Fagbladet 2019 03 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

3 I 2019

Tidenes arbeidsrettssak:

Dette står på spill Skadet ryggen på jobb – taper pensjon

I DENNE BARNEHAGEN LÆRER BARNA HVOR MATEN KOMMER FRA

– Det lukter vondt

Innhold 3 / 2019

Privat selskap vil ta over kommunenes personaltjenester

Færre klager etter at kommunen tok over renovasjonen i Oslo

Hvordan står det til med yrkesstoltheten blant barne- og ungdomsarbeidere?

Alt om arbeidsrettssaken som kan endre arbeidslivet

Ødela ryggen på jobb – taper 280.000 kroner

Barn+dyr = bedre helse

Tre av fire LO-medlemmer vil bytte regjering

Ikke flere i arbeid etter finsk forsøk med borgerlønn

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

«Jeg ser mye sykdommer, men ikke så mye væske» Stine Toft Berg-Johansen ville jobbe med helse og mennesker, og visste at optikeryrket var det hun kaller renslig.

3 | |2019 2 ~ FAGBLADET | 04 2016| |

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: PATRICK DA SILVA SÆTHER

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsidefoto: Anita Arntzen

FOTO: WERNER JUVIK

HVILKEN LØNNSFEST?

ELEKTRISK REVOLUSJON

FOTO: ADRIAN NIELSEN

ANSETTER HELSEFAGARBEIDERE På Drammen sykehus har helsefagarbeidere en trygg framtid.

48 LO-LEDER GABRIELSEN: – Vi må være vanlige folks stemme.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Håndball 9 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 19 Matpakka mi 35 Norge i verden 6 0 Kronikk 6 2 Debatt

6 5 6 7 76 7 8 80 8 1 82

Ferskingen Forbundslederen Bare spør Oss Kryssord Petit Etter jobb: Hestekjærlighet

FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

Lukten av eksos er borte på Vestre gravlund. Gartner Magnus Gommerud skal mye ha æren for det.

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

Det var nok mange kommuneansatte som satte kaffen i halsen da de nylig kunne lese at de var utropt til fjorårets lønnsvinnere. For sjelden har vel en vinner hatt mindre å juble for. Ifølge utvalget som før hvert lønnsoppgjør legger fram statistikken som partene skal forhandle ut fra, det Tekniske beregningsutvalget (TBU), så ble det meste av lønnsfesten spist opp av prisstigningen. Høye strømpriser får mye av skylda for det. Og dårligst ut kommer de som har lite fra før, som helsefagarbeidere, assistenter i barnehage, SFO og skole, bussjåfører og bibliotekarer. Dette er blant yrkene som har mistet mest kjøpekraft. Derfor er det lett å forstå Fagforbundet-leder Mette Nords irritasjon når en av hennes kamerater i LO, Fellesforbundets leder Jørn Eggum, gikk ut i VG og mente at ansatte i offentlig sektor må få mindre i lønn de neste oppgjørene av hensyn til frontfagsmodellen. Privat sektor får nemlig ikke full uttelling for rammen, slik offentlig sektor har fått. – Hva er det med deg, Eggum, har du drukket for mye Møllers tran? utbrøt Mette Nord. Da Fagbladet spurte leserne om de er villig til å få mindre lønn i år slik at industriarbeiderne skal få høyere, var svaret fra kommentarfeltet et rungende NEI! Det er nemlig fortsatt slik at den gjennomsnittlige industriarbeiderlønna ligger godt over det en vanlig helsefagarbeider mottar i lønningsposen. I stedet for å peke på venner i LO-familien burde kanskje Eggum heller kreve at arbeidsgivere i egen sektor respekterer rammen. | 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

Tariffavtale i Cutters

OSLO AP VIL UTREDE ULLEVÅL SYKEHUS * I begynnelsen av mars vedtok Oslo Ap enstemmig å utrede Ullevål som et reelt alternativ til Gaustad. Ap-ledelsen har tidligere avvist videre Ullevål-utredning. «Det er nødvendig at beslutningen om det fremtidige sykehuset skal ligge på Ullevål eller Gaustad er godt begrunnet og tilstrekkelig utredet», lyder forslaget som fikk full tilslutning da Oslo Ap vedtok program for høstens kommunevalg. På forhånd var det dissens i programkomiteen. – Jeg er strålende fornøyd, sier tidligere leder av Fagforbundet i Oslo, Mari Sanden, ifølge Aftenposten. Hun var en de av tre i programkomiteen som gikk inn for Ullevål-utredning.

Fagforbundet og Virke er blitt enige om en ny tariffavtale for frisørene i Cutters. vært omdiskutert, men Jacobsen roser kjeden for å gi sine ansatte gode arbeidsbetingelser. – Altfor mange kutter lønn og arbeidsvilkår og kaller det nytenkning. Cutters har faktisk en helt ny måte å drive forretninger på – uten å kutte lønn. Timelønna i Cutters-salongene er godt over minstelønnssatsene i avtalen, og ingen kommer til å gå ned i lønn. – Det er veldig spennende med en avtale med en ny hovedorganisasjon, sier Jacobsen.

FOTO: WERNER JUVIK

* – Tariffavtalen er viktig fordi den sikrer blant annet garantert minstelønn, lønn for bevegelige helligdager og pensjonsrettigheter, sier Ingunn Reistad Jacobsen, leder i Fagforbundet frisørenes fagforening. Nå som avtalen er på plass, vil Fagforbundet kreve at avtalen gjøres gjeldende for 18 Cutters-salonger. – Siden Cutters på kort tid har blitt en relativt stor aktør, er det viktig for oss å få på plass ordnede forhold, sier Jacobsen. Forretningsmodellen til Cutters har

– INTERNT OLJEOPPRØR I AP

ILLUSTR ASJONSFOTO: ANNE SIRI RENÅ

* En rekke av Arbeiderpartiets fylkeslag ønsker nå å omgjøre oljevedtaket fra 2017 om delvis konsekvensutredning av LoVeSe. Men også motkreftene mobiliserer. Ifølge en oversikt Natur og Ungdom har utarbeidet, har nå 10 av 15 fylkeslag i Ap vedtatt at de er for et oljefritt Lofoten, Vesterålen og Senja. Naturvernforbundets leder Silje Ask Lundberg mener vedtakene viser at det er et oljeopprør innad i Ap. Samtidig har fylkeslagene Rogaland, Telemark, Finnmark, Agder og altså Vestland vedtatt å kjempe for konsekvensutredning. Ap-leder Jonas Gahr Støre sa til NTB før jul at «programmet ligger fast». NTB

FRISØRAVTALE: Frisørene i Cutters har fått tariffavtale.

4 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

MIN FANESAK / HÅNDBALL

«SAMFUNNET ER HELT AVHENGIG AV FRIVILLIG INNSATS» TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

– Hva er din fanesak? – Å være håndballtrener for Leknes håndballklubb. Jeg har selv spilt håndball fra jeg var seks år og vært trener fra jeg var 14. Samtidig som de lærer å spille håndball, lærer de også om livet.

– Hva er det som driver deg? – Jeg vil gjøre en forskjell. Være fysisk til stede. Jeg er nok preget av å ha jobbet 23 år i barnevernet. Som håndballtrener kan jeg bidra til et godt oppvekstmiljø for barn og unge – være en viktig voksen. Men det er klart: Seks timer i uka på håndballtrening går på bekostning av egen trening.

– Hva betyr din innsats i samfunnet? – Samfunnet er helt avhengig av frivillig innsats. Selv tar jeg erfaringer fra håndballtreninga med meg inn i jobben i barnevernet. Det gjør at jeg virkelig har lært å verdsette frivillig arbeid. Kommunen har mange frivillige aktører. Det er synd at jo eldre barna blir, jo mindre er voksne til stede. Det er viktig at vi voksne bidrar i de unges liv. Det er nå de trenger oss. Vi må ta vare på ungdommene for at de skal få gode liv. Navn: Monika Nyvoll Skanfeldt Alder: 49 Jobb: Barnevernleder i Lofoten barnevern Familie: Gift, tvillinger på 15 år

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT / LØNNSOPPGJØR JØRN EGGUM (LEDER I FELLESFORBUNDET):

METTE NORD (LEDER I FAGFORBUNDET):

– Lønnsfesten i offentlig sektor er avlyst.

– Du har tatt for mye Møllers tran.

KRANGLER: Fellesforbundets Jørn Eggum mener lavtlønte kvinner skal ha små lønnstillegg fordi industriansatte skal få mer. Fagforbundets Mette

Nord slår hardt tilbake.

Krangel i LO om lønnstillegg

TEKST: PER FL AKSTAD

– Når konkurranseutsatt industri ikke har vært lønnsledende de siste fire årene, må kursen justeres, sier Jørn Eggum, Fellesforbundets leder, til VG som først omtalte saken. I tariffoppgjør forhandler deler av den konkurranseutsatte industrien, kalt frontfaget, sin lønn først og bestemmer nivået på lønna i andre sektorer. Eggum viser til tall som forteller at offentlig ansatte har fått en høyere lønnsøkning enn ansatte i industrien de fire siste årene. – OFFENTLIG SEKTOR INGEN LØNNSVINNER

– Han kan umulig mene at kvinner i offentlig sektor skal «betale» for feil 6 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

anslag på lønnsveksten i frontfaget. Offentlig sektor er kvinnedominert, og det er viktig å få oppgjør som gjør noe med likelønnsproblematikken siden kvinner fortsatt tjener mindre enn menn. Eggum bør heller rette kanonene sine mot finansbransjen og lederlønninger, i stedet for mot kvinner i offentlig sektor som på ingen måte er høytlønte lønnsvinnere, sier Mette Nord til VG. STØTTE FRA MEDLEMMENE

Hun får massiv støtte på sosiale medier fra sine egne medlemmer og tillitsvalgte: – Det er fristende å invitere Eggum til å hospitere i en deltidsstilling i

hjemmesykepleien i noen måneder og høre litt mer om denne «lønnsfesten» medlemmene våre har hatt. Snakk om skivebom, skriver leder i Fagforbundet Bergen, Sara Bell. – Som fagarbeider innen helse tjener jeg mindre enn en fagarbeider i teknisk, i samme kommune, skriver Gro Nanna Hovde. – Takk for at du satt han på plass. Inviter gjerne Eggum til en dag i barnehage med 12 småbarn og 2 voksne og få samme lønnssatser, skriver Guillaume Durandal. LO har vedtatt å kreve at alle medlemmer skal få økt kjøpekraft i årets mellomoppgjør. *

0,Opptil 3.00 i rabeavisttav vinterreiser! på mass

st Best ill sene ia v l 4. apri lofavor.no

DOBBEL MEDLEMSRABATT MED VING Akkurat nå får du dobbel medlemsrabatt på en rekke vinterreiser med Ving. Det betyr at du får hele 1.000,– i rabatt pr. bestilling. Ettersom rabatten kan kombineres med andre tilbud kan du faktisk få opptil 3.000,- i rabatt på charterreiser til Egypt, Gambia og Kapp Verde. Og husk, du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling. På ruteflypakker (fly og hotell) til drømmereisemål som Maldivene, Seychellene, Mauritius, Sri Lanka, Zanzibar, Thailand, Bali og Florida kan du få opptil 2.000,- i rabatt pr. bestilling. Rabatten gjelder nye bestillinger med avreise i perioden 1.11.19 – 31.3.20. Bestillingene må gjøres senest 4.4.2019 og via lofavor.no. Reisetilbudene fra Ving og andre fordeler finner du på lofavor.no.

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

– SIV FEILINFORMERER:

SV-leder Audun Lysbakken mener at økte forskjeller handler om mye mer enn innvandring.

Full krangel om regjeringens ulikhetsmelding Frp-leder Siv Jensen peker på innvandring som en hovedårsak til at forskjellene øker i Norge. Opposisjonen mener regjeringens politikk aktivt bidrar til å øke de økonomiske forskjellene mellom nordmenn, og håpte på en erkjennelse av at de rikeste har dratt ifra de fattige. Regjeringen pekte isteden på økt innvandring. – Ulikheten er høyere nå enn for 30 år siden. Flere barn lever i familier med vedvarende lavinntekt enn tidligere, sa finansminister Siv Jensen da regjeringen la fram sin ulikhetsmelding nylig. – Men årsaken er sammensatt, og det er ingen tvil om at antallet barn i lavinntektsfamilier har økt på grunn av innvandring. Det må venstresida snart erkjenne, sa Jensen. 8 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

«Det stemmer ikke det Siv Jensen hevder, at det er innvandring som er hovedårsak til at ulikhetene øker i Norge.» ROLF AABERGE, STATISTISK SENTRALBYRÅ

Det tok ikke lang tid før Siv Jensen ble imøtegått – både av politiske motstandere og en SSB-forsker. – Jensen feilinformerer når hun sier innvandring er den viktigste årsaken til økt ulikhet. Økte forskjeller handler også om kutt i formuesskatt og arv til de rikeste, usosiale kutt, sentralisering, arbeidslivspolitikk, integrering og usosial boligpolitikk, sier SV-leder Audun Lysbakken. Ap kaller stortingsmeldingen en «urovekkende skjønnmaling», og får støtte fra Rødt. – Siv Jensen tar feil, sier forsker Rolf Aaberge i Statistisk sentralbyrå til NRK. – Det stemmer ikke det Siv Jensen hevder, at det er innvandring som er hovedårsak til at ulikhetene øker i Norge. Forskeren presiserer overfor NRK at forskjellene mellom rike og fattige har økt her i landet siden tidlig på 90-tallet.

NTB

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Marius Johansen (26) har to jobber og to arbeidsplasser. Han har 47 prosent stilling som assistent i Lekneshagen bofellesskap. I tillegg er han tilkallingsvikar som hjemmehjelp i Vestvågøy kommune. Slik sett er Marius i den klassiske deltidsfella: – Jeg går rundt med telefonen og tar de vaktene jeg får, sier han.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Fagforbundet frykter at opp mot 3000 kontorjobber kan være truet.

14 S

Etter at kommunen tok over søppelkjøringen, har antall klager fra innbyggerne i Oslo stupt.

FOTO: ANITA ARNTZEN

16 S

Ikke alle fagarbeidere er stolt av utdannelsen sin. Det er synd, mener universitetslektor.

30 S

På dette sykehuset setter ledelsen pris på helsefagarbeidere.

NØKLER I jobben på bofellesskapet er det en nøkkel som passer til alle rom. I hjemmetjenesten trengs to nøkler for å komme inn i husene til alle brukerne.

2 SERTIFIKAT I Vestvågøy kommune er det tre mil mellom ytterpunktene. De som jobber i hjemmetjenesten er helt avhengige av å kunne kjøre bil i jobben.

3 BLÅSOKKER Å ta av og på sko stjeler verdifull tid når man skal inn og ut av mange hus i løpet av en vakt. Når de trekker de blå plastsokkene over skoene, sparer de ansatte mye tid.

FOTO: ADRIAN NIELSENE

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / LØNN- OG PERSONALTJENESTER

Frykter at mange kan miste jobben Et privat selskap vil ta over norske kommuners lønnsutbetalinger og personaltjenester. – Vi kan gjøre det mer effektivt og 30 prosent billigere, sier direktøren i selskapet Zalaris.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

slutten av februar fikk Zalaris, et privat selskap som tilbyr lønn- og personaltjenester, grønt lys fra flertallet av politikerne i Bø kommune i Lofoten. I et pilotprosjekt får selskapet låne tre av kommunens ansatte som jobber med lønn. Konsernet får kunnskap om hvordan kommunen jobber og hvordan systemene fungerer. Til gjengjeld planlegger Zalaris å opprette et senter i Bø kommune som skal administrere og drive selskapets prosjekt for offentlig lønnskjøring. Dette senteret skal ta seg av lønnskjøring for alle norske kommuner som setter ut tjenesten til Zalaris. Det vil gi sårt tiltrengte arbeidsplasser til kommunen i Lofoten.

– NÅ BLIR DET KAMP

Vedtaket i kommunestyret skaper reaksjoner i Fagforbundet, som frykter at flere kommuner vil sette lønn- og personaloppgaver ut til private selskaper. – Dette åpner døra for en privatisering som kan spre seg til alle landets kommuner. Nå blir det kamp, sier Tore Jakobsen som er leder av Fagforbundet i Nordland. Trond Finstad, leder av Seksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, mener prosjek10 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

tet i Bø åpner for privatisering av helt nye yrkesgrupper. – Dette viser at det trolig vil komme mer privatisering på alle områder, også blant dem som jobber på rådhusene. Leier kommunen inn private selskaper til å gjøre jobben, gir den fra seg det indre maskineriet og alle de oppgavene som gjøres på kontorene. Flyttes en tjeneste ut til private aktører, mister kommunen kompetanse, innsyn og styring. Det blir større avstand til tjenestene, sier Finstad. Han sier det er uaktuelt for Fagforbundet å godta dette. Fagforbundet har rundt 3000 medlemmer som jobber med økonomi og lønn i kommunene. – Vi frykter at mange av disse kan miste jobben, sier Finstad. For Bø kommune handler det om å få flere arbeidsplasser til en kommune med 2600

KRITISK: Tore Jakobsen,

leder av Fagforbundet Nordland, mener det er uaktuelt å gå med på konkurranseutsetting av medlemmer som jobber med lønn. FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Flyttes en tjeneste ut til private aktører, mister kommunen kompetanse, innsyn og styring. TROND FINSTAD, LEDER AV SEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON I FAGFORBUNDET

FOTO: HILDE JØRGENSEN

STORDRIFTSFORDELER

Hans-Petter Mellerud, grunnlegger og administrerende direktør i Zaleris, mener skattebetalerne kan spare penger på at selskapet tar over lønnskjøringen i kommunene. – Vi vil kunne bidra til bedre ordninger med stordriftsfordeler til en lavere pris. Generelt sett er offentlig sektor et område som egner seg godt for outsourcing og samordning av tjenester, hvor man får effekt ved å slå sammen kommuner og enheter. Dette har vi fått til i det private. – Fagforbundet er kritiske til at denne oppgaven skal settes ut til private. Hva sier du til det? – Kjernevirksomheten til en kommune er

skoler, sykehjem og barnehage. Som innbygger er jeg mer opptatt av at det skal være gode tjenester i kjernevirksomheten, enn fokus på flest mulig arbeidsplasser i administrasjonen. En kommune vil være bedre tjent med styrkede tjenester i frontlinjen, enn å drive med tjenester vi kan levere opp mot 30 prosent billigere, sier han. Dette er et argument som Høyre og stortingspolitiker Heidi Nordby Lunde støtter: – Dersom kommunen kan spare 30 prosent av dagens kostnad for en tjeneste, betyr det at de kan bruke de sparte pengene på flere eller bedre tjenester til innbyggerne. Alternativt må skattebetalerne ut med 30 prosent mer enn de trenger, sier Heidi Nordby Lunde. *

KAN SPRE SEG: Politikerne i Bø kommune i Lofoten har sagt ja til å la et privat selskap å kjøre lønn i to år. Fagforbundet frykter at det samme vil skje i andre kommuner.

ZALARIS • Det børsnoterte norske selskapet Zalaris omsetter for 600 millioner kroner i året. • Selskapet har på få år blitt et av Europas største på tjenester som lønn, reiseregninger og personaltjenester i privatmarkedet. • Nå vil Zalaris gjøre det samme for norske kommuner.

KILDE: ZAL ARIS OG PROFF.NO

innbyggere. Det sier Høyre-ordfører Sture Pedersen. – Jeg trenger inntekter for å kunne tilby en god offentlig velferd til innbyggerne. Greier vi ikke å skaffe arbeidsplasser, fører det til nedskjæringer. Det har vi klart å holde oss unna og er min kamp videre, sier Pedersen. Ikke langt unna Bø ligger Lødingen kommune. Der har Zalaris opprettet et senter med rundt 65 ansatte som tar seg av lønnskjøring for private selskaper. Ordføreren i Bø sier han håper å få 20-30 arbeidsplasser til kommunen.

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 11

Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek © Fotograf: Ukjent

INNBOFORSIKRINGEN DIN BLE IKKE TIL UTEN KAMP I over femti år har vi jobbet for å ta vare på medlemmene våre – også på hjemmebane. Etter krigen økte velstanden for mange, men få hadde råd til forsikring og risikerte å miste alt om noe skulle skje. Derfor innførte det første LO-forbundet en kollektiv innboforsikring i 1967 til stor debatt. Men, ønsket om økonomisk trygghet til flere vant frem til slutt. LOfavør Innboforsikring har siden utviklet seg i takt med tiden, og er i dag Norges beste til glede for over 900 000 medlemmer og deres familier. Les mer om medlemsfordelene dine på lofavør.no eller last ned LOfavør-appen.

LOfavør Innboforsikring er en del av ditt medlemskap.

FOTO: STAVANGER UNIVERSITETSSYKEHUS/SVEIN LUNDE

AKTUELT / PÅ JOBB

MANGE LÆRLINGER: Stavanger Universitetssykehus har 82 lærlinger. Dermed er det lett å finne gode fagfolk.

SUS er årets lærebedrift – En god læreordning er viktig for å rekruttere nye fagfolk til ledige stillinger, sier leder på lærlingkontoret ved Stavanger universitetssykehus (SUS).

* – For oss er dette stort, sier Margrete Eintveit til Fagbladet. Hun er faglig leder på lærlingkontoret ved SUS som nylig ble kåret til årets lærebedrift i Rogaland. Dette er et fylke med mange bedrifter, og tittelen henger høyt. Av totalt 7900 ansatte på SUS er 850 fagarbeidere. Opplæringen av lærlinger er ifølge Eintveit viktig for å rekruttere gode fagfolk. Sykehuset har derfor eget lærlingkontor med tre ansatte, og over 100

LIVSGLEDEHJEM NUMMER 100 * Yttersølia sykehjem i Larvik er blitt livsgledehjem. Dermed har stiftelsen «Livsglede for eldre» sertifisert 100 sykehjem. For å bli sertifisert som livsgledehjem må institusjonen oppfylle en rekke kriterier. Institusjonen må blant annet arbeide for at hver enkelt beboer kan opprettholde sine hobbyer. Videre skal alle ansatte vite hva sertifiseringsordningen innebærer. «Livsglede for eldre» arbeider for at alle eldre skal ha en god og meningsfull hverdag. Stiftelsen oppsto først som en frivillig organisasjon i 2005 av sykepleierstudentene Annette Skeie Jacobsen og Elin Anita Verdal.

instruktører veileder lærlingene over hele sykehuset. – Vi tror den viktigste grunnen til at vi lykkes, er at ordningen er forankra i ledelsen. De heier på oss, sier Eintveit. Per i dag har sykehuset 82 lærlinger fordelt på fem fagområder: 52 i helsearbeiderfag, 20 i ambulansefag og seks i portørfag. SUS har også lærlinger i vekter- og renholdsfaget. Noen tar også fagbrev som privatist.

FLORA BEST PÅ ETIKK * Etisk refleksjon høyrer til arbeidskvardagen for tilsette i omsorgstenesta i Flora kommune. Det er ein grunn til at Flora fekk KS' etikkpris 2018. – Etisk refleksjon er ein naturleg del av fag- og kvalitetsarbeidet i omsorg. Det er ikkje noko vi gjer på sida av eller i tillegg til jobben, seier Leni Klakegg, rådgjevar i Flora. Jobben hennar er mellom anna å halde oppe medvitet om refleksjonsarbeidet. Etter seks år med systematisk arbeid merker dei 450 som arbeider i sektoren, at etisk refleksjon er ein del av jobben. Dei møtest jamleg på kvar avdeling for å reflektere over til dømes tvang, teknologi og samarbeid.

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / RENOVASJON

– Nå begynner vi å bli stolte av jobben vår igjen For to og et halvt år siden var det søppelkaos i Oslo. Etter at kommunen tok over søppelkjøringa, har antall klager fra innbyggerne stupt.

ANTALL KLAGER PÅ SØPPELHENTING I OSLO 2016–2019

2016 2017

TEKST: OL A TØMMER ÅS

vinter kokte det i renovasjonsetaten i Oslo da Høyre varslet at partiet skal jobbe for å få søpla i hovedstaden ut på nytt anbud. Det bare to år etter at søpla fløt og det private selskapet Veireno gikk konkurs. Debatten gikk høyt om det egentlig blir bedre kvalitet når kommunen kjører søpla selv og om hvor mye billigere det kan bli med nye anbud.

HER ER FASIT

Fagbladet har hentet oversikt over klagetallene hver eneste uke de siste 2,5 årene, helt siden Veireno overtok, driftet og forsvant, og til renovatørene vaset i snø denne vinteren. Den viser at antall klager har stupt. – Tjenesten er friskmeldt. Ligg unna søpla vår! Det var meldingen fra de plasstillitsvalgte for renovatørene, Geir Edvartsen og Emil Gasparovic, og hovedtillitsvalgt i Oslo REN, Anne Sandborg. – Nå begynner vi å bli stolte av jobben vår igjen, sier Sandborg. Hun bekrefter at utspillene skapte mye uro og irritasjon i etaten i vinter. PRIVATE KAN KONKURRERE

Høyres finanspolitiske talsmann Øystein Sundelin bekrefter at å få søppelkjøring ut på anbud, er en sak Høyre vil kjempe for. Han sier at et nytt anbud vil bli bedre gjennomført enn det forrige. – Hva vil Høyre gjøre som ikke ble gjort sist gang? – Vi har nå fersk kunnskap om forrige konkurranse, som skal sikre en helt annen situasjon neste gang, sier Sundelin. *

Småpenger å spare

2018

FOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

Forrige vinter opplevde Østlandet og Oslo et av tidenes verste snøkaos, og klagetallet føk opp til 1532. Det er likevel 125 færre klager enn vinteren før, da det ikke var et snøfnugg i Oslo sentrum.

Ifølge Høyre vil det bli 48 millioner kroner billigere om private får konkurrere om å hente søppel. Siden renovasjon er en gebyrfinansiert tjeneste, så kan ikke kommunen tjene penger på den eller bruke det eventuelt innsparte beløpet på annet enn å redusere renovasjonsavgiften. Da blir det bare småpenger igjen på hver husstand. Til sammen dreier det seg om 11 kroner og 90 øre per måned – forutsatt at det ikke påløper ekstra kostnader ved et nytt anbud.

STOLT: Monica Hammernes (39) kaller seg selv

en «stolt barne- og ungdomsarbeider». Likevel forstår hun at ikke alle fagarbeidere har samme yrkesstolthet.

16 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

PÅ JOBB / FAGBREV

– Det er teorien som skiller oss fra assistenter Barne- og ungdomsarbeider Monica Hammernes er stolt av fagbrevet sitt. Men ikke alle kollegaene er det.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: ADRIAN NIELSEN

må barneføtter flokker seg rundt Monica Hammernes. Etter å ha talt alle de ni barnehagebarna ved å si navnet deres, legger hun den ene hånda over gitarhalsen og drar den andre over strengene. De unge stemmene brer seg utover rommet. Små kropper vrikker fram og tilbake. Det er tid for dagens samlingsstund i Festningsåsen barnehage på Bjørkelangen – en halvtime spekket med pedagogiske baktanker. For Hammernes gjør ikke noe uten å ha en tanke om hvorfor hun gjør det. – Jeg teller alle barna og sier navnet deres for å gi dem bekreftelse. Det fremmer blant annet empati. Jeg bruker sang og musikk fordi det fremmer språk, motorikk og glede. Det er teorien vi fagarbeidere har i bunn som skiller oss fra assistenter, sier hun.

MÅ GJØRE LITT AV ALT

Selv om Hammernes er en stolt barne- og ungdomsarbeider, forstår hun at ikke alle fagarbeidere har samme yrkesstolthet. Mellom yrkesgruppene er det ikke godt nok avklart hvilke oppgaver og områder fagarbeideren skal ha ansvar for i kraft av sin utdanning og kompetanse. Det kom fram i en rapport om barnehagelærerrollen fra 2018. – Det vil påvirke fagarbeiderens opplevelse

av egen yrkesidentitet, sier forsker Marit Bøe ved Universitetet i Stavanger. Hun var leder for sekretariatet i ekspertutvalget som laget rapporten. Barnehagelærer Lena Sawe skrev i vinter en masteroppgave om fagarbeidernes rolle i barnehagen. I den ferske oppgaven kommer det fram at enkelte fagarbeidere vurderer seg selv på lik linje som assistenter. De opplever at arbeidsoppgavene deres er like og at utdanningen ikke blir sett på som viktig. – Fagarbeiderne jeg har snakket med mener ikke at det er utdanningen som har gjort dem til en god barnehageansatt, men personlige egenskaper og arbeids- og livserfaring, sier Sawe. Hun tror yrkesidentiteten er svak blant annet fordi fagarbeidere ikke nevnes i rammeplaner og i stortingsmeldinger, og fordi barnehagen er organisert slik at det er vanske ligere å gjøre yrkesgruppene synlige. – I barnehagen skal mye gjøres og med et begrenset antall mennesker. De ansatte er nødt til å gjøre litt av alt for å få tida til å gå opp, sier hun. – VET IKKE HVILKE KOMPETANSE VI SITTER MED

Universitetslektor på barnehagelærerutdanningen ved Oslomet, Lise Hannevig, er ikke overrasket over at noen fagarbeidere har lav | 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / FAGBREV

HVA KAN DU MED FAGBREV I BARNE- OG UNGDOMSARBEIDERFAG? • Du skal kunne tilrettelegge og gjennomføre pedagogiske tilbud for barn og unge i alderen 0–18 år.

FAGLIG TRYGGHET: – Hvis du er trygg i jobben din, tror jeg ikke du vil føle at du blir sett ned på, sier barne- og ungdomsarbeider Monica Hammernes.

yrkesidentitet, men hun synes det er synd. – For å løfte identiteten deres må barne hagelærere og fagarbeidere vite mer om hverandres utdanning slik at de større grad kan dra nytte av hverandres kompetanse, mener Hannevig. For å øke statusen til fagarbeidere må de slutte å bli omtalt som assistenter, mener barne- og ungdomsarbeider Monica Hammernes. – Jeg tror mange rekrutterer fagarbeidere fordi det står «fagarbeider» på papiret og ikke nødvendigvis fordi de vet hvilken kompetanse vi sitter med, sier hun. FIKK PEDAGOGISK ANSVAR

Lite forskning på fagarbeidere var grunnen til at universitetslektor Alona Laski ved OsloMet studerte yrkesgruppen i 2014. Hun fikk en annen oppfatning om fagarbeiderens yrkes status. Laski undersøkte blant annet i hvilken grad pedagogiske ledere i en spesifikk barnehage delegerte arbeid til fagarbeidere og assistenter. – Fagarbeiderne fikk delegert flere pedago giske oppgaver enn ufaglærte assistenter. De 18 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

fikk for eksempel mulighet til å utforme noen planer, og de deltok mer aktivt i faglige refleksjonsmøter. Fagarbeiderens formelle kvalifikasjon gjorde at de ikke identifiserte seg med assistenten, sier Laski. Hvordan arbeidsdelingen er og hvorvidt fagarbeidernes kompetanse blir anerkjent i barnehagen, kommer helt an på den enkelte kulturen i barnehagen, understreker univer sitetslektoren. STATUS VARIERER

Det er fornøyde barn som setter seg til lunsj bordet etter dagens samlingsstund i Festnings åsen barnehage. Rundt seg har de to ringe vikarer, en barnehagelærer og barne- og ungdomsarbeider Hammernes. Hun er fornøyd med hvordan arbeidsoppgavene delegeres i barnehagen, og at det er lav terskel for å få mer ansvar hvis man ønsker det. – Statusen som fagarbeider varierer nok ut fra hvordan du er som person. Hvis du er trygg i jobben din og tror på det du gjør, tror jeg ikke du vil føle at du blir sett ned på. Vi fagarbeidere må også bli flinkere til å ta ansvar i stedet for å snakke om at vi ikke får nok ansvar, sier hun. *

• Opplæringen skal resultere i at du kan tilpasse det pedagogiske tilbudet til ulike aldersgrupper, funksjonsnivåer og livssituasjoner. • Det skal gi grunnlag for å velge hensiktsmessige arbeidsmåter og stimulere til allsidige aktiviteter. • Det skal bidra til å utvikle din evne til kommunikasjon og samhandling med barn, unge og foresatte. • Det skal også bidra til å utvikle din flerkulturelle forståelse, og det skal fremme likestilling og likeverd. • Du kan være barne- og ungdomsarbeider på ulike arenaer som barnehager, skoler, SFO og klubbvirksomhet der barn og unge ferdes.

(Udir.no)

MATPAKKA MI

skånsomt alternativ! – SPISER ALLTID VARM MAT Foto: Freepik

Manuel Silvestre (37) Hjelpepleier, Ryen helsehus

Hva spiser du til lunsj? I dag er det en filippinsk matrett. Den består av ris, grønnsaker og krydrede nakkekoteletter. Jeg spiser alltid varm mat, ofte middagsrester fra dagen før. Hvorfor det? Jeg er ikke så glad i brødskiver og vil gjerne ha et varmt måltid på jobb også. Er du opptatt av at matpakka skal være sunn? Av og til, men det viktigste er at lunsjen inneholder grønnsaker og enten kjøtt eller fisk.

aminoJern er et lavdose jerntilskudd som er snill mot magen og samtidig gir et svært godt opptak. Man kan ta det til måltider og sammen med all type mat uten at effekten reduseres. aminoJern inneholder verken gluten, sukker, melk eller noen animalske ingredienser.

Utseende:

llllll

Smak:

llllll

aminoJern er tilgjengelig hos Vitus/Ditt Apotek, Komplettapotek.no, Supervital.no, Life, Sunkost og H-kjeden.

Pris:

llllll

Les mer på aminojern.no

Sunnhet:

llllll

Totalt:

llllll

Egen vurdering:

Dokumentert effektiv og skånsom!

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / EUROPAS MILJØHOVEDSTAD 2019

revolusjon på gravlunden

Selv de som insisterer på at de vil kjenne lukten av eksos, må innrømme at dette er bra.

20 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

Lukten av eksos er borte på Vestre gravlund. Det skal gartner Magnus Gommerud Nielsen ha mye av æren for. Nå er han plukket ut til å være en av Oslos miljøambassadører. TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

nøen laver ned på Vestre gravlund i Oslo. Foran gravkapellet fra 1902 brøyter Magnus Gommerud Nielsen snø med traktor. Motor duren er fraværende. Det eneste som høres, er lyden fra skuffa som soper med seg snøen på bakken. – Det er digg med elektrisk utstyr. Vi slipper all støyen og vibrasjonen, sier Nielsen. Han gliser rått når han viser fram el-traktoren som kom dagen i forveien. MER OG MER ELEKTRISK

På Vestre gravlund tester Magnus Gommerud Nielsen villig ut det som er mulig av elektrisk utstyr: hekkesaks, motorsag, traktor, plenklippe re, kantklippere og selvfølgelig mange sykler. Gravlunden skal være et fredelig sted. Store maskiner brukes til de oppgavene som trenger det, men Nielsen sverger til det støyfrie og elektriske så ofte han kan. – Utstyret blir bare bedre og bedre, og kapasiteten på batteriet øker. Både med kantklipperen | 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / EUROPAS MILJØHOVEDSTAD 2019

og hekkesaksa bærer vi batteriet på ryggen. Det betyr at utstyret ikke blir så tungt å håndtere, og belastningsskader kan unngås. Nå faser Gravferdsetaten ut mye av det gamle utstyret og går mer og mer over til det elektriske. Nielsen vil ikke tilbake til motor. Han savner ikke å stå i liften 20 meter over bakken og prøve å dra i gang motorsaga i ti minus. – Nå er det bare å trykke på en knapp. Selv de som insisterer på at de vil kjenne lukten av eksos, må innrømme at dette er bra. AMBASSADØR FOR MILJØET

Det er gartnerens engasjement for mer miljø vennlig drift på kirkegården som har gitt ham en helt spesiell rolle i år. Den 4. januar åpnet Oslo som Europas miljøhovedstad. Noen helt vanlige innbyggere er sammen med representanter fra næringslivet og kommunen valgt ut til å være miljøambassadører. De skal dele sine tips for grønne løsninger. En av ambassadørene er Magnus Gommerud Nielsen.

OSLO – EUROPAS MILJØHOVEDSTAD • Oslo vant konkurransen mot 13 andre europeisk byer. • Søkerbyene konkurrerte i 12 kategorier, blant annet arbeidet for å redusere klimautslipp, bedre vann- og luftkvalitet, miljøinnovasjon, øke tilgang til grøntarealer, sikre biologisk mangfold og tilrettelegge for syklende og gående. • Oslo vant blant annet fordi de har en av verdens mest ambisiøse klima strategier, har redusert biltrafikken og har gitt folk bedre tilgang til friområder. KILDE: MILJOHOVEDSTADEN.NO

22 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

– Han har et personlige engasjement og gjennom hans inspirerende entusiasme har Gravferdsetaten elektrifisert store deler av sin maskinpark, sier Anita Lindahl Trosdahl, prosjektleder for Oslo europeiske miljøhoved stad 2019. Hun forklarer videre at ved å sette «ansikter» på miljø- og klimaarbeidet, vil de synliggjøre at det i bunn og grunn dreier seg om menneskene, at politikk for byutvikling gjennom flere tiår bare er bakteppet for hverdagsvalgene som gjøres. I dag har Oslo ti miljøambassadører. KOPPEHOLDER EN NØDVENDIGHET

Som barn var Magnus Gommerud Nielsen med i Blekkulfklubben. Miljøengasjementet har han tatt med seg videre uansett hva han har drevet med. – Vi må leve mer miljøvennlig. Slik kan vi øke livskvaliteten vår. Sykler vi, kan vi stoppe hvor vi vil og stoppe med barna på en lekeplass. For meg har slike valg blitt naturlig.

NYTER LUKTEN:

Nå lukter det tujahekk og ikke lenger totaktsbensin på Vestre gravlund. Magnus sverger til elektrisk hekkesaks.

MÅ HA PLASS TIL KAFFEN:

Magnus er glad i kaffe, og da er koppholder på alt kjørbart elektrisk utstyr en nødvendighet.

SYKLER OVERALT:

På Vestre gravlund disponerer de ansatte 20 lastesykler.

Nielsen er halvt dansk og har en naturlig fascinasjon for sykler. Han har jobbet aktivt for å få lastesykler på gravlunden. Et arbeid som igjen førte til at han nå er miljøambassadør. Den første sykkelen fikk de ansatte i 2015. Etter å ha testet mange forskjellige modeller har de nå 20 stykker. Alle med mye lastekapasitet, god kvalitet og piggdekk slik at de kan brukes hele året. – Vi kommer med våre krav og ønsker. Koppeholder er en av dem. Både på traktoren og syklene. Vi må jo drikke kaffe, ler Nielsen. Norges største gravlund ligger ved siden av Frognerparken i Oslo og er helt flat. Den egner seg derfor godt for sykkelbruk. – Det går greit å bruke sykler hvis det er litt kupert. Men med mye tung last er det utfor drende, innrømmer han. LIVET PASSER MEG

– Jeg synes det er en stor ære å bli spurt om å være miljøambassadør i år som Oslo er Europas

miljøhovedstad. Jeg brenner jo for dette og får løftet fram noe som kanskje er litt underkom munisert, nemlig at grønne valg faktisk beriker livet ditt. Han føler at innsatsen hans gjør en forskjell. Både på maskinfronten og mentaliteten på arbeidsplassen. Nå har gravlunden pollinator vennlige stauder som lokker til seg bier, sommerfugler og insekter. Lukten av bensin og eksos er borte og erstattet av lukten nyklippet av gress og tujahekk om sommeren. Som ambassadør skal Nielsen holde foredrag, stille på intervjuer og vise fram arbeidet han driver med for delegasjoner og andre som er interessert. – Jeg har stor tro på Oslo som miljøhovedstad. Det er en boost for alle som bor her og det er inspirerende å vise fram hva vi gjør og hva vi får til. Det har blitt mer takknemlig å jobbe miljøvennlig nå som folk har blitt mer bevisste. *

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | OPTIKER

– Det er ikke så mye blod og gørr Stine Toft Berg-Johnsen ville jobbe med folk og helse, men orket ikke å se blod. Derfor ble hun optiker.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: PATRICK DA SILVA SÆTHER

r det du som er Huiyan Qiu? En blond dame med mørkeblå uniform har satt seg på huk ved siden av ei jente som for lengst har funnet fram hvite ark og fargestifter. To brilleglass med rosa innramming ser opp på Stine Toft Berg-Johnsen. Seksåringen reiser seg forsiktig opp, får øyekontakt med faren som gir henne et bekreftende nikk. Sammen forsvinner de tre inn døra.

VERNEBRILLER

På et dunkelt kontor stirrer en grå og hvit koloss som ligner på et utenomjordisk vesen, ned på Berg-Johnsen og jenta. Her får optikeren besøk av pasienter som er henvist fra helsestasjoner, fastleger eller optikere i butikk. Når pasientene kommer til øyeklinikken, trenger de enten behandling eller en grundigere sjekk av hva som kan være galt. – Flere av pasientene er barn, og de er mer krevende. Siden barn ofte er sjenerte og litt redde, er det viktig at de får tillit til meg før jeg undersøker dem. Som mor til to vet jeg hva barn er interessert i og hva vi kan snakke om for å lette på stemningen, sier Berg-Johnsen. 38-åringen er, som mange andre foreldre, 24 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

+ BESTE MED JOBBEN Arbeidsmiljøet. Jeg kjører én time til jobb hver dag for å være her. Det er det verdt. Her er det flat struktur, mye humor og god kommunikasjon.

VERSTE MED JOBBEN Ja, det er ikke så mye. Det er vanskelig å svare på.

opptatt av at ungene hennes ikke skal bruke for mye tid foran skjerm. I tillegg har hun dette optiker-genet. Berg-Johnsen utstyrer derfor familien med vernebriller på nyttårsaften og vil at barna hennes skal være mest mulig ute. Forskning viser nemlig at nærsynthet kan forebygges ved å være utendørs. FORSØMMER ØYEHELSE

Årlig tannlegebesøk har vi fått gjennom morsmelka, men hva med øyehelsen? Som barn gjennomgår du obligatorisk synsundersøkelse hos helsesøster ved fireårskontrollen, men etter det er du stort sett på egen hånd. Berg-Johnsen tror øyehelsen blir mer forsømt enn tennene våre og oppfordrer folk til å gå oftere til synstest, særlig etter fylte 40 år. – Konsekvensene kan bli verre hvis du ikke sjekker synet enn om du ikke borer et hull. Har du grønn stær som har fått lov til å utvikle seg over lang tid, kan du etter hvert risikere å bli blind, forteller Berg-Johnsen. En undersøkelse gjort av Kantar TNS Helsepolitisk Barometer viser at øyesykdom og blindhet er noe av det vi frykter mest når det kommer til sykdommer. Berg-Johnsen er blant dem som er redd for å miste synet. – Synet mitt er ganske bra, men jeg burde vel

DERFOR BLE JEG OPTIKER

NAVN: Stine Toft Berg-Johnsen

Jeg fikk muligheten til å jobbe med mennesker og med helse, men i en renslig jobb. Det er ikke så mye blod og gørr i dette yrket. Jeg ser mye sykdommer, men det er ikke så mye væsker.

YRKE: Optiker BOR: Hamar

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | OPTIKER

egentlig brukt briller oftere. Jeg gjør det bare i krisesituasjoner. – Så du vil helst ikke gå med briller? – Det finnes verre ting, men det sitter langt inne hos meg. Sånn sett forstår jeg de som ikke ønsker å begynne med briller. Samtidig er det forskjell på å skulle bruke briller i dag enn hva det var før. I dag bruker folk briller fordi det er mote.

OBJEKTIV: Optikerens viktigste verktøy i jobben er autorefraktoren. Hun bruker den ofte på barn, da instrumentet gir et objektivt utgangspunkt på hva slags syn pasienten har.

BLE LEI AV SALG

Et dårlig jobbmarked for de med en bachelor i økonomi og administrasjon og en synstest, sendte den da 23 år gamle Berg-Johnsen til Norges eneste optikerutdanning på Kongsberg. – Jeg hadde lyst til å jobbe med folk og med helse, og så visste jeg at optikeryrket var renslig. Det er et helseyrke, men det er ikke så mye blod og gørr. Etter flere år i hjembyen Hamar og som 26 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

UNDERSØKER: En vanlig arbeidsdag for optiker Berg-Johnsen går ut på å gjøre forhåndsundersøkelser og synsundersøkelser.

butikkansatt hos Synsam, fikk Berg-Johnsen nok av kjøp og salg. Det var vanskelig å balansere det å være fagperson og selger. Derfor søkte hun seg til Lillehammer Øyeklinikk. – Hvis det kom en kunde i butikken som

IKKE FORBEREDT: Stine Toft Berg-Johnsen var fornøyd med optikerutdanningen, men hun ble ikke forberedt godt nok til å jobbe i butikk.

hadde en øyesykdom, var det min jobb å avgjøre hva som skulle gjøres videre. På øyeklinikken har jeg fagkompetansen bak meg. Øyelegene har det kliniske ansvaret. – MÅ MARKEDSFØRE SEG BEDRE

I dag er det omtrent 1500 yrkesaktive optikere i Norge. Bare 21 av dem er medlem i Fagforbundet. Berg-Johnsen håper de blir flere. – Fagforbundet bør markedsføre seg mer blant optikere. Hvis vi optikere skal ha nytte av å være fagorganiserte, bør vi være mange. Det var først i november 2017 at Fagforbundet ønsket optikerne velkommen inn i varmen. Berg-Johnsen hadde lenge savnet en fagforening som kunne være der for henne i tykt og tynt. Derfor nølte hun ikke med å melde seg inn høsten for snart to år siden. – Det er fint å være trygg på at jeg nå har en fagforening i ryggen hvis noe skulle skje. n

7 tips fra optikeren • Spis antioksidanter og vær mye ute. Det bevarer synet ditt. • F or voksne er det ikke skadelig å unngå briller, men det er mer avslappende. • F or barn kan det være skadelig ikke å bruke briller dersom de har behov for det. Får ikke barn briller i tide, vil ikke synssansen utvikle seg riktig, og de vil kunne bli svaksynte. • Sjekk synet mer jevnlig etter fylte 40 år. • Gå heller på synstest en gang for mye enn en gang for lite. •H ar du grønn stær som har fått lov å utvikle seg over tid, vil du få bortfall av synsfeltet, og du vil etter hvert kunne bli blind. • F or å unngå grå stær (som du kan operere bort) bør du mosjonere, spise sunt og bruke solbriller i sterkt sollys, også når du er på fjellet.

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 27

Utlysning av midler til

SOLIDARITETSARBEID 2019/2020 Den årlig avkastningen av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og forbundsregioner kan søke. Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering.

Søker må fylle ut søknadsskjema. Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon. Søknadsfrist: 1. mai 2019 Send epost til ingunn.eriksen@fagforbundet.no for søknadsskjema og fondets retningslinjer.

Det kan gis støtte til:

Søknaden sendes til:

• Prosjektutgifter

Fagforbundet v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

• Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er inngått. • Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

Foto: Geirr Cranner

Familieleir på Herøya feriehjem 1.-6. juli 2019 Ett samarbeid mellom Framfylkingen i Oslo og Oslo Sporveiers Arbeiderforening 70 sengeplasser fordelt på hytter og rom Teltplasser Mer om Herøya: osaferie.no

Påmeldingsfrist 1. mai kontakt: kurt@framfylkingen.no Mer informasjon: framfylkingen.no kurs - seminar - festlokaler - leir - teltplasser - langtidsleie - rom - hytter - leiligheter

28 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

Aktiviteter Sjøvett Bygge gapahuk Natursti Fiske Sport og konkurranser Kjøre liten motorbåt

AKTUELT / PÅ JOBB

REKORDMANGE BIBLIOTEKBESØK

FOTO: COLORBOX

ILLUSTR ASJONSFOTO: WERNER JUVIK

* Nasjonalbiblioteker Aslak Sira Myhre sier til bok365.no at aldri har flere nordmenn brukt bibliotekene, og aldri har andelen av befolkningen som bruker bibliotekene vært høyere. Han mener dette er et direkte resultat av den nasjonale bibliotekstrategien. Etter fire år med denne nasjonale strategien, viser en befolkningsundersøkelse at 54 prosent har besøkt et folkebibliotek i løpet av det siste året. Det har aldri vært målt høyere tall enn dette. Undersøkelsen viser at lån av bøker og å få søkehjelp fra personalet, fortsatt er det flest svarer at de gjør på biblioteket.

BYTTER BØKER MOT PANTEFLASKER * En bokhandler i Sør-Italia tilbyr gratis bøker til skoleelever, mot at de leverer inn én plastflaske og én brusboks som kan resirkuleres. Innehaveren av bokhandelen forteller til CNN at han vil oppfordre barna til å lese samtidig som de gjør noe godt for miljøet. Ideen fikk han etter å ha sett en stor haug plastflasker noen hadde kastet fra seg på et jorde. Målet hans er å spre leseglede til italienere som ikke vanligvis leser. Bøkene han gir til skoleelevene blir donert av bokhandlerens kunder, gjennom en italiensk tradisjon som stammer tilbake til Napoli under andre verdenskrig.

FRYKTER FOR KIRKETJENERNES FRAMTID Flere steder byttes kirketjenere ut med ambulerende kirkevaktmestere. Fagforbundet liker ikke utviklingen. * – Som den største arbeidstakerorganisasjonen blant landets kirketjenere, er vi av flere grunner bekymret for denne utviklingen. Kirketjeneren spiller etter vår mening en viktig rolle som faglig bindeledd mellom tilrettelegging for aktiviteten i kirkebygget og forsvarlig, tilpasset drift, sier Bjarne Kjeldsen, rådgiver i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Han forklarer at bygg rører på seg og er levende. Lekkasjer og andre endringer i bygget oppdages raskere av dem som er til stede. Ambulerende vaktmestre og frivillige er ikke i bygget hver dag, og da blir små skader vanskeligere å oppdage. Kirketjenere som er til stede i bygget på sine daglige

runder, får en egen varhet for endringer i bygget. Det finnes rundt 1200 kirketjenere i Norge. Rundt halvparten jobber delt mellom kirkebygg og kirkegård. – En dreven kirketjener vet at lysene skal lukkes med lyslukker slik at stearin ikke blåses mot gamle altermaleri. De vet også at selv om den gamle døpefonten er av kleberstein, står den nødvendigvis ikke helt støtt og kan knuse hvis noen svinser borti og velter den. I tillegg vil ikke kirketjeneren lenger nødvendigvis være til stede i gudstjenester, kirkelige handlinger og kulturarrangementer. Dette vil ofte overlates til frivillige og begravelsesbyråer. | 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / HELSEFAGARBEIDERE PÅ SYKEHUS

– Her er alle like viktige Antall helsefagarbeidere ved norske sykehus har falt dramatisk. Men på medisinsk avdeling i Drammen tviholder ledelsen på fagarbeiderne.

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ADRIAN NIELSEN

ravene til antall hender blir ikke lavere. Derfor trenger vi helsefagarbeiderne, sier avdelingsleder Torhild Wibe på medisinsk avdeling 3 ved Drammen sykehus. I 2008 utgjorde hjelpepleierne 18 prosent av pleiepersonalet på norske sykehus. Ti år senere var andelen 12 prosent. Det viser tall fra SSB. FAGARBEIDERE SØRGER FOR KONTINUITET

Mens antallet helsefagarbeidere har stupt ved norske sykehus de siste årene, ser yrkesgruppa ut til å ha en trygg framtid på Drammen sykehus. – Det er ofte helsefagarbeiderne som står for kontinuiteten på ei vakt. Mens sykepleierne løper til og fra, har helsefagarbeiderne ofte mulighet til å være til stede for pasienten, sier Torhild Wibe. Siden sykepleierne tjener mer enn helse fagarbeiderne, ville det også blitt færre ansatte dersom alle fagarbeiderstillinger ble omgjort til sykepleierstillinger. 30 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

Wibe syns derfor det er fornuftig at faglig interesserte fagarbeidere får økt kompetanse og dermed blir i stand til å utføre flere oppgaver. FIKK FAST JOBB

Til sammen 151 helsefagarbeidere – inkludert hjelpepleiere og spesialhjelpepleiere – er for tida fast ansatt ved Drammen sykehus. Disse dekker 109 årsverk. Linn Sabine Eriksen (27) hadde sitt første møte med Drammen sykehus som elev. Både hun og May-Helene Nielsen (22) gikk to år i lære her før de ble fast ansatt. Etter en periode som vikar er Eriksen nå fast ansatt i en 75 prosent stilling. Nielsen dro til Kristian sand og arbeidet i hjemmetjenesten etter læretida. Siden hun allerede lengtet hjem, flyttet hun tilbake da sykehuset tilbød henne en 75 prosent stilling. De to helsefagarbeiderne er enige om at en stor sengepost med tre forskjellige fagfelt kan by på mange og spennende faglige utfordringer. – Her får vi nye pasienter hver dag, og vi

MEDISINSK AVDELING 3 VED DRAMMEN SYKEHUS • Totalt 70 ansatte. • 51 sykepleiere. • 14 helsefagarbeidere og lærlinger. •D e som går i turnus, utgjør 44,3 årsverk. •D isse er fordelt på 35 årsverk for sykepleiere og litt over 9 for helsefagarbeidere. • F agarbeidere dekker 21 prosent av turnusarbeidet.

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / HELSEFAGARBEIDERE PÅ SYKEHUS

kommer borti mange forskjellige diagnoser, sier Eriksen. De har ingen planer om å utdanne seg til sykepleiere og understreker at også arbeids miljøet er godt. – Her er alle like viktige, og vi fungerer godt som team, syns Nielsen. – Vi har en kultur hvor alle yrkesgrupper er en viktig del av staben. Det er ingen forskjell i rang, bare ulike faglige ståsteder, bekrefter Torhild Wibe. BARE DE BESTE

Helsefagarbeiderne er fornøyd med de faglige utfordringene og mulighetene for faglig utvikling. Men avdelingslederen understreker at arbeidet også er krevende. De som arbeider på medisinsk avdeling 3, må ifølge Torhild Wibe kunne stå i stress, og de må tåle fysisk krevende arbeid. – Avdelingen er stor med mye løping gjennom lange korridorer. Derfor må jeg spørre om de har problemer med rygg og skuldre før vi tar inn nye folk, sier hun. Til de ungdommene som ønsker å arbeide på HELSEFAGARBEIDEREN TRENGS: – Vi har i dag

ikke planer om å kutte mer i antall stillinger for helsefagarbeidere enn for sykepleiere, sier avdelingsleder Torhild Wibe.

sykehus, er hennes råd å unngå unødvendig sykefravær og ha et bevisst forhold til tilstedeværelse på skolen og på jobben. – Vi legger vekt på at søkeren virker åpen for å ta til seg ny kunnskap og har gode holdninger til faget og mennesker rundt seg. VIL OPPRETTHOLDE ANTALL HELSEFAGARBEIDERE

– ULIKE, MEN LIKE VIKTIGE: May-Helene Nielsen (t.v.)

Linn Sabine Eriksen mener helsefagarbeiderne er best på grunnleggende sykepleie, mens sykepleierne har mer medisinsk kunnskap. 32 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

Fagforbundet vil at flere ledere på sykehus skal se behovet for fagarbeidere. – Lederne der ute har valgt å kvitte seg med helsefagarbeiderne. For å snu den uheldige utviklinga er det helt nødvendig at lederne snur og anerkjenner behovet for fagarbeidere i sykehusene, sier Iren Luther, leder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet. Statssekretær Anne Grethe Erlandsen skriver i en e-post til Fagbladet at helseministeren krever at alle helseforetakene skal ha læreplasser i helsearbeiderfaget og at andelen stillinger for helsefagarbeidere skal opprettholdes. *

– Vi burde hatt en mer positiv tilnærming

Forsker mener at et 30 år gammelt vedtak i Norsk Sykepleierforbund (NSF) har vært med på å redusere antall helsefagarbeidere på sykehusene. TEKST: K ARIN E. SVENDSEN

• På landsbasis dekker sykepleiere 37.225 årsverk i sykehus, bortsett fra i psykiatrien. • Helsefagarbeiderne dekker 4.961 årsverk, noe som tilsvarer i underkant av 12 prosent. • I 2008 utgjorde de 7.205 hjelpepleierne på sykehusene 18 prosent av pleiepersonalet.

FOTO: NSF

HELSEFAG ARBEIDERE PÅ NORSKE SYKEHUS

NEDGANGEN I ANTALL helsefagarbeidere majoriteten av sykehuslederne har hatt en strategi som har bidratt til at helsefag har ført til at sykepleiere må gjøre flere arbeiderne er blitt marginalisert. De har oppgaver enn tidligere. I en fersk undersøkelse bladet Syke ønsket at sykepleien i all hovedsak skal pleien har gjort, svarer 85 prosent at de gjøres av sykepleierne, sier han, med ukentlig utfører oppgaver de henvisning til vedtaket fra ikke vil definere som landsmøtet til NSF i 1989. sykepleieroppgaver. Det er Det såkalte Loen-vedtaket oppgaver knyttet til renhold, gir uttrykk for et mål om at mat og måltider. kun sykepleiere bør ta seg av – Jeg ønsker ikke at dette pasientene på sykehus. skal koke ned til profesjons– BURDE HATT MER kamp. Jeg mener NSF er POSITIV TILNÆRMING tydelige på hva som er Eli Gunhild By, nåværende sykepleieres primæroppgaleder i Norsk Sykepleierforver: å ivareta pasientens bund, vil ikke sette seg til grunnleggende behov. I Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund. doms over dem som stod bak praksis vil det variere hvilke Loen-vedtaket, men innrømbehov dette er hos hver enkelt mer at ting kanskje kunne vært gjort pasient. Men kanskje er det på tide å annerledes: synliggjøre hvilke oppgaver det ikke er «Vi må være åpne for at det er vedtak fra lurt å sette sykepleiere til å gjøre. Det er mange år tilbake i tid, der vi med dagens ikke lurt å bruke en sykepleier til å tørke øyne ser at vi burde hatt en mer positiv støv fra nattbord. Det er dyrt for samfuntilnærming til samarbeid på tvers av net, sier leder i Norsk Sykepleierforbund, profesjonene», skriver hun i en e-post til Eli Gunhild By, til Sykepleien. Fagbladet. – HELSEFAGARBEIDERNE ER MARGINALISERT «Det viktigste for meg er å si at for Ifølge Håkon Høst ved forskningsinsti NSF i 2019, så er samhandling på tvers av tuttet NIFU har profesjonsstriden mellom faggrupper i helsesektoren helt avgjør ende for at vi skal få til gode tjenester. sykepleiere og helsefagarbeidere hatt Helsefagarbeiderne har også en svært betydning for utviklingen på sykehusene. viktig rolle i dette,» skriver By. – Sykepleierne som profesjon, NSF og

Kilde: SSB | 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 33

Jylland, Dronninglund

Reis på en miniferie til Nordjylland

Opplev Nordjylland Dronninglund Hotel

SPAR OPP TIL

634,-

729,3 dage fra

Bestill et nydelig hotell i Norge

2 x overnattinger m. frokostbuffé 2 x 3-retters meny/buffé 2 x kaffe og småkaker 2 x aperitif Inklusiv miljøtillegg

Overnatt på et første -klasses spahotell

Se vakker natur på Venabu Fjellhotell

SPAR OPP TIL 3 dage fra

971,-

979,-

Nær Hardangervidda Haukeli Hotell

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé Gratis kaffe/te i restauranten Gratis internett og parkering

SPAR OPP TIL

3 dage fra

1.301,-

3 dage fra

Østlandet, Venabygd

Miniferie på fjellet Venabu Fjellhotell • • • • •

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters meny/buffé Gratis parkering Gratis internett

Østlandet, Noresund

Spa Resort i Norge Norefjell Ski & Spa • • • • •

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Hverdager mellom 09 – 17.

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom. Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,Spar ift. hotellets egen pris

34 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

2.051,-

1579,-

1299,-

Hardangervidda Nasjonalpark, Edland

• • • • •

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny Inngang til Bøeseter Bad og Trening Gratis internett

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

LUXEMBOURG: 109,32 KR

NORGE: INGEN GENERELL MINSTELØNN RUSSLAND: 5,63 KR

USA: 63,54 KR

UKRAINA: 6,60 KR I DENNE SEKSJONEN:

36 S

24 omsorgsarbeidere har gått til sak mot arbeidsgiveren sin. Rettssaken kan endre arbeidslivet, mener ekspert.

BULGARIA: 13,77 KR AUSTRALIA: 115,33 KR

44 S

NORGE I VERDEN

Lovfestet minstelønn per time generell minstelønn i Norge, er det innført minstelønn i enkelte bransjer for å hindre at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønnsog arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge.

mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner. Ved både lovfestet og tariffavtalt minstelønn kan det være ulike unntak for deler av arbeidslivet. Selv om det ikke er noen

48 S

LO-leder Hans Christian Gabrielsen er sikker på at Ap kan vinne valget ved å snakke på vegne av vanlige folk.

VISSTE DU AT ...

FOTO: COLOURBOX

* I disse bransjene er det minstelønn i Norge: bygg, elektro, renhold, overnatting, servering, catering, fiskeindustribedrifter, skips- og verftsindustri, jordbruk og gartnerier, godstransport og persontransport med turbil.

* Mange EU-politikere ønsker en felles minstelønn for hele unionen og i land som Norge, som er med i EØS-avtalen. * I Ukraina må man jobbe over 16 timer for én times arbeid i Luxembourg.

54 S

KILDER: ARBEIDSLIVET.NO, WIKIPEDIA, ARBEIDSTILSYNET

* Gjennomsnittlig månedslønn i Norge (2018) er på 45 610 kroner, med en økning på 2,9 prosent fra 2017.

* Ved å innføre og jobbe med tiltak mot sosial dumping unngår man at utenlandsk arbeidskraft får dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn det som er vanlig i Norge.

I Griseknoen barnehage er dyrestell en naturlig del av dagen. – Barna blir mer empatiske, sier forsker.

FOTO: ANITA ARTZEN

* Minstelønn er en nedre lønnsgrense som alle har krav på. Den kan enten være lovfestet, og gjelder da for alle arbeidere i et land, eller den kan den være avtalt gjennom en tariffavtale

Ambulansearbeider Olav Christian Husby skadet ryggen på jobb og taper 280.000 kroner i pensjon.

| 2016 | 2019| 04 | 3 | FAGBLADET ~ 35

FOTO: WERNER JUVIK

Aktørene 24 SAKSØKERE

ERIK SANDØY

METTE NORD

Nåværende og tidligere konsulenter har saksøkt Aleris Ungplan & BOI fordi de mener de skulle vært ansatt fast og fått regulert arbeidstid, overtid og pensjonsopptjening.

Omsorgsgründer og administrerende direktør i Stendi Norge som har kjøpt opp Aleris Ungplan og BOI der de 24 saksøkerne var oppdragstakere.

Forbundsleder i Fagforbundet som har bistått og støttet de 24 saksøkerne som er medlemmer i forbundet.

36 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

Tema / Aleris-saken KJETIL EDVARDSEN

EIRIK EDVARDSEN

KATINKA MAHIEU

Advokat og partner i Tenden advokatfirma ANS. Tidligere forbundsadvokat i Fagforbundet. Han fører saken på vegne av de 24 saksøkerne sammen med advokat Morten Mønnich.

Advokat og partner i SANDS. Han fører saken på vegne av Aleris Ungplan & BOI sammen med advokatene Stina Lindström Eriksson og Arne Thorstein Andersen.

Tingrettsdommeren leder retten og har omtalt saken som svært omfattende.

Kampen for fast ansettelse

Omsorgsarbeideren forteller at han jobbet flere døgn i strekk nesten uten søvn. Nå har han og 23 kollegaer gått til sak mot arbeidsgiveren sin. Utfallet av saken kan endre arbeidslivet, mener spesialist i arbeidsrett. | 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 37

Tema / Aleris-saken TEKST: OL A TØMMER ÅS, PER FL AKSTAD, SIDSEL HJELME, IDA K ARINE GULLVIK , TORI A ARSETH

vitneboksen i rettssal 383 i Oslo tinghus står Oskar Wilhelmsen og kjemper med følelsene. Han forteller om det som ble starten på slutten for ham som omsorgsarbeider i det kommersielle selskapet som den gang het Aleris Ungplan og BOI (nå Stendi). Hans for tidlig fødte datter svevde mellom liv og død. Da fikk han beskjeden: – Fiks en vikar selv eller kom deg på jobb. – Det var for jævlig, jeg kunne bare ikke jobbe der lenger, sier Oscar Wilhelmsen. Saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen spør rolig: – Hvorfor sa du opp kontrakten din med Aleris Ungplan & BOI høsten 2018? Wilhelmsen svelger tungt, unnskylder at stemmen sprekker. Han forteller om helgen for et halvår siden, en helg som har satt dype spor. Hans datter ble født en lørdag kveld i august, tre måneder for tidlig. Livet hang i en tynn tråd. Wilhelmsen forteller om den iskalde beskjeden fra arbeidsgiver. Mens han skulle vært ved kuvøsen og gitt datteren hudkontakt, ble han sittende i telefonen i timevis på jakt etter noen som kunne steppe inn på boligen for mennesker med rus og psykiske problemer. I snart to måneder har flere lignende historier blitt fortalt i vitneboksen. Totalt 24 omsorgsarbeidere har saksøkt sin tidligere arbeidsgiver med krav om å bli regnet som fast ansatte.

AOUS MECHERI, SAKSØKER «Jeg gikk på jobb morgenen etter å ha operert foten fordi det ikke var mulig å sykemelde seg som konsulent.»

SAKSØKER «Jeg har stått over åtte døgn på jobb i strekk med bare ti timer søvn i løpet av hele perioden. Jeg husker veldig lite fra når jeg gikk av vakt etter den økta. Man er ikke seg selv etterpå.»

DETTE ER ALERIS-SAKEN • 24 omsorgsarbeidere har saksøkt Aleris Ungplan & BOI. Alle har hatt oppdrag som selvstendig næringsdrivende, men mener de skulle vært fast ansatt som arbeidstakere. • Det ville gitt dem rettigheter som sykepenger, feriepenger, overtidsbetaling og et oppsigelsesvern. • Aleris Ungplan & BOI har avvist søksmålet, og mener de 24 oppdragstakerne har svartmalt arbeidsforholdene og selskapet på en måte det ikke er grunnlag for. • Aleris er i ettertid kjøpt opp av et større internasjonalt selskap og heter i dag Stendi. • Rettssaken startet 14. januar og pågår fram til 12. april. 38 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

EIRIK REBERG, SAKSØKER «Det høres ut som om vi tjener godt, men da jeg regnet nærmere hva vi egentlig sitter igjen med, fant jeg ut at jeg måtte være en idiot.»

MATS ROLFSEN, SAKSØKER «Flere ganger fikk jeg beskjed om at det ikke var noe problem om vi byttet fakturaer oss imellom. Jeg fakturerer et beløp for ingenting til en kollega som fakturerer meg det samme beløpet. Vi bytter penger, og det framstår som om vi er næringsdrivende med flere oppdragsgivere.»

KVINNELIG SAKSØKER «Jeg pleide å legge tomflasker foran døra til brukere så jeg skulle våkne hvis de sto opp. Vi jobber med brukere med tunge diagnoser, så det var for min egen sikkerhet. Det er ekkelt å vite at man er så trøtt at man kommer til å sovne, selv om man har plikt til å være våken.»

Dette sier saksøkerne Her er noen sitater fra saksøkernes vitneutsagn

KVINNELIG SAKSØKER

KIM PILGAARD, SAKSØKER

«Jeg ble satt opp på en bruker som ikke skulle ha kvinnelig vakt på natta. Brukeren hadde gått til angrep på ansatte og uttrykt at han ønsket å skade kvinner. Det var veldig spesielt. Jeg følte at det var en straff.»

«Vi er rettsløse som oppdragstakere, for vi er ikke nevnt i lovgivningen om arbeidsrett. Når man forhandler med en stor, multinasjonal organisasjon, er man en veldig liten brikke i et spill. Tre ganger har jeg forsøkt å forhandle økning i honorar, og da har jeg fått beskjed om at hvis ikke jeg er tilfreds, så kan jeg finne meg en annen jobb.»

FOTO: WERNER JUVIK

Tema / Aleris-saken

– URIMELIG

Det saken koker ned til er spørsmålet om omsorgsarbeiderne skulle vært fast ansatte, med rettigheter som sykepenger og overtidsbetaling, og ikke selvstendig næringsdrivende konsulenter. Aleris-ledelsen avviser kravene fra saksøkerne. Ifølge selskapets advokat er de godt betalte konsulenter som nå vil ha enda mer penger. Ledelsen i Aleris kjenner seg ikke igjen i konsulentenes beskrivelser. De mener at omsorgsarbeiderne inngikk konsulentavtalen frivillig og tok vakter av eget ønske. – Å våkne opp totalt uforberedt og være utsatt for beskyldninger som jeg i egen fantasi ikke kunne greid å produsere, det kjennes helt urimelig. Det er en forferdelig følelse, sa Stendi-direktør Erik Sandøy i retten. – KAN FØRE TIL ØKTE FORSKJELLER I SAMFUNNET

Utfallet av rettssaken kan få konsekvenser for hvordan arbeidslivet organiseres, sier Fredrik 40 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

TRIKSING: – Aleris ville at vi skulle trikse med fakturaer, fortalte saksøker Mats Rolfsen i retten. Her sammen med advokat Kjetil Edvardsen.

Les mer på nett Fagbladet har fulgt Aleris-saken med løpende dekning fra rettssalen. Les mer på fagbladet.no

Lund Skyberg, senioradvokat ved Codex Advokat og spesialist i arbeidsrett. Advokatbyrået bistår både arbeidsgivere, arbeidstakere og fagforeninger i arbeidsrettslige spørsmål. Skyberg bekrefter at de har veldig mange henvendelser om forhold der den som utfører jobben ikke er ansatt, men selvstendig næringsdrivende konsulent. – Det er alt fra ressurssterke og godt betalte arbeidstakere med høy utdanning – som selv vil ha friheten ved å være konsulent – til dem som blir utnyttet av useriøse aktører i arbeidslivet. – De sistnevnte går ofte for lut og kaldt vann og mister den sikkerheten de skulle hatt som ansatte. Dersom adgangen til å bruke selvstendige konsulenter skal være like vid som det praktiseres i enkelte bransjer i dag, svekker dette stillingsvernet og forutsigbarheten for mange arbeidstakere. Det kan gi økte forskjeller i samfunnet, sier advokaten.

Ansatt eller konsulent? 24 selvstendig næringsdrivende konsulenter har saksøkt tidligere Aleris Ungplan & BOI med krav om å bli ansett som fast ansatte.Men hva er egentlig forskjellen på om du er ansatt eller om du er konsulent med enkeltpersonforetak (selvstendig næringsdrivende)?

KONSULENT MED ENKELTPERSONFORETAK

ANSATT Som ansatt har du mange ulike rettigheter. De viktigste er regulert i arbeidsmiljøloven, lov om folketrygd og i ferieloven. Har du tariffavtale, har du en rekke tilleggsgoder.

Jobber du mer enn avtalt arbeidstid, skal du ha overtidsbetaling. Som ansatt har du rett til full lønn under sykdom i inntil 52 uker. (Sykepengerettigheter, dagpenger og uførepensjon er underlagt NAVs regelverk.)

ARBEIDSTID

OVERTID

SYKELØNN

Arbeidsmiljølovens bestemmelser gjelder ikke selvstendig næringsdrivende. Hvor mye du skal og kan jobbe avtales direkte mellom deg og den som gir deg arbeidsoppdraget.

Du har ikke krav på overtidsbetaling. Selvstendig næringsdrivende har rett til sykepenger fra 17. sykedag, og da med 75 prosent dekning. Dette i motsetning til arbeidstakere som har 100 prosent dekning fra dag én. Du kan tegne ulike forsikringer for å bedre dine sykepengerettigheter.

Alle arbeidstakere har rett til ferie, og ferieloven har regler for hvordan arbeidsgiver skal sette av penger, slik at du er sikret ferie med lønn (feriepenger). Gjennom tariffavtalen kan du ha rett til mer ferie enn det ferieloven gir deg krav på.

FERIE

Arbeidsgiver skal tegne yrkesskadeforsikring for sine ansatte. Yrkesskadeforsikring dekker tap av nåværende og framtidig inntekt.

YRKESSKADE

En oppsigelse må være saklig begrunnet, for eksempel at du har gjort grove brudd mot arbeidsavtalen, eller at det er nødvendig å nedbemanne.

OPPSIGELSE

Du har ikke oppsigelsesvern. Oppdragsgiver kan avslutte arbeidsforholdet uten begrunnelse.

Om du blir arbeidsledig, kan du ha krav på dagpenger tilsvarende 62 prosent av din tidligere arbeidsinntekt.

DAGPENGER

Om du blir arbeidsledig, har du ikke rett til dagpenger av det du tjener i enkeltpersonforetaket ditt.

De aller fleste har rett til tjenestepensjon fra arbeidsgiver. Blir du ufør, vil du få uførepensjon fra tjenestepensjonsordningen på toppen av uførepensjon fra folketrygden.

PENSJON

Du har ikke krav på feriepenger. Hvor mye ferie du kan ta, avtales mellom deg og oppdragsgiver.

Du må tegne egen yrkesskadeforsikring.

Du tjener opp pensjon i folketrygden av næringsinntekten din. Du har ingen tjenestepensjon med mindre du selv inngår en privat pensjonsavtale.

KILDE: ARBEIDSTILSYNET

Arbeidsmiljøloven legger rammer for arbeidstiden. Alminnelig arbeidstid er 9 timer i løpet av 24 timer (normalarbeidsdag) og 40 timer i løpet av 7 dager (normalarbeidsuke). Jobber du skift, turnus, natt eller søndager har du kortere ukentlig arbeidstid. Gjennom tariffavtalen kan du ha kortere alminnelig arbeidstid. Mange har 37,5 timer per uke.

Du driver for egen regning og risiko, og de fleste av rettighetene du har som ansatt gjelder ikke om du er selvstendig næringsdrivende.

«Det var ingenting som tilsa at vi burde ha reagert.»

42 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

FOTO: WERNER JUVIK

STENDI-DIREKTØR ERIK SANDØY

Tema / Aleris-saken

Ved å bruke selvstendige konsulenter kan omsorgsselskaper unngå å oppfylle oppdragskommunenes krav om lønns- og arbeidsvilkår. Slike krav gjelder nemlig ikke for selvstendig næringsdrivende. – Dersom det er ansatte som urettmessig kalles konsulenter, og som av den grunn får

dårligere lønns- og arbeidsvilkår enn tarifflønn, er dette noe som åpenbart er konkurransevridende. Da vil det bli nærmest umulig for konkurrenter å vinne konkurransene, så lenge de ikke følger etter med tilsvarende ordninger, skriver Robert Myhre, jurist og ekspert på offentlige anskaffelser, i en e-post.

STOR INTERESSE

Saken i rettssal 383 i Oslo tinghus har fått stor oppmerksomhet til å være en arbeidsrettssak. SV-leder Audun Lysbakken og Rødt-leder Bjørnar Moxnes kaller rettssaken en av de viktigste på mange år for norsk arbeidsliv. De har sittet på tilhørerbenken. Det har også Ap-nestleder Hadia Tajik, representanter fra Skatt Øst, samt journalister fra de fleste store medier gjort. – Utfallet av denne saken kan sette en helt ny standard, sier Hadia Tajik og fortsetter: – Det er veldig viktig at saksøkerne makter å ta denne. Retten skal avgjøre, og jeg kan ikke ta stilling i en enkelt sak, men det er altfor mange som forhandler seg vekk fra arbeidsgiveransvaret i arbeidslivet. – Denne saken avdekker at løsarbeidersamfunnet er på lang vei inn i velferdsstaten, sier Audun Lysbakken etter å ha hørt vitnemålene til flere ansatte. – Dette går rett inn i kampen om profitt i velferden, sier Bjørnar Moxnes. VIKTIGE PRINSIPPER

Anders Underthun ved Arbeidsforskningsinstituttet ved OsloMet sier til Dagsavisen at saken er prinsipielt viktig.

KAN KOMME FLERE SØKSMÅL De 24 saksøkerne krever 35 millioner kroner i etterbetaling. Men dette kan handle om langt større beløp. Hvis saksøkerne vinner fram, risikerer Stendi flere nye søksmål. For tre år siden var 650 omsorgsarbeidere tilknyttet selskapet som frittstående konsulenter. I 2017 sørget selskapet for å halvere antallet. Også andre omsorgsselskaper bruker frittstående konsulenter. Utfallet av saken kan bety at de lettere kan kreve fast ansettelse, men det åpner også for at flere kan åpne lignende søksmål.

– SVÆRT ALVORLIG FOR ARBEIDSLIVET

Mette Nord, leder i Fagforbundet, og andre som står bak saksøkerne, mener Aleris Ungplan & BOI har tøyd strikken for å bruke selvstendige konsulenter alt for langt. Hun er bekymret for et framtidig arbeidsliv der lover og avtaler som beskytter ansatte blir satt ut av spill fordi arbeidsgivere bruker næringsdrivende konsulenter i stedet for å ansette dem fast. – Saken er veldig viktig for den enkelte saksøker, men har også stor betydning for arbeidslivet generelt, sier Mette Nord. Hun frykter at vi ender opp med et samfunn med løsarbeidere. – Vi mener at Aleris bruker selvstendig næringsdrivende på en måte som bryter med den norske arbeidslivsmodellen og utfordrer trepartssamarbeidet. Vi kan ikke godta at Aleris henter ut profitt ved å svekke lønns- og arbeidsvilkårene til folk, sa hun i retten. Aleris-direktør Erik Sandøy tror utfallet av rettssaken ikke vil bety like mye for norsk arbeidsliv som det Mette Nord mener. – Hovedregelen vil være å bruke faste ansatte. Men mulighetene til å bruke selvstendig næringsdrivende må også være til stede, har han uttalt til Fagbladet. *

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 43

FOTO: WERNER JUVIK

Unngår anbudskrav om lønns- og arbeidsvilkår

– Den vil påvirke rettspraksis for hvordan lignende saker blir behandlet framover, sier Underthun. Han mener at den politiske oppmerksomheten rundt saken også er viktig. Ifølge forskeren har debatten om «løsarbeidersamfunnet» ført til strengere regler for utleie av arbeid. Opposisjonen har sammen med KrF fått gjennom et forbud mot såkalte nulltimerskontrakter, der ansatte i bemanningsbyråer står uten lønn mellom oppdrag. I tillegg får bare bedrifter med tariffavtale leie inn arbeidskraft. Arbeidslivsekspert Elin Ørjasæter ga ut boka Løsarbeidersamfunnet sammen med Line Eldring i fjor. – Vi har mange og klare rettsavgjørelser i forhold til hva som er regulært arbeid og når arbeidere skal være fast ansatt. Behovet for fleksibilitet er forståelig, men når dette kombineres med mangel på respekt for arbeidslivets regler og ansattes rettigheter, da går det galt, mener Ørjasæter.

PÅ JOBB / PENSJON

Ødela ryggen på jobb – taper 280.000

Ambulansearbeider Olav Christian Husby reddet kanskje et barn som var født for tidlig. Det kostet ham dyrt.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

TOPP! Olav Christian Husby står inne i ambulansen og styrer en kuvøse med et for tidlig født barn som skal transporteres til flyplassen og videre til et større sykehus. Bårebanen er ny, og ambulansearbeideren har akkurat oppdaget at det stikker opp en kant som ikke var i den gamle og som kuvøsen vil stoppe mot med et kraftig støt. Det kan få alvorlige konsekvenser for barnet. Han roper igjen, men kollegaen og legen utenfor ambulansen hører ikke. Med stor kraft fortsetter de å dytte den tunge kuvøsen inn. Det er bare en ting å gjøre. Olav Christian griper resolutt håndtaket på kuvøsen og drar hjørnet opp så den så vidt går klar av kanten. Det gikk bra. For Olav Christian gikk det derimot ikke så bra. Etter løftet klarer han så vidt å kreke seg ut av ambulansen. Det kjennes ut som om noen har stukket to kniver inn i ryggen hans.

TAPER MYE PENGER

Senere har den tidligere ambulansearbeideren i Kristiansund hatt ytterligere to godkjente yrkesskader. For noen år siden ble ryggproblemene så alvorlige at han ble 50 prosent ufør. I dag er han hundre prosent ufør og har siden 2017 fått full uførepensjon. Da han fylte 60 år i fjor, ble uførepensjonen 44 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

hans gjort om til alderspensjon, siden ambulansearbeidere har særaldersgrense. Det vil si at de kan gå av med pensjon tidligere enn normalt. Men det medførte også at ambulansearbeideren mistet det han hadde av tjenestepensjon fra KLP. Fra han er 60 år til han blir 67 år taper Olav Christian Husby 46.000 kroner i året, til sammen cirka 280.000 kroner. – Det er mye penger for en tidligere ambulansearbeider som meg, sier han. Det økonomiske tapet skyldes en regelendring fra 2015. De nye uførereglene slo nemlig brutalt ut for dem som jobber i yrker med særaldersgrense (se faktaboks). Regelendringene gjorde at mange helt eller delvis mistet det de hadde i pensjon fra tjenestepensjonsordningen da de fikk alderspensjon fra særaldersgrensen. ET LITE HÅP

Etter påtrykk fra blant andre Fagforbundet gikk regjeringen med på å endre reglene for ansatte som hadde fått økt uføregraden sin før 2015. Men reglene ble ikke endret for dem som har vært nødt til å øke uføregraden etter 2015. Fagforbundets kompetansesenter i Midt-Norge har klaget på at Olav Christian Husby mister tjenestepensjonen sin, men KLP har så langt vist til dagens regelverk og avvist klagen. Foreløpig har han heller ikke fått medhold i kravet om økt yrkesskadeerstatning.

Det er mye penger for en tidligere ambulansearbeider som meg. OLAV CHRISTIAN HUSBY

– Men jeg har ikke tenkt å gi meg. Og hvis Fagforbundet vil kjøre saken min i trygderetten, så er jeg klar, sier Husby. Fagforbundet har tatt opp saken med regjeringen. Arbeidsdepartementet har svart følgende på et brev som Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund sendte i fjor: «Problemstillingen om alderspensjon fra særaldersgrensen til 67 år for personer som mottar uføretrygd, mener vi er en problemstilling som relaterer seg til det arbeidet vi nå er i gang med: Å utrede alderspensjonsregler til personer med særaldersgrense. Vi er derfor innstilt på å se på løsninger også for denne særskilte problemstillingen i arbeidet som skal gjøres i 2019.» – Dette svaret gir oss et lite håp om at dette kan bli et tema i forhandlingene om regelverket for uførepensjonister med særaldersgrense, sier pensjonsekspert Steinar Fuglevaag i Fagforbundet.

SÆRALDERSGRENSE • Det er to grunner til særaldersgrenser. Noen har en fysisk eller psykisk belastende jobb som sliter dem ut tidligere enn andre yrker og har derfor fått særaldersgrense. Men den kanskje viktigste grunnen er at noen yrker inngår i en beredskap som handler om innbyggernes trygghet. Da kan ikke de ansatte være fysisk svekket på grunn av høy alder.

FIGHTER: – Jeg er en fighter, sier Olav Christian Husby. Han vil slåss for pensjonen sin og for en større yrkesskadeerstatning siden det han har fått ikke dekker summen han taper i pensjon.

• Den politiske høyresiden har det siste året tatt til orde for at særaldersgrensen i mange yrker bør fjernes. • Både særaldersgrenser og uføreregler er punkter som ikke er på plass i den nye offentlige tjenestepensjonsordningen, men som det skal forhandles om i år.

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / AKTUELT

ÅTTE PROSENT LØNNSØKNING PÅ TRE ÅR * En million offentlige ansatte i Tyskland har fått gjennom en avtale om 8 prosent lønnsøkning fordelt over snaut tre år. Avtalen innebærer en lønnsøkning på minst 3,2 prosent fra 1. januar i år. Ved neste årsskifte heves lønnen like mye. Det er også lagt inn en lønnsøkning på minst 1,4 prosent 1. januar 2021. Når hele avtalen er gjennomført, skal ingen ha fått mindre enn 240 euro mer i årslønn. Avtalen omfatter en rekke arbeidstakere, inkludert lærere, politi og ansatte i nødetatene.

NTB

FOTO: COLOURBOX

FOTO: OLE PALMSTRØM

---

STØTTE TIL KOMFYRVAKT OPPRETTHOLDES * Støtte til komfyrvakt skulle opprinnelig fjernes i år, men etter kritikk fra brannvesenet har Nav snudd i saken og viderefører støtten. Ordningen skulle opprinnelig fjernes fra 16. mai i år. Etter en ny vurdering gjort i samråd med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), er det besluttet å opprettholde støtten. – Vi har nå gjort en ny vurdering i saken og har besluttet å beholde komfyrvakt som et hjelpemiddel i første omgang i to år, sier seksjonssjef Jan Erik Grundtjernlien i Nav. 45 prosent av de 3547 utrykningene brann- og redningsvesenet hadde i 2018, skyldtes komfyren, ifølge DSB.

NTB

46 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

SEKS MILLIARDER I «GLEMTE» FORMUER Skatteetaten registrerte 575 nye saker med angrende skattebetalere som ville fortelle om glemte og gjemte formuer i fjor. * Det er færre saker enn rekordåret 2017, men flere enn i 2016, skriver Aftenposten. Skatteetaten ferdigbehandlet totalt 845 saker i fjor. Det ga 6,3 milliarder i økte skattbare formuer. Samtidig økte skattbare inntekter med 279 millioner kroner. Rundt 99 prosent av den økte formuen kommer fra utlandet. – Over tid ser vi at stadig flere kommer til oss og forteller om penger

i utlandet og uoppgitte verdier i Norge, sier skattedirektør Hans Christian Holte til avisen. Sakene blir flere, men de gjennomsnittlige beløpene per sak blir stadig mindre. Det er flere fellestrekk ved i de nye sakene som blir meldt inn. Blant annet er flere saker knyttet til kryptovaluta og «truster». Flere saker enn tidligere NTB er knyttet til Dubai.

VIL DU MØTE NOEN DU ER RYKENDE UENIG MED? For å motvirke det stadig hardere debattklimaet på nett utviklet den tyske avisen Die Zeit et prosjekt som fikk folk som er uenige i forskjellige spørsmål, til å møtes fysisk. Nå skal prosjektet testes ut i Norge, og Fagbladets lesere inviteres til å delta.

Det eneste du trenger å gjøre er å gå inn på Fagbladets nettsider og svare på sju spørsmål om alt fra sekstimersdag til innvandring. Kanskje nettopp du blir plukket ut til å snakke med en meningsmotstander ansikt til ansikt.

Hele Norge snakker er et samarbeid mellom NRK, Morgenbladet, Dagens Næringsliv og Fagbladet.

Vi tilbyr følgende samlingsbaserte og nettstøttede deltidsstudier innen høyere yrkesfaglig utdanning: • Psykisk helsearbeid og rusarbeid • Tverrfaglig miljøarbeid

• Helse, aldring og aktiv omsorg • Kreftomsorg og lindrende pleie

Søknadsfrist 15. april på www.vigo.no, 1. juni direkte til skolen. Studiestart høsten 2019. Ingen studieavgift.

For mer informasjon: www.nordlandfagskole.no E-post: persel@vgs.nfk.no Mobil: 415 42 436

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

– Ser det ut som jeg løper rundt Sognsvann? Han hverken omgås privat eller jogger med Jonas Gahr Støre. Nå er LO-lederen sikker på at Arbeiderpartiet kan vinne valget ved å snakke på vegne av vanlige folk.

TEKST: PER CHRISTIAN SELMER-ANDERSSEN FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

er henger Tofte, sier Hans-Christian Gabrielsen og peker på et oljemaleri med røde fabrikkpiper i et vannspeil. Det lukter piperøyk og gammelt treverk. Selv om det neppe er tent opp et nikotinprodukt siden Yngve Haagensens tid, er det som om tobakken har blitt igjen i veggene. I snart to år har dette vært Hans-Christian Gabrielsens kontor. Han har en naturlig autoritet, sier folk. Ikke bare fordi han rager 1.95 meter over bakken (én cm. lavere enn Roar Flåthen red.anm.), men også fordi han har bakgrunn fra gølvet på et nå nedlagt industrieventyr. Året etter at bildet ble malt, i 1984, gikk den 17 år gamle prosessoperatørlærlingen Hans-Christian Gabrielsen fra Slemmestad inn på cellulosefabrikken for aller første gang. Arbeidsklærne måtte han hente på fagforeningskontoret. Her var solidariteten like selvfølgelig som cellulosen. Gabrielsen ble på sin post inntil han som 28-åring ble tillitsvalgt på heltid.

48 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

«HANS-CHRISTIAN GABRIELSEN kan bli Norges

mektigste mann,» stod det i Aftenposten dagen før Gabrielsen skulle velges under LO-kongressen i 2017. Økonomikommentator Ola Bernhus var begeistret. «Fagforeningsledere kan raskt bli motstandere av forandring og forsvarere av status quo. Derfor var det bemerkelsesverdig, ikke minst i et år hvor populismen står sterkt, hvordan Gabrielsen omfavnet fremskrittet,» skrev Bernhus. Han spekulerte videre om Gabrielsen kunne sitte i tre perioder og dermed overleve en rekke norske statsministere. Dagen etter ble Gabrielsen valgt uten motkandidater. – Er det en motsetning mellom å være tekno logioptimist og LO-leder? Svaret fra sofaen på Youngstorget kommer kjapt og kontant. – Nei! Norsk fagbevegelse har fra Konrad Nordahls tid heiet på å bruke ny teknologi. Det øker verdiskapningen og produktiviteten. Ifølge en OECD-rapport fra i fjor er Norge det landet i vesten som er minst utsatt for robotisering. Ulike undersøkelser blant arbeidstakere viser ulik grad av frykt for at robotene skal ta

NAVN: Hans-Christian Gabrielsen ALDER: 51 år FAMILIE: Gift, ett barn YRKE: Prosessoperatør og fagforeningsleder AKTUELL: Feirer toårsjubileum som LO-leder og skal fram til landsmøtet i Arbeiderpartiet lede valgkomiteen.

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

«Det vi ser i Frankrike og Storbritannia er en reaksjon på at ulikhetene vokser.»

MARKERE SEG: LO-lederen tror venstresiden kan markere seg tydeligere så lenge regjeringen dreier mer mot høyre.

over arbeidsplasser, og det forstyrrer ikke nattesøvnen til LO-lederen heller. Historien er nemlig full av eksempler på folk som har mistet arbeidsoppgaver, men også at nye yrker har kommet til, takket være ny teknologi. – Se på rustbeltet i USA, der store deler av bilindustrien er utkonkurrert. Mange er blitt arbeidsledige. Men det er nettopp fordi de ikke har vært tidlig ute med ny teknologi. Derfor er det så avgjørende viktig at vi satser på etter- og videreutdanning, og får på plass en kompetansereform slik at folk har den kompetansen som skal til i møte med ny teknologi. DET VAR EN DAG på slutten av 70-tallet at Hans-Christian Gabrielsen møtte mannen i sitt liv. Frank Zappa. – Moren min var Elvisfan, mens faren min likte klassisk. Hun hadde kjøpt noe ræl av en LP-plate til meg: Smokey Greatest Hits. Men så var jeg på besøk hos et vennepar av familien, og jeg fant en LP med en fyr med masse hår og skjegg. Apostrophe. Det var kult altså. Fantastisk skive. Siden har det vært de to. Sammen på gutterommet i kjelleren med trommesettet som 12-åring. Sammen i Drammenshallen og Skedsmohallen som 14-, 16- og 21-åring, da Zappa var på Norgesturne. Selv hadde han etter sigende 13 trommer på gutterommet. Han tar fortsatt oppdrag i lokalmiljøet som trommeslager.

50 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

– Du må konse noe jævlig. Og så må du lytte hele tiden. Det er jo nettopp det samspill består av. Du tømmer hjernen for alt annet. Det er en helt fantastisk mentaltrening. Han har to trommestikker av typen Promark 2A på kontoret. Det er ingen gimmick. Gabrielsen bruker dem stadig til å tromme løs på sakspapirene. – Trommene er din skitur? – Ja, det kan du godt si! DET ER EN AV DISSE kalde vinterdagene der man

trenger all den kaffen man kan få. På Stortinget har den ferske flertallsregjeringen stemt ned det såkalte dokument 8-forslaget. – Det betyr at én million arbeidstakere fortsatt må vente på å få pensjon fra første krone, sier Gabrielsen. – Tidligere har vi sammen med Kristelig Folkeparti rettet opp noen av høyresidens skadevirkninger. Vi klarte å få pappapermen på plass og stramma inn for utleieselskaper. Nå er de i regjering. Det blir tøffere tider og skarpere høyredreining. – Men det gir også en mulighet for venstresiden å markere seg? – Ja, det blir tydeligere skillelinjer i norsk politikk. Selv har han hatt tillitsverv i Arbeiderpartiet siden midten av 90-tallet. Nå sitter han i sentralstyret og er leder av valgkomiteen. Ny nestleder skal velges, og det er bare å se på Norges-kartet, avisoverskriftene og hasjtaggen #metoo for å skjønne at det er et røft verv. – Bør Ap komme med en ny reform for å vinne valget i 2021, eller kan dere fortsette med det gamle?

Gabrielsen har reist seg opp fra sofaen og myser ned på Fagbladets journalist. – Det gamle?! Jeg synes valgprogrammet fra 2017 var veldig godt. Det er synd at det ikke er satt ut i livet, for der er det mange bra tiltak for arbeidslivet, næringslivet og offentlig sektor. – Men det hjalp dere ikke til å vinne valget? – Nei, det kan du si. Men så er spørsmålet om valget ville blitt vunnet om det hadde vært en reform. Nå er det flere ting som blir viktige fremover. Varm mat i skolen. Tannhelse. Det viktigste er å ta vare på velferden. I 2017 gjorde Arbeiderpartiet sitt dårligste valg i opposisjon siden 1924. I boken «Alle skal ned», skrevet av VG-journalistene Lars Joakim Skarvøy og Marie Melgård, blir avstanden til fagbevegelsen tatt opp som litt av årsaken til at det gikk galt. Men så langt i år har Arbeiderpartiet klatret på målingene og ligger i skrivende stund på samme nivå som sommeren 2017. Gabrielsen sier han stadig snakker med partileder Jonas Gahr Støre. – Dere løper sammen rundt Sognsvann? Gabrielsen humrer med hele magen.

– Ser det ut som at jeg løper rundt Sognsvann? – Hva gjør dere da? Spiser gåselever? – Hohoho. Gåselever!!!! – Omgås dere privat? – Nei, vi snakkes på telefonen og når vi møtes i forskjellige sammenhenger. LO-lederen småløper oppover trappene til tiende etasje av Folkets Hus, for å posere for fotografen på den øverste balkongen. Til å forfekte at han ikke trener, er Gabrielsen bemerkelsesverdig spretten. – Mange føler uro når det gjelder teknologi, digitalisering, handelskriger, globalisering! Vi må gi trygghet. La folk forstå at det er plass til deg! Ordene gir ekko i trappeavsatsen. Han er nesten ikke andpusten. – Hvordan skal dere kommunisere dette? Han har nådd toppen av Folkets Hus da han snur seg mot journalisten. – Jeg er jo i gang nå!

AGENDA: Hans-Christian Gabrielsen pleier nettverket med folka i tenketanken Agenda. F.v. Wegard Harsvik, Kaia Storvik og Trygve Svensson.

– KAST DEN, KAST DEN! Gabrielsen holder den kalde snøen i hendene, klar til å kaste. Røykerne | 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Trommeslager. HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når jeg ikke er på jobben, men ute og treffer medlemmer og tillitsvalgte. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Avisbud. HVEM BØR SKJERPE SEG? Regjeringen. HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Engasjer deg - delta. HVA ER TYPISK NORSK? Frontfagsmodellen og fårikål.

på balkongen øverst i Folkets Hus hviner. Gabrielsen bommer med vilje. Foran oss er Youngstorget. – Jeg har holdt ganske mange 1. mai-taler gjennom åra, men her er det spesielt altså. Han puster inn den sure vintervinden. Hans-Christian Gabrielsen har blitt LO-leder i en periode der fagbevegelsen synker i oppslutning. I 2017 var 49 prosent av arbeidsstokken fagorganisert. Det er åtte prosentpoeng mindre enn fra midten av 90-tallet, men omtrent på samme nivå som på 70-tallet. Gabrielsen har sagt i tidligere intervjuer at han ikke er spesielt bekymret. Heller ikke den populistiske vinden som blåser over vesten, gir hjerteklapp på Youngstorget. Gule vester, Brexit og Trumps USA føles langt fra Folkets Hus. – Det vi ser i Frankrike og Storbritannia er en reaksjon på at ulikhetene vokser. Arbeidsfolk må hele tiden ta børa, enten det er skatter, avgifter eller hva det er for noe. De opplever at de ikke blir lytta til. Derfor er det viktig at arbeiderbevegelsen er vanlige folks stemme. – Kan vi få gule vester i Norge? – Nei, vi er ikke der altså. Vi har fortsatt en

«Vi må være vanlige folks stemme.»

52 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

høy grad av tillit i samfunnet. Til LO, fagbevegelsen, politikere og institusjoner. Den må vi ta vare på. Og det er derfor vi er bekymret for regjeringens økonomiske politikk, som skaper større ulikheter i Norge. Mange føler at de blir tapere. Vi må få en regjering som gir en annen retning for landet vårt. Vi er tilbake i åttende etasje. Det har kommet et nytt fruktfat på bordet, med ferske druer og vestlandslefser. – Alt dette pratet om fellesskap, gir det gjenklang i 2019? Gabrielsen sperrer opp øynene, som om han er overrasket over spørsmålet. – Det opplever jeg absolutt. Hvis du snakker med vanlige medlemmer om hva de er opptatt av, så handler det om disse tingene. Trygghet for familien vår. Å ikke være bekymret for om man har råd til SFO eller om fritidstilbudet er for dyrt. Og ikke minst at folk kan gå på arbeid og føle trygghet. Noen skyvedører går opp. Noen dokumenter bytter hender. Uttalelsene om dagens hendelser i Stortinget har nådd pressen. Noen er ikke helt fornøyd med sitatsjekken. – Det er blitt litt mildere ute, konstaterer LO-lederen. Og snart går bussen til Slemmestad. n

ANNONSE SYNLIGE TEGN Venene er de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet ved hjelp av veneklaffer. Hvis funksjonen i disse klaffene blir dårligere, vil blodet kunne hope seg opp i venen.

Tunge og trette bein?

Venolet er et produkt med naturlige virkestoffer som kan bidra til å lindre tunge og trette bein man ofte merker etter lange arbeidsdager eller gåturer.

år vi har problemer med tunge og trette bein, er problemet ofte forårsaket av at vi har svake vener. Venene er de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet ved hjelp av veneklaffer. Hvis funksjonen i klaffene blir dårlig, kan blodet i venen hope seg opp. Da kan det sive væske ut av venen, slik at det oppstår hevelse i vevet. Hvis venene er dårlige kan vi oppleve trette og tunge bein, samt andre tegn, som hevelser og hudforandringer, som kan være kosmetisk sjenerende for mange. Får vi ikke gjort noe med problemet når vi oppdager det, kan tilstanden ofte forverres. Hvem får problemer? Kvinner har oftere problemer med venene enn menn, men alle kan oppleve å få denne typen

problemer med beina. Hvis foreldrene dine har vært plaget med dette, vil det være en økt risiko for at du vil oppleve det samme. Overvektige, gravide, inaktive personer samt røykere og eldre, har økt risiko for å få slike problemer. Mange har heldigvis funnet hjelp i utvalgte plantestoffer i et naturmiddel som kan redusere følelsen av trette og tunge bein. Hva kan du gjøre? Venolet har kun naturlige virkestoffer som har en positiv innvirkning på venefunksjonen i beina. De naturlige stoffene fra furubark, rød vinrankeblad og kjerner, samt vitamin C brukes for vanlige plager som tunge og trette bein, tydelige vener og lette hevelser. 

Prøv Venolet til halv pris Venolet kan prøves på leveringsservice til halv pris. Nå kun kr 169,- for 2 måneders forbruk.

SMS: VENOLET 15 til 2210

WEB: wellvita.no

Ingen bindingstid. Betal etter at varen er mottatt.

TEGN PÅ PROBLEMER MED VENENE

1. Tunge bein

3. Tydelige vener

Følelsen av tunge bein er et tretthetstegn som vi kan merke f.eks, når vi går i trapper eller skal bære tungt. Tunge bein forekommer oftere blant eldre.

Tydelige vener rammer 50 % kvinner (og en del menn). Vanligst på legger, lår og ankler. Gener, graviditet, stillesittende arbeid og overvekt angis som disponerende faktorer.

2. Trette bein

4. Lette hevelser

Trette bein kan vi få når vi har brukt beina mye eller har stått lenge. Du kjenner det kanskje fra en lang arbeidsdag, gåturer eller en shoppingtur.

Årsaker til lette hevelser i beina kan være mange. Det forekommer oftere jo eldre vi blir, men kan også skyldes stillesittende arbeid, varme eller overvekt.

Hva inneholder

VENOLET? Rød vinranke Rød vinranke-ekstrakt fra blad, bær og kjerner som kan bidra til en god blodgjennomstrømning i beina og kan redusere følelsen av trette og tunge bein. Rød vinranke-ekstrakt kan bidra til en normal funksjon av venesystemet, blodkar og kretsløpet. Det er faktorer som innvirker på opplevelsen av å ha trette og tunge bein. Vitamin C Venolet er også tilsatt vitamin C, som bidrar til normal dannelse av kollagen. Kollagen har betydning for normalt fungerende blodkar.

BESTILL HER: RING: 37 08 13 00

Engenes 15 4865 Åmli

Furubark Furubarkekstrakt inneholder antioksidantene proanthocyanidiner, som er gjenstand for forskning innen området.

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / GÅRDSBARNEHAGE

DYREKOS: Samvær med dyr fremmer barnas evne til empati viser flere forskningsrapporter. I Griseknoen gårdsbarnehage har alle barn fjøsvakt etter tur. I tillegg kan de gå i fjøset for kosens skyld så ofte de har lyst. Her femåringene Rikke og Anne Sofie. 54 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

Barn+dyr = bedre helse

Å gnure nesa ned i en myk pels gjør godt for både kropp og sjel. Barna som steller dyra i Griseknoen barnehage, lærer samtidig hvor maten kommer fra. TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / GÅRDSBARNEHAGE

1 Ingen av barna i Griseknoen barnehage tror at fisken kommer ferdig i firkanter med strøkavring på. I midten gründer og eier av Griseknoen barnehage Ole Kenneth Bolle. 2 Julie Fagerheim er lærling i Griseknoen barnehage. Om en uke skal hun ta den praktiske delen av fagprøven og gjøre det samme som i dag: Sløye en torsk sammen med barna. 3 Wilmer har fått hjelp til å ta øyet ut av torskehodet og synes det er deilig å kjenne på det glatte øyeeplet. 4 – Hva hvis babyene får vondt når vi tar på dem, undrer Amandus når torskerogna sendes rundt bordet.

56 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

– HUSKER DERE HVA SLAGS FISK dette er? spør Julie Fagerheim. Og hun får svar. Høylytt og kontant. Ingen av de sju barna rundt bordet er i tvil om at det er en torsk som ligger foran dem. De kjenner den på skjegget.

på dem? undrer en femåring. – Jeg liker rogn veldig godt, sier en annen mens barnehagekompisen ved siden av rynker på nesa: – Jeg liker ikke torsk!

JULIE FAGERHEIM ER LÆRLING i Griseknoen barnehage. Bevæpnet med solide hansker og en stor kniv er hun klar for å ta hull på dagens spenningsmoment: Hva har fisken i magen? Hun spretter opp buken, og ut velter rogn, lever, hjerte, tarmer. Barna er godt forberedt: – Hvor er det vi ikke skal røre? undrer ett av barna – og får svar: – Galleblæra – den er her, sier Julie og henter fram en slimete mørk klump fra torskebuken og sender den rundt bordet.

GRISEKNOEN BARNEHAGE ble startet av Ole

SÅ PLUKKES DEN ENE etter den andre av innvollene ut og sendes rundt bordet. – Her er rogna – det er alle babyene, sier Julie. – Hva hvis babyene får vondt når vi klemmer

Kenneth Bolle da han for elleve år siden la ned driften på odelsgården der han er femte generasjon. I stedet ble hus og fjøs fylt av barn. Småbarnsforeldre i Leknes kommune står i lange køer for å få plass til sine håpefulle akkurat her.

BARNA HAR FJØSVAKT ETTER TUR, og de ansatte ser at ansvar og samvær med dyr har mange positive effekter. Barna kjenner dyra og fjøset, men før de går inn der, har de alltid en samling og snakker om dagens gjøremål. Viltre barn vil gjerne hoppe i høyet, men lærer at de må starte med å spa møkk ut av bingen, forteller barnehagelærer Ingrid Angelsen. Hun har ansvaret for dagens arbeidsøkt i fjøset. – Vi forklarer at vi er som mamma eller pappa til dyrene, og at hvis dyra skal ha det bra, må vi ta

«Her er rogna – det er alle babyene.» JULIE FAGERHEIM, LÆRLING

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / GÅRDSBARNEHAGE

vare på dem. Først må vi ta bort bæsjen og gi dem mat, og så kan vi leke. Styrer Christin Einarsen fortsetter: – Når de er sammen med dyra, lærer barna å regulere følelser og tempo i kroppen. De erfarer hvor viktig det er å være snill. I tillegg er det selvsagt mye trøst i å ha en kanin på fanget om man er trist og lei. Barna kan gå i fjøset når de vil. DE POSITIVE EFFEKTENE av å være tett på dyra

bekreftes også fra forskerhold. Bjarne Olai Braastad, professor i etologi (dyrs atferd) ved NMBU, sier at de positive effektene av samvær mellom barn og dyr er godt dokumentert i mange forskjellige studier. – Barn som har kontakt med hund og katt er bedre på å tolke kroppsspråk inkludert mimikk og øyebevegelser. Slik blir de også mer bevisst på slike signaler hos mennesker. – Når de lærer å ta hensyn til katten, har dette direkte overføringsverdi til mennesker.

58 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

1 – Når de er sammen med dyra, lærer barna å regulere sine egne følelser, sier barnehagelærer Ingrid Angelsen. Barna lærer fort at renhold og stell må komme før lek og moro i fjøset. 2 – Det lukter sommer, sier ett av barna når fisken sløyes. Alle er ikke like enige: – Det lukter vondt!

Barna blir mer empatiske, sier professoren. Han peker også på den helsebringende fysiske effekten av å gnure nesa ned i en dyrepels: – Samvær med dyr trimmer immunforsvaret så barna blir mer motstandsdyktige mot allergener. Tidligere trodde at man at barn utviklet allergi ved å ha nærkontakt med dyr. Forskningen viser altså at det kan være motsatt. I GRISEKNOEN ER BARNA I FULL SVING med dagens fjøsøkt. De har hentet feiekost og møkkaskraper og klatret opp i bingen der geitene Pepsi, Maxi og Lykke spretter rundt. En femåring har tatt jobben med å trekke den lange vannslangen inn til bingen så geiter og lam kan få nytt friskt vann i dunken. Så er det mat. I rommet inntil fjøset napper barna dotter ut av høyballen og stapper det opp i krybba. Med ren binge, friskt vann og mat i krybba kan roen senke seg hos både dyr og barn. *

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

De som mener det er en god idé å legge renovasjonen ut på anbud igjen, må være drevet av blind ideologi.

FOTO: SV

Renovasjonen i Oslo må beholdes i kommunal regi

SUNNIVA HOLMÅS EIDSVOLL leder Oslo SV

nger har over tid systematisk og bevisst latt sine ansatte begå grove og gjentatte brudd på sentrale bestemmelser i arbeidsmiljøloven som skal ivareta hensynet til de ansattes liv og helse. Det skrev dommerfullmektig Håvard Andreassen i dommen i Follo tingrett i fjor høst. Der ble det konkludert med ett år og tre måneder ubetinget fengsel til Veireno-sjefen, Jonny Enger. Bakgrunnen? Han hadde latt sine arbeidere jobbe ulovlig mye overtid i forbindelse med søppelkaoset i Vestfold og Oslo i årene 2015, 2016 og 2017.

DOMMEN VAR HISTORISK streng for brudd på arbeidsmiljøloven. Vinteren 2016 og 2017 gikk Oslo gjennom en ekstremt krevende situasjon. Avfallet flommet praktisk talt over i bakgårder, gater og søppelrom. På tross av at Enger gikk konkurs med i Veireno i 2017, tok han ut et utbytte fra konsernet sitt på 8,7 millioner kroner i tillegg til 1,8 millioner i lønn. Dette var bakteppet for debatten i Oslo bystyre 30. januar. Da fikk vi endelig, etter åtte måneder, behandlet rapportene fra Deloitte og Kommunerevisjonen. De har sett på alt som gikk 60 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

galt da Veireno fikk monopol på avfallsinnhentingen i Oslo. DE SOM I DAG ønsker å igjen legge

renovasjonen i Oslo ut på anbud, må være drevet av blind ideologi. Etter alt vi har lært av denne saken, er dette uaktuelt for Oslo SV. For det var ikke bare litt som gikk galt. Det var veldig mye. Det ble blant annet tidlig besluttet at det skulle være samtidig oppstart på nye kontrakter overalt i byen og at én leverandør kunne vinne alle områder. Det gjorde oss ekstremt sårbare med tanke på hvor kritisk avfallsinnhentingen er for samfunnet. Var ikke disse premissene lagt, kunne situasjonen sett betydelig annerledes ut. Gitt disse premissene var Veirenos manglende økonomiske forutsetninger for oppdraget mest sannsynlig den viktigste årsaken til at Oslo kommune ikke lyktes med anskaffelsen. Det konkluderer Kommunerevisjonen med i sin rapport.

HVA BETYR EGENTLIG «Veirenos manglende økonomiske forutsetninger»? Da må vi se på tilbudet selskapet ga. Veirenos pristilbud på 419.6 millioner kroner var hele 82,4 millioner lavere enn nest laveste tilbud og

FOTO: ILLUSTR ASJONSFOTO: WERNER JUVIK

For det var ikke bare litt som gikk galt. Det var veldig mye. 128,6 millioner lavere enn det neste i rekken. Evalueringer som er blitt gjort, viser at pristilbudet burde vært gått gjennom grundigere. Det burde også ha blitt vurdert hva det ville ha å si for Veirenos økonomi hvis noe gikk galt. Den måten selskapet planla å drive avfallsinnhentingen på, var rett og slett ikke bære-

kraftig gitt selskapets økonomiske forutsetninger for oppdraget. En kapasitetsøkning på fem renovatører ville ha ført til at selskapet gikk med underskudd. Veireno beregnet å drive med 89 renovatører og 44 biler på oppdraget. Tidligere gjorde de samme arbeid med rundt 120 renovatører og 63 biler. Det viser Kommunerevisjonens beregninger. Som vi vet, endte det med at Veireno gikk konkurs. DE SOM MENER det er en god idé å legge

renovasjonen vår ut på anbud igjen, må være drevet av blind ideologi. En sentral utfordring med konkurranseutsettin-

gen av samfunnskritiske tjenester som dette er at det krever et stort byråkrati å sørge for at anskaffelsen går bra. I tillegg går ønsket om lavest mulig pris alt for ofte på bekostning av kvalitet og arbeidsvilkår. Dette er det ikke bare Oslo som har erfart. Etter at RenoNorden gikk konkurs, er det nå 87 kommuner i Norge som dropper privatisering og kjører søpla selv. Jeg er imponert over hvordan Oslo kommune tok renovasjonen tilbake i egenregi over natta. La oss anerkjenne jobben de ansatte i Renovasjonsetaten i Oslo i dag gjør og heller diskutere hvordan den kommunale renovasjonen kan bli bedre. Nye anbud må være uaktuelt. | 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

Debatt

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet. Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

EUROPA

EØS og regjeringen

I Fagbladet 1/2019 kritiserer Mette Nord med rette blant annet NHO-bedrifter for å bruke EØSavtalen mot arbeidere. Det gjelder for eksempel i verftssaken om kost og losji for arbeidsinnvandrere og saken mot Aleris. Men det Nord tydeligvis er mest bekymret over, er at motstanden mot EØS er voksende i fagbevegelsen. Trondheimskonferansen har i flere år hatt uttalelser for utmelding og flere fagforbund, som Transportarbeiderforbundet, krever oppsigelse av avtalen. Og nå sist har Fellesforbundet sin største avdeling konkludert med det samme: EØS truer norsk arbeidsliv. Selv om regjeringen gjør situasjo62 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

nen verre, er det nettopp EØS som gjør det så vanskelig å stå i mot. Krav om anbud på alle nivåer, nå sist med EU-direktivet som presser igjennom konkurranseutsetting av persontogtrafikken, er som hånd i hanske for hva høyresiden ønsker. Uten EØS hengende over oss, hadde fagbevegelsen hatt større armslag. Når Mette Nord skriver at EØS er viktig for tilgang til EU-markedet, er det en sannhet med modifikasjoner. Vi er med i Verdens Handelsorganisasjon, WTO. Man kan si mye om negative konsekvenser av

frihandel, men WTO forbyr medlemslandene diskriminerende handelshindringer. Derfor ville EU-land kunne bli stilt til rette for eventuelle straffetiltak hvis Norge sa opp avtalen. Dessuten vil Norge ifølge avtaleteksten kunne gå tilbake til handelsavtalen vi tidligere hadde med EU. Da hadde vi i så fall fått en ekte handelsavtale og ikke dagens hemsko for arbeiderbevegelsen! Det burde ikke være Fagforbundets leder sin oppgave å forsvare en nyliberal avtale. Thorleif Berthelsen, medlem, Fagforbundet

«Uten EØS hengende over oss, hadde fagbevegelsen hatt større armslag.»

HELSE

Som helsesekretær er du utdanna sekretær tilpassa helsevesenet. Ofte er det helsesekretæren som møter pasienten først, for eksempel på et legekontor eller et sykehus. Helsesekretæren hjelper dermed til med å vurdere medisinsk hjelp til pasienten. Vanlige arbeidsoppgaver for en helsesekretær er laboratoriearbeid, kontorarbeid og å yte service overfor pasientene. Helsesekretærer har autorisasjon som helsepersonell. Personer uten autorisasjon, som for eksempel medisinske sekretærer, kan ikke bruke tittelen helsesekretær. I jobben samarbeider du tett med leger, sykepleiere og andre helsefagarbeidere. Du bør like å møte nye mennesker og være nøyaktig. Helsesekretærer arbeider i tett samarbeid med andre fagpersoner og bør derfor kunne samarbeide godt med andre. Du bør også ha interesse for medisinske spørsmål. Du kan ta videreutdanning på universitet og høgskoler. Det

COLOURBOX.COM

Bruk helsesekretærene

er også mulig å ta videreutdanning i helseadministrasjon på fagskole. Som helsesekretær kan du utdanne deg videre for å øke kompetansen i for eksempel helsejuss, IKT, logistikk og andre områder. Utdanningsløpet er tre år og består av Vg1 Helseog oppvekstfag, Vg2 Helseservicefag og Vg3 Helsesekretær. På mange sykehus blir sykepleiere satt til å gjøre sekretæroppgaver. Tilbakemelding fra legene har vært at det ligger et stort potensial i å få mer ut av legeressursene med bedre tilrettelegging. På mange sykehus

Jeg blir glad Jeg blir glad, å stå opp hver morgen og kjenne at jeg er frisk og opplagt. Jeg blir glad, å stå på en fjelltopp og se utover vår flotte natur. Jeg blir glad, å møte skogens store Konge stoppe, så jeg får se hans prektige krone. Jeg blir glad, når vesle rådyrmor kommer fram for å vise sine tre små barn. Jeg blir glad, når jeg ser det grønne graset vokse og blir til mat til dem som står på bås. Jeg blir glad, når hesten vrinsker og vil i arbeid. Jeg blir glad, når jeg hører grågåsas sang på trekket mot Svalbard.

blir det kutta for mange sekretærstillinger da det ble innført talegjenkjenning. Sekretæroppgavene handler om mye mer enn skriving. Mangel på støttefunksjoner vil igjen gå utover sikkerheten. Dette vil igjen si at med helsesekretæren får man en god kvalitetssikring. Så bruk helsesekretærene for det de er verdt, og for all del sykepleierne for det de er verdt, og utvid stillingsbrøkene for de som ønsker det. Her er stor mangel på begge yrkesgruppene. Johanne Elin Liavåg, helsesekretær

DIKT

Jeg blir glad, når jeg ser på gråtrostparet som bygger sitt hus på et døgn. Jeg blir glad, over å møte pensjonisten som sier jeg skal legge om min livsstil, han hadde lagt på seg 15 kg. Jeg blir glad, over å møte den gamle damen jeg møtte som også i år skulle gi gave til Frelsesarmeen. Jeg blir glad, over de gamle over 90 som satt på sykeheimen, du må komme og besøke oss mer. Jeg blir glad, over å møte mennesker som vil dele en stund med meg. Jeg blir glad.

Kåre Hallager, Grong

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 63

FOTO: BIRGIT DANNEBERG

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

PALESTINA

Palestinerne og fagbevegelsen

JEG ER KRITISK til fagbevegelsens palestinalinje med Palestina-partnere og –ambassadører, samt arbeid for å påvirke norsk politikk. Folk på venstresiden har tidligere sett på Sovjetunionen, Kina og Kambodsja som såkalte idealstater. Det er med de vurderingene jeg ser på en del venstreradikale utspill. Nå er det Hamas, Hizbollah som man kan lære av. Og Gaza er blitt et sted for folkemord. FN-personer i UNHCR snakker om apartheid. Og noen vil ha vekk staten Israel. For noen år tilbake var PLO i krig i Libanon. Ca. 150.000 drepte. De fleste sivile. Israels okkupasjon har til dels store negative konsekvenser, men Israel er etter min mening ingen apartheidstat. Det finnes ikke noe folkemord i Gaza. Hamas og 64 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

Hizbollah med Iran er en uakseptabel løsning i de palestinske områdene. Og det kan også PLO være om de ikke avslutter volden og roer ned befolkningen. Okkupasjonen har historiske årsaker med væpnede konflikter og angrep mot Israel. PLO har tatt avstand fra vold, men utøver det likevel. De har anerkjent Israel, men ikke forandret sitt charter. De godkjenner ikke en jødisk stat. Det Israel de snakker om, er en abstraksjon, en mulig arabisk stat fordi de krever tilbakevending av flyktninger. Det betyr mulig bråk, vold og terror i flere tiår fremover. Edward Said peker i boken The Morning After på at PLO fikk fredstilbud fra USA på 1970-tallet, og at det vært et katastrofalt

enestyre med sosial oppløsning og vanstyre i PLO. I denne situasjonen bør fagbevegelsen ta et skritt tilbake. Skal man engasjere seg, må det kun være ting som sikrer at et jødisk Israel som vi kjenner det, kan eksistere innen trygge grenser. Fagbevegelsen bør holde seg borte fra alt som kan smake av oppildning til væpnet kamp og borgerkrig. Det er ikke de venstreløsningene som gjelder nå. Nå er det fred og sameksistens som teller, med et Israel som kan gi håp til arbeidende palestinere. Det er bare fred og fredsutsikter som kan gi israelere vilje til å hjelpe en palestinsk stat frem. Arne Jensen, medlem Fagforbundet Søndre Land

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Jana Myhren (54) JOBB: Sosionom i Frelsesarmeen i Oslo.

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet? Etter at jeg var ferdig med studiene på Lillehammer, ønsket jeg å ha ta en mer aktiv rolle i mitt eget arbeidsliv.

Tre av fire medlemmer i LO vil bytte ut dagens regjering.

Hva forventer du av Fagforbundet? Jeg forventer at Fagforbundet kan hjelpe meg med å forsvare mine rettigheter i arbeidslivet hvis jeg trenger det en dag.

72 S

Finland har testet ut borgerlønn i to år. Det fikk ikke flere ut i jobb. Nå avsluttes forsøket.

367.215

medlemmer i Fagforbundet i begynnelsen av mars. Det er 6270 flere enn på samme tid i fjor.

Når arbeidsdagen i hjemmetjenesten er over, er det hest for alle penga for Ingunn Bekkelund Øveraasen.

FOTO: ANITA ARNTZEN

FOTO: PRIVAT

82 S

| 2016 | 2019| 04 | 3 | FAGBLADET ~ 65

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Vi kaller dette en spade Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg. Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

66 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET

26/3

Verdighetskonferansen, Kreativ Omsorg 2019, Oslo.

Kurs i midlertidige ansettelser, Fagforbundet Oslo.

27/3

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Tillitsvalgtopplæring for Fagforbundet og FO – Stendi og Heimta, Fagforbundet Akershus.

28/3

Portørsamling, Fagforbundet Oslo.

29/3

Kurs i ferieloven, Fagforbundet Oslo.

Fagdag for kirke- og gravferdsansatte, Storefjell Hotell.

1/4

Bibliotekskonferansen 2019, Stjørdal.

Fagbrev på jobb – en ny vei til fag- og svennebrev for voksne, Asker.

2/4

3/4

Arbeidsmiljøkonferansen, Molde.

Fagdag for kontor og administrasjon – Ergonomi, Trøndelag.

4/4

5/4

Nordisk renovasjonskonferanse 2019, Oslo.

Frøydis (88) vet hvorfor hele stillinger er viktig Jeg møtte Frøydis Pedersen da jeg nylig besøkte Hommelvik bo- og omsorgssenter i Malvik kommune. Hun fortalte at hun var en av de første som tok hjelpepleierutdanning på 1960-tallet. Jeg spurte henne hva hun syns om at det har blitt flere heltidsstillinger i Malvik, etter at kommunen har satset på en heltidskultur. Hun var klar i sin tale: «Det er viktig med en stabil og god inntekt», sa Frøydis. Selv vokste hun opp med en far som jobba på sjøen. Da måtte mora jobbe seint og tidlig for å forsørge Frøydis og søskne ne. Tidlig forstod hun at det er viktig å ha en jobb som sørger for at man kan ta vare på familien. I dag jobber to av tre i kommu nene deltid, de fleste er kvinner i omsorgsyrker. Nesten fire av fem stillinger som helsefagarbeider lyses ut i deltid. Har du 23,35

prosents stilling, som er vanlig, får du utbetalt litt over 7000 kroner i måneden. Mange må ta ekstra vakter og håpe at sjefen ringer, for å få endene til å møtes. Når deltid er hovedregelen, går det også ut over kvaliteten på tjenestene. De ansatte blir ikke godt nok kjent med beboerne og deres behov, og det blir vanskelig for dem å utvikle seg som fagpersoner. De kan ikke planlegge, for de veit ikke når og hvor de skal jobbe. Møtet med Frøydis gjør meg enda mer sikker på at heltid er en av Fagforbundets viktigste saker. Våre medlemmer må få hele stillinger og stabil inntekt, slik at de kan utvikle seg faglig og gjøre en enda bedre jobb. Aller mest trenger vi en heltidskultur for at Frøydis og andre beboere får den tryggheten og omsorgen de fortjener.

Når deltid er hovedregelen, går det også ut over kvaliteten på tjenestene.

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 67

Ny he t!

Vi har alltid vært med deg her.

Nå

Å ha

til å

For I samarbeid med SpareBank 1. Forsikringen er levert av Fremtind Forsikring (tidligere SpareBank 1 Forsikring)

Les

Nå er vi også med deg her.

Nå kan du sikre deg en av landets aller beste reiseforsikringer. Å ha en god reiseforsikring er ikke bare bra, det er livsviktig. Som medlem i Fagforbundet får du nå mulighet til å kjøpe en av landets beste reiseforsikringer: forbundets egen reiseforsikring, levert av Fremtind Forsikring (tidligere SpareBank 1 Forsikring). Den gjelder hele familien, døgnet rundt, i hele verden.

Les mer og bestill på fagforbundet.no/reiseforsikring.

MELLOM OSS / PARTIBAROMETER I LO

45,9 (44)

Tre av fire vil bytte regjering Regjeringens fire partier får sjokk-oppslutning og stryk hos åtte av ti medlemmer i LO, viser en fersk meningsmåling.

TEKST: HELGE R ØNNING BIRKELUND GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN

et er Opinion som har utført målingen på vegne av LO. Den viser at stadig flere mener samfunnsutviklingen går i feil retning. Hele tre av fire LO-medlemmer – 75 prosent – vil bytte ut dagens regjering. Sju av ti av de spurte mener samfunnsutviklingen går i feil retning, mens 19 prosent mener den går i riktig retning. LO-SJEFEN: – OPPLØFTENDE

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen synes dette er gledelige tall. – For det første viser disse tallene at det ikke akkurat har blitt noen hallelujastemning rundt regjeringen. I hvert fall ikke blant LOs medlemmer. Tvert imot ser vi at medlemmene våre har blitt stadig mer skeptiske. Det tror jeg skyldes at vi har en regjering som øker de økonomiske forskjellene i Norge, og som ikke slår hardt nok ned på sosial dumping i arbeidslivet, sier Gabrielsen. Han mener at LOs medlemmer vet godt at arbeidslivet i Norge stort sett er bra, og at ingen trenger å fortelle dem det. – Men de vet like godt at ikke alt er på stell, og at det på noen områder går feil vei. Og det er en regjering som tok uhyre lett på å gjøre kvinners rettigheter til et forhandlingskort. 70 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

10,4 (6,9)

Det tror jeg norske kvinner og menn har lagt merke til. STØRE: ARBEIDSLIVSPOLITIKK ER ÅRSAKEN

Ap-leder Jonas Gahr Støre syns målingen er oppløftende både fordi det er et klart flertall for å bytte ut regjeringen og fordi Ap øker oppslutningen sin blant LO-medlemmer. Ved valget i 2017 hadde Arbeiderpartiet en oppslutning på 38 prosent av LOs medlemmer. Nå har dette steget til 46. – En oppslutning midt på 40-tallet peker i riktig retning, mener han. Han tror arbeidslivspolitikk er en viktig årsak til den gode oppslutningen og mener Arbeiderpartiet har et sterkt program på dette området. – Vi har fokus på innleie, utryggheten i arbeidslivet og fokuserer på hva vi kan gjøre for å endre det gjennom norsk politikk. Det vinner vi gehør for i fagbevegelsen, sier Støre. Kirsti Bergstø, nestleder i SV, mener at det sender et veldig sterkt signal når under 20 prosent av LOs medlemmer vil gi regjeringen fornyet tillit. – Politikken som regjeringen fører, gir økte forskjeller og merkes i hverdagen. Med kutt i velferd, angrep på arbeidsmiljøloven, sentralisering og en økonomisk politikk som gjør at ressurser og makt havner på feil hender, mener hun.

Arbeiderpartiet

– PEKER I RIKTIG RETNING:

Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet.

PARTIBAROMETER BLANT LO-MEDLEMMER (TALLENE FOR OKTOBER 2018 I PARENTES): Utvalget i undersøkelsen er på 500 yrkesaktive LO-medlemmer, som er spurt i form av telefonintervjuer mellom 4.–12. februar. Feilmarginen er på fra 4,5 til 2 prosent. Hele 18 av LOs 26 forbund er med i målingen, deriblant de ni største forbundene.

13,5 (8,4)

12,1 (15,5)

6,6

5,8

(7,4)

(9,2)

(1,8)

Senterpartiet

Høyre

Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti

1 (2,5)

Venstre

HØYRE: – IKKE OVERRASKENDE

Heidi Nordby Lunde, Høyres arbeidslivspolitiske talsperson, er ikke overrasket over resultatet av undersøkelsen. – I stedet for å fokusere på det konstruktive arbeidslivssamarbeidet mellom partene i arbeidslivet, har LO et uttalt mål om å bytte regjering. Da kan det ikke komme som noen overraskelse at de ikke tiltrekker seg høyrefolk, sier hun i en kommentar. Nordby Lunde forteller at det i Høyres eget arbeidslivsnettverk er frustrasjon over den tette

IKKE OVERRASKET: Heidi

Nordby Lunde, arbeidslivspolitisk talsperson i Høyre.

6,6

1,6

(1,8)

(1,6)

Miljøpartiet De Grønne

FOTO: SCANPIX

0,9

Rødt

Andre

sammenkoblingen mellom deler av fagbevegelsen og partier. – Vi kan ikke tvinge folk inn i organisasjoner som de mener motarbeider deres interesser. Jeg føler vi har et godt samarbeid med svært mange fagorganisasjoner, med jevnlige møter og innspill. Men når LO kjører i tospann med Ap på at regjeringens politikk fører til en brutalisering av arbeidslivet, virker det fremmedgjørende på både høyrevelgere og det store flertallet som hovedsakelig opplever norsk arbeidsliv som trygt, godt og anstendig. * | 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / BORGERLØNN I FINLAND

Ikke flere i arbeid etter finsk forsøk

At deltakerne fikk bedre helse og større tro på framtida, hjalp ikke. Nå er forsøket med borgerlønn i Finland over. TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

to år har 2000 finner fått 560 euro, på egne muligheter til å påvirke. Den endelige cirka 5500 kroner, inn på konto hver rapporten etter forsøket kommer først om et år. måned i forsøket med å teste ut borgerSEKSTIMERSDAGEN ET BEDRE ALTERNATIV lønn. Borgerlønna har ikke blitt påvirket Leder i Fagforbundet, Mette Nord, mener seksav om de har skaffet seg jobb. I novemtimersdagen kan være et alternativ til borgerlønn ber fikk deltakerne brev om at det to år og tror det vil senke terskelen lange forsøket er over. Det vil for å få arbeidsløse ikke videreføres. i arbeid. Forskere har fulgt forsøket – Jeg er ikke overrasket. tett, og nå er de første Borgerlønn betyr hele folket på resultatene klare: De viser at kontantstøtte. Dette bryter sysselsettingen ikke økte med arbeidslinja. Arbeid har blant deltakerne det første METTE NORD, LEDER I FAGFORBUNDET mange viktige sider som bidrar forsøksåret. Samtidig viser de til at folk kan forsørge seg selv. foreløpige resultatene at De bidrar i samfunnet, har et sosialt nettverk og deltagerne har bedre helse enn de som fikk en kan realisere evnene sine, sier Nord. minimums arbeidsledighetstrygd. Bakgrunnen for at Finland ønsket å prøve dette FOR KORT TID ut, var den høye arbeidsledigheten som landet En av arkitektene bak borgerlønnsforsøket, sliter med. professor Olli Kangas, direktør for sosiale INGEN FORSKJELL relasjoner i Kela, sier til svensk YLE to år er for Sammenlignet med testpersonene i kontrollgruplite for å kunne dra noen gode konklusjoner av et pen, som fikk en minimums arbeidsledighetsså omfattende eksperiment. Han ønsker seg mer trygd, har personene som fikk borgerlønn hverken tid og penger for å få et mer pålitelig resultat. gjort det dårligere eller bedre på det åpne I løpet av bare to år vil ikke deltakerne våge å fatte arbeidsmarkedet. Dette skriver Kela (tilsvarende store beslutninger som de kanskje ville gjort hvis norske Nav) på sine hjemmesider. forsøket varte i fire år. Men undersøkelsen viser også at de som fikk Han er fornøyd med at de fikk forsøke borgerborgerlønn opplevde mindre stress og konsentralønnsprosjektet og spesielt over at deltakelsen for sjons- og helseproblemer enn dem i kontrollgrupde som ble plukket ut var obligatorisk. * pen. De hadde også en større tro på framtiden og 72 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

«Borgerlønn betyr hele folket på kontantstøtte.»

AVSLUTTET: Finlands

to år lange forsøk med borgerlønn blir ikke videreført. Bildet er fra gamlebyen i Helsinki.

BORGERLØNN • Borgerlønn er en garantert inntekt til alle medlemmer av et politisk fellesskap, for eksempel alle borgere i et land. • I de aller fleste tilfeller regnes borgerlønn, i motsetning til andre velferdsytelser, som betingelsesløs og ikke gjenstand for behovsprøving. • En rekke eksperimenter med borgerlønn-inspirerte tiltak har blitt satt i gang i begrenset skala.

KILDE: SNL

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 73

FOTO: COLOURBOX

FOTO: JOSHUA NESS/UNSPL ASH

MELLOM OSS / AKTUELT

Vil du møte din meningsmotstander? Prosjektet «Hele Norge snakker» vil få i gang konstruktive samtaler mellom vanlige mennesker som er uenige med hverandre. TEKST: HANNA SKOTHEIM

Bør det innføres kortere arbeidsdag i Norge? Meningene er mange og uenigheten stor. Noen mener det vil øke kostnadene ved at man trenger flere ansatte, mens andre mener det er bra fordi det vil redusere sykefraværet. Hva mener du? Det kan du få muligheten til å si noe om når Fagbladet i samarbeid med NRK, Morgenbladet og Dagens Næringsliv sparker i gang prosjektet «Hele Norge snakker». 74 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

«Det er bra at folk er uenige, men også positivt at folk som er uenige møtes ansikt til ansikt» HEGE BREEN BAKKEN, ANSVARLIG REDAKTØR I FAGBLADET

Les mer og delta på FAGBLADET.NO

– BRA AT FOLK ER UENIGE

Det var den tyske avisen Zeit Online som var først ute. Målet var å se hva som skjer med den harde tonen i samfunnsdebatten når folk møtes fysisk, i stedet for å hamre løs på tastaturet bak en skjerm. – Det er bra at folk er uenige, men også positivt at folk som er uenige møtes ansikt til ansikt. Det skaper større forståelse og mindre hat, sier Hege Breen Bakken, ansvarlig redaktør i Fagbladet. MANGFOLD

Det var Morgenbladet og Dagens Næringsliv som tok initiativ til prosjektet, men det er mange som ikke leser disse avisene. – Ved å inkludere Fagbladets lesere i prosjektet blir også møtene mellom folk mer mangfoldige. Det er bra og nødvendig for samfunnsdebatten, sier Bakken. Melder du deg, kobles du opp med en person som mener noe annet enn deg. Deretter møtes dere ansikt til ansikt for å snakke. *

NY SERIE PĂ&#x2026; FAGBLADET.NO

Stemmer fra grasrota 16 skribenter fra hvert sitt hjĂ¸rne av norsk arbeidsliv skriver om ting de er opptatt av.

fagbladet.no/grasrot

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Overvåking i beboers hjem ? opp en iPad på

Pårørende har satt

rommet til beboeren på et sykehjem, og den er koblet opp til den pårørende med både lyd og direktesendt film. Den er plassert slik at den filmer hele rommet og ut i fellesarealet siden døren til beboeren må stå åpen. Argumentet til den pårørende er at rommet på sykehjemmet er å betrakte som brukerens private hjem. Er dette lovlig? M. F. SVAR: Denne typen kameraovervåking er underlagt krav om søknadsplikt. I utgangspunktet vil pårørende

ikke få tillatelse til å overvåke et geografisk område som strekker seg ut over privatsfæren. Alle andre beboeres personvern kan bli krenket når døra ut mot fellesarealet står åpen. Reglene for hva som er lovlig/ulovlig er godt kommentert på Datatilsynets nettsider. Dette gjelder også arbeidstakers vern mot overvåking i utførelsen av arbeidsoppgaver. Dette oppleves som krenkende i forhold til arbeidsmiljø lovens § 4-3. Hva kan dere så gjøre? Kommunalsjefen eller avdelingsleder må ta direkte kontakt med pårørende og forklare

I utgangspunktet vil pårørende ikke få tillatelse til å overvåke et geografisk område som strekker seg ut over privatsfæren. 76 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

reglene som gjelder. Reglene for hva som kan betraktes som «brukerens private hjem» må avklares. Urettmessig overvåking av institusjonens ansatte må opphøre. Men samtidig må dere ha forståelse for pårørendes ønske om å ha kontroll på brukerens helse og utvikling, noe som isolert sett kan gi lovlig grunn til kameraovervåking. Her er noen forslag til tiltak: Kameraet settes slik at

det ikke fanger opp andre enn den som bor på rommet. Ansatte får mulighet til å sette kameraet på pause når de kommer og setter det i drift igjen når de går. I alle tilfeller er det arbeidsgiver som må sørge for at de pårørende holder seg innenfor reglene. Ta kontakt med Datatilsynets veilednings tjeneste hvis dette ikke ordner seg på annen måte. Arne Bernhardsen, Gyldendal arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1

Bod og garasje ? som står lagret Er alle tingene

i bod og garasje dekket av innboforsikringen? B. H. SVAR: Alt av innbo og løsøre er dekket av LOfavør Kollektiv hjem, også når det oppbevares bod eller garasje. Det du selvfølgelig må huske på er å holde både bod og garasje låst og sikret. Også om du bor i bolig med felles

garasje, må gjenstander oppbevares i egen bod eller lignende hvor bare du har tilgang og kan låse. Ved tyveri fra garasje og boder i kjeller eller loft er erstatningen begrenset til 75.000 kroner. Løst tilbehør og løse deler til privat motorkjøretøy er dekket med inntil 30.000 kroner, men ikke selve kjøretøyet. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Bilforsikring ? min stå i navnet til forel

Kan forsikringen av bilen

drene mine? Hvis den skal stå i mitt navn, blir det dyrere fordi jeg er ung og ikke har bonus. T. K.

SVAR: Nei, dette kan du ikke gjøre. Når du er eier og hovedbruker, må forsikringen stå i ditt navn. Da sikrer du deg samtidig at det er du som tjener opp bonus for hvert år du kjører skadefritt. Med LOfavør bilforsikring

får du en meget rask bonusopptjening. Bonusen starter på 40 prosent og ved skade er bonustapet på maksimalt 10 prosent. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

25 ÅR

40 ÅR

Fest for jubilantene i Tromsø * Onsdag 28. november holdt Fagforbundet Tromsø jubileumsmarkering for 25- og 40-årsjubilantene. Det ble delt ut merker og blomster. ERIK J. JØRGENSEN

Stor stas i Bodø * Fagforbundet Bodø avd. 131 hadde årsmøte i januar 2019. 47 medlemmer hadde jubileum i forbindelse med at de har vært medlemmer i 25 år. Fem av jubilantene hadde mulighet til å være sammen med oss: Liss Bente Estensen (f.v.), Merete Steen, Brit Unni Waleniussen, Irene Moen og Inger Didriksen. I forbindelse med årsmøtet ble det også utlevert nåler og diplom til Anne Abelsen og Sigmund Mjelle for 40 års medlemskap i LO. ANN-MERE THE L . KRISTENSEN, LEDER I FAGFORBUNDE T BODØ AVD.131

78 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

tips@fagbladet.no

SVENNEPRØVEMEDALJE TIL LÆRLING * Sophie Werenskjold fikk før jul tildelt svenneprøvemedalje ved utdelingen av fag/svennebrev i Oslo Rådhus. Hun arbeider nå ved den Norske Opera & Ballett. Vi gratulerer!

Send oss bilder og en kort tekst

FRA VENSTRE: Sigrid Furu Berg (styremedlem og pensjonistrepresentant), Rita Vestgård (leder), Ada Marie Jensen, Astrid Holte, Karin Andreassen, Kirsten Bergland, Solveig Johansen og Matty Simonsen.

Markering i Harstad * På årsmøtet 24. januar feiret Fagforbundet UNN Harstad sine jubilanter. 40 år i LO-Stat og 25 år i Fagforbundet. Totalt var det 14 jubilanter, seks hadde anledning til å komme. RITA VESTG ÅRD

HENRIE T TE, JE VNAKER

Merkefest i Bø og Sauherad * Årsmøtet ble 25. januar avholdt på Bø Hotell, og nær 100 medlemmer hadde meldt seg på. Det er det siste årsmøtet der foreningens navn er Fagforbundet Bø & Sauherad. Ved neste milepæl blir nytt navn Fagforbundet Midt-Telemark, som følge av kommunesammenslåinga mellom Bø og Sauherad. Vi feiret både 25-årsjubilanter og 40-årsjubilanter og fikk en 40-ÅRSJUBILANTER: grundig og god hilsen Kjell Erikstein og fra regionkontoret Ragnvald Odden. utsendte Morgan Odd Oskarsen var Andersen. ikke tilstede.

OL A VE A GUSTAVSEN

25-ÅRSJUBILANTER: Ragnhild Bergestig, Bent Ødegård, Torill Haugerud, Inger Merethe

Espeseth, Arnhild Storåsen Huset, Aase Andersen, Hilde Bakkåker, Marit Odden Bjørnfeldt, Signe Braarud Flathus, Olaug Lønnestad, Gunn-Berit Mælandsmo Ramsvik, Mette Sandstå Nielsen, Helga Pedersen, Ingeborg Særsland, Eva Verpe og Margit Vestgarden.

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 3

NESTEN MYNDIG

KLAR

HURTIG

HØYDE- HOLDE DRAG HUS

SOSIALE FORHOLD

HAVOMRÅDE

SMAKSKOMPONENT

HØYERE ENN

OMRISS TØMMER

VÆRFENOMEN

GROTID HOLDE UT

OPPFØLGER

I FALL VARMEKILDE

PLANTE METROPOL

TILSKUERPLASS

ROVDYR KULE

KRAFTSALVE

GRÅTENDE

AVISSTOFF

AGITERE

SINKE

FJELLBEITE

FORETAK

ÅRVÅKEN

LEGGE MERKE TIL

NORRØN GUD

LEKER TRØNDERKOMMUNE

GRUNNSTOFF

SPORTY

ELVEMUNNING

TIDSENHET

UBEDT

KONGESYMBOL AVDRAG KOBLE AV

VENTELISTE

SAMMENSURIUM

PÅBUD

FASE

FORTROLIG KOPIERE

FORLEGNINGSSTED

DISPONERER

FUGLEBOLIG

MØBELVIRKE MYLDRE

HYBELUTLEIER KJÆRLIGHETSGUD

BUSKAP

PLAGGDEL

RESTSTOFF

SESONG

BLI STØRRE

PRAKTISK TALT

GIFTELYSTEN KAR EKSTERN

NASJON

TRIST

FOR ØVRIG

MEDISINER

GODTE SEG

HERSEN KERSTOR TITTEL MENGDE

REGNFULL

EKSPRESSFART

SERVICEYRKE

FINSK ØYGRUPPE

HA PÅ FØLELSEN

DEILIG STED

MUSIKKINSTRUMENT

AVKOM

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 4. april! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 10

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET FAGBLADET | 3| |32019 | 2019 | |

S T G A P E F ORM F E R A TOG Å S R E T A K DOV E N R S I K N E P

T I D F O R

KO F F H E R G E N S I K E S E N T A D B U B E

S T B A OR E N R E D A T R U E K S T I S T A K E T A L S R T K HÅ OR E R D E R D S J E S T E N

P R E G T S P A N N S T O

G U L N G E E I N T A T B O E D S R U AM TM T E

T Ø Y L E F A T Ø L T Ø R

V E B S G I L ON E D D B E D I S E T T L E R E R E K AG P U B A L E T E R I NG

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. KARIN SKÅRERHØGDA 2150 Årnes JAN KARLSEN 1352 Kolsås BJØRG ØYE 3723 Skien

PETIT

ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken

hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF

Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun

titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Hanna Skotheim hanna.skotheim@fagbladet.no Telefon 917 84 820

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Ann Kristin Haugen Telefon 900 31 826 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

Et siste pling Det er på tide å mimre tilbake og unne oss et siste pling. For noen uker siden døde Gordon Banks. Han var – inntil sin død – en levende legende. Han sto i mål da Englands fotballhelter vant VM-gull på hjemmebane i 1966. Fire år etter reddet han et hodestøt fra en annen legende, Pelé. Den ble senere kåret til århundrets redning. «Jeg trodde virkelig den skulle gå i mål», sa Pelé til Banks. «Det trodde jeg også», svarte Banks. Den gangen var det orden og struktur både hverdag og helg. Vi hadde én TV-kanal. Mandagen startet med film, på tirsdag var det fjernsynsteater. Onsdag så vi på noe vi kunne le av som vi kalte «komikveld», fredag så vi krim. Og lørdag så vi på tippekampen. For noen av oss var det et av ukas høydepunkter sammen med lørdagsgodtet. Vi satt med store øyne og nøt spillet og heltene, mens fedrene våre satt med kupongene sine og bannet mens scoringene plinget fra TV-en. Det var et strengt regulert og nøkternt liv. Vi ville ha mer, og vi bekymret oss over tilbudene vi syntes vi ikke hadde. Men det var også alt vi hadde å bekymre oss over. For vi var barn med et ubekymret liv. Vi hadde et sted å bo uten å tenke på strøm og husleie, vi fikk mat på bordet uten å tenke på at den skulle handles inn og lages. Til og med toalettpapiret var magisk; det satt på sareptasruller som gjorde at det aldri tok slutt.

Og lørdag med tippekamp og pling var en helt spesiell dag. Slik er det ikke lenger. Nå kan vi se alt vi vil når vi har lyst til se det. Vi ser krim og serier nær sagt døgnet rundt, og dagens fotballhelter flimrer over flatskjermen hver eneste kveld hele uka. Så vi mimrer tilbake og lytter til et siste pling for Gordon Banks, og for en tid som aldri kommer tilbake. Vi har fått mer krim, mer fotball, mer film. Mye mer enn vi klarer å fordøye. Og lørdagen blir ikke det samme når du spiser godteri hele uka. PER FL AKSTAD

FOTO: SCANPIX

Fagbladet

KONTROLLERT OPPLAG 2. HALVÅR 2018: 365.000

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | HEST

Hestekjærlighet Når Ingunn er ferdig på jobb i hjemmetjenesten, fyker hun av gårde til jobb nummer to. Nei, hobby nummer én var det visst.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

et er barfrost i høyden over Mjøsa. Ingunn kommer rett fra dagvakt i hjemme tjenesten. Nå tar hun motbakkene i spenstige, lange steg over jordene, klyver over et gjerde og inn mot utmarka. Her, i skumringen, venter Pan. Etter at Ingunn ble kastet av hesteryggen som barn, ble hun redd for at det skulle gjenta seg og kuttet ridningen. Hun hadde fylt 18 før hun igjen ble aktiv i sadelen. – Hva var det som trigga interessen på nytt? – Jeg var akkurat ferdig på videregående, og de trengte hjelp på min onkels gård her i Gjøvik. Jeg begynte som frivillig og fikk ridetimer som betaling. Da våknet hesteinteressen for fullt igjen. De siste fire årene har Ingunn hatt fjordingen Pan på helfôr. I praksis innebærer det at hun har ansvaret for alt: stell, fôring, skoing, vaksiner. Og ikke minst: Å sørge for at han får daglig trening. – Jeg må hit hver eneste dag enten før eller etter jobb. Skal du trene med en hest, hjelper det ikke å gjøre det bare en gang iblant, du må gjøre

82 ~ FAGBLADET | 3 | 2019 |

+ NAVN: Ingunn Bekkelund Øveraasen ALDER: 25 år STILLING: Helsefagarbeider i hjemmetjenesten BOSTED: Gjøvik FAMILE: Singel HOBBY: Hest

det ordentlig. Det betyr minst en times trening hver dag, i tillegg til stell. I gjennomsnitt bruker jeg kanskje to timer hver dag i stallen. To timer før eller etter en full dag i hjemme tjenesten kan virke overveldende for noen, men for Ingunn er det avkobling, frisk luft og trening. – Hva består en økt i stallen i? – Etter at jeg har børstet og stelt ham, går vi ut for å ri. En fjording tåler mye vær og vind, så vi rir og kjører ute hele året. – Hvor mye koster denne hobbyen deg? – Det går nok tre-fire tusen i måneden, enkelte måneder mer. Likevel er dette forholds vis rimelig fordi han står på stallen hos venner, og dette er en dugnadsstall. I tillegg til den daglige dont i stallen kjører Ingunn også konkurranser i forskjellige grener. – Sist helg var vi på to dagers trening, der vi trente både ridning og kjøring. – Hvor henter du energien til alt dette fra? – Jeg er oppvokst med dyr og har nesten alltid hatt hund. Nå har jeg en dvergschnauzer som heter Bella. I mange år nå har jeg og lillesøsteren min vært med pappa på elgjakt. Så klart, det er tettpakka dager, men jeg liker det sånn. Det ligger i genene å være engasjert. *

Det ligger i genene å være engasjert.

| 2019 | 3 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 365.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

* Toril Gjerstad står med hodet langt inn i en diger tørketrommel i kjelleren på Vestvågøy sykehjem. Det er på tampen av renholderens arbeidsdag og nå plukker hun dagens forbruk av mopper ut av tørketrommelen. – Hver dag bruker jeg 80-90 mopper. Før jeg går hjem, skal de vaskes og tørkes så de er klare til neste dag. – Jeg jobbet i fiskeindustrien i mange år og har fagbrev i sjømatproduksjon. Da jeg ble arbeidsledig for ti år siden, måtte jeg finne på noe annet. Jeg var heldig og fikk jobb her på sykehjemmet og gleder meg til hver eneste arbeidsdag. Det er cirka 13.400 yrkesaktive renholdere i Fagforbundet.

FOTO: ANITA ARNTZEN

OMSKOLERT TIL RENHOLDERLYKKE