Fagbladet 2019 04

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

4 I 2019

Pasienter med demens får bestemme mer selv TILLITSVALGT:

HVA GJØR DU NÅR DU FÅR ET VARSEL? NAV-ANSATT:

VIL MØTE FLERE ANSIKT TIL ANSIKT MÅLING AV ANSATTE:

FRISØRER BLIR STRESSA AV NY APP

VIKARDRØMMEN BLE KNUST

46

Innhold 4| 2019

«Kvinnenettverket har vært viktig for at jeg har fortsatt i politikken»

10

Ny app holder frisører våkne om natta

18

Pasienter med demens skal bestemme mer selv

24

Miljøarbeider: – Jeg har stått her og helt ut spritflaska

Anette Trettebergstuen kaller møtet med Ap «gørrkjedelig». Så traff hun de kule damene.

28

Seksbarnsmor tok sykepleierutdanning

30

Nav-ansatt: – Folk bor ute fordi de ikke orker Nav

34

Vikardrømmen som ble knust

52

Stendi-rettssaken: – Uten Trude hadde det ikke blitt noen sak

68

Jørn vant jobbe tilbake

72

Hjelp, jeg har fått et varsel!

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: ADRIAN NIELSEN

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

2 ~ FAGBLADET | 404| 2019 | 2016| |

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Patrick Da Silva Sæther

FOTO: WERNER JUVIK

14 SØKER ETTER PENGER

54

FOTO: LENA KNUTLI

22 CHARLES FRA TV-SERIEN 113 – Jeg blir gjenkjent overalt.

SKULK MED STIL 40.000 elever streiket for klimaet i Oslo og resten av landet. De mener at nok er nok.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Buekorps 9 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden 6 0 Kronikk 6 2 Debatt 6 5 Ferskingen

7 6 76 7 8 80 8 1 8 2

Forbundslederen har ordet Bare spør Oss Kryssord Petit Etter jobb: Snøballkrig

FOTO: TOM HANSEN / NTB SCANPIX

Barna i Finlandsskogen barnehage er med på mye rart takket være en ansatt med spesialkompetanse på pengesøknader.

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

ER SVARET PÅ KLIMAOPPRØRET MER DIALOG? Å SVARE JA, høres unektelig litt kjedelig ut. Nå som ungdommen endelig tar til gatene, snekrer sine egne protestplakater og rører gamle 68-ere til tårer.

De unges klimastreik applauderes fra mange kanter. Til og med lærerne har problemer med å forsvare fraværsreglene når tusenvis av elever i realiteten tester ut demokrati i praksis. På Drammen videregående har rektoren utarbeidet et faglig opplegg som gjør at elevene som demonstrerer, slipper fravær. Snakk om pragmatisk lederskap.

Men de unges engasjement har også sitt harmdirrende motstykke. I sosiale medier har hetsen og latterliggjøringen av ungdommen florert etter demonstrasjonene. «Klimajugend», «klimaskulkere» og «massesuggesjon», ropes det fra kommentarfeltene. Mange av dem har kanskje selv gått i demonstrasjonstog mot bompenger og sympatiserer med de gule vestene. Skulle de ikke da være godt nok rustet til å forstå hvordan det er å være forbanna? Og dermed anerkjenne de unges bekymringer om klodens framtid.

Det er på høy tid at vi voksne tar klimabekymringene til ungene våre på alvor. Men hvordan gjør vi det på en måte som inkluderer flere i kampen? spør en gruppe forskere i sosialt arbeid ved OsloMet. De etterlyser større vilje til å snakke sammen og lytte til hverandre, for å unngå polarisering av debatten.

Dialog er bra. Samtidig må det gå an å kreve at vi som har levd en stund, tar på oss voksenrollen og kanskje lærer litt av rektoren i Drammen. | 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 3

E O

AKTUELT

LO OG NHO ER ENIGE OM LØNNSTILLEGG * Det ble ikke storstreik i privat sektor.

LO og NHO ble 1. april enige om årets lønnstillegg. Alle får 2,50 kroner mer per time. Det er 4875 kroner mer i året. Lavlønte får ytterligere to kroner per time.

Det gir 3900 kroner ekstra på års­basis.

Lavlønte får dermed en lønnsøkning på 4,50 kroner per time. Det betyr at lavlønte totalt får 8775 kroner mer i året.

Oppgjøret omfatter 165.000 LOmed­lemmer i privat sektor. Av disse er 4000 medlemmer i Fagforbundet.

VIL KUTTE I SYKELØNNA * Sykelønna må kuttes til 80 prosent etter et halvt år, foreslår regjeringas ekspertutvalg.

Sysselsettingsutvalget fikk 12. januar 2018 i oppdrag å analysere utviklingen i sysselsettingen i Norge og utviklingen i mottak av inntektssikringsytelser.

Utvalget er ledet av professor Steinar Holden.

– Det er et stort potensial for økt sysselsetting ved å legge til rette for at flere av de som mottar helserelaterte ytelser, kan være helt eller delvis i arbeid, sier professor og utvalgsleder Steinar Holden fra Universitetet i Oslo i en pressemelding.

– FRISØRENE SNYTT FOR LAVLØNNSTILLEGG IGJEN – Det er mye skuffelse i salongene nå, sier Ingunn Reistad Jacobsen, leder for Frisørenes fagforening. * De fleste pustet lettet ut etter at streikefaren ble avblåst 1. april, med et resultat forhandlingsledere er fornøyd med, men ikke frisørene.

– Frisørene kommer dårlig ut. De blir snytt for lavlønnstillegget igjen, sier Ingunn Reistad Jacobsen (bildet).

Hun mener grunnlaget for frisørlønna er oppblåst. De tjener egentlig mindre.

– Mange er skuffa. Frisørene var klare for å streike, men ville uansett ikke fått noe nytte av en streik om denne bare hadde vært for lavlønnstillegget. De får ikke tillegget på grunn av måten lønna beregnes, forklarer Jacobsen.

Frisørene har et spesielt lønnssystem, der de får en garantilønn og en lønn basert på provisjon. Samtidig har veldig mange av frisørene kontrakter

med fleksibel arbeidstid. Det betyr at om det er få timebestillinger i salongen en dag, så kan de få beskjed om å komme senere eller gå tidligere. De har med andre ord lite dødtid og er stort sett på jobb mens arbeid pågår.

– Dermed registreres arbeidstiden som mindre enn hundre prosent. Den lønna det opereres med i beregningsgrunnlaget, er ikke den de faktisk har, men den de ville hatt dersom de hadde hatt mer jobb i salongen. Hvis en frisør bare har fått jobb som fyller halve arbeidstiden, vil lønna til frisøren dobles i beregningsgrunnlaget, forklarer Jacobsen.

– Vi må forholde oss til det statistiske materialet som forteller hva en gjennomsnittlig frisørlønn er, sier nestleder Odd Haldgeir Larsen i Fagforbundet.

FOTO: K ARI SOFIE JENSEN

De viktigste forslagene fra ekspertgruppen: • En ny sykepengeordning • En arbeidsorientert uføretrygd •R eduserte minstenivåer for arbeidsavklaringspenger for unge, men samtidig økt oppfølging • T ettere oppfølging og økte ressurser til arbeidsrettede tiltak • T iltak for økt sysselsetting blant seniorer og eldre SKUFFET: Frisørene blir snytt for lavlønnstillegget igjen, sier Ingunn Reistad Jacobsen.

4 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

MIN FANESAK/BUEKORPS

«SAMHOLDET OG KAMERATSKAPET DRIVER MEG» TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: EIVIND SENNESET

Hva er din fanesak?

– Jeg begynte som soldat i 1989.

Jeg er oppvokst rett nede i gaten for Mathismarkens bataljon som er et av tolv buekorps her i byen. Bare her i Sandviken er det sju buekorps, så det er litt «krig» om å få tak i guttene til sitt korps. Det er ikke så mange som vil være med i buekorpset. Alle er velkomne. Funksjonshemmede, uansett kulturbakgrunn, jenter og gutter. Ingen holdes utenfor. Jeg tror at rundt 80 prosent av alle elevene er innom buekorpset her i Sandviken.

Mine to gutter går selvfølgelig her og de får treårsmedaljen sin i år.

Hva er det som driver deg?

– Samholdet og kameratskapet driver meg.

Da jeg selv var i buekorpset og var sjef i 1999, bodde jeg nærmest her i huset. Vennskapet som dannes, er helt spesielt. Jeg har beholdt kameratgjengen fra buekorpstiden selv om vi bor forskjellige steder nå.

Hva betyr innsatsen din?

– Her har vi skapt et godt miljø og trygghet for medlemmene. Ungene lærer disiplin, og de lærer at med egeninnsats kan de stige i gradene. Sammen med en kamerat så bygde vi opp igjen korpset da det holdt på å bli nedlagt i 1996. Nå er vi mellom 50 og 70 stykker i korpset. Vi arrangerer buekorpsets dag som er veldig populært og vi drar på turer sammen. Det skaper tette og gode bånd.

NAVN: Carlos Brandsdal ALDER: 38 år JOBB: Omsorgsarbeider FAMILIE: Kone og to sønner

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

KRAFTIG VEKST I HELSE- OG OMSORGSTJENESTER

FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SLØRDAL

* Kostnadene til kommunale helse- og omsorgstjenester økte med 7,5 prosent fra 2017 til 2018. Det viser de foreløpige KOSTRA-tallene, ifølge KS. Veksten er størst innenfor hjemmebaserte tjenester, hvor utgiftene har økt med over fem milliarder kroner. Dette utgjør en vekst på rundt ni prosent.

Det betyr smalere økonomiske rammer for kommunene, som må dekke andelen fra sine frie budsjetter. KS er kritisk til at dette ikke blir kommunisert tydelig nok fra nasjonalt hold. De mener veksten er høyere enn det som kan forklares med endringer i befolkningen.

STABILT SYKEFRAVÆR * Sykefraværet for fjerde kvartal i fjor var 5,8 prosent, viser sesongjusterte tall fra Nav. Det er samme nivå som kvartalet før.

For å kunne sammenligne sykefraværet med forutgående kvartaler, blir det korrigert for sesongvariasjoner som skyldes blant annet influensa og bevegelige helligdager.

Sammenlignet med tredje kvartal i fjor var det legemeldte sykefraværet stabilt på 4,9 prosent. Det egenmeldte fraværet gikk ned fra 0,9 til 0,8. Det totale sykefraværet for 4. kvartal 2018 er dermed 5,8 prosent.

– Selv om sykefraværet varierer litt fra kvartal til kvartal, er hovedbildet de siste årene at sykefraværet er stabilt, sier arbeids- og velferdsdirektør Sigrun Vågeng i en pressemelding.

Fagforbundet, som er Senterpartiets største bidragsyter, vil at partiet skal slutte å samarbeide med høyresiden lokalt.

NTB

FOTO: OLE PALMSTRØM

IL HA SLUTT PÅ BLÅTT V SP-SAMARBEID

6 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

* – Vi har en klar beskjed til Senterpartiet: Dere må søke samarbeid med venstresiden i kommunene og fylkene, ikke gjøre hestehandler med Høyre og Frp i forbindelse med valget i høst, sier leder i Fagforbundet, Mette Nord (på bildet), til Klassekampen.

Fagforbundet har over 365.000 medlemmer og gir årlig 2,5 millioner kroner i støtte til Senterpartiet og er partiets største bidragsyter.

I rikspolitikken har Senterpartiet vært en lojal rødgrønn alliansepartner.

I kommune- og fylkespolitikken har partiet vært langt mindre trofast. Ti av elleve fylkeslag i partiet ønsker ikke å avklare om de vil samarbeide til høyre

eller til venstre før høstens valg, skrev avisen tidligere denne uken.

Nord mener høyresiden undergraver arbeidet for faste stillinger i kommunene og setter arbeidsvilkår i fare ved å privatisere velferdstjenester.

– Det er våre medlemmer som blir de store taperne dersom Sp heller samarbeider med Høyre og Frp. Derfor reagerer nå flere av våre tillitsvalgte på at lokale Sp-folk flørter med høyresiden, sier hun.

På spørsmål om de vil kutte i pengestøtten, svarer hun at de ikke har tenkt «å gjøre noe med det nå».

NTB

SKATT:

97.000

60.000

– Det virker veldig urettferdig Ragnar Sandblåst betalte i 2017 mer skatt enn cruisereder Torstein Hagen. Det irriterer vaktmesteren som var med i redningsaksjonen for passasjerene på cruiseskipet «Viking Sky».

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD OG BJØRN A . GRIMSTAD

Ragnar Sandblåst hjalp til med å gjøre Hustad skole om til en helikopterbase da cruiseskipet «Viking Sky» var nær med å

FOTO: TERJE PEDERSEN/SCANPIX

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

SKATT:

FOTO: ØRJAN ELLINGVÅG / NTB SCANPIX

AKTUELT

Cruiseskipet «Viking Sky»

forlise. Frivillige og redningsmannskapene har fått solid ros etter redningsinnsatsen.

– Det virker veldig urettferdig at skipsrederen ikke betaler mer til fellesskapet, sier Ragnar Sandblåst til Fagbladet.

Sandblåst er medlem i Fagforbundet og vaktmester på Hustad skole. Vaktmesterlønna var i fjor tariffmessig på litt over 420.000 kroner. I 2017 betalte Sandblåst 97.328 kroner i skatt til Norge.

Kapital beregnet skipsreder Torstein Hagens formue til 52 milliarder. Ifølge skattelistene betalte han 59.784 kroner i skatt til Norge i 2017. Cruise-rederen bor i dag i Sveits. Verken Hagen eller hans representanter har svart på Fagbladets spørsmål om intervju. * | 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

MISNØYE MED REGJERINGENS HELSEPOLITIKK Regjeringen får terningkast 3 for sin innsats for å skape et bedre helsevesen, ifølge Helsepolitisk baro­meter 2019.

FOTO: MASKOT/HÅKON JANSSON

TEKST: HANNA SKOTHEIM OG NTB

8 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

* 52 prosent av norske velgere mener at helsepolitikken vil være avgjørende for hvilket parti de skal stemme på i høstens kommunestyre- og fylkestingsvalg. Det kommer fram i markedsanalyse­ byrået Kantar TNS' helsepolitiske barometer for 2019.

Samtidig synes færre enn i fjor at regjeringens helsepolitikk er god. Regjeringen får terningkast 3,2 for sin innsats for å skape et bedre helsevesen. Det er en nedgang på 0,2 det siste året.

Sissel Skoghaug, nestleder i Fagforbundet, mener at tilstrek­ kelig bemanning er helt avgjørende for et godt helsevesen. Hun sier arbeidstakere yter tjenester av bedre kvalitet hvis de har tid til faglig og etisk refleksjon, samt pauser.

– For at det skal rekrutteres tilstrekkelig med folk til helse­ fagarbeideryrket og andre helseog omsorgsyrker, må det tilbys hele og faste stillinger, sier nestlederen.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Ole Martin Romuld er vaktmester og trykkeri­ansvarlig på rådhuset i Vestvågøy kommune. Etter mange år i kommunens vann- og avløpsetat omskolerte han seg og tok fagbrev som driftsoperatør.

– Jeg har hatt denne jobben i ti år og trives veldig godt, sier Ole Martin som i fjor kom på listen over de 20 beste vaktmesterne i landet.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

En frisørkjede måler de ansatte med en ny app.

Det tar nattesøvnen fra flere frisører.

14 S

FOTO: ANITA ARNTZEN

I denne barnehagen har de råd til å ta med barna på eventyr.

22 S

Ambulansearbeider Charles har blitt tv-kjendis etter NRK-serien 113.

24 S

1 VERKTØYVOGNA Den har jeg laget selv, og her har jeg alt jeg trenger for å gjøre jobben min. Jeg drar med vogna rundt i huset og vet alltid hvor jeg finner saker og ting.

2 ARBEIDSLISTA Her står alle arbeidsoppgavene mine og hva jeg skal gjøre hver dag. Jeg har systemer på det meste.

3 PRINTEREN Vi har snakket om det papirløse samfunn i mange år, men jeg ser ingen endring i papirforbruket. Her bruker jeg 4200 kartonger papir hvert år, og i hver kartong er det 2500 ark.

I Finnmark må mange unge flytte hjemmefra for å gå på videre­ gående. Miljøarbeider Morten passer på at ting ikke sklir ut på internatet.

30 S

Nav-tillitsvalgt er bekymret for at avstanden mellom ansatte og brukere øker.

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | VURDERING AV ANSATTE

Ny app holder frisører våkne om natta

Frisørkjede måler de ansatte med ny app.

– Med den siste appen går det over stokk og stein, sier Janne O. Fraas i Frisørenes fagforening.

F

TEKST: OL A TØMMER ÅS

risørenes hverdag styres stadig mer av apper. Smarttelefonene lastes med apper for timeregistrering, for omsetningsresul­ tater og for direkte kundefeedback til frisørene. Spesielt den siste typen apper vekker reaksjoner.

– Som konstant å ha kniven på strupen, sier en frisør Fagbladet har snakket med.

– Vi er vant til å måles på omsetningsresul­ tater, hvor mye penger frisøren klarer å få inn i løpet av arbeidsdagen, men med den siste appen går det over stokk og stein, mener Janne O. Fraas i Frisørenes fagforening i Fagforbundet.

Hun viser til en app som er kjent under navnet Maze. Der velger kunden smilefjes eller sure fjes og skriver tilbakemelding som tikker rett inn på telefonen til frisøren.

Appen er tatt i bruk av frisørkonsernet Raise-gruppen, som står bak kjedene Nikita Hair og Sayso Hair & Style (tidligere Hairshop).

BRØT SAMMEN OG SLUTTET

– Appene tar opp veldig mye av livet vårt, forteller en frisør som har vært mange år i yrket.

Hun jobber i en liten by og ønsker ikke å stå fram med navn.

10 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

Frisøren er nå i permisjon, men forteller hvordan en dårlig melding fra en kunde siste natt før påsken i fjor ødela hele friperioden. Hun ser spesielt at kontinuerlig vurdering er tøft for de yngste frisørene.

– En lærling jeg hadde ansvaret for, brøt sammen og forlot yrket. Hun klarte ikke å sette telefonen på lydløs, men våknet hver natt klokka tre når den automatiske oppdateringen med resultater og tilbakemeldinger fra kundene plinget inn på telefonen.

MÅLES PÅ ALT

Janne Fraas reagerer spesielt på den direkte tilbakemeldingen og ratingen av de ansatte.

– Det legger vurdering av ansatte på et nytt nivå. Alle kan se hvor godt kolleger i andre av konsernets salonger gjør det, hvor mye de omsetter for og hvor mange blide kunder den enkelte har. Jeg kjenner ikke til noen andre yrkesgrupper der de ansatte måles så grundig, sier hun.

Frisørenes fagforening har hevdet at app-­ bruken er ulovlig. Raise-kjeden svarer at ingen ansatte pålegges å installere appen, men at bruken er helt frivillig.

Dessuten går nå negative tilbakemeldinger

MAZE-METODEN • En metode for såkalt prestasjonsoptimalisering, der kundefeedback skal øke bedriftens KPI (Key Performance Indicators).

• Ifølge leverandøren gir metoden en detaljert og individualisert innsikt for å oppnå best praksisatferd.

FOTO: ERLEND ANGELO

fra Maze-appen til avdelingsleder og ikke direkte til den ansatte.

– Ingen frisører jeg har pratet med, opplever det som frivillig, sier Fraas.

– Denne yrkesgruppen sliter allerede med stort frafall, er på topp i yrkesrelatert sykdom og plager og har høyt sykefravær. Det blir ikke bedre med slike målinger, mener Fraas.

ANSATTE MÅLES STADIG MER

Senirorrådgiver i Direktoratet for Arbeidstil­ synet og ekspert på psykososialt arbeidsmiljø, Gunn Robstad Andersen, konstaterer en rivende utvikling i måling av ansattes prestasjoner.

Rating har blitt et begrep i arbeidslivet, der kundene vurderer tjenester og kvaliteten på den som utførte tjenesten. Smarttelefoner og apper | 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 11

FOTO: WERNER JUVIK

PÅ JOBB | VURDERING AV ANSATTE

åpner nye muligheter for å måle ansattes innsats.

– Det måles og vurderes i snart alle tjeneste­ yrker, enten det er fastlege eller snekker. Mange bruker også rating av ansatte i reklame for sine tjenester. Det er lite forskning på denne utviklingen, men det er absolutt grunn til å tro at det er belastende over tid, sier Robstad Andersen.

Hun mener arbeidsgiver må være spesielt oppmerksom på belastningene som bruk av vurderingsapper kan påføre de ansatte.

– Ved kartlegging av mulige farer i arbeidet så bør slike apper og konsekvensene av dem inkluderes på lik linje med andre risikoforhold.

SJIKANE

Frisørene har fortalt om sjikanøse tilbakemeldinger, også fra fornøyde kunder. Det har vært meldinger som «jeg skulle gjerne gått på date med henne» og «for en superdeilig frisør».

– Noen vil alltid misbruke muligheter til tilbakemelding, både for hets og sjikane. De som melder tilbake er gjerne også de som er mest engasjert i tjenesten som ble utført, både på godt og vondt. Det er ikke nødvendigvis et reelt bilde, sier Robstad Andersen. *

12 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

– IKKE FRIVILLIG: Ingen frisører jeg har pratet med opplever appbruken som frivillig, sier Janne O. Fraas i Frisørenes fagforening.

RAISEGRUPPEN • Nordens største frisørkjede med 140 salonger og fem frisørskoler.

• Kjent for salongene Nikita Hair og Sayso Hair & Style samt Norsk frisør og hudpleieskole.

FRISØRKJEDE:

– Frivillig å bruke appen

HR-direktør Trude Hov Sørensen i Raisegruppen påpeker at det er frivillig å laste ned apper.

– Raise anbefaler imidlertid medarbeidere å laste ned apper. Hovedhensikten er å gjøre hverdagen deres enklere ved å sikre at all informasjon er lett tilgjengelig. Vi er opptatt av å ta medarbeiderne på alvor og gi dem mulighet til å involvere og utvikle seg. Dette gjør vi ved å tilby digitale løsninger på lik linje med andre selskaper i næringslivet, skriver Sørensen i en e-post.

Hun påpeker videre at appen det henvises til ikke viser resultattall og at fokus er på andel fornøyde kunder.

– Medarbeiderne våre får kun direkte tilbakemelding fra kunder som er fornøyde. Andre tilbakemeldinger går direkte til leder.

A T EM

ANNONSE

:

SGOODVT!

Hva er

Sedaforte?

AASE FANT LØSNINGEN I TRADISJONELLE URTER

I

15 år med søvnproblemer er over...

mer enn 15 år har jeg sovet veldig lett og veldig urolig!

Ordene kommer fra pianolæreren Aase Vangsaard sammen med et oppgitt trekk på skuldrene. Hun sitter ved sitt kjære klaver i stuen og forteller historien om hvordan hun løste søvnproblemene sin.

– Jeg hadde ganske enkelt store problemer med å sovne.

Og når jeg endelig gjorde det så fikk jeg kun ro et par timer før jeg våknet igjen. Ja, det var utmattende, forteller Aase.

En søvnig pianolærer Hun forsøkte å løse problemet ved å legge seg tidlig. Men bare tanken på ikke å sovne ble selvforsterkende. Til slutt – helt utmattet – falt hun i søvn, mange timer etter at hun la seg...

Aase var så tappet for energi

at det til slutt gikk ut over jobben som pianolærer.

Hun prøvde forskjellige midler for å få en naturlig og god søvn. Først da hun prøvde urtene i Sedaforte fikk hun endelig sove.

Endelig en god natts søvn – Jeg husker den første gangen jeg sov hele natten. Det var fantastisk!

I dag tar Aase søvnproduktet Sedaforte hver kveld. Døgnrytmen er endelig normalisert etter 15 år med urolig og dårlig søvn.

– Jeg er så fornøyd med urtetablettene. De virker!

Samtidig gir det meg trygghet at urtene i Sedaforte er milde og skånsomme. Ja, det er jo bare helt vanlige og naturlige urter og bær i dem, forteller hun trygt.

Alle kan sove dårlig innimellom. Vanlige årsaker er stress, uro, problemer i livet, skiftarbeid, plutselige livsforandringer eller ytre påvirkning som forstyrrer innsovning. Èn natt med dårlig eller ingen søvn pleier ikke å påvirke neste dags gjøremål. Men om søvnproblemene oppleves ofte, eller varer over flere dager, vil du kjenne deg trøtt hele tiden.

Så søvnproblemer går ofte ut over jobb, forhold og livskvalitet.

Urtene i Sedaforte; sitronmelisse, humle, schisandra og kamilleblomst, jobber i samspill med kroppen og hjelper til å slappe av slik at du kan sove godt. Sitronmelisse kan for eksempel bidra til å stresse ned slik at du finner en bedre søvn, og humle har en beroligende og søvndyssende virkning.

Sedaforte er et unikt produkt mot søvnproblemer. Det inneholder 4 spesielt utvalgte og tradisjonelt beroligende urter:  Kamilleblomsten bidrar til avslapning og en normal søvn.  Sitronmelisse virker avslappende og bidrar til normal søvn.  Humle virker beroligende og fremmer en god søvn  Schisandra kan hjelpe med å håndtere stress bedre.

Får »ladet batteriene« igjen Etter Aase begynte med urtene i Sedaforte, opplever hun hvordan nattesøvnen nå er med på å ”lade batteriene”. Nå er det igjen overskudd i undervisningen, og den energien smitter over på elevene som er rundt henne.

Mer medgjørlig?

– Ja, mannen min påstår til og med at jeg er blitt mer medgjørlig og tolerant... Men det mener jeg nå at jeg har vært hele tiden, sier Aase med et lurt smil. 

Aase er en klasssisk skolert pianist. Hun har undervist i pianospill siden 1986, og har lært opp mange dyktige pianister.

Sov godt med urtene i Sedaforte Aases historie er ikke unik.

Utvalgte urter

Kvalitetsekstraktene i Sedaforte er skånsomme for kroppen, er ikke vanedannende og kan tas hver dag. Det er en av fordelene som ofte fremheves av naturproduktets mange brukere.

Naturlige virkestoffer Det er mange fordeler ved å ta urtene i Sedaforte. De har naturlig virkning, de er ikke avhengighetsskapende, og de virker heller ikke sløvende - i motsetning til tradisjonell sovemedisin.

Prøv Sedaforte til halv pris Bestill Sedaforte på leveringsservice til 1/2 pris for første pakke (2 mnd forbruk)

Kun kr 169,SMS: SOVE 15 til 2210 vanlig mobiltakst

RING: 37 08 13 00 hverdager kl 8-16

WEB: wellvita.no Engenes 15 4865 Åmli

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / PENGESTØTTE

Slik får barnehagen råd til å dra på eventyr Barnepleier Linda Strøm Buraas lar ikke en sjanse gå fra seg til å søke om penger.

Det får barna i barnehagen nyte godt av.

L

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

iker dere is?

– Ja! – Da spiser dere tømmerstokker, forteller Svein Mathis Aamodt, og ungene sperrer opp

øyne og munn.

Aamodt jobber som frivillig ved Nes lensemuseum. Han forklarer at Borregaard har produsert smakstilsetningen Vanillin basert på tømmer i 50 år. De siste 20 årene som den eneste produsenten i verden.

Aamodt har samlet de tre kommunale barnehagene og en 8. klasse for å fortelle oppspilte barn og mer avmålt ungdom om arbeidsplasser i gamle dager, elvebåter og hvordan tømmeret ble fraktet ned Glomma.

14 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

SØKER OM PENGER TIL ALT

En av barnehagene som er på besøk, er Finlandsskogen. Reisen til Nes lensemuseum har ikke kommet av seg selv.

Barnehagen skal også til vitenskapssen­ teret Inspiria i Sarpsborg og på bondegårdsbesøk. Bussturene koster penger. For å få til dette har barnehagene søkt og fått prosjektmidler gjennom Vannom­råde Glomma Sør, et samarbeid mellom elleve Østfold-kommuner, fylkeskom­mune og Fylkesmannen.

Det er ikke første gang Finlandskogen barnehage søker om penger til aktiviteter.

Hvert år søker de Fylkesmannen om tilskudd til svømmetrening. Nå har barnehagen ukentlige turer til svømme­ hallen som ligger i nærheten. Til som­

HVA ER EN TØMMERSTOKK?: Frivillig

på Nes lense­museum, Svein Mathis Aamodt, forteller om tømmerstokker og is og stokken han bruker både til å peke med og fordi han har vondt i ryggen.

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / PENGESTØTTE

meren blir det avslutning i Østfold­badet. Mye av dette er takket være ildsjelen Linda Strøm Buraas.

– Det går av seg selv med søknader nå. Jeg er så engasjert i jobben min at jeg hiver meg på alt jeg kan, forteller barnepleieren.

Hun tråler Facebook og tips fra kollegaer for å finne steder hvor de gir bort noe barnehagen kan dra nytte av eller for å få tips til hvor de kan søke penger fra.

– Nå venter vi på en frøforsendelse fra Opplysningskontoret for frukt og grønt, ler Buraas og gleder seg til hun skal begynne å så sammen ­ med ungene.

Hun sier at kommunen er et godt sted å begynne hvis man ønsker å søke om penger til å gjøre morsomme ting i barnehagen man jobber.

– De har gjerne en oversikt over mulige lokale organisasjoner som det er mulig å søke midler fra, sier Buraas.

UNGE VANN-AMBASSADØRER

De siste to årene har Glomma Sør delt ut 50.000 kroner til organisasjoner og instanser som arbeider med barn og unge.

– Målet med tildelingene er å øke fokus på vannkvalitet og vannforvaltning blant den unge delen av befolkningen. Unger er utrolig flotte vannambassadører som sikkert også kan ta med seg lærdommen hjem til eldre søsken og foreldre, sier leder i Vannområde Glomma Sør, Maria Ystrøm Bislingen.

I Finlandskogen har de ansatte og barna 16 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

SAMARBEID ER BEST:

Lars Sæther viser fram tømmersaksa og får hjelp av sterke Alva til å bære.

Med prosjektmidlene vi får, kan vi gi barna et bredere tilbud.

BARNEHAGESTYRER EIRIN JULIANE SOLBERG

jobbet seg gjennom mange temaer om vann.

De har sammenlignet kvaliteten på vann som renner og vann som er stille, og sett på dyrelivet i og rundt Glomma. I barnehagen har de laget et eget fiskerom med fiskegarn i taket. Tre fisker har blitt til et stort hav med mye søppel.

TAR VARE PÅ HISTORIEN

Tilbake på Nes lensemuseum har barna mye på hjertet.

– Vi skal ikke kaste søppel i vannet for da kan fiskene dø, forteller femåringen Ann-Sofie med alvorlig stemme.

– Mannen til oldemoren min har jobbet her, forteller Elias.

8

tips

når du skal søke om penger

Det fins utallige muligheter og steder barnehager og skoler kan søke midler fra.

Tilskudd til alt fra svømming, språktiltak og å spre matematikkglede til kulturformål og integreringsarbeid. En av de store aktørene er Sparebankstiftelsen, som siden 2002 har gitt over 4,5 milliarder kroner.

Kommunikasjonssjef Marit Fagnastøl i Sparebankstiftelsen har laget disse rådene til skoler og barnehager som ønsker å søke om støtte:

Hendene strekker seg i været. De har mye de vil si. Om alt fra vanntette sko som ikke er vanntette, til at de skal få is.

– Gammel arbeiderhistorie blir viktigere og viktigere. Den er det viktig å ta vare på, mener Svein Mathis Aamodt når ungene stormer ut på nye eventyr i museums­an­legget.

Styrer i Finlandsskogen barnehage Eirin Juliane Solberg synes vannprosjektet har vært så vellykket at de nå er motivert til å søke flere midler.

– Med prosjektmidlene vi får, kan vi gi barna et bredere tilbud og gjøre større ting sammen, sier hun. *

ENGASJEMENT: Barnepleier

Linda Strøm Buraas brenner for at barna i barnehagen skal få oppleve og lære nye ting.

1

Samarbeid med andre organisasjoner eller foreninger i nærmiljøet. Disse har ofte erfaring med å drive prosjekter for barn og unge, og å søke støtte.

2

Få frem at prosjektet er ønsket av og forankret i lokalsamfunnet. Frivillig innsats og dugnad viser at prosjekter skaper engasjement i nærmiljøet.

3

Tenk at prosjektet skal være til allmenn nytte, altså at det skal komme flest mulig til gode.

4

Ta en kikk på andre innvilgede søknader for inspirasjon. På sparebankstiftelsen.no finnes tidligere tildelinger.

5

Mange bidragsytere gir ikke støtte til det som regnes som offentlige kjerneopp­ gaver. Søk heller støtte til et prosjekt eller tiltak som ligger utenfor det man vil regne som ordinær drift.

6 7

Vær ute i god tid.

Ikke søk i siste liten.

Sjekk når dere kan forvente svar på søknaden. Ikke søk til prosjekter som allerede er avsluttet før denne svar­ datoen.

gjerne flere steder. De fleste 8 Søk bidragsytere vil synes det er positivt at flere ønsker å støtte prosjektet.

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / FORSKNING PÅ DEMENS

Personer med demens skal bestemme mer selv

På Økernhjemmet får beboere med demens handle i butikken og lage mat. Nå vil forskere at flere skal få påvirke sin egen hverdag.

I

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: ADRIAN NIELSEN

dagligvarebutikken på Økernhjemmet henter helsefagarbeider Logeswary Varatharajan (45) varer ut fra hyllene.

Hun leverer de til en gråhåret dame som legger dem ned i handlevogna.

Mindre enn et kvarter senere, men et lapskausmåltid nærmere, triller den eldre damen varene tilbake til avdelingen. Selv om hun følges av lyse uniformer, har damen gjort akkurat slik hun pleide å gjøre før hun kom på hjem.

Varatharajan hadde en introduksjonssamtale med den eldre damen og hennes pårørende da hun flyttet inn, slik hun gjør med alle beboerne på demensavdelingen på Økernhjemmet.

– Når vi vet mer om bakgrunnen til beboerne, forstår vi bedre hva de har behov for, sier Varatharajan.

innvirkning på egen hverdag. Rapporten er ikke ferdig, men forskerne har kommet frem til noen foreløpige funn.

Det viser seg at pleierne ofte tar mest hensyn til pårørendes behov. Samtidig har helsepersonell fortalt forskerne at behovene til personer med demens er svært viktig. De er derfor opptatt av å etablere god kontakt med pasienten og å legge til rette for at de gjør hverdagslige sysler sammen med dem. Økernhjemmet har hentet inspirasjon fra en demenslandsby i Nederland hvor målet er at beboerne skal leve et mest mulig normalt liv i tilrettelagte omgivelser.

– Vi er mest opptatt av hva beboeren vil, men klarer de ikke å svare på det selv, må vi finne ut av det via pårørende. Derfor må vi respektere de pårørende og høre på deres meninger også, sier helsefagarbeider Vara­tharajan.

– MÅ RESPEKTERE PÅRØRENDE

I løpet av de neste tiårene vil antallet personer med demens dobles fra 80.000 til 160.000 dersom vi ikke lykkes i å finne behandling, ifølge Nasjonalforeningen for folkehelsen. Nå har Helsedirektoratet bedt Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse om å utvikle metoder for å sikre at personer med demens får ha 18 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

MISTER RETTEN TIL Å BESTEMME

Personer med demens blir bare mer og mer avhengig av de rundt seg. Det viser en artikkel publisert i arbeidet med forskningsprosjektet.

Den avhengigheten resulterer i at flere føler at de mister retten til å bestemme over seg selv.

Ifølge forskere Fagbladet har vært i kontakt

HVERDAG: Hver dag tar helsefagarbeider Logeswary Varatharajan (45) med seg en av beboerne på Økernhjemmet til dagligvarebutikken på huset. De ønsker at beboerne skal leve et mest mulig hverdagslig liv.

med er det fort gjort å tenke at personer med demens ikke er i stand til å si sine meninger, men det er ikke tilfellet.

– Du må tilpasse spørsmålene dine til hvor langt personen har kommet i sykdomsforløpet.

Folk kan gi informasjon om hvordan de opplever noe selv om de kanskje ikke husker det ti minutter etter, sier Geir Selbæk, forskningssjef i Aldring og helse.

Han understreker hvor viktig det er at personer med demens får lov til å ha sin egen stemme. Men når de ikke lenger klarer å ta egne avgjørelser og ikke forstår konsekvensene av valgene, blir ofte den pårørende den eldres stemme utad.

DEMENS • Alzheimers sykdom er den vanligste formen for demens.

• Både yngre og eldre kan få Alzheimers sykdom, men det er mest vanlig hos eldre.

• For de fleste er redusert hukommelse et av de første symptomene på syk­ dommen.

– Derfor er det viktig at helsepersonell skaper gode allianser med pårørende. Dårlig relasjon til pårørende kan gjøre det vanskeligere for deg å kommunisere med personen med demens, sier forskeren.

– DEMENS ER TABU

Mange av de ansatte som forskerne har vært i kontakt med, opplever at demens er tabubelagt.

Prosjektleder Anne Marie Mork Rokstad tror grunnen til at pårørendes behov ofte blir mest vektlagt, kan skyldes at pårørende vil holde tett om at deres nærmeste har demens. Årets vinner av demensforskningsprisen og professor, Knut Engedal, forteller at mange

KILDE: NASJONALFORENINGEN FOR FOLKEHELSE

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / FORSKNING PÅ DEMENS

FORSKNING OM DEMENS I Nasjonalforeningen for folkehelsens demensforskningsprogram deltar en rekke forskere og forskningsprosjekter.

Hovedtemaene for deres forskning er: • Hva er årsakene til ulike demenssykdommer?

• Hvordan kan demens diagnostiseres tidligere?

• Hvordan demens kan forebygges?

• Hvilke sykdomsmekanismer finnes ved demens?

(Kilde: Nasjonalforeningen for folkehelse)

LITE TID: Helsefagarbeider Varatharajan prøver alltid å innfri behovene til personene med demens på Øker­hjemmet.

pårørende helst ikke vil si at deres mor eller kone har demens.

– Det beste er å si at personen er akkurat som før bortsatt fra at en må snakke langsommere og si mindre på en gang fordi hun er litt glemsk, sier Engedal.

Han forteller at helsepersonell ofte bruker betegnelsen kognitiv svikt i stedet for demens.

– Det er gjerne fordi de er redde for å bruke et begrep som betyr at pasienten har en tilstand som bare blir verre, sier Engedal. Han er skeptisk til om man vil klare å reversere tilstanden.

– Når penger og budsjett blir prioritert i debatten om omsorg til personer med demens i dag, er dette bagateller når vi tenker på hvordan sykdommen vil arte seg i 2050. Vi må allerede i dag planlegge morgendagens omsorg for en stor gruppe eldre mennesker som har demens, sier Engedal. * 20 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

5 TIPS TIL HVORDAN DU HÅNDTERER PERSONER MED DEMENS • Ta perspektivet til personen som har demens. For å forstå deres atferd og situasjon er det viktig å forstå deres verden, og vite hvilke vaner de har hatt og hvordan de har pleid å reagere når de kommer opp i vanskelige situasjoner.

• Vær åpen om demensdiagnosen fra første bekymring. Åpenhet er viktig for at pasienten i størst mulig grad skal få være med på å påvirke eget liv lengst mulig.

• Vær 100 prosent til stede med hele deg. Ansatte med omsorg for personer med demens, er som «langsomsykepleiere», altså det motsatte av akuttsykepleier.

• Samarbeid med pårørende er viktig. Noen vil involveres i alt, andre orker ikke det. Dette må kommuniseres og avklares med den enkelte.

• Husk: Demens er en sykdom som gjerne rammer hele familien. De pårørende går derfor ofte gjennom lange og tunge sorgprosesser.

(Kilde: Vera Kristin Lumkjær Nordhagen, spesialsykepleier innen geriatri og demens og tidligere demenskoordinator og professor Knut Engedal)

Glad for at teater fortsatt provoserer Wara-saken viser at teater som kunstart er en viktig samfunnsaktør, mener lydtekniker Mikael Gullikstad.

I DESEMBER ANMELDTE samboeren til justisminister Tor Mikkel Wara (Frp), Laila Bertheussen, Black Box Teater for å ha filmet parets hus.

Videoklippet vises i teaterforestillingen. Teaterdirektør Anne-Cécile Sibué-Birkeland og tre kunstnere ble siktet for å ha krenket privat­ livets fred, men saken ble til slutt henlagt fordi det ikke var bevis på straffbare forhold.

Bertheussen er nå selv siktet for å ha diktet opp en straffbar handling.

– Det var en skandale at kunst­ nerne ble siktet. Heldigvis tok noen til vettet, sier tillitsvalgt og nestleder i Fagforbundet Teater og Scene, Mikael Gullikstad.

Han er lydtekniker på Trøndelag Teater og ble provosert av saken.

Samtidig er han glad for å se at kunsten faktisk fortsatt kan provosere.

– Dette viser at teater som kunstart er høyst oppegående og en viktig samfunnsaktør.

FOTO: LENA KNUTLI

TEKST: HANNA SKOTHEIM

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / TV-KJENDIS

– Nå blir jeg gjenkjent overalt

Hele Norge kjenner Charles Aune-Lundberg og arbeidskameratene hans etter NRK-serien 113. – Jeg er glad for at jeg var med. Dette er god folkeopplysning.

N

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: LENA KNUTLI

orske fjernsynsseere er blitt ­kjent med ambulanseper­sonellet på Universitets­sykehuset i Tromsø denne vinteren.

Ambulansearbeideren Charles Aune-Lundberg (43) er en av hoved­ personene i TV-serien.

Hver uke har over 900.000 seere fulgt helse­personellet ved ambulansestasjonen i Tromsø.

– Jeg blir gjenkjent overalt og har ennå til gode å møte noen som ikke har sett 113, sier den ferske TV-kjendisen.

MOT OG HUMOR

Charles har markert seg som den dedikerte ambulansearbeideren med en unik evne til å få kontakt med pasientene.

– Det som alltid har fascinert meg, er hvor mye mot og humor folk kan ha i seg. Og det er uansett om de har en kronisk sykdom eller om de plutselig er kommet ut for en alvorlig hendelse, sier han.

Men pasientene er langt fra aleine om humor.

Som seer kan man få inntrykk av at det er mer morsomt å jobbe på en ambulansestasjon enn de fleste andre steder.

– Vi er en gjeng med godt humør. Sånn er det bare – både på TV og i virkeligheten.

22 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

STERKE FØLELSER

Jeg blir ikke trigget av ulykker og dramatikk, men tvert imot av møtene med pasientene.

Vi som sitter foran skjermen, ser helsepersonell som tar imot til dels dramatiske nødtelefoner.

Med stor innsikt og tålmodighet instruerer de pasientene eller deres pårørende i kritiske øyeblikk. Vi følger også dem som kjører ut i helikopter eller bil for å finne, hente og hjelpe pasienter. Og vi føler med både hjelpere og pårørende når ikke hjelpen strekker til.

– Vi møter stor glede og ekstrem sorg, sier Charles.

Han understreker at absolutt ingen er blitt filmet og vist på fjernsyn uten samtykke.

– Vi som arbeider i akutt-tjenesten, vet at ethvert menneske kjenner seg selv best.

Mennesket har også en unik evne til å ta egne avgjørelser i enhver situasjon. Da var det ikke så vanskelig å spørre om de ville være med på filmen, syns ambulansearbeideren. ØKT STATUS

Charles sier det har vært helt fantastisk å jobbe i ambulansen etter TV-serien på ti episoder. Han opplever at folk ser på ham og arbeidskameratene med nye øyne. De blir møtt med større respekt og mer forståelse.

– Dokumentaren har åpenbart vært med på å øke anseelsen til oss som jobber i ambulansetjenesten, sier han. *

VET BEST: – Det er ikke sånn at

vi som har uniform, alltid vet best. Det gjør ofte pasienten selv, mener Charles Aune-Lundberg.

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | MILJØARBEIDER PÅ INTERNAT

– Jeg har stått her på kvelden og helt ut spritflaska

Ingen andre fylker har større andel unge som flytter hjemmefra for å gå på videregående enn Finnmark. Miljøarbeider Morten Wilhelmsen passer på at ting ikke sklir ut.

–D

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

en der tar du med ut. Og du kan også bli med.

Miljøarbeider og internat­ vakt Morten Wilhelmsen har kommet til siste stopp på rominspeksjonen denne torsdagskvelden. En av elevene står i fellesgan­ gen med en uåpnet ølboks. Han krymper seg.

Kameraten som er på besøk, sier jovialt at de skal gå.

– Skal du snart legge deg, spør Wilhelmsen en annen beboer.

– Du er smal i øynene, og i morgen er det skole.

Denne uken står Vardø på hodet på grunn av Yukigassen, en snøballkrig-konkurranse fra Japan. Det er klubbkvelder, øltelt og quiz på Nord-Norges eldste pub. Mange utflyttede vardøværinger har tatt turen hjem og mange av elevene vil ut og se på folkelivet. Morten velger å vise beboerne tillit og gjør ikke noe mer med saken.

– Han er 21 år. Han andre går og legger seg nå.

Det er forskjell på elever over 18 år og de på 16.

Vi må kunne se litt gjennom fingrene på noe.

INTERNAT ER HVERDAG FOR MANGE

Mens de fleste elever som skal begynne på videregående skole bor hjemme hos foreldrene, 24 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

+ BESTE MED JOBBEN: Å treffe igjen beboere etter noen år.

Spesielt de som hadde problemer. Det er fint å se at det har gått bra.

VERSTE MED JOBBEN: Noen nytter det ikke å hjelpe. Det synes jeg er så synd.

er mange tvunget til å bo for seg selv i lang­ strakte Finnmark. På landsbasis finnes det 30 internater tilknyttet offentlige videregående skoler. Sju av internatene, eller elevhjemmene som det formelt heter, ligger i Norges nordligste fylke. I tillegg finnes det internater ved private og kristne skoler.

I Finnmark har skoleelever flyttet på internat siden det i 1899 ble bestemt å starte bygging av flere statsinternater. Internathistorien er preget av mye sorg og savn, men også kameratskap, god mat og undervisning. Internatene skulle sikre at alle fikk utdanning og de skulle være et viktig middel i arbeidet med å fornorske samer og kvener. Mange fikk derfor undervisning på et språk de ikke skjønte.

Den gamle historien om savn og voksne som verken så eller lyttet, eksisterer ikke lenger på internatet i Vardø. Miljøarbeider Morten Wilhelmsen har stor respekt for og tillit til ungdommene. De kommer til ham med sine problemer, tanker, sorger og gleder. Når det oppstår vanskelige situasjoner, skygger han ikke unna, men snakker om det vanskelige.

– Det handler om å være til stede.

Annenhver uke jobber Morten på internatet fra klokka 19 til rundt midnatt. Han startet kvelden i sofagruppen ved inngangspartiet. Her går alle forbi og alle må i alle fall si hei.

DERFOR BLE JEG MILJØARBEIDER: En tilfeldighet. Jeg ble permittert i jobben hos en elektriker. Skolen fikk navnet mitt av Nav. Jeg tror jeg fikk jobben fordi jeg alltid har fulgt opp jentene mine på barnehagen, skole, SFO og treninger.

Navn: Morten Wilhelmsen Yrke: Miljøarbeider og vaktmester Bor: Vardø

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | MILJØARBEIDER PÅ INTERNAT

IKKE FAVORITTSTEDET: På kontoret er Morten Wilhelmsen bare innom for å finne fram skjemaet som viser hvem som får ok på romvask og hvem som er på internatet i helgen. Blir det brann skal brannvesen og helgevakten vite hvem som er her.

Morten pleier å spørre hvordan det går. Noen vil svare og setter seg ned og prater. Andre går på rommet.

I Vardø har de valgt å legge seg på en friere linje enn en del andre internater gjør. Det er blant annet ikke innetider. Overnattingsgjester er derimot ikke lov uten å ha søkt om det på forhånd.

– Det har med brannsikkerheten å gjøre, sier Morten.

ROMINSPEKSJON MED STØVJAKT

Morten går rundt i gangene i de tre husene som har elevhybler. Han banker på hver eneste dør og innenfor vet han akkurat hva som venter.

Han skriver i støvet på bokhyllene og ber eleven som bor der om å ta en runde til med vaskefilla. Noen får beskjed om å gå ut med søppelet, og alle får spørsmål om de skal hjem i helga.

– Har du rydda på rommet?

Morten forteller elevene som går forbi at han starter på runden nå.

Hver torsdag er det rominspeksjon. Gamle murhus krever sitt av renhold, og inspeksjonen bedrer hygienen. Når Morten kommer innom, er det også rom for små og store spørsmål. For eksempel er det ikke alle som skjønner at trekket fra vinduet kommer fra den åpne ventilen. For å løse pro­blemet har de satt opp varmen på radiatoren. Mange skjønner ikke sammenhengen med lufting og godt inneklima.

Det hjelper også at Morten er nevenyttig og jobber som vaktmester på den videregående skolen på dagen. Han fikser lett et 26 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

MORTENS TIPS: • Være nysgjerrig på elevene. Å høre hvordan de har hatt det og hvorfor de bor på internatet. Da kan du lettere følge dem opp. Du må lytte og ikke bare prate.

• Bli ferdig med saker.

Hvis jeg må strekke dem litt opp, så er jeg ferdig med saken etterpå. Jeg går ikke rundt og er sur resten av kvelden, og jeg lar det ikke balle på seg. Jeg unngår å si «dette har jeg sagt tusen ganger før».

• Løse problemer sammen.

Jeg viser dem hvordan de skal åpne et tett sluk, hvordan de skal bruke verktøy og jeg lar dem prøve selv. Dette er ting de også vil støte på hjemme.

gjenstridig dørhåndtak eller en skapdør som går i opp­løsning.

På rominspeksjonen åpnes ikke kjøleskap eller skap for å sjekke om beboerne har alkohol selv om husreglene sier at det er forbudt. Tar han elevene på fersken, griper han imidlertid inn.

– Jeg har stått her på søndagskvelder og helt ut spritflaska. Jeg vet ikke helt hvem som hadde mest tårer i øynene, meg eller han.

STRENG PÅ ROMINSPEKSJONEN

I kjelleren er det treningsrom, biljardbord og bordtennis. Morten spiller med elevene og sier han har et mål om at de skal lære å spille ordentlig.

Patrik Olsen fra Vadsø og Ida Johansen fra Nesseby utfordrer ham.

– Hvordan skal jeg unngå å treffe den hvite ballen, men treffe den svarte først, spør Patrik?

Morten tar køen og skal vise elevene hvordan det skal gjøres. Han bommer. Latteren fyller rommet. Morten ler også og stjeler til seg et kamferdrops.

INTERNAT •E t elevhjem for barn og ungdom som ikke kan bo hjemme under skolegangen.

• I nternat benyttes i strøk med spredt befolkning; elevene kan samles i internatskoler, der de bor og får undervisning på samme sted.

•P å landsbasis finnes det 30 internater eller elevhjem tilknyttet offentlige videregående skoler. Det har Fagbladet funnet ut ved å spørre samtlige fylkeskommuner. Sju av elevhjemmene ligger i Norges nordligste fylke.

– Han stjeler alltid, sier Patrik.

De to elevene trives godt på internatet. Særlig det første året var det godt å bo her og bli kjent med folk. Rommet er ryddet denne torsdagen.

Ingen panikkrydding denne gang.

– Morten pleier å være streng, sier Patrik, som ikke skjønner hvorfor man skal bryte reglene.

– Reglene er jo bare fornuftige, som for eksempel røykeforbudet. Røyking kan jo få alvorlige konsekvenser. Den eneste reglene jeg kunne brutt, er innetider, men det har vi jo ikke her.

SJEKKER PULSEN PÅ ELEVENE

I inngangspartiet er den ene sofaen knekt.

– Hadde dere fest i natt, spør Morten Wilhelmsen noen ungdommer som går forbi.

De ler og avkrefter det, men forteller historien om sofaens skjebne.

– Hvis noe skjer, eller noen klager, så venter jeg litt med å ta det opp. Jeg vil kamuflere hvem som kommer til meg. Det har med tillit å gjøre.

Her vet elevene at vi snakker med alle.

Morten forteller at de ikke akkurat er så

SPEIL IKKE GODKJENT: Litt vask av speilet og vasken så blir det ok på skjemaet.

plaget med bråk og brudd på reglementet.

– De er så rolige her. Jeg må nesten sjekke pulsen på dem, sier miljøarbeideren og ler.

Når elevene flytter inn, snakker Morten med foreldrene. Han spør om poden deres har drukket før og gir beskjed om at det ikke er sikkert at foreldrene vil høre noe om den første gangen. Skjer det flere ganger derimot, gir han beskjed.

– Det er ulovlig både å oppbevare og nyte rusmidler på våre bygg. De prøver å argumentere med at det bare er en øl, men jeg lukter ikke forskjell på en øl eller fem. Så dermed – ingen alkohol.

HAR GÅTT I FAKKELTOG FOR SKOLEN

I den lille byen med knapt 2000 innbyggere og med et klima som er så tøft at ingen trær vil vokse her, søker elever fra hele Finnmark seg til skolen.

I år er det 25 elever som bor på internatet.

Den videregående skolen har en IT-linje med godt rykte. Til høsten vil det komme elever fra hele landet når Norges første landslinje i sjømat åpner. Den nye linja har røtter tilbake til det som var Statens fagskole i fiskeindustri, som lå i Vardø.

Dette er Morten Wilhelmsen veldig stolt av.

– Vi har vært frampå. Vi snakker med politikere på Stortinget og vi kjemper for skolen vår. Her har innbyggerne gått i fakkeltog for skolen når det har vært trusler om nedleggelse.

Skulle vi mangle hybler, er jeg sikker på at vardøværingene hadde åpnet dørene. Så viktig er skolen vår. n | 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / STIPEND

Seksbarnsmor tok syke p – At jeg fikk stipend fra arbeidsgiver, var avgjørende for at jeg kunne ta en ny utdanning, sier den tidligere hjelpepleieren Ann Kristin Danielsen.

V

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

estvågøy kommune i Lofoten vil tiltrekke seg – og beholde gode medarbeidere.

– Lofoten er et populært sted for turister, men å bosette seg her ute i havgapet er noe helt annet. At vi kan gi stipend til ansatte er enormt viktig for å skape stabilitet og sikre oss kvalifiserte folk i framtida, sier kommunalsjef omsorg i Vestvågøy, Lars Pleym Ludvigsen.

To av dem som har hatt glede av kommunens stipend, er Ann Kristin Danielsen (41) og Lars Petter Gjertsen (33). De to hjelpepleierne er nå ferdige med sykepleierutdanning og godt i gang i nye jobber.

– Jeg har hatt lyst å bli sykepleier i mange år, men det var ikke mulig mens barna var små, sier Ann Kristin som har seks barn fra 12 til 22 år.

28 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

Det er fire år siden hun startet på nettbasert sykepleierutdanning.

– At studiet var nettbasert var en forutsetning.

Det var ikke aktuelt for meg å flytte for å ta utdanning. Samtidig var jeg avhengig av å jobbe ved siden av studiene. Jeg har jobbet 75 prosent i hjemmetjenesten hele tiden.

Ann Kristin søkte stipend på et tidspunkt da stipendordningen var mer sjenerøs enn den er i dag. Hun fikk 50.000 kroner og i tillegg til tre månedslønninger.

– Særlig de tre månedene med lønn var avgjørende for at jeg kunne gjennomføre praksisperioden. Det hadde vært vanskelig å klare den og samtidig ha jobb ved siden av.

NATTARBEID FRIGJØR TID

Lars Petter Gjertsen har hatt en fast 50 prosent nattevaktstilling i hjemmetjenesten mens han har tatt sykepleierutdanning.

– Når du jobber natt, frigjør det mye tid på dagtid og åpner mulighet for studier, sier han.

I motsetning til Ann Kristin var ikke stipendmuligheten avgjørende for at han begynte på sykepleierstudiet. Bindingstida på to år etter fullført utdanning holdt ham igjen fra å søke stipend: – Vi var usikre på om vi skulle bli boende her i Leknes. Derfor søkte jeg ikke stipend fra starten av. Etter hvert tok vi avgjørelsen om å bli boende, så da søkte jeg også stipend, sier Lars Petter.

I mellomtiden hadde Vestvågøy endret stipendordningen. Nå er det enten eller, og ikke både 50.000 og tre månedslønner.

e pleierutdanning Begge de ferske sykepleierne er nå i gang i nye jobber. Petter i 75 prosent stilling nattpatruljen i hjemmetjenesten.

– Det var så stor stillingsandel det var mulig å få til, konstaterer han tørt.

Også Ann Kristin jobber 75 prosent i hjemmetjenesten.

– Akkurat nå er det ikke noe mer ledig, men med ekstravakter jobber jeg likevel 100 prosent.

BURDE DE FÅTT MER I LØNN?

For de fleste som bruker kvelder, helger og mye krefter på å videreutdanne seg, vil det også være en drivkraft at det skal sive mer penger inn på lønnskontoen hver måned.

– Hvor mye har dere fått i lønnsøkning etter utdanningen?

– Jeg har gått opp cirka 40.000, takket være at jeg fikk med meg noe av ansiennitetstillegget. Jeg synes jeg burde hatt mer igjen for fire år på skole. Som sykepleier får du mye mer ansvar, og det kjenner jeg på, sier Ann Kristin.

– Jeg har fått rundt 20.000 ekstra, og at jeg ikke har hel stilling er en del av problemet. Selv om det ikke var lønn, men kunnskap som var drivkraften min, synes jeg likevel jeg burde hatt mer med tanke på det økte ansvaret jeg har nå, sier Lars Petter. *

STIPEND TIL UTDANNING • Mange kommuner har utdanningsstipend for sine ansatte. Hvis du planlegger å ta videreutdanning, så sjekk med din egen kommune om hvilke stipender du som ansatt har mulighet for å søke på.

• Medlemmer i Fagforbundet kan søke stipend til mange forskjellige utdanninger og kurs.

Mer opplysninger på fagforbundet.no eller epost stipend@fagforbundet.no

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / NAV

– Vi kjenner folk som bor ute fordi de ikke orker å ha noe med Nav å gjøre Nav-tillitsvalgt Tuva Tjernstad er bekymret for at avstanden mellom ansatte og brukere i Nav øker. Hun vil møte flere av dem ansikt til ansikt.

P

TEKST OG FOTO: Ø YSTEIN WINDSTAD

å landets største Nav-kontor er personene i skranken byttet ut med en postkasse på veggen. Hit kommer 90.000 mennesker innom årlig blant annet for å få sosialhjelp, hjelp til å finne et sted å bo eller penger til mat.

– Før møtte brukerne noen de kunne snakke med. De fikk et skjema som de fylte ut og leverte til den ansatte. Nå må brukerne printe ut skjemaene selv og møter en postkasse når de kommer til Nav, sier Tuva Tjernstad.

Hun er tillitsvalgt i Nav Gamle Oslo og er bekymret for utviklingen.

I et stort rom står datamaskinene på rekke og rad. Alle plassene er opptatt. Tjernstad forteller at datamaskinene skal fjernes og at det kun skal være tre igjen.

– Disse nye maskinene må man stå for å bruke. Det sier seg selv at det er lite brukervennlig for de som har funksjonshemninger, forteller Tjernstad.

Hun mener NAV går i feil retning.

30 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

– Nå er det en tendens til at det brukes noe som kalles kanalstrategi og andre metoder, som har effekten at folk stenges mest mulig ute. Vi har sett eksempler på reduserte åpningstider andre steder. Brukerne kan bare henvende seg mellom klokka 12 og 14.

Dørene stenges fysisk.

FLERE ANGREP

Hun mener de ansatte får merke konsekvensene av et mer lukket NAV: sinte og frustrerte brukere. For noen år siden ble en kvinne som jobber på kontoret slått ned og sparket mens hun lå på gulvet. Nye tall viser at det blir registrert over 2300 angrep eller trusler om vold mot NAV-ansatte i fjor. Tjernstrand er utdannet sosionom og ønsker at hun og kollegaene kan bruke tiden annerledes.

– Det blir så mye jobbing med papir og saksbehandling som går ut over det menneskelige. Mange føler at de bare går på jobb og gjør papirarbeid. Det finnes ikke noe frigjort tid til å drive den sosialfaglige oppfølgingen som vi egentlig vil, sier Tjernstad.

MYE PAPIRARBEID: Tuva Tjernstad,

hovedtillitsvalgt i NAV Gamle Oslo, sier at de ansatte driver med mye papirarbeid. Det går utover å møte brukerne ansikt til ansikt.

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / NAV

met. De som faktisk trenger aller mest hjelp, får det ikke i det hele tatt. Det kan tyde på at brukerne velger andre løsninger fordi de ikke orker mer av Nav. Vi kjenner til folk som bor ute fordi de ikke orker å ha noe med Nav å gjøre. De tigger.

– SAMFUNNET SPARER PÅ FLERE ANSATTE

FRYKTER AT FLERE HAVNER PÅ GATA

Tjernstad mener dagens organisering av Nav gjør at de ansatte ikke får brukt tiden på en måte som hjelper brukerne optimalt.

– Endringsarbeid krever oppfølging over tid.

Det blir ikke mulig å følge opp enkeltpersonene når du har ansvaret for 70 til 100 brukere, som er vanlig i dag.

– Du mener at dere som jobber på Nav kommer lenger vekk fra de dere ønsker å hjelpe. Hva er konsekvensen av det?

– Det gir en veldig smal dør inn i Nav-syste-

VIL MØTE BRUKERNE:

Tuva Tjernstad og Erik Aakre Borgersrud er begge tillitsvalgte i NAV Gamle Oslo.

Dagsavisen omtalte at Kommunerevisjonen var kritisk til at Nav Oslo var for lite tilgjengelig for brukerne. Tjernstad mener at nøkkelen til et NAV med mer fornøyde brukere, er flere ansatte.

– Det er umulig å organisere seg vekk fra at det er for lite tid. Det trengs en tillitsbasert ledelse og større faglig selvstyring. De ansatte må få større mulighet til å se egne brukere og gjøre egne vurderinger.

– Flere ansatte vil koste penger. Det betyr mer skatt eller kutt andre steder?

– Om man tilfører ressurser til NAV i form av flere ansatte, vil det lønne seg. Da vil flere komme ut i jobb og flere vil bli avklart ved at ansatte får mer tid til oppfølging. Dermed vil utbetalingene reduseres. Jeg er sikker på at det er en sammenheng mellom antall ansatte og størrelsen på utbetalingene. Dette er noe man burde se nærmere på, sier hun. *

– Digitaliserer for å hjelpe flere EN UNDERSØKELSE fra 2018 viser at Nav har brukt 40 prosent mer tid på kontakt med arbeidsgivere, sammenlignet med 2016. Kartleggingen viser også at NAV nå bruker vesentlig mer tid på å bistå arbeidsgivere med å skaffe og beholde arbeidskraft.

– Vi legger om for å frigjøre flere ressurser til de med sammensatte behov og større utfordringer. Vi har redusert tiden vi bruker på drop-inmøter, som ofte var dårlig forberedte møter der folk kom innom. Nettopp

32 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

de med sammensatte behov trenger godt planlagte møter der de møter de rette folkene som gir den bistanden som gir en god brukeropplevelse, sier Kjell Hugvik, arbeids- og tjenestedirektør i Nav. Totalt sett er det 19.000 ansatte i Nav. Samtidig som Nav satser på digitalisering, har det blitt 600 færre ansatte de siste fire årene.

– Hva med faren for større avstand mellom ansatte og brukerne som de tillitsvalgte nevner?

– Om veldig mange klarer seg med

digitale løsninger, og ikke er i kontakt med NAV i det hele tatt, kan det være veldig positivt. Men dersom det er slik at vi mister brukere som har behov for bistand eller at folk opplever at de ikke får kontakt med NAV, vil det åpenbart være en utfordring. Gjennom våre nye servicerutiner jobber vi med å forstå enda bedre hva som er god brukermedvirkning og god brukerdrevet tjenesteutvikling, sier Hugvik.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

PORTUGAL 1,3 %

NORGE 1,56 % KINA -1,7 %

USA 1,8 % I DENNE SEKSJONEN:

34 S

Kommunene leier inn færre vikarer enn før selv om helsesektoren skriker etter flere sykepleiere.

SYRIA 2,7 % NIGER 7,4 %

INDIA 2,4 %

46 S

Stortingspolitiker Anette Trettebergstuen mener Ap må bli et tydeligere likestillingsparti.

NORGE I VERDEN

Fruktbarhet verden rundt å legge sammen hvor mange fødsler det er i hver enkelt aldersgruppe. For å opprettholde folketallet på lang sikt må fruktbarhetstallet, eller reproduksjonsnivået, være på ca. 2,1. Siden

2009 har fruktbarhetstallet i Norge gått ned for hvert år.

Dette skyldes at kvinner får barn senere og gjerne færre barn enn tidligere. Konsekvensen av dette vil være en voksende eldrebølge.

FOTO: ADRIAN NIELSEN

Samlet fruktbarhetstall (SFT) er et demografisk begrep som brukes for å vise hvor mange barn hver kvinner føder i løpet av livet.

Tallene regnes fra kvinner i fødedyktig alder, 15-49 år, ved

VISSTE DU AT ...

* Afrika har de høyeste fruktbarhetstallene. Gjennomsnittlig fødes det 4,7 barn per kvinne. Tallene er likevel noe usikre.

52 S

* Det ble registrert 139 barn som dødfødt i Norge i 2017.

Det er 2,4 dødfødte per 1.000 fødte og det laveste tallet som noen gang er registrert (2017). * Fruktbarhetstallet for Norge i 2050 blir ifølge FNs befolkningsberegning på 1,9.

Her er også faktorer som befolkningsvekst, migrasjon og dødelighet tatt med i regnestykket.

KILDER: SSB, FN OG STORE NORSKE LEKSIKON

* Fruktbarheten i Norge har sunket med 0,42 barn. Det vil si nesten et halvt barn per kvinne, det siste tiåret.

COLOURBOX.COM

* I Norge var gjennom­ snittlig fødealder ved første fødsel 29,3 år i 2017. Dette er en økning på 0,3 sammen­ lignet med 2016. For 30 år siden var snitts­alderen 25 år. For menn var gjennomsnittsalderen 31,7 år.

Omsorgsarbeiderne som har saksøkt arbeidsgiveren sin Stendi, sier at Fagforbundets Trude Stavheim var tryggheten de trengte for å ta saken til retten.

54 S

40.000 unge skulket skolen og streiket for klimaet.

| 2016 | 2019| 04 | 4 | FAGBLADET ~ 33

34 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

Tema / Vikarbyråer

Vikardrømmen som ble knust Kommunene leier inn færre vikarer enn før selv om helsesektoren skriker etter flere sykepleiere.

For spanske Maria Caballero ble ikke vikarjobben slik hun drømte om.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: PATRICK DA SILVA SÆTHER

S

ommeren 2016: Maria Caballero (21) er nyutdannet sykepleier, men arbeidsledigheten i hjemlandet Spania er høy. En reklame fra rekrutteringsselskapet Global Working tenner et håp i henne.

Hun kan komme til Norge og jobbe i et vikarbyrå. Reklamen lokker med et timeantall per år som tilsvarer en full stilling. Maria tenker at hun er et skritt nærmere å få drive med det hun har utdannet seg til. Alt hun trenger, er et språkkurs.

Når høsten kommer, setter hun seg på skolebenken for å lære norsk.

BLIR LOVET EN FULLTIDSSTILLING

Mange har drømt om det samme som Caballero, og flere har kommet håpefulle til Norge. Her er nemlig mangelen på helsepersonell stor – og den blir bare større. I fjor manglet det, ifølge Nav, 5900 sykepleiere og spesialsykepleiere i helsevesenet. For å løse den prekære situasjonen brukte helse- og omsorgssektoren i kommunene over én milliard kroner på innleie av vikarer i 2017. Det viser tall som Norsk Sykepleierforbund har hentet inn. Én av vikarene som kom langveisfra for å jobbe på et norsk sykehjem, er Maria Caballero. | 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 35

«Det er ingen tvil om at du snakker godt nok norsk, og at du vil kunne jobbe for oss på et oppdrag igjen når noe nytt dukker opp.»

Accurate Care i en e-post til «Anna»

DÅRLIG ERFARING: «Anna» fikk jobb i Norge gjennom Accurate Care. I liket med flere andre spanske sykepleiere, har hun hatt dårlig erfaring med

vikarbyrået. Av hensyn til nåværende jobb, ønsker hun å være anonym.

Hun fikk napp hos det norskbaserte vikarbyrået Accurate Care, som har spesialisert seg på å rekruttere sykepleiere fra Spania.

Etter et sju måneder langt nettbasert norskkurs i regi av Accurate Care, får Caballero en e-post fra selskapet: «Jeg synes du snakker bra (...). Jeg mener du er klar for å reise til Norge i løpet av 1-2 uker (...).

Før du starter med selvstendig jobb kan det være aktuelt med en praksisperiode, siden du mangler erfaring som sykepleier og er ny med språket. Du vil innen kort tid få presentert et oppdrag.»

Språkkurset har Accurate Care lagt ut for.

Selskapet betaler 15.000 kroner, mens Maria skylder de resterende 45.000. Det skal betales ned i løpet av 12 måneder etter at hun begynner å jobbe i Norge. Ikke noe problem, tenker hun, som er lovet en stabil jobb.

RETURNERER TIL SPANIA

I juni 2017 setter Maria Caballero seg på flyet til Norge. Åtte dager ut i Marias nye jobb gir Accurate Care henne beskjed om at sykehjem36 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

DERFOR BRUKER NHOs MEDLEMSBEDRIFTER BEMANNINGSBYRÅER • 61 prosent gjør det i tilfeller der ansatte er syke eller i permisjon.

• 47 prosent sier at de bruker bemanningsbedrifter for å få hjelp til å finne personer med rett kompetanse.

• 41 prosent gjør det fordi de ikke finner kvalifisert personell i det lokale arbeidsmarkedet.

met ikke synes hun er så god i norsk. Det er vanskelig å kommunisere med henne, sier de.

Fagbladet har fått tilgang på e-posten som viser dette.

Likevel ender sykepleieren opp med å jobbe i Sørumsand kommune til kontrakten går ut i august. Da får hun en e-post fra vikarbyrået om at hun skal hjem til Spania på en liten ferie. De skriver også at det ikke er så mange oppdrag for tiden, men at det vil ta seg opp senere den høsten.

På flyet tilbake til Spania tenker Maria på gjelda på 45.000 kroner og på at hun ikke har en jobb som gir henne sjansen til å bli kvitt den.

Hun lurer på hvorfor Accurate Care sendte henne til Norge hvis hun egentlig var for dårlig i norsk.

SLUTTET Å BRUKE VIKARBYRÅER

Maria Caballero er ikke den eneste som vender snuta hjemover i august 2017. Fagbladet har fått bekreftet at flere andre spanske sykepleiere var i samme situasjon. «Anna» (24) var en av dem. Av hensyn til nåværende jobb

Partiene om bruk av vikarbyråer i kommunene

Arbeiderpartiet

VI ØNSKER AT FLERE kommuner oppretter kommunale vikarpooler fremfor å leie inn.

Skal det leies inn, må vikarene ha like gode arbeidsvilkår som de kommunalt ansatte.

Våre helse- og omsorgstjenester bør organiseres i offentlig regi med en bemanning som gjør behovet for innleide vikarer minst mulig.

Høyre

VI MÅ HA ET TRYGT arbeidsliv, og da må faste og hele stillinger være hovedregelen.

Derfor vil SV bli kvitt de kommersielle vikarbyråene, både i helse og omsorg og i andre bransjer.

Fremskrittspartiet

SV

Rødt

Senterpartiet

VI VIL AT KOMMUNENE skal slutte å bruke vikarbyråer. I stedet bør de bygge opp kommunale bemanningssentre der folk ansettes fast og brukes når det trengs vikarer i kommunens tjenester. At kommunen skal bidra til at skattebetalernes penger går til eierne av vikarbyråer, synes vi lite om.

VI HAR FORESLÅTT å fjerne paragrafen i arbeidsmiljøloven som åpner for at tillitsvalgte i bedrifter med tariffavtale kan avtale innleie av folk fra vikarbyråer.

Paragrafen gir virksomhetene og vikarbyråer for stort spillerom, og den gir tillatelse til å erstatte faste egne stillinger med folk fra bemanningsforetak.

Miljøpartiet De Grønne

Venstre

Kristelig Folkeparti

DET BESTE ER om kommunene bemanner slik at de kan dekke opp stillinger og vakter selv og da med flest mulig i fulle stillinger.

I noen tilfeller er dette krevende, og da er det bedre å bruke byråer enn at innbyggerne ikke får den hjelpen de trenger.

Å BRUKE VIKARBYRÅER i perioder en har behov for arbeidskraft, er legitimt.

Flere byråer har spesialisert seg på å dekke ulike behov i helsesektoren. Ved å benytte seg av byråene, kan kommunene spare ressurser i stedet for at de selv skal bruke ressursene på administrering, rekruttering og oppfølging av disse.

VENSTRE MENER det er opp til kommunene selv å organisere sine helse- og omsorgstjenester innenfor de lover og regler som gjelder. Fast ansettelse må imidlertid være hovedregelen i kommunale helse- og omsorgstjenester, akkurat som i andre deler av arbeidslivet.

HELSE- og omsorgstjenester skal primært skje i kommunal regi. Av hensyn til fleksibilitet og med klare kriterier kan en kommune velge å supplere med innleid arbeidskraft.

Det bør begrenses til virksomheter som har tariffavtaler inngått med fagforeninger som har innstillingsrett, og det skal ikke rokke ved hovedregelen om faste stillinger.

DE GRØNNE VIL REDUSERE bruken av vikarbyråer i kommunene rettet mot helse og omsorg. Vi vil heller ha vikarpooler med fast ansatte vikarer i kommunene og i helseforetakene.

Tema / Vikarbyråer

• Et norsk selskap med fast forretningssted i Steinkjer i Trøndelag.

norskkurs, autorisasjonsdokumenter, reise, bolig og norsk språkpraksis ved behov.

• De lærer opp spanske autoriserte sykepleiere i norsk og henter dem til ulike oppdrag til Norge.

• Nylig har selskapet innført stipendordning slik at hver sykepleier som velger å jobbe for Accurate Care etter fullført kurs, kan få hele kurskostnaden finansiert.

• Byrået har rundt 200 sykepleiere i stallen.

• Kurskostnadene: 60.000 kroner kandidat hvorav rundt 15.000 kroner finansieres av Accurate Care i løpet av selve kurset.

• Utdanningspakken inkluderer nettbasert

ønsker hun å være anonym. Anna gikk gjennom akkurat den samme prosessen som Maria og har fortalt sin historie til Fagbladet. Hun endte opp i en kommune nord i Norge.

Etter et to måneder langt oppdrag drar Anna tilbake til Spania på en planlagt tur. Mens hun er der skal Accurate Care ha ringt og fortalt henne at sykehjemmet hvor hun jobbet den sommeren, ikke var så fornøyde. Ifølge Anna fikk hun ingen mulighet til å forbedre seg fordi ingen ga henne tilbakemelding på jobben hun gjorde. Hun kjenner seg derfor ikke igjen i det vikarbyrået forteller henne over Skype.

I en e-post Fagbladet har fått tilgang på, skriver hun til Accurate Care hvor skuffet hun er over måten de jobber på. Selskapet svarer at de ikke alltid stoler 100 prosent på tilbakemeldingene fra kundene sine. I e-posten skriver Accurate Care: «Det er ingen tvil om at du snakker godt nok norsk, og at du vil kunne jobbe for oss på et oppdrag igjen når noe nytt dukker opp.»

Fagbladet har vært i kontakt med sykehjemmet hvor Anna jobbet. De forteller at de sluttet å bruke Accurate Care etter sommeren 2017. Et av problemene var at de innleide sykepleierne snakket for dårlig norsk. Det sier kommunens helsesjef til Fagbladet.

– Det virker som Accurate Care ville få oss raskest mulig til Norge for å få gjelda på 45.000 kroner til å løpe. De så bort fra at vi ikke hadde gode nok språkferdigheter, sier Maria Caballero.

38 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

• Accurate Care er siden september 2018 et heleid datterselskap av AMBIO Helse AS. • Mellom 2015 og 2017 mer enn doblet Accurate Care omsetningen sin.

KILDE: ACCUR ATE CARE, PROFF.NO

ACCURATE CARE

Dette er feil, ifølge daglig leder i Accurate Care, Kristian Monsen Aune. I en e-post til Fagbladet skriver han: «Accurates omdømme er avhengig av at våre oppdragsgivere er enige i selskapets vurderinger av sykepleiernes kompetanse og språkferdigheter.»

KREVER BEDRE NORSK

Mens Anna er i Spania, er hun jevnlig i kontakt med Accurate Care for å få flere oppdrag. Det får hun ikke. Sykehjemmet og hjemmetjenesten krever sykepleiere som er norske eller som har en spesiell kompetanse. Språk er en slik kompetanse.

Ifølge en e-postutveksling Fagbladet har fått innsyn i, tilbyr Accurate Care bare norskeksamen opp til et visst nivå (såkalt B1), noe mange oppdragsgivere mener er for dårlig. De krever gjerne nivå B2, som er et høyere nivå.

Daglig leder i Accurate Care, Kristian Monsen Aune, skriver i en e-post til Fagbladet at han ikke kjenner seg igjen i at vikarer ikke får oppdrag fordi de ikke holder B2-nivå. Han skriver også at de fleste oppdragene bare krever B1.

Likevel uteblir oppdragene gang på gang. Til slutt organiserer Accurate Care en ny eksamen.

Både Anna og Maria Caballero består eksamen på B2-nivå. Til Fagbladet forteller derimot begge sykepleierne at de ikke føler at de har et så høyt språknivå i norsk.

På spørsmål om hvorfor Accurate Care sender sykepleierne til Norge hvis språkferdighetene

FORUTSIGBART: Møte med

arbeidslivet i Norge var ikke forutsigbart for Maria Caballero. Det er det nå, og det synes hun er fint.

deres egentlig ikke er bra nok, svarer Kristian Monsen Aune i en e-post til Fagbladet at enkelte kommuner av ulike årsaker ikke ønsker å bruke den aktuelle sykepleieren til tross for Accurates vurderinger. Videre skriver han: «Accurate har naturlig nok uansett arbeidsgiveransvar i henhold til gjeldende ansettelsesavtale/oppdragsbekreftelse.»

VIL KLARE SEG UTEN BYRÅENE

Flere kommuner har de siste årene kuttet i bruken av eksterne vikarer. SSB-tall viser at antall innleide sykepleiere har gått ned med rundt 50 prosent fra 2008 til 2014. Også i 2018 gikk det nedover, ifølge NHO. Anne-Cecilie Kaltenborn, administrerende direktør i NHO, forklarer nedgangen blant annet med at kommuner vil slippe språk- og innføringsproblemene som kan skje hvis de henter inn vikarer fra andre land.

– De aller fleste kommuner ønsker egne

«Det virker som Accurate Care ville få oss raskest mulig til Norge for å få gjelda på 45.000 kroner til å løpe.»

Maria Caballero, sykepleier

ansatte fordi det er billigere, men de som leier inn, enten det er kommunen eller bedrifter, har alle behov for fleksibilitet og å finne kompetanse det er mangel på, sier hun til Fagbladet.

Kaltenborn understreker at innleie til helse og omsorg utgjør omtrent seks prosent av all innleie i Norge.

KS kan ikke si noe om årsaken til at kommuner bruker færre eksterne vikarer enn før, men flere både store og små kommuner Fagbladet har vært i kontakt med, forteller at de helst vil klare seg uten vikarbyråene. De sier at de vil unngå utrygghet, deltidsstillinger og mangel på kompetanse på sykehjem.

Bergen er en av kommunene hvor bruken av eksterne helsevikarer har gått ned de siste årene. Mens kommunen brukte 76,6 millioner kroner på å leie inn helsevikarer i 2014, brukte de 20 millioner kroner mindre i fjor. Også i Oslo har bruken gått ned. Fra 2017 til 2018 kjøpte Sykehjemsetaten inn 10.000 færre helsevikarer. | 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 39

Til Fagbladet forteller Tone Tellevik Dahl, byråd for eldre, helse og arbeid, at Oslo kommune vil slutte å bruke selskaper som baserer seg på selvstendig næringsdrivende eller innleid arbeidskraft.

– Tiltaket er en del av Oslo-modellen som ble innført innenfor bygg og anlegg for å fremme et seriøst arbeidsliv. Byrådet har nylig utvidet modellen til å gjelde også for helse og omsorg.

Her stilles klare seriøsitetskrav, også til språk, sier Dahl.

STÅR INGENTING OM ARBEIDSTID

Høsten 2017 sitter Maria Caballero i Spania uten oppdrag og med en stor gjeld. Det var ikke dette hun ble lovet da hun dro til Norge.

I ansettelsesbeviset som Accurate Care har sendt til UDI, står det at Maria Caballero skal jobbe 35,5 timer i uka. Annonsen fra Global Working som lokket henne til Norge, garanterte sykepleieren i gjennomsnitt 1846 timer arbeid i året, altså 37,5 timer i uka. I arbeidskontrakten står det derimot ingenting om arbeidstid.

Det burde det ha gjort, ifølge Arbeidstilsynet.

– I avtalen skal det fremkomme lengde og plassering av den avtalte daglige og ukentlige arbeidstid, sier Birgit Espejord Jensen i Arbeidstilsynet.

På spørsmål om hvorfor arbeidskontraktene til de spanske jentene ikke inkluderte arbeidstid, svarer daglig leder i Accurate Care, Kristian Monsen Aune: 40 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

«Selskapet har benyttet standard arbeidskontrakter utarbeidet av NHO Service som også inkluderer oppdragsbekreftelser med angivelse av arbeidstid. Nye arbeidsavtaler er implementert i forbindelse med endringer i arbeidsmiljøloven fra 1. januar 2019. I dag inkluderer våre arbeidskontrakter fast stillingsprosent.»

I oppdragsbekreftelsene til de spanske jentene som Fagbladet har fått tilgang på, står det ingenting om arbeidstid.

Aune mener at de to sykepleierne burde ha klaget direkte til Accurate Care istedenfor å uttale seg til Fagbladet.

– Sykepleierne har sterke forbrukerrettigheter i henhold til norsk lovgivning ved kjøp av våre språkkurs. Dette forholder vi oss alltid til.

– JEG VIL ADVARE ANDRE

Rett før jul i fjor fikk Maria fast jobb på helsehuset i Lillehammer.

Også Anna har kommet seg videre. Hun fikk et nytt oppdrag flere måneder etter at hun dro tilbake til Spania. Hun takket ja, men det tok ikke lang tid før hun sa ifra til Accurate Care at hun ikke orket å jobbe for dem lenger. I dag er begge jentene gjeldsfrie, men veien dit har vært lang.

– Jeg alene kan ikke endre noe i Accurate Care, men jeg vil dele min historie og advare andre om at det kanskje ikke er så enkelt og greit som vikarbyrået lover, forteller Caballero. *

SAVNET: – Maria har vært borte i tre uker, og jeg har savnet henne hver dag, sier beboer på Lillehammer helsehus, Astrid Simensen (73).

Dobbel tt a b a r s m e l d me anariøyene K på reiser t il

st Bestill sene 25. april via lofavor.no

DOBBEL MEDLEMSRABATT MED VING Akkurat nå får du dobbel medlemsrabatt på charterreiser til Gran Canaria, Tenerife og La Gomera. Det betyr at du får hele 1.000,– i rabatt pr. bestilling. Rabatten kan kombineres med andre tilbud. Vil du bo ekstra bra kan du bestille et av våre Sunwing Family Resorts, O.B.C eller Sunprime Hotels.

Og husk, du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling.

Rabatten gjelder nye bestillinger med avreise i perioden 1.11.19 – 31.3.20.

Bestillingen må gjøres senest 25.4.2019 og via lofavor.no.

Reisetilbud fra Ving og andre fordeler finner du på lofavor.no.

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / KOMMUNEVALGET

VIL AT KOMMUNENE SKAL

STOPPE ERNAS P Ap-lederen frir til Fagforbundets medlemmer.

Han lover å bremse Ernas politikk i kommunene med flere rødgrønne ordførere.

TEKST: HEGE BREEN BAKKEN FOTO: WERNER JUVIK

J

onas Gahr Støre ønsker å se framover. For snart er det lokalvalg, før det igjen skal tenkes valg igjen.

Men meningsmålingene er ikke all verden for et parti som helst skulle bikket 30-tallet, og parti­ leder-Jonas må se langt etter terningkastene han tidligere fikk som utenriks-Jonas.

Selv bruker han ord som privilegium og meningsylt om det å være partileder i Ap. – At vi har diskusjoner og temperatur, er en av grunnene til at det er fint å være leder i Ap, sier Støre.

– Vil det si at du vil dyrke fram mer slik tempe­ratur?

– Jeg gleder meg over at partikollegaer diskuterer politiske saker. Men fra tid til annen kommer det opp debatter som er knyttet til person, eller det vi hadde i fjor med metoo.

Dette er saker jeg skulle ønske vi ikke hadde.

Men når de kommer, så må vi håndtere det og komme videre.

42 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

POLITIKK UNDER RADAREN

Støre bekymrer seg mer over at regjeringen er i ferd med å endre samfunnet.

– Det skjer ting i samfunnet som sklir under radaren. Det er en villet politikk som svekker ansvaret for fellesskapet, som fører til økt privatisering og sterkere gjennomslag for de kommersielle aktørene på bekostning av kommunale og ideelle tjenester. Det alvorlige er at det er veldig vanskelig å snu når endringene først har skjedd.

Et eksempel, ifølge Ap-lederen, er at regjeringen har bestemt seg for å «utrede en fritt brukervalgsordning i kommunene, etter modell fra Sverige.»

I 2009 innførte den daværende høyreregjeringen en lov om valgfrihet i Sverige. Den gikk ut på at kommuner frivillig kunne innføre et valgfrihetssystem innen ulike velferdstjenester.

Resultatet har ifølge forskere som har evaluert ordningen, blitt et høyt antall tilbydere, et dyrt kontrollsystem som har gitt detaljstyring og svært varierende kvalitet.

Støre advarer nå norske kommuner mot modellen.

KOMMUNENE SOM BREMS

– Dette handler om å lage et hurtigspor for privatisering av kommunale tjenester. Men helse- og omsorgstjenester er ikke varer og tjenester. Det er et helhetlig omsorgsansvar som kommunene kan ivareta. Hvis vi stykker det opp og setter en stykkpris på tjenestene, så forandrer vi den norske velferdsstaten, advarer han.

Derfor mener Støre at lokalvalget til høsten vil handle om dette: Å sørge for flest mulig Ap-styrte kommuner som kan stoppe Erna og co.

Det vil ifølge Støre sikre lønns- og arbeidsbe-

S POLITIKK tingelsene til de som jobber med velferdstjenester.

– Når regjeringen har vedtatt midlertidig ansettelser eller åpner for konkurranseutsetting av kommunal omsorg, så betyr ikke det at kommunene må gjøre det. Der det kommer Ap-styre eller rødgrønt styre, kan man derfor stoppe denne politikken på kommunalt nivå.

– AVHENGIG AV STERKT AP

– Hvorfor skal Fagforbundets medlemmer stemme på Ap fremfor SV og Rødt?

– Fordi vi har den beste politikken. Det handler for eksempel om at vi har en kommuneøkonomi som er et alternativ til regjeringens.

Det betyr at vi setter velferd foran skattekutt, og vi lytter til de ansatte og har tillit til dem.

– Vi samarbeider godt i flere kommuner med SV, og noen ganger Rødt. Men hvis du ikke har et sterkt Ap, så får du ikke gjennomført denne politikken, mener Støre.

Han avviser påstander fra blant andre Rødt og SV om at Ap bare har blitt tøffere i retorikken, men mangler politisk handlingskraft når det handler om å stoppe kommersi­ alisering av velferdstjenester.

– Disse partiene sier nei til profitt, som blir en veldig firkantet løsning. Dette skal kunne gjennomføres i praksis. For oss er det ikke et problem at en privat barnehage går i pluss. Det kan bety at de tar godt vare på barnehagen. Det vi er imot, er at store kjeder kommer inn, kjøper opp, tar ut store utbytter og realiserer verdier basert på at de har fått gratis tomt og rause offentlige tilskudd.

– Så her kan man godt være høy og mørk, men politikken skal virke. Det mener jeg vi har vist der vi styrer, sier Støre. *

Les hele intervjuet og Audun Lysbakkens svar på fagbladet.no | 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 43

VIL DU MØTE NOEN DU ER RYKENDE UENIG MED? For å motvirke det stadig hardere debattklimaet på nett utviklet den tyske avisen Die Zeit et prosjekt som fikk folk som er uenige i forskjellige spørsmål, til å møtes fysisk.

Nå skal prosjektet testes ut i Norge, og Fagbladets lesere inviteres til å delta.

Det eneste du trenger å gjøre er å gå inn på Fagbladets nettsider og svare på sju spørsmål om alt fra sekstimersdag til innvandring. Kanskje nettopp du blir plukket ut til å snakke med en meningsmotstander ansikt til ansikt.

Hele Norge snakker er et samarbeid mellom NRK, Morgenbladet, Dagens Næringsliv og Fagbladet.

44 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

AKTUELT

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

LØNNSNEDGANG I ÅTTE EU-LAND

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

Norske ledere sier de er blitt mer autoritære

VIL HA STØRRE FRADRAG FOR UNGE FAGORGANISERTE

Arbeidstakeres innflytelse blir stadig mer innskrenket, og arbeidslivet går i en mer autoritær retning, ifølge Norsk Ledelsesbarometer. * 48 prosent av deltakerne i undersøkelsen mener arbeidslivet utvikler seg i en autoritær retning. 18 prosent mener utviklingen går i en demokratisk retning. Makten samles på stadig færre hender, viser Norsk Ledelsesbarometer.

Forbundsleder Audun Ingvartsen i arbeidstakerorganisasjonen Lederne er bekymret over utviklingen.

– Det blir en stadig tøffere og mer kontrollerende hverdag på norske arbeidsplasser over hele landet, sier Ingvartsen i en pressemelding.

Om lag 2.000 ledere og mellomledere deltok i undersøkelsen, som er gjennomført av forskere ved Oslo Met. Fra 2008 til 2018 har innflytelsen

respondentene opplever å ha over egen arbeidssituasjon, sunket med 10 prosent.

Aller mest autoritært er det i olje- og gassektoren. Dette har sammenheng med oljeprisfallet i 2014, ifølge en av forskerne bak undersøkelsen, Eivind Falkum ved Oslo Met. – Barometeret vi gjennomførte i 2015 avslørte hvordan oljeprisfallet utløste en umiddelbar oppsamling av makt i de aller øverste ledelsesleddene i disse bedriftene. Selv etter at inntektene og veksten har vendt tilbake til bransjen, har disse ledelsesmodellene i stor grad overlevd, sier han.

* Arbeidere i Hellas, Storbritannia, Italia, Spania, Portugal, Ungarn, Kroatia og Kypros har i snitt dårligere kjøpekraft i dag enn de hadde i 2009. I Belgia og Finland har lønningene stått på stedet hvil, justert for prisstigningen. Det viser en ny studie fra European Trade Union Institute (ETUI).

Verst har utviklingen vært i Hellas, der reallønnsnedgangen er på 23 prosent.

Deretter følger Kroatia med 11 prosent, Kypros med 7 prosent, Portugal med 4 prosent, Spania med 2 prosent og Italia med 2 prosent. I Ungarn og Storbritannia er kjøpekraften redusert med 1 prosent.

* AUF foreslår en dobling av det generelle fradraget og en tredobling for de under 30 år.

Et arbeidslivsutvalg leverte en innstilling til landsmøtet i Arbeiderpartiet, hvor det ble foreslått en dobling av fagforeningsfradraget på selvangivelsen.

AUF gikk enda lenger.

– Vi vil tredoble fradraget for de som er under 30 år. Det vil i realiteten si at for mange unge i jobb vil medlemskapet bli tilnærmet gratis, sier nestleder i AUF, Astrid Hoem, til FriFagbevegelse.

I dag er fagforeningsfradraget 3850 kroner. Det har stått stille siden 2013, og er ikke indeksregulert. Det vil si at verdien av dette er langt mindre enn i 2013.

NTB

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

NAVN: Anette Trettebergstuen ALDER: 37 år FAMILIE: Sønnen Gustav som hun har sammen med sin homofile kompis.

YRKE: Stortingsrepresentant og nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget.

AKTUELL: Innstilt som Aps nye kvinne­politiske leder da Fagbladet gikk i trykken.

46 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

– Alt trenger ikke å være så vondt og vanskelig

Hun er alenemor, skeiv og har et barn med kompisen. For Anette Trettebergstuen (Ap) har det aldri vært et problem å ikke være helt A4.

D

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: ADRIAN NIELSEN

et er tidlig på 90-tallet, og i Brumunddals gater slåss antirasister og blitzere mot rasister og nynazister.

I nabobyen Hamar tennes en gnist i en ung tenåringsjente. Hun vil kjempe mot rasismen og melder seg inn i ungdomspartiet AUF bare 13 år gammel.

Siden den gang har livet stort sett dreid seg om politikk, men palestinaskjerfet er byttet ut med et tykt ullskjerf.

Bare 24 år gammel ble Anette Tretteberg­ stuen valgt inn på Stortinget. Nå er hun foreslått som Arbeiderpartiets kvinnepolitiske leder.

– Det er veldig stas. Kvinnenettverket har vært viktig for at jeg har fortsatt i politikken, sier Trettebergstuen, som i dag er nestleder i familie- og kulturkomiteen på Stortinget Å gå fra å være ungdomspolitiker til å tre inn i de voksnes rekker i Arbeiderpartiet, var nemlig ikke som Trettebergstuen trodde.

– Møtet med partiet var gørrkjedelig. Det var veldig mannsdominert, og det var så mange møter om kommunestyresaker og reguleringsplaner.

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

«Arbeiderpartiet må bli et tydeligere likestillingsparti.»

ALENEMOR: – Hektisk! svarer Anette Trettebergstuen kontant på spørsmålet om hvordan alenemortilværelsen er.

48 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

Heldigvis for Trettebergstuen fantes det et sted hvor det var rom for at kule damer kunne diskutere uforstyrret om det som opptok dem.

NÅR AP-POLITIKEREN vil komme seg ut av

«stortingsbobla», rusler hun de få meterne ned på kulturhuset Sentralen. Nå sitter Anette Trettebergstuen rakrygget på en barkrakk.

Håret er finkjemmet. Det er bare noen dager siden kvinnedagen hvor hun snakket om seksuell trakassering på grasrota. For det skjer også der, viser en Fafo-rapport fra 2017.

I dag jobber Trettebergstuen for å forebygge vold og trakassering i arbeidslivet. Hun har selv opplevd ubehagelige episoder.

– Jeg håper metoo-bevegelsen har bidratt til at dagens unge jenter er blitt mer selvsikre på at de ikke skal godta slike episoder.

For selv om Trettebergstuen selv lot være å gjøre noe den gangen fordi hun ikke visste hva hun skulle gjøre, vet hun bedre i dag. Likevel tror hun ikke at større bevissthet om metookampanjen har ført til de endringene som folk

hadde forestilt seg. Hun mener likestillings­ kampen står litt stille.

Selv om Arbeiderpartiet har flere kvinnelige ordførerkandidater enn noen gang, er ikke det bra nok, synes Trettebergstuen. Hun vil ha like mange kvinnelige kandidater som menn ved neste kommunevalg.

– Arbeiderpartiet må bli et tydeligere likestillingsparti. Vi må prioritere de sakene som vil føre til at kvinner og menn stiller likt.

Kvinner må ha like god økonomisk selvstendighet og frihet som menn, sier hun og sikter blant annet til at kvinner jobber mer deltid enn menn.

Selv om det går tregt, har ikke 37-åringen mistet håpet.

– Samtidig har årets 8. mars vist at vi aldri kan ta noe for gitt. Vi sitter her i dag og kjemper mot reverseringer i abortloven. Det hadde vel ingen trodd skulle skje.

KVINNEN MOT STRØMMEN kan du kanskje kalle

henne: alenemamma, homofil og barn med sin homofile kompis. Selv har ikke Trettebergstuen tenkt over det. Egentlig har det ikke vært så vanskelig for hamarsingen å gjøre det hun har gjort.

– Vi hører ofte om de negative historiene hvor noen møter motstand fordi de bryter med normen. Kanskje vi heller bør høre mer om de som ikke opplever det som negativt? Det trenger ikke å være så vondt og vanskelig, sier hun.

Trettebergstuen trodde det ville bli vanskelig å komme ut av skapet. Hun var ikke sikker på om hun ville høre hjemme i båsen som lesbisk. Hun følte nemlig ikke at hun oppfylte de forventningene som kommer med det å være skeiv. Hun

var også redd for hvordan det skulle bli tatt imot.

Men da hun fortalte det til foreldrene, var det ikke noe problem. Og besteforeldrene hennes fortalte at de hadde visst om det allerede før Trettebergstuen selv var bevisst sin egen legning.

Men livet har ikke bare vært en lek. Med et barn i hus har sovehjertet blitt satt på prøve.

– Jeg er glad jeg ikke visste hvor stridt det ville bli på forhånd, sier hun.

I dag fordeler hun og kompisen tiden likt med sønnen. Akkurat denne uka er det Trettebergstuen som har toåringen. Det betyr normal arbeidstid, lite sosialt samvær og en lys våken gutt før klokka fem om morgenen.

Så hvorfor valgte hun å bli alenemor? Vel, som 35-åring begynte Trettebergstuen å tenke at det kanskje var på tide å få barn før det var for sent.

Hun hadde ikke møtt kvinnen i sitt liv, men det gjorde ikke så mye. Hun hadde et ønske om at sønnen uansett skulle ha en mor og en far.

– I barnehagen er han ikke annerledes enn noen av de andre barna. Han har en mamma og en pappa. Det som er forskjellig, er at foreldrene hans er homofile og at de aldri har bodd sammen, sier småbarnsmoren og legger til: – Når han blir eldre, håper jeg han vil se at han har et foreldrepar som har valgt å få ham på en litt annen måte, men at det ikke gjør noe fordi han var så enormt ønsket.

BOWIE: På det nye kontoret til Anette Trettebergstuen har utpakkingen så vidt begynt, men favorittkunstneren hennes David Bowie har allerede fått heders­plassene.

19 ÅR GAMMEL MELDTE HUN SEG INN i Fagforbundet. Siden har de to stått sammen i tykt og tynt.

– Fagforbundet var det kuleste forbundet. De hadde en ekstra snert og var tydeligere enn de andre forbundene. | 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Sykepleier eller lege.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når jeg og vi har fått gjennomslag for noe bra, som er med på å gjøre hverdagen og livene til folk bedre.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg vasket på Sannerud sykehus.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Regjeringa, som setter likestillinga i revers og øker forskjellene mellom folk.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Slapp av, det kommer til å gå bra.

HVA ER TYPISK NORSK? Fellesskap og små forskjeller mellom folk. Det er verdt å kjempe for å bevare.

EGET RÅD: Anette Trettebergstuen håper det snart kommer på plass et eget råd der kun likestilling og arbeidsliv diskuteres.

50 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

Trettebergstuen er ikke alltid enig med forbundet hun er medlem i.

Mens hun har kjempet for den omdiskuterte tredelingen av foreldrepermisjonen, som skal sørge for at mor og far får like mye permisjon, er Fagforbundet kritiske.

37-åringen er interessert i å høre hvorfor folk er uenig med henne, men den kritikken som går på henne personlig, preller som regel av. Det har hun måtte lære seg etter at hun ble valgt inn på Stortinget for 14 år siden.

Trettebergstuen har mye av det som skal til for å bli kalt en likestillingsdronning, men det er kanskje noe folk savner ved Hamar-dama. Selv om hun i studietiden jobbet helger på et avlastningshjem for barn med funksjonsnedsettelser, har politikk vært livet til Trettebergstuen.

Yrkeserfaringen har kommet i andre rekke.

Mange politikere mangler yrkeserfaring fordi de har gått rett fra skolebenken til Stortinget.

Enda færre har fagbrev, ifølge en kartlegging fagbladet Yrke gjorde i 2017. Det bekymrer ikke Trettebergstuen.

– Hvis vi vil ha unge politikere inn på Stor­ tinget for å få en god, demografisk miks, må vi akseptere at de ikke har mye yrkeserfaring.

Jeg var en av dem selv. Samtidig skal du være svært isolert hvis du ikke klarer å få impulser fra samfunnet rundt deg selv om du er på Stor­ tinget.

Egentlig var Trettebergstuen fast bestemt på at hun ikke ville bli politiker allerede som 13-åring. Da læreren hennes, som satt i kommunestyret, fortalte hva hun jobbet med, syntes Trettebergstuen det hørtes forferdelig kjedelig ut. Men så skjedde likevel det som ikke skulle skje. Hun fant sin plass i AUF, og etter det har veien bare blitt til mens hun har gått.

Langsiktige planer for fremtiden er nemlig ikke noe for Trettebergstuen. Derfor vet hun heller ikke hva som kommer til å skje ved neste korsvei.

– Hvis du vil være med på karusellen politikken tar deg med på, må du bare akseptere at du ikke aner hvor den vil ta deg. n

Reiseforsikring fra Fagforbundet Svært gode vilkår og rabattert pris.

Kun for våre medlemmer.

Vi har alltid vært med deg på jobb. Nå er vi også med deg på ferie.

Nå kan du sikre deg en av landets aller beste reiseforsikringer. Å ha en god reiseforsikring er ikke bare bra, det er livsviktig. Les mer og bestill på fagforbundet.no/reiseforsikring

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / STENDI-SAKEN

– Uten Trude hadde det ikke blitt noen sak – Du var den tryggheten vi trengte, sa flere av saksøkerne til Fagforbundets Trude Stavheim da de vitnet i saken mot omsorgsselskapet Stendi.

TEKST: PER FL AKSTAD FOTO: WERNER JUVIK

52 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

DETTE ER STENDI-SAKEN • 24 omsorgsarbeidere har saksøkt Aleris Ungplan & BOI. Alle har hatt oppdrag som selvstendig næringsdrivende, men mener de skulle vært fast ansatt som arbeidstakere.

• Det ville gitt dem rettigheter som sykepenger, feriepenger, overtidsbetaling og et oppsigelsesvern.

• Aleris Ungplan & BOI har avvist søksmålet, og mener de 24 oppdragstakerne har svartmalt arbeidsforholdene på en måte det ikke er grunnlag for.

• Aleris Ungplan og BOI er i ettertid kjøpt opp av et større internasjonalt selskap og heter i dag Stendi.

• Rettssaken startet 14. januar og pågikk fram til 12. april.

D

et var Fagforbundets rådgiver ved kompetansesen­ teret for Østlandet, Trude Stavheim, som tilfeldigvis var på jobb da den første Aleris-konsulenten henvendte seg til forbundet og ba om hjelp.

Dermed ble det hun som satte seg ned og lyttet.

Etter hvert som flere meldte seg med sine historier, ble hun mer og mer sjokkert over det hun hørte.

– Hadde jeg ikke jobbet med denne saken, hadde jeg ikke trodd at det var sant, sa Stavheim da hun vitnet i rettssaken mellom de 24 saksøkerne og omsorgsselskapet Stendi (tidligere Aleris, red.anm.).

FORSTO KONSULENTENE

– Jeg har selv jobbet med rus og psykiatri i tilrettelagte boliger. Derfor kunne jeg lett identifisere meg med konsulentene som kom og ba om hjelp med timelister så voldsomme at jeg ikke kunne forstå hvordan de hadde holdt på, forteller hun.

I retten sa Stavheim at hun ble rystet over timelistene de kom med, og at historiene de fortalte om arbeidsforholdene sine sjokkerte henne.

Noen av dem ønsket nærmest å bli smuglet inn når de skulle snakke med henne fordi de var redde for represalier fra arbeidsgiver.

Tidligere under rettssaken har boleder Siri Kitt Strekerud avvist at det var en fryktkultur i konsernet: – Jeg kjenner meg ikke igjen i beskrivelser av fryktkultur i media, sa hun.

GA SAKSØKERNE TRYGGHET

Flere av saksøkerne som Fagbladet har snakket med er veldig klare på hvor mye Trude Stavheim har betydd for dem.

– Uten henne hadde det ikke blitt noen sak. Da hadde vi aldri tort å gå så langt som til å saksøke oppdragsgiveren vår.

– Vi har opplevd det som en enorm støtte og

trygghet å ha et menneske som henne i ryggen som vi alltid har kunnet ringe til hver gang det har oppstått en situasjon eller når vi har lurt på noe, forteller de.

– Det har vel ikke akkurat vært noen ni-til-­ fire-jobb. Jeg har skjønt hvor vanskelig det har vært å stå i denne situasjonen for de 24 sak­ søkerne, og jeg har gitt dem beskjed om at jeg skal være der for dem, sier Stavheim.

VILLE IKKE GODKJENT AVTALENE

På spørsmål fra saksøkernes advokat Kjetil Edvardsen var hun tydelig på at arbeidstidsavtalene som konsulentene hadde skrevet under på, aldri ville ha blitt godkjent hvis Fagforbundets tillitsvalgte og Aleris som arbeidsgiver hadde forhandlet dem fram.

Selv om ordlyden er ganske lik avtalene som forbundet kan godkjenne, mener hun Alerisavtalene var mangelfulle fordi de ikke inneholdt noe om ukeskift, døgntid og hviletid.

Ifølge boledere hos Aleris har samtlige konsulenter ønsket å ha komprimert arbeidstid med flere døgn på rad. Bolederne har opplyst i retten at ingen blir satt opp på mer enn tre døgn sammenhengende og maksimalt 220 timer i måneden.

IKKE TATT OPP MED NHO

Fagforbundet har kjent til konsulentbruken i Aleris (nå Stendi) i flere år, og Stendi-advokat Eirik Edvardsen ville vite om Stavheim hadde tatt opp dette med NHO. Det hadde hun ikke, og da ønsket Edvardsen å vite hvorfor.

– Det kan jeg ikke svare på, siden jeg ikke er blant dem som forhandler med NHO, svarte hun.

Da stilte saksøkernes advokat, Kjetil Edvardsen et tilleggsspørsmål: – Hva hadde skjedd hvis du hadde kommet på døra hos NHO med disse enkelthistoriene?

– Da hadde jeg blitt avvist. Det er ikke slik forhandlinger mellom NHO og LO eller Fagforbundet foregår, svarte Trude Stavheim.

– Jeg har flere ganger sagt til medlemmene at dette kommer til å ordne seg siden Aleris er en anstendig og ordentlig arbeidsgiver.

– Men nå står vi her i retten, så de ordene har jeg måttet bite i meg, sa Trude Stavheim i retten. * | 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / KLIMASTREIK

Skulket for miljøet De unge har fått nok. En fredag i mars droppet 40.000 elever skolen for å si ifra til de voksne.

TEKST: HANNA SKOTHEIM

54 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 55

FOTO: TOM HANSEN/NTB SCANPIX

+

I SAMFUNNET / KLIMASTREIK

FOTO: TERJE BENDIKSBY/NTB SCANPIX

«TOMME ORD REDDER IKKE», «Vennligst forlat

jorda slik du ønsker å finne den», «Vi bryr oss.

Det er vår fremtid!». Barn og unge over hele Norge var kreative med fargeblyanter og tusjer før de skulket skolen og møtte opp på den nasjonale klimastreiken 22. mars. De var ikke alene om å ville gi en klar beskjed til politikerne om at de krever tydeligere klimahandling og større kutt i klimautslippene. En uke tidligere streiket nemlig elever over hele verden.

Det internasjonale klimaengasjementet startet da 15 år gamle Greta Thunberg satt seg ned foran den svenske Riksdagen på sensom­ meren i fjor. Hun skulle skulke skolen helt frem til det svenske valget ble avholdt. «Ettersom dere voksne blåser i min fremtid, gjør jeg det også», var beskjeden fra den svenske jenta.

SIDEN HAR DET SPREDD SEG som ild i tørt gress.

Mange applauderte de over 40.000 unge som streiket i Norge 22. mars, men de møtte også en del motstand. Mens en Frp-politiker knyttet miljøengasjert ungdom til nazipropaganda, ironiserte en annen Frp-politiker over hele klimastreiken. Ungdom møtte også mye 56 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

FOTO: JESSICA GOW/NTB SCANPIX

LANG DAG: Allerede klokka 8 på morgenen var barn og unge på plass foran Stortinget i hovedstaden.

Klokka 10 fikk klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V) overlevert kravene fra de streikende ungdommene, og først nærmere klokka 15 begynte det å tømmes på Eidsvoll plass.

FREDSPRIS: Greta Thunbergs klimaprotest har resultert i internasjonale klimastreiker. Nå er den unge svenske jenta nominert til Nobels fredspris.

motstand fra fylkeskommuner og fra myndig­ hetene. For selv om kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) sa at han synes det er bra at barn og unge står opp for klimasaken, ville

KRITIKK: Regjeringen fikk

gjennomgå under klimastreiken.

Flere av parolene hadde bilder av politikere som de unge mener gjør for lite for å redde klimaet.

FOTO: TOM HANSEN/NTB SCANPIX

han ikke la klimastreik kvalifisere til gyldig fravær på videregående skole.

FOTO: JESSICA GOW/NTB SCANPIX

DE OPPMØTTE UNGDOMMENE fikk ugyldig fravær.

Likevel prioriterte de framtiden framfor fravær. Men så var det også de som prioriterte skolebenken denne dagen. For med en fraværsgrense på ti prosent var det flere som hadde stått i fare for å stryke i et fag hvis de var borte fra skolen. Noen fikk politisk fravær, men det var bare de som hadde et politisk verv eller som var med på organiseringen av streiken.

Skuffende, synes Mats Monsen, leder i Fagforbundet Ung. – Alle elevene burde fått gyldig fravær. Når ungdommen viser så mye politisk engasje­ ment, er det skuffende at det blir slått så hardt ned på av de voksne, sier Monsen som mener barnas politiske ønske om å endre noe til det bedre bare bør applauderes.

– Vi trenger en omstilling i samfunnet som både er klimavennlig og som skaper arbeids­ plasser. Mitt største ønske for klimaet er at vi får lyntog og at all godstrafikk skal kjøres med tog mellom de store byene. *

OLJE: Bare noen dager før den nasjonale klimastreiken i Norge informerte olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg om at det skal gjøres enda mer for å satse på olje og gass i Nordsjøen, Norskehavet og i Barentshavet.

FOTO: TOM HANSEN/NTB SCANPIX

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / KLIMASTREIK

KLAR TALE: Noen budskap

FOTO: TOM HANSEN / NTB SCANPIX

var kortere og mer konsise enn andre.

58 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

FOTO: TOM HANSEN/NTB SCANPIX

FOTO: SACHELLE BABBAR/SCANPIX

TYSKLAND: Også i Tyskland har ungdommen streiket.

Dette bildet er fra München i desember.

4

«Ettersom dere voksne blåser i min fremtid, gjør jeg det også».

FOTO: TOM HANSEN/NTB SCANPIX

GRETHA THUNBERG (15 ÅR)

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Et krav om sekstimersdag vil nok oppleves som kontroversielt, men den som intet våger, intet vinner.

Et nytt liv med kortere arbeidsdag

F

OLE ROGER BERG, bussjåfør og skribent i Fra Grasrota

innes det et enkelt krav som kan gi arbeidsfolk et bedre liv? Finnes det en reform som gjør det mulig å stå lenger i arbeid for de som ønsker det? En reform som kan gi oss en bedre arbeidsdag?

Hva med en reform som kan få flere i arbeid? Som kan gi flere full jobb?

Og hva med en reform som kan øke landets produktivitet? Som kan gi bedrifter, ja hele nasjonen lavere kostnader fordi færre er sykemeldt?

Som kan sikre at arbeidsfolk ikke blir stående utenfor når automatiseringen av arbeidslivet kommer for fullt?

JA, DET FINS faktisk. Sekstimersdagen eller 30-timersuka.

Det finnes over 60.000 arbeidsledige i Norge som vil dra nytte av sekstimersdagen. En slik ordning vil også gjøre det mulig å gi fulle stillinger til alle som i dag jobber ufrivillig deltid. Og de slitne arbeidsfolkene vil enklere kunne stå i jobb til pensjonsalderen og få en verdig avgang. Småbarnsforeldrene vil også få det lettere fordi de vil få mye mer overskudd som de kan bruke på barna.

VI HAR ALLE et akutt behov for å få

innført sekstimersdagen.

Det må være rom for lokale løsnin-

60 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

ger. På New Zealand har de testet ut fire dagers arbeidsuke med full lønns­kompensasjon. Sjefen på bedriften Perpetual Guardian er ikke i tvil om at dette er veien å gå. Til den britiske avisen The Guardian forteller han for eksempel at produktiviteten har økt med 20 prosent.

Universitetet i Aukland, som har fulgt forsøket tett, rapporterer at ansatte ved bedriften er mye mindre stresset på jobb. De er også glade for at de har fordelt hverdagen tydeligere mellom arbeid og fritid.

I 1987 BLE den norske arbeidsuken

forkortet fra 40 til 37,5 timer. I det offentlige dokumentet står det at spørsmål om å redusere arbeidstiden handler om å velge mellom flere varer og tjenester eller økt fritid. Videre står det at sekstimersdagen trolig vil føre til et tap av inntekt og produksjon på 10 til 15 prosent. Men det står også at sekstimersdagen, med en normal økonomisk vekst de neste 14 årene, ikke vil bety at gjennomsnittlig reallønn per årsverk reduseres.

Sekstimersdagen kan la seg gjøre ved at kapitalutnyttelsen opprettholdes ellers utvides. Men da må redusert arbeidstid kombineres med at driften omorganiseres for noen ansatte. De må for eksempel jobbe i en toskiftsordning,

Det finnes over 60.000 arbeidsledige i Norge som vil dra nytte av sekstimersdagen. hvilket vil si at noen jobber fra 06.00 til 12.00, mens resten jobber fra 12.00 til 18.00. Dette prinsippet er brukt på Tine Heimdal med stor suksess.

arbeiderklassen som prioriterer sekstimersdagen høyest og at de er villige til å utvide normalarbeidsdagen litt for å få det til.

I 2005 GJENNOMFØRTE vi i Fagforbundet

DET ER SAGT AT framtida tilhører de som har en visjon om en bedre morgendag og som har viljen til å realisere denne visjonen. De gangene arbeiderbevegelsen har klart å samle seg om en felles visjon, og jobbet for den i fellesskap, har vært gode tider.

Jeg vil sterkt advare mot at enkelte grupper prioriteres og får sekstimersdag før andre «fordi de trenger det mest». Det vil føre til en splittelse i fagbevegelsen og på den enkelte

Sør-Trøndelag en spørreundersøkelse, der spørsmålet var om medlemmer var villig til å gå over til toskiftsordning i bytte med sekstimersdag. Over halvparten av de spurte var villige til det. De fleste av de som var villige, hadde bakgrunn fra grunnskole eller fagutdanning. De som var minst villige, hadde universitets- eller høyskole­ utdanning.

Funnene viser derfor at det er

arbeidsplass, hvilket vil være ødeleggende for kampen.

ET KRAV OM SEKSTIMERSDAG vil nok oppleves som kontroversielt, men den som intet våger, intet vinner.

I år er det 100 år siden Norge lovfestet åttetimersdagen. Det er derfor på høy tid med en ny kamp om arbeidstiden. Den gang var det snakk om å dele døgnet inn i tre med åtte timer arbeid, åtte timer søvn og åtte timer fritid. Nå har vi muligheten til å få en enda større del av døgnet til vår egen disposisjon.

Er det ikke det som kalles frihet?

FRA GRASROTA Fagbladets satsing på meningsjournalistikk, der medlemmer og tillitsvalgte i Fagforbundet skriver om ting de mener er viktig å si.

Les flere innlegg på fagbladet.no.

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

Debatt

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

BARNEHAGE

Styrk bemannings­norma i barnehagen

Eg har, etter ein del år som deltids­ tilsett barnehageassistent, starta å arbeide som barnehagelærar i ein kommunal barnehage. I den siste tida har vi hatt ein barnehagelærar­ student innom på avdelinga. Eg veit at det vert sagt at praksisstudentar ikkje skal teljast med som ein del av bemanninga, men det hadde no òg vore rart om studenten berre skulle ha vore innom for å observere. I praksis så er det tilfelle at når ein student er innom avdelinga, så er studenten òg ein ekstra vaksen som lettar arbeidet for resten.

Eg synest ikkje at vi har vore ein vaksen for mykje med praksisstu­ denten til stades. Tvert om. Pause­ avviklinga og overgangssituasjonar som påkledning og førebuing til kvilestund har glidd betre når talet på vaksne har vore høgare enn det som er kravet i dag. Faktisk vil eg 62 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

seie at så mange vaksne som vi har vore på avdelinga når vi har hatt ein student i praksis, er så mange vaksne som vi skulle ha vore til vanleg, utan student.

Det er ikkje noko nytt at viktige velferdstenester vert økonomisk sveltefôra. Allereie Henrik Werge­ land slo fast at det som på hans tid vart kalla «Opplysningsværket» fekk ein altfor liten del av statsinntekte­ ne. Han slo vidare fast at «Alminde­ lig mand spanderes der intet paa».

Barnehagane i Noreg er slik eg ser det underfinansiert og underbe­ manna. I barnehagen skal barna få oppleve leik, omsorg og læring. Bar­ nehagen er ein sentral del av barna sin danningsprosess. Det er difor alvorleg at barnehagane ikkje vert tilført meir ressursar.

Det er bra at det har vorte innført ei strengare pedagognorm i barne­

hagane, men det har òg ført til at fleire av det totale talet på arbeidsti­ mar i veka i barnehagen vert brukt til kontortid. Barna treng tettare opp­ følging og meir samspel med vaksne, og difor er det viktig å få på plass ei strengare bemanningsnorm for bar­ nehagen. I tillegg må det komme på plass ein fagarbeidarnorm, som slår fast at det skal vere minst ein barneog ungdomsarbeidar per avdeling.

Dette handlar om å ta yrkesfag på alvor. Barnehagen treng barnehage­ lærarar, fagarbeidarar og folk utan formell barnefagleg kompetanse (eg likar ikkje omgrepet «ufaglært») som saman kan utfylle kvarandre og gje barna så mange gode og utviklande opplevingar i barnehagetida som mogleg.

Anders Hamre Sveen, medlem av Fagforbundet Stryn

PENSJONIST

Her om dagen dukket det opp en e-post i min innboks. Avsenderen var staten, eller for å være helt korrekt, Statens vegvesen. Der sto det blant annet at den dagen jeg fyller 75 år, en gang i april i 2019 får jeg ikke lenger kjøre min egen personbil. Enda det på mitt førerkort står gyldig fra 1963 til 2044. Det er alltid et men, og det var det også her. Dersom jeg oppsøkte min fastlege, og denne legen fant meg kvalifisert til å føre per­ sonbil, og jeg var heldig, kunne godkjenningen gjelde for tre nye år. Med dokumentet i hånden er det bare å oppsøke nærmeste vegstasjon.

Kanskje må det til et nytt bilde må vite, man er jo gammel blitt. Så er det bare å glede seg til nytt førerkort som forhå­ pentligvis er gyldig til 2022. Dersom meningen med dette er å luke ut farlige sjåfører, fins det sikkert andre og enklere metoder for slikt tøv.

Med andre ord er jeg for­ banna på myndighetene, som driver den slags se­ niorpolitikk i år 2019.

Oddvar T. Guttormsen, Vennesla

FOTO: NTB/SCANPIX

Førerkort som gammel

UTTALELSE FRA FAGFORBUNDETS LANDSSTYREMØTE:

Vi støtter klimastreikene Barn og ungdom over hele verden tar nå et kraftfullt oppgjør med foreldregenerasjonens handlings­ lammelse i klimasaken. Inspirert av den unge, svenske aktivisten Greta Thunberg, gjennomfører skoleelever klimastreiker i femti land. Også i Norge skal det nå gjennomføres klimastreiker ved skoler over hele landet.

Fagforbundet ønsker disse unge og kloke stemmene velkommen i klimadebatten. Vi gir helhjertet støtte til aksjonene og deler deres bekymring for framtida. Enkelte avskriver ungdommens krav til rask og dramatisk kursendring som naive. Omfattende internasjonal forskning viser det motsatte: Det er naivt å tro at dagens ungdom kan unngå ei katastrofal framtid der­ som vi fortsetter å prate istedenfor å handle.

Det er dette de klimastreikende ungdom har forstått. Deres utål­ modighet blir styrket av foreld­

regenerasjonens treghet. Sinnet deres blir forsterket av frykten for framtida.

Da Greta Thunberg tidligere i år talte til Verdens økonomiske forum i Davos, var dette hennes budskap: «Jeg vil ikke at dere skal føle håp. Jeg vil at dere skal få panikk. Jeg vil at dere skal kjenne på den redselen jeg kjenner hver dag. Så vil jeg at dere skal handle».

Dette er ord vi må ta til oss, som vi må forstå og som må få oss til å handle.

Fagforbundets landsstyre støt­ ter klimastreikende ungdom fordi de har forstått alvoret i klima­ endringene som truer verden og alt vi jobber for. Det første viktige skrittet er at Norge og andre land må oppfylle kravene i Paris-avta­ len. Fagforbundet vil la oss inspi­ rere av ungdommene til å gjøre en enda sterkere innsats for klimaet enn vi har gjort så langt.

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 63

Dinamo | Foto: Catharina Caprino

En uforutsett utgift til lørdagsgodteriet Noen ganger skal det ikke så mye til. En liten bit av noe godt, så går tanna. Tannlegeutgifter er en av de største uforutsette utgiftene for mange. God tannhelse styrker både immunforsvaret og reduserer risikoen for flere alvorlige sykdommer. Hvert år er det over 140 000 nordmenn som ikke har råd til tannlegebehandling. Derfor tilbyr vi deg og din familie ekstra trygghet med LOfavør Tannhelseforsikring.

LOfavør Tannhelseforsikring får du fra kr. 60 per måned.

64 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

NY I FORBUNDET Line Hoel Fossmo (20) JOBB: Vikar på Trygde­ pensjonatet ved Hemne helsesenter siden 2017, sykepleierstudent fra høsten 2019

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Vaktmester Jørn Auestad tok arbeidsgiver til retten og vant jobben tilbake. Han får også 50.000 kroner i erstatning.

– Hvorfor meldte du deg inn i Fagforbundet?

– En av dem som sitter i styret her i Hemne, sa det var lurt. Hun viste meg nettsida til forbundet der jeg blant annet kunne finne informasjon om forsikringsordningen.

70 S

Nå kan du skaffe deg reiseforsikring gjennom Fagforbundet.

72 S

– Hvilke forventninger har du til medlemskapet?

– Det kan være kjekt å være medlem hvis det skjer noe. Og så tenker jeg Fagforbundet vil hjelpe meg i lønnsforhandlinger.

Hva gjør du som tillitsvalgt eller verneombud hvis en kollega sier ifra om noe som ikke er greit?

367.404

medlemmer i Fagforbundet i begynnelsen av mars. Det er 5880 flere enn på samme tid i fjor.

I Vardø møtes voksne mennesker fra inn- og utland til snøballkrig hvert år.

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: OLE MARTIN WOLD

82 S

| 2016 | 2019| 04 | 4 | FAGBLADET ~ 65

www.xwear.no

Kompresjonsstrømper og bambustøy

¤ ǣ

Kongstenhallen, Fredrikstad

Xwear forhandler klær utviklet etter tanke på helse og miljø. Du finner her det meste for hele familien.

Våre kompresjonsstrømper - Øker blodsirkulasjonen

ʹͶǤ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ

- Forebyggende mot blodpropper og åreknuter

Ekeberghallen, Oslo

ʹͷǤ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ

- Motvirker hevelser

Sørlandshallen, Kristiansand ͹Ǥ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ

- Hjelper på lange dager, der man sitter eller står mye - Er utviklet i samarbeid med leger og eksperter

Skien Fritidspark, Skien

- Myke og behagelige

ͺǤ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ

- Fås også i bambus

Drammenshallen, Drammen ͻǤ ʹͲͳͻǡ ͳͲǦͳͷ

¤

Ǩ

Þ

Ny smittevernbok ISBN 978-3-319-99921-0 eBook 118.99EU eller separate kapitler Bestilles fra: https://www.springer.com/ gp/book/9783319999203

66 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

- Øko-Tex merket

Små steg - Mer miljøbevissthet Våre bambusplagg - Uten sprøytemidler og helt organisk dyrket - Føles som silke mot kroppen - Ekstra bra kvalitet for følsom hud og eksem - Transporterer fukt 3-4 ganger bedre enn bomull - Har naturlige antibakterielle egenskaper - dvs. holder seg fresht lenger - Lar huden puste og er sval når det er varmt og varmer bra når det er kaldt Er du nysgjerrig på produktene våre? Besøk websiden vår www.xwear.no og finn mer informasjon rundt våre kompresjonsstrømper og bambus som tekstilmatriale.

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET Temakveld. Seksuell helse – en del av arbeidshverdagen.

Fagforbundet Akershus.

23/4

23/4

Regionstyremøte.

Fagforbundet Trøndelag.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

23/4

Styremøte for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst.

Norge på sitt beste

24/4

Valgkampsamling.

Fagforbundet Akershus.

24/4

Styremøte for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk. Oslo.

Kurs om ulike arbeidstidsordninger.

Fagforbundet Sogn og Fjordane.

24-25/4

Temadag for renholdere om smitte og renhold.

Fagforbundet Troms.

25/4

25/4

Temakveld om pensjon.

Fagforbundet Akershus.

Samling for hovedtillitvalgte, hovedverneombud og fagforeingsledere samt nestledere.

Fagforbundet Akershus.

39/4

Gratis kurs. LO tilbyr hjelp til å fylle ut skattemelding for medlemmer med enkeltpersonsforetak.

Oslo.

6/5

Mange av oss fulgte med på fjernsynet da cruiseskipet Viking Sky var i havsnød på Hustadvika. Skipet mistet motorkraft mens stormen raste i et av Norges farligste farvann. Det sto om liv og død for de vel 1300 om bord. Én etter én ble passasjerene heist opp i helikoptrene, opp fra skipet og de frådende bølgene.

Heldigvis slapp de fleste av passasjerene unna i god behold.

De fortalte om dramaet om bord, men aller mest om heltemodige redningsmannskap, dyktige ansatte i akuttetatene og omsorgs­ fulle frivillige fra kystsamfunnet Fræna. En av disse var Roger Sandblåst, vaktmester ved Hustad skole og medlem av Fagforbundet.

Turistene opplevde at vi har gode nødetater og sterk dugnads­ ånd. «Det er en selvfølge å stille opp,» sa flere av dem jeg møtte da jeg besøkte Møre og Romsdal noen dager etter bergingen.

Sterk akuttberedskap og dugnadsånd er ingen selvfølge.

Over hele landet protesterer folk mot svekket ambulansetilbud og sentralisering av helsetjenester.

Det skjer også i Kristiansund, dit

Sterk akuttberedskap og dugnadsånd er ingen selvfølge. flere av de skadde fra Viking Sky ble sendt. Der er sykehuset vedtatt nedlagt, og nå skal også fødetil­ budet avvikles.

Samtidig nekter noen å være med på dugnaden. Høyreregjer­ inga kutter skatten til de rikeste.

Eieren av Viking Sky, som skal være en av Norges rikeste menn, betaler under 60.000 kroner i skatt til hjemlandet. «Slikt gjør meg litt forbannet, når jeg med min beskjedne inntekt betaler nesten dobbelt så mye,» sier vaktmester Ragnar Sandblåst til Fagbladet. Det forstår jeg godt!

Dramaet på Hustadvika viste oss hva vi kan få til i fellesskap. Dessuten ser vi at tryggheten trues fordi noen ikke vil bli med på dugnaden som sørger for at Norge er på sitt beste. | 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / SEIER I RETTEN

Jørn vant jobben tilbake Time kommune gjorde flere feil da Jørn Auestad og kollegaen ble sagt opp. En fersk dom gir vaktmestrene jobben tilbake og 50.000 kroner i erstatning.

D

TEKST: K ATHRINE GEARD

ermed endte en langvarig prosess med full seier for de to driftsoperatørene med ansvar for vedlikehold av kommunale boliger.

– Det er en stor glede, helt fantastisk, sier Auestad til Fagbladet.

Jørn Auestad jobbet flere tiår i det private før han begynte i kommunen for seks år siden.

57-åringen sleit med helsa, men tenkte at kommunen ville ta mer hensyn og gjøre det lettere å holde ut til pensjonsalderen. Han tok slett ikke seieren i retten på forskudd, men innrømmer at han ville blitt overrasket om de ikke hadde vunnet fram. Nå priser Auestad seg i stedet lykkelig over at han var fagorganisert da han ble sagt opp.

– Det var veldig flott at Fagforbundet tok saken. Jeg skal aldri glemme det, støtten hadde alt å si.

SKULLE SPARE

Bakgrunnen for tvisten er at Time kommune vedtok et prosjekt, «Omstilling 2017», der målet var å spare cirka 10 millioner kroner i 2018 og 25 millioner i 2019. Et av sparetiltakene var å redusere fire årsverk i kommunens eiendoms­ avdeling der det arbeider 16 driftsoperatører fordelt på to underavdelinger. «Byggdrift» – som drifter kommunens skoler, institusjoner og 68 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

idrettshaller, og «Fagteam» som vedlikeholder kommunens utleieboliger.

I stedet skulle kommunen kjøpe inn tjenester etter behov, noe som ifølge deres egne beregnin­ ger ville gi en årlig netto besparelse på 500.000 kroner.

De tre vaktmestrene som til slutt ble sagt opp, tilhørte alle «Fagteam». En yngre ansatt godtok oppsigelsen, mens de to andre driftsoperatørene på 57 og 47 år bestred oppsigelsen og koblet inn Fagforbundet.

– Vi var ikke uenige i at kommunen hadde rett til å spare inn. Men vi mente innsnevringen av kretsen medarbeidere og kriteriene de valgte ut fra var ulovlig, sier rådgiver ved kompetanse­ senteret, Hans Christian Lundervold. Han sikter til at de oppsagte utelukkende ble plukket fra én underavdeling og ikke hele avdelingen, og at relevant formell kompetanse trumfet andre kriterier.

– Kommunen lot det bli med kompetanse og glemte ansiennitet. Derfor var det viktig å få slått fast at kommunens framgangsmåte var uforsvarlig og usaklig, sier Lundervold.

USAKLIG OG UFORSVARLIG

Tingretten slo fast at det ikke var saklig grunn til å begrense nedbemanningen til kun en av to likestilte avdelinger, ettersom stillingsvernet til saksøkerne i så fall ville blitt vesentlig svekket.

Det har vært en hard og tung prosess. Nå er jeg glad for å kunne sette strek.

JØRN AUESTAD

BEHOLDT JOBBEN: Driftsoperatør

Jørn Auestad ( t.v) fikk hjelp av tillitsvalgt Jarle Hagen og Fagforbundet da han og en kollega ble oppsagt av Time kommune.

FOTO: ELISABETH TØNNESSEN

Tingretten mente også at måten kommunen plukket ut overtallige på, var uforsvarlig. Den burde ha foretatt en helhetlig avveining framfor å bare legge vekt på kompetanse.

Time kommune anker ikke tingrettens avgjørelse. Ordfører Reinert Kverneland trekker fram at de fikk aksept for at kommunen hadde anledning til å si opp folk i en omstilling med fokus på innsparing.

– Så tar vi til etterretning at retten mente det var gjort feil i prosessen, som at utvalgskretsen var for liten og at utvalgskriteriene var brukt på feil måte.

Kommunen kommer til å legge vekt på de forhold som er påpekt i dommen i eventuelle senere overtallighetsprosesser.

Jørn Auestad legger ikke skjul på at han ble skuffet over kommunens framgangsmåte. Men nå er han tilbake i jobb.

– Det har vært en hard og tung prosess. Nå er jeg glad for å kunne sette strek. *

FAKTA • Time kommune har 1600 ansatte.

• I 2017 vedtok kommunen å spare inn fire årsverk.

• 1 . mars 2018 ble tre ansatte driftsoperatører sagt opp.

• F agforbundet tok ut stevning på vegne av to av de ansatte 5. mai 2018.

• J æren tingrett behandlet saken 30. og 31. januar 2019.

•D ommen falt fra 14. februar 2019. Den slår fast at kommunen hadde rett til å rasjonalisere og omstille driften av en undergruppe i Eiendomsavdelingen. Men det var ikke saklig grunnlag for å snevre inn utvelgelseskretsen til bare ansatte her.

•R etten mente også kommunen hadde lagt for ensidig vekt på kompetanse.

•K ommunen må betale saksøkerne 50.000 kroner hver i erstatning, samt 152.990 kroner saksomkostninger.

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 69

FOTO: COLOURBOX.COM

MELLOM OSS / FORSIKRING

Fagforbundet tilbyr reiseforsikring Drar du på ferie uten å tenke på om du er forsikret eller ikke? Det kan koste deg dyrt.

Nå kan du få reiseforsikring gjennom Fagforbundet.

TEKST: PER FL AKSTAD

Den nye forsikringen ble lansert 1. april.

Fram til midten av mai skal alle medlemmer få SMS fra forbundet.

Reiseforsikringen koster 1100 kroner for alle under 67 år. Da er hele familien dekket.

For de over 67 år koster den 1353 kroner fordi det er litt høyere risiko knyttet til eldre på reise.

Svend Morten Voldsrud i Fagforbundets politiske ledelse er veldig godt fornøyd med avtalen forbundet har fått med Sparebank 1.

70 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

FAGFORBUNDETS REISEFORSIKRING Forsikringen gjelder alle reiser. Den gjelder for hele familien uavhengig av om de reiser sammen eller ikke. Forsikringen dekker blant annet: • Reisesyke og hjemtransport • Reiseulykke ved død eller invaliditet før 75 år.

• Frastjålet reisegods som klær, sportsutstyr osv.

• Forsinket eller forsvunnet bagasje.

• Avbestillingsforsikring ved akutt sykdom.

• Forsikringen tilbyr hjelp 24 timer i døgnet.

• Den har ingen egenandel.

– Vi har klart å få en veldig god pris for medlemmene våre uten å svekke vilkårene i forsikringen, sier han.

– Hvorfor driver en organisasjon som Fagforbundet med forsikringstilbud?

– Svært mange av våre medlemmer er i forbundet for å få hjelp til å ivareta rettighetene sine som arbeidstakere. Men vi får også tilbakemeldinger på at medlemsfordeler er en viktig del av tilbudet vårt.

Dessuten reiser én av fem på ferie uten reiseforsikring, og omtrent hver tiende person opplever en reiseskade. En alvorlig skade eller hendelse kan koste dem dyrt hvis de ikke er forsikret. Sånn sett er dette en naturlig videreføring av vår jobbing for medlemmenes helse og trygghet, sier Voldsrud.

Fagforbundets landsmøte i 2017 vedtok å gi medlemmene et slikt tilbud, og Voldsrud sier at forbundet dermed var forpliktet til å følge opp. *

Østlandet, Åsgårdstrand

Sjekk også B&B pakken fra kun 999,-

Ved Oslofjorden

Grand Hotel Åsgårdstrand • • • • •

SPAR OPP TIL

695,-

1549,3 dage fra

Bestill et nydelig hotell i Norge

Se flere tilbud inkl. middag på risskov.no!

Utforsk UNESCOs verdens -kulturarv

SPAR OPP TIL 3 dage fra

971,-

979,-

Nær Hardangervidda Haukeli Hotell

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé Gratis kaffe/te i restauranten Gratis internett og parkering

SPAR OPP TIL

SPAR OPP TIL

3 dage fra

321,-

3 dage fra

1979,-

Hardangervidda Nasjonalpark, Edland

• • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny Gratis internett og parkering Beliggenhet ved havnen

Trøndelag, Røros

Opplev gruvebyen Røros Røros Hotell • • • • •

2 overnattinger m. frokostbuffé 2 x 3-retters meny/buffé Inngang til Bad og Velvære Gratis internett og parkering 1 x Gratis lån av langrendsski

Hallingdal, Geilo

491,-

1199,-

Sjarmerende hotell Dr. Holms Hotel • • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé Tilgang til velvære-avdeling Gratis parkering Gratis internett

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Hverdager mellom 09 – 17.

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.

Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,Spar ift. hotellets egen pris

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 71

ILLUSTR ASJONSFOTO: SHUT TERSTOCK.COM

MELLOM OSS | VARSLING

72 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

Hjelp, jeg har fått et varsel!

En kollega sier ifra om noe som ikke er greit.

Hva gjør du som tillitsvalgt eller verneombud da?

Her er ekspertenes råd.

ILLUSTR ASJONSFOTO: SHUT TERSTOCK.COM

LYTT BEVISST OG UTEN FORDOMMER

Det første steget er å finne ut av hva saken dreier seg om.

Rolv Mohn mener det er avgjørende å lytte bevisst og uten fordommer: – Du må lytte godt og få tak i det saklige. Er det forhold som har en alvorsgrad som krever at de bør granskes? Det er fort gjort å miste blikket for det saklige, og det er fort gjort å miste blikket for det følelsesmessige. Det er viktig å ha roet seg ned og å lytte til begge frekvensene, sier Mohn.

virksomhetens interne etiske regelverk, eller brudd på andre etiske normer i samfunnet, sier Eriksen.

HVA GJØR DU OM DET ER ET VARSEL?

Vær en god støtte, uten at du sier ja til alt personen har opplevd.

Det er en forutsetning at ombud og tillitsvalgte kan lover og interne retningslinjer, ifølge Mohn.

Det viktigste er å gi råd: – Gitt at du får inntrykk av at dette er en drøy situasjon, er oppgaven å støtte medlemmet og kollegaen i å si ifra. Vær med og tenk høyt om hva som er en god måte å si ifra på. Da sier en ofte ifra til en leder som har påvirkningskraft.

En viktig rolle er å hjelpe kollegaene å manøv­ rere godt i systemet, sier Mohn. Han mener det er lurt at tillitsvalgte søker råd hos fagforenin­ gen sentralt, som har tilgang på jurister.

ROLV MOHN, ORGANISASJONS­ PSYKOLOG FOTO: MOMENT CONSULTING

D

et er ikke alltid lett å vite hva som er et varsel, hvordan du skal tolke det og hva du skal gjøre når en kollega kommer og forteller om noe som ikke er greit.

Fagbladet har intervjuet to av landets fremste eksperter på varsling: Organisasjonspsykolog Rolv Mohn og advokat Birthe Eriksen som er advokat og har sittet i varslerutvalget til regjeringen.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

SPØR: ER DET ET VARSEL?

Birthe Eriksen forklarer hva som skal til for at noe er et varsel: – Det må handle om et kritikkverdig forhold etter arbeidsmiljøloven. Et kritikkverdig forhold kan være mistanke om et straffbart forhold eller annet rettsbrudd. Det omfatter også brudd på

EKSPERT: Rolv Mohn er organisasjonspsykolog og ekspert

på varsling. | 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | VARSLING

Tillitsvalgte bør stå på for at mandatet for undersøkelse er forankret på begge sider i saken.

BIRTHE ERIKSEN, ADVOKAT

– På samme måte kan du som verneombud få god veiledning ved å kontakte hovedverneom­ bud.

FORSKJELL PÅ OMBUD OG TILLITSVALGT

Varslingsekspert Birthe Eriksen forklarer forskjellen på rollene til et verneombud og en tillitsvalgt når det varsles.

– Verneombudet har en lovbestemt plikt til å ta imot og gå videre til arbeidsgiver med et varsel om brudd på arbeidsmiljøloven. En tillitsvalgt må få mandat fra medlemmet til å bistå eller varsle videre.

HVA HVIS DET IKKE ER ET VARSEL?

Noen ganger har noen det vondt på jobben, men det er ikke brudd på lover og regler. Da har du ifølge organisasjonspsykologen en omsorgs­ oppgave.

– Du skal ta vare på medlemmet og kollegaen, uansett grad av hva som har skjedd. Vær en god støtte, uten at du sier ja til alt personen har opplevd. Du må vurdere hvor langt en omsorgs­ funksjon kan gå. Noen kan være sårbare og henge seg opp i ting som gjør at de er sårbare og blir lett krenket, sier Mohn. I slike situasjoner kan du vise til bedriftshelsetjenesten.

FORSKER: Birthe Eriksen

er forsker og advokat, og har skrevet doktorgrad om varsling. Hun har tatt til orde for et eget varslerombud.

og prøve å forstå situasjonen. Mange ganger kan du støtte virksomheten med å gjøre en god undersøkelse og sjekke hva dette handler om.

Du støtter opp rundt en saklig behandling av hva som har hendt.

– Du skal ikke konkludere med hva det her er.

Det er det arbeidsgiver som skal gjøre. Du er en støtteperson for medlemmet ditt. Ofte kan arbeidsplasser som undersøker varsler, bli paralyserte. En viktig oppgave for verneombud og tillitsvalgte er å være nøytrale og hjelpe med å holde fokus på arbeidsoppgavene og å holde hjula i gang.

– JOBB FOR AT BEGGE SIDER HØRES

Eriksen mener det er avgjørende at tillitsvalgte bidrar til at undersøkelsen blir balansert.

– Det er den eneste måten å gi undersøkelsen legitimitet på. Bare slik kan en undersøkelse bidra til konflikthåndtering.

HVA GJØR DU ETTER EN UNDERSØKELSE AV ET VARSEL?

Mohn mener tillitsvalgte spiller en viktig rolle i å få mannskapet til å se fremover.

– Fokuser på hva du skal få til på jobben. Det kan bli leirer, dype sår og spill i et arbeidsmiljø.

Av og til må man leve med at vonde ting har skjedd mellom folk. Det handler ikke om å feie noe under teppet, men man bør prøve å unngå at det er førstesidestoff hele tiden og blir hengende igjen i det. Dette forutsetter at det har vært en god prosess, sier Mohn.

– VÆR KRITISK TIL KONKLUSJONENE

HVA GJØR DU OM DET BLIR GRANSKING AV VARSELET?

Ved varsling kan arbeidsgiver gjennomføre egne granskinger. I tillegg bruker arbeidsgivere ekstern hjelp. Mohn mener tillitsvalgte kan bidra med å roe ned.

– Det handler om å prøve å sette ned tempoet 74 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

Etter en gransking er ferdig, mener Eriksen at tillitsvalgte må se nøye på konklusjonen.

– Mener du at undersøkelsen er feil, må du vurdere grunnlag for rettslige skritt eller ha dialog med arbeidsgiver om situasjonen. Det er arbeidsgiver som har det endelige ansvaret, ikke granskerne, sier Eriksen. *

Dinamo | Foto: Morten Borgestad

11594

leiebiler redda dagen i 2018

Med LOfavør Bilforsikring har vi sammen hjulpet enda flere

medlemmer i året som har gått. Når vi alle bidrar med litt i potten, så har vi det som trengs når uhellet er ute for noen av oss. En dag er det kanskje du som trenger hjelp, en annen dag er det noen andre. Slik gir vi trygghet til hverandre.

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Pensjon for dem som vil jobbe lenge ? Fagbladets artikkel om de som Jeg har med interesse lest

taper pensjon på å ta ut folketrygd samtidig som de fortsetter å jobbe etter fylte 67 år. Det jeg lurer på er om jeg vil tape på å stå i jobb etter fylte 67 år også hvis jeg ikke samtidig tar ut pensjon fra folke­ trygden. Jeg fyller 67 i august, så problemstillingen er absolutt aktuell for meg. Jeg trenger ikke pensjon fra folketrygden og hadde egentlig ikke tenkt å gå av med pensjon nå. Men jeg bør kanskje revurdere dette hvis det er slik at jeg taper pensjon uansett ved å jobbe ut over fylte 67.

M. H. SVAR: Fra pensjonsreformen i 2011 er prinsippet at den enkelte kan velge å ta ut folketrygd mellom tidligst 62 år og senest 75 år. Dette er ment å være nøytralt, det vil si summen over gjennomsnittlig forventet levetid skal være den

samme fra folketrygden.

Dette medfører at dersom du utsetter uttaket av folketrygd lenge nok, så vil pensjon derfra alene kunne utgjøre 66 prosent av lønna. Så dersom du venter med å ta ut folketrygd til du faktisk slutter å jobbe, så vil du kunne oppleve at pen­ sjonen fra folketrygden er 66 prosent.

Det som er utfordringen med den gjeldende tolkningen av offentlig tjenestepensjon, er at 66 prosent da både er gulv og tak på hvor mye du samlet skal få. Dette kommer av forutsetningen om at det er summen av folketrygd og tjenestepensjon som skal utgjøre 66 prosent. Dette kalles brutto­ prinsippet. Utgjør folketrygden mye, trengs det lite tjenestepensjon.

Samlet sett betyr dette at ansatte som jobber lenge i offentlig sektor,

Ansatte som jobber lenge i offentlig sektor får lite eller ingen tjenestepensjon og sparer arbeidsgiverne for kostnader.

76 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

får lite eller ingen tjenestepensjon og sparer arbeidsgiverne for kostnader. Folketrygden vil i sum uansett være den samme, slik jeg beskriver over. Verdien av tjeneste­ pensjonen vil kunne forsvinne, selv om du har bidratt med to prosent av egen lønn i mange år.

Så for din del, dersom du venter med å ta ut folketrygden til du faktisk slutter å jobbe, vil pensjonen kunne være på om lag 66 prosent.

Men andelen som kommer fra tjenestepensjonen vil bli mindre og mindre, selv om du har bidratt til denne selv og har innfridd signalene om å stå lenger i jobb!

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundet

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Steinar Fuglevaag Pensjon Spørsmål om pensjon og pensjonsrettigheter.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1

ID-TYVERI OG FOR­ SIKRING

? jeg har hatt Vil utgifter

etter ID-tyveri være dekket av innbo­ forsikringen?

N. L. SVAR: Med LOfavør

Innboforsikring får du assistanse og rådgiving for å begrense skadeom­ fanget og forebygge økonomisk tap.

Trenger du juridisk bistand, dekkes kostnader for inntil én million kroner for saker som gjelder ID-tyveri.

Kostnadene skal godkjennes av selskapet på forhånd.

Selve det økono­ miske tapet ved ID-tyveri er ikke dekket.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Mobilforsikring ? i innboforsikringen like bra som

Er dekningen for skader på mobil

SWAP hos Telenor?

A. K.

SVAR: Jeg har ikke full oversikt over hva Telenor sin forsikring dekker, så dette må du sammenligne selv. Men jeg mener LOfavør innboforsikring har god dekning når det gjelder mobiltelefon.

I tillegg til de normale skadene som skyldes brann, vann og tyveri fra boligen, har du også en kaskodekning (uhellsdekning) i innboforsikringen.

Det vil si at du også er dekket for tilfeldig og plutselig fysisk skade på for eksempel mobilen.

Typiske uhell med mobilen som dekkes av forsikringen er hvis den blir revet ned, går i bakken eller lignende.

Denne dekningen gjelder også utenfor boligen, men ikke utenfor Norden.

Egenandelen er 1000 kroner.

Forsikringen dekker ikke hvis du mister eller glemmer telefonen slik at den blir borte for deg.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom | 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

Jubilanter i Kvinesdal Fagforbundet Kvinesdal holdt den 24. januar sitt årsmøte.

Det ble et flott møte med gode innspill og sosialt felleskap. Vi feiret årets jubilanter med blant annet flott kake.

K ATHRINE MARIE E MOI

JUBILEUMSMARKERING I FREDRIKSTAD

25-ÅRSJUBILANT : Bjørg Hilde Egeland. Møyfrid

Galdal, Linda Haugland, Olga Haugland, Eva Høydal, Siw Tronsvang, Sissel Lindestad og Marta Rostøl var ikke tilstede under utdelingen.

Fagforbundet Fredrikstad hedret sine jubilanter torsdag 24. januar. Vi hadde i alt 135 jubilanter, 38 var til stede.

Bildet øverst: Erene Torill Gjermundsen, Lothar Edvardsen, Svein Høiden, Ingebjørg Johansen, Inger Kalmoe, Tor Willy Karlsen, Lillian Meisingseth, Heidi Kristin Moen, Kristin Nielsen, Gerd Noraas, Grete Øren, Jane Molteberg, Finn Erling Skogen og Lillian Bjerkansmo.

Bildet under: Jorid Andersen, Reidun Arntzen, Thorild Bankerød, Eva Irene Bellmann, Gro Christianslund, Britt-Helen Foss Tollefsen, Solveig Marthinsen, Petter Melby, Wenche Roppestad, Linda Halvorsen, Bjørg Elisabeth Hansen, Sofie Bengtson Hansen,Thor Hauge, Anne Helminsen, Elisabeth Helseth, Kirsten Josefsen, Lise Kjernmoen, Lill Grete Røed, Mona Stubbene, June R. Sørbøe, Jan Petter Sørensen, Mahmoud Zaahtre.

JUBILANTER PÅ SØRLANDET SYKEHUS 40-ÅRSJUBILANTER: Fra venstre: Øyvind Galdal, Marianne Hølmebakk og Ingfrid Solberg (på vegne av Margit Solberg). Liv Ersdal var ikke tilstede under utdelingen.

78 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

Avd. 743 Sørlandet Sykehus, Arendal markerte sine jubilanter 23. januar.

Fra venstre: Berit Andersen (25 år), Vivian Nilsen (25 år), Rita Askildsen (25 år), Inger Nærestad (25 år), Anne Sofie Gabrielsen (25 år), Merethe Krogstad Hoel (25 år) og Lillian Tvermyr (40 år).

Totalt var det 16 25-årsjubilanter og to 40-årsjubilanter. De som ikke kunne møte, får sine hedersbevis tilsendt i posten.

VIGDIS BR AUN

tips@fagbladet.no Send oss bilder og en kort tekst (maks 400 tegn). Vi setter pris på alle bidrag, men kan ikke love at alle kommer på trykk.

Send oss bilder og en kort tekst

HYLLEST TIL 40-ÅRSJUBILANT PÅ 101 ÅR

Heder og ære i Meldal

Av om lag 80 fremmøtte medlemmer på årsmøte, møtte også mange av våre medlemmer for å motta sine jubileumsmerker. Hedersgjesten denne gangen var Elise Blokkum på 98 år som mottok gullnåla fra LO etter 40 års sammenhengende medlemskap.

Første rekke fra høyre: Bente Fagerli, Elise Blokkum(40 års nål) og Marit Halsetrønning.

Andre rekke fra høyre: Signe Gjøås (40 år), Ruth Karin Kjelstad (25 år), Oddveig Dumbuhaug (25 år), Liv Inger Holte (25 år), Anne Lise Aasen Reberg (25 år), Sigrid Skjuleng (25 år).

BENTE FAGERLI

Merkefest i Namsos Fagforbundet Sykehuset Namsos delte ut hedersbevisninger på sitt årsmøte 22. januar.

Diplom og gullnål for 40 års medlemskap i LO: Fra venstre: Venke Heimdal (leder i LO og omegn), Ragnhild Tetlie Nilsen, Reidun Haugan, Ida S. Hansen, Lillian Edvardsen, Berit Tømmerås, Kjell Morten Nynes og Janne E. Jacobsen (leder i Fagforbundet Sykehuset Namsos) 25 år i Fagforbundet: Fra venstre: Grethe Mosand (fra region­ styret i Trøndelag), Astrid Johansen, Tom Roger Rønning, Åse Kongshaug, Annie

25 ÅR

40 ÅR Wennevik, Kjersti Rikstad og Janne E. Jacobsen (leder i Fagforbundet Syke-

huset Namsos).

HEGE TR ANA , SEKRE TÆR

I etterkant av etableringsårs­møtet av Fag­ forbundet Steinkjer den 25. januar har jeg hatt gleden av å dra hjem til 101 år gamle Aasta Svarte for å overrekke LOs gullnål som en markering på et 40 års langt medlemskap.

Aasta forteller både artige, interessante og gripende historier fra et langt og innholdsrikt liv. Hun forsøker også å huske hvilken jobb hun hadde da hun ble medlem av LO. Hun forteller detaljrikt om da hun var taus (tjenestejente) ved Oppdal gård i Beitstad, hjemmehjelp og hjelpepleier ved Namdalseid og i Stod. Hun gikk også på vevkurs. Etter husmorskole var hun sjef på kjøkkenet ved Barnas hus i årene 1942-1946.

Aasta søkte og fikk etter hvert tilbud om plass på sykepleierstudier både i Oslo og Trondheim, og på lærerhøgskolen i husstell i Stabæk. Men tilfeldighetene og kjærligheten ville noe annet. Aasta møtte sin Erling og ble boende i Beitstad i Steinkjer kommune, hvor de stiftet familie. Etter noen år valgte Aasta å ta kurs for hjemmehjelpsyrket, og hun sier hun følte seg som ei ungjente da hun i godt voksen alder satte seg på skolebenken igjen.

Hun fikk jobb som hjemmehjelp for eldre i Steinkjer kommune hvor hun har jobbet frem til hun ble pensjonist.

LEDER I FAGFORBUNDE T STEINKJER , LINE MERE TE ELVRUM

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 4

DEL AV ANTREKK

ANLØPSSTED

BEDRE- HODEVITER PLAGG

KUNNSKAP

FORBILDE

LOKKEMAT

VINNERTYPE

I FALL

KRAFTLØS

LEVEN

RUSSISK KEISER

HOLDE TIL

FLUKT

FAGFELT

GNAGERE KOLONIALVARE

MATRETT

PRESTERE

UTFLUKT

OPPTAK

SE FREM TIL

FORMEL MAKTFAKTOR KL. 21

MIDDELHAVSØY

GLUP

MANG- FISKEFOLDIG UTSTYR

DRIKK

VITNE OM

BUSK

VURDERE

MERKVERDIG

AVGJORT

PART FRANSK BY

PAUSE

MOT MIDTEN

OPPLYSNINGER

SPESIELL

TIDSROM

VÅRTEGN

BLOMST HAUG

SKAPE IRRITASJON

INSTRUMENT NORSK FOLKEDANS

VARIGHET

OFRE

MORE SEG

SE UT SOM IDET SKOGSFUGL

AVSTIKKER

TERNINGKAST

NATURULYKKE

HEDER

HUDPLEIEMIDDEL

PAPEGØYE

FØDE PRESS

FORBANNET

ENEBOER TAKEAWAY

GJØRE VONDT

GRÅVÆR

ELVEUTLØP

TALL

STRØM

KOMME NÆR

ORD

UNDERHOLDE

TAPPER

PÅ VEI NEDOVER

OPPGITT

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 1. mai!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 1

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

K L O D E K I S

F U L L

O K S E F P I D L T R E E A R T

T A K M A L E R I

E T E R O T S

M TO S J K Ø E E N N B A AG T T E S K T

N E S T OM L E A NUA E M L Æ E S T Å KOT T E N S K E E A T L ME D E RO B R A R A P U T I R R

G I G A R S U S T E N O A K D U T R R E U T S T E

J E RM NØ R K D E T I OD T E E N R G Ø K L

E Ø R I S E

F O R T V I L E T

B E V E G E

E M S I I NG DØR A V E HÆR OR E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

KLARA RØTNE 2634 Fåvang RUNE BERGÅLEN 3540 Nesbyen NANCY KRINGLEBOTTEN 5574 Skjold

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken

hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF

Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun

titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn Grimstad (vikar)

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Hanna Skotheim (vikar) hanna.skotheim@fagbladet.no Telefon 917 84 820

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Helga-Sofie Woll Telefon 907 39 687 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

Gyldig fravær I 1979 skjedde det noe stort og revolusjonerende for mange av oss som gikk på videregående skole.

Myndighetsalderen ble senket fra 20 til 18 år.

Dermed fikk vi stemmerett, men det vi kanskje var mest opptatt av, var at vi ikke lenger trengte foreldre til å skrive fraværsmeldinger når vi var borte fra skolen. Som myndige personer kunne vi skrive dem selv.

Dette måtte testes ut, og siden det var en helt ny og plutselig frihet tok det kanskje litt av for noen av oss. Hardt prøvede lærere kunne få meldinger som «Sto fast i heisen» og liknende når vi for eksempel hadde droppet en dobbelttime med diktanalyse i norsk.

(Jeg husker ikke om vi hadde heis på skolen).

Lærerne holdt maska så godt de kunne, mens de kjempet en indre kamp med seg selv, og med mørkt blikk godkjente meldingene som gyldig fravær.

Mange år senere skulle ungdomsskole-

klassen til datteren min på tur til Polen for å besøke konsentrasjonsleirer fra andre verdenskrig.

Dette hadde ikke noe med et undervisningsopplegg å gjøre. Det var en tur som ble bestemt og styrt av elever og foreldrene. Men skolen var enig i at det var viktig for elevene å få førstehånds kunnskap om grusomhetene som ble begått under krigen, og godkjente en uke i utlandet som gyldig fravær.

15. mars i år streiket skoleelever over hele kloden mot det de kaller foreldregenerasjonens klimasvik. I en av de største og mest omfattende politiske markeringene i historien krevde elevene politisk handling mot klimaendringene som de mener truer hele framtida deres.

Men gyldig fravær fikk de norske elevene ikke – kanskje bortsett fra av en og annen snill rektor.

Kanskje framtida ikke er viktig nok...

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 2. HALVÅR 2018: 361.895

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | SNØBALLKRIG

Iskalde kropper og harde kast I Vardø møtes voksne mennesker fra inn- og utland til snøballkrig hvert år. – Det er mest slit og arbeid egentlig, sier Nicklas Kofoed Malin.

I

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

kledd svær pels stilte Nicklas Kofoed Malin og laget på Yukigassen for moro skyld. Nervøsiteten og den tidligere planen om ikke å ha ambisjoner ble sammen med pelsen hivd til siden da fløyta gikk, og den første snøballen ble kastet.

Vinnerlysten overtok og laget heiv snøballer alt de maktet.

– Vi ble helt gale.

Yukigassen er en snøballkrig-konkurranse som opprinnelig kommer fra Japan. Den blir arrangert i Vardø hver vinter. Alle lagene som deltar, stiller i kostymer og matchende klubbnavn.

– Vi vant to av tre runder første dag og gikk videre til sluttspillet dagen etter. Da tapte vi den første kampen, og det var like greit. I frisk bris og minusgrader fikk ukjente muskelgrupper kjørt seg da vi skulle kaste hardt og langt.

Yukigassen er en konkurranse mellom to lag.

Det er sju på banen sammen med kapteinen og to innbyttere. Laget stiller på startstreken med 90 snøballer. Disse lages i det tempererte teltet i en snøballpresse rundt 30 minutter før start.

Snøballene kan ikke lages for tidlig, for da rekker de å fryse til is før de skal kastes.

– Det er mest slit og arbeid egentlig.

Nicklas ler litt og forklarer at hele byen er involvert i krigen – en kjempedugnad. Folk 82 ~ FAGBLADET | 4 | 2019 |

+ NAVN: Nicklas Kofoed Malin ALDER: 29 år STILLING: Brann­ konstabel og butikkmedarbeider FAMILIE: Samboer og to barn HOBBY: Yukigassen

stiller som deltakere, publikum, arrangører og barnevakter. I løpet av helga skal det kastes tusenvis av snøballer før ett lag står igjen som mestere. Mens krigen pågår på banene, leker ungene på skulpturer og sklier laget av snø og is, mens voksne over 18 år besøker serveringsteltet.

Her er det musikk, varme og servering av lokal mat.

– Hvis vinden blir så hard at vi ikke kan kaste på hverandre, har vi sudden death på blink. Et år føyk serveringsteltet til værs og rett inn i nabohuset på andre siden av veien. Det var da vi fant ut at arrangementet må ha et crew med teltansvar.

– Snøballkrigen bidrar til humør, trivsel og penger. Det kommer deltakere fra Finland, Murmansk og Arkhangelsk og nabokommune­ ne, i tillegg til lokale og hjemvendte vardøvær­ inger. Noen år kommer det japanere også.

I ti år har Nicklas holdt på med snøballkrig.

Han har vært med i yukicrewet og i arrange­ mentskomiteen. I år var han tilbake der han begynte – som deltaker.

Det ligger mye arbeid bak arrangementet.

Nicklas liker at det skjer noe i lokalsamfunnet og at han bidrar til positivitet.

– Det er veldig sosialt. Et kulturarrangement mer enn idrettsarrangement. Det er fest, mat og samhold, og for å klare å holde på dette, må vi alle bidra. *

Snøballkrigen bidrar til humør, trivsel og penger.

| 2019 | 4 | FAGBLADET ~ 83

Spar penger på våres i forveien lave priser - uten å gå på kompromiss med kvalitet og komfort! ...gjør dagen din behagelig

RABATT Bestill på www.praxis.no

7days

Modell 959633

Lett og vattert figursydd vest til helårsbruk.

Str. S - XXXL Fås også til herrer modell 959632 Ordinærpris 599,-

Modell 30500

Modell 30450

Nå kun 359,-

Nå kun 199,-

Dame sweat cardigan i myk kvalitet med 2 sidelommer Bomull/Polyester Str. XS - XXL Ordinærpris 449,-

Nå kun 479,-

20%

Dame t-shirt med print, korte ermer og avrundet søm.

95% Bomull/5% elastan Str. XS - 3XL Ordinærpris 249,-

Modell 30330

Dame jersey bukse med strikk og snøring i livet. 65% Bomull/30% Polyester/5% elastan Str. XS - 2XL Ordinærpris 499,-

Nå kun 399,Modell 940040

Arizona soft Damesandal i skinn med to justerbare remmer over vristen.

Ekstra myke såler.

Farge: Sort, Hvit, Blå Ordinærpris 1199,-

Nå kun 959,-

Modell 940060

Modell 910040

Modell 910070

Nå kun 679,-

Nå kun 719,-

Nå kun 719,-

Arizona Damesandal i skinn med to justerbare remmer over vristen.

Farge: Sort Ordinærpris 849,-

GOwalk 4 Exceed Superbehagelige og lekre fritidssko i lettvektsmateriale Farge: Sort, Sort/Hvit, Navy Ordinærpris 899,-

Tilbudet gjelder til 30.05.19 og du har full bytte- og returrett i 30 dager

Bestill på www.praxis.no eller 57 69 46 00

Womens Flex Appeal 2,0 Estates Lekker og flott sneaker i en lettmeshkvalitet med fine detaljer i struktur.

Farge: Sort, Hvit, Navy Ordinærpris 899,-

Praxis Arbeids- og Fritidsklær AS Chr. Dahls gate 10 2615 Lillehammer