Fagbladet 2019 09

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

9 I 2019

I FINLAND JOBBER 9 AV 10 HELSEFAGARBEIDERE HELTID. HVORFOR ER DET IKKE SLIK I NORGE?

Innhold 9 | 2019

06

Dette må du vite om du skal jobbe i jula

10

Kun sykepleiere får tilbud om etterutdanning i Gulen

22

Brukte milliarder på søppel­ anlegg, glemte garderober

24

Lytter etter vann på ville veier

30

Hudpleiere ble ulovlig overvåket

40

Rødgrønt styre fører til flere på jobb i barnehagen

44

Møt lokalpolitiker Linn Camara i portrettet

68

Strikker Fagforbundet-votten til bruk på kalde dager

74

Digital almanakk, nei takk! Slik bruker vi den lille røde boka

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

54 2 ~ FAGBLADET | 904| 2019 | 2016| |

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

«Jeg liker best de dagene jeg er her på gården» Svein Harald Grande er rammet av demens. Tre dager i uka reiser han til Hauger gård for å treffe andre i samme situasjon og for å kose med dyrene.

ISSN 2464-4269

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsideillustrasjon: Vidar Eriksen

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

28 MOST MAT, MEN IKKE UDELIKAT

34

70

I FINLAND JOBBER NESTEN ALLE HELTID

TOK TILBAKE BARNEHAGER

Hva gjør vårt naboland for å sikre hele stillinger i helse­ sektoren?

Larvik kommune kjøpte til­ bake fire private barnehager.

Ny tariffavtale ga hopp i lønn.

FASTE SPALTER 0 5 Fanesaken: Triatlon 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Om pensjon 65 Historisk glimt: Tunellbarna 67 Forbundslederen har ordet

76 80 8 1 8 2

Bare spør Kryssord Petit Etter jobb: Konkurranseskyting 4 En av oss: 8 Med hjarte for bøker

FOTO: K ATHRINE GEARD

FOTO: ROBERT SEGER

Sykehjemskokk André Frandsen har et hemmelig triks for å lage lekre retter til tannløse ganer.

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

BYRÅDET MÅ HANDLE Innen utgangen av 2023 skal alle sykehjem i Oslo være drevet av kommunen eller ideelle aktører, lover det nye rødgrønne byrådet. Dette er en god nyhet for de ansatte på sykehjemmene, som vil få bedre lønns- og arbeidsvilkår med kommunen som arbeidsgiver. Spørsmålet er bare hvor lenge de må vente.

Oslo kommune har kontrakt med ti sykehjem som er kommersielt drevet. Dette er sykehjem som ble lagt ut på anbud da Høyre og Frp satt med byrådsmakten. Alle kontraktene går ut innen 2021. Det ligger imidlertid en opsjon i kontrak­ tene som gir kommunen mulighet til å forlenge dem i opptil to år. Om de vil benytte seg av opsjonen, vil ikke byrådet svare på. Ennå. De hevder det viktigste er at det skjer, ikke når det skjer.

Det samme perspektivet har nok ikke de ansatte. Fagbladet har tidligere skrevet om helsefagarbeider Arnelle Barbadillo som kan se fram til 60.000 kroner mer på lønnskontoen den dagen Oslo kommune overtar Ullernhjemmet.

Kontrakten går ut i år, men det er uvisst om overtakelsen skal skje nå. For et år siden skrev vi om skuffelsen blant de ansatte da det ble kjent at byrådet utsatte rekommunaliseringen av Manglerudhjemmet.

Det er prisverdig at valgløftene om å ta tilbake alle sykehjemmene materialiserer seg i vedtatt politikk. Likevel er det lett å dele fagforeningens bekymringer. Fagforbundet i Oslo hevder at politikerne lurer medlemmene deres dersom de velger å utsette denne viktige reformen, og viser til at de ansatte vil tape store summer i lønn og pensjon dersom det skjer. Opsjonsdøra må derfor lukkes, ikke holdes på gløtt. | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

NY TJENESTEPENSJON I OFFENTLIG SEKTOR

Høyesterett slår fast at en kvinne som hadde kortvarige oppdrag i helse- og omsorgssektoren skal få etterbetalt 150.000 kroner pluss pensjon. Det kan påvirke utfallet i blant annet Stendi-saken. *Kvinnen, som er medlem i Fagforbundet, jobbet som avlaster i helse- og omsorgstjenestene i Audnedal kommune fra august 2012 til august 2017. Hun hadde i denne perioden kortvarige arbeidsavtaler, de fleste på et halvt år.

Hun mente hun var arbeidstaker og ikke oppdragstaker. Mot slutten av 2016 krevde hun derfor etterbetaling av lønn og pensjon. Men kommunen hun jobbet for var kun villig til å etterbetale fra den datoen kravet ble framsatt og ikke tilbake i tid. Denne slutningen kom også Kristiansand tingrett fram til. Dermed anket Fagforbundets advokater dommen.

Nylig fikk de medhold.

– For oss ble dette full seier. Vårt medlem fikk maksimalt av det hun kunne få, med etterbetalt lønn og etterinnmelding i kommunens tjenestepensjonsordning. Og Fagforbundet sitter igjen med en høyesterettsdom som kan anvendes i flere saker med etterbetalingskrav, sier Fagforbundets advokat, Børge Benum (bildet).

Han mener at høyesterettsdommen kommer til å få stor betydning for hele det norske arbeidslivet.

– For Fagforbundet vil denne dommen ha stor betydning i saker som for eksempel Aleris/Stendi-saken, hvor vi er i en ankeprosess, sier han.

FOTO: COLOURBOX

* Et utvalg har jobbet for å se på hvordan særalderspensjon kan løses i et pensjonssystem som legger opp til at folk skal jobbe lenger. 1. november gikk fristen ut for å bli enige om modellen for ny særalderspensjon for kommunale og statlige ansatte. Målet var å avgjøre hvordan pensjonen for de rundt 210.000 offentlig ansatte med særaldersgrense skal utformes når offentlig sektor går over til en ny tjenestepensjonsordning.

Det gjelder grupper som renholdere, fengselsbetjenter, helsefagarbeidere, brannkonstabler, sykepleiere, politifolk, ambulansearbeidere og militært personell. Les mer på fagbladet.no

Får etterbetalt 150.000 kroner

* 227 kommunale skattekontorer skal bli til 56 fra 1. juni 2020. Regjeringen anslår at de sparer 370 millioner kroner på reformen. Både Fagforbundets leder Mette Nord og Gerd Signe Eieland i Norges Kemner- og Kommuneøkonomers Forbund viser til erfaringene fra Danmark når de frykter at dette vil gi tapte inntekter. Etter at den danske skatteinnkrevingen ble statlig i 2005, har de utestående skattekravene økt betydelig.

4 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

FOTO: FAGFORBUNDET

FRYKTER DANSKE TILSTANDER

MI FANESAK / TRIATLON

INVITERER TIL FESTDAG I VATN OG PÅ FJELL TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: TARJEI L ANGEL AND

Kva er fanesaka di?

– Frå jul til sommar arbeider eg og mannen min for at sommarens triatlon skal bli like god som den vi hadde året før. Det har eg gjort i sju år. Saman driv vi med marknads­ føring og rekruttering av sponsorar og frivillige. Kvart år er om lag 80 deltakarar i full aktivitet ein laurdag på sommaren. Dei som er med, sym 500 meter langs den vakre Seljestranda før dei syklar 6,5 kilometer og avsluttar med to kilometer gonge oppetter fjellsida.

På toppen blir alle premiert med meistring, nydeleg utsikt og fantastisk stemning.

Kva er det som driv deg?

– Eg vil bidra til å gjere noko for lokalsam­ funnet. Det er inspirerande at mange frivillige stiller opp år etter år som den største sjølvfølgje i ein hektisk kvardag. Det er også triveleg å sjå tre generasjonar kjempe seg gjennom vatnet og oppover mot fjelltoppen.

Kor viktig er innsatsen din i den store samanhengen?

– Eg håper dette arrangementet saman med mykje anna som skjer her, kan lokke folk til bygda. Helst for å bu her, men vi tek gjerne imot besøkande også. Dette er ein fantastisk måte å vise fram det spektakulære landskapet på, for dei som ikkje kjenner Selje og Stadlandet.

NAMN: Therese Lien Smenes ALDER: 42 år JOBB: Lærarvikar i grunnskulen i Selje og dagleg leiar i ei lita bedrift.

FAMILIE: Mann og to gutar

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 5

PÅ JOBB / HELLIGDAGER OG TURNUS

Skal du jobbe i jula?

Dette må du vite

Mange setter opp juleturnusen i disse dager. Kan du ende opp med å måtte jobbe alle de røde dagene i jula? Og hvor mye penger har du krav på? Her får du svarene.

TEKST: BJØRN A. GRIMSTAD GR AFIKK: VIDAR ERIKSEN

Det er tre helligdagsdøgn tilknyttet juleog nyttårsfeiringen: 1. juledag, 2. juledag og 1. nyttårsdag. I tillegg kommer søndagene 22. og 29. desember og 5. januar. Alle disse inngår i en helligdagsturnus.

Julaften blir rød først klokka 15 og regnes som en del av helligdagsdøgnet til påfølgende dag, altså 1. juledag.

DETTE ER DE RØDE DAGENE I JULA:

16 17 18 19 20 21 22 23 25 26 27 28 29 30 31 1 2 3 4 5

For de fleste av Fagforbundets medlemmer starter «rød betaling» allerede klokka 12 på julaften. Dette gjelder de som er omfattet av tariffavtalen med KS, eller med Spekter Helse. Også andre tariffog særavtaler kan ha denne bestemmelsen.

Nyttårsaften er ikke en rød dag, men de fleste av Fagforbundets medlemmer får likevel tillegg for arbeid etter klokka 12 denne dagen.

Hvilke tillegg har jeg krav på?

22 25 26 29 1 24 31 Dette gjelder IKKE de som jobber på privtate sykehjem. Pleie og omsorgsoverenskomsten med NHO har 100 % i tillegg.

6 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

5

Jobber du ordinær vakt på en helligdag ...

... eller etter klokka 12.00 på julaften og nyttårsaften ... ... har du krav på

133,3 % i tillegg

: EKSEMPEL

222 kr + 295 kr Timelønn = 517 kr

Vanlig timelønn

133,3% tillegg

En vakt på 7,5 timer vil dermed gi en lønn på 3879 kroner, mot 1665 kroner på en vanlig hverdag.

Du har i tillegg krav på helgetillegg lørdag og søndag, og kveldstillegg på kvelden.

Hva skjer hvis jeg blir syk på en rød dag?

Kan jeg ende opp med å jobbe alle røde dager i jula?

IFØLGE HOVEDAVTALEN mellom Fagforbundet og KS har man krav på ordinær lønn, helligdagstillegg og andre tillegg etter oppsatt turnusplan, selv om man blir syk. ... men, hvis du ikke har en tariffavtale som gir rett på dette, er det folketrygdens bestemmelser som gjelder.

HVIS DU HAR JOBBET på en søndag eller helligdag skal du ha fri påfølgende søndag eller helligdag.

JOBB

FRI

23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 2 3 4 5

JOBB

FRI

23 24 25 26 27 28 29 30 31 1 2 3 4 5

Dette gjelder ikke julaften, fordi julaften og 1. juledag regnes som samme helligdagsdøgn.

UNNTAK:

Hvis du har en avtale med arbeidsgiver om å gjennomsnittsberegne «røde» dager i løpet av et halvt år, kan du jobbe tre søndager eller helligdager på rad.

Forutsetningen er at du i snitt har fri annenhver søndag eller helligdag i løpet av perioden.

Hvem kan bli pålagt å jobbe på røde dager?

Kan jeg få kveldsvakt på julaften flere år på rad?

IFØLGE ARBEIDSMILJØLOVEN er arbeid på søndager og helligdager ikke tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Dette er ofte turnusarbeid på for eksempel sykehjem, sykehus og innen kollektivtransport.

DET ER INGENTING i lov- eller avtaleverket som hindrer arbeidsgiver fra å sette opp arbeidstakere på de samme røde dagene flere år på rad. Men dette er ikke vanlig. Arbeidsgiver tar vanligvis hensyn til dette når turnuslistene settes opp.

En søndag eller helligdag varer ifølge arbeidsmiljøloven fra klokka 18 dagen før til klokka 22 på selve helligdagen.

DAGEN FØR HELLIGDAG

18:00

HELLIGDAG

22:00

KILDER: ARNE LØSETH, R ÅDGIVER I FORHANDLINGSAVDELINGEN I FAGFORBUNDET HOVEDTARIFFAVTALEN MELLOM FAGFORBUNDET OG KS | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 7 ARBEIDSMILJØLOVEN

3

AKTUELT

– VENSTRESIDEN MÅ SAMLE SEG ILLUSTR ASJONSFOTO: SIMEN AKER GRIMSRUD

* – Hvis vi skal lykkes som parti må vi etablere oss tydelig på venstresiden, vise at vi er arbeidsfolkets og fagbevegelsens verktøy for å få gjennomslag for deres krav, sier Arild Grande (Ap) til FriFagbevegelse.

Grande, som er partiets fagligpolitiske koordinator mener mye av det som lyktes for partiet i stortingsvalget i 2005 nettopp var at partiet var så tydelig på enkelte arbeidspolitiske saker som traff folket. Han mener derfor at partiene på venstresiden nå må sy sammen en felles politikk for arbeidslivsfeltet.

100.000 BRUDD PÅ ARBEIDSMILJØLOVEN I OSLO

FOTO: COLOURBOX

Arbeidstilsynet åpnet i oktober tilsyn som følge av avsløringene om lovbruddene.

SPÅR LØNNSVEKST I 2020 * I forslag til statsbudsjettet for neste år har regjeringen oppjustert anslaget for årslønnsveksten – fra 3,2 prosent i 2019 til 3,6 prosent i 2020.

Finansdepartementets vekstanslag er dermed mer optimistiske enn prognosene til Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og de fleste meglerhus. Det anslås at sysselsettingen vil fortsette å øke, og lønnsveksten er ventet å bli den høyeste på sju år.

8 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

* Nå har NRK dokumentert nesten 100.000 brudd på arbeidsmiljøloven i Oslo kommune de siste årene.

– Dette er for høye tall. Nå er det viktig for oss å gå inn i systemene våre å se hva slags type brudd det er snakk om, sier direktør i Velferdsetaten, Guri Bergo, til NRK. I oktober varslet Arbeidstilsynet at de vil gjennomføre tilsyn med Oslo kommune etter at NRK avslørte mer enn 15.000 brudd på arbeidsmiljøloven i etatene til byråd Lan Marie Berg (MDG).

Bergs etater er imidlertid ikke de

eneste der det har florert med brudd på regelverket. Blant annet har det vært 65.694 registrerte lovbrudd på arbeidstidsbestemmelser i sykehjemsetaten i Oslo siden 2013 og til 1. september i år.

Etatssjef Helge Jagmann i Oslo kommune mener bildet som tegnes er misvisende. Han påpeker blant annet at det har vært en kraftig nedgang i antall brudd på arbeidsmiljøloven de siste årene etter en langvarig og målrettet innsats med å få bukt med problemet.

NTB

IKKE MER HELTID * Regjeringens statsbudsjett fører ikke til mer heltid, mener Kjersti Stenseng (Ap). Arbeiderpartiets partisekretær hevder regjeringen ikke har fått med seg at det er en deltidskrise i Kommune-Norge.

– Kommunene går foran, men regjeringen vil ikke bidra. Det mener vi er en tafatt holdning, sier hun. Kommunalpolitiker for Høyre, Mari Holm Lønseth, avviser kritikken. Hun peker på at stadig flere jobber heltid.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Ida Renate Karlsen (32) er helsefagarbeider i Halden kommune. Vi møter henne på basen for hjemmetjenesten i Halden sentrum der hun sjekker inn ved begynnelsen av hver vakt og i lunsjpausen.

Ellers går mesteparten av arbeidsdagen med til hjemmebesøk hos eldre og pleietrengende over hele byen.

– Ingen arbeidsdager er like, og det er det aller beste med denne jobben, sier Ida Renate.

I DENNE SEKSJONEN:

16 S

FOTO: ANITA ARNTZEN

22 S

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

I Stavanger jobber de parkansatte for å redde bier og andre innsekter.

Søppelanlegget er ti år gammelt, de ansatte mangler fortsatt garde­ rober.

28 S

1 PDA-TELEFON Her har jeg alt: Arbeids­ lister, medisinlister, kontaktopplysninger til pårørende, og mye mer.

2

BILEN Uten bil kommer jeg meg ikke ut til brukerne. Jeg bruker 20-30 prosent av arbeidsdagen i bilen.

3 NØKLER Nøkkelknippet er alltid med. I løpet av en vakt låser jeg meg inn til 10-20 brukere.

På dette sykehjemmet serveres det delikat mat til de som ikke kan tygge.

30 S

Da hudpleierne krevde tariffavtale, satte sjefen opp overvå­ kingskamera.

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / ETTERUTDANNING

Berre ein av fem studentar er helsefagarbeidar Fagforbundet har sponsa Verdighetsenteret med 33 millionar sidan 2008. På vidareutdanninga i akuttmedisin for eldre er likevel berre ein av fem helsefagarbeidarar.

Dei fleste er sjukepleiarar.

M

TEKST: K ARIN SVENDSEN

ålgruppa for vidareutdanning i akuttmedisin i eldreomsorg ved Verdighetsenteret i Bergen er ferdig utdanna helsepersonell frå heile landet. Senteret opplyser at av dei 374 som fram til no har tatt denne vidareutdanninga, er 69 helsefagarbeidarar. Dei utgjer berre 18 prosent av studentane. Resten er sjukepleiarar (78 prosent) eller vernepleiarar (4 prosent).

RUNDT 30 MILLIONAR FRÅ FAGFORBUNDET

TVERRFAGLEG TILBOD

På spørsmål om denne vidareutdanninga passar best for sjukepleiarar svarer Silje Eikemo, leiar for avdeling Helse og omsorg ved Verdighetsenteret, at tilbodet også passar for helsefagarbeidarar.

– Undervisninga er lagt på minimum bachelornivå. Men deltakarar som er helsefagarbeidarar, har likevel rapportert at dei har stort utbytte av undervisninga, seier ho.

Ifølgje Eikemo er det er ingen fagleg grunn til at ikkje fleire helsefagarbeidarar tar vidareutdanning.

10 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

Silje Eikemo, leiar for avdeling Helse og omsorg ved Verdighetsenteret.

Verdighetsenteret blir no hovudsakleg finansiert over statsbudsjettet.

Men også Fagforbundet støttar senteret og utdanningstilboda der. Frå 2008 til 2017 med 3 millionar i året. Dei to siste åra med 1,5 millionar kroner årleg. Samla støtte frå Fagforbundet har altså vore 33 millionar kroner. Ein føresetnad for tilskotet har heile tida vore at senteret skal tilby tverrfagleg vidareutdanning.

Helsefagarbeidarar utgjer den største gruppa i Fagforbundet med 50.000 yrkesaktive medlemmer. Til samanlikning er det 4.000 sjukepleiarar som er medlemmar av forbundet.

At berre 18 prosent av kursdeltakarane er helsefagarbeidarar, uroar ikkje Kurt Rønning, nestleiar i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial.

– Overalt ser vi at dei som har høgst kompetanse, er dei som får tilbod om meir. Difor syns eg faktisk at det er bra at deltakinga på denne vidareutdanninga ligg nær opp til 20 prosent, seier han.

Rønning meiner tala tyder på at stadig fleire arbeidsgjevarar ser nytta av at også fagarbeida-

ILLUSTR ASJONSFOTO: ERIK M. SUNDT

VERDIGHETSENTERET • Verdighetsenteret blei oppretta i 1998 som eit prosjekt med Stein Husebø som leiar.

• I 2008 blei senteret ei sjølvstendig stifting.

KJELDE: VERDIGHETSSENTERET

• Satsar på tverrfaglege opplæringstiltak for tilsette innan eldreomsorg.

• Stifta av Fagforbundet, GC Rieber, Helle Bennetts Allmennyttige Fond, Norges Røde Kors.

• Verdighetsenteret blir finansiert hovudsakleg over statsbudsjettet og får i tillegg middel frå Fagforbundet.

Kurt Rønning, nestleiar i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial.

rar får fagleg påfyll. Han syns også det er positivt at så pass mange vernepleiarar har fått denne vidareutdanninga. Dei har mykje å bidra med i omsorga ved livets slutt.

– Er det greitt at somme arbeidsgjevarar vel å tilby vidareutdanning berre til sjukepleiarar og at Verdighetsenteret aksepterer det?

– At nokre kommunar vel å sende berre ei yrkesgruppe, legg vi ikkje på Verdighetsenteret, seier han.

Rønning meiner det er ein tendens til at kommunar med trong økonomi prioriterer å gje vidareutdanning til dei som frå før har høgast utdanning.

– Vil Fagforbundet krevje at senteret sikrar ein betre balanse mellom yrkesgruppene?

– Nei. Det er Verdighetsenteret si oppgåve å | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / ETTERUTDANNING

utvikle og tilby utdanning. Vår oppgåve er å oppdra dei som sender deltakarar. Det kan vi ikkje pålegge dei.

SPONSAR IKKJE BERRE EIGNE MEDLEMMAR

– No kan det vere slik at Fagforbundet sponsar vidareutdanninga til fleire av medlemmane til Norsk Sykepleierforbund (NSF) enn til sine eigne. Er det greitt eller vil de invitere NSF til å bidra økonomisk?

– Vi veit ikkje kor deltakarane er organiserte. Det kan godt vere at mange av sjukepleiarane er medlemmar i Fagforbundet. Det gjeld også vernepleiarane. Vi organiserer jo alle som arbeider i sektoren.

– Kva har medlemmane til Fagforbundet igjen for samarbeidet med senteret?

– Verdighetsenteret har eit sterkt fagleg miljø, og vi har ein avtale om at dei held opptil fire gratis kurs i året for oss. Det har medlemmar over heile landet stort utbytte av.

Dessutan er leiar i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial styreleiar i Verdighetsenteret. Slik gjev samarbeidet oss moglegheit til å påverke ein viktig aktør i eldreomsorga, og då særleg på det palliative området, altså omsorg ved livets slutt, seier Kurt Rønning.

AKUTTMEDISINSK ELDREOMSORG • Ei etterutdanning for fagutdanna helsepersonell som arbeider med alvorleg og akutt sjuke gamle.

• Utdanninga er retta mot helsefagarbeidarar og sjukepleiarar. Dei som tek denne utdanninga, skal lettare kjenne igjen teikn på sjukdom og forverring.

• Det er Stiftelsen Verdighetsenteret i Bergen som tilbyr denne etterutdanninga.

• Etterutdanninga består av teori og praktiske øvingar på ulike prosedyrar.

• Første kull tok etterutdanninga i 2017. Til no har ti kull fullført. Kring 300 helsepersonell frå heile landet har gått utdanninga.

12 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

– Best tent med å sende sjukepleiarar på kurs Etter at alle sjukepleiarane i Gulen tok etterutdanning kan dei behandle fleire pasientar på sjukeheimen.

D

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: TARJEI L ANGEL AND

ei har sjeldan sagt nei til å ta imot ein pasient på sjukeheimen i Gulen. Men no er det blitt lettare å ønskje velkommen dei pasientane som er medisinsk krevjande.

– Før ville vi ha kvidd oss for å behandle somme av dei pasientane vi no tek imot. Vi er blitt tryggare. Det er enklare å seie ja til å ta imot pasientar som treng avansert behandling, fortel Nina Haveland, einingsleiar på Gulen sjukeheim.

I løpet av dei siste to åra har nemleg alle sjukepleiarane på sjukeheimen og i heimesjukepleia i Gulen fått tilbod om å ta etterutdanning i akuttmedisinsk eldreomsorg. 17 av dei 18 sjukepleiarane har takka ja. Dei har vore med på to samlingar på Verdighetsenteret i Bergen.

LÆRTE Å FINNE LØYSINGA

Nina Haveland, som innimellom tek bakvakt når dei manglar sjukepleiar, seier at både ho og kollegaene har hatt stor nytte av etterutdanninga.

– Noko hadde vi ikkje gjort sidan vi tok utdanninga. Anna var så nytt at ingen av oss hadde vore borti det før, seier ho.

Gulen er ein av fleire kommunar som har valt å berre tilby denne utdanninga til sjukepleiarar.

Nina Haveland, einingsleiar for både sjukeheimen og heimetenesta i Eivindvik sone, meiner at

TRYGGARE: – Vi har blitt

synt kvar vi kan hente informasjon, og vi er blitt tryggare på meir av det medisinsktekniske utstyret, seier Sissel Kvame (t.h.) Her saman med kollega Joy Palmer.

Vanskelege ord: Prosedyre Ein framgangsmåte som skal nyttast for å handtere ein bestemt skade eller sjukdom.

Venekateter Same som veneflon. Ei nål som blir stukke eller operert inn gjennom huda til ei blodåre. Nåla ligg inni ein slange med korkar på. Desse blir opna for å gje medisin eller væske.

Sentralt venekateter Ein veneflon som blir operert inn i ei vene på brystet eller halsen.

HAR BLITT TRYGGARE

Avdelingssjukepleiar Sissel Kvame i Gulen er fornøgd med kurset på Verdighetsenteret.

– Vi er blitt tryggare på fleire oppgåver. Og når det dukkar opp noko vi er usikre på, så veit vi kor vi kan sjå etter rett prosedyre og tilstrekkeleg kunnskap, seier ho.

Dei som underviste på kurset, har laga ei handbok med alle prosedyrane som sjukepleiarane fekk demonstrert og praktisert på etterutdanninga. I tillegg fekk pleiarane vist at ein kan nytte Youtube for å sjå korleis ting skal gjerast.

SLAPP Å VERE PÅ SJUKEHUS

etterutdanninga passar best for sjukepleiarar.

– Her var høgt tempo og fagleg krevjande stoff. Ein måtte ha god bakgrunnskompetanse for å henge med. Ein helsefagarbeidar vil også få utbytte av utdanninga, men vi meinte vi var best tent med dette valet, seier Haveland.

Mykje av behovet for etterutdanninga i akuttmedisinsk eldreomsorg er ei følgje av samhandlingsreformen, fortel Gro Helen Dale, lege og fagleg leiar ved Verdighetsenteret.

– Reforma har ført til auka krav til kompetanse i kommunehelsetenesta. Dei gamle lever lenger enn før, dei har fleire sjukdommar og meir samansette problem, seier Dale.

Nina Haveland, einingsleiar på Gulen sjukeheim.

Eit døme på kva dei har fått bruk for, er å gje medisin gjennom sentralt venekateter. For mange pleiarar og pasientar er ein veneflon i handa vanleg å handtere. Eit sentralt venekateter er derimot ikkje noko dei ser kvar dag på ein sjukeheim. Og mykje kan gå gale om ikkje alt blir gjort rett og i rett rekkjefølgje. Skrekken er at feil handtering skal gje til dømes infeksjonar eller luftemboliar (luftproppar) i blodbana.

Nyleg fekk sjukeheimen i Gulen inn ein pasient som hadde fått operert inn kateter i ei vene i brystet. Dette var absolutt noko som kunne skapt redsle og uro blant personalet for eit par år sidan.

– No er haldninga at dette skal vi få til. Vi bladde opp i prosedyrane og såg ein filmsnutt om korleis vi skulle gjere det, fortel Sissel Kvame. * | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 13

AKTUELT

Første hele stilling for helsefagarbeider

MATLAGING TILBAKE TIL SYKEHJEMMET * – Statsbudsjettet betyr at kommunene kan bygge opp sine egne kjøkken igjen, sier Erlend Eliassen, leder i Fagforbundets faggruppe for ernæringsfagarbeidere og avdelingsleder på kjøkkenet ved Nygård bo- og behandlingssenter i Sandefjord.

Regjeringen lover 400 millioner kroner i tilskudd til kommuner som vil opprette eller restaurere lokale kjøkken på sine sykehjem fram til 2023.

ILLUSTR ASJONSFOTO: TRI NGUYEN DINH

Bærum sykehus har lyst ut en 100 prosent stilling for helsefagarbeider for første gang på ti år. * – Jeg kan ikke huske at vi tidligere har søkt etter en helsefagarbeider og tilbudt full jobb, sier Eva Britt Farbu.

Hun er hovedtillitsvalgt og leder for Fagforbundet ved Bærum sykehus. For sikkerhets skyld har hun kontaktet de to forrige hovedtillitsvalgte, men heller ikke de har noen gang sett en tilsvarende stillingsannonse fra sykehuset.

– Dette er nok den første hele stillingen for helsefagarbeider siden Vestre Viken helseforetak ble etablert for over ti år siden, konkluderer Farbu.

Det er kirurgisk sengepost som nå tilbyr full jobb for en helsefagarbeider på en «spennende og hektisk avdeling».

– Sist vi ansatte en helsefagarbeider her ved sykehuset, var i 2017. Men det var i en 50 prosent stilling, forteller den tillitsvalgte.

Bærum sykehus er ett av mange sykehus hvor fagarbeiderstillinger i flere år ble omgjort til sykepleierstillinger. Farbu håper ansettelsen av helsefagarbeider i full stilling betyr at utviklingen endelig har snudd.

GRATULERER: Gunnvor Sunde i Gloppen

gleder seg på vegne av alle kollegene som nå får lage mat på sykehjemmene.

Kokken fra Sandefjord mener det er positivt at sykehjemmene som får lokale kjøkken, også får fagkompetansen tilbake på sykehjemmet.

Også Gunnvor Sunde, kjøkkensjef fra Gloppen som vant prisen Gylne måltidsøyeblikk 2017, er fornøyd.

– Dette er en ny trend og ganske fantastisk, sier hun.

RUS OG GRAVIDITET

FOTO: RONNY SOLHEIM

* Pakkeforløp for gravide med rusproblemer skal bidra til at nyfødte og familien deres får den hjelpen de trenger.

– Det er veldig viktig at rusproblemet blir oppdaget tidlig slik at familien får hjelp så tidlig som mulig, sier Theres Anett Tollefsen, barnepleier og tillitsvalgt på barselavdelingen ved Stavanger universitetssykehus (SUS). Hun er glad for pakkeforløpet som blir innført fra nyttår, og håper det fører til at flere familier får god oppfølging under svanger­skapet og i barseltida.

TI ÅR SIDEN SIST: Bærum sykehus har lyst ut hel stilling for helsefagarbeider.

14 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

PÅ JOBB / AKTUELT

FOTO: TRI NGUYEN DINH

FAGSKOLE

Renholdere på diabetes-toppen

En kvinnelig renholder har tre ganger så høy risiko for type 2-diabetes som en tannpleier. * Svenske forskere har studert 4,6 millioner svensker og funnet klare sammenhenger mellom yrker og type 2-diabetes. Studien viser risiko på tvers av både aktivitetsnivå og utdanning. Det har reist flere nye spørsmål. Yrkessjåfør er blant dem med aller størst risiko, kun slått av fabrikkarbeidere, hvor ni av 1000 utvikler diabetes.

LITE KARTLAGT Renholdere er mye i bevegelse, men har likevel langt høyere risiko for diabetes enn lærere på universitet og høyskoler, som ofte har stillesittende arbeid.

Mannlige yrkessjåfører er helt i toppen sammen med fabrikkarbeidere.

De har tre ganger så høy risiko som universitets- og høgskolelærere.

Tidligere studier har vist sammenheng mellom utdanningsnivå og risiko for type 2-diabetes, men også her rokker studiet ved tidligere oppfatninger. For eksempel har bygningsarbeid­ ere relativt kort utdanning, men liten risiko.

FANT SVAR Forskerne fra Karolinska instituttet fant noen svar i Forsvarets register over vernepliktige menn og fødsels­ registeret for kvinner som hadde født barn.

Unge menn som var overvektige og i dårlige fysisk form under verneplikten, valgte oftere yrker med høy risiko for type 2-diabetes.

Tilsvarende for kvinner som hadde høyere vekt og røkte ved første graviditet, skriver forskning.no.

To studietilbud for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

DEMENSOMSORG OG ALDERSPSYKIATRI UTVIKLINGSHEMNING OG ALDRING

Opptaket starter 1. februar.

Søknadsfrist 15. april. www.samordnaopptak.no www.aldringoghelse.no/ kompetanseheving/fagskolen/

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 15

Inviterer biene til bords i Stavangers parker Gartner Kasia Malec vil bytte ut Stavangers små plenflekker med fargerike blomsterenger. Parkansatte spiller en stadig større rolle i kampen for å redde bier og andre insekter.

TEKST OG FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

TENKER PÅ FRAMTIDA: Bier og andre

insekter forsvinner fra naturen i et faretruende tempo. Det ville gartner Kasia Malec gjøre noe med da hun sådde en blomstereng som et prøveprosjekt i Stavanger. – Det at jeg har barn gjør at jeg tenker på miljøet og framtida. Det er derfor jeg gjør dette, sier Malec.

16 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

MILJØ / PÅ JOBB

HUMLER OG ANDRE INSEKTER FORSVINNER Bestanden av humler og andre bier har sunket dramatisk de siste årene.

Ifølge en studie av insektbestander i naturreservat i Tyskland ble den totale mengden insekt redusert med 75 prosent i perioden fra 1989 til 2013.

Det er gjort få lignende kartlegginger i Norge, men tilstanden antas å være noe bedre, da vi ikke har et like industrialisert jordbruk.

Av alle bier og humler i Norge er 30 prosent ført opp på Nasjonal rødliste og av disse er 18 prosent truet.

Både tamme og ville bier er viktige for pollinering av jordbruksplanter.

Humler og andre bier er de mest effektive pollinatorene, men hele 2000 insektarter i Norge besøker blomster og kan derfor pollinere.

VIL HA BLOMSTERENG I BYENE

Mye tyder på at bienes overlevelse avhenger av personer som Kasia Malec. For de siste årene har det kommet flere skrekkrapporter om at bier og andre pollinerende insekter forsvinner i stort antall. Noe av løsningen kan finnes i parkene.

– Det er på tide å utfordre bildet av den velstelte kortklipte plenen som det ypperste innen hagestell og grøntarealforvaltning, sier insektforsker Anne Sverdrup-Thygeson ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, NMBU. Hun forteller at de siste 150 årene har de naturlige blomsterrike engene forsvunnet med dramatisk fart. At folk ikke lenger skjøtter kulturlandskapet, er en del av forklaringen. Når pollinerende insekter mister stadig flere leveområder, kan det få store konsekvenser. For det at bier og en rekke andre insekter flyr fra blomst til blomst er en helt essensiell del av mye av matproduksjonen.

Forskning viser at ulike typer eng i byene fører til at antallet insekter øker betraktelig, forteller Sverdrup-Thygeson.

– Plener fulle av blomster vil bringe nye dufter, farger og teksturer inn i våre bymiljø. En systematisk satsing på alternativer til gressplen

KILDE: NASJONAL POLLINATORSTR ATEGI

–

J

eg tok en pose frø og hev utover. Så gjorde jeg ikke noe mer. Nå synes jeg dette ser veldig bra ut. Dessuten er dette mat for biene gjennom hele sommeren, sier gartner Kasia Malec.

Hun ser ned på en liten fargerik oase rett utenfor Stavanger sentrum. Før var dette en av byens mange udefinerbare flekker av gress. Nå vokser det blomster og strå her, hulter til bulter. Og det elsker Malec.

– Siden jeg fikk bestemme, ville jeg prøve ut dette. Jeg er fornøyd med resultatet. Tidlig neste vår håper jeg å kunne så blomsterenger rundt skolene. Også rabatter rundt gatetrær passer bra til viltvoksende blomster, forteller Malec.

Det er bare to år siden hun gikk fra en jobb i et hagesenter til det kommunale parkvesenet i Stavanger. Hun merker at folk er mer opptatt av miljø og å dyrke kjøkkenhager selv. Derfor tror Malec det er større aksept for å prøve ut nye måter å drifte parkene på.

– Folk har kommet med gode tilbakemeldinger på blomsterenger i byen, sier hun.

FO

på våre offentlige grøntarealer er et tiltak som ville være både ressursbesparende og insektvennlig, sier hun.

TO

:C

OL

OU

RB

OX

FÅR MER INSEKTVENNLIGE PLANTER

Dette har Stavanger tatt på alvor. I løpet av de fire siste årene har kommunen økt antall mål med viltvoksende enger fra 1100 til 1800. Disse blir slått en til to ganger i året, etter at de har blomstret. På fagspråket kalles dette for grasbakker. Uansett hva det heter, gress- og blomsterenger er et paradis for insektene.

I tillegg forbød Stavanger kommune sprøytemidler i 2014, et forbud som har blitt stadig mer skjerpet. Kommunen har også nesten halvert antall kostbare og lite miljøvennlige sommerblomster, fra 45.000 i 2014 til 25.000 i fjor. De ettårige blomstene har i stor grad blitt erstattet av stauder, som både er bievennlige, krever lite vann og vokser opp år etter år.

Mer miljøvern skal det bli i oljebyen. Da de | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / MILJØ

BLOMSTERENG: På Holmeegenes i Stavanger har kommunen latt parken få et litt villere uttrykk. Og det er akkurat hva biene i byen trenger.

rødgrønne flertallspartiene la fram en felles politisk plattform i september, lovte de å satse på insektene.

– Vi skal ha innsektsvennlig beplantning på alle grønne flekker der det er anvendelig, lover Daria Maria Johnsen, Miljøpartiet De Grønnes toppkandidat i oljebyen.

En vind full av blomsterstøv blåser over Kommune-Norge. I Drammen bestemte den rødgrønne koalisjonen nylig at det skal lages en egen bie- og biomangfoldsplan, hvor beplantning og skjøtsel skal bidra til flere pollinerende insekter. Fagbladet har vært i kontakt med medlemmer fra Kristiansand i sør til Tromsø i nord, som forteller at de nå etablerer blomsterenger i byens grøntområder.

MILJØVENNLIGE PARKER ER LØNNSOMME

Mange parker får dermed et villere uttrykk i årene som kommer. En bonus er at det frigjør tid for de ansatte. Økonomisk innsparing og miljøvern kan nemlig gå hånd i hånd.

– Selv om det tar bare fem minutter å klippe en liten gressflekk, må du kjøre hit, laste gressklipperen av og på bilen. Plutselig går hele dagen med på slike småting, sier plasstillitsvalgt og nestleder hos parkavdelingen i Stavanger natur- og idrettsservice, Eirin Sollid Næss.

Hun roser Kasia Malec for å ta initiativ til små blomsterenger rundt omkring i byen.

– Jeg skjønner ikke hvorfor vi ikke har tenkt på dette før. Det er ikke noe feil i å klippe plener, det må fortsatt gjøres. Men jeg har selv sett meg blind på hvordan en park kan driftes. Det ser man når det kommer inn ansatte med nye ideer, sier Næss. * 18 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

PLANTER STAUDER: – Først tenkte jeg at stauder var litt kjedelige. Men så skjønte jeg at

de har blomster. Og at man slipper å vanne de gjennom hele sommeren. Da endret jeg mening, sier Eirin Sollid Næss hos Stavanger natur- og idrettsservice.

EIRINS TRE MILJØTIPS • Plant insektvennlig. Tenk på insektene ved plantevalg, ikke bare hva som ser fint ut. Ulike typer stauder er flerårige og bievennlige. Planlegg blomstring gjennom hele vekstsesongen. For å finne insektvennlige planter, gå til blomstermeny.no.

• La løvet ligge. Meitemarken spiser løvet, noe som bidrar til å forbedre jorden. Knus gjerne løvet med en gressklipper, så får du et miljøvennlig og gratis alternativ til torv. Må du bruke noe annet til å forsterke jorda, velg alternativer til torv, som kokos.

• Ikke sprøyt. Plantevernmidler er skadelig for både mennesker og insekter. Aksepter at det vokser opp andre planter i blomsterbedene. Det finnes miljøvennlige løsninger for å fjerne uønskede planter, ved bruk av blant annet kokende vann.

AKTUELT

– Barn får bedre psyke i barnehagen

UNGDOMSRÅD I KOMMUNEN * Fra denne høsten skal alle kommuner ha et ungdomsråd.

Fritidsklubber og ungdomshus er blant aktørene som rekrutterer flest ungdom­ mer til ungdomsrådene. Organisasjonen Ungdom og Fritid anbefaler derfor at fritidsklubber inviterer folkevalgte politikere som har ansvaret for klubbene i kommunen, til en omvisning og introduk­ sjon av aktiviteten.

Når kommunestyrene konstituerer seg, skal det også velges et nytt ungdomsråd i kommunen og i fylket. Stortinget har vedtatt at alle kommuner og fylker må ha et ungdomsråd.

Barns psykiske helse blir bedre av at de går i barne­ hage. Og mye bedre hvis barna går i en god barne­ hage, ifølge psykologiprofessor. effekt på barnets språk, læring og ­sosiale ferdigheter, og fører til færre atferdsproblemer.

Arne Holte sa under en debatt om kvalitet i barnehagen under Arendals­ uka at barnehager må behandles som restauranter og rangeres med smilefjes. Da vet foreldrene hvilken barnehage de skal velge, skriver barnehage.no.

Han mener også at gratis kjernetid i barnehagen for lavinntektsfamilier, eller gratis barnehage for alle, er et viktig psykisk helsefremmende tiltak.

COLOURBOX.COM

* Nærhet i forholdet mellom voksen og barn henger sammen med god psykisk helse. Depresjon og angst øker for eksempel hos barna når den økonomiske situasjonen i en lavinn­ tektsfamilie forverres. Men dette skjer ikke i like stor grad hvis barna går i en høykvalitetsbarnehage, altså en barnehage som tilfredsstiller normer og regler for norske barne­hager. Det kommer fram i en artikkel Arne Holte, professor emeritus i helsepsykologi, har publisert på psykologisk.no Gode barnehager har en positiv

DEMOKRATI-ARENA: Fra denne høsten skal

alle kommuner ha et ungdomsråd.

* – Utsetter du de minste barna for vedvarende stress, risikerer du å stresse dem for livet.

Det sier Turid Suzanne Berg-Nielsen til forskning.no. Hun er forsker ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse (RBUP) og professor i klinisk barnepsykologi ved NTNU. Berg-Nielsen leder et forskningspro­ sjekt for å finne ut hvordan barnehage­ ansatte kan skape et miljø som demper stress blant de minste barna.

Barn i alderen 0 til 2 år er på sitt mest sårbare og tåler stress dårlig. Negativt stress kan påvirke hjernens nerveceller og de nervecellene som brukes til å håndtere stressreaksjoner, hemmes mest.

COLOURBOX.COM

DE MINSTE TÅLER STRESS DÅRLIG

BRA FOR PSYKEN: Gode barnehager med nok trygge voksne og som følger normer og regler, har en positiv effekt på barnets språk, læring og sosiale ferdigheter.

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | FRIVILLIGHET

– Frivillig innsats må fortsatt settes pris på Astrid Gjersdal frykter at frivilligsentralene svekkes når kommunene overtar ansvaret for pengene.

F

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

ra det lille kontoret i undereta­ sjen på kommunehuset i Volda har leder av frivilligsentralen Astrid Gjersdal opparbeidet seg en stor kompetanse på frivillig­ het og får mye ut av lite. Her har hun bygd nettverk slik at tjenester og mennes­ ker kobles sammen. For Gjersdal er samspillet mellom det offentlige og frivilligheten nøkkelen for å lykkes. Hun frykter at samspillet vil svekkes i framtida.

MÅ YTE FRIVILLIG INNSATS

Etter 30 år med direkte tilskudd til frivillig­ sentralene blir nemlig tilskuddsordningen endret fra 2021. Ansvaret overføres fra stat til kommune. Astrid Gjersdal er redd for at denne finansieringsmodellen vil gå ut over frivillig­ heten i kommunene og at frivilligsentraler blir et byfenomen.

– Frivilligsentralene har en viktig funksjon som knutepunkt, bindeledd og samarbeidsarena i både små og store kommuner over hele landet.

Jeg håper det blir tatt til vettet slik at driftstil­ skudd fremdeles skal gå til sentralene og ikke inn i den kommunale ramma, sier hun.

Gjersdal er redd for at frivilligsentralene vil endre karakter og at det kan komme krav om at sentraler må yte frivillig innsats ved for 20 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

eksempel å drifte dagsentre eller ta seg av andre profesjonelle oppgaver.

– Da misbrukes frivilligheten. Frivillighet kan ikke bestilles og ingen kan tvinges til å være frivillig, understreker Gjersdal.

Begrunnelsen fra regjeringen er å gi kom­ munene et større og mer helhetlig ansvar og et sterkere forhold til frivilligheten lokalt.

Frivilligsentralen sentralt mener den nye tilskuddsmodellen vil gi en tragisk situasjon for brukerne som frivilligsentralene organiserer og hjelper. Espen Watne Andresen, politisk talsperson i Norges Frivilligsentraler, skriver i en kronikk at en av nøkkelfaktorene til frivillig­ sentralenes suksess, er spleiselaget hvor staten bidrar med 60 prosent av driftskostnadene, forutsatt at kommunene og lokalsamfunnene mobiliserer for å skaffe den siste lokale andelen på 40 prosent.

INNSATSEN MÅ VERDSETTES

– Frivilligheten er enkel å miste hvis den ikke verdsettes på riktig måte. Frivillighet er bruken av mennesker, sier Astrid Gjersdal.

Mye hviler på frivilligheten; ungdomsarbeid, sangkor, idrett. Frivillighet er med på å bygge gode samfunn, et godt demokrati og god oppvekst. Gjersdal mener frivilligheten fungerer som en bærebjelke og at en stor og aktiv frivil-

ØNSKER SEG LOKALER:

Utlånssentralen ligger i bomberommet og er lite tilgjengelig. Her har leder for frivilligsentralen Astrid Gjersdal kjøpt inn nytt utstyr og låner det ut villig vekk.

FRIVILLIG­ SENTRALER • Frivilligsentralene er møteplasser som formidler kontakt mellom mennesker i lokalmiljøet.

• Ordningen med frivilligsentraler ble innført i 1991.

KONTAKTLEDD MELLOM INNBYGGERNE

Gjersdal passerer kantine og lange ganger på vei inn til bomberommet, hvor hun har etablert en utlånssentral. Rommet er fylt med turutstyr i alle størrelser. Her kommer både skoleklasser, læringssentre og enkeltpersoner innom. Siden rommet er lite, har hun ikke drevet aktiv markedsføring.

– Jeg ønsker meg sykler og fjellsko nå og aller mest et nytt lokale. Dette egner seg ikke,

sier hun.

Det er ikke bare utstyr Gjersdal låner bort.

Hun har nettopp etablert kontakt mellom en frivillig og en eritreisk flyktning som kom inn på kontoret og var fortvilet fordi han ikke hadde stått på oppkjøringa. Han har fått ny oppkjøringsdato, men ikke noen å øvelseskjøre med.

– Det løste vi. Sammen med Røde Kors har vi nemlig en bil til bruk for mengdetrening. Det er frivillige som øvelseskjører med de som skal ta lappen. n

• Det er 53.000 frivillige og noen hundre tusen mottar frivillig innsats.

• I 2021 skal statens tilskudd innlemmes i rammeoverføringen til kommunene, basert på innbyggertall.

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 21

FOTO: WERNER JUVIK

lighet i kommunene er bra for lokalsamfunnet.

– I tillegg til aktiviteter, fritidstilbud, kultur og opplevelser, knytter frivilligheten folk sammen. Det er ekstremt viktig, men vanskelig å måle, sier hun.

• Det er i dag 462 frivilligsentraler i drift i Norge fordelt på 354 kommuner.

PÅ JOBB | RENOVASJON

Bygde milliardanlegg – glemte garderober Ti år etter at søppelanlegget til én milliard kroner åpnet i Oslo, har de ansatte ennå ikke fått permanente garderober.

M

TEKST OG FOTO: OL A TØMMER ÅS

ens gjenvinningsetaten har brukt 18 millioner kroner til konsulenter som har utredet nybygg som aldri ble bygget, har de ansatte på sorteringsanlegget på Haraldrud i Oslo måtte ta til takke med midlertidige løsninger utenfor anlegget.

Hovedtillitsvalgt Egil Ravn mener de midlertidige løsningene ikke er i henhold til forskrifter, mens ledelsen mener de tilfredstiller lovkravene. At det ikke er godt nok, er de enige om.

en kontorbygning utenfor EGEs område på Haraldrud. Garderoben ble opprettet som erstatning for en midlertidig brakke som ansatte hadde de første årene.

– Jeg beundrer kolleger som tar til takke med det de blir tilbudt i så mange år. Det er egentlig rart det ikke har blitt mer støy, sier han.

Ravn mener garderober og dusjer skulle vært på arbeidsplassen og ikke utenfor porten og anlegget. I dag er garderoben i praksis tilgjengelig først når de ansatte er ferdige på jobb, har stemplet ut og forlatt arbeidsplassen.

– UFATTELIG AT DE GLEMTE GARDEROBER

UTREDER NY MIDLERTIDIG LØSNING

Bruken av 18 millioner kroner til konsulenter for å utrede garderobeløsning, ble avslørt av NRK. Nå er konsulentselskapet PwC engasjert for å granske en rekke påståtte forhold ved Energigjenvinningsetaten (EGE).

Regningen for tilsynelatende pengesløsing til utredninger går til innbyggerne via renovasjonsgebyret. Det har opprørt mange. Hoved­ tillitsvalgt Egil Ravn ved Haraldrud-anlegget er først og fremst opprørt på vegne av de ansatte.

– De som jobber i utsorteringa, kan bli eksponert for smittefarlige stoffer, både kjemiske og biologiske produkter. De trenger garderobe­ fasiliteter på området, sier Egil Ravn.

– Det er ufattelig at de kunne bygge et anlegg til én milliard kroner, og så ikke få med seg at det skal jobbe folk der som trenger garderober, mener han.

Egil Ravn viser Fagbladet ned i kjelleren til 22 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

I september ba Byrådsetaten for miljø og samferdsel EGE sørge for nye midlertidige garderober som ivaretar lovkrav. Utredninger for permanent løsning ble tidligere stoppet da prislappen gikk til værs, mens det før sommeren ble avklart at nye fasiliteterer skal vente på Renovasjonsetatens nye gjenbruksstasjon som åpner i 2023.

– Det er for seint. Haraldrud-anlegget skal kjøres i ti år til. Da må garderobeløsning på plass. Vi kan ikke akseptere at de ansatte på utsorteringa ikke har tilfredstillende fasiliteter, sier Ravn.

– Garderobesaken har druknet i alt som skjer i EGE, men nå må det skje noe, krever Ravn.

ER I HENHOLD TIL FORSKRIFT

Fabrikksjef Mads Oudmayer ved Haraldrud sorteringsanlegg går i rette med påstandene

«Det hender folk som jobber med biologiske produkter med smittefare, trenger å vaske seg og skifte tøy raskt – i hvert fall før arbeidsdagen er over.»

FOR DÅRLIG: Hovedtillitsvalgt Egil Ravn mener det er nok nå med midlertidige løsninger.

om at garde­robene ikke er forskriftsmessige.

– Den midlertidige løsningen er i henhold til forskrift og lov, men ikke tilfredsstillende. Vi skulle helst hatt fasiliteter inne i tilknytning til arbeidsplassen, sier han, men understreker at selv om garderobene i kjelleren på bygningen utenfor porten er midlertidige, så er de inndelt i forskriftsmessige rene og urene soner.

Fabrikksjefen kan ikke kommentere etatens disponeringer, der det blant annet er gått med 18 millioner kroner til utredning av garderobeanlegg, som aldri er bygd. Driften derimot kommenterer han gjerne. Omtalen har skapt uro blant ansatte, ifølge fabrikksjefen.

– Vi har godkjent verneutstyr og verktøy for å unngå eksponering når ansatte må gjøre noe manuelt i anlegget. Vi har et godt HMS-system og gjør alt vi kan for å hindre at ansatte blir eksponert. I tillegg er alle vaksinert. De plikter de til å være for å jobbe her, opplyser han.

EGIL RAVN, HOVEDTILLITSVALGT

ILLUSTR ASJONSFOTO: SCANPIX/INGAR STORFJELL

MINIMUMSLØSNING

– Det er mulig garderobeløsningen er lovlig, men jeg mener det er i så fall et minimum i forhold til loven, svarer hovedtillitsvalgt Egil Ravn, som har bedt Arbeidstilsynet komme og vurdere dagens løsning.

– Uansett i henhold til forskrift eller ikke, så er dette midlertidig, utenfor anleggsområdet og ikke tilfredsstillende. De ansatte er henvist til å stemple ut og skifte klær og dusje etter arbeidstid. Vi forlanger å få en permanent og tilfredsstillende løsning i tilknytning til arbeidsplassen, sier Ravn. * | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | LEKKASJESØKER

På skattejakt i kum og rør

Noen går rundt med hodetelefoner for å høre på podcast. Thor-Erik og Thomas lytter etter vann på ville veier. Det sparer samfunnet for milliarder av kroner.

E

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

n innringer har meldt om sus fra et kumlokk og Thomas E. Paulsen og Thor-Erik Pedersen kjører ut i morgentimene i lekkasjesøkbilen.

Bilen står parkert i veikanten i den enveiskjørte gata på Oppsal i Osloog de gule varsellysene blinker på taket. Skiltet som varsler om arbeid i kum er satt på bakken og kummen åpnes. Vannet flommer tre meter under bakkenivå.

Fra kummen som ligger bare 30 meter høyere opp i gata er det helt stille.

– Nå er jobben vår å finne punktet hvor lekkasjen er mellom disse to kummene. Slik vet de som skal grave, hvor de skal jobbe. Vi kan ikke grave opp hele gata, sier Thor-Erik.

Alt dokumenteres på pc og det tas bilder.

Trafikkbilde, veistandard og rør slik at arbeidet til dem som kommer etter kan forberedes og blir så bra som mulig.

MER BRUS ENN FLOM

Folk er flinke til å si fra når de hører sus fra kummene. I tillegg har vann- og avløpsetaten egen overvåking av rørene. De sjekker også rørene når kranventiler skal byttes ut.

– Det høres ut som full flom, mener Petter Hjortdahl som kommer gående forbi.

24 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

+ BESTE MED JOBBEN: – Det er en spen­ nende hverdag med gode kollegaer.

Thomas Paulsen – Gode kollegaer og det at jeg får jobbe på mange forskjellige steder rundt i Oslo.

Thor-Erik Pedersen

VERSTE MED JOBBEN: – Snø og is

Selv om Thomas og Thor-Erik ikke er helt enige i flombeskrivelsen, skal de ved hjelp av elektroniske lydlogger finne ut hvor lekkasjen kommer fra.

De bruker et instrument som består av et batteri med følsomme lydsonder. Dette festes med magnet nede i kummen hvor oversvøm­ melsen er.

Lydbildet er helt forskjellig fra en liten lekkasje til en stor. Stikk i strid med hva en skulle tro, er det vanskeligst å finne de store lekkasjene. De ser man til gjengjeld lettere konsekvensene av, men altså ikke alltid hvor de oppstår.

I en ganske nylig lekkasje i Møllergata rant det over ti millioner liter renset vann ut i vei og kjeller før vann- og avløpsetaten i Oslo fikk stoppet den.

HØRER BULDRING, MEN IKKE ROTTENE

– Vi er alltid to stykker ute, forteller Thomas.

To sett med ører kan lettere bli enige om nøyaktig sted. I tillegg har det med helse, miljø og sikkerhet å gjøre.

Thomas setter ned den magnetiske lyd­log­geren på røret i kummen hvor vannet renner og en på røret lenger oppe i gata. Et eller annet sted mellom disse er altså lekkasjen.

Resultatene lastes opp på datamaskinen

DERFOR BLE JEG LEKKASJESØKER – Det er en spennende jobb og jeg synes vann og avløp er interessant.

Thomas Eliassen Paulsen – Interessante og variererte arbeidsoppgaver og gode kollegaer.

Thor-Erik Pedersen

Navn: Thor-Erik Pedersen Yrke: Driftstekniker, lekkasjesøker, vann- og avløp Oslo kommune Bor: Hole Navn: Thomas Eliassen Paulsen Yrke: Driftstekniker, lekkasjesøker, vann- og avløp Oslo kommune Bor: Kolbotn | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | LEKKASJESØKER

og dermed logges også hvor på vannettet lekkasjen er.

Thor-Erik henter et apparat som ligner på et kjempelangt stetoskop. I enden er det to gullfargede metallsylindre som han legger forsiktig på bakken. Han blir helt taus og lytter.

Thomas bruker en marklytter. Dette appa­ ratet har øreklokker og er koblet til et mer avansert lytteapparat.

De flytter seg langsomt på et lite område.

Siden apparatene er vare for lyd, høres flyet som passerer i lufta. Selv et lite tramp med foten er særs ubehagelig, og en feil som bare gjøres én gang. Det smeller i ørene.

Rottene som florerer i undergrunnen, stikker som regel av når kummene åpnes og de mag­ netiske sondene føres ned. Lydene fra rottene fanges ikke opp av bakkemannskapet over asfalten.

– Her var det bra med lyd, sier Thor-Erik.

26 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

LETER ETTER LEKKASJER: Thomas Paulsen (t.h) og Thor-Erik Pedersen i Oslo vann- og avløpsetat bruker både moderne teknologi og egne ører når de leter etter lekkasjer på vannettet i Oslo.

SUS OG BRUS: Forbipasser­ ende Petter Hjortdahl mener det høres ut som en flom fra undergrunnen, mens Thomas Paulsen og Thor-Erik Pedersen kaller det brus.

PÅ SPORET AV EN LEKKASJE

Vann- og avløpsetaten har døgnkontinuerlige vakter. Er det mye støy og trafikk i et område hvor det er mistanke om lekkasje, blir det søk om natta. Da er det få som dusjer eller vasker klær og sondene som er satt på røret kan lettere oppfatte suselydene fra en lekkasje.

– Sentrum er vanskelig å jobbe i. Trafikk, fjernvarme, fly eller transformatorer – alt virker inn på lytteutstyret, forteller Thomas.

Når laget er på sporet av en lekkasje, lytter de på flere punkter. Noen ganger lytter de mellom hovedstoppekran og kum, og noen ganger må de inn i folks boliger for å vite om lekkasjen er i stikkledningen inn til abonnenten.

– Er det lekkasje hos private, må private rørlyttere inn. Vi søker bare på kommunale rør, sier Thomas.

HVOR ER LEKKASJEN?: Thomas Paulsen logger seg på pc-en etter at sonder på vannrøret er festet. Her leser han av resultater før han bruker marklytteren for å finne det nøyaktige punktet for lekkasjen.

SPARER SAMFUNNET FOR MILLIARDER

Alt vannet som renner gjennom vannledningsnettene i Norge, er renset. I Oslo er nettet på omtrent 1495 kilometer. I Norge totalt er det på 280.000 kilometer, eller sju ganger rundt ekvator, viser tall fra Statistisk sentralbyrå. De har også regnet ut at lekkasjer fra norske vannrør hvert år fører til et tap på 2 milliarder kroner.

Selv om lekkasjesøkerne gjør en utrolig viktig jobb for å sørge for at folk får rent vann i springen, blir mange irriterte når ansatte fra vann- og avløpsetaten står i veikanten.

– Det er skummelt med trafikken som suser forbi. Det er veldig få som har respekt for varsellysene og bremser opp, forteller Thomas.

Blinkende lys på arbeidsbilen, lys på varselskilt og gule reflekser på arbeidsklærne, likevel sakker ikke flere av bilene som kjører forbi i denne veistubben farten.

– Vi blir så sårbare, sukker han.

Korte stopp som i denne veistubben med 50-sone gjør de selv. Er det store trafikale utfordringer brukes det støtputebil og av og til får de hjelp av brann- og redningsetaten eller politi til å sperre av. Er det akutt, kommer gjerne brannvesenet samtidig.

HVERT RØR SIN LYD

Både Thomas og Thor-Erik har bakgrunn som rørleggere.

Eksperter på rør blir de også. Hvert rør har sin sjarm.

GAMMELT OG NYTT: På hver sin side av den blå hjelmen møter en moderne marklytter den eldre versjonen

De eldste er fra 1870-årene. De kan være litt skjørere. Støpejernsrør er det som er mest brukt i Oslo, og de nyeste er duktile rør som er litt seigere i materialet. Plastrør tar ikke inn lyd så de krever eget utstyr.

– Vi bytter ikke rør selv om de er gamle hvis de fungerer. Alle rør kan få en lekkasje. Det har med kvaliteten på jerngodset, jordsmonn og ytre påvirkning å gjøre.

Hver utrykning er som en skattejakt. En lyd tyder på at røret er tvers av, en annen lyd kan være en lang sprekk.

– Lekkasjesøk er ingen egen yrkesutdanning.

Det lærer vi her hos vann- og avløpsetaten. * | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | MAT PÅ SYKEHJEM

Delikat mat for tannløse ganer Hos kokk André Frandsen ser blomkål ut som blomkål, selv etter en god runde i kverna.

Hemmeligheten ligger i en liten boks på kjøkkenet.

K

TEKST OG FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE

jøttkaker, gulrøtter, et par poteter, syltetøy: klask, nedi kverna. Kjenne vibrasjonen av stålkniver som jobber.

Brun, oransje, gul og rød middag forvandles til en jevn, lysebrun masse i løpet av sekunder. For sykehjemspasienter uten tenner er fargeløs middagspuré hverdagskost. Her på Marka sjukeheim i Gran kommune i Oppland får beboerne servert helt andre boller. Navnet er formkost, eller konsistenstilpasset mat.

i blendet versjon til beboere med dårlig tannhelse, fordi metoden de bruker på Marka sykehjem er for krevende for en del institusjoner.

– En utfordring er at man ofte må spe ut maten med vann. Særlig når man lager konsistenstilpassede produkter av mat som allerede er spedd ut, som fiskekaker, blir det dårlig næringstetthet i maten som serveres. Derfor må det ofte tilsettes ekstra protein, men det er utfordrende og krever ganske mye kunnskap, forklarer hun.

PENSLER STEKEFARGE PÅ KJØTTET

40 PROSENT ER UNDERERNÆRTE

På det kommunale sykehjemmets eget kjøkken står 22 år gamle André Frandsen med hemmeligheten i hånden. Det hvite pulveret fra den lille boksen er nesten alt som skal til for at kylling­ filet skal forbli kyllingfilet, selv etter en tur i kverna.

– Det er revolusjonerende å kunne sende opp tilnærmet vanlig mat til folk som ikke kan tygge.

Plutselig kan de spise middag med kniv og gaffel igjen, forteller kokken stolt.

I 2018 ble over 40 prosent av beboerne på norske sykehjem vurdert for ernæringsmessig risiko. Av disse var 40 prosent underernærte, ifølge tall fra Helsedirektoratet. Guro Helgesdotter Rognså forsker på persontilpasning av mat. Hun forteller at det fortsatt er mange institusjoner som serverer dagens middag 28 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

På Marka sykehjem legges dagens middag forsiktig på tallerkenene. Kjøttet pensles med sukkerkulør for å gi det stekefarge og persillepulver strøs forsiktig over potetmosen. André Frandsen forteller at både han og noen av de andre kjøkkenansatte her har vært på flere kurs for å lære om produksjon av formkost. At de må tynne ut maten for å få riktig konsistens, prøver de å bruke til sin fordel. Kokken har nemlig mulig­heten til å finjustere næringsinnholdet på en helt annen måte enn med tradisjonell mat.

Vidunderet som får pureen til å se ut som mat igjen, heter agar-agar. Det er en type gelatin laget av rødalger, et produkt som er godt kjent blant mange veganere. Kjøkkenet har også kjøpt inn silikonbrett formet som den tradisjonelle husmannskosten som ofte serveres på sykehjem: Fiskefilet, smågulrøtter, pølse, blomkål,

FORMKOST • Et av flere navn på det som på fagspråket heter konsistenstilpasset mat.

• Konsistenstilpasset mat er all mat hvor man bevisst har endret konsistensen for å gjøre den enklere å spise.

• Formkost er mat som er kvernet, tynnet ut og deretter tilsatt et gelatinliknende produkt slik at maten får en fast konsistens.

• I tillegg til at den serveres på sykehjem, kan mattypen også være nyttig for slagrammede og noen av dem som har vært gjennom kreftbehandling.

MAT FOR ALLE: André

Frandsen (22) er stolt kokk på Marka alders- og sjukeheim. Enda stoltere har han blitt etter at han begynte å servere formet og fargerik mat, også til dem som mangler tenner.

erter og kotelett. En pose blomkål går i kverna sammen med vann, fløte og smør. Resultatet er en hvit puré som helles i silikonformen og settes til kjøling. Etter en halvtimes tid vrenges silikonen. Blomkålen ser igjen ut som en blomkål, lukter som en blomkål og smaker som en blomkål.

FOLK BLE SKJERMET UNDER MÅLTIDENE

PYNTET: Medisterkakene blir penslet med sukkerkulørt for å få riktig farge.

MOS BLIR BLOMKÅL: Etter at blomkålen er kokt, most og tilsatt rødalger, blir den lagt i formen som likner blom­ kålens opprinnelige form.

Det har til og med hendt at beboere som spiser «vanlig mat» har bedt om å få en tallerken med Frandsens formmat i stedet. De synes den ser bedre ut, forteller kjøkkenpersonalet på Marka.

Det er langt fra hverdagen for bare halvannet år siden.

– Det verste jeg visste var å sende opp den moste maten, sukker Frandsen.

– Det var ikke appetittvekkende i det hele tatt, jeg følte ikke særlig mye stolthet da. Mange ble skjermet under måltidene, de syntes det var skammelig å spise den fæle, fargeløse guffa foran andre, erindrer han. * | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / SKJØNNHETSBRANSJEN

– Vi ble ulovlig ov Hudpleierne Ida Haddock Kristoffersen og Vanessa Carvalho ville ha tariffavtale i skjønnhetssalongen der de jobbet. Etter at de meldte seg inn i Fagforbundet, satte sjefen opp et overvåkningskamera.

H

TEKST OG FOTO: Ø YSTEIN WINDSTAD

udpleierne Ida Haddock Kristoffersen og Vanessa Carvalho har nå sagt opp jobben sin på skjønnhetssalongen i Oslo.

– Kameraet er ett av mange eksempler på at sjefen har gått etter oss fordi vi ble fagorganiserte og ville ha tariffavtale.

Kameraet ble satt opp for å skremme og for å finne noe som kan brukes mot oss etter at vi ville ha tariffavtale, sier Kristoffersen og Carvalho.

Sjefen mener dette er en misforståelse og at kameraet ble satt opp for å hindre kriminelle.

TILLITSVALGT: – FAGFORENINGSKNUSING

Tidligere skrev Fagbladet at de to hudpleierne fikk Norges første tariffavtale i skjønnhetsbransjen. Nå mener Stig Berntsen, tillitsvalgt i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo, at arbeidsgiveren aldri har fulgt tariffavtalen.

– Det som har skjedd på denne arbeidsplassen, er rein fagforeningsknusing.

Arbeidsgiver har blant annet sparket en ansatt på dagen fordi hun ble med i Fagforbundet og ville ha tariffavtale. De to medlemmene som nå slutter, har blitt utsatt for langvarig press og mobbing, sier Berntsen.

Kristoffersen og Carvalho sier at sjefen 30 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

ikke holdt møter med tillitsvalgte i henhold til hovedavtalen.

– Hun forandret prisene på behandlinger over natta, uten å ta dette opp med oss tillitsvalgte. De plutselige rabattene og tilbudene førte til at det ble mindre provisjons-inntekt til de ansatte. Dette skal ifølge hovedavtalen drøftes med de fagorganiserte. Vi ba også om flere møter som tillitsvalgte, uten at vi fikk det, sier de.

KAMERA FILMET KUNDER OG ANSATTE

Fagbladet har fått tilgang til bilder av kameraet som ble montert opp i resepsjonen i skjønnhetssalongen. Kameraet er av typen Netgear Arlo og kan ta opp både video og lyd. Kameraet var vinklet slik at det kunne filme kunder og ansatte i resepsjonen og mens de gikk til eller fra behandlingsrommene.

VIDEO OG LYD: Kameraet som ble brukt kan ta opp både bilde og lyd.

Fagbladet har fått opplyst av de to fagorganiserte på salongen at videoene fra kameraet kunne sees på en mobilapp som sjefen brukte.

FO TO : P

R IVAT

overvåket på jobb «Kameraet er ett av mange eksempler på at sjefen har gått etter oss fordi vi ble fagorganiserte og ville ha tariffavtale.»

KONFLIKT: Hudpleierne Ida

Haddock Kristoffersen og Vanessa Carvalho er medlemmer i Fagforbundet.

De sier deres tidligere sjef satte opp kameraet som vises i fotomontasjen på dette bildet etter en konflikt om tariffavtale.

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB / SKJØNNHETSBRANSJEN

Kameraet filmet ikke inne i behandlingsrommene.

De to ansatte sier at de aldri ble informert om kameraet, noe loven krever. Videre sier de at det aldri ble hengt opp noe skilt eller skriftlig opplysning til kunder om at stedet er kameraovervåket. Det er det krav om ifølge Forskrift om kameraovervåkning i virksomhet. Stig Berntsen og Fagforbundet har politianmeldt arbeidsgiveren for ulovlig overvåkning og har varslet Datatilsynet om kameraet. Eieren opplyser til Fagbladet at politiet har henlagt anmeldelsen.

– VIL IKKE KOMMENTERE PERSONALSAK

Tanja Kvamsdahl er eier og daglig leder av Waxing Palace på Majorstuen i Oslo. Fagbladet har sendt henne en e-post med all kritikken fra Berntsen og de to fagorganiserte kvinnene.

Kvamsdahl svarer: «Vi kan dessverre ikke kommentere personalsaker og ønsker ikke å føre en debatt i media med to tidligere ansatte som nå har startet opp konkurrerende virksomhet i vårt nærområde.

Vår virksomhet er den første i bransjen som har inngått tariffavtale og vi er meget opptatt av at ansatte skal trives og utvikle seg innenfor profesjonelle rammer. Påstand om ulovlig kameraovervåkning beror på en misforståelse.

Kameraet ble kjøpt inn som et forebyggende 32 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

KRITISK: Stig Berntsen er

tillitsvalgt i Fagforbundet Helse, Sosial og Velferd, Oslo. Han mener Fagforbundet-medlemmene Ida Haddock Kristoffersen og Vanessa Carvalho har blitt trakassert.

tiltak mot kriminelle på Majorstuen. Da vi forsto at de ansatte opplevde dette som problematisk ble kameraet slått av og fjernet.»

NHO ønsker ikke å kommentere saken.

– KUN UNNTAKSVIS LOV MED VIDEOOVERVÅKING

Ylva Marrable er seksjonssjef i Datatilsynet. De skal behandle saken om videokameraet på Waxing Palace, men uttaler seg ikke om saken før den er ferdig behandlet. På generelt grunnlag sier hun dette om kameraovervåkning på arbeidsplassen: – Eksempler på situasjoner der det kan være tillatt er arbeidsplasser med en spesielt høy sikkerhetsrisiko, som for eksempel steder der det drives risikofylt produksjon, eller der det er store sjanser for ran, som banker og postkontor, sier Marrable.

– JOBBER FOR NY TARIFFAVTALE

Tillitsvalgt Stig Berntsen sier at Fagforbundet fortsetter arbeidet med å rekruttere medlemmer og få på plass en tariffavtale som setter standarden for minstelønn i skjønnhetsbransjen. Kristoffersen og Carvalho sier de ikke lenger vil være ansatte: – På grunn av dårlige erfaringer fra flere klinikker som ansatte, ser vi nå ikke noe annet valg enn å starte for oss selv, sier de to hudterapeutene til Fagbladet. *

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

DANMARK: 1. PLASS

NORGE: 6. PLASS POLEN: 21. PLASS

USA: 16.PLASS

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

I Finland jobber ni av ti helsefagarbeidere heltid. Hvorfor har vi ikke det samme tallet i Norge?

JAPAN: 31. PLASS NORGE I VERDEN

Beste pensjonssystemer Landene som er med i undersøkelsen omfatter omtrent to tredeler av verdens befolkning, og måles på 40 kriterier om pensjonssystemet fører til god økonomi for

pensjonistene, om systemet er bærekraftig og om det har tillit i befolkningen.

Målingen er laget av Melbourne Mercer Global Pensions Index.

FOTO: ROBERT SEGER

* Norge havner på sjetteplass i en måling over land med de beste pensjonssystemene i verden. Nederland og Danmark topper listen. Nederst på lista ligger Thailand.

40 S

VISSTE DU AT ...

Etter valget har nesten alle storbyene rødgrønt styre. Det merker de ansatte.

* I undersøkelsen havner Norge i kategori B.

50 S

* Bare Danmark og Nederland kommer i kategori A, som er toppkategorien.

Møt «Sarah» som tar frisørutdanning mens hun sitter i fengsel.

* Antall mennesker på 67 år og eldre i Norge har økt fra 264.000 i 1950 til 766.000 i 2017. * Omlegging av pensjonsordninger har skjedd og skjer i store deler av Europa.

FOTO: COLOURBOX.COM

* Ifølge FN vil en femdel av verdens befolkning være pensjonister i 2070, mot omtrent 9 prosent i dag.

54 S

På Hauger gård kan personer med demens komme og jobbe i både fjøs og åker.

| 2016 | 2019| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 33

Tema / Heltid

Helsefagarbeidere i turnus i Finland:

93 % jobber heltid INGEN VIL HA DELTID: Når enhetsleder Pirkko Lämsä (i rødt) en sjelden gang utlyser en deltidsjobb i Turku, er det få eller ingen søkere.

Helsefagarbeider Sonja Dietrich har jobbet heltid i 30 år, men har nå redusert til 80 prosent på grunn av sykdom.

Heltidskampen: F i 34 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

p

Helsefagarbeidere i turnus i Norge:

21 % jobber heltid FAST I DELTID: Helsefagarbeiderne i Halden ønsker seg alle høyere stillingsprosent enn de har i dag. (Fra venstre) Remi-André Nielsen har 19 prosent,

Lise-Marie Sætrang 53 prosent, Anita Halvorsen 87 prosent og Kristin Johansson 73 prosent.

F inland–Norge 9–2

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 35

Tema / Heltid

Å jobbe heltid er en selvfølge for finske helsefagarbeidere. Deres norske kolleger må som oftest nøye seg med små deltidsjobber. Kan Norge kopiere den finske modellen?

S

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ROBERT SEGER OG ANITA ARNTZEN

onja Helén har knapt tid til å løfte blikket fra skjermene hun har foran seg. Telefonen kimer i ett kjør, og sykepleieren må holde farta oppe for ikke å havne bakpå.

– Kotiinkuntoutumistoiminta, sier Sonja hver gang hun tar imot en ny samtale.

Vi er hos hjemmerehabiliteringen i Turku kommune i Finlands sørvestlige hjørne. Språket er finsk og komplett uforståelig for de fleste som ikke er født her.

side om side. Under den raske overgangen til industrisamfunn var det både en historisk kontinuitet og en økonomisk nødvendighet at kvinner jobbet heltid.

– En annen viktig faktor er at Finland har en arbeidssentrert kultur. Sentraleuropeiske middelklassenormer for moderne barndom fikk aldri noen plass i Finland. Barnehager blir ofte framhevet som en forutsetnig for at kvinner skal jobbe heltid, men i Finland var kvinnene i jobb før barnehagetilbudene var på plass. Barna ble passet av slektninger, naboer og venner.

UFORSTÅELIG

Språkproblemene kan man alltids overkomme med knoting på svensk og engelsk og velvillige flerspråklige hjelpere. Det som derimot er komplett ubegripelig er hvordan Turku kom-mune, i likhet med de fleste andre finske kommuner har klart å få de aller fleste av sine helsefagarbeidere og sykepleiere til å jobbe heltid.

Helsefagarbeiderne og sykepleierne vi møter i Turku er hoderystende uforstående til deltidskulturen i norske kommuner.

– Deltid? Nei, det har aldri vært tema her, sier helsefagarbeider Sonja Dietrich.

ARBEID FØRST

Ifølge en nordisk undersøkelse som ble publisert tidligere i år, jobber ni av ti finske helsefagarbeidere heltid. I Norge jobber bare to av ti helsefagarbeidere i turnus heltid.

Hvorfor er det så store forskjeller på finsk og norsk arbeidsliv? Forklaringen kan ligge i ulikheter både i kultur og økonomi, mener arbeidslivsforsker Mia Tammelin på universitetet i Tampere.

– Urbaniseringen i Finland skjedde sent. I jordbrukssamfunnet jobbet menn og kvinner 36 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

ROTEN TIL ROTET

– Vi har kjørt oss inn i et særnorsk spor, sier forsker Mia Vabø som nylig publiserte artikkelen Den vanskelige deltidsknuten sammen med forskerkollegene Nina Amble og Ida Drange.

Vabø sikter til turnussystemet som ble laget ved arbeidstidsforkortelsen i 1987, da arbeidsuka ble kuttet med 2,5 timer. I mange skiftyrker la man da om grunnturnusen slik at det skulle gå opp med ny arbeidstid.

I helse- og omsorgssektoren tok man i stedet vekk en helg slik at ansatte gikk fra å jobbe annenhver helg til å jobbe hver tredje helg. Når dette ble gjort, måtte «hullene» i det nye turnussystemet fylles, og det fikk man til ved å bruke ansatte i små stillingsbrøker.

ANSATTE BETALER PRISEN

Ved et møtebord i Halden sitter en av dem som betaler prisen for omleggingen av det norske turnussystemet i 1987. Remi-André Nielsen var ikke en gang født da dette skjedde. Nå er han 23 år og tok fagbrev som helsefagarbeider for fire år siden etter å ha vært lærling i Halden kommune.

Han hadde grunn til å tro at jobbutsiktene var

HØYT TEMPO: Sykepleier

Sonja Helén i hjemmerehabiliteringen i Turku har knapt tid til å løfte blikket fra skjermen.

Telefonen kimer i ett kjør. –Deltid har aldri vært tema hos oss, sier kollega Sonja Dietrich.

«Deltid? Nei, det har aldri vært tema her.»

SONJA DIETRICH, HELSEFAGARBEIDER I TURKU

HELSEFAGARBEIDERE SOM JOBBER TURNUS (HELTID):

Jobber

38,75

timers arbeidsuke

Jobber

35,5

timers arbeidsuke

lyse. Alle prognoser viser at det er og vil være behov for tusenvis av nye helsefagarbeidere.

Men tydeligvis ikke i Halden. Da han sto der med fagbrevet i hånda fikk Remi-André Nielsen jobb i hjemmesykepleien hver tredje helg.

Etter tre år lysnet det. Litt. Nå fikk RemiAndré Nielsen jobb annenhver helg. Sammen med ham rundt bordet sitter tre andre helsefagarbeidere som er i lignende situasjon. Til sammen har de fire over 30 års erfaring fra pleie og omsorg, men Halden kommune har ikke hele stillinger å tilby noen av dem.

I Halden har kun 14 prosent av helsefagarbeiderne i turnus heltidsjobb.

DELTID SKAPER AVHENGIGHET

Jobber to av tre helger

Jobber hver tredje helg

«De som velger helsefag møter en ansettelsespraksis som er tilpasset en halvannen | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 37

«Den eneste veien til høyere stillingsprosent her i Halden er å legge inn krav etter arbeidsmiljøloven.»

SIDSEL RØNAUG SKAUG, TILLITSVALGT I FAGFORBUNDET

PÅ HELTID MOT DELTID:

Mange ansatte i Halden ønsker høyere stillingsprosent, men for helsefagarbeidere lyses det nesten aldri ut heltidsjobber, ifølge hovedtillitsvalgt Sidsel Rønaug Skaug (til venstre) og Toini Johannessen.

38 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

forsørgermodell – en foreldet modell der far er hovedforsørger og mor deltidsarbeidende. Slike erfaringer svekker helsefagutdanningenes renommé.» Dette skriver forskerne i rapporten Den vanskelige deltidsknuten.

En av dem som har fått merke dette på lommeboka, er Lise-Marie Sætrang, nå helsefagarbeider i Halden.

– Jeg jobbet heltid fra jeg var 18 år og ante ikke at det fantes en verden med deltidsjobber, sier Sætrang. Da hun fant kjærligheten med en haldenser og flyttet hit for sju år siden åpenbarte en underverden uten heltidsjobber seg.

Lise-Marie Sætrang fikk en 26 prosent helgestilling som pleiemedarbeider og regnet med at det ville ordne seg med mer. De trengte jo folk, tenkte Sætrang som levde med telefonen i lomma. En kveldsvakt her, en helgevakt der.

– Det har vært en veldig nedtur å bli økonomisk avhengig av mannen min. Jeg blir deprimert av å jage vakter, og har tatt opp med ledelsen mange ganger at jeg ønsker høyere stilling.

Først da hun brukte mertidsparagrafen i arbeidsmiljøloven og la inn krav om høyere stilling, skjedde det noe. I dag har helsefagarbeideren kreket seg opp til 53 prosent stilling.

KOMMUNEN KLARER DET IKKE ALENE

– Den eneste veien til høyere stillingsprosent her i Halden er å legge inn krav etter arbeidsmiljøloven, sier Sidsel Rønaug Skaug, tillitsvalgt for Fagforbundet.

Ledelsen i Halden kommune er enig i at deltidsandelen er for høy. Men løsningen på problemet kan ikke løses av kommunen alene, mener kommunalsjef Veronica Aam. – Vi må løfte utfordringen til nasjonalt nivå og se på hvorfor deltidsproblematikken er så stor, og hva som er mulig å gjøre med den, sett opp mot at driften skal gå 24/7 – 365 dager i året.

I tillegg skal vi selvsagt også jobbe lokalt for å nå en kultur for heltid og større stillinger, skriver Aam i en e-post til Fagbladet.

Tema / Heltid

INGEN SØKER DELTID

I norske kommuner fra nord til sør er det i plenty ledige deltidsjobber som helsefagarbeider.

Om du bare vil ha heltid er det verre. En opptelling gjort av Retriver-Analyse viser at åtte av ti utlyste stillinger var deltidsstillinger.

I finske Turku har alle de 26 ansatte i hjemmerehabiliteringen i utgangspunktet hele stillinger.

– Å utlyse deltidsstillinger er noe vi gjør svært, svært sjelden, sier enhetsleder i hjemmerehabiliteringen Pirkko Lämsä. Og hun fortsetter: – De få gangene vi har søkt etter folk som vil jobbe deltid, får vi få eller ingen søkere. Alle vil jobbe heltid her.

– Hva hvis noen av de som jobber her ønsker redusert stilling?

– Da må vi se på helheten, om vi kan avlaste vedkommende. Noen ganger er det eneste mulighet å redusere på timene, men ellers kan det jo være aktuelt med et annet arbeidssted i kommunen.

JOBBER TO AV TRE HELGER

Standardturnusen for helsefagarbeiderne og sykepleierne i Turku går over tre uker.

– I løpet av treukersturnusen har vi fri én av tre helger. Ellers er det i stor grad basert på at vi krysser av på turnuslista selv, forteller Sonja Dietrich.

– Først plotter vi inn alle fridagene, så alle kveldsvaktene. Siden jeg nå jobber 80 prosent på grunn av sykdom, har jeg fri hver torsdag, så det markerer jeg også.

Hvordan løser ledelsen det om flere vil ha fri samme dag? Vi spør enhetsleder Pirkko Lâmsâ.

– Hvis det er en dag som er ekstra viktig for deg å ha fri, kan du markere den med stjerne.

Om det blir kollisjoner må folk snakke sammen og prioritere seg imellom. Ønsketurnusen er basert på samarbeid, sier hun.

JOBBER HARDERE I FINLAND: Sykepleier

Berit Johansson jobbet fem år i Norge. – Vi jobber hardere her i Finland, og det er klart mer stress på jobben her i Turku enn det var i Bærum.

LEDELSEN BESTEMMER

– I Norge jobber helsefagarbeiderne i turnus hver tredje helg, mens dere jobber to av tre helger. Er mindre helgejobbing et tema?

– Nei, det er det ikke, og jeg kan heller ikke huske at fagforeningen har tatt det opp tidligere, sier Sonja Dietrich som selv er tidligere tillitsvalgt. Hun legger til:

– Fagforeningen er lite synlig. Her er det ledelsen som bestemmer, og så følger vi bare etter.

LØSNINGEN LIGGER I HELGENE

Løsningen på deltidsproblemet i Norge ligger i helgeturnusen, mener forskerne bak rapporten Den vanskelige deltidsknuten.

– Vi må lage et nytt system der man ikke er avhengig av små stillinger for at det går rundt, sier Mia Vabø.

Det betyr ikke nødvendigvis å jobbe flere helger, men å jobbe annerledes, påpeker medforfatter Nina Amble. Hun mener lengre vakter kan være veien å gå, og trekker fram et eksempel fra Hitra kommune som har gjort forsøk med langvakter i helgene.

– Her fikk de turnusen til å gå opp uten små stillinger når de arbeidet tolv timer i helgevaktene hver fjerde helg.

FAGFORBUNDET: BØR VURDERE MER HELGEJOBBING

– Er det aktuelt for Fagforbundet å gå inn i diskusjoner om mer helgejobbing som en vei til flere heltidsjobber?

– Vi må se på ulike løsninger, og en av dem kan være å jobbe noen flere helger i året, sier Iren Luther, leder i Fagforbundets yrkesseksjon helse og sosial.

Samtidig understreker hun at Fagforbundet må lytte til medlemmene i en slik sak: – Mange av dem jobber allerede mye og ubekvemt, og jeg har full forståelse for at de ikke har lyst å jobbe mer helg. Samtidig ligger det noen muligheter i helgene som vi bør se på.

– En forutsetning for å gå inn i dette vil uansett være at alle yrkesgrupper (både sykepleiere og helsefagarbeidere) i en virksomhet får samme vaktbelastning.

JOBBER HARDERE I FINLAND

Tilbake i Turku nærmer det seg arbeidsdagens slutt for dagvaktene i hjemmerehabiliteringen.

På vei ut møter vi sykepleier Berit Johansson.

– Så hyggelig med besøk fra Norge! Jeg jobbet fem år i hjemmetjenesten i Bærum, men flyttet hjem til Turku på grunn av barna.

Sykepleieren innrømmer at hun innimellom tenker tilbake på gode arbeidsdager i Norge.

– Vi jobber hardere her, og det er klart mer stress på jobben her i Turku enn det var i Bærum. | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 39

I SAMFUNNET | ETTER VALGET

– Helt utrolig at vi blir flere på jobb

Etter kommunevalget blir ni av de ti største byene styrt av rødgrønne partier. Barnehagelærer Marlene Gravdahl Reek jubler for den nye politikken.

V

i føler at vi ikke blir hørt når vi sier at det trengs flere folk i barnehagene. Så dette er helt utrolig. At vi skal være fullt bemanna hele tiden.

Det sier barnehagelærer Marlene Gravdahl Reek om bemanningsnormen de rødgrønne politikerne i Drammen vil innføre. De lover at det skal være nok ansatte i de kommunale barnehagene gjennom hele dagen. Også under møter og utenfor kjernetid skal barna bli sett og få veiledning fra en voksen. Det gleder Reek stort.

– Dette har jeg ikke engang turt å fantasere om, sier hun.

RØDGRØNN SEIER I STAVANGER OG DRAMMEN

Arbeiderpartiet har slitt med fallende oppslutning de siste årene. På tross av dette har Ap fått ordføreren eller byrådslederen i alle de store byene, flere fylker og rekordmange kommuner landet over etter høstens kommunevalg.

I Drammen og Stavanger har de rødgrønne tatt over makten etter henholdsvis 16 og 24 år med borgerlig styre. I Kristiansand har Ap ordføreren for første gang siden 1947.

Ansatte i de tre kommunene vil kunne legge merke til det politiske maktskiftet. I begynnel40 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

DE STØRSTE RØDGRØNNE BYENE Oslo Bergen Trondheim Stavanger Tromsø Kristiansand Fredrikstad Drammen Sandnes (Ap samarbeider med Frp, FNB og Sp)

sen av september lanserte samarbeidspartiene i Drammen og Stavanger lange lister av tiltak de vil gjennomføre de fire neste årene.

Mange av punktene handler om et tryggere arbeidsliv. Løfter om mer bemanning, rekommunalisering og flere hele stillinger får fagbevegelsen til å juble.

– Hvis alt dette blir gjennomført, så vil vi få en fantastisk god by, oppsummerer Fagforbundets leder i Stavanger, Margrethe Kaarvaag.

Og i Drammen lover altså politikerne flere ansatte i de kommunale barnehagene. Ordlyden i plattformen er at det skal være «nok ansatte på jobb hele den tida barna er der, ikke bare de få timene på dagen når alle vaktene er på jobb samtidig og ingen er på planleggingsmøte, pause eller kurs».

FÅR STØTTE FRA FAGFORBUNDET

Elisabeth S. Arntsen, leder for Fagforbundet i Drammen, gleder seg over forslaget.

– Barna er små juveler vi skal passe på. Det har vært en utfordring at når det er mange barn igjen sent på dagen, kan det være få voksne igjen på avdelingene. Forslaget om økt bemanning kan jeg støtte fullt ut, sier hun og understreker at det ikke har gått utover sikkerheten for barna.

– Spørsmålet er om de har penger til dette, påpeker Arntsen.

MER TID TIL BARNA: Barnehagelærer Marlene Gravdahl Reek synes det er synd at barn må leke alene når det er få voksne på avdelingen. – Det fører til at man må slukke små branner istedenfor å veilede, sier hun. Her leser hun bok for Dagny (3) og Thor (3).

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET | ETTER VALGET

SLIK SKAL DE ENDRE BYENE Drammen: • Etablere kommunal vikartjeneste.

• Økt bemanning.

• Tillitsreform.

• Flere heltidsstillinger.

• Etablere en Drammens-modell for et anstendig og trygt arbeidsliv.

• Rekommunalisere renholdstjenester.

• Bemanningsnorm for barnehage som gjelder hele dagen.

• Forsøk med gratis skolemat på tre skoler.

KILDE: EN GRØNNERE OG MER SOSIALT RET TFERDIG KOMMUNE, AV AP, MDG, SV, SP OG VENSTRE

Stavanger

For når konfettien er feid vekk etter valgseieren, kommer mer edruelige tider. Da skal nemlig budsjettene spikres. Både Drammen, Stavanger og Kristiansand blir slått sammen med andre kommuner fra 1. januar 2020.

– SKJER IKKE OVER NATTA

Drammens nye ordfører, Monica Myrvold Berg (Ap), bekrefter til Fagbladet at det kommer en ny bemanningsnorm for de kommunale barnehagene. Men når og hvordan, er fortsatt uklart.

– Her er det viktig at vi går i dialog med tillitsvalgte og ansatte, slik at det blir en god prosess og at vi får belyst hele bildet. Vi skal gjennomføre, men vi rekker ikke å gjøre det over natta, sier hun.

Myrvold Berg forteller at plattformen skal peke ut en langsiktig retning. Hun kaller det et verdigrunnlag for budsjetter og planer den kommende fireårsperioden. Det trenger ikke koste mye, mener hun.

– Noe kommer til å bli fordyrende, som å holde barnetrygden utenfor beregning av sosialpenger. Samtidig kan det føre til mindre penger til andre støtteordninger. Faste og hele stillinger gir de ansatte en forutsigbar 42 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

hverdag. Regnestykket trenger derfor ikke å bli dyrere, kanskje tvert imot, sier hun.

VIL HA FLERE VERDENSMESTRE

Til tross for at bemanningsnormen ble innført 1. august i år, opplever mange barnehageansatte at det er for få på jobb. Kravet er at det skal være minimum én voksen per tre barn under tre år og én voksen per seks barn over tre år. Men det er bare i kjernetiden. I tillegg må pedagogene stadig vekk forlate avdelingen for å gå på møte.

– Det er veldig mange møter, plantid og kurs i barnehagen. Vi må jo planlegge aktiviteter og holde oss oppdatert. Vi prøver å legge møtene til de mest gunstige tidene, som sovetid, men det er ikke alltid det går, sier barnehagelærer Marlene Gravdahl Reek.

På hennes avdeling er de fem voksne på 20 to- og treåringer. Hun synes det kan være vondt å gå fra de minste når hun må haste på et møte.

Nå håper hun de voksne kan være mer til stede for å veilede barna.

– Det vi jobber for er øyeblikkene hvor barna knekker en kode. Ting barnet har prøvd på lenge, og så endelig greier de det. Lykken barnet har da er så unik. Da er de verdensmestre, sier hun. *

• Prøveprosjekt med 6-timers arbeidsdag.

• Øke rammene til skole og barnehage.

• Gratis skolemat.

• Øke bemanningen i barnevernet.

• Øke grunnbeman­ ningen på sykehjem og i hjemmebaserte tjenester.

• Etablere kommunal vikartjeneste.

• Avslutte kommersiell konkurranseutsetting.

• Ta kommunale foretak tilbake til kommunen.

• Innføre Oslomodellen.

KILDE: STAVANGER-MODELLEN, POLITISK PL AT TFORM 2019–2023, VEDTAT T AV AP, MDG, RØDT, SP, FNB OG SV

Kristiansand • Politisk plattform var ikke klar da Fagbladet gikk i trykken.

PÅ JOBB / AKTUELT

– ANSATTE KAN TAPE MYE I LØNN

FOTO: WERNER JUVIK

Oslo-byrådet lover at kommunen eller ideelle organisasjoner skal ta over driften av alle private sykehjem innen utgangen av 2023. – For sent, mener Fagforbundet.

TEKST: ANDREAS THAR ALDSEN

GÅR OPP I LØNN: Helsefagarbeider Arnelle Barbadillo får et lønnshopp på 60.000 kroner når

DET RØDGRØNNE OSLO-BYRÅDET ville vente til de hadde forhandlet byrådsplattformen før de ville si når sykehjemmene i Oslo skulle tilbake i kommunal regi. Samtlige kontrakter med private sykehjem går ut i 2021. Men byrådet holder døren åpen for private fram til 2023. Det er Fagforbundet Oslo ikke fornøyd med.

– Når rekommunalisering av sykehjem blir utsatt ett eller to år, kan det bety veldig mange kroner for de ansatte i tapt lønn og pensjon, sier leder i Fagforbundet Pleie og Omsorg, Siri Follerås.

I Oslo kommune er det i dag ti sykehjem som er drevet av kommersielle aktører.

Dette er sykehjem som ble lagt ut på anbud

– Hvis de gjør det, har de lurt av Høyre/Frp-byrådet før de medlemmene våre, slo Follerås rødgrønne vant byrådsmakten fast. i 2015.

På spørsmål fra Fagbladet Kommunen har opsjon i om Oslo kommune vil bruke kontraktene med de private denne opsjonen, svarer byrådssykehjemmene. Det betyr at leder Raymond Johansen (Ap) Oslo kommune kan velge å at de vil komme tilbake til dette forlenge kontraktene ett år på et senere tidspunkt. av gangen i opptil to år. Når – Hvilke kontrakter det er byrådet først vil fase ut de aktuelt å bruke opsjon på må kommersielle sykehjemmene Siri Follerås, leder innen utgangen av 2023, Fagforbundet Oslo Pleie og være noe vi kommer tilbake til, sier Sunniva Eidsvoll Holmås betyr det altså at de åpner for omsorg.

(SV) til Fagbladet. å bruke denne opsjonen.

– Det viktigste er at sykehjemmene skal Siri Follerås sa til Fagbladet tidligere være drevet av kommunen og ideelle i løpet i høst at hun fryktet at kommunen skulle av byrådsperioden, sier hun. n bruke denne opsjonen.

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår • Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil JENNY STJERNSTRØM og varmeisolerende Notas aspers • Les mer påbrugernducradeot wima.no natum smgresm porerupatderm tusom namole grenoble.

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

kommunen tar over sykehjemmet han jobber på. Spørsmålet er bare når det skjer.

TUREN GÅR TIL UNGARN – til varmt termalkildevann og avslappende massasjer.

– et interessant, rimelig og avstressende feriemål.

T

veits erapi- og Helsereiser

SPA-pakke, termalkildevannsbasseng, halvpensjon, underholdnings-kvelder m.m. er inkludert. Rimelige og festlige utflukter arrangeres. Norsk reiseleder og tolk er tilgjengelige under hele oppholdet.

Hjertelig velkommen til å ta kontakt i dag for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

41 76 42 79

post@tveitshelsereiser.no

95 99 45 20

www.tveitshelsereiser.no

AKTUELT / PRIVATE SYKEHJEM| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 43 2016 Nytt format: Format 1/8side:

B82 x H57,5mm

portrettet

Linns kamp

Hun ble enke som 32-årig tobarnsmor og falt mellom alle stoler som skulle støtte henne.

Likevel mobiliserte Linn krefter til å hjelpe andre.

Og gjennom det hjalp hun seg selv.

M

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

ange som pynter seg med at de har gått «Livets harde skole», vet lite om hvor brutal og vanskelig den kan være.

Det er en skole som konsulenten og opplæringsansvarlig i Fagforbundet Porsgrunn, Linn Schistad Camara, vet mye om.

Gjennom store deler av sitt voksne liv har hun måttet kjempe seg gjennom fordommer, sorg og bekymringer. Likevel har hun hatt overskudd til å ta utdanning og ikke minst til å hjelpe andre i samme tunge og vanskelige situasjon som hun selv.

EN KRAFTIG INDRE MOTOR som har drevet henne videre tross motgang og et stort sosialt engasjement, har vært røde tråder i livet hennes. Men de har ikke akkurat ført henne i rett linje framover, snarere har de krøllet seg til, knyttet seg i floker og gjort tilværelsen ganske vrien til tider.

Hun kunne sikkert ha valgt et enklere liv, mer som mange andre ville ha gjort, mer motstandsløst og «mainstream». Men Linn har hele tiden valgt å følge hjertet selv om fornuftssenteret i hjernen har sendt ut noen forsiktige advarsler.

Og i tillegg til floker, sorg og motgang, har livet også gitt henne oppturer og mange gode opplevelser.

Nettopp fordi det var hjertet hun fulgte.

44 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

Når Linn nå er klar for sin første periode som lokalpolitiker for SV, skal alle knuter og floker, og hele hennes mangfoldige livserfaring samles i et engasjement for byen, for miljøet, for folk flest, og ikke minst for de stemmeløse, de mange som strever for å få hverdagen til å henge sammen.

Linn vet hva det vil si å ha det trangt og tøft.

Hun har selv vært der.

«HVA KAN JEG FÅ Å LEVE AV hvis jeg velger å slutte å jobbe»?

Linn Schistad Camara sitter foran en Navkonsulent. Hun strever med å få økonomien til å gå sammen, har eneansvar for to barn, er i full jobb, og hun har tatt førerkort for hun skjønner at ingenting vil gå uten det. I tillegg kommer alle andre forpliktelser. Hun har prøvd å få hjemme­ kontor en dag i uka, men fikk nei.

Hun har forsøkt å klare alt sammen. Men nå innser hun at hun har forsøkt for hardt. Linn klarer ikke mer.

– Jeg var helt nedkjørt, forteller hun.

Hun opplevde at den Nav-ansatte så henne og skjønte hvor utslitt hun var.

«Du må gå til legen og få en sykmelding», var beskjeden hun fikk. Det hadde hun faktisk ikke tenkt på.

En kveld sitter Linn i bilen og ser himmelen foran seg eksplodere i gult, rødt og rosa. Hun kan ikke hjelpe for det, men tårene begynner å trille.

Hun klarte å kjøre til sykehuset, der himmelen

NAVN: Linn Schistad Camara ALDER: 50 år FAMILIE: Enke med to barn på 25 og 20.

BAKGRUNN: Førskolelærer, sosialpedagisk rådgiver og frivillig arbeid for unge etterlatte.

AKTUELL: Nyvalgt lokalpolitiker for SV i Porsgrunn.

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

«Jeg trengte kollapsen. Derfra kunne det bare gå oppover.»

TILLIT: Linn fikk 200 personstemmer og 40 slengere i lokalvalget i Porsgrunn.

minnet om den utenfor rommet til ektemannen da han lå dødssyk.

– Jeg vet ikke hvor lenge jeg satt der, men jeg trengte den kollapsen. Derfra kunne det bare gå én vei: Oppover, forteller hun.

FAMARA VAR SERVITØR på en restaurant i Gambia som Linn egentlig ikke skulle spise på.

Søsteren hennes hadde giftet seg og bosatt seg i det afrikanske landet for en periode. Linn har alltid vært reiselysten, og bestemte seg for å dra på en to ukers ferie.

Da var hun 17 år, og hun skulle i hvert fall ikke forelske seg i noen lokal mann. Det var hun blitt ettertrykkelig advart mot.

– Da jeg kom inn i restauranten så jeg bare Famara. Vi avtalte at han kunne følge meg tilbake til hotellet. Der skulle vi bli enige om at dette ikke var noe å bygge videre på.

– Da vi sto utenfor husker jeg bare at jeg tenkte: Denne mannen er for god til å gi slipp på, smiler Linn.

Ni måneder senere – etter 180 brev mellom Norge og Gambia – kom Famara til Linns

46 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

hjemland. To år senere var de gift. Etter tre avslag om oppholdstillatelse kunne Famara få bli i Norge som hennes ektemann.

Det kunne ha vært et mangfoldig og fargerikt eventyr. De hadde lykkelige dager sammen, men møtte også mange og sterke fordommer i 1980-tallets Norge.

– Innimellom følte jeg at det var oss to mot hele verden, forteller Linn.

En periode flyttet Famara tilbake til Gambia fordi en slektning ble syk. Sammen med Linn kjøpte han en buss og fraktet den til Gambia.

Ekteparet drev et busselskap i to år, før bussen kjørte av veien og selskapet ble oppløst.

– Da hadde jeg pendlet mellom Norge og ­Gambia og hatt permisjon fra barnehagejobben i Oslo, forteller Linn. Til slutt reiste hun hjem til Norge fordi faren ble syk.

TILBAKE I NORGE fikk Linn jobb i hjembyen, i en barnehage på Stridsklev.

Så ble ektemannen syk. Først fikk han diagnosen tuberkulose, men uten at det ble funnet bakterier. Ingen ansvarlige tenkte på å utrede ham for noe annet. Først da han skulle friskmeldes av overlegen oppdaget de en kul på halsen.

Lungekreften hadde spredd seg.

Han døde i 2001. To måneder etter døde faren hennes.

Linn var 32 år, hun hadde ansvaret for to barn på to og åtte år, hun hadde mistet store deler av familien sin, og siden hun var i jobb og Famara hadde tjent for lite i sine jobber, fikk hun heller ingen enkepensjon.

Nå fulgte en tøff tid. Sorgen, økonomien, den daglige kampen for å være til stede for barna og gi dem en trygg og god oppvekst i tillegg til full jobb.

Hun var fullstendig nedkjørt og utslitt og i ferd med å gi opp da hun satte seg på stolen hos Nav-rådgiveren.

MEN NÅ KOMMER VI også til et punkt i livet som

Linn brenner etter å fortelle om. Det er mye derfor hun har sagt ja til å stille opp i et portrett­ intervju.

Hun fikk tilbud om et opphold på Montebellosenteret på Lillehammer. Der traff hun 20 andre som hadde mistet ektefellen i ung alder.

– For første gang ble jeg hørt og sett og kunne snakke med mennesker i samme situasjon som meg selv, forteller hun.

De ble lovet oppfølging, men det strandet på økonomien. I stedet hadde fem familier blitt så godt kjent at de avtalte å starte sin egen lille gruppe. De kalte den «I samme båt».

– Vi var aldri noen sorggruppe; snarere en likemannsgruppe der alle hadde med seg den samme «bagasjen». Sammen skulle vi skape nye og gode minner for barna. Derfor kunne vi støtte hverandre, dele erfaringer og hjelpe hverandre med å se framover. For meg ble disse sammenkomstene en viktig gulrot, noe å glede seg til

når alt kjentes blytungt og jeg var som mest sliten, sier Linn.

Fortsatt møtes familiene en gang i året.

SAMMEN MED EI AV DE ANDRE ENKENE startet hun

også et prosjekt sammen med ungdomsgruppen i kreftforeningen der etterlatte som hadde mistet noen i kreft kunne møtes, bearbeide sorgen, snakke sammen og gjennom det få hjelp til å gå videre i livet. Som en av ildsjelene i prosjektet reiste Linn rundt og fortalte sin egen historie og var med på å lede møtene.

Etter et par år trakk begge seg ut og etter hvert døde prosjektet ut.

– Men organisasjonen «Ung kreft» eksisterer fortsatt, sier hun.

Gjennom hele intervjuet har Linn snakket rolig og kontrollert om de vanskelige årene.

– Jeg høres kanskje lite berørt ut, men det er fordi jeg har snakket om dette så mange ganger før. Jeg har fått lov til å hjelpe andre og gjennom

FULGTE HJERTET: Gjennom livet har Linn fulgt hjertet.

Det har ikke alltid gjort livet lett, men har også gitt henne mange gode opplevelser.

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg ville bli forfatter. Og så ville jeg reise mye.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når jeg kan hjelpe noen som har det vanskelig, eller jeg kan gi råd som bidrar til at et medlem kommer over en kneik i livet.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Det var i 1983 eller 84. Jeg gikk med avisen som vikar for en klassekamerat.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Alle som tror at bare du tar deg sammen så vil alt ordne seg.

FOTO: K ATHRINE GEARD

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Ikke stress. Bli glad i deg selv og følg din egen vei. Alt kommer til å ordne seg.

POLITIKER: Ved siden av bystyret har Linn fått plass i formannskapet og administrasjonsutvalget, de viktigste stedene der lokalpolitikken utformes.

det også hjulpet meg selv. Derfor kan jeg snakke om dette nå, sier hun.

– Jeg tror det er utrolig viktig for mennesker som mister noen som står dem veldig nært å få mulighet til å møte andre i samme situasjon og snakke om savnet, sorgen og livet videre, mener hun.

I alle de vanskelige årene har Linn kjempet hardt for å beholde rekkehuset som hun kjøpte etter at hun ble alene. Men da datteren nylig fylte 18, forsvant både barnebidraget og en liten barnepensjon. Totalt 5000 kroner av månedsbudsjettet.

– Da tok jeg et valg. Moren min bor alene i et stort hus, med en egen leilighet i underetasjen.

Vi har tett kontakt, og jeg bestemte meg for å selge rekkehuset og flytte inn til mor for en periode. Selv om vi lever hvert vårt liv har vi også mye som vi gjør sammen.

SV FIKK INN TRE REPRESENTANTER i bystyret. Linn

ble valgt inn med 200 personstemmer og 40 slengere og har også fått plass i formannskap og administrasjonsutvalg, de viktigste stedene

48 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

HVA ER TYPISK NORSK? Det må være å snakke om været.

der lokalpolitikken utformes. I tillegg skal hun være gruppeleder.

Etter å ha blitt ansatt av kommunen som konsulent for fagforeningene, etter hvert kun for Fagforbundet, har hun tatt en utdanning i rådgivning, og da hun begynte å engasjere seg politisk for noen år siden gikk det ikke lang tid før hun fikk tillitsverv.

– Jeg møtte på årsmøtet i Porsgrunn SV og skulle egentlig bare lytte. Så klarte jeg ikke å holde kjeft og dermed ble jeg bedt om å ta en varaplass i styret, forteller hun.

På fylkesårsmøtet i 2015 kom hun opp som benkeforslag til styret og suste rett inn.

– Jeg har aldri vært redd for å ha mye å gjøre, sier hun.

OPP GJENNOM ÅRENE har Linn noen ganger slitt med søvnen. Nattetimene har hun brukt til å skrive dikt og etter hvert små fortellinger til barna sine.

Fortsatt skriver hun om nettene.

– Men nå som jeg er aktiv i lokalpolitikken blir det mest leserinnlegg, smiler hun. n

2-19

Nyhet

STOR NYHET. FOR MINDRE SKADER.

Tekstilplaster

Den store fordelen med Cederroth Wound Care Dispenser er at den er mye mindre. Du har med andre ord flere plasseringsmuligheter, slik at du kan ha plaster og sårvask tilgjengelig der det er størst fare for kuttsår. Dispenseren har også flere typer plaster enn en vanlig plasterautomat. Kort sagt er dette en stor nyhet for mindre skader.

Plastplaster

Sårvask Les mer på cederroth.no

Soft Foam Bandage Blue

Tekstilplaster

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 49

I SAMFUNNET / FAGUTDANNING I FENGSEL

Hårfin rehabilitering bak murene Hvert år utdannes det tusenvis av helsefagarbeidere, kokker og frisører.

Noen av dem gjør det i fengsel.

S

TEKST: VIBEKE LIANE FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-JENSEN

arah tar fram saksa, nøler før hun ber faglærer Lise Gulbrandsen om å komme bort.

– Hvordan skal jeg få fram mer fylde i håret hennes?

– Hvis du skjærer nedenfra og opp blir det mer volum. Gulbrandsen viser Sarah hvordan hun skal gjøre det.

Sarah overtar saksa og jobber møysommelig fram frisyren.

Vi er i frisørsalongen Cup’n Cut i Bredtveit Fengsel og forvaringsanstalt. Gitteret i vinduene lar høstsola snike seg inn. Kundegrunnlaget er uvanlig. Elevene øver på andre innsatte og ansatte i kriminalomsorgen. Salongen ble åpnet i desember 2017 og har fem stoler.

– Jeg har aldri mer enn fire elever her. Med kunder blir det åtte personer, flere kan jeg ikke ha oversikt over, sier Lise Gulbrandsen.

For kundene er salongen en frisone.

– Jeg føler meg normal når jeg er her, forteller dagens kunde.

Hun nikker mot Sarah, ser seg fornøyd i speilet.

– Sarah er flink, veldig flink.

LIVET PÅ VENT

Selvfølgelig heter hun ikke Sarah. Hun er heller ikke født i Norge, men har bodd her lenge nok til 50 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

Sarah er flink, veldig flink.

KUNDE

å bli glad i landet. Sarah var bare ungdommen da hun traff mannen i sitt liv. Han besøkte henne i hjemlandet flere ganger. Lovet at livet hennes ville bli mye bedre i Norge. Snart kom hver­ dagen. Sarah ville ut av ekteskapet. Mannen nektet. Hun følte seg fanget. Ting skjedde.

Nå bor Sarah på Bredtveit på fjerde året.

Barna bor hos faren. Livet står på vent – mellom livet som var og livet hun ikke våger å drømme om.

– Jeg kan ikke snakke om det, da knekker jeg, sier hun og blunker tilbake tårene.

FIKK EN SEKSER

Sarah er ett og et halvt år inne i utdanningen.

Fagene er de samme som for andre som tar frisør­utdanning. Sarah har allerede tatt to heldags teoretiske eksamener. Den praktiske halvårsprøven tok hun med sensor utenfra.

– Sarah gjennomførte med glans, hun fikk seks, sier faglærer Lise Gulbrandsen stolt.

Sarah er ikke den eneste som bruker tiden bak murene til å skaffe seg en utdannelse. Det er en rekke tilbud om fagutdanning på Bredtveit.

Gjennom Grønland voksenopplæringssenter tilbys de innsatte undervisning på mange nivåer, både teoretisk utdanning og arbeidsrettet praksis. I tillegg til frisørfaget tilbyr opplærings­ senteret programfag som helse- og oppvekstfag,

UTDANNING I FENGSEL • 42 kvinner soner dommer på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.

• 30 innsatte går på skole i fengsel gjennom Grønland voksenopplæringssenter, som er del av Oslo-skolen under Utdanningsetaten.

Elevene går opp som privatister.

• Frisørsalongen Cup’n Cut åpnet dørene i desember 2017. Til nå har ti elever fullført kurs i frisørfaget. Nå har salongen fem elever – i tillegg til lærlingen Sarah, tar to kortere kurs og to tar frisørfaget på videregående skole.

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / FAGUTDANNING I FENGSEL

restaurant- og matfag, design og håndverk, entreprenørskap, service- og samferdselsfag og musikkundervisning. I tillegg undervises det i språk og matematikk. Fengselet har også arbeidsmarkedskurs, og ifølge fengselsledelsen har flere innsatte fått jobb og arbeidspraksis som følge av utdanningstilbudene.

KONFLIKTFRI SONE

Nærheten med å ha et annet menneskes hode mellom hendene utfordrer følelsene.

– En elev omtalte hodebunnsmassasje som tjafsing, forteller Lise Gulbrandsen.

Hun mener elevene styrker sin sosiale kompetanse gjennom utdanningen.

– De utvikler evnen til å fornemme om kunden har en dårlig dag.

Sarah nikker, smiler inn i speilet til kunden, som en bekreftelse på at hun har merket at kunden sliter med angsten denne dagen.

I likhet med tette lokalsamfunn er livet på Bredtveit oversiktlig. Elevene lærer å være profesjonelle. Hvis eleven har en dårlig relasjon til en kunde utenfor salongen, må hun legge 52 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

FRYKTER FRAMTIDA: Sarah

har lært mye av faglærer Lise Gulbrandsen. Hun våger imidlertid ikke å håpe på å utføre faget i Norge. Etter soningen venter et utvisningsvedtak. – Hvis det skjer, ryker det skjøre forholdet til barna. Jeg orker ikke å snakke om det, sier hun.

bort konflikten når kunden setter seg i stolen.

– Jeg ser at de anstrenger seg, de er ekstra hyggelige med disse kundene. Sånn er det ute også, sier Lise Gulbrandsen.

GODE FRAMTIDSUTSIKTER

For en måned siden undertegnet Sarah lærling­ kontrakt med Opplæringskontoret i frisørfaget i Oslo og Akershus. Hun er den andre frisør­ lærlingen fra Bredtveit. Sarah regner med å ta svenneprøven i Cup’n Cut. Mirjam Rahm, som er daglig leder ved Opplæringskontoret, mener elevene på Bredtveit ikke får den samme tempotreningen som andre lærlinger.

– Men de kan ha fullt fokus på faget. Det er ikke så mange forstyrrende elementer i hver­ dagen. De har muligheten til å bli riktig flinke, sier Rahm.

Hun mener de kan bli attraktive på arbeids­ markedet.

– Opplæringen de får, er god, og de er ivrige.

Det er mangel på kvalifiserte frisører. De kommer til å få jobb, spår Mirjam Rahm. *

En av Norges beste reiseforsikringer!

Svært gode vilkår og rabattert pris.

Kun for våre medlemmer.

Les mer og bestill på fagforbundet.no/reiseforsikring | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / GRØNN OMSORG

54 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

+ Gøy på landet Hver dag busses Tore Fjell og andre med demens én time ut av byen. På Hauger gård steller de dyr og driver gårds­arbeid – og blir lykkeligere.

TEKST OG FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 55

1 UTE I NATUREN: Tore Fjell og Svein Grande tilbringer flere dager i uken sammen på Hauger gård. Svein forteller at han liker aller best å gå på tur, mens Tore trives aller best sammen med dyrene.

Her sammen med shetlandsponnien Pondus.

2 AKTIVE DAGER: På dagsenteret står brukerne fritt til å gjøre omtrent som de vil. De blir tilbudt ulike arbeidsoppgaver, og målet er at de ikke skal bli sittende i sofaen.

3 DET JOBBES: Brukerne av gården får tilbud om å være med på en rekke reelle arbeidsoppgaver, som å hente halm til kaninene på gården.

56 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

T

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

1

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

I SAMFUNNET / GRØNN OMSORG

2

ore Fjell og Svein Grande har så vidt rukket å sette seg på benken rett innenfor gjerdet før shetlandsponnien Pondus og spælsauen Lars med de to ullete damene sine kommer løpende. Svein koser og klapper de tre sauene med begge hender, mens Tore rufser den lille mørke ponnien godt i fjeset.

– Jeg klør den litt på nesa, sier Tore entusiastisk.

Svein smiler. Tre dager i uka kommer han hit med minibussen som plukker ham opp hjemme på Haugerud i Oslo, hvor han bor sammen med kona si.

– Når man først har vært så uheldig at man har fått en sykdom som gjør at man har behov for et sånt sted, så føler jeg meg utrolig heldig.

Jeg liker best de dagene jeg er på gården, for her er det flere å være sammen med, forklarer han.

Faldalen virksomhetssenter ligger på Hauger gård i Fet kommune og er et tilbud til folk med tidlig til moderat demens. Brukerne må bo hjemme, være selvstendige med spising og hygiene og like å være ute og i fysisk aktivitet.

Hauger er en av omlag 40 gårder med tilsvaren-

de dagtilbud her til lands, og skal være et sted for aktivitet og sosialt felleskap. I tillegg skal dagtilbudet gi avlastning for pårørende. Den dagen brukeren havner på institusjon, mister han eller hun også tilbudet om å være her. Innen nyttår har alle norske kommuner lovfestet plikt til å tilby dagaktivitetstilbud til hjemmeboende som er rammet av demens.

– HER SKAL DE BARE HA DET GØY! Det er ikke

snakk om å lære noe, men å føle mestring her og nå. Prøver du å lære dem noe så har de jo glemt det i morgen uansett, sier Kari Mette Stensrud.

Hun er hestefaglært fra Hvam videregående skole. På Hauger har hun ansvaret for stallen og er arbeidsveileder for en gruppe som er på

Jeg liker best de dagene jeg er på gården, for her er det flere å være sammen med.

SVEIN GRANDE

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

3

arbeidstrening fra NAV. Samtidig følger hun flere av dagsenterbrukerne som tilbringer tid i stallen.

– Mange av dem som er her har jobbet hele livet, de liker å bære og gjøre noe som er fornuftig. De gjør det de har lyst til og er komfortable med. Noen er i stallen i timevis, andre stikker bare innom og klapper hestene litt, mens andre igjen bare vil ri, forteller hun.

SYKEPLEIER:

Gro Helen Efteland er den eneste sykepleieren på Hauger gård.

UTENFOR DET HVITE HOVEDHUSET på gården har gjengen med gråhårede pensjonister satt seg i solsteken. For noen timer siden ble de plukket opp hjemme i Oslo av en av de to faste sjåførene.

Det tar drøyt tre kvarter å kjøre fra byen og ut hit. Ingen av dem som benytter seg av tilbudet bor i området, for 15 av totalt 16 plasser er kjøpt opp av Oslo kommune. Etter at sykehjemsetaten trakk seg ut av driften på Skjerven gård i Maridalen i januar 2018, har ikke hovedstaden lenger noe tilsvarende tilbud innenfor bygrensen. Men til tross for at plassene er det eneste dagtilbudet på gård for demente fra hovedstaden, sliter stedet med å fylle opp plassene.

– Vi bruker mange ressurser på å nå ut til bydelene med informasjon om at vi er her og at | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / GRØNN OMSORG

1

1 TILLIT: – Det er nesten utrolig hvor tamme de er, sier Svein entusiastisk, når en av sauene kommer bort og legger fjeset på låret hans.

2 FAGLÆRT: Stallmester Kari Mette Stensrud er hestefaglært fra Hvam videre­gående skole. På stallen har hun sin egen hest.

3 UT PÅ TUR: Hver morgen samles alle de 16 brukerne for å gå dagens tur. Etter en kilometer snur den første gruppen nesa hjemover, mens de sprekeste fortsetter turen innover i skogen.

58 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

vi vil ha brukere, forklarer sykepleier Gro Efteland, som håper at trenden nå er i ferd med å snu. Å OPPHOLDE SEG UTE I NATUREN blant dyr, gjør

godt for personer med demens. Ifølge det nypubliserte forskningsprosjektet «Demensomsorg på gård», som er et samarbeid mellom blant annet Norges miljø- og biovitenskapelige universitet og Aldring og helse, er personer med demens i godt humør over halvparten av tiden de tilbringer på et gårdsbruk, mot 34 prosent av tiden på ordinære dagsentre. Resultatene er basert på spørreskjemaer besvart av 32 ulike dagsentre i 2017.

Dessuten er de i aktivitet i hele 80 prosent av tiden, i motsetning til litt over halvparten av tiden på et ordinært dagsenter.

Aktivitetene på de ordinære dagsentrene forskerne undersøkte bestod av spill, quiz, høytlesning og håndarbeid, mens det på gård var mer fysiske utendørsaktiviteter som gårds­arbeid, samvær med dyr og turer i naturen, ifølge fagartikkelen som er publisert på forskning.no.

I DAG ER DET SKOGSTUR, løvraking, sang, potet­

skrelling, sauekosing og iskremspising som står på menyen på Hauger gård. Noen dager tar de med seg ponniene når de går på leietur, andre dager er det noen som har lyst til å ri rundt på den store ridebanen. Det viktigste er at alle som er her gjør noe som gjør dagen deres meningsfull. For sykepleier Gro Efteland betyr det nok en god dag på arbeid.

– Jeg har verdens fineste jobb! Når man jobber i helsevesenet så har man ofte dårlig samvittighet på grunn av tidspress og få ressurser, men det har vi sjelden her. Vi har stort sett nok tid, mange dyr, gården og områdene rundt som vi bruker til å gi dem en fin dag. Det er veldig givende med denne jobben, forteller hun.

– Hvis de har lyst til å male en stolpe rød, så gjør de det. Selv om vi kanskje synes den burde være blå. Hvis noen har lyst til å ta på seg regntøy å hoppe i en søledam, så er det ingen her som sier nei til det. Og hvis noen plutselig får lyst til å gå seg en tur så kaster vi det vi har i hendene og så går vi den turen. Her er det om å gjøre å lage minst mulig fighter så alle får en best mulig dag, sier Kari Mette Stensrud. *

4

2

Det er ikke snakk om å lære noe, men å føle mestring her og nå. Prøver du å lære dem noe så har de jo glemt det i morgen uansett.

KARI METTE STENSRUD, STALLMESTER

3

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / NYTT TILSYN

– Blir lettere å misbruke barnehagepenger Regjeringen foreslår at 30 personer får ansvaret for å kontrollere 3000 private barnehager. – De gjør det lettere for useriøse barnehageeiere å lure unna penger, sier Fagforbundets tallknusere.

V

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

i reagerte da vi sendte dattera vår i barnehagen og de ansatte fortalte at de ikke hadde råd til strøsand på snø og is, forteller mamma og varsler Elin Skrede til Fagbladet. Da hun og mannen lurte på hvorfor barnehagen alltid hadde så dårlig råd, startet de å grave i regnskapene. De varslet kommunen, og det førte til at ballen rullet. Flere tilsyn avdekket at eierne hadde brukt barnehagepenger på spabehandling, kjøp av BMW og besøk på Theatercafeen. Eierne fikk et krav om å betale tilbake sju millioner kroner. Penger betalt av foreldrene og kommunen.

–

ROPER VARSKU

Regjeringen foreslår å opprette et statlig tilsyn som skal overta jobben med å sjekke hvordan barnehagepengene brukes. Det nye tilsynet skal legges til Molde. Der skal 30 personer ha ansvaret for å kontrollere 3000 private barnehager: – Det er fullstendig urealistisk å tro at disse 30 skal ha oversikten over økonomien i tusenvis av barnehager, sier varsler og mor Skrede. Hun peker på at regjeringen sier at de ønsker å bygge 60 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

opp tilsynet til å bli rundt 30 stillinger på sikt.

Det er satt av 10 millioner i statsbudsjettet for 2020. Det tilsvarer rundt ti stillinger.

– Dette vil i praksis gi en vesentlig svekkelse av tilsynet med barnehager. Vi kan se på hvordan tilsynet med privatskoler fungerer i dag. Der har den nasjonale tilsynsenheten ikke hatt en sjanse til å følge opp alle de private skolene. Riksrevisjonen har også kritisert det manglende tilsynet, sier Skrede. Hennes avsløringer førte til flere medieoppslag og at Utdanningsdirektoratet grep inn mot barne­ hageeierne.

KOMMUNENE FÅR IKKE SJEKKE PENGEBRUKEN

Mens de 30 ansatte i Molde skal føre tilsyn med alle landets barnehager, mister kommunene muligheten til å sjekke barnehagenes penge­ bruk. Det får Fagforbundet og Else-Annie Hansen til å reagere: – Det er helt ufattelig at de gjør dette. Det vil føre til en sentralisering av kontrollen med barnehagene. I dag har alle kommuner fra Finnmark til Lindesnes mulighet til å sjekke hvordan pengene blir brukt, sier Hansen. Hun jobber som tallknuser og revisjonssjef i Lofoten.

VARSLET: Elin Skrede

er mor og varsler.

Sammen med mannen avdekket hun at barnehagen ungene gikk i hadde brukt millioner på feil sted.

FOTO: COLOURBOX

Regjeringens forslag vil føre til at Fagforbundets medlemmer som jobber med revisjon får færre oppgaver. Hun og kollegaene i kommunen avdekket blant annet hvordan en eier av en barnehage hadde kunstig høy husleie. Eieren leide et barnehagebygg av seg selv.

– Nå mister vi altså muligheten til å avdekke slike ting, sier Hansen kritisk.

Hun mener kommunene har solid kompe­ tanse til å drive tilsyn, men at det har vært satset for lite på det.

REGJERINGEN: – BLIR BEDRE

Hansen leder faggruppe for økonomi i Fagfor­ bundet. Både hun og Skrede er positive til at regjeringen vil at det nye tilsynet skal sjekke

pengestrømmene i de store kjedene. De mener samtidig at en kan fortsette som før, med at kommunene kan sjekke de enkelte barnehage­ ne. Skrede sier at de siste par årene har kom­ munene fått øynene opp for viktigheten av tilsyn og at det nå har skjedd mye. På e-post svarer statssekretær i Kunnskapsdepartementet, Julie Midtgarden Remen (H), at kontrollen skal bli bedre: – Vi ønsker å sikre at de 24 milliardene i offentlige tilskudd og foreldrebetaling kommer barna til gode. Det krever større åpenhet enn i dag og et bedre økonomisk tilsyn. Sist under­ søkelse viste at kun én prosent av de private barnehagene hadde hatt økonomisk tilsyn i perioden 2013–2016. *

KRITISKE: Fagforbundet

frykter en sentralisering av kontrollen med barnehagene.

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 61

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

KAPITALISME

Konkurransesamfunnet – er det virkelig det vi trenger?

62 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

Debatt

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

debatten om konkurransestaten, som han mener har erstattet etterkrigstidens velferdsstat i Danmark, og hevder at dagens samfunn gjør oss syke.

Mange mener han har rett. Konkurranse som styrende prinsipp stresser oss, prestasjonsjaget blir konstant, mennesker blir «produksjonsenheter» som kan måles, og de som produserer mest, får status.

Det er også verdt å merke seg ordene som brukes i dagens politiske debatter; konkurranseutsetting, tjenesteproduksjon, effektivisering, konkurransedyktig, målstyring etc.

Ord som kamuflerer det alt egentlig handler om, nemlig mennesker.

Det er mange som har prøvd å si ifra; lærere, psykologer, barnepsykiatere, statsvitere og professorer.

Mennesker vi burde lytte til. De, og vi, ser at forskjellene i samfunnet øker. Folk blir syke av stress, salg og bruk av antidepressiva går til himmels og tallet på fattige stiger.

Dette skjer i et av verdens rikeste

land, et land som i tillegg har et politisk system som har som grunnleggende mål å sikre velferden for alle.

Noe skurrer her.

Det er forsket mye på dette temaet, og mange har tatt til orde for at det ikke er konkurranse og rivalisering som er det mest motiverende for oss mennesker. Mange mener at den beste formen for motivasjon er den basert på selvbestemmelse, valgfrihet og lyst til å utføre en oppgave.

Mye av politikken som føres i dag ser ut til å basere seg på ideen om at vi alle er egoister. Grunnleggende psykologiske behov tilsier noe annet. Mennesker trenger bekreftelse på at de betyr noe, at fellesskapet trenger dem.

Tidligere president i USA, Franklin D. Roosevelt sa om konkurranse: «Konkurranse har vist seg å være nyttig opp til et visst punkt, men samarbeid, som er det vi må søke i dag, starter der konkurransen slutter.»

Kanskje det er på tide å avslutte konkurransen nå, og la samarbeidet starte?

Kjersti Norwall-Nielsen Frikjøpt tillitsvalgt for OppvekstSkien kommune

FOTO: COLOURBOX

MYE KAN SIES, og er sagt, om konkurranse. Konkurranse har blant annet blitt kalt kapitalismens terapi for alle økonomiske lidelser, noe som kan kurere finansielt «rot» og økonomisk depresjon, gi rasjonell ressursbruk og spare oss for offentlige utgifter.

Allerede i 1952 skrev Aksel Sandemose i tidsskriftet Årstidene at «når mennesket tvinges inn i konkurranse fra fødselen av, så er det sykdom, universell sykdom.»

Et samfunn som tvinger fram hard konkurranse mellom mennesker er verken naturlig eller nødvendig. Et samfunn bør bygge på samarbeid og balanse mellom ulike interesser, ikke på egoisme og grådighet. I dagens samfunn tar vi konkurranse for gitt. Konkurransementaliteten ser ut til å seire på alle fronter. Kapitalisme dyrkes og menneskelige forhold kommersialiseres. Det kan se ut som om konkurranse har blitt et fundament i samfunnet vårt, et livssyn der individuelle prestasjoner står i fokus. Men er det virkelig det vil vi ha?

Dagens samfunn er sterkt preget av blant annet økende privatisering, konkurranse, ekspansjon, frie markeder, profitt og stadig større konserner. Bunnlinja blir at det er den sterkeste som overlever. Det er dessverre et uomtvistelig faktum at en slik prestasjonskultur skaper langt flere tapere enn vinnere. Så hvorfor kjører vi bare på i samme retning? Det er da ikke tapere vi ønsker å «produsere»?

Den danske sosiologiprofessoren Rasmus Willig har vært sentral i

SEKSTIMERSDAG

«SEKSTIMERSDAGEN er absolutt ikke veien å gå», seier forskar Nina Amble i eit intervju med Fagbladet. Ho meiner fire dagars veke er ei betre løysing for å få meir heiltid og rekruttera til helsesektoren. Dersom ho reknar med ei arbeidstidsforkorting til 30 timars veke, vil det vera tale om fire 7,5 timars dagar i veka for dei som arbeider på dagtid.

Utan arbeidstidsforkorting vil dei fire arbeidsdagane i snitt vera på omlag 9,4 timar.

Det er ikkje lett å skjønna Amble si skepsis til sekstimarsdagen. Når ho seier at ho er så «lei de livmorfeministene … [som] kommer som en torpedo fra siden og skal ha sekstimersdag», blir det vanskeleg å følgja med. Er det nokon som vil torpedera kravet om heiltid med krav om sekstimarsdag?

I Aksjonskomiteen for sekstimarsdagen ser vi sekstimarsdag og heiltid som to sider av same sak.

Den arbeidstida som gir full jobb i dag, er for lang for så mange. Vi treng ein arbeidsdag som er til å leva med, også i dei tyngste kvinneyrka.

Kvinner som har prøvd sekstimarsdag i ein forsøksperiode har komme til at dersom sekstimarsdagen kunne bli ei varig ordning, ville dei sjå lyst på å stå i full jobb til ordinær pensjonsalder. Men utan det ville dei gå av med førtidspensjon ved første høve.

Amble seier at kampen for heiltid blir bremsa av at det er «kjempevanskelig å få damer til å prøve nye ting». Ein litt underleg påstand, synest vi. Ganske mange kvinner, og også ein del menn, har hatt høve

FOTO: ANITA ARNTZEN

Forskaren og «livmorfeministane»

til å prøva sekstimarsdag, altså ein heilt «ny ting», på arbeidsplassane sine. Kanskje var det litt skepsis på førehand, men når forsøksperioden var over, var det stor sorg over at dei måtte tilbake til gammal ordning.

Vi meiner det er svært viktig å få til ordningar som gjer at flest mogeleg kan velja heiltid framfor deltid.

Det er også eit viktig føresetnad for at dei fleste kvinner skal kunna bli økonomisk sjølvstendige. Men det krev at heiltid betyr ein arbeidsdag som er til å leva med, også i dei tyngste kvinnedominerte yrka.

Kvifor lagar Amble ein motsetnad mellom sekstimarsdag og 30 timars veke? Dersom det var mogeleg å bli einige om at normalarbeidsdagen er det grunnleggjande i kampen om arbeidstida, kunne vi starta med å redusera arbeidsveka frå 37,5 timar

til 30 timar og normalarbeidsdagen frå 7,5 timar til 6 timar. I dag finst det avtalte ordningar for å avvika frå 7,5 timar dagleg der det er særleg gode grunnar for det. Det må det framleis vera når normalarbeidsdagen blir redusert til seks timar.

Når skift og turnus skal organiserast ut frå ein kortare normalarbeidsdag, reknar vi dei som gjer jobben, som dei beste ekspertane til å laga nye, gode ordningar. Vi trur det er ein lettare veg enn Amble si oppskrift som ifølgje intervjuet er å «dytte og dra for å få flere til å jobbe heltid».

Fagforbund som representerer ein halv million menneske, der fleirtalet er kvinner, greier iallfall å krevja både rett til heiltid og kortare normalarbeidsdag!

Magnhild Folkvord, Aksjonskomiteen for sekstimarsdagen | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 63

medlemmer kunne flytte hjem igjen etter brann i 2019

Med LOfavør Husforsikring har vi sammen hjulpet enda flere medlemmer hittil i år.

Når vi alle bidrar med litt i potten, så har vi det som trengs når uhellet er ute for noen av oss. En dag er det kanskje du som er uheldig, en annen dag er det noen andre. Slik gir vi trygghet til hverandre.

Les mer og sjekk pris på lofavor.no

64 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

Dinamo | Foto: Morten Borgestad

430

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Fryser du på hendene?

Strikk Fagforbundetvotten, da vel!

70 S

FOTO: GRENSEL ANDSMUSEET

Larvik kommune kjøpte tilbake fire barnehager.

Da gikk de ansatte opp i lønn.

har senere blitt kjent at også et ellevte barn ble født i de rå og fuktige gruvegangene. Men med en far fra Østerrike har denne personen i alle år valgt å forbli anonym. Lund fikk Kongens fortjenstmedalje for sin innsats. Det markeres denne høsten at det er 75 år siden Finnmark ble frigjort.

372.308

Fagforbundets almanakk brukes flittig av medlemmene. Her treffer du noen av dem.

82 S

Gunn Birknes trener ungdom som vil bli konkurranseskyttere.

KILDE: VG, FINNMARK DAGBL AD OG WIKIPEDIA

medlemmer i Fagforbundet i begynnelsen av oktober. Det er 7553 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: TARJEI L ANGEL AND

Kirkenes, oktober 1954: Distriktsjordmor Nelly Lund fotograferes sammen med «tunnelbarna» hun tok imot ti år tidligere. Mens kampene mellom Den røde armé og den tyske okkupasjonsmakten raste utenfor, søkte over 3000 mennesker tilflukt i malmgruvene i Bjørnevatn.

Her bygde Lund en provisorisk fødestue ut av en redskapsbod. Det er ti barn på bildet, men det

74 S

| 2016 | 2019| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS / AKTUELT

NY DAGLIG LEDER I FAGFORBUNDET

FOTO: MODUM BAD

FOTO: JOSH ESTEY/CARE

* Lars Erik Flatø (55) er ansatt som ny daglig leder i Fagforbundet.

– Lars Erik Flatø er riktig mann for oss fordi han har så lang og brei ledererfaring, både fra administrative og politiske virksomheter. Han har ledet store og komplekse organisasjoner og har dessuten politisk erfaring fra alle nivåer.

Vi gleder oss til å få ham med på laget, sier Mette Nord, leder av Fagforbundet.

Flatø er i dag administrerende direktør på Modum bad og har tidligere jobbet som leder ved Lovisenberg diakonale sykehus, i arbeidsgiverorganisasjonen Spekter og i Kirkens Bymisjon. Flatø var statssekretær og stabssjef ved statsministerens kontor i Jens Stoltenbergs rødgrønne regjering.

– Fagforbundet er en stor og viktig aktør i norsk samfunnsliv, og jeg identifiserer meg sterkt med interessene til Fagforbundets medlemmer, sier Flatø.

KOMMUNE VIL UTREDE SEKSTIMERSDAGEN * Styringsflertallet i Nye Moss kommune er opptatt av å ha færre ansatte i deltidsstillinger. Nå vil de utrede et prøveprosjekt for seks timers arbeidsdag.

– Vi er nødt til å prøve ut ulike modeller for å få til en best mulig turnusmodell, sier Shakeel Rehman fra Ap til Dagsavisen.

Rehman viser også til at Moss kommune har et prosjekt gående med langtidsvakter og en helhetskultur på Sydskogen avlastningshjem.

66 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

FAGFORBUNDET GA 100.000 KRONER TIL TV-AKSJONEN Til sammen ble det samlet inn 220 millioner kroner til hjelpeorganisasjonen Care. * Årets TV-aksjon gikk til hjelpeorganisasjonen Care. De jobber for å skape et bedre liv for kvinner i noen av verdens mest sårbare områder.

– Det er viktig for oss å støtte opp om humanitært arbeid, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet. Forbundet ga hele 100.000 kroner til TV-aksjonen.

Totalt ble det samlet inn drøyt 220 millioner kroner på aksjonsdagen, og pengene skal gå til Care sitt arbeid for å gi kvinner muligheten til å tjene sine egne penger, bestemme over egen kropp og få sin stemme hørt. Care skal blant annet gi kvinner opplæring i seksuell helse og mødrehelse, låne- og

spareprogrammer for å skape sine egne jobber og opplæring i lederskap i politikk og arbeidslivet.

– Vi må støtte opp om arbeidet for å gi kvinner opplæring. Kvinner som er utsatt for vold og trusler i arbeidslivet er ofte de som har lavest lønn. Nå er det hennes tur, sier Mette Nord.

Care-prosjektene skal hjelpe 400.000 kvinner i Niger, Mali, Den demokratiske republikken Kongo, Burundi, Rwanda, Myanmar, Afghanistan, Jordan og Palestina.

TV-aksjonen har vært arrangert siden 1974. Siden da har nordmenn gitt til sammen ni milliarder kroner.

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET

04/11

Hjemmehjelperdagen.

Fagdag med tema pensjon og HMS i arbeidslivet. Alta.

05/11

06/11

Konflikthåndtering i arbeidslivet. Bergen.

09/11

Arkivarens dag.

12/11

Landskonferanse for ungdom.

12/11

Landskonferanse for pensjonister.

13/11

Fagdag om arbeidsgivers styringsrett. Ålesund.

19/11

Lederrollen i renholdstjenesten. Tønsberg.

26/11

Helsefagarbeiderdagen.

26/11

Helsesekretær­ konferanse. Sandefjord.

Konferanse for skolesekretærer og kontoransatte i skoleverket. Bergen.

27/11

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Den kostbare sentraliseringa ansatt inn 2,35 millioner kroner i Reformene i kommunene, økt skatt bare i fjor. Færre ansatte politiet og høgskolene har gir lavere inntekter. Det viser vist oss at høyreregjeringa bygger erfaringene fra en tilsvarende ned og sentraliserer velferdsreform i Danmark. tjenestene. Resultatet blir Sentralisering av skatteinnkredårligere velferd og utrygge vinga er godt nytt for kriminelle. arbeidsplasser.

Ofte er det kemnerne som Regjeringas neste reform vil gi mindre penger til velferd, når avdekker arbeidslivskriminalitet. skatteinnkrevinga Når de oppdager overføres fra bedrifter som ikke Sentralisering av betaler arbeidsgiverkommunene til skatteinnkrev­ staten. Dette avgift, avsløres gjerne rammer over 400 inga er godt nytt flere lovbrudd. av Fagforbundets Den norske for kriminelle. medlemmer ved de skatteinnkrevinga er 227 skatteoppkreen suksess fordi de verkontorene eller ansatte har tett kemnerkontorene. Hver tredje kontakt med innbyggerne og ansatt skal fjernes, og de andre stor lokalkunnskap. Trond flyttes til 56 statlige kontorer.

Finstad i Fagforbundets ledelse, De fleste av oss har ikke mye som selv har bakgrunn fra kontakt med kemneren. Hvis vi kemneren, sier det godt: «Vi vet har det, er det ikke alltid trivelig. hvilke bedrifter som etablerer seg i Vi innser likevel at skatten som nærmiljøet og ser hvem som betaler velferden vår, må kreves jobber på de ulike byggeprosjekteinn. ne. Da er det enkelt å ta turen Derfor er det ikke slik at det innom for å høre om de har alt på offentlige sparer penger ved å stell.» Fagforbundet vil at dette fjerne skatteinnkrevere, slik gode arbeidet skal fortsette. regjeringa påstår. Ved Oslo Derfor kjemper vi mot regjeringas kemnerkontor tok hver enkelt kostbare sentralisering. | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / FAGFORBUNDSVOTTEN

«Jeg strikker hvor som helst og hver dag. På fly, ferje, bil, i godstolen og på hytta.»

FOTO: GUNNAR LUDVIKSEN

TOVE RANDI OLSEN

DAMEN BAK VOTTENE: Tove Randi Olsen har delt oppskriften sin på Fagforbundsvotten med sine kollegaer i Trøndelag. Nå deler hun den med alle.

– Jeg er stolt bruker av vottene gjennom hele vinteren Ull er gull nå som været begynner å bli kaldere og surere. Tove Randi Olsen har strikket en egen Fagforbundet-vott. Nå vil hun dele oppskriften.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

Etter kalde fingre på arbeidsplass- og skolebesøk som tillitsvalgt, tok Tove Randi Olsen ansvar og designet Fagforbundsvotten.

I dag jobber hun som rådgiver på kompetansesenteret i Trondheim og oppskriften er delt med mange av tillitsvalgtsvennene i Trøndelag.

– Folk synes det er morsomt med disse vottene og vil gjerne ha oppskriften. Jeg har delt den og tenkte at det muligens var flere 68 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

ØNSKER DU STRIKKEOPPSKRIFT på Tove Randis Fagforbundet-vott?

Gå inn på fagbladet.no

som hadde interessen for denne. Jeg er stolt bruker av vottene gjennom hele vinteren både på jobb og privat.

Tillatelse til å bruke logoen har hun også fått av forbundsleder Mette Nord. Skriftlig til og med.

– Kanskje jeg må stikke et par til henne også, ler hun.

Tove Randi Olsen har bare ett par selv, som hun har slitt ut tomlene på flere ganger og reparert. To par har hun strikket i gave.

Vottene er selvfølgelig Fagforbunds-røde, men nå funderer hun på å strikke et par svarte herrevotter.

– Jeg strikker hvor som helst og hver dag.

På fly, ferje, bil, i godstolen og på hytta.

Strikking er rekreasjon hvis hun er sliten og trenger å rense et fullt hode. Noen ganger holder det til og med bare å holde i pinnene.

– Men jeg er ikke møtestrikker. Det tar seg rett og slett ikke ut. Energien må brukes på dem som snakker. *

Enklere hverdag hos Bandakjeden

HELSEBUTIKK PÅ NETT På banda.no finner du stort utvalg helserelaterte produkter.

I tillegg finner du det største utvalget reseptvarer innen inkontinens, urinretensjon, stomi og klinisk ernæring.

Velkommen til vårt nye

konferansesenter

Slik bestiller du trygt og sikkert på banda.no: • Sikker innlogging med ID-porten (på reseptvarer) • Velg Bandabutikk • Legg varer i handlekurven • Velg å hente eller få tilsendt

Prøv JOBST kompresjonsstrømper

Skal du arrangere møte, konferanse eller teambuilding? Om bord finner du vårt nye, moderne konferansesenter med alle fasiliteter som trengs for et vellykket arrangement. Vi tilbyr flere ulike konferansepakker og skreddersyr gjerne en konferansepakke for deg.

Velkommen om bord!

For mer informasjon: stenaline.no/konferanse eller kontakt: gruppe@stenaline.com

BANDA - OFFENTLIG GODKJENT HELSEFAGHANDEL Finn din lokale butikk og nettbutikk på banda.no Følg oss på Facebook/bandakjeden

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / BARNEHAGEOPPKJØP

Ansatte får lønnshopp

Larvik kommune kjøpte tilbake fire barnehager fra et attføringsselskap de selv eide for å hindre at private selskaper skal få kloa i barnehagene.

Nå går de ansatte opp i lønn.

B

TEKST: K ATHRINE GEARD FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-JENSEN

arna har trukket inn, bare våte regndresser henger igjen til tørk under et tak. En kjølig vind blåser over husker og klatrestativer. Men stemningen blant de voksne som blir fotografert utenfor Lysheim barnehage er langt bedre enn været. Det skyldes glede over at Lysheim og tre andre barnehager, Grevle, Torpeløkka og Tjølling, nå er på kommunale hender.

I mars kjøpte nemlig Larvik kommune de fire barnhagene til sin egen arbeids- og inklu­ deringsbedrift, iFokus Barnehager AS, for 73 millioner kroner.

OVERFØRT TIL FAGFORBUNDET

Fra 1. juli ble virksomhetene og rundt 80 ansatte overført til kommunen. Samtidig gikk ansatte organisert i Fellesforbundet og Forbundet for Ledelse og Teknikk (FLT) over i Fagforbundet.

Både ansatte, tillitsvalgte og politikere er fornøyde med løsningen.

– Det er vel anvendte penger. Jeg tror vi i framtida vil ha stor glede av at kommunen klarte å gjøre den investeringen, sier hovedtillitsvalgt 70 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

og leder i Fagforbundet Larvik, Lene-Britt Johannesen.

Hun minner om at det offentlige yter innbyggerne et vell av tjenester fra fødsel til død.

– Jo mer vi har hånd om sjøl, dess lettere er det å styre i den retningen vi ønsker og mener er riktig, sier Johannesen.

USIKRE ANSATTE

Pedagogisk leder i Torpeløkka barnehage, Ingvill Sandvik og Jan Erik Rønningen, som er assistent i Tjølling barnehage, forteller at uro og usikkerhet spredte seg blant de ansatte underveis i prosessen. Medlemmene i FLT skrev et felles brev til kommunepolitikerne der de uttrykte håp om at kommunen ville ta over og gi dem trygghet. Den samme beskjeden fikk arbeids­ giveren iFokus.

– Jeg har jobbet kommunalt før. Det er et godt system som fungerer fint. Jeg føler det er tryggere og nærere og vi får et større og bedre nettverk hvis det skulle være noe, sier Sandvik.

Ap-politikeren Rune Høiseth var ordfører under prosessen, men ble varaordfører fra 23. oktober som følge av kommunevalget og nye politiske samarbeidspartnere. Han mener

Jeg føler det er tryggere og nærere.

INGVILL SANDVIK, PEDAGOGISK LEDER

oppkjøpet er bra for alle parter, inkludert iFokus, som kan gå videre med den strategien bedriften trenger for framtida.

– Jeg mener derfor dette er en vinn-vinnsituasjon for alle. Det gir større trygghet for de ansatte, samtidig som fire nye store enheter i den kommunale folden er viktig for å sikre bedre og rimeligere barnehagestruktur, sier han.

For politikeren var det også viktig å hindre at kommunen la veien åpen for store private barnehagekjeders mulighet til å ta ut store overskudd. Penger som heller burde komme fellesskapet og barna til gode.

GODT VALG: Leder i

Fagforbundet Larvik, Lene-Britt Johannesen og Ap-politiker Rune Høiseth foran assistent Jan Erik Rønningen, Trine Lise Kiste fra Fagforbundet og pedagogisk leder Ingvill Sandvik. Alle er fornøyd med at kommunen har overtatt fire barnehager fra attføringsselskapet iFokus.

VANSKELIG Å FORKLARE

Men det var slett ingen enkel pedagogisk oppgave å forklare hvorfor kommunen skulle bruke 73 millioner kroner på å kjøpe barnehager fra en bedrift kommunen allerede eide hundre prosent.

– Det ble et stort engasjement. Vi måtte bruke mye tid både på å skjønne det sjøl og forklare det utad, ler Høiseth.

Den tekniske forklaringen er at aksjelovens regler krever en reell salgssum i tråd med verdien av barnehagene. Fordi attføringselskaper må være organisert som aksjeselskap var det | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / BARNEHAGEOPPKJØP

Dette er en vinn-vinn-situasjon for alle.

RUNE HØISETH, VARAORDFØRER

heller ikke mulig å oppløse selskapet. I formannskapet var det flertall mot oppkjøpet. Men etter omfattende lobbyvirksomhet snudde kommunestyret. Fagforbundet Larvik og yrkesseksjonsleder Trine Lise Kiste, som ble brukt til å snakke med usikre politikere, var viktige brikker i det arbeidet. ØREMERKET TILTAK

En av grunnene til at kommunestyret til slutt lot seg overtale til å åpne pengesekken var at store deler av kjøpesummen er øremerket arbeids­rettede tiltak.

– For min del var det viktig at vi også kan bruke pengene på å redusere utenforskap, sier Rune Høiseth.

Det er Fagforbundet enig i.

– Dette er penger som skal brukes til det vi er enige om at dette skal brukes til. Da er det også lettere å forsvare kjøpesummen, mener LeneBritt Johannesen.

Begge understreker samtidig betydningen av de ansattes engasjement overfor arbeidsgiver og politikere. Det satte tonen for hele prosessen.

NYTT TARIFFOMRÅDE

Bakgrunnen for at iFokus ville selge ut barne­ hagene av selskapet er at de ikke lenger ble brukt til det som var formålet ved etableringen – intern arbeidstrening og attføring. Derfor ville iFokus konsentrere seg om kjernevirksomheten sin. Ettersom Fellesforbundet og FLT organi­ serer i attføringsbedrifter var de ansatte fram til overtakelsen omfattet av tariffavtale med NHO. Som kommunalt ansatte er det Fagforbundet og KS-området som gjelder.

– Det er veldig greit. Vi følte oss ikke helt hjemme i FLT, sier Rønningen, som dessuten gleder seg over at årslønna spratt opp bortimot 5000 kroner som følge av skifte av tariffavtale.

72 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

TRYGGHET: Pedagogisk

leder i Torpeløkka barnehage, Ingvill Sandvik og assistent i Tjølling barnehage, Jan Erik Rønningen, er glade for å bli kommunalt ansatte etter en periode med uro og usikkerhet.

ANDRE REGLER

Overtakelsen merkes på lommeboka til en del andre ansatte også, fordi man i det offentlige får godkjent all offentlig tjeneste som ansiennitet.

Men det gjelder ikke Sandvik. Hun har jobbet som pedagogisk leder i 16 år, og var allerede på høyeste lønnstrinn.

Som iFokus-ansatte hadde de en særavtale om tjenestefridager. Johannesen forteller at Fagforbundet straks tok opp arbeidsvilkårene for de nye medlemmene og at særavtalen vil gjelde ut året.

– Hvis arbeidsgiver da velger å si opp særavtalen så skal vi forhandle om hvordan man skal kompensere det, sier hun. *

Tenk Kommunikasjon | tenkkom.no

Dette er ikke fem høns Du mottar mange hundre budskap hver dag. Det er viktigere enn noen gang å kunne stole på at det du leser og ser i mediene er faktabasert og pålitelig. Redaktørens rolle er å være uavhengig, og å sikre en balansert dekning av ditt fagfelt. Den jobben gjør vi på vegne av deg.

Leser du et av Fagpressens blader eller nettsteder – slik du gjør akkurat nå – kan du være trygg på at innholdet som er viktig for deg er vurdert og ivaretatt av en grundig redaksjon.

Faktabasert - Pålitelig - Ansvarlig

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 73

Slik bruker vi almanakken

Det ble ramaskrik da Fagforbundet droppet å sende almanakk til alle medlemmene. Fortsatt er det mange som sverger til den «lille røde». Vi har spurt hvorfor.

TEKST: FR Ø YDIS FALCH URBYE

74 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

HEIDI RØNHOVDE

ALVIN HOLM

Alder: 40 Bosted: Holvik, Vågsøy Yrke: Hovedtillitsvalgt/ hjelpepleier Arbeidssted: Vågsøy kommune

Alder: 48 Bosted: Moss Yrke: Pleieassistent Arbeidssted: Orkerød sykehjem, Moss kommune

Hvor lenge har du brukt almanakken?

– Den har jeg brukt i mange år. Den har fulgt meg fra jeg jobbet i barnehage, seinere som nattevakt og deretter som turnusarbeider.

Hva fyller du sidene med?

– Jeg noterer ned jobbrelaterte avtaler, møter, viktige gjøremål, bursdager og viktige private ting som må huskes på.

Kan teknologi erstatte den fysiske boken?

– Nja, jeg har jo kalender koblet til jobbmail som brukes flittig. Men når en er på farten er det mye enklere å slå opp i boka enn å logge inn på telefonen. Når mange avtaler gjøres på telefon og gjerne når du ikke er på kontoret er ei fysisk avtalebok redningen. Som tillitsvalgt er jeg en del på farten, enkelte dager har jeg fire til fem avtaler og møter. Da er det viktig å ha oversikt.

GRETHE NICOLAISEN DANIELSEN Alder: 52 Bosted: Sarpsborg Yrke: Helsefagarbeider Arbeidssted: Lunstikka servicebase Hvor lenge har du brukt almanakken?

– Jeg har jobbet på samme plass i snart 18 år, men når det startet med almanakk husker jeg ikke.

Hvor lenge har du brukt almanakken?

– I tre eller fire år.

Hva fyller du sidene med?

– Tidligere fylte jeg den med bursdager, turnus, ekstravakter og møter. Jeg er vitnestøtte i Røde Kors og likeperson og styremedlem i Norilco så det er en del vakter, møter og oppdrag som jeg skriver ned. Og noen ganger diverse huskelapper som er nødvendig siden jeg nærmer meg 50 år, eller i verste fall overgangsalder.

Kan teknologi erstatte den fysiske boken?

– Almanakken kan sikkert bli endret til en elektronisk utgave eller app, men mange sverger til papirformatet, uansett om man er en ung eller eldre utgave av Fagforbundet-medlem.

I år har jeg begynt å legge inn avtaler på mobilen i tillegg, så jeg sier ja takk til begge deler.

Hva fyller du sidene med?

– Almanakken fylles med avtaler, vakter fremover, ferier med røde hjerter, bursdager for venner og familie og spesielle dager som når vi ble kjærester, forlovet og gift i store bokstaver.

Kan teknologi erstatte den fysiske boken?

– Vel... Teknologien erstatter vel noe, men mobilen tar jeg jo med meg og da er ikke planen min tilgjengelig for han hjemme.

Dessuten er det lettere å holde oversikt med en almanakk, synes jeg.

VIGDIS RIBER

TURID INNSET

Alder: 72 Bosted: Arendal Yrke: Pensjonert helsefagarbeider

Alder: 61 Bosted: Fetsund Yrke: Fagarbeider Arbeidssted: Vigernes SFO

Hvor lenge har du brukt almanakken?

– Jeg har brukt almanakken så lenge jeg har vært yrkesaktiv.

Hva fyller du sidene med?

– Før jobbet jeg turnus og var helt avhengig av den, men jeg bruker den fortsatt for å planlegge dagene mine. Jeg er en aktiv pensjonist og har mange avtaler å huske på.

Kan teknologi erstatte den fysiske boken?

– Nei. Jeg har spurt både pensjonister og flere yrkesaktive venner av meg om det samme, og de sier som meg, de vil helst ha den fysiske boka.

Hvor lenge har du brukt almanakken?

– Jeg har brukt almanakken så lenge dere har hatt den.

Hva fyller du sidene med?

– Alt fra møter til bursdager og avtaler.

Kan teknologi erstatte den fysiske boken?

– Nei. Jeg er ikke så mye på nett. Jeg syns det er enklere å bruke en bok, den har man lettere tilgjengelig.

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Helgejobbing ? helgejobbing og Angående

nytt belønningssystem for de som jobber mer enn 17 helger i året: Gjelder dette for oss som jobber i turnus med annenhver helg eller er det bare ved ekstravakter dette skal gjøres gjeldende?

Jeg jobber natt og annenhver helg. Vil dette si at jeg skal ha utbetalt fra første lønn etter et visst antall timer med helgejobbing? Jeg jobber også ekstra fredag til lørdag innimellom og dette skal også regnes med?

Er dette opp til den ulike arbeidsplass å etterfølge?

E. G. SVAR: Du sier ikke hvor du jobber, men

i svaret mitt har jeg gått ut ifra at du jobber i en kommune og at du er omfattet av hovedtariffavtalen i KS. I hovedopp­ gjøret i 2018 ble det fremforhandlet en ny modell for lørdagsog søndagstillegg som trådte i kraft 1. januar i år. For­ målet er blant annet å stimulere til økt helgearbeid som et virkemiddel for å få større stilling.

Modellen er ikke basert på hvor mange helger man jobber, men hvor mange timer helgearbeid man har i løpet av et år. For ordinært arbeid mellom 00.00 lørdag og 24.00 søndag betales et tillegg på minst 53 kroner for 0-289 timer, minst 100

Du får ikke 100 kroner per time i helgetillegg fra første time selv om du jobber mer enn 289 timer i et år, det er kun når du har passert 290 timer at du får økt tillegg.

76 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

kroner for timene fra 290-349 og minst 150 kroner for timene fra 350 og oppover.

Eksempel: Du har en arbeidsplan som sier at du skal jobbe 17 helger i året med en vaktlengde på 9 timer, totalt 18 timer per helg. Det blir 306 timer i året. For de første 289 timene skal du ha minst 53 kroner per time i helgetillegg,

og for timene fra 290 til 306 skal du ha minst 100 kroner. Du får ikke 100,- per time i helgetillegg fra første time selv om du jobber mer enn 289 timer i et år, det er kun når du har passert 290 timer at du får økt tillegg, det samme gjelder for neste trinn på 350 timer.

Så til spørsmålene

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

dine. Tilleggene gjelder for alle som er omfattet av hoved­tariffavtalen i KS, uavhengig av hva slags ansettelsesforhold eller stillingsstørrelse de har. Det som teller er hvor mange helgetimer de jobber i et kalenderår.

Hvis du har en arbeidsplan som sier at du skal jobbe mer enn 289 helgetimer i løpet av et år, skal det regnes ut et gjennomsnittlig helgetillegg som utbetales sammen med vanlig lønn.

Disse tilleggene blir da pensjonsgivende.

Jobber du ekstravakter utover dette får du selvfølgelig det riktige tillegget, avhengig av hvor mange helgetimer du jobber, men tilleggene på ekstravakter er ikke pensjonsgivende.

Hovedtariffavtalen gjelder for alle ansatte, det er ikke opp til arbeidsgiver om de vil følge den eller ikke.

Magnus Langstrand, rådgiver i forhandlingsenheten

Magnus Langstrand Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål som angår LOfavør og Sparebank 1.

Ekspedisjon til fjells ? deltakelse på en ekspedisjon Dekker reiseforsikringen

til Himalaya?

L. H.

SVAR: Ekspedisjoner er ikke dekket av LOfavør Reiseforsikring, men jeg anbefaler absolutt at du er forsikret på en slik tur. Det skal du normalt kunne få tilbud om hos de som organiserer ekspedisjonen.

For vanlige fjellturer vil reiseforsikringen dekke opptil en høyde på 6000 meter. Unntaket er for fjellturer som krever klatretau, da klatreturer har en vesentlig høyere risiko og derfor må forsikres spesielt.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

HELLIGDAGSTILLEGG

? det riktig at vi skal Har jeg forstått

ha 133,33 prosent i tillegg til timelønn som helligdagstillegg? Altså, hvis jeg tjener 242 kroner i timen, så skal jeg da ha 564 kroner i helligdagstillegg?

B. K.

SVAR: Helligdagstillegget kommer i tillegg til den ordinære lønna. Hvis timelønna er 242 kroner skal du ha et tillegg til dette på 321,86 kr, som til sammen blir 563,86 kroner per arbeidede time. Regnestykket blir som følger:

Timelønn: 242 kroner.

Helligdagstillegg (133 prosent av timelønn): 321,86 kroner Timelønn med helligdagstillegg: 563,86 kroner.

Magnus Langstrand, rådgiver i forhandlingsenheten

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 77

ANNONSE

Hva er

Macoform?

Macoform er et unikt naturprodukt til deg som sliter med magen.

Produktet er basert på ekstrakt fra plantene artisjokk og løvetann - to planter som på forskjellige måter er bra for magen din.

Oppblåst mage

Artisjokk kan hjelpe ved oppblåsthet som følge av luft i magen.

Fordøyelsen

Artisjokk kan hjelpe ved fordøyelsesproblemer, bl.a. ved å fremme produksjonen av fordøyelsessaft.

pH-balanse

Løvetann kan bidra til å opprettholde pHbalansen i magen.

Prebiotisk effekt

Løvetann har prebiotisk effekt og kan fremme naturlige melkesyrebakterier.

Velvære

Stoffene i løvetann kan bidra til mage og tarmkanalens normale funksjon.

Prøv Macoform til halv pris Nå kan du prøve Macoform på leveringsservice til 1/2 pris for første pakke (2 mnd. forbruk)

Susanne fikk hjelp

- Så lett fikk jeg løst mageproblemet mitt En urolig mage utfordret Susannes aktive hverdagsliv. Konsentrater med artisjokk og løvetann var løsningen for henne.

Susanne Hildebrand har alltid spist fornuftig, er aktiv og går mange turer. Likevel har hun vært plaget av mageproblemer i 15-20 år.

– Magen min boblet nærmest som et laboratorium, faktisk så mye at jeg var redd for at andre kunne høre det, forteller den 48-årige salgskoordinatoren.

Magen ble oppblåst Susannes erfaring med oppblåst mage og ubehag etter måltider var et stort problem.

– Når jeg skulle på fest måtte jeg alltid nøye overveie hva jeg skulle ha på meg. Jeg kunne ikke ta på meg en trang topp eller kjole - magen min var rett og slett for oppblåst.

– Løpeturene måtte jeg ofte avbryte. Etter 5 minutter merket jeg at noe var i ferd med å skje.... Jeg kunne ikke være langt unna toalettet i en sånn tilstand.

Nå kr 169,-

Nå tør jeg å legge ut på løpeturene igjen!

Et vendepunkt Macoform med artisjokk og løvetann ble et vendepunkt for Susanne.

– Toalettbesøkene ble raskt mer regelmessige. Den oppsvulmede magen ble etter hvert mindre merkbar og fordøyelsen kom i balanse, forteller hun muntert. Løpeturene kan hun trygt legge ut på igjen.

Vil hjelpe andre Susanne bestemte seg for å dele erfaringene sine med andre, etter at hun fikk bedre livskvalitet med Macoform.

– Hvis jeg kan bidra til at andre får kontroll på sine mageproblemer, så har jeg oppnådd det jeg ønsket da jeg bestemte meg for å fortelle historien min, sier Susanne.

Kjenner du igjen dette?

WEB: www.wellvita.no

Om morgenen er magen flat og du føler deg bra, men utover dagen blir magen mer og mer stinn, urolig og oppblåst.

SMS: FORM 15 til 2210

Macoform inneholder artisjokk og løvetann. Et godt valg for deg som vil ha en velfungerende mage.

vanlig mobiltakst

RING: 37 08 13 00

hverdager kl 8-16 Engenes 15, 4865 Åmli

2 av 5 nordmenn har ofte problemer med magen.

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 78

OSS | MARKERINGER

FIKK 40-ÅRSNÅL AV LO-LEDEREN * Leder i Fagforbundet Stjørdal, Tone T. Skotvoll og LO-leder Hans Christian Gabrielsen sto for utdeling av nål, diplom og rose da fagforeningen gjorde stas på sine 40-årsjubilanter. Signe Mathilde Myhr, Anne Brit Baar, Inger Olsen og Gunnveig Valstad ble alle hedret for sitt lange og trofaste fagforeningsmedlemskap.

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

Aktiv pensjonistgruppe i Stjørdal * Fagforbundets pensjonistgruppe i Stjørdal treffes annenhver onsdag på Stjørdal bosenter. Her serveres det kaffe og kaker, de trimmer og arrangerer utlodning. Men det er mer som skjer i den aktive pensjonistgruppa med leder Arne Normann Fossum i spissen. De sørger for sosiale samvær flere ganger i måneden, blant annet drar de på turer. De vil gjerne ha med seg flere, så det er bare å ta kontakt om du vil være med i gruppa, er oppfordringen fra den muntre gjengen.

Her ser vi Kristmar Holmen, Bergitte Hofstad, Svada Opheim, Jon Schjødt, Kirsten Grønnås, Åse Nordgård og Anny Berit Sliper.

NYTT KONTOR

SUPERVERVER * Hovedtillitsvalgt og nestleder i Fagforbundet Helseforetak Vestfold, Lisbeth Næss, utpekes som foreningens superverver. Fra 18. november 2015 til 16. september 2019 har hun vervet 53 medlemmer. Bare i år har hun sørget for 27 nye medlemmer i Fagforbundet.

Blant annet er alle nye lærlinger i helsefag ved Sykehuset i Vestfold HF nå medlemmer i forbundet, og det et jobbes med å rekruttere enda flere lærlinger i ambulansetjenesten.

* Fagforbundets region Agder og kompetansesenteret i Agder har flyttet sammen i nye og flotte lokaler i Lillesand. Roy Gyberg, leder av regionen og Svein Kristiansen, leder av kompetansesenteret, sto for den offisielle åpningen 8. oktober. Det var 50 gjester tilstede, blant dem samarbeidspartnere som LO, AOF og politikere fra AP, Rødt og SV, i tillegg til gjester fra egen organisasjon. | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 9

ORTOGRAFI

SLEKT

KEISER

HEVE SEG

VARMT DRIKKE

MELKEPRODUKT

KONKURRENT

PRODUSERE

I ENDRET UTGAVE

VED

HENSYNSFULL

HVERDAGSLIG

FINGRE FUGL

BRISTE

INTIMPLAGG FØDE

BØNNFALLE MAS OG KJAS SKROT

SISTE

BAKKE

RIDEDYR

HARMONI FORBILDE GROTTE

SPESIALROM

TYTE REFORMATOR

KOMFORTABELT MØBEL VÆRE PÅ UTKIKK

FINNES UENIGHET STENGT UTE

VINYL

ATTES- UNDRE STØDIGTERER SEG HET

SMYKKEMATERIALE

HA BEHOV FOR

PLUNDER

EMBALLASJE

NATURFORMASJON RUSSISK ELENFJELLDIGE KJEDE SAKER

VÆRE I GODT HUMØR

SJARMERENDE

KULTURELL SMITTE- STORBEGI- STOFF SINNET VENHET

SMÅKOKE LØVTRE

TILHOLDSSTED

NARKOTIKA MULIGHETER

MOROSAKER

PRIMA

TUTING GI PENGESTØTTE TIL

KRIBLE

RABATT HARSELAS

BÅTUTSTYR

HERRE

100 %

STOLRAD TRENDY

VOKALKOMPOSISJON

UTFLUKT

VÆRE VITNE TIL

VERDSETTE

PRODUKSJONSSTED OPPHAV

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 1. desember!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 6

Løsning kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

N OD D S E I E S L KO S F I L HOD E T E N E ND I N T E

R U N K U R

P O R F S E H L E Ø K Ø N S S R S E E Ø S R U R S OV T G I RO S E S S E S K O L E S L U T T

G V E S A A N I U S I L K H I DU S I E S T R U T E R B F R E E V T A D OR OMME MOT S

U L M E F Ø J E D E I P R K D I S T K E R F E T

F R ØM ØR E Y L L I E I S L T T V G R E T A R A K I M A R T S T E R E R I E N I NG

D R Ø M M E F E R I E

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

MARIT ØSTENSEN 4328 Sandnes OLE A. BRODAL 2324 Vang, Hedmark BJØRN OLSEN 3470 Slemmestad

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF

Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun

titti.brun@fagbladet.no Telefon 906 92 750

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

FOTO: COLOURBOX

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Frøydis Falch Urbye frf@fagbladet.no Telefon 416 00 928

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Lena Gaard Telefon 919 03 867 lena@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

Greta og gubbene Hva er det med Greta Thunberg og gubbene?

16-åringen har engasjert mennesker over hele kloden og på kort tid oppnådd en status som nesten ingen middelaldrende menn og gamle gubber har klart i løpet av et langt liv.

«Det er til å grine av», skrev Carl I. Hagen som sier at han ikke skjønner greia med menneskeskapte klimaendringer.

«Klimabevegelsen greier ikke å få med folk på laget», skrev Sp-politiker Geir Pollestad.

Kanskje han skulle trekke hodet opp av matjorda og se seg litt rundt i verden der hundretusener – for ikke å si millioner – av mennesker protesterer mot politikere og myndigheters klimatafatthet.

Profilert aviskommentator Anders Giæver mente at Greta Thunberg bør beskyttes som en person som ikke kan ventes å være klar over virkningen av sine uttalelser. Debatten etterpå viste vel bare at han kanskje burde ha

vært beskyttet mot virkningen av sine egne.

97 prosent av verdens klimaforskere gir Greta rett. Tre prosent mener hun tar feil.

Dette skal visstnok ha skjedd en gang tidligere. På 50-tallet mente et stort flertall (det påstås 97 prosent) av forskerne at røyking og lungekreft hadde en sammenheng.

Et lite mindretall mente det motsatte.

Omtrent som forskningen rundt menneskeskapte klimaendringer, altså.

Men hva er greia med gubbene og Greta Thunberg?

Kanskje vi kan bruke kåsør og forfatter Else Michelets definisjon for å finne et svar: «Gubber er gamle menn som har tenkt de tankene de har tenkt å tenke».

Da går det jo helt i ball for dem når de må tenke ut noe annet enn gårsdagens løsninger på morgendagens utfordringer.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 2. HALVÅR 2018: 361.895

| 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | SKYTTARLAG

Krutkjerringa

Heime fyller ho patronar med kuler og krut.

Når Gunn dreg ut, er det ofte for å trene framtidas konkurranseskyttarar.

F

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: TARJEI L ANGEL AND

ørste kull offshore-kokkar byrja på utdanninga si for over 30 år sidan i Flora. 17-åringen Gunn tok ein del av læretida i Nord­ sjøen. Ho var to turar med ein meisterkonditor.

– Eg lagar framleis mykje kaker til konfirma­ sjonar, bursdagar og til selskap, fortel Gunn Birknes.

Men det ho brenn for no, er konkurranse­ skyting. Alle dei fire sonene hennar har skote.

No er det berre yngsteguten igjen. I Gulen er det slik at dei fleste unge flyttar på hybel når dei byrjar på vidaregåande. Ikkje sjeldan set dei geværet igjen heime og går på kafé eller speler fotball i lag med nye vener. Den yngste sonen hennar har derimot valt å gå på skule ikkje så langt unna og bur framleis heime.

Gunn kom inn i skyttarmiljøet som forelder for 15 år sidan. No har ho teke instruktørkurs, ho er standplassleiar og leiar i ungdomsutvalet i Gula Skyttarlag.

– Foreldra må engasjere seg for at ungane skal klare å henge med, seier Gunn. Særleg aspirantane treng hjelp og støtte når dei er på konkurransestemner. Foreldra til skyttarane kan ikkje som fotballforeldra berre sende

82 ~ FAGBLADET | 9 | 2019 |

+ NAMN: Gunn Birknes ALDER: 48 år STILLING: Kokk på Gulen sjukeheim FAMILIE: Sambuar med fire søner BUSTAD: Eivindvik i Gulen HOBBY: Leiar i ungdomsutvalet i Gula skyttarlag.

ungane med nabobilen. For mange blir det altfor tidkrev­jande.

Ikkje nok med at skyttarforeldra må legge sjela si i sporten. Dei må også legge pengar i han.

Mykje pengar. Gunn er redd dei høge kostna­ dene kan knekke sporten. Eit gevær med to løp kostar over 30.000 kroner. Skyttaren må også ha kostbare klede. Ikkje nok med det. Kvart skot kostar 8,50.

– Det går fleire tusen skot på ein sesong, fortel Gunn.

Sjølv kjøper ho inn kuler og krut og lader eigne patronar. På ein time lagar ho 100 skot til ein stykkpris på 5,50.

Det ho sparer på å lade skota sjølv, kjem vel med. For det er ikkje få mil Gunn og mannen hennar køyrer kvart år. Og til kvar mil går det med noko diesel. Denne sesongen frakta dei skyttarsonen og geværet hans til over 40 stemner på Vestlandet. I tillegg var han med på landsskyttarstemnet på Evje og Oslo open. Men mor syns all moroa er vel verdt prisen både i tid og pengar.

Det blir berre meir og meir spennande, syns ho. For sonen blir betre og betre for kvart år.

Men skulle han gje seg ein dag, kva så?

– Då tek eg over geværet, slår ho fast. *

Det går fleire tusen skot på ein sesong. Kvart skot kostar 8,50. | 2019 | 9 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS

Fagforbundet har over 370.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Biblioteksjef Eli Eide Årevik (62) syns eit bibliotek bør vere opent kvar dag. Og at biblioteksjefen bør ha full stilling. Det kan bli resultatet når Selje snart slår seg saman med Eid, og biblioteket flytter inn i kommunehuset.

– Leseevna er ferskvare. Viss du ikkje les om sommaren, går du tilbake til det nivået du låg på ved juletider, fortel ho.

Fagforbundet har 780 medlemmar som arbeider på bibliotek.

FOTO: TARJEI L ANGEL AND

MED HJARTE FOR BØKER