Fagbladet 3 2020

_ D

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

3 I 2020

Tema: Lønnsoppgjøret SIDE 36

Snakker ut etter dansevideoen

TI TING DU KAN GJØRE FOR KLIMAET

SIDE 50

SIDE 6

Lunsjpausen blir advokatmat

HELSE ER DEN NYE OLJEN

SIDE 60

SIDE 10

I MAMMAS SOTSPOR Møt feierfamilien på side 68

36

Innhold 3 | 2020

04

Fagforbundet er ny sponsor av norsk kvinnefotball.

06

Ti tips til ting du kan gjøre for å bedre miljøet.

14

Oslo tilbyr norskkurs så de ansatte kan ta utdanning.

24

Møt næringssjefen som gjør mer enn å sitte på kontor.

28

Renholderne i Tromsø kjempet for arbeidsplassene og vant.

32

Utdanning: Miljøarbeidere skal bli miljøterapeuter.

50

Sofie Bakkemyr snakker ut ett år etter dansevideo-saken.

60

Krangler om lunsjpausen etter kommunesammenslåing.

72

Her får nesten alle flyktninger jobb eller skoleplass.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

«Vi får ikke engang betalt for de tyngste timene» Eli Kristine Ekeren vil at nattillegget i helsesektoren skal økes betraktelig i dette lønnsoppgjøret.

2 ~ FAGBLADET | 304| 2020 | 2016| |

ISSN 2464-4269

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Frøydis Falch Urbye

18

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

KUNSTEN Å FLYTTE 450.000 BØKER Fagbladet ble med da bibliotekarene pakket ned gamle Deichman.

Norges eldste bibliotek flytter i disse dager til nye lokaler i Bjørvika.

44

54

LEDER STORREGION

MAT OG FELLESSKAP

Møt Kristine Bjella Stavn i portrettet. Hun er leder for 70.000 medlemmer i Viken.

Hos Kirkens Bymisjon i Trondheim er alle velkomne til mandagsmåltid og samtaler.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Mental helse 0 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 35 Norge i verden: Alder på regjeringssjefen 6 2 Kronikk 65 Historisk glimt: Streik i Oslo Sporveier

7 Forbundslederen har ordet 6 76 Bare spør 7 8 Mellom oss: Merkeutdelinger 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Heftig og begeistret

TILLEGGENE MÅ OPP DE NATTARBEIDENDE mennene på jernbanen har både nattillegg og såkalt skumringstillegg som sikrer dem betalt for hele skiftet. Slik er det ikke for de ansatte i helsesektoren.

Etter at vi publiserte en sak om nattevakten Eli på våre nettsider, gikk debatten heftig i kommentarfeltet. Eli, som gjentar budskapet i denne utgaven av Fagbladet, får unison støtte når hun påpeker urettferdigheten i at hennes nattskift ikke bare betales likt som kveldsskift hvor det er flere på jobb, men at det heller ikke dekker hele natta. Tillegget varer til klokka 06.00.

De tyngste timene, morgentimene, er ikke kompensert, understreker hun.

Når vi legger til at Eli og hennes kolleger også risikerer helsa på å jobbe om nettene, blir det enda mer uforståelig. Ifølge Arbeidsforsknings­ instituttet er det alvorlige konsekvenser av å jobbe mens andre sover. At brystkreftfaren øker, er velkjent. Men nattarbeidende er også mer utsatt for andre kreftformer, for hjerte- og karsykdommer, diabetes og depresjon.

Lønnsoppgjøret står for døra og et stort antall av Fagforbundets regioner har økt ulempetillegg som et av sine viktigste krav. Flere vil også skille kvelds- og nattillegg. Det samme har Eli krevd gjennom sin lokale fagforening.

Dette bør bli hørt og vektlagt når partene setter seg til forhandlingsbordet. Tilleggene må speile ulempen det medfører å være alene på jobb om natta. De må selvfølgelig også dekke hele vakta, slik tilleggene gjør i mange mannsdominerte yrker. | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 3

VIL HA LIKE RETTIGHETER OG MULIGHETER: Emilie Haavi ønsker mer likestilling i proff-fotball. Her under en vennskapskamp mellom Norges kvinnelandslag og Moss Junior på Melløs Stadion i fjor.

Fagforbundet skal bidra til mer likestilling i fotballen

Emilie Haavi (27) er en av Norges fremste kvinnelige fotballspillere. Likevel er det vanskelig å leve av idretten.

Det ønsker Fagforbundet å gjøre noe med.

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

Emilie Haavi spiller på serie- og cupvinnerlaget LSK Kvinner og på landslaget. Hun har de siste årene vært en sterk stemme for likestilling i fotballen.

Haavi ønsker Fagforbundet velkommen med på laget.

– At Fagforbundet er villig til å investere i oss er veldig positivt. Det sender tydelige signaler om at kvinnefotballen er på vei oppover, sier Haavi til Fagbladet.

Fagforbundet blir samarbeidspartner 4 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

Fotballbanen er en av de viktigste arenaene for likestillingskampen.

METTE NORD

med Toppfotball Kvinner, interesseorga­ nisasjonen for klubbene i de to øverste divisjonene i Norge. Det økonomiske bidraget er på rundt en million kroner i 2020, erfarer Fagbladet. Pengene skal gå til økt likestilling i fotballen. Fagforbundets leder, Mette Nord, sier dette: – Fotballbanen er ved siden av arbeidsli­ vet en av de viktigste arenaene for likestil­ lingskampen i samfunnet. Vi i Fagforbundet vil spille på lag med jentene og kvinnene som kjemper for de samme mulighetene og rettighetene som gutter og menn får.

Et av målene med samarbeidet er at kvinner får styrket mulighet til å satse på fotball. Emilie Haavi mener det trengs.

– Mange må dra på skolen eller jobb når man helst skulle trent eller restituert. Det går utover profesjonaliteten. Det bunner i at lønningene er for lave og det å spille fotball ikke gir noe økonomisk sikkerhet, sier hun. n

FOTO: FREDRIK HAGEN / NTB SCANPIX

AKTUELT

MIN FANESAK | MENTAL HELSE

«JEG ØNSKER Å BIDRA TIL AT ALLE MENNESKER KAN FØLE SEG INKLUDERT OG RESPEKTERT FOR DEN DE ER» TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: MARIE VON KROGH

Hva er din fanesak?

Det er å skape åpenhet om psykisk helse. Jeg har vært medlem av Mental helse i 20 år, og er nå leder for organisasjonen både her i Sauda og i Rogaland.

Hva er det som driver deg?

Jeg brenner for en sak mange ikke synes vi skal snakke høyt om. Det er så mange tabuer rundt psykisk helse, og jeg ønsker å bidra til at alle mennesker kan føle seg inkludert og respektert for den de er – uansett hvor de er i livet.

Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen?

Mental helse organiserer mange forskjellige aktiviteter og møteplasser. Dette gir mulighet for at mange flere kan være sammen både på dagtid og kveldstid. Aktivitetene skal treffe mangfoldet, og er et tilbud til alle – ikke bare til de som er psykisk syke.

NAVN: Martha Gulbrandsen ALDER: 40 år FAMILIE: Samboer, fem barn JOBB: Helsefagarbeider i hjemmetjenesten i Sauda

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 5

KLIMATILTAK

Ti miljø-tips Å reise mindre med bil og fly er noko av det som gir størst utsleppskutt. Her er ti små og store klimatiltak du kan gjere i kvardagen.

TEKST: TORMOD Y TREHUS GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN

1

2

KJELDESORTERE Dersom du sorterer alt avfall, utgjer ikkje det eit kjempestort utsleppskutt. Men kjeldesortering fører blant anna til gjenbruk, som fører til kutt i utslepp gjennom produksjon av nye ting.

Årleg CO2*-kutt

70 kg

6 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

3

4

5

REDUSERE INNETEMPERATUREN

DROPPE EI KORT FLYREISE

ETE MINDRE KJØTT

KØYRE MINDRE BIL

Senkar du innetemperaturen med éin grad, kan du redusere energiforbruket ditt til oppvarming med heile fem prosent. Det kan jo vere koseleg å ta på seg ullgenseren bestemor har strikka sjølv om du er innandørs.

Å droppe ei kort flyreise, tilsvarande Oslo til Bergen og tilbake, er eit av dei beste klimatiltaka du kan gjere i kvardagen. Kanskje kan du ta Bergensbanen i staden. Fordelen er at du slepp tryggleikskontrollen.

Å kutte éin dag med kjøttmiddag i veka, er eit enkelt tiltak i kvardagen. Å ete meir grønt, kan dessutan føre til betre kosthald og helse.

Dersom du halverer kjøttforbruket ditt, begynner det verkeleg å monne.

Dette er tiltaket som gjer størst forskjell i kvardagen. I gjennomsnitt køyrer vi 13.000 kilometer i året. Kuttar vi éin av sju bilturar med dieselbilen, som utgjer 2000 kilometer i året, fører det til eit kutt som gjer ein forskjell.

100 kg

250 kg

350 kg

* Alle utsleppstal er oppgitt i CO2-ekvivalentar. Det vil seie at alle klimagassutslepp er rekna om til eit tilsvarande utslepp av karbondioksid.

450 kg

6

7

8

FLYTTE TIL LEILEGHEIT

SKIFTE UT OLJEFYR

Dersom du bur i einebustad, har du kanskje moglegheit til å installere solcellepanel på taket. Mindre straumforbruk frå fossile energikjelder, fører også til mindre klimagassutslepp. Og så kan du spare litt pengar.

Leilegheiter krev mindre straum til oppvarming, og eit flytte frå hus til leilegheit er eit tiltak som verkeleg monnar.

Kanskje er det uansett på tide å flytte til noko mindre og meir praktisk etter at ungane har flytta ut?

Fyringsolje fører til store klimagassutslepp.

Dersom du i staden fyrar med pellets, held du deg framleis varm og bidrar samtidig til eit stort utsleppskutt.

500 kg

1750 kg

2000 kg

10

BYTTE TIL ELBIL

DROPPE EI LANG FLYREISE

Sjølv om elbilen sitt straumforbruk også fører med seg utslepp, vil eit bytte frå dieselbil til elbil verkeleg bidra til å redusere klimagassutslepp. Her treng vi vel knapt å nemne at avgiftspolitikken også gir nokre fordelar.

Droppar du ein flytur frå for eksempel Norge til ein amerikansk storby, kan du spare klimaet for verkeleg store utslepp.

Det er mykje vakkert å sjå også her heime.

KJELDE: FR AMTIDEN I VÅRE HENDER

INSTALLERE SOLCELLEPANEL

9

2500 kg

3000 kg

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 7

Novellekonkurranse :

D

«Arbeiderfortellinger»

DEN NORSKE ARBEIDERLITTERATUREN skildrer livet og drømmene

IE EPREM T S R Ø F

0 0 0 .

50KRONER

til vanlige arbeidsfolk. Dette har fått fram historiene om arbeidere i Norge de siste hundre årene. Mye av denne litteraturen handler om industriarbeidere – og er gjerne skrevet av menn.

MEN ARBEIDSLIVET HAR ENDRET SEG mye på denne tiden. Mange

av vår tids arbeidere er kvinner. Dagens arbeidsfolk jobber også i helse, pleie og omsorg, renovasjon, renhold, oppvekst, kultur og andre tjenesteytende yrker.

ARBEIDERBEVEGELSEN har alltid sett hele mennesket: Arbeidsfolk skal ikke bare ha gode arbeidsliv – de skal ha gode liv.

NÅR FAGFORBUNDET NÅ FEIRER 100 ÅR, utlyser Fagbladet

og Fagforbundet sammen konkurransen «Arbeiderfortellinger». Gjennom denne novellekonkurransen ønsker vi å få fram tanker og fortellinger fra vår tids arbeidsfolk.

Vi vil at du skal være med på å skape den nye arbeiderlitteraturen.

ER DU EN AV DEM som har en skjønnlitterær tekst i magen

– en fortelling som tar utgangspunkt i livet og arbeidslivet til vår tids arbeidere?

Vi premier de seks beste bidragene. Førstepremien er 50.000 kroner, og vi deler også ut fem premier på 10.000 kroner hver.

Fristen for innsending av din arbeiderfortelling er 15. august 2020.

Vi setter sammen en kompetent jury for å bedømme bidragene.

Du må være medlem av Fagforbundet for å delta.

I første omgang blir vinnerbidragene publisert i Fagbladet og/eller på Fagbladet.no.

Send bidraget ditt på e-post til: tips@fagbladet.no

8 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Vi møter Bjørn Tore Kjensberg på Sporveiens verksted på Ryen i Oslo.

Foran seg har han en luftkompressor som er del av bremsestyringen på en trikk.

Når det er tid for service, demonteres kompressorer i trikker og T-banevogner og fraktes hit til verkstedet. Her er det elektromekanikere som Bjørn Tore som sjekker og sørger for at alt er i orden før den skal ut i trafikken igjen.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Krisa i oljesektoren gjorde at mange menn omskolerte seg til helsefagarbeidere.

18 S

Fagbladet ble med da bibliotekarene gjorde Deichman klar for flytting til Bjørvika.

FOTO: ANITA ARNTZEN

24 S

ØYNENE MINE Du må se godt, ha godt lys og være nøye for å sjekke om det er sprekkdannelser, lekkasjer eller misdannelser i kompressorene.

2 SKRUTREKKER Vi bruker skrutrekkere i alle størrelser hele arbeidsdagen. Jeg skrur nok et sted mellom 250 og 500 skruer om dagen.

28 S

De kommunale renholderne i Tromsø driver så godt at de er fredet fra anbudsrunder.

3 FASTNØKKEL Den minste jeg har er i urmakerstørrelse, seks millimeter, og den største er 46 millimeter. Jeg bruker dem hele tiden.

FOTO: L ARS ÅKE ANDERSEN

1

Næringssjef Johnny Nielsen Hanssen gjør mye mer enn å sitte på kontoret sitt.

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 9

MENN I HELSE • Nasjonalt rekrutterings­ prosjekt for menn i alderen 25–55 år som gjennomgår et komprimert utdanningsløp fram til fagbrev som helse­fag­ arbeider.

• Et samarbeid mellom kommuner, Nav, fylkeskom­ muner, Fylkesmannen, Helse­direktoratet og KS. • Så langt etablert i 73 kommuner i Agder, Rogaland, Trøndelag, Vestfold og Telemark, Vestland og Viken.

• 340 menn har tatt fagbrev gjennom prosjektet. I tillegg er over 600 underveis i utdanningsløpet.

• I 2019 startet 327 menn opp som helserekrutter.

Kilde: mennihelse.no, KS10 ~

PÅ JOBB | MENN I HELSE

Jan valgte helsefag da han mistet oljejobben Hva gjør du når du mister jobben, hele bransjen er i krise og du føler at livet ditt er i spill? 58-årige Jan Meyer Rasmussen ble helsefagarbeider.

J

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: MARIE VON KROGH

an Meyer Rasmussen levde godt som planlegger i oljeindustrien.

Lønna var høy, kostnadene likeså.

Han hadde hus, hytte, biler og båt.

Så kom oljekrakket i 2014, og over natta var jobben borte.

Motivasjonen for å komme seg raskt i jobb igjen var stor, men etter å ha søkt 300–400 jobber uten å få napp, begynte det å tære på. Rasmussen var ikke den eneste av Stavangers arbeidsløse som var urolig. Over 20.000 oljerelaterte jobber var borte.

– Stønaden fra Nav var mindre enn halvparten av det jeg hadde tjent tidligere, så jeg var veldig bekymret. Da jeg fikk melding fra Nav om et rekrutteringsmøte om «Menn i helse», ante jeg ikke hva det kunne gi meg, men møtte i alle fall opp, forteller han.

MANNFOLK I HELSE: Jan Meyer Rasmussen (til venstre) og Kurt Are Sleveland-Marin Johnsen har begge tatt fagbrev gjennom et spesielt løp tilpasset voksne menn.

TRANGT NÅLØYE

Rasmussen var en av 160 arbeidssøkende menn på møtet. Etter et gruppeintervju ble 25 av dem plukket ut til å bli med videre i «Menn i helse».

– Jeg var usikker, men tenkte at jeg måtte bare prøve, sier han.

Samme dag slapp også Kurt Are Sleveland-Marin Johnsen (34) gjennom det samme nåløyet. Han var midt i flytteprosessen fra Oslo hjem til oljehovedstaden, og hadde ennå ikke rukket å bekymre seg for hva han skulle leve av.

– Jeg har noen års erfaring fra helsesektoren fra tidligere. Muligheten til å bli med på «Menn i helse» kom som en velsignelse fra oven, sier Johnsen til Fagbladet.

HUNDRE PROSENT FINT

To og et halvt år etter deres første møte har begge fagbrev som helsefagarbeidere, og begge har fått hele faste stillinger. Kurt Are Johnsen på Bergåstjern sykehjem i Stavanger, Jan Meyer Rasmussen på Stokka sykehjem.

Det har vært en fin reise fra arbeidsledighet og usikkerhet til fagbrev og fast jobb, sier de to.

– Jeg har hele tiden følt meg veldig ønsket, og er blitt godt tatt imot på avdelingene der jeg har jobbet, sier Rasmussen, og Johnsen fortsetter: – Vi var første kull på «Menn i helse», og nå kan vi være rollemodeller for dem som kommer etter oss. Du vet vi er godt synlige på arbeidsplassen, så hvis det er tabuer mot menn i helse, | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | MENN I HELSE

er vi med på å fjerne dem. Jeg tror det blir bedre miljø på arbeidsplassen med spredning på både alder og kjønn, sier han.

INGEN MARSIPANLOKK

Å bli helsefagarbeider i godt voksen alder kan ha mange fordeler, mener Jan Meyer Rasmussen.

– Jeg har jo litt i ryggsekken fra før. Andre erfaringer og kvalifikasjoner som jeg føler er høyt verdsatt, sier mannen som blant annet har fagbrev som tynnplatearbeider på CV-en.

Jevnt og trutt får han spørsmål om å hjelpe til med oppgaver som ligger utenfor helsearbeiderfaget, men som like fullt må løses på en sykehjemsavdeling: vedlikehold av sykehjemmets båt, sette sammen Ikea-møbler og andre ting som krever teknisk innsikt.

– Som sjefen sa til meg da jeg ble ansatt på Stokka: Vi har mange her som kan lage bløtkake med marsipanlokk. Vi trenger også folk som kan hjelpe til med andre ting, sier Rasmussen.

– Mange som kommer inn i helsesektoren har ingen ryggsekk, bare en liten håndveske.

Når vi møter folk i livskrise er det fint å ha erfaring og kunne reflektere på en annen måte, sier han.

12 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

PÅ RETT STED: Kurt Are Sleveland-Marin Johnsen (til venstre) og Jan Meyer Rasmussen angrer ikke på at de ble helsefag­ arbeidere.

FORDYPER SEG I FAGSTOFF

At de to ferske helsefagarbeiderne er verdsatt på jobben, viser også det faktum at de begge har fått utvidet ansvar etter at de tok fagbrev. På Bergåstjern sykehjem er Kurt Are Sleveland-Marin Johnsen primæransvarlig for flere av pasientene, noe som blant annet innebærer oppfølging av pleieplaner, innkomstsamtaler og ernæringsplaner: – Jeg jobber på en korttidsavdeling der pasientene kommer rett fra sykehuset. Her er det mye som skal kartlegges og avklares før de skal videre hjem eller til andre avdelinger. Jeg synes det er mer interessant jo mer komplekst sykdomsbildet er. Nå sitter jeg hjemme og leser fagstoff på fritida, forteller Johnsen som også har tatt opp fag fra videregående og starter på sykepleierutdanning neste år.

VERNEOMBUD OG VEILEDER

Tre måneder etter fagprøven er også Jan Meyer Rasmussen klar for mer ansvar. Han skal være veileder for en av to helserekrutter fra «Menn i helse» som nå starter opp på Stokka sykehjem.

I tillegg til veilederoppgaven ble Rasmussen nylig valgt til verneombud på sykehjemmet. *

AKTUELT / PÅ JOBB

SIKRER RENHOLDERNE JOBB I BERGEN KOMMUNE * Byrådet i Bergen har vedtatt at kommunen skal stå for renholdet selv, framfor å leie inn fra private bedrifter.

Det skapte usikkerhet for rundt 100 renholdere som er ansatt i private bedrifter og som leies inn til å gjøre jobben i dag.

31. mars går kontraktene med de private selskapene ut. Først ville ikke byrådet binde seg til å overta de ansatte, men de har nå gjort helomvending etter at Bergens Tidende skrev om saken.

Byrådet setter nå hele prosessen på vent inntil kommunen har funnet plass til de ansatte.

Ordfører Marte Mjøs Persen (Ap) lovte i fjor at ingen av renholderne skulle miste jobben når renholdet i kommunale bygninger ble tilbakeført i egen regi.

– Vi vil ha virksomhetsoverdragelse når renholdet går fra det private til det offentlige i Bergen, slo hun fast, og har nå fått med seg et flertall i byrådet på dette.

FOTO: ERLEND ANGELO

100 renholdere i private firmaer skal få jobb som renholdere i kommunen.

FINNER PLASS: Byrådet i Bergen har gjort helomvending, og vil finne plass til alle de om lag 100 renholderne som i dag gjør jobben via private selskaper.

OSA Feriehjem 50% rabatt på leie av boenheter og lokaler ved bruk av koden!

Koden kan kun benyttes av medlemmer i en forening tilknyttet Fagforbundet!

Våre feriehjem

Sagakollen - hyttegrenda mellom Drøbak og Hvitsten Kjeholmen - idyllisk beliggende mellom Ostøya og Snarøya Herøya - husmannsplassen som ble Steinsfjordens perle

1920

Ekstra rabatt på Herøya - ukerabatt på 25% i tillegg til medlemsrabatten!

Månedsleie 40% rabatt: kontakt oss på e-post for avtale.

osaferie.no

facebook.com/osaferie/

feriehjem@sporveien.com

lokaler for arrangement - leir - teltplasser - langtidsleie - rom - hytter - leiligheter | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | NORSKOPPLÆRING

På skolebenken for å bli god nok i norsk Oslo kommune tilbyr sine ansatte kurs etter kurs – helt til norskkunnskapene sitter. For alle monner drar i landet som snart mangler 18.000 helsefagarbeidere.

H

TEKST OG FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE

vordan går det med dere?

22 våkne øyne ser på Helseetatens spesialkon­ sulent Vibecke Nilsen, som står myndig midt i klasserommet.

– Jo da, det humper og går, svarer Abshiro Kadir med tydelig uttale.

– Det var et godt, norsk uttrykk, skryter Nilsen fornøyd.

Gode, norske uttrykk kommer Kadir og de ti medelevene i klassen her på Skullerud voksenopplæring til å få bruk for. Gjengen som møtes her hver torsdag har nemlig én ting til felles: De jobber som ufaglærte i helsesektoren og har ett felles mål – å oppnå såkalt B1 nivå i norsk (mellomnivå) for å komme inn på helsefagarbeiderkurset i august.

FORVENTER IKKE RAKETTFART

Abshiro Kadir har bodd i Norge i 20 år og har jobbet i helsesektoren i 16 av dem, de ti siste på det nå kommunale Madserudhjemmet i Oslo.

14 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

Hun har bare sju års grunnskole fra hjemlandet, så da barna hennes begynte å studere tenkte hun at nå var det hennes tur til å utdanne seg.

45-åringen søkte på helsefagarbeiderkurset i 2018, men strøk på opptaksprøven.

– Jeg mistet motivasjonen en stund. Det er tøft å sitte her i voksen alder og det gjør litt vondt å sammenligne seg med dem som er yngre og flinkere enn meg. Men så tenkte jeg at det var jo ikke bare jeg som ikke kom inn og at jeg bare måtte stå på videre, forteller hun til Fagbladet.

10 PROSENT STRYK

Høsten 2019 søkte 128 ufaglærte om å komme inn i den såkalte Byrådsklassen; det eksamensforberedende teorikurset for voksne med yrkeserfaring fra helsesektoren. 37 av disse måtte avlegge norsktest, 25 av dem besto og var dermed ett skritt nærmere fagbrevet. Fordi behovet for faglærte er stort, fanger Oslo kommune hvert år opp egne ansatte som ikke besto. På Skullerud blir de tilbudt gratis undervisning i både norsk og helsefag i ett år

Det er tøft å sitte her i voksen alder.

ABSHIRO KADIR

TERPER OG TERPER: Abshiro Kadir (til venstre) og klassekamerat Muna Ali retter forrige ukes norsktest.

«et kosthold», forklarer Muharemovic. Små bekreftende sukk går gjennom klasserommet.

av gangen. Hver vår venter en ny sjanse til å bestå opptaksprøven.

– Dette tilbudet er helt glimrende. Vi får ikke nok av gode tilbud om norskopplæring, sier Helge Sporsheim, leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet Oslo.

TERPING

– Mange av dere skriver «sunt mat», det må dere slutte med, sier norsklærer Mirela Muharemovic bestemt.

– Men det heter jo «sunt kosthold», svarer en godt voksen mann spørrende.

– Det heter «sunt kosthold» fordi det heter

STORT BEHOV I FRAMTIDS-NORGE

GLAD FOR TILBUDET: Helge Sporsem i Yrkes­seksjon helse og sosial i Fagforbundet Oslo er positiv til at flere ufaglærte får muligheten til å ta fagbrev.

Norge trenger fagutdannet helsepersonell.

Ifølge SSBs utregninger vil helsevesenet mangle 18.000 helsefagarbeidere innen 2035, men allerede nå begynner de store etterkrigskullene å bli gamle. Og selv om det er knyttet usikkerhet til utregningene, er det liten tvil om at behovet for utdannet helsepersonell vil øke i årene framover.

I klasserommet på Skullerud er det elever som har vært her i opptil tre år. Så lenge de har | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | NORSKOPPLÆRING

+ DETTE ER KRAVENE TIL EKSAMENSFORBEREDENDE KURS I HELSEARBEIDERFAGET: • Cirka to års yrkeserfaring fra helse- og omsorgs­sektoren • Nåværende arbeidsforhold i Oslo kommune innen helse og omsorg • Dokumentasjon på norskkunnskaper på B1-nivå/Norskprøve 3 • Dokumentasjon på grunnskole

GIR ALLE NOK TID: Vibecke Nilsen (til venstre) og norsklærer Mirela Muharemovic følger elevene gjennom både norsk og helsefag.

• Søknadsskjema undertegnet nærmeste leder

progresjon og selv er motivert, er det ikke satt noen øvre grense for hvor mange år de kan gå her. Vibecke Nilsen er bevisst på å minne elevene om at de ikke skal føle seg dumme eller mislykkede fordi de bruker tid på å komme i gang med selve utdanningen.

– De fleste som er oppvokst i Norge har ti år på grunnskole. Dere som sitter her har kanskje bare noen få år fra hjemlandet og et par år etter ankomst til Norge. At ikke alle klarer å ta igjen det tapte i rakettfart har vi stor forståelse for, fastslår hun.

– JEG FØLER MEG UNDER DEM

Abshiro Kadir har mange års erfaring og er i dag ansatt i en 90 prosent fast stilling. Likevel føler hun av og til at hun blir undervurdert på arbeidsplassen.

– Jeg hører jo hele tiden at faglærte blir snakket opp. Men ofte kan jeg mer enn dem, for jeg har jo mange års erfaring. Så sier folk at jeg er ufaglært, og da føler jeg meg under dem, sier hun.

Kadir gikk først ett år her på Skullerud. Så strøk hun på opptaksprøven igjen. Selv om hun 16 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

BLIR BEDRE OG BEDRE: Tidligere år har elevene vært inndelt i to grupper etter nivå. I år var nesten alle søkerne på øverste nivå, og søkere med lavere norskkunnskaper ble oppfordret til å vente ett år og søke på nytt.

ble både oppgitt og trist, bestemte hun seg for å fortsette enda et år på voksenopplæringen.

Denne våren er hun sikker på at hun kommer til å bestå norskprøven. Fullfører hun helse­ fagarbeiderutdanningen vil hun føle seg tryggere på jobb og være stolt over å ha nådd målet sitt.

I tillegg er det særlig én ting hun ser fram til: – Da kan ingen undertrykke meg. Da har jeg gått hvor de andre har gått, jeg kan det de kan. *

AKTUELT / PÅ JOBB

SA JA TIL PRIVAT LØNNSFIRMA I KOMMUNEN

FAGFORBUNDET FÅR BEHOLDE MEDLEMMENE I DNB

Bø i Vesterålen har vedtatt å tjenesteutsette lønnsutbetalingene. Fagforbundet raser og krever at avtalen blir stanset. medbestemmelse for ansatte, på tariffavtalen og hovedavtalen.

Forbundet støtter seg til et notat fra advokater i KS, som også advarer mot en slik avtale.

Zalaris har et uttalt mål om å bruke erfaringene fra Bø til å få innpass i andre norske kommuner.

Fagforbundet frykter at det kan stå om opptil 3000 arbeidsplasser i norske kommuner.

FOTO: OLE PALMSTRØM

* Bø kommune vil inngå en toårig kontrakt med det private selskapet Zalaris. Selskapet skal overta lønnsutbetalingene i Nordlandskommunen.

Fagforbundet er sterkt uenige i at kjøring av kommunal lønn skal tjenesteutsettes til private, og har forsøkt å stoppe prosessen i Bø.

Forbundet mener en slik avtale medfører risiko for brudd på retten til

* LOs organisasjonskomité har vedtatt at de tidligere medlemmene i Postkom Finans hører til hos Fagforbundet og ikke Handel og Kontor. Saken endte i komiteen etter at HK mente de har organisasjonsretten i finansnæringen, men LO konkludert annerledes. De 300 medlemmene som jobber i DNB og Nets ble, etter eget ønske, med over til Fagforbundet da Postkom gikk inn i forbundet ved nyttår.

Leder Gerd Øiahals i Fagforbundet Post og finans er glad for vedtaket.

PRIVAT AKTØR: Vedtaket i Bø kan gi Zalaris en vei inn i Kommune-Norge.

FOTO: HILDE JØRGENSEN

SELSKAPER UNNDRAR SKATTEKRONER * Over 50 milliarder kroner havner i skatteparadis hvert år. Samtidig har skatteetaten halvert kontrollen med norske selskaper. Skattedirektøren mener det er lurere å øke innsatsen på forebygging og dialog. Samtidig øker milliardene som går fra norsk næringsliv og til skatteparadis.

Spesialrådgiver Anne-Grethe Krogh i Fagforbundet frykter at færre kontroller fører til mindre sjanse for at kriminelle i arbeidslivet blir tatt. Hun peker på at det fra før er statistisk sett liten sjanse å bli oppdaget av Arbeidstilsynet.

Ap-politiker Marianne Marthinsen og LO-rådgiver Marita Walberg skriver i boka «Rødt lys» at de manglende skatteinntektene kunne finansiert gratis barnehage til alle.

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / DEICHMAN FLYTTER

Oslos

Akropolis flytter

Det er helt stille i biblioteket. Hyllene er tomme og magasinene tømt. Bøkene står på traller innpakket i plast. Norges eldste offentlige bibliotek er på flyttefot.

D

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

en ikoniske, grønne mur­bygningen rett ved regjeringskvartalet har ligget på Hammersborg i nesten 87 år. Spesialbiblio­ tekar Astrid Werner har jobbet her i nesten 40 av dem. Nå venter et nytt lokale.

En enslig barnebibliotekar tusler i gangene.

Hun må rydde ferdig før hun kan flytte. Lydene fra blaing i bøker, latter fra barn og stille prat i en sofagruppe er borte. De eneste dempede lydene kommer fra firmaet som har ansvaret for å pakke ned samlingen på 450.000 bøker, spill, filmer og musikk.

Alt skal stå klart for publikum den 28. mars.

Da er det åpningsfest for det nye biblioteket i Bjørvika.

NØKKELEN TIL DET HELLIGSTE

Det er litt av en logistikkjobb å pakke ned et bibliotek. Seks semitrailere med bøker, tids­ skrifter og aviser har allerede gått til Nasjonal­ biblioteket i Mo i Rana.

Alt skal merkes slik at det kommer til riktig 18 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

hylle i det nye biblioteket. Der står kollegaene til Astrid klare og tar mot trallene og setter på plass bøker i de flunkende nye hyllene.

De ansatte har jobbet med å kartlegge over en million bøker i bygget fra 1933 i flere år allerede.

Da kom de over flere bokskatter. Mange med høy verdi.

– Vi fant en reiseskildring på fire bind av kaptein James Cook, et britisk bokverk med håndkolorerte flora fra 1700-tallet, i tillegg til originaltegningene av Eiffeltårnet som Paris kommune i sin tid skal ha gitt i gave til Oslo kommune, forteller Astrid.

Hun har vært gjennom mye av dette materi­ alet flere ganger. Hun er en av to med nøkkel til den verdifulle Carl Deichman-samlingen.

Biblioteket har nemlig navn fra en testamen­ tarisk gave som ble gitt til Oslo av kanselliråd Carl Deichman. Han døde i 1780 og etterlot seg 6069 bøker som var til utlån fra 1785.

– I starten var disse bøkene på hjemlån antageligvis helt fram til midten på 1800-tallet.

Nå er de en del av referansesamlingen vår, forteller Astrid.

SKATTER: Her er en bok med oppbyggelige betraktninger fra 1754.

GLASSTAK OG GALLERI: Den gamle bokskatten etter Carl Deichman sto opprinnelig på galleriet.

Dårlige forhold gjorde at de ble flyttet. Bøkene som kom etter var mest til pynt.

54.

AVISLESING: Tidligere kunne besøkende lese sine aviser her og nyte utsikten over biblioteket og ut gjennom glasstaket.

VERDIFULLE BØKER: Det er høytid å få lov til å bla i den gamle boksamlingen, sier Astrid Werner. | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / DEICHMAN FLYTTER

OMFATTENDE JOBB: Ammar Alhendi er en av mange som flytter tusenvis med bøker til Deichman i Bjørvika.

EN GODT GJEMT SAFE

Bak låste dører i et spesiallaget lager står bøkene etter Deichman sammen med eldgamle utgaver av «Heimskringla», førsteutgaven «Siesta» av Knut Hamsun og andre viktige testamentariske gaver. Astrid blar forsiktig og andektig i en av de gamle bøkene «Guds forsyn.

Oppbyggelige betraktninger fra 1754».

For Astrid er det alltid høytid når hun åpner døren inn til den verdifulle boksamlingen.

Bibliotekets mest berømte bok er Aslak Bolts bibel fra rundt 1250. Den er Norges eneste komplett bevarte liturgiske skrift fra middel­ alderen.

Den ligger i en safe som Astrid ikke vil vise fram eller fortelle hvor er. Det er hemmelig.

Her ligger også favorittboken hennes.

«Bergverksboken De Re Metallica» av Georg Agricola fra 1500-tallet.

– Den har så flotte tegninger og illustrasjoner med detaljer av redskap og gruveganger, sier hun.

Denne delen av samlingen skal flyttes under strenge sikkerhetstiltak til et eget rom i det nye biblioteket i Bjørvika.

DET VEMMELIGE LOFTET

Astrid Werner tar en av sine absolutt siste turer rundt i det historiske bygget fra 30-tallet.

Bygget var et av Nordens ledende bibliotek i 1935 med skrankeløsning og åpne hyller. Borte vekk var gitter foran bøkene som tidligere hadde vært vanlig.

20 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

DEICHMAN • Det nye biblioteket har kostet 2,5 milliarder kroner.

• Det er forventet to millioner besøkende i året.

• I tillegg til 450.000 bøker vil biblioteket inneholde en rekke saler, lånekino, 1200 sitte- og arbeidsplasser, møterom, lesesal og en rekke mindre verksteder, med tilgang til 3D-skrivere og film-, fotoog lydutstyr.

• Fra åpningen i 1785 flyttet biblioteket flere ganger, men i 1920 ble det bestemt at Deichmanske Bibliothek skulle ha et eget bygg på Hammersborg.

• Kong Haakon VII åpnet bygget 22. august 1933 for folket.

• Deichman er Norges eldste offentlige bibliotek og det største folkebiblioteket i landet.

Kilde: Deichman.no

KLAR FOR NOE NYTT: Selv om Astrid Werner vil savne gamle Deichman gleder hun seg til ny hverdag i et flunkende nytt bibliotek.

Nå skal Deichman Bjørvika overta rollen som ledende bibliotek.

– Jeg kjenner stemningen og vil savne lukten av bøkene i magasinene. Foreløpig lukter det støv i Bjørvika.

Astrid sier hun også vil savne det monumen­ tale uttrykket, salene og magasinene.

– Jeg kommer til å savne fresken i midtsalen på hovedbiblioteket, Axel Revolds «Teknikk, vitenskap, diktning» fra 1932. Den er veldig fin, sier hun.

Men det er ett rom hun etter nesten 40 år på Hammersborg absolutt ikke vil savne. Det er det mørke, kalde og trange loftet på østre side: – Det gir meg en ekkel følelse. Det er vem­ melig.

VEMODIG Å FLYTTE

UTFORDRENDE LOGISTIKK: 450.000 bøker, spill, filmer og musikk skal flyttes fra Hammersborg til Bjørvika.

Selv om det er veldig vemodig å skulle flytte, ser Astrid fram til å komme inn i nytt bygg med eget skap og krok til å henge fra seg jakka.

Bystene av Bjørnson og Ibsen blir med på lasset. De har stått i avdelingen for skjønnlit­ teratur hvor Astrid jobbet.

Hvor de skal stå vet hun ikke, men at de fortsatt skal bli med på mange festligheter med og uten utkledning, det er sikkert.

– Får de være i nærheten av bøkene sine, så tror jeg de blir fornøyde med flyttingen, mener Astrid. * | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 21

FOTO: BJØRN ARNE JOHANSEN

PÅ JOBB | AKTUELT

LIK LØNN FOR LIKT ARBEID: Trafikk-

betjentene Line, Mona-Elise, Maroof, Stian, Latif og plasstillitsvalgt Bjørn Erik reagerer alle på den store lønnsforskjellen internt i avdelingen.

Gjør samme jobb, men tjener 50.000 kroner mindre Trafikkbetjentene mener prinsippet om lik lønn for likt arbeid ikke etterleves i Bærum kommune.

TEKST: BJØRN ARNE JOHANSEN

Trafikkbetjenten Maroof har en lønn på 478.200 kroner i året, mens Line og Mona-Elise tjener 428.100 kroner. Dette på tross av at de alle har lik ansiennitet og gjør den samme jobben. Ifølge plasstillitsvalgt Bjørn Erik Nebell har situasjonen blant annet oppstått på grunn av at begynnerlønna har variert fra år til år.

STUSSET OVER LØNNSHOPP

Da Maroof oppdaget den store forskjellen tok han kontakt med HR-avdelingen. Han trodde det var en feil, men fikk bekreftet at han hadde fått riktig lønnsplassering.

22 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

Det føles urettferdig MONA-ELISE

Trafikkbetjentene forteller at lønnsgapet internt skaper litt dårlig stemning på kontoret.

– Det føles urettferdig, sier Mona-Elise.

Der kvinnene på avdelingen er dårligst betalt, må også Stian, Latif og Bjørn Erik avfinne seg med at Maroof tjener 30.000 kroner mer enn dem: – Det irriterer meg skikkelig. Ikke bare for min egen del, men også for Line og Mona-Elises, sier Stian.

MÅ TAS I LOKALE FORHANDLINGER

HR-direktør i Bærum kommune, Gunvor Erdal, forteller at bakgrunnen for variasjonen er tidspunkt for ansettelse og hvordan de siste års lønnsoppgjør har slått ut. Hun mener at den eneste måten å rette opp skjevheten på, er å ta dette i de lokale forhandlingene til høsten.

– Dette er et forsøk på å bortforklare en skjevhet de burde tatt tak i nå, ikke skyve det over på andre, sier Nebell til Fagbladet. *

AKTUELT / PÅ JOBB

Flere fylker mangler videreutdannet helsepersonell Behovet for kvalifisert arbeidskraft er stor i både nord og sør. Samtidig tar stadig færre arbeidstakere videreutdanning.

*173 kommuner gjorde ikke systematiske undersøkelser av hvordan eldre hadde det på sykehjem i 2018 og årene før, ifølge Forbrukerrådet.

Tallene har Forbrukerrådet hentet fra Kommune-Stat-rapporteringen i regi av Statistisk sentralbyrå.

Kommunene ble spurt om de hadde utført brukerundersøkelser på sykehjemmene i løpet av de tre siste årene.

Svarene viste at det var stor ulikhet mellom fylkene. Finnmark, Nordland, Troms, Hordaland og Aust-Agder er fylkene som gjorde det dårligst i undersøkelsen. I Finnmark hadde kun 11 prosent av kommunene utført brukerundersøkelser.

Hedmark var landets beste, der 91 prosent av kommunene svarte at de hadde brukerundersøkelser på sykehjemmene.

NTB ILLUSTR ASJONSFOTO: ØY VIND NORDAHL NÆSS

Troms og Sogn og Fjordane meldte om lavest behov.

– Jeg har store forventninger til at universitetene og høyskolene rigger seg om for å svare på det kompetansebehovet både folk og bedrifter har.

Vi må gå bort fra et system hvor vi først utdanner og jobber etterpå, og over til å jobbe og utdanne oss hele livet, sier statsråd Henrik Asheim i en kommentar.

NTB

MUNNBIND GIR FALSK TRYGGHET MOT SMITTE ILLUSTR ASJONSFOTO: VIDAR RUUD, ANB

* En ny rapport fra det såkalte Kompetansebehovsutvalget viser at det mangler kvalifiserte folk blant annet innen helse. Samtidig som behovet øker, er andelen arbeidstakere som tar videreutdanning og kurs lavere i dag enn for ti år siden. I 2019 tok kun 6 prosent av de sysselsatte videreutdanning.

Fylkene med størst udekket kompetansebehov i fjor var Finnmark, Vest-Agder og Østfold, mens Buskerud,

FIRE AV TI KOMMUNER VET IKKE HVORDAN DE ELDRE HAR DET

* Etterspørselen etter munnbind har eksplodert på apotekene. Men munnbind kan gi falsk trygghet og lite beskyttelse mot smitte, advarer Folkehelseinstituttet.

– Helsepersonell får opplæring i å ta på munnbind på korrekt måte. Dersom de ikke sitter riktig på, vil de gjøre lite for å forhindre smitte, sier seksjonsleder Hanne-Merete Eriksen-Volle i Folkehelseinstituttet til NRK. NTB

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | NÆRINGSSJEF

Når det brenner på dass er Johnny på plass Johnny Nielsen Hanssen kan alt fra å fyre dynamitt til å kjøre maskiner på 90 tonn. Før gikk han med ordførerkjedet, nå hjelper han folk med en drøm.

FRA KALKGRUVE TIL ORDFØRERKLUBBE

To timer senere sitter Hansen der veien inn i politikken og næringssjefsjobben begynte. I en gigantisk nordnorsk kalkgruve: – Her har du spakene for å styre skuffen, sier Hanssen inne i styrehuset på anleggsmaskinen som veier rundt 90 tonn, er 13 meter lang og fem meter høy. I skuffen ligger det en haug med lyse taggete steiner. Næringssjefen forklarer i detalj hvordan joysticken og kontrollene i maskinen fungerer: – Jeg jobbet i sju år og var tillitsvalgt her på Brønnøy kalk. Så denne og mange andre maskiner her vet jeg godt hvordan jeg skal styre, forteller næringssjefen til Fagbladet.

24 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

+ DET BESTE MED JOBBEN Å hjelpe noen fra de starter med en idé og drøm til at de har et ferdig produkt og en bedrift som lykkes.

DET VERSTE MED JOBBEN Det er de få gangene vi ikke har mulighet til å hjelpe og må si nei.

Steinene han og kollegene hentet opp har alle sett, uten å være klar over det: – Denne kalken gjør at alle magasinforsider glinser og skinner. Om du ser på forsida til eksempelvis Fagbladet, vil du se at den er blank og fin. Det skjer med kalk fra Brønnøy. Fra denne gruva forsyner vi kalk som gir glinsende forsider til Europas aviser og magasiner med rundt 60 prosent innhold av kalk, forklarer den tidligere anleggsarbeideren.

Fra fagbevegelsen gikk veien inn i kommune­ politikken for Arbeiderpartiet, der han fikk ordførerkjedet til Brønnøy kommune rundt halsen i 2013. I november 2019 ga han fra seg ordførerklubba og ble i stedet næringssjef. Det krevdes litt omstilling, men han trives godt i rollen han har nå.

– Jeg er glad for at jeg nå har bedre tid til å følge opp næringslivet, og ikke gjøre alt på en gang slik jeg måtte som ordfører, sier han.

VANNER GRÜNDER-SPIRER

Hanssen er en av ni næringssjefer som er medlemmer i Fagforbundet.

– Vi er et bindeledd mellom næringslivet og

FOTO: JONAS STORVIK HANSSEN

J

eg må slukke brann, sier Johnny Nielsen Hanssen kort og kontant før han springer ut av kontordøra og videre inn i rådhuset.

Hanssen er næringssjef i Brønnøy kommune. Han kan å få noe til å gå i lufta med et brak. Men akkurat nå er det hans evner til å mekle som trengs.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

DERFOR BLE JEG NÆRINGSSJEF

FOTO: JONAS STORVIK HANSSEN

Jeg har alltid brent for næringsutvikling og syns det er spennende å hjelpe, samtidig som jeg ser en helhet som kan hjelpe de nærings­ drivende.

SMÅ OG STORE OPPDRAG: Å hjelpe til etter et biluhell var et av dagens gjøremål for næringssjef Johnny Nielsen Hanssen.

Navn: Johnny Nielsen Hanssen Yrke: Næringssjef Bor: Brønnøysund

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 25

kjører videre. En helt vanlig februardag på jobben som næringssjef på Helgelandskysten.

Litt senere på dagen er det ikke bilberging, men brannslukking som står på dagsordenen.

JOBBER OG UTDANNING

Hanssen forteller litt utdypende om hva han gjør som næringssjef. Om da han traff en bekjent som driver et nystartet firma i Brønnøy på en oljemesse sørpå. Gründeren ønsket å komme i kontakt med Statoil, som også var til stede: – Jeg kjenner til folk som jobber i Statoil og introduserte dem for hverandre. Ikke lenge etter kom Statoil på besøk til den nye Brønnøy-be­ driften, sier næringssjefen til Fagbladet.

Bilen stopper ved en brygge. Ved en kai står en gruppe unge mennesker i fargerikt arbeidstøy.

De er alle elever ved Norsk Havbrukssenter og skal jobbe med produksjon av sjømat: – Jeg er spesielt opptatt av havbruk og fiskeri. Vi er veldig innovative med anlegg som løser mye av miljøproblemene i

BILBERGING

Veibanen er dekka av våt snø. Ved inngangen til en sving slakker Hanssen ned på farten.

I utgangen av kurven står en bil med bulker og bakenden stikkende ut i veien. Det er merker på autovernet. På andre siden av metallgjerdet går veien over i et bratt stup. Hjulene spinner fremdeles rundt i snøen, mens bilen står i ro. Få sekunder etter at Hanssen har stoppet, har han fått tak i et slepetau fra en møtende varebil.

Inne i bilen med oransje blinkende lys sitter en kvinne på rundt 20 år. Med en lett skjelvende stemme forteller hun: – Jeg krasjet og snurret rundt under ett minutt før dere kom.

– Setter du deg bak rattet, retter opp hjulene og setter den i fri, mens jeg kjører den ut, spør Hanssen Fagbladets reporter mens fotografen fester tauet.

Repet strekkes og bilen ruller rolig ut på veien, mens Hanssen sleper med sin Tesla. Kvinnen smiler, sier takk mens hun setter seg inn og 26 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

GODT KJENT: Johnny Nielsen Hanssen jobbet i sju år på Brønnøy kalk, hvor han også var tillitsvalgt.

FOTO: L ARS REIDAR PERSSON

kommunen. Jobben går ut på alt fra å være med og skaffe tomter til bedrifter som ønsker å starte opp, til å behandle søknader om utviklingsstøtte til gründere, forklarer Hanssen.

Han tar med Fagbladet på en bilttur rundt i Brønnøy. På slapsglatte svingete Helgelands­ veier peker han ut vinduet. På sjøen ligger noen store runde ringer med netting over. Lakse­ oppdrettsanleggene til Akvafuture AS er ett eksempel på selskaper som nylig har startet opp i hans kommune: – I dette anlegget er det ingen lakselus, de bruker ikke kjemikalier eller antibiotika og det havner ikke avfallsstoffer i fjorden, forteller næringssjefen og legger til: – I stedet for at bæsjen fra laksen blir liggende som et lag på bunnen av fjorden, blir den samla inn og ender opp som biogass på busser som kjører rundt i Trondheim, forklarer Hanssen mens han kjører videre.

Oppdrettsselskapet ble kåret til årets Gasellebedrift i i 2019, etter at de omsatte for over 200 millioner kroner og fikk et overskudd på 12 millioner kroner. Lakseselskapet har også fått ros fra flere miljøorganisasjoner, blant andre Naturvernforbundet.

FOTOS: L ARS REIDAR PERSSON

JOBBEN MIN | NÆRINGSSJEF

oppdrett. Jeg ønsker å få flere unge yrkesaktive fiskere i Brønnøy. Det har allerede vært flere innom mitt kontor som vil kjøpe sin første sjark og bygge seg opp, sier Hanssen. Han forteller at kommunen har bidratt til nye skoleplasser til Norsk Havbruksakade­mi som ligger i Brønnøysund: – Dette er med å sikre trygge og gode arbeids­ plasser til Brønnøy.

BRANNSLUKKEREN

Inne på rådhuset kommer han tilbake med korte kjappe steg inn døra og setter seg i stolen med et smil. Brannen er slukket, denne gangen.

– Er jobben som næringssjef stressende, du måtte ut å «brannslukke»?

– Jeg kjenner folk fordi jeg var ordfører. Det kommer mange innom fra flere avdelinger på kommunehuset som lurer på om jeg kan være med på å roe ned og få ting på plass.

SKAPER ARBEIDSPLASSER: For næringssjefen er det viktig å skape nye arbeidsplasser i kommunen. Havbruk og fiske er viktige næringer.

– Du kom fort inn etter denne «brannen»?

– Ja, det gikk fort, kommunen fikk grave den grøfta de skulle grave. Entreprenøren skulle sette ned en elektrisk port. De gravde en grøft for å gi strøm til porten, og da kom det en grunneier og jaget vekk de som jobbet for kommunen.

Jeg ringte sønnen til denne mannen, som jeg kjenner. Han ringte igjen sin far og forklarte at han måtte holde seg unna og la gravinga skje, sier næringssjef Hanssen til Fagbladet og smiler.

Kort tid etter han har fullført setningen går døra på kontoret hans opp på nytt og en stemme sier spørrende: «Johnny?». n

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | RENHOLD

Renholderne som ryddet opp

I 2015 leste de kommunale renholderne i avisa at jobbene deres skulle på anbud. Fem år senere er de fortsatt kommunalt ansatt, og driver så bra at selv Høyre har fredet dem.

L

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: L ARS ÅKE ANDERSEN

okalvalget 2015: Tromsø kommunes renholderavdeling, Fagrent, er blitt et nasjonalt symbol i kampen om verdisyn og ideologi. Det er nemlig bestemt at en firedel av renholdet skal på anbud. Det berører 58 renholdere.

Da vedtaket kom i februar 2015, kom det som et sjokk.

– Vi fikk ikke noe informasjon i det hele tatt om at jobbene skulle på anbud før det sto i avisa.

Bare rykter, sier Nouri Amor, teamleder i Fagrent.

17 INTENSE DAGER

Sentrale politikere på venstresiden sto i kø for å fordømme privatiseringen. Jonas Gahr Støre kalte det et politisk og moralsk betenkelig prosjekt.

Så kommer valgdagen. Velgerne sender de blå ut og de rødgrønne inn i Tromsø rådhus. Likevel rekker Høyre-byrådet å gjennomføre anbuds­ planen. 13. oktober – etter valgnederlaget, men før de rødgrønne rekker å overta byrådskontor­ ene – signerer Høyre-byrådet kontrakt med ISS. De kommunale renholderne er fortvilet og rasende.

17 dager senere skjer noe svært uvanlig i anbudsprosesser; Kontrakten blir annullert 28 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

+ DETTE ER FAGRENT • 148 renholdere • 1 enhetsleder • 4 soneledere • 18 teamledere • 180 bygninger holde rent • 230.000 kvadratmeter

DETTE HAR DE OPPNÅDD • Sykefraværet er mer enn halvert.

• De har økt antall kvadratmeter med 25.000 uten å øke staben.

• De har taklet flere budsjettkutt.

av det nye byrådet mot en kompensasjon på halvannen million kroner til ISS. De 58 ren­ holderne beholder jobbene i kommunen.

HALVERTE SYKEFRAVÆRET

Februar 2020: Teamleder Nouri Amor møter Fagbladet i byens bibliotek fem år senere. Han husker godt det som skjedde i 2015. Han er glad for at de ikke ble anbudsutsatt, selv om kravene virket strenge den gangen: Fagrent fikk beskjed om å få kontroll på både sykefravær og ressurs­ bruk. De fikk også budsjettkutt og økt mengde arealer å rengjøre.

Fem år etter er fasiten denne: Ved utgangen av 2014 var sykefraværet 17,2 prosent. Nå er det på litt over 8 prosent. Selv om antall kvadrat­ meter som vaskes er økt med 25.000, er ikke staben utvidet.

Enhetsleder Merethe Forfang kom inn i Fagrent i 2016 og har ledet arbeidet med å få kontroll på avdelingen. Hun beskriver opp­ ryddingsarbeidet som tøft.

– Det trengs litt mot for å ta tak i slike utfordringer som Fagrent hadde. Ikke alle var enige, og mange tøffe avgjørelser måtte tas.

I tillegg er det viktig å dokumentere og vise fram hva som faktisk er gjort underveis, sier Forfang.

– Hva gjorde dere?

– Vi har fokusert på nærvær. Lederne skal

snakke med ansatte. Målene skal være tydelige og de ansatte skal ikke få servert dem gjennom plansjer og e-poster. De skal være med og diskutere målene. Egenmeldinger følges opp. De som er virkelig syke, skal få være det, men det var tilfeller av folk som slet seg ut av å ha dobbelt opp med jobber og dermed endte med sykmelding. Slikt måtte ryddes opp i, sier Forfang.

LEGGES MERKE TIL: Ikke bare i Tromsø er Fagrent lagt merke til, nylig mottok avdelingen den nystiftede prisen «Støv på hjernen». Her er tre i Fagrent på biblioteket i Tromsø: Camilla Lysven, Saengduan Hansen, og Ann-Toril Schjølberg.

Tromsø kommune måtte betale ISS for å bryte kontrakten, er dekket inn gjennom effektivi­ sering av driften til de kommunale renholderne.

– Kompensasjonen til ISS ble dekket inn gjennom Fagrents eget driftsbudsjett, sier Forfang.

Så effektivt mener hun det er blitt, at det er på tide å skrinlegge anbudsdebatten: – Det finnes ikke ett eneste argument, utover ideologi, for å sette dette på anbud i dag.

IKKE ETT ARGUMENT FOR NYE ANBUD

I 2015 omtalte Høyre-politikere de rødgrønnes annullering av kontrakten som ideologisk basert sløsing med skattebetalernes penger. Forfang kan imidlertid opplyse om at de 1,5 millionene

– FOLK SER OSS

Det har vært tøffe tak, men Forfang er en populær sjef. Renholderne Fagbladet møter, snakker helst om hvor mye lederen deres | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | RENHOLD

DREAMTEAM: Enhets­leder Merethe Forfang og temaleder Nouri Amor med renholderne Saengduan Hansen og Ann-Toril Schjølberg. De 148 renholderne i Tromsø legges merke til.

snakker om dem. Forfang har snakket opp avdelinga, overalt og til alle; til administra­ sjonen, politikerne, på Facebook og i media.

Da resultatene begynte å gi markante utslag på fraværsstatistikken, maste hun nesten daglig på avisa Nordlys i et halvår. Til slutt fikk hun et førstesideoppslag om hvordan renholderne halverte fraværet.

– Vi blir lagt merke til, hva vi gjør og hva vi har fått til. Man får lyst til å dra på jobb. Folk ser oss og snakker med oss. Det er veldig motiverende, sier renholder Ann-Toril Schjølberg.

TAKLER DET MESTE

Overskrifter som «Økonomisk kaos i Tromsø» og «Mye, mye verre enn vi forestilte oss» preger fortsatt dekningen av Tromsøs kommuneøko­ nomi i februar 2020. Forfang er likevel over­ bevist om at renholderne i kommunen skal kunne ri av en ny storm.

– Vi har hatt flere budsjettkutt, og flere vil komme. Med oversikten vi har over ressurser nå, så skal vi takle det meste. Nå kan vi bruke mer tid på det som er morsomt, som kurs og kompetanseheving, sier Forfang.

30 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

+ MERETHES OPPSKRIFT • Følge opp sykmeldte og ta tak i årsaker til fravær.

• Snakke opp renhold­ erne overfor politikere, administrasjon og folk.

• Alle ledere skal være nære og holde tett kontakt med ansatte.

• Grundig kartlegging og ressursstyring. Riktig nivå på renhold.

• Ansatte skal ikke kjenne mål via plansjer, men ha eierskap til dem.

• Leder skal kjenne folka sine, bry seg om dem og ha interesse for dem.

Renholderne nikker samtykkende. De er i medvind. Andre avdelinger og andre kommuner ser til Fagrent. De vil lære av hvordan de gjorde det.

Mens vi snakker i bibliotek-kantina, jobber montører utenfor med å installere sensorer som skal gi fortløpende oversikt over antall besøkende til biblioteket og toalettene. Det er ett av effektivitetstiltakene.

– Med informasjon fra sensorene, vet vi om vi vasker for mye eller lite, forklarer renholds­ planlegger Thorbjørn Jakobsen.

BLIR FREDET

Bransjen har lagt merke til renholderne i Tromsø. På Renholdskongressen 2020 som arrangeres av FDV-akademiet, ble prisen «Støv på hjernen» utdelt til Fagrent.

Heller ikke i det politiske liv har utviklingen gått upåaktet hen. Når Fagbladet ringer gruppeleder i Tromsø Høyre, Sebastian Hansen Henriksen, for en kommentar, sier han: – Det er ikke lenger aktuelt for oss å sette renhold ut til konkurranse. Avdelingen driftes i dag altfor godt. *

AKTUELT | PÅ JOBB

KOMPETANSEAPP FOR UNGDOMSARBEIDERE

ALLE SKAL HØRE TIL ET FELLESSKAP * Ikke alle barn og unge gjør det. Derfor søkte Trondheim kommune etter innbyggere for å danne et ekspertutvalg.

Rundt tretti personer i alderen 13 til 86 år søkte og gjennom tekst, workshops og fortellinger har de delt erfaringer, kunnskap og meninger om hva som er viktig for å fremme gode oppvekstvilkår.

På nettsiden steinsakspapir.org finner du beskrivelser av prosjekter som gjør noe ekstra for å fremme sterke barnefellesskap. «Stein, saks, papir» er en lek hvor flaks og tilfeldigheter avgjør hvem som vinner og taper. Barn velger ikke sine foreldre, søsken, barnehage, skole eller nabolag. Barn og unges oppvekst er likevel ingen lek, men et felles ansvar, er tanken bak.

Jobber du med ungdom?

Har du testet denne appen?

COLOURBOX.COM

* Ungdom og Fritid har i samarbeid med Fagforbundet utviklet en app for ungdomsarbeidere. Appen fungerer som en kompetanseportal hvor det ligger lett tilgjengelig informasjon, kunnskap, verktøy, inspirasjon, tips og råd, skriver de på sine nettsider.

Appen har et nyttig og praksisorientert innhold. Den skal kunne brukes både av ledere og andre medarbeidere.

Den retter seg i hovedsak mot ansatte

på fritidsklubber, men kan brukes av alle som jobber med ungdom. Innholdet spenner fra lovverk, rutiner og retningslinjer til konkrete øvelser og metodikker i møte med ungdom.

Du kan teste klubben din ved å ta ulike quizer for å sjekke hvor flinke dere er på medvirkning, kompetanseheving og planarbeid. Hvis du logger inn med bruker kan du samle poeng for hver gang du leser en artikkel eller består en test.

Appen har kursoversikt for både ungdom og ungdomsarbeidere. I tillegg har den en søkefunksjon for enklere å finne det du leter etter.

* Manglende deltakelse fra ansatte i barnas frilek gir dårligere læring og kvalitet, viser forskning fra Handelshøyskolen BI. Voksnes lek med barn er avgjørende, spesielt for sårbare barn som ikke får tilstrekkelig stimulering hjemmefra og har ekstra behov for å kompensere for dette i barnehagen. Dette kan for eksempel være barn med lav sosioøkonomisk bakgrunn eller med foreldre uten utdanning. Å støtte den frie leken er ikke mulig dersom ansatte ikke er sammen med barna eller at de bruker tiden sin til andre ting, skriver forskning.no.

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

VOKSNE ER VIKTIGE I LEK MED BARN

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 31

PÅ JOBB | BARN OG UNGDOM

Miljøarbeidere skal bli miljøterapeuter

Bufetat og Fagforbundet går sammen om å skreddersy etterutdanning for miljøarbeidere.

B

TEKST: K ATHRINE GEARD

arnevernsreformen som trer i kraft om to år skjerper kravene til kompetanse for barnvern­s­ansatte. I dag er kravet at andelen faglærte i institusjoner skal ligge nær 50 prosent. Det er ikke avgjort hva andelen blir i framtida, men Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har foreslått at ansatte som hovedregel skal ha minst bachelorutdanning.

36 prosent relevant treårig høyskoleutdanning.

Mange medarbeidere har imidlertid lang fartstid og stor kompetanse som er bygd opp over mange års arbeid. Berg understreker at mange av dem er viktige nøkkelpersoner i miljøarbeidet.

– Derfor tar vi som arbeidsgiver ansvar, sammen med fagorganisasjonene, for å kvali­ fisere våre ansatte for nye krav som måtte komme når barnevernsreformen trer i kraft, sier hun.

SAMARBEIDSPROSJEKT

GODT MOTTATT

Direktør Ingrid Pelin Berg i Barne-, ungdomsog familieetaten (Bufetat) Region Øst har på bakgrunn av dette invitert Fagforbundet til samarbeid om å meisle ut et etterutdannings­ tilbud for miljøarbeidere, som er yrkesgruppa det handler om.

Av de 531 medarbeiderne på institusjoner og omsorgssentre i denne regionen, mangler 32 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

Det er Fagforbundet som organiserer de fleste miljøarbeiderne i Bufetat. Mye tyder på at samarbeidet blir fruktbart. Da regiondirektøren la fram prosjektet for en samling tillitsvalgte fra Fagforbundet, var det stor begeistring.

Region­tillitsvalgt John Talley har ansvaret for sam­arbeidet fra Fagforbundets side.

– Vi gleder oss veldig til dette prosjektet.

2500 medarbeidere i det statlige barnevernet har fått grunnopplæring i forebygging og håndtering av voldelig atferd.

Fagforbundets undersøkelse blant medlemmer som jobber i ulike deler av barnevernet viser at 42 prosent i det statlige barnevernet har mottatt flere enn tre trusler i løpet av de siste to åra. Og 40 prosent har vært utsatt for vold minst to ganger.

– Vi vet at ansatte i barnevernet møter trusler og vold i sitt arbeid.

Nettopp erkjennelsen av at tidligere kurs og treningsopplegg ikke ga ansatte nok kunnskap og ferdigheter, er bakgrunnen for at Bufetat utviklet et helt nytt opplæringsprogram, sier Haakon Prytz Cederkvist.

Han er ansvarlig for etatens opplæringsprogram for trygghet og sikkerhet i barnevernsinstitu­ sjoner.

Før jul fikk de siste ansatte i

statlige barnevernsinstitusjoner sin grunntrening. Dermed har 2500 medarbeidere i Bufetat over hele landet fått opplæring i forebygging og alternativer til bruk av tvang i møte med ungdom som uttrykker sine vansker med utagerende eller selvskadende atferd.

– Nå vil vi også tilby Oslo kommune og private institusjoner denne opplæringen, sier Ceder­ kvist, som viser til at det allerede har ført til redusert bruk av tvang.

Region Øst er den største regionen med fleste miljøarbeidere, så vi kan sette en standard, sier Talley.

FOTO: K ATHRINE GEARD

TAUS KUNNSKAP

SAMARBEIDER: Tillitsvalgt i Fagforbundet John Talley og direktør Ingrid Pelin Berg i Bufetat vil at de barnevernsansatte skal få etterutdanning for å møte krav til formell kompetanse.

Utformingen av utdanningen er foreløpig ikke fastlagt. Det viktigste for Fagforbundet er at miljø­arbeidere får mulighet til å få formell kompe­tanse.

– Målet er at miljøarbeiderne blir godkjente miljøterapeuter. Vi håper en skredder­ sydd løsning vil gjøre veien dit lettere, sier Talley.

Hege Dammeyer, tillitsvalg i Fagforbundet ved Ås ungdomssenter, er opptatt av at den tause kunnskapen miljøarbeiderne sitter på kan bli anerkjent. Mange har mellom ti og 20 års ansiennitet.

– Det er veldig bra hvis våre miljøarbeidere kan få et formelt bevis og anerkjennelse for det de kan, sier hun. * | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 33

ILLIUSTR ASJONSFOTO: NTB/SCANPIX

Ny opplæring reduserer bruk av tvang

Østlandet, Noresund

Bestselger i Norge

Slapp av på Norefjell Norefjell Ski & Spa

SPAR OPP TIL

976,-

1579,3 dager fra

Luksusferie én time fra Oslo!

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x 3-retters meny/buffé 2 x Inngang til Bøseter Bad og Trening Gratis internett

Skjem dere bort med Spa

Priskupp

SPAR OPP TIL 3 dager fra

795,3 dager fra

Grand Hotel Åsgårdstrand 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé Gratis oppgradering til rom med sjøutsikt Gratis internett og parkering Beliggenhet ved havnen

1.017,-

3 dager fra

1379,-

Østlandet, Åsgårdstrand

Ved Oslofjorden

SPAR OPP TIL

SPAR OPP TIL

999,-

• • • • •

• • • • •

Vestkysten, Grebbestad

Populært reisemål TanumStrand Hotell • • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x 2-retters meny Adgang til spaavdeling (2 x 2 timers) Gratis internett og parkering

Jylland, Hjallerup

Hotel Hjallerup Kro

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Hverdager mellom 09 – 17.

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.

Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 85,34hotellets ~ FAGBLADET | 3 | 2020 | Spar ift. egen pris

859,-

Kro på Nordjylland • • • • •

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

851,-

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x temabuffet 2 x kveldskaffe m. søtt 2 velkomstdrink

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

USA: 73 ÅR

ETIOPIA: 43 ÅR

NORGE: 59 ÅR ØSTERRIKE: 33 ÅR NORDKOREA: 37 ÅR

44 S

Hvor gammel er regjeringssjefen? minister, mens Aps Jens Stoltenberg ble den hittil yngste da han tiltrådte som 41-åring i 2000. I USA tyder utviklingen i Demokratenes primærvalg på at tidenes eldste nyvalgte president, nå 73 år gamle Donald Trump, kan få utfordring om

tittelen: 78-åringen Bernie Sanders ser ut til i skrivende stund ut til å parkere konkurrentene Michael Bloomberg (78) og Joe Biden (77) i kampen om å bli Demokratenes presidentkandidat.

KILDER: ALLKUNNE.NO, NIH.GOV, WALL STREET JOURNAL

NORGE I VERDEN

62 S

FOTO: WIKIPEDIA

* Det yngste statsoverhodet siden 1945 var kong Fuad den andre av Egypt, som var 192 dager da han tiltrådte i 1952.

Det er ett år siden den såkalte Bar Vulkansaken. Sofie Bakkemyr mener hun skulle fått mer støtte fra forbundet sitt.

Det går ikke helt knirkefritt i sammen­ slåtte kommuner. I nye Asker krangler de om lunsjpausen.

* Aldringsforskere mener generelt at menneskers kognitive evner når et toppnivå i midten av femtiårene, men at de ikke begynner å reduseres i et alvorlig tempo før i slutten av 70-årene. * Malaysias 94 år gamle statsminister Mahathir Mohamad (bildet) varslet sin avgang 24. februar.

Han ble utpekt som fungerende statsminister til en etterfølger kunne utpekes.

50 S

60 S

VISSTE DU AT ... * Pete Buttigieg, den yngste av kandidatene til å bli de amerikanske Demokratenes presidentkandidat, kan stille som presidentkandidat i 2060 hvis han holder det gående til han når Bernie Sanders' alder.

FOTO: PER FL AKSTAD

Kristine var skeptisk den gangen Fagfor­ bundet ble etablert.

Nå leder hun forbundets største region.

MALAYSIA: 94 ÅR

ARGENTINA: 60 ÅR

* Mens den gjennomsnittlige pensjonsalderen verden rundt varierer fra rundt 55 til rundt 70 år, holder mange topp-politikere det gående lenger. I Norge er Venstres Otto Blehr, som var 76 da han gikk av som statsminister i 1923, tidenes eldste stats-

I DENNE SEKSJONEN:

Kronikk: Det er arbeiderklassen som blir straffet – også i Norge, skriver Anne-Grethe Krogh.

| |2016 2020| 04 | 3 | FAGBLADET ~ 35

tema | lønnsoppgjøret

Med fagarbeiderlønn går Laila i minus hver måned

Selv om Laila Nyborg (48) passer på at hver krone blir brukt fornuftig, er det ikke alltid lett å få endene til å møtes.

Når vi sammenlikner nettolønna hennes med et budsjett som viser hva det koster å ha et rimelig norsk forbruksnivå, er utgiftene større enn inntekten hennes.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

36 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 37

tema | lønnsoppgjøret

F

agskolebøkene ligger utover spisestuebordet. Når Laila Nyborg ikke er på jobb, studerer hun. Hun vil ha enda større kunnskap om yrket sitt.

Kompetanse har vært et viktig tema i mange tariffoppgjør. I 2009 ble det avtalt et tillegg på 20.000 kroner som skulle forhandles lokalt. Dette ble det mye lokal uenighet om, og i 2016 ble det etablert en egen lønnsgruppe for fagarbeidere med videreutdanning tilsvarende ett års fagskole.

MENINGSFYLT JOBB

Ordningen kommer godt med for Nyborg.

– Jeg gjør jo ikke dette først og fremst for penger, sier hun om fagskoleutdanningen innenfor psykisk helse og rusarbeid. Hun vil lære mer.

– Men det er klart at 20.000 kroner ekstra i året kommer godt med – selv om det ikke kommer til å gjøre kjempestore utslag på økonomien hver måned.

Laila er utdannet hjelpepleier fra 2004. Da hadde hun først jobbet i mange år på en fiskefabrikk, men savnet å arbeide med mennesker. Utdanningen tok hun ved siden av full jobb, og nå får hun jobbe med mennesker, i 95 prosent 38 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

GODT MILJØ: Leni Silden (t.v.), Laila Nyborg og Ragnhild Gillesdal synes de gjør en meningsfylt og viktig jobb.

stilling som miljøarbeider ved Avdeling for psykisk helse og rus i Måløy.

– For meg er denne jobben både viktig og svært meningsfylt, sier hun.

TURNUS

Jeg hadde klart å bygge opp en liten buffer, men så måtte jeg bestille et rørleggeroppdrag, og dermed var mesteparten borte.

Hun jobber 12,5-timersvakter annenhver uke og én helg i måneden. Turnusen er tilpasset situasjonen hennes med delt omsorg for en sønn på 13 år. Hun har også en sønn på 23 år som bor i Bergen.

Som turnusarbeider er hun opptatt av ulempetilleggene. Som mange andre mener hun de burde vært hevet. Spesielt helgetillegget synes hun er for lavt.

– I min jobb driver jeg blant annet en del med selvmordsforebyggende arbeid. I helgene er bemanningen lavere, og da kjennes det som et veldig stort ansvar å være på jobb med vakttelefonen, sier hun.

Hun liker at LO og Fagforbundet ønsker å prioritere fagarbeiderne i dette lønnsoppgjøret.

NØKTERNT BUDSJETT

Med dagens fagarbeiderlønn og turnustillegg er det nemlig bare så vidt Laila får endene til å møtes.

Vi har sammenliknet økonomien hennes med

Lailas månedlige utgifter

SIFOs referansebudsjett

Husholdning med en voksen og et barn mellom 10 og 13 år.

Mat og drikke

4.720

Klær og sko

1.370

Personlig pleie

990

Lek og medier

2.290

Reiseutgifter

1.125

Andre dagligvarer

340

Husholdningsartikler

400

Møbler

400

Mediebruk

2.240

Bil

2.420

Boligutgifter med strøm, kommunale avgifter og eiendomsskatt

Forsikringer

28.400 Totale utgifter: - 29.755 = - 1.355

Netto månedslønn:

10.060

900

(minus bilforsikring)

Billån Utgifter totalt:

2.500 29.755

Laila Nyborg (48) Vi har vært i kontakt med SIFO, og det finnes ingen modell for å fordele utgifter for barn med delt bosted.

Samtidig kan ikke utgiftene for barn med delt bosted halveres, siden utgifter til f. eks. medieabonnementer ikke er påvirket av dette. Noen andre utgifter, som mat og reise (kjøring til

f. eks. fritidsaktiviteter), kan bli noe mindre uten at det konkret lar seg beregne.

Bilforsikring er trukket fra totale forsikringer, siden den inngår i driftsutgiftene for bilhold. Bilfinansiering er tatt med, siden SIFO-budsjettet bare inneholder driftsutgifter.

Miljøarbeider med fagbrev som hjelpepleier fra 2004.

Fagskoleeksamen i mai 2020.

95 prosent stilling ved Avdeling for psykisk helse og rus, Måløy. Årslønn: 466.840 | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 39

tema | lønnsoppgjøret referansebudsjettet til Statens institutt for forbruksforskning (SIFO). Dette er det SIFO selv beskriver som et nøkternt budsjett, som viser hva det koster å ha det instituttet karakteriserer som et rimelig forbruksnivå etter norske forhold.

Det er ikke et minimumsbudsjett, men samtidig inneholder det ingen dyre reiser, dyre og utstyrskrevende fritidsaktiviteter eller alkohol og søtsaker.

Budsjettet forutsetter også at all mat blir laget hjemme. Dermed passer det godt med Lailas hverdag.

– Jeg smører meg alltid matpakke. Det er aldri snakk om å dra ned på en kiosk eller take away for å kjøpe lunsj når jeg er på jobb. Det har jeg ikke råd til, sier hun.

VANSKELIG Å BYGGE OPP EN RESERVE

Når hun ser gjennom standardbudsjettet fra SIFO og sammenlikner det med sine egne utgifter, mener hun resultatet stemmer ganske godt. Det går omtrent i null.

Bortsett fra én ting: Når du bor på Måløy, er du nesten avhengig av en bil. Laila har kostet på seg en forholdsvis ny modell som hun bruker til og fra jobb og når hun kjører 13-åringen sin til og fra fritidsaktiviteter.

Billånet er på 2500 kroner i måneden, og det gjør at hun ifølge SIFOs referansebudsjett går i 1355 kroner i minus hver måned.

Så hvordan får hun økonomien til å gå sammen?

– Jeg prøver å finne gode tilbud i dagligvarebutikkene og knipe der jeg kan. Særlig i tiden like før lønning blir det også noen turer i fryseren for å se om vi har noe liggende i stedet for å handle, forteller hun.

Ved å leve nøkternt, kjøpe brukt når hun kan, og passe på at hver krone blir brukt fornuftig, får Laila endene til å møtes hver måned. Men hun innrømmer at det er vanskelig å bygge opp en liten reserve som kan være god å ha hvis noe skulle skje.

– Jeg hadde klart å bygge opp en liten buffer, men så måtte jeg bestille et rørlegger-oppdrag, og dermed var mesteparten borte.

MER UTDANNING: Laila Nyborg har tatt en videreutdanning ved siden av full jobb. Nå leser hun til eksamen i mai, mens katten Magica følger med fra godstolen.

Med fagskoleeksamen rykker hun opp en lønnsgruppe og får 20.000 kroner mer i lønn.

SLIK SER KALENDEREN FOR LØNNSOPPGJØRET UT: MARS 10. MARS: Da startet forhandlingene mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, det såkalte frontfagsoppgjøret.

28. MARS: Hvis partene ikke blir enige om frontfagsoppgjøret, går oppgjøret til mekling.

Meklingsfristen er ved midnatt 1. april. En eventuell streik vil starte fra arbeidstidens begynnelse 2. april.

40 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

APRIL 1. APRIL: LO Kommune starter forhandlinger med arbeidsgiverne i KS om lønnsoppgjøret for ansatte i kommunene.

2. APRIL: Forhandlingsstart med arbeidsgiverorganisasjonen Spekter (under forutsetning av at privat sektor er ferdig).

15. APRIL: Forhandlingene i statsoppgjøret starter.

15. OG 16. APRIL: Bussbransjeoppgjøret med Spekter og NHO. Også funksjonæravtalen for de

administrativt ansatte i bussselskaper forhandles disse dagene.

22. APRIL: Forhandlingsstart med Post Norge.

27. APRIL: Forhandlingsstart i Bring.

30. APRIL: Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning i kommunene, staten og Oslo kommune er ved midnatt natt til 1. mai.

MAI 12. OG 13. MAI: Forhandlinger i KS bedrift.

27. OG 28. MAI: Forhandlinger om energiavtalen i KS.

JUNI 15. OG 18. JUNI: Forhandlinger med de private barnehagene i PBL. Også avtalen med Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon (KA) skal forhandles før sommeren, men datoer er ikke bestemt.

Krever bedre kompensasjon for døgnets tøffeste vakt Nattevakt-veteran Eli Kristine Ekeren har engasjert seg på vegne av arbeidstakerne som våker når andre sover.

S

TEKST OG FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE

iden slutten av 80-tallet har Eli Kristine Ekeren (65) vandret fram og tilbake i de samme, lange korridorene. I andre etasje på Skjervum helse- og omsorgssenter i Gran kommune har hun ansvar både for dem som er redde og for dem som finner trøst i at det hele snart er over. Noen virker opplagte når hun kommer på jobb i 23-tiden, men puster ikke lenger når hun går sin faste runde klokka 02.

Andre bruker ukevis på å dø.

VIL SKILLE KVELDS- OG NATTILLEGG

Et stort antall av Fagforbundets regioner har økt ulempetillegg som et av sine viktigste krav i årets lønnsoppgjør. Flere av regionene har separasjon av kveldstillegg og nattillegg høyt oppe på lista.

Leder for avdelingen for lov og avtaleverk i Fagforbundet, Pål Skarsbak, kan bekrefte at det allerede har blitt diskutert å skille kveldstillegg og nattillegg. Skarsbak legger til at det er viktig at forbundets medlemmer sender slike krav til lokalavdelingene.

– At medlemmene engasjerer seg i hva som er viktig når det gjelder egne arbeidsvilkår er kjempeviktig. Det er en del av demokratiet, slår han fast.

Eli Kristine Ekeren har gjort akkurat det.

Inspirert av andre helsefagarbeidere i kommunen skrev hun et brev til Fagforbundets

BEDRE FØR: Også Eli Kristine Ekerens mor har hatt jobb som nattevakt. Den gang var tillegget én prosent av lønna slik at det fulgte lønnsutviklingen. Slik er det ikke lenger.

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 41

MYE ANSVAR: Natta Fagbladet var på besøk, var det rolig på avdelingen og Ekeren fikk drikke teen sin i fred.

Andre netter kan være preget av alt fra vandrende beboere til akutte situasjoner og død.

lokalavdeling på Hadeland. Med kollegenes velsignelse forklarte hun hvorfor hun og kollegene fortjener skikkelig kompensasjon for å jobbe natt. Økt fare for kreft, fare for å utvikle angst og depresjon, samt større sårbarhet og mer ansvar på jobb er blant de viktigste punktene.

– De sier det er likestilling her i landet, men det er nok et stykke igjen. Det er jo for det meste kvinnfolk her. De som jobber natt på jernbanen for eksempel, har både eget nattillegg og eget skumringstillegg. Det er klart det føles urettferdig, sier hun.

NULL TILLEGG I DE TYNGSTE TIMENE

Selv om det sitter to nattevakter i etasjen under, er det ikke bestandig en av dem kan forlate etasjen for å trå til her oppe. Dermed må Ekeren ofte ta viktige avgjørelser alene. Likevel får nattevaktene akkurat det samme tillegget som kveldsvaktene. Selv om kveldsvaktene har et helt apparat rundt seg hver gang det oppstår krevende eller uventede situasjoner. De kan dessuten sove hele natta.

Ekeren er 65 år og pensjonsalderen nærmer seg. Kampen om et rettferdig tillegg for å jobbe natt har hun likevel tenkt til å kjempe.

42 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

– Det er jo morgentimene som er tyngst, helt klart, sier helsefagarbeideren bestemt.

Likevel omfatter begrepet «kvelds- og nattillegg» bare timene mellom klokka 17.00 og 06.00. Ett problem er at de som jobber natt dermed ikke får høyere kompensasjon enn de som jobber kveld. Et annet er at mange av nattevaktene går flere timer lenger enn det som dekkes av nattillegget. Når nattevaktene går ut dørene kvart over sju om morgenen, har de jobbet én time og ett kvarter uten tillegg.

ABORT, KREFT OG KARSYKDOMMER

Forskningsleder Vilde Hoff Bernstrøm ved Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) ved OsloMet har har ledet en omfattende gjennomgang av forskning på konsekvensene av natt- og turnusarbeid. Hun forteller at sammenhengen mellom nattarbeid og brystkreft har fått mye oppmerksomhet, men at nattskift også er forbundet med økt sjanse for flere andre krefttyper, samt både hjerte- og karsykdommer, diabetes og depresjon.

– Det er vanskeligere å få god søvn på dag enn det er på natta. Samtidig tyder mye på at bare det å måtte fungere på en tid av døgnet hvor det er naturlig å sove, er uheldig for helsa, sier hun.

«Det er vanskeligere å få god søvn på dag enn det er på natta.»

VILDE HOFF BERNSTRØM, FORSKNINGSLEDER VED ARBEIDSFORSKNINGSINSTITUTTET

lønnsoppgjøret | tema Mette Nord:

Det viktigste målet i dette lønnsoppgjøret er å sørge for at alle våre medlemmer får økt kjøpekraft, sier forbundsleder Mette Nord.

Hun er forhandlingsleder i LO Kommune.

FOTO: EIRIK DAHL VIGGEN

– Alle skal få mer å kjøpe for VANSKELIG OPPGJØR: Forhandlingsleder Tor Arne Gangsø (t.v.) i KS har en vanskelig oppgave når alle interessene for de kommuneansatte skal forenes i én avtale. I motsetning til andre forhandlingssammenslutninger som Akademikerne og Unio, representerer Fagforbundet og Mette Nord alle gruppene i ett forbund.

– Vi må ha et resultat som gir medlemmene våre økt kjøpekraft for hele spekteret av yrker. Det betyr et generelt kronetillegg, økte minstelønnssatser og økte garantilønnssatser, sier Mette Nord.

De fleste av Fagforbundets medlemmer jobber i kommunesektoren, og lønnsoppgjøret for de kommuneansatte starter 1. april.

var lederen i Fagforbundet likevel blant dem som sa nei.

– Mange kvinner jobber i lavlønnsyrker, og mange av dem sliter med å få fulle stillinger. Dette gjør at kvinner gjennomgående tjener mindre enn menn.

Hvis vi klarer å utjevne lønnsforskjellene ved å heve lavlønnsyrkene, samtidig som vi klarer å gjøre noe med deltidsproblemene, vil dette være det mest effektive likelønnstiltaket, sier Nord.

MELLOM 4 OG 2,8 PROSENT

HELTID BETYR MYE FOR KVINNELØNN

Teknisk beregningsutvalg har anslått prisveksten i år til 1,5 prosent. Fellesforbundet startet lønnsforhandlingene med Norsk Industri 10. mars, og resultatet i dette såkalte frontfagsoppgjøret vil være med på å bestemme rammen for de andre oppgjørene, blant annet i kommunene.

Fellesforbundets leder, Jørn Eggum, har sagt at deres krav kan ligge på opp mot 4 prosent. Hans arbeidsgivermotpart Stein Lier Hansen i Norsk Industri mener et godt mellomoppgjør i fjor og lav prisstigning i år gjør at resultatet bør ende lavere, på under 3 prosent.

Da LO diskuterte Fellesorganisasjonens forslag om en egen likelønnspott,

Tariffkonferansen i Fagforbundet har pekt ut heltid som det viktigste temaet i lønnsoppgjøret. Men hva kan egentlig LOs forhandlere gjøre for å gi flere kvinner større stillinger?

– Vi har mulighet for å kreve skarpere og mer forpliktende tekst, for eksempel at alle stillinger som lyses ut skal være hele, sier Nord.

For mange Fagforbundet-organiserte henger heltid sammen med turnuser som skal gå opp i en tjeneste hvor folk må være på jobb døgnet rundt sju dager i uka.

– Da vil selvsagt lønn og ikke minst tillegg for å jobbe kvelder og netter og helger være et viktig virkemiddel. Og

slike tillegg er i aller høyeste grad et tema i lønnsforhandlingene, sier Nord.

Bedre turnusordninger vil stå høyt på Nords prioriteringsliste.

– Målet vårt er at dette skal lønne seg i kroner og øre, og at det skal reguleres på en slik måte at vaktene fordeles rettferdig i et forutsigbart system slik at også våre medlemmer i turnus kan planlegge tiden sin, sier hun.

VENTER ET VANSKELIG OPPGJØR

I fjor ble det avtalt i kommuneoppgjøret at om lag en tredel av de disponible midlene skal settes av til lokale forhandlinger.

– Dette gjør handlingsrommet vårt mindre, men vi forventer at de lokale pottene brukes til å se på blant annet hvordan de enkelte kommunene kan få flere hele stillinger, sier Mette Nord.

Hun tror årets oppgjør blir vanskelig.

I kommunesektoren er det mange ulike grupper med forskjellige interesser som skal forenes i en avtale.

– Fagforbundet organiserer bredt. Vi har medlemmer som har alt fra universitetsgrad til de uten formell utdanning.

Vi er alle gruppene i ett forbund, sier Nord.

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 43

portrettet

Kristine var imot Fagforbundet:

Nå er hun leder for 70.000 medlemmer Når Kristine Bjella Stavn skal hvile hjernen tar hun fram felleskiene og konsentrerer seg kun om rytmen, tyngdeoverføringen, frasparket og stillheten i lyden av lett vindsus rundt ørene.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD 44 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

H

un var blant dem som var skeptiske til å etablere Fagforbundet i 2003. Nå er hun leder for 70.000 medlemmer i Fagforbundet Viken.

Som fylkesleder i Buskerud og medlem i forbundsstyre og landsstyre og med massevis av møter og representasjon i ulike sammenhenger, har Kristine de siste årene vært mye på farten.

Og det blir ikke mindre farting med dagpendling til Oslo der Viken-ledelsen har kontor, og med

NAVN: Kristine Bjella Stavn ALDER: 63 år FAMILIE: Gift, tre barn som er voksne, fire barnebarn YRKE: Hjelpepleier. Heltids tillitsvalgt AKTUELL: Nyvalgt leder for Fagforbundet Viken med 70.000 medlemmer.

enda større avstander i kjemperegionen som strekker seg fra Halden i sørøst og helt opp til Hemsedal og Hardangervidda i nordvest.

– Jeg har god bruk for kofferten min. Det er sjelden jeg sover hjemme i egen seng alle nettene i uka, forteller hun. Å VÆRE TILLITSVALGT KOSTER. – En gang kom

datteren min inn på rommet jeg bruker som hjemmekontor og veivet med armene. «Jeg er her, ser du meg?»

– Hun var vel tidlig i tenårene. Jeg kunne nok

ha vært flinkere til å være sammen med de tre barna våre. Og akkurat den episoden gjør det vondt å tenke tilbake på. Men jeg kan da ikke ha gjort alt feil. Alle barna er voksne nå, og de har klart seg fint. Nå har jeg også fire barnebarn, og selv om tiden kan bli knapp, forsøker jeg å følge dem opp så godt jeg kan, sier hun.

Familien er viktig for Kristine. Men hun synes også det er viktig å bruke engasjementet sitt for fagbevegelsen og for medlemmene som ikke alltid er de som roper og krever med høyest stemme. | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

Og når hun ser hvordan organi­sasjonsarbeid gir samhold, og hvordan det i mange sammenhenger mobiliseres – når et fellesskap samarbeider mot samme mål – da synes Kristine at tidkrevende og noen ganger altoppslukende tillitsverv er verd jobben.

– Selv om det koster, gir det også veldig mye tilbake, mener hun.

har navnet Yrkesseksjon helse og sosial.

Hvordan endte hun opp med å bekle viktige tillitsverv i en organisasjon hun opprinnelig var en motstander av?

Et gammelt ordtak sier at selv om du ikke kan skru tiden tilbake og lage en helt ny start, så kan du starte nå og lage en helt ny slutt.

Litt sånn ble det for Kristine Bjella Stavn da Fagforbundet ble HUN RISTER LETT PÅ HODET når hun stiftet 17. juni 2003 og Helse- og tenker tilbake på tiden før Sosialforbundet ugjenkallelig var Fagforbundet ble stiftet i 2003. historie.

Som tillitsvalgt i Norsk Helse- og – Jeg måtte gjøre et valg. Jeg FOTOMODELL: På begynnelsen av Sosialforbund var hun blant dem kunne trekke meg ut og begynne 80-tallet stilte en ung Kristine Bjella som var redd for å bli slukt av det med noe annet, men før etablerinStavn opp som modell for å vise hjelpepleieruniformer gjennom mye større Kommuneforbundet. gen av det nye forbundet hadde vi historien.

– Nå ser jeg helt annerledes på begynt å samarbeide på ulike dette. Fagforbundet er blitt noe annet enn det vi nivåer, blant annet i fylkene. På den måten hadde skeptikere fryktet – heldigvis. Historien har vist vi blitt både bedre kjent og tryggere på hverat de som gikk i spissen for å etablere det nye andre, forteller hun. forbundet gjorde noe som var riktig, sier den Hun måtte gå en ordentlig runde med seg selv, nyvalgte lederen av Fagforbundet Viken. men så tok hun en beslutning: Hun ville være Men før 2003 var Kristine Bjella Stavn en av med videre. dem som ønsket å stoppe prosessen med å slå Og når hun først hadde bestemt seg, var det sammen Norsk Helse- og Sosialforbund og Norsk ikke snakk om å gå litt lunket inn for å se Kommuneforbund. hvordan dette kom til å gå.

– Vi var jo konkurrenter som forsøkte å – Nei, når jeg først ble med, så var det for å gi tiltrekke oss de samme medlemmene ute på hundre prosent og gjøre mitt aller, aller beste for arbeidsplassene. Selv om vi samarbeidet om at Fagforbundet skulle bli en suksess, sier hun noen saker, var det likevel en voldsom omstilling bestemt. å tenke på tillitsvalgte i Kommuneforbundet som KRISTINE ER FRA ÅL i Hallingdal. Og mange som kolleger, minnes hun. gjenkjenner det ene etternavnet hennes kan fort LIKEVEL BLE HUN TILLITSVALGT i det nystartede forledes til å tro at hun er et musikalsk menneske Fagforbundet, blant annet som nestleder i fra en musikalsk familie.

Fagforbundet Buskerud og leder for det som nå – Nei, ler hun.

46 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

«Når jeg først ble med, så var det for å gi hundre prosent og gjøre mitt aller, aller beste.»

– Jeg har riktignok sunget litt i et kor i ungdommen, men i den grad det finnes noen musikalske gener i vår familie, så har nok lillebror Stein Torleif stukket av med alle sammen.

En av døtrene hennes har imidlertid fått noen gener som ligner de onkelen har.

Som eldst av fire søsken fikk hun derimot rikelig med «storesøster-gener», og lærte seg tidlig å ta ansvar. Med tolv år mellom den eldste og yngste i barneflokken, ble det nok av oppgaver hjemme. I tillegg tok hun på seg lederopp­gaver som speider, allerede som 16-åring var hun leder for guttespeiderne i Ål.

– Moren min lærte meg tidlig mye om kvinnekamp og kvinnelige verdier. Likestilling er noe jeg har fått inn med morsmelka, og det har fulgt meg gjennom hele livet og vært en av de viktige drivkreftene i engasjementet mitt i fagbevegelsen, sier Kristine.

KANSKJE VAR DET STORESØSTERGENENE som

viste seg fram da hun etter kort tid ble plass­ tillitsvalgt ved Skavangertunet sykehjem i Kongsberg dit hun hadde flyttet sammen med mannen sin i 1978.

Da var hun ferdig utdannet hjelpepleier, og hadde vært innom et medlemsmøte i det som da het Norsk Hjelpepleierforbund.

– Jeg husker ikke dette så godt, men stilte vel kanskje noen spørsmål på møtet. Kort tid etter ble jeg i alle fall spurt om å bli plasstillitsvalgt. Jeg tenkte at det kunne være en spennende utfordring, så jeg sa ja, forteller hun.

Kristine må ha vist seg tilliten verdig, for det tok ikke så lang tid før hun ble frikjøpt hovedtillitsvalgt i kommunen for organisasjonen som hadde skiftet navn til Norsk Helse- og Sosialforbund siden omsorgsarbeiderne også var tatt opp som medlemmer. | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg ville ha en stor bil og mange barn, og så skulle vi reise rundt og hjelpe folk.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når jeg får gjort unna ting og alle jobber sammen mot et felles mål.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Sommerjobb i møbelbutikken til faren min.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Regjeringen!

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Ta utdanning og vær engasjert i noe.

HVA ER TYPISK NORSK? Vi tror vel at vi er verdens navle i en del sammenhenger.

MENTALT FRIMINUTT: Når

Kristine Bjella Stavn er ute i skiløypa kan hun konsentrere seg om å gå på ski.

Det blir et mentalt friminutt fra en hektisk hverdag med organisasjons­ jobbing.

48 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

Derfra kunne det se ut som om karrieren som tillitsvalgt og organisasjonsmenneske allerede var staket ut. Men fullt så rett var ikke veien videre.

SOM HOVEDTILLITSVALGT tok hun et deltids­

studium på BI om ledelse for helsepersonell, og da hun takket ja til et vikariat på personal­ avdelingen til Kongsberg kommune, måtte hun kutte alt som hadde med tillitsverv å gjøre for ikke å sitte på begge sider av bordet.

– Men jeg beholdt selvsagt medlemskapet, sier hun.

Arbeidet i administrasjonen ble en av de tøffeste og mest krevende oppgavene hun har hatt. Kristine ble ansvarlig for et prosjekt som gikk ut på å legge ned tre sykehjem som skulle erstattes med et nytt som skulle bygges opp.

– Alle beholdt jobbene sine, men måtte skifte arbeidssted. Noen fikk mulighet til å ta utdanning i løpet av prosessen. Mitt inntrykk i etterkant er at de fleste var tålelig godt fornøyd, sier hun.

– Men du sitter litt alene med et stort ansvar som prosjektleder, og jeg fikk for alvor kjenne på det å måtte ta avgjørelser som andre kan

oppfatte som alvorlige for dem, legger hun ettertenksomt til.

Tilbake som hovedtillitsvalgt, og etter hvert med verv også på fylkesnivå og nasjonalt nivå i landsstyre og forbundsstyre i mange år, og nå som leder for 70.000 medlemmer i landets største forbundsregion, synes hun at tiden som arbeidsgivers representant har vært en nyttig erfaring å ta med seg.

KRISTINE BJELLA STAVN ER MYE PÅ FARTEN

og har lange arbeidsdager i tillegg til flere timers pendlerreise til Kongsberg der hun og mannen fortsatt bor. Før kjørte hun bil til Drammen, nå forsøker hun å bruke togtida mot Oslo til å lese dokumenter og sakspapirer.

Hjemover er det alltid ståplass, så da får hun ikke gjort noe.

Og når hun en sjelden gang har mulighet til å hvile hodet med en skitur, eller en gåtur om sommeren, blir det et viktig avbrekk fra en hektisk arbeidsdag som gjerne kan vare store deler av døgnet og sju dager i uka.

Bare konsentrere seg om rytmen, vektover­ føringen, frasparket.

Og kjenne stillheten i lyden av vindsus rundt ørene. n

Kjø

pe

JU

nU

ING

TR OL

EN

BIL

AB

IG

ON

50

NE

EU

ml,

ME

MS

få e

NT

n1

TIL

S-F OR

5m

BU

lK

PLI

KT

UN

ELS

D!

til

ER

!

kr 3

5,-

Forslag til hva man kan prøve UTROLIG universalsalve på: • • • • • •

• • • • • •

• Svie og kløe • Skrubbsår, gnagsår og småsår • Lindring ved lette solskader/ solforbrenning • Sårtilheling ved mindre overfladiske sår

Tørr og sprukken hud Lette forbrenninger Lett eksem Lett psoriasis Ømme muskler og ledd Tørre lepper

Insektstikk Kviser Sprukne neglerøtter Ømme, kalde og slitne føtter Lindring av munnsår/herpes og mye, mye mer

Forslagene er basert på våre kunders uttalelser

«Etter 1 uke var mollusker på sønnen vår borte. Helt utrolig Dette anbefales.»

⧘❤

«Denne lever virkelig opp til navnet sitt. Tar knekken på årelang kamp og utallige kremer og salver mot psoriasis under føttene.»

– Jannicke Jansdatter

– Marit Bjørnsen

«Kan ikke klare meg uten denne salven! Jeg har en krukke overalt.. og når det gjelder brannsår er den helt forbløffende bra!!!»

– Tove Klokkerud spa

149,-

Bestill 15 ml Utroligsalve. Send SMS med kodeord UTROLIG 15 til 2474.

265,-

Bestill 50 ml Utroligsalve Send SMS med kodeord UTROLIG 50 til 2474.

300,-

r kr

114

,-

JUBILEUMSTILBUD! Bestill 50 ml + 15 ml Utroligsalve. Send SMS med kodeord UTROLIG 35 til 2474.

«Den lindret øyeblikkelig og i dag er jeg bare litt tørr, men ikke rød. Det er bare helt UTROLIG!»

❤️

– Marita Auflem Fagerbakke

INGEN ABONNEMENTSFORPLIKTELSER! Du blir trukket rett fra telefonregningen! Frakt og ekspedisjon kr. 69,Tilbudet varer t.o.m. 31.07.20 eller så lenge lageret rekker.

Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden.

Spørsmål eller bestille på telefon? Ring 330 45 100 www.utroligsalven.no Fagbladet_2020(03-1).indd 1

25.02.2020 15:37

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 49

I SAMFUNNET / ETT ÅR ETTER DANSEVIDEOEN

Føler seg sviktet av sine egne Seks sekunders dans med Ap-topp Trond Giske gjorde Sofie Bakkemyr til ufrivillig rikskjendis da videoen ble spredt videre av fagforeningsfeller. Nå retter hun og venninna Maiken Adam hard kritikk mot Fagforbundet.

D

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

et var i kontorlokalene til Fagforbundet Sykehus og Helse Oslo i februar i fjor at den såkalte dansevideoen for alvor begynte sin vei mot VG-forsidene.

I videoen danser Sofie Bakkemyr med Ap-topp Trond Giske i seks sekunder under en bursdagsfeiring på Bar Vulkan i Oslo. Synet fikk to av personene som så videoen, nestleder Knut Sandli og tillitsvalgt Terje Ferstad, til å sende bekymringsmeldinger til Arbeiderpartiet.

Bakkemyr er medlem av Fagforbundet. Det samme er Maiken Adam, som filmet dansingen – og for så vidt også Trond Giske. Ingen av dem ble kontaktet av varslerne før bekymringsmeldingene ble sendt.

Etter at VG tok saken, ble dansevideoen kjent over hele Norge. Den skapte storm både i mediene, i Ap og innad i Fagforbundet.

VG ble i august i fjor felt i Pressens Faglige Utvalg (PFU) for sin håndtering, etter klage fra Bakkemyr selv. Sandli og Ferstad forlot sine verv på grunn av saken.

– DE HAR IKKE TATT NOE ANSVAR

Bakkemyr og Adam er dypt kritiske til Fagforbundets håndtering av saken.

50 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

«Vi har aldri vært oppi noe sånt før. Vi hadde forventa hjelp, støtte, ei forklaring.»

MAIKEN ADAM

Ikke minst retter de kritikk mot leder for Fagforbundet Sykehus og Helse Oslo, Bjørn Wølstad-Knudsen, som fikk ansvaret for å håndtere saken. Han møtte dem på sykehuset der de jobbet fire dager etter at videoen ble offentlig.

– Jeg synes vi ble møtt på en uproff måte.

Store deler av det som ble sagt i det møtet var usammenhengende og veldig usaklig.

Det var bortforklaringer – de tok ikke noe ansvar. Hele opplegget var rotete, sier Sofie Bakkemyr.

De hevder de ikke ble tilbudt hjelp, verken juridisk, til mediehåndtering eller til å takle påkjenningen psykisk. De beskriver at de ble møtt med forslag om å prøve slettmeg.no eller bruke Fagforbundets medlemsfordel om en gratis samtale med en advokat.

– Det eneste han sa i det møtet var at vi må si fra om vi trenger noe hjelp. Men det er vanskelig for oss å si hvilken hjelp vi trenger. Vi har aldri vært oppi noe sånt før. Vi hadde forventa hjelp, støtte, ei forklaring. Det fikk vi ikke, sier Maiken Adam.

Umiddelbart etter møtet gikk WølstadKnudsen ut i blant annet Fagbladet: «Vi jobber intenst med å ta vare på medlemmene våre.

Kvinnenes høyeste ønske er å være i fred. De

Maiken Adam (t.v.) og Sofie Bakkemyr forteller at de ikke føler seg godt ivaretatt av sin egen fagforening mens de var sentrum for dansevideo-saken for ett ür siden. | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / ETT ÅR ETTER DANSEVIDEOEN

DETTE ER DANSE­ VIDEO-SAKEN Natt til 17. februar 2019 feirer Sofie Bakkemyr 27-årsbursdagen sin på Bar Vulkan. Bursdagsfølget treffer på Ap-politiker Trond Giske. Maiken Adam tar en kort video av Bakkemyr og Giske.

17. februar sender Bakkemyr videoen til en tillitsvalgt i Fagforbundet.

19. februar viser den tillitsvalgte videoen under lunsjen på Fag­forbundet Sykehus og Helse Oslo. Nestleder Knut Sandli skal ha reagert på videoen.

20. februar sender Sandli en bekymringsmelding på e-post til partisekretær Kjersti Stenseng (Ap). Terje Ferstad sender en SMS til lederen av valgkomiteen.

Begge handler om dansevideoen.

Maiken Adams oppfatning er at fagforeningsleder Wølstad-Knudsen var mer opptatt av å dysse ned saken enn å hjelpe dem. ønsker ikke flere medieoppslag. Vi er enig om hva jeg har lov å si».

Ifølge Bakkemyr og Adam hadde de på ingen måte blitt enige om at han skulle si dette.

– Han virket veldig interessert i å dysse saken ned. Han spurte om han skulle gå ut i media og si at vi ville være i fred. Jeg svarte nei – han skulle ikke si noe på våre vegne, sier Bakkemyr.

– KAN IKKE ANNET ENN Å BEKLAGE

Fagforbundet sentralt har tidligere beklaget situasjonen Adam og Bakkemyr havnet i, men henviser i hovedsak til Wølstad-Knudsen og Fagforbundet Sykehus og Helse Oslo.

Wølstad-Knudsen sier han registrerer kritikken fra de to kvinnene.

– Jeg vil Maiken og Sofies beste, men forstår og aksepterer at de føler at de ikke er godt nok ivaretatt. Det kan jeg ikke annet enn å beklage og ta til meg, sier han til Fagbladet.

52 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

Han mener likevel at fagforeninga har tatt ansvar.

– Det var to private enkeltindivider med sentrale tillitsverv, den ene min nestleder, som sendte de to bekymringsmeldingene.

Det som er viktig å huske, er at de to tillitsvalgte trakk seg fra vervene sine, sier han.

Han mener at Adam og Bakkemyr har hatt et stående tilbud om mer oppfølging.

– Etter det siste møtet her oppe forstod jeg at vi hadde en enighet om at de skulle kontakte meg om de skulle ha behov for det.

– Hvor mye kompetanse om for eksempel medie-håndtering og juss tenkte du at de to kvinnene hadde på det tidspunktet, slik at de var i stand til å beskrive hvilken bistand de trengte fra Fagforbundet?

– Var det noen som hadde kompetanse til å håndtere en slik sak, bortsett fra journalist­ ene? Vi stiller alle med blanke ark. Det er ikke naturlig at Maiken og Sofie har god

Samme dag innstilles Trond Giske som medlem av arbeids­ utvalget i Trøndelag Ap. Samme kveld møter Sofie Bakkemyr VG. 21. februar publiserer VG saken om dansevideoen og bekymringsmeldingen.

Senere samme kveld publiserer NRK en sak hvor Bakkemyr og Adam moderer inntrykket VG-artikkelen gir.

22. februar. Valgkomiteen i Trøndelag Ap vraker Trond Giske til alle verv.

25. februar publiserer NRK et nytt intervju med Bakkemyr og Adam, hvor de går ut med sterk kritikk av Fagforbundet Sykehus og Helse Oslo.

Bjørn Wølstad-Knudsen, leder av Fagforbundet Sykehus og Helse, inviterer Adam og Bakkemyr til et møte. Samme dag møtes de tre på på jentenes arbeidsplass.

13. mars trekker Sandli og Knut Ferstad seg fra alle verv.

28. august. Pressens faglige utvalg (PFU) feller VG for brudd på fem punkter.

innsikt i hvordan de kan håndtere dette. Men vi på fagforeninga er heller ikke vant til å håndtere slike saker.

med VG og sa at de var interessert i å snakke med meg. Jeg sa at jeg var forbanna, at hun ikke skulle snakke mer om filmen eller vise den, sier Sofie Bakkemyr til Fagbladet.

Den ungdomstillitsvalgte er blitt gjort kjent med Bakkemyrs beskrivelse av handlingsforløpet. Hun har gjennom Bjørn Wølstad-Knudsen formidlet at hun ikke ønsker å uttale seg om saken.

Knut Sandli skriver på SMS til Fagbladet: «Jeg hadde ingen politisk agenda, men gjorde Arbeiderpartiet oppmerksom på Giskes upassende oppførsel fordi jeg visste at han allerede hadde flere varsler mot seg. Jeg hadde da fått bekreftet fra flere hold at videoen forlengst var spredd på sosiale medier. Saken førte til at Fagforbundet ba meg om å forlate vervet som tillitsvalgt.»

– HAN HATER TROND GISKE

– HÅPER DE LÆRER

– Det står veldig sterkt i meg at hvis man gjør noe galt, så skal man innrømme det og gjøre opp for seg, sier Sofie Bakkemyr.

Videoen ble formidlet til lunsjmøtet av en lokal hovedtillitsvalgt og ungdomstillitsvalgt som Bakkemyr på tidspunktet anså som en nær venn.

Vennen oppfordret henne til å gå til mediene, etter å ha fått tilsendt videoen.

Senere ringte hun Bakkemyr og fortalte at hun hadde vist videoen i lunsjen hos Fagforbundet Sykehus og Helse Oslo. Bakkemyr beskriver telefonsamtalen slik: – Hun sa det var en urovekkende film. Jeg husker hun også sa i den samtalen at Knut Sandli er veldig for Rødt, men hater Trond Giske. Knut hadde reagert kraftig på den og fortalt at han har en svoger som jobber i VG. Så rulla ballen videre etter det. Helt ærlig visste jeg ikke at Fagforbundet var politisk engasjert, så jeg forstod ikke sammenhengen der og da. Hun hadde snakket

«Var det noen som hadde kompetanse til å håndtere en slik sak, bortsett fra journalistene?»

BJØRN WØLSTADKNUDSEN, LEDER I FAGFORBUNDET SYKEHUS OG HELSE OSLO

Senere har ikke Adam eller Bakkemyr hatt noen kontakt med Fagforbundet, verken lokalt eller sentralt, men de er fortsatt medlemmer.

– Hvorfor er dere fortsatt medlemmer av Fagforbundet?

– Jeg er kun medlem fordi advokaten min ba meg om det. Han mente at dette er en egen sak som må håndteres senere. Jeg var mest opptatt av å deale med VG og det gjorde at saken med Fagforbundet ble satt på vent, sier Bakkemyr.

– Hva kan Fagforbundet gjøre for å gjenopprette tilliten og beholde dere som medlemmer?

– Jeg håper de lærer og tar ting mer seriøst hvis noe liknende skjer igjen. Medlemmer bør bli møtt med åpenhet, rettferdighet og saklighet.

Fagforeninga bør verne om alle og ikke bare sine egne, sier Maiken Adam. * | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / FELLESMÅLTID

Mindre alene sammen I Trondheim inviterer Kirkens Bymisjon til et mandags­måltid hvor alle er velkomne. Å spise mat sammen handler om mer enn å bli mett.

For noen betyr noe så hverdagslig som en tallerken og et sett bestikk alt.

B

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD

ymisjonens lokaler i sentrum av Trondheim fylles raskt opp.

Hit kommer mennesker fra alle samfunnslag for å møte og være sammen med andre medmennesker. Her er det både unge og gamle, velkledde og rufsete, det er krykker og rullestoler, latter og ettertanke.

Sammen søker de fellesskapet som et måltid gir.

Bordene er pent dekket med hver sin grå brikke, brostein med telys i og glassengel. Her er alle velkomne til å dele et måltid i fellesskap.

Det summer lavmælt i det åpne rommet.

Fagansvarlig for gate og kirke Kari Hoel ønsker alle velkommen og de første reiser seg rolig og stiller seg i matkøen.

Hver mandag kommer det mellom 20 og 50

54 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

stykker for å spise og prate, og de som vil kan ta seg en svingom.

– Her er det mange kjekke folk, god stemning og mye skitprat, sier Terje Wold.

Han jobber som frivillig o g forteller at han har sittet mang en natt i Vår Frues kirke. Nå er han ferdig med å sitte nattevakt og vil heller servere mat her i bymisjonsenteret.

LIVET HADDE VÆRT TOMT UTEN

Birgit Annie Berg har funnet sitt faste bord.

Her sitter hun så godt som hver eneste mandag.

På sin faste stol.

– Det er så koselig her. Jeg har ikke familie og dette fellesskapet er så viktig for meg. Jeg klarer ikke å huske hvor lenge jeg har vært her.

Hun benytter seg av flere av bymisjonenes

+

MER ENN MAT: Å samles rundt et matbord handler om mer enn å bli mett, sier Kari Hoel.

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / FELLESMÅLTID

1

2

1 Kari Hoel gir kveldens kokk Gudmund Fallan en god klem før maten skal serveres.

Terje Wold jobber som frivillig hos Kirkens Bymisjon. En jobb som gir ham mye.

2

3 De tre frivillige Mohammed Torbatirad, Gudmund Fallan og Heidi Rødsand serverer kveldens måltid til Kari Hoel.

56 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

tilbud. Selv om hun har sluttet i koret Liv Laga, så spiller hun musikk og danser så ofte hun kan.

Hun er med på gåturer, bowling, kino og turer med mat og drikke.

– Livet uten hadde vært tomt. Det er ene­stående å ha dette tilbudet for oss som er avhengig av å få omsorg og støtte, sier hun.

EKTE LIV BERØRER

Kirkens Bymisjon startet sitt arbeid i Kristiania i 1855. I dag er de til stede i over 50 byer og steder. I Trondheim er de rundt 1000 frivillige og har over 20 ulike virksomheter og prosjekter.

Måltidsfellesskap er en viktig del av Kirkens Bymisjons arbeid. I fjor ble det servert over 10.000 måltider i Trondheim fra Bymisjons­sen­teret og Vår Frue åpen kirke.

– Måltidene er viktige for menneskene. Når vi spiser sammen, blir vi synlige for hverandre, forteller Kari Hoel.

Hun går fra bord til bord, prater og smiler og trøster og klemmer alle dem som har behov for det.

– Her bærer mange på fantastiske historier, drømmer og kunnskap. Jeg blir stadig vekk berørt. Vi snakker ekte liv her inne.

SER HVERANDRE OG DELER

– Det er viktig for oss å lage det hjemmekoselig, snakke og smile og se hverandre. Det er alltid nok mat til 50 stykker. Kommer det flere enn det, da deler vi det vi har, smiler Hoel.

Gudmund Fallan ser fornøyd på tallerkener som tømmes og flere som ønsker seg påfyll.

Han har bakgrunn som kokk og har jobbet som frivillig siden 2017.

I dag er det kylling på menyen. Det er populært og maten går unna. Den litt pikante mangosausen som han var litt spent på om skulle falle i smak, går også ned. Her står alltid gjenkjennelig god husmannskost på menyen.

– Lasagne er også en populær rett. Folk klager ikke på maten her og alt lager vi fra bunnen av. Jeg er opptatt av å få fram den gode smaken, sier han.

Midt i lokalet smiler Mohammed Torbatirad bredt. Han kom til Norge i 2003 og har bodd på mottak siden den gang. Hjemme i Iran har han kone og tre barn som han ikke har sett på nesten 17 år. I kveld skyper han med kona si.

Sammen med Kari Hoel viser han fram ­

3

4 Kari Hoel bærer pinen i solidaritet med de mange som er fanget i slaveri i dagens verden.

5

5 For Birgit Annie Berg og Jan Ivar Wærøe betyr fellesskapet som Kirkens Bymisjon gir at de er mindre alene.

6 Brosteinen er et symbol på byrder som folk bærer på. Glassengelen er laget på verkstedet til Kirkens Bymisjon.

4

6

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / FELLESMÅLTID

1

maten og menneskene han omgås og jobber sammen med.

Han jobber som frivillig på måltidsfellesskapet og på KIA (Kristent Interkulturelt Arbeid).

– DE FLESTE AV OSS ER ENSLIGE Det er høyt under taket hos Kirkens Bymisjon.

Etter at maten er spist, er det tid for dans. Fagansvarlig Kari Hoel tar en sving med Birgit Annie Berg.

1

2 Hos Kirkens Bymisjon er det et særlig rom for dem som lever utsatte liv.

3 Vår Frues kirke er en åpen kirke hvor alle møtes med verdighet, sier Hoel.

58 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

Fra høyttalerne høres La Casita av Åge Aleksandersen. Jan Ivar Wærøe sitter igjen alene ved et bord etter at maten er spist opp og bordet er ryddet. Han synger alvorlig med og lever seg inn i sangen.

– Jeg minnes den lørdag ettermiddagen vi takket av ho Helga og jeg var med og sang denne sangen for henne, sier han.

Avskjeden til tidligere preses i Den norske kirke Helga Haugland Byfuglien ble markert med kultur- og salmekveld i Vår Frue kirke.

– Det er en av Åges mest alvorlige tekster. Han synger om et Guds hus åpent for alle.

Etter å ha vært plaget av sykdom og uhell, fikk Jan Ivar Wærøe et annet syn på livet og ble med i koret for tre år siden.

– Fellesskapet og måltidet betyr mye. Her er vi mindre alene sammen. De fleste av oss er enslige. Det betyr mye å kunne sitte i fellesskap og spise. *

2

3

«Det er så mange som bærer på fantastiske historier, drømmer og kunnskap her. Her blir jeg stadig vekk berørt.»

KARI HOEL

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET | KOMMUNESAMMENSLÅING

Lunsjpausen havner i retten

De ansatte i nye Asker kommune får ikke betalt spisepause i arbeidstida. Enn så lenge har de også ulik lengde på lunsjpausen. – Tragikomisk, sier tillitsvalgt.

D

TEKST: BJØRN ARNE JOHANSEN

a nyttårsrakettene ble skutt opp over de tre kommunene Røyken, Hurum og Asker, gikk de over i historien og ble slått sammen til den nye storkommunen Asker.

Samtidig oppsto det et problem som de siden i fjor har prøvd å løse, uten hell. For der kontor­ ansatte i gamle Hurum kommune hadde en halv times spisepause inkludert i arbeidstida, hadde de i gamle Røyken og Asker kun 20 minutter.

Men den nye storkommunen vil ikke gi de ansatte betalt matpause i arbeidstida.

Tvisten gjelder mange hundre kontoransatte.

Bakgrunnen for tvisten er et brev sendt ut fra KS i april i fjor hvor de argumenterte for at kontoransatte ikke skal ha betalt spisepause.

Nå går saken til Arbeidsretten.

– EN TULLESAK

Inntil dommen faller, blir pausene ifølge bladet Utdanningsnytt praktisert som før. Det vil si at de kontoransatte fra Hurum har ti minutter lengre pause enn ansatte fra Røyken og Asker.

Anders Fosen, leder for Fagforbundet i Asker påpeker at det er en innarbeidet kultur å spise sammen i arbeidstida og at det er et sosialt element der man også diskuterer arbeid.

60 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

– I praksis er lunsjen noe som ordnes på de respektive arbeidsplassene. Noen spiser i ti minutter. Andre sitter i ett kvarter. Dette finner man ut av. Om det formelt er 20 eller 30 minutter er irrelevant. Dette er nesten litt komisk. Praktisk sett er det en tullesak, sier Fosen til Fagbladet.

Han mener saken burde vært løst uten å ta den til retten.

FORHOLDER SEG TIL KS

HR-sjef i Asker kommune, Jostein Bø, forteller at arbeidstiden i de tre kommunene med tilhørende selskaper varierte fra 37,5 timers arbeidsuke med 30 minutter lunsj inkludert, til 38 timers uke og 20 minutter lunsj inkludert.

Han sier kommunen forholder seg til arbeids­ miljøloven, hovedtariffavtalen og de signalene som kommer fra KS som arbeidsgiverorganisasjon.

– KS har tydelig slått fast at det i forbindelse med kommunesammenslåinger så skal arbeidstiden i den nye sammenslåtte kommunen være 37,5 time per uke. Pausen skal i utgangspunktet legges utenfor arbeidstiden så lenge man har tilfredsstillende lokaler og ikke trenger å være tilgjengelig for arbeidsgiver i pausen. Det forholder vi oss til, sier Bø.

Noen spiser i ti minutter. Andre sitter i ett kvarter. Dette finner man ut av. Om det er 20 eller 30 minutter er irrelevant.

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

ANDERS FOSEN

TULLESAK: – Denne saken burde vært løst uten rettsak, sier Anders Fosen, leder i Fagforbundet Asker.

FLERE LIKE KONFLIKTER

SHUT TERSTOCK.COM

Flere kommuner har fulgt rådet til KS og fjernet betalt spisepause etter sammenslåing av kommuner. Også andre steder skaper kom­ munereformen og forskjellige lokale avtaler konflikt. Fagbladet har tidligere omtalt Ålesund, Heim og Orkland kommuner, der Fagforbundet og LO har gått sammen om å saksøke KS. Forbundsadvokat Hans Christian Monsen i Fagforbundet sier at saken i Asker neppe vil bli innlemmet i søksmålet med de tre andre kommunene i vest: – Vi antar at resultatet av søksmålet likevel vil være retningsgivende for alle. Men hver kommune vil bli tvistet for seg, slik at vi kan sjekke om søksmålet bør utvides, sier Monsen til Fagbladet.

I nye Lillestrøm kommune har man derimot innvilget alle de ansatte en halvtimes betalt spisepause. Også der var det tre ulike ordninger.

Kontoransatte i Sørum hadde allerede fullt betalt spisepause, mens det i Fet og Skedsmo kun var deler av pausen som var betalt. Dermed får de fleste av de kontoransatte bedre vilkår enn før sammenslåingen. * | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET / KRONIKK

Det er arbeiderklassen som blir straffet – også i Norge.

Og det er den tradisjonelle kriminaliteten det blir forsket på.

Derimot er det fint lite å finne om de økonomisk ressurssterke som bryter loven.

Ulikhet for loven

H

ANNE-GRETHE KROGH Spesialrådgiver i Fagforbundet

62 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

er i Norge vet vi faktisk svært lite om den økono­ miske kriminali­ teten som begås.

Kunnskapen må vi hente inn fra andre land.

Den aller største utfordringen vi står overfor, er selskapenes mulighet til å organisere seg bort fra samfunnsansvar, skyld og straff. For å unngå skatt flytter selskaper sin skattbare inntekt til lavskattland og skatteparadiser. Flittige forretningsadvokater bidrar med rutiner som hindrer at statlige tilsyn og kontrollører finner bevis for ledernes delaktighet i lovbrudd og skyld i manglende samfunnsansvar.

De svært få som står overfor en reell strafferettslig trussel, har økonomiske ressurser til å komme seg unna også slike situasjoner. Nissans administre­ rende direktør i Japan hadde tilgang til privat jetfly og profesjonelle hjelpere i sin flukt fra straffansvaret sitt. Gjemt i en svart kasse endte han opp i Libanon.

Som dere sikkert vet, opptil flere statsborgerskap kan kjøpes dersom man er rik nok.

I realiteten har faktisk selskaper oppnådd straff-frihet. Personene i selskapene, som er ansvarlige for – og delaktige i lovbrudd, blir svært sjelden stilt til ansvar for sine kriminelle handlinger. Som oftest blir det snakk om relativt små foretaksbøter. Bøtene

kan raskt dekkes inn enten gjennom bidrag fra forbrukere via høyere priser, eller fra arbeidstakere i form av lavere lønn.

De få som må møte i retten, har oftest økonomiske ressurser til å trøtte ut rettsapparatene. Til og med enkle vedtak i skatteklagenemnda ankes rutinemessig helt til Høyesterett. Her henviser jeg til milliardærene våre, ikke til fru Olsen på Hamar.

Det absolutt motsatte er tilfelle med arbeiderklassens gjerningspersoner. De som stjeler fra sine arbeidsgivere, må erstatte hver smitt og smule. I tillegg risikerer de alt fra bøter til fengsel i inntil seks år. Når arbeidsgivere stjeler fra sine ansatte, møtes de med få andre krav enn å betale tilbake det de har stjålet av lønn, feriepenger, pensjon og overtid. Det snakkes ikke om ubetinget straff når arbeidsgiverne stjeler. I min gjennomgang av underslagsdommer avsagt i Høyesterett de siste 25 årene, finner jeg ingen arbeidsgiver som er dømt som følge av lønnstyveri.

Arbeidsgiverne vil gjerne at det skal forbli slik. I Norge virker det som om arbeidsgivere satser på at taushet gir makt. I USA og Australia hvor de nå ønsker å dømme arbeidsgivere på lik linje med arbeidstakere, kommer arbeidsgiverne derimot med høylytte krav om amnesti. Trump sitt regjerings­apparat mener, helt seriøst, at arbeidsgivernes vilje til å betale

tilbake det de skylder automatisk bør utløse amnesti.

Hva er det som gjør administrerende direktører og styreledere så uinntake­ lige? Hvorfor må ikke aksjonærer ta samfunnsansvar? Når de blir tatt «på fersken» møter de ofte offentligheten med en vegg av taushet og dermed en betydelig arroganse. Nettopp det må kunne sies om Swix-eier Johan Henrik Andresen, da mediene ville ha svar på hva han hadde gjort de siste ti årene selskapet han er medeier i har visst om

fluornivåene og kreftfaren arbeiderne ble utsatt for.

Heller ikke selskapenes tilretteleg­ gere stilles til ansvar. Det er flere ulike rådgivingsselskaper som tilrettelegger for både lovbrudd og manglende samfunnsansvar. Disse «hjelperne» tjener store penger på lage kronglete selskapskonstruksjoner. De som får trøbbel på grunn av ugjennomtrenge­ lige organisasjonskart, kjøper i sin tur hjelp fra «hjelperne» som faktisk laget dem. Slike rådgivere sitter dermed på begge sider av bordet – og tjener dobbelt opp.

De som skal kontrollere virksom­ hetene, statlige tilsyn og politiet, mangler både kunnskap og kapasitet.

Denne kjensgjerningen blir presentert i mediene nesten daglig. Det dreier seg om skattekriminalitet, miljøkriminali­ tet, arbeidsmiljøkriminalitet, lønns­ tyveri, menneskehandel og hvitvasking.

I en situasjon hvor behovet tydeligvis er mer kontrollkapasitet, presterer NHO på sine hjemmesider å oppfordre

ILLUSTR ASJONSFOTO: NTB/SCANPIX

«Den aller største utfordringen vi står overfor, er selskapenes mulighet til å organisere seg bort fra samfunnsansvar, skyld og straff.»

de statlige tilsynene om ikke å forstyrre den daglige driften i medlemsbedrif­t­ ene deres.

I Nordisk ministerråds rapport Risikobasert tilsyn i de Nordiske arbeidstilsynene (2018) anslås det at det norske arbeidstilsynet har kontrollan­ svar for 230.000 virksomheter. I 2018 gjennomførte Arbeidstilsynet 12.362 tilsyn. Statistisk sett kan dermed virksomhetene forvente å bli kikket i kortene hvert 18. til 19. år. Hvor mange av dere ville ha kjøpt billett på toget dersom det var billettkontroll bare hvert 18. år?

Det er alvorlig at harmonien mellom rettspraksis og rettsoppfatning ikke er

til stede. Når økonomiske lovbrytere får lov til å bevege seg under radaren, vil kriminelle kulturer i virksomhetene få mulighet til å vokse seg sterkere og spre seg. Rollefiguren Glazebrook beskrev den usunne kulturen slik i serien Javel, statsminister (sesong 2, episode 4): «Decent chaps don’t check up on decent chaps to see that they’re behaving like decent chaps».

Oppfordringen til næringsliv og finansindustri er at det må bli igangsatt en bred og grundig selvransakelse.

Fra politisk hold ønsker vi oss likhet for loven. En naturlig start er å tydelig inkludere lønnstyveri i straffeloven. n | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 63

Sier du ifra hvis noen sniker i køen?

Sjelden.

Ja. Køkultur er viktig for å opprettholde demokratiet.

Men du blir forbanna?

Hva om den som sniker bare skal ha én, liten tyggispakke?

Neida.

Så innmari!

Men jeg håper karma finnes, og at sniken blir gjenfødt som bananflue.

Så hvorfor ikke bare stå på krava?

Orker ikke.

Det kan jo bli pinlig?

Ok. La gå da.

Hva så?

Kø er kø.

Hvis det viser seg at en du kjenner sånn halvveis også står rett bak deg i køen?

Da blir saken kanskje annerledes, ja.

Desto viktigere å gå foran med et godt eksempel!

Du synes det er litt ugreit å stå på krava. Da er det kjekt å vite at du får ferdigforhandla boliglånsrente med oss!

Jøss! Du er virkelig ikke redd for å si ifra.

Har du tenkt på å stille som tillitsvalgt?

Det kan være både stressende og litt ubehagelig å forhandle med banken om boliglånsrenta – uansett om du er førstegangskjøper eller vil spare på lånekostnadene du allerede har. Mange lar det helst være, så derfor har vi forhandla boliglånsrenta for deg! Med et boliglån gjennom oss får du en konkurransedyktig rente over tid og god hjelp fra flinke, økonomiske rådgivere fra vår samarbeidspartner SpareBank 1. Les mer på lofavor.no

Renteeksempel på førstehjemslån (14.02.2020): Nominell rente 2,49% Effektiv rente fra 2,58% 2 mill. o/25 år.

Kostnad kr. 705.820. Totalt kr. 2.705.820. Samlede kostnader omfatter renter, etablerings-, termin- og depotgebyr.

64 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Martin og Tommy går i mors fotspor. Nå jobber hele familien som feiere.

Oslo Sporveier, Økern, 1970. I to uker måtte Oslo-folk gå til jobb, mens buss, trikk og bane sto. Til tross for at sporveisstreiken ble dømt ulovlig, fikk de streikende trafikkbetjentene gjennom en rekke krav. Bjørgulf Froyn (t.v.) holder opp roperten for Henry Stokmo. Begge var streikeledere og dessuten aktive i ml-bevegelsen. Stokmo ble senere leder av Oslo Sporveisbetjening, mens Froyn ble leder av Oslo-avdelingen av Norsk Kommuneforbund og politiker i Arbeiderpartiet.

Kilde: Aktuell nr. 44 1970/Scanpix og Wikipedia

391.677

var medlemmer i Fagforbundet 26. februar. Det er 25.243 flere enn på samme tid i fjor.

I Hustadvika kommune lykkes de med å få nesten alle flyktningene ut i jobb eller på skole.

FOTO: KJELL L ANGMYREN

FOTO: AKTUELL / SCANPIX

72 S

76 S

Hva er riktig antall arbeidstimer for en nattevakt per uke?

33,5 eller 35,5 timer?

82 S

Å synge i kor er en avveksling fra alt annet strev og styr, sier Åge Jentoft Johansen.

| |2016 2020| 04 | 3 | FAGBLADET ~ 65

MELLOM OSS | AKTUELT FACEBOOK-ALARM: Fagforbundet-

FOTO: THERESE ALICE SANNE

medlem Anders Strand skal bli helsefagarbeider, og ringte 113 da han så Facebook-meldingen fra en mann med ekstremt høyt blodsukker.

Gikk på Facebook – reddet et liv Som tusenvis av oss andre, logget helsearbeider Anders Strand seg på Facebook i en pause på jobben. Det kan ha reddet livet til en mann han ikke kjente.

TEKST: SIDSEL HJELME

– Jeg hadde ikke så mye annet å gjøre i pausen enn å logge meg på Facebook, sier Anders Strand (19).

Han er lærekandidat på Buen helse- og omsorgssenter på Melhus i Trøndelag.

Den pausen kom det en melding i en diabetesgruppe på Facebook, som Strand følger for å få faglige råd og fordi han har diabetes i nær familie. Meldingen fikk den unge helsearbeideren til å skjerpe blikket.

Cato Martin Jakobsen skrev at han hadde blodsukker på over 30, og ba om råd.

Kommentarfeltet hadde mange svar: ring 113, kontakt legen, gå deg en tur.

66 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

Mage­ følelsen min var at her er det noe alvorlig galt.

ANDERS STRAND

Anders vet at blodsukker på over 30 kan være fatalt. Han følger nøye med.

– Magefølelsen min var at her er det noe alvorlig galt. Da det var gått 12 minutter siden han hadde svart, ringte jeg 113. Jeg tenkte jo på at det kanskje ikke hørtes så seriøst ut; at jeg hadde lest på Facebook at en mann hadde høyt blodsukker. Men jeg sa at jeg jobbet på sykehjem og også hadde en far med diabetes, forteller Strand.

AMK tok ham på alvor og satte ham over til ambulansen i Mo i Rana, nærmest hjemstedet til Jakobsen.

Da de ikke fikk kontakt over telefon, bestemte de seg for å sende en ambulanse.

Jakobsen ble mildt sagt overrasket da det plutselig stod rødkledt ambulansepersonell i stua hans, sier han til Diabetesforbundet.

Innlagt på sykehus viste det seg at Jakobsen var nær en syreforgiftning. I tillegg hadde han lungebetennelse.

– Sykehuset sa at jeg ikke hadde vart et døgn til med de blodsukkernivåene uten å få varige skader, eller det som verre er. Men nå gikk det bra, takket være Anders.

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

SKJER I FAGFORBUNDET 17/03

Sosialarbeiderdagen

18/03

Bussførerens dag METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Fagakademiet: 20/03 Kunnskapsbasert sårbehandling, Bergen Dagens arbeidsliv: Medbestemmelse og arbeidsmiljø, Oslo

24/03

30/03

Temakurs: Grunnleggende smittevern, Tromsø

30/03

Fagakademiet: Eldrerådet i arbeid, Førde

Fagakademiet: Grønne tanker – glade barn, Kristiansand

30/03

30/03

Kurs i turnusplanlegging, Kirkenes

31/03

Fagakademiet: Psykologisk førstehjelp, Tønsberg

01/04

Temakveld: Hvordan lese lønnsslippen, Oslo

16/04

Barnehagelærerkonferansen 2020, Stavanger

20/04

Kurs for nye ungdoms­ tillitsvalgte, Ålesund

De som tjener minst må få et lønnsløft Kvinner tjener fortsatt mindre enn menn. Den gjennomsnittlige kvinnelønna var i fjor bare 87 prosent av det menn tjener. Yrkene som er dominert av kvinner er kjennetegnet av lave lønninger og mange deltidsstil­ linger. Derfor må årets lønnsopp­ gjør gi et ordentlig løft for de kvinnedominerte yrkene, og flere må få hele og faste stillinger.

Lederen i Fagforbundet Ung, Mats Monsen, forteller at han tjente mindre i sin første jobb som fagarbeider enn han gjorde da han var lærling. Grunnen var at han som nyutdanna barne- og ungdomsarbeider ikke fikk ei heltidsstilling. Dette er typisk for denne yrkesgruppa, hvor mange er kvinner. Mats er opprørt over at mange av Fagforbundets unge medlemmer sliter med å betale husleia hver måned, fordi de har små deltidsstillinger. Mange må jakte på vakter for å klare seg.

Dette er uholdbart.

Dersom kvinner skal få like god lønn som menn, må vi gjøre flere endringer i arbeidslivet. Vi må sørge for at flere unge tar utradi­

Fagforbundet vil bruke årets lønnsoppgjør til å løfte de yrkene hvor flertallet av de ansatte er kvinner. sjonelle yrkesvalg, slik som Mats har gjort. Da kan vi få et mindre kjønnsdelt arbeidsliv. Vi må løse deltidskrisa og skape en heltids­ kultur også i de kvinnedominerte yrkene. Da kan fagarbeiderne få ei forutsigbar lønn de kan leve av. Og vi må slå ned på forskjellsbehand­ linga av kvinner og menn på den enkelte arbeidsplass. Da sikrer vi lik lønn for likt arbeid.

Fagforbundet vil bruke årets lønnsoppgjør til å løfte de yrkene hvor flertallet av de ansatte er kvinner. Det går uendelig sakte å redusere lønnsforskjellen mellom kvinner og menn, og nå har vi mistet tålmodigheten. Nå må vi få til et kjempeløft i kvinnelønna. | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS | KARRIEREVALG

sot Familien

Drømmer du om at barna skal ta samme yrkesvei som deg? Slik fikk feiermamma Janne med seg sønnene Martin (23) og Tommy (27) opp i pipa.

F

TEKST OG FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE

erieturer og felles middager med mammas kolleger.

Planleggingsdager på mammas arbeidsplass og åpne dager på brannstasjonen med stolte, sotete fjes og matchende sorte hatter. Barndommen til Tommy og Martin var preget av mammas yrke.

Da først den ene og så den andre sønnen søkte seg til samme bransje, var det derfor én ting som ble viktig for Janne Iversen (51): – De skulle komme inn på egenhånd, ikke fordi jeg er moren deres.

Selv var Janne aldri særlig begeistret for å sitte på skolebenken. Ikke utmerket hun seg spesielt godt i verken diktanalyse eller stilskriving heller. Aller best likte hun å holde seg i aktivitet, og da hun omsider kom seg gjennom det som den gang het gymnaset, hadde hun fått nok. Hun måtte gjøre noe fysisk. Å trave opp og ned lange trapper og bratte stiger med tungt utstyr hørtes ut som en over middels god idé for en med maur i rumpa. Året var 1989 da Janne ble ansatt som en av de

68 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

aller første kvinnelige feierlærlingene på Bergen brannstasjon.

Mamma har alltid skrytt av jobben sin, men hun har aldri pushet oss.

TOMMY IVERSEN, FEIER

ØKONOMI OG MALERMESTER

– Jobben var som en ekstra treningsøkt, det var midt i blinken. Vi møtte masse hyggelige folk hver eneste dag, og selvfølgelig noen tullinger innimellom, ler hun.

Entusiasmen for jobben har vært tydelig hjemme hos familien helt siden barna var små.

– Mamma har alltid skrytt av jobben sin, men hun har aldri pushet oss, forklarer Tommy.

De to sønnene hadde uansett egne planer. Mens Tommy tok fagbrev som maler, planla yngstemann framtida som økonomistudent på BI. Først ble eldstemann lei av å male hvite rom hvite. Etter et par år i militæret fant også Martin ut at han trivdes bedre i en aktiv hverdag enn på skolebenken. Dessuten hadde han mer lyst til å tjene penger enn å ta opp lån for å studere.

Når de forteller om ansettelsesprosessen, forteller sønnene nøyaktig den samme historien: På førstegangsintervjuet passerte de som de fleste andre søkere, uten å bli gjenkjent.

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

TETTE BÅND: Både Martin (til venstre) og Tommy beskriver seg selv som mammadalter.

De tre sender daglig meldinger til hverandre på Snapchat, hvor de deler morsomme eller irriterende hendelser med hverandre. | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS | KARRIEREVALG

Innen andreintervjuet hadde arbeidsplassen gjort en grundig bakgrunnssjekk og funnet ut av slektsforholdet. Martin og Tommy var avslørt som sønnene til Janne Iversen.

– Da jeg kom inn i rommet, satt det tre stykker der, helt stille. Til slutt sa en av dem «Hvorfor sa du ikke at du er sønnen til Janne?». Men det var jo jeg som søkte på jobben, ikke moren min, forklarer Tommy.

FRA FLOSSHATT TIL CAP PÅ HODET

– Merker du at folk kan bli nervøse når vi kommer på tilsyn?

Tommy kikker bort på lillebroren, som nikker bekreftende.

– Nå kommer vi jo ikke lenger med flosshatt og gullknapper. Uniformene vi bruker nå, ser nok litt mer strenge og seriøse ut, fortsetter Tommy.

Mye har nemlig forandret seg siden slutten av åttitallet. Etter læretiden og bestått svennebrev gjorde nemlig Janne seg endelig fortjent til feiernes gjeveste identitietsmarkør: Flosshatten. I dag er den erstattet med en enkel, valgfri cap.

– Folk spør etter flosshatten hver eneste dag, sier Tommy med litt irritert stemme.

– Ja, for hva skjedde egentlig med flosshatten?

– Den er upraktisk, rett og slett, svarer Martin.

Likevel hadde den ifølge broren én viktig egenskap: – Feieren la matpakken på hodet og satte flosshatten over.

– Og så satt vi på taket og spiste, supplerer moren.

EN NY NORSK STORFILM OM... TILSYNSFOLK?

Mens Martin søkte seg inn i feieryrket som lærling på Lørenskog, er den litt eldre broren Tommy praksiskandidat på Rommen. De er begge tilsynsfolk, jobben deres er å prøve å unngå at det begynner å brenne. De snakker med folk om hvordan de unngår beksot (resirkulér avispapiret, fyr opp med tennbriketter), de teller røykvarslere (en i hver etasje, minst) og ser til at rømningsveiene fra soverom er godkjente. De undersøker ovn, pipeløp og skorstein omtrent hvert sjette år. Og så, helt til slutt – og bare hvis det er nødvendig – avtaler de et nytt møte med huseier for å feie pipa. Finner de den farlige beksoten, må den drilles bort.

Ellers ender det som oftest med pipebrann.

70 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

BONUSKOS: Noe av det beste med jobben som feier, er å få hilse på alle hundene som folk har, syns Martin.

MEKKER SELV: Fortsatt lager feiere mye av utstyret sitt selv. Ofte er det lærlingene som lager det meste, da de likevel må trene på det til svenneprøven.

Likevel brenner det i omtrent 3.000 norske hus hvert eneste år.

– De fleste husbranner skjer i hus uten skorstein, i husstander som vanligvis ikke får besøk av oss, forklarer Tommy.

– Ni av ti som omkommer i brann tilhører utsatte grupper. Det er mennesker som har vanskelig med å forebygge og oppdage brann, varsle, slukke og evakuere uten hjelp utenfra, forklarer Janne.

Når det først brenner, er det brannfolkene som overtar ansvaret. Her i Lørenskog deler feierne og brannfolkene ikke bare hus, de deler også lunsjrom.

– Det er vel ikke til å stikke under en stol at dere ikke har helt den samme heltestausen?

– Begge yrkene er like viktige, og jeg tror ikke feierne føler at de trenger noen heltestatus. Jeg drømmer ikke om den norske heltefilmen om feiere, men vi har jo Mary Poppins! ler Martin. *

PIPESJEKK: Martin feier skorsteinen til et hus i Sørum. Han dytter soten ned til sotluken i kjellen ved hjelp av en oppstøter.

TIDLIG KRØKES: Tommy (til venstre) og Martin (på fanget) har alltid vært involvert i mammas jobb. Her fra en åpen dag på brannstasjonen.

FOREBYGGING: Det aller meste av arbeidsdagen bruker Martin på å være på tilsyn hjemme hos folk. | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 71

A

E I Hustadvika er nesten samtlige flyktninger i arbeid eller under utdanning.

Hedajat og Amannel er to av dem.

TEKST: WOJOUD MEJALLI FOTO: KJELL L ANGMYREN

D

et er lunsjtid, veiledere og flyktninger sitter rundt samme bord.

– Vi kaller henne mama Kari, sier syriske Mayada Alfaiyad.

Hun er nettopp ferdig med introduksjons­programmet for flyktninger og peker bort på lederen av kommunens flyktningtjeneste, Kari Småge.

Kommunen i Møre og Romsdal

ligger godt over gjennomsnittet for hvor mange flyktninger som kommer seg ut i arbeid og skaffer egen inntekt.

«PUSHER» FLYKTNINGENE

Kari Småge forteller om en snu­ operasjon.

Da hun tok over som leder av flyktning­tjenesten i 2016, var hun opptatt av at introduksjonspro­ grammet ikke måtte bli en behagelig

sovepute. Og at flyktningene rett og slett skal «pushes» ut i praksis og ut i samfunnet. Småge sier at før levde nesten 70 prosent av flyktning­ene av støtte fra Nav mens bare 30 prosent fikk seg jobb eller tok utdanning.

– Jeg tok en sjefsavgjørelse om at her skal tallene snus. Det greide vi. I 2018 gikk 89 prosent av flyktningene ut i arbeid og utdanning i Fræna og 100 prosent i Eide (Fræna og Eide ble slått sammen

MELLOM OSS | FLYKTNINGTJENESTEN

til Hustadvika kommune i 2020. Red.anm.), sier Småge og legger til: – Dette har vi greid fordi vi jobber målrettet og ser enkeltindividenes behov.

TILPASSET HVER ENKELT ELEV

Når Småge sier vi, mener hun blant andre Fagforbundet-medlem Marianne Bøvra. Hun er prosjektleder i flyktningtjenesten i kommunen.

Bøvra mener at den viktigste årsaken til at de har lyktes, er at flyktningtjenesten fikk full kontroll over introduksjonsundervisningen i 2017. Det første de gjorde var å kartlegge behovene til den enkelte.

– Vi laget relevant undervisningsmateriale og fikk individtilpasset undervisning, sier prosjektlederen til Fagbladet.

Det hjalp også at flyktningtjenesten hadde et lokale sentralt i Elnesvågen som var åpent etter skoletid. Folk kom ofte innom og fikk hjelp med leksene, med data og til å betale regninger. I tillegg satset flyktningtjenesten på arbeidspraksis, de fikk på plass en ordning med mentorer, yrkesrettede kurs, kveldskurs i norsk og svømmetrening.

– PRAKSIS ER NØKKELEN

Da Mayada Alfaiyad kom fra Syria visste hun ingenting om Norge. Noe av det viktigste introduksjonsprogrammet har gitt henne, er arbeidspraksis på et sykehjem i Fræna. Der fikk hun møte mennesker ansikt til ansikt utenfor klasserommet. Mayada lærte både språk og dialekt og ble samfunnsengasjert. I dag er hun aktiv medlem i Røde Kors og jobber i barnehage: – Flyktningtjenesten har sendt oss i riktig retning for å starte våre nye liv her i Norge. Jeg har jobbet hardt og brukt sjansen jeg fikk, sier hun.

+ INTRODUKSJONSPROGRAMMET • Toårig utdanning for alle flyktninger som kommer til Norge.

• Flyktningene lærer norsk og samfunnsfag og blir forberedt på jobb eller videre utdanning.

• I snitt var 63 prosent av flyktningene ute i arbeid eller utdanning året etter de var ferdig med programmet (2017).

• I Fræna kommune gikk ni av ti flyktninger ut i arbeid eller utdanning i 2018. Det skjedde etter prøveprosjekt og omlegging av utdanningen.

GJØR ALT SOM IKKE ER ULOVLIG

Leder Kari Småge oppfordrer flyktninger til å gå på arbeidstrening og praksis: – Hvis du kommer til Norge uten papirer, da må du i praksis for å vise hva du kan og har gjort tidligere. Vi gjør alt som ikke er ulovlig for at flyktningene skal lykkes, sier hun med et smil.

Og med det mener Småge blant annet at kommunen dekker deler av kurs for elevene, kjøper inn arbeidstøy og er med dem ut på arbeidsplassene under praksis og opplæring.

RETT UT I FAST JOBB

Fagbladet blir med til fabrikken til Doosan Infracore Norway AS i Elnesvågen. Der har to tidligere elever fått fast jobb med å lage alt fra gravemaskiner til store dumpere. Hedajat Pakari fra Iran og Amannel Bahre fra Eritrea jobber som sveisere. Pakari sier at det tok rundt to måneder med praksis før han fikk jobben.

Han hadde tidligere erfaring fra hjemlandet som sveiser.

– Første gangen var vanskelig og jeg fikk det ikke til. Men etter at jeg tok kurs og trente masse, så fikk jeg en fast stilling, sier han med et stort smil.

SLIPPER IKKE LETTERE UNNA

HJELPER ALLE: Lisa Eikrem er en av rådgiverne i Flyktningetjenesten i Hustadvika kommune.

74 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

Personalsjef Arild Bjørnå var med på å ansette de to. Han sier at begge jobber selvstendig og er ansvarsfulle: – Det er ikke slik at de slipper lettere unna fordi de er flyktninger. Begge har jobbet hardt og tatt det nivået med kurs som vi krever, sier han til Fagbladet.

– Jeg blir stolt og rørt når jeg ser flyktningene som kommer seg ut i arbeid og får selvstendige liv.

MARIANNE BØVRA

FELLES MÅLTID: Leder Kari Småge inviterer gjerne til lunsj hos flyktningtjenesten.

Fagforbundet-medlem Marianne Bøvra er glad på vegne av sine tidligere elever: – Jeg blir både stolt og rørt når jeg ser flyktningene som kommer seg ut i arbeid og får selvstendige liv, sier hun.

PÅ TOPP I NORGE

Det er variasjoner mellom kommuner og landsdeler i hvor stor grad flyktningene kommer seg i jobb eller utdanning etter introduksjonsprogrammet. Hustadvika ligger i ett av fylkene som gjør det godt. Sammen med Troms, Finnmark, Sogn og Fjordane og Trøndelag får Møre og Romsdal over 70 prosent av flyktninger ut i jobb eller skole. Flyktninger bosatt i Vestfold, tidligere Østfold og Oslo kom i minst grad ut i arbeid og skole. I Oslo var tallene 56 prosent fra 2000–2016 ifølge en SSB-rapport. *

Direktør Libe Rieber-Mohn i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) roser kommunenes arbeid for å integrere flyktninger i samfunnet. Hun mener norskopplæring er den grunnleggende nøkkelen, men viser til at de kommunene som satser på både videre utdanning og arbeid lykkes best.

Hun er fornøyd med at andelen flyktninger som jobber eller går på skole holder seg stabil på rundt 65 prosent.

– Dette viser at kommunene har klart å opprettholde et godt tilbud for den enkelte

FOTO: BEATE WILLUMSEN

Roser kommunene

deltaker i en krevende situasjon, sier hun til Fagbladet.

Tilsammen er i dag 14 prosent av Norges befolkning innvandrere. 63 prosent av dem jobber, mot 68 prosent av resten av befolkningen.

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

33,5 eller 35,5 timers arbeidsuke? ? jobber som hjelpe-

Jeg har en kone som

pleier på et sykehjem.

Hun jobber bare på natt i cirka 71 prosent stilling.

Selv jobber jeg i industrien, i en turnus bestående av en uke natt, en uke kveld og to uker dag.

I nattevaktordningen min har jeg i henhold til tariffavtalen 33,5 timers arbeidsuke.

I min kones arbeids­ avtale er hennes arbeidsuke og utregning av stillingsprosent utregnet på en arbeidsuke på 35,5 timer.

Hva er riktig? 33,5 timer eller 35,5 timer? Ø.H.

SVAR: I svaret mitt har jeg tatt utgangspunkt i at din kone jobber på et kommunalt sykehjem som er omfattet av Hovedtariffavtalen i KS. Du skriver at din kone jobber bare på natt, i cirka 71 prosent stilling, og jeg har også antatt i mitt svar at hun jobber noen helger.

I Hovedtariffavtalen for KS kapittel 1 står det i punkt 4.2.2: «Ukentlig arbeidstid skal ikke overstige gjennomsnittlig 35,5 timer i følgende tilfeller: 1. I turnusordninger hvor ordinært arbeid må utføres mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 og/eller minst hver 3. søndag. 2. Ved

Hadde din kone jobbet i samme turnusordning, hadde hun sannsynligvis hatt en arbeidsuke på 33,5 timer.

76 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

døgnkontinuerlig skiftarbeid.»

Siden din kone jobber som nattevakt, omfattes hun av denne bestemmelsen om arbeidstid da det ordinære arbeidet må utføres mellom kl. 20.00 og kl. 06.00 og hun har arbeid minst hver tredje søndag.

Din egen turnus, slik du beskriver den, er det som i Hovedtariffavtalen i KS kalles for en tredelt skiftordning, som består av arbeid både dag, kveld

og natt. Hadde din kone jobbet i samme turnusordning, hadde hun sannsynligvis hatt en arbeidsuke på 33,5 timer.

Jeg vil anta at du har 33,5 timers arbeidstid på hele turnusen din, ikke bare de ukene du jobber natt.

Så for å svare på spørsmålet ditt: 35,5 timer per uke er riktig arbeidstidsordning for din kone.

Magnus Langstrand, Rådgiver Forhandlingsenheten i Fagforbundet

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

HVEM KAN JEG TA MED PÅ MØTER?

? nummer 1/20 at en kan ta Jeg leste i Fagbladet

med ledsager utenfra i møte med ledelsen om nødvendig. Har jeg forstått det riktig?

A.P. SVAR: Du kan ta med deg en som kan bistå deg i samtaler med ledelsen.

I utgangspunktet skal dette være en tillitsvalgt når det handler om ansettelsesforholdet ditt, eller om dere skal snakke om presta­ sjonene dine på jobben.

Noen ganger kan det være tilrettelegg­ing av maskiner, arbeidsutstyr eller lettelser i arbeidet, da kan det være like naturlig at det er verneombudet du tar med deg.

Er du involvert i en konflikt på jobben, og du mener at tillitsvalgte og verneombudet ikke er på «ditt parti», kan du ta med deg en annen fra arbeidsplassen.

Det er ment at bedriftsinterne saker skal behandles av folk i bedriften. Så det vil være unaturlig å ha med en du kjenner utenfra.

Da ser jeg bort fra behandlende lege og lignende, som det er egne regler for.

Hvis du tror du trues med oppsigelse, og du ikke er organisert, er det lov å ha med advokat.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Magnus Langstrand Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

Morten Helland Forsikring Spørsmål som angår Fagforbundets forsikringsordninger.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

Fagforbundets reiseforsikring

? å vite mer

Jeg ønsker

om Fagforbundets reiseforsikring.

Hvor mye koster den? Dekker den for eksempel transport fra utlandet ved ulykke? Hvor kan jeg finne flere opplysninger om dette?

M. B. SVAR: Prisen på forsikringen er 1133 kroner for dem som er yngre enn 67 år og 1391 kroner for dem som er over 67 år. Hjemtransport etter sykdom og ulykke dekkes av forsikringen.

Den gjelder døgnet rundt i hele verden og alle typer reiser uten at det stilles krav til at du må overnatte eller reise med fly. Siden den gjelder hele familien, er ektefelle/samboer og barn under 20 år inkludert uavhengig av om dere reiser sammen eller hver for dere.

Du kan lese om forsikringen på Fagforbundet nettside, fagfor­ bundet.no/forsikring. Der kan du

også tegne denne forsikringen om du ønsker.

I motsetning til kontingent kan du ikke trekke forsikringspremien direkte fra lønn. Forsikringen tegnes direkte med Sparebank 1/LO favør, og du får faktura derfra. Har du flere forsikringer der, vil denne komme på fakturaen sammen med de andre forsikringene du har.

Morten Helland, Rådgiver ved servicesenteret i Fagforbundet | 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

MERKEUTDELING I GRANE * Hele elleve medlemmer i Fagforbundet Grane kan jubilere med enten 25 års medlemskap eller 40 års medlemskap. Fire av dem var til stede da foreningen holdt årsmøte tidligere i år. På bildet ser vi Solbjørg Midtdal, Hilde Hjerpås, Marita Aasheim og Gjermund Johansen. De andre 25-årsjubilantene er Gorm Wærum, Bodil Solbakken, Marion Lien, Ann Kristin Sørensen, Tone Bogfjellmo og Anne Lise Kapskarmo. 40-årsjubilant er Oddlaug Svartvatn.

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

ÅRETS JUBILANTER: Her er alle jubilantene i Fagforbundet Bodø: På første rad er Egil Selsbakk, Turid Hustad og John Ragnar Pedersen som alle kan skilte med 40 år som LO-medlemmer. På andre rad er Jan Aakre, Anne Helen Utheim, Torild Eriksen Nordland, Hanne Brekken, Bente Breivik og Frank Berteussen. De har vært med i Fagforbundet i 25 år.

Merkeutdeling i Bodø * Fagforbundet Bodø har hatt årsmøte, i den forbindelse var det overrekkelse av hedersmerker og blomster til de som hadde 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO. ANN-MERE THE L . KRISTENSEN

SOLB JØRG MIDTDAL

JUBILANTER I FYR OG FLAMME: Lillian Holvik (25 år), Turid Strand (40 år), Emma Bakke (40 år), leder Toril H. Granheim og Ingjerd Svarstad (40 år).

HEDERSGJESTER I VÅGSØY * Også Fagforbundet Vågsøy har avholdt årsmøte. Fire av jubilantene fant veien til møtet og fikk overrakt blomster, nåler og diplom av leder Toril Holvik Granheim.

HEIDI R ØNHOV DE

Fest for jubilantene i Fredrikstad * Fagforbundet Fredrikstad arrangerte i januar festaften for sine jubilanter. Her ble det delt ut diplomer og blomster, samt jubileumsnåler for 40 års medlemskap i LO og 25 år som medlem i Fagforbundet.

ANITA G. ERL ANDSEN

78 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

Ønsker du å bruke musikk mer aktivt i barnehagehverdagen?

Våre pedagoger er blant landets ledende innen musikkopplæring for barn, og kan tilby deg et spennende studium i musikkdidaktikk rettet mot barn i alderen 0-8 år. Studiet går deltid over ett år (30 stp.)

Nå kan du søke om opptak til videreutdanning ved Høyskolen Barratt Due!

Søknadsfrist 15. april 2020 Les mer og søk på www.barrattdue.no

Kirurgisk virksomhet NYHET! GRATIS VIDEREUTDANNING FOR HELSEFAGARBEIDERE 60 studiepoeng Nettbasert med samlinger Nå kan du øke kompetansen innen; Mikrobiologi, hygiene og smittevern Medisinskteknisk utstyr, kirurgiske instrumenter og instrumenthåndtering Det kirurgiske pasientforløpet 12 uker praksis

Barratt Due MUSIKKINSTITUTT STIFTET 1927

Søk før

15.april!

FAGFORBUNDET GIR DEG YRKESSTOLTHET

Fagforbundet ønsker velkommen til familieleir Vi følger opp tidligere års suksess med to leirer fylt av aktiviteter for barn og voksne. Det blir én leir på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole Ringsaker i Ringsaker kommune og én leir på Haraldvollen Leirskole i Målselv kommune.

Her får Fagforbundets medlemmer tilbud om et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. I løpet av leirukene blir det mange uteaktiviteter, lek og moro sammen med andre familier fra hele landet. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen og et tilbud til barnefamilier.

Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker Uke 26: 22. juni – 26. juni 2020 Haraldvollen Leirskole i Målselv kommune Uke 32: 3. august – 7. august 2020 Deltakeravgiften er kroner 400,- per familie.

Fagforbundet dekker rimeligste transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere.

Påmelding og mer informasjon om hva vi gjør på leir finner du på www.fagforbundet.no/familieleir.

Påmeldingen åpner 1. april 2020.

Deltakerne vil få svar om de har fått plass i løpet av april.

Kontakt: familieleir@fagforbundet.no

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 3

OPPFANGST- BEVAMETODE RINGSSTED

SKIFORHOLD

KORT

KOMME TIL HEKTENE

NY FORSYNING

HUNDESTED

FLAMMER

ANSMERBEFALE TER FLASKE

GAME

SKYTEVÅPEN GRILLMAT

ALTERNATIVT

UTTRYKKSMIDDEL VINTERFØRE

KJØKKENREDSKAP

BRYGGERIPRODUKT

SPREKK I ISEN

KUPP

HUMORSJANGER

HIMMELSK BILDELER

EUROPEER

BRUDD- HOLDE STYKKE I GANG

ENORM

SEREMONI

SANSEORGAN TINGENES TILSTAND TYSTNE

SAMMENBRUDD

KNIVSPISS

SVINN MILJØ

DRIFTSBYGNING HA BAROKK ØYNENE TRIMPÅ TUR STILK

DRIKKESTED OPPHAV

HÅNDARBEID RUTSJE SKREMME BEDRAGERI

BENK TREKK

ALDERSKLASSE

KIRKE- FUGL MUSIKKBY I FORMIDLER ITALIA

LOVPRISNING

TYNE FESTEMIDDEL GREIE

HAMP- MOSJOPRONERE DUKT

CANADISK TERRITORIUM FØRE TRAPPEAVSATS

GRYENDE

TIL STEDE LANGRENNSUTSTYR

SALMEMELODI

BRUKER NESEN

VÆRE UNØYAKTIG

MATSOPP VANNSPORT

UTFORMING

SLANT

FÅ TAK I

TALL PÅ DEN TIDEN

TRYKKSAK

ANMODE

NATURMATERIALE AFRIKANER

SKOGSDYR

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 15. april!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 10

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

J J

ADRESSE

V

POSTNR/STED

B

NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

J U L E M A R K E D

L E V E R A N S E

T E N N I S S O K K

G V E I N I S E L T E T T E OR

H V A L I V A ØN I NN S A R K S E I R R G Å A T R V E R T E E R E

P T I K A S U R L O S K E L E R E N S T E D E Y E R ØNN L L E E J U D A E K K E R A K N N E G

M N E R V I S S T S E E G N K E N L E V Ø E R L

T I B R T E D N E O T A A P G A OK D S J V E

S I B I R E R

N E K L E

L G P E N V E E R L E U L R T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

ASBJØRG LERVOLD 6410 Molde GRETHE M. EDVARDSEN 2918 Ulnes KARI BEATE LINNERUD 1665 Rolvsøy

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 476 83 258

JOURNALISTER Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Bjørn Arne Johansen

bjorn.arne.johansen@fagbladet.no Telefon 957 34 760

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Frøydis Falch Urbye frf@fagbladet.no Telefon 416 00 928

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Lena Gaard Telefon 919 03 867 lena@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

Hysterisk I dag tenkte jeg at jeg skulle bli litt hysterisk.

Jeg kan for eksempel bli hysterisk opptatt av å overlevere kloden til neste generasjon i like god stand som den var da min generasjon overtok ansvaret for den.

Da vil nok mange mene at jeg er jeg blitt hysterisk.

Eller klimahysteriker, som noen kaller det.

De har startet Facebook-gruppa «Folkeopprøret mot klimahysteriet». De har sett på Youtube og googlet og tror ikke på forskerne som daglig jobber med klima og har gjort det i mange år. Gruppa mener forskerne bare finner på menneskeskapte klimaendringer slik at myndighetene kan finne på flere skatter og avgifter, og sånn belønnes forskerne med mer penger til forskningen sin.

Derfor velger jeg å kalle dem «Vi som vet bedre enn folk som tror de vet bedre».

Men de fikk ikke holde på lenge før de møtte motstand. Like etter ble nemlig

Facebook-gruppa «Folkeopprøret mot folkeopprøret mot klimahysteriet», eller – med andre ord – gruppa for de som mener de vet enda bedre enn de som vet bedre enn de som tror de vet bedre.

Og så begynte selvsagt medlemmer i de to gruppene å infiltrere hverandre for å ødelegge for den andre, og dermed var bråket i gang.

Nå skjeller de hverandre ut i sosiale medier, og synes sikkert de gjør en stor innsats for eller imot enten det ene eller andre.

Sånn går nå dagene.

Og imens blir situasjonen på kloden stadig mer håpløs/helt den samme og upåvirket (stryk det som ikke passer ut fra om du mener du tilhører dem som vet bedre enn de som tror de vet bedre, eller om du mener du vet enda bedre enn de som vet bedre enn de som tror de vet bedre).

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | KORSANG

Heftig og begeistret – Sang har ingen aldersgrense, sier Åge Jentoft Johansen. Han har brummet i bassrekka i Berlevåg mannssangforening siden 1975.

D

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

et er torsdagskveld og korøvelse i Sangens Hus i Berlevåg. Utenfor er det halvmåne, høye brøyte­ kanter og fire sparkstøttin­ ger ved trappa. Innendørs finstemmes repertoaret foran kirkekonserten om to uker.

Berlevåg mannssangforening ble kjent over hele landet gjennom spillefilmen «Heftig og begeistret», konsertturneer og TV-program tidlig på 2000-tallet. Mange av korkjendisene fra den gang er døde, men koret lever i beste velgående.

På veggene i Sangens hus henger minnene.

Bilder fra filmene og fra reiser og konserter med koret.

Noen av de gamle holder fortsatt koken. En av dem er Åge Sigurd Jentoft Johansen som i år kan feire 45 år som kormedlem.

Mandager og torsdager året rundt er spikra.

Da er det korøvelse som gjelder. Mandag er det mannssangforeningen. Torsdag er det blanda­ koret. Og innimellom konserter; i kirken, på helsesenteret og i begravelser.

82 ~ FAGBLADET | 3 | 2020 |

+ NAVN: Åge Sigurd Jentoft Johansen ALDER: 72 år STILLING: Pensjonist, tidligere brannsjef i Berlevåg kommune FAMILIE: Gift, fire barn, 17 barnebarn, fire oldebarn BOSTED: Berlevåg HOBBY: Korsang

Dirigent Solveig setter seg bak pianoet og setter tonen. Både kropp og stemmer må varmes opp før korøvelsen er i gang for fullt. Først ristes det løs i stive skuldre, så settes stemmene på.

– Jeg har alltid likt å synge, og det var kjerringas onkel som først fikk meg med i koret i 1975, forteller den tidligere brannsjefen.

– Jeg blir veldig glad av å synge i kor, det er en avveksling fra alt annet strev og styr. Åge har noter og tekster i en svart mappe under armen, men for det meste er mappa lukket. Tekst og melodi til et stort og allsidig repertoar sitter spikret i hodet.

Favoritten er «Perleporten».

– Den er fin. Veldig fin. Jeg sang den for mor da hun lå på det siste. Nå synger den for meg selv.

Også kona Britt er med i blandakoret, så det er mye sang i heimen.

– Korrigere hverandre? Nei, det gjør vi ikke.

Det er bestandig heftig og begeistret når vi synger hjemme.

– Hvor lenge skal du holde på?

– Sang har ingen aldersgrense. *

Ã… synge i kor er en avveksling fra alt annet strev og styr.

| 2020 | 3 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS Fagforbundet har over 390.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

* Jon Harald Malin (52) stortrives på jobb. Han har jobbet med internposten i Kirkenes i 25 år. Fra kontoret i rådhuskjelleren har han kontroll på posthyllene og ansvar for å sortere og dele ut posten og lokalavisene til blant annet rådhuset, barnevernet, PPT og ungdomsklubben. Jon Harald forteller at han trives godt på jobb og at Fagforbundet og servicekontoret serverer den beste kaffen.

Han er sjelden syk. De få gangene han ikke kan komme på jobb, må folk hente posten sin selv. Da er han svært savnet.

– Også strør jeg når det er is og glatt.

FOTO: YNGVE GRØNVIK

HOLDER KOLLEGENE PÅ BEINA