Fagbladet 2019 06

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

6 I 2019

ØYVIND FIKK FOR LAV LØNN l FORSKJELL

PÅ RØDE OG BLÅ KOMMUNER? l MER ANSVAR TIL BARNEPLEIERNE l ALT OM OVERTID

38

Innhold 6 | 2019

10

Åtte spørsmål og svar om overtidsjobbing.

14

Barnepleiere og jordmødrene har fått mer ansvar.

18

Enkle, men effektive grep gir mer oversikt for demente.

24

– Døvetolker er oversettere, ikke hjelpere.

30

Søvnforsker advarer mot sen-tidlig-vakter.

52

Hvert fjerde medlem har ikke valgt parti før valget.

68

Ambulansearbeider Ivan kobler av med ekstremsport.

72

Fagforbundet hjalp lærlinger så de fikk høyere lønn.

75

– Uføre må bli mer synlige, mener Annie Irene Vika.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO

«Det er positivt at det faktisk er en forskjell mellom røde og blå kommuner selv om den er liten.»

Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

Blir det mer konkurranse i blå kommuner?

Og hva med heltidskulturen i de røde?

Fagbladet har sjekket.

2 ~ FAGBLADET | 604| 2019 | 2016| |

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Eivind Senneset

FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

34 KLAR FOR VALGKAMP

46

FOTO: WERNER JUVIK

54 KOMMUNAL FESTIVAL

PENSJONSEKSPERTEN

– Vi føler oss litt som kjendiser, sier Wendy Langballe på TrettisjuFestivalen.

Når medlemmer og forbundsledelse lurer på noe om pensjon, spør de Steinar Fuglevaag.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Egne institusjonskjøkken 9 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 17 Aktuell forskning 33 Norge i verden 62 Kronikk: Jeg vil se en politiker som bryr seg

64 Debatt: Palestinerne trenger støtte, men...

65 Historisk glimt 67 Forbundslederen har ordet 76 Bare spør 78 Oss 80 Kryssord 81 Petit 82 Etter jobb: artsfisker

FOTO: ANITA ARNTZEN

Trond Giske har hatt en turbulent vinter og vår. Men nå er han klar for valgkamp.

HEGE BREEN BAKKEN | ANSVARLIG REDAKTØR

DE USIKRE VELGERNE Arbeiderpartiet har gjennom hele sin lange og stolte historie hentet velgere fra fagbevegelsen.

Ikke bare fra titusenvis av politisk overbeviste tillitsvalgte, men fra hundretusener av medlemmer på grasrota.

Denne støtten kan ikke lenger tas for gitt.

I dette nummeret av Fagbladet skriver vi om Fagforbundets ferske medlemsundersøkelse, som viser at bare 30 prosent at forbundets medlemmer ville stemt Ap hvis det var stortingsvalg på mandag. Dette er den laveste oppslutningen partiet har fått siden den første undersøkelsen ble gjort i 2011. Oppslutningen er også lavere enn sist stortingsvalg, da 37 prosent av Fagforbundets medlemmer stemte Ap. Det er ingen tvil om at medlemmene stemmer rødgrønt og ville kastet ut Erna og co. fra regjeringskontorene ved første anledning. Men Ap taper altså terreng. I tillegg har andelen usikre velgere aldri vært større. Hele 30 prosent vet ikke eller vil ikke svare på hva de vil stemme.

At mange sitter på gjerdet, kan bety at det er mange stemmer å hente «hjem» før årets lokalvalg. Men usikkerheten er også et signal om at fagbevegelsens medlemsmasse er i endring.

Nye generasjoner trer inn i arbeidslivet, med andre bekymringer og interesser, i et arbeidsmarked i konstant endring. Derfor må fagbevegelsen, i samarbeid med sin fremste partipolitiske samarbeidspartner, finne ut hva denne gruppen velgere og potensielt nye medlemmer er opptatt av og hvem de identifiserer seg med. Og så må de tørre å justere politikken deretter.

Dette er ikke gjort i en fei, men høstens lokalvalg kan bli en test på veien. | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

Pensjonsstreik ved sykehusene

KRITISERTE EU * Leder i Fagforbundet, Mette Nord (bildet), rettet kritikk mot EU-kommisjonen og Eftas overvåkingsorgan, ESA, da hun holdt innlegg på den europeiske fagforeningskongressen i Wien i mai. ESA og EU-kommisjonen har ved flere anledninger grepet inn overfor stater og krevd at tiltak som er rettet mot sosial dumping blir fjernet.

– Vi må ikke alltid gi forrang til fri bevegelse av arbeidskraft og tjenester over landegrensene. Vi må ta kampen mot overdrevne forsøk på å lage konkurransemarkeder på bekostning av rettferdige velferdstjenester og sosial standard i arbeidslivet, sa Nord.

Da Fagbladet gikk i trykken streiket 282 av forbundets medlemmer ved fire av landets sykehus. ufravikelig krav under meklingen. Men det kravet var arbeidsgiverne ikke villige til å innfri.

Administrerende direktør i Helse Vest RHF og leder av Spekter Helse, Herlof Nilssen mener kravet går utover det Stortinget har bestemt for staten, privat sektor og for sykepleierne.

– Store grupper som sykepleiere og leger må ha minst 20 prosent stilling for å bli meldt inn i pensjonsordningen, og vi ser ingen grunn for å innføre andre regler for LO- og YS-medlemmer, sier Nilssen.

Se mer på fagbladet.no.

FOTO: K ATHRINE GEARD

* De sykehusansatte streiker for pensjon fra første krone. I dag er det krav om minimum 20 prosent stilling for å innmeldes i tjenestepensjonsordningen. Det rammer rundt 10.000 ansatte i sykehusene, som går glipp av både tjenestepensjon og forsikring ved eventuell uførhet eller død.

– Det er et blodig urettferdig pensjonssvik, sier nestleder Sissel M. Skoghaug som var Fagforbundets representant i forhandlingene mellom Spekter og LO Stat.

Allerede da forhandlingene strandet, varslet Fagforbundet at pensjon fra første krone for alle ville være et

* Norlandia og Unicare får ikke lenger drive sykehjemmene på Ullern og St. Hanshaugen.

Kontraktene deres med Oslo kommune løper ut henholdsvis 1. desember i år, og 1. februar 2020.

7. mai vedtok det rødgrønne byrådet å kaste ut de kommersielle fra begge steder.

Ullernhjemmet og Ullern Helsehus (som til sammen utgjør Ullerntunet) skal overtas av Oslo kommune, mens St. Hanshaugen omsorgssenter skal konkurranseutsettes til ideell drift.

– Pengene vi bruker skal gå til eldreomsorg, ikke til overskudd til store selskaper, sier helsebyråd Tone Tellevik Dahl (bildet) til Dagsavisen.

FOTO: SIGNY SVENDSEN

OSLO TAR TO SYKEHJEM TILBAKE

STREIK: - Stemningen er på topp, melder Fagforbunds-leder Mette Nord, fra streike-

standen utenfor sykehuste i Kristiansand.

4 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

MIN FANESAK | EGNE KJØKKEN PÅ INSTITUSJONER

– NÅR MATEN LAGES LOKALT ER DEN FERSKERE OG SER MER INNBYDENDE UT TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

Hva er din fanesak?

– Det er egentlig to saker som engasjerer meg. Den ene er at vi må skape arbeidsplasser til alle, også funksjonshemmede og andre svake grupper som trenger tilrettelegging. Om alle får delta i arbeidslivet, får de muligheter til å være med også på andre områder. Det motvirker barnefattigdom og er også bra for integrering av mennesker som kommer hit. Min andre fanesak er å få igjen lokale kjøkken på institusjoner. Jeg er opprinnelig kokk og arbeidet tidligere på sykehuset i hjembyen min Kragerø. I dag er sykehuset lagt ned, men lenge før det ble kjøkkenet lagt ned.

Hva er det som driver deg?

– Jeg er veldig glad i å lage mat og savner det. Men først og fremst er egne kjøkken på institusjoner viktig for beboerne. Gamle og syke har ofte dårlig matlyst, men de trenger god næring. Når maten lages lokalt, er den ferskere og ser mer innbydende ut. Dessuten er tilpassede dietter lettere å få til.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen?

– Når mennesker får bidra med det de kan, gjør det noe med selvfølelsen. Å bruke kompetansen til alle yrkesgrupper på institusjonene vil bidra til at brukerne får høyere kvalitet på tjenestene, og en bedre hverdag.

NAVN: Lise Larsen ALDER: 45 år JOBB: Yrkesseksjonsleder og opplæringsansvarlig i Fagforbundet Telemark FAMILIE: Samboer og hund

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

OSLO HAR FÅTT SELVKJØRENDE BUSS

Rike bør betale mest i bompenger

LO vil ha utredet en ordning der lønn, kilometer­ teller og bosted bestemmer hvor mye du betaler i bompenger.

* Fagforbundet-leder Mette Nord, LO-leder Hans Christian Gabrielsen og Fellesforbundets leder Jørn Eggum støtter alle en utredning av en slik ordning, skriver VG. – Avgifter treffer fattig og rik blindt og med det omfanget det er nå på bompengene, støtter jeg å utrede modeller som tar hensyn til inntekt og ikke minst reiseavstand, sier Mette Nord.

Eggum mener at en slik bomordning er mer fornuftig enn dagens.

– Vi mener dette er den beste og mest rettferdige løsningen. Veiene våre må finansieres, og selv om vi mener det offentlige må ta en større del av regningen, må brukerne være med å betale, sier han.

– Vi støtter å utrede alternativer som har en mer sosial profil, sier Gabrielsen. (NTB)

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår • Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

6 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

De selvkjørende er bussene elektriske.

De har sitteplass til 11 passasjerer om bord, og reisende bruker det vanlige billettsystemet til Ruter.

I fjor ble det testet ut selvkjørende busser på Fornebu da badebussene fraktet passasjerer gratis fra Fornebu S og fram til Storøyodden badeplass.

Den nye bussrute 35 i Oslo er også et prøveprosjekt, og selv om bussene er selvkjørende, er det en vert om bord som skal sørge for service og hjelp til passasjerene, og overtar styringen av bussen hvis noe ikke skulle fungere.

(NTB)

FOTO: NTB/SCANPIX

FOTO: STATENS VEGVESEN

* Oslos nyeste bussrute 35 åpnet i slutten av mai. Det spesielle med ruten er at den betjenes med en førerløs buss.

POSTKOMS SA JA TIL FAGFORBUNDET * Hele åtte av ti i Postkoms uravstemning sa ja til å gå inn i Fagforbundet.

– Dette er et klart og tydelige svar fra medlemmene. Det betyr at det er et samlet Postkom som nå går inn i Fagforbundet. Vi skal ta med oss våre stolte tradisjoner og historie inn i et nytt forbund, sier Postkoms forbundsleder Odd Christian Øverland.

– Postkom og Fagforbundet er en veldig god match, fastslår nestleder Odd Haldgeir Larsen. – Dette er i tråd med annet arbeid vi gjør i offentlig sektor, og vi kommer til å jobbe for å påvirke offentlige posttjenester i framtiden, sier han.

AKTUELT

Fikk erstatning

etter tvangsflytting

CO

LO

UR

BO

X.

CO

M

Et medlem som jobbet i en statlig etat på Sørlandet har fått erstatning etter at hun ble tvangsflyttet og fikk over 22 mil lengre reisevei til jobben.

TEKST: PER FL AKSTAD

B

akgrunnen for tvangs­flytting var en arbeids­konflikt i den statlige etaten på Sørlandet der kvinnen jobbet.

Den endte med at hun ble beordret til å skifte arbeidssted. Dette ga henne en ekstra reisevei fram og tilbake hver dag på drøyt 22 mil og en reisetid på nesten tre og en halv time.

Kvinnen har nå fått en ny jobb, men vil likevel ha dekket ekstrautgiftene i den perioden hun måtte langpendle. I tillegg ville hun ha en erstatning fra arbeidsgiver.

LO tok saken og nå har kvinnen vunnet fram i tingretten. Hun får erstattet ekstra reisekostnader med 85.000 kroner, og hun ble også tilkjent en oppreisningserstatning på 20.000 kroner.

Ifølge staten innebar ikke 22 mil ekstra reisevei noen vesentlig ulempe for kvinnen.

Hun ble tilbudt full lønn for 70 prosent arbeidstid for å kompensere ekstra reisetid,

Fikk ekstra reisevei hver dag på drøyt 22 mil og en reisetid på nesten tre og en halv time.

og staten mente hun kunne omplasseres i kraft av arbeidsgivers styringsrett.

Det var tingretten uenig i. Retten peker på at reiseavstanden var for stor, og at kompensasjonen for reisetiden med 70 prosent arbeidstid var midlertidig, mens omplasseringen var varig.

Retten mente dette førte til usikkerhet for kvinnen. I tillegg har retten lagt vekt på at økt reiseavstand medførte en vesentlig økonomisk merbelastning. * | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

KS BEDRIFT:

SKANDALE: Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen mener årets pensjonsoppgjør er det er

en skandale. Han nektet å undertegne og varsler demonstrasjoner mot oppgjøret. Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) mener derimot at pensjonistene får økt kjøpekraft i år.

Nektet å skrive under «skandaleoppgjør» Leder i pensjonistforbundet Jan Davidsen kaller pensjonsoppgjøret en skandale og nektet å skrive under.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har lagt fram resultatet av årets trygdeoppgjør. Grunnbeløpet i Folketrygden øker fra 96.883 kroner til 99.858 kroner.

Mens Haugli skryter av at pensjonistene får økt kjøpekraft for første gang på mange år, kaller pensjonis­ tene trygdeoppgjøret en skandale.

Pensjonistene vil ha reelle for­handlinger, slik bøndene har i jordbruksoppgjøret. Det fikk de ikke gjennomslag for. De vil også ha en regulering av alderstrygden på samme nivå som øvrig lønnsvekst.

Slik gikk det heller ikke.

Derfor nektet Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen å skrive under på årets oppgjør og varslet demonstrasjoner.

Davidsen mener tallene tyder på 8 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

et oppgjør hvor pensjonister flest ikke får mer å rutte med fordi pensjonsøkningen vil bli spist opp av prisveksten.

– Det er en skandale at snart en million norske pensjonister som har betalt både skatt og trygde- og pensjonspremier, skal bli behandlet på denne måten, sier Davidsen til NTB. Ifølge tall fra Pensjonistforbundet har alderspensjonen i Folketrygden ikke hatt noen god utvikling: Gjennomsnittlig alderspensjon i Folketrygden i 2014 var 217.000 kroner. De siste fem årene har pensjonistene fått til sammen 31.500 kroner mindre enn dersom pensjonen hadde blitt regulert med prisveksten i samme periode. *

Ansatte i konkurranseutsatte bedrifter som er organisert i KS Bedrift får et generelt tillegg på 7312 kroner etter årets mellom­ oppgjør.

Minstelønnssatsene blir hevet med 6268 kroner fra 1. juni.

Partene er også enige om at arbeidet med pensjon skal følge resultatet i kommuneoppgjøret i KS. Oppgjøret gjelder rundt 1700 medlemmer i Fagforbundet.

INGEN STREIK BLANT STATSANSATTE I oppgjøret for statsansatte ble det meklet langt på overtid, før partene kom fram til et anbefalt resultat i slutten av mai.

Oppgjøret har en lønnsramme på 3,2 prosent.

Dette får de statsansatte: 1,35 % fra lønnstrinn 19 til 46 1,55 % fra lønnstrinn 47 til 63 1,35 % fra lønnstrinn 64 til 101 – Vi er fornøyd med at vi har sikret alle medlemmene forbedret kjøpekraft, og at brorparten av de avsatte midlene er gitt i sentrale tillegg med vekt på likelønn, sier Svend Morten Voldsrud, Fagfor­ bundets representant i forhandlings­ utvalget (bildet). Statsoppgjøret gjelder rundt 4000 av forbundets medlemmer.

FOTO: FAGFORBUNDET

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

7312 KRONER I GENERELT TILLEGG

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Etter at Stjørdal bibliotek flyttet inn i byens nye storstue, Kimen kulturhus, har besøkstallet blitt femdoblet. I snitt har de 1500 besøkende hver dag.

– Jeg er poteten her på biblioteket, sier Kristin Solberg. 22-åringen er kontorassistent og har blant annet ansvar for markeds­ føring av bibliotekets arrangementer.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Reglene om overtid er mange og vanskelige.

Her får du svar på åtte sentrale spørsmål.

FOTO: OLE MARTIN WOLD

14 S

I Drammen tar barnepleierne blodprøver av nyfødte. Det er mer skånsomt for barna.

22 S

Nå får ansatte i fritidsklubbene et nytt utdanningstilbud. Det skal gi kunnskap og status.

30 S

Sen-tidlig-vakter er helseskadelige og bør forbys, mener søvnforsker Bjørn Bjorvatn.

KAFFEAUTOMATEN Det første jeg gjør når jeg kommer på jobb, er å hente meg kaffe. Jeg drikker minst fem kopper kaffe om dagen.

2 TELEFONEN Den er jeg helt avhengig av, og bruker den hele tiden.

De fleste telefoner er fra publikum, men det er også mye kontakt med kolleger.

3 HJELPELISTE På hjelpelisten står det hvor alle bøkene skal plasseres.

Den ble laget for vikarer og studenter, men jeg bruker den like mye selv.

FOTO: WERNER JUVIK

1

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 9

GREIT Å

HVA ER EGENTLIG OVERTID?

VITE OM OVERTID

Er du nødt til å si ja når sjefen ber deg jobbe overtid? Eller skulle du gjerne jobbet mer overtid?

Reglene for overtid er mange og vanskelige. Vi har forsøkt å gjøre det enklere for deg.

TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN

Overtid er et komplisert felt, og problemstillingene er mange. Fagbladet har fått en av Fagforbundets rådgivere, Siv Kjøllmoen, til å forsøke å svare på de mest vanlige spørsmålene om overtid.

Svarene under tar utgangspunkt i arbeidsmiljølovens bestemmelser. Dette er altså minstestandarden som gjelder for alle. I tillegg har de fleste arbeidsplasser tariffavtaler, som også omtaler overtid og overtidsbetaling.

Bestemmelsene i tariffavtalene er som regel bedre enn det som er fastsatt i arbeidsmiljøloven. For å være helt sikker på hva som gjelder for deg, bør du ta kontakt med tillitsvalgte på arbeidsplassen din.

Her er svarene på de åtte mest vanlige spørsmålene:

10 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

Overtid er definert som arbeid utover arbeidsmiljølovens grense for alminnelig arbeidstid. Har du avtalt arbeidstid til klokka 15.30 og blir pålagt å jobbe utover det, er det overtid. Det skal alltid finnes en oversikt som viser hvor mye du har jobbet. Overtidsarbeid er kun tillatt om det er et særlig og tidsavgrenset behov for det og kan ikke brukes som en fast ordning. Hovedregelen er at overtid skal unngås.

NÅR KAN JEG BLI BEDT OM Å JOBBE? Når uforutsette ting skjer, at det oppstår uventet arbeids­ press, at det er mangel på arbeidskraft eller fravær, sesongmessige sving­ ninger eller om overtid er nødvendig for at ting ikke skal gå tapt eller bli skadet. Du kan også bli pålagt overtid hvis det står om liv og helse.

HVOR MYE TILLEGG HAR JEG KRAV PÅ?

Som hovedregel kan du ikke si nei til å jobbe overtid om det er nødvendig for en forsvarlig drift av arbeidsplassen din. Allikevel kan du be om fritak av helsemessige eller spesielle sosiale grunner. Kan arbeidet gjøres av noen andre eller utsettes og allikevel opprettholde forsvarlig drift, kan du også si nei.

HVOR MYE OVERTID KAN JEG JOBBE? Arbeids­ miljøloven sier at du som hovedregel ikke skal jobbe mer enn ti timer overtid i løpet av sju dager, 25 timer i fire sammenhengende uker og 200 timer i løpet av 52 uker.

MÅ JEG SOM LEDER JOBBE OVERTID? Har du en leder­stilling og er unntatt fra arbeidsmil­ jølovens bestemmelser (kapittel 10), er du unntatt lovens regler for overtid. Som leder bestemmer du i stor grad tiden selv og prioriterer selv når og hvordan arbeidsopp­ gavene løses.

Når du jobber overtid, har du ifølge arbeidsmiljøloven krav på et tillegg på minst 40 prosent. De fleste tariffav­ taler har avtalt høyere sats for overtidsarbeid enn hva loven sier.

For å vite hvor mye du har krav på, må du sjekke tariffavtalen din eller ta kontakt med tillitsvalgte. Du kan også avtale med arbeidsgiver om overtiden skal tas ut helt eller delvis i avspase­ ring. Får du avspasere, avspaserer du timene du har jobbet, men overtidstillegget skal utbetales i penger.

HAR JEG KRAV PÅ OVERTIDSMAT? For deg som blir sulten, er det ingen lov som sier at du kan kreve overtidsmat.

Pauser har du derimot krav på. Når du har arbeidet to timer etter den alminnelige arbeidstiden er avviklet, har du krav på en halv times pause. Pausen skal betales slik overtid betales.

MÅ JEG SOM ENEFORSØRGER, SOM SKAL HENTE I BARNEHAGEN, JOBBE OVERTID? Det finnes en regel som sier at om du av spesielle sosiale grunner, som å være eneforsørger som må hente i barne­hagen, kan bli fritatt fra å jobbe overtid. | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 11

ILLUSTR ASJONER: COLOURBOX.COM/SHUT TERSTOCK

KAN JEG SI NEI TIL Å JOBBE OVERTID?

Medlemsfordelene du kan få glede av i sommer NYHET!

Medlemspris på billetter til Allsang på Grensen Nok en gang skal både norske og internasjonale artister dra i gang allsangstemning på Fredriksten festning i Halden. Her blir det musikk for både liten og stor hver onsdag fra 26. juni – 7. august.

Dine medlemsfordeler: LOfavør pris voksen: kr 160,- til 220,(ordinær pris kr 195,- til 300,-) LOfavør pris barn: kr 55,- til 120,(ordinær pris kr 95,- til 200,-)

Les mer og bestill på lofavor.no

Medlemsrabatt hos Ving Når du bestiller en reise av Ving gjennom LOfavør er du i ekstra trygge hender. Du får alltid kr 500,i rabatt ved bestilling, og du kan gjøre endringer i bestillingen din hvis noe uforutsett skulle oppstå.

(Betingelser gjelder).

Alltid 10 % rabatt på Hurtigrutens reiser langs norskekysten Med Hurtigruten kan du oppleve et bredt spekter av aktiviteter og opplevelser knyttet til norsk natur, kultur og historie, både om bord på skipene og på land.

Ta gjerne kontakt med vår samarbeidspartner på telefon 71 49 38 09.

Medlemsrabatt på overnattingen

Alle som skal ut og reise trenger en god reiseforsikring!

Med LOfavør Reiseforsikring er du og familien din forsikret på alle typer reiser året rundt. Avbestillingsforsikring er inkludert og det stilles ingen krav til overnatting. Reiseforsikringsbeviset ditt har du alltid tilgjengelig i LOfavør-appen.

Du får rabatt på overnattingen på både Nordic Choice- og Scandic Hotels.

Medlemsrabatt på leiebilen Rabatt på leiebilen hos vår samarbeidspartner Hertz.

Vi gjør oppmerksom på at du kan ha kollektiv reiseforsikring gjennom forbundet ditt.

Besøk Tusenfryd og Bø Sommarland i sommer

Gode nyheter for reiseglade!

Bestiller du billetter gjennom LOfavør får du medlemsrabatt.

Det er lurt å bruke kredittkort når du er på reise. Da er brukskontoen din beskyttet.

Vi anbefaler LOfavør Mastercard. Med dette kortet slipper du gebyrer ved kontantuttak i utlandet og får tre forsikringer som gir ekstra trygghet.

Priseksempel ved utsatt betaling Effektiv rente 19,92 %, 15 000 kr o/12 mnd., kredittkostnad kr 1 281.

Samlet kredittbeløp kr 16 281.

12 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

ILLUSTR ASONSFOTO: COLOURBOX.COM

BARNEHAGE / PÅ JOBB

Vil ikke ansette fagutdannede Kommersiell barnehagekjede vil ikke lenger ansette fagarbeidere fordi lønnskostnadene må ned.

TEKST: HANNA SKOTHEIM

Fagforbundets leder Mette Nord er sjokkert: – Espira utnytter ung arbeidskraft uten ansiennitet og de med lavest lønninger. De reduserer også betydningen av å ha den kompetansen fagarbeidere har.

UNDERGRAVER POLITISKE VEDTAK

I februar gikk det ut et internt skrivet til barnehagene i Espira-kjeden. I dokumentet står det at de gjennomsnittlige lønnskostnadene hos de ansatte må ned, ifølge Dagbladet.

Barnehage-kjeden skal ikke lenger ansatte fagarbeidere i barnehagene, og ansatte som ønsker å ta fagbrev vil ikke få opprykk av stilling og lønn.

«Espira utnytter ung arbeidskraft uten ansiennitet og de med lavest lønninger.»

METTE NORD, FAGFORBUNDETS LEDER

I skrivet heter det også at barnehagene som hovedregel skal styre unna ansatte med høy ansiennitet. Årsaken som oppgis er bemanningsnormen som gjelder fra august i år og den skjerpede pedagognormen som trådte i kraft i august 2018.

– Her vedtas det en norm for høyere kompetanse, men så undergraves den når det settes ansiennitetskrav og når en hel yrkesgruppe fjernes for å få ned kostnadene, sier Mette Nord.

– UDRAMATISK

– Vi har bevisst satset på å ansette fagarbeidere gjennom flere år. Nå tar vi en pause fra å ansette nye fagarbeidere fordi vi skal komme i mål med bemanningsnormen.

Det bør Nord se på som helt udramatisk, sier Espira-direktør Jens Schei Hansen.

Utfordringen til Espira er ifølge direktøren at bemanningsnormen ikke er finansiert og at de derfor ikke vet hvordan tilskuddene blir før alle kommunene har innført den.

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / BARNEPLEIER

Barnepleierne har fått mer ansvar Før var det bioingeniørene på Drammen sykehus som tok blodprøve på de nyfødte. I dag er det barnepleierne og jordmødrene. Det er mer behagelig for både mor og barn.

B

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: SKJALG BØHMER VOLD

arselavdelingen på Drammen sykehus 2016: Klokka er 08.00 og inne på barnestua står flere trøtte mødre i kø med enda trøttere babyer. Den ene urolige babyen etter den andre legges opp på et stellebord slik at bioingeniørene som har kommet fra laboratoriet, kan ta blodprøve på dem. Fire og en halv time senere kommer bioingeniørene igjen ned på avde­ lingen, og en ny gruppe med mødre hentes ut fra rommene sine. Nå skal det tas blodprøve på de resterende babyene.

Barselavdelingen på Drammen sykehus 2019: I en sykeseng ligger 29 år gamle Marina Novokhatska med 48 timer gamle Karolina. Den lille jenta sutter på puppen til mor og aner fred og ingen fare når barnepleier Janne Kronstrand (56) kommer inn døra. På bena har babyen geleputer som er blitt varmet opp i et varme­ skap. Geleputene har Kronstrand allerede vært innom for å fikse for en stund siden. Mens barnepleieren stikker Karolina i hælen, ligger den lille jenta med munnen helt tett inntil morens bryst. Bare noen få stønn høres fra den lille kroppen idet Kronstrand klemmer ut blodet fra hælen.

VARME, TRØST OG SMERTELINDRING

På barselavdelingen ved Drammen sykehus ønsket de ansatte at blodprøver til nyfødtscree­ 14 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

BLODPRØVEPROSJEKT • Vestre Viken har utviklet et system som skal gjøre det enklere å gjennomføre små og store forbedringsarbeider i pasientnært arbeid.

• Barselavdelingen på Drammen sykehus har sett på blodprøvetaking.

• Nå har barselavdelingen endret rutinene slik at nyfødtscreeningen/blodprøvetakingen blir tatt mens barnet ligger inntil mor og mens mor ammer barnet.

• Blodprøven skal tas 48 timer etter at barnet er født.

• Blodprøven gir svar på om barnet har én av 25 alvorlige medfødte sykdommer.

ning skulle tas på en mer skånsom måte for mor og barn. Derfor begynte de å endre rutinene sine for to år siden. Siden den gang har mye skjedd.

Før måtte mødrene forholde seg til de tidspunk­ tene da bioingeniørene kom ned fra laboratoriet siden det var de som tok blodprøvene. Da ble mor og barn ofte vekket og geleidet ut til et rom der de måtte vente i kø før deres barn ble lagt på et stellebord, ofte gråtende.

I dag er det barnepleierne og jordmødrene som tar blodprøvene. Det har ført til at prøve­ takingen nesten alltid skjer inne på mødrenes egne rom, at mor som oftest ammer barnet når prøven skal tas, at barnet ofte er i våken tilstand, og at føttene til barnet er blitt varmet opp i god tid.

– Det at barnet ligger hud mot hud med mor og blir ammet mens blodprøvetakingen foregår, gir barnet varme, trøst og smertelindring, sier Hilde Finstad (47), assisterende seksjonsleder ved barselavdelingen.

– VERDT DET

Da rutinene rundt blodprøver skulle endres, ble det laget en sjekkliste for å se på det de ansatte mente var for lite tilrettelegging rundt nyfødt­ screeningen. Tidligere fikk de ansatte 58 prosent score på denne sjekklisten. Etter at forbedring­ ene ble gjort, har denne scoren steget til 92,6 prosent.

Denne mandagen i mai er flere fra Fagforbun­

det på arbeidsplassbesøk på barselavdelingen.

De vil gjerne høre mer om blodprøve-prosjektet.

Siden 2017 har hele personalet fått teoretisk opplæring i å ta blodprøve. Deretter har noen ansatte fått praktisk opplæring og lært det videre til de andre ansatte på avdelingen.

– Det har vært ressurskrevende, og vi har brukt lengre tid enn vi hadde regnet med. Men det har vært verdt det, sier Finstad.

Høsten 2018 hadde 26 ansatte fått opplæring.

Da tok barnepleierne og jordmødrene over blodprøvetakingen. I starten var det Finstad sammen med avdelingsleder Stine Linn Aasebø som dro i gang opplæringen, men nå går det av seg selv.

– I dag tar de som har fått opplæring med seg

BLODRPØVE: På barsel­ avdelingen på Drammen sykehus er det barnpleier­ ne og jordmødrene som tar blodprøve på de nyfødte. – Vi tar den tiden som trengs med mor og barn når vi skal ta blodprøve. Jeg prøver derfor ikke å stresse og setter meg gjerne ned for å prate med mor for å gjøre henne rolig og trygg, sier barnepleier Janne Kronstrand (56).

de andre ansatte inn til mor og den nyfødte slik at de kan se hvordan det gjøres, sier Aasebø.

Når hun sier at de ansatte har det gøyere på jobb enn før, og at de er stoltere over yrket sitt, nikker de ansatte bekreftende.

SPARER TID

Barnepleier Janne Kronstrand (56) er fornøyd med at hun i dag selv kan ta blodprøve på de nyfødte.

– I starten var det hektisk fordi få på avde­ lingen hadde fått opplæring i å ta blodprøve. Nå er det mange som kan gjøre det, og da går det mye mer smertefritt. Vi merker også at den nye rutinen er til det beste for mor og barn.

Selv om det tar tid å ta prøven, mener kollega | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / BARNEPLEIER

AMMEHJELP: I tillegg til at

barnepleierne ved barselavdelingen tar blodprøve, driver de mye med ammeveiledning.

Hilde Finstad at de ansatte sparer tid på rutineendringen.

– Ettersom barnepleierne kjenner mødrene, kan de informere om andre ting samtidig som de skal inn og ta prøven. De sparer tid ved å avtale med mor på forhånd om når hun skal amme. Da slipper de ansatte å vekke et trøtt barn før de skal ta blodprøven, sier Finstad.

Astrid Isene, leder i Fagforbundet Buskerud, ønsker å informere flere om blodprøve-prosjek­ tet. Hun synes det er særlig fint å se at avde­ lingen benytter seg av hele staben i en tid hvor barnepleiere blir mindre brukt. Yvonne Elisabeth Myrvang, som er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet på avdelingen, er enig. Hun mener det er viktig å få fram de gode eksemplene som viser hvor viktig det er å ta vare på yrkesgrup­ pen.

– Dette viser helt tydelig at barnepleierne trengs, sier hun. *

RESULTATER ETTER ENDRING AV BLODPRØVETAKING (TALLENE ER I PROSENT) FØR

Er barnet i våken tilstand når man starter blodprøvetakingen Prøven tas inntil mor/ledsager Mor ammer barnet når prøven tas

BEGEISTRINGSPRIS

Har barnet fått sukkervann to til fire minutter før prøven tas

• I april 2019 fikk føde- og barselavdelingen Ammehjelpens Begeistringspris.

Det tas kun ett stikk ved prøvetaking

• Prisen ble gitt med begrunnelsen at avdelingen har økt sitt fokus på den første timen etter fødsel.

Foten er godt nok oppvarmet

• De ansatte har vært opptatt av at barnet selv skal finne fram til morens pupp.

Prøven tas inne på eget rom

• Selv om det kan ta opptil én time før barnet har funnet fram, skaper dette en sterk tilknytning mellom mor og barn.

Barnet gråter ikke

• Avdelingen har innført en ammeveiledning som barnepleierne går gjennom med mødrene hver kveld. Denne rutingen gjør at alle mødre får lik informasjon i større grad enn før.

42+58+H 75+25+H 83+17+H 38+62+H 12+88+H 25+75+H 67+33+H 46+54+H 33+67+H 21+79+H 58

25 17

38

88

75

33

46

Prøven tatt innen 58 timer etter fødsel Barnet hadde ikke ekstra liggedøgn i avdelingen for å få blodprøven

67

79

NÅ

2+98+H 100+H 14+86+H 10+90+H 14+86+H 7+93+H 100+H 24+76+H 10+90+H 100+H 98

100 86

93

86

93

100

76

90

100

(Kilde: Barselseksjonen på Drammen sykehus) 16 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

AKTUELT / FORSKNING

ELDRE KAN BESKYTTES MOT ENSOMHET

FOTO: BEN WICKS/UNSPL ASH

* Blir vi mer ensomme når vi blir eldre? Både ja og nei, sier Thomas Hansen, psykolog og forsker ved OsloMet, til forskning.no.

– Generelt er det overdrevet hvor ensomme eldre er, også blant eldre selv, sier Hansen.

60-åringer er for eksempel ikke mer ensomme enn andre aldersgrupper. Når du runder 75 år, er risikoen større. Flere får problemer med helsa og mister sine nærmeste.

– Selv om mange får et mindre nettverk med alderen, er eldre flinkere til å prioritere aktiviteter og gode relasjoner til andre. Det kan bidra til å beskytte mot ensomhet og psykisk uhelse, sier han.

BARN MED UTVIKLINGSVANSKER BLIR OFTERE ERTET

FOTO: CRISTIAN NEWMAN/UNSPL ASH

Forebygging og håndtering av erting og krenkelser bør begynne allerede i barne­hagen. * Småbarn med utviklingsvansker utsettes oftere for krenkelser og erting. Det viser Den norske mor og barn-undersøkelsen. Barn med autistiske trekk, etterfulgt av barn med emosjonelle vansker og atferdsvansker er mest sårbare, skriver Folkehelseinstituttet (FHI).

– Mange barn med utviklingsvansker, emosjonelle– og atferdsvansker, strever med

å tolke sosiale situasjoner. De mestrer ikke å henge med i leken og kan misforstå andre barns intensjoner og motivasjon i samhand­ lingssituasjoner. Dette kan forklare at mange av disse barna oftere blir utsatt for erting og krenkelser sammenlignet med barn uten vansker, sier førsteforfatter av studien, Elise Øksendal, til FHI. I studien kommer det fram at forebygging og håndtering av erting og krenkelser bør begynne allerede i barnehagen. Barnehage­ ansatte oppfordres til å være oppmerksomme på barn med utviklingsvansker, emosjonelle– og atferdsvansker.

* En fersk rapporten fra Nord universitetet foreslår at campusene i Nesna og Sandnessjøen legges ned, og at fagmiljø­ ene i Namsos og Stokmarknes flyttes, skriver forskning.no. Fagmiljøet for sykepleier og vernepleier foreslås å flyttes til Levanger, og fagmiljøet for paramedisin foreslås å flyttes til Bodø. Samtidig sier

Nord universitet at utdanningstilbudet i regionene skal ivaretas gjennom nye modeller for distribusjon av utdanning.

Etter at rapporten ble kjent, fremmet Audun Lysbakken (SV) et stortingsforslag om å bevare noen av studiestedene. Han mener dette er å ødelegge studietilbudet i flere distriktskommuner.

SV-leder Audun Lysbakken

FOTO: TORGNY HASÅS

STUDIESTEDER I NORD FORESLÅS LAGT NED

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | UNIVERSELL UTFORMING

Lettere hverdag for brukere med demens Etter flere enkle, men gjennomtenkte grep er seniorsenteret på Furuset i Oslo blitt mer oversiktlig for brukerne.

M

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: ANITA ARNTZEN

iljøterapeut Jennie Rönnqvist ser mange muligheter for å gjøre det lettere for mennesker å orientere seg på seniorsenteret, uansett om brukerne lider av demens, har nedsatt syn eller dårlig hørsel – eller ikke feiler noe som helst.

Hun hadde vært miljøterapeut i knapt ett år på Furuset da hun tok et kurs i universell utforming og demensvennlige fysiske omgivelser. Der plukket Rönnqvist, som er utdannet ergoterapeut, med seg en mengde tips som hun har brukt på sin egen arbeidsplass.

FJERNET VISUELT KAOS

Seniorsenteret på Furuset er et lavterskeltilbud for alle innbyggerne over 60 år. Rönnqvist arbeider ved seniorsenterets dagaktivitetstilbud for hjemmeboende i tidlig fase av demenssykdom.

– Jeg må ta hensyn til at lokalet brukes av mennesker med veldig forskjellige interesser og behov, sier miljøterapeuten.

For noen av brukerne er for eksempel trim en 18 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

viktig grunn til å komme. Derfor kunne ikke Jennie fjerne ergometersyklene selv om syklene gjorde det vanskelig for andre å orientere seg i lokalet. Løsningen ble en flyttbar skillevegg foran syklene. I stedet for å bli møtt med et visuelt kaos ser brukerne nå rett på en rolig, grå vegg.

Deretter fjernet hun ett av tre store bord.

Lokalet var så overmøblert at enkelte brukere hadde vanskelig for å ta seg fram. Det ble også mer oversiktlig når bordet midt på golvet ble fjernet.

Alt av visuell støy på dørbladene som vender inn mot brukerne er også fjernet..

– Vi hadde hengt opp informasjon til både ansatte og brukere på dørene. Det var veldig forvirrende for mange av brukerne, sier hun.

MINDRE STØY

Samtidig som Jennie Rönnqvist ryddet opp i støyen for øyet, gjorde hun også en innsats for å redusere hørbare forstyrrelser. Hun satte opp en lapp på innsida av døra til vaskerommet. Her stod det enkelt og greit «Lukk døra». Da slapp brukerne å høre vaskemaskinen. Det samme gjorde hun med døra til de ansattes møterom.

HJEMMEKOSELIG: Et

demensvennlig miljø skal ikke bare være oversiktlig, men også ha et hjemlig og gjenkjennelig preg. Det setter Fillip Grønli pris på.

– Dette er som himmelen, sier han til Jennie Rönnqvist.

Det tok litt lengre tid å bli kvitt den konstante susinga fra sikringsboksen. De som hadde arbeidet her lenge, la ikke merke til det. Men Jennie klaget, og skapet ble kontrollert. Det viste seg at det måtte repareres. Dermed forsvant også den støykilden.

FORM OG FARGE

For at de som ikke lenger er så sterke i beina, skal klare å reise seg opp ved egen hjelp, er alle stoler og sofaen på dagsenteret forhøyet. Noen ekstra puter i den dype sofaen gjør det både bedre å sitte og lettere å reise seg.

Første bud ved innkjøp av stoler til et senior-

« Jeg må ta hensyn til at lokalet brukes av mennesker med veldig forskjellige interesser og behov.»

JENNIE RÖNNQVIST

senter er gjerne at de skal kunne stables. Men for å skape et demensvennlig miljø må både sofa og stoler må ha armlener som kan brukes som støtte når brukerne skal reise seg opp.

– Selve stolen må også være stødig, sier miljøterapeuten.

IKKE I MÅL

Et demensvennlig miljø skal ikke bare være oversiktlig. Lokalet skal også innredes slik at det får et hjemlig og gjenkjennelig preg. Fillip Grønli (99) er blant dem som setter pris på den rolige kroken med en behagelig lenestol.

– Dette er som himmelen, mener han. | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | UNIVERSELL UTFORMING

Miljøterapeuten syns fremdeles at mye gjenstår før lokalene er blitt som hun kunne ønske. Et nytt veggur er allerede kjøpt inn og skal snart opp på veggen.

– Klokka er stor, og tallene er tydelige. Den er uten sekundviser. Det er viktig, for det kan virke forvirrende, sier hun.

Jennie Rönnqvist har ei lang ønskeliste for endringer på toalettet.

– Her trengs framfor alt doforhøyer med fargekontraster, mener hun.

Dessverre leveres både doer og doforhøyere bare i hvitt. Når veggflisene også er hvite, blir det vanskelig å finne doen for dem som ser dårlig.

Hun skulle ønske at leverandører og interiørarkitekter hadde hatt mer fagkunnskap om målgruppa: – Da hadde vi ikke hatt disse problemene, tror miljøterapeuten.

UNIVERSELL UTFORMING FORDEL FOR ALLE

Sigrid Aketun, ergoterapeut og fagkonsulent ved Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Oslo kommune, er den som hvert år underviser på de tverrfaglige kursene i universell utforming og demensvennlige omgivelser for ledere og ansatte i Oslo.

I løpet av undervisningen får deltakerne økt kunnskap om hvordan lokaler og uteområder må utformes for at alle skal kunne bruke dem, og de må levere en oppgave om hva de kan gjøre på egen arbeidsplass.

– Det er ikke bare mennesker med demens eller nedsatt funksjonsevne som har nytte av universell utforming. Det blir lettere for oss alle å orientere oss når noen har tatt seg bryet med å rydde unna unødvendig støy for ører eller øyne, sier Aketun. *

SMÅ GREP: Sigrid Aketun

Jennie Rönnqvist er enige om at det er mulig å gjøre de fleste dagsentra mer demensvennlige med små, viktige endringer.

SIGRIDS TIPS UTFORMING: • Konsekvent, enkel og tydelig merking. Bruk gjerne både bilde og tekst på skilter.

• Reduser støy fra maskiner. Også høye stemmer og telefoner kan forstyrre.

• Ha et bevisst forhold til fjernsyn og radio.

• Prøv å redusere akustikk som gjør det vanskelig å snakke sammen.

• Sørg for god belysning.

• Bruk farger og kontraster slik at dører og møbler blir lette å få øye på.

Du kan lese mer på hvakanhjelpe.no.

• Det er mulig du kan finne ut om kontrastene i et rom er gode nok ved å ta bilde med mobilen.

Når du ser et bilde i svart/hvitt, kan du se om kontrastene er sterke nok.

EKSEMPLER PÅ TILTAK:

TIL ANSATTE: En påminnelse når de forlater vaskerommet.

20 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

FUNKSJONELT: Sto len dagsenteret kan sta e på bles.

KONTR ASTER: Sofaputene er

lette å se i sofaen.

GOD HØ YDE: Sofae opp fra gulvet. n er løf tet

Reiseforsikring fra Fagforbundet.

Svært gode vilkår og rabattert pris.

Kun for våre medlemmer.

Les mer og bestill på fagforbundet.no/reiseforsikring | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 21

Bachelor i fritid For første gang får ansatte i fritidsklubbene tilbud om høyere utdanning.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: MARTIN SLOT TEMO LYNGSTAD

22 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

PÅ JOBB / UNGDOMSARBEID

N

å får ansatte i fritidsklub­ bene et nytt utdanningstil­ bud, og det gleder May-Britt Sundal, leder for Yrkes­ seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

– Samfunnet og ungdomskulturen endrer seg fort, og det er krevende for de ansatte innen fritidsområdet. Derfor er det veldig bra med en slik utdanningsmulighet, mener hun.

Det er Ungdom og Fritid, Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus, som står bak videreutdanningen.

Fristen for tilbudet om Fritidspedagogisk ungdomsledelse ved Universitetet i Sørøst-­ Norge gikk ut 1. juni. Men Ungdom og fritid tilbyr grunnkurs og fordypningskurs i ungdoms­ medvirkning.

Det hele finansieres av Helsedirektoratet gjennom Program for folkehelse i kommunene.

UTDANNING: Fritidsklubb­ ansatte skal nå få et tilbud om fritidspedagogisk ungdomsledelse.

INGEN FELLES UTDANNING TIDLIGERE

Fagforbundet har mange medlemmer som jobber i fritidssektoren.

– De ansatte er enten utdannet barne- og ungdomsarbeidere, har realkompetanse, eller de har høyskole eller universitetsbakgrunn.

Men det har ikke vært noen felles utdanning for de som skal jobbe i fritidsklubb, fortsetter May-Britt Sundal.

Hun sier Fagforbundet vil være med og bidra til at medlemmene i fritidssektoren får god og riktig kompetanse og en helhetlig utdanning.

– Målet er å få til et tilbud om en bachelorgrad i fritidspedagogikk, sier hun.

– FRITIDSKLUBBER GJØR FOLKEHELSEARBEID

Velferdsforskningsinstituttet NOVA har forsket på fritidsklubber i et folkehelseperspektiv.

Resultatene viser at fritidsklubbene når mange av de gruppene som antas å ha størst behov for et slikt tilbud.

– Fra et helseperspektiv er mange nå svært opptatt av at barn og unge har en meningsfylt fritid hvor det er plass til alle, sier Sundal.

For henne er det viktig at også barn av foreldre med lav inntekt får delta på åpne fritidsarenaer,

Ungdoms­ arbeid er folkehelse­ arbeid.

ANDRÈ RUUD

med mulighet til å være nysgjerrig og finne sine interesser. Det er behov for de åpne møteplas­ sene som fritidsklubbene er, på linje med tilbud som idrettslag, kor og speideren, mener Ellen Ovenstad, rådgiver i Fagforbundet.

Hun viser til at det ikke tidligere er forsket på fritidsklubber og folkehelseeffekter, selv om de ansatte på fritidsklubber og åpne møteplasser bidrar på veldig mange områder når det gjelder barn og unges oppvekst.

– Våre medlemmer må ofte kjempe for å bli inkludert i det tverrfaglige samarbeidet rundt ungdommene. Det er jo ikke alltid like lett å bli hørt hvis det eneste du har er en deltidsstilling på kveldstid og en ikke anerkjent utdanning, sier Ovenstad.

FRITIDSKLUBBER LØFTES FRAM

– Fritidsklubbene og ungdomshusene er en veldig viktig arena for mestring, medvirkning og forebygging av utenforskap. Ungdomsarbeid er folkehelsearbeid, sier generalsekretær i Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus, André Ruud.

– For å møte utfordringene og mulighetene på feltet trengs det riktig kompetanse. Det nye utdanningstilbudet blir et nasjonalt kompe­ tanseløft i sektoren.

– Vi har langt flere søkere enn plasser på studiet, og det sier noe om behovet for en slik utdanning. Det viser også at den ikke kan være finansiert av frivillige organisasjoners prosjekt­ midler, men at staten må bidra i en større og mer langsiktig satsing på høyere utdanning for ungdomsarbeidere, sier han. * | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | TEGNSPRÅKTOLK

– Jeg er oversetter, ikke et hjelpemiddel – Mange tenker at vi hjelper de døve, men vi gjør ikke det. Vi oversetter mellom to språk, sier tegnspråktolk Kirsten Anika Ottesen.

K

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: SJALG BØHMER VOLD

irsten Anika Ottesen setter en fasttelefon på bordet og tar på seg hodetelefoner med mikrofon. Kvinnen overfor henne går bort til vinduet, drar ned persiennene og taster inn et nummer. Idet damen i den andre enden svarer, varierer Ottesen mellom å hviske og å snakke høyt, tydelig, og effektivt. Hendene hennes veksler mellom å ligge i fanget og å vise tegn. Ti intense minutter senere viser Ottesen tegnet «ha det» til kvinnen foran henne før hun legger på. Deretter dras persiennene opp igjen. Det er ikke lenger fare for at noen vil kunne se inn vinduet og forstå hva som nettopp er blitt sagt mellom generalsekretæren i Norges Døveforbund (NDF), ungdomskonsulenten og en tredje person.

LAVE LØNNINGER

En t-banetur i 2008 gjorde Ottesen oppmerksom på tegnspråk. På et av setene lå det et infohefte om Universitetet i Oslo, og en av utdanningene hun fant der var tegnspråkutdanningen. Ottesen visste lite om hva hun gikk til da hun bestemte seg for å søke på nettopp den, annet enn at hun synes det var et kult språk.

24 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

+ BESTE MED JOBBEN Jeg møter mange nye mennesker, og jeg ser hvordan samfunnet fungerer for døve på flere områder.

VERSTE MED JOBBEN Lønna. Vi burde fått det dobbelte av det vi får i dag. Nå får vi 296 kroner for halvannen times jobb.

I dag jobber hun som frilanser, noe hun ikke er alene om. I 2018 var det 412 frilanstolker som fikk utbetalt honorar fra NAV, som er den vanligste oppdragsgiveren til tolkere. I hele Norge er det omtrent 600 tegnspråktolker totalt.

Ottesen liker friheten frilanstilværelsen gir, og hun liker det jobben hennes bringer med seg: Alle de forskjellige menneskene, alle de ulike situasjonene hun kommer oppi, og innblikket i hvor lite tilgjengelig samfunnet faktisk er for døve mennesker. Likevel er det noe som kunne vært annerledes. I dag får tegnspråktolkere i underkant av 296 kroner for halvannen times arbeid. Lønnen kunne vært det dobbelte, mener Ottesen, som savner bedre arbeidsvilkår.

– Er jeg borte fra jobb en dag, får jeg ikke lønn.

Høyere lønn er viktig slik at vi faktisk har råd til å være hjemme de gangene vi er syke. Med høyere lønn vil vi også slippe å jobbe 130 prosent for å få det til å gå rundt, sier hun.

FÅR IKKE TAK I TOLK

Etter studiene var Ottesen studietolk for to studenter på Oslomet – storbyuniveristetet.

I dag er hun tolk på arbeidsplass. Tre ganger

T

K

I

R

S

DERFOR BLE JEG TEGNSPRÅKTOLK Jeg syns tegnspråk virket som et kult språk. Hadde jeg ikke vært tolk, hadde jeg nok vært sykepleier fordi jeg trives på sykehus.

Navn: Kirsten Anika Ottesen Yrke: Frilans tegnspråktolk Bor: Bærum

T

E

N

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | TEGNSPRÅKTOLK

– BLIR IKKE HØRT

TETT PÅ: – I telefonsamtaler må man være så tett på som mulig. Er det stille i over et sekund,

begynner personen i den andre enden å lure på om du er der eller ikke, sier Ottesen. Her sitter hun sammen med generalsekretæren i NDF, Petter Noddeland og ungdomskonsulent, Helene Hodeland Sæle.

i uka er hun tolk for ledelsen på en skole i Oslo, og de to siste dagene er hun tolk på NDF. Her er hun tilgjengelig hvis for eksempel generalsekretæren i NDF, Petter Noddeland, har bruk for tolk.

Noddeland er heldig sånn sett. Det kan nemlig være vanskelig å få tak i tolk når du trenger det.

Det er blant annet fordi flere slutter som tegnspråktolk på grunn av dårlige arbeidsvilkår.

Men også fordi tolketjenesten er for dårlig organisert, ifølge generalsekretæren.

– I tre år har vi arbeidet med å gjøre tolketjenesten, som gir tolkerne oppdrag, mer effektiv og mindre byråkratisk. Dette jobber vi ennå for å få til, sier Noddeland.

Han forteller at det er særlig vanskelig å få tak i tolk på kveldstid. Samtidig forstår Noddeland hvorfor. Lønna er for dårlig til å ta kveldsvakter, særlig etter først å ha jobbet en hel dag.

Ottesen er blant dem som sjelden sier ja.

– Etter en arbeidsdag er jeg ofte utslitt. Jeg er både helt full og tom i hodet på samme tid, sier hun. Kollegaen beskriver det som å ha bomull i hodet.

De intense oppdragene gjør at 39-åringen trenger jevnlige avbrekk. Etter et tøft oppdrag velger hun for eksempel ofte å gå i stedet for å ta trikken. Og når hun kommer hjem setter hun seg gjerne på hesteryggen.

26 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

Jeg føler ikke at Fagforbundet forstår hva yrket vårt går ut på.

Kirsten Anika Ottesten, tegnspråktolk

Tolkeforbundet har prøvd å samarbeide med Fagforbundet for å bedre arbeidsvilkårene til tegnspråktolker, men det har vist seg å være vanskelig. Lederen i Tolkeforbundet forteller til Fagbladet at Fagforbundet har for lite kunnskap om yrket, noe som gjør at arbeidet med å bedre arbeidsvilkårene ofte går litt tregt.

Det er kun 34 tegnspråktolker som er medlem av Fagforbundet, og Ottesen er en av dem. Hun ville ikke stå helt på bar bakke hvis noe skjedde, så hun meldte seg inn for to år siden. Med unntak av de gode forsikringsordningene skjønner hun ikke helt hvorfor hun fortsatt er medlem.

– Jeg føler ikke at Fagforbundet forstår hva yrket vårt går ut på. Det virker heller ikke som de skjønner hvilken kategori vi hører hjemme i ettersom vi i dag organiseres under helse.

Jeg føler ikke vi blir hørt, sier Ottesen.

Iren Luther, leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, forteller til Fagbladet at de hele tiden jobber med å tilegne seg mer kunnskap om yrket som tegnspråktolk.

– Jeg inviterer gjerne Ottesen til et møte på mitt kontor for å få snakket mer om dette, sier Luther, som synes det hadde vært interessant å utvikle en egen faggruppe for tegnspråktolkene.

– I hvilken yrkesseksjon en medlemsgruppe bør være i, er alltid noe vi kan diskutere.

Tegnspråktolker er plassert under helse fordi de er et talerør for mennesker med en funksjon som ikke fungerer, sier Luther.

ET HJELPEMIDDEL

Ottesen føler seg ofte verken hørt eller forstått som tegnspråktolk. Hun forteller at hun av flere blir sett på som et hjelpemiddel, også av Tolketjenesten som organiserer dem under hjelpemiddelsentralen.

– Mange tenker at vi hjelper de døve, men vi gjør ikke det. Vi oversetter mellom to språk.

Ville du kalt en spansk tolk et hjelpemiddel? spør hun.

Ottesen vil heller ikke høre at hun er en «assistent».

– Jeg er en tolk. En assistent har vel ikke engang utdannelse.

Men selv med en bachelor i ermet måtte Ottesen ta saken i egne hender. For på studiet synes hun det var altfor lite tegnspråk. Og siden det attpåtil ikke finnes et «døveland» slik

Etter et tøft oppdrag velger jeg ofte å gå tilbake til kontoret i stedet for å ta trikken.

Kirsten Anika Ottesten, tegnspråktolk

Frankrike eksisterer for de som vil lære seg fransk, kontaktet hun en tilrettelagt arbeidsplass for hørselshemmede. Der pakket hun frukt mens hun daglig ble eksponert for tegnspråk.

– VI SKAL IKKE SENSURERE OSS SELV

Det er lunsjtid, og Ottesen setter seg ned ved det runde bordet på møterommet. De runde kantene gjør at alle rundt bordet kan se hverandre godt. Men akkurat nå er Ottesen så sulten at hun må bruke hendene til å holde knekkebrødet i stedet for å prate i tegn. Kollega Lene Hartveit (39) tolker derfor for Fagbladets utsendte i stedet. For rundt bordet sitter det engasjerte seniorer som har både det ene og det andre på hjertet.

– Når en døv blir engasjert, må vi speile dem, sier Ottesen og legger til: – Og hvis en person banner, må tolken gjøre det samme. Av og til kommer det ord jeg selv ikke ville ha brukt, men de må også oversettes. Vi skal ikke sensurere andre ved å legge bånd på oss selv.

HEMMELIG: Ottesen er på

flere sensitive oppdrag, som denne torsdagen i mai.

Hvor hun skal eller hvem hun skal møte kan hun ikke si noe om. Sensitive oppdrag kan være å delta i et politiavhør, på en psykologtime eller et foreldremøte.

TEGNSPRÅK • Et tegnspråk er språk som er basert på visuell kommunikasjon.

• Det finnes mange forskjellige tegnspråk i verden fordi ingen har oppfunnet tegnspråkene; de har i mange tilfeller utviklet seg akkurat like naturlig som talespråkene.

• Tegnspråkene har en egen grammatikk som er like kompleks som i talespråk og baseres på å kombinere håndformer, plasseringen og bevegelsen til hendene, armene eller kroppen og ansiktsuttrykk.

• Tegnspråket i Norge heter norsk tegnspråk og er førstespråket eller morsmålet til mange døve, tunghørte og en del hørende i Norge.

KILDE: WIKIPEDIA

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / EMOJI

Har yrket ditt sin eigen emoji?

Det finst nesten 2.000 av dei, men berre nokre få yrkesgrupper har sin eigen emoji.

V

16 EMOJIAR FOR ARBEIDSFOLK

Medan det finst heile 104 offisielle emojiar for ulike dyr og 114 emojiar for ulike typar mat og drikke, er det berre berre 16 emojiar som synleggjer personar i rolla som arbeidstakar.

Det finst likevel mange emojiar du kan bruke for å skildre kva du jobbar med og kva aktivitetar

KJELDE: THE UNICODE CONSORTIUM

DOMMARAR

TEKST: TORMOD Y TREHUS

i har alle våre favorittar, som vi bruker når vi sender meldingar til vennar, familie og kollegaar.

Vi tenker sjølvsagt på emojiar, dei små bilde-teikna du finn i tastaturet på mobilen din.

Men kor mange yrkesgruppe har eigentleg fått æra av sin eigen emoji? Vi har tatt ein titt på lista over offisielle emojiar.

KOR KJEM ORDET «EMOJI» FRÅ?

Ordet «emoji» kjem frå japansk, der «e» står for bilde og «moji» står for teikn. Det skal ikkje forvekslast med «emoticons», som er namnet på ikonar som skal uttrykke menneskelege kjensler.

28 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

BRANNKONSTABLAR

du utfører. For eksempel kan ein frisør bruke for å vise fram kva han eller ho gjer i løpet av ein arbeidsdag.

KORLEIS KAN YRKET MITT FÅ EIN EMOJI?

Det er den ideelle organisasjonen The Unicode Consortium – med medlemmer som Google og Facebook – som står bak lista over dei offisielle emojiane.

Dei tek imot forslag til nye emojiar, men set som krav at ein argumenterer for at det vil bli ein populær og nyttig emoji.

Organisasjonen lagar nummer-kodane som ligg til grunn for emojiane (og alle andre teikn forøvrig), slik at dei skal fungere på tvers av plattformar, medan dei som lagar programvara du bruker, lagar designet etter gitte retningslinjer. Det betyr at du må vente på programvareoppdateringar før du kan bruke nye offisielle emojiane.

Unicode Consortium opplyser om at dei kjem til å legge til omtrent 60 emojiar i året, inntil ein har ein betre løysing. Heile 230 nye emojiane for 2019 vart lansert i starten av februar.

Den mest populære emojien på Twitter akkurat no er , ifølge emojitracker.com som måler emojibruken i sanntid. Den same er mest populær på Instagram, ifølge ein rapport. *

HELSEARBEIDARAR

KUNSTNARAR

PILOTAR

R

R

BYGNINGSARBEIDAR

BØNDER

FABRIKKARBEIDARAR

FORSKARAR

KOKKAR

KONTORARBEIDARAR

LÆRARAR

MEKANIKARAR

POLITIKONSTABLAR

TEKNOLOGAR | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 29

LITE SØVN: En undersøkelse fra Universitetet i Bergen fant at sykepleiere som gikk sen-tidlig-vakter fikk mindre søvn i gjennomsnitt enn sykepleiere som gikk nattevakter.

30 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

FOTO: ILLUSTR ASJONSFOTO: WERNER JUVIK

R

PÅ JOBB / TURNUS OG SØVN

Advarer mot sen-tidlig-vakter

Vakter med mindre enn elleve timers hvile imellom er vanlig i norsk helsevesen. Slike vakter er like belastende som å gå nattevakter og bør forbys, mener lege og søvnforsker.

K

veldsvakter etterfulgt av en dagvakt er like belastende som å jobbe nattevakter.

Dette er en skift­ordning som frarådes internasjonalt og av alle søvneksperter.

Likevel er den utbredt i norsk helsevesen, ifølge professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, Bjørn Bjorvatn. Han har jobbet med søvnforskning i mer enn tjue år og nylig gitt ut en bok om skiftarbeid og søvn, der han også gir søvnløse turnusarbeidere mange gode råd. (Se faktaramme på neste side).

FOTO: ILLUSTR ASJONSFOTO: WERNER JUVIK

IKKE NOK HVILE

Den vanligste formen for såkalte «quick returns» er en kveldsvakt som etterfølges av en dagvakt, ofte med bare ni timer mellom vaktene.

Har du et stykke reisevei til og fra jobb, og kanskje bruker litt tid på å spise og roe ned etter en vakt, blir det ikke mye tid igjen til å sove, påpeker Bjorvatn.

Ifølge en undersøkelse fra Universitetet i Bergen fikk sykepleiere som gikk slike sen-tidlig-vakter bare 5,6 timer med søvn i snitt mellom slike vakter. Til sammenligning fikk sykepleierne 6,1 timer søvn etter en nattevakt. Sen-tidlig-vakter var også forbundet med økt syke­ fravær.

TEKST: R AGNHILD HEYERDAHL

VIL FORBY SEN-TIDLIG-VAKTER

«Jeg har i min praksis møtt mange som sliter med søvnen.»

SØVNFORSKER, BJØRN BJORVATN

– Det er ikke mulig å forby nattarbeid. Men når det gjelder «quick returns», mener jeg det er mer realistisk. Dokumentasjonen av de negative konsekvensene er såpass god at dette er noe myndighetene burde stramme inn, sier Bjørn Bjorvatn.

– Tror du arbeidsgiverne er bevisst på at dette kan være en belastende arbeidstidsordning på lik linje med nattarbeid?

– Nei, jeg tror ikke det. Her er det nok mye å hente på informasjon til arbeidsgiverne. ØKT RISIKO FOR SYKDOMMER

Trøtte medarbeidere er en ulempe også for bedriften. De er mindre produktive, mindre kreative og kan dessuten utgjøre en sikkerhetsrisiko både for seg selv og andre, påpeker søvneksperten.

I boka om skiftarbeid og søvn viser Bjorvatn hvordan nattarbeid gir økt risiko for en lang rekke sykdommer og helseplager også på lang sikt.

– Arbeidstakere som jobber nattevakter har større risiko for å få hjerte- og karsykdommer og å utvikle overvekt og diabetes. Det er også studier som viser en sammenheng mellom skiftarbeid og kreft, demens og psykiske lidelser.

Når det gjelder sen-tidlig-vakter er ikke de | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / TURNUS OG SØVN

HER ER RÅDENE FOR Å SOVE BEDRE Slik tar du vare på oppbygget søvnbehov:

SLIK UNNGÅR DU Å BLI MER VÅKEN OM KVELDEN OG NATTEN:

• Mosjoner regelmessig.

• Unngå å sove på dagtid, spesielt de siste seks timene før leggetid.

• Ikke opphold deg i sengen utover den tiden du faktisk skal sove. Får du ikke sove, stå opp og gjør noe annet.

• Unngå kaffe og koffeinholdige drikker de siste seks timene før sengetid.

Slik bevarer du en god døgnrytme: • Stå opp til omtrent samme tid hver dag. (Ikke mulig for skiftarbeidere)

• Unngå nikotin før sengetid og ved oppvåkninger.

• Få minst en halv time med dagslys hver dag.

COLOURBOX.COM

• Unngå å bli eksponert for sterkt lys dersom du våkner opp fra søvnen.

samme langsiktige helsekonsekvensene dokumentert. Men det beroliger ikke søvn­ eksperten. Her trengs det mer forskning, mener Bjorvatn.

– Samtidig er det store forskjeller i hvordan arbeidstakere takler det å jobbe skift. Hvis du sover godt og opplever at det går helt fint å jobbe skift, så skal du ikke bekymre deg. Takler du skiftarbeid godt i dag, er sannsynligheten for helserisiko også mindre på sikt, mener profes­ soren.

FINNES RÅD FOR SØVNLØSHET

– Jeg har i min praksis møtt mange skift- og turnusarbeidere som sliter med søvnen. Noen opplever at flere år med skift- og turnusarbeid har ødelagt den gode nattesøvnen også etter at de har sluttet. Men det er mye hjelp å få, mener Bjorvatn.

Han har delt søvnrådene inn i tre kategorier: • Tiltak for å tilpasse døgnrytmen til arbeids­ tidene.

• Tiltak for å redusere søvnighet på jobb.

• Tiltak for å bedre søvnen etter/før jobb.

Noen av rådene er antakelig velkjente, som at du ikke skal drikke kaffe de siste timene før du skal sove. Andre er kanskje mindre kjent.

– Jobber du flere netter på rad, kan du for eksempel ha god effekt av å tilpasse døgnrytmen 32 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

ved hjelp av melatonintabletter eller lysbehandling, forklarer Bjorvatn.

Er det ikke dagslys ute (for eksempel om vinteren), kan du kjøpe eller leie lysapparater som gjør samme nytten.

SOVEMEDISIN KAN HA EN NYTTE

Skal du bare jobbe to-tre netter på rad, er det ikke nødvendigvis så hensiktsmessig å prøve å tilpasse døgnrytmen. Da er det kanskje viktigere å sikre best mulig søvn etter nattevakten. God søvnhygiene kan forhåpentlig hjelpe, er rådet fra søvneksperten.

Hjelper ikke dette, kan du vurdere sovemedisin, mener Bjorvatn.

– Her mener jeg både arbeidstakere og leger er litt for strenge. Sovemedisin har fått et litt dårlig rykte, og det er fordi langvarig bruk kan gi av­hengighet. Men de fleste jobber natt såpass sjelden at jeg mener det er uproblematisk å ta en sovetablett for å lette hverdagen de dagene.

– Også de som jobber fast på natt, kan ha nytte av sovemedisin de første par dagene i arbeids­ perioden, til døgnrytmen har tilpasset seg, mener søvnlegen.

– Hva om du har prøvd alle rådene i boka, men fortsatt synes skiftarbeid er en påkjenning?

– Da vil jeg råde deg til å se etter alternativer, sier professor Bjørn Bjorvatn. *

• Ikke drikk alkohol som sovemiddel.

• Unngå trening de siste tre timene før sengetid.

• Ikke legg deg sulten, unngå tunge måltider rett før leggetid.

• Ikke bruk soverommet som arbeidssted.

• Unngå mobil, nettbrett o.l. i sengen.

• Lag deg et sengetidsritual.

• Sørg for mørke og ro på sove­ rommet.

• Ikke se på klokken om natten hvis du plages med oppvåkninger.

• Bruk avspen­ ningsteknikker.

• Er du stresset eller bekymret, sett av en halvtime før leggetid til å tenke igjennom problemene.

• Ta et varmt bad før sengetid.

Kilde: Bjørn Bjorvatn, «Skiftarbeid og søvn», Fagbok­ forlaget.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

tonn CO2 per innbygger

NORGE 8,4 tonn

EU 7,0 tonn

INDIA 1,8 tonn USA 16,2 tonn

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

QUATAR 49,2 tonn KINA 7,0 tonn NORGE I VERDEN

Klimautslipp verden rundt * Klimagassutslippene har aldri vært høyere enn de er i dag.

Hvis vi måler landenes totale klimagassutslipp, havner Kina øverst på listen med over 22 prosent. De folkerike landene ligger naturligvis øverst. Per person er det de rike industri­

med matproduksjon og generelt et ulevelig klima er eksempler.

Den eneste måten vi kan stoppe klimaendringene på, er å redusere utslippet av klimagasser drastisk. Vi må finne gode og miljøvennlig alternativer på de områdene vi forurenser mest.

landene og de arabiske oljelandene som dominerer.

De årlige menneskeskapte utslippene har firedoblet seg siden 1960 og er i ferd med og har allerede fått store konse­ kvenser. Naturkatastrofer, helsekonsekvenser, problemer

Valg 2019: Hvor store er forskjellene på røde og blå kommuner?

46 S

Møt Fagforbundets pensjonsekspert helt privat: – Vi er ledende innen dobbeltmoralisme.

VISSTE DU AT ... * FNs klimapanel ble etablert i 1988.

COLOURBOX.COM

* Klimagasser i atmosfæren absorberer varmestråling fra jorda og sender den ut i alle retninger. Dette er i korte trekk slik jorda blir varmere. * Paris-avtalen er en internasjonal avtale der verdens land skal forsøke å begrense temperatur­ stigningen til 1,5 grader.

USA er ikke med i Parisavtalen.

38 S

FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

Trond Giske er klar for valgkamp: – Det som gir meg mest inspirasjon, er å være ute blant folk.

* Vanndamp er den gassen som har størst oppvarmings­ effekt, men regnes ikke som en av klimagassene det er mulig å begrense utslippene av.

* Om den globale opp­ varmingen skal holdes under 1,5 grader, må de globale utslippene reduseres med 40–50 prosent innen 2030. * Norges utslipp i olje- og gassektoren har økt med 78 prosent siden 1990 og er der vi nordmenn forurenser mest.

52 S

Hvert fjerde medlem i Fagforbundet er usikre på hvilket parti de skal stemme på.

54 S

Vi ble med backstage på ungdommenes egen musikkfestival i Horten.

Kilder: Nettmagasinet Energi og Klima, miljøstatus.no | 2016 | 2019| 04 | 6 | FAGBLADET ~ 33

I SAMFUNNET / POLITIKK

KLAR FOR VALGET: Trond Giske,

stortingsrepresentant og tidligere nestleder for Arbeiderpartiet, vil ta opp kampen mot Senterpartiet i lokalvalget.

34 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

TEKST: B JØRN A . GRIMSTAD FOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN

Takker Sofie for at han nå kan drive valgkamp

– At hun stod fram, bekrefter at sunn fornuft og anstendighet finner du oftest hos vanlige folk.

Fagforbundet må ta godt vare på folk som Sofie, sier Trond Giske.

H

vis Sofie ikke hadde reagert på medieopp­ slagene om den såkalte «dansevideoen», er det ikke sikkert at Giske hadde fortsatt

i politikken.

– Belastningen ble for stor, spesielt for familien. Det hun gjorde, har hatt stor betydning for oss, sier den tidligere Ap-nest­lederen.

Trond Giske sitter på kafé Vespa og Humla på Grünerløkka i Oslo og skal i utgangspunktet snakke om høstens lokalvalgkamp etter at han siden metoo-varslene på tampen av 2017 har kjempet for sitt politiske liv.

Men han snakker også gjerne om Sofie, den 27 år gamle helsesekretæren og Fagforbundetmedlem som tidligere i år stod fram på TV2 og fortalte sin versjon av den mye omtalte dansevideoen.

– Jeg opplevde det som helt uproblematisk.

Hele greia var bare tull, forteller Sofie i intervjuet med TV2. Der kom hun med kraftig kritikk mot VG som først skrev om danse­

seansen. VG har i ettertid beklaget saken, og Sofie meldte nylig VG inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Giske mener Sofie har reddet hans politiske liv.

Etter at Giske ble friskmeldt for ett års tid siden, var nemlig mannen som er omtalt som Arbeiderpartiets kronprins, fagbevegelsens bestevenn og som var partiets nestleder og finanspolitiske talsperson, strippet for sentrale roller.

– Jeg har hele tiden drevet med politikk.

Jeg har selvsagt blitt mindre synlig, siden jeg har vært mindre i debatter på tv og radio. Men hjemme i Trøndelag og på Stortinget har jeg drevet med det jeg alltid har gjort. Ut og lytte til folk og ta opp saker som er viktig, sier han.

HYLLER MEDLEM

Trond Giske har vært medlem i Fagforbundet i flere tiår.

Han forteller at han ikke har møtt eller snakket med Sofie siden han traff henne og venninnen på utestedet. Men det stopper han ikke fra å gi henne honnør.

– Jeg er stolt over å være i samme forbund | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 35

I SAMFUNNET / POLITIKK

«Det som gir meg mest inspirasjon er å være ute blant folk, ikke sitte inne bak fire vegger i Oslo.» som Sofie. For meg bekrefter dette at den sunne fornuften, anstendigheten og klok­ skapen finner du oftest hos vanlige folk, som ikke har høye posisjoner og verv. Sofie er et veldig tydelig symbol for det. Henne må Fagforbundet ta godt vare på, sier Giske.

fronte i årets lokalvalg. Han trekker fram skatt, trygt arbeidsliv og mindre lekser.

– I Trondheim går høyresiden til valg på å fjerne eiendomsskatten. Det vil gi mange hundre millioner kroner mindre til viktige velferdstjenester. Vi må få fram at skattekutt er velferdskutt, sier han.

Giske vil at kommuner og fylker innfører regelverk for anbud, etter modellen som brukes i Skien og Oslo. I anbudene stilles det strenge krav til leverandørene, som helse, miljø og sikkerhet (HMS), lærlinger, ordnete arbeidsforhold, lønn og arbeidsmiljø.

VIL DEMME OPP FOR BLÅ POLITIKK

Trond Giske forteller også om støtten han har fått på grasrota i arbeiderbevegelsen.

– Den har betydd enormt mye for meg. Men også støtten jeg har fått fra folk flest. Det er veldig rørende at folk har kommet med støttende ord på gata eller på toget. Jeg har vært et kjent fjes i 25 år, men dette har jeg aldri opplevd før. Kanskje er det uttrykk for at mange oppfatter meg som mer sårbar enn de gjorde før.

VIL DEMME OPP FOR BLÅ POLITIKK

Han poengterer at det blir viktigere for Arbeiderpartiet å gjøre det bra i årets kommunevalg, for å demme opp mot den blå regjeringas politikk. Å beholde de store byene i Norge betegner han som en forsvarskamp mot høyrepolitikk. I distriktene derimot heter hovedkonkurrenten Senterpartiet. I løpet av kort tid har de vokst seg store på menings­ målingene, også i Fagforbundet.

Giskes rolle i denne valgkampen er først og fremst å bidra i Trøndelag.

Fagbladet ber han nevne tre saker Ap bør 36 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

FAKTA TROND GISKE • AUF-leder fra 1992 til 1996. Han har sittet på Stortinget siden 1997 og har vært næringsminister og kulturminister.

• Trakk seg som nestleder i Ap 7. januar 2018 som følge av flere varsler om seksuell trakassering og upassende oppførsel.

Kilde: NTB

VIL JOBBE PÅ GRASROTA

– Hvordan vurderer du dine muligheter til å bli en del av ledelsen i Arbeiderpartiet igjen?

– Det sa jeg ikke noe om før jeg kom inn i ledelsen forrige gang, så det gjør jeg heller ikke nå. I de fleste av mine 35 år i AUF og Arbeiderpartiet har jeg ikke vært med i noen ledelse. Jeg har jobba på grasrota og på Stortinget. Det skal jeg med glede fortsette med. Det som gir meg mest inspirasjon er å være ute blant folk, ikke sitte inne bak fire vegger i Oslo, sier han.

– Enkelte vil si at ditt navn er knyttet til varslene og metoo-kampanjen, og at du derfor svekker like mye som gagner partiet når du opptrer i den offentlige debatten. Hva tenker du om det?

– Det har jeg ingen kommentar til. *

OCEAN BEACH CLUB, KYPROS

Dobbel batt medlemsra

SUNPRIME PROTARAS BEACH, KYPROS

att på 1.000,- i rab eiser rr alle charte 20 20 n re e m som

LOLLO & BERNIE

STRAKS STARTER SALGET AV NESTE SOMMERS REISER Lyst til å sikre deg en deilig sommerferie neste år? 20. juni starter salget av neste sommers reiser, og du får dobbel medlemsrabatt på alle charterreiser. Du får hele 1.000,– i rabatt (pr. bestilling), og rabatten kan også kombineres med andre tilbud. De beste reisene forsvinner fort, så ikke vent for lenge med å bestille!

Og husk, du kan endre charterreisen din én gang uten ekstra kostnad etter bestilling.

Rabatten gjelder nye bestillinger med avreise i perioden 1.4.20 – 18.10.20. Bestillingen må gjøres senest 4.7.19 og via lofavor.no.

Reisetilbud fra Ving og andre fordeler finner du på lofavor.no.

Vi klimakompenserer for alle flyreisene våre Som den eneste av de store reisearrangørene i Norden klimakompenserer Ving nå for samtlige flyreiser, og gjør det enklere for deg å reise mer klimasmart.

Klimakompenseringen er inkludert i reisens pris, og medfører ingen prisøkning.

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 37

| Tema | Lokalpolitikk |

RØDE OG BLÅ KOMMUNER:

Dette er forskjellene

Blir det mer konkurranseutsetting med blå ordførere?

Og hvordan står det til med heltidskulturen der ordføreren er rød? Fagbladet har sjekket 20 kommuner.

H

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD OG HANNA SKOTHEIM

østens lokalvalg blir en kamp om hvem som skal få henge ordførerkjedet over skuldrene. Men hvor mye har stemmeseddelen egentlig å si?

Fagbladet har valgt ut 20 kommuner, ti av dem styrt av partier på venstresiden og ti styrt av partier på høyresiden. Vi har kalt dem røde og blå. Målet har vært å sjekke hva de har fått til på områder som er viktige for Fagforbundets medlemmer.

I Lørenskog har Arbeiderpartiet hatt ordføreren helt siden 1920, bare avbrutt av fire år med Høyre-ordfører fra 1999 til 2003.

Ragnhild Bergheim tok for fire år siden over stafettpinnen og kan glede seg over at Lørenskog kommer best ut av alle de 20 kommunene Fagbladet har sett på når det gjelder heltid.

– Vi har et mål om å øke stillingsbrøkene, med spesielt fokus på helse- og omsorgssektoren.

Vi jobber for at det ikke skal lyses ut stillinger under 40 prosent. Vi er også opptatt av at de 38 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

med deltidsstillinger som jobber ekstra, skal få en stillingsbrøk tilsvarende det de jobber. Det har de krav på, sier Bergheim til Fagbladet.

Fagbladets gjennomgang viser at kommuner med Ap-ordførere kommer bedre ut på heltid enn de med Høyre- og Frp-ordførere. I de ti røde kommunene jobber i snitt nær 40 prosent av de ansatte heltid. Dette er fem prosentpoeng flere enn hos de ti blå kommunene.

Det er likevel de små kommunene i Fagbladets utvalg som sørger for gode heltidstall for de røde kommunene.

Og andelen som jobber heltid i kommunene har de siste ti årene bare så vidt økt med noen prosentpoeng, ifølge tall fra KS. – IKKE FORT NOK

Derfor er Iren Luther utålmodig. Hun er leder i yrkesseksjonen helse og sosial i Fagforbundet.

Luther stiller også på valglisten for Ap i Oslo.

Hun krever at heltid skal være viktigste sak i årets valgkamp, fordi hun tror det nytter.

– Det er positivt at det faktisk er en forskjell

Sar Ask

39,4 %

34,2 %

RØDE KOMMUNER

BLÅ KOMMUNER

I gjennomsnitt er det høyere andel heltidsansatte innen helse, pleie og omsorg i de ti røde kommunene.

Fagforbundet mener heltid bør være årets viktigste valgkampsak, noe de har med seg Arbeiderpartiet på.

De mener hele stillinger er viktig for blant annet å gi ansatte en mer forutsigbar hverdag og bedre økonomi og pensjon.

Sarpsborg: 35,2 | Skedsmo: 40,8 | Lillehammer: 29,9 | Hammerfest: 50,3 | Sunndal: 34,6 | Vefsn: 44,5 | Porsgrunn: 28,4 | Lørenskog: 51,8 | Gjøvik: 33,1 | Trondheim: 45,7 | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 39 Asker: 41,7 | Sandefjord: 29,7 | Molde: 42,2 | Lillesand: 21,7 | Hole: 31,4 | Bærum: 39,4 | Kristiansand: 30,4 | Os (Hord.): 26,4 | Stavanger: 39,4 | Ullensaker: 41,4

KILDE: KS PAI, 1. DESEMBER 2018. FOTO: COLOURBOX.COM

ANDEL HELTIDSANSATTE

53 % RØDE KOMMUNER

41,6 % BLÅ KOMMUNER

I vår gjennomgang har de ti røde kommunene i gjennomsnitt flest kommunale barnehageplasser.

Flere partier på venstresiden taler for flere kommunale barnehager og for å begrense de private aktørenes muligheter til profitt. Andre mener at private driver billigere og minst like godt som de offentlige.

Sarpsborg: 27,8 | Skedsmo: 60,5 | Lillehammer: 41,3 | Hammerfest: 64,4 | Sunndal: 100 | Vefsn: 41,4 | Porsgrunn: 33,4 | Lørenskog: 59,6 | Gjøvik: 42,7 | Trondheim: 59,2 Asker: 42,9 | Sandefjord: 37 | Molde: 43 | Lillesand: 39,2 | Hole: 82,1 | Bærum: 42,5 | Kristiansand: 35,9 | Os (Hord.): 15,4 | Stavanger: 60,9 | Ullensaker: 17

mellom røde og blå kommuner, selv om den er liten. Vi ser at de rødgrønne kommunene i større grad jobber med denne problematikken.

Men det går ikke fort nok. Vi må utfordre den politiske ledelsen. Dette handler om prioriteringer, sier hun. Luther mener det haster å få på plass flere heltidsjobber innen helse- og omsorgssektoren. Både for å møte et voksende bemanningsbehov, men også for å bryte en ond sirkel.

– Hvis det stadig vekk er for få fast ansatte, tar alt lengre tid, og det blir mange spørsmål underveis. Det fører igjen til at mange blir slitne og ikke greier å stå i hele stillinger, sier Luther.

MINDRE PRIVATISERING

Blant de 20 kommunene Fagbladet har plukket ut, er det helt klart de blå kommunene som i 40 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

100 % Andel barn i kommunale barnehager i Sunndal kommune

tjenesteutsetter mest. I snitt bruker høyrestyrte kommuner over 11 prosent av budsjettet på kjøp fra private. Det er tre prosentpoeng mer enn de røde kommunene. Fagforbundet ønsker at kommunene utfører det meste av velferdstjenestene selv, med kommunens ansatte.

– Konkurranseutsetting av kommunale tjenester er et stort problem for våre medlemmer. Våre erfaringer er at det fører til dårligere lønns- og pensjonsvilkår, sier Luther.

Mange av Fagforbundets medlemmer er opptatt av bemanning i helse- og omsorgstjenestene.

Der kommer ikke de Ap-styrte kommunene spesielt godt ut i Fagbladets gjennomgang. Tvert imot er det i snitt flest årsverk per bruker i de blå kommunene.

– Det er overraskende. Noen steder kan dette

KILDE: SSB KOSTR A, 31. DESEMBER 2018. FOTO: COLOURBOX.COM

KOMMUNALE BARNEHAGER

9,3 %

12,8 %

RØDE KOMMUNER

BLÅ KOMMUNER

Tjenesteutsetting av kommunale oppgaver er et mye diskutert tema. Fagforbundet mener kommunen bør gjøre mest mulig selv, blant annet for å sikre gode tjenester og sørge for at de ansatte får god lønn og riktig pensjon.

Tallene fra de 20 kommunene Fagbladet har sett på, viser at venstrestyrte kommuner kjøper mindre fra private.

Sarpsborg: 10,8 | Skedsmo: 7,5 | Lillehammer: 7,6 | Hammerfest: 7,9 | Sunndal: 3,6 | Vefsn: 6,5 | Porsgrunn: 10 | Lørenskog: 7,6 | Gjøvik: 9,5 | Trondheim: 10 Asker: 14 | Sandefjord: 12,5 | Molde: 8,3 | Lillesand: 8,2 | Hole: 5 | Bærum: 13 | Kristiansand: 9,2 | Os (Hord.): 13,6 | Stavanger: 11,6 | Ullensaker: 16,4

ligge i utfordringer med rekruttering, presiserer Luther.

Fagforbundet-toppen er fast bestemt på at hvilket parti som får makten etter kommunevalget, er avgjørende for Fagforbundets medlemmer. Hun oppfordrer folk til å bruke stemmeretten.

– Det er viktig å forstå hvor avgjørende dette er. Man stemmer faktisk på sin egen arbeidsgiver. Det er bare å se hva som har skjedd i Oslo siden det rødgrønne byrådet tok over for fire år siden. De har tatt tilbake renovasjonen og flere sykehjem, og vaktmestre har blitt ansatt på skolene. I tillegg bruker de mindre penger. De pengene som blir til overs, går tilbake til systemet, istedenfor til private aktører, sier Luther.

– IKKE BARE KRONER OG TALL

«Heltidsjobb og skikkelig bemanning er superlokalt» Trygve Svensson, Leder for Tankesmien Agenda

En annen som er opptatt av å vise fram hva det rødgrønne byrådet i Oslo har fått til, er Trygve Svensson. Han er leder for Agenda, tenketanken for sentrum-venstre. Svensson nevner blant annet Oslo-modellen, hvor det stilles en rekke krav om seriøst arbeidsliv i anbudsutlysningene.

Dette mener han er noe av det mest spennende som har skjedd i arbeidslivspolitikken de siste årene.

– Det er en modell mange kommuner allerede har på plass deler av, og som alle kommuner bør innføre, oppfordrer han.

I tillegg trekker han fram at det i Oslo har kommet 425 nye årsverk i eldreomsorgen. Han påpeker videre at alt ikke kan måles i tall.

– Rødgrønne kommuner kommer til å drive | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 41

KILDE: SSB KOSTR A, 31. DESEMBER 2018. FOTO: COLOURBOX.COM

KILDE: SSB KOSTR A, 31. DESEMBER 2018. FOTO: COLOURBOX.COM

TJENESTEUTSETTING

4475 kr

EIENDOMSSKATT Eiendomsskatt er en av kommunenes få muligheter til å øke inntekten. Dette igjen, går til bedre tjenester. Søylene viser gjennomsnittet for eiendomsskatt på en 120 kvadratmeters enebolig. Ap og Høyre støtter kommunenes valgfrihet, selv om Høyre vil redusere den maksimale satsen. Frp vil frata kommunene muligheten til å innføre eiendomsskatt.

KILDE: SSB KOSTR A, 15. MARS 2019. FOTO: COLOURBOX.COM

1556 kr

RØDE KOMMUNER BLÅ KOMMUNER

Sarpsborg: 6.505 | Skedsmo: 2.181 | Lillehammer: 7.980 | Hammerfest: 1.966 | Sunndal: 2.048 | Vefsn: 5.398 | Porsgrunn: 4.758 | Lørenskog: 0 | Gjøvik: 4.394 | Trondheim: 5.043 Asker: 0 | Sandefjord: 0 | Molde: 6.500 | Lillesand: 390 | Hole: 0 | Bærum: 0 | Kristiansand: 5.290 | Os (Hord.): 0 | Stavanger: 3.378 | Ullensaker: 0

fram tillitsreformer i årene som kommer, og det tror jeg er avgjørende for både kvalitet, trivsel og innovasjon, sier han.

Han mener videre at noen av Fagforbundets kjernesaker bør bli viktige i høstens valgkamp.

– Heltidsjobb og skikkelig bemanning er superlokalt – det handler jo om enkeltmenneskers liv og hverdag der de bor, sier han.

Agenda-lederen tar til orde for at det er veldig viktig å stemme ved høstens lokalvalg. Blant annet fordi kommunene er en viktige arbeidsplasser med ansvar for store offentlige tjenester, men også fordi det ofte har vist seg at få stemmer kan bikke valg.

51,8 % Andel heltidsstillinger innen helse- og omsorgstjenester i Lørenskog kommune

– Vi driver ikke typisk blå politikk i kommunen. Vi jobber heller fra sak til sak og får gode innspill fra alle parter.

Forsker Marte Winsvold ved Institutt for samfunnsforskning bekrefter at fargene i den politiske paletten kan bli mindre tydelige i distriktene.

– De klassiske skillelinjene mellom partier på høyre- og venstresida er tydeligst i de større byene. I mindre kommuner er politikerne ofte opptatt av enighet, og det er større fokus på enkeltsaker, sier hun.

Det blir ytterligere påvirket av at nasjonale standarder og små budsjetter gir lokalpolitikere relativt små handlingsrom.

SMÅ FORSKJELLER

Fagbladets gjennomgang av seks politikkområder viser at forskjellene mellom blå og røde kommuner ikke er veldig store.

Høyre-ordfører i Hole Per R. Berger forklarer dette slik: 42 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

STOR TILLIT TIL LOKALDEMOKRATI

Hun lar seg ikke overraske over at det er vanskelig å avdekke systematiske forskjeller mellom røde og blå kommuner. Til det blir de lokale kampsakene for små. Winsvold påpeker

KILDE: SSB KOSTR A, 15. MARS 2019. FOTO: COLOURBOX.COM

FIRE ORDFØRERE OM LOKALPOLITIKK

«Vi øker grunnbemanningen»

«Naturlig å velge kommunal løsning»

RAGNHILD BERGHEIM (AP), ORDFØRER I LØRENSKOG KOMMUNE

PER R. BERGER (H), ORDFØRER I HOLE KOMMUNE

– Av kommunene Fagbladet har sett på, kommer Lørenskog best ut på heltid i helse, pleie og omsorg. Hva gjør dere?

– Vi har et mål om å øke stillingsbrøkene i kommunen og jobber for at det ikke skal lyses ut stillinger under 40 prosent. Vi har vært i Bergen som ansetter flere faste vikarer. Vi ønsker å se på muligheten for å få på plass en lignende ordning. For å skape en heltidskultur i kommunen må vi sørge for at folk klarer å jobbe heltid. Det gjør vi ved å øke grunnbemanningen, bruke færre vikarer og prøve å få ned sykefraværet. Da vil belastningen på dem som er på jobb, bli mindre.

– Dere driver mye i kommunal regi. Hvorfor er det viktig?

– Med for eksempel kommunale

barnehager får vi mer kontroll på inntak av barn med spesielle behov, at pengene brukes riktig, og at de ansatte sikres gode lønns- og pensjonsvilkår. Tjenester i kommunal regi gjør det også enklere å om-fordele ressurser i kommunen administrativt eller gjennom politiske vedtak i stedet for å måtte gå gjennom tids- og ressurskrevende anbudskonkurranser. Tjenester i kommunal regi gir større fleksibilitet og mulighet for tverrfaglig jobbing.

– På hvilken måte er det en politisk kraft i å velge enten rødt eller blått ved kommunevalget?

– Velger du rødt i Lørenskog, prøver vi å sikre hele stillinger, faste stillinger, ryddige arbeidsforhold og at tjenester beholdes i kommunal regi.

– Til å være en blå kommune kjøper dere lite private tjenester. Hvorfor det?

– Vi baserer oss heller på samarbeidsavtaler med nabokommunene våre, som for eksempel Ringerike. Vi er en liten kommune, og ved å gjøre det slik har vi kunnet gi innbyggerne våre et bedre tilbud enn vi hadde klart selv. I kommunen vår har vi også en iboende dugnadsånd. Vi har en frivilligsentral rettet mot både eldre og unge og har med det bevist at det går an å drive rimelige tjenester selv om vi er en blå kommune.

– Dere har mange barn i kommunale barnehager. Hvordan forklarer du det?

Folketallet eksploderte mellom 2003 og 2014, og vi måtte bygge

flere barnehager. Da var det naturlig for oss å velge en kommunal løsning siden vi har hatt så god erfaring med det. Men vi har også åpnet for private barnehager.

– Dere ligger under landsgjennomsnittet på heltid. Hva gjør dere for å bli bedre?

– Vi har jobbet og vi jobber aktivt for å sikre mest mulig heltid, men vi sliter med gode turnusordninger.

– På hvilken måte er det en politisk kraft i å velge enten rødt eller blått ved kommunevalget?

– Du spør meg om rødt eller blått. Selv mener jeg begge sider har noe godt å komme med. Så gjelder det å finne de løsningene begge parter er fornøyde med.

3

«Meningsløst å diskutere logo»

«Vi har tatt for enkelt på heltid»

TOM STAAHLE (FRP), ORDFØRER I ULLENSAKER KOMMUNE

ROBIN MARTIN KÅSS (AP), ORDFØRER I PORSGRUNN KOMMUNE

Kommunen kjøper en del private tjenester, men mindre enn for eksempel Asker på akkurat helse. Hva tenker du om det?

– At vi ikke har tjenesteutsatt mer enn det vi har, er fordi vi har dyktige medarbeidere som leverer gode tjenester og som sikrer valgfrihet for de som er avhengig av ulik type bistand. Det er meningsløst å lage en dogmatisk diskusjon om hvilken logo det står på en skjorte eller på en vegg.

– Dere er over landsgjennomsnittet på heltid i helse, pleie og omsorg.

Hva tenker du om det?

– Det er jeg stolt av. Vi er opptatt av at flest mulig skal kunne jobbe heltid. Så må enhver ta inn over seg at ikke alle ønsker full stilling selv om noen prøver å lage et poeng ut

av at deltid er ille. Noen velger bevisst å arbeide deltid fordi det passer deres livssituasjon. Det respekter vi.

– På hvilken måte er det en politisk kraft i å velge enten rødt eller blått ved kommunevalget?

– Velgerne har gitt den blå siden sin støtte ved valg gjentatte ganger, og innbygger- og brukerundersøkelser viser at innbyggerne våre er meget fornøyd. Dette handler om hvem som skal styre individets liv og valg. Jeg er opptatt av valgfrihet, selvbestemmelse, frihet og et bevisst forhold til kvalitet og egenmedvirkning.

– Dere er dårligst på heltid i helse, pleie og omsorg av de røde kommunene vi har tatt for oss.

Hva tenker du om det?

– Vi er dårlige på heltid. Vi har gjort mange vedtak som handler om heltid, men så har vi tatt for enkelt på det og tenkt at det vil løse seg etter at vedtaket er gjort. Vi er glade for at Fagforbundet lokalt har gjort en god innsats på heltid. De har blant annet bidratt til at flere av de ansatte har fått en stillingsprosent som tilsvarer det de faktisk har jobbet. De har også oppfordret oss til å bevilge én million kroner til et eget prosjekt som skal se på turnusen innenfor helse og omsorg.

– Dere har få barn i kommunale barnehager sammenlignet med andre røde kommuner. Hvorfor det?

– I forbindelse med barnehageforliket i 2003 var vi opptatte av å få full barnehagedekning så da ble det etablert flere private barnehager.

Disse er blitt drevet godt i mange år, så vi har ikke noe mål om gjøre noe med dem. Vi har den siste tiden bygget ut flere kommunale barnehager, i tillegg til at vi er i ferd med å ferdigstille en ny.

– På hvilken måte er det en politisk kraft i å velge enten rødt eller blått ved kommunevalget?

– Om tjenester skal være i kommunal regi eller ikke er en skillesak mellom de røde og blå i kommunen. Vi har bygget to nye sykehjem, som de blå ville konkurranseutsette. Balansen mellom det kommunale og private blir avgjort | 2019 | 6 | FAGBLADET i aksen mellom blå og rød. ~ 43

4,5 %

4,4 %

RØDE KOMMUNER

BLÅ KOMMUNER

Så å si alle er opptatt av kultur i en eller annen form.

Men hvor mye penger bør kommunene bruke på dette?

Fagbladets gjennomgang viser at dette varierer ganske mye, men i snitt ender de ti blå og de ti røde kommunene opp nesten likt. Tallene viser driftsutgiftene til kultursektoren i prosent av netto driftsbudsjett.

Sarpsborg: 2,8 | Skedsmo: 4,1 | Lillehammer: 4,8 | Hammerfest: 6,8 | Sunndal: 4 | Vefsn: 4,3 | Porsgrunn: 4,2 | Lørenskog: 5,8 | Gjøvik: 3,5 | Trondheim: 4,3 Asker: 4,9 | Sandefjord: 3,3 | Molde: 3,7 | Lillesand: 4,4 | Hole: 4,9 | Bærum: 4,3 | Kristiansand: 5,1 | Os (Hord.): 3,3 | Stavanger: 6,6 | Ullensaker: 3,9

at innbyggerne likevel mener at det nytter å stemme. Det viser lokaldemokratiundersøkelsen som Institutt for samfunnsforskning gjennomfører etter hvert lokalvalg.

– Tilliten til lokaldemokratiet er gjennomgående høy gjennom mange år. Over 80 prosent svarer at de er nokså eller veldig fornøyd med dette, sier hun.

BLE AVHENGIGE AV PRIVATE

Marte Winsvold mener at barnehageplasser er noe politikerne burde ha makt til å endre.

Likevel er over to av tre barnehageplasser i Ap-bastionene Porsgrunn og Sarpsborg private.

– Jeg ville ha tippet at kommuner som har vært røde i mange år, hadde hatt flere kommunale barnehager. Men dette kan skyldes lokale forhold som jeg ikke har forklaring på, sier hun.

Styreleder i KS, Gunn Marit Helgesen, som også er Høyre-politiker i Telemark, tror kommunenes historie har mye å si.

44 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

SLIK GJORDE VI DET Fagbladet har hentet inn tall fra ti røde og ti blå kommuner. Alle de røde er styrt av en Arbeiderparti-ordfører, mens åtte av de blå er styrt av en Høyre-ordfører. Os (Hord.) og Ullensaker har ordførere fra Fremskrittspartiet.

Vi har valgt kommuner for å få en variasjon i størrelse og geografi.

Tallene ble hentet inn først etter at kommunene var valgt ut. Slik ble utvalget ikke preget av resultatene.

For at en kommune skal kvalifisere som rød eller blå, må de ha

hatt ordføreren i minst tre sammenhengende kommunestyreperioder. I Molde har Høyre i siste fireårsperiode samarbeidet med Ap for å beholde flertallet. Ap fikk dermed varaordføreren.

Alle hovedtallene er et gjennomsnitt av henholdsvis de ti røde og de ti blå kommunene.

Tallene er fra 2017/2018, og er hentet fra KS PAI-statistikk og SSB.

KILDE: SSB KOSTR A, 31. DESEMBER 2018. FOTO: COLOURBOX.COM

KULTUR

BEMANNING

RØDE KOMMUNER

0,59

BLÅ KOMMUNER

Det fins per i dag ingen bemanningsnorm innen helseog omsorgstjenestene i kommunene. Så hva er «riktig» bemanning? Det er ikke godt å si, men Fagbladet har hentet inn tall som viser at det i snitt er noe flere årsverk per bruker i de blå kommunene. Tallene viser årsverk innen hjemmetjenester og i institusjoner, både i private og kommunale virksomheter.

Sarpsborg: 2,8 | Skedsmo: 4,1 | Lillehammer: 4,8 | Hammerfest: 6,8 | Sunndal: 4 | Vefsn: 4,3 | Porsgrunn: 4,2 | Lørenskog: 5,8 | Gjøvik: 3,5 | Trondheim: 4,3 Asker: 4,9 | Sandefjord: 3,3 | Molde: 3,7 | Lillesand: 4,4 | Hole: 4,9 | Bærum: 4,3 | Kristiansand: 5,1 | Os (Hord.): 3,3 | Stavanger: 6,6 | Ullensaker: 3,9

– Da barnehageforliket kom i 2003, ble flere kommuner avhengige av private barnehager for å få full dekning. Jeg er usikker på om kommunens partipolitiske ståsted har innvirkning på antallet private og kommunale barnehager. Det viktigste er til syvende og sist at oppgavene løses på en god måte som er til det beste for innbyggerne, sier Helgesen.

MER TIL BARNEHAGE

I studien The Power of Parties, som ble publisert i desember i fjor, har forskere studert de økonomiske prioriteringene i norske kommuner over en tiårsperiode.

De fant, i likhet med Fagbladets gjennomgang, små forskjeller mellom røde og blå kommuner når det kommer til hvordan de store pengene disponeres.

– Konkurranse om velgerne gjør at venstre- og høyreblokken drives mot hverandre. Det er derfor ikke åpenbart at det har noe å si hvem

Iren Luther, leder for yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

som sitter med flertallet i en kommune, sier Jon H. Fiva, økonomiprofessor ved BI og en av tre forskere bak studien.

Likevel mener forskeren at det å stemme i kommunevalg kan gi stor effekt. Ved å studere kommunenes regnskap opp mot valgresultatene fant de ut at ett mandat til venstresiden faktisk fører til mer penger til barnehager. Samtidig øker sjansen for eiendomsskatt. Får høyresiden ett ekstra mandat, gir det resultater i form av mer satsing på eldreomsorg. Dette selv om flertallet forblir konstant.

– Bortsett fra det finner vi ingen klare effekter på hvordan ulike sektorer prioriteres, forteller Fiva.

Han påpeker at det likevel er grunn til å tro at eiendomsskatt totalt sett kommer innbyggerne til gode gjennom bedre offentlige tjenester. *

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 45

KILDE: SSB KOSTR A, 31. DESEMBER 2017 FOTO: COLOURBOX.COM

KILDE: SSB KOSTR A, 31. DESEMBER 2018. FOTO: COLOURBOX.COM

0,58

portrettet

Hekta på pensjon Å snakke om pensjon regnes ikke akkurat som et sjekketriks. Pensjonseksperten sier han elsker jobben sin fordi han møter så mange damer.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

P

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

ensjon er kjedelig og uforståelig. Punktum.

Eller – kanskje ikke? Når Steinar Fuglevaags navn står på plakaten, er det stinn brakke, kaffe, kaker – og popkorn.

– Mye av dette er en slags «ut av meg sjæl-opplevelse». Når jeg står der og holder foredrag for 150 personer, kan jeg tenke: Hva gjør han fyren der i sirkusmanesjen? Jeg som er så innmari introvert, sier han.

– Jeg starter ofte med å spørre hvor mange i forsamlingen som har funnet seg en yngre mann. For det er jo stort sett damer som kommer. De fleste av dem har jobba deltid i hele eller deler av yrkeskarrieren, vært helt ute av yrkeslivet i perioder, hatt mange og lange permisjoner. Det er valg de har tatt og ikke får gjort noe med. Men med tanke på pensjon er det jo dumt, sier Steinar Fuglevaag. Så stopper han opp. Ler:

46 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

– Nå er jeg visst over i det jeg kaller 8. mars-foredraget mitt.

Steinar Fuglevaag vet bedre enn de fleste hva konsekvensene av mange kvinners livsvalg er. Siden han begynte i Fagforbundet for åtte år siden har han reist landet rundt og holdt pensjonsforedrag for hundre-, kanskje tusenvis av medlemmer. Han har sittet på bakrommet og finregnet på pensjon under alle tariffoppgjør og vært forbundsledelsens høyre hånd og hvisket dem gode råd i øret i et utall møter med makta, med storting og regjering, med topper fra næringsliv, organisasjoner og forvaltning.

I FUGLEVÅGEN PÅ NORDMØRE var det ikke mye som pekte fram mot talerstoler og powerpoint-foredrag. Her på barndomsbruket sluttet veien, og pensjonseksperten påstår at han ikke hadde sett andre folk enn sin nærmeste familie før han begynte på skolen.

Småbruket hadde ku på båsen, far på sjøen

NAVN: Steinar Fuglevaag ALDER: 52 år FAMILIE: Gift med Mette, tre voksne barn (to bor fortsatt hjemme), en gammel katt og fôrvert for valp fra Blindeforbundet.

YRKE: Fagforbundets pensjonsekspert.

AKTUELL: Nøkkelperson under alle vårens tariffoppgjør.

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

KJENT FJES: Hundre-, kanskje tusenvis av Fagforbundets medlemmer har fått pensjonsråd av Steinar Fuglevaag.

og mor som bonde. Familieinntektene var variable og avhengig av vær og vind. Det var bare hardt kroppsarbeid som gjaldt, og så snart ungene var store nok måtte de ta i et tak.

Odelsgutt Steinar var først i rekka og hadde planene klare. Han måtte bare reise ut noen år så han fikk seg en utdanning før han ble bonde.

– Jeg hadde veldig lenge en slags nasjonal­ romantisk idé om å overta gården. Levde på en livsløgn om at jeg skulle flytte tilbake og overta Fuglevågen før jeg var 30.

– Men da jeg fylte 30 hadde jeg tre barn og bodde i Oslo.

VEIEN TIL HOVEDSTADEN hadde gått via videre­

gående og blårusstid i Orkanger og bankjobb i Trondheim.

– På den tida hadde jeg et minst like distansert forhold til pensjon som de fleste 20-åringer i dag.

Så fikk han jobb i Oslo og flyttet. Og endte etter hvert i KLP. – Da måtte jeg lære meg pensjon. Jeg regnet med penn og papir fra bunnen av. Plutselig skjønte jeg at det var noen greier her, og at det var et umettelig informasjonsbehov. Vi kommer aldri til å få informert nok.

Det er heller ikke et mål at alle skal kunne alt om pensjon, understreker pensjonseksperten.

Han mener vi må slutte å la oss skremme av Dagbladet-forsider som maler på om at vi alle må spare til pensjon hvis vi ikke vil ende som en fattigfrans på våre gamle dager.

48 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

– Disse oppslagene kommer ofte etter innspill fra folk som har noe å selge.

– Gjør hva du vil, men kjenn konsekvensene av valgene dine. Så lenge du har tatt bevisste valg, trenger du ikke gråte over en kjip pensjon når du blir 67.

PÅ HJEMMEBANE ser det imidlertid ut som pensjonseksperten har hatt lite gjennomslag for sine foredrag. Ikke bare ble hans egen mors innsats på gården lønnet med minstepensjon da hun ble 67. Nå er Fuglevaags egen kone på full fart mot minstepensjonistlivet: – Vi er klassisk norsk middelklasse der gubben tjener mest. Da vi fikk tre barn på fire år, var det en heftig kabal som skulle gå opp. Jeg

reiste og var mye borte, så kona var den som måtte prioritere oppfølgingen på hjemmebane.

Da ble verden sånn den ble, sier Fuglevaag og legger til med et lite sukk: – Vi er ledende innen dobbeltmoralisme.

– Det der er litt pinlig. Eller nei, det er ikke pinlig. Det bare viser at vi ikke bare kan predike hva andre bør gjøre. Det er grunner til at det er blitt slik hos oss. Og hos mange andre.

– Men med tanke på pensjon så har kona mi gjort ett smart valg: Hun har funnet seg en yngre mann. Det betyr at når hun når pensjonsalder har vi fortsatt min inntekt i tillegg.

– Dette er viktig, og det er derfor jeg spør hvor mange som har en yngre mann når jeg holder pensjonsforedrag.

At man ikke nødvendigvis blir «gammal i hue» av å være pensjonsnerd er Steinar Fuglevaag et levende bevis på. Selv om han nylig tok elgitaren sin ned fra stueveggen og solgte den, er musikken hele Fuglevaag-familiens store interesse.

Han anslår at han i snitt er på konsert minst en kveld i uka, med eller uten kona og ett eller flere av deres nå voksne barn.

– Musikk har alltid vært vårt felles nav. Vi drar på konserter, festivaler og har musikkquiz.

Alle barna spiller i band eller jobber i musikkbransjen.

Begge foreldrene, som for øvrig møttes på Rainmakers-konsert på Rockefeller, har aktivt støttet opp under avkommets valg – også når yrkesvalget fører dem inn i en bransje

SENTRALEN: Mye pensjon, men også mye musikk på kontoret i Fagforbundet.

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

FØDT TIL Å LØPE: To–tre dager i uka ankommer Fuglevaag kontoret i løpeantrekk. Da har han lagt sju–åtte kilometer bak seg.

50 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

blottet for ordnede lønns- og pensjonsforhold.

I skrivende stund har familien Fuglevaag akkurat lagt ut på «turné» til Kraków, Riga og Praha for å se konserter med favorittbandet Muse.

– Noen syns vi er litt rare, men vi syns det er de andre som er litt rare. At vi er helt normale.

For å henge med på festivaler og konsert­ turneer holder det imidlertid ikke å stille med kontormuskler. To–tre dager i uka ankommer Fuglevaag kontoret i løpeantrekk. Da har han lagt sju–åtte kilometer bak seg.

– Det er tre grunner til løpingen: At jeg skal være i form til å se alle konsertene jeg har lyst til, at jeg kan spise så mye is og kaker jeg vil – og at jeg skal holde lenger i jobben.

– Vi finner ikke ut av alt ved kontorpulten.

Jeg tenker innmari godt på løpeturene til og fra jobb. Det har hendt at jeg har svettet meg oppover de tunge Tveitabakkene og

«Jeg har en dårlig samvittighet-liste over fagforeninger som ønsker besøk. Den lista er uhyggelig lang.» plutselig hatt løsningen på noe jeg har grublet på lenge: Det er det vi skulle gjort!

– Jeg skal ikke si at jobben er hobbyen min, men jeg synes dette er så viktig. Jeg begriper bare ikke hvorfor alle andre ikke også skjønner det, sier han med selvironisk snert.

Pensjonshjernen kommer skikkelig i flyt når Steinar Fuglevaag pakker fiskeskreppa og forsvinner ut av storbyvrimmelen.

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Ikke pensjonsekspert i hvert fall! Vet fortsatt ikke hva jeg skal bli når jeg blir stor…

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? En dag der et medlem, en tillitsvalgt eller en kollega har fått vite noe av meg som hjelper dem videre.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Fjøsavløser.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Alle som klager over hvor dårlig alt er i og med Norge, uten å først reflektere bittelittt over hvor utrolig bra de fleste av oss egentlig har det.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Vær ungdom, engasjer deg, prøv å finne deg en fin flokk som du kan være en del av.

HVA ER TYPISK NORSK? Hytte, friluftsliv, «alle» i Oslo kommer «egentlig» fra et sted i distrikts-Norge. Og det er vi litt stolte av.

– Hjemme i Fuglevågen fisker vi alltid, men etter at jeg ble ørretfisker synes jeg det er altfor enkelt å få fisk i sjøen. På hytta i Seljord har jeg noen luresteder der ørreten biter.

For ikke å snakke om når jeg en gang i året drar til Enger­dal med gamle kolleger fra KLP. Da er vi ordentlig i ødemarka. Vi er bittelitt Lars Monsen, da altså.

– Vi fisker og spiser fisk, koser oss med rødvin og en whisky på kvelden. Slike opplevelser gir overskudd når jeg er tilbake på jobb.

Han kan saktens trenge overskudd. Det er mange som vil ha en bit av kunnskapen hans: – Jeg har en dårlig samvittighet-liste over fagforeninger som ønsker besøk. Den lista er uhyggelig lang. Høsten er allerede fullbooket, nå er det møter for våren 2020 som planlegges.

For innimellom popkorn- og pensjonsmøter har han også en annen jobb å gjøre. Under vårens kommuneoppgjør satt han for eksempel i tre

sammenhengende dager og passet på at forhandlerne hadde full styring på alt som handler om pensjon.

– Da må du ha overskudd, nilese ting som ikke er spennende, lese korrektur - og samtidig tenke de store tankene. Hvordan skal pensjonssystemene utvikles videre? Hva gjør vi etter 2030?

Når Steinar Fuglevaag kommer hjem til rekkehuset på Oslo øst, er det imidlertid ikke noe problem å slippe de store tankene. Her venter nemlig familiens siste tilskudd, den 13 uker gamle labradorvalpen Jubel, som de har på lån fra Blindeforbundet. Planen er at valpen om et år skal være klar for opptrening til førerhund.

– Vi får se om vi klarer å levere fra oss en hund som kan være til nytte.

– Når vi først skulle prøve å ha hund, passer det bra å ha en halvidealistisk enn bare en egoistisk hund. n | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / KOMMUNEVALGET

Hvert fjerde medlem har ikke valgt parti Et rekordhøyt antall blant Fagforbundets medlemmer vet ikke hvilket parti de skal stemme på.

Nå starter kampen om tvilerne.

A

TEKST: OL A TØMMER ÅS

ldri har så stor andel av de spurte medlemmene svart «vet ikke» på spørsmålet om hvilket parti de ville stemt på dersom det var valg i morgen – 24 prosent i år mot 14 prosent foran forrige lokalvalg.Tvilerne kommer hovedsakelig fra Arbeiderpartiet, som har fått den laveste oppslutningen siden medlems­ undersøkelsene begynte i 2011.

Ap står fortsatt sterkt i Fagforbundet med 30 prosents oppslutning. Det er likevel langt fra 56 prosent som var resultatet i 2015 da partiet gjorde et brakvalg og fikk ordføreren i 205 kommuner.

Stenseng er bekymret, men puster litt lettet ut til tross for at partiet faller blant Fagforbundets medlemmer.

– Disse velgerne har i hvert fall ikke gått til borgerlig side. De har enten gått til andre partier på venstresiden, eller de tviler. Nå må vi gjøre en mobiliseringsjobb for å få tvilerne tilbake, sier hun.

– Våre lokalpolitikere går i bresjen for et seriøst arbeidsliv. Blant våre seks hovedsaker foran valget er kamp for hele stillinger, mot privatisering av velferd og mot midlertidighet.

Dette vil Arbeiderparti-ordførere jobbe for, sier hun.

TAR TJENESTER TILBAKE

DET ER EN FORSKJELL

– Vi har en stor jobb å gjøre, medgir Fagforbundets leder Mette Nord.

I tillegg til å fortelle hvilken stemmeseddel medlemmene ville valgt i dag, viser undersøkelsen at et klart flertall ønsker offentlig drevet velferd, mer heltid, trygg pensjon for alle og kamp mot ulikhet og fattigdom.

– Da gjelder det å få tvilerne ned fra gjerdet og få dem til å bruke stemmeretten. Det er en klar forskjell på borgerlig og rødgrønn politikk nettopp i de spørsmålene som medlemmene er opptatt av, mener Nord.

Arbeiderpartiets partisekretær Kjersti 52 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

Etter valget i 2015 var mer enn 300 kommuner rødgrønne, med 205 ordførere fra Arbeider­ partiet og rundt 100 fra Sp. – Vi har sett en tydelig utvikling og en klar forskjell på borgerlig og rødgrønn politikk i kommunene, mener Mette Nord.

Etter 2015 vedtok store kommuner som Oslo og Bergen å ta sykehjem tilbake i egenregi.

Barnehager blir kommunale. Flere fulgte etter.

Tromsø, Moss med flere, satt foten ned for mer innkjøp av velferdstjenester fra private. Flere har dokumentert billigere og bedre tjenester.

– Hvorfor skal skattepenger betalt for velferd, gå til investorer framfor bemanning og kompe-

SLIK STEMMER MEDLEMMENE I FAGFORBUNDET • Det er stor interesse rundt valgtilhørighet blant forbundets 365.000 medlemmer, der Ap alltid har stått fjellstøtt.

• Nå sitter en firedel av medlemmene på gjerdet, Det er flest siden undersøkelsene startet i 2011.

• Medlemsundersøkelsen er basert på totalt 1005 intervjuer, som fordeler seg på 800 medlemmer og 205 tillitsvalgte.

• Ipsos har laget undersøkelsen for Fagforbundet.

FOTO: ARBEIDERPARTIET

tanse? Hvorfor skal vi velge bort fleksibilitet og fortløpende utvikling med kontrakter der vi må vente på nye anbud for å få gjort endringer?

– Det er disse spørsmålene valget dreier seg om, sier Mette Nord.

MOBILISERING: – Nå må vi

gjøre en mobiliseringsjobb for å få tvilerne tilbake, sier Aps partisekretær Kjersti Stenseng.

SENTERPARTIET FEMDOBLET

Ett parti som har all grunn til å være fornøyd er Senterpartiet. Partiet fosser fram og er ikke lenger et småparti blant medlemmene i Fagforbundet. Oppslutningen er femdoblet siden 2015. Ti prosent av de spurte ville stemt Senterpartiet dersom det var valg i morgen.

– Dette er virkelig hyggelig meningsmåling for oss, sier Sps parlamentariske leder Marit Arnstad.

Høyre ligger stabilt med 8 prosent i 2019 mot 7 prosent i 2015. Tilsvarende tall for Frp er 4 og 3 prosent. Begge partier har falt kraftig fra 2011 da de hadde 16 og 10 prosent. *

UTVIKLING: Prosentvis oppslutning blant Fagforbundets

medlemmer de siste fem valgene. | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / FESTIVAL

TRETTISJU-FESTIVALEN • Festivalen er et kommunalt arrangement med 13 års aldersgrense.

• I år gikk den over to dager.

Første dag med band på to scener. Andre dag opptrer elever fra Kulturskolen.

• Alle som jobber med kultur i kommunen er involvert.

• I år kom det rundt 500 deltakere.

54 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

I Horten jukser de ikke når ungdommene skal ha sin egen musikkfestival. TrettisjuFestivalen setter sin ære i å oppdra en ny generasjon festivalgjengere. | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / FESTIVAL

1

2

HER ER DET PROFESJONELT lyd- og lysanlegg,

1 FEST I GANGEN: Caravan Joe spiller opp til konsert i foajeen på Artillerihuset i Horten.

2 DANSEGLADE: Aurora Lund fra crewet tar gjerne en dans med publikum.

3 OVERTENT STEMNING:

Nervene rekker å bli ganske så frynsete i ventetiden før bandene får gå opp på scenen.

backstage-pass, mat- og drikkebonger til artistene og eget artistmottak, eget crew, billetter og inngangsbånd.

Wendy Langballe fra bandet Nuclear Youth sitter bak scenen sammen med Keira ScreechePowell og Felix Gundersen og venter på tur.

Nervene sitrer godt utenpå huden, og Wendy har skrevet spillelisten med tusj på hånden.

– Det er så bra energi. Det er bare gøy hele tiden, smiler hun.

– ETTER OVER 20 ÅR MED UKM (Ung Kultur Møtes) merket vi at ungdommene ønsket seg en forandring. Hos oss ønsket de seg mer spilletid, og dermed oppsto festivaltanken, sier Hilde Wivestad.

Sammen med Kenneth Aasheim jobber hun på Kulturhuset 37 som er kommunalt drevet, og er to av de arrangementsansvarlige for TrettisjuFestivalen.

– DET ER LURT Å HØRE med ungdommene hva

de faktisk ønsker seg, mener Aasheim.

Ungdommer fra kulturhuset er med hele veien. De lærer og deltar på alt som seg hør og

56 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

bør på en festival. Alle de ansvarlige er godt synlige med egne crewgensere og tempoet er høyt.

Elever på medielinjen har hatt markeds­ føringsansvaret og stilt med roll-ups og infor­masjon på skolene. De har vært aktive på snap, Instagram og Facebook.

VI ER TILBAKE BACKSTAGE. Mens de nervøse

artistene sliter klappstoler og venter på tur, står Flatline på scenen. Røykmaskiner spyr ut stemning og gjør lyseffektene synlige uten at scenen og artistene blir skjult for publikum.

Publikum headbanger til en rocka versjon av Gangsta’s Paradise av Coolio. Vokalist Alexander Vingmark har full kontroll på sitt hengivne publikum.

– DET ER VELDIG FÅ SCENER for ungdom med profesjonell lys og lyd. Dette er stas og ung­ dommene selv er kjempeglade, sier Raymond Johnsen, enhetsleder på Kulturhuset 37.

– Vi er fornøyd. Aldri helt fornøyd, men nok til å være det andre året vi arrangerer det. Vi startet med én dag, og målet er en ukes barneog ungdomsfestival, sier Johnsen. *

3

4 SJEKKER OM ALT ER OK:

Arrangementsansvarlige Hilde Wivestad og Kenneth Aasheim og crew-medlemmet Simen Aas Hilde tar en prat med Tor-Magnus Sandbekk fra Caravan Joe og får beskjed om at alt er OK. 5 ALLE ER VELKOMNE:

Amnesty, Skeiv ungdom, Natur og ungdom og Mental helse har stand.

4

6 INNGANSANSVARLIGE:

Embla Rytterager Johnsen, Frida Tangen, Jarle Backer Mørch Henriksen og Selma Sofie Svensen har ansvar for å selge billetter og t-skjorter.

5

6

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / FESTIVAL

4

4 MAT TIL ALLE:

500 deltakere skal ha musikk og alle skal ha mat. Aja Amira fra Cafe gul serverer alt hva hjerte og mage begjĂŚrer.

5 STOR STEMNING:

Det er spent stemning blant artistene bak scenen, og stor stemning blant publikum foran.

TrettisjuFestivalen er energi og adrenalin.

58 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

5

WENDY LANGBALLE, I NUCLEAR YOUTH

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 59

Strømper for en bedre hverdag Kompresjonsstrømper, bambusstrømper, antiskliog diabetikerstrømper

Gratis helsefagskole på nett!

Nå kan du ta en høyaktuell NOKUT-godkjent fagskoleutdanning innen helse hos MedLearn.

Utdanningen er fleksibel og lar seg kombinere med jobb.

Våre utdanninger • Demensomsorg og alderspsykiatri • Helse, aldring og aktiv omsorg • Hverdagsrehabilitering • Kreftomsorg og lindrende pleie • Migrasjonshelse • Psykisk helsearbeid • Velferdsteknologi

Finn ut mer på medlearn.no

Finn mer informasjon på medlearn.no, tlf. 67 58 88 00 eller benytt post@medlearn.no

Klær for en bedre hverdag finner du hos oss på www.xwear.no

Ferietid på OSA feriehjem Nyt sommeren på våre unike feriehjem –alle med beliggenhet nær fjord/sjø!

Husk bookingkode 1977 for 50% rabatt!

Rabatten gjelder medlemmer av OSA og Fagforbundet. facebook.com/osaferie/

osaferie.no

feriehjem@sporveien.com

lokaler for arrangement - leir - teltplasser - langtidsleie - rom - hytter - leiligheter

Julebord på Kjeholmen: vi åpner for booking av julebord uke 43–51!

grillsjefens buffet - bar med alle rettigheter - transport fra oslo, lysaker, fornebu, sandvika 60 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

KONKURRANSEUTSETTING / I SAMFUNNET

SKEPSIS: Veireno-skandalen FOTO: WERNER JUVIK

i Oslo er ett eksempel på at hva som kan ha gjort befolkningen mer skeptisk til å konkurranseutsette offentlige tjenester til private firmaer.

Større skepsis til konkurranse I løpet av seks år har folk blitt mer skeptiske til konkurranseutsetting.

Det viser en ny rapport fra forskningsstiftelsen FAFO. TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

– Jeg er ikke overrasket i hele tatt, sier Fagforbundets leder, Mette Nord.

– Jeg vil heller si at det er overraskende at folk ikke er blitt mer skeptisk etter all hets mot private, særlig fra Rødt og deler av fagbevegelsen de siste årene, sier AnneCecilie Kaltenborn, administrerende direktør for NHO Service og Handel.

Den nye rapporten fra Fafo og Samfunnsøkonomisk analyse er laget på oppdrag fra

KONKURRANSEUTSETTING • Konkurranseutsetting innebærer at det offentlige står ansvarlig for tjenestene, men oppgavene settes ut på anbud.

• Det er kommunene som kjøper tjenestene og fordeler dem til innbyggerne.

• De første kommunale tjenestene som ble konkurranseutsatt var tekniske tjenester. Etter hvert ble også pleie- og omsorgstjenester satt ut.

LO. Den viser at befolkningen er blitt mer negativ til konkurranseutsetting. Endringen er størst blant de som ville stemt Høyre eller Frp. – Vi har jo sett at kommersielle barnehageselskaper tar ut store utbytter og enorme gevinster ved salg. Når kommersielle selskaper som driver barnevern, har høyere lønnsomhet enn kommersielle som driver sykehjem, kan dette ha sammenheng med at de i større grad bruker seg av selvstendig næringsdrivende eller medleverturnus, sier Nord.

– Rapporten viser at både private og offentlige arbeidsgivere har ryddige, anstendige lønns-, pensjons- og arbeidsvilkår. Generelt er det slik at det offentlige som innkjøper, kan sette krav til leverandørene de velger. Det gjelder også på dette området, sier Anne-Cecilie Kaltenborn. * | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET / KRONIKK

Politikerne har et stort problem hvis de opplever at partiprogrammet er så tynt at de må selge det inn med duppeditter og forsiktige klapp på hodet til de eldre på sykehjem.

Jeg vil se en politiker som bryr seg

V

GUNHILD M. KVÅLE Hovedverneombud i Kvinnherad kommune

i nærmer oss en ny valgkamp, og jeg ser med skrekk og gru på alt sirkuset som følger med. For hvem er det med vettet i forstand som lar seg omvende ved hjelp av blå ballonger, en rød rose eller et grønt handlenett?

I forbindelse med Stortingsvalget i 2017 ble det estimert at partiene ville bruke nesten 100 millioner kroner på valgkampen.

Pengene kom hovedsakelig fra private bidrag, men en del kom også fra fagbevegelsen. Og hva ble de brukt til?

Jo, ulikt materiale til valgbodene og promotering i sosiale medier.

JEG SKJØNNER AT DET ER VIKTIG å ha valgboder slik at politikerne kan møte folk der de er. Jeg forstår også at det er viktig å være synlig i sosiale medier, særlig for å nå ut til de yngre velgerne.

Men så var det disse duppedittene.

Overtales vi bare vi får en blå ballong, en rød rose eller et grønt handlenett?

Er det slik, blir jeg i så fall bekymret.

Jeg antar at de ulike partiene ønsker å satse på stødige velgere og ikke såpeboblevelgere?

Et parti hadde vært mer tjent med at pengene de bruker på duppeditter

62 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

kunne vært brukt til noe annet.

Pengene kunne for eksempel ha gått til konsertopplevelser for beboerne på et sykehjem. Eller kanskje et glass rødvin til maten i ny og ne.

Ikke nok med at partiene bruker penger på unødvendigheter som uansett går i søpla. De driver også med nedverdigende stemmefisking. Jeg blir så irritert når jeg ser politikere som på desperat stemmejakt oppsøker sykehjem og klapper de eldre på skuldra mens de ser inn i et TV-kamera.

Dette er nedverdigende oppførsel, kjære politikere. Jeg fatter ikke at dere våger. I 2013 sto det et innlegg på trykk i Aftenposten som beskrev nettopp hvor lite omtenksomt det er av politikerne å bruke sykehjemmene som arena. Det er noen år siden, men har det egentlig blitt noe bedre?

Min politiker har forstått at vi er avhengig av å rekruttere flere til omsorgssyrkene fordi ikke alle jobber kan utføres av maskiner.

ILLUSTR ASJON: ØIVIND HOVL AND

POLITIKERNE HAR ET STORT PROBLEM hvis

de opplever at partiprogrammet deres er så tynt at de må selge det inn med duppeditter og forsiktige klapp på hode til de eldre på sykehjem.

Vil du vinne min støtte før årets kommunevalg, må du nok som politiker velge en annen strategi. Jeg vil gjerne se en politiker som er genuint interessert i hverdagen til folk gjennom hele året og ikke bare under valgkampen. Jeg vil se en politiker som virkelig bryr seg om de eldre, de ansatte på sykehjem, barne­ hageansatte og barnehagebarn.

JEG VIL SE EN POLITIKER som på eget

initiativ og uten et gedigent pressekorps i hælene spør om han eller hun

kan ta en vakt eller to på demens­­av­delingen. Jeg vil se en politiker som blir med ansatte i teknisk avdeling på jobb den natta de må stå ute i øsende regnvær fordi det har skjedd et brudd på vannrøret.

Jeg vil se en politiker som følger en ansatt i rus- og psykiatritjenesten eller en som blir med en lærer ut i friminuttet og tar jobben med å holde oversikt over altfor mange elever på en gang.

POLITIKEREN MIN er en person som har

skjønt hvem han eller hun skal jobbe for. Politikeren har skjønt at duppe­ ditter hjelper lite når situasjonen for de eldre skal bli bedre, når arbeids­ hver­dagen til helsefagarbeidere skal

bli enklere, eller når et vannrør plutselig blir ødelagt midt på natta.

Min politiker har også forstått at vi er avhengig av å rekruttere flere til omsorgsyrkene fordi ikke alle jobber kan utføres av maskiner.

Min politiker vet at unødvendige duppeditter ikke vinner min stemme.

FRA GRASROTA Fagbladets satsing på meningsjournalistikk, der medlemmer og tillitsvalgte i Fagforbundet skriver om ting de mener er viktige å si.

Les flere innlegg på fagbladet.no.

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 63

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

Debatt

FOTO: YNGVIL MORTENSEN

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

PALESTINA

Palestinerne trenger støtte, men...

DET FAGFORBUNDET GJØR, trolig uten

å være det bevisst, er å støtte de som ødelegger livene til palestinerne, terrororganisasjonen Hamas i Gaza og de palestinske lederne (PA) på Vestbredden. I en artikkel med overskriften «Palestinerne trenger støtte» lister palestinatalsmann og Fagforbundet-tillitsvalgt Skafti Helgason opp velkjente beskyldninger mot Israel. Det virker her som om Fagforbundet ikke skiller mellom det palestinske lederskapet og befolkningen. Dette innlegget er et forsøk på virkelighetsorientering.

Palestinsk opposisjon lever farlig og er verdt å lytte til. Den arabiske skribenten Bassam Tawil, bosatt i Midtøsten, forteller om Hamas som skyter på fredelige demonstranter «som tar livet i egne hender for å få slutt på de harde økonomiske vilkåra skapt av den katastrofale politikken lederne deres fører på Gazastripen».

Det er altså ikke Israels grensekontroll for å hindre innførsel av våpen som skaper harde økonomiske vilkår. I kommentarfeltet til facebooksida Palestinian Voice for Peace kan

64 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

vi lese: «Jeg håper Israel vil fortsette å bli kvitt Gazas terrorister, slik at folket kan ha en virkelig sjanse til å reise seg og bli sterke. Landet var godt mens jødene bodde der, og Hamas har ruinert det.» En annen palestiner sier til TV-kanalen KAN News: «La Israel komme. PA er ikke interessert i oss. De gjør det de selv ønsker og ikke det befolkningen vil.» Fagforbundet må innse at det er Israel som bryr seg om befolkningen og vet at økonomisk utvikling blant palestinerne er grunnlag for fredelig sameksistens. Lederskapet forverrer befolkningens livssituasjon, og i krigen mot Israel ofrer de egne innbyggere, oppnår sympati og skaper slike oppfatninger av Israel som Fagforbundet målbærer. Slik føres motstandskampen, ifølge oberst Richard Kemp, tidligere øverstkommanderende for de britiske styrkene i Afganistan. Han følger konflikten med Hamas tett.

Hvis Fagforbundet bryr seg om palestinerne, må de støtte Israels kamp for å overleve, så de i enda sterkere grad kan bidra til å bedre

livssituasjonen til sine naboer.

Historien bekrefter Israels vilje til å bedre palestinernes liv. Frigjøringen av Judea/Samaria (Vestbredden) fra Jordans okkupasjon i 1967 førte til en formidabel økonomisk vekst og bedring av palestinernes levekår.

Det kan Verdensbanken bekrefte.

Og innbyggere i Gaza husker ennå den tiden de jobbet i Israel og reiste til Tel Aviv på shopping. Israelerne dro til Gazas badestrender. Dette har lederne deres greid å ødelegge og legger skylda på Israel. Fagforbundet støtter dem i det og motarbeider den palestinske befolkningen blant annet med sin boikottagenda.

Et nytt palestinsk parti, «Reform og utviklingspartiet», burde inte­ resse Fagforbundet. Dette er et modig initiativ av en forretningsmann i Hebron, som ønsker å «oppnå målene til det tause flertallet blant palestinerne, som ønsker økonomisk stabilitet».

Kjell Ove Kleivenes, Molde (Innlegget er forkortet, red.)

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN NESODDEN, JUNI 1963:

Harda Beil tar seg en velfortjent hvil i skyggen fra furutrærne på Nesodden. Hun var en av flere tusen Oslo-kvinner som i årenes løp fikk inn­vilget et opphold på Svestad feriehjem for slitne husmødre. Her ventet ferdig middag – og noen andre tok oppvasken.

I to uker kunne all tid settes av til bading, kryssord, prat, musikk og gode venner. Arbeiderpartiets Kvinneforeningers Feriehjem på Svestad, som var det offisielle navnet, åpnet i 1920 og ble holdt i stand av frivillige.

Ettersom flere fikk muligheten til å dra på ferie i etterkrigsårene, dalte også oppslutningen. Villaen ble solgt til private på slutten av 80-tallet.

KILDE: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek

368.605

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK

FOTO: PRIVAT

Ivan Solbakken kobler av fra jobben som ambulansearbeider med ekstremsport.

medlemmer i Fagforbundet i begynnelsen av juni. Det er 6443 flere enn på samme tid i fjor.

72 S

Øyvind Rath Solheim godtok en lærlinglønn som var alt for lav. Da tok Fagforbundet grep.

75 S

Annie-Irene Vika er en av Fagforbundets 17.000 uføre. Hun mener de må bli mer synlig.

82 S

Erlend Aleksander Borge får puls enten fisken på kroken veier 0,04 gram eller 680 kilo.

| 2016 | 2019| 04 | 6 | FAGBLADET ~ 65

Vestkysten, Brastad

Spa og aktiviteter ved Gullmars -fjorden!

Spahotell i Sverige

Vann Spa, Hotell & Konferens • • • • •

SPAR OPP TIL

437,-

1509,3 dager fra

Utforsk den norske fjellheimen

Overnatt på et førsteklasses spahotell

Bo nær naturen og flotte slott

SPAR OPP TIL

3 dager fra

Østlandet, Rjukan

1.271,4 dager fra

2.124,-

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 1 tallerkenrett Gratis parkering Gratis internett

3 dager fra

4 dager til superpris Dronninglund Hotel • • • • •

3 overnattinger m. frokostbuffé 3 x 3-retters meny/buffé 3 x kaffe og småkaker 3 x aperitif Inklusiv miljøtillegg

Østlandet, Noresund

Sommerspesial Norefjell Ski & Spa • • • • •

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Hverdager mellom 09 – 17.

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.

Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,66hotellets ~ FAGBLADET | 6 | 2019 | Spar ift. egen pris

1.633,-

1579,-

849,-

Jylland, Dronninglund

Skinnarbu Nasjonalparkhotell

SPAR OPP TIL

SPAR OPP TIL

979,-

Nyt fjellheimen • • • • •

2 x overnattinger m. frokostbuffé 1 x 2-retters meny 2 x Adgang til Spa Gratis internett og parkering Badekåpe og tøfler på rommet

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

2 x overnattinger m. frokostbuffé 2 x 2-retters meny 2 x Inngang til Bøeseter Bad og Trening Gratis internett 3 x Adgang til Velvære Spa

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET Fagdag «Etikk på arbeids­ plassen». Sted Tromsø.

Arrangør Fagforbundet Troms.

20/6

25/6

Styremøte i pensjonistut­ valget. Sted: Kautokeino.

Forbundsregionstyremøte.

Sted: Bodø. Arrangør Fagforbundet Nordland.

20/8

Fem dagers kurs­ lederopplæring i KiD - kurs i depresjonsmestring.

Sted: Alta.

26–30/8

Turnuskurs. Sted: Mo i Rana. Arrangør Fagforbun­ det Nordland

26/8

Turnuskurs. Sted: Brønnøy, Sømna, Bindal og Vega.

Arrangør Fagforbundet Nordland.

26/8

Rekruttering: Hvordan 28/8 lykkes med å finne rett person. Sted: Stavanger. Arrangør Fagakademiet.

Start på videreutdanning i Barne- og ungdomsarbeid, modul 1. Bergen.

30/8

Tillitsvalgtes dag. Oslo.

Arrangør Fagforbundet Akershus.

31/8

Instruktørsamling livredning.

Norges idrettshøgskole.

Arrangør Bad, park og idrett.

2/9

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Vi skal få slutt på deltidskrisa Som nyutdannet hjelpe­ pleier fikk jeg jobb på et sykehjem i Porsgrunn i 1980. Den gangen var det en selvfølge at jeg fikk tilbud om hundre prosent stilling. I dag er det mer sannsynlig at en helsefagarbeider får en deltidsstilling på 20 prosent.

Bare 16 prosent av de utlyste stillingene som helsefagarbeider er heltidsstillinger, viser ferske tall Fagforbundet har hentet inn.

Faktisk er det flere som får tilbud om deltidsstillinger som er mindre enn 20 prosent enn hele stillinger. Det betyr at det er ei deltidskrise. Dette går ut over hverdagen til mange tusen fagarbeidere som ikke får ei lønn å leve av. Det rammer rekrutteringa av helsepersonell og svekker kvaliteten på tjenestene.

Jeg var langt fra utlært da jeg kom ut av hjelpepleierskolen. Jeg ble dyktigere av å praktisere faget mitt hver dag, se hvordan pasientene mottok pleien de fikk og ved å lære av kollegene.

Helsefagarbeiderne som i dag går ut i jobb, fortjener den samme

Retten til hele, faste stillinger er Fagforbundets viktigste sak i årets valgkamp. muligheten til å utvikle seg.

Deltidskrisa rammer først og fremst kvinner. Vår kamp for hele, faste stillinger er en likestillingskamp. Dette ville aldri blitt tolerert i mannsdominerte yrker.

Retten til hele, faste stillinger er Fagforbundets viktigste sak i årets valgkamp. Dette er også en kamp for at brukere og pasienter skal få et bedre tilbud. Vi mener alvor med å få helsevesenet vårt ut av deltidskrisa.

Det er straks førti år siden jeg som 21-åring ble hjelpepleier i full stilling. Tida er inne for at det blir en selvfølge at en fagarbeider å gå inn i arbeidslivet med hundre prosent stilling. | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS | EKSTREMSPORT

KOBLER AV MED

EKSTREM

SPORT

Når Ivan Solbakken har hatt sju døgn med fødsel, hjertestans og livstruende skader ute i bølgene, springer han gjerne ut fra en fjellknaus eller dundrer ned et elvestryk.

F

TEKST OG FOTO: K ARI KL Ø VSTAD

or Ivan Solbakken (46) ble grunnlaget for både jobb og fritidsaktiviteter lagt hos bestemoren i Suldal.

Hun het Jenny og var ambulansesjåføren som gikk på villreinjakt til hun var over 80. Hun pleide å si: «Å eldes er obligatorisk, men å bli gammel er valgfritt», forteller barnebarnet.

Jenny var i tillegg et ivrig medlem i Røde Kors, og hun dro med seg barnebarnet som også ble medlem.

Vi står på en fjellknaus utenfor Stavanger.

Ivan Solbakken har en liten sekk på ryggen og kikker utfor kanten. Vinden pisker midt imot, og han rister skuffet på hodet. Det er uforsvarlig å kaste seg utfor med speedrideren eller «vingen», som Ivan kaller den. Da er faren stor for at han vil smelle i fjellsiden i stedet for å fly ned i dalen.

og seks uker i bil. På fritiden driver han med en lang rekke aktiviteter som ikke er helt ufarlige.

– Nå heter det ekstremsport, men da vi gjorde noe lignende da jeg var liten, ble det bare kalt for moro, sier Ivan og smiler. På listen over aktiviteter står blant annet dykking, fallskjermhopping, speedriding, rafting, elvepadling, bølgesurfing, kiting, klatring og ski i alle varianter. I tillegg er sandvolleyball den idretten der han har drevet det lengst, med en fjerdeplass på rankingen i Norge.

46-åringen er også familiefar med samboer.

Han henter sønnen Mathias (5) i barnehagen når det er mulig og tar han med ut på tur.

Videreutdanning i psykisk helse og rusarbeid ved Fagskolen i Rogaland blir det også tid til mellom alt det andre. Denne betales av Fagforbundet.

TIL LANDS, TIL VANNS OG I LUFTA

MANGE AKTIVITETER

Livet til fagforbundsmedlem Ivan Solbakken er i grove trekk delt i to. Han er ambulansearbeider som alternerer mellom å jobbe seks uker på båt 68 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

– Når Ivan skal roe ned fra ambulansejobben, drar han til ekstremsportsveko på Voss, fleiper studiekameratene fra fagskolen.

Vi sitter i bilen ned fra fjellskrenten. Det ble

«Jeg vil utfordre elementene til lands, til vanns og i lufta, og trigges av mestringsfølelsen.»

FOTO: PRIVAT

AMBULANSEARBEIDER, IVAN SOLBAKKEN

ingen tur med vingen i dag. I fjor ble det 70 turer.

– Hva er det som driver deg?

– Jeg vil utfordre elementene til lands, til vanns og i lufta, og trigges av mestringsfølelsen.

Er jeg rastløs, så springer jeg utfor et fjell og finner roen. Men du skal også ha respekt for det 600 meter dype stupet.

Ivan mener han aldri har gjort noe som har vært livstruende farlig, men når vi spør om det er en hendelse han husker spesielt godt, kommer svaret raskt.

Det femte fallskjermhoppet.

– Vi hoppet frittfall fra 15.000 fot. Instruktøren skulle holde tak i meg i en stabil øvelse, men han hadde glemt å ta av sikkerhetslinen og ble | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS | EKSTREMSPORT

TIL LANDS OG TIL VANNS: Syke-

stua på ambulanse­båten er arbeidsplassen til Ivan Solbakken de seks ukene han går i denne turnusen. De neste seks ukene arbeider han i ambulanse på land.

røsket tilbake mot flyet mens jeg lå alene på ryggen. Jeg måtte selv finne ut hvordan jeg skulle snu meg, og da jeg fløy under skjermen oppdaget jeg at høydemåleren hadde låst seg, så jeg måtte lande på følelsen. Det gikk bra.

Sju måneder i Afghanistan i 2011 har satt sine spor: – Vi overnattet i fjellet under harde trefninger, ble beskutt, måtte rydde opp etter selvmordsbombere og lappe sammen soldater.

– Hvordan ser du på dette i ettertid?

– Det går nesten ikke en dag uten at jeg tenker på hva jeg opplevde, og det er mange som ikke taklet trykket og sliter fortsatt. Men jeg kjenner suget etter å reise ut igjen. Det er umulig å forklare hvorfor.

én pasient som trenger akutt behandling. Vi har utstyr til å overvåke bare én om gangen. Alt som har med barn å gjøre er også ubehagelig, for vi vil så gjerne hjelpe.

– På den annen side er fødsler stas. Da kan vi ta imot noen i stedet for å se livet ebber ut, sier kollega Rita Huseby Woldmo, som bor på øya.

Men når hun har vaktuke, er hun på basen, og mann og barn styrer huset selv.

Været er aldri noen hindring.

– Selv om det er vind og høy sjø, gjør vi alltid et forsøk. Men det er ikke bestandig vi kan gå inn ved nærmeste kai.

– Vi er alltid rolige på overflaten, og et blikk til Rita er ofte nok når vi skal samarbeide om en pasient. Hennes oppgave er også å ta seg av de pårørende som er med, sier Ivan.

BÅTAMBULANSE

VIL INSPIRERE SØNNEN

SKARPE OPPDRAG I AFGHANISTAN

Det har gått to dager, og vi har forflyttet oss til Judaberg, på Finnøy utenfor Stavanger. Her har båtambulansen base.

– Du jobber mye mer selvstendig her enn på land, men det er større avstander, og du må være kreativ når du skal hente pasienter langt fra båten, sier Ivan. I snitt er det to utrykninger i døgnet.

– Hender det at dere sliter?

– Det kan bli dramatisk hvis det er flere enn 70 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

Selv hadde han bestemoren som inspirasjons­ kilde. Nå håper Ivan å vekke naturinteressen som sønnen Mathias. I fjor klarte de målet om å gå opp på 12 topper, der Gaustatoppen med sine 1883 meter var den høyeste. Dit gikk femåringen uten hjelp. Denne sommeren er målet 12 teltovernatinger.

– Folk har så lett for å finne godsofaen. Jeg får mer overskudd av å komme meg ut og være i aktivitet, sier Ivan Solbakken. *

3

ANNONSE

Tunge og trette bein?

tegn på problemer med venene

Ekstrakt fra rød vinrankeblad/kjerner brukes til å opprettholde sunne venefunksjoner i beina. Rød vinrankeblad/kjerner kan bidra til å redusere følelsen av tunge og trette bein.

Vener er blodkar som returnerer blodet fra organer i kroppen, tilbake mot hjertet. Blodkarene og venenes funksjon har betydning

Hva inneholder

VENOLET?

RØD VINRANKEBLAD/ KJERNER Rød vinrankeblad/kjerner bidrar til en god blodgjennomstrømning i beina og kan redusere følelsen av trette og tunge bein. Rød vinrankeblad/ kjerner bidrar til en normal funksjon av venesystemet, blodkarene og kretsløpet. Det er faktorer som har innvirkning på opplevelsen av å ha tunge og trette bein. Ekstrakt fra rød vinrankeblad/kjerner brukes til å opprettholde sunne venefunksjoner i beina.

VITAMIN C Venolet er også tilsatt vitamin C, som bidrar til normal dannelse af kollagen.

Kollagen har betydning for normalt fungerende blodkar.

FURUBARK Furubarkekstrakt er gjenstand for forskning omkring virkeområder.

for at vi skal kunne ha en aktiv livsstil.

Hvis venenes funksjon ikke opprettholdes kan vi opplever trette og tunge bein. Det kan skyldes at det siver væske ut fra de små blodkarene. Det kan nettopp resultere i opplevelse av å ha tunge og trette bein.

Hva er vener?

Menneskekroppen rommer cirka 5 liter blod, som skal pumpes rundt i karsystemet vårt.

Kretsløpet tar utgangspunkt i hjertet, som pumper oksygenholdig blod ut i hovedpulsåren, som går foran ryggraden ned til bekkenet.

Underveis går det ut flere sidegrener som fører blod til hodet, armer, lever, nyrer, mage m.m., inntil hovedpulsåren forgrener seg i to store arterier, som går ut i beina.

Deretter går kretsløpet over i venoler og vener, for å bli ført tilbake til hjertet.

Venene er altså de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet ved hjelp av veneklaffer. Hvis denne funksjonen ikke opprettholdes, kan blodet hope seg opp i venen. Da kan det sive væske ut av venen.

Prøv Venolet til halv pris Venolet kan prøves på leveringsservice til halv pris for første pakke.

Nå kun kr 169,for 2 måneders forbruk.

Avhjelp tunge og trette bein Venolet er basert på furubark, rød vinrankeblad/kjerner og vitamin C. Rød vinrankeblad/ kjerner bidrar til en god blodgjennomstrømning i beina og kan redusere følelsen av trette og tunge bein.

Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for normalt fungerende blodkar.

Hold beina dine lette og fine med innholdsstoffene i Venolet.

Les mer på www.wellvita.no

TUNGE BEIN Følelsen av tunge bein merkes når vi går i trapper eller skal bære tungt. Tunge ben forekommer oftere blant eldre og overvektige.

TRETTE BEIN Trette bein kan vi få når vi har brukt beina mye eller har stått lenge. Du kjenner det kanskje fra en lang arbeidsdag eller en shoppingtur.

TYDELIGE VENER Tydelige vener rammer ca 50% kvinner (og menn). Vanligst på legger, lår og ankler. Gener, graviditet, stillesittende arbeid, overvekt angis som disponerende faktorer.

BESTILL HER: SMS: VENOLET 15 til 2210 RING: 37 08 13 00

Hverdager kl. 8-16 WEB: www.wellvita.no

OBS! Ingen bindingstid.

Betal etter at varen er mottatt

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 71

I SAMFUNNET | LÆRLINGLØNN

«At du gidder», sa vennene da Øyvind fortalte hva han fikk i lønn i kommunen.

Fagforbundet fant ut at han og flere andre lærlinger hadde fått for lite og sørget for at de fikk den lønna de skulle ha.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: EIVIND SENNESET

72 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 73

I SAMFUNNET | LÆRLINGLØNN

J

eg reagerte allerede da jeg skrev under lærekontrakten. 4000 i måneden! Det var jo ikke mulig å leve av, sier Øyvind Rath Solheim (20).

– Jeg spurte om dette var normalt, og da de svarte ja slo jeg meg til ro med det.

Det skulle han ikke gjort. Men takket være Kenneth Rasmussen, tillitsvalgt i Fagforbundet Bergen, har han nå fått det han skal ha.

Da Øyvind begynte på elektrolinja på videre­gående, ble han og klassekameratene forespeilet en lysende framtid. Det var læreplass til alle, jobber var det også, og lønna var god.

Etter to års skolegang var virkeligheten en annen. Læreplasser og jobber var tørket vekk, og Øyvind ble arbeidsledig.

– Det var deprimerende å våkne opp om morgenen og ikke ha noe å gå til, sier Øyvind.

Etter et halvår fikk han plass i «Ordentlig arbeid», Bergen kommunes tiltak for arbeids­ ledig ungdom.

Her fikk han praksisplass i etat for bygg og eiendom, og etter noen måneder åpnet det seg en ny mulighet. I august 2017 skrev Øyvind lærekontrakt i byggdrifterfaget.

Men altså. Lønna. Den var langt fra hva han hadde forestilt seg og knapt til å leve av selv om han bodde hjemme hos mor.

MER MOTIVERT: – Jeg blir jo rett og slett litt mer motivert til å gå på jobb at slikt, sier Øyvind Rath Solheim som fikk økt lønna som lærling betydelig

VILLE IKKE VÆRE BRÅKMAKER

Øyvind er ikke den som klager, men fortalte venner og kolleger hva han fikk på kontoen hver måned.

«At du gidder», sa vennene. «Sosial dumping» sa kollegaen.

– Jeg visste jo at alternativet ikke var bedre.

Sove halve dagen, sløve foran pc-en, spise middag og gå og legge meg.

Etter det første kontraktmøtet med kommunen spurte han ikke mer om lønna.

– Jeg hadde jo aldri hatt en vanlig jobb før, så jeg visste ingenting om arbeidslivet. Jeg var redd for å framstå som en bråkmaker, og Fagforbundet hadde jeg ikke hørt om.

Uten at Øyvind var klar over det, var imidlertid Fagforbundets tillitsvalgte allerede på saken.

74 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

MANGE SAKER: Kenneth Rasmussen er tillitsvalgt i Bergen kommune, og har avdekket mange saker der ansatte har fått feilberegnet lønn.

Kenneth Rasmussen var blitt kontaktet av en annen lærling som også stusset over at lønna var så lav.

Tillitsvalgt-Kenneth sjekket lønnstabellen opp mot det lærlingen hadde fått godskrevet for skolegangen av Fagopplæringskontoret. Han så raskt at det lærlingen hadde fått altfor lite og sendte saken til kommunens HR-avdeling.

Resultatet var en solid etterbetaling pluss lønnsøkning på ca. 10.000 kroner i måneden.

– Jeg spurte lærlingen om han visste om dette kunne gjelde andre. Det viste seg at det var tre lærlinger i etaten med samme utdanning i elektrofag. Da vi sjekket, viste det seg at de alle hadde fått feilberegnet lønna.

– Hadde jeg ikke spurt, hadde det nok ikke blitt oppdaget og de hadde fortsatt på samme lønn, sier Rasmussen.

GLADMELDING I INNBOKSEN

Øyvind Rath Solheim ante ikke noe om dette før en e-post fra lønningskontoret dumpet inn i innboksen. Her stod det at han hadde hatt feil lønn siden han skrev under på lærekontrakten åtte måneder tidligere.

– Jeg fikk etterbetalt 18.000 kroner pluss at jeg nå får over 4000 mer i måneden enn før feilen ble oppdaget. Jeg blir jo rett og slett litt mer motivert til å gå på jobb av slikt, sier Øyvind. *

MELLOM OSS / UFØRE

– Uføre må bli mer synlige

– Folk dømmer før de egentlig vet noe, sier Annie-Irene Vika.

Hun fikk leddgikt som 19-åring og jobber hardt for å få vekk tabuet ved å være ufør.

E

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

n dag klarte ikke AnnieIrene Vika å bevege kroppen.

– Jeg klarte ikke komme meg ut av senga, klarte ikke å spise sjøl eller å være sosial. Det var noe av det verste.

Hun ble redd for sosiale settinger fordi hun var redd å møte vellykkede mennesker og få spørsmål om hva hun jobbet med.

– På toppen av det hadde jeg ikke en verdig inntekt lenger. En inntekt som gjorde at jeg kunne være med på aktiviteter som alle andre. Jeg hadde ikke den økonomiske friheten.

MANGE UFØRE

Hun er en blant Fagforbundets mer enn 17.000 uføre medlemmer. De har lenge vært en mer eller mindre usynlig gruppe selv om organisasjonen lenge har ønsket å trekke denne gruppa mer med i arbeidet. Men nå er det i ferd med å skje positive ting. Uføre er kommet inn som tillitsvalgte på regionog fylkesnivå, og sist høst ble det etablert en liten nettverksgruppe.

– Det er jeg superstolt av, sier AnnieIrene Vika. Hun har vært uførerepresentant i Fagforbundets sentrale pensjonistutvalg i halvannet år, og en viktig brikke i denne utviklingen.

NYTTIG NETTVERK: Annie-­

Irene Vika mener nettverket av uføre tillitsvalgte er gull verdt fordi de der kan møte forståelse for utfordringer fra andre med samme erfaring.

– Mitt hovedfokus er å få vekk tabuet ved å være ufør. Folk dømmer, og de dømmer før det egentlig vet noe. De ser et menneske som ser helt friskt ut. Det står jo ikke i panna på deg at du er ufør, påpeker hun.

SLIK ER STATISTIKKEN

Den største gruppa uføre i Fagforbundet er over 60 år. I aldersgruppene under 45 år synker antallet fort nedover til den minste og yngste gruppa. Blant medlemmer under 30 år var det i fjor 63 uføre.

– Når så mange uføre er over 60 år skjønner jeg at de legger dem sammen med pensjonistene, men vi har også ansvar for de andre 7-8000 som er under 60 år. De må vi få med oss, og vi må begynne lokalt. Hvis vi ikke blir nevnt noen plass vil vi bli glemt – det gjelder både pensjonister og uføre, sier Vika.

Hun er opptatt av at Fagforbundet må jobbe hardt for at uføre skal slippe å tape kjøpekraft og få økte økonomiske problemer på toppen av et smertehelvete. * | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

? jobbytte ble det en På grunn av et

ledig lederstilling i vår virksomhet. Toppledelsen ønsket ikke å forsere ansettelse og har konstituert en mellomleder i stillingen. Saken ble lagt fram i arbeidsutvalget, AMU. Der ble det en diskusjon om dette var en AMU-sak i det hele tatt.

Diskusjonen endte med at AMU tok informasjonen til orientering.

M. F. SVAR: Arbeidsmiljølovens § 4-2 omhandler endringer og omstilling, og arbeidstakernes rett til informasjon, medvirkning og kompetanseutvikling for å mestre jobben.

En vesentlig endring i organisasjonen kan ha

betydning for den enkeltes trygghet og plass i avdelingen eller virk­som­­heten.

Arbeidsmiljøloven kan også bestemmelser at virksomheten må ha oversikt over hvordan ansvar for myndighet er fordelt, og at den under planlegging og gjennomføring av endringer vurderer om arbeidsmiljøet fortsatt er forsvarlig.

AMU skal behandle alle saker som har med arbeidsmiljøet å gjøre, også organisasjonsendringer. Samtidig må AMU være bevisst på oppgavene sine. AMU skal ta for seg de arbeidsmiljømessige sidene ved sakene de får på bordet, det vil si om de er

«Vi skal selvsagt ikke undervurdere den nærmeste lederens påvirkning på arbeidsmiljøet, men jeg tror samtidig ikke at lederbytter er den viktigste årsaken til sykefravær og utstøting.»

76 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

FOTO: L ARS FISKE

Er endring i organisasjonen en sak for AMU?

skikkelig utredet, om det er utviklet en risikovur­ dering ved endringen og om det er særlige tiltak som må settes i verk for å dempe uønskede utslag av endringen.

I saken du beskriver, med en svært begrenset organisasjonsendring, skal det mye til for at AMU skal gjøre noe annet enn å ta informasjonen til orientering.

Endringen vil nok ligge godt innenfor arbeids­ givers styringsrett og vil sannsynligvis passe bedre på sakskartet i et bedrifts-

utvalg og medbestem­ melsesapparatet ellers.

Vi skal selvsagt ikke undervurdere den nærmeste lederens påvirkning på arbeids­ miljøet, men jeg tror samtidig ikke at leder­ bytter er den viktigste årsaken til sykefravær og utstøting.

AMU bør, i et slikt til­felle som du spør om, takke for informasjonen og be om at de berørte avdelinger og enheter får nødvendig oppfølging.

Arne Bernhardsen, Gyldendal arbeidsliv

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

Herdis Schärer Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Forskjøvet arbeidstid ? om å flytte eller endre

Jeg blir fra tid til annen spurt

tidspunkt på vakter. Dette er for så vidt greit. Men leder mener at dersom vi får beskjed 14 dager eller mer i forkant, utløser det ikke kompensasjon for forskjøvet arbeidstid.

Jeg har en fast årsturnus, som for meg er forutsigbar. Da er det vel ikke riktig at arbeidsgiver skal kunne flytte på vaktene mine uten å betale litt for det ?

Selv om jeg får varslet 14 dager i forkant?

U. H.

SVAR: Pålegger arbeidsgiver arbeid til andre tider enn det som følger av bemanningsplan/vaktplan i den enkelte virksomhet/arbeidsted utløser det merarbeid/overtid for den delen av arbeidet som faller utenfor planen. Er partene lokalt enige om å forskyve arbeidstiden, kommer reglene om forskjøvet arbeidstid etter Hovedtariffavtalens kapittel 1 punkt 6.8 med kommunenes interesseorganisasjon KS til anvendelse.

KS har i sin personalhåndbok en presisering i forhold til helsesek­ toren: Med begrepet «forskjøvet

arbeidstid» forstås at partene lokalt er enige om å forskyve hele eller en del av arbeidstiden til et tidsrom utenom det som framgår av gjeldende arbeidsplan. Bruk av forskjøvet arbeidstid gjelder både heltid- og deltidsansatte. Hoved­ tariffavtalens kapittel. 1 §6 punkt 6.8 fastsetter kompensasjon for de ulempene arbeidstakeren påføres ved å få en annen arbeidstid enn det som følger av gjeldende turnusplan.

Herdis Schärer, nestleder i forhandlingsenheten

Utleie av rom og innboforsikring

? til en student. Hva er dekket

Vi skal leie ut et møblert rom

av innboforsikringen, er det spesielle ting vi må være oppmerksom på?

B. D. SVAR: Når du leier eller låner ut boligen og du samtidig bor i den, gjelder LOfavør Innboforsikringen i inntil ett år for de samme skadene du selv ville vært dekket av. Men det er noen unntak.

Skadeverk/hærverk eller tyveri av dine eiendeler dekkes ikke når

du gir noen lovlig adgang til boligen din. Dette er derfor en risiko du tar når du leier ut. Tyveri fra låste rom vil imidlertid være dekket.

Jeg kan også nevne at ved utleie gjennom Airbnb, dekker de skadeverk gjennom sin verts­ garanti.

Du bør også gjøre leietakeren oppmerksom på at hun eller han må ha en egen innboforsikring for sine eiendeler.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

der Heæ og re

* Oslo Brannkorpsforening, avdeling 108 i Fagforbundet, hedret 1. mai sine medlemmer med 40 års medlemskap i LO i bakgården på Hovedbrannstasjonen. Fra venstre: Bjørn Arnesen, Erik Brun, Arild Sørflaten, Bjørn Ådum, Dag Wassum, Bjørn Thorsrud, Geir Hermansen,

Jon Rundgren, Magne Overrein, Ronny Andersen, John Rune Knaldstad, Svenn Haugen, Poul Ferbu, Jan Gulbrandsen, Harald Henriksen og Aril Pedersen. Jubilantene mottok diplom, nåler og blomster. MARTE LUND, K ASSERER OBF

Merkefest i Ringsaker

25 ÅR: Medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet som var tilstede: Fra venstre leder Fagforbundet Ringsaker Janne Pettersen, Jorun Barseth, Arnold Finborud, Per Gjerding, Iren Mona Guldbrandsen, Wenche Turid Hov, Lillian Hovdedalen, Bjørn Roger Knutsen, Anne Lise Pedersen Lierhagen, Jane Margreth S Nilsen, Gerd Mary Sletten, Liv Svenkerud, Bente Øfstaas og ordfører Anita Ihle Sten.

* 10. april i år var det merkeut­ deling i Fagforbundet Ringsaker på Fuglseng legatgård. Vårt vertskap Marit og John Reidar Austerheim viste frem bilder som Marit har malt og John Reidar leste sine egne dikt.

Ordfører Anita Ihle Steen stod for utdelingen av merker. Kvelden ble avsluttet med middag og dessert.

Vi takker våre medlemmer for oppmøte, vårt vertskap og ordføreren for en riktig trivelig kveld.

ELIN AGNE THE NER ENG

40 ÅR: Medlemmer med 40 års

medlemskap i LO som var tilstede: Fra venstre leder i Fagforbundet Ringsaker Janne Pettersen, Anne Marie Gjerding, Anna Granvold, Hjørdis Simensen, Oliv Skoglund, Sidsel Fodnes Ødegård og ordfører Anita Ihle Steen.

78 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

FLOTT MARKERING I SANDEFJORD * 27. mai hadde Fagforbundet Sandefjord en høytidelig markering for våre medlemmer som hadde 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. Markeringen fant sted på Park hotell.

JOHN-OLE ENGNES

40 ÅRS JUBILANTER: Rigmor Christensen, Trond Gundersen, Egil Oustorp, Knut Vidar Paulsen Randi Stentun, Bjarne Sætre, Liv Randi Søberg og Wenche Thorød.

25 ÅRS JUBILANTER: Sanong Wangmanao Andersen, Karin Valborg Andresen, Sonja Engelstad, Gro Furustad, Per Kristian Grubben, Hilde-Gunn Gustavsen, Åse Haukenes, Kåre Borg Johansen, Liv Elise Johansen, Roar Kjølstad, Laila Korneliussen, Gunhild Karin Krokeborg, Anne-Grethe Larsen, Doris Helene Mogen, Randi Smith Øritsland, Nestleder i Fagforbundet Sandefjord Hilde Abrahamsener også med på bildet.

TOPPSKOLERT: Fra venstre: Randi Dahl Jørgensen, Knut Harald Eriksen, Mona Hesler, Rigmor Hansen, Beate Smestad Andersen, Pål Inge Fosse Hopland, Anne Kristin Førde, Lise Larsen, Frode Strickert, Wenche Lillica Støylen, Siri Helleland, Mona Bergersen, Britt Wernberg Øyen, Hilde Therese Bjerke Wikeland, Britt Inger Myhr, Gry Berit Alveness, Kristin Stensrud, Ona Wågen, Eva Espeli Pettersen, Thor Johansen(kursleder), Astrid Mollerud(kursleder), Aage Bekken. Ikke til stede når bildet ble tatt: Marit Cathrin Thorstensen.

Fagforbundets toppskolering * Deltakerne i Fagforbundets toppskolering – Kompetansegivende trinn 2 og 3 gjennomførte trinn 2 i februar 2018 og trinn 3 i februar 2019. I tillegg har de levert inn tre oppgaver til Universitetet i Sørøst-Norge. Nå gjenstår kun eksamen i mai.

Bildet viser en flott gjeng dyktige tillitsvalgte som er stolt av å ha gjennomført et krevende kurs.

PÅL INGE FOSSE HOPL AND

JUBILEUMSMARKERING I RANA * Tradisjonen tro ble medlemmer med 25 år i Fagforbundet og 40 år i LO markert med en liten fest i regi av Fagforbundet Rana avd.172.

Det var i år 59 jubilanter.

De som var tilstede ble markert med festmiddag, blomster, diplomer og nåler.

GUNN TØNDER | 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 6

DEKKETØY

IQTOPP

HYGIENE

OMRISS

IDYLINNEN BRENNE LISK SVAKT OPPLEV- HUNNFUGL ELSE

SMERTEROP

LOKALE

FANTASI

SKALLE

TA PÅ

FORHISTORISK

FORSØRGE BUSK

EN SMULE

KIOSKVARE GAME

HOVEN

DYREBOLIG

KOMPLETT

AVVIKER

ELEMENT

FISK

DRAPSVÅPEN

LÅSÅPNER

GLØTT

FAGOMRÅDE

RUSH AV GÅRDE

EKSTASE

DURKDREVEN

EGENART

SVIR

UFORSTYRRETHET

BUNT TERRENG KJØREFELT KNOLL

TAKTFULL MIDTØSTENSTAT

ALLE HER

UPOLERT

DUNST

BEDØMMELSE GOSJ! ELVEUTLØP

LANGSOM

INSTINKT

GRUNN

HELBRE- TOK EN DELSES- LUR METODE TØMMER HYPOTETISK

HUSDYR FERIEØY

FOR ALL DEL!

TUMMELUMSK

HYGGE REGION

ØDELAGT GJENSTAND

STORSINNET MEDIUM

TYSK BY

KNIVSPISS

STRØM FUGL

DRIVE VANNSPORT

TINNITUS

SKRÅNING

KJØRETØY

VANNSPRUT TIL EN VISS GRAD

KAKEINGREDIENS

TYPE

TANGENT

FORSINKET

ENSEMBLE MATT

MOTORSPORT STRID

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 1. august!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 3 S L Y T T E I N

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

T Å R D E K S V A L Y T

R E K L A M E R E

N E K R O L O G E R

T R E N E R E M

N O R D S J S F Ø E E R E T I N E V R E I R I L E L L F R I E E G I

G Å R A S E R I B U E R T I T OD R S T V I T I M L E K V Å T E R S R A T A R

B O T V R K E E R S S J O E A L K V A R Å L A I R T MY E Å R N E S N E O D A T

K O N T U R E R

A Å R O OM V A N O ØR K ND E A L S T E A S T E

M A R S S N Ø K E L N E R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

BJARTE WIIK 5420 Rubbestadneset SYLVI A. NILSEN 9020 Tromsdalen MARIE BERNTZEN 3014 Drammen

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Hege Breen Bakken

hege.bakken@fagbladet.no Telefon 906 58 650

REDAKSJONSSJEF Per Flakstad (vikar)

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Åslaug Rygg Permisjon

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun

titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Kathrine Geard

ILLUSTR ASJON: SHUT TERSTOCK.COM

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Simen Aker Grimsrud Permisjon

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Hanna Skotheim hanna.skotheim@fagbladet.no Telefon 917 84 820

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad Permisjon

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Ann Kristin Haugen Telefon 900 31 826 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

Hatspiral Vi mennesker har vel så langt tilbake vi kan huske hatt evnen til å hate noen.

Men hvor kommer hatet fra? Og hva skal til for å hate?

Er det virkelig nok med skaut på et jentehode eller en bomstasjon langs veien?

Når var det egentlig at vi i fellesskap begynte å dykke ned i personlighetens grumsete mørke og kom opp med en respektløshet overfor dem vi ikke er enig med som gjør det mulig å legge dem for hat.

Og hvorfor lar vi oss påvirke av sterke personligheter og lar oss drive med i en spiral av netthets, trusler og til og med vold.

For det er jo alltid noen som starter, og så henger andre seg på slik at hatet blomstrer opp som ugress i en prydhage.

Vi har noen grusomme historiske eksempler på hva slike hatspiraler har ført med seg.

Artisten Frank Zappa var dyktig til å spinne myter rundt seg selv, og en av historiene om

han er sannsynligvis nettopp det; en myte.

Zappa-fansen diskuterer fortsatt om den kan være sann eller ikke – selv mange år etter artistens død.

Sant eller usant, historien er ganske illustrerende: Zappa spilte på en scene i Tyskland på 70-tallet. Han merket at han hadde publikum i sin hule hånd, og et stykke ut i konserten begynte han å heve armen og rope «sieg heil, sieg heil»! Publikum ble forvirret. Noen gikk.

Men de fleste ble, og de begynte kollektivt å svare. Til slutt sto hele salen og ropte «sieg heil»!

Så blir det stille.

– Tullinger, sier Frank Zappa. – Dere har jo ikke lært noen ting!

Så går han av scenen.

Selv om denne historien sannsynligvis er en myte, er det likevel mye å lære av den.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 2. HALVÅR 2018: 361.895

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | ERLEND ALEKSANDER BORGE

Tar barndommens bryggefiske helt ut Hva gir høyest puls: Å få en krystallkutling på 0.04 gram eller en håkjerring på 680 kilo på kroken?

P

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

å bryggekanten i Kristiansand har Erlend rigget seg til. To stenger med makrell som agn ligger ute i vannet. Begge utstyrt med bjeller så han har kontroll.

På brygga står det et kar som han kan ha fangsten i. De fleste fiskene slipper han ut igjen etter veiing, fotografering og dokumentering. Noe spiser han.

Erlend synes dette er en behagelig måte å fiske på. Når stengene er lagt ut kan han lene seg tilbake, fotografere litt, fyre bål og drikke kaffe.

Han leser seg opp på været, tidevannet og når skiftet mellom flo og fjøre skal skje.

Det morsomste fisket er havålfiske fra land utenfor Sotra. 15–20 kilos åler er sterke nok til å dra en fisker på sjøen.

– Det er en skikkelig kamp å få dem om bord.

Et dyr som er like langt som meg og tjukt som låret mitt.

I løpet av de fem årene Erlend har drevet med systematisk fiske har han registrert 111 arter med vekt og bilde. Sjeldne arter får mest poeng i artsfiskernes poengsystem.

Derfor kjørte Erlend ens ærend fra Kristi-

82 ~ FAGBLADET | 6 | 2019 |

+ NAVN: Erlend Aleksander Borge ALDER: 33 STILLING: Jobber i barnehage FAMILIE: Gift og to barn BOSTED: Kristiansand HOBBY: Artsfiske og friluftsliv

ansand til Drøbak for å krysse av den gjennomsiktige krystallkutlingen. Da hadde han forsøkt et titalls ganger tidligere å få den på kroken. Nå var det rykter om muligheter for å få tak i denne akkurat her.

– Pulsen var veldig høy da den etter to timers fiske beit på kroken. Jeg merket knapt at den nappet.

Han merket desto mer av nappingen da han skulle dra opp en flere hundre kilo tung håkjerring på stang på Svalbard. Hvalkjøtt var agnet. Pulsen var likevel ikke så høy som i Drøbak da han skulle dra kroken ut av kjeften.

Krystallkutlingen var bare tatt fire ganger tidligere da den beit på hos Erlend. Håkjerringa er mer vanlig.

– Det er barndommens bryggefiske som jeg har tatt et skritt videre, forteller han.

Målet da han startet var 100 ulike arter, og han har begrenset seg til å fiske i Norge.

– Den absolutte drømmefisken er svartskate.

Den er mystisk og sjelden og har veldig få registreringer i Norge siden den ble fanget første gangen i 1880, sier Erlend. *

FOTO: PRIVAT

Den absolutte drømmefisken er svartskate

| 2019 | 6 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS

Fagforbundet har over 365.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Edin Sørvik sjekker brannslukningsapparatene i alle de 22 hyttene på campingplassen. Dessuten ser han etter at de er plassert på et lett tilgjen­ gelig sted.

– Vi bruker mest tid på feiing og tilsyn i boliger, opplyser den 21 år gamle feieren i Hemne kommune i Trøndelag.

I løpet av et år er feierne innom de fleste private boliger i kommunen. Dessuten har de avtale om å holde ved like slokkemidlene ved om lag 25 bedrifter.

FOTO: OLE MARTIN WOLD

FEIENDE FOREBYGGING