Fagbladet 2018 09

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

9 I 2018

SPRÅKTRØBBEL I ELDREOMSORGEN To bykommuner skjerper nå kravene til innvandrere som skal jobbe med eldre.

Innhold 9|2018

10

Flora kommune lyser bare ut hele stillinger.

20

Olemanns siste ønske var bedre mat på sykehjemmet.

24

Laila Bøthun steller barn som er født altfor tidlig.

30

Etter at Hilde tok fagskole, kan hun mer enn ped-lederen.

40

Norske Aleris kjøpes opp av svensk omsorgsgigant.

42

Ungdommen stiller klimakrav til regjeringen.

44

Nå står slaget om pensjonen til én million nordmenn.

68

Dette gjør kommunene som ble rammet av søppelkrisen i fjor.

72

En dag på jobben med palestinske arbeidere.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO

| 2016| | 2 ~ FAGBLADET FAGBLADET || 904| 2018

«Hvis jeg slutter å bli rørt av mennesker, tror jeg at jeg slutter med politikk.»

www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Ina Libak er nyvalgt AUF-leder.

ISSN 2464-4269

48

Telefon 23 06 40 00

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forside: Vidar Eriksen/Shutterstock

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

16

SPRÅK – EN UNDERVURDERT KOMPETANSE

KOLLEGAER SNOKET I FREDERIKS JOURNAL

FOTO: WERNER JUVIK

54

TAR GREP MOT DÅRLIG SPRÅK

FARGERIK SKOLEHVERDAG

Oslo og Drammen skjerper språkkravene for ansatte som skal jobbe med eldre.

Bønsmoen skole i Eidsvoll har tatt fargene inn i klasserommene.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken 9 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 15 Matpakka mi 33 Norge i verden 6 0 Kronikk 6 3 Debatt 6 5 Ferskingen

6 7 76 7 9 80 8 1 8 2

Forbundslederen Bare spør Oss Kryssord Petit Etter jobb: Hobby med røde tall

FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-JENSEN

De to tidligere kollegaene til Frederik Thorkildsen slapp unna med skriftlig advarsel.

31

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

DET HAR LENGE VÆRT ET TEMA, blant ansatte, ledere, pasienter, myndigheter og pårørende, at mange helsearbeidere ikke snakker godt nok norsk.

Allerede i 2009 avdekket fylkeslegen i Oslo at ved et kommersielt drevet sykehjem i hoved­ staden, snakket de ansatte så dårlig norsk at Helsetilsynet hadde problemer med å intervjue dem.

Dette er neppe et problem forbeholdt den private delen av sektoren, men kravene til profitt er større der. Dermed øker også fristelsen til å hente billig arbeidskraft fra utlandet, med tilsvarende risiko for språkkluss, dårlig omsorg og fatale feil.

I denne utgaven av Fagbladet kan du lese om at Drammen og Oslo har innført språkkrav til sine ansatte i helsesektoren. Dette er et vanskelig tema å ta opp fordi det kan virke stigmatiserende, og fordi høyere krav kan bidra til at mange, særlig innvandrerkvinner, ikke kommer seg ut i arbeidslivet. Arbeidslivet er jo dessuten en lærings­arena, også for språk.

Men det må gå an å få til begge deler. For språk er en viktig kompetanse, ikke minst i helse- og omsorgssektoren. Kall den gjerne undervurdert.

For som forskeren vi har intervjuet, sier: – Vi trenger pleiehendene, men vi trenger først og fremst ansatte som kan utføre helsehjelp av høy kvalitet. Dårlig språk kan ikke utfordre pasient­ sikkerheten. | 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

MANGLERUDHJEMMET BLIR KOMMUNALT IGJEN I 2020

COLOURBOX.COM

FOTO: TRI NGUYEN DINH

* Fagforbundets tillitsvalgte var svært skuffet over det rødgrønne byrådet i Oslo som ga private Unicare mulighet til å drive Manglerudhjemmet fram til 2021. Nå har byrådet gått tilbake på dette. Manglerud blir kommunalt fra 2020.

Før kommunevalget lovet Ap at sykehjem skulle drives kommunalt når kontraktene med de private drifterne gikk ut. På Manglerudhjemmet går kontrakten med Unicare ut i 2019.

– Vi er veldig glad for dette, sier leder i Fagforbundet pleie og omsorg i Oslo, Siri Follerås, til Dagsavisen.

TANNHELSE AVGJØRENDE FOR MANGE VELGERE * Tannhelse er en prioritert sak for mange velgere. Spesielt blant de som stemmer rødgrønt. På et direkte spørsmål om partienes tannhelse-politikk er avgjørende for nordmenns partivalg, svarer 26 prosent ja. Det viser en under-søkelse Opinion har gjort for FriFagbevegelse og Dagsavisen.

– Spørsmålet om tannhelse kan ha et politisk potensial fordi spørsmålet berører mange mennesker, og hele ni av ti velgere mener tannhelse bør være en del av det offentlige helsevesen, sier seniorrådgiver Henrik Høidahl i Opinion.

4 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

Mette Nord refser Høyre-leder – Å jobbe åtte dager i strekk er ikke innovasjon, mener Fagforbundets leder. * Mette Nord mener Høyres parla­ mentariske leder Trond Helland skjønnmaler privat velferd.

– Det er hårreisende at Høyre mener at kommersielle omsorgsgigan­ ter som Aleris og Ambea er velferds­ innovatører, sier leder Mette Nord i Fagforbundet.

Hun reagerer på et intervju som Helland gjorde med ANB: – Folk som driver gode tjenester for innbyggerne, er velferdsinnovatører.

De bidrar med nye ideer og beriker kvaliteten på de offentlige tjenestene.

For det fortjener de en takk, ikke en hatretorikk hentet fra 2. verdenskrig, sa Helland. Han mener at det er skammelig og polariserende av

Rødt-leder Bjørnar Moxnes å ty til begrepet velferdsprofitører overfor hardtarbeidende kvinner og menn som driver gode tjenester for innbyggerne.

Mette Nord mener Hellands beskyldninger mot Moxnes er langt over streken.

– Et selskap som er bygd opp gjennom velferdsoppdrag fra norske kommuner, selges altså for et milliardbeløp til en internasjonal gigant med eiere i skatteparadis. Til alt overmål loves eierne store utbytter og en solid driftsmargin i årene framover.

Det er rystende at Høyre vil at våre velferdskroner skal brukes på denne måten, mener Nord. (ANB)

MIN FANESAK: SOS-BARNEBYER

«JEG HAR SETT MED EGNE ØYNE AT DET HJELPER Å GI» TEKST: TIT TI BRUN FOTO: ANITA ARNTZEN

Hva er din fanesak?

– De siste års ferier har jeg brukt på frivillig arbeid i Sør- og Øst-Afrika. Så da Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA) spurte om jeg ville være deres SOS-barnebykontakt, svarte jeg selvfølgelig ja. Tenk at vi faktisk driver en skole i Angola. Jeg håper min entusiasme smitter. Fagforbundet har tatt ansvar for hele barnebyen, men vi må jo ha medlemmene med. Det krever verveinnsats.

Faktisk var OSA nest best. Nå er målet å verve så mange at vi kommer på førsteplass.

Hva er det som driver deg?

– Glede. Jeg beundrer menneskene jeg har truffet i Afrika, som har så lite – og likevel gir så mye.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Jeg har sett med egne øyne at det vi gir, gjør en forskjell. Bare tenk på jenta som vokste opp i Fagforbundets barneby og som nå går på college. Flere land i Afrika har ledere som folk ikke fortjener. Angola er et av landene som trenger flere generasjoner på å komme seg over harde krigsår.

NAVN: Anja Renberg ALDER: 47 år JOBB: Servicepunkt­ medarbeider i Sporveien FAMILIE: Singel med katt

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

Slik kan du få sjefen til å betale utdanninga Med riktige grep kan du få arbeidsgiveren til både å betale studieavgiften og gi deg lønn mens du sitter på skolebenken.

D

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

et er ingen tvil om at du som ansatt har rett til å oppdatere kompetansen på jobb. Dette er slått fast i både arbeidsmiljøloven og tariffavtalene. Men for mange er det å ta permisjon fra jobb for å studere ikke alltid aktuelt.

Med mindre sjefen betaler.

DET FINNES MULIGHETER

– Problemet for mange er at et lengre studieløp kan gå hardt utover økonomien. Det finnes muligheter for å bøte på dette, sier Kristine Hansen, som jobber i sektorpolitisk avdeling for fag, yrke og ungdom hos Fagforbundet.

Hun mener flere arbeidstakere bør ta mot til seg og banke på sjefens dør.

– De ansatte kan bli enige med arbeidsgiveren om kompetanseutvikling. Mange ganger kan arbeidsgiver dekke studieavgiften. Det finnes også gode eksempler på at ansatte får lønn eller permisjon fra deler av jobben med lønn, mens man studerer. Dette er noe man må forhandle seg fram til, gjerne ved hjelp av tillitsvalgt, sier Hansen.

BØR HA GODT FORHOLD TIL SJEFEN

Men for at dette skal skje, må noen ta initiativ. Dette kan være arbeidstager, ansatt eller tillitsvalgt på jobben.

– For å få til dette er det viktig å ha et godt forhold til arbeidsgiveren. Det er ofte sånn at de som er mer frampå, er de som får mest, sier Hansen. * 6 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

8

TIPS

SOM ØKER DINE SJANSER FOR Å FÅ BETALT ETTER- OG VIDEREUTDANNING

HVA TRENGER ARBEIDSPLASSEN? Spør arbeidsgiver om hva slags kompetanse arbeidsplassen trenger. Det hjelper lite å ta et kurs eller utdanning hvis du ikke får brukt kompetansen når du kommer tilbake på jobb.

1

2 FINNES DET EN STILLING? Ikke all videre- og etterutdanning gir høyere lønn. Hvis lønnsforhøyelse eller en ny stilling er motivasjonen for å ta en grad eller studiepoeng, finn ut om dette lar seg realisere på din arbeidsplass. Det er ikke sikkert det finnes en stilling eller arbeidsoppgaver for det du utdanner deg til.

3

PRAT MED TILLITSVALGT Tillitsvalgte er nøkkelpersoner for å få til gode ordninger for kompetanseutvikling på arbeidsplassen. De kan sitte på viktig informasjon fra arbeidsgiver og kan bidra til å opprette en dialog og forhandle vilkårene for etterutdanningen.

STIPENDER Finn ut om det eksisterer stipender du kan søke på.

Blant annet har Fagforbundet et utdanningsstipend for alle som har vært medlem i over et halvt år. Du finner flere kriterier på fagforbundet.no.

8

LES DEG OPP

6

5 4

KONTAKT FYLKESKOMMUNEN De kan ha innført ordninger for ulike typer videreutdanning som fører fram til fagbrev eller studiekompetanse.

VEILEDNING PÅ KARRIERESENTERET Nesten alle fylker i landet har et karrieresenter. Disse er drevet av fylkeskommunene og gir gratis veiledning for deg som vil ta videre utdanning. Unntaket er Oslo, som enda ikke har et slikt senter.

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING Finn ut om arbeidsgiveren har en plan for kompetanseutvikling. En slik plan beskriver virksomhetens behov og legger et løp for videreutvikling av de ansatte. Hvis utdanningen du ønsker å ta er beskrevet i denne, øker sjansen for velvilje hos arbeidsgiveren. | 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 7

GR AFIKK: VIDAR ERIKSEN/SHUT TERSTOCK/COLOURBOX

7

Les deg opp på hvilke karrieremuligheter som finnes innenfor ditt yrke.

Et godt nettsted å finne informasjon er utdanning.no, som er drevet av Utdanningsdirektoratet.

AKTUELT

* Regjeringen sier at de øker kommunenes frie inntekter med 2,6 milliarder kroner, men over halvparten av kommunene får det trangere økonomisk.

Veksten i frie inntekter vil være mindre enn forventet lønns- og prisvekst. Ifølge Kommunal Rapport er det de minste kommunene som taper mest.

– Det kan ikke være tvil om at mange rådmenn og kommunestyrer får en tøffere jobb med å holde økonomien under kontroll med dette kommunebudsjettet, sier Svein Skisland som er rådmann i Vennesla og leder for Svein Skisland Fagforbundets rådmannsforening til Fagbladet.

– Jeg må si jeg stiller meg litt spørrende til de voldsomme reaksjonene.

Det er et budsjett med fortsatt vekst og handlingsrom i kommunenes økonomi, sier kommunalminister Monica Mæland (H) til Kommunal Rapport.

-

REGJERINGEN VIL BEHOLDE FAGFORENINGSFRADRAGET * Alle som er fagorganiserte skal få 3850 kroner mindre i skatt i fagforeningsfradrag. Det betyr at regjeringen holder fradraget på stedet vil. Venstre har tidligere foreslått å halvere fradraget, som eneste parti på Stortinget. Fra før er det kjent at Høyre ikke ønsker å gi økt skattelette til de fagorganiserte. Det er svært trolig at regjeringen får flertall for å beholde fradraget på dagens nivå. Både Senterpartiet og Ap har tidligere foreslått å øke fradraget.

8 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

FOTO: WERNER JUVIK

– VANSKELIGERE Å STYRE ØKONOMIEN

– VISER INGEN MUSKLER I ELDREOMSORGEN Fagforbundet er ikke imponert over regjeringens forslag til statsbudsjett. * – Jeg hadde forventet noe mer fra en regjering som sier de har ambisjoner innenfor nettopp eldreomsorgen. Alt er bakt inn som intensjoner i kvalitetsreformen Leve hele livet, sier Kurt Rønning – nestleder i yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

Han synes det er grunn til å være forundret over at regjeringen ikke viser mer muskler i eldreomsorgen.

– Mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene, alt ligger inne som intensjoner i kvalitetsreformen, men uten friske midler og virkemidler, sier han.

Rønning peker på at folkehelsearbeidet også lider.

– Det hjelper lite med forebyggende helsearbeid når regjeringen ikke vil minske forskjellene. De som lykkes får mer. De som sliter må klare seg med det de har, sier Rønning.

– Mange eldre får gode tjenester der de bor. Men det svikter for ofte med de viktigste tingene som mat og måltider, aktivitet og fellesskap, helsehjelp og sammenheng i tjenestene. Dette tar regjeringen på alvor. Derfor har vi lagt fram eldrereformen Leve hele livet, sier eldre- og folkehelseminister Åse Michaelsen i en pressemelding.

Regjeringen bevilget 48 millioner kroner til Leve hele livet.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Cathrine Ottesen Gundersen (31) er omsorgsarbeider på Bjørnemyr skole.

Hun har jobbet på skolen i seks år og arbeider på spesialavdelingen hvor det er elleve barn med særskilte behov. I jobben bruker hun seg selv mye både for å bli forstått og for å forstå barna.

I løpet av de seks årene er Gundersen blitt mer tålmodig.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Slik ble Flora en av landets beste kom­ muner på heltid.

16 S

Miljøterapeut Frederik Thorkildsen opplevde at kollegaer snoket i journalen hans.

FOTO: WERNER JUVIK

20 S

Olemann Heggem var misfornøyd med maten på sykehjemmet. Det kom til uttrykk i døds­ annonsen hans.

24 S

Barnepleier Laila Bø­ thun steller barn som er født altfor tidlig.

KOMMUNIKASJON Kommunikasjon hjelper oss å gi barna forutsigbarhet. Det er gjennom kommunikasjon at barna vet hva som skjer.

2 TILLIT For at ikke barna skal bli usikre, må vi få tilliten deres.

Da er det viktig å bli kjent med dem, lytte til dem og vise omsorg og kjærlighet.

3 TÅLMODIGHET Du kan ikke be barna om å gjøre noe og forvente at de gjør det med en gang. Du må si ting flere ganger, og du må ikke bli stressa.

FOTO: ERIK M. SUNDT

1

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / HEILTID

Lyser berre ut heile stillingar

Tilsette som får 100 prosent stilling i Flora kommune, får ikkje gå ned i stilling utan god grunn. Nå er dei blant kommunane i Noreg som er best på heiltid.

H

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: TARJEI L ANGEL AND

elsefagarbeidar Marion Barstad fekk i fjor høst 100 prosent stilling etter eit år som vikar på Furuhaugane omsorgssenter i Florø.

Ho kom ikkje inn i ein vanleg seks eller tolv vekers turnus da ho fekk full stilling. Det var ein turnus som gjekk over eit heilt år. Flora kommune innførte nemleg årsturnus i 2016. Og det har gitt resultat. Nå er Flora blant dei ti kommunane i landet med lågast andel deltid i barnehage- og helsesek­ toren.

– Dei tillitsvalde har jobba knallhardt for meg.

Eg er heldig som har fått ei heil stilling, seier Barstad.

– Utan heil stilling er det vanskeleg å etablere seg, meiner 23-åringen.

POSITIV TIL ÅRSTURNUS

Ein tidbank gjer det mogleg å gje tilsette full stilling utan at arbeidsgjevar risikerer å ha for mange på jobb. Til dømes kan 80 prosent av ei stilling leggjast inn i årsturnusen. Dei resterande 20 prosentane hamnar i ein tidbank. Når ein pleiar skal ha fri, kan arbeidsgjevar ty til tidbanken for å finne ein tilsett som skuldar nokre timar.

10 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

«Utan heil stilling er det vanskeleg å etablere seg.»

MARION BARSTAD

FORNØGD: – Årsturnus gjer det lett å planleggje feriar i

god tid.

Dei som har ein del av stillinga si i tidbanken, har fortrinnsrett på ledige vakter. Men dei kan takke nei til vakter dersom dei ikkje har fått beskjed minst to veker i førevegen.

Helsefagarbeidar Marion Barstad meiner årsturnus er ein god ting både for henne sjølv og for kollegaene hennar.

– For meg er det fint å planleggje feriar i god tid slik at eg kan feriere saman med mannen min. For kollegaen min som trenar eit hand­ ballag, er det viktig at ho får fri ein bestemt kveld i veka. Eg har inntrykk av at dei fleste har fått gjennom ønska sine, seier ho.

DEI TI BESTE PÅ HEILTID Desse kommunane har lågaste andel deltidsstillingar i barnehagar, helse, pleie og omsorg: Vadsø Nesseby Bykle Måsøy og Ibestad

40% 44% 46% 49%

Tysfjord , Hammerfest og Loppa 51% Flora og Hamarøy

52%

FØLGJER LOVA OG VEL SÅ DET

I oktober kvart år samlar arbeidsgjevar inn alle ønska om fri for neste turnusår. Leiaren bestemmer kven av dei tilsette som skal sette opp turnusen for neste år. Til slutt er det avdelingsleiar og tillitsvalde som saman med turnusansvarleg går gjennom årsturnusen og godkjenner han.

Arbeidsmiljølova set rammene for alt turnusarbeid. Slik er det også i Flora kommune.

Maj-Linn Selvik, hovudtillitsvald i Flora kommune, meiner dei har fått til ein god avtale med arbeidsgjevar og at årsturnusen er eit vellukka tiltak for å skaffe fleire heile stillingar.

Innsatsen for heiltid gjer det vanskelegare å få redusert stilling. Tilsette som har fått 100 prosent jobb, blir nekta å redusere arbeidstida si utan gode grunnar.

– Unnataket er tilsette som har barn under to år, seier Selvik.

ANNONSERER HEILE STILLINGAR

FULL STILLING OG HUSKJØP: Marion Barstad kjøpte husvære saman med kjærasten berre

ein månad etter at ho hadde gått opp til 100 prosent. Ho har inntrykk av at dei aller fleste unge ønskjer full jobb.

Ein del av satsinga på heiltid i Flora inneber at dei ikkje lyser ut små stillingar. I 2017 hadde kommunen 18 ledige stillingar i pleie- og omsorgssektoren.

Av desse var ei på 75 prosent. Resten var 100 prosent.

Før nye stillingar blir lyste ut, må leiar undersøkje om nokon av dei som arbeider deltid, ønskjer større stilling.

– Vilja til heiltid og tiltaka for å få bukt med deltid førte til at 36 fleire tilsette arbeidde full tid i 2017 samanlikna med året før, opplyser Stine Hovland, fagleg ansvarleg for omsorgs­ sektoren i Flora. * | 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / DIGITALISERING I en seri folk i yrk e e mø ter F artikler fart inn. r og bransjer d agblade er ny te E r de t e t k no n hvordan forholde trussel eller mu logi er på full li r vi os s til alt de ghet? Og t nye?

Her er dopapiret koblet til internett På Skedsmo rådhus har skrekken for å gå tom for papir på do blitt kurert. Renholderne har vært der lenge før gjestene aner uråd.

H

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

un ser ned på nettbrettet som er festet til håndtaket på tralla. Et gult symbol lyser mot renholder Lena Arnesveen: Det er nesten tomt for papir på dame­ toalettet i første etasje.

På rådhuset i Skedsmo kommune blir hvert tørk registrert. Her trenger du ikke være redd for å gå tom for papir. Renholderne har vært der lenge før gjestene aner uråd.

– Dette systemet er helt konge. Det har endret arbeidshverdagen min helt. Før var det ganske stressende. Nå får jeg frigjort tid. Den kan jeg bruke på andre oppgaver, som å vaske vinduene, sier Arnesveen.

OVERVÅKER PAPIR OG SÅPE

Siden mai i år har Skedsmo kommune prøvd ut en helt ny sensorteknologi som gir renholderne fullstendig oversikt over bruken av bygningen.

På rådhuset er det montert sensorer i dørene til alle møterom og i inngangsdørene. Slik vet renholderne hvilke rom som har blitt brukt – og av hvor mange. I tillegg sitter det sensorer i papirdispensere, såpedispensere, søppelbøtter og i døra til toalettene. Når renholderne skal pakke vogna om morgenen, vet de akkurat hvor mye de trenger. Og hvilke rom som trenger ekstra tilsyn.

12 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

TELLER TOALETTBESØK:

I dørene til toalettene og møterom er det montert sensorer som teller antall personer som kommer innom. Er det mange, må renholderne gå og sjekke rommet.

På pauserommet hersker det full enighet om at det aller nyeste systemet, såkalt datastyrt rengjøring, er bra innovasjon. Både for renhol­ derne, rådhusets ansatte og besøkende.

– Hvis det ikke har vært noen innom for­ mannskapssalen, trenger jeg ikke gå inn en gang.

Da går jeg bare videre til neste rom, sier renholder Linda Rognerud.

Når rådhusets renholdere tar pause, forblir nettbrettet på tralla. Der kan det dukke opp røde og gule symboler som forteller at det snart er tomt for såpe og papir rundt omkring på rådhuset.

– Tidligere var det siste jeg gjorde for dagen å sjekke alle toalettene. Hvis det manglet noe på trimrommet, fikk jeg i alle fall høre det så øra flagra dagen etter. Nå sjekker jeg bare nett­ brettet, sier Lena Arnesveen.

PRØVER UT RENHOLDSTEKNOLOGI

Flesteparten av renholderne i kommunen har allerede i flere år hatt nettbrett på vasketralla.

Men da med et system som gir oversikt over arbeidsoppgaver og for å kvittere dem ut. Den nye sensorteknologien er noe bare renholderne på rådhuset har fått tilgang til.

– Dette er kompetanseheving både for renholderne og oss i administrasjonen. Fra å gå en fast runde, vaskes det nå der det er behov.

Vi lærer masse og synes dette er veldig spen­

nende, sier Heidi Sollien, fagsjef for renhold og vaskeri i Skedsmo kommune.

Hun forteller at kostnadene for prosjektet er under 100.000 kroner per år. Det er dermed ingen fare for at utgiftene skal føre til færre renholdsstillinger.

KAN FØRE TIL ENDRINGER

Men den nye teknologien kan føre til endringer.

For sensorene samler detaljert statistikk om bruk og renhold på bygget.

– Vi er vant til å styre etter det vi tror. Nå kan vi styre etter det vi vet. Vi sitter på data som sier noe om variasjoner i de ulike etasjene, men også gjennom uka. Det kan for eksempel føre til at vi flytter bemanningen til der det trykker mest, sier Sollien.

Skedsmo er den første kommunen i landet som tar i bruk sensorteknologien i en slik skala.

1. januar 2020 blir kommunene Fet, Skedsmo og Sørum en ny storkommune med over 80.000 innbyggere. Hvis sensorprosjektet gir gode resultater, kan det bli aktuelt å bruke teknolo­ gien flere steder. Men fagsjefen påpeker at ikke alle arbeidsplasser er like aktuelle.

NESTEN ALDRI TOMT:

Papirdispenserne ser akkurat ut som før, men gjestene vet ikke at de er utstyrt med en liten sensor som holder kontroll på hvor mye papir som er igjen. Renholder Lena Arnesveen fyller på en dispenser som lyste gult på nettbrettet. Den var halvtom.

RENT ELLER ROTETE: Før de tar tak i en oppgave, registrerer renholderne hvor skittent et rom er. Når de er ferdige, sjekker de ut på det samme nettbrettet.

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / DIGITALISERING

– Denne teknologien passer for store bygg med mye besøk, som for eksempel sykehjem og bygg med mye utleie. I idrettshaller må jo dette bli en suksess, mener hun.

SKEPTISK I STARTEN

Fagforbundets hovedtillitsvalgt i Skedsmo kommune, Irmelin Høisæther, har blitt vant til at renholdsavdelingen blir digitalisert. Allerede for tre år siden innførte kommunen Cleanpilot, et system som innebærer at renholderne skal planlegge og registrere arbeidsoppgaver på et nettbrett.

– Vi var skeptiske da renholderne fikk nettbrett og lurte på om dette førte til overvåking av de ansatte. Men vi fant ut at det er et verktøy for renholderne slik at de kan planlegge bedre.

Når sensorene ble montert, måtte vi snakke med renholderne. Og de er veldig positive til dette, sier hun.

Og for den som lurer på om teknologien kan overvåke hvem som går på do, og hvor lenge besøkene varer, har hovedtillitsvalgt også undersøkt dette.

– Det kan den ikke, slår hun fast. * 14 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

GLAD FOR NY TEKNOLOGI:

Siden i vår har renholder Trine Hansen (t.v.), ledende renholder Anita Everud og renholderne Lena Arnesveen, Linda Rognerud og Phuung Thung vært prøvekaniner for kommunens nye sensorprosjekt.

PRØVEPROSJEKT I SKEDSMO KOMMUNE • Skedsmo kommune har gått til innkjøp av sensorteknologien Tork Easycube på rådhuset.

• Tork Easycube ble lansert i 2014 og brukes på stadioner, fornøyelsesparker, sykehus, flyplasser og kontorbygg. Siden i fjor høst har svenske Essity samarbeidet med Microsoft om å utvikle produktet.

• Sensorer gir informasjon i sanntid om hvor mange som bruker møterom og toaletter, samt hvor fulle papirkurver, såpe- og papirdispensere er. Dataene brukes både av renholdere og administrasjon.

• Etter at prosjektet har blitt satt i gang, har tiden en papir- eller såpedispenser står tom blitt halvert.

Kilde: Essity, Skedsmo kommune, Wikipedia

MAT OG HELSE

Sesongens godsaker November er tiden for stearinlys, pledd – og Mer om mat på grønnsaker. fagbladet.no/ Når kjøkkenmat sjef Lise S. Bakke i Løten kommune har mulighet til det, forveller hun sopp og fryser ned. Hun renser soppen, deler den i biter og legger den i en tørr kjele med lokk på og setter på varmen. Når soppen har klappet sammen, tas kjelen av ovnen og avkjøles før hun pakker i poser og fryser ned. Slik kan beboerne på sykehjemmet få nyte godt av høstens godsaker i supper gjennom vinteren.

Selv om kommunen er med i en innkjøpsordning, passer kjøkkensjefen alltid på å sette høstens grønnsaker på menyen. Kortreiste grønnsaker som kålrot, gulrøtter og hodekål er rike på fiber i tillegg til vitamin C og antiok­ sidanter. Derfor er rotgrønnsaker, kål,

poteter og epler ofte på tallerkenen.

– Vi varierer hele året egentlig, men vurderer når det er sesong på enkelte slag. En rett som alltid bringer fram gode minner, er eplegrøt.

LISES LUNE EPLEGRØT TIL FIRE • 5 epler • 8 dl vann • 3 ss sukker • 2 ss potetmel • melk/fløte.

• Skrell eplene og kutt i biter.

• Kok opp vann og sukker i en gryte, ha i eplene og kok møre.

• Lag jevning av potetmel og vann og hell i gryten.

• Kok opp grøten.

• Serveres kald.

• Grøten smaker godt med melk eller fløte.

FOTO: PRIVAT

COLOURBOX.COM

FOTO: PRIVAT

MATPAKKA MI

SUNT OG ØKONOMISK

Kristin Greåker

Helsefagarbeider, Oslo Hva spiser du til lunsj?

Ofte salat eller middagsrester hjemmefra.

Noen ganger kjøper jeg mat i kantina, her er det mye spennende. Det blir likevel oftest medbrakt mat for å spare penger.

Hvorfor akkurat det?

I dag har jeg med en salat med jordbær og mango. Jeg hadde det til kveldsmat i går og laget ekstra slik at jeg kunne ta med i dag.

Er du opptatt av at det skal være sunt?

Ja, det er jeg. Jeg tenker litt på det hele tiden. Det er viktig å dekke næringsbehovet, samtidig vil jeg holde vekta.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / PERSONVERN OVERTRAMP: Miljøterapeut Frederik Thorkildsen har jobbet innen rusomsorgen i 17 år. Han opplevde journalsnokingen som et enormt overtramp.

SE

e eå er

kke

n

e k

ri -

om or

16 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

KOLLEGAER SNOKET I FREDERIKS JOURNAL – De har snoket i det jeg har fortalt til psykologen min om vonde ting fra barndommen og livskriser i voksen alder, sier miljøterapeut Frederik Thorkildsen.

SYKEHUSET:

– EN ALVORLIG KRENKELSE – Urettmessig innsyn i journal er en alvorlig krenkelse av pasientens integritet, og jeg vil gjenta vår beklagelse til pasienten. Dette skal ikke skje, skriver avdelingssjef Bernt Werner Pettersen ved Sykehuset Østfold i en e-post til Fagbladet. Han skriver videre at de har meldt snokingen til Fylkesmannen i Østfold.

Pettersen skriver at det kommer nye tiltak som vil minke risikoen for at folk med tilgang til journaler vil snoke: – I løpet av året innføres to endringer i det elektroniske pasientjournalsystemet som vil redusere risikoen for journalsnoking. Loggen over hvem som har sett journalen vil bli tilgjengelig for pasientene på nett, og tilgangene til medarbeiderne i sykehuset snevres inn.

TEKST OG FOTO: Ø YSTEIN WINDSTAD

D

e to tidligere kollegaene hans ved Sykehuset Østfold har fått skriftlig advarsel etter at de snoket i pasient­ journalen til Frederik Thorkildsen tolv ganger.

– Jeg syns det er merkelig at dette ikke har fått større konsekvenser for dem. De har sluppet unna med en kortvarig advarsel som er mildeste straff. De har snoket i veldig private opplysninger om meg, av ren nysgjerrighet, sier Thorkild­ sen. Han har jobbet som miljøterapeut, behandler og konsulent i rusom­sorgen på Østlandet i 17 år. Journalsnokingen er meldt til både Helsetilsynet og Fylkesmannen av Sykehuset Østfold.

Begge de to tidligere kollegaene har fått skriftlig advarsel fra sykehuset.

– SNOKET SENSITIVE OPPLYSNINGER

Thorkildsen jobbet på samme sted som den ene i nesten ti år. Den andre personen samarbeidet han med over flere år.

Thorkildsen ble ufør i 2015 og gikk til

medisinsk behandling og oppfølging.

Etter en tung periode gikk han til psykolog.

Vinteren 2018 blir han kontaktet av psykologen sin som melder fra om at noen urettmessig har åpnet journalene i over ett år: – De har hatt innsyn i alt jeg har sagt til psykologen min i ett år og en måned.

Der står det informasjon om ting fra barndommen som jeg ikke har så lyst å dele med alle. Det står om livskriser i voksen alder. Det er mye sensitive opplysninger om blant annet min behandling. Den har de fulgt med på, ulovlig.

– Hvilke konsekvenser har dette hatt for deg?

– Jeg har vært alt fra veldig skuffa, irritert til søvnløs over at de vet så mye om meg. Jeg vet jo ikke hva de kan ha delt videre av personlig infor­ masjon om meg, sier Thorkildsen som forteller at de tidligere kollegaene har snoket til sammen tolv ganger i journalene hans. | 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / PERSONVERN

Jeg har vært veldig skuffa, irritert og søvnløs over at de vet så mye om meg.

BLE OPPDAGET AV INNSYNSLOGG

Fagbladet har kontaktet de to ansatte på e-post og SMS om de ønsker tilsvar eller å kommentere saken. Ingen av de to har ønsket å svare på henvendelsen.

Fagbladet har sett den skriftlige beklagelsen som ble sendt ut av helseforetaket han går til behandling i. Der kommer det fram at jour­ nalsnokingen ble oppdaget 28. februar i år. De to tidligere kollegaene har fått skriftlige advarsler for urettmessig innsyn i pasientjournal og brudd på helsepersonelloven, samt helseforetakets retningslinjer. Videre står det at det urettmes­ sige innsynet ble oppdaget etter gjennomgang av innsynslogg for pasientjournal, og at saken også er behandlet internt.

KRITISK TIL REAKSJONEN

Begge de to har jobber som vanligvis ikke gir tilgang til journaler skrevet av en spesialist. De hadde ikke behandlingsansvar for Thorkildsen.

Han mener det er rart at de to i hele tatt hadde tilgang til hans journal. Miljøterapeuten stiller også spørsmål ved konsekvensene snokingen har fått for de to tidligere kollegaene: – Det de har gjort er veldig uprofesjonelt og er ikke bare et brudd på helsepersonelloven. Det er også mer alvorlig fordi det er et brudd på spesialisthelsetjenesteloven. De to har fått en skriftlig «pekefinger» og i tillegg litt kjeft.

Advarslene de har fått blir fjernet i registrene etter to til tre år. Da kan de fortsette sin karriere og bli eksempelvis ledere, med en plettfri CV. I loven står det nevnt reaksjoner som suspensjon, oppsigelse, bøter og fengsel. Disse to har fått en pekefinger, sier Thorkildsen. * 18 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

REAGERER STERKT:

Frederik Thorkildsen forteller han ble sjokkert da han fikk vite at en tidligere mangeårig kollega og en samarbeidspartner hadde snoket 12 ganger i pasientjournalen hans.

Dette er journalsnoking • Helsepersonell kan bare gå inn i journaler på pasienter de har behandlingsansvar for, i forbindelse med behandling.

• Pasienter har rett til fullstendig innsyn i sin egen journal og loggen som viser hvem som har vært inne i journalen.

• Snoking i journaler kan straffes med oppsigelse, bøter, advarsel, suspensjon og tre års fengsel.

• En helsesekretær og lege ble dømt til betinget fengsel i 15 og 30 dager i 2014 for journalsnoking.

• Begge ble varetektsfengslet i tre dager og legen fikk en bot på 30.000 kroner.

• Helsetilsynet gav elleve helsepersonell skriftlig advarsel for snoking i 2017 og ni i 2016.

• Pasienter kan saksøke helsepersonell som har snoket og få erstatning.

• Pasienten har krav på erstatning hvis informasjonen fra snokingen har blitt delt med andre.

• Helsepersonell som blir tatt for snoking risikerer å bli dømt til å betale mellom 25-75.000 kroner i oppreisning.

(Kilde: Sykepleien.no, Jusboka.no)

Ny t go t na de vn fo – r s sa ik m r in m g e

Norges beste innboforsikring er en del av medlemskapet ditt!

I over femti år har vi arbeidet for å gi gode og trygge avtaler til våre medlemmer.

Noe av det vi er mest stolte av er innboforsikringen vår. Snart skifter LOfavør Kollektiv hjemforsikring navn til LOfavør Innboforsikring. Nytt navn, samme gode forsikring.

• • • •

Alt innbo og løsøre er forsikret uten øvre forsikringssum Dekker skader ved brann, vann og tyveri Enkeltgjenstander, samlinger samlinger, smykker og gull er forsikret inntil 300 000,Dekker sykkel- og ID-tyveri, rettshjelp og mye mer

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / SYKEHJEMSMAT

Olemanns siste ønske

– Pappa drømte om en bedre middag med god saus, sier Henriette Heggem.

O

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN

lemann Heggem var svært misfornøyd med maten han fikk på sykehjemmene i Oslo.

Dette kom klart til uttrykk i dødsannonsen som sto på trykk i Aftenposten. Der ble venner og kjente oppfordret til å gi penger til et sykehjem slik at de kan servere bedre mat – og saus – til beboerne.

– For pappa var sausen 90 prosent av midda­ gen, forteller Henriette Heggem.

Det var hun som forfattet dødsannonsen etter at Ole «Olemann» Ingebrigt Heggem døde 23. juli i år.

MANGE GAMLE ER UNDERERNÆRTE

Europeiske studier viser at underernæring varierer fra 36 til 85 prosent blant sykehjems­ beboere. I Norge viser en undersøkelse blant eldre og gamle mennesker som får hjelp fra hjemmesykepleien eller som bor på sykehjem, at 30 prosent lider av underernæring.

Ole Heggem gikk ikke ned i vekt mens han var på sykehjem.

– Det sørget jeg for, konstaterer datteren.

Henriette Heggem fylte kjøleskapet Olemann hadde på rommet med knekkebrød og pålegg.

– På sykehjemmet serverte de bare fint brød, mens han var glad i skikkelig grovbrød, forteller hun.

TAKKET OFTE NEI TIL MATEN

Henriette Heggem forteller at faren ofte ringte til henne og klaget på maten han fikk på sykehjemmet i Oslo.

– Men han sa også ifra når han var fornøyd.

Omtrent en gang i måneden slo han på tråden for å fortelle at «I dag var faktisk maten god».

Olemann hadde arbeidet som stuert og kokk, og han hadde drevet både et cateringfirma og en fjellrestaurant.

– Mat var veldig viktig for ham, forteller datteren.

Hun besøkte sin far mellom tre og fem dager i uka. Da hadde hun enten med seg mat, eller hun tok ham med ut på restaurant.

20 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

– PAPPA VAR IKKE KRESEN

Datteren til Ole Heggem benekter at den kokkeutdannete mannen var spesielt kresen.

– Pappa var altetende, bare maten var god, slår hun fast.

83-åringen bodde på hele seks private og kommunale sykehjem i Oslo før han døde i sommer. Datteren forklarer det med at han først var til utredning, deretter fikk han plass på en avdeling med andre pasienter som hadde kommet mye lenger i sin demenssykdom enn ham. I tillegg flyttet han fordi han mistrivdes, mest på grunn av maten.

– Pappa har alltid sagt at han ikke er redd for

Etter at han kom på sykehjem, sa han at han hadde lyst til å dø.

HENRIETTE HEGGEM

å dø. Men etter at han kom på sykehjem, sa han at han hadde lyst til å dø.

OSLO KOMMUNE BEKLAGER

Anne-Kristin Bjerga Bjåen, avdelingsdirektør for kvalitet og fag i Sykehjemsetaten svarer slik på kritikken fra Henriette Heggem: «Mat og ernæring er et sammensatt tema, som vi jobber mye med på alle sykehjem. Middagen ved sykehjemmene blir stort sett levert fra flere sentralkjøkken og anrettet ved sykehjemmene.

Alle andre måltider lages ved sykehjemmene, og det legges vekt på å involvere beboere som ønsker det i matlagingen. Maten som serveres,

SISTE VILJE: Olemann Heggem ville ha oppgradering av generelt dårlig mat og saus på sykehjemmene.

skal være ernæringsmessig god. Samtidig er vårt mål å skape hyggelige og trygge matopplevelser som fremmer trivsel. Vi synes det er leit at dette ikke var opplevelsen i dette tilfellet.» *

MAT PÅ SYKEHJEMMENE I OSLO Bare ett av Oslos 22 kommunale sykehjem, Økernhjemmet, har lokalkjøkken. De andre får middagene levert fra et sentralkjøkken. Sju av de 27 private sykehjemmene i Oslo har eget kjøkken.

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / MEDLEMSUNDERSØKELSEN 2018

Dette snakker vi om i lunsjen I lunsjpausene er ingen tema tabu, og diskusjonene kan bølge friskt over langbordet i Lier. Men ikke i dag. Bursdagsfeiring trumfer alltid diskusjonene.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: WERNER JUVIK

22 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

D

et er bare å gå etter lyden: Et flerstemt kor med «Hurra for deg som fyller ditt år…» trenger ut i korridoren over Rema-butikken på Lierbyen kjøpesenter. Virksomhetene som hører inn under paraplyen Kultur og fritid i Lier kommune, er samlet til lunsj.

Klokka er halv tolv, kaffe og te står klart på termokannene, og stemningen er god. I dag er

DETTE SNAKKER FAGFORBUNDETS MEDLEMMER OM: 1000 fagforbundsmedlemmer er spurt om hvilke politiske saker som har vært diskutert i pauser på arbeidsplassen deres de siste månedene (flere svar mulig). Dette var de vanligste svarene:

• Samferdsel/kollektivtrafikk 19 % • Skole/utdanning 16 % • Innvandring/integrering/flyktninger 14 % • Eldre 12 % • Bompenger/bomring 12 % har Fagbladet tatt rollen som flue på veggen for å høre hva de kulturansatte i Lier snakker om.

De jobber på rockeverkstedet, i ungdomsavdelingen, med kulturminner og på biblioteket, og hver dag møtes de ved langbordet til lunsj.

– Her er ingen tema tabu, og vi diskuterer ofte politikk. Vi kan være dundrende uenige, og det er helt greit. Det sies at hver femte velger stemmer Frp, men det er ingen av dem i dette rommet. Uansett er jo vi som jobber i administrasjonen partipolitisk nøytrale, forteller de.

Kollegaene henter ut sine små plastbokser med eget navn på fra kjøleskapet.

– Er det mindre sukker i Bare Bra-granolaen enn i First Price sin?

Ingen vet, men diskusjonen ved bordenden er i gang. Om sukker, smak og næringsstoffer. Om hvor nøye de leser eller ikke leser innholdsdeklarasjonen, om at vi kanskje er for opptatt av hva vi spiser.

VÅTT I VASSFARET

den faktisk ekstra god. Yngvild Mehren Nystrøm og Nina Nina Gusman Toft har bursdag, vimplene i taket har fått selskap av girlander og ballonger – og en kollega har bakt en høyreist eplekake.

SUKKER OG SUNNHET

I en stor medlemsundersøkelse har Fagforbundet spurt hvilke politiske saker medlemmene snakker om i lunsjen på jobben. I den anledning

DISKUSJONSGLEDE: Rundt

lunsjbordet i Lier tør de å være dundrende uenige.

Fra venstre: Yngvild Mehren Nystrøm, Vibeke Clausen, Frøydis Rui-Rahman, Pål Emil Berg (med tatoos) Kari Tomine Isene Bodnar og Rise Cecilie Moe.

Noen går for variasjon, andre holder seg til det faste. Som Cathrine. Hun holder opp et glass med grønn etikett.

– Jeg har vært 43 år i arbeidslivet og har spist Frokostsalat hver dag i alle år. Den er alltid fresh, ikke som leverpostei, pølser og ost som andre her spiser, og som plutselig er mugne. Det eneste jeg bekymrer meg for, er at den plutselig en dag er borte fra butikkhyllene, sier Kathrine Hoem.

Yngvild Mehren Nystrøm forteller om helgens overnattingstur som skulle foregå under åpen himmel, men endte i telt.

– Det var ekstremt bløtt. Kanskje fordi det heter Vassfaret.

Fra det vasstrukne terrenget i Vassfaret glir samtalen sømløst over til sommerens ekstreme tørke og brannene som svidde av flere mål med skog.

Men brennhete politiske diskusjoner står ikke på menyen i dag. * | 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | BARNEPLEIAR

– Barna klamrar seg til livet Barnepleiar Laila Bøthun steller barn som er fødde altfor tidleg. Ho blir skremt når politikarar vil flytte abortgrensa til veke 24.

P

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

appa Daljit Singh rettar på luene og småpratar med dei to småjentene. Dei er ikkje lengre enn ein vaksen underarm og veg fem kilo til saman. Dei ligg i den vesle dobbeltsenga, eit trygt lite reir for nyfødde.

Barnepleiar Laila Bøthun står ved sida og ser på. Med hendene på ryggen.

– Det er først og fremst pappa som skal bli kjent med barnet og trygg på si nye rolle som forelder. Mi oppgåve er å støtte og vegleie, seier Laila.

Innimellom nikkar ho anerkjennande til faren og gjev råd når han lurer på noko.

Dei to jentene er blant dei store babyane på intensivavdelinga for nyfødde på Barnesenteret ved Ullevål sjukehus i Oslo. Dei kom til verda ved keisarsnitt etter litt over 36 veker, om lag fire veker før termin.

KLAMRAR SEG TIL LIVET

På Barnesenteret er dei aller minste kanskje dei aller største mirakla. Laila fortel at det blir fødd fleire og fleire barn som veks opp og klarer seg fint etter 24 vekers svangerskap.

– Dei er sterke sjølv om dei er små, og vi ser at dei klamrar seg til livet, fortel ho.

24 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

+ BEST MED JOBBEN Når barnet har det bra og blir tatt godt vare på av trygge foreldre.

STØRST UTFORDRING Det hender eg ikkje får tid nok til å vegleie foreldra.

Barnepleiaren syns difor det er skummelt at fleire ungdomspolitikarar no tek til orde for å utvide grensa for sjølvbestemt abort frå 12 til 18 eller 24 veker.

– Hårreisande. Vi bergar jo barn allereie i veke 22, seier ho.

Fagleg leiar i Norsk nyfødtmedisinsk nyfødtregister, Arild Rønnestad, opplyser at i åra 2014–2017 overlevde 16 barn som var fødd i veke 22. Barn som er fødde mellom veke 22 og 27, blir rekna som ekstremt premature.

KJÆRLEIK MÅ TIL

Laila jobbar tett med familien til dei små som kjem til intensivavdelinga.

– Ei rettesnor for meg i møte med familiane er at magefølelsen til mor er riktig inntil det motsette er bevist, seier barnepleiaren.

Ho meiner at omsorga og kjærleiken til barnet kjem av seg sjølv viss foreldra kjenner seg knytt til barnet. Hud mot hud-kontakt er i hennar auge det som skal til for å styrke denne kjensla hos foreldre.

– Ei av mine oppgåver er å gjere foreldra trygge. Da får dei små det dei treng: kjærleik, meir kjærleik og endå meir kjærleik. Får dei det, går det barnet vel, meiner Laila.

I så måte er det liten tvil om at jentene til

DIFOR BLEI EG BARNEPLEIAR Barn er sårbare menneske, og dei treng ein god start for å få eit godt liv. Det er fint å få vere med i denne første, viktige tida i barnas liv.

TETT PÅ: Barnepleiar Laila Bøthun blir godt kjend med dei små og familien deira på intensivavdelinga for nyfødde på Ullevål.

Namn: Laila Bøthun Alder: 40 år Yrke: Barsel- og barnepleiar Bor: Bærum

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | BARNEPLEIAR

KUNSTEN Å HALDE SEG I RO: Barnepleiaren støtter og vegleidar medan pappa blir trygg på nye oppgåver.

Ravinder og Daljit er heldig stilte. Foreldra stråler om kapp; han ståande ved stellebordet medan han kler på storesøster; ho sit i lene­ stolen og ventar på å få gje barnet mat.

TRENG OFTE EKSTRA ERNÆRING

Laila får god bruk for vidareutdanninga ho har som ammevegleiar. Ho forklarer at det er såpass komplisert å få i seg mjølk at dei minste kan gløyme korleis det skal gjerast frå gang til gang.

Det er eit krevjande koordinasjonsarbeid å suge, puste og svelgje samstundes. Uansett om det skjer med pupp eller flaske.

Barnepleiarane legg ein sonde for ekstra tilførsel av mat frå nase til mage på dei aller fleste barna som er fødde for tidleg.

– Berre viss mor ikkje får opp produksjonen, får barnet flaske, fortel ho.

Det er slett ikkje heile dagen at barne­ pleiarane på intensivavdelinga står roleg og vegleiar nybakte foreldre. Alarmen går rett som det er, og da kan det stå om livet til ein av dei små.

26 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

FOR TIDLEG FØDDE • Eit svangerskap varer i cirka 40 veker.

Om lag ti prosent av alle barn blir fødde for tidleg.

• Dei som blir fødde før veke 37 i svangerskapet eller som veg under 2,2 kilo, blir rekna som premature.

• Vanlege komplikasjonar den første tida er låg kroppstemperatur, risiko for pustestopp og fare for infeksjonar av di immunforsvaret ikkje er ferdig utvikla.

FLASKE: Storesyster har amma, men treng påfyll frå flaske.

– Heldigvis er vi eit team med brei kompetanse, og vi arbeider godt i lag, syns Laila.

Ein slik situasjon kan oppstå til dømes når eit av barna sluttar å puste.

– Eit prematurt barn kan rett og slett gløyme å puste, fortel barnepleiaren.

Da fell pulsen fort, og barnet får ikkje oksygen.

Pleiarane må da hjelpe barnet med å få i gang pustefunksjonen igjen.

BARNEPLEIAR • Barsel- og barnepleie er ei vidareutdanning for helsefagarbeidarar.

• Barnepleiarane kan mellom anna assistere ved fødsel, vegleie barselkvinner i amming og pleie nyfødde og sjuke barn.

• Fagskolen i Østfold, Fagskolen Innlandet og Folkeuniversitetet har Nokut-godkjend vidare­ utdanning i barsel- og barnepleie.

• Dei fleste barsel- og barnepleiarar arbeider på føde- og barselavdeling, barneavdeling, intensivavdeling for nyfødde på sjukehus og på avanserte heimesjukehus.

• Fagforbundet har om lag 1100 medlemmer i denne yrkesgruppa.

Kilde: NOKUT og Fagforbundet

Vil endre abortlova

Etter abortlova frå 1975 er det kvinna sjølv som avgjer om ho vil gjennomføre svangerskapet eller ikkje «såfremt inngrepet kan skje før utgangen av tolvte svangerskapsuke….».

Fleire politiske ungdomsorganisasjonar er nå på gli i abortspørsmålet. Leiar i Unge Venstre, Sondre Hansmark, har gått lengst. Han går inn for å utvide retten til sjølvbestemt abort frå 12. til 24. veke.

På den andre sida står KrFU. Dei har tidlegare støtta abortlova, men går nå imot sjølvbestemt abort.

TETT PÅ BARN MED ABSTINENS

Ein stor del av kvardagen til barnepleiarane på Ullevål går med til medisinske oppgåver som å teste barna for sjukdommar og førebyggje skadar. Dei gjennomfører nyføddscreening, testar for Føllings sjukdom og tek blodprøve for å avsløre gulsott, lågt blodsukker eller mangel på vitamin og mineral.

Ei lita, men krevjande pasientgruppe på intensivavdelinga for nyfødde er barn til rusmisbrukarar. Barnepleiarane er den yrkesgruppa som arbeider tettast på desse barna. Dei blir godt kjende med dei små, for dei er ofte innlagde til observasjon og behandling

KVAR TREDJE TIME: Laila Bøthun sjekkar sonden fra nase til mage før kvart måltid. Sonden må liggje rett slik at mjølka går ned i magesekken og ikkje til lungene.

i fleire månader. Dersom dei har abstinens, får dei morfin i stadig mindre doser.

INGEN KVILEHEIM

Pappa Daljit er ferdig med å stelle storesøster.

Han har vore på denne avdelinga saman med familien i to dagar etter det planlagde keisar­ snittet for ei veke sidan. Kvar tredje time må han sjekke temperaturen, skifte bleie og leggje jentene til mors bryst eller gje mjølk frå flaske.

Han syns det er godt å ha fagpersonell rundt seg heile tida, mellom anna av di det ikkje er lett å vite om barna får nok næring.

– Dette er ingen kvileheim, ler han. n | 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / AKTUELT

FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SLØRDAL

* I 2017 brukte helse- og omsorgssektoren i kommunene for første gang over én milliard på å leie inn vikarer fra vikarbyråer. Det er en økning på 23 prosent fra 2016, viser tall som BursonMarsteller Norge AS har hentet inn på vegne av Norsk Sykepleierforbund.

– Vi har et formidabelt behov for å rekruttere kvalifisert helsepersonell i framtida. Da er det en svært dårlig attest for regjeringen å ty til midlertidighet og innleie, sier stortingsrepresentant for Ap, Ingvild Kjerkhol (bildet).

Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson for Høyre, sier at man må bruke vikarer for å sikre pasientene den hjelpen de trenger så lenge det er store utfordringer med rekrutteringen. (ANB)

Stortingsrepresentant Ingvild Kjerkol (Ap)

FOTO: COLOURBOX.COM

KOMMUNENE BRUKER OVER ÉN MILLIARD PÅ VIKARER

KUTTET EGENMELDINGSDAGER – SYKEFRAVÆRET GIKK OPP * Etter at Arbeids- og sosialdepartementet påla Mandal kommune å avslutte tillitsprosjektet som ga ansatte inntil 365 dagers egenmelding og tett oppfølging hvis de ble sykmeldt, har sykefraværet skutt i været.

I fjor var sykefraværet blant de kommunalt ansatte i Mandal på 6,7 prosent i første halvår. I år var det på 8,3 prosent, ifølge ferske tall fra Statistisk sentralbyrå. Det høyeste siden 2003.

Personalsjef Siren Vetnes

Johannessen har ikke noen klare svar på hvorfor sykefraværet har økt så dramatisk, men sier til Kommunal Rapport at det kan ha noe å gjøre med at kommunen fra 1. januar i år måtte avslutte sitt tillitsprosjekt.

Hovedtillitsvalgt Anne Mette Foshaugen mener kommunen burde fått fortsette med ordningen.

– Det er fullt mulig å drive god sykefraværsoppfølging uten en ordning med egenmeldingsperiode i inntil ett år, sier statssekretær Morten Bakke i en epost til Fagbladet.

FOTO: COLOURBOX.COM

KS: – BEMANNINGSNORMEN VIL MANGLE ÉN MILLIARD JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

28 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

* Ifølge kommunenes interesseorganisasjon KS er bemanningsnormen og pedagognormen i barnehagene fra neste år kraftig underfinansiert. KS mener kommunene trenger 400 millioner kroner for å oppfylle normene. I forslaget til kommunebudsjett er det lagt inn drøyt 100 millioner. Fra 2021, når normen er fullt innført, har KS beregnet underfinansieringen til om lag 1 milliard kroner i året.

FOTO: COLOURBOX

SVART ØKONOMI / PÅ JOBB

«Det er god samfunnsøkonomi å ansette flere kemnere.»

SIGRID KLÆBOE, TAX JUSTICE NETWORK

Lønnsomme byråkrater Nye tall fra Danmark viser at hver ansatt som jobber med å avdekke svart arbeid, i snitt drar inn over tre millioner kroner til fellesskapet.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

DET VISER TALL fra den danske Skatte-

forvaltningen.

– Det er god samfunnsøkonomi å ansette flere kemnere, men det er viktig at fokuset også rettes mot de store selskapene og mot de rikeste. Forskningen viser at det er de mest velstående i Skandinaviske land som unndrar mest skatt, rundt 25 prosent, sier Sigrid Klæboe, daglig leder i organisasjonen Tax Justice Network.

Det er ofte kemnere og folk ansatt på

SVART ØKONOMI • Skatteetaten tror fellesskapet går glipp av opp mot 60 milliarder kroner i året.

• Det tilsvarer 60.000 nye sykehjemsplasser.

• Pengene forsvinner ved at folk sniker seg unna skatt, moms og avgifter.

• En dansk undersøkelse viser at de som avdekker svart økonomi, i snitt tjener inn over tre millioner kroner i året.

SK AT TEETATEN OG LO I DANMARK

skattekontorene og a-krimsenter som avdekker den svarte økonomien. MDGs stortingspolitiker Une Aina Bastholm har kalt disse yrkesgruppene for Norges mest lønnsomme byråkrater.

– De danske tallene viser at Bastholms beskrivelse er veldig god, mener Trond Finstad, som er leder for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet og selv kommer fra jobben som kemner.

Han får støtte av den prisvinnende gravejournalisten Einar Haakaas, som har avdekket og skrevet om noen av de største arbeidslivskrim-sakene i Norge. Han sier at selv om kemnerne er lønnsomme, har de krevende arbeidsforhold.

– Jeg ser at spesielt kemnerkontorene har veldig lite ressurser etter hvert, og veldig mange kemnerkontor er slått sammen, sier forfatteren. *

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / FAGSKOLE

Nå kan Hilde mer enn ped-lederen Etter at barne- og ungdomsarbeider Hilde Åsen tok 60 studiepoeng på fagskolen, er hun den i barnehagen som kan mest om barn med særskilte behov.

H

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: WERNER JUVIK

ilde, se her. Hvilket flagg er det?

Reisevante kravler barna i Sinsen barnehage rundt barne- og ungdomsarbeider Hilde Åsen og leter på kartet til de finner Ghana, på venstre side der Afrika tar en brå sving nedover igjen.

– Vi har flydd til mange land. Egypt. Nord­ polen. Hollywood, ramser de opp.

Ungene forteller begeistret og er helt uberørte av at Hilde nettopp i går fikk vite at hun besto eksamen og nå er fagarbeider med en fagskolegrad i «Barn med særskilte behov».

SLAPP 80.000 I SKOLEPENGER

I to år har Åsen studert pedagogikk, forebyggende og helsefremmende metoder for bedre å kunne følge opp barn med spesielle behov. Det var faglig krevende. Klassen hennes startet med 29 elever, men bare 16 gikk opp til eksamen.

– Jeg tok fagbrevet på kveldstid, likevel var jeg overhodet ikke forberedt på at det krevde så mye innsats for å ta ett årsstudium på deltid. Med tolv store innleveringer i tillegg til praksisoppgave på 25–30 sider har det blitt lite frihelger de to siste årene, sier Åsen.

Hun er en av 260 heldige barne- og ungdoms30 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

FAGSKOLE KAN GI 20.000 EKSTRA I LØNN Fagforbundet har lenge krevd at fagskole skal gi lønnsopprykk. Fra og med august 2017 gir fagskoler med 60 fagskolepoeng opptil 20.000 kroner.

Avtalen gjelder bare for kommunale fagarbeidere med ett års relevant fagskole, og dersom arbeidsgiver anser utdanningen relevant for arbeidet. Noen private barnehager gir også tillegg.

arbeidere som for to år siden fikk tilbud om gratis fagskole. Det var første gang at barneog ungdomsarbeidere fikk dette tilbudet.

Fortsatt er gratis fagskole et tilbud til et fåtall av de 20.000 barne- og ungdomsarbeiderne i Norge. Et fagskoleår koster omkring 80.000 kroner i skolepenger. Tekniske fagskoler og 13 fagområder for helsefagarbeidere har vært gratis i årevis.

Fagforbundet har i mange år arbeidet for at fagskoler for barne- og ungdomsarbeidere også skal være gratis, på lik linje med høyskole- og universitetsfag. Foreløpig er det bare et tilbud til noen få.

ALDRI MER… ELLER?

– I går tenkte jeg at jeg aldri mer skulle studere.

I dag er jeg ikke like fremmed for tanken. Jeg har lært så mye, og det er gøy. Så hvem vet?

Men barnehagelærer vil hun ikke bli.

– Jeg har flere års erfaring som leder på dispensasjon fra kravet om å være barnehage­ lærer. Men det er ikke det jeg vil. Jeg vil jobbe direkte med barna, sier hun.

Hjertet banker ekstra hardt for barn som trenger ekstra støtte.

– Når vi observerer at en unge trenger mer oppfølging, kan det ta både ett og to år før vi får

Når vi observerer at en unge trenger mer oppfølging, kan det ta både ett og to år før vi får spesialpedagogisk hjelp. Det er for seint i små barns liv.

HILDE ÅSEN, FAGARBEIDER MED FAGSKOLEGRAD

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / FAGSKOLE

HILDE SE HER: Reiseglade unger kravler både på Hilde og kartet.

spesialpedagogisk hjelp. Det er for seint i små barns liv. Vi må ha denne kompetansen i alle barnehagene.

– Jeg bruker det jeg lærte på skolen hver dag.

Også ansatte fra de andre avdelingene spør om tips og metoder.

TIDLIG INNSATS ER VIKTIG

Pedagogisk leder Lene Nedrejord var overrasket over omfanget av studiet.

– Jeg skjønte etter hvert på oppgavene, problemstillingene og begrepsbruken at dette studiet er omfattende, sier Nedrejord.

Studiet er tett knyttet til arbeidshverdagen.

Hildes ti uker lange praksisperiode var i Sinsen barnehage der hun hadde ukentlige veiledningstimer.

– Oppgaven hennes var å lage et opplegg for barn som trengte spesiell oppfølging hos oss.

Det var veldig nyttig for barnehagen. Vi har hele tiden barn som strever og tidlig innsats er kjempeviktig.

32 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

FAKTA OM FAGSKOLER • Bygger på videregående kunnskap.

• Varer fra ett halvt til to år.

• Korte og yrkes­ rettede utdanninger.

• Noen tilbyr deltids- og nettkurs.

• Omkring 15.000 tar et fagskolestudium årlig.

• Gir rett til lån og stipend fra Lånekassa.

• Gir mulighet for stipend fra Fagforbundet.

– Det er godt å jobbe med mennesker som har spisskompetanse. Hilde har mer kompe­ tanse på spesialpedagogikk enn meg, påpeker Nedrejord.

MUMIEN VÅKNER

Inne i gymrommet suser den myke frisbeen tvers over rommet og inn i klatreveggen der det allerede henger to sprellende unger.

Midt i rommet står en myk gummikasse.

Plutselig går lokket opp.

– Whæææ. Jeg er en mumie.

– Som du skjønner reiste vi lenge i Egypt, sier Hilde lattermildt, mens hun holder øye med at bare en av gangen hopper på trampolinen.

Brått triller tårer og snørr. Mumien er igjen blitt til en liten gutt som trenger trøst.

– Hilde, stønner han.

– Oj, så dumt at det gjør vondt, trøster Hilde.

Og straks går det bedre. Mumien kryper tilbake, ned i den røde sarkofagen med blått og grønt lokk – kanskje for noen tusen år til. *

I samfunnet SPANIA 468

NORGE 338 SVERIGE: 295 POLEN: 254

USA: 352

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

Antall personer med kreft per 100.000 innbyggere.

AUSTRALIA: 468 NORGE I VERDEN

Høyest andel kreft

sprer også kreften seg. Dermed blir det dannet en kreftsvulst. Årsaker til kreft kan for eksempel være levemåte (tobakk, alkohol og kosthold) eller arv.

Men hvordan oppstår egentlig kreft? Når celler skal produseres, må cellene doble arvestoffet – eller DNA-et – sitt.

Kreft oppstår hvis det blir en skade i arvestoffet, og etterhvert som cellene fortsetter å dele seg til flere,

44 S

Ina jobber i privat sektor og taper tjenestepensjon med mindre Ap og SV får gjennomslag for nytt forslag.

48 S

Ina Libak er nyvalgt leder i AUF: – Jeg ble skutt på Utøya fordi jeg er AUFer.

54 S

VISSTE DU AT ... * * På verdensbasis dør 8,2 millioner mennesker av kreft hvert år. Dette utgjør 14,6 prosent av alle dødsfall.

Det fins forskjellige måter å behandle kreft på. Ulike krefttyper krever ulike behandlingsmåter.

Eksempler er cellegift, strålebehandling og kirurgi.

Sjansene for å overleve kreft er høyere jo yngre du er. Siden levealderen i

Drammen og Oslo er blant de første kommunene i landet som innfører språkkrav for helsefagarbeidere.

Norge er høy, øker også krefthyppigheten i befolkningen. * Med dagens kreftøkning vil hver tredje nordmann få kreft innen de er 75 år.

* Menn har litt større sjanse for å få kreft enn kvinner. I 2011 var det nesten 30.000 krefttilfeller i Norge. 54 prosent av disse var menn og 44 prosent var kvinner. * Lungekreft er den krefttypen som gir flest dødsfall totalt blant kvinner og menn. I 2016 døde 2200 av lunge- og luftrørkreft.

Noen kommuner klarer å putte fargekartet inn i kommunebudsjettet.

FOTO: MARIE OT TERDAHL-JENSEN

Det fins 200 forskjellige krefttyper. Lungekreft og tykktarmskreft er blant de vanligste typene av kreft hos både kvinner og menn, mens prostatakreft hos menn og brystkreft hos kvinner er også utbredt.

COLOURBOX.COM

(KILDE: WORLD CANCER RESEARCH FUND)

RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

Kilder: Folkehelseinstituttet, Universitetet i Bergen, Kreftregisteret | 2016 | 2018| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 33

Tema: Språkproblemer

Tar grep mot dår l 34 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

«Vi har ikke gått i tottene på hverandre ennå.»

r lig norsk

ELNA (97)

Pårørende klagde stadig på at helsearbeiderne snakket for dårlig norsk.

Da innførte Drammen kommune språkkrav for helsepersonell.

D

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: WERNER JUVIK

avinder Kaur (30) setter fra seg brettet med kaffe og småkaker på bordet, vender seg mot 97 år gamle Elna Kristensen og møter blikket hennes. Den eldre damen som bor på Fjell bo- og servicesenter i Drammen, takker med et vennlig smil. Det er ikke alltid de forstår hverandre, men de prøver så godt de kan.

– Vi har ikke gått i tottene på hverandre ennå, sier Elna.

Davinder ler. Hun begynner å snakke om noe annet. Det viser seg at pleieren egentlig ikke forstod så mye av det den gamle sa. Når den ene har snakket norsk i nesten hundre år og den andre bare i seks, er det kanskje ikke så rart det oppstår forvirring.

– Det kan bli litt klabb og babb innimellom, smiler Elna.

STORT PROBLEM

Davinder og Elna er ikke de eneste som har vanskeligheter med å forstå hverandre.

Allerede i 2009 kom det en under­søkelse som viste at Helsetilsynet lenge hadde vært bekymret for at helseper­sonell snakket for dårlig norsk. | 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 35

Tema: Språkproblemer

Seks år senere ble det gjort en ny undersøkelse blant sykepleiere som viste at 90 prosent av de som svarte, opplever språkproblemer i helse­ vesenet.

I Drammen mottok kommunen i flere år tilbakemeldinger fra pårørende om at ansatte i helse- og omsorgssektoren snakket for dårlig norsk. Mange eldre og pårørende hadde problemer med å forstå hva som ble sagt. Derfor innførte kommunen i 2016 språkkrav for helsepersonell.

Davinder, som opprinnelig kommer fra India, er blant de 145 helsearbeiderne som var ansatt før kravet kom. Etter jul skal hun og de andre få ekstra opplæring.

– SPRÅK HELT AVGJØRENDE

Hvis en ansatt snakker for dårlig norsk, kan det oppstå misforståelser som igjen kan være en fare

VIL LÆRE MER: Davinder Kaur (30) kom som au pair fra

India i 2012. Hun fikk dekket norskopplæring av dem hun bodde hos, men fikk aldri fullført nivå B2. Det vil hun gjøre nå.

36 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

DET NYE AUTORISASJONSKRAVET 1. Søkerens utdanning vurderes som jevngod med tilsvarende norsk utdanning.

2. Søkeren må dokumentere norske språkferdigheter som tilsvarer B2 på Europarådets nivåskala for språk (CEFR) (f.eks.

Bergenstesten), gjennomføre og bestå kurs i nasjonale fag, kurs i lege­ middelhåndtering (gjelder kun for sykepleiere, leger, tannleger og farmasøyter) og fagprøve (gjelder kun for helsefagarbei­ dere, sykepleiere, leger og tannleger).

for pasientsikkerheten. Det mener Edith Roth Gjevjon, studieleder for bacheloravdelingen ved Lovisenberg Diakonale Høgskole. Hun mener språk er helt avgjørende for helsepersonell.

– Du må forstå informasjonen om pasientens tilstand, og pasienten må forstå hva du sier og hvorfor du sier det, sier Gjevjon.

– Vi trenger pleiehendene, men vi trenger først og fremst ansatte som kan utføre helse­ hjelpen av høy kvalitet. Dårlig språk kan ikke utfordre pasientsikkerheten, legger hun til.

FOTO: WERNER JUVIK

FLERE FALLER UTENOM

Nettopp av hensyn til pasientsikker­heten innførte norske myndigheter i 2017 nye krav til helsepersonell fra land utenfor EU for at de skal få norsk autorisasjon.

Dette gjelder for faste ansatte og vikarer som tok utdanning etter 1. januar 2017. I kravet ligger det blant annet at du må være på språknivå B2 for å få jobb i Norge. Det vil si at du kan kommunisere med en norsk person uten problem.

Kanskje bruker du noen feil ord, men du vil lett

BEHOV: – Språk er det

viktigste verktøyet vi har i omsorgsyrket. Det er gjennom språket vi kan fange opp behovet til de eldre, sier Lill Irene Solheim, avdelingsleder ved Fjell bo- og service­ senter.

kunne oppklare eventuelle misforståelser. Det finnes til sammen seks språknivåer, der A1 er det laveste nivået og C2 er det høyeste. Imellom har du A2, B1, B2 og C1.

Men mange faller utenfor kravet. Det gjelder for eksempel ikke for dem som tok utdanning utenfor EU før 1. januar 2017, og det gjelder ikke for dem som kommer fra EU. Kravet gjelder heller ikke for ufaglærte vikarer siden de ikke har autorisasjon.

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 37

Tema: Språkproblemer

SPRÅKKRAV I BARNEHAGER

I barnehager har myndighetene derimot innført nasjonalt språkkrav. Fra 1. august 2018 må alle som ønsker å jobbe i barnehage og som snakker et annet språk enn norsk eller samisk, være på nivå A2 i skriftlig og nivå B1 i muntlig.

Det er mange minoritetsspråklige ansatte i barnehager, men det er det også i helsesektoren.

Så hvorfor er det ikke innført nasjonale språkkrav for helsepersonell? Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet Anne Grethe Erlandsen (H) mener det er arbeids­givers ansvar.

– Det er selvfølgelig viktig at helsepersonell kan tilstrekkelig norsk, men det er primært arbeidsgivers ansvar å sørge for at de ansatte har språkkunnskapene som skal til for de oppgavene som skal gjøres.

OPP TIL ARBEIDSGIVER

Det er med andre ord opp til hver enkelt arbeidsgiver hvor mye de skal satse på de ansattes språkferdigheter. I Oslo kommune begynte de med dette for over ti år siden.

Siden 2010 har det vært et krav at alle som søker på både faste- og deltids­stillinger som helsefagarbeider i Oslo kommune, skal ha norsk på B2-nivå, altså høyere mellomnivå.

– Dette er gjort for at pasientsikkerheten skal ivaretas, forteller leder for Sykehjemsetaten, Helge Jagmann.

Alle sykepleiere og leger må ha C1, det nest høyeste nivået, hvis de skal jobbe i Oslo kommune. Sistnevnte er strengere enn de nasjonale kravene som ble stilt for utdannede sykepleiere utenfor EU i 2017.

– Det er bra at myndighetene har begynt å stille visse krav til helsepersonell for å få norsk autorisasjon. Men det er synd at de har lagt seg lavere enn oss, sier Jagmann.

– KAN IKKE TVINGE

Ikke alle som ble ansatt før kravene ble innført, er på et høyt nok språknivå.

– Vi har lenge tilbudt språkkurs, men det er fortsatt flere som ikke har gode nok ferdigheter.

38 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

«Vi kan ikke tvinge folk til å bli bedre i norsk.»

HELGE JAGMANN LEDER FOR SYKEHJEMSETATEN I OSLO

POSITIV: Avdelingsleder Tone Bolstad ved Fjell bo- og

servicesenter er positiv til språkkravet i Drammen kommune. – Det vil bedre kvaliteten hos oss og i hele kommunen, sier hun.

SPRÅKKRAV TIL HELSEPERSONELL SPRÅKNIVÅER

KRAV TIL SPRÅKKUNNSKAP

Europeisk standard for språksertifisering:

DRAMMEN: Høyskolepersonell: B1/B2 (skriftlig), B2 (muntlig)

A1 Nybegynner

Helsefagarbeidere/hjelpepleiere: A2/B1 (skriftlig), B1 (muntlig)

A2 Litt øvet B1 Mellomnivå B2 Høyere mellom­ nivå: Kravet for Opptak til høyere utdanning C1 Høyere nivå C2 Språkferdigheter nesten på nivå med morsmåls­ bruker

Fagrådgivere/ledere: B2 (skriftlig), B2 (muntlig) Medarbeidere uten fagutdanning: A2 (skriftlig), B1 (muntlig) Andre stillinger: A2 (skriftlig), A2 (muntlig) OSLO: Leger/sykepleiere C1 Helsefagarbeidere B2 Assistenter B1 Gjelder både faste stillinger og ekstravakter Kilde: Kompetanse Norge

Vi kan ikke tvinge folk til å bli bedre i norsk.

Derfor må vi gi dem motivasjon til å gjennomføre kurs, sier Jagmann.

Lokkemidlene er at de kan gjennomføre det gratis i arbeidstiden, at de får fordeler ved å ha bedre norskferdig­heter både på og utenfor arbeidsplassen og at med norsk på B2-nivå kan du ta høyere utdanning.

Anita Lund, leder for seksjon helse og sosial i Fagforbundet Oslo, er fornøyd med språkkravene i hovedstaden, i hvert fall på papiret.

– Med mangel på gode fagfolk og en hektisk hverdag med mange uforutsette hendelser er det fort gjort å ta noen snarveier. En leder som mangler ansatte, vil kanskje ikke bry seg med det muntlige bare papirene er i orden, sier hun.

Tilbake på Fjell bo- og servicesenter venter Davinder Kaur på svar om hvilket språklig nivå hun ligger på etter kartleggingen. Hun har allerede bestått nivået som kommunen krever av henne. Likevel ønsker hun å fullføre B2 slik at hun kan ta sykepleierutdanning og bli enda bedre i norsk. De som ikke tilfredsstiller kravene etter kartleggingen, beholder likevel jobben.

– Da må vi i så fall vurdere om det skal iverksettes ytterligere tiltak som for eksempel mer norskopplæring, sier Lisbeth Bakken, utviklingsleder i Drammen kommune.

Avdelingslederne ved Fjell bo- og servicesenter, Tone Bolstad og Lill Irene Solheim, mener språkkravet i kommunen var kjærkomment, og de er glad for at ansatte nå kartlegges.

– Vi har sett behovet for dette lenge, men vi har kanskje ikke vært tydelig nok på det oppover i systemet, sier Solheim.

Hun tror at noen av de som fikk ansettelse før språkkravet kom, kanskje ikke hadde fått jobben med det nye språkkravet.

Uten dette dyttet fra kommunen, hadde ikke sykehjemmet hatt ressurser til å hjelpe de ansatte til å bli bedre i norsk.

– Derfor hadde vi nok ikke gjort mer enn å forsikre oss om at alle de nye vi tar inn, er innenfor språkkravet. *

FOTO: TRI NGUYEN DINH

KJÆRKOMMENT

– For strenge språkkrav til helsefagarbeidere Vi må ikke stille høyere krav til fremmedspråklige enn vi ville gjort til norsktalende søkere, mener avdelingsleder i Kompetanse Norge.

Kompetanse Norge, et direktorat underlagt Kunnskapsdepartementet, har ansvaret for norskprøven for voksne innvandrere.

Espen Brynsrud, avdelings­leder i Kompetanse Norge, er positiv til

at arbeidsgivere etterspør norskkunnskaper, men syns et krav om B2, altså tredje høyeste språknivå, som et generelt krav til helsefagarbeidere, er for strengt.

– Det er viktig at kravene som blir stilt, er relevante og ikke for høye sammenlignet med oppgavene den ansatte skal utføre, sier Brynsrud.

Han er opptatt av at kravene ikke diskriminerer, særlig fordi arbeidslivet er en viktig opp­ læringsarena og fordi helse- og omsorgsfag generelt er en viktig arena for minoritetsspråklige arbeidstakere.

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 39

I SAMFUNNET / KOMMERSIELL VELFERD

FORSKER:

– Nå blir det svenske tilstander

Norges største selskap i omsorg og barnevern skal selges til en svensk velferdsgigant.

Eieren har milliarder i overskudd, men bidrar med bare småpenger til felleskassa.

D

TEKST: OL A TØMMER ÅS

e siste årene har kommunene og politikerne sluppet flere private aktører til for å utføre tjenester som eldreomsorg, barnevern og rusomsorg. Det har vist seg å være god butikk. Det norske selskapet Aleris er blant konsernene som har vokst kraftig.

Aleris har kjøpt opp og slått sammen en lang rekke mindre aktører.

Nå er det Aleris sin tur til å bli kjøpt opp av en gigant, svenske Ambea, som har morselskap i Luxembourg. Konsernets eier noterte i fjor et driftsoverskudd på to milliarder kroner, men betalte mindre skatt enn en norsk tenåring på sommerjobb.

Det viser regnskapene i Luxembourg, som Fagbladet har fått tilgang til.

TIDENES STØRSTE OMSORGSKONSERN

Tidlig tirsdag morgen 16. oktober blir alle tillitsvalgte og ledere i Aleris omsorg bedt om å stille til telefonkonferanse. Meldingen er: Det er inngått avtale mellom Aleris og svenske Ambea. Selskapet kjøper opp all omsorgsvirksomhet i Aleris i Norge, Danmark og Sverige for 2,6 milliarder kroner. Overtakelse skal skje på

40 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

nyåret 2019 såfremt konkurransetilsynet i de respektive landene godtar det.

Det nye konsernet vil bli Nordens største og være markedsledende i Skandinavia. Det vil ha avtaler om tjenester med det offentlige for 10,6 milliarder kroner, innen eldreomsorg, drift av sykehjem, barnevern, rusomsorg, personlig assistanse og psykisk omsorg.

HVEM EIER OMSORGSLEVERANDØREN?

Fagbladet har fått tilgang til siste årsregnskap og stiftelsespapirene til morselskapet Actor S.C.A. i Luxembourg. Selskapet ble opprettet 8. mars 2010. Det oppgis verken hvem som er direktør, øvrig ledelse eller eiere. I forbindelse med oppkjøpet blir det likevel opplyst fra Ambea at investorene KKR og Triton kontrollerer selskapet med en eierandel på 50,1 prosent. (se faktaboks) Regnskapet forteller at i fjor noterte Actor S.C.A. et driftsoverskudd på i overkant av to milliarder svenske kroner, og det ble betalt litt over 22 tusen kroner i skatt til Sverige.

SPESIELT FOR SKATTEPARADISER

– Med morselskap i Luxembourg har konsernet mange finansielle instrumenter for å unngå skatt, som ikke ville blitt godtatt om det hadde

BLIR AMBEA: Lambertseter

sykehjem er en av 305 virksomheter i Aleris som nå blir Ambea. Det kommende megakonsernet vil bli Nordens største.

SALGETRIS AV ALE G OMSOR Actor S.C.A. er morselskapet til Ambea, selskapet som kjøper Aleris omsorg.

Actor S.C.A blir kontrollert av: KKR, investeringsselskapet til den amerikanske forretningsmannen Henry Kravis. Han er verdens 365. rikeste mann med en personlig formue på 49 milliarder kroner per juli i år, ifølge Forbes rangering.

Investeringsselskapet hans kontrollerte aksjer for 140 milliarder per oktober i fjor.

adresse i Norge, sier Gregar Berg-Rolness. Han er tidligere fylkesskattesjef i Vestfold, har skrevet bok om skatteparadiser og selskapsskatt og er i dag fagrådgiver ved Tax Justice Network Norge.

Han gjenkjenner en rekke metoder når Fagbladet presenterer regnskapet for ham. De er alle godtatte og lovlige, men betinger hovedkontor i land som Luxembourg.

– VI HAR VÆRT NAIVE

Statsviter Håkon Solbu Trætteberg ved Institutt for samfunnsforskning har forsket på nettopp

Triton, et investeringsfond med rundt hundre eiere. Fondet har aksjer for 130 milliarder kroner i Danmark, Finland, Tyskland, Luxembourg, Norge og Sverige, selskaper med totalt 82.000 ansatte. Triton har for øvrig samme kontoradresse i Luxembourg som Actor S.C.A.

utviklingen av offentlige, kommersielle og ideelle aktører i omsorgsmarkedet.

– Vi har vært litt naive i Norge. I Sverige har utviklingen gått foran, med stadig sterkere markedskonsentrasjon, der få og store selskaper kontrollerer markedet. Nå kommer svenske­ tilstandene til Norge, sier han.

Fagbladet har vært i kontakt med Ambea, som svarer i en e-post at de ikke ønsker å kommentere mer angående oppkjøpet enn det de har gjort gjennom pressemeldinger og presse­ konferanse. *

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / KLIMA

De unges klimakrav

Slik gikk det da Fagbladet samlet landets fremste ungdomspolitikere for å finne fram til tøffere tiltak for en grønnere framtid.

Lasse Fredheim (Unge Høyre)

E

TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN FOTO: BJØRN GRIMSTAD

tter sommerens ekstremvarme og en rekke skogbranner ble folk i Oppland og på deler av Vestlandet denne høsten rammet av snøsmelting og flom. Ekstremvær har blitt den nye normalen.

Nylig la FNs klimapanel fram sjokkrapporten, som viser at dersom vi skal nå 1,5 gradersmålet innen 2030, må det settes inn drastiske tiltak.

Så hva bør politikerne gjøre? Kanskje svaret er å finne hos framtidens politikere?

På tvers av det politiske fargekartet samlet derfor Fagbladet landets fremste ungdomspolitikere for å finne ut om det går an å samle seg om tøffere tiltak. Og hva mener de selv er det viktigste tiltaket?

Ungdomspolitikerne er skjønt enige om at noe må gjøres, og de er ikke redde for å utfordre sine moderpartier.

Men mens noen etterlyser et ungdomsopprør, advarer andre mot å ta for ekstreme grep.

Fagforbundet Ungs leder Mats Monsen er klar for radikale grep.

– Det er ungdommen og den neste generasjonen det går utover om det ikke skjer noe snart.

Mats Monsen (Fagforbundet Ung)

UNGDOMSPOLITIKERNES KRAV TIL EN GRØNNERE POLITIKK •G å fra vei til bane – satsing på utvidelse av kollektivtransporten og jernbanen •G jøre det lønnsomt å velge miljøvennlig ke avgiften på klimagasser, •Ø og forurensing generelt

• Øke satsingen på forskning på fornybar energi • Satse på grønne næringer • Trappe ned oljeutvinningen, og stoppe utbygging av oljefelt (FpU og Unge Høyre stiller seg ikke bak forslaget)

42 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

Sondre Hansmark (Unge Venstre)

Martine Tønnesen (KrFU)

Guro Aasaaren (Sosialistisk Ungdom)

Gaute Eiterjord (Natur og Ungdom)

Ina Libak (AUF)

Andreas Brännström (Fremskrittspartiets Ungdom)

Tobias Drevland Lund (Rød Ungdom)

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / PENSJON

Lovendring kan gi én million nordmenn mer pensjon

Nå står slaget om Inas pensjon Helsefagarbeider Ina Steffensen kan få mer i pensjon hvis lovforslaget fra Ap og SV får flertall i Stortinget.

D

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

u har sikkert hørt den før, den tørre frasen «opptjening til pensjon fra første tjente krone». Det høres ikke ut som opptakt til en thriller, men nettopp det er det. Nå skal det avgjøres hva én million arbeidstakere skal sitte igjen med når de går av med pensjon.

Jobber du i privat sektor uten å være godt lønna med særskilt pensjonsavtale, vil utfallet av denne thrilleren angå deg direkte. Den gjelder også deg som har liten brøkstilling, jobber i vikariat kortere enn 12 måneder, er under 20 år eller lavtlønt.

SLAGET STÅR I STORTINGET, KRF OG SP AVGJØR

I dag får ansatte i privat sektor bare pensjon av lønna over 1G, eller 96.853 kroner. Det rammer lavtlønte hardest. For helsefagarbeider Ina Steffensen betyr det at hun mister tjeneste­ pensjon for mer enn en firedel av lønna.

Opptjening fra første krone har lenge vært et tariffkrav fra arbeidstakerorganisasjonene. Nå har seks representanter fra Arbeiderpartiet og SV reist forslag om lovfestet rett for alle til å få opptjening til obligatorisk tjenestepensjon fra første tjente krone.

NHO raser mot forslaget. Regjeringen sier blankt nei, og mener det er for dyrt. Nå skal Stortinget avgjøre.

44 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

Utfallet avhenger av KrF og Senterpartiet.

Vil de følge opposisjonen og arbeidstakerorga­ nisasjonene, eller vil de spare næringsliv er for kostnaden ved å gi alle ansatte en lik opptjening til pensjon?

OPPTJENING TIL PENSJON • Ansatte i offentlig sektor får opptjening til pensjon fra første krone.

• Ansatte i privat sektor får kun opptjening for lønn over 1G (96.853 kroner).

• De som jobber i stillinger mindre enn 20 prosent, som ofte har en brøkstilling og fyller på med ekstravakter, får ikke opptjening til pensjon. Det gjør heller ikke de som jobber i engasjement kortere enn 12 måneder.

• Det rammer lavtlønte og kvinner hardest.

ALLEREDE MISTET MYE LØNN

– Jeg har alltid følt at jeg hadde god tid til å finne ut av pensjonstiden, men de siste åra har jeg skjønt at det haster, sier helsefagarbeider Ina Steffensen.

Fagbladet møter 41-åringen og hjelpepleier Anita Lund (48). De er begge omsorgsarbeidere for den samme oppdragsgiveren, Oslo kommu­ ne. Men forskjellen er stor, både på pensjons­ avtalen og lønnsutvikling.

Ina Steffensen er nemlig ansatt ved Lambert­ seter sykehjem, som har blitt driftet av et privat selskap de siste åtte årene. Anita Lund jobber i kommunal hjemmetjeneste og har en pensjons­ avtale som sikrer alderdommen.

Steffensen betaler allerede prisen for Høyreog Frp-byrådets anbudsregime med sykehjem fra 2010 til 2012. Hun tjener i dag 377.000 kroner i året. Det er nesten 100.000 lavere enn lønna til kollega Lund.

Nå står slaget om hva hun skal tape i pensjons­ tiden.

ULIK PENSJON: I privat sektor har ikke ansatte pensjon fra første krone. – Det er urettferdig, ikke minst for dem som har små brøkstillinger og tar ekstravakter for å få hjula til å gå rundt, mener helsefagarbeiderne Ina Steffensen (t.h.) og Anita Lund. | 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / PENSJON

n EKSEMPLENE UNDER ER BASERT PÅ UTREGNINGER GJORT AV FAGFORBUNDETS PENSJONSEKSPERT STEINAR FUGLEVAAG.

ANITA LUND (48)

INA STEFFENSEN (41)

Hjelpepleier i hjemmetjenesten i Oslo kommune

Helsefagarbeider Lambertseter sykehjem (driftet av Aleris)

Opptjening: Anita får opptjening for alt hun tjener. Øvrige rettigheter: Anita har særaldersgrense på 65 år med rett til å gå av med full pensjon ved fylte 62 år. Hvis hun blir ufør er hun sikret full uførepensjon. Hun får full tjenestepensjon uavhengig av levealder og bærer ingen risiko med hensyn til utvikling i pensjonsfondet.

46 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

Opptjening: Ina får kun opptjening til tjeneste­ pensjon for lønn over 1G (96.853 kroner). I hennes tilfelle vil det si at hun mister tjenestepensjon for mer enn en firedel av lønna. Øvrige rettigheter: Ina har ikke særaldersgrense.

Hun kan gå av tidligere med AFP, men vil da tape om lag 40.000 kroner i året fram til hun blir 67 år.

Hun må tegne uføreforsikring, dersom ikke arbeidsgiver har dette.

Sunprime Miramare Beach, Rhodos

er

Sommerreis

, 0 0 0 .

1 i rabatt Karpathos

ta, r, Dubai, Kre Cruisepakke os, Montenegro hod Mallorca, R s, Korfu e Karpatho n te e h og ny og Albania.

Cruise

DOBBEL MEDLEMSRABATT HOS VING Akkurat nå får du dobbel medlemsrabatt på utvalgte charterreiser og ruteflypakker. Det betyr at du får 1.000,– i rabatt pr. bestilling. Og husk, du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling.

Rabatten gjelder nye bestillinger av charterreiser (fly og hotell) til Mallorca, Kreta, Rhodos, Karpathos, Korfu, Albania og Montenegro. Og på ruteflypakker (fly og hotell) til Dubai, samt på alle cruisepakker. Avreise i perioden 1.4.- 26.9.2019. Bestillingene må gjøres senest 16.11.2018 og via lofavor.no Sjekk lofavor.no for flere gode tilbud. | 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

NAVN: Ina Libak ALDER: 28 år FAMILIE: Samboer YRKE: Politiker i AUF. Utdannet sosialarbeider.

AKTUELL: Ny leder for AUF

48 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

– Jeg ble skutt fordi jeg var AUFer Tiden etter 22. juli var tung for Utøyaoverlevende Ina Libak. Nå er hun AUFs nye leder og vil at ungdommen skal vite at det er håp selv om livet kan virke håpløst.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: ADRIAN NIELSEN

Så fint at fremtiden er en hemmelighet så vi slipper å vente på det vonde i livet.»

Disse ordene skriver Ina Libak fem måneder etter at hun opplevde sitt livs mareritt på Utøya.

Hun ble skutt fire ganger i hendene, kjeven og brystet.

I ett år etter massakren snakker Ina mye om hva som skjedde den dagen, 22. juli. Så blir hun stille. Det blir for tøft.

Nå har hun satt seg ned ved et bord i Folkepassasjen på Youngstorget. Klokka har bare passert lunsjtid, men hun har rukket et frokostmøte med Tankesmien

Agenda, sminking i heisen på vei opp til et møte på AUF-kontoret og et intervju med Dagbladet. Nå er det Fagbladets tur til å snakke med jenta som både blir kalt Utøya-Ina og AUF-Ina. Helst vil hun ikke ha en merkelapp.

Men det kan det bli vanskelig å komme seg bort fra nå som hun er valgt til ny AUF-leder.

22. JULI 2011 FIKK INA på verst tenkelige

måte oppleve hva hat kan føre til. I årene etter Utøya har både hun og flere av de overlevende fått kjenne at hatet mot AUF og Ap fortsatt lever. I sommer delte Ina en av meldingene hun har fått: Jeg kommer tilbake til deg etter hvert.

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

«Hvis jeg slutter å bli rørt av mennesket, tror jeg at jeg slutter med politikk.»

Vi er inne i en brytningstid, mener hun.

Julidagen i 2011 er ikke lenger like nær. De som er 13 år i dag, husker mest sannsynlig ikke terrorhendelsen. Og om noen år vil de fleste som var på Utøya ikke lenger være i AUF. – Det er en helt naturlig utvikling, men det gir oss et stort ansvar for å bringe historien videre.

Vi må bare gjøre det på riktig måte. Noen ganger står det i avisene at Norge aldri har opplevd et terrorangrep. Andre ganger blir hendelsen omtalt som «katastrofen». Vi må bli tydeligere på at dette var et terrorangrep rettet mot Arbeiderpartiet og AUF. Jeg ble ikke skutt ved en tilfeldighet. Jeg ble skutt fordi jeg var AUFer.

MYSTERIUM: Når Ina ikke er på jobb, liker hun å gå på teater, lese bøker eller gå en tur i skogen og tenke på at livet er et mysterium.

50 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

I mellomtiden kan du kvitte deg med skurefilla og kommunistspirenes håndbok, som du kan utenat.

Anders Behring Breivik gjorde en kjempejobb.

Godt gjort. Hva skulle vi gjort uten han? Håper han gjentar sine bravader så vi blir kvitt asyl­ elskerne på Utøya.

For første gang siden 2012 snakket Ina om Utøya igjen.

– Jeg var lenge i tvil om hva vitsen var med å anmelde hatmeldingene. Det er krevende, og de blir sikkert henlagt, tenkte jeg. I det siste har jeg derimot ment at vi må anmelde dem. Det er den eneste måten vi kan ta til motmæle på.

Samtidig må jeg være et godt eksempel. Sier jeg til alle andre at de må anmelde, må jeg gjøre det selv.

Ina slår to av fingrene sine mot håndflaten.

Blikket er flakkende, og hun ser oftere ned.

SIN POLITISKE OPPVÅKNING fikk Ina i oppveksten.

Hun husker en jente som ofte stod alene og som ikke hadde like fine klær som de andre barna.

Først flere år senere fikk hun høre at jenta ikke hadde det bra hjemme og at det var noe mange visste. Likevel hadde ingen gjort noe. Da begynte Ina å gråte. Hun fant ut at hun måtte gjøre noe.

Som 16-åring meldte hun seg inn i AUF og ville ta tak i alt hun hadde lyst til å gjøre noe med. Hun ville lage en scene på sin tidligere ungdomsskole og beskytte rundt 90 prosent av Møre og Romsdals areal fordi det bestod av mye verneverdig skog. Sistnevnte ble litt for ambisiøst. I dag forstår hun at det ikke er alt hun vil klare å oppnå. Men det er mulig å redusere forskjellene i et samfunn, mener Ina. – Vi vet hva som skal til. Vi må bare tørre å gjøre det og ikke tenke på at det vil bli upopulært blant dem som eier mest, sier hun og ramser opp: innføre skatt på arv, øke eiendoms- og formuesskatten, doble barnetrygd og innføre mat på skolene.

INA TAR LETT TIL TÅRENE. Det har hun alltid gjort.

Hun håpet egentlig hun skulle bli mindre følsom med årene. Særlig etter at moren sa at det ble fint den dagen datteren slapp å bli lei seg for alt som skjedde i verden. Men Ina blir fortsatt rørt. Øynene blir blanke mens hun prater om politikk, 22. juli og enda mer politikk. Og mennesker.

– Hvis jeg slutter å bli rørt av mennesket, tror jeg at jeg slutter med politikk. I politikken kan det være mye tall, omstendelige rapporter og kjedelig språk, men til syvende og sist handler politikk om enkeltmennesket. Folk er ulike, og de har forskjellige utgangspunkt, men de har alle noe verdifullt ved seg. Det er disse menneskene politikken er til for.

Ina vil gjerne være ute blant disse menneskene, blant grasrota. Da hun var ferdig med sosionomutdanningen nå nylig, jobbet hun på en psykiatrisk avdeling. Der fikk Ina se omsorgsyrkets baksider. Nå vil hun kjempe for pensjon fra første krone, hun vil ha slutt på nulltimerskontrakter, hun vil ha mindre effektivisering og mer tid til menneskene.

Etter at hun har kjempet alle kampene, er Ina sannsynligvis moden for arbeidslivet igjen.

– Da tror jeg at jeg vil jobbe i barnevernet.

Det er en klisjé å si, men klarer du å gjøre en forskjell for et barn, gjør du en kjempestor forskjell. Utgangspunktet for resten av livet legges når du er barn.

SMALLTALK: Etter at Ina har vært på frokostmøte med Agenda, møter hun både Ap-politiker Hadia Tajik og Tankesmien Agendas Kaia Storvik ute på gata. De tre klemmer, utveksler noen få ord og haster av gårde hver til sitt.

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Flyvertinne.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? At jeg er ute av kontoret og sammen med AUF-aktivister et eller annet sted i landet.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg var guide i stavkirka på Averøya.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Liker ikke å si til noen at de skal skjerpe seg, men alle med fordommer mot noen burde gjøre noe for å utfordre fordommene.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Bli med å forandre verden, ikke bare ta imot forandringer.

HVA ER TYPISK NORSK? Tillit. Når vi møter noen på gata, er utgangspunktet vårt at de vil oss vel.

ØKOMAT: Inas første møte med politikk var som medlem i Natur og Ungdom. – Jeg var egentlig bare med på grunn av en venninne. Jeg var den personen som spiste økomat og gjorde ellers lite nyttig, forteller Ina.

52 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

INA HADDE SINE UNGDOMSÅR på Averøya på Nordmøre. Selv om hun fortsatt har en stor del av hjerte sitt der ute ved havet, har hun det meste av sin politiske bakgrunn fra Akershus.

Først som fylkessekretær, deretter som nestleder og leder i AUF Akershus. Nå er Ina leder for hele AUF. Likevel gleder hun seg til den lokale valgkampen.

– Siden vi ikke styrer landet, blir det vi gjør i kommunene ekstra viktig. Jeg håper kommunestyrene tar godt imot alle de unge AUFerne som skal inn på listene. Det kan være et hardt møte med kommunepolitikken.

Ina vet hva hun snakker om. 17 år gammel satt hun selv i kommunestyret på Averøya.

– Det var gøy fordi jeg fikk påvirke, men det var mye jeg ikke forstod. Derfor er jeg redd for å bli smittet av «politikerspråk»-syndromet. Vi må ikke fjerne politikken fra dem den egentlig er til for.

HELLER IKKE ARBEIDERPARTIET må fjerne seg fra de menneskene partiet er til for, mener Ina. – De aller fleste er enige om at Arbeiderpartiet må bli tydeligere, men hvordan skal de gjøre det? Jo, partiet må gå mer mot venstre. Hvor ellers skal de gå?

Ina håper også moderpartiet deler hennes drøm om å gi håp til en ungdomsgenerasjon som er mindre fremtidsoptimistiske enn tidligere ungdomskull.

– Hvordan skal vi gjøre ungdom lykkeligere enn de er i dag? Det er komplekst, men vi må få ungdommen til å se lyst på fremtiden. Det er de som skal bringe samfunnet vårt fremover.

ETTER SOMMEREN 2011 ville ikke Ina lenger vite hva framtiden bringer. Det vil hun ikke i dag heller. Hun vil være til stede her og nå, selv om kalenderen ofte innhenter henne.

– Etter 22. juli hadde jeg et behov for å minne folk på at de lever. Jeg var nok irriterende, men jeg følte at folk tok livet for gitt. Selv tenkte jeg: Herregud. Livet er tidenes gave. Det er helt sjukt å leve. n

Annonse

Nå kan du endre ferien din helt uten ekstra kostnad

«Som medlem får du nemlig muligheten til å endre på charterreisen din èn gang etter bestilling og inntil 42 dager før avreise» ofte forbereder vi ferie lang tid i forveien fordi det som regel lønner seg å være tidlig ute med bestilling av reise og opphold.

Uansett om du skal en langhelg til en europeisk storby eller to uker i sydligere strøk, er det mye som skal på plass før ferien. og det er mye som kan skje før du i det hele tatt rekker å sette deg på flyet.

Kanskje er det vanskelig å booke tur med vennegjengen på grunn av den ene som aldri helt klarer å bestemme seg for om han eller hun vil være med? eller ønsker du å slå til på en ferie, men har ikke avklart ferien med din arbeidsgiver enda? er du medlem i et Lo-forbund og bestiller ferien via nettsidene til Lofavør, kan du nå benytte deg av en ny medlemsfordel fra Ving, som gir deg større frihet til å kunne ombestemme deg – helt uten kostnad. som medlem får du nemlig muligheten til å endre på charterreisen din én gang etter bestilling og inntil 42 dager før avreise.

endringer kan være for eksempel navneendring og korrigering, bytte av reisemål eller bytte av hotell og romtype.

Du kan også endre på detaljer som antall reisende, dato for reisen og feriens varighet. Medlemsfordelen har en verdi på 1000 kroner per person, men vær obs på at det ikke gjelder avbestilling av ferien i sin helhet.

Dine fordeler hos Ving: - Du får alltid kr 500 i rabatt* - Du kan alltid ombestemme deg * Rabatten gjelder på alle pakkereiser med fly og hotell fra Ving (unntatt fotballreiser og uspesifiserte reiser).

Les mer på www.lofavor.no

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / FARGER I ARKITEKTUREN

+

54 ~ FAGBLA-

Kommuner er for dårlige til å fargelegge kommunale bygg, mener eksperter.

Bønsmoen skole i Eidsvoll er ett av unntakene.

TEKST: GURI HAR AM FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-JENSEN

HVERT KLASSETRINN HAR SITT EGET FARGETEMA med hovedfarge, blant annet rosa, oransje, gul eller grønn.

Mens støttefarger i blant annet grått gir et samlet inntrykk.

– De kjenner ikke til noe annet, men jeg tror fargene gjør at elevene blir glade i skolen sin, og at de synes det er fint, sier Christin Hallonen-Jensen.

Hun er en av flere fagarbeidere ved Bønsmoen skole i Eidsvoll, som i 2015 vant pris i den prestisjefylte konkurransen Architecture Award, i kategorien for fargebruk.

– Vi har vært heldige som har hatt profesjonelle folk til å hjelpe oss med skolebygg og farger. Betydningen av prisen er at vi får snakket med elevene om hvor heldige vi er som får være på en ettertraktet skole.

Barna liker fargene, og at det kommer inn mye lys på grunn av alt vindusglasset, sier rektor Halvard Berntsen.

Fargene er tillagt spesiell vekt i utformingen, alle fra en varm palett, der fargeelementene skal fremstå som en helhet.

KLASSEVENNINNENE Rikke Myking Nordsveen (6) og

FARGEGLEDE: Christin Hallonen-Jensen er fagarbeider ved Bønsmoen skole.

Her i et fargerikt miljø på SFO hvor fagarbeiderne også hjelper til.

Pernille Andreassen (6) sitter i en innfelt sittehylle i veggen og småprater. Fargene som omgir dem har blitt malt på ny.

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 55

1

1 Alle klasserom har hyller i dyp lilla.

2 Spiserommet til de ansatte har rolige farger.

3 Fra venstre: Rikke Myking Nordsveen (6) og Pernille Andreassen (6) sitter omgitt av noen av sine yndlingsfarger.

4 Elevene blir inspirerte til kreativitet. Her er kopier av hendene deres samlet i en fargerik blomst.

Klasserommet til jentene er grønt og grått, men yndlingsfargene deres er noen helt andre.

– Lilla og gull, smiler Rikke.

– Turkis, lilla, rosa, gull og sølv, legger Pernille til.

De ansatte mener at flere skoler bør tenke mer bevisst på fargebruk.

– Absolutt, det er hyggelig for ungene og hjelper på kreativiteten. Det er litt opp til den enkelte lærer, men det brukes mye tegninger og farger i undervisningen, sier tekniker Roar Midtskogen.

Selv er de skoleansatte stolte av den fargerike skolen.

– Det er gøy og stas å jobbe ved en skole som vi vet at andre setter pris på. En periode ville alle ha barna sine hit. Spesielt de første årene rundt kåring og oppmerksomhet i media da skolen var ny. Ingen skole er lik denne skolen her, sier fagarbeider Stine Skåreverket-Olsrud.

FARGEEKSPERT Dagny Thurmann-Moe under­

viser arkitekter i fargesetting og universell utforming.

Hun jobber for tiden med fargedesignen til 56 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

2

en skole i Ski kommune og synes det er flott om skoler blir flinkere til å bruke farger.

– Det er store hull når det kommer til spørsmål om hvordan man fargesetter en fasade, hvordan brune karmer påvirker i forhold til grå, hvordan vi skal ta vare på landskapet og kunnskaper om at for eksempel grått skaper kontrast fordi den ikke er en del av fargesirkelen. Mange ønsker seg nettopp denne kompetansen. Arkitektene føler seg ofte på tynn is, sier hun.

Thurmann-Moe mener kommunene bør tilegne seg informasjon om hvordan fargebruk påvirker institusjonene, og at det bør inn i kommunebudsjettene.

– På sykehus har det for eksempel vært advart siden 1980-tallet om at hvitt og grått forsinker rekonvalesensen. Effektive institusjoner bør bygges for mennesker, og ikke med tanke på vedlikeholdshensyn. Et bygg i farger koster omtrent det samme som et uten, samtidig får du igjen så mye mer med god fargebruk, sier hun.

– Kommunene bør også i konkurranseut­ lysningene beskrive klart at farger er et bærende element for hvem de velger å samarbeide med, råder hun.

FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-JENSEN

I SAMFUNNET / FARGER I ARKITEKTUREN

FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-JENSEN

3

PÅ BØNSMOEN SKOLE bærer inngangspartiet 4

trinnets hovedfarge.

Det er for at ungene skal kunne finne veien tilbake til klasserommet.

I 1. trinn har de vekselsvis mørk- og lysegrønt i klasserommet, mens en annen skoleklasse har oransje som tema, med rødt og til slutt gult under tavlen. Alle klasser har dyp lilla på hyller.

– Gulfargen er for å dra blikket mot tavla, forteller Christin Hallonen-Jensen.

Som fagarbeider bistår hun i undervisningen, men hjelper også til på SFO. Bak de grønne støydempende skapdørene her skjuler det seg leker, mens det grønne kjøkkenet får livlig kontrast mot fargerike kopper og oransje appelsiner som står fremme på benken.

På biblioteket er det grønt, en kjent bibliotekfarge. Store lampeskjermer over bokhyllene har skogmotiv på innsiden.

– Det er en baktanke med alt her. En henter skogens ro fra omgivelsene. Biblioteket skal være rolig, og ungene liker godt å være her.

Hver mandag har vi trivselstime i biblioteket.

Og barnehagen kommer også på besøk hit, sier Stine Skåreverket-Olsrud.

Det er ikke alltid at barn trenger sirkus-farger.

DAGNY THURMANN-MOE, FARGERÅDGIVER.

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / FARGER I ARKITEKTUREN

1

KAN DET BLI FOR MYE FARGER? Ifølge fargeråd­

giver Dagny Thurmann-Moe bør knallfarger ha en funksjon. De passer best i rom for fysisk utfoldelse, som for eksempel en gymsal. Grønne planter kan også ha en annen effekt enn store grønne møbler.

– Det er ikke alltid at barn trenger sirkusfarger, som kan være intense og dermed stressende å se på. Spesielt behøves rolige farger i en læresituasjon hvor barna skal konsentrere seg. Men knallfarger trigger kreativiteten, og det er bra, sier hun.

I dag vet vi en del om hvilke farger hjernen tenker best i, ifølge farge­eksperten.

– Den gylne middelvei er ofte den beste. Med en kombinasjon av varme og kalde farger.

Arkitekter bruker å si at form følger funksjon.

Mens jeg heller sier at farger følger funksjon, sier hun. * 58 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

2

4

– Det er gøy og stas å jobbe ved en skole som vi vet at andre setter pris på.

STINE SKÅREVERKET-OLSRUD

1 – Farger gjør deg glad, sier Stine SkåreverketOlsrud. Her er hun inne i et av klasserommene.

2 I regi av Den Kulturelle Skolesekken har alle skoler i Eidsvoll fått et fargerikt maleri utendørs.

Denne figuren ser ut som et basketballspillende romvesen.

3 Trappen er den samme som den gangen bygget var en ungdomsskole.

I dag har den fått spreke farger på seg.

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Folk i Frankrike, Japan og Norden lever lenger fordi de bor i samfunn med små økonomiske forskjeller.

Glem den nordiske dietten

D

KEITH PAYNE professor i psykologi.

u har garantert hørt om den mirakuløse middelhavsdietten, som er den angivelige årsaken til at italienere og grekere lever sunne liv til de blir 80 år og eldre. Den japanske dietten er også populær ettersom japanere er det folkeslaget som lever lengst i verden.

Så har vi den nordiske dietten med masse fisk og meieriprodukter, som bidrar til at levealderen i Sverige og Norge er blant de høyeste i verden.

Utallige studier har prøvd å fastslå hva som er de mest sentrale ingrediensene i disse diettene. Burde vi, i likhet med grekerne, spise mer grillet blekksprut? Eller mer tyttebær, som svenskene?

Men jo nærmere du ser på koblingen mellom de spesifikke kostholdene og helse, jo mer uklar blir koblingen.

FRANSKMENN ER BLANT de som lever

Oversatt fra engelsk av Sigrid Strømmen.

Denne kronikken er tidligere publisert i Agenda Magasin.

60 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

lengst i verden. Den eldste personen vi vet om, var Jeanne Calment, en fransk kvinne som ble 122 (og et halvt) år.

Likevel har det franske kostholdet blitt kalt «det franske paradokset» ettersom det inneholder urovekkende mengder mettet fett.

Hva er så det diettfokuserte svaret?

Det må være rødvinen som beskytter

dem! Andre land, som Tyskland og Canada, har også høy levealder – men ingen fører opp snitsel og poutine på lista over sunne matretter.

Kan det hende at den antatte koplingen mellom et lands kosthold og befolkningens helse er en illusjon?

EN ÅRSAK TIL AT VI SÅ KJAPT setter

levealder og kosthold i sammenheng, er en mental feilslutning vi kan kalle «du er hva du spiser»-myten. Psykologer har funnet ut at folk har en oppfatning om at egenskapene i mat overføres til de som spiser maten. I deler av Asia, for eksempel, spiser man tigerpeniser for å øke menns virilitet.

Men dette er ikke bare et asiatisk fenomen. Universitetsstudenter i USA viser en liknende type overtro.

I en studie fikk studenter lære om kulturelle praksiser i to ulike stammer.

Det ble sagt at den ene stammen spiste villsvin, mens den andre spiste skilpadder. Da studenter ble bedt om å beskrive medlemmene i hver stamme, sa de at villsvinspiserne hadde skjegg og var aggressive, og at skilpaddespiserne var dyktige svømmere med høy levealder.

Spranget fra sunne liv til angivelig sunn mat kan være et utslag av den samme feilslutningen.

Medisinske studier anslår at

COLOURBOX.COM

forskjellene i lands forventede levealder kan bedre forklares med sosiale forhold enn med kosthold.

Forskning viser at lave inntektsforskjeller er en viktig indikator på levealder i de økonomisk utviklede landene.

Det er faktisk de landene med lavest økonomisk ulikhet – Japan, Sverige og Norge – som også har høyest forventet levealder. Ikke langt bak finner vi middelhavslandene som Spania, Hellas og Italia.

Det er ingen tilfeldighet at disse landene, med små forskjeller, har inspirert til nye døgnfluedietter.

HVIS SOSIAL LIKHET virkelig er den aktive ingrediensen som holder folk sunne i disse landene, begynner andre mysterier å gi mening. Tyskland og Canada har lav økonomisk ulikhet og

Nederst på lista over forventet levealder er land med store sosioøkonomiske forskjeller. dermed høyere levealder. Frankrike er ikke lenger et paradoks. De små forskjellene forklarer de lange livene.

Glassene med Bordeaux har kanskje ingenting med saken å gjøre.

Nederst på lista over forventet levealder er land med store sosioøkonomiske forskjeller. Som USA. Til tross for at dette er et av de rikeste landene i verden, ligger den amerikanske levealderen bak land som er fattigere, men som har lavere grad av ulikhet, som Irland og Hellas.

De største funnene innen helse­ forskningen på 1900-tallet – antibiotika, hygiene, vaksiner – var biologiske.

De største innsiktene i folkehelsen i dette århundret er sosiale. Samfunn som tillater en ekstrem grad av ulikhet å tære på det sosiale bindevevet, betaler en høy pris i form av sykdom, ulykkelighet og dødelighet.

I fjor gikk den forventede levealderen i USA ned for første gang på flere tiår.

Den beste måten å snu trenden på er ikke med nye dietter, men med en økonomisk politikk som reduserer forskjellene mellom folk.

Fersk fisk og olivenolje er kanskje mirakelkurer. Men hvis du ønsker å leve et langt liv, setter jeg heller pengene mine på en minstelønn man kan leve av og rimelige helsetjenester alle har råd til å benytte seg av.

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 61

ILLUSTR ASJONSFOTO: TIT TI BRUN

500 nye jobber i hjemmetjenesten Med 500 nye årsverk i hjemmetjenesten i Oslo skal de eldre få bo hjemme lenger.

TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN

* Oslo Arbeiderparti satset i 2015 på å vinne valget ved å love 500 nye årsverk i hjemmetjenesten. De vant, og i budsjettet for neste år settes det av 62 millioner kroner til de 75 resterende årsverkene.

Eldrebyråd Tone Tellevik Dahl (Ap) er opptatt av at de eldre skal få være sjef i eget liv og kunne få bo hjemme så

lenge de ønsker det. Mot tre timer per bruker i snitt i uka, har hver bruker nå fått 3,95 timer. Dette er både positivt og negativt, ifølge pleierne.

– Når folk blir sendt hjem fra sykehuset tidligere enn før og bor hjemme lenger, krever de også mer omsorg. Det gjør at vi bruker lengre tid på de mest pleietrengende, og vi har ikke merket noe særlig til den knappe timen ekstra per bruker, sier sykepleier Marte Lilløy Aabø i Østensjø bydel.

Prosjektet skal også fremme en heltidskultur med faste og hele stillinger.

– Vi vil tilby heltidsstillinger til dem som ønsker det. Vi har et eget prosjekt med mål om å oppnå en heltidskultur i kommunen, sier Tone Tellevik Dahl.

FAGSKOLE To studietilbud for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

DEMENSOMSORG OG ALDERSPSYKIATRI

UTVIKLINGSHEMNING OG ALDRING

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår • Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

Opptaket starter 1. mars Studiet starter i august

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

62 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

www.aldringoghelse.no/fagskole

COLOURBOX.COM

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

Debatt

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

KOMMUNEVALGET 2019

Fire krav fra ungdommen

Det nærmer seg nytt kommuneog fylkestingsvalg. Det betyr at de politiske partiene er i gang for å spikre ny politikk for kommuner og fylker over hele landet. Da er det viktig at de velger saker som vil komme fellesskapet til gode.

Vi har mange utfordringer som må løses i årene framover. Blant annet vet vi at mange unge ikke kommer seg inn på boligmarkedet.

Vi vet at en tredjedel av ungdom som går yrkesfag, ikke får fullført utdanningen sin fordi de ikke får lærlingplass. Samtidig sitter store velferdsprofitører og tar inn fortjeneste som egentlig skulle gått til å bedre tjenestene. Og kanskje aller viktigst, noe som burde vært en selvfølge for alle kommuner og fylkestingspolitikere: Alle ansatte må tilbys hele, faste stillinger.

Derfor har vi i Fagforbundet Ung fire krav til en ny politisk retning: • Leie før eie. Kommunen må finansiere flere boliger gjennom Husbanken sin leie før eie-ordning.

• Lovfest retten til lærlingplass og sikre god opplæring i bedriften.

• Bygge ut og drifte offentlige velferdstjenester i egenregi, slik at pengene går til brukeren, ikke eieren.

• Hele, faste stillinger må være regelen, ikke unntaket.

Fagforbundet Ung representerer over 43 000 elever, lærlinger, studenter og unge yrkesaktive.

Dette er politikk som er viktig for alle våre medlemmer.

Politikerne bør også styrke krav til opplæring i bedriften. Vår erfaring er nemlig at en del lærlinger ikke får tilstrekkelig opplæring og ikke får nok tid til å jobbe med å utvikle seg og forberede seg til fagprøven. Ønsker man flinke fagarbeidere, så trenger man bedrifter som tar opplæring på alvor.

Mats Monsen, leder i Fagforbundet Ung

Ros til Fagbladet

Dette var det beste Fagbladet noensinne. Jeg er for tiden student og river ofte ut to eller tre sider i hver utgave for å bruke som inspirasjon og faktagrunnlag i studiesammenheng. Denne gangen ble det langt flere. Det er stor variasjon i hvordan kommunene har lagt opp tjenestetilbudet sitt. Ikke minst er Nav- kontorene svært forskjellige både i kommuner og bydeler. Disse temaene vil jeg gjerne lese mer om. Til slutt: jeg er stor fan av arbeidslinja - arbeid er livskvalitet, så håper dere vil skrive mer om velferdsstatens oppbygning og tanken bak.

Linde Noraker

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 63

ANNONSE

”

Jakob Aagard (45) har fått en bedre livskvalitet etter at søvnrytmen hans ble normalisert med naturmiddelet Sedaforte.

16 år med søvnproblemer er over J

akobs søvnproblemer begynte allerede for 16 år siden.

– Hver natt våknet jeg titt og ofte, så måtte jeg ligge og vri meg i timer før jeg fikk sove igjen, forklarer han.

For 10 år siden begynte Jakob å jobbe med lederutvikling ved IKEA i Australia. Søvnproblemene fulgte ham dit også.

– Det var da jeg begynte å se den urolige nattesøvnen min som en kronisk tilstand.

aldri har tatt en hodepinetablett morgenen føler jeg meg uthvilt i hele mitt liv. og opplagt. Det er noe som har skjedd veldig sjelden de siste 16 Hjalp etter 14 dager årene, sier Jakob smilende.

Tilfeldigvis leste han en artik– Det beste er faktisk at jeg kel om den beroligende effek- har fått mer overskudd gjennom ten til planten humle. Kort tid hele dagen og det er gull verdt etter så han også en annonse for den nye bedriften min... ja for Sedaforte, som blant annet generelt for hele livskvaliteten inneholder humle. min, avslutter Jakob.  – Denne tabletten inneholder jo kun naturlige stoffer innså jeg – så den skal jeg jammen prøve.

Kun 14 dager etter kunne han merke en markant endring i søvnmønsteret.

Prøvde naturtabletter Jacob gjorde da noe han ikke hadde gjort før – han begynte å Regelmessig søvnrytme lete etter noe som kunne hjelpe Etter at Jakob begynte med Seham til å få sove. daforte ligger han ikke lenger våken om natten.

– Jeg har jo alltid hatt en naturlig – Søvnrytmen min er ikke Jakob fikk nattesøvnen sin tilbake skepsis til tabletter. Med hånden lenger gjennomhullet av våk- med naturtabletter basert på plantepå hjertet kan jeg faktisk si at jeg ne timer, og når jeg våkner om ekstrakter.

Sov godt med urtene i Sedaforte Jakobs historie er ikke unik, alle kan sove dårlig innimellom.

Vanlige årsaker er stress, uro, problemer i livet, skiftarbeid, plutselige livsforandringer eller ytre påvirkninger som forstyrrer innsovning eller vekker deg for tidig. Èn natt med dårlig søvn er ikke uvanlig. Men om

64 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

søvnproblemene inntrer ofte, eller varer over flere dager, vil man kjenne seg trøtt hele tiden og det kan påvirke livskvaliteten og arbeidsinnsatsen din på dagtid.

Urtene i Sedaforte, sitronmelisse, humle, schisandra og kamille, jobber i samspill med kroppen og hjelper den til å slappe av slik at du kan sove godt.

SØ PROBLEVNMER?

20% av all nordmen e voksne n opp vedvaren lever søvnprob de lemer.

Du trenger ikke bekymre deg, virkestoffene i Sedaforte har ikke vanedannende effekt og er skånsomme for kroppen.

De kan tas hver natt for å etablere en god søvn.

Hva er

Sedaforte?

Utvalgte virkestoffer Naturmiddelet Sedaforte er et unikt produkt mot søvnproblemer. Den inneholder fire spesielt utvalgte urter: Kamille, humle, sitronmelisse og schisandra.

Plantestoffene har en dyptgående virkning og gjenoppretter skånsomt ditt normale søvnmønster.

Skånsomme for kroppen Sedaforte-tablettene er skånsomme for kroppen og kan tas hver dag. Det er en av de store fordelene som ofte fremheves av produktets mange brukere.

Naturlige virkestoffer Det er mange fordeler ved å ta Sedaforte. Den har naturlig virkning, den er ikke avhengighetsskapende og den virker ikke sløvende - i motsetning til tradisjonell sovemedisin.

Prøv til halv pris Nå kan du bestille Sedaforte på leveringsservice til 1/2 pris for første pakke:

Nå kr 169,- (2 måneders forbruk) SMS: SOVE 15 til 2210 vanlig mobiltakst

RING: 37 08 13 00

hverdager kl 8-16

WEB: vwww.wellvita.no LEVERES DIREKTE I DIN POSTKASSE

Engenes 15 4865 Åmli

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Ellen Munden Paalgard (39) JOBB: Kommunikasjonsrådgiver i Sykkelprosjektet i Oslo kommune. Medlem siden våren 2018.

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Etter fjorårets søppelkaos: Nå vil kommunene kjøre søpla selv.

– Hvorfor meldte du den inn i Fagforbundet?

– For meg handler det faktisk vel så mye om solidaritet med andre arbeidstakere som at forbundet skal hjelpe meg.

70 S

Mette Nord: – Hvor er heiagjengen for våre unge fagarbeidere?

– Hvilke forventninger har du til Fagforbundet?

– Jeg ønsker at forbundet skal stå på i lønnsforhandlinger. Hvis jeg har spørsmål, håper jeg de kan gi meg kvalifiserte svar. De må være tilgjengelige og ha tid til å ta saken min.

Fagforbundet er også en politisk organisasjon, så jeg forventer at de jobber for å sikre arbeidstakernes rettigheter og blant annet sørger for at arbeidsmiljøloven ikke blir svekket.

LO-tillitsvalgte prøvde en vanlig dag på jobb med palestinske arbeidere.

FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

82 S

var medlemmer i Fagforbundet i midten av oktober.

Det er 5769 flere enn på samme tid i fjor.

På jobb har Arve Nybakk kontroll over pluss og minus. Hobbyen derimot...

FOTO: KRISTINA AURORE K VÅLE

364.755

72 S

| 2016 | 2018| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / MEDLEMSFORDELER

MÅ BESTILLES: Fagforbundet sluttet

FOTO: K ATHRINE GEARD

å sende ut almanakken til alle medlemmer i 2016. Da ble det store protester. Nå sender forbundet ut til de som ønsker den.

Slik får du tak i almanakken Fagforbundets almanakk for 2019 har nå kommet fra trykkeriet. Nå starter utsendingen til alle som har bestilt.

TEKST: KNUT NYGA ARD

Rykende fersk fra trykkeriet og på vei til deg? I alle fall om du er en av dem som har bestilt et eksemplar av den populære kalenderen i Fagforbundets nettbutikk.

Almanakken er gratis, men sendes ikke lenger ut til alle som bilag til Fagbladet.

OPPLAG PÅ 100.000

Den populære lille røde er trykket opp i 100.000 eksemplarer, som er det samme 66 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

som i fjor. Det viste seg å holde akkurat til å dekke etterspørselen.

– Det var sånn akkurat passe. Vi har ikke mange igjen, sa rådgiver i organisasjonsenheten, Gunn K. Johansen da nyheten om årets almanakk ble sluppet i slutten av forrige måned.

«Folk begynner å ringe etter almanakkene allerede i august.»

GUNN K. JOHANSEN, RÅDGIVER I ORGANISASJONSENHETEN

MANGE TELEFONER

– Folk begynner å ringe etter almanakkene allerede i august. Særlig innen helsesektoren er det mange som liker å skrive inn turnusen sin i almanakken, også mange unge. Det er fortsatt litt stas å få den, sier Johansen.

Det er mange som ikke bruker nettet.

Derfor har Fagforbundet også i år tilbud om å bestille almanakken per telefon.

– I fjor var det rundt 25.000 som bestilte på telefon, opplyser Johansen. *

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET

7/11

Kommunalkonferansen 2018, Gardermoen

Fagdag for byggdriftere/ vaktmestere, Fagforbundet (Keysergate 15)

8/11

Valg 2019: Hva slags by vil vi ha? Arrangeres av Fagforbundet Oslo.

9/11

10/11

Fase 2-kurs, Akershus

Grunnopplæring for tillitsvalgte (Fase2), Molde og Trondheim

12/11

13/11

Fagdag barnehager, Oslo

Forebygging av trakassering og uønsket atferd, Oslo

15-16/11

Fagforbundets konferanse for hovedverneombud 2018, Oslo

21/11

28/11

Konflikthånderingskurs, Fagforbundet Østfold

Grunnleggende turnuskurs for tillitsvalgte, Sunnmøre Folkehøgskule

11/12

Julepatrulje i regi av yrkesseksjonene og ungdomsutvalget, Ålesund

13/12

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Vi vil ha politikere som er med oss Det har vært dramatikk i norsk politikk i høst, etter at Knut Arild Hareide varslet at han ønsker å felle regjeringa og gå sammen med Ap og Sp. Dette utløste en intens kamp om Kristelig Folkepartis sjel. Utfallet av dramaet er ikke klart når jeg skriver dette, men det kan bety mye for oss i Fagforbundet.

Fagforbundet ønsker helst en rødgrønn regjering med Ap, Sp og SV. Tradisjonelt har KrF samarbeidet med de borgerlige, men det siste året har likevel KrF sikret flertall i viktige saker for oss. Det gjelder blant annet innstrammingene i bemanningsbransjen, økt fedrekvote og vedtak om å begrense profitt i velferden. KrF står også sammen med oss for å bevare søndagen som fridag, og i miljøpolitikken. Derfor er vi tjent med at KrF ikke ender med å gå inn i Solberg-regjeringa.

Hvem som styrer landet betyr mye, men det kan være minst like viktig hvem som styrer kommunen. Valget neste år vil påvirke lokalsamfunnet vårt og velferdstjenestene våre. For mange i

Vi vil ha levende lokalsamfunn og et sterkt folkestyre.

Fagforbundet avgjør dessuten valget hvem som skal være våre arbeidsgivere.

Fram til valget vil vi kjempe for at innbyggerne skal få bedre velferd, som barnehage, skole og eldreomsorg. Vi vil ha levende lokalsamfunn og et sterkt folkestyre.

Dessuten skal kommunen være en seriøs arbeids- og oppdragsgiver, som gir de ansatte hele og faste stillinger og som avviser sosial dumping og privatisering. De siste årene har rundt 300 kommuner hatt rødgrønne ordførere, og vi har sett at politikk virker.

Jeg vil oppfordre deg til å bli med når partiene nå skal vedta sine programmer og bestemme hvem som skal stå på liste. Framfor alt er det viktig at flest mulig av oss stemmer ved kommunevalget. Vi trenger politikere som er med oss. | 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / RENOVASJON

Nå kjører flere kommuner søpla selv Over 150 kommuner ble rammet av søppelkonkurser i fjor. Det fikk konsekvenser.

V

interen 2017: Samtidig som det er søppelkaos og det private selskapet Veireno er på vei til å gå konkurs i hovedstaden, tar RenoNorden over avfallsinnhenting i de fire Hedmark-kommunene Ringsaker, Løten, Hamar og Stange. Til sammen 96.000 innbyggere bor i kommunene. Som i Oslo og Vestfold går innkjøringsperioden på Hedmarken over stokk og stein. De fleste renovatørene er ferske, få kjenner distriktet, mange kjenner knapt Norge.

SJOKKARAPPORTER

– Det var kaos. Søpla fløt, og klagene føk i været.

Arbeidstilsynet avslørte opptil 90 timers arbeidsuker for flere av renovatørene som forsøkte å komme à jour, forteller Anders Kollmann-Dæhlin, leder for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Hedmark.

– Fagforbundet kom på banen for fullt 31. mars 2017. Målet var å få kommunene til å drive tjenesten selv. Vi tok kontakt med politikere i alle leirer. Ba dem om å våkne. Vi vil ha et trygt arbeidsliv, og vi vil ikke ha slitne ansatte som kjører 25 tonn tunge lastebiler 90 timer i uka der ungene går til skolen, forteller KollmannDæhlin.

68 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

TEKST: OL A TØMMER ÅS

SNUDDE POLITISK

Aldri så mye Høyre-mann jeg er, så har jeg ikke noe problem med å si at dette måtte vi få kontroll på.

ODD-HERMANN ROEL BØRKE, HØYRE-LEDER PÅ RINGSAKER

Det var massiv innsats i månedsvis. Den overbeviste. I representantskapet for det interkommunale selskapet Sirkula sitter politikere fra alle politiske retninger. Nylig gikk de enstemmig inn for å skrinlegge framtidige anbud. Flertallet vil også at det skal drives av et interkommunalt selskap og ikke et kommunalt eid AS. I vinter skal Sirkula selv overta oppgaven fra selskapene som steppet inn etter RenoNorden-konkursen.

– Jeg er mektig imponert. Det har virkelig snudd i alle politiske leirer, sier Anders Kollmann-Dæhlin, leder for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk på Hedmarken.

– Aldri så mye Høyre-mann jeg er, så har jeg ikke noe problem med å si at dette måtte vi få kontroll på. Det kunne ikke gå på anbud igjen, ikke nå, ikke i den situasjonen vi er, sier Odd-Hermann Roel Børke, leder av Ringsaker Høyre og kommunens representant til Sirkula IKS. Problemene kommunene opplevde på Hedmarken, oppsummerer Roel Børke slik: – De ansatte i RenoNorden kjente ikke området. De ville blitt kjent etter hvert, men med nytt anbud kommer igjen nye renovatører.

Det betyr mye å beholde lokalkunnskapen. *

KONKURS: RenoNorden

vant anbudet og tok over avfallshåndteringen i fire kommuner i Hedmark i 2017. Like etter gikk selskapet konkurs.

FOTO: TROND LILLEBO

Nå snur politikere seg vekk fra anbud i alle leirer. Jeg er mektig imponert.

ANDERS KOLLMANN-DÆHLIN, LEDER FOR YRKESSEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK I FAGFORBUNDET HEDMARK.

Renovasjons­ selskapene Veireno og RenoNorden gikk konkurs i fjor. Dette gjør kommunene som ble rammet:

72 kommuner har overtatt ansatte, biler og kjører søpla selv. I løpet av denne vinteren følger ytterligere fire kommuner på Hedmarken etter.

45 kommuner har overtatt renovasjonen selv uten at det er tatt en avgjørelse om det blir nye anbud eller ikke.

39 kommuner har leid inn en annen privat operatør for resten av anbudsperioden.

6 kommuner har inngått ny kontrakt med privat leverandør. | 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 69

OSS / REKORDSTORT YRKES-NM INTERNASJONAL KONKURRANSE:

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

Helsefagarbeider Silje Kjærnli tok en sterk fjerdeplass i Yrkes-EM tidligere i høst. Hun deltok også i NM.

– Hvor er heiagjengen for våre unge fagarbeidere?

Mens kokkene blir hyllet når de drar til VM, glimrer heiagjengene med sitt fravær når andre fagarbeidere konkurrerer.

TEKST: TIT TI BRUN

300 lærlinger og fagarbeidere fra hele landet konkurrerte i over 30 fag under Yrkesfag-NM i oktober. Gulroten er en plass på yrkeslandslaget som skal gå videre Yrkes-VM i Russland i 2019.

Fagforbundets leder Mette Nord syns ikke de får den oppmerksomheten de fortjener.

– 2018 er Yrkesfagenes år. Media dekker kokker og idrettsutøvere, mens yrkeslandslaget knapt blir omtalt. Hvor er kommunenes mottakskomiteer når medaljevinnerne kommer hjem? Hvordan ble disse enerne tatt imot på arbeidsplassen, undrer hun.

Fagbladet har tidligere undersøkt hvor 70 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

Det er en skam å tilby våre ypperste fagarbeidere så dårlige arbeidsforhold.

METTE NORD, LEDER I FAGFORBUNDET

mange av gullvinnerne i helsefag-NM som fikk tilbud om full stilling. Det viste seg at flere av norgesmesterne bare fikk små deltidsstillinger helt ned i 20 prosent.

– Det er en skam å tilby våre ypperste fagarbeidere så dårlige arbeidsforhold. Vi må motivere våre unge og tilrettelegge bedre både for lærlinger og sørge for at de får faste, hele stillinger, mener Nord.

14 helsefagarbeidere fra 14 fylker konkurrerer om pallplass i Yrkes-NM. En av deltakerne var Silje Kjærnli fra Oslo som fikk fjerdeplass i EM i Budapest i september. I år stilte Fagforbundet også med fire nye fagområder: IKT, kontor- og administrasjon, byggdrifter og kjemiprosess.

I barne- og ungdomsarbeiderkonkurransen deltok 24 lærlinger fra 12 ulike fylker.

De tre beste lagene gikk videre til NM. * Yrkes-NM gikk av stabelen etter at Fagbladet gikk i trykken. Sjekk vinnerlista på Fagbladet.no.

Foto: Arne Kjøhl

Vinter på OSA feriehjem

Sagakollen Hyttegrenda mellom Drøbak og Hvitsten

halv pris til fagforbundets medlemmer!

• •

osaferie.no

•

11 hytter Nytt toalett- og dusjhus Sjøboden - utleielokale Åpent hele året

Herøya Steinsfjordens perle • • • • •

18 utleiehytter 7 rom m/tilgang dusj/wc 3 langtidsleiehytter igjen Utleielokaler inne og ute Ekstra rabatt v/ukeleie

Feriehjemmet Herøya er stengt ved utrygg is, ellers åpent hele året

kontakt: feriehjem@sporveien.com kurs - seminar - festlokaler - leir - langtidsleie - rom - hytter - leiligheter

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS | DEN OKKUPERTE VESTBREDDEN

På jobb med palestinerne LO-tillitsvalgte prøvde en vanlig dag på jobben med palestinske arbeidere.

D

TEKST OG FOTO: YNGVIL MORTENSEN

et er mørkt ute. Klokka er fem om morgenen. I neonlys forsvinner sju norske LO-tillitsvalgte sakte inn i køen i lange tunneler av stålgitre. De går inn i den israelske sjekkpunktterminalen sammen med de palestinske arbeiderne. Fagforeningsfolkene skal prøve det daglige regimet den israelske okkupasjonsmakten har etablert for titusener av palestinske arbeidere.

En kvinne med svart kåpekjole og et lite barn på armen med papirmaske over ansiktet, går inn metallportene. Ellers er det nesten bare menn, i alle aldre, i vanlige klær dekket av støv og sement. Hender dekket av store hvite malingflekker.

De lyse hodene skiller seg ut i mengden.

Blant andre Stig Berntsen, faglig sekretær i Fagforbundet helse, sosial og velferd i Oslo, Øystein Kristensen, sekretær i LO i Drammen, Ola Floberg, nestleder i Oslo Sporveiers Arbeiderforening og Per Martinsen, tidligere leder for verkstedklubben i samme forening.

De er i Palestina for å se hvordan den israelske okkupasjonen påvirker palestinernes liv.

Besøket er organisert av Palestinakomiteens faglige utvalg.

72 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

BYGGER ISRAEL

Hver dag krysser titusener av palestinere gjennom slike terminaler i muren på Vest­ bredden. Israel gir for tiden arbeidstillatelse til rundt 80.000 arbeidere. De fleste jobber som bygningsarbeidere. Egentlig skal arbeidsgiveren betale arbeidstillatelsen, men arbeiderne FriFagbevegelse snakker med, sier de hver måned betaler nesten 6000 kroner fra egen lomme for å jobbe – halve månedslønna.

Israel bygde sjekkpunktterminalene for å hindre væpnede palestinske grupper i å ta seg inn i Israel, etter en bølge med selvmords­ aksjoner på 2000-tallet. Likevel, rundt 30.000 palestinske arbeidere kommer seg inn i Israel uten tillatelse.

VÆPNEDE VAKTER

«Ikke for å skryte, men jeg er medlem i Fagforbundet», står det på T-skjorta til Ola Floberg.

Han er nestleder i Oslo Sporveiers Arbeider­ forening, en del av Fagforbundet-familien. Han går først inn i det som til dels ligner en vanlig flyplass. Tre ganger må de norske tillitsvalgte gjennom metalldetektoren og få gjennomsøkt tingene sine, og i tillegg må de inn i en kroppsskanner. Men den største forskjellen fra flyplassene er vaktene med automatgevær på

BETALER FOR Å JOBBE:

Arbeiderne forteller at de betaler rundt 2500 shekel (rundt 5600 kroner) av egen lomme hver eneste måned i året for den israelske arbeidstillatelsen.

GRYTIDLIG: Bygningsarbeiderne må stå opp klokka 3 om natta for å rekke jobben i Israel klokka 7.

(Mennene på bildet er ikke intervjuet i reportasjen.)

kryss over brystet, som spankulerer på smale stålbruer over hodene på folk.

Skaper nordmennene problemer for arbeiderne som skal på jobb, spør de seg. Arbeiderne blir jo stående lenger i kø på grunn av ekstrasjekk. Men det er ikke dårlig stemning. Folk følger interessert med og smiler til dem.

MENNESKERETTIGHETER?

Mona Nilsen, Ap-politiker og leder i LO i Ofoten, og Silje Salomonsen, leder i SV i Trondheim, blir igjen ved inngangen til sjekkpunktet. Salomonsen vil ikke legge igjen elektroniske spor i terminalen. Nilsen ønsker ikke flere avhør med israelske sikkerhetsfolk.

– Jobber dere for menneskeretter? spør en mann som kommer bort. Han trenger hjelp ­ | 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | DEN OKKUPERTE VESTBREDDEN

VILLE TIL NORGE: Alle er på jakt etter noe å leve av. Mange drømmer om å reise langt vekk. Til et sted med bedre lønninger og respekt for menneskerettighetene.

til å få arbeidstillatelse i Israel. Salomonsen kan ikke hjelpe selv om hun gjerne skulle.

– Soldater ransaket huset vårt, og jeg kastet stein og molotovcocktails. Jeg ble dømt til to års fengsel, for tolv år siden. Jeg har søkt mange ganger, men får ikke arbeidstillatelse på grunn av fengslingen. Nå jobber jeg som sjåfør her, men har ikke taxiløyve. Forrige uke fikk jeg bot igjen av palestinsk politi, tilsvarende seks dagers arbeid, forteller han.

ET LIV I UFRIHET

– Det er urettferdig både her og i Israel, men i Israel er det litt mindre urettferdig, sier en annen arbeider om arbeidslivet. Flere andre palestinere vi snakker med, sier det samme.

– Jeg vil at barna mine skal ha et bedre liv enn meg. Leve i hjertet av landet vårt og jobbe her.

Ikke som meg. Jeg ville blitt stolt da, sier den unge mannen som er bygningsarbeider i Israel.

Han står opp rundt klokka tre hver dag for å rekke jobben. Han er hjemme igjen klokka sju på kvelden.

Så blir han borte i køen inn i sjekkpunktet.

Enda en dag med å bygge Israel venter. Et annet liv, et liv i frihet, virker langt unna. *

74 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

PALESTINAKOMITEENS STUDIETUR

INGEN KONTRAKT: Ingen av arbeiderne vi snakker med har arbeidskontrakt. De risikerer å bli oppsagt når som helst.

• Palestinakomiteen har i mange år organisert studie­ turer for norske fagorganiserte til Palestina.

• Palestinakomiteen står på Israels svarteliste over utenlandske organisasjoner fordi den støtter boikott, de-investeringer og sanksjoner mot Israel (BDS).

SOLIDARITET: På den israelske siden av sjekkpunktet.

Foran fra venstre Ola Floberg, Øystein Kristensen, Kjell Næss, Roy Pedersen, Stig Berntsen, Per Martinsen og Bengt Mikael Persson.

• Israelske myndigheter anklager BDS for å være antise­ mittisme.

AKTUELT / MELLOM OSS

FOTO: PER FL AKSTAD

DE GODE HJELPERNE: F.v. Ina Johnsen, Silje Hallem, Jon Inge Suul, Ingrid Hangmark og Camilla Anshus hadde mange gode hjelpere bak seg da de streiket i Elvebakken barnehage tidligere i år.

Med forbundet i ryggen De som streiket ved Elvebakken barnehage, ble overveldet over hvor mange som sto bak dem. * – Vi hadde aldri tenkt på at det var et så stort apparat som sto bak oss da vi sto streikevakt utenfor Elvebakken barnehage.

– POLITIKERNE MÅ LEGGE PRESS PÅ ISRAEL * Den sivile israelske kriminelle lavalder er 18 år for landets egne unge. Mens israelsk militær lov, som gjelder i de okkuperte områdene, er palestinske barn strafferettslig ansvarlig fra de er 12 år. I dag sitter flere hundre barn i alderen 12 til 18 år i militærfengsel i Israel. Det er i strid med internasjonal lov og FNs erklæring om barns rettigheter.

– Det er hjerteskjærende å høre hvordan barn fengsles og behandles. Norske politikere og opinionen må legge press på Israel slik at dette tar slutt, sier Sissel M. Skoghaug, nestleder i Fagforbundet.

Ingrid Hangmark, Camilla Anshus, Jon Inge Suul, Ina Johnsen og Silje Hallem har tatt turen fra Inderøy til Fagforbundet sentralt i Oslo. Her møter de mellom 30 og 40 ansatte som på et eller annet tidspunkt arbeidet med å støtte de streikende.

– Det var tøft å være i streik på en liten arbeidsplass på et lite sted. Men den massive og gode støtten vi fikk fra både foreldre og alle andre i lokalsamfunnet, gjorde at vi holdt ut, forteller de.

– Det hadde vært veldig tungt hvis folk rundt oss ikke hadde støttet streiken, men det gjorde de til gagns.

– En tilsvarende streik i Sandefjord endte etter kort tid med at eieren ga de ansatte tariffavtale. Det er ikke sikkert det hadde gått så raskt hvis ikke dere hadde tatt fighten først og vist at Fagforbundets medlemmer mener alvor når de krever tariffavtale og ordnede forhold, sier leder av forhandlingsenheten, Tone Faugli.

LO HAR REKORDMANGE MEDLEMMER * Det er nå 930.804 medlemmer i LO-forbundene. Det er rundt 7000 flere enn i fjor.

– Alle forbundene øker medlemstallene sine. Så mange medlemmer har vi aldri hatt før, sier Terje Olsson (bildet) i LO-ledelsen.

– Vi må ha mange medlemmer for å være den aktøren vi er i samfunnet, sier han.

Fagforbundet er fremdeles det klart største forbundet i LO: 10. oktober klokken 12.08 teller forbundet 364.432 medlemmer. Fra juni 2017 til juni 2018 økte Fagforbundet antall medlemmer med 2067.

Det er også den største økningen av alle forbundene i den perioden.

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Kan jeg mene noe om stillas på jobben? ? satt opp stillas på

Et byggefirma har

jobben. Jeg synes det ser litt uferdig og ikke helt forsvarlig ut. Kan jeg gjøre noe med det, jeg som ikke er verneombud for de ansatte i byggefirmaet?

A. G. SVAR: Først vil jeg si at det er flott at du interesserer deg for hvordan de ansatte i andre bedrifter har det på jobben.

Stillas skal bygges av godkjente stillasbyggere som har både teoretisk og praktisk opplæring. På stillaset skal det henge et skilt med navn på eier, stillasbygger, arbeidsgiver (for de ansatte som skal bruke stillaset), eventuelt utleier og hvor mye last stillaset er beregnet for.

Før et stillas tas i bruk, må det kontrolleres av

både stillasbygger og arbeidsgiver. Disse har det fulle ansvaret for at stillaset er satt opp etter reglene og at det sjekkes jevnlig.

Både i arbeidsmiljø­ loven og i HMS-forskrif­ ten stilles det krav om samordning. Når en virksomhet, som for eksempel din arbeids­ giver, engasjerer opp­ dragstakere til å utføre oppgaver ved virksom­ heten, skal oppdragstake­ rens internkontroll legges til grunn. Men arbeids­ giveren er ansvarlig for å vurdere om oppdrags­ takers HMS-system er tilstrekkelig til å fange opp den risikoen som er på stedet.

Arbeidsgiveren vil i slike tilfeller være «hovedbedriften» og skal se til at det blir inngått

Det er ingen begrensning på hvor mye man kan jobbe på pensjonistlønn, ut over de vanlige reglene som gjelder for arbeidstid.

76 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

nødvendige avtaler om sikkerhet og kontroll.

I utgangspunktet skal byggefirmaet ha egne verneombud. Sånn bransjen er, er det ikke sikkert at det er verneom­ bud på stedet. Det er helt innenfor at du som verneombud stiller spørsmål ved kvaliteten på det oppsatte stillaset.

I første omgang må du gå gjennom arbeidsgiveren din og be dem sjekke stillaset nøye. Er du overbevist om at det er store mangler ved stillaset, kan du også be

Arbeidstilsynet om å komme og ha et tilsyn.

Ved større ombygginger vil ofte byggherrens verneombud være koordinerende verneom­ bud for alle firmaene på anlegget. Det krever at dere har gjort avtaler med alle involverte om at dere vil ha det slik. Slik bidrar dere til et sikrere arbeidsmiljø for alle som jobber på bygget, og dere som er ansatt i hovedvirk­ somheten kan føle dere tryggere.

Arne Bernhardsen, Gyldendal arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

?

SVAR: Pensjonistlønn er en ordning der offentlig ansatte som har gått av med alderspensjon kan jobbe for 201 kroner i timelønn (dagens sats) pluss eventuelt tillegg som måtte følge av stillingen.

Det er ingen begrensning på hvor mye du kan jobbe på pensjonistlønn, utover de vanlige reglene som gjelder for arbeidstid.

Merk at ordningen ikke gjelder i de statlige helseforeta­ kene, og heller ikke for folketrygdbereg­ net AFP (avtalefestet pensjon som du kan ta ut før du går av med ordinær alderspen­ sjon).

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundet

Steinar Fuglevaag Pensjon Spørsmål om pensjon og pensjonsrettigheter

Veihjelp

Pensjonistlønn Jeg lurer på hvor mye vi kan jobbe for pensjonist­ lønn per år? Er summen avhengig av gradert pensjonist­ lønn eller full pensjonistlønn?

M. L.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

? vi ha hjelp på

I sommer måtte

Det er ingen begrensning på hvor mye du kan jobbe på pensjonistlønn, utover de vanlige reglene.

stedet på grunn av motorstopp. Vi er ikke medlem av NAF eller Falken, så det kostet en del penger å komme videre. Er det sånn at veihjelp er inkludert i bilforsik­ ringen? Skulle jeg i så fall ringt noen andre for å få hjelp?

T. K. SVAR: Du har veihjelp inkludert i bilforsik­ ringen når du har minikasko, kasko

eller topp kasko. Ved kun ansvarsforsikring er ikke veihjelp inkludert.

LOfavør Bilforsik­ ring fra SpareBank 1 har et samarbeid med Viking Redningstje­ neste. Ved behov for veihjelp skal du ringe forsikringsselskapet på 915 02300.

Egenandel for veihjelp er 500 kroner. Det er ingen bonustap ved veihjelp.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Forsikring av robotklipper ? klipper for-

Er min robot-

sikret gjennom kollektiv hjem hvis den blir stjålet?

SVAR: Du er dekket for tyveri fra privat boligs uteareal på ditt faste bosted. Deknin­

gen ved tyveri er på inntil 30.000 kroner og tyveri av robot­ gressklipper vil være omfattet av denne dekningen. Egenan­ del ved tyveri er 3000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom | 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 77

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Vi kaller dette en spade Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

78 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

OSSOSS | MARKERINGER | MARKERINGER

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

Medlemsmøte i Sørreisa Feiring i Årstad

* Fagforbundet Sørreisa arrangerte medlemsmøte i juni. Hele 55 medlemmer kom for å høre Fredrik Stellander holde et interessant og lærerikt foredrag om hva vi som medlemmer bør være opptatt av når det gjelder pensjon.

Det var mye å sette seg inn i og flere medlemmer stilte spørsmål, noe som bidro til en lærerik og oppklarende kveld.

ANA MYRLUND

* Fagforbundet avd. 668 Årstad feiret sine jubilanter med 25 og 40 års medskap i april.

Hele 14 personer ble feiret med snitter, kaffe og kake og utdeling av merke med diplom og blomster.

H.OMDAHL

Jubilanter i avd. 149 * Fagforbundet forvaltning og service avd. 149 avholdt samling med utdeling av merker for 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. 40-årsjublianter stående bak: Inger Lise Bjørklund, Gro G. Ehrenholm, Frank Johan Gudevold og Kjell Olav Grønseth.

25-årsjublianter sittende foran: Tove Bakken, Johannes Jaastad og Kari Malmstrøm.

Leder Kristin Kaus bak til venstre og nestleder Odd Dagfinn Øien bak til høyre.

DAGFINN ØIEN.

Veterantreff på Sørmarka * Det ble arrangert veterantreff på Sørmarka 11.–14. juni. Tiltaket er fantastisk, og det viser at Fagforbundet setter stor pris på sine medlemmer som har jobbet og hatt forskjellige verv i mange år. Jeg er sikker på at jeg har hele gruppa med meg når jeg sender en stor takk til Fagforbundet for oppholdet. Samtidig går også en varm takk til de som tilrettela programmet, Janne, Mohammed og Moza. De var der for oss alle dager på Sørmarka, på turene og loste oss gjennom fire dager.

MARY SØRENSEN

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 9

SVINDEL

OVAL

ROTERLOKKE- ENDE FARGE MIDDEL BEVEG- SMELLE ELSE

SPRØYT

MYTISK VESEN

PEILING

MYTOLOGISK UHYRE

DESENTRALISERE JOBBE MED DEIGEN

SKROT MURRE

UERFAREN

KVESTELSER HISSIG DISKUSJON

FORÆRING

BYKSE NEDBØR

SNOR

OVERVINNE EKSPEDISJON

HERME

REISEUTBEIST TRYKKS- MÅTE FULL KNASKE

DELIKATESSE

STRAK

TRYGLE

TERNINGKAST

MINIMUM

FAGFOLK GJEMMER

GUDSFORNEKTER

OKSE

HEVN

BEDRE SEG

JULEPYNT

LITEN GRØNNSAK

KISTE

UMEDGJØRLIG

DRESSERE KLÆR

TETTSITTENDE

BRUTAL LEKK

PÅ DEN TIDEN

GRU TONE

FORGUDE

HANNGÅS STATSOVERHODE

SYKKELLØP

FRUKTDRIKK

PÅSTO BEVARER

HESTESPORT

EVENTYRSKIKKELSE

HÅNDGRIPELIG

ÅPNING SPILLKORT

STAT I USA

RUTSJE

FISK

AVVISNING

TA EN USVING

NOENLUNDE

TA FYR JULEKORTMOTIV

NASJONALITET HJEM- GRØNNMESAK ARBEID

TRAVELHET

VOGN

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 1. desember!

Merk konvolutten med «kryssord nr.9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 6

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

K L A S K S F E E L OV

S E L J O R D I N G

H DØ V K E I L L S P B O J E N

V E K T E N

R B U T S I P I L S F I L I A S T R N Y E R V E NN A E E L L A V HA V N R T I E S E S T E N S UND N ND E G Å G E I L

V D E D L Å L V E E H MÅ N R O KO E R R D E

I V E R U L Å S T O S T

T U S E N V I S

N T Ø K I K D E E L R TO U L S L K J E Å K AM B Ø F E R Y R K

H V E Å L T B S E O S MT ME EM RM F E E L R S I E E R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

JULIA BREISNES 0175 Oslo JENNY S. LARSEN 8450 Stokmarknes NILS ANTE SKUM 9520 Kautokeino

PETIT

Fagbladet ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Sidsel Hjelme sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF Knut Erik Hermansen knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Frode Frantzen Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

KONTROLLERT OPPLAG 2. HALVÅR 2018: 365.000

Umelodisk, lite sangbart og fullstendig fritt etter John Lennons Imagine.

PER FL AKSTAD

Tenk om verden var uten grenser.

Er det mulig å forestille seg det.

At alle kulturer var likestilt.

Og ingen var utestengt fra noe sted.

Tenk om vi sluttet å krige i en verden som har nok til alle hvis vi ikke tenker mitt og ditt, men fordeler det som fins.

Tenk om Gud, eller Guder, virkelig fantes Og at alle som trodde, var enige om at troen var noe de hadde felles uansett hva de trodde på.

Tenk om alle kunne dra dit de ville og bli tatt imot med et smil.

Tenk om vi kunne være venner, i stedet for å streve med å spre hat.

Tenk om vi klarte å ta vare på kloden og respekterte alt levende liv.

Tenk om vi klarte å ta vare på hverandre, i stedet for å slå i hjel.

En naiv drøm om en urealistisk verden som vi aldri kommer til å se.

Og det er jo godt for noen, for hva skulle rasister og nettroll brukt livet sitt til da?

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | HEKTA PÅ SKUTER

Hobby med blodrøde tall

På jobben har Arve Nybakk full kontroll over pluss og minus. Hobbyen gir ham derimot mange røde tall.

D

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: KRISTINA AURORE K VÅLE

en 67 år gamle trebåten har nylakkerte og oljeblanke skutesider akkurat som i gamle dager. Nå duver den opp og ned på brygga i Raudeberg rett utenfor Måløy sentrum. Båten ble i sin tid kjøpt av Arve Nybakks bestefar, far og tre onkler og gikk rett ut på fiskefeltene.

I dag er båten vernet av Riksantikvaren og foreningen som eier den, har fått litt penger.

Målet er at M/S Nybakk skal vises fram som en levende båt og kulturinstitusjon.

For Arve er det veldig viktig å ta vare på kystkulturen og å vise fram båtbyggerfaget.

Derfor er det laget en permanent utstilling på norsk og engelsk om bord. Han peker på plansjer og forteller entusiastisk om den første norske eksportartikkelen – kvernsteiner.

– Kvernsteiner som malte korn til mel var en verdifull handelsvare og storindustri i Norge fra vikingtiden.

Arve fyker opp og ned de stupbratte trappene mellom maskinrom, lugarer, bysse og styrhus.

82 ~ FAGBLADET | 9 | 2018 |

+ NAVN: Arve Nybakk ALDER: 63 år STILLING: Regnskapsfører FAMILIE: Kone, to barn og et fosterbarn BOSTED: Måløy HOBBY: M/S Nybakk og trening

Han har nettopp vist fram taket som er bygd over området hvor fiskerne greide garn. En stor bedring som førte til at fiskerne fikk stå under tak når de jobbet.

– Vi har vært jevnlig på besøk på Shetland og Orknøyene og drømmer om å besøke Hebridene igjen. Det var på fiskefeltene rundt disse øyene at M/S Nybakk var i drift.

I Lerwick i Shetland henger det gamle bilder av båten på et fish'n chips-spisested. Her er mannskapet alltid innom når de er ute på tokt.

De har vært gjennom Loch Ness og Caledoniakanalen og på Ytre- og Indre Hebridene.

– Der har forresten Paul McCartney landsted, men vi ble ikke invitert inn.

Båtsesongen starter med en tur til Bergen og bondens marked når det blir varmere i været.

Der selger de bacalao og tørrsild. Båt og mannskap har to faste turer til Bergen, i tillegg til Ulsteinvik og Innvik. I år klarte de også en tur til Shetland.

– Det er en kjekk og avslappende hobby. Å få reise på tur er en bonus. Riktignok en kostbar en. Bare drivstoffet koster en formue. *

Å få reise på tur er en bonus. Riktignok en kostbar en. Bare drivstoffet koster en formue.

| 2018 | 9 | FAGBLADET ~ 83

Bli høstklar i kjente merker og populære modeller

...gjør dagen din behagelig

Hos Praxis har vi et stort utvalg – til fornuftige priser Se mange flere SUPRE TILBUD på WWW.PRAXIS.NO

FRITT VALG

20% RABATT

Modell 959633

Vattert dynevest.

Damemodell Lett formsydd.

Str. S - 3XL Fås også til herrer modell 959632 Ordinærpris 549,-

Nå kun 439,-

Modell 98805

Fantastisk myk fleece jakke Damemodell Lett formsydd.

Str. S - 3XL Fås også til herrer modell 98803 Ordinærpris 479,-

Nå kun 389,-

Modell 959631

Modell 959635

Nå kun 479,-

Nå kun 519,-

Vattert dynejakke til helårsbruk.

Damemodell Lett formsydd.

Str. S - 3XL Fås også til herrer modell 959630 Ordinærpris 599,-

Jakke med hette og ekstra fyll.

Damemodell Lett formsydd.

Str. S - 3XL Fås også til herrer modell 959634 Ordinærpris 649,-

Modell 959661

Super flott vattert damejakke.

Lett formsydd.

Str. S - 3XL Fås også til herrer modell 959660 Ordinærpris 649,-

Nå kun 519,-

Modell 910160

Modell 910070

Modell 920090

Nå kun 719,-

Nå kun 719,-

Nå kun 439,-

Skechers Flex Appeal 3.0 - Satellites Kvalitet: Overdel i strikket mesh tekstil.

Air Cooled Memory Foam innleggssåle.

Ordinærpris 899,-

Skechers - Womens Flex Appeal 2,0 Estates Kvalitet: Overdel i mykt, sokkelignende, sporty strikket stoff.

Ordinærpris 899,-

Tilbudet gjelder til 30.11.18 og du har full bytte- og returrett i 30 dager

Bestill på 57 69 46 00 eller www.praxis.no

Oxypas - Maud Kvalitet: Tekstil Str. 36 - 42 Ordinærpris 549,-

Se hele det store utvalget av Tee Jays jakker og vester på vår hjemmeside - alle med 20% rabatt

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Chr. Dahls gate 10 2615 Lillehammer