Fagbladet 2020 05

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

5 I 2020

BETYR KORONA SLUTTEN FOR Ã…PNE KONTORLANDSKAP? SIDE 32

26

Innhold 5 | 2020

06

Ferie: Sjekk hva du har krav på denne spesielle sommeren.

10

Tannhelsesekretærene sørger for smittefrie klinikker.

14

Barnehageassistentene tok fagbrev men får ikke økt lønn.

40

Her får de ansatte bonus for ekstravakter i sommer.

44

Møt Fagforbundets nye daglige leder i portrettet.

50

Kan britiske Labour få et oppsving med sin nye leder?

58

Oslo i beredskap: Frykter mange kriser samtidig.

72

Fire generasjoner damer har meldt seg inn i Fagforbundet.

78

Gir nakkeskade etter bilulykke rett til erstatning?

FAGBLADET Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

«Jeg vil vise hvor enkelt det er å gjøre noe gøy» ISSN 2464-4269

FOTO: WERNER JUVIK

Siv Janna Glømmi har tatt i bruk TikTok for å nå barna nå som fritidsklubben er stengt.

2 ~ FAGBLADET | 504| 2020 | 2016| |

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsideillustrasjon: Vidar Eriksen

FOTO: WERNER JUVIK

52

REGNESTYKKENE MÅ STEMME

SLUTT PÅ YRKESFORBUDET FOR FRISØRER

FIKK FAST JOBB

EGEN KONSERT

Støttekontakt Arvid Blommedal fikk også tarifflønn, feriepenger, sykelønn og pensjon.

Åge Aleksandersen spilte eksklusiv konsert for Fagforbundet-medlemmene på 1. mai.

FASTE SPALTER 0 5 Fanesaken: Mobildekning 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 31 Norge i verden 6 2 Kronikk: Korona-navere og andre navere 65 Historisk glimt: Norgesferie på 60-tallet

7 Forbundslederen har ordet 6 72 Mellom oss: Fire genera­ sjoner medlemmer 7 8 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 8 2 Etter jobb: It’s showtime!

FOTO: MARTHE VANNEBO

76

FOTO: SIDSEL HJELME

FOTO: EIVIND SENNESET

Etter usikre uker kunne frisør Stine Paulsen endelig levere Josefine og Filippa i barnehagen og dra tilbake på jobb.

68

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

VI KAN IKKE RISIKERE at nedskjæringer, kutt i tilbud og oppsigelser i Kommune-Norge blir resultatet av for optimistiske regnestykker fra kontorene i Oslo. Derfor er det god grunn til å kaste et kritisk blikk på regjeringens «korona­ redningspakke» i revidert nasjonalbudsjett.

I sitt budsjettutkast viser regjeringen til at kommunene allerede har fått overført totalt 6,5 milliarder kroner under koronakrisa, og planlegger ytterligere drøye 2 milliarder i støtte til både kommuner og fylker. Kommunalministeren lover at staten skal ta en stor del av regningen så innbyggerne sikres gode tjenester.

Spørsmålet er bare hvor stor del av regningen han ser for seg å dekke. Regjeringen har nemlig regnet seg fram til at Kommune-Norge vil gå 5,5 milliarder kroner i pluss i koronaregnskapet.

Den plussen kommer fordi lavere pris- og lønnsvekst alene gjør at kommunene vil ha over 9 milliarder kroner «ekstra» til andre utgifter.

Gode nyheter? Kanskje ikke. Verken Fagforbundet eller KS kjenner seg nemlig igjen i dette bildet. KS beskylder i praksis regjeringen for å trikse med tallene, mens Fagforbundet svært forståelig reagerer på at regjeringen tar et dårlig lønnsoppgjør for gitt.

Med god grunn. Offentlig sektor må sikres krisepakker og forutsigbarhet på linje med privat sektor. Og manglende lønnsvekst for dem som allerede tjener dårligst skal ikke være det som redder kommuneøkonomien. Det vil være dårlig samfunnsøkonomi – og høyst umoralsk. | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT | REVIDERT NASJONALBUDSJETT

FOTO: LISE ÅSERUD, SCANPIX

STRAMMER INN: Kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) og regjeringen mener at kommunenes lønnsoppgjør vil bli billigere enn tidligere antatt.

Smalhans for Kommune-Norge Regjeringens plan om å la utgiftskutt og lav lønnsøkning berge kommuneøkonomien etter koronakrisen kritiseres av både KS og Fagforbundet.

TEKST: BJØRN ARNE JOHANSEN OG SVEIN EGIL HATLEVIK

Hva vil koronakrisen koste norske kommuner? Mellom 18 og 27 milliarder kroner, mener kommuneorganisasjonen KS. Da regjeringen la frem sitt reviderte statsbudsjett (RNB) i midten av mai, opererte de derimot med helt andre tall.

Regjeringen har regnet seg fram til at kommunesektoren vil gå 5,5 milliarder kroner i pluss. Begrunnelsen er blant annet at regjeringen tror lønnsoppgjøret i kommunene vil bli billigere enn tidligere antatt.

4 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

KRITISK FORBUNDSLEDER

Vi er veldig urolig for kommuneøkonomien samlet sett i år.

BJØRN ARILD GRAM (SP), LEDER I KS

Fagforbundets leder Mette Nord frykter regjeringens plan vil gå ut over helse- og omsorgsarbeidet i kommunene. Hun reagerer også kraftig på at lønnsoppgjøret forskutteres.

– Regjeringen skal ikke blande seg inn i det. De kommer med anslag på lønnsoppgjøret som ikke har vært drøftet mellom partene, eller noen av dem som har noe med dette å gjøre, sier Nord.

SKEPTISK KOMMUNETOPP

Ifølge KS-leder Bjørn Arild Gram har Kommune-Norge nå et grunnleggende behov for forutsigbarhet og en garanti om at tap dekkes.

– Vi er veldig urolig for kommuneøkonomien samlet sett i år. Derfor har vårt hovedbudskap gjennom hele krisen vært, og er fortsatt, at regjeringen og Stortinget må gi en garanti for at merutgiftene og inntektstapet vil bli dekket fullt ut for hele året, sier han. *

MIN FANESAK: MOBILDEKNING

«BARE ET SPØRSMÅL OM TID FØR NOEN STRYKER MED» TEKST OG FOTO: SVEIN EGIL HATLEVIK

Hva er din fanesak?

– Det viktigste er å få fjernet Solberg-­ regjeringen, men jeg trekker fram en lokal sak: Bedre mobildekning i Enebakk, spesielt i området rundt Rausjø. Jeg har drevet valgkamp for Rødt i Enebakk, og denne saken er viktig for oss. Her går tusenvis på tur daglig og i helgene, og økningen har vært stor i koronakrisa. Det er også en leirskole for barn der. Mange tør ikke sende barna til området.

Så sent som i begynnelsen av mai var det en som fikk hjerteprob­lemer, og han måtte fraktes tre kilometer før det ble mulig å ringe ambulanse.

Nå skal det bli nasjonalpark i Østmarka. Med den økningen i turgåere som kommer da, er det bare et spørsmål om tid før noen stryker med.

Hva er det som har drevet deg?

– I denne saken er det at mobildekning er et problem i 2020 i et populært turområde hvor det nærmeste tettstedet er Oslo.

Hva har innsatsen din betydd i den store sammenhengen?

– Den har folk så vidt sett noe til, jeg håper det meste ligger foran meg. Som hovedtillitsvalgt i Bring vet jeg at jeg har gjort en innsats for at folk skal ha det bedre på jobb. Jeg håper å få et langt liv i politikken og er nysgjerrig på hvor mye én enkelperson kan få til av endringer.

NAVN: Captain Blåseropptil Storm ALDER: 36 år JOBB: Lagermedarbeider i Bring FAMILIE: Ja

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 5

SNART FERIE

D E N E T E H G I T T E R K SJEK N E I R E F R E M M O S FØR 1

Kan arbeidsgiver nekte meg å ta ut ferie i sommer på grunn av den spesielle situasjonen vi har i år?

SVAR: Nei. Hovedregelen er at alle arbeidstakere har rett til å avvikle tre sammenhengende uker ferie i det som kalles hovedferieperioden mellom 1. juni og 30. september. Denne bestemmelsen kan som hovedregel bare fravikes hvis det er avtalt i tariffavtale eller annen avtale. Uten en slik avtale har du rett til å avvikle sommerferie i hovedferieperioden. Mange tariffavtaler har avtaler om rett til en femte ferieuke. Den er ikke regulert i ferieloven, men det er praksis for at også denne uka legges til uker hvor det normalt avvikles ferie.

Her er åtte spørsmål og svar om ferien din denne spesielle sommeren.

TEKST: PER FL AKSTAD

D

et nærmer seg ferietid for mange. Norge og mange andre land har innført strenge regler for å unngå korona­smitte blant befolkningen. Det er usikkert hvordan smittesituasjonen utvikler seg etter hvert som samfunnet gradvis åpnes opp, og ansatte i kritiske samfunnsfunksjoner kommer sann­ synligvis til å måtte opprettholde driften på et høyt aktivitetsnivå.

Mange lurer på hvordan dette påvirker ferien deres, og om det i år er andre regler for å ta ut ferie enn i «normale» år.

Noen arbeidsgivere har bedt om at ferieloven endres på enkelte områder, men LO og de andre arbeidstaker­ organisasjonene har vært uenige i dette.

Arbeids- og sosialdepartementet har i et brev i slutten av april svart at ferieloven i utgangspunktet er så fleksibel at det ikke trengs endringer.

Her er svar på det du kanskje lurer på i forbindelse med årets ferie.

KILDER: FERIELOVEN, FAGFORBUNDETS JURIDISKE AVDELING, LO, ARBEIDS- OG SOSIALDEPARTEMENTET OG SIMPLOYER INFOTJENESTER.

6 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

2

Kan arbeidsgiver bestemme når jeg skal ta ferie?

SVAR: I god tid før ferien skal arbeidsgiver drøfte ferieopp­ settet med de ansatte eller deres tillitsvalgte. Det betyr at du har rett til å komme med ønsker og at arbeidsgiver skal ta hensyn til dem så langt det er praktisk mulig. Hvis arbeids­ giver og de ansatte ikke blir enige, fastsetter arbeidsgiver ferien innenfor bestemmelsene i ferieloven om blant annet hovedferieperioden. (Se spørsmål 1)

3 Kan arbeidsgiver endre den ferien som vi i utgangspunktet hadde avtalt?

SVAR: Ferieperioden kan endres av arbeidsgiver hvis det er nødvendig på grunn av uforutsette hendelser. Dette skal i så fall drøftes med deg på forhånd, og du har rett til ha med deg en tillitsvalgt under drøftingen. Terskelen for at arbeidsgiver kan trekke tilbake avtalt ferie er høy. Vilkåret er at den planlagte ferieavviklingen vil skape vesentlige driftsproblemer og at det ikke er mulig å skaffe en vikar. Hvis arbeidsgiver endrer tidspunktet for ferie, vil du ha rett til erstatning hvis utsettelsen fører til merkostnader for deg.

E N I D E

5 Får jeg utbetalt feriepenger hvis jeg er permittert?

SVAR: Feriepenger er noe du tjente opp i fjor, men det kan være litt komplisert hvordan de betales ut hvis du er permittert. Av praktiske grunner får mange feriepenger i stedet for lønn i juni. Her er lønn for juni og en eventuell femte ferieuke trukket fra. Når du er permittert, er det ikke noe å trekke lønn for i juni, og derfor kan dette året bli litt spesielt. Den første muligheten er at lønna for ferien trekkes direkte av feriepengene i juni. Det betyr at du får mindre feriepenger enn du er vant til. Den andre muligheten er å plassere ferien i juli eller august og betale ut feriepen­ gene trekkfritt i juni – lønnstrekket for ferien tas da ved at det ikke utbetales lønn i ferien i juli og august. Den tredje muligheten er å vente med å utbetale feriepengene til ferien faktisk avvikles og ta lønnstrekket for ferien samtidig.

Det må avtales mellom arbeidsgiver og arbeidstakerne hvilken av disse metodene som skal brukes.

4

Kan jeg endre ferien fordi ferieplanen er blitt forandret på grunn av koronasituasjonen?

SVAR: Avtalt ferie er i utgangspunktet forpliktende både for arbeidsgiver og for deg. Du kan ikke kreve å få flytte ferien hvis du for eksempel har måttet avlyse en utenlandsreise eller andre planer. Det går an å avtale en endring direkte med arbeidsgiver, men dette er altså ikke noe du har krav på.

6

Tjener jeg opp feriepenger mens jeg er permittert?

SVAR: Nei. Du tjener ikke opp feriepenger i perioden du er permittert. Det betyr at du får en lavere utbetaling av feriepenger til neste år.

7 Kan ferien utsettes hvis jeg blir sykmeldt?

SVAR: Er du helt sykmeldt når ferien skulle ha startet, kan du utsette den til senere. Det samme kan også gjelde hvis du er i karantene på grunn av påvist eller mistenkt koronasmitte, siden Nav nå godkjenner dette som grunnlag for sykmelding. Vær oppmerksom på at det kan være nødvendig å sørge for at sykefraværet/karanteneperioden er legemeldt og ikke bare egenmeldt. Husk at kravet må framsettes senest siste arbeidsdag du skulle hatt før ferien. Blir du syk i ferien, må kravet dokumenteres ved legeerklæring med en gang du er tilbake på jobb.

Kan jeg overføre ferie til neste år?

SVAR: Ja. Ferieloven åpner for at arbeidsgiver og arbeidstaker kan avtale å overføre inntil tolv virkedager ferie til neste år. Hvis du har krav på en femte ferieuke i henhold til tariffavtale eller individuell avtale, vil det bero på disse avtalene om du kan avtale å overføre denne delen av ferien til påfølgende ferieår. De fleste tariffavtalene gir arbeidsgiver og arbeidstaker en adgang til å avtale overføring av de tariffestede virkedagene. Totalt kan det da overføres 17 virkedager ferie (tre uker) til påfølgende ferieår. | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 7

ILLUSTR ASJON: SHUT TERSTOCK.COM

8

AKTUELT | MEDLEM EKSKLUDERT

Kvinne oppsagt fra jobben og ekskludert fra Fagforbundet En driftsleder i Trondheim kommune er sagt opp etter at det ble kjent at hun hadde tilknytning til nazistiske miljøer.

Nå er hun også ekskludert fra Fagforbundet.

TEKST: SIDSEL HJELME

Trondheim kommune har sagt opp driftsleder Anneli Virtanen etter at hennes tilknytning til Den nordiske motstandsbevegelsen (NMR) ble kjent. Virtanen er i tillegg programleder i høyreorienterte Alternativ media.

– Hun er formelt oppsagt, bekrefter Einar Aassved Hansen, byutviklingsdirektør i kommunen, overfor ABC Nyheter, som først omtalte saken.

IKKE ØNSKET SOM ANSATT ELLER MEDLEM: Anneli Virtanen har mistet både lederjobben i Trondheim kommune og medlemskapet i Fagforbundet.

Ifølge direktøren er det hennes atferd og omtale av kolleger i sendingene på Alternativ media som er begrunnelse for oppsigelsen. Han sier videre at det er foretatt en sikkerhetsrisikovurdering basert på opplysninger om hennes aktiviteter i Sverige. ABC Nyheter har dokumentert at Virtanen tidligere er fratatt våpen og våpentillatelser av svensk politi. Virtanen selv hevder hun bare har vært fotograf for NMR. EKSKLUDERT

Mange oppsagte søker juridisk hjelp gjennom fagforeningen sin, men for Virtanen er denne døren lukket. På forbundsstyremøtet i slutten av april ble hun i et enstemmig vedtak ekskludert fra Fagforbundet. Begrunnelsen at hun har opptrådt i strid med forbundets vedtekter, der det i paragraf 6.5 heter: «Arbeidstakere som står tilsluttet eller representerer politiske 8 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

FOTO: NORDFRONT

SIKKERHETSRISIKO

partier, organisasjoner eller grupper som har nazistisk, rasistisk eller fascistisk formål, kan ikke være medlemmer i forbundet.»

Fagbladet har forsøkt å få kontakt med Anneli Virtanen uten å nå henne. Hennes advokat Brynjar Meling sier til ABC Nyheter at saken vil få etterspill. Han hevder oppsigelsen er ugyldig og usaklig og krenker ytringsfriheten. Han mener også at eksklusjonen fra Fagforbundet er juridisk interessant. *

NAZITOG LUDVIKA 1. MAI 2018: Her sees Anneli Virtanen i NMRs flaggborg og i nazistenes uniform for dagen (nummer tre fra høyre).

Mannen foran til høyre med briller er Pär Öberg, en av NMRs mest markante profiler og ifølge ABC Nyheter den som hevder at Virtanen aldri har vært medlem.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Som nyutdannet sykepleier fikk Guro Notshe jobb i hjemkommunen Sauda. Her er hun en del av kommunens ROP-team – rus og psykisk helsetjeneste.

Hver eneste arbeidsdag er hun på hjemmebesøk for å bistå saudabuer i en vanskelig livssituasjon og gi dem støtte til å håndtere hverdagen.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

For tannhelsesekretærene er smittevern og hygiene den aller viktigste jobben akkurat nå.

14 S

Barnehageassisten­tene tok fagbrev, men får ikke lønnsøkning.

De ansatte er skuffet.

FOTO: MARIE VON KROGH

18 S

Posten skal fram!

For postbudene er arbeidshverdagen omtrent normal under koronakrisa.

26 S

Fritidsklubbleder går utradisjonelle veier for å nå fram til kidsa mens alle tilbud er stengt.

PRØVEGLASS Noen brukere står på faste urinprøver. Enten etter krav fra barnevernet eller for å bevise at de er rusfrie av andre grunner.

2 ENGANGSHANSKER I denne jobben er det viktig å forebygge smitte og sykdommer. Da klarer vi oss ikke uten engangshansker.

3 SPRØYTER Vi leverer ut gratis sprøyter til brukere. I tillegg er det noen som skal ha faste injeksjoner, og da er det jeg som setter dem.

FOTO: WERNER JUVIK

1

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | TANNHELSESEKRETÆR

Siv bruker smittefrakk fra Felleskjøpet Tannhelsesekretærene har mange og varierte oppgaver.

Men akkurat nå er hovedansvaret for smittevern og hygiene på tannklinikkene det aller viktigste.

V

i jobber tett på pasientene.

Blant annet holder vi ofte suget for tannlegen og mye skvetter ut av munnhulene når boret er i bruk. Derfor er vi en gruppe som er ekstra utsatt for smitte, forklarer Siv Karin Mæland.

Hun er tannhelsesekretær i det fylkeskom­ munale foretaket Tannhelse Rogaland. Fore­ taket har 36 tannklinikker spredt rundt i fylket.

Mæland jobber på kompetansesenteret TK-vest, som har hovedkontor i Hillevåg i Stavanger.

SMITTEFRAKKER

Alle klinikkene har hatt telefonvakt etter korona-utbruddet, egne akuttklinikker for tannbehandling og klinikker for pasienter med påvist smitte.

Men ingen blir kalt inn til ordinære kontroller eller andre ting som kan vente.

Skal boremaskinen benyttes, tar de på seg fullt smittevernutstyr: visir, hansker, lue, munnbind og smittefrakk. Det siste har de vært kreative og fått tak i på Felleskjøpet. Men det ble fort utsolgt, så de må være forsiktige og bare bruke engangsfrakkene når de gjør mer enn å kikke i munnen på en pasient.

10 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

TEKST: K ATHRINE GEARD

VARIERTE OPPGAVER

Vi savner normale arbeidsdager og det sosiale.

2020 blir nok et år vi seint vil glemme.

SIV KARIN MÆLAND

For å få autorisasjon som tannhelsesekretær kreves tre års yrkesfaglig utdanning fra videregående skole.

Tannhelsesekretærene har vanligvis en rekke ulike oppgaver. Det spenner fra timebestilling og kontakt med pasienter og pårørende, via varebestilling, enklere laboratoriearbeid, røntgenopptak og håndtering av tannbehandlingsmaterialer og legemidler, til å assistere tannlegen i alle typer behandlinger.

Helt uavhengig av korona-situasjonen har dessuten tannhelsesekretærer mye erfaring med smittevern. Det er nemlig de som normalt har hovedansvaret for smittevern og hygiene på tannklinikker.

I hverdagen dreier det seg først og fremst om vedlikehold, desinfisering og sterilisering av instrumenter og utstyr.

– Vi gjør klart behandlingsrommene og materialene tannlegen skal bruke, sier Mæland.

SAVNER DET NORMALE

Akkurat nå er de ekstra grundige. Rommene strippes for unødvendige ting, og de tenker på forhånd nøye gjennom alt som trengs til behandlingen av den spesifikke pasienten, slik

FOTO: PRIVAT

I NÆRKONTAKT MED PASIENTENE: – Vi er en gruppe som er ekstra utsatt for smitte, sier Siv Karin Mæland som også er tillitsvalgt på arbeidsplassen.

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | TANNHELSESEKRETÆR

at de ikke trenger å hente så mye i skuffer underveis.

– Hvordan opplever du det å være i en utsatt posisjon akkurat nå?

– Det går egentlig greit, så lenge vi har god tid til pasientene og ikke stresser. Pasientene er hyggelige og tar stort sett ting som de er. Men vi savner normale arbeidsdager og det sosiale.

2020 blir nok et år vi seint vil glemme.

I BEREDSKAP

Normalen er mye nærkontakt med pasienter av alle slag.

– Du må være glad i mennesker og kunne takle folk – enten de er frustrerte eller redde, er ruspasienter eller gamle fra sykehjemmet, påpeker Mæland.

Hennes arbeidsplass er en spesialtannklinikk for pasienter som blir henvist fra andre tann­leger fordi de trenger proteser, implantater eller andre typer spesial­ behandling.

I motsetning til mange som jobber på private tannklinikker, er ingen blitt permittert i Tannhelse Rogaland som følge av SIV KARIN MÆLAND koronapan­demien.

I stedet har de hjemmekontor, gjør forefallende arbeid, driver faglig oppdatering og er ellers i beredskap og klare for å rykke ut ved behov.

Siv Karin Mæland har jobbet som tannhelsesekretær siden 1991 og har vært plasstillitsvalgt for Fagforbundet i halvannet år. Fagforbundet, som kniver med Parat om organisering av tannhelsesekretærer, har rundt 70 medlemmer i Tannhelse Rogaland.

– Det som er gledelig, er at flere tannhelse­ sekretærer i privat sektor organiserer seg i Fagforbundet, sier hun.

LØFTE STATUSEN

På landsbasis er tallet rundt 500, opplyser Fagforbundet sentralt.

– Ikke alle tannhelsesekretærer er organisert, 12 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

FOTO: PRIVAT

Det går egentlig greit, så lenge vi har god tid til pasientene og ikke stresser.

STERILISERING: Tannhelsesekretærene er ansvarlige for smittevern på klinikkene også i tider uten korona. I hverdagen dreier det seg først og fremst om vedlikehold, desinfisering og sterilisering av instrumenter og utstyr.

men vi jobber med saken, sier Mæland, som synes hun har lært mye som tillitsvalgt i forbindelse med korona-utbruddet. Så har hun også hatt bedre tid til å følge opp fagforenings­ arbeidet.

– Det er ikke lett når en jobber 100 prosent klinisk med tannlege, sier hun.

Men tannhelsesekretæren har en viktig ting på hjertet når det gjelder eget yrke, som hun betegner som en «veldig kjekk og spennende jobb»: – Jeg skulle ønske at statusen til tannhelse­ sekretærene ble løftet litt opp, sier Mæland, og viser til at veldig mange som tar utdanningen velger å gå videre til andre yrker. Årsaken er ofte at folk jakter på høyere lønn, tror hun.

Begynnerlønna for en tannhelsesekretær er 350.800 kroner, og topplønna er 430.000 kroner. *

PÅ JOBB / AKTUELT

MULIG Å SØKE UNGDOMSMIDLER

FRA ABELIA TIL VIRKE * Stiftelsen Kirkens Bymisjon i Trondheim går ut av Abelia (NHO) til arbeidsgiver­ foreningen Virke. Med det får de ansatte en bedre tjenestepensjonsordning.

– Dette er store nyheter, sier Karl Sellgren, fagansvarlig og tillitsvalgt for Fagforbundet i stiftelsen.

Under lønnsforhandlingene i høst ville Kirkens Bymisjon Trondheim at mulig­ heten for å skifte arbeidsgiverforening skulle undersøkes, for med Virkes tariffavtale ville ansatte sikres en bedre tjeneste­pensjon. Nå er det ordnet, skriver Karl Sellgren i en e-post til Fagbladet.

LYTT TIL EN FORTELLING * Savner du språkkafé? Deichman Stovner har akkurat lansert det nye tilbudet - «Språkøvelse: Lytt til en fortelling». Biblioteket kommer til å poste en kort film ukentlig med fortellinger fra forskjellige mennesker. Filmene kan brukes til å øve på lytting, språkforståelse og å lære noen nye ord.

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

* Ungdomsklubbene har vist hvor kreative de er i arbeidet med å skape aktivitet for ungdommene til tross for at klubbene er stengt. Derfor minner organisasjonen Ungdom og Fritid om muligheten for å søke midler gjennom deres Frifond for å gjennomføre alle de gode ideene. Det viktigste kravet er at det er ungdommene på fritidsklubben som bestemmer hva det skal søkes penger til. Frifond-støtten som søkes nå, kan brukes helt fram til 15. juli 2021.

HAR BLITT VERRE: En ny rapport viser at tilbudet til barn og unge er betydelig endret under koronapandemien.

Barn og unge har dårligere tilbud Smitteverntiltakene har svekket tjenestetilbudet til barn og unge under pandemien. * For å følge med på sårbare barn og unges situasjon under koronapande­ mien har regjeringen satt ned en koordineringsgruppe med deltakere fra Helsedirektoratet, Utdannings­ direktoratet, Folkehelseinstituttet, Integrerings- og mangfoldsdirektora­ tet, Politidirektoratet, Sekretariatet for konfliktrådet og Barne-, ungdomsog familiedirektoratet.

Nå er den første rapporten klar.

Den viser at det ikke er noen tvil om at tjenestene til barn og unge har blitt betydelig endret. Flere skolehelsetje­ nester og helsestasjoner for ungdom har vært helt stengt, eller hatt redusert

bemanning. Helsestasjon for barn 0-5 år har også hatt sterkt redusert kapa­sitet. Mange møter og konsulta­ sjoner er digitale, og barnevernet viser til at det dermed blir vanskeligere å fange opp kritiske saker. Både barneverntjenesten og helsetjenestene opplever at barn, unge og familier selv avbestiller konsultasjoner og møter, eller ikke møter opp til avtalt opp­ følging. De fleste begrunner avbestil­ ling­ene med redsel for smitte.

Også skoletilbudet er svekket.

Fylkesmennene viser til at det har vært varierende kvalitet på det pedagogiske tilbudet digitalt.

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | UTDANNING

TOK FAGBREV – FAR IKKE LØNNSØKNING

Økt kompetanse gir økt lønn, tenker du kanskje.

Virkeligheten er annerledes. I alle fall for assistentene Siri og Bjørn Ingvar i Læringsverkstedets barnehager.

J

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: EIVIND SENNESET

eg følte nesten at jeg hadde plikt til å ta fagbrev når jeg jobber i barnehage, sier Siri Sagen.

Hun er assistent i Læringsverk­ stedet Straume, og kastet seg på muligheten for fagbrev da fylkeskommunen bevilget penger til det i 2017.

– Det er mye snakk om kompetanse, så jeg syntes det var viktig å ta det, sier Siri.

At fagbrev og økt kompetanse også ville gi uttelling på lønnskontoen tok hun for gitt.

Flere kolleger hadde tatt fagbrev tidligere, og rykket opp til fagarbeider med ditto lønn. Slik gikk det ikke for verken Siri eller kollegene som startet løpet mot fagbrev i 2017.

I Læringsverkstedet Straume sitter fire ferske og skuffede barnehageassistenter som hadde håpet å rykke opp til fagarbeid­ere for flere måneder siden.

KUNNE DET BLI KRAV OM FAGBREV?

Bjørn Ingvar Borge begynte i barne­hagen som sivilarbeider i 1992 – og siden har han blitt der. Med årene kjente han på en økende uro for at det kunne komme nye krav til formell kompetanse: – Jeg tenkte at jeg kanskje kunne komme i en situasjon der jeg måtte ha fagbrev for å 14 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

jobbe med barn. Derfor var det viktig for meg å ta fagbrev da jeg fikk muligheten, sier Bjørn Ingvar som også er Fagforbundets tillitsvalgte i barnehagen.

Men med bemanningsnormen for barnehagene som ble innført i 2018 ble det brått et nytt fokus for de barne­hageansatte.

Nå lå oppmerksomheten på pedagogenes rolle.

SLUTT PÅ OPPRYKK

Plutselig var det stopp på at ansatte med fagbrev rykket opp i fagarbeiderstillinger.

– Bare noen måneder etter at vi hadde startet opp med fagbrevet var det stopp.

Det var som å bli satt tilbake i tid, forteller Bjørn Ingvar.

Først fikk de ansatte bare beskjed om at Læringsverkstedet skulle gjøre en vurdering av opprykkene. Så ble det stille i et helt år før det endelige svaret kom. Svaret hadde arbeidsgiver funnet i en tidligere dom fra PBL-området (Private Barnehagers Lands­ forbund) der det ble slått fast at de ansatte ikke har krav på fagarbeiderlønn selv om de tar fagbrev.

Det Læringsverkstedet ikke var pålagt i avtaleverket, ville de dermed heller ikke betale for.

Skuffelsen blant de ansatte var selvsagt stor.

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | UTDANNING

FAGBREV GA IKKE MER I LØNN: Siri Sagen og Bjørn Ingvar Borge er skuffet over at Læringsverkstedet ikke øker lønna til assistenter som tar fagbrev. Nå håper de at Fagforbundet kan hjelpe.

– Det handler om anerkjennelse når du tar initiativ for økt kompetanse, og i tillegg bruker din egen fritid, sier den tillitsvalgte.

ENDA STØRRE FORSKJELL?

INGEN KONFLIKT I HVERDAGEN

De barnehageansatte er opptatt av å få fram at konflikten ikke foregår på deres egen arbeids­ plass. Læringsverkstedet har over 200 barne­ hager rundt om i landet, og avgjørelsen er tatt sentralt.

Styrer i den enkelte barnehage har ikke mulighet til å overprøve dette, og ingen vet hvor mange ansatte som er i samme situasjon som de fire i Læringsverkstedet Straume.

– Jeg kjenner likevel på at dette berører meg i hverdagen. Jeg jobber side om side med kolleger som har samme kompetanse og samme arbeids­ oppgaver, men høyere lønn. Det er en situasjon jeg ikke vet hvordan jeg skal løse, sier Siri.

– Jeg er skuffet over selve Læringsverkstedet, for at de tråkker på oss nederst på rangstigen.

Det handler om yrkesstolthet. Jeg vil gjerne ha anerkjennelse for den profesjonen jeg har utdannet meg til.

16 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

Jeg jobber side om side med kolleger som har samme kompetanse og samme arbeidsoppgaver, men høyere lønn.

SIRI SAGEN, ASSISTENT I BARNEHAGE

Siri og Bjørn Ingvar ser for seg at de vil komme enda dårligere ut etter årets lønnsoppgjør: – Jeg leste at barne- og ungdomsarbeidere skal få enda litt mer i år. Det er kjempefint at de øker lønna til denne gruppa, men det gjør også at lønnsforskjellen til oss som er i assistentstillin­ ger vil øke. Forskjellen var på cirka 20.000 i året, og nå blir den enda større. Men lønna er en ting.

Tenk på all den pensjonen vi taper, sier Siri.

– Hvordan tror dere utsiktene til å få medhold er?

– Nå ligger saken hos kompetansesenteret i Fagforbundet, så får vi se. Men for å sikre at alle får betalt for kompetansen de får med fagbrev, må vi få det inn i tariffavtalen.

I mellomtiden er de barnehageansatte i ferd med å miste tålmodigheten. Etter 28 år i Læringsverkstedet Straume er Bjørn Ingvar Borge på utkikk etter ny jobb.

– Når du tar kompetansehevende utdanning, og likevel ikke får lønn for den kompetansen, så er det ikke noe annet alternativ enn å bytte jobb.

Får jeg et annet tilbud, går jeg. sier han. *

PÅ JOBB / AKTUELT

GRATIS KURS I LEDELSE

FOTO: COLORBOX.COM

ILLUSTR ASJONSFOTO: SHUT TERSTOCK

* Fagforbundet-medlemmer får nå tilbud om gratis videreutdanning i organisasjon og ledelse. Studiet gir 30 studiepoeng og blir arrangert sammen med Høgskolen i Innlandet. Søknadsfristen er 15. juni.

Kurset har både samlinger og i tillegg et nettbasert opplegg. Deltakerne studerer temaer som verdibasert ledelse, strategisk ledelse, etikk og samfunns­ ansvar og human resources. Opptakskrav er generell studiekompetanse eller godkjent realkompetanse.

TILBYR KURS TIL HJEMMEKONTOR

KRITISKE TIL AVTALE: Lokale politikere vil sjekke om Zalaris har inngått en lovlig avtale med Bø kommune.

Ber fylkesmannen

sjekke avtale

Det private selskapet Zalaris ønsker å ta over offentlig lønnskjøring. Nå vil politikere at myndighetene sjekker lovligheten av dette.

ILLUSTR ASJONSFOTO: NTB/SCANPIX

* Ettersom folk ikke kan møtes og sitter på hjemmekontor, tilbyr Fagakademiet flere nettbaserte kurs. Medlemmer kan ta kurs i blant annet forvaltningsrett og saksbehandling, håndtering av vanskelige personalsaker og oppfølging av ansatte på hjemmekontor. Fagakademiet gir kurs til ansatte i kommunal og offentlig sektor.

* Høyre-flertallet i kommunestyret i Bø i Nordland vedtok i vinter å inngå en avtale med outsourcings-selskapet Zalaris. Avtalen er at kommunens ansatte skal trene Zalaris-ansatte i kommunal lønnskjøring. På sikt kan dette samarbeidet gjøre det enklere for Zalaris, som allerede kjører lønn for mange private virksomheter, å tilby slike tjenester til flere norske kommuner og andre offentlige etater.

Fagforbundet frykter at 3000 offentlige kontorjobber med dette kan bli privatiserte.

Avtalen i Bø har fått kritikk fra flere hold. Opposisjonen i Bø kommune, Senterpartiet, SV og Ap, har nå krevd lovlighetskontroll av avtalen. I slutten av april skriver avisa Vesterålen online at kommunen har sendt kravet til

fylkesmannen. Dermed skal myndig­ hetene blant annet se på om Zalaris vil få fordeler ingen andre selskaper vil få, og et eventuelt konkurransefortrinn med denne avtalen.

Malgorzata Agnieszka Cyndecka, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen med doktorgrad i EØS-regler om statsstøtte, mener avtalen kan gjøre at Zalaris får økonomiske fordeler.

Det kan være i strid med EØS-regler om statsstøtte. Kristian Strømsnes, spesialist på offentlige anskaffelser ved juridisk fakultet ved UiB, er også kritisk.

– Det spesielle her er at en kommune bidrar til å gjøre Zalaris i stand til å konkurrere om lønnskjøringer for det offentlige i framtida, sier han.

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | POSTEN SKAL FRAM

Glad for å være i jobb For postbud Geir Engebretsen er hverdagen nesten som vanlig.

H

TEKST OG FOTO: ALF R AGNAR OLSEN

ovedstaden og Viken er hardest rammet av korona-pandemien her til lands.

Samtidig må hjulene holdes i gang i landets mest folkerike region og ellers i landet.

Til tross for at samfunnet i skrivende stund åpnes gradvis, preger koronasituasjonen like fullt hverdagen for oss alle. I varierende grad, selvsagt – for i flere bransjer er hverdagen like hektisk som normalt. Det er tilfellet både i by og bygd.

Hos Posten jobbes det på alle bauger og fronter for å levere alt fra pakker og gods til brev og informasjon til mottakere over hele landet.

– MILJØVENNLIG OG FRISKT

Han kunne ikke lene seg tilbake i sola som varmet hovedstaden i slutten av april, men postbudet Geir Engebretsen er glad for å være på jobb. Han slår fast at det er topp å suse rundt i en Paxster minivarebil nå når det er varmt i været.

– Ja, det er helt klart et perfekt kjøretøy nå. Uten dører får man nyte sommerfølelsen, og med elmotor er det både miljøvennlig og komfortabelt støymessig. Herlig nå som sommeren 18 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

er i anmarsj, smiler Engebretsen som er ute på sin faste rute i Kværner­byen i Oslo.

Engebretsen har mange års fartstid i Posten, og slår fast at hverdagen nesten er som den pleier å være.

– Vi er jo selvsagt fullt innforstått med korona-situasjonen, og tar forholdsregler med tanke på det. Vi holder avstand til kundene, og de gjør det samme overfor oss. Det fungerer veldig greit, og jeg er glad for å være i jobb. I tillegg er det jo ikke tvil om at Posten er en viktig aktør for å holde hjulene i storsamfunnet i gang, med mange viktige leveranser hver eneste dag, sier Engebretsen.

MINDRE REKLAME

Han merker imidlertid at postvolumet nå er blitt lavere enn normalt.

– Det har ligget i kortene at blant annet reklame og slikt ville minke i omfang, så det er som ventet. Det er mange butikker som holder stengt for tiden. Så ting er ikke helt som normalt, men nesten. I alle fall her og nå. Vi får håpe det går rett vei, og at ting kan normaliseres – sakte, men sikkert fremover, smiler Engebretsen i det han tar hjelmen på og suser av gårde til neste stopp på ruta. *

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / KORONA-PERMITTERINGER

Kultur og velvære hardt rammet

KUN P ROMIL LER AV FAG FORBU NDETS MEDLE MMER BLE PERMI TTERT

Koronakrisen førte til skyhøye ledighetstall og et rekordantall permitterte i Norge.

T

TEKST: BJØRN ARNE JOHANSEN

irsdag 5. mai var det over 400.000 arbeidsledige i Norge. Dette utgjør nesten 15 prosent av arbeidsstyrken, og man må tilbake 90 år for å finne lignende antall ledige. Videre viser tallene at 246.000 personer var registrert som helt ledige hos Nav. Seks av ti helt ledige og åtte av ti delvis ledige er permittert fra sine jobber.

permittert over natta da disse måtte stenge salongene, forklarer Rolén.

Iløpet av kort tid sto 1.556 medlemmer innenfor velværebransjene uten arbeid etter ordre fra myndighetene. De neste 18 dagene steg antallet permitterte Fagforbundet-medlemmer, og 1. april var det 2.341 permitterte, før det 30. april nådde en topp med 2.752 permitterte. Det utgjør kun 0,07 prosent av medlemmene.

KULTURFORBUD

IKKE SÅ HARDT RAMMET

Ettersom Fagforbundets medlemmer i all hovedsak jobber i offentlig sektor – kommuner, fylker og i staten – har ikke trusselen om tapt jobb, arbeidsledighet eller permittering vært den største bekymringen blant medlemmene, viser en undersøkelse.

1. mars var det kun 27 permitterte blant de 395.000 medlemmene i Fagforbundet.

– Permitteringer har omtrent vært en ikke-eksisterende problemstilling, sier Svein Rolén fra Servicesenteret i Fagforbundet.

I tiden etter 12. mars, da landet for alvor ble stengt ned for å møte koronatrusselen, begynte det også å skje ting i Fagforbundet.

– Rett i underkant av 1500 frisører ble 20 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

Også kulturbransjen ble hardt rammet da myndighetene la ned forbud mot kultur- og idrettsarrangementer. I slutten av mars gikk alle de store teatrene, samt den Norske Opera & Ballett, ut med varsel om permitteringer på grunn av avlyste forestillinger. Nesten 600 ansatte ble helt eller delvis permittert ved operaen, mens Nationaltheatret permitterte 40 ansatte helt og 220 ansatte gradert. Det Norske Teatret permitterte delvis 250 ansatte som følge av arrangementsforbudet som i utgangspunktet skulle vare ut april i første omgang. Forbudet ble rett før påske utvidet.

Ifølge Henriette Jevnaker, leder av Fagforbundet Teater og Scene, er 357 medlemmer i dag 100 prosent permittert og cirka like mange er

delvis permittert. Noe som betyr at omkring halvparten av Jevnakers medlemmer er berørt av koronakrisen.

FRYKTER DET VARER

Sakte, men sikkert gjenåpnes nå kultursektoren.

Nylig åpnet kulturminister Abid Raja for arrangementer inntil 50 personer, mens det fra 15. juni blir tillatt med inntil 200 personer på arrangementene.

– Det vi ser er at arbeidsgiverne er forsiktige.

Store kostnader og usikkerhet på inntektssiden gjør at de er litt forsiktige med å ta inn igjen de permitterte i stort omfang. For kommer det en ny smittebølge vil det jo strammes inn igjen.

Så vi er bekymret for at vi vil se permitteringer utover hele høsten, sier Jevnaker til Fagbladet.

Samtidig må de store festivalene, konsertene og idrettsarrangementene, som i løpet av sommeren samler tusenvis av gjester, fortsatt belage seg på ufrivillig ferie.

FOTOS: NTB/SCANPIX

LANGVARIG KRISE

Spesielt blant sceneteknisk personell i den kommersielle delen av kultursektoren frykter Jevnaker at koronakrisen kan bli langvarig. Selv tror hun både jul og nyttår kommer og forsvinner før deler av hennes medlemmer kan begynne å jobbe igjen.

– Det er jo disse som blant annet bemanner festivalene om sommeren. Vi forventer ikke at de er tilbake i ordinær drift på denne siden av nyttår. Så der er det viktig at vi får en utvidelse av regelverket slik at de kan permitteres lenger.

Det er for dem som driver kommersiell virksomhet. Vi håper at de som jobber i offentlig støttede virksomheter kan være tilbake allerede i august, rett etter sommerferien, sier Jevnaker.

For neste milepæl kommer 1. september.

Det vil da vurderes fra regjeringshold å tillate kulturarrangementer med inntil 500 publi­ kummere.

– Dersom folk er flinke, for det er jo opp til befolkningen selv, kan det bli åpning for større arrangementer fra september, sier Henriette Jevnaker. * | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 21

JOBBEN MIN | DRIFTSOPERATØR

Lager log

Navn: Kim Johansen Yrke: Driftsoperatør Bor: Ås

ogikk i logistikken Konteinerne på rekke og rad står klare til å ta imot alt mulig skrot. Kim Johansen peker, loser og forklarer både rutinerte håndverkere og de mange hobbyrydderne.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

V

i merker at det er mye oppussing på gang hos folk. Det går i panel, malingsspann og hageavfall. En dårlig vinter gjør at folk satte i gang med hagestellet tidligere enn vanlig, sier Kim Johansen som har jobbet som driftsoperatør på Bølstad Gjenvinningsstasjon i to år.

Han tar imot kundene på rampa og leder dem videre mot de ulike konteinerne. Disse er merket og viser hva som skal hvor.

I tillegg til store lass på hengerne, er det mange smittevernsregler å ta hensyn til akkurat nå.

– Tiltakene vi har innført for å overholde reglene er at

vi ikke mottar kontanter, vi låner ikke lenger ut spader, koster eller hansker, og vi slipper kun inn noen biler på rampa av gangen, slik at det skal være greit å holde avstand mellom biler og kunder, forteller Johansen.

DOBBELT SÅ STORE LASS

Det er smale veier inn til Bølstad gjenvinningsstasjon som ligger på Ås, ikke langt fra universitetet. Her står biler med hengere fulle av plank og hageavfall på rekke og rad. Litt regn i lufta stopper de færreste.

De ansatte har vanligvis mye å gjøre hver eneste vår når folk har ryddet i hus og hage. Likevel viser tall fra Follo Ren at de bare har rundt halvparten av kundene

i forhold til i fjor. Til gjengjeld er lassene dobbelt så store så det er ingen nedgang i avfallsmengden. Færre kunder kan skyldes både at folk er bedt om å avvente sitt besøk til gjenvinnings­ stasjonen, og at man ikke orker å stå i tidvis lange køer for å komme inn på stasjonen.

Kim Johansen lar seg ikke stresse av utål­ modige kunder og lange køer. Men han inn­ rømmer at det kan røyne litt på hvis han har hatt en lang dag i sola og det er lenge siden han har spist.

KORONALÆRDOM

Logistikk er en stor del av arbeidshverdagen til de ansatte.

– Jeg ser at kundene som kommer hit har sortert det meste på forhånd. Hvis noen er usikre, går det an å lese på nettsidene om hvordan vi sorterer her. Noen går så grundig til verks at de har dratt spiker ut av plankene, men det har vi systemer som tar seg av, sier han.

En ting Johansen tror de har lært av smitte24 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

+ BESTE MED JOBBEN: Friheten til å ha en variert arbeidsdag og å treffe kunder. Det å bidra til resirkulering og gjenvinning.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: Hele tiden være på topp når det gjelder forbedringer av sortering.

vernreglene, er å ha en grense på antall biler på rampa til enhver tid. Det opplever de ansatte som mer effektivt og oversiktlig enn når det er fullt.

– Det kan jo bli litt ampert når to ivrige håndverkere og en dame på 80 skal levere avfall samtidig, sier han.

Kundene og avfallet skal loses i riktig retning, konteinerne skal pakkes riktig, og henting av fulle konteinere og returnering av tomme skal gå så sømløst som mulig uten unødvendig ventetid. 50 tonn som skal ut på veiene må ikke utgjøre noen fare. Konteinerne må derfor fylles og pakkes skikkelig. I tillegg må de være fulle for å ikke belaste miljøet mer enn nødvendig, forklarer Johansen.

Konteinerne kjøres til sine endelige bestemmelsessteder og gjenvinnes der. Metall blir kjørt til Norsk Gjenvinning sitt anlegg på Øra i Fredrikstad. Her blir metallet sortert etter type, og solgt videre som råvare til ny produksjon.

Gips fraktes til Svelvik utenfor Drammen

JOBBEN MIN | DRIFTSOPERATØR DERFOR BLE JEG DRIFTSOPERATØR Helt tilfeldig. Var lei av å jobbe skift og ville gjøre noe helt annet.

Jeg ønsket en jobb i nærmiljøet og slippe den lange reiseveien. Dette er en annen type samfunnsoppdrag enn det jeg jobbet med før.

INSPEKSJON FRA OVEN: Alle de fast ansatte

i Follo Ren har maskinførerbevis. Her sjekker Kim Johansen hvordan det ser ut med innholdet i kontainerne.

PÅ REKKE OG RAD: Her er

det en kontainer for alt. Med litt forberedelser er det lett å finne fram til riktig sted med søppelet sitt. Driftsoperatør Kim Johansen har full oversikt.

«Det kan jo bli litt ampert når to ivrige håndverkere og en dame på 80 skal levere avfall samtidig.»

KIM JOHANSEN

hvor den blir omdannet til ny råvare som brukes i produksjon av nye gipsplater.

– Avfallstyper som betong, porselen, keramikk og lignende har en komplisert sammenblanding av ulike materialer som er vanskelig å materialgjenvinne og har dårlig brenneevne. Denne avfallstypen blir derfor lagt på deponi. Dette er det eneste som ikke gjenvinnes, sier han.

ET VIKTIG SAMFUNNSOPPDRAG

Johansen ser på jobben som et viktig samfunnsoppdrag. Ved å drive god kundeservice og informasjon på gjenvinningsstasjonen bidrar de til å ta vare på miljøet. I tillegg har Follo Ren også en avtale med Nav i de fire eierkommunene Frogn, Nesodden, Nordre Follo og Ås og tar imot praksiskandidater.

HVA SKAL HVOR: Kim Johansen, driftsoperatør i Follo Ren er opptatt av å gi god kundebehandling og hjelper gjerne dem som trenger sorteringsråd.

– Vi har hatt flere i praksis som har fått jobb her etterpå. Dette ser jeg på som en del av vårt samfunnsoppdrag.

Med bakgrunn fra forsvaret og politiet, er jobb med samfunnsoppdrag viktig for Johansen.

– Dette er en gammel og godt brukt stasjon.

Nå oppgraderer vi for å være bedre rustet til å ta imot farlig avfall. Vi har opplevd å få inn cyanid her. Da må vi vite hva vi skal gjøre. Det er for sent når vi kjenner mandellukten, sier han.

Mye dokumentasjon må på plass når det gjelder all type avfall og spesielt farlig avfall.

Og de ansatte må hele tiden være oppdatert på kjemikalier.

FÅ KVISTEN TILBAKE SOM JORD

Gjenvinningsstasjonene skal følge kommunale planer, nasjonale og regionale føringer, EUkrav og FNs bærekraftsmål.

Det er hele tiden nye prosjekter på gang.

Nå skal det etableres et nytt bygg for farlig avfall som batterier, malingsrester, sprayflasker og løsemidler. I tillegg har det kommet et nytt område for gips og gips med flis og betong.

Målet er at alt skal gjenvinnes. Nå er det hageavfallet som står for tur. Det skal kvernes og bli til kompost og jordblandinger som igjen skal selges videre til kundene hos Follo Ren. Fra neste år kan du dermed kjøpe din egen kvist som har blitt til jord og ta med tilbake til hagen. * | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 25

PÅ JOBB | ALTERNATIV FRITIDSKLUBB

Hva gjør en ihuga klubbleder som kjemper for barn og unge med pandemistengt klubb?

Da blir det aktivitet fra småbruket på Vikersund med en nyutklekket «SoMe-ekspert».

M

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

26 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

an tager hva man haver.

Jeg river litt i en gammel salmebok, klipper i et gammel OBOS-blad og et A-magasin og lærer bort steg for steg hvordan man lager en kollasj.

Vanligvis jobber Siv Janna Glømmi som klubbleder på Hamna fritidsklubb i Frogner bydel i Oslo. Her er hun både tidlig og sent og lever og ånder for ungdommenes ve og vel.

Nå balanserer hun mobilen opp på et hjemmesnekret stativ i den nyoppussede stua i våningshuset fra 1800-tallet. På bordet ligger rester av en pappeske som en gang inneholdt en brusmaskin. Den fungerer som underlag for det som skal bli en kollasj.

TikTok er plattformen hun bruker. Det er et sosialt medium spesiallaget for korte videoer med fengende musikk. Google var stedet hun brukte for å lære seg dette mediet.

IMPONERER KIDSA MED VIEWS

– Mange av dem jeg prøver å nå er for unge for Facebook og Snapchat. Men på TikTok når jeg dem med mine korte en-minutters snutter.

Nå har hun nettopp lært å legge på tekst som forsvinner etter en liten stund. For ungdommene skal også lære litt om både Pablo Picasso og Georges Braque som brukte kollasj som teknikk.

– Kidsa blir neppe imponert av mine tekniske evner, men de har kommentert at filmene ikke er så verst.

Siv Janna ler høyt. Hun prater ivrig videre om

SIV JANNAS TIKTOK-RÅD: • Tør å by på deg selv.

• Google deg fram til mulighetene som ligger i mediet.

• Husk å lagre TikTok-filmene på mobilen, så kan du dele dem på andre SoMe. • Vær relevant og troverdig i møte med ditt publikum, selv når du bare vil lage tull og tøys – som det er mye av på TikTok.

TikTok og filming tre ganger hastigheten så hun får inn mest mulig på kort tid. Kollasjen skal lages over flere deler.

Mange views langt utenfor fritidsklubben gjør at hun også får litt ekstra kred i miljøet.

– Jeg våknet en morgen til at over 14.000 hadde vært innom en av TikTok-ene jeg lagde om vennskapsbånd. Men det er jo ikke en kid i USA jeg vil nå, men mine egne på Frogner.

Hun bobler videre om tagging og FYP, for you page, et sted det er kult at hun havner ifølge ungdommene, og ler og river litt mer i den gamle salmeboken. Det blir stille et bittelite øyeblikk når hun biter av tapen hun skal bruke.

– Jeg vil vise hvor enkelt det er å gjøre noe gøy.

Kollasj nå. Før det har vi lagd vennskapsbånd.

Alt av gjenbruksmaterialer, fortsetter hun.

Hun filmer at hun maler og tegner. Ingenting er planlagt og hun har ikke manus.

– Jeg tenker at kidsa sitter her og så snakker jeg direkte til dem.

HVORDAN NÅ UNGDOMMENE?

SAVNER UNGDOMMENE: Selv om en fritidsklubb ikke kan gjenskapes digitalt, bruker klubbleder Siv Janna Glømmi digitale plattformer for nå ungdommene «sine».

For halvannet år siden kjøpte hun småbruk i Vikersund med samboeren og skilpadda Tarkan.

På låven fra 50-tallet har hun verkstedet hvor sjablonger henger på rekke og rad sammen med sprayboksene. Her lager hun dekor og vimpler til festivaler som Tons of rock. I år ligger de fortsatt pent brettet i skapet.

Jobben som frivillig på Notodden Blues­ festival og Oslo Jazzfestival er også i det blå.

Da hun kom med toget en fredag kveld i midten av mars til Vikersund og klubben var | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | ALTERNATIV FRITIDSKLUBB

FIKSER ALT SELV: Med hjemmesnekret stativ som holder mobilen på plass når TikTok-videoene skal filmes inn, bobler ideene på bordet under.

Her er Siv Janna Glømmi i gang med å lage kollasj til kidsa på Hamna fritidsklubb i Oslo. Den eneste gangen hun ikke sier noe, er når teip-biten bites av.

stengt og hun ikke fikk møte ungdommene sine, måtte hun tenke. Hvordan kunne hun nå barna som vanligvis er på klubben?

Hun snakket med sin leder i Ungdomstjenesten og sammen ble de enige om at klubbens miljøarbeidere skulle ut og felte i lokalmiljøet. Derfor spraymalte hun Ungdomstjenesten Bydel Frogner på noen gule refleksvester hun hadde, som de kunne ha på når de gikk rundt i området. Senere har de ansatte på klubben blitt organisert inn i det allerede eksisterende utekontakt-teamet.

I dag er miljøarbeiderne på klubben også på nett med livesendinger på Instagram, der de arrangerer konkurranser og chatter med ungdommene.

IKKE DANSEVIDEOER FRA VIKERSUND

Siv Janna hadde ganske nettopp startet opp på TikTok, så ungdommene visste at de kunne finne henne der.

– Jeg startet jo med disse korona-TikTok-ene fordi jeg ville minne klubbens medlemmer om at vi finnes og vise dem at det er flere måter å ta kontakt med oss på, og selvfølgelig også gi dem noen tips til enkle aktiviteter.

Siv Janna har kunstfaglig bakgrunn.

Dette er hennes styrke og typiske aktiviteter som hun driver med på klubben til vanlig.

– Det er mye dansefokus på TikTok, men det blir ikke mange dansevideoer fra meg, for å si det sånn, ler hun rått.

Hun startet opp fra småbruket med å lære bort hvordan man kan lage sjablonger og spraylakkere dem. Men med det velmenende rådet at spraylakk nok ikke er spesielt populært hos foreldrene og at maling eller fargeblyanter er bedre.

28 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

– Det finnes alltid en løsning. Nå er det viktig å vise ungdommene at fritidsklubben og vi miljøarbeidere fremdeles finnes.

FRITIDSKLUBB ER FYSISK KONTAKT

Derfor har hun filmet småbruket sitt.

Ungdommene har fått være med inn på låven og de har fått være med skilpadden inn i huset hans og sett på varmelampen og kunsten han har på veggene.

Tilbakemeldingene er ikke så mange.

Noen spør om når klubben vil åpne igjen, andre sier de savner henne. Dem hun skjønner at vil ha direkte kontakt, ringer hun eller sender en sms til. Boka med navnene på alle ungdommene har hun tatt med og slik tar hun kontakt med dem hun vet trenger en liten ekstra virtuell tommel opp.

– Fritidsklubb er fysisk kontakt. Det har korona-pandemien synliggjort. Den delen er ikke mulig å gjenskape digitalt. Men de digitale møtene og digitale plattformer kommer jeg til å fortsette å bruke, sier hun.

UNGDOMMENE ER KIDSA MINE

Med kunstfaglig bakgrunn og arbeid med malerier, hoppet hun for mange år siden av det hun kaller en ego-bølge og startet i barnehage før hun for 30 år siden startet i fritidsklubb i Bydel Frogner.

– Jeg vil vise dem at gleden ved livet er alle mulighetene. Det meste har jeg lært meg etter at jeg sluttet på skolen.

Siv Janna synes det stilles så mange krav til prestasjon. Hun kommer i kontakt med ungdommer ned i 8. klasse som ikke kan komme på klubben fordi de må prestere bra på skolen.

– Fritidsklubb er relasjon. Jeg kaller ungdommene kidsa mine og der er jeg ærlig. *

PÅ JOBB / AKTUELT

* – Mange eldre jordmødre avslutter sin arbeidskarriere de kommende årene.

På nesten halvparten av fødeavdelingene vil 20 til 50 prosent av jordmødrene nå pensjonsalder innen fem år. Samtidig utdannes det for få jordmødre i Norge, og få nyutdannede ønsker å stå i de ut­fordrende situasjonene som fødselshjelp i distrik ­tene krever.

Vi vil derfor ha store problemer med å få til en forsvarlig fødselshjelp og følgetjeneste utenfor sentrale strøk framover, advarte leder av faggruppe for jordmødre i Fagforbundet, Annett Hegén Michelsen, på jordmordagen 5.mai.

Hun tok også opp betydningen av god og desentralisert fødselsomsorg, spesielt i en tid der smitte skaper ekstra bekymring for fødende kvinner.

DATABASE ETABLERT PÅ REKORDTID På få uker er det etablert en laboratoriedatabase med elektronisk overføring av alle prøvesvarene på covid-19 i Norge, med analyse og rapportering av smittetilfeller. * Det betyr at laboratoriene nå slipper å sende daglige rapporter på e-post til Folkehelseinstituttet (FHI), som var tid- og arbeidskrevende for både innsendere og mottaker – men svært viktige for å få oversikt over koronautbruddet. Fra 24. april har alle prøvesvar på covid-19 gått direkte fra laboratoriene til en database i FHI. Arbeidet med databasen var i en tidlig oppstartsfase før pandemien kom.

– En slik laboratoriedatabase har vi ønsket oss og jobbet for i årevis.

Koronakrisa satte fart på prosessen

og nå er den her, sier direktør Camilla Stoltenberg i FHI (bildet).

Foreløpig gjelder den elektroniske rapporteringen kun covid-19. Rappor­ tering i forbindelse med influensa­ overvåkingen fortsetter på vanlig måte. Men bruken av denne nasjonale databasen er første steg på veien til en mer komplett laboratoriedatabase, der laboratoriene kan rapportere elektronisk også når det gjelder analysesvar på flere andre infeksjons­ sykdommer.

HER FÅR DU SJELDEN KUNNSKAP * Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser har laget nettsida sjelden.no der du kan finne kunnskap om diagnoser som ikke så mange har. For at en diagnose skal kalles sjelden, så må færre enn 1 av 2000 personer ha diagnosen.

Sjelden.no tilbyr læringsressurser for fagpersoner og tjenesteytere med behov for kunnskap om sjeldne diagnoser. På siden finner du beskrivelser, videoer og annet læringsmateriell om 142 forskjellige sjeldne diagnoser.

FOTO: FHI

FOTO: FAGFORBUNDET

ADVARTE MOT JORDMORMANGEL

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 29

FOTO: COLOURBOX.C

PÅ JOBB / AKTUELT

STRENGE REGLER: Departementet foreslår at kommunene skal dekke inntektstapet for brannpersonell.

TAPER PENGER VED Å STILLE OPP Brannkonstabler som er permitterte fra hovedjobben sin risikerer å tape penger om de stiller opp for lokalsamfunnet.

30 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

selv dekke det. Deretter skal kommunene få kompensasjon.

– Det passer ikke for deltidspersonell i brannvesenet, de er i en spesiell situasjon, sier brannsjef i Stjørdal brann og redningsvesen, Bjørn Rønning, og forklarer: – Dette er folk som er i full jobb og tar brannvakter ved siden av. De baserer livet sitt på inntekt fra begge deler.

Nå er hovedinntekten deres redusert til 62 prosent. I tillegg reduseres denne hver eneste gang de tar brannvaktene sine.

Palestinabutikken Al Quds i Oslo og Handala i Bergen importerer varer direkte fra palestinske bedrifter. Ved å handle hos dem støtter du samtidig palestinere i en svært vanskelig situasjon.

Kjøp flytende håndsåper, gode hudpleieprodukter, keramikk, olivensåpe fra Nablus og olivenolje fra Taybeh.

FOTO: OL A TØMMER ÅS

* – Det er en hån. De ber oss om å ta beredskap og utrykning på dugnad og attpåtil risikere å gå i minus, sier brannkonstabel Christian Bruseth i Nærøysund brannog redningsetat (bildet). Han er blant mange som må vurdere vakter i brannvesenet mot familie­økonomien.

Deltidspersonell som er permittert fra hovedjobben, må nemlig trekke fra timene de er på vakt for brannvesenet når de sender meldekortet til Nav. Slik er regelverket, og i slutten av april gjorde Justis- og beredskapsdepar­ tementet det klart at det ikke gis noen særordning for brannpersonell som jobber deltid ved siden av hoved­jobben.

Isteden oppfordrer departementet kommunene til å regne ut inntektstap for personell og

Støtt Palestina - handle solidarisk!

Handle i nettbutikken til Al Quds her:

www.palestinabutikken.no (Gratis hjemlevering i Oslo og rimelig frakt til hele Norge)

Handala tar bestillinger her:

facebook.com/palestinabutikken (Du vippser og henter i butikken i Hollendergaten 16)

Annonsen er støttet av Fagforbundet

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

KINA: 2980 REPR.

NORGE: 169 REPR.

SØR-AFRIKA: 490 REPR.

USA: 535 REPR.

I DENNE SEKSJONEN:

40 S

NORGE I VERDEN

Hvor stor er nasjonalforsamlingen? lover og valg av toppledere i kinesiske statlige organer, inkludert militæret. Likevel omtales den ofte som et sandpåstrøingsorgan. Det

KILDER: T YNWALD.ORG.IM, ALLKUNNE.NO, THE DAILY BEAST, THE GUARDIAN, CIA WORLD FACTBOOK

skyldes blant annet at det kinesiske kommunistpartiet styrer valget av de fleste delegatene – selv om det faktisk finnes opposisjonsrepresentanter.

50 S

Kan nyvalgt leder Keir Starmer få britiske Labour opp på beina igjen etter tidenes nederlag?

58 S

Oslos mareritt: Smitteutbrudd på skip, cyberangrep, vann­ trøbbel og skogbrann på samme tid.

VISSTE DU AT ...

FOTO : NATIO NAL ARCH IVES

AT COLLE GE PARK

* Det islandske Alltinget ble grunnlagt i 930, og er det eldste aktive parlamentet i verden. * Siden Alltinget hadde en lengre pause, skryter innbyggerne på Isle of Man av at deres parlament Tynwald, som ble grunnlagt i 979, har fungert lengst i verden. * Det skotske parlamentet ble åpnet i 1999, og omtales av skottene som «verdens nyeste parlament». * Haudenosaunee-folkene i nordøst-Amerika, også kjent som irokeser-føderasjonen, hadde et avansert demokratisk styresett som skal ha inspirert den amerikanske grunnloven.

62 S

ILLUSTR ASJONSFOTO: NTB/SCANPIX

TUVALU: 16 REPR.

ARGENTINA: 329 REPR.

* Den nasjonale kinesiske folkekongressen møtes en gang i året i en periode på omtrent to uker.

Folkekongressen har i prinsippet siste ord både når det gjelder

Vaksdal vil bruke egne ansatte for å løse feriekabalen.

Tiltak: 2000 kroner i bonus per vakt.

Kronikk: Kan hende er det ikke så stor forskjell på «korona­ navere» og vanlige navere?

| |2016 2020| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 31

tema / kontorlandskap

Å P N E D DØ T E D R O B E V I R SK Ansiktsmaske foran pc-en, plexiglass-skillevegg mot kollegaen og cellekontor for de viktigste.

Overlever det åpne kontorlandskapet koronaviruset, vil viruset likevel sette sine spor.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD, BJØRN ARNE JOHANSEN OG MICHAEL BR ØNDBO ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

32 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 33

tema / kontorlandskap

K

oronaviruset og sykdommen covid-19 har sendt stort sett hele Kontor-Norge i hjemmekontor. Det har skapt hodebry både for ansatte og sjefer. Hvor lenge vil dette vare? Kan vi vende tilbake til normalen? Hva skal i så fall denne «normalen» være?

Situasjonen er spesielt komplisert for bedrifter som har satset på stadig åpnere kontorlandskap. Mange steder sitter ansatte ikke bare i tette klynger, de har ikke engang faste plasser. I stedet må de kapre en ledig plass når de trenger den.

En slik stollek blir vanskelig når verden er rammet av det mest omfattende utbruddet av en ny, svært smittsom og dødelig virussykdom på over hundre år. Vi vet ikke alt, men vi vet noe: Folk kan spre smitte uten å vite at de er syke, og viruset smitter lett, via såkalt dråpesmitte og virusrester som blir liggende aktive i flere dager på for eksempel tastaturer, skrivebord og dørhåndtak.

MENER REGNESTYKKET MÅ TAS PÅ NYTT

Da ringer folk til forskere som Stein Knardahl.

Han er forskningsdirektør i Statens arbeidsmiljøinstitutt (Stami), og hos ham får arbeidsgivere som tror åpne kontorløsninger er billigere, kaldt vann i årene. I en studie av norske arbeidsplasser som Stami publiserte i fjor, kom det fram at ansatte som jobber i åpne eller delte kontorer, er 12 prosent oftere sykmeldte enn folk som jobber i mer lukkete kontorløsninger.

Knardahl tror derfor regnestykket om det åpne kontoret må gjøres på nytt.

– Høyere sykefravær er en kostnad som ingen har tatt inn i beregningene sine før nå. Det er en kostnad som en må ta inn i både beregninger og regnskap. Det økte sykefraværet i åpne kontorløsninger kan skyldes virussmitte og virkninger 34 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

av høyere krav til å konsentrere seg i kontorer med forstyrrelser. Etter covid-19 er smitte en reell, stor trussel som alle forstår, sier han.

På kort sikt har Knardahl likevel noen råd til enkeltbedrifter. Noe av det første de må gjøre, er å isolere særlige nøkkelpersoner.

– Dess mer man omgås hverandre, jo større blir smitterisikoen. Logistikk blir utfordrende

NYTTIG TILTAK: I tillegg til opplagte tiltak som avstand og håndvask mener Stein Knardahl at bruk av ansiktsmaske kan redusere smittefare på kontoret.

STEIN KNARDAHL, FORSKNINGSDIREKTØR VED STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT

med kontorlandskap. I første omgang er en løsning å plassere de som har kritiske funksjoner på cellekontorer, sier forskningsdirektøren.

Videre anbefaler han det helt opplagte: Avstand, håndvask og grundig desinfisering.

Skillevegger kan være lurt. Ansiktsmasker foran skjermene kan også være aktuelt.

– Svært mange har virus uten å være klar over

det, og ansiktsmasker kan gi godt vern mot å smitte andre. Bruk av ansiktsmaske kan redusere smittefare, så lenge det ikke fører til at ansatte ignorerer de andre tiltakene, sier Knardahl.

– Er åpne landskap en god idé i tiden framover?

– Jeg vil ikke si ja eller nei til åpent kontorlandskap. Men jeg mener at man på nytt må gå | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 35

FOTO: SHUT TERSTOCK

«HØYERE SYKEFRAVÆR ER EN KOSTNAD SOM INGEN HAR TATT INN I BEREGNINGENE SINE FØR NÅ.»

tema / kontorlandskap

«INGEN HAR FASTE PLASSER. IKKE ENGANG KONSERNLEDELSEN. JEG ER KJEMPEFORNØYD MED DET, MEN FOLK HÅNDTERER DET VELDIG FORSKJELLIG.» JANNICKE SKAANES, KONSERNHOVEDTILLITSVALGT FOR FAGFORBUNDET FINANS OG TEKNOLOGI

igjennom arkitektoniske betraktninger og reelt begynne å ta hensyn til virussmitte som problemstilling. Det er behov for å revidere mange av de regnestykkene for lønnsomhet man har.

– BÅDE PLUSSER OG MINUSER

Blant arbeidsplassene som bruker åpne løsninger i dag, er DNB blant de mest framoverlente. Jannicke Skaanes, konsernhovedtillitsvalgt for Fagforbundet Finans og teknologi,

12 %

av ansatte som jobber i åpne eller delte kontorer er oftere sykmeldte enn folk som jobber i mer lukkete kontorløsninger.

JOBBER HJEMME KILDE: STATENS ARBEIDSMILJØINSTITUTT

jobber til daglig i bankens hovedkvarter i Bjørvika i Oslo. Selv om 4200 mennesker har sin arbeidsplass i de tre bygningene, disponerer de bare 3800 kontorplasser.

– Ingen har faste plasser. Ikke engang konsernledelsen, sier Skaanes.

Hun mener løsningen fungerer helt fint.

– Jeg er kjempefornøyd med det, men folk håndterer det veldig forskjellig. For det er jo situasjoner der man kommer på jobb, men så er det ikke plass til deg og man får ikke sitte med 36 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

kollegene denne dagen. Jeg har hørt om enkelte som har blitt lei seg eller irritert og gått hjem, sier Skaanes.

Noen hundre meter nordvest for DNBs høyhus treffer vi Ingfrid Rennemo. Hun er tillitsvalgt for Fagforbundet post og finans, og jobber til vanlig i åpent kontorlandskap i Posten.

Rennemo har fått med seg noe av forskningen på feltet, og sier hun kjenner seg særlig igjen i de positive konklusjonene. Blant annet mener hun det er enklere å utveksle erfaringer og drøfte problemer direkte.

– Det er både plusser og minuser. Med tanke på det sosiale og kollegiale er det ti ganger bedre med åpent landskap. Ingen tvil, sier hun.

Sliter man derimot med konsentrasjonen, blir åpen løsning fort et problem.

– Det er jo ikke alle som kan bruke innestemme, for å si det sånn.

For egen del avviser Rennemo i likhet med Skaanes at åpent kontorlandskap er mer stressende. Risikoen for smitte og økt sykefravær tror hun langt på vei løses av lavere terskel for å jobbe hjemmefra.

– Om man ikke er helt frisk, tar man tar heller en dag på hjemmekontor. Man jobber hjemme der man før tok en fraværsdag, sier hun.

Så lenge folk klarer å skille jobb og fritid, tror Rennemo det er en god løsning.

– Om arbeidsplassen legger til rette for å jobbe når og hvor man vil, er det genialt for den som fikser det, sier hun.

– Hva tenker du om åpne kontorlandskap etter at pandemien gjorde sitt inntog? Med tanke på

FOTO: SHUT TERSTOCK

HJEMMEKONTOR: Fagforbundet-tillitsvalgte mener at risikoen for smitte i åpne kontorlandskap kan minkes med lavere terskel for å jobbe hjemmefra.

smittevern er vel neppe åpne kontorlandskap helt ideelt?

– Det er nok ikke verre enn å sitte to meter unna hverandre på en kafé. Så lenge avstanden er der, vil det fungere som på alle andre plasser. Jeg klarer ikke å se at det skal være verre, sier Rennemo.

Jannicke Skaanes i DNB er enig.

– Det smitter kanskje mer i åpent landskap, men man er jo sammen med andre i kantina, på møterom, vi bruker samme toalett, samme heis, trapper og dørhåndtak, og folk blir jo smittet der også, sier hun.

FOTO: PRIVAT

– EN ØYEÅPNER

INGEN FASTE PLASSER: Selv om 4200 mennesker jobber i DNBs hovedkvarter i Oslo, disponerer de bare 3800 kontorplasser.

Hva tenker arbeidsgiverne? Divisjonsdirektør Brita Alsos, som har ansvar for arbeidsgiverområdet i DNB, forteller at de ønsket en kulturendring da de innførte åpne kontorer i 2013.

– Næringen hadde nok tidligere blitt oppfattet som hierarkisk, med banksjefer med kontor og forværelse. I stedet ville vi ha mer åpenhet og samhandling, sier Alsos. | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 37

tema / kontorlandskap

Det åpne k Hun deler Skaanes’ vurderinger av at det åpne landskapet har ført til at kolleger snakker sammen og deler info på en annen måte.

Samtidig bekrefter hun også at enkelte opplever at de får dårligere produktivitet, selv om de har innført stillesoner for folk som trenger ekstra arbeidsro.

Hun sier at DNB planlegger å fortsette med dagens løsninger, men også at koronapandemien har fått mange i bedriften, inkludert de på lederplan, til å se på hjemmekontor på en ny måte.

– Det har vært en øyeåpner for mange ledere å se at det fungerer godt å lede på avstand, at det fungerer godt med de tekniske løsningene og digitale møteplassene.

Det fungerer også bra med tanke på produktivitet og samhandling. Jeg tror mange har tenkt at en må være fysisk til stede for å ha oversikt og følge med, sier Alsos.

«PÅ MANGE AV DAGENS KONTORARBEIDSPLASSER ER DET VANSKELIG ELLER UMULIG Å KUNNE TROR PÅ ENDRING Selv om flere av FagforbunOVERHOLDE dets lokale tillitsvalgte er positive til åpne kontorer, er AVSTANDSREGELEN.»

stemningen en annen i forbundet sentralt. Her er TROND FINSTAD, LEDER FOR de klart kritiske til slike kontorløsninger.

FAGFORBUNDETS YRKESSEKSJON Forbundet mener smitte og støy fører til FOR KONTOR OG ADMINISTRASJON mindre produksjon og høyere sykefravær, og viser til forskning fra Stami og andre kilder, som tyder på nettopp dét.

– Smittevernet må tas på alvor også i yrker der en jobber på kontor. På mange av dagens kontorarbeidsplasser er det vanskelig eller umulig å kunne overholde avstandsregelen.

Renhold av kontorer er dessverre også et område som ofte ikke er så høyt prioritert, gjerne satt på en minimumsløsning. Jeg tror at framtidas kontorarbeidsplasser vil se annerledes ut på grunn av frykt for pandemier, sier Trond Finstad, som leder forbundets yrkesseksjon for kontor og administrasjon. * 38 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

Ideen om at åpent landskap gir mer produktive kontorister er over hundre år gammel, og rammer alt fra maskintenkning til hippie-visjoner.

TEKST: BJØRN ARNE JOHANSEN

En av de første bygningene med åpne kontorløsninger, The Larkin Administration building, ble designet i 1904 av den amerikanske arkitekten Frank Lloyd Wright.

Wright var en forkjemper for åpne planløsninger, også i bolighus, og det nye kontorbygget i Buffalo, New York, ble kjent for mange nyvinninger. Blant annet klimaanlegg, innebygde skrivebordsmøbler, veggfestede toaletter – og et gigantisk innebygd orgel.

Bygget ble omtalt som landets første ultramoderne kontorbygg. Kritikerne, på sin side, mente Wrights ideer var usiviliserte og umenneskelige.

Kontorløsningen på innsiden var preget av strengt hierarki med endeløse rekker med pulter eller benker til funksjonærene, i såkalte «bullpens», mens sjefene selvsagt hadde egne kontorer.

TYSK FRISLIPP

Motreaksjonen til det strenge hierarkiet og de drakoniske rekkene med kontorpulter kom fra Tyskland. På femtitallet utviklet det tyske selskapet Quickborner konseptet «Bürolandschaft», eller kontorlandskap.

Buede skjermer og store potteplanter ble visuelle barrierer i fleksible rom og landskap. Innimellom alle kontor-

e kontorlandskapets historie

FOTO: WIKIPEDIA

ULTRAMODERNE: Arkitekten Frank Lloyd Wright (over) tegnet The Larkin Administration building (t.v.), som blir ansett som ett av de første kontorbygningene med åpen kontorløsning. Bygget ble reist i 1906 og var ultramoderne i sin tid.

møblene ble vanlige møbler tatt i bruk for å skape «pauserom» der kaffen kunne inntas i mer uformelle omgivelser.

Siden femtitallets «Bürolandschaft» har det kommet stadig nye motreaksjoner til det forrige. Den amerikanske

«IN THE PAST THE MAN HAS BEEN FIRST. IN THE FUTURE THE SYSTEM MUST BE FIRST.» FREDRICK WINSLOW TAYLOR, «THE PRINCIPLE OF SCIENTIFIC MANAGEMENT»

designeren Robert Probst utviklet på 60-tallet cellekontoret «The Cube», små, trange fengselsaktige celler i det åpne kontorlandskapet.

SOV UNDER PULTEN

På nittitallet rev reklamebyrået TBWA Chiat/Day alle vegger og fjernet alle cellene på sine kontorer. Ingen ansatte skulle ha faste plasser, egne pc-er eller mobiltelefoner.

Ifølge historien endte det hele i total katastrofe. Underdekning av kontorplasser og utstyr gjorde at de ansatte kom stadig tidligere på jobb for å sikre seg en pc å jobbe på, en mobiltelefon og en arbeidsplass for dagen, før de gjemte seg under kontorpulten for å sove noen

timer til. Reklamebyrået ble kastet inn i en endeløs kamp om kontorplasser og utstyr, det var opprørstendenser blant de ansatte og produktiviteten sank som en stein.

Likevel er noe av tanken tatt inn i den foreløpige nyeste løsningen på markedet, såkalt «aktivitetsbasert arbeidsplass». Her mikses åpent kontorlandskap, lukkede kontorer og «førstemann til mølla»-plasser som ikke er satt av til en bestemt person.

Plassene velges ut ifra arbeidsoppgave og skal være ryddet når du går, mens lokalene deles inn i ulike soner, eksempelvis stillesone, samarbeidssone og sosial sone, som differensieres med farger og mønster på teppene. | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 39

I SAMFUNNET | SOMMERBONUS

Får 2000 for hver ekstra helgevakt I sommer satser Vaksdal på egne ansatte i stedet for å bruke vikarbyråer for å få feriekabalen til å gå opp.

A

TEKST: PER FL AKSTAD

llerede da årets budsjett ble vedtatt i desember i fjor, bestemte kommunen seg for å bruke egne ansatte for å fylle opp ledige helgevakter i helse- og omsorgstjenesten i sommer.

Det er satt av 200.000 kroner på budsjettet slik at alle fast ansatte som tar på seg ekstra helgevakter får en bonus på 2000 kroner for hver ekstravakt de tar.

FAGFORBUNDET FORNØYD

– Vi er veldig fornøyd. Dette er noe vi har jobbet for lenge, sier hovedtillitsvalgt Lillian Seim i Fagforbundet Vaksdal til Fagbladet.

Blant annet har Fagforbundet brukt det fagligpolitiske samarbeidet med det lokale Arbeiderpartiet og samtaler med SV til å argumentere for å bruke egne ansatte i stedet for vikarbyråer til å fylle ledige vakter.

Hun skulle gjerne sett at bonus for ekstra helgevakter ble en permanent ordning, men er fornøyd med at det i første omgang blir en prøveordning i sommerferien.

POSITIVE MEDLEMMER

– Tilbakemeldingen fra medlemmene er veldig positiv. Mange hadde allerede meldt seg for å ta ekstravakter før dette ble vedtatt, og de vil selvsagt også få denne bonusen, sier hun.

40 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

På et møte i mars ble administrasjonen i kommunen enig med Fagforbundet og Norsk Sykepleierforbund om kriteriene for bonusordningen, og kommunestyret tok dette til orientering da resultatet ble presentert i april.

FÆRRE VIKARER FRA BYRÅER

Målet med ordningen er å redusere antall innleide vikarer fra et vikarbyrå. Jo flere vakter som kan dekkes inn med egne ansatte, desto færre vikarer trenger kommunen fra et eksternt byrå.

– For å redusere bruken av eksterne vikarer til et minimum, er det spesielt viktig å få best mulig dekning av vakter i helgene, skriver rådmannen i Vaksdal i sitt saksframlegg.

Det er særlig sykepleiervakter, nattvakter og helgevakter som er de vanskeligste å dekke opp.

– Kommuneledelsen var veldig opptatt av sykepleierne. For oss i Fagforbundet var det derfor viktig å få med fagarbeiderne på denne ordningen. Og der ble vi hørt, sier Lillian Seim.

BONUSVAKTER I ÅTTE UKER

Bonusordningen starter helga 27. og 28. juni, og varer i åtte uker fram til 15. og 16. august.

– Vi kommer nok ikke helt i mål i sommer uten å bruke vikarbyrå, men slik det ser ut nå, tror jeg byråbruken kommer til å bli kraftig redusert, sier hovedtillitsvalgt Lillian Seim. n

FORNØYD: Hovedtillitsvalgt Lillian Seim er glad for at Vaksdal kommune ønsker å bruke mindre penger på eksterne vikarbyråer og i stedet satser på egne ansatte for å fylle opp ledige helgevakter i sommer.

DETTE ER BONUSKRITERIENE • Vakter som gir bonus er tidligvakter, dagvakter, ettermiddagsvakter og nattvakter på lørdag og søndag.

• Det blir gitt 2000 kroner i bonus per gjennomført vakt.

• Betaling for vakter blir gitt på etterskudd. Vakten må være fysisk gjennomført for å gi bonus.

• Kompetanse og behov skal være kriterium for å tildele vakter med bonus.

• Fast ansatte skal få tilbud om bonusvakter. Ordningen gjelder ikke for vikarer.

• Ansatte må ha nok kjennskap til avdelingen slik at de kan ta bonusvakter uten opplæring i forkant.

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 41

FOTO: PRIVAT

• Ansatte i 100 prosent stilling kan få tilbud om bonusvakt ved at vakter flyttes fra hverdag til helg.

I SAMFUNNET | YRKESSKADE

Fikk godkjent yrkesskade Helsefagarbeider fikk nakkeskade etter tungt løft på jobb. Dette er en yrkesskade, slår Lagmannsretten fast.

D

TEKST: PER FL AKSTAD

ersom helsefagarbeideren, som er medlem av Fagfor­ bundet, senere blir ufør og det blir vurdert slik at skaden er årsaken til at hun ikke lenger kan jobbe, kan hun med en godkjent yrkesskade få erstatning i tillegg til uførepensjon.

POSITIVT FOR HELSEARBEIDERE

– Dette er veldig positivt, sier lederen for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren M. Luther.

– Noen yrker har en viss risiko ved seg, og dette er akseptert av dem som velger yrke, for eksempel helsepersonell som har løft og forflytning av pasienter og beboere som noen av sine oppgaver, legger hun til.

Luther leser lagmannsrettens dom slik at dette ikke skal trekkes for langt, og at skader som oppstår som følge av for eksempel mang­ lende rutiner eller for dårlig opplæring vil bli vurdert som ekstraordinære og at de derfor kan godkjennes som yrkesskade.

– Dette viser også hvor viktig det er å ha opplæring og gode rutiner på plass for å redusere 42 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

risikoen for skader. Det er en veldig viktig del av dommen, sier Iren M. Luther.

NAKKESMERTER

For fire år siden skulle helsefagarbeideren og en kollega ved et bokollektiv flytte en av beboerne lenger opp i senga. Kollegaen var høyere enn henne, og plutselig hadde han flyttet beboeren uten at hun var med på bevegelsen. Dermed fikk hodet en sleng bakover, og hun fikk umiddelbart smerter i nakken.

Den neste dagen ble nakken vondere, og smerten forflyttet seg videre ned til den venstre armen. To av fingrene hennes var nesten som bedøvet.

Siden har hun hatt konstant vondt. Hun forsøkte å jobbe noen vakter, men ble raskt sykmeldt.

NEI FRA NAV OG TRYGDERETTEN

Verken Nav eller Trygderetten ville godkjenne skaden som yrkesskade. Begrunnelsen var at dette ikke var en ekstraordinær situasjon eller et ulykkestilfelle.

Trygderetten vurderte om det var et tilfelle der avvik fra arbeidsrutinene gjorde at det

FOTO: BIRGIT DANNENBERG, FAGFORBUNDET

FORNØYD: Iren M. Luther er godt fornøyd med at en helsefagarbeider fikk godkjent sin skade som yrkesskade av Lagmannsretten. Hun mener også at dommen viser hvor viktig det er å sørge for god opplæring av ansatte og ha gode rutiner på plass.

lettere kunne oppstå en skade, men mente det ikke var tilstrekkelig at det ikke var gjennomført forflytningskurs for tunge pasienter for de ansatte ved bokollektivet og at senga var feil innstilt.

AVVIK FRA NORMALEN

Dermed anket helsefagarbeideren og LO saken til Gulating lagmannsrett. I en dom i slutten av april ble Trygderettens kjennelse kjent ugyldig.

Lagmannsretten delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, som bestod av alle fagdommerne, mente at Trygderetten ikke hadde lagt nok vekt på avvikene fra normale arbeidsrutiner. Helsefagarbeideren hadde en vanskelig arbeidsstilling fordi beboerens seng var stilt i forhold til kollegaen som var 30 cm høyere enn henne. Det ble ikke brukt sklilaken, heis eller andre hjelpemidler, og kvinnen fikk ikke noe varsel før kollegaen dro beboeren oppover i senga.

Verken Nav eller Trygderetten ville godkjenne skaden som yrkesskade. Begrunnelsen var at dette ikke var en ekstraordinær situasjon eller et ulykkestilfelle.

ILLUSTR ASJONSFOTO: SHUT TERSTOCK

OPPLÆRING OG RUTINER

Ifølge rettens flertall gjorde summen av disse avvikene fra vanlige rutiner at kvinnen ble utsatt for en usedvanlig påkjenning som lå utenfor de alminnelige rammene i arbeidsforholdet.

Lagmannsretten viser til at det lett kan oppstå skader når det ikke er innarbeidet faste rutiner for ulike oppgaver. Mangel på skriftlige rutiner og mangelfull opplæring vil derfor være en viktig del av vurderingen om en skade skal godkjennes som yrkesskade. * | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 43

portrettet

NAVN: LARS ERIK FLATØ ALDER: 55 år FAMILIE: Har kjæreste, tre barn fra to tidligere ekteskap, tre barnebarn.

BAKGRUNN: Ap-politiker og tidligere politisk rådgiver og statssekretær (Kunnskapsdepartementet og Helsedepartementet), stabssjef på Statsministerens kontor, sykehusdirektør på Lovisenberg og Modum.

AKTUELL: Begynte som daglig leder i Fagforbundet 1. mars. Ti dager senere ble alle ansatte sendt til hjemmekontor.

Sjefen som sendte alle ansatte hjem Han har delt kontor med Erna, han har vært med på å unnfange helseforetakene, og nå har han inntatt Fagforbundet. Men hvem er Lars Erik Flatø?

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: ANITA ARNTZEN

portrettet

D

et er stille i sjuende etasje i ster. De delte også et brennende engasjement for bistand til fattige land. Kunne det blitt noe mer Fagforbundets hovedbøle. mellom dem?

Bare én mann, mukk alene – Vi hadde en god tone, og gjensidig respekt. på et hvitt kontor, krumbøyd Men ellers var vi opptatt på hver vår kant, for å og konsentrert over si det sånn. tastaturet.

Latteren runger igjen over bordet.

Fagforbundets administrative leder, Lars Erik Flatø, rakk så vidt å varme opp kontorstolen sin ALT I LIVET HANS har ikke vært like godt planlagt. før han beordret alle sine undersåtter til Han startet på jusstudiet, men hoppet av etter hjemmekontor. kort tid fordi han fikk barn og trengte inntekter.

Så nå sitter han her. En hvit orkidé fra en som – Da jeg tok opp igjen studiene var jeg blitt håper han vil trives i den nye jobben er eneste tobarnsfar, så det passa dårlig å gå inn igjen på et spor av noe personlig på det romslige sjefskonlangt studium. toret. Det virker rett og slett litt stusslig. Men Cand.mag. i statsvitenskap sjefen sjøl sutrer ikke: og sosiologi ble veien inn i – Jeg er jo heldig som er frisk poli­tikken. og disponerer en etasje for meg – Du hadde en bratt politisk sjøl, sier han og ler så det gir karriere. Hva var det de så hos deg? gjenlyd mellom de nakne – I AUF var jeg aktiv i organisaveggene. sjonsbygging, vervet medlemmer, Lars Erik Flatø har en remse etablerte lokallag. Men det toppstillinger i helsevesenet og handler mye om tilfeldigheter. sentrale posisjoner i ArbeiderPolitikken går glipp av mange partiet bak seg. Men om han er talenter fordi folk ikke blir sett. ny i Fagforbundet, er forbundet – Hva er du mest fornøyd med på ingen måte nytt for ham. Han å ha fått til som politiker? har vært medlem siden han – Da jeg i 2004 begynte som begynte som kontorsjef på Å BLI SETT: Lars Erik Flatø har hatt en leder av Aps sekretariat på Ullevål sykehus i 1995. bratt politisk karriere. Politikken går – Det er 25 år, så jeg får vel glipp av mange talenter fordi folk ikke blir Stortinget, hadde jeg vært med sett, mener han. og tapt to valg. Så vi var rett og snart en sånn nål, sier han – og slett litt revansjelystne. Jeg skal latteren runger på nytt i ikke ta mange prosent av æren for at vi fikk det rommet. til – men å ha vært med på å gjenreise Ap som At han en gang skulle innta toppjobben i et parti med over 30 prosent oppslutning og Fagforbundet hadde han aldri tenkt på. få et rødgrønt flertall – det er noe av det – Men da forespørselen kom, kjente jeg morsomste jeg har vært med på. umiddelbart at det kunne jeg faktisk tenke meg.

– For to måneder siden var du sykehusdirektør.

SÅ HER SITTER HAN ALTSÅ, mann 55, og skal fjern­Hvordan tror du det hadde vært i din gamle jobb styre de ansatte i landets største fagforbund. nå i koronakrisen?

– Jeg er flaska opp med likhetsidealet som – Med all respekt så hadde nok det vært enda kjennetegner arbeiderbevegelsen, så det var helt mer krevende enn den jobben her. Jeg tror de naturlig å melde meg inn i AUF. som jobber i sykehusene er mer i helspenn enn Han har aldri vært i tvil om at det var et riktig vi i Fagforbundet er akkurat nå. valg, selv ikke den tiden i Norsk GymnasiastFlatø understreker at sykehuserfaringen er samband da han delte kontor med en blond en viktig del av ballasten han har med seg. dame som senere skulle bli landets statsmini­ – Ledere må alltid spørre seg selv hvor de 46 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

«Selv om jeg er med i menighets­ rådet, så er jeg altså ikke noe dyds­ mønster.»

henter tryggheten sin fra. For min del henter jeg mye av den fra å ha jobba sammen med mange av dem som nå er heltene. Nå har vi virkelig fått demonstrert verdien av yrkesgruppene som ellers ikke alltid står i fremste rekke. Av renholderne, helsearbeiderne, de som kjører buss, trikk og T-bane. Uten dem hadde dette gått riktig gærent.

– Med din politiske bakgrunn har du sikkert også synspunkter på Fagforbundets politikk, selv om du nå har en administrativ stilling. Hvordan vil du balansere det?

– Det er medlemmene som bestemmer politikken, og den kommer jeg ikke til å blande meg inn i. Men hvordan vi jobber med å utrede og markedsføre politikken, det oppfatter jeg er en del av mitt mandat.

Som statssekretær i Helsedepartementet var Lars Erik Flatø en av fødselshjelperne for helsereformen og omorganiseringen av sykehusene til egne helseforetak. Debatten var

heftig, ikke minst fordi den etter manges mening satte politikere, ansatte og tillitsvalgte på sidelinjen i styringen av sykehusene. Fagfor­ bundet kjempet imot, og fortsatt er det sterke krefter både i Arbeiderpartiet og i Fagforbundet som ønsker å reversere foretaksmodellen.

– I etterpåklokskapens lys – var helsefore­ takene et riktig grep?

– Jeg står for det jeg var med på den gangen.

Noe måtte gjøres med en skakkjørt sykehussektor ved årtusenskiftet. Samtidig er jeg usikker på om man ville valgt den modellen i dag. Jeg har vel med tida fått et mer avslappa forhold til om sykehusene er organisert som foretak eller på annen måte. Det viktigste nå er uansett at jeg er enig i Fagforbundets vurderinger av behov for forbedringer i styringsmodellen.

I dag er Lars Erik Flatøs politiske engasjement i hovedsak vendt mot hjemkommunen Gran der han har sittet i kommunestyret siden 2015. Som det sømmer seg for sogneprestens

25-ÅRSJUBILANT: Han er ny i Fagforbundet, men Fagforbundet er ikke nytt for ham.

Lars Erik Flatø har vært medlem i et kvart århundre.

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Skrankeadvokat. Jeg ble som barn og tenåring veldig fascinert av Alf Nordhus med sin karisma og skarpe hjerne.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? De beste stundene har jeg når jeg opplever at jeg har hjulpet en medarbeider med å komme videre i en vanskelig situasjon vedkommende står oppe i. Om jeg samme dag også har lært noe nytt så blir det perfekt.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Mine første kroner tjente jeg ved å plukke poteter høsten 1974. Jobb nummer to var skogplanting og den tredje som kirkegårds­ arbeider. Så jeg har hatt «møkk under negla».

SAVNER HÅNDTRYKKENE:

Han ser fram til å være en leder som er tett på medarbeiderne – ikke bare en de kjenner fra e-poster om koronatiltakene i Fagforbundet.

48 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

sønn, er han også medlem av menighetsrådet.

Han blir imidlertid litt forbeholden når hans kirkelige engasjement bringes på bane.

– Jeg har gjort mine feil her i livet, har to ekteskap bak meg, og en del livserfaring som ikke akkurat stemmer med en prestesønn som aldri gjør noe gærent. Jeg er et åpent, søkende menneske, og har ikke noe sans for dogmer og skråsikkerhet. Om jeg er med i menighetsrådet, så er jeg altså ikke noe dydsmønster, sier han.

Før den karakteristiske høylytte latteren bryter gjennom på nytt.

– Kirken er en viktig institusjon i vårt samfunn. Jeg vil gjerne bidra til at den skal fortsette å være det og at den skal være åpen og inklu­ derende.

For øvrig er det lite spennende å berette om privatlivet, påstår Fagforbundets nye sjef.

Ukedagene tilbringes i Oslo, helgene i barn­ dommens rike på Hadeland der han kobler av med turer i skauen, gode magasiner og norske romaner. Siste bind i Lars Saabye Christensens trilogi Byens spor er foreløpig siste bok som er flyttet over fra godstolen til bokhylla.

I likhet med de fleste andre ser han fram til en normaltilværelse, samvær med venner, barn og barnebarn – og selvsagt til å kunne trykke de ansatte i Fagforbundet i hånda for første gang.

– Hvordan håper du de ansatte kommer til å oppleve deg som leder?

HVEM BØR SKJERPE SEG? Jeg tror det viktigste er at hver og en av oss er mer opptatt av å stille krav til oss selv framfor å moralisere over andre.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Velg et yrke som du er ekte interessert i. Om du samtidig tilegner deg gode arbeidsvaner og en positiv innstilling, så kommer det til å gå bra.

HVA ER TYPISK NORSK? Å være tilhenger av små forskjeller mellom folk.

– Jeg tror vi skal få det gøy sammen. Jeg liker gode samtaler, og pleier å bli godt kjent med mine medarbeidere.

FLATØ HAR EN LANG LISTE lederoppgaver han vil ta fatt på når folk er tilbake fra hjemmekontor­ene, men han lover at det ikke er store omveltninger på planen.

– Jeg er tilhenger av å forandre litt hele tida.

Heller én prosent endring hvert år enn ti prosent hvert tiende år.

Han håper også at de ansatte vil oppleve ham som en menneskelig støtte når det trengs.

– Det får være opp til dem hva de vil ta opp, men de skal i hvert fall vite at de kan ta opp hva som helst med meg. Jeg har selv erfart at det kan gå bra i situasjoner der du ikke lenger trodde det var håp. De fleste har sitt kors å bære. n

Noe er for godt til å være sant.

Men ikke denne kremen. Utrolig effekt på tørr og sprukken hud

�� – Sissel A.

Tingvoll Unneberg

FOR HARD, TØRR OG SPRUKKEN HUD Spesialsalve som gir myk og glatt hud på hender, føtter, albuer, knær og ellers der du har behov. Hælbalsam er et naturlig

produkt som i utgangspunktet er til bruk på hælene. Gjennom 35 år har mange erfart at produktet også fungerer meget bra på tørr

og sprukken hud på andre steder av kroppen. Eks: Veldig tørre, sprukne fingertupper, neglebånd, knoker, albuer, knær.

SUPERALLSIDIG UNIVERSALSALVE Forslag til hva man kan prøve UTROLIG universalsalve på:

KAN GI DEG LETTERE PUST

JUBILEUMSTILBUD!

Den Originale Saltpipen kan bidra til å skape en lettere hverdag for deg som sliter med tung pust og hjelpe med å rense luftveiene. Saltpipen inneholder nok saltkrystaller til å kunne vare i 1-3 år ved daglig bruk.

kr 350,- (spar 104,-)

Prøv den på: Lett hoste, snorking, lett slimløsning, lett astma og lette allergier

• Lett psoriasis • Tørr hud • Lette forbrenninger • Ømme muskler • Tørre lepper • Lett eksem

• Svie og kløe • Insektstikk • og mye, mye mer

Kjøp en UTROLIG 50 ml og en 15 ml til KUN

Titusenvis av fornøyde kunder bare i Norge

Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt. INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER! Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Fyll ut kupongen og send inn din bestilling Navn: ......................................................

Hælbalsam 100 ml

kr 265,- kr 229,-

Hælbalsam 250 ml (mest for pengene)

kr 449,- kr 349,-

UTROLIG universalsalve 15 ml

kr 169,-

UTROLIG universalsalve 50 ml

kr 285,-

35-ÅRS JUBILEUMSTILBUD: UTROLIG universalsalve 50 ml + 15 ml

kr 454,- kr 350,-

Den Originale Saltpipen

kr 398,- kr 349,-

..................................................................

Postnr./sted: .............................................

Tlf.: ...........................................................

Tilbudene varer t.o.m. 23.06.20 eller så lenge lageret rekker.

Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden.

Bestill på telefon: 33

Adresse: ..................................................

INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER! (Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER)

Nesco International AS Svarsending 3037 0092 OSLO

04 51 00 (hverdager 09:00-16:00)

SMS-bestilling: Send SMS til 1963. Start melding med 2233 skriv deretter produktnavn – str. – antall – navn – adresse.

(Eksempel SMS bestilling: 2233 Hælbalsam – 250ml.– 1 stk. – Ola Nordmann – Vikveien 14, 2021 Oslo til 1963)

Fagbladet_2020(05-2).indd 1

Fagbladet nr. 5 – 2020

Antall

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 49

www.nesco.no

05.05.2020 15:52

I SAMFUNNET | BRITISK POLITIKK

Labour rykker tilbake til start

Keir Starmer er kjendisadvokat, relativt ny i politikken og oppkalt etter britiske Labours første leder.

Kan han finne opp det sosialdemokratiske hjulet på nytt etter tidenes Labour-nederlag?

D

TEKST: MICHAEL BR ØNDBO ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

et finnes få storpartier i verden hvor fagforeningene har så stor og så direkte innflytelse som britiske fagforeninger har over landets arbeiderparti Labour.

Fagforeningene har flere representanter i sentralstyret, sender store delegasjoner med stemmerett etter medlemstall til partiets landsmøte, og ikke minst har de mye å si når partiet skal velge leder: Her er reglene endret flere ganger de siste årene, men i årets ledervalg kunne alle medlemmer av Labour-tilknyttede fagforeninger stemme på lik linje med vanlige partimedlemmer.

UMULIG POLITIKK BLE MULIG

INN FRA VENSTRE

STARMER HAR BREDERE TILNÆRMING

Det var en viss spenning knyttet til dette valget.

Den avtroppende lederen, Jeremy Corbyn, var populær, men kontroversiell. Som EU-skeptiker hadde han fått noe av skylden for Labours mislykkede forsøk på å få britene til å stemme nei til brexit. Som kandidat for Labours ytre venstrefløy hadde det at han ble partileder vært et like stort sjokk for britisk politikk som det ville være for norsk politikk om Bjørnar Moxnes eller Per Olaf Lundteigen en dag, nesten helt ut av det blå, skulle ha våknet opp og funnet seg selv forvandlet til leder i Arbeiderpartiet.

50 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

Etter brexit-avstemningen ble Corbyn møtt med en mistillitserklæring fra en nesten samlet parlamentsgruppe. At han likevel ble gjenvalgt som leder med forbedret margin, var et paradigmeskifte for britisk politikk. Hjertesaker som tidligere var ansett som politisk umulige selv innad i Labour, som renasjonalisering av privatiserte virksomheter og frontalangrep på den konservative smalhanstilnærmingen til offentlige utgifter, ble partiets politikk. Særlig bruddet med kuttpolitikken ble så populært at De konservative rett og slett gikk til valg på å droppe sin egen politikk.

Til slutt ledet Corbyn et dypt splittet parti inn i et av de største valgnederlagene partiet noensinne har lidd. At det blir Keir Starmer som overtar stafettpinnen, ikke motkandidaten Rebecca Long-Bailey, tolkes av mange som at Corbyn-æraen er over. Starmer er ikke et rent brudd med Corbyn-linja – han var Labours brexitpolitiske talsperson fram mot fjorårets valg og regnes som på venstresiden av partiet – men han gikk til valg på en noe

mer moderat plattform enn Long-Bailey.

At han har tatt flere profiler på høyresiden av partiet inn i sin «skyggeregjering», tolkes i beste fall som at han slår an en bredere tone enn forgjengeren. Selv om Starmer også har inkludert flere venstresideprofiler, også Long-Bailey, i sentrale verv.

PARTIBOKA I ORDEN

Uansett er én ting klar: Starmer vant ledervalget i et valgskred blant både medlemmer og ikke-medlemmer. Det tyder på at flertallet av Labour-supporterne mener han er rette kandidat til å vinne neste valg. Noe av årsaken til det, ligger antakelig i Starmers bakgrunn som stjerneadvokat. At han ble adlet i 2014 for sin advokatinnsats, men helst vil at folk ikke kaller ham «Sir Keir», tolkes foreløpig som at han oppriktig ikke har glemt hvor han kommer fra, med en mor som var sykepleier og en far som var verktøymaker. At foreldrene valgte å kalle ham opp etter Labours første partileder Keir Hardie, bidrar også til å minne folk om at gutten vokste opp med partiboka i orden. Så Starmer begynner sin tid som leder med partiet i ryggen. Hva han har tenkt å bruke den tilliten til, gjenstår å se. *

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / TILBAKE PÅ JOBB

Håndsprit, desinfeksjon og pur glede Et tyngende alvor la seg over landets frisørsalonger torsdag 12. mars. Fagbladet var med på gjenåpning nesten sju uker senere – en sterk kontrast til dagen da ansatte gråt i fortvilelse.

+

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

12. mars klokka 14.00: Regjeringen holder pressekonferanse.

Statsminister Erna Solberg slipper det historiske budskapet: «Vi skal nå innføre de mest inngripende restriksjonene i fredstid.»

Seks minutter og tretti sekunder senere overtar helseminister Bent Høie.

– Helsedirektoratet har med hjemmel i smittevernloven paragraf 4.1 andre ledd, fattet vedtak om forbud mot og stenging av følgende aktiviteter: Stemmen er rolig når Høie fortsetter.

Budskapet er brutalt. Han ramser opp utelivsbransjen, frisører, hudterapeu-

52 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

ter, tatoveringsvirksomhet og lignende.

Fristen er bønnløs. Allerede samme dag klokka 18.00 skal dørene være stengt.

– VIL ARBEIDSPLASSEN OVERLEVE?

Fortsatt er det flere dager til Stortinget får på plass redningspakker for de ansattes lønninger. Usikkerheten er gnagende.

Daglig leder Stine Paulsen i Straa frisør i Asker var en av dem som følte på denne utryggheten.

– Jeg var i salongen da meldingen kom. Det var voldsomt. Det var tomhet og usikkerhet. Vil salongen overleve, vil vi fortsatt ha en arbeidsplass når forbudet oppheves? Tankene var mange, sier Paulsen.

ENDELIG STELL: - Dette er bare så godt! Stamkunde siden 1982, Hildegard Mohn, har aldri måtte vente så lenge på litt stell av frisyren før.

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / TILBAKE PÅ JOBB

1

1 FULL KONTROLL: Håndsprit, vasking, munnbind og maksimale avstander. Frisør Julie Fossum farger håret til Jeanette Ellefsen.

3 TOMMEL OPP: Ragnar Leknes gir tommel opp for Stine Paulsen og de andre frisørene som er i gang igjen. Stemningen er høy, med latter som runger ut av salongen.

54 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

Resten av denne torsdagen brukte hun til å ringe kunder og avlyse.

8. mai klokka 10.30: Fra døra til Straa frisør runger latter. Stemningen står i taket.

Plakatene med «Stengt på grunn av covid-19» er byttet ut med «Trygg frisør»-beviset. Det dokumenterer at salongens ansatte har smittevernopplæring.

Telefonen ringer ved kassa. Stine forlater kunde Ragnar Leknes i stolen, spriter hendene, tar telefonen, spriter hendene. Hver eneste gang hun går fra en arbeidsstasjon til neste, skal hendene vaskes eller desinfiseres. Oppgaver nær kunden inkluderer munnbind. Klesstativet er borte. Borte er også drop-in de fleste steder.

FORSTÅR BEKYMRING. Først fredagen før gjenåpningen var smittevernsreglene klare.

Det ble en travel helg for ansatte og ledere.

– Jeg var ikke bekymret. Vi frisører er vant med renslighet. Jeg var sikker på at vi skulle klare det, og føler at vi har full kontroll, sier Paulsen.

Likevel forstår hun kolleger som syntes det var for tidlig å gjenåpne salongene.

– Det er viktig at frisørene snakker åpent

2

om og respekterer bekymring blant kolleger.

Hos oss var alle klare for å jobbe.

HÅR ER INGEN BAGATELL. – Det er så godt,

sier Hildegard Mohn fra frisørstolen mens frisør Julie Fossum fikser ettervekst og farging.

Mohn har vært fast kunde siden salongen åpnet i 1982. Aldri har hun måttet vente ukevis på å få ordnet frisyren.

– Slikt er absolutt ingen bagatell. For oss damer er håret viktig, veldig viktig. Jeg turte nesten ikke å gå ut på slutten. Det var ikke korona som holdt meg innendørs, sier Mohn, med et akkurat passe alvorlig smil.

I salongen Straa frisør har de delt opp staben i to team som jobber annenhver dag med lange økter fra klokka 10 til 19.

– På den måten sikrer vi oss om en skulle bli syk og hele laget får karantene. Da har vi fortsatt ett team som er operativt, sier Paulsen.

På kvelden pakker denne dagens team sammen. Vasker lokalene, vasker hendene.

Lukker døra, spriter hendene. Reiser hjem, vasker hendene.

Slitne. Med såre hender. Men glade.

På jobb igjen.

3

4

5

Jeg var i salongen da meldingen kom. Det var voldsomt.

Det var tomhet og usikkerhet.

Vil salongen overleve?

STINE PAULSEN

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / TILBAKE PÅ JOBB

1

1 LÆRTE SMITTEVERN: Julie Fossum vasker hendene grundig og tar ansiktsmasken forskriftsmessig på. I løpet av en helg måtte frisørene sette seg inn i alle de nye reglene.

2 FIKK TIME: Silje Teige fikk etterlengtet time.

2

56 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

«Vi frisører er vant til hygienen.

Vi var ganske sikre på at dette skulle vi klare.»

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 57

AT

RIV :P TO

FO

«Brannen var et forvarsel om hva vi kan ha i vente.»

ANNA LUND BJØRNSEN, LEDER AV OSLO BRANNKORPSFORENING I FAGFORBUNDET.

58 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

I SAMFUNNET / KOMMUNENES BEREDSKAPSMARERITT

Oslo frykter flere kriser samtidig Smitteutbrudd på skip, cyberangrep, bortfall av vannforsyning og skogbrann. I verste fall oppstår dette på samme tid.

N

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

å jobber beredskapsekspertene i Oslo med å kunne håndtere flere uønskede hendelser samtidig.

I slutten av april kom en av sommerhalvårets første skogbranner. Da blusset det opp i Østmarka i Oslo, og ifølge NRK tok det en stund før Oslo brann- og redningsetat hadde kontroll på brannen.

– Brannen var et forvarsel om hva vi kan ha i vente, sier Anna Lund Bjørnsen, leder av Oslo Brannkorpsforening i Fagforbundet.

ILLUSTR ASJONDFOTO: NTB/SCANPIX

SKOGBRANNFAREN ØKER

Meteorologisk institutt melder om at skogbrannfaren er økende. I områder uten snø har gammel vegetasjon av lyng og gress blitt knusktørr.

Dette kan lett antennes og de frykter at branner kan spre seg over store områder.

Og det ser ikke ut til å bli bedre. I skrivende stund meldes det om fortsatt varmt vær og null nedbør, særlig i Sør-Norge.

Med nær 700.000 innbyggere er Oslo det tettest befolkede området i Norge. Kommunen forbereder seg nå på at det kan oppstå andre hendelser samtidig som mange ansatte er i korona-karantene.

Avdelingssjef Osman Mohammad Ibrahim ved Beredskapsetaten i Oslo mener det kan bli krevende.

– Vi vet at uønskede hendelser vil inntreffe.

Vi vet bare ikke hvor eller når, eller om de vil inntreffe samtidig. Det bør jo ikke komme som et sjokk om vi får økt skogbrannfare til sommeren. Det gjelder å være dynamisk. Har du færre folk i beredskap kan du ikke håndtere alle hendelser like godt, sier han.

Før påske skrev Fagbladet om at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) ber alle virksomheter om å planlegge for opp mot 40 prosents fravær som følge av koronapandemien.

Ibrahim mener det ikke nødvendigvis er fraværsandelen som er avgjørende, men hvem som blir rammet.

– Det ligger til hver enkelt virksomhet. Det er godt mulig et fravær på 20 prosent gjør at enkelte virksomheter sliter, mens andre greier 50 prosent fint. Det som er avgjørende er at man sikrer kritisk personale. Det gjør man ved å skjerme de som har spesialkompetanse mest mulig, sier han.

FRYKTER CYBERANGREP OG VANNMANGEL

I beredskapsrapporten «Kommunalt risiko­ bilde» blir 17 ulike scenarioer for større hendelser i og rundt hovedstaden ramset opp.

De situa­sjonene det er høyest risiko for at faktisk skal skje, er smitteutbrudd på skip, cyberangrep, større pandemiutbrudd, bortfall av vannfor­ syning og skogbrann.

Nå som en av disse pågår, heves beredskapen | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / KOMMUNENES BEREDSKAPSMARERITT

for at noen av de andre scenarioene skal oppstå samtidig.

Avdelingssjef Osman Mohammad Ibrahim er opptatt av at det til enhver tid skal være en restkapasitet i etatene, slik at større hendelser kan håndteres, selv ved et stort korona-fravær.

– Vi kan ikke fokusere og planlegge kun det vi opplever nå som påkjenninger fra koronapande­mien. Kjernen ligger i å ha restkapasitet til å være i beredskap for å kunne håndtere også sammenfallende hendelser med korona eller andre hendelser, som uvær, ulykker eller skogbrannfare, sier han.

Ifølge rapporten er jordskjelv, bortfall av vann og pandemi blant de hendelsene med størst konsekvenser for samfunnet.

MER ENN MINIMUM BEMANNING

Anna Lund Bjørnsen, leder av Oslo Brannkorpsforening i Fagforbundet, melder om at så langt har koronaviruset ikke gjort noe stort innhogg i bemanningen av brannstasjonene i Oslo.

– De smittevernstiltakene vi har innført, har fungert veldig godt, så vi ligger godt over minimumsbemanninga. I tillegg er folk på vakt istedenfor å være på kurs eller møter, som nå er avlyst, sier hun.

Bjørnsen jobber som røyk- og redningsdykker på Briskeby brannstasjon. Hun beskriver strenge hygienetiltak, for eksempel at det er helt slutt på å flytte ansatte mellom stasjoner for å få riktig bemanning på de ulike bilene. Hun legger til at minimumsbemanningen i byen som helhet blir ivaretatt.

KUN ÉN I KARANTENE

I tillegg blir alle kontaktflater vasket ned mellom hvert skift. All trening skjer utendørs og det er helt slutt på ballspill.

Og tiltakene ser ut til å ha fungert. Brann- og redningsetaten i Oslo opplyser om at kun én ansatt er i karantene på grunn av koronaviruset.

– Enn så lenge har vi godt belegg for andre hendelser, sier Bjørnsen.

Hun sier at etaten i vinter har fått helt nytt utstyr for å bekjempe skogbrann. Sammen med god fremkommelighet i Oslomarka mener hun at de er godt forberedt på en tørr sommer. * 60 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

Sammenlagt er pandemi den uønskede hendelsen med størst konsekvenser for samfunnet.

I rapporten «Kommunalt risikobilde» blir 17 krise­scenarioer rangert etter sannsynlighet.

Jordskjelv, bortfall av vannforsyning, pande­ miutbrudd og cyberangrep er blant scenarioene som vil skape størst konsekvenser.

GR AFER: FR A R APPORTEN KOMMUNALT RISIKOBILDE

Å stå sammen har alltid vært vårt sterkeste forhandlingskort Slik får vi noen av landets beste forsikringsavtaler!

En av de største styrkene til mennesket, er evnen til å samarbeide. Vi kan jobbe sammen mot et felles mål med mennesker vi kanskje aldri vil møte – men vi gjør det likevel fordi vi vet det er smart og fordi vi stoler på hverandre. Med over 950 000 medlemmer har LO-forbundene kraft til å forhandle frem noen av landets beste forsikringsavtaler. Slik kan vi fortsette å gi enda mer trygghet til hverandre.

Rådgivere fra vår samarbeidspartner SpareBank 1 hjelper deg å velge forsikringer som er riktige for deg og din familie. Gjennom LOfavør får du som medlem gunstige forsikringsavtaler til bil, båt, hus – og flere andre forsikringer 64 ~ FAGBLADET | 5 | 2020til | det du måtte trenge. Les mer på lofavør.no

I SAMFUNNET / KRONIKK

Koronakrisen har allerede forandret Nav. Er det lov å håpe at det også vil forandre måten vi ser navere på?

«Korona-navere» og vanlige navere

K

MÍMIR KRISTJÁNSSON Kommunestyre­ representant for Rødt i Stavanger

oronakrisen har røsket opp i det norske trygdesystemet. I slutten av mars gjorde stortingsflertallet endringer i dagpengeordningen.

Innslagspunktet for å kunne få dagpenger er senket, satsene er økt, særlig for dem med lavest inntekt.

Dessuten vil alle permitterte få full lønn de 20 første dagene.

Parallelt jobber Nav med forenklinger. Muligheten til å gjøre raske endringer i Navs regelverk var en av hovedbegrunnelsene som ble gitt for regjeringens omstridte koronalov.

Også på et tredje område ser vi nå endringer: Flere politikere mener det må bli enklere å jobbe ved siden av dagpenger uten å bli økonomisk skadelidende.

DET ER GODT Å SE AT VELFERDSSTATEN er

Kronikken ble først publisert i Aftenposten.

62 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

i stand til å kaste seg rundt for å møte de sosiale problemene som pandemien bringer med seg. Men det må være lov å spørre seg hva de som er arbeidsløse eller trygdet «til vanlig», egentlig skal tenke om det som skjer nå.

Det har aldri vært noen hemmelighet at det er tungt å miste en tredel av inntekten over natta når man blir permittert. Ei heller at reglene for sosialhjelp har vært for kompliserte.

Navere av alle slag har klaget over

vanskelighetene med å kunne jobbe bare litt ved siden av trygden uten å tape penger.

Problemene som nå blir fikset i rekordfart har vært kjent for myndighetene i mange år. Hvorfor har de ikke blitt fikset før?

I NYERE TID HAR DEN NORSKE sosialpolitikken hatt to grunnplanker. For det første at det alltid må lønne seg å jobbe.

For det andre at vi må stille krav til dem som går på Nav. Koronakrisen har saget begge disse grunnplankene rett over.

Ta økningen i dagpenger som eksempel. Normalt ville mange norske politikere ha argumentert kraftfullt mot en økning. Vi ville fått høre at økte dagpenger hadde gjort det mindre lønnsomt å jobbe og dermed enklere å «velge» trygd framfor jobb.

I verste fall kunne vi da risikert det Nav-minister Torbjørn Røe Isaksen har kalt en «trygdeeksplosjon» fordi altfor mange ville latt seg friste til å nave framfor å stå i vanlig arbeid.

Nå har vi faktisk fått den eksplosjonen Isaksen har advart så kraftfullt mot. På få uker har Nav-køen vokst fra 65.000 til 433.000 arbeidssøkere.

I skrivende stund er 15,4 prosent av den norske arbeidsstyrken avhengig av økonomisk hjelp fra staten.

Det har aldri vært så dyrt for staten å øke dagpengesatsene som nå. Og likevel er det nettopp nå et samlet storting,

med Høyre og Frp, plutselig finner økonomisk rom for å øke trygdene betydelig. Hvordan er det mulig?

Det har vært vanlig å si at vi må stille krav til dem som går på Nav. Under koronakrisen blir en rekke av kravene plutselig kastet på båten. Blant annet kan permitterte og arbeidsløse nå få dagpengene utbetalt på forskudd mens de venter på å få søknaden sin behandlet.

Enda mer tillit viser stortingsfler­ tallet til bedriftene, som nå skal motta 50 milliarder månedlig i kontantstøtte uten noen form for krav til begrensninger av utbytte, bonuser eller leder­ lønninger.

FOTO: COLOURBOX.COM

I skrivende stund er 15,4 prosent av den norske arbeidsstyrken avhengig av økonomisk hjelp.

Dette er en ganske annen tillit enn hva norske arbeidsløse og trygdede har vært vant til å få.

HVORDAN KAN DET HA SEG at vi akkurat

nå, midt under en dyp, økonomisk krise, tillater oss å øke trygdene og lempe på kravene til dem som får hjelp fra Nav? En viktig årsak er at koronakrisen utfordrer de fordommene vi som samfunn har hatt mot de såkalte naverne.

I nyere tid har den politiske tenkningen rundt Nav vært bygget på mistillit mot dem som oppsøker trygdesystemet. Det har vært lett å tenke at mange egentlig ikke fortjener den hjelpen de får.

Hele retorikken rundt å velge Nav som arbeidsgiver er bygget på en dypt inngrodd forestilling om at mange nordmenn foretrekker å gå på trygd framfor å jobbe.

Men når 433.000 mennesker plutselig går på dagpenger, sier det seg

selv at alle disse ikke kan være unna­ sluntrere eller bare ha vondt i viljen.

I motsetning til de «vanlige» trygdede vet vi at de som nå stiller seg i Nav-køen, faktisk er verdig trengende.

Dermed blir det også tryggere å lempe på strenge dokumentasjonskrav og øke dagpengesatsene.

HVA SIER DETTE OM SYNET vi har på

trygdede? Tenker man seg om, skjønner de fleste at det overveldende flertallet av dem som mottar dagpenger eller sosialhjelp til vanlig, heller ikke har valgt Nav for moro skyld. Det sitter langt inne å gå den tunge veien til Nav-kontoret. Å være arbeidsløs eller motta sosialhjelp er i vårt samfunn forbundet med skam og tap av sosial status. Det er grundig dokumentert at

arbeidsløshet fører til psykiske problemer og skader helsa.

Det er lov å håpe at forbedringene vi nå ser i Nav-systemet, er kommet for å bli. Men det krever et oppgjør med samfunnets fordommer mot de trygdede. Forhåpentlig vil koronakrisen føre til forandringer også her.

Titusener av nordmenn er nå arbeidsløse for første gang i livet.

Mange av dem har aldri tenkt at de kunne ende opp som navere. De er jo ikke «sånn»!

Kan vi håpe på at mange nå begynner å tenke litt annerledes om dem som står i Nav-køen også til vanlig? Kan hende er det ikke så stor forskjell på «koronanavere» og vanlige navere som mange tror. De aller fleste velger nemlig å jobbe bare de får sjansen. n | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 63

Novellekonkurranse :

D

«Arbeiderfortellinger»

DEN NORSKE ARBEIDERLITTERATUREN skildrer livet og drømmene

IE EPREM T S R Ø F

0 0 0 .

50KRONER

til vanlige arbeidsfolk. Dette har fått fram historiene om arbeidere i Norge de siste hundre årene. Mye av denne litteraturen handler om industriarbeidere – og er gjerne skrevet av menn.

MEN ARBEIDSLIVET HAR ENDRET SEG mye på denne tiden. Mange

av vår tids arbeidere er kvinner. Dagens arbeidsfolk jobber også i helse, pleie og omsorg, renovasjon, renhold, oppvekst, kultur og andre tjenesteytende yrker.

ARBEIDERBEVEGELSEN har alltid sett hele mennesket: Arbeidsfolk skal ikke bare ha gode arbeidsliv – de skal ha gode liv.

NÅR FAGFORBUNDET NÅ FEIRER 100 ÅR, utlyser Fagbladet

og Fagforbundet sammen konkurransen «Arbeiderfortellinger». Gjennom denne novellekonkurransen ønsker vi å få fram tanker og fortellinger fra vår tids arbeidsfolk.

Vi vil at du skal være med på å skape den nye arbeiderlitteraturen.

ER DU EN AV DEM som har en skjønnlitterær tekst i magen

– en fortelling som tar utgangspunkt i livet og arbeidslivet til vår tids arbeidere?

Vi premier de seks beste bidragene. Førstepremien er 50.000 kroner, og vi deler også ut fem premier på 10.000 kroner hver.

Fristen for innsending av din arbeiderfortelling er 15. august 2020.

Vi setter sammen en kompetent jury for å bedømme bidragene.

Du må være medlem av Fagforbundet for å delta.

I første omgang blir vinnerbidragene publisert i Fagbladet og/eller på Fagbladet.no.

Send bidraget ditt på e-post til: tips@fagbladet.no

64 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Støttekontakt Arvid fikk etter flere års kamp ordnede forhold på jobb og etterbetalt lønn.

72 S

FOTO: NTB/SCANPIX

I denne familien har fire generasjoner kvinner valgt å organisere seg i Fagforbundet.

Sørlandet, juli 1962. «Campingferie blir stadig mer populært, men feriefolket har for vane å klumpe seg sammen på liten plass på campingplassene ved hovedveiene, fremfor å lete etter fredelige steder ved sideveier og bygdeveier» kunne man lese i arbeiderbevegelsens reportasjeblad Aktuell.

Paret på bildet har derimot funnet en nydelig plett ved siden av et stille vann. Folkevogna står parkert bak treet og teltet skal settes opp. Ren og skjær idyll. Denne sommeren blir Norge igjen det eneste ferielandet for folk flest. Finner du også fram teltet?

392.946

var medlemmer i Fagforbundet 8. mai. Det er 24.782 flere enn på samme tid i fjor.

78 S

Forsikringsselskapet nekter meg erstatning etter nakkeskade. Kan det være riktig?

82 S

Stina Eia lever ut drømmen og er showartist ved siden av full jobb på sykehjem.

| |2016 2020| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 65

Siste nytt om fordelene dine – rett til mobilen!

LOfavør-appen gir deg • Oversikt over medlemsfordelene dine • Nyttig informasjon om medlemskapet og aktuelle tilbud • Digitalt medlemskort – slik at du alltid har det med deg

Har du spørsmål eller ønsker å bestille en fordel, kan du kontakte oss gjennom LOfavør-appen eller på lofavor.no

LOfavør-appen er tilgjengelig for både iPhone og Android.

Nå kan du registrere deg med Bank-ID. 66 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Nå må vi få mer enn applaus for innsatsen Sakte, men sikkert er samfunnet i ferd med å åpne opp igjen, etter at koronaviruset førte til at nesten hele Norge ble stengt ned i midten av mars. Ikke siden andre verdenskrig har vi nordmenn opplevd en så brå og dramatisk samfunnsendring.

Alvoret er der fortsatt, men livene våre og samfunnet blir gradvis mer som det var før koronakrisa. Barna strømmer igjen til barnehagene og skolene. Vi kan møte venner igjen, selv om vi ennå ikke kan klemme. Endelig kan vi som er besteforeldre få møte barnebarna igjen. Likevel skal vi ikke glemme at vi fortsatt må være flinke til å følge smittevernrådene, for å unngå en ny smittebølge.

FOTO:BIRGIT DANNENBERG Så lenge koronaviruset truer oss, vil innbyggerne i Norge være avhengige det så viktig for oss å snakke om av at Fagforbundets medlemmer gjør hvordan hverdagene til de ansatte livene deres trygge. Fagforbundets og brukerne i velferdstjenestene medlemmer gjør skal være i tida samfunnskritisk framover.

Innbyggerne i Norge arbeid i barnehager, De seinere åra skoler og helsevesen. skal ha offentlige har arbeidslivet Det samme gjør våre blitt vanskeligere tjenester som kan medlemmer i for mange i møte krisedager og kollektivtrafikk, vann offentlig sektor. normale hverdager. og avløp, renovasjon Kutt, effektivisering og en rekke andre og privatisering har steder. Alle har sett gjort arbeidsdagen hvor viktige disse jobbene er når verre. Konkurranse­ landet er i krise, men de er like viktige utsetting og oppsplitting av når hverdagen nå vender tilbake. tjenestene har gjort samfunnet mer Fagforbundets medlemmer sårbart, og svekket beredskapen. fortjener ikke bare applaus for jobben Norge var for dårlig forberedt på de har gjort. De fortjener bedre lønn, koronakrisa. Derfor vil det komme hele og faste stillinger – og arbeidsda­ en gjennomgang av beredskapen. ger som ikke sliter dem ut. Derfor blir Samfunnet må lære av hva som

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

fungerte og av hva som sviktet. Vi i Fagforbundet mener det er særlig uakseptabelt at kommuner og sykehus mangler smittevernutstyr, slik at våre medlemmer må jobbe med fare for eget liv og egen helse. Derfor må myndighetene lage en plan som sikrer nok utstyr og medisiner, også når vi ikke får kjøpt noe fra utlandet. Ved neste krise må nødvendig smitte­ vernutstyr bli produsert i Norge.

Innbyggerne i Norge skal ha offentlige tjenester som kan møte både krisedager og normale hverdager. De som har stått på i kampen mot viruset, fortjener en arbeidshverdag der de kan gi folk gode tjenester og den beste omsorgen. Er det noe samfunnet har lært av denne krisa, må det være hvor viktig jobbene i de offentlige velferds­ tjenestene er. * | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 67

MELLOM OSS | KAMP FOR ARBEIDSBETINGELSER

STØTTEKONTAKT FIKK ETTERBETALT EN HALV MILLION Arvid Blommedal er sannsynligvis landets første støttekontakt på heltid. Etter flere års kamp har han fått avtalene på plass, og etterbetaling på over en halv million kroner.

A

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: EIVIND SENNESET

rvid Blommedal var 52 år da han måtte gi opp karrieren som bussjåfør.

Ryggen verket etter mange år i førersetet. Men hva skulle en mann i hans alder

prøve seg på?

– Jeg gikk rett og slett til helse- og sosialkontoret i kommunen og spurte om de hadde jobb til meg, forteller Arvid Blommedal.

Som tidligere politiker, ordfører og aksjonist var Blommedal et kjent ansikt, hadde et bredt kontaktfelt, og fikk umiddelbart tilbud om noen timers jobb som støttekontakt.

Hovedoppgaven var å bidra til at en annen person fikk en aktiv og meningsfylt fritid ved for eksempel å ta dem med på tur, kafé eller kino.

UFORPLIKTENDE FOR KOMMUNEN

Deltidsjobben som støttekontakt forpliktet ikke Bergen kommune til mer enn å betale for de timene Blommedal jobbet. Ingen rett til 68 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

sykepenger eller pensjon, ikke noe oppsigelsesvern.

I begynnelsen tenkte ikke Arvid Blommedal over rammebetingelsene. Støttekontaktopp­ draget hadde han på det tidspunktet ved siden av jobben som bussjåfør, og han trivdes godt: – Dette var en innertier for meg. Jeg liker å prate, være på farten, møte folk som ikke er helt A4.

TI KONTRAKTER, TRE KOMMUNER

Da ryggproblemene ble verre, måtte Blommedal kutte helt ut sjåførjobben, men heldigvis hadde både Bergen og omlandskommunene Meland og Lindås behov for flere som ham.

Snart hadde den tidligere bussjåføren ti ulike kontrakter som støttekontakt i de tre kommunene. En kontrakt for hver person han var støttekontakt for.

Sannsynligvis var han Norges første heltids støttekontakt.

Men selv om jobben for brukerne var den samme, var kontraktene ulike. Både timelønn

Det var jo håpløst å jobbe med slike betingelser som jeg hadde. Men helt ærlig: Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle nå fram. ARVID BLOMMEDAL

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 69

og andre godtgjørelser varierte. Ikke bare mellom kommunene, men også innad i den enkelte kommune.

I april 2019 tok Edvardsen, på vegne av Fagforbundet og Blommedal, ut stevning mot Bergen kommune med krav om at han skulle hatt en ordinær ansettelse med tarifflønn fra starten av i de tre kommunene. Det vil si helt tilbake til 2014 da han skrev sin første kontrakt som oppdragstaker.

Dette var første gang Fagforbundet tok ut stevning for en støttekontakt, og saken var berammet i Bergen tingrett i desember.

SØKTE HJELP

HØYESTERETT HAR TALT

Advokat Kjetil Edvardsen sier at han hadde tro på at de kunne nå fram i Blommedals sak fra første stund.

– Fagforbundet har vunnet fram i flere saker for oppdragstakere i Høyesterett, sier Edvardsen.

Disse sakene har handlet om avlastere, men de juridiske prinsippene har mye til felles, påpeker advokaten: – Høyesterettsdommene står for en opp­ stramming av misbruk av oppdragstakere i offentlig sektor.

70 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

FORLIK MED KOMMUNENE

Tre uker før rettssaken skulle opp, inngikk kommunen og Blommedal et forlik der Blomme­ dal vant fram på alle punkter: Fast ansettelse, tarifflønn, feriepenger, sykelønn, pensjon og alle andre rettigheter som er standard for kommu­ nalt ansatte.

– Det har vært som et eventyr, sier Arvid Blommedal.

Etter forliket har han nå to ordinære an­set­telseskontrakter: 68 prosent stilling Bergen kommune og 41,9 prosent i Alver kommune (tidligere Lindås og Meland), og han er støttekontakt for ni brukere.

Underveis i proses­ sen har han ofte vært utålmodig, men i dag kan han ikke få fullrost hjelpen han har fått VIKTIG: Advokat Kjetil Edvardsen tror forliket gjennom Fagforbun­ får stor betydning. det: – Jeg hadde vært sjanseløs om jeg skulle gjort det selv. Det hadde rett og slett vært umulig, både praktisk og økonomisk.

EN HALV MILLION PÅ KONTO

Etterbetaling av lønn og feriepenger utgjorde 350.000 kroner fra Bergen kommune og 205.000 fra Alver kommune. Én hake er det likevel ved saken: Et forlik skaper ikke presedens på samme måte som en rettskraftig dom ville gjort.

– Et forlik hjelper bare meg. Andre støttekon­ takter står på stedet hvil. Det er galskap at folk

FOTO: K ATHRINE GEARD

Siden støttekontaktjobben nå var levebrødet, ble det også viktigere å sikre seg normale arbeidstakerrettigheter. I 2017 tok Blommedal kontakt med Fagforbundet for å sjekke om det var mulig å få ordinære arbeidskontrakter for jobben han gjorde.

– Det var jo håpløst å jobbe med slike betingelser som jeg hadde. Men helt ærlig: Jeg hadde aldri trodd at jeg skulle nå fram.

Takket være Fagforbundets EN KAMP: – Dette har støtteapparat, i dette vært nybrottsarbeid, og tilfellet rådgiver Gro vi har møtt mye motbør Wedeld Irgens på på veien, sier Gro Wedeld kompetansesenteret Irgens.

Vestland og Fagfor­ bundets advokat Kjetil Edvardsen, begynte ballen å rulle. Men den rullet langsomt.

– Dette har vært nybrottsarbeid, og vi har møtt mye motbør på veien. Det er noe av grunnen til at det har tatt så lang tid, sier Gro Wedeld Irgens.

– Arvid Blommedal er den første som har fremmet en slik sak, og kommunene skjønte at den kunne skape presedens for andre støtte­ kontakter. Det er jo flere hundre av dem bare i Bergen, sier hun.

FOTO: PRIVAT

N, T

MELLOM OSS | KAMP FOR ARBEIDSBETINGELSER

GODT Å HA NOEN I RYGGEN: Arvid Blommedal fullroser hjelpen han har fått gjennom Fagforbundet i denne saken.

– Jeg hadde vært sjanseløs om jeg skulle gjort det selv, sier han.

+ ADVOKATENS RÅD Hvis du er oppdragstaker og vil kreve fast ansettelse: må være medlem av en fagforening.

1. DuÅ kjøre slike saker på egen hånd er komplisert – og altfor dyrt.

må ha god dialog med arbeidsgiver, 2. Duog samtidig tåle å stå i konflikt over tid. må ha to tanker i hodet samtidig 3. Dugjennom hele prosessen: Du skal være en lojal og flink medarbeider, men tillate deg å være uenig med arbeidsgiver.

være tro mot de rådene du får 4. Dufra måfagforening og advokater.

skal gå med slike kontrakter som de har i dag.

Det jeg har fått til bør gjelde alle, sier Arvid Blommedal.

Advokat Kjetil Edvardsen tror likevel at forliket kan få stor betydning for mange av de anslagsvis 15.000-20.000 støttekontaktene som i dag har oppdragskontrakter med norske kommuner. Mange av dem har dette som en bijobb noen timer i uka, men prinsippene er de samme, påpeker advokaten: – Oppgavene som støttekontakt bør løses med vanlig arbeidskraft og ordinære ansettel­ sesavtaler, sier Kjetil Edvardsen.

FLERE SAKER?

Rådgiver Gro Wedeld Irgens på kompetanse­ senteret tror det er en utbredt oppfatning i mange kommuner at hvis støttekontakter skal ha de samme rettigheter til tarifflønn, syke­ penger, feriepenger med mer, vil de ikke ha råd til å opprettholde tjenestene.

Hun mener det er viktig at Blommedal-saken blir kjent blant Fagforbundets tillitsvalgte og medlemmer.

– Oppdragstakere som lurer på om de har en sak å ta videre, bør ta kontakt med hovedtillits­ valgt i kommunen som kan gi råd og bistå dem videre, sier Gro Wedeld Irgens. * | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS | MEDLEMSKAP GÅR I ARV

Gudbjørg ning var n ø R e in t is r K t te kvinne u s r ø f s n ie il fam undet. b r o f g a F i som medlem asjoner til r e n e g e r t r Siden ha henne. m o s e r jø g valgt å GUL UST R AN IG ER G EB O R G V LD TE K S T: IN A R TI N W O M LE O : FO TO

MEDLEMMER ALLE SAMMEN: Gudbjørg Rønning meldte seg inn i Norsk Kommune­ forbund da yrkeskarrieren startet. Siden fulgte datteren Tove Rønning Nielsen og barnebarnet Hanne Nielsen etter. Oldebarnet Nina Nielsen Lund (bilde nederst) ble meldt inn i Fagforbundet av sin mor.

Fire generasjoner med l

72 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

gjelder å bruke stemmeretten og å være fagorganisert. Der noen har fått bestemme selv hva de ville stemme eller hvor de ville være organisert, har andre måttet høre på mor.

Fra 1873 til 2020 har Norge hatt 35 statsministre. To av dem kvinner.

Gudbjørg Kristine Rønning ble født mens venstremannen Johan Mowinc-

AT

AP-STATSMINISTRE

FO TO : PR IV

V

i er en godt sammensveiset familie. Vi er ikke så mange, så vi bruker hverandre og hjelper hverandre. Også når det gjelder faglige råd, sier bestemor Tove Rønning Nielsen i Skogn.

Familiens damer har påvirket hverandre gjennom flere ledd både når det

d lemmer i Fagforbundet kel satt som statsminister. Deretter møtte generasjonene etter statsmi­ nistre fra Arbeiderpartiet: Datteren Tove kom til verden mens Oscar Torp satt en periode som statsminister.

Trygve Bratlie regjerte da barnebarnet Hanne ble født, og oldebarnet Nina ble født ikke lenge etter at Thorbjørn Jagland overtok etter Norges første kvinnelige statsminister, Gro Harlem Brundtland.

TIDLIG FAGORGANISERT

Gudbjørg ble født en sommerdag i 1928 i Snåsa. Hun giftet seg med kjæresten fra skogbrukslinja, og de flyttet sørover til Skogn. Yrkeskarrieren begynte hun som pleiemedarbeider på sykehuset i Levanger, og deretter jobbet hun som renholder i Levanger kommune.

Det var på starten i yrkeskarrieren hun meldte seg inn daværende Norsk Kommuneforbund. Mannen valgte å

gjøre det samme da han startet å jobbe som vaktmesterCilis på skolen i Skogn. sae venis raeribeatis På denne tiden hadde Hovedavtalen doles quate quia adi de mellom LO og NAF recat.kommet på plass.

Numque rem alit omnit Det skjedde i 1935, og en rekke nye rectium dolupta tectias ra grupper ble i større grad fagorganisert. velest, nemque vellab Blant disse var også et hiliquidis stigendeadit antall ideserc ma kvinner. dolores ereheniam, sequia volorestem sequi – Jeg vokste opp med ennefar som var voluptat magnis et, fikk cora ivrig arbeiderpartivelger.

Da jeg sam fugit, te pellatiis es stemmerett, tok han meg med til abor molorerepuda quas

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | MEDLEMSKAP GÅR I ARV

FOTOS: PRIVAT

ter 1956: Familien Rønning i rutete skjor år tre på Tove et. er ved Snåsavatn sammen med mamma Gudbjørg og s pappa Reidar og de to til høyre er Tove onkel og søskenbarn.

2020: Tre generasjoner mimrer over gamle bilder hos oldemor Gudbjørg Rønning i hennes hjem på Holmegården i Skogn. Hun sitter mellom datteren Tove Rønning Nielsen og barnebarnet Hanne Nielsen.

stemmelokalet, og det var en selvfølge familie er organisert, var det naturlig at jeg skulle stemme som ham, ler å gjøre det samme da hun var lærling datteren Tove Rønning Nielsen. for rundt fem år siden.

Selv har hun ikke valgt den samme – Man hører jo gjerne på sin mor, strategien med sine barn. Bare de ler hun. bruker stemmeretten, får de PÅVIRKET GJENNOM stemme hva de vil.

FLERE LEDD Tove har jobbet som Moren Hanne helsesekretær Nielsen fyller på sykehuset til helsa 45 i år og jobber sa stopp. Nå er hun som helsesek­ sekretær for pensjoretær på Sykenistgruppa og huset Levanger. arrangerer møter og Hun medgir å turer. Det var ikke N, HANNE NIELSE ha meldt begge moren som klarte å MOR 45 ÅR døtrene inn i Fag­ påvirke henne til å bli forbundet, både Nina medlem i Fagforbundet. Det og lillesøsteren hennes. var det en kollega som gjorde.

Men å legge seg opp i deres politiske Kollegaen kunne nemlig lokke med litt bedre lønn for de fagorgani­serte. valg, gjør hun ikke: Sykehuset i Levanger har en aktiv – De får lov til å bestemme selv lokalforening med ivrige ververe. hva de vil stemme, bare de stemmer.

I Oslo sitter familiens yngste Men fagorganiseringen derimot, medlem, Nina Nielsen Lund på 24 år. der ordnet jeg opp, ler hun.

Hun jobber som frisør hos Modern Hanne har selv opplevd å trenge Design i Oslo og er tillitsvalgt ved hjelp fra fagbevegelsen og mener at salongen på Ringnes Park. har man ikke dem i ryggen, er man Nina forteller at siden alle i hennes sjanseløs. *

«De får lov til å bestemme selv hva de vil stemme, bare de stemmer.»

74 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

g Nielsen 21 år 1974: Her er Tove Rønnin os.

Rør til r gammel på ferietu

2004: Hanne Nielsen på 29 år og henn es yngste datter Lone på vei til familipar­ ken på Trones.

d fire generasjo­ 2000: 17. mai-feiring me a og Tove.

Nin rg, bjø Gud ner: Hanne,

DIN VIKTIGSTE ARVING KAN VÆRE EN DU ALDRI HAR MØTT

Foto: Omar Havana

Det finnes mange gode grunner til å skrive testament. Ønsker du å gi til flere enn de som er arvinger etter loven, er det å skrive et testament den eneste måten å sikre din siste vilje på.

Du får mulighet til å gi fremtidige gaver til mennesker som står deg nær - eller mennesker du aldri har møtt.

Testamentariske gaver til Leger Uten Grenser gjør det mulig for oss å rykke ut og gi medisinsk nødhjelp til dem som trenger det mest.

Skriv testament. Sammen redder vi liv.

Vi jobber hver dag for å sikre at hjelpen når frem og at gavene er i trygge hender. 

 Fyll ut svarkupongen og send - porto er betalt: Send meg mer informasjon om testamentariske gaver Jeg vil snakke med Ane Nustad, ansvarlig for testamentariske gaver Jeg ønsker invitasjon til informasjonsmøte med advokat om arv og testament Navn:..........................................................................................

Adresse:......................................................................................

Ane Nustad Testamentansvarlig

Tlf: 23 31 66 12 testament@legerutengrenser.no www.legerutengrenser.no/testament

Postnr./sted:...............................................................................

Tlf:..............................................................................................

Leger Uten Grenser Svarsending 1011 0090| 2020 Oslo| 5 | FAGBLADET ~ 75

MELLOM OSS / EKSKLUSIV KONSERT

Åge erstattet 1. mai-toget 40.000 Fagforbundet-medlemmer så Åge Aleksandersens debut som strømme-konsertartist. Naturlig å stille opp, ifølge trønder-rockeren.

TEKST: BJØRN ARNE JOHANSEN FOTO: MARTHE VANNEBO

76 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

T

rønderrockens nestor Åge Aleksandersen stilte 1. mai opp til internettkonsert for Fagforbundets medlemmer.

Aleksandersen hadde aldri prøvd seg på livestrømming før, men det føltes naturlig å stille opp.

Artisten har lenge hatt et tett forhold til fagbevegelsen. Ikke minst etter at han blant annet bygde kulturhus i Nicaragua på slutten av åttitallet.

– Det var i de tiårene jeg knyttet kontakten, og spesielt med Norsk Kjemisk Industriarbeiderforbund og Kommuneforbundet (nå Fagforbundet, red.anm.).

VIKTIG MED FAGFORENINGER

Kriser som korona-utbruddet viser fagbevegelsens verdi, mener Aleksandersen.

– I den situasjonen vi er i per i dag, ser vi virkelig verdien av et ryddig og ordentlig arbeidsliv med sterke fagforeninger som får systemet til å gå rundt.

ET OPPGJØR MED BRØNDBO?

KORONAMODUS: Åge Aleksandersen har et langt og varmt forhold til Fagforbundet og understreker overfor Fagbladet viktigheten av nettopp fagbevegelsen under den pågående koronakrisen. Her er han i studio sammen med sin faste gitarist siden 1981, Gunnar Pedersen.

Artistkollega Bjarne Brøndbo, en annen av Namsos’ store rocke-sønner, har utviklet et heller anstrengt forhold til fagbevegelsen de siste årene. I 2017 meldte Brøndbo overgang fra Arbeiderpartiet til Høyre og gikk til frontalangrep på LO og Ap. På spørsmål om Aleksandersen ønsker å ta et oppgjør med fagforeningssynet til Brøndbo, humrer han: – Det jeg kan forsikre deg om, er at det som skal sies til Bjarne Brøndbo, har jeg sagt til ham på bakrommet. *

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 77

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Nakkeskade etter påkjørsel bakfra ? siden ble jeg påkjørt For omtrent et år

bakfra på vei hjem fra familieselskap. I etterkant har jeg slitt med smerter i nakken, men forsikringsselskapet avviser at jeg har krav på erstatning.

Hva kan jeg gjøre? B. R. SVAR: Blir du påkjørt bakfra, vil kroppen få en bevegelse først fremover og deretter bakover.

Hodet er også i bevegelse, og dette kan gi en piskelignende bevegelse av nakken, en såkalt nakkesleng (også kalt whiplash).

Selv ved lave hastigheter under 10 km/t kan man få nakkesleng, og problemer i etterkant kan inkludere nakkestivhet, hodepine, svimmelhet og smerter i nakken. En påkjørsel bakfra kan strekke nakkemusklene og skade

bindevevet som holder nakkevirvlene sammen.

Ved alvorlig nakkesleng og brudd må du omgå­ende til medisinsk vurdering og behandling. Det er også viktig at du etter en lettere nakkesleng undersøkes og følges opp av lege, og at det tas røntgen hvis dine plager ikke går raskt over. Pass på at skader, plager og symptomer blir skrevet inn i legejournalen.

Forsikringsselskapet til bilen som forårsaket påkjørselen er ansvarlig for skaden, og dette gjelder selv om det var et rent uhell hvor ingen kan klandres. Slikt erstatningsansvar uten krav om skyld kalles for objektivt ansvar. Forsikringssel­ skapet er ansvarlig for å erstatte hele ditt økonomiske tap etter nakke-

Det er viktig at du etter en lettere nakkesleng undersøkes og følges opp av lege. Pass på at skader, plager og symptomer blir skrevet inn i legejournalen.

78 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

slengskaden – både utgifter, inntektstap og medisinsk invaliditet. Hva dette vil utgjøre for din del, kan jeg ikke si noe om uten mer informasjon.

Konsekvensene av en påkjørsel ved lav hastighet kan være vanskelige å dokumentere medisinsk, og mange har som deg erfart at forsikringsselskapene avviser å utbetale erstatning. Spesialistene i mitt firma opplever at mange ikke orker å ta opp kampen og derfor gir opp krav som etter vår

vurdering er berettigede.

Ikke minst gjelder dette når man allerede er syk eller skadet – naturlig nok. Hvis du møter motstand fra forsikringsselskapet ved store eller mindre skader, bør du kontakte advokat for en samtale om muligheter og videre prosess. Hvis det viser seg å være behov for juridisk bistand, vil det ofte være aktuelt at forsikringen dekker denne kostnaden.

Torstein Bae, advokatfirmaet Legalis

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Postboks 7003 St.Olavs plass, 0130 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Torstein Bae Juss Spørsmål om aktuelt lovverk.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet på arbeidsplassen.

AVDELINGER SLÅS SAMMEN

? flere avdelinger

Den siste tiden har

på ulike geografiske adresser i vår virksomhet blitt slått sammen.

Noen ansatte er blitt overtallige og noen er blitt overflyttet. Det er forhandlet med de tillitsvalgte, men verne­ tjenesten har ikke vært involvert. Nå kommer ansatte til meg med sine bekymringer. Hvilken rolle kan jeg ta som verneombud?

T. N. SVAR: Dette er et veldig viktig spørsmål. Vi må aldri undervurdere gode forhandlinger som sikrer ansatte gode sluttavtaler og vi må også holde fast på ansiennitetsprinsippet.

Men, som du skriver, ansatte kan bli bekymret likevel. Hvordan skal det gå med det gode arbeidsmiljøet når ansatte splittes på flere steder, når mange får nye kolleger og når flere må reise lenger enn før.

Kanskje endres arbeidstiden eller turnusordningene. Kanskje endres også arbeidsoppgavene.

Alt dette er forhold som

vernetjenesten skal involveres i.

Arbeidsmiljøloven gir klare retningslinjer for hvordan arbeidstakerne skal involveres. Det skal foretas risikovurdering, og den skal foretas sammen med de berørte ansatte og deres representanter. Basis for endringene er at de ansatte skal få god informasjon, mulighet til å medvirke og tilført kompetanse for å gjøre eventuelt nye oppgaver.

Summen skal gi et bedre arbeidsmiljø.

En omstilling som ikke er forankret godt i alle ledd kan bli møtt med mistillit, frustrasjon og demotivasjon.

Som hovedverneombud er din oppgave å se til at prosessene er gode og at de har tilstrekkelig involvering og at informasjonen blir gitt på en måte som de ansatte forstår.

Og så er det de tillitsvalgtes oppgave å forhandle om stillingsvern og kompensasjoner.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

SKADET PLATESAMLING

? hvordan en

Jeg lurer på

platesamling (LP-er) blir erstattet ved vann/ brannskade?

M. H. SVAR: Skaden er dekket av din LOfavør innboforsikring. Ved skade må du dokumentere omfang og verdi på platesamlingen. Du må altså ha oversikt over hvilke plater du har.

Hvis det er enkelte utgivelser som har spesiell verdi, må dette fremkomme av dokumentasjonen.

Bilder er en fin måte å dokumentere på, men også kvitteringer på

kjøp. Jo bedre dokumentasjon i forkant, desto enklere er det å sette riktig erstatning.

Beløpet du får er­stattet er verdien på samlingen. Det som ofte legges til grunn, er gjenanskaffelsesprisen.

Det blir også tatt høyde for alder, slitasje og levetid, og det kan gjøres fradrag hvis en gjenstand er mye brukt.

I utgangspunktet skal hver enkelt plate vurderes individuelt, men man kan også bli enige om en gjennomsnittspris per plate.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom | 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 5

GJENGI INN- 17. MAIHOLDET PYNT AV

PÅLEGG SLEKTNING

DE UNGE HÅPEFULLE

FEIL OPPVIGLER

AVSIDESLIGGENDE

FORDELE

KOSTBARHET

PLATÅ

TIL HIMMELS AVLUKKE

TRILLE

MENTAL STYRKE

MØBEL MORE SEG

AVBLOMSTRET

FULL RULLE KULTUR

HÅNDPLEIEMIDDEL

FUGLEKVITTER

INSTRUMENT

KRYPDYR

ENEROM MORE SEG

INNTIL VIDERE

KNASKE

VITNE OM

KJÆRTEGN

UVANT SNEDIG

HAST

HODETOPP FANGE

SEKKEMATERIALE TILFLUKTSSTED

OPPFATNING

INDRE ORGAN BILTYPE

SKARPSINDIG

RIKTIG

BRUKE SITTE I SALEN TENNENE HEFTIG

LEDNINGER

OKKUPERE

BEDRØVET

IDET TAUVERK

TALL

FUGL

FARTSMÅLER

GRUSOM TYPE FARGE

SUKSESS SMADRE OVERFALL

GRØTINGREDIENS

VEKK

PLANET

LITEN KULE

BRETTSPILL GODTE LITE SEG SPENNENDE HUSTRU

DVASK SKIFTE MENING STEINHAUG

HALVT SNES

GJENNOMGANGSMELODI FESTEMIDDEL

LENGSEL

MEDIETYPE

LØFTE

MATT

LEGGE MERKE TIL

HELLENDE TERRENG

REKKE HOPPENDE GLAD

MÅNEFASE MOTTA

PYNT GLØGG PERSON DUETTGRUPPE

ØSTFOLDKOMMUNE

AVSTIKKER

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 12. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 2 T MA H I U T I O R B G E E S L E T ON I S N I G

STILLEHAVSØY ATELIER

HODEPLAGG

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

I MÅL VERSJON

HÅLKE

NAVN

F F AG F F OR L E R OK N Y T E T S E S K R U T I L S T E N K E G Y L

LITTERÆRT VIRKE

ADRESSE

FOR- KJEMPE ELDER MED KÅRDE

TA AVSTAND FRA

I ENDRET DRAKT

STIRRE

KJØTTRETT

UTSAGN

GODTA TRAVVOGN

TÆRE DREIE

FARKOST

SJØDYR

POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? 80 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

TYDE PÅ

BRUKE DE SMÅ GJELDENDE GRÅ

INSTRUMENT DESSUTEN

O G S Å

3,14

MANNSKAP

OVER- FRONTREKKE GRUPPE

G I NESEPLAGE

D

SMÅSINNA

VARSLE

A E R V T T N L A V E K I T ND E V I R E K S T A T D O L R I T E I R Å D

KRAFT- VULKAN ANPÅ STRENG- SICILIA ELSE

L A N G S P U R T

ÅPNING KLAR I TOPPEN

E D R U

DOMINERE

SJANGER

VANVITTIG

FARTØY

RETTE SEG ETTER

FOLK GEITEMED KAPITAL KILLING UTEPLASS POESI

I FORBINDELSE MED

TEMPO SKRÅNING

KNAPPHETSFAKTOR

HUMORSJANGER

R E R K V I L Y D E D J E E R R T E K S O A L R T R I V I I E R T RON E E

SCENESHOW TAPETSERE HELT

RASK VEI TIL TOPPEN

KIOSKVARER

KLARSIGNAL MØBEL

HALVT SNES

FLUE PÅ VEGGEN

OKSIDERING HVILE

YTTERGANG

Ø S T E T U K R S NO J A A S S R V MH E U R UNG D E R R E N I Å N T R

VERFALLE DENS- MYNTSOM HJØRNE ENHET DRÅPER

KLOKKE SMÅBITER

VRIMLE

UTSTRÅLING

LOVE PÅ TRO OG ÆRE

FORSTYRRELSER

AV LAV ALDER MODUL

SPØRSMÅL OM TID

GRESSJORDE

TRENDY

D R Y P P E

TERNINGKAST

T O

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

VIGDIS FLATABØ 8301 Svolvær KARIANNE KIRKELI 6814 Førde

OPPBEVARE

L A G R E

ELSE KJEDAL 3961 Stathelle

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

ILLUSTR ASJON: SHUT TERSTOCK

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Svein Egil Hatlevik

svein.egil.hatlevik@fagbladet.no Telefon 940 08 611

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Bjørn Arne Johansen

bjorn.arne.johansen@fagbladet.no Telefon 957 34 760

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Frøydis Falch Urbye frf@fagbladet.no Telefon 416 00 928

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF Knut Erik Hermansen

knut.hermansen@fagbladet.no Telefon 476 83 122

ANNONSER Salgsfabrikken v/Lena Gaard Telefon 919 03 867 lena@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

Umusikalsk luksus Moren min handlet som regel på det lokale samvirkelaget. Men noen ganger – enkelte helger og når noe skulle markeres – unte hun hele familien litt luksus. Da tok hun bussen til Hamar sentrum, til delikatesseforretningen Sigv. Sørensen, og kom hjem med nymalt kaffe og ferskt pålegg.

Det er fint å kunne unne seg litt luksus iblant – et godt måltid på restaurant, en opplevelse utenom det vanlige eller noe annet du setter pris på.

Men luksus og luksus er ikke det samme for alle.

Faren min var sportsjournalist, og en virkelig luksus for ham var å ta en helg fri fra fotballreferater, langrennstider og hopplengder og ta med guttungen på fisketur med kano, telt og bålkaffe. Vi hadde det aldri så hyggelig sammen som da.

For andre, som kanskje bærer på mye mørkt og vanskelig inni seg, kan et smil fra en ukjent på gata være den luksusen som holder livsmotet oppe.

Det skal ikke alltid så mye til.

Men luksus og luksus er ikke det samme for alle.

For dem som velter seg i velstand – de som har råd til å unne seg det de måtte ønske enten det er hverdag, helg, høytid eller anledning – må det nok mer enn god kaffe og et smakfullt måltid til for å kjenne på luksusfølelsen.

Hva med en heftig konferanse på andre siden av Atlanteren – med gratis fly med egen velværeavdeling og intimkonsert med verdensstjernen Sting. Da snakker vi!

Selv for finanseliten, næringslivsledere, ministre og etikkprofessorer blir det ganske ekstraordinært.

Også en medieleder og frontkjemper for åpenhet og innsyn syntes det var greit å bli med – og helst ikke fortelle det til noen etterpå.

Enkelte har kalt det umusikalsk.

Eller så disharmonisk at sju av ti eksperimentelle samtidskomponister ville ha blitt grønne av misunnelse.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | ARTIST

Hjelpepleier i rampelyset

Hun startet som drillpike og drømte om å bli popstjerne. Nå er Stina showartist ved siden av full jobb på sykehjem.

S

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: MARIE VON KROGH

cenen i Sokndal kino er mørklagt, og de 295 røde stolene står tomme. Det er tidlig ettermiddag, og Stina Eia kommer ilende rett fra dagvakt på Solbø sykehjem.

Lommekjent finner hun lys­ panelet på siden av scenen. Hun tenner noen spotter, kaster jakka og griper mikrofonen.

På et blunk er hjelpe­pleieren i rampelyset omskapt til artist.

Det var på denne scenen det startet. Stina var tolv år da Sokndal amatørteater trengte en drillpike i en oppsetning, og hun fikk jobben. Året etter trengte de en drillpike som kunne synge. Stina fikk denne jobben også. Dermed våknet også drømmen om at sangen kunne bli mer enn et engangsstunt.

– Jeg ble vokalist i et rockeband vi kalte Absolutt Elvis, og vi kjørte konserter med coverlåter og eget materiale i flere år. I starten hadde jeg mange «løgne» drømmer. Jeg ville jo bli popstjerne, forbildet var Mariah Carey.

Etter hvert ble det mer realistisk, forteller Stina.

Realismen knyttet seg i stor grad til livssituasjonen: – Jeg ble gravid da jeg var 18, så da ble det 82 ~ FAGBLADET | 5 | 2020 |

+ Navn: Stina Eia Alder: 40 år Jobb: Hjelpepleier på Solbø sykehjem Familie: To sønner på 17 og 21 år Bor: Hauge i Dalane Hobby: Musikk og sang

viktigere å sikre familiens økonomiske framtid enn å følge mine egne drømmer.

23 år gammel var Stina med i Idol, og ble plukket ut som en av de 50 beste.

– Å synge er en lidenskap, du vrenger sjela di.

Men i Idol følte jeg at jeg ble bedømt bare ut fra en liten del av det jeg sto for, og det gikk ut over selvtilliten. Jeg får helt åndenød når jeg ser unge som stiller opp på dette nå. Jeg vet litt for godt hva de fleste av dem sitter igjen med etterpå.

Hun tok en sangpause.

– I mange år var det lite sang, men etter hvert som barna ble større, kunne jeg ta det opp igjen.

De siste fem årene har jeg for alvor kunnet dra i gang egne prosjekter.

Fra september til nyttår hadde Stina 26 «dinnershow» i Egersund, og parallelt synger hun også i bryllup, begravelser og andre anledninger.

– Alt har sin sjarm. Det viktigste er ikke hvor mange som hører på, men at jeg kan dele musikk med andre. Det er fantastisk, sier Stina, som gir arbeidsgiver og kolleger noe av æren for at sang og sykehjem kan kombineres.

– Jeg bytter vakter og jobber inn i perioder jeg trenger det. Så må jeg selvsagt være fleksibel resten av året. *

Det viktigste er ikke hvor mange som hører pü, men at jeg kan dele musikk med andre.

| 2020 | 5 | FAGBLADET ~ 83

STARMASTER

Kjøp Tysklands mest solgte barbermaskin DET BLE EN KJEMPESUKSE I NORGE

★★★★★ • Sideskjeggtrimmer • Ansiktsrensebørste • Hårtrimmer • Nesetrimmer • Kroppstrimmer • Ladestasjon • Rensebørste

BLI DIN EGEN FRISØR!

Markedets mest komplette barbermaskin

✶✶✶ Prisga ✶ ✶ ranti Vi slår enh ver

pris funn andre netts ider, ellers et på tilba betaler vi forskjellen ke .

Bruk det barberhode du føler er best for deg.

Foruten barbermaskin får du også en perfekt hårklippemaskin Gir en tett og effektiv barbering, ned ultimat skånsomhet.

Fleksibelt barberhode som tilpasser seg ditt ansikt.

På displayet vises all relevant informasjon, og dette gjør det mulig for deg å få ut all informasjon fra displayet på maskinen.

NÅ

695.-

Art. 3009 Kjøp ekstra barberhode med 3 skjærehoder kr. 229.-

(Samme barberhode/samme fabrikk selges i butikk fra 795.- til 995.- pr stk.)

Før kr. 1.455.-

bestill nå Rask levering

www.VillANytt.NO

tlf. 22 68 00 01

Frakt etter postens takster tilkommer.

Villanytt as,

Nils Hansens vei 6 A, 0666 Oslo

Art. 3001.

Barbermaskin for menn

Du barber deg uten el-ledning. De medfølgende oppladbare litium batteriene sørger for mange timers tørr eller våtbarbering.

Enkel å rengjøre, trykk på en knapp og skyll under rennende vann.

Kampanjepris

Velkommen i vår butikk på Bryn i Oslo

GRATIS PARKERING

Åpningstider: mandag til torsdag 10 - 17, fredag til lørdag 10 - 16