Fagbladet 2020 04

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

4 I 2020

Disse holder Norge i gang SIDE 44

SLIK HOLDER DU HJEMMET VIRUSFRITT SIDE 6

LØSER DELTIDSFLOKA MED HELGEJOBB SIDE 34

BYTTET FORBUND, FÅR SOLID LØNNSHOPP SIDE 72

ETTER KORONA-KRISEN:

EN NY VÅR FOR VARME HENDER? SIDE 52

Innhold 4 | 2020

«En brann og det å stå på en scene er noe av det samme kicket» Møt brannmann og poet Roy Gudmundsen i portrettet.

06

Renhold for dummies – her får du gode råd av en ekspert.

10

Lærling Martine passer på de aller yngste pasientene.

14

Disse kantinene gjør det lille ekstra med maten.

22

Jurister: Omstridt avtale kan være brudd på EØS-reglene.

34

Mer helgejobbing ga flere heltidsstillinger i Sauda.

44

Møt dem som ikke tok hjemmekontor under krisa.

60

Vi oppsummerer: Pandemien som endret livene våre.

66

Valg i USA: Demokratenes kamp om fagforeningene.

72

Ann Ingrid valgte Fagforbundet, fikk solid lønnshopp.

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

2 ~ FAGBLADET | 404| 2020 | 2016| |

ISSN 2464-4269

FOTO: K ATHRINE GEARD

38

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Illustrasjon: Siri Dokken

FOTO: WERNER JUVIK

18 HVEM SKAL BESTEMME MENYEN I BARNEHAGEN?

TAKK FOR HJELPEN

44

HAR FULL OVERSIKT

VIKTIGE FAGFOLK

Havneinspektør Anita Johansen holder oppsyn med alt som skjer på Trondheim havn.

Elias Dagnachew er en av dem som holder samfunnet i gang under korona-krisen.

FASTE SPALTER 05 Fanesaken: Ta vare på naturen 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden 64 Debatt: Jeg er redd for å smitte andre 69 Historisk glimt: Polio-pandemi i 1905

71 Forbundslederen har ordet 76 Mellom oss: Jubilanter 7 8 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 8 2 Etter jobb: På revyscenen

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

FOTO: OLE MARTIN WOLD

Noen barnehager tar hensyn til hva foreldrene mener barna skal spise.

Andre steder krever de legeattest før de tilpasser maten.

24

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

INGENTING HAR VÆRT SOM NORMALT siden 12. mars.

Nærmest over natta ble våre liv og arbeidsplasser snudd på hodet på grunn av koronapandemien og myndighetenes vedtak om å stenge ned landet for å få kontroll over virussmitte og sykdom. Nå har vi levd med en ny arbeidshverdag, bevegelses­ restriksjoner og et fattig sosialt liv i flere uker.

Vi vet ikke hvor lenge unntakstilstanden vil vare, og det sliter på oss alle. Mest sliter det selvfølgelig på dem som er hardest rammet; de som ikke har noen jobb å gå til på grunn av permitteringer eller yrkesforbud. I skrivende stund er over 430.000 arbeidsløse her i landet.

Andre har måttet ta jobbutfordringene med korona på strak arm. Det er yrkesgruppene med såkalt samfunnskritiske funksjoner – de som redder liv og de som sørger for at samfunnet ellers går rundt i denne uvirkelige tiden. Dette er mange av Fagforbundets medlemmer. Du treffer noen av dem i denne koronapregete utgaven av Fagbladet .

Arbeidsforholdene er endret for oss i redak­ sjonen også. Vi sitter på tolv ulike, provisoriske kontorer. Herfra prøver vi etter beste evne å lage god, nyttig og relevant journalistikk om hvordan pandemien og myndighetenes smittevernvedtak, nye lover, pålegg og restriksjoner påvirker arbeidshverdagen til folk. Det hadde vi ikke klart uten dere. Med redusert adgang til både arbeids­ plasser og folk har vi vært avhengige av hjelp for å få gjort jobben vår. Og det har vi fått. Tusen takk for alle tips til saker, for meninger og gode situasjonsbeskrivelser. Takk for at dere har stilt opp til intervjuer i en krevende tid. På den måten har vi sammen dokumentert viktige ting for historien. Det kommer heldigvis bedre tider. | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 3

Smittes du av covid-19 på jobben kan du ha krav på erstatning

Regjeringen har endret yrkesskadereglene slik at de også omfatter sykdommen covid-19.

TEKST: PER FL AKSTAD

Før påske ble koronasmitte og covid-19 tatt inn på lista over syk­ dommer som kan godkjennes som yrkessykdom og gi rett til yrkesskadeerstatning.

Det sikrer helsepersonell som smittes av koronaviruset på jobb gode økonomiske rettigheter. Reglene gjelder fra 1. mars.

– Dette har vi vært med å få på plass.

Det er åpenbart at de som står i førstelinjen i forsvaret vårt mot denne sykdommen skal være trygge på at også de blir tatt vare på.

Det skulle bare mangle, sier Iren Luther, leder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.

Forbundets pensjonsekspert, Steinar Fuglevaag, er også fornøyd med ordningen.

4 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

Vi vet ennå lite om ettervirkningen av korona­ viruset.

TORBJØRN RØE ISAKSEN

– Dette er en veldig viktig beslutning som sikrer at ansatte som får varige skader eller i verste fall dør etter smitte på jobb, omfattes av yrkesskadedekningen både etter folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven, sier han.

De nye reglene omfatter i første rekke ansatte i helsevesenet. Samtidig er også meningen at regelendringene skal gjelde andre yrker der de ansatte jobber i miljøer med stor sykdoms- eller smittefare, eller der hvor ansatte lett kan komme i kontakt med personer som er smittet av korona­ viruset.

– Vi vet ennå lite om ettervirkningen av koronaviruset. Derfor er det viktig å få på plass gode sikkerhetsordninger for dem som i spesielt stor grad utsettes for smitten.

Med de nye reglene vil de som smittes på jobb og som får alvorlige komplikasjoner, kunne få full erstatning for et eventuelt økonomisk tap, sier arbeidsminister Torbjørn Røe Isaksen. n

ILLUSTR ASJONSFOTO: NTB/SCANPIX

AKTUELT

MIN FANESAK / NORDRE ØYEREN NATURRESERVAT

– VI MÅ TA VARE PÅ NORGES AMAZONAS TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

Hva er din fanesak?

– Det betyr mye for meg at vi tar vare på deltaområdene nord i Øyeren. Nordre Øyeren naturreservat er Nord-Europas største innlandsdelta og en svært viktig rasteplass for fuglene vår og høst. Her sees årlig tusenvis av ender, gjess, svaner og vadefugler i tillegg til at området huser en rekke amfibie- og krypdyrarter, insekter og pattedyr. Øyeren er landets mest fiskerike innsjø, med 25 ulike fiskeslag. Området ligger midt i landets største befolkningskonsentrasjon og er utsatt for press fra alle kanter.

Hva er det som har drevet deg?

– Den fantastiske naturen og dyrelivet i deltaet. Her er det fremdeles igjen en liten rest av den villmarka som ellers er i ferd med å forsvinne her på Østlandet.

NAVN: Øystein Søbye

Hva har innsatsen din betydd i den store sammenhengen?

JOBB: Assistent i bolig

– Jeg har laget bok, overtoningsprogram og dokumentarfilm om området. Jeg håper jo at disse prosjektene mine kan ha vært med på å åpne øynene både til politikere og folk flest.

FAMILIE: Har en sønn

ALDER: 61 år

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 5

RENHOLD I HJEMMET

Har du fortsatt vaskebøtte?

Hiv den og skaff deg et lite lager med mikrofiberkluter. Her er ekspertråd for et rent hjem i koronaens tid.

R

6 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

VI JU

enhold er et fag der amatører ofte gjør mer feil enn rett, men uten de helt store konsekvensene. Før nå. Etter at koronaepidemien brøt ut, har interessen for godt og riktig renhold i hjemmet skutt fart.

Renholdsleder Richard Chipunza har flere råd til både privatpersoner og bedrifter som er redde for smitte. Hovedrådet til alle er likevel dette: god håndhygiene.

– Bruk såpe og vann, det er det aller beste.

Antibac er siste utvei, om det ikke finnes vann og såpe i nærheten, sier han.

Chipunza er imidlertid ikke like glad i såpe og vann når det gjelder husvask. I alle fall ikke i vaskebøtte.

– Nei, nei, nei. Ikke bruk bøtte. Da flytter du bare eventuell smitte videre fra ett sted til et annet. Dessuten er vaskebøtte perfekt også for bakterier. De trives godt der, understreker han.

Men å rengjøre overflater må til. Koronasmitte skjer nemlig lettest når du tar på en flate som noen tok på før deg. Det gjør du best ved å bruke mikrofiber, og de må brukes riktig, påpeker Chipunza.

Kluten skal bare brukes én gang. Er det smitte, skal du ikke bringe det videre til neste flate.

Du trenger heller ikke bruke kjemikalier.

– En fuktig mikrofiberklut fjerner virus uten kjemikalier. Vil du desinfisere, så bruk klor, sier han. *

K

TEKST: OL A TØMMER ÅS GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN

FO

d enkle rå : s a z n u Chip gere Richard hjemmet tryg re for å gjø

MIKROFIBERKLUT Bruk en lett fuktet mikrofiberklut. Du trenger normalt ikke kjemikalier.

TO

:W

ER

NE

R

BRUK KLOR VASK KLUTENE Kjør klutene i vaskemaskinen etter en gangs bruk.

Bakterier og virus knekkes ved forskjellig pH-verdi.

Det er derfor ikke noen vits i å hamstre sprayflasker med kjemikalieblandinger i butikken, som ofte har effekt mot bakterier, men feil pH-verdi for virus. Bruk klor. Også Zalo og andre oppvaskmidler som er fettoppløsende, kan være effektivt til å fjerne fettbelegg som kan inneholde smitte.

BRETT KLUTEN TO GANGER Du får mer ut av kluten dersom du bretter den to ganger.

Tørk med en side av den brettede kluten på første flate eller dørklink, snu kluten til neste flate, deretter den andre siden. Bruk aldri samme del av kluten på to flater.

BRUK EN KLUT PER ROM Bruk kluten kun en gang og i ett rom.

Ta en ny klut til neste rom.

Ha et passe stort lager med mikrofiberkluter, og sorter dem gjerne i farger med en farge for hvert rom i huset.

VASK BERØRINGSPUNKTENE Du skal først og fremst vaske de flater og punkter du berører på vei inn i huset: dørklinker på ytterdør og innerdører, karmer og benker – hele veien inn til vasken. Tenk igjennom ditt mønster.

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 7

FOTO: COLOURBOX.COM

AKTUELT

* Permitterte arbeidstakere under utdanning eller de over 67 år har i utgangspunktet ikke krav på dagpenger.

Nå sikrer regjeringens lønnskompensa­ sjonsordning likevel disse to gruppene, som vil få kompensert 18 dager fra Nav, skriver FriFagbevegelse.

– Vi er veldig glad for at studenter også blir inkludert. Veldig mange er bekymra for den økonomiske situasjonen sin, sier Marte Øien, leder i Norsk studentorgani­ sasjon.

Også leder i Pensjonistforbundet, Jan Davidsen, er fornøyd og kaller det er viktig skritt på veien.

HÅR ER BARE HÅR: Kristine Overland synes det er for tidlig å gjenåpne frisør­salongene.

Frisørene er bekymret

POPULÆR ERNA UNDER KRISA

Frisørene er bekymret for koronasmitte nå som de kan åpne salongene igjen.

FOTO: NTB/SCANPIX

* Statsminister Erna Solberg og Høyre går fram hele 8,5 prosentpoeng, til en oppslutning på 27,3 prosent. Det viser Opinions aprilmåling for FriFagbevegelse, Dagsavisen og ANB. Høyre tar velgere fra alle, til og med fra Rødt. Men den aller største tilveksten kommer fra de såkalte hjemmesitterne, de som vanligvis ikke sier de vil stemme.

Bare Arbeiderpartiet har opplevd noe lignende, men da partiet gikk fram 8,7 prosentpoeng i etterkant av 22. juli, var det i løpet av to måneder.

8 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

* Etter flere uker med yrkesforbud varslet regjeringen at frisørene kan ta opp igjen driften fra slutten av april, forutsatt at de oppfyller kravene om smitteverntiltak. Nå er frisørene selv bekymret for både smitte og mang­ lende lønnsomhet.

– I salongene kan vi holde avstand mellom kundene, men hva med oss?

Vi kan ikke gjøre jobben uten å ta på og være helt nære kundene. Vi er midt oppi en pandemi. Folk dør. Jeg trodde aldri jeg som frisør skulle si akkurat dette, men hår er bare hår. Frisyren er ikke livsviktig, sier frisør Kristine Overland i Trondheim til Fagbladet.

Hun skynder seg å presisere at både hun og kollegene gleder seg til normale dager på jobb igjen, men akkurat nå

føles det ikke trygt. Hun er også bekymret for økonomien.

– Hvis vi skal bruke masse tid på smittevern, så blir det mindre tid til kunder, færre kunder og mindre i kassa.

Det betyr lavere lønn til frisørene, siden de aller fleste har en kombinasjon av fast lønn og provisjon. Da er det viktig at krisepakka opprettholdes, at ikke gjenåpningen gjøres for å spare på tiltakspenger, sier hun.

Overlege Tone Bruun ved avdeling for smittevern og vaksine i Folkehel­ seinstituttet (FHI) har forståelse for bekymringen. Hun skriver i en e-post til Fagbladet at FHI jobber med å utvikle nye standarder for smittevern i samarbeid med bransjen selv.

FOTO: PRIVAT

FÅR LIKEVEL KORONA-LØNN

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Lars Dahl Johannesen Portør * – Jeg fikk fast jobb her for tre dager siden, det er som en drøm som går i oppfyllelse, forteller Lars Dahl Johannesen, som tok fagbrev i 2018.

23-åringen er allerede godt kjent i korridorene på Universitetssykehuset i Stavanger, etter å ha hatt både vikariater og læretid her. Sykehusets portører har ansvar for transport av blod, gass, prøver og medisiner, i tillegg til pasienttransporten. Det er alltid en portør som har vakt på traumeteamet til akuttmottaket.

Denne portøren tar imot pasienter som ankommer sykehuset i helikopter og rykker ut til hjertestansalarmen en gang eller to hver eneste dag.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Martine Strand (18) fikk læreplassen alle ønsker seg – på barselavdelingen på sykehuset.

14 S

1 FORFLYTTINGSSELE Ofte ligger pasientene allerede i sengen når portøren ankommer avdelingen, men ikke alltid. Da kan jeg bruke forflyttingsselen for å gjøre jobben lettere.

SENG Vår hovedoppgave er å forflytte pasienter mellom avdelingene på sykehuset.

3 CALLING Alle oppdrag kommer via callingen.

Hver hastegrad har hver sin lyd, slik at vi vet hvor mye oppdraget haster uten å se på skjermen.

17 S

FOTO: L ARS ÅKE ANDERSEN

2

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Kantinelederne i Troms lærer av hverandre for stadig å kunne forbedre mattilbudet.

Flyttingen av de kommunale skattekontorene er utsatt på grunn av koronaepidemien.

28 S

Måling av ansatte er omstridt; enten blir du god, eller så mister du motivasjonen.

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | LÆRLING I HELSEFAG

Martine har den aller gjeveste læreplassen 137 elever søkte om læreplass på Stavanger Universitetssykehus. Martine Strand (18) fikk plassen alle ønsker seg – på barselavdelingen.

J

TEKST OG FOTO: FR Ø YDIS FALCH URBYE

eg tror nok omtrent 80 prosent av lærlingene kunne tenkt seg til denne avdelingen, sier faglig leder for sykehusets lærlingkontor, Margrete Eintveit.

I 2018 ble Stavanger Universitetssykehus (SuS) kåret til Årets Lærebedrift og pilene peker stadig oppover. I år søkte 137 elever på de 26 læreplassene i helsefagarbeiderfaget, en økning på hele 15 prosent fra i fjor.

Det er særlig én avdeling de vordende helsefagarbeiderne ønsker seg: Barselsavdelingen. Antall læreplasser: 1.

DEN HELDIGSTE AV DE HELDIGE

– Det er mange som tror at jeg bare går og koser på ungene hele dagen da, ler Martine Strand.

Da 18-åringen søkte om læreplass på det populære sykehuset i fjor, var hun vel vitende om at nåløyet var trangt. Hun trekker fram én grunn til at både hun og mange av hennes medelever ønsket seg nettopp hit.

– Hvis jeg ikke hadde fått plass på sykehuset, hadde jeg hatt hele læretiden min på én avdeling. Nå får jeg lært mye forskjellig, jeg er 10 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

innom både ortopedisk, barsel og psykiatrisk.

Jeg har utviklet meg så mye som person allerede, jeg tør mer og jeg snakker i vei. Det gjorde jeg ikke før, sier hun til Fagbladet.

PASSER PÅ DE ALLER MINSTE

Fram til sommeren skal Martine tilbringe arbeidsdagen sin sammen med sykehusets aller minste pasienter. Mødre som kommer hit har som regel hatt en komplisert fødsel, for eksempel med store blødninger. Noen ganger er ikke mor i stand til å reise seg de første dagene etter fødsel, og trenger derfor hjelp til å ta seg av den lille til hun kommer seg på beina. På avdelingen kan man være innlagt i inntil ti dager. Innen den tid er de fleste klare til å reise hjem. Som lærling hjelper Martine mødrene å amme, hun veier de nyfødte både før og etter måltid, hun observerer, måler blodsukker, vurderer behovet for morsmelkerstatning, bader og gir den omsorgen mor ikke er i stand til.

STARTER FØRST – SØKER ETTERPÅ

Da Martine og de andre lærlingene i helsefag begynte på læretiden i august, ble alle plassert i ulike somatiske avdelinger. I løpet av introduk-

«Her får jeg lært mye forskjellig, jeg er innom både ortopedisk, barsel og psykiatrisk. Jeg har utviklet meg så mye som person allerede.»

MARTINE STRAND

PASSER PÅ DE SMÅ: Fram til sommeren skal helsefagarbeider-lærling Martine Strand passe på de nyfødte mens mødrene kommer til hektene etter kompliserte fødsler. | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | LÆRLING I HELSEFAG

BRA TILBUD TIL LÆRLINGER: Margrete Eintveit sier at lærlingordningen er godt forankret i ledelsen og godt integrert på de ulike avdelingene på sykehuset.

– Vi har selvfølgelig mye å lære, men systemet rundt oss fungerer godt, fastslår hun.

sjonsukene fikk de en innføring i alt de trenger å kunne for å jobbe på et sykehus, fra hjerte- og lungeredning og smittefare til taushetsplikt og ernæring. Det var først utpå høsten at de fikk lov til å sette opp en ønskeliste med tre steder de kunne tenke seg å jobbe. I de to årene de er på SuS rullerer lærlingene hver sjette måned.

DE MINSTE PASIENTENE: Ti dager gamle Ester Matilde er en av barselavdelingens pasienter. På det meste bor det 16 mødre med sine nyfødte på avdelingen.

Margrete Eintveit er en av tre ansatte som sørger for at sykehusets lærlinger følges opp tett og at de får hjelp hvis de ikke trives og at fordelingen blir så rettferdig som mulig.

– Nesten alle får ett av ønskene sine oppfylt.

Noen avdelinger vil beholde lærlingen sin i ett år, men fordi nesten alle ønsker seg til barsel får de bare være der i et halvt år. Det gjør at flere får muligheten, forklarer hun.

DEN KJIPE BESKJEDEN

Eintveit er stolt av jobben sin og glad for at så mange har lyst til å tilbringe den to år lange læretiden på hennes arbeidsplass, men medaljen har selvfølgelig en bakside. Når Fagbladet er på besøk skal Eintveit sende ut e-posten svært mange av Rogalands fremtidige lærlinger venter på. Hvem finner navnet sitt på den korte lista over de heldige utvalgte, og hvem finner sitt på den lange med dem som må tilbringe de to neste årene et annet sted?

– I år må vi skuffe 111 ungdommer, det er vanskelig. Vi venter til de er ferdig med skoledagen sånn at de som ikke får plass slipper å få beskjeden i klasserommet, sier hun. * 12 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

PÅ JOBB / AKTUELT

FRISØRENE HARDT RAMMET

FOTO: OL A TØMMER ÅS

* Få yrkesgrupper fikk hardere medfart enn frisørene da Norge stengte. Torsdag 12. mars klokka 18.00 var alle salonger stengt.

Det var usikkerhet om hvordan å beregne lønn. De fleste frisører har en kombinasjon av garantilønn og provisjon.

Da kundene forsvant, forsvant provisjo­ nen. Yrket har mange lærlinger, og først ett døgn senere var inntekten for lærlinger avklart og sikret. I tillegg er mange frisører lavtlønte. Det var derfor svært viktig å få 80 prosent dekning av lønn etter 20 dager.

– Det var vært veldig hektisk, bekrefter leder av Frisørenes fagforening, Vivian Jacobsen.

Hun rettledet medlemmer i en situasjon der reglene ble endret hver dag.

FOTO: WERNER JUVIK

TRAVELT: Hanh Le og kollegene i vaskeriet ved Ahus forbereder seg på den store bølgen av smittetøy.

STOPPER ALLE BRANNKURS * DSB har besluttet å stoppe all kursvirk­ somhet inntil videre. Det betyr at alle kurs på Norges brannskole (NBSK) avlyses, så også kursene på Norsk utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB).

Instruktørkurs i nødnett som var planlagt i Oslo og Bergen i april og i Tromsø i juni, blir avlyst. Også opplæring og øvelser i Sivilforsvaret er stanset med virkning fra 12. mars. I tillegg avlyser DSB Brannvesen­ konferansen, Nødnettdagene og CBR­ NE-konferansen.

JENNY STJERNSTRØM Notas aspers Sistebrugernducradeot kurs ved Norges brannskole var natum smgresm porerupatderm 13. mars.

Ved NUSB ble kursvirksomheten tusom namole grenoble. avrundet 11. mars. Kursene som er oppsatt til høsten er ikke endret.

RIKTIG VASKING AV «KORONA-TEKSTILER» Vasking i 85 grader i ti minutter eller kjemo­ termisk desinfeksjon.

Det er blant rådene vaskeriansatte nå får. * Vaskerier på sykehus og sykehjem får i dag inn stadig større mengder med smittetøy.

En uke etter at Norge stengte, fikk vaskeriansatte nye anbefalinger om metoder fra Norske Vaskeriers Kvalitetstilsyn. Blant annet ønsker tilsynet at vaskeriene krever av kundene at tekstiler merkes med «koronavirus», når det er fare for smitte.

Tre forskjellige alternativer for rengjøring av koronatekstiler skisseres i rådene: Ordinær rutine for smittetøy

der den ansatte bruker smittefrakk, hansker og munnbind, behandling av tøy med koronavirus på vaskerør ved bruk av vannoppløselige poser og behandling av tøy i vaskerør med sortering før vask.

Tilsynet opplyser at termisk desinfeksjon dreper viruset, når det vaskes i 85 grader i minst ti minutter.

I tilfeller der tekstilene ikke kan vaskes ved denne temperaturen, anbefales kjemotermisk desinfeksjon i henhold til metoder godkjent som virusdrepende.

Vaskeriet må sikre seg dette gjennom dokumentasjon fra leverandøren. Det finnes godkjente desinfeksjonsmeto­ der som dreper virus ved både 60 og 40 grader, men vaskeriene må sikre at prosessen er godkjent.

Ansatte som tilhører risikogruppene for alvorlig sykdom ved Covid19smitte, skal ikke jobbe med denne typen smittetøy. | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | KJØKKEN

Gjør hverandre mesterlige – Ja, hvorfor skulle vel ikke kantiner være best på mat?

M

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: L ARS ÅKE ANDERSEN

mmmm, røkt røye. Fra Sigerfjorden i Vesterålen?

Kjøkkensjef Oddny Kristin Karlsen fra kantina til Troms og Finnmark fylkeskom­ mune smatter andektig på lefserullene Trond Viggo Marstrøm serverer i skolekantina i Breivang vgs – fylt med vel­smakende røye.

– Joda, røya er fra Sigerfjorden!

Trond Viggo Marstrøm smiler bredt, vel vitende om at Oddny Karlsen fra kantina på fylkeshuset har mer enn et vanlig sterkt forhold til lokale råvarer generelt og Vesterålen spesielt.

Det er hun som er eksperten på fisk blant kollegene. Og hun brenner for råvarene landsdelen kan tilby.

Vi møter tre av kantinelederne i Troms: Trond Viggo, Oddny og Ann-Kristin Wallin fra Bardufoss videregående skole. Wallin driver både skole- og internatkantine med full pensjon til elevene. De leder tre veldig forskjellige kantiner, men én ting har de felles; et brennende engasjement for mat, kvalitet, ernæring, trivsel og tradisjoner.

Elevene skal nyte ruller senere i dag. Akkurat nå er det vi som smaker.

14 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

I et tiår har kantinelederne i Troms møttes jevnlig for å dele kunnskap og ideer. Målet er å gjøre hverandre bedre. Resultatet kan ses og smakes i kantiner fra sør til nord i fylket. Nå vil de gjerne utvide samarbeidet til resten av Nord-Norge, og ønsker seg et nasjonalt forum for kantineledere.

– Troms har mange relativt små kantiner, ofte bare bemannet med en eller to på kjøk­ kenet. Kantinelederne blir ensomme i jobben, og da er det viktig med et forum der vi møter kolleger vi kan spille ball med, sier Oddny Karlsen.

RIKTIG MAT PÅ RETT STED TIL RETT TID

I ettermiddag har Trond Viggo vegansk søtpotetsuppe med chili og løk på menyen i skolekantina. I Bardufoss er det behov for tyngre mat.

– Vi har yrkesskolelinjer med tunge fysiske fag. Da blir regnestykket annerledes. De trenger mer husmannskost, forklarer Ann-Kristin Wallin.

På samme vis kan Oddny fortelle om sildebord som er mer populært enn tacobord i fylkeshuset, mens det gjerne er omvendt på skolen. Trond Viggo lager gjerne muffins, som er billige å bake

OFTE ENSOMT: Kantineledere i offentlige kantiner jobber ofte alene. – I forumet vårt deler vi ideer og kunnskap. Det har blitt veldig viktig, forteller kjøkkensjef Oddny Karlsen.

TRIVSELSARBEID: Når skoleåret starter møter Trond Viggo Marstrøm elevene på allmøte. Der presenterer han kantina.

og lette å selge – med andre ord god butikk for kantinebudsjettet. Men de serveres aldri til frokost.

HJERTET I SKOLEN

– Kantina skal ikke bare være en del av skolen, men selve hjertet. Ei god kantine gir trivsel og mindre mobbing, sier Trond Viggo.

Store ord som støttes hundre prosent av elev- og lærlingombud for Troms og Finnmark, Anita Lervoll. Trond Viggo definerer elevene som sin arbeidsgiver, og nettopp Lervoll har daglig kontakt med dem.

– Kantina er superviktig for et godt og trygt læringsmiljø. På nesten hvert eneste møte snakker elevene om mat. Det er viktig for dem.

De er kjempeopptatt av kjøttfrie dager, mat­ priser og ernæring, forteller hun.

INGEN GÅR TOMHENDT

Fagbladet ankommer fylkeshuset i Tromsø.

Der har den nye storregionen Troms/Finnmark akkurat utvidet fylkestingssalen for å få plass til politikere fra alle kanter av den langstrakte regionen. Lange avstander har det alltid vært, men etter sammenslåingen har disse fylkespolitikerne mange kilometer å tilbakelegge. Fra Kirkenes til kantina i fylkeshuset, er det om lag samme avstand som fra stortingskantina i Oslo til Mosjøen. Gjestene i denne kantina kommer til alle tider, ofte slitne og sultne.

– Ingen skal gå tomhendt fra kantina her, uansett når de kommer. Vi har åpningstider, men mat skal alle få, uansett når de kommer.

Det er et prinsipp hos oss, sier Oddny.

For et par dager siden serverte hun tradi­ sjonelle blodpannekaker. Da sto det kø helt ut i gangen. Folk spiste med tårer i øyekroken. | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | KJØKKEN

NAM, NAM: Ann-Kristin Wallin og Oddny Karlsen smaker på lefserullene til Trond Viggo Marstrøm.

– Dette har jeg ikke smakt siden jeg var på besøk hos bestemor, fortalte byråkratene i fylkeshuset, sier hun.

– Mattradisjonene våre er viktige. Mat er den største kulturbærer vi har, sier Oddny Karlsen før hun går på kjøkkenet for å skjære opp et ferskt parti med hvalbiff. Mattradisjoner og lokale råvarer er sentrale temaer på samlingene i forumet, i tillegg til rutiner for å unngå matsvinn, ernæring, generelle utfordringer, nye ideer og felles prissetting.

MERKBAR UTVIKLING

– De som jobber her, de serverer kvalitet av første klasse, sier Anders Aasheim og nikker i retning kjøkkenet. Han er i kantina for en tidlig lunsj sammen med Kari Mette Aaseth fra fylkeskommunen.

Aasheim er mer enn vanlig opptatt av mat.

Dels fordi han er en amatørkokk som ofte diskuterer oppskrifter og ideer med kantine­ kokkene, men mest fordi han de siste 25 årene har hatt folkehelsearbeid som fagområde hos fylkesmannen, og kan med alt av sin erfaring, bekrefte: – Det har vært en merkbar faglig utvikling i kjølvannet av kantinelederforumet.

16 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

TROND VIGGOS LEFSERULL • Tynnbrød av rug (polarbrøds variant, men det kan også brukes tortillalefser eller lignende) • Godt lag med kremost, gjerne laktosefri.

• Finhakket persille og noen dråper sitron.

• Bland salat med grønnsaker.

• Røye (Trond Viggo brukte ovnsbakt naturell, men det kan brukes røyket, varmrøkt eller kokt) • Alt rulles sammen, kuttes opp og festes med tannpirker eller spyd og pyntes etter ønske.

MØTESTED: Kantina i fylkeshuset har blitt et møtested for politikerne. Inger Andreassen gjør klar til lunsj.

Julebord hos fylkesmannen, fylkestingsmøter eller markering av samefolkets dag. Uansett anledning så brukes kantina til mat fra a til å.

– Og vi bruker den fordi vi vil, ikke fordi vi må, sier Kari Mette Aaseth.

– Det er en drivkraft i seg selv når vi får positive tilbakemeldinger fra brukerne, sier Oddny Karlsen.

Nå opplever de at kantine blir stadig mer interessant for fagutdanna kokker. De fastslår: – Kantinedrift er et stort og spennende fagfelt.

Ja, for hvorfor skulle ikke kantine være best på mat? *

AKTUELT / PÅ JOBB

UTSETTER KONTORFLYTTING Overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten blir utsatt på grunn av koronaviruset.

«Mange er midt oppi en overføring.

Nå kan de risikere å bli stående i et vakuum.»

TROND FINSTAD, FAGFORBUNDET

237 kommunale skatteoppkrever­kontorer blir likevel ikke lagt ned 1. juni. Det er koronaviruset som gjør det vanskelig å få gjennomført reformen – sammen med de andre samfunnskritiske oppgavene som har dukket opp.

– Det er forståelig, men skaper også noen nye utfordringer fordi prosessen har kommet et godt stykke på vei lokalt, sier forbundsleder i Fagforbundet, Mette Nord.

De ansatte skal ha fått beskjed om å stille flyttingen i bero inntil videre.

Skatteetaten har videre sendt et brev til Finansdepartementet, der etaten anbefaler at tidspunktet for overføringen av skatteoppkrevingen fra kommunene til Skatteetaten utsettes til høsten 2020.

Departementet har raskt vurdert saken og vil imøtekomme anbefalingen.

Ifølge Fagforbundet har overfør­ ingen kommet et godt stykke på vei.

– Det er kjedelig for de ansatte at det blir en utsettelse. Mange er midt oppi en overføring. Nå kan de risikere å bli stående i et vakuum, sier Trond Finstad i Fagforbundet.

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 17

FOTO: OLE PALMSTRØM

TEKST: HELGE R ØNNING BIRKELUND

PÅ JOBB | MAT I BARNEHAGE

Hvem bestemmer dagens meny?

Barn som går i barnehagen fra ettårsalderen rekker å spise 3000 måltider i barnehagen før skolestart. Hvor mye rett har foreldre til å bestemme hva disse måltidene skal inneholde?

S

kal vi lage kattemat?

Alfred åpner pakken med stangselleri og ler høyt.

De små kokkene Alfred, Vilda, Malthe og Talya skjærer gulrot, paprika og løk til grønnsakssuppa som skal bli dagens lunsj. Barne- og ungdomsarbeider Ann Cicilie Jønsberg finner papir og tørker løktårer.

Slik innfrir Rosenborg barnehage i Oslo Helsedirektoratets anbefalinger: Måltidene 18 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

Alfred og de andre barna deltar i, skal fremme helse-, mat- og måltidsglede og være sunne, varierte og pedagogiske.

Barna lærer ikke bare å lage mat. Samtidig lærer de om kosthold, språk og matte.

Ikke alt er like lett. Alle barn kan ikke spise hvilken som helst mat. Mange foreldre har i tillegg klare oppfatninger om hva deres barn helst bør spise. Det skaper utfordringer for alle barnehager. I Rosenborg barnehage prøver de så langt de kan å finne felles løsninger.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

PLASS TIL ALLE: Plassene rundt gryta rulleres det på. Alle skal få røre og alle skal få stå godt.

Talya, Malthe, Alfred og Vilda følger nøye med på hva barne- og ungdomsarbeider Ann Cicilie Jønsberg finner på.

– Vi har valgt å lage mat, mye vegetarretter, som flest mulig kan spise uansett bakgrunn og allergi, sier Ann Cicilie Jønsberg.

Det går mye i ulike supper med grønnsaker og linser, laks og couscous. På dager hvor maten ikke er glutenfri, lages egen mat til dem med intoleranse.

Ett år hadde Rosenborg et barn som var hyperallergisk mot fisk. Da måtte alle de ansatte få opplæring i allergiverktøyet epiPen til akutt behandling. Ingen fisk ble servert det året.

– Vi fikk gode rutiner på dette.

I starten var det noen foreldre som reagerte, men med god informasjon, skjønte de saken.

Når det gjelder såkalte «motedietter», lager barnehagen så mye økologisk mat som de kan.

Ellers sier Ann Cicilie at de ønsker et godt samarbeid med foreldrene omkring kosthold, men at det ikke alltid er mulig å gjøre alle til lags.

– Vi kan ikke etterkomme alle dietter.

Lavkarbo er ikke innafor hos oss, sier hun.

I Trondheim har barnehagene valgt en | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | MAT I BARNEHAGE

strammere linje. Her kreves legeerklæring før allergi-tilrettelegginger.

– Jeg synes det er betimelig å be om legeerklæring. Vi får bare positive tilbakemeldinger fra fagpersoner, ansatte og foreldre etter at vi begynte med det, sier Bente Anita Kvam, styrer i Øvre Jakobsli barnehage.

Hun har opplevd at foreldre ber henne innføre laktosefri melk og glutenfritt brød, uten å kunne fremvise dokumentasjon på allergi eller intoleranse. Det holder ikke at barnet «kanskje» har cøliaki og foreldrene ønsker eget brød til barnet.

– Jeg synes det er fint at barna kan spise det som står på menyen. Vi skal ikke hindre dem i å spise mat de faktisk kan spise. Vi tar virkelig på alvor de barna som går her og har allergier, sier Kvam.

Hensikten, ifølge Kvam, er å kunne tilrette­ legge på en god måte for dem som har medisinsk behov for det, uten at det går ut over kostholdet til de andre barna.

– FORELDRE MÅ FÅ BESTEMME

Så hva kan foreldre egentlig be om?

Det enkle svaret er at barnehagene har juridisk plikt til å tilrettelegge kostholdet for å tilpasse allergier, religion og livssyn, inkludert veganisme og vegetarkosthold.

Men hva med dem som har andre prinsipper rundt kosthold? FUB, Foreldreutvalget for barnehager, håper barnehager vil strekke seg langt for å finne en løsning.

– Foreldre som ønsker det, må kunne sende med egen mat til barnet sitt grunnet prinsipper om kosthold, og slippe å betale kostpenger når de ikke benytter seg av maten barnehagen serverer. Slik tenker vi her i FUB, sier seniorrådgiver Lou Cathrin Norreen.

Hun forteller at FUB så langt i 2020 har mottatt totalt 67 henvendelser fra foreldre. Fem av disse har handlet om måltid og/eller kosthold i barnehagen.

Den ene henvendelsen om diett handlet om en familie som ikke bruker gluten og melk i sitt kosthold og ikke ønsket dette i barnehagen.

Foreldrene foreslo at de sendte med egen mat til barnet, og slapp å betale kostpenger. Barnehagen krevde legeattest, noe foreldrene mente var urimelig. De andre henvendelsene til FUB 20 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

❶ ❶ NØYE KUTTING:

Vilda, Alfred, Malthe og Talya skravler og kutter og gleder seg til grønn­sakssuppe.

❷ LØK=TÅRER: Malthe

sliter når han tørker tårer med fingre fulle av løk.

❸ BER OM LEGEERKLÆ-

RING: Bente Anita Kvam, styrer i Øvre Jakobsli barnehage syns det er feil å hindre barn i å spise mat de faktisk kan spise.

handlet om hvordan foreldrene kan påvirke kostholdet i barnehagen.

Ernæringsrådgiver Guro Waage i Norges Astma- og Allergiforbund sier at også de får mange spørsmål omkring barnehagekosthold.

– Motedietter virker ikke å være et stort problem. Det går mer på hva de kan kreve av dokumentasjon, hvordan de skal tilrettelegge for allergiske barn og hvordan de skal forholde seg til forbud mot matvarer.

NAAF støtter ordningen i Trondheim kommune.

– BARNEHAGEEIER ER ØVERSTE MYNDIGHET

Avdelingsdirektør Ellen Margrethe Carlsen i Helsedirektoratet ber barnehagene være lydhøre, men minner om at det til syvende og sist er de som bestemmer, så lenge matforespørselen ikke faller inn under lovverket.

+

HELSEDIREKTORATETS ANBEFALINGER: Barnehagene skal bygger på de nasjonale kostrådene. De skal tilrettelegge kostholdet for å tilpasse allergier, religion og livssyn.

Veganisme og vegetarkosthold likestilles med livssyn, og er dermed også noe barnehager må legge til rette for, skriver Helsedirektoratet på sine nettsider.

1. Barnehagen bør legge til rette for minst tre faste måltider om dagen, med medbrakt eller servert mat.

2. Barna i barnehagen bør få god tid til å spise, minst 30 minutter.

3. Mat og måltider som serveres i barnehagen bør være varierte og i tråd med Helsedirektoratets kostråd.

4. Barnehagen bør servere grønnsaker og frukt eller bær hver dag.

5. Barna bør få tilbud om lett- eller skummet melk og vann til måltidene i barnehagen, og vann bør alltid være tilgjengelig.

❷

6. Servering av kaker, kjeks, is, saft og liknende bør begrenses i barnehagen. Godteri, snacks og brus bør unngås.

7. Spisemiljøet i barnehagen skal fremme helse, mat- og måltidsglede, og personalet bør delta aktivt i måltidet.

8. Måltidene i barnehagen skal være en pedagogisk arena der barna får medvirke i mat- og måltidsaktivteter.

9. Det skal legges til rette for god håndhygiene i barnehagen, og håndvask bør gjennomføres før måltidene.

10. Maten i barnehagen skal være lagret, tilberedt, servert og merket i samsvar med regelverk og råd fra Mattilsynet 11. Barnehagen skal ta hensyn til barn som har særlige behov knyttet til mat og måltider.

12. Barnehagen bør ha en miljøvennlig praksis med lite matsvinn og et mattilbud hvor plantebaserte matvarer og fisk og sjømat er sentralt.

Kilde: Helsedirektoratet.no

❸ – Det er viktig å være lydhør for innspill og synspunkter fra foresatte, men samtidig støtte seg på det faglige grunnlaget som er gitt i Nasjonal faglig retningslinje for mat og måltider i barnehagen og i regelverket til barnehagen.

Mat og kosthold bør tas opp som tema på foreldremøter, sier Carlsen.

Carlsen sier videre at samarbeid med helse­ stasjon eller annet helsepersonell kan bidra med formidling av kostholdsanbefalinger på foreldremøter.

– Det er barnehageeier, kommune eller privat, som har øverste myndighet til å avgjøre hva som serveres i barnehagen og hvordan det skal tilrettelegges for ulike behov knyttet til mat og måltider. Dersom barn har en dokumentert matallergi eller matintoleranse, plikter barne­ hagen å legge til rette for dette, sier Carlsen.

Ved anbefaling av spesielle tiltak eller forbud

Vi har valgt å lage mat, mye vegetarretter, som flest mulig kan spise uansett bakgrunn og allergi.

ANN CICILIE JØNSBERG, ROSENBORG BARNEHAGE

som påvirker hele eller deler av barnegruppen, skal det foreligge en begrunnet legeerklæring eller begrunnelse fra klinisk ernæringsfysiolog.

– Dette gjelder for eksempel forbud mot nøtter i en hel avdeling eller barnehage, sier Carlsen.

PLASTER FIKSER ALT

Tilbake i Rosenborg barnehage fortsetter oppbyggingen av måltidsgleden. De fire småkokkene har kuttet ferdig og sammen med Ann Cicilie står de bøyd over gryta. Alle får røre i gryta, ellers blir det urettferdig.

Talya har klemt fingeren i skuffen, men plaster døyver smertene.

– Det kom ikke blod, smiler hun.

– Enhver vellykket kokking ender med minst et plaster, forteller Ann Cicilie. *

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB | OUTSOURCING

Omstridt samarbeid kan være ulovlig

Bø kommunes løfte om å trene ansatte i outsourcing-selskapet Zalaris i kommunal lønnskjøring, kan bryte EØS-reglene, ifølge flere jurister. – Jeg ser ikke den problemstillingen, svarer Bø-ordfører Sture Pedersen (H).

H

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

øyre-flertallet i kommune­ styret i Bø i Nordland vedtok i vinter å inngå en avtale med outsour­ cings-selskapet Zalaris.

Avtalen er at kommunens ansatte skal trene Zalaris-ansatte i kommunal lønnskjøring.

På sikt kan dette samarbeidet gjøre det enklere for Zalaris, som allerede kjører lønn for mange private virksomheter, å tilby slike tjenester til flere norske kommuner.

Avtalen har fått kritikk fra flere hold. Et annet spørsmål er om den er lovlig. Malgorzata Agnieszka Cyndecka, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen med doktorgrad i EØS-regler om statstøtte, mener avtalen kan støte på en juridisk snublestein.

EØS-regelverket forbyr «støtte gitt av statsmidler i enhver form» som virker såkalt konkurransevridende. Det betyr at det kan være ulovlig hvis Zalaris får et konkurransefortrinn gjennom samarbeidet med Bø.

– I prinsippet kan kommunen ha rett når det gjelder eventuelle besparelser eller muligheten til å skape flere arbeidsplasser, men jeg lurer på hvorfor akkurat Zalaris er den foretrukne parten.

22 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

Hvis tanken er å spare skattebetalernes penger, er det kanskje best å benytte seg av en anbuds­ konkurranse, sier Cyndecka, til Fagbladet.

Om en avtale blir funnet lovstridig, kan selskapet måtte betale tilbake et beløp tilsvar­ ende det overvåkningsorganet ESA mener de har fått i statsstøtte.

USIKRE ADVOKATER

Bø kommune skal ikke kjøpe tjenester av Zalaris. Tvert imot skal kommunen låne ut to lønningskontoransatte til Zalaris, for å hjelpe selskapet med innsikt i kommunens rutiner.

Advokatene til kommuneorganisasjonen KS, som har analysert avtalen for Bø kommune, mener dette er i tråd med anbudslovene og arbeidsgivers styringsrett. KS-advokatene har ikke utredet om det kan være lovstridig statstøtte, men nevner det som en mulig problemstilling.

Kristian Strømsnes, spesialist på offentlige anskaffelser ved juridisk fakultet ved UiB, har lest avtalen og KS-advokatenes utredning. Han mener avtalen kan være EØS-stridig.

«Det spesielle her er at en kommune bidrar til å gjøre Zalaris i stand til å konkurrere om lønnskjøringer for det offentlige i fremtiden.

DETTE ER SAKEN • I vinter vedtok Bø i Nordland, hvor Høyre har rent flertall, å inngå samarbeid med selskapet Zalaris.

• I avtalen stiller Bø to ansatte på kommunens lønningskontor til disposisjon for å vise Zalaris hvordan kommunal lønnskjøring foregår.

• Zalaris sier de kan gjøre jobben 30 prosent billigere.

Selskapet har møtt kritikk blant annet fra Fagforbundet.

AR

IU S

BIR K

EL A ND

« Jeg er stolt av Zalaris og at de nå jobber med å legge prosjektet for offentlig lønnskjøring til Bø.»

FO

STURE PEDERSEN (H), ORDFØRER I BØ

TO

:M

skal få minst tolv arbeidsplasser som følge av samarbeidet. Zalaris er etter det Fagbladet forstår ikke formelt forpliktet, men ifølge Pedersen skal selskapet, som alt har et drifts­ senter i nabokommunen Lødingen, bygge et nytt driftssenter i Bø dersom prosjektet lykkes.

– Hva er dine tanker om statsstøtteproblema­ tikken?

– Jeg ser ikke den problemstillingen. Dette er en samarbeidsavtale der vi skal utveksle erfaringer. Det er noe vi gjør med flere firmaer hele tiden. Drivkraften min er arbeidsplasser.

Jeg er stolt av Zalaris og at de nå jobber med å legge prosjektet for offentlig lønnskjøring til Bø, sier ordføreren.

ZALARIS: – VI FÅR INGEN OFFENTLIG STØTTE

FOTO: HILDE JØRGENSEN

Kommunen skaper med andre ord en konkur­ rent for de firmaene som allerede kan tilby denne tjenesten», skriver Strømsnes.

SIKKER ORDFØRER

Sture Pedersen (H), ordfører i Bø kommune, mener avtalen ikke er statsstøtte, ikke burde på anbud, og heller ikke at det er snakk om privatisering. Han mener KS’ juridiske vurde­ ring gir ham ryggdekning for konklusjonen.

– Vi prøver å sette samarbeidsavtalen ut i livet. Alternativet er at denne blir satt ut i livet en helt annen plass i landet, sier ordfører Pedersen til Fagbladet.

Han viser også til at Bø kommune etter planen

OMSTRIDT: Høyre-fler­ tallet i Bø kommune i Nordland banket gjen­nom en kontroversiell samarbeidsavtale med outsourcings-selskapet Zalaris. Hvis det er konkurransevridende, kan det være i strid med EØS-regelverket, ifølge flere juss-eksperter.

Siden Hans-Petter Mellerud startet Zalaris i 2000, har selskapet gått fra null til børsnotering, omsetning på nesten 800 millioner kroner og over 800 ansatte i land som Norge, Polen, India og Storbritannia. Mellerud avviser at de får noen form for statsstøtte: «Zalaris mottar ingen form for direkte økonomisk kompensasjon eller støtte via samarbeidsavtalen med Bø kommune. Zalaris har inngått en forsknings- og utviklingsavtale med Bø kommune med mål å utvikle en neste generasjons kommunal lønn- og HR-løsning tilsvarende som Zalaris tilbyr i det private markedet. Dette er en løsning som kan selges som en skytjeneste brukt av kommunenes egne lønnsavdelinger eller som en tjeneste hos Zalaris», skriver han i en e-post til Fagbladet.

Hellerud viser også til at kommunen ikke skal betale penger til Zalaris: «Avtalen med Bø forutsetter i hovedsak at partene dekker sine egne kostnader og at Bø sitt bidrag i hovedsak blir å sikre at Zalaris’ neste generasjons lønn- og HR-løsning for kommunal sektor dekker de behov som en kommune har», skriver Mellerud.

Mellerud skriver at de har egne juridiske rådgivere som har sett på saken, i tillegg til KS-advokatene. n | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | HAVNEINSPEKTØR

Navn: Anita Johansen Yrke: Havneinspektør Bor: Trondheim

SERVICEBEDRIFTEN 24 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

DERFOR BLE JEG HAVNEINSPEKTØR: Vokst opp i en sjøfartsby og fikk virkelig smaken på sjølivet etter å ha vært på jordomseiling.

Hvem ringer folk til når måkene skriker for høyt, tauverket slår på seilbåtene eller hvis det bråker når det går tungtransport over Brattørbrua? Jo, havneinspektøren.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD

V

i er reneste opplysningen 1881 til tider, ler havneinspektør Anita Johansen.

Hun står i operasjonsrommet. Selve hjernen for de ansatte i Trondheim havn.

90 kameraer viser aktiviteten rundt omkring ­ på de 66 kaiene de har ansvaret for.

Selv om de ikke skal brukes til å overvåke steder hvor vanlige folk ferdes og må brukes med fornuft, er alt synlig på kameraene.

– Jeg har sett mang en hyrdestund av ymse slag. De må jeg bare viske ut av minnet.

VALGTE SEG MANNSDOMINERT YRKE

Norge fikk sin første havneinspektør i 1812. Den økte bruken av vassdrag til fløting og ferdsel samt behov for sikringstiltak etter flommer og

skred, gjorde at det ble reist krav om en egen vassdragsadministrasjon i Norge. Den gang søkte 23 menn embetet, mange av dem kjente, for dette var en posisjon som hang høyt.

Anita Johansen har jobbet som havneinspektør i 13 år. Hun kom fra jobben som overstyrmann med erfaring fra cruiseskip og taubåt med utdanning som kaptein. I jobben innen skipsfart var det ytterst få kvinner. Det er ikke mange kvinnelige havneinspektører, heller.

– Faren min sier at han ville gjort akkurat det samme. Jeg hadde en tante som jobbet som messepike og jeg har jo vokst opp i en sjøfartsby.

Før hun tok utdanning innen skipsfart, jobbet hun som hestetrener i Oslo. Etter at hun dro på jordomseiling, kom ønsket om en utdanning innen sjøliv. Valget ble styrmann- og skipperskolen i Trondheim. | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | HAVNEINSPEKTØR

HAVNEEKSPERTER: Havneinspek­

tørene Ingvar Lorentzen og Anita Johansen har full kontroll over det som skjer på havna i Trondheim. Hver dag svarer de på 100 e-poster og utallige telefoner om det meste.

NOEN TUNGE DAGER

Nå jobber Anita turnus og vet aldri hva dagen bringer når hun logger seg inn på jobb. Hun overvåker og administrerer trafikken i og rundt havnen, og ser til at regler og bestemmelser blir overholdt.

– Arbeidshverdagen min varierer fra dag til dag, ingen dag er lik.

Likevel er noen dager tyngre enn andre. For gjennom Trondheim sentrum renner Nidelva.

Den er kald, i tillegg til at det er tidvis sterk strøm. En statistikk fra NRK viser at politiet har hentet opp døde personer fra Nidelva hvert eneste år de siste seks årene.

– Fulle folk står på kaikanten og letter på trykket og havner uti, sier Anita.

Havneinspektørene ser de fleste som rusler på kaia. Det hender at de får henvendelser fra politiet når noen har valgt å ta livet sitt.

– Vi er flinke til å prate sammen når slike ting skjer, sier hun.

REDNINGSSTASJONER PÅ PLASS

Trondheim havn har fått på plass to redningsstasjoner på områder hvor det ferdes mye folk.

En av de fremste oppgavene til Trondheim havn er nemlig trygg ferdsel i havneområdene.

Den livreddende bøyestasjonen inneholder båtshake, redningsbøye og stige i aluminium.

De fleste av drukningsulykkene skjer som følge av fall fra kai eller båt. Det er også tendenser til såkalte «brødreulykker» hvor barn forsøker å hjelpe søsken som faller ut i vann og alle drukner. Derfor er redningsstasjonene universalt utformet slik at alle i utgangspunktet kan bruke utstyret.

– Dette er jeg skikkelig glad for at vi har fått på plass. Faller noen uti, er det enkelt å bruke båtshake og redningsbøye. Redskapene er navngitte og de får stå i fred.

Havneinspektørene ønsker seg flere slike 26 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

TRYGG FERDSEL: Anita Johansen er veldig fornøyd med å ha fått på plass to livreddende bøyestasjo­ ner i Trondheim. Hver vakt tar hun turen i patruljebilen og sjekker disse.

POPULÆR HAVN:

Trondheim havn venter rekordmange cruiseanløp i år.

Noen av båtene i miniatyrstør­ relse pynter opp kontoret hos havneinspektørene.

stasjoner, men det er vanskelig å fastslå hvor langt sikringsarbeidet skal gå.

– Nå er det satt opp gjerder noen steder langs kaikanten, også. Men skal vi gjerde inn hele kaia? Og hvem skal ta det ansvaret?

LÅSER DØRA PÅ BILEN

Anita har satt seg inn i havnevaktbilen. Den bruker hun når hun skal patruljere området.

Blant annet de 105 livbøyene de har ansvaret for og som ikke skal mangle noen steder.

– Vi har store områder. Trondheim havn er stor, sier Anita.

Hun låser alltid døra på bilen etter at bilen ble angrepet av fulle folk på kvelden.

– Jeg er ikke redd, men jeg er glad jeg slipper å kjøre innom sentrum på kveldstid. Nå går veien i tunnel bort til kaiene på Ila. Tidligere da vi gikk nattevakter, følte jeg meg ikke alltid trygg. Det kunne være ganske lugubert på havneområdet i gamle dager.

Hun svinger rutinert bortom Hurtigruta som ligger til kai.

+ BESTE MED JOBBEN: Jobben min er så allsidig og uforutsigbar. Vi har et flott arbeidsmiljø. Vår nærmeste leder, havnekapteinen, lar oss gjøre jobben vår på best mulig måte.

-

UTFORDRINGER MED JOBBEN: Rekke over alt i løpet av en vakt. Det er en servicebedrift.

– Tidligere måtte vi fortaue Hurtigruta. Da kunne en vaier ryke. Jeg har vært med på nesten-ulykke og måtte springe unna da den kom som et prosjektil, forteller hun.

Nå er det rett før cruisesesongen starter.

Den er krevende og mange tjenester skal på plass. Bestillinger skal registreres og kaiplasser tildeles. Tekniske spørsmål skal besvares og tjenester som avfallshåndtering og vann bestilles. I år er det ventet rundt 85 cruise­ skipsanløp til Trondheim og rundt 150.000 passasjerer.

– Alt av vakter skal fordeles og plass til busser ordnes. I tillegg kommer det mange folk og kikker. Det er trangt på kaia. Det er jo et stort flytende hotell som ligger her.

ALLTID LIKE BLIDE

– Vi skal alltid være kundevennlige og blide.

Vi lever jo av at folk skal levere godset sitt her.

I løpet av en dag får vi mange telefoner og vi skal være like blide mot alle. Men det er morsomt når det er travelt. Jeg liker å jobbe under stress.

På hver vakt får ansvarlig havneinspektør inn rundt 100 e-poster som skal besvares. I tillegg kommer det inn mange telefoner til alle døgnets tider.

– Vi har ansvar for bruåpninger og brann­ alarmer som går på kaier og eiendommer som folk leier. Da rykker vi i havnevakta ut, sier Anita.

Det er dager hvor alt går på skinner og dager hvor logistikken endres slik at skipene som vil inn får plass.

– Vi har dem som bestiller en kaiplass, men vil ha en annen, for den er finere, og bare tar den.

Da blir det krøll. * | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | MÅLING AV ANSATTE

Bare late sjefer kontrollmåler sine ansatte

Det finnes to typer målinger av ansatte.

En gjør at arbeidsfolk jobber bedre. Den andre mister ansatte motivasjonen av, ifølge psykolog og toppleder-utvikler Elisabeth Østrem.

idligere skrev Fagbladet om tillitsvalgte Lasse som har telefonvakt i Nav og hjelper folk som har spørsmål.

Arbeidet han gjør, blir registrert i detalj. Blant annet hvor mange sekunder han tar pause.

– Dette er definitivt en måte jeg ikke hadde greid å jobbe på, sier Elisabeth Østrem, psykolog og konsulent ved Alternativt forskningsfond ved Norges Handelshøyskole.

Utviklingsprogrammet hun er en del av, har blitt kåret til det 33. beste åpne lederprogrammet i verden av prestisjeavisa Financial Times. Østrem sammenligner tidsmåling av ansatte med trening for å bli en raskere løper. Gjort på den ansattes premisser, kan det motivere.

– Det er gøy å sjekke klokka og se at treningen gir resultater fordi du løper tre sekunder raskere. Da tenker du ikke at det er sykt og overvåkende, sier psykologen til Fagbladet.

Hun mener imidlertid at måling også kan slå uheldig ut.

– Tenk om læreren din hadde stått med klokka og målt at du har brukt tre sekunder for mye på å gå til skolen, og sagt at du må skjerpe deg. Da ville du fått en helt annen opplevelse av disse tre sekundene.

PSYKOLOGISK KONTRAKT

Nav-ledelsen sier målingene brukes til plan­ legging. Det tror Østrem de fleste medarbeidere synes er greit.

– Jeg ser imidlertid av og til at noen bryter den psykologiske kontrakten om hva dataene skal brukes til. Det kan hende at informasjonen i stedet brukes til kontroll. Får du en følelse av at tallene også brukes til å sjekke hvor lang tid du bruker på do-pausen, vil det kunne få veldig uheldig effekt på trivsel, sier Østrem til Fag­ bladet.

Hun mener sjefer bør finne ut hva som motiverer: – Det er tydelig for meg at personen som jobbet på Nav-kontoret har en indre motivasjon for å hjelpe mennesker. Det er en fantastisk kraft. Arbeidsgiver bør være klok og tenke over hvordan de innenfor rammene kan sørge for størst mulig autonomi for de ansatte. Slik får den indre motivasjonen være drivende, ikke en ytre motivasjon om at jeg er her bare for å få lønna mi. Østrem vil også ha en debatt om hva en måler i organisasjoner som Nav. – Her kan en tenke at en kan oppnå et høyt antall samtaler. Men det er ikke sikkert kunden opplever kvaliteten på samtalen som god.

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

T

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

SHUT TERSTOCK.COM

28 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

SJEKK UT SKALAEN SOM FORSKERE BRUKER FOR Å MÅLE HVOR GODT ANSATTE TRIVES

• Jobben tillater at jeg selv bestemmer hvilken rekkefølge ting skal gjøres i mitt arbeid.

• Jobben tillater meg å ta egne beslutninger.

• Jobben tillater at jeg planlegger hvordan jeg skal gjøre arbeidet.

• Jobben gir meg gode muligheter til å ta personlig initiativ eller vurderinger om hvordan jeg skal gjøre arbeidet.

• Jobben tillater meg å ta beslutninger om hvilke framgangsmåter jeg skal benytte for å fullføre mitt arbeide.

• Jeg har vesentlig grad av frihet og uavhengighet i jobben.

• Jeg har stor frihet både når det gjelder planlegging og gjennomføring av jobben.

Hvordan en definerer resultat, blir da interessant å tenke over. Det er ikke antallet eller tempoet som bør være viktig, men at den som ringer får hjelp med utfordringene, sier hun.

VIKTIG MED POSITIV MOTIVASJON

– Hva tenker du om målingene i Nav opp mot såkalt New Public Management?

– I Norge har vi noe av det mest verdifulle en kan ha i et arbeidsliv: Høy grad av tillit mellom arbeidsgiver og medarbeider. Jeg syns det er fryktelig uheldig dersom man begynner å innføre demotiver­ ende kontrollsystemer når folk i alminnelighet er motiverte til å gjøre en god jobb. Det er fullstendig bort­ kastet.

– Hva om tilliten og friheten blir misbrukt? TILLIT: Elisabeth Østrem mener tillit og at folk får – Jeg syns det er legge opp arbeidsdagen trist når måling og selv er noe av det kontroll i stedet viktigste bak suksessen erstatter ledelse som til det norske arbeidslivet. verktøy til å utvikle folk og fortelle folk når det ikke fungerer. Noen ledere vil heller ha tall som kan gi to streker under svaret når de burde gi skikkelige tilbakemeldinger, observere godt og følge opp i hverdagen. Ledere vet hvem som fungerer godt og hvem som trenger litt ekstra oppfølging. Da er det bare å gjøre det, i stedet for å ha en krykke, som en del av disse målesystemene er, sier Østrem til Fagbladet. * | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 29

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

• Jobben tillater at jeg tar egne beslutninger om hvordan jeg legger opp arbeidet.

Novellekonkurranse :

D

«Arbeiderfortellinger»

DEN NORSKE ARBEIDERLITTERATUREN skildrer livet og drømmene

IE EPREM T S R Ø F

0 0 0 .

50KRONER

til vanlige arbeidsfolk. Dette har fått fram historiene om arbeidere i Norge de siste hundre årene. Mye av denne litteraturen handler om industriarbeidere – og er gjerne skrevet av menn.

MEN ARBEIDSLIVET HAR ENDRET SEG mye på denne tiden. Mange

av vår tids arbeidere er kvinner. Dagens arbeidsfolk jobber også i helse, pleie og omsorg, renovasjon, renhold, oppvekst, kultur og andre tjenesteytende yrker.

ARBEIDERBEVEGELSEN har alltid sett hele mennesket: Arbeidsfolk skal ikke bare ha gode arbeidsliv – de skal ha gode liv.

NÅR FAGFORBUNDET NÅ FEIRER 100 ÅR, utlyser Fagbladet

og Fagforbundet sammen konkurransen «Arbeiderfortellinger». Gjennom denne novellekonkurransen ønsker vi å få fram tanker og fortellinger fra vår tids arbeidsfolk.

Vi vil at du skal være med på å skape den nye arbeiderlitteraturen.

ER DU EN AV DEM som har en skjønnlitterær tekst i magen

– en fortelling som tar utgangspunkt i livet og arbeidslivet til vår tids arbeidere?

Vi premier de seks beste bidragene. Førstepremien er 50.000 kroner, og vi deler også ut fem premier på 10.000 kroner hver.

Fristen for innsending av din arbeiderfortelling er 15. august 2020.

Vi setter sammen en kompetent jury for å bedømme bidragene.

Du må være medlem av Fagforbundet for å delta.

I første omgang blir vinnerbidragene publisert i Fagbladet og/eller på Fagbladet.no.

Send bidraget ditt på e-post til: tips@fagbladet.no

30 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

AKTUELT / PÅ JOBB

VIRTUELT JOBBINTERVJU MOT ANGST

SLIPPER Å MØTE EGNE PASIENTER * Som en følge av koronautbruddet bruker stadig flere ansatte i helsesektoren videokonsultasjon i møte med pasienter.

Direktoratet for e-helse og Norsk helsenett samarbeider med helsesektoren for at flere skal bruke videokonsultasjon i møte med pasienter. Allerede 16. mars hadde 4.500 av landets fastleger tatt i bruk videoløsninger.

– Psykisk helsevern og psykisk helsearbeidere i kommunene tar i økende grad i bruk videoløsninger i oppfølgning av enkeltpasienter og familier, sier direktør Christine Bergland i Direktoratet for e-helse til NTB.

På flere Nav-kontorer bruker ungdommer VR-briller for å trene til jobbintervju. * – Angst og redsel for ikke å være god nok har noen ganger holdt meg igjen fra å søke jobb, sier Embret Olsen (24) til Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA).

Olsen er en av mange ungdommer som har bidratt til utviklingen av appene som brukes. Tilbudet gis til unge Nav-brukere som har falt ut av videregående og som ikke er i arbeid.

Med VR-brillene på får ungdommene muligheten til å gå på virtuelle jobbintervjuer, der en ukjent arbeidsgiver stiller spørsmål. Deretter går de

gjennom intervjuet sammen med sin Nav-veileder, skriver NAPHA. VR-brillene brukes også av dem som er usikre på karrierevalg. Spillteknologi gir ungdom muligheten til å prøve ulike yrker og se hvilke type jobber de passer til. Embret Olsen mener utstyret gir en realistisk opplevelse.

– Jeg har øvd meg på jobbintervju, og har opptak av det intervjuet jeg synes gikk best. Det kan jeg høre på før jeg går i et intervju, og være bevisst på hva jeg sier og ikke, forteller han.

UNNGÅR DETTE: Helsepersonell vil heller ha pasientene på skypemøte enn å ha dem på venterommet.

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX

POLITIKER SOM KOLLEGA?

ØVER PÅ JOBBINTERVJU: Nye apper gjør det mulig for unge jobbsøkere å trene på intervju med VR-brillene på før de gjennomfører dem i det virkelige livet.

* Etter at helseutdannende som i dag ikke jobber i helsevesenet er blitt bedt om å melde seg til tjeneste, har flere kjente politikere rakt opp hånden.

Frykt for mangel på helsepersonell dersom et stort antall smittede blir lagt inn på sykehus, var bakgrunnen til oppfordringen.

Både lege og stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp), sykepleier og leder i familie- og kulturkomiteen Kristin Ørmen Johnsen (H) og radiograf og stortingsrepresentant Masud Gharahkhani (Ap) sier de er klare for å jobbe i helsesektoren dersom det blir nødvendig. Ørmen Johansen understreker til TV2 at hvis hun melder seg til tjeneste, må det skje i samråd med Stortingets presidentskap.

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 31

AKTUELT

BARNA SKAL FÅ EGET VERNEOMBUD

FOTO: COLOURBOX

* Barnehageansatte skal bli bedre til å avdekke og hjelpe når et barn er utsatt for vold eller overgrep. Målet er at alle barnehagebarn skal få sitt eget verneombud som har et ekstra ansvar for å se sårbare barn.

Opplæringa er et samarbeid mellom Private Barnehagers Landsforbund (PBL) og Stine Sofies Stiftelse. En undersøkelse fra PBL viser at det i åtte av ti barnehager er for lite kunnskap om vold og overgrep.

Nå spanderer Stine Sofies Stiftelse dette på barnehagene, men håpet er å få det inn i statsbudsjettet når det skal ut til alle barnehager i Norge.

KILDE: STINE SOFIE STIF TELSE

KONFLIKTHÅNDTERING I BIBLIOTEK FORELDRE SLIPPER Å BETALE FOR BARNEHAGE OG SFO * Staten tar barnehage- og SFOregningen for foreldre i tiden med koronastenging. Dermed får barnehagene fullt kompensert tapet ved å holde stengt.

Det er Kunnskapsdepartementet som opplyser dette. Slik håper de å unngå permitteringer. Den omfattende stengingen har økonomiske følger for både foreldre og barnehager. Derfor bestemte regjeringen at foreldre skal slippe å betale, og at barnehagene skal få dekket sine tap.

I tillegg skal barnehagene fortsatt få det vanlige tilskuddet fra kommunene.

Tiltaket vil koste omtrent én milliard kroner, ifølge tall fra Kunnskapsdepartementet. Hvis noen barnehager likevel skulle permittere ansatte, vil kompensasjon og tilskudd bli avkortet.

32 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

Skrankebråk og trusler, våpentrekking og seksuell trakassering er situasjoner som kan oppstå i et bibliotek. * Konflikthåndtering er et tema som ikke har blitt dekket godt nok før, mente Cecilie Røe og One Marthe Vik ved fylkesbiblioteket i Møre og Romsdal. De har jobbet med utviklingsprosjektet «Biblioteket – en trygg møteplass?», som nå har resultert i en digital verktøykasse for konflikthåndtering, skriver bibliotekutvikling.no.

De to gjennomførte først workshoper med ansatte i bibliotek og gjennom dette fikk de diskutert og jobbet med forskjellige problemstillinger og tema.

Med utgangspunkt i diskusjonene ble verktøykassa formet.

Den inneholder fagtekster med forskjellig tematikk skrevet av fagpersoner på sine felt, caser man kan diskutere og maler for bruk i bibliotek. Målet er å gjøre alle bedre rustet til å håndtere situasjoner som

kan oppstå. Det er viktig å forebygge, og gjøre seg kjent med det som finnes og å samle all informasjon på ett sted, slik at ansatte lett kan finne det de trenger, både før, under og etter en situasjon.

Det er store forskjeller mellom bibliotek når det kommer til å ruste ansatte for konflikt og hvordan konflikter blir håndtert. Bibliotekene må ha gode ordensregelverk i bunnen, og det er veldig viktig å melde avvik.

Det er også viktig å ha oppdaterte kontrakter med brukerne, at man for eksempel endrer dem om man innfører meråpent.

I tillegg foreslår de at man tar fram casene og fagtekstene i personalmøter, på nettverksmøter eller på ledersamlinger.

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

SKOTTLAND: IRN-BRU

NORGE: COCA-COLA KINA: COCA-COLA

USA: COCA-COLA

44 S

SØR-AFRIKA: COCA-COLA

NORGE I VERDEN

Mest populære brus Brasiliansk guarana-brus, norsk Solo og kinesiske brusmerker som Laoshan Cola og Jianlibao har én ting til felles: Over årene er de blitt utkonkurrert av amerikanske Coca-Cola.

Disse dyktige fag­ folkene sørget for at Norge gikk rundt under korona-krisen. Se bildene.

Den amerikanske brusen som begynte som hodepinemedisin har etablert seg som det ledende brusmerket i verden.

Men det finnes unntak. Det mest kjente av dem er antakelig

KILDER: BR ASIL BUSINESS, COCA-COL A, DAGENS NÆRINGSLIV, EUROMONITOR.COM, BBC, THE FERRET

Hva skjer etter krisen?

Vil vi ha nok helsear­ beidere i framtida til å takle nye utfordringer?

i Skottland, hvor den sjokkoransje brusen Irn-Bru – tidvis omtalt som «Skottlands andre drikke» etter whisky – holder stand.

VISSTE DU AT ... n Coca-Cola er forbudt å importere til Cuba og Nord-Korea. n Etter innføringen av nye sukkeravgifter har sukkerfrie varianter av Coca-Cola passert salgene av sukkervarianten i flere viktige markeder.

52 S

n Bilder av amerikanske matbutikker som er tomme for alt bortsett Coca-Colaprodusentens nokså upopulære flaskevann Dasani ble populære under korona-krisen. n Frem til 1960-tallet var Solo Norges mest solgte brus.

FOTO: SHUT TERSTOCK.COM

BRASIL: COCA-COLA

I DENNE SEKSJONEN:

64 S

Alarm fra førstelinjen: Jeg er redd for å smitte med korona, det bør du også være.

66 S

Slik gikk det da demo­ kratenes presidentkan­ didater ville ha støtte fra fagbevegelsen.

FOTO: NTB/SCANPIX

| |2016 2020| 04 | 4 | FAGBLADET ~ 33

I SAMFUNNET | HELTID

Helgejobb løste heltidsfloka

Flere på heltid, økt grunnbemanning – og penger spart.

Bare drømmerier? I Sauda er drømmen gjort virkelig.

D

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: MARIE VON KROGH

a Heidi Espevik etter tolv år gikk fra deltid til heltid som hjelpepleier, skjedde det noe: Endelig hadde hun full kontroll i jobben sin.

Hun jobber på Sauda distriktsmedisinske senter (DMS), en arbeidsplass der mye kan endre seg fra den ene arbeidsdagen til den neste.

– Når du jobber deltid og er borte i dagevis, detter du helt av, sier Espevik.

Da kommunen sparket i gang sin heltidssats­ ing, var hun en av de første som fikk nyte godt av det. Forbedringen var umiddelbar, forteller hjelpepleieren, som hadde ønsket seg full stilling i mange år.

– Nå er jeg på jobb hver dag og det er en rød tråd i arbeidet mitt.

Også lederne har lagt merke til endringen: – Du har full kontroll, du, sier sjefen. Og det føler jeg også selv at jeg har, sier Espevik.

LIKESTILLINGSKAMP

I Sauda kommune er politikere, ledere og tillitsvalgte samstemte om målet: Flere ansatte må over i hele stillinger. Resultatene taler for seg: Andel ansatte på heltid i helse og omsorg har økt fra 24 til 50 prosent i løpet av tre år.

– Kampen for hele stillinger er den viktigste likestillingskampen vi har, sier personalsjef 34 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

+ HELTID I SAUDA • Systematisk og målrettet satsing på heltidskultur, forankret hos politisk ledelse, enhetsledere og ansattes fagforeninger.

• Andel heltid er i perioden 2017 til 2019 økt fra 24 til 50 prosent.

• Gjennomsnittlig stillingsstørrelse i helse og omsorg er i perioden 2017 til 2019 økt fra 69 til 83 prosent.

Ann-Helen Eik-Nes, en av drivkreftene bak satsingen i Sauda.

Diskusjonene mellom partene har gått høyt.

Helgeturnusen er noe av det som har skapt strid underveis.

– Vi har måttet svelge noen kameler, innrømmer hovedtillitsvalgt for Fagforbundet, Siv Jørgensen.

HELG ER NØKKELEN

– Fagforbundets standpunkt var at vi skulle jobbe hver tredje helg. Men på et tidspunkt ble det klart at valget sto mellom jobb hver tredje helg eller heltidsjobb for mange flere. Vi landet på det siste, og ble ganske upopulære, men det har gått over for lengst, sier Siv Jørgensen.

Ansatte som jobber turnus i helse og omsorg jobber cirka 80 helgetimer, og kan komme med ønsker: Vil de jobbe fem av tolv helger med vanlige vakter, eller vil de jobbe færre helger og gå langvakter opp til 12,5 timer?

Forskning viser at det skaper mer ro på en avdeling når de ansatte går like lange skift og kan legge opp arbeidsoppgavene etter brukernes døgnrytme. Sauda vil nå prøve ut dette på det distriktsmedisinske senteret, ved å la de i første etasje jobber langvakter, mens de i andre etasje jobber kortvakter i helgene.

«Metoden» for å løse heltids- og helgekabalen har vært å gi folk tid, både til å forstå satsingen

FORNØYDE: Ansatte i Sauda kommune som har gått fra deltid til heltidsjobb. Fra venstre hjelpepleier Heidi Espevik, miljøarbeider Synne Melby, hjelpepleier Janna Aabø, sykepleier Guro Notshe.

I SAMFUNNET | HELTID

og å venne seg til tanken på å jobbe mer, forteller Fagforbundets hovedtillitsvalgte.

– I starten var noen negative fordi de trodde de skulle tvinges til å jobbe større stilling. Jeg har ofte sagt at om du ikke ønsker større stilling, så vær så snill å ikke snakke det ned. Vi må jobbe for at våre barn skal ha ei lønn å leve av. Vi trenger å rekruttere, og det gjør vi ikke med å tilby 13 prosent stilling, sier Siv Jørgensen.

ALT ER IKKE ROSENRØDT

Som nyutdannet sykepleier fikk Guro Notshe 75 prosent fast stilling, men kunne ikke leve av det.

– I realiteten jobba jeg 150 prosent. Etter ett år la jeg inn krav om 100 prosent, og fikk 25 prosent på flyt. «Flyt» innebærer at jeg ikke er i en fast turnus, men tar ledige vakter der det trengs vikar, sier Notshe.

– De 25 prosentene i flyt gjør meg veldig stressa. Delvis fordi jeg er eneste sykepleier i flyt, og ikke kan være der på fulltid for mine faste brukere. I tillegg har jeg en ettåring og kan ikke si ja til alle vakter. Jeg håper det blir mer stabilt etter hvert, legger hun til.

ANN-HELEN EIK-NES, personalsjef Kampen for hele stillinger er den viktigste likestillingskampen vi har.

DELE BYRDENE

Blant ansatte i helse og omsorg er det en utbredt oppfatning at det er for slitsomt å jobbe hel stilling. Personalsjef Ann-Helen Eik-Nes mener at nettopp heltidssatsingen er beste botemiddel mot dette: – På mange sykehjemsavdelinger har det kun vært en person i hel stilling og som dermed hadde ansvaret for alt. Med flere i 100 prosent blir det flere som deler byrden, og da er det også lettere å jobbe fullt. Du møter lederen din, og du får kontinuitet i arbeidet og i oppfølging av brukerne.

SIV JØRGENSEN, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet Vi trenger å rekruttere, og det gjør vi ikke med å tilby 13 prosent stilling,

Wenche Hoftun er enhetsleder på Åbøtunet sykehjem, og kan glede seg over at både brukere og ansatte er fornøyde.

– De som jobbet deltid så belastningene selv: De gikk glipp av så mye når de ikke var på jobb hver dag. Vi får bare positive tilbakemeldinger fra dem som har fått hele stillinger, sier hun.

FRISKERE ANSATTE WENCHE HOFTUN, enhetsleder på Åbytunet sykehjem

MER JOBB: Janna M. Aabø, hjelpepleier i psykiatri, har jobbet 20 år i kommunen, 14 av dem i 75 prosent stilling mens hun ønsket seg hel stilling i rusomsorgen.

36 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

De som jobbet deltid så belastningene selv: De gikk glipp av så mye når de ikke var på jobb hver dag.

Med flere på heltid dukket også nye utfordringer opp, fordi en helsefremmende turnus ikke nødvendigvis er det samme for en heltidsansatt som for en deltidsansatt.

– Alle turnuser var tilrettelagt for deltid, og her var for eksempel «sprengskift» populære.

Det innebærer at ansatte går kveldsvakt og så på dagvakt dagen etter. Det betyr sju – åtte timers hviletid mellom vaktene. For deltidsansatte med to dager fri etter et sprengskift, kan konsentrer-

Saudas oppskrift Slik har de fått det til • Kickoff for alle: Alle ansatte har vært med på to halvdagsseminarer.

• Bare heltid: Alle utlyste stillinger skal være 100 prosent.

• Helg: Ansatte som går turnus i helse og omsorg, jobber cirka 80 helgetimer.

Innenfor disse rammene kan de ansatte komme med sine ønsker om de vil jobbe fem av tolv helger med vanlige vakter, eller om de vil jobbe færre helger og gå langvakter opp til 12,5 timer. Med totalt 80 helgetimer i løpet av tolv uker, får de ansatte også uttelling for det nye helgetillegget som ble innført i det sentrale tariffoppgjøret i 2018. I tillegg til dette får de 8000 kroner året i lokale tillegg som kompensasjon for økt helgejobbing.

• Økt grunnbemanning: Dekker opp for kollegers kortvarige permisjoner, sykefravær og ferie. Midler til å øke grunnbemanning er tatt fra vikarbudsjettet.

• Timebank: Noen ansatte har deler av stillingen i flyt, utenfor ordinær turnus.

Timene organiseres i timebank.

Økonomi

te vakter være en fordel, sier turnusplanlegger Rune Håheimsnes.

For heltidsansatte kan det være annerledes.

– Heltidsansatte må tenke litt som topp­ idrettsutøvere: De trenger restitusjonstid mellom vaktene for å yte sitt beste over tid, sier han.

Parallelt med nedgangen i deltidsarbeid har også sykefraværet gått ned i helse- og omsorgssektoren. Tidligere lå det betydelig over andre ansatte i kommunen. Nå ligger det på gjennomsnittet. Sykefraværet blant deltidsansatte er høyere enn hos ansatte som jobber heltid.

At de er på rett spor mot framtida, er sauda­ buene vi møter helt samstemte i. Som personalsjef Ann-Helen Eik-Nes uttrykker det: – Hva vil du si til døtrene dine når de skal velge utdanning? Skal de velge en utdanning som ikke gir 100 prosent jobb? *

ENDELIG HELTID: Hjelpepleier Heidi Espevik har klatret på den samme ustabile stigen som titusener av kolleger landet over. Hun ønsket seg heltid, men måtte nøye seg med 40 prosent stilling da hun begynte i Sauda kommune for tolv år siden.

• Kommunen har ikke bevilget ekstra penger til heltidssatsingen.

• Ifølge tall fra KS koster en ansatt 60.000 kroner året i administrasjon, opplæring, lønn, IT mm. Kostnaden er den samme enten vedkommende jobber 10 eller 100 prosent. Sauda kommune har i dag 105 færre deltidsansatte enn ved oppstart i 2017, og 48 færre ansatte totalt. Basert på KS sine tall, sparer Sauda kommune 2,88 millioner kroner årlig på å ha færre fast ansatte.

• På vikarbudsjettet har kommunen spart 1,3 millioner kroner siden oppstart.

• Lavere sykefravær har også redusert kommunens utgifter, og i tillegg har de kuttet utgifter fordi de har mindre behov for ferievikarer.

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 37

portrettet

NAVN: Roy Gudmundsen ALDER: 54 år FAMILIE: Kjæreste, bror, søster, mor.

YRKE: Brannmann i Follo brannvesen og veileder ved attføringsbedriften Enebakk Produkter. Medlem i Fagforbundet.

AKTUELL: Utgitt albumet «Halvtam» på CD og strømmetjenester.

38 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

Poet i eget land

Det litt ville og ekstreme trigger Roy Gudmundsen.

Derfor st책r han b책de p책 scenen og p책 brennende tak.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 39

portrettet

B

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

låmann, blåmann, reis deg bror.

Kjenn at livet letter, at det spirer, at det gror» Roy Gudmundsen har rykket ut i påskenatta.

Alarmen har gått. Det brenner i Kirkebygda.

Han og brannbilen fyker bortover landeveien.

Men sangen de akkurat holdt på å ta opp i Flatcity Studio slipper ikke taket. Brannmannens røst blander seg med radiomeldingene fra operasjonssentralen.

«Sett på kaffen, slepp meg inn.

Blåmann, blåmann, bror min» Langsetter veien skråner åkerlandskapet ned mot den langstrakte innsjøen Øyern der han liker å tøffe rundt i snekka si eller kaste ut snøret. Mer krevende bakkete svinger overtar inn mot Kirkebygda, tettsted og hovedsete i bondebygda Enebakk noen få mil sørøst for Oslo. Kommunen har mest skog og sjøer, men det finnes et par grender til. Ytre Enebakk i sør, der den nybygde brannstasjonen ligger. Og Flateby i nord der Follo Brannvesen har en mindre utplassert brannbil. Det er denne Gudmundsen syngende manøvrerer gjennom mørket, før han med ett tar seg i det. «Hva i all verden er det du driver med? Sitte og synge på vei til en bygning som brenner? Ta deg sammen!»

ROY GUDMUNDSEN HAR SKREVET tekster og

stått på scener nærmest bestandig. Kort fortalt var han lenge skuespiller og tekstforfatter i revygruppa Enebakk Dramatiske Sælskab.

Siden omreisende standup-komiker med Oslo-klubber som Latter, Dattera til Hagen og Josefine med på turnelista.

Men høsten 2017 tok scenelivet en helt ny vending. Da debuterte den selvtitulerte brannmannen, bygdebohemen, jegeren og poeten som plateartist med skiva «Månen og jeg». I kjølvannet fulgte forestillinger som begeistret smekkfulle samfunnshus og lokale medier. Den særegne miksen av livaktig historiefortelling mellom låtene, og tekstlig

40 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

bygdeblues i musikalsk spenn fra stillferdig melankoli til svingende rockerytmer, traff åpenbart en nerve.

Nylig lanserte 54-åringen oppfølgeren «Halvtam» og igjen gikk bygdefolket mann av huse for å oppleve hans mørke og muntre, vare og sprelske tekster akkompagnert av sju musik­ere, med sambygdingen Jim Berget i spissen. Gitaristen, låtskriveren og musikk­ produsenten Berget sørget for at tekstene fikk musikalske vinger.

DA HAN SATTE AV EN DAG i uka til å skrive, ante

han ikke hva det skulle bli til. Først kom små historier, etter hvert mer og mer dikt i bunden form. Kanskje kunne det bli en diktsamling?

Men så var det flere som mente at tekstene ville kle musikk, og en høstkveld stakk han innom og leste noen dikt for musikeren. Sånn starta en fruktbar allianse.

– Han er den første leikekameraten jeg har hatt som gjør tinga mine bedre. Ofte kan

«Det var ofte en gneldrete kjærring og en gubbe som kanskje skjenka seg for mye.» samarbeid føles som en klamp om foten, og du kjenner at det drar deg ned. Men med Jim veit jeg at det er ærlige tilbakemeldinger, han står trygt i seg sjøl, sier Gudmundsen.

Han har tatt imot Fagbladet i en peisvarm stue hjemme i skogkanten utenfor Flateby.

Noe av det første han skrev har fått plass i den nye forestillingen. En lang historie om en saftig fyllekule som han framfører som en skuespiller mot et dempet lydteppe. Gudmundsen lar

starten av teksten «Lasaron leve» fylle rommet.

«Det bor en slags lasaron langt inni meg et sted.

Stort sett holder’n kjeft og lar meg vær’ i fred.

Noen ganger ypper’n seg og hvisker inni øret: Nå slepper du meg ut, nå skal vi to ut på kjøret».

SOM SCENEARTIST er han blitt sammenliknet

med Odd Børretzen, fordi begge snakker fram tekster. Som tekstforfatter har han noen fellestrekk med Alf Prøysen, i bygdedialekten og klasseperspektivet. Gudmundsen forsøker bare å dyrke sin egen signatur, men gode forbilder er de. Gjennom egen skriving har han sett kvali­teten og dybden i tekstene til landets fremste visedikter.

– Prøysen blir bare større og større for meg.

Tenk å skrive så enkelt og likevel helt genialt.

Gudmundsens dialekt kan kanskje beskrives som en litt breiere bondsk variant av det man hører på Oslo øst. Gamle former som je og itte,

FLATEBY SAMFUNNSHUS:

Roy Gudmundsen trekker fulle hus med sin blanding av historiefortelling og viser som berører og vekker latter. Så langt følger mer enn 1200 den lokale heltens artistside på Facebook.

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 41

portrettet

som faren hans brukte, er riktignok forsvunnet.

Men det går i spelle, væra, mor mi og alltid dem, aldri de. I starten følte han enebakkmålet ble litt «potet».

– Men så leser du og kjenner at det blir mer kvalitet på det du gjør. Men det hender jeg jukser med ett og annet ord om bokmålsvarianten rimer bedre, innrømmer poeten.

Anmeldere bruker ord som underfundig og oppfinnsom om språket han bruker for å skildre livet på bygda, menneskene og kulturen han kommer fra.

DET VAR ENKLE KÅR under oppveksten. Faren

hans var en husmannsgutt som lenge livnærte seg av sesongarbeid som gårdsgutt, grøftegraver, tømmerhogger og tømmerfløyter. Men faren var også en tusenkunstner som laget det meste sjøl.

Han malte landskapsbilder og sydde alt fra båtkalesjer til sønnens teaterkostymer.

– Der var faren min helt genial å bruke.

Lørdagskveldene tok vi en dram mens jeg skissa på en idé. Så kom symaskinen fram, forteller Gudmundsen.

En gang trengte han innleggsbryster og spesialaget truse til en kvinnerolle. Etter hvert kledde han av seg for å prøve.

– Så da satt vi der til seint på natt en lørdags kveld. Gubben sydde, mens jeg satt i truse og BH, mens vi røyka og drakk. Jeg har ofte tenkt på i ettertid … At for tilfeldig forbipasserende…

Visa «Far min», som han skrev kvelden etter at faren døde, er en vemodig hyllest til den kreative bygdeproletaren som han gir æren for egne kunstneriske evner.

– Bakgrunnen din preger det du skriver om?

– Ja, det gjør den. En ting er enkle kår, men det var også et ståkfullt hjem med mye krangel, drikking og leven, på godt og vondt. Det var ofte en gneldrete kjærring og en gubbe som kanskje skjenka seg for mye. Han hadde jobba hele uka, og når helga kom så var’n ordentlig brennevinshungrig.

MOREN HANS ER EN FRITTALENDE nordlending som satte ord på det meste. Men hun hadde også en barsk væremåte som satte varige spor hos en gutt som innimellom trengte trøst. Forholdet 42 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

mellom dem ble anstrengt, ja, litt «Se meg mor», som ett av sporene på den nye CD-en heter.

Gudmundsen beskriver den teksten som å kle seg ganske naken.

– Det er ikke sånn «nå skal dere høre hvor fælt jeg har hatt det». Teksten uttrykker et savn som jeg balanserer med å skildre litt av hennes liv og hvorfor hun ble så hard.

Adskillig muntrere barndomsminner, bygdeoriginaler, jakthistorier, hjertesmerte og mye annet inngår i Gudmundsens univers. Men noe brannmannsdikt er det foreløpig ikke blitt.

– Det kommer nok en gang. Jeg veit hva det skal handle om, det der å være deltidsbrannmann. For det er … det er Bygde-Norge.

BRANNMANN BLE HAN FØRST som 44-åring. Han

prøvde seg allerede som 24-åring, men fikk da til svar at han var for gammel. Tjue år etter var han god nok. Da var det et skrikende behov for brannfolk som bodde i bygda og samtidig besto røykdykkertesten. Mens Gudmundsen jobber som veileder i attføringsbedriften Enebakk Produkter, går han vakt hver fjerde uke i Follo

FLATCITY STUDIO:

Roy Gudmundsen og Jim Berget, som har tonesatt poetens tekster, utenfor studioet i Flateby. I bakgrunnen skimtes Øyern.

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Tror drømmen var å bli en slags privatdetektiv.

Jeg var opptatt av action.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når jeg bruker kreative evner, enten det er å hjelpe noen i nød, veilede folk eller skrive noe bra.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg fikk 10 kroner dagen da jeg fikk en snekkerjobb etter skoletid.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Alle dem som nærmest ikke verdsetter demokratiet lenger. Den høyrevinden som blåser nå om dagen, skremmer. Jeg skriver om det i «Mens du sover», som er inspirert av Øverlands dikt «Du må ikke sove».

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Følg hjertet ditt.

HVA ER TYPISK NORSK? Det er vel å handle der det er billigst, i Sverige, og samtidig ville jobbe der det er høyest lønn.

brannvesen, og har radioen med hele tida.

– Å være deltidsbrannmann betyr at du rykker ut fra der du bor. Vi kan være midt oppi ei malingsbøtte, så går alarmen og du må sleppe det du har i henda og reise ut. Ofte kan du komme først til et sted og må ordne opp på egen hånd.

Det er noe ganske annet enn å være fulltidsbrannmann på en brannstasjon, der hele laget kan sette seg i bilen og legge en plan sammen, påpeker han.

– Her blir det mye mer gerilja. Du må løse ting på måter som ikke står i boka, være mer sjølhjulpen, improvisere. Vi har ikke tilgang på alt det et profesjonelt korps har. Men det er jo det fascinerende med jobben, også, sier han.

KOMBINASJONEN TØFF RØYKDYKKER og følsom poet er blitt lagt merke til. For Gudmundsen handler mot mest om holdning. Det kan være å skrive en følsom utleverende tekst eller kjempe med en brann, selv om man er redd.

Brannmannen og artisten har noe felles.

– En brann og det å stå på en scene er noe av

«En brann og det å stå på en scene er noe av det samme kicket.»

det samme kicket. Du kjenner litt på dødsangsten begge steder. Den galskapen, det ville og ekstreme, det trigger meg litt.

Vi bryter opp og kjører den korte veien ned til Flatcity Studio der innehaver Jim Berget har produsert platene hans, og de ofte lager grov­opptak av melodiskisser, for å huske dem til de skal spilles inn. Det var det de gjorde med sangen «Blåmann» den kvelden alarmen gikk.

Plutselig blandet meldingen på vaktradioen om brann seg inn i opptaket.

Det er det store Nav-bygget som brenner. Han går opp på taket med motorsaga for å lage et hull så de kan komme til innunder med vann. Men fortsatt slipper ikke Blåmann taket. Han synger videre mens det blir varmere og varmere. Til slutt kommer han igjennom og kan klatre ned av taket, helt utkjørt. Men arbeidsdagen er ikke over. Nå får de melding om full fyr i en enebolig et par kilometer unna. Når brannene og all opprydningen etterpå er over har han jobbet 20 timer i strekk. Søndag er for lengst blitt blåmandag.

– Og Blåmann var med meg hele veien. n | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / DOREME

ANSATTE VED BERGEN HOVEDBRANNSTASJON: Fra venstre: Rene Eriksen, Leif Gjesdal, John Magnus Birkeland, Terje Madsen, Lars Gärtner, Glenn Lauvik og Kjetil Landsvik. Renholderne i midten: Maria Lampe og Jane Paehprakhon.

+ De som ikke tok hjemmekontor I løpet av mars ble store deler av verden satt i tilnærmet husarrest for å stoppe korona-viruset fra å spre seg.

Slik holder fagarbeiderne samfunnet i gang.

44 44 ~~ FAGBLADET FAGBLADET || 44 || 2020 2020 ||

KORONA-UTBRUDDET / I SAMFUNNET

Glenn Lauvik brannkonstabel

Hvordan påvirker koronaberedskapen arbeidssituasjonen din?

– Alle øvelser er avlyst og stasjonen har besøksforbud. Det er for det meste veldig stille. Vår hovedoppgave er å holde oss friske nå, slik at vi kan bistå andre etater når behovet oppstår.

– Vi gjør strengt tatt det vi alltid gjør. Det føles helt som vanlig, bare stillere.

|| 2020 2020 || 44 || FAGBLADET FAGBLADET ~~ 45 45

FOTO: EIVIND SENNESET

Hvordan føles det å være brannkonstabel akkurat nå?

I SAMFUNNET / KORONA-UTBRUDDET

Lene Johansen helsefagarbeider

Hvordan påvirker koronaberedskapen arbeidssituasjonen din?

Hvordan føles det å være helsefagarbeider akkurat nå?

– Det er mange restriksjoner. Pasientene får ikke besøk. Vi blir slitne, men alt i alt går det veldig bra.

FOTO: K ATHRINE GEARD

– Vi samarbeider tettere på tvers av avdelingene. På vår avdeling har det kommet slagpasienter. Vi har daglige informasjonsmøter med lederne og er alltid oppdatert.

Martin Christensen ambulansearbeider

Hvordan påvirker koronaberedskapen arbeidssituasjonen din?

– Når vi henter en pasient som hoster eller har andre symptomer, må vi ta høyde for at han har korona. Da er det full drakt, sånn som nå.

– Personlig er jeg ikke redd for å bli smittet, men jeg er bekymret for hva som skjer hvis mange av kollegene må i karantene. Ellers er det god stemning, det er ekstra hyggelig med kolleger når det bare er jeg og samboeren som er sammen på fritiden.

46 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Hvordan føles det å være ambulansearbeider akkurat nå?

Daniel Sebergsen renovatør

Hvordan påvirker koronaberedskapen arbeidssituasjonen din?

– Tromsø har investert i sidelastere.

Da kan vi for det meste sitte inne i hytta og tømme beholderne via løftearmen.

Når vi må ut av bilen bruker vi engangshansker og antibac. Dersom en sjåfør blir snufsete, så sendes vedkommende hjem. Det har gjort at mange sjåfører er ute av drift.

Hvordan føles det å være renovatør akkurat nå?

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 47

FOTO: L ARS ÅKE ANDERSEN

– Vi gjør stort det samme som vi alltid gjør, men man blir veldig bevisst på det samfunnsansvaret vi sitter med som renovatører.

Naweda Begum bussjåfør Unibuss

Hvordan påvirker koronaberedskapen arbeidssituasjonen din?

Vi har sperret av førerinngang og de første setene. For meg er det bra, jeg føler meg tryggere når vi er skjermet fra passasjerene. Når det kommer til sjåførbytte, renholdere og mekanikerne som går over bussene kjenner jeg derimot på en usikkerhet. Her er ikke rutinene like gode, selv om vi bruker både spray og hansker for å hindre smitte mellom oss.

Alt er så annerledes nå, det er så tomt på veiene og bussene er nesten tomme. Jeg føler meg alene når jeg kjører den faste kveldsruten min.

48 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Hvordan føles det å være bussjåfør akkurat nå?

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

KORONA-UTBRUDDET / I SAMFUNNET

Elias Dagnachew

renholder på t-banen

Hvordan påvirker koronaberedskapen arbeidssituasjonen din?

Hvordan føles det å være renholder akkurat nå?

– Vanligvis vasker vi vognene med såpe og vann, men nå vasker vi veldig skikkelig. Vi bruker klut med antibac på alle berøringspunkter, som vinduskarmer, stenger, løkker, knapper og søppelkasser.

– Det verste er kanskje at vi har alle møtene ute, for det blåser litt. Når det kommer til selve jobben, er greit å sprite litt ekstra, for vi tjener ganske godt her.

Jasminka Ahmetovic SFO-arbeider

Hvordan påvirker koronaberedskapen arbeidssituasjonen din?

– Her skulle det vært over 300 barn på en vanlig dag. Idag er det ingen her. Det er så trist. Dagene fyller vi ved å smittevaske skolen i tillegg til å reparere skolens pc-er for barna slik at de får gjort skolearbeidet sitt.

FOTO: K ATHRINE GEARD

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

Hvordan føles det å være SFO-arbeider akkurat nå?

– Jeg er stolt over at vi kan hjelpe hverandre. De foreldre som må på jobb kan være trygge hvis de kommer hit med barna. Vi passer godt på dem.

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 49

I SAMFUNNET / REDAKSJONELL KOMMENTAR

Fagarbeidere med dårlig lønn og lav status gjør en uvurderlig innsats for å holde Norge flytende under koronakrisen.

Det må verdsettes på en langt bedre måte enn kun med applaus og et klapp på skulderen.

Lønn som fortjent

D

EVA LER NILSEN, Ansvarlig redaktør i Fagbladet

ette nummeret av Fagbladet lander i postkassene like før 1. mai. Under vanlige omstendigheter ville jeg ha oppfordret folk til å gå i tog for å markere dagen og løfte fram sakene det er verdt å kjempe for. I år vil de aller fleste av oss tilbringe arbeidernes dag hjemme. Men det betyr ikke at dagen, eller kampen for rettigheter, er noe mindre viktig. Tvert imot.

NORGE HAR SIDEN MIDTEN av mars vært i

«Det er trist at det må noe så alvorlig som en pandemi til før samfunnet ser verdien av alle yrkesgruppene som utgjør navet i samfunnshjulet.»

en krevende og uvirkelig situasjon – en krise vi ikke har sett maken til på flere tiår. Livene våre er totalt forandret fra det vi er vant til på grunn av koronapandemien og konsekvensene av den.

Arbeidsdagene ser annerledes ut for oss alle sammen. Ufattelig mange er rammet av permitteringer og yrkesforbud. De skyhøye arbeidsløshetstallene vitner om hvor dystert det ser ut i store deler av arbeidslivet. Utrygghet for jobb og usikkerhet rundt framtidig økonomi kan se ut til å vedvare i lang, lang tid.

Det internasjonale pengefondet sammenligner situasjonen på verdensbasis med de harde 30-åra.

MEN SAMFUNNET VÅRT GÅR likevel rundt.

Og det er takket være alle dem som står i førstelinjen i krigen mot smitte og syk-

50 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

dom, og de som sørger for infrastrukturen som trengs for å holde hjulene i gang. Vi har de siste ukene sett at vi slett ikke klarer oss uten de som passer på barna, de som selger oss mat i butikken, de som kjører folk og varer, de som sørger for renhold, for rent vann og for at søpla blir tømt. Vi klarer oss ikke uten alle de som jobber innenfor helse og beredskap. De vil antakelig selv ikke kalle seg helter, de gjør bare jobben sin. Men hva skulle vi gjort uten alle disse fagarbeiderne og deres spesialkompetanse? Det er trist at det må noe så alvorlig som en pandemi til før samfunnet ser verdien av alle yrkesgruppene som utgjør navet i samfunnshjulet, de som sørger for den daglige driften når det virkelig trengs.

FELLES FOR MANGE AV DEM som står på

midt i krisa, de som daglig utsetter både seg selv og familien for mulig smitte, er at de tilhører yrker som tradisjonelt ikke har så høy status. De tas vanligvis for gitt. Disse yrkesgruppene er heller ikke kjennetegnet av et høyt lønnsnivå.

Den årlige oversikten over de 350 best betalte yrkene sier sitt: Øverst troner ledere og meglere i olje-, shipping- og finanssektoren. Vi må helt ned på 126. plass for å finne brannkonstabler og til 149. plass for å finne sykepleiere.

Ambulansepersonell ligger på 180. plass, helsefagarbeidere på 227. plass,

ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

renovasjonsansatte på 295. plass og renholderne er i bunnen av lista, på 324. plass.

FLERE ADVARER MOT å snakke om lønn under den pågående koronakrisa. Nå skal vi alle gjøre vårt uten å stille for store krav, vi skal alle bidra i dugnaden.

Det er selvfølgelig riktig og viktig. For fagbevegelsen er både dugnad, samarbeid og samhold velkjente begreper som etterleves, men det står ikke i motstrid til kampen for rettferdig lønn. Det er ingen som vil utnytte

koronakrisen til å drive en aktiv lønnskamp underveis, men det er betimelig å trekke dette fram når partene om noen måneder skal sette seg til forhandlingsbordet.

KRISEPAKKENE FRA REGJERINGEN har vært forholdsvis rause – bedriftene som er rammet av korona, skal reddes så langt det lar seg gjøre. Rausheten bør i neste omgang komme ansatte innenfor de såkalte samfunnskritiske funksjonene til gode. De fortjener langt mer enn applaus og en takk for det de gjorde i

den nasjonale dugnaden. Tariffoppgjøret som etter planen skal gjennomføres til høsten, kan bli vanskelig dersom den økonomiske nedturen blir så bratt som fryktet. Men selv da kan ikke heltene fra koronatiden være glemt. Applausen må ikke stilne, tvert om. Festtalene må heller gjøres om til handling når tida da er inne. Jeg tipper Fagforbundet og resten av fagbevegelsen vil minne arbeidsgiverne om hvem som sto i første linje og sørget for vår alles trygghet og velferd da det sto på som verst. * | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 51

52 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

tema | når krisen er over

Under korona-utbruddet hørte vi en unison bønn over hele landet: Helsepersonell – meld dere til tjeneste! Og de som ropte ble bønnhørt: Tusenvis av villige hjelpere strømmet til over hele landet. Men hva når krisen er over?

Har vi nok folk i helsevesenet da?

TEKST: SIDSEL HJELME OG K ATHRINE GEARD FOTO: MARIE VON KROGH OG K ATHRINE GEARD ILLUSTR ASJON: SIRI DOKKEN | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 53

U

t av åpningen på et hvitt telt dukker det fram et menneske i heldekkende hvit mikro­ fiberdress, vernebriller, maske og blå plasthansker.

Til daglig jobber Monica Selvén i Nesodden kommunes rehabiliterings­ team. Nå er hun i full gang med å teste folk for koronasmitte på kommunens provisoriske prøvetakingsstasjon utenfor hjemmesyke­ pleiens base i kommunesenteret.

– Det er tørket støv av en gammel rusten sykepleier, ler Selvén gjennom maska som dekker mesteparten av ansiktet. Hun er en av de mange som har trådt til for å bidra til å løse samfunns­kritiske oppgaver under koronakrisen.

Provisoriske løsninger har vært nødvendige for å sikre folk det de trenger av helsehjelp. Men er knapphet på kvalifisert personale noe vi også kan vente oss i tider uten massive sykdoms­ utbrudd?

EN VARSLET KATASTROFE?

Ifølge SSB er det i overkant av en halv million mennesker med helse- og sosialfaglig utdanning her i landet. Det er definitivt ikke nok, tatt i betraktning at antallet innbyggere over 70 år vil øke med rundt 40 prosent fram mot 2030.

Siste framskrivinger av behovet for helse­ personell kom i mars 2019, og her står det blant annet: «Til tross for at den kommende aldringen av befolkningen har vært kjent i lang tid, blir det utdannet for få sykepleiere. En allerede registrert mangel vil derfor forverre seg i årene framover.

Situasjonen blir ikke bedre av at det samtidig ser ut til å bli voksende mangel på helsefagarbeidere, vernepleiere, ergoterapeuter og jordmødre.» (vår utheving).

54 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

GJØR EN INNSATS: Monica Selvén er en av de mange som har trådt til for å bidra til å løse samfunnskritiske oppgaver under koronakrisen.

tema | når krisen er over

HELSEPERSONELL Så mange har vii

• 530 000 personer i alderen 15–74 år har helse- og sosialfaglig utdanning.

• Av disse jobber 345.000 i helse- og sosialtjenester.

• 13.030 helsefagarbeidere og 14.780 sykepleiere jobber i andre bransjer enn helse og omsorg.

Så mange jobber ikke • 43.000 leger, sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere er ikke i jobb i det hele tatt. Av disse er • 24.607 helsefagarbeidere • 14.459 sykepleiere • 2269 leger • 2078 vernepleiere Så mange trenger vi Framskrivinger fra SSB anslår at det fram mot 2035 vil være behov for rundt 60.000 flere årsverk enn i 2017. Av disse er • 17.000 helsefagarbeidere • 20.000 sykepleiere Kilder: SSB, Riksrevisjonen

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 55

KRITIKK FRA RIKSREVISJONEN

Eksakt hvor mange nye «hender» det vil bli behov for er det umulig å fastslå, men i fram­ skrivingen fra SSB anslår de at samlet syssel­ setting bare i omsorgstjenester vil vokse med rundt 60.000 årsverk fra 2017 til 2035. 17.000 av disse vil være helsefagarbeidere og rundt 20.000 sykepleiere.

I rapporten «Bemanningsutfordringer i helseforetakene» fra november 2019 påpeker Riksrevisjonen at «det er kritikkverdig at mange helseforetak mangler oversikt over bemannings­ 56 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

behov og planer for å løse bemanningsutfor­ dringene sine.»

Med andre ord: Det haster med å få flere kvalifiserte arbeidstakere til hele helse- og omsorgssektoren.

FOR FÅ UNGE SØKERE

Veien til helsefagarbeideryrket går gjennom utdanningsprogrammet helse og oppvekst i videregående skole. Antall søkere har krøpet sakte oppover år for år siden 2010. I år søkte 10.664 ungdommer seg til første år i dette utdan­

tema | når krisen er over «Helsepersonell har blitt klappet for, og de gjør oppgaver vi alle er avhengige av. Det kan bidra til at de ikke-økonomiske fordelene i disse yrkene blir tydeligere.»

HEGE MARIE GJEFSEN, forsker SSB

ningsprogrammet. Det var 20 flere enn i fjor.

Men mange velger seg vekk fra helsefag videre i utdanningsløpet. Tall fra Utdanningsdirektora­ tet viser at det i år, for første gang på ti år, var nedgang i antall søkere til andre året på helsefagarbeiderutdanningen.

Og det stopper ikke der. Enda flere forsvinner ut når de unge etter to år på videregående skal over i lære i bedrift for å fullføre utdanningen.

Et eksempel på dette så vi da Fagbladet møtte igjen en helsefagklasse fra Nannestad videre­ gående skole etter to år, altså da de etter normen skulle tatt fagbrev og vært klare for full innsats i helse- og omsorgssektoren. Av de opprinnelig 15 elevene var det bare fem av dem som fortsatt var helsefagarbeidere.

Likevel er det lyspunkter. Antallet som tar fagbrev i helse og omsorg øker jevnt og trutt: I 2012 var det 2872 som tok fagbrev som helsefagarbeider, i 2019 var det 4287.

EN SOLSKINNSHISTORIE

FIKK ENDELIG FAGBREV: Hareg Sbhatu er en av dem som har utdannet seg gjennom ordningen «Fagbrev på jobb». Her sammen med beboer Jan Flokketveit på Åbøtunet sykehjem i Sauda.

Å utelukkende satse på rekruttering via det ordinære skolesystemet er altså ikke nok for å møte framtidas behov. Heldigvis finnes det alternative veier for å få godt kvalifiserte fagarbeidere.

For ti år siden kom Haregweni T. Sbhatu, eller Hareg som hun kalles, så å si rett fra frontlinjen i Eritrea til fredelige Sauda, innerst i en vestlandsfjord. I hjemlandet hadde hun i tolv år jobbet som sykepleierassistent i militæret.

I 2010 sto den nyankomne flyktningen på frossen og bar bakke i Sauda, og bekymringen for framtida var stor.

I dag møter vi Hareg Sbhatu i himmelblå helsefagarbeideruniform på Åbøtunet sykehjem.

Hun begynte med helgevakter samtidig som hun gikk på introduksjonsprogrammet for flyktnin­ ger, og siden har det ballet på seg.

– Målet mitt har hele tiden vært å ta fagbrev, men det har vært en lang vei, sier Hareg. For tre år siden sto hun igjen på bar bakke da huset hennes i Sauda brant ned til grunnen. Men målet sto fast, og i oktober i fjor fikk hun endelig fagbrev som helsefagarbeider.

– Følelsen da jeg fikk fagbrevet kan rett og slett ikke beskrives. Jeg var så glad, jeg klemte så hardt, så hardt, forteller hun med et bredt smil mens vi følger henne ut fra kjøkkenet til sykehjemsavdelingen der beboerne venter.

KOMMUNEN TOK GREP

Hareg Sbhatus vei til økt kompetanse og høyere lønn åpnet seg gjennom ordningen «Fagbrev på jobb» som ble innført i fjor. Denne er tilrettelagt for voksne som av ulike grunner ikke har kunnet bruke det tradisjonelle utdanningssystemet.

Voksne som er i jobb har nå mulighet til å ta fagbrev på grunnlag av allsidig praksis, realkom­ petanse og opplæring kombinert med veiledet praksis i vanlig arbeid.

Sauda er en av kommunene som har satset på kompetanseutvikling i stor stil for sine ansatte.

Nå har 50–60 ansatte i den lille kommunen tatt fagbrev som helsefagarbeidere eller renholdere, forteller hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i Sauda, Siv Jørgensen, som også har vært en av drivkreftene bak kompetansetiltaket.

Hvor stort potensialet er for å utdanne nye fagarbeidere gjennom denne ordningen, er usikkert. Tall fra Utdanningsdirektoratet viser at siden ordningen ble innført for et snaut år siden, har 290 personer skrevet kontrakt med arbeidsgiver om å ta fagbrev på jobb. 94 av disse er i helse og oppvekstfag.

PÅ RESERVEBENKEN

I en omsorgsbolig i en av landets kommuner sitter miljøterapeut Jorunn Friis Reset i | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 57

tema | når krisen er over

«Vi trenger et helsevesen som gir de ansatte en hverdag der unntakstilstand er mulig.

Vi trenger et helsevesen som bygger på hele og faste stillinger» JORUNN FRIIS RESET, miljøterapeut

overlappingen før vaktskiftet og ser rundt seg.

Det er kun én fast ansatt i full stilling i rommet.

– Jeg ser på oversikten over dagen og håper at det skal komme andre faste på min vakt. Men den viser kun vikarer og helgeansatte. En av vikarene husker jeg ikke navnet på, fordi hun er så ny. Opplæringen sin fikk hun av en annen vikar.

Over 70 prosent av de ansatte i helse- og omsorgstjenestene i norske kommuner jobber deltid. Ingen vil ha merkelappen «reserve­ arbeidskraft» klistret på seg, men mange av dem som ønsker seg høyere stillingsandel føler at de er plassert på reservebenken.

Jorunn Friis Reset er frustrert over at myndighetene ikke har lyttet til det helseper­ sonell har sagt lenge før koronakrisa plutselig rammet: Deltidsjobber og utstrakt bruk av vikarer er ikke bare et problem for den enkelte.

Det er også et problem i kvalitetssikring og håndtering av kritiske situasjoner.

– Helsevesenet er fullt av vikarer og deltidsan­ satte. De deltar ikke i driften og er ikke til stede på alle viktige møter og samtaler. Mange av dem jobber også sjeldent, og da er det vanskelig å få nødvendig kunnskap og trygghet i jobben de utfører. Vi trenger et helsevesen som gir de ansatte en hverdag der unntakstilstand er mulig.

Vi trenger et helsevesen som bygger på hele og faste stillinger. Det er kvinnesak, det er god arbeidslivspolitikk og det er god kriseberedskap, sier Jorunn Friis Reset.

Hvor stort potensialet er hvis alle deltidsan­ satte gikk over i hele stillinger, er det vanskelig å anslå, men en ting er sikkert ifølge Mia Vabø på Nova, som har forsket på deltid i en årrekke: – Hadde vi fått på plass et system som matematisk går opp med hele stillinger, ville vi plutselig ha for mange ansatte og ikke for få, sier forskeren.

«Etter denne krisa håper jeg det blir lettere å rekruttere folk til disse samfunnskritiske yrkene.

Hittil er det altfor få som har funnet det attraktivt.»

RAYMOND JOHANSEN, byrådsleder i Oslo,

minne oss på noen veldig viktige ting? Svært mange, som kanskje har manglet den følelsen lenge, kan nå få oppleve at de trengs, at de er viktige, og at de inkluderes i fellesskapet.

– Mange helsefagarbeidere tilbys små stillingsbrøker etter læretiden. Dette er et svik mot arbeidslinja, mot kompetansesporet, mot den norske drømmen, og ikke minst store fremskrevne rekrutteringsutfordringer som vi lenge har visst vil komme, sier Skoghaug og legger til: – At unge mennesker som har gjort det systemet krever av dem, skaffet seg en kompe­ tanse som alle vet trengs, skal henvises til 20 prosent kvelds- og helgestillinger, og stadig få høre at de ikke kan gjøre det målene for utdanningen deres tydelig viser at de kan gjøre, er et svik. Det er vanskelig å finne mer passende ord.

– ET SVIK MOT DEN NORSKE DRØMMEN

Jorun Friis Reset får støtte fra Sissel M. Skoghaug, nestleder i Fagforbundet og selv sykepleier: – Kanskje kan håndteringa av epidemien 58 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

VIL FLERE STRØMME TIL?

Byrådsleder Raymond Johansen i Oslo håper at erfaringene fra våren 2020 kan bli et vende­ punkt når det gjelder utdanningsvalg:

SLIK BLIR DU HELSEFAGARBEIDER

FOTO: OLE PALMSTRØM

Videregående skole og læretid • Vg1 helse- og oppvekstfag • VG2 helsearbeiderfag • Lærling i bedrift to år • Opptak til videregående skole skjer en gang i året, vanligvis med søknadsfrist 1. mars.

– Etter denne krisa håper jeg det blir lettere å rekruttere folk til disse samfunnskritiske yrkene. Hittil er det altfor få som har funnet det attraktivt, sier byrådslederen.

Forskerne er tilbakeholdne med å spå om Johansen kan få ønsket sitt oppfylt, men Hege Marie Gjefsen i SSB ser noen forhold som kan peke i riktig retning: – Helsesektoren framstår som en trygg arbeidsplass i dårlige økonomiske tider. De siste ukene har mange blitt permittert, mens behovet for personer med helseutdanning ikke har blitt mindre. Det kan bidra til at betydningen av en trygg og stabil arbeidsplass blir større.

Hun påpeker at selv om helsepersonells inntekter ikke er blitt høyere, kan inntektsusik­ kerheten for andre utdanninger framstå som større – og det bidrar til at flere kan velge helseutdanninger.

– Den siste tiden er det også blitt svært tydelig at vi trenger helsepersonell. De har blitt klappet for, og de gjør oppgaver vi alle sammen er avhengig av. Det kan bidra til at de ikke-økono­ miske fordelene i disse yrkene blir tydeligere.

«Hadde vi fått på plass et system med hele stillinger, ville vi plutselig ha for mange ansatte og ikke for få.»

MIA VABØ, forsker Nova

Praksiskandidat • For deg som kan dokumentere lang og allsidig yrkespraksis.

• Etter å ha bestått en egen teorieksamen kan du melde deg opp til fagprøven.

• Som praksiskandidat har du selv ansvar for å melde deg opp til teorieksamen og fagprøve.

Oppmeldingen gjøres til fylkeskommunen.

• Hvordan påmeldingen skjer og hvilke frister som gjelder kan variere fra fylke til fylke.

Kontakt fagopplæringskontoret i fylket du bor i.

Fagbrev på jobb • For voksne som er i et arbeidsforhold, og har minimum ett års praksis i faget.

• Du kan ta fagbrev på grunnlag av allsidig praksis, realkompetansevurdering og opplæring kombinert med veiledet praksis.

• Du må ha en skriftlig kontrakt om opplæring med arbeidsgiver før opplæringen starter. Kontrakten skal godkjennes av fylkeskommunen.

• Arbeidsgiver er ansvarlig for å melde deg opp til fagprøven.

• For mer informasjon, kontakt fagopplæringskontoret i fylket du bor i.

Kilder: utdanning.no og Utdanningsdirektoratet

Forskeren ser imidlertid også en risiko for at stort press på helsearbeidere gjør at det for noen kan framstå mindre attraktivt med en karriere i helsesektoren.

– Dette er for eksempel risiko for smitte for helsepersonell som ikke har tilstrekkelig beskyttelsesutstyr, mangel på arbeidskraft, og dermed større arbeidsbelastning enn vanlig, sier SSB-forsker Hege Marie Gjefsen. * | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET: KORONA OG ARBEIDSLIVET

SLIK HAR PANDEMIEN ENDRET LIVENE VÅRE Siden 26. februar, da det første tilfellet av koronasmitte ble påvist i Norge, har mye skjedd.

Hverdagen er ikke til å kjenne igjen, lover er endret og milliardene pøses ut. Samtidig har vi fått nye helter og gjenoppdaget noen gamle.

TEKST: BJØRN ARNE JOHANSEN OG MICHAEL BR ØNDBO

60 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

BARNEHAGER OG SKOLER STENGES TORSDAG 12. MARS erklærte Verdens helseorganisasjon koronautbruddet som en pandemi, et verdensomfattende alvorlig sykdomsutbrudd. Samme dag innførte den norske regjeringen en rekke tiltak statsminister Erna Solberg beskrev som «de sterkeste og mest inngripende» vi har hatt i Norge i fredstid.

Etter råd fra Helsedirektoratet stengte vi ned barnehager, skoler og utdanningsinstitusjoner.

Også kultur- og idrettsarrangementer, treningssentre, svømmehaller og badeland, samt virksomhe-

ter som tilbyr frisørtjenester, hudpleie, massasje og lignende skulle lukkes.

De med samfunnskritiske funksjoner innenfor eksempelvis helse, transport, ledelse, varehandel og landbruk fikk derimot fortsatt tilgang til skole- og barnehageplasser til sine barn.

7. april erklærte Erna Solberg at barnehager og skoler fra slutten av april skulle trappe opp ordinær virksomhet igjen, og begynne med de yngste barna. En del av begrunnelsen var at yngre barn ser ut til å berøres betydelig

ØKONOMISKE GREP FREDAG 13. MARS lanserte

regjeringen forslag til en rekke mottiltak for de økonomiske utfordringene knyttet til koronautbruddet: Lavere rente, ekstra pengebuffer for bankene og mulighet til å la selvstendig næringsdrivende utsette innbetaling av forskuddsskatt. Også permitterings­ reglene ble foreslått endret.

Blant annet skulle arbeidsgivers lønnsplikt reduseres fra 15 til to dager. Fra dag tre skulle arbeidstakerne over på dagpenger og dermed bare få 62,4 prosent lønn.

Dette likte arbeidstaker­

organisasjonene dårlig. De mente regjeringens nye tiltak la regningen over på arbeidstakerne, mens arbeidsgiverne slapp billig unna. I løpet av helgen satte opposisjonen i gang et arbeid som resulterte i et forlik på Stortinget der staten skulle betale 100 prosent lønn til og med dag 20 for de med lønn inntil 6G. Fagforbundet tok også grep for å avhjelpe medlemmene sine og ga betalings­ fritak til alle som fikk forbud mot å jobbe. De skulle nå betale 97 kroner i måneden

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

FOTO: TORMOD Y TREHUS

UNNTAKSTILSTAND I ARBEIDSLIVET

ÅPENT FOR NOEN: Mens mange barnehager er stengt ned og barn sendt hjem under krisen, har noen holdt det gående for å ta vare på barn til foreldre som har såkalt samfunnskritiske funksjoner.

TOK GREP: Statsminister Erna Solberg (H) varslet «de mest omfattende inngrepene siden krigen» for å motvirke både korona-utbruddet og dets ringvirkninger for norsk økonomi.

for innboforsikring og stønadskasse.

Mye av ansvaret for tiltakspakken ble lagt på Nav, som måtte utvikle nye tekniske løsninger som

AVLYST: Oslo-byrådsleder Raymond Johansen (Ap) og mange andre som hadde gledet seg til 1. mai, blir i år nødt til å markere dagen på internett.

fra 27. april – med et forbehold om at de kom til å bli underlagt nye og strenge smitteverns­ regler. *

følge av forliket. Nav selv varslet om at dette ville ta lang tid – og mottok over 100.000 nye søknader om dagpenger i løpet av et par dager. *

VÅRENS VAKRESTE EVENTYR,

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

mindre av koronaviruset.

Også flere andre virksomheter, deriblant frisører og ordinære helsetjenester, skulle få starte opp igjen

de årlige lønnsforhandlingene, er utsatt til høsten.

Også 1. mai-markeringen er avlyst flere steder, men LO inviterer til 1. mai-feiring på nett.

Samtidig har mange spørsmål dukket opp om arbeidstakeres rettigheter i unntakstilstanden. Blant dem er spørsmål om pensjonsopptjening under permittering – hvor flere fagforeninger nå jobber for å få arbeidsgivere til å opprettholde individuell pensjonsopptjening også for permitterte medarbeidere. Det er det vanligvis ingen automatikk i.

Derimot fortsetter pensjonsopptjeningen for folk på dagpenger. Og skulle pensjonert helsepersonell finne på å jobbe under koronakrisen, vil de nå ikke

tape pensjon på grunn av dette. LO Kommune har foreslått samme regel­ endring for en rekke andre viktige yrkesgrupper.

Fagforbundet har ellers åpnet opp for inntil 400 timer overtidsarbeid som følge av koronakrisen, uten at det behøves nærmere avtale eller godkjenning fra Arbeidstilsynet.

– De fleste av våre medlemmer kommer til å jobbe mer enn de noen gang har gjort, sier Fagforbundets leder Mette Nord.

Fagforbundet og KS har også inngått en avtale som gjør det mulig å jobbe mer og å endre arbeidsplaner med tre dagers varsel.

Nord beskrev avtalen som «dramatisk, men nødvendig». *

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET: KORONA OG ARBEIDSLIVET

POLITISK TAUTREKKING

HVEM ER SAMFUNNS­KRITISK? SPØRSMÅLET OM HVA som utgjør en

samfunnskritisk funksjon ble etter hvert sentralt i debatten om hvilke yrkesgrupper som skulle og ikke skulle få særskilt behandling og særskilte krav til å stille opp.

For helsearbeidere var saken relativt klar, selv om det fortsatt er noe diskusjon om ressursfordelingen mellom ulike grupper. Klart var det også for for eksempel politifolk, brannfolk og ansatte i matbutikker.

Men for andre?

Renovatører og vann- og avløpsarbeidere fikk plass på nøkkelpersonell-lista. Det samme gjorde noen samferdselsfunksjoner, men selv om 62 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

noen busser ble holdt i gang, ble mange sjåfører permittert. Og mens renholderne innledningsvis ikke ble utpekt som en samfunnskritisk gruppe, fikk en stadig bølge av ros som inkluderte kronprins Haakon, kanskje myndig­ hetene til å tenke seg om to ganger: Etter hvert fikk Helse- og omsorgsdepartementet yrkesgruppen inn på lista som sørger for at renholdernes barn får barnehage- og skoleplass under koronakrisen. Dog gjaldt dette kun renholdere som jobber i virksomheter på lista over samfunnskritiske funksjoner, og ikke hadde en partner som ikke jobber i samfunnskritiske funksjoner. *

mig i tiltakene. Frp sikret regjeringen flertall for at det ikke ble forbudt å ta utbytte for selskaper som mottok krisehjelp.

Regjeringen la også fram en koronalov, som la opp til å flytte mer myndighet for nye tiltak fra Stortinget til regjeringen. Loven fikk skarp kritikk, og her fikk ikke regjeringen Stortinget med seg: Da loven ble vedtatt 21. mars, var regjeringens fullmakter innskrenket, og lovens tidsramme barbert fra seks måneder til én måned. Likevel gjør loven det mulig for regjeringen å fravike, utfylle og supplere over 60 ulike lover, deriblant arbeidsmiljøloven, helsepersonelloven, barnevernloven og kriminalomsorgsloven. *

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

KRITISK: Arbeiderne som sørger for at både drikkevann og kloakk flyter som det skal, er også på lista over samfunnskritiske funksjoner.

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

STORTINGET VAR IKKE enstem-

DRAHJELP: Da opposisjonen ville at bedrifter som fikk statsstøtte for å holde økonomien gående, skulle få forbud mot å ta ut utbytte, satte Frp-leder Siv Jensen foten ned og sikret flertall for Erna Solbergs ønske om å bare anmode bedriftene om å la være.

Forslag til hva den kan virke på:

Lett hoste Snorking Lett slimløsning Lett astma Lette allergier

KAN GI DEG LETTERE PUST Den Originale Saltpipen

Den Originale Saltpipen kan bidra til å skape en lettere hverdag for deg som sliter med tung pust og hjelpe med å rense luftveiene. Saltpipen inneholder nok saltkrystaller til å kunne vare i 1-3 år ved daglig bruk.

Etter å ha vært litt skeptisk, bestemte jeg meg for å bestille en for å se om den hadde noe effekt på min pust. Det gikk ikke lenge før jeg kjente jeg fikk luft lenger ned i lungene. Pusten var mye lettere. Så dette var en positiv overraskelse, så dette fortsetter jeg med. Har bestandig vært plaget av astma, og følt jeg ikke får pustet ordentlig. Men den

NÅ:

UTROLIG universalsalve

Forslag til hva UTROLIG universalsalve kan brukes på:

Tørr og sprukken hud Lindring av munnsår Lette forbrenninger Tørre lepper Lett eksem Lett psoriasis

Og mye, mye mer

Forslagene er basert på våre kunders tilbakemeldinger.

følelsen var borte allerede i går etter bruk. Så denne anbefales virkelig

FOR TØRR, SPRUKKEN OG HARD HUD Hælbalsam

Spesialsalve som gir myk og glatt hud på hender, føtter, albuer, knær og ellers der du har behov.

Hælbalsam påvirker huden effektivt og den såre, sprukne og tykke huden forsvinner raskt.

����

– Turid Feiring Olsen Drammen NÅ:

349,-

349,-

ord. pris 398,-

ord. pris 449,-

Bestill Den Originale Saltpipen. Send SMS med kodeord: SALTPIPEN til 2474.

SALVEN FOR ETHVERT HJEM

Bestill 250 ml Hælbalsam. Send SMS med kodeord HÆLBALSAM til 2474.

285,-

Bestill 50 ml Utroligsalve Send SMS med kodeord UTROLIG 50 til 2474.

Spørsmål eller bestille på telefon?

Ring 330 45 100 (hverdager 09.00-16.00)

INGEN ABONNEMENTSFORPLIKTELSER! Du blir trukket rett fra telefonregningen! Frakt og ekspedisjon kr. 69,Tilbudet varer t.o.m. 31.05.20 eller så lenge lageret rekker.

Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden. | 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 63

www.nesco.no

I SAMFUNNET / FRA GRASROTA

Alvorlighetsgraden av denne folkehelsetrusselen har gått opp for meg mer og mer.

Har det gått opp for deg også? Bra. Dette må vi løse sammen. Vi er førstelinjen.

– Jeg er redd for å smitte med korona, det bør du også være

J

eg er ikke redd for at jeg skal få koronaviruset. Jeg er redd for at jeg skal smitte mine pasienter.

Det bør du også være.

Jeg arbeider med en pasientgruppe hvor veien mellom liv og død mange ganger kan være kort.

Jeg arbeider med alvorlig somatisk syke barn og unge som på grunn av sin prob­lematikk har behov helsehjelp – døgnet rundt.

Verdens fineste og mest meningsfulle jobb – jeg kan bidra til at barn kan bo hjemme hos familiene sine. Det er fint, tenker jeg. Mange av barna jeg jobber med, vil ikke tåle en infeksjon i respirasjons­systemet.

SELV OM VI HAR GODE RUTINER for smittevern og hygiene på jobb, er jeg fortsatt redd for å smitte pasientene jeg jobber med. Tiden det tar fra du blir smittet til du får symp­tomer, 64 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

kan ta opptil 14 dager. Du kan også smitte andre – både før du får symptomer og når du har fått symp­tomer. Det er jeg redd for.

Dette gjelder ikke bare barna jeg jobber med, det gjelder også andre personer jeg omgir meg med i det daglige. Både kolleger, venner og familie.

OSCAR AASLUND HOVIN Nattevakt i hjemmebaserte tjenester i Melhus

ER DET EN BERETTIGET REDSEL? De siste døgnene har jeg tenkt veldig mye på dette: Er jeg hysterisk? Etter hvert har jeg kommet frem til at jeg ikke er det. Situasjonen er altfor alvorlig til at man ikke skal gjøre hva man kan for å begrense smitte.

Jeg tar alle forholdsregler. Tenker hygiene og smittevern i alt jeg gjør. Selv om jeg har gjort det før også, sitter det en tanke i meg som gjør at jeg vasker hendene noen ekstra ganger i løpet av natta i noen titalls sekunder mer enn vanlig.

Utlysning av midler til

SOLIDARITETS-

ARBEID

Årlig avkastning av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og forbundsregioner kan søke.

Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering.

Det kan gis støtte til: • Prosjektutgifter

FOTO: SHUT TERSTOCK.COM

• Reise- og oppholds­ kostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er ingått.

Selv om du og jeg kanskje kan tåle en virusinfeksjon, har vi mange mennesker i sam­ funnet som ikke tåler dette.

DETTE ER EN ALVORLIG SITUASJON. Selv om du og jeg

kanskje kan tåle en virusinfeksjon, har vi mange mennesker i samfunnet som ikke tåler dette.

Mennesker som står i fare for å dø. Flere mennesker vil også komme til å dø, det vet vi. Vi må gjøre det vi kan for å unngå det. Som helsepersonell er det vårt ansvar. Dersom det betyr at man må isolere seg og holde seg unna andre folk enn nærmeste familie på fritiden, er det greit. Trygge helsetjenester er en menneskerett. En jobb innenfor helsevesenet er ingen menneskerett.Jeg er ikke redd for at jeg skal få koronaviruset.

Jeg er redd for at jeg skal smitte mine pasienter.

Det bør du også være. n

• Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.

Søker må fylle ut søknadsskjema.

Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon.

Søknadsfrist: 1. mai 2020 Send epost til ingunn.eriksen@fagforbundet.no for å motta søknads­skjema og fondets retningslinjer.

Søknaden sendes til: Fagforbundet v/Ingunn Eriksen Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET / VALG I USA

Kampen om fagforeningene Mens andre kandidater steg og sank på meningsmålingene, konsentrerte amerikanske fagforeninger seg nesten uten unntak om to potensielle Trump-utfordrere: Bernie Sanders og Joe Biden. Til slutt var det bare de to som sto igjen – og aller øverst sto den med sterkest fagforeningsstøtte.

TEKST: MICHAEL BR ØNDBO GR AFIKK : VIDAR ERIKSEN

2019 2/3: Vermontsenator Bernie Sanders lanserer sitt presidentkandidatur i Brooklyn, New York.

8/5: De ansatte i Sanders’ valgkampapparat fagorganiserer seg, i det som hevdes å være tidenes første fagorganiserte presidentvalgkamp.

29/4: Tidligere visepresident Joe Biden lanserer sitt kandidatur. «Jeg er en fagforeningsmann. Punktum», sier Biden.

23/6: Etter en tvist øker Sanderskampanjen lønna for feltarbeidere til minstelønnsnivået Sanders går til valg på.

Brannmannfagforeningen IAFF, med 313.000 medlemmer, støtter Biden. «Joe er akkurat som våre brannfolk», sier leder Harold Schaitberger.

15/11: Sykepleierforbundet National Nurses United støtter Sanders, hovedsakelig på grunn av hans helsepolitikk.

26/8: Elektro- og telekomfagforeningen UE støtter Sanders, som har deltatt på deres streikevakter.

30/11: Valgkamparbeiderne til Joe Biden fagorganiserer seg. De velger fagforeningen Teamsters.

9/12: NAGE, som organiserer rundt 100.000 offentlig ansatte, vedtar å støtte Biden.

KAMALA HARRIS

er

om dt lig å

S

2020 3/2: Pete Buttigieg, tidligere ordfører i South Bend, Indiana, vinner primærvalget i delstaten Iowa, med 26,2 prosent av valgmannsstemmene mot Sanders’ 26,1. Biden kommer på en skuffende fjerdeplass med 15,8 prosent.

1/2: Transportarbeiderforeningen ATU støtter Biden. De støttet Sanders i 2016.

30/1: Postfagforeningen American Postal Workers’ Union støtter Sanders.

22/1: Jernarbeiderforeningen International Association of Bridge, Structural and Ornamental Iron Workers støtter Biden. Hovedbegrunnelsen er Bidens infrastrukturplan.

5/2: Elektrikerforbundet International Brotherhood of Electrical Workers, med 775.000 medlemmer, støtter Biden.

11/2: Sanders vinner primærvalget i delstaten New Hampshire, med 25,6 prosent av stemmene mot Buttigiegs 24,3. Kommentatorer spekulerer i at Biden er ferdig.

JOE BIDEN

21/2: USAs nest største lærerfagforening, American Federation of Teachers, støtter tre kandidater: Biden, Sanders og Massachusetts-senator Elizabeth Warren.

BERNIE SANDERS 17/3: Biden vinner tre av tre delstater som arrangerer primærvalg. Den fjerde, Ohio, velger å utsette sitt valg for å forhindre potensiell spredning av koronaviruset.

16/3: Havnearbeiderforbundet ILA, med 65.000 medlemmer, støtter Biden.

MIKE BLOOMBERG

14/3: National Education Association, USAs største enkeltfagforening, erklærer sin støtte for Biden.

8/3: Jernbane-, flytekniker- og skipsbyggerfagforeningen IAM, som på et tidspunkt var USAs største fagforening, vedtar i en uravstemning å støtte Biden.

ELISABETH WARREN PETE BUTTIGIEG

AMY KLOBUCHAR

3/3: «Super-tirsdag». Biden vinner ti av de 14 delstatene som holder nominasjonsvalg, Sanders fire. Etter å ha vunnet en overraskende stor seier i Sør-Carolina 29. februar, vinner Joe Biden.

TOM STEYER TULSI GABBARD CORY BOOKER

ANDREW YANG

Korona-nyheter om deg og din arbeidshverdag fagbladet.no/korona

68 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN Ullevål sykehus, 1905.

For å unngå selv å bli smittet, klatret disse kvinnene opp på høye trapper for å snakke med sine kjære. Gjennom ett av vinduene kan en skimte et barn som kikker nysgjerrig ut. Bildet ble tatt under den første av mange epidemier med det fryktede viruset polio. Det skulle ta over et halvt århundre før en vaksine ble utviklet.

Polio rammet alle samfunnslag og spesielt de yngste. I verste fall kunne det føre til lammelse eller død. Polio er i dag så godt som utryddet, bortsett fra noen få årlige tilfeller i Afghanistan og Pakistan.

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

Kokkelaget fra Universitetssykehuset i Nord-Norge tok sølv under NM i catering.

72 S

Bioingeniør Ann Ingrid Hauge går opp 70.000 kroner i årslønn etter å ha byttet forbund.

Kilder: Bjørn Lobben; Tidsskriftet den norske legeforening 2001, Store medisinske leksikon.

392.556

var medlemmer i Fagforbundet 3. april. Det er 25.152 flere enn på samme tid i fjor.

Dekker reiseforsikringen avbestilling av ferieturer i forbindelse med korona-utbruddet?

82 S

Pedagogisk leder Kari Brøttemsmo er bitt av revybasillen og frykter ikke scenelyset.

FOTO: OLE MARTIN WOLDL

FOTO: ANDERS B. WILSE/NORSK FOLKEMUSEUM

78 S

| |2016 2020| 04 | 4 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / AKTUELT

HER FEIRER KOKKENE NM-SØLVET I CATERING

FOTO: PRIVAT

UNN i Tromsø tok sølv i NM i Community Catering i under SMAK 2020. – Det motiverer oss til å gjøre en enda bedre jobb, sier de.

TEKST: BJØRN ARNE JOHANSEN

* Laget fra Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) har forberedt seg til konkurransen i et halvt år. Allerede 1. november i fjor leverte de en skriftlig oppgave som sikret dem en plass i semifinalen som foregikk under SMAK 2020 i Lillestrøm i begynnelsen av mars.

Med på laget var blant andre Rafael Solbakken og Grethe Waage Rafaelsen som begge er medlemmer i Fagforbundet.

– Første dagen fikk vi en mytteri­oppgave. Vi fikk utdelt råvarer vi ikke visste om på forhånd. Da var jeg mest nervøs.

Men det gikk bra og vi kom blant de tre øverste og gikk til superfinalen dagen etter, forteller Solbakken.

STYRKER LAGFØLELSEN: Grethe Waage Rafaelsen mener deltakelsen i konkurransen betyr mye for laget. – Vi har et utrolig godt arbeidsmiljø på UNN, men det har nok blitt enda bedre gjennom denne prosessen, sier hun. De andre på laget er Andreas Hansen, Øystein Solberg og Rafael Solbakken.

De to andre deltakerne på laget var Andreas Hansen og Øystein Solberg.

Under selve finalen skulle laget servere lunsj til 80 personer. Det skulle lages to retter med fingermat og en vegetarrett, deretter salat og en varm kyllingrett. Alt dette skulle leveres på fem timer.

Det hele endte med en sølvmedalje. Den første både for et sykehus og et lag fra Nord-Norge.

– Det er vi veldig fornøyd med. Det har vært en utrolig artig opplevelse, og vi er

stolte av det, sier Grethe Waage Rafaelsen.

Og det er ikke bare maten som bedømmes under konkurransen: – Man må også holde orden på kjøkkenet. Hygienen er viktig. Dommerne legger like mye vekt på struktur og teknisk gjennomføring. Det er ikke bare maten og smaken som teller, forklarer Solbakken.

De fire kokkene på laget jobber daglig sammen på kjøkkenet til Universitetssykehuset i Nord-Norge der de lager mat til både sykehus og kantine.

FOTO: FRØYDIS FALCH URBYE

ÅRETS ARBEIDS­GIVER

70 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

Ann Harriet Konrandsen (bildet), som jobber ved Universitetssykehuset i Nord-Norge, fikk prisen «Årets arbeidsgiver» på Sykehuskonferansen i Stavanger i mars.

Under utdelingen trakk forbundsleder Mette Nord fram at Konradsen har jobbet aktivt med å forbedre arbeidsmiljøet. Hun har satset på effektivitet gjennom medinnflytelse fra ansatte og kompetanseheving, samt at hun er en synlig leder som fronter avdelingen sin og faget sitt på en god måte.

Konradsen selv mener det særlig er to ting de ansatte på avdelingen er svært fornøyde med: Stillingsprosenter og jobbglidning mellom profesjonene.

– Hos oss er det heller ingen som jobber ufrivillig deltid, sier hun.

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Krisa viser hvor viktig det er å stå sammen Vi lever i ei krisetid som ingen av oss har opplevd maken til.

Koronakrisa har endret livene til mennesker i Norge og ellers i verden.

Mange er bekymret for helsa til sine nærmeste, for jobben og økonomien – og for hva framtida vil bringe.

Jeg er også bekymret, men samtidig kjenner jeg på et fellesskap som gir håp og gjør meg stolt. Jeg er stolt over at Fagforbundets medlemmer bidrar til å holde samfunnet vårt i gang. Alle klapper nå for dem som gjør de viktige jobbene i helsevesenet, men også for dem som gjør det mulig for helsearbei­ derne å gjøre det som må til. Det er blitt tydelig at renholdere, vektere, kokker, portører og vaskeriansatte FOTO:BIRGIT DANNENBERG utfører samfunnskritiske oppgaver.

Krisa har fått folk til å forstå hvor Koronakrisa har vist at svært mange viktig det er med offentlige helse- og av Fagforbundets medlemmer driver velferdstjenester. I land der helse­ samfunnskritisk arbeid, og ikke bare tjenestene er dem i helsevesenet. privatisert, avgjør Vi har fått demon­ Jeg er stolt over at lommeboka hvor strert hvor avhengige god hjelp folk får. vi er av at renovatører Fagforbundets I Norge har alle tar seg av avfallet medlemmer bidrar lik rett til helsevårt, og at ansatte i til å holde samfunnet hjelp. Vårt felles barnehager og skoler vårt i gang. helsevesen har må til for at samfun­ omstilt seg lynnet skal gå rundt. raskt. Nærmest Samtidig har vi sett at over natta har lege­­de postansatte er enda viktigere enn kon­torer og sykehjem endret før, og at vi trenger de som jobber i kollektiv­trafikken for å frakte folk til sine rutiner og sykehusene har lagt arbeid. Jeg er stolt over disse med­ om drifta. Mange av våre medlemmer lemmene, men også over alle som i helsevesenet har stått på seint og bidrar til å bekjempe koronakrisa ved tidlig, med fare for selv å bli smittet. å være hjemme, eller holde hjula Andre ansatte i offentlig sektor har fått i gang på andre måter. nye arbeidsoppgaver og arbeidsvilkår.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

Vi i Fagforbundet har sammen med LO og andre forbund presset på for å få på plass nødvendig smittevernutstyr.

Vi har forhandlet fram nye arbeids­ avtaler for medlemmer som jobber mye mer enn vanlig, og vi har jobbet for krisepakker som kan hjelpe dem som plutselig ble uten jobb og inntekt – som frisørene. Fagbevegelsen, arbeidsgiverne og myndighetene har gått sammen om tiltak for at vi i Norge skal komme oss gjennom krisa på best mulig måte.

Fagforbundets verdier omtanke, solidaritet og samhold har aldri vært viktigere enn i den tida vi er inne i. Nå har det ekstra stor verdi for arbeidsfolk å være fagorganisert. For det er ved å stå sammen vi kommer oss gjennom koronakrisa.

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS | LØNN

Bytte av forbund gir 70.000 mer i lønn Ann Ingrid Hauge kan vente seg et usedvanlig stort lønnsbyks etter å ha meldt seg inn i Fagforbundet.

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD FOTO: WERNER JUVIK

I

seks

år har Ann Ingrid Hauge (33) jobbet som bioingeniør på Sykehuset i Vestfold.

Hun trives i en variert jobb med et godt arbeidsmiljø. Men det er ett problem.

Lønna er lav. Hun bor alene og tjener ikke nok til å dekke de løpende utgiftene.

– Bilen synger på siste verset. Det er en del litt småprekære ting i leiligheten jeg har utsatt. Den eneste grunnen til at jeg kom inn på boligmarkedet, er at Grenland er et av landets billigste områder å bo i, sier bioingeniøren om sin privatøkonomi.

Hauge jobbet i flere år i butikk og i hjemmetjene­ sten før hun utdannet seg til bioingeniør. Under studiene ble hun rekruttert av ingeniørforbundet Nito. Medlemskapet ble med inn i det nye yrket.

– Nito var veldig «på» og profilerte seg overfor studentene. Det ble sett på som det naturlige valget, også her på sykehuset, sier hun.

Hvor mye det skulle ha å si for økono­mien, fant hun først ut nå nylig. Med en grunnlønn på 420.000

72 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

kroner, og et tillegg på 10.000 kroner, tjener hun langt mindre enn sammenlignbare yrker med høyskoleutdanning. Det synes hun ikke er riktig.

– Vi har et stort ansvar og må ofte stå alene på laboratoriet. Da er det rart at vi får mye mindre i lønn enn sykepleierne på samme sykehus. Søstera mi jobber på lager, uten noen påkrevd utdanning, og tjener like mye som meg, sukker hun oppgitt.

KOMMER TIL Å TJENE EN HALV MILLION

Nylig tok Hauge og noen av kollegene skjeen i egen hånd og begynte å lese seg opp. Det de fant ut, overrasket dem.

– Jeg har tidligere vært medlem av Fagforbun­ det og har lenge vurdert å melde overgang. Nå etter nyttår begynte jeg selv å søke på nettet etter hva som egentlig var forskjellene, sier hun.

Der fant hun Fagforbundets satser for minste­ lønn på sykehusene. Hauge fant ut at som medlem av Fagforbundet skulle hun vært garantert en årslønn på minst en halv million kroner. Hele 70.000 kroner mer enn hva hun tjener i dag.

– Jeg fikk hakeslipp da jeg så det og tenkte at det ikke kan stemme. Man skulle ikke tro at det betyr så mye hvilken fagforening man er i. I alle fall ikke at det skal føre til en så stor forskjell i lønn, sier hun til Fagbladet.

Hele fem av de elleve som jobber på laborato­riet har nå meldt overgang fra Nito til Fagfor­bundet.

Etter det Fagbladet erfarer skal det føre til høyere lønn. Men det skjer først til høsten.

Det er fordi man er bundet av den gjeldende tariffavtalen helt til neste hovedoppgjør, selv om man bytter forbund.

På grunn av korona-epidemien er årets lønnsoppgjør utsatt til september i år. Årsaken til lønnsforskjellene er at ansiennitet

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | LØNN

blir beregnet forskjellig for medlemmer av ulike forbund. Som medlem i Nito er kun Ann Ingrid Hauges seks år som bioingeniør gyldig ansienni­ tet. I Fagforbundet blir all tidligere arbeidserfa­ ring tatt med i beregningen. Denne forskjellen gjelder ikke alle helseforetakene (se egen boks).

For Hauge, som har jobbet i mange år både før og under studiene, blir lønnsbykset spesielt stort. Etter å ha gått over fra Nito til Fagfor­ bundet, vil hun doble ansienniteten fra seks til tolv år.

Dermed havner hun på toppen av minste­ lønnsstigen i Fagforbundets tariffavtale, som sikrer henne en årslønn på 500.000 kroner. (se faktaboks).

LØNNSHOPP: Bioingeniør Ann Ingrid Hauge går opp 70.000 kroner i årslønn ved å bytte fra Nito til Fagforbundet. Hun jobber på Sykehuset i Vestfold, avdeling Larvik.

FORHANDLER SENTRALT

En annen viktig forskjell er at Nito forhandler lønnsoppgjørene lokalt for hvert av de 20 helseforetakene. Dermed kan lønnsnivået for samme yrkesgruppe variere ut fra hvor man jobber. Det er i sterk kontrast til Fagforbundet, som ønsker at lønn først og fremst skal forhand­ les sentralt.

Det tok en del år før Hauge oppdaget at disse forskjellene eksisterte. Ingen har fortalt det til verken henne eller kollegene. Hun velger å ikke tenke på pengene hun har tapt ved å ikke ha byttet tidligere. Til Fagbladet uttrykker hun stor glede over snart å få en romsligere økonomi.

– Endelig er jeg ikke lavtlønnet lenger. Det er en så stor lettelse at ting endelig ordner seg økonomisk. Det er faktisk viktig for å ha det bra, sier hun. *

MINSTELØNN OG ANSIENNITET PÅ SYKEHUSENE Slik regner Fagforbundet ansiennitet i helseforetakene: «Ved tilsetting i helseforetak godskrives all offentlig og privat tjeneste fullt ut i lønnsansienniteten. Som privat tjeneste regnes også arbeid i hjemmet og omsorgsarbeid med inntil tre år. Som offentlig tjeneste regnes verneplikt.»

Fagforbundets minstelønnsstige for Spekter helse og sykehus: Ansiennitet 0 år 4 år 8 år 10 år Uten krav til utdanning Fagbrev/vg.utdanning Treårig utdanning Treårig spesial-/universitet

Nito har egne lønnsstiger innen hvert helseforetak. Noen steder kan de ha lønnstrinn på for eksempel null, fire, åtte og ti år. Andre steder kan det være færre trinn, som for eksempel null og ti år. Mens andre igjen har null, to, fire og seks år.

Nito: – Slik skal det ikke være Nito mener lønnsforskjellene på Sykehuset i Vestfold er et problem arbeidsgiveren har skyld i.

– Nito er for en individuell lønnsmodell, men forskjellene som kommer fram her er altfor store. Det skal ikke være slik innenfor den offentlige helsesektoren.

Dette er et problem vi er oppmerksomme på og jobber med, sier leder for Nito Spekter, Brynhild Asperud.

Hun mener dette skyldes arbeidsgivers

74 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

16 år 322.000 327.000 338.000 383.000 410.000 358.000 363.000 376.000 430.000 410.000 425.000 450.000 500.000 450.000 475.000 510.000 538.000

feil bruk av den lokale lønnsmodellen.

– Det er arbeidsgiverens ansvar at annen arbeidserfaring ikke blir beregnet.

Våre medlemmer blir da sammenlignet på feil grunnlag. Derfor slår dette uheldig ut, sier hun.

Problemet er at to av landets 20 helseforetak, hvor ett er Sykehuset i Vestfold, regner bare ansiennitet i det aktuelle yrket innenfor Nitos tariffavtale.

I de 18 andre helseforetakene er annen

arbeidserfaring gyldig ansiennitet også for Nito-medlemmene. I de fleste tilfeller vil «fagforbunds-shopping» ikke utløse veldig store lønnshopp.

– Noen steder ligger grunnlønna i Nito noe under Fagforbundet, andre steder ligger den over. Ubekvemstilleggene kan være bedre i Nitos tariffavtaler. Så man må se på totalpakka for å finne ut hva som lønner seg best, sier Brynhild Asperud.

Hun legger til at forbundstilhørighet handler om mer enn lønn og trekker fram kompetanseutvikling, stipendordninger og spesialistgodkjenning.

Siste nytt om fordelene dine – rett til mobilen!

LOfavør-appen gir deg • Oversikt over medlemsfordelene dine • Nyttig informasjon om medlemskapet og aktuelle tilbud • Digitalt medlemskort – slik at du alltid har det med deg

Har du spørsmål eller ønsker å bestille en fordel, kan du kontakte oss gjennom LOfavør-appen eller på lofavor.no

LOfavør-appen er tilgjengelig for både iPhone og Android.

Nå kan du registrere deg med Bank-ID.

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 75

OSS | MARKERINGER

VI GRATULERER: Nils Egil Vedvik, Liv Mette Buseth og Anne Kristine Tveit.

Jubilanter i Ål * Fagforbundet Ål hadde årsmøte 22.januar, med middag og utdeling av blomster og 25-årsmerke. Det var 3 av jubilantene som hadde anledning å komme.

ASTRID S. SK ARSG ARD

HEDRET: Fra venstre Johnny Erik Jørgensen, 25 år, Svein Åge Berntsen, 25 år,

Marit Tomine Odden, 25 år, Olga Hanasand, 40 år i LO.

Jubilanter i Skien

* Her er jubilantene som ble feiret på årsmøtet til Fagforbundet Skien den 29. januar. Både 25-årsjubilantene og 40-årsjubilanten fikk diplom og nål som bevis på langt medlemskap i LO og Fagforbundet..

HILDE FJELLBU

JUBILANTENE: Fra venstre, Signe Sitje 40 år i LO, Sølvi W. Wirød hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Bamble, Liss-Britt Johnsen 25 år, Elfrid Rogn 25 år, May Britt Rogn 25 år, Ellen Vårli 25 år, Berit S. Bergholtz og Hege Braathen leder i Fagforbundet Bamble

HEDRET TROFASTE MEDLEMMER * Fagforbundet Bamble holdt årsmøte 30. januar, der ble også våre jubilanter hedret. Årsmøtet ble holdt på Skjær­ gården Hotell og Badepark i Langesund.

TONE B JØRNSTAD

76 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

Årsmøte på Vestre Toten

* Fagforbundet Vestre Toten hadde årsmøte den 29. januar med utdeling av merker og diplomer for de som har vært medlemmer i 25 år i Fagforbundet.

På bildet ser vi fra venstre: Marte Ingeborg Myhre fra Fagforbundet Innlandet var med og delte ut til: Margoth Bøe, Olaug Margot Tørhaug, Eli Øvrebø, Ann Kristin Sandvik, Bente Merete Nordnes Evensen, Bjørg Martinsen, Ann-Kristin Kihle og leder av fagforbundet Vestre Toten som alle har 25 år i Fagforbundet i år, Morten Pettersbakken.

tips@fagbladet.no

JUBILANTER: Fra venstre Ole Gustav Haavold, Elin Schjølberg, Inger Jorid Edvardsen Annlaug

Send oss bilder og en kort tekst

HEDER OG ÆRE: Kari Wold kan markere 40 års medlemskap i LO.

Moaksen, Bjørnar Borch, Solveig Lorentsen og Fagforbundsleder ved Unn Tromsø avd.404, Marianne Johnsen.

Merkeutdeling i Tromsø * Fagforbundet UNN Tromsø avd. 404. hadde årsmøte den 29. januar med blant annet utdeling av nål for 25 års medlemskap i Fagforbundet og 40 års medlemskap i LO.

LISA-MARI ANDRE ASSEN

JUBILANT: Reidun Røttum mottok 40-årsnål på årsmøtet.

FLOTT MARKERING I MIDTRE GAUSDAL

Jubilanter på Lillehammer sykehus

* Avd 196 Lillehammer sykehus har avholdt årsmøte og i den forbindelse delt ut merker til 25-årsjubilanter. Fra v: Marianne Nilstad, Heidi Ruud, Aud Kristin Berntsen, Wenche Hansen og Sissel Ottersen Eng. B JØRG VOLL AN RYDJORD, LEDER

* Fagforbundet avdeling 186 avholdt årsmøte i slutten av januar og de rundt 70 frammøtte gjorde stas på fagforeningsmedlemmene som fikk 25-årsnål og 40-årsnål. Jubilantene som ikke var til stede fikk besøk av representanter fra styret hjem til seg, noe de ble veldig glade for. Leder Jo Vegard Grønseth takket også for seg på årsmøtet, og fikk blomster som takk for det gode arbeidet han har gjort.

BERIT ENGESMO

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 77

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

AMU i sammenslåtte kommuner ? kommune legges

I vår sammenslåtte

det nå opp til at vi skal ha arbeidsmiljøutvalg (AMU) på to nivåer – ett sentralt AMU med rådmannssjiktet og hovedverneombud og hoved­ tillitsvalgt og derunder HMS-grupper med virksomhetsleder/avdelingsleder og verneombud og tillitsvalgt. I andre kommuner har jeg sett at det er tre nivåer. Hva er best?

T. M. SVAR: Dette spørsmålet er blitt aktuelt i mange kommuner etter sammenslåingene. Det er mulig å løse dette på flere måter så lenge man tar utgangspunkt i inten­ sjonen med AMU. Kortversjonen er at AMU er det overordnede samarbeidsutvalget i virksomheten. Utvalget skal overvåke arbeids­

miljøtilstanden, gi råd til arbeids­giver om viktige tiltak og i noen grad beslutte tiltak som skal gjennomføres.

Arbeidsmiljø­ loven har bestemmelser om AMU, altså det overordnede utvalget. Det kan opprette underutvalg og bestemme retningslinjer for disse, herunder virkeområde og myndighet. Når under­ utvalgene har samme sammensetning som hoved-AMU, altså like mange representanter fra hver part, bør de kalles lokale AMU. Det skaper forståelse for at de er et samarbeidsutvalg med forutsigbare rutiner og beslutningsmyndighet.

Mange kommuner opererer med navn som

Et hoved-AMU, med 80–100 underutvalg, har liten mulighet til å følge opp avvik og hendelser og trekke veksler på erfaringer og gode eksempler.

78 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

HMS-grupper, miljøgrupper, kvalitets- og miljøgrupper og lignende. De er i tillegg ofte organisert på en annen måte, gjerne med flere fra arbeidstakersiden enn fra arbeidsgiver. Det må bety at de ikke kan gjøre vedtak i gruppene hvis lederen er imot. Det vil bli en ren informasjonskanal.

Når det gjelder diskusjonen om nivåer vil jeg trekke veksler på de kommunene som har organisert AMU-ene sine etter sektorer, som for eksempel AMU for helse

og sosial, for barn og oppvekst, for skole og barnehage og for pleie og omsorg. Det kan føre til at virksomhetene innen en sektor får samme tette arbeidsmiljøoppfølging, og sektorer kan lære av hverandres erfaringer. Ikke minst kan sektor-AMU lettere se mønstre i rapporterte avvik, hendelser, skader og sykefravær.

Et hoved-AMU, med 80–100 underutvalg, har liten mulighet til å følge opp dette og trekke veksler på erfaringer og gode eksempler.

Når det er sagt, er det opp til hoved-AMU å foreta disse valgene, helst etter gode forberedelser og diskusjon. Vi skal passe oss for å byråkratisere arbeidsmiljøarbeidet, men hvis avstandene mellom de ulike gruppene og utvalgene blir for store, vil heller ikke det lokale arbeidsmiljøet bli tilstrekkelig verdsatt.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

?

SVAR: Spørsmålet går på feriedagene i den 6. ferieuka, da forutsetter jeg at det menes den ekstra ferieuka ved fylte 60 år?

I ferieloven paragraf 5 reguleres feriefritidens lengde, og for arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal det gis ekstraferie på seks virkedager.

Som virkedager regnes alle dager som ikke er søndager eller lovbestemte helgeeller høytidsdager.

Det vil si at lørdag er virkedag og uka har da seks virkedager.

Ekstraferien kan tas samlet eller med én eller flere dager om gangen. Hvis ekstraferien deles opp, kan arbeidstaker bare kreve å få fri så mange arbeidsdager som vedkommende normalt har i løpet av en uke, jf. ferieloven paragraf 5 (2).

Ansatte med tariffavtale, som deg innenfor en kommune (KS) har også rett til fem virkedager fri hvert kalenderår i tillegg til ferielovens 25 virkedager. Deles den avtalefestede ferien, kan arbeids­ taker bare kreve å få fri så mange dager som vedkommende normalt skal arbeide i løpet av en uke, jf.

Hovedtariffavtalen (HTA) § 7.4.

Herdis Schärer, nestleder i forhandlingsenheten, Fagforbundet

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål som gjelder LOfavør og Sparebank 1.

Koronavirus

Hvordan dele opp den 6. ferieuka?

Jeg jobber deltid i en kommune med tariffav­ tale, og har fri på torsdager. Hvis jeg ønsker å bruke en feriedag fra den 6. ferieuka, må jeg også ta feriedag på torsdagen jeg har fri. Jeg trodde man kunne plukke fridager fra denne ferieuka, og dele opp som man vil.

Hva er riktig? L. L.

Herdis Schärer Tariff Spørsmål som angår tariffavtaler og forhandlinger.

? nok avbestilt

Jeg har naturlig

min planlagte reise til Kina. Dekker reiseforsikringen avbestilling av reisen?

N. G.

I ferieloven paragraf 5 reguleres feriefritidens lengde, og for arbeidstaker som fyller 60 år i løpet av ferieåret, skal det gis ekstraferie på seks virkedager.

SVAR: Ja, LOfavør reiseforsikring dekker avbestilling av reise og opphold for forhåndsbetalte reiser til Kina og Hongkong. Du må ha avbestilt før 29. februar selv om

avreise er på et senere tidspunkt.

Forsikringen dekker det du ikke får refundert fra reisearrangøren. Du må altså først kontakte ditt flyselskap/reisebyrå før du kontakter forsikringsselskapet.

Flere flyselskap, blant andre SAS, har åpnet for ombooking og refusjon.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 4

FASTSATT ORDNING

SESONGARBEID

EMBALLASJE

KAPRE

KON- ENKEL PUSSE TROLL DONING OPP

MATRETT

FLIRE

PÅSKEISFARGE BELAGT

LIGGE RUNDT UOPPLAGT

HYLLEST

NASJON KLOK

HELE BUNCHEN

RUSSISK VALUTA FLEIPE MED

VÆRE JOCKEY

PROFESJON

UNION

LYD

STRØM

FORSKJELL SPEIDE TA PÅ KLÆR

ASIATISK LAND

GRUNNSTOFF

LITE BEGAVET

GUDSFORLATT

TOTAL

UNNA

SPIONERE

INSTITUSJON FUGLEMAT

SISTE SORT

SPØRRE ANTIKLIMAKS

BORTE STIMFISK

RAMP YNKELIG

SLEPE

SETTE VÆRE SEG LIK OPP MOT ORDNER

TRUSSEL

VÆRELSER

SKINNE IQ-TOPP

SPILL TILLATE BEDRIFT SKADER

TREKKFUGL

LYD AV GLASS KUNDE

GRØTINGREDIENS

GJØRE STORE ØYNE

GRENSE INSPISERE

SPETAKKEL

PRODUSERE

ÆRLIG I DÅRLIG HUMØR

HÅPLØST

TEKSTIL TRANSPORTØR

UNDERVISNINGSHALVÅR UTVENDIG

DRIVE HÅNDVERK

GRUPPE PÅ 8

SKIKKELIG

TALL INNSATSVILJE

INNENDØRS OMGIVELSER

UKRAINAS HOVEDSTAD

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 27. mai!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 1 DIGGE HEVELSE

S

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

AV HØY RANG ALPIN GREN

NAVN ADRESSE

S C A S H GNU S NØMÅ S ØK R ØR S F ØR S P ÅM U K E L Ø E E R

FOLKEDIKTNING

VINTER- SINNS- SAMISK FØRE- STEM- KULTURFORUTNING TRYKK HOLD

KONTANTER

EUBORGER

GNUKKE

TVANG

STÅENDE

GOOGVINTERLIG LING SYSSEL RIVE FORBINDELSER

DAGLIGVARER

KNIVHYLSE

SMYGE

TIDLIGERE

POSTNR/STED

PROFET

LOMMEPENGER

NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

N T Y K K K I T U R A D E L I T G T F OR O S E P R E I S E N Å NG A OV N ØD E D R E MA N F OR V I N T R L E

VÆPNET NÆR KAMP BAKKEN

FET VINTERLIG MUSETRIM FANGER

MIDDAGSTILBEHØR

U

J O P I R K I O B R L I A N NN T E

KLOSTERLEDER

SAMMEN MED

TRØNDERKOMMUNE

SKLI

HÆRSKARE

FOSSIL ENERGIKILDE

FLATEINNHOLD MØRKETID KOPE

G L O

DRIVE PÅ DET GARTTIDSNERPUNKARBEID TET

RYKE

NYDELIG

PLANTE

VARMEKILDE

PØBELAKTIG

STYREMIDDEL

FUGL

SPILL

PARADISISK STED

LANGVARIG FELT

VÆRFENOMEN

VÆRE I GODT HUMØR

HOLDE PÅ EN HEMMELIGHET

T

SKITTENT

U R E N S E T

L S A R E V I N S E I R L J E D A N I UN D A N OR N R G E Å E T T R S T I E GRØTINGREDIENS

REDUSERE

VARME

SIVBÅT

VINTERDAGER

BELØP

MOT MIDTEN

UTTRYKKE ENIGHET GENIAL BUKSESTOFF

FENOMENALT

TÆRE

BEDRØVET

B A L T E R N K E A G L I S UM K K E I K N E T N R T E R I G E R ORM L E I SIDEN

FARGELØS

NORSK ELV

STYRESETT

SNØRE IGJEN

BAKKE

MØBELSTOFF

LANGSOM

PROVOSERE

VARMT DRIKKE HYLLE

SKALATONE

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

ANNE LISE ROMSØY 7670 Inderøy ANNBJØRG SKAR 6142 Eidså LENA MARIA ELISABETH SIMONSSON 9520 Kautokeino

PETIT

Fagbladet

Deadline

ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

Da jeg vokste opp fantes det ikke leggetider.

I alle fall ikke hjemme hos oss.

Det betyr ikke at jeg var uten grenser. Jeg ble beordret i seng når foreldrene mine syntes det var på tide.

Men med en far som var journalist ble det «deadline» jeg måtte forholde meg til, for eksempel på fredagskvelden uten å få lov å se detektimen.

Dårlig gjort! Men deadline var siste frist, enten jeg likte det eller ikke.

Etter som årene gikk ble nok min deadline mer utflytende på samme måte som hos de fleste andre ungdommer. Som redaktør av russeavisa ble det sene kvelder og netter. Og faren min kunne lite gjøre med det. I stedet lånte han meg den elektriske skrivemaskinen sin så jeg fikk gjort jobben. Jeg hadde jo en deadline da også.

En gang kom han tuslende fra soverommet sånn i halv firetiden på morgenen, mens jeg fortsatt satt og skrev.

Med bustete hår og tunge øyelokk ristet han sakte på hodet før han snudde og tuslet tilbake til senga. Jeg hørte så vidt han mumlet til moren min som også var våken.

«Jeg tror sannelig det kan bli en journalist av han der en dag».

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Bjørn Arne Johansen

bjorn.arne.johansen@fagbladet.no Telefon 957 34 760

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Og slik ble det.

Derfor har deadline forfulgt meg gjennom livet. På dagtid når alt skulle være ferdig før jeg gikk hjem. På kveldsvakt når alt skulle være klart før avisa gikk i trykken. Og med internett og nettsider: så fort som mulig.

Eller, som en NRK-redaktør en gang sa til meg, «uten deadline kommer ingen til å levere noe som helst».

Akkurat det tenker jeg ofte på nå når vi diskuterer fossile utslipp og diskusjonen rundt norsk oljeindustri. Den trenger ingen sluttdato eller frist, ser jeg mange mener. Men den skal selvsagt omstilles og utvikles.

Vi journalister trenger deadline for å levere.

Det gjør kanskje andre også. Så de får gjort jobben før det er for sent.

PER FL AKSTAD

Frøydis Falch Urbye frf@fagbladet.no Telefon 416 00 928

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Lena Gaard Telefon 919 03 867 lena@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

2041 0652 Trykksak

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

ØMERKE ILJ T M

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | REVYARBEID

Inn i revybobla Kari mente selv hun lå flat og grasiøs på scenen iført yogadrakt og gjorde øvelsen «stein». Da hun fikk se bilder etterpå fikk hun seg en god latter.

T

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD

eaterlaget Håssåsig i Klæbu har stått på revyscenen i 52 år. I seks av disse årene har Kari Brøttemsmo vært med.

Skrivemøtene starter i september og i mars hvert år er det premiere. I ukene før er det revy fra morgen til kveld bare avbrutt av jobb. Politiske møter og annet engasjement er på vent når Kari trår inn i revybobla.

– Jeg var lenge fast tilskuer på revyene og fant til slutt ut at dette kunne være noe for meg, sier hun.

Selv om Kari ikke ser på seg selv som spesielt festlig eller utadvendt, er hun ikke redd for å stå på scenen. Dessuten liker hun å synge, selv om det ikke nødvendigvis er godt sunget.

Den første tabben hun gjorde på scenen var da hun hadde stappet mikrofonen godt nedi baklomma og samtidig slått av lyden på den.

– De som hadde ansvaret for at mikrofonene virket løp rundt og lette etter problemet, men det var jo min feil.

Kari ler og minnes glemte tekster også.

Fellesskapet i gruppa og responsen fra publi-

82 ~ FAGBLADET | 4 | 2020 |

+ NAVN: Kari Brøttemsmo ALDER: 44 år STILLING: Barne­ hagelærer og pedagogisk leder i en barnehage FAMILIE: Datter på 25 år og nysingel på 18. året BOSTED: Klæbu HOBBY: Revy og innebandy

kum er en stor drivkraft for engasjementet.

Humoren, som ligger i grenselandet mellom alvor og skjemt, trives hun med.

– Jeg har vært med på at det tøyses litt ekstra på den siste forestillingen. Da skal ikke publi­ kum få det med seg, men det dukker gjerne opp noe annet enn forventet blant rekvisittene. Da er det hardt for oss skuespillere å holde maska, forteller hun.

Hvert år deltar Kari på revyfestivaler som NM på Høylandet, Humorfestival på Kyrksæter­ øra, Gapskratten i Tresfjord, og stort sett uten unntak har Håssåsig numre med på scenen.

– Da er det gjensyn med revykolleger fra andre lag og landsdeler, nettverksbygging og mulig­ heter for kurs- og masse inspirasjon, sier hun.

Revy kommer av fransk og betyr gjensyn.

Derfor harseleres det som seg hør og bør ofte med avgjørelser tatt i kommunestyret fra revyscenen.

– Kommunesammenslåing har vært en gjenganger i revyen de siste åra. Nå etter kommunesammenslåingen, debuterer vi i storbyen Trondheim og regner med det helt store gjennombruddet, sier Kari og ler. *

Jeg var lenge fast tilskuer pĂĽ revyene og fant til slutt ut at dette kunne vĂŚre noe for meg.

| 2020 | 4 | FAGBLADET ~ 83

EN AV OSS

Fagforbundet har over 390.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

Aina Gunn Wingan (29) er helsefagarbeider på Gravdal sykehjem i Lofoten.

I tillegg til det daglige arbeidet med stell og pleie på sykehjemmet, er hun i gang med et kurs i palliativ pleie og behandling sammen med de andre kollegene på sykehjemmet.

Hva som er det beste med jobben er hun ikke i tvil om: – Det er menneskene! Det er helt fantastisk å møte så mange forskjellige folk, og få høre alle deres ulike historier. Det holder meg våken og sørger for at jeg holder meg oppegående.

FOTO: ANITA ARNTZEN

ELSKER Å HØRE FOLKS HISTORIER