Fagbladet 2019 07

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

7 I 2019

Fagforbundets medlemmer om valget TETT PÅ DØDEN

SIDE 30 –53

AP OG HØYRE KRANGLER OM HELTID NY APP FOR PLEIERE OG OMSORGS­ ANSATTE

POLITIKER MED VOLDSALARM

+

valg 2019

Innhold 7 | 2019

Førstegangsvelger Mathea 8 Linea grugleder seg.

Lokalvalget påvirker arbeidshverdagen til mange av Fagforbundets medlemmer.

22

Eskild Hustvedt og Fagforbundet lanserer ny pleie-app.

50

Derfor skal Fagbladets grasrot-skribenter stemme.

54

Ap angriper Høyre for manglende satsing på heltid.

56

Anna Elisa Tryti fikk voldsalarm etter trusler.

62

Moxnes og mora: Helseskadelig å jobbe i helsevesenet.

65

Disse fire kan bli Ap-ordførere etter valget.

68

Netthets stopper ikke ungdomstilligsvalgt Ümmü Aylin.

FAGBLADET

Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

ISSN 2464-4269

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

30

FOTO: K ATHRINE GEARD

Ansatte på sykehjem trenger mer kunnskap om døden.

Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO

Ansatte i kommunene mener mye om valget. Jon-Ivar Nygård og andre medlemmer håper også å bli valgt.

2 ~ FAGBLADET | 704| 2019 | 2016| |

18

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Eivind Senneset

FOTO: HARRIET M. OLSEN

LEDER

12 SOM I GAMLE DAGER

24

72

HELSESYKEPLEIEREN

SMARTE LØSNINGER

For John Arne Reinertsen er negative prøver positivt.

Mer ansvar til Arve Nubdal og de andre ansatte ga mer tid med brukerne.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Villsau 11 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 16 Aktuell forskning 29 Norge i verden 65 Historisk glimt: Skolestart og reform 97

7 6 76 80 81 82

Forbundslederen har ordet Bare spør Kryssord Petit Etter jobb: Hinderløp og gjørme 84 En av oss: Veier og sjekker avfall

FOTO: LENA KNUTLI

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

For museumshåndverker Thor Larssen er det gamle og mest mulig autentiske byggetradisjoner som gjelder.

VIS LITT RESPEKT For deg som jobber i kommunesektoren, handler høstens valg om hvem som blir arbeidsgiveren din de neste fire årene.

PARTIENE ER FORSKJELLIGE, med sine parti­ programmer og ideologi, og det er først og fremst sakene som er viktigst når velgerne legger stemmeseddelen i urnen.

Men lokalvalg handler også om valg av perso­ ner: Kvinner og menn som har sagt ja til å bruke nærmest all sin fritid på å lese sakspapirer, sitte i eviglange møter og ta vanskelige valg. De har alle et ønske om å gjøre en forskjell, til beste for kommunens innbyggere.

Til tross for både dårlig økonomi og press fra alle kanter.

Derfor er det trist å lese om folkevalgte som blir utsatt for hets, trusler og trakassering.

Anna Elisa Tryti, byråd i Bergen og Fagforbundet-medlem, har gjennom flere år stått i dritten og lever nå med voldsalarm.

I denne utgaven av Fagbladet kan du lese om hvordan hun har opplevd det, og taklet det.

Du vil også møte en rekke andre engasjerte politikere, rettere sagt vanlige folk, som kommer til å havne i et kommunestyre ikke langt unna deg.

Ingen av dem har bedt om å bli elsket, ei heller at du skal like alt ved politikken de fører. Men kan vi i det minste vise dem respekt. Det har alle som stiller til valg fortjent. Og hvis du ikke syns de gjør en god nok jobb, så er det mulig å bytte dem ut om fire år. Eller stille til valg selv.

«Hvis du ikke syns de gjør en god nok jobb, så er det mulig å bytte dem ut om fire år.»

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

FAST STILLING ETTER 19 ÅR

VENSTRESIDEN VANT I DANMARK * I det danske valget greide partiet Socialdemokratiet det venstresiden i Norge sliter med, å ta tilbake makten fra de borgerlige.

Selv om partiet gikk noe tilbake, er de fortsatt Danmarks største parti. Samtidig fikk både Socialistisk Folkeparti og Radikale Venstre betydelig framgang med 15 nye representanter i Folketinget.

Socialdemokratiet vil styre landet med en mindretallsregjering og Mette Frederiksen (bildet) som statsminister med støtte i en politisk avtale med Radikale Venstre, Socialistisk Folkeparti og Enhedslisten.

4 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SLØRDAL

FOTO: JENS ASTRUP / VENSTRE

* Torgunn Gunnarsen måtte ofte velge mellom å gå på fotballkamp med barna eller ta en ekstravakt. Nå har hun endelig fått full stilling og faste rammer.

I Bodø kommune er det skapt en heltidskultur som er i ferd med å gi gode resultater.

– Prosjektet har gitt større stillinger til mange som ønsket det. Men fortsatt står det en del igjen, sier Gunnarsen.

Hun startet i en 75 prosentstilling som hjelpepleier i 2000. Først 30. april i 2018 var hun kommet opp i 100 prosent.

Gradvis er det klattet på med en eller to prosent her og der.

Ny redaktør Eva Ler Nilsen (51) overtar som ny ansvarlig redaktør i Fagbladet. * Hun har lang erfaring fra LO Media der hun siden 1997 har jobbet som ansvarlig redaktør i HK-nytt, medlemsbladet til LO-forbundet Handel og Kontor. Hun har også vært journalist i samme magasin.

– Det blir både spennende og utfordrende å bli del av en stor redaksjon med dyktige medarbeidere, som hele tiden ser ut til å ville gjøre det lille ekstra for å utvikle både innhold og presentasjon, og prøve ut nye konsepter både på trykk og digitalt, sier Eva Ler Nilsen.

Hun forteller videre at hun ønsker å videreutvikle den gode journalistikken og fortsette innovasjonen som redaksjonen har drevet med de siste årene.

– Om jeg skal ha et valgspråk, må

det være å sørge for at Fagbladet fortsetter å produsere saker som er relevante, nære og nyttige for leserne.

Samtidig må vi tørre å overraske og teste ut nye ting på alle bladets plattformer. Målet må være å fange og fenge leserne og bli foretrukket lesestoff i mylderet av informasjon.

En redaksjon trenger dessuten nye mål å strekke seg etter. Redaksjonell utvikling er derfor et stadig pågående arbeid, noe jeg kan tenke meg å bruke både tid og ressurser på.

Eva Ler Nilsen tar over etter Hege Breen Bakken som sluttet i sommer for å bli politisk redaktør i Drammens Tidende.

Nilsen starter i Fagbladet 1. september.

MIN FANESAK / VILLSAU

«JEG VIL LEVE BÆREKRAFTIG OG DERFOR DRIVE NATURLIG DYREHOLD» TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: OLE MARTIN WOLD

Hva er din fanesak?

– Bærekraftig og naturlig sauehold.

Min drøm har alltid vært å drive gård med dyr. Siden vi overtok den 200 år gamle gården med trønderlån i 2012, har vi pussa opp rom for rom. Etter to år begynte vi med villsau. Det første året hadde vi tre søyer og en vær. Bølingen vokser gradvis og i fjor tok vi med 95 dyr på fjellet.

Villsauen går ute hele året. Over store deler av landet vokser utmarka igjen. Etter bare et par år med villsau så vi en stor bedring her.

Hva er det som driver deg?

– Jeg vil lære mest mulig om naturlig og bærekraftig husdyrhold. Derfor har jeg tatt kurs i økologisk landbruk, og gården er nå sertifisert som økologisk.

I tillegg kommer tanken på naturopp­ levelsene i fjellet sammen med de feite og fornøyde sauene.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Jeg håper jeg bidrar til å minske fot­­av­ trykkene våre gjennom bærekraftig matproduksjon.

Dessuten ønsker jeg å gjøre bondeyrket mer synlig og fremme lokal matproduksjon.

Vi jobber derfor med et nettverk for bønder som er opptatt av dyrevelferd og lokal mat.

Vi håper å selge mat til lokale serverings­ steder, men hittil er det restaurantene i Oslo som har vært mest nysgjerrige på grasfora kjøtt.

NAVN: Malin Sæther ALDER: 38 år JOBB: Kommuneplanlegger i Hemne kommune FAMILIE: Mann, tre barn og 90 sauer

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 5

AKTUELT

FLERE RÅDMENN VARSLET PÅ

FOTO: SIGNY SVENDSEN, SØRL ANDET SYKEHUS

* De to siste årene har én av ti rådmenn opplevd å ha blitt varslet på. Det viser en spørreundersøkelse til alle landets rådmenn gjennomført av Kommunal Rapport.

– Det er en betydelig andel som gir grunn til bekymring. Antallet gjenspeiler vårt inntrykk om at det har vært en økning. Vi undrer oss hvordan det har seg. Utøves rådmannens lederskap så kritikkverdig i så mange tilfeller? sier Gudrun Haabeth Grindaker, daglig leder i Norsk Rådmannsforum, til Kommunal Rapport.

Forskningssjef i Fafo, Sissel C. Trygstad, tror majoriteten av varslene mot rådmennene er reelle varsler, men sier til Kommunal Rapport at det også kan være saker med et sterkere islett av personalkonflikter, det vil si at lederen har brukt styringsretten på en måte som arbeidstakeren oppfatter som trakasserende.

OMSORG FOR DE SMÅ: - Dette er helt i Fagforbundets ånd, mener Eldrid Mathisen.

FOTO: ILLUSTR ASJON: COLOURBOX.COM

Sammen med (f.v.) Lisa Paulsen, Audun Michelsen og Mathilde Klungland leverte hun 69 luer på nyfødtintensiven.

STREIKELUER TIL NYFØDTE * I starten av august leverte fagarbeider Audun Michelsen en kurv med 69 luer i myk merinoull til nyfødtintensiven ved Sørlandet sykehus sammen med flere tillitsvalgte i Fagforbundet.

Luene hadde de strikket mens de var streikevakter under sykehusstreiken i vår.

For tidlig fødte har problemer med å holde temperaturen. Noe varmt på hodet hjelper godt. Derfor var luene en velkommen gave.

– Hadde det ikke vært for innsatsen til ansatte på nyfødtintensiven og de små ull-luene, hadde ikke min datter levd i dag, forteller Michelsen som var en av initiativtakerne til streikeluene.

Tillitsvalgt Eldrid Mathisen er stolt av medlemmene.

– Mens vi streiket for dem som har minst i pensjon, brukte vi tiden til å utrette noe for de svakeste små, sier hun.

Regjeringen stanset sykehusstreiken med tvungen lønnsnemnd 23. juni.

FOTO: HELGE RØNNING BIRKELUND

– ØKT PRESS PÅ KOMMUNENE

JENNY STJERNSTRØM Notas brugernducradeot aspers natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

6 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

* Kommunene får stadig flere oppgaver uten å få mer penger. Bemanningsnormer i barnehage og skolesektoren gjør at helse og omsorg kan bli utsatt for kutt, mener helsepolitiker for Arbeiderpartiet, Tuva Moflag (bildet).

Helse- og omsorgstjenesten i kommunene behandler stadig sykere brukere. Samtidig var bevilgningene i 2017 på samme nivå som i 2014, ifølge en fersk rapport fra Norsk Sykepleierforening.

– Store oppgaver blir overført uten at økonomien blir styrket, mener Moflag som er tidligere ordfører i Ski.

DIN VIKTIGSTE ARVING KAN VÆRE EN DU ALDRI HAR MØTT

Foto: Omar Havana

Det finnes mange gode grunner til å skrive testament. Ønsker du å gi til flere enn de som er arvinger etter loven, er det å skrive et testament den eneste måten å sikre din siste vilje på.

Du får mulighet til å gi fremtidige gaver til mennesker som står deg nær - eller mennesker du aldri har møtt.

Testamentariske gaver til Leger Uten Grenser gjør det mulig for oss å rykke ut og gi medisinsk nødhjelp til dem som trenger det mest.

Skriv testament. Sammen redder vi liv.

Vi jobber hver dag for å sikre at hjelpen når frem og at gavene er i trygge hender. 

 Fyll ut svarkupongen og send - porto er betalt: Send meg mer informasjon om testamentariske gaver Jeg vil snakke med Ane Nustad, ansvarlig for testamentariske gaver Jeg ønsker invitasjon til informasjonsmøte med advokat om arv og testament Navn:..........................................................................................

Tlf: 23 31 66 12 testament@legerutengrenser.no www.legerutengrenser.no/testament

Postnr./sted:...............................................................................

Tlf:..............................................................................................

FAGBL ADET 7/2019

Adresse:......................................................................................

Ane Nustad Testamentansvarlig

Leger Uten Grenser Svarsending 1011 0090 Oslo | 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

ut to g e m t valg ikke r a h g Je jeg ke meg m o s r e sak er til å rik nnom kommr jeg ser gje på nå skjellige ne. de for rogramme EA-LINEA (18).

MATH partip

8 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

Førstegangsvelger Mathea-Linea grugleder seg

— Jeg gleder meg til å stemme og ha mulighet til å påvirke politikken. Samtidig er det skremmende å vite at jeg kan være med å gjøre en forandring, sier Mathea-Linea Oddvinsdotter Kleppestø Klokk.

K

TEKST OG FOTO: GURO GULSTUEN NORDHAGEN

ommune- og fylkestings­ valget i Bergen gir deg mulig­heten til å velge mellom 16 partier med opptil 73 navn per parti. Det gjør ikke valget for førstegangsvelger Mathea-Linea Oddvinsdotter Kleppestø Klokk (18) enkelt.

Hun kommer fra en politisk engasjert familie som vil dra henne i ulike retninger i politikken, men hun har ennå ikke bestemt seg for hva hun skal stemme.

REDD FOR Å STEMME FEIL

Hjemmefra har hun fått følelsen av at hun er skyldig i valgets utfall om hun stemmer feil.

– Det er skremmende å vite at jeg kan være med å gjøre en forandring. Samtidig kjenner jeg på en glede over å få stemme og være med å påvirke, sier hun.

Under valgkampen har politikerne forsøkt å få folk til å velge akkurat dem og ikke andre. De har stått på stands, delt ut flyere, roser, boller, kaffe og drops. Allikevel føler ikke Mathea-Linea at politikerne når ut til henne.

– Jeg har ikke fått vite hva politikerne står for gjennom dem selv, men gjennom venner, familie

og internett. Politikerne må i større grad vise seg fram for oss unge. Det er barn og ungdom som skal ta politikken videre.

HJERTE FOR HELSE

Mathea-Linea er helsefagarbeiderlærling i Bergen. Hun har lyst til å ta del i det som skjer i kommunen og det som handler om henne selv og menneskene rundt henne.

– Det må komme tydeligere fram hvorfor vi skal stemme, og ikke bare hvem vi bør stemme på, sier hun.

Hun synes det er skummelt å vite at hun er med å påvirke politikken og føler seg ikke helt klar ennå. Hun er mest opptatt av helse og omsorg, og hun bryr seg om inkludering og likestilling for alle i samfunnet.

For å bli mer sikker på at hun skal stemme det som er riktig for henne har hun plukket opp noen tips for å gjøre valget enklere.

– Jeg har valgt meg ut to saker som jeg ikke kommer til å rikke meg på når jeg ser gjennom de forskjellige partiprogrammene.

– Nå står det mellom to partier på venstre­ siden, sier hun.

Se stemmetips på neste side | 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 9

AKTUELT

SLIK STEMMER DU FØR DU STEMMER Husk legitimasjon, for eksempel pass og førerkort eller bankkort med bilde. Alle har fått valgkort i posten. Det er ikke nødvendig å ha det for å stemme, men det kan gå raskere om du tar det med.

I STEMMELOKALET I valglokalet er det en vakt som ordner køen. Vent på din tur og gå til det avlukket som du blir anvist til. Der finner du lister fra alle partier som stiller til valg i din kommune og i ditt fylke.

ENDRE STEMMESEDDEL

PERSONSTEMMER

Hvis du vil, kan du gi personstemme til en eller flere av kandidatene på partilisten. Dette gjør du ved å sette et kryss i ruten foran navnet til kandidaten.

Brett stemmeseddelen med partinavnet inn og feltet for stempling ut. Det skal ikke brukes konvolutt eller annet omslag rundt stemmesedlene.

Du kan føre opp en kandidat fra et annet parti som du ønsker å gi en personstemme. Dette blir gjerne kalt en «slengerstemme». Dette gjør du ved å skrive navnet til personen i et eget felt nederst på listen du har valgt.

REGISTRERING

Gå til en valgmedarbeider og vis legitimasjon.

Valgmedarbeideren krysser deg av i manntallet og stempler utsiden av stemmeseddelen. Den må ha stempel for å bli godkjent.

Legg den stemmeseddelen i valgurnen.

10 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

FORHÅNDSSTEMME

Det er mulig å forhåndsstemme fra og med 12. august til og med 6. september. I denne perioden kan du stemme i det forhåndsstemmelokalet du måtte ønske i hele landet.

Hvis du lurer på hvor du kan forhåndsstemme, finner du en oversikt over valglokaler og åpningstider på nettsiden «valg.no/valglokaler».

FORHÅNDSSTEMME I EN ANNEN KOMMUNE:

Hvis du forhåndsstemmer i en annen kommune enn hjemkommunen din får du utdelt en stemmeseddel som er påført partienes navn. Denne stemmeseddelen inneholder ikke kandidatnavn. Du må krysse av for eller skrive på hvilket parti du vil stemme på. Du kan også selv skaffe stemmeseddel fra din kommune og bruke den dersom du ønsker å gi personstemmer til kandidater på listen.

@

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN På biblioteket i Harstad jobber Kristoffer Rubach.

Han er 26 år og har jobbet der siden 2006, først med kvelds- og helgejobbing.

I dag jobber han fulltid som assistent. Egentlig er han utdannet bilmekaniker, men trives bedre blant bøker.

Favorittstedet er hyllene med teknologiske bøker.

Hjem tar han helst med seg faglitteratur.

I DENNE SEKSJONEN:

12 S

Thor Larssen bygger stavkirke på samme vis som for 900 år siden.

17 S

18 S

FOTO: PER EIDE

FOTO: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

Tubakuba er et gratis tilbud for å fremme friluftsintressen hos barn og unge.

1 KAFFE Noen dager er rett og slett mer tungstartet enn andre, og da trenger jeg starthjelp.

2 PC 90 prosent av alt arbeidet foregår på data. Mye av jobben er å katalogisere dvd-er og blu-ray.

3 ALFABETET Alle bøker skal på riktig alfabetisk plass. Siste etternavn er normen. Men islandske forfattere går ofte på fornavn.

Flere eldre dør på sykehjem. Derfor trenger de ansatte mer kunnskap om døden.

22 S

Eskild Hustvedt har laget en ny og nyttig pleie-app for pleie- og omsorgsansatte.

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / MUSEUMSHÅNDVERK

KIRKE SOM FOR For 900 år siden bygde kong Eystein en trekirke på Trondenes utenfor Harstad. I dag bygger museumshåndverker Thor Larssen Norges første stavkirke utført på tradisjonelt vis.

S

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: HARRIET M. OLSEN

ør-Troms Museum åpnet portene til Trondenes Middelaldergård på St. Hansaften med stort bål og kulturministeren til stede. Tunet er et levende klasserom med dyr og museumsansatte. Årestua og smia står klar, men arbeidet med stavkirka er krevende og tar tid.

Kopien Thor Larssen bygger sammen med kollega Vidar Larssen er av Haltdalen stavkirke fra 1160-årene. Den står i dag på Sverresborg museum i Trondheim. Kirken er kopiert flere ganger tidligere, men da har arbeidsprosess, materialkvalitet og konstruksjon ikke vært nøye å kopiere.

– Mye av håndverket jeg har gjort tidligere, har i stor grad handlet om å få ting til å se ut slik det var før. Jeg ser at jeg har gjort mye museumshåndverk som jeg ikke er stolt av, sier Thor.

Nå skal alt gjøres skikkelig. For å klare det, har Thor studert hver bygningsdetalj og hvert

12 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

verktøyspor i Haltdalen stavkirke svært nøye.

Han har gjort faglige dypdykk i verktøy- og materialvalg. For å være fullt ut rustet til oppgaven tok han en bachelor i tradisjonshåndverk fra NTNU i Trondheim.

VIKTIG MED BYGNINGSVERN

I dag finnes det ingen tilsvarende utdanning for håndverkere i Norge. Riksantikvaren har bedt fylkeskommunene og eiere av freded bygninger og listeførte kirker om å følge opp krav til kompetanse hos dem som utfører arbeidet. De stiller nå krav til fagskoleutdanning eller tilsvarende kompetanse når det skal gis tilskudd til arbeid på fredede bygg, skriver byggogbevar.no.

Formålet er å sikre at verneverdige bygninger blir ivaretatt på en skikkelig måte. Håpet er dessuten at kravene skal stimulere flere til å ta videreutdanning innen bygningsvern.

– Studiet har vært helt fantastisk, sier Thor som nå selv holder ulike kurs for andre.

PERFEKSJONIST:

Museumshåndverker Thor Larssen kjenner hver en flis i stavkirka han er i ferd med å sette opp på Trondenes utenfor Harstad.

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / MUSEUMSHÅNDVERK KJENNER HVER ENESTE FLIS

Thor har brukt timer, dager, uker og måneder på å finne de riktige vinklene, buene og konstruksjonene. Det finnes ikke en flis i kirken som han har oversett.

Hvert bord i gulv, vegger, tak og bærekonstruksjoner hugges slette med kopier av originale verktøy som han må få smidd. Dette gjelder alt fra middelalderøkser, grøypjern og pjålstål som skal brukes for å bygge kirka, til spiker og dørhengsler.

Thor begynte å jobbe på Sør-Troms museum i 2009 og ble student ved NTNU i 2015.

– Jeg trengte denne utdanningen for å kunne utføre jobben med å bygge stavkirka så autentisk som mulig, sier han.

Noen kompromisser blir det, for det er lett å gå seg vill i perfeksjonen. Tømmerfrakt på lastebiler er et eksempel. Noe trær skal felles med øks, men de store mengdene skjer med motorsag.

– Vi må være litt realistiske. Vi har økono­ miske rammer som vi må holde oss til, og tid er penger, sier kollega Vidar.

– Det blir en øvelse når vi skal reise kirka.

Mobilkran er uaktuelt, sier Thor, som mener han har funnet en løsning. Spor i tømmervirket på Haltdalen kirke er etter hans mening spor etter montering.

SAMARBEIDER MED EKSPERTER

En nedskalert modell av kirken vil stå i årestua fram til mesterverket kommer på plass. I tillegg står en del av kirkens hjørne klart slik at det er mulig å skjønne dimensjonene på bygget.

14 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

SLIK BLIR STAVKIRKEN:

En nedskalert modell av Haltdalen stavkirke fra 1160-årene står i årestua på Trondenes middelaldertun fram til mesterverket kommer på plass.

Hele prosessen startet med å finne den riktige tømmerkvalitet, den samme som ble brukt i riktige gamle dager. Treverk blir analysert sammen med en dendroøkolog som alders­ bestemmer tømmeret.

Mesteparten av tømmeret hogges i Målselv i Troms fylke, to timers kjøretur unna Salangen hvor kirken bygges. Yttertaket har langsgående bord på sju meter. Da trengs det rettvokst furu med lite eller små kvist. Disse fant Thor og Vidar i Jokkmokk i Sverige, seks timers kjøring unna.

– Det å jobbe med rett og lett kløyvd virke er en fordel, da kan vi spare mye tid. Dette er noe vi ikke tenker på i dag når alt blir sagd. Nå ligger utfordringen i å finne ut når vi skal gjøre hva med virket, om det skal være rått eller tørt når vi former det, sier Thor.

PIONERER I NORGE

EKSKLUSIVT HÅNDSMIDD VERKTØY:

Museumshåndverker Thor Larssen har forsket seg fram til alt verktøyet han bruker og fått det smidd for jobben. Alt fra middelalderøkser til spiker og dørhengsler.

VAKKER DETALJ: Nøkkelen til åresmia på Trondenes historiske senter er et lite kunstverk i seg selv.

Thor og Vidar har fremdeles enormt mye arbeid foran seg før kirken er ferdig. Full støtte til å holde på og gjøre en skikkelig jobb får de av Frode Hansen som er avdelingsleder på museet.

Thor tror ikke det ressurskrevende arbeidet hadde kunne blitt gjennomført så tradisjonelt og grundig uten avdelingslederen.

– Det er viktig for oss å styrke kompetansen vår for å kunne fortelle historien om hvordan folk i området bygde husene i eldre dager til lokalbefolkningen og turister, sier avdelings­ lederen selv.

Frode Hansen mener det er utrolig verdifullt med to ansatte som går så grundig til verks.

– Så langt vi kjenner til er dette arbeid som ikke tidligere er gjort i Norge, sier han. *

PIONERER PÅ SITT OMRÅDE: Vidar Larssen, Thor Larssen og Frode Hansen fra Sør-Troms museum står på hver sin måte bak Norges første stavkirke utført på tradisjonelt vis.

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / AKTUELT

VET MER ENN VI TROR OM PENSJON * Er du fortvilet over at du ikke forstår pensjonssystemet vi fikk i 2011?

Kanskje forstår du egentlig mer enn du tror. Det viser nemlig rapporten fra Insitutt for samfunnsforskning: «Pensjon: for komplisert for folk flest?»

– Folks kunnskap ser ofte ut til å overgå deres egen selvtillit på feltet.

Og det er godt nytt, sier forsker Anne Skevik Grødem til forskning.no.

Selv om det virker som om flertallet av de voksne som er blitt spurt i undersøkelsen har en relativt god oversikt over pensjon, er det likevel bare et lite mindretall som drister seg til å si at de har «god kjennskap» til de gjel­dende reglene.

COLOURBOX.COM

SLAGPASIENTER FÅR RASKERE BEHANDLING * Hvert år rammes rundt 12.000 personer av hjerneslag i Norge. Ved mistanke om slag er det viktig å komme til behandling så fort som mulig.

Metodevurderinger fra Folkehelseinsituttet viser at ambulanse utstyrt med CT-skanner, såkalt slagambulanse, trolig vil føre til at trombolysebehandling kan gis raskere. Trombolyse er en blodproppløsende behandling, som er vanlig ved hjerneslag. Metodevurderingene viser også at slagpasienter behandlet i slagambulanse kan føre til bedre funksjonalitet hos pasienten tre måneder etter hjerneslaget.

Eldre trives bedre på gård

FOTO: ZHEN HU/UNSPL ASH

Personer med demens er mer fornøyde på gård enn de er på ordinære dagtilbud, viser en studie.

16 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

* Personer med demens er i godt humør over halvparten av den tiden de tilbringer på en gård. Det viser en studie som utforsker kvaliteten på dagaktivitetstilbudene for personer med demens. På gården er brukerne mer sosiale og fysisk aktive enn på ordinære dagtilbud. Mens brukerne på gården er i sosial aktivitet i over 80 prosent av tiden, er de aktive bare litt over halvparten av tiden på et dagsen-

ter, skriver forskning.no. Studien er en del av forskningsprosjektet «Demensomsorg på gård». På de ordinære dagtilbudene forskerne har undersøkt, er stoltrim og dans innendørs de mest brukte aktivitetene. Spill, quiz, høytlesning og håndarbeid er også vanlig. På gården foregår mange av aktivitetene utendørs med ulike typer gårdsarbeid, samvær med dyr og turer i naturen.

FRILUFTSLIV / PÅ JOBB

DET BESTE I LIVET KAN VÆRE GRATIS Bare et steinkast fra tusentalls turister som tar Fløybanen til topps i Bergen, ligger Tubakuba godt skjult mellom grantrærne.

12-årige Torkel har så vidt gnidd søvnen ut av øynene etter å ha overnattet her sammen med søsteren Helga og mor Wenche Høidal Husom. Utenfor hytta, eller hytten, som det heter i Bergen, er frokosten klar.

Tubakuba er et tilbud fra Bergen kommune, og formålet er å fremme

friluftsliv og få flere barn ut i naturen. Tilbudet er gratis og øremerket for familier med barn.

– Jeg har nesten ikke sovet, sukker Torkel som er på sin første overnatting her.

STOR INTERESSE Tubakuba er enkel, uten vann og strøm, men med panoramautsikt over byen fra de store vinduene som går fra gulv til tak.

Til tross for enkel standard er det

kamp om overnattingsplassene.

Når bookingen åpner for en ny periode, sitter barnefamiliene parat.

– Jeg har prøvd flere ganger, men vært for sent ute, sier Wenche som er ansatt i kulturskolen og ser rett opp på Tubakuba fra personalrommet på jobben.

Hytta er tegnet av studenter på Bergen Arkitekthøgskole og har fått navnet Tubakuba fordi den er formet som en kube med inngang gjennom en tubaformet trakt. n

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / LINDRENDE BEHANDLING

Tett på

døden

Flere eldre dør på sykehjem. Derfor trenger de ansatte mer kompetanse om døden.

D

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: PER EIDE

et er fredag morgen, og en eldre dame trekker pusten for siste gang. Før hun trilles ned til kjølerommet på sykehjemmet, tennes det et lys på lindrende avdeling.

For en liten stund roes tempoet ned. Lyden dempes. Så fortsetter dagen som før. I hvert fall nesten.

Et liv er over.

Forskning. Mens reformen har lettet trykket på sykehusene, har kommunene fått mer ansvar for oppfølging av alvorlig syke og døende, ifølge avdelingsleder ved Blindheim, Liv Sunde Braaten.

– Fordi vi har sykere pasienter, trenger vi mer kompetanse. Derfor har vi satt i gang flere prosjekter hos oss slik at de ansatte skal føle seg tryggere i møte med både pårørende og pasien­ ter, sier Braaten.

TRENGER MER KOMPETANSE

KARTLEGGER SYMPTOMER

– Døden er vanskelig når du ikke helt klarer å forholde deg til det. Men det må vi klare. Vi må ivareta de pårørende, og vi må trygge den døende, sier Ann-Siri Sjåholm Verpeide (56).

Hun er tillitsvalgt i Fagforbundet og hjelpe­ pleier på lindrende avdeling ved Blindheim omsorgssenter i Ålesund. Som hjelpepleier på et sykehjem er hun ikke alene om å være tett på døden. Halvparten av de som dør, gjør det på et sykehjem, ifølge den ferskeste statistikken fra Dødsårsaksregisteret. Til gjengjeld dør bare 13 prosent hjemme og 30 prosent på sykehus.

Det er samhandlingsreformen som har ført til at flere eldre ender sine dager på sykehjem, ifølge en forskningsstudie publisert i Sykepleien 18 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

I hele Møre og Romsdal er det innført en felles palliativ plan som skal gjøre livet til pasienter med uhelbredelige sykdommer og begrenset levetid best mulig. Blindheim omsorgssenter er blant dem som har innført denne planen.

Det er også satt i gang en forberedende samtale som et tiltak. Dette er en samtale som gir pasientene mulighet til å snakke om den siste fasen av livet og om døden. Selv om mange nye prosjekter har kommet til de siste årene, har omsorgssenteret jobbet for at de ansatte skal bli tryggere på lindrende behandling helt siden den lindrende enheten åpnet i 2006.

Noe av det omsorgssenteret nylig har gjort, er å prøve ut det elektroniske symptomkart­

VANSKELIG: Hjelpepleier Ann-Siri Sjåholm Verpeide (56) har blitt flinkere til å snakke om døden etter at omsorgssenteret begynte å fokusere mer på det.

leggingsverktøyet Eir. Det gir pasienter mulighet til å rapportere symptomene sine. Blindheim er det første sykehjemmet i Norge som har tatt i bruk verktøyet.

– Noen er så syke at de trenger hjelp. Derfor må vi organisere oss slik at personalet og eventuelt pårørende får tid til å foreta kartleg­ gingen, sier avdelingsleder Braaten.

FRIGJØR TID

Hjelpepleierne Ann-Siri Sjåholm Verpeide og Lisa Maria Fausa leverer fra seg alarmtelefonen når de skal kartlegge en beboer. På den måten blir de ikke forstyrret selv om en annen beboer på huset trenger hjelp. På omsorgssenteret er det også innført stille rapport. Det betyr at de

PASIENTMEDVIRKNING:

Hjelpepleier Lisa Maria Fausa har hovedansvaret for kartleggingsverktøyet Eir. Med verktøyet kan beboerne selv kartlegge symptomene sine.

ikke bruker tiden til å snakke om det som allerede er dokumentert.

– Vi er helt avhengige av å samarbeide. Noen ganger må vi endre på rekkefølgen av oppgaver på avdelingen for å frigjøre tid slik at stunden med beboerne blir så god som mulig, sier Sjåholm Verpeide.

For at flere sykehjem og omsorgssentre skal nyte godt av kompetansen til de ansatte på Blindheim, har omsorgssenteret drevet et hospiteringsprosjekt for ansatte i egen og andre kommuner siden 2010. Prosjektet tilbyr en fagdag og en hospiteringsdag ved lindrende enhet. Helsepersonell får selv komme med ønsker om hvilke områder de ønsker å lære mer om. | 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / LINDRENDE BEHANDLING

– DE ANSATTE SER OSS

Som en del av arbeidet med lindrende behand­ ling og pleie innførte Ålesund i 2017 et felles pasientforløp for alle sykehjemmene i kom­ munen. I den forbindelse har de ansatte på Blindheim fått en pasienttavle på avdelingen som beskriver hvordan utredning, behandling og oppfølging av bestemte diagnoser skal gjennomføres. Hensikten med et slikt pasient­ forløp er at pasienter og pårørende i større grad skal kunne delta i beslutninger som angår dem.

På pasienttavla henger informasjonen om broren til søstrene Anne Fladmark Kvasnes (62) og Else Berit Fladmark (53). I vår fikk de vite at broren har en stor hjernesvulst og at han ikke kan behandles.

Selv om de vet at Blindheim vil bli brorens siste hjem, er søstrene glade for at det er nettopp her han vil ende sine dager.

– De ansatte ser oss, og de er ekte og ordentlig interessert i å bli kjent med broren vår. De vil vite hva han liker og hva han er opptatt av, sier Anne Fladmark Kvasnes.

Alle nye beboere som kommer til Blindheim 20 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

PÅRØRENDE: – Broren vår

kunne ikke blitt tatt bedre vare på av noen andre, sier Else Berit Anne Fladmark Kvasnes (t.v.) og Else Berit Fladmark som er svært fornøyde med Blindheim.

får tilbud om en «hva er viktig for deg»-sam­tale.

Sammen med de pårørende skal de få være med å avgjøre hva som vil gjøre sykehjemsoppholdet deres best mulig. De pårørende får også tilbud om etterlattesamtaler etter at deres nærmeste har gått bort.

– Han kunne ikke ha blitt tatt bedre vare på, sier Else Berit Fladmark.

PASIENTTAVLE: I 2017 innførte Ålesund et felles pasient-

forløp for alle sykehjemmene i kommunen. På Blindheim er det en pasienttavle på hver enkelt avdeling.

PALLIATIV BEHANDLING • Palliativ behandling, også kalt lindrende behandling, er å gi best mulig symptomlindring, pleie, omsorg, og livskvalitet for pasienter med uhelbredelig sykdom.

• De siste anbefalingene fra fagmiljøet, er at lindrende behandling bør diskuteres og integreres i all behandling når kreftdiagnose blir stilt.

• Det betyr at det er viktig at pasient og pårørende aktivt deltar i planlegging av behandling hvor målet er å bli kreftfri.

• Dersom sykdommen ikke lenger kan kureres, er det viktig å få hjelp til å planlegge hvordan den lindrende behandlingen skal organiseres.

• Lindring av smerter og andre symptomer er sentralt sammen med tiltak rettet mot psykiske, åndelige og eksistensielle behov.

• Lindrende behandling vektlegger også ivaretakelse av pårørende.

(Kilde: Kreftforeningen)

STOPPER OFTERE OPP

Det er skummelt hvor normal døden kan virke når du jobber med den hver dag.

– I en periode hadde vi mange dødsfall per uke. Vi stoppet ikke nok opp. Det har vi blitt flinkere til nå. Det er jo et liv som avsluttes. Det er ikke gjenstander som forsvinner på et rullebånd, sier avdelingsleder Liv Sunde Braaten.

For å stoppe mer opp, kjenne etter og minnes, har sykehjemmet innført «hvilepuls». Ideen er hentet fra St. Olavs hospital i Trondheim og foregår i kapellet på sykehjemmet. I et kvarter spilles det rolig musikk, og det tennes lys for beboerne, de ansatte og de pårørende.

De ansatte har også fått tilbud om å bli med i en «jeg og døden»-gruppe som ledes av en prest eller en diakon. Der skal deltakerne snakke om egen død. Det skal hjelpe helsepersonell med å jobbe med døende mennesker og bearbeide deres eget forhold til døden. Foreløpig er det personalet ved lindrende enhet som deltar i gruppen, men planen er at personalet fra langtidsavdelingene også skal få tilbud om å delta. *

Ulike prosjekter på lindrende behandling Lindringens ABC – Tromsømodellen: En ABC-opplæring om kreft hos eldre, lindrende behandling, pleie og omsorg ved livets slutt. Kompetanseprogrammet består av et åpnings­ seminar og tre fagdager.

Omsorgsmodellen de 6 S’ene: Modellen konkretiserer personsentrert palliativ omsorg, og den tar for seg de 6 S’ene: selvbestemmelse, sosiale relasjoner, selvbilde, strategier og sammenheng. Prosjektet pågår i Østfold.

«Digital opplæringspakke i lindrende behandling og omsorg ved livets slutt» og spredning av kunnskap om forhåndssamtaler: Hensikten med prosjektet er at helsefagarbeidere skal få økt kompetanse slik at tilbudet til pasienter i palliativ fase og deres pårørende styrkes. Prosjektet er blitt gjennomført i flere fylker, deriblant Oppland.

Lindrende behandling – et kvalitetsforbedringsprosjekt i Førde kommune: Det var et behov for å øke kompetansen og lage en dokumentert standard for lindrende behandling i kommunen.

Nå er det blitt gjennomført et internt undervisningsprogram om det vanligste symptomene hos alvorlig syke og dokumentasjonen er forbedret.

Livets siste dager – plan for lindring i livets sluttfase: Dette avsluttede prosjektet i Vest-Agder gikk ut på å implementere en tiltakspakke som kvalitetssikrer omsorgen for døende personer og deres pårørende. I flere kommuner er det blitt utviklet en opplæringspakke, og det er etterspurt mer undervisning i grunnleggende palliasjon. Dette er blant annet blitt gjennomført på Blindheim omsorgssenter.

Palliativ plan i Møre og Romsdal: Det er utviklet en felles palliativ plan for kommunene og Helse Møre og Romsdal. En palliativ plan betyr at de ansatte skal planlegge og tilrette­ legge godt rundt pasienter med uhelbredelige sykdommer og begrenset levetid. Blindheim sykehjem er et av sykehjemmene som følger denne planen.

Implementering av en kunnskapsbasert og standardisert plan for lindring i livets sluttfase: Kristiansund har fått en slik plan på alle omsorgsnivå. Målet er å få en felles overordnet ramme og struktur for behandling, pleie og omsorg i livets sluttfase.

(Kilde:Utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester)

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 21

AKTUELT / NY PLEIE-APP

– Alt du treng får plass i lomma

SPENT PÅ RESPONS: – På pleiar.no finn du truleg noko du har bruk for. Last ned på mobilen

og putt det i lomma, oppmodar Eskild Hustvedt.

Sjukepleiar Eskild Hustvedt utvikla «pleiar.no» fordi han sjølv trong ei side der han kjapt kunne finne svar på faglege spørsmål.

TEKST OG FOTO: K ARIN E. SVENDSEN

Data er hobbyen til sjukepleiaren.

Då han kom ut i arbeidslivet, sakna han enkle og gode vegar til svara på alle spørsmåla som dukka opp i arbeidskvardagen.

– Det irriterte meg litt, fortel han.

Dermed nytta han noko av det han kunne av sjukepleie og dataprogrammering og snikra saman ei nettside og ein app som han døypte pleiar.no.

Fagforbundet tykte ideen om ei verktøykasse til bruk for folk i helsesektoren var så 22 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

god at dei engasjerte Eskild Hustvedt i to månader slik at han kunne vidareutvikle pleiar.no.

PLEIAR.NO • Inneheld handbok med prosedyrar, medisinsk ordbok og lenkjer til lovverk, undersøkingar og artiklar.

• Ved å nytte søkjefeltet vil brukaren få opp informasjon frå handboka, ordboka og lenkjene samstundes.

• Fungerer like godt på mobil, nettbrett og stasjonær datamaskin.

• Når du har lasta ned ei side på til dømes mobilen, blir sida liggjande der også når brukaren er utan tilgang på nett.

TILBOD TIL MEDLEMMAR

No er nettsida og appen lansert og tilgjengeleg for alle medlemmar av Fagforbundet.

For å vere sikker på at innhaldet heile tida er oppdatert, samarbeider Hustvedt med ei gruppe legar, sjukepleiarar og helsefagarbeidarar.

– Vi vil kontrollere alt stoff minst ein gong i året, lover han.

– Det elektroniske oppslagsverket er ei gåve til alle elevar, studentar og tilsette i helse- og sosialsektoren, meiner Iren Luther, leiar i Fagforbundet yrkesseksjon helse og sosial. Men ho understrekar at ein må vere medlem i Fagforbundet for å få meir enn ein smakebit av pleiar.no. *

SKATT / AKTUELT

Også pensjonerte bussjåførar må skatte av billege billettar.

– Ikkje urimeleg, seier finansminister Siv Jensen.

TEKST: TORMOD Y TREHUS

Dei nye skattereglane for billege billettar til tilsette i kollektivtransporten, samt familien deira og pensjonerte tilsette, kan føre til at mange tusen må ut med ekstra skatt når reglane trår i kraft kommande år.

I eit skriftleg spørsmål til finansminister Siv Jensen (Frp), spør stortingsrepresentant Ingrid Heggø (Ap) om det er urimeleg

« Vi ryddar opp i reglane» SIV JENSEN

at også pensjonerte bussjåførar må betale skatt for det såkalla frikortet sitt. Finansministeren avviser at dei nye reglane er urettferdige.

For bussjåførane er frikortet ein rett som er framforhandla i staden for høgare lønn.

Denne typen billett er definert som personalrabatt og gåve, ifølge departementet, noko som gjer dei skattefrie opp til ein marknadsverdi på 10.000 kroner. Verdien over dette blir skattlagt som lønn.

«Pensjonerte bussjåførar som får fribillettar, kan òg nytte dette fritaket sidan rabatten har samanheng med tidlegare arbeidsforhold», skriv finansministeren som meiner regjeringa ryddar opp i reglane. *

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 23

FOTO: ROY ERVIN SOLSTAD

Skatt på billege billettar

JOBBEN MIN | HELSESYKEPLEIER

Kontoret med rom for alvor og rødme

– Det positive er de mange negative prøvene, sier John Arne Reinertsen og ser mot klamydiapostkassen som står utenfor kontoret til helsesykepleieren.

I

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE

bokhyllen troner en rød dildo sammen med engangshansker, stearinlys og servietter og kanyler klare for vaksinebruk.

På veggen utenfor kontoret henger brosjyrer om alt fra HIV-tester til informasjon til deg som har tatt abort. På bordet står en keramikkskål nesten tømt for kondomer. Utenfor døra står klamydia­postkassen sammen med poser med urinprøveglass og skjema.

John Arne Reinertsen kom fra jobb på et sykehjem til vikariat som helse­sykepleier på Kristiansand Katedralskole Gimle. Fra å være uten eget kontor kom han til et stort kontor med mye plass. Men døra er alltid åpen. Her er det muligheter for å komme innom og prate om alt mulig.

– Jeg merker godt hva de egentlig

24 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

vil prate om når de kommer inn. De er fryktelig sjenerte. Jeg blir ikke flau. Jeg er enkel slik, ler John Arne. ØNSKER SEG FAST JOBB

I januar ble tittelen helsesøster historie og helsesykepleier overtok.

I dag er det rundt 12 mannlige helsesykepleiere av 3000 totalt i Norge.

John Arne har lyst til å bli en del av denne gruppen på heltid og ikke bare jobbe i vikariat.

Siden han er vikar, har han ingen fast elevgruppe, men åpen dør og drop-in.

Før eksamen er det mye stress og angst. I russetiden er det mange flere som vil testes for klamydia og mange som vil vaksinere seg mot hjernehinnebetennelse.

– Ellers er det vanlige ungdomsproblemer som er veldig store her og nå.

Kjærlighetssorg er fryktelig fælt når du

Navn: John Arne Reinertsen Yrke: Helsesykepleier Bor: Kristiansand

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | HELSESYKEPLEIER

SMITTET: Hos helsesykepleieren kan du levere klamydiatesten anonymt og er du smittet får du en enkel penicillinkur.

er ung, og skolen fungerer ikke. Jeg forsøker å gi dem en forståelse av at det er normalt. Vi prater en halvtime og så er mye greit etterpå. Ofte kommer de fram til en løsning selv.

Han har hatt sexologi på studiet og mener han har en fordel med å være mann og forstå mannlige problem.

Noen dager kommer det unge mennesker innom med problemstillinger han bare må le litt av etterpå. Andre dager reiser han hjem med tårer som renner i bilen.

– Det kan være alt fra seksuelle problemer til voldtekt og overgrep. Er det noen jeg blir ekstra bekymret for, sender jeg meldinger og hører hvordan det går.

MANGE SER IKKE AT DE TRENGER HJELP

– Søvn, stress, angst og rusbruk går igjen. Det er noen situasjoner hvor jeg skulle ønske jeg kunne ringt fastlegen eller foreldre.

For det er nemlig slik at når elevene er over 16 år, kan ikke han som helsesykepleier eller

+ BESTE MED JOBBEN: Uforutsigbarheten og det å hjelpe og treffe så mange forskjellige flotte ungdommer.

VERSTE MED JOBBEN: Jeg har hatt en delt unge saker inne og kan være redd for å si feil. Ungdom er flinke til å tolke.

Heldigvis har jeg gode kollegaer å spørre om råd.

NOK TIL ALLE: John Arne Reinertsen er glad for alle som kommer og vaksinerer seg. Han skulle ønske alle elevene på skolen valgte å gjøre det.

26 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

KLAR: Postkassen står alltid klar til å ta imot prøver. Heldigvis er de fleste negative.

skolen sette i gang tiltak uten deres samtykke.

Det kan bare gjøres hvis det er fare for liv og helse.

– Det er et pluss at elevene faktisk kommer.

Et minus er at de ikke ser selv at de trenger hjelp. Jeg er likevel imponert over hvor mye de forteller. Vi har heldigvis to psykologer vi kan bruke som kan hjelpe oss med å finne veien videre.

John Arne forteller at det er flest jenter som kommer. De bruker denne lavterskelmuligheten og prater lettere om problemer. Guttene som kommer, synes det er godt når de først sier noe.

OVERBESKYTTENDE FORELDRE

– Jeg mener det er samfunnsøkonomisk klokt å sette inn ressurser fra starten av. Vi er godt bemannet med helsesykepleiere her på skolen.

For å fange opp flest mulig av elevene arrangerer skolen psykologi-kafé i midtimen en tirsdag i måneden. Her tar helsesykepleieren opp ulike problemer sammen med psykologer og andre fagfolk.

– Vi deler ut gratis bakevarer. Da kommer elevene. Stress, sosiale medier og positiv seksualitet er typiske emner vi snakker om.

Han mener det virker som om ungdom i dag er mindre rustet for motstand. Alt er ordnet for dem. Altfor mange har puter sydd under armene. Det vokser opp en generasjon med overbeskyttende foreldre.

– Alt av suksess deles på sosiale medier. Gjør de det plutselig dårlig, tør de ikke dele. Dermed framstår alle andre så perfekte. Jeg prøver å gi dem verktøy slik at de kan slappe av med seg selv. Selv har jeg blitt flinkere til å lytte og stille åpne spørsmål. n

DERFOR BLE JEG HELSE­ SYKEPLEIER Jeg har alltid hatt lyst til å jobbe med barn og ungdom og være tidlig inne med ressurser til ungdom som sliter litt. Prøvde meg som lærer, men savnet sykepleierdelen. Som helsesykepleier får jeg alt.

ANNONSE

TUNGE OG TRETTE BEIN

Eva Randi opplevde at beina var tunge og trette. De begynte å begrense livsutfoldelsen hennes. Heldigvis begynte hun med planteekstraktene i produktet Venolet.

Jeg kalte beina mine for stokker

Hva inneholder

VENOLET?

Nå kan Eva Randi ha på seg vanlige sko igjen.

J

Eva Randi bor i et selvbygd hus med idyllisk utsikt over Iddefjorden ved Halden, sammen med mannen.

Lyden av lette trinn– fra barn, barnebarn og oldebarn – har fylt det koselige hjemmet i mange år.

– Å bruke vanlige småsko er noe jeg virkelig ønsket meg. For noen år tilbake kunne jeg bare ha på meg Tunge og store bein store og romslige sko som var prak– Beina mine var ikke gode, jeg fikk tiske, men kanskje ikke så elegante i jo nesten ikke plass i mitt eget skinn, alle sammenhenger, sier hun. utdyper hun om de tunge beina hun alltid har hatt. En periode kunne jeg Liker naturprodukter heller ikke ha på meg vanlige sko, Beina har plaget Eva Randi i mange men måtte gå med tøfler slik at føt- år. Helt til hun begynte med produktet Venolet med naturlige inntene fikk bedre plass, sier hun. holdsstoffer.

– Jeg har alltid likt naturprodukter og har forsøkt en del forskjellige, uten at de hjalp meg spesielt mye.

Da jeg så annonsen om Venolet i en avis, visste jeg at det var noe nytt som jeg bare måtte prøve.

Hun ringte Wellvitas kundeservice og fikk bestilt sin første pakmodellfoto

eg kalte beina for «stokkene» mine, for de så virkelig akkurat slik ut, forteller Eva Randi Solheim med et smil. Den vitale og flotte damen på 78 år forteller om sine tidligere problemer som gjorde det vanskelig å bevege seg. Særlig om sommeren var det plagsomt.

Føler det er lettere Tre til fire uker tok det, før hun begynte å kjenne en forskjell. Beina og føttene var ikke så store lenger, følelsen var annerledes og de var ikke så tunge og trette som før.

– Du kan tro jeg ble fornøyd med Venolet-tablettene da jeg merket forandringen. I begynnelsen var det å ta min daglige naturtablett det første jeg tenkte på og gjorde om morgenen. Jeg ville jo ikke glemme å få i meg de naturlige stoffene som hjelper.

– Nå er «stokkene» mine blitt mer normale bein. Den vonde følelsen har forsvunnet og jeg kan ha på meg vanlige sko igjen, smiler Eva Randi fornøyd.

RØD VINRANKE

Rød vinranke-ekstrakt fra blad/bær/kjerner bidrar til en god blodgjennomstrømning i beina og kan redusere følelsen av trette og tunge bein.

Rød vinranke-ekstrakt fra blad/bær/kjerner bidrar til en normal funksjon av venesystemet, blodkar og kretsløpet. Det er faktorer som innvirker på opplevelsen av å ha trette og tunge bein.

Rød vinranke-ekstrakt fra blad/bær/kjerner brukes til å opprettholde sunne venefunksjoner i beina.

FURUBARK

SMS: VENOLET 15 til 2210

Furubark-ekstrakt inneholder antioksidanter, kalt proanthocyanidiner, som er gjenstand for forskning rundt dette virkeområdet.

Venolet kan prøves på leveringsservice til halv pris for første pakke

RING: 37 08 13 00

VITAMIN C

Kun kr 169,- for 2 måneders forbruk

WEB: wellvita.no

Prøv Venolet til halv pris OBS! Ingen bindingstid.

Betal etter at varen er mottatt.

28 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

ke. Produktet Venolet inneholder ekstrakter fra rød vinrankeblad, kjerner og bær, furubarkekstrakt og vitamin C – som kan bidra til bedre venefunksjon i beina, og kan redusere følelsen av tunge og trette bein.

BESTILL HER: hverdager kl 8-16

Engenes 15 - 4865 Åmli • tlf 37 08 13 00

Venolet er også tilsatt vitamin C, som bidrar til normal dannelse av kollagen.

Kollagen har betydning for normalt fungerende blodkar.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

ROMANIA 96 %

NORGE 83% DANMARK 63 % KINA 90 % I DENNE SEKSJONEN:

USA 65 %

32 S

SVEITS 43 %

Valget: Møt Fagforbundets medlemmer på valglistene. Hva mener folk ute på arbeidsplassene?

NORGE I VERDEN

I Norge er det vanskelig å komme seg inn på boligmarkedet, særlig som ung student uten en stor egenandel. De siste årene har boligprisene steget enormt mye. Derfor tyr mange unge til leie, og de som har

i verden, mens våre svenske naboer topper listen. Norges solide økonomi betyr at det ikke er noen grunn til å bekymre seg, skal vi tro Eiendom Norge-direktør Christian Dreyer.

kjøpt, skylder bankene mye.

Du taper naturligvis penger på å leie, i motsetning til å eie der du investerer i noe som mest sannsynlig vil stige i verdi.

Boligmarkedet i Norge er kåret til det syvende mest risikable

54 S

Arbeiderpartiet har gjort heltid til en av sine viktigste valgkampsaker.

VISSTE DU AT ... * Det er mer forutsigbart og billig å eie enn å leie.

COLOURBOX.COM

* De ti mest risikable boligmarkedene i verden er: 1. Sverige, 2. Australia, 3. Canada, 4. Hongkong, 5. New Zealand, 6. Danmark, 7. Norge, 8. Storbritannia, 9. Sveits, 10. Sør-Afrika ifølge Oxford Economics. * Flere analytikere forteller at nordmenns boliger har hatt en reell og inflasjons­ justert prisøkning på ti prosent

FOTO: K ATHRINE GEARD

Andel som eier egen bolig

over fem år, mens Hongkong for eksempel måles til 37 prosent.

* Én av fire som bor i Oslo, leier boligen de bor i. Dette er fordi det er en stor andel studenter i byen, og boligpris­ene er svært høye. * Av de med lavest inntekt i Norge leier 51,4 prosent bolig.

Bare 6,6 prosent av de med høyest inntekt leier boligen sin.

56 S

Portrettet: Anna Elisa Tryti stoppes ikke av kulehull i vinduet og trusler i innboksen.

62 S

Hjemme hos Moxnes og moren hans: – Helseskadelig å jobbe i helsevesenet.

Kilder: Wikipedia, SSB, Eurostat | 2016 | 2019| 04 | 7 | FAGBLADET ~ 29

En halv million velger sin egen arbeidsgiver Utfallet av høstens lokalvalg kan püvirke jobbhverdagen til Ole Ronny Koldal og over en halv million kommuneansatte. Vi har spurt folk som jobber i kommunene og medlemmer som stiller til valg om hvilke saker som er viktigst for dem.

30 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

+

valg 2019

– Alt handler ikke om bompenger

SIDE 32

«Røde Ronny» kan bli historisk

SIDE 34

Ansatte frykter privatisering

SIDE 36

– Går hjem med dårlig samvittighet

SIDE 38

– Heltid er min hjertesak

SIDE 40

– Her stemmer vi Senterpartiet

SIDE 42

– På tide å ta makta fra Ap

SIDE 44

Vil farge Bærum rødt

SIDE 45

Fagforbundet ruler i Fredrikstad

SIDE 46

Brenner for bymiljøet

SIDE 48

– Folk velger best for eget liv

SIDE 49

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 31

I SAMFUNNET / VALG 2019

– Alt handler ikke om bompenger

I Bergen har bompengedebatten tatt helt av. Men for Edvin Rossland og Stig Andersen handler det om mer når de går til stemmeurnene.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: ADRIAN NIELSEN

– FØR SKULLE VI BETALE FOR NOEN få veier inn

FRYKTER PRIVATISERING

Når det gjelder sin egen jobb, frykter til bykjernen, men nå kan vi nesten ikke reise Rossland og Andersen hva som vil skje noe sted uten å betale. Det er for galt, sier dersom sykehjemmet de jobber på blir vedlikeholdstekniker Stig Andersen (61).

Han sitter på kontoret han deler med drifts­privatisert. koordinator Edvin Rossland (65) på Fyllings– Vi må ha et eierforhold til det vi gjør og dalen sykehjem. På privaten er det bompenger da må tjenestene være kommunale. Hadde vi som er den viktigste saken, og de er begge fått private eiere, og disse hadde blitt skiftet enige om at det er for dyrt å kjøre bil. ut ofte, ville vi fått mindre oversikt over hva Men Edvin Rossland stemmer vi skal gjøre i løpet av en arbeidsFOLK OM VALGET ikke nødvendigvis på Bomdag, sier Rossland som tror pengepartiet av den grunn. privatisering kan bli utfallet dersom Etat for bygg og eiendom, Bergen kommune – Hvis bompengepartiene høyresiden vinner valget i Bergen. kommer inn i bystyret, må de Tar private selskaper over tror Rossland også at lønns- og arbeidsvil­kårene også kjempe andre kamper. De må for eksemblir dårligere. pel drifte skoler og sykehjem. Alt står ikke og – I stedet for å tenke fellesskap, tenker de faller på bompenger, sier Rossland. profitt.

I 2014 ble det startet en folkeaksjon mot en Begge savner politikere som er tettere på ny bompengering på Nord-Jæren. Den ble kalt folket og lytter til de forskjellige faggruppene Folkeaksjonen nei til bompenger (FNB). Fire i kommunen. år senere ble folkeaksjonen registrert som et – Politikerne vet at vi har en etat som heter politisk parti på nasjonalt nivå. Bompenger har bygg og eiendom, men det tror jeg er alt de vært den nye snakkisen dette året. På flere vet. De bør komme hit å se hvordan vi jobber, meningsmålinger har FNB vært nest største sier Andersen. * parti i vestlandshovedstaden.

32 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

EFFEKTIVT: – De private

aktørene vil gjerne at alt skal bli så effektivt som mulig, men det virker som om de glemmer at tjenester også må ha kvalitet, sier driftsoperatør Edvin Rossland (65).

Bak han står kollega Stig Andersen (61) som kontrollerer sprinkelanlegget.

De vil at byggene de jobber på skal fortsette å være i kommunal regi.

Dette mener partiene om bompenger

RØDT: Er imot bompenger, og ønsker veiprising i større byer.

AP: Vil erstatte bompenger med rettferdig veiprising.

SV: Støtter bompenger i byene, men ønsker veiprising i stedet for bompenger i framtiden.

HØYRE: Vil redusere bruken av bompenger i veiprosjekter.

VENSTRE: Vil avvikle tilskuddsordningen for bompengeprosjekter.

STIG ANDERSEN (61), VEDLIKEHOLDSTEKNIKER

KRF: Mener veiprising etter hvert bør erstatte dagens bompengeinnkreving.

FRP: Vil stoppe innkrevingen av bompenger.

MDG: Vi legger prinsippet om at forurenser skal betale til grunn og støtter tids- og miljødifferensierte bompenger i storbyområdene.

Fra partienes programmer. (forkortet av redaksjonen)

ILLUSTR ASJONSFOTO: SCANPIX

Politikerne vet at vi har en etat som heter bygg og eiendom, men det er alt de vet, tror jeg.

SP: Vil at nye veier skal finansieres som en kombinasjon av bompenger og statlige budsjettbevilgninger.

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 33

I SAMFUNNET / VALG 2019

Røde Ronny kan bli historisk Nå kan drømmen om en plass i bystyret gå i oppfyllelse for barnehagekokk Ole Ronny Koldal.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

BOMPENGESTRIDEN ER I FERD med å endre det

politiske landskapet i rogalandsbyen. Folke­ aksjonen nei til mer bompenger hadde 12 prosents oppslutning på en meningsmåling i juni. Styringspartiene Ap og Frp går kraftig tilbake og mister flertallet. Samtidig har Rødt et rimelig sikkert mandat, slik partiet også har fått på tidligere målinger.

– Jeg håper og tror jeg kan bli den første som kommer inn i bystyret i Sandnes for Rødt, sier Ole Ronny Koldal, som er menig medlem i Fagforbundet.

FANTASTISK I BARNEHAGE

Koldal vokste opp i Egersund. Mora vasket på skoler og i barnehager og faren arbeidet som sveiser på Aker Solutions Kværner. Sjøl tok han etter hvert fagbrev som kokk. Blant ungene går rødskjeggen under navnet Rock’n Ronny eller «Røde Ronny».

– Jeg hadde ikke noe lyst til å være i barne­ hage. Det virket som et steg tilbake fra å være på en fancy restaurant. Men så var det fantastisk å være her, sier Koldal, som liker at ungene er så ærlige og direkte om maten han serverer.

– Det var Libya-krigen som avgjorde parti­ valget. Rødt hadde ingen på Stortinget da 34 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

bombingen ble vedtatt, men gikk tydelig ut mot Norges deltakelse.

– Da meldte jeg meg inn, sier Koldal, som i dag er mest opptatt av partiets politikk mot sosial dumping, arbeidslivskriminalitet og privatise­ ring.

– Jeg er en læregutt i politikken, men det jeg bringer til bordet er at jeg har kjent problemene på kroppen.

STILLER TIL VALG Han brenner også for barns oppvekstvilkår og OLE RONNY KOLDAL (32) gode lavterskeltilbud til Førstekandidat for Rødt i Sandnes Viktigste sak: Sosial dumping og rusmisbrukere. privatisering – Vi må sørge for at de gode tilbudene til de svakeste vedvarer her i byen. Det er viktig også for småkommunene rundt som ikke har egne tilbud.

BOMPENGER

I det heite bompengespørsmålet mener Rødt det er bedre å finansiere veier over skatteseddelen.

Koldal har en pragmatisk tilnærming.

– Jeg mener ikke bompenger er feil i seg sjøl, men måten det rammer på. Det har slått veldig skeivt ut i Sandnes og tvunget småbarnsfamilier til å flytte. *

Jeg er en lĂŚregutt i politikken, men det jeg bringer til bordet er at jeg har kjent problemene pĂĽ kroppen.

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 35

I SAMFUNNET / VALG 2019

Ansatte frykter privatisering Ansatte i Hof barnehage håper barnehagen forblir kommunal og at de får flere ansatte etter valget.

TEKST: HANNA SKOTHEIM FOTO: WER NER JUVIK

UTENFOR HOF BARNEHAGE I VESTFOLD triller

tror kommunen trenger et politiske skifte for at Wenche Hesthammer (58) en ung gutt med den utkanten ikke skal bli glemt. Hun frykter at flere ene hånda. I den andre holder hun hånda til en av barnehagene blir kommersielle og tror et liten jente som stabber seg framover. Hun er politisk skifte vil hindre at det skjer. Foreløpig på vei mot kollegaen for å få hvilt armene litt. er det bare én av de tolv barnehagene i Holme– Hadde vi vært én ansatt til, hadde vi hatt strand kommune som er kommersielle. Tre av mer tid til hvert enkelt barn. Vi trenger det i dem er kommunale, og åtte av dem er ideelle disse dager da antallet minoritetsbarn som og eies blant annet av foreldre, sportsklubber trenger tett oppfølging bare øker, sier hun. og bedehus.

58-åringen synes politikerne oftere skulle Fra 2005 til 2017 har private kommersielle besøkt barnehagene slik at de selv aktører i barnehager i Norge økt fikk føle hvordan arbeidshverdagen sterkt på bekostning av de ideelle.

FOLK OM VALGET til en barnehageansatt er.

Omfanget av kommunale barnehaSelv om Stortinget i fjor vedtok ger er stabilt. Det viser en rapport Hof barnehage, Holmestrand kommune en bemannings- og pedagognorm gjort på oppdrag for Fagforbundet. som skulle gi barnehagen flere – SPENNENDE MED ET BYTTE voksne, er Hesthammer skeptisk.

Noen av de Fagbladet snakker med i Hof Normen fører til flere pedagoger i barnehagene, barnehage har høye forventninger til kommunemen resulterer også i at fagarbeiderne er mye valget 9. september. Jan Ivar Øverbye (56) tror alene med barna. Det er fordi hver pedagog har situasjonen i kommunen vil være den samme rett på fire timer med planleggingstid og møter i enten om det er de blå eller rødgrønne som uka. Altså tid vekk fra barna. styrer.

KOMMUNALE ARBEIDSPLASSER – Hof og Holmestrand har lenge vært HøyreHof og Holmestrand ble slått sammen 1. januar kommuner. Sånn sett hadde det vært spennende 2018. Den nye kommunen styres i dag av Høyre. å se om retningen ville blitt annerledes med Tillitsvalgt i barnehagen, Julianne Lian (46), Arbeiderpartiet bak rattet, sier han. * 36 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

FLERE ANSATTE: Barneog ungdomsarbeider, Wenche Hesthammer (58), mener de burde ha vært flere ansatte i barnehagen.

Dette mener partiene om privatisering RØDT: Ønsker profittfri velferd uten kommersielle drivere.

AP: Grunnleggende velferdstjenester skal ikke privatiseres eller kommersi­ aliseres. Vil samtidig legge til rette for ideelle aktører.

SV: Mener velferden skal være et offentlig ansvar.

HØYRE: Vil la private og ideelle aktører konkurrere om offentlige tjenester, og mener det vil gi et bedre tilbud.

VENSTRE: Konkurranseutsetting kan gi innbyggerne bedre tjenester somtidig som kommunene beholder kontrollen.

KRF: Skeptisk til overdreven tro på konkurranseutsetting og markeds­ tenkning i velferden. Samtidig kan private og ideelle virksomheter være et godt supplement.

FRP: vil stille krav til effektivisering i offentlig sektor, samtidig som bruk av privat og ideell sektor i offentlig velferdsproduksjon må intensiveres.

MDG: Vil sikre et sterkt offentlig finansiert helsevesen der private aktører kun er et supplement.

Fra partienes programmer (forkortet av redaksjonen)

ILLUSTR ASJONSFOTO: SCANPIX

Hadde vi vært én ansatt til, hadde vi hatt mer tid til hvert enkelt barn. Vi trenger det i disse dager da antallet minoritetsbarn som trenger tett oppfølging bare øker.

FOTO: WERNER JUVIK

SP: Sier nei til en privatisering av de viktigste velferdsoppgavene, blant annet eldreomsorg, sykehus og skole.

WENCHE HESTHAMMER (58)

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 37

I SAMFUNNET / VALG 2019

– Går hjem med dårlig samvittighet

Helsefagarbeider Edita Bekteshi mener at politikerne bør sørge for flere ansatte på sykehjemmene.

Hun savner tid til å snakke med beboerne.

TEKST OG FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

KLOKKA ER NOE FØR TOLV, og det er lunsj på

somatisk avdeling i tredje etasje på Stovner­ skogen sykehjem. Helsefagarbeider Edita Bekteshi (30) og omsorgspleier Kamar Essa (37) balanserer ostesmørbrød, kaffe og et stykke sitronkake på grå plastbrett. Flere beboere spiser helst på rommet, flere trenger hjelp.

Tilbake i oppholdsrommet sitter fire eldre damer i stillhet.

byrådet hentet gjennom å innføre eiendoms­ skatt. Høyre og Frp lover å skrote eiendoms­ skatten, om de kommer til makten etter valget i hovedstaden.

De hevder at flere hundre millioner mindre i inntekt ikke vil gå utover det offentlige tjeneste­ tilbudet i Oslo.

– FOKUS PÅ Å SPARE PENGER

Ansatte Fagbladet snakker med på Stovnersko­ gen sykehjem har ikke merket mye av eldreløftet Mens Bekteshi skyller fat, kopper og bestikk i Oslo. De mener at et lignende løft også må skje og setter de i oppvaskmaskinen, på sykehjemmene, med mange forteller hun hva hun helst skulle flere nye stillinger. Det er den FOLK OM VALGET sett at politikerne hadde gjort. viktigste saken politikerne bør ta Stovnerskogen sykehjem, – Hadde vi vært flere på jobb, tak i nå, sier de bestemt.

Oslo kommune kunne jeg satt meg ned og snakket De synes det ofte blir for mye med beboerne mens de spiser lunsj. prat om sykehjemsmat. Selv synes Det har jeg ikke tid til. Det er egentlig de tid til en prat med beboerne er viktigere. bare under stell vi faktisk har tid til å snakke – Det er ofte snakk om at beboerne er i fokus, med dem. Ofte går jeg fra jobb med dårlig men det er de ikke. Det er mye fokus på å spare samvittighet, sier hun oppgitt. penger. De øker arbeidsoppgavene våre, mens I 2015 gikk Arbeiderpartiet til valg på å styrke vi blir færre på jobb. Hvis politikerne kunne tatt eldreomsorgen i hovedstaden. en vakt her, hadde de skjønt hvor tøft vi har det, Det skulle skje gjennom 500 nye årsverk til sier hjelpepleier Heme Odette Agiusa (38). hjemmetjenesten. Stillingene, som helst skal Selv jobber hun 80 prosent. være hele, er lovet å være på plass innen nyttår – Jeg orker ikke mer enn det. Jeg er veldig i år. I tillegg har sykehjemmene fått 110 nye sliten når jeg er ferdig på jobb, sier hun. stillinger. Penger til å innfri valgløftet har VIL HA FLERE PÅ JOBB

38 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

HEKTISK: Helsefagarbeider Edita Bekteshi (30) serverer lunsj til beboer Birger Gilen (86).

Dette mener partiene om heltid RØDT: Ønsker lovfestet rett til heltid.

AP: Vil arbeide for en heltidskultur og bekjempe ufrivillig deltid.

SV: Vil sikre lovfestet rett til heltid og turnusordninger som gjør det mulig å kombinere familieliv og heltidsarbeid.

VENSTRE: Vil fjerne tjenestemanns­ loven og la arbeidsmiljøloven gjelde i staten for å gi ansatte i staten samme rett til fast stilling som andre arbeidstakere.

HØYRE: Arbeidsgivere og ansatte skal kunne finne fleksible løsninger som gjør at flere får jobbe heltid.

SP: Vil ha et overordnet lovverk som støtter opp under faste ansettelser og en heltidskultur.

KRF: Full stilling er en rettighet, mens deltid skal være en mulighet.

I 2015 var valgdeltakelsen i Stovner bydel den laveste i Oslo. Bare 54 prosent av de stemme­ berettigede brukte valgseddelen til å ytre sin mening. Omsorgspleier Kamar Essa bor også på Stovner og innrømmer at hun tidligere lot være å stemme.

– Jeg tenkte at politikk ikke var noe for meg.

Men etter at jeg fikk barn endret det seg. Nå synes jeg det er viktig å bruke denne ytrings­ friheten, sier hun.

Hun forteller at hun stemmer Arbeiderparti­ et. Etter valget i 2015 anslo SSB at nettopp Ap ville ha tjent på høyere valgdeltakelse i bydelene i øst. Essa har tro på mobilisering av velgerne.

– Jeg tror mange utenlandske er skeptiske til å stemme. Der de kommer fra fungerer ikke demokratiet som her. Derfor må politikere ut og snakke med dem som bor her, sier hun. *

FRP: Vil endre arbeidstidsordningen og gjøre den mer fleksibel. Det vil gi rom for mer heltid.

MDG: Vil gjeninnføre lovbestemmel­ ser for å begrense ufrivillig deltid.

Fra partienes programmer.

(Forkortet av redaksjonen)

ILLUSTR ASJONSFOTO: SCANPIX

STOR FORSKJELL PÅ ØST OG VEST

De øker arbeidsoppgavene våre, mens vi blir færre på jobb.

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 39

I SAMFUNNET / VALG 2019

– Heltid er min hjertesak – Vi må tørre å tenke nytt om heltid og deltid, mener Linn Schistad Camara som er SVs listetopp i Porsgrunn.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

– ORDFØRER BLIR JEG NOK IKKE, men jeg har håp

om en god plass i kommunestyret, sier Linn Schistad Camara. Hun har grunn til å være nøktern. Sist fikk Ap 40,6 prosents oppslutning, SV 3,7. Da er det langt opp selv om de skulle doble oppslutningen i Porsgrunn, slik et SV som svever høyt på meningsmålingene gir håp om.

Hvilke partier som vil samarbeide etter valget er også uklart.

– Vi har begynt å snakke mer om venstresida enn rødgrønn side, sier Camara, som har full stilling som konsulent i Fagforbundet, der hun er opplæringsansvarlig og har ulike utvalgsverv.

Men da hun begynte å snuse på politikk, var veien kort til den lokale partitoppen.

Ordførerkandidaten er også nestleder i Vestfold og Telemark SV. Camara mener rollen hun har i Fagforbundet bare en fordel for henne som politiker.

– Jeg er i førstelinjetjenesten for medlemmer som kommer og trenger hjelp. Jeg veit hvor viktig det er med hele stillinger, hvor viktig det er å få opp grunnbemanninga for å få ned arbeidstrykket. Det er mange ting jeg lært gjennom fagforeninga som jeg kan bruke i politikken.

SVERGER TIL SOSIALISME

HÅPER PÅ AP-SAMARBEID

Linn Schistad Camara håper på et godt sam­ arbeid med Arbeiderpartiet, selv om Ap og SV var uenig om blant annet sammenslåingen av brannvesenet i Porsgrunn, Bamble og Drangedal.

– Både vi i SV og Fagforbundet gikk inn for å organisere dette etter en vertsmodell som sikrer kommunal styring. Ap gikk imidlertid inn for Grenland brann- og redning som et interkommunalt selskap fra 2020. Vi synes det var trist å tape den saken, sier hun.

– Samtidig deler vi jo mange av Fagforbundets verdisaker, sier hun.

Kommunestyret blir en ny arena for SV-eren.

Hun ble enke allerede som 32-åring og har vært aleine med barn i 17 år.

40 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

Hun er født og oppvokst i byen med en far og mor som jobbet på Hydro. SV ble tidlig hennes parti.

– Jeg falt for den sosia­listiske tanken.

Likeverd og menneskeverd har vært viktig for meg hele livet, sier Camara, som bærer navnet etter sin avdøde gambiske ektemann.

STILLER TIL VALG Camaras hjertesak er LINN SCHISTAD CAMARA (49) mer heltid. Deltid er Førstekandidat for SV i Porsgrunn et kjempeproblem i Viktigste sak: Heltid Porsgrunn.

– Det må endring til.

Vi må legge om bud­sjetter, vi må tørre å tenke helt nytt: for eksempel å bruke vikarbudsjettet og lage hele stillinger i stedet. *

RNE SLIK KAN POMULINTIEKNE I KOM GEN PÅVIRKE HVERDA DIN PÅ JOBB Det er store forskjeller på partienes arbeidslivspolitikk.

Hvilken stemmeseddel du putter i valgurna kan derfor påvirke arbeidshverdagen til ansatte i kommunene. Her er noen eksempler på hva det kan bety i praksis:

Om barnehager, sykehjem, renhold eller andre tjenester skal legges ut på anbud og privatiseres.

Om maten til sykehjem, barnehager og andre institusjoner skal lages på den enkelte enhet, eller om maten skal lages på et sentral­ kjøkken.

Om kommunen skal kjøpe inn vikarer fra private bemanningsbyråer eller ha egen vikarpool.

Om de skal søke om unntak fra arbeidsmiljølovens bestemmelser om hviletid/maksimal arbeidstid (langturnuser).

Om de vil bruke muligheten for midlertidige ansettelser i arbeids­ miljøloven.

Jeg falt for den sosialistiske tanken.

Likeverd og menneskeverd har vært viktig for meg hele livet.

Kilde: Fafo

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 41

FOTO: K ATHRINE GEARD

At flere ansatte skal over fra deltidsjobbing til hele stillinger. For eksempel gjennom vedtak om at kommunen bare skal utlyse heltidsstillinger.

I SAMFUNNET / VALG 2019

– Her stemmer vi Senterpartiet En grønn vind blåser over distriktene. I Stjørdal håper ansatte ved kulturhuset at Senterpartiet beholder makta etter valget.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: OLE MARTIN WOLD

KIMEN KULTURHUS er Stjørdals storstue. En stille – Jeg stemmer litt forskjellig og har ikke helt formiddagstime har et knippe kolleger som bestemt meg, sier Hild Eva. jobber på huset samlet seg i biblioteket.

– For meg er skole og helse de viktigste, men Ingen av dem vi møter venter store endringer det ikke er enkeltsaker; det er helheten i polietter høstens valg. Ikke ønsker de store tikken som er avgjørende for hva jeg stemmer endringer heller. Kommunen har hatt senterpå, sier Ing. partiordfører i 20 år, og det er stor enighet rundt – Hva er de viktigste sakene for dere foran bordet om at det har satt gode spor. høstens kommunevalg?

– Jeg stemmer på Senterpartiet. Alltid, fast– Det er skole og oppvekst. Jeg er bestemor, slår Margrete Hammer som jobber som vet du, sier Margrete, og kollega Hild Eva nikker fullmektig på biblioteket. samtykkende: FOLK OM VALGET – Jeg også, istemmer renholder – Jeg har barn i første klasse på en Lillian Forfot Rise. – I hvert fall liten skole. Nå er det snakk om å legge Kimen kulturhus, Stjørdal kommune i kommunevalget, legger hun til. ned «vår» skole. En ny skole er – Enig, sier Torstein Inderhaug allerede under bygging. Jeg synes i som er driftsprinsippet det er bra, men håper datteren min tekniker på huset. – Senterpartiet har gjort det kan gjøre seg ferdig før skolen legges ned. bra og fått til så mye her.

SØVNLØSE NETTER Nå kan det bli enda flere kommuner som får Selv om stjørdalingene vi møter stort sett er de Sp-ordfører. Partiet er spådd å bli den store fornøyde, er de enige om at det kniper flere vinneren i årets kommunevalg. På noen steder i kommunen. målinger har Sp på landsbasis fått opp mot Torstein har selv kjent seg presset i jobben 17 prosent. på grunn av nedskjæringer.

STEMMER LITT FORSKJELLIG – Vi var 1,5 driftsteknikere her på huset De to andre ved bordet, bibliotekansatte Hild tidligere, men den halve forsvant fordi behovene Eva Daling og renholder Ing Mannsæterbakk er var større andre steder, sier Torstein som er litt mer forbeholdne: alene om ansvaret for det nybygde kulturhuset 42 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

FORNØYD: Torstein Inderhaug, driftstekniker, renholder Lillian Forfot Rise, renholder Ing Mannsætherbakk, og de biliotekansatte Hild Eva Daling, Margrete Hammer og Ragnhild Vold er fornøyd med tingenes tilstand i Stjørdal.

Dette mener partiene om eiendomsskatt RØDT: Ønsker at eiendomsskatten skal fastsettes lokalt og tilfalle kommunene.

AP: Vil ikke ikke innføre en nasjonal eiendomsskatt. Dette skal være opp til hver enkelt kommune.

SV: Vil flytte skatt fra inntekt til bolig.

Folk med middels og lave inntekter skal få redusert sin inntektsskatt, samtidig som bolig beskattes mer.

HØYRE: Eiendomsskatt skal være en lokal beslutning.

VENSTRE: Finnes ikke noe i partiprogrammet om dette.

på 15.000 kvadratmeter med 15 ventilasjons­ anlegg.

– Det har vært mange søvnløse netter, og nå er jeg på vei over i en annen stilling.

UENIGE OM EIENDOMSSKATT

Om kommunen innførte eiendomsskatt, ville det gitt penger i kassa og løst noen av kommunens problemer, mener enkelte rundt bordet: – Vi vil ha eiendomsskatt! sier Hild. – Jeg synes vi skal skatte av det vi har.

– Jeg er ikke enig. Vi har det greit slik vi har det, sier Margrete.

Heller ikke Lillian synes at eiendomsskatt er veien å gå: – Vi har det så bra her, og politikerne har fått til mye. Og det uten eiendomsskatt. *

KRF: Lokalpolitikere må selv avgjøre om de ønsker eiendomsskatt i sin kommune eller ikke.

FRP: En bolig skal være et hjem og ikke et skatteobjekt. Kommunene må derfor fratas muligheten til å innføre eiendomsskatt.

MDG: Finnes ikke noe i partiprogrammet om dette.

Fra partienes programmer.

(Forkortet av redaksjonen)

ILLUSTR ASJONSFOTO: SCANPIX

Vi har det så bra her, og politikerne har fått til mye.

SP: Det må være opp til kommunene om de ønsker å ha eiendomsskatt innenfor sine grenser som en ekstra inntekt.

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / VALG 2019

– På tide å ta makta fra Ap

Olav Frang mener det er på tide at Senterpartiet tar makta i Ap-bastionen Stange.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

I HEDMARKSBYGDA HAR

Arbeiderpartiet sittet med makta i nær 100 år. Senterpar­ tiet er i opposisjon, men øyner nå håp om å få ordføreren.

– Når samme parti har styrt så lenge trengs rett og slett nye koster, sier Olav Frang som tar gjenvalg og står på kumulert 3. plass på Sps liste.

MOTSTANDERE LOKALT

STILLER TIL VALG OLAV FRANG (63) 3. plass på Senterpartiets liste i Stange Viktigste sak: Jordvern

44 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

I fylket samarbeider Ap og Sp, men i kommunen er frontene steile: – Alle vi i kommune­ styret prater godt sammen, selv om vi kan være uenige i sak. Dette handler mest om at vi mener samme parti bruker makta si gang på gang i kommunepolitikken. Da trengs det et skifte, sier han.

Han jobber i Stange kommunale boligforetak som utleiekonsulent. Da han begynte der for fem år siden meldte han seg inn i Fagfor­ bundet.

– Jeg heier på rødgrønt samarbeid både på landsbasis og på fylkesnivå, men når vi ikke kommer i posisjon sammen med Ap her, er det sunt med forandring.

– Hvorfor ble Senterpartiet ditt parti?

– Jeg har vokst opp på gard, har mye av omgangskretsen min der, og mange sammen­ fallende oppfatninger, sier Frang.

Nytt kulturhus på Stange, som Ap er for og Senterpartiet mot, samt bygging og plasse­ ring av ny ungdomsskole, er noen av sakene i kommune­ valgkampen.

TA VARE PÅ JORDA

Men det er jordvern som er Frangs hjertesak.

– Vi må ta vare på det beste jordbrukslandet. Ikke bare fordi gårdbrukerne skal drive det, men fordi det er det vi skal leve av både du og jeg og neste generasjoner.

Han deler Fagforbundets syn på hele stillinger og mot privatisering og konkurran­ seutsetting.

– Jeg ser i jobben min hvor viktig det er å ha ressurser til å ivareta de vanskeligst stilte på en god måte. Det er ikke en tjeneste du kan sette ut på anbud, sier Frang. *

Vil farge Bærum rødt

Bjørn Martin Johnsen blir pensjonist. Da er tiden kommet for å bruke fagforeningskunnskapen i lokalpolitikken.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

ER DET ÉN KOMMUNE SOM forbindes med Høyre-

makt så er det Bærum utenfor Oslo. Her har Bjørn Johnsen vært en markant leder av Fagforbundet og hovedtillitsvalgt gjennom 20 år. Nå stiller han for første gang til valg for Arbeiderpartiet. Å få fagforeningsfolk inn i styre og stell i blå kommuner er ekstra viktig, mener Johnsen.

ARBEIDSTAKERPROFIL

Han håper Fagforbundets rundt 4000 medlemmer i Bærum ser at han vil bringe arbeidstakerperspektivet inn i kommunestyret. Han har sjøl bidratt til at det står vesentlig mer om ansattes rettigheter og utfordringer i Ap Bærums partiprogram foran dette valget.

Ap har lenge ønsket Johnsen på lista si, men før har han ment at det ikke passet med rollen som hovedtillitsvalgt.

Men nå som Johnsen er blitt 70 år og går av som hovedtillitsvalgt ved årsskiftet, mener han tida er moden for å gå aktivt inn i lokalpolitikken.

TOK KAMPEN

STILLER TIL VALG BJØRN MARTIN JOHNSEN (70) 5.plass på Aps liste i Bærum Viktigste sak: Kampen mot konkurranseutsetting

Fagforbundet frontet kampen mot konkurranseutsetting i Bærum. Planene ble stanset, men kampen er ikke over.

– Kommunal drift er en vinnersak for Ap, på samme måte som partiets klare standpunkt for rekommunalisering av renovasjon, sier han.

Ap vil også jobbe for økt bemanning i pleie og omsorgssektoren og i barnehager, samt økt inntak av lærlinger i kommunen og garantier for at de får fast ansettelse etterpå.

SAMARBEID FOR SKIFTE

Arbeiderpartiet håper før valget å samle de øvrige partier i en brei koalisjon. Lykkes de med det, er et skifte faktisk mulig, mener Johnsen. * | 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET | VALG 2019

Fagforbundet ruler i Fredrikstad Arbeiderpartiet står sterkt i Fredrikstad. På toppen av valglista troner fire medlemmer av Fagforbundet, inkludert ordfører Jon-Ivar Nygård.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

FOR ÅTTE ÅR SIDEN FEIDE Arbeiderpartiet og den nye, unge ordførerkandidaten Jon-Ivar Nygård inn og tok makta i Fredrikstad med hele 49,2 prosents oppslutning. Ap hadde lovet å stanse konkurranseutsetting av sykehjem og reno­ vasjon om de vant valget.

– Det løftet ble avgjørende for oppslutningen.

Det første vi gjorde var å sørge for at mange av kjernetjenestene ble tatt tilbake i egen regi, sier Siri Martinsen. Hun er leder i Fredrikstad Arbeiderparti, sitter i bystyret og er varaord­ førerkandidat på årets Ap-liste. Fagforbundet var hennes vei inn i politikken. Hun organiserte seg da hun som aktivitørlærling startet i arbeidslivet.

KJENNER GRASROTA

De to neste på lista, Atle Ottesen og Hege Dubec, er også medlemmer i Fagforbundet. Dubec er utdannet barne- og ungdomsarbeider og hovedtillitsvalgt i Fredrikstad kommune. Hun har hatt plass i bystyret i åtte år og sitter også i formannskapet. Fagforeningsbakgrunnen betyr noe for en lokalpolitiker, mener de. Det gir legitimitet å ha jobbet på «gølvet» og stått i tøffe situasjoner som tillitsvalgt. Som politikere etterstreber de gode samarbeidsprosesser der arbeidstakere deltar. Et eksempel er «Preke­ sjappa», et nyskapende prosjekt for mer heltid i helsesektoren, der kommunen har satset sterkt på medvirkning fra tillitsvalgte og verneombud.

46 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

Dubec har ikke støtt på dobbeltrolle-utfordringer som hovedtillitsvalgt og lokalpolitiker.

– Vi er mange tillitsvalgte i Fagforbundet, og jeg er ikke med i forhandlingsutvalg der det sitter politikere vi møter igjen. Skiller man hattene sine er det bare en styrke å ha kunnskap om kommunal sektor, mener hun.

TOK MAKTA TILBAKE

Arbeiderpartiet har tradisjonelt stått sterkt i østfoldbyen, men i 2007 inntraff et politisk jordskjelv. Frp føyk opp i 31,8 prosent, fikk ordføreren og blått flertall. Men med Frp i førersetet våknet Ap og hele arbeiderbevegelsen.

Makta skulle tas tilbake. Innsatsen ble kronet med brakvalget i 2011 og gjentatt fire år etter med nesten samme resultat.

Ordfører Jon-Ivar Nygårds vei til toppen av lokalpolitikken gikk via en rekke verv i AUF, Ap og i folkevalgte organer. Fagforbundet meldte han seg inn i da han en kort periode arbeidet som personalrådgiver i kommunen. Siden har han vært menig medlem.

– Det var en selvfølge å velge LO. Jeg kommer fra et vanlig arbeiderklassehjem. Far jobbet som elektriker i det som het jernbaneverket og mor i apotek.

– Men hvorfor ble akkurat Ap ditt parti?

– Det er resultat av både arv, miljø og ideologi. styre og en arbeiderklasse som dominerte samfunnet. Da var det egentlig ingen alterna­

STILLER TIL VALG JON-IVAR NYGÅRD (46) Ordførerkandidat for Ap Viktigste sak: Utvikling av velferdskommunen og sysselsetting

ORDFØRER I FREDRIKSTAD:

Jon-Ivar Nygård flankert av Hege Dubec og Siri Martinsen. De tre Ap-poltikerne er alle medlem i Fagforbundet.

Det er også fjerdemann i toppen av Aps valgliste til kommunevalget, Atle Ottesen.

Det var en selvfølge å velge LO. Jeg kommer fra et vanlig arbeiderklassehjem.

ORDFØRER OG FAGFORBUNDET-MEDLEM JON-IVAR NYGÅRD

tiver til Ap. Dessuten hadde faren min vært med i AUF, sier Nygård, som trekker fram sosial­ demokratiets vektlegging av like muligheter for alle som en sentral verdi for hans del.

MYE Å FORSVARE

Valget tar partiet ikke lett på.

– Gjennom fjoråret var over 120 partimedlemmer engasjert i arbeidet med å lage et nytt program, sier Nygård.

– Hvilke saker er viktig for dere?

– Det er fortsatt utvikling av velferdskom­ munen med gode omsorgstilbud og fellesskole, ved siden av sysselsetting og nye arbeidsplasser, svarer Nygård.

KLIMA OG MILJØ

– Er det en sak du brenner særlig for?

– Det er aldri bare én sak, men jeg kan trekke fram at jeg er veldig opptatt av klima og miljø, og at vi skal lykkes i å omstille oss på mange områder. Derfor er gratis ferge, som vi innførte i 2015, en sentral sak for oss.

Et liknende tiltak er ti millioner kroner som er satt av til gratis buss i tre måneder når bomringen realiseres. Den kommer ikke på plass før etter valget, så bompenger har ikke vært et like hett tema i Fredrikstad som visse andre steder. * | 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 47

I SAMFUNNET / VALG 2019

Brenner for bymiljøet

Aktiv dødshjelp førte Arent Værnes Fiske inn i Kristelig Folkeparti.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

BARNE- OG UNGDOMSARBEIDEREN JOBBER til daglig i Grillstadfjæra

barnehage og i Fagforbundet Trond­ heims ungdomsutvalg på fritida. Til høsten kan han også bli kommune­ politiker, selv om sjansen er liten.

Arent Fiske står på 5. plass på KrFs liste i byen og på 10. plass til fylkes­ tinget.

Partitil­hørigheten skyldes verken lokalpolitikk eller familietradisjoner.

Det var engasjementet i ett spesielt spørsmål som gjorde at han landet i KrF. – Jeg ble med i KrF på grunn av kampen mot aktiv dødshjelp. Det var den avgjørende faktoren. I dagens bystyre har KrF bare to representan­ ter, men har likevel hatt betydelig politisk gjennomslag, mener den unge kandidaten.

HAREIDETILHENGER

I den interne striden i KrF var han en tydelig Hareide-tilhenger og tilsvar­ ende skuffet over at partiet valgte å gå inn i den blå regjeringen Solberg.

48 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

– Hvordan ser du på at Fagforbundet tydelig flagger støtte til rødgrønn side?

– Akkurat det er helt forståelig, sier Fiske, som mener hele stillinger og andre av Fagforbundets merkesaker er svært viktige spørsmål.

STILLER TIL VALG – Hvilke lokalpolitiske ARENT VÆRNES FISKE (24) saker brenner du for?

5. plass på KrFs liste i Trondheim – Jeg er interessert i Viktigste sak: Byutvikling det meste, men byutviklingen som det har vært mye debatt om er viktig. Jeg er positiv til miljøgate og å få bilen ut av sentrum. Men også opptatt av at vi skal finne gode løsninger for næringslivet og legge til rette for varetransport.

STRID OM BYGG

Utbyggingen av idrettsarenaen Trondheim Spektrum har vakt hissig strid. Nå som bygget snart står der, mener Fiske man heller må rette oppmerksomheten mot hvordan arenaen kan bidra til å utvikle byen videre. *

– Folk velger best for eget liv STIG FJELDSET ER EN SJELDEN FUGL i Fagforbundet.

Han misliker støtten til de rødgrønne, men aksepterer at en del av kontigenten går til «fienden».

Fjeldset er snart ferdig med sin fjerde periode som valgt politiker i Tingvoll kommune. Nå føler Frp-politikeren at han har gjort sitt og tar ikke gjenvalg.

– Men jeg vil nok savne å være politiker. Det er trivelig, sosialt og veldig lærerikt, oppsummerer nordmøringen.

DYKTIGE I FAGFORBUNDET

FOTO: K ATHRINE GEARD

Siden 2008 har han vært avdelingsleder i den kommunale sysselsettingsbedriften Miljøkompa­ niet og medlem i Fagforbundet. Dyktige tillits­ valgte var avgjørende for at han meldte seg inn i forbundet, ikke politiske spørsmål.

– Hvordan er det å være Frp-politiker i et forbund som så tydelig flagger støtte til rødgrønn side?

– Jeg liker ikke at Fagforbundet støtter de rød­ grønne partiene økonomisk, men STIG FJELDSET (59) aksepterer at en del Medlem i Fagforbundet av kontingenten går Fire perioder for Frp i kommunestyret til «fienden». Lokalt i Tingvoll Viktige saker: Ny barnehage og ny riksvei er vi en liten bygd med få motsetnin­ ger, og her har Fagforbundet og Frp en god dialog.

Jeg synes ikke vi står langt fra hverandre når det gjelder ansattes rettigheter. Jeg har stått på for økt grunnbemanning og mer heltid blant helsearbeidere.

Jeg ble med i KrF på grunn av kampen mot aktiv dødshjelp. Det var den avgjørende faktoren.

IDEOLOGISK VALG

Fjeldset begrunner partivalget sitt med troen på at det er individet som gjør de beste valg for eget liv. Som kommunestyrepolitiker har han blant annet jobbet for ny riksvei, ny barnehage og at Tingvoll skal være en god kommune å bo i, særlig for barn og eldre. * | 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 49

Derfor skal jeg stemme

FOTO: COLOURBOX.COM

Fagbladets grasrotskribenter skal bruke stemmeretten 9. september.

I hele sommer har de skrevet innlegg om hvorfor de mener det er viktig og hvilke valgsaker de er opptatt av. Her kan du lese noen av innleggene. Du finner alle på Fagbladets nettside.

Etter å ha vært politisk aktiv i flere år er jeg nå for første gang usikker på hvilket parti som får min stemme ved årets valg.

Jeg ønsker meg politikere som forstår sitt kollektive ansvar.

Jeg ønsker meg en fin valgkamp i år, en valgkamp der politikerne fokuserer mer på å snakke om egen politikk i stedet for å rakke ned på andres. Og jeg ønsker at min kommune setter et godt eksempel når det kommer til faste og hele stillinger.

Det er ingenting som er slik i dag. Jeg er for eksempel Oscar Aaslund Hovin absolutt ikke stolt av at 78,9 prosent av de som jobber turnus Nattevakt i hjemmei min kommune har en deltidsstilling. baserte tjenester og Det er pinlig at skattepengene mine går til å utlyse små ungdomstillitsvalgt i deltidsstillinger når både arbeidsmiljøloven og tariffavtalen Fagforbundet Melhus sier at faste og hele stillinger er en rettighet.

Jeg vil at det skal være kommunen som leverer tjenestene til innbyggerne der jeg bor, og jeg vil at kommunen skal sette et godt 50 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 | eksempel når det kommer til faste og hele stillinger.

FOTO: COLOURBOX.COM

– Mine skattepenger skal ikke gå til små stillinger

Christina Beck Jørgensen Hjelpelpeier, Elverum

Før jeg stemmer, finner jeg alltid mine fem viktigste saker. Nå er disse lovfestet rett til heltid, forbud mot velferdsprofitører, bekjempelse av barnefattigdom, god klimapolitikk og et fritt Palestina. Disse sakene er også viktige for SV, som er mitt parti.

I år er jeg på valglista til Innlandet SV, og jeg står på fjerdeplass på lista i Elverum. Som engasjert politiker synes jeg det er skremmende å se at så mange ikke bruker stemmeretten sin. Ved forrige kommunevalg i 2015 var det kun 60,2 prosent av de stemmeberettigede i Norge som stemte.

SV får min stemme i år fordi de står for en politikk for som jevner ut økonomiske forskjeller og gir alle like muligheter til å leve gode liv.

FOTO: COLOURBOX.COM

– Barnefattigdom må bekjempes

Hilde Margrethe Hølmebakk Systemforvalter FDV, Oslo

Når jeg stemmer ved årets kommunevalg, er det klima og fattigdom som er de viktigste sakene for meg.

Politikerne bør derfor lytte til barna som protesterer og streiker for klimaet, for de har helt rett. Politikerne må også gjøre noe med fattigdommen, som bare øker i Norge. I den bydelen jeg kommer fra, har vi et ord som heter «lusent». Det vil si det samme som «gjerrig» eller «kjip». Det er lusent at vi skaper et samfunn som gjør de svakeste svakere og som gjør klasseskillene og motsetningen

større. Det er lusent at dette skjer i et av verdens rikeste land.

Boligpolitikken er en av sakene som kan gjøre en stor forskjell for dem som ikke har veletablerte foreldre eller penger på bok. For slik situasjonen er nå, er boligprisene i Oslo skyhøye og urealistiske for mange. Det partiet som viser humanisme i praktisk politikk får derfor min stemme.

FOTO: SCANPIX

FOTO: COLOURBOX.COM

FOTO: COLOURBOX.COM

– Politikerne må lytte til dem som streiker for klimaet

– Stemmer ikke på dem som vil privatisere arbeidsplassen min

Hjelpepleier og yrkesseksjonsleder Helse og sosial, Fagforbundet Askøy

FOTO: COLOURBOX.COM

Hilde Lende Aune

Den viktigste saken for meg når jeg skal bruke stemmeretten ved kommunevalget i høst, er gode offentlige tjenester. Det er det som skaper heltid, fellesskap og solidaritet.

I min kommune har det vært et politisk sirkus uten like. Det er blitt gjennomført en lovligkontroll av budsjett- og økonomiplanen for Askøy kommune, og eiendomsskatten er blitt fjernet. Jeg er heller ikke særlig fornøyd med at høyresiden foreslår å privatisere arbeidsplassen min knapt ett år etter at vi ble kommunalt ansatte. Politikerne har oppført seg som leie 3-åringer i sandkassen. Men de er faktisk voksne, og de bør kunne oppføre seg.

I år stemmer jeg Rødt. Kommunevalg er personvalg, og jeg skal stemme på samboeren min. Det er nemlig en person jeg vet ikke vil konkurranseutsette jobben min. Det er også en person som har hode og hjerte på rett sted.

– Vi trenger et sterkt Ap

Rådgiver i Fagforbundet, barnevernspedagog og leder for faggruppe barnevern, Oslo

FOTO: COLOURBOX.COM

Kjell Arne Lie

I dag er Arbeiderpartiet det største partiet på venstresida. Uten et stort parti på venstresida vil vi ikke klare å sikre en politikk som fordeler rettferdig. Derfor stemmer jeg Arbeiderpartiet.

Ved årets kommunevalg vil jeg at min stemme skal bidra til en trygg oppvekst for alle barn. I barnevernet hvor jeg jobbet, hadde jeg daglig kontakt med familier hvor barna opplever god omsorg fra sine foreldre. Men de er fattige og derfor bekymret. Derfor vil jeg at min stemme skal sikre god økonomisk støtte til familier med lav inntekt.

Jeg vil også at min stemme skal være med på å sikre gode velferdstjenester til alle ansatte i kommunen, skape en trygg boligpolitikk, styrke vernetjenesten for de ansatte i kommunen og bidra til at kommunen iverksetter gode klimatiltak.

Tarjei Leistad Organisasjonssekretær i Fagforbundet Trøndelag og medlem i forbundsstyret

Stemmerett for alle er ikke noe vi alltid har hatt. Det er noe vi har kjempet fram. Derfor er det grunnleggende viktig å stemme ved årets kommunevalg.

Selv stemmer jeg Arbeiderpartiet. Det gjør jeg fordi jeg vil sette fellesskapet framfor skattekutt og offentlige velferdstjenester for alle framfor sugerør i kommunekasse for noen få. Jeg stemmer på et parti som vil ha hele og faste stillinger og på ett parti som ikke vil legge ut de ansattes lønns- og arbeidsvilkår på anbud.

Jeg vil ha kommuner som fungerer som et festningsverk mot regjeringens kalde og blå høyrepolitikk. Derfor er det viktig for meg at offentlige tjenester drives i egenregi og ikke overlates til kapitalkreftene.

Jeg ønsker meg også mange flere ordførere som vil bygge heltidskommuner. Og så ønsker jeg meg en eldreomsorg med en økt bemanning som er preget av faste stillinger. | 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 51

FOTO: COLOURBOX.COM

– Fellesskap framfor skattekutt

J. R. Navarro Fica

Ønsker meg superheltpolitikere Vi trenger politikere som tør å vise sannheten bak glansbildene som stadig dukker opp i dagens mediebilde. Hvis politikerne baserer konkrete tiltak på sakkyndig og faglig samarbeid med oss som jobber med de som er avhengig av velferdstjenestene, vil de få min respekt. Jeg vil ha superheltpolitikere.

Mine superheltpolitikere er respektfulle når de taler sine saker, og de kjemper for at ingen private aktører har ansvaret for leveringen av velferdstjenester. Mine superheltpolitikere tenker fornuftig og langsiktig og kaster seg ikke over raske og urealiserbare løsninger som til syvende og sist bidrar til å forsøple jordkloden vår. Mine superheltpolitikere kjemper for at alle mennesker som vil bli forelder, får muligheten til det uavhengig av kjærlighetskonstellasjoner. Til høstens kommunevalg ønsker jeg meg superheltpolitikere.

FOTO: COLOURBOX.COM

FOTO: COLOURBOX.COM

FOTO: COLOURBOX.COM

Pedagogisk leder og med i nettverket for barnehagelærere i Oslo

FOTO: COLOURBOX.COM

Sonia Tangen Barne- og ungdomsarbeider og yrkesfaglærer. Leder av Fagforbundet Trondheim

Ved årets kommunevalg er det viktig for meg at partiene heier fram at arbeidsfolk organiserer seg i en fagforening.

Selv opplever jeg at høyresiden prøver å framstille det å være organisert som gammeldags og unødvendig. Det er helt feil.

Ved valget er det også viktig å kjempe for hele og faste stillinger. Ansatte må få muligheten til å være økonomisk selvstendige. Det blir man ikke i en liten deltidsstilling. Folk skal ha en lønn å leve av, en forutsigbar arbeidshverdag og en godt opptjent pensjon.

Jeg stemmer på Arbeiderpartiet fordi jeg vil ha et ryddig og velorganisert arbeidsliv for alle. Jeg vil også ha en stabil velferdsstat som tilbyr tjenester for alle uavhengig av lommeboka. Da må kommunen drive tjenestene selv slik at det gagner fellesskapet og slik at de ansatte sikres gode lønns, pensjons- og arbeidsvilkår.

FOTO: NILS S. NYGA ARD

– Stemmer på dem som ønsker et ryddig arbeidsliv

I SAMFUNNET / VALG 2019

– Hva har Høyre gjort for heltid?

Arbeiderpartiet gjør heltid til en av sine viktigste saker før valget - og går til angrep på Høyre.

TEKST: HANNA SKOTHEIM

– DELTIDSPROBLEMATIKKEN ER VANSKELIG, men det går an å gjøre noe med den, sier Hadia Tajik, nestleder i Arbeiderpartiet.

To av tre ansatte i pleie- og omsorgssektoren i kommunene jobber deltid, viser tall fra KS. Før høstens kommunevalg har Ap gjort nettopp det å gi flere mulighet til å jobbe heltid til en av sine viktigste saker.

Tajik ramser opp alt Ap har foreslått, men som høyresiden har stemt ned: • Ap har foreslått at faste og hele stillinger ikke bare skal være normen, men at arbeidsgiver også skal måtte forklare og sannsynliggjøre hvorfor de eventuelt lyser ut en deltidsstilling.

• At alle kommuner må ha en strategi for en heltidskultur.

• At statlige midler skal støtte opp om heltids­ arbeidet i kommunene.

– For å få til dette må vi ha politisk vilje i alle ledd. Det har høyresiden, både nasjonalt og kommunalt, vist at de ikke har, sier Tajik.

– NØDVENDIG MED ULIKE STILLINGSPROSENTER

Høyres leder i Oslo, Heidi Nordby Lunde, mener at Tajik tar feil.

– Ufrivillig deltid er både et problem for den enkelte og for samfunnet, og Høyre har vært så klare på at flere må jobbe mer og stå lenger i arbeid at LO i sommer beskyldte oss for å sette 54 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

åttetimersdagen i spill. Hele poenget vårt er nettopp hele stillinger og mindre deltidsarbeid, sier Lunde.

Hun forteller at Høyres mål er at hele, faste stillinger skal være hovedregelen i offentlig sektor.

– Samtidig ser vi nødvendigheten av ulike stillingsprosenter enkelte steder, sier Lunde.

HANDLER OM KULTUR

For Arbeiderpartiet og Fagforbundet har heltid vært en viktig sak ved tidligere lokalvalg også.

Likevel er det flere Ap-styrte kommuner som sliter med høy andel deltid blant de ansatte.

Hvorfor går det så dårlig i disse kommunene når heltid er en av Aps viktigste saker?

– Heltid handler om kultur, og det tar mye lengre tid å endre en kultur enn å endre noe strukturelt. Kultur gir blinde flekker. La oss være ærlige om at en stor del av yrkesgruppene der man snakker om deltid/heltid stort sett er kvinnedominerte. Og en del av disse yrkene er blitt nedgradert mye på grunn av kvinne­ dominansen, sier Tajik.

FÅ KOMMUNER FÅR TIL DELTIDSLØFT

Forsker Leif E. Moland ved Fafo sier at det kan være vanskelig å se forskjell heltidsandelen i røde og blå kommuner. Det til tross for at

For å få til dette må vi ha politisk vilje i alle ledd, og det har høyresiden vist at de ikke har. HADIA TAJIK, AP

venstrestyrte kommuner oftere har intensjoner om å gjøre noe med utfordringen. Problemet er at tiltakene ikke treffer.

– Det har blitt gjort veldig mange vedtak om heltid. Men det er ingen kommuner hvor de har fått til dette i stor skala, sier forskeren.

– Deltidskulturen i pleie- og omsorgssektoren er et resultat av at tradisjonelle kjønnsroller og familie- og omsorgsverdier som har blitt bygget opp over tid. Mange kommuner opplever derfor at både ansatte og ledere kan være motvillige når politiske vedtak om mer heltid skal følges opp, sier Moland.

– HVA HAR HØYRE GJORT?

Det er Ap som er på autopilot når de nok en gang krisemaksimerer arbeidsmarkedet. HEIDI NORDBY LUNDE, HØYRE FOTOS: SCANPIX

Hadia Tajik mener i hvert fall Arbeiderpartiet har forsøkt å gjøre noe med deltidsproblemet.

– Vi har ikke lykkes med å sørge for at de som i dag har deltidsstillinger og ønsker heltid, skal få det. Men Ap har vært og er pådrivere for å få til en endring. Hva har Høyre gjort? De har lent seg tilbake og sagt at de er fornøyde med situasjonen, sier Ap-nestlederen.

– Til tross for at arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie overkjørte høyesterett to ganger fordi hun ville endre loven for å sikre deltidsansatte fortrinnsrett til heltidsstillinger, fortsetter Tajik å påstå at det ikke finnes politisk vilje, sier Lunde.

– Det er Ap som er på autopilot når de nok en gang krisemaksimerer arbeidsmarkedet.

SSB-tallene viser faktisk at det er færre som jobber deltid i dag enn under den rødgrønne regjeringen. * | 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 55

portrettet

NAVN: Anna Elisa Tryti ALDER: 61 år FAMILIE: Gift med Egil, to sønner, tre bonusdøtre og en papegøye.

BAKGRUNN: Historiker, politiker, byråkrat og aktivist.

AKTUELL: Nylig avgått byråd i Bergen, blant annet med ansvar for bompengesaken. Fikk en rekke trusler mot seg og familien.

56 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

Hun har kulehull i stuevinduet, trusselbrev i innboksen og voldsalarm i veska. Men Anna Elisa Tryti lar seg ikke stoppe.

E

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO : EIVIND SENNESET

n rødkledd kvinne beveger seg lett over bergensk brostein. Hun blir knapt tungpustet i de bratte bakkene i retning Fløyen. Men så, på en trappeavsats, kommer en dame i 30-årene bort til henne: «Du er min heltinne», sier hun. Anne Elisa Tryti stopper opp. Smiler.

– Å gå gjennom byen nå, etter at jeg sto fram med truslene, er en ny opplevelse. Det føles som jeg blir møtt av en varmebølge.

SOM BYRÅD for miljø- og byutvikling ble Anna Elisa Tryti hatobjekt nummer én for bompengemotstanderne i Bergen. Hun ble utskjelt på gata, i avisen og gjennom sin egen postkasse.

Brevet fra april 2017 er ett av mange eksempler. Den anonyme brevskriveren varsler at det vil bli satt i gang omfattende trakassering. Dette skal skje gjennom sjikanering på e-post, telefoner med utskjelling og krenkelser, angrep på hjemmet, hærverk og tyveri.

«Trakasseringen vil foregå helt til du endrer | 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 57

portrettet

«Det føles som jeg blir møtt av en varmebølge.»

– TRUSLER OG SJIKANE er en alvorlig trussel mot

SKRIFTKULTUR: A-en på Anna Elisa Trytis ring er fra en gammel skrivemaskin, og er kjøpt på et marked i Sunnfjord.

kurs, trekker deg fra politikken, eller begår selvmord.» Kort tid etter ble det skutt gjennom et vindu i Trytis hjem i Bergen sentrum.

BYRÅDEN SELV var imidlertid ikke til å rikke:

– Jeg var fast bestemt på at de ikke skulle få feid meg av banen og hindre meg i å gjøre jobben min som politiker. Men selv om truslene ikke var allment kjent, var de en belastning for meg familien og tok mye tid.

I mai gikk ordføreren i Klepp kommune ut og fortalte om truslene hun hadde fått. Det fikk også Anna Elisa Tryti til å åpne opp: – Mange trodde ikke at noe slikt kunne skje i Bergen. Den villfarelsen kunne jeg ikke la fare.

Også i sin forrige periode som politiker ble Anna Elisa Tryti truet da hun som fersk kommunalråd for byutvikling kom med friske uttalelser om Sjømannsmonumentet på Torg­allmenningen: – Jeg kom rett fra studier i Svartedauden og i det første TV-intervjuet som kommunalråd ble jeg spurt om hva jeg syntes om Sjømannsmonumentet.

– Jeg var litt vidløftig, og sa at Dyre Vaa hadde laget en ikke helt vellykket tegneserie, men at bergenserne tydeligvis likte tegneserier, og at for min del kunne vi gjerne senke det i Vågen. Men det er enkelte ting du ikke skal røre i Bergen. Jeg fikk klar beskjed om at jeg burde parteres og bli hevet opp i smauene.

58 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

demokratiet. For eksempel har jeg snakket med unge kvinner i bystyret som lurer på om det er riktig å fortsette som politikere når de har små barn.

– Dette er alvorlig, og noe samfunnet må ta tak i. Ikke minst må politiet og PST på banen, sier Tryti som selv opplevde at politiet henla saken da hun anmeldte trusler og hærverk mot hjemmet sitt.

Kort tid etter at Tryti gikk ut med truslene, kom meldingen om at hun gikk av som byråd.

– De som kom med truslene fikk viljen sin til slutt?

– Når jeg gikk av, var det en helhetlig vurdering som lå bak.

Politisk var jeg kommet så langt det var mulig i denne perioden. Nå blir det de som står på liste til høstens valg som får ta det videre, sier Tryti som mer enn gjerne snakker om saken hun fikk banket gjennom bystyret: arealdelen av Bergens kommuneplan.

– Den er Norges mest radikale arealplan. Den komprimerer og strammer opp byen. Fra å være bilbasert by, får vi nå et klimariktig bymønster.

Over 7000 mål går nå tilbake til landbruk, natur og friluftsområder.

– Partiene er uenige om mye, men her klarte vi å se det store bildet og forhandle oss fram til de viktigste tingene. Alle partier, bortsett fra Høyre og Frp var med på å vedta planen.

– Det var en veldig god følelse å få den vedtatt i bystyret.

Tryti har også en oppfordring til bergensvelgerne: – Venstresiden og sentrum må samle seg – kjempe mot høyresiden og ikke mot hverandre.

Et skifte av byråd til Høyre, Frp og Bompengepartiet vil endre Bergen dramatisk. Kampen for klima og miljø og kampen mot økte forskjeller i samfunnet krever en bred samling fra sentrum mot venstre.

TRYTI ER UTDANNET HISTORIKER, og før politikken tok fulltids grep på henne, var hun godt i gang med en forskerkarriere.

– Jeg var i avslutningen på doktorgraden da jeg ble spurt om å bli kommunalråd i Bergen 1992.

– Jeg ble brakt ut av kurs da Arbeiderpartiet ville ha meg som politiker. Men når du lever livet ditt før Svartedauden og blir lokket til å være med og forandre samfunnet i vår egen tid, var det en fristelse jeg ikke klarte å motstå.

På et forskningsopphold i München hadde Anna Elisa Tryti også vært hospitant hos byens transportmyndigheter der bybaner var tema.

Bybane var også tema i Bergen, og kampen for bybanen var noe av det første hun tok fatt på da hun inntok kontoret i Bergen rådhus.

Dette er bakgrunnen for at hun fortsatt går under tilnavnet «Bybanens mor».

– Hvor henter du kraften til å holde det gående og ikke gi opp?

– Jeg pleier å omtale meg selv som motbakkeløper og arbeidshest. Jeg får masse kraft av motstand.

– Men det går en linje tilbake til bakgrunnen min. Jeg er født i Kamerun der faren min var misjonær, og bodde der til jeg var seks år. Jeg sier på spøk at når du er oppvokst i jungelhytte til lyden av tamtamtrommer og magi, og samtidig er kvart same, så har du masse urkraft i deg.

– Selv er jeg ikke kristen i dag. I religionen blir du lett værende i intensjonene, men jeg er mer opptatt av å få til handling. Jeg vil heller bidra til å forandre verden her og nå enn å tenke på livet som kommer etter døden.

– Synes du at du har forandret verden?

– Ja, det mener jeg absolutt. For eksempel bystyrevedtaket om Bybanen i oktober 1995.

Den hadde faktisk ikke vært der uten meg.

BYBANENS MOR: -Bystyrevedtaket om Bybanen hadde faktisk ikke vært der uten meg.

ETTER FERIEN går Anne Elisa Tryti tilbake til sin tidligere arbeidsgiver Hordaland fylkeskommune som prosjektdirektør. Her skal hun blant annet trekke i trådene for et nyetablert nettverk mellom byene på det gamle Vestlandet, fra Rogaland til Møre og Romsdal.

– Vi snakker om byene som kraftsentra for | 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 59

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg drømte om å bli lege og psykiater.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Forandre verden litt i riktig retning hver dag: for klima og miljø, sosial utjevning og demokrati.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Passet barn som 5-åring.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Regjeringen som selger ut norske ressurser til utenlandske aktører og øker de økonomiske forskjellene i Norge.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Følg interesser og lyster, og vær bevisst på verdiene dine.

KJEMPER FOR KLIMAET: Anna Elisa Tryti er ikke fremmed for å legge seg i lenker for klimasaken.

60 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

bygdene og distriktene. Vi skal bygge en vestlandsidentitet, løsne den gordiske knuten mellom by og land. Fremme grønn verdiskaping og klimariktig utvikling.

– I tillegg kommer det en periode med flere store middelalderjubileer, og jeg skal være med å bidra for å få dette til. Nå har de faktisk bruk for en historiker.

– Hva med politikken?

– Min første politiske handling var som klimaaktivist i 1977 da vi demonstrerte mot firefelts vei gjennom Sandviken. Vi mente at denne veien ville ødelegge hele det historiske miljøet der ute.

– Vi tapte saken den gang, men nå reparerer vi skaden. I den nye bybanetraseen forlenger vi Fløyfjellstunellen så vi får trafikken bort fra Helleveien gjennom Sandviken.

Nå vil Tryti bli aktivist igjen: – Jeg har meldt meg til tjeneste for klima­ mødrene og som rådgiver for ungdommens klimastreik.

Den tidligere toppbyråkraten ser heller ikke bort fra at hun kan legge seg i lenker: – Det er en skandale at regjeringen vil rive Y-blokka i regjeringskvartalet. Tar de Y-blokka, er jeg klar til å slåss.

– For ikke å snakke om hvis noen vil prøve

HVA ER TYPISK NORSK? Vi er ennå et naturfolk, knyttet til fjord og fjell og et samfunn med relativt små økonomiske og sosiale forskjeller.

å bygge ned den feite lange bystranden som er kjempet på plass ved Storlungeren. Da er jeg klar!

MEN FØRST ER DET FERIE. Snart kaster familien loss med seilbåten og lar vinden ta styringa.

Ombord på båten er det imidlertid ikke den ellers så handlekraftige dama som er sjef. Her er ektemann Egil kaptein, og familiens tenåringsbarn er mannskap. Om familiens papegøye, som har både redningsvest og hettegenser, skal være med er ennå ikke bestemt. Fruen selv vet hva hun skal gjøre: – Jeg elsker å være i båten. Jeg slapper så godt av der. Men jeg er veldig klønete med seilene.

På vei nedover bergensbakkene i retning brygga der mannen snart legger til for å plukke henne opp, kommer en ny varmebølge inn fra et smau: «Nå må du ta deg litt fri. Det fortjener du», smiler den middelaldrende mannen med sunnmørsdialekt.

Anna Elisa Tryti får farten opp og setter kurs mot seilbåten på brygga. n

Aluminium fra norske vrakbiler blir til sykkelstativ.

Etter at bilen din har rullet sine siste mil og er levert hos biloppsamleren, får materialene fra kjøretøyet nytt liv. For eksempel aluminium. Aluminium fra norske vrakbiler sorteres ut ved fragmenteringsverkene og selges tilbake til aluminiumsstøperier.

Sykkelstativene i Trondheim og Bergen er laget i Østfold med aluminium fra norske vrakbiler. Det er blant annet slik vi oppnår miljøkravene for gjenvinning av bil. I 2018 klarte vi en materialgjenvinningsgrad på 87,7% og en total gjenvinningsgrad på 97,4%, godt innenfor myndighetenes krav om å gjenvinne 95%.

Gjenvinning av bil - bra for deg, bra for miljøet og bra for alle som vil sykle til jobb.

SE VIDEO: u.nu/xd69

autoretur.no Kilder: Norsk Gjenvinning Downstream, Stena Aluminium Stena Nordic Recycling Center (SNRC) Halmstad Rolvsøy Metallindustri A/S. Autoretur - Miljørapport 2017 Miljørapport 2018 og Miljøregnskap 2018

AUTORETUR Bilbransjens eget returselskap

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET / HELSEPOLITIKK

– Mest helse­ skadelig å jobbe i helsevesenet

Rødt-leder Bjørnar Moxnes inviterte egentlig Siv Jensen hjem for å snakke med sin uføretrygdede mor.

I stedet fikk de Fagbladet på besøk.

Å

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

se Berit Eide er mora som Bjørnar Moxnes trakk fram i sin landsmøtetale i vår og beskrev som den sterkeste han kjenner. Men også som sårbar, nedslitt og utslitt etter et langt yrkesliv i helse- og omsorgs­ sektoren.

– Det er folk som mamma som rammes av regjeringens politikk, sa partilederen og utfordret Frp-leder og finansminister Siv Jensen: – Bli med hjem til mora mi og fortell henne hvorfor det er rettferdig at de uføre skal betale prisen for skattekutt til de rike.

Det kunne ha blitt en temperamentsfull affære.

AKTIVE PENSJONISTER

– Moxnes kunne hatt godt av en tur hjem til moren min som har startet sin egen bedrift.

Hun kunne fortalt hvordan skatter og avgifter gjør det vanskeligere å skape arbeidsplasser.

Men jeg tror Moxnes og jeg like godt kan treffes uten å trekke foreldrene våre inn i den politiske debatten mellom oss, svarte Siv Jensen til VG. I stedet har Fagbladet fått en prat med Rødts 62 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

leder og mora hans i et blått kjøkken hjemme på Nordstrand.

– Vi slipper egentlig ikke journalister inn her, men gjør et unntak for Fagbladet, sier Moxnes.

Det hjelper naturligvis at mamma Åse Berit Eide har et personlig forhold til bladet siden hun er mangeårig medlem i Fagforbundet og nå aktiv i pensjonistforeninga til Fagforbundet Barn og oppvekst. Det samme er mannen Erik Moxnes, som også sitter i styret i foreninga.

HELSA SVIKTET

Eide startet yrkeslivet på Emma Hjorts Hjem for psykiske utviklingshemmede som 20-åring.

Siden tok hun utdanning i barnepleie og vernepleie.

I åras løp har hun arbeidet på en psykiatrisk klinikk i Sveits, med barn som har cerebral parese og med multifunksjonshemmede barn, i skole, og til slutt i barnehage og på alders- og sjukehjem på Nordstrand.

– Jeg har gått og løpt mye fram og tilbake i korridorer, forteller Eide, som har slitt med betydelige helseplager. I 2000 fikk hun et livstruende epileptisk anfall etter overanstren­ gelse. Hun ble 50 prosent ufør, men greide å jobbe halvt. Etter hvert sviktet kneet.

Vi som jobber i helsevesenet bør jobbe 75 prosent og få 100 prosent lønn. ÅSE BERIT EIDE

I 2008 ble hun operert og fikk nytt kne. Etter lang tid kom hun seg tilbake på jobb, men kneet ble aldri bra, og til slutt sa det helt stopp. Eide ble alderspensjonist 62 år gammel.

– Da hadde jeg jobbet i helsesektoren i over 40 år til sammen, forteller hun. I dag går hun fortsatt med krykker og staver.

KJENNER IKKE LIVET PÅ GRASROTA

Eide tror ikke mange samfunnstopper veit hva det vil si å jobbe på golvet. Noe av det som provoserer henne mest, er folk i høye stillinger som gir seg selv mer i lønn uten å tenke på dem på grasrota.

– Da har jeg piggene ute, sier hun. Heller ikke

MOR OG SØNN: Bjørnar Moxnes hjemme på kjøkkenet hos mora Åse Berit Eide.

godt betalte topper i fagbevegelsen veit nok om livet på grasrota, mener Eide, selv om hun tror at også de har krevende og intensive arbeidsdager.

– Vi som jobber i helsevesenet bør jobbe 75 prosent og få 100 prosent lønn. For vi sliter oss ut. Det er få hjelpepleiere, faktisk også syke­ pleiere, som klarer å jobbe til de er 67.

– Det er sånn at det mest helseskadelige i Norge faktisk er å jobbe i helsevesenet. Folk i de yrkene blir i størst grad uføretrygda, sier Moxnes, som er skråsikker på at det er dette som er det store problemet i helsevesenet. Ikke ineffektivitet eller mangel på konkurranse, slik det gjerne beskrives med blå resept. * | 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET / ORDFØRERKANDIDATER

Live Langøygard,

Grete Sjøli

hovedtillitsvalgt i Oppland fylkeskommune, er ordførerkandidat i Vågå.

i Nes kommune i Akershus, stiller til gjenvalg.

Tove Elise Olsen Frøland

går for gjenvalg i Fredrikstad. (Se egen artikkel på side 46).

vil prøve å bli ordfører i Vindafjord i Rogaland.

FOTO: SCANPIX

Jon-Ivar Nygård

Disse fire kan bli Ap-ordførere Mange LO-tillitsvalgte kan bli ordførere for Arbeiderpartiet etter valget. Fire av dem kommer fra Fagforbundet.

TEKST: HELGE R ØNNING BIRKELUND

Arbeiderpartiet har før høstens kommuneog fylkestingsvalg jobbet systematisk for å få kandidater med faglige tillitsverv på valglistene sine. Alle partilag er oppfordret av partiledelsen til å prioritere slike kandidater på partiets lister.

64 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

Det er ikke uten betydning om det er Arbeiderpartiet eller Høyre som styrer.

KJERSTI STENSENG, PARTISEKRETÆR

Arbeidet har gitt resultater. To av tre kommunepartier har tre eller flere kandidater med faglige tillitsverv på listene. Én av fem sier at de har ti eller flere faglige kandidater på listen sin.

– Mange tillitsvalgte i fagbevegelsen ønsker å delta i beslutninger om hvordan arbeidshverdagen deres skal se ut, sier partisekretær Kjersti Stenseng til FriFagbevegelse.

– Det arbeidet skjer nettopp i kommunene.

Det er ikke uten betydning om det er Arbeiderpartiet eller Høyre som styrer. Derfor ser vi også at mange av kandidatene våre kommer fra Fagforbundet, sier Stenseng. *

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

Eidsvoll, august 1997: Ikke alle syntes talen til Reidar Sandal (Ap) var morsom. Barna ventet på å få se Eli Rygg, og konsentrasjonen tok slutt mens undervisningsministeren beskrev hvorfor de som de første seksåringene noensinne skulle begynne på skolen denne høsten. Deretter klippet Sandal snora for Reform 97, også kjent som seksårsreformen. Bekymrede foreldre ble beroliget med at det første året skulle ligne førskolen og inneholde mye lek. Nå, over 20 år senere, har flere rapporter slått fast at det første skoleåret til forveksling er likt alle andre skoleår. I fjor vår vedtok et flertall på Stortinget å evaluere seksårsreformen.

370.150

– Netthets skal ikke stoppe meg fra å fronte Fagforbundets saker, sier Ümmü Aylin.

FOTO: MARTINE GRYMYR

FOTO: CORNELIUS POPPE/SCAN-FOTO/NTB SCANPIX

68 S

72 S

Mer ansvar ga de ansatte i hjemmetjenesten mer tid med brukerne og bedre stemning.

78 S

Sorgtung Mette Nord roser Malvik-ordfører Ingrid Aune som omkom i en båtulykke i sommer.

medlemmer i Fagforbundet i begynnelsen av august. Det er 6827 flere enn på samme tid i fjor.

82 S

For Cecilie er det lykke å rulle seg i gjørme og slå seg gul og blå i hinderløp.

| 2016 | 2019| 04 | 7 | FAGBLADET ~ 65

En av Norges beste reiseforsikringer!

Svært gode vilkår og rabattert pris.

Kun for våre medlemmer.

Les mer og bestill på fagforbundet.no/reiseforsikring 66 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET Fagdag i Oslo om personopplysningsloven.

Fagforbundet Akershus.

4/9

Konferanse for uføre og pensjonister, Stjørdal.

Fagforbundet Trøndelag.

4-5/9

Fem dagers kurslederopplæring i depresjonsmestring, Gardermoen. Fagakademiet.

9-13/9

Temakveld om angst og emosjonelle utfordringer hos barn. Kristiansand, Fagakademiet.

9/9

9-11/9

Kurs fase II B, Mosjøen.

Fagforbundet Nordland.

Håndtering av vold og trusler, Drammen.

Fagakademiet.

10/9

Fagdag nød- og beredskap, Oslo. Yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Akershus.

10/9

Styremøte yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, Molde: Fagforbundet Møre og Romsdal.

10/9

Nettverkssamling for tillitsvalgte i private barnehager, Fagforbundet Møre og Romsdal.

11/9

Kurs i mangfold og inkludering, Tune.

Fagforbundet Østfold.

11/9

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Mye står på spill i valget Valget 9. september er viktig for oss i Fagforbundet. Som innbyggere vil vi ha gode velferdstjenester og levende lokaldemokrati. Dessuten skal mange av våre medlemmer velge sine egne arbeidsgivere.

En av dem er Christina som er hjelpepleier, har en 19 prosent stilling i kommunen og venter sitt første barn. Christina må jakte ekstravakter for å ha ei lønn å leve av. I dag er det vanskelig for henne å utvikle seg faglig, å få lån i banken og planlegge tid med familien.

Våre medlemmer trenger politikere som forstår at det er helt krise for Christina og de andre som må jobbe deltid. Derfor sier Christina at hun skal stemme på et parti som vil gi hele, faste stillinger.

En annen er Emil, tillitsvalgt i renovasjonsetaten i Oslo kommune og er redd for å miste arbeidsplassen sin. Han og arbeidskameratene rydda opp etter søppelkaoset som det private selskapet Veireno skapte. Da kommunen overtok, fikk de ansatte en trygg arbeidshverdag.

Endelig rekker Emil å hente

«Mange av våre medlemmer skal velge sine egne arbeidsgivere.»

sønnen i barnehagen etter endt arbeidsdag. Nå står mye på spill.

Høyrepartiene vil nemlig privatisere avfallshåndteringa igjen.

Derfor vil Emil stemme på et parti som sier nei til privatisering.

En tredje er Linn, barne- og ungdomsarbeider som vil at alle barn skal få like muligheter. Hun vet at mange ikke spiser godt nok gjennom skoledagen. Forskere og de som jobber i skolen slår fast at et gratis skolemåltid vil utjevne forskjeller og gi bedre læring.

Derfor skal Linn stemme.

Mye står på spill i valget for deg som innbygger eller som ansatt.

Christina, Emil og Linn oppfordrer deg til å bruke stemmeretten din. De vet at den som stemmer, bestemmer. | 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / NETTHETS

NETTHETS

STOPPER IKKE

– Jeg tar flere forholdsregler nå, men jeg vil ikke at netthetserne skal hindre meg fra å fronte kampanjer og aktiviteter i regi av Fagforbundet.

S

TEKST: K ATHARINA DALE HÅKONSEN

om ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Østfold har Ümmü Aylin Cukurova (25) stått foran tusenvis av skoleelever og snakket om hvorfor de bør fagorganisere seg.

Hun har brukt hodeplagg og aldri tenkt på hijaben som et problem. Men en hendelse på nettet endret hennes oppfatning.

For to år siden skulle Fagforbundet Ung Østfold fronte kampanjen «Tannhelse inn i egenandelsordningen». Facebook-sida fikk raskt over 100.000 likes, og mange engasjerte seg i debatten.

Cukurova brant også for å sende tannlege­ regninga til det offentlige. Fagforbundet la ut et smilende bilde av henne med påskriften «Tennene er en del av kroppen!» på den populære Facebook-sida.

Bildet nådde mange, noe Fagforbundet og 25-åringen syntes var stas.

Men så tok en bekjent av Cukurova kontakt.

Han hadde oppdaget et par lite hyggelige kommentarer under bildet.

68 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

En skrev «Finds det ikke en norske jente i dette bildet? Er det mulig? Hijab skulle vært forbudt». En annen la ut et bilde av ni kvinner i heldekkende niqab med underteksten «Arbeiderpartiets stortingsgruppe i 2040?»

– Hetsen var ikke rettet mot meg personlig, men likevel gikk det inn på meg, sier Cukurova.

– DET ER VELDIG SÅRT

For seks år siden begynte Ümmü Aylin Cukurova å bruke hijab. Hun var forberedt på tilbakemeldinger og spørsmål og svarte gjerne på dem. Hun godtok at folk var nysgjerrige.

Det var verken faren eller ektemannen som hadde tatt valget – å bruke hijab var noe hun bestemte seg for på egen hånd. For Cukurova betyr hodeplagget frihet.

– Nå klarer jeg likevel ikke å legge vekk tanken på at folk tenker at der kommer den vandrende muslimen fra Fagforbundet. Jeg føler at jeg må bevise at jeg står for mine valg, sier den ungdomstillitsvalgte på telefon fra Jeløya i Østfold hvor hun bor.

GODT INNTRYKK: Etter at

Ümmü Aylin Cukurova opplevde netthets, føler hun at hun må smile ekstra mye når hun møter mennesker.

FOTO: MARTINE GRYMYR

Fagforbundet tok raskt grep og slettet de hatefulle kommentarene. Cukurova fikk mange støttende tilbakemeldinger. Men likevel – to år etter: – Det er veldig sårt. Jeg føler at jeg må være ekstra glad for at folk ikke skal tenke negative ting om meg, sier hun.

– Jeg tar flere forholdsregler nå, men på samme tid vil jeg ikke at netthetserne skal hindre meg fra å fronte kampanjer og aktiviteter i regi av Fagforbundet, sier hun.

SLIK REAGERER FOLKEVALGTE PÅ TRAKASSERING

På oppdrag fra kommunesektorens organisasjon, KS, har analysebyrået Ipsos nylig kartlagt hvordan folkevalgte reagerer på trakassering.

Hetsen var ikke rettet mot meg personlig, men likevel gikk det inn på meg. Ümmü Aylin Cukurova

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / NETTHETS

JURIDISK BISTAND TIL LO-MEDLEMMER Gjennom LOFavør kan LO-medlemmer i 14 forbund få juridisk bistand og hjelp i forbindelse med: • Falske profiler • Netthets

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

• Nakenbilder og fyllebilder

Her er noen nøkkeltall: • 43 prosent av norske lokalpolitikere har opplevd hatefulle ytringer eller trusler.

• Halvparten har vurdert å gi seg i politikken på grunn av dette.

• 15 prosent har sluttet.

To av tre kvinnelige politikere i Norge har opplevd netthets i varierende grad, melder Amnesty.

TRAKKASERING ER ET DEMOKRATISK PROBLEM

70 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

Kilde: LOfavør

FOTO: K ATHARINA DALE HÅKONSEN

NETTAKTIVISTER TAR TIL MOTMÆLE PÅ NETTET

KVINNER REAGERER MED TILBAKETREKNING

I Norge har 7,2 prosent av befolkningen opplevd hatefulle ytringer i sosiale medier, viser forskning fra Institutt for samfunnsforskning.

Studien avdekket også at flere menn enn kvinner opplever netthets, men at kvinnene i langt større

• Innhold publisert om deg på internett

grad enn menn reagerer med å trekke seg unna nettdebattene.

– Kvinner reagerer sterkere enn menn. Det kan være fordi de mottar en annen type hets, blant annet mer rettet mot deres personlighet, utseende og at de er kvinner. Eller det kan være at de er mindre tykkhudet? undrer Nadim.

Sosiologen forteller at grupper som er dobbelt utsatt, både fordi de er kvinner og en minoritet, rammes enda hardere.

– Ved å bli hetset blir du påminnet om at du tilhører en utsatt gruppe, sier hun.

OPPRYDDING: #ViErHer mener mange nettaviser burde røkte kommentarfeltene mye bedre enn de gjør.

Forskningen til sosiolog Marjan Nadim ved Institutt for samfunnsforskning viser at en betydelig minoritet som har opplevd netthat, blir mer forsiktige med å si sin mening offentlig.

– Sånn sett kan vi si at netthat begrenser folks ytringsfrihet. Tallene våre viser at kvinner klart oftere enn menn blir mer forsiktige. Hvis konsekvensen av netthat er at folk trekker seg tilbake fra offentlig debatt, og at noen stemmer systematisk blir underrepresentert, har vi et demokratisk problem, sier hun.

• Utpressing og hevnporno

HATPRAT: – På nettet fins

det en kultur med svært høy takhøyde for krenkende ytringer, sa Marjan Nadim.

Men det fins noen som tar til motmæle.

En av dem er Helena Frisk Delija (32). Hun er en av administratorene bak nettaktivistene #ViErHer. Det er et folkelig dugnadsprosjekt, en motstemme til alle de hatefulle ytringer i kommentarfeltene på Facebook. Nettaktivistene har over 2200 medlemmer på Facebook og er en søsterorganisasjon til svenske #JagÄrHer med 76.000 medlemmer.

– Dagens aksjon har god effekt. Vi har snudd mange debatter. Har du ikke tid til å skrive et motargument, hjelper det også å slenge fra deg et hjerte. Hundre hjerter teller mer enn to, sier hun. *

Østlandet, Åsgårdstrand

Sjekk også B&B pakken fra kun 999,-

Ved Oslofjorden

Grand Hotel Åsgårdstrand • • • • •

SPAR OPP TIL

695,-

1549,3 dager fra

Spa og aktiviteter ved Gullmars -fjorden!

Overnatt på et førsteklasses spahotell

Fjellhotell i Rauland med lite spa

SPAR OPP TIL

3 dager fra

2.051,3 dager fra

Norefjell Ski & Spa

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny Adgang til Bøeseter Bad og Trening Gratis internett

566,-

3 dager fra

1379,-

Østlandet, Noresund

Spa Resort i Norge

SPAR OPP TIL

SPAR OPP TIL

1579,-

• • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny Gratis internett og parkering Beliggenhet ved havnen

Vestkysten, Brastad

Spaluksus i Sverige

Vann Spa, Hotell & Konferens • • • • •

2 x overnattinger m. frokostbuffé 1 x 2-retters meny 2 x Adgang til Spa Gratis internett og parkering Badekåpe og tøfler på rommet

Østlandet, Rauland

476,-

1779,-

Opplev norsk natur Rauland Høgfjellshotell • • • • •

2 overnattinger m. frokostbuffé 2 x 3-retters meny/buffé 1 x velkomstdrink Tilgang til basseng, sauna, fitness Gratis lån av sykler

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Hverdager mellom 09 – 17.

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.

Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 79,Spar ift. hotellets egen pris

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 71

PÅ JOBB / MEDARBEIDERDREVET UTVIKLINGSARBEID

Pleierne finner selv de smarte løsningene

Pleierne er de som best kjenner hvordan arbeidsdagen burde være. Med mer ansvar opplevde Arve Nubdal og kollegene bedre stemning og mer tid med brukerne.

V

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: LENA KNUTLI

ed Lade hjemmetjeneste i Trondheim foreslår, utvikler og prøver pleierne ut nye måter å arbeide på.

Foreløpig resultat er mindre rot og bedre stemning. Og mer tid til brukerne.

– Enkelte brukere sier de merker at vi har fått mindre hastverk, sier sjukepleier Arve Nubdal.

Hvordan har de klart å bedre arbeidsdagen sin samtidig som brukerne opplever et bedre møte med pleierne?

BRUKER MINDRE TID TIL Å FORBEREDE DAGEN

– Vi har ikke lenger et langt morgenmøte der alle får hele huskelista for dagen og gårsdagens journaler for mange brukere, forteller Nubdal.

Nå bruker han og de andre pleierne fem minutter på å samle seg før de kjører ut.

Dette er mulig fordi all nødvendig informa­ sjon om brukerne ligger i journalsystemet som er tilgjengelig på telefonen. Hver pleier kan derfor hente opplysninger for brukerne de skal ut til i løpet av dagen. Slik sparer hver enkelt pleier mye tid.

Hjemmetjenesten på Lade har over 50 årsverk 72 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

og omtrent 250 brukere. Hver dag får nesten 150 av disse ett eller flere besøk av minst en pleier. I løpet av en vanlig arbeidsdag er Arve og kollegene hans innom mellom 12 og 25 brukere.

GODE IDEER FRA ANSATTE

Det aller viktigste resultatet er nok at folk blir sett og hørt.

ARVE NUBDAL, SJUKEPLEIER

Det var en av de ansatte som foreslo at hver enkelt pleier selv skulle lese informasjon om de brukerne de selv skulle til. Informasjonen var allerede tilgjengelig på telefonen. Etter dette forslaget gikk hjemmetjenesten fra felles rapport til stille rapport.

Dette er ikke den eneste glupe ideen som er satt ut i livet på Lade. Hjemmetjenesten har nemlig vært med i prosjektet #Læringslivet.

Prosjektet bygger på erkjennelsen av at det er den som har skoen på, som også kjenner hvor den trykker. Pleierne er de som best kjenner brukerne og sin egen arbeidshverdag. Derfor har de bedre forutsetninger enn de fleste til å få øye på både mangler og muligheter.

Nina Amble, professor ved Oslomet Stor­ byuniversitetet, leder #Læringslivet. Hun er overbevist om at både arbeidsmiljø og helse­ tjenestene kan bli bedre gjennom utviklings­ arbeid som blir drevet av pleierne.

VIKTIG BAGATELL: Ved å flytte dunken for skittentøy er det blitt slutt på irriterende rot.

#LÆRINGSLIVET • Fire enheter i kommunal helsetjeneste fra fire kommuner er med i prosjektet #Læringslivet.

Et kortsiktig mål er å bedre arbeidsmiljøet og tjenestene gjennom ansattes deltakelse.

• 63 pleiere har gjennomført studiet «Læring på arbeidsplassen i helse og oppvekst».

• 37 har tatt eksamen på bachelornivå.

• 3 helsefagarbeidere og 15 sykepleiere, verne-­pleiere, ergo- og fysioterapeuter har tatt en mastereksamen.

• 18 innovasjoner er utviklet.

• #Læringsliv er et samarbeidsprosjekt i regi av Oslomet Storbyuniversitet, NTNU og Nav arbeids­ livssenter. Prosjektleder er professor Nina Amble.

• Et langsiktig mål er dra nytte av pleiernes erfaring til å bedre tjenestene. Alle deltakere har bidratt til å utvikle Håndbok for medarbeiderdrevet innovasjon i omsorgsarbeid. Håndboka kan lastet ned gratis fra nettsiden til Kompetansesenter for yrkesfag ved OsloMet.

PÅ JOBB / MEDARBEIDERDREVET UTVIKLINGSARBEID

– Innovasjon skal være en del av arbeidet, sier professoren og legger til at for henne betyr innovasjon rett og slett store og små ideer til forbedring.

FLYTTA DUNKEN FOR SKITTENTØY

Arve Nubdal har vært aktivt med i utviklingsar­ beidet i hjemmetjenesten på Lade. Når han blir spurt om hva som er kommet ut av det, smiler han litt beskjemmet og sier at noen endringer har vært nesten filleting. Det er så han nesten skjems over at det måtte et prosjekt til for at noen skulle gjøre endringen. Som for eksempel å flytte på en skittentøydunk. Tidligere stod den utenfor garderoben. Men det var ikke der folk skifta. Dermed ble skittentøyet ofte slengt på golvet utenfor toalettene i etasjen over. Takket være innovasjonsarbeidet står skittentøydun­ ken nå der folk skifter. Og da blir den brukt.

– Slutt på rot og dårlig stemning, kan sjuke­ pleieren konstatere.

ALLTID OPPDATERT MEDISINLISTE

Han vet at små endringer, som å flytte en dunk for skittentøy, kan ha stor betydning. Eller å legge medisinlista på et lurt sted.

Hjemmetjenesten har ansvar for medisinene til en del brukere. Alle ansatte og blant andre legevakt- og ambulansepersonell, skal alltid lett kunne finne en oppdatert legemiddelliste hjemme hos brukeren. Tidligere hendte det at hjemmetjenesten glemte å ta med seg den oppdaterte lista. Den ble liggende igjen på basen for hjemmetjenesten. Og der var det ingen som hadde bruk for den.

MINDRE STRESS: – Nå begynner vi dagene uten hjertebank, sier Arve Nubdal. I stedet for

felles rapport har hjemmetjenesten nå innført stille rapport der den enkelte leser seg opp og vi sparer tid og kommer oss tidligere/raskere ut til brukerne.

OPPSKRIFT PÅ MEDARBEIDERDREVET INNOVASJON 1. B estem dere for å starte.

2. Innkall til første møte.

3. V elg to eller flere til å lede arbeidet.

4. Arbeidsgruppa lager en møteplan med for eksempel 10–12 møter over et halvt år.

LEDERENS ROLLE •A nerkjenn og erkjenn medarbeidernes erfaringer og kompetanse.

5. Organiser en idédugnad.

6. Prioriter en av idéene.

• L egg rammene til rette. Ha orden på budsjett og turnus.

7. P lanlegg og prøv ut ideen i mellom tre og seks måneder.

tfør diskré ledelse – det er medarbeiderne •U som skal finne løsninger.

8. E valuer og juster underveis.

• Hør på ideene.

9. S tart på punkt 2 igjen med ny idé.

• Ikke være en kontrollør av de ansattes arbeid. old tett kontakt slik at du er oppdatert på •H hva som skjer.

Kilde: Idébanken – inkluderende arbeidsliv

74 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

Kilde: Håndbok for medarbeiderdrevet INNOVASJON (MDI) i omsorgsarbeid

– Så var det en luring her som kom på at vi kunne legge oppdaterte lister inn i multidose­ rullen, forteller Arve Nubdal.

Multidoserullen inneholder alle medisinene pasienten trenger i løpet av uka. Pleierne glemmer aldri å ta med seg den ut. Så nå har brukerne alltid en oppdatert legemiddelliste hjemme hos seg.

NYE HOLDNINGER

Arven Nubdal mener de ansatte er blitt mer åpne og positive til innovasjon enn de var i startfasen av prosjektet.

– Vi føler vi har større mulighet til å påvirke arbeidshverdagen. Det aller viktigste resultatet er nok at folk nå blir sett og hørt, sier han.

Selv er han en av fire i arbeidsgruppa som tar imot og behandler forslag til endringer fra de ansatte. Etter halvannet år har de fått over 100 forslag til innovasjoner, altså ideer til små og store endringer.

Leder på avdelingen, Kristin Hembre, syns også de er blitt mer åpne for forandringer.

Avdelingen har adoptert Pippis kjente motto: «Dette har vi ikke prøvd før, så det klarer vi sikkert.»

– Vi har også en annen variant: Dette har vi prøvd før, men kanskje vi får det til bedre denne gangen. *

Få sover godt når de grubler i mørket

Med juridisk hjelp fra LOfavør Advokatforsikring står du ikke alene. Å stå i en konflikt er vondt, spesielt hvis du ikke vet hva du skal gjøre for å løse problemet. Hvert år havner mange nordmenn i vonde konflikter, hvor rådgivning fra en advokat kanskje kunne ha lettet eller løst situasjonen. Vi ønsker at juridisk hjelp skal være noe alle har råd til, og tilbyr derfor LOfavør Advokatforsikring fra HELP. Da får du juridisk rådgivning og tilgang på din egen advokat for 157 kr i måneden.

Les mer på lofavør.no

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Hvor mye kan arbeidsgiver bestemme over ferien? ? Vi har fått ny arbeidsgiver

Jeg arbeider på et legekontor.

som vil overstyre når vi skal ha tre ukers sommerferie. I tillegg har vi fått beskjed om når resten av feriedagene skal avvikles, én her og én der. Kan arbeidsgiver bestemme så mye og detaljert over ferien vår?

I. W. SVAR: Ferieloven sier at vi har krav på 4 ukers ferie. De fleste tariffav­ taler har i tillegg ytterligere en ukes ferie.

Loven har formuleringer som sier noe om hvem som bestemmer tiden for ferie: Arbeidsgiver skal i god tid før ferien drøfte fastsetting av feriefri­ tid og oppsetting av ferielister med den enkelte arbeidstaker eller de ansattes tillitsvalgte. Oppnås ikke enighet, fastsetter arbeidsgiver tiden for ferien innenfor de grenser som ferieloven bestemmer.

Arbeidstaker kan kreve å få underretning om feriefastsettingen tidligst mulig og senest to måneder før ferien tar til såfremt ikke særlige grunner er til hinder for dette.

Arbeidstaker kan kreve at hoved-

ferien som omfatter 18 virkedager (tre uker) gis i hovedferieperioden 1. juni – 30. september.

Dette gjelder likevel ikke for de som tiltrer en stilling etter 15. august i ferieåret.

Ansatte kan kreve at restferien (sju virkedager) gis samlet innenfor ferieåret.

Jeg tar også med litt om ferie­fritidens lengde: Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker gis feriefritid på 25 virkedager hvert ferieår. Arbeids­taker plikter å avvikle feriefriti­ den hvert år, men arbeids­ taker kan motsette seg avvikling av feriefritid og eventuell tilleggsfritid i den utstrekning feriepengene ikke dekker lønns­ bortfallet under feriefraværet.

Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helge- eller høytids­ dager. Det vil si at lørdag er virkedag og uken har da seks virkedager.

Ansatte med tariffavtale, for eksempel i en kommune (KS), har

Ansatte kan kreve at rest­ferien gis samlet innenfor ferieåret.

76 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

også rett til 5 virkedager fri ut over lovens bestemmelser hvert kalenderår.

Arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal gis ekstra­ ferie på 6 virkedager. Ekstraferien kan tas samlet eller med en eller flere dager om gangen.

Arbeidstaker over 60 år bestem­ mer selv tiden for avvikling av ekstraferien, med mindre annet er avtalt. Ansatte over 60 år skal gi arbeidsgiver minst to ukers varsel før avvikling av ekstraferien.

Herdis Schärer, nestleder i forhandlingsenheten

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Herdis Schärer Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål som angår LOfavør og Sparebank 1.

Velferds­ permisjon ? snart føde. Har jeg Min datter skal

rett til velferds­permisjon hvis jeg skal være med henne på sykehuset under fødselsveer og fødsel og når jeg skal passe hennes tre år gamle sønn mens hun er på sykehuset?

L.L. SVAR: Etter Lov om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern (arbeids­ miljøloven) § 12-3 (1), kan

du ha rett til omsorgs­ permisjon i to uker hvis datteren din ikke bor sammen med barnefaren.

I loven står det følgende: «I forbindelse med fødselen har faren rett til to ukers permisjon for å bistå moren. Hvis foreldrene ikke bor sammen, kan retten til permisjon utøves av en annen som bistår moren».

Herdis Schärer, nestleder i for­ handlingsenheten

El-sparkesykkel ? av innboforsikringen?

Er el-sparkesykkel dekket B.O.

SVAR: El-sparkesykkel er som

annet ordinært innbo og løsøre omfattet av LOfavør Innbofor­ sikring og gjelder der du har din faste bolig. I tillegg er du dekket for tyveri hvis el-sparkesykkelen midlertidig er oppbevart i en annen bygning innenfor Norden.

El-sparkesykkelen må som andre gjenstander være innelåst eller under oppsyn for å få full erstatning. Setter du fra deg sparkesykkelen på gaten og låser den, er den ikke omfattet av forsikringen ved tyveri.

Jeg kan også nevne at det er en ansvarsforsikring inkludert i LOfavør Innboforsikring som gjelder ved bruk av små elektris­ ke kjøretøy. Skulle du være

uheldig og skade noen, kan denne forsikringen være god å ha siden slike skader kan bli kostbare.

Det er viktig at du følger regelverket for bruk og ikke trimmer sykkelen for at den skal gå fortere. Brytes disse reglene kan du miste krav på erstatning.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 77

MELLOM OSS / INGRID AUNE 1985 – 2019

– Hun satte heltid på kartet Mette Nord og mange i Fagforbundet i sorg etter Malvik-ordfører Ingrid Aunes bortgang.

I

TEKST: HANNA SKOTHEIM

ngrid gjorde seg bemerket overalt.

Hun hadde et stort engasjement for andre og en imponerende gjennom­ føringsevne. Og så var hun hele tiden blid og sprudlende.

Slik omtaler Fagforbundets leder, Mette Nord, ordføreren i Malvik kommune, Ingrid Aune. Den unge politikeren omkom bare 33 år gammel i en båtulykke natt til 1. august.

Også kjæresten, Eivind Olav Kjelbotn Evensen (43), omkom.

– Det var et stort sjokk å få den beskjeden.

Det var helt uvirkelig, sier Nord, som deltok i begravelsen i Hommelvik kirke tirsdag 13. august.

Hun omtaler Aunes bortgang som et stort tap for familien, for Malvik, Arbeiderpartiet, Fagforbundet, ja, for hele nasjonen.

VIKTIG DRIVKRAFT BAK HELTIDSTURNÉ

De møttes ordentlig for første gang på Arendals­ uka for tre år siden. Aune var veldig opptatt av å få til et godt utviklingsarbeid for mer heltid i hjemkommunen Malvik. Hun ønsket få det til gjennom trepartssamarbeid og ville snakke med Mette Nord om dette.

– Ingrid startet arbeidet som et samarbeid med de tillitsvalgte og gjennom lokale prosesser i Malvik. Men hun syntes temaet var så viktig at hun tok det opp på et nasjonalt, politisk nivå.

Ingrid bidro til å sette heltid og deltid på kartet, sier Nord.

78 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

Det var Aune som oppfordret både Arbeiderpartiet og Fagforbundet til å få til en heltids­turné slik at heltid ble satt skikkelig på dags­ordenen. Denne turneen gjennomførte Mette Nord sammen med partisekretær Kjersti Stenseng i Arbeiderpartiet i vår.

SÅ KONSEKVENSENE PÅ NÆRT HOLD

Fagforbundets leder lot seg imponere av at Aune, til tross for sin unge alder, klarte å se konsekvenser og løsninger på deltid.

– Hun så at deltid er en fattigdomsfelle for de ansatte, og at de gamle får svært mange å forholde seg til.

Da Ingrid Aune kom tilbake til hjemkommunen Malvik etter flere år i hovedstaden, hadde flere av hennes tidligere skolevenner havnet i deltidsklemma.

– På den måten så hun konsekvensene av deltid på nært hold, og det skapte nok mye av det engasjementet hun hadde for saken, mener Nord.

– Hva kan andre politikere lære av Ingrid Aune?

– Ingrid forsto at det ikke holder å fatte politiske vedtak. Så vidt jeg vet forlangte hun rapporter fra administrasjonen i Malvik hver måned for å kunne følge med og være sikker på at det skjedde en utvikling på deltidsfronten, sier Nord.

I dag lyser ikke Malvik ut stillinger. De sørger i stedet for å fylle opp stillingene slik at de flest mulig hele stillinger.

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

Minnefond Etter Ingrid Aunes tragiske død er det er opprettet et minnefond. Stiftelsen vil årlig dele ut Ingrid Aunes minnepris til et vitenskapelig eller journalistisk arbeid som har bidratt til å sette fokus på temaer som Ingrid var opptatt av. Stiftelsen ble formelt opprettet 5. august.

– Ingrid rakk å utrette mye på den altfor korte tiden hun hadde. Gjennom Ingrid Aunes minnefond kan vi bidra til å videreføre det viktige arbeidet for hennes hjertesaker innen nedrustning, fredsarbeid og likestilling.

Stiftelsen er opprettet i samråd med Ingrids familie, skriver en av initiativtakerne, parautøver Birgit Skarstein på sin Facebook-profil.

Godordene om Aune har vært mange siden nyheten ble kjent. Hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Malvik, Morten Sjaastad, beskriver henne som engasjert, raus og varm.

– Og så hadde hun evnen til å gjennomføre det hun mente var viktig, sier Sjaastad som var hovedtillitsvalgt i kommunen da Aune ble valgt til ordfører i 2015, bare 29 år gammel.

I trøndelagskommunen har andelen heltidsansatte i helse- og omsorgssektoren økt med 15 prosent siden 2016. To tredjedeler i stillings­ banken har fått økt, fast stilling siden 2016, og halvparten av disse har fått en 100 prosent stilling.

SKAL FORTSETTE ARBEIDET ET STORT TAP: Ingrid Aunes bortgang

er et stort tap for familien, for Malvik, Arbeiderpartiet, Fagforbundet, ja, for hele nasjonen, mener Mette Nord.

Nettopp fordi Aune har jobbet så mye og systematisk med heltid, er ikke Sjaastad bekymret for at arbeidet vil stoppe opp selv om hun er borte.

– Vi i Fagforbundet skal fortsette det gode arbeidet Ingrid startet opp, sier han. * | 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 7

STAT I USA FLÅTE

VALGSVENSK KAMPBY MATERIELL

VILL

BESKYTTELSE

FALLE FRA

VALGI HEMAKUTSTYR MIDTEN NINGS- SJONSAV LØS FORM HÅLKE

TURUTSTYR RESPEKTERT

FARGE SKINNEGANG

ERFARE

DIT HEN

SAMLING

PEPPERMYNTE

FANGES

OMSORGSPERSON

ETTERLIGNE

FORNEMME

GÅRDSARBEID

RAMLE

BESETTELSE BYTTE VISDOMSSYMBOL

SMINKEFENO- UTSTYR MENAL MIRAKEL

TERNINGKAST HOLDE PÅ EN HEMMELIGHET

SAMHOLD GRILLMATTILBEHØR

DISPONERE UTTALE

EVEN- GRENSE TYRSKIKK- VANNSPORT ELSE

SATSING

TØMMER BEVEGE SEG I RING

I HØY GRAD

AVTREDE

SEGNEFERDIG

ARKDATABYGGER MASKIN

NASJON

ØVE VOLD MOT

DEN GANGEN

HAGEREDSKAP

TA FYR VALUTA SLEKTNING

DÅRLIG ORDEN

GRESK FERIEØY

LYDSNUTT

TIL TOPPS

BLI BORTE

EN ELLER ANNEN ARVEFAKTOR

FORETAK

SUGE SKOLEFAG

OMFATTE

TIDSANGIVELSE

DRIKK UTMERKET

SLYNGE HESTESPORT

OBJEKTIV HOVEDSTADSBEBOER

KARAKTERISTISK

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 1. oktober!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 4

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

M A L T G A K L E K T E

N Y A N S E R I K

D O R G

G E N I A L

L

F R I M T EM I NAM S T E

F S KO HV A R B E I R I S OT T T T E V Å R E N V I S E D E S I D E G E N F O P P G J S Å T E GN E F E I U R ÆR T T A R G A T R ØR R D A L E

E Å I S T D S R E O E L T T U E R B E I E R T D A T A ØR N M OM M R A E K R D I S E D J ND E

M S A R T T Y T E R K L O N E R I NN G A T T V E I S D EM O S E R V L E I

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

NELLY F. NORDVANG 5986 Hosteland RAGNHILD CHRISTIANSEN 1781 Halden IDA W. SKOGLI 8146 Reipå

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR

Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

REDAKSJONSSJEF Per Flakstad (vikar)

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun

titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Hanna Skotheim hanna.skotheim@fagbladet.no Telefon 917 84 820

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Ann Kristin Haugen Telefon 900 31 826 materiell@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

Sirkus og bakvendtland Noen ganger kjenner jeg meg litt gammeldags.

Særlig føler jeg det sånn når valgkampene rulles ut på NRK og TV2.

I jobben min som journalist i Fagbladet har jeg møtt mange politikere, både lokalt engasjerte og såkalte rikskjendiser.

Da har jeg sittet med følelsen av å snakke med kunnskapsrike og forstandige mennesker med klare holdninger og solid bakgrunn for egne meninger.

Dette gjelder for politikere fra mange ulike partier, ikke nødvendigvis bare dem jeg måtte sympatisere med.

Så ser jeg politikerne flimre over flatskjermen. De fekter med armene og skriker i munnen på hverandre, kommer med spissformulerte, men meningsløse floskler og forsøker å dunke hverandre i hodet med tall og statistikker som ingen andre enn deres egne medierådgiver skjønner noe av.

Det er visstnok dette som er moderne informativt og opplysende TV, men jeg – som nok er litt gammeldags – blir ikke særlig opplyst av sånt.

Politikerne må selvsagt ta ansvar for egen oppførsel. Men de er også presset inn i et format og opplegg som gjør at de knapt får 16

sekunder til å si noe fornuftig om alt fra eldreomsorg til barnehagepolitikk.

Samtidig får senere fredsprisvinnere, kulturpersonligheter og artister sitte i flere minutter og reflektere over arbeidet og engasjementet sitt på Skavlan og Lindmo i det som på moderne TV-norsk kalles «prime time».

Når det som skal være sirkus og underholdning i helga blir informativt og opplysende, mens det som skal være informativt og opplysende ikke blir annet enn sirkus og underholdning, tenker jeg at Prøysen må ha vært forut for sin tid da han skrev visa om bakvendtland.

Da kjenner jeg meg litt gammeldags.

Men stemme skal jeg!

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 2. HALVÅR 2018: 361.895

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | CECILIE FINSTAD

Gøy med joggesko og gjørme Cecilie ruller seg i gjørme og slås gul og blå av hindre.

Hun er redd, men møter frykten og nyter mestringsfølelsen etterpå.

L

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

øping var det verste Cecilie visste. Nå løper hun flere mil i uken. I tillegg har hun blitt ekspert på skittent treningstøy.

Spesielt etter at hun oppdaget gleden med gjørme.

Løping for Cecilie er nemlig den typen hinder­ løp som kalles «Barskingen», «Crazy Race», «Oslo Toughest» og «Bootkamp Survivor».

I tillegg til å løpe må deltakerne over både naturlige og oppbygde hindre. Og må de ta noen svømmetak i vann eller gjørme, bør det heller ikke komme som noen overraskelse.

En aktiv barndom med hest og håndball og turer i fjellet med faren ble til en lat ungdomstid.

I 2015 innså Cecilie at hun trengte en livsstils­ endring.

– Jeg måtte ned i vekt, forteller hun.

Cecilie skjønte at dette var noe hun ikke klarte selv, og ved hjelp av en personlig trener greide hun å gå ned 20 kilo.

– Uten henne hadde jeg slitt. Hun presset meg mer enn jeg klarte selv.

Korte intervaller på tredemølle ble til løping i skogen og korte konkurranseløp ble til lange.

Cecilie løp mer og mer. Etter en liten løpe­ nedtur, da gleden forsvant litt, oppdaget hun hinderløp. Det er når motivasjonen svikter at det er viktig med en gulrot der framme.

– Jeg meldte meg inn i Team OCR Norway.

Vi er et stort lag. Det er alltid noen å prate med

82 ~ FAGBLADET | 7 | 2019 |

+ NAVN: Cecilie Finstad ALDER: 38 år STILLING: Konsulent BOSTED: Nesodden FAMILIE: Mann, to barn og en valp HOBBY: Hinderløp og gjørme

når jeg er på løp, og vi hjelper hverandre. Jeg føler meg ikke bortkommen når jeg deltar på ukjente steder med denne gjengen.

– Hinderløp er morsomt. Det blir for ensfor­ mig for meg bare å løpe.

I år har Cecilie ingen store mål. Familien fikk en valp som krever sitt i sommer. To løp blir det likevel. Det vanlige løpet Nordmarkstraveren på 15 kilometer og Oslo Toughest. Her skal noen tusen mennesker gjennom 40 hinder i løpet av åtte kilometer, med siste etappen opp unna­ rennet i Holmenkollbakken.

– Jeg skal slå tiden fra i fjor. Det skal bli ny rekord.

Cecilie ler.

Drømmen er «Spartan», et superkrevende hinderløp. Dette løpet arrangeres i mange land, men Cecilie vil til Spania eller England. Inntil da, motiverer hun datteren på ti år til å være med på familieløp.

– Hun liker også gjørme. *

Jeg skal slĂĽ tiden fra i fjor. Det skal bli ny rekord.

| 2019 | 7 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS

Fagforbundet har over 370.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Kariann Halstensen (36) veier daglig mellom 10 og 50 lastebiler på vei inn til Dalane miljøverk og Saaheia avfall. Et videokamera over vekta viser hva som ligger på lasteplanet. Det er sjelden hun må stoppe en bil på grunn av feil sortering.

– Bilene er enten våre egne eller de kommer fra næringslivet, opplyser hun.

Miljøverket har åtte biler som henter privat avfall.

Kariann kjørte selv en av dem før hun begynte på vekta og fikk tittelen kontormedarbeider.

FOTO: MARIE VON KROGH

VEIER OG SJEKKER AVFALL