Fagbladet 2019 10

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

10 I 2019

Barnehage satser på yoga SIDE 24

RENHOLDERE FÅR KURS I NORSK PÅ JOBBEN SIDE 20

HELGE BLE UFØR – FIKK DRØMMEJOBB

Sjekk hvor mye ferie du kan overføre til neste år SIDE 6

SIDE 62

SIDE 34

Innhold 10 | 2019

06

Sjekk hvor mange feriedager du kan overføre til neste år

08

Disse jobber i den mest populære offentlige tjenesten

16

I denne barnehagen lærer de å stille det viktige spørsmålet

28

Lukten av ribbe og julebakst fyller sykehjemmet på Løten

31

På dette sykehuset dobler de antallet helsefagarbeidere

53

Mener pensjonister trenger egne tillitsvalgte

62

Helge ble ufør etter ulykke, så dukket drømmejobben opp

72

Deltidsansatte Emelie får pensjon fra første krone

79

Forbundets nye storregion har 70.000 medlemmer

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00

54 2 ~ FAGBLADET | 10 04 || 2019 2016 ||

Send tips til tips@fagbladet.no

«Hadde jeg vært en vanlig arbeidstaker, ville jeg blitt sykmeldt i tre måneder og blitt ferdig med sykdommen» Som innleid i omsorgskonsernet Baos AS var Petter Eriksen uten sikkerhetsnett. Han jobbet seg syk.

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

www.fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

FOTO: OLE MARTIN WOLD

12 HENNING DRØMMER OM Å BLI BRANNMANN

20

68

SPRÅKOPPLÆRING

NYTT PRAKTBYGG

Faisal Aligas sørger for at renholderne på Sørlandet sykehus får sine ukentlige timer med norskopplæring.

Auli Aho er stolt av arbeidsplassen sin, det prisbelønte folkebiblioteket i den finske hovedstaden.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Folkehelse 0 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Skolegang 5 9 Debatt 65 Historisk glimt: Arbeidets jul 1917

7 6 76 80 8 1 82

Forbundslederen har ordet Bare spør Kryssord Petit Etter jobb: Fotografering på gamlemåten

RIKE PÅ ANSATTES BEKOSTNING EN AV SAKENE i denne utgaven av Fagbladet

FOTO: CATA PORTIN

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

...men det er ingen skole å søke på. Regjeringen har vedtatt å bygge en ny fagskole, men den lar vente på seg.

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

handler om Baos. Selskapet driver avlastningsog omsorgstilbud for psykisk utviklingshemmede med blant andre Oslo og Drammen kommune som kunder. Baos har basert seg på innleie av ansatte. Sju av disse har med hjelp av Fagforbundet gått til sak mot selskapet med krav om faste ansettelser, pensjonsordning, feriepenger og etterbetaling av overtid. Medlemmene mener de i realiteten har jobbet fast, men gått glipp av både stillingsvern og sykepenger. Dom i saken er ventet i disse dager.

Under rettssaken fikk vi også innsyn i selskapets økonomi, som våre journalister har gravd videre i. Det kom fram at en tidligere daglig leder og en ansatt i fjor varslet om pengebruken i selskapet. De har påpekt at innleie ble gjort for å holde lønnskostnader nede. Samtidig har eierne tatt ut millioner i utbytte og hatt god fortjeneste, samt brukt store summer til privat forbruk. De leier også lokaler av et eiendomsselskap de selv eier til en relativt stiv pris. Eierne av Baos står oppført med store formuer i skattelistene.

Som i mange andre kommersielle velferds­ selskaper er det eierne som beriker seg også her.

Det skal understrekes at brukerne har hatt et godt tilbud gjennom selskapets tjenester, men de ansatte har betalt en pris. Baos-eierne tjener seg rike på skattebetalernes penger som heller bør gå til trygge, faste jobber og ikke til å bygge opp private formuer på nesten 40 millioner kroner.

Vi i Fagbladet ønsker alle våre lesere en riktig god jul og alt det beste i 2020. | 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

* Ved Tines ostepakkeri på Heimdal i Trøndelag har de ansatte jobbet seks timer om dagen de siste tolv årene. Nå er det slutt, ifølge NRK. De ansatte blir nå nødt til å jobbe 7,5 times normalarbeidsdager. Pakkeriet innførte arbeidsdager på seks timer i 2007.

– Vi må kutte kostnader, sier direktør i Tine, Merete Høgaas, til NRK. – Vi foreslo å øke arbeidstiden med en halvtime om dagen, til 6,5 timer. I tillegg foreslo vi å droppe neste års lønnsoppgjør, altså å gå ned i lønn. Dette ville de ikke gå med på, sier tillitsvalgt Kåre Pedersen til NRK. NTB

PRESISERING OM JOBBING PÅ RØDE DAGER I JULA * I saken om julejobbing i Fagbladet nummer ni ble det brukt en feil illustrasjon.

Her kunne man tolke det slik at jobbing på søndagene 22. desember, 29. desember og 5. januar utløser 133,3 prosent tillegg.

Det er ikke riktig.

På disse søndagene får du kun det tillegget du får på vanlige søndager, slik som ellers i året. Det er kun på helligdagsdøgnene man får 133,3 prosent tillegg.

Det er tre helligdagsdøgn jula: 1. juledag, 2. juledag og 1. nyttårsdag.

4 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

FOTO: OLE PALMSTRØM

TINE GIR OPP SEKSTIMERSDAGEN

– Mange tror at Nav-ansatte ikke kan jobben sin * Nav-skandalen har fått store konsekvenser for enkeltpersoner som ikke har mottatt penger de har hatt krav på. Noen har også havnet i fengsel på feilaktig grunnlag.

Bakgrunnen er en feilpraktisering av EØS-reglene som gir nordmenn rett til å ta med seg ytelser som sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger til utlandet.

Ansatte ved Nav-kontorene i kommunene har hatt en tøff høst, ifølge Arne Hernes. Han er hovedtillitsvalgt i Bergen kommune og er selv frikjøpt Nav-ansatt.

Hernes sier at han får tilbakemeldinger fra medlemmer som jobber i Nav om at mange brukere ikke skiller mellom hva som gjøres på Nav-kontorene i kommunene og i den statlige

delen. Nav-skandalen gjelder den statlige delen.

– Det som er tøffere nå, er at det kommer mange innom og tror at de ansatte på Nav ikke kan jobben sin.

Folk vil få sakene sine sjekket på nytt.

Det gjør at tilliten til de ansatte er lav, sier han til Fagbladet.

– Vi må jobbe med å fortelle de gode historiene og øke omdømmet til Nav. Det finnes historier om noe som ikke er bra. Samtidig er det veldig mange mennesker som hver dag er i kontakt med Nav, og de aller fleste får de tjenestene de skal ha, sier Hernes til Fagbladet.

Kontrollkomiteen på Stortinget har innkalt til åpen høring om Nav-skandalen i januar.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD OG NTB

FOLKEHELSE | MIN FANESAK

– DU FINNER MINST ÉN RACKET I HVERT ENESTE HUS I BERLEVÅG TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

Hva er din fanesak?

– Folkehelse, aktivitet og bolyst – disse tingene henger tett sammen. Da vi flyttet hjem til Berlevåg etter noen år i Oslo, var det ingen idrettstilbud til barna her.

Vi startet med fem barn som spilte badminton, men interessen økte voldsomt. På det meste var 85 av 120 barn med. Du finner minst én tennisracket i hvert eneste hus i Berlevåg.

Hva er det som driver deg?

– Vi har ikke noe treningssenter vi kan stikke innom. På en liten plass som dette må du engasjere deg hvis det er noe du har lyst til å gjøre. Alternativet er å se på at tilbudene blir lagt ned.

Om det ikke skjer noe her, så blir det et dødt lokalsamfunn.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen?

– Vi skaper trivsel og aktivitet – og mening for mange. Folk i alle aldre kan møtes, og det betyr mye både for fysisk og psykisk helse.

NAVN: Mirjam Nilsen Hammeren ALDER: 48 år JOBB: Økonomikonsulent i Berlevåg kommune FAMILIE: Gift, to sønner på 18 og 21 år

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 5

RETTIGHETER

Har du ikke tatt ut a Sjekk hvor mange feriedager du kan overføre til neste år.

I

TEKST: K ATHRINE GEARD

utgangspunktet har en arbeidstaker lovmessig krav på fire uker og én dag ferie hvert kalenderår og rett og plikt til å avvikle full ferie. Mange med tariffavtale har rett på fem uker.

Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at arbeidstaker avvikler full ferie. Det betyr at dersom du har ferie til gode nå, kan arbeidsgiver som hovedregel kreve at den avvikles før året er omme.

KAN INNGÅ SKRIFTLIG AVTALE

– Arbeidstaker kan likevel nekte å ta ferie hvis feriepengene opptjent hos nåværende og/eller tidligere arbeidsgiver ikke dekker lønnsbortfallet under ferien. Du kan imidlertid ikke nekte å ta ferie hvis virksomhet stanser driften helt eller delvis i forbindelse med ferieavvikling – for eksempel under fellesferien, sier Herdis Schärer i Fagforbundets forhandlingsenhet.

En smidigere løsning er å inngå avtale om overføring av feriedager. Dersom begge parter er enige om det, kan man nemlig inngå skriftlig avtale om overføring av inntil 12 virkedager (2 uker) til neste år.

ALT BLIR OVERFØRT

Samtidig er det slik at hvis arbeidsgiver ikke har sørget for avvikling av all ferie i løpet av ferieåret, og du fortsatt har feriedager til gode som ikke er avtalt overført, så anses det som et brudd på ferieloven. Og da skal alle dager du har til gode automatisk overføres til neste ferieår.

Herdis Schärer understreket også at ferien må tas ut i feriedager, ikke penger.

– Det er ikke lov å få utbetalt feriepenger for ferie som ikke er avviklet eller overført til påfølgende ferieår. Dette gjelder også i de tilfeller det er snakk om overføring på grunn av arbeidsuførhet eller foreldrepermisjon.

6 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

EØS-TILPASNING

Ferieloven ble endret i 2014 fordi noen av de gamle bestemmelsene var i strid med EØSreglene. Tidligere var det slik at arbeidstakere bare fikk kompensert for sjukdom i ferie etter seks virkedager. Noe som i praksis innebar at ferieloven ikke sikret norske arbeidstakere

t all ferien?

RETTIGHETER OG PLIKTER • Alle har rett til 25 virkedager ferie hvert år. Som betyr 4 uker pluss 1 dag fordi ferieloven regner feriedager i form av seks virkedager per uke.

(Mange omfattet av tariffavtale har fem uker ferie, men ferieloven gjelder ikke for disse ekstradagene.)

• Blir du syk i ferien, har du rett på ny ferie fra første dag. Dette krever legeerklæring.

• Arbeidstaker har rett og plikt til å avvikle full ferie, også når han eller hun skifter arbeidsgiver.

• Arbeidsgiver plikter å sørge for at arbeidstaker tar ut ferie i løpet av ferieåret.

• All lovbestemt ferie som ikke er avviklet i løpet av kalenderåret, skal overføres til påfølgende ferieår.

KILDE: ARBEIDSLIVET.NO

ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

minst fire uker ferie i året, slik EUs arbeidstidsdirektiv krever. Etter endringen i 2014 kan du bli sjuk i ferien uten å tape seks feriedager.

Ifølge de gamle reglene kunne dessuten bare inntil to uker av de lovbestemte feriedagene overføres til året etter. Dermed risikerte langtidssjukemeldte at de ikke fikk brukt alle feriedagene.

Ved endringen i 2014 ble altså begrensningen fjernet slik at all lovbestemt og ubenyttet ferie blir overført til året etter.

For å ha rett til ny ferie ved sjukdom må arbeidstakeren har vært 100 prosent arbeidsufør/sjukemeldt. *

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

DISSE JOBBER I DEN MEST POPULÆRE OFFENTLIGE TJENESTEN

SIER JA TIL ALLIANSE * Fagforbundet-leder Mette Nord er positiv til SVs forslag om at de fem opposisjonspartiene skal danne en rødgrønn allianse før stortingsvalget i 2021.

– Invitten fra SV er positiv for norsk politikk. En bred allianse kan skape trygghet og forutsigbarhet for velgerne, sier hun til Klassekampen. Nord mener det vil bli lettere å mobilisere de rødgrønne velgerne dersom opposisjonspartiene samles om en politisk plattform.

HK-leder Trine Lise Sundnes er også positiv til forslaget fra SV, mens LO-leder Hans-Christian Gabrielsen er mer lunken, ifølge avisa.

FOTO: NANNA A ANES WOLDEN

Den årlige innbyggerundersøkelsen viser at det er et stort sprik i populariteten til de offentlige tjenestene. * Myndighetene har spurt 40.000 innbyggere om hvordan de synes det er å bo i Norge, inkludert hva de synes om de offentlige tjenestene.

Brannmennene er de mest populære i offentlig sektor. Brannvesenet får en score på 80 poeng på en skala fra null til 100, når folk blir spurt om hvilket inntrykk de har av det offentlige tjenestetilbudet. Like bak følger folkebiblioteket som får 79 poeng i snitt. Høyskoler og universiteter får en score på 78 poeng. Folk er også rimelig godt fornøyde med Lånekassen og barnehagene, som får henholdsvis 75 og 74 gjennomsnittspoeng.

I den andre enden av skalaen finner vi Nav og barne-, ungdoms- og familieetaten, som begge får en score på 56 poeng. Nav får likevel en høyere score enn tidligere, og går fram ni poeng sammenlignet med 2010.

Undersøkelsen ble gjennomført før Nav-skandalen hvor trygdemottakere feilaktig har blitt dømt til fengsel og bøter, var kjent. Kollektivtransporten i kommunen får score på 56 poeng.

Innbyggerundersøkelsen er den mest omfattende undersøkelsen i Norge og har vært gjennomført annethvert år siden 2010.

* Det private selskapet Unicare Omsorg, som drifter fem kommunale sykehjem i Oslo, gir opp sin satsing i hovedstaden.

Selskapet selges til Stiftelsen Diakonissehuset Lovisenberg, som overtar driften fra nyttår. For de rundt tusen ansatte betyr det at alle avtaler fortsetter som før, opplyser administrerende direktør i Diakonissehuset Lovisenberg, Vidar Haukeland. De ansatte må dermed vente med eventuelle lønnshopp slik ansatte i sykehjem tilbakeført til kommunen har opplevd. De aktuelle sykehjemmene er Fagerborghjemmet, Hovseterhjemmet, Manglerudhjemmet, Smestadhjemmet og St. Hanshaugen omsorgssenter.

8 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

FOTO: COLOURBOX.COM

UNICARE GIR OPP SYKEHJEMSDRIFT

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Alan Eriksen (54) jobber på byggteknisk avdeling på Sørlandet sykehus i Kristiansand. Her har han ansvar for vedlikehold både innvendig og utvendig.

– Det beste med jobben er at arbeidsdagen er så variert, alle kollegene mine og generelt alle menneskene jeg møter hver eneste dag.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Ambulansearbeiderne har en mer krevende jobb nå enn før.

12 S

Henning vil bli brannmann, men har ingen skole å søke på.

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

20 S

LYDIA Når en avdeling skal ha en jobb utført, legger de den inn her, og så printer jeg den ut og utfører jobben.

2 TELEFONEN Telefonen er over ti år gammel, men folk får gitt meg den informasjonen jeg trenger med den.

24 S

I denne barnehagen har de yogatimer hver uke. I begynnelsen var det vanskelig, men nå finner alle roen.

3 DRILLEN Den bruker jeg overalt. Det er skruing her, og det er skruing alle veier med den drillen. Jeg går ikke en plass uten den.

FOTO: WERNER JUVIK

1

På Sørlandet sykehus får renholderne språkopplæring i arbeidstida.

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / AMBULANSEARBEIDER

Vold og trusler –

en del av hverdagen Det blir stadig farligere å kjøre ambulanse i Oslos gater.

Det har Pål Lystad fått merke.

D

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE

a jeg startet i ambulanse­ tjenesten for 25 år siden, kunne vi stoppe en slåss­ kamp ved å møte opp i hvit bukse og frakk, som den gang var uniformen vår. Det er ingen tvil om at folk har fått mindre respekt for uniformerte mennesker. Jeg har opplevd mange situasjoner hvor jeg har blitt trua, sier Pål Lystad til Fagbladet.

Lystad, som er operativ leder for ambulanse­ personellet, var en av dem som stoppet den kaprede ambulansen i Oslo i slutten av oktober.

Han mener ambulanseyrket har blitt mer utfordrende.

MØTER MYE RUS OG PSYKIATRI

Hovedtillitsvalgt Thomas Renngård ved Prehospital klinikk ved Oslo universitetssyke­ hus er enig i at det har blitt tøffere arbeids­ hverdager for de ansatte.

– Jeg er dessverre ikke forundret over at ambulansekapringen kunne skje, fordi vi stadig oftere blir utfordret ute på oppdrag, sier Renngård.

I en fersk undersøkelse gjennomført av Oslo universitetssykehus svarer åtte av ti ambulanse­ arbeidere i Oslo sentrum at de har blitt utsatt for vold eller trusler i løpet av det siste året.

– Dette er dramatisk høye tall, som viser at vi 10 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

jobber i et utsatt yrke. Vold, trusler og andre ubehagelige hendelser har blitt en del av hverdagen. Vi har for lite kunnskap til å håndtere psykisk ustabile og utagerende personer. Derfor trenger vi mer opplæring og kursing, slik at vi settes i stand til å møte slike situasjoner, sier Renngård.

FERSKVARE

Vi trenger opplæring og kurs.

HOVEDTILLITSVALGT, THOMAS RENNGÅRD

Spesielt utsatt er de som jobber i sentrums­ områder i større byer. Derfor krever Thomas Renngård nå at arbeidsgiverne for ambulanse­ arbeidere i utsatte områder setter av mer ressurser til kursing og trening av ansatte.

Om de i det hele tatt får slike tilbud i dag, er det altfor sjeldent, mener han.

– Det hjelper lite med ett kurs for å møte vold og trusler på jobb om det bare blir med den ene gangen, eller om det går fire-fem år til neste kurs. Kompetanse er ferskvare, sier han.

MEST UTSATT I HELGENE

I 2018 ble det rapportert inn 28 såkalte uønske­ de situasjoner i Oslo sentrum. Dette er hendel­ ser som inkluderer vold, trusler og utagerende atferd. Året før var 23 hendelser rapportert inn.

Renngård frykter det er store mørketall.

De aller fleste uønskede hendelsene skjer i forbindelse med festing og rusbruk i helgene.

Også psykiatri spiller inn i mange tilfeller. *

TØFFERE ARBEIDSDAGER:

Operativ leder Pål Lystad var med på å stoppe den kaprede ambulansen i Oslo i oktober. Han mener arbeidshverdagen er blitt mye mer krevende enn før.

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 11

H

ver eneste vår, når ungdom blinker ut studieretning, får Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) spørsmål fra gutter og jenter om hvordan de skal gå fram for å bli brann- og redningskon­stabel. Hvor skal jeg søke? Hvor er skolen?

Henning Arntzen – en ung mann med allsidig bakgrunn, litt som bilmekaniker, fagbrev som

12 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

barne- og ungdomsarbeider og nå blikken­ slagerlærling – er en av dem.

Svaret han fikk var at skolen ikke finnes, men er under planlegging. Det har den vært i mange år.

For fire år siden la DSB fram en detaljert framdriftsplan på bestilling fra regjeringen.

Ifølge den skulle de første elevene begynt på fagskole for brann, redning og samfunns­ sikkerhet høsten 2018.

– Jeg vet ikke om det står på penger eller

PÅ JOBB / FAGUTDANNING

Vil bli brannmann – har ingen skole å gå på Da Henning skulle søke på utdanning for å bli brannkonstabel, fikk han en overraskelse.

Skolen finnes ikke.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: OLE MARTIN WOLD

vilje, men hadde brannutdanning vært prioritert, så hadde vel staten klart å få dette på plass for lenge siden, mener Henning Arntzen, som er født i 1995. Da hadde allerede regjeringens utredninger konkludert med behov for mer regulær utdanning enn dagens ordning med opptak og interne kurs.

I dag finnes det ingen fagskole med utdanning for å bli brannkonstabel. I dag må interesserte først bli ansatt etter opptaksprøve, for så å gå på kurs internt og på Norges brannskole.

DRØMMEN PÅ VENT

Da Henning Arntzen begynte på videregående, valgte han først bilmekanikerlinja, men hoppet over til helse og sosial og tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider i 2015. Det var året regjeringen vedtok å opprette fagskole for brann og redning og legge den til Tjeldsund i Nordland.

På denne tiden ble han interessert i brannog redningsarbeid, ikke som et resultat av en guttedrøm om å være brannmannshelt, men | 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | FAGUTDANNING

HOLDER PÅ DRØMMEN: Henning Arntzen har ikke gitt opp, han skal bli brannmann på en eller annen måte.

på grunn av muligheten for å jobbe med folk og teknikk samtidig.

– Det er nettopp det som gjør brann og redning spennende, synes jeg, denne kombinasjonen: det å både ha tekniske utfordringer og arbeide med mennesker. Og så er jeg interessert i bygninger og konstruksjoner, forteller han.

AP: – KATASTROFE

Fortsatt er det uvisst hva som vil skje med ny fagskole for brann- og redningspersonell.

– Det er en katastrofe for beredskapen og et gjentatt løftebrudd år etter år, tordner stortingspolitiker Åsunn Lyngedal (Ap) til Fagbladet.

Hun konstaterer at skolen fortsatt stamper i utredninger.

Da statsbudsjettet ble lagt fram i høst uten nye penger til skolen, kun rebevilgning av tidligere ubrukt beløp, ble leder av Norsk brannmannsforum Bjørn Rønning bekymret.

– Jeg er redd skolen kan bli skrinlagt, kommenterer han.

I 2019 er det fjerde året på rad at sittende justisminister må svare Stortinget om hva som skjer med ny fagskole for brann- og redningspersonell.

I år er det nyutnevnt minister for samfunnssikkerhet, Ingvil Smines Tybring-Gjedde (Frp), 14 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

NY FAGSKOLE 1992: Utvalg nedsatt av Kirke- og undervisningsdepartementet anbefaler ny fagskole for brann.

2010: Regjeringen oppnevner utvalg for å utrede brannfaglig utdanning.

2012: Regjeringens utvalg konkluderer: Det haster med å få på plass en fagskole.

2015: Regjeringen vedtar å opprette fagskole.

2016–2019: Stortinget bevilger årlig mange millioner til oppstart og forprosjekt.

som har fagskolen på sitt bord Hun viser til retningslinjene for statlige byggeprosjekter.

– Arbeidet med ny infrastruktur må følge retningslinjene, forklarer hun Fagbladet i en e-post, og viser til hva som har skjedd disse årene: I 2017 utarbeidet Statsbygg et såkalt konseptvalgsnotat, i 2018 ble det gjennomført en prosjektavklaringsfase, og i 2019 fikk Statsbygg i oppdrag å gjennomføre et for­ prosjekt. Arbeidet med forprosjektet vil pågå også i 2020.

– Mange er bekymret når det tar så lang tid?

– Oppstartstidspunkt er avhengig av budsjettprosessene, og kan derfor ikke tidfestes.

Hensynet til god kostnadskontroll og en kvalitativ god fagskole må veie tyngre enn hensynet til tidspunktet for oppstart.

– SKAL BLI BRANNMANN UANSETT

I 2022 tar Henning Arntzen fagbrev som blikkenslager, men det er ikke målet.

– Jeg skal inn i brannvesenet på den ene eller andre måten, fastslår Henning.

Hvis det må skje på gamle måten med opptaksprøver, tester og deretter kurs, så må han først samle to års praksis som faglært. *

AKTUELT / PÅ JOBB

Hvor mye mikroplast kommer fra klesvasken?

KANTSTOPP ELLER BUSSLOMME? * Debatten har rast mellom sjåfører, byplanleggere, bilister og passasjerer, om hva som er best: at bussen har kantstopp eller kjører inn i en busslomme. Hva er mest trafikksikkert?

Nå framlegger Transportøkonomisk institutt (TØI) en rapport som sier: Ingen har rett og ingen har feil. Etter ulykkesanalyse av hele 70.000 busstopp, så har det rett og slett ikke vært mulig å finne en entydig forskjell i ulykkesrisiko.

Studien inkluderer 5625 ulykker i tilknytning til 63.729 bussholdeplasser på kommunale-, fylkes- og riksveger i Norge.

vasking, og har stilt seg til rådighet som forskningslaboratorium. Der skal filtrene fange opp mikroplast fra avløpsvannet og gi svar på hva og hvor mye som kommer fra forskjellige typer tekstiler.

Leder og initiativtager til prosjektet er innovasjonsselskapet Clean Oslo.

Målet er å finne en metode for å hindre utslipp fra industriell vasking.

Prosjektet får støtte fra Bymiljøetaten i Oslo, Innovasjon Norge, Handelens Miljøfond og Ferdsystemet.

FOTO: OL A TØMMER ÅS

* Nettopp det vet vi lite om, selv om det anses som et stort miljøproblem.

Hver gang vaskemaskinen går – enten det er et storvaskeri eller din private vaskemaskin – så skylles skadelig mikroplast ut i havet.

Nå vil forskere fra SINTEF og næringsaktører finne svar. De har gått sammen om å kartlegge og fange mikroplast fra skittentøy med SINTEF-utviklede filtre.

Klesbutikken Fjong i Oslo leier ut kjoler og hverdagsplagg med dertil mye

MER I HAVNA: For andre år på rad har antall tonn fraktet til norske havner gått oppover.

* Antall tonn gods fraktet med skip på norsk område økte med 6,3 prosent i fjor sammenlignet med året før. Det viser en ny rapport om transportarbeid for godsskip på norsk område for perioden 2010–2018. Det er andre år på rad med positiv utvikling i transportarbeidet knyttet til sjøtransport. Samlet ble det fraktet 130 millioner tonn på norsk område i 2018.

Beregningene gjøres årlig og utarbeides av Transportøkonomisk institutt (TØI) og SSB. Godsmengden fraktet under norske flagg (NOR og NIS) økte med 4,3 prosent, mens godsmengden fraktet under såkalte bekvemmelighetsflagg falt med om lag 4 prosent fra 2017–2018.

FOTO: WERNER JUVIK

MER GODS PÅ SKIP

KARTLEGGER: Storvasking utredes når forskerne skal finne ut hvor mye mikroplast

som egentlig kommer fra forskjellige typer tekstiler. | 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / VOLD OG OVERGREP

Det viktige spørsmålet – Hvordan har du det egentlig? Det skal de ansatte i Tyrihans barnehage bli flinkere til å spørre barna om.

T

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

olv spente barn fra Trollklubben i Tyrihans barne­ hage på Greåker har samlet seg i sofaen på personal­ rommet. De har fått besøk av rådgiver Harald Dean fra Stine Sofie Stiftelse som skal snakke om vold og overgrep.

– Uækk, roper et av barna høyt.

Harald Dean snakker om hva som er lov og ikke lov til å gjøre med barn. Han bruker et direkte språk og sier blant annet at det ikke er lov for voksne å slikke på tissen til barn.

– Det er i alle fall ikke lov til å slikke på tåfis, kommer det fra en av 5-åringene.

HVA ER LOV?

– Jeg reiser rundt i barnehager i hele Norge. Alle barn skal ha det bra og ikke ha det kjipt.

Barna ser spent på Harald Dean og fniser litt.

– Voksne bestemmer jo leggetider, godteri og TV. Hva er det voksne ikke har lov til å gjøre? Er det lov å si stygge ting til barn? Er det lov å være streng, spør han.

Noen av barna forteller villig vekk om foreldre som krangler. Andre er mer opptatt av hva det ikke er lov til å gjøre med barn, som å klype hardt i armen eller stikke skarpe ting i øynene.

Dean stiller åpne oppfølgingsspørsmål. Skulle 16 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

TRYGGHETSUKA • Trygghetsuka i Sarpsborg setter fokus på vold i nære relasjoner.

• Kommunen inngikk et samarbeid med Stine Sofies Stiftelse i 2019.

• Alle kommunale og private barnehager fikk tilbud om besøk fra stiftelsen.

• Målet er at de ansatte blir tryggere på å snakke med barna om vanskelige temaer som kropp, seksualitet og grense­ setting.

KILDE: Sarpsborg kommune.

han bli bekymret, tar han en samtale med barnet.

Noen av barna deltar ivrig med innspill, andre er mer tause. Personalet er lydhøre for spørsmål og uttalelser som kan komme i etterkant.

Harald prater om ulike voldstyper, vold og seksuelle overgrep, hemmeligheter og hvem barna kan prate med. Barn vet hva som er lov og ikke. Bite, slå, klype, sparke, ta på kroppen på steder som man ikke skal ta på barn.Ofte kan det være vanskelig for voksne å snakke med barna om disse tingene.

– Det går an å prate med barn så åpent og direkte er min erfaring, sier han.

SVIKT OG SVIK

I 2017 kom utredningen «Svikt og svik» fra Barne- og likestillingsdepartementet. Den gjennomgår saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt.

Utredningen viser at i de fleste sakene hvor barna eller familien fikk oppfølging fra flere offentlige tjenester, ble det ikke fanget opp hva som foregikk. Rett og slett fordi man ikke snakket med barna selv for å undersøke mulig mishandling. Årsaken kan dels være mangel på kompetanse og rutiner for slike samtaler. Det kan også handle om utrygghet hos fagpersoner knyttet til

VOKSNE SOM KRANGLER: Rådgiver Harald Dean

fra Stine Sofies Stiftelse forteller at det er lov og ganske så vanlig å krangle litt om støvsuging og oppvask, men ikke så mye at barn blir redde.

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / VOLD OG OVERGREP

VOLD OG OVERGREP MOT BARN OG UNGE • Barn som har traumatiske opplevelser i barndommen, presterer oftere dårligere på skolen enn andre barn, og de har oftere atferdsproblemer som aggressiv atferd og depresjon.

• Nyere forskning har vist at psykisk vold fra foresatte er en alvorlig belastning for barn på linje med fysisk og seksuell vold.

• 21 prosent av ungdom i Norge har opplevd fysisk vold fra minst en forelder i løpet av oppveksten.

• 10 prosent av jentene og 3 prosent av guttene har opplevd psykisk vold fra foresatte.

KILDER: Bufdir og Stine Sofies Stiftelse

hva eventuell avdekning kan føre til og hvordan den skal følges opp.

– Vi ser at arbeidspress og små forhold kan spille inn. Ofte vinner også lojaliteten til og identifiseringen med de voksne, sier Harald Dean.

SKAL SPØRRE MER

Det enkle spørsmålet om hvordan barna egentlig har det, er det viktigste og vanskeligste de ansatte i Tyrihans barnehage stiller barna.

– Foreldrene til barna er innom og henter og leverer hver eneste dag og kommer oss ansatte

ÅPENT OG ÆRLIG: Rådgiver

Harald Dean fra Stine Sofies Stiftelse bruker dialogbaserte støttebilder og direkte språk.

så nært. Nettopp derfor oppleves dette så vanskelig, sier styrer Rita Sjølie i barnehagen.

Når nye foreldre kommer med barna sine, har de ansatte oppstartssamtaler med dem. Da spør de om barna har opplevd eller vært vitne til rus, vold eller seksuelle overgrep.

– Det åpner opp en dør. Signaleffekten i dette er veldig bra og tydelig. Vår erfaring er at det som ikke sies på samtalen kan komme etter en uke eller senere. Foreldrene er takknemlige for at de blir spurt, forteller Sjølie.

Nå skal de ansatte bli flinkere til å spørre barna også. Å snakke med barn om kroppen og grenser skal nå bli en del av jobben i barne­ hagen.

– Vi skal tørre å spørre mer. Vi må finne vår måte å gjøre det på og se hvordan det passer oss, sier barnehagestyreren.

RING BARNEVERNET OG SPØR

LATTER OG ALVOR: Triste temaer kan også få fram latteren

og kanskje spesielt hvis ordet bæsj nevnes. Mathilde, Aksel, Lilly og Nikolai og resten av Trollklubben lo godt.

Pedagogisk leder Laila Kjølberg til høyre.

18 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

Stine Sofies Stiftelse har reist rundt i barnehager i over ti år. Det er ikke uvanlig at det kommer opp saker. I fjor var Harald Dean involvert i å skrive flere bekymringsmeldinger sammen med barnehager han hadde vært i.

– Folk tar for sent kontakt med barnevern og politi. Det går an å ringe barnevernet og spørre hvis man er usikker. Det går også an å ringe anonymt, sier han. *

AKTUELT / PÅ JOBB

PÅ JOBB / AKTUELT

ULIKE SAMMEN

FOTO: COLOURBOX

* 10. mars arrangeres Barnehageda­ gen 2020. Denne gangen skal den synliggjøre hva tilhørighet betyr for kvaliteten i barnehagen.

Det skal være rom og plass til alle barn uansett funksjonsnivå, kjønn, sosial, etnisk og kulturell bakgrunn.

Barnehagedagen er en mulighet til å vise fram hvorfor barnehagen er viktig.

Dagen byr på et mangfold av aktiviteter landet rundt.

På nettsiden til Fagforbundet vil det etter hvert legges ut nedlastbare plakater i ulike formater/språkformer artikler om temaet og annen nyttig info.

Barnehagedagen ble markert for første gang i 2005. Siden da har stadig flere barnehager landet rundt, valgt å bli med på markeringa. Målet er å synliggjøre kvaliteten i norske barnehager. Det er Fagforbundet, Utdanningsforbundet og FUB (Foreldreutvalget for barnehager) som er initiativtakere.

HVOR UNGDOMSVENNLIG ER TJENESTEN DU JOBBER I?

FOTO: COLORBOX

En ny nettside kommer med mange tips til hvordan an­ satte kan gjøre velferdstjenestene mer tilpasset ungdom. * – Ungdom, ansatte, ledere og politikere må jobbe sammen mot gode tjenester. Det koster nødvendigvis ikke mye i kroner og øre. Det viktigste er at man lytter til de unge og reelt følger opp behovene deres.

Lager man tjenester for ungdom, må man spørre dem, sier Marius Strøm Pettersen, erfaringskonsulent og prosjektleder i Ungdomsvennlige Velferdstjenester.

Bak prosjektet står Oslo kommune og

EN MER PRAKTISK SKOLEDAG FOR DE YNGSTE * Kunnskapsministeren har lagt fram nye læreplaner for grunnskolen og for fellesfagene i videregående skole. De skal tas i bruk fra og med skoleåret 2020/21.

Endringene er de største i norsk skole siden 2006.

Fagene blir mer praktiske og utforsk­ ende, og det blir mer læring gjennom lek for de yngste barna.

De yngste elevene skal raskt i gang med å lære å lese, skrive og regne, men de

skal lære mye gjennom leken. Dette skal gjøre overgangen fra barnehage til skole mykere.

Tre tverrfaglige temaer innføres i skolen: demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring.

Disse temaene skal inngå i fagene der dette er naturlig.

Kritisk tenkning og digitale ferdigheter skal også bli en mer sentral del av hva norske barn skal lære på skolen.

Fylkesmannen i Oslo og Viken. Nettsiden ungdomsvennlig.no har vært oppe og gå i nesten ett år nå. Nettstedet kommer med konkrete råd og hjelpemidler, men også grundige forklaringer på hva det innebærer å være ungdomsvennlig. Her finnes det artikler, et hefte, en film og en test.

Formålet har vært å få fram ungdom­ mens egne stemmer og hva ungdom selv mener er gode tjenester.

– Tilbakemeldingene så langt har vært gode. Vi hører ofte at dette kom til riktig tid, og vi ser mye engasjement, sier Pettersen.

Pettersen sier at det er vanskelig å si konkret hvem som besøker siden, men tenker at det er ansatte i kommunen eller en tjeneste som ønsker å lage et tilbud som er nærmere ungdommen.

– Den siste måneden har over 400 besøkt siden. Det er vi veldig stolte av.

Det skyldes nok at vi har vært mye ute og pratet om dette, forteller han .

Er tjenesten du jobber i ungdomsvenn­ lig? Ta testen på ungdomsvennlig.no og lær om hvordan tjenester for ungdom kan utvikles til det bedre. | 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / SPRÅKOPPLÆRING

Tirhas starter arbeidsdagen på skolebenken Hver torsdag får seks renholdere på Sørlandet sykehus bruke halve arbeidsdagen i klasserommet. Med norskkurset i lomma er Tirhas Melakoo (43) nærmere drømmen om fagbrev.

H

TEKST OG FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE

va er den viktigste egen­ skapen en venn kan ha?

Faisal Aligas former ordene tydelig med tunga mens han beveger seg langsomt rundt i det provisoriske

klasserommet.

– Ærlig, kommer det raskt fra en selvsikker stemme.

– Sjenerøs, svarer en annen.

Aligas nikker bekreftende før han retter blikket mot 43 år gamle Tirhas Melakoo.

– Å svelge kameler, svarer hun og smiler.

Rundt bordet i kjelleren på Sørlandet sykehus i Kristiansand sitter seks blå- og hvitkledte kvinner som alle følger læreren oppmerksomt med øynene. De har blitt plukket ut som de med svakest norskkunnskaper blant ansatte ved husøkonomenheten – det vil si renhold, tekstiltjenester, sengeoppredning og vaskeri – og får nå bruke tre timer i uka til å lære seg mer norsk, uten å ofre verken fritid eller egne penger på prosjektet.

GLEMTE SPRÅKET SOM HJEMMEVÆRENDE

Renholdsavdelingen er blant sykehusets enheter med størst andel ansatte med et annet morsmål enn norsk.

20 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

Det var vanskelig når pasienter ville snakke med meg, da ble det mange misfor­ ståelser.

TIRHAS MELAKOO, RENHOLDER

Tirhas Melakoo er intet unntak. Eritreeren kom til Norge for ni år siden, med tigrinja som morsmål, et språk hun beskriver som «veldig annerledes enn norsk». Da hun først kom til Norge gikk hun på norskkurs i to år, men fordi det tok to–tre år å komme seg i jobb, glemte hun mye av sitt nye språk mens hun gikk hjemme.

For to måneder siden startet hun å lære seg norsk på nytt, og undervisningen har allerede gitt resultater.

– Hva er det mest nyttige du har lært?

Tirhas sender et spørrende blikk til Aligas.

– Nyttig betyr viktig, forklarer han.

– Jeg lærer mye. Jeg kunne ikke skrive så mye før, men nå kan jeg skrive. Jeg kan snakke fullstendig nå, jeg kan setninger mer riktig. Det er veldig bra og godt, forteller hun.

Selve jobben hun utfører, stiller ikke så høye krav til norsk, ifølge Tirhas. Men arbeidsdagen har blitt mer meningsfull både for henne selv og de som oppholder seg på sykehuset fordi hun kan snakke med pasientene.

– Det var vanskelig når pasienter ville snakke med meg, da ble det mange misforståelser. Det har blitt bedre. Det er hyggelig for meg å snakke med dem, jeg ser bare positivt på det.

Dessuten er språkkompetanse et viktig skritt nærmere målet hun har satt seg.

MÅLET ER FAGBREV: Tirhas Melakoo

følger oppmerksomt med når norsklærer Faisal Aligas underviser hver torsdag formiddag.

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / SPRÅKOPPLÆRING

– Jeg vil ta fagbrevet i renhold, og da må jeg kunne norsk, slår hun fast.

INGEN GARANTI TIL NESTE ÅR

– Det er utrolig slitsomt å være i jobb uten å forstå. Du føler deg utenfor alt som foregår, konkluderer Faisal Aligas. Den 47 år gamle norsk- og mattelæreren har førstehånds erfaring med å lære seg både norsk språk og kultur som voksen, etter at han selv flyktet til Norge fra Somalia som 19-åring.

I dag jobber den samfunnsengasjerte lokalpolitikeren for Arbeiderpartiet til vanlig på Kongsgård skolesenter. Fra september i år har han undervist renholderne i alt fra nye ord og setningsoppbygning til arbeidskultur, mengde­ enheter og blandingsforhold spesielt tilpasset yrket som renholder.

Kurset har fått støtte fra Kompetanse Norges tilskuddsordning, Kompetansepluss, som tilbyr virksomheter og frivillige organisasjoner penger til opplæring i språk og regning. Men det er bare utgiften fra læreren som dekkes, og utgiften for at de seks ansatte tas ut av arbeid tre timer i uken fra september til påske, må sykehuset dekke selv.

HOLDER IKKE ALLTID Å VÆRE I JOBB

Cecilie Hamnes Carlsen er tidligere faglig leder av Norskprøven for voksne innvandrere og professor i norsk som andrespråk ved Høg­ 22 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

PÅ SKOLEBENKEN:

I kjelleren til sykehuset sitter de seks ansatte i tre timer hver uke for å lære seg bedre norsk. Lærer Aligas underviser også renholderne om norsk arbeidsliv, blant annet hvordan man forholder seg til kollegaer.

skulen på Vestlandet. Hun mener det er en god løsning at arbeidsplasser legger til rette for norskopplæring i arbeidstiden, spesielt når opplæringen er knyttet tett til arbeidsoppgave­ ne som skal utføres eller for å lettere kunne delta sosialt på arbeidsplassen.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at det å komme seg i jobb i seg selv medfører at man lærer seg språk. Det kommer an på hvor mye man blir snakket med, hvilket språk som brukes på arbeidsplassen og hvor inkluderende miljøet er, skriver hun i en e-post til Fagbladet.

TOLKER LØNNSSLIPPENE

Enhetsleder Anne Britt Tjelland er enig i at norskkurset må tilpasses de ansattes behov.

Derfor har hun levert både lønnsslipper, timelister og arbeids­instrukser slik at Aligas kan gjennomgå og hjelpe elevene å tolke informasjo­ nen. Likevel mener hun det aller viktigste er at de ansatte skal føle seg inkludert på arbeids­ plassen.

– Det viktigste for oss er å få medarbeidere som trives bedre på jobb, fordi de forstår mer av hva vi gjør og hvorfor, sier Tjelland.

Tirhas er på sin side takknemlig for at arbeids­ plassen hennes har satset på henne og de andre renholderne.

– Jeg sier takk, det betyr mye med tre timer i uken i arbeidstiden, avslutter hun. *

En av Norges beste reiseforsikringer!

Svært gode vilkår og rabattert pris.

Kun for våre medlemmer.

Les mer og bestill på fagforbundet.no/reiseforsikring

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 23

PÅ JOBB / BARNEHAGE

STRESSER

NED MED

YOGA

Til vanlig har de maur i rumpa, men når yogamattene legges på gulvet, faller barna i Varingskollen barnehage til ro.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

S

tearinlysene er tent, belysningen er dempet og avslappende musikk fyller det store rommet. Tolv stillongskledde barn og et par jenter med prinsessekjoler er klare for 20 minutter med lav puls.

Hver torsdag når kjernetiden i barnehagen er i gang, ligger yogamattene klare.

Barna sitter på hver sin matte med lukkede øyne.

De får et yogadyr og skal kjenne om det har ører, øyne, bein eller pels. Når de har gjettet, får de åpne øynene. Nå skal barna ut på en rolig reise­i en fantasiverden.

Stina Tønder snakker med lav stemme.

24 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

Ungene bøyer og tøyer. De fyller strandkurver og ligger på surfebrett, de flyr i luft­ballong og krasjer i et tre på vei ned. Når skatten i skips­ vraket er hentet, er det godt å legge seg rolig på matta og få et pledd omsorgsfullt bredt over seg.

– BARN ER FULLE ENERGI

– Alle har behov for denne hvilestunden og de gleder seg.

Det sier de to pedagogiske lederne Ingrid Elise Schiøtz og Stina Tønder som står bak opplegget i Varingskollen barnehage. Tønder har erfaring fra yoga og har tatt privattimer i barneyoga, og Schiøtz har kursbevis i mindfulness for barn.

– Barn i dag utsettes for veldig mye ytre stimuli. De er fulle av energi med høyt aktivi­ tetsnivå når de kommer inn, men med bamser

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 25

PÅ JOBB / BARNEHAGE

og yoga, og fokus på glede og bevegelse, leker vi oss gjennom et eventyr før vi har avspenning til slutt, sier Tønder.

Begge merker forskjell på barna etter at de startet med yoga. I begynnelsen var det vanske­ lig for noen å slappe av. Nå er selv de mest urolige avslappet .

YOGAEVENTYR: Glede, bevegelse og lek gjennom eventyr løser balansegangen mellom aktivitet og hvile i Varingskollen barnehage.

– Lederen i barnehagen er opptatt av den kompetansen og interessen som personalet innehar, som igjen er med på å skape engasjerte ansatte. Siden begge vi to er interessert i yoga og mindfulness, får både barn og voksne glede av det, sier Tønder.

HVILESTUND KAN GJØRES ENKELT

PÅ BARNAS PREMISSER

I rammeplanen for norske barnehager står det at de skal legge til rette for ro og hvile. I Va­ ringskollen barnehage løser de balansegangen mellom aktivitet og hvile blant annet med yoga.

Barnehagen har forsøkt med massasje, men det er ikke alle barn som er vant til berøring.

– Det handler om trygghet. Det er viktig at barna føler trygghet og har lyst til å gjennomføre yogaen, sier StinaTønder.

For de to pedagogiske lederne er det viktig å gjøre ting på barnas premisser. Begge mener at det fint for barna å rette fokus innover og lære seg å stresse ned. Varingskollen barnehage er en aktiv barnehage hvor barna er mye ute. Derfor er det viktig med en stund i uka hvor barn øver på å være i ro sammen.

26 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

– Får barnehagene til gode hvilestunder, er det en vinn-vinn-situasjon. Konfliktnivået i uteleken kan gå ned, og det er en fin mulighet til å gjøre noe sammen. Men det er viktig at disse rolige stundene ikke blir så vanskelige for de aktive eller ukonsentrerte barna at det blir enda en ting de ikke mestrer, sier forsker Cecilie Evertsen Stanghelle ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning.

Det å forstå hvordan læring og hukommelse påvirkes av de hormonelle endringene som skjer ved for eksempel stress, er blitt vanligere i pedagogikken, ifølge henne.

Stress kan også være sunt. Derfor er det viktig å skille mellom stress som er bra for utviklingen og stress som hemmer utviklingen.

– Sunt stress som gruglede-situasjoner er bra:

1. Søk kunn

skap via ku rs eller inte rnett.

2. Finn et fa st ti d spunk t.

3. Demp ly s, sett på ro lig musikk, Første gang borte på og røkelse gjerne mat for å skape ter en stemnin overnatting uten 4. Yogabam g. ser er med på å skape foreldrene eller første fokus og fi nne ro. dag i ny avdeling på 5. Avslutt g jerne yogat barnehagen hvis de er imen med en avspenn ingsø velse omgitt av trygge voksne. med visualiserin g (meditas jon).

Det er viktig å prøve nye ting.

KJEKK STUND MED BARNA: Stina Tønder (t.v) og Ingrid Elise Schiøtz er pedagogiske ledere i Varingskollen barnehage og står bak yogaen. Tønder har erfaring fra yoga og privattimer i barneyoga, og Schiøtz har kursbevis i mindfulness for barn.

Mens negativt nedbrytende stress påvirker helsen, sier Stanghelle.

Yoga kan være en fin innfallsvinkel til at voksne og barn gjør noe gøy sammen og samtidig øve på å roe ned kroppen og finne evnen til selv å regulere stressnivået.

– DEILIG, FINT OG BRA

I Varingskollen får barna beskjed om å åpne øynene og reise seg opp når de er klare for det.

Noen ligger litt lenger enn andre.

– Jeg sovnet, sier en.

– Jeg også.

Anna, Marthe, Annabelle og Meline er veldig fornøyd etter timen. Deilig, fint og bra, synes de.

– Det er ikke så mange andre ganger vi kan slappe av i barnehagen, sier Marthe. *

INDRE FRED: Med et pledd omsorgsfullt bredt over seg og yogadyret trygt med, går pusten rolig og kroppen blir tung.

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / MAT PÅ SYKEHJEM

Lukten av barndommens jul På Løten helsehus fyller hjemmelaget sylte, ribbe og julebakst gangene med lukt som får fram gode minner blant de eldre.

B

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

eboerne på Løten helsehus blir overrasket når de våkner opp til lukten av ribbe og ikke kaffe tidlig en desembermor­ gen. Kjøkkengjengen har nemlig langtidsstekt 55 kilo ribbe gjennom natten, og sprøstekt svoren når de kom på vakt om morgenen.

Lukten av nystekt ribbe, gløgg, juletre, pepperkaker, klementiner og krumkaker møter alle som kommer inn gjennom døren fra 14 kalde minusgrader ute.

– Matlukten er en viktig del av måltidet. Nå som jula nærmer seg, skal det være en atmo­ sfære av forventninger og glede her på huset, sier kjøkkensjef Lise Merete Solli Bakke.

Kjøkkengjengen på åtte har holdt på siden tidlig morgen. Det er travelt før jul med mye ekstra godt som skal lages.

– Her er det mye liv og røre. Vi er en fin gjeng.

Med godt arbeidsmiljø blir det også god mat, mener Bakke.

KONFEKTKAKER TIL JUL

Latterkuler blander seg med duren fra den svære industrimiksmasteren. Den er i full gang med å vispe litervis med fløte som skal bli krem til dagens dessert – tilslørte bondepiker.

På benken langs vinduet, under ei tent julestjerne, ligger hundrevis av lussekatter på rister. Kjøkkenassistent Karin Halbakken har bakt og stekt nærmere 400 stykker. Nå er det konfektkaker som står på planen.

28 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

– Her er det masse mandler og sjokolade.

Skikkelig godis. Jeg regner med å lage 500-600 stykker.

HEMMELIGHETEN BAK SYLTA

Her er det mye liv og røre. Vi er en fin gjeng.

Med godt arbeids­ miljø blir det også god mat.

KJØKKENSJEF, LISE MERETE SOLLI BAKKE

Kokk Raymond Slaggerud henter bakk etter bakk med ferdigstekt ribbe. Disse deles opp i passelige porsjonsstykker til de ulike avdelin­ gene, før de går rett i fryseren.

Deretter skal sylta til pers. To store former med sylte har stått i press gjennom natten. Den skjæres i passelige biter, vakuumeres og fryses.

Først deler Raymond ut noen smaksprøver og røper hemmeligheten bak den gode smaken: – Den i butikken synes jeg ofte er overkrydret.

På kjøkkenet på helsehuset bruker vi bare salt og pepper.

PASS PÅ TENNENE

– Svoren kan vi ikke fryse ned og ta opp på julaften. Den må spises nå som den er nylaget.

Kjøkkensjef Lise Bakke går rundt på huset og deler villig vekk av svoren til alle som vil ha.

– Pass på tennene, advarer hun.

Lukten av svor blander seg med lukten av julekakebakst. På flere avdelinger baker de ansatte julekaker sammen med beboerne.

Lukten av ribbe og bakst vekker minner fra egen barndom. Det er også derfor mattradisjonene til beboerne blir tatt vare på her på helsehuset. Det skal bakes sju slag og mer til før julen starter.

I dag er det brune pinner som står på pro­ grammet. Sammen med beboer Randi Kristian­

MAT OG GOD STEMNING:

Kjøkkengjengen på Løten Helseturn sørger for all den gode julematen. Øverst f.v: Karin Halbakken, Rune Reinfjord, Hege Lundsbakken Olafsen, Raymond Slaggerud og Rita Nytrøen.

Nederst f.v: Nina Snekkerhaugen, Lise Merete Solli Bakke og Siv Kittelstad.

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / MAT PÅ SYKEHJEM

sen pensler helsefagarbeider Helene Skrårud­ sether emnene før sukkeret skal strøs på.

– TRODDE JEG VAR GÆREN

I kantina begynner de faste middagsspiserne å komme.

Solveig Nerkvern kjører inn med rullestolen sin. Hun har spist lunsj og venter på den faste venninnegjengen som kommer på besøk.

– Sykdommen ødelegger så mye. Men jeg har vært heldig likevel.

JULEKAKENE BLIR TIL:

Kjøkkenassistent Karin Halbakken har bakt lussekatter og konfektkaker i flere timer på morgenkvisten.

Solveig har bodd på Løten helsehus i over ti år. Hun havnet i rullestol etter at hun fikk multippel sklerose.

Det beste juleminnet er når hun og søsknene sto ute i snøhaugen i småsko og ventet på nissen.

Hun vokste opp på gård med mange dyr og de satte ut grøt på låven. Nissen viste seg alltid.

– Mor var en flink lærerinne når det gjaldt mat. Da jeg flyttet for meg selv, bakte jeg så mye til jul at folk trodde jeg var gæren.

VENTER PÅ GODLYDEN

JULEN ER GOD: Solveig Nerkvern har bodd på Løten Helsetun i over ti år.

30 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

Mens avdelingene koser seg med svoren fra ribba og vafler til lunsj, er de ansatte på kjøk­ kenet ferdige med å lage dagens middag. Seibiff og gulrotstuing.

Kjøkkenpersonalet på helsehuset lager også mat til dagsentre og hjemmeboende.

I tillegg kommer pårørende og naboer for å kjøpe middag.

Kokk Hege Lundsbakken Olafsen rører rundt i gulrotstuingen med ei svær tresleiv.

– Mmmm, kommer det fra kjøkkensjefen.

Kokken smiler fornøyd.

– Vi venter på den lyden, sier Olafsen. *

AKTUELT / PÅ JOBB

Sykehus dobler antall helsefagarbeidere

St. Olavs hospital i Trondheim skal ansette dobbelt så mange helsefagarbeidere og flytter arbeidsoppgaver fra sykepleierne.

SYKEHUSET I TRONDHEIM vil øke andelen helsefagarbeidere fra 6,9 til 15 prosent innen 2022, men har ingen planer om å øke den totale bemanningen.

Planen er å arbeide aktivt for å rekruttere ungdom til helsefag, øke andelen lærlinger fra 23 til 50 hvert år, samt å identifisere oppgaver som kan overføres fra sykepleiere til helsefagarbeidere. Sistnevnte er årsaken til at det har vært motstand mot den nye ordningen, ifølge foretakstillitsvalgt Sigmund Eidem.

– Mange sykepleiere ønsker seg nok en helsefagarbeider i tillegg, de ser jo at det er mange arbeidsoppgaver som en helsefag­ arbeider kunne gjort. Men tiltaket er ikke til for å øke bemanningen på sykehuset så det vil gå ut over antall sykepleierstillinger, sier han.

Organisasjonsdirektør ved St. Olavs hospital, Heidi Magnussen, forteller at bakgrunnen for endringen er at sykepleier­ ne i dag har flere oppgaver som med fordel kan overføres til helsefagarbeidere, for eksempel innen pleie.

– Vi tenker at en god sammensetning av ulike yrkesgrupper gir best kvalitet på det arbeidet vi utfører og samtidig den mest effektive driften, sier hun.

Magnussen bekrefter overfor Fagbladet at det ikke er planer om å øke den totale bemanningen, men at ingen sykepleiere trenger å frykte for jobben sin.

– Det vil bli lettere for helsefagarbeidere å få jobb enn det har vært til nå. *

FOTO: HEIKO JUNGE, NTB

TEKST: FR Ø YDIS FALCH URBYE

NY STRATEGI: På St. Olavs hospital i Trondheim skal det bli lettere for helsefagarbeidere

å få jobb.

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 31

Husk å blåse ut lysene!

Desember er høytid for brann.

På lofavor.no kan du lære mer om brannsikkerhet i hjemmet.

LOfavør Innboforsikring er en del av ditt medlemskap.

32 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

NORGE 14 ÅR

SØR-SUDAN 4 ÅR USA 13 ÅR

I DENNE SEKSJONEN:

48 S

Hun kjemper for bedre akuttberedskap i distriktene. Møt idealist og lege Hanne Hezlein-Lossius i portrettet.

MYANMAR 10 ÅR NORGE I VERDEN

Hvor mange år får barna gå på skole? * Utdanning er et viktig grunnlag for å forbedre menneskers liv, og ett av FNs bærekraftmål er å sikre inkluderende, rettferdig og god utdanning for alle.

Jenter og gutter skal ha lik

tilgang til utdanning med god kvalitet, og den skal være gratis.

Det har vært en enorm økning i andelen barn i verden som går på skole. Framgangen er spesielt stor når det gjelder

(KILDE: VERDENSBANKEN/UNESCO

54 S

Petter turte ikke å sykmelde seg. Det fikk konsekvenser.

jenter og kvinner. Det har også vært en formidabel forbedring i grunnleggende lese- og skriveferdigheter.

Likevel er det fortsatt altfor mange som ikke kan lese og skrive.

VISSTE DU AT ...

60 S

Kronikk: Digiltalisering kan gi økt ulikhet.

62 S

Helge gikk ufør og hjemme. Så ble han oppsøkt av en tillitsvalgt.

* 16 millioner jenter i alderen seks til elleve år vil aldri få sjansen til å gå på barneskole. * Mer enn 750 millioner mennesker i verden kan ikke lese og skrive.

COLOURBOX.COM

* Dobbelt så mange jenter som gutter begynner aldri på skolen.

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

* Fristen for å nå FNs utdanningsmål om god utdanning til alle opp­rinnelig var i 2030. En FN-rapport viser at vi nå er 50 år på etterskudd for å nå målet.

|| 2016 2019 || 04 10 | FAGBLADET ~ 33

I SAMFUNNET / FØDT I FEIL KROPP

Hun har tatt på leppestift og maskara for første gang i sitt liv.

I kveld skal hun en siste tur på byen som Mariel.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

34 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

+

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 35

I SAMFUNNET / FØDT I FEIL KROPP

Å SI DET HØYT: Sommeren 2015 står

varmerekordene i kø. Hele Nordland dirrer i sommerhete.

Mariel sitter inne hos psykologen.

Hun har en stor, rutete flanell­ skjorte, en sånn som minner mer om klærne til tømmer­hoggere enn ungjenter, hun har crocs på føttene og joggebukse som er to nummer for stor.

Påkledningen synes slurvete, men er utstudert gjennomtenkt.

Denne jenta trives best som saccosekk, med klær som skjuler bryster og former.

23 år gamle Mariel, til daglig assistent i Bjerkvik barnehage, har langt hår. Hår som skjuler ansiktet hun hater.

Hun går med selvmordstanker og depresjoner. Nå halter hun gjennom hverdagene på lykkepiller.

Mariel hadde sagt at alt var bra forrige gang hos psykologen. Hun trengte ikke flere konsultasjoner.

Trengte ikke hjelp, for hun skulle ikke leve lenger.

Denne dagen sier jenta til psykologen: – Jeg er mann.

Samme dag starter Mariels

36 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

I SKJUL: Mariel kunne sitte tolv timer om dagen foran skjermen. I mørket pü rommet gjemte hun seg bort og flyktet inn i spillverdenen.

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 37

I SAMFUNNET / FØDT I FEIL KROPP

VENNER: Da han sa at

REISER ALENE: Daniel

liker seg best hjemme i lille Bjerkvik, men 38 ~tilFAGBLADET | 10 | 2019 | reiser alene Oslo for behandling.

han er mann, falt brikkene på plass for Daniels kusine Tiril Kehus (i midten). Hun møter ham i Oslo sammen med venninna Aki Herness.

SKJEGGSTUBBER OG KVISER:

– Jeg har alltid vært fascinert av skjegg. Jeg hatet skjørt. Hatet alt med jenteting.

ferd mot å bli mann. Psykologen legger et spørreskjema på bordet, med spørsmål utarbei­ det av spesialister på et medisinsk område ingen egentlig har forstått fullt ut. Det er ikke gitt at Mariel får ønsket sitt oppfylt. Mer enn halvpar­ ten får avslag på såkalt kjønnsbekreftende behandling.

De følgende to årene skal Mariel utredes av psykologer i Narvik og på Rikshospitalet om igjen og om igjen.

SISTE KVELD SOM MARIEL: «Æ vett at du e lesbisk». Ordene smeller fra en ung mann i køen bak Mariel. Hun er på vei inn på et utested i Narvik. Mariel har pyntet seg ordentlig for første gang i sitt liv denne kvelden; munnen er rød av leppestift, maskaraen framhever de blå øynene, og hun har bluse med utringning.

Venninnegjengen har overtalt Mariel til en siste tur på byen som jente. De skal markere at to år med utredning har gitt resultater. For kort tid siden fikk hun klarsignalet fra Nasjonalt behandlingssenter for transseksualisme, sammen med første resept på hormoner.

Mariel forteller den unge gutten i køen rett ut hvordan det henger sammen. «Jeg ikke er lesbisk, jeg er mann». Han godtar det på strak arm. Holder fram neven og hilser.

Slik fortsetter det. Å bo i ei bygd der alle kjenner de fleste, er ikke verdens beste utgangs­ punkt for uvanlige handlinger, men Mariel har funnet nøkkelen: å være ærlig. Si det som det er.

FRA ALT TIL TENOR: Hun som står oppført i telefonkatalogen som Jannicke Mariel Holm­ gren Frantzen, møter Fagbladet hjemme hos sin mor i Bjerkvik. Det er midtvinter og et halvår etter første hormondose – Hei, jeg er Daniel.

På kjøleskapet i mammas kjøkken henger to | 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 39

I SAMFUNNET / FØDT I FEIL KROPP

AKSEPTERT: Barna i Bjerkvik

barnehage har tatt forvandlingen med den aller største ro.

magneter. På den ene står det «verdens beste datter», på den andre «verdens beste sønn».

Mor er stolt av både ham og henne.

– Jeg vil heller ha en lykkelig sønn enn en deprimert datter, sier hun.

Mor var den første Mariel fortalte det til i 2015. Det var mor som sendte Mariel tilbake til psykologen, med beskjed om å si det som det var.

At hun var mann.

Daniel stryker stadig over de tre hårstråene på kjaken – resultatet av et halvår med hormonkur.

I Bjerkvik gospelkor har han gått fra å synge alt til tenor.

FORVANDLINGEN: Opp rulletrappa på Oslo S kommer Daniel. Han er på vei til rutinekontroll på sykehuset. Legen vil sjekke hvordan kroppen takler testosteron og hvordan psyken takler omstillingen.

Daniel går stødig og bredbent. I kroppen er det kaos.

– Jeg har hetetokter hver natt. Kroppen tror jeg er kvinne i overgangsalderen, forteller han.

Samtidig er han midt i sin andre pubertet med skjeggstubber og kviser som en tenåringsgutt.

Han smiler når han sier pubertet nummer to.

– Endelig!

Møtet denne vårdagen i 2018 på Rikshos­ pitalet er raskt overstått. Det er en lang reise fra Bjerkvik til Oslo for noen minutter med legen, men det er verdifulle minutter.

SELVTILLIT: – Daaaaniel!

Ungene i Bjerkvik barnehage roper og romsterer utålmodig i lekerommet.

– I fjor var Daniel ei jente som het Mariel. Hun hadde langt hår, men hun ville være gutt. For som jente var hun så trist, forklarer en fireåring eventyraktig, mens ungene samler seg på gulvet for å tegne.

40 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

«Jeg vil heller ha en lykkelig sønn enn en deprimert datter.»

MAMMA

FOTO: WERNER JUVIK

Født i feil kropp

vil si at pasienten kan behandles med medisiner og operasjoner for å få bekreftet det kjønnet personen opplever å være.

• På fagspråket heter det kjønnsin­ kongruens, en permanent opplevelse av å være et annet kjønn enn det man ble født som.

cirka 350 personer kjønnsbekref­ tende behandling ved Nasjonalt behandlingssenter for transseksu­alisme.

• Kjønnsinkongruens er siden 2018

en godkjent medisinsk diagnose. Det

• Fra 2004 til 2018 gjennomgikk

• I 2018 var om lag 600 personer

hormoner og kirurgi, eller under post­operativ oppfølging.

• To av tre som søker hjelp for

kjønnsinkongruens, er født kvinner, men opplever å være menn.

• Kunnskap og forskning om så vel

hvorfor og hvor mange som opplever kjønnsinkon­gruens, er svært mangelfull.

under utredning, behandling med

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET / FØDT I FEIL KROPP

POINT OF NO RETURN:

Kirurgen er klar. Med kniv og saks skal det kvinnelige bort.

– Hva synes du om at Mariel ble Daniel?

Fireåringen trekker på skuldrene.

– Daniel er Daniel.

Etter arbeidstid blir vi med Daniel på Bjerkvik bistro.

– Hvordan går det?

– Bra! Borte er jenta som gjemte ansiktet i langt hår og skjulte kroppen i store joggebukser og skjorter. Håret er kort. Stemmen er stødig.

Skjegget er pent frisert. Han kaster et blikk i speilet så ofte han kan.

Sommer blir til høst, høst til vinter og våren er i anmarsj når legen ringer og spør om Daniel kan være klar om tre uker. Kirurgen har ledig time.

SPRANGET: Han sitter i vinduskarmen på hotellrommet ved Rikshospitalet. I morgen skal det skje. Det er point of no return.

– Det er et stort steg, innrømmer Daniel.

– Jeg kan jo ikke endre på noe når det først er gjort.

42 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

Det finnes likevel ikke snev av tvil i stemmen hans når han sier: – Alt som er kvinnelig holder meg tilbake. Det må vekk. Jeg vil ha en mannlig kropp.

– Holder deg tilbake?

– Fra å være meg selv. Det står i veien.

Kalenderen viser mars 2019. Daniel har knapt tall på hvor mange ganger han har fløyet til Oslo

FOTO: WERNER JUVIK

«Det er dette jeg vil. Det er mitt valg.»

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / FØDT I FEIL KROPP

44 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

«Alt som er kvinnelig holder meg tilbake.

Det må vekk.»

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / FØDT I FEIL KROPP

ENDELIG: Etter to operasjoner er alt det kvinnelige borte.

– Det er dette jeg vil.

Det er mitt valg, sier Daniel.

46 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

for kontroll av psyke, kontroll av kroppens reaksjon på hormoner, kontroll av kollisjonen mellom kvinnelige hormoner som kroppen produserer selv og testosteron som kommer inn via sprøyter og piller.

I morgen skal det ut, både livmor og egg­ stokker.

Grytidlig dagen etter møter Daniel opp på gynekologisk sengepost ved kvinneklinikken på Ullevål sykehus. En pleier barberer den hårete magen. Nå setter kirurgen fingeren på magen og forklarer hva som skal skje: Gjennom to små hull, ved hjelp av såkalt kikkhullskirurgi, skal de klippe over festene og fjerne livmor og egg­ stokker i én operasjon.

Daniel får tilbudet, men takker nei til å fryse ned egg. Det kvinnelige skal bare vekk.

Fire timer senere våkner Daniel fra narkosen.

Daniels kropp produserer ikke lenger kvinnelige hormoner.

Men han må ennå vente på plastisk operasjon for å fjerne brystene. Det er kø.

– Hva med framtida?

– Da skal jeg på fest og kaste skjorta. Jeg skal gå med bar overkropp så ofte jeg kan. Jeg skal sole meg på stranda i Bjerkvik. Det har jeg aldri gjort før.

– Aldri?

– Nei, magen min har aldri sett sol før.

Advarsel: Jeg kommer til å blende alle.

«Nå skal jeg på fest som Daniel. Jeg skal kaste skjorta.»

Men drømmene må vente. Sommeren 2019 skal også passere. Fortsatt trenger Daniel skjorta for å skjule brystene.

JEG ER DANIEL: Han har igjen tatt turen fra

Bjerkvik til operasjonsstua på Ullevål sykehus.

Månedene med venting er forbi. Nå ligger han i sykehus­senga med en bred bandasje over brystet og et bredt glis om munnen. Det finnes ikke lenger noe kvinnelig igjen på Daniel. Brystene er borte.

Alle såkalte identitetsbekreftende operasjo­ ner er nå gjennomført. Om et år eller halvannet skal han også få operasjon nedentil for å kunne fungere seksuelt som mann, men det er ikke

det viktigste. Det er opplevelsen av å være den samme utvendig som innvendig som får den unge mannen i sykesenga til å boble av fryd.

Daniel venter utålmodig på klarsignal til å reise hjem fra sykehuset i Oslo. Legen nøler med å la ham reise. Sårene på brystet blør, men Daniel er begeistret.

– Det er dette jeg vil. Det er mitt valg.

– Hva hadde skjedd hvis du ikke hadde fått denne behandlingen?

– Da hadde jeg fortsatt sittet hjemme på gutterommet i mørket. I verste fall ville jeg ikke lenger vært i live. *

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

– Jeg var en bortskjemt jente fra Fana Som lege har hun reddet døende i Gaza og livredde flyktninger i Hellas. Nå slåss hun for finnmarkingenes helse og trygghet.

K

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

ommunelege Hanne Heszlein-Lossius står med beina plantet i kritthvit snø.

Bak henne er en gyllen kule i ferd med å forsvinne under horisonten, og et svart Barentshav som akkurat i dag bare har små krusninger i overflaten.

Dagen startet hjemme hos mann og barn på Minde i Bergen. Det er nesten 2500 kilometer og drøye fem timers flytur unna. Om en halvtime starter arbeidsdagen som skal vare i 14 hele dager og netter.

Hvorfor velge en så strevsom tilværelse når hun kunne hatt et rolig familieliv i vestlandshovedstaden?

Vi rykker beina ut av snøfonna og spoler tida 20 år tilbake. Russetida er over, Hanne Hezlein-Losssius er forelsket og har bare én plan: Å komme seg til Sveits for å stå på snow­ board, lære litt tysk og være sammen med kjæresten.

– Jeg fikk jobb som vaskehjelp på et all-inclusive hotell og fikk verden i hodet. Jeg ble rystet over arbeidsforholdene og mangel på rettigheter.

«Hva gjør du her, hvorfor reiser du ikke bare

48 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

hjem?» spurte kollegene mine. De var kvinner fra Latin-Amerika og Portugal og hadde ikke noe valg: de var der for å forsørge familiene sine, mens jeg var bare en bortskjemt jente fra Fana.

– Jeg ringte til pappa, som på det tidspunktet jobbet i Brussel, og lurte på om han visste hvordan arbeidsbetingelsene var i Sveits. Det visste han – og sa at han var glad for at nå var også jeg klar over det.

Hotelljobben åpnet for alvor unge Lossius’ øyne for verdens urettferdighet.

– Dette er den viktigste jobben jeg har hatt.

ETT ÅR SENERE setter Hanne Heszlein-Lossius kursen mot Australia. Målet er å bli journalist.

At hun også skal få barn og være gravid med nummer to før hun vender nesa hjemover, er ikke en del av planen. Men slik blir det.

Hjemme igjen venter vikarjobber i Bergens Tidende og i lokal-TV, og den unge journalisten rykker ut til katter i trær og til Miss Teen-kåring på Vannkanten badeland. Angrepene mot Gaza i 2008 blir et vendepunkt.

– Jeg syntes legene som jobbet der gjorde en fantastisk innsats.

Gazakrigen gir henne sparket hun trenger for

NAVN: Hanne Heszlein-Lossius ALDER: 39 år FAMILIE: Gift med Morten, tre tenåringsbarn på 13, 14 og 16 år.

STILLING: Kommunelege i Berlevåg og anestesilege i spesialisering på Voss sykehus.

AKTUELL: Kjemper for bedre akuttberedskap i distriktene og for flyktninger i Gaza og i Hellas.

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 49

portrettet «Det var absurd å ha legevakt i Berlevåg og høre statsministeren stå i Oslo og si at beredskapen aldri har vært bedre.»

FASTLEGE: – Jeg har en diskusjon gående med sjefen min om den hvite frakken.

Jeg vil helst ikke bruke den, sier kommunelege Hanne Heszlein-Lossius.

å realisere barndomsdrømmen: å bli lege.

Toeren i matte fra videregående hadde gjort det umulig.

– Jeg fikk mitt tredje barn i november 2006, og det var da jeg bestemte meg for å ta matten om igjen.

29 år gammel begynner trebarnsmor Hanne Heszlein-Lossius på medisinstudiet i Bergen. Parallelt jobber hun som helsesekretær og sykepleierassistent på legevakten.

– Der ble jeg også klar over de store forskjel­ lene i vårt eget helsevesen.

Som medisinstudent er hun med på å starte en «undergrunnlegevakt» for papirløse på hemmelig adresse i Bergen.

I 2013 drar hun for første gang til Gaza som lege og møter det hun beskriver som et menneskeskapt helvete. Men Gaza er så mye mer: – Ingen andre steder har jeg møtt folk som er varmere, rausere og mer glad i livet enn de er i Gaza.

MØTET MED FLYKTNINGENE på Lesbos i Hellas

åpnet nok et vindu til verdens urettferdighet.

Hun var der siste gang i januar i år. Det hadde vært ille før. Nå var det mye verre.

– Første gang jeg var i Hellas sto vi på strendene og tok imot klissvåte mennesker, og vi så båter gå ned mens vi sto der. Akuttmedisinsk var det en verre situasjon enn i januar, men det som var nytt nå, var at håpet var borte. Unger så

50 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

ikke ut som unger lenger. De smilte ikke, spilte ikke fotball eller løp omkring. Over 1000 av barna er enslige mindreårige.

– I Hellas står du midt i det politiske spillet om flyktningene. De ønsker at du skal gjøre jobben, sette plaster på en unge som har kuttet seg opp for femtiende gang. Menneskene i flyktningleirene i Hellas trenger varige og rettferdige løsninger. Det kunne vi ikke gi som helsepersonell. Løsningen er politisk, ikke medisinsk.

DEN VIKTIGSTE DELEN av utenlandsoppdragene

er uansett «hjemmeleksen», sier hun.

– Helsehjelpen vi gir i Hellas er bare brannslukking. Det er symptombehandling der vi lapper sammen det som har oppstått på grunn av en feilslått, og ikke minst villet, asylpolitikk.

Derfor må vi jobbe med å påvirke politikere og styresmakter.

Helsetilbudet i flyktningleirene og i en gjennomsnittlig norsk kommune kan knapt sammenlignes.

– Når jeg er i Gaza og forteller at vi i Norge har helikopter som henter deg på fjellet hvis du har brukket ankelen, så er det en sterk kontrast til helikoptrene på himmelen i Gaza som er rakettbærende og dødelige. Vi skal imidlertid ikke skamme oss over at vi har et flott og velfungerende helsevesen, mener den enga­ sjerte kommunelegen.

Selv om hun har sett mye elendighet andre steder, har hun ikke problemer med å føle empati med pasienter her hjemme som oppsøker henne på legekontoret.

– Lidelse er subjektivt. Det er mer på systemnivå at man kan bli litt sånn «så dette skal vi bruke penger på?» Jeg kan jo velge undersøkelser fra øverste hylle hver eneste dag – og det er kjempefint. Men når vi vet at det bor mennesker

i Norge som ikke har rett til helsehjelp, er det verre.

– For eksempel at papirløse ikke har rett til helsehjelp med mindre de er akutt syke. Når papirløse kvinner blir fakturert for fødsler, når gravide vegrer seg for å søke helsehjelp fordi de ikke har råd til å betale regningen: Det gjør meg rasende, og vi kan bare ikke godta at vi har så store forskjeller innad i Norge.

DET VAR NETTOPP SKRIKENDE forskjeller i

Helse-Norge som fyrte opp Hanne Heszlein-Lossius tidligere i høst: «Bli med meg på legevakt i nord, Erna» var tittelen på debattinnlegget hun fikk publisert i flere norske aviser.

– Det var helt absurd å ha vakt her i Berlevåg og se statsministeren stå i Stortinget og si at beredskapen i luftambulansen i Nord-Norge aldri har vært bedre. Da hadde jeg akkurat snakket med kolleger i andre kommuner i Finnmark som satt med den samme erfaringen som meg: Vi får ikke fly. Vi får fly av og til, men

det er ikke nok fly og de kommer ikke raskt nok, og noen ganger får vi ikke fly i det hele tatt.

– Dette er konsekvensene av et anbudsregime der pris teller mer enn kvalitet. Systemet begynte å rakne allerede før anbudsvinneren, Babcock, tok over. Og siden har de flere ganger fått hjelp fra Forsvaret for å få fram fly.

– Å ty til militære løsninger i fredstid for å redde beredskapen er ikke greit. Hvem sitt ansvar er det, og hvem skal betale regningen, undrer Lossius som foreløpig ikke har fått svar på invitasjonen hun sendte til statsministeren.

Akkurat nå ligger 14 intense arbeidsdager i Berlevåg foran henne. Fastlege på kontoret fra åtte til fire, legevakt resten av døgnet.

«Avslappingen» under døgnvaktene består blant annet av daglige løpeturer på tredemølle og middager med kolleger. Og av og til en tur på Berlevågs eneste pub.

– Jeg kan jo ikke bare isolere meg her oppe i leiligheten.

De intense arbeidsukene i Berlevåg er likevel

LEGE I MØRKETID: Hjemme i Bergen har hun mann og tre tenåringsbarn.

I Berlevåg bor hun alene. – Arbeids­ ukene i Finnm ark er en slags husmorferie, sier Hanne-Heszlein Lossius.

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg tror jeg alltid har hatt lyst til å bli lege. Men jeg måtte bli voksen før jeg fikk det til.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? En dag med lite papirarbeid, god tid til pasientmøter og hvor jeg ikke er forsinket.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Ekstrajobb på OBS på Lagunen handlesenter i Bergen.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Det internasjonale samfunnet, inkludert våre egne politiske ledere, som i disse dager stilltiende samtykker til Israels brutale militære angrep i Gaza.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Engasjér dere, og alltid ha tro på at dere er de beste vi har!

HVA ER TYPISK NORSK? Å være opptatt av hva som er typisk norsk?

NORDSJØTURNUS: Hanne HeszleinLossius har døgnvakt i Berlevåg to uker i strekk. I sine fire «friuker» er hun anestesilege i spesialisering på Voss sykehus.

52 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

som en slags husmorferie, sier hun. Hjemme i Bergen har hun mann og tre tenåringsbarn.

Planen var at familien skulle bli med til Finnmark, men barna nektet, så da ble det lang­ pendling og nordsjøturnus i stedet. To uker på, fire uker av.

I «friukene» dagpendler trebarnsmoren fra Bergen til sykehuset på Voss der hun spesiali­ serer seg til anestesilege.

– Å jobbe slik gir meg det beste fra to verdener.

Baksiden er at jeg har sett litt for mange skoleavslutninger på en dårlig internettlinje. Barna har en veldig fin pappa, men likevel har jeg en evig gnagende dårlig samvittighet selv om jeg neppe reiser mer enn gjennomsnittsmannen i finans.

Da mannen hennes for noen uker siden veltet på sykkel, brakk ribbein, forstuet hånd­ leddet og søkte digital sympati på Facebook med skrubbsår og bandasjer, var en av kommen­ tarene: «Bra du har en legekone som kan ta seg av deg.»

Men «legekona» var på kurs i Stavanger.

– Det er litt som skomakerens barn. Hvis det

er noe med en av de hjemme, så sier jeg at det der må du gå til fastlegen med. De har ikke lege i huset, de har en mor og en kone.

– Når jeg er hjemme i Bergen, har jeg fri på fredagene, og da går mannen min og jeg på Ulriken. Så er det er fredagskos med taco og film.

Jeg blir glad av å tenke på fredager.

AT DE TRE TENÅRINGENE I HUSET er i en opprørsk og til tider krevende fase, er slik det skal være.

– De er bortskjemte slik jeg selv var, og fortsatt er. Vi bor i verdens beste land, men jeg håper barna mine har fått med seg litt mer av verden vi lever i enn det jeg selv fikk gjennom oppveksten.

– Helt fra de var små har det vært litt sånn: Først skal vi på demo, og så er det lørdagsgodt.

Og roperten vi har i kjelleren har de definitivt skjønt hva de skal bruke til. En dag jeg hadde sagt at nå er det nok TV, nå skal dere ut, laget de sitt eget demonstrasjonstog. De gikk i demonstrasjonstog med plakater og ropert rundt huset og ropte: La barna se på TV! Boikott mamma! n

AKTUELT / I SAMFUNNET

NAV-OFRE KAN HA PENGER TIL GODE * Uførepensjonister som er rammet av Nav-skandalen, kan ha krav på etterbeta­ ling også fra KLP eller andre kommunale pensjonskasser. Årsaken er at KLP som hovedregel følger Navs vedtak. Det betyr at de som er rammet i Nav-saken også kan ha fått stoppet utbetalinger og tilbakebetalt penger for uførepensjon til KLP, skriver selskapet på sin nettside.

– Dette er trist for de det gjelder, og vi vil selvsagt rette opp feil så fort vi klarer, sier direktør for Pensjonservice i KLP, Tore Skeide.

ILLUSTR ASJONSFOTO: FRODE RØNNING

PENSJONISTLEDERE: Bjørg Hageløkken, leder for pensjonistene i Fagforbundet, støtter ideen om egne tillitsvalgte, slik Jan Davidsen foreslår.

VEIRENO-DOMMEN TIL HØYESTERETT * Tidligere daglig leder i Veireno, Jonny Enger, ble i august dømt til ni måneders fengsel etter søppelkrisen i Oslo. Nå skal saken opp i Høyesterett, melder NRK. Enger anket avgjørelsen til Høyeste­ rett, og nå har Høyesteretts ankeutvalg besluttet at saken skal prøves på nytt.

Veireno tømte søppel i Vestfold og i Oslo kommune i perioden 2015 til 2017. Enger er dømt for totalt 1.080 brudd på arbeids­miljøloven – 500 brudd i Vestfold og 580 brudd på oppdrag for Oslo kommune. NTB

Vil ha pensjonisttillitsvalgte Pensjonistforbundets leder, Jan Davidsen, mener at Nav-skandalen kanskje kunne ha vært unngått hvis trygdede og pensjonister hadde blitt fulgt opp av egne tillitsvalgte.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

* Davidsen mener at pensjonister og trygdede trenger et sterkt korps av tillitsvalgte på samme måte som arbeidstakere har i arbeidslivet.

Tidligere ansatt i Fagforbundet, Jan Rudy, jobber for Frelsesarmeen og understreker Davidsens poeng: – En dag fikk vi besøk av en fortvilet dame som ikke hadde hatt råd til å betale strømregningen og var strømløs.

Da jeg begynte å undersøke for henne, viste det seg at hun hadde fått beregnet for lav trygd. Hun endte med å få både større utbetaling og etterbetalt, bare fordi vi tok tak i saken hennes, forteller Rudy.

– Dette viser hvorfor også pensjonister og trygdede trenger

tillitsvalgte, sier Jan Davidsen.

Arbeiderpartiet har foreslått å kutte skattefradrag for pensjonssparing og bruke pengene på å øke minstepen­ sjonen.

– Dette er et skritt i riktig retning og et eksempel på god omfordelings­ politikk, mener Davidsen.

Han får støtte fra Bjørg Hageløkken som er leder for pensjonistene i Fagforbundet: – Det er de med best råd som kan sette av et månedlig beløp til pensjonssparing, og de trenger ikke å bli sponset med skattepenger. Da er det bedre å bruke disse pengene på å heve dem som har de laveste pensjonene, sier Hageløkken. | 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 53

BAOS-SAKEN • Syv omsorgsarbeidere har med støtte fra Fagforbundet gått til sak mot det kommersielle omsorgsselskapet Baos AS.

• De krever fast ansettelse og etterbetaling av feriepenger, pensjonsopptjening og overtidsbetaling, som beløper seg til 3,3 millioner kroner.

• De har tatt oppdrag som selvstendig næringsdrivende konsulenter. Saksøkerne mener de i realiteten har jobbet som ansatte.

• Baos driver et avlastnings- og omsorgssenter for psykisk utviklingshemmede i Buskerud.

Manglet sikkerhetsnett – jobbet seg syk TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD, Ø YSTEIN WINDSTAD TEKST OG FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE

54 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

PRIVAT OMSORG / I SAMFUNNET

Velferdsselskap sparer millioner på at Petter Eriksen og kollegene leies inn i stedet for å bli fast ansatt. Det betaler omsorgsarbeideren prisen for nå.

P

etter Eriksen (34) ser ut på den lave blokkbebyggelsen på Skøyen i Oslo og tar en slurk av kaffen. Dattera på litt over ett år krabber over gulvet. Han løfter henne opp på fanget, og hun ler av begeistring. Men over pappaens ansikt hviler det en bekymret mine.

De siste åtte årene har han jobbet som selvstendig næringsdrivende for det kommersielle omsorgsselskapet Baos. En såkalt konsulent. Det han har skjønt nå, er hvor mye det skulle påvirke livet hans.

VAR SYK PÅ JOBB

– Jeg fikk kyssesyken i 2017. Men jeg fortsatte å gå på jobb, forteller han til Fagbladet.

Mononukleose, som sykdommen heter på fagspråket, er vanlig og for det meste ufarlig.

Den gjorde at Petter ofte ble sliten, men aldri ordentlig syk. Arbeidet på omsorgs- og avlastningssenteret beskrives som krevende. Utagerende brukere kunne ty til vold og trusler. Etter slike hendelser ble Eriksen ofte dårlig. Men han gikk ikke hjem.

– Jeg jobbet to dager om gangen. Første dagen gikk bra, så ble jeg dårlig andre dagen. Men jeg holdt ut. Når jeg kom hjem så bar det rett i senga, hvor jeg ble liggende i tre dager. Så var det bare å manne seg opp til å gå på jobb igjen, sier han.

Baos hevder at alle konsulentene fikk informasjon om muligheten for å tegne forsikring som vil kunne gi dem sykepenger. Les hele tilsvaret fra Baos i undersaken på side 56.

SAKSØKER ARBEIDSGIVEREN SYKMELDT: Petter Eriksen

og Anne Marthe Hansson er på vei ut døra med datteren Ellen (1). I ett år har Eriksen vært sykmeldt fra konsulentjobben.

I fjor høst saksøkte Petter Eriksen og seks andre omsorgsarbeidere Baos. De hevder at de hele tiden har jobbet som ansatte og ikke oppdrags| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / PRIVAT OMSORG

takere. Dermed krever de fast ansettelse og etterbetaling for overtid, feriepenger og tjenestepensjon. Dommen fra Drammen tingrett hadde enda ikke falt da Fagbladet gikk i trykken.

I retten forteller en tidligere daglig leder at selskapet hyret inn konsulenter for å holde kostnadene nede. Hun anslår at selskapet i snitt sparer 120.000 kroner per ansatt per år, i forhold til å ansette. Samtidig har eierne tatt ut millioner i utbytte og benyttet private goder for enda flere millioner (se egen sak).

Kostnaden har konsulentene måttet ta.

Selvstendig næringsdrivende får nemlig ikke sykepenger før det har gått over to uker etter at sykmeldingen er på plass.

– Hadde jeg vært en vanlig arbeidstaker, ville jeg blitt sykmeldt i tre måneder og blitt ferdig med sykdommen. Problemet er at det blir så konkret hvor mye penger jeg går glipp av hvis jeg blir borte fra jobb, sier han.

BLIR SENDT TIL SYKEHUSET

Petter Eriksen fortsetter å jobbe for Baos, også etter at han og samboeren blir foreldre.

Kombinasjonen av sykdom, lite søvn og hardt arbeid, gjør at kroppen til slutt sier stopp. Etter en periode uten pauser, får han et illebefinnende.

Ett år senere er Petter fortsatt sykmeldt.

Viruset ligger latent i kroppen og blir trigget av psykiske og fysiske belastninger. Han får sykepenger fra Nav, men mye mindre enn om han hadde vært fast ansatt. Familien lever på oppsparte midler.

Han får sykepenger fra Nav, men mye mindre enn om han hadde vært fast ansatt. Nå lever han og familien på oppsparte midler.

– Fikk informasjon om forsikringer På spørsmål fra Fagbladet svarer daglig leder i Baos, Lasse Sandnes, at konsulen­ tene ble informert om muligheten til å tegne forsikring da de inngikk oppdrags­ takeravtaler. De fikk beskjed om at de selv er ansvarlige for dette. Han viser til Navs forsikring, som vil gi sykepenger fra første dag.

Sandnes skriver videre i en e-post at

56 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

både ansatte og konsulenter har hatt nødvendig vergetrening, slik at de skulle kunne unngå sykdom og skader. Han kjenner ikke til noen kultur blant konsulen­ tene for å gå på jobb selv om de var syke.

Sandnes viser til bransjestandarden og kravene fra det offentlige når han forklarer hvorfor de har ansatt konsulenter. Nå lover han endring.

– Man har gått fra en bransje hvor det hovedsaklig har vært benyttet konsulenter, til at størsteparten av tjenesteyterne er fast ansatt, sier Sandnes.

Baos AS jobber med å øke andelen ansatte og har et mål om bare fast ansatte innen 2021.

Selskapet erkjenner at det ligger en besparing på å hyre inn konsulenter, men at

LUKSUS: Denne Lexusen stod parkert utenfor Drammen tingrett under rettssaken mellom Baos og sju

konsulenter. Bilen er brukt av eier Lasse Sandnes og leaset av hans selskap Omsorgsbolig eiendom AS.

– Vi ble sjokkerte over eiernes pengebruk BLIR SLITEN: Petter og Anne Marthe tar seg en tur i nabolaget på Skøyen med datteren.

Men noe mer aktivitet enn det, setter den kroniske virussykdommen en stopper for.

den gikk til det offentlige. Styreleder i Baos, Christian Kjeldstad-Kåsen, skriver på e-post: – Besparingen har kommet til fordel for kommunene eller staten, som har vært våre oppdragsgivere, ikke oss. De har kunnet betale en lavere sum for tjenestene vi tilbyr.

Eierne i omsorgsselskapet Baos AS handlet privat med firmaets kort, belastet selskapet for privat vaskehjelp, kjørte luksusbiler og tok millioner i utbytte.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD OG BJØRN GRIMSTAD

Tidligere avdelingsleder i Baos AS, Peder Trosby, står fram i Fagbladet om varselet han og en tidligere daglig leder kom med i fjor. Begge sluttet i protest i det kommersielle velferdsselskapet.

– Vi ble sjokkerte over eiernes pengebruk. Jeg forteller om det som har skjedd, slik at skattepenger kan gå dit de skal: til velferd, sier han til Fagbladet. Tallene og innholdet i varslene kom opp i forbindelse med rettssaken der sju konsulenter har gått til sak mot Baos AS for å få faste jobber.

VARSLET STYRET OM PENGEBRUK

Samtidig som Peder Trosby og den andre varsleren sa opp jobbene sine i Baos, leverte de også et varsel til styrelederen

i selskapet. Her mener varslerne at eierne har: • Handlet privat for selskapets penger for over 20.000 kroner i måneden over flere år.

• Leid ut bygninger til egne selskaper for over to millioner kroner for mye i året.

• Fått millioner i lønn uten å jobbe.

• Tappet selskapet for minst 12 millioner kroner på tre år.

– FIKK MILLIONER UTEN Å VÆRE PÅ JOBB

Styrelederen i Baos AS, Christian Kjeldstad-Kåsen sier at eiernes private pengeforbruk har blitt ryddet opp i, etter at han ble klar over forholdene. Og at han har sørget for at kjøpene har blitt rapportert inn til myndighetene, slik at godene kan beskattes. | 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / PRIVAT OMSORG

De to varslerne er kritiske til eiernes lønninger.

Lasse Sandnes har stått oppført som daglig leder for Baos siden oppstarten i 2006. I styreprotokollene kommer det fram at Anita Hafrom har blitt oppført som rådgiver for Baos.

Begge har siden 2009 hver hevet mellom 800.000 og 1 millioner kroner årlig i lønn eller honorarer i Baos. Trosby mener de to eierne etter hvert sjelden var på jobb: – Da jeg startet som avdelingsleder i 2014, var de innom av og til. I perioder kunne de være ofte på kontoret. Etter høsten 2016 ble de helt fraværende, sier Trosby til Fagbladet.

Styreleder Kjeldstad-Kåsen avviser at eierne har fått lønn uten å jobbe.

– Jeg mener de har utført mye arbeid for Baos, men det er mye skjønn i dette. De har jo ikke ført timelister. Det som er sikkert, er at Lasse er aktiv daglig leder i dag, og da jobber han 100 prosent eller mer, sier styrelederen til Fagbladet.

Han kan likevel ikke vise til hvor mye de har jobbet, eller hva de har gjort i disse jobbene, da det ikke finnes noen dokumentasjon på dette.

AVVISER TAPPING AV SELSKAPET

Styrelederen avviser også at eierne har tappet selskapet.

– Baos AS er ikke «tappet» for penger, og jeg deler ikke tidligere daglig leder og avdelingsleders synspunkt på dette. Eierne har vært ansatt i Baos AS, og de har følgelig mottatt lønn for sitt arbeid, svarer styrelederen i en e-post til Fagbladet.

Høy husleie blir av flere forskere pekt på som en metode kommersielle velferdsselskaper bruker for å ta ut ekstra profitt. I varselet fra de to tidligere ansatte står det at Baos betalte 312.000 kroner i måneden for leie av tre omsorgsbygninger på til sammen 1300 kvadratmeter. Varslerne mener at husleia burde vært på maksimalt 156.000 kroner. Styrelederen avviser at velferdskonsernet har leid ut bygninger til egne selskaper med for høy leie: – Baos AS sine omsorgsboliger er brukertilpasset. Av den grunn kan det ikke foretas en sammenligning med vanlige boliger og næringsbygg ved fastsettelse av leiepris, sier Følg saken på han til Fagbladet. * fagbladet.no

58 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

«Jeg forteller om det som har skjedd slik at skattepenger kan gå dit de skal: til velferd.»

PEDER TROSBY

FAKTA OM BAOS AS • Omsatte for 65 millioner kroner i 2018 og gikk 240.000 i minus.

• Ble startet i 2006 av vernepleierne Lasse Sandnes og Anita Hafrom • Får inntektene sine fra skattepenger ved kontrakter med kommuner og det offentlige • Sandnes og Hafrom eier halvparten av Baos hver, via flere andre selskaper i konsernet

• I skattelistene fra 2018 står Sandnes oppført med 1,6 millioner i inntekt og 17 millioner i formue • Hafrom stod oppført med 2 millioner i inntekt og 20 millioner i formue i 2018 • Eierne har tatt ti millioner i utbytte fra selskapet

E-POST: DEBATT@FAGBLADET.NO

UTDANNING

Debatt

Hvorfor er ikke en vernepleier bra nok?

GJENNOM VÅRT MØTE med feltet har

vi møtt på manglende kunnskap og ulike fordommer mot oss vernepleiere.

De fleste vet at en vernepleier kan jobbe i bolig og eldreomsorgen. Visste du at vi også jobber innen barnevern, rusomsorgen, kriminalomsorgen og undervisningssektoren? Vi er som poteten - vår kompetanse kan brukes på mange ulike områder.

Vi må ofte forsvare vår profesjon.

Vi får gjentatte ganger spørsmålet: «kom du ikke inn på sykepleien?»

Allerede der føler vi at vår profesjon blir sett ned på. Hvorfor er ikke en vernepleier bra nok? Visste du at vi setter venekateter, injeksjoner og

kateteriserer på lik linje som en sykepleier? Vi blir ofte sammenliknet med andre, men vi er vår egen, unike profesjon!

Vi skiller oss ut fordi vi både har kompetanse innen pedagogiske fag, farmakologi og medikamenthåndtering. Miljørettet arbeid er i tillegg gjennomgående i vår profesjon.

I motsetning til andre profesjoner har vi fokus på å se hele mennesket.

Vi ser ikke bare sykdommen eller funksjonsnedsettelsen. Det definerer ikke personen.

Vi er der når livet byr på ulike utfordringer og følger deg på veien videre. Vi er stolte av vår profesjon

Dette er lesernes egne sider for korte innlegg om aktuelle temaer, maks 4000 tegn inkludert mellomrom. Vi forbeholder oss retten til å kutte i manuskriptene. Navn og adresse må oppgis, også når navnet ikke skal offentliggjøres i bladet.

Send debattinnlegg til debatt@fagforbundet.no eller i posten til Fagbladet, postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo.

og håper dere ser verdien av en vernepleier.

Vi er mer enn bra nok.

Linda Martine Pedersen, Therese Kristoffersen, Ole Kristian Bjerke, Mari Monsen og Bettina Huun Vernepleierstudenter ved Universitetet i Sørøst-Norge.

ARBEIDSTID

Oppmøtedager kontra vaktlengde HELT NYE TALL fra Statistisk sentralbyrå viser at kun 20 prosent av dagens 18-19-åringer får en heltidsstilling som nyutdannet helsefagarbeider. Samtidig vet vi at de unge oppfatter heltid som attraktivt og at det er fundamentet for å etablere familie og få barn. I videregående skole velger 50 prosent et yrkesfag, det største av dem er helsearbeiderfaget. Men vi vet at kun én av tre går videre som lærling. I dette bortvalget av helsearbeiderfaget inngår de dårlige utsiktene til å få en heltidsjobb og en inntekt å leve av.

I et bærekraftig, framtidsrettet perspektiv er vi ikke bare nødt til å tilby de unge heltidsstillinger, vi er også nødt til å organisere arbeidet på bedre måter. Dagens organisering skaper uhelse og tidlig avgang.

Magnhild Folkvords argumenter er preget av at hun bor og arbeider

Fagbladet

9/2019

i en by og har normalarbeidsdagen som norm. Hun forteller ikke hvordan sekstimersdagen skal avvikles for dem som jobber mye kveld, natt og helg og har lang reisevei til jobb?

I helkontinuerlig eller døgnkontinuerlig omsorgsarbeid er den vanligste arbeidsmengden 35,5 timer per uke.

I dagens regime vil en firedagersuke derfor gi vaktlengder på mindre enn ni timer. Poenget er at oppmøteda-

ger på jobb i forhold til lengden på vaktene er en mulig diskusjon og særlig for dem som har lang reisevei. Dette gjøres i andre yrker som politi, fengsel og militæret uten at sekstimersdag introduseres som en forutsetning.

Tenk om vi sammen kunne argumentere for at kvinners turnusarbeid og menns skiftarbeid i industrien likestilles. Det er mange gode grunner som understøtter en slik argumentasjon, variasjon i arbeidsmengde, variasjon i teamene og intensitet i arbeidet. At uforutsigbarheten i omsorgsarbeidet veier opp for antall timer på natt. 33,6 timers uke for heltidsturnus på linje med industrien er et godt skritt mot bærekraft.

Nina Amble, Professor ved kompetansesenter for yrkesfag Oslo Met | 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KRONIKK

Vær på vakt mot økt ulikhet og avhengighet av kommersielle selskaper når offentlige tjenester skal digitaliseres.

Digitalisering kan gi økt ulikhet

S

Trond Finstad, leder Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet.

tørre ulikhet og økt avhengighet av kommersi­ elle teknologileverandø­ rer. Det kan bli resultatet av å digitalisere offentlige tjenester. Samtidig kan resultatet bli bedre kvalitet og tilgjen­ gelighet for innbyggerne og noen ganger bedre arbeidsplasser. Mye avhenger av hvordan digitale verktøy utvikles og brukes, både for arbeids­ takere og innbyggere.

Rapporten Digitalisering og offentlig sektor – fra et arbeidstakersynspunkt ble nylig lansert av Public Services International (PSI). Tjue fagforbund fra PSIs medlemsland deltok i under­ søkelsen og ble intervjuet om hvordan digitaliseringen arter seg i offentlig sektor i deres land. Fagforbundet er blant forbundene som var med på undersøkelsen. Stadig flere stiller spørsmål om de politiske og sosiale konsekvensene av digitalisering.

Rapporten gir noen svar og enkelte klare advarsler.

ET AVGJØRENDE SPØRSMÅL er om

digitaliseringen lever opp til sitt løfte om å forbedre kvaliteten, effektiviteten og tilgjengeligheten for brukere av offentlige tjenester. Blir arbeidsvilkåra bedre og kan digitalisering være med på å skape større muligheter for anstendi­ ge jobber, er andre spørsmål rapporten søker å finne svar på. Betydningen av

60 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

hvordan digital teknologi blir brukt og regulert, påvirker resultatene. Skal man lykkes med digitale løsninger, må arbeidstakerne og deres fagorganisa­ sjoner tas med i prosessen. Både med tanke på hvordan digitale verktøy utvikles og hvordan de blir introdusert på arbeidsplassen.

DIGITALISERING i offentlige tjenester presses ofte fram av globale teknologi­ giganter som Google, Apple, Microsoft og IBM, sammen med internasjonale rådgivningsbyråer og banker som ser dette som en mulighet for fortjeneste.

De samme selskapene har også nytte av å få tilgang til innbyggernes data for å videreutvikle sine aktiviteter. Som det står i rapporten; data er forventet å bli den neste drivkraften for økonomisk utvikling. Både lokale, regionale og nasjonale myndigheter advares mot å bli avhengige av private, kommersielle leverandører av teknologi. De oppfor­ dres til å ta eierskap til både dataene, til vedlikehold, opplæring og rådgiving knytta til digitaliseringen.

Rent konkret tar rapporten for seg hvordan digitalisering kan arte seg i ulike sektorer omkring i verden. Her er gode råd for hvordan digitalisering av tekniske tjenester kan bli vellykket, hvordan digitaliserte helse- og sosialtjenester kan fungere bra i utkantstrøk og hvordan automatiserte nød- og sikkerhetstjenester kan være

Digitalisering gir muligheter og nye verktøy for ledelsen til å drive overvåking av ansatte. livreddende, men også kan bety dehumanisering når analog backup mangler. Når det gjelder digitalisering av utdanningssektoren, advares det mot teknologi som innbyggerne kan tvinges til å måtte kjøpe for å følge undervisningen, og som kan føre til ulikhet, fordi ikke alle vil ha råd til å kjøpe utstyret. Rapporten har flere eksempler på hvordan digitalisering kan øke eksisterende gap mellom innbyggerne, og at den samme polarise­ ringa kan skje i arbeidsmarkedet. Med kvinner, minoriteter, deltids- og løsarbeidere som skadelidende.

Digitalisering gir muligheter og nye verktøy for ledelsen til å drive over­ våking av ansatte. Det kan være GPS-tracking, overvåking av når folk kommer og går, bevegelser, produktivi­ tet, tidsplaner og pauser. Helt ekstremt kan det ende opp med at digitale verktøy dikterer arbeidsmengde, tidsplaner og mål, og til slutt definerer hva folk skal ha i lønn, og om de får fortsette i jobben eller får sparken.

DEN SPANSKE BYEN BARCELONA har vært

styrt av venstreorienterte partier siden 2015, og har innført ny teknologi og digitalisering til folks beste, ikke for kommersielle interesser. Smart City Barcelona handler om rekommunali­ sering av for eksempel vann og energi, deltakelse og innbyggerinvolvering, god helsetjeneste, bærekraftige kollektiv­ løsninger, grønne offentlige rom og reduserte utslipp av CO2. Kommune­ politikerne vil ikke selge ut styringa av infrastrukturen og databehandling til store private selskap. Byen har formulert standarder for etisk digitali­ sering: All kommunal digital politikk skal prioritere innbyggernes digitale rettigheter, gjenspeile deres ønsker og være basert på deres deltakelse.

DETTE ER DET VIKTIG Å TENKE på for

tillitsvalgte som skal inn i en digitali­ seringsprosess: • Digitale løsninger drives ofte fram av interessene til private selskap.

• Digitalisering som drives fram av

private selskap, har ført til misbruk av data som offentlige virksomheter har om innbyggerne.

• Digitalisering som er drevet gjennom for å kutte kostnader ser ut til å erstatte og fjerne jobber.

• Ofte brukes ny teknologi for over­ våking og kontroll av ansatte. Resul­ tatet blir gjerne økt arbeidstid og flere oppgaver.

• For at digitale verktøy skal bli til det beste for innbyggerne og arbeidstaker­ ne, må reguleringer og rammevilkår blir utviklet i tett dialog med de ansatte og deres fagorganisasjoner.

• Relevante formuleringer må forhand­ les fram og tas inn i de kollektive avtalene. n PUBLIC SERVICES INTERNATIONAL Fagforbundet er medlem i Public Services International (PSI) som er en internasjonal organisasjon for ansatte i stat og kommune.

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 61

MELLOM OSS / UFØRETRYGD

Helge ble ufør – så fikk han drømmejobben Helge Skogheim ble alvorlig skadet i en bilulykke.

Etter at han ble uføretrygda, kom en tillitsvalgt bort og spurte om han ville bo og jobbe i et jaktslott.

J

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE

eg bor her fra rundt påske til november, sier Helge Skogheim og nikker mot bestyrerboligen, som er en del av det røde jaktslottet.

Han har brede skuldre og never som de fleste andre hender forsvinner inn i under et håndtrykk.

Oslo Sporveier Arbeiderforening (OSA) og Fagforbundet eier øya Kjeholmen som ligger utenfor Fornebu i Bærum. Mellom strendene på øya står flere hytter, hus, leiligheter og et jaktslott – alt er et feriested som kan leies av Fagforbundets medlemmer.

BLE UFØR ETTER BILULYKKE

Her har Helge bodd og jobbet siden 2015. Som bestyrer har han stått for mye av oppussingen av feriehjemmene. Fagforbundet har gått inn med 18 millioner kroner til oppussingen og oppgraderingen av øya. I tillegg til snekring, maling, gressklipping og traktorkjøring, henter han gjester som skal til og fra øya i «balja» – en ombygd livbåt med plass til 30 passasjerer.

At Helge Skogheim skulle ende opp som bestyrer på den idylliske ferieøya, kan han takke sine fagforeningskamerater for. En kraftig bilulykke i 2002 førte til at Helge ikke lenger kunne jobbe på verkstedet til Unibuss og ble uføretrygdet. Ettervirkningen av ulykken førte til at han fikk kraftige anfall.

62 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

KJEHOLMEN • Øy i Oslofjorden i Bærum kommune, med feriehjem.

• Kjeholmen ble kjøpt opp av Oslo Sporveier Arbeiderforening i 1939.

• Byggene på øya har blitt pusset opp og restaurert etter at Fagforbundet gikk inn med 18 millioner kroner.

– Smertene er kjent som selvmords-hodepine.

Anfallene er så sterke at det er flere som ikke greier dette lenger og tar livet av seg selv. Det er vanlig at en dunker hodet i veggen eller gulvet for å få en annen smerte, forteller Helge.

51-åringen har på seg snekkerbukser med hvite malingsflekker og et skrujern hengende i beltet. I hånda holder han en blå boks som sikrer at han får strøm i hodet.

– Kablene går fra batteriet som ligger under huden min på magen, opp langs halsen, nakken og inn i hjernen, forklarer Helge.

Kablene og de elektriske impulsene har gitt Helge et nytt liv.

• Alle kan leie rom, hytte eller hus på Kjeholmen.

• Medlemmer av Fagforbundet får halv pris.

• Det er sju bygg på Kjeholmen, inkludert et jaktslott fra 1870.

• Kjeholmen er i dag eid av Fagforbundet og Oslo Sporveier Arbeiderforening.

JAKTSLOTTET: Hovedhuset på Kjeholmen ble bygd i 1870 som jaktslott. Huset har i dag alt fra peisestue til brudesuite.

ØYKONGEN: Helge Skogheim kalles kongen av øya av kollegaene i Oslo Sporveier Arbeiderforening. En del av jobben er å kjøre gjester til og fra Kjeholmen i den ombygde livbåten «Balja».

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 63

MELLOM OSS / UFØRETRYGD

KAMERATER: Helge Skogheim og tillitsvalgte Ola Floberg

i Oslo Sporveier Arbeiderforening har kjent hverandre i flere år. Floberg gikk bort til Helge i 2015 og spurte om han kunne tenke seg å bo og jobbe på Kjeholmen.

– Strømmen og signalene i hodet gjør at jeg greier å fungere så godt som normalt og jobbe.

Jeg har fortsatt en konstant hodepine, men den har jeg greid å bli vant til å takle. Strømmen gjør at anfallene ikke blir så kraftige og at jeg kan fungere, forteller Helge.

FÅR 200.000 I LØNN

Da feriestedet skulle pusses opp for fem år siden, bidro Helge Skogheim mye som frivillig på dugnad.

– Han kom ofte med veldig gode råd om hvordan vi kunne løse byggeoppgaver. Det gjorde at vi begynte å tenke litt, forteller nestleder Ola Floberg i Oslo Sporveier Arbeiderforening (OSA). Det var han som etter en dugnad gikk bort til Helge og lurte på om han kunne tenke seg å bli bestyrer på øya.

OSA gir ham lønn på 200.000 kroner, selv om de er fullt klar over at det meste blir trukket tilbake fordi han er uføretrygda.

– Rent teknisk sett er det bortkastede penger.

Men for oss handler dette om at det er viktig at Helge skal ha en lønn, en lønnsslipp og at vi setter en verdi på arbeidet som blir gjort her. Det er en dedikert mann som kan fag, snekring og våtrom blant annet. Han er en enorm ressurs i å holde stedet ved like. Han er veldig godt kjent her, med all kunnskapen han har, er han kongen på øya som kan svare gjestene på alt, sier Fagforbundet-tillitsvalgte Floberg.

64 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

VEDLIKEHOLD: Helge Skog-

heim er utdannet tømrer og gjør mye snekkerarbeid på Kjeholmen. Her jobber han på Paviljongen som har plass til over 100 gjester.

GÅR MED MILLIONOVERSKUDD

Øya som Helge er bestyrer på gir svarte tall i regnskapene. Utleie av Kjeholmen skaffer fagforeningen en omsetning på over en million kroner i året. I 2019 vil feriehjemmene gå med rundt 400.000 kroner i pluss. Overskuddet går tilbake til videre oppussing og oppgradering, som Helge er en sentral del av.

– Jeg har i grunnen en kremjobb. Det er veldig fint, og jeg kan styre mye av tiden selv. Jeg får utfoldet meg selv og brukt kunnskapene mine.

– Hvordan har jobben på Kjeholmen påvirka livet?

– Livssituasjonen min har helt klart blitt bedre. Det er veldig mye bedre å jobbe i stedet for ikke å gjøre noe. Jeg får brukt veldig mye av kunnskapene mine her, forteller Helge. *

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN DESEMBER 1917: Jule-

373.480

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Velkommen inn i Ode, et prisvinnende biblio­ tek i hjertet av den finske hovedstaden.

72 S

Deltidsansatte Emelie får endelig pensjon fra første krone.

FOTO: TOM MELBY

hefter er ikke hva de engang var. Heller ikke Arbeiderpartiet. Det er forsiden fra «Arbeidets jul» et tydelig eksempel på. Julen 1917 var Europa lagt i ruiner og millioner av mennesker ble massakrert i en krig som så ut til aldri å ta slutt.

For Det norske Arbeiderparti må den russiske revolusjonen ha framstått som et lysets håp i alt det mørke.

Bolsjevikene ønsket å trekke Russland ut av krigen. «Ned med krigen – Leve revolutionen» kan man lese på det røde flagget som vaier over vollgraven. Å kombinere døde soldater med røde dompaper var tydeligvis ikke fremmed for bladets illustratør. Juleheftet ble utgitt av Det norske Arbeiderparti og kom ut fra 1907 fram til 1939.

KILDE : ARBE IDERN ES ARKI

V OG BIBLI OTEK

var medlemmer i Fagforbundet 22. november.

Det er 8213 flere enn på samme tid i fjor.

79 S

Fagforbundet endrer seg, går fra 17 til 11 regioner. Storregio­ nen Viken får 70.000 medlemmer.

82 S

Odd Magne Ulvund fotograferer og framkaller bilder på gamlemåten.

|| 2016 2019 || 04 10 | FAGBLADET ~ 65

Tom

Enklere hverdag hos Bandakjeden

Gratis helsefagskole på nett!

Ta en høyaktuell NOKUT-akkreditert fagskoleutdanning innen helse hos MedLearn. Utdanningen tilbys på deltid og lar seg kombinere med jobb.

RESEPTVARER PÅ NETT På banda.no finner du nå det største utvalget reseptvarer innen inkontinens, urinretensjon, stomi og klinisk ernæring.

Slik bestiller du trygt og sikkert på banda.no: • Sikker innlogging med ID-porten (på reseptvarer) • Velg Bandabutikk • Legg varer i handlekurven • Velg å hente eller få tilsendt

Utdanninger med oppstart våren 2020: • Demensomsorg og alderspsykiatri • Hverdagsrehabilitering • Migrasjonshelse • Psykisk helsearbeid • Velferdsteknologi

Finn ut mer på medlearn.no

Finn mer informasjon på medlearn.no, tlf. 67 58 88 00 eller benytt post@medlearn.no

I tillegg finner du helserelaterte produkter som: • Kompresjonsstrømper • Tempur • Hudpleie/fotpleie • Hjelpemidler • Treningsprodukter • Scootere • Ortoser/brokkbandasjer • Løfte-og hvilestoler

TUREN GÅR TIL UNGARN – til varmt termalkildevann og avslappende massasjer.

– et interessant, rimelig og avstressende feriemål.

T

veits erapi- og Helsereiser

SPA-pakke, termalkildevannsbasseng, halvpensjon, underholdnings-kvelder m.m. er inkludert. Rimelige og festlige utflukter arrangeres. Norsk reiseleder og tolk er tilgjengelige under hele oppholdet.

Hjertelig velkommen til å ta kontakt i dag for en hyggelig og uforpliktende turprat eller om du ønsker å få tilsendt en brosjyre!

41 76 42 79

post@tveitshelsereiser.no

2016 Nytt format: Format 1/8side:

BANDA - OFFENTLIG GODKJENT HELSEFAGHANDEL Finn din lokale butikk og nettbutikk på banda.no Følg oss på Facebook/bandakjeden

66 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

95 99 45 20

www.tveitshelsereiser.no

B82 x H57,5mm

Fagbladet: 1/8side B97xH56mm

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET 11/12

Forbundsstyremøte, Oslo

Fagdag i yrkesseksjon samferdsel og teknisk med tema drift av ventilasjonsanlegg, Tana

11/12

12/12

Landsstyremøte, Oslo

LOs organisasjonskonfe­ ranse: Arbeidsliv i endring, politikk og bærekraft, Sørmarka

12/12

Vanskelige personalsaker – juss og krav til saks­ behandlingen, Stjørdal

17/12

07/01

Turnuskurs, Ulsteinvik

09/01

Kickoff for NM i helse­ fagarbeiderfaget, Oslo

14/01

Fagligpolitisk kurs, Sørmarka

21/01

Etikk, yrkesetikk og taushetsplikt, Bergen

22/01

Folkeskikk og uskikk på jobben, Bergen

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

På tide med en tillitsreform I Norge har vi stor tillit til hverandre, til myndighetene og til velferdsstaten. Tilliten blir av og til satt på prøve. I Nav-skandalen har vi sett at etaten ikke har vist brukerne tillit, men tvert imot feilaktig påført noen av dem økonomisk tap og straff. Tillitsvalgte har snakket om at etaten ikke har gitt alle sine ansatte tillit til å gjøre en god jobb. Nå har Nav mistet tillit i befolkningen.

I flere tiår har det blitt innført reformer for å effektivisere offentlig sektor ved hjelp av markedsprinsipper, såkalt «New Public Management». Jaget etter innsparinger har svekket kvali­ teten på tjenestene, samtidig som ansatte har blitt fratatt tillit til å gjøre jobbene sine. Fagforbundet har lenge jobbet for en tillitsreform som skal bygge på trepartssamarbeidet mellom politikere, ledere og de ansatte.

Katrine Lervik er tillitsvalgt i Fagforbundet og jobber i Eid Barnehage i Melhus. Barnehagen er med i Fagforbundets prosjekt med lokalt trepartssamarbeid for å utvikle arbeidsplassene.

Prosjektet har ikke bare ført til at

Jaget etter innsparinger har svekket kvaliteten på tjenestene. sykefraværet i barnehagen har falt fra 20 prosent til sju prosent: «Jeg har jobbet ved Eid i tolv år og opplever nå et større samhold enn før. Folk trives på jobb. De føler at de har en stemme», sier Katrine til bladet Utdanningsnytt.

Forskere har funnet ut at mer overvåking gir mindre tillit.

Ansatte får lavere mestringsfølelse og motivasjon når de ikke gis tillit.

Du og dine kolleger er best i stand til å utvikle arbeidsplassen deres.

For å få til dette må kompetansen og erfaringene deres tas i bruk, dere må kunne drøfte og finne løsninger på utfordringer, det må være tillit mellom ansatte og ledere – og ikke minst må de ansatte ha en stemme. Det er nemlig på denne måten at tillit avler tillit. * | 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS / FINLAND

DET NYE HVERDAGSROMMET 68 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

I Helsinki fikk folk bestemme hvordan biblioteket skulle se ut. NÃ¥ har praktbygget vunnet en internasjonal pris.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: CATA PORTING

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / FINLAND

M

idt i sentrum av den finske hovedstaden ligger Ode. Blant trauste bokreoler feires barnebursdager, musikerdrømmen gjøres virkelig og symaskiner durer jevnt. Biblioteket åpnet for et år siden og har blitt en stor suksess. Hver måned blir det registrert 1800 nye lånere.

Allerede nå må inngangsdørene i den sørlige delen skiftes og større dører settes inn. Nesten 10.000 er på besøk hver eneste dag og i helger og ferier er det enda flere.

Nylig vant Ode prisen som verdens beste nybydge folkebibliotek.

– I Finland har ideen om tilgang på informasjon alltid vært en viktig del av samfunnet, forteller Auli Aho. Hun er bibliotekar og informasjonsansvarlig på Ode. For 19 år siden fikk bybiblioteket i Helsinki en million dollar av Bill Gates’ Foundation for sitt arbeid med gratis tilgang til internett for alle.

Det frie ord er viktig på biblioteket, og de ansatte er åpne for alles meninger.

– Men hva vi skal gjøre den dagen noen printer en rasistisk poster, vet jeg ikke. Kanskje la dem printe den, men også forbeholde oss retten til ikke å hjelpe til, sier Aho. STED FOR AKTIVITETER OG RO

– Drømmebiblioteket skal være et sted for både aktiviteter og ro. Stemningen i de ulike etasjene er derfor veldig forskjellig, forteller Auli Aho. I inngangsetasjen finnes det en kafé og en kinosal, her ligger informasjonsskranken i tillegg til en sal til dans, teater eller forelesninger. På veggene er det plass til ulike kunstutstillinger og etasjen har et eget sted for midlertidige utstillinger.

I andre etasje er de besøkende drivkraften.

Her ligger det pulserende byverkstedet med symaskiner, 3D-printere, vinylprintere og flere musikkverksteder og spillerom. Her er det lesesal og mange møterom i ulike størrelser.

Barnebursdager kan feires her og ulike lag og foreninger kan ha møter. For å sørge for at det ikke skjer noe ulovlig har alle rommene glassvegger fra gulv til tak med lamellgardiner, forteller Auli Aho. 70 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

BIBLIOTEKET ODE/OODI • Åpnet i 2018.

• Bygget kostet 948 millioner kroner og har et bruttoareal på 17.250 kvadratmeter.

• International Federation of Library Associations kåret nylig Ode til verdens beste nybygde folkebibliotek.

Kilde: Ode

FULLT KJØR: 3D-printer in action. Her kan bibliotekbesøk­

ende printe ut Lego-biten de mangler, eller skruen som mangler til bokhylla.

ULL OG EIK SKAPER GOD AKUSTIKK

I tredje og øverste etasje, med vegger av glass, eikegulv og ulltak, ligger det tradisjonelle biblioteket. Lave, hvite bokreoler preger rommet med over 100.000 bøker, magasiner, dvd-er og lydbøker. Her er det også en kafé og ni

TRENINGSARENA:

I andre etasje i rekreasjonstrappen spiller Heini Rinne og Aurora Lappi sjakk. Aurora trener til en turnering.

ekte trær. I den ene enden er det populære selfie-hjørnet, omsluttet av vinduer. Her får du følelsen av å sveve i løse lufta.

– Dette er ikke et sted for de med høydeskrekk, ler Auli Aho og holder seg langt unna.

I en annen del av etasjen er barnehjørnet hvor foreldre og barn kan lese og leke.

Ser de ansatte noe som må endres, går de ikke til sjefen, men ordner det selv. Rett og slett fordi de selv vet hvor skoen trykker. Eksempler på dette er «stille rom»-skilt og «fotografering forbudt»-skilt. Heldigvis har de utstyret for å ordne akkurat det selv på huset. Rullestol til bruk for besøkende ble også etterlyst. Den ble raskt kjøpt inn.

DRØMMEBIBLIOTEKET:

Auli Aho, bibliotekar og informasjonsansvarlig på Ode, viser fram tredje og øverste etasje hvor det tradisjonelle biblioteket ligger med sine lave, hvite bokreoler i rekker og rader.

DEN DEMOKRATISKE IDEEN

Gjennom de enorme vindusflatene har Odes besøkende god utsikt til Riksdagen hvor de folkevalgte sitter. Balkongen i tredje etasje ligger på samme høydenivå som Riksdagen og skal symbolisere at folk og politikk er på samme nivå.

En påminnelse om den demokratiske ideen med folkebibliotek: gratis for alle betalt av skatte­ betalerne.

Auli Aho er fornøyd med den nye arbeids­ plassen sin.

– Jeg er en tradisjonell bibliotekar. Nå får jeg mulighet til å lære så mye nytt. 3D-printere var blant annet ikke på mitt pensum, sier hun.

EGNE REPARASJONSDAGER

Siden oppstart er det ikke bare inngangsdøren som må endres. Pågangen på utstyret i andre etasje er så stor at hver mandag er det reparasjonsdag. Spillerommene åpner heller ikke før klokka 14 for å hindre at unger skulker skolen for å komme og spille.

– Mesteparten av bibliotekar-drømmene har gått i oppfyllelse. Dette har blitt et hverdagsrom og et sted som er gratis for alle. Dette er et sted for ro og et sted med mange hendelser, sier Aho. Nå kommer bibliotekarer fra hele verden på besøk for å se og lære. * | 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 71

FOTO: TOM MELBY

MELLOM OSS / PENSJON

72 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

Nå får også Emelie Johanne (23) pensjon – Det er helt fantastisk, og det viser at det nytter å organisere seg, sier helsefagarbeideren.

melie Johanne Johansen (23) har en 16,4-prosentstilling ved Nordland sykehus.

Hun var en av dem som streiket i vår for å bli innmeldt i tjenestepensjonsordningen. Kun ansatte som har 20-prosentstilling eller mer blir automatisk meldt inn. Streiken ble stoppet av regjeringen, men 7. november avgjorde Rikslønnsnemnda at alle skal inn i pensjonsordningen.

– NYTTER Å ORGANISERE SEG

Nå er Emelie Johanne Johansen lettet over at LO Stat og YS vant frem i Rikslønnsnemnda.

– Dette viser at det nytter å organi­ sere seg, sier hun.

– Før streiken var jeg ikke oppmerksom på at alle med små stillinger ikke ble innmeldt i helseforetakenes pensjonsordning. Det kom som et sjokk. Når jeg snakket med mine venner om at jeg og mange andre ikke fikk pensjon, trodde de ikke det var seriøst, forteller hun.

RØRT TIL TÅRER

Fagforbundets tillitsvalgte og politiske ledelse mener det er en historisk seier når Rikslønnsnemnda har sørget for at deltidsansatte medlemmer på sykehusene får pensjon fra første krone.

– Det er ikke ofte jeg begynner å gråte, men dette rørte meg til tårer.

Rikslønnsnemndas avgjørelse betyr så mye for mange av dem som tjener minst og har det vanskeligst, sa hovedtillitsvalgt og ungdomstillitsvalgt ved Oslo universitetssykehus, Suzanne Elisabeth Mengkrogen.

– Jeg kjente også tårene rant. Dette var både rørende og sterkt. Jeg hadde vel ikke trodd vi skulle få gjennomslag for dette kravet nå, følger Inger-Mette Roman opp. Hun er hovedtillitsvalgt i Fagforbundet sykehus og helse i Oslo.

Begge var på Fagforbundet Oslos tariffkonferanse da nestleder Sissel M. Skoghaug og leder i forhandlingsenheten, Tone Faugli dukket opp for å fortelle om Rikslønnsnemndas kjennelse.

– Vi har fått pensjon fra første krone, jublet de og fikk stående og begeistret applaus som varte lenge.

FOTO: TOM MELBY

E

TEKST: ANDREAS THAR ALDSEN OG PER FL AKSTAD

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / PENSJON

FOTO: PER FL AKSTAD

HISTORISK: – En historisk pensjonsseier, mener

Tone Faugli (tv) og Sissel M. Skoghaug som slapp nyheten om Rikslønnsmendas kjennelse på tariffkonferansen til Fagforbundet Oslo.

– INGEN SURE KOMMENTARER

Både Suzanne Elisabeth Mengkrogen og Inger-Mette Roman arbeidet mye med sykehusstreiken som startet 29. mai. De sto streikevakt utenfor Rikshospitalet og Ullevål sykehus.

Streiken ble stanset av regjeringen med tvungen lønnsnemnd 23. juni.

– Vi kan ikke huske at vi fikk én eneste sur eller negativ kommentar fra alle dem som bruker sykehuset. Vi opplevde at vi hadde bred støtte for kravene våre, sier de.

– Derfor ble vi veldig skuffet da regjeringen stanset streiken. Vi hadde kjempet så hardt og mente vi hadde en god sak. Lufta gikk helt ut av oss da vi ikke fikk lov å fortsette, forteller Mengkrogen og Roman.

– Men derfor blir vi også ekstra glade når Rikslønnsnemnda har gitt oss medhold i de viktigste kravene vi streiket for. Nå opplever vi virkelig at all jobbingen vår på forsommeren var en viktig kamp som betyr mye for mange, sier de.

– Vi fikk både pensjonsresultatet vi ønsket og et økonomisk resultat som vi er svært godt fornøyd med, sa en strålende blid Tone Faugli som sammen med nestleder Sissel M. Skoghaug fikk komme inn som en «ekstra post» på programmet til tariffkonferansen i Oslo.

– Dette er en helt fantastisk dag, og tankene mine går til alle dem – både her i Oslo og alle andre steder i landet – som sto på og kjempet denne kampen. Vi kjempet for dem som i utgangspunktet er lavest lønnet, og som verken 74 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

TILLEGGENE MED VIRKNING FRA 1. AUGUST 2019: • Alle medlemmer i stillingsgruppe 1, 2 og 3 gis et generelt tillegg på 7000 kroner. Deltidsan­ satte gis forholdsmes­ sige tillegg.

• Alle medlemmer i stillingsgruppe 4 og 5, og alle medlemmer i unormerte stillinger gis et generelt tillegg på 2,1 prosent.

• Alle medlemmer i stillingsgruppe 5 med ansiennitet på 16 år eller mer gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 prosent (samlet 2,6 prosent).

• Alle medlemmer i lederstilling med økonomi-, personal- og driftsansvar gis ytterligere et generelt tillegg på 0,5 prosent (samlet 2,6 prosent).

• De generelle tilleggene gis med virkning fra 1. august 2019.

PENSJON FRA FØRSTE KRONE OGSÅ I OSLO Fra 1. januar 2021 får alle ansatte i Oslo kommune pensjonsopptjening fra første krone.

Det er klart etter at byrådet 14. november la fram nye pensjonsvedtekter. Oslo har vært den eneste kommunen i landet med en grense på 20 prosent stilling for å bli med i tjenestepen­ sjonsordningen.

– Folk skal ha en pensjon å leve av. Jeg er veldig glad for at vi kan gi lavlønte og deltidsmedarbei­ dere en bedre pensjonsordning. Dette handler om rettferdighet og likebehandling. Pensjon fra første krone bør bli den nye normalen i norsk arbeidsliv, sier byrådsleder Raymond Johansen (Ap).

har uføreforsikring eller andre sikkerhetsnett fordi de ikke blir innmeldt i sykehusenes tjenestepensjonsordning, sa Skoghaug.

FORNØYD MED LØNNSTILLEGGENE

Lønnstillegget for sykehusoppgjøret ble satt til 3,2 prosent, som er i tråd med tilleggene i arbeidslivet for øvrig. De LO-organiserte sykepleierne fikk i utgangspunktet et lavere tilbud enn dem som er organisert i Sykepleierforbundet, men Rikslønnsnemnda avgjorde at lønnen skal være lik for begge. *

«Det kunne ha gått så mykje verre...»

Tre generasjoner fiskere fra Hareid overlevde et dramatisk forlis med sjarken «Onsøygutt» under Lofotfiske utenfor Røst i vinter.

- Vi er veldig takknemlege for at det gjekk bra, sier de.

Bli livredder du også.

SMS LIV til 2366 og gi kr 200,- / VIPPS valgfritt beløp til 2366 og bidra til den livreddende dugnaden.

Uten våre givere kunne sjarkforliset på Røst endt mye verre!

Redningsmannskapene kom akkurat i tide da de tre fiskernes eventyrlige Lofotfiske brått ble et mareritt. For når uhellet er ute på sjøen kan forskjellen mellom liv og død måles i minutter og sekunder. Ditt bidrag gjør at vi kan holde beredskapen oppe og komme så raskt som mulig til unnsetning.

I 128 år har vi vært et spleiselag mellom givere, medlemmer og støttespillere. Gi et bidrag til det livreddende arbeidet i dag.

Les mer på www.rs.no

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Hvor mye tid til verneombudet? ? stadighet med

Vi diskuterer til

ledelsen hva som er nødvendig tid for verneom­ budene. Har du noen råd til oss om hvordan vi skal argumentere for at hovedverneombud og verne­ ombudene får tilstrekkelig med tid til å utføre vervene sine på en forsvarlig måte.

O. R. SVAR: Dette er en klassiker i vernearbeidet.

De aller fleste verneombud og hovedverneombud er ikke frikjøpt i en avtalt stillingsprosent og veldig sjelden i 100 prosent stilling. Lov- og forskrift sier at de skal ha nødvendig tid. Hva det skal være vil basere seg på en helt konkret vurdering i forhold til hvor stor og kompleks arbeidsplassen er, skadepotensial og hva slags typer utfordringer virksomheten har. Antall verneombud spiller også en rolle.

Dere trenger ikke inngå en avtale om en viss prosent frikjøp, men det letter ofte ledernes vurdering av bemanning og oppgavetildeling og liknende når de ikke regner verneombudet som 100 prosent arbeidsutfører.

Alle utgifter for vernetjenesten bør ellers ligge på et sentralt ledd i virksomheten for å slippe konflikter mellom vernearbeidet og krav til effektivitet.

Det er også erfaringsmessig en stor fordel å skrive timelister over gjennomført vernearbeid.

Her er noen spørsmål å stille for å avdekke tidsbruk i vernearbeidet: • Har du i løpet av året hatt tid til å sette deg inn i verneområdet du representerer?

• Deltar du når det er tilsyn i ditt verneområde?

• Får du innsyn i ulykker og tilløp til ulykker, og

Investering i kunnskapsrike og selvstendige verneombud er en suksessfaktor.

76 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

bruker du tid på å gå gjennom meldingene?

• Har du tid til å lese deg opp på forskning og statistikk som angår verne­ arbeidet?

• Bruker du tid på å sjekke at pålagt verneutstyr er tilgjengelig og i god stand?

• Har du mulighet for å passe på at ansatte får nødvendig opplæring i bruk av verneutstyr?

• Tas du med på råd av

din leder når det er snakk om omorganisering og endringsprosesser?

Investering i kunnskapsrike og selvstendige verneombud er en suksessfaktor for god medvirkning og gode løsninger på felles utfordringer i virksom­ heten.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

HVILENDE NATTEVAKT

? prosent i en

Jeg jobber 100

kommune og har sovende nattevakt i deler av stillingen min.

Dette resulterer i redusert lønnsutbetaling tilsvarende 75 prosent. Så fikk jeg høre om noen i en annen kommune som fikk utbetalt lønn for alle timene sine som sovende nattevakt fordi de hadde 100 prosent stilling. Jeg har spurt det lokale Fagforbundet, men de hadde aldri hørt om det. Har jeg rett til å få betalt for hele natten, selv om den er sovende?

T. U. SVAR: Hvilende nattevakt er regulert i hovedtariffavtalen i KS, kapittel 1 §4.3.1.

Betalingsbestemmelsen der sier at én time vakt på vaktrom skal betales med en tredels timelønn. Konsekvensen av dette blir at hvilende nattevakter (uten utrykning) lønnes med en tredels timelønn per hvilende time. Du skriver at du jobber i en 100 prosent stilling med

hvilende natte­vakter i deler av stillingen din, og at lønnsutbetalingen din tilsvarer 75 prosent.

Det høres korrekt ut.

Det er viktig å merke seg at dersom man har utrykning i tiden man hviler, skal dette kompenseres med timelønn pluss 50 prosent for faktisk medgått tid per vakt, avrundet til nærmeste halve time. Hvis det er ofte og hyppige utrykninger på hvilende nattevakt, bør tillitsvalgte drøfte en eventuell annen arbeidstidsordning med arbeidsgiver. Utrykning skal være unntaksvis.

Når det gjelder det du hørte fra en annen kommune, kan det hende at det der er framforhandlet en lokal særavtale med en bedre betalingsbestemmelse enn det tariff­avtalen sier.

Magnus Langstrand, rådgiver i forhandlingsenheten

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1.

Magnus Langstrand Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

ER INNEBYGGET KJØLESKAP INNBO?

? kjøleskapet ble Det innebygde

ødelagt av lynnedslag.

En kollega sa at innboforsikringen ikke dekker skaden fordi integrerte hvitevarer ikke regnes som innbo. Stemmer det?

G. L. SVAR: Innebygde skap, apparater og andre fastmonterte gjenstander regnes normalt som en del av selve boligen og ikke som innbo. LOfavør

Innboforsikring har ekstra god dekning hvis du bor i sameiet leilighet eller borettslag, blant annet for «skade som alene rammer integrerte hvitevarer».

Hvis kjøleskapet er det eneste som ble skadet i lynnedslaget, og du bor i en sameiet leilighet eller borettslag, kan du altså få skaden erstattet.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

Tur til Lofoten * Fagforbundet Saltdal sin pensjonistforening hadde en flott tur til Lofoten 26. til 28. mai.

Vi var blant annet innom Reine, Sund og Svolvær. Siste stopp var Kobbelv vertshus, der bildet er tatt. Sjåfør og reiseleder var Torbjørn og Inger.

LINDIS PE T TERSEN

Jubilanter i Sarpsborg * Fagforbundet Sarpsborg hedret sine medlemmer med 25 års medlemskap i Fagforbundet, medlemmer med 40 års medlemskap i LO og medlemmer med 50 års medlemskap i LO. Tilstelningen ble avholdt på Tune prestegård 7. november 2019.

TEKST: CHRISTIN K HANSEN FOTO: MICHAEL K ARLGREN

78 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

Heder og ære i Meldal * Nok en gang, men også for siste gang, deler Fagforbundet Meldal avd.

313 ut sine merker til 25- og 40-årsjubilanter. Nå for siste gang i egen regi, da vi 26.november slås sammen med Fagforbundet Snillfjord og Orkdal/ Agdenes og danner Fagforbundet Orkland. Tradisjonen for oss har vært å dele ut disse merkene på årsmøtet, men denne gangen valgte vi å legge merkeutdelinga til Å-Stuggu. Med Astrid Fossmo i spissen sørget de også denne gangen for utmerket bevertning, og vi hadde som alltid med oss «vår egen» Erik Hoel som vartet opp med diverse smakebiter fra sin ferske CD. Det ble også allsang. Vi gratulerer til alle jubilanter.

25-årsjubilanter: Bakerst fra venstre: Geir Arne Steigedal, Kristin Hammer Skjevdal, Egil Nilsen, Gunn Oddveig Lilleås, Anne Mette Laksøyen og Oddmund Kvam.

40-årsjubilanter: Foran fra venstre: Ruth Kari Tiset, Edel Beate Haugen og Elin Mosbakk.

BENTE FAGERLI

AKTUELT / MELLOM OSS

NYVALGT Kristine Bjella Stavn er den første lederen av Fagforbundet Viken.

Ny region får 70.000 medlemmer Fagforbundet reorganiserer seg. Kristine Bjella Stavn skal lede den nye gigantregionen Fagforbundet Viken.

Fylkesregionene Akershus, Buskerud og Østfold har blitt til én. Sammen­ slåingen gjør Viken til Fagforbundets desidert største region med hele 70.000 medlemmer, mer enn 60 fagforeninger, og et område som strekker seg fra Hol i nordvest til Halden i sørøst. De store avstandene gjør at man har funnet det mest praktisk å plassere det nye regionkontoret Oslo. Nyvalgt leder Kristine Bjella Stavn er ikke i tvil om at oppgaven blir krevende.

– Samtidig skal vi forme den nye regionen så bra som mulig i samarbeid med de ansatte fra dagens tre kontorer og selvsagt de tillitsvalgte, sier hun.

Beslutningen om at Fagforbundet skal ha samme regioninndeling som fylkene ble tatt

ILLUSTR ASJON: VIKEN2020.NO

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

Nye Viken blir svært stor i utstrekning.

på landsmøtet for to år siden. Etableringen av Viken er bare en del av den omfattende reorganiseringen av Fagforbundet: • Fra før er det gjennomført sammenslå­ inger i Trøndelag og Agder.

• Nylig ble Fagforbundet Hedmark og Fagforbundet Oppland slått sammen til Fagforbundet Innlandet. Her ble Helene Harsvik Skeibrok fra Fagforbundet Hamar valgt til regionleder, mens Jon Inge Hagebakken fra Fagforbundet Elverum og Karianne Sten Solheim fra Fagforbundet Gran fikk tillit som nestledere. De vil representere 33.000 medlemmer og ha tilhold i et nytt kontor i Moelv.

• Også Fagforbundet Telemark og Fagfor­ bundet Vestfold er sammenslått, og Fagforbundet Hordaland og Fagforbundet Sogn og Fjordane blir til Fagforbundet Vestland.

• Fagforbundet Troms og Fagforbundet Finnmark har fått utsettelse til juli neste år.

Når alt er gjennomført, vil Fagforbundet ha elleve regioner. * | 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 10

TOKULDEBAKKS- FENOVARER MEN

JULETREPYNT

PÅFYLL

SLAGORD

HALVT RUSSER SNES "HOT"

PAVELIG RESIDENS

OMFATTENDE JULEMAT

I DÅRLIG HUMØR EKSISTENS

TØRR

SJEFS- TILLATJOBB ELSE

SKRITT FRODIG

DESEMBERFENOMEN

ADVENTSTRADISJON

FOTPLAGG

ALLE HER

SENDING

GODTE SEG SLANT

MODUL

TA EN KIKK

REGNING

TIL STEDE

UNIKUM

UTE- OM EN PLAGG STUND

TEFT

LATTER- VINYLLIGALMINPROGJØR- DUKT NELIG ELSE

SELVBILDE TALL DISPONERE

SOVJETLEDER

VALUTA

FUGLEMAT

BARVARE

BRUTAL

LEDD

FARGE

KUTTE

OBSERVERT

FISKESTED

REGELMESSIG

ER PÅ UTKIKK

FUGL

EIER- MØBELANDEL STOFF MEDIUM

PRESANG

JULEPYNT TEGN

I NÆRHETEN AV

TA EN HVIL

KOLONIALVARE

INSEKT BITTER

JULEKORTMOTIV

ER KAPABEL TIL VÆRE NOK

SVIMMEL SKUSLE BORT

FINNES

SMAKE PÅ JULEMENYEN

FARGE

GRESSGRODD MARK

STRØM GÅR OPP I LIMINGEN

PYNTE

DEL AV KROPPEN

HYBELUTLEIER

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 10. januar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 7

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

U S G R U P L Å N E F E D I D E L B ROR O P I NN E S NO S G A L O

P K E T C H U P

A A R K F A N S V A E S K S J L I E N G O L P E P

G K MA D A P U L ØR A R LÆR T A S T P OR T S I L G K AMP O L I D A R G I V KO ON ME G N J E R N E S P A F I RM D E G YM R T E L E A T E N E R

U R I MU N S E T E D E M I M D I OT E N I T E T RO S E T R I K D E R A G E D A T L I N S E G E

S T R E I K

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

GERD NORDENGEN 2332 Åsvang

T I E

HELEN G. ELVEGAARD 8150 Ørnes

N O E N

RENATE OLBERG 1482 Nittedal

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF

Simen Aker Grimsrud (vikar) simen.grimsrud@fagbladet.no Telefon 926 89 168

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Titti Brun Permisjon

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Deilig er jorden

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

(eller er den det?)

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Andreas Tharaldsen (praktikant) andreas.tharaldsen@fagbladet.no Telefon 988 81 433

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Frøydis Falch Urbye frf@fagbladet.no Telefon 416 00 928

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Lena Gaard Telefon 919 03 867 lena@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

D

esember. Julemåneden. Snart går vi inn i et nytt år.

Kloden går i sin bane i rommet og dreier sakte rundt seg selv, uten en feil, uten en tommes avvik.

Snart snur sola, og vi går lysere ettermiddager i møte. Vår skal følge vinter, og siden sommer og høst. Alt går i tur og orden.

Alle naturens regnestykker går opp.

Men først skal vi høre på julesalmer og andre julesanger – fra Jussi Bjørlings «O helga natt» til Noddy Holders «Merry Xmas Everybody».

Og kanskje skal vi selv stemme i, for eksempel på «Deilig er jorden». Men er jorda vår så deilig lenger? Kanskje det er på tide å justere teksten: Tapper er jorden, tålmodig er Guds himmel, grønt var så skjønt, nå er alt så varmt.

Gjennom de tørre riker på jorden jakter stadig fler på vann.

Breene smelter vekk, havnivået stiger opp, folk turer fram som om alt er bra.

Regnskogen hogges ned, arter forsvinner til tonene av pengers klang.

Businessfolka synger den, markedenes hyllestsang.

Men stadig fler ser vi må ta grep.

Aldri forstumme, toner fra ungdommen.

Hvis slekt skal følge slekters gang.

Uansett ønsker jeg alle en fredfylt jul og forhåpentligvis noen gode nyheter i 2020 som gjør at vi kan se litt optimistisk på framtida.

PER FL AKSTAD

FOTO: PER FL AKSTAD

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

| 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | FOTOGRAFERING

Leter etter magien og roen

Da Odd Magne fikk et Konica c35-kamera i konfirmasjonsgave, hadde han ingen anelse om at det skulle gjøre ham trendy som pensjonist.

J

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

eg skjønner at fargefjernsyn har kommet for å bli, men jeg foto­ graferer likevel analogt, sier Odd Magne Ulvund.

Med det mener han mørkerom, tradisjonell filmrull og kamera.

Odd Magne snakker seg varm på ulike fotografiske teknikker, kjemi, papir og fotografisk sølv.

– Jeg gjør ikke dette for å bli fort ferdig. Det skal være moro.

Det er heller ikke moro å lage bilder for skuffen, derfor arrangerer han fotoutstillinger.

Poenget er ikke å gå med overskudd, for det gjør han aldri, men av og til får han kanskje dekket noe av forbruket.

– Min store lidenskap er å ta portretter med gamle fotoapparater og gamle teknikker.

Kjellerstua er innredet som portrettstudio.

Der står det en Gandolfi, et britisk håndlaget storformat-kamera med edeltre og messing. En kameraenes Rolls-Royce.

– Når jeg bruker dette, må alt gjøres riktig fra starten av. Portrettobjektet må sitte helt riktig før jeg tar kappen over hodet og knipser.

Kameraet ble kjøpt fra England i 1973 og Odd Magne har eid det i tre år. Det er tungvint og tungt å bruke, men portrettene blir fine.

82 ~ FAGBLADET | 10 | 2019 |

+ NAVN: Odd Magne Ulvund ALDER: 63 år STILLING: Spesialrådgiver BOSTED: Hvaler FAMILIE: Gift, to barn HOBBY: Analog fotografering

– Å fotografere på denne måten gir ro. Flyten er annerledes. Jeg jobber saktere, med færre eksponeringer. Bildet må komponeres før jeg tar det.

Odd Magne snakker lidenskapelig om sine ulike kameraer og bruksområder. Leica er lett å ta med, og Rolleiflex bruker han på tur. Hjemme har hobbyfotografen et Hasselblad som han gjerne bruker når han skal ta portrett. Selv om store deler av kjelleren er studio og mørkerom, har Odd Magne fått lov til å sette opp et gedigent NORKA-kamera i stua. Det måtte to mann til for å bære det inn.

Selv om Odd Magne jobber analogt med teknikker fra 1800-tallet, så bruker han dagens digitale teknologi for å skaffe seg kunnskap. Alt han trenger til hobbyen finner han på nettet.

Forumene er en enorm kilde til kunnskap.

– Jeg får svar fra hele verden på kort tid.

Han mener det er viktig å ha en lidenskap nå som han øver seg på å bli pensjonist. På mange måter er det en familievennlig hobby, men han gjør mer ut av bildene enn bare å ta et. Det lar seg ikke kombinere med å gå på tur med kona.

Da må hun stå og vente. Lenge.

– Når vi er ute på reise, står jeg opp tidlig og går ut alene og leter etter det magiske morgen­ lyset. *

Jeg skjønner at fargefjernsyn har kommet for å bli, men jeg foto­graferer likevel analogt. | 2019 | 10 | FAGBLADET ~ 83

★★★★★

Årets produkt nÅ i norge

✶✶✶✶

StØRSt UtValG oG laVEStE PRiS

e-SCOOTER

✶ anti Prisgarer pris

Vi slår enhv nettsider, dre funnet på an ke betaler ellers tilba len. vi forskjel

STARMASTER

BÅDE VoKSnE oG BaRnS ØnSKE PaKKE UnDER JUlE tREEt

Velg mellom flere modeller - barn og voksne

scooter for voksne. se vår hjemmeside www.villanytt.no for flere modeller. e-Scooter

*svartgrå art. nr. 30200 8,5 inch. kr. 3.995.-

Velg mellom flere modeller og flotte farger!

- Villanytt.no -

*Mest soLgte sCooter For Voksne - super kraftig motor - drar voksne på 100 kg opp bakker som en lek.

sølv art. nr. 30125 kr. 1.790.-

BARNE SCOOTER • Rekkevidde opptil 20 km • Max hastighet 8-12 km/t • Norsk bruksanvisning • Rask levering

Mørke blå art. nr. 30110 kr. 1.495.Til:

rose art. nr. 30120 kr. 1.495.-

P e rjfuelketgea v e n

Informasjon scooter for barn Vi anbefaler alltid å bruke hjelm

Styr med håndbremse og hastighedsfunction

vårt barn kjære Fra: e best barn e og b mor este far

Enkel å folde

sort art. nr. 30100 kr. 1.495.Sammenleggbar – veldig enkelt å frakte, ta med på bussen eller i bilen.

Leveres i flott gaveeske

Frakt etter postens takster tilkommer.

Enkel bestilling - Rask levering Villanytt.no

Velkommen i vår butikk på Bryn i oslo

Villanytt as, tvetenvn. 55 0666 Bryn/oslo.

Innkjøring Nils Hansens vei - GRATIS PARKERING Åpningstider: man/ons 10-17 tors 10-19, fre/lør 9-16

bestill nå

tlf. 22 68 00 01