Fagbladet 2019 05

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

5 I 2019

Dette har du krav på som forelder TARIFF

SLIK BLIR LØNNSTILLEGGENE PÅ JOBB

BRANNBILEN KOMMER OFTE FØRST NM I HELSEFAG

STILTE MED RENT GUTTELAG

TILLITSREFORMEN:

STOLER PÅ DE ANSATTE

«Noen av pasientene har ikke vært hos tannlegen på 15–20 år» For tannhelsesekretær Brit Rye Heggem er tannlegeskrekk en del av hverdagen.

Innhold 5| 2019

16

Seks rettigheter for deg som skal ha barn

10

Volden mot Nav-ansatte øker

16

Utrykningsetatene kan få like krav til responstid

30

I Fredrikstad skal ledere og ansatte prate seg til heltid

34

Slik går det med tillitsreformen i Oslo

40

Maria er ufaglært og overkvalifisert. Det har blitt kunst

46

Hjelpepleier Fartein Horgar har skrevet 20 bøker på nattevakt

52

Nær dobling av gutter som søker seg til helsefag

70

Lønnsoppgjøret: Dette får du

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

2 ~ FAGBLADET | 504| 2019 | 2016| |

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

ISSN 2464-4269

FOTO: LENA KNUTLI

24

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Forsidefoto: Marianne Otterdahl Jensen

FOTO: WERNER JUVIK

20

NY GIV, ELLER BARE PREIK?

SLIK TAKLER DE TENÅRINGER

64

BABYBESØK PÅ HELSESENTERET

USA: BER TIL GUD FOR PENSJON

Ingen ting tenner glimtet i gamle auge som ein pjokk på åtte månader.

Ticey Windfield jobber i barnehage i New York, der ansatte kan se langt etter pensjon.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Brytetrener 9 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 29 Aktuell forskning: Støttestrømper 33 Norge i verden 6 0 Kronikk 6 2 Debatt

7 6 69 76 7 8 80 8 1 8 2

Historiske glimt Forbundslederen har ordet Bare spør Oss Kryssord Petit Etter jobb: Hekte på klokker

FOTO: JOHANNES WORSØE BERG

FOTO: OLE MARTIN WOLD

Tenåringshjernen er i konstant opprydding. Fagfolk på Stovner videregående skole har tips til hvordan du kan takle ungdommen.

54

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

«Tillitsreform» kommer til å bli et mantra i valgkampen for partiene på venstresiden. Og du har sikkert hørt det mange ganger allerede: «Vi skal jobbe for hele, faste stillinger».

Ansatte i kommunene, som med nær en halv million ansatte utgjør landets største arbeidsplass, blir en viktig velgergruppe for de rødgrønne.

I denne utgaven av Fagbladet har vi forsøkt å finne ut hva den såkalte tillitsreformen innebærer, en styringsmodell som har vært under utprøving i Oslo siden kommunevalget i 2015, og vi har vært på besøk i Fredrikstad og sett nærmere på hvordan kommunen jobber for å få flere til å jobbe heltid.

Begge har det til felles at de inkluderer de ansatte i endringsprosesser, stoler på at fagfolk kan ta gode beslutninger og gir frihet under ansvar.

I Fredrikstad innebærer metoden at de skal «preke» seg til en heltidskultur. Mange vil nok lure på om det blir med pratet, for målet skal visst ikke nås før om ti år. Det gjenstår å se om de lykkes.

De første rapportene fra hjemmetjenesten i Østensjø bydel i Oslo viser på sin side at ansatte og ledere har gått fra ord til handling, dog med noen innkjøringsproblemer, og har lykkes bedre enn utdanningsetaten. Ifølge en masteroppgave er suksessfaktoren blant annet at ledere på toppen ivrer for reformen, og at brukerperspektivet har vært den drivende faktoren. Fremtidsoptimismen og håp om forbedringer har smittet over på de ansatte. Mange spør nå: «Hvorfor gjorde vi ikke dette før?» | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

KVINNE-FLERTALL I LO-SEKRETARIATET

FOTO: OL A TØMMER ÅS

* Det tok over 70 år før den første kvinnen ble valgt inn i LO-sekretariatet. Nå er det kvinne­ flertall i LOs viktigste møterom.

Da LOs representantskapsmøte 23. april valgte den nye lederen i Norsk Nærings- og Nytelses­ middelarbeiderforbund (NNN), Anne Berit Aker Hansen som representant nummer ni, var det en historisk begivenhet. For første gang siden stiftelsen i 1899 har nå kvinnene flertall i LO-sekretariatet.

De første sju tiårene var det knapt en kvinne å se i sekretariatssalen i Folkets Hus. I 1961, etter mye debatt, fikk LOs kvinnesekretær adgang til å møte med tale- og forslagsrett. Men det var først i 1971 da Liv Buck ble valgt inn som første kvinne i LO-ledelsen at mannsdominansen slo sprekker.

Siden 2008 har kvinnene vært i flertall blant LOs medlemmer.

FÅR ETTERBETALT: Arbeidsretten har fastslått at fagbrev som tungbilsjåfør er relevant

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

også for funksjonærene. Nå kommer solid etterbetaling, bekrefter Ove Andreas Solberg.

KVINNEFLERTALL: For trolig første gang møtte

LO-sekretariatet på femten medlemmer med stemmerett, med kvinneflertall på et representantskapsmøte. Her er sju av de åtte kvinnene: fra venstre Kjersti Barsok, Trine Lise Sundnes, Anne Berit Aker Hansen, Mimmi Kvisvik (vara for Erna Hagensen), Sissel M. Skoghaug, Peggy Hessen Følsvik, Mette Nord (Julie Lødrup var ikke til stede da bilde ble tatt).

Bussfunksjonærer får etterbetalt * Nå får funksjonærene i Nettbuss etterbetalt ti kroner for hver time de har jobbet siden tariffavtalen trådte i kraft 1. april 2016. Det utgjør 50.000 til 60.000 kroner per ansatt og et tosifret millionbeløp totalt.

Det jobber 240 funksjonærer hos Nettbuss, nå en del av Vy. De fleste er rekruttert fra bussjåførene og har dermed fagbrev som tungbilsjåfører.

Arbeidsgiver har framført at fagbrev ikke er relevant i jobben som

funksjonær, at et tillegg på ti kroner timen for fagbrev må anses å være en del av lønna og at det ikke skal etterbetales ved en endring.

Saken endte i arbeidsretten, og Fagforbundet vant på alle punkter.

– Det er moro med en så solid seier.

Jeg er overrasket over at vi måtte gå rettens vei for at funksjonærene skulle få uttelling for sin kompetanse, sier tidligere konserntillitsvalgt Ove Andreas Solberg.

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

4 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

FOTO: WERNER JUVIK

FORLATER OMSTRIDT OMSORGSSELSKAP * Først sluttet regionledelsen i Tromsø brått. Nå forlater også toppsjefen, økonomidirektøren og to andre regionledere omsorgsselskapet Stendi, ifølge Nord24.

Selskapet har hånd om hver fjerde krone norske kommuner bruker på privat omsorg.

Stendi, tidligere Aleris, venter på dom i arbeidsrettssaken der 24 konsulenter gikk til sak for å få etterbetalt som fast ansatte.

Også administrerende direktør Erik Sandøy (bildet), økonomidirektøren og to andre regionledere slutter, ifølge Nordlys.

MIN FANESAK / BRYTEDOMMER

«JEG KAN VÆRE ET BARN SELV OG LIKER HUMOREN DERES» TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

Hva er din fanesak?

– Jeg er forbundsdommer i Norges Bryteforbund. Det har jeg vært i 20 år.

Hva er det som driver deg?

– Jeg har vært aktiv bryter selv, sittet i styret og har trent gutta. Jeg fant ut at jeg ville dømme, tok kurs og fikk lisens.

Nå er jeg dommer og reiser mye rundt og dømmer. Det som driver meg er sam­ arbeidet med klubbene, alle tar vare på hverandre, og alle er velkomne. Når vi er ute og reiser, er det alltid noen som åpner døra og har en overnattingsplass. Jeg har fått venner overalt. Kjerringa sier jeg må slutte – det går jo med en del penger.

Hva betyr innsatsen din for samfunnet?

– Vi må stille opp for ungene våre. Det er ikke så stort miljø her. Jeg tror innsatsen min betyr en del. Vi er en liten by, og alle kjenner alle. Ungene setter pris på engasjementet, og jeg har et godt lag med barn. Jeg har jobbet både i skolen og i barnehagen og kjenner ungene og foreldrene. Jeg kan være et barn selv og liker humoren deres.

NAVN: Dag Edvard Øvrevalle ALDER: 51 år JOBB: Røykdykker i Vardø kommune, assistent på skolen, fritidsleder for ungdom, dørvakt, servitør FAMILIE: Samboer og en sønn

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 5

FORELDREPENGER Foreldrepenger består av mors permisjon tre uker før fødsel, mødrekvoten, fedrekvoten og fellesperioden. Både mødre- og fedrekvoten er på 15 uker hvis dere skulle velge å ta ut 100 prosent foreldrepenger, 19 uker med 80 prosent. Navs statistikk viser at et stort flertall velger en dekningsgrad på 100 prosent, som også gir noe mer penger utbetalt. Nav utbetaler foreldrepenger lik din vanlige lønn opp til 6G, i underkant av 600.000 kroner.

– Flere tariffavtaler, blant annet den mellom Fagforbundet og KS, sikrer medlemmene full lønn

i denne perioden. Da blir også foreldrepengene utbetalt som lønn, sier Kristin Bakker, rådgiver hos forhandlingsenheten hos Fagforbundet.

Bortsett fra mors permisjon tre uker før fødsel og seks uker etter, kan foreldrepengene tas ut nærmest når foreldrene selv vil. Mest fleksibel er fellesperioden, som består av 16 uker med foreldrepenger, 18 uker med 80 prosent. Disse ukene kan foreldrene fordele fritt. Et forbehold er at mor må være i jobb, utdanning eller Nav-tiltak for at far skal kunne ta ut uker av fellesperioden.

UKESFORDELING VED 100% OG 80% FORELDREPENGER: MORS PERMISJON

MØDREKVOTE

FEDREKVOTE

FELLESPERIODE

100 %

3

15

15

16

80 %

3

19

19

18

Skal du ha barn?

Her er seks ting du har krav på

Hvilke rettigheter har du som gravid på jobb? Og hvilke permisjonspenger har du krav på? Her finner du svarene.

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN

VIKTIG Å HUSKE PÅ: • Det er lurt å søke om foreldrepenger så tidlig som mulig. Mor kan tidligst søke ved 22. svangerskapsuke.

• Far eller medmor kan tidligst søke om foreldrepenger når barnet er født.

6 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

• Ved adopsjon kan dere tidligst søke om foreldrepenger når dere har dato for omsorgsovertakelse.

• Hvis far/medmor ikke ønsker å starte foreldrepengeperioden rett etter mors periode, må du søke senest siste dag mor får utbetalt foreldrepenger, ellers kan du få tilsvarende færre dager med foreldrepenger.

• Husk å ta ut alle foreldrepengene innen tre år etter fødselsdato, eller innen dere får et nytt barn. Ellers kan du miste dager med foreldrepenger.

TILPASNING PÅ ARBEIDSPLASSEN Arbeidsgiver skal sørge for at gravide får den tilpasningen de trenger for å kunne stå lenge i jobb.

Overlege hos Arbeidstilsynet, Tor Erik Danielsen, mener flere bør ha en strategi for gravide: – Vi vet at virksomheter som satser på tilrettelegging, har mindre sykefravær blant gravide. Mange gravide er glade for å kunne stå lenge i jobb så effekten er stor, sier Danielsen.

Også omplassering skal vurderes. Gravide skal unngå blant annet tunge løft, kjemisk eksponering og skift- og nattarbeid. Det er lovfestet i arbeidsmiljøloven og forskrift om utførelse av arbeid.

PLEIEPENGER Du kan få pleiepenger fra Nav hvis barnet har en sykdom, skade eller medfødt misdannelse som krever at du må være på helseinstitusjonen hvor barnet er innlagt, eller hvis barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie hjemme. Etter anbefaling fra lege kan to personer få 100 prosent pleiepenger samtidig. Hvis du får pleiepenger under foreldrepengeperioden, blir denne utsatt.

SVANGERSKAPSPENGER Det er jordmor eller lege som skal vurdere om arbeidet medfører risiko for skade på det ufødte barnet.

– De kartlegger dette ved å fylle ut Arbeidstilsynets skjema 474b. Skjemaet skal sendes til arbeidsgiver som skal vurdere muligheten for tilrettelegging eller omplassering. Hvis dette ikke lar seg gjennomføre, er siste alternativ å søke Nav om svangerskapspenger, sier overlege Tor Erik Danielsen.

Svangerskapspenger er en stønad som erstatter din faste inntekt. Hvis det derimot er den gravide selv som er syk, gjelder regelverket som ved annen sykdom.

SYKT BARN Hver arbeidstaker kan være hjemme med sykt barn i opptil 10 dager per arbeidsår. Dette heter omsorgsdager og gjelder inntil barnet er fylt 12 år.

Arbeidstakere skal melde fra til arbeidsgiver som egenmelding. Du kan også ta ut timer eller halve dager, som legges sammen til hele dager.

Dette gjelder også når den som vanligvis passer barnet er syk, typisk en forelder, men ikke barnevakter og andre profesjonelle. Antall omsorgsdager øker om du har flere enn to barn, om du er alene for omsorgen eller har omsorg for kroniske syke eller funksjonshemmede barn under 18 år. Nav har de detaljerte bestemmelsene.

VELFERDSPERMISJON De fleste tariffavtaler gir foreldre rett på 10-12 dagers velferdspermisjon. Dette kan være tilvenning i barnehage, første dag på skole eller SFO og planleggingsdager i barnehage og barneskole. Om dette er lønnet eller ikke, og hvilke årsaker som er gyldige, kan variere. Ifølge avtalen mellom Fagforbundet og KS har man rett på inntil 12 dagers velferdspermisjon per kalenderår, med full lønn. Men legg merke til ordet «inntil». Jobber du deltid kan det bli færre dager.

– Det er rimelig å anta at arbeidsgiver beregner antall dager i forhold til stillingsstørrelse, så lenge det er snakk om permisjon med lønn, sier Kristin Bakker, rådgiver i Fagforbundet. | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 7

FOTO: TORE MEEK / NTB SCANPIX

AKTUELT

* I september i fjor ble Veireno-direktør Jonny Enger (bildet) dømt til historiens lengste fengselsstraff for brudd på arbeidsmiljøloven: ett år og tre måneders fengsel og en bot på 4,5 millioner kroner.

Dommen ble anket, og ankesaken starter 19. august.

Enger har nå fått kjendisadvokat John Christian Elden som forsvarer: – Tingrettens dom er den første av sitt slag, og med en usedvanlig streng straffutmåling ved bruk av fengsel der andre får bøter.

Det erkjennes at ansatte har hatt for mye overtid, men det er ingen forholdsmessighet med straffutmålingen, skriver forsvareren.

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

AP VIL HA FORBUD MOT INNLEIE * På Aps landsmøte i april vedtok partiet å innføre forbud mot innleie i utsatte områder. I sin 1. mai-tale i Vennesla trakk partileder Jonas Gahr Støre fram partiets kamp mot innleie, og han gikk hardt ut mot statsminister Erna Solberg.

– Da vi fikk med oss KrF i flertallet i Stortinget i fjor for å begrense bruken av innleie, sa statsministeren at det var hennes største nederlag det året.

Det sier noe om en styring som er feil, og vi forplikter oss til å gjøre noe med det. Vi bør bytte regjering i Norge, sa Ap-lederen til applaus blant de fram­møtte.

(NTB)

8 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

FOTO: FAGSKOLEN I ØSTFOLD

VEIRENO-ANKE I AUGUST

NY UTDANNING: – Sannsynligvis kan vi ønske velkommen studenter i kirurgisk virksomhet allerede fra neste år, sier Gry Ulvedalen ved Fagskolen i Østfold.

NYTT UTDANNINGSTILBUD TIL HELSEFAGARBEIDERNE Helsefagarbeidere får nå en helt ny mulighet for videreutdanning. * Allerede fra januar neste år kan Fagskolen i Østfold etter planen ta imot studenter i kirurgisk virksomhet. Med denne fagskoleutdanningen vil helsefagarbeidere få økt kompetanse i hygiene, smittevern, sterilforsyning og det kirurgiske pasientforløpet. Både sykehus, helsehus, legevakt, legekontorer og andre helseinstitusjoner med kirurgisk praksis kan dra nytte av helsefagarbeidere med denne fagskoleutdanninga.

Utdanningstilbudet er et resultat av flere års samarbeid mellom Fagskolen i Østfold, Fagforbundet og Sykehuset i Østfold. Det var derfor en gledes­ strålende Gry Ulvedalen, utdannings­ leder ved Fagskolen i Østfold, som i begynnelsen av mai kunne fortelle

samarbeidspartnerne at styret ved skolen hadde godkjent utdanningen.

Hun sier at mange helsefagarbeidere allerede har vist interesse for studiet og understreker at et absolutt krav til søkerne er at de har autorisasjon som helsepersonell.

Før Fagskolen kan ta imot studenter, må de være sikret minst 15 praksisplasser.

– Vi har allerede avtale med Sykehuset Østfold og Akademiklinikken i Oslo om praksisplasser, opplyser Ulvedalen. Utdanningslederen ved Fagskolen i Østfold legger til at de også har kontakt med andre helseforetak som er interessert i et samarbeid.

Hun har derfor godt håp om å komme i mål.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Leif Helge Huslid (52) har jobbet deltid på Parkvesenets gartneri i Kristiansand siden 2011 som ufaglært gartner.

Parkvesenet både selger planter og pynter opp bymiljøet. På denne tiden blomstrer det overalt. Det er ikke bare vårblomster i gartneriet, men også spiselige planter som paprika, agurk, grønnkål og tomater.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Volden mot Nav-an­ satte øker. Dimosthenis Vlahos måtte roe ned en mann som møtte opp med slegge.

16 S

1 VANN Alt levende trenger vann for å leve. Vann er helt nødvendig for at røttene skal få tak i næring fra jorda.

2 BESKJÆRINGSSAKS Klipping gjør at plantene ikke vokser seg for store for tidlig. De blir kraftigere, mer luftige og slipper til mer lys.

3 GJØDSEL Alle planter trenger næring.

De som vokser raskt, trenger mer enn de som vokser sakte. Våren er den beste tiden å gjødsle på.

20 S

Åtte tips fra fagfolk om hvordan de takler tenåringer.

24 S

For tannhelsesekretær Brit Rye Heggem er tannlegeskrekk en del av hverdagen.

30 S

I Fredrikstad skal ledere og ansatte prate seg til heltid.

FOTO: ANITA ARNTZEN

FOTO: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

Nå kan politi og ambulansetjenesten få tilsvarende responskrav som brann- og redningsarbeidere.

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / TRUSLER OG VOLD

Mann kom med slegge på Nav Volden mot Nav-ansatte øker. Vekter Dimosthenis Vlahos måtte roe ned en mann som møtte opp med slegge.

M

TEKST OG FOTO: Ø YSTEIN WINDSTAD

annen krevde ekstra penger, ble avvist og gikk ut fra Nav-kon­ toret: – Etter fem minutter kom han tilbake med slegga i armene, forteller vekter Dimosthenis Vlahos. På overarmen har han tydelige arr etter knivstikking. Skader han har fått i løpet av de elleve årene han har jobbet på Nav-gamle Oslo med å beskytte de ansatte.

Nav-ansatte vil oftere enn før møte folk som kan være voldelige, sier ekspert som har forsket på vold og trusler.

KOM SINT OG HØYLYTT TILBAKE

På Tøyen i Oslo ligger Norges største Nav-kontor. I slutten av mars kom en mann på kontoret og fikk utdelt et kontantkort. Kortet kan brukes til å kjøpe mat for brukere som får økonomisk sosialhjelp. Etter at mannen fikk det kortet han hadde krav på, ville han ha ett til. Mannen ble sint da han ble avvist, men forsvant ut døra. Da han kom tilbake, ble han stoppet før han rakk å komme inn til de ansatte: – Jeg møtte ham i inngangsdøra og spurte han hva han hadde med seg. Da begynte han å snakke mye. Jeg fortalte at hvis han ikke forlot området, ville jeg ringe politiet, sier Dimosthenis Vlahos.

10 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

Vekteren fikk roet ned situasjonen og mannen gav fra seg slegga og gikk rolig fra stedet, uten at noen ble skadet. ØKNING I VOLD OG TRUSLER

Arbeidssituasjonen til de som jobber på Nav-kontorene kan tidvis være tøff. I 2017 ble det registrert 2169 tilfeller av vold eller trusler. I 2018 var tallet 2339, en økning på åtte prosent.

– Vi ser en utvikling med økning i vold og trusler generelt i samfunnet – eksempelvis i skolen og helsevesenet. Hos Nav er det blitt jobbet mye med å redusere risikoen. Antall hendelser i NAV har gått ned over lang tid. Nå ser vi imidlertid at det blir flere registrerte hendelser, sier Ole André Bråten. Han er spesialist i arbeids- og organisasjons­psykologi og har bakgrunn fra politiet og forsvaret.

– Den digitale omleggingen av Nav har gjort at en i dag lett kan søke om eksempelvis foreldrepermisjon hjemmefra, mens en før måtte møte opp på kontorene med papirsøknad.

Tidligere var Nav-kontorene åpne hele dagen, og det var stor spredning i hvem som møtte opp.

Nå møter de ansatte en mer sårbar bruker­ gruppe, de som ikke er digitalt sterke. Det er en

AVVÆPNET: Vekter Dimosthenis Vlahos stoppet en sint mann som krevde mer penger og kom med slegge på Nav-kontoret på Tøyen i Oslo.

VOLD OG TRUSLER MOT NAV-ANSATTE • Tre år med økning av registrerte tilfeller av vold og trusler 2013: 1994, 2014: 2121, 2015: 2444, 2016: 2468.

• Fra 2016 til 2017 gikk tallene ned fra 2468 til 2169.

• Fra 2017 til 2018 økte volden og truslene med 8 prosent til 2339.

• Av hendelser i fjor skjedde 42 prosent i mottak og samtalerom og 40 prosent skjedde på telefon.

• De siste to årene har det blitt færre trusler i mottak og samtalerom og flere over telefon.

Kilde: Nav

– Hvor trygt er det å jobbe på Nav? – Nav er den orga­ nisasjonen i helse- og sosialsektoren som har mest fokus på sikkerhet. Sikker­ heten i Nav er generelt veldig høy.

Det har blitt jobbet godt fra toppledelsen og nedover i organisasjonen, sier Bråten.

FLERE TRUSLER PÅ TELEFON OG NETT

naturlig konsekvens av digitaliseringen som er en helt nødvendig omlegging. Sikkerhet må imidlertid ivaretas i samme grad, sier Bråten.

– SVÆRT HØY SIKKERHET PÅ NAV

I 2012 skjøt en mann med pistol i taket og tok Nav-ansatte som gissel på Nav Gamle Oslo. Året etter ble en Fagforbundet-tillitsvalgt som jobbet på Nav Grorud drept på jobben. Bråten bistod Nav som rådgiver etter de to svært alvorlige volds­hendelsene.

TRYGT: Ole André Bråten har fulgt Nav tett de siste årene. Han mener Nav er et trygt arbeidssted.

Tendensen er at det har blitt mindre trusler og angrep ansikt til ansikt de to siste årene, men mer på telefon og på nett. Fordi det vil bli forandring i hvem som møter opp på Navkontorene mener Bråten at det må det satses videre på kursing av de ansatte: – Digitaliseringen forskyver målgruppa og vil føre til at de ansatte vil trenge mer kompetanse i å møte de sårbare gruppene. I tillegg trenger vi økt fokus på sikkerhet utenfor kontoret da vi kan se for oss at ansatte i større grad vil arbeide også hjemme hos brukerne, sier Bråten. * | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | INKLUDERING

Fant sin plass i arbeidslivet

Åtte av ti utviklingshemmede står uten jobb.

Ved Fyllingsdalen sykehjem har Beathe fått tilrettelagte oppgave i trygge rammer. Nå håper forsker at flere kommuner følger etter.

F

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: EIVIND SENNESET

rokosten er avsluttet og medhjelper Beathe Hedegård-Friis rydder rolig opp etter pasien­ tene på korttidsavdelingen på Fyllingsdalen sykehjem i Bergen.

Beathe er stuevakt og har stålkontroll på kjøkkenet.

– Du er alltid i godt humør du, Beathe, sier hjelpepleier og fadder Emebet Urgessa.

VISER VEI

Beathe har vært ansatt på Fyllingsdalen sykehjem siden november 2017. Jobben fikk hun gjennom prosjektet «Helt med», et tilbud for å inkludere mennesker med utviklingshemning i det ordinære arbeidslivet.

– Det er vanligvis tidkrevende å få kommunale virksomheter til å bli med å skape arbeidsplasser for utviklingshemmede, men vi er innstilt på å bruke den tiden og innsatsen som må til, sier daglig leder Jarle Eknes i Helt med.

Fyllingsdalen sykehjem var ikke vonde å be.

De tok selv kontakt med «Helt med» og ønsket et samarbeid.

– De har vist vei og nå følger sykehjem og andre kommunale arbeidsplasser andre steder i landet i deres fotspor, sier Eknes.

12 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

PERFEKT STUEVAKT

Det var hjelpepleier Trine Nilsen som spurte ledelsen på sykehjemmet om de ikke kunne bli med i Helt med-prosjektet. Det sa de ja til. I dag er Nilsen en av Beathes to faddere.

– Det er helt perfekt med en stuevakt her. En som er til stede sammen med pasientene i den travle hverdagen. Men det er ikke alle som kan jobbe her. De må være selvstendige og fleksible, sier Nilsen.

– Beathe har den roen som trengs på kjøkkenet og gir beskjed hvis noen må på do eller glemmer å ta tablettene sine.

Tidligere jobbet Beathe på kjøkkenet i en barnehage. Det lå for seg selv og hun var ikke en del av gjengen. Da hun fikk høre at hun skulle jobbe på kjøkkenet på Fyllingsdalen sykehjem også, ble hun ikke glad.

– Men her er kjøkkenet hjertet i avdelingen og et sted hvor alle oppholder seg store deler av dagen. Her er alle involvert slik at Beathe skal ha det bra, sier avdelingsleder Hanne Gillesvik Jakobsen.

Hun rydder og ordner på kjøkkenet. I tillegg henter hun posten.

– Siden alle spiser lunsj sammen, blir Beathe kjent med alle. Hun er en person som bruker tid på å bli trygg i rollen og på oppgavene

ALT PÅ STELL: Frokosten er ryddet bort og oppvaskmaskinen er full. Beathe Hedegård-Friis dekker på til lunsj. Hun har full kontroll på kjøkkenet.

UTVIKLINGSHEMMING • Utviklingshemming innebærer alltid nedsatt kognitive ferdigheter, men også ulik grad av utfordringer når det gjelder motorikk, språk, sosial kompetanse og evne til å klare daglige aktiviteter.

• Det er vanlig å dele inn diagnosen i lett, moderat, alvorlig og dyp psykisk utviklingshemming på bakgrunn av hvor store utfordringene er.

• Måten omgivelsene forstår og tilrettelegger for utfordringene den enkelte personen har, er avgjørende for utvikling av tilleggsvansker.

Kilde: Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming

sine. Nå tør hun mer enn vi hadde håpet og trodd, sier Jakobsen.

RETT TIL ARBEID SOM ANDRE

STOTRIVES PÅ JOBB: Hjelpepleierne Trine Nilsen og Emebet Urgessa er faddere for Beathe Hedegård-Friis (i midten). Beathe har fått tilrettelagte arbeidsoppgaver på Fyllingsdalen sykehjem.

Thomas Owren er stipendiat ved Høgskulen på Vestlandet og holder på med en doktorgrad om hvordan det ordinære arbeidslivet kan bli mer inkluderende, med særlig fokus på personer med utviklingshemming.

Folk med nedsatt funksjonsevne har rett til arbeid på lik linje med alle andre. Det slås fast i FNs konvensjon om rettighetene til personer med nedsatt funksjonsevne og i likestillingsog diskrimineringsloven.

– Utviklingshemmede møtes med lave forventninger både i barnehagen og på skolen. Når de når den alderen der andre velger yrkesvei, blir de uførepensjonert. Det er en skam, for | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | INKLUDERING

HELT MED • Drives av Stiftelsen SOR, jobber med å få personer med utviklingshemming ut i ordinært arbeid.

GLAD I PASIENTENE:

Beathe Hedegård-Friis savner alle pasientene sine når de drar hjem fra korttidsoppholdet på Fyllingsdalen sykehjem i Bergen. I dag er det Jonn Bertelsen som får en ekstra klapp og kaffe og kjeks.

svært mange både kan og vil noe annet, sier navneskilt med tittelen medhjelper. Hun henter Thomas Owren. en av de ansatte hvis det kommer spørsmål.

I dag er personer med utviklingshemming Beathe har blitt trygg i rollen og tar kontakt nærmest utestengt fra det ordinære arbeids­ med alle. Pasientene tar hun på strak arm og hun livet. Åtte av ti utviklingshemmede er uten jobb, er ikke sjenert lenger. ifølge en rapport fra NTNU. – Jeg har med personal og pasienter å gjøre og – 85 prosent av utviklingshem­ tenker at nå må jeg bare bli. Jeg mede har en utviklingshemming i steller pasientene og blir glad i dem, lett grad. Med tilpassede oppgaver og forteller Beathe. litt ekstra oppfølging kunne de – Hun passer på oss også. Når det jobbet i ordinære bedrifter. nærmer seg lunsj, er hun opptatt Ifølge Owren viser internasjonal av at vi skal få i oss mat. Blir lunsjen forskning at utviklingshemmede kan for lang, ser hun på klokken, sier være stabile og lojale medarbeidere avdelingsleder Hanne Gillesvik som tilfører noe positivt til arbeids­ Jakobsen. miljøet. Det sosiale samholdet SAVNER PASIENTENE bedres og det er påvist lavere – ALLE VINNER PÅ DETTE: Beathe har tatt en ørliten pause sykefravær.

Avdelingsleder Hanne fra kjøkkenet. Hun har laget et brett Owren sier at det selvfølgelig Gillesvik Jakobsen formed kaffe og kjeks og går inn på finnes utfordringer ved å ha ansatte teller at når oppgavene ble justert og Beathe sammen til Jonn Bertelsen. med redusert kognitiv funksjon.

Hedegård-Friis ble trygg – Hun gjør en god jobb. Her må For eksempel vil kanskje ikke alle i rollen sin, har hun våget de kunne både det ene og andre, pårørende forstå at de får litt andre mer enn de hadde håpet sier Bertelsen. svar enn forventet eller kanskje og trodd.

Han er pasient på korttidsav­ ikke får svar i det hele tatt. delingen. Frokosten er spist og LAGET EGET NAVNESKILT nå skal han reise hjem.

Nettopp utfordringer med pårørende har også Beathe gir ham en klem og lurer på om han Beathe opplevd på sykehjemmet. Det oppsto trenger noe mer. noen situasjoner i starten hvor hun ikke kunne – Jeg savner alle pasientene når de drar, svare på spørsmål. Derfor har Beathe sammen sier Beathe og stryker Jonn en ekstra gang over med fadderne sine og avdelingslederen laget et ryggen. * 14 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

• Utviklet i samarbeid med fire fagforbund tilknyttet LO. • Stillingene lyses ut på blant annet Finn.no med vanlig rekrut­ teringsprosess.

• De som er aktuelle for stillinger tilbys fire ukers betalt arbeidspraksis.

Arbeidstaker og arbeidsgiver følges opp under hele rekrutteringsproses­ sen og arbeidspraksis.

• Etter fire ukers arbeidspraksis tilbys rundt 80 prosent av arbeidstakerne fast jobb.

• Arbeidstakerne beholder sin uføretrygd og mottar i tillegg lønn tilsvarende 20 prosent av sammenlignbar tariff.

• Bortsett fra spesielle lønnsbe­ tingelser er arbeids­ kontraktene de samme som de andre arbeidstakerne har.

• I løpet av 2019 er målet å ha 80 arbeids­ plasser. Innen 2027 skal antallet være mer enn 1000.

• Arbeidstaker og arbeidsgiver får ekstern oppfølging fra jobbspesialist gjennom hele ansettelsesforholdet.

Kilde: Helt med

VELKOMMEN TIL

Med blant annet: • RIVAL SONS • LITTLE STEVEN

• WALTER TROUT • ULF LUNDELL • BILLY F. GIBBONS

• DUMDUM BOYS • BIGBANG

1.– 4. AUGUST 2019 Notodden Blues Festival er Norges største bluesfestival, og viden kjent som «Europas beste bluesopplevelse». Årets utgave av Notodden Blues Festival, blir virkelig en opplevelse og en folkefest uten like med storheter som blant annet Little Steven & The Disciples of Soul, Supersonic Blues Machine med special guests Billy F. Gibbons, Eric Gales og Joe Louis Walker, Walter Trout og Rival Sons. I tillegg får festivalen besøk av rockelegendene i Dumdum Boys, samt et etterlengtet gjenbesøk av Bigbang og den store svenske viserockeren Ulf Lundell kommer også endelig til Notodden.

I år utvider festivalen repertoaret – både når det gjelder band og spillesteder. I Notodden teater vil det gjennomføres to eksepsjonelle konserter; 40-års jubileumskonserten til Notodden Blues Band, og Notoddens egne Damer i Blues får storfint besøk av The Como Mamas fra Como, Mississippi.

Du som medlem får 20 % i rabatt på både dagspass og festivalpass hvis du kjøper innen 20 juli.

Få også med deg solidaritetskonserten «Somliga går med trasiga skor» søndag 4. august.

En vakker historie om blues og fagforeningsarbeid.

Hvorfor fagbevegelsens sterke engasjement i Notodden Bluesfestival!

• En folkefest av og for folket!

• Notoddens historie har vært og er i stor grad

• Ideen bak er å gi alle en mulighet til å oppleve kultur-

•

•

fagbevegelsens og arbeiderklassens historie.

Det er i fagbevegelsen som i bluesen – det er i møter mellom mennesker man skaper den gode stemningen og opplevelsen.

Bestill via lofavor.no/ferie og opplevelser, eller i LOfavør-appen.

Betaler du med ditt LOfavør Mastercard har du billettforsikring inkludert.

Les mer på lofavor.no/kredittkort Priseksempel ved utsatt betaling Nominell rente 18,30 %. Effektiv rente 19,92 %, kr 15 000, o/12 mnd.; kredittkostnad kr 1 281. Total kostnad kr 16 281.

opplevelser av høg kvalitet, derfor er alle LOs arrangementer på Notodden Blues Festival gratis!

«Vi setter samhold og solidaritet i høgsetet – derfor foretar vi innsamlinger til Norsk Folkehjelp hvert år».

Stand: Har du spørsmål eller konkrete saker du ønsker å diskutere med noen? – Møt oss på LO stand midt i byen, fra torsdag t.o.m.lørdag, fra kl. 10.00 –18.00. | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / UTRYKNINGSPERSONELL

Alle kan få nye krav til responstid En vanlig dag på jobb: Det har vært en ulykke. Først kommer brannbilen, så kommer ambulansen og etter hvert kommer politiet.

B

TEKST: OL A TØMMER ÅS GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN

rann- og redningspersonell er først på et skadested mer enn dobbelt så ofte som de to andre blålysetatene til sammen. Stadig må brann- og redningsarbeidere gjøre både politi- og ambulanseoppgaver i tillegg til sine egne.

Hovedgrunnen er krav om responstid, et krav brann- og redningsetater har vært underlagt i siden 2006. Nå kan politiet og ambulansetjenesten få tilsvarende krav.

– YTER BEST SAMMEN

Bjørn Rønning, leder av Norsk Brannmannsforum

– Det er vi tre etatene sammen som yter best mulig innsats på et skadested, sier brannsjef i Stjørdal og leder av Norsk brannmannsforum, Bjørn Rønning. Han er udelt positiv til at det nå kan bli krav om responstid for alle etatene.

Bakgrunnen er vedtak på Arbeiderpartiets landsmøte før påske. Ap går inn for at alle blålysetater skal få krav om responstid, noe paritet tidligere har gått imot. Sammen med Senterpartiet og SV er det dermed nå politisk flertall for et slikt krav.

FØRST PÅ STEDET: På landsbasis

var brann og redning først framme i 54,8 prosent av alle utrykninger i fjor.

POLITIDIRSTRIKT

16 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

FINNMARK

TROMS

BRANN FØRST

2016 2018

52,7 % 60,2 %

53,7 % 54,7 %

HELSE FØRST

2016 2018

25,3 % 25,8 %

30 % 25,4 %

POLITI FØRST

2016 2018

19,2 % 12,2 %

13,3 % 18,1 %

NO

MÅ DIMENSJONERE FOR RESPONSTID

I 13 år har brann- og redningstjenesten, som eneste blålysetat, hatt krav om responstid.

Brann- og redningsarbeidere skal bruke maks ti minutter på å komme fram til hendelser på sykehjem, hoteller og lignende, eller ved fare for rask spredning av brann og i industriområder. De skal bruke maks 20 minutter ved alle andre utrykninger i sentrale områder og maks 30 minutter i grisgrendte strøk.

Responstidene er nedfelt i dimensjoneringsforskriftene og pålegger kommunene,

«Det er på høy tid at responstid lovpålegges.»

LINE ERNESTUSSEN, LEDER FAGGRUPPA FOR PREHOSPITALE TJENESTER I FAGFORBUNDET

som har ansvaret for brann- og redningsarbeid, å dimensjonere slik at kravene overholdes.

HENGER MER ETTER

Statistikk som bladet Politiforum har utarbeidet med tall fra DSB (Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap), viser at brann og redning er først på stedet i de aller fleste hendelser med trippelvarsling, og at det skjer i økende grad.

For landet som helhet var brann og redning

KILDE: POLITIFORUM

– Ambulansetjeneste handler om å gi folk trygghet i hverdagen, kommenterer nestleder i Fagforbundet Sissel M. Skoghaug. Fagforbundet har jobbet mye for å få politisk flertall for kravet, opplyser forbundet på sine nettsider.

RESPONSTID BRANN, AMBULANSE OG POLITI Hvem var først på stedet i 2016 og 2018?

MØRE OG ROMSDAL

NORDLAND

TRØNDELAG

42 % 50,8 %

54,9 % 58,9 %

50,4 % 48,6 %

49,9 % 59,2 %

60 % 68,2 %

55,3 % 57,5 %

50,2 % 56,9 %

44,7 % 47,7 %

46,7 % 47,2 %

47,4 % 54,7 %

37,2 % 28,8 %

29,9 % 25,3 %

32,7 % 31 %

28,2 % 22,5 %

21,3 % 17 %

25,1 % 24,2 %

27 % 24,3 %

33,4 % 34,2 %

28,7 % 25,4 %

37,3 % 34,9 %

18,2 % 18,5 %

12,7 % 13,1 %

12,5 % 16,2 %

18,1 % 15,8 %

16,5 % 12,5 %

15,5 % 14,7 %

20 % 15,9 %

18,6 % 14,7 %

21,5 %

13 %

VEST

SØR-VEST

AGDER

SØR-ØST

ØST

OSLO

INNLANDET

% | 2019 | 22,6 5 | FAGBLADET ~ 17 8,8 %

PÅ JOBB / UTRYKNINGSPERSONELL

først framme i 54,8 prosent av alle utrykninger i fjor. Ambulanse var først på stedet i 27 prosent, mens politi var først ved bare 15,3 prosent av utrykningene. Alle rene brannhendelser er holdt utenfor.

Statistikken viser en markant utvikling siden 2017 der brannbilen stadig oftere er først framme, mens det går motsatt vei for de andre etatene.

– FRUSTRERENDE

Konsekvensen er at brann og redningsarbeidere må gjøre politiarbeid og ambulansearbeid som å dirigere trafikk, rydde skadested, pasifisere gjerningsmenn eller gi medisinsk hjelp og livredning.

Kommunene har ansvar for brann- og redningstjenesten: – Det er feil at kommunene skal ta regninga for at de andre etatene ikke er rekker fram, mener Rønning.

PÅ HØY TID Å LOVFESTE

Han får full støtte av Line Ernestussen som leder faggruppa for prehospitale tjenester i Fagforbundet. Hun har 17 år bak seg i ambulansetjenesten på Andøya, og arbeider nå ved Nordlandssykehuset i Bodø.

– Det er på høy tid at responstid lovpålegges.

Da må helseforetakene forholde seg til det, sier hun og har følgende eksempel fra Bodø: – Her har vi hjemmevakt utenfor kontortid.

18 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

FOTO: OL A TØMMER ÅS

MÅ GJØRE ALT: Når brann- og redningspersonell er først på et skadested, må de gjøre også politi- og ambulanseoppgaver i tillegg til sine egne. Derfor ser de fram til at alle blålysetater får krav om responstid.

«Vi må ikke legge inn krav om responstid som går utover kvaliteten.»

GEIR GRIMSTAD, KLINIKK FOR PREHOSPITALE TJENESTER I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Det sparer sykehuset penger på, men gjør at folk helst bør bli sjuke mellom 08 og 16. Hjemmevakta må først dra fra hjemmet sitt til stasjonen i all slags vær og vind, før utrykning starter. Da er det nesten umulig å holde anbefalt responstid, forklarer hun.

– Vi ønsker å ha vakt på stasjonen, og at de ansatte rykker ut derfra når hendelser skjer, sier hun.

– MÅ IKKE REDUSERE KVALITETEN

Geir Grimstad ved klinikk for prehospitale tjenester i Helse Møre og Romsdal har ansvar for 15 ambulansestasjoner på Sunnmøre. Han administrerer ambulansene i et vidstrakt distrikt som både er grisgrendt, har to byer og utfordrende forbindelser mellom fjell og fjorder.

– Responstid her er komplisert, fastslår han.

– Det er positivt å få et lovfestet krav, men det er et stort men: Det må være fleksibelt. Vi må ikke legge inn krav om responstid som går utover kvaliteten, påpeker han.

Grimstad mener lovpålagt responstid vil være mer hensiktsmessig i byene.

– I byene er det mulig å forholde seg til konkrete krav, men vi kan ikke plassere en ambulanse i hver grend. Samtidig har vi flåtestyring med gps og veldig godt tallmateriale for utrykningene nå. Det gir bedre planlegging, forteller han. *

ANNONSE

Hva er

Macoform?

Macoform er et unikt naturprodukt til deg som sliter med magen.

Produktet er basert på ekstrakt fra plantene artisjokk og løvetann - to planter som på forskjellige måter er bra for magen din.

Oppblåst mage

Artisjokk kan hjelpe ved oppblåsthet som følge av luft i magen.

Fordøyelsen

Artisjokk kan hjelpe ved fordøyelsesproblemer, bl.a. ved å fremme produksjonen av fordøyelsessaft.

pH-balanse

Løvetann kan bidra til å opprettholde pHbalansen i magen.

Prebiotisk effekt

Løvetann har prebiotisk effekt og kan fremme naturlige melkesyrebakterier.

Velvære

Stoffene i løvetann kan bidra til mage og tarmkanalens normale funksjon.

Prøv Macoform til halv pris Nå kan du prøve Macoform på leveringsservice til 1/2 pris for første pakke (2 mnd. forbruk)

Susanne fikk hjelp

- Så lett fikk jeg løst mageproblemet mitt En urolig mage utfordret Susannes aktive hverdagsliv. Konsentrater med artisjokk og løvetann var løsningen for henne.

Susanne Hildebrand har alltid spist fornuftig, er aktiv og går mange turer. Likevel har hun vært plaget av mageproblemer i 15-20 år.

– Magen min boblet nærmest som et laboratorium, faktisk så mye at jeg var redd for at andre kunne høre det, forteller den 48-årige salgskoordinatoren.

Magen ble oppblåst Susannes erfaring med oppblåst mage og ubehag etter måltider var et stort problem.

– Når jeg skulle på fest måtte jeg alltid nøye overveie hva jeg skulle ha på meg. Jeg kunne ikke ta på meg en trang topp eller kjole - magen min var rett og slett for oppblåst.

– Løpeturene måtte jeg ofte avbryte. Etter 5 minutter merket jeg at noe var i ferd med å skje.... Jeg kunne ikke være langt unna toalettet i en sånn tilstand.

Nå kr 169,-

Nå tør jeg å legge ut på løpeturene igjen!

Et vendepunkt Macoform med artisjokk og løvetann ble et vendepunkt for Susanne.

– Toalettbesøkene ble raskt mer regelmessige. Den oppsvulmede magen ble etter hvert mindre merkbar og fordøyelsen kom i balanse, forteller hun muntert. Løpeturene kan hun trygt legge ut på igjen.

Vil hjelpe andre Susanne bestemte seg for å dele erfaringene sine med andre, etter at hun fikk bedre livskvalitet med Macoform.

– Hvis jeg kan bidra til at andre får kontroll på sine mageproblemer, så har jeg oppnådd det jeg ønsket da jeg bestemte meg for å fortelle historien min, sier Susanne.

Kjenner du igjen dette?

WEB: www.wellvita.no

Om morgenen er magen flat og du føler deg bra, men utover dagen blir magen mer og mer stinn, urolig og oppblåst.

SMS: FORM 15 til 2210

Macoform inneholder artisjokk og løvetann. Et godt valg for deg som vil ha en velfungerende mage.

vanlig mobiltakst

RING: 37 08 13 00

hverdager kl 8-16 Engenes 15, 4865 Åmli

2 av 5 nordmenn har ofte problemer med magen.

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 19

Hvordan kan vi møte tenåringen?

Lytt og hør etter

Vær tydelig med klare grenser

Vær forutsigbar

Vær tålmodig

Husk å tie

Se

Respekter andres synspunkter og lytt, støtt og veiled.

Vær interessert og søk god dialog med ungdommen.

Lytting er en kunstart og avgjørende for god kommunikasjon. Kommer pekefingeren, stenges døren.

Ikke la noen lure på hva du egentlig mener. Gi ofte ros og støtte når ungdommen arbeider godt og mestrer det hen prøver på. Vis at du setter pris på den personen hen er. Grenser gjør hverdagen lettere, og det blir lettere å unngå konflikter. Ha en god dialog og lag gode avtaler/kompromisser.

Si det samme som i går selv om det er upopulært.

Tenåringer trenger grenser.

Tenåringer er flinke til å provosere. Bli kjent med dem for å forstå hvorfor de handler som de gjør og hvorfor de reagerer helt ute av proporsjoner noen ganger.

Tell til ti når irritasjonen kommer. Ta en timeout når det er behov for det.

Møt blikket, gi ekte smil.

Se etter det positive og gi ros. Finn på aktiviteter som gjør at dere blir bedre kjent.

RESPEKT OG FORSTÅELSE:

På Stovner videregående skole vil de forstå mer av tenåringshjernen. Miljøarbeider Leif Sjøblom, skoleelev Mehdi Adam A. Abidine og yrkesfaglærer May Sagen har alle tro på å møte hverandre med respekt og lytte.

20 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

Unngå misforståelser

Søk hjelp i tide

Ta et skritt tilbake. Når ungdom forsøker å «finne seg sjæl», må de få oppmerksomhet som en guide på reisen. Tenåringer kan mistolke reaksjoner fordi de «leser» ansiktsuttrykk annerledes enn voksne. De ser sinne der det ikke er og sorg hvor det ikke er.

Livet går ikke alltid på skinner. Søk hjelp i tide dersom utfordringene blir for store.

– Det er mye omsorg i grensesetting På Stovner videregående skole jobber det fagfolk som har tips til hvordan du takler unge med hormoner som raser og et humør som svinger.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / UNGDOM OG OPPVEKST

U

ngdom er mer impulsive og styrt av følelser enn voksne.

De kan være en utfordring både for lærere og foreldre.

På Stovner videregående skole i Oslo har de gått aktivt til verks for å forstå tenåringshjernen. Slik håper de å hjelpe elevene til å lære mer og til å håndtere stress.

Og de deler gjerne ut tips til andre.

han mange av de mulighetene mennesker har for å lære, skyldes at hjernen utvikler seg så langsomt i ungdomsårene. Derfor blir mennesker ekstra mottakelige for positive erfaringer, men også mer sårbare for en skjevutvikling. Mange psykiske lidelser dukker opp i ungdomsårene.

RELASJON FØR LÆRING

RINGEKLOKKA TILBAKE

– Lærere som får respekt, får det fordi vi som elever vil ha den. Når vi har den, vil vi ikke miste den. Og lærerne – de prater vi om. Vil du vite hva vi sier om deg, May, ler Mehdi.

Mehdi Adam A. Abidine er skoleelev på Stovner videregående skole. Han snur seg mot yrkesfaglærer May Sagen for å se hvordan hun reagerer.

Sammen med fagfolk fra ulike miljø har skolen utarbeidet ressursheftet «Sårbare unge og læring».

– Dette er traumesensitiv pedagogikk i teori og praksis. I ressursheftet er det mange forslag til ulike reguleringsøvelser, for eksempel pusteøvelser som kan roe deg ned, eller øvelser som kan gi deg mer energi, i tillegg til konsentrasjonsøvelser og hjernepauser, forteller yrkesfaglæreren.

For å bedre læringsmiljøet har de satt i gang ulike tiltak. De har blant annet begynt å bruke ringeklokken igjen.

– Lurt. Den er høy og irriterende og hjelper meg til å gå til timen i tide, sier Mehdi.

I tillegg spiller de musikk som virker beroligende og skjerpende i kantina mens elevene spiser frokost.

OPPRYDNING I HJERNEN

Ny hjerneforskning viser at det er en opprydding som skjer i tenårene. Det er særlig i den fremre delen av hjernen at ryddesjauen skjer sent i tenårene. Det er fra disse områdene mye av tenkningen og atferden styres. De fremre hjerneområdene er også viktige blant annet for planlegging, risikovurdering og impulskontroll.

Forsker Christian Krog Tamnes tilhører en forskningsgruppe på Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo som forsøker å forstå hva som skjer med hjernen til mennesker fra vi blir unnfanget og helt til vi dør. Til forskning.no sier 22 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

«Voksne er ikke ungdommer.

Jeg er ikke kul, jeg er 60.»

YRKESFAGLÆRER MAY SAGEN

I løpet av de 15 årene May Sagen har arbeidet som yrkesfaglærer på Stovner videregående har hun opplevd stor forskjell på hvordan hun møter ungdom.

– Da jeg startet opp, var faget viktigst. Elevene var ikke så sårbare. Etter hvert har vi fått flere ungdommer som sliter. Nå må jeg hyppigere enn før bygge relasjoner til den enkelte elev for å klare å skape gode forhold for læring.

Disse erfaringene stemmer med NOVAs forskningsprosjektet «Stress og press blant unge i dag». Den viser at de aller fleste norske tenåringer har det bra; de er godt fornøyd med foreldrene sine, med vennene sine og med skolen de går på. Samtidig viser Ungdata og andre selvrapporteringsundersøkelser at en god del sliter med ulike former for psykiske helseutfordringer i hverdagen.

Omfanget av psykiske helseplager øker tydelig fra barneårene og fram til midten av tenårene.

Tallene viser at jenter er langt mer utsatt enn gutter. Samtidig er det en god del gutter som er utsatt, særlig mot slutten av videregående.

BEHOV FOR STRENGERE LÆRERE

På Stovner videregående skole går det elever med bakgrunn fra mange kulturer. I noen kulturer har foreldrene en autoritær oppdragelse.

Det kan føre til at ungdommene bruker skolen for å teste ut grenser.

May synes hun har blitt strengere og mener at elevene trenger det.

– De trenger forståelse, ja, men det betyr ikke at jeg må bli som dem for å forstå dem. Voksne er ikke ungdommer. Vær litt kul da, May, sier mange. Nei, jeg er ikke kul. Jeg er 60 år.

HODET KALDT OG HJERTET VARMT

Som yrkesfaglærer er det viktig for henne å se elevene når de ikke har troen på seg selv. Også i hete øyeblikk må de klare å holde hodet kaldt for elevenes beste. Ungdommene trenger denne omsorgen og innsatsen for å få sine liv snudd mot det bedre.

– Ved å bli kjent med elevene våre og bakgrunnen deres kan vi lettere forstå hvorfor de reagerer som de gjør. Ved å være forutsigbare og imøtekommende kan vi være en god reguleringsstøtte. Dette krever til tider mye tålmodighet, sier May. Problemer kan være vanskelige å løse alene.

Mange av ungdommene ser bare seg selv.

Misforståelser oppstår og det kan bli knuffing.

Her kommer miljøarbeidere som Leif Sjøblom inn. Han hanker inn elever han ser sliter eller er hissige.

– Tydelighet og forutsigbarhet er viktig. Vi må si det samme i dag som vi sa i går. Det ligger mye omsorg i slik grensesetting, sier han.

MILJØARBEIDERE SOM LYNAVLEDERE

Mehdi forteller at han har hatt sine tunge dager.

Dette har både Leif og May fått med seg. – Jeg blir sett. Har jeg en vanskelig dag med mye

ALLTID LEDIG FOR EN PRAT:

På dårlige dager er det godt å ha en voksen å prate med. Miljøarbeider Leif Sløblom står klar til å hanke inn de elevene som sliter. Noen dager er det skoleeleven Mehdi Adam A. Abidine.

sinne, er det godt å starte dagen hos May eller Leif. De som jobber her har tenkt gjennom hvordan jeg kan ha det, og de forstår meg. De tilrettelegger dagen for meg og gjør den bra. Jeg stoler på dem og de stoler på meg, sier Mehdi.

– Her på skolen bør alle voksne rundt eleven opptre likt. Det er vanskelig. Vi er alle individer.

Også vi voksne, sier Leif.

Som i alle forhold er det et element av personkjemi i bildet som ikke lar seg kvantifisere. En beskjed fra en voksen som eleven har god relasjon til kan ofte fungere bedre enn hvis den samme beskjeden blir gitt av en annen.

– Vi miljøarbeidere slipper å ta hensyn til karakterer og vurderinger. Vi har tid til å bli i den opphetede diskusjonen og la elevene bli hørt. Vi kan være der som lynavledere.

Heldigvis blir det fin ungdom også av dem som en gang skapte bråk, sier Leif. *

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | TANNHELSESEKRETÆR

Pasienten har siste ordet

Noen reagerer bare de kjenner lukta på tannlegekontoret.

Andre er livredde for både sprøyter og røntgen. For tannhelsesekretær Brit Rye Heggem er tannlegeskrekk en del av arbeidshverdagen.

H

TEKST: K ARIN SVENDSEN FOTO: LENA KNUTLI

er konsentrer de seg framfor alt om pasientens angst, ifølge tannhelsese­ kretær Brit Rye Heggem.

Hun jobber på Tannhelse­tjenestens kompetansesenter Midt-Norge. Det er et av landets seks kompetansesentre med tannhelse­ tilbud som er lagt til rette for mennesker med sterk angst for tannlegebehandling.

Pasientene som kommer hit lider alle av alvorlig tannlegeskrekk. Tann­helsesekretærens viktigste oppgave er å gjøre pasientene i stand til å motta tannlegebehandling, noe hun gjør sammen med psykolog og tannlege.

MANGE HAR ANGST

Tannlegeforeningen regner med at mellom fem og ti prosent av den voksne befolkningen i Norge unngår tannbehandling på grunn av angst.

– En del av pasientene våre har ikke vært hos tannlegen på 15–20 år, forteller Brit Rye Heggem.

Andre har gått til tannlegen til tross for sterk angst. Noen har bare tatt kontakt med tann­ helsetjenesten når de har hatt tannverk. I løpet av de tre årene Heggem har arbeidet med denne pasientgruppa, har hun bare møtt én pasient som aldri før hadde vært hos tannlegen.

Kompetansesenteret har et lavterskeltilbud som består av ti timer med psykolog, tannlege 24 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

+ DET BESTE MED JOBBEN: – Å se hvor fornøyd en pasient er når han har overvunnet angsten.

DET VERSTE MED JOBBEN: – At vi ikke klarer å hjelpe alle.

og tannhelsesekretær. At tilbudet er lavterskel betyr at de som ønsker behandling, ikke trenger henvisning, og at tilbudet er gratis.

– Noen henviser selv. Men det hender også at ektefellen henviser til oss, opplyser tannhelse­ sekretæren.

SMERTE OG TAP AV KONTROLL

Brit Rye Heggem arbeider tre dager i uka sammen med tre forskjellige tannleger. Dagen i dag deler hun med tannlege Kjellrun Nord­ tømme, som er på kompetansesenteret en dag i uka.

– Det er et energisluk å arbeide her, så for meg er 20 prosent passe, forteller hun.

Tannlegen har selv tannlegeskrekk, så hun har full forståelse for pasientenes angst.

Det er mange grunner til sterk angst for tannlegebehandling. Noen som i dag er godt voksne, har hatt smertefulle erfaringer fra besøk hos skoletannlegen den gangen utstyret ikke var så godt som i dag. Hvis de attpåtil opplevde behandlingen som brutal, økte risikoen for å utvikle tannlegeskrekk, eller odontofobi, som det heter på fagspråket.

– Tap av kontroll kan også utløse angst for tannbehandling. Risikoen for at en slik erfaring skal utvikle seg til tannlegeskrekk, øker merkbart hvis behandlingen også gjør vondt, forteller Kjellrun.

DERFOR BLE JEG TANNHELSE­ SEKRETÆR – Jeg liker å jobbe med mennesker og etter å ha jobbet som tannhelsesekretær i 35 år, syns jeg det er ekstra givende å hjelpe pasienter som syns det er vanskelig å gå til tannlegen.

Navn: Brit Rye Heggem Alder: 54 år Yrke: Tannhelsesekretær Arbeidssted: Kompetanse­ senter Tannhelse Midt Bosted: Trondheim

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | TANNHELSESEKRETÆR

MYE Å VÆRE REDD FOR

Pasienter med sterk angst for tannbehandling, kan reagere når de kjenner den karakteristiske lukta som er på ethvert tannlegekontor. Andre er livredd for å ta røntgenbilder, for sprøyter eller for å trekke tenner. Angsten kan også vekkes av lyden av boret, eller bare tanken på å sette seg i tannlegestolen.

– Det er veldig energikrevende for pasientene å være her, sier Brit Rye Heggem.

Hun forteller at hver pasient må øve på det han eller hun syns er aller mest skummelt.

– Pasienten må være villig til å øve på det. Han må møte, kjenne på og stå i angsten.

Ikke alle klarer det. Noen takker nei når de har fått tilbud om behandling. Andre trekker seg underveis.

– Mange har også andre diagnoser, for eksempel sosial angst.

LANG VEI TIL TANNLEGESTOLEN

Den ti timer lange behandlingen av tannlege­ skrekk begynner alltid med to timer hos psykologen. I løpet av de to timene får psykolo­ gen oversikt over pasientens bakgrunn, oppvekst, sårbarhet og sterke sider samt hva som gjør ham eller henne redd. Deretter møter pasienten både psykologen, tannlegen og tannhelsesekretæren til en samtale.

Når pasienten er blitt kjent med tannlegen og tannhelsesekretæren, skal de tre i løpet av sju timer jobbe med å overvinne angsten. Slik er i hvert fall planen. Men ikke alle kommer i mål.

– Enkelte pasienter klarer ikke å komme inn på tannlegekontoret med en gang. Da bruker psykologen og jeg den tida som trengs til å gå sammen med pasienten fram og tilbake i gangene, forteller Brit Rye Heggem. Enkelte syns også det er vanskelig å bevege seg ute i korridorene.

– Vi bruker lang tid på å bygge tillit. Pasienten må stole på både tannlegen og meg hvis vi skal kunne hjelpe ham. Derfor må vi ta tid til å bli godt kjent med hverandre, sier Brit.

Derfor er det ikke slik at når pasienten først har satt seg i tannlegestolen, blir han sittende der.

– Selv om vi øver på å stå i angsten, hender det at pasienten ikke holder ut. Da må han opp og stå eller gå. Det må vi også ta oss tid til.

26 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

SKALA OVER ANGST: – Av og til tar vi en pause og ber pasienten peke på angst-skalaen som går fra 1 til 10.

Er hun på 7 eller høyere, betyr det at hun trenger å samle seg, sier Brit Rye Heggem.

SLIK BLIR DU TANNHELSESEKRETÆR • Utdanning som helsesekretær er treårig: Vg1 Helse- og oppvekstfag, Vg2 Helseservicefag eller opplæring i bedrift, Vg3 eller opplæring i bedrift.

• Tannhelsesekretæren assisterer tannlegen, og har hovedansvaret for hygienen og smittevernet på tannklinikken • Som tannhelsesekretær kan du arbeide i offentlig og private tannhelsetjeneste eller ved de odontologiske fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø. Du kan også jobbe ved spesialist­ klinikker, som for eksempel med kjevekirurgi eller kjeveortopedi.

Kilde: utdanning.no

HJELP TIL Å BEVARE ROEN • En knottball pasienten kan klemme i hånda.

•E t håndspeil som gir oversikt over hva som foregår inni munnen underveis i timen.

• En U-formet pute med isoporkuler som han kan ha rundt halsen. Denne virker beroligende og gjør at hodet ligger trygt på plass.

•E n pute på 40x40 cm som pasienten kan ha liggende på magen hvis han føler at det virker beroligende.

• Pustevindu: Takplatene på tannlegekontoret er kvadratiske. For å ta oppmerksomheten vekk fra tannlegestolen blir pasienten oppfordret til å se opp i taket og følge den ene sida av kvadratet mens han puster inn. I hjørnet holder han pusten ei lita stund. Deretter puster han ut på neste side av kvadratet.

HER HAR PASIENTEN FULL KONTROLL

Kontrollen med behandlingen ligger hele veien hos pasienten. Når som helst kan pasienten si stopp ved å løfte ei hånd. Og da er det full stopp i behandlinga. Uansett om det gjelder å senke stolen bakover, gape eller bore.

– Men det er jo ikke alltid pasienten husker hvordan vedkommende skal signalisere stopp, sier tannhelsesekretæren.

Derfor observerer hun pasienten nøye.

Heggem følger med på muskler og mimikk og ser etter signaler på at grensa er nådd for hva pasienten tåler.

– For at pasientene skal komme så langt som mulig, lærer vi dem pusteteknikk. Og vi minner

FLYTTER OPPMERKSOM­ HETEN: Pasienten kan redusere uro ved å puste rolig mens hun følger linjene i taket med blikket.

stadig om at de skal puste helt ned i lunge­ spissene, sier hun.

– Av og til tar vi en pause fordi vi er usikre på hvordan pasienten har det. Da ber vi vedkom­ mende bruke redd-skalaen som går fra 1 til 10 og peke på hvor han befinner seg. Er det 8 eller høyere, betyr det at han trenger å samle seg, sier Heggem.

Målet med de ti timene pasientene får på kompetansesenteret, er ikke et ferdig stelt tannsett.

– Det rekker vi ikke på ti timer. Men vi prøver å hjelpe dem på veien slik at de kan gå til en ordinær tannlege uten for mye angst og ubehag, sier Brit. n | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 27

Reiseforsikring fra Fagforbundet Svært gode vilkår og rabattert pris.

Kun for våre medlemmer.

Vi har alltid vært med deg på jobb. Nå er vi også med deg på ferie.

Nå kan du sikre deg en av landets aller beste reiseforsikringer. Å ha en god reiseforsikring er ikke bare bra, det er livsviktig. Les mer og bestill på fagforbundet.no/reiseforsikring

28 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

AKTUELT / FORSKNING

Kan bli høyere terskel for å bruke støttestrømper Hjemmetjenesten bruker mye tid på å ta av og på støttestrømper.

Nå har forskere funnet ut at det er usikkert hvor stor effekt strømpene har.

P

å oppdrag fra Bærum kom­ mune har forsker Kristin Thuve Dahm og hennes kolleger ved Folkehelseinsti­ tuttet (FHI) oppsummert forskningen på støttestrømper.

I hjemmetjenesten bruker de ansatte mye tid på å ta av og på støttestrømper. De ville derfor finne ut hvor viktig støttestrømper egentlig er.

Forskningen viser at støttestrømper kan forebygge tilbakefall av leggsår hos eldre. Det er likevel usikkert om støttestrømper forebygger blodpropp og om det øker mobiliteten.

– Mye av helsehjelpen som gis i primærhelse­ tjenesten, er basert på antakelser om at hjelpen er effektiv, men uten at det er gjort en grundig kunnskapsgjennomgang som fastslår at hjelpen er effektiv, sier kommuneoverlege i Bærum, Frantz Leonard Nilsen.

Selv om det mangler dokumentasjon på effekten av støttestrømper, vil ikke praksisen endres over natta. Det kan imidlertid bli gjort noen endringer basert på funnene allerede nå, ifølge Nilsen.

Han forteller at ett tiltak kan være at helse­ personell i større grad lærer pasienter opp til å ta av og på strømpene selv. De personene som ikke klarer det, må læres opp av de ansatte til å bruke egnede hjelpemidler for å gjøre arbeidet enklere.

– Tror du funnene vil føre til at støttestrømper

ILLUSTR ASJONSFOTO: NTB SCANPIX/DPA/JANA BAUCH

TEKST: HANNA SKOTHEIM

USIKKERT: Forskere har funnet ut av at støttestrømper ikke har så stor forebyggende effekt som tidligere antatt.

blir nedprioritert siden helsefagarbeidere har en hektisk hverdag fra før?

– Konsekvensen kan bli at både fast­ legene og tildelingskontorene får en høyere terskel for både å iverksette og videreføre bruk av støttestrømper. De vil også muligens legge større vekt på de symp­tomlindrende effektene av bruken. * | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / HELTID

Her skal de «preke» seg til mer heltid I to år har ansatte, tillitsvalgte og ledere preket om heltid. Håpet er at det forskere kaller involveringskunst, skal gi mer heltid om ti år.

Å

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

rets valgkamp skal handle mye om heltid, i alle fall hvis Arbeiderpartiet får bestemme. Men hvor kan de hente de gode eksemplene? Kanskje i Fredrikstad?

Seks av ti ansatte jobber deltid i seksjon for helse og velferd i Fredrikstad.

– Altfor få forstår at heltid er en stor sak. Det dreier seg om kvalitet og pasientsikkerhet, om et hundretusentalls medarbeidere og om milliard­ er av kroner. Og det er noe helt annet å følge opp folk i hele stillinger enn å følge opp dobbelt så mange i små stillinger, sier Nina Tangnæs Grønvold, konstituert rådmann i Fredrikstad og de såkalte Prekesjappenes mor.

Hun innrømmer at kommunen burde tatt grep tidligere.

– I likhet med andre kommuner har vi satt vår lit til nasjonale myndigheter. «Dette kan noen inne i Oslo rydde opp i», har vi vel tenkt. Men vi ser at ingen vil gjøre jobben for oss, sier Grønvold som også er medlem i Fagforbundet.

1000 ANSATTE HAR PREKA SAMMEN

Metoden de har innført i Fredrikstad har de kalt Prekesjappe. På byråkratspråk ville merkelap30 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

pen vært «utvidet medvirkning». Konkret betyr det at ledelsen involverer tillitsvalgte og verneombud tidlig i alle prosesser. Og at prosessene koordineres av et eget team som består av prosessveiledere, hovedtillitsvalgte og hovedverneombud.

Her er det ikke bare ledere og tillitsvalgte som skal sitte rundt møtebordene og diskutere seg fram til løsninger. I prekesjappene involveres alle ansatte.

Og som de har preka: Siden oppstart høsten 2017 har mer enn 1800 medarbeidere på alle nivåer deltatt i over 100 prekesjapper. Det startet med prekesjapper for alle medlemmene i over 50 HMS-grupper. Deretter stod politikere, HR-rådgivere og økonomer for tur. Høsten 2018 var de på besøk i hjemmesykepleien. I vår er det de ansatte i tjenester for funksjonshemmede og omsorgssentrene og sykehjemmene som skal preke. Refleksjon, utforskning og felles forståelse er målet.

KOMMUNESTYREVEDTAK

Prekesjappene har støtte helt til topps i kommunen, både i bystyrevedtak og i enighetsprotokoller med fagforeningene.

De nye lokale retningslinjene gir føringer for

ledere, tillitsvalgte, verneombud og alle medarbeidere. Her beskrives det konkret hva som skal vektlegges og hvordan de skal gå fram for å nå intensjonen om etablering av heltidskultur og innføring av heltid som det normale i driften.

Beate Midttun er programleder for storsatsingen. Hun sier at Prekesjappene ikke bygger på at en ildsjel skal ta ansvaret for resultatene.

– Dette er et oppdrag som er politisk bestemt.

Det er et lederansvar.

Med seg i den praktiske gjennomføringen har

TEAM HELTID: Ledere og tillitsvalgte har jobbet tett gjennom hele prosessen.

hun «Team heltid» som foruten henne selv består av prosessleder Anita Bolghaug og tillitsvalgte for Fagforbundet, Sykepleierfor­ bundet, FO og Delta.

Beate Midttun understreker at Preke­sjappemetoden krever et langsiktig perspektiv.

– Det er like krevende å rydde opp i heltidskulturen som å rydde i havet.

– Vi ser dette i et 5–10 års perspektiv. I dag jobber rundt 38 prosent fulltid her i seksjon for helse og velferd i Fredrikstad. Målet er at vi om ti år skal være oppe i 80 prosent heltidsansatte. | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / HELTID

PREKESJAPPE • Metode for å bygge heltidskultur i Fredrikstad kommune.

• Basert på utvidet medvirkning, der tillitsvalgte og verneombud er involvert i alle prosesser.

• Bygger på vedtak i bystyret om at heltid skal være normalen i kommunen.

• Målet er at alle ansatte i Seksjon for helse og velferd skal være med på prekesjappe, en arena for refleksjon, utforskning og felles forståelse av hva heltidskultur innebærer.

• Målet er at 80 prosent av de ansatte i Seksjon for helse og velferd skal jobbe heltid og være fast ansatt i 100 prosentstillinger innen 2028.

Om vi skulle gjennomføre dette over natta, ville vi måtte si opp halvparten av arbeidsstokken, og det er ikke hensikten. Framtida er her og nå, og vi trenger all den kompetanse vi har investert i.

Grete Kværnå, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet og med i Team heltid legger til: – Vi skal ikke tvinge noen, men motivere de ansatte til å jobbe 100 prosent.

Team heltid er samstemte i at deltid og små stillinger har skapt et system som er dysfunk­ sjonelt.

Men selv om det tar tid å endre deltidsandelen, merker de resultatene allerede.

– Vi ser at prekesjappene har hatt effekt.

Oppfatningen på avdelingene har snudd etter prekesjappa.

BESTE SATSING SÅ LANGT

Forsker Leif E. Moland ved Fafo har forsket på heltid og deltid i en årrekke, og har fulgt 32 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

Det er like krevende å rydde opp i heltidskulturen som å rydde i havet.

BEATE MIDTTUN, PROGRAMLEDER FOR HELTIDSSATSINGEN I FREDRIKSTAD

prosessen fram mot prekesjappene i Fredrikstad tett. Han kaller det «involveringskunst».

– Det spesielle er ikke prekesjappene i seg selv, men at de har brukt to år i forkant til å snakke med ledere og tillitsvalgte – og at de nå kjører samlinger med alle ansatte.

– Prosessen de har kjørt for å få reell oppslutning om heltidsmålene, er overlegen alt annet jeg har sett på de 30 årene jeg har fulgt med.

Da sikter jeg både til ett års forarbeid og den praktiske modellen, sier Moland til Fagbladet.

Fredrikstad går i bresjen på en ny vei mot heltidskultur, mener han. Ifølge forskeren har problemet med tidligere satsinger, både i Fredrikstad og andre steder, vært at man har undervurdert motstanden fra ansatte og ledere.

– Gjennom prekesjappene jobber man med holdninger og kulturendring på alle nivåer.

Noen må jobbe mer enn de er vant med, lederne må lage turnuser der dette er med, de tillits­ valgte må følge med og sikre at endringene skjer innenfor rammene av arbeidsmiljøloven – og politikerne må være villige til å betale noe ekstra for å få dette til, sier Moland.

Sammen med forskerkollega Ketil Bråthen vil Moland følge prekesjappene tett videre. I tillegg til den lokale satsingen er Moland og Bråthen også ansvarlige for en undersøkelse om deltid blant 50.000 medlemmer i Fagforbundet. Denne skal sendes ut i nær framtid, og resultatene skal være klare i juni. *

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE 7,55%

SVERIGE 7,34%

SYRIA 3,46% JAPAN 5,89%

USA 6,89%

34 S

KINA 5,19% NORGE I VERDEN

Lykkeindeks fra 0 til 10 enten det er lystfølelse eller det å fungere godt som menneske.

FNs indeks for menneskelig utvikling brukes for å måle velstand og velferd i ulike land.

Disse indikatorene kan også

være et uttrykk for å måle lykke.

I denne sammenhengen vil lykke avhenge av helse, trygghet, opplevd egenverd, familieknytning, graden av skjevfordeling og andre faktorer.

* I 2017 var Norge kåret til verdens lykkeligste land. I 2018 var Norge på 2. plass, slått av Finland, men foran Danmark og Island på henholdsvis 3. og 4. plass.

Faktorer som gjensidig tillit, felles hensikt, sjenerøsitet, små forskjeller og godt styresett er det som skal til for å nå toppen av lykke­indeksen. * Ulikhet, mistro og korrupsjon er grunnen til at USA de

COLOURBOX.COM

VISSTE DU AT ...

siste årene har falt på indeksen, til en 18. plass i 2018. * Ifølge forskning gjort ved Purdue University i USA, så avtar lykken etter årsinntekt.

* For fattige u-land er det viktigst å fylle magen med mat, sørge for ha husly og at de aller mest nødvendige behov er dekket. * FNs Sustainable Development Solutions Network (SDSN) har laget en indeks og en årlig lykkerapport som heter World Happiness Report. Her rangeres land basert på hvor lykkelig befolkningen er.

Tillitsreformen i Oslo: – Det har gått litt over stokk og stein, men jeg tror det blir bra etter hvert, sier tillitsvalgt.

40 S

Maria Vagle er ufaglært og overkvalifisert. Det har hun lagd kunst av.

FOTO: WERNER JUVIK

SØR-SUDAN 2,85%

Lykke er en filosofisk tilstand som helt siden antikken har vært betraktet som en av de største verdiene i verden. Det har gjennom tidene vært delte meninger om hvordan lykke kan defineres,

I DENNE SEKSJONEN:

42 S

Ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet ønsker kommunale boliger til folk med fagarbeiderlønn.

46 S

Hjelpepleier Fartein Horgar har skrevet sånn cirka 20 bøker på nattevakt.

52 S

Andelen gutter som søker seg til helsefag er nær doblet de siste ti årene.

KILDER: STORE NORSKE LEKSIKON, FNS LYKKEINDEKS

| 2016 | 2019| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 33

Tema / Tillitsreform

En ganske ny hverdag

Alt går ikke knirkefritt når nye reformer skal innføres. Det har hjelpepleier Britt Holand og kollegaene i Østensjø bydel i Oslo erfart.

Men hun tror alt blir bra etter hvert.

TEKST: VIBEKE LIANE FOTO: MARIANNE OT TERDAHL JENSEN

34 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

MØYSOMMELIG MANØVRERING:

Hjelpepleier Britt Holand hjelper Everlyn Kristensen (94) på plass i godstolen.

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 35

Tema / Tillitsreform

TILLITSREFORMEN I OSLO • Ble introdusert av det rødgrønne byrådet høsten 2015.

•B asert på en ledelsesideologi og praktisk arbeidsmåte.

• I nnenfor budsjetterte rammer skal fagutøverne vurdere og bestemme hvilke tiltak som er riktig, og hvor lang tid de skal bruke på oppgaven.

H

jelpepleier Britt Holand har bare ett av ni hjemmebesøk igjen før lunsj. Hun leter seg fram til riktig nøkkel i det store knippet og låser seg inn i oppgangen.

I første etasje tar hun en dæsj hånddesinfek­ sjon på hendene før hun banker på.

Everlyn Kristensen (94) åpner smilende døra og stabber ustøtt inn i stua. Venstrebeinet svikter for hvert skritt. Etter å ha gitt Everlyn medisinene hjelper Britt Everlyn med å finne en behagelig stilling i godstolen.

– Vil du at jeg skal lage formiddagsmaten til deg i dag?

– Ja, fire halve skiver, som du skal riste. Og jeg vil ha en halv skive med Østavind, den nye osten.

En halv skive med nøkkelost, en halv skive med brunost og en halv skive med jordbærsyltetøy.

Og jeg vil ha kaffe. Fire kopper vann, og fire strøkne skjeer med kaffe. Og appelsinjuice, i glass, ikke kopp.

Og det er nettopp dette som er viktig nå, i den såkalte tillitsreformen, som ble innført av det rødgrønne byrådet i Oslo i 2015.

Nå skal hjemmetjenesten spørre: «Hva er viktig for deg?» i stedet for « Hva feiler det deg?»

VALGSAK

I 2015 vant de rødgrønne makta i Oslo, blant annet med lovnad om å innføre en ny kultur i de kommunale tjenestene. Etter 20 år med borgerlig styre hadde den rådende styringsmo­ dellen, New Public Management, spredd seg fra rådhuset til ytterste ledd i eldreomsorgen.

– De borgerlige politikerne veltet seg i et system som krevde mer og mer rapportering.

Vi vil at de som er nærmest brukeren, skal bruke minst mulig tid på rapportering, sier hovedsta­ dens byråd for eldre og helse Tone Tellevik Dahl til Fagbladet.

36 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

OVERSIKT: Hjelpepleier

Britt Holand tar en siste sjekk på skjemaet for brukeren hun skal besøke.

Nå går hun til valg på å fortsette tillitsrefor­ men, som har blitt en valgkampsak for rød­ grønne partier i resten av landet.

SJEF I EGET LIV

Inspirasjonen til den tillitsbaserte styringsmo­ dellen er hentet fra København og prøves nå ut i hjemmetjenesten i bydelene Ullern, Gamle Oslo, Østensjø og Grorud i Oslo. Høsten 2019 rulles den ut i alle bydeler. Poenget er at ansatte og brukere skal være sjef i eget liv.

Mål- og resultatstyring er ut. I stedet sørger ledelsen for at de ansatte forstår målene og

FOMLER: – Hvordan får jeg på plass dette lokket, under

sykepleier Britt Holand, Frank Johansen (101) følger nøye med.

hjemmesykepleie. Da rykker teamet ut sammen med en saksbehandler for å snakke med brukeren. De undersøker hva som er viktig for vedkommende før de setter opp en konkret bestilling og vurderer hvor lang tid de trenger på jobben.

Den store forskjellen fra tidligere er at disse vurderingene og bestillingene ble gjort langt unna de som møter brukerne, og som ser hvordan behovene varierer. Nå er saksbehand­ lerne samlokalisert med hjemmesykepleien.

Resultatet er at vedtakene fattes fortere, noe som gir mer effektivitet og mindre byråkrati.

SPENNENDE HISTORIER

stoler på at de ansatte finner den beste måten å løse oppgavene på.

Så hvordan fungerer dette i praksis?

I Østensjø er eldretjenesten nå organisert i tverrfaglige team, som består av sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere, totalt tolv personer. I tillegg jobber fysioterapeuter, ergoterapeuter og saksbehandlere på gruppenivå og rykker ut til brukerne sammen med helsefag­ arbeiderne når det er nødvendig.

Hjemmesykepleien kan for eksempel få beskjed fra sykehuset om at de skal sende en pasient hjem og som kommer til å trenge

«Det er dette som gjør at jeg aldri blir lei av jobben.»

Britt Holand, hjelpepleier og hovedtillitsvalgt

Britt Holand går ut på kjøkkenet for å gjennom­ føre bestillingen til Everlyn Kristensen.

94-åringen peker på bildet av mannen Kjell som døde da han bare var 67 år gammel. Kjell lener seg mot et gelender og smiler ertelysten til fotografen.

– Jeg tok bildet da jeg var med ham på utenlandsoppdrag for statsministeren.

Kjell Kristensen var nemlig statssekretær og jobbet på statsministerens kontor på midten av 1970-tallet.

– Det har vært mange politiske samtaler rundt spisebordet vårt. Jeg har diskutert med de fleste Arbeiderparti-toppene, forteller den tidligere barneskolelæreren.

– Det er dette som gjør at jeg aldri blir lei av jobben. Jeg får beretninger fra så mange spennende liv, sier Britt mens hun setter fram formiddagsmaten. | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 37

Tema / Tillitsreform Hjelpepleieren går ut i gangen, tar av seg sko­beskytterne, låser døra og finner fram antibacen.

Det har gått 40 minutter siden Everlyn åpnet døra.

I bilen tar Holand fram den lille personlige digitale assistenten, en såkalt PDA-boks, for å registrere jobben som er gjort. Heller ikke denne gangen vil systemet samarbeidet.

IKKE KNIRKEFRITT

Ifølge Britt Holand, som også er hovedtillitsvalgt for 290 Fagforbundet-medlemmer i Østensjø bydel, går ikke alt like knirkefritt når en stor reform skal innføres, og ansatte skal jobbe på nye måter.

– Det har gått litt over stokk og stein, og vi har et stykke igjen før alle greier å jobbe på den nye måten, innrømmer hun.

– Vi har fått mer å gjøre, og mindre tid. Vi kvitterer inn, og vi kvitterer ut på tid. Jeg har ikke merket mye til denne reformen, sukker helsefagarbeider Teobaldo Velazques. Han er tillitsvalgt for Fagforbundet i teamet til Britt.

Sykepleier Diana Sarmiento snur seg fra dataskjermen hvor hun sitter og rapporterer og blander seg i diskusjonen.

FAGFORBUNDET MENER Ledelse handler om å ha tillit til sine medarbeidere. Det er de som håndterer arbeidsoppgavene, som kjenner utfordringene og suksessfaktorene best. Gjennom økt samarbeid mellom partene og gjennom fellesprosjekter skaper man utviklingen som trengs i tjenestene.

I tillegg skaper det eierskap i alle ledd. Fagforbundet ønsker at det skal brukes mindre tid på detaljstyring og unødig rapportering og mer tid til å etablere trygghet og utvikle kvaliteten i arbeidet.

– Vi har fått mer ansvar for rapportering. Vi måles på tid, jeg trodde vi skulle bli kvitt stoppeklokka, sier hun.

Britt Holand minner om at endring tar tid.

Hun tror reformen vil fungere på sikt.

– Dette må vi snakke mer om. Jeg har tro på at vi greier å løse det, sier Britt og finner fram skjemaene for de to brukerne hun skal besøke etter lunsjpausen.

BO HJEMME

«Tillits­ modellen kan lett raseres i fasen vi er i nå.»

Tone Tellevik Dahl, eldrebyråd Oslo

SENGESTELL: Noen brukere trenger hjelp med å re sengen

om morgenen, hjelpepleier Britt Holand ordner drevent opp.

38 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

Utgiftene til i hjemmetjenesten har økt etter at kommunen startet de første forsøkene med tillitsmodellen i november 2017. Det er forven­ tet fordi brukerne nå får hjelp til å bo hjemme lengst mulig. Målet er nemlig at bruken av dyre sykehjemsplasser skal reduseres.

Britt Holand mener de fleste brukerne vil klare seg mest mulig selv, alderen tatt i betrakt­ ning. Etter 21 år i hjemmesykepleien vet hun at de eldste brukerne har levd et aktivt liv, og de fortsetter å være aktive etter at de gikk av med pensjon.

Selv er ikke 60-åringen redd for å bli gammel, men skrekken hennes er å komme på sykehjem.

Den deler hun med brukerne.

INGEN KVIKKFIKS

Eldrebyråden Tone Tellevik Dahl understreker at det ikke er noen kvikkfiks å innføre den tillitsbaserte styringsmodellen. Hun viser til København der de brukte fem år på å få til kulturendringen som måtte til.

– Derfor trenger vi velgernes tillit til å

fortsette reformarbeidet, sier Tellevik Dahl.

James Stove Stove Lorentzen, som er komitéleder for Helse- og sosialkomiteen for Høyre i bystyret, går ikke med på Tellevik Dahls premisser.

– Man kan alltid forbedre systemene for rapportering. Men også Tillitsreformen krever rapporter, sier han, og viser til at også de borgerlige hadde på trappene en ny styrings­ modell, kalt nabolagsorganisering, da de tapte forrige kommunevalg.

Tellevik Dahl er enig i at tjenestene fremdeles må holde tidene og budsjettene.

– Men vi vil at det er de som møter brukeren, som skal ta disse avgjørelsene, sier hun.

EIENDOMSSKATTEN TIL ELDREOMSORG

Det rødgrønne byrådet gikk til valg i 2015 på å innføre eiendomsskatt. De lovet også å ansette

OPPRØRT: Sykepleier Diana Sarmiento (tv) er opprørt over å ha fått flere oppgaver og klager til Teobaldo Velazques og Britt Holand, som er Fagforbundets tillits­ valgte.

500 nye årsverk i hjemmetjenesten. Ved års­skiftet var 350 årsverk på plass. Resten kommer i løpet av året.

Tellevik Dahl forteller at de nye stillingene er fullfinansiert av eiendomsskatten.

– Det betyr 25 prosent vekst i hjemmetje­ nesten sammenliknet med 2015, og dette i en tid som antallet eldre har stått omtrent stille, sier hun.

Arbeidet med tillitsreformen skal evalueres før sommerferien. Hvorvidt den lille nedgangen i sykefraværet kan tilskrives reformen, er usikkert, men statistikken viser at sykefraværet i hjemmetjenesten i Østensjø bydel har gått fra litt over 9 prosent i 2017 til 8,4 hittil i år.

Gjennomsnittlig sykefraværet i kommunale helse- og omsorgstjenester var i fjor på nær tolv prosent. *

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 39

PÅ JOBB / FAGBREV

Ufaglært og overkvalifisert Mange kunstnere er avhengig av en tilleggsjobb for å overleve. Maria Vagle jobber som publikumsvert i Operaen.

J

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: WERNER JUVIK

obben som publikumsvert ga også avspark til kunstprosjektet som hun har kalt I dobbel tjeneste for kunsten.

– Det startet med fagforenings­ arbeid, forteller Maria Vagle om installasjonen hun nylig stilte ut i Østfold kunstsenter i Fredrikstad.

Maria Vagle har vært publikumsvert i Operaen siden 2003.

– Da Operaen flyttet til Bjørvika i 2008 ble mye forandret. Vi fikk en ny type arbeidskultur.

Vi fikk mer og mer å gjøre, men ikke bedre lønn.

Dette til forskjell fra kolleger som jobbet på systua og i snekkerverkstedet. Etter seks år som ufaglærte var de kvalifiserte til å få lønn som faglært.

UMULIG Å BLI FAGLÆRT

Publikumsvertene hadde derimot ingen slike muligheter. For hvordan kunne de som viste publikum til sine plasser, dokumentere sine ­kvalifikasjoner og bli faglærte de også?

– Vi syntes det var urettferdig at vi som publikumsverter hadde dårligere lønnsvilkår enn kollegene våre andre steder på huset.

Gjennom fagforeningsarbeid fikk vi etter hvert gjennomslag for flere og regelmessige frihelger, begrenset hvor mange dager vi kunne settes opp på vakt uten en fridag mellom, og tillegg for 40 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

arbeidstøy. Men å bli faglært var umulig, forteller Vagle.

Operaen har ti faste stillinger som publikums­ verter, og i tillegg et stort antall vikarer og tilkallingsvikarer.

– Halvparten av oss som er faste, har en kunstnerisk karriere ved siden av. Vi er helt klart overkvalifisert for jobben, noe både Operaen og publikum tjener på. Som kunstnere er vi vant til å være formidlere. Våre erfaringer og vårt engasjement gjør at vi lett kan sette oss inn i Operaens virksomhet og sette forestillingene inn i en videre sammenheng. Dette er en stor ressurs.

BYGGET FIKSJONSUNIVERS

Maria Vagles kunstprosjekt ble et forsøk på å snu tunge forhandlinger og motbakkene i fagfore­ ningsarbeidet til noe interessant og morsomt.

Her dukket Ouvrøseakademiet opp i kunst­ nerens hode. Ouvrøse er fransk og betyr en som åpner dører, men etymologisk har det sin opprinnelse i ordet for å arbeide, ouvrer. Det fiktive Ouvrøse­akademiet er altså skolen der «ouvrøsene» kan utdanne seg og dokumen­tere sin kompetanse.

I likhet med Vagles tidligere prosjekter startet også dette med en tekst som ble utviklet i visuell retning. Så bygges fiksjonsuniverset i tekst og bilde.

FIKSJON OG ANIMASJON:

Maria Vagles kunstinstallasjon har hittil blitt stilt ut i Oslo og Fredrikstad.

– Tanken var at hvis vi skulle dokumentere kunnskapene våre, måtte det skje på et ouvrøse­ akademi, sier Vagle med et skikkelig glimt i øyet.

STØTTE FRA TRE KANTER

I DOBBEL TJENESTE FOR KUNSTEN: I likhet med

mange av sine kolleger har Maria Vagle en karriere som kunstner i tillegg til jobben som publikumsvert i Operaen.

Arbeidet med installasjonen har pågått over flere år, og prosjektet har fått støtte fra flere hold. Foruten 50.000 i stipend fra operaens hoved­sponsorer, har hun også fått støtte fra LOs kulturfond og kunstnernes eget vederlagsfond.

– Dette er trepartssamarbeid i praksis, sier Vagle.

Framover vil Maria Vagle fortsette å være i dobbel tjeneste for kunsten. På dagtid med egne kunstprosjekt, om kvelden vil hun som over­ kvalifisert og ufaglært Ouvrøse åpne dører inn til den store Kunstens verden i Operaen. * | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / BOLIGMARKEDET I OSLO

Vil ha kommunalbolig til folk med fagarbeiderlønn – Selv om jeg har fast jobb og sparepenger, er jeg sjanseløs. Kommunen må kjøpe leiligheter til folk som har en årslønn på 400.000 kroner, sier barne- og ungdomsarbeider Maren Oddvang.

M

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

aren Oddvang har et sterkt ønske om å eie sin egen bolig. Etter at hun var ferdig utdannet har 27-åringen blant annet bodd hos foreldrene i fem år for å spare penger. Hun har spart opp 300.000 kroner. Seks år senere har hun likevel ikke greid å nå boligdrømmen.

– Jeg er sjanseløs med mindre jeg plutselig får millionlønn. Jeg betaler en leie på 13.000 kr og sparer 2000 i måneden. Samtidig øker boligprisene og det har de gjort så lenge jeg har vært på boligjakt. Mens jeg spiser nudler og sparer, eter prisstigningen opp alt, sier Oddvang som er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Oslo.

– Er du alene og skal kjøpe leilighet, sliter du veldig, sier Nerja Macic, sjeføkonom i Prognosesenteret til DN. Tall fra SSB viser at 47 prosent av befolkningen i Oslo er single.

Både Fagforbundet og LO i Oslo foreslår nå at kommunen skal kjøpe opp boliger som unge førstegangs-kjøpere med fagarbeiderlønn skal kunne leie. Mens de leier, betaler de ned boligen og blir til slutt eiere.

– I dag er det slik at mange private med formue kjøper opp boliger som de leier ut.

Kommunen må bli den nye bolighaien. Da vil innbyggerne får et bedre tilbud og de unge får en sjanse. Det handler om at Oslo skal være en by for alle uansett hvor du kommer fra, sier Maren Oddvang. Det finnes rundt 11.000 kommunalboliger i Oslo.

– NESTEN UMULIG FOR SINGLE

Barne- og ungdomsarbeideren er singel, og foreldrene har stilt kausjon til storesøstera.

Nye tall viser at halvparten av befolkningen i Oslo ikke lenger har råd til en typisk Oslo-leilighet. Av de under 30 år er det bare ti prosent som har råd til en gjennomsnittlig Oslo-leilighet: 42 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

MÅ SOVE PÅ STUA OG KJØKKENET

– Hva om du flytter ut av Oslo, vil du ikke få råd til din egen leilighet der?

– Jeg jobber i Oslo og ønsker ikke å bo et sted som gjør at jeg må bruke lang tid på pendling.

Det er ikke noe problem å flytte til steder rundt

MAREN ODDVANG, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

FOTO: SCANPIX

STENGT UTE: Mens Maren Oddvang sparer og spiser nudler, øker prisene slik at hun hele tiden har for lite til å komme seg inn på boligmarkedet.

– For en stund siden kunne jeg kjøpt meg en leilighet i utkanten av Oslo der jeg sover på stua og kjøkkenet og deler bad med andre.

Nå har prisene steget slik at jeg ikke har råd til en slik leilighet heller.

Oslo, som Lillestrøm. Problemet er at der er prisene like høye som i Oslo, sier Oddvang til Fagbladet. Hun har fått tilbud om et lån på 1,8 millioner.

– For en stund siden kunne jeg kjøpt meg en liten leilighet i utkanten av Oslo der jeg sover på stua og kjøkkenet og deler bad med andre. Nå har prisene steget slik at jeg ikke har råd til en slik type leilighet heller, sier Oddvang. Hun mener det er paradoksalt at hun i dag betaler 13.000 i leie og ikke får et høyere lån. Hadde barne- og ungdomsarbeideren fått tre millioner i lån, ville hun betalt 12.400 kroner i måneden.

Tall fra SSB viser at det blir vanskeligere for | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / BOLIGMARKEDET I OSLO

lavtlønnede i å kjøpe egen bolig i Norge. I 2003 eide 39 prosent av de med lav inntekt sin egen bolig. I 2016 har det tallet sunket til 29 prosent.

– VELDIG FRUSTRERENDE

Tall fra DNB viser at 70 prosent av de unge som tar opp sitt første lån, får hjelp av foreldrene.

Oddvang bodde hos foreldrene i tre år for å kunne sette av 10.000 i måneden på sparekontoen. Etter seks år på boligjakt føler hun at livet er litt på vent: – Det er frustrerende. Samtidig som jeg sparer, ser jeg at venneparet som er to, får

«Oslo blir en by for de rike og de gamle.»

MAREN ODDVANG, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

leilighet. Venninnen med rike foreldre som kan hjelpe, får bolig. Mens jeg som fagarbeider må spare og vente. Fordi markedet ikke er tilpasset min lønn.

– Hva er konsekvensene av dette?

– Dette fører til at Oslo blir en by for de rike og de gamle. Oslo er i ferd med å bli en by for de som greide å komme seg inn på markedet, har formue og som gir verdiene videre til barna, sier den Fagforbundet-tillitsvalgte. Blant andre sosialøkonom og Uio-professor Einar Lie advarer mot boligprisene og beskriver boligsituasjonen i Oslo som en ulikhetsmaskin. *

Dette mener partiene: FRP

MDG

Fremskrittspartiet er for at de som leier bolig av kommunen skal kunne kjøpe leilighetene.

Partiet ønsker samtidig at kommunen skal eie færre leiligheter, fordi de frykter for mange offentlige eide boliger vil føre til økte priser.

De grønne er for at de som leier bolig av kommunen skal kunne kjøpe leilighetene. Partiet vil ha en tredje boligsektor der det offentlige regulerer markedet og styrer prisene. Leie til eie skal være en del av dette.

HØYRE Høyre er for at de som leier bolig av kommunen skal kunne kjøpe leilighetene.

Partiet mener at leie til eie skal gjelde for de med lav inntekt. Høyre vil styrke startlånordningen som i dag gir boliglån til folk med vedvarende lav inntekt og som ellers ikke vil få lån fra privat bank.

VENSTRE Venstre er for at de som leier bolig av kommunen skal kunne kjøpe leilighetene. De har i partiprogrammet at de aktivt vil satse på leie til eie og at flere skal få dette tilbudet.

Partiet vil at flere tomter skal reguleres til bolig og mindre til lager og industri.

KRF Partiet er for at de som leier bolig av kommunen skal kunne kjøpe leilighetene.

Kristelig Folkeparti ønsker ikke et en såkalt tredje boligsektor der det offentlige går tungt inn og kjøper opp leiligheter, men vil heller ha større privat utbygging.

44 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

SENTERPARTIET Er for at de som leier bolig av kommunen skal kunne kjøpe leilighetene. De vil stille krav til nye boligutbygginger at noen leiligheter skal være tilgjengelige til førstegangskjøpere til en lav pris og øke eiendomsskatten for de som kjøper leiligheter som skal leies ut.

AP Arbeiderpartiet vil satse på leie til eie. I tillegg vil de starte et kommunalt boligselskap som bygger og selger boliger til førstegangskjøpere, til en regulert pris. De vil også bygge med kommunalboliger, studentboliger og seniorboliger under samme tak.

SV Sosialistisk Venstreparti vil satse på leie til eie og at disse boligene skal tilbys folk med fagarbeiderlønn. Partiet vil at kommunen skal bygge minst 1000 nye boliger til en regulert pris for blant andre førstegangskjøpere.

RØDT Rødt ønsker leie til eie for folk med fagarbeiderlønn. Rødt vil ha en offentlig utbygging av boliger som blir tilbudt blant annet førstegangskjøpere og regulere boligmarkedet ved å kreve at en stor andel nybygde leiligheter blir solgt til en lav pris.

10-pack assorterte kompresjonsstrømper 750,-

Fagskoleutdanning på deltid

30-70%

Kan kombineres med full jobb!

• Miljøarbeid innen rus • Psykisk helsearbeid

på en stor mengde bambusartikler

Ledige studieplasser fra høsten 2019 i

Tønsberg og Drammen

For informasjon og søknad: www.folkeuniversitetet.no

Klær for en bedre hverdag finner du hos oss på www.xwear.no

Sommer på OSA feriehjem Nyt sommeren på våre flotte feriehjem!

Husk bookingkode 1977 for 50% rabatt på leie.

Kjeholmen

Øy-idyllen i Bærum

Herøya

Steinsfjordens perle 25% ekstra rabatt v/ukeleie

Sagakollen

Hyttegrenda mellom Drøbak og Hvitsten

osaferie.no

feriehjem@sporveien.com

lokaler for arrangement - leir - teltplasser - langtidsleie - rom - hytter - leiligheter | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

Nattens forfatter Hvor mange bøker er det mulig å skrive mens du er på jobb? Ifølge tidligere hjelpepleier Fartein Horgar er svaret cirka 20.

A

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: OLE MARTIN WOLD

t Fartein Horgar skulle bli forfatter var på ingen måte selvsagt. Familiemønsteret var fastlagt gjennom flere generasjoner. Det var en uttalt forventning om at han skulle følge forfedrenes karrierevei: Far, bestefar og oldefar var misjonærer.

Horgar-familien bodde på Madagaskar til Fartein var seks år og rakk akkurat å få med seg øystatens frigjøring fra det franske koloniveldet før de flyttet hjem til Norge for godt. Dette var i 1961 – og siden har ikke Fartein Horgar vært tilbake på barndommens misjonsmark.

– Som barn sa jeg et par ganger at jeg ville bli misjonær – men jeg sa det for å tilfredsstille far.

Ikke fordi jeg ville det.

Han hadde ingen klare alternativer: – Jeg var ikke noe skolelys og kom ikke inn på gymnaset. Dermed opplevde jeg at nesten alle dører var stengt. Alt jeg tenkte på lå utenfor rekkevidde.

18 år gammel fikk han seg jobb på et hjem for psykisk utviklingshemmede, flyttet på hybel, søkte seg inn på sykepleierutdanningen – og begynte å skrive.

– Tidligere hadde jeg bare skrevet noen nidviser til kompiser, men fra nå av var det alvor.

Jeg skrev dikt, og sju år seinere, i 1980, fikk jeg utgitt den første boken min, Nattedikt og morgenhud.

46 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

ETTER HALVANNET ÅR på sykepleierutdanningen innså Horgar at han var på feil spor. Egentlig hadde han aldri hatt lyst å bli sykepleier. Et initiativ fra en av lærerne, som også var rektor på en hjelpepleierskole, gjorde at den avbrutte utdanningen likevel ikke var bortkastet.

– Hun lurte på om jeg kanskje hadde lyst å ta hjelpepleierutdanning. Ja takk, sa jeg. Så ringte hun meg neste dag og sa det er greit det. Du kan begynne da og da og så går du der i tre uker og så kan du ta eksamen. Så det gjorde jeg. Jeg har nok hjelpepleiernålen et sted fortsatt.

– I alle år har jeg tjent pengene mine i helsevesenet, stort sett som nattevakt.

BERGENSEREN HORGAR møtte sin tilkommende mens hun gikk på Kunstakademiet i Bergen.

I 1987 bestemte de seg for å flytte til Trondheim.

Her fikk han hjelpepleierjobb på Østmarka psykiatriske sykehus, nå en avdeling på St. Olavs hospital.

– Jeg har vært kjempeheldig med arbeids­ stedet mitt, med kollegene og med avdelingen.

– Når pasientene la seg omkring klokka elleve, satt jeg og skrev hver bidige natt. Bortsett fra to av bøkene mine, er alle skrevet på nattevakt. Å gå på nattevakt var som å gå på kontoret for meg.

– Var du på noe tidspunkt engasjert i fagforeningsarbeid mens du jobbet på Østmarka?

– På et tidspunkt under lønnsforhandlingene satt vi på jobben og plapret om lønn. Jeg hadde

NAVN: Fartein Horgar ALDER: 64 år FAMILIE: Gift med Lise.

Tre voksne sønner.

YRKE: Tidligere hjelpepleier, nå forfatter og pensjonist.

AKTUELL: Har skrevet de fleste av sine 22 bøker på nattevakt. Til høsten utkommer tredje av fem romaner om norsk kolonihistorie.

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

«Å gå på nattevakt var som å gå på kontoret.» Å bli forfatter på heltid har vært en drøm, men ikke mulig å realisere før han for to år siden kunne gå av med AFP. Da var han allerede i gang med sitt største bokprosjekt så langt: en serie i fem tykke bind om norsk-dansk kolonihistorie.

En del av historien som er ukjent for de aller fleste nordmenn.

– Norge har valgt seg selv ut av denne historien. Men vi var i union med Danmark fram til 1814. Norge var ingen dansk koloni. Vi var en del av et imperium. Vi fylte skip med kolonister og sendte dem til Karibia der de tok seg slaver og bygget land.

HJEMMEBIBLIOTEK: Forfatteren har klemt inn små og store bokhyller over alt.

Seilbiblioteket har fått vindusnisjen.

48 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

selvsagt meninger, men så sa en kollega: Du som ikke er organisert, kan ikke være med på lokale lønnsforhandlinger.

– Verv meg da, sa jeg, og så gjorde hun det.

Fartein Horgar ble intet mindre enn medlem nummer 50.000 i Norsk helse- og sosialforbund (NHS), som noen år senere ble en del av det nystartede Fagforbundet. Da NHS ville gjøre stas på ham ble de oppmerksomme på at hjelpepleieren også var forfatter.

– Et par dager etter at festivitasen er over ringer de og spør om jeg har lyst å skrive forbundets historie. Nei, tusen takk sa jeg. Jeg holder på med en annen bok.

– Etter et par timer ringte hun igjen og sa: Du er kanskje ikke oppmerksom på at vi har veldig mye penger. Da ble det straks litt mer interessant, sier Horgar som fikk ett og et halvt års permisjon fra nattevaktjobben for å skrive fagforeningshistorie.

Resultatet, En midlertidig løsning, var forfatterens tiende bok og den eneste så langt som ikke var skrevet på nattevakt.

FØRSTE BIND I SERIEN, Paradisets elendige, utkom i 2016 og bygger på historiske hendelser der et dansk skip på vei til Karibia måtte søke nødhavn i Bergen. Under landligget rømte de fleste kolonistene som var om bord, og guvernøren måtte finne en ny skipslast menn og kvinner som kunne være med og bygge «den nye verden». Disse fant han blant byens straffe­ dømte, sinnssyke og prostituerte.

Bind to, I slaktemåneden, kom i 2017, og den neste, Frihetens kjøtere, sist høst. Bind fire er allerede ferdigskrevet, og han er godt i gang med femte og siste bind.

SELVDISIPLIN er ikke noe problem:

– Det er ikke noe tull med meg. Jeg står opp mellom seks og åtte hver dag og sitter ved arbeidsbordet til fem-seks om ettermiddagen.

Hver dag. Sju dager i uka. Jeg nyter hver dag.

– Blir du ikke lei av et så stort prosjekt?

– Jeg går og gruer meg til jeg blir ferdig. Nå angrer jeg på at jeg ikke planla det som ti bøker.

Ved siden av forfattergjerningen bruker Fartein Horgar også mye tid på å holde foredrag om bøkene, og om Norges ukjente kolonihistorie.

Bøkene er også oversatt til dansk, og i skrivende stund befinner Horgar seg på litteratur­ festival på den karibiske øya St. Croix. Her skal

han lese fra bøkene sine og holde foredrag om Norge i dansk Vest-India, og om hvordan du kan reskrive historien din så du står igjen uten skyld.

Og så skal han dykke.

DETTE ER IKKE FØRSTE GANG Fartein Horgar

besøker de eksotiske farvann der romanserien hans utspiller seg. Første gang han var i Karibia var det for å hjelpe en kompis med å seile båten sin hjem til Norge. Det gikk ikke som planlagt.

Turen endte på New Foundland der forfatteren tok fly over Atlanteren og hjem til Trondheim.

Men ekspedisjonen var på ingen måte forgjeves: – Det var på denne reisen jeg for første gang ble oppmerksom på den norske tilstedeværelsen i Karibia, og oppdaget at det var en underkommunisert del av norgeshistorien.

På dette tidspunktet hadde den yngste av Fartein Horgars tre sønner nylig flyttet hjemmefra, og forfatteren og fru Lise var klare for endringer i livet.

– En morgen jeg kom hjem fra jobb, sa Lise: Nå gjør vi det! Hva gjør vi? spurte jeg. Nå selger vi huset og kjøper båt. En ordentlig båt. Da tenkte jeg: For en dame! Og så gjorde vi det.

Kjøpte en 40 fots seilbåt.

Bortsett fra at de ikke hadde fast grunn under hjemmet sitt, fortsatte Horgars liv i stor grad som før med nattevakter og skriving. Ferie og fritid ble brukt til korte og lange seilaser langs norskekysten. Målet var å legge seg opp penger til en skikkelig langseilas.

Da de omsider lettet anker for langtur, gikk det ikke som planlagt. Målet var Karibia, men på

MUSIKKGLEDE: Fartein Horgar spiller på mange strenger og trakterer blant annet kontrabass, saksofon, mandolin og munnspill.

Munnspillet får også hunden til å synge med.

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg hadde virkelig ingen drømmejobb før jeg i 18-årsalderen oppdaget at det å skrive kunne fylle et helt liv med innhold og mening.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Ved skrivebordet fra åtte, holde på til seks om kvelden. Er de sidene jeg har skrevet av litterær verdi, er dette en perfekt dag på jobben.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg og en kompis plukket bladlus fra nelliker i et gartneri. Lønn: 2,50, pr time. Jeg var 15.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Jeg prøver å skjerpe meg hele tiden.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Skap mening i eget liv. Se menneskene rundt deg. Improviser.

HVA ER TYPISK NORSK? Norge var verdens minst rasistiske land, helt til det begynte å komme mennesker med en annen hudfarge hit. Kanskje det typisk norske er å være oppofrende så lenge det ikke koster noe.

PÅ FAST GRUNN: Etter sju år som båtboer har Fartein Horgar solgt båten, kjøpt rekkehus og hund.

– Hvis vi skal reise nå, må vi finne en måte å reise med hund på.

vei sørover løp tiden fra dem. De kom så lang som til middelhavsøya Formentera der de overvintret før de satte kursen nordover igjen.

Etter sju år som båtboere har ekteparet for lengst fått fast grunn under føttene igjen. De solgte båten og kjøpte rekkehus. Og hund.

– Hvis vi skal reise nå, må vi finne en måte å reise med hund på.

ULIKE MUSIKKINSTRUMENTER tar mye plass i rekkehuset i Stjørdal. For øyeblikket er det kontrabassen i hjørnet som trekker mest, men Horgar trakterer både saksofon, gitar, mandolin og banjo. Og ikke minst munnspill – som får hunden til å synge med.

Musikkinteressen har også satt dype spor i bøkene hans. Foruten et Bob Dylan-leksikon, er Dylan også sterkt til stede i romanen Jokerman der hovedpersonen er en lyriker på jakt etter Bob Dylan i Karibia. Neste

50 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

roman, Pirayaens kyss, er lagt til Venezia der en ung mann leter etter gamle opptak av Charlie Parker.

MEN NÅ ALTSÅ KOLONIHISTORIE. Når roman fem

er i boks i løpet av året, går forfatteren løs på en sakprosabok om samme tema. Og så da?

– Jeg utga to romaner om Madagaskar, Tabu i 1993 og Papegøyen i 1995. Planen var at det skulle bli tre, men jeg hadde ingen god idé på den tiden. Nå har jeg det, så den romanen skal jeg også skrive.

Muligens vil denne boka også bringe ham tilbake til Madagaskar for første gang i voksen alder. Her har han fortsatt kontakt med bestekompisen Benja som han sist så da de var seks.

Men en tilbakelent tilværelse under varme himmelstrøk ser ikke AFP-pensjonisten for seg.

– Å slappe av synes jeg er overvurdert. n

I SAMFUNNET | TANNHELSEREFORM

Ap vil ha tannhelsereform Arbeiderpartiet har vedtatt at tannhelse skal likestilles med andre helsetjenester. Det gleder Fagforbundet Ung. TEKST: HANNA SKOTHEIM

– FLERE AV FAGFORBUNDETS

samme ordning og den kommer inn under egenandelstaket, vil dette koste minst 12 milliarder. De helsekronene vil jeg bruke på andre ting, spesielt når vi vet hva som kommer av ny behandling og en stadig aldrende befolkning, sier Sveinung Stensland, Høyres helsepolitiske talsmann.

Fredric Bjørdal (Ap), medlem av finanskomiteen, mener ikke tannhelsevedtaket bør overraske Stensland.

– Arbeiderpartiet har helt andre ambisjoner for fellesskapet og velferden enn Høyre. Verdiskapin­ gen og sysselsettingen er også høyere når vi styrer. Det viser erfaringer fra de siste tretti årene, sier Bjørdal. *

COLOURBOX.COM

medlemmer har ikke råd til å gå til tannlegen fordi så mange har deltidsstillinger, er under utdanning eller de har lave lønninger som lærlinger, sier leder Mats Monsen i Fagforbundet Ung, som på sikt håper på et tannhelsetilbud alle har råd til.

Allerede i 2014 krevde Fagfor­ bundet Ung at regjeringen skulle sette tannhelse på dagsordenen.

Monsen er derfor glad for Aps landsmøte­vedtak.

– Vi ønsker oss en velferdsstat som ivaretar alle. Har du en betennelse i halsen, dekkes utgif­t­ ene. Men har du en betennelse i tannkjøttet, må du ut med tusenvis av kroner. Det er spesielt at tennene våre ikke telles som en del av resten av kroppen, sier Monsen.

Tannhelsereformen vil koste mer enn ti milliarder kroner å gjennomføre.

– Norge har allerede en tann­helse i verdensklasse og store grupper har gratis tannbehandling. Hvis alle får

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / NM I HELSEARBEIDERFAG 4896

5004

2018

2019

4242 3770 2954

3031

3022

3087

2012

2013

2014

2015

2016

2017

ØKER: Grafen viser antall gutter som har søkt på helse- og oppvekstfag 2012–2019.

Gutter strømmer til helsefag De siste ti årene er andelen gutter som søker seg til helsefag, nær doblet. Under NM i helsearbeiderfag stilte Nøtterøy videregående med et rent guttelag.

K

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: SKJALG BØHMER VOLD

lassekameratene flokker seg rundt Henrik Aas (18) og Bjørn Arild Høiaas (21). De har nettopp vært i ilden under NM i helsearbeiderfag på Drømtorp videregående skole i Ski. Den ene gutten etter den andre klemmer på de to som har representert Vestfold.

Også en jente vil gratulere. Hun er en av få jenter som går i klassen sammen med tolv gutter.

Selv om bygg- og anleggsteknikk, elektrofag og teknikk og industriell produksjon fortsatt domineres av gutter, har andelen gutter som søker seg til helsefag økt de siste ti årene, fra 11 til 21 prosent, ifølge søkertallene for videregående skole.

– GÅR AN Å VÆRE MANN

Liv Berit Misund, studierektor på Nøtterøy videregående skole hvor Aas og Høiaas går, synes det er supert at flere gutter søker seg til helse- og oppvekstfag.

– Det gir god rekruttering når gutter søker seg til helse- og oppvekst. Det viser at det går 52 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

MENN I HELSE • Et prosjekt for menn mellom 25-55 år som mottar egnet ytelse fra Nav. • Deltakerne får tittelen helserekrutt, og det tilbys et komprimert utdanningsløp fram til fagbrev som helsefagarbeider.

• I 2019 har 327 menn blitt helserekrutter.

• Så langt har 212 menn tatt fagbrev som helsefagarbeider.

• Over 90 prosent av dem har fått en relevant jobb de kan leve av.

an å være mann og å ha et helseyrke, sier Misund.

Hun tror prosjektet «Menn i helse» og den medieoppmerksomheten det har fått, har bidratt til at flere gutter ønsker å søke seg til helse- og oppvekst. Så langt har 212 menn tatt fagbrev som helsefagarbeider via Menn i helse-prosjektet.

I klassen til Aas og Høiaas er det tolv gutter og fire jenter. Liv Berit Misund tror trenden vil fortsette ettersom det er mange gutter som går første året på helse- og oppvekst også. I 2012 var det 161 gutter som søkte seg til helse- og oppvekstfag i Vestfold. I år var det 84 flere, ifølge Utdanningsdirektoratet.

Aas og Høiaas er begge fornøyde med at det er så mange gutter i klassen.

– I klassen vår ser du tydelig at det ikke bare er jenter som går helse- og oppvekstfag, og det er fint, sier Henrik Aas, som har merket at brukerne og pasientene ofte blir glade når det kommer menn på besøk i hjemmetjenesten.

ET HELT ANNET ARBEIDSMILJØ

Fire av de 30 elevene som deltok på NM i helsearbeiderfag i april, var gutter. Mens to

gutter representerte Vestfold, ble Akershus og Hordaland representert av én jente og én gutt.

Ansvarlig for NM, Bjørg Nordby Krogstad, synes det er gøy at også gutter deltar.

– Helseyrket er svært sammensatt. Du skal jobbe med personer i alle aldre, og det er like mange mannlige som kvinnelige pasienter. Hvis en pasient synes det er best å prate med en mann, er det fint at man kan tilby en mannlig ansatt, sier Krogstad.

Thomas Ulverud, tidligere helsefagarbeider og kontaktlærer for de to elevene som representerte Akershus, synes også det er fint å se at helseyrkene engasjerer både gutter og jenter.

– Vi må huke tak i guttene allerede når de går på ungdomsskolen. Jeg prater gjerne med dem om hvor stor bredde du har som helsefagarbeider. Du kan jobbe innenfor psykiatri, rus,

FLEST GUTTER: Henrik

Aas (18) går helse- og oppvekstfag på Nøtterøy videregående skole. I klassen hans er det 12 gutter.

ÅRETS VINNERE AV NM I HELSEARBEIDERFAG: 1. PLASS: Iselin Husevåg (18) og Oline Challen (18) fra Måløy videregående skole i Sogn og Fjordane.

2. PLASS: Mina Sofie Skjeklesæther og Thea Elisabeth Mortensen fra Borg videregående skole i Østfold 3. PLASS: Kristine Pedersen og Marte Sletten fra Åssiden videregående skole i Buskerud

demens og eldreomsorg. Du kan også jobbe med likesinnede ungdommer som har funksjonshemninger og som kanskje særlig ønsker seg kontakt med andre gutter eller menn, sier han. * | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / BABYBESØK

Guri legg bort alt anna når Erik kjem til helse­senteret.

Ingen ting tenner glimtet i gamle auge som ein pjokk på åtte månader.

LIVSGLEDE MED SMA UNGAR 54 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: OLE MARTIN WOLD

+

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / BABYBESØK

1

1 GLEDESPREIAR: Ein gong i månaden kjem Stine Gjengstør og Ola til Hemne helsesenter.

2 Erik får ta på armen hans. – Dette var ingen skrikarunge, konstaterer Tormod Moe. 3 GAMLE KJENTE: Ola og

Ådne hadde termin same dagen og møtte kvarandre allereie på sjukehuset.

4 FÅR FRAM LATTEREN:

– Dei er så artige, syns Eva Karin Øyen. Ho blir ikkje lei av å sjå dei små kave rundt på matta.

56 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

NÅR DEI TRE UNGE KVINNENE kjem inn i stova på helsesenteret, tek det ikkje lang tid før stemnin­ ga er som forvandla. Dei har nemleg med seg kvar sin baby.

– Når dei små kjem hit, skapar det liv, seier Stine Gjengstø, mor til Ola på åtte månader.

Stine og dei tilsette på helsesenteret i Hemne ser at bebuarane blir glade når dei får vere saman med babyar. Men veit vi at det er slik, eller er det berre noko vi trur?

– ELDRE MENNESKE som bur på institusjon, blir

glade for alle besøk, seier Beate André, første­ amanuensis ved NTNU. Saman med fleire kollegaer prøver André å finne ut om Livsglede for eldre har nokon effekt.

Difor har dei intervjua 29 bebuarar på livsglede­ heimar om kva som gjer dei glade.

– Vaksne som kjem på besøk, gjev også livsglede. Men det er berre når bebuarane skildrar besøka av babyar og småbarn, at dei nyttar ord som «latter» og «morosamt», fortel ho.

André meiner det er ein føremon også for dei tilsette at det kjem småbarn inn på institu­ sjonen.

I dag kjem Stine i følje med Brit Flåteplass og

2

Ådne pluss Astrid Stølen og Erik. Dei to gutane er mest på dagen like gamle som Ola. – Tre gutar og like gamle… Har de samsnakka om dette da, undrar bebuar Svein Stølan med eit lunt smil.

Medan Erik finn seg til rette på fanget til Guri Stølen, får Ådne ein plass på bordet framfor Inghild Fillingsnes.

– DU HAR VEL IKKJE SETT sånn ei gammal kjerring

før? spør Inghild med glimt i auget.

Men Ådne har ikkje svar. Han har derimot ein plan. Den åtte månader gamle guten sit heilt stille før han kjapt sender ut ei hand og grip etter brillene hennar.

Inghild ler litt før ho tek til å herme lydane til Ådne. Ho smattar med tunga, så lager ho trutmunn. Ådne stirer på henne med store, alvorlege auge. Dette er interessant. Han lener seg framover, framover og enda litt framover.

Før han går over ende, tar mor tak.

No legg Stine Ola ned på matta midt på golvet.

Det tek ikkje lange tida før Eva Karin Øyen reiser seg frå stuebordet og sett seg ned for å leike med han. Ola strekker armar og bein opp så langt han klarer.

3

– Han svømmer jo, roper Eva Karin imponert.

Dei tre gutane bablar og ler, og dei gamle svarer på same vis. Eller omvend. Dei spør mora kor gamal guten er og kva han heiter. Når dei høyrer at gutane heiter Ola, Ådne og Erik, er det stor semje om at dette er staselege namn.

Det er når bebuarane skildrar besøka av babyar og småbarn at dei nyttar ord som «latter» og «morosamt».

LANGT BORTE er den kvite stilla som gjerne ligg

der når gamle folk sit i kvar sin stol på ei daglegstove.

Her inne er livet blitt like blått og lyst som den høge himmelen utanfor glaset. Og dei gamle, i alle fall damene, blir ikkje mette på dei livsglade smårollingane.

– Kjem det mange små barn i dag?

Men i dag må Ola, Erik og Ådne stå for underhaldninga. Dei er eigentleg seks mødrer og seks babyar i barselgruppa. Det er sjeldan alle kan komme samstundes, men ein dag kvar månad kjem minst to av mødrene med ungane sine.

Stine opplyser at dei fleste er knytt til pleie- og omsorg. Medan ho sjølv arbeider som helsefag­ arbeidar på helsesenteret, arbeider Astrid som sjukepleiar i heimetenesta. Brit er psykiatrisk sjukepleiar og har jobb i psykisk helsearbeid. *

BEATE ANDRÉ 4

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / BABYBESØK

LIVSGLEDERE FOR ELD

1

2

58 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

Stiftelsen Livsglede for eldre har sertifisert 100 institusjonar for eldre som livsgledeheimar. Helse­ senteret i Hemne er ein av dei. For å bli sertifisert må institusjonen mellom anna arbeide for at kvar bebuar kan halde fram med det han eller ho har vore interessert i før. For at det skal vere mogleg, må institusjonen kartlegge kva den einskilde liker. Like viktig er det å vite kva bebuaren ikkje liker av til dømes aktivi­tetar, mat og musikk.

– Når dei små kjem hit, skaper det liv.

1 MIDT PÅ SCENA: Ola og Ådne er nøgd med at dei får vise seg fram for så mange vaksne.

2 TAKK FOR I DAG: No har dei gjort sitt. Her tek Erik og Ola farvel med kvarandre og med Ingrid Blakstad Folgerø.

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Virksomheter med tillitsvalgte har en annen samarbeidskultur enn andre. Det bidrar til mer kunnskap om pensjon blant de ansatte, ifølge forskning fra Fafo.

Tillitsvalgte øker ansattes kunnskap om pensjon

E

STÅLE ØSTHUS, Forsker ved Fafo og forfatter av Faforapporten Kunnskap om pensjon

n fersk Fafo-rapport viser at ansatte i bedrifter som har tillitsvalgte både får mer og bedre informasjon om bedriftens pensjonsordninger enn ansatte i bedrifter uten tillitsvalgte.

Når det gjelder avtalefestet pensjon (AFP), som er tariffbasert, er ikke dette overraskende. Likevel finner vi at ansatte i bedrifter med tillitsvalgte også får mer og bedre informasjon om tjenestepensjonsordningene enn ansatte i bedrifter uten tillitsvalgte.

ANTAKELIG ER DET slik at bedrifter med

tillitsvalgte har en annen samarbeidskultur enn andre bedrifter. Blant annet er det i slike virksomheter oftere og flere uformelle og formelle fora der man diskuterer ansattes belønnings­ system i bred forstand.

Den manglende samordningen av ordningene for tjenestepensjon i privat sektor gjør at det er stor variasjon fra arbeidssted til arbeidssted i hvordan disse ordningene er utformet. Dette skaper et særlig behov for å gi spesifikk og relevant informasjon til de ansatte om pensjonsordningene i de ulike bedriftene.

AT TILLITSVALGTE INFORMERER de ansatte

om bedriftens tjenestepensjonsordninger er relativt vanlig. Et problem er samtidig at mye av den informasjonen som gis, kan oppleves som lite spesifikk og relevant for de ansatte. For eksempel gis det sjelden informasjon om hva de ansatte kan vente å få av pensjonsytelser og om muligheten for individuelt investeringsvalg i innskuddspensjonen.

60 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

Kvinnelige tillitsvalgte og yngre tillitsvalgte informerer også i mindre grad de ansatte om tjenestepensjon enn mannlige, eldre tillitsvalgte.

GENERELT VURDERER tillitsvalgte sin

egen kompetanse om pensjon som bedre enn de ansattes. Det er liten grunn til å tvile på at tillitsvalgte har rett i dette. Blant annet vil det typisk være slik at tillitsvalgte har bedre oversikt over bedriftens belønningssys-

tem, hvor pensjonsordningene inngår, som en funksjon av selve vervet.

innskudds- eller ytelsespensjon gjennom jobben.

ENKELTE TILLITSVALGTE mener nok likevel at de ikke kan nok til å informere de ansatte om bedriftens tjenestepensjonsordninger. I de fleste tilfeller vil imidlertid dette være feil. Kunnskapen om tjenestepensjon blant norske arbeidstakere er nemlig meget lav. To av fem arbeidstakere i privat sektor vet for eksempel ikke om de har

TILLITSVALGTE HAR også tilgang til, og

benytter seg i stor grad av, ekstern pensjonskompetanse fra forbundet eller LO. Tillitsvalgte som samarbeider godt med ledelsen, og som benytter seg av bistand fra sitt forbund eller LO på pensjonsområdet, gir både mer og kvalitativt bedre informasjon til de ansatte i bedriften.

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 61

FOTO: NTB SCANPIX, VISUAL2020VISION

Ny forskning fra forskningsstiftelsen Fafo viser at tillitsvalgte har en viktig rolle i å spre kunnskap om pensjon blant de ansatte.

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

Debatt

ILLUSTR ASJONSFOTO: NTB/SCANPIX

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

PALESTINA

Må hjelpe palestinerne

ARNE JENSEN ER I FAGBLADET 3/2019

kritisk til fagbevegelsens palestina­ linje og dens arbeid for å påvirke norsk politikk. Han skriver at fagbevegelsen bør ta et skritt tilbake og om man skal engasjere seg, må det kun være på en måte som sikrer at et jødisk Israel kan eksistere innenfor trygge grenser.

Jeg er også kritisk til fagbevegel­ sens arbeid for å påvirke norsk politikk. Jeg mener den bør gjøre mye mer og at engasjementet bør struktureres og organiseres på en måte som ikke bare påvirker norsk politikk, men også forbundets medlemmer, samarbeidspartnere i Norge og internasjonale sam­ arbeidspartnere.

Når jeg leser innlegg der noen prøver å fremstille Israel som et demokratisk land, og samtidig skriver at det er et land bare for jøder, blir jeg som er født og vokst opp i Jerusalem i Palestina, perpleks. Jensen mener at Israel

62 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

ikke er en apartheidstat, og at det ikke finnes noe folkemord i Gaza.

Når man ser på fakta og det som skjer i Palestina, vil en se at det har pågått folkemord mot palestinere i lengre perioder og at Israel er en apartheidstat.

Apartheid betyr blant annet atskilthet. Det er en ideologi og politikk som brukes av israelske myndigheter på samme måte som den ble brukt i Sør-Afrika. Palesti­ nerne er nå blitt en minoritet i sitt eget land. Israel har implementert systemer og bruker apartheid-lik­ nende metoder som gjør at Pale­ stina ikke bare er okkupert, men også at palestinerne blir atskilt fra hverandre og andre. Det er umulig å reise fra en by til en annen uten å passere illegale israelske bosett­ inger og sjekkpunkter.

Over 3000 palestinere ble drept da Israel angrep Gaza i 2014. Ifølge B´tselem, en israelsk menneske­ rettighetsorganisasjon, var over

halvparten av de drepte sivile som ikke deltok i krigshandlinger.

Disse ble drept i hjemmene sine mens de sov, lekte med barna sine eller satt og ba om at ingen israelske raketter skulle treffe deres hjem.

I perioden mellom 2000 og 2018 er over 2172 palestinske barn under 18 år blitt drept av israelske soldater. Etter min mening regnes dette som folkemord, ikke som en hverdagshandling i et demokrati.

La oss se på fakta, la oss kalle en spade for en spade og en apartheids­ tat for en apartheidstat. Det er ingen tvil om at det palestinske folket har behov for all den støtten de kan få.

I en så alvorlig situasjon det er i Palestina nå, er det tid for handling fra det internasjonale samfunnet.

Fagbevegelsen bør etter min mening engasjere seg mer og jobbe mer for rettferdighet og et fritt Palestina.

Rami Samandar, Oslo

Fagforbundets kontingent

UT FRA ERFARING gjennom mange år som tillitsvalgt vil jeg peke på et stort problem med forbundets system for kontingent. Systemet med faste kronebeløp på drøyt 120 kroner i måneden i tillegg til kon­ tingent på 1,45 prosent av brutto lønn, er skreddersydd for de best betalte og urimelig dyrt for de med aller lavest lønn. Særlig de som bare har deltidsjobb i lavlønnsyrker. De sistnevnte omfatter både offentlig ansatte og ikke minst privat ansatte som dyrepleiere og frisører. For en deltidsansatt pleie­assistent eller en klinikkassi­stent på dyreklinikk blir prosenten de må betale i kontingent mye høyere enn for de best betalte.

Medlemmene med høy lønn er «beskyttet» av et tak på kontingent.

De med best råd betaler altså lavere prosent enn de fattigste. Tjener du 200.000 kroner, betaler du 2,18 prosent i kontingent og forsikringer.

Tjener du fire ganger så mye, betaler du under 1,45 prosent for hele pakka.

I mine øyne er dette lite solidarisk.

Er Fagforbundet redd for at de med god lønn ikke vil bidra etter evne?

Har Akademikerne lavere kontin­ gent for høytlønte? Alle betaler det samme for innboforsikring sjøl om en lavtlønnet deltidsarbeider helt sikkert har langt mindre innbo å forsikre enn middelaldrende med god lønn og enebolig.

De fattigste subsidierer i praksis forsikringa til de bedre stilte. Er dette LO sitt syn på solidaritet?

Jeg kan love at det er utfordrende å forklare Fagforbundets kontin­ gentsystemet når vi prøver å organi­ sere de lavest lønte yrkesgruppene.

De som må snu på hver krone hver dag og hver uke.

Helge G. Galtrud, pensjonist og fortsatt tillitsvalgt, Lillehammer

SYKEHUS

Stopp privatiseringa av sykehustjenestene I PROSESSEN MED Å FLYTTE

fødeavdelingen fra Kristian­ sund sykehus til Molde sykehus, vedtok også styret i Helse Møre og Romsdal å privati­ sere renholdet på sykehuset i Kristiansund, Molde og Hjelset. Dette gjelder cirka 50 ansatte. Styret vedtok dette uten å kalle det en virksom­ hetsoverdragelse. I praksis betyr det at Fagforbundet må gå rettens vei for å hevde arbeidstakernes rettigheter i den videre prosessen. Måten styret vedtar virksomhets­ overdragelsen, uten å gi de berørte ansatte deres rettig­ heter, er unik i norsk arbeids­ liv. Renholdsavdelingene er selvstendige avdelinger med egne budsjett og faller under arbeidsmiljølovens §16.1. Be­ grunnelsen til styret er at ved å overdra renholdsvirksom­ heten til private, får de mom­ skompensasjon. Måten fore­ taksledelsen i Helse Møre og Romsdal opptrer på, er i strid med hovedavtalen mellom Spekter og LO stat. I tillegg er det brudd på bestemmelsene i Kapittel 4 i overenskomsten mellom Spekter helse og Fagforbundet.

Drøftingsplikten til ar­ beidsgiver etter Arbeidsmiljø­ lovens § 8, Informasjon og drøfting, er heller ikke gjen­ nomført. Spørsmålet en kan stille er hvorfor foretaket ikke gjennomfører de lovpålagte og avtalefestede aktiviteter som kreves. Svaret er ganske enkelt: Ved en slik gjennom­ gang ville ikke privatiseringen vært mulig, først og fremst av

ILLUSTR ASJONSFOTO: NTB/SCANPIX

KONTINGENT

risikohensyn, deretter ut fra arbeidsstokkens sammen­ setning. Ved en privatisering uten virksomhetsoverdra­ gelse vil mange av dagens ren­holdere ikke komme i betraktning, ut fra alder, an­ siennitet og lønnsforhold. I tillegg kommer det faktum at hvis forholdene er opplyst, så er det umulig for styremed­ lemmene å si at de ikke visste.

Uavhengig av formaliteter og triks for å spare penger, mener vi det er helt feil å pri­ vatisere renholdstjenes­tene i et helseforetak. Renhold er en hjørnesteinsaktivitet i sykehusene. Tidligere utred­ ninger viser også at det ikke er penger å spare. Outsorcing og privatisering av renholds­ tjenester på sykehus er en del av den feilslåtte New Public Management-ideologien som har fått ekstra gode vilkår under denne regjeringen.

Senterpartiets faglig­ politiske utvalg v/Bengt Eriksson, Rolf Arne Hamre, Jan Nilsen, Kristin Sørheim | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET / BARNEHAGER I USA

Tror mer på Gud enn på tariffavtale – Pensjon, det tror jeg blir vanskelig i denne jobben, sier Ticey Windfield. 45-åringen er ansatt i en barnehage i New York og setter sin lit til at høyere makter vil ordne opp om det kniper.

A

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: JOHANNES WORSØE BERG

mityville, New York.

Rikmanns-Amerika kunne like gjerne vært på et annet kontinent – men ligger bare en halvtimes togtur unna.

Fattigdom, arbeidsledighet, utenforskap, rus. Amityville har alt. Og mere til.

I barnehagen Marks of Excellence Child Care lever de ansatte tett på storbyens mørke sider.

Av de 184 familiene som har barna sine her, er det kun 11 som kan betale av egen lomme for barnehageplassen.

Så er det heller ikke småbeløp foreldrene må ut med for å sikre at småttingene blir passet på en forsvarlig måte. Heltidsplass for en toåring koster 1374 dollar i måneden, tilsvarende ca.

12.000 norske kroner.

Sett i forhold til inntekt er barnehagene i New York de dyreste i hele USA, ifølge en rapport fra Child Care Aware. En av tre familier bruker mer enn 20 prosent av inntekten sin på barnepass.

SOSIALKONTORET BETALER

I et land der velferdsstat nærmest er et fremmedord, finnes det likevel noen muligheter for 64 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

Jeg tror Gud den allmektige vil finne en løsning for meg enten jeg får pensjon eller ikke.

TICEY WINDFIELD (45) BARNEHAGEANSATT

støtte til de som er aller vanskeligst stilt.

Department of Social Services (tilsvarende sosialkontoret) er denne barnehagens viktigste sponsor, ifølge Kathy Pipota, avdelingsleder i Marks of Excellence Child Care.

– Nesten alle foreldre i denne barnehagen er enslige mødre som får barnehageutgiften dekket av Department of Social Services. Det er godt den muligheten finnes; det er så viktig at barna får mulighet til å gå i barnehage.

SPRÅK ER KRITISK

Dyre barnehager gjør at mange foreldre velger å være hjemme med barna eller leverer dem hos en dagmamma.

– En dårlig løsning som rammer dem som trenger barnehage aller mest, påpeker barnehageansatte Ticey Windfield som har vært Kathys kollega i 21 år.

– Omtrent 70 prosent av barna som går her, snakker ikke engelsk. Men de lærer raskt når de begynner her. Det er foreldrene som er problemet. Tre av våre 35 ansatte snakker spansk, men ellers blir det opp til barna å tolke for foreldrene.

DYRT ER DUMT: Dyre

barnehageplasser gjør at mange foreldre velger å være hjemme eller bruke dagmamma. – Dumt, for det rammer de barna som trenger det mest, mener Ticey Windfield. Mange av barna i Marks of Exellence kunne ikke engelsk da de begynte.

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET / BARNEHAGER I USA

GRATIS FOR FIREÅRINGER

New Yorks ordfører Bill de Blasio gikk i 2014 til valg med lovnad om gratis barnehage til fireåringer, såkalt Pre-K. I Marks of Excellence har de 80 fireåringer i programmet, men behovet er langt større.

– Vi har lang venteliste. Med større tilskudd kunne vi hatt dobbelt så mange fireåringer i Pre-K. Problemet er at tilskuddene ikke er store nok til å drifte programmet, sier Kathy.

PÅ KONKURSENS RAND

Privat barnehagedrift er ingen gullgruve.

Bortsett fra de utgiftene som Social Services dekker for det enkelte barn og Pre-K for fireåringer, får barnehagene ingen offentlige tilskudd.

– Det er en konstant kamp for å få penger nok til å holde barnehagen i gang. Vi har for lite penger til drift, til mat, utstyr og vedlikehold – men også til å gi jentene våre bedre lønn, sier Kathy.

Ved årsskiftet økte minstelønnen for de ansatte, noe som umiddelbart slo hardt inn på barnehagens økonomi. For å dekke inn lønnsøkningen, økte foreldrebetalingen med fem dollar for de elleve familiene som selv betaler for barnehageplassen. Dette vakte en unison protest fra foreldrene.

– En mor kom til oss og sa: For disse fem dollarene kunne jeg kjøpt et måltid mat til familien på McDonald’s.

INGEN FAGFORENING

Sett med norske øyne er lønningene til de barnehageansatte ekstremt lave. 16 ansatte i Marks of Excellence har minimumslønn som gir en timelønn på 12 dollar, tilsvarende ca. 105 norske kroner.

Slik situasjonen er i dag, har «jentene» (barnehagen har bare kvinnelige ansatte) ingen utsikter til store lønnshopp. Medlemskap i en fagforening ville kunne åpne for tariffavtale, bedre lønn, helseforsikring og pensjonsrettigheter. Men ingen av de ansatte i Marks of Excellence er organisert, og utsiktene til å bli det er små: – Vi har snakket med eieren om mulighetene for å organisere oss, men jeg tror det blir vanskelig å få til på grunn av barnehagens dårlige økonomi, sier Ticey.

Fagforeningsmedlemskap og mulighet for tariffavtale vil ikke være avgjørende for henne: 66 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

GRATIS FOR FIREÅRINGER: Barnehagene i New York er de dyreste i hele USA. Men mange fireåringer har nå fått et gratis tilbud, Pre-K.

SÅ MYE KOSTER BARNEHAGEPLASSEN I NEW YORK •6 uker–18 mnd (infant): USD 15.028 • 18-36 mnd (toddler): USD 14.144 • 3 -4 år (pre-school): USD 12.064 (En del fireåringer har et gratis tilbud fem timer daglig) KILDE: CHILD CARE AWARE (2017-TALL) CHILDCAREAWARE.ORG

– Jeg kommer til å fortsette å jobbe her uansett. Jeg tror Gud den allmektige vil finne en løsning for meg enten jeg får pensjon eller ikke.

INGEN PENSJON

Kathy fylte nylig 72 år. I 40 av dem har hun jobbet i barnehage.

– Hvor lenge har du tenkt å jobbe?

– Til jeg blir for sliten. Jeg har ingen pensjon og ingen ting å falle tilbake på etter at mannen min døde. Vi hadde en livsplan sammen som også omfattet en pensjonisttilværelse. Men hvis jeg slutter å jobbe nå, har jeg ikke noe å leve av.

Hvis jeg slutter her, er det ingen andre som kommer til å ansette meg.

– Hvem vil ansette en dame på 72? *

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

Ski, 1. mai 1990: Tidligere denne dagen har Yngve Hågensen holdt 1. mai-tale på Youngstorget i Oslo for første gang. Det skulle bli mange flere. Vel hjemme i huset på Ski i Akershus er dressen byttet ut med joggedress. Han har satt seg på teppegulvet i gangen for å ta en telefon, mens han koser med familien Hågensens trofaste labrador, 14 år gamle Bobben. Yngve Hågensen var leder for LO fra 1989 til 2001. Han fyller 80 år den 13. juli i år.

368.164

medlemmer i Fagforbundet i begynnelsen av mars. Det er 6002 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: EIRIK DAHL VIGGEN

FOTO: NTB SCANPIX/DAG GRUNDSETH /AF TENPOSTEN

Lønnsoppgjøret: Fagforbundets ledelse er fornøyd

72 S

Da kommunen ville avslutte vikariatet til Izabela Pawluch, tok kollegaene affære

75 S

Fauzia Hussain-Wiik er ny leder i LO Bergen og Omland

82 S

Renholder Ronny er hekta på klokker: – Jeg syns det er rart at folk klarer seg med bare ett armbåndsur

| 2016 | 2019| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 67

Jylland, Dronninglund

Tre netter til super pris!

4 dager til superpris Dronninglund Hotel

SPAR OPP TIL

2.124,-

849,4 dage fra

Bestill et nydelig hotell i Norge

3 overnattinger m. frokostbuffé 3 x 3-retters meny/buffé 3 x kaffe og småkaker 3 x aperitif Inklusiv miljøtillegg

Overnatt på et første -klasses spahotell

Sjekk også B&B pakken fra kun 999,-

SPAR OPP TIL 3 dage fra

971,-

979,-

Nær Hardangervidda Haukeli Hotell

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé Gratis kaffe/te i restauranten Gratis internett og parkering

SPAR OPP TIL

SPAR OPP TIL

3 dage fra

695,-

3 dage fra

Østlandet, Åsgårdstrand

Ved Oslofjorden

Grand Hotel Åsgårdstrand • • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny Gratis internett og parkering Beliggenhet ved havnen

Østlandet, Noresund

Sommer spesiell Norefjell Ski & Spa • • • • •

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Hverdager mellom 09 – 17.

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.

Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,~ FAGBLADET Spar ift.68 hotellets egen pris| 5 | 2019 |

1.633,-

1579,-

1549,-

Hardangervidda Nasjonalpark, Edland

• • • • •

• • • • •

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

2 x overnattinger m. frokostbuffé 2 x 2-retters meny 2 x Inngang til Bøeseter Bad og Trening Gratis internett 3 x Adgang til Velvære Spa

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET Autisme – pedagogiske tiltak som virker. Sted Bergen. Fagakademiet.

23/5

24/5

Samling for kasserere.

Fagforbundet Akershus.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Fagligpolitisk skolering.

24/5 Samling med Fagforbundet Oslo og politikere. Fagforbundet Oslo.

27/5 27/5

Fagdag om diabetes.

Bergen. Fagakademiet.

Valgkampturne.

Fagforbundet Nordland.

Forhandlingskurs i Trondheim og Steinkjer. Fagforbundet Trøndelag.

28-29/5

Hvordan møte aggresjon, trusler og vold på jobben.

Drammen. Fagakademiet.

4/6

Yrkesfaglig nettverk for ansatte i Aktivitetsskolen.

Fagforbundet Oslo.

4/6

Felles regionstyremøte/ samling Viken. Fagforbundet Østfold.

5/6

5/6

Regionsstyremøte. Fagforbundet Møre og Romsdal.

Forvaltningsrett og saksbehandling. Bergen.

Fagakademiet.

5/6

Du som bestemmer, bestemmer Ifølge medlemsundersøkelsen vår, sier 24 prosent av Fagforbundets medlemmer at de ikke vet hvilket parti de skal stemme på ved kommune- og fylkestingsvalget i år. Det bekymrer meg, for hvis vi ikke stemmer, lar vi de andre bestemme.

Til høsten stiller jeg til valg, sammen med mange andre i Fagforbundet. Det gjør jeg fordi jeg ser hvor viktig det er å ha politikere som er på vår side.

Det gjelder i kampen mot profitt i velferden, for hele og faste stillinger, og for at vi skal få bedre velferdstjenester som drives av kommunen. Min hjemkommune Porsgrunn styres i dag av ordfører Robin Kåss og de rødgrønne. De siste fire årene har de bygd to sykehjem, nytt idrettsanlegg og ansatt flere til å ta vare på våre barn og eldre.

Politikk handler om å bestemme hvordan fellesskapets penger skal brukes, og da betyr det mye hvem som styrer. Et godt eksempel på det er Oslo. Høyresidas

Politikk handler om å bestemme hvordan fellesskapets penger skal brukes, og da betyr det mye hvem som styrer.

privatisering av renovasjonen førte til at søpla fløt i bygårdene.

Da Raymond Johansen og de rødgrønne overtok makta, tok de tilbake renovasjonen. Nå er det slutt på søppelkaoset, og de ansatte har fått en bedre arbeidshverdag.

Velferden skal ikke drives for at private selskaper skal få profitt, men for at innbyggerne skal få gode tjenester.

De som stemmer ved høstens valg, avgjør om kommunene og fylkene skal styrke velferden og gi de ansatte trygge og gode jobber.

Jeg håper du vil bruke stemmeretten din og stemme på et parti som står sammen med oss. | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 69

FOTO: EIRIK DAHL VIGGEN

Fornøyd med lønnsoppgjøret

Både medlemmer og Fagforbundets politiske ledelse er fornøyd med årets lønnsoppgjør for kommuneansatte.

Men for lærere og akademikere endte det med brudd.

TEKST: OL A TØMMER ÅS

E

tter forhandlinger på overtid natt til 1. mai ble LO Kommune og YS enig med kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS om et forhandlingsresultat.

– Vi er glade for at oppgjøret har en tydelig likelønnsprofil, sa forhandlingsleder i LO Kommune, Mette Nord, etter at forhandlingene var ferdig.

Hun viser også til at lønnsoppgjøret er et kompetanseløft, der utdanning og kompetanseheving gir uttelling.

70 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

– Vi er også glade for at fagarbeiderne og universitets- og høgskoleutdannede får et lønnsløft, og ikke minst at det er solide opprykk for dem med lengst ansiennitet, sa Mette Nord.

FORNØYD

Helge Landgren ved Orkerød sykehjem i Moss er også fornøyd med resultatet. Han var på nattevakt ved sykehjemmet da forhandlerne hadde sin siste intense innspurt i Oslo.

– Strålende med pensjonsopptjening i læretiden og likelønnsprofil på oppgjøret, sier han.

LØNNSOPPGJØRET / MELLOM OSS

SLIK BLE DE AVTALTE TILLEGGENE: • Stillinger uten krav til utdanning: Fra 8.000 til 8.900 ved full ansiennitet (16 år) • F agarbeidere: 12.000 kroner.

• Fagbrev og ettårig fagskole: 13.000 kroner.

• Lærer og treårig høyere utdanning: 14.000 kroner.

«Strålende med pensjonsopptjening i læretiden og likelønnsprofil på oppgjøret.»

HELGE LANDGREN, ORKERØD SYKEHJEM I MOSS

BLE ENIGE: Forhandlings-

leder i LO Kommune, Mette Nord og KS’ forhandlingsleder Tor Arne Gangsø klarte å bli enige om lønnstilleggene for de kommuneansatte på overtid natt til 1. mai.

Dette var et spesielt komplisert mellomoppgjør da også pensjon lå på forhandlingsbordet denne gangen. I mars i fjor ble det vedtatt at offentlig tjenestepensjon skulle inn i tariffavtalen, og det skulle gjøres ved dette oppgjøret.

– Pensjon var en av flokene i dette oppgjøret, men vi fant fram til gode løsninger, sa Mette Nord.

BRUDD FOR LÆRERE OG AKADEMIKERE

Oppgjøret ble en thriller helt til det siste. Unio og Akademikerne kunne ikke akseptere

•A djunkt og krav om fireårig høyere utdanning: Fra 15.000 til 17.000 kroner ved full ansiennitet (16 år) • L ektor og krav om mastergrad: Fra 16.000 kroner til 19.500 ved full ansiennitet (16år) På fagbladet.no og på Fagforbundets egen nettside kan du finne en fullstendig oversikt over alle tillegg.

fordeling av tillegg mellom ansatte i stillinger uten krav til utdanning, fagarbeidere og ansatte med lang utdanning.

Skissene ble justert fram og tilbake flere ganger. På overtid natt til 1. mai kom sammenslutningen LO kommune og forbundet YS fram til en løsning for sine medlemmer, mens Unio og Akademikerne brøt forhandlingene.

Deres oppgjør går nå til mekling, med frist 23. mai. Hvis de ikke blir enige der, kan oppgjøret ende med streik for deres medlemmer. *

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / FIKK FAST JOBB

Kollegene slo ring om Izabela

Kommunen ville avslutte vikariatet til Izabela Pawluch.

Da skrev kollegene brev til ledelsen. Og Fagforbundet sørget for at hun fikk fast jobb.

Å

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

ret startet som en heftig berg- og dalbane for Izabela Pawluch (42).

I januar meldte hun seg inn i Fagforbundet. Hun ønsket at hovedtillitsvalgt Anita Monsebakken skulle undersøke om hun hadde krav på fast stilling som assistent ved Landmo omsorgs- og rehabiliteringssenter i Nordre Land kommune.

Da hadde Izabela vært tilkallingsvikar siden mai 2016. Monsebakken ville vente til mai slik at hun var helt sikker på at Izabela hadde en vanntett sak.

Men så skjedde noe uforutsett.

KOMMUNEN VEDTOK Å SPARE

I desember i fjor vedtok kommunestyret kutt i driften for å spare penger. Alle midlertidige stillinger og vikariater ble vurdert. En av dem som på nyåret fikk beskjed om at hun ikke fikk fortsette var Izabela.

– Jeg gikk hjem og gråt hele dagen. Her hadde kommunen hatt bruk for meg nesten hver dag i snart tre år. Og så hadde den plutselig ikke bruk for meg mer, forteller hun.

Izabela Pawluch kom til Norge fra Polen for fire år siden. Der hadde hun arbeidet på en elektrisk fabrikk i 18 år mens mannen, som er håndverker, hadde sesongarbeid i Norge.

72 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

Til slutt trosset hun frykten for framtida, sa opp jobben og flyttet til Norge slik at mannen, barna og hun selv kunne være en samlet familie.

– Jeg ble kjempeglad da jeg fikk et vikariat her på Landmo for tre år siden, forteller hun.

SAMVITTIGHETSFULL SOLSTRÅLE

Derfor var det ekstra tungt for henne å stå uten jobb når kommunen skulle spare penger.

På Landmo var hun kjent som «solstrålen» som gjorde hverdagen trivelig for både beboere og kolleger. I tillegg hadde mange lagt merke til hvor samvittighetsfullt og nøyaktig hun gjorde oppgavene sine, og hvor viktig hun var for blant annet hygiene og smittevern på rehabiliteringsavdelingen.

Kollegene trodde hun allerede hadde fast jobb, og det var et lite sjokk for dem å oppdage at Izabela fortsatt var tilkallingsvikar.

KOLLEGER SKREV BREV

Ikke ville de miste henne heller. Annika Haug Vestum tok initiativet til et brev der de ansatte fortalte hvor viktig Izabela var både for driften og for miljøet på avdelingen.

– I brevet var vi veldig saklige og listet opp alle arbeidsoppgavene hennes og hvor godt hun utførte dem. Vi ville rett og slett beholde henne, forteller Annika Vestum Haug.

Også sykehjemslegen tok kontakt med

STØTTE: Da kollegene

oppdaget at Izabela Paulich (foran) ikke fikk fortsette, satt de seg ned og skrev brev til ledelsen for å beholde henne.

Fra v: Lillian Kultom, Anne-Mette Roen, Monica Slettum, Annika Haug Vestum.

ledelsen ved sykehjemmet og ba om at de fant en løsning så Izabela Pawluch kunne fortsette – Jeg fikk en kopi av brevet, og jeg måtte ta det med hjem før jeg leste det. Det var så rørende at kollegene mine skrev så pent om meg, og jeg kunne jo ikke begynne å gråte på jobb, sier Izabela Pawluch.

HADDE GÅTT I FAST TURNUS

Anita Monsebakken er en forholdsvis fersk tillitsvalgt. Hun kontaktet Fagforbundets kompetansesenter for å få saken vurdert.

Dokumentasjonen hun hadde samlet viste blant annet at Izabela Pawluch hadde gått i en ordinær seksukers turnus ved siden av ekstra­ vakter. Dermed mente kompetansesenteret at saken var klar.

Når du går i en fast turnus, utfører du ordinært arbeid, og det kan bare fast ansatte gjøre.

– Jeg fikk veldig god oppfølging fra kompe­ tansesenteret og ba om et møte med kommuneledelsen. Der brukte vi ikke mer enn fem

Jeg har tenkt å jobbe lenge.

IZABELA PAWLUCH

minutter på å bli enige om at Izabela hadde krav på fast stilling, sier Monsebakken.

– Vi har en god dialog og samarbeider godt med Fagforbundet og de andre organisasjonene i kommunen. Vi er glad for at de gjør oss oppmerksom på om noen har rettigheter vi selv har oversett. Dette er faktisk noe vi forventer at de tillitsvalgte bidrar med, sier HR-leder Geir Ove Mittet i Nordre Land kommune.

Nå har Izabela fått en stilling på 64 prosent, det samme som hun har hatt som midlertidig.

Hun må jobbe kvelder og noen helger, noe hun ikke har gjort tidligere.

– Det gjør jeg gjerne for tryggheten det er å ha fast jobb. Jeg liker meg veldig godt her sammen med beboerne og de flotte kollegene mine. Jeg brukte lang tid på å organisere meg her i Norge, men nå skjønner jeg hvor viktig det er. Anita har virkelig betydd mye for meg.

– Jeg var fryktelig lei meg, men nå er jeg kjempelykkelig. Jeg har tenkt å jobbe her lenge, smiler Izabela Pawluch. *

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 73

Krevende arveoppgjør?

Mange opplever det som en stor lettelse å få profesjonell bistand med arveoppgjør, inkludert fordeling av eiendeler og overdragelse av eiendom. Advokatfirmaet Legalis har 25 advokater og spesialister innen blant annet samlivsbrudd, arv, personskade, bil- og boligkjøp.

Gjennom LOfavør har du gratis samtale med advokat om saken din, og gunstig pris ved behov for ytterligere bistand.

Ta kontakt hvis du sitter med et spørsmål. Det koster deg ingenting, men kan spare deg mye.

Torstein Bae, advokat og daglig leder.

Advokatfirmaet Legalis – lofavor@legalis.no – www.legalis.no Langåpent på telefon 22 40 23 10: Mandag–torsdag 08.30–20.00, fredag 08.30–16.30.

74 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

LO / MELLOM OSS

LO-LEDER: Fauzia FOTO: K ATHRINE GEARD

Hussain-Wiik er valgt til ny LO-leder i Bergen og Omland.

Fauzia er ny LO-leder i Bergen – Jeg er ydmyk og glad for at jeg får denne tilliten, sier hun.

TEKST: HANNA SKOTHEIM

I april ble Fagforbundets Fauzia Hussain-Wiik (39) valgt til ny LO-leder i Bergen og Omland.

STORT ANSVAR

– Det føles som et stort ansvar. Jeg er veldig ydmyk og glad for at jeg får tilliten, sier Hussain-Wiik til Fagbladet.

Allerede første dag på jobb tikket det inn flere meldinger på mobilen hennes, og hun har fått mange telefoner.

– Denne oppmerksomheten må jeg bare bli vant til, sier hun.

Nå skal LO i Bergen og Omland med

Denne oppmerksomheten må jeg bare bli vant til.

FAUZIA HUSSAIN-WIIK, NY LO-LEDER I BERGEN OG OMLAND

Hussain-Wiik i spissen, rette oppmerksomheten mot valgkampen i september.

– Det er viktig at Arbeiderpartiet og de rødgrønne får fortsette i Bergen. Vi vil derfor jobbe med å påvirke folk og oppfordre dem til å stemme. Folk skal få stemme hva de vil, men vi skal fortelle dem om konsekvensene hvis høyresiden tar over.

VIL FORBYGGE ARBEIDSLIVSKRIMINALITET

Hussain-Wiik skal også jobbe videre med å være harde mot arbeidsgivere når det kommer til fagorganisering. Hun skal også jobbe mer for å forebygge arbeidslivskriminalitet. For å få gjennomslag for våre saker er det viktig at LO og resten av fagforeningene samarbeider godt, ifølge 39-åringen.

Hussain-Wiik har vært aktiv i styret i Bergen i to år i ulike verv. Inntil hun ble valgt som leder torsdag, har hun vært nestleder. * | 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Lunsj på pulten ? situasjon som Vi har fått en

mange synes er vanskelig.

Folk tar med lunsjmaten fra kantina og spiser den på arbeidspulten sin eller til en sosial sone i landskapet. Det er hyggelig å snakke sammen i pausen, men vi som jobber her tar ikke pause samtidig. Vi må blant annet betjene inngående telefoner. Da blir ikke lunsjpraten hyggelig, men støy. I tillegg får vi matlukt i arbeidslokalet. Jeg synes det er vanskelig å ta opp dette uten å virke som en grinebiter.

M. H. SVAR: Du beskriver en

veldig vanlig situasjon.

Skillet mellom jobb og fritid viskes ut også på jobben. Vi strekkes oss og mener vi er mer effektive, men vi har ofte liten forståelse for at de rundt oss blir forstyrret.

Alle har rett til en arbeidssituasjon som er fri for unødvendig støy og forstyrrelser. Selv om støyen blir målt til under tiltaksgrensen, betyr ikke det at vi ikke blir forstyrret av den. Private samtaler og jobbsnakk som vi ikke kan delta i fordi vi er midt i en jobbsituasjon gjør at vi blir forstyrret og mer slitne enn nødvendig.

For virksomheten er det også et poeng at vi jobber mindre effektivt og gjør oftere feil når vi ikke får konsentrert oss.

Jeg har forståelse for at folk som jobber sammen har felles lunsj, og at det noen ganger er best å gå fra kantina til den sosiale sonen for å spise. Det kombineres med nyttig informasjonsutveksling, lettere faglige avklaringer og kanskje også med spesielle aktiviteter som

Alle har rett til en arbeidssituasjon som er fri for unødvendig støy og forstyrrelser.

76 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

en quiz på fredagene.

Men jeg har enda mer forståelse for at vi skiller arbeidspulten fra spiserommet. Vi skal ha pause fra arbeidet.

Som regel er det utarbeidet, eller etablert, visse regler for samhandling i kontorlandskapet.

Jeg synes du skal ta initiativ til å lage nye «kjøreregler» for arbeid og sosiale tiltak i landskapet. Det vil være et lederansvar å følge dem

opp, men en slik oppfølg­ ing vil aldri fungere hvis ikke de som jobber der er enige om hvordan de vil ha det når de jobber.

Noen ganger må det også fysiske tiltak til, som innglassing av sosial sone, lettvegger som skiller arbeidssone og sosial sone og liknende. Ta også det med i vurderingen.

Arne Bernhardsen, Gyldendal arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

Endre kjørelengde

MÅ VI ENDRE INNBOFORSIKRINGEN?

? lenger enn planlagt i år.

Jeg regner med å kjøre

Hvordan endrer jeg kjørelengden på LOfavør-bilfor­ sikringen min?

T. B.

? større hus og

Vi har flyttet til

SVAR: Du kan enkelt endre kjørelengde ved å logge inn på sparebank1.no. Du bare klikker på bilforsikringen i oversikten og så

kjøpt en del nye møbler og innbo. Må vi gi beskjed om at vi har større verdier enn før?

L. H. SVAR: Nei, du trenger ikke gi beskjed til noen om dette.

LOfavør Innboforsikring har ingen øvre forsikringssum for vanlig innbo og løsøre.

Ved en totalskade, for eksempel i forbindelse med en brann, får du alt dekket. Unntak gjelder for kostbare enkeltgjenstander og samlinger. De er forsikret for inntil 300.000 kroner.

Smykker og gull er også forsikret for inntil 300.000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

kan du selv endre til ny årlig kjørelengde.

For å slippe bekymring om kjørelengde kan du velge Smart bilforsikring. Med en smartplugg i bilen vil kilometerne registreres automatisk. Det koster ikke noe ekstra, og du betaler kun for de kilometerne du kjører.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Med en smartplugg i bilen vil kilometerne registreres automatisk.

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

Hedersgjester i Grane * Diplomer og merker ble delt ut da Fagforbundet Grane hadde sitt årsmøte 6. februar.

Fra venstre: Roy Arntsberg, Steinar Lund og Magnhild O. Heggli fikk nål og diplom for 25 års medlemskap. De to siste jubilantene, Anne Gulliksen Abel (25 år i Fagforbundet) og Edith Julie Martinsen (40 år i LO), var ikke til stede.

SOLB JØRG MIDTDAL

JUBILANTER: Bakerst fra venstre: May Britt Furumo (25),

Asbjørn Birkeland (40), Ulla Kristiansen (40), Liv Johansen (40), Torild Antonsen (40) og Synnøve Solvang Jensen (40). Midten fra venstre: Ruth Midtgård, Tove Fridtjofsen (40), Martha Jensen (40), Åse Ingvaldsen (40) og May Britt Strand (40). Foran fra venstre: Evy Unosen (25), Gerd Jensen (40), Lena Mari Nikolaisen(25), Mona Russånes (25) og helt fremst Lindis Pettersen (gullnåla)

Feiring i Saltdal

* 26. november hadde vi julebord for våre tillitsvalgte og jubilanter. I tillegg er vi 60 år i år.

Tore Jakobsen, fylkesleder i Nordland sa noen fine ord og delte ut nåler til jubilantene. Det var fire som fikk 25-årsnåla, ti fikk LOs 40-årsnål, og ei fikk nåla for å ha vært tillitsvalgt i 20 år (undertegnede).

Vi hadde invitert eneste gjenlevende medlem fra da Saltdal kommunale forening ble startet i 1959, Ruth Midtgård.

L INDIS PE T T ERSEN

78 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

Flott markering i Harstad * Den 8. desember 2018 hadde Fagforbundet Harstad sin årlige markering for de av våre jubileumsmedlemmer som hadde 25 års medlemskap i forbundet og de som hadde 40 år i LO. Til stede under markeringen ser vi: Stig Andre Olsen, Sølvi Anita Olsen, Margaret Hansen, Bjørn Samuelsen, Berit Myreng, Torill Pettersen, Kåre Sørensen, Rita Margrete Hammer, Heidi Annie Kvanli, Lillian Verningsen, Berit Opdal, Svein-Walsø-Mathisen, Ingrid S. Mathisen, Eva Johansen, Ingeborg Moritsøy og Sølvi Hansen.

Fra Fagforbundets regionskontor i Troms var regionsleder Berit Rustad og nestleder Hilde Bernhardsen til stede, samt leder Bjørnar Olsen fra Fagforbundet Harstad.

ROLV H. SAREUSSEN

tips@fagbladet.no Send oss bilder og en kort tekst (maks 400 tegn). Vi setter pris på alle bidrag, men kan ikke love at alle kommer på trykk.

Send oss bilder og en kort tekst

25 ÅR I FAGFORBUNDET: Fra venstre: Bjørg-Elin Benstigen Kirkeby, Vera Marie Lier,

Kirsten Uhlen, Marianne Raae, Liv Solfrid Wiklund og Morten Pettersbakken (leder i Fagforbundet Vestre Toten).

Jubilanter i Nedre Telemark * 25- og 40-årsjubilanter fikk utdelt diplom og nål på

årsmøtet som ble avholdt 24. januar 2019 på Ibsenhuset i Skien.

25-årsjubilanter: (bildet øverst) Johnny Skogsrød (f.v.), Hanne Skjelbred, Sylvia Nordahl Arnesen og Harald Burvald.

40-årsjubilanter: (bildet nederst) Reidun Pedersen (f.v.), Astrid Ødefjell og Solfrid Kvande Larsen.

HILDE FJELLBU

40 ÅR I LO: Fra venstre: Grethe Christoffersen, Anne Karin Bågårud, Ragnhild Furuseth og Morten Pettersbakken.

Jubilanter i Vestre Toten

* Fagforbundet Vestre Toten avholdt årsmøte på Aas kommunelokale 30. januar 2019. I den forbindelse ble medlemmer med 25 års medlemstid i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO hedret med utdeling av merke og diplom.

MORTEN PE T TERSBAKKEN

Jubilanter i Haugesund

40-ÅRS OG 25-ÅRSJUBILANTENE: Fra v. Reidun Vika, Nina Raaen , Mette W. Mackinnon, Eli T. Aijala, Brit Børgesen og Sissel R. Nesheim (alle 25 års jubilanter). Brit Rødne og Ellen Pansegrau var begge 40 års jubilanter).

* Avd. 468 avholdt sitt årlige julearrangement på Kvalatun i Haugesund 6. desember.

Vi hadde over 80 påmeldte medlemmer. Det ble servert koldtbord. I tillegg var det underholdning, og vi holdt basar til inntekt for Barnebyen i Angola.

Vi hadde 12 medlemmer med 40 års medlemskap i LO og 13 medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet – alle disse ble skriftlig invitert for markering og overrekkelse av nåler m/diplom.

L AUR A LILL HA AVIK ,

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 5

SIKKER

VARMEBEHANDLE

NETTFENOMEN

ROCKEKONGE

LOVFESTET DEL AV KROPORDPEN NING FORDRE

AVSLUTNING

APPETITTVEKKER

HELTEGJERNING

KJØTTMAT

PINGLETE AVVISNING HØYDEDRAG HERRE BAKVERK

TILFØYELSE

DRIVE VÅRONN

MÅL

FYLDIG

SKIFTORDNING

TEKSTILSERVICE

KIOSKVARE

EKSPLOSIVT STOFF

STRØM I OPPVEKSTFASEN

UTSPEKULERT DARTUTSTYR

OVERGREP LITTERÆRT VERK

FORRÅD OPPBEVARINGSSTED

DUNSTE

RULLENDE VÅRTEGN RÅSKAP

KLATT TUTING

TAKT

SMAKSETTE

SJAKKBRIKKE

LOSJI

VÆRELSE

INDISK LEIROVN

FELESPILLER

HVIS DRØVTYGGER

HAR ROLLEN SOM

HELT GÅEN

HARD VIRKELIGHET

LEVEN

TILÅRSKOMMEN

SKJÆREVERKTØY

SKJELVE

SPESIALIST

BINDER SAMMEN

VÆRE ENTUSIASTISK

VIA

RUSTEN I RØSTEN SJIKANE

FANGST

KRAFTUTTRYKK

GRØNT OMRÅDE

SMYKKEMATERIALE

FAGPOLITISK TEMA

AKTUELT FENOMEN

BRENSEL

MATSTED

ER SYNLIG EIENDOMMELIG UTVIKLINGSTENDENS

SHOPPINGVARER HODEHILSEN FALLE

TAR EN MATBIT

SAMLINGSPLASS

TENKE SEG

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 10. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 2

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

M O P A F R Y K R E F E B K I NA L E K L E K E N E ÆR E

I L T E L R U S K S B A E L

D H W J U R Y OK S Y K KO F J E L L B E I E R F OR T S A L A S T E B I S K L I A K E B S L G Å S A R K U L D E N I L L R S K I V Y E E I KO S T R N A K S E E G A N S E

S E S NG E ØNN E T T F A N A TOR E L E M G F R O R E S S K I T

S T E K ØR N L E H E I A P L U E V L T Y V DØ T R U T T R R E I E R S NØ T E L

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

RENATE OLBERG 1482 Nittedal SOLVEIG LANGEDAL 5118 Ulset SVANHILD VIGDAL 7224 Melhus

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken

hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF

Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun

titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

FOTO: SCANPIX

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Hanna Skotheim hanna.skotheim@fagbladet.no Telefon 917 84 820

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Ann Kristin Haugen Telefon 900 31 826 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

Med blanke ark Så fikk altså Sylvi Listhaug en dag i morgen.

Selv om det ikke var Babylon hun prøvde å tegne, så gikk dagen i går ganske skeis da hun kom med hatefulle beskyldninger om at Arbeiderpartiet satte terroristers rettigheter foran nasjonens sikkerhet og måtte gå av som minister.

Men nå har hun fått både blanke ark og nye fargestifter, og er klar som Frps nestleder og regjeringens nye eldre- og folkehelseministerminister.

Kanskje har hun hørt suset over furua, fått tenkt seg om og lært noe. Kanskje ikke. Hun har i alle fall foreslått at politikere skal ta vakter på sykehjem for å få kjenne på hvordan det oppleves.

Kanskje tar hun en vakt eller to på et kommunalt sykehjem. Kanskje hun til og med liker maten de serverer der.

Den som lever, får se.

Samtidig turer partiet hennes fram. Nå vil de ta 100 milliarder fra oljefondet, eller pensjonsfondet som noen også kaller det.

Pengene skal de bruke for at dagens brave borgere skal få kjøre bil så mye de lyster uten å betale bompenger.

For å sette ting på spissen kan vi si at Frp vil ribbe dagens unge for både pensjon og et levelig klima for at den eldre garde skal slippe å begrense seg.

Da minnes jeg en diktsamling fra 1983 av Ingeborg Refling Hagen. Den het Vellystinger og handler blant andre om gutten på Kverne, han som ville unne seg alt, men som fråtset seg til grunne.

Som nyvalgt nestleder står Sylvi, med korset på plass, og med blanke ark, i spissen for et parti med folk som ikke tror mennesker kan ha skylda for noe som helst på kloden vår, og som mener de har rett til å gjøre alt som de vil.

Partimålinger viser at dette kanskje ikke er så lurt. Kanskje går det med Frp som med vellystingen som fråtset seg til grunne.

For oss som ikke tror, kan det jo være lov å håpe.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 2. HALVÅR 2018: 361.895

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | KLOKKEDILLA

Urmannen Renholder Ronny er hekta på klokker.

– Jeg syns det er rart at folk klarer seg med bare ett armbåndsur.

J

TEKST: TIT TI BRUN FOTO: EIVIND SENNESET

eg gikk som avisbud. De 420 kronene jeg tjente i måneden sparte jeg til jeg kunne kjøpe min første Timex, forteller Ronny Jeppesen.

Siden den gang har han utvidet samlingen til bortimot 50 ur. Noen er lekre, designdyre samleobjekt. Andre har stor affeksjonsverdi, som klokken han fikk etter sin far.

– Det er ikke alltid de dyreste er de fineste.

Jeg må like klokken for at den skal være interessant.

Ronny bretter opp den toetasjes klokkekassen der de vakreste og viktigste urene i livet hans ligger på rekke. Hver klokke har sin historie.

Denne formiddagen står alle viserne på ti over halv ett. Ikke en tikking høres. Dette er utvalgte kvalitetsur, da lager de ikke lyd.

– Jeg syns det er rart at folk klarer seg med bare ett armbåndsur. Når det fins så mange forskjellige anledninger fra hverdag til fest til dykking og sport, sier han.

Men når klokka er dyrere enn bilen, er det noe galt, mener han.

– Rolex er ikke min drøm. Det er for jålete.

Klokkene må ikke bli så dyre at jeg ikke tør gå med dem. Jeg blir ikke hysterisk lei meg hvis 82 ~ FAGBLADET | 5 | 2019 |

+ NAVN: Ronny Jeppesen ALDER: 52 år BOR: Bergen JOBB: Ledende renholder på Haukeland skole SIVILSTATUS: Gift, to små barn og to voksne sønner HOBBY: Samler på armbåndsur

jeg må kvitte meg med en, sier samleren, som innimellom selger et av objektene.

Omega er hans yndlingsmerke; han har en spesiell i kikkerten. Men samlingen er en hobby, ikke en besettelse.

Dessuten har han roet ned de siste årene.

I fjor tok han fagbrev som renholdsoperatør, og flyttet inn i nytt hus. I tillegg fikk de et nytt lite barn i familien. Da blir tiden verdifull.

– Samlergleden har aldri gått ut over familien.

Fortsatt er det tid til å pusle litt med samlingen. Finne fram den røde vakuumballen, så han får tatt av baklokket uten å skrape opp metallet.

Han bytter batterier så tiden ikke stopper og smører uret for framtida. *

«Klokkene må ikke bli så dyre at jeg ikke tør gå med dem.»

| 2019 | 5 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 365.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Tom Rainer Fjelde (45) har vært røykdykker i fire år i deltidsbrannvesenet i Vardø.

– Det er en spennende jobb, og jeg føler at jeg bidrar i lokalmiljøet.

Hvert år er han ute på mellom 30 og 40 utrykninger, de fleste i redningstjenesten.

Høyest adrenalinrush fikk han på en av de første utrykningene han var på. Minimalt med informasjon og lang reisevei gjorde at adrenalinet fikk god tid til å bygge seg opp.

Ved siden av den lille stillingen som røykdykker, jobber han som butikkmed­ arbeider.

FOTO: WERNER JUVIK

REDDER FOLK