Fagbladet 2019 02

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

2 I 2019

Ti tips til effektive møter Storkjøkken: Bedre enn sitt rykte?

Kidane kom til Norge den gang alle innvandrere fikk jobb

Innhold 2| 2 | 2019

10

Den gang alle innvandrere fikk jobb.

20

Store forskjeller i SFO-tilbudet.

24

Anna Kumwenda lever ut drømmen som dyrepleier.

26

Færre pårørende klager på tjenestene i eldreomsorgen.

44

Hans taper pensjon for hver måned han jobber.

54

24 omsorgsarbeidere har gått til sak mot sin arbeidsgiver.

66

Helsefagarbeider fikk ikke jobb fordi hun er mørk i huden.

70

Hvor tett kan tillitsvalgte samarbeide med ledelsen?

74

Ungdom skal ikke lenger lære om arbeidsliv på skolen.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00

34 | 2016| | 2 ~ FAGBLADET | 204| 2019

Send tips til tips@fagbladet.no

«Nøkkelen ligger i at alle ansatte får opplæring om mat og anretning av mat. Om maten ser ut som et helvete, er det nytteløst» Forsker Kai Victor Hansen mener det ikke finnes en fasit på om stor­ kjøkken eller lokalkjøkken er best.

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: ANITA ARNTZEN

www.fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Privat

FOTO: ERIK M. SUNDT

16 SYKEHUS SATSER PÅ HELSEFAGARBEIDERE

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

BRA MED KRAV

På Sykehuset Østfold læres ti helsefagarbeidere opp til å utføre sykepleieroppgaver.

48

FOTO: WERNER JUVIK

30 NYTT LIV MED NY APP

BARNAS STEMME

En ny app gjør at Lukas Hope (11) kan snakke med assistentene sine.

Barneombud Inga Bejer Engh vil hindre at barn som blir sviktet, ender opp i rettssalen.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Hjelpearbeid 9 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 19 Matpakka mi 33 Norge i verden 6 0 Kronikk 6 2 Debatt

6 5 6 9 76 7 8 80 8 1 8 2

Ferskingen Forbundslederen Bare spør Oss Kryssord Petit Etter jobb: Hundegal

FOTO: MONICA STRØMDAHL

FØR FORRIGE STORTINGSVALG vant Hadia Tajik

NRKs uhøytidelige slagordkonkurranse med «Stille krav, stille opp».

La oss ta dette med krav. For hvilke krav skal stilles og til hvem?

Når vi går inn i et nytt valgår, der vi skal stemme fram representanter til kommunestyrer og fylkesting, har vi alle en mulighet til å stille krav til politikerne, om hva slags samfunn og verden vi vil ha.

Hva har de tenkt å gjøre for å redde kloden, for eksempel?

Og lokalmiljøet? Og velferdstjenestene?

Skoleungdom over hele Europa, med svenske Greta Thunberg i spissen, har nå begynt å streike for å kreve politisk handling for klimaet og miljøet. De vet at det er politikere som til syvende og sist bestemmer, og som kan gjøre en forskjell. Også lokalt.

La det skure-politikk, som legger utviklingen i hendene på markedskreftene, bidrar sjelden til gode lokalsamfunn eller arbeidsplasser. Derfor bør vi heie fram lokalpolitikere som tør å stille krav: Til boligutbyggere som kun er ute etter kortsiktig profitt og som ikke er opptatt av å bygge bedre byer og bygder. Og lokalpolitikere som vil kreve at arbeidsforhold, miljø og kvalitet er viktigere enn profitt og privatisering.

Premien er forhåpentligvis innbyggere og medarbeidere som stiller opp.

«Hva har politikerne tenkt å gjøre for å redde kloden?»

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

SP-LEDEREN UTFORDRER LO

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

FOTO: FLICKR

* – LO bryr seg for lite om regjeringens nye skatteregler for arbeidsfolk, sier Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum, som mener organisasjonen må engasjere seg mer. Innskjerpelsene Vedum snakker om, er alt fra regjeringens ferske skatt på naturalytelser som årskort og fribilletter til kuttene i pendlertillegget, kostgodtgjørelse, losji, fradrag for dem som bor på brakke og sjøfolkenes tap av det skattefrie hyretillegget. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen svarer at det er få aktører i norsk samfunnsliv som har vært tydeligere i kritikken av regjeringen som nettopp LO.

– STRIDER MOT SUNN FORNUFT * Leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, og de ansattes organisasjoner møtte nylig Stortinget for å støtte forslaget om at offentlig ansatte ikke skal tape pensjon på å stå lenge i jobb.

Han minnet politikerne i arbeids- og sosialkomiteen om at det er vanskelig for folk å forstå hvordan de på den ene siden kan be ansatte stå lenger i jobb, samtidig som de ikke gjør noe med samordningsreglene som gjør at offentlig ansatte taper mer og mer pensjon jo lenger de jobber.

– Det strider rett og slett mot sunn fornuft å ikke gjøre noe med dette, uttalte Davidsen.

4 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

ANSATTE VARSLET OM ALVORLIGE AVVIK 46 GANGER Tillitsvalgt på sykehjem i Kristiansund: – Det er klart at vi ikke ønsker at ansatte skal stå i et slikt press, men vi er glade for varslinger og fylkesmannens rapport. * De ansatte ved Kringsjå sykehjem varslet blant annet om at de var så få på jobb at de ikke hadde tid til å gi nok mat og medisiner til alvorlig syke pasienter.

Det er NRK som rapporterte først om denne saken.

Ifølge NRK var det en anonym pårørende som i høst varslet Fylkeslegen i Møre og Romsdal om at de svakeste og eldste på et sykehjem i Kristiansund ikke fikk lov å stå opp på dagen, fordi ingen hadde tid til å hjelpe dem.

Tillitsvalgt i Fagforbundet Kristiansund, Trine Åkvik, har fulgt saken som medlem i enhetens overordnede HMS-gruppe og som tillitsvalgt.

Etter at saken ble kjent i NRK tidligere i dag, har verneombud på stedet og hovedverneombud vært i kontakt. – Det er klart at vi ikke ønsker at ansatte skal stå i et slikt press, men vi er glade for varslinger og fylkesmannens rapport. Det er bedre med mange varsel enn ingen, sier Åkvik til Fagbladet.

MIN FANESAK / NORSK FOLKEHJELP

«VI HAR MERKET EN ØKNING I LETEAKSJONER ETTER PERSONER MED DEMENS» TEKST: K ATHRINE GEARD FOTO: CHRISTIAN PEDERSEN

– Hva er din fanesak?

– Det er det gode arbeidet Norsk Folkehjelp gjør. Jeg er regionleder i organisasjonen, og vi driver blant annet med kurs og opplæring av medlemmer. Som instruktør i grunnkurs førstehjelp lærer jeg bort noe som er livsnødvendig å kunne, ikke minst for våre frivillige søk- og redningsmannskaper. Vi har merket en økning i leteaksjoner etter personer med demens eller som er suicidale, så medlemmene våre gjør en veldig viktig jobb. Dessuten er det både sosialt og lærerikt å være med. Du blir aldri ferdig utlært. Det er stadig noe nytt med bruk av nettbrett og samband for eksempel.

– Hva er det som driver deg?

– Vi har bare ett liv her på jorda. Da syns jeg vi bør utnytte det til å utrette noe. Når jeg en gang blir gammel, er det fint om jeg faktisk kan se tilbake og tenke at jeg har gjort noe som betyr noe.

– Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– I den store sammenhengen håper jeg at de jeg har holdt kurs for, husker det jeg har lært dem om førstehjelp dersom de får bruk for det. Jeg gjør ikke dette for heder og ære, men fordi det er noe som kan hjelpe andre.

NAVN: Eli Bjørklund ALDER: 33 år JOBB: Renholder i ISS og assistent i Horten kommune.

FAMILIE: Ett barn

| 2016 | 04 | FAGBLADET ~ 5

1. Legg møtene før eller etter lunsj Morgenmøter bryter opp verdifull arbeidstid.

De gjør det vanskelig å komme ordentlig i gang, advarer Viktoria Stray. Hun anbefaler derfor å legge møtene til rett før eller rett etter lunsj, som uansett er et brudd i arbeidsdagen.

10. Oppsummer hva dere har blitt enige om Mange møter lider av manglende oppsummering, hevder Henning Bang. En oppsummering bør inneholde hva man har diskutert, hva man har blitt enig om og hva man ikke har blitt enig om.

2. Avklar hva møtet dreier seg om Å vite hva man skal produsere i løpet av møtet og hva som skal bli resultatet er essensielt. Det bør være en del av møteinnkallingen, men viktigere er det å si det. – Alt for ofte er det ikke tydelig hva møtet dreier seg om. Som møteleder skal man si dette tydelig i begynnelsen av møtet, sier forsker Henning Bang.

Ikke gå i møtefellene – her er ti tips til gode møter Møter spiser stadig mer av arbeidstiden, men mange føler at tiden er bortkastet.

– Ansvaret er delt, sier forskere.

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN/SHUT TERSTOCK

«Flere møter som skulle vare et kvarter, varte i tre kvarter.»

VIKTORIA STRAY, FORSKER

9. Begrens antall deltagere Viktoria Strays forskning viser at de færreste synes møter med over syv deltagere er produktive.

– Det er helt tydelig at de beste møtene har så få deltagere som mulig. Helst bør man være 6 ~ tre FAGBLADET | 2 | 2019 | mellom og fem personer.

8. Vær nysgjerrig selv om du er uenig Hvordan skal man diskutere en sak om det er veldig ulike synspunkter i gruppa? Møteforsker Henning Bang skiller mellom tre klassiske samtaletyper: seriemonologer, debatt og dialog. Bang anbefaler det siste.

– I en dialog kombinerer man det å fortelle hva du selv mener, med en nysgjerrig utforsking av hva den andre mener. Det er viktig å prøve å skjønne hva den andre mener, sier Bang.

3. Begynn møtet med stillhet

4. Hold dere til bestillingen

Mange rekker ikke å lese seg opp før møtet. Da halvveis bløffer man seg gjennom det, med de dårlige samtalene det medfører. Derfor foreslår Viktoria Stray: – Begynn møtet med fem minutter stillhet. Da kan alle lese seg opp på det viktigste, og man er sikker på at alle diskuterer det samme, sier hun.

– Mange har en tendens til å skli ut og diskutere noe som kanskje er mer spennende og energirikt. Når folk får en assosiasjon, bør de i større grad stille seg dette spørsmålet: «bidrar mitt innlegg til dette møtet?» sier Henning Bang.

– Altfor mye arbeidstid kastes vare et kvarter, varte i tre kvarter. bort på dårlige møter, hevder De utenlandske teamene jeg Henning Bang. observerte var mye flinkere til å Han har doktorgrad i møteledelholde seg innenfor tidsrammen, se, holder kurs om møter og forsker sier Stray. på møter. Bangs forskning For å unngå tidsfella viser at ansatte opplever at anbefaler Stray å sette 40 prosent av tiden de strenge rammer for møtet: tilbringer i møter, er heller tre kvarter enn en bortkastet. Undersøkelsen time. Hun har forsket er gjennomført blant ledere spesielt på de korte i privat og statlig sektor, statusmøtene, som også men mye tyder på at kalles «stand-up-møter». andelen er lik blant alle De varer mindre enn et Henning Bang typer ansatte. kvarter og egner seg til å Viktoria Stray er informere hverandre og førsteamanuensis ved løse mindre problemer.

Institutt for informatikk – Hvis alle møtedeltageved Universitetet i Oslo og re står, varer møtene mye forsker ved SINTEF. Hun kortere. Men jeg har har gjennom flere observert mange møter forskningsprosjekter hvor alle bortsatt fra Viktoria Stray observert en rekke møter møteleder sto. De kunne i Norge, Kina, Malaysia, vare tre ganger så lenge Polen og Storbritannia. Da som planlagt, og deltagerla hun merke til en spesiell tendens ne ble veldig slitne og litt frustrerved de norske møtene: te, sier hun. * – Møtene i de norske bedriftene varte ofte langt utover tiden som var avsatt. Flere møter som skulle

5. Alle bør si noe I det amerikanske selskapet Google har man funnet ut at gode team er der hvor alle snakker like mye over tid. Måter man kan få til dette på er å bruke fem minutter i begynnelsen av møtet på en såkalt «check-in-øvelse».

– Hvis alle svarer på et enkelt og gjerne morsomt spørsmål, er sjansen stor for at de sier noe også senere i møtet, sier Viktoria Stray.

7. Sjefen må ikke alltid være møteleder

6. Si ifra!

Viktoria Stray har i sin forskning tegnet dialogkart over hvem som snakker sammen i møtene. Hvis teamleder er møteleder fører det til en rapportering til lederen fra hver enkelt møtedeltager. Hvis man derimot overlater møteansvaret til en annen person i teamet, gjerne som en roterende ordning, er resultatene tydelige: møtedeltagerne snakker like mye med hverandre som med møteleder.

– Hvis det er uklart hva møtet skal handle om, hvis diskusjonen sporer av, eller hvis det mangler en oppsummering, så si ifra. Altfor mange lar være å løfte opp hånden. De velger heller å hviske noen ord til sidemannen og lide seg gjennom møtet, Henning~Bang. | 2019 | 2 |sier FAGBLADET 7

FOTO: COLOURBOX.COM

AKTUELT

Nytt forslag kan gi 8000 flere lærlinger Hvert år er det 8000 søkere som ikke får læreplass. Blant disse er sju av ti gutter. Nå foreslår et utvalg at læreplass bør lovfestes.

TEKST: SIDSEL HJELME

Ekspertutvalget som ble ledet av direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet, fikk i oppdrag å samle kunnskap og komme med anbefalinger om hvordan myndighetene kan motvirke de uheldige kjønnsforskjellene i skolen.

Gutter gjør det dårligere enn jenter på skolen. Forskjellene viser seg allerede ved skolestart og øker gjennom hele utdanningsløpet.

8 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

«At alle som ønsker det får læreplass, burde vært en selvfølge.»

MATS MONSEN, leder i Fagforbundet Ung

Mats Monsen, leder i Fagforbundet Ung, har vært medlem i det kunnskapstunge ekspertutvalget. Et av de sentrale tiltakene Monsen har stått på og fått gjennomslag for, er at retten til læreplass bør lovfestes.

– At alle som ønsker det får læreplass, burde vært en selvfølge, men slik er det dessverre ikke i dag. Derfor er det utrolig kult at hele utvalget står bak dette forslaget, sier han.

Kunnskapsminister Jan Tore Sanner sier at utredningen nå vil bli sendt på høring og vil bli tillagt stor vekt framover: – Vi er i gang med å fornye alle fagene i skolen, og vi skal legge frem en stortingsmelding om tidlig innsats høsten 2019.

Stoltenbergutvalgets rapport blir viktig inn i arbeidet med den nye stortingsmeldingen.

Utvalget har også mange forslag som vil få plass i meldingen, sier Sanner. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Mazhar Iqbal Noon (59) jobber som barne- og ungdomsarbeider på Brandengen skole i Drammen. Han er en av de eldste på aktivitetsskolen, og det beste med jobben er kontakten med barna. Nå har han en tittel som passer ansvaret han faktisk har – pedagogisk medarbeider.

Han jobber både i klasse­ rommet og i en base for barn med spesielle behov.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Alle innvandrerne som kom til Norge for 40 år siden, fikk jobb. Vi har møtt en av dem.

16 S

FOTO: WERNER JUVIK

På Sykehuset Østfold blir ti helsefagarbeidere lært opp til å gjøre oppgaver bare sykepleiere vanligvis gjør.

NØKKELKNIPPE Knippet rommer alt: nøkler til rommene, en fløyte for å få oppmerksomhet ute og en munn-til-munn-maske som han heldigvis aldri har fått bruk for.

Anna Kumwanda lever ut drømmen i jobben som dyrepleier. Men hun skulle gjerne tjent mer.

28 S

En app har gjort hverdagen til Lukas Hope (11) mye bedre. Nå kan han endelig snakke med assistentene sine.

2 SITTEUNDERLAG Med ukentlige skogsturer eller skiturer som en del av den fysiske aktiviteten på AKS, er sitteunderlaget godt å ha.

3 FØRSTEHJELPSSKRIN Barn skader seg, og det blir lett litt blod i møte med småstein og asfalt. Det er mye god omsorg i et plaster.

FOTO: WERNER JUVIK

1

24 S

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 9

10 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

I SAMFUNNET / INNVANDRING

DEN GANG DA: Per Haugen

begynte som saksbehandler på Arbeidsformidlingen for utlendinger i 1978.

For 40 år siden møtte en nyankommet eritreer opp på arbeidskontoret i Skippergata i Oslo.

Saksbehandleren tok et par telefoner for ham – og vips hadde Kidane Mehari Nashi fått jobb.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 11

I SAMFUNNET / INNVANDRING

I

garderoben på Grønmo gjenbruksstasjon har Kidane Mehari Nashi akkurat skiftet til skinnet. Av med den svarte pene genseren. Den kritthvite t-skjorta byttes med en grå. På med ullstillongs og grønn overtrekksbukse. Så en tykk ullgenser og oransje ytterjakke med refleks.

Renovasjonsarbeideren er klar for ettermiddagsvakta på gjenbruksstasjonen.

– Jeg var ung og energisk da jeg begynte her.

Nå merker jeg vondtene. I skuldre, nakke, rygg og knær. I mer enn 20 år løp jeg med tunge sekker opp og ned trapper hele dagen. Jobben her på gjenbruksstasjonen er mindre belastende, sier renovasjonsarbeideren.

Oslo renholdsverk, nå Renovasjonsetaten, har vært 61-åringens arbeidsplass helt siden den dagen han møtte opp på det som den gang het Arbeidskontoret for utlendinger. Per Haugen var mannen som tok imot ham, og som tok den forløsende telefonen til renholdsverket. Nå sitter de to igjen ved samme bord – for første gang på snart 40 år.

KIDANE MEHARI NASHI

BYRÅKRATIFRI SONE

Per Haugen hadde et ukjent antall mennesker i stolen foran seg på arbeidsformidlingen.

Mennesker, i hovedsak menn, fra hele verden som var kommet til Norge med store håp og tom lommebok. Han husker ikke Kidane Mehari Nashi spesielt, men at han hadde stor glede av å møte eritreere i jobben. Eritreere flest var lette å få ut i jobb – også om de ikke snakket norsk.

– Etter en kort samtale ringte vi til arbeids­ giverne og gjorde avtale om intervju. Det var ubyråkratisk og enkelt. Folk fikk prøve seg, og alle som ønsket det, fikk tilbud om jobb eller utdanning.

Fafo-forsker Jon Erik Dølvik bekrefter bildet som Per Haugen tegner fra Arbeidsformidlingen på slutten av 1970-tallet.

12 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

SAMME JOBB, NYE OPPGAVER: Kroppen er

sliten etter mange års løping opp og ned trapper med tunge søppelsekker over skulderen. Nå har Kidane Mehari Nashi fått mindre belastende oppgaver i Renovasjonsetaten.

BEDRE ELLER VERRE?

Velferdsstaten var under kraftig utvikling og det stramme arbeidsmarkedet med mangel på arbeidskraft og lav ledighet bidro til at de som kom utenfra, fikk jobb.

– Etter 1975 var det også innvandringsstopp, så de som kom som flyktninger, slapp å konkurrere med arbeidsinnvandrere, sier Dølvik.

Nashi var første eritreer som fikk jobb i Renholdsverket og mener han var eneste afrikaner i etaten i minst ti år.

– Reagerte du på at det var et eget arbeidskontor for utlendinger?

– Nei, det tenkte vi ikke på. Vi aksepterte alt, vi visste ikke noe om rasisme.

INNVANDRERE* I NORGE

1980: 93.372 2018: 917.000 * Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre Kilde: SSB

På slutten av 1970-tallet var ikke engang ideen om et introduksjonsprogram for de som var nye i landet unnfanget. Norskopplæringen var i sin spede begynnelse og besto av noen timer for de som ønsket det.

Dagens flyktninger og innvandrere møter et atskillig mer strømlinjeformet system. Alle nyankomne flyktninger får i dag tilbud om introduksjonsprogram der hovedinnholdet er norsk og samfunnskunnskap, et program som for de fleste går over to år.

Om det er blitt enklere eller vanskeligere å finne sin plass i det norske samfunnet, har ingen av de to mennene ved bordet noe entydig svar på: – Hver tid har sin måte å løse ting på. Vi gjorde ting på vår måte og hadde frihet og et stort handlingsrom. Mye var lettere enn i dag. I dag er systemet regulert, det er mye kontroll og krav til rapportering. Med dette følger også redselen for å gjøre feil.

– Den redselen hadde vi ikke. Som sagt, vi snakket, ringte og skaffet folk jobb, sier Per Haugen.

– Hvordan møtes de som kommer til Nav i dag?

– Jeg tror det er mer likebehandling, men at det er likt på et lavere nivå. Vi hadde litt mer tid til å hjelpe folk. Det var en helt annen tid. På godt og vondt. Tjenestene var tilgjengelige, men store deler av Norge var også lukket for de som kom utenfra.

Kidane Mehari Nashis egne forventninger da han kom til Norge er også et eksempel på at tidene har forandret seg: – Jeg husker vi var her nede på Grønlands torg der den store bussterminalen var på den tida.

Det var også et møtested for taxiførere. Jeg husker at vi eritreere snakket om det: Å kjøre buss eller taxi, det er en jobb for nordmenn – ikke noe vi utlendinger kan fable om. | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 13

I SAMFUNNET / INNVANDRING

NYTT MØTE: Det er snart 40 år siden Kidane Mehari Nashi og Per Haugen så hverandre sist. Praten gikk lett om politikk og felles kjente da Fagbladet brakte dem sammen igjen på Grønlands torg i Oslo.

ANDRE KRAV TIL INNVANDRERE I DAG

Hvorfor er det så mye mer komplisert å skaffe seg jobb i dag enn det var for folk som kom hit til landet for 40 år siden? Hovedforklaringen ligger i de mange og store strukturelle endringene som har skjedd i samfunnet siden den gang, sier direktør i Imdi, Libe Rieber-Mohn.

– Arbeidsmarkedet har andre krav i dag. Det er et stort gap mellom de kvalifikasjonene de som kommer hit har, og de kravene som stilles på arbeidsmarkedet. Flere jobber krever formelle kvalifikasjoner, og mange av de som kommer hit som flyktninger, har lite eller ingen utdanning. I perioden 2015-2017 var det sju av ti som bare hadde grunnskole eller mindre utdanning enn det. Dette alene er en viktig grunn til at behovet for kvalifisering er større, sier Rieber-Mohn.

At innvandrerbefolkningen er mye større i dag enn den var for 40 år siden har også stor betydning, ifølge direktøren. I dag er det 917.000 innvandrere i Norge, mot 93.372 i 1980.

– Den gang kom de fleste hit for å søke arbeid.

I dag er det mange flere som får opphold i Norge av beskyttelsesgrunner. På toppen av dette kommer at vi på generelt grunnlag har sett og 14 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

INTRODUKSJONSPROGRAM • Nyankomne flyktninger som har behov for grunnleggende kvalifisering, deltar i introduksjonsprogram i kommunen de er bosatt i.

• Målet er at de skal lære seg norsk og komme raskt ut i arbeid eller utdanning.

• Programmet varer som regel i to år, men kan være kortere dersom personen ikke lenger har behov for å delta i programmet.

• Hoveddelen av programmet skal bestå av opplæring i norsk og samfunnskunnskap og arbeids- eller utdanningsrettede tiltak.

Kilde: IMDI

erfart at vi med årene har sett at det var behov for mer systematisk opplæring i norsk og om norske samfunnsforhold.

ERITREERE TOPPER STATISTIKKEN

Nashi var politisk engasjert allerede da han forlot Eritrea for mer enn førti år siden. Han er fortvilet over at den samme diktatoren, Isaias Afwerki fortsatt sitter ved makta.

– Det er vanskelig å se noe håp for Eritrea.

Statistikken viser likevel at eritreere i dag klarer seg forholdsvis bra i Norge. De kommer raskere ut i jobb og utdanning enn flyktninger fra andre land. Etter gjennomført introduksjonsprogram begynner over halvparten av dem i arbeid eller utdanning.

– Barna til eritreere som kom samtidig med meg er leger, tannleger, ingeniører og advokater.

Men vi kom fra store byer, kunne engelsk, mange av oss hadde gått på universitetet, sier Nashi.

– Mange av eritreerne som kommer i dag, har knapt skolegang i det hele tatt. Skoler og universiteter i landet er stengt. Det er et brutalt regime og lett å forstå hvorfor folk flykter, og nå er Eritrea snart tømt for ungdommer. *

PER HAUGEN TIDLIGERE SAKSBEHANDLER

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 15

­

PÅ JOBB / KOMPETANSE

Sykehus satser på helse­ fagarbeidere Da Sykehuset Østfold ikke fikk tak i nok sykepleiere, ansatte de ti helsefagarbeidere og satte dem på skolebenken.

Å

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ERIK M. SUNDT

legge inn kanyle er et høydepunkt, stråler helse­ fagarbeider Aware Ahmedi.

Han har akkurat stukket nåla i armen på kollega Rikke Berg Andersen. Den er ikke koblet til intravenøs væske denne gangen. Det er bare trening.

Om det er gøy å stikke, er det ikke like stas å bli stukket. Ahmedi er ikke den eneste som snur seg bort i frykt for smertene når det er kollegaens tur til å legge inn en kanyle på ham.

FLERE OPPGAVER TIL HELSEFAGARBEIDERNE

Ahmedi og Andersen er to av ti helsefagarbei­ dere som er med i et opplæringsprogram ved Sykehuset Østfold. Det skal gjøre dem bedre i stand til å ivareta pasientene. Sykehuset har nemlig for få sykepleiere, og for å bøte på mangelen skal i første omgang ti helsefagar­ beidere få økt kompetanse. De skal utføre flere oppgaver enn før.

Når Ahmedi snart blir sertifisert til å legge inn venekanyle, slipper pasientene å vente på en sykepleier for å få det gjort. Og han slipper å be dem vente.

– Jeg er så lei av å si at de må vente til en sykepleier er ledig, sier han 16 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

Nå er begge to ferdig med første semester i det toårige opplæringsprogrammet. Det var 120 søkere til de ti stillingene som opplæringskandidater (traineer). Noen av dem som kom inn, arbeidet allerede på sykehuset, men ingen hadde full stilling. Ett kriterium for å bli med i opplæringsprogrammet var at kandidaten hadde erfaring fra sykehus eller helsehus. De måtte også være motivert for å lære mer, og de skulle ha et ønske om å arbeide på flere fagfelt.

Både Ahmedi og Andersen sikret seg full stilling ved sykehuset samtidig som de ble med i opplæringsprogrammet.

– Jeg trodde yrket vårt skulle dø ut på sykehus. Men vi har bevist at sykehuset trenger helsefagarbeidere, sier Ahmedi, den eneste mannen blant de ti helsefagarbeiderne.

– Jeg ble veldig stolt da jeg fikk 100 prosent fast stilling tre måneder før jeg tok fagbrevet, sier Andersen.

UTNYTTER RESSURSENE

Statssekretær i Helse- og omsorgsdeparte­ mentet Anne Grethe Erlandsen syns det er positivt at sykehuset i Østfold tester ut nye måter å jobbe på.

– Det er viktig at helsetjenesten ser på hvordan ulike grupper helsepersonell kan

PÅ JAKT ETTER BLOD:

– Mange pasienter er vanskelig å stikke. Noen årer er små, andre sprekker lett, eller de er harde slik at nåla sklir unna, sier fagutviklingsrådgiver Lars Petter Møller. Her hjelper han Rikke Berg Andersen å finne en god vene på armen til Aware Ahmedi.

samarbeide og løse oppgavene mest mulig effektivt, sier hun. For å gi god pasientbehandling og utnytte ressursene best mulig mener Erlandsen at lederne bør ta utgangspunkt i de ansattes behov og kompetanse når de planlegger.

Iren Luther, leder i Fagforbundet Yrkes­ seksjon helse og sosial, mener opplæring og sertifisering av helsefagarbeidere til flere oppgaver er svært positivt.

– Helsefagarbeidere kan læres opp til det meste, mener hun.

Før Ahmedi og Andersen blir sertifisert for å legge inn kanyle på egen hånd, får de to halve

BARE ÉN GANG: – Hansker, munnbind og smittefrakk skal kastes etter en gangs bruk, sier

hygienesykepleier Lars Varheim. Her får han hjelp med munnbindet av Lena Johansen. | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / KOMPETANSE

FORDEL FOR PASIENTEN: Helsefagarbeiderne blir sertifisert for flere oppgaver først og fremst for pasientenes skyld, sier avdelingssjef Fiona Skjennem (t.h.). Her sammen med seksjonsleder Merete M. Jansen.

dager med skulder-ved-skulder-veiledning på sine avdelinger. Han på hjerte, hun på kirurgisk avdeling. Etterpå må de dokumentere at de har lagt inn venekanyle på tre forskjellige pasienter under tilsyn av sykepleier.

Neste gang helsefagarbeiderne møtes til fagdag, skal de lære å gi pasienter forstøver­ behandling som sykepleier har gjort klart med medikamenter.

VIL FORTSETTE MED ORDNINGEN

– Disse ti helsefagarbeiderne får den samme opplæringen som alle andre ansatte. I tillegg får de forsterket oppfølging av oss, opplyser avdelingssjef ved bemanningsavdelingen, Fiona Skjennem.

Hun sier at sykehuset har stor tro på de ti utvalgte.

– Dette gjør vi først og fremst for å øke kvaliteten i pasientbehandlingen. Det er en fordel at vi har personell som kan arbeide på flere avdelinger. Og for pasienten er det viktig at flere på avdelingen kan utføre viktige oppgaver, mener hun.

Hun sier at opplæringsprogrammet for helsefagarbeidere har kommet for å bli.

– Vi kommer til å gjøre dette så lenge vi trenger helsefagarbeidere med denne kompetansen, og vi dekker nok ikke behovet med det første, sier hun.

Skulle noen be om råd fra Aware Ahmedi, er han helt klar: – Dette er et kjempegodt tilbud til alle helsefagarbeidere som vil utvikle seg. * 18 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

KLAR VÆSKE: Når veneflonen er lagt inn i åren på pasienten, er det klart for å tilføre væske.

Helsefagarbeiderne blir sertifisert for å henge opp og ta ned væske uten medikamenter.

OM OPPLÆRINGEN • Ved oppstart: En uke med blant annet opplæring i IKT, gjennomgang av medisinsk-teknisk utstyr (MTU), simuleringstrening og hjerte-­lungeredning for helsepersonell (HHLR).

• To hele fagdager i året • Etter hver fagdag får hver enkelt helsefag­ arbeider skulder-ved-skulder veiledning en halv dag med sykepleier fra Bemanningsavdelingen.

• Minst to oppfølgingssamtaler per år sammen med leder fra bemanningsavdelingen og leder på hovedavdelingen.

• Møte i refleksjonsgrupper tre ganger per år.

MAT OG HELSE

– Ikke gå for hardt ut Er du godt i gang med nyttårsforset­ tene eller gikk det skeis i løpet av januar? Hadde du gode vaner i utgangs­ punktet som gjør det litt lettere når hverdagsstresset setter inn?

Helene Kongerud, studentrepresen­ tant i Norsk Ernæringsfaglig Forening (NEFF) har noen råd å komme med.

– Ikke gå for hardt ut. Ikke sett deg mål som krever for store endringer.

Fokuser på det positive fremfor det negative, altså å spise mer frukt og grønt fremfor å fokusere på å kutte alt godteri.

Kongerud anbefaler å kjøpe inn det du blir enig med deg selv om at du skal ha. Kanskje med en premie som kino eller teater når du har holdt ut en måned eller nådd et delmål.

Selv har hun som forsett å spise mer frukt og grønt og å kaste mindre mat.

– Jeg forsøker å få inn mer frukt og grønt i frokost og lunsjmåltidet fordi det ofte er her det blir lite grønt for

FOTOS: PRIVAT

COLOURBOX.COM

MATPAKKA MI

– JEG LIKER AT DET KNASER Kim Ottesen

Barne- og ungdomsarbeider, Drammen Hva spiser du til lunsj?

I dag er det brødskive med gulost og skinke.

min del. Jeg forsøker også å bruke middags­rester som lunsj dagen etter fremfor å kaste.

Hvorfor akkurat det?

Jeg pleier å spise knekkebrød med spirer, gulost og skinke, men jeg hadde gått tom for knekkebrød. Dette spiser jeg som regel hver dag og går ikke lei. Jeg liker at det knaser.

LETTVINT TOMATSUPPE

Er du opptatt av at det skal være sunt?

Ja, maten må være sunn. Jeg trener og da er det ingen vits å ha et usunt kosthold. Jeg skeier sjelden ut, men kan innimellom ha middagsrester med. Alltid vann å drikke.

TIL FIRE • Kok fire egg og avkjøl i kaldt vann.

• Fres én løk og to båter hvitløk.

• Tilsett fire spiseskjeer tomatpuré og la det surre i ett minutt.

• Ha i to bokser hakket tomat, åtte dl. vann, to terninger grønnsakbuljong og en spiseskje sukker. La det småkoke i ti minutter.

• Bruk stavmikser til ønsket konsis­ tens. Ha i hakket basilikum og litt pepper.

• Serveres med kokte egg.

Egen vurdering: Utseende:

llllll

Smak:

llllll

Pris:

llllll

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

Kilde: Matprat.no | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / SFO

Store forskjeller i SFO-tilbudet Noen steder fungerer SFO bare som en oppbevaringsplass, ifølge en fersk rapport. Nå vurderer regjeringen å innføre nasjonale krav.

D

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: EIVIND SENNESET

et er nesten helt stille i et av klasserommene på Midtun skole i Bergen.

Barne- og ungdomsarbeider Bente Botnevik (61) leser høyt for første- og andreklassingene fra boken Godteposen. Elevene tygger og svelger om hverandre. Klokka er halv tre, og det er tid for dagens SFO-måltid.

Midtun skole er blant bergensskolene som har begynt med et daglig smøremåltid. Det gjorde de etter at bystyret i Bergen vedtok en egen rammeplan for SFO i januar 2018.

EVALUERINGEN VISER STOR VARIASJON

Men ikke alle kommuner prioriterer SFO. For første gang på 13 år har SFO-tilbudet blitt evaluert av forskere ved NTNU. Ifølge rapporten er tendensen klar: Det er stor variasjon i SFO-tilbudet, både i innhold, organisering og kvalitet.

– SFO er en viktig del av hverdagen til mange barn. Vi skal nå vurdere hvordan arbeidet med tidlig innsats kan styrkes gjennom SFO og gjøre tilbudet mer tilgjengelig, sier kunnskaps- og integreringsminister Jan Tore Sanner.

Mens innholdet i skolen bestemmes nasjonalt, er det opp til hvert enkelt kommune hva slags SFO-tilbud de gir. Enkelte steder har SFO klare pedagogiske planer. Andre steder fungerer 20 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

det mer som en «oppbevaringsplass». De store forskjellene kan bli mindre når regjeringen kommer med en stortingsmelding om SFO til høsten, ifølge Sanner.

– SFO BLIR LITE INKLUDERT

Hilde Dæhnes Hogsnes, førsteamanuensis på institutt for pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge, synes evalueringen bekrefter at det er behov for tydeligere føringer for SFO. Hogsnes mener at SFO blir for lavt prioritert sammenlignet med skole og barnehage. Det tror hun kan være fordi SFO verken har en egen rammeplan eller læreplan. Det stilles heller ingen formelle kompetansekrav til de ansatte.

– Det er uheldig ettersom det er en så viktig arena for barna, sier Hogsnes, som er en av få som har forsket på SFO.

LESEMAT: Hver dag leser

barne- og ungdomsarbeider Bente Botnevik (61) et kapittel fra «Godteposen».

Mens elevene lytter, spiser de dagens SFO-måltid.

FORNØYDE FORELDRE

Selv om kvaliteten på skolefritidsordningene varierer, viser evalueringsrapporten at foreldre stort sett er fornøyde. Samtidig kommer det frem at foreldre er mindre positive til aktivitetstilbudet og måltidene. I Bergen har skolebyråde Roger Valhammer (Ap) tatt saken i egne hender og innført et daglig måltid hos kommunens skolefritidsordninger.

– Et måltid handler om alt fra å planlegge det, lage det, selve spisingen og å rydde etter seg.

MÅLTID: Det er tid for

dagens smøremåltid på SFO på Midtun skole i Bergen. Fra venstre: Nora, Anine, Leonard og Sofie.

«Måltidet er viktig, men det tar for mye tid, og det går utover andre aktiviteter.»

BENTE BOTNEVIK, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

HOVEDFUNN I EVALUERING AV SFO •S tore variasjoner i SFO-tilbudet.

• Foreldrene er stort sett fornøyde.

• Flere med fagbrev i SFO. •S FO-prisen varierer.

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / SFO

Dette øker sosial- og relasjonskompetansen hos elevene, mener byråden.

Da Bergen vedtok rammeplanen, forpliktet de seg også til å innføre mer fysisk aktivitet, kunst- og kulturaktiviteter og koding.

Byråden mener fravær av nasjonale føringer sender et signal om at SFO ikke er så viktig.

Samtidig mener han det gir Bergen kommune handlingsrom til selv å kunne definere hvordan SFO-tilbudet skal være.

SLØYD: SFO-ansatt

Jostein Fredheim (59) organiserer ofte sløyd med elevene i SFO-tiden.

– Det hadde nok ikke blitt organisert sløyd hvis ikke jeg var her, sier han.

IKKE BEGEISTRET

Evalueringsrapporten viser at en stadig større andel av de som jobber på SFO, har fagbrev.

Også her har Bergen tatt saken i egne hender.

I 2018 vedtok bystyret nemlig en ordning for å få flere ansatte på SFO til å ta fagbrev.

På Midtun skole i Vestlandets hovedstad har de fleste ansatte på SFO allerede fagbrev. En av dem er barne- og ungdomsarbeider Bente Botnevik (61). Hun er ikke like begeistret over det faste smøremåltidet som ble innført i fjor.

– Måltidet er viktig, men det tar for mye tid, og det går utover andre aktiviteter. Vi har ikke fått flere ressurser selv om måltidet er blitt integrert i SFO-tiden. Før hadde vi faste aktivitetsuker, men det blir vanskelig å gjennomføre når måltidet skal lages, dekkes på, spises og ryddes hver dag, forteller Botnevik.

22 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

TOK INITIATIV: Byråd for barnehage, skole og idrett i

Det stilles ingen formelle krav til de ansattes kompetanse.

HILDE DÆHNES HOGSNES, FØRSTEAMANUENSIS VED USN

Bergen, Roger Valhammer (Ap), har innført måltider for SFO i Bergen.

FRI LEK

På Midtun skole er elevene ferdig med å spise.

Det er bare en halvtime til de voksne kommer for å hente dem. Det betyr 30 minutter med mer eller mindre organiserte aktiviteter.

– Det blir mye fri lek før og etter måltidet fordi det er vanskelig å organisere konkrete oppgaver på grunn av maten, sier Botnevik.

Det synes egentlig seks- og syvåringene Anine, Leonard, Nora og Sofie er helt greit. De vil aller helst leke fritt på SFO. – Det er nok skole ellers, og leksene gjør vi når vi kommer hjem, sier Anine (7). n

FOTO: WERNER JUVIK

PÅ JOBB / AKTUELT

NÅ DU KAN GJØRE OM FAGSKOLEPOENG TIL STUDIEPOENG * Barne- og ungdomsarbeider Hilde Åsen (bildet) har gjort om 60 fagskole­ poeng til studiepoeng. Økt lønn og lettere vei til høyere utdanning kan være gode grunner til å gjøre nettopp det.

Etter at hun besto fagskoleeksamen, søkte hun umiddelbart fagskolen om å gjøre om fagskolepoengene til studie­poeng. Åsen tror studiepoengene kan bli viktige i framtida. Foreløpig har studiet gitt henne både ekstra kunnskap og ett ekstra lønnstrinn.

– Jeg regner med at det blir lettere å bygge videre på studiepoeng. Dessuten høres det mer ordentlig ut når man søker om høyere lønn, sier hun.

Bakgrunnen for det hele er den nye loven om høyere yrkesfaglig utdanning som Stortinget vedtok i 2018, og som innebærer at fagskolepoeng heretter skal hete studiepoeng.

Dette gjelder for alle som har fått fagskolepoeng på vitnemålet etter august 2011.

Hvis du vil gjøre om fagskolepoeng til studiepoeng, må du i så fall søke om nytt vitnemål, noe du gjør på fagskolen du opprinnelig gikk på. Det gjør du med ditt gamle vitnemål, ifølge Utdannings­ departementet. Fristen for å gjøre om vitnemålet ditt er 31. desember 2020.

FAGSKOLE To studietilbud for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

DEMENSOMSORG OG ALDERSPSYKIATRI UTVIKLINGSHEMNING OG ALDRING

* Stormen bibliotek er et fyrtårn som ikke bare lyser opp Bodø, men regionen rundt.

Slik lyder juryens begrunnelse for kåringen av Stormen bibliotek som årets bibliotek 2018. Det stod til slutt mellom Longyearbyen folkebibliotek og Deichman Stovner.

– Stormen er et kulturkvartal, der samarbeid med eksterne aktører var tenkt på allerede fra begynnelsen av.

Dette har de tatt på høyeste alvor.

COLOURBOX.COM

STORMEN ER ÅRETS BIBLIOTEK 2018

De har en egen koordinator som planlegger, utvikler og gjennomfører arrangementer, sier leder i Norsk Bibliotekforening, Mariann Schjeide, i en pressemelding.

Opptaket starter 1. mars Studiet starter i august www.aldringoghelse.no/fagskolen

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | DYREPLEIER

Drømmejobb med dårlig lønn

Som barn drømte Anna Kumwenda om å bli dyrlege.

– Jeg følte at jeg kunne forstå dyrene på en annen måte enn andre.

H

TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN

un har vokst opp med katter og skjønte tidlig at hun hadde et spesielt forhold til dyrene.

– Dyr kommuniserer gjennom kroppsspråk og energier. Det er ikke alltid en hund er trøtt når den gjesper eller glad når den logrer, sier hun.

I dag er hun dyrepleier ved AniCura Dyre­ sykeshus i Oslo. Her får hun jobbe med dyr hver dag og leve ut barndomsdrømmen. Men hun får ikke operere eller sette diagnoser. Det må en veterinær gjøre.

BLE OVERBEVIST AV FAREN

Kumwenda får heller ikke lov å stikke eller skjære gjennom hud uten at en veterinær er til stede eller har godkjent det. Allikevel trives hun i jobben og ser for seg å fortsette som dyrepleier.

– Det er mulig å gå fire år i Slovakia etter å ha tatt bachelor som dyrepleier for å bli veterinær, men jeg har det veldig fint som jeg har det nå.

Planen var egentlig å bli dyrlege, men da måtte jeg ha tatt opp fag etter videregående, for så å gå mange år på skole, sier hun.

Anna bestemte seg etter å ha snakket med faren sin, som oppfordret henne til å kjøre på med bacheloren i dyrepleier. Da flyttet hun 24 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

+ STØRSTE UTFORDRING Lønnen er dårlig i forhold til arbeids­ mengde. Dyrepleiere har lav minstelønn og jobber mye overtid.

BESTE MED JOBBEN Å få jobbe med dyr hver dag har alltid vært drømmen. Og ingen dag er lik.

fra Asker til Nord-Norge og begynte på Nord universitet.

ROLIG I ALL URO

Som dyrepleier kan hun blant annet delta under konsultasjoner, ta røntgen og CT, sitte i resepsjon, administrere medisiner og forberede dyr før og etter operasjon.

Anna går ned i kjelleren. I trappa hører hun at noen uler «auuu auuuu», men Anna forholder seg rolig. Lyden blir høyere jo nærmere hun kommer. Det høres ut som et menneske i sterk smerte.

– Det er ikke farlig. Det er en hund som er forvirret fordi den akkurat har våknet fra narkose. Hunder med kort nese lager ofte veldig rare lyder, sier hun og går mot buret den sitter i og lar den lukte på hånda si.

FØRST I LANDET

Anna var i det første kullet i landet som gikk ut fra Nord universitet med bachelor i dyrepleie.

Nå er det også en linje på Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU).

Etter videregående dro Anna til Zambia, der faren er født. Der jobbet hun frivillig som dyrepleier i en måned.

– Zambia var veldig kult. Det var som å dra

DERFOR BLE JEG DYREPLEIER Helt siden jeg var liten har jeg sagt at jeg ville bli dyrlege, men da jeg fant ut at jeg kunne jobbe med dyr uten å ta opp fag etter videre­ gående, ble jeg heller dyrepleier.

Det angrer jeg ikke på.

ANNA KUMWENDA YRKE: Dyrepleier ved Anicura Dyresykehus i Oslo.

BOR: Oslo

tilbake i tid med tanke på metodene de bruker der. Utstyret var ikke helt på topp, men kompetansen hos dyrlegene var like bra som her, sier hun.

Opplevelsen i Zambia skremte henne ikke bort, men ga henne heller mer lyst til å jobbe med menneskets beste venner.

– Jeg er veldig glad for at jeg jobber her, for her får jeg utvikle meg. Jeg blir sendt på kurs og føler at jeg lærer veldig mye. Ønsket er jo å bli så god som mulig, og det får jeg muligheten til her, sier hun. n

DYREPLEIER • 300 yrkesaktive dyrepleiere er medlemmer av Fagforbundet.

FIKK JOBB: Anna Kumwenda har jobbet på AniCura Dyresykehus i Oslo siden hun var ferdig med bacheloren i vår. Her med hunden Lumos.

• I en oversikt over gjennomsnittlig månedslønn fra 2017, lå dyrepleiere nesten på bunnen av lista med 30.440 kroner. Snittlønna i alle yrker var da 44.310 kroner.

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 25

PÅ JOBB / PÅRØRENDE

Pårørende klager mindre enn før De siste fem årene har antall klager til pasient- og brukerombudene gått ned. Det er ikke nødvendigvis positivt, mener pasientombud Tom Østhagen.

H

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: WERNER JUVIK

jelpepleier Runa Helén Daa-Pettersen stryker Oddveig Lübker på ryggen.

Hun har satt seg ned med 86-åringen, som denne dagen også har fått besøk av sønnen Jan Erik Lübker. Sør-Odal sykehjem i Hedmark har vært Oddveigs midlertidige hjem i to år. Hun trives godt her, men synes også det kan bli kjedelig.

– Mamma savner sosiale arrangementer. Jeg vet at de ansatte har lite tid. Samtidig er det små ressurser som skal til for å gjøre tilbudet for de eldre bedre, forteller Jan Erik. Han er ellers stort sett fornøyd med tilbudet på sykehjemmet.

Særlig glad er han over kjærligheten de ansatte viser overfor de eldre.

FÆRRE KLAGER

En fersk kartlegging Fagbladet har gjort kan tyde på at pårørende er blitt nettopp mer fornøyd med helsetilbudet til sine nærmeste.

Fra 2013 til 2018 har antall henvendelser fra pårørende til pasient- og brukerombud i alle landets fylker sunket gradvis. I fjor var det over 14 prosent færre henvendelser enn for seks år siden.

Selv om det er en nedgang på antall henvendelser nasjonalt, varierer tallene fra fylke til fylke. I Hedmark, hvor Lübker har sykehjemsplass, har antallet klager falt med 26 prosent.

Pasient- og brukerombud i Hedmark og Oppland, Tom Østhagen, tror nedgangen kan bety at pårørende ikke vet godt nok om ombudene.

26 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

– Jeg tror også det kan bety at de ikke tør å ta kontakt fordi de vil unngå å være til bry eller fordi de rett og slett er for slitne, sier Østhagen.

Han ville heller sett en nasjonal økning i antall henvendelser til ombudene. Østhagen mener en økende tendens i landet er at pårørende stadig får flere ansvarsoppgaver fordi de kommunale helsetjenestene ikke strekker til. Bemanningen er for eksempel ikke tilstrekkelig i mange kommuner i dag.

– Dette gjør pårørende slitne og frustrerte.

Kommunalt helsepersonell som har en krevende jobb på grunn av lite ressurser, kan på sin side oppfatte pårørende som brysomme på grunn av dette.

– STILLER URIMELIGE KRAV

Hjelpepleier Runa Helén Daa-Pettersen er av dem som oppfatter enkelte pårørende som krevende.

– Noen av dem er nok usikre på om de ansatte kommer til å ta godt nok vare på deres nærmeste på sykehjemmet. Det forstår jeg. Likevel er noen av kravene de stiller, urimelige, sier hun og ramser opp: – Hvis de krever at vi alltid skal sitte hos deres nærmeste, at vi skal mate den eldre selv om han eller hun ikke orker mat eller at vi alltid skal føre drikke- og spiselister, selv om rutinen er at vi kun gjør det ved behov.

Etter 17 år som hjelpepleier, mener Daa-Pettersen pårørende er blitt mer krevende fordi de har fått mer kunnskap om hvilke krav de kan stille. Selv om de kan være uenige, vet Daa-Pet-

ØNSKER SOSIALE AKTIVITETER: Jan Erik

Lübker besøker moren Oddveig Lübker (86) på sykehjemmet. Han har forståelse for at hjelpepleier Helén Daa-Pettersen har lite tid, men skulle ønske sykehjemmet la opp til flere sosiale arrangementer.

tersen hvor viktige pårørende kan være. De kan for eksempel fungere som avlaster for de ansatte.

ANTALL HENVENDELSER FRA PÅRØRENDE TIL PASIENTOMBUD I HELE NORGE 2014 3546

2013 3721

2015 3545

2016 3454

2017 3393

2018 3187

HVA PASIENTER OG BRUKERE ER MISFORNØYDE MED I MØTE MED HELSE- OG OMSORGSTJENESTENE Tjenesten 57 %

Saksbehandling 17 % Rettigheter 26 %

MÅ STÅ I SITUASJONEN

Fagkonsulent ved Pårørendesenteret, Ingvil Aarrestad Godeset, er daglig i kontakt med pårørende som trenger veiledning omkring livssituasjonen de står i. Hun veileder også fagfolk som skal arbeide med pårørende og synes det er forståelig at fagfolk kan synes kontakten med pårørende er vanskelige.

– Samtidig er den ansattes jobb å møte følelsene til pårørende med anerkjennelse og forståelse. Det er naturlig at pårørende reagerer med store følelser og ord. Oppgaven til fagfolk er å stå i situasjonen, forteller Godeset.

– Noen opplever nok at det er merarbeid å bruke tid på den pårørende, men vi på Pårørendesenteret opplever at pleiere er blitt mer bevisst på at god hjelp til den pårørende er bra for pasienten. * | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / DIGITALISERING

Endelig kan Lukas snakke med assistenten

Alt assistent Cathrine trenger å vite om Lukas, ligger i en app. Det gjør livet til den multifunksjonshemmede 11-åringen lettere.

TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN FOTO: WERNER JUVIK

SPEILBILDE: Lukas blir

alltid glad når han ser seg selv og synes det er ekstra gøy når assistent Cathrine Helen Stalsberg beveger på speilet.

28 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

HVOR MANGE MANGLER SPRÅK? Hvor mange som mangler språk i Norge, finnes det ingen nøyaktige tall på, men Statped regner at rundt 7500 barn og unge under 19 år bruker en eller annen form for alternativ kommunikasjon, ifølge NRK.

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / DIGITALISERING

H

ei! Jeg heter Lukas. Jeg er 11 år (...) Jeg er en livsglad gutt som elsker å være ute på tur og se og lytte til ting.

Jeg liker også å være inne og kose med familien min, se Drømmehagen på TV og høre på musikk.»

Guttestemmen er digital og kommer fra en app på nettbrettet.

Inne på spesialavdelingen på Raumyr skole i Kongsberg står Lukas Hope og ser seg i speilet.

Han ler og peker når assistent Cathrine Helen Stalsberg beveger speilet, og han ser seg selv fra flere vinkler. Ute leker de andre elevene i snøen som så vidt har lagt seg.

Cathrine har et nettbrett hengende i en stropp over skulderen. På nettbrettet har hun med seg.

– Han har mer energi og er mindre frustrert enn før. Jeg merker også at jeg selv er mer observant på signaler og uttrykk hos alle jeg jobber med, sier Cathrine.

Da Lukas var tre måneder gammel, fikk han epileptiske anfall for første gang. Anfallene var kraftige. I tiden som fulgte hadde han mange om dagen. I dag er han multifunksjonshemmet og trenger tilsyn døgnet rundt.

Lukas har utviklet et språk gjennom uttrykk, lyder og bevegelser. Alt er samlet i appen Kjenn meg.

Lukas filme et kjennetegn og tolke betydningen det har. Sånn kan man lære seg Lukas’ språk lettere, sier Pål, mens han gir Lukas en skje med brødskive.

Lukas vrir på hodet og snur seg bort når assistenten prøver å gi ham maten. Men når han ser seg selv i videoen på nettbrettet på bordet, blir han fascinert og glad.

LETTERE Å BLI KJENT

11-åringen beveger seg fritt rundt i rommet på spesialsko mens assistentene Cathrine og Pål Frydenberg følger med. Han stopper opp og ser på brødskivene som ligger ferdigsmurt på bordet.

Pål hjelper Lukas inntil bordet, opp på stolen og heller vann i glasset. Lukas dytter på glasset, et tegn på at han er tørst.

De har kjent hverandre i åtte år. Pål vet om de fleste uttrykkene Lukas lager og hva de betyr.

En ny assistent ville kanskje ikke skjønt at når Lukas slår to ganger i bordet, betyr det at han er ferdig. Eller at han tar ut hånden når han vil ut.

Når Lukas ikke føler seg forstått, slår han seg selv. Noen ganger til han begynner å blø.

– Med appen kan jeg og andre som jobber med 30 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

DYREBARE ØYEBLIKK

FAR: Morten Hope er faren til Lukas og har laget appen. – Nå trenger ikke Lukas å hvile seg hver dag etter skolen og er generelt mer fornøyd, sier han.

Selv om nettbrettet ikke veier mye, er det ikke ideelt å måtte ha det med seg overalt.

– Det kan være litt upraktisk å drasse det med seg. Det tar bort litt av fokuset på samspillet med Lukas, sier Pål.

Når nye klipp og beskrivelser skal lages, må Lukas filmes i øyeblikket det skjer. Det er ikke alltid like enkelt.

I en serie ar ti folk i yrker møter Fagb kler og bransjer ladet der ny tekn fart inn. Er olog de hvordan fo t en trussel eller mulig i er på full rholder vi os het? Og s til alt det nye?

FASCINASJON: Lukas synes skyvedører er veldig spennende og kan stå i en døråpning i flere time. I alle fall så lenge tålmodigheten til assistentene Pål og Cathrine rekker.

HENGER PÅ: Appen er alltid

med sånn at man kan fange Lukas’ uttrykk. Her er Pål og Lukas på vei til musikkrommet. Lukas liker lyder, og Pål er god på trommer.

De to assistentene har begge lagt merke til at Lukas tar seg til øret ofte, men vet ikke om det er noe han vil uttrykke med det, eller om det er en tilfeldig refleks.

Når de er to, kan Cathrine prøve å fange opp bevegelsen på film mens Pål snakker med Lukas.

LIVSLANG FØLGESVENN

Morten Hope er mannen bak appen. Han er faren til Lukas.

– Tanken bak appen er at det skal bli lettere for de som jobber med Lukas å kommunisere med ham. Det gjør også livet hans lettere. Kjenn meg kan følge brukeren livet ut og fungerer som en ordliste man kan slå opp i når man er usikker, sier han.

I tillegg til å vise og beskrive brukerens uttrykk og meningen av det, står det også hvordan

KJENN MEG • Kjenn meg er en app som skal fremme inkludering og økt livskvalitet hos mennesker med kommunikasjonsvansker.

• Appen krever ikke at brukeren skal lære seg noe for å bruke den. Den tar utgangspunkt i det brukeren kan fra før.

• Appen har i dag 49 brukere i Norge, og flere venter på svar om lisens.

• Appen er finansiert med utviklingsmidler fra Nav og du søker om lisens gjennom hjelpemiddelsentralen.

• Appen er skreddersydd til brukeren, og man har kun tilgang til én bruker med innloggingen. Dette sikrer brukerens personvern.

Lifetools

de som jobber med Lukas bør svare på uttrykket. Sånn kan foreldrene være sikre på at alle gir ham den samme responsen. Da blir det mindre usikkerhet for Lukas.

Om et par år skal 11-åringen begynne på ungdomsskolen og få nye assistenter.

Farens plan er å få Kjenn meg på internett slik at nye assistenter kan få tilgang til språkbanken før de møter ham. Sånn kan overgangen bli tryggere og smidigere for alle parter.

– Når Lukas er 50 og bor på et hjem med stor gjennomtrekk av assistenter, skal appen fortsatt være der. Da er språket oppdatert, men historien ligger inne, og det blir lettere å få et helhetsinntrykk, sier Hope.

– PERSONVERN VIKTIG

Guro Skåltveit, kommunikasjonsrådgiver i Datatilsynet, sier at det er spesielt viktig at informasjonen i appen sikres på en god måte når det gjelder personer som ikke kan ivareta eget personvern.

– Det er bra at teknologi blir tatt i bruk for å ivareta brukerens behov, men det er viktig å huske at det ikke er virksomheten som har laget appen som er ansvarlig, men de med behandlingsansvar for brukeren, sier hun. * | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 31

NY SERIE PÅ FAGBLADET.NO

Stemmer fra grasrota 16 skribenter fra hvert sitt hjørne av norsk arbeidsliv skriver om ting de er opptatt av.

fagbladet.no/grasrot

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår • Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

32 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

USA: 18 ÅR

ØSTERRIKE: 16 ÅR

NORGE: 18 ÅR NORD-KOREA: 17 ÅR SØR-KOREA: 19 ÅR

CUBA: 16 ÅR

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

DE FORENTE ARABISKE EMIRATER: 25 ÅR

NORGE I VERDEN

Hvor gammel må du være for å stemme? * Den mest utbredte alderen for allmenn stemmerett rundt omkring i verden er 18 år. I Norge har stemmerettsalderen sunket fra 25 år i 1920 til forsøk med stemmerett for 16-åringer i 2011

og 2015. Prøveordningene med 16 års stemmerett i lokalvalg ble gjort i 20 norske kommuner.

Resultatet av forsøkene viser at den politiske representasjonen av unge økte og at de ble mer

synlige i lokalpolitikken. Men forsøkene viste også at å senke stemmerettsalderen ikke vil ha noen positiv effekt på valgdeltakelsen på lang sikt.

VISSTE DU AT ... * I Norge fikk kvinner begrenset stemmerett og valgbarhet til Stortinget i 1907 og vanlig stemmerett i 1913. * Helt siden slutten av 1970-tallet har stemmerettsalderen i Norge vært 18 år. Før det var den 20 år, og i årene fra 1900 til 1920 var den 25 år.

* I mange europeiske land, blant annet i Norge, har også innvandrere som ikke har fått statsborgerskap, fått stemmerett i lokalvalg. I Norge har innvandrere som har bodd i landet i tre år, stemmerett ved kommunestyreog fylkestingsvalg. * I Bosnia, Serbia og Montenegro kan folk stemme fra 16-årsalderen om de er i arbeid.

* Når Norge fikk sin egen grunnlov i 1814, hadde bare embetsmenn, medlemmer av borgerskapet og selveiende bønder over 25 år lov til å putte stemmeseddel i urnene. * Stemmerettsalderen i Indonesia er 17 år. Men alle personer som er gift, kan stemme uansett alder.

44 S

FOTO: ANITA ARNTZEN

BRASIL: 16 ÅR

KILDER: INSTITUT T FOR SAMFUNNSFORSKING, FORSKING.NO OG WORLD ATL AS

Er storkjøkken bedre enn sitt rykte?

Hans (69) taper pensjon for hver måned han jobber

48 S

Det nye barneombudet Inga Bejer Engh vil bite seg fast i politikernes legger

54 S

Mats Rolfsen fortalte tingretten om sin tid som konsulent i Aleris Ungplan og BOI

58 S

Journalist James Bloodworth jobbet undercover i eldreomsorgen

| 2016 | 2019| 04 | 2 | FAGBLADET ~ 33

Er det størrelsen som teller?

Mat fra storkjøkken har fått dårlig rykte. Nå vil regjeringen ha matlukta tilbake på sykehjemmene.

Men er den så ille – maten som kokes i store gryter og spises av titusener hver dag?

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

Tema / Storkjøkken

Tema / Storkjøkken

P

å Ringsaker kommunes sentralkjøkken er det mange kokker og ekstremt lite søl.

Sirlig orden, rene flater – og en umiskjennelig juleduft. I januar?

– Her er det surkål av 85 kilo kål – med ribbefett som vi har tatt vare på siden jul, sier Tone Lise Johannessen og rører i en enorm gryte med en meterlang tresleiv. Ved siden av syder en liten hektoliter saus som også skal på tallerkenen sammen med medisterkakene som allerede ligger ferdige på kjøla.

På dette kjøkkenet kokes, brases og stekes det 5200 middagsporsjoner hver uke. Drøyt 4000 av dem går til beboere på sykehjem, dagsenter eller omsorgsboliger, resten til hjemmeboende. Slik har systemet vært siden 2003.

– Å få sentralkjøkken i kommunen var et stort framskritt, sier Vidar Sveadalen, leder og ansvarlig for at 750 personer hver eneste dag får mat på bordet – og at næringsinnhold, hygiene og utseende er på topp helt til maten ligger på tallerkenen foran den som skal spise den.

POLITISKE SIGNALER

Mat fra sentralkjøkken har fått dårlig rykte.

Historiene er mange om uappetittlig og ubestemmelig gugge servert på eldres tallerkener. Og en ting er alle enige om: Slik vil vi ikke ha det. Men hva er løsningen?

Mange piler peker mot lokale kjøkken som det beste. Prisen «Gylne måltidsøyeblikk» som hvert år deles ut til de som lager den beste sykehjemsmaten, har så langt kun gitt prisen til lokale kjøkken.

Dette er også retningen regjeringen vil gå.

– Fra og med 2020 vil vi etablere en tilskuddsordning til kjøkken i sykehjem. Det skjer etter modell av tilsvarende ordning i Danmark. Målet er å gi de eldre innbyggerne bedre måltidsopplevelser og gjøre matlagingen til en større del av hverdagen, sier statssekretær Anne Bramo i Helse- og omsorgsdepartementet.

For Fremskrittspartiet i Oslo vil ernæring for eldre være partiets toppsak i høstens valgkamp.

– Vi vil i første omgang sette av 30 millioner til et prøveprosjekt med lokale kjøkken på sykehjemmene. I tillegg vil vi selvsagt søke 36 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

KOK OG SERVER ELLER KOK OG KJØL? Kok/server Maten lages og blir holdt varm til servering. Vanligste metode på institusjon med eget kjøkken.

Kok/kjøl Maten lages og kjøles raskt ned og pakkes i vakuum. Sendes ut og varmes opp igjen før servering. Vanligst på sentralkjøkken som leverer til flere institusjoner og hjemmeboende.

«Jeg gjør det akkurat slik her som jeg ville gjort hjemme. Det er håndverket, og det er kjærlighet til maten.»

ANTE SKAU, kokk på Ringsaker storkjøkken

tilskudd fra regjeringens satsing på lokale kjøkken, sier listetopp for Oslo Frp, Aina Stenersen.

Hva politikerne bygger sine beslutninger på, er imidlertid noe diffust. Ønsket om matlukt i gangene og nærhet til kokkene trekkes fram som argumenter. Departementet viser til en rapport fra 2008 der 38 prosent av sykehjemmene oppga at de fikk mat fra eksternt produksjonskjøkken.

Det er grunn til å tro at bildet er annerledes i dag, 11 år senere, men ingen av instansene Fagbladet har kontaktet sitter på ferske tall.

SLIK KAN DE ELDRE FÅ BEDRE MAT I nnføre en mat- og måltidspolitikk som sikrer at alle som får servert mat i kommunal regi, får velsmakende, trygg og sunn mat i gode måltidsrammer.

Legge til rette for individuelle ønsker og behov, innflytelse på matvalg og involvering av pårørende.

Kompetanseheving blant ansatte for å sikre god kunnskap om mat og måltider til eldre.

Sørge for at nattfasten på maks elleve timer overholdes.

KILDE: FORBRUKERR ÅDET

Regelmessige bruker- og pårørendeundersøkelser.

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 37

«Det var ikke mer matlukt på avdelingen den gang kjøkkenet lå i underetasjen enn det er i dag når vi har sentralkjøkken.»

TID FOR MATLYST: – Vi får

veldig god mat her, sier Andreas Løvli fornøyd, og bordkamerat Reidar (til høyre) nikker samtykkende.

– Ja her er til og med damene fornøyde med maten. De er jo ofte mer kresne, sier hjelpepleier Audhild Bjerkan som sammen med Tina Maskic serverer middag på Ringsaker bo- og aktivitetssenter.

38 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

KARI FRENDSTAD, hjelpepleier

SISTE LEDD KAN VÆRE KRITISK

Det er ikke nødvendigvis hvor maten lages, om kjøkkenet er stort eller lite, som er problemet, påpeker Kai Victor Hansen, førsteamanuensis i restaurantledelse og måltidsforskning ved Universitetet i Stavanger.

– Det er fordeler og ulemper både med sentralkjøkken og lokalkjøkken. Noe fasitsvar på hva som er best, finnes ikke. Det viktigste er hvordan maten blir behandlet når den serveres.

Hvis det ikke er nok kunnskap om mat i siste ledd, går det ofte galt.

Da spiller det liten rolle om maten kommer fra etasjen under eller fra et kjøkken flere mil unna, påpeker forskeren.

– Nøkkelen ligger i at alle ansatte får opplæring om mat og anretning av maten. Om maten ser ut som et helvete, er det nytteløst – og i tillegg er det et miljøproblem når store mengder mat må kastes.

MER KOS OG FLEKSIBILITET MED STORKJØKKEN

I Ringsaker har kommunen utviklet et opplæringsprogram om mat, ernæring og servering

Tema / Storkjøkken

MAT ER POLITIKK Regjeringen Regjeringen har varslet at de vil utrede utformingen av et eget tilskudd som skal legge til rette for etablering, reetablering og renovering av lokalkjøkken i sykehjem. Retningslinjer for tilskuddet vil komme i løpet av året.

Oslo kommune Ernæring for eldre vil være toppsaken for Fremskrittspartiet i Oslo under kommunevalget til høsten.

Førstekandidat for Oslo Frp, Aina Stenersen, sier at partiet i første omgang vil sette av 30 millioner til et prøveprosjekt med lokale kjøkken på sykehjemmene.

Forbrukerrådet I januar 2019 sendte Forbrukerrådet en oppfordring til alle politiske partier i alle landets kommuner om å gjøre mat til barn og eldre til sin viktigste valgkampsak.

som alle ansatte skal ha gjennomført før de har selvstendige vakter. Hjelpepleier Kari Frendstad på Ringsaker bo- og aktivitetssenter er en av dem som har gjennomført kurset. Hun synes det var en fin oppfrisking som også ga inspirasjon til å gjøre enkle grep i hverdagen.

– Om vi ønsker noe spesielt, kan vi bestille fra sentralkjøkkenet – og haster det, kan vi dra ut og handle selv, sier den erfarne hjelpepleieren.

Gjennom et langt yrkesliv har hun jobbet under flere forskjellige matregimer.

– Da vi hadde kjøkkenet i underetasjen her,

måtte all mat serveres når den kom opp fra kjøkkenet. Vi stod på gangen og øste opp middagen og kjørte rundt tralla med brett.

– Måltidene er mye koseligere slik det er nå.

Nå får beboerne servert maten på fat, akkurat som hjemme. Når vi varmer opp maten selv, slik vi gjør nå, er vi også mye mer fleksible og kan skyve litt på spisetidene om det er nødvendig.

Betydningen av at de eldre skal få kjenne matlukta spre seg fra kjøkkenet ut gjennom gangene, er et argument mange kritikere av storkjøkken bruker.

MAT FOR MANGE: Hver uke

lages det 5200 middagsporsjoner på storkjøkkenet i Ringsaker. Så snart maten er ferdig, kjøles den raskt ned. For å unngå at den blir dårlig, skal den lave temperaturen holdes under pakking og transport.

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 39

SPEIDER ETTER MAT: Bernt

Bjerklien slurvet med maten og var i dårlig form.

Nå får han middagen tilkjørt fra kommunen og helsa er bedre.

GOD MATOMSORG TIL ELDRE HANDLER OM Å: • s ikre tilstrekkelig næring tilpasset den enkelte • t rekke inn og gjenspeile brukernes ønsker og behov • t ilby mat av høy kvalitet på en måte som bidrar til matglede • l egge til rette for måltider som skaper mestring, sanselige opplevelser, trivsel og fellesskap

KILDE: FORBRUKERR ÅDET

– Det var ikke mer matlukt på avdelingen den gang kjøkkenet lå i underetasjen enn det er i dag når vi har sentralkjøkken. Matlukta kommer når vi åpner de oppvarmede matposene, sier hjelpepleieren.

MAT MED KJÆRLIGHET

At kjøkkenet er stort og effektivt betyr ikke at det er en fabrikk uten fintfølelse for maten, sier kokkene på storkjøkkenet i Brumunddal.

Ante Skau har brukt morgentimene til å koke en fyldig tomatsaus og har linet opp en rekke aluminiumsformer på benken foran seg. Så er det lag på lag med kjøttsaus, pastaplater og bechamel som gjelder.

– Her gjør jeg det akkurat slik som jeg ville gjort hjemme, det er håndverket, og det er 40 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

kjærlighet til maten, sier kokken stolt.

Sjefen selv, Vidar Sveadalen, jobbet som kokk før han ble enhetsleder for matproduksjonen.

Han kjenner seg ikke igjen i kritikken mot storkjøkkenmaten.

– Jeg vil påstå at kvaliteten på maten vi lager noen ganger er bedre enn på enkelte restauranter.

Ukesmenyene i Ringsaker rullerer hver femte uke, de har faste oppskrifter som må følges, men innimellom er det også rom for kreativitet og nyskaping. Inger S. Jacobsen er en av kokkene som liker å teste ut nye retter: – Her forleden hadde vi altfor mye gulrot på grunn av en feilbestilling. Da utviklet vi en ny oppskrift, gulrotsuppe med linser, chili, lime og ingefær. Den ble så godt mottatt at vi nå har den fast på menyen.

PÅ VEIEN HELE UKA:

Ringsaker kommune er stor og har spredt bosetting. Sjåfør Stein Arnvard legger nesten 200 kilometer landevei bak seg hver eneste arbeidsdag.

Tema / Storkjøkken

KJENNER ALLE KJØLESKAP

Fra kjøkkenvinduet har pensjonist Bernt Bjerklien utsyn over sju blåner. Men det er ikke det eventyrlige vinterlandskapet som er i fokus for hans skarpe blikk. Pensjonisten speider etter en rød varebil i Brøttumsbakkene.

To ganger i uka manøvrerer Stein Arnvard kommunens kjølebil opp til de ytterste og øverste utkanter i Ringsaker. Bilen er lastet med middagsporsjoner for fire dager til 78-åringen og et titalls andre hjemmeboende eldre.

– Jeg var nok ikke så nøye med maten etter at jeg fikk drypp og stupte borte hos naboen her.

Særlig ikke med grønnsakene. Det var hjemmesykepleien som for to-tre år siden mente jeg burde få mat tilkjørt, og slik ble det. Jeg har kommet meg mye nå, sier Bjerklien.

«Favoritten min er møssmørsuppa.

Den er virkelig god, akkurat slik mor laget den.»

Bernt Bjerklien, pensjonist

Sjåfør Stein Arnvard hjelper ham med å stable middagsporsjonene i kjøleskapet.

– Det er god og variert mat. Mye fisk og grønnsaker, fårikålen jeg nylig fikk var laget med kjøtt fra en gård her i Åsmarka. Og så er jeg spesielt glad for at vi alltid får dessert. Favoritten min er møssmørsuppa. Den er virkelig god, akkurat slik mor laget den, sier Bjerklien.

– I dag er det laks og sitronsuppe, sier sjåføren som hver arbeidsdag legger rundt 200 kilometer bak seg på kommunens veier. Og han kommer tett på «kundene»: – Jeg vet utrolig godt hvordan det ser ut inni kjøleskapene i Ringsaker kommune. *

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 41

Dobbel

batt a r s m e l d e m reiser av på massevis ! eren hele somm

st Bestill sene 7. mars via lofavor.no

SUNPRIME WATERFRONT, MALLORCA

EN MER BÆREKRAFTIG FERIE Visste du at Ving har over 180 miljømerkede hotell?

De aller fleste av våre egne Sunwing Family Resorts og Sunprime Hotels jobber etter EUs egen miljømerking EU Ecolabel, som er den strengeste miljøsertifiseringen som finnes for hotell i dag.

Dette betyr at disse Ving-hotellene er forpliktet til å jobbe med et antall grunnleggende miljøkrav, som har som mål å redusere energi-, vann- og kjemikalieforbruk, samt begrense avfallsmengden.

Les mer om vårt arbeid for en mer bærekraftig ferie på ving.no

DOBBEL MEDLEMSRABATT MED VING Akkurat nå får du dobbel medlemsrabatt på sommerens charterreiser og på ruteflypakker (fly og hotell) til drømmereisemål som Maldivene, Seychellene, Mauritius, Zanzibar, Sri Lanka, Thailand, Bali og Florida. Det betyr at du får hele 1.000,– i rabatt pr. bestilling.

Og husk, du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling.

Rabatten gjelder nye bestillinger med avreise i perioden 1.5.- 25.9.2019.

Bestillingene må gjøres senest 7.3.2019 og via lofavor.no.

42 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

Reisetilbudene fra Ving og andre fordeler finner du på lofavor.no.

I SAMFUNNET / AKTUELT

FAGFORENINGSFRADRAG PÅ STEDET HVIL

FOTO: SCANPIX

* Fagforeningsfradraget har stått stille siden 2013 og faller i verdi hvert år.

LO-sekretariatet er skuffet over at regjeringen i den nye plattformen har frosset fagforeningsfradraget på 2013-nivå fram til 2021.

– Fradraget faller ytterligere i verdi år for år, og i 2021 kan den reelle verdien av fradraget ha falt med hele 20 prosent fra 2013. Frysingen av fradraget i kronebeløp står også i skarp kontrast til arbeidsgivernes faste prosentvise fradrag for kontingent, uttaler LO-sekretariatet.

Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO har tidligere vist til forskning som dokumenterer at fradraget virker i form av økt organisasjonsgrad, økt produktivitet og økt lønnsvekst. Likevel har ikke regjeringen prioritert å oppjustere fagforeningsfradraget.

SLIPPER UNNA: – Jeg er ganske sikker på at det er personer som driver med menneskehandel og tvangsarbeid som har sluppet unna, sier riksadvokat Tor Aksel Busch.

VIL STRAFFE FLERE FOR ARBEIDSLIVSKRIMINALITET

FOTO: COLOURBOX

Riksadvokat Tor Aksel Busch vil ha flere og enklere etterforskninger for å straffe flere for arbeidslivskriminalitet. * Riksadvokat Tor Aksel Busch mener det er nødvendig å innføre strengere straffer for enklere økonomiske forbrytelser som for eksempel å ikke føre regnskap. Dette er nødvendig for å straffe flere som driver med arbeidslivskriminalitet.

– For eksempel hvis et selskap ikke

leverer inn regnskap, eller bruker proformaselskaper eller stråmenn, da bør det reageres med strenge straffer, sier Busch til FriFagbevegelse.

Busch var innleder på NTL og Fagforbundets konferanse om arbeidslivskriminalitet i slutten av januar.

* I dagens prinsipprogram bruker Rødt uttrykket pampevelde om toppene i LO og Arbeiderpartiet. Dette har blitt brukt av flere i fagbevegelsen som argument for at Rødt ikke er et parti som fagbevegelsen bør samarbeide med og JENNY STJERNSTRØM gi økonomisk støtte til.

Notas brugernducradeot aspers Andre mener det er en god beskrivelnatum smgresm porerupatderm se ognamole at det grenoble. er viktig å bruke ord folk tusom kan relatere seg til. Det pekes blant

annet på at ledelsen i deler av fagbevegelsen har høy lønn og andre friheter i livet som står langt fra arbeiderbevegelsens idealer.

Nå har imidlertid programkomiteen talt, og på dette punktet er det en enstemmig innstilling.

«Pampevelde» er borte fra teksten og kritikken mot toppene i arbeiderbevegelsen er kraftig redusert.

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

RØDT DROPPER «PAMPEVELDET» OM AP

DEMPET KRITIKK: Rødt-leder Bjørnar Moxnes

har dempet kritikken av toppene i arbeiderbevegelsen i sitt nye partiprogram.

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / PENSJON

Hans (69) taper pensjon for hver måned han jobber – Her sparer jeg samfunnet for penger og gjør som politikerne oppfordrer til, og så blir jeg straffet med lavere pensjon, sier Hans Ravndal.

J

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

eg er klar over at jeg taper penger, men jeg har helse til å gå på jobb, og trives veldig godt i jobben. Da ser jeg egentlig ingen grunn til å gi meg, sier 69-åringen.

– Jeg har en kone som er seks år yngre enn meg, og hun planlegger å gå av som 67-åring. Jeg håper helsa holder og at vi kan gå av samtidig. Det hadde vært kjekt.

HAR TAPT 46.000 I ÅRET

Men han synes det er både urettferdig og bittert at han taper pensjon på å stå lenge i jobb, noe som politikere fra mange ulike partier oppfordrer til.

Hans Ravndal jobber 70 prosent som nattevakt på en avrusningsinstitusjon. Og han tar gjerne ekstravakter når han egentlig har fri.

Men på grunn av samordningsregler mellom pensjon fra folketrygden og tjenestepensjonsordningen har han allerede tapt 46.000 kroner i året i forhold til om han hadde blitt pensjonist som 67-åring i 2017.

Nå håper han at politikerne retter opp urettferdigheten som rammer offentlig ansatte som er født mellom 1944 og 1953.

– Gapet mellom pensjonen jeg kunne ha fått og den jeg faktisk kommer til å få, blir større 44 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

desto lenger jeg jobber. Pengene fra folketrygden kompenserer ikke for tapet av tjenestepensjon. Resultatet er at totalpensjonen blir mindre, sier han.

FORSLAG OM Å ENDRE REGLENE

31. januar var det en åpen høring i helse- og sosialkomiteen på Stortinget om et forslag fra Sp-politikerne Per Olaf Lundteigen, Kjersti Toppe og Sigbjørn Gjelsvik.

Nå skal forslaget gjennom en stortingsbehandling, og hvis det etter hvert får gjennomslag og blir vedtatt, vil resultatet være at Hans Ravndal og andre som er rammet av de samme samordningsreglene, ikke kommer til å tape pensjon på å stå lenge i jobb.

– Etter min mening burde det ikke ligge noen partipolitiske motsetninger i dette. Derfor håper jeg virkelig at forslaget blir en realitet, sier Ravndal.

– Selv om vi kanskje ikke er så mange, så vil resultatet av forslaget likevel bety mye for de menneskene det gjelder, sier han.

Sammen med flere andre i samme situasjon har han etablert en gruppe som har jobbet hardt for å få politikerne til å endre regelverket.

– Jeg har samlet mye dokumentasjon som jeg har delt med mange stortingspolitikere og

DOKUMENTASJON: I flere

år har Hans Ravndal samlet dokumentasjon om pensjonen sin som han har sendt både politikere og Fagforbundet.

DERFOR TAPER HANS RAVNDAL PENSJON • Reglene som rammer Hans og flere andre gjelder ansatte født mellom 1944 og 1953 som jobber ut over pensjonsalderen, samtidig som de tar ut deler av folketrygden i pensjon.

• Dagens regler tar ikke hensyn til at de allerede har tatt ut deler av folketrygden. Reglene tar utgangspunkt i hvor mye du skulle ha fått hvis du har ventet med å ta ut pensjon fra folketrygden. Dermed får du en teoretisk folketrygd, som er utgangs-

med Fagforbundets politiske ledelse. Alle er klar over hva som skjer med vår pensjon, sier han.

– VIL IKKE KOSTE MYE Å ENDRE REGLENE

Da den nye tjenestepensjonsordningen ble avtalt i fjor, ble regelen gjort noe snillere for dem som er født mellom 1954 og 1962. Men det ble ikke gjort noe for dem som er født mellom 1944 og 1953, ifølge Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag.

punktet for pensjonen din. Den er mye høyere enn det du faktisk får. Hvis den teoretiske pensjonen fra folketrygden er 66 prosent av sluttlønn, får du ingen tjenestepensjon selv om det du faktisk får, er mye lavere, og til tross for at du har betalt inn to prosent av inntekten din hver måned i så mye som 40–45 år.

• Et nytt forslag går ut på at et forholdstall for samordningen med folketrygden ikke synker under én uansett hvor lenge folk står i jobb.

Dermed taper ikke ansatte pensjon slik de gjør med dagens regler.

Han forstår hvorfor Hans Ravndal og andre i hans situasjon er forbannet.

– De gjør det politikerne har oppfordret dem til å gjøre og tror det er riktig. Og så ender de opp med en pensjon på under halvparten av sluttlønn, sier han.

Siden tjenestepensjon er penger som de ansatte og arbeidsgiverne har betalt inn i ordningen, vil det ikke koste staten mye å endre reglene, ifølge Fuglevaag. * | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 45

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Dette er ikke fem høns Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

46 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

ANNONSE

PROSTATA

BLI KVITT NATTISSING

Slik virker det Prosessen rundt vannlatingsproblemer er ikke fullt oppklart, men eksperter mener at endringene kan være knyttet til hormonet testosteron. Sabalix inneholder ekstrakt av dvergpalmebær samt mineralet sink, som kan bidra til å vedlikeholde et normalt testosteronnivå i blodet.

Undersøkelser viser at omtrent halvparten av alle menn over 60 år har problemer med vannlatingen. Heldigvis kan man få skånsom hjelp fra naturen.

Prostatakjertelen vokser gjennom hele livet.

Dette er normalt og skjer hos alle menn, men i ulik grad og med ulik hastighet. Forstørret prostata kan for mange forårsake problemer som at du må tisse i løpet av natten.

Nattissing, problemer med å urinere, eller en følelse av at blæren aldri er helt tom er vanlige tegn på en lett forstørret prostata, noe som etter hvert kan føre til at den begynner å klemme på urinrøret. Dette betraktes som en fysiologisk, aldersbetinget tilstand og er en normal del av aldringsprosessen.

Tiss og tabu

Problemer med å tisse blir ofte betraktet som en litt pinlig sak, og det tabuet gjør at mange menn går rundt med oppfattelsen at ”det må man bare lære å leve med.”

Flere søvneksperter advarer imidlertid mot den innstillingen. Er du ofte oppe om natten for å tisse, forstyrrer det nattesøvnen

Blæren Prostata

og man kan få et uregelmessig søvnmønster.

Lite søvn og dårlig søvnkvalitet påvirker din følelse av opplagthet og energi, samt innvirker på arbeidsevne og humør på dagtid.

Naturmidler kan hjelpe

Heldigvis er det gode muligheter for å gjøre noe med både nattissing og hyppig vannlating før problemene for alvor tar overhånd.

Flere forskningsforsøk med naturstoffer har vist gode resultater i forhold til vannlatingsproblemer og en styrket urinstråle. De best dokumenterte forsøkene peker på at et ekstrakt utvunnet fra dvergpalmen (sabal serrulata) kan hjelpe ved hyppig vannlatingsbehov.

I Norge har firmaet Wellvita introdusert produktet Sabalix, som er basert på ekstrakt fra dvergpalme og mineralet sink. Dvergpalme kan bidra til å vedlikeholde normal vannlatingsfunksjon og støtte en sterk urinstråle.

Fornøyde brukere av Sabalix Eneforhandleren Wellvita gjennomførte en undersøkelse blant brukerne av dvergpalmeproduktet Sabalix. Undersøkelsen viser at 77 % oppga at de enten er “meget fornøyd”, eller ”ganske fornøyd” med naturproduktet. Her forteller to fornøyde brukere om Sabalix:

Urinrøret En lett forstørret prostatakjertel klemmer på urinrøret og forstyrrer vannlatingen.

Sink bidrar til et normalt testosteronnivå i blodet.

Hvis man ser mot utlandet er naturmidler ofte førstevalget når det gjelder helse.

I Tyskland for eksempel er størsteparten av de midlene som ordineres mot vannlatingsproblemer, basert på nettopp dvergpalme.

I Norge brukes det foreløpig kun i liten grad, men interessen er økende.

Opplever du å få forstyrret nattesøvnen fordi du må ofte på toalettet?

Prøv Sabalix med ekstrakt fra dvergpalme, som kan avhjelpe hyppige vannlatingsbehov om natten og støtte en sterk urinstråle. 

Her kan du prøve Sabalix SMS: SABALIX 15 til 2210 vanlig mobiltakst RING: 37 08 13 00 hverdager kl 8-16 WEB: wellvita.no

Løste plagene i starten

Før måtte jeg jo opp om natta, selv om mine plager var relativt små. I løpet av de 2 årene jeg har brukt Sabalix har dvergpalmeekstraktet fungert veldig bra for meg.

Per Erik

Etter kun 2 uker

merket jeg en markant bedring av dvergpalmeekstraktet, og nå er jeg helt kvitt plagene. Sabalix fungerer veldig godt for meg, så jeg fortsetter å holder meg til det naturlige.

Bjørn

Sabalix kan kun kjøpes hos Wellvita Nå kan du få første pakke på leveringsservice til 1/2 pris: Kr 169,(60 dagers forbruk) Ingen bindingstid. Betal etter at varen er mottatt.

Engenes 15 4865 Åmli

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

– Nå kan jeg si hva jeg mener og stå for det 48 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

Som dommer har hun sett hvor ille det kan gå når barn blir sviktet. Som barneombud vil hun hindre at de ender opp i rettssalen.

TEKST: ANNE MYKLEBUST ODL AND FOTO: MONICA STR ØMDAHL

J

eg ser noen mønstre. Så langt har jeg ikke fått dem avkreftet, sier Inga Bejer Engh (48).

Mens det forrige ombudet konsentrerte seg om vold og helse, har Bejer Engh blinket seg ut blant annet barnevern, ungdom og straff.

Etter at statsministeren hadde holdt nyttårstalen, tok Bejer Engh utskrift av den.

– Venner ringte og lurte på om det var jeg som hadde kommet med innspill til talen. Jeg har det samme på agendaen, vi trenger flere suksess­historier i barnevernet, sier Bejer Engh.

NAVN: Inga Bejer Engh ALDER: 48 år FAMILIE: Mann og to barn YRKE: Jurist AKTUELL: Barneombud de neste seks årene

TIDLIGERE POLITIADVOKAT, statsadvokat og aktor i 22. juli-rettssaken, dommer i Oslo tingrett i fire år. Hun har dømt i saker om omsorgsovertakelser, samvær og i foreldretvister, som er en stor del av porteføljen i Oslo tingrett.

– Som dommer har man balkongplass til folks elendighet. Jeg har hatt saker hvor det har endt opp med veldig alvorlig kriminalitet. Ofte med en ung tiltalt, der de biologiske foreldrene tidlig er ute av bildet og hvor barnet har flyttet fra fosterhjem til fosterhjem. Og så ruller man tilbake for å se hvor det gikk galt, hvilke signaler man overså. Da har jeg mange ganger lurt på, hvilken psykisk helsehjelp får barn som er i barnevernet? Dette skal jeg ta tak i nå, sier hun. | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

«Som dommer har man balkongplass til folks elendighet.»

BESTEMT: Det nye barneombudet har sagt at hun skal bite seg fast i leggen til politikerne.

I EN AV DE SISTE BARNEVERNSSAKENE hun hadde i retten var det blitt anbefalt at barnet skulle få hjelp med traumer. Men han ble avvist i Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) fordi han ikke var i en stabil omsorgssituasjon. I retten forklarte flere fosterforeldre at de hadde sagt opp avtalen med det lille barnet, fordi de ikke hadde fått nok hjelp med å håndtere utagering.

– Jeg kom borti noen sånne saker. Da slo det meg at nå orker jeg ikke å sitte stille og høre mer på dette. Det var dette som brakte meg opp av dommerstolen, sier Bejer Engh og legger til: – Barn som sliter med traumer og psykisk sykdom, vil jo aldri få et trygt og stabilt hjem hvis de ikke får hjelp.

– Hva kan du utrette nå som du ikke fikk gjort som dommer?

– Som dommer skal man være objektiv. Man skriver en dom og kan være litt krass i et avsnitt, men det blir med det. Det er jo et fåtall mennesker som leser det, ikke sant. Det er frustrerende.

Nå kan jeg si hva jeg mener og kjempe for det.

HUN HØRER DET FRA FLERE: Du er så tydelig og

bestemt, og sier rett ut hvordan det er.

– Ja, jeg har ikke noen annen form. Sånn har jeg jobbet i 20 år. Jeg er vant til å argumentere og overbevise med faktum. Det kommer av profesjonen jeg bringer med meg, og kanskje min personlighet.

50 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

Dagbladet presenterte det nye ombudet som bølle og blondine og skrev: «Inga Bejer Engh har kastet kappa. Politikere, gjør dere klare for det nye barneombudet».

– Du sa du ville bite deg fast i leggen til politikerne og ikke slippe taket.

– Ja, det stemmer det, sier hun og ler.

Et av utspillene hennes nylig er at utdanningen til barnevern må bli femårig.

– Vi må gjøre noe med grunnutdanningen.

Det vil øke anseelsen også. Jeg antar at dette provoserer noen. Likevel er jeg blitt gledelig overrasket over hvordan dette er blitt mottatt.

Jeg så jo for meg at jeg ville få hele barnevernstjenesten på nakken. Men de jeg har snakket med, har ikke gått i skyttergraven. De er åpne for et slikt løft.

– Kan du tenke deg noen motforestillinger mot lengre utdanning?

– Ja, man blir ikke nødvendigvis bedre med mennesker av å studere lengre. Men barnevernsansatte står i vanskelige og komplekse saker som møter store utfordringer innen blant annet jus, psykiatri og kulturforståelse.

Jeg våger å si at med en lenger utdannelse vil forutsetningene for å gjøre en endra bedre jobb øke.

BEMANNING I BARNEVERNET er neste punkt på lista. Hun spør selv: Hvor god blir du på analyse og evaluering hvis du har tretti barn i bunken?

– Jeg synes det er rart at vi har fått en norm for antall elever per lærer, mens det mangler en norm for barnevernet. Vi som har barn i skole og barnehage, vi krever kvalitet. De som skal nyte godt av et dyktig barnevern, har ingen offentlig stemme. Desto større ansvar har vi til å kjempe deres sak, sier hun.

Inga kommer plutselig på noe hun leste i avisen for en stund siden: Trond Giske skal til «den lite prestisjetunge barne- og kulturkomiteen».

– Det går ikke an å skrive sånn! Det er barna våre. Det er en egenverdi at hvert eneste barn har det trygt og godt, i tillegg er de realkapitalen vår. Hvordan vi behandler dem nå, har betydning for hva slags samfunn vi har om 15 år. Jeg har skjønt at jeg må bruke samfunnsøkonomiske begreper for å nå frem. Her nytter det ikke å pakke inn budskapet.

– DU HAR TO GUTTER PÅ 10 OG 13, hvordan synes du det er å oppdra barn?

– Vanskelig! Spesielt det å være konsekvent på grenser. Hvor mye skal de få spille? Hvordan kommunisere at nok er nok, det utfordrer meg

hele tiden. Men jeg er opptatt av å vise dem at de er topp uansett, sier hun og smiler.

Hun vokste opp i et hjem der foreldrene var interessert i å høre hva hun og broren mente.

Foreldrene sendte henne i barnehagen med både «Nei til EU» og «Ja til EU» på jakka. Da hun kom hjem, hadde ofte nei-merket blitt revet av.

Det ble sagt at «Inga oppdrar seg sjæl».

En dag i barndomshjemmet på Åssiden i Drammen piler plutselig ei lita mus over gulvet.

Inga og moren hopper opp i sofaen og hyler og skriker. Musa gjemmer seg under en veggklokke i stua.

– Redd for mus! Og så har du vært i retten med Norges farligste mann.

– Jeg er ikke redd farlige menn. Når det gjaldt Breivik, hadde jeg et annet blikk på ham enn mange andre. Jeg synes ikke det var vanskelig

PÅ KONTORET: Lokalene til barneombudet er barnevennlige. De har bamser, sparkesykler i gangen og fotballspill.

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

4 kjappe HVEM VAR DIN BARNDOMSHELT? Moren min.

HVILKEN FORDOM HOLDER DU PÅ?

At skråsikkerhet, sinne og aggresjon ikke fører fram i debatt.

HVA ER DIN UNYTTIGE VITEN? Nå for tiden har jeg dessverre bare tid til nyttig viten.

HVA SKULLE DU ØNSKE DU VAR GOD TIL? Å lage mat.

LITE FJAS: Inga Bejer Engh nekter konsekvent å la seg avbilde med tull og fjas.

– Jeg trenger ikke å ha en bamse på fanget for å kjempe for barns rettigheter, sier hun.

å bevare fatningen i samtalene med ham. Nei, redd har jeg aldri vært, sier hun.

– Hvordan kan du bruke autoriteten du fikk etter 22. juli-saken, du fikk jo mye skryt?

– Den erfaringen er kjempeviktig nå. Jeg har vært i det offentlige rom, og jeg vet hvordan det er å mene noe på tvers av andre. Og så har jeg sett hva som er sluttproduktet når det ikke går bra med et barn, hva som kan skje når vi ikke klarer å hjelpe. Det er en god inngang å ha til jobben som barneombud. Utover et ødelagt liv kan jeg peke på hva det koster samfunnet i helse- og justisbudsjett hvis vi ikke forebygger tidligere.

– HVORDAN KAN MAN FÅ TIL EN KONSTRUKTIV

debatt om barnevernet?

– Det er mulig, men det er ofte harde fronter.

Jeg beundrer de som orker stå i kritikken og det hatske bildet som tegnes. Debattklimaet er ikke godt, og det er barnas rettssikkerhet det går utover!

52 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

Barnevern kan være svært inngripende, men barneombudet er redd vi går glipp av den gode, faglige debatten.

– Den faglige kritikken som er berettiget, ville jeg i alle fall sluttet å lytte til når den sauses sammen med konspirasjonsteorier og påstander om at systemet er råttent. Det er det ikke. Det er veldig farlig å sette frem sånne påstander, for det kan gjøre at folk kvier seg for å kontakte barnevernet, sier hun.

Hun sier at hun har lagt merke til at kritikken som settes fram, alltid er med den voksnes perspektiv.

– Kritikken går ut på at de voksne er blitt utsatt for en urett når barnevernet har grepet inn. Jeg skulle ønske kritikken oftere fikk fram barnets perspektiv, spesielt når det er grepet inn for sent, sier hun.

Barneombudet mener debatten om barne­ vernet, bemanning og kompetanse må tas på høyeste nivå.

– Departementet og direktoratet må mye mer på banen. Det er en nasjonal oppgave å sørge for at barn har en trygg oppvekst. Kommunene må få ressurser til å ta det ansvaret de har fått, sier hun.

– Kommer du til å samarbeide godt med den nye barneministeren? (Kjell Ingolf Ropstad, red anm).

– Ja, jeg har høye forventninger. Han lytter og virker genuint opptatt av barns ve og vel. n

Jepp, vi forskjellsbehandler.

Jobber du i kommune- og helse-Norge og har pensjon i KLP? Visste du at det finnes en bank og et forsikringsselskap som er laget for deg?

Du får våre beste betingelser på bank og boliglån og beste priser på forsikring.

Og siden vi vet at du ikke synes det er kjempegøy å tråle markedet og prute på betingelsene hvert år så du får alltid automatisk de beste betingelsene vi kan gi deg.

Velkommen til KLP! Vi gleder oss til du tar kontakt. Sjekk klp.no

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / ALERIS-SAKEN

– Ba oss trikse med fakturaer

Miljøarbeider Mats Rolfsen var først ut av 24 vitner mot omsorgskonsernet Aleris Ungplan og BOI.

M

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

iljøarbeideren puster ut etter en time med intens utspørring i rettssalen i Oslo tinghus. Han har fortalt historien sin.

Pulsen er fortsatt høy.

Fagbladet møter Mats Rolfsen i kantina i Oslo tinghus over en kopp kaffe før rettssaken fortsetter.

Rolfsen er aktiv bryter, tidligere NM-mester i 84 kilos-klassen og ekspertkommentator i TV2 ved internasjonale mesterskap. Han har vært under press før.

– Dette var som å ha konkurransenerver før et mesterskap og vel så det. Det var nerver i helspenn, sier Rolfsen til Fagbladet.

RETT INN I HOVEDSPØRSMÅLET

Rettssaken står om de 37 omsorgsarbeiderne som var ansatt i Aleris-konsernet, egentlig skulle vært definert som fast ansatte og ikke som konsulenter. 24 av disse fører sine saker for retten. De krever etterbetaling av flere millioner kroner for det de mener er manglende overtids­ betaling, feriepenger og tariffbestemte rettig­ heter.

Rolfsens forklaring boret rett inn i hoved­ spørsmålet: Skulle de vært å betrakte som konsulenter eller fast ansatte?

Høsten 2017 banket nemlig Skatt Øst på døra til Aleris. De var også interessert i praksisen med 54 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

å bruke konsulenter. Dersom omsorgsarbeider­ ne egentlig gjorde det som regnes som regulært arbeid og dermed burde vært fast ansatt, så ville det fått konsekvenser for arbeidsgiveravgift og skatt.

Rolfsen forteller retten hva som skjedde.

– Vi skulle fylle ut skjemaer. Et klassifiserings­ skjema til Skatt Øst, forteller Rolfsen.

Han kviet seg for å fylle ut slik han mener ledelsen anbefalte.

– BLE OPPFORDRET TIL Å TRIKSE

Da ble det ifølge Rolfsen bråk. Han forteller at han ble innkalt til møte der agendaen skal ha vært at han var negativ og lite samarbeidsvillig.

Fra møtet med en regiondirektør forteller han: – De ville at jeg skulle oppgi at jeg ikke var en del av grunnturnusen, at jeg hadde regnskaps­ fører og næringsadresse andre steder enn hjemme.

– Flere ganger fikk jeg beskjed om at det ikke var noe problem om vi byttet fakturaer oss imellom. Da var skattemyndighetene fornøyde.

Jeg fylte ut Skatt Øst-skjemaet helt ærlig. Da fikk jeg ikke mer jobb, forteller Rolfsen.

– MANGE VAR UNDER PRESS

Dette skjedde forrige vinter, og han var på vei over i en annen jobb.

– Det var et veldig press på dem som var redde for å miste inntektsgrunnlaget sitt. Vi snakket

TRIKSING: – Flere ganger fikk jeg beskjed om at det ikke var noe problem om vi byttet fakturaer oss imellom, sier Mats Rolfsen. Her med advokat Kjetil Edvardsen.

ALERIS-SAKEN • 37 tidligere og nåværende omsorgsarbei­ dere, ansatt som frittstående konsulenter, har saksøkt Aleris. De krever etterbetaling for overtid, feriepenger og tapt pensjon.

24 av disse fører sine saker for retten.

• Fagforbundet anmeldte omsorgsgiganten Aleris til Økokrim i august og varslet Skatt Øst, Arbeidstilsynet og Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Disse har lagt varsel og anmeldelser i bero.

• Hovedspørsmålet er om de gjorde regulært arbeid og i så fall skulle vært å anse som arbeidstakere.

• Saken kan påvirke norsk arbeidsliv, da den kan sette en grense for bruk av konsulenter framfor fast ansatte.

• Det er satt av tre måneder til hele retts­ saken.

VIKTIG RETTSSAK: Hadia Tajik var blant de første som snakket med Mats Rolfsen etter at

Følg saken på www.fagbladet.no.

hans vitnemål. Hun satt rett bak ham på tilhørerbenken og fikk servert avsløringer om fakturatriksing og oppsiktsvekkende arbeidsforhold. | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / ALERIS-SAKEN

om det. Flere fylte ut skjemaet slik ledelsen anbefalte, forklarte Rolfsen.

– Drøftet dere at dette kunne være problema­ tisk rettslig? spurte advokat Kjetil Edvardsen.

– Ja, oss imellom. Jeg tok det ikke opp med Aleris. De syntes jeg var vanskelig nok fra før.

FÅR STOR OPPMERKSOMHET

Den første som tar kontakt med Mats Rolfsen når han forlater vitneboksen, er Hadia Tajik, Arbeiderpartiets nestleder og arbeidslivs­ politiske talsperson.

– Denne saken er viktig for norsk arbeidsliv.

I dag er det mange som forsøker å avtale seg vekk fra arbeidsgiverplikter. Retten må ta stilling til Aleris-saken, det kan ikke jeg, men resultatet kan sette en ny standard for hvor hvordan folk skal være ansatt, sier Tajik.

– Jeg ser at belastningen er stor for Rolfsen og de øvrige omsorgsarbeiderne som vitner her, men at de tar denne belastningen er veldig viktig, sier Tajik.

– EN FORFERDELIG FØLELSE

– Aldri noen grunn til varselklokker 56 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

TØFT: Det har vært veldig tøft, forteller Mats Rolfsen.

I eget vitnemål avviste Stendidirektør Erik Sandøy konsulentenes anklager og sa at det aldri var noen grunn til varselklokker i konsernet.

Fagbladet har gitt ham anledning til å kommentere påstandene som siden ble framsatt av omsorgsarbei­ derne. Sandøy svarer: – Av respekt for tingrettsbehand­ lingen mener vi det er ryddigst å få belyst alle sider av denne saken i retten og ikke føre en parallell

rettssak i mediene. Dette i motsetning til Fagforbundet, saksøkerne og Arbeiderpartiets nestleder Hadia Tajik som bruker dagen på tilhørerplass i Oslo tingrett, og som hele tiden bruker denne saken til å snakke kraftfullt og unyansert til mediene.

Vi kommer derfor ikke til å kommentere saksøkernes påstander i mediene, men avventer til vår side av saken er lagt frem i retten, skriver Sandøy i en e-post til Fagbladet.

FOTO: TRI NGUYEN DINH

Rettssaken mot omsorgskonsernet har i skriv­ende stund vart i to uker.

Innledningen varte en hel uke. I uke to vitnet blant annet tidligere direktør for Aleris Ungplan & BOI, nå Stendi-direktør Erik Sandøy.

– Å våkne opp totalt uforberedt og være utsatt for beskyldninger som jeg i egen fantasi ikke kunne greid å produsere. Det kjennes helt urimelig. Det er en forferdelig følelse, sa Sandøy i retten. *

AKTUELT

SLAKTER REGJERINGENS ARBEIDSLIVSPOLITIKK Ap-nestleder Hadia Tajik mener unge kvinner som jobber deltid blir taperne med den nye regjeringens arbeidslivspolitikk.

Tall fra SSB, som viser lønnsutviklingen i Norge de siste årene, viser at de 10 prosent med lavest lønn har stått helt stille, mens lønnsutviklingen for de 10 prosent med mest i lønn har gått til værs.

– Denne regjeringen har ett hovedmål: bærekraft. Det er sosial bærekraft og bærekraft for velferden. Hele forutsetningen for det er at flest mulig har tilknytning til arbeidslivet.

Denne regjeringsplattformen, som er på over hundre sider, er gjennomsyret av tiltak, av målsettinger, for å gi folk muligheten til å bli inkludert, til å komme i jobb og til å skaffe seg gode liv, svarte Høyres parlamentariske leder, Trond Helleland, i Stortinget.

Et

skånsomt alternativ!

Foto: Freepik

* – Taperen er en ung, norskfødt kvinne som jobber deltid, uten tariffavtale og som heller ikke er fagorganisert. Enten butikkmedarbeider eller hotellansatt. Det er et typeeksempel på de som har de laveste inntektene i Norge, sier Tajik.

– Når jeg så utfordrer Trond Helleland (Høyres parlamentariske leder, red.anm.) eksplisitt på hva han vil gjøre med det, har han ingen svar. Han sier at regjeringens politikk er å få folk i jobb. Okei. Det er fint det.

Men hva slags jobb?

Ap-nestlederen mener regjeringsplattformen ikke inneholder politikk for å styrke det organiserte arbeidet og for å sørge for at folk med lave lønninger kan få en ordentlig lønn å leve av.

aminoJern er et lavdose jerntilskudd som er snill mot magen og samtidig gir et svært godt opptak.

Man kan ta det til måltider og sammen med all type mat uten at effekten reduseres. aminoJern inneholder verken gluten, sukker, melk eller noen animalske ingredienser. aminoJern er tilgjengelig hos Vitus/Ditt Apotek, Komplettapotek.no, Supervital.no, Life, Sunkost og H-kjeden.

Les mer på aminojern.no

Dokumentert effektiv og skånsom!

Ap-nestleder Hadia Tajik. | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / HELSESEKTOREN I STORBRITANNIA

Journalist gikk undercover som hjemmehjelp Han fikk 70 kroner i timen og hadde bare 15 minutter til hver av de eldre. – Det verste var ansiktsuttrykkene da de spurte meg «skal du gå allerede», sier den britiske journalisten James Bloodworth.

I

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

Storbritannia drives offentlig hjemmehjelp av kommersielle selskaper. James Bloodworth har skrevet bok om da han jobbet som hjemmehjelp, Uber-sjåfør, på lageret til nettgiganten Amazon og som telefonselger.

– Det er uten tvil tiden som hjemmehjelp som gjorde størst inntrykk på meg. På Amazon-­ lageret flyttet jeg på bokser under stort tidspress. Som hjemmehjelp jobbet jeg med ensomme eldre som fikk ned i fem minutters hjelp. Ofte var jeg den eneste de fikk besøk av, sier Bloodworth.

– GÅR DU ALLEREDE?

Han har jobbet som journalist for avisene The Guardian, Wall Street Journal og The Independent. Nå har han gitt ut boka Innleid og under­ betalt som nettopp har blitt publisert på norsk – Jeg har fortsatt ikke fått lønn for den måneden jeg jobbet som hjemmehjelp, sier journalisten.

58 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

I Storbritannia er offentlig hjemmehjelp satt ut på anbud. I boka beskriver Bloodworth livet som hjemmehjelp.

Lønna var på rundt 70 kroner timen. Arbeidstida var fra 06.30 til 14.00, fulgt av to timers pause, før neste skift varte til 23.00.

– Fordi det var satt av så kort tid til den enkelte eldre, hadde jeg i realiteten valget mellom å gjøre det jeg burde eller droppe pausen min.

– Etter at jeg hadde gjort arbeidsoppgavene mine, hadde jeg ikke tid til å prate med de eldre.

Det skjedde ofte at de så skuffet på meg og sa: Skal du gå allerede, uten å prate med meg? Dette var ensomme eldre som hadde ofret seg og kjempet i andre verdenskrig, eksempelvis. Dette gav meg svært dårlig samvittighet og var det som plaget meg mest.

Bloodworth mener ansvaret ligger hos politikerne, som har skapt et system som legger for stor vekt på pris i eldreomsorgen: – Etter finanskrisen kom det flere tøffe runder med innsparinger. Kommunene ble presset

økonomisk, som igjen førte til at de leide inn de billigste selskapene til å ta seg av de eldre.

INGEN LØNN MELLOM OPPDRAG

Bloodworth og hjemmehjelp-kollegaene jobbet uregelmessig. De kunne ha vakter en uke, før det kunne gå én eller to uker før neste oppdrag. De fikk ikke lønn mens de ventet på nye skift og hadde såkalt nulltimers-kontrakter.

Denne typen kontrakter ble ulovlige i Norge 1. januar i år, etter stortingsvedtak støttet av Ap, SV, Sp, Rødt, MDG og KrF. ADVARER NORSKE POLITIKERE

Den britiske journalisten forteller at svært mange i Storbritannia ikke vet hvordan livet er for de lavtlønnede i usikre jobber. Bloodworth mener at færre trygge jobber med levelig lønn er noe av forklaringen på Brexit, populisme og økt fremmedfiendtlighet. Han mener Norge bør være svært forsiktig med å svekke arbeidstakeres rettigheter: – Utviklingen går ofte slik: Et fenomen startet i USA. Det går videre til Storbritannia. Etter det sprer det seg ofte til andre europeiske land. Det jeg har opplevd som hjemmehjelp eller på lageret til Amazon er det du får om vi ikke har fagforeninger og arbeiderrettigheter blir svekket. Det vil jeg at folk i Norge skal vite om, sier Bloodworth. *

FLERE FEIL: Journalist Bloodworth

NULLTIMERS-KONTRAKTER I STORBRITANNIA:

mener en av konsekvensene av lange skift og besøk på mellom fem og femten minutter hos hver enkelt eldre, er hyppige feil.

• Tallet økte med 21 prosent fra 2015 til 2016.

• 9 03.000 arbeidere jobber på nulltimers-kontrakter.

FOTO: PRIVAT

• En av fire stillinger innen pleie og omsorg for voksne er i dag nulltimers-kontrakter.

Kilde: Boka Innleid og underbetalt

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Vi er inne i et takskifte i norsk arbeidsliv. Skritt for skritt ser vi at arbeidstakeres rettigheter som har vært sett på som selvsagte, forsvinner for mange, skriver Audun Lysbakken.

Vi må slutte å rasere arbeidslivet

A

AUDUN LYSBAKKEN, SV-leder

leris-saken er et eksempel på et taktskifte i arbeidslivet der lønns- og arbeidsvilkår ofres for å øke inntjen­

ingen til noen få.

Vi trenger en politikk som setter mennesker, ikke markeder, først. Å gi tid, tillit, faste jobber og nok kolleger til de som jobber i velferden, er et viktig skritt i riktig retning. Det vil gjøre hverdagen bedre, både for de som trenger hjelp og de som gir hjelpen.

DESSVERRE ER DET IKKE mye som tyder på at det vil bli tilfellet i tiden som kommer. For vi er inne i et takskifte i norsk arbeidsliv. Skritt for skritt ser vi at arbeidstakeres rettigheter som har vært sett på som selvsagte, forsvinner for mange.

Vi trenger en politikk som snur utviklingen, som setter mennesker foran markeder.

Aleris-saken, som startet i Oslo tingrett denne uken, er ett eksempel.

Der kjemper 24 ansatte i det kommer­ sielle omsorgsselskapet for å få grunnleggende rettigheter som ansatte.

Det handler om feriepenger, overtidsbetaling og pensjonspoeng. Aleris

60 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

viser til EØS-avtalen og mener de har rett til å bruke selvstendig nærings­ drivende konsulenter til å jobbe for dem. Eller som en av saksøkerne av Aleris kaller dem: løsarbeidere. Disse tjener Aleris mye penger på.

NÅ ER ALERIS I FERD med å bli kjøpt opp

av det svenske selskapet Ambea, som eies av et amerikansk investeringsfond med Henry Kravis som sjef.

Kravis er en av verdens rikeste menn.

Han hadde hatt råd til å betale de 24 arbeiderne overtidstillegg. Men det vil han ikke. Det gir også mening. Kravis var nemlig visstnok inspirasjonskilden til selveste Gordon Gecko, skurken i filmen «Wall Street» fra 1987.

DETTE ER KONSEKVENSEN av å slippe løs kommersielle aktører i velferden.

Jeg tror fellesskapet klarer å styre velferden bedre enn Gordon Geckoer.

Men Aleris-saken er ikke et særtil­ felle. Rett før jul kom høyesterett fram til at norsk lov tillater at pilotene i Norwegian kan være ansatt i et annet selskap enn Norwegian, som er det selskapet de egentlig jobber for. Slik slipper Norwegian unna å skulle ta ansvar for egne ansatte.

Et annet eksempel på rasering av

«JEG TROR FELLESSKAPET KLARER Å STYRE VELFERDEN BEDRE ENN GORDON GECKOER. ALERIS-SAKEN ER IKKE ET SÆRTIL­FELLE.»

arbeidslivet finner vi i mitt hjemfylke Hordaland. Der ble arbeidere ved fiskeforedlingsanlegget på Sotra utenfor Bergen sparket etter at de streiket og vant fram med et krav om tariffavtale.

Etter kort tid gjenoppstod et liknende selskap, men der fikk ingen av de organiserte arbeiderne tilbud om jobb. Dette er ren fagforeningsknusing og stikk i strid med hva det er de fleste av oss tenker på som styrken i norsk arbeidsliv.

om å gi ansatte i velferden rett til heltid.

Det ble sånn fordi KrF stemte sammen med sine regjeringspartnere. Senere denne måneden regner vi med at de samme partiene vil stemme ned forslaget fra SV og Ap om at alle skal ha rett på pensjon fra første krone de tjener.

Dette er eksempler fra ulike sektorer og fra det offentlig og private. Men alle eksemplene viser at vi går i feil retning når det gjelder hensynet til arbeids­ takerne.

OGSÅ I KOMMUNESEKTOREN er forhol­

REGJERINGEN HAR VÆRT åpne om at de

dene for mange ansatte vanskelig. Det er fordi mange tvinges til å jobbe ufrivillig deltid. Det rammer også de som trenger omsorg og som hele tiden må forholde seg til mange nye ansikter.

Dessverre tapte SV i januar kampen

vil sette markedet først. De vil slippe til flere kommersielle aktører i velferden, og de vil ha en mer fleksibel arbeids­miljølov. Problemet er at de ikke erkjenner hvilke konsekvenser det har for de som er ansatt og for alle

som er avhengig av gode velferdstjenester.

Vi trenger en politikk som snur utviklingen, som setter mennesker foran markeder. Det betyr å styrke fagforeningene og å øke fagforeningsgraden. Uten sterke fagforeninger som melder fra, hadde kanskje ingen av disse sakene kommet opp i dagen.

VI MÅ STRAMME INN på arbeidsmiljø­

loven. Vi må jobbe aktivt for å tette alle hull som tillater sosial dumping og utnytting av uorganisertes arbeidskraft. Det betyr at vi må forby profitt i velferd. Når kommersielle får operere inn i kjernen av velferdsstaten, skaper det utfordringer. Da går det ikke bare ut over de ansatte, men også over kvali­ teten på tjenestene. n

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

De som lever i håpet Stein Guldbrandsen har sammen med en delegasjon fra Fagforbundet møtt folk i Hebron. Her skriver han om de sterke inntrykkene.

PALESTINA HÅPLØSHETEN BLIR SÅ TYDELIG når

du går gjennom gamlebyen i Hebron. Konflikten mellom Israel og palestinerne blir satt på spissen her, i byen som er hellig både for muslimer, jøder og kristne. Nettopp religionen drev fanatiske amerikanske jøder til å ta inn på et hotell i den palestinske byen for femti år sida. De sjekka aldri ut.

Flere kom til, okkuperte bygninger og jaga bort palestinere. I 1994 drepte en jødisk ekstremist 29 palestinere i Ibrahim-moskeen. Dette førte til at israelske styrker rykket inn for å beskytte okkupantene, men også til opprettelsen av den ubevæpnete, norskledete observatørstyrken TIPH, som skulle motvirke vold. Oppdraget har ikke vært noen suksess for de 220.000 palestinerne som bor i byen i dag. Mellom 500 og 800 bosettere bor i den palestinske byen, og de blir stadig flere.

DET VAR TIPH som for noen uker sida guida flere fra Fagforbundet rundt i Hebron. Fire av våre Palestina-ambassadører, og vi andre, fikk se 62 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

hvordan bosettere har okkupert andre og tredje etasje i store deler av gamlebyen. Palestinernes liv går sin gang på gateplan. De må stadig se opp, for det er her okkupantene kaster avfall, urin og avføring ut av

Debatt

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

vinduene. Det er her «Hebrons Karl Johan», paradegata før massakren, er stengt for palestinere av en israelsk militærpost.

Fagforbundets delegasjon reiste som en del av samarbeidet vi har hatt med Norsk Folkehjelp sida 2009. Den sikrer støtte til prosjek-

ter som styrker folkelige organisasjoner. Dessuten er det avtalt at 25 av Fagforbundets tillitsvalgte være Palestina-ambassadører. De skal følge opp prosjektene, spre kunnskap om palestinernes situasjon og jobbe for å påvirke norsk politikk.

INNTRYKKENE VAR STERKE for ambas-

sadørene som reiste i slutten av november. Israel nektet oss innreise i Gaza, etter omfattende israelsk bombing. Derimot møtte delegasjonen FNs kontor for humanitære saker (OCHA), som med tørre og dystre tall beskrev en håpløshet som savner sidestykke: Nær to millioner palestinere lever innesperret på tolvte året på Gaza, som ikke er større enn Hamar.

Dødstalla øker og tusenvis er blitt skutt og lenket til rullestol. Over 50 prosent står uten arbeid. 97 prosent av grunnvannet er forurensa, en av grunnene til at FN i høst varsla at Gaza kollapser.

TILBAKE I HEBRON har ikke den

internasjonale styrken lov til å fortelle mye om det de ser. Nylig meldte likevel den israelske avisa

FOTO: KJELL-ERIK N. K ALLSET FOTO: KJELL-ERIK N. K ALLSET

STENGTE BUTIKKER: Palestinske ungdommer ved den en gang så livlige hovedgata Al-Shuhadagata (Martyr-gata). I 2010 ble de palestinske butikkene stengt, og den militære kontrollposten stopper palestinere flest.

OVERVÅKET: Vinbonden Abo Bishara (t.v.) nektes av israelerne å bygge på sitt vel 20 kvadratmeters store hus, som har stått sia ottomanerne styrte Palestina. Hver uke tar droner bilder av gården hans, for å passe på at forbudet blir overholdt. TIl høyre er ordfører Abo Ibrahim.

Haaretz om hva som står i TIPHs rapporter: Palestinerne utsettes for trakassering og overgrep fra bosettere og israelske soldater. De rapporterer om 40.000 hendelser på

20 år, og slår fast at utviklinga har gått fra vondt til verre. Samtidig tillater Israel nye bosettinger.

Når du ser ut av bussvinduet på Vestbredden, ser du håpløsheten og

den enorme muren. Likevel har palestinere du møter, håp.

«Dattera mi heter Jaffa, for drømmen min er å komme til Jaffa for å se havet», sa ei av de unge kvinnene i studentorganisasjonen som får støtte fra Fagforbundet.

En av bøndene vi møtte opplevde at den gigantiske israelske bosettinga slapp kloakk ut på markene hans.

Ved hjelp av vår samarbeidsorganisasjon reiste bøndene sak for israelsk rett – og de vant fram.

«Sjølsagt har vi håp for framtida», sa en av lederne i fisker- og småbrukerorganisasjonen. «Vi har ikke noe alternativ».

Stein Guldbrandsen Medlem av Fagforbundets Arbeidsutvalg | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 63

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

I Norge har vi en kultur som sier at man skal eie egen bolig. Bolig er ved siden av arbeid, utdanning og helse det viktigste for folks velferd. Muligheten for egen bolig er ikke realistisk for unge, studenter eller de uten rike foreldre.

MIN MOR ER SYKEPLEIER, og du blir

ikke rik som sykepleier. Jeg vet ikke om jeg noen gang får anledning til å spare opp nok egenkapital til å få boliglån, siden jeg ikke har foreldre som kan stille som garantist og at jeg bruker såpass mye på husleie som gjør at jeg ikke har mulighet til å spare flere tusen i måneden. Jeg mener at det ikke kan være en forventning at foreldre skal være garantist heller, da jeg har tre yngre søsken og har vokst opp i et skilsmissehjem med alenemor.

.C OX RB OU OL :C ON SJ RA ST LU IL

Boliglån og unge

OM

UNGDOM

Det sies at jeg er så heldig som har hundre prosent fast stilling som fagarbeider. Det var i utgangspunktet derfor jeg flyttet til Oslo, fordi jeg fikk fast jobb. Men da jeg var så heldig at jeg fikk det, så fant jeg fort ut at det ikke gjorde det noe lettere.

Lønnsforskjellene i hovedstaden er dessuten store at ikke en gang fast heltidsstilling hjelper.

Helt siden jeg flyttet fra Trøndelag har jeg betalt høy husleie og ikke minst høye strømpriser, og hatt ekstra uforutsette utgifter som kommer hver måned. Det skjer alltid noe man ikke forbereder seg på.

Dette skaper sosiale forskjeller. Det

satses altfor lite på pilotprosjekter som «leie til eie» og prosjekter om å kjøpe boliger utenfor markedspris.

Jeg misunner dem som har muligheten til å bo hjemme hos foreldre i Oslo uten utgifter og for å spare egenkapital.

Det er heller ingen selvfølge at man ikke skal betale for seg hjemme etter fylte 18 år.

Poenget mitt er at det er vanskelig å leie, da man ikke får spart nok penger, og det er vanskelig å få lån fordi man ikke har spart nok penger. Likevel snakker vi ikke nok om dette, verken i Oslo eller resten av landet.

Husbanken må revitaliseres. Det kan gi mange flere unge mennesker boliglån.

Det er mye jeg setter spørsmålstegn ved, mye jeg ikke har nok kunnskap om, og mye jeg ikke vet om jeg får endelig svar på. Men en ting er jeg helt sikker på, og det er at det må satses mer på boligpolitikk for unge.

I år er det valg, og boligpolitikk bør bli en av valgkampsakene.

Ida Renate Olsen, Fagforbundet Oslo

DIKT

Jeg er født

Jeg er født, i et land med krig og elendighet Jeg er født, med en mor, men ingen far, han falt i krigen Jeg er født, men ingen stjerne viser vei, her er mørkt Jeg er født, men hvordan blir min framtid Jeg er også født

64 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

Kåre Hallager, medlem i Fagforbundet, Grong

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX.COM

Jeg er født, i landet Norge Jeg er født, med en mor og en far Jeg er født, med en stjerne som viser vei Jeg er født, med en framtid

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Liza Kern (30) JOBB: Klinikkassistent ved Evidensia, Oslo dyresykehus.

I DENNE SEKSJONEN:

66 S

Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

Sammen står vi sterkere.

Og skulle jeg komme til å trenge hjelp, så er de der.

En helsefagarbeider fikk ikke vikarjobb på sykehjem i Oslo fordi hun er mørk i huden.

70 S

Hvilke forventninger har du til Fagforbundet?

Jeg forventer at det er hjelp å få dersom det skulle bli aktuelt, og at forbundet jobber for bedre avtaler for alle.

Da tillitsvalgte måtte samarbeide tettere med ledelsen, gikk sykefraværet ned.

74 S

Elever på videregående skole skal ikke lenger lære om arbeidsliv.

82 S

366.327

var medlemmer i Fagforbundet i begynnelsen av februar. Det er 5934 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: EIVIND SENNESET

FOTO: PRIVAT

Etter jobb: Assistent Vibeke Svanevik er hundegal.

| 2016 | 2019| 04 | 2 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET / DISKRIMINERING

Fikk ikke jobb fordi hun er mørk i huden – Jeg har aldri følt meg så krenket noen gang, sier helsefagarbeideren. Etter tre års kamp fikk hun 80.000 kroner og en beklagelse fra Oslo kommune.

L

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

ørdag 3. november i 2015 går den svenske helsefagarbeideren sin første vakt på Lille Tøyen sykehjem i Oslo. Hun har fått vikariatet via Vacant Helse AS. Før dagen er omme, får hun høre at vikariatet er over.

DISKRIMINERINGSOMBUDET: – LOVBRUDD

Fagbladet har fått innsyn i saken som til slutt endte på likestillings- og diskrimineringsom­ budets bord. Ombudet konkluderer med brudd på diskrimineringsloven, og helsefagarbeideren har fått både erstatning og beklagelse fra arbeidsgiver Oslo kommune.

Sykehjemmet ba i en epost om en vikar som har norsk morsmål. Bemannings­byrået svarte med å foreslå den erfarne helse­fagarbeideren, som har svensk morsmål. Sykehjemmet godtok vikaren.

Helsefagarbeideren forteller til Fagbladet at hun ikke ønsker å stå fram, men vil at saken skal bli kjent. Fagbladet har gitt henne navnet Anna.

Hun ble adoptert fra et afrikansk land til Sverige og har et tradisjonelt svensk navn. I klagen til ombudet beskriver Anna hvordan hun snakker 66 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

og jobber med brukerne, uten noen problemer.

Videre beskriver hun en kommentar hun fikk fra en østeuropeisk kollega på demensavdelingen: «Bare så du vet det, er våre brukere ved denne enheten svært rasistiske».

Samme dagen som Anna startet i det som skulle være et månedsvikariat, sendte avdelingssykepleieren ut en epost til Vacant Helse: «Beboerne er vant til norsk personale. De stresser og blir urolig når nye ansatte som ikke ser norske ut er på jobb. Begge vikarene Anna og S (som heller ikke er etnisk norsk, red. anm) er flinke, men beboerne nekte å ta imot hjelp fra dem. Det er tragisk og leit, men har du noen andre vikarer som er etnisk norske?»

Avdelingssykepleieren har selv opprinnelse fra et afrikansk land.

KOLLEGA SLUTTET I PROTEST

Vikarkollegaen omtalt som S kommer ikke fra Norge. Hun har jobbet flere måneder på sykehjemmet. Hun avviser at beboerne reagerer på pleiere som ikke har norsk opphav. Det kommer fram i en SMS hun sendte til vikarbyrået, da hun fikk vite at Anna ikke fikk fortsette på grunn av hudfarge: «Det er bare tull og for-

ANONYM: Den svenske hjelpepleieren rakk kun å jobbe én dag som vikar på Lille Tøyen sykehjem i Oslo. Kvinnen ønsker å være anonym og bildet er et illustrasjonsfoto.

ILLUSTR ASJONSFOTO: TRI NGUYEN DINH

skjellsbehandling. Jeg har aldri opplevd og hørt sånne ting.» Vikaren skriver videre at hun ikke ønsker flere vakter på sykehjemmet på grunn av det som skjedde med Anna.

Lørdagsvakta på Lille Tøyen sykehjem ender i tårer for Anna. Hun skriver i brevet til ombudet: «Har aldri blitt så krenket, utsatt for etnisk diskriminering, hverdagsrasisme og negativ særbehandling på grunn av min hudfarge noen­sinne, fra verken kollegaer eller brukere.»

Hun bestemmer seg for å gå til Fagforbundet med som skjedde på dagvakten.

LASSE KRISTIANSEN, TILLITSVALGT

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 67

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

I SAMFUNNET / DISKRIMINERING

lings- og diskrimineringsombudet. Oslo kommune taper på alle punkter. Etter forhandlinger mellom kommunen og Kristiansen blir de enige om 80.000 kroner i oppreisning og erstatning til Anna.

TILLITSVALGT BLE SJOKKERT

Lasse Kristiansen er tillitsvalgt i Fagforbundet Oslo. Han mener saken er opprørende.

– Dette skal ikke skje. Det er feil på så mange måter, sier han. Kristiansen kontakter Oslo kommune i januar 2016 for å få en forklaring på hva som har skjedd. Etaten svarer at de har en beboer på avdelingen «som har reagert kraftig mot personer med ikke-etnisk norsk opprinn­else og mørk hudfarge. Han ble sterkt voldelig».

Kristiansen er sterkt kritisk kommuneledelsens håndtering: – Jeg kjøper ikke denne forklaringen. Det er ikke lagt fram noe dokumentasjon på at denne brukeren har vært utagerende på grunn av pleiernes hudfarge.

– Dersom dette skulle ha vært et problem, sier loven at det er kommunens plikt å løse dette med de ansatte de disponerer. Ikke å sende ut folk som er brunere enn andre, sier Kristiansen til Fagbladet.

I mai 2017 kommer slutningen fra Likestil68 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

KOMMUNEN: – VIL LÆRE AV FEILEN

KRITISK: Tillitsvalgt Lasse

Kristiansen i Fagforbundet Oslo mener kommunen burde ha beklaget og gjort opp for seg rett etter hendelsen på sykehjemmet.

På epost svarer fungerende HR-direktør Trine Kveim i Oslo kommune at de ønsker å lære av saken og at den har blitt tatt opp internt som del av forbedringsarbeid. HR-direktøren skriver videre at de har rundt 6000 medarbeidere med bakgrunn fra hele verden, og at medarbeidere dessverre kan gjøre feil: – Lederen som håndterte denne saken har selv innvandrerbakgrunn, så dette handlet for ham kun om beboerens beste der og da, uten at han så hele bildet og konsekvensene av beslutningen han tok. Vi vil derfor understreke at det ikke var Sykehjemsetatens hensikt å diskriminere arbeidstaker – saken skyldes ubetenksomhet fra vår side. Når dette har oppstått, er det viktig at vi lærer av feilen. *

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET

27/2

Vaskerikonferansen 2019, Scandic Oslo Airport, Gardermoen.

28/2

Oppfølgingskurs – grunnleggende turnus, Fagforbundet Østfold.

28/2

Samling for hovedtillitsvalgte, Fagforbundet Akershus.

7/3

Sykehuskonferansen 2019, Clarion Hotel & Congress, Trondheim.

8/3

Den internasjonale kvinnedagen, arrangement over hele landet.

12/3

Brannkonferansen 2019, Quality Hotel Airport Gardermoen.

12/3

Barnehagedagen, hele landet.

18/3

Bussjåførenes merkedag, hele landet.

19/3

Den internasjonale sosialarbeiderdagen, hele landet.

26/3

Verdighetskonferansen Kreativ Omsorg, Thon Hotell Storo, Oslo.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Frøydis (88) vet hvorfor hele stillinger er viktig Jeg møtte Frøydis Pedersen da jeg nylig besøkte Hommelvik bo- og omsorgssenter i Malvik kommune. Hun fortalte at hun var en av de første som tok hjelpepleierutdanning på 1960-tallet. Jeg spurte henne hva hun syns om at det har blitt flere heltidsstillinger i Malvik, etter at kommunen har satset på en heltidskultur. Hun var klar i sin tale: «Det er viktig med en stabil og god inntekt», sa Frøydis. Selv vokste hun opp med en far som jobba på sjøen. Da måtte mora jobbe seint og tidlig for å forsørge Frøydis og søskne­ ne. Tidlig forstod hun at det er viktig å ha en jobb som sørger for at man kan ta vare på familien.

I dag jobber to av tre i kommu­ nene deltid, de fleste er kvinner i omsorgsyrker. Nesten fire av fem stillinger som helsefagarbeider lyses ut i deltid. Har du 23,35

prosents stilling, som er vanlig, får du utbetalt litt over 7000 kroner i måneden. Mange må ta ekstra­ vakter og håpe at sjefen ringer, for å få endene til å møtes.

Når deltid er hovedregelen, går det også ut over kvaliteten på tjenestene. De an­satte blir ikke godt nok kjent med beboerne og deres behov, og det blir vanskelig for dem å utvikle seg som fagpersoner. De kan ikke planlegge, for de veit ikke når og hvor de skal jobbe.

Møtet med Frøydis gjør meg enda mer sikker på at heltid er en av Fagforbundets viktigste saker. Våre medlemmer må få hele stillinger og stabil inntekt, slik at de kan utvikle seg faglig og gjøre en enda bedre jobb. Aller mest trenger vi en heltidskultur for at Frøydis og andre beboere får den tryggheten og omsorgen de fortjener.

Når deltid er hovedregelen, går det også ut over kvaliteten på tjenestene.

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / TREPARTSSAMARBEID

Hvor tett kan tillitsvalgte samarbeide med ledelsen?

Da tillitsvalgte måtte samarbeide tettere med ledelsen, gikk sykefraværet ned og helsefagarbeidere fikk mer ansvar.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

SAMARBEID: De ulike

yrkesgruppene ved Hommelvik helsetun samarbeider bedre enn før.

70 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

S

iden 2017 har forskere fra forskningsinstituttet Sintef undersøkt samarbeidet mellom tillitsvalgte, yrkesgrupper og ledelsen i tre barnehager og tre sykehjem i Trøndelag.

Forskerne har ikke bare observert, men også aktivt «puffet» og utfordret kulturen og det sosiale systemet. Resultatene så langt er bedre arbeidsmiljø og bedre tjenester og rutiner. Og noen utfordringer.

LAVERE SYKEFRAVÆR

Eid oppvekstsenter er blant deltakerne i forskningsprosjektet.

Sykefraværet lå en periode på over 20 prosent, i forbindelse med en krevende omstillingsprosess da en privat og en kommunal barnehage ble slått sammen.

Styrer Audun Forr startet derfor en ryddejobb som blant annet gikk ut på å skape tettere samarbeid mellom kolleger og med skolen. I dag er sykefraværet på under sju prosent.

Forr mener at Sintef-prosjektet har bidratt til å systematisere arbeidet de selv startet, ikke minst å få det dokumentert.

ALLE ER LIKE VIKTIGE

Liv Therese Aalberg jobber som barne- og ungdomsarbeider og stortrives i barnehagen.

Hun forteller at ledelsen lytter til meningene hennes, og hun opplever at hun får brukt fagkompetansen sin i oppgaver hun brenner for.

– Jeg er glad i sang og musikk og opptatt av å formidle sangglede til barna. Og jeg får lov til å bruke engasjementet mitt på akkurat dette feltet, forteller hun.

Plasstillitsvalgt Katrine Lervik fra Fagforbundet understreker at det ikke bare er ledelsen og barnehagelærerne som styrer alt som skjer, men at også fagarbeiderne og assistentene blir tatt med på råd.

Sintef-prosjektet har ført til at barnehagelærerne har samlet all sin plantid til en felles plandag på fredager. Da er det fagarbeiderne og assistentene som driver barnehagen. Samtidig kan barnehagelærerne trå til hvis fagarbeiderne skulle ha behov for plantid de andre ukedagene. | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 71

VERDSATT: Liv Therese Aalberg synes utdanningen som barneog ungdomsarbeider blir verdsatt og at hun får jobbe med temaer som hun brenner for.

GRENSE FOR SAMARBEID

Tillitsvalgte har en nøkkelrolle i omstillinger som dette. Men hvor langt kan du som tillitsvalgt gå i å samarbeide med ledelsen?

Ifølge forskerne får tillitsvalgte rollen som såkalte endringsagenter. De skal altså samarbeide med ledelsen og bidra til omstilling og utvikling som gjør at arbeidet blir mer effektivt og tjenestene bedre. Samtidig er de valgt for å ivareta medlemmenes interesser, og det er ikke alltid disse to rollene fullt ut kan forenes.

– I Norge har vi et organisert arbeidsliv med tydelige roller og et veldig ryddig regelverk for hvordan tillitsvalgte og ledere skal opptre i konfliktsituasjoner. Det gjør det også lettere å samarbeide om det som ikke er konfliktfylt, mener Sintef-forsker Tore Nilssen.

– Vi er sikre på at det også i offentlige sektor er i de ansattes interesse å kontinuerlig forbedre tjenestene. Uansett sektor har ansatte både plikter og rettigheter til å utvikle produktiviteten og egen arbeidsplass, sier Lisbeth Øyum.

– UMULIG Å TILFREDSSTILLE ALLE

På Hommelvik Helsetun i Malvik kommune har Sintef-prosjektet ført til endring av rutiner for å sette smerteplaster på beboere.

72 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

OM FORSKNINGSPROSJEKTET • Kommuene som er med: Malvik, Melhus og Steinkjer.

• Fagforbundet, i samarbeid med KS, Sykepleierforbundet, Delta og Utdanningsforbundet, er oppdragsgivere.

• I utgangspunktet skal prosjektet gå ut 2019, men forskerne håper de får mulighet til å fortsette.

Det er sykepleiere som doserer, henter medisinen og fører narkotikaregnskap, men helsefagarbeidere og hjelpepleiere med godkjent medisinkurs kan sette det på når de utfører vanlig stell.

– Når vi kan gjøre dette i én operasjon i stedet for to, blir det bedre for beboerne og samtidig mer effektiv utnyttelse av tiden for oss ansatte, sier Inger Marit Trøbak, som er tillitsvalgt.

Tillitsvalgt for sykepleierne, Lars Tore Haugan, var i utgangspunktet skeptisk.

– Så lenge sykepleiere har det medisinske ansvaret, er det en akseptabel løsning. Men som ansvarlig skulle jeg gjerne ha fulgt dette helt i mål. Samtidig forholder jeg meg til det vi er blitt enige om. Så langt synes jeg ordningen har fungert etter intensjonen. Så får vi se, kanskje dette går såpass bra at jeg er kvitt skepsisen, sier han.

Virksomhetsleder Åshild Johansen mener profesjonene har blitt rausere med hverandre.

– Å få med de ansattes representanter inn i møter sammen med ledelsen, der vi kan diskutere saker åpent, har bidratt til at de ulike profesjonene er blitt rausere med hverandre og at arbeidsmiljøet generelt er blitt bedre, sier hun. *

MELLOM OSS / AKTUELT

Fagforbundet arrangerer sommerleir n Fagforbundet gjentar suksessen og arrangerer familieleir sommeren 2019, melder forbundet i en pressemelding. I uke 26 blir det leir på Arbeiderbevegelsens folkehøg­ skole i Ringsaker kommune. I uke 32 blir det leir på Haraldvollen Leirskole i Målselv kommune.

Leirene er arrangert i samarbeid med LOs ungdomsorganisasjon Framfylkingen og er et tilbud til Fagforbundets medlemmer.

– Familiene som deltar får nye venner og en variert, lærerik, morsom og minneverdig ferie. Vi gleder oss, skriver arrangørene.

Påmeldingen åpner 25. mars på Fagforbundets hjemmeside.

POSTANSATTE KAN HAVNE I FAGFORBUNDET n Postkom, LO-forbundet for

postansatte, har sagt nei til å bli en del av Fellesforbundet. Nå har de besluttet å forhandle videre med de to andre LO-forbundene som er aktuelle: Fagforbundet og Handel og Kontor.

Leder i Postkom, Odd Christian Øverland, regner med at forbundsstyret må ha falt ned på ett av alternativene innen midten av februar.

Postkom hadde i fjor 10.400 yrkesaktive medlemmer.

Foto: Roy Budmiger

Medlemskode 2019 50% rabatt på OSA feriehjem

Kjeholmen

Øy-idyllen i Bærum 13 enheter (rom, hytter og leiligheter) Toalett- og dusjer Utleielokaler Paviljongen og Jaktslottet Åpent fra ca. påske

Herøya

Steinsfjordens perle 18 utleiehytter 7 rom m/tilgang dusj/wc 3 langtidsleiehytter ledig Utleielokaler inne og ute Ekstra rabatt v/ukeleie

Feriehjemmet Herøya er stengt ved utrygg is, ellers åpent

Sagakollen

Hyttegrenda mellom Drøbak og Hvitsten 11 hytter Nytt toalett- og dusjhus Sjøboden - utleielokale Åpent hele året

kontakt: feriehjem@sporveien.com kurs - seminar - festlokaler - leir - teltplasser - langtidsleie - rom - hytter - leiligheter

1977 o s a f e r i e

. n o | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / UTDANNING

– Mange unge har ikke kunnskap om rettighetene sine Nå forsvinner temaet arbeids- og næringsliv fra læreplanen i videregående skole. Fagforbundet Ung frykter at ungdom kan bli utnyttet av arbeidsgiverne.

T

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

emaet arbeids- og næringsliv står på dagens læreplan, men blir ikke med videre i det reviderte forslaget til ny læreplan. LO og NHO vil arbeide sammen for at arbeidsliv skal komme sterkere inn i grunn­ opplæringen.

De 13 elevene fra første og andre klasse som Fagbladet møter i kantina på Drammen videregående, vil også lære mer.

– Tariffoppgjør for eksempel – jeg ante ikke hva det var, sier Fredrik Husemoen.

For er egentlig Nav en fagforening? Kan du melde deg inn i den fagforeningen du vil? Hva må arbeidsgiver gi deg når du begynner i en jobb?

Arbeidslivet er så mye mer enn hvordan du kaprer drømmejobben og skriver den perfekte CV-en.

FAST TRYGG JOBB ER VIKTIG

Ni av de 13 elevene har allerede forsøkt seg i arbeidslivet og vet at de har krav på kontrakt.

– Jeg har ringejobb, noen ganger er jeg opptatt, og det er greit for arbeidsgiver. Jeg har jo et liv ved siden av, ler Bilal Sheikh.

74 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

Klassekameratene har drømmejobben klar.

Flere vil inn i politikken, én vil ha sin egen tannlegeklinikk og én drømmer om advokat­ praksis. Andre drømmer er bistandsjobber og jobb i utlandet, jobbe med barn og unge, helsevesenet og arkitektjobb.

For å nå målene er ungdommene Fagbladet møter villige til å jobbe hardt på skolen og forsake mye.

Til slutt er det fast jobb og muligheter for boliglån som er målet.

VIL LÆRE OM ARBEIDSLIV:

VELFERDSMODELLEN SOM EGEN MODUL?

– Arbeidsliv med fokus på trepartssamarbeidet er bærebjelken i den norske velferdsmodellen og bør ha stor plass i faget. Denne forståelsen bør gå igjen som grunnleggende og regelmessig læring både i grunnskolen og i videregående skole, sier undervisningsinspektør Marianne Grønn.

Hun ser for seg at de kanskje må tenke nytt rundt fagene.

– Kanskje elevene heller skulle fullføre kortere moduler eller kurs der noe er obliga­ torisk og noe valgfritt.

Fagforbundet Ung er mye ute på skoler over hele landet og lærer elever om arbeidsliv.

Justina Jukeniviute (bakerst fra venstre), Bilal Sheikh, Katerine Antonia Bunster, Ilma Rogonja, Sana Sediq, Johanna Marie Arayan Ballano og Othilie Raaen Oegema.

Neste rekke fra venstre: Tuva Korslund Nilsen, Tuva Rødset, Donja Jakob, Angelica Cyliva og Russul Nazar. Fredrik Husemoen helt fremst.

De er først og fremst ute hos dem som studerer yrkesfag.

– Vi ser at mange ikke har kunnskap om rettighetene sine i arbeidslivet, sier Mats Monsen, leder av Fagforbundet Ung. Konsekvensen er at ungdom mye lettere kan bli utnyttet av arbeidsgiver fordi de ikke kjenner rettigheter og vet hvor og hvordan de kan si fra.

Monsen sier at det er vanskelig å påvirke hvis du ikke har nok kunnskap.

GLANSBILDER I MEDIA

– Slik får du drømmejobben, slik skriver du CV, slik takler du stress på jobben, slik blir du lykkelig på jobb, derfor blir du syk på jobben.

Ingrid Wergeland ramser opp eksempler på

Tariff­ oppgjør for eksempel – jeg ante ikke hva det var.

FREDRIK HUSEMOEN, ELEV

overskrifter om arbeidsliv. Hun er utdannet sosiolog og jobber som kommunikasjonssjef i tankesmien Manifest.

– Dette er så langt unna virkeligheten som arbeidslivet kan komme. Hvis dette er fortel­ lingen om arbeidslivet, går de unge på en smell når de møter virkeligheten, mener hun.

Wergeland mener det er viktig med konkret undervisning i det grunnleggende som mange ikke kjenner til når de går ut i sin første jobb.

– Kontrakt er viktig og en vaktplan på deltidsjobben på gatekjøkkenet, møte punktlig på jobb og melde seg inn i en fagforening.

Trepartssamarbeid og den norske modellen kan lett blir for abstrakt, mener hun. * | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Spiserom og tilgang på kaldt vann ? på en arbeidsplass

Jeg er verneombud

som jeg synes har et pauserom med veldig dårlig standard. Hva er egentlig kravene til spiserom/pauserom og tilgang på kaldt vann i løpet av arbeidsdagen.

Finnes det noen absolutte krav til pauserommet?

B. J. SVAR: Arbeidsmiljøloven har generelle krav til at arbeidsplassen skal være tilfredsstillende utstyrt.

Se for eksempel arbeidsmiljølovens paragrafer 4-1 og 4-2. I forskriften om utforming og innretting av arbeidsplasser og arbeidslokaler beskrives tydeligere de spesielle kravene som skal ligge til grunn for en vurdering om miljøet er forsvarlig.

Spørsmålet om pauserom må også ses i sammenheng med arbeidsmiljølovens paragraf 10-9 om pauser.

Her slås det fast at arbeidstakere som arbeider mer enn fem og en halv time i løpet av dagen, skal ha minst én 76 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

«Hovedideen med pauser er at de skal brukes til avkobling, hvile og til å spise.»

ARNE BERNHARDSEN, REDAKTØR I GYLDENDAL ARBEIDSLIV

pause. Dersom dere ikke kan forlate arbeidsplassen under pausen, eller om dere ikke har tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden.

Hva er så et tilfredsstil-

lende pauserom?

Forskriften skiller mellom arbeidslokaler og personalrom. I forskriftens kapittel 3 listes det opp en rekke forhold som man må legge vekt på. Det går på minste romstørrel-

se, beregnet plass per spiseplass, skjerming fra arbeidsaktivitetene, kunder osv. Toaletter skal ikke ha direkte forbindelse med spiserom.

Hovedideen med pauser er at de skal brukes til avkobling, hvile og til å spise.

Slik du beskriver det, har dere ikke et pauserom som tilfredsstiller disse kravene, og det bør føre til at pauser skal regnes med i arbeidstida. Det er i så fall noe du må ta opp med din tillitsvalgt.

Når det gjelder tilgang på kaldt vann, er det ingen spesifikke bestemmelser så langt jeg kan se. Men i praksis er dette noe de fleste har en praktisk løsning på. Å hente vann i springen på toalettet var nok en løsning som ble godtatt for kanskje 30 år siden, men det blir mer og mer vanlig at det tilbys vann fra dispensere, noe som er en enkel og grei løsning. Et lite kjøleskap for vannflasker er heller ingen stor utgiftspost.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1

Inneklimaproblemer ? inneklimaet og såre

En kollega klager over

Utleie og forsikring

? samboer, men jeg har beholdt

Jeg har akkurat flyttet og blitt

leiligheten min på et annet sted i landet.

Jeg har inntil videre leid den ut møblert.

Gjelder innboforsikringen fortsatt for den leiligheten?

T. H. SVAR: LOfavør kollektiv hjem dekker innbo og løsøre på din folkeregistrerte adresse eller der du bor mest. Den vil da ikke dekke leiligheten i Stavanger.

Uansett dekker den ikke innbo og løsøre når du leier ut.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

øyne. Vi har åpne kontorlokaler i et relativt nytt bygg.

Han er den eneste som klager, og han sier at øynene er fine i feriene, men blir såre igjen så fort han kommer tilbake på jobb. Hvor mye skal vi legge vekt på innspillet hans?

F. L. SVAR: Alle arbeidstakere fortjener et forsvarlig inneklima. Temperaturen skal være tilfredsstillende for alle, og det skal ikke være forurensninger i lufta som fører til unødvendige belastninger.

Selv om bare én framsetter klager på inneklimaet, kan det være et symptom på at flere er utsatt, men at plagene ikke er blitt tydelige for dem ennå. Alle sånne klager skal tas alvorlig av arbeidsgiveren.

De fører ikke nødvendigvis til handlingsplikt, av typen endring av klimaanlegget, men et opplagt førstetiltak vil være å undersøke forholdene rundt arbeidstakeren.

Under følger noen åpningsspørsmål:

• Er klimaanlegget jevnlig blitt gjennomgått av fagkyndige folk?

• Er filtrene renset etter rutinene?

• Er renholdsrutinene fulgt slik det framkommer i avtalen med renholderne?

• Er det tekniske, bygningsmessige forhold ved arbeidstakerens vanlige arbeidsplass som er endret i det siste?

• Når ble inneluftkvaliteten målt sist?

Finner dere at alt er gjort i tråd med rutinene, og at lufta ikke er forurenset, kan dere foreslå en undersøkelse hos bedriftshelsetjenesten eller annen arbeidsmedisinsk ekspertise. Det er viktig å få klarlagt hva lidelsen skyldes, slik at tiltakene dere gjør, treffer. Men har dere muligheter i kontorlandskapet til å flytte vedkommende til en annen plass mens dere venter på resultatene av prøvene, så gjør endelig det.

Arne Bernhardsen, redaktør i Gyldendal Arbeidsliv | 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

er

t SEN

Julemiddag i Levanger

* Fagforbundet Levanger avviklet onsdag 5. desember 2018 julemiddag. Det deltok 95 av våre medlemmer og det ble meget godt mottatt med god stemning hele kvelden.

LEIF-KE TIL LORENTSEN

Stor stas på Ahus

* Vi i Fagforbundet Ahus har for 14. året på rad invitert våre trofaste medlemmer til jubileum.

12 av dem feiret 40 års medlemskap i LO, og 31 av dem feiret 25 års sammenhengende medlemskap i Fagforbundet.

Feiringen var som vanlig i den gamle delen av Losby gods, der det var dekket fint bord og pyntet til jul. Det ble delt ut diplom, merke og blomster. Tilbakemeldingene var positive, og noen møtte også gamle kjente.

CATHRINE STR AND A AL AND

Veteraner i Vestre Viken * Fagforbundet Vestre Viken har feiret med­lemmer med 25 års fartstid i forbundet og 40 år i LO. 25-ÅRSJUBILANTER

HEIDI ENGUM

FRA VENSTRE: Tidligere LO-sekretær Vigdis Ravnøy som delte ut merkene, 40-årsjubilantene Siri Oddny Bjørdal, Ernst Johnny Stiansen, Sissel Steiner, Turid Gjertsen, Jørgen Bøe (bak),Wenche Brandsdal og Astrid Urdal. Til høyre 25-årsjubilant Berit Moe.

Hyllest i Hordaland 40-ÅRSJUBILANTER

78 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

* Fagforbundet Hordaland fylkesforening avd. 693 holdt merkefest for våre medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 25 års medlemskap i Fagforbundet i slutten av november.

MARTIN MONR AD REIGSTAD

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

40-ÅRSJUBILANTER

Julenisse fra St. Olavs hospital *Før jul valgte styret i Fagforbundet St. Olavs hospital å gi noe til dem som ikke har det like godt som oss. Derfor ble det ikke gitt ut julegodt til medlemmene på de enkelte arbeidsplassene denne gangen. I stedet ønsket vi å gi pengene til Kirkens Bymisjon og til Frelsesarmeens juleinnsamling. Hver av organisasjonene fikk 10.000 kroner. Vi oppfordret andre fagforeninger til å gjøre det samme.

Det var stor glede blant de ansatte ved Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen i Trondheim da julenisse John Olav Berdahl fra Fagforbundet St. Olavs hospital dukket opp med en julegave.

JOHN OL AV BERDAHL

25-ÅRSJUBILANTER

Merkefest i Vågan * Fagforbundet Vågan hedret sine 25- og 40-årsjubilanter på års­møte 24. januar.

40-årsjubilanter: Lasse Nordby (f.v. leder i Vågan), Olav Moling, Synnøve Karlsen, Asle Sletten og Fylkesleder i Nordland Tore Jakobsen.

25-årsjubilanter: Reidulf Larsen (f.v.), Lasse Nordby (leder i Vågan), Gunn Tove Paulsen, Mona Lisa Pedersen, Karin Johnsen, Karin Blix-Nilsen, Turid Marie Aas Hauge, Edny Hennie Pettersen, Bjørg Abrahamsen, Leif Jørgensen, Kristin Mari Larsen og Nordlands Fylkesleder Tore Jakobsen.

L ASSE NORDBY,

Pensjonister på juletur * Oslo Sykehuspersonales Pensjonistforening dro på julebordtur til Gomobu Fjellstue i Valdres. De vartet opp god service, god mat og god drikke. Det ble tid til en utflukt til Fagernes, hvor vi først fikk en omvisning på Valdres Folkemuseum der vi fikk vi lære litt om hvordan folk bodde i gamle tider. Etterpå ble det tur til sentrum med anledning til å støtte opp om det lokale næringslivet. Vi koste oss på Gomobu, med hyggelig prat og dans – og ivrige diskusjoner.

HALDIS EDVAR DSEN

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 2

HUSFLIDSPRODUKT

SPRUT INSTANS

STEKEPANNE VINTER- BRUKDRAKT BAR SLANGE

SKINNHELLIG

PÅLITELIG VERTSHUS FUGL

FORSINKET

KJØTT PÅ MENYEN ROVFUGL

INDISPONERT

EN DEL ANMODNING

FRYDE SEG

DYR LANDEMERKE

SNIPP

INNEHAVER

START PÅ SAMTALEN

SLEKTNING

IDYLL

DELVIS

SKURRING EUROPEISK LEKEFJELL- PLASS OMRÅDE

OMSORGSPERSON

KRAKILSK

KLANDRE AVVEIE TEKSTIL

SMYKKESTEIN

HUND

ILDSTED

LEKE I SNØEN

FARGE

UTØY FØLELSE

SPORTSFISKEUTSTYR

HODETOPP

FERDES KRØSUS HELSEKOST

SANN SNØFLAK

KULTIVERING KJELTRING AV RANG FESTEMIDDEL

VISNE FERIEGJEST

STRØ

VINTERFENOMEN

NASJONALITET SKOPLEIEMIDDEL

HJELPSOM LAND I ASIA

VINTERSPORT

STORE PLANER

UTETT FRI UTFOLDELSE UTEN SØSKEN

LOKALE

MAKTER

SJØMAT OPPMODE

DRIKK

SINNA

TA EN MATBIT

VÆRE I FYSISK AKTIVITET VITALITET SKOGSFUGL SMERTER

HA SOM PRIS

PÅSTÅ

TILGANG

HEDER

ARBEIDSANTREKK

SMAKFULLHET

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 2 må være hos oss innen 20. mars!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 2» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 9

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

U F E R D T ØY T Y R N E K R E G A L A P A S L E K S S E

R E D S E L

B E G G F TO R T EM A T E L E T E N T D I N E L I B E L E R

D R A U G M I N S T G L I

V R Ø V L

A AG S K NN K N E K R A L J U L S NØ L B E T R E E S T A S T S K J E R Å U I D E R R R A V S I E A L A S S NU T G I S K E K J E R R

B S R A P U R R E NG E L U T I S S E P B Å R E U L E R T E T T I T T K R E R K A E E NN E NG E L E I L

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

METTE VÆRING 1911 Flateby ANNBJØRG RØEGGEN 6530 Averøy INGER SOGNEFEST 5966 Eivindvik

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken

hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF

Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun

titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Hanna Skotheim hanna.skotheim@fagbladet.no Telefon 917 84 820

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Ann Kristin Haugen Telefon 900 31 826 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

Supperådet Den klassiske sketsjen fra 1969 med Harald Heide Steen jr. og Rolv Wesenlund handlet i utgangspunktet om norske byråkrater.

Egentlig var den et innslag som ikke skulle sendes.

TV-teamet og Wesensteen, som de to komikerne ble kalt, hadde vært ute på opptak, og da de kom inn varmet de seg med en liten lerke som ikke inneholdt suppe.

Det endte med at de ble fnisete og lattermilde, og da de begynte å prate om de norske byråkrater og jungelen av forunderlige offentlige etater ble ideen om «supperådet» unnfanget.

De satte i gang – uten manus – det var bare en lek. Men kameraet gikk. Og vipps, en klassiker var født.

Siden er vel begrepet blitt utvannet og handler om mer enn bare våre offentlige byråkrater.

Vi bruker «supperåd» om det meste som blir smelt sammen i en gryte av meningsløse og – for andre enn de involverte – helt ufor-

ståelige aktiviteter. Kostbare kan de også være.

Ta den nye flertallsregjeringen for eksempel. Omtalt i kommentarspalter og på sosiale medier som en slags firerbande med helt ulike standpunkter som de har klart å vikle sammen til en slags plattform som flere av dem egentlig ikke er enige i, og som det skal bli spennende å se om de klarer å vikle seg ut av i kommende kommunevalgkamp og etter hvert neste stortingsvalg.

En skikkelig suppe der altså.

Eller hva med Donald Trumps USA. Der ser vi hvordan det går når det mange karakteriserer som en trassen fireåring klarer å lage en helt uspiselig suppe av alt de gjør. De blir ikke bare et hår i suppa, men en hel hentesveis for dem som skal forsøke å servere nasjonens innbyggere et lite snev av fornuft.

Rolv Wesenlund og Harald Heide Steen jr. er borte. Men sketsjen lever. Og vi har fortsatt nok av suppekokker.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 2. HALVÅR 2018: 365.000

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | HUNDEGAL

– Vi har gjespet bort bjeffingen her i stua Vibeke og mannen satt i sofaen og tvang fram gjesp i time etter time i månedsvis, for å dempe hunden Labans uro.

E

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: EIVIND SENNESET

n rolig stemme høres gjennom høylytt bjeffing. Så skyves ytterdøra opp. Innenfor hilser en smilende Vibeke Svanevik, mens hun holder igjen 40 kilo hund i halsbåndet.

De intense velkomstene er ikke så lett å få ham til å slutte med. Gjestene har sjelden vett til å overse jubelbjeffene og faller for begeistrin­ gen. Dermed får Laban mer oppmerksomhet enn det som er godt for ham.

DUNK. DUNK. DUNK, dundrer halen.

Når flokken endelig er samlet rundt stue­ bordet, legger Laban seg rolig ned.

– Vi har gjespet bort bjeffingen her i stua, sier Vibeke og forklarer at hun og mannen satt i sofaen og tvang fram gjesp i time etter time i månedsvis, for å dempe Labans uro.

Det har tatt mange år med tålmodig og systematisk innsats for å få Laban trygg.

– Jeg vil ikke gi opp. Det viktigste i livet mitt er hunden og mannen. I omvendt rekkefølge, sier Vibeke.

Heldigvis er mannen like hundegal.

– Jeg kunne nok klart meg med 20 kilo mindre hund. Men mannen min er fra Tyrkia, og onkelen drev oppdrett av den tyrkiske nasjonal­ hunden kangal. De kan bli 80 centimeter i skulderhøyde og veie opp mot 80 kilo. Egentlig

82 ~ FAGBLADET | 2 | 2019 |

+ NAVN: Vibeke Svanevik ALDER: 48 år STILLING: Assistent i Valheim barnehage BOSTED: Bergen FAMILIE: Gift HOBBY: Hunden Laban, en blanding av labrador og flatcoated retrieveren

må jeg være godt fornøyd med at det bare ble en på 40 kilo, sier Vibeke. Selv strekker hun seg bare 1,50 meter over bakken.

I månedsvis bjeffet Laban i timevis om natta.

Da han endelig sluttet med det, våknet Vibeke likevel i ukevis.

– Jeg våknet av fantombjeffing, sier hun og ler.

Mye er blitt bra, men fortsatt er han livredd fluer i mørket. Fluer må kverkes eller luftes ut, før han slår seg til ro for natta.

Det er mye jobb med en stor hund, men det er verdt det.

– Han er aldri sur. Han får meg ut av sofaen, trekker meg i skiløypa og er alltid lykkelig for å se meg.

– DUNK. DUNK, svarer Labans hale. *

| 2019 | 2 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS

Fagforbundet har over 365.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Da Hege Lundstadbakken Olafsen var ferdig med lærlingperioden som institusjonskokk på Hamar sykehus, døpte kollegaene henne i ei stor gryte. På Løten helsetun hun har vært ansatt siden år 2000.

– Jeg har hatt fagbrev i 20 år. Best av alt er den varierte hverdagen med både varmmat og baking. Det artigste med å være kokk er jo å lage maten.

FOTO: WERNER JUVIK

BLE DØPT I EI GRYTE