en særlig prioritert oppgave.

– Vi har styrket innsatsen i a-krimsenteret, gjennomfører hyppig kontrollvirksomhet og etterforsker komplekse saker mot nettverk og

bakmenn. Dette er svært ressurskrevende saker å etterforske og føre for retten, men de er særlig prioritert, skriver han i en e-post til Fagbladet.

Rune Skjold viser også til at antall anmeldte saker i distriktet holder seg stabilt, sett over flere år.

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 37

tema / arbeidslivskriminalitet Arbeidstilsynet, basert på arbeidsgivers forklaring.

Politiet henlegger. De avhører ikke Ramunas Gudas.

BLE IKKE AVHØRT

Selv hevder Gudas at han og kollegaen fikk klar ordre om å jobbe i sjakten. Det har også arbeidskamerater bekreftet overfor Heismontørenes fagforening, men de har heller ikke blitt avhørt.

– Vi fikk beskjed om å starte jobben med å rive heisen, forteller Ramunas når Fagbladet snakker med han i mai i år.

Han er forundret over at norske myndigheter ikke viste interesse.

– Jeg mener saken min har blitt trenert og ikke grundig nok etterforsket, sier Ramunas.

Først fire år senere, i mai i fjor, ble Gudas formelt avhørt – via Skype.

Dette etter at statsadvokaten beordret ny etterforskning.

Han forteller at informasjonen han har fått, er to ganger «saken er henlagt» og «avslag på uføretrygd» fra Nav. – I vinter ble jeg bedt om å sende inn en del dokumentasjon. Siden har jeg ikke hørt noe, forteller Gudas.

«Å gå på jobb er en daglig kamp mot smerter.»

Ramunas Gudas

ARBEIDSKRIM PÅ DAGSORDEN

Statsadvokat Erik Førde, som ba om gjenopptakelse av saken, mener at arbeidslivskriminalitet ikke etterforskes tungt nok.

– I dagens arbeidsmarked finnes det sikkert mange lignende saker som denne, sier Førde til Fagbladet. Han mener likevel at mye har endret seg bare det siste året.

– Arbeidslivskriminalitet har kommet på dagsordenen. Det er i vinden nå, og det er veldig bra. Flere a-krimsentre er opprettet, og det skjer mye forebyggende, påpeke han.

Førde understreker alvoret i disse sakene: – Får vi ikke bukt med arbeidslivskriminalitet, så forvitrer hele den norske modellen. Det er ganske dramatiske 38 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

konsekvenser av et arbeidsmarked der det ikke betales skatt og rettigheter ikke respekteres.

Om Ramunas Gudas sin sak spesielt, sier han: – Det ville vært ønskelig med ordentlig avhør tidligere. Vi vet ikke om det ville gjort en forskjell, men tidlig innsamlede bevis øker alltid sjansen for godt resultat.

LITAUISK ARBEIDSTILSYN FATTET INTERESSE

Tilbake i 2013: Gudas får akuttbehandling i tre uker på Ullevål universitetssykehus i Oslo, før det bærer direkte til

«Arbeidslivskriminalitet har kommet på dagsordenen.

Det er i vinden nå.»

Statsadvokat Erik Førde

– Godt samarbeid med politiet Veldig mange saker henlegges, men Arbeidstilsynets direktør Trude Vollheim mener at samarbeidet med politiet er meget godt.

Litauen for videre behandling og rehabilitering. Ifølge Gudas betaler arbeidsgiver billetten mot at han reiser direkte hjem og fraskriver selskapet alt ansvar.

Arbeidstilsynet i Litauen besøker ham på sykehuset. De slår alarm overfor norske myndigheter.

– EN FARLIG UTVIKLING

Bjørn Tore Egeberg og Rune Larsen i Heismontørenes fagforening fattet tidlig interesse for ulykken i Bærum.

Det kunne være en av deres medlemmer som var skadet. Det var det ikke,

men fagforeningen og medlemmene har likevel engasjert seg sterkt.

– En slik bruk og kast av arbeidstakere som Ramunas Gudas er utsatt for, undergraver også våre medlemmers arbeidshverdag, sier Bjørn Tore Egeberg.

– Vi ser en farlig utvikling der det hentes inn ufaglærte fra utlandet som settes i jobb etter kort opplæring. Liv settes i fare. Å arbeide med heis kan være livsfarlig uten fagkunnskap, påpeker han.

Fagbladet har forsøkt å komme i kontakt med og få tilsvar fra tidligere

Arbeidstilsynet og politiet teller antall saker med brudd på arbeidsmiljøloven eller allmenngjøringsloven ulikt. Arbeidstilsynet har sendt anmeldelse til politiet i 269 saker siden 2016.

– Om lag ni prosent av våre anmeldelser er registrert med utfallet henleggelse, de fleste på grunn av bevisets stilling. Hvorvidt en anmeldelse fra Arbeidstilsynet blir prioritert av politiet, må ses i sammenheng med hvilken annen type kriminalitet som er dominerende i det aktuelle distriktet, og som våre anmeldelser må «konkurrere» mot, sier Vollheim.

– Vår utfordring knytter seg først og fremst til lave bøtesatser. Vi vil alltid være i førersetet for at bøtenivået for brudd på vårt regelverk skal være strengt og på den måten gi en god preventiv effekt, sier hun.

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 39

tema / arbeidslivskriminalitet

JOBBER FOR RAMUNAS: Advokat Tone Gjertsen fra

advokatfirmaet Halland Ingebrigtsen, heismontør Rune Larsen, Bærum og Bjørn Tore Egeberg, sekretær i Heismontørenes Fagforening før støttemøtet for Ramunas Gudas i 2016.

direktør Vygandas Piaulokas, som var sjefen til Ramunas Gudas, uten hell.

Selskapet Ramunas Gudas jobbet for, Norena Servises, eksisterer ikke lenger.

Det var et norsk registrert utenlandsk foretak, som ble avviklet i oktober 2015.

Piaulokas driver i dag videre med selskapet UAB Norena, et selskap registrert i Litauen, men med bare en ansatt og uten telefon, nettsted eller e-postadresse.

Vi har også forsøkt gjennom advokat Sandra Latotinaite, som tidligere har representert arbeidsgiveren. Han har ikke tatt kontakt etter forespørsel.

Arbeidsgiver har heller ikke svart på privat e-postadresse han tidligere har brukt.

MER KOMPLISERT

Når Fagbladet snakker med Ramunas Gudas i mai i år, venter politiet på å få avhørt arbeidskollegaen hans. De bor i dag i Litauen, noe som gjør avhør komplisert.

Det er byttet etterforsker flere ganger. I fjor overtok politioverbetjent 40 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

«Ramunas Gudassaken er ikke enestående. Det som er annerledes, er at mange har engasjert seg sterkt i denne saken,og fått den gjenopptatt.»

Bjørn Tore Egeberg, Heismontørenes fagforening Steinar Slotte. Han innrømmet overfor Budstikka at politiet nok hadde støttet seg for mye på Arbeidstilsynets konklusjon i den første etterforskningen. Siden Slotte ble pensjonist i mars i år, venter saken nå på ny etterforsker.

Politiadvokat Jo Faafeng ved Oslo politidistrikt var ikke ved politiet da saken startet, men ut fra dokumentene i

saken har han følgende forklaring på hvorfor det aldri ble gjort noe avhør av Ramunas i 2013: – Etter ulykken var Ramunas Gudas kort tid på sykehus i Norge. Det ser ut til at politiet ikke har vært forberedt på at han returnerte til Litauen såpass raskt, sier Faafeng. Han legger til at politiet mottok skriftlig informasjon fra Ramunas Gudas senere.

IKKE RÅD TIL BEHANDLING

Ramunas Gudas leier en ettromsleilighet i et hus i utkanten av den lille byen Plunge. Der bor han med kone og datter.

– Vi har ikke råd til noe større. Økonomien er veldig anstrengt. Uten hjelp fra privatpersoner og innsamling fra fagforeningen i Norge hadde det vært vanskelig å overleve, forteller han.

Denne jula ble reddet med kronerulling fra Heismontørenes fagforening.

Han burde hatt videre behandling for skadene og mer rehabilitering.

– Men det har jeg ikke råd til. *

– Sanksjoner på stedet går rett på profitten For syv år siden kjørte Sør-Vest politidistrikt med hovedsete i Stavanger, hele 124 saker gjennom rettsapparatet. Det ga liten uttelling.

– Det er sanksjoner på stedet som kan sette kriminelle aktører ut av spill, sier politioverbetjent Fred Sherling i Sør- Vest politidistrikt.

Han viser til kjempesjauet mot arbeidslivskriminalitet i politidistriktet i 2011 og 2012. Men evalueringen viste liten effekt. De kriminelle aktørene var fortsatt i markedet.

– Vi brukte vanvittige ressurser disse

to årene, men oppnådde lite. Det kan ta lang tid, gjerne opptil to år før en sak er gjennom etterforskning og rettsapparatet. I mellomtiden operere aktørene i markedet, forteller Sherling.

Erfaringen får Sherling til å konkludere med at etterforskning ikke alltid er målet.

– Det er sanksjonene i nåtid og proaktivt arbeid som gir oss resultater, mener han.

– Vi bortviser firmaer fra stedet til lov- og regelbrudd er ordnet opp i. Det rammer profitten deres direkte, og er ofte mer effektivt enn anmeldelser, sier Sherling.

De mest kriminelle er like fullt fortsatt en utfordring, som krever etterforskning.

– De tilpasser seg kontrollene, men ikke regelverket.

BRUKER SJELDNERE SANKSJONER

BORTVISER FIRMAENE

Politiloven gir politiet myndighet til å gripe inn for å avverge lovbrudd. Denne brukes i varierende grad mellom politidistriktene når det gjelder arbeidslivskriminalitet. I Sør-Vest politidistrikt bruker de politiloven aktivt.

Mens enkelte politidistrikt velger aktiv bruk av sanksjoner, går bruken totalt nedover.

Fra 2014 til 2016 sank antall bortvisninger eller innbringelser totalt med 30 prosent, fra 2226 til 1558. Antall pålegg om stans av pengetransaksjon for å unngå hvitvasking, gikk fra 23 til åtte.

I 2016 stoppet Arbeidstilsynet dobbelt så mange aktører på arbeidsplassene som to år tidligere.

Samtidig ble antall overtredelsesgebyr tidoblet.

Dette framkommer i en ny rapport utarbeidet av NTAES – Nasjonalt tverretatlig analyse og etterretningssenter. Rapporten skal brukes til å utrede nye og mer effektive sanksjonsformer i kampen mot arbeidslivskriminalitet.

NTAES har hentet inn tall fra

FOTO: JARL FR. ERICHSEN

Stopper aktører dobbelt så ofte Arbeidstilsynet, politiet, Nav, Skatteetaten, Utlendingsforvaltningen og Tolletaten.

Arbeidstilsynet stanset virksomheter direkte på arbeidsplassen 1458 ganger i 2016, enten på grunn av brudd på arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven eller på grunn av farlig

arbeid. Det er dobbelt så mange som to år tidligere.

Bruk av overtredelsesgebyr, gikk opp fra ni i 2014 til 93 i 2016.

Nær tre ganger så mange godkjenninger ble tilbakekalt i 2016 som i 2014, og litt over tusen firmaer mottok tvangsmulkt. | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 41

FOTO: LENA KNUTLI

I SAMFUNNET / BARNEHAGESTREIK

VANT FRAM: De ansatte og støttespillerne derees fikk den tariffvtalen de streiket for. Fra v: leder i Fagforbundet Verdal, Lise Heggedal, leder

i yrkesseksjon SKKO i Trøndelag, Hege Grande, Lise Beate Urvold som brukte fridagen på streikevakt sammen med barnehagens ansatte, Ingrid Haugmark, ansatt i barnehagen, Ina Elisabeth Johnsen, ansatt i barnehagen, Camilla Anshus, ansatt i barnehagen og Bente Pedersen, leder i Fagforbundet Inderøy.

Fikk avtalen de streiket for De ansatte ved Elvebakken barnehage streiket og beholdt tariffavtalen sin. Nå blir tariffavtale et krav i alle kommunens private barnehager.

TEKST: PER FL AKSTAD

Fagforbundets medlemmer gikk ut i streik i midten av april, etter at eieren nektet å videreføre tariffavtalen som ble inngått i 2015. Eieren mente den ble for dyr.

Blant barnehagens åtte ansatte, var fire medlemmer av Fagforbundet. Under streiken meldte ytterlige to ansatte seg inn i forbundet.

Etter mekling i slutten av mai gikk eieren likevel med på å videreføre tariffavtalen.

42 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

ELVEBAKKEN BARNEHAGE hadde 4,5 mill. kroner i inntekter og et overskudd på 619.000 kroner i 2016.

De streikende barne- og ungdomsarbeiderne Ingrid Hangmark, Ina Johansen og Camilla Anshus forteller at de fikk mye støtte underveis.

– Vi er overveldet, og det er all støtten som gjorde at vi orket å ta kampen. Vi har også fått støtte fra foreldrene, forteller de.

Inderøy kommune vil nå sette krav om tariffavtale til de private barnehagene der kommunen forventer at tilskudd til ikke-kommunale barnehager går til å tilby lønns- og arbeidsforhold tilsvarende de kommunale barnehagene.

PS! Da Fagbladet gikk i trykken, kom imidlertid nyheten om at tre av de ansatte i Elvebakken barnehage har fått oppsigelse.

Fagforbundet mener oppsigelsen er knyttet til streiken, men barnehageeier Borgny Kjølstad sier at det ikke har noe med den tidligere streiken å gjøre. *

FÅ EN BEDRE HVERDAG!

LU FT V EI SP

RO B LE M ER

?

Ord.pris kr 349,TILBUDSPRIS KR 298,-

15 ml kr 129,- 50 ml kr 249,Mest kjøpt 50 + 15 ml kr 329,-

Over 30 år på markedet!

Den Originale Saltpipen kan gi deg lettere pust!

Universalsalven for ethvert hjem

Din bærbare saltgruve kan hjelpe mot: Lett hoste Snorking Lett slimdannelse Lett astma Lette allergier Lett høysnue Kan skape en lettere hverdag for røykere og kan hjelpe med å rense opp i luftveiene

UTROLIG universalsalve kan hjelpe på: Lett psoriasis Lett eksem Lette forbrenninger og svie Tørre lepper Kviser Sprukne neglerøtter Kløe Gnagsår Ømme muskler og ledd Tørr hud Lindring av munnsår/herpes

Ergonomisk design og lett å holde.

Varighet fra 1 til 3 år – ingen påfylling.

www.utroligsalven.no

Den Originale Saltpipen er et CE godkjent medisinsk teknisk produkt!

UTROLIG – Et produkt som er fremstilt av naturlige planteoljer.

Inneholder ingen parabener, fargestoffer eller konserveringsmidler.

Erfaring fra en bruker: «Når det gjelder saltpipen kan jeg trygt anbefale den på det beste.»

Petter Fagertun, Værøy

Erfaring fra en fotterapeut: «Salven er helt fantastisk. Det er bare fantasien som kan stoppe deg i bruken av produktet.»

Aut. fotterapeut Kirsti Ann Pedersen, Larvik

SO M M ER

K A M PA N

JE

DECRUSTO Blue Gel Oxygen Breeze

Et serum som gir huden en sunn og jevn glød.

Beskytter mot forurensing, styrker hudens immunforsvar og igangsetter cellefornyelsen.

50 ml Ord.pris kr 498,TILBUDSPRIS KR 298,-

Avslutt med ansiktskrem. Vi anbefaler Liposome Facial Cream for å forsterke effekten.

NESCO Hælbalsam

Over 35 år på markedet!

Spesialsalve som gir myk og glatt hud på hender, føtter, albuer, knær og ellers der du har behov. Hælbalsam påvirker huden effektivt og den såre, sprukne og tykke huden forsvinner ganske raskt.

100 ml kr 239,250 ml Ord.pris kr 399,TILBUDSPRIS KR 299,-

Erfaring fra en bruker: «Hælbalsamen er det beste som har skjedd for beina mine. Nå kan også jeg gå barbeint om sommeren.»

Berit, en bruker av Hælbalsam

Tilbudene varer t.o.m. 28. august 2018

33 04 51 00

Bestill på telefon (hverdager 09:00-16:00) SMS-bestilling: 2233 – produkt – str. – antall – navn – adresse til 1963 Eksempel SMS bestilling: 2233 – Hælbalsam – 100 ml – 1 stk. – Ola Nordmann – Vikveien 14, 2021 Oslo til 1963 Frakt 59,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 600,-) VED BESTILLING FØLGER INGEN ABONNEMENT

06-2018 FAGBLADET Nesco Annonse.indd 1

www.nesco.no

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 43

29.05.2018 14:47

portrettet

I kampsonen

– Jeg har aldri drømt om å bli noe stort. Det viktigste er å ikke være høy på pæra, sier Jan Bøhler.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

44 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

NAVN: Jan Bøhler ALDER: 66 år FAMILIE: Samboer, en voksen datter, en stesønn og to barnebarn.

YRKE: Stortingsrepresentant for Abeiderpartiet siden 2005 AKTUELL: La nylig fram en handlingsplan mot sosial kontroll og æresvold i Stortinget.

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

V

erden var liten i Jan Bøhlers barndom.

– Det var lite annet enn Kalbakken. Vi hadde ikke vært andre steder.

Forbildene var de store gutta i gata, sier Jan Bøhler.

Vi er midt i Bøhlers rike, Groruddalen i Oslo.

Her slet han sine barndoms fotballsko. Her vokste han ut av barndommen og fant musikken og jentene. Her stiftet han familie, jobbet på fritidsklubb og ble politiker. Og fortsatt er det dette som er hjemme.

Her er Jan Bøhler blant sine egne. Hver dag møter han velgerne som i fire valg etter hverandre har stemt ham inn på Stortinget, på t-banen, på kjøpesenteret eller i parken. Mange av dem har noe på hjertet.

– Jeg har lapper med notater og telefonnumre i alle lommer. Lange lister med folk jeg skal melde tilbake til. Noen dager blir det mer enn jeg klarer å følge opp. Det sitter i når det er noen jeg ikke rekker å svare.

OM KALBAKKEN var hele verden på 50-tallet da han vokste opp, har verden definitivt kommet til Groruddalen senere. Og den er kommet for å bli.

Rundt halvparten av de 130.000 innbyggerne har innvandrerbakgrunn, og Jan Bøhler kan ikke

tenke seg å bo et annet sted. Men klisjeen «med beina trygt plantet» passer definitivt ikke der han henger og dingler i et treningsapparat i Verdensparken på Furuset.

Det er ikke mye ved mannen som nå skifter grep og trekker seg opp etter armene som vitner om at han kommer rett fra EØS-debatt i Stortinget. Nå har penskjorta veket plass for ermeløs singlet og dongerishorts mens han flekser og bygger nye muskler til bruk i sin utrettelige kamp for barndommens en gang så grønne dal. Som politiker er han gjentatte ganger blitt beskyldt for å svartmale stedet han kommer fra.

I 2006 VAR DET ti skytinger i det offentlige rom i

området der vi nå står. Noe måtte gjøres, og Jan Bøhler gikk i front. Blant annet sammen med daværende statsminister Jens Stoltenberg var han en av de sentrale aktørene bak Groruddalssatsingen, et gigantisk fellesløft der det så langt er brukt mer enn én milliard kroner på å bedre miljø- og leveforhold for innbyggerne. Noe av resultatet har vi rundt oss. Her er plener, lekeplasser, grønnsakparseller og klatrevegger.

Og altså treningsapparater.

– Folk som bor her, har sett at det virker. Se rundt deg. Dette er ingen ghetto. Det er grønt og velholdt. Men jeg er veldig bekymra for hva som hadde skjedd hvis vi ikke hadde fått til Groruddalssatsingen. Latt det gå ti år til med den situasjonen som var da – uten å gjøre noe.

– Blir du stolt når du ser områdene og at folk bruker dem?

– Mine ambisjoner er konkrete. Og her ser vi at det fungerer. Det er veldig koselig å se at det er masse folk her, familier som hygger seg, ungdom som er aktive. Jeg er her mye selv, både når jeg trener og er sammen med barnebarn og nevøer i helgene.

OGSÅ DET POLITISKE landskapet har endret seg de 12 årene som er gått siden innsatsen startet.

– Jeg har sagt det jeg har sagt og ment det jeg har ment, og føler at jeg får stadig mer respekt.

Både fra mitt eget parti, og fra folk i SV som har begynt å tenke annerledes.

I vinter fikk han til og med ros fra Sylvi Listhaug for at han snakket om integrering.

– Politisk er vi uenige, men hun skjønner at jeg kjenner problemene jeg snakker om. Hvis hun sier noe som er delvis hyggelig om meg, blir det lettere for meg å nå ut til de velgerne som 46 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

«Vi var bare gutter som vokste opp og var interessert i jenter og fotball.»

hun har appell til. Men når Fremskrittspartiet gjør debatten til et spørsmål om innvandring og flyktninger, er de imidlertid fullstendig på villspor.

– I de kriminelle miljøene er de fleste født og oppvokst i Norge. Om dette skulle vært en debatt om innvandring, burde den i så fall vært tatt på 1970-tallet.

MANGE BEBOERE her reagerer med rette på at

politikerne er fjerne fra hverdagen deres, påpeker Jan Bøhler. Han forstår at folk blir forbanna når de som sitter med makta, kommer på bussafari bare for å se.

– Hvis man er en del av miljøet her, er det annerledes. Jeg har bodd her i alle år, folk kjenner meg fra fotballen og fritidsklubbene, og muttern på 90 går på eldresenteret her. På en vanlig dag snakker jeg med veldig mange mennesker her, og når du er en del av miljøet, har du også mer legitimitet til å snakke om det vanskelige som vi må ta tak i.

Sin egen sikkerhet vil Jan Bøhler ikke ha noe snakk om. Han rister på hodet og blir uvanlig taus når temaet bringes på bane.

– Jeg vil ikke snakke om det. Jeg føler meg trygg, snakker ikke med sikkerhetsfolka på Stortinget. De kjenner ikke Furuset.

I JAN BØHLERS BARNDOM var det ikke noe parti på høyresida å slåss mot. På Kalbakken var det bare ett parti og én politiker. Det var Partti med stor P, og det var Einar Gerhardsen.

– Jeg var ikke med i noen politisk ungdomsorganisasjon. Vi var bare gutter som vokste opp og var interessert i jenter og fotball. Men vi gikk i 1. maitog i fotballdraktene fra Grorud.

– Grorud var best i alle aldersklasser, men vi hadde ingen bevissthet om at vi var så gode. Hvis dette hadde vært i dag, hadde banen vært omringa av talentspeidere. Men vi bare spilte fotball, det var veldig sosialdemokratisk. Det viktigste var å ikke være høy på pæra.

– Først en gang på 90-tallet var det en som sa til meg: Du var jo kjempegod i fotball. Det var første gang jeg hørte det. Vi dreiv ikke og rosa hverandre slik som vi gjør i dag.

DET BESTE: – Hva i hele verden er bedre enn å være her på Furuset, prate og trene og kose seg i sola?

ETTER HVERT måtte fotballen likevel vike for

viktigere ting. Musikken. Og så jentene, da. Jan | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Vi hadde ingen store drømmer. Forbildene var de eldre guttene i gata.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Dagene mine varer fra kvart på seks til ti på kvelden. En god start er å møte hyggelige mennesker som vil snakke på vei til jobb.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Sommerjobb i Oslo renholdsverk, jeg var hjelpegutt på søppelbil og bar dobøtter fra bygårder uten innlagt toalett. Jeg likte det godt, det var også trening. Løp som et piska skinn.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Reaksjonære religiøse ledere som krever at gutter og jenter skal vokse opp atskilt.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Tro på deg selv ikke bry deg så mye om hva andre mener om deg.

HVA ER TYPISK NORSK? Å ha dårlig samvittighet for alt vi ikke får gjort.

SVARTMALER IKKE: – Vi kan ikke la være å snakke om knivstikking eller skyting når det skjer. Når folk gjør noe gærnt, må vi ta tak i det. Det handler ikke om hudfarge.

48 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

Bøhler ringforlovet seg som 17-åring, det var romantikk og hytteturer ved Steinsfjorden, men snart ble det også politikk.

– Da Vietnamkrigen kom, og vi fikk høre om napalm og bombing, ble vi opprørske og engasjementet vokste.

Politikken brakte ham også til universitetsområdene på Blindern. Første gang til et møte med den tyske studentlederen Rudi Dutschke i 1968. Senere ble det studier i blant annet litteraturvitenskap, og han tok sin jordnære holdning med seg inn i elfenbenstårnet.

– Jeg ville lese, sette meg inn i litteraturen, men var også opptatt av fagkritikk. Å se lyrikk og tekster i en sammenheng. Skal barna lære lyrikk, må man bruke tekster som de er kjent med, fra sangtekster og rock.

Nylig havnet Jan Bøhler i heftig disputt med kulturminister Trine Skei Grande da han påpekte at amerikansk gangster-rap med voldelige tekster kan påvirke ungdom i negativ retning.

– Å høre disse tekstene i en sofakrok på hytta er noe helt annet enn når man er i faresonen og

går med dette på øret slik ungdommer i gjengmiljøene her i Groruddalen gjør. Igjen må man tolke musikk og litteratur i en konkret situasjon.

JAN BØHLER SKRIVER også egne tekster, og

Groruddalen er selvsagt tema i disse. «Groruddalen du gjør meg vill og galen» sang han til eget akkompagnement i en video som ble laget før valget i 2013. Siden er det kommet flere, blant annet anti-gangster-rapen «Bare glem det». Nå er han ute med «En enkel type» der han i animert versjon hyller det enkle livet i nettopp Groruddalen. Utover sommeren skal han ha flere festivalopptredener med det som på plakaten går under navnet Jan Bøhler med band.

«Det store fins her i det små» skriver han blant annet, og selv er ikke Jan Bøhler i tvil om hva det er: – Det store er for meg å stå her, være her sammen barn og voksne, prate sammen, trene litt og kose oss i sola. Hva er hele verden er bedre enn det?

AKTUELT / I SAMFUNNET

Barnevernsprofitørene får fortsette ...men skal bli færre Barnevernskroner vil fortsette å rulle ut av Norge til oppkjøpsfond med adresse i skatteparadis, men andelen deres i markedet vil krympe.

ILLUSTR ASJONSFOTO: JULIE JOHNSON/UNSPL ASH

* Det er nå mer lønnsomt å investere i norsk barnevern enn i olje, med en avkastning på 23 prosent. De fem største kjedene kontrollerer tre firedeler av det kommersielle markedet, ifølge rapport fra DeFacto.

Det fikk opposisjonen på Stortinget til å foreslå både utbytteregulering og utfasing av kommersielle aktører fra barnevernsmarkedet. Med KrFs hjelp ble det flertall for å begrense det kommersielle markedet. Fram mot 2025 skal kommersielle kun få del i 20 prosent av markedet, mens de ideelle organisasjonenes andel økes til 40 prosent. Men utbyttestopp eller utfasing av kommersielle aktører møtte kraftig motstand fra regjeringspartiene.

– Det er positivt med en dreining i politikken, men rett og slett trist at vi ikke får vedtak som kunne stoppet eventyrlige utbytter, sier nestleder i Landsforeningen for barnevernsbarn, Thomas Johansen. Foreningen organiserer dem som er eller har vært på tiltak i barnevernet.

Regjeringen vil ha en gjennomgang av pengestrømmene innen barnevern, men barne- og familieminister Linda C. Hofstad Helleland (H) advarer mot å presse kommersielle aktører ut av barnevernet.

OT | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 49

Alltid et godt reisetilbud - mer enn 700 hoteller i Europa

Østlandet, Rjukan

Besøk den norske fjellheimen

Skinnarbu Nasjonalparkhotell Nyt fjellheimen 3 dage inkl.

Spar opptil

Fra

1.171,-

979,-

• • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 1 tallerkenrett Gratis parkering Gratis internett

Vestkysten, Uddevalla

Nyt Bohusläns fantastiske natur

Best Western Hotel Carlia Tilbud til Uddevalla 3 dage inkl.

Spar opptil

Fra

854,-

849,-

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x kveldsmat Tilgang til badstu og relax avdelingen Gratis internett

Opplev den koselige nordtyske landsbyen Tarp

Dra på en hyggelig kroferie til Nordjylland

Book Norges beste spahotell

Spar opptil

Fra

508,-

859,Hotel Hjallerup Kro Kroferie i Nordjylland 3 dage inkl.

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters meny 2 x ettermiddagskaffe m. noe søtt 1 x velkomstdrink 50 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

Spar opptil

Spar opptil

Fra

909,-

Jylland, Hjallerup

• • • • •

• • • • •

427,-

Østersjøkysten, Tarp

Landgasthof Tarp Gasthaus i Tarp 3 dage inkl.

• • • • •

2 x ovenattinger m. frokostbuffé 2 x 3-retters meny/buffé 2 x kaffe og kake på ettermidagen 1 fl. vin pr. rom ved avreise 1 spillerunde på bowlingen

Fra

1.521,-

1479,Østlandet, Noresund

Norefjell Ski & Spa

Super tilbud for vår / sommer 3 dage inkl.

• • • • •

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny Inngang til Bøeseter Bad og Trening Gratis internett

Så billig, at du ikke har råd til å bli hjemme

Jylland, Dronninglund

Unn deg noen flotte dager på Nordjylland

Dronninglund Hotel Tilbud til Nordjylland 3 dage inkl.

Spar opptil

Fra

800,-

619,-

2 x ovenattinger m. frokostbuffé 2 x 3-retters meny/buffé 2 x kaffe og småkaker 2 x aperitif Inklusiv miljøtillegg

Kjør-selv miniferie til Venabu i Rondane

Tilbring en langhelg ved Hardanger -vidda.

Bo på et tradisjons -rikt hotell

Spar opptil

979,-

Fra

941,-

Østlandet, Venabygd

Venabu Fjellhotell

Nær Hardangervidda

Tilbud til Venabu

3 dage inkl.

2 x overnattinger m. frokostbuffé 2 x matpakke (til å ta med) 2 x 2-retters meny Gratis kaffe og te Gratis internett og parkering

Fra

3 dage inkl.

• • • • •

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters meny/buffé Gratis parkering Gratis internett

701,-

999,-

1199,-

Vestlandet, Edland

Hotel Haukelifjell

Spar opptil

Spar opptil

1.111,-

Fra

• • • • •

• • • • •

Østlandet, Etnedal

Valdres Høyfjellshotell Ved vakre Steinsetfjorden 3 dage inkl.

• • • • •

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny Gratis parkering Gratis internett

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Ring og hør nærmere i hverdager mellom 09 – 17. Lørdag og Søndag 10-15.

Husk bestillingskoden:

FAGBLADET

Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.

Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,Spar ift. hotellets egen pris

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 51

52 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

I SAMFUNNET / FINNMARK

Langt mellom optimistene i Finnmark

Folk i Finnmarks fylkeshovedstad frykter for jobbene sine og framtida før sammenslåingen med Troms i 2020.

Vi har møtt dem som blir hardest rammet.

V

TEKST: R ANDI LILLEALTERN FOTO: INGERID JORDAL

i er på vei mot Ytrebyen i Vadsø en torsdag i april, og snart er vi framme ved den hvite tomannsboligen hvor kommunens miljøtjeneste holder til.

Hanne-Grethe Andersen låser oss inn.

– Det er en kjempeusikkerhet her nå, sier hun på vei inn på kontoret.

Hanne-Grethe jobber med å integrere mindreårige flyktninger. Hun er utdanna hjelpepleier og er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i kommunen. I sju år har hun jobbet i den kommunale etaten som har mottatt priser for måten de har bosatt flyktninger på. Nylig fikk flere av kollegene,

til sammen 13,5 årsverk, vite at de er overtallige. Det er ikke så mange flyktninger å følge opp lenger.

– Rådmannen er positiv og mener de skal greie å tilby jobber til alle, sier hun.

Men alle får ikke fulle stillinger, og noen vil få helt andre arbeidsoppgaver. Selv er hun berget i denne omgang.

Hun er 36 år, gift, har to jenter på 10 og 16 år og kjøpte seg hus for ett år siden. Men hva hvis jobben forsvinner? Hva gjør hun da?

+

– AVGJØRENDE FOR FRAMTIDA

Vi spoler to dager tilbake i tid. På fylkeshuset sitter seks personer rundt et møtebord. De er

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / FINNMARK

HÅPET PÅ MIRAKEL: Noen hadde

kanskje håpet på et mirakel da Monica Mæland møtte finnmarkspolitikerne i Vadsø 18. april. De ble skuffet.

ansatt i Finnmark fylkeskommunes sentraladministrasjon, medlemmer av Fagforbundet, og de har sterke meninger om sammenslåinga av fylkene. Men bare to av dem ønsker å stå fram med navn.

Det føles nemlig vanskelig å kritisere offentlig det de trolig selv snart må være med og gjennomføre. Det betyr ikke at de er optimister.

Annbjørg Løvik (56) synes det er greit at folk får vite hva hun mener.

– Usikkerheten rår her i Vadsø. Hva blir det til med Finnmark fylkeskommune som arbeidsplass? Vi ser det godt på hus som skal selges.

Folk sitter og venter, og prisene går ned.

– Vi vil selvsagt være med å gjøre det beste for byen, sier kollegaen.

– Men det blir litt vår skyld hvis det ikke går bra.

HÅPER PÅ ET MIRAKEL

Stortinget har behandlet sammenslåinga av Finnmark og Troms to ganger.

– Hovedparten av medlemmene våre er imot sammenslåinga, sier Kristin Rushfeldt Børresen, leder for Fagforbundet i Vadsø.

– Det er vanskelig å godta fordi det er et hastevedtak som føles tredd nedover ørene på oss.

Hun sier det rammer hele byen, men spesielt de ansatte i fylkeskommunen.

– Jobbene deres er sikra i fem år, men hva er fem år når du er 35 år? Det er ingen god avtale.

54 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

Det er mye usikkerhet og frustrasjon, og folk er lei av å vente.

MÆLAND: - STORTINGET KOMMER IKKE TIL Å SNU

Onsdag 18. april kl. 11.20 lander Widerøe-flyet fra Tromsø på Vadsø flyplass. Ut stiger kommunalminister Monica Mæland og hennes følge.

Hun har selv tatt initiativ til møtet med politikere i Finnmark. En time er satt av.

Statsråden takker for den gode mottakelsen.

Etter det hun har lest i avisene var det ingen selvfølge at hun kunne vente seg det, forteller hun.

Smørbrød, kaffe og vann sendes rundt.

Finnmarkspolitikerne har forberedt seg godt.

Kan de greie å få statsråden på nye tanker?

Tilhørerbenken i fylkestingssalen fylles opp av ansatte som vil få med seg møtet. Noen himler forsiktig med øynene og hvisker seg imellom.

Flere av de lokale politikerne ber statsråden ta hensyn til resultatet av folkeavstemninga den 14. mai. Spesielt om motstanden blir så stor som meningsmålingene tyder på.

Svaret fra kommunalministeren er klart. Hennes jobb er å gjennomføre Stortingets vedtak.

– Det er ikke sånn at jeg har fattet en avgjørelse som jeg kan omgjøre. Stortinget har fattet en avgjørelse, og de kan omgjøre den. Men det har de altså valgt å ikke gjøre på tross av at de vet at det er stor motstand, sier Mæland til pressen etter møtet.

1

HESTEGLAD: Både Hanne-

Grethe og døtrene hennes er hestegale. I stallen over byen trives de alle sammen.

1 – Jeg er glad i denne byen. Jeg fatter ikke hvorfor dette på død og liv skal endres på. Det gjør meg forbanna! Annbjørg Løvik, som har bodd i Vadsø i mange år.

2 – Hege Jensvold er lærer, har bodd her i tre år og har ikke lyst å flytte.

Men samboerens jobb i fylkeskommunen skal flyttes.

2

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 55

1

3

2

– VI HAR STEMT PÅ DETTE 1 I to måneder hvert år ligger Vadsø i mørke. I år har vinteren vært uvanlig hard, og preget av uro for framtida.

2 – Finnmark vil alltid være hjemme, og jeg vil alltid være finnmarking, sier Hanne-Grethe Andersen. Men ryker jobben hennes, flytter hele familien sørover.

Finnmark fylkeskommunes slagord, «Der drømmer blir virkelighet», må snart byttes ut. Den nye visjonen skal være «Et sterkere nord». Hva som ligger i det, er ennå ganske uvisst.

3

56 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

Hege Jensvol (27) er lærer på ungdomsskolen, innflytter fra Oslo og synes det er rart at folk i Finnmark har blitt så overrasket over at denne sammenslåinga kommer. Ved stortingsvalget i 2017 fikk Høyre og Frp god oppslutning i Finnmark.

– Det folk ikke tenker på, er at vi har stemt på dette. Det er det ironiske i hele saken.

Fagforbundsleder Kristin Rushfeldt Børresen er enig i at det er et paradoks.

– Mange finnmarkinger har stemt på denne regjeringa. Ikke alle har vært positive til at vi skal bosette så mange flyktninger, men på den andre siden har de ikke sett hvor store konsekvenser det får når de drar.

– VI MÅ GJØRE DET BESTE UT AV DET

Lise Knudsen Hanssen (26) er også innflytter.

Hun elsker det kalde og friske klimaet.

Hun jobber på økonomiavdelinga i Vadsø kommune, foreløpig ikke direkte berørt av planene om sammenslåing.

– Jeg registrerer at prosessen pågår. De har starta i helt feil ende når de først har vedtatt sammenslåinga. Og så skal de finne ut hvordan oppgavene skal fordeles. Det er derfor folk er så

negative og usikre. Hvis man først hadde utreda det, og funnet ut at det var gunstig, hadde folk kanskje synes det var bra. Men nå vet man jo ikke.

Lise mener likevel at det nå er viktig å gjøre det beste ut av det.

– Når det nå er vedtatt, er det ingen vei tilbake.

Jeg synes ikke vi skal snakke så negativt om det at det sprer seg til resten av landet. Hvis jeg hadde vurdert å flytte hit nå, og leste avisene, ville jeg nok blitt skeptisk til om det gikk an å bo her.

FRA 116 TIL TO FLYKTNINGER

Vi er tilbake hos Hanne-Grethe på Miljøtjenesten. Hun og mannen har begynt å snakke med ungene om å forlate Vadsø. Usikkerheten som rår kan bli det siste dyttet.

– Vi har snakka en stund om at vi kanskje skal flytte. Vi har foreløpig jobb begge to og ungene går på skole, men med usikkerheten som er her nå, legger man ikke fra seg sånne tanker. Blir jeg overtallig, så tror vi nok at vi pakker sammen og drar.

Men dette betyr ikke at hun rømmer.

– Det gjør jeg ikke. Jeg er finnmarking. Dette vil alltid være hjemme, og jeg vil aldri slutte å kjempe for Finnmark.

I SAMFUNNET / FINNMARK

Det folk ikke tenker på, er at vi har stemt på dette.

KRISTIN RUSHFELDT BØRRESEN, VADSØVÆRING

RAMMER HELE BYEN: Vadsø

har alltid vært en administrasjonsby med mange offentlige stillinger.

Kristin Rushfeldt er innfødt vadsøværing, og frykter at fylkessammenslåinga vil ramme hele byen. | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / YOUTUBER TIL SOMMERKONFERANSEN

Maria (22) har flere følgere enn studiepoeng Maria Stavang skulle bli ingeniør, men måtte ha en skolepause.

Nå er hun kåret til årets youtuber og årets meningsbærer.

H

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

un er 22 år, uten fast jobb, og uten utdanning. Så langt passer Maria Stavang perfekt inn i den karikerte klisjeen hun selv har laget av unge jenter fra hjembygda: – Jeg skulle egentlig vært gravid med nummer to nå, sier hun og ser oss hardt inn i øynene. Så knekker hun av latter.

– Det er faktisk flere mulige spor, også for oss fra Loddefjord.

I juni skal youtuberen motivere Fagforbundet unge, lovende under årets sommerleir.

SKULKET

Hun skulle å bli ingeniør. Dynget på med tunge realfag, ville jobbe i oljen, tjene penger. Men siste år på videregående rant det over. I stedet for å gå på skolen, skulket hun.

– Jeg måtte ha en pause!

«Pausen» brukte Maria på Ringerike folkehøgskole, og der lærte hun at humor var et fag.

Hun lærte å bygge opp en vits, sette punch.

Etter folkehøgskolen kom hun inn i standupmiljøet i Bergen, og da hun ble kåret til årets nykommer på Humorfest i 2016, kom vendepunktet.

Fra å handle om tull og tøys, fikk humoren skarpere kanter. Hva skjedde?

58 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

Jeg har jo flere følgere på sosiale medier enn alle de politiske partiene til sammen.

– Jeg satt der da, og tenkte på at det er nesten 300.000 som følger med på det jeg gjør. Kanskje jeg kunne lære dem noe, gjøre en forskjell?

I stedet for tekster om hvor dritvondt det er å sparke tåa i dørstokken, ble det tekster om kroppspress og kjønnsroller.

– Blir du flau selv når du lager filmer om kroppsbarbering eller viser fram ditt eget kroppsfett?

– Nei, flauheten er noe av det jeg jobber for å få vekk.

INGEN UTDANNING

Maria har nå 106.000 følgere på Facebook, 135.000 på Instagram og 45.000 på YouTube.

– Jeg har jo flere følgere på sosiale medier enn alle de politiske partiene til sammen.

Under årets Gullsnutten hentet hun hjem den gjeveste prisen som «Årets Youtuber» i tillegg til prisen som «Årets meningsbærer».

– Hva slags reaksjoner får du fra publikum og følgere?

– Mye ros, mye kjærlighet, og noe kritikk. Og av og til noen klassiske nettroll som kommer med sånn «Brenn i helvete din ekle hore». Åhhh, du skulle hatt deg en utdannelse, tenker jeg da.

– Jeg har jo ingen utdanning selv heller, men jeg tar det som det kommer. Om jeg plutselig sitter med null jobb når jeg er 27, kan jeg helt sikkert ta med erfaringene mine inn i noe annet. *

MARIA STAVANG Artistnavn: Piateed Alder: 22 Yrke: Youtubestjerne og standup-komiker. Har 300.000 følgere på sosiale medier Aktuell: Kommer til Fagforbundet Ungs sommerkonferanse 16. juni

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Spiller det noen rolle om de voksne i barnehagen har en bachelor eller master? Uten tvil, mener kronikkforfatteren.

«Kjærlighet er kompetanse» BENTE SVENNINGSEN barnehagelærerstudent OsloMet

60 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

I

forbindelse med det såkalte barnehageopprøret setter initiativtaker Caroline Omberg i et innlegg i VG kompetanse og kjærlighet opp mot hverandre, som om de skulle vært to motpoler. Hun skriver at kompetanse ikke er kjærlighet. Men i mitt kommende yrke som barnehagelærer vil jeg si at kjærlighet er kompetanse. Eller for å si det på en annen måte: Jeg trenger kompetanse for å kunne gi barna nok kjærlighet slik at de får den omsorgen, tryggheten og trivselen de har krav på i sin barnehagehverdag.

Jeg er veldig enig i mye av det Omberg skriver om tid og bemanning, for eksempel at vi må være nok personale slik at vi kan iverksette små barnegrupper i hverdagen. Noe som igjen leder til at vi enklere kan se hvert enkelt barn. Det er selvklart at vi inntar en intersubjektiv og omsorgsfull væremåte som betyr at vi ser og anerkjenner ditt barn, noe som er grunnleggende for barns utvikling, lek og læring. Det jeg derimot reagerer sterkt på i Ombergs innlegg, er når hun skriver at hun «bryr seg lite om hvorvidt den som tar imot barnet mitt, har en bachelor eller master. Det eneste som teller, er om hen har nok tid og stort nok hjerte til å favne om det gråtende barnet mitt i dag.»

Du kan ikke sette kjærlighet opp mot kompetanse, for jeg trenger kompetanse for å stoppe barnas gråt, og kompetansen trenger min kjærlighet i samme ærend.

Når hun skriver dette, rakker hun ned på min profesjon og det samfunnsmandatet jeg er gitt i egenskap av å være barnehagelærer. Men verst av alt er det at hun undervurderer barna. Et barn er et selvstendig individ med egne tanker, perspektiver og meninger. Mitt ansvar ifølge verdigrunnlaget i rammeplanen er å være det bevisst (RP 2017:11). Ditt barn gjør viktige førstehåndserfaringer i barnehagen når det gjelder sosialisering, vennskap og identitetsskaping.

Ditt barn gråter ikke bare i leveringssituasjoner, mest av alt gråter barnet ditt når det ikke blir forstått, ikke får medvirke, kjeder seg eller blir utestengt fra lek.

La oss si at en toåring gråter fordi han blir utestengt fra lek fordi han ikke klarer å uttrykke seg verbalt ennå.

Ingen av barna forstår kroppsspråket han formidler, leken ender med gråt og fortvilelse hver dag, og barnet ditt blir sittende mye alene. Da er det fint med et fang å gråte på, men aller mest er det fint med en voksen som forstår det barnet ikke forstår selv. En voksen som har greie på hvordan samspillet mellom barn fungerer, en kompetent voksen som forstår seg på fonologi, som betyr

Måltidene for eksempel er verdifulle i barnehagehverdagen av mange grunner. En kompetent voksen som bevisst legger til rette for gode samtaler under måltidene i barnehagen, vil få mulighet til å utvide ditt barns perspektiv, både om sosialisering og språk fordi toåringen din lytter og lærer av andre barn og voksne. Danning og begrepslæring er en stor del av matlagingen og måltidene. Her lærer barnet ditt både norsk og matte så sant jeg som pedagog

Jeg trenger kompetanse for å kunne gi barna nok kjærlighet.

oppfattelse av lyd/lage lyd, språkstimulering og muntlig språkutvikling, og som kan hjelpe barnet ditt til å utvikle seg slik at det får større mulighet til å medvirke i egen hverdag. En kompetent og kjærlig voksen som evner å vite hvor i utviklingen ditt barn er, hva det kan og ikke kan.

Du skriver videre at «kompetanse ikke kommer barna til gode når halve arbeidsdagen går til å arrangere måltider, tørke søl og kle av og på parkdresser». Jeg må innrømme at jeg tidligere, før jeg begynte å studere også, tenkte at dette var rene rutinesituasjoner.

Men det gjør jeg ikke nå lenger.

evner å utnytte situasjonen. Dessuten så sier den nye rammeplanen at måltider og matlaging i barnehagen skal gi barnet ditt grunnlag for sunne matvaner og matgleder.

Så kjære forelder, jeg ønsker at du forstår at din lille toåring er et tenkende og aktivt menneske som trenger mye mer enn et fang å gråte på. Da må vi ha nok folk på jobb, spesielt de med kompetanse. Jeg er derfor også uenig med deg når du videre setter bemanning foran kompetanse. Begge deler er like viktig og avgjørende for at jeg som pedagog skal få mulighet til å ivareta ditt barn. Jeg trenger både tid og kompetanse for å kunne gi barnet ditt en kvalitativ barnehagehverdag med omsorg og kjærlighet.

Derfor burde du bry deg om at de som tar imot barnet ditt, har nok kunnskap og kompetanse, om det finnes noen på avdelingen med bachelor eller master.

Kjærlighet og kompetanse utfyller hverandre i et nødvendig partnerskap.

Kilde: Kunnskapsdepartementet (2017).

Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Oslo: Kunnskapsdepartementet | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

Debatt

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

YRKESFAG

Fleire læreplassar 2018 er året til yrkesfaga, ei haldnings- og omdømmekampanje.

Eit av måla er å auke unge si interesse for yrkesfaga, spesielt blant ungdomsskuleelevane. For å få til dette må det til ei haldningsendring i samfunnet. Foreldre, lærarar og rådgjevarar på skular i heile landet ser på yrkesfag som eit B-alternativ til dei elevane som gir uttrykk for å vera skoleleie, eller som ikkje har så godt karaktersnitt. Er det då rart at fråfallsprosenten er så høg på vidaregående skule?

Noreg treng gode fagarbeidarar. Fagarbeidaren er sjølve byggesteinen i det norske samfunnet.

Fagforbundet Ung krev no handling.

Vi krev at politika62 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

rane no tar ansvar for framtidas fagarbeidarar og går i front for å faktisk skaffe alle elevar retten til læreplass. Pengane har me, ta grep no.

I 2017 stod 9000 elevar utan læreplass etter endt skulegang i Noreg. 9000 elevar som har blitt fortalt at Noreg treng fagarbeidarar. 9000 elevar som ikkje får fullført utdanninga si. Dette er også 9000 elevar som treng at samfunnet tar eit felles ansvar for å skaffe fleire læreplassar og dermed sikre både deira og samfunnet si framtid.

Katrine Froestad, Reidar Fugle Nordhaug og Jeanette Romslo, leiarar i Fagforbundet Ung Hordaland, Sogn og Fjordane og Rogaland

HELGEJOBB

Mer helg, nei takk!

Natt til 1. mai ble partene enige om et anbefalt forhandlingsresultat for kommunene, og vi unngikk brudd i forhandlingene med KS. Leder i Fagforbundet, Mette Nord, sa i etterkant av forhandlingene at hun var fornøyd med at vi skal få økt kjøpekraft. Jeg jubler derimot ikke over de nye helgetilleggene.

Selv er jeg hjelpepleier, og jeg er av den oppfatning at det ikke vil bli flere som vil si ja til mer helgejobbing etter de nye satsene.

Mange har barn og familie og ønsker å prioritere dem i helgen, og det har de all rett til.

Jeg jobber hver tredje helg, og så tar jeg noen ekstra vakter på lørdager eller søndager. Til sammen jobber jeg omtrent 220 helgetimer i året. Det vil si at jeg mangler omtrent 80 helgetimer før jeg blir omfattet av de nye helgetilleggene på 100 kroner hvis jeg jobber mer enn 289 timer.

Skal jeg dra nytte av det, må jeg jobbe

rundt seks helger ekstra i året.

De fleste som jobber hver tredje helg, kommer ikke over 289 timer i året. Personlig opplever jeg at de nye helgetilleggene er vedtatt uten rot i virkeligheten.

Vi kan risikere at arbeidstakere sier ja til å jobbe hver lørdag og søndag for å komme opp i det timeantallet som gir mest uttelling.

For at vi skal jobbe mer helg, må vi få belønning fra første time. Slitne kropper orker i utgangspunktet ikke å jobbe mer helg. Spesielt ikke når bemanningen i helgene er lavere enn resten av uka. Kanskje blir man likevel fristet til å jobbe flere timer for å få mer penger.

Da frykter jeg i så fall at de som allerede har vondter i kroppen, sliter seg helt ut. Vi jobber tross alt døgnet rundt allerede.

Hilde Lende Aune, hjelpepleier og yrkesseksjonsleder Helse og sosial Fagforbundet Askøy

Slitne kropper orker i utgangspunktet ikke å jobbe mer helg.

DØDEN

Noen ganger kommer døden hardt og brutalt og så mye tidligere enn forventet. Vi slipper ikke unna døden, om vi aldri så mye prøver å flykte fra den. Vi må tåle å snakke om det.

Døden er en del av livet. En del av oss. Vi må bli flinkere til å snakke sammen. Med hverandre og med legen vår. Legene kan bli flinkere til å stille de vanskelige spørsmålene.

Vi må høre våre alternativer når den tid kommer, vi må våge og spørre. Finne mot til å tenke på åssen vi vil ha det.

Vi må våge å sitte ved våre næres side når de dør.

Jeg jobber med døden. Det er fint og det er trist. Og det er trist å se at mange velger å ikke sitte med sine kjæreste når livet ebber ut. Jeg har forståelse for at ikke alle kan, og at noen faktisk ønsker å dø alene. Og at det faktisk er mange som har mye bagasje og faktisk ikke ønsker å være sammen. Det er i orden det og. Og jeg forstår redselen. Redselen for det ukjente, sorgen over å miste. Det er vondt. Det kalles sorg. En sorg så stor at all smerte vi før har kjent, blir som småting å regne. Det er en sorg som spiser en opp. Som trenger inn i alle celler, og hvor man tror man aldri skal komme seg opp igjen. En sorg hvor man står på siden og ser resten av verden fortsetter som før, mens verden har stoppet opp for en selv.

Men man kommer seg opp igjen.

Jeg har møtt så mange som i utgangspunktet ikke ville sitte ved sin kjæres side, men som har valgt det likevel. Og som har takket oss i ettertid fordi de ble. Jeg har sittet fastvakt hjemme hos folk, og jeg jobber nå på lindrende enhet med mange mennesker i en svært sårbar situasjon. Vi møter mennesker i livs-

FOTO: COLOURBOX.COM

Må tåle å snakke om døden

kriser, og mennesker som trenger at vi beroliger, trøster og er trygge i samtalen. De fortjener at vi er der.

Og personen de har elsket et helt liv, fortjener dem ved deres side til det siste. Til siste åndedrag er tatt og livet, som vi kjenner det, er forbi.

Altfor ofte vet ikke pårørende stort om hva som skal skje. Både før, under og etter at døden inntreffer. Det er viktig å vite at det meste er normalt, hvilke reaksjoner som kan oppstå. Hvilke lyder som kan komme, hvilke reaksjoner den døende kan ha og alle rundt.

Ingen vet nøyaktig hva som skjer eller hvordan en persons forløp vil være. Men å dele tanker, dele usikkerhet og å prate kan være til god hjelp. Vi tør ikke engang si «å dø».

Vi sier heller «å sovne inn», «sovne stille» eller «ruslet ...». Til og med helsepersonell bruker disse uttryk-

kene i stedet for å kalle døden for døden. Det heter å bli født, og det heter å dø.

Vi må ikke la ordet bli så skremmende og tabubelagt at vi ikke engang tør si det. At vi ikke tør å snakke om det. Vi må ikke la det bli så skremmende at vi ikke tør å være delaktig i det.

Vi kan ikke alltid flykte fra smerten. Livet består av glede og sorg, ofte hånd i hånd.

Døden kan også være fin. Et gammelt menneske, mett av dage, som endelig får slippe fri fra smerter og ensomhet. Og som pårørende er det fint å ha fulgt en man er glad i, helt til det siste. Til vedkommende dør.

Og da er det så godt å vite hva den døende ønsker. Så snakk om døden mens den enda føles langt unna.

Hege Hansen, helsefagarbeider ved Fredrikstad korttidssenter | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 63

NØYTRALISERER – ikke bare skylling!

Det finnes en bedre løsning.

Skift ut saltvannsløsningen før ulykken inntreffer.

Cederroths unike Øyedusj med nøytraliserende effekt gir større sjanse for å redde øynene. I tillegg til at væsken sprer seg ut og skyller, har den en nøytraliserende effekt på sprut av alkalier og syrer1. Det er derfor Cederroth Eye Wash anbefales av øyespesialister2.

Les mer på www.firstaid.cederroth.com/no 1) Generelt er effekten sterkere på alkalier enn på syrer.

2) Rihawi et al. Graefe’s Arch Clin Exp Ophthalmol (2006) 244: 845-854 64 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Kristin Bøyum (31 år) JOBB: Pedagogisk leiar i barnehage, Førde kommune.

Medlem sidan januar 2018.

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Kvifor melde du deg inn i Fagforbundet?

Etter mange år i Utdanningsforbundet og heftige diskusjonar med tillitsvald og kollega innsåg eg at Unio har bevega seg i feil retning. Dei favoriserer allmennlæraren på kostnad av oss og fagarbeidarane. Det gjer ikkje Fagforbundet.

Fikk tilbud om mikrostilling. Så gikk tillitsvalgte til media.

70 S

Full oversikt over resultatene i de største tariffoppgjørene.

72 S

Kva ventar du av Fagforbundet?

Forbundet må også fortsetje å verdsetje fagarbeidarar og assistentar i barnehagane.

Fagarbeidarar og assistentar gjer ein fantastisk jobb i barnehagen. Vi er heilt avhengige av den innsatsen som dei bidreg med for at vi saman skal kunne skape ein best mogeleg kvardag for barna våre.

82 S

Sandra hadde Jan Teigen som revysjef: – Siden ble det kunsten for meg.

var medlemmer i Fagforbundet 5. juni. Det er 6079 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: WERNER JUVIK

362.680

Mikkel reiser fra kone og barn for å bryte israelsk blokkade.

| 2016 | 2018| 04 | 6 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / AKTUELT

FRYKTER PERSONLIG INFORMASJON HAVNER PÅ AVVEIE * I slutten av april var AU-medlem og leder av Seksjon for kontor og administrasjon Trond Finstad på høring i Stortinget.

Sammen med rådgiver og jurist Christian Danielsen gav de klar beskjed om at Fagforbundet ikke vil ha noen gjentagelse av IKT-skandalen i Helse Sør-Øst.

Tross advarsler fra Fagforbundet, ble IKT-tjenester som lagret

sensitiv informasjon om 2,8 millioner nordmenn, flagget ut.

Det førte til at flere utenlandske IT-arbeidere kunne hente ut informasjon om norske pasienter.

Senterpartiet og SV har foreslått at behandling av personsensitiv informasjon, som pasientinformasjon, ikke skal kunne flagges ut. Fagforbundet støtter forslaget om å definere

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Fagforbundet vil ha slutt på utflagging av IKTtjenester. De frykter at svært personlig informasjon om nordmenn kan ende opp hos fremmede makter.

PÅ HØRING: Trond Finstad, leder i Seksjon for kontor og administrasjon og rådiver Christian Danielsen under høring på Stortinget.

grunnleggende IKT-infrastruktur i helseforetakene inn under sikkerhetsloven.

– Vi har jobbet veldig tett med politikerne for å få dem til å forstå hvor viktig det er at IKT-systemene drives i egenregi. Det er klokt

å legge IKT-infrastruktur i helseforetakene under sikkerhetsloven, sier Trond Finstad. Svaret på om SV og Senterpartiet får med seg flertallet kommer i løpet av juni.

* Det blir arrangert kurs i hvordan håndtere vold og trussler på arbeidsplassen i Tromsø i høst.

Kurset er gratis for Fagforbundets medlemmer og blir avholdt på Clairton Hotel The Edge 13. september.

Innleder er Ole Andre Bråten, spesialist i arbeids- og organisasjonspsykologi. Link til påmelding finnes på Fagforbundets hjemmeside.

Hovedfokuset på dagskonfe-

FOTO: COLOURBOX.COM

GRATIS KONFERANSE OM HÅNDTERING AV VOLD OG TRUSSLER

ransen er hvordan håndtere vold og trusler på arbeids-plassen.

GLAD FOR SATSNING PÅ IKT-FAG * Regjeringen beholder kontor- og administrasjonsfaget.

Samtidig blir det nytt utdanningsprogram for IKT- og mediefag.

I vår kom meldingen fra kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner om at kontor og administrasjonsfaget 66 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

får fortsette og at det vil bli satset mer på IKT-faget. Leder av SKA, Trond Finstad kaller dette et godt år for yrkesfagene.

Ministeren ønsker tidligere og mer spesialisering i fagene fra 2020, noe Fagforbundet frykter at vil låse elever i én retning for tidlig.

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET Fagligpolitisk kurs.

Sørmarka konferansehotell.

19/6

Kunnskapsbasert sårbehandling.

Scandic Grand Tromsø.

20/6

1/8

Byggdrifter – teori til fagprøve. Nettbasert.

Forhandlingene i PBL starter.

28/8 5/9

Forhandlingene for Virke– HUK-området starter.

Konferanse «Arbeidsglede gjennom ulike livsfaser».

Thon Hotel Prinsen, Trondheim.

5/9

10/9

Konferanse «Menn i barnehagen». Gardermoen.

11/9

Forhandlingene for FUS-området starter.

17/9

Fagdag for SFO- og skoleansatte. Gardermoen.

Renholdsledelse. Quality Hotel Panorama, Trondheim.

25/9

29/10

Samspillkonferansen 2018.

Scandic Hotell, Bodø.

Kommunalkonferansen 2018. Clarion Hotel & Congress Oslo Airport, Gardermoen.

7/11

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Mektige beslutninger om lønn og pensjon Medlemmene tar de viktigste beslutningene i Fagforbundet. Ved lønnsoppgjør avgjør uravstemninger hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde de neste to åra. I vår har vi hatt en uravstemning som blir viktig i tiår framover, nemlig om den nye, offentlige tjenestepensjonen. Over 91 prosent av dem som stemte, sa ja til den nye pensjonen.

Det er klar og mektig tale.

Pensjonsavtalen er særlig viktig for de unge medlemmene våre. De slipper nå å jobbe til de er 72–73 år for å få en bra pensjon. I den nye ordningen har vi også fått gjennom at ingen skal risikere å tape hele sin avtalefestede pensjon (AFP), og vi har fått på plass samordningsregler som gjør at alle får utbetalt pensjon fra den gamle ordningen. Vi fikk ikke gjennom alle krava våre, og noen skal det forhandles videre om. Likevel har medlemmene sagt ja til en pensjonsavtale som er klart bedre enn ordningen vi hadde.

Etter at pensjonssaken er avgjort, skal du og andre medlemmer ta stilling til årets lønnsopp-

I Fagforbundet blir det slik medlemmene bestemmer. gjør. Resultatet av uravstemningen i KS-området er klart når du leser dette.

Slik gjør vi det i Fagforbundet.

I enkelte andre forbund får ikke medlemmene bestemme gjennom uravstemninger. I politikken avholder man iblant folkeavstemninger. Men som vi nylig har sett i Finnmark, kan regjeringa og stortingsflertallet gi blaffen i folkeviljen. I Fagforbundet blir det slik medlemmene bestemmer.

Fagforbundet får ekstra styrke fordi vi har mange medlemmer som tar de viktigste beslutningene.

Vi blir sterkere om mange deltar.

Samtidig kan du være med på å avgjøre dine egne lønns- og arbeidsvilkår ved å stemme. Min oppfordring er derfor klar: Ikke la de andre bestemme for deg, men bruk makta di! Delta i uravstemningen! | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / DELTID

Renholder fikk tilbud om 0,58 prosent stilling Tre renholdere i Oslo ble tilbudt det som kan være norgeshistoriens minste stillinger. Det likte tillitsvalgte dårlig.

O

TEKST OG FOTO: Ø YSTEIN WINDSTAD

slo kommune tilbød tre renholdere faste stillinger på 0,58, 3,58 og 2,28 prosent tidligere i vår. Den første stillingen tilsvarer en arbeidstid på 13 minutter i uka. I april kom Fagforbundet med kraftig kritikk av kommunen i et oppslag i Dagsavisen.

FÅR TILBUD OM HALV STILLING

– Dagen etter at vi gikk ut i media, fikk renholderne tilbud om 50 prosent stilling. Det er en god start. Målet vårt er at disse renholderne skal bli fast ansatt på fulltid, sier hovedtillitsvalgt Stig Berntsen.

– Det beklagelige er at vi måtte gå veien om media og politisk overstyring for å få det til. Vi er veldig glad for at helseetaten tar til fornuft i denne saken og forutsetter at det blir presedens og at det blir jobbet for anstendige stillinger til folk, fortsetter han.

Helsebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl (Ap) sa til avisen at hun mente stillingsprosentene var uholdbare og i strid med byrådets retningslinjer.

Fagforbundet og Berntsen mener renholderne har krav på fast jobb fordi de har jobbet mellom 60 og 70 prosent fulltid i en lengre periode: 68 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

Dagen etter at vi gikk ut i media, fikk renholderne tilbud om 50 prosent stilling.

STIG BERNTSEN, HOVEDTILLITSVALGT

– Det var et varig behov for arbeidskraft der de jobbet som ekstravakter. Femti prosent stilling som renholderne nå har fått tilbud om, er ikke en seier. Stillingen tilsvarer 160.000 kroner i året. Det er ingen anstendig lønn for voksne folk.

Oslo kommune har en kjempestor jobb med å gi sine ansatte hele og fulle stillinger, sier Berntsen, som er glad for de politiske signalene: – Det er veldig lovende at vi har et byråd som signaliserer så sterkt at de er villige til å ta den jobben. Den jobben vil gjerne Fagforbundet være med på, sier Berntsen, som har jobbet lenge for at de tre renholderne skulle få faste jobber.

KOMMUNEN: – ARBEIDSUHELL

Etatsdirektør Runar Nygård svarer på vegne av Oslo kommune, og han gjør det klart at det var en feil å tilby de tre renholderne stillinger som ville bety et kvarters jobbing i uka.

– Berntsen i Fagforbundet mener det var idiotisk og urimelig å gi tilbud om stillinger på mellom 0,58 og 3,58 prosent. Hva seier du til det?

– Vi er enig i at det var en dårlig vurdering å tilby kontrakter med så lav stillingsprosent.

Derfor har vi tilbudt de tre ekstravaktene faste stillinger på 50 prosent.

– Berntsen sier han er glad for at de nå får tilbud om halv stilling, og at han samtidig mener de bør få full stilling?

– Vi har tilbudt de aktuelle ansatte 50 prosent fast stilling hos oss. Vi jobber hele tiden med å øke stillingene. Dette er viktig i alle virksomheter med turnus, sier han og legger til: – Disse kontraktene var et arbeidsuhell. Vi jobber for at de ansatte skal ha gode arbeidsforhold og å øke stillingsprosenten for ansatte i deltidsstillinger.

MENER MYE AV ARBEIDET VAR EKSTRAORDINÆRT

– Hva er bakgrunnen for at renholderne fikk dette tilbudet?

– En gjennomgang av arbeidet disse tre

VANT: De ansatte er veldig glade. Vi håper det blir bedre, med fulle stillinger, sier plasstillitsvalgt for Fagforbundet på legevakta i Oslo, Yosief Asres. Han får støtte fra Stig Berntsen som er hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Helseetaten i Oslo.

ekstravaktene har utført, viser at det i all hovedsak har vært knyttet til fravær, midlertidige og ekstraordinære arbeidsoppgaver i forbindelse med rehabilitering. I tillegg ekstraordinære hendelser som vannlekkasjer.

Helseetaten mener at dette er lovlig bruk av vikarer i henhold til arbeidsmiljøloven paragraf 14-9. Gjennomgangen viser at en liten del av arbeidet de har utført, ikke kan hjemles i arbeidsmiljøloven. Helseetaten vurderte at stillingen i det omfang den er ulovlig, skulle gjøres fast.

Ekstravaktene fikk derfor tilbud om fast stilling i den brøken som tilsvarer det ulovlig midlertidige arbeidet de har utført. Dette utgjør en svært liten stillingsandel, sier Nygård. *

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / TARIFF

Dette får du i lønnsøkning Er du usikker på hvor mye du egentlig får i lønnsøkning etter årets tariffoppgjør? Eller om helgetilleggene vil øke? Og skjer det noe med din AF P-ordning? De fleste tariffoppgjørene er nå ferdige, og her er resultatoversikten over de største områdene.

TEKST: PER FL AKSTAD

LO STAT/FAGFORBUNDET – SPEKTER (CA. 27.000 MEDLEMMER) Spekter er delt inn i 13 områder og omfatter mange virksomheter og bransjer. Først og fremst ansatte i helseforetak, private barnehager og sykehjem, Sporveien i Oslo, Ruter, Unicare, Norlandia, kulturinstitusjoner som for eksempel Operaen i Oslo og flere kulturhus, private røntgen- og behandlingsklinikker, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke, andre private helsetilbud og Akasia. Sistnevnte eies av menighetene i Bergen og som driver barnehager, eiendomsdrift og gravstell.

Resultat: A-delen (gjelder alle med arbeidsgivere organisert i Spekter) • Alle får et generelt tillegg på 1950 kroner.

• De som tjener 417.726 kroner eller mindre får et lavlønnstillegg på 4875 kroner. Tilleggene gis fra 1. april.

• Slitertillegget i AFP-ordningen blir identisk med det som er avtalt mellom LO og NHO, men her må arbeidsgiver selv finansiere tillegget siden det ikke finnes noe fond for sluttvederlagsordning å ta penger fra.

Spekter er organisert i mange ulike områder som omfatter enkelt arbeidsplasser og bransjer, såkalte B-deler. Flere av dem er ikke forhandlet ferdig ennå.

70 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

LO – NHO (CA. 4200 MEDLEMMER) For Fagforbundets medlemmer gjelder oppgjøret ansatte ved private pleieinstitusjoner, frisører, dyrepleiere og klinikkassistenter, ansatte i private ambulansefirmaer, ansatte i Norges Blindeforbund, private asylmottak og i privat barnevern. I tillegg gjelder oppgjøret bussbransjeavtalen og ansatte i busselskaper som har arbeidsgivere organisert i NHO Transport.

Resultat: • Det generelle lønnstillegget blir på 1 krone i timen fra 1. april 2018, det vil si 1950 kroner i året.

• I tillegg ble det gitt et lavlønnstillegg på 2,50 kroner i timen, 4875 kroner i året, totalt 6825 kroner. Lavlønnstillegget går til alle som tjener mindre enn 417.702 kroner i året.

• Partene er også enige om å bruke pengene fra et fond som finansierer dagens sluttvederlagsordning til et slitertillegg som skal fjerne hull i dagens AFP-ordning. De er enige om å samarbeide om en ordning som kan innføres fra 1. januar 2019.

Det er fortsatt flere oppgjør det ikke er forhandlet om.

Blant annet for avtalen mellom Fagforbundet og Private Barnehagers Landsforbund, som gjelder 7600 medlemmer.

Resultatet i KS-oppgjøret og Oslo-oppgjøret ble presentert i forrige nummer av Fagbladet.

LO STAT – STATEN

SPEKTER HELSE

(CA. 1000 MEDLEMMER)

Ansatte i helseforetakene.

Ansatte i Bufetat med statlig ansvar for barn, ungdom og familiesaker. Ansatte i konfliktrådene og helsepersonell i Forsvaret.

Resultat:

• Ansatte får et generelt tillegg på 5100 kroner til og med lønnstrinn 47. De med høyere lønn får et tillegg på 1,25 prosent.

• Tilleggene gis fra 1. mai.

• Ansatte uten formell kompetanse og fagarbeidere har fått et generelt tillegg på 16.000 kroner.

• Høyskoleutdannede får et tillegg på 3,5 prosent.

• Ledere med budsjett-, personal-, og driftsansvar får et tillegg på 5 prosent.

• Alle lønnstillegg er gitt med virkning fra 1. juli.

FAGFORBUNDET – VIRKE

SPEKTER NETTBUSS

Ansatte i kinoer, apotek og enkelte boligbyggelag.

Resultat:

Resultat:

Resultat: • Ansatte får et generelt tillegg på 1,30 kroner i timen.

• Ansatte ved apoteker og kinoer som har en inntekt som ligger under 90 prosent av industriarbeiderlønn (417.726 kroner), får et ekstra lavlønnstillegg på 2,50 kroner i timen.

• Partene er enige om å slutte seg til det LO og NHO ble enige om når det gjelder avtalefestet pensjon (AFP).

• Samme resultat som i bussbransjeavtalen med NHO. (Se resultat LO-NHO). Slitertillegget i AFP-ordningen blir det som er avtalt i A-delen i Spekter-oppgjøret.

• Ansatte i administrasjonsselskapet Brakar har fått samme resultat som Spekter Nettbuss.

SPORVEIEN I OSLO FAGFORBUNDET

– HOVEDAVTALEN FOR KONKURRANSEUTSATTE BEDRIFTER (CA. 1.700 MEDLEMMER)

Resultat: • Ansatte får et tillegg på alle lønnstrinn med 2,4 prosent, minimum 11.200 kroner.

• I tillegg er partene enige om at det den innskuddsbaserte pensjonsordningen ikke kan endres uten at partene er enige om det. I tidligere avtaler sto det kun at dette skulle drøftes med de ansatte.

Resultat: • Medlemmene får et generelt tillegg på 9800 kroner med virkning fra 1. mai.

• Ingen ansatte med 20 års ansiennitet eller mer skal ha under 400.000 kroner i grunnlønn for full stilling.

•H elgetillegget er økt fra 52,50 kroner til 55 kroner, og kvelds- og nattillegget er endret slik at

Du kan lese om alle oppgjørene på fagbladet.no

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 71

I SAMFUNNET / PALESTINA

Reiser fra familien for å seile til Gaza – Barna mine kommer til å savne meg, men jeg tror de forstår hvorfor jeg reiser, sier Mikkel Grüner. Han skal bryte den israelske blokaden med en fiskeskøyte.

F

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

agforbundet-medlem og bystyrerepresentant for SV i Bergen, Mikkel Grüner, har mønstret på som matros på den gamle fiskeskøyta MS «Kårstein». Han har tenkt til å være med hele veien til Gaza. Eller så langt det går.

– Dette er et veldig viktig politisk spørsmål.

Blokaden av Gaza foregår på ellevte året. Det er et så grovt brudd på folkeretten, at det kan karakteriseres som en forbrytelse mot menneskeheten, mener han.

KOMMER TIL Å SAVNE FAMILIEN

Grüner er opprinnelig dansk, men har bodd i Bergen i over 20 år. Han har tre barn, to med samboer Sara Bell, som er leder i Fagforbundet Bergen. Begge er brennende opptatt av palestinernes rettigheter. Men Grüner forteller at han er mest vant til å protestere mot Israels blokade av Gaza fra kontorstolen.

– Jeg savner veldig samboeren og barna mine.

Og de kommer til å savne meg i noen måneder nå. Men samtidig tror jeg at de vil forstå det. Min oppofrelse av å være på sjøreise i noen måneder 72 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

er en bagatell i forhold til det palestinerne opplever nå, sier Grüner.

Aksjonistenes fremste mål er å bryte den israelske militære blokaden av Gaza og gi fiskeskøyta til palestinske fiskere. Før han mønstret på båten, tok han flere runder med barna om blant annet sikkerheten rundt det å delta på en slik tur.

– Jeg måtte være ærlig og si at det ikke er ufarlig. Men selv opplever jeg risikoen jeg tar som svært liten. Våre prioriteringer er først mannskapet, deretter båten og så aksjonen. Vi tar ingen unødvendige sjanser og skal ha med alle hjem. Det ligger ingen prestisje i dette, sier han.

I begynnelsen av mai lå «MS Kårstein» til kai på Kjeholmen utenfor Oslo. Den var allerede blitt kraftig bygd om for å huse aksjonistene.

Men fortsatt gjensto en del før båten kunne seile langs Europas kyst, gjennom Middelhavet og til slutt inn til Gaza.

– De trengte landligge, og vi sa ja med en gang.

Dette er en sak vi støtter, og jeg synes det er stas å hjelpe disse folka, sier Ola Floberg, nestleder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening.

KONFLIKTFYLT: Mikkel

Grüner er matros om bord på MS Kårstein, eller Al Awda, det arabiske ordet for tilbakevending.

Området de reiser til er preget av stor uro for tiden, ta over 50 personer er drept av israelske styrker.

FISKERNE RISIKERER Å BLI SKUTT

SHIP TO GAZA NORWAY • Aksjonistene satte seil fra Bergen 30. april. Skal prøve å bryte den israelske militære blokaden av Gaza i slutten av juli.

• De tar del i den internasjonale kampanjen Right to a just future for Palestine, organisert av Freedom Flotilla Organisation.

• MS «Kårstein» er den første norskregistrerte båten som blir brukt til formålet.

Den er 19 meter lang og ble bygget i 1963.

Omdøpt til «Al Awda», som på norsk betyr tilbakevendingen.

Gaza Israel Egypt

Jordan

Israel har i over ti år ført en militær blokade mot den lille landstripen Gaza ved Middelhavet. Det har ført til at rundt to millioner mennesker lever på et eksistensminimum.

– De har det helt forjævlig der nede. Det er helt utrolig at dette får lov til å fortsette i generasjoner. Samtidig virker det så håpløst. FN har vedtatt en masse resolusjoner, men det hjelper ingenting, sier han.

Kommer fiskerne lenger enn seks nautiske mil fra land risikerer de å bli beskutt av israelske styrker. Med en norsk fiskebåt vil palestinerne kunne hente noe mer mat opp fra det lille sjøområdet. Floberg forteller at han har bidratt til å få tak i håndverkere, snekkere, rørleggere og elektrikere til å sette båten i stand. | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 73

I SAMFUNNET / PALESTINA

– Det som er ålreit med dette, er at vi fysisk kan bidra med noe, sier han.

Han har en fortid som elektriker og skrur på plass en bryter til radaren om bord. Også noen lamper og stikk kommer på plass.

FÅR STØTTE FRA FAGFORENINGER

Fagforbundet har bidratt med til sammen 150.000 kroner til Ship to Gaza Norway de siste tre årene. I tillegg kommer donasjoner fra flere lokale avdelinger. Også andre fagforeninger og organisasjoner bidrar både praktisk og økonomisk til det som skal bli det første norskregistrerte båten som kan bryte den israelske maritime blokaden.

Planen er at fiskebåten og to svenske seilbåter skal seile inn mot Gaza i et felles forsøk på å bryte blokaden. Det er den internasjonale paraplyorganisasjonen Fredoom Flotilla Coalition som organiserer aksjonen.

HAR STANSET ALLE FORSØK

Sammen med mannskapet på den norske fiskebåten reiser israelskfødte Zohar Chamberlain Regev. Bosatt i Spania jobber hun nå for den internasjonale kampanjen, som i år har fått mottoet «Retten til en rettferdig framtid for Palestina». Selv om troen på faktisk å nå Gaza er liten, håper hun å sette fokus på den ulovlige blokaden.

74 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

MOT GAZA: Nestleder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening, Ole Floberg, setter opp en bryter til radaren om bord på MS Kårstein.

Fagforbundet tok nylig imot fiskebåten på Kjeholmen noen dager for å rigge den til et tre måneders seilas til Middelhavet.

– I 2008 seilte organisasjonen Free Gaza Movement inn til Gaza by og ut igjen. Men siden 2009 har ingen greid å komme seg inn med båt.

Israel har opprettholdt den ulovlige blokaden, sier Regev.

I 2010 ble ni personer drept da israelske kommandosoldater bordet det første skipet i Gaza-konvoien. Siden har ingen blitt drept eller alvorlig skadet. Men skipene har blitt konfiskert og mannskapet utvist fra landet, anklaget for å prøve å reise inn i Israel ulovlig.

– Vi mener Gaza havn bør være åpen for trafikk. Israel har ingen rett til å blokkere sjøveien, sier hun.

VIL STOPPE BÅTEN

Den israelske ambassaden i Oslo hevder at Israel har full rett til å stanse forsøket på å trenge gjennom blokaden. De mener blokaden er et nødvendig og lovlig middel for å beskytte israelere.

– Det er klart for alle at dette ikke er noe annet enn et symbolsk stunt; en fiskebåt vil ikke gjøre situasjonen bedre for folket i Gaza. Ifølge FNs Palmer-rapport er den maritime blokaden lovlig. Norge har stoppet fremmede båter i norsk farvann, det samme vil Israel gjøre i denne situasjonen, skriver Beate Mikkelsen, kommunikasjonssjef ved Israels Ambassade i Oslo, i en e-post til Fagbladet. *

Annonse

Gode fordeler til studenter og lærlinger Skal du studere for første gang eller er utdanningen din allerede på god vei?

Kanskje du i tillegg skal flytte hjemmefra eller endelig skal flytte ut av kollektivet?

Ekstra gunstig boliglån for deg som er ung Mange studenter ønsker å bo for seg selv og vil dermed ta steget inn på boligmarkedet. Med Lofavør Boliglån Ung får du en god rabatt og halv pris på etablering, i tillegg til at du tilbys økonomiske rådgivning. Lofavør Boliglån kan benyttes av deg mellom 18-34 år.

Praktisk med depositumslån når du er student er det vanlig å leie bolig. Depositum er noe utleier krever som en sikkerhet for eventuelle skader i fremtiden. Depositumet er ofte på en sum av flere måneders leie, og mange sliter med å skaffe dette beløpet på kort tid. Med Lofavør Depositumslån kan du låne opptil 30 000 kroner, og få inntil 5 års nedbetalingstid. I tillegg får du lavere rente enn andre bankkunder hos vår samarbeidspartner spareBank 1.

LOfavør Student- og lærlingforsikring som medlem i et Lo-forbund har du allerede innboforsikringen- Lofavør kollektiv hjem som del av ditt medlemskap. Den dekker det aller meste, som klær, PC, møbler

og kjøkkenutstyr. Men det er også viktig å forsikre seg selv.

Lofavør har en tryggehetspakke som inneholder en helårs reiseforsikring og ulykkesforsikring til 952 kroner i året. sammen med innboforsikringen får du en god forsikringspakke til en rimelig pris.

Studenttilbud på hotell og leiebil studentlivet kan til tider være hektisk og krevende og da er det godt å kunne koble av med en liten ferie. Visste du at du som student både får rabatter hos nordic Choice og Hertz bilutleie?

Med nordic Choice kan du få et dobbeltrom til 599 kroner per natt inkludert frokost. Tilbudet gjelder kjeden Comfort Hotels, og du kan velge mellom 30 hoteller i norge, sverige, Danmark og Litauen.

Trenger du bil til hytta, nabobyen, utlandet eller til flytting kan du leie bilen som passer for ditt behov hos Hertz bilutleie.

Du får opptil 20 % prosent rabatt, ikke bare i norge, men også ellers i europa.

Les mer og kjøp på www.lofavor.no

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Bedriftshelsetjeneste og sykefravær ? setjeneste som har inngått en Vi har fått en ny bedriftshel-

avtale med ledelsen om å få ned sykefraværet. Hvis det ikke skjer, blir også honorarkravet fra bedriftshelsetjenesten lavere. Kan dette være lovlig?

M. J. SVAR: Interessant spørsmål. Nå sitter ikke jeg med avtaleteksten som forklarer hvordan ansvaret mellom bedriftshelsetjenesten og virksomheten er fordelt. Men slike avtaler er avtaler i feil retning, slik jeg ser det.

Helt grunnleggende er bedriftshelsetjenestens frie og uavhengige rolle i arbeidsmiljøspørsmål. Den skal bistå arbeidsgiver, ansatte, arbeidsmiljøutvalg og verneombudene. Først og fremst skal bedriftshelsetjenesten jobbe forebyggende, men ansvaret for beslutninger og gjennomføring av tiltak vil alltid ligge hos arbeidsgiver og de operative delene av virksomheten.

Jeg er sikker på at riktig bruk av bedriftshelsetjenesten fører til at virksomheten både unngår og klarer å redusere unødvendige arbeidsbelastninger, blant annet gjennom å kartlegge ulike risikoer ved arbeidsmiljøet i virksomheten.

76 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

Bedriftshelsetjenesten skal også bistå ved individuell tilrettelegging og oppfølging.

Innholdet i avtalen med bedriftshelsetjenesten er et spørsmål som skal behandles i arbeidsmiljøutvalget (AMU). Kriteriene for hva som er god bedriftshelsetjeneste ligger til utvalget å avgjøre. Hvem som blir valgt, ligger til arbeidsgivers styringsrett.

Ta opp saken til bred gjennomgang på neste AMU-møte. Forbered dere med gode argumenter for hvordan bedriftshelsetjenesten skal brukes hos dere. Understrek at bedriftshelsetjenesten skal bistå alle i virksomheten, og ikke bare være et middel for å nå et av ledelsens måltall.

Arne Bernhardsen, Gyldendal Arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LO favør og Sparebank 1

FELLES FORSIKRING

? samboeren Kan

min og jeg ha felles innbo- og husforsikring?

Vi bor i en leilighet på 50 kvadratmeter.

SVAR: Du trenger ikke forsikre selve leiligheten din.

Det tar borettslaget eller sameiet seg av. Dere trenger kun forsikre eiendelene i leiligheten, altså en innboforsikring.

Som samboere med felles folkeregistrerte adresse er alle eiendelene deres forsikret gjennom din kollektive hjemforsikring.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Boligsparing ? for ungdom) for å få lån til bolig?

Må jeg spare i BSU (boligsparing

Jeg er 22 år og har ikke BSU-konto.

B. F.

SVAR: Nei, du må ikke ha BSU-konto, men det er den smarteste måten å spare til bolig på. Når du sparer i BSU, får du både en meget god rente og et svært verdifullt skattefradrag på hele 20 prosent av sparebeløpet.

Hvis du sparer 25.000 kroner, som er

maksimalbeløpet per år, får du 5.000 kroner tilbake på skatten neste år. Vær oppmerksom på at for å få hele dette skattefradraget må du ha hatt såpass stor inntekt at du minst har betalt 5.000 kroner i skatt.

Du kan godt få boliglån om du har penger på en annen sparekonto eller i aksjefond. Uansett må du ha minst 15 prosent av kjøpesummen i egenkapital for å kunne låne resten i banken.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

25-ÅRSJUBILANTER BAK FRA VENSTRE:

Leder Kyrre Johansen, Kjersti Bendixen, Åshild Nordås, Rune Sønsteng og Anne M. Kråkenes.

FORAN: Elin W. Rognstadtangen

40-ÅRSJUBILANTER FRA HØYRE: Fra høyre

Unni H. Rem, Trond Guldahl, Solveig Eriksen, Ragnhild Røang, Jon-Inge Pettersen, Thor N. Westli og Bente Nikkerud.

25 ÅRS MEDLEMSKAP (BAK): Bente Sivertsen, Alvilde Grønli, Sylvi Svendsen, Marita Abelsen Thoresen, Kitt Bruksås, Anita Samuelsen og Oddbjørg Thoresen.

FORAN: Karin Kopperud.

40 ÅRS MEDLEMSKAP (FORAN): Finn Suseg, Margith Thorsteinsen og Bergny Ødegård.

JUBILANTER I BALLANGEN * På årsmøtet til Fagforbundet Ballangen 23. januar 2018, ble ti fremmøtte jubilanter hedret.

ELIN K VANMO

TIL VENSTRE: Leder av Fagforbundet Lørenskog, Kyrre Johansen.

Feiring i Lørenskog * Avd. 124 feiret 24. april jubilanter på restaurant Buen i Lørenskog.

K YRRE JOHANSEN

UTMERKELSER I LILLEHAMMER * Fagforbundet avd. 196 Lillehammer sykehus har hatt merkeutdeling for 40 år i LO og 25 år i Fagforbundet.

FRA VENSTRE: Trygve Sørhage, Gretha Slåen, Randi Rinde, Kari Marie F Nyberg, Anne Lise Riseng, Hilde Tranberg og May Ingunn Klette.

B JØRG RYDJORD 78 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

Markering i Akershus * Fagforbundet Akershus fylkeskommunale fagforening hadde merkeutdeling og middag 3. mai 2018.

FRA VENSTRE: Kirsti Stenseth (25 år), Bjørg Svanstrøm (40 år), Odd Eivid Eriksen (25 år), Mette Fornes (25 år) og Karin Høstland (40 år).

TRINE HALVORSEN

tips@fagbladet.no

Heder og ære i Porsgrunn

Send oss bilder og en kort tekst 40-ÅRSJUBILANTER

* 16. mars 2018 hadde Fagforbundet Porsgrunn jubilantfest hvor vi feiret våre trofaste medlemmer med erter, kjøtt og flesk, på tradisjonelt vis i Brevik Sjømandsforening.

Vertskapet fra Fagforbundet var Tore Nygaard, Nina Lund og Linn Schistad Camara.

40-årsjubilantene som var tilstede: Randi Berntsen, Anne-Lise Pedersen, Oddbjørg Skilbred, Inger Kokkersvold, Helge Håkonsen og Aase Mari Tangen.

25-ÅRSJUBILANTER

25-årsjubilantene som var til stede: Gunn Eriksen, Brith Sivertsen, Åsfrid Bråtha, Kirsten Kjørsvik, Bente Irene Halvorsen, Odny Westby, Solvor Kleppe, Marit Aaltvedt, Liv Marit Aarvik, Anne-Lise Finkenhagen Simonsen, Sigrid Fagerhaug, Marit Bakka, Andreas Malterud og Elisabeth Enger.

LINN SCHISTAD CAMAR A

40 ÅR

25 ÅR

Flott markering i Rana * Tradisjonen tro ble medlemmer med lang fartstid – 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO – markert med en liten fest i regi av Fagforbundet Rana avd. 172. Det var i år 65 jubilanter.

De som var tilstede ble markert med festmiddag, blomster, diplomer og nåler.

GUNN TØNDER

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD

ASIATISK MYNTENHET

PÅ PAPIRET

UNDERLIG

BRENSEL

TRETT

TOTAL

VIKTIG POSISJON

MENGDER

REGNFULL

BEGÅ

OVERFLATE

ENTUSIASME

BRYGGERIPRODUKT

GRÅVÆR

GRØNNSAK

UTHUS

PÅFUNN YNKELIG

REGLER

HUMRE UNDERBRUK INNKJØP ARENA DRAPERE

FISKESTED

KOMPIS

TELEMARKING

FORNÆRMELSE

KAPASITET

TREAVFALL

STJERNETEGN

INFOKILDE

HEDMARKING

BIFALL ÅPEN

GRUNN

BUNNNIVÅ BUKT

GLØDE I DAG

ANLØPSSTED

HENDE

RAMPETE

FLYTTE OM PÅ MYNT

FOTPLAGG

RØNNE BESKYTTELSE

OVERFØRE ER SYNLIG

KROPPSDEL

MERKELIG

VEKTIG FRUKTBAR JUVEL VALUTA

FABELULEMPE VESEN DYSTER

FRASER RIDEDYR

SHOPPINGVARER

KLESMATERIALE

FARGEPENN

PÅLEGG

ROM. KEISER

OPPFORDRE

MARKED SKAM DEG!

BRINGE

GØY PÅ LANDET ILDSTED

RILLE PÅ EN SKRUE

TA BENA PÅ NAKKEN

UTLENDING

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 1. august!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 3

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

F O V L E R T V A

S E I

Ø R K H E F I N

F S E T R B I R I MT A I R S S K

M Å R

K

D L A G S GO R D ME E N L R N E I N GN E RO

P R O S A

P U M P S

R R U E S P G N I S T

L E K K E

J H O U L V K S V E I ME R T I D E L K V A K F Å R KO L L E F Å K T T S VU R E T T E N U A R T E H E T S V I S E K E S A N A T T K J R E S T A

O V E R F A L L S I K K E R

K O N T O R A S S I S T E N T

T V S T A R T E R E T E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

ISATOU CHAM 8517 Narvik ARILD KIRKEBY 2743 Harestua ALFHILD HERNES SAUE 5750 Odda

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER ILLUSTR ASJON: COLOURBOX.COM

Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

Ærlig talt!

Jeg sier det samme som alle andre: Ærlig talt!

Også her, i den rikeste delen av verden.

Skal vi finne oss i sånt??

Det er jo nemlig sånn at ingenting er så godt at vi ikke har noe å klage på. Er det ikke kulda, så er det varmen om sommeren, eller at det regner for mye, eller at det er for tørt.

Eller at allting går så fort. Eller sakte…

Men havet ligger der. Blått. Varmt (eller egentlig litt for kaldt, men vi må jo bade likevel). Innbydende.

Hvis det altså bare hadde vært der det skulle være, havet altså.

Men neida, ikke en gang det kan vi stole på. Ærlig talt!

For nå på forsommeren har svenske badegjester på den populære vestkysten utenfor Göteborg sendt klager til Öckerö kommune og klaget på havet. Det ligger ikke der det lå i fjor, eller året før. Det vil si, havet er der, men vannet skvulper ikke like høyt opp på svabergene som det pleier.

Det er rett og slett ikke så mye vann i havet

som det pleier å være, og badeplassene er ikke like innbydende som før.

Hva har kommunen tenkt å gjøre med det??

Svaret fra kommunen: Ingenting.

Det eneste den hadde å melde var at det dessverre ligger utenfor kommunens makt og myndighet å gjøre noe med havet og hvor mye vann som er der. Ærlig talt, hva gir du meg! I et av verdens rikeste land.

Og temperaturene vi har hatt nå på forsommeren. Kan kommunen gjøre noe med det? Må det virkelig være så varmt.

For når vi ikke har noe annet å klage på, så kan vi jo klage på varmen.

Men fortvil ikke. Vi bor jo rett nedenfor Nordpolen, så det blir helt sikkert kaldt igjen.

Når vi starter ferien for eksempel.

Og innen vi går over fra å klage på varmen til å klage på kulda, har det rent mye vann i havet.

Så det blir nok fullt igjen det og.

PER FL AKSTAD

| 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | DESIGNER OG FOTOGRAF

En kvinne for sin hatt

I

Hun lager eksentriske hatter, har prydet magasinforsider og har en neglelakk oppkalt etter seg.

Sandra Jensen er ikke helt som andre assistenter.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

strålende solskinn ute på terrassen sitter Sandra Jensen foran et speil og sminker seg. Røde klær og sko, rød veske og rødt mobildeksel. Og knallrøde lepper. Goddess Sandra lyser fra fingre og tær. Neglelakken er oppkalt etter henne siden hun var merket TL Designs ansikt i fem år.

På hodet har hun en ståltråd-hatt med sitt eget navn på. Dette fyrverkeriet av en kvinne har prøvd og gjort det meste. Hun liker å utfordre seg selv og prøve nye ting. Hun har vært modell i Paris og jobbet som stylist. Hun designer klær og er en anerkjent fotograf, kjent for sine selvportretter.

Sandra har prydet forsiden på magasiner, og hun har vært performanceartist under alteregoet Dementia Narcissus. Hun har turnert over hele Europa med Gothminister, et norsk metal-band. Hun hadde ansvaret for kostymene deres og var med som performanceartist på scenen. Hun tok bilder til platecover og laget musikkvideoer.

– Jeg hadde ansvaret for hele den visuelle biten.

Helt siden Sandra var liten og gikk i klesskapet til moren sin, har hun elsket å kle seg ut og spille teater.

– Jeg ville bli lege, men på Fagerborg videre-

82 ~ FAGBLADET | 6 | 2018 |

+ NAVN: Sandra Jensen ALDER: 45 BOSTED: Nesodden ARBEID: Assistent/lærervikar og dramalærer FAMILIE: Mann og ett barn HOBBY: Lage hatter og kostymer. Tegne, sy og ta selvportretter.

gående skole hadde jeg Jahn Teigen som revysjef, og siden ble det kunsten for meg.

I tillegg jobber hun på skole. Nå henter Sandra inspirasjon fra barna på skolen, fra musikken og naturen.

– Jeg liker å resirkulere og lage hatter av alt mulig som folk kaster. Alt fra håndtakene på vindunker til å lage kroner av tommestokk.

Når hun har kurs med ungene på skolen, tar hun dem med ut i naturen for å plukke søppel som etter en vask kan bli til helt nye ting.

På skolen er hun med på å sette opp dramaforestillinger to ganger i året. I tillegg setter hun opp sin egen Halloween-forestilling hvor hun har skrevet manus, laget kostymene og står for regi.

– Etterpå utfordrer jeg ungene til å lage kostymer, en film eller et teaterstykke.

Kanskje går hun tilbake til heltidsfotografering når sønnen blir eldre. Hun tar på seg fotooppdrag innimellom.

– Jeg har full jobb med barn og har dramakurs, fotokurs og selfie-kurs med dem. Jeg får brukt kreativiteten i jobben og har det som plommen i egget. Det er så inspirerende og verdifullt å jobbe med barn. Drama var viktig for meg da jeg var liten. Nå er det jeg som hjelper til med å videreutvikle det kreative hos barna.

Jeg liker ĂĽ resirkulere og lage hatter av alt mulig som folk kaster. | 2018 | 6 | FAGBLADET ~ 83

FOTO: TARJEI L ANGEL AND

EN AV OSS

Fagforbundet har over 360.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

HJARTEKONTAKT MED ELEVANE

* Kunstlærar Georgeta Onofrei (65) hadde solid kunstutdanning frå Romania då ho kom til landet for 20 år sidan. Etter mange år i fiskeriindustrien fall ho endeleg på plass på Flora kulturskule.

Dei 50 elevane på kunstskulen driv ikkje berre med måleri, teikning, gips og papp. Her tuller dei også mykje. Og dei dansar, syng og leiker.

– Vi har hjartekontakt, fortel Georgeta. Ho har nok også ein plass i hjartet til kollegaene. Kunstlæraren har nemleg teikna dei alle saman og dekorert dørene deira med portrett.