Fagbladet 2018 07

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

7 I 2018

Papirspisende insekt invaderer bibliotekene

TEMA: FRAFLYTTING

ER DET HÅP FOR BYGDA? ÅTTE TING DU BØR VITE OM Å TA FAGBREV SOM VOKSEN ROGER TAR ET OPPGJØR MED KOMMERSIELT BARNEVERN:

«DET HAR BLITT EN SKITTEN BRANSJE»

46

Innhold 7|2017

Roger kom tilbake fra pappa 6 Da perm, hadde han mistet jobben

«Å sitte ved statens kateter og motta sertifisert kunnskap, slet jeg med fra dag én på barneskolen.»

Forfatter og tankesmieleder Magnus Engen Marsdal.

10

Else fikk toppkarakter da hun tok fagbrev i voksen alder

14

Tar naturen inn i barnehagen

20

Populære el-sykler i hjemmetjenesten

30

Er sentralkjøkken på vei ut?

42

Slutt for idyllisk institusjon

51

Menn som blir helsefagarbeidere er attraktive

68

Ble sagt opp – beholdt jobben

70

Jimmy har vervet over 120 medlemmer

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

ISSN 2464-4269

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

| 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 704| 2018

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Lena Knutli

34

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

UNORSK ARBEIDSLIV

NÅR UNGDOMMEN STIKKER Utkantkommuner sliter med fraflytting, men hva er løsningen?

Vi dro til Loppa for å se om det er håp.

48

24

ANSIKT TIL ANSIKT

ET LIV MED ALS

Fotograf Brian Cliff Olguin har møtt mennesker som bor i kommunale boliger.

Iris Andersen er brukerstyrt personlig assistent for ALSsyke Svein Falkevik.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 9 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 19 Matpakka mi 33 Norge i verden 6 0 Kronikk 6 2 Debatt

6 7 76 7 8 80 8 1 8 2

Forbundslederen Bare spør Oss Kryssord Petit ETTER JOBB: Camping på gamlemåten

Da Aleris i fjor betalte advokatutgiftene til en av selskapets konsulenter som hadde saksøkt Skatteetaten, advarte Aleris-direktør Erik Sandøy om at utfallet av rettssaken ville få konsekvenser for hele omsorgsbransjen.

Skatteetaten mente at den kvinnelige konsulenten skulle betraktes som ansatt og ikke selvstendig næringsdrivende siden jobben hun utførte var helt likt det fast ansatte gjorde. Det endte med seier til Skatt Øst. Og en liten seier for det trygge og forutsigbare arbeidslivet.

Når selskaper som Aleris leier inn konsulenter i stedet for å ansette folk, slipper de nemlig å betale overtid, sosiale kostnader, pensjon og arbeidsgiveravgift. De kjøper seg ut av normen i det norske arbeidslivet, nemlig fast ansettelse. Fagforbundet mener at Aleris har spart flere hundre millioner kroner på dette.

En undersøkelse blant 17 tidligere Aleris-kon­ sulenter som Fagforbundet nå har gått til søksmål på vegne av, viser at konsekvensene er alvorlige.

I denne utgaven av Fagbladet står en tidligere konsulent fram og forteller om helt urimelige arbeidsforhold. Unorske arbeidsforhold, vil de fleste si.

De siste årene har vi sett mange eksempler på hvordan kommersielle selskaper finner kreative måter å vinne anbud på og utnytte ansatte.

A-krimsenteret har varslet om kriminelle aktører som ble jaget ut av bygg- og anleggsbransjen, nå dukker opp i barnevern og ungdomsarbeid. Og i den ferske boken Løsarbeidersamfunnet kaller forfatterne utviklingen «urovekkende».

Hadia Tajik markerte nylig en tøffere holdning fra Ap og uttalte at «det er nok nå». Polikerne på høyresiden ser imidlertid ingen grunn til bekymring.

Bare det i seg selv er grunn til bekymring. | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 3

LLUSTR ASJONSFOTO: VIDAR RUUD, ANB

AKTUELT

TEKST: TIT TI BRUN

– Det var et beinhardt år, men jeg klarte det.

Aller viktigst er at jeg også klarte å følge opp datteren min, sier Tonje Kværnmo (26) helsefagarbei­ der og andreårsstudent på sykepleierstudiet.

I fjor påla Kunnskapsdepartementet OsloMet å starte et pilotprosjekt for helsefagarbeidere som vil studere sykepleie. Ordningen er omstridt: Fagforbun­ det ønsker en yrkesfaglig vei fra helsefagarbeider til sykepleier velkommen, mens Sykepleierforbundet mener generell studiekompetanse bør være grunnlaget for å starte på utdanningen.

4 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

SE

ND

VE

Halvparten av helsefagarbei­ derne som begynte på syke­ pleierstudiet har enten strøket, søkt permisjon eller sluttet.

Tonje Kværnmo er en av dem som fortsetter.

N

Stort frafall på omstridt studie

FOTO

: KA

R IN

E.

S

«Jeg gleder meg til å starte som normal andreårsstudent.»

Tonje Kværnmo

LAVERE KARAKTERER OG FLERE STRØK Oslo Met leverte nylig en rapport om eksamens­ resultatene for forsøksklassen. Den viser at helsefagarbeiderne fikk svakere karakterer enn studentene som kom inn med studiespesialise­ ring. Også strykprosenten var høyere. Bare drøyt halvparten av de håndplukkede helsefagarbei­ derne som startet på sykepleien i fjor høst, går videre til andre året.

MANGE SØKTE PERMISJON Rapporten peker på at mange av helsefagarbei­ derne sluttet eller fikk permisjoner av ulike årsaker, og at det relativt store frafallet på ingen måte forklares med resultatene alene.

Nå skal den nye ordningen evalueres og det er ikke tatt opp nye studenter i år.

– Det blir spennende å se hvordan det går med studentene i det ordinære løpet. Samtidig er viktig å undersøke nærmere hvorfor nesten halvparten er i permisjon eller har sluttet, sier Tonje Thorbjørnsen, rådgiver i Fagforbundet.

MIN FANESAK / ØSTENSJØVANNETS VENNER

– JEG BLIR LITT POLITI NÅR JEG SER FORELDRE SOM LAR BARN KASTE STEIN PÅ FUGLENE TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

Hva er din fanesak?

Jeg er opptatt av at vi må ta vare på fuglelivet rundt Østensjøvannet i Oslo. Jeg er medlem av «Østensjøvannets venner», og sammen med noen andre medlemmer drifter jeg Facebook-siden til gruppa. Jeg tar meg tid til å være ved vannet nesten hver dag. Både for å fotografere og for å ta del i alt det sosiale som skjer rundt. Jeg blir også noen ganger litt «politi» når jeg ser foreldre som lar barn løpe etter fuglene eller kaste stein på dem. Jeg sier også fra hvis folk dumper gamle brød og annet avfall som ikke har noe med fuglemating å gjøre.

Hva er det som driver deg?

Jeg ønsker at folk som kommer hit skal ha stedet som rekreasjon, et sted for gode opplevelser, og som skal gi særlig barn et forhold til fuglene på vannet og naturen rundt seg. Jeg er også opptatt av at vi må ta vare på det sosiale miljøet blant folk som ferdes her. Vi har det veldig koselig sammen. Flere av dem som er her ofte, har utrolige mengder kunnskap som de gjerne deler med andre.

Hva betyr innsatsen din i det store sammenhengen?

Forhåpentligvis kan jeg gi et lite bidrag til at barn og voksne kan komme hit og få både kunnskap og gode opplevelser, slik at de forstår at steder som dette er viktig å ta vare på.

NAVN: Jenny Helen Stillerud ALDER: 43 år JOBB: Miljøarbeider i bofellesskap for mennesker med utviklingshemming FAMILIE: Enslig

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT / KOMMERSIELL VELFERD

– En forferdelig skitten bransje Miljøterapeut Roger Berg tar et oppgjør med sin tidligere arbeidsgiver. Nå er det kommersielle selskapet saksøkt av et 20-talls tidligere konsulenter.

I

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: LENA KNUTLI

mars 2016 skulle miljøterapeut Roger Berg tilbake i jobb etter pappaperm. Han ble møtt med sjokkbeskjeden: Du er ikke i turnus, du er bare tilkallingsvikar.

En seks år lang karriere som miljøterapeut i det kommersielle barnevernsselskapet Aleris var brått over.

– EN SKITTEN BRANSJE

Berg vurderte å gå til pressen den gangen, men valgte i stedet å fortsette i andre jobber og legge alt bak seg.

Nå vil han ikke tie lenger. Ikke etter at et tjuetalls tidligere kolleger har saksøkt Aleris ved hjelp av Fagforbundet, og flere historier lik hans egen har kommet fram. Fagforbundet har anmeldt Aleris til Økokrim. I tillegg har forbundet varslet Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Fylkesmannen i Oslo og Akershus om mulige lovbrudd, etter å ha fått innsyn i sakene til de tidligere Aleris-medarbeiderne.

Fagbladet har snakket med nåværende ansatte, tidligere innleide konsulenter og nåværende konsulenter i Aleris. Én av konsulentene, som ønsker å være anonym av hensyn til nåværende jobb, beskriver det slik overfor Fagbladet: – Vanlige nordmenn skulle bare ha visst hva som skjer i denne bransjen.

– Dette har blitt en forferdelig skitten bransje, sier Roger Berg.

6 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

ALERIS-SAKEN • Fagforbundet har slått alarm om arbeidsforholdene i Aleris Ungplan & BOI. • Selskapet er anmeldt til Økokrim, og Fagforbundet har varslet Arbeidstilsynet om det de mener er grove brudd på arbeidsmiljøloven, skattemyndighetene om mulig avgiftsunndragelse og Fylkesmannen i Oslo og Akershus om mulig svikt i sikkerhet for mottakere av tjenestene.

• På vegne av 17 tidligere konsulenter har Fagforbundet fremmet krav på mellom 500.000 og halvannen million kroner.

• Aleris Ungplan & BOI unngår arbeidsmiljøloven, overtidsbetaling og avgifter ved å bruke selvstendig næringsdrivende konsulenter.

Fagforbundet mener disse gjør en ordinær jobb og skal betraktes som ansatte.

– Dette er sosial dumping så det holder, legger han til.

De to er ikke en del av søksmålet til Fagforbundet. Administrerende direktør i Aleris Erik Sandøy ønsker ikke å forhåndsprosedere rettssaken i media, og uttaler at han ikke vil gå inn i enkeltpåstander. (Se Sandøys tilsvar på side 8.)

– KJØPTE MUSKLER

Historien til Roger Berg begynner i 2009. En kraftkar av en dørvakt fra utelivet i Trondheim, blir ansatt som miljøterapeut i bofellesskapet til Aleris Ungplan & BOIs i Meråker. Institusjonen var etablert i et nedlagt gårdsbruk der det var bygget tre leiligheter til tre sterkt utagerende ungdommer. Ungdommene måtte ha tre voksne hver til å ta hånd om seg døgnet rundt.

– Det het seg at det skulle være en faglært i hvert team. Det var tull. Vi var for det meste dørvakter og andre kraftige karer. Det var muskler de kjøpte da de ansatte oss, forteller Berg.

Gutta jobbet annenhver uke, syv dager i strekk.

– Vi var på 24 timer i døgnet. Ting skjedde hver eneste natt. Vi var heldige om vi rakk to til tre timer med hvile totalt i løpet av døgnet. Når syvdagers-vakta var over, så var vi rett og slett mentalt utkjørt, forteller han, og beskriver følgende fra gardsbruket: – Det var en liten loftsleilighet på knappe 45 kvadratmeter med to soverom. Der levde

ungdommen vi skulle ta vare på, og tre voksne.

Vi var tre voksne som delte ett soverom og en seng. På natta måtte alltid én sove på gulvet foran døra til ungdommens soverom, og én måtte holde seg våken og kontinuerlig sjekke vinduet for å unngå rømming.

Ifølge Berg fikk de aldri betalt for timene de faktisk jobbet.

– Vi fikk betalt for 12 timer mens vi jobbet døgnet rundt. De trakk oss for hvile og søvn som vi aldri fikk, og for mat vi spiste på vakt. De trakk fem timer hvile og syv timer søvn fra døgnets 24 timer, og betalte syv dager med 12 timer jobbing.

Virkeligheten var en helt annen.

TILBUD OM Å BLI INNLEID KONSULENT

I 2012 avdekket Bufetat en rekke feil og mangler ved institusjonen. 7. mars ble godkjenningen inndratt og driftsavtalen avviklet.

De ansatte ble ifølge Berg sagt opp og tilbudt å fortsette som innleide konsulenter – utenfor

FERDIG MED ALERIS: Roger

Berg har lukket døra til Aleris en gang for alle og tør å stå fram. – Det de holder på med er sosial dumping så det holder, sier han.

arbeidsmiljølovens bestemmerlser.

To år deretter fikk han ny ansettelse i Trøndelag, men bare for et halvt år av gangen.

Inntil han altså tok ut pappaperm.

– Hvordan fant du deg i det?

– Den som sa imot ble skviset ut. Konsulenter som klaget på arbeidsforhold, mistet vakter. Fast ansatte ble satt på de mest ugunstige vaktene, eller presset ut på annet vis, forteller han, og sier med et sukk: - Vi godtok det for vi visste vel ikke bedre.

ANSVAR FOR TUNG MEDISINERING

Berg og hans tidligere kollega reagerer ikke minst på brukernes vegne. Andre Aleris-ansatte har fortalt Fagbladet om avvik.

Berg forteller at han hadde ansvar for tung medisinering av en ungdom.

– Jeg ga doser med ADHD-medisiner, sovemedisiner og angstdempende medisiner, men hadde kun bakgrunn som dørvakt. Mitt | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT / KOMMERSIELL VELFERD

første medisinkurs fikk jeg i Stavanger. Da hadde jeg gjort jobben i nesten tre år.

– Noen ganger var ungdommen så utagerende at det var til fare for de andre. Da måtte vi kjøre denne vekk. Bilkjøring med en voldelig og utagerende ungdom mens sjåføren har ekstrem mangel på søvn er heller ikke av det tryggeste, påpeker han.

– Jeg mener at vi gjorde en grei nok jobb, men sikkerheten, nei den ble ikke ivaretatt.

EKSTREME VAKTER:

Roger Berg viser fram timelister med 148 timer på ei uke.

ARBEIDSUKER PÅ 148 TIMER

Berg og hans kollega viser Fagbladet timelister.

Der framgår arbeidsuker på 148 timer. Noen uker er kollegaen oppført med vakt på 19 og 24 timer annenhver dag – fem timer hvile i løpet av 48 timer, syv døgn i strekk. Den faktiske jobbingen enda mer, ifølge de to.

Aleris-sjef Erik Sandøy avviser å kommentere denne dokumentasjonen da Fagbladet konfronterer ham med timelistene.

– Dette er ikke en diskusjon vi tar med dere i media. Fagbladet har ikke, basert på utsnitt av vaktlister, dekning for å konkludere rundt vår praksis for selvstendig næringsdrivende rundt arbeid, hvile og søvn, svarer han i en e-post.

– SKAL ALDRI TILBAKE TIL DET DER

– I mars 2016 var det kritisk plutselig å stå uten jobb, å bare være tilkallingsvikar med høyst usikker inntekt. Jeg hadde jo ansvaret for en liten datter, forteller Berg.

I dag er han likevel glad for å være ute fra Aleris.

– Jeg skal aldri tilbake til det der, sier han.

USIKKERHET GIR DÅRLIG KVALITET

Oslo kommune kjøper tjenester årlig for opptil 9,5 millioner kroner av Aleris, i tillegg til enkeltinnkjøp fra bydelene.

– Det blir helt klart dårligere kvalitet på jobben når de ansatte opplever stor usikkerhet, slik det er beskrevet av tidligere Aleris-ansatte, sier byråd for eldre, helse og arbeid Tone Tellevik Dahl (Ap).

– Ingen som jobber for Oslo kommune skal ha arbeidsforhold som beskrevet, sier byråden og varsler endring: – Denne høsten legger vi fram nye standardkrav for leverandører av omsorgstjenester, opplyser Tellevik Dahl. Det vil blant annet stilles krav til arbeids- og lønnsvilkår, faste ansettelser og krav om maksimalt én underleverandør. * 8 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

Aleris vil ikke kommentere påstandene

Administrerende direktør Erik Sandøy har fått tilsendt alle påstandene som framkommer i denne saken, men ønsker ikke å kommentere eller å gi tilsvar på dem, med følgende begrunnelse: – Aleris Omsorg Norge har den siste uken svart på alle henvendelser som er kommet fra redaksjonene i fagpressen. Vi har hele tiden vært tydelige på at vi ikke ønsker å forhåndsprosedere en sak som skal behandles i rettssystemet, i media.

Likevel har mange av henvendelsene som er kommet, gått inn i detaljer og polemikk som nettopp omhandler den forestående rettssaken.

– Medarbeideren det vises til i denne saken, snakker om arbeid på en institusjon for seks til sju år, og

som siden også er lagt ned. Vi kommer fremover ikke under noen omstendighet til å kommentere disse eller liknende påstander rundt enkeltsaker eller tidligere medarbeidere. Vi vil selvsagt komme tilbake til dere med kommentarer rundt disse problemstillingene mer overordnet etter at saken med Fagforbundet er behandlet i rettssystemet.

– Vi vil nå fokusere på å ivareta det gode arbeidsmiljøet vi mener vi har, for nåværende medarbeidere.

Vi minner også om at Fagforbundet har 220 av våre ansatte i Aleris Ungplan & BOI som medlemmer, som jobber hos oss til de betingelser og med det arbeidsmiljøet vi har i dag.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Foran Berit Wilhelmsen (55) ligger det masse papir og en stor mappe.

PC-skjermen er full av tall.

Wilhelmsen jobber som konsulent på rådhuset i Øksfjord i Loppa kommune.

Hun jobber blant annet med skatteinnfordring og kommunale krav. Wilhelmsen fører også regnskap, noe hun vet at mange forbinder med noe kjedelig. Selv synes hun det er givende når regnskapet stemmer.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Else Sørgård tok fagbrev som voksen og håper at det åpner for nye jobbmuligheter.

14 S

Grønne planter lager bedre arbeidsmiljø i Hundremeterskogen barnehage.

1 VINDU Å kunne løfte blikket og se på vær og vind er viktig. Jeg blir mindre trøtt i øynene når jeg kan se ut av vinduet av og til.

2 PC Det er viktig at den ikke er for treig, ellers øker stressnivået mitt. Min PC er treig, men jeg skal heldigvis snart få ny.

3 SMIL Et smil fra en kollega gir meg en god start på dagen.

Norske biblioteker invaderes av papirspisende skjeggkre.

24 S

Latter og humor er en viktig del av dagen til helsefagarbeider Iris Andersen og ALS-syke Svein Falkevik.

FOTO: KRISTINA AURORE K VÅLE

FOTO: MAUD LERVIK GRØT TL AND

22 S

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / UTDANNING

GODT ARBEIDSMILJØ:

– Det er gøy å lære, sier Else Sørgård som har tatt både fagbrev og fagskole som voksen.

Else tok fagbrev som TOPPED M voksen KARAKTER Over 500.000 voksne nordmenn er ufaglærte.

Else Sørgård tok fagprøven og satser på at det åpner for nye jobbmuligheter.

E

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: ANITA ARNTZEN

lse Sørgård fant ut i voksen alder at hun ville ta fagbrevet.

– Jeg ville gjøre det for meg sjøl. Jeg ville bli sterkere faglig. Et fagbrev gir større faglig tyngde og er viktig for å få fast jobb eller skifte jobb.

Sørgård tok kontakt med Akershus fylkeskommune. De ville ha henne inn for å gå gjennom tidligere arbeidserfaring og utdanning, en såkalt realkompetansevur­ dering.

– Og brått satt jeg på skolebenken igjen.

To kvelder i uka gjennom et år. Det var mye jobb, men samtidig veldig gøy å møte andre voksne som var interessert i det samme faget som meg.

11.500 GJØR SOM ELSE

Tall fra SSB viser at over en halv million voksne nordmenn er ufaglærte. Samtidig stuper etterspørselen etter arbeidsfolk uten utdanning.

Hvert år gjør 11.500 voksne som Else og går 10 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

opp til fagprøven. Det betyr at titusenvis til enhver tid er i gang med å ta teoriprøven til fagbrev og samle opp nok praksis til kravet om fem års arbeidspraksis.

BITT AV LÆREBASILLEN

Sørgård syns undervisningen var utfor­ drende, interessant og gøy. Nervene meldte seg først for alvor etter teorieksa­ men og før brevet med karakteren kom.

– Da var jeg sikker på at jeg hadde strøket.

Men det var falsk alarm. Else sto til en blank sekser. Dermed var hun bitt, og etter noen år satte hun seg igjen på skolebenken.

Da fullførte hun ett års fagskole «Miljøut­ danning innen rus» på deltid over to år.

Av de 11.500 voksne som tar fagbrev hvert år, består 94 prosent fagprøven, viser tall fra utdanningsdirektoratet.

– Det er rett og slett gøy å lære og utfordre seg selv. Dessuten åpner det kanskje noen dører til nye jobber i framtiden, sier helsefagarbeideren med fagskolegrad.

LURER DU P Her er åtte ting du bør vite:

U PÅ OM DU SKAL TA FAGBREV? HVA ER PRAKSISKANDIDAT-ORDNINGEN?

Det er Utdanningsdirektoratet som har laget retningslinjene for praksiskandi­ datordningen. Ansatte som har lang arbeidserfaring innen ett fagfelt, kan gå opp til fagprøven som privatist.

Eksamen består av en skriftlig fem timers teoriprøve som du må ha bestått før du kan gå opp til selve fagprøven.

Den tas vanligvis på egen arbeidsplass.

Praksiskandidater trenger ikke å ha bestått fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, naturfag, samfunnsfag og historie) for å få fag- eller svennebrev.

fagprøven. 80 prosent regnes som full stilling. Lavere stillingsprosent kan legges sammen. 50 prosent av praksisen må være opparbeidet innenfor den siste tiårsperioden.

HVOR MYE PRAKSIS MÅ JEG HA?

SKAFFE DOKUMENTASJON?

Praksisen må til sammen utgjøre fem år, i tillegg til en bestått teoriprøve og selve

Du må selv samle dokumentasjon fra alle arbeidsgiverne dine, både en | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / UTDANNING

EN GOD LATTER:

- Det er gøy å lære, sier Else Sørgård (midten), som har tatt både fagbrev og fagskole. Her sammen med Linn F. Asak og Karoline Tomren.

oversikt over når du jobbet og hvilke arbeidsoppgaver du har hatt.

HVA ER REALKOMPETANSE?

Fylkeskommunen må godkjenne at din arbeidserfaring tilsvarer fem års praksis. Dersom du ikke får godkjent praksis, skal fylkeskommunen opplyse deg om din klagerett.

Realkompetanse er kunnskap og ferdigheter du har skaffet deg gjennom utdanning, lønnet eller ulønnet arbeid, organisasjonsarbeid eller fritids­ aktiviteter.

Du kan få kortet ned et studieløp på grunnlag av realkompetansen din dersom du oppfyller kompetansekra­ vene i hele eller deler av utdanningen.

Hvis du er over 25 år og har fullført grunnskole, men ikke videregående opplæring, har du rett til gratis videregående opplæring og realkompe­ tansevurdering (voksenrett). I mange fylker søker du realkompetansevurde­ ring via nettstedet vigo.no.

HVA SLAGS PRAKSIS GODKJENNES?

HVEM KAN HJELPE MEG?

HVOR MELDER JEG MEG OPP TIL FAGPRØVEN?

Du melder deg opp både til den skriftlige teoriprøven og til fagprøven hos din fylkeskommune. På fylkeskom­ munenes nettsider finner du informa­ sjon om hvordan du skal gå fram.

HVEM GODKJENNER PRAKSIS?

Allsidig praksis i tilknytning til faget blir godskrevet fullt ut. Det kreves ikke en bestemt type praksissted.

Tidligere skolegang eller realkompetansevur­dering kan godskrives med inntil to år.

12 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

Ta kontakt med din lokale tillitsvalgt, arbeidsgiver og/eller opplæringsavde­ lingen i din fylkeskommune. I tillegg kan du få hjelp i de offentlige karriere­ sentrene. De tilbyr gratis karriere­ veiledning og bistand til jobbsøking til alle over 19 år. *

STOR PÅGANG FOR NY ORDNING Etter at Fagbladet skrev om den nye ordningen «Fagbrev på jobb», har både Fagforbundet og fylkeskommuner hatt stor pågang fra folk som vil vite mer.

Utdanningsdirektoratets retningslinjer er fortsatt ikke klare, derfor er heller ikke fylkeskommunene klare til å ta imot søknader.

«Fagbrev på jobb» innebærer at ansatte i fast stilling allerede etter ett år i jobb kan søke arbeidsgiver og fylkeskommunen om en opplærings­ avtale som fører fram til fagbrev.

Ordningen er beregnet på folk som er i fast jobb.

De faglige kravene til vil bli det samme som for å ta fagbrev som praksiskandidat. Du må ta teoriprøven i faget og dokumentere fem års relevant praksis, før du kan gå opp til selve fagprøven.

Ocean Beach Club, Gran Canaria

Vinterreiser

1.00i ra0ba,tta, Tenerife, Gran Canari Verde, p p Madeira, Ka Maldivene, , d n a Bali, Thail hellene, yc e S s, u Mauriti ri S Lanka.

Zanzibar og

Kapp Verde

Maldivene

DOBBEL MEDLEMSRABATT HOS VING Akkurat nå får du dobbel medlemsrabatt på utvalgte charterreiser og ruteflypakker. Det betyr at du får 1.000,– i rabatt pr. bestilling. Og husk, du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling.

Rabatten gjelder nye bestillinger av charterreiser (fly og hotell) til Gran Canaria, Tenerife, Madeira, Kapp Verde og Thailand. Avreise i perioden 1.1-10.4.2019.

Og på ruteflypakker (fly og hotell) til Maldivene, Mauritius, Seychellene, Zanzibar, Sri Lanka og Bali.

Avreise i perioden 1.1.–30.4.2019. Bestillingene må gjøres senest 30.9 og via lofavor.no Sjekk lofavor.no for flere gode tilbud. | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | INNEKLIMA

Verdens første «grønne» barnehage I Hundremeterskogen barnehage er det grønne planter i alle kriker og kroker. Friskere luft gjør at de ansatte er mer på jobb og at barna er roligere.

N

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: WERNER JUVIK

år du kommer inn på Bjørnehjørnet avdeling, kan du merke at neseborene åpner seg, at øynene blir mer fokuserte og at hodet blir klarere. Rundt omkring henger det grønne planter. Lyset i taket minner om dagslys. Plantene er dyrket fram i Sør-Afrika og er spesialbestilt for å lage friskere luft. Ideen er å ta skoglufta inn i barnehagen. Det har gitt resultater for Hundremeterskogen barnehage i Nittedal. Sykefraværet har gått ned, barna har blitt roligere og færre er plaget av hodepine og allergi.

Barne- og ungdomsarbeider Tonje Lyngstad Hansen slet mye med hodepine før de fikk planter innendørs. Det gjør hun ikke lenger.

– Jeg lurte på hva plantene faktisk kunne gjøre med meg som person, men en form for effekt har de hatt. Jeg er mindre syk, og det tror jeg er på grunn av plantene og lysene, sier hun.

Det er fortsatt noen rom i barnehagen som ikke har planter på veggene, og det merkes.

– Der vi har høytlesning, er det ingen planter og det blir fort tett luft hvis vinduet er lukket. I avdelingene der det er planter, kan vinduene være igjen selv om det er 26 barn og fire voksne til stede. Lufta blir likevel ikke forferdelig tett, sier kollega Wenche Larsen Hansen.

14 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

UBETYDELIG KOSTNAD

På avdelingene der det er planter, kan vinduene være igjen selv om det er 26 barn og fire voksne til stede.

BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER WENCHE LARSEN HANSEN (37)

Det er daglig leder i Hundremeterskogen, Niels Bjørn Olsen, som er pådriveren bak den grønne barnehagen.

– Jeg er genuint opptatt av å skape optimale arbeids- og oppvekstmiljø på alle plan der det er mulig.

Det var i mai 2013 at barnehagen i Nittedal tok naturen inn, som den første i verden. Det nye innemiljøet merkes blant annet på konsentrasjonsevnen til barna.

– Det er få mennesker som blir mer stresset av å gå en tur i skogen. Når du tar med deg naturen inn, tar du den forebyggende stressfaktoren med deg. I barnehagen tar de ansatte seg mer tid enn før, og de er mindre stresset, sier Olsen.

– Det må ha kostet en del å få installert disse plantene sammen med lysene. Hvordan får dere det til å gå rundt økonomisk?

– Kostnaden må sees i sammenheng med det reduserte korttidssykefraværet plantene og lyset fører med seg. Plantene blir dermed en ubetydelig kostnad.

Selv om plantene har hatt positiv effekt, er det kun fem barnehager som har valgt å gjøre det samme som Hundremeterskogen. Olsen synes det er rart.

– Flere bedrifter kan vise til mer trivsel og nedgang i sykefravær fordi de har satset på

BEDRE LUFT: Wenche

Larsen Hansen merker at hun har blitt friskere etter at de grønne plantene kom opp pü veggene i barnehagen.

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | INNEKLIMA

planter inne. Jeg lurer derfor på hvorfor det ikke er lovpålagt, eller i hvert fall sterkt anbefalt, for skoler og barnehager. Samfunnsmessig vil dette være positivt for folkehelsa på kort og lang sikt, mener han.

SKOGLUFT-EFFEKTEN

Selv fikk han inspirasjon av Jørn Viumdal, daglig leder i BioOffice. Bedriften leverer biokontor til blant annet næringsliv, sykehus og skoler.

I 1993 innledet han et tett samarbeid med Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås (NMBU). Der studerte de for første gang effekten av natur på mennesker som arbeider innendørs.

– Gjennom forskning fikk vi bekreftet at natur i ulike settinger innendørs, hadde positiv effekt på menneskers psykiske og fysiske helse, forteller Viumdal.

Prosjektet på Ås har bakgrunn fra forskere fra NASA. De har forsket på romstasjoner og kommet frem til at det ikke er mulig for mennesker å trives uten natur.

Det som har stått Viumdals hjerte nærmest i alle disse årene, har nå blitt til boken «Skoglufteffekten».

KONSENTRASJON: Ifølge barnehagelederen har barna i Hundremeterskogen blitt flinkere til å konsentrere seg.

Den ble gitt ut i slutten av april og skal være en guide til hvordan du kan få skogluft-effekten både hjemme og på jobb. Effekten bygger nettopp på forskning fra NASA og NMBU og handler om å ta planter og lys inn i rommene hvor du oppholder deg mest. *

PLANTENES EFFEKT INNENDØRS Forskningen fra NMBU viser følgende reduksjon i helseplager: Trøtthet: 40 prosent Hodepine: 35 prosent Føler seg tung i hodet: 20 prosent Konsentrasjonsproblemer: 16 prosent Irritasjon i øynene: 16 prosent Irritert nese: 29 prosent Tørr og sår hals: 23 prosent Tørr hud i ansiktet og på hendene: 27 prosent Hoste: 38 prosent Tallene er et gjennomsnitt av det omtrent 2000 mennesker svarte i forbindelse med forsk­ ningsprosjektet fra NMBU som gikk over ti år.

Kilde: BioOffice

16 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

PÅ JOBB / AKTUELT

BACHELOR SOM KREVER YRKESFAG

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX.COM

* Har du fagbrev eller teknisk fagskole, kan du nå søke det splitter nye studiet bachelor i byggeplassledelse. Allerede i januar kan du starte på deltidsstudiet, mens det treårige heltidsstudiet starter høsten 2019.

– Så vidt jeg vet, er dette den første bacheloren som krever yrkesfaglig praksis, sier Trond Bjørge, daglig leder for HYU (Høyere yrkesfaglig utdanning), som eies av den offentlige Fagskolen Innlandet.

Den siste godkjenningen kommer først i september, men Bjørge bedyrer at bacheloren er politisk velsignet.

– Politikerne, LO og NHO ønsker en sømløs vei fra yrkesfag på videregående og inn i akademia. Dette studiet viser at det er en reell karrierevei for dem som satser på yrkesfag.

Ingeniører fra tekniske fagskoler slipper å ta alle fagene på nytt.

– Vi lager et annet løp til bacheloren for dem, sier Bjørge.

FORBUD MOT NIQAB OG BURKA I SKOLEN * Fra første august er det forbudt å bruke niqab og burka i skolen. Det vedtok Stortinget før sommeren.

Forbudet vil gjelde for elever, studenter og ansatte ved utdanningssteder i privat og offentlig sektor.

I barnehagen vil forbudet bare gjelde for de ansatte, og det vil gjelde i hele

arbeidstiden. Forbudet vil også gjelde skolefritidsordning, leksehjelp og opplæring utenfor lærestedenes område, som for eksempel skoleturer.

Leksehjelp og SFO er også omfattet av forbudet, mens plagget kan brukes av ansatte i pauser, når elevene ikke er til stede.

Spesialtilbud på strøm Vi er stolte av at LOfavør har valgt Fjordkraft som sin samarbeidspartner.

Gjennom vårt samarbeid kan vi tilby spesialtilbud på strøm til alle medlemmer av et LO-forbund.

Les mer om avtalen på fjordkraft.no/lofavor eller ring 230 06103.

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 17

Sliter du med stramme sokker?

Sliter Sliter du du med med stramme stramme sokker? sokker?

Sliter du med stramme sokker?

Sliter Sliter du du med med stramme stramme sokker? sokker?

Sliter du med stramme sokker?

Problemet er løst!

Problemet Problemet er er løst! løst!

Problemet er løst!

Problemet Problemet er er løst! løst!

Problemet er løst!

t! nyhiegn uten

es ny t t d m t o p p ! stram or 0,Prøv f g enkelt bestille o o t kken.n n rask Du ka ww.flexiso w på

Nyutviklet helsesokk Nyutviklet Nyutviklet helsesokk helsesokk Nyutviklet helsesokk Nyutviklet Nyutviklet helsesokk helsesokk ttth!!!!etn! som e alle bør prøve! hee e som som alle alle bør bør prøve! prøve! h nyyyhN y e t ! ! t N n t t N u n n som alle bør prøve! e ! t e e e e som som alle alle bør bør prøve! prøve! n h t t t u un h he yey nnsuigte ssh y eesy N iiigg g etn e ttN e u !ntn ddN

detst id u n nyy !n e ppttu!o Mange sokker strammer gir dype Dette sokker strammer alt mye, gir ofte dype merker.

Dette n nu Mange Mange sokkersokker strammer strammer altfor foralt mye, forog og mye, girofte og ofte gir dype oftemerker. dype merker. merker.

DetteDette gto gpp yttttttN NN ip p pp!Mange Ntrdyatd segtiisto o n m e g ! d m p Mange sokker strammer alt for mye, og gir ofte dype merker.

Dette m m s ! ! y m p t t s e p p blir mer og mer plagsomt jo eldre vi blir.

Sokker som blir mer og mer plagsomt for mange vi blir.

Sokker som Mange Mange sokker sokker strammer strammer alt alt for for mye, mye, og og gir gir ofte ofte dype dype merker. merker.

Dette Dette NN m m a o y y d blir mer blir og mer mer og plagsomt mer plagsomt for mange mange jo eldre jo eldre vi blir. vi Sokker blir.

Sokker som som p r t a a N t r r o0 o-,-p!0,- blirMange ssyttrtasmtm t,-,p m sokker strammerfor altmange for mye, og girviofte dype merker.

Dette m m rrrtt00o N mer og mer plagsomt jo eldre blir.

Sokker som o m f r strammer hindrer blodsirkulasjonen mange tilfeller være strammer hindrer og kan i mange tilfeller være blir blir mer mer og og mer mer plagsomt plagsomt for for mange mange jo jo eldre eldre vi vi blir. blir.

Sokker Sokker som som o a a v strammer strammer hindrer hindrer blodsirkulasjonen blodsirkulasjonen og kan og i mange kan i mange tilfeller tilfeller være være o o ststPsrrrtra r m ø f f vvPfroørv0. ,00 øøm blir mer oghindrer mer plagsomt fortradisjonelle mange joog eldre vii mange blir.

Sokker som ,- ,- direkte strammer hindrer blodsirkulasjonen og kan isokker mange tilfeller være por ,sPtP skadelig. Årsaken til at sokker strammer, strammer strammer hindrer blodsirkulasjonen blodsirkulasjonen og kan kan i mange tilfeller tilfeller være være direkte skadelig. Årsaken sokker strammer, kfsr o v e f direkte direkte skadelig. skadelig. Årsaken Årsaken til at tradisjonelle til at tradisjonelle sokker strammer, strammer, / ø o r rt PPKurPnøprovølkvfomomrer0 strammer hindrer blodsirkulasjonen og kan i mange tilfeller være direkte skadelig. Årsaken til at tradisjonelle sokker strammer,

Pkr.r3ø9,-vti

skyldes at gummi benyttes itil nye sokken har ikke strikk direkte direkte skadelig. Årsaken Årsaken til atat tradisjonelle tradisjonelle sokker sokker strammer, strammer, skyldes at gummi benyttes Den sokken har ikke skyldes skyldes atskadelig. gummi at gummi benyttes benyttes istrikken. strikken. i strikken.

Dennye nye Den sokken nye sokken har ikke har strikk ikke strikk atskadelig. gummi benyttes i til strikken.

Den nye sokken harhar ikke strikk direkte Årsaken sokker strammer, iskyldes skyldes skyldes at at gummi gummi benyttes benyttes iat strikken. i tradisjonelle strikken.

Den Den nye nye sokken sokken har ikke ikke strikk strikk strikk itoppen. toppen. i toppen. i toppen. skyldes at gummi benyttes i strikken. Den nye sokken har ikke strikk i toppen. i toppen. i toppen.

Den nye helsesokken strammer minste, og glir ikke ned.

Den nye helsesokken ikke minste, og ikke ned.

Den nye Den helsesokken nye helsesokken strammer strammer ikkedet det ikke minste, det minste, ogglir glirog ikke glir ned. ikke ned.

Den nye helsesokken strammer ikke det minste, og og glir ikke ned.

Helsesokken sitter foten og er myk og behagelig å gå Den Den nye nye helsesokken helsesokken strammer strammer ikke ikke det det minste, minste, og glir glir ikke ikke ned.

Helsesokken godt på foten og er myke og behagelige å gåmed. med.

Helsesokken Helsesokken sitter sitter godt på godt foten på foten og er og myk erog myk behagelig og behagelig å gå med. åned. gå med.

Helsesokken sitter godt på foten ogikke erog myk og behagelig åikke gåDette med.

Det er ikke sunt for noen å gå med stramme ”butikksokker”.

Den nye helsesokken strammer det minste, og glir ned.

Helsesokken Helsesokken sitter sitter godt godt på på foten foten og er er myk myk og og behagelig behagelig å gå å gå med. med.

Det er ikke sunt for stramme ”butikksokker”.

Dette Det erDet ikkeersunt ikkefor sunt noen for noen å gå med å gå stramme med stramme ”butikksokker”. ”butikksokker”.

Dette Dette Det er er ikke sunt forfor noen å gå med stramme ”butikksokker”.

Dette gjelder spesielt alle som har diabetes, hjerteproblemer, migrene eller Det Det er ikke ikke sunt sunt for noen noen å gå å gå med med stramme stramme ”butikksokker”. ”butikksokker”.

Dette Dette gjelder spesielt alle hjerteproblemer, migrene eller Helsesokken sitter godt på foten og er myk og behagelig å gå med. gjelder gjelder spesielt spesielt alle som allehar som diabetes, har diabetes, hjerteproblemer, hjerteproblemer, migrene migrene eller eller gjelderi kroppen. spesielt alle som har diabetes, hjerteproblemer, eller vondt For at flest anledning tiltilååmigrene prøve denne gjelder gjelder spesielt spesielt alle alle som som har har diabetes, diabetes, hjerteproblemer, migrene eller eller vondt ii kroppen.

For mulig skal fåfåhjerteproblemer, anledning til vondt vondt kroppen. i sunt kroppen.

For at For flest at mulig flest mulig skal skal anledning få”butikksokker”. anledning åprøve prøve tilmigrene ådenne prøve denne denne Det er ikke for noen å gå med stramme Dette vondt i kroppen. For at flest mulig skal få anledning til å prøve denne enestående sokken, forærer vi deg to par helsesokker helt gratis. vondt vondt i kroppen. i kroppen.

For For at at flest flest mulig mulig skal skal få få anledning anledning til til å prøve å prøve denne denne enestående sokken, to par helsesokker helt gratis. enestående enestående sokken, sokken, forærer forærer vi deg vi to deg par to helsesokker par helsesokker helt gratis. helt gratis. gjelder spesielt alle som har diabetes, migrene eller enestående sokken, forærer vi deg to parhjerteproblemer, helsesokker helt gratis.

Du binder deg ikke til senere kjøp. enestående enestående sokken, forærer forærer vi vi deg deg toto par par helsesokker helsesokker helt helt gratis. gratis.

Du binder deg ikke til senere kjøp.

Du binder Dui binder degsokken, ikke deg tilikke senere til senere kjøp. kjøp. vondt kroppen.

For at flest mulig skal få anledning til å prøve denne Du binder deg ikke til senere kjøp.

Helsesokkene er av god kvalitet og passer til både hverdag og fest!

Du Du binder binder deg deg ikke ikke til til senere senere kjøp. kjøp.

Helsesokkene er av god kvalitet og passer til både hverdag og fest!

Helsesokkene Helsesokkene er av god er av kvalitet god kvalitet og passer og passer til både til både hverdag hverdag og fest! enestående sokken, forærer vi deg to par helsesokker helt gratis.

Helsesokkene er av god kvalitet og passer til både hverdag og fest!og fest!

Helsesokkene Helsesokkene erer avav god god kvalitet kvalitet ogogpasser passer tiltil både både hverdag hverdag ogog fest! fest!

Du kan raskt og enkelt bestille på www.flexisokken.no

Du binder deg ikke til senere kjøp.

Tilfredse brukere uttaler: Tilfredse Tilfredse brukere uttaler: uttaler: Tilfredse brukere Helsesokkene erbrukere av uttaler: god kvalitet og passer til både hverdag og fest!

Tilfredse Tilfredse brukere brukere uttaler: uttaler: ”Jegtakker takkerfor forfantastisk fantastisk gode sokker. ” “Takk Takk for forgode godesokker. sokker.De Deholder holder “Jeg gode sokker. ” Takk for ” Takk gode forsokker. gode sokker.

De holder De holder ” Takk for gode sokker. De holder fasongen vask etter vask.

Jeg har fasongen vask etter Jeg har fasongen fasongen vask etter vask vask. etter Jeg vask. har Jeg har ”Tilfredse Takk ” Takk for for gode gode sokker. sokker.

De De holder holder fasongen vask etter vask.

Jeg har brukere uttaler: aldri hatt så sokker før” aldri hatt så gode sokker før” aldri hatt aldri sågode hatt gode så sokker gode sokker før”JegJeg før” fasongen fasongen vask vask etter etter vask. vask. har har aldri hatt så gode sokker før” ---May Christensen May Christensen May Christensen -hatt May aldri hatt såChristensen så gode gode sokker sokker før” - May Christensen ”aldri Takk for gode sokker.

De før” holder - May - May Christensen Christensen fasongen vask etter vask. Jeg har

Soft Flexi Soft Soft Flexi Flexi Soft Flexi Soft Soft Flexi Flexi ••Helt strikketeknikk Helt••ny ny Helt strikketeknikk ny Helt ny strikketeknikk strikketeknikk

”Jeg takker ”Jeg for takker fantastisk for fantastisk gode sokker. gode sokker.

”Jeg takker for fantastisk gode sokker.

De gode atat jeg noen tiltilnoen til De ererer såså gode jeg vilvil forære noen til De så De gode erat så gode jeg vil atforære forære jeg vil forære noen ”Jeg takker takker for fantastisk fantastisk gode sokker.

De er”Jeg så gode atfor jeg vil foræregode noen tilsokker. min familie og venner.

Jeg selv min familie og Jeg erer selv min familie min familie ogvenner. venner. og venner.

Jeg er selv Jeg noen er noen selv De De er er så så gode gode at at jeg jeg vil vil forære forære til til min familie og venner. Jeg er selv sykepleier ogjordmor jordmor og går og står mye sykepleier og og går og står sykepleier sykepleier jordmor ogvenner. jordmor og går og står går og mye står mye min min familie familie og venner.

Jeg Jeg er er selv selv sykepleier ogogjordmor og går og står mye ”Jeg takker forog fantastisk gode sokker.

– –så jeg har bruk for gode sokker, mye -jeg så jeg har bruk for gode sokker, så jeg – har såbruk jeg bruk har for bruk gode for sokker, gode sykepleier sykepleier og og jordmor jordmor og og går går ogsokker, og står står mye mye – så har for gode sokker, De er så gode at jeg vil forære noen til Tusen takk” Tusen takk” Tusen takk” Tusen takk” – så –takk” så jeg jeg harhar bruk bruk forfor gode gode sokker, sokker, Tusen min familie og venner.

Jeg er selv Karin Vegdahl -Karin Karin -J.Vegdahl Karin Vegdahl J. Vegdahl ---Karin J.J.J.Vegdahl Tusen Tusen takk” takk”

• Helt ny strikketeknikk •••Beste kvalitet •Beste Helt • Helt ny ny strikketeknikk strikketeknikk Beste •• Beste kvalitet kvalitet Beste kvalitet aldri hatt så gode sokker før” kvalitet Flexi sokken ersokken dede beste jeg ”“Soft Flexi sokken beste jeg ”Soft Soft Flexi ” Soft sokken Flexi er erde beste er de jeg beste jeg sykepleier og jordmor og går og står mye - May Christensen •••Setter ikke merker •Setter Beste • Beste kvalitet kvalitet ”noensinne Soft Flexi sokken er dede beste jeg Setter •• Setter ikke merker ikke Setter ikke merker har hatt, og passer perfekt ikke merker - Karin - Karin J. Vegdahl J. Vegdahl noensinne har hatt, og de passer perfekt noensinne noensinne har hatt, har og hatt, de passer og deperfekt passer perfekt ” Soft ” Soft Flexi Flexi sokken sokken er er de de beste beste jegjeg perfekt – så jeg har bruk for gode sokker, noensinne har hatt, og de passer •••Hindrer ikke blodsirkulasjonen Setter • Setter ikke ikke merker merker •Hindrer Helt ny strikketeknikk til mine føtter.

Mine legger blir helt fåfåfå kvalitetssokker direkte i idirekte •• Hindrer ikke ikke Hindrer ikke blodsirkulasjonen blodsirkulasjonen til føtter.

Mine legger blir helt ”Å kvalitetssokker direkte Hindrer ikke blodsirkulasjonen blodsirkulasjonen tilmine mine til føtter. mine Mine føtter. legger Mine blir legger heltblir helt “Å ”Å kvalitetssokker ”Åtakk” få kvalitetssokker direkte i i noensinne noensinne har har hatt, hatt, ogog de de passer passer perfekt perfekt til mine føtter.

Mine legger blir helt ”Å få kvalitetssokker direkte i enkel Tusen ødelagt av de stramme sokkene jeg kan postkassen ererer enen behagelig og •••Myke og behagelige ååågå •Myke Hindrer • Hindrer ikke ikke blodsirkulasjonen blodsirkulasjonen ødelagt av stramme sokkene jeg kan postkassen beha elig og kel Beste Myke •• Myke og behagelige og behagelige gå å gåmed med ødelagt ødelagt avde deføtter. stramme avMine de stramme sokkene sokkene jeg kanjeg kan postkassen postkassen en beha ergg en g elig beha og gen elig en k el og enkel Myke og behagelige åmed gå til til mine mine føtter.

Mine legger legger blir blir helt helt ”Å ”Å få få kvalitetssokker kvalitetssokker direkte direkte i i ogkvalitet behagelige gåmed med ødelagt av de stramme sokkene jeg kan postkassen er en beha elig og en k el - Karin J. Vegdahl kjøpe alminnelige klesforretninger” måte ååhandle Jeg er veldig fornøyd”. kjøpe iiiialminnelige klesforretninger” måte handle på.

Jeg erer veldig fornøyd ”k.”el. ”ødelagt Soft Flexi sokken er desokkene beste jeg kjøpe kjøpe alminnelige ide alminnelige klesforretninger” klesforretninger” måte åhandle måte handle åpå. handle på.

Jeg veldig er fornøyd veldig ”.

•••Faller ikke ned Myke • Myke og og behagelige behagelige gågå med med ødelagt avav de stramme stramme sokkene jegjeg kan kan måte postkassen er er en en beha beha gJeg elig gelig og og enen kel kjøpe alminnelige klesforretninger” åpostkassen på.

Jeg erpå. veldig fornøyd ” .fornøyd Faller •• Faller ikke ned ikke ned å å Faller ikke ••Faller Setter ikke merker ikke ned Lars Dahlberg Roy Thorud ----Lars Dahlberg R o y Thorud noensinne har hatt, og de passer perfekt Lars Dahlberg Lars Dahlberg R o y Thorud R o y Thorud kjøpe kjøpe i alminnelige i alminnelige klesforretninger” klesforretninger” måte måte å handle å handle på.på.

JegJeg er er veldig veldig fornøyd fornøyd ”. ”.

Lars Dahlberg R o y Thorud ••Fåes ingen andre steder • Faller • Faller ikke ikke ned ned •• Fåes ingen ingen andre andre steder steder Fåes ingen andre steder •Fåes Hindrer ikke blodsirkulasjonen •Fåes ingen andre steder til føtter.

Mine legger blir helt ”Å fåR direkte i - Lars -mine Lars Dahlberg Dahlberg - R-o yokvalitetssokker Thorud y Thorud ••Sokker som passer for alle - -kvinner som Fåes • Fåes ingen ingen andre andre steder steder eneste prprkr. kr.

39,-!

•• Sokker som passer som passer for alle alle kvinner kvinner sommenn menn sommenn menn***Det Det eneste * Det eneste du betaler du er betaler erporto/ekspedisjonsgebyr porto/ekspedisjonsgebyr er porto/ekspedisjonsgebyr kr.39,-!

39,-! prerkr.en 39,-!

Sokker som passer for alle -- kvinner som •Sokker som passer for alle som menn Det eneste du betaler er porto/ekspedisjonsgebyr pr ••Sokker Myke og behagelige å gå med ødelagt avdu debetaler stramme sokkene jeg kan postkassen behagelig og enkel Svarkupongen sendes ufrankert –Soft Flexi betaler portoen.

Svarkupongen sendes sendes ufrankert ufrankert –SoftFlexi Flexi –Soft betaler Flexi betaler portoen. portoen. sendes ufrankert –Soft betaler portoen.

• Sokker som som passer passer for for alle alle - kvinner - kvinner som som menn menn Svarkupongen * Det * Det eneste eneste du du betaler betaler er er porto/ekspedisjonsgebyr porto/ekspedisjonsgebyr pr pr kr.kr.

39,-!

39,-! kjøpe iSvarkupongen alminnelige klesforretninger” måte å handle på. Jeg er veldig fornøyd ” .

•• Sokker Faller ikke ned

Soft Flexi

*Svarkupongen Send inn kupongen –Soft Flexi betaler portoen. eller fax den på 37 28 10 41 eller fax eller den fax den på 28 37 10 28 41 1041 41 eller fax den på 37 28 10 41 på 37 28 10 41 Svarkupongen sendes ufrankert ufrankert –Soft –Soft Flexi Flexi betaler portoen. portoen. eller fax eller den fax på den 37 på 28 37 10 28 41 10 eller 28 10 41 - Lars Dahlberg sendes - betaler Roy Thorud

4.sokker måned (tidsintervallet kan selvfølgelig endres) til kun eller fax den på 37 28 10 41 4. måned 4. (tidsintervallet måned (tidsintervallet selvfølgelig kan selvfølgelig endres) til endres) kun til kun Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil 4. måned kan selvfølgelig endres) til kun hver 4. måned for kun kr.

166,fritt levert.

Du gir bare Du gir beskjed bare beskjed innen 14 innen dager, 14 hvis dager, du hvis ikke vil du ikke sokker hver sokker 4. måned hver 4.innen måned kun kr. for 166,kun kr. fritt 166,levert. levert. eller fax den på 37 28 10 41 Du innen 14 dager, hvis du ikke vil sokker for kun kr.

166,fritt levert.

Du bare beskjed 14 dager, hvis du ikke vil teste teste Soft Soft Flexi Flexi sokkene sokkene HELT HELT GRATIS. GRATIS. Som medlem mottar mottar jeg jeg faste faste forsendelser forsendelser av 4fritt av par 4 par sokker sokker hver Som medlem Du gir bare Du gir beskjed bare beskjed 14 innen dager, 14 hvis dager, du ikke hvis vil du ikke vilvil Du innen 14 dager, hvis du ikke teste teste Soft Soft Flexi Flexi sokkene sokkene HELT HELT GRATIS. GRATIS. i gir gebyr. i pr. gebyr.

Som Som medlem medlem mottar mottar jeg jeg faste faste forsendelser forsendelser av 4av par 4hver par kr.

46,pr. par (kun porto og ekspedisjon kr.

39,tilkommer). kr.

46,kr. par 46,(kun pr. par (kun porto ekspedisjon og ekspedisjon kr.

39,tilkommer). kr.

39,-vil tilkommer). kr.

46,porto og ekspedisjon kr.

39,tilkommer).

Første gang ca. en måned efter velkomstgaven.

Første gang Første ca. gang en ca. en efter måned velkomstgaven. efter velkomstgaven.

Første måned efter velkomstgaven. ha flere sokker tilsendt.

4. måned (tidsintervallet (tidsintervallet kan kan selvfølgelig selvfølgelig endres) endres) tildu til kun kun 4. måned kun ha flere ha sokker flere sokker tilsendt. ha tilsendt. ha flere sokker tilsendt.

Du Du gir gir bare bare beskjed beskjed innen innen 14 14 dager, dager, hvis hvis du ikke ikke vil vil sokker sokker hver hver 4. måned 4. måned for for kun kun kr. kr.

166,166,fritt fritt levert. levert.

Første gang ca. en måned efter velkomstgaven. ha flere ha sokker sokker tilsendt. haDu tilsendt.

Første gang Første ca.flere gang enbeskjed ca. enefter efter måned velkomstgaven. efter velkomstgaven.

Du gir gir bare bare beskjed innen innen 14 14 dager, dager, hvis hvis du du ikke ikke vil vil Første måned velkomstgaven. kr.

46,pr. pr. par par (kun (kun porto porto ogefter ekspedisjon ogefter ekspedisjon kr. kr.

39,-39,tilkommer). tilkommer). kr.

46,Første Første gang gang ca. ca. en en måned måned velkomstgaven. velkomstgaven. jeg ønsker å åbenytte meg avav abonnementstilbudet ha ha flere flere sokker sokker tilsendt. tilsendt. jeg ønsker benytte meg abonnementstilbudet To par sokker ha ha flere flere sokker sokker tilsendt. tilsendt.

Første gang gang ca. ca. en en måned måned efter efter velkomstgaven. velkomstgaven.

To par sokker To par sokker To Herre Første Dame eller To par sokker Jeg vilDame gjerne være prøvemedlem Herre og Herre Herre Dame eller Dame eller Dame eller To par sokker To par sokker To Herre eller

Ja Jatakk, takk,

www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com (Du må være min. 18 år for å bestille.) www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com

helt Prøv ut Fyll ut ut ut Fyll Fyll Fyll Fyllutut ut Fyll Fyll svarkupongen svarkupongen svarkupongen svarkupongen svarkupongen svarkupongen svarkupongen svarkupongen svarkupongen GRATIS!* svarkupongen svarkupongen og send den til og send den til svarkupongen svarkupongen og send ogsend send den den til og send den og send den til til og send og send den den til til og –til porto

JA TAKK! Jeg vil gjerne prøvemedlem JA TAKK! Jeg vil gjerne være prøvemedlem og JA TAKK! Jeg vil gjerne og Du gir bare beskjed innen 14være dager, hvis du ikke og vil Jeg vil gjerne være prøvemedlem og JA TAKK! Du gir bare beskjed innen vil Jeg vil gjerne være prøvemedlem og teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. Jeg vil gjerne og JA TAKK! teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. are beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ha flere sokker tilsendt.

AKK! Jeg vil gjerne være prøvemedlem og JA TAKK! Jeg vil gjerne være prøvemedlem og teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. are beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke ikke vil vil flere sokker tilsendt. ha flere sokker tilsendt.

Jeg vil gjerne være prøvemedlem og AKK! ha flere sokker tilsendt.

Jeg vil gjerne være prøvemedlem og JA TAKK! teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. teste Soft Flexi sokkene ha flere sokker tilsendt. ha flere sokker tilsendt. teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. teste Soft Flexi sokkene JA TAKK! Jeg vil gjerne være prøvemedlem og Du gir bare beskjed innen 14HELT dager, hvis hvis du ikke vilog vil sokker tilsendt. flere sokker tilsendt.

Jeg vilinnen gjerne være prøvemedlem JA TAKK! oftha Flexi sokkene HELT GRATIS. teste Soft Flexi sokkene GRATIS. Du gir bare beskjed innen 14 dager, du ikke sokker tilsendt. ha flere sokker tilsendt.

Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil Du gir bare beskjed 14 dager, hvis du ikke vil Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis vil To par sokker Du gir bare beskjed innen du ikke vil JA TAKK! Jeg vil gjerne være prøvemedlem og Herre Dame eller Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil ha flere sokker tilsendt.

Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis vil par sokker To par sokker Du gir bare beskjed innen du ikke vil To par sokker Jeg vil gjerne være prøvemedlem og JA TAKK! teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. Herre Dame eller Dame eller Herre Dame ha flere sokker tilsendt.

To par sokker To par sokker teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil ha flere sokker tilsendt.

Dame eller Herre Dame bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil ha flere sokker tilsendt. okker ha flere sokker tilsendt.

To par sokker flere sokker tilsendt. ha flere sokker tilsendt.

Farve teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. Herre Herre Dame eller Dame eller ha flere sokker tilsendt. sokker ToDu par ha flere sokker tilsendt. hasokker flere sokker tilsendt.

Farve Farve Farve teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. gir bare beskjed innen 14 dager, hvis ikke vil Herre Herre Dame eller Dame eller Farve Farve e sokker tilsendt. ha flere sokker tilsendt.

Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du du ikke vil To par sokker Herre Dame eller re sokker tilsendt.

Sort Marine Hvit Brun ha flere sokker tilsendt.

Farve To par sokker Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil To par sokker Herre Dame eller Herre Dame eller Sort Marine Hvit Brun Sort Marine Hvit Farve Sort Marine Hvit Brun ha flere sokker tilsendt.

Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil To par sokker To par sokker To par sokker par sokker Herre Herre Herre Dame eller Dame eller Herre Sort Marine Hvit Brun Dame eller Sort Marine Hvit ha flere sokker tilsendt.HvitBurgunder To par sokker Farve To par sokker To par sokker Herre Dame eller Herre Herre Dame eller Marine Hvit Brun Sort Marine Brun Grå Koks Beige Farve To par sokker ha flere sokker tilsendt.

Farve Herre Herre Dame eller Dame eller Grå Koks Burgunder Beige tr sokker Marine Hvit Brun Grå Koks Burgunder Sort Marine Hvit Brun Grå Koks Burgunder Beige Farve ha flere sokker tilsendt.

Farve Farve sokker To par sokker Farve Herre Herre Dame eller Dame eller Grå Koks Burgunder Beige Grå Koks Burgunder Sort Marine Hvit Brun Farve Farve Farve To par sokker Herre Dame eller Koks Burgunder Beige Grå Koks Burgunder Beige Sort Marine Hvit Brun Sort Marine Hvit Brun Farve To par sokker Herre Dame Sort Marine Hvit Brun Koks Burgunder Beige Grå Koks Burgunder Beige Sort Marine Hvit Brun Sort Marine Hvit Brun Sort Marine Hviteller Brun e Farve To par sokker Herre Dame eller Sort MarineBurgunder Brun Grå Koks Beige Sort Marine Hvit Brun Sort Marine Hvit Brun Farve To par sokker Herre Dame eller rt Marine Hvit Brun Sort Marine Hvit Brun Grå Koks Burgunder Beige Grå Koks Burgunder Beige Farve Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk:Brun Grå Koks Burgunder Beige Grå Koks Burgunder Beige Grå Koks Burgunder Beige rt Marine Hvit Sort Marine Hvit Brun Grå Koks Burgunder Beige Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Farve Bruk store BLOKKBOKSTAVER, Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Grå Koks Beige Sort Marine Hvit Brun Grå Koks Burgunder Beige Grå Koks Burgunder Beige Farve Bruk store BLOKKBOKSTAVER, BLOKKBOKSTAVER, Bruk store takk:Beige åe BLOKKBOKSTAVER, Koks Burgunder Grå Koks Beige Sort Marine Hvit Brun takk: Burgunder Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: å Koks Burgunder Beige Grå Koks Burgunder Beige Sort Marine Hvit Brun re BLOKKBOKSTAVER, takk: Burgunder Navn ....................................................................................

Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Grå....................................................................................

Koks Beige Sort Marine Hvit Brun Navn ....................................................................................

Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Navn Navn ....................................................................................

GråGrå Koks Burgunder Beige Navn ....................................................................................

Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Navn ....................................................................................

Koks Burgunder Beige Bruk store BLOKKBOKSTAVER, Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: .................................................................................

Navn ....................................................................................

Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Grå Koks Burgunder Beige Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Bruk storeBLOKKBOKSTAVER, BLOKKBOKSTAVER,takk: Bruk store .................................................................................

Navn ....................................................................................

eller fax den på 37 28 10 41 ellerfax faxden denpå på37 3728 28 10 1041 41 eller eller fax den 28 10 41 eller på 37 28 eller fax den på 37 28 10 10 41 41 x den 37 28 10 41 eller fax den 37 28 ax den på 37 28på 10 41 ellerpå fax den på 37 28 10 10 41 41 eller fax den på 28 10 41 ellereller fax fax denden på 37 37 28 10 41 på 37 28 10 41 eller fax den på 37 28 10 41 eller fax den på 37 28 10 41 eller fax den på 37 28 10 41 eller fax den på 37 28 10 41 JA TAKK! Jeg vil gjerne være prøvemedlem og eller fax den på 37 28 10 41 eller fax den på 37 JA TAKK! Jeg vil gjerne være prøvemedlem og JA TAKK! Jeg vil gjerne være prøvemedlem og vil gjerne og Jeg gjerne være prøvemedlem og JA TAKK! fax den på 37 28 10 41 eller fax den på 37 28 10 41 JA TAKK! Jeg vil gjerne og fax den på 37 28 10 41 eller fax den på 37 28 10prøvemedlem 41 KK! Jeg vil gjerne være prøvemedlem og JA TAKK! Jeg vil gjerne være og teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. Jeg vil gjerne være prøvemedlem og KK! Jeg vil gjerne være prøvemedlem og JA TAKK! teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. eller fax den på 37 28 10 41 teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. teste Soft Flexi sokkene eller fax på 37 28 10prøvemedlem 41 teste HELT GRATIS. teste Softden Flexi sokkene JA TAKK! Jeg vil gjerne være og Jeg vil gjerne være prøvemedlem og vil JA TAKK! ft sokkene HELT GRATIS. eller fax den på 37 28 10 41 teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke JA Jeg vil gjerne være prøvemedlem og eller faxbeskjed den på 28dager, 10 41 ft Flexi Flexi sokkene HELT GRATIS. teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. Du girTAKK! bare beskjed innen 14 dager, hvisdu duikke ikke vil Du gir bare innen 14 hvis vil Jeg vil37 gjerne være prøvemedlem og JA TAKK! Du gir bare beskjed innen 14 vil

helt Prøv helt helt helt Prøv Prøv Prøv Prøv helt helt helt Prøv GRATIS!* GRATIS!* GRATIS!* GRATIS!* GRATIS!* GRATIS!* GRATIS!*

Adr ........................................................................................ ore BLOKKBOKSTAVER, takk: Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Navn ....................................................................................

Adr ........................................................................................

Adr ........................................................................................

Navn ....................................................................................

Adr ........................................................................................ tore BLOKKBOKSTAVER, takk: Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Navn ....................................................................................

Navn ....................................................................................

Adr ........................................................................................

Navn ....................................................................................

Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Adr ........................................................................................

Navn ....................................................................................

Navn .................................................................................... .................................................................................

Adr ........................................................................................

Navn ....................................................................................

Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Navn ....................................................................................

Navn .................................................................................... ....................................................................................

Navn .................................................................................... .................................................................................

Adr ........................................................................................

Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Postnr .................

Sted .........................................................

Adr ........................................................................................

Postnr .................

Sted .........................................................

Postnr .................

Sted ......................................................... ....................................................................................

Navn ....................................................................................

Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Adr ........................................................................................

Postnr .................Sted .........................................................

Navn ....................................................................................

Adr ........................................................................................

Adr ........................................................................................

Postnr .................Sted .........................................................

Adr ........................................................................................

Adr ........................................................................................

Postnr .................Sted .........................................................

Adr ........................................................................................ ...............

Sted .........................................................

Postnr .................

Sted .........................................................

Navn ....................................................................................

Adr ........................................................................................

Navn ....................................................................................

Adr ........................................................................................

Adr ........................................................................................ ....................................................................................

Adr ........................................................................................ ................

Sted .........................................................

Postnr .................Sted .........................................................

Underskrift ..........................................................................

Postnr .................

Sted .........................................................

Underskrift ..........................................................................

Navn ....................................................................................

Underskrift .......................................................................... ....................................................................................

Adr ........................................................................................

Postnr .................

Sted .........................................................

Postnr .........................................................

Adr ........................................................................................

Underskrift ..........................................................................

Postnr .................Sted .........................................................

Underskrift ..........................................................................

Postnr .................

Sted .........................................................

Postnr .................

Sted .........................................................

Underskrift ..........................................................................

(Du må være år for for åå bestille.) bestille.)

Postnr .................Sted ......................................................... ift ..........................................................................

Underskrift .......................................................................... min.

18 år år Adr ........................................................................................

Postnr .........................................................

(Du må være min.

18 Adr ........................................................................................

Postnr .................Sted .........................................................

Postnr .................Sted ......................................................... .................

Sted .........................................................

Postnr ................. .........................................................

(Du må måSted være årfor forååååbestille.) bestille.) rift ..........................................................................

Underskrift .......................................................................... min.

18 år år for bestille.)

Underskrift ..........................................................................

Adr ........................................................................................

(Du være min.

18 bestille.)

(Du må være min.

18være årSted for å bestille.)

(Du må min.

18 år for åfor bestille.) .................

Sted .........................................................

Postnr .................Sted .........................................................

Underskrift ..........................................................................

Underskrift ..........................................................................

Postnr ................. ......................................................... ..........................................................................

Underskrift ..........................................................................

Underskrift ..........................................................................

(Du Underskrift må være min.

18 år for å 18 bestille.)

(Du må være min.

18 år år for for åå bestille.) bestille.)

Underskrift ..........................................................................

(Du må være min.

Underskrift ..........................................................................

Postnr .................Sted .........................................................

Postnr .................

Sted .........................................................

Underskrift ..........................................................................

(Du må være 18 åråfor for bestille.)

Underskrift .......................................................................... min.år18 18 år åå bestille.) bestille.) krift ..........................................................................

Underskrift ..........................................................................

(Du(Du må være min.

18 for bestille.)

(Du må være min. for må være min.

1818 årår for å åbestille.)

Postnr .................Sted .........................................................

(Du må være 18 år for bestille.) min. år for åå bestille.) bestille.) skrift ..........................................................................

Underskrift .......................................................................... ..........................................................................

(Du må være 18 år (Du må være min. år for å åbestille.)

(Du Underskrift må være (Du min.

18 år for åmin. bestille.) må være min.

1818 år for åfor bestille.)

Underskrift .......................................................................... ..........................................................................

(Du måUnderskrift være(Du min.

18 år for å 18 bestille.)

(Du må være min.

18 år år for for åå bestille.) bestille.) må være min.

Underskrift (Du(Du må.......................................................................... være min.

18 18 år for å bestille.) må være min. år for å bestille.)

• Fåes ingen andre steder eller eller eller fax fax den den på på 37 37 28 28 10 10 41 41Eller bestill via www.flexisokken.no eller fax fax den den på på 37 37 28 28 10 10 41 41 Ja takk, jeg ønsker åååbenytte meg av abonnementstilbudet Kan sendes Ja takk, jeg ønsker jeg ønsker benytte å meg benytte av abonnementstilbudet meg avav abonnementstilbudet Ja takk, ønsker benytte meg av abonnementstilbudet Ja takk, benytte meg av abonnementstilbudet Kan sendes Kan sendes Kan sendes Ja takk, Ja takk, jeg ønsker jeg å ønsker benytte å meg benytte av abonnementstilbudet meg abonnementstilbudet Kan sendes Kan sendes Kan sendes benytte meg av abonnementstilbudet JA Jeg vil gjerne være prøvemedlem og • Sokker som passer forogalle -TAKK! kvinner som menn *kr.

Det eneste du betaler er porto/ekspedisjonsgebyr Kan prKan kr.

39,-!

Kan sendes Kan sendes JA TAKK! JA TAKK! gjerne Jeg vil være gjerne prøvemedlem være prøvemedlem og Jeg vil gjerne være prøvemedlem og JA TAKK! Jeg vil gjerne være prøvemedlem og Kan sendes Kan sendes vil teste 2JA Soft sokker.

Jeg betaler kun 39,iog ufrankert iNorge.

Norge. sendes Kan sendes JA TAKK! TAKK! Jeg vil gjerne Jeg vil være gjerne prøvemedlem være prøvemedlem og og og vil og vil teste Soft 2Flexi par Soft sokker.

Flexi Jeg sokker. betaler Jeg kun betaler kr.

39,kun igebyr. gebyr. kr.kr.

39,i gebyr. ufrankert i Norge. i Norge. sendes Kan sendes ufrankert Norge. gjerne være prøvemedlem og og vil 2par par Flexi sokker.

Jeg betaler kun kr.

39,og vil teste sokker.

Jeg betaler kun kr.

39,igebyr. ufrankert i ufrankert Kan sendes ufrankert i Norge. i Norge. og vil teste og 2vil par teste 2Flexi par Soft sokker.

Flexi Jeg sokker. betaler Jeg kun betaler kr.

39,kun 39,ufrankert i iufrankert Norge. og vilteste Soft Flexi Jeg betaler kun kr.

39,Ja takk, takk, jeg jeg ønsker ønsker åsokker. benytte åbenytte benytte meg meg avav abonnementstilbudet av abonnementstilbudet ufrankert iNorge.

Norge.

Ja Kan Kan sendes sendes ufrankert ufrankert i Norge. i Norge.

Soft Flexi AS ufrankert i Norge.

Ja Ja takk, takk, jeg jeg ønsker ønsker å å benytte meg meg abonnementstilbudet av abonnementstilbudet teste Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. Svarkupongen sendes ufrankert –Soft Flexi betaler portoen. ufrankert i Som medlem mottar jeg faste forsendelser av 4 par sokker hver Kan Kan sendes sendes Soft Flexi Soft AS Flexi AS ufrankert ufrankert i Norge. i Norge.

Soft Flexi AS teste Soft teste Flexi Soft sokkene Flexi sokkene HELT GRATIS. HELT GRATIS. Soft Flexi AS ufrankert i Norge.

Som medlem Som mottar medlem jeg mottar faste jeg forsendelser faste forsendelser av 4 par sokker av 4 par hver sokker hver teste sokkene HELT GRATIS. Soft Flexi sokkene HELT GRATIS. JA JA TAKK! TAKK! Jeg Jeg vil vil gjerne gjerne være være prøvemedlem prøvemedlem og og i Som gebyr.

Som medlem mottar jeg faste forsendelser av medlem forsendelser av 4prøvemedlem par sokker hver Soft Flexi AS Flexi AS Soft Flexi ASSoft teste Soft teste Soft sokkene Flexi sokkene HELT GRATIS. HELT GRATIS. Kan Kan sendes sendes iteste Som iTAKK! gebyr. medlem Som medlem mottar jeg mottar faste jeg forsendelser faste forsendelser av 4par par av 4i gebyr. par teste sokkene HELT GRATIS. Soft Flexi AS i gebyr. gebyr. mottar jeg faste forsendelser av 4 TAKK! Jeg Jeg vil vil gjerne gjerne være være prøvemedlem og og og vil 2Flexi 2 Soft Soft Flexi Flexi sokker. sokker.

Jeg Jeg betaler betaler kun kun kr. kr.

39,39,i 39,gebyr. ufrankert ufrankert Norge. isom Norge. som Kan Kan sendes sendes og vil teste porto/eksp.

Soft Flexi Soft AS Flexi ASi iNorge. betaler portoen som SoftSoft Flexi AS Flexi AS ufrankert ufrankert i Norge. ogJA og vilJA teste vilteste teste 2par par 2par par Soft Soft Flexi Flexi sokker. sokker.

Jeg Jeg betaler betaler kun kun kr. kr.

39,betaler portoen betaler portoen

JA TAKK! TAKK! JegFlexi vil gjerne være prøvemedlem og Herre Herre Herre Dame eller Dame eller Dame ellerkun og vil 22par sokker.

Jeg betaler kr.kr.

39,i gebyr. ogJA vilteste teste parSoft Soft Flexi sokker.

Jeg betaler kun 39,Farve Farve Farve Farve To To par par sokker sokker teste Soft Flexisokkene sokkene HELT GRATIS. Farve Farve Farve Som medlem mottar jeg faste Dame forsendelser av 4 parHerre sokker hver Herre Dame Dame eller eller To To par par sokker sokker teste Soft Flexi HELT GRATIS. i gebyr.

Som medlem mottar jeg faste forsendelser av 4Herre par Herre Dame eller eller Sort Marine Hvit Brun Marine Hvit Brun Sort Sort Marine Hvit Hvit Brun Brun 4.sokker måned (tidsintervallet kan selvfølgelig endres) til kun Sort Marine Hvit Brun Farve Farve Hvit Brun Sort Sort Marine Marine Hvit Hvit Brun Brun Du gir bare beskjed innen dager, hvis du ikke vil hver 4. måned for kun kr.14 166,fritt levert.

Farve Farve Du gir bare beskjed innen 14 dager, hvis du ikke vil Grå Koks Burgunder Beige kr.

46,pr. par (kun porto og ekspedisjon kr. 39,-Beige tilkommer).

Grå Koks Burgunder Beige Grå Koks Burgunder Burgunder Beige Beige Sort Sort Marine Marine Hvit Hvit Brun Brun Grå Koks Burgunder Første gang ca. en måned efter velkomstgaven.

Burgunder Beige Grå Grå Koks Koks Burgunder Burgunder Beige Beige Sort Marine Hvit Brun Sort Marine Hvit Brun ha flere sokker tilsendt. ha flere tilsendt.

Første gangsokker ca. en måned efter velkomstgaven.

Grå Grå Koks Koks Koks takk: Burgunder Burgunder Grå Koks Burgunder Grå Burgunder Bruk BLOKKBOKSTAVER, Brukstore BLOKKBOKSTAVER, takk: Bruk store Bruk BLOKKBOKSTAVER, store BLOKKBOKSTAVER, takk: takk:

Tostore parBLOKKBOKSTAVER, sokker Bruk takk: To par sokker Bruk store BLOKKBOKSTAVER,Dame takk: eller

Beige Beige Beige Beige

Herre

Bruk store Bruk BLOKKBOKSTAVER, storeBLOKKBOKSTAVER, BLOKKBOKSTAVER, takk: Dame eller takk: Herre Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Bruk BLOKKBOKSTAVER, takk: Bruk store Bruk BLOKKBOKSTAVER, store takk: Bruk Bruk store store BLOKKBOKSTAVER, BLOKKBOKSTAVER, takk: takk:takk: og og send send den den til Farve oss IIIoss oss IDAG, DAG, Navn ................................................................................................

Navn ................................................................................................ oss DAG, II DAG, og og send send den den tiltil til Navn ................................................................................................

Navn ................................................................................................

Farve Bruk Bruk store store BLOKKBOKSTAVER, BLOKKBOKSTAVER, takk: takk: oss DAG, oss I DAG, Navn ....................................................................................

Navn ....................................................................................

Bruk Bruk store store BLOKKBOKSTAVER, BLOKKBOKSTAVER, takk: takk: oss I oss DAG, DAG, Navn ....................................................................................

Navn .................................................................................... er betalt Navn ....................................................................................

Navn .................................................................................... ....................................................................................

Navn Navn .................................................................................... ut Sort Marine Hvit Hvit Brun Fyll oss oss IIbestilling DAG, II DAG, Sort Marine Brun Navn Navn ................................................................................................ ................................................................................................

Adr ...................................................................................................

AdrNavn ................................................................................................... oss oss DAG, DAG, Navn Navn .................................................................................... .................................................................................... eller send av velkomsteller send bestilling av velkomstAdr ...................................................................................................

Adr ................................................................................................... eller send eller bestilling send bestilling av velkomstav velkomstNavn .................................................................................... ....................................................................................

Velkomstgaven kan bestilles Adr ........................................................................................

Adr ........................................................................................

Grå Koks Burgunder Beige Adr ........................................................................................

Adr ........................................................................................ eller send bestilling velkomsteller send bestilling avav velkomstAdr ........................................................................................

Adr ........................................................................................

svarkupongen svarkupongen og send og send den den til til oss I DAG, oss I DAG,

Grå Koks Burgunder Beige eller send eller bestilling send bestilling av velkomstav velkomst-Adr ........................................................................................

Adr ........................................................................................ gaven via www.softflexi.no/60, gaven via www.softflexi.no/60, gaven via gaven www.softflexi.no/60, via www.softflexi.no/60, på www.flexisokken.no.

Hereller Postnr AdrAdr ................................................................................................... ................................................................................................... eller eller send send bestilling avav velkomstvelkomstgaven til post@biosoft.no eller gaven til post@biosoft.no eller til gaven post@biosoft.no tilbestilling post@biosoft.no eller Postnr ......................Sted ............................................................ ......................Sted ............................................................

Adr Adr ........................................................................................ ........................................................................................ eller til kundeservice@softflexi.no eller tilgaven kundeservice@softflexi.no Postnr ......................Sted Postnr ......................Sted ............................................................ ............................................................ eller eller send send bestilling bestilling av av velkomstvelkomsteller eller til kundeservice@softflexi.no til kundeservice@softflexi.no Adr Adr ........................................................................................ ........................................................................................

Postnr .................

Sted .........................................................

Postnr .................

Sted ......................................................... finner du mer informasjon.

Bruk................. store BLOKKBOKSTAVER, takk: Postnr .................

Postnr .................

Sted .........................................................

Sted......................................................... ......................................................... gaven gaven via via www.softflexi.no/60, www.softflexi.no/60, ring oss på telefon 37 28 10 40 Postnr .................

Sted ......................................................... ring oss på telefon 37 28 10 40 Sted ......................................................... ring oss ring på telefon oss på37 telefon 37 28 10 37 40 2850 1014 40Postnr Postnr .................

Postnr .................

Sted .........................................................

Sted ring oss på telefon 37 23 50 14 ring oss på telefon 23 50 14 gaven gaven til til post@biosoft.no post@biosoft.no eller ring ring på telefon oss på telefon 37 23 50 37 14 23 Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: Postnr Postnr ......................Sted ......................Sted ............................................................ ............................................................

Tlf. kundeservice 37 23 50eller 14. eller eller TlfTlf..................................................................................................... tiloss til kundeservice@softflexi.no kundeservice@softflexi.no Ønsker jeg ikke abonnement Ønsker jeg ikke abonnement Bruk store BLOKKBOKSTAVER, takk: ..................................................................................................... Ønsker Ønsker jeg ikke jeg abonnement ikke37 abonnement Postnr Postnr ................. .................

Sted Sted ......................................................... ......................................................... Ønsker jeg ikke abonnement Ønsker jeg ikke abonnement Tlf .....................................................................................................

Tlf................. ..................................................................................................... ring ring oss oss på på telefon telefon 37 28 28 10 10 40 40 Ønsker Ønsker jeg ikke jeg abonnement ikke abonnement Postnr Postnr .................

Sted Sted ......................................................... .........................................................

Underskrift ..........................................................................

Underskrift .......................................................................... Ønsker jeg ikke 37 abonnement Underskrift Underskrift .......................................................................... .......................................................................... etter velkomstgaven, gir jeg bare ring ring oss oss på på telefon telefon 37 23 23 50 50 14 14 Underskrift .......................................................................... etter velkomstgaven, gir jeg bare Underskrift ..........................................................................

Navn ................................................................................................ etter velkomstgaven, etter velkomstgaven, gir jeg bare gir jeg bare Underskrift Underskrift .......................................................................... .......................................................................... etter velkomstgaven, etter velkomstgaven, gir Ønsker Ønsker jeg jeg ikke ikke abonnement abonnement etter velkomstgaven, etter velkomstgaven, girjeg jeg jeg Navn ....................................................................................

(Du måvære være min.

18år år for ååbestille.) bestille.)

Tlf Tlf ..................................................................................................... .....................................................................................................

(Du må være min.

18 år for å18 etter velkomstgaven girgir beskjed innen uker Ønsker Ønsker jeg jeg ikke ikke abonnement abonnement Navn .................................................................................... beskjed innen 2innen uker (Du må være (Du må min. være år min. år å bestille.)

(Du må min.

18 for ååbestille.) bestille.)

Underskrift ...................................................................................

(Du må være min.

18 årår for å18 beskjed beskjed innen 22 innen 2 uker ................................................................................... bare beskjed uker Underskrift Underskrift .......................................................................... ..........................................................................

18 ~uker FAGBLADET |jeg 7bare | 2018 (Du må være (Du må min. være 1818 min. forfor bestille.) årbestille.) forfor å bestille.) bare beskjed innen 222 uker Underskrift Underskrift ................................................................................... ................................................................................... etter etter velkomstgaven, velkomstgaven, gir gir jeg jeg bare |Underskrift bare beskjed bare beskjed innen innen uker 2 uker Underskrift Underskrift .......................................................................... .......................................................................... etter mottagelsen bare beskjed innen to uker etter etter velkomstgaven, velkomstgaven, gir gir jeg jeg etter mottagelsen (Dumå må være min.

18 år for åår bestille.)

Adr ................................................................................................... etter mottagelsen etter mottagelsen (Du være min.

18 år for å bestille.) etter mottagelsen eller send bestilling av velkomstetter mottagelsen (Du (Du må må være være min. min.

18 18 for år ååbestille.)

(Du må være (Du må min. være 18 år min. for å bestille.) for åbestille.) bestille.) beskjed beskjed innen innen 2 uker 2 uker etter mottagelsen etter mottagelsen (Du (Du må må være være min. min.

18 18 år for år for å bestille.)

Adr ........................................................................................

Underskrift Underskrift ................................................................................... ................................................................................... bare bare beskjed beskjed innen innen 2 uker 2 uker etter mottagelsen. eller send bestilling av velkomstAdr ........................................................................................ gaven via www.softflexi.no/60, etter etter mottagelsen mottagelsen www.softflexi.com (Du(Du måmå være være min. min.

18 18 år for år for å bestille.) å bestille.) etter etter mottagelsen mottagelsen

gaven til post@biosoft.no eller eller til kundeservice@softflexi.no

133833 Soft Flexi annonse 204x277.indd 1140 ring oss på telefon 3723 28 10 142558 Soft Flexi annonse 218x288mm.indd 133833 Soft Flexi annonse 204x277.indd 11114 142558 Soft Flexi annonse 218x288mm.indd 133833 Soft 133833 Flexi annonse Soft Flexi 204x277.indd annonse 204x277.indd 11 142558 Soft 142558 Flexi annonse Soft Flexi 218x288mm.indd annonse 218x288mm.indd 1 ring oss på telefon 37 50

S S S SS0 SSS 000

Ønsker jeg ikke ikke abonnement abonnement Ønsker jeg 133833 133833 Soft Soft Flexi Flexi annonse annonse 204x277.indd 204x277.indd 11 11 142558 142558 Soft Soft Flexi Flexi annonse annonse 218x288mm.indd 218x288mm.indd etter velkomstgaven, gir jeg bare

www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com www.softflexi.com

Postnr ......................Sted ............................................................

Postnr.................Sted .................Sted......................................................... .........................................................

Postnr Tlf .....................................................................................................

Underskrift.......................................................................... ..........................................................................

Underskrift

Soft Flexi Soft AS Flexi AS betaler portoen som betaler portoen som som Soft Flexi AS betaler portoen som portoen betaler som ufrankert ufrankert ibetaler Norge. i som Norge. betaler portoen som Soft Soft Flexi Flexi AS ASved ufrankert ufrankert i portoen Norge. isom Norge. belastes ved betaler portoen betaler portoen betaler portoen som betaler portoen som Soft Soft Flexi Flexi AS AS belastes belastes ved belastes ved betaler portoen betaler portoen som belastes ved betaler portoen som belastes ved belastes ved som belastes ved Soft Soft Flexi Flexi AS AS belastes ved betaler betaler portoen portoen somsom Soft Soft Flexi Flexi ASbetaler AS utsendelse. belastes belastes ved ved belastes ved belastes ved betaler portoen portoen somsom utsendelse. utsendelse. utsendelse. belastes ved belastes ved utsendelse. belastes ved utsendelse. utsendelse. utsendelse. betaler betaler portoen portoen som som utsendelse. belastes belastes ved ved betaler betaler portoen portoen som som utsendelse. utsendelse. utsendelse. utsendelse. belastes belastes ved ved utsendelse. utsendelse. utsendelse. belastes belastes ved ved utsendelse. utsendelse.

Distribueres belastes belastes vedutsendelse. ved Kan sendes Distribueres Distribueres utsendelse.

Distribueres Distribueres Kan sendes Distribueres Distribueres Distribueres utsendelse. utsendelse.

Distribueres Kan sendes utsendelse. utsendelse.

Distribueres Distribueres Distribueres Distribueres ufrankert i Norge.

Kan Distribueres Distribueres Distribueres av Posten av Posten Norge av Posten av Norge Posten Norge ufrankert iNorge Norge. avsendes Posten Norge av Posten Norge av Posten av Norge Posten Distribueres Distribueres ufrankert i Norge. av Posten Norge Distribueres Distribueres av Posten Norge Soft Flexi AS Norge av Posten av Norge Posten ufrankert i Norge. av Posten Norge avavPosten Norge Posten av Norge Posten Norge Soft Flexi ASNorge Distribueres Distribueres Distribueres Soft Flexi AS av Posten avportoen Posten Norge Norge betaler portoen som SoftDistribueres Flexi AS av Posten av Posten Norge Norge betaler som av av Posten Posten Norge Norge betaler portoen som av Posten av Posten Norge Norge belastes ved betaler portoen som

belastes belastes ved ved belastes vedutsendelse. utsendelse. utsendelse. utsendelse.

Distribueres Distribueres Distribueres Distribueres av Posten Norge av Posten Norge av Posten Norge av Posten Norge Flexi AS AS Soft Flexi

Soft Soft Flexi Flexi AS Flexi AS Soft Flexi AS Soft Soft Flexi Flexi AS ASAS AS Soft Flexi AS Soft Soft Flexi Flexi AS AS Soft Flexi AS AS Soft Soft Flexi Flexi AS AS Soft Flexi Flexi AS AS7075 Soft Soft Flexi Flexi AS AS Svarsending 7075 Svarsending 7075 Svarsending Svarsending 7075 7075 Svarsending 7075 Svarsending 7075 Svarsending Svarsending 7075 Soft Soft Flexi AS Soft Flexi Flexi AS AS Svarsending 7075 Svarsending 7075 Svarsending Svarsending 7075 7075 Svarsending 7075 Svarsending 7075 Svarsending Svarsending 7075 7075 Svarsending Svarsending 7075 7075 0096 OSLO Svarsending Svarsending 7075 7075 0096 OSLO 0096 OSLO 0096 0096 OSLO OSLO OSLO 0096 0096 OSLO OSLO Svarsending Svarsending 7075 7075 0096 OSLO Svarsending 7075 7075 OSLO OSLO 0096 0096 OSLO OSLO 0096 OSLO 0096 0096 OSLO OSLO 0096 OSLO OSLO 0096 0096 OSLO OSLO 0096 0096 OSLO 0096 OSLO OSLO

Soft Flexi AS Soft Flexi Soft Flexi Soft Flexi ASASAS Svarsending 7075 Svarsending 7075 Svarsending 7075 Svarsending 7075 0096OSLO OSLO 0096 11.12.2015 12:16:32 0096 OSLO 27.11.2017 08:20:10 11.12.2015 12:16:32 27.11.2017 08:20:10 0096 OSLO 11.12.2015 11.12.2015 12:16:32 27.11.2017 27.11.2017 08:20:10 12:16:32 08:20:10 11.12.2015 11.12.2015 12:16:32 12:16:32 27.11.2017 27.11.2017 08:20:10 08:20:10

MAT OG HELSE

Naturens spiskammer Det bugner av delikatesser i skog og mark.

Mer om mat på Ville bær kan fagbladet.no/ spises som de mat er, saftes og syltes.

– Utover sommeren og høsten er det mye god matsopp å finne i skogen.

Fersk sopp smaker aller best, men den kan også tørkes og nytes utover vinteren, sier Helene Kongerud, studentrepresentant i Norsk Ernærings­faglig Forening (NEFF).

Kongerud minner på at det finnes mange giftige sopper. Derfor er det lurt å delta på soppkurs og gå sammen med noen du kan lære av på de første turene.

Brennesle, løvetann og skvallerkål er urter som er lett å kjenne igjen og som kan spises. Norges sopp- og nyttevekstforbund arrangerer jevnlig kurs om ville nyttevekster.

– Brennesle kan brukes i suppe, mens løvetannblader kan brukes i salat.

De unge plantene smaker best, sier Kongerud.

Det er ikke bare grønt man kan sanke fra naturen. Det er masse god matfisk som ørret i norske elver og innsjøer.

Blåskjell, o-skjell, hjerteskjell og sandskjell kan bli deilig mat. Husk å sjekke blåskjellvarselet på Matportalen.

BRENNESLESUPPE: • Fres en løk og to hvitløksfedd i smør i en kjele. Rør inn én liter vaskede nesleblader når løken har blitt blank og mør. Fres til bladene har falt sammen.

COLOURBOX.COM

FOTO: LENA KNUTLI

MATPAKKA MI

SVAK FOR GODSAKER Trond Murbrekk,

Ambulansearbeider, Stjørdal Hva spiser du til lunsj?

– Det blir ofte knekkebrød med makrell i tomat, brunost og syltetøy. I bagen har jeg alltid slike ferdigsmurte knekkebrød fra butikken og en juicepakke som nød­proviant.

Hvorfor akkurat det?

– Knekkebrød er praktisk. Da slipper jeg å kaste mat. Vi har kjøleskap på jobben med egen hylle til pålegg.

Er du opptatt av at det skal være sunt?

– Jeg prøver. Vi sitter mye i denne jobben, og jeg bør tenke meg om. Jeg innrømmer at jeg er veldig glad i kaffe og sjokolade, og det hender jeg får lyst på noe annet enn sunn mat. Vi spiser ofte når vi er på utrykning.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

Smak:

llllll

• Tilsett seks desiliter kyllingkraft og kok i 5–10 minutter. Jevn suppen med stavmikser.

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

• Tilsett en desiliter fløte. Smak til med salt, pepper og revet muskat etter oppkok.

Totalt:

llllll

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / SYKKEL I HJEMMETJENESTEN

Ansatte slåss om å få bruke el-sykkelen Bare noen måneder etter at hjemmetjenesten i Oslo fikk el-sykler, kan ikke sykepleieren Jaqueline Løvø tenke seg en arbeidsdag i bilen.

J

TEKST: K ARIN E. SVENNDSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

aqueline Løvø (28) prøver å komme tidlig på jobb hver dag for å sikre seg en av de populære el-syklene i hjemmetjenesten.

– Det er førstemann til mølla som gjelder, forteller sykepleieren. Hun og kollegene i hjemmetjenesten Alna Midtre deler foreløpig på én el-sykkel. I tillegg disponerer de sju sykler sammen med andre enheter i bydelen.

– Hvis vår sykkel er tatt når jeg kommer på vakt, tar jeg en av fellessyklene, sier Løvø , som sykler så å si hver dag på jobb.

NYFRELST SYKLIST

Jaqueline Løvø ler av seg selv og sin nye lidenskap. For hun hadde ikke syklet siden hun var 15–16 år da hun plutselig ble sykkel-entusiast.

– Jeg er blitt avhengig, ler hun og røper at hun vurderer å sette el-sykkel øverst på ønskelista til jul eller bursdag.

OSLO SATSER PÅ SYKLER

Hjemmetjenesten i Oslo har nå 67 elektriske sykler, og tallet øker jevnt og trutt.

– Målet er at Oslo skal bli en by hvor sykkelen er et naturlig fremkomstmiddel. Da er det bra at ansatte bruker el-sykkel, mener Lan Marie Nguyen Berg, byråd for miljø og samferdsel i hovedstaden.

Bydelene søker om å få dekket utgiftene til el-sykler. Hvis de kan dokumentere at de har plass til oppbevaring og budsjett for vedlikehold, dekker kommunen utgiftene.

20 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

Ellen Munden Paalgard, kommunikasjonsrådgiver i Sykkelprosjektet i Oslo, opplyser at i 2017 og hittil i 2018 har blitt kjøpt inn totalt 240 el-sykler, 43 vanlige sykler og 52 lastesykler til ulike tjenester i bydelene.

GLAD I BAKKER

«Jeg er blitt helt avhengig og vurderer å skaffe meg el-sykkel privat også.»

JAQUELINE LØVØ

Alna Midtre er kupert. Her er både bratte og svingete bakker og strekninger med lange, slake bakker. Jaqueline Løvø elsker bakkene. Men når vi spør hvor fort hun kjører, smiler hun bare og sier ikke mer enn «hysj-hysj».

Når sykepleieren snakker begeistret om bakkene, er det nedoverbakkene hun har i tankene. Men oppoverbakkene må da gjøre henne i god form?

– Da stiller jeg inn på turbo, ler hun.

Det betyr at motoren gir full speed og syklisten behøver ikke presse seg for å komme oppover. Så hun er ikke så sikker på at hun blir i god form av å sykle på jobb.

SPARER TID

Men hun er helt sikker på at hun sparer tid.

– Når alle brukere bor innenfor et lite område, er sykkelen mest effektiv, mener hun.

I stedet for å leite etter parkeringsplass, parkere og så gå til første bruker, sykler hun nå fram til døra.

For hun syklet seg gjennom den snørike vinteren også. Med piggdekk.

– Jeg valgte rute etter føre, men stort sett var det bra brøyta på gang- og sykkelstiene. *

EFFEKTIV: – Med

el-sykkelen bruker jeg mindre tid på å komme meg fra den ene brukeren til den andre. Og så er det jo veldig gøy å kjøre ned alle bakkene her i Alna, syns Jaqueline Løvø. | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 21

Papirspisende insekt invaderer bibliotekene

Skjeggkre sprer seg i rekordfart.

På Fylkesbiblioteket i Akershus har de vasket tusen hyllemeter og kastet enorme mengder papir for å redusere bestanden.

TEKST: BJØRN A. GRIMSTAD

S

kjeggkreene har de siste årene dukket opp i biblioteker, barnehager, museer og private hjem.

Insektet har i rekordfart spredd seg fra helt i sør til lengst i nord i landet. Hos fylkesbibliotekene lagres tusenvis av bøker som lånes ut til biblioteker landet over. De er derfor spesielt utsatt for å spre skjeggkre.

Fylkesbiblioteket i Akershus har gått hardt til verks for å bli kvitt problemet. I fjor sommer stengte de fjernlånet i en måned for å sette i gang en gigantisk ryddeaksjon.

– Vi vasket tusen hyllemeter og kastet enorme

22 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

mengder av utdatert materiale. Nå har vi innført et totalforbud mot esker på gulvet, sier Cathrine Undhjem, nestleder hos Fylkesbiblioteket i Akershus.

På tross av ryddesjauen har fylkesbiblioteket fått samme beskjed som mange andre: De må leve med skjeggkreene og heller holde bestanden nede. Undhjem mener at de har rutinene som skal til for ikke å spre uvesenet til andre biblioteker.

– Vi har ikke funnet noe i bøkene ennå. Så vi håper ingen slutter å låne fra oss på grunn av dette. Vi sier at det er som lusa. Hvis ingen snakker om det, blir man ikke kvitt den, sier hun.

SKADEDYR / PÅ JOBB

SKJEGGKRE • Skjeggkre er vingeløse innsekter som tilhører børstehalefamilien.

• Er observert i Norge i over ti år, men har økt kraftig de siste par årene.

• De kan bli 1,2-1,8 centimeter lange. I tillegg har de lange antenner og haletråder. De kan leve i hele syv år.

• Oppdages oftest i private hjem, kontormøbler, biblioteker, museer, skoler og barnehager.

Til tross for tiltakene, mener han stadig flere må gjøre som de ansatte på Deichman Bjørnholt: å lære seg å leve med det nye skadedyret. De er nemlig nærmest umulig å utrydde.

– Jeg tror vi må holde problemet nede på et akseptabelt nivå. Vi har hatt sølvkre på baderommene i mange år. Da er det nok innafor med skjeggkre også, sier Aak. BLIR IKKE MED BØKENE HJEM

Han kan berolige dem som frykter at skjeggkreene varsler lånebokas død. Han tviler nemlig på at insektene kan bli med låntagerne hjem i en bok.

– Det er ikke enkeltbøker som er problemet, men kasser med bøker. Skjeggkreene må kunne gjemme seg et sted. Jeg ville bladd gjennom boka og sett etter voksne dyr. Det eneste stedet de skal kunne gjemme seg, vil være en utett innbinding, sier han.

Det er de voksne, gravide hunnene man bør frykte, ifølge Aak. De blir opp mot to centimeter lange og kan formere seg om de blir fraktet til et nytt sted. Mikroskopiske egg og nymfer vil ha mindre sjanse for å overleve. Dermed skal de være mulig å oppdage problemet med det blotte øye.

– IKKE STORT PROBLEM

KAN STOPPE SPREDNING

«Vi har innført totalforbud mot esker på gulvet.»

CATHRINE UNDHJEM, FYLKESBIBLIOTEKET I AKERSHUS

Folkehelseinstituttet (FHI) får stadig oftere meldinger fra biblioteker og museer som oppdager at de har skjeggkre. Han maner de ansatte til å være årvåkne for ikke å spre problemet. Ingen vil vel ha med skadedyret hjem eller gi det til videre til en annen arbeidsplass?

– Biblioteker og museer kan fungere som spredningsterminaler seg imellom. Da de bytter objekter ofte, må de ansatte være spesielt observante. Det vil alltid være en spredningsfare, men med gode rutiner blir den mindre, sier skadedyrforsker Anders Aak ved FHI.

De ansatte på Deichman Bjørnholt har levd i sameksistens med insektene i mange år.

Favorittmaten til skjeggkreene er papir. Til tross for det har de ansatte på Deichman Bjørnholt ikke funnet mange skjeggkre i bokhyllene. Ikke en eneste bok har blitt spist på. Det er papiret på personalrommet som får svi for appetitten på cellulose.

– Når jeg tømmer pappesken med papirsøppel, så myldrer det. Da gjelder det å dunke et par ganger ekstra når papiret går i konteineren, sier spesialbibliotekar og tillitsvalgt for Fagforbundet, Caroline Seljestad.

– Jeg kan ikke si at jeg opplever skjeggkre som et stort problem. Og jeg tror ikke låntagerne merker noe. Men vi ansatte møter jo på dem daglig. Når du hører en kollega rope «uæh», så trenger du ikke spørre hva det er. Da har de kommet over et skjeggkre, sier hun. * | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT

– Uten humor blir hverdagen tung Det er mye latter og galgenhumor når helsefagarbeider Iris er sammen med ALS-syke Svein (59). De har en avtale om at det som skjer på rom 121, blir der.

H

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: KRISTINA AURORE K VÅLE

ar du glemt noe?

Svein Falkevik stopper Iris Andersen som er klar for å trille ham inn til frokost.

Hun ler og finner fram flasken med godlukt og gnir noen dråper David Beckham bak øret hans.

– Jeg må lukte litt mann. Det er viktig for meg, sier 59-åringen, som drev byens lekebutikk før han havnet i rullestol og måtte slutte å jobbe 10–15 år for tidlig.

For Svein er det en guds gave å ha fått beholde stemmen slik at han kan prate.

– Måtte det bare vare.

Men det er ikke sikkert at det vil. Svein har nervesykdommen ALS og bor på Kulatoppen Omsorgssenter i Vågsøy kommune. Iris Andersen er utdannet helsefagarbeider og jobber i hjemmetjenesten, men dagene hun får være hos Svein, fungerer hun som såkalt brukerstyrt personlig assistent.

De vet begge at dagen hvor Svein ikke lenger kan snakke selv, vil komme. Derfor har de begynt opplæringen på øyepeketavlen.

BRATT NEDOVERBAKKE MED SYKDOMMEN

Svein Falkevik er en av 300 til 400 nordmenn som ifølge støttegruppen ALS Norge har den alvorlige nervesykdommen, som rammer stadig flere uten at ekspertene vet årsaken til det.

24 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

+ BEST MED JOBBEN Ta del i hverdagen til Svein og kunne være den som gjør dagen bedre. I tillegg til å se gleden ved de små tingene sammen med ham.

STØRSTE UTFORDRING Se mennesket Svein fanget i sin egen kropp. Å vite at han skal dø og hvor vondt det blir etterpå.

Svein kom til Kulatoppen i oktober 2014, bare ett år etter at han fikk diagnosen.

Til høsten fyller han 60 år. Det er vanligst å få sykdommen i slutten av 50-årene eller tidlig i 60-årene og flere menn enn kvinner rammes.

Det finnes ingen kur, og ingen blir friske.

HUMOR PÅ ROM 121

– Jeg er så glad for at han kan uttrykke hvordan han vil ha det. Hva han vil spise og hva han vil gjøre, sier Iris.

Svein er ferdig stelt og påkledd. Iris og assistent Synne Weltzien er to om å få ham i stolheisen og over i rullestolen. Latter og galgenhumor er en del av sjargongen. De har en avtale om at det som skjer på rom 121 blir, på rom 121.

– Uten humor blir hverdagen tung, sier Svein.

Når Svein har kommet på plass i stolen, skal hofteleddene bøyes. Eller dansehofta som han selv kaller den. Stolen hviner og respiratoren piper mens Iris tar tak i foten og tøyer. Pipingen kommer av at det blir feil i lufttrykket på respiratoren.

NYTER MAT MENS HAN KAN

I frokostsalen har Svein fast sjefsplass på enden av langbordet.

Han har glede av måltidene og har sine favoritter. Juice, kaffe og brødskive med laks og

DERFOR BLE JEG BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT Tilfeldigheter. Jeg kom til Kulatoppen Omsorgssenter fordi jeg måtte ha en jobb mens jeg studerte. Jeg ville bli laborant. Men jeg trives så godt at jeg har blitt værende her.

Navn: Iris Beate Andersen Yrke: Brukerstyrt personlig assistent Bor: Måløy | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT

skikkelig bløtkokt egg. Og ikke minst majones.

Egen boks i kjøleskapet sørger for at det alltid finnes mat som Svein liker.

– Jeg vet ikke når jeg mister evnen til å spise, derfor spiser jeg godt nå, forteller han, mens Iris tørker munnviken og børster vekk smuler.

DANSEHOFTE: Iris Andersen tøyer hofteleddet til Svein Falkevik til rullestolen knirker og respiratoren hyler. Svein foretrekker å kalle det tøying av dansehofta.

– JEG HAR LYST TIL Å LEVE

ALS utvikler seg raskt og all viljestyrt musku­ latur hos pasientene, inkludert evnen til å puste selv, vil etter hvert rammes. Bare fem prosent av alle ALS-pasienter bruker respirator, ifølge en ny norsk kartleggingsstudie av syk­dommen.

Studien viser også at menn oftere bruker medisin og respirator.

Takket være respiratoren som henger bakpå rullestolen, kommer han seg ut av Kulatoppen og vekk fra omsorgssenteret og kan gå på konserter og fotballkamper.

Han er klar over at han risikerer livet på utfluktene sine, men vil ikke leve i frykten.

– Å sitte på rommet og se opp etter veggene er ikke et liv. Mine timer er talte. Jeg kan ikke sitte 26 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

Jeg er så glad for at han kan uttrykke hvordan han vil ha det.

Iris Beate Andersen

og være sur og gretten og vente på å forlate verden, sier han og legger til: – Jeg har lyst til å leve.

FANGET I EGEN KROPP

Derfor har han også meldt seg som forsøkskanin på medisiner. Om det ikke hjelper han, så tenker Svein at andre kan dra nytte av det. Han har ikke tid til å vente vet han er en dyr pasient. Han hadde et stort håp til en ny medisin, men prislappen var for høy, og Svein fikk ikke prøve.

– Jeg er fanget i min egen kropp. Det går bare én vei. Det går i unnabakke hver eneste dag i små doser.

For familien blir det selvsagt vanskelig.

– Hele familier rammes og det er en belastning for alle pårørende rundt meg, sier Svein som har kone og to barn. Derfor er lykken å innimellom dra hjem til kona og slappe av sammen med henne.

Fra å være en fulltidsarbeidende familiefar som likte å gå i fjellet, er livet snudd på hodet.

– Jeg har mistet alt. Samlivet også. Det er steintøft.

SLIK BLIR DU BRUKERSTYRT PERSONLIG ASSISTENT • En personlig assistent hjelper mennesker med daglige gjøremål og aktiviteter, og bistår slik at brukeren kan delta i fritidsaktiviteter eller jobb.

Personlige assistenter kan jobbe i kommunens helse- og sosialtjeneste, i private foretak eller direkte for bruker eller for en frivillig organisasjon.

• Det er ingen formelle krav til utdanning.

Relevant utdanning, som for eksempel helsefagarbeider, kan kreves for å jobbe som brukerstyrt personlig assistent. For å bli helsefagarbeider kreves fullført grunnskole for å begynne på Vg1.

Så to år på videregående skole og to år i bedrift.

VIKTIG MED GOD KJEMI

Nå er Svein avhengig av andre, døgnet rundt.

Han er aldri alene. Skjer det noe med respiratoren eller han får ei hostekule, klarer han ikke å gi beskjed selv. Svein er lammet fra halsen og ned.

Det betyr at han har over 20 mennesker å forholde seg til. Da er det viktig at kjemien er god med de som skal hjelpe han med absolutt alt.

Det er ikke alltid det er like lett.

Noen ganger må han gjenta og gjenta hvordan han vil ha det og innrømmer at han noen ganger har lyst til å banne høyt.

– Den dagen jeg ikke lenger kan snakke, da skal den som er sammen med meg vite hvordan jeg vil ha det.

Det er heller ikke like lett å få til de lange turene. Iris jobber bare 7,5 timersdager, og dobbelskift er ikke enkelt å få godkjent.

– Jeg skulle gjerne gått 12-timersskift innimellom og gjort mer sammen med Svein, sier hun.

Likevel får han likevel fartet litt rundt. Er det ikke bingo, så er det kjøretur med broren til Svein som kommer på besøk hver dag. De har vært på tur til Ålesund og besøkt datteren til Svein.

COSTA DEL SOL

Årets solrike og varme sommer var midt i blinken for Svein, som har døpt plattingen utenfor rommet sitt til Costa del Sol. – Jeg elsker sol og varme og Kreta er plassen på jord.

FOTBALLENTUSIAST: Brasil er favoritten under fotball-VM for Svein Falkevik. Fotball og postkort er hobbyen til den ALS-rammede pasienten.

Veggene er tapetsert av postkort fra hele verden.

Brann er laget.

Det var hit han hadde den siste turen med kona, en tur han aldri glemmer.

Nå står det et rosetre på plattingen utenfor rommet. Her nyter han solrike dager med paraplydrink og solbriller på. Pink Floyd, Dire Straits og Mannfred Mann må gjerne akkompagnere han hit. Og Elvis som er på toppen av alt.

Han erter Iris med den nye høyttaleren han planlegger å kjøpe og full guffe på anlegget.

POSTKORT FRA HELE VERDEN

Å sitte på rommet og se opp etter veggene er ikke et liv.

Mine timer er talte.

Svein Falkevik

I vinter hadde Svein influensa i over to måneder.

Når Svein er forkjølet, er det litt krise. Luftveien kan tettes og akuttskuffen på rommet med luftkanyler er ofte i bruk.

Svein har valgt å ikke gi opp. En natt våknet han av en hånd på skulderen. Svein trodde det var en pleier, men så hørte han en stemme som sa at han ikke måtte gi opp.

– Det var vår Frelser. Det har hjulpet meg, sier han.

En annen ting som hjelper, er mengden av postkort som kommer til ham. Veggene på rommet er tapetsert med postkort fra hele verden. Kortene kommer fra kjente og ukjente og Svein ønsker seg flere.

– Når jeg ikke kan besøke verden, må verden komme til meg. Det varmer hjertet mitt at noen tenker på meg, forteller Svein.

For Iris er det mye lettere å komme på jobb når hun kan se gleden til Svein gjennom postkortene.

– Det er så lite som skal til for å endre en ellers grå dag, sier hun. n | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / FILMSKAPER

– Familien er ikke mislykka selv om foreldrene svikter Camilla Strøm Henriksen har laget film om Jill, en 14-åring som bærer omsorgen for både mor og bror.

N

år ikke foreldrene fyller foreldre­ rollen, er det barnevernets ansvar å hjelpe familien. Tall fra 2016 viser at fire prosent, eller nesten 55.000 barn og unge får hjelp fra barnevernet i løpet av et år. 60 SAMMEN: Bilde fra film prosent av disse får hjelp i hjemmet. en.

– Hvis foreldre svikter, blir barna Voksne mennesker fantes i nærheten, voksne altfor tidlig, sier Camilla Strøm men de fant ikke bedre løsninger selv Henriksen, som har laget filmen Føniks om de gjerne ville hjelpe. Ifølge som kommer på kino i oktober.

Henriksen klarte hun og faren å lure VOKSEN TENÅRING barnevernet slik at de aldri fikk vite at I likhet med filmens hovedperson faren ikke bodde sammen med dem.

Jill, som må ta hånd om seg selv og Derfor grep de heller aldri inn. lille­broren Bo fordi moren er syk, var Henriksen selv storesøster i en familie SELVSTENDIGE Filmskaperen går ikke med på at en på tre; lillebror og mor som ble stadig familie er mislykka selv om de voksne dårligere før hun døde. Da var søsknene av en eller annen grunn ikke klarer å 16 og 10 år. fylle rollen som foreldre.

– På en måte valgte jeg selv å bli – Uansett hvor dårlig familien boende aleine med broren min, forteller fungerer, vil det alltid finnes en kime til hun.

28 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

FOTO: EIRIK M. SUNDT

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN

TO OVERLEVERE: Filmskaper Camilla Strøm

Henriksen ser to sterke barn og tror det vil gå bra med de to hovedfigurene i filmen Føniks.

– Det ligger muligheter i alle historier. Bo og Jill har fått med seg noe verdifullt selv om foreldrene ikke har klart å gi dem nok omsorg og kjærlighet.

noe som er bra. Jeg er også overbevist om at det ligger ressurser i alle historier, sier hun.

Camilla tror at en grunn til at hun og broren har klart seg, er at de hele tida hadde hverandre.

– Jeg tror jeg klarte å gi ham en viss trygghet, og vi ga hverandre tilhørighet og tro på gode relasjoner. Vår historie har gjort oss selvstendige og tro på at vi takler livet. *

Jylland, Dronninglund

Dra på en miniferie i Danmark

Tilbud til Nordjylland Dronninglund Hotel

SPAR OPP TIL

771,-

579,3 dage fra

Bo midt i UNESCOs verdens -kulturarv

SPAR OPP TIL

3 dage fra

1.271,3 dage fra

2.131,-

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 1 tallerkenrett Gratis parkering Gratis internett

3 dage fra

1499,Østlandet, Noresund

Skinnarbu Nasjonalparkhotell

SPAR OPP TIL

SPAR OPP TIL

979,-

Nyt fjellheimen • • • • •

2 x ovenattinger m. frokostbuffé 2 x 3-retters meny/buffé 2 x kaffe og småkaker 2 x aperitif Inklusiv miljøtillegg

Book nå og få gratis SPA adgang i AUGUST!

Besøk den norske fjellheimen

Østlandet, Rjukan

• • • • •

Populært hotell Norefjell Ski & Spa • • • • •

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny Inngang til Bøeseter Bad og Trening Gratis internett

Trøndelag, Røros

Røros Hotell

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Hverdager mellom 09 – 17. Lørdag og Søndag 10-15.

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.

Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,~ FAGBLADET | 7 | 2018 | Spar ift.8 hotellets egen pris

1499,-

Tilbud til Røros • • • • •

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

451,-

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters middag Inngang til Bad og Velvære Gratis internett og parkering

PÅ JOBB / SJUKEHEIMSMAT

Er sentral-­ kjøken på veg ut ?

For tredje år på rad er eit lokalt sjukeheimskjøken kåra til landets beste. No vil eldreministeren at maten skal lagast lokalt på fleire sjukeheimar – og ikkje på storkjøken.

E

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: RONNY SOLHEIM

ldbjørg Haaland er ein av dei som berre er innom ei stund til rehabilitering på Gloppen omsorgssenter. Ho er van med å klare seg sjølv heime, og snart skal ho heim og lage sin eigen mat. Men ho syns nok at maten er ekstra godt laga til her.

– Eg er heldigvis ikkje redd for å legge på meg, så eg skrapar alle skålene, fleipar ho.

KØYRER UT MATEN KVAR DAG

Det var den gode smaken på maten som var avgjerande då kjøkenet i Gloppen blei kåra til landets beste sjukeheimskjøken i 2017. Dei tilsette lager mat til 200 bebuarar og brukarar kvar dag heile året. Juryen la særleg vekt på at dei 85 heimebuande får varm, nylaga middag 365 dagar i året.

– Det er mogleg takk vere fem sjåførar frå Gloppen frivilligsentral, seier Gunnvor Sunde, kjøkensjef på sjukeheimen.

Gloppen er tredje vinnar av Gylne Måltidsøye­ blikk. Felles for alle vinnarane er at pasientar og brukarar får nylaga mat frå eit lokalt kjøken 30 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

(sjå faktaboks). Det har eldreministeren lagt merke til. Lokale kjøken er eitt av fleire tiltak for å redusere manglande matlyst blant dei gamle.

– Vi veit at underernæring og feilernæring er eit stort problem. Difor er mat og måltid eit hovudtema i eldrereforma «Leve hele livet», seier eldreminister Åse Michaelsen.

GÅR INN FOR LOKAL PRODUKSJON

På eit møte med fagfolk frå heile landet fekk ho klare signal om kva som skal til for å rette opp situasjonen.

– Fleire peikte på at lang veg mellom produk­ sjon og servering kan gjere kvaliteten på maten dårlegare, og at sentralkjøken har for dårleg og einsformig mattilbod. Eit godt måltid handlar om å aktivisere sansar som syn, lukt og smak, som igjen påverkar appetitten. Eg er opptatt av at dei gode duftene som siver ut frå kjøkenet, kan bidra til at bebuarane gler seg til måltidet, seier ministeren.

– Meiner regjeringa at dei kommunane som i si tid la om til sentral matproduksjon, no bør gå tilbake til å lage maten på sjukeheimen?

GYLNE MÅLTIDS­ ØYEBLIKK Landbruks- og matdepartementet har kåra beste kjøkenet på sjukeheimar i tre år. Vinnarane så langt er: 2015: Døli pleie- og omsorgssenter, Nittedal i Akershus 2016: Sundheim bo- og treningssenter, Nord-Fron i Oppland 2017: Gloppen omsorgssenter, Sandane, Gloppen kommune i Sogn og Fjordane

KVAR DAG: – Dei som bur på sjukeheimen i Gloppen får i alle fall sju forskjellige heimelaga kaker kvar veke, seier Gunnvor Sunde.

– Det er opp til kommunane korleis dei organiserer tilboda sine, og om dei vil søkje om tilskot når det blir mogleg.

Eldreministeren lover at regjeringa i 2019 skal begynne å utvikle ei ordning for tilskot til renovering, etablering eller gjenetablering av lokalkjøkken på sjukeheimane.

– Vi vil komme tilbake til når tilskotsordninga skal gjelde frå.

GODT ARBEIDSMILJØ ER NØKKELEN TIL SUKSESS

Gunnvor Sunde trur den alle viktigaste grunnen til at kjøkenet i Gloppen er kåra til landets beste, er det gode samarbeidet mellom kokkar, lærling og kjøkenassistentar.

– Vi er stolte av yrket vårt og opptatt av å levere kvalitet. Dessutan er vi ei lærebedrift og

«Så lenge folk et, held dei seg i form og treng mindre pleie.»

GUNNVOR SUNDE

har alltid ein lærling. Slik syter vi for framtidig kompetanse samstundes som vi får inn ny kunnskap.

Kjøkensjefen legg også vekt på at råvarene skal vere av prima kvalitet og gjerne produserte lokalt. Dessutan varierer tilbodet med årstidene.

KJEKT MED EIN PRAT

– Dei som bur heime får ikkje berre maten. Dei får også besøk og ein prat, og det er kjekt, meiner Gunnvor Sunde.

Ho fortel at besøket fungerer som eit ekstra tilsyn og dermed avlastar heimesjukepleia. Viss sjåføren oppdagar noko gale, melder han eller ho ifrå. Eit døme på korleis dette kan fungere, er mannen som hadde brote beinet rett før middagen skulle kome. Han venta til sjåføren | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / SJUKEHEIMSMAT

– ENGASJERTE OG FLINKE FOLK ER VIKTIGAST

FØR UTKØYRING: Randi Honningsvåg og Per Arne Bakke pakkar middagen for om lag 90 heimebuande. Mange har tilpassa kost, så arbeidet krev høg konsentrasjon.

kom. Slik fekk han både middag og hjelp til å melde frå til lege.

Kjøkensjefen i Gloppen er viss på at det daglege besøket er langt betre enn ei ordning der heimebuande brukarar får maten heimkøyrd ein gong i veka.

– Difor køyrer vi maten heim til folk sjølv om det tek ein time å nå dei som bur lengst unna sjukeheimen, seier ho.

Men det kostar. Meir enn 350.000 kroner går med til køyregodtgjering kvart år.

– INGEN SLÅR OSS PÅ PRIS

Kjøkenet i Gloppen har fått 50 fleire brukarar sidan Gunnvor Sunde byrja som kjøkensjef i 2005. Samstundes er budsjettet og talet på tilsette redusert. Dei er no seks tilsette: to kokkar, tre assistentar og ein lærling.

– Ein middag med dessert kostar litt over 60 kroner her, opplyser kjøkensjefen. Ho tviler på at det er mogleg å gjere det billigare.

Sunde trur økonomi er ein grunn til at fleire kommunar no ønskjer seg tilbake til lokal produksjon.

– Ein annan grunn er omsynet til miljøet.

Det går med mykje plast til å pakke maten.

32 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

LOKAL OG SENTRAL MATPRODUKSJON Dersom eit sentralkjøken skal lage maten, blir han først kjølt ned. Deretter blir han pakka i porsjonar og sendt ut. Til slutt blir middagen varma opp att på avdelinga eller heime hos brukarane. Denne måten å organisere måltida på blir kalla kok/kjøl-metoden.

Ved kok/server-metoden blir maten produsert lokalt og servert medan han framleis er varm.

Om ein brukar vil ete seinare, kan ein porsjon varmast opp att.

Metoden er også energikrevjande av di maten må kjølast ned og varmast opp igjen, seier ho.

LITE UNDERERNÆRING

Sjølv om mange er skrale når dei flyttar inn på sjukeheimen, er underernæring eit sjeldan problem i Gloppen. Mange får tilpassa mat, og alle et når dei vil.

Eldbjørg Haaland skriv gladeleg under på at her er inga grunn til underernæring.

– All mat smaker framifrå, er hennar meining. *

Erlend Eliassen, kokk og leiar i Faggruppa for ernæringsfagarbeida­ rane i Fagforbundet, er ikkje overraska over at dei tre kjøkena som har vunne Gylne Måltids­ øyeblikk hittil, alle arbeider etter kok/ server-metoden.

– Alle fagkollegaer tenker at det beste er å ha kjøkenet på staden og servere middagen når han er nylaga, seier han.

Men Eliassen har også vore på kjøken som arbeider etter kok/ kjøl-metoden, og som lagar svært god mat.

– Det handlar først og fremst om dei menneska som lagar maten, deira kompetanse, engasje­ ment og yrkesstoltheit, seier han.

Eliassen har inntrykk av at maten lett blir øydelagd på vegen frå kjøken til matbord med kok/kjøl-metoden av di det ikkje er fagfolk som varmar oppatt maten før han blir servert. Pleia­ rane på avdelinga har ikkje alltid matfagleg kompetanse, og dei har ofte ikkje nok tid til å handtere måltida på ein god måte.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

USA: 36,2 %

NORGE: 23,1 % JAPAN: 4,3% KINA: 3,9% I DENNE SEKSJONEN:

34 S

Fraflyttingstruede Loppa har hatt langt flere begravelser enn barnedåper i år.

SAUDI-ARABIA: 35,4%

42 S

VIETNAM: 2,1% (KILDE: X X X)

NORGE I VERDEN

Enkelte har tilbragt over 20 år på Sjøstrand omsorgssenter. Nå skal institusjonen legges ned.

Fedme – andel overvektige * Overvekt kommer av dårlige matvaner og en generell stillesittende livsstil. En dansk studie viser at dersom økningen av antall overvektige fortsetter som i dag, vil hele 22 prosent av verdens befolkning være overvektige innen 2045.

En slik utvikling kan føre til at folk med høy BMI kan få helseproblemer eller sykdommer.

Personer med overvekt har også en større risiko for å utvikle diabetes 2. Denne formen for diabetes kan føre til lavere levealder, hjertelidelser, slag og

nyresykdommer. Land som USA og Storbritannia skiller seg ut på skalaen over andel overvektige.

I USA antar helseeksperter at mer enn halvparten av befolkningen (320 millioner) vil være overvektige innen 2045.

Fotograf Brian Cliff Olguin har møtt beboere i Oslos kommunale boliger.

* Høy BMI fører ifølge Folkehelseinstituttet til ca.

2400 dødsfall i Norge hvert år.

FOTO: COLOURBOX

* Fra 1975 til 2016 har antall ekstremt overvektige barn og tenåringer tidoblet seg ifølge NTB. * I en undersøkelse gjort av King’s College London der de registrerte vektutviklingen av overvektige fra 2004 til 2014, viser at bare 1 av 1.290 menn og 1 av 677 damer med BMI over 40 klarte å bli normalvektige (BMI mellom 18,-24,9).

Magnus Marsdal, forfatter og leder av Manifest tankesmie, savner ikke studiepoeng.

52 S

VISSTE DU AT ... * Hvis utviklingen fortsetter slik den gjør nå, vil hver åttende person på kloden utvikle diabetes 2.

Alle helseproblemene dette medfører, koster samfunnet store pengesummer.

46 S

* BMI, eller kroppsmasseindeks, viser balanse mellom høyde og vekt og er et mål på mengden kroppsfett.

| 2016 | 2018| 04 | 7 | FAGBLADET ~ 33

tema / fraflytting

Bygdedøden Kirkegården er snart full, de unge flytter ut og det er flere rullatorer enn barneføtter i gatene. Hva kan være redningen for utkantkommuner som Loppa?

TEKST: HANNAH SKOTHEIM FOTO: MAUD LERVIK GR Ø T TL AND

J

orda er fortsatt kald selv om tælen har gått. Det er vår i Loppa, fuglene kvitrer og Truls Martinsen har kastet jakka. Det skulle kanskje båret bud om optimisme, men kirkegårds­ arbeider Martinsen og fetteren Viktor Danielsen har gravd mye i det siste. Bare den siste måneden har det dukket opp syv hvite kors på den allerede fulle kirkegården. På fredag skal begravelse nummer 22 i år finne sted.

– Det er ekstremt mange begravelser til å være en bygd med under 1000 innbyg­ gere, sier Martinsen, som også er kirke­ tjener.

Til sammenligning er det bare fem som er blitt døpt. Martinsen tror det blir negative fødsels- og dødstall neste år også.

34 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

TRAVELT: Med 21 begravelser etter nyttår har det vært spesielt mye å gjøre for kirkegårds­ arbeider og kirketjener Truls Martinsen (52) (t.h.). Han har fått mye hjelp fra fetteren Viktor Danielsen (54).

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 35

tema / fraflytting «Det spørs om det blir folk nok til å ta ansvar for de eldre til slutt.»

JORUNN RICHARDSEN, HJELPEPLEIER

I de tre første månedene i 2018 hadde Norge det laveste fødselsoverskuddet på 33 år, ifølge SSB. Det er også vanlig at unge flytter vekk fra utkantkommunene. Årsaken til stor utflytting er at bo- og arbeids­ stedet ikke er attraktivt. Det mener samfunns­ geograf Knut Onsager ved OsloMet – storby­ universitetet.

– Arbeidsmarkedet vurderes ut fra tilgangen på jobber og om de jobbene som fins, er attrak­ tive nok for unge voksne, sier han.

– DET ER EN OND SIRKEL

– Det er ikke så mye plass igjen på kirke­ gården. Vi bør starte å utvide her nå.

IKKE ATTRAKTIVT

En tredjedel av kommunene som går i minus når befolkningsregnskapet skal gjøres opp, finner vi i Norges tre nordligste fylker. Én av dem er Loppa. Utkantkommunen har hatt lavest befolkningsvekst i Norge siden 1998, og innbyggertallet kommer til å krympe i årene framover, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Årsaken er at flere dør enn fødes og at flere flytter fra enn til kommunen. I Loppa ble det født syv barn i fjor. Til gjengjeld døde 18 personer. Lignende mønster ser vi over hele landet.

36 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

VANSKELIG: Jorunn Richardsen (61) er hjelpepleier på Øksfjord sykehjem.– Det er vanskelig å få folk til å jobbe her, sier hun.

Her med beboer Lilli Stensland (90).

De fire damene på demensavdelingen i Øksfjord skraper restene av eplekake fra tallerkenene sine. De var fem, men den eneste mannen i gjengen døde i februar.

Før jul måtte noen pasienter sove på gangen.

Nå står flere rom tomme. Men selv om mange eldre har gått bort i det siste, er det fortsatt færre pleiehender enn det er eldre på Øksfjord sykehjem.

– Det er vanskelig å få tak i folk til å jobbe her.

Flere må jobbe overtid, mange blir sykemeldt, og frustrasjonen øker. Det er en ond sirkel, sier hjelpepleier Jorunn Richardsen (61).

De har opplevd å ha halv bemanning på sykehjemmet.

Richardsen vet at de eldre har det godt i Loppa, men hun er usikker på om det vil vare.

– Det spørs om det blir folk nok til å ta ansvar for de eldre til slutt. Ellers må vi flytte på oss.

Foreløpig går det så vidt det er.

I en omsorgsbolig et steinkast unna sitter en gjeng eldre damer og en mann. Selv om det er lite barnelatter i Loppa, men desto flere gåstoler, er alle på dagsenteret enige om at det er godt å bli gammel i kommunen.

– Her er det omsorg på alle kanter, sier Elsa Thomassen (82).

SLITER MED REKRUTTERING

Når innbyggerne blir færre, blir det også mindre penger i kommunekassa. Men det positive er at kommunen må yte tjenester til færre, noe som

STIKKER: I sommer går fem

elever ut av 10. klasse.

Nå forsvinner de – alle som én. De drar til Alta eller Hammerfest for å gå på videregående. Ingen av dem har planer om å komme tilbake.

betyr mindre utgifter. Samtidig er det noen faste kostnader som ikke endrer seg.

– Det er utfordrende å yte alle tjenestene vi skal gi til folket, sier ordfører i Loppa kommune, Steinar Halvorsen (H).

Han forteller at de sliter med å rekruttere ansatte til viktige arbeidsplasser i kommunen.

– Selv om vi har prøvd å lokke folk til å søke ved å gi dem høyere lønn, velger for eksempel lærere de store skolene over de små. Det er også mange av dagens nyutdannede som ønsker seg et fagmiljø. Det mangler vi her, sier ordføreren.

SENTRALISERING

Det finnes en og annen barnefamilie i Loppa, som kan bidra til videre liv i bygda. Trenden er likevel at de fleste unge flytter til byene, mens de eldre sitter igjen.

– Det er ganske sikkert at mange kommuner, særlig i utkant-Norge, kan forvente å få mange eldre framover. I tillegg vil mange unge flytte vekk, få vil bli født og ikke mange vil flytte til bygda, forteller Adrian Farner Rogne. Han er sosiolog ved Universitetet i Oslo.

LOPPA KOMMUNE (2017)

927 innbyggere 7 personer ble født 18 personer døde 16 Nettoutflytting 708 Forventet befolkning i 2030 588 Forventet befolkning i 2040 34% Vil være over 70 år i 2040.

(Kilde: SSB og VG)

Flyttemønstrene påvirkes blant annet av arbeids- og boligmarkedet, men også av om folk foretrekker å bo sentralt.

– Sentraliseringen har pågått veldig lenge og er en trend som ikke ser ut til å snu med det første, bekrefter Rogne.

Han mener det er viktig å legge gode, realis­ tiske planer for hvordan kommunene skal håndtere utviklingen. Det må blant annet rekrutteres tilstrekkelig med arbeidskraft for at det skal være nok kapasitet i eldreomsorgen.

En løsning er å få flere til å bo hjemme lenger ved å etablere tilrettelagte boliger. Samarbeid på tvers av kommunegrenser kan også være viktig, ifølge Rogne.

– Utfordringene er forskjellige fra kommune til kommune, så løsningene må man finne lokalt, sier han.

– SER IKKE VITSEN I Å KOMME TILBAKE

I 1990 skal det ha vært 27 elever på tiende trinn på Høgtun skole i Øksfjord. I sommer går fem elever ut av tiende klasse. Nå forsvinner de – alle som én. De drar til Alta eller Hammerfest for å | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 37

tema / fraflytting BEFOLKNING I NORGE 187 av 428 kommuner (før kommunesammen­ slåing) har negativ befolkningsvekst

ARBEIDSPLASSER: I oktober i fjor starta Camilla Nielsen (45) en sjokoladefabrikk i Øksfjord. – Jeg er sikker på at fabrikken vil resultere i flere arbeidsplasser, sier hun.

gå på videregående. Ingen av dem har planer om å komme tilbake.

– Jeg trives i Øksfjord, men når jeg blir eldre, tror jeg det blir for lite her, sier Hilda Marie Sotkajærvi (15), som drømmer om å studere i Trondheim.

Klassekameraten Ian Witbreuk (16) tror heller ikke han kommer tilbake.

– Det er nesten ingenting å gjøre her, og det er nesten ikke arbeidsplasser her. Personlig ser jeg ikke vitsen med å komme tilbake, sier Witbreuk.

Han vil bli kokk og håper han treffer flere med samme interesse når han begynner på restau­ rant- og matfag i Hammerfest.

VENNER I ALLE ALDRE

Mens mange velger å dra for å jobbe andre steder, valgte Anne Marte Ospedal Haugen (29) å flytte til Øksfjord og lærerjobb på Høgtun skole.

Hun forteller at det var godt å komme til et oversiktlig sted etter å ha studert i Oslo – med praksis på store skoler og overfylte klasser. Det var ikke sjans til å bli kjent.

– Jeg blir her fordi jeg trives godt. Her ble jeg kjent med alle kollegaene mine allerede første dag, og alle elevene kunne jeg navnene på etter en uke. Jeg har lavere hvilepuls her oppe sammenlignet med da jeg bodde i Oslo. Her slipper jeg å spurte til en buss om morgenen og stå som sild i tønne på vei til jobb, sier den unge læreren.

I starten spurte mange hvor lenge hun skulle bli. Nå har de sett at innflytteren har blitt.

38 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

Akershus hadde den høyeste folkeveksten. Årsaken er stor nettoinnflytting spesielt fra andre steder i Norge.

I Oslo skyldes folkeveksten et stort fødsels­ overskudd.

De tre første månedene i 2018 hadde Norge det laveste fødsels overskuddet på 33 år.

Fødselsoverskud­ det var på 1700 i første kvartal. I fjor var det på 2400 og året før var det på 3500.

Innvandringen av syriske borgere er nesten like høy som fødselsoverskud­ det. Syrere står for nesten en tredjedel av nettoinnvandrin­ gen med 1600 personer, mens nettoinnvandringen fra Polen og Litauen er på rundt 400 fra hvert land.

(SSB, 1. kvartal 2018)

Haugen trives med den korte veien til jobb, den mektige naturen og at hun har fått venner i alle aldre.

– Flere spør meg om jeg ikke snart skal få barn. De mener vel det er på tide at jeg bidrar på den fronten også, sier Haugen og smiler.

HÅPER FLYKTNINGENE BLIR

Når mange dør og flere flytter vekk, er bygdene avhengig av at noen velger å flytte dit. Det sørger nå innvandringen til, ifølge SSB. Det er syrere som står for nesten en tredjedel av

nettoinnvandringen til Norge med 1600 personer.

I Loppa kan du nå se persiske tepper hengen­ de til lufting fra balkongene. Syriske Fairouz Hessi (47) kommer ut på tunet balanserende med et sølvfat med svart te og en raus sukker­ skål. Hessi og mannen Sulaiman Ali (45) er én av tre syriske familier som bosatte seg i kommunen for to år siden. De ønsker seg jobb etter at de begge er ferdig med introduksjonsprogrammet og språkpraksisen.

– Dette er et lite, men fint sted for barna. Her

kommer folk bort til oss, hilser og slår av en prat, forteller Ali på gebrokken, men forståelig norsk.

Bosetningen av flyktninger i Loppa kan bli viktig for bygda framover.

– Vi har arbeidsplasser i kommunen, men vi mangler hoder og hender. Flyktningene kan være ressursene vi mangler. Noen av dem er allerede i arbeid. De har ellers bidratt med barn.

Plutselig var det fem flere barn på skolen og flere nye barn i barnehagen, forteller assisterende rådmann Liv B. Karlsen.

– Nå håper vi bare at de blir, legger hun til.

FÆRRE MENNESKER: Edith Nilsen (81) bodde i bygda Langfjordhamn, men flytta til Øksfjord da det bare ble færre og færre mennesker på hjemplassen. Der gikk de fra 90 til fire innbyggere på kort tid.

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 39

tema / fraflytting

NÆRINGSLIVET KAN REDDE KOMMUNEN

Under Stortingsvalget 2017 herjet distrikts­ opprøret. Mens Senterpartiet var de store vinnerne i distriktskommunene, mistet Arbeiderpartiet stemmer. Nå har Arbeider­ partiet satt ned et distriktsutvalg som skal rette oppmerksom­heten mot distriktene. Knut Vareide, sosial­økonom ved Telemarkforskning, mener distrikts­politikken alene ikke kan hjelpe utkantkommunene.

– Kommunene må skape flere arbeidsplasser og da er næringslivet det eneste som kan redde dem. De kommunene som tror de alene kan skape utvikling, tar feil. De må mobilisere folket, frivillig sektor og næringslivet, sier Vareide.

Bor du i en kommune der folketallet synker og folk flytter vekk, kan det oppstå en pessimisme, mener sosialøkonomen.

– Ingen vil bygge hus der, og bedrifter regner med at det vil bli mindre aktivitet. Derfor verken ansetter de nye eller investerer, sier han.

– Bor man derimot i en kommune der det 40 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

NYE I BYGDA: – Her

kommer folk bort til oss, hilser og slår av en prat, sier familiefar Suleiman Ali. Her med familien: Olav (2 år), Fairouz Hessi (47 år), Nehro (5 år), Abduljalil (10 år), Bebarsh (7 år), Heja (9 år), Aya (4 år).

dukker opp heisekraner rundt omkring, kan optimismen bre seg. Det er mye triveligere å jobbe i en kommune som vokser, mener Vareide.

I Loppa har ordfører Steinar Halvorsen trua på den nye planen for næringsutvikling. Den skal definere hvor det skal være industri og hva slags industri kommunen skal ha, i tillegg til dagens fiskeri og maritim industri.

– Vi har åtte veiløse bygder i kommunen. Det er derfor viktig å få på plass en infrastruktur som løser utfordringene det skaper, sier han.

– DE ELDRE HAR DET BRA HER

På kirkegården forbereder Truls Martinsen fredagens begravelse.

– Det er synd at bygdene her dør ut sakte, men sikkert, sier Martinsen.

Likevel prøver han å se det positive i bygda.

– De eldre har det bra her. Det frister ikke å bo i en leilighet i storbyen og bli overlatt til seg selv.

Her er det noen som tar vare på deg. *

1. E r sentralisering noe du mener politikerne må jobbe for å motvirke?

2. H vordan skal utkant-Norge hindres fra å dø ut?

Er det et problem å sentralisere?

3. Er det grenser for hvor liten en kommune kan være, og har de små kommunene livets rett?

KARI KJØNAAS KJOS (FRP) stortings­representant og 1. nestleder i Kommunal- og forvaltnings­komiteen

1. Vi jobber for å desentralisere så mye som mulig. Det betyr at vi sentraliserer bare det som må sentraliseres.

2. Unge som flytter ut for å ta utdannelse vil kun komme tilbake om de får fulle stillinger og får brukt sin utdannelse. De vil søke seg bort hvis ikke deres egen kommune kan levere. Kommunene må derfor slå seg sammen slik at de kan bygge opp spennende arbeidsmiljø som gir faglig utvikling og en meningsfull arbeidshverdag.

3. Kommuner som ikke forstår viktighe­ ten av dette, vil på sikt ikke kunne overleve.

NORUNN TVEITEN BENESTAD (H) distriktspolitisk talsperson og stortingsrepresentant i Kommunalog forvaltningskomiteen

1. Vi vil å skape utviklingsmuligheter for Distrikts-Norge. Resultatene er at ledigheten i distriktene er rekordlav, næringslivet blomstrer og det bygges ut vei og bane som knytter by og bygd sammen. Det gir et godt grunnlag for å kunne leve gode liv både i bygd og by.

2. Bedre vei- og jernbaneforbindelser knytter landet sammen og gjør det mulig å skape flere jobber. I tillegg må kommunene få lov til å bestemme mer uten statlig detaljstyring. Det må bli enklere å utvikle lokale næringer.

3. Kommunene klarer å ivareta de lovpålagte oppgavene og sikrer innbyggerne tjenester av god kvalitet.

Med nye og større oppgaver, må kommunene i fremtiden være store og kompetansemessig sterke nok til å løse de viktige oppgavene.

CECILIE AGNALT (AP)

leder for Aps distriktsutvalg 1. Sentralisering løser ikke alle problemer.

Derfor må vi jobbe med å skape et samfunn med gode velferdstjenester over hele landet, der gode lønn og arbeidsvilkår står helt sentralt.

2. Vi må ha like gode velferdstjenester som skole og helsetjenester over hele landet. Da trengs det god digital infrastruktur, interessante arbeidsplasser og mulighet til kompetanseutvikling.

3. Det er helt avhengig av om kommunen klarer å levere gode tjenester til innbyggerne. Beliggenheten endres ikke selv om det blir kommunesammenslåing.

Arbeiderpartiet er helt klare på at det skal være bosetting i hele landet. Det må vi tilrettelegge for.

l Les senterpartilederens kronikk på side 60 | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / SLUTT PÅ IDYLLEN

– Ingen spør om jeg vil flytte På Sjøstrand omsorgssenter i Asker har eldre alkoholikere funnet roen etter et langt liv med rus. Nå nedlegges institusjonen.

O

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: WERNER JUVIK

slofjorden blinker gjennom grønnsværet. Fra sjøen på andre siden av skogholtet høres gledeshyl fra badende barn. Men vi er i en annen verden.

På Sjøstrand omsorgssenter bor 31 eldre rusmisbrukere. Noen av dem har bodd her i over 20 år. Nå skal de flytte.

Oslo kommune, som eier og driver Sjøstrand, har bestemt at beboerne skal flyttes til Oslo.

De gamle trebygningene i Asker er i dårlig stand og ikke lenger egnet til institusjonsbruk.

SOM I HIMMELEN

Beboerne vi møter har blandede følelser for flyttingen som skal skje i løpet av høsten.

Som en av dem, 70 år gamle Nils Eiklid sier, mens han slår armen ut mot omgivelsene her ute: – Det må være sånn det er i himmelen!

Den tidligere ingeniøren flyttet inn på Sjøstrand for et år siden etter flere år under fjernere himmelstrøk. Nå synes han det er vemodig å skulle flytte.

– Jeg har aldri bodd sentralt i Oslo før. Men jeg blir med på det som tilbys.

42 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

MISTER IKKE NATTESØVNEN

Helge Heim er veteran på Sjøstrand. Han er 73 år gammel og har bodd her i 16 av dem.

– Jeg skjønner at vi må ut herifra. Det er mye å sette fingeren på. Men nå tar jeg det som det kommer.

– Noen bekymrer seg for at det er lettere å treffe gamle drikkekompiser og havne på fylla når man flytter til byen igjen. Er det noe du er bekymret for?

– Nei, for det første har jeg ikke helse til å drikke lenger. Dessuten er det over og ut med gamle kompiser. Mange av dem er døde, og resten har jeg ikke kontakt med.

– Foreløpig er det usikkert hvor jeg skal bo.

Men jeg ligger ikke søvnløs av den grunn.

FLYTTER HJEM

Odd Erling Melby (69) har bodd på Sjøstrand i fem år og ser både positive og negative sider ved å flytte: – Det er ingen som spør meg om jeg har lyst til å flytte. Her på bondelandet er det ikke noe bråk og tull. Og de som jobber her, er snille og hjelper meg når jeg trenger det. De vasker gulvet, skifter på senga. Det er bare pluss og hjerter til alle som jobber her.

Å bo i egen leilighet er ikke et alternativ for meg. Jeg er blitt gammal og lat.

HELGE HEIM

– Men nå skal jeg flytte tilbake til nabolaget jeg er oppvokst i, og der har jeg alle mine venner i ti minutters gangavstand.

– Noen sier at det er problematisk å flytte til byen der det hvor som helst bare er to minutter å gå til polet. Selv klarer jeg meg for det meste uten. Nå har jeg ikke drukket på 14 dager.

– Å bo i egen leilighet er ikke et alternativ for meg. Jeg er blitt gammal og lat. Det er deilig å få hjelp, og jeg kan ikke forlange mer enn det jeg får her.

HELSA SVIKTER: - Alko­

holen er ikke noe problem for meg. Jeg har ikke helse til å drikke lenger, sier Helge Heim som har bodd 16 år på Sjøstrand.

VALKYRIEN NESTE FLYTTEKLAR: - Nå skal jeg flytte tilbake til det nabolaget jeg er vokst opp i, sier Odd Erling Melby.

Den tidligere trykkeren Sven Grenieng (68) var lenge skeptisk og bekymret for å flytte. | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / SLUTT PÅ IDYLLEN

– Å flytte til byen blir en omstilling etter 20 år ved Oslofjorden. Det er jo ikke jeg som bestem­ mer, det er politikerne.

– Men nå har jeg vært og sett på det nye stedet, og det var en positiv overraskelse. Jeg får et fint rom med balkong. Og derifra kan jeg gå til Valkyrien restaurant på ti minutter, kose meg med et glass vin og en Jägermeister. Eller jeg kan ta meg en tur i Frognerparken.

– Det er mange som har det verre enn meg.

DE ANSATTE FLYTTER MED

De ansatte blir med på laget når Sjøstrand nedlegges. Til ny jobb på Blindern omsorgs­

BLIR PENDLER: Miljøterapeut og hovedtillitsvalgt Heidi Mjelde Roen synes det er vemodig at Sjøstrand skal nedlegges, men er nå klar for å pendle til Oslo.

senter. Dit skal også de fleste beboerne fra Sjøstrand flytte til.

Kokk Sven Mertinat er en av dem. Med bolig i Hokksund og jobb i Oslo blir det lang reisevei, men han er innstilt på at det skal gå greit.

– Så lenge toget går, blir det ikke noe problem.

Jobben blir annerledes. På Sjøstrand er vi tre kokker og serverer fire måltider om dagen.

Vi planlegger, kjøper og tilbereder maten her.

– Nå skal all varmmat leveres fra sentral­ kjøkkenet på Ullevål, så jobbhverdagen blir anner­ledes.

KLAR FOR PENDLERLIV

PÅ VEI TIL NY JOBB: Arbeidsdagen blir annerledes for Sven Mertinat og de andre kokkene på Sjøstrand når de blir med på flyttelasset til Oslo.

44 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

Miljøterapeut Heidi Mjelde Roen er hoved­ tillitsvalgt for de ansatte. At Sjøstrand skulle avvikles, var ingen overraskelse da brevet kom på vårparten. For sju år siden var nedleggings­ trusselen akutt, men etter en felles aksjon fra både ansatte, beboere og naboer klarte de å redde Sjøstrand den gang.

– Nå er jeg innstilt på at det er slutt og klar for pendlerliv med jobb i Oslo, sier Roen. *

FAKTA • 5000-6000 personer i Oslo mottar kommunale tjenester på grunn av rusproblemer.

• 1.468 personer hadde i 2016 ett eller flere opphold i rusinstitusjon. 24 prosent av disse er kvinner.

• 88 personer har bodd på rusinstitusjon i mer enn to år, derav 41 som har vart mer enn fem år.

• 166 personer bor ved omsorgsinstitusjoner for rusmis­ brukere.

Kilde: Helhetlig russtatistikk, Oslo kommune 2016

START DAGEN MED NORGES BESTE FROKOST ...etter en god natts søvn i en av våre behagelige senger

Les mer på scandichotels.no/lofavor

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

NAVN: Magnus Engen Marsdal ALDER: 44 år JOBB: Leder for Manifest tankesmie, forfatter og debattant.

FAMILIE: Gift med Ingrid Lossius Falkum.

Tre barn på 7, 4 og 1 år.

AKTUELL: Boken «Frihetens mødre.

Jakten på et bedre liv i USA og Norge.»

46 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

Tenker uten studiepoeng

Han har skrevet åtte bøker, forelest på et fransk eliteuniversitet og leder en tankesmie.

Men utdanning savner han ikke.

– Jeg har jo videregående.

D

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

et var da et veldig elitistisk sted å møtes på, kommenterer Magnus Engen Marsdal idet vi treffer ham på Kunstnernes Hus i Oslo.

Han fnyser når vi antyder at vi synes det kler en mann fra kultureliten som ham selv.

Tankesmie-sjefen, forfatteren og debattanten er tydeligvis grundig vaksinert mot antydninger om at han tilhører de privilegerte i samfunnet og benytter enhver anledning til å påpeke det.

I MARSDALS OPPVEKST i en av Trondheims

drabantbyer var ordet karriere fraværende.

Som sønn av en sjølproletarisert sivilingeniør som jobbet på jernstøperi, ble han tidlig drillet i å se samfunnet fra de svakestes side. Det perspektivet har han holdt fast på selv om han ytre sett altså unektelig har gjort det godt i livet så langt.

Nylig utkom hans åttende bok, «Frihetens mødre». En bok om hukommelsessvikt, ifølge forfatteren selv. Han bruker sin egen families historie for å beskrive hvordan frihetsbegrepet sto sentralt i framveksten av den norske velferdsstaten.

Og ikke minst: den parallelle utviklingen i «The land of the free».

IDEEN TIL BOKEN ble født i skyggen av et

elite­universitet i California, der Marsdals kone var gjesteforsker mens far sjøl var i pappaperm med deres førstefødte Vemund.

– Når du sitter der med den første ungen, så blir du jo eksponert og bevisst både på fortid og framtid. Hvor jeg selv kom fra og på hva jeg hadde å gi videre til Vemund. På at min egen mor sannsynligvis hadde sittet og tenkt de samme tankene med meg på fanget.

Nå er det på tide at venstresida gjenerobrer frihetsbegrepet, mener Manifest-sjefen og siterer sin venn Harald Eia: – Det handler om å få øye på det vannet du svømmer i, sa han da vi lanserte boken.

Og det er jo slik – mye av det vi har bygget opp er så selvsagt at vi ikke ser det. Mange har kjøpt bildet av at venstresida har drevet med kollektivisme og ensretting. Når vi snakker om individets frihet og selvstendighet, løfter man litt på øyenbrynene og sier at «er det ikke amerikanerne som eier det»?

– HVIS DU GÅR BORT FRA skrivebordsteoriene og til det virkelige liv i stedet, så mener til og med Carl I. Hagen at folk flest har mer frihet i Norge enn i USA. Dette sa han i en debatt vi hadde, og det er jo en sjokkerende innrømmelse. Han har kjempet mot skatter | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 47

portrettet «Vi kom fra arbeiderklassemiljø og bodde i noen fuglekasser av noen rekkehus.»

STÅSTED MED VESTKANTFOBI: - Folk vil jo tro at barna mine spiller fotball på Lyn når de ser meg her, sier Manifest-sjefen. Han er opptatt av å få fram at han kommer fra arbeiderklassen.

og avgifter og offentlige inngrep i frihetens navn i alle år, og så sier han likevel at vi med mer skatter, avgifter og reguleringer har mer frihet.

Da framstår hele Frp som en 40 år lang practical joke.

Selv om de politisk ikke er enige om noe som helst, innrømmer Marsdal at han likevel har sansen for den gamle Frp-koryfeen som person: – Jeg ser det opprørske i ham. Karen som aldri var fin nok for Høyre eller smart nok for statsrådenes sønner og døtre i Arbeiderpartiet.

Han ble latterliggjort og sett på som en idiot.

Men han har bare stått på og ikke gitt seg.

– Carl er sikkert en av de modigste politikerne i Norge. Å KJENNE SEG IGJEN i opprøreren faller lett for Magnus Marsdal. For ham selv boblet det over allerede i første klasse.

– Å sitte ved statens kateter og motta sertifisert kunnskap, slet jeg med fra dag én på barneskolen. Det var som et dagfengsel og jeg skjønte ikke hvorfor jeg skulle sitte der og lære ting jeg allerede kunne. Jeg kasta pulten på læreren og ble sendt til utredning på PP-tjenesten relativt raskt.

– Hva sa de?

– Han er helt normal. Ikke noe problem.

FRA TOLVÅRSALDEREN smalt musikken med full

kraft inn i den unge trønderens liv. Han fikk sin første gitar, startet band og drømte om å bli rockemusiker. Bandet Hamlet, som etter hvert ble trøndermestere i rock, besto av kompiser fra ungdomsskolen. Reitan-arving Kjell Magnus,

48 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

eller Kjellis som Marsdal kaller ham, stilte både med trommer og øvingsrom. Igjen får han behov for å markere distanse: – Han bodde i Castle Reitan, mens vi kom fra arbeiderklassemiljø og bodde i noen fuglekasser av noen rekkehus. Vi øvde i kjelleren hos Kjellis, og han var nok litt prega av Remas milliardsuksess allerede da. Etter øvinga hadde vi fest, og da stod Kjellis i døra og tok ti kroner i inngangspenger fra dem han ikke likte så godt.

Politikken skilte etter hvert de to band-kompisene: – Han åkte ut av bandet under EU-kampen.

Mange i mitt miljø ble veldig grepet av striden om EU. Den var altoppslukende da jeg gikk på videregående og året etterpå, og jeg holdt på med det døgnet rundt.

– BESKJEDEN HJEMMEFRA var at du må lære deg

ting ordentlig. Et håndverk eller fag, mente de.

Jeg holdt jo bare på med hobbyene mine. Da jeg var 21, kom noen og spurte om jeg ville jobbe på utenriks i Klassekampen, så da begynte jeg der.

– Har du savna å ha utdanning?

– Nei, jeg har jo videregående, sier han med et fornøyd smil.

En opprørsk og overmodig trønder kan tydeligvis nå hvor langt som helst.

– Ifølge din egen hjemmeside har du til og med undervist på Jonas Gahr Støres gamle universitet, Institut d’Études Politiques de Paris?

– Det var et innlegg på en konferanse, ikke undervisning. Men jeg foreleste på et universitet i Nancy eller hvor det var, og de trodde vel at jeg kom fra Universitetet i Oslo. De satte meg opp som International keynote speaker, så jeg sa ikke noe til dem, jeg.

– På fransk?

– Nei trøndersk-engelsk. Jeg tenker det er god uttelling for artiumen.

AKKURAT NÅ ER DET ikke tid for å pynte seg med

opptredener på pene steder. Nå er det tid for hardt arbeid. Etter å ha jobba i nesten sju år med boka er det «payback time»: – Det har vært veldig mye research, mye utgifter og tapt arbeidsfortjeneste. Jeg måtte reise til USA igjen, til Romania, til en husmannsplass på Helgeland, så måtte jeg lese et tonn med frihetsfilosofi, så dikte om alt til vanlig norsk, og så gikk jeg meg bort noen runder. Jeg skrev dårlig i tre-fire år.

– Jeg har hatt stipender og brukt dem opp, forskudd fra forlaget som ble brukt opp, så lånte jeg 100.000 fra foreldrene mine og i tillegg over 100.000 i forbrukslån for å finansiere skrivinga.

Nå er det bare et stort svart hull i familieøkonomien, sukker forfatteren som i samme periode

er blitt trebarnsfar og kan ikke lenger jobbe 70 timers uke som før.

I tillegg er det ikke fett fra før for lederen av en tankesmie på venstresida, understreker han.

– FØR BRYDDE JEG MEG ikke om økonomi

OPPRØREREN: – Å sitte ved statens kateter og motta sertifisert kunnskap, det slet jeg med fra dag én på barneskolen.

overhodet. Jeg bare holdt på med hobbyen min.

Nå står jeg der med tre unger og huslån og så videre, og det har plutselig noen konsekvenser å gå halvårsvis uten inntekt. Fordi du skal få ferdig boka di.

– Hva sier kona di til prosjektet?

– Hun sier at de pengene må vi bare få inn igjen. Jeg håper at jeg kan gå i null på å holde foredrag, sier han håpefullt. Foreløpig er det romslig i avtaleboka utover høsten, men han har tro på at det tetner til etter hvert. | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Som liten gutt ville jeg bli brannmann. Fra 12-årsalderen drømte jeg om å bli musiker.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når kjøleanlegget virker, byggearbeiderne utenfor har pause og alle gjør jobben sin.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Som tenåring hadde jeg kveldsjobb på kursavdelingen på NTH. Det var store utsendinger, og vi frankerte konvolutter i timevis.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Akkurat nå (juni) vil jeg si Rosenborg som ligger på tredjeplass i Eliteserien.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Gå din egen vei, ikke gjør det systemet sier du skal gjøre. Du må følge det du brenner for.

HVA ER TYPISK NORSK? Agget mot Oslo. Det som forener det norske folk, til og med de fra Trondheim og Bergen, er hatet mot Oslo.

VET HVOR HAN HØRER HJEMME: -Fagforbundet er min hjemmebane. Oldefar var medlem i en mannsalder, og mamma har vært med i mange år.

50 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

Marsdal har i mange år vært en mye brukt foredragsholder både i Fagforbundet og ellers i fagbevegelsen, og det er her han treffer sitt kjernepublikum, framholder han: – Fagforbundet er min hjemmebane, ikke minst fordi oldefar var i Kommuneforbundet i en mannsalder. Og mamma har vært medlem i mange år og også sittet i fagforeningsstyret i Trondheim. Som foredragsholder er det nok også en fordel for meg at jeg ikke har akademisk bakgrunn. Jeg trenger for eksempel ikke å justere språket. Jeg er vokst opp sammen med arbeiderklasseunger, sammen med Stig og Thomas og Frank. Dette er min verden. Jeg er ikke en akademiker som kommer utenfra.

– Siden boka di handler om frihet, har du sikkert også reflektert over hva det betyr for deg?

– Når du har små barn, er det veldig lite frihet.

Du våkner i sekstida og så er de i gang. Alle skal på skole og i barnehage, og nå er de også så små at ingen av dem klarer seg noe særlig selv. Du må

finne klær til alle, lage matpakke og havregrøt til alle. Så vil de ikke ha grøten sånn, men slik, og så må du lage den på nytt. Deretter må du følge dem til barnehagen og skolen. Så har du noen timer til å jobbe før barna skal hentes på AKS og i barnehagen. Så skal du skaffe middag og lage middag, og så er det lekser. Du skal ta oppvasken og så legger barna seg altfor seint. Så skal du gjøre ferdig husarbeidet og da er det på tide å legge seg, for de våkner jo igjen så tidlig. Det er en tilværelse i nødvendighetens rike.

– Alt dette kvinnfolkarbeidet som bare må gjøres! Men det er fint at det samtidig også er et liv fylt av kjærlighet, glede og entusiasme rundt de ungene.

– Mener du at småbarnsfasen er helt uten frihet?

– Det jeg, og mange i tilsvarende yrker lengter etter, det er frihet til å konsentrere seg, til å skrive. Den lille friheten jeg har, den bruker jeg til å jobbe. n

I SAMFUNNET / MENN BLIR HELSEFAGARBEIDERE

MENN I HELSE • Et samarbeid mellom kommune, Nav, fylkeskommune, Fylkesmannen, KS og Helsedirektoratet.

• Får fagbrev som helsefagarbeider etter et komprimert studieløp.

• Fra oppstart til fullført læretid veksler helserekrutten å motta ytelser fra Nav og lønn fra kommunen.

• Teoretisk skal rekruttene gjennom programfagene i VG1 i helse- og oppvekstfag og VG2 i helsefagarbeider.

NY KARRIERE: Over halvparten av de som har valgt helsearbeiderfaget som karriere nummer to, går ut med beste karakter etter fagprøven. Her er en gjeng helserekrutter på kick off i Stavanger i 2017.

Ni av ti får jobb

Flere og flere menn som må velge nytt yrke i voksen alder, får mulighet til å bli helsefagarbeider. Og de aller fleste ender opp med en relevant jobb.

H

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: TRI NGUIYEN DINH

ittil har 145 menn tatt fagbrev i helsearbeiderfaget i regi av Menn i Helse, prosjektet som lar menn ta fagbrev samtidig som de beholder ytelser fra Nav. Over 90 prosent av dem har fått en relevant jobb de kan leve av.

Det viser en rapport fra Østlandsforskning.

– Det som startet som et likestillingstiltak for å få flere menn til helsesektoren, har endret mål til også å være et kvalifiseringstiltak for å få flere i arbeid, sier prosjektleder Tonje Lauritzen til forskning.no.

FÅ MENN

Hele 87 prosent av de ansatte i kommunale pleie- og omsorgstjenester er kvinner.

– Snart vil 250 av våre helserekrutter ta fagbrev hvert år, opplyser nasjonal koordinator Frode Rønsberg. Han ser at det prosjektet han var med å starte for åtte år siden bryter barrierer og åpner nye karrieredører for menn.

– Menn står i kø for å få prøve seg som helserekrutter på sykehjem, og vi ser en stadig økt interesse, sier han.

FLERE FÅR MULIGHETEN

Han har vært engasjert i tiltaket siden det startet som et prosjekt i Trondheim i 2010. Siden er prosjektet blitt nasjonalt og omfatter nå 65 kommuner over store deler av landet.

I år starter 12 kull. Av et kull på 20 menn er det vanligvis 17–18 som fullfører.

– Nå øker vi kullene slik at vi kan regne med å ha 20 ferdige helsefag­ arbeidere i hvert kull, forteller han. * | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET | ET STED Å BO

Ansikt til ansikt For fotograf Brian Cliff Olguin var det slående at det snakkes så mye om beboere i kommunale boliger, men sjelden med dem. Han tok med kameraet til Torshov i Oslo for å møte dem.

FOTO OG TEKST: BRIAN CLIFF OLGUIN

INGEN BYER I NORGE har større andel

kommunale boliger enn Oslo. Bare i Sagene bydel er det over 2000 boliger.

Ganske mange av disse finner du i gårdene rundt Haarklous plass på Torshov. Der bor innfødte, nyinn­ flyttede, barnefamilier, enslige, yngre og eldre.

Den Oslo-baserte fotojournalisten Brian Cliff Olguin la merke til at diskusjonene ofte føres over hodet på dem det handler om og på andre arenaer langt unna beboernes hverdag.

Beboerne utgjør det utenforskapet som ofte nevnes i form av statistikk i ulike rapporter og nyhetsoppslag.

52 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

Olguin ville heller bli kjent med de ulike beboerne. Ikke som kriminelle, ofre eller belastning for samfunnet.

Ved å fotografere dem mot en hvit bakgrunn, uten miljø og andre distrak­ sjoner, håper han de kan de bli sett som selvstendige individer.

NAV anslår at omkring 122.000 personer kan regnes som økonomisk vanskeligstilte. Dette er mennesker som ikke klarer å skaffe seg bolig i det ordinære boligmarkedet. De kan søke om å leie av kommunen.

Dette fotoprosjektet er et forsøk på å møte beboere på deres banehalvdel.

Flere av fotografiene har blitt stilt ut på Torshov i Oslo.

ARNT Dette nabolaget er mitt punkt i Oslo. Jeg føler ingen fordømmelse her.

Her føler jeg meg som en ressurs, særlig for de mange eldre som bor her.

Jeg har alltid digget eldre folk. Så å vite at jeg, på min måte, kan gjøre ting som gjør dagene deres bedre, det gjør meg glad.

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET | ET STED Å BO

BILAL

RAGNAR

Jeg ble 10 år i februar! Favorittplassen min på Torshov er skilpadden på Haarklous plass fordi jeg kan spille fotball og bruke trampolinene.

For et par uker siden hadde vi loppemarked på Lilleborg skole der jeg går. Da var det dugnad, og jeg og broren min var med. Forresten, kan du skrive at jeg liker Drake?

Tobakken er grunnen til at jeg har fått kols. Nå advarer jeg naboen min mot tobakken. Han skulle vært der på sykehuset og sett. De skulle tatt en video av innsiden på lungene og vist det på fjernsynet. Det blir færre av oss eldre beboere her på Åsen. Ting er ikke helt som de en gang var.

Ragnar gikk bort etter fotoprosjektet.

Publisering er gjort med samtykke fra familien.

54 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

SADIA Det er litt av en jobb å være alene med de fire guttene mine, som er mellom to og tolv år. Men Torshov er det beste stedet vi har bodd.

Det har gått seks år nå, og jeg vil aldri flytte. I det siste har vi beboere også fått til koselige arrangementer for barna på Torshovdalen aktivitetshus.

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET | ET STED Å BO

KÅRE Familien min kom flyttende hit i 1940. Da var jeg fire år, og jeg husker at tyskerne kom og at tanksene rullet nedover Sinsen. Torshov er flott! Det er sentralt, men er grønt og har god plass. Jeg flytter ikke herifra før de bærer meg ut i kiste.

56 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

FOWSYO med MUSTAFA

GEIR S.

Jeg er glad for å bo et sted hvor jeg har venner og litt familie i nærheten. Det bor mange andre somaliske mødre med barn i området og vi har et fint felleskap. Mustafa som snart fyller fire år begynte i fjor på barnehagen. Han trives godt og har fått mange venner.

Jeg har bodd her i flere omganger. Nå har jeg egentlig flyttet et annet sted, men kommer jo ofte innom og hilser på kjentfolk. Jeg får kopi av bildet som jeg kan gi dattera? Hun fyller år snart!

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET | ET STED Å BO

HELGE

AHALANI

Nå er jeg 72. Tenk det. Jeg trodde ikke jeg skulle passere 35. Faktisk bodde tanta og onkelen min i kvartal fem fra det stod nybygd i 1932 til de døde. Det var litt andre tider da, kan du si, men det var fortsatt kjente trakter for meg da jeg flyttet hit selv for femten år siden.

Det er fint å ha vennene mine som naboer. Om vinteren aker vi ned Torshovdalen, men aller best liker jeg sommeren, for da kan jeg spille fotball. Tror du jeg kan spille for FC Barcelona når jeg blir stor?

58 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

LISBETH Bortsett fra par-tre år i Spania har jeg bodd hele livet mitt på Torshov, så du kan kalle meg ei ekte Torshov-jente. De siste fem årene har jeg bodd i samme leilighet som sønnen min. Han er syk og trenger mye mer pleie og tilsyn enn det han kan få bare ved hjelp av det offentlige.

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Å holde liv i drømmen om gode og trygge lokalsamfunn er et politisk ansvar.

Folk vil til bygda

I

TRYGVE SL AGSVOLD VEDUM

leder i Senterpartiet

flere år har «småbruk» vært ordet nordmenn har søkt mest etter på Finn Eiendom.

Kanskje ikke så rart. Mange ønsker å bo nær naturen. På et sted med god plass, der avstanden mellom folk og tjenester er kort, og der ungene kan leke fritt. Noen realiserer det, men for mange blir det med drømmen. Mens andre har vokst opp og slått seg til ro på et mindre sted, men må krype til korset å flytte. Fordi arbeidsplassen blir borte, skolen er lagt ned eller offentlige tjenester vi alle trenger gjennom et langt liv, blir borte.

«Fraflyttingstrend» sier enkelte, men er det en naturlov at det må være slik?

EN SKOLEPULT STÅR TOM. Pauserommet i

den gamle hjørnesteinsbedriften vitner om at siste kaffekopp er drukket. Ja, det er et faktum at flere og flere slår seg ned i sentrale strøk. Samtidig er det en myte at alle flytter til Oslo. Ifølge SSB var Oslo tvert imot det fylket med størst utflytting i 2017. En undersøkelse fra Sentio i 2012 viste at hver tredje innbygger i Oslo ønsket seg et nytt liv på landet. Det er åpenbart mange som ønsker å bo i et lite og trygt lokalsamfunn, med nær tilgang til barnehage, skole og sykehjem. Men for hver dag som går, får bildet av det gode liv på bygda flere mørkeblå skyer over seg.

For vi har en regjering som truer distriktene. Det er nemlig et politisk

60 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

valg om det skal gå an å bosette seg i hele landet eller ei. Men i stedet for å legge til rette for levende lokalmiljøer har vi en regjering som tvinger kommuner og fylker til å slå seg sammen. Vi har en regjering som flytter tjenester vekk fra folk. Som har ansvaret for at luftambulansen står på bakken når det står om liv og død. Som har bestemt at lensmannskontorer skal legges ned. Som har lagt kontrollen over norsk vannkraft i EU sine hender.

Og som har gitt oss tidenes høyeste drivstoffpriser, selv om de vet at t-bane er et like sannsynlig framkomstmiddel som romskip de fleste steder her i landet. Kort sagt: Vi har en regjering som først og fremst er opptatt av sentralisering.

JEG ER UENIG I ALLE disse politiske valgene. Jeg sier nei til mer sentralisering. Hele landet taper når enda et lokalsykehus blir nedlagt. Og når enda en lokal arbeidsplass skal erstattes av billig utenlandsk arbeidskraft. Det er nemlig slik at den største verdiskapningen skjer ikke på en kontorpult i Oslo.

Derfor er jeg opptatt av å bygge sam­funnet nedenfra. Jeg mener det er riktig å desentralisere makt, bosetting, arbeidsplasser, kapital og kompetanse.

Reiser du til en gjennomsnittlig kommune i distriktet og spør folk hva de jobber med, er sjansen stor for at de svarer 1) ansatt i det offentlige, 2) driver

COLOURBOX.COM

med jordbruk eller fiskeri eller 3) jobber i eller er innehaver av en bedrift med færre enn 10 ansatte. Det alle disse har til felles, er at de på mange måter utgjør ryggraden i samfunnet vårt. Det er alle disse menneskene vi må satse på.

Likevel er det gjerne andre som fanger offentlighetens oppmerksomhet når vi snakker om hva vi skal leve av i morgen.

Kanskje er det slik at app-utviklere og de som lever av å sitte i innovasjonsklynger roper høyere enn de som jobber på det lokale sykehuset og skolen. Men når ble det egentlig mer samfunnsnyttig å sitte lettere henslengt i et overprisa kontorlandskap i Oslo og finne opp enda en slanke-app enn å være bussjåfør eller lærer?

I ALL IVEREN ETTER å drive «innovasjon», i alt fokuset på «effektivitet», så er hverdagshelten glemt. For all del, samfunnet trenger folk som finner opp apper. Men alle som har vært med å bygge et hus, vet at uten en god og trygg

Når ble det mer samfunnsnyttig å sitte i et overprisa kontorlandskap i Oslo og finne opp enda en slanke-app enn å være buss­sjåfør eller lærer? grunnmur, blir selve huset neppe spesielt godt og stødig. Slik er det også med samfunnet vårt. For det er førskolelæreren som sørger for en god start på livet for de minste, hjelpepleieren som tar vare på bestemor og elektrikeren som driver sitt eget lille firma, som holder hjulene i gang. Det er dere som er de hardtarbeidende hverdagsheltene. Vi trenger at dere bor og jobber i hele landet. Et virkemiddel for å gjøre det mulig er å ha offentlige arbeidsplasser i hele Norge. Det er ikke bare viktig i seg selv. Det genererer også ny aktivitet. Skal en drive næringsutvikling i distriktet, må det også være en jobb til partneren din. Næringslivet er

også avhengig av de offentlige tjenestene. Ligger de nært, blir det mindre byråkratisk, som igjen kan bli et konkurransefortrinn. På mange måter er disse offentlige institusjonene en av grunnsteinene som må være på plass for å utvikle lokalsamfunnene i positiv retning. Men da trenger vi en politikk som gjør det mulig. Hele landet må ha en god infrastruktur og tjenester nært folk. Først da kan drømmen om et godt liv i hele landet gå i oppfyllelse for enda flere. Det er ikke en naturlov at folk skal flytte til byen. Det er noe som skjer på grunn av politikken, ofte mot folks egen vilje. Heldigvis er det ikke for sent å snu. n | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

Debatt

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

ELDREREFORM

Tips til eldreministeren Regjeringen har levert en kvalitetsreform til Stortinget (Nr. 15 /2017 – 2018, 4.5.18) som heter Leve hele livet. Målet er at alle eldre uansett omsorgsnivå skal være med og skape sin egen hverdag. Reformen er opptatt av blant annet aktivitet, frivillig innsats og at de eldre skal få brukt ressursene sine.

Vi på Ullerud Helsebygg i Frogn kommune er opptatt av at våre beboere skal leve hele livet og å se hele mennesket. Vi hadde ikke klart dette uten mange flotte medspillere og frivillige på laget vårt.

Uten disse hadde ikke de eldre fått oppleve båttur, solskinn, trekkspill, dans og jordbær.

En tidlig julidag i solskinn på ­Oslofjorden betyr mer enn dere aner. Det skaper så mye glede og så mange smil. Det beste er at alle får 62 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

delta – uansett hvilken avdeling de bor på og hvilke hjelpemidler de trenger. Vi var på sjøen i flere timer.

Sånt skaper fellesskap, samtaler og gode øyeblikk.

Ullerud Helsebygg er opptatt av aktivitet, frivillig innsats og at alle eldre skal få bruke ressursene sine.

Det får vi til når nærmiljøet engasjerer seg.

Vi er blitt flittige brukere av lavvoen ved andedammen vår som Drøbak Røde Kors, Lions og Frogn kommune har bidratt til. Her er det manneklubb, kokekaffe og lunsj ved bålet. Et skikkelig pusterom fra hverdagen der vi kommer ut i naturen – uansett hvilke fysiske begrensninger man har.

Vi på Ullerud Helsebygg er opptatt av å se hele mennesket og å være nytenkende. Vi flyttet inn i nytt

bygg i april 2017, og da etablerte vi et serviceteam. Felles for alle ansatte i teamet er å se det friske i beboerne våre, se muligheter og å være med på å skape et levende hus som er attraktivt for alle. Takket være engasjementet disse ansatte har, er det et stort tilbud av kulturelle innslag, aktiviteter og fokus på nettopp å «Leve hele livet».

Kvalitetsreformen Leve hele livet er som nevnt opptatt av aktivitet og frivillig innsats. Dette er ikke mulig å få til i dagens helsevesen uten at man er nytenkende og ansetter egne frivillighetskoordinatorer, kulturog nærmiljøarbeidere og aktivitører.

På Ullerud er vi så heldige å ha disse stillingene i serviceteamet vårt. Det er de som sammen med resten av teamet klarer å rekruttere alle de flotte frivillige, samarbeider med

LØNNSOPPGJØRET

nærmiljøet. Og de store arrangementene og som også bidrar til små drypp for enkelt beboere.

Vi mener at nøkkelen til susess med kvalitetsreformen, kjære eldre­ minister, er at kommunene må opp-rette nye type stillinger hvor arbeidsoppgavene omhandler nettopp muligheten til å la alle eldre uansett omsorgsnivå få leve hele livet.

Med tanke på alt som skjer hver eneste dag på Ullerud helsebygg, alle menneskene som bruker huset vårt og bidrar til at våre beboere får muligheten til å leve hele livet , er det ikke rart vi er stolte av hjemmet til beboerne våre, og arbeidsplassen vår.

Svein Tore Kræmer, servicemedarbeider Cecilie Bakke Myhra, avdelingsleder ved Ullerud Helsebygg

Jeg leser i redaktørens leder nr. 5/2018 at «alle var fornøyd med årets lønnsoppgjør».

Videre at våre forhandlingsledere kunne meddele at de hadde sikret alle medlemmer økt kjøpekraft.

For vår del stiller vi håndverkere i kommunen et stort spørsmål til dette. Har også vi fått økt kjøpekraft ved årets oppgjør? Svaret er definitivt nei. Ser vi tilbake på de 10-15 siste års lønnsoppgjør, har håndverkernes lønnsvekst sunket som et blylodd. Nok en gang ser vi at andre yrkesgrupper sitter igjen med det største kakestykket.

Når vi ser på prosentvis lønns­ økning i 2018, som hos oss ligger på 1,5-1,9 prosent, mens oppgjøret var på 2,8 prosent, spør vi oss selv hvor stor lønnsglidningen har vært i 2017?

Er det dette som menes med å gi alle sine medlemmer økt kjøpekraft? Min plasstillitsvalgt har stilt spørsmål videre opp i Fagforbundet angående dette og får vage svar tilbake.

Å jobbe på gølvet som håndverker i kommunen innebærer daglig å bli eksponert for skitt og støv, jobbe hardt fysisk med mange tunge løft.

Statistisk sett er vi meget utsatt for arbeidsulykker. Vi bygger og

Ser vi tilbake på de 10-15 siste års lønnsoppgjør, har håndverkernes lønnsvekst sunket som et blylodd. reparerer bygg som er andre til gode. Viser Fagforbundet at de setter pris på oss, eller blir vi avspist med så lite som mulig?

Vi er lei av å bli forskjellsbehandlet ved lønnsoppgjørene, og om Fagforbundet hevder at de er på alle arbeidernes side, så har de i år igjen motbevist dette.

Cenneth S. Brekke, murer med fagbrev

COLOURBOX.COM

COLOURBOX.COM

Lei av å bli forskjellsbehandlet

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 63

4

Tunge og trette bein?

Hva inneholder

VENOLET?

N

RØD VINRANKE Rød vinranke-ekstrakt fra blad/bær/kjerner bidrar til en god blodgjennomstrømning i beina og kan redusere følelsen av trette og tunge bein. Rød vinranke-ekstrakt fra blad/bær/kjerner bidrar til en normal funksjon av venesystemet, blodkar og kretsløpet. Det er faktorer som innvirker på opplevelsen av å ha trette og tunge bein.

VITAMIN C Venolet er også tilsatt vitamin C, som bidrar til normal dannelse av kollagen.

Kollagen har betydning for normalt fungerende blodkar.

FURUBARK Furubark-ekstrakt inneholder antioksidanter, kalt proanthocyanidiner, som er gjenstand for forskning rundt nettopp dette virkeområder.

64 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

Hvis venene er dårlige kan vi oppleve trette og tunge bein, samt andre tegn som f.eks hevelser og hudforandringer, som kan være kosmetisk sjenerende for mange. Får vi ikke gjort noe med problemet når vi oppdager det, kan tilstanden forverres.

Hvem får problemer med venene?

Kvinner har oftere problemer med venene enn menn, men alle kan oppleve å få denne typen problemer med beina. Hvis foreldrene dine har vært plaget med dette, vil det være en økt risiko for at du vil oppleve det samme. Overvektige, gravide, inaktive perso-

TEGN PÅ PROBLEMER MED VENENE

TUNGE BEIN Følelsen av tunge bein er et tretthetstegn som vi kan merke f.eks, når vi går i trapper, stiger eller skal bære tungt.

Venolet har virkestoffer som bidrar til å lindre tunge og trette bein.

Det nye produktet er basert på naturlige innholdsstoffer. år vi har problemer med tunge og trette bein, er problemet ofte forårsaket av at vi har svake vener.

Vener er blodkar, som returnerer blod fra organene i kroppen tilbake mot hjertet. Blodkarene og venenes funksjon har betydning for at vi skal kunne ha en aktiv livsstil.

ANNONSE

TRETTE BEIN Trette bein kan vi få når vi har brukt beina mye eller har stått lenge. Du kjenner det kanskje fra en lang arbeidsdag.

ner samt røykere og eldre, har en økt risiko for å få denne typen problemer.

Lindre følelsen av tunge og trette bein

Venolet er et nytt produkt, basert på furubark, rød vinranke og vitamin C, mot tunge og trette bein.

Rød vinranke bidrar til en normal funksjon av venesystemet og et normalt kretsløp/normal fuksjon av blodkar og kapilærer.

Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for blodkarenes normale funksjon.

Hold beina dine lette og fine med innholdsstoffene i Venolet.

Prøv Venolet til halv pris Venolet kan prøves på leveringsservice til halv pris halv pris for første pakke.

Nå kun kr 169,- (2 måneders forbruk) Ingen bindingstid.

Betal etter at varen er mottatt.

TYDELIGE VENER Tydelige vener rammer ca 50% kvinner (og menn). Vanligst på legger, lår og ankler.

Gener, graviditet, stillesittende arbeid, overvekt angis som disponerende faktorer.

LETT HEVELSE Årsaker til lette hevelser i beina kan være mange. Det forekommer oftere jo eldre vi blir, men kan også skyldes tretthet, stillesittende arbeid, varme eller overvekt.

SMS: VENOLET 15 til 2210 RING: 37 08 13 00 Hverdager kl. 8-16

WEB: www.wellvita.no Engenes 15 4865 Åmli

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Nora Nybakk (19) JOBB: Jeg begynner på studier i medisin grunnfag og har nettopp blitt ferdig med sommerjobb i en kiosk i Hønefoss. Nå ser jeg etter en ny jobb.

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Kari Sandberg ble sagt opp, men beholdt jobben med hjelp fra Fagforbundet.

– Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

– Jeg tenkte at det er nyttig med en ekstra beskyttelse hvis jeg skulle støte på problemer i arbeidslivet slik at jeg får det jeg har krav på.

70 S

Jimmy Vegara har vervet 120 nye medlemmer i Oslo.

72 S

Nesten 4000 familier på flukt kjemper for tilværelsen i flyktningleiren al-Hol.

– Hvilke forventninger har du til medlemskapet?

– Skulle det oppstå noe i arbeidsforholdet, så håper jeg det er noen jeg kan ringe til og spørre om råd og hjelp.

82 S

363.323

var medlemmer i Fagforbundet i midten av august.

Det er 4361 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: ERIK M. SUNDT

FOTO: PRIVAT

Norunn Haugholt driver campingplass på gamlemåten.

| 2016 | 2018| 04 | 7 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / SOMMERLEIR

NY HOBBY PÅ LEIR: Ella Rindal (9) er konsentrert når hun utøver luftakrobatikk på Fagforbundets familieleir. – Det er veldig gøy, sier hun. Mamma Beate Strøm-Rindal (i rødt) følger imponert med i bakgrunnen.

Rekord for sommerleir sommerleirer ved Moelv, i godt samarbeid med Framfylkingen, som er LOs barne- og familie­ organisasjon.

– Dette er et veldig bra tiltak. De to første dagene gikk alle og lurte på hverandre. De to siste dagene er alle venner, sier Beate Strøm-Rindal, moren til Ella.

– Vi kommer absolutt til å søke neste år også, sier Strøm-Rindal.

Årets sommerleir var så populær at Fagforbundet måtte si nei til mange familier som ville være med.

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

Ella Rindal (9) henger opp-ned i det knallgule tøybåndet. Konsentrasjonen er stor når sirkusartist Halvard Strønen ber henne om å flytte venstrefoten, slik at hun faller i salto og blir fanget av tøyet igjen.

– HAR BLITT VELDIG POPULÆRT

Sommerleierer landet over har de siste årene opplevd økende interesse. Det bekrefter flere arrangører som Fagbladet har vært i kontakt med. Fagforbundets familieleir, som holdes på Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole Ringsaker, er ikke noe unntak.

– Sommerleiren har blitt mer kjent og har blitt veldig populær, sier leirsjef Espen Sørensen.

I løpet av sommeren arrangerer forbundet to 66 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

PRIORITERER NYE SØKERE SUKSESS: Leirsjef

Espen Sørensen og Astrid Mollerud, rådgiver i organisasjonsavdelingen, er fornøyd med å ha dratt enda en familieleir i havn.

Ifølge leirsjefen er fokuset samhold, mestring og det å være med familien.

– I hverdagen blir mange fanget av tidsklemma.

Dette er en hel uke hvor familien er sammen hele tiden og man skaper minner for livet, sier han.

I år var det hele 110 familier som søkte på de to familieleirene. Litt over halvparten fikk plass.

De som ikke har deltatt tidligere, prioriteres.

Dermed må de si nei til mange som ønsker gjensyn med leiren.

– Det kommer familier fra hele landet. Vi har aldri hatt så mange søkere som vi har hatt i år, sier Astrid Mollerud, rådgiver i organisasjons­ avdelingen i Fagforbundet. *

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET 4/9

Kurs i renholdsledelse.

Stavanger.

5/9

Forhandlingsstart for Virke-HUK–området.

10/9

Menn i barnehage.

Konferanse på Gardermoen.

11/9

Forhandlingene for FUS-området starter.

Påfyll- og utviklingsdag for renholdere.

Folkets hus i Namsos.

13/9

17/9

Inspirasjonsdager for apotek. Thon Hotel Munch,

Oslo.

17/9

Fagdag for SFO- og skoleansatte. Gardermoen.

Kurs i renholdsledelse.

Quality Hotel Skjærgården, Langesund.

18/9

18/9

Kurs i vannbehandling.

Drammen.

25/9

Kurs i renholdsledelse.

Trondheim.

16/10

Smart og morsomt renhold.

Quality Hotel Sarpsborg.

Kommunalkonferansen 2018. Gardermoen.

Påmeldingsfrist 10. oktober.

7–8/11

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Arbeidere og brukere betaler prisen for profitt i velferden «Jeg klarer meg, men jeg synes syns på beboerne. De har ikke en stemme, og de blir tråkket på», sier mannen som Dagbladet kaller Zafer. Han er en av de rundt 20 medlemmene i Fagforbundet som har saksøkt Aleris Ungplan & Boi. De har vært selvstendig næringsdrivende «konsulenter» i omsorgsboliger på Østlandet. Her har de tatt seg av mennesker som har problemer med rus, psykiatri og nedsatt funksjonsevne.

Nå krever de dom på at de hele tida har vært arbeidstakere, og etterbetaling av blant annet overtid. Flere har krav på langt over en million kroner.

24 timers vakter og 120 timers arbeidsuker har ikke vært uvanlig for dem. Zafer jobba i ett tilfelle i åtte og et halvt døgn i strekk, med bare ti timers hvile. «Man blir selvfølgelig gående rundt og være sløv», sier han til Dagbladet.

Den største bekymringa til mange av dem som nå går til sak, er at det er beboerne som rammes aller mest av rovdrifta omsorgsarbeiderne har vært utsatt for.

I tillegg mister staten store

Når omsorgsarbeiderne utnyttes, rammes også menneskene de skal ta seg av. skatteinntekter som kunne gitt mer velferd.

Aleris-saka er blitt en vekker.

Mange har tenkt at arbeidslivskriminalitet er noe som skjer i bransjer som bygg og anlegg.

Aleris-saka viser at sosial dumping har spredt seg fra byggeplassen til omsorgsboligen. Utnytting av arbeidsfolk er forkastelig i byggebransjen, men det er minst like alvorlig i helse og omsorg. Når omsorgsarbeiderne utnyttes, rammes også menneskene de skal ta seg av. Fagforbundet har anmeldt Aleris til Økokrim for grov arbeidslivskriminalitet. Nå forventer jeg at politiet etterforsker saka og at Arbeidstilsynet, Skatteetaten og Fylkesmannen griper inn. Vi vil ha slutt på jakta på profitt i velferden. | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS | JURIDISK HJELP

Ble sagt opp – beholdt jobben Kari Sandberg hadde akkurat fått fast jobb etter 19 år som vikar. Så ble hun og fire kollegaer sagt opp.

D

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

a hedmarkskommunen Grue i fjor høst fikk færre enslige mindreårige asylsøkere, mistet den også 3,6 millioner kroner i tilskudd. Dermed måtte kommunen spare penger, og fem fast ansatte i oppvekstsektoren fikk varsel om oppsigelse.

I oktober i fjor ble Kari Sandberg og Hege Hansen-Gaard sagt opp.

– Jeg ble rett og slett lei meg, forteller Hansen-Gaard, som arbeidet som assistent på Grue barne- og ungdomsskole.

– Det var en rar følelse å få brevet med oppsigelsesvarselet. Jeg har 19 års fartstid som vikar i kommunen, og i januar hadde jeg endelig fått fast ansettelse. Ti måneder senere blir jeg altså sagt opp, forteller Kari Sandberg.

Hun jobbet i en av kommunens barnehager.

STEVNET KOMMUNEN

Fire av de fem som fikk varsel om oppsigelse er medlemmer av Fagforbundet. Hovedtillitsvalgt Gunn Eriksen var med dem på møter med 68 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

Jeg ble rett å slett lei meg.

HEGE HANSEN-GAARD

arbeidsgiver, men fikk ikke gjennomslag for at kommunen skulle se etter alternative stillinger.

Hun kontaktet også Fagforbundets kompe­ tansesenter i Oslo og kan ikke få fullrost den hjelpen hun fikk der. Kompetansesenteret sendte saken til LOs advokater, og før jul ble kommunen stevnet for usaklige oppsigelser.

Etter rettsmekling i mai ble partene enige om at de fire medlemmene skulle fortsette som fast ansatte i kommunen, men i nye stillinger.

– HADDE IKKE ALTERNATIVE JOBBER I FJOR

– Hvorfor kunne dere ikke tilby alternative jobber med en gang, rådmann Geir Kvisten?

– Da oppsigelsesvarslene ble sendt ut, hadde vi ikke andre stillinger å tilby. På det tidspunktet hadde vi ikke noe som var relevant ut fra de ansattes kompetanse og erfaring.

– Samtidig skjer det mye i en kommune med 400 ansatte fra september til mai året etter.

– Da vi kom til rettsmeklingen i mai, hadde kommunen fått reelle behov som passet med de ansattes kompetanse og erfaring. Dermed kunne vi løse saken på en måte som kommunen er

fornøyd med. Slik jeg har forstått det, er også de ansatte fornøyd med det vi ble enige om, sier Geir Kvisten.

HEGE TOK FAGBREV I OPPSIGELSESTIDA

For Hege Hansen-Gaard ble situasjonen veldig spesiell. Hun hadde tatt teorien til fagbrevet som barne- og ungdomsarbeider da hun ble oppsagt, og hun tok fagprøven i oppsigelsestiden sin.

– Jeg ble ekstra motivert til å fullføre fagutdanningen. Jeg tenkte at jeg ville stå sterkere som søker til nye jobber hvis jeg hadde fagbrev, forteller hun.

Hun har begynt i en av de kommunale barnehagene, og hun tror ikke kommunen hadde tilbudt henne denne stillingen hvis hun ikke hadde tatt fagbrev.

BEHOLDT FAST JOBB:

Kari Sandberg (foran til venstre) og Hege Hansen-Gaard beholdt fast jobb i Grue kommune, selv om de ble oppsagt i fjor. De blir flankert av foreningsleder Johny Solvang og hovedtillitsvalgt Gunn Eriksen.

Kari Sandberg har begynt som renholder i halv stilling. En av de to andre fortsetter som assistent på skolen, mens den andre har begynt i ny jobb på sykehjemmet i kommunen.

VIKTIG Å HA EN FAGFORENING I RYGGEN

Både Sandberg og Hansen-Gaard mener at de ikke ville hatt fast jobb i dag hvis de ikke hadde vært fagorganiserte.

– Hver for oss hadde vi ikke hatt noen mulighet til å gjøre den jobben som hovedtillitsvalgt Gunn Eriksen, kompetansesenteret og LO-advokaten gjorde for oss, sier de.

– Det er jo først når det smeller og du virkelig har bruk for fagforeningen at du oppdager hva et medlemskap er verdt, sier Johny Solvang, leder i Fagforbundet Grue. *

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / SUPERVERVER

Medlemsboom i Oslo

Mange fagforeninger sliter med synkende medlemstall. I Oslo går derimot tallene rett til værs.

Jimmy Vegara har alene vervet 120.

F

TEKST OG FOTO: SIDSEL HJELME

ra mars til juli har Fagforbundet Oslo vervet nesten 1500 nye medlemmer, noe de selv karakteriserer som «supertall».

I Asor, et privat selskap som tilbyr blant annet hjemmetje­ nester, har medlemsveksten vært formidabel.

Jimmy Vegara har jobbet i Asor siden 2010, men det var først for tre år siden at fagforenings­ arbeidet i bedriften skjøt fart. På det tidspunktet var 17 av de i dag 330 ansatte organisert. I dag er 120 av dem medlemmer i Fagforbundet.

– Hvordan har du klart å verve så mange?

– Først og fremst er jeg alltid tilgjengelig. Jeg er her, har tid til å snakke og forklare det som folk lurer på. Og her er vi mer enn kolleger, vi er også venner. De fleste ansatte, inklusive meg selv, er fra Filippinene, så vi har også en felles bakgrunn og ingen språkproblemer oss imellom.

– I tillegg har sjefen vært positiv hele veien, også da vi krevde tariffavtale.

STIPENDET LOKKER

«Hvor mye koster det?» er gjerne første spørsmål som møter de som skal verve. En brosjyre fra Fagforbundet proppet med tall og fakta gir svar, men også info om fordelene i kroner og øre med medlemskapet. I Asor har spesielt stipendordningen vært avgjørende for at folk har meldt seg inn seg, forteller Jimmy: – De fleste som jobber her har sykepleierut­ danning fra Filippinene, men får bare godkjen­ ning som helsefagarbeidere i Norge. For å få 70 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

autorisasjon som sykepleier må de ta en dyr tilleggsutdanning. Da er inntil 12.000 i stipend godt å få med seg.

VERVER MANGE I PRIVAT SEKTOR

Å verve nye medlemmer i privat sektor er viktig for Fagforbundet. Før sommeren kom Fredrik Olstad og Tim Sørensen, henholdsvis nestleder og opplæringsansvarlig i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, med marsipankake til de ansatte i Asor for å feire medlemsveksten.

– Hvorfor er privat sektor så viktig for Fagforbundet? Er det ikke en motsetning mellom denne vervingen og Fagforbundets uttalte mål om å rekommunalisere offentlige tjenester?

– Vi må jobbe i to spor samtidig. Selv om rekommunalisering er ønskelig fra et politisk ståsted, kan vi ikke lukke øynene for alle som jobber i privat sektor. Vi må jobbe for at de ansatte får like god behandling enten de er ansatt i en bydel i Oslo kommune eller i Asor, sier Fredrik Olstad og legger til at av de 44 klubbene i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, er bare 16 kommunale.

Han har stor respekt for jobben som gjøres på Asor, men innrømmer med et smil at det noen ganger går for fort i svingene: – Planen var å feire medlem nummer 100, men før vi kom så langt, var det allerede 110. Og nå er det 120!

Han gir alle som har vært på arbeidsplass­ besøk og satsingen på unge tillitsvalgte, mye av æren for veksten. *

Jimmy Vegara, hovedtillitsvalgt og superverver i Asor

Hvorfor lot jeg meg verve?

KRISGEL BOLLESER, HELSEFAGARBEIDER – Asor er et stort firma, og som medlem i Fagforbundet kan jeg søke stipend og ta mer utdanning.

ANNLYN WANDASAN, HELSEFAGARBEIDER – Jeg føler meg tryggere når jeg er organisert.

MARIA CHRISTINA RAMOS, HELSEFAGARBEIDER – For å få større trygghet.

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 71

I SAMFUNNET / FLYKTNINGER

Et slags liv i leiren

I den kurdiske flyktningleiren al-Hol bor nesten 4.000 familier på flukt fra krig.

– Det er som å bo i et fengsel. Jeg har ikke vært utenfor på sju måneder, sier Tarek Kaish (34).

D

TEKST: OLE DAG K VAMME FOTO: AFSHIN ISMAELI

oktor Fares Hammu våkner med et rykk. Den syriske allmennlegen har ventet på enda en fødende kvinne i den kurdiske flyktningleiren hele dagen. Typisk nok banker hun på døren om natten.

Han sover på en feltseng i et lite rom bak gynekologstolen og undersøkelsesrommet i de blå legeklærne han tok på da han gikk på vakt om ettermiddagen.

– Nå tror jeg det skjer, sier Hammu.

LEIR I FIENDENS LAND

En støvete grusvei sørover leder fra byen al-Hawl til flyktningleiren al-Hol. Under svært enkle forhold lever 13.000 syriske og irakiske 72 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

AL-HOL FLYKTNINGLEIR Al-Hol flyktningleir er i den selvstyrte kurdiske delen av nordøstlige Syria, Rojava.

Her bor 2.850 irakiske og 1.050 syriske familier på flukt fra krigen som raser på sjuende året.

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 73

I SAMFUNNET / FLYKTNINGER

PÅ FLUKT:

Aid Hattay flyktet fra Salahaddinprovinsen i Irak for ett år siden. Med hele seks barn ventet hun så lenge som mulig.

flyktninger for tiden i leiren. Den IS-styrte byen Chambah ligger bare 13 kilometer unna.

Leiren ble opprettet i 1991 for irakiske sjiamuslimer som flyktet fra Saddam Husseins sunni-dominerte terrorvelde i Irak. Nå er det sunniene som er på flukt.

– Ja, det er en sirkel, ler en matt sjef for leiren, Kemal Derek: – Men vi kurdere hjelper alle.

Den islamske staten tok leiren i 2015 og etablerte det som militærbase for IS. Med blod og bomber ble IS fordrevet. 24. april 2016 ble leiren gjenåpnet.

– Jeg er her nærmest døgnet rundt. Vi har masse problemer, er omringet av fiender og har verken ordentlig strøm, vann eller utstyr. Det flyter, og vi sliter, sier Derek åpenhjertig.

KVINNER I IS

Lange gjerder med væpnede vakter viser at man nærmer seg leiren, som består av noen murhus, men for det meste telt. Her har flyktningene ramlet inn fra både sør, men mest fra Irak i øst, altså de store sunni-dominerte områdene IS tok kontroll over.

Her bor også utenlandske kvinner som er pågrepet og mistenkt for å ha vært med IS-krigerne, eller i alle fall bodd frivillig i IS-kontrollerte områder.

På sykestua har Fares Hammu fått inn en 74 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

dehydrert 80-åring. Han ble kjørt fra byen al-Hawl, fordi legekontoret i leiren er bedre enn i byen.

– Han er 80 år, faster, har verken spist eller drukket. Klart det ikke er bra, sukker Fares.

For 5.000 kroner måneden jobber Fares to 16-timers vakter i uka i leiren.

– Vi har ikke nok kapasitet, men det går overraskende bra. Vannet er ikke alltid bra, og vi har hatt utbrudd av tyfus, men har medisiner for det. Ingen har omkommet på grunn av det. Vel så stort problem er at vi knapt har strøm mer enn tolv av 24 timer i døgnet.

– JEG VIL HJEM

Det er fortsatt fastemåneden ramadan, så folk sløver i skyggen og hviler i teltene. Når solen mister taket om ettermiddagen, kommer barna frem rundt teltene. I et lite murhus med blikktak og åpne porter i hver ende deler en rekke kvinner noen gassbrennere og lager middag til seg og sine.

– Alle barna har det for varmt i teltene. Det er ikke nok gass. Vi har ikke strøm. Jeg vil tilbake til Irak, til byen vår. IS-krigerne er jaget bort.

Jeg vil hjem, sier Suha Hashem (36).

Den sekteriske volden setter en stopper for det. I Irak har sjia-flertallet til og med vunnet valget klart. Som sunni vil hun uansett få det vanskelig.

LEK: Noen barn spiller et

fotballspill i flyktningeleiren.

Hun sier den regjeringsstøttede sjia-militsen Hash al-Shaabi i Irak nekter dem å komme tilbake, med mindre de kan punge ut 1.000 dollar. Noe hun ikke har.

– Livet i leiren er som i fengsel. Jeg har ikke vært utenfor på sju måneder, sier Tarek Kaish (34).

Han flyktet fra hjembygda for fem år siden, men vil ikke tilbake. Den første konen fra Irak fikk han ikke barn med. Nå har han tatt en kone til, fra Syria.

LEGEN OG FILOSOFEN

I sykestua til det kurdiske Røde Halvmåne spiser doktor Fares med to ambulansesjåfører.

Han forteller om den tyrkisk-kurdiske ideologen Abdulla Öcalan, som grunnla den omstridte kurdiske frigjøringsorganisasjonen PKK, men er fengslet på livstid. Store deler av de kurdiske frigjøringsbevegelser er tuftet på Öcalans

Livet i leiren er som i fengsel.

Jeg har ikke vært utenfor på sju måneder.

TAREK KAISH (34).

tanker. Han kalles filosof, og bildet hans henger på alle «offentlige» kontorer i Rojava.

– Öcalan er filosof, sekulær, og vil respektere alle.

Fares forteller om friheten mellom kjønnene, og troen på Öcalans tanker for kurderne om inkluderende sameksistens, «alle blomster har ulike farger», og at han gir blaffen i påleggene om ikke å hjelpe folk som oppsøker klinikken utenfra mens han pusser tennene med vann fra en plastikkflaske. Så legger han seg på benken i det vesle rommet, uten noen form for aircondition.

– Vi må hjelpe når vi kan, sier Fares.

Om natten kommer kvinnen inn, som han tror skal føde. Som mann kan han ikke ta imot alle fødsler direkte. En assisterende gynekolog må gjøre det, men Fares er like i nærheten.

– Det var feil. Hun er bare fem måneder på vei.

Hun hadde bare kynnere, ler Fares. * | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Avikssystemer uten innsyn og medvirkning Arbeidsgiver har

avvikssystem. Alle meldte avvik blir sortert av ledelsen, og verneombu­ dene får bare tilgang til rapportene. Er dette tilstrekkelig?

P. G. SVAR: Dette er et veldig viktig spørsmål. Flere elektroniske avvikssys­ tem kobler vekk verne­ ombudene i den videre saksbehandlingen, og det er overhodet ikke i tråd med loven og forskriftene.

I arbeidsmiljøloven heter det at verneombu­ dene skal gjøres kjent med alle yrkessykdom­ mer, arbeidsulykker og tilløp til ulykker innenfor

sitt område. Dette tilsier at verneombudene får tilgang på alle avviksmel­ dinger som handler om arbeidsmiljø eller som kan få betydning for arbeidsmiljøet.

Arbeidsgiver kan heller ikke uten videre bruke personvernregler for å hindre verneombudenes innsyn. I forskriften står det at taushetsplikten ikke gjelder hvis det er nødvendig å informere berørte arbeidstakere eller medlemmer av virksomhetens organer om ulykker eller helsefare i virksomheten.

I mange bedrifter og virksomheter er det en sammensatt gruppe som

Flere elektronisk avviks­­system kobler vekk verneombudene i den videre saksbehandlingen, og det er overhodet ikke i tråd med loven og forskriftene.

76 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

FOTO: L ARS FISKE

? innført elektronisk

sorterer avvikene og lager rapportene. Det er for å sikre at ikke viktige saker overses eller undervurde­ res. Skadeforebygging er ansett som hovedoppga­ ven til vernetjenesten. Av­ viksmeldingene skal også brukes for at virksomhe­ ten skal lære av feilene.

Innkjøp av nytt avvikssystem skal behandles i arbeidsmiljø­ utvalget (AMU). Hvordan det skal rapporteres og drives skadeoppfølging, er også rutiner som AMU behandler.

Hovedoppgaven til

hovedverneombudet er å koordinere verneombu­ denes arbeid. Det betyr at de skal ha tilgang til de samlede rapportene, med innspill fra verneombu­ dene. Et enkelt skadetil­ løp er kanskje uskyldig, men hvis det danner seg et mønster, kan det være lettere å innrette tiltakene slik at de virker.

Til slutt vil AMU få rapportene til behandling og en oversikt over hvordan avvikene er lukket.

Arne Bernhardsen, Gyldendal arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

FOTO: L ARS FISKE

FORSIKRING AV EL-SYKKEL

? el-sykkel. Vil den være forsikret Jeg er i ferd med å anskaffe meg

gjennom min kollektive hjemforsikring?

D. B. SVAR: Kollektiv hjem dekker sykkelen innenfor Norden med inntil 30.000 kroner.

Da må den være en EU-godkjent el-sykkel.

Egenandelen er 3000 kroner.

Dersom sykkelen din har en høyere verdi, og du ønsker å forsikre den, kan du vurdere å kjøpe en verdisakforsikring. Da er sykkelen dekket over hele verden og egenan­ delen er bare 1.000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

KREDITTKORTGJELD

?opp nå etter sommerferien. Men jeg har

Jeg har et MasterCard som er brukt helt

også 40.000 kroner på sparekonto. Bør jeg betale kredittgjelden med sparepengene?

G. U. SVAR: Jeg synes du skal betale ned kreditt­ kortgjelden så fort du kan, selv om det betyr at du tømmer sparekontoen. Saldo på kredittkortet koster fort mye penger i renter, særlig om du bare betaler minimumsbeløpet hver måned.

Samtidig råder jeg deg til å fylle opp sparekontoen på nytt. Det er en god økonomivane å ikke bruke opp alt du tjener, men legge noe til side hver måned.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Forsikring av bunad ? lurer på hvordan

Jeg, og flere med meg,

bunadsforsikringen fungerer.

S. A.

SVAR: Din kollektive hjemforsikring dekker bunaden, i likhet med annet løsøre og innbo. Det vil si at du er dekket hvis bunaden blir stjålet fra boligen eller blir utsatt for annen plutselig og uforutsett skade i bolig.

Dersom du er redd for at den kan bli stjålet eller ødelagt på reise eller når du har den på deg ute, så bør du tegne en egen forsikring på bunaden.

Egenandelen for skader på bunad eller annet løsøre og innbo som dekkes av hjemforsikringen er 3.000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

40-ÅRSJUBILANTER: Kari Andersen, Harald Becker, Signe Freitag, Jonny Gundersen, Terje Kristoffersen, Solveig Marie Nilsen og Ragnhild Aas Olsrød. 25 års jubilanter: Ann Kristin Allum, Linda Marie Bøen-Halvorsen, Elisabet Lehne Halvorsen, Heidi Bakke Hansen, Turid Hansen, Ann-Cecilie Holmberg, Chatrine Homanberg, Elin Isaksen, Per-Ole Johansen, Hilde Karlsen, Olga Kristensen, Kari Lilleby, Reidun Oddvarda Marthinussen, Cathrine Reppesgård, Inger-Lise Tveiten og Eidi Hofstad.

Alle som er på Trandal må ta bilde der man reia seg, her er leiar Ingvild Aasen i reia.

Sommarfest for avd. 181 Ørsta

FLOTT MARKERING I SANDEFJORD * Torsdag 31. mai ble det avholdt jubileumsmarkering for de av våre medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Markeringen ble høytidelig gikk av stabelen på Park Hotell i Sandefjord.

JOHN-OLE ENGNES

* Fagforbundet Ørsta er ei fagforeining med 755 medlemmer og hadde sommaravslutning den 13. juni.

Det var 183 medlemmer som var med oss denne kvelden til Christian Gaard Bygdetun Trandal.

INGVILD A ASEN, ØRSTA AVD. 181

Tre generasjoner med medlemer Liv Bringsvor, Lenita F. Sætre og Anita Follestad.

SOMMERTUR FOR PENSJONISTER I AVD. 028

Christian Gaard Bygdetun Trandal.

78 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

* Den 7.–8. juni var fagforeningens pensjonister på sin årlige tur. I år gikk turen til Telemark.

Turen gikk til Ulefoss sluser. Vi ble med Victoria oppover Telemarkskanalen til Kviteseid.

Dag to av turen reiste vi til Heddal stavkyrkje der vi fikk en guide som fortalte noe av historien til kirken. Der avsluttet vi med lunsj i kirkekafeen, før turen gikk tilbake til Oslo.

K ARINA TORSÆ TER

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

GULLNÅLER: Fylkesregionleder Trond Helland

Margrethe Kaarvaag, Grete Hess Sømme, Tor-Arvid Josdal og Tone S Kristensen.

Pensjonisttur til Sverige * Den 5. juni var 40 av Fagforbundet Halden og Aremarks seniorgruppe på sommertur til Sveriges vestkyst Smøgen. Alt klaffet, flott vær, god mat og flinke guider. Det var en hyggelig sommeravslutning for medlemmene.

EDNA HENRIKSEN

40-ÅRSJUBILANTER: Astrid Vassøy, Gerd Sætre, Mari Ann Larsen, Jofrid Erland, Henning Bredal, Aud Basgård, Anne Pauline Undheim, Solfrid Heigre, Finn Kvinge, Tyra Johnsen, Else Gilje, Liv Endregaard og Anny Edland.

25-ÅRSJUBILANTER: Anne Karin Lie Alvestad, Margareth Eidesvik, Oddny Eriksdottir,

Torhild S.Fiskaaen, Judith Helen Hansen, Elin Holmen, Wilhelm Jansen, Jan-Helge Knudsen, Irene Marie Kvilhaug, Anne Kristin Kjørberg, Birgit Lindtner, Anne Sofie Blikra Madsen, Rolf B. Sandslett, Siv Janet Wareberg Sevland, Solbjørg Hansen Stange, Flor De Maria Vold og Målfrid Norun Voll.

JUBILEUMSMARKERING I KARMØY * Mandag 11. juni hadde Fagforbundet Karmøy jubileumsmiddag for 25- og 40-års jubilantene. Det ble servert tre retters middag. Det var utdeling av diplom, nål og blomster til disse flotte jubilantene.

I år hadde vi til sammen 46 jubilanter. 10 medlemmer hadde 40-årsjubileum og 36 medlemmer med 25-årsjubileum.

ROLF SANDSLE T T

25-ÅRSJUBILANTER: Jorunn Ryeng, Elin Strand, Bjørn

Johannesen, Josephine Hamilton, Irene Eide, Astrid C Bårdsen, May-Brit Følgesvold og Jenny Halvorsen.

MERKEDRYSS I STAVANGER 40-ÅRSJUBILANTER: Odd Bjørn Kolbeinsen, Arne Johan Kvalevåg, Anne Grethe Laastad og Rolf Sandslett.

* Stavanger avd. 019 avholdt merkefest 3 mai 2018 i Folkets Hus. I år ble det i tillegg til LO 40-års og Fagforbundets 25-årsmerker, delt ut fire gullnåler til tillitsvalgte.

Gullnålene ble overrakt av Fylkesregionsleder Trond Helland.

GRETHE K HÅVARSTEIN | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 7

FAGUTDANNET PERSON

HERSKE

TROSKYLDIG

FORPRYD- HOLDBILDE TEKSTIL BAR

PLYNDRING

SAMMENKOMST

LEGGE SMAKE MERKE PÅ TIL MENYEN

BØTTE NED ØYBOER

YTEEVNE

DYNEFYLL

GI

TALL

FREDSSYMBOL

I TILLEGG VILJELØS PERSON

ROVFISKE- LANDRED- BRUKS- FUGL SKAP AREAL TEMPO

STAT I USA GÅRDSDYR

DRIVE GJØN MED

GAME BEGAVELSE OPPDRETTSRESSURS

EUROP. STORBY

LARME

TILTAR FLIRE

ENGASJEMENT

HODE

HODEDEL

STORMAKT

TILTAK GEHALT

BRYGGE

BUKSESTOFF

SNOP FUKTE

KOMPIS

STILLE

TAM

SNODIG

IDET

HODEPLAGG

KREPSDYR

KONSTANT

HA I TANKENE

METALL

KOSESTED

MOT SENTRUM

ARKBYGGER ØYENSMINKE

LYD FRA AND MANNFOLK

STØRRE KVANTA

BRUKSKUNST

I LUSEFART

PAPEGØYE

ARBEIDSKONFLIKT

MUSEFANGER

ODDE

FERDIG UTVIKLET

HELSEPLAGE

EN FRYD FOR ØYET

DRIKK

DYPKJÆR- VANNSTEGN FISK

INSEKT ORDNE SENGEN

KLOKKE DEL AV HOPPBAKKE

VINTERUTSTYR

SETTE FYR PÅ

OSTETYPE

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 1. oktober!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 4

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

S K R J U B E I OV N E N E N S T Y E N

G E I L S S P R R E U T S T T E D E ORM

A L A S S T R A V S AM L E OR H E NG L A NG E E V E R K A R I B E NG F E GN I L D R A D E R I R A NN I S D E K K S K Y S

N O E

L ME I V D V I A T NA E R E B A A L S

S P I R E A B H K R I G

L L A K B E E I N G E A N L E E R RO M S N E A S R E

S N K A L L R I A R B S Y R R EM I V E N E D T F A K S R A MA T N Y K E R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

AUD JOHANNE AARMO 7976 Kongsmoen SOLFRID KRISTOFFERSEN WIGGEN 9022 Krokelvdalen NELLY WINGAARD 5314 Kjerrgarden

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750 ILLUSTR ASJON: COLURBOX.COM

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

Å sette spor Alle mennesker ønsker å bli husket. De vil gjerne sette spor etter seg.

En overraskelse må jeg si at jeg fikk tidligere i år da jeg var på reise i Japan. På en kafé spurte kelneren meg og samboeren min om hvor vi kom fra. Hun ble helt over seg av begeistring da hun hørte vi kom fra Norge.

Først forsvant hun, og vi skjønte lite. Men så kom hun tilbake med et laminert A4-ark med bilder på.

Norsk skogkatt, sa hun blidt og pekte på bildene. Hun fortalte at hun hadde to stykker.

Det morsomme i denne historien er at vi også har en norsk skogkatt.

Selv om hennes engelsk var omtrent på samme nivå som vår japansk, hadde vi en hyggelig «samtale».

Den fikk meg til å tenke på Egil og Else Nylund.

Dem har du kanskje ikke hørt om. Men de er to av de viktigste personene som har æren for

at Norsk Skogkatt i 1977 ble godkjent som rasekatt.

Egil var en lugn og jordnær fyr, en som sjelden hevet stemmen eller med store fakter forlangte oppmerksomhet. Else var mer temperamentsfull. Sammen fikk de utrettet mye.

I dag er begge borte. Men vi har norske skogkatter i tusentall over store deler av verden; i Japan og resten av Asia, i USA, og nedover hele det europeiske kontinentet.

Else og Egil Nylund var ikke tv-stjerner, fotballhelter eller kongelige. De var ordinær mennesker de færreste har hørt om. Men med et brennende engasjement for en norsk katterase.

Og med den utbredelsen norske skogkatter har fått kan vi si at det er få mennesker forunt å ha satt så dype og varige spor etter seg som dem.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2016: 352.113

| 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | CAMPING

Camping på gamlemåten Når Norunn Haugholt ikke er på jobb i hjemmetjenesten, driver hun en idyllisk campingplass.

– Her skal tilværelsen være preget av ro, sier hun.

M

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: ERIK M. SUNDT

ed fantastisk utsikt over Heddalsvatnet har Norunn Haugholt og den godlynte vakthun­ den Cæsar sitt rike.

Campingen kjøpte hun i 2010 sammen med sin daværende samboer. Her er hun vertskap for folk fra fjern og nær. Hun byr på lokalhistorie og egenprodusert rabarbra­ limonade.

– Dette er en gammeldags campingplass hvor det ikke er nummererte plasser og heller ingen restaurant. Her skal tilværelsen være preget av ro, sier Haugholt.

Selv er hun vant til å jobbe, og hun har nok å gjøre. Hun vedlikeholder hytter og sanitæran­ legg, måker snø om vinteren og rydder og holder orden på den 25 mål store eiendommen.

Hun tar imot gjester hele året, men sesongen er fra juni og ut august. Da sjonglerer hun jobben i hjemmetjenesten i kommunen med å drifte campingplassen.

Norunn har satt opp grillhytte, brygge og har gratis kajakk og kano til utleie. Hun har bygget gapahuk og terrasser i det bratte landskapet for bobilturistene. Stier for turistene som liker å gå tur, har hun også etablert.

82 ~ FAGBLADET | 7 | 2018 |

+ NAVN: Norunn Haugholt ALDER: 56 år STILLING: Hjemmetjenesten i kommunen FAMILIE: To voksne barn BOSTED: Lystang camping på Notodden HOBBY: Campingdrift, hund og småskalaproduksjon av blant annet rabarbra-limonade

I sitt tidligere liv var hun bonde med kjøttproduksjon fra ammeku, korn, skog og hun drev et ridesenter. På gården drev hun gårdsturisme.

Da Mattilsynet krevde produk­ sjonskjøkken, HJEMMELAGET: Norunn Haugholt får videreutdannet bruk for agronomutdanningen når hun hun seg innen dyrker rabarbra. Campinggjestene kan reiseliv. nyte rabarbralimonade og hjemmelaget Da ridesenteret pai. ble avviklet, fikk hun sommerjobb i hjemmetjenesten og siden fast jobb.

– Det er trygt for både meg og banken med jobb i kommunen, sier Haugholt.

Selv er hun fra Vestlandet.

– Heddalsvatnet er en del av Skiensvassdraget og dermed forbundet med havet. Det er slik jeg som vestlending kan bo her. Jeg kan komme meg til sjøen, ler den driftige dama.

Det er trygt for bĂĽde meg og banken med jobb i kommunen. | 2018 | 7 | FAGBLADET ~ 83

Kjente merker og populære modeller - til arbeid og fritid Hos Praxis har vi et stort utvalg – til fornuftige priser Se mange flere SUPRE TILBUD på WWW.PRAXIS.NO

20%

...gjør dagen din behagelig

RABATT

PÅ VÅRES I FORVEIEN LAVE PRISER

Modell 96224

Modell 959616

Strikk fleece i super kvalitet og passform.

Perfekt til utendørsbruk. Damemodell.

Lett figursydd.

Str. S - 3XL Fås også til herrer 959615.

Farge: Grå, Sort.

Ordinærpris 549,-

Modell 98805

Fantastisk myk fleece jakke Damemodell Formsydd.

Fås også til herrer modell 98803.

Str. S - 3XL Farge: Rød, Grå, Hvit, Navy, Lys blå, Navy Ordinærpris 479,-

Nå kun 439,-

Modell 50150

Nå kun 385,-

Wave Rider Kvalitet: Super lett og pustende arbeidssko med meget gode sklisikre såler.

Farge: Sort, Hvit, Sort/Hvit Ordinærpris 749,-

Nå kun 599,-

Modell 50313

Wave Reef Kvalitet: Super lett sko av strikket materiale med meget gode sklisikre såler.

Farge: Grå, Blå Ordinærpris 749,-

Nå kun 599,-

Modell 940060

Treningsjakke - Damemodell med glidelås foran og ved lommene. Figursydd.

2 - way stretch Perfekt både til arbeid, trening og fritid.

88% polyamid/ 12% elastan XS/36 - 4XL/50 Farge: Sort, Navy Ordinærpris 599,-

Arizona soft Damesandal i skinn med to justerbare remmer over vristen.

Farge: Sort Ordinærpris 849,-

Nå kun 679,-

Nå kun 479,Modell 96305

Unisex bukse med strikk og regulerbare stropper i livet og ved ankelen.

2 - way stretch - Perfekt både til arbeid, trening og fritid.

88% polyamid/12% elastan Str. XS/36 - 4XL/50 Farge: Sort, Hvit, Navy Ordinærpris 579,-

Nå kun 435,-

Tilbudet gjelder til 30.09.18 og du har full bytte- og returrett i 30 dager

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

Modell 910070

Skechers - Womens Flex Appeal 2,0 Estates Kvalitet: Overdel i mykt, sokkelignende, sporty strikket stoff.

Farge: Mint, Sort, Grå, Rosa, Hvit, Sort, Navy Ordinærpris 899,-

Nå kun 719,-

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Chr. Dahls gate 10 2615 Lillehammer