Fagbladet 2018 08 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

8 I 2018

24 TIMER • 32 ANSATTE • 1 KOMMUNE

Innhold 8|2018

TID SIDE

6:00 Skipper 4 6:05 Renholder 8 6:50 Renovatør 10 8:00 Sjåfør 12 8:15 Parkarbeider 14 8:30 Lærer 20 9:30 Barne- og ungdomsarbeider, barnehage 22 10:00 Feier 24 10:15 Kirkegårdsarbeider 26 11:00 Driftstekniker 30 11:30 IT-sjef 32 11:45 Miljøvaktmester 34 12:00 Kommunalteknisk sjef 36 12:15 Jordmor 38 12:30 Svømmeinstruktør 40 12:45 Nav-veileder 43 13:00 Anleggsarbeider 44 13:30 Tekstilrengjører 46 13:45 Miljøterapeut 48 14:00 Frisklivsveileder 50 14:15 Bysekretær 54 15:00 Arkitekt 56 15:30 Skoleassistent SFO 58 16:45 Gitarlærer 63 18:00 Brukerstyrt personlig assistent 64 20:00 Miljøarbeider 65 21:00 Sykepleier i hjemmetjenesten 66 21:45 Sykepleier i helsehus 70 22:30 Beredskapsvakt i barnevernet 23:30 Brannmester

72 74

2:00 Helsefagarbeider i bolig

5:00 Helsefagarbeider på helsehus

14 «Det er mer fart i parkvesenet enn jeg opplevde da jeg jobbet privat.» LAURITS SCHØLSET, parkarbeider

58 «Jeg var veldig nervøs. De ante ikke hvor redd jeg var.» MAY BENTE PETTERSEN, skoleassistent

| 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 804| 2018

«Da jeg arbeidet dag og kveld, ble jeg mer berørt når en av pasientene døde.»

STIAN TORSET, helsefagarbeider

Nå bare gjør vi det! FAKTA Miljø og klima i kommunene

Tall om kommuneansatte

Quiz

Folkehelse i kommunene

Hvem styrer kommunen?

Myter eller fakta?

Nattarbeid

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsideillustrasjon: Vidar Eriksen Foto: Werner Juvik og Bjørn A. Grimstad

I flere år har vi snakket om å midlertidig ubetydelig antall mennesker, med sine flytte hele redaksjonen til en kommune, behov, rettigheter og kunnskap. I tillegg for å hente inn historier blant alle dere til å være ansatte, er også de brukere, som utgjør førstelinja i Velferds-Norge. velgere og borgere. Mammaer og Dere som ikke har en egen boks i pappaer, ektefeller og kjærester, organisasjonskartet, men som hver dag mennesker med yrkesstolthet, ideer og møter innbyggere og brukere. Dere som erfaringer som ofte kommer til nytte i møte med dem som trenger velferds motiverer, steller, graver, veileder, tjenestene aller mest. rapporterer, trøster, forklarer, kjører, Målet er ikke å tømmer, rydder, leder og «Kommunene er skjønnmale kommunerykker ut. sektoren. Men vi håper at Inntil nå har det blitt landets største vi med historiene i denne med praten. På starten av arbeidsplass, med utgaven av Fagbladet får året var det imidlertid en nesten en halv vist fram mangfoldet av optimistisk sjel som skar million ansatte.» oppgaver som Fagforbungjennom og sa: – Nå bare dets medlemmer utfører. Og knuser gjør vi det! noen myter. Undersøkelser viser for Og slik ble det. eksempel at kommuneansatte er mer Etter litt research og en uhøytidelig knyttet til jobben sin enn folk i privat avstemming i redaksjonen, falt valget sektor, de er stoltere og føler i større på Kristiansund. En gjennomsnittlig grad at jobben er en viktig del av livet. bykommune på Nordvestlandet, med Som mange av de ansatte vi har mye vær og vind, langt fra Oslo og et snakket med svarer på hva som er det sted vi ikke er så ofte. beste med jobben: «Å hjelpe folk». Fagforbundet har medlemmer fra Det er godt å høre, både for dem og nesten 180 yrker. Mange av dem jobber alle oss andre. i kommunene. Målet vårt har vært å vise fram hva alle disse bidrar med i løpet av et døgn, med Kristiansund som eksempel. En høstdag fulgte Fagbladets journalister og fotografer over 30 kommunearbeidere i 24 timer. Fra grytidlig morgen til seint på natt. Resultatet kan du altså lese i dette nummeret av Fagbladet. Medienes dekning av kommunene handler i stor grad om politikere og de som bruker tjenestene. Det er ikke noe galt med det. Men kommunene er også landets største arbeidsplass, med nesten en halv million ansatte. Et ikke

HEGE BREEN BAKKEN ANSVARLIG REDAKTØR

PS! Vi vil gjerne høre hva du syns om denne utgaven | 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 3 av Fagbladet: hege.bakken@fagbladet.no | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 3

6:00 / SUNDBÅTEN

Bybussen på havet Kristiansund og havet hører sammen. Det er sikkert derfor de har en bybuss som går på vannet. TEKST: PER FL AKSTAD FOTO: WERNER JUVIK

4 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

KLAR: Når flagget er oppe

er skipper Ragnvald Todal og MS Agnvik klar til å starte dagen.

RAGNVALD TODAL Vikarskipper på Sundbåten

Det beste med jobben: Jeg får praktisert mitt gamle yrke som sjømann. Dette er en veldig sosial jobb der jeg treffer mange mennesker som reiser med båten. Selv om jeg egentlig er pensjonist, er jeg ikke skapt for å sitte hjemme og lese avisen.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 5

lokka nærmer seg kvart på sju. Vikarskipper Ragnvald Todal har vært opp og ned den trange trappa til maskinrommet og er ferdig med å sjekke oljen, koble inn strømgeneratoren, starte vannpumpa og alle de andre startrutinene. Nå skritter han over det våte dekket i morgenregnet og pakker ut det norske flagget som han heiser i akterenden av båten. Vimpelen til Kristiansund Ballklubb trenger han ikke gjøre noe med. Den henger over styrhuset hele døgnet.

NÅ SKAL HAN TA BÅTEN over fra Gamlelandet der den sover om natta, og over til piren på Kirke landet der ruta starter klokka sju. Sundbåten er et av verdens eldste kollektiv 6 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

BINDER KOMMUNEN SAMMEN: MS

Agnvik går i rute og binder sammen øyene som utgjør Kristiansund kommune.

selskap sammen med de gamle trikkene i San Francisco. 18. november 1876 la båten, «Kvik» ut på sin første runde, og siden har Sundbåten bundet øyene i kommunen sammen og gått uavbrutt i rute mellom Kirkelandet, Innlandet, Nordlandet og Gomalandet. – Du svikter ikke i dag heller, sier Ragnvald. VI ER PÅ ANDRE RUNDEN og nærmer oss øya Innlandet. På brygga står de første passasjerene med paraplyer og venter på å komme om bord. Ragnvald er nede fra styrhuset og pliktsjekker billetten til Florence Pedersen. Han vet jo at den er i orden, siden hun tar båten til jobben i sentrum hver dag. Hun har bodd på alle øyene som utgjør Kristiansund og vokst opp med Sundbåten. Den er blitt en del av livet hennes. – Men det hender jeg gir meg selv litt mosjon

FOTO: PER FL AKSTAD

og går hjem om ettermiddagene hvis været er bra, innrømmer hun og smiler. Bare én gang de siste tiårene har avgangene vært innstilt. – Da var været så ille at barna ble sendt hjem fra skolen. Båten hadde nok klart uværet, det ville nok vært verre for passasjerene, sier Ragnvald med et sjøvant glimt i øyet. I 1936 KOM BROEN mellom Nordlandet med flyplassen og Kirkelandet, og i 1963 sto broen mellom Innlandet og Kirkelandet ferdig. Broene og bilen ble etter hvert en sterk konkurrent. Da antall passasjerer sank, kom også spørsmålene om Sundbåten var noe havnevesenet og senere kommunen skulle bruke penger på. Midt på 90-tallet var Sundbåten nær nedleg gelse, men hver gang spørsmålet kom opp, reiste det seg en flodbølge av protester. Båten var blitt

INSTITUSJON I BYEN:

Daglig leder Susanne Kirk Lossius og vikarskipper Ragnvald Todal har ansvaret for en populær institusjon i Kristiansund. Sundbåten har årlig drøyt 90.000 reisende.

en viktig del av kommunens identitet. Da kommunene i 1997 ble oppfordret til å plukke ut sitt viktigste kulturminne, vant Sundbåten med god margin. Faktisk var det ingen andre i hele landet som fikk flere stemmer. KLOKKA NÆRMER SEG ÅTTE. Vi er på tredje runden. Bryggene og kaianleggene ligger tett i tett, med vannet skvulpende opp langs gammelt treverk og ny betong, og med utrangerte lastebildekk som fendere. Hver gang båten går inntil en av kaiene høres knirkende gnisselyd. Dokumentmapper og laptopvesker er erstattet av skolesekker, fargerike klær og dristigere frisyrer. Også for ungdommen er Sundbåten viktig. I dag er det ingen som tenker på at den ikke har livets rett. *

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 7

6:05 / RENHOLD

Tidlig på’n

Om en time ramler de første barna inn på vinylgulvet i barnehagen. Men først har Einar en jobb å gjøre.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

inar Ørbog er renholder med stor R, en som holder faget høyt hevet. Kun én mann i Norge har hatt fagbrev lenger enn ham, en Lillehammer-renholder som tilfeldigvis avla eksamen 50 minutter før ham, og havnet på TV. Einar ler av kuriositeten. Han er ikke renholder for berømmelsens skyld, men for å sørge for at lufta som ungene i barnehagen puster inn, er fri for støv og partikler. Støvet kan nemlig dra med seg uhumskheter som allergener og kjemikalier inn i sårbare luftveier, og gi betennelsesreaksjoner og allergi. – Vinyl, overflate grad 2, erklærer Ørbog stolt og puffer skosåla i gulvet. Han snakker om en overflateversjon av gulvbelegg som er lett å holde rent og som tåler daglig juling fra 150 barn. Belegget har han og renholdskollegaene vært med og plukket ut. – Jeg er glad planleggerne hørte på oss, sier han og drar moppen med rolige rutinerte bevegelser. Rusk og støv fylles opp i den 8 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

sentrifugefuktige moppen som han har henta i kjøleskapet – der de lagres for å unngå bakterier. Mye har endret seg siden 1993, da Einar begynte å svinge moppen i Hydros lokaler i Sunndalen. – Den gangen dyppa vi moppen i vaskebøtta og slang den på gulvet. Dro lorten fram og tilbake og trodde det var blitt rent. I dag derimot, er inneklima alvor. *

KLARGJØR: Einar Ørbog og Khanitta Strøm sørger for rene

gulv og best mulig inneklima til 150 barn på Karihola Barnehage.

EINAR ØRBOG (53) Renholder Karihola barnehage

Beste med jobben: Den er viktig. Hadde ikke vi vært her, hadde barnehagen vært stengt.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 9

6:50 / MILJØSTASJONEN

– Bare vikarer på jobb i dag, jo Mange er syke, og sjefen har ferie. Da må renovatørene selv ta ansvar.

M TEKST: OL A TØMMER ÅS

edbrakt frokost slukes raskt på brakka ved Hagelin miljøstasjon. Noen hogger innpå matpakka, andre diskuterer. Det er litt stress denne morgenen. Flere er borte. En leder har ferie, formannen er på konferanse. Noen er syke. Kaffen svelges lynkjapt. Dagens ruter organiseres og reorganiseres. – Du blir med Geir på treern. Jon Stene gir ordre, løper litt rundt seg selv med en kaffekopp i hånda. Han har tatt på seg oppgaven med å få ting til å fungere denne morgenen. – Vi er bare vikarer for hverandre. Alle sjefene er bortreist, sier han. Understreker at han ikke er formann. Likevel, når Jon snakker, stopper surret av stemmer. Alle lytter. Chris Yttervik får oppdraget med å være guide for Fagbladet. Vi skal til sentrum og henge etter bilen til renovatørene Jørn Hoås og Britt Stafne. De henter papir og plast i dag. De ruller konteinere med papir og hiver poser med plast i kammeret bak i bilen. I løpet av dagen skal godt og vel ni tonn være presset inn i lasterommet. * 10 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

CHRIS YTTERVIK Renovatør

Beste med jobben: Får byen til å fungere. Det hadde vært mye søppel i gatene ganske fort hvis ikke vi hadde vært og henta det.

Miljø og klima i kommunene

39.449.518

Det totale årlige klimagassutslippet i norske kommuner 2016 (tonn CO2)

TI KOMMUNER MED MEST UTSLIPP 500.000

1.000.000

1.500.000

2.000.000

2.500.000

Lindås

Modalen

Porsgrunn

Rømskog Røyrvik

Tysvær

Annen mobil forbrenning

Hammerfest

Avfall og avløp

Lavangen

Oslo

Energiforsyning

Torsken

Bergen

Industri, olje og gass

Ulvik

Jordbruk

Rana

Bykle

Luftfart

Sunndal

Iveland

Oppvarming

Karmøy

Sjøfart

Vegårshei

Bamble

Veitrafikk

Fyresdal

VANN OG AVLØP

AVFALL 2015: 439 kg

KILDE: MILJØDIREKTOR ATET I SAMARBEID MED KS OG SST

TI KOMMUNER MED MINST UTSLIPP

2016: 433 kg

2017: 426 kg

LENGDE PÅ DET KOMMUNALE LEDNINGSNETTET TOTALT: 2015: 46.131.122 meter

2017: 48.106.813 meter

2016: 47.643.545 meter

KILO HUSHOLDNINGSAVFALL PER INNBYGGER

Dette avfallet har økt fra 2015–17: Glass Plast Metall

Matavfall Farlig avfall

Dette avfallet har det blitt mindre av: Restavfall Papp og papir Hageavfall

SÅ MYE VANN GÅR TIL INNBYGGERNE (KUBIKKLITER = 1000 LITER) 2015: 693.086.321

2016: 705.546.470

2017: 683.211.716

• I alle årene lekker det kommunale ledningsnettet rundt 30 prosent. • En gjennomsnittlig husholdning bruker rundt 180 liter vann per person per døgn.

KILDE: SSB

Den totale mengden De jobber mellom 17.00 husholdningsavfall harog 06.00 gått ned i perioden.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 11

F b

8:00 / SENTRALKJØKKENET

Sjåfør på autopilot Da sykehjemskjøkkenet han jobbet på ble lagt ned, mistet Øyvind jobben. Det passet i grunnen bra. Han var ferdig med matlaging.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO K ATHRINE GEARD

or ti år siden byttet Øyvind Gjeldnes ut gryter og steke panner med ratt og girspak. Som alle andre onsdager skal 480 porsjoner kjøres over fartsdumper, forbi lyskryss og passere broer. Øyvind har seks timer på seg til å fordele all maten mellom fire sykehjem, et helsehus og alt fra 110 til 180 hjemmeboende. Han går på autopilot. Som en Reodor Felgen har han laget sitt eget system for å spare minutter og unngå å bli svett. ØYVIND TAR TO TRALLER fulle av mat om gangen

istedenfor én. Trallene som skal kjøres lengst, plasseres innerst i den hvite varebilen. Han lar to sett med traller stå igjen på de siste syke hjemmene slik at han slipper å vente på at de skal tømmes før han kan kjøre videre. Da Frei ble slått sammen med Kristiansund i 2008, ble sykehjemskjøkkenet han var sjef for lagt ned. Det var da kokken ble tilbudt sjåførjobben på sentralkjøkkenet. Det passet i grunn ypperlig. Øyvind var ferdig med mat laging. 12 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

Han rygger inn mot dagens andre stopp: Storhaugen helsehus. Plystrende manøvrerer han rampa på bilen slik at han kan heise seg selv opp med den, hente de to trallene som skal leveres og lempe seg selv ned igjen. Han skyver de to trallene rolig foran seg og plasserer de innenfor inngangsdøra. IDET ØYVIND SLAMRER IGJEN bildøra, gjør

dompapfiguren ved frontruta et lite hopp. Han slår på tenninga og hører stemmen til dagens Ekko-programleder, en fast følgesvenn i hverdagen. Øyvind er mye alene på jobben. Så er det også det han liker – å surre rundt for seg selv. Likevel går skravla i ett. Mens Kristiansund våkner til liv, prater Øyvind om hva samfunnet trenger. «Klovner» som Trump, Putin og Kim. De som røsker opp og ser nytt på verden. Selv har han beina godt planta på venstresida og vil ha seks timers arbeidsdag. – Vi bør ikke jobbe mindre enn seks timer, men heller ikke mer. Skal du bruke den campingvog na og boremaskinen du har investert i nok til å forsvare hva det koster, bør du ha mer tid til å bruke det, filosoferer Øyvind. *

FRA KJØKKEN TIL BORD:

Øyvind Gjeldnes (57) kjører ut all maten til de eldre i kommunen.

ØYVIND GJELDNES (57) Sjåfør for sentralkjøkkenet

Det beste med jobben: Jobben er variert og den gir meg en viss frihet. Jeg har ellers god kontroll på det jeg skal gjøre, og jeg har stabilitet.

«Vi bør ikke jobbe mindre enn seks timer, men heller ikke mer.» ØYVIND GJELDNES, SJÅFØR FOR SENTRALKJØKKENET

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 13

LAURITS SCHĂ&#x2DC;LSET (71) Parkarbeider i Kristiansund kommune

Det beste med jobben: Jeg mĂ¸ter mange trivelige mennesker og har gode arbeidskolleger.

14 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

8:15 / PARKEN

Under angrep

Svanen ble enkemann for et år siden, og nå er han blitt mannevond. Laurits står lagelig til for hogg.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: WERNER JUVIK

Kristiansunds Hovedpark stabber byens barnehagebarn på tur, her lufter melkesprengte mødre sitt avkom, og her får sykehjemsbeboere beundre rosebedene om det ikke stormer for hardt fra havet i vest. Folk er rause med godordene når de møter de ansatte som sørger for at det blomstrer og gror. – Jeg liker å si at jeg er parksjef, ler Laurits Schølset. Han fyller snart 71 år og har jobbet i Kristiansund kommune i 12 av dem. Før det drev

han eget gartneri, og overgangen fra det private var bratt, innrømmer han: – Jeg trodde ikke akkurat det skulle være en sovepute å jobbe i kommunen, men det var mer fart i parkvesenet enn det jeg opplevde da jeg jobbet privat. Noen ganger må Laurits manne seg opp på jobben. Tre ganger i uka skal fuglene som holder til i en innhegning i parken mates. Duer, ender, høner – og altså en mannevond svane. I en bod bak innhegningen fyller Laurits en | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 15

SKJØNNHETEN OG GUTTA: Blant alle fargerike vekster er rosen Beverly Laurits’ favoritt. Sommervikar Ulrich Toven følger nøye med når veteranen snitter med rosesaksen.

knallgul bøtte med fuglegodt. Valset havre, frø og annet spesialknask. Duene flakser og flokker seg omkring ham og napper i seg. Noen grådige måker ser sitt snitt til et gratis måltid på kommunens regning. Den vakreste av dem alle, den velvoksne kritthvite svanen, viser imidlertid ingen interesse for innholdet i bøtta fra Felleskjøpet. Svanen som i årevis har svømt dammen rundt sammen med sin utvalgte, er blitt enkemann. Og mannevond. Den blåser seg opp, sprer vingene ut i angrepsposisjon, krummer den lange halsen. Laurits må veive den hvesende fuglen unna med armen for å ikke få seg et skikkelig hogg. – Det er ikke maten, det er meg han er interessert i. Tornene i rosebedet er derimot ingen trussel. Laurits løfter på stammene og viser stolt fram rosene han plantet i mai – uten hansker. – Gamle hender tåler det meste. – Vi plantet 500 roser i parken her, og det har vært en kjempesuksess. Jeg er spesielt glad i denne rosa sorten som heter Beverly. Den er utrolig vakker. Han fjerner avblomstrede roser med sikre snitt med rosesaksen. – Se, her er det et nytt skudd. Kanskje rekker vi å få en rose til før høsten kommer. * 16 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

OLJEHYREDAG: Laurits og kollegene jobber ute i all slags vær, og den oransje habitten lyser godt opp under den betonggrå himmelen.

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår • Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

TUREN GÅR TIL UNGARN – til varmt termalkildevann og avslappende massasjer. – et interessant, rimelig og avstressende feriemål. veits erapi- og Helsereiser

T Delta i diskusjonene på Fagbladets facebookside.

Underholdningskvelder på hotellet. Rimelige, festlige og interessante utflukter. SPA-pakke inkl. Norsk reiseleder og tolk er med på tur.

Hjertelig velkommen til å ta kontakt i dag for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

41 76 42 79

post@tveitshelsereiser.no

95 99 45 20

www.tveitshelsereiser.no

2016 Nytt format: Format 1/8side:

B82 x H57,5mm

DIN ADVOKAT I PRIVATLIVET

Fagbladet: 1/8side B97xH56mm

Advokatfirmaet Legalis har fem fagavdelinger og spesialister innen alle områder. Vanlige sakstyper er skilsmisse, samlivsbrudd og samvær med barn, gjennomføring av arveoppgjør og arvetvister, kjøp og salg av bolig, bil og båt, nabotvister, håndverkertjenester, skader og offentlige ytelser. Gjennom LOfavør har du gratis samtale med advokat om saken din, og gunstig pris ved behov for ytterligere bistand. Ta kontakt hvis du sitter med et spørsmål. Det koster deg ingenting, men kan spare deg mye.

Torstein Bae, advokat og daglig leder

Advokatfirmaet Legalis – advokat@legalis.no – www.legalis.no Langåpent på telefon 22 40 23 00: Mandag–torsdag 0830–2000, fredag 0830 –1630.

Ring Fordelsprogrammet LOfavør

lofavør.no

416 06 600 - tast 4 så 1 LOfavør Postboks 778 Sentrum, 0106 Oslo

facebook.com/lofavor.no

post@lofavor.no

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 17

menn som jobber heltid.

Tall om kommuneansatte TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN

78%

PERSONER ER ANSATT I NORSKE KOMMUNER

22%

KILDE: (KS/PAI 1.12.2017).

STADIG FLERE ANSATTE

ANSATTE PER INNBYGGER 2017 429.087

2012 407.849

FLEST ANSATTE PER INNBYGGER: Kommune

Innbyggere

Utsira

Ansatte

Andel

208 51 24,5 %

Modalen 380 88 23,2 %

I LØPET AV DE TI SISTE ÅRENE HAR DET BLITT RUNDT

100.000 FLERE ANSATTE I KOMMUNENE

Sammenlignet med antall nordmenn som er i jobb, øker antallet kommuneansatte. Men sammenlignet med folketallet har det blitt færre kommuneansatte de siste fem årene. Årsaken er at mens folketallet har gått opp, har en aldrende befolkning ført til at andelen som er i jobb, gått ned.

18 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

Masfjorden 1730 339 19,6 % Eidfjord

931 182 19,5 %

Røyrvik 474 92 19,4 %

FÆRREST ANSATTE PER INNBYGGER: Kommune

Innbyggere

Ansatte

Andel

Austevoll 5189 285 5,5 %

Nannestad 13.240

744

5,6 %

Eidsvoll 24.647 1400

5,7 %

Bergen 279.792 16.414

5,9 %

Oslo

6,0 %

674.736 40.357

KILDE: KS OG SSB (2017-TALL)

2007 326.176

UFAGLÆRTE*

HELTID 2007–2017:

17 %

2018:

52 %

Andelen kommune ansatte som jobber heltid har steget.

2008:

AV KOMMUNEANSATTE ER UFAGLÆRTE

47 % 2007

2017

71 %

67 %

47 %

40 %

FLEST UFAGLÆRTE

PÅ ANDREPLASS

FÆRREST UFAGLÆRTE

27 %

21 %

Barnehagene

Helse og omsorg

10 %

Andel menn og kvinner som jobber heltid.

Samferdsel og teknikk

DELTID

* Gjelder alle uten formell kompetanse i det yrket man utøver.

Andel deltidsstillinger i forhold til det totale antall stillinger i helse-, pleie- og omsorg, samt barnehager.

LAVEST ANDEL: 1

Vadsø 38 %

Tysfjord 46 %

10 9

3 Berlevåg 46 % 4 Nesseby 46 %

7 1 8

6 5

5 Ibestad 48 % 6 Kautokeino 49 % 7

10 Hasvik 52 %

HØYEST ANDEL: 1 3

6 2 9 7

2222

75%

25%

MENNESKER JOBBER I KOMMUNEN (9%)

Båtsfjord 50 %

8 Vardø 51 % 9 Hammerfest 51 %

KRISTIANSUND

Røyrvik 98 %

Rømskog 97 %

Lierne 92 %

Leka 92 %

Snillfjord 90 %

Våler (Hedmark) 90 %

Iveland 89 %

Frosta 89 % Audnedal 89 %

9 10 Marker 89 %

SLIK FORDELER DE SEG: Undervisning 22 %

Samfedsel og teknikk 7%

Administrasjon 7 % Pleie og omsorg 39%

53 % AV DE ANSATTE JOBBER HELTID

Andre 17% Barnehage 8%

47 %

71 %

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 19

8:30 / ALTERNATIV SKOLE

Voksne som gjør en forskjell Noen ungdommer trenger mer enn iPad og Smartboard for å få opp læringsgleden. Da er det godt at Linda vet hva hun gjør.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

or 150 år siden var den gule verftsbygningen opplagsplass for seilskuter, galeaser og slupper som transporterte råstoff til klippfiskindustrien. I dag er det ungdom som ikke trives i vanlig skole, som skaper liv i de fredede bygningene. Den alternative læringsarenaen har fått navnet Levende Vågen, og der er Linda Nilsen lærer. Hun har tommestokken godt plassert i baklomma og de obligatoriske verneskoene på beina.

MED HETTA GODT OVER HODET tusler de to

femtenåringene Henrik og Theodor inn i garderoben for å ta på seg arbeidsklær. På dagens timeplan står det: lage tradisjonelle øsekar i tre. Fagarbeider Geir Ove Vangen tar fram ørepropper, hørselvern og beskyttelsesbriller. Sikkerheten må være i orden. Theodor går for det minste øsekaret. Det bør være enkelt, mener han. Henrik klarer ikke helt å bestemme seg.

20 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

– Husk at det er dere som er sjefen over tappejernet, formaner Geir Ove og skyver redskapen forsiktig gjennom treverket. Blir du for ivrig, sprekker nemlig arbeidet opp. Og jo mindre øsekar, jo mer pirk og problemer. Theodor er litt for kjapp med tappejernet, så øsekaret får en liten sprekk. Heldigvis vet Geir Ove hvordan små og store arbeidsuhell kan fikses. LINDA TITTER PÅ HENRIK. Han glir ned fra benken.

Han har endelig bestemt seg. Det blir det minste øsekaret på han også. – Jeg ser når nok er nok, og når det er behov for en pause, sier Linda og følger etter unggutten med vernebrillene. Etter en stund blir Henrik sjef over jernet og jobber med rolige bevegelser. Øsekaret tar form. – Han er nøye. Det gir best resultat. Perfekt. Linda prater og skryter, smiler og ler. Henrik forteller at målet hans er å bli mekaniker. En gang i uken skrur han på motorsykkel i metallverkstedet. Drømmen er en Bugatti. *

KONSENTRERT: Linda Nilsen vet når elevene trenger pause og når de trenger en ekstra dytt. Henrik trives når han får sitte i fred i kroken på verkstedet og jobbe med øsekaret.

LINDA NILSEN (43) Lærer ved Levende Vågen

Beste med jobben: Jeg har verdens beste arbeidsplass med gode kollegaer og fine ungdommer. Her får jeg være en del av deres hverdag og gjøre en forskjell.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 21

9:30 / BARNEHAGEN

– Jeg passer på det kjæreste folk har En halvmeter lang hovedperson siger sakte ned på bleiemyk rumpe. Store blå øyne sjekker at mamma og pappa fortsatt er der.

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

avmælte voksne stemmer og småttingenes bablende koselyder bryter av og til stillheten i det lyse rommet i Dale barnehage. Fire storøyde ettåringer undersøker grundig den nye hverdagen. – «Bwaah», sier Ulrik, mens bløte finger tupper beveger seg over den røde bilen. – Ja. Bil, bekrefter barne- og ungdomsarbei der Monica Nautnes de ordløse lydene. Språk opplæringen er i gang. Hun sitter på gulvet og møter Ulriks blikk når han kikker opp. Ulrik er ikke alene om å starte sitt barnehage liv. Disse sensommerdagene er innkjøringsdager for over 43.000 ettåringene over hele landet. MAMMA MARTINE LANGAAS og pappa Jan Simonsen ligger rolig tilbakelent på den grå tjukkasen. I går forlot de Ulrik en liten stund. Han skreik i det de gikk. – Men vi sto utenfor og hørte at han stoppa med en gang, forteller mamma, som er godt forberedt på avskjedens stund. Ulriks hode dukker opp over bordkanten. Som en turist suger øynene inn utsikten. Hvert 22 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

«Foreldrene skal si fra når de går og ikke love at de straks er tilbake.» MONICA NAUTNES

sekund – hele dagen lagres noe nytt i hjernen. – Ha det bra, Ulrik, sier mamma. Ulrik snur seg sakte. – Ha det bra, sier også pappa. Da blir det for mye. Ulrik stabber mot døra for å få et siste glimt. Han får kontakt med pappas hånd en siste gang før døren lukker seg. Så kommer vrælet. MONICA ER ALLEREDE PÅ BEINA og fanger ham opp.

Med en billedbok i den blå sofaen faller han raskt til ro. – Foreldrene skal si fra når de går, og ikke love at de straks er tilbake. De må være ærlige med barna, forklarer Monica. – Hvis vi er stressa, påvirker det dem. Brått rynker Ulriks lyse øyenbryn seg sammen. Den lille kroppen svaier og han klynker litt. Sakte balanserer de små føttene seg forbi røde lekebiler og blå klosser. Bort til den grå tjukkasen. Han tipper over den myke madrassen med et hulk, for mamma og pappa er ikke der lenger. Monica løfter opp Ulrik, bort til kassettspille ren. Ulrik trykker. Ut triller «Hjulene på bussen». Ulrik er avledet. *

B D

D m d

MONICA NAUTNES (43) Barne- og ungdomsarbeider i Dale barnehage

Det beste med jobben: Det er moro, utfordrende og ingen dag er lik.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 23

10:00 FEIER

En skikkelig «møkkajobb» Når arbeidsdagen er over, har feier Harald Elgsaas allerede vært i dusjen flere ganger.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

an har kneppet de blanke knappene på den svarte jakka. Tatt fram lykt og skrape, slengt håndspola over skulderen og klatret opp stigen. Nå står Harald Elgsaas på taket av boligen ute på Nordlandet. Han dytter en bøyelig stang med en sirkelrund kost ned i skorsteinen. Langt bak ligger Kristiansund sentrum innhyllet i gråvær og regn. Men ikke verre enn at feieren kan gjøre jobben sin. Er det skikkelig møkkavær, blir oppdraget utsatt. Han bruker ikke regntøy og bør ikke bli våt. – Sot og vann går dårlig sammen. Vi skal jo inn til folk, forklarer Elgsaas. Han hadde vært snekker i 18 år da hammeren ble byttet ut med feierkost og jobb i avdelingen under byens brann- og redningsvesen. Her har han fire kolleger. En av dem, Anders Vikhals, skimtes på et nabotak. Selv om de ser reine ut, må de dusje før de kan spise lunsj på stasjonen. Der er det strenge krav til hygiene. – Det kan ofte skje at vi dusjer tre ganger i løpet av en dag. Feiingen gjør de unna i sommermånedene. Folk fyrer ikke så ofte som før. Behovet for feiing er mindre. Det blir mest tilsyn og forebyggende arbeid. – Da ser vi alt mulig. Vi kan komme inn til samlere for eksempel, der det er bare en liten sti å gå på. *

24 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

HARALD ELGSAAS (42) Fagarbeider, Kristiansund brann- og redningsvesen, forebyggende brann og feiing

Det beste med jobben: Å treffe mange hyggelige mennesker og gode kolleger.

quiz

Kommune 1 2

C: 221

Hva er det lovmessige utgangspunktet for det lokale selvstyret i Norge?

B: 506.368

Hva vil det si at et brannkorps er kasernert?

A: Uttrykket kommer fra gamle dager da mange kommuner ikke hadde råd til stiger, og derfor måtte brannmannskapet stå på kasser når de slukket branner.

FOTO: JAN LILLEHAMRE

B: 5437

C: 3051

Utsira er Norges minste kommune regnet i folketall. Hvor mange bor der? (1/12 2017) A: 368

Hvorfor kalles kommunene Ålesund og Sula i Møre og Romsdal for «skilsmissekommuner»?

C: 239.874

Hvor mange er ansatt i Kristiansund kommune? (1/12 2017) A: 2222

C: Fordi brannmannskapet har beredskapsvakt i et lokale som kalles kaserne.

Hvor mange mennesker er ansatt i norske kommuner? (1/12 2017) A: 429.087

B: Fordi brannkonstablene har en spesiell kasse med utrykningsklærne stående rett ved sengen slik at de kan rykke raskt ut når alarmen går om natten.

B: 89

C: 201

Og hvor mange bor i Oslo, som er den mest folkerike kommunen i landet? (1/12 2017) A: 1.001.205

B: 666.759

C: 567.983

Arbeider det flest kvinner eller menn i norske kommuner? A: Antallet kvinner og menn er omtrent likt. B: Det er flest menn. C: Det er flest kvinner.

A: Fordi de ligger på skilsmissetoppen i Norge. B: Fordi de ble delt i to kommuner igjen bare et tiår etter at de og flere andre kommuner ble slått sammen i en stor reform på 60-tallet.

C: Fordi mange skilte i Ålesund har flyttet til Sula for å unngå bråk med eksen.

Hvilket land i Norden har flest kommuner? A: Sverige

B: Norge C: Finland

SVAR 1 B. Det er 422 kommuner i Norge. 2 A. Formannskapslovene var to lover som ble vedtatt 14. januar 1837 og som gjaldt fra 1. januar 1838. Gjennom formannskap og representantskap fikk lokale, valgte representanter på landet bevilgende, forvaltende og kontrollerende myndighet i lokale saker. C. Fordi heltids brannkonstabler har 3

beredskapsvakt i en kaserne, mens frivillig brannkorps kan ha andre yrker og rykker ut fra arbeidsplassene sine. 4 B. Skilsmissekommune er et folkelig uttrykk for kommuner i Norge som ble delt igjen et tiår etter den store sammenslåingsprosessen i 1964. Som hovedregel innebar delingen at kommunegrensene ble satt slik de var før 1964.

5 A. 429.087. 6 A. 2222. 7 C. Det bor 201 personer i Utsira. 8 B. Det bor 666.759 i Oslo. 9 C. Det er ansatt 333.277 kvinner og 95.810 menn i norske kommuner. 10 B. Norge har 422 kommuner, Finland 336, Sverige 290, Danmark 98 og Island 76.

(1/1 2018) A: 624 B: 422

A: Formannskapslovene B: Kommuneloven C: Kongen i statsråd

Hvor mange kommuner er det i Norge?

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 25

10:15 / KAPELLET

– Jeg gjør ikke forskjell på folk En vakker seremoni gjør ikke sorgen mindre. Men Atle har sett at en fin begravelse eller bisettelse likevel kan hjelpe de sørgende videre.

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK

n vårdag i fjor: Sammen med en kollega fører kirkegårdsarbeider Atle Larsen kista inn i kremasjonsovnen. Når de har lukka ovnsdøra, ber han pent arbeidskameraten om å forlate rommet. Nå vil han være aleine med sin mor for siste gang. Atle stiller seg foran ovnen og venter litt. Så trykker han på knappen og kista slukes av flammene. Han fylles med ro. – Det var min måte å ta farvel på, sier han. Om han hadde pynta seg for anledningen? Nei, han var på jobb den dagen og kledd i kirkegårdsarbeidernes uniform: svart arbeidsbukse og svart genser. – Jeg gjør ikke forskjell på folk, slår han fast. I DAG HAR ATLE ALL oppmerksomhet rettet mot

en annen gammel dame og hennes pårørende. Atle står i kisterommet i kjelleren under kapellet, omgitt av tjukke, hvitmalte murvegger. Om det er kaldt eller varmt ute, merkes ikke. Heller ingen lyder slipper inn. Kirkegårdsarbeideren åpner en glassdør inn

26 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

til kjølerommet, strekker armen mot navnelappen på en av de 15 hvite kistene og konstaterer at navn og fødselsdato stemmer. Han trekker ut kista og plasserer den varsomt på den spesialbygde vogna. Deretter kjører han den ut av kisterommet og inn i heisen.

KREMASJON Kremasjon av en vanlig voksenperson tar omtrent halvannen time. Temperaturen i ovnen ligger på mellom 700 og 1200 grader. I Kristiansund brukes kremasjonsovnen to-tre dager etter hverandre i løpet av 14 dager. Blant annet fordi det går med 150 liter diesel til å varme opp ovnen. Kilde: Kirkevergen i Kristiansund

FØR VAR GRAVFØLGER I SORT et vanlig syn på

norske kirkegårder. Nå er det flere som tar farvel ved kista i kapellet. Fram til midten av 1990-tallet ble omtrent 30 prosent av de døde kremert. Siden har andelen kremasjoner økt til 41 prosent. I Kristiansund blir to av tre innbyggere til aske når de går bort. Nå er kjølerommet på kapellet i byen fullt. Dette er nemlig den ene dagen i året at leverandøren sender en mann fra Sverige for å gjennomføre service på ovnen. Atle holder seg i nærheten i tilfelle reparatøren trenger bistand. Sammen med tre kolleger har han ansvar for tre kapeller, seks gravsteder og krematoriet. Det meste av jobben foregår i kulissene. Pårørende treffer han bare når urna skal graves ned. Da kommer kirkegårdsarbeideren til grava

ATLE LARSEN (54) Kirkegårdsarbeider, Kristiansund kirkelige fellesråd

Det beste med jobben: Å få være med på noe unikt, den siste reise.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 27

noen minutter før oppsatt klokkeslett. Han spør om alle har kommet, om de vil senke urna selv, og om noen av dem ønsker å ha litt jord på grava. Ellers holder han seg i bakgrunnen. Når grava er lukket, rydder han opp etter seg, tar med redskapene og takker for seg. Da møter han også sorgens ansikt i mange varianter. – Noen er i stor sorg. Men jeg har også opplevd dem som er mest opptatt av været, forteller Atle. Han står i det nakne kirkerommet og tar imot henne når kista er vel oppe. Her skal den stå til begravelsesbyrået har pyntet og til presten og pårørende har vært samlet til avskjed. – Det har hendt at pårørende seinere har stoppa meg på gata og takka for en fin urne nedsettelse. Da vet jeg at jeg har gjort en god jobb. * 28 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

FAMILIENS VALG: Uansett hvilket valg en familie har gjort for avdødes siste reise, skal alt rundt seremonien føles riktig for dem. Det er Atles første bud.

GJENVINNING: Kirke gårdsarbeiderne tømmer avfallsdunken under brennkammeret et par ganger i året. Implantater og metallrester blir levert til gjenvinning.

IKKE I TVIL: Atle ønsker kremasjon den dagen han selv går bort. – Jeg vil ikke ligge i jorda til glede for alskens småkryp. Jeg har sett hvor rein og fin en kremasjon er.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 29

11:00 / HELSEINNOVASJONSSENTERET

Eldreomsorgens MacGyver Som liten skrudde hun fra hverandre radiostyrte biler. Nå har Berit Rodahl drømmejobben.

TEKST OG FOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

en kan minne om bilen til Postmann Pat, men sølvfargen avslører at sjåføren ikke har blå uniform. Hun har briller, håret i hestehale og er pakket inn i en grønn regnjakke. Lasterommet er ikke fullt av brev, men av digitale trygghetsalarmer, kabler og sensorer. For en del eldre kunne hun like gjerne kjørt rundt med ufoer og måneraketter. Berit Rodahl er en eldreomsorgens MacGyver på fire hjul, klar for å hjelpe de som sto igjen på perrongen da det digitale toget gikk.

KOMMUNENE HAR KANSKJE vært digitale sinker selv, men nå spretter det opp teknologiske nyvinninger både her og der. En rapport fra Nasjonalt senter for e-helseforskning viser at over halvparten av kommunene har hatt egne velferdsteknologiprosjekter de siste årene. Når det blir flere eldre enn hender i eldreomsorgen, skal teknologien komme oss til unnsetning. Kristiansund har etablert Helseinnovasjonssenteret, med nabokommunene som samarbeidspartnere. Her jobber Berit som drifts30 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

«Hvis noen kun har fasttelefon, vet jeg at jeg må sette av en time.»

tekniker. En drømmejobb for ei som har fagbrev i automatikk og i mange år gikk med vernesko i fabrikkhallen, men som i voksen alder tok en u-sving og begynte i helsesektoren. På besøk hos enslige eldre får hun også brukt sine menneskelige sider. Hun får servert mange historier. Noen ganger kommer tårene. – Det kan være tøft å omstille seg til neste besøk, sier hun. VINDUSVISKERNE PISKER bort sommerregnet i det Berit svinger inn på en smal vei bak tre grå blokker. Hun vet akkurat hvor hun kan parkere. En eldre dame i andre etasje skal få ny digital trygghetsalarm. – Det er mest jobb med dem som ikke har hatt alarm før. Hvis noen kun har fasttelefon, vet jeg at jeg må sette av en time. Mange kan ikke begripe at de kan snakke til et apparat uten ledning i veggen. Andre tror de kan snakke til den røde alarmknappen på armbåndet, sier Berit. Hun fisker ut en pappeske av lasterommet, hiver en bag med verktøy over skulderen og en gardintrapp over den andre. Med raske steg går hun mot inngangsdøra. *

BERIT RODAHL (40) Driftstekniker ved Helseinnovasjonssenteret

Beste med jobben: Å få være med på utviklingen av velferdsteknologi og ha brukernes interesser i sentrum.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 31

11:30 / IT-AVDELINGEN

ARILD OVESEN (31) Sjef for kommunens IKT-enhet

Det beste med jobben: Det er gøy å jobbe hardt med noe som føles meningsfullt, og det er fint og føle seg som en del av en framoverlent arbeidsplass. Kristiansund er en moderne kommune som satser på faget mitt, nemlig IT.

Frityr i det fri

I nesten 70 år har kristiansunderne spist «fishan». For IT-gjengen på rådhuset er det blitt et fast innslag i lunsjen. TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD 32 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

LUNSJ: IT-sjef Arild Ovesen (t.v) har fått med seg

Alexander Kvitnes, Snorre Hatlen og Kristian Artvaag til Fishanbua. Bak står stedets eier Harald Sæther.

u må nesten vite hvor den er for å bli oppmerksom på den. Fiskelogoen er klemt mellom to Pepsi-skilt, gjemt bak hjørnet på et av byens kjøpesenter, bare synlig fra kaia. Kristiansunderne går dit nærmest i blinde. Det hjelper at den har vært kjent i nesten 70 år. Ut døra balanserer en dresskledd Arild Ovesen (31) en cola og en solid porsjon fish and chips, eller «fishan» på lokalspråket. Her spiser han og resten av IT-gutta i kommunen en gang i uka. Det har de gjort siden de hadde kontor på rådhuset og kollegaene unngikk dem etter at de kom tilbake fra lunsj med fiskefrityr på både hud og klær. Med nye kontorer sjenerer de ingen lenger. Før i tiden lå fiskeosen som en sky over byen. Det var den gangen sjømann Arne Sigurd Moe og Fru Moe solgte fishan fra en sykkel med et brett bakpå, og senere fra en blåmalt campingvogn. Matretten fant veien med Fru Moe over Nordsjøen til Nordmøre og ble til et fingeravtrykk i byen, på lik linje med klippfisken og Sundbåten. I dag er lukta forsvunnet med lufteanleggene, men maten er den samme. Med unntak av smult som ble brukt til steking før i tiden. – Fisk, egg, melk, potet, planteolje, majones... Eier av Fishanbua, Harald Sæther (70), står foroverbøyd og nikker for hver fishan-ingrediens han ramser opp. – Og for all del ikke ketchup! Plutselig stopper han opp. Øyenbrynene reiser seg, og gapet blir større idet han ser en av IT-gutta bade fisken sin i ketchup. * | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 33

11:45 / MILJØVAKTMESTER

– Jeg har verken medisin eller penger og får gå i fred Han kommer når TV-en ikke virker og når avløpet er tett. Frode hjelper dem av oss som sliter mest med livets små og store utfordringer.

FRODE TØMMERVÅG (51) Miljøvaktmester

Det beste med jobben: Jeg føler jeg kan gjøre en forskjell for folk hver eneste dag.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

lastposer flyter. Klær, kattemat og dørmatter ligger stablet oppover trappen til loftet. – Rusmisbrukere hamstrer ofte, sier Frode Tømmervåg og nærmest snubler over et par Timberland vintersko. Frode er miljøvaktmester, en uformell tjeneste for beboere innen rus- og psykiatri. Kristiansund var tidlig ute med å etablere tjenesten slik at beboerne lettere skal få hjelp.

– INGEN DAG ER LIK, og arbeidsdagen kan aldri

planlegges, sier Frode og svarer på telefonen som ringer i ett sett. Rolig forklarer han hvorfor

34 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

VARIERT BAKGRUNN: Frode Tømmervåg har blant annet jobbet med høyspentmontering, dørproduksjon for båter, skadedyrbekjempelse og vært lærervikar.

RETT MANN: Frode Tømmervåg er

miljøvaktmester. Med bakgrunn fra høyspentmontering, dørproduksjon for båter, notbøteverksted, et år på lærerskole, lærervikar, skadedyrforkjempelse og utdannelse innen dette på

han ikke kan installere kabel-TV, men at det er et eget selskap som gjør det. – Det tøffeste er å gå ut av en leilighet etter et besøk og vite at personen som sitter igjen i hjemmet, er ensom og engstelig. Frode forteller om forvandlingen de siste årene fra «ghettoen», på folkemunne, til et nyoppusset boligområde med rundt 100 kommunale leiligheter, der det ifølge NTNUforskere nå bor «stolte beboere». De siste fem årene har han bare opplevd ett tilfelle av hærverk i de nye boligene. En skade på en ytterdør. En av dagens arbeidsoppgaver er å skifte lås sammen med beboer Ken Henry Rødsand. Nøklene er på avveie og låsen må byttes.

ALDRI REDD PÅ JOBB: Beboer Ken Henry Rødland og

«Det tøffeste er å vite at personen som sitter igjen i leiligheten, er ensom.» FRODE TØMMERVÅG

miljøvaktmester Frode Tømmervåg skifter lås sammen. Beboerne i de kommunale boligene stoler på Frode, og dialogen er preget av gjensidig respekt.

«Brukermedvirkning» er stikkordet. Ken åpner døra etter noen bank, klar for utford ringen. TRAPPA NED I KJELLEREN ER MØRK. Lukten av

fuktig kjeller og sur rullings er intens. Ken sjonglerer rullings, lighter, utallige nøkler, diskuterer og forteller at dette er en grei nok plass å bo på. Frode skrur låsesylinderen på plass, men den må justeres siden skruene er for lange. – Finn ut av det du, sier Frode. * | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 35

12:00 / RÅDHUSET

Midt i stormen Hele sommeren har medarbeiderne fått kjeft i avisa. Nå er Karl Kjetil tilbake for å ta seg av de ansatte.

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

øy og rakrygget skritter Han smiler og med et nikk ser det ut til at han TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK noterer «Husk bedre merking» et sted i hodet. kommunalteknisk sjef Enda et punkt på en lang liste, som han skal ta ned de mørke trappene fatt på etter at denne stormen er over. For selv i rådhuset uten å miste om det er mørke skyer over ham og medarbeitempo leder han an ut døra. derne akkurat i dag, så vet han at det blåser bort. Rørleggeren som omskolerte seg til vernepleier en gang i unge år, vet å – HEI, DEG HAR JEG IKKE HILST PÅ FØR, spør han føre. Fra første jobb ble han satt til å lede. Og det lærling Adrian Olsen bak skranken. Han rekker har han fortsatt med. Nå er Karl Kjetil Skuseth å håndhilse før han drar nøkkelkortet gjennom oppe i sju enheter og 350 ansatte. låste dører inn til møterommet, der nedslåtte I disse dager opplever noen av dem en krise. ledere i plan- og bygningsavdelingen er samlet Heftige utspill i lokalavisa om «manglende effektivitet» og «skremmende arroganse» har gjort at medarbeiderne føler seg urettferdig hengt ut som udugelige i jobben. SÅNT KAN IKKE PASSERE UIMOTSAGT. Skittkastingen har ført til uanmeldte møter for lederne på alle plan. Tredje dag etter ferien begynner Karl Kjetils brunfarge allerede å miste gløden. – De er kompetente fagfolk, dyktige i jobben. Det er min jobb som leder å minne dem om det. Jeg har årelang trening i å stå i ruskevær. Det har ikke de ansatte. De skal ikke ha den treningen heller, påpeker Skuseth, før han tar fatt på de uvanlig lange trappetrinnene mot torget. – Forsiktig. Faktisk har noen brukket begge beina i denne trappa, husker han å minne om, mens han skritter rutinert ut i perfekt tilpasset skrittlengde, ned mot kommunens lyse servicekontor. – Trappene er vel også ditt ansvarsområde? 36 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

TETT TIMEPLAN: Dagens tredje møte nærmer seg raskt, og Karl Kjetil må straks forlate

lederne i plan- og bygningsavdelingen.

for å vise verden, i hvert fall plan- og bygnings utvalget, at de slett ikke er bremseklosser, men står på til innbyggernes beste. – DE LAGET EN PRESENTASJON for å vise politiker-

ne tall. Ikke synsing. Men fakta, sier Skuseth på vei inn glassdøren til dagens andre uanmeldte møte. Når det er over, skal han steppe inn for rådmannen på et tredje. – Nå skal vi få ned temperaturen og realitetsorientere hverandre, innleder han beroligende. – Det går alltid over, sier han og smiler så smilerynkene krøller seg i øyekroken. *

KARL KJETIL SKUSETH (60) Kommunalteknisk sjef

Det beste med jobben: Å samarbeide med så mange kompetente medarbeidere.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 37

SIV KRISTIN HAUGEN Jordmor ved Sentrum helsestasjon

Det beste med jobben: At jeg får være veileder for kvinner og familiene deres på veien fra kvinne til mor.

38 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

12:15 / HELSESTASJONEN

Lyden av et ufødt hjerte Da-dunk, da-dunk, da-dunk. Lyden skaper glede og forventninger. Men også frykt.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

ordmor Siv Kristin Haugen gnir gele på den runde magen til Helene Iversen Staurset og trykker forsiktig mikrofonen ned i geleen. Gjennom hud og fostervann, forsterket av den lille høyttaleren i det hvite Doppler apparatet, kommer den litt ulne og romklangaktige lyden av et ufødt hjerte. Da-dunk, da-dunk, da-dunk. – Dette høres jo helt fint ut, sier Siv Kristin og smiler. HELENE HAR LAGT SEG NED på den

blå benken og dratt opp kjolen. Siv Kristine undersøker magen, stryker og klemmer med bestemte, men nennsomme bevegelser. – Her er hodet. Det ligger som det skal. Og her er rumpa. – Hvordan klarer du å kjenne hvor rumpa ligger, spør Helene. – Jeg har gjort det noen ganger før. Hodet er som en liten ball, og så

kan jeg kjenne oppover ryggraden til jeg kommer til enden, svarer jordmoren. MANGE GRAVIDE, særlig førstegangs fødende, er bekymret og redde når de kommer til jordmor for første gang. De tråler internett etter ting som kan gå galt. Helene skal føde sitt første barn. Hun er av den rolige typen som ikke engster seg, men hun er glad for oppfølgingen fra helsevesenet. En av Siv Kristins viktigste oppgaver er å informere de mest bekymrede om hva som skal skje og berolige dem slik at graviditeten og fødselen blir en god opp levelse. – Ved normale svangerskap har vi ni kontroller, og tilbud om ett til to hjemmebesøk etter fødselen. De som trenger mer tid med jordmor, skal få det sier hun. DA-DUNK, DA-DUNK, DA-DUNK.

For lyden av et ufødt hjerte som slår, skal være en god og forventningsfull lyd. * | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 39

INGJERD MOKKELBOST (52) Livredder og svømmeinstruktør i Atlanterhavsbadet

Det beste med jobben: Jeg får jobbe med det jeg brenner for, skolesvømming. Med å få alle ut i bassenget og gi dem mulighet til å lære seg å svømme. 40 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

12:30 / SVØMMEHALLEN

Å kunne svømme er ikke nok Ingjerd har ansvaret for en hel sjetteklasse på dypt vann. Nå skal alle norske barn bli bedre svømmere. TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 41

«Svømmingen er en arena å lykkes på for veldig mange.» INGJERD MOKKELBOST

armer på bassengkanten, langsomt vipper over og treffer vannet. TRE OG TRE ELEVER STUPER uti det lyseblå. Noen med et stort plask, andre etterlater seg bare et stille dragsug når de bryter vannflaten og forsvinner som en pil ned mot bunnen av bassenget.

barn dupper i vann flaten. Noen under vann. Andre over. Og under igjen. Spruting og småknuffing på sidene. Høye hyl av

fryd og frustrasjon. Sjette klasse fra Renvik skole er i sin første skoleuke etter sommerferien og har sin første svømmetime siden tredjeklasse. Hvordan er det mulig å holde fokus i mylderet? LIVREDDER OG SVØMMEINSTRUKTØR Ingjerd Mokkelbost vet åpenbart hvordan. En kort fløytelyd forandrer alt: Uroen legger seg, og 11-åringene samles inntil bassengkanten. Blikkene rettet mot Ingjerd, lyttende. – Nå har vi en øvelse til, kom opp av vannet. – Hvis alle hører etter, så slipper jeg å si det samme flere ganger. Vi skal stupe. Husker dere vi øvde på sittestup i tredjeklasse? Ingjerd viser hvordan de fra sittende stilling med utstrakte 42 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

ALLE SKAL MED:

Ingjerd Mokkelbost var konkurransesvømmer i ungdommen. Nå er hun mer opptatt av bredden, av å få alle med, enn av å skape enere i svømmebassenget.

TRISTE HISTORIER OM TOMME svømmebasseng og barn som ikke lærer å svømme, har vært en gjenganger i avisspaltene i mange år. I Kristian sund, omringet av hav på alle kanter, starter svømmeundervisningen allerede i barnehagen. Alle små kristiansundere har nå vært i bassenget før skolestart. Før første time er over, har Ingjerd med trent øye kartlagt den enkeltes ferdigheter i vannet. – Alle i denne klassen kan svømme litt, men ikke alle klarer de nye kravene for svømme opplæring. Nå er det ikke nok å kunne svømme langt. Etter den nye læreplanen som trådte i kraft for et år siden, skal elevene også kunne blant annet dykke, rotere og hvile i vannet. TIMENE I SVØMMEHALLEN skal imidlertid ikke bare være terping og prestasjon, understreker Ingjerd som selv er tidligere konkurransesvøm mer. Nå er hun mer opptatt av bredden, av å få alle med, enn av å skape enere. På tampen av timen er det frilek. Tempo og støynivå stiger på et blunk. Noen er på femme ren og klar for å «dødse», andre sparker så vannspruten står – og fotografens kameralinse får seg en skikkelig dusj. Fra bassengkanten observerer Ingjerd også spillet blant elevene. – De som er tøffest på land, kan skjule seg ved for eksempel å si at de ikke hadde lyst å hoppe fra femmeteren. Og motsatt: Elever som ikke hevder seg så godt i teoretiske fag, kan være veldig gode i bassenget. – Svømmingen er en arena å lykkes på for veldig mange. *

12:45 / NAV

Har trua på Nav Hun jobber med å dytte ungdom ut av Nav-systemet. Selv vil Samira helst bli værende der.

TEKST: HEGE BREEN BAKKEN FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

un har aldri trengt hjelp fra systemet selv, hvis vi ser bort fra Lånekassen. Hun vet ikke hvordan det er å vokse opp på flyktningmot tak, og har surfet gjennom skolen sammen med de andre flinke pikene. Aldri tenkt at hun var annerledes. Hun har riktignok hatt adresse både i Hardanger, Kinsarvik og Sunndalsøra etter at hun kom til Norge fra Somalia som tiåring, men har alltid følt seg inkludert. Og integrert. – Det er skolen, lokalsamfunnet og verdiene til familien min som har gjort at jeg er heldig. Jeg har en far som insisterte på at jeg skulle ta utdanning, delta på fritidsaktiviteter, leksehjelp og SFO. Han var beinhard, sier Samira Said Mahamod (25). Utdannet sosialantropolog og nå ansvarlig for å gi det lille dyttet som noen ungdommer trenger for å komme seg videre i livet; den konkrete beskjeden om at de må sende så mange søknader de bare orker, eller ta den ene telefonen og spørre om læreplass. – Da fortjener de et klapp på skuldra, for hvert lille skritt teller. De har jo egentlig svarene selv, og selvtilliten, men trenger noen til å bevisst gjøre dem valgmulighetene, sier sunndalingen mens faguttrykkene triller ut av munnen hennes: brukere, kartlegging, behov, kompe

SAMIRA SAID MAHAMOD (25) Veileder og saksbehandler i Nav Kristiansund

Det beste med jobben: Å gi mennesker muligheter, og at det alltid er noe nytt å lære.

tanse, motivasjon og erfaringer. Samira ser ikke problemet. Hun har hodet og hjertet dypt forankret i samfunnsoppdraget: Å hindre at unge gutter og jenter havner i andre Nav-avde linger senere i livet. Selv ser hun gjerne for seg en videre klatretur i Nav-systemets organisasjonskart. – Det er utrolig mange muligheter i dette systemet. Vi gir tjenester til millioner av mennesker. Vi har et enormt samfunnsoppdrag. Som jeg tror på. *

«Vi har et stort samfunnsoppdrag. Som jeg tror på.» | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 43

13:00 / ANLEGGSAVDELINGEN

Rune legger familiekabalen Han byttet ut kveldsjobbing bak rattet med en sju til tre-jobb i grøfta. Med karrierekone og tre barn gikk ikke familielivet rundt.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: WERNER JUVIK

ypt nede i et hull i veien finner vi Rune Gjeldnes. Gata er stengt, fotgjengere og biler må finne andre veier, for her skal kommunens oransjekledde menn skifte ut eldgamle kloakkledninger. Rune skal tilbringe mye tid her, blant pukk, stein og grus. Han og kollegaene har allerede holdt på litt for lenge. Det ble kluss da kart og terreng ikke stemte overens, og arbeiderne kom borti høyspentledninger og fiberkabler som ikke skulle være der. Derfor ble det overtid kvelden før. Heldigvis for Rune skjer ikke det så ofte. HAN HAR NEMLIG TATT ET VIKTIG VALG i livet: å gå fra å kjøre ekspressbuss med arbeidstider sent og tidlig, til jobb med arbeidsdag fra sju til tre. Pulsen gikk ned og familielivet ble enklere. Med en legekone som sjelden vet når hun er ferdig på jobb, er det Rune som må ta ungene etter skoletid. 44 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

«Jeg tror en privat bedrift tar flere snarveier.» RUNE KVALVAAG, FAGARBEIDER PÅ ANLEGG

– Det er da arbeidsdagen starter, er det ikke det da? Med en funksjonshemmet datter krever det mer av Rune som far. Noen ganger må han være borte i perioder, men det legger jobben i kommunen til rette for. – Hadde jeg jobbet i en privat bedrift, hadde det vært mindre populært, tror Rune. ALT AV STEIN OG JORD SOM GRAVES ut i den trange

gata, må kjøres vekk jevnlig. Det tar tid, men Rune og gjengen stresser ikke. Stress og sprenging av vei er heller ikke den beste kombinasjonen. – I kommunen tar vi oss tid til å sikre. Jeg tror en privat bedrift tar flere snarveier. Arbeidsdagen er snart over. Mens Rune ser på at gravemaskina lesser stein oppi lasteplanet, står to karer nede i grøfta med hendene langs siden. Med regnet som avtok, fant mannfolka hvilepulsen. Kanskje like greit. Om en time er det tid for å hente unger. *

De De ar ko m la

RUNE KVALVAAG (43) Fagarbeider på anlegg

Det beste med jobben: Det er en variert og solid arbeidsplass med gode kollegaer. Jeg får holde på med det jeg liker: å kjøre lastebil.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 45

13:30 / FELLESVASKERIET

Når det piper i maskinen… ...som en sjøsyk fiolin, er tøyet tørt og sjaueren Bjørg må trå til.

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: K ATHRINE GEARD

un rekker knapt å tømme den ene tørketrommelen for tørre håndklær før neste maskin gir fra seg et høylytt pip. – Jeg er en sjauer, smiler Bjørg Glærum. Småhaltende fyker hun mellom maskinene på vonde bein. At det verker i knærne, ignorerer hun glatt. Hun er ikke skapt for å sitte stille. Hun får mer vondt av det enn av å jobbe. Pensjonstilværelsen har 61-åringen ennå ikke begynt å tenke på. Hun har ikke tenkt å gå av før hun må. «Tromla» ligger i midten av vaskeriet som tar imot skittent sengetøy i røde sekker fra byens fem sjukehjem og hele hjemmetjenesten. Haugen med skittentøysekker kan måle seg med regnbuen. For hit kommer også håndklær i blå sekker. Gule sekker signaliserer smittefare. Hvert sykehjem har også sin egen farge på pasientenes privattøy. Bjørg og de tre andre tekstilrengjørerne rullerer mellom tre avdelinger. To dager arbeider de på mottaket, hvor de tar imot og tømmer sekkene med skittentøy og lemper tøyet inn i vaskemaskinene. Deretter følger to dager 46 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

«Det er kjekt med klær. De bråker ikke så mye.»

på «tromla» og fire dager «inne». Her arbeider de to og to med å legge sammen rent tøy, sortere og plassere det i hyller og på hengere. Bjørg trives best på «tromla». – Her er jeg min egen herre, mener hun. Men hun er glad for at de rullerer. Hun ville nok blitt lei om hun skulle arbeide bare på «tromla». Det er 14 år siden Bjørg begynte som tekstilrengjører. Før det vaska hun kopper i 17 år. Jobbskiftet har sine klare fordeler. – Det er kjekt med klær. De bråker ikke så mye. *

BJØRG GLÆRUM

ROLIGE TIDER: Maskinene durer og piper, men Bjørg

Glærum setter pris på at klærne er stille. Da var det verre å stå i oppvasken med kopper og glass.

BJØRG GLÆRUM (61) Tekstilrengjører på fellesvaskeriet i Kristiansund kommune

Det beste med jobben: At det er litt fart.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 47

a t g

ing ste

gen hal-

13:45 / FLYKTNINGKONTORET

– Jeg prøver å gi hjelpen jeg selv ikke fikk På bordet ligger et brev fra barnehagen, men foreldrene aner ikke hva som står der. Da er det godt å få besøk av Najeba, en arabisk stemme på flyktningkontoret.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

jøluften utenfor blir fjern i møtet med røkelsen inne. De arabiske høflighetsfrasene sitter løst. «Salaam aleikum» møtes med et «wa aleikum a salaam». Gulvene er dekket av tepper i orientalsk mønster. Det er helt strøkent og ikke mulig å se at det også bor åtte barn her.

PÅ BORDET, blant popkorn, kaker, epler og

bananer, ligger et brev fra barnehagen. Foreldrene Abdulrahim Khalil Alomar og Ilham Ahmad Alhusein har ringt det første telefonnummeret de fikk da de landet på flyplassen i Kristiansund i fjor. Nå sitter Najeba Rashid fra flyktningkontoret i sofaen og oversetter. Det viser seg at yngstedatteren skal i svømmehallen med barnehagen, og foreldrene må underskrive hvis hun skal være med. Najeba går gjennom regler for påkledning. Mor er bekymret og sier at datteren vil ha på bukser i svømmehallen og at det er første gang hun er der.

48 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

– Alle er barn. Det er de som skal svømme, forklarer Najeba. – Ja, men hun er flau, svarer mor.

«Jeg bruker det jeg selv har gått gjennom.» NAJEBA RASHID

NAJEBA KOM SELV SOM KVOTEFLYKTNING fra irakiske Kurdistan i 1990. En vond rygg satte en stopper for drømmen om å bli jordmor. Nå hjelper hun andre flyktninger med å finne seg til rette på Nordmøre. Praten går livlig på morsmålet. Foreldrene har tunge bekymringsrynker i panna. Najeba legger hånden på mors arm. Det er ikke bare svømmeundervisningen som uroer, men også de to døtrene som er gift og ikke ble med til Norge. Hun skulle så gjerne hatt dem her. – Jeg bruker det jeg selv har gått gjennom og prøver å gi den hjelpen jeg selv ikke fikk den gangen for 28 år siden, sier Najeba. Abdulrahim finner fram pennen, og Najeba viser hvor de skal skrive under. Foreldrene syns det er viktig at barna lærer å svømme. *

NAJEBA RASHID (53) Miljøterapeut og programrådgiver, flyktningkontoret

Beste med jobben: Å møte nye flyktninger. Vi har gått gjennom det samme og jeg prøver så godt jeg kan å være den første personen de møter, og jeg blir glad når jeg klarer å tilrettelegge for dem.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 49

MALIN SKINDLO (27) Frisklivsveileder, Storhaugen helsehus

Det beste med jobben: Jeg får være i aktivitet og samtidig hjelpe andre til å være aktive, endre livsstil og få det bedre.

50 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

14:00 | FRISKLIV

Trening på grønn resept

Det blåser stiv kuling fra vest, men det skal mer enn litt motvind til før damene skulker treningen.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: WERNER JUVIK

et er bare noen måneder siden Malin Skindlo flyttet til Kristiansund og jobben som frisklivsveileder. I dag leder hun sin første trening. Arbeidsantrekket vitner om at Malin visste hva hun gikk til: Vi skriver fortsatt august, men allværsjakka har fått følge av gode hansker og pannebånd som dekker ørene.

DAMENE SOM MÅLBEVISST GÅR opp mot

vinden har tydeligvis ikke hørt om dårlig vær. Ja, for det er bare damer. Hvor er mennene? – De vil vel heller gå på kafe, humres det i vindkastene. Alle kommuner skal ha tilbud om forebyggende helsetjenester, og i Kristiansund kaller de dette for Friskliv og Mestring. Deltakerne får tre måneders trening på frisklivsresept, og det er kamp om plassene. Alle søkere siles | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 51

KNEBØY ER KONGE: Knær over tær, rett

i ryggen, rumpa ut – og bøy! Malin instruerer og damene i Folkeparken bøyer til det brenner i rumpe og lår.

gjennom en individuell helsesamtale før de sluses videre til de ulike tilbudene som foruten fysisk trening består av blant annet røykeslutt, endret kosthold eller bedre søvn. – Dette er ikke et tilbud for dem som ønsker å gå ned fem kilo for å komme inn i julekjolen, sier Malin mens deltakerne småjogger og varmer opp rundt oss. Noen av dem har allerede åpnet jakka i halsen. MALIN PLASSERER GULE OG ORANSJE plastkjegler på gressmatta. Det er klart for intervalltrening. Deltakerne deles i to lag som skal stjele kjegler fra hverandre. – Nå skal dere ha høy puls, få litt fart på kroppen, roper Malin. – Jeg fløyter når dere skal starte og når dere skal stoppe. – Tre minutter. Fra nå! Malins fløyte trigger konkurranseinstinktet. Damene gir gass, gule og oransje kjegler skifter hender, pusten går tyngre. – Det er et halvt minutt igjen. Øk tempoet litt, kom igjen! Ett og et halvt minutts pause, litt vann, jakker i gresset. Så er de klare for neste økt. * 52 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

«Dette er ikke et tilbud for dem som ønsker å gå ned fem kilo for å komme inn i julekjolen.» MALIN SKINDLO

Folkehelse NORGES TRE OVERORDNEDE MÅL Være blant de tre landene i verden med høyest levealder.

Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel og reduserte sosiale helseforskjeller.

EKSEMPLER PÅ KOMMUNALE TJENESTER SOM BIDRAR TIL FOLKEHELSEARBEIDET

KOMMUNENS ANSVAR FOR FOLKEHELSEARBEID Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen. FOLKEHELSELOVEN

Skape et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen.

• Helsestasjonen • Skolehelsetjenesten • Miljørettet helsevern • Smittevern • Barnevernstjenesten • Spesialpedagogisk hjelp • Jordmortjenesten • Psykiske helsetjenester for barn og unge • Fysioterapitjeneste

EKSEMPLER PÅ FOREBYGGENDE TILTAK I KOMMUNEN Redusere alkoholbruk

Kommunen kan bidra til redusert forbruk av alkohol og andre rusmidler ved å begrense salgs- og skjenkesteder og skjenketider. I Norge er det ca 7000 skjenkesteder.

40.000

I 2016 døde drøyt 40.000 personer i Norge, over halvparten som følge av kreft og hjerte og kar-sykdommer.

Byplanlegging

LEVEALDER

Forventet levealder i 2017 var 84,3 år for kvinner og 80,9 år for menn. Norske kvinner ligger på 11. plass i verden.

SOSIALE FORSKJELLER Røykevaner og røykerelaterte sykdommer er trolig en viktig årsak til de sosiale forskjellene i dødelighet og levealder i Norge. En annen faktor er at folk med høy utdanning har et sunnere kosthold og driver mer fysisk aktivitet.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 53

KILDE: FOLKEHELSEINSTITUT TET

Lokal arealplanlegging, by- og tettstedsutvikling, trafikksikkerhetsarbeid, universell utforming og gode møteplasser, er stikkord for kommunens fysiske og miljørettede folkehelsearbeid.

14:15 / RÅDHUSET

Sesongpremiere for sekretærene Det fins sesonger for alt; pollen, fotball, TV-serier, politikk. For bysekretær Toril er det den siste som styrer arbeidsdagen.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

u skal ha orden på sakspapirene og kontroll på datoene når du har ansvar for at byens politikere får tilsendt sakspapirene til riktig tid. Nå er det sesongstart for kommunale møter, med formannskapsmøte i går og politiske møter tre tirsdager i måneden utover høsten. Bysekretær Toril Skram og førstesekretær Rigmor Holten har en travel tid foran seg. De har kontoret sitt strategisk plassert mellom rådmannen og ordføreren, en form for nøytral sone der politikk og administrasjon skal føyes sammen til en helhet. Som rådmannens sekretærer sørger de for at politikerne har de opplysningene de trenger for å fatte vedtak, og at møteprotokollene blir publisert umiddelbart. Saksbehandlerne skal også ha vedtakene slik at de kan følge opp det politikerne har bestemt. I tillegg er Toril saksbehandler for ordføreren i mange saker, for eksempel valgforberedelsene som allerede er i full gang før neste års kommunevalg. En ny oppgave er de borgerlige vielsene i rådhuset. Torils ansvar er å legge alt til rette for

54 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

ARBEIDSFLYT: Bysekretær Toril Skram (til høyre) og førstesekretær Rigmor Holten sørger for kommunikasjon og god arbeidsflyt mellom administrasjonen og politikerne.

TORIL SKRAM Bysekretær

Det beste med jobben: At vi kan tilrettelegge for at våre politikere kan gjøre så gode vedtak som mulig i lokalpolitikken i Kristiansund.

ordfører og rådmann som utfører vielsene. Dette er blitt et populært tilbud. Bare i år regner hun med at det blir rundt 50 vielser. Men bysekretæren har også andre oppgaver, for eksempel å følge opp vedlikeholdet av bystyresalen. Da vinduene ble skiftet tidligere i år, og bystyrerepresentantene endelig skulle få slippe å sitte i møter med jakkene på, åpnet det seg også en budsjettpost for nye gardiner. Så nå sitter hun foran pc-en ved den laminatfargede skrivepulten og vurderer gardinanbud. – Det blir fint, smiler Toril. *

Hvem styrer kommunen? De fleste av landets kommuner og fylkeskommuner er styrt etter formannskapsmodellen. Med formannskapsmodellen har man en ansatt rådmann og et formannskap som forbereder sakene som skal tas opp i kommunestyret og har ansvar for at vedtakene settes ut i livet.

POLITIKK

ADMINISTRASJON

KOMMUNESTYRET

RÅDMANN

er det øverste politiske organet i en kommune. Det velger formannskap, ordfører og varaordfører, vedtar kommunens budsjett og behandler planer og forslag til større tiltak.

ORDFØRER

Omtrent en firedel av medlemmene i kommunestyret sitter i formannskapet. Formannskapets forbereder saker for kommunestyret, gjør vedtak i enkelte saker og ser til at de ansatte i administrasjonen følger opp politiske vedtak.

Rådmann er den øverste administrative lederen i en kommune. Rådmannen har ansvaret for å iverksette kommunestyrets vedtak og gjennomføre den daglige driften av kommunen.

HOVEDUTVALG

ADMINISTRASJONSSTAB (EKSEMPEL PÅ ORGANISERING) Ordføreren velges av kommunestyret og er kommunens øverste politiske leder. Ordførerens leder møtene i kommunestyret og formannskapet, og er kommunenes ansikt utad. SKOLESJEF

TEKNISK SJEF

KULTURSJEF

KOMMUNAL PARLAMENTARISME

HELSE- OG SOSIALSJEF

FORMANNSKAPET

Kommuner kan opprette politiske utvalg og komiteer med forskjellige oppgaver og ansvar. Ofte kalles de hovedutvalg. Utvalgene forbereder saker for kommunestyret, men kan også ferdigbehandle saker. EKSEMPLER PÅ UTVALG: • Hovedutvalg for skole og oppvekst • Hovedutvalg for helse og sosial • Hovedutvalg for teknisk og samferdsel

Det er kun Oslo og Bergen som har dette. Her er det byrådet i stedet for formannskapet som forbereder saker til kommunestyret og som har ansvaret for den daglige driften i kommunen. | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 55

KILDE: KS UNG, SIRI HANSE, FAGLEDER KS UNG

Alle de politiske organene har på ulike måter kontakt med det administrative organet, hvor rådmannen sitter som leder.

15:00 | KOMMUNEARKITEKT

Fargelegger byen på nytt Byens fargeglade hus ga Kristiansund tilnavnet «Malerskrinet». Men gradvis ble fargene erstattet av «Fifty shades of grey».

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: WERNER JUVIK

ette er juvelen, sier Anna Ervik Johnsen og slår ut med armen mot husrekka foran oss. I Omveien har huseierne sluppet fargegleden løs, og i det grå høstværet lyser fasadene i rødt, gult, grønt og blått. Slik framsto store deler av Kristiansunds trehusbebyggelse i årene etter 2. verdenskrig, men i dag blir det stadig lengre mellom fargeklattene. – Mange syntes grått og hvitt var flott og moderne. Men når alle går den veien, er det jo litt trist, sier Anna. Fargene ga byen identitet, og Kristiansund fikk tilnavnet «Den polykrome by», eller «Malerskrinet» på folkemunne. Etter 70 år og mange lag med maling var byens fargerike fortid i ferd med å forsvinne. Som kommunens eneste arkitekt har Anna hatt jobben med å finne fram til hva som skjulte seg under malingslagene. Kommunen har gått håndfast til verks: 15 trehus i byen fikk besøk av en håndverker med skalpell som skrapte seg innover i malingslagene og slik kunne frilegge malingshistorikken fra byggeåret fram til i dag. Dette dannet i sin tur

56 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

«Vi håper å vekke bevissthet og ansvarsfølelse for bymiljø.»

grunnlag for et spesialutviklet fargekart som nå er tilgjengelig for alle byens huseiere. Skal kommunen bestemme hvilken farge jeg skal male huset mitt nå, er det flere som har spurt underveis i prosjektet. Men slik er det ikke, understreker Anna. – Nå håper vi å vekke huseiernes bevissthet og ansvarsfølelse for omgivelser og bymiljø. Jeg har ingen glasskule, men er forsiktig optimist. Interessen har vært stor, både fra huseiere og borettslag. – For Kristiansund er det viktig å ikke miste fargene. Vi har mye gråvær her, så på dager som i dag er det fint at byen har farger. *

ANNA ERVIK JOHNSEN (32) Arkitekt

Det beste med jobben: At jeg jobber sammen med positive, flinke og hjelpsomme folk.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 57

15:30/SFO

TEKST: KNUT A . NYGA ARD FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

– De ante ikke hvor redd jeg var Hun er en av de tøffe. Men nå er hun redd. Første dag på skolen. Det blir helt annerledes enn barnehagen, som hun er så vant til. TEKST: KNUT A . NYGA ARD FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

58 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

MAY BENTE PETTERSEN (52) Barne- og ungdomsarbeider, Bjerkelund skole/SFO

Det beste med jobben: Å være med ungene ut og leke, og å ha det kjekt.

et var rett og slett altfor mange i barnehagen, og hun meldte seg frivillig til å begynne på skolen. Det kunne være artig med nye utfordringer nå, etter

mer enn ti år. For May Bente Pettersen føltes det kanskje omtrent som det gjorde for alle de andre som hadde sin første dag på Bjerkelund skole på Frei. En stor forskjell er at May Bente er 52 år gammel. Nå har hun akkurat begynt som skoleassistent og medarbeider på SFO. Første dag var i første klasse, men hun er også assistent i sjette. May Bente har tatt med ungene ut i ball bingen, der jentene vil spille mot guttene.

Men aller mest stas er det når de voksne står i mål. Da er det bare å fyre løs. – Jeg har grudd meg mye. Jeg var veldig nervøs første dagen. De ante ikke hvor redd jeg var, sier hun. Skral økonomi og trangere budsjetter i kommunen har ført til overtallighet, og da barne- og ungdomsarbeideren skjønte hvilken vei det bar, meldte hun seg som interessert i å prøve noe helt nytt. Det nye ble skolen som ikke ligger mer enn tre kilometer hjemmefra, og det er jo sykkelavstand og gratis trim i tillegg. – Det er mye å sette seg inn i – du skal jo nesten lære alle fagene på nytt. For det er mange år siden jeg har gått på skole. *

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 59

Myter eller fakta?

Alle har hørt om kommunearbeidere som bare henger på spaden, som ikke tåler konkurranse eller som ikke har en eneste kreativ tanke i hodet. Det fins vel knapt en gruppe lønnsmottakere som har flere fordommer rettet mot seg. Men stemmer dette? Vi har sjekket fem av de mest utbredte mytene om kommuneansatte og kommunal sektor, så langt det lar seg gjøre. TEKST: HEGE BREEN BAKKEN ILLUSTR ASJONER : VIDAR ERIKSEN

DET ER KJEDELIG Å JOBBE I KOMMUNEN DET ER SJELDEN BARNA SVARER «kommunen» når

de blir spurt om hva de skal bli når de blir store. – Kommunal sektor blir sett på som litt traust, uttalte en ingeniørstudent til Aftenposten for noen år siden. Kommunen har lenge slitt med å tiltrekke seg fagfolk som ingeniører, lærere og sykepleiere. Men ifølge Global Employee and Leadership Index 2016, en årlig undersøkelse blant 5500 tilfeldig utvalgte norske medarbeidere, er arbeidsgleden høyest i kommunal sektor sammenlignet med statlig og privat. Slik har det vært siden begynnelsen av 2000-tallet, selv om pilene går litt opp og ned. Ifølge Finns jobb-barometer fra 2016 oppgir 51 prosent av privat ansatte at de kan være interesserte i en jobb i offentlig sektor, mens kun 35 prosent av arbeidstakerne i offentlig sektor er ganske eller svært interessert i å bytte sektor.

60 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

ANSATTE I KOMMUNENE ER SYKERE ENN I ANDRE SEKTORER

JA, DET STEMMER. Sykefraværet er faktisk høyere i kommunene. Ifølge Navs statistikk over det legemeldte fraværet i 1. kvartal for 2018, er sykefraværet på 7,8 prosent i kommunal sektor mot 5,2 i privat. Det er også høyere enn i staten. Men mye kan forklares med hvordan arbeidsstyrken er satt sammen, først og fremst med hensyn til kjønn og alder, ifølge en undersøkelse fra 2016. Jo flere kvinner og eldre arbeidstakere, jo høyere sykefravær. Det er også en tendens til at ansatte i barnehager og pleie og omsorg er oftere syke, og disse finnes det flere av i kommunal sektor. Samtidig finnes det tall på at ansatte i private barnehager er mindre syke enn ansatte i kommunale. Forskerne både her til lands og internasjonalt sliter med å finne forklaringene på denne forskjellen, men diskuterer ulike hypoteser, blant annet kjønn og alder, yrkessammensetningen eller om det rett og slett er mer fokus på sykefravær i privat enn kommunal sektor.

NÅR DU FØRST ER ANSATT I KOMMUNEN, SKIFTER DU ALDRI JOBB

DETTE ER EN SANNHET med flere modifika-

sjoner. Tall fra KS viser at den gjennomsnittlige turnoveren, altså andelen som slutter, i kommuner og fylkeskommuner er rundt tolv prosent. Denne andelen varierer imidlertid med alder. Unge har høyest turnover, og den faller deretter med økende alder fram til gruppen «60 år og eldre». Det viser seg også at jo høyere krav til utdanning, jo lavere turnover. Ingeniører og undervisningspersonell har lavest turnover mens sykepleiere har høyest. Noen forskere har sammenlignet turnover i ulike sektorer. Den viser at ansatte i helse, sosial og undervisning har lavere turnover enn mange av næringene i privat sektor. Offentlig administrasjon ligger imidlertid høyt, godt over næringer som industri, bygg og finans. | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 61

KOMMUNEANSATTE ER TEKNOLOGISKE SINKER

FLERE UNDERSØKELSER VISER AT offentlig sektor i Norge

og Norden er opptatt av digital utvikling. De samme undersøkelsene viser at det er mye å hente på kultur, ledelse og kompetanse. Velferdsteknologi er tatt i bruk i mange av landets kommuner, 60 prosent i 2014. Men det kunne vært mer, ifølge helseminister Bent Høie som mener det går for treigt.

FOLK SOM JOBBER I KOMMUNEN, ER LITE EFFEKTIVE DENNE ER KINKIG. Påstanden forutsetter nemlig at det

er et mål å drive kommuner som om de var private virksomheter. Politikere på venstresiden er ikke like begeistret for denne måten å omtale offentlig velferd på. Det er jo ikke alt som kan eller skal måles – som omsorg, trygghet og læring. Men hvis vi først skal slå i hjel noen myter, så viser beregninger fra Senter for økonomisk forskning (SØF) at landets kommuner de siste årene har blitt mer effektive. Fra 2008 til 2015 har landets kommuner i snitt effektivisert de viktigste velferdstjenestene (skole, barnehage og pleie og omsorg) med drøye 0,5 prosent per år, totalt 3,7 prosent i hele perioden. Forskerne bak beregningene mener at kommunene kan effektivisere ytterligere 13 prosent i årene fremover, uten at det går utover tjenestene. De sier imidlertid ikke noe om hvilke konsekvenser dette vil få for de ansatte. 62 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

En undersøkelse som Tankesmien Agenda nylig gjorde for Fagforbundet, viser at offentlig ansatte er mer enn klare for et teknologisk skifte. Seks av ti mener at ny teknologi gir mulighet til å løse oppgaver bedre, og over 80 prosent av de spurte oppgir at de er villige til å tilegne seg ny kompetanse for å utføre nye arbeidsoppgaver. Bare 3,5 prosent sier at de ikke er det.

16:45 / KULTURSKOLEN

Nytt semester - ny musikk Nølende setter hun pekefingeren på h-strengen, langfingeren på d-strengen og ringfingeren på g-strengen.

TEKST OG FOTO: KNUT A . NYGA ARD

lokken 16.49 har Maria lett skjelvende satt sammen den første a-moll-akkorden etter ferien. Det er slik det begynner, det første nye stykket hun skal lære seg i den første spilletimen etter sommerferien, som hun har tilbrakt i landet der mamma kommer fra. Landet med syngende mariachier og spanske gitarer, med sin pleksiglassklang

WOJCIECH ULATOWSKI (38) Gitarlærer ved kulturskolen og fagottist ved operaen

Det beste med jobben: Å samarbeide med ungdommer som vil spille musikk.

som samtidig kan røske ut sjeler når du rasper neglene over seks strenger med flamencoens djevelske kraft. Hun har det kanskje i blodet. – Dette er en ballade, sier gitarlærer Wojciech Ulatowski. Han viser Maria veien gjennom de mollstemte notene og nynner melodien oppå. Maria Bjørnvik-Lopez har spilt klassisk gitar i ett år, og nå er hun i gang igjen. Hun har ikke spilt på gitaren på en god stund. Wojciech Ulatowski kom til Bergen som utvekslingsstudent fra Warszawa i 2004 og jobber nå som fagottist ved Kristiansunds opera og gitarlærer ved kulturskolen. Stillingen er delt femti-femti mellom de to stedene, og jobben er fast. Nå er det Marias tur til å spille. – Da må du huske å øve. Senere skal vi få til samspill, sier Wojciech og avslutter spilletimen med nok en trillende latter. * | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 63

18:00 I BPA

Får restauranten hjem Lise trenger hjelp til både matlaging og hagestell. Det sørger Aud for.

TEKST: K ARIN E. SVENDEN FOTO: WERNER JUVIK

rbeidsleder Lise Sylte vil ikke blande seg borti matlagingen til Aud Røskar, men lukte må hun. Manøv rerer rullestolen i retning komfyr og gryte. I dag skal det serveres kyllingwok, og duften av løk, gulrot og brokkoli pirrer appetitten. Ikke nok med at Aud ifølge Lise er ei fantas tisk kokke. Hun har også supergrønne fingre. Underveis i kokinga tar hun en tur ut på balkongen. Mellom røde, oransje og lilla blomster finner hun også urter og annet grøntfôr. Her henter hun inn noen sukkererter som skal tilføre gryta både smak og farge. På grunn av en muskelsykdom kan ikke Lise stelle planter og blomster eller lage middagen selv. Før fikk hun laget til ett måltid i døgnet 64 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

AUD RØSKAR (56) Brukerstyrt personlig assistent (BPA)

Det beste med jobben: Vi har god kjemi, og vi har respekt for hverandre.

hjemme. Da gikk hun på restaurant fire–fem ganger i uka. – Nå har jeg fått restauranten hjem, sier Lise. Siden nyttår har Aud og to andre personlige assistenter arbeidet til sammen 235 timer i måneden hos Lise. Aud jobber 75 prosent fordelt på fire dager i uka. Hun er ansatt av kommunen, men Lise er arbeidslederen hennes. Om lag 9000 mennesker arbeider som bruker styrte personlige assistenter her i landet. Aud har bakgrunn fra en rekke serviceyrker AUD RØSKAR før hun begynte som personlig assistent for tre år siden. – Dette er også et serviceyrke. Jeg respekterer Lise som arbeidsleder. Min oppgave er å gi henne mulighet til å leve slik hun vil, sier hun. *

«Jeg tror vi begge er voksne nok til å si ifra hvis det skulle være noe som ikke var greit.»

20:00 / KRISESENTERET

– Jeg ser den verste siden av Norge Annette Strietzel tar imot kvinner og barn – og noen menn – som kommer for å berge liv og helse.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

et gjør noe med sjela di om du får høre hver dag at du ikke duger. Til slutt tror du på det. Annette Strietzel sitter ved kjøkkenbordet på krisesenteret og forklarer hva psykisk vold kan gjøre med et menneske. Hun og mannen kom flyttende fra Tyskland for sju år siden. De ville bo ved havet og nyte det beste med Norge: Å leve av jobben og samtidig ha et liv ved siden av. Som miljøarbeider på krisesenteret ser hun også skyggesidene: – Jeg ser den verste siden av Norge, sier hun. Hit kommer kvinner og barn for å berge liv og helse. En sjelden gang også menn. Mennesker som har levd med spark og slag som en del av hverdagen, eller som blir truet og ydmyket så ofte at de får selvrespekten ødelagt for livet. – Det går naturligvis inn på meg å høre om alt det vonde mennesker opplever. Kollegasamtaler betyr derfor mye, men også

«I Norge kan du leve av jobben din og likevel ha et liv ved siden av.»

ANNETTE STRIETZEL (46) Miljøarbeider på Nordmøre krise senter

Det best med jobben: Overraskel sene hver dag. At vi hjelper folk opp på beina igjen og ser at de lykkes..

FRA TYSKLAND: Annette Strietzel flyttet fra Tyskland til Nordmøre for sju år siden.

vissheten om at riktig hjelp og støtte får folk gjennom de verste opplevelser. – Det er mye bra også. Vi treffer utrolig sterke kvinner som klarer å reise seg igjen. Underveis trenger mange bistand med normale gjøremål, som å finne seg ny bolig. De første sju månedene i år har 26 kvinner og 17 barn fått hjelp og beskyttelse på Nordmøre krisesenter. * | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 65

21:00 / HJEMMETJENESTEN

Drømmen om Norge

Sykepleiervikar Victor trodde han hadde lært seg norsk. Så fikk han jobb på Nordvestlandet. TEKST: SIMEN AKER GRIMSRUD FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

VICTOR MARTIN FERNANDEZ QUISPE (25) Sykepleier. Ansatt i vikarbyrå, men jobber i hjemmesykepleien i Kristiansund.

Det beste med jobben: Gode kollegaer og en fin jobb. Dessuten er alle mine pasienter kjempesnille.

66 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 67

t han skulle stå her nå, i en stue med gul tapet og brune møbler, som snytt ut av 70tallet, med utsikt over fjord og fjell, hadde ikke Victor Martin Fernandez Quispe i sin villeste fantasi trodd for et par år siden. Nevene kjemper seg inn i to hvite gummi hansker. Han henger en plastpakke med flytende vitaminer og næring på et metallstativ og kobler middagen til en gummislange. – Er du sulten, Johan, spør han den eldre mannen og trykker på noen knapper på en lilla computer. Johan Johansen sitter med rak rygg i lenestolen som er dekket av et tykt, brunt pledd. Han har en slange inn i nesa. Det grå håret er gredd bakover. – Det er ikke så galt, svarer han. – Du skal få nesten en liter, sier Victor med markant rulle-r og vennlige øyne. LOKALAVISA SKRIVER at hjemmetjenesten

i Kristiansund vil gå på en millionsmell. Victor har ikke merket noe til det. Han opplever å ha god tid til pasientene. Så er han også bare vikar – ansatt i et byrå med andre spanjoler.

68 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

TRAVEL: Det er mange

som vil ha tak i Victor på jobb.

«Det var dialekt og nynorsk. Jeg hadde lært bokmål.»

I hjemlandet er det vanskelig å få jobb som sykepleier. Bare Hellas har flere arbeidsledige folk under 25 år. For Victor kom vendepunktet for to år siden: En dag han er på jobb i ambulansen i Spania, har han litt dødtid. Pekefingeren glir over mobilskjermen. Plutselig lyser en Facebookannonse mot ham: Vil du jobbe i Norge? Hjertet begynner å pumpe fortere. Skal han ta sjansen? Lære et nytt språk og en ny kultur? Victor har jobbet noen måneder på privat sykehus, men arbeidsdagene var lange, og lønna stod ikke i stil. Nå har han bare et vikariat. Han bestemmer seg der og da. I SEKS MÅNEDER PUGGER HAN verb, gloser og

norske fraser. Men når han en høstdag lander blant fjell og fjorder på Vestlandet, får han sjokk. Han skjønner ikke hva folk sier. – Det var dialekt og nynorsk. Jeg hadde lært bokmål, sier han med et bredt smil. Nå forstår han alt pasientene sier, og de trenger ikke lenger gjenta seg selv. 21-nyhetene surrer i bakgrunnen mens Victor pakker sammen. Tjenestetelefonen har allerede ringt to ganger. Han må videre. – Drømmen er å få fast jobb i Norge. *

or g

Arbeid mellom klokka 21.00 og 6.00 er ifølge arbeidsmiljøloven nattarbeid. Loven sier at nattarbeid ikke er tillatt hvis ikke det er nødvendig. Arbeidstakere som arbeider natt, skal få tilbud om jevnlige helsekontroller.

82%

KOMMUNEARBEIDERE JOBBER KVELD OG NATT

18%

De jobber mellom 17.00 og 06.00

NATTARBEID GIR ØKT RISIKO FOR ...

LØNNSTILLEGG Alle kommuneansatte (utenfor Oslo) skal ha et tillegg på minst 45 kroner per time når de arbeider mellom klokka 17.00 og 06.00.

SØVNFORSTYRRELSER NEDSATT ÅRVÅKENHET

GRUNNLØNN OVER 290.000:

PSYKISKE PLAGER

Minst 54 kroner i tillegg per time.

HJERTE- OG KARSYKDOM

GRUNNLØNN OVER 350.000:

DIABETES

Minst 56 kroner i tillegg per time.

BRYSTKREFT

Fra nyttår blir det laveste tillegg 56 kroner per arbeidet time mellom klokka 17.00 og 06.00.

KILDE: STAMI-R APPORTEN ARBEIDSTID OG HELSE OPPDATERING AV EN SYSTEMATISK LIT TER ATURSTUDIE FR A 2014.

91 %

I Oslo kommune får ansatte i turnus 40 prosent i tillegg til ordinær lønn når de arbeider kveld eller natt.

AV NATTARBEIDET I KOMMUNEN SKJER I HELSEOG OMSORGSSEKTOREN.

Disse tallene gjelder kommuneansatte. I tillegg kommer alle som arbeider i kommunale virksomheter som er privatisert.

KILDE: KS

iko e d ker

Nattarbeid

Disse tallene gjelder kommuneansatte. De som arbeider i kommunale virksomheter som er privatisert, har andre avtaler. | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 69

21:45 / HELSEHUSET

Vaktskiftet

Sykepleier Lisbeth Heggemsnes har jobbet nattevakt i mange år. Nå vurderer hun å gjøre noe annet.

TEKST: PER FL AKSTAD FOTO: WERNER JUVIK

isbeth og kollega Stian sitter framoverlent ved det hvite bordet på vaktrommet med penner og pasientlister. Kveldsvakt Linda Johansson har satt seg ytterst på en av de blå kontorstolene og er i gang med å gi nattevaktene informasjonen de trenger: En pasient har vært urolig og lei seg i kveld. En annen har falt tidligere på dagen, men er oppe og går og ser ikke ut til å ha fått skader. En tredje skal ha antibiotika i løpet av natten. Linda ser ned på papirene og leser, monotont, men tydelig, mens Lisbeth og Stian noterer. Utenfor har høstmørket lagt

70 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

TEKST: PER FL AKSTAD

seg over byen. Lisbeth er godt vant til å jobbe når andre er i drømmeland, men før nattevakta i går, er det lenge siden hun sist var på jobb. I mars fikk hun den alvorlige beskjeden. Hun har kreft. Det er godt dokumentert at kvinner som går nattvakter er mer utsatt for visse typer kreft. Lisbeths lege har imidlertid forsikret om at hennes diagnose ikke har noe med nattevaktene å gjøre. Sykepleieren er glad for å være tilbake i jobb, men går fortsatt på tabletter og følges opp jevnlig på grunn av diagnosen sin. Og hun tenker at tida som nattvakt kanskje nå snart skal erstattes av noe annet. *

LISBETH HEGGEMSNES (33) Sykepleier ved Storhaugen helsehus

Det beste med jobben: Den er meningsfylt fordi jeg kan gi hjelp til mennesker som er avhengig av det for ĂĽ kunne leve et verdig liv.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 71

22:30 / BEREDSKAPSVAKT

Legger seg i beredskap Laila Kruse vet at hvis telefonen på nattbordet ringer, må hun rykke ut til et barn som trenger hjelp.

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

lokka var rundt halv to om natta da telefonen ljomet i det mørklagte soverommet. Det var fra politiet, en av få etater og institusjoner som har nummeret til Laila Kruse. Politiet ba om hjelp i en situasjon der barn var involvert. Laila og en kollega rykket ut. Hun var ikke hjemme før klokka fire neste dag. – Hæ. Var du borte på natta? sier datteren Anna (14). DET ER SNART LEGGETID og mor og datter står

som vanlig tett foran speilet på badet. Familien på fire har snakket mye om hva mammas jobb i barnevernet kan medføre. Men bortsett fra at arbeidsdagene kan bli lange, blir de skånet for detaljer. Det er tre år siden Laila gikk fra jobb i barnehage til å bli kontaktperson i barnevernet.

72 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

– Første gang jeg hadde vakt var jeg veldig spent på om telefonen ville ringe. Jeg sjekka om lyden var på flere ganger og prøvde å ringe til meg selv. Heldigvis gikk det raskt bedre og etter kort tid ble det naturlig å ha telefonen liggende, forteller hun. NÅR LAILA ATTER EN GANG sjekker ringe-

lyden og legger smarttelefonen på nattbordet, vet hun at det snart er for siste gang. Denne høsten blir vaktordningen erstattet av en interkommunal beredskapstelefon. Da kan alle ringe barnevernet, også etter kontorenes stengetid. – Dette er faktisk viktig. For da kan barn selv ta kontakt. Det har jeg ofte tenkt at det er behov for, sier Laila. Hun trekker dyna opp til halsen og slår av lyset. På nattbordet ligger mobiltelefonen taust. Enn så lenge. *

LAILA KRUSE (43) Kontaktperson i Barnevernstjenesten i Kristiansund kommune Det beste med jobben: Jeg liker jobben min fordi den er variert og jeg vet aldri hva dagen bringer. Jeg liker ĂĽ hjelpe barn.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 73

23:30 / BRANNSTASJONEN

– De fleste av oss sover godt Når alarmen går, tar det bare sekunder for Sigbjørn å hoppe i stillongsen og ulltrøya.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

å kjøkkenet ruller videoer over smartboardet og rå latterkuler triller ut av de uniformskledde mennene. Lukten av stekt kjøtt henger igjen etter vaktlagets kveldsmat. Det nærmer seg midnatt. Vaktleder og brannmester Sigbjørn Bredesen har vært på jobb i seks timer allerede, men får ikke sett familien igjen før sola står opp.

HAN ÅPNER DEN TUNGE DØRA inn til utrykningsgarderoben. Sigbjørn er ferdig med kveldens journalskriving, og nå gjenstår bare en rutinemessig sjekk av garderoben før han kan legge seg i en nyoppredd seng. Han fisker opp en røykdykkerbukse fra det grå flisgulvet og legger den i en hylle. Foran sin egen plass ligger røykdykkerbuksa klar med støvlene i. Sekundene er kostbare når alarmen går. I brannbilene henger en pappdispenser med latekshansker i taket. Disse skal på under de svære, grove røykdykkerhanskene for å hindre brannrøyk og forurenset vann på hendene. – HMS funker hos oss. Vi har fått en egen pris etter å ha lagt ned mye arbeid i det. De fleste skadene skjer i gymsalen, forteller han. 74 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

LYSENE ER SLUKKET og latteren har stilnet på

kjøkkenet. På soverommet legger Sigbjørn ullundertøyet på gulvet foran senga, klart til å tres på i full fart. – De fleste av oss sover godt. Vi har vel vakten litt i kroppen, sier han. Bare den utstoppede stasjonsugla, som en gang ble påkjørt på Frei, holder seg våken gjennom natta. Hvis ikke alarmen går, da. *

SIGBJØRN BREDESEN (46) Brannmester, brann og redning Kristiansund

Det beste med jobben: Jeg trives på jobb fordi jeg hjelper folk. Vi har et godt kameratskap og arbeidsmiljø, og jobben er meningsfull.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 75

«Så lenge de trenger våken nattevakt, kan jeg bli gammel her.» RITA LØVDAL

76 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: BJØRN GRIMSTAD

2:00 / NATTEVAKT I BOLIG

Alene i natta

Hun er egentlig veldig sosial. Men på jobb har Rita for det meste bare selskap av tv-en.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

RITA LØVDAL (44) Helsefagarbeider, nattevakt i bolig

Det beste med jobben: De herlige kollegaene og brukerne.

nn fra nattmørket kommer en solbrun dame med romslig genser og sokker i sandalene. Rundt halsen henger et nøkkelknippe i et lilla bånd. Rita Løvdal har nettopp vært ute på sin faste runde for å sjekke at alle dørene inn til beboerne er låst. Det er ikke ofte hun ser de som bor her på Breilisikten boliger, foruten de gangene hun hjelper med tannpussen eller noen har mareritt. Resten av tiden er det bare Rita og natta. 44-åringen har ikke alltid jobbet alene. I flere år arbeidet hun med demente i hjemmesykepleien. Hun trivdes godt der, men to ryggoperasjoner overtalte

henne til å bytte til en mindre fysisk jobb. Dessuten passet det godt med nattarbeid. Gangavstand til jobben var også et pluss. Nå rekker hun hjem til barna skal på skolen, og så får hun vært med dem på ettermiddagsaktiviteter før hun skal ut i nattemørket igjen. På skjermen snegler en episode med «Side om side» seg forbi. Husvasken er allerede gjort, klesvasken tatt, og beboerne har foreløpig fått den hjelpen de har bedt om. Likevel er klokka bare to. – Det kan bli stusselig å være alene hele tiden, men så har jeg også valgt dette helt selv. Så lenge de trenger våken nattevakt, kan jeg bli gammel her. * | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 77

STIAN TORSET (34) Helsefagarbeider på Storhaugen helsehus

Det beste med jobben: Jeg gleder meg til å gå på jobb fordi jeg har så trivelige kolleger, jeg treffer mange folk, og arbeidsoppgavene er varierte.

78 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

5:00 / HELSEHUSET

Den siste timen Noen netter må Stian roe pasienter som slår og banner. I natt har han kjørt en død kropp til kjølerommet.

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK

t dødsfall på helsehuset er sjelden en stor overraskelse. De som arbeider her vet at mange skriver på sitt siste kapittel når de flytter inn. Om døden er blitt fremmed og skremmende utenfor helsesektoren, er den her inne en like naturlig del av livet som fødsel og sjukdom. Stian Torset ble tilkalt da den avdøde var ferdig stelt. Så fraktet han båren med liket ned i kjølerommet. Etter at helsefagarbeideren begynte som fast nattevakt for to år siden, får han sjelden et nært forhold til pasienter, beboere og pårørende. – Akkurat det savner jeg. Da jeg arbeidet dag og kveld, ble jeg mer berørt når en av dem døde, forteller han. DE FLESTE NETTENE ER ROLIGE, men det hender at

en av pasientene med demens vil opp og gå midt på natta. En sjelden gang må Stian og kollegene også ta hånd om en pasient som går i delirium – et menneske som mister orienteringsevnen og kan gå inn i en tilstand av dyp angst og fortvilelse. Da må helsearbeiderne tåle og takle både banning og forsøk på slag og spark. I natt høres bare antydning til subbing fra Stians gummisåler mot linoleumsgulvet. Han har allerede gått den første av to runder og

«Jeg forsøker å ikke lese så mye om kreft og andre helse effekter av natt arbeid.»

forsikret seg om at alt står bra til med de fem pasientene på avdelingen. Nå går han gjennom korridorene for å se om han må fylle på med sengetøy, håndklær eller pasienttøy i lintøylageret. Er det nok bleier og hjelpemidler på avdelingen? Det er mye å holde styr på. Han stikker innom dagligstua og kjøkkenet og tar med søppelposene. OM EN TIME ER VAKTA OVER, og en ny dag begyn-

ner på helsehuset. Da kan småbarnsfaren dra hjem for å sove. – Nattarbeid fungerer fint for meg nå. Jeg er alltid våken når ungene kommer hjem fra barnehagen. Og når jeg har fri, spiser vi en lang frokost sammen. * | 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 79

NYHET I NORGE

Ny eﬀektiv skadedyrbekj Jager bort mus, rotter, mygg, edderkopper, gnagere, m.m. fra hjemmet ditt en gang for alle. Skadedyrenes hørsels-/nervesystem tåler ikke påkjenningen av de høyfrekvente lydbølgene på 30 000-65 000 Hz som produktet sender ut. De rett og slett ﬂykter! NYHET: Automatisk veksling mellom forskjellige frekvenser hindrer tilvenning! Vårt nyutviklede ultralydapparat, PestBlast2000, skifter hele tiden automatisk frekvens innenfor området 30 000-65 000 Hz. Dette hindrer at, evt. få, veldig robuste skadedyr venner seg til en bestemt intensitet og tonehøyde, og sikrer maksimal effektivitet.

Hvor kan man bruke skadedyrbekjemperen

PestBlast2000? Alle steder hvor skadedyr kan forekomme: • Staller • Loft • Hytter • Boligen • Kjøkken • Spiskammer • Restauranter • Kontorer • Forretningslokaler ...

Kort sagt – overalt! Og PestBlast2000 sjenerer ikke mennesker eller husdyr.

Hold skadedyrene ute i naturen Bestill på www.pestblast-no.com eller ring på 21 50 13 59.

80 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

Og så slipper du å ha ekle feller eller farlig gift ﬂytende rundt omkring.

Send inn kupongen i dag, bestill på www.pestblast-no.com eller ring oss på 21 50 13 59.

Spesiﬁkasjoner: Skadedyrbekjemperen PestBlast2000 har to lydutganger som hver har et lydtrykk på 130 dB og dekker et område på ca. 300 m². Bare sett den i stikkontakten. Strømforbruket er kun 1,5 W 100 % i døgnet. Godkjent adapter. MILJØBruksanvisning er inkludert. VENNLIG Kan katter, hunder, fugler og ﬁsk høre noe? Frekvensene som brukes høres av skadedyrene, men er ufarlige for både deg og kjæledyret ditt. Heller ikke planter påvirkes av PestBlast2000.

kjemper – PestBlast2000

Introduksjonspris kun kr. pr. stk.

279,-

Hva kundene sier: «Det hørtes nesten for godt ut til å være sant ... – men det ER sant! Skadedyrbekjemperen PestBlast2000 er virkelig effektiv.» Benny Larsson

v/ kjøp av min. 2 stk. 1 stk. 299,-

Lignende skadedyrbekjempere selges for 498,- og oppover hos el-installatører og byggemarkeder i Norge.

«Skadedyrbekjemperen PestBlast2000 taklet loppeproblemene til huden min ... Jeg hadde faktisk prøvd nesten alt som ﬁnnes av kjemiske midler, men ingenting hjalp. Så kjøpte jeg en skadedyrbekjemper og på én måned var loppene borte! Det var forresten mus, mygg og ﬂuer også, la jeg merke til. Og ingen av dem har kommet tilbake!» Ewald Clausen

«Høyfrekvent ultralydapparat fjernet rotter og mus fra carport og hønsehus ... Og jeg hadde forøvrig vært en del plaget av disse skadedyrene. Men etter 1 års bruk av skadedyrbekjemperen PestBlast2000 kan jeg bare gi den min varmeste anbefaling. Den er ekstremt effektiv.» Aase Jensen

Dette er kun et lite utvalg av kommentarene fra de mange tilfredse kundene som har ringt og skrevet til oss om deres erfaringer med skadedyrbekjemperen PestBlast2000.

GARANTI 100 DAGERS FULL RETURRETT! Vår skadedyrbekjemper er patentert og kundenes erfaring har vist at den holder det vi lover deg i denne annonsen. Derfor får du også fri returrett innen 100 dager hvis du ikke blir kvitt skadedyrene! 2 års garant

Bestill i dag på www.pestblast-no.com

Ring på 21

50 13 59. Send inn kupongen gratis eller

Bestill på www.pestblast-no.com vil gjerne bli kvitt alle PJa takk Jeg skadedyr en gang for alle og bestiller (maks. 2 stk. pr. kunde)

Kryss av!

Normalpris 498,-

1 stk. PestBlast2000 á ................................. kr. 299,2 stk. PestBlast2000 á ................................. kr. 279,+ porto/eksp. gebyr på kr 49,-. Faktura er inkludert i pakken. Navn: __________________________________________________________________________________________ Adresse: ________________________________________________________________________________________

Pro-shopper SVARPOST 20589510 20800 Malmø Sverige

Postnr.: _____________ Poststed: ____________________________________________________________________ E-post: ___________________________________________________________________________________________________

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 81

KRYSSORD | NR. 8

AV UTSØKT TOPPKVA- PUNKT LITET

DE DRIVE PÅ HESTE- SAMME SPALTE LIGGER NÆRT SPORT MÅTEN HAVET

BESTÅ

BEGEISTRING

FORELDER

BOMMERT

SPINKELT

ADVARSEL KULE

LEK VIMSE

SJØFUGL ÅPNING

PRESS- STRIKKET MIDDEL PLAGG

PLAGGDEL I DÅRLIG HUMØR

RIDEDYR TILVÆRELSE

STILFULL DAME

GODSKRIVE

HELLIGDOM

DISPONERE

FORFRISKNING

LUFTIG

TUMLE- FAGPLASS PERSON

STYGG SPANN NATURFIBER

KJØTTRETT

ARABISK STAT

KJØKKENREDSKAP

FYSISK PROSESS

HET AVØVINGS- DELING STYKKE SATS

IDYLL

ORNAMENT

OPPRØRER ANTALL ÅR

OMSORGSFULL KRÅKETÆR

BÅTUTSTYR

FORGRUNNSFIGUR

ØNSKE

FART

HVILE

SVELLE

DUFT

BUNNFALL

HJØRNE

I GAMLE DAGER

AVGIFT HÅLKE

HARDT ARBEID

KLØ PLAGG

FORBILDE

ALLIANSE

OPPBUD

LEKE I SNØEN

RIKKE

BUKKE UNDER OVERKLASSE

SE DER, JA! SLAPP

HVORVIDT

SAMSVAR

HUNNDYR

SJANGER

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 8 må være hos oss innen 1. november! Merk konvolutten med «kryssord nr. 8» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 5

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 82 ~ FAGBLADET | 8 | 2018 |

O E GU L L S K V A V Å R T I S E K T E R I P S O S T K A K E B T RO

K L O S S T U N

A S N A I R T U OR P P P L A E L V E E R M DO

T A R G A K A R A ND N K E E R M L O OT E I N B S L E M I T T I DNA T A P P Å K L E D N I N G

R U E S S V L E U T S T R E A S K R K A R I N P O Å S K R AU T T S E T S

S U P R HU Y K S K S E I N N G K MO A N S T S O E R

P O L K A

F E T T E R

E R DØ R Y U D S E I N L A E R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. MARIT ÅDNØY 1746 Skjeberg BERNT NYHEIM 9046 Oteren KRISTIN SMITH ERKLEIV 4634 Kristiansand

ANNONSE

Hva er

Macoform? Macoform er et unikt naturmiddel til de som sliter med magen. Produktet er basert på ekstrakt fra plantene artisjokk og løvetann - to planter som på forskjellige måter er bra for magen din.

Oppblåst mage

Artisjokk lindrer oppblåsthet som følge av luft i magen.

Lever

Artisjokk bidrar til å opprettholde en normal mage og leverfunksjon.

PH-balanse

Løvetann bidrar til å opprettholde pH-balansen i magen.

Mage/tarmkanal Løvetann bidrar til å opprettholde normalt funksjon i mage/tarmkanalen.

Velvære

Stoffene i løvetann bidrar til å lindre fordøyelsesproblemer.

Prøv til halv pris Nå kan du bestille Macoform på leveringsservice til 1/2 pris på første pakke.

Nå kr 169,(2 måneders forbruk)

WEB: vwww.wellvita.no SMS: FORM 15 til 2210 Vanlig mobiltakst

RING: 37 08 13 00

Hverdager kl. 8-16

MAGEPROBLEMER

Jeg ble kvitt min oppblåste mage! Anette har hatt problemer med magen i mange år. Den ble alltid oppblåst i løpet av dagen. Hun fant løsningen med magemiddelet Macoform. Anette Adamsen hadde slitt med oppblåst mage i mange år. - Det føltes ofte som om det lå en fotball i magen min - noen ganger så det ut som om det var det også. Jeg kjøpte derfor alltid buksene mine et nummer for store. Ellers kunne jeg ikke bruke de på ettermiddagen og kvelden, forteller Anette. - Jeg husker godt hvordan trøttheten som fulgte med den oppblåste magen påvirket meg. Jeg begynte å unngå sosiale aktiviteter, for som regel hadde jeg ikke overskudd til mer når arbeidsdagen var over. Magen tappet meg rett og slett for energi, utdyper Anette.

Jeg tar ikke lenger hensyn til hva jeg spiser. Magen min fungerer nå som den skal, sier en strålende fornøyd Anette.

Tar Macoform hver dag

- Jeg hadde prøvd stort sett alt, fra vanlige kjerringråd til diverse produkter fra helsekostbutikken. Det var min mors råd om Macoform som til slutt fikk bukt med problemene. Det viste seg å være den riktige løsningen for meg. Den oppblåste magen forsvant raskt. - Jeg har nå brukt Macoform hver dag de siste 18 månedene, og nå tenker jeg aldri på magen som et problem lenger, forteller Anette fornøyd.

Bli kvitt mageproblemer Oppblåst mage, urolig mage, treg mage, lettere forstoppelse ... 2 av 5 nordmenn har ofte problemer med magen ifølge en ny spørreundersøkelse. Macoform er en effektiv hjelp. Det vet tusenvis av Macoform-brukere.

Kjenner du igjen dette? Om morgenen er magen flat og du føler deg vel men utover dagen blir magen mer og mer stinn og oppblåst.

| 2018 | 8 | FAGBLADET ~ 83