Fagbladet 2020 09 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

9 I 2020

Sauebonden som ikke går i flokk

KORONA-SIKRET HVERDAGSKOS

SIDE 46

SIDE 18

INNSIKT FRA ÅRETS BYGGDRIFTER SIDE 24

SISTE NYTT OM LØNNSOPPGJØRET SIDE 42

MOTSTRØMS

HVOR SKAL VI BO I FRAMTIDA? FLYTTESTRØMMEN GÅR FRA BYGD TIL BY, MEN ASTRID ØVSTETUN DRO MOTSATT VEI. SIDE 34

Innhold 9 | 2020

Dette må du vite om ferie og ferierettigheter i korona-året.

Innlandet vurderer å ta bussrutene tilbake i egenregi.

Ingen dag er lik for Årets byggdrifter, Terje Hagen.

Hva tenker sjefen når vi har hjemmekontor?

Nødvendige budsjettkutt og oppsigelser i kommunene?

Viktig å beholde også de eldste ansatte i barnehagene.

Rapport om barnevernet: Fokus på bunnlinja går ut over barna.

Flere faste stillinger og mer heltid gir tryggere barn.

Gjelder reiseforsikringen nå i korona-tiden?

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

54 2 ~ FAGBLADET | 904| 2020 | 2016| |

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Bli med om bord i landets travleste ambulansebåt Når det står om liv og helse og veien er lang og kronglete, er det fint å kunne ta strake veien over vannet.

ISSN 2464-4269

Foto: Kathrine Geard

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsidefoto: Eivind Senneset

FOTO: EIVIND SENNESET

10 HAR SATT DET SOSIALE LIVET PÅ VENT Gunnhild Helle og kollegene gjør alt de kan for å unngå å bringe koronasmitte inn på sykehjemmet. Venner må vente til dette er over, sier hun.

AVLASTERNE

ÅLREIT FYR

Viktig videreutdanning gjør at flere kan trå til når det koker på sykehjemmet.

… som digger ålreite dyr. Møt kommunebyråkrat og forfatter Per Helge Genberg.

FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Redningshunder 0 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Utvikling i folketallet 66 Kommentar: Bolig og sosial ulikhet

69 Historisk glimt: Valgresultatet som var helt feil 71 Forbundslederen har ordet 76 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Birøkter

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

KLAR BESKJED ETTER EN UALMINNELIG VÅR OG SOMMER, hvor mange yrkesgrupper har stått på ekstra i arbeidet med å bekjempe koronapandemien, var det store forventninger til årets lønnsoppgjør i kommunesektoren. Oppgjøret ble utsatt til etter ferien på grunn av situasjonen, og Fagforbundets medlemmer forventet mer enn applaus og en klapp på skulderen for arbeidet som er nedlagt. Yrkesgruppene som tydelig har vist viktigheten av jobben de gjør, mener det skal verdsettes også i kroner og øre. Mange reagerte derfor negativt da forhandlingsresultatet var klart i midten av september. En årlig lønnsøkning på mellom 1400 og 1900 kroner ble ikke applaudert, for å si det forsiktig. Det raste debatter på nettet både blant Fagforbundets medlemmer og blant andre grupper som har tariffavtaler med KS. Det var derfor knyttet stor spenning til lønnsoppgjørets skjebne i uravstemningen som ble klar like før Fagbladet gikk i trykken. Blant Fagforbundets medlemmer som deltok i uravstemningen, stemte 59 prosent ja og 37 prosent nei. Noen stemmer var blanke. De ble ja i de andre LO-forbundene også. I Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet sa medlemmene derimot nei takk til forhandlingsresultatet. Her blir det dermed mekling, med streik som et mulig utfall. Fagforbundets ledelse er glade for at medlemmene stemte ja, de ser det som en aksept for at 2020 er et unntaksår også lønnsmessig. Men selv om et flertall av medlemmene godtok resultatet av lønnsoppgjøret, er det et tydelig signal som er sendt til både eget forbund og til arbeidsgiverne: Her må det leveres ved neste korsvei. Det kan gå an å gjøre et unntak én gang, men i mellomoppgjøret til våren må lønningene opp. | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 3

FOTO: TORMOD Y TREHUS

AKTUELT | SKIFTARBEID

PARKERT: Busstreiken satte arbeidsvilkårene for bussjåfører på dagsordenen.

Vil forby delte arbeidsskift Å splitte et arbeidskift i to som bussbransjen gjør, utgjør en fare for helse og sikkerhet, mener arbeidsmedisiner. TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

Mange bussjåfører har tolv timer lange arbeidsdager, med flere timer med ubetalt fri midt på dagen, mellom morgen- og ettermiddagsrushet. Det er svært belastende, mener arbeidsmedisiner Ebba Wergeland. – I praksis blir det som å jobbe tolvtimersskift, og det er ikke bra, verken for helsa til bussjåførene eller for sikkerheten til passasjerene, sier hun til Fagbladet. SIKKERHETSRISIKO

Wergeland tror at mange ikke er klar over 4 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

«På slutten av en 12-timers økt er mange så søvnige at det utgjør en trafikkfare.» EBBA WERGELAND, SPESIALIST I ARBEIDSMEDISIN

hvor slitsomt det er å jobbe som bussjåfør. – Stressbelastningen i yrket er svært høy. Og på slutten av en 12-timers økt er mange så søvnige at det utgjør en trafikkfare, sier Wergeland. I en svensk studie av bussjåførene som kjørte buss på ettermiddagen etter et tidlig morgenskift, ble fem av de 18 sjåførene i studien så søvnige at det utgjorde en sikkerhetsrisiko. ØNSKER FORBUD

Arbeidsmedisineren mener arbeidsmiljøloven burde hatt et forbud mot slik kreativ arbeidstidsorganisering. – Grunnen til at delte skift i det hele tatt er tillatt i dag, er antakelig at det ikke var vanlig å organisere arbeidstida slik da arbeidsmiljøloven ble skrevet. Det er jo bare et triks for å spare lønnsutgifter – det er ubetalt ventetid eller det langtransportsjåførene kjenner fra EU som ubetalt «tilgjengelighetstid». *

MIN FANESAK: REDNINGSHUNDER

«DE SOM BLIR FUNNET, BERGER JO LIVET» TEKST OG FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

Hva er din fanesak? Jeg er hundefører og instruktør i Norske Redningshunder. Vi bruker hund til å lete etter folk som er savnet. Vi har søsterorganisasjoner som Røde Kors og Norsk Folkehjelp. Vi liker samarbeidet og blir effektive av det. Jeg får lønnskompensasjon for å dra på leteaksjoner, men ikke lenger for å dra på kurs. Det fikk jeg før, men nye rådmenn og personalsjefer skal skjære ned på alt. Derfor vil jeg oppfordre alle arbeidsgivere til å gi permisjon med lønn for å dra på både kurs og leteaksjoner. Det går med enormt mye tid og penger på dette. Hva er det som driver deg? Det er å bidra til å redde liv. I tillegg kommer det å lære opp en hund og bruke den som et redskap for å finne folk. Jeg får en veldig mestringsfølelse når jeg får det til. Og så er det litt spenning. Men jeg har hatt godkjent hund siden 1998 og har hatt bare ett funn. Hva betyr innsatsen din i den store sammenhengen? Det betyr kjempemye. De som blir funnet i et skred eller blir funnet nedkjølt, berger jo livet. Har ikke vi frivillige vært ute og lett, kunne det ha gått dårlig for veldig mange. På landsbasis har vi rundt 500 leteaksjoner i året. Mange av dem er faktisk i bebygde områder, etter motløse (flere redningsorganisasjoner bruker begrepet «motløs» om personer som mistenkes for å ønske å skade seg selv, red.anm.) og demente.

NAVN: Kurt Amundø ALDER: 52 JOBB: Formann på vann og avløp, teknisk i Sunndal kommune FAMILIE: Fem barn, to barnebarn

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 5

FERIE

Hva betyr korona-pandemien for din rett til ferie og feriepenger? AT H S T: K R INE GE A RD

6 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

TEK

oen ble permittert. Andre har jobbet mer enn vanlig og fikk forskjøvet ferien. Veldig mange har gitt avkall på den planlagte sommerferien utenfor landets grenser. Men selv om året 2020 er helt spesielt, gjelder fortsatt ferieloven. Derfor har fagforeninger og arbeidsgivere i kommunene utarbeidet veileder som beskriver det lovlige handlingsrommet når behovet for tilstrekkelig personell og forsvarlige tjenester kan gå på bekostning av normal ferieavvikling. Loven gir arbeidsgiver rett til å fastsette og organisere ferie, men avvikende ordninger kan også avtales med arbeidstaker. Majoriteten av Fagforbundets medlemmer jobber i kommunene, og mange har samfunnsbevarende yrker. Men forbundet har ikke oversikt over hvor mange som ikke har fått avviklet ferien som planlagt som følge av korona-situasjonen, opplyser rådgiver i forhandlingsenheten, Magnus Langstrand. – Jeg vil anta at det er mange som ikke har fått

reist på de turene de hadde planlagt i sommer, men det gjelder nok de fleste av oss, uavhengig av yrke, sier han. Permitterte arbeidstakere har egne utfordringer. Som hovedregel skulle de avvikle avtalt ferie, selv om bestilte feriereiser måtte utsettes. Langstrand sier det er viktig at permitterte arbeidstakere er klar over at man kan ikke få utbetalt feriepenger samtidig som man mottar dagpenger. – Som permittert har man krav på å ta ut ferie i permitteringsperioden. Man skal da melde dette inn til Nav slik at dagpengene stoppes i ferien. Da vil man få feriepenger som normalt av arbeidsgiver. Dette handler om feriepenger opptjent i fjor. De som i år må klare seg over lengre tid på dagpenger, kommer til å få en dobbel smell i form av redusert feriepengeutbetaling neste sommer. Det skyldes at Solberg-regjeringen fra 2015 fjernet opptjening av feriepenger på dagpenger.

HER ER ÅTTE VIKTIGE 1. HVOR LANG FERIE HAR DU KRAV PÅ? Ferieloven gir 25 feriedager hvert år,og rett til å ta ut 18 virkedager – tre uker – innenfor den såkalte hovedferieperioden. Du kan også kreve å ta ut de sju resterende feriedagene samlet innenfor ferieåret. Har du tariffavtale, for eksempel innenfor KS, får du fem ekstra feriedager. Er du 60 år eller eldre, får du seks ekstra virkedager fri.

2. ER DU NØDT TIL Å TA FERIE? Ja, men hvis du ikke har opparbeidet feriepenger, kan du nekte å avvikle den del av ferien hvor lønnsbortfallet ikke kompenseres. Unntaket er hvis arbeidsgiver avvikler fellesferie: Den må du ta uansett.

3. KAN DU OVERFØRE FERIE FRA ETT ÅR TIL ET ANNET? Du kan overføre inntil to uker ferie til neste ferieår, eller avtale opptil to uker forskuddsferie. Tariffestet ferie utover det loven gir, kan overføres til neste år hvis du ikke får avviklet dem.

4. HVA SKJER HVIS DU BLIR SJUK I FERIEN? Hvis du har legeattest på at du har vært 100 prosent arbeidsufør/sykemeldt, har du rett til ny ferie.

TING Å VITE OM FERIE: 6. HVA SKJER MED FERIEN OM DU BLIR OPPSAGT? Hvis du blir sagt opp, kan ikke arbeidsgiver kreve at du avvikler ferie i oppsigelsestida, med mindre du har en oppsigelsestid på tre måneder eller mer. Har du tre måneders oppsigelsestid, kan arbeidsgiver legge ferie i oppsigelsestida, men du har krav på at minst tre uker av ferien legges mellom 1. juni og 30. september, og at du som hovedregel skal ha to måneders varsel ved fastlegging av ferie.

7. HAR DU RETT TIL FERIE SELV OM DU BYTTER JOBB? Ja, hvis du ikke har avviklet full ferie hos tidligere arbeidsgiver. For at arbeidsgiver kan kreve at du tar ferie, er det en forutsetning at du har opptjent feriepenger i forhenværende år.

8. HVORDAN BEREGNES FERIEPENGENE? Feriepenger fra arbeidsgiver beregnes på grunnlag av lønn som er utbetalt i opptjeningsåret, altså året før. Som lønn regnes ikke utbetalinger som gjelder dekning av utgifter til bilhold, kost, losji og liknende. Dagpenger gir ikke feriepengeopptjening.

Arbeidsgiver kan endre tida for ferien på grunn av uforutsette hendelser som vil medføre vesentlige driftsproblemer, hvis det ikke kan skaffes vikar. Endringer skal drøftes, og du har krav på å ha med tillitsvalgt. Påfører flyttingen dokumenterte merutgifter, kan du kreve dem erstattet.

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 7

ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

5. KAN ARBEIDSGIVER UTSETTE FERIEN?

FOTO: SKJERMDUMP FR A NET TSIDA VASKEHJELP.NO

AKTUELT | DIGITALISERING

RATING OG PRIS: Renholderne som registrerer seg på vaskehjelp.no må konkurrere på blant annet pris og «trynefaktor» for å få oppdrag.

Skeptisk til «renholds-airbnb»

Appen vaskehjelp.no skal fungere som en digital markedsplass for renholdere og kunder. Fagbevegelsen i Trøndelag er ikke imponert. TEKST: HELGE R ØNNING BIRKELUND

Det var Adresseavisen som først skrev om den trønderske vaskehjelp-gründeren Tonje Vanebo Alegria, som satser på en digital markedsplass for renholdere og kunder. En møteplass, hvor meningen er at renholdere må underby hverandre for å få oppdrag. Det har satt sinnene i kok i Fagforbundet Trøndelag og resten av fagbevegelsen. GAMMELMODIG

I appen kan renholdere, som selvstendig næringsdrivende, få tilgang til en kundebase av privatkunder og et system som sørger for 8 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

«Er målet et arbeidsliv som er mest mulig utrygt og uforutsigbart for dem som utfører yrket?» TINA PAULSEN STENKLØV, FAGFORBUNDET TRØNDELAG

blant annet forsikring og betaling. Renholderne setter egen timepris, og når og hvor de vil jobbe, og må konkurrere på blant annet pris og «trynefaktor» for å få oppdrag. Tina Paulsen Stenkløv, ansvarlig for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Trøndelag, er meget kritisk. – Det er oppsiktsvekkende å lese at målet til vaskehjelp.no er å bli renholdsbransjens svar på Airbnb. Er målet et arbeidsliv som er mest mulig utrygt og uforutsigbart for dem som utfører yrket? spør Stenkløv. VASKEHJELP-GRÜNDEREN SVARER

App-grunder Alegria sier hun ønsker en debatt om et sunt arbeidsmarked velkommen. Ifølge henne vil systemene i appen gjøre det lettere å vaske hvitt. – Den største motsetningen står ikke mellom de ulike tilbyderne av hvite renholdstjenester, men derimot kjempes de tøffeste kampene mot den utbredte praksisen med svarte renholdstjenester, sier hun. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Som nyutdannet vernepleier begynte Josefine Natalie Nilssen (27) på Charlottenlund helse- og velferdssenter for et år siden. Noe av det som gjorde det attraktivt å jobbe på sykehjem, var at hun her fikk mange unge kolleger. Hun hadde nylig flyttet til Trondheim, så i tillegg til en interessant jobb, var det viktig å bli kjent med andre på sin egen alder.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Gunnhild har siden mars ofret sitt sosiale liv for ikke å dra smitte inn på sykehjemmet.

14 S

FOTO: OLE MARTIN WOLD

Ellen er hørselshemmet, men det hindrer henne ikke i jobben som kommunal sjåfør.

24 S

1 PENN Penner bruker jeg absolutt hele arbeidsdagen. For eksempel når jeg tar prøver og skal skrive ned resultatene. Det er umulig å klare seg uten.

2 SAKS Når jeg skal dele ut medisiner kommer disse som oftest i multidoser. Det er ikke alltid lett å rive opp pakningen, så det er nyttig å ha en saks for hånden.

3 GODE SKO Jeg går på hardt underlag hele arbeidsdagen, og som gammel fotballspiller er føttene mine slitt fra før. Uten gode sko er jeg totalt utslitt når jeg kommer hjem.

Møt «Årets byggdrifter»: For Terje Hagen byr hver arbeidsdag på en spennende utfordring.

28 S

Etter å ha tatt kurs kan disse helsefagarbeiderne avlaste sykepleierne med å ta blodprøver.

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | SMITTEVERN

Frykten for å være en dødsengel Da helseministeren mente ingen kunne si de hadde fulgt alle råd og tiltak under koronapandemien, ble helsefagarbeider Gunnhild Helle forbannet.

TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN FOTO: EIVIND SENNESET

mars fantes håpet om at pandemien som brøt ut ikke skulle prege oss så lenge. Der tok vi feil. Etter en lengre periode med nedgang og stabil smittespredning, har smittetallene igjen økt i flere byer.

LEVER I EN BOBLE

I skrivende stund lyser varsellampene rødt i Oslo. Noen uker tidligere var det i Bergen alarmen gikk, og det var heller ikke første gang. Under koronakrisen har situasjonen i vestlandsbyen flere ganger vært omtalt som alvorlig, og innbyggerne har måtte leve med sterkere tiltak enn resten av landet. Det har vært vanskelig for mange, og kanskje ekstra tungt for alle som har jobbet med de som er mest utsatt for sykdommen. – Jeg har vært på én tilstelning med flere mennesker siden mars. Det var en konfirmasjon der jeg og familien ble lovet eget bord i god avstand til de andre, sier helsefagarbeider Gunnhild Helle. Å jobbe på et sykehjem har vært som å leve i en boble. En boble hun ikke tør å sprekke før

10 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

hun kan være sikker på at hun ikke tar med smitte på jobb. I FRONTLINJEN

La oss skru tiden tilbake til våren 2020. I april ble flere sykehjem i Bergen rammet av smitte. Flere beboere døde og de ansatte gikk inn i det som føltes som en krig. Ansatte ble satt i karantene, strengere smitteverntiltak ble innført og folk applauderte fra balkongen for innsatsen helsearbeiderne la inn i frontlinjen. Klapp for å sette livet på vent i kampen mot en usynlig fiende. Også på sykehjem som ikke har blitt rammet, har de ansatte ofret seg. – Alle ansatte er livredde for å være smittet, men være uten symptomer og gå rundt som en dødsengel, forteller Gunhild Helle, til Fagbladet. Hun ble skikkelig provosert da helseministeren sa i en pressekonferanse at han ikke trodde at noen med hånda på hjertet kunne si at man hadde fulgt alle rådene. – Det har jeg og mine kolleger gjort, sier hun bestemt.

INGEN DØDSENGEL: Gunnhild og kollegene på Frieda Fasmers Minne har ofret sitt sosiale liv siden mars for å ikke ta med smitte inn på sykehjemmet.

KORONA PÅ SYKEHJEM I BERGEN • Til nå har 145 personer dødd av koronaviruset på sykehjem eller omsorgsbolig i Norge. 33 av dem døde i Bergen. • Til sammen er seks sykehjem i Bergen rammet av flere dødsfall under koronapandemien. • Metodisthjemmet i Bergen er sykehjemmet som har blitt hardest rammet av koronaviruset i Norge. Av sykehjemmets 46 beboere, ble 24 smittet. 18 døde. 27 ansatte ble også smittet. • Gullstøltunet sykehjem var det aller første sykehjemmet som ble infisert med koronaviruset. Totalt syv beboere ble smittet og en hel avdeling ble isolert for å avgrense smitten. • Fem beboere døde da viruset spredde seg på sykehjemmet. To beboere ble også smittet, men erklært friske igjen. To beboere på samme avdeling ble ikke smittet. • Per 12. oktober er tre personer innlagt på sykehus i Bergen med covid-19-sykdom og totalt 1562 personer i kommunen er bekreftet smittet, av 15.524 på landsbasis. 37.622.388 i verden.

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | SMITTEVERN

pleier. Har de vist noen form for symptomer på korona, har de blitt isolert på et rom uten TV. For pasienter som allerede er demente eller forvirret, har det ikke vært lett å takle. TRIST FOR DE PÅRØRENDE

TØFFE TAK: Det har vært ekstra slitsomt på jobb det siste halvåret, både fysisk og psykisk. – Jeg har et håp om en bedre situasjon, men tror ikke det skjer med det første, sier Gunnhild Helle.

Hun og kollegene på Frieda Fasmer sykehjem i Loddefjord i Bergen har ofret mye for å unngå å ta med seg et potensielt livsfarlig virus inn til pasientene. Selv sjekket hun temperaturen sin hver dag før hun gikk på jobb. Hun var redd. Ikke for seg selv, men for å smitte noen som ikke ville overlevd. – Det er slitsomt, både psykisk og fysisk. I starten unngikk jeg all sosial kontakt med andre enn familien min. Innimellom har jeg følt meg slem som ikke møter vennene mine.

«Innimellom følte jeg meg slem som ikke kunne møte vennene mine.» GUNNHILD HELLE, HELSEFAGARBEIDER

Sykehjemmet har også vært et av de strengeste når det gjelder besøk. – For noen av de pårørende har dette vært veldig tungt. Noen har vært veldig bekymret, og det har vært trist å ikke kunne få besøke så ofte som de pleier over så lang tid, sier Gunnhild. Også nå, når Bergen har åpnet for besøk hver dag, har de strenge rutiner for at det skal foregå i trygge rammer. Det første som møter deg når du kommer inn døren er et stort banner over et bord med besøksliste og spritstasjon. ALT BLIR BRA. Og mye lenger kommer ikke de besøkende. Rundt bord med desinfeksjon og lapper med beskjed om å vaske ned bordflater og armlener etter seg, kan de sitte ned med beboerne rett innenfor inngangen. – Det er jo fantastisk at de får se familien sin. Det er veldig viktig for pasientene våre, både psykisk og fysisk, at de får sosialisere seg og se de man er glad i, sier hun og fortsetter: – Men så vil det bli en større smitterisiko her. Håpet om at situasjonen vil forbedre seg er der, men Gunnhild forteller at verken hun eller kollegaene tror det skjer med første. *

IKKE «MIN ELLER DIN» JOBB

Frieda Fasmer sykehjem har ikke opplevd smitte, verken av pasienter eller ansatte. Likevel har de ansatte måtte innføre strenge vaskerutiner for å holde smitten unna. Hele sykehjemmet har blitt vasket og desinfisert under hvert eneste skift. Det blir det fortsatt. Tiltakene har gjort at det har blitt mer fysisk arbeid, men også mer papirarbeid og rapportering for Gunnhild og kollegene. – Det har vært mye å gjøre, men vi har hele tiden stått sammen i det. Ingen oppgaver har vært «min eller din», vi har gjort det som trengs når det trengs. Og så har vi vært flinke til å rose hverandre, sier hun. Men det er ikke bare henne og kollegene som har merket restriksjonene. Pasientene har ikke kunne få besøk som de 12 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

ALT BLIR BRA: Gunnhild Helle, tillitsvalgt på sykehjemmet Frieda Fasmers Minne i Loddefjord i Bergen, sier hun har tilbrakt de siste månedene i en smittevernboble som ikke skal sprekke før hun er sikker på at hun ikke kan ta med smitte inn på sykehjemmet.

AKTUELT / PÅ JOBB

#RedALERT OG VEIEN VIDERE

ETTERLYSER ØKT BEMANNING OG MER KOMPETANSE I SFO

FOTO: COLOURBOX

* I juni leverte et utvalg et førsteutkast til ny nasjonal rammeplan for skolefritidsordningen (SFO). Her står det at lekens egenverdi skal prioriteres. At leken skal være sentral i SFO får stor tilslutning blant i de 209 innspillene som er kommet til utkastet, men det er urealistisk med dagens bemanning, skriver Fagforbundet Viken i sitt høringssvar. De mener det kan bli frustrerende å arbeide etter en god plan man ikke har mulighet for å gjennomføre. Rammeplanen skal på offisiell høring i desember 2020.

RØD ALARM: Kulturbygg rundt om i Norge ble farget røde i aksjonen til kulturarbeiderne.

– Det er så mange ivrige og dyktige frilansere i denne bransjen som vi ikke vil miste, sier scenemester. * Den siste dagen i september ble kulturbygg over hele landet farget røde i sympati med aksjonen #RedALERT som frilansere og selvstendig næringsdrivende kulturarbeidere sto bak. Litt av bakgrunnen var at ordningen med pengestøtte som regjeringen kom med i april, skulle stoppe. Aksjonen satte fokus på den vanskelige situasjonen kulturarbeidere står i, og hvilke konsekvenser en manglende videreføring av kompensasjonsordningene i kultursektoren vil få. Aksjonen kunne feire en foreløpig seier da ordningen ble forlenget ut året, istedenfor å bli avviklet 1. november. Scenemester ved Olavshallen i Trondheim, Henrik Torgersen, er klar på at regjeringens pengestøtte til frilansere og selvstendig næringsdrivende kulturarbeidere må fortsette. – Ordningen har så langt truffet godt og sørget for at teknikere og

musikere har overlevd koronakrisen fram til nå. Det er derfor kritisk for bransjen at regjeringen ikke avvikler en ordning som faktisk fungerer. Torgersen sier han har et håp om å klare å beholde alle de dyktige folkene som de har tilgang på i dag, men som har så altfor lite å gjøre. – Den økonomiske usikkerheten som preger bransjen i dag, fører til at hverken arrangører eller artister tør å ta sjansen på at framtidige arrangementer kan gjennomføres uten tap. Dette igjen fører til at alle underleverandører som leverer til arrangementer ikke får nye oppdrag og dermed ingen inntekt, sier Torgersen. Medlemmer i Fagforbundet Teater og Scene (FTS) aksjonerte i flere byer, enten fordi de er direkte rammet som frilansere eller i sympati med sine kolleger som er det. FTS etterlyste en tydelig plan for støtteordninger for de delene av kultursektoren som trenger det.

KUTT I BUDSJETTENE TIL DE SMÅ BIBLIOTEKENE * I Danmark førte en kommunereform til at over 100 bibliotek ble lagt ned. Norsk Bibliotekforening frykter en liknende utvikling i de nye norske storkommunene. I folkebibliotekloven heter det at «alle kommuner skal ha et folkebibliotek». Mer enn ett utlån er ikke påkrevd. Vidar Lund, leder for Norsk Bibliotekforening, sier til Klassekampen at i høst skal de nye storkommunene legge sine første budsjetter og de vil følge med. Mange norske kommuner sliter med økonomien noe som kan gå ut over institusjoner som ikke lenger er beskyttet av loven. Lund mener det bare er småpenger å hente dersom man kutter i bibliotek. Han vil derfor på det sterkeste oppfordre kommunedirektører og politikere til ikke å kutte i en tjeneste de kan bruke aktivt, og som kan gi alle innbyggere et godt kulturtilbud for en rimelig penge.

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | DISKRIMINERING

LIKE GOD SOM DE ANDRE: Sjåfør på produksjonskjøkkenet i Trondheim kommune, Ellen Nilsen, er klar for å kjøre ut mat. At hun er hørselshemmet hindrer henne ikke i å gjøre en like god jobb som de andre sjåførene. 14 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

«Å skrive at jeg er døv i søknaden gir ikke jobb» Hørselshemmede stiller bakerst i jobbsøkerkøen, ifølge en måling. Men fra pauserommet til sjåførene på produksjonskjøkkenet i Trondheim kommune runger latteren til Ellen Nilsen.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: OLE MARTIN WOLD

llen Nilsen er hørselshemmet, hun leser på munnen og forstår det meste. For ni år siden fikk hun jobb som sjåfør på produksjonskjøkkenet til Trondheim kommune. Her leverer hun mat både til kommunale og private institusjoner, bydelskaféer, hjemmeboende brukere, skoler, SFO og barnehager. Humoren sitter løst og penn og papir er alltid med – og hun er absolutt en del av gjengen. ALLE HAR RETT PÅ JOBB

– Vil dette gå bra? Vi tenkte jo tanken, jeg innrømmer det, sier Monica Øyangen, avdelingsleder transport på produksjonskjøkkenet. Hun forteller at de fikk en forespørsel gjennom Nav om å ansette Ellen Nilsen på prøve. – Det måtte vi prøve. Alle har en rett til å forsøke seg i arbeidslivet, sier Øyangen. Ellen Nilsen kjørte noen turer sammen med en annen sjåfør i starten, og en kort periode med tolk. Etter det har ikke arbeidsplassen gjort

noen spesielle tilrettelegginger. – Er det noen beskjeder, bruker vi SMS. Det ser vi ingen utfordringer med. Den eneste tilretteleggingen vi gjør, er at hun har tolk med seg på personalmøter og julebord og slikt, og at ingen får snakke i munnen på hverandre. Det er god disiplin for oss alle, sier Øyangen. Må Nilsen prate med dem hun leverer mat til, så bruker hun penn og papir – hvis hun ikke klarer å lese på munnen eller de ikke forstår hva hun sier. – Dessuten kan de ringe hit til arbeidsplassen hvis det skulle være noe. STILLER BAKERST I KØEN

En dansk undersøkelse viser at blinde og døve stiller bakerst i jobbsøkerkøen og at sju av ti ledere ikke vil snakke om jobb med en arbeidssøker som er blind eller døv, skriver velferd.no. Undersøkelsen viser også at fire av ti er avvisende til en jobbsøker i rullestol. Det finnes ingen tilsvarende norsk undersøkelse for døve arbeidssøkere, ifølge Døveforbundet. Blindeforbundet mener imidlertid situasjo| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | DISKRIMINERING

ALLE HAR RETT PÅ JOBB: Monica Øyangen, avdelingsleder transport på produksjonskjøkkenet, innrømmer at de lurte på om det ville gå bra å ansette hørselhemmede Ellen Nilsen. Konklusjonen er at det går strålende.

nen er ganske lik i Norge, og viser til undersøkelser hvor synshemmede får bunnplassering i kategorien «passer dårlig/svært dårlig» som arbeidssøker. 400.000 nordmenn er hørselshemmede og Norges Døveforbund regner med at det er cirka 5000 døve i Norge. En arbeidskraftundersøkelse fra Statistisk sentralbyrå i 2019 viser at knapt halvparten av alle personer med funksjonsnedsettelse er sysselsatt. Over 100.000 personer med funksjonsnedsettelser ønsker jobb, men får det ikke. FORDEL MED HJELP FRA NAV

Det var Nav som ordnet en kort periode som sjåfør på produksjonskjøkkenet til Ellen Nilsen før hun fikk tilbud om vikariat. – Jeg var jo veldig skeptisk selv også. Jeg er en sjenert person, men etter korte turer med tolk og sjåfør fra kjøkkenet, ordnet resten seg selv. Alt gikk seg til litt etter litt. Nilsen sier at hun husker at hun følte seg litt dum under den halvannen måned lange prøvetiden før hun fikk vikariatet. 16 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

«Alle har en rett til å forsøke seg i arbeidslivet.» MONICA ØYANGEN, AVDELINGSLEDER

– Jeg er jo like flink som de andre. Men da stillingen som fast sjåfør ble utlyst etter et lengre vikariat, stilte jeg på intervju på lik linje med alle andre, og fikk jobben. Hun hadde tidligere jobbet i ulike prosjekter eller vært arbeidsledig og fikk tilbud om å prøve seg som sjåfør her. – Det er en stor fordel at Nav kunne hjelpe meg. Å skrive at jeg er døv i en søknad gir ikke jobb. FØLER PÅ DET EKSTRA MASET

Selv sier Ellen Nilsen at hun aldri har opplevd diskriminering verken på arbeidsplasser eller i dagliglivet. Men hun er redd for at hun maser for mye når hun ikke får med seg informasjon eller beskjeder som blir gitt på jobben. – Jeg håper ikke alle sjåførene er lei av meg, ler hun. – De kjenner meg godt, jeg har et cochleaimplantat som gjør at jeg hører litt. Jeg ser på mimikken og leser på munnen og får med meg en god del. Vi hjelper hverandre. Det er mye latter og griseprat blant sjåførene. Da må jeg slå til litt selv også. *

AKTUELT / PÅ JOBB

FOTO: COLOURBOX

SKYTJENESTER: Samlebetegnelse på datatjenester som leveres over internett. Omfatter alt fra dataprosessering og datalagring til operativsystemer og programvare. Lagrer du data i en sky, lagrer du ikke på egen datamaskin, men på eksterne servere du er tilkoblet via internett.

Vil ha offentlig datasky kommuner skal lagre informasjon. Det vil de to forbundene gjøre noe med. – Det som lagres av det offentlige er for viktig til at det kan ligge i en vanlig sky, sier Trond Finstad, leder av Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet til Fagbladet.

Kommunene og staten lagrer mye sensitiv informasjon om oss. Fagforbundet og NTL vil ikke at den skal havne hvor som helst. TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

Fra øyeblikket vi blir født til vi gravlegges, lagrer det offentlige en masse sensitive personopplysninger om oss. Men hvor blir de liggende, alle opplysningene om sykdommer, oppførsel på skolen, NAV-tiltak, ekteskap og samlivsbrudd? VERDIFULL INFORMASJON

Litt her og der, viser en fersk Fafo-rapport skrevet på oppdrag fra Fagforbundet og NTL. For det finnes ikke noen samordnet løsning på hvor stat og

«Det som lagres av det offentlige er for viktig til at det kan ligge i en vanlig sky.» TROND FINSTAD, LEDER YRKESSEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON I FAGFORBUNDET

SER TIL TYSKLAND

Fordi sensitive opplysninger kan misbrukes dersom de kommer på avveie, mener han kommunene bør slippe å være avhengige av kommersielle lagringstjenester. – Vi trenger en offentlig eid sky, så vi har kontroll på dataene, sier Finstad. I Fafo-rapporten trekkes Tysklands offentlige Bundescloud fram som et forbilde. Skyen er et ledd i å nå landets mål om digital uavhengighet. – Regjeringen burde la seg inspirere og ihvertfall utrede en norsk offentlig eid sky, framfor å sette sin lit til det private markedet, avslutter Finstad. *

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB | AKTIV ALDERDOM

Liv og røre bak stengte dører For to år sidan opna sjukeheimen Seljetunet for lokalsamfunnet for å betre livskvaliteten til bebuarane. I mars 2020 måtte dei lukke dørene igjen – men noko har dei lært.

TEKST: K ARIN SVENDSEN FOTO: TARJEI L ANGEL AND

okre bebuarar på Seljetunet tykte dagane var keisame og einsame. Svaret vart Livskvalitetsprosjektet, og koordinator Maria Helgesen kan fortelje om ei rekkje tiltak som gav bebuarane eit meir aktivt og sosialt liv: Barnehageungar, skuleelevar, kor- og musikkøvingar, andaktar og hobbyverkstad skapte liv og røre på heimen. Bebuarane skulle leve heile livet. SAMARBEID MED SAMFUNNET UTANFOR

Bakgrunnen var ei kartlegging frå 2018. Bebuarane på Seljetunet sjukeheim, i det som no heiter Stad kommune, var nøgde med det meste. Både mat og pleie fekk terningkast fem. Men aktivitetstilbodet skåra gjennomsnittleg 3,5. Bebuarane ønskte at pleiarane brukte meir tid saman med dei, og sakna kontakt med 18 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

andre menneskje. Der kom Maria Helgesen inn. Ho arbeidde med Livskvalitetsprosjektet i 2018 og 2019. Då prosjektet vart avslutta og stillinga hennar forsvann ved nyttår i år, hadde mykje skjedd. Ein innhaldsrik aktivitetskalender vart fornya og hengt opp på sjukeheimen kvar månad. For å komme bebuarane sitt ønske om eit meir aktivt og sosialt liv i møte, vart lokalsamfunnet invitert inn på sjukeheimen. – Me fekk til eit tettare samarbeid med barnehage, skule og frivillige, fortel Maria Helgesen. Samstundes vart både tilsette og bebuarar meir synlege ute i lokalsamfunnet. Det var særleg innkjøp av to elektriske sykkeldrosjar som gjorde det lettare å komme seg ut. Dei innførte også fellestrim. Slik møttest bebuarar frå alle avdelingane kvar veke til trim med servering av smoothie etterpå.

FØR KORONAEN: Maria Helgesen (t.h.) arrangerer trim for alle som vil vere med.

SMITTEVERN TRUMFAR ALT

Men det var før koronaen kom til Noreg. – Mykje ligg no på is, seier Rita Hatlenes, assisterande tenesteleiar på Seljetunet. Hatlenes følgde livskvalitetsprosjektet tett. – Noko av det siste som skjedde før koronapandemien råka oss, var ein dansekveld med ein lokal artist i februar. Da var det fullt dansegolv og stor stemning, fortel ho. No er det strenge restriksjonar på kven som får komme inn. I sommar var det personalet som tok bebuarane med på tur i hagen. – Me har ein flott hage, men vi som arbeider

her, rekk ikkje å bruke så mykje tid der. Men heldigvis har me flotte pårørande som stiller opp når vi spør, seier Hatlenes. På ein av dei nydelege soldagane i sommar kom to brør opp og hadde trekkspelkonsert i hagen. Diakonigruppa heldt også konsertar i hagen. Då sat bebuarane på balkongar, i vindauga eller i små grupper ute. Og 17. mai kom skulekorps og drilltropp inn i hagen og spelte for bebuarane. – Vi prøver å vere oppfinnsame innanfor dei smittetiltaka som regulerer kvardagen, seier Hatlenes. | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | AKTIV ALDERDOM

«Me er glade for kvar veke som går utan at smitta har kome inn i sjukeheimen.» RITA HATLENES, ASSISTERANDE TENESTELEIAR

ALDRI SUR: Rita Hatlenes på tur med ein av bebuarane i fjor. Slik kan dei også no få friske inntrykk.

mest mogleg engasjerande for den nye bebuaren. MATGLEDE KVAR DAG, MATGLEDEFEST KVART ÅR

Medan trimmen før var felles for heile huset, må alle no trimme på si eiga avdeling. Også song og spel skjer på avdelinga. Om ho ser for seg at dei vil ta opp att aktivitetane frå prosjektet seinare? – No er det berre smittevern som gjeld. Me er glade for kvar veke som går utan at smitta har kome inn i sjukeheimen, svarer ho. Prosjektleiar Maria Helgesen meiner Livskvalitetsprosjektet har sete spor sjølv om redsla for korona har gjort det vanskelegare å skape eit sosialt liv for dei 50 bebuarane på sjukeheimen. Eit av tiltaka som kan fortsetje, er «Mitt livsark». Før dei flyttar inn på sjukeheimen, skriv bebuarane saman med pårørande og tilsette opp livshistoria og interessene sine. Livsarket blir nytta til å finne aktivitetar som er 20 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

VIKTIG: Yvonne Rundereim og kollegaene på kjøkkenet lagar framleis mat som duftar og fristar.

Sjølv om maten skåra høgt då bebuarane sa si meining om tilstanden på Seljetunet, har dei tilsette på kjøkkenet gjort mykje for å bli endå betre. Fagleiar Yvonne Rundereim fortel at før var det for lang tid mellom kvelds og frukost for dei som ikkje tok imot tilbod om seinkvelds. No får alle tilbod om varm, heimelaga kveldssuppe klokka ni på kvelden. Og dei som ikkje kjem av seg sjølv, blir nøda. – Viss nokon er urolege tidlegare på kvelden, får også dei tilbod om å ete litt, fortel ho. Dei tilsette på kjøkkenet er også medvitne om at måltida er meir enn maten. – Maten skal smake godt og vere næringsrik. Men det skal også vere greitt der me sit og et, seier Rundereim. Ho meiner også at matlukta på avdelinga vekkjer appetitten. – Difor lagar me vaffelrøre, slik at dei som er på avdelinga, kan steike der. Ei anna endring som følgde med Livskvalitetsprosjektet, var matgledekvelden. Her kjem bebuarane til ein spisesal med kvite dukar, og dei møter frivillige og tilsette kledde som hovmeister og servitørar på dei finaste restaurantane. Før koronaens tid vart også pårørande inviterte. No er matgledefesten blitt litt mindre. *

AKTUELT / PÅ JOBB

Innlandet fylke vurderer å droppe anbud på busskjøring Kollmar-Dæhlin tror det kan bevege politikere. – Politikere ønsker akseptable lønns- og arbeidsforhold for de som utfører offentlige tjenester. Fokuset som nå har vært på bussjåførene kan hjelpe oss på vei, sier han.

Fylket kan bli det første i Norge til å ta busskjøring tilbake i egenregi. Svaret kommer i desember. TEKST: OL A TØMMER ÅS

I løpet av de siste 20 årene er alle offentlige bussruter satt ut på anbud. Sjåførene har betalt regninga med lønnsstagnasjon, delte vakter og hardere arbeidsdager. Nå kan Innlandet fylke bli det første som reverserer utviklingen. I desember leverer fylkesrådmannen en utredning om å ta tjenesten tilbake i egenregi. HAR TRUA PÅ DETTE

– Jeg har trua på at dette skal gå igjennom, sier leder av yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Innlandet, Anders KollmarDæhlin. En tilsvarende utredning ble gjort i Trøndelag, uten at det nådde helt fram politisk. I mellomtiden har det vært busstreik, der alle har fått høre om sjåførenes hverdag.

FOTO: OL A TØMMER ÅS

BLE KJENT: Etter streiken er bevisstheten om sjåførenes hverdag sterkere.

Det er en dårlig måte å behandle folk, slik bussjåførene blir behandlet. SJUR ARNFINN STRAND (AP), FYLKESPOLITIKER I INNLANDET

MÅ SKJE I 2021

Den første kontrakten som utløper, er bussrutene i Valdres, i 2024. «Arbeidet med en ny kontraktsrunde må starte i 2022, og et vedtak om å endre anbudspraksis bør derfor gjøres i 2021», skrev fylkesrådmannen i saksframlegget tidligere i år. – Bussbransjen har mange utfordringer, både faglige og sosiale. Likevel vil jeg ikke mene noe før jeg har fått utredningen på bordet. Det er et komplisert bilde, sier leder av samferdselsutvalget i Innlandet, Stein Tronsmoen (Sp). Han tror en avgjørelse blir tatt i desember. GIR OSS FLEKSIBILITET

Nestleder i Samferdselsutvalget, Sjur Arnfinn Strand (Ap), er positiv til å ta busskjøring tilbake i egenregi. – Det er en dårlig måte å behandle folk, slik bussjåførene blir behandlet, sier han. * | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB | UTDANNING

Slik blir du framtidas brannkonstabel

Etter flere tiår blir den nye fagskolen for brann, redning og samfunnssikkerhet endelig realitet. Første kull går ut i 2025. Slik kommer studiet til å se ut. TEKST OG FOTO: OL A TØMMER ÅS

FAGSKOLE FOR BRANN, REDNING OG SAMFUNNSSIKKERHET • Skal stå klar i 2023. • Toårig heltidsstudium. Yrkesrettet utdanning som vil gi 120 studiepoeng. • Årlig opptak på 160 elever. Kontinuerlig 320 i studier eller praksis. • Blir i framtida eneste utdanning som kvalifiserer for jobb i beredskap eller 110-sentraler. • Uteksaminerte skal være klare for innsats fra dag én.

DETTE SKAL BRANNELEVENE GJENNOM

1. SEMESTER

este års statsbudsjett inneholdt en nyhet som brann- og redningsmiljøet har ventet på i flere tiår: Penger til byggestart for fagskole brann og redning. 139,1 millioner kroner er satt av i 2021. Det betyr at spaden endelig settes i jorda. Studieplanen er ennå ikke ferdig spikret og Nokut-godkjent. Mange detaljer gjenstår, men Fagbladet har fått innblikk i status per nå.

256 SCENARIOER

HAR HASTET I MANGE ÅR

INNSPILL FRA FAGMILJØ

I dag må brannkonstabelspirer først ansettes i et brann- og redningsvesen, deretter følger opplæring lokalt og korte kurs på Norges brannskole, ofte begrenset av kommuneøkonomien. Allerede tidlig på 2000-tallet viste store og kompliserte hendelser at kompetansen må heves og sikres, ifølge flere rapporter. I 2012 konkluderte regjeringens egen utredning slik: «Det haster å få på plass en fagutdanning for brann og redning». Tre år senere ble skolen vedtatt bygget, i Tjeldsund kommune i Ofoten i Nordland. Siden har vekslende justisministre måtte svare på hvorfor ingenting skjedde. Opposisjonen raste og fagmiljøet var bekymret. Men nå skjer det altså.

Studieplanen inneholder 256 læringsutbytter, som i praksis tilsier 256 ulike scenarioer brann- og redningselever skal gjennomgå både i teori og praksis. Alt fra ekstremvær til atomavfall og redning av dyr skal være på den nye planen. Fram mot skolestart i 2023, skal det graves, dreneres og bygges i Tjeldsund. Den nye treningsbrannstasjonen skal være 3700 kvadratmeter stor. Samtidig etableres et øvingsområde som blir større enn 17 internasjonalt godkjente fotballbaner. Hittil er det avhodt ni innspillskonferanser med brann- og redningsvesen fra Kristiansand i sør til Sør-Varanger i nord, samt bransjetreff med et titalls organisasjoner. – Vi har spurt: Hva trenger dere av en framtidig brannkonstabel, forteller brannskoledirektør Agnar Christensen. Og de har ikke tenkt å slutte å spørre selv om byggingen snart er i gang. – Det gjenstår en del detaljer, og vi vil selvsagt legge opp til en bred diskusjon om innhold når tiden er moden for det. Vi er helt avhengig av godt samarbeid med relevante fagmiljøer, sier avdelingsdirektør Ann Christin Olsen-Haines i Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. *

• Yrkesrollen – hva gjør en brannkonstabel? • Risiko og sårbarhet – å kjenne sin rolle og oppgaver i «det store bildet». • Arbeidsverktøy – bruk av utstyr, teknikker og metoder. • Operativ beredskap I

2. SEMESTER • Forebygging - risikogrupper, brannhindrende tiltak, forebygging i operativ oppgaveløsning • 110 Nødalarmering – Opplæring fire uker i Stavern. • Operativ beredskap II

3. SEMESTER Hele 3. semester, til sammen 20 uker, vil bestå av praksis i et brann- og redningsvesen og fordeles slik: • Ni uker i beredskap. • Fire uker forebyggende arbeid. • Tre uker på 110-sentral • Tre uker Kode 160 (utrykningskjøring)

4. SEMESTER

NY INFRASTRUKTUR Det kommende øvingsområdet på Tjeldsund blir vesentlig større enn det dagens Norges brannskole disponerer. • I 2023 skal de første elevene møte et øvingsområde totalt på mer enn 17 internasjonale fotballbaner. • Det skal bygges en moderne treningsbrannstasjon på 3700 kvadratmeter. • Det anlegges treningsområder for alle tenkelige scenarioer ansatte møter i brann- og redningsvesen, i tillegg til flykropper, bilredning, stillas for tautrening, vannredning og bygninger. • Et nytt internat på 3000 kvadratmeter.

• Førerkort klasse C • Helhetlig samfunnssikkerhetsarbeid, ROS-analyser og beredskaps-analyser • Systematisk erfaringslæring – evaluere, instruere, planlegge mindre øvelser og lignende. • Fordypningsoppgave innenfor et selvvalgt tema

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | BYGGDRIFTER

«Noen barn er gode på ski, andre spiller sjakk. Jeg mekket» Det er ingen overdrivelse å si at byggdrifter Terje Hagen kjenner hver bidige krok i sine 16.000 kvadratmeter med bygg. Men han lærer fortsatt noe nytt hver dag.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

andagen Fagbladet møtte Terje Hagen, var en uvanlig dag for ham. Da vi entret kjeller og tekniske rom, hadde han nemlig vært utilgjengelig et par timer. Det er høyst uvanlig. Årsaken var at kommuneledelse, seksjonsleder Stein Guldbrandsen i Fagforbundet og kolleger hadde lagt beslag på ham den siste timen. Den mandagen ble nemlig Terje Hagen kåret til Årets byggdrifter 2020. LISTE SOM VISER MANGFOLD

I løpet av overrekkelsen av blomster og kake har lista over ting å gjøre økt til 27 oppgaver på smarttelefonen hans. Lista forteller ei historie om mangfoldet i en byggdrifters arbeidsdag. Feilmelding på dørsensor, panel frakoblet. Vaskemaskin stoppet. Kjøkken må flyttes. Takheis fungerer ikke. Håndtak på kjøleskap falt av. Vannkran drypper. En nattbordklaff knirker og ei lyspære har røket. Terje Hagen scroller litt. Hmmm, vaskemaskin som ikke starter. Ei søppelbøtte som har falt ned. 24 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

ALLTID NOE SOM SKAL FIKSES

ÅRETS BYGGDRIFTER • Pris som Fagforbundet deler ut en gang i året, til byggdriftere som har utmerket seg i jobben og for faget. • Byggdrifter ble godkjent som fag i 2015 og prisen ble første gang utdelt i 2016. • I år var det rundt 50 innsendte forslag fra hele landet på kandidater til prisen. • For Terje Hagen la juryen vekt på at han var blant de første som tok fagbrevet selv for fem år siden, har ledet innkjøringsfasen av et nytt storbygg med komplekse systemer, og selv har fulgt opp og fått en lærling fram til fagprøve.

Terje ler. – Ikke noe spesielt med denne. Lista er ofte lenger. Han ser på lista med med iver. Hva er viktigst? Alt kan løses. – Det er alltid et eller annet med et eller annet, akkurat som i hjemmene våre, bare mye, mye mer, påpeker han. Så kommer det fortløpende fakta om Modum sykehjem: 16.000 kvadratmeter, 96 beboerrom. Ti oppvaskmaskiner. 700 røykvarslere. Sprinkleranlegg i alle rom – også bøttekottene – med dertil stadige meldinger og feilmeldinger, 120 toaletter, er ikke én do tett, så er en annen det, beboersensorer som skal oppdateres, fem tekniske rom, 16 el-tavlerom og ja, forresten, dørpumper – de som er så greie å åpne døra for deg med et tastetrykk – Terje har litt over 300 av dem å vedlikeholde. Flere småkjøkken i alle seks etasjer og ett storkjøkken som betjener hele kommunen. Åtte vaktrom og fem tekniske rom. Et garasjeanlegg og søppelansvar. Hver måned tømmer Terje ti tonn med bleier. I tillegg har Modumtunet et dagsenter,

DERFOR BLE JEG BYGGDRIFTER: Jeg har alltid hatt interessen for tekniske installasjoner, og har gjennom hele livet brukt utallige timer på reparasjoner av kjøretøy og bygninger.

Navn: Terje Hagen Yrke: Byggdrifter Bor: Modum

DET SOM TELLER: Nysgjerrighet må til for å

sette seg inn i alle de teknologiske innretningene en byggdrifter forholder seg til i dag.

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | BYGGDRIFTER

ENSOMT: Bak skjermene på kontoret kan Terje Hagen følge det meste av alt som skjer i sykehjemmet. Likevel, det viktigste er fortsatt å gå runder, lukte og lytte. Kjenne anleggene og høre om alt er i orden, før det ryker og feilmeldingene kommer.

hjemmetjenesten og 14 leiligheter. Noe må alltid fikses. MED FRA OPPVEKSTEN

Han opplever ikke å være en mekaniker som bare dropper innom for å fikse noe. – En byggdrifter på et sykehjem blir involvert i alle deler av livet til beboerne. Det kan være alt fra tissepottevaskeren som har røket til å stelle avskjedsrommet for pårørende eller for den saks skyld å ligge under senga til beboeren og fikse motoren. Det skjer faktisk ganske ofte, sier Terje. Vi har akkurat entret fyrrommet, noe som egentlig er en ganske gammeldags betegnelse på høyteknologiske fyringssystemer. Her våkner Terjes tekniske begeistring til live for fullt, den han opparbeidet seg under oppveksten i pappas garasje, der han mekket på motorsykler fra syvårsalderen og reparerte biler fra han var 13. – Noen barn er gode på ski, andre spiller sjakk. Jeg mekket. Alltid vært nysgjerrig på tekniske ting, forklarer han. FYLT MED TEKNOLOGI

Det første vi får presentert, er gassvarmere som 26 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

+ BESTE MED JOBBEN: Å kjenne godfølelsen når jeg løser en teknisk utfordring. Å bidra til at bygget og teknisk utstyr fungerer som forventet og dermed letter hverdagen for ansatte og beboere ved sykehjemmet.

UTFORDRENDE MED JOBBEN: Følelsen av at tiden ikke strekker til, for man skulle gjerne vært flere steder på en gang, men må hele dagen prioritere hva som haster mest.

fyres med gass som lekker opp fra brønner i Modum kommunes nedlagte søppelfylling. Det er hovedsakelig disse som sørger for varme og varmtvann. Deretter biooljeanlegget som brukes ved behov, og så selve juvelen i kjelleren: Åtte varmepumper i fire skap som henter bergvarme fra 42 brønner rundt tunet med bygninger – bundet sammen gjennom mer enn 2500 meter med rør. Hoveddelen av sykehjemmet åpnet i 2017, mens bygningene fra 1976 og 1956 ble totalrenovert i 2018. Her er det stappet inn haugevis av moderne teknologi til en prislapp på totalt 300 millioner kroner. UTFORDRINGER STÅR I KØ

Terje Hagen har hatt ansvaret for innkjøringsperioden for hele prosjektet. Det har vært en periode der utfordringene har stått i kø. Terje har løst dem til full tilfredsstillelse, ifølge kommuneledelsen. Nettopp det var et av flere argumenter for at han fortjente å bli kåret til Årets byggdrifter. – Jeg lærer noe nytt hver dag. Det er masse teknologi og varslingssystemer, men selv om vi

HEDRET: Kolleger, kommuneledelse, lokalt Fagforbund og seksjonsleder Stein Guldbrandsen hedret Terje Hagen på Byggdrifternes dag, første mandag i september. Fra venstre: Bjørn Olav Grimestad, Geir Myhren, Alexander Bjercke, Espen Gravermoen, Bjørn Olav Andreassen, Ove Solberg, Trond Martinsen, Øyvind Lindahl, Knut Olav Thorset, Stein Guldbrandsen og Terje Hagen i midten.

har skjermer med oversikt over alt både på kontoret og telefonen, så må vi kjenne våre bygg. Vi må kunne installasjonene. Jeg hører det sies at vi får jo alarm om noe er feil, men det stemmer ikke. Det viktigste er fortsatt å daglig gå og lukte og lytte, runde etter runde. Da hører vi om et lager sliter eller om noe er svidd, før det ryker og feilmeldingene popper opp på skjermen. Noen ganger må det ringes etter ekstern servicehjelp, men det er det siste vi ønsker, forklarer Terje. MÅTTE LÆRE ALT PÅ EGENHÅND

Den forrige byggdrifteren på sykehjemmet skadet seg vinteren 2018. Modum kommune satt med et nybygg til 300 millioner kroner stappet med tekniske finuerligheter, klar for utfordrende innkjøringsperiode. De hadde ingen byggdrifter. I sentrum var det en interessant vaktmester med ansvar for kino, rådhus og kulturhuset. Han var blant dem som allerede hadde tatt fagbrev som byggdrifter, et fagbrev som endelig ble godkjent i 2015. – De ringte meg 20. februar 2018. Kan du overta Modumtunet i morgen? spurte dem. – Jeg sa ja. *

Det viktigste er fortsatt å lukte og lytte hver dag, å kjenne bygget sitt.

ALLTID NOE: Det er alltid en pasientløfter som må fikses. | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | VIDEREUTDANNING

Blodprøver er blitt en hverdagslig sak 16 helsefagarbeidere tok et kurs i blodprøvetaking. Derfor kan Marianne og Anita nå avlaste sjukepleierne når det koker på sjukehjemmet. TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: MARIANNE OT TERDAHL-JENSEN

år morgenstellet på sjukehjemmet begynner, tar Marianne Østereng og Anita Tjernes med seg rekvisisjoner fra legen og en kurv med utstyr for prøvetaking av blod og urin. De to helsefagarbeiderne har tatt etterutdanning i blodprøvetaking. Så nå kan de avlaste sjukepleierne i en hektisk hverdag. LIKER Å TA BLODPRØVER

SMITTEVERN: Marianne Østereng er en ressursperson i smittevern på Skautun. Hun tok også en koronatest på kollega Anita Tjernes da hun ble forkjølet i høst. 28 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

– Jeg har savnet å arbeide med blodprøver, sier Anita Tjernes. Hun har bakgrunn som helsesekretær. Blodprøvetaking og analyse av prøvene var i mange år en selvfølgelig del av arbeidsdagen hennes. De siste fem årene har hun arbeidet som helsefagarbeider på korttidsavdelinga ved Skautun sykehjem i Rakkestad i tidligere Østfold fylke. I likhet med på de fleste sjukehjem, var ikke prøvetaking og laboratoriearbeid en del av fagarbeidernes arbeidsoppgaver her. Til nå. For å ta blodprøver og utføre medisinsk laboratoriearbeid må du oppdatere ferdighetene dine hvert annet år. Noklus, Norsk

«For ti år siden ville alle disse prøvene blitt utført på sjukehuset. Nå tar vi dem her.» MARIANNE ØSTERENG, HELSEFAGARBEIDER

kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser, sertifiserer alt helsepersonell som skal arbeide på laboratorium. Takket være kurset i venøs og kapillær blodprøvetaking på fagskolen i Fredrikstad har Tjernes nå oppdatert ferdighetene og fornyet sertifiseringen. Derfor kan hun igjen ta blodprøver og analysere noen av dem på sjukehjemmets eget laboratorium. – Det er givende og artig å få utvide kompetansen og utføre flere oppgaver, syns hun. RASK UTVIKLING

I løpet av ei vanlig arbeidsuke tar sjukepleierne og helsefagarbeiderne på Skautun til sammen rundt 25 blodprøver og 10–15 urinprøver. – Det er legen som forordner, og vi utfører, sier Marianne Østereng.

VARIERTE DAGER: Marianne Østereng (t.v.) og Anita Tjernes tar ofte en eller flere blodprøver. Noen av dem analyserer de selv på sjukehjemmets laboratorium.

Den blodprøven de tar mest av, er CRP, som kan avdekke blant annet betennelse i kroppen. Det gjøres ved et stikk i fingeren, det som på fagspråket heter en kapillær prøve. Resultatet kan avleses i analyseapparatet med en gang. De utfører også en del Hb-prøver for å måle hemoglobinnivået i blodet. Denne prøven tas ofte sammen med andre prøver og krever da noe mer blod. Den blir derfor tatt venøst, altså i en vene. Også denne type prøve tar de med ned på laboratoriet for analyse. Andre prøver tas på sjukehjemmet, men blir analysert på Østfold sykehus. – De prøvene som skal av gårde til sjukehuset, må være tatt og klargjort innen de blir henta klokka 9.30. Andre prøver kan tas døgnet rundt, sier Østereng. Ved langvarig bruk av kateter er risikoen for | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | VIDEREUTDANNING

ET LITE STIKK: Anita Tjernes tapper det som skal til for å ta en CRP-prøve. På grunn av smittevern stiller Marianne opp som «pasient».

MER BLOD: Her demonstrerer Anita Tjernes hvordan hun tar en hemoglobin-prøve. Den avdekker det vi før kalte blodprosent (nå g/DL), altså den oksygenbærende delen i de røde blodcellene. Dersom andre prøver tas samtidig, trengs mer blod, og hun må tappe fra en vene.

urinveisinfeksjon stor. En UVI-prøve viser om pasienten har en infeksjon i urinveiene, og de behandler den på sjukehjemmet. – For ti år siden ville alle disse prøvene blitt utført på sjukehuset. Nå tar vi dem her, og vi ser med en gang om pasienten trenger behandling, sier hun. FORDEL FOR KOLLEGENE

Marianne Østereng og Anita Tjernes er glade for økt kompetanse og nye oppgaver, men det er jammen ledelsen også. Både avdelingsleder Anita Linnestad og virksomhetslederen over henne syntes det var en god idé at de to helsefagarbeiderne tok et kurs som gjorde dem i stand til å avlaste sjukepleierne. – Plutselig står sjukepleieren i en akutt situasjon. Da er det godt at andre står klar til å ta nødvendige blodprøver, syns hun. Linnestad understreker at helsefagarbeiderne må få mulighet til å holde de nye ferdighetene ved like for at ikke kurset skal være bortkastet. Det mangler ikke på muligheter til det. – Det er en fordel for alle at vi har flere å spille på i en hektisk hverdag, mener hun. Avdelingslederen tror alle på avdelingen, også sjukepleierne, opplever det som positivt at flere kan håndtere prøvetaking og laboratoriearbeid. 30 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

– Det er flott at det kan avlaste sykepleietjenesten, men det er også viktig at den enkelte ansatt kan få økt sin kompetanse og få andre faglige oppgaver i hverdagen. Det er med å øke trivsel med oppgavene på jobb, sier Linnestad.

«Det er en fordel for alle at vi har flere å spille på i en hektisk hverdag.» ANITA LINNESTAD, AVDELINGSLEDER

STOR INTERESSE FOR KURSET

Det var Fagforbundet i Østfold som tok initiativ til kurset i venøs og kapillær blodprøvetaking på Fagskolen. – Etter en rekke henvendelser fra medlemmene fikk vi en avtale med fagskolen, forteller Lloyd Forbes, nå nestleder i Fagforbundet yrkesseksjon helse og sosial Viken. Forbundet bidro økonomisk og fikk reservert en klasse med 16 plasser til sine medlemmer. Kurset tilsvarte delvis en av seks moduler i videreutdanninga Observasjons- og vurderingskompetanse. Det gikk over et halvt år i 2019. De som har tatt kurset, har så langt ikke fått noen direkte økonomisk uttelling. – Det viktigste her er at vi, arbeidsgiverne og medlemmene tar i bruk mulighetene for faglig utvikling, sier Forbes. Han legger til at helsefagarbeiderne ofte sørger for å heve kompetansen sin rett og slett fordi de brenner for fagfeltet. – Det må vi sette pris på, selv om avtaleverket ikke alltid sikrer lønnstillegg, mener han. *

Dette tenker sjefene når vi gjør jobben på hjemmekontor Hva tenker lederne mest på mens du sitter på hjemmekontor under koronakrisa: Å kontrollere det du driver med, eller tillit og motivasjon? TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

Over 3000 norske ledere er medlemmer i Fagforbundet. I sommer sendte forbundet ut en spørreundersøkelse for å finne ut hva lederne tenker på og er opptatt av nå som mange sitter på hjemmekontor grunnet pandemien. KONTROLL ELLER TILLIT?

655 ledere har deltatt i undersøkelsen, der de har blitt spurt om alt fra hvilke kurs de kan tenke seg fra Fagforbundet, til hva som har vært mest utfordrende under koronakrisa. De fikk også spørsmål om hva de tenker er viktigste kunnskap/ferdighet som

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

HJEMMEKONTOR / PÅ JOBB

leder i krisetid. Lederne kunne vektlegge egenskapene «strukturert», «motiverende», «oppgaveorientert», «relasjonsorientert», «kontrollerende» og «tillitsbasert». 84 prosent svarer at de mener tillitsbasert ledelse er svært viktig. Like stor andel svarer at det er svært viktig å være motiverende. På tredjeplass ligger egenskapen strukturert, som 72 prosent mener er svært viktig. OPPTATT AV RELASJONER

Helt nederst på lista ligger egenskapen kontroll. Fem prosent av lederne har svart at de er svært opptatt av kontroll. 95 prosent svarte at kontroll er svært lite viktig, ikke viktig eller litt viktig. Samtidig mener 60 prosent at de er svært opptatt av relasjonsorientert ledelse. 88 prosent av lederne som er med i Fagforbundet jobber i offentlig sektor og 12 i det private. Seks av ti av lederne har jobbet eller jobber selv på hjemmekontor under pandemien. * | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 31

ILLUSTR ASJONSBILDE: ANNA GR ANQVIST

PÅ JOBB | UTDANNING

MÅ HOLDE TRITT: Det er et politisk mål at brukerne skal være mest mulig selvstendige. Da må utdanningen gjøre helsefagarbeiderne i stand til å være trenere.

– Helsefagarbeiderne blir ikke utdanna for framtida Stadig flere helsefagarbeidere trener brukerne til å klare mest mulig selv. Men de utdannes fremdeles til å hjelpe mer enn til å trene. TEKST: K ARIN E. SVENDSEN

Mange helsefagarbeidere arbeider med hverdagsrehabilitering. De skal trene brukere for at de skal bli mest mulig selvstendige og kan bo hjemme så lenge som mulig. Før hjalp de brukeren med oppgaver som hun eller han ikke lenger klarte å utføre selv. Nå skal de prøve å holde hendene på ryggen og motivere brukeren til å klare mest mulig selv. – Hverdagsrehabilitering gir helsefagarbeiderne en ny rolle og nye utfordringer, sier Ekaterina Persson. 32 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

«Det er ingen sammenheng mellom utdanningsår som helsefagarbeider og jobben som trener.» EKATERINA PERSSON

Persson er spesialfysioterapeut i et rehabiliteringsteam. Hun har nylig skrevet en masteroppgave om helsefagarbeidere som arbeider med hverdagsrehabilitering. Spesialfysioterapeuten har intervjuet åtte helsefagarbeidere om overgangen fra hjelper til trener. Ett overraskende funn var at samarbeidet med andre yrkesgrupper kan være vanskelig. Helsefagarbeiderne opplever ofte at de og deres kompetanse blir oversett selv om det er de som arbeider tettest på brukerne. – Det var også uventa at det ikke er noen sammenheng mellom utdanninga av helsefagarbeidere og det politiske målet om at brukerne skal trenes opp og bo lenger hjemme, sier Persson. Hun mener det er lokale variasjoner i utdanningene, og at mange helsefagarbeidere fremdeles blir utdanna for å hjelpe heller enn å gjøre brukerne mer selvstendige. Intervjuobjektene i undersøkelsen var ferdig utdanna helt opp til 2017. *

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

SYRIA +4,25%

NORGE +0,85% LIBANON -6,68%

USA +0,72 %

I DENNE SEKSJONEN:

42 S

Her finner du siste nytt om årets forsinkede lønnsoppgjør.

52 S

KINA +0,32 %

KILDE: CIA WORLD FACTBOOK

NORGE I VERDEN

64 S

Utvikling i folketallet SYRIA OG LIBANON. * Folk dør, folk fødes og folk flytter. Summen av mange små enkelthendelser kan få store konsekvenser for samfunnsutviklingen. Landene øverst og nederst på folketallsutviklingsstigen,

Fagforbundet er kritisk til at kommuner barberer budsjettene og sier opp ansatte.

Syria og Libanon, er to parter av samme flyktningstrøm. En vesentlig del av det antatt stigende folketallet i Syria er flyktninger fra krigen i Syria som av ulike årsaker antas vil velge å vende tilbake til hjemlandet fra flyktningtilværelsen i Libanon.

Barnevernet er for preget av markedstenkning, hevdes det i en ny rapport.

FOTO: K ATHRINE GEARD

VISSTE DU AT ... * Tre «land» vil ha en befolkningsutvikling på akkurat 0 prosent, ifølge amerikanernes estimater: Vatikanstaten (1000 innbyggere), Pitcairn (50 innbyggere) og Cocos Islands (596 innbyggere).

* De fleste østeuropeiske landene spås et synkende folketall.

FOTO: COLOURBOK

* Bare ett av de fem landene i Europa som spås høyest folkevekst, Luxemburg, ligger ikke på en øy. Norge er for øvrig på sjetteplass i den europeiske folkevekststatistikken.

66 S

Redaksjonell kommentar: De som har lite fra før taper på sentralisering, skriver Michael Brøndbo.

| |2016 2020| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 33

tema | Hvor bor vi i framtida?

TRYGG BARNDOM: - Jeg ville gjerne at Leonora skulle få den samme trygge oppveksten som jeg selv hadde, sier Astrid Øvstetun som fikk med seg sin tyske samboer fra storbyliv i Leeds og hjem til Årdal.

34 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

Der ingen skulle tru at Astrid ville bu Etter mange års storbyliv flyttet Astrid Øvstetun hjem til Årdal. De fleste flyttelass går motsatt vei. I Årdal vil én av fire innbyggere være borte i 2050.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: EIVIND SENNESET

et er dystre utsikter i Årdal på en høstdag som denne. Fjellene er høye, skodda ligger lavt. Men selv om skylaget over dalføret skulle lette, ser det fortsatt mørkt ut for den gamle industrikommunen. I glansperioden for aluminiumsindustrien på 1970-tallet bodde det 7500 mennesker i kommunen, senere har folketallet sunket år for år. I dag er det 5200 årdøler. Ifølge Statistisk sentralbyrås framskrivinger vil det i 2050 være under 4000. INGEN UTFERDSTRANG

Oppveksten i Årdal var selve drømmen, minnes Astrid Øvstetun (33). – Jeg spilte håndball, og mesteparten av fritida var knytta til det. Jeg kjeda meg aldri, og kan ikke huske at jeg hadde noen utferdstrang. Etter videregående pakket hun likevel sekken og la ut i verden. Første stopp var Bali. Så ble det studier i Bergen, Buenos Aires og Oslo. Men Astrid glemte aldri hvor hun kom fra: Hvert år hadde hun sommerjobb på «Verket». Alumini-

umsfabrikken Årdal og Sunndal verk var bygdas hjørnesteinsbedrift, og det er i stor grad innskrenkninger her som er direkte eller indidrekte årsak til det synkende folketallet. Årdal var fortsatt «hjemme» for Astrid i studietida. – Jeg hadde hele tida en tanke om at jeg skulle flytte tilbake til Årdal en dag, men hadde ingen klar forestilling om når det skulle skje, sier hun til Fagbladet. UTDANNING TREKKER UT

– Det er ikke tilfeldig hvilke kommuner som vil oppleve befolkningsvekst og hvilke som vil oppleve befolkningsnedgang, sier Sturla Løkken i Statistisk sentralbyrå (SSB). Han er en av forskerne bak rapporten Befolkningsframskrivinger for kommunene, 2020-2050. Tendensene er tydelige: I byer og områdene rundt vil folketallet øke kraftig i årene framover, mens folketallet i svært mange distriktskommuner vil synke. En viktig årsak er at unge mennesker trekker mot storbyene. – Ungdommene flytter svært ofte til byer for å | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 35

tema | Hvor bor vi i framtida?

FIKK DRØMMEJOBBEN: Astrid Øvstetun er prosjektleder på kommunens tilflytterkontor. Kort fortalt går jobben ut på å få andre til å gjøre det samme som henne selv: Flytte hjem til Årdal.

ta utdanning og på grunn av bedre jobbmuligheter. I tillegg er det også mange som gjerne vil ha mer urbane omgivelser. Når de unge flytter ut, blir befolkningen i kommunen eldre. Fødselstallene går ned, og det dør flere enn det fødes. Det er en selvforsterkende prosess, sier forskeren.

etablere nye arbeidsplasser, kan trenden brytes og de reelle tall bli annerledes. Det kan skje store ting, men uansett må politikere planlegge for en framtid som er basert på realiteter, ikke den framtida man ønsker seg, sier SSB-forsker Sturla Løkken.

HISTORISKE DATA

HEIMFLYTTAREN

Å tallfeste antall innbyggere 30 år fram i tid, er naturlig nok ingen eksakt vitenskap. SSBs beregninger er basert på historiske data, altså på tall om blant annet fødsler og flyttinger gjennom de siste ti årene. I framskrivingene forutsettes det at utviklingen i hovedsak vil fortsette i samme spor som før. Enkelte variabler er endret. Dette gjelder blant annet tall for innvandring. Dette fordi nettoinnvandringen til Norge har gått kraftig ned fra over 40.000 så sent som i 2013, til 25.000 i 2019. SSBs framskriver en nettoinnvandring på 11.000-15.000. TRENDEN KAN BRYTES

Forskerne understreker at det store bildet er det mest pålitelige i slike framskrivinger. Når det gjelder tallene fra den enkelte kommune, kan disse påvirkes av lokale tiltak og prosjekter. – Om enkeltkommuner planlegger tiltak og satsinger som lykkes, for eksempel med å 36 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

«Politikere må planlegge for en framtid som er basert på realiteter, ikke for den framtida de ønsker seg.» FORSKER STURLA LØKKEN, SSB

I Årdal er Astrid Øvstetun på vei hjem fra barnehagen med datteren Leonora (1,5) på armen. Den lysluggede krølltoppen er årsaken til at Astrid og familien bestemte seg for å bryte opp fra storbylivet i Leeds. Det var i utgangspunktet muligheten for å ta mastergrad i ansvarlig turisme som lokket Astrid til millionbyen i Nord-England. Så ballet det på seg: Hun møtte mannen i sitt liv som jobbet i nabobyen Sunderland, og da studiene var i boks, åpnet det seg spennende jobbmuligheter også for Astrid. I sju år jobbet hun som HR Manager i et internasjonalt selskap. Tanken på en småbarnstilværelse i Leeds var ikke så forlokkende. Begges familier bodde flere timers reisevei unna og hverdagslogistikken ville bli bortimot umulig. Hvordan kunne de gi barnet de ventet en så god oppvekst som mulig? TRYGGHET VIKTIGST

– Jeg tenkte på hvor trygt det hadde vært i min

NÆR I HVERDAGEN: Avstanden fra barnehagen og hjem er ikke lenger enn at Astrid Øvstetun kan ta datteren Leonora (1,5) på armen og rusle hjemover i de rolige gatene i Øvre Årdal.

egen oppvekst her i Årdal, og ville gjerne at Leonora skulle få den samme muligheten. Bøygen var å overbevise samboeren, som opprinnelig er tysk, om at Årdal var stedet. – Han jobbet i en fotballklubb, og jeg lokka med at han ville finne likesinnede i Årdal. I tillegg visste vi at vi ville få mer tid til å dyrke hobbyene våre i mye større grad enn vi hadde i Leeds. Her kan vi stå på snowboard rundt hjørnet, eller stikke opp på en fjelltopp etter jobb. FIKK DRØMMEJOBBEN

– For familier er dette en topp plass å bo, fastslår Astrid som nå er hjemme i det romslige huset, bare noen hundre meters spasertur fra barnehagen. Hverdagslogistikken er aldri noe problem, selv om samboer Ben jobber i nabokommunen Gaupne og har en og en halv times reisevei. Astrids arbeidsplass ligger ti minutters kjøretur unna, og om det innimellom skulle knipe, er besteforeldrene som bor her som regel klare for å trå til. Ben var den første av de to som fikk jobb da avgjørelsen om å flytte over Nordsjøen ble tatt. Han er i dag kundeansvarlig i Avery Dennison NTP. Og det gikk ikke lang tid før selve drømmejobben dukket opp for Astrid: Årdal kommune

VI BLIR FLERE, MEN VEKSTEN ER UJEVNT FORDELT • Norges befolkning vil øke med 11 prosent fram til 2050. • Folketallet vil øke i seks av ti kommuner. • 140 kommuner vil få færre innbyggere.

STØRST VEKST VIL KOMME I DE STORE BYENE. INNBYGGERTALL I 2050: • Oslo 800.000 • Bergen 318.000 • Trondheim 239.000 • Stavanger 157.000 • Tromsø 84.000

HER VIL FOLKETALLET GÅ MEST NED • Høylandet kommune -23,8 prosent • Årdal kommune -23,3 prosent

søkte etter prosjektleder for det nyoppretta tilflytterkontoret, og stillingen var som skreddersydd for Astrids CV. Enkelt forklart går jobben ut på å få andre til å gjøre som henne selv: Flytte til Årdal. FLERE JOBBER TRENGS

Årdal kommune lar seg på ingen måte smitte av dystre framtidsprognoser. Ifølge kommunens strategiske næringsplan er SSBs prognoser for unyanserte. «SSB tek ikkje god nok omsyn til lokale tilhøve som påverkar utviklinga i ein så liten kommune som Årdal» heter det i kommunens næringsplan. I rapporten Regional analyse for Årdal. Befolkningsutvikling, næringsutvikling og scenarier (Telemarksforskning) var meldingen klar: For å opprettholde folketallet måtte kommunen etablere flere og bedre arbeidsplasser enn andre. Kommunens plan er at de tapte arbeidsplassene i tungindustrien skal erstattes av en bærekraftig næringsutvikling. Gjennom stiftelsen Årdal Utvikling vil kommunen legge til rette for varierte og framtidsrettede jobber. OPTIMISME I KOMMUNEN

Kommunen er på rett vei: Antall arbeidsplasser kryper sakte oppover, og i 2018 ble det 67 nye | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 37

TEMA | HVOR BOR VI FRAMTIDA?

38 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

«Jo mer vi jobber med å få de unge til å ha det bra her, jo større sjanse er det for at de blir boende.» ASTRID ØVSTETUN, HJEMFLYTTER I ÅRDAL

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 39

tema | Hvor bor vi i framtida?

SATSER PÅ TEKNOLOGI: Årdal kommune jobber aktivt med å bygge opp et teknologimiljø. Astrid Øvstetun framhever at det byr på mange muligheter: Kommer du hit, får du jobb, sier hun.

jobber i Årdal. Ifølge kommunens strategiske næringsplan vil veksten fortsette. Den konjunkturutsatte delen av næringslivet melder om god vekst og store investeringsplaner lokalt. I handlingsplanen anslår kommunen at det kan bli behov for opp mot 300 nye årsverk, 200 i ny og framtidsrettet industri, 100 for å erstatte arbeidsfolk som nærmer seg pensjonsalder. Akkurat nå knyttes det store forventninger til det nystartede selskapet Solisi, som satser på installasjon av solceller både på private hus og på næringsbygg. NYTT TEKNOLOGISENTER

Ett av satsingsområdene til Årdal Utvikling er teknologisenteret SITEP – senter for innovasjon, teknologi og prosess. Dette er et samarbeidsprosjekt mellom næringslivet og utdanningsinstitusjonene i Årdal. Innenfor SITEP er det flere nystartede bedrifter som blant annet skal bidra til å gi unge både i grunnskole, videregående og høgskoleutdanning et variert tilbud. Dette vil de blant annet gjøre ved å etablere utdanningsretninger tilpasset næringslivets behov, og slik sikre tilgang på kvalifisert arbeidskraft til bedriftene. Ett av målene er å utvide tilbudet til videregående skole gjennom teknologifag i praksis og å styrke fagutdanningene i videregående skole. 40 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

Ett problem har imidlertid årdølene ikke løst, innrømmer de i handlingsplanen: «Kvinner vil halde fram med å flytte frå Årdal i aukande grad. Dette skuldast at vi ikkje maktar å skaffe nok attraktive arbeidsplassar for kvinner».

DISTRIKTSMELDINGEN:

HÅP OM STABILISERING

• Det viktigste for levende lokalsamfunn er et næringsliv som opprettholder og skaper nye lønnsomme arbeidsplasser.

Mange kommuner bruker modeller utviklet av seniorforsker Knut Vareide i Telemarksforskning når de skal utvikle strategier og visjoner. Det store bildet er ikke oppløftende for distriktskommunene, påpeker Vareide: – Vi tror at to av tre kommuner vil få nedgang i folketallet. Sjansen er stor for at dette også vil skje i Årdal, sier han. Forskeren gir likevel en strime av håp til kommunen innerst i Sognefjorden: I sin analyse av Årdal har Vareide fire ulike scenarier for befolkningsutviklingen i kommunen. Den mest optimistiske av disse viser at folketallet kan stabilisere seg på drøyt 5000. Nøkkelen er å gjøre kommunen attraktiv, få folk til å ville bo der, og sørge for at de har jobber å gå til. Noen «oppskrift» på hvordan de kan lykkes med dette, finnes imidlertid ikke, fastslår forskeren: – Det som er spesielt med Årdal, er at de har et teknologimiljø med mye kompetanse. Dette kan øke sjansene for å snu utviklingen. Om de vil

LEVENDE LOKALSAMFUNN

Meld. St. 5 (2019-2020) Lagt fram av regjeringen Solberg i oktober 2019:

• Samferdsel, kompetanse og helse er også sentrale temaer som tas opp i meldingen. • Regjeringen vil videreutvikle effektive og moderne statlige tjenester og sørge for at befolkningen har tilgang til grunnleggende og likeverdige tjenester i hele landet. Distriktsmeldingen vil ventelig bli behandlet i Stortinget i inneværende sesjon. Dato er ikke fastsatt.

lykkes, er det bare tida som vil vise, sier Knut Vareide.

BEFOLKNINGSVEKST I KOMMUNENE, 2020-2050

SATSER PÅ LIVSKVALITET

Kommunens overordnede visjon er at Årdal skal være et godt og trygt sted å bo, leve og jobbe. I Folkehelseprofilen 2020, som er utarbeidet av FHI, kommer Årdal godt ut. Kommunen scorer godt over landsgjennomsnittet på mange av målene på folkehelse: Lav andel arbeidsledige ungdommer, få familier med lav inntekt, romslige boliger og lavt frafall i videregående skole. Og årdølene har god helse: Forholdsvis få sliter psykisk, og langt færre enn landsgjennomsnittet har muskel- og skjelettsykdommer, som ellers utgjør den største årsaken til sykdom og uførhet.

Vekst i folkemengde Kraftig økning (>15 %) Økning (5 % til 15 %) Lite endring (-5 % til 5 %) Nedgang (<-5 %)

Hjemme i den gråblå sofaen som matcher skydekket utenfor er Astrid Øvstetun ikke i tvil om at hun har valgt rett sted for datterens framtid: – Jo mer vi jobber med å få de unge til å ha det bra her, jo større sjanse er det for at de blir boende her, og at det er på deres radar å komme hjem etter studiene, sier hun. Likevel hender det at hun av og til kan savne storbylivet i Leeds: – Jeg kan plutselig tenke at i dag har jeg lyst på thai-mat. I Leeds hadde vi da minst 50 restauranter å velge mellom. Men dette var jeg jo klar over da vi flytta hit. I Årdal har du alt du trenger. Og én ting til: – Kommer du hit, får du jobb! *

UJEVN UTVIKLING: Folketallet i Norge øker, men veksten er svært ujevnt fordelt, viser beregninger fra SSB. I de mørkeblå områdene på kartet vil folketallet synke i årene framover.

Ungdom fra distriktene skal gi råd til regjeringen Å opprettholde bosettingen i distriktene er et uttalt mål for partier på hele den politiske skalaen. Men folketallet vil fortsette å synke i distriktene og ifølge forskernes prognoser. Så hva skal man gjøre for å bremse eller snu utviklingen? I forbindelse med distriktsmeldingen (se faktaboks) tok regjeringen initiativ til å opprette Ungdommens distriktspanel.

Distriktspanelet består av ti ungdommer fra hver av landets regioner, og skal våren 2021 gi regjeringen ti råd om framtidas distriktspolitikk. Så langt har Undommens distriktspanel blant annet gjennomført en åpen undersøkelse blant ungdom i distriktene. De har spurt: Hva er viktig eller avgjørende for at du vil bosette deg i en distriktskommune når du er 30 år?

Dette er svarene de har fått: • Et trygt nettverk. • En sikker arbeidsplass. • At (framtidig) barn får et godt oppvekstmiljø og gode utdanningsmuligheter. • Gode kommunale tjenester som skole, barnehage og helse. • Å få være seg selv fullt ut. Undersøkelsen er fortsatt åpen. Du finner den på ungdomspanel.distriktssenteret.no

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 41

KILDE: REGIONALE BEFOLKNINGSFR AMSKRIVINGER, STATISTISK SENTR ALBYR Å. K ART: K ART VERKET

THAI-MATEN MÅ VIKE

I SAMFUNNET | LØNNSOPPGJØR

Ansatte i Oslo fikk forhandlingsrett på pensjon Etter tre dager med mekling gikk Oslo kommune med på å gi de ansatte forhandlingsrett på pensjon. Alle ansatte får minimum 4400 kroner i lønnsøkning.

TEKST: PER FL AKSTAD

orhandlingsretten på pensjon betyr mye for våre medlemmer. Nå er vi likestilt med alle andre kommuner i Norge, og vi har fått mulighet til å sette makt bak pensjonskravene våre hvis noen i framtida skulle ønske å endre pensjonsvilkårene, sier forhandlingsleder og leder ved Fagforbundets kompetansesenter i Oslo, Per Egil Johansen.

– RØDGRØNNE BYRÅDET HAR LEVERT

Han mener resultatet viser at det ikke

er likegyldig hvem som sitter med det politiske flertallet som gir føringer til administrasjonen Fagforbundet og de andre LO-forbundene i Kommuneansattes Hovedsammenslutning (KAH) forhandler med. – I denne perioden har vi et rødgrønt flertall, og nå kan jeg virkelig si at de har levert, sier Johansen. GODT ØKONOMISK RESULTAT

Per Egil Johansen synes også at et generelt tillegg på 0,9 prosent, minimum 4400 kroner til alle, er et anstendig og godt resultat som det er grunn til

å være fornøyd med. Tilleggene er gitt med virkning fra 1. mai. I tillegg mener han at de fikk på plass gode formuleringer om heltidsarbeidet i hovedstaden. – Vi har nå fått inn i tariffavtalen at partene skal arbeide med å utvikle en heltidskultur. Dermed blir dette mer forpliktende enn tidligere. Vi fikk også gjennomslag for at alle deltidsansatte skal ha rett til en heltidssamtale, og dermed har vi også sikret at arbeidsgiver forplikter seg til å se og følge opp den enkelte ansatte, sier Per Egil Johansen. *

Finans: 1500 til alle

Avtalen videreføres

Staten: Alle får tillegg

Ja til oppgjøret i Posten

* LO, Fagforbundet og HK er enige med Finans Norge om lønnsoppgjøret for de ansatte i finanssektoren. Resultatet er et generelt tillegg på lønnsregulativets satser på 0,3 prosent, minimum 1500 kroner per år, med virkning fra 1. mai.

* Forhandlingsleder Odd Haldgeir Larsen er skuffet over at det ikke var mulig å gjøre endringer i avtalen for komunale og interkommunale selskaper, men etter krevende forhandlinger ble partene til slutt enige om å forlenge dagens avtale.

* Ansatte i staten får et generelt tillegg på mellom 1321 kroner til de som ligger lavest på lønnstabellen og 5753 kroner til de på topp. Tilleggene gis fra 1. oktober. Det blir ikke avsatt penger til lokale forhandlinger.

* Et flertall av medlemmene i Fagforbundet Post og finans har sagt ja til årets lønnsoppgjør i fire av fem avtaleområder. Dermed er oppgjøret samlet sett vedtatt.

42 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

FOTO: PER FL AKSTAD

KREVENDE: Forhandlingsleder Tor Arne Gangsø i KS (i midten) hadde svært lite penger å gi i lønnsoppgjøret for de kommuneansatte. Det førte til at Sykepleierforbundet og Utdanningsforbundet forkastet oppgjøret. LO Kommune, YS Kommune og resten av Unio har sagt ja, mens Akademikerne har et anbefalt meklingsforslag som Legeforeningen har avvist. Fra venstre: Lizzy Ruud Thorkildsen, YS Kommune, Steffen Handal, Unio, Tor Arne Gangsø, Mette Nord, Fagforbundet og LO Kommune og Jan Olav Birkenhagen, Akademikerne.

Medlemmene sa ja til kommuneoppgjøret Det var knyttet spenning til om medlemmene ville si ja til oppgjøret i kommunene. De ansatte fikk et tillegg på mellom 1400 og 1900 kroner, og mange var misfornøyd. Likevel sa rundt 60 prosent av Fagforbund-medlemmene som stemte, ja til resultatet. TO FORBUND FORKASTET RESULTATET

Norsk Sykepleierforbund og Utdanningsforbundet forkastet resultatet, og de vil bli innkalt til ny mekling. – Dette er ikke overraskende, men ut over det ønsker jeg ikke å si noe om den meklingen de skal inn i. Dette er en prosess de selv må ta ansvar for, sier Mette Nord.

Samtidig tviler hun på at det er noe mer penger å hente i en mekling. – Hvis KS har mer penger å bruke i dette oppgjøret, så burde de ha lagt dem på bordet i forhandlingene, sier hun. KS: KREVENDE AT NOEN HAR SAGT NEI

– Vi har nå en svært krevende situasjon, der et stort flertall av organisasjonene i de tre største sammenslutningene har sagt ja til forhandlingsresultatet, to har sagt nei, mens Akademikerne har et anbefalt meklingsforslag som er avvist av Legeforeningen, sier arbeidslivsdirektør i KS, Tor Arne Gangsø. Før meklingen vurderer KS å innkalle alle forhandlingssammenslutninger til en samtale om situasjonen som har opp-

stått. Mette Nord har merket seg at et stort antallet medlemmer i Fagforbundet og LO Kommune valgte å stemme nei. – Medlemmene er i sin fulle rett til å si sin mening om oppgjøret gjennom uravstemningen. Det er lov å være skuffet, ikke bare i kommunesektoren, men i store deler av arbeidslivet, sier hun. Nord oppfatter resultatet som et klart signal. – Når en såpass stor andel har stemt nei, er det et tydelig signal om at fagarbeiderne og andre av våre medlemmer mener at de fortjener et lønnsløft i kommende oppgjør. Dette vil vi ta med oss, og dette bør også arbeidsgiverne merke seg, sier hun. * | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 43

FOTO: TORMOD Y TREHUS

I SAMFUNNET | LØNNSOPPGJØR

Bussoppgjøret: «94 er ikke det nye 100» Etter ti dagers streik fra 20. september til 1. oktober kom partene i bussbransjeavtalen fram til et resultat som flertallet i forhandlingsdelegasjonen anbefalte. Resultatet gir alle en lønnsvekst på 9 kroner i timen. Dette fordeles med 6,50 kroner i lønnsøkning i 2020 og en opptrapping med 2,50 kroner i 2021. I tillegg kommer det generelle tillegget i mellomoppgjøret i 2021.

Årslønnsveksten blir da nærmere 20.000 kroner for den enkelte sjåfør. Resultatet gir sjåførene en årslønn på 94 prosent av en gjennomsnitts industriarbeiderlønn. Ifølge bussbransjeavtalen skal sjåførlønnen opp på 100 prosent. Derfor har mange vært svært misfornøyd med resultatet. «94 er ikke det nye 100», skrev nestleder Frode Eriksen ved bussklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening i

BPA: 2400 til alle

* Virke og Fagforbundet er blitt enige om et generelt tillegg for personlige assistenter på 2400 kroner. Lønnstillegget gjelder fra 1. april. Minstelønnssatsene økes tilsvarende det generelle tillegget fra samme dato. I tillegg økes kvelds- og nattillegget til minst 30 kroner med virkning fra 15. oktober.

et innlegg på fagbladet.no. Alle Fagforbundets forhandlere stemte imot forslaget, men flertallet blant forhandlerne i Fellesforbundet, Jernbaneforbundet og Yrkestrafikkforbundet sa ja. Oppgjøret var ute på uravstemning og resultatet var ikke kjent da Fagbladet gikk i trykken. Du kan lese om resultatet på nettsidene våre. *

PBL: Lønnsøkningen i januar

* Fagforbundet og Private Barnehagers Landsforbund (PBL) er enige om en ny tariffavtale. Det ble ikke gitt noen generelle tillegg, siden lønnstillegget som ble avtalt i fjor, og som de ansatte fikk fra 1. januar, allerede er på linje med de andre lønnsoppgjørene. Fagforbundet er fornøyd med at arbeidstakere som etter avtale med arbeidsgiver tar relevant fagbrev, skal lønnes som fagarbeidere.

Minstelønn opp 17.000 * Minstelønnen i samfunnsbedriftene i KS øker med over 17.000 kroner, noe som kommer lærlinger og lavtlønte til gode. Det gis et generelt tillegg på 2500 kroner med virkning fra 1. juli.

44 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

Frisørene: Økt minstelønn

* Frisørene har fått et generelt tillegg på 50 øre i timen som er inkludert i de nye minstelønnssatsene.

NYHET!

LEGGBALSAM

OPPLEV EFFEKTEN AV AVANSERT HUDPLEIE

Leggbalsam er en helt ny gel som er spesielt utviklet til bruk for trette, urolige, vonde, tunge, verkende og hovne ben.

Norskutviklet hudpleie i verdensklasse. Blue Gel Oxygen Serum og Liposome Facial Cream bidrar til maksimal fuktighet og anti-age egenskaper som minsker fine linjer og gir glød til livløs hud. Bruk gjerne sammen for optimalt resultat.

Symptomene på ubehag i bena skyldes ofte dårlig blodsirkulasjon, noe Leggbalsam kan bidra til å forbedre.

«Er veldig fornøyd med disse produktene. Fungerer bra på min hud, og siden jeg reagerer på de fleste ansiktskrem, så er jeg superfornøyd med disse. Kan brukes helt opp til øynene uten noen form for PAKKEreaksjon. Veldig bra!» TILBUD! Torunn Larsen, kr 495,(spar kr 195,-) Sarpsborg

NÅ kr 349,- (spar kr 50,-)

KAN GI DEG LETTERE PUST

SUPERALLSIDIG UNIVERSALSALVE

Den Originale Saltpipen kan bidra til å skape en lettere hverdag for deg som sliter med tung pust, og hjelpe med å rense luftveiene. Saltpipen inneholder nok saltkrystaller til å kunne vare i 1-3 år ved daglig bruk.

Forslag til hva UTROLIG universalsalve kan virke på:

Forslag til hva Saltpipen kan virke på:

Lett hoste Snorking Lett slimløsning Lett astma Lette allergier

«Når det gjelder saltpipen kan jeg trykt anbefale den på det beste. Jeg har brukt forskjellige aparater mot kols. Det som har hjulpet meg best er Saltpipen. Har brukt den i 4 år.»

Tørr og sprukken hud Lindring av munnsår Ømme muskler og ledd

Tørre lepper Lett eksem Lett psoriasis Og mye, mye mer

Forslagene er basert på våre kunders tilbakemeldinger.

Bestill på telefon:

33 04 51 00

(hverdager 09:00-16:00)

Petter Fagertun, Værøy

Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt. INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER! Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Fyll ut kupongen og send inn din bestilling

Antall kr 399,- kr 349,-

Blue Gel Oxygen Serum 50 ml

kr 395,-

Lipsome Facial Cream 30 ml

kr 295,-

SUPERTILBUD (spar kr 195,-) Blue Gel Oxygen Serum + Liposome Facial Cream

kr 690,- kr 495,-

Adresse: .................................................. .................................................................. Postnr./sted: .............................................

Den Originale Saltpipen

kr 395,-

UTROLIG universalsalve 50 ml

kr 285,-

Tilbudene varer t.o.m. 07. desember 2020, eller så lenge lageret rekker. Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden.

Bestill på telefon: 330

Navn: ......................................................

Tlf.: ........................................................... (Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER) INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

45 100 (hverdager 09:00-16:00) eller på vår nettside www.nesco.no

SMS-bestilling: Send SMS til 1963. Start melding med 2233 skriv deretter produktnavn – str. – antall – navn – adresse. (Eksempel SMS bestilling: 2233 Hælbalsam – 250ml.– 1 stk. – Ola Nordmann – Vikveien 14, 2021 Oslo til 1963) Fagbladet_2020(09).indd 1

Fagbladet nr. 9 – 2020

Leggbalsam 250 ml

Nesco International AS Avd. Bedre hverdag Svarsending 3037 0092 OSLO

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 45

www.nesco.no 16.09.2020 12:22

portrettet

Om sauer og sakspapirer Tidligere har han skrevet om utenforskap i oppveksten. Nå er det sjefer og kolleger fra hans egen karriere som ligger under lupen. – Såpass får de tåle, mener byråkrat, forfatter og sauebonde Per Helge Genberg.

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: OLE MARTIN WOLD

eg er et gammeldags bygdamenneske, sier Per Helge Genberg. I stua si hjemme på Levanger har han dekket opp med pyntede smørbrød og nypusset sølv, hjemmelaget ripssaft og plommesyltetøy. Men ett sted må påleggstradisjonene vike: – Fårekjøtt spiser jeg ikke. Jeg synes det blir litt for personlig, sier sauebonden som har et mer intenst forhold til saueflokken sin enn bønder flest. Så skiller han seg også på andre måter kraftig ut fra det tradisjonelle bildet av en bonde fra bygda. I HØST ER GENBERG aktuell med sin tredje bok, Og prosjekta skal bleikne. Og som i de to tidligere bøkene, handler det mest om ham selv. – Det er blitt en trilogi om utenforskap. Jeg ville skrive om min livserfaring knyttet til det med ensomhet, spesielt det å være sosialt utestengt som barn. Det er en spesiell livserfaring å aldri være en del av et sosialt fellesskap med andre barn.

46 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

Bok nummer en og to handlet om oppveksten. I bok nummer tre er det kolleger og sjefer i byråkratiet som settes under lupen. En lang karriere i offentlig forvaltning har gitt Per Helge Genberg mye å ta av. Han kjenner departementale korridorer, fylkeskommunale irrganger og kommunale hierarkier fra innsiden. I dag jobber han i et interkommunalt selskap med base i Steinkjer. – Mitt stoff må komme fra meg selv. Det jeg kan er å skrive ut fra det jeg føler og har opplevd, og da ble det naturlig å skrive om utenforskapen i arbeidslivet. Dette er noe jeg har følt på, selv om jeg ikke har opplevd meg utestengt som person i jobbsammenheng. ATSKILLIG VERRE VAR utenforskapet i oppveksten

på familiegården i Lierne, der enebarnet Per Helge bodde sammen med foreldre og besteforeldre, sauer, kyr, griser og høner. – I de to første bøkene, Finna kyrkjedøra i meg og Å bera nakne nyklar, beskriver du noe jeg leser som en veldig trist oppvekst, helt uten venner. Hva var perspektivene dine for framtida den gang?

NAVN: Per Helge Genberg ALDER: 61 FAMILIE: Særbo med «gubben» Øystein, moren Oddbjørg og ti sauer YRKE: Bonde, forfatter og byråkrat AKTUELL: Boka Og prosjekta skal bleikne utkom tidligere i høst. Den er siste del av en trilogi basert på hans eget liv.

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

SAUER I STUA: Per Helge Genberg har ti sauer på en leid gård noen kilometer hjemmefra og flere hundre av dem hjemme i huset sitt på Levanger.

– Da trodde jeg at jeg skulle bli gårdbruker. Det var slett ingen vond tanke, for jeg elsket gården og husdyra, og jeg så ikke for meg at det var noe alternativ. Utenforskapet fikk en ny dimensjon da odelsgutten som 13-åring oppdaget at han var homofil. – Dette ble jo et stort problem, ikke minst i forhold til å føre gården videre. Det var veldig smertelig i mange år. Han søkte trøst i troen. – Gud var redningen. Noen annen hjelp så jeg ikke for meg da. Det var ingen jeg kunne snakke med. Det var fryktelig ensomt og ble et dobbelt utenforskap. Unggutten ble voksen, flyttet til Trondheim og var nesten ferdig med hovedfaget i nordisk språk og litteratur før han fortalte en levende sjel om sin legning. UNDER STUDIETIDA hadde Per Helge Genberg en

forestilling om at arbeidslivet i hovedsak handlet om det faglige. – Jeg måtte innse at jeg hadde vært litt naiv. Arbeidslivet var noe annet enn jeg trodde; det handlet mye om å holde seg fram, markedsføre seg selv, være synlig. Og ikke minst var det sosiale veldig viktig. Dette ble en tøff bøyg for Genberg, som rett og slett ikke hadde «small talk» på repertoaret. – Når du ikke behersker «small talk», betyr

48 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

det også at du i mange sammenhenger faller utenfor i arbeidslivet. PER HELGE GENBERG har travle dager. Ved siden

av forfatterskapet og jobben som kommunebyråkrat har han også ti sauer som krever tid og omsorg. Familiegården i Lierne ble solgt for noen år siden, og han etablerte seg i stedet i en enebolig i et boligfelt i Levanger. Her innså Genberg at han ikke kunne leve uten sauer, og fikk leid en gård noen minutters kjøretur hjemmefra. – Jeg bruker enormt mye tid på dyra, ser til dem tre ganger om dagen. Det er mye mer enn det som er nødvendig for stell, foring og tilsyn, men for meg er det en veldig stor kvalitet å være sammen med sauene.

SAUENE ER LANGT MER enn en flokk. Genbergs

sauer har alle sine egne personligheter og særdeles originale navn. Her er de norrøne og gammeldagse som Ragna, Ingeborg og Hrafnheidur, her er franskklingende Phèdre og de kjendisinspirerte Shabana og Aylar. Björk, oppkalt etter den islandske artisten, er favoritten. – Björk er spesiell fordi hun er fra et firlingkull der morsauen døde, og jeg måtte være både mor og far for de lammene. Björk har også gått på dronningskolen, skolen for de to–tre saulamma som hvert år skal settes på til avlsdyr. Disse har

«Det er ingen som vil gi meg jobb etter å ha lest denne boka.»

jeg enda mer kontakt med enn de andre, snakker og koser mer med dem. Og der er ’a Bjørk spesiell, ja. – Men hvordan er det å sende 17–18 av dyra som du har så tett kontakt med til slakt hver høst? – Det er trist. Når slaktebilen har kjørt, må jeg bare skynde meg å fokusere på de som er igjen. Dette er en nødvendighet, og såpass bonderasjonell er jeg. I ANDRE SAMMENHENGER kan han lett bli gående

og gruble, forteller han. Som da han ved forrige kommunevalg sto «brukbart høyt» på Senterpartiets liste, men likevel ikke kom inn i kommunestyret. – Det skyldtes jo at det ikke er så mange velgere i Levanger som kjenner meg, men jeg ble litt skuffa og brukte tid på å legge det bak meg. Jeg husker lenge det som har vært smertelig,

men jeg husker det lenge hvis noen har gledet meg også, da. Noe av det som virkelig bringer glede inn i sauebondens liv er mannen Øystein, som har vært hans livsledsager i over 30 år. – Jeg flytta til Oslo våren 1987, og hadde bestemt meg for å finne en kjæreste. Jeg satte inn en kontaktannonse i Dagbladet, og slik møtte jeg «gubben». Siden den gang har «gubben» rangert på Per Helge Genbergs topp tre-liste over de viktigste tingene i livet. Gud, sauene og gubben. I den rekkefølgen.

SPISER IKKE FÅR:

Sauebonden Per Helge Genberg er ikke vegetarianer, men ett sted går grensen: -Fårekjøtt spiser jeg ikke. Det blir litt for personlig.

ÅRETS BOK Og prosjekta skal bleikne er et oppgjør med byråkratiet. Et oppgjør som rett og slett er gjort i kjærlighet, understreker forfatteren: – Jeg er veldig glad i offentlig forvaltning, men det har vært så mange skuffelser. Det er så mye feil tidsbruk og feil fokus, og en uhyre stor | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Da jeg var barn, trodde jeg at jeg skulle bli lærer og bonde. HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Å jobbe med en sak der jeg får brukt både effektiviteten, den systematiske tenkingen og formuleringsevna mi – og der jeg har ansvaret. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Ferievikar på landbrukskontoret i Lierne som 19-åring. HVEM BØR SKJERPE SEG? Politikere – oftest fra Frp – som hevder at vi skal yte mindre til fellesskapet og slippe færre inn i det rike landet vårt. HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Tenk nøye gjennom og kjenn nøye etter hva du trives aller best med å gjøre, og velg yrke ut fra det! HVA ER TYPISK NORSK? Bondesjela sin seige vilje til å ta avgjørelser på egen hånd, kombinert med evne til å stå sammen når det trengs.

KRITISK TIL KONSULENTER:

Per Helge Genberg er en erfaren byråkrat, og mener at innleide konsulenter og foredragsholdere ofte bare byr på ord uten innhold.

garderobe av keiserens nye klær, sier Genberg. Han ramser opp: – Vi må ha den prosessen, det prosjektet, vi må ha forprosjekt, styringsgruppe, referansegruppe, vi må ha konsulenter til tusenogørten kroner timen som står og doserer om at nå må vi spille hverandre gode. For fakta er at det må vi absolutt ikke, ifølge Genberg. – Den største provokasjonen er at ansatte og ledere går på dette: «Åh, så interessant, så nytt og spennende.» Det er jo ikke det! Hvorfor tør ikke folk si at dette trenger vi ikke?

«Hvorfor tør ikke folk si at dette trenger vi ikke?»

I BOKEN REFERERER Per Helge Genberg fra konkrete møter og seminarer som mange vil kjenne seg igjen i. – Alt er 100 prosent sjølopplevd. Min nåværende sjef og kolleger har måttet finne seg i 50 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

at de har gitt meg mye stoff til boken. – Hvordan tar de det? – Sjefen min kommenterte at han er uenig i en del av det jeg har sagt og ment. Han er en av dem som virkelig kan kjenne seg igjen i et par tekster. – Men reaksjonene har stort sett vært positive, og flere har sagt at de synes jeg har vært for snill. – Har du hatt vanskelige avveininger over hvor langt du kunne gå? – Nei, absolutt ikke. Såpass får folk tåle. Når mor mi kunne tåle å bli så uthengt som hun ble i bok nummer to, så må jammen kolleger og sjefer tåle det. Det er uansett lite som står på spill for hans eget vedkommende: – Jeg blir pensjonist neste år, og det er en av grunnene til at jeg kunne skrive slik. Det er ingen som vil gi meg jobb etter å ha lest denne boka. *

35% rabatt til Fagbladets lesere ved bruk av rabattkode

DISCOVER ™ er konstruert for deg som går hele dagen på hardt underlag. Førpris kr. 1521,Med Fagbladet rabatt kr. 989,-

Fagbladet20

Spar kr. 532,-

Gå inn på www.lindstrom-nilsson.no og kjøp ditt par i dag. Skoen er 100% vanntett DIAMOND RIP-STOP ™ beskytter og holder foten din tørr og temperert. Fukttransporterende HYDRI-FUSE™ innerfôr.

ENERGIBESPARENDE GANGE.

VIBRAM® SPHIKE ™ - SPEED HIKE

L & N Norge AS Kongsvingerveien 37 2040 Kløfta

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FØLG OSS PÅ / FAGBLADET.NO

Neste nummer (10) kommer 7. desember.

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET | OPPSIGELSER

Frykter at kommunene vil si opp flere Nedskjæringer i kommunebudsjettene har alt ført til at flere kommuner sier opp ansatte. Nå skjerper Fagforbundet kampen for andre sparealternativer.

TEKST: K ATHRINE GEARD FOTO: OLE PALMSTR ØM

elsefagarbeider Camilla Røysland (29) var en av fire Fagforbundet-medlemmer som fikk en dyster beskjed fra sin arbeidsgiver Vegårshei kommune. Selv om helsearbeiderne i kommunen hadde fått beskjed om nedskjæringer, kom det litt uventet at hun med sine ni års fartstid ble rammet. År hun hadde brukt til å kare seg opp i 78 prosent stilling, med ekstravakter på toppen. – Det var en tøff beskjed å få, erkjenner Røysland. Nå har hun og kollegene gått til arbeidsrettssak mot kommunen. Hun fikk tilbud om 44 prosent stilling, men håper rettssaken fører til at hun får beholde stillingsprosenten hun har i dag. – Jeg snakket med tillitsvalgte og kompetansesenteret i Fagforbundet som mener vi har en bra sak. Da må jeg kjempe for stillingen min, sier hun til Fagbladet.

MÅ VENTE

Røysland er ikke alene. Fagforbundet-rådgiver Bjørn Rudaa, som nylig var i møte med kommu52 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

neledelsen i Vegårshei, har gått gjennom økonomien i en rekke kommuner som har tydd til oppsigelser. Rudaa mener det er en tendens til at kommuner svartmaler den økonomiske situasjonen. I eksempelet Vegårshei viser en gjennomgang av kommunens 2019-regnskaper et underskudd på 2,6 millioner kroner, under én prosent av budsjettet. Rudaa argumenterte med at dette ville være mulig å spare inn gjennom naturlig avgang og kutt i såkalt variabel lønn: En post som dekker overtid, men også vikarer, engasjementer og innleie fra bemanningsbyråer. Han råder i tillegg kommunene til å avvente situasjonen korona-pandemien har skapt. – Vi vet ikke hvilke effekter koronasituasjonen får på statsbudsjettet som legges fram i oktober. Det kan komme flere penger på bordet. Jeg mener det er uforsvarlig med oppsigelser før vi vet hva myndighetene vil gjøre. – Koronapandemien påvirker kommuneøkonomien. Ser Fagforbundet en trend der mange nå går til oppsigelser? – Vi vet ikke helt, for vi har ennå ikke oversikt. Mange kommuner er bekymret for skatteinn-

TIL SAK: Camilla Røysland er en av fire helsefagarbeidere som går til sak mot Vegårshei kommune for å beholde sin stillingsbrøk.

BEKYMRET: Fagforbundet-rågiver Bjørn Rudaa mener kommunene ofte krisemaksimerer når de går til oppsigelser.

tekter som går ned og usikkerhet rundt korona. Men de må altså ikke kanalisere det inn i oppsigelser. De bør heller sitte stille i båten og se hva statsbudsjettet bringer av økte bevilgninger, sier Rudaa. STORT BEHOV

Dessuten mener Fagforbundet det er uheldig å si opp helsearbeidere når innbyggernes behov for helsehjelp kan vokse raskt. Som i mange andre kommuner er Vegårshei spådd økt andel eldre i framtida. Da stiger behovet for helsearbeidere. Rudaa opplevde at kommuneledelsen lyttet til argumentene, men sier problemet var at økonomidiskusjonen kom for seint. – Vi burde vært inne i saken tidligere i prosessen. Nå var oppsigelsene kommet og det blir vanskelig å snu, sier han. Ordfører i Vegårshei, Kjetil Torp (KrF), har like-

Jeg mener det er uforsvarlig med oppsigelser før vi vet hva myndighetene vil gjøre. BJØRN RUDAA RÅDGIVER FAGFORBUNDET

vel avvist at det er andre måter å spare på. Oppsigelsene er nødvendige og kan ikke vente, mener han. Til sammen er rundt 15 ansatte i helse- og omsorgssektoren berørt. Samtidig kutter nabokommunen Risør 25 jobber i samme sektor. BLIR HØRT AV OG TIL

Selv om Rudaa ikke fikk Vegårshei kommune til å snu, har han opplevd at Fagforbundets råd tas til følge andre steder. Et eksempel er da Halden kommune for noen år siden skulle spare 300 millioner og varslet oppsigelse av 70 helsearbeidere. – Da kjørte vi samme resonnementer rundt naturlig avgang og reduksjon av variable lønnsutgifter før man kutter i den faste bemanningen. Det endte med at kommunen trakk oppsigelsene, så noen ganger hører de på oss, sier han. * | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / AMBULANSEBÅT

PÅ HJEMMEBANE: Ambulansebåten Rosedoktoren er et flytende minisjukehus som brukes flittig på oppdrag i Sunnhordlandsbassenget. Her er katamaranen på vei inn til kaia i Sunde i Kvinnherad der den holder til. I baugen står ambulansearbeiderne Atle Holm og Torill Nernes. 54 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

Lang vakts ferd mot natt Ambulansearbeiderne jobber like mye p책 vannet som langs svingete veier. Vi ble med der b책tveien er beinest, om bord p책 landets travleste ambulanseb책t. TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / AMBULANSEBÅT

FRA BIL TIL BÅT: Atle Holm og Torill Nernes har hentet en 97 år gammel pasient på sjukeheimen og ruller båra om bord i Rosedoktoren. Motormann Kenneth Stigen følger med. – Vi har fått robust ambulansebåt som flyter mer stabilt. Det var nødvendig, for været er blitt dårligere, sier Atle.

et er en vanlig tirsdag i oktober på Husnes ambulansestasjon i Kvinnherad kommune. Fire ambulansearbeidere går 24-timers vakt. Atle Holm, som er tillitsvalgt i Fagforbundets lokale forening, har veteranen Torill Nernes som makker. I den andre ambulansebilen regjerer Gunnar

Myklebust og Petter Nernes, nevø av Torill. I kommunen der baroniet i Rosendal er den store turistattraksjonen, bor det drøyt 13.000 mennesker, spredt på øyer og på begge sider av Hardangerfjorden. NY OG BEDRE BÅT

De har god bruk for den hypermoderne ambulansebåten Rosedoktoren, som ligger klar ved

AMBULANSEBÅTER VETERAN I AMBULANSE: Torill Nernes (64) har kjørt ambulanse i flere tiår. Da hun begynte på 80-tallet, var ambulansen i kommunen privateid. Siden overtok Røde Kors, fulgt av Stord sjukehus og til slutt Helse Fonna. – I starten måtte jeg bare kunne kjøre bil, sier Torill. Etter hvert har det blitt mye opplæring og mange kurs for å møte stadig flere kompetansekrav. Hun har tatt tverrfaglig eksamen for å få fagbrev og autorisasjon som ambulansearbeider i dagens tjeneste. 56 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

• Ambulansebåten Rosedoktoren har en toppfart på 30 knop. De fleste oppdrag er i Sunnhordlandsbassenget, men båten går ved behov helt vest til Espevær og nord til Bergen. Båten føres av skipper og motormann fra Gulen Skyss. Den spesialbygde båten har det samme akuttmedisinske utstyret som en ambulansebil, men har bedre kapasitet. • En lignende båt settes inn i ambulansefart på ytterkanten av Vest-Finnmark. • «Thea Jensen» skal betjene folk i Loppa, Hasvik og Altafjorden, og har spesialtilpasninger for å tåle ekstra tøffe værforhold i arktiskt farvann.

ROMSLIG: Det er god plass i sjukelugaren, som har to faste båreplasser og like mye utstyr som i ambulansebilene. I rommet foran sjukelugaren er det sitteplasser til åtte.

kai i Sunde, tre kilometer unna. Ambulansebåt har de hatt lenge. Men den romslige og funksjonelle katamaranen som ble satt i drift for halvannet år siden har gitt ambulansearbeiderne langt bedre arbeidsforhold. – Før måtte vi holde oss fast med en arm og jobbe med den andre. Den nye båten er mer robust og stabil. Sjukelugaren har to båreplasser

og vi kan få med flere om nødvendig, sier Atle. Dessuten er den hevbare landgangen i hekken et stort pluss. Bårepasienter kan rulles rett om bord fra begge sider. KORTESTE VEI

Husnes er en av ti ambulansestasjoner i det lokale helseforetaket Helse Fonna. Det omfatter også de tre somatiske sjukehusene i Haugesund,

TRANSPORTPAUSE: Petter Nernes og Gunnar Myklebust på vei til Stord for å hente en pasient som skal fraktes til Valen psykiatriske sjukehus. Petter opplevde sitt livs mareritt for noen år siden. – Vi fikk melding på natta om en motorsykkelulykke på plassen der jeg vokste opp. Jeg psyka meg opp og tenkte på om det kunne være den eller den. Da vi kom rundt svingen så jeg en atv som lå på hodet. Det var broren min! Han var alvorlig skadd og jeg måtte ta meg av det. Jeg fikk stabilisert ham og heldigvis kom helikopteret og fikk ham med i live. | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / AMBULANSEBÅT

1 FELLES MÅLTID: Vakta varer 24 timer. Er de heldige, får de spise middag sammen uten at alarmen går. Maten lager de sjøl. Denne gangen står fårikål på menyen. 2 OVERVÅKENT BLIKK: Petter Nernes følger med mens Gunnar Myklebust arbeider med pasienten.

Odda og Stord, og det psykiatriske sjukehuset Valen i Kvinnherad. Bilveiene er smale og svingete og området stasjonen dekker, er stort. Men båtveien fra Sunde til Stord tar bare 20 minutter. Det blir mange turer over Sunnhordlandsbassenget. Med cirka 1500 oppdrag i året er Rosedoktoren faktisk den travleste ambulansebåten i landet, ifølge Helse Fonna. – Vi er heldige som har båt. Lista ligger lavt for å bruke den. Det er også bedre for ikke å tømme kommunen for ambulanseressurser med lange bilturer, påpeker Atle. INGEN ULYKKER

Denne vakta blir ganske gjennomsnittlig i antall og type oppdrag. To yngre psykiatriske pasien-

ter transporteres med bil og båt til Valen. Tre akuttutrykninger i maksimal hastighet gjennom krappe kurver til eldre som brått er blitt veldig dårlige. Etterfulgt av behandling om bord i Rosedoktoren på vei til Stord Sjukehus. Heldigvis ingen stygge ulykker denne dagen. For ambulansearbeidere i et lite lokalsamfunn kan det være ekstra tøft. Sjansen for å treffe kjente eller egen familie som er rammet, øker når samfunnet er lite. Det har skjedd. Da er det godt å ha kolleger å snakke med. – Vi kommer gjerne fram til at vi har gjort vårt beste. Men selv om vi ikke kan sette fingeren på oss sjøl, sitter så klart noen igjen. Spesielt når folk du kjenner blir berørt. Unge folk som har

58 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

kjørt seg i hjel. Det har vært en del av det. UNGER VERST

For Torill og Atle er oppdrag som gjelder små unger de verste. I sommer druknet en treåring på Husnes. Det meningsløse går inn på de erfarne ambulansearbeiderne. – Eller når du kjenner dem som mista sin lille. Selv om det er sjukdom og forventa, er du aldri klar når det skjer. Det blir jo hardt, sier Atle. Heldigvis er det veldig mange gode opplevelser, eller «smileturer», som de kaller det. Så langt har ingen dødd på Rosedoktoren, men de har hatt to fødsler om bord. En av dem var Petters første barn. – Da var jeg assistent, smiler Torill. *

3 BEHANDLING: Atle og Torill yter rolig og kyndig hjelp til pasient Grete om bord på Rosedoktoren. 4 KVELDSOPPDRAG: Atle og Torill henter 77 år gamle Grete seint på kveld mens turnuslege Erlend Jensen følger med. Hun føler seg svært dårlig, har kastet opp og er svimmel. De setter kursen for ambulansebåten. 5 HUMPETE VEI: Ambulansen tar en kort stopp i en busslomme så Gunnar Myklebust kan få satt nålen i pasienten. 6 HJEMVEI: Mørket har senket seg over Sunnhordlandsbassenget.Skipper Olav Sognefest styrer Rosedoktoren tilbake til Sund i 25 knops fart.

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET | SENIORER I ARBEIDSLIVET

«Hvis alle over 50 slutter i barnehagejobben, mister vi verdifull kompetanse» Hver femte barnehageansatte i Norge er over 50 år. Nå har et omfattende forskningsprosjekt sett på hva som får dem til å bli i jobben – og hva som får dem til å skifte jobb før de når pensjonsalderen.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: LENE STAVÅ JENSEN

e ansatte på Hesseng barnehage i Sør-Varanger er over snittalderen for norske barnehager. Halvparten av dem nærmer seg senioralder, altså 50 år og eldre. – Vi føler oss unge, ler Beate Ryeng, styrer i Hesseng barnehage, og Ann Hege Ofstad, barne- og ungdomsarbeider og verneombud. De er begge seniorer, med ledd som knirker litt ekstra og syn og hørsel som har endret seg. Men de står i jobben. – Jeg klarer å stå i jobben min som senior først og fremst fordi jeg trives, sier Ofstad. Unntatt et avbrudd på tre år har hun jobbet i barnehagen siden 1981. Hun kom tilbake fordi hun savnet ungene. Med alderen har hun blitt mer lydsensitiv. Etter endt arbeidsdag må radioen skrus av og det må være stille i huset. I tillegg til at fysikken ikke blir bedre med årene, synes hun det er vanskeligere å takle ekstra stress. Spesielt med færre folk på jobb. – Ved planlagt fravær er vi flinke til å ta grep for å få dagen til å gå opp. Korona er ekstra stress. Vi kan ikke bare bytte avdeling. Men folk 60 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

er motiverte og alle gjør en ekstra innsats. Dessuten er samarbeidet mellom foreldre og ansatte helt unikt, sier verneombudet. – DE FRISKESTE VIL FORTSETTE

Parallelt med barnehagereformens barnehageutbygging har antall ansatte over 50 år økt med nesten 10.000 personer til 21.000. Andelen har økt fra 18 til 23 prosent. Fafo-rapporten «Seniorer i barnehagesektoren – Fastholdelse, frafall og frafallsårsaker» som nettopp kom ut, legger dem under lupen. Med støtte fra Fagforbundet, Senter for seniorpolitikk, KS og Utdanningsforbundet har Fafo kartlagt hvorfor barnehageansatte over 50 år blir, eller slutter. Målet er å forhindre at de eldste ansatte faller fra. Ikke overraskende er helse svært viktig. – Det er de friskeste som planlegger eller tror de vil være i barnehagejobben lenge, sier May-Britt Sundal, leder i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. FOREBYGGENDE ARBEIDSMILJØ MÅ TIL

Rapporten viser videre at frafallet er noe høyere blant barne- og ungdomsarbeidere, fagarbeidere

FOTO: LENE STAVÅ JENSEN

GODT SENIORTILTAK: Ann Hege Ofstad, barne- og ungdomsarbeider og verneombud og Beate Ryeng, styrer ved Hesseng barnehage, ønsker seg større personaltetthet slik at det hadde vært lettere å ta en ekstra pause i ro og fred. Det kan være nok til å holde ut arbeidsdagen. | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET | SENIORER I ARBEIDSLIVET

UNGE SENIORER: Selv om halvparten av de ansatte på Hesseng barnehage i Sør-Varanger nærmer seg senioralder, føler Beate Ryeng og Ann Hege Ofstad seg unge. Større personaltetthet står høyt på ønskelisten.

og assistenter enn blant barnehagelærere, pedagogiske ledere og styrere. – Når en tar i betraktning at den største gruppa som slutter, er de som opplever helseproblem eller store arbeidsbelastninger, vil forebyggende arbeidsmiljøarbeid, tilrettelegging og kompetanseutvikling være aktuelle virkemidler for å redusere frafall, mener Sundal. I tillegg presiserer hun at det er positivt at flere seniorer jobber i fulle stillinger og at de eldste årskullene utsetter avgangen. Det er mange og ofte sammensatte grunner til at ansatte ikke står i arbeid fram til pensjonsalder. Ifølge undersøkelsen blir deltidsansatte i større grad værende enn dem med heltidsjobb. Sundal mener dét kan skyldes mestringsstrategier, mangel på andre jobber, eller manglende pensjonsopptjening. – På sikt vil likevel hele stillinger gi mer forutsigbare forhold både for den enkelte og for virksomheten og gi større valgmuligheter for arbeidstakere. Det er et gode i seg selv, sier Sundal. Ved framleggingen av rapporten understreket forsker Tove Midtsundstad at økt bemanning gikk igjen som svar på hvordan frafall og tidligpensjonering kan forhindres. – Mange mener at bemanningen er for lav og at de er for få ved tidlig- og senvakter. Problemet er at dette koster, sier Fafo-forskeren. 62 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

RAUSHET MOT HVERANDRE

«Det er de friskeste som planlegger eller tror de vil være i barnehagejobben lenge.» MAY-BRITT SUNDAL, LEDER I YRKESSESJON KIRKE, KULTUR OG OPPVEKST I FAGFORBUNDET

Skulle de to seniorene i Sør-Varanger ønske seg et godt seniortiltak, ville det nettopp vært større personaltetthet. En ekstra pause i ro og fred kan være nok til å holde ut arbeidsdagen. – Hvis alle over 50 slutter i barnehagejobben, mister vi verdifull kompetanse. Jeg har tro på at det går an å jobbe i en barnehage fram til man blir pensjonist. Min jobb som leder er å passe på at vi er rause med hverandre uansett alder. Det vil alltid være perioder i de ansattes liv hvor det er ekstra behov for omsorg, sier Ryeng. Ryeng og Ofstad føler ikke at det er gjort spesielle tiltak for å ivareta seniorene ved barnehagen, men mange trivselstiltak kommer ansatte til gode, uansett alder. Barnehagen har jobbet bevisst med sykefravær over lang tid, og langtidssykmeldte er oppfordret til å komme innom jobb for å holde kontakten. De som er i dårlig form en dag, kan få stå i oppvasken, sortere bilder eller gjøre annet forefallende arbeid og slippe å gå ut. Vel å merke før pandemien brøt ut. Kompetanseheving er også viktig og i barnehagen er det bare fagansatte: Pedagogiske ledere, barnehagelærere og barne- og ungdomsarbeidere, i tillegg til styrer. – Ved å styrke fagligheten har vi blitt en stabil gjeng. Sykefraværet har gått ned og er tilnærmet null, sier Ryeng. *

Å stå sammen har alltid vært vårt sterkeste forhandlingskort Slik får vi noen av landets beste forsikringsavtaler!

En av de største styrkene til mennesket, er evnen til å samarbeide. Vi kan jobbe sammen mot et felles mål med mennesker vi kanskje aldri vil møte – men vi gjør det likevel fordi vi vet det er smart og fordi vi stoler på hverandre. Med over 950 000 medlemmer har LO-forbundene kraft til å forhandle frem noen av landets beste forsikringsavtaler. Slik kan vi fortsette å gi enda mer trygghet til hverandre.

Rådgivere fra vår samarbeidspartner SpareBank 1 hjelper deg å velge forsikringer som er riktige for deg og din familie. Gjennom LOfavør får du som medlem gunstige forsikringsavtaler til bil, hus, hunde- og katteforsikring – og flere andre forsikringer til det du måtte trenge. Les mer på lofavør.no

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET | BARNEVERN

Refser butikk-tenking i barnevernet

Fokuset på den økonomiske bunnlinja i barnevernet er blitt så stor i deler av sektoren at det går ut over både barn og ansatte, konkluderer en ny rapport.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

arnevernsreformen i 2004 hadde ambisiøse mål på papiret. Den skulle sikre bedre faglig og økonomisk styring av barnevernet, likeverdige tilbud i hele landet, bedre samarbeid og bedre tjenester i kommunene og faglig videreutvikling av tjenestetilbudet. Men målene er ikke nådd. Tvert imot er det de mest sårbare barna som sviktes mest i dag, hevdes det i en ny rapport. Måten barnevernet er organisert, finansiert og ledet på, får skylda for det. – Barnevernet har utviklet seg til et «markedsbarnevern». Den delen av systemet som er knytta til kjøp, salg og konkurranse er så framtredende og stor at det påvirker hele barnevernets arbeid, sier Cathrine Strindin Amundsen, rådgiver i alliansen For velferdsstaten. Hennes konklusjon er at det såkalte markedsbarnevernet må erstattes med det hun kaller «samfunnsbarnevernet». Det kravet utdyper hun i rapporten «Barnevern i markedsliberalismens tidsalder», som er utgitt av For velferdsstaten, en allianse som støttes av blant andre Fagforbundet. HÅPER PÅ KURSENDRING

Amundsen har et håp om at rapporten kan få 64 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

konsekvenser. De rødgrønne partiene og fagbevegelsen vil ha en omfattende tillitsreform i offentlig sektor. Får vi et nytt politisk flertall etter valget, kan markedstenkningen måtte vike for en ny måte å styre på. Behovet for en tillitsreform gjelder ikke minst barnevernet, understreker Amundsen. – Markedsstyringen ligger både i at den private og kommersielle andelen av barnevernet er blitt veldig høy, og i markedsretting av det offentlige barnevernets egne tjenester. Resultatet er lav beredskap i det offentlige institusjonsbarnevernet, mindre handlingsrom og faglig tillit til ansatte, fravær av reell medvirkning fra barn og familier, og for dårlig samarbeid og samhandling, hevder hun. – Tjenestene må møte hverandre. Det står ikke på dem som jobber der, dette handler om verktøyene de har fått. VIL IKKE SE BAKOVER

Amundsen understreker at ingen vil tilbake til barnevernet Norge hadde på 1990-tallet. Da hadde vi et lite og svakt barnevern, som ifølge Amundsens teorier kan betraktes som et umodent samfunnsbarnevern. Et nytt og bedre barnevern må se framover. Grunnbemanningen må bli bedre og ressursene

KRITISK: Det norske barnevernet er blitt så preget av markedstenkning at det går ut over barna, mener Cathrine Strindin Amundsen i alliansen For Velferdsstaten.

sildre ned til førstelinja der ungene er. – I samfunnsbarnevernet må ressursene møte hverandre og samarbeid stå sentralt. Det forutsetter også at man har tillit til førstelinja og utøvelse av faglig frihet, sier hun. Amundsen mener debatten om barnevernet preges av en snever tro på at alt løser seg bare de ansatte får bedre kompetanse og utdanning. – Den situasjonen vi har i norsk barnevern med mye svik og svikt, både i alvorlige og mindre alvorlige saker, hviler absolutt ikke på førstelinja aleine. Det handler også om systemfeil. – NOE AV DET BEDRE JEG HAR LEST

Budskapet høster støtte fra tillitsvalgte i barnevernet. – Denne rapporten er noe av det bedre jeg har lest. Den belyser problemstillingene i barnever-

«Det står ikke på dem som jobber der, dette handler om verktøyene de har fått.» CATHRINE STRINDIN AMUNDSEN, FOR VELFERDSSTATEN

net på en glimrende måte, sier Kjell Arne Lie. Lie jobber i barneverntjenesten i Horten kommune og leder faggruppe barnevern i Fagforbundet. – Kommersialiseringen har hatt negative konsekvenser for velferdstjenestene våre, og særlig barnevernet, sier Lie. Virksomhetstillitsvalgt for Fagforbundet i Barne-, ungdoms- og familieetaten (vanligvis omtalt som Bufetat), Bjørn Ingar Skogvang, mener imidlertid rapporten bommer litt i kritikken av standardisering og pakkeløp i barnevernet. Det gjøres mye viktig utviklingsarbeid i Bufetat, mener han. Men også han er i hovedsak positiv: – Hovedtrekkene i rapporten er gode og det er et veldig viktig tema. Vi ønsker oss mindre anbud og konkurranser. * | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET / REDAKSJONELL KOMMENTAR

Kombinasjonen av nedlagte arbeidsplasser i distriktene og stadig boligprisvekst i byene gjør at de som har lite, taper stadig mer.

Mørke skyer på horisonten

MICHAEL BRØNDBO, Redaksjonssjef i Fagbladet

66 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

ostkontoret på hjørnet der jeg bor, på det byråkratene kunne kalle Oslos mer urbane østkant, er som en postvesenets Asterix-landsby. Posten har nedlagt alle kontorer, kan du si – men alle? Nei, ikke alle. Et ensomt postkontor holder fortsatt stand. Men snart er det slutt. For meg personlig er det vemodig og en smule upraktisk. Å hente posten på det postkontoret har alltid vært både hyggelig og effektivt. For de ansatte håper jeg det ordner seg, og jeg registrerer at fagforeningene i hvert fall regner med det. På et mer abstrakt plan kan det tenkes at det finnes gode grunner til omstrukturering. Jeg er tilhenger av post og ikke minst et offentlig postvesen, men ikke nødvendigvis helt på nivået til den engelske politikeren Dennis Skinner. Skinner hevdet hardnakket at grunnen til at han ikke brukte e-post ikke var at han var så gammel, men at han boikottet den nye kommunikasjonskanalen i solidaritet med postbudene. Alle teknologiske nyvinninger er ikke av det onde. Men jeg lar meg bekymre av alle postkontorene som alt har

forsvunnet, alle de andre offentlige kontorene som er lagt ned eller skal legges ned, alle reiseveiene som skal øke, alle budsjettkronene som skal spares inn. Alle fabrikkene som er flyttet til lavkostland, alle gårdsbrukene som er lagt brakk, alle småskolene som ikke lenger finnes. Tanken på jobbene som forsvinner, bekymrer meg også når jeg leser intervjuer med mennesker som Astrid Øvstetun, som flyttet med familien fra storbyen Leeds til småstedet Årdal der Astrid vokste opp. Familien Øvstetun er, på samme måten som mitt lokale og fortsatt eksisterende postkontor, det journalister tidvis kaller en «anti-case». En anti-case gjør det motsatte av det tallene i saken egentlig handler om. I Øvstetun-familiens tilfelle er sakens kjerne beregninger fra Statistisk sentralbyrå (SSB) som bekrefter det alle visste: At stadig flere folk flytter fra distriktene inn til byene, noe som betyr at vi de kommende tiårene vil få en mengde bygdeområder hvor den gjenværende befolkningen i veldig stor grad vil være pleietrengende eldre. Årdal er en av kommunene SSB spår vil sette norgesrekord i slik sentralisering. SSB antar folketallet her vil stupe

med nesten 25 prosent innen 2050. Hit flyttet Astrid Øvstetun. På toppen av alt har hun fått jobben med å prøve å snu flyttestrømmen. I verktøykassen har hun noen av de samme argumentene som alle andre distriktskommuner: Livet er billigere her, det er bedre plass, frisk luft, kort vei til naturen og ventelig trygt å vokse opp i en kommune som er liten nok til at alle mer eller mindre kjenner alle. I tillegg uttrykker kommunen også samme drøm som flere kommuner bærer på: At det skal være mulig å utvikle noen helt unike miljøer for sysselsetting. Her har Årdal antakelig litt forsprang på en del andre kommuner. I kjølvannet av det avanserte aluminiumsmiljøet i kommunen kan det kanskje tenkes at det kan være enklere å utvikle nye teknologi- og industrijobber her enn mange andre steder. Men Årdal er ikke akkurat alene om den drømmen, heller.

Årsaken til at Øvstetun flyttet til Årdal, var at hun flyttet tilbake til Årdal. Det er gode grunner til at tilflyttingstiltak nummer én for distriktskommuner er å fri til utflytterne. Nordmenn er som laks, når vi når et visst modningsnivå, føler vi gjerne en sterk trang til å vende tilbake til vårt eget fødested for å formere oss. Men skal du brødfø en familie, må du ha en inntekt. Og for de aller fleste av oss betyr det at du må ha en jobb. For familier betyr det gjerne TO jobber. Det hjelper lite med billig hus hvis du ikke har råd til å sette mat på bordet. I en slik situasjon begynner det å bety en hel del at alle de lokale kontorene er lagt ned. Når industrijobbene forsvinner, enten det er fordi

ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

Det hjelper lite med billig hus hvis du ikke har råd til å sette mat på bordet. fabrikken legges ned eller fordi maskinene er blitt så effektive at du bare trenger et par stykker til å trykke på en knapp. Da er det ikke rart at folk blir værende i byene. Selv om det blir stadig dyrere å bo der. Så dyrt at det begynner å bli vanskelig å se for seg hvordan folk i helt vanlige jobber skal ha råd til å bo der disse jobbene fortsatt finnes. Dette er ikke en ny klagesang. Folkevandringen fra bygd til by har vært et omdiskutert tema i hele industrialiseringens tidsalder, og er ikke per definisjon en dårlig ting. Selv verdens største byer kan være flotte både å besøke og å bo i. Men kombinasjonen av nedlagte

arbeidsplasser i distriktene og stadig boligprisvekst i byene skaper en situasjon hvor de som har lite, taper stadig mer. Uansett hvor i landet de prøver å skape seg et liv. Er det mulig å bremse denne utviklingen? Kanskje. Hvis alle som ble sendt i hjemmekontor fra koronakrisen fikk anledningen til å flytte ut av byene der kontorene lå i utgangspunktet, for eksempel, ville det kanskje både dempe boligprisveksten i storbyene og skape større etterspørsel etter alt fra barnehager til postbud til helsetjenester i resten av Norge. Risikoen er selvfølgelig at det er mye lettere å legge ned hjemmekontoret enn det er å legge ned postkontoret. * | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 67

ALLTID ET GODT REISETILBUD

Hallingdal, Geilo

4**** luksus

Rekreasjon og velvære Dr. Holms Hotel SPAR

OPP TIL

• • • • •

901,-

3 dager fra

1799,Velvære i Telemark

Superselger i Norge!

3-retters middag inkl.

SPAR

OPP TIL

711,-

Østlandet, Vrådal

OPP TIL

1179,-

Populære Vrådal Straand Hotel

2 overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x 3-retters meny/buffé Gratis parkering Gratis internett

Norge

Risskov.no

Trøndelag, Røros

Røros Hotell • • • • •

2 x overnattinger m. frokost 2 x 3-retters meny/buffé 2 x Inngang til Bad og Velvære Gratis parkering Gratis internett

Fra sen-høst 459,-

Danmark

Fra sen-høst 319,-

32 82 90 00

Hverdager mellom 09 – 17.

Husk bestillingskoden:

FAGBLADET

Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom. Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 85,Spar ift.68 hotellets egen pris | 9 | 2020 | ~ FAGBLADET

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

OPP TIL

1.311,-

3 dager fra

1379,-

2349,-

Besøk UNESCO byen

Sverige

Fra 699,-

SPAR

SPAR 171,3 dager fra

3 dager fra

• • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé Gratis bruk av velvære-avdelingen Gratis internett

Østlandet, Rjukan

Fjell luksus

Skinnarbu Nasjonalparkhotell • • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé Gratis parkering Gratis internett

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

Fagforbundets barneby i Angola fyller ti år. Hele 95 millioner kroner er samlet inn.

St. Louis, USA, 5. november 1948. Dette bildet viser hvor feil man kan ta om amerikanske presidentvalg. Valghøsten 1948 tydet alle meningsmålinger på at republikaneren Thomas E. Dewey skulle bli USAs 33. president. Aldri hørt om Dewey? Det er ikke så rart, for det var demokraten Harry S. Truman som vant. Men det ble ikke klart før langt utpå valgnatta. Da hadde Chicago Daily Tribune

allerede rukket å trykke hundretusener av aviser med den feilaktige tittelen om at Dewey vinner over Truman. To dager senere kunne Truman stige ut av presidenttoget på St. Louis stasjon. Triumferende holder han opp den etterhvert så berømte avisforsiden til publikum og presse. Og han ler godt og lenge.

395.919

var medlem i Fagforbundet i midten av oktober. Det er 23.611 flere enn på samme tid i fjor.

Hovedtillitsvalgte Osama Khalil fikk på plass flere faste stillinger og mer heltid.

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

FOTO: UNDERWOOD ARCHIVES/UIG/REX

72 S

76 S

Hvordan få tilbake et godt arbeidsmiljø etter en frustrerende tid med hjemmekontor?

82 S

Ove har arbeidere i hagen som dør av utmattelse.

| |2016 2020| 04 | 9 | FAGBLADET ~ 69

FOTO: BJØRN-OWE HOLMBERG

MELLOM OSS | BARNEBYEN FYLLER TI ÅR

HJELP FOR FRAMTIDA: Gjennom barnebyen i Angola har mange fått et trygt hjem.

Viktig støtte til et bedre liv For ti år siden tok barnebyens SOS-mødre og ansatte imot babyer og barn som trengte god omsorg i en trygg familie. Nå har de blitt ungdommer. TEKST: IDUN TEEUWEN

Det var på landsmøtet i 2005 selve vedtaket ble fattet, men 18. september 2010 ble dørene offisielt åpnet. Fram til i dag er det samlet inn 95 millioner kroner til Fagforbundets egen barneby i Angola. Støtten går til tolv familiehus, en skole med rundt 1700 elever, en barnehage med 113 barn og et familieprogram som omfatter 1400 barn og omsorgspersoner. De mer enn 5000 bidragsytere i Fagforbundet gir dem støtten for et bedre liv. OPPFORDRER TIL Å BIDRA

Angola er et ressurssterkt land, som Afrikas nest største oljeeksportør, men likevel lever mange i ekstrem fattigdom og er avhengig av internasjonal bistand. Forbundsleder Mette Nord takker alle 70 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

«Hver krone betyr noe og hver krone kommer fram dit den skal.» METTE NORD, FORBUNDSLEDER

som har bidratt til at de som har minst, får en mulighet til en bedre framtid og hverdag. Likevel oppfordrer hun til at flere skal strekke ut hånden. – Pengene er samlet inn av medlemmer, tillitsvalgte og ansatte i Fagforbundet. Det er imponerende, men vi trenger flere bidragsytere med på laget. Dette er et så meningsfylt og flott solidaritetsprosjekt, at er du ikke bidragsyter, så bli det! Hver krone betyr noe og hver krone kommer fram dit den skal, sier Nord til Fagforbundets nettside. TILBUD TIL DE MEST SÅRBARE

Hun var selv med på besøk i barnebyen i 2015, og fikk møte barna og de engasjerte voksne som har jobbet hardt for at de skal få en bedre oppvekst. – Det er til de mest sårbare og utsatte barna som vi sammen med SOS-barnebyer har bygd opp et tilbud i Huambo. Det dreier seg om barn uten foreldre eller andre omsorgspersoner, barn med alvorlige traumer i bagasjen og få framtidsutsikter. Gjennom barnebyen har de fått et trygt hjem, en familie og mange omsorgspersoner, forteller Nord. *

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Vi vil bekjempe de økende forskjellene Økte forskjeller mellom folk fører til mindre tillit i samfunnet. Derfor er det skremmende at ulikhetene i inntekt er enda større enn det som har vært kjent, slik en fersk rapport fra Statistisk sentralbyrå viser. Forskjellene kan bli enda større i årene som kommer, fordi velferdstjenestene blir svekket. Åtte av ti kommuner vurderer kutt i velferdstjenester som barnehage, skole, helse og eldreomsorg. Samtidig er det slik at de aller rikeste i Norge ikke tar sin del av børa, men overlater den til vanlige arbeidsfolk. Helsefagarbeider Ida Renate Olsen må

faktisk betale mer i skatt enn det en milliardær gjør. Nylig skrev Dagbladet om Ida Renate, som jobber som miljøarbeider og er medlem av Fagforbundet. Som andre helsefagarbeidere betaler Ida Renate rundt 220 kroner i skatt for hver tusenlapp hun tjener. Norges aller rikeste, milliardærene, betaler derimot bare mellom 90 og 170 kroner for hver tjente tusenlapp. Dette er dypt urettferdig. Det vil bli enda verre dersom Høyre og Frp får gjennomslag for å fjerne formuesskatten. Da vil norske milliardærer bli nullskattytere.

Jeg er enig med Ida Renate i at dette er en hån mot alle som jobber på gulvet, sliter og står i utfordrende jobber. Ida Renate og Fagforbundets medlemmer må løpe raskere for å gjøre jobben i velferdstjenestene, og mange steder blir de pålagt flere oppgaver og risikerer kutt på arbeidsplassen. Samtidig er det eneste kuttet norske milliardærer opplever et kutt i skattenivået. Det er våre medlemmer som må betale prisen når høyreregjeringa på sju år har kuttet skattene med 30 milliarder kroner. Dette har økt de urettferdige forskjellene i Norge, og gjort de rike enda rikere. Vanlige arbeidsfolk er igjen de store taperne i høyreregjeringas forslag til statsbudsjett for 2021. Folk flest rammes av økte egenandeler på helsetjenester og økt makspris i barnehager, mens rikfolk får nye kutt i formuesskatten. Norge har nå 363 milliardærer, noe som betyr at vi aldri har hatt så mange superrike i dette landet. Høyresida argumenterer med at skattekutt til de rikeste også er bra for vanlige arbeidsfolk. De påstår at lavere formuesskatt skaper arbeidsplasser. Nå viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå at dette ikke stemmer, slik Fagforbundet og mange andre har advart om flere ganger. Skattekutt til de rikeste gir ikke flere arbeidsplasser, slår forskerne fast. Vi trenger et godt og rettferdig skattesystem for å utjevne ulikheter i samfunnet og sikre at alle innbyggerne får gode velferdstjenester, som barnehage, skole og helsetjenester. Små forskjeller er også viktig for å skape samhold og tillit blant folk som lever i dette landet. Derfor må de aller rikeste ta en større del av børa. Vi må få det slik at alle får etter behov, og yter etter evne. *

Skattekutt til de rikeste gir ikke flere arbeidsplasser, slår forskere fast.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS | FASTE STILLINGER

Hemmeligheten Hovedtillitsvalgt Osama Khalil var livredd da han begynte, men har lært seg å elske å stå på krava. Det betyr flere faste jobber, mer heltid – og tryggere barn.

TEKST: GURO GULSTUEN NORDHAGEN FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

ovedtillitsvalgt og klubbleder Barn og Oppvekst – Bydel Gamle Oslo, Osama Khalil (46) står utenfor sin gamle arbeidsplass på Tøyen i Oslo. Under den store blå husken utenfor boligblokken står navnet han selv var med å velge ut i lilla og rosa bokstaver. – Villa Habibi betyr «mitt kjære hjem» på arabisk, forteller han og låser opp døra til Savannen.

– JEG VAR LIVREDD

Alle de seks leilighetene i Villa Habibi barne- og avlastningsbolig har sitt eget, utvalgte navn. I Savannen er en hel vegg i stua tapetsert som en savanne omringet av ville jungeldyr. 72 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

Osama var med fra oppstarten av avlastningsboligen i 2014, som til da var et helgetilbud i en barnehage. Nå er det et fulltidstilbud for familier som har barn med nedsatt funksjonsevne i bydel Gamle Oslo. Omkring 15 barn er innom i en fire ukers syklus. Han har vært med på å velge ut alt fra navn på stedet og leilighetene, til farger på vegger og interiør. Derfor har han fortsatt en enorm tilknytning til boligen og de som jobber og bor der. – Jeg var livredd da jeg ble spurt om å bli hovedtillitsvalgt. Jeg trodde det var på Villa Habibi jeg skulle være, men nå blir jeg sittende som hovedtillitsvalgt til de ikke vil ha meg mer, sier han med et stort smil. Nå sitter Osama Khalil på kontor og er ofte

MITT KJÆRE HJEM: Osama Khalil var selv med å velge ut navnet på Villa Habibi, som betyr «mitt kjære hjem».

bak hans suksess både dobbelt- og trippelbooket til møter med arbeidsgivere og Fagforbundet. Telefonen plinger i tide og utide. Det er ikke rart han har lagt seg til et gangtempo det er vanskelig å holde tritt med. STOLT AV JOBBEN

For tre år siden gikk han fra å være driftsleder i boligen til å bli hovedtillitsvalgt. Nå jobber han målrettet for å få en større heltidskultur i bydelen. Ved siden av telefoner fra fortvilte arbeidstakere, digitale møter, hjemmeskole og å være lekekamerat, har han i vår jobbet for at flere skal få faste stillinger i boligen. – Datteren min på åtte år ser at jeg er stolt av jobben min, og derfor er hun stolt av at jeg jobber i Fagforbundet. Når vennene hennes spør om hva pappaen hennes jobber med, sier hun at jeg hjelper mennesker. Nå har han hjulpet mange ansatte på Villa Habibi. Ved å redusere antall ansatte fra 51 til 41 er nå tilsvarende 21 stillingshjemler omgjort fra midlertidige til faste. Flere har også fått økt

VILLA HABIBI • Avlastningsbolig for familier med nedsatt funksjonsevne i bydel Gamle Oslo. • Det gis avlastning på døgnbasis, dagavlastning, etter skoletid-tilbud og ulike grupper for fritidsaktivitet. • Fra oppstart i 2014 og fram til i dag har tjenesteomfanget økt og bemanningsbehov og kompetanse har endret seg i takt med dette. • I vår er antall stillinger redusert og de ansatte er tilbudt fast stilling. Flere har også økt stillingsprosenten.

stillingsprosenten sin. – Tanken kom lenge før jeg ble hovedtillitsvalgt. Jeg synes det var for stor utskiftning av de ansatte og at det skapte ustabile forhold for barna. Ønsket er å ha trygge rammer for både barna og de ansatte, sier han. Fordi flere av de midlertidig ansatte som jobbet der var studenter eller av andre naturlige årsaker ikke ville forlenge kontrakten sin, er ingen blitt sagt opp i prosessen. Stillingsprosentene som er blitt igjen, er nå overført til de ansatte som fortsatt jobber der. – Barna har færre voksne å forholde seg til og er derfor tryggere på de ansatte. Alle er blitt mer samkjørte, så dette er en seier for oss, sier fungerende teamleder på Villa Habibi, Gjermund Habbestad og fungerende enhetsleder for helse- og omsorgstjenester til barn og unge, Siri Pettersen. TRENGTE IKKE KRANGLE

Det er mye jobb når ansatte skal byttes ut, så det var ønskelig fra begge sider å finne bedre løsning på bemanningen. Derfor trengte ikke Osama å dra fram | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | FASTE STILLINGER

Jeg var livredd da jeg ble spurt om å bli hovedtillitsvalgt, men nå blir jeg sittende til de ikke vil ha meg mer. OSAMA KHALIL

kranglefanten i seg da han kom med forslaget. – Jeg elsker å krangle med arbeidsgivere når jeg vet jeg har en god sak. Det er det som driver meg i denne jobben; å få det smilet og den takknemligheten medlemmene viser når jeg har fått gjennom en sak og hjulpet dem. Fra 22,55 årsverk i fjor, står nå team Villa Habibi fritid og avlastning med 21,5. De ansatte har også gått fra å ha en gjennomsnittlig stillingsprosent på 44 til 52 prosent. I risikoanalysen kommer det fram at endringen er positiv for de ansatte som har ønsket økt stillingsprosent. Flere ansatte har også gitt uttrykk for at de ønsker å ha et arbeidsforhold som gir kontinuitet, tilhørighet og arbeidsidentitet.

KRANGLEFANT: Å løse en konflikt mellom arbeidstaker og arbeidsgiver gir mye glede for Osama Khalil. – Jeg elsker å krangle med arbeidsgiver når jeg har en god sak, sier han.

Endringen kan også føre til at færre ansatte har behov for å jobbe flere steder. VIL HJELPE FLERE

Osama Khalil har hjulpet mange, men fortviler over at han ikke kan hjelpe alle. – Jeg ser ute i barnehager, fritidsklubber og avlastningsboliger at mange ansatte ikke får fornyet kontrakten sin når de når treårsgrensen. Når de da kommer til meg, føler jeg meg helt maktesløs, for da kan jeg ikke hjelpe dem, uansett hvor mye jeg vet de trenger jobb. Det er allerede fremmet krav i flere fritidsklubber og barnehager om å gi de ansatte faste ansettelser. Han kommer ikke til å gi opp kampen for en større heltidskultur. *

GAMLE KOLLEGAER: Osama Khalil og Gjermund Habbestad jobbet sammen på Villa Habibi. Nå har de samarbeidet om å gi de ansatte faste stillinger. 74 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

FAGSKOLE To studietilbud for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

DEMENSOMSORG OG ALDERSPSYKIATRI UTVIKLINGSHEMNING OG ALDRING

Opptaket starter 1. februar. Søknadsfrist 15. april. www.samordnaopptak.no www.aldringoghelse.no/ kompetanseheving/fagskolen/

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 75

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Misfornøyd med megler ?og det var flere ting

Jeg solgte nylig huset

jeg reagerte på. Jeg opplevde at megleren bestemte pris på boligen uten å avklare dette med meg, og at kostnadene for visning var høyere enn hva vi muntlig avtalte. Hvordan kan jeg eventuelt gå videre med dette? T. N. SVAR: Det høres ut som du har hatt en ganske så uheldig opplevelse, med en megler som ikke har opptrådt etter de regler som gjelder for slik virksomhet. Ved et salgsoppdrag har eiendomsmegleren plikt til å legge fram skriftlig oppdragsavtale. Oppdragsavtalen skal inneholde de sentrale vilkårene for oppdraget, blant annet hva oppdraget går ut på og oppdragets varighet. Det samlede vederlaget for tjenesten skal også framgå, og i tillegg skal det gis et overslag over eventuelle utlegg, som for eksempel utgifter til annonsering. De enkelte eiendoms76 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

meglerfirmaene har normalt utarbeidet sine egne oppdragsavtaler. Les nøye igjennom alle punktene i oppdragsavtalen før du signerer, og spør eiendomsmegleren dersom det er noe du lurer på. Dersom det blir avtalt muntlige endringer i oppdraget underveis i prosessen, bør du sørge for at dette blir inntatt som et skriftlig tillegg til oppdragsavtalen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg i forskjellige sammenhenger er blitt spurt om muntlig kontra skriftlig avtale. Svaret er alltid det samme: Muntlig avtale er like bindende etter norsk rett, men dette hjelper lite om du ikke klarer å bevise hva som ble avtalt. Derfor må man sørge for skriftlighet. Spørsmålet om hvilken pris boligen skal legges ut for, er viktig for de aller fleste selgere. Her vil megler gi råd til selger på bakgrunn av befaring, informasjon fra selger, og undersøkelser av hva tilsvarende boliger er solgt

for i nærområdet. I tillegg ser megler på takstrapport for å få kunnskap om boligens tilstand. Det er likevel du som selger som bestemmer hvilken pris boligen skal legges ut for. Hvis du er misfornøyd med meglers gjennomføring av oppdraget, bør du først ta direkte kontakt med megler. Dersom dette ikke løser saken, kan du sende en klage til fagansvarlig ved megler-

kontoret. Hvis saken fortsatt ikke løses, kan du klage saken inn for Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglertjenester. Siden vi er inne på temaet, minner jeg om at medlemmer av Fagforbundet har gunstige vilkår hos EiendomsMegler 1 gjennom LOfavør. Se lofavør.no for mer informasjon om dette. Torstein Bae, advokatfirmaet Legalis

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Torstein Bae Juss Spørsmål om aktuelt lovverk.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Tilbake til normalen ? måneder med hjemmekontor. Vi skal tilbake på jobben etter

Mange er frustrerte, noen er til og med forbannet over prosessen. Hvordan kan vi få tilbake det gode arbeidsmiljøet på jobben? M. G. SVAR: Det høres ut som om hjemmekontor har skapt problemer som ikke har blitt løst. Når dere nå skal tilbake i en normal situasjon, kan dette føre til uønskede konflikter. Hjemmearbeidende har hatt svært forskjellige opplevelser. Årsakene kan være mange: Livssituasjon, oppgaveoppfølging og hvor selvstendig arbeidet kan utføres. Er man blitt overlatt til seg selv, kan dette føre til ensomhet og lette depresjoner, lav motivasjon og fremmedgjøring, for å nevne noe. Selvsagt har mange hjemmearbei-

dende hatt det bra, men som verneombud og tillitsvalgte må vi ta utgangspunkt i risikofaktorene og foreslå tiltak som kan redusere dem. Dere må ta ansvar for det sosiale miljøet, sikre gode kollegiale forhold, få i gang felles arenaer for informasjonsutveksling og marke-

ringer. Ledelsen må få klar beskjed om at produktiviteten ikke vil være hundre prosent umiddelbart etter gjenoppstart. I noen tilfeller bør en bruke muligheten til å diskutere helt grunnleggende endringer av arbeidsorganiseringen. Samtidig bør dere henstille til kollegene om ikke å dyrke misnøyen og frustrasjonen. Ta tak i konkrete saker som bør endres, men ikke fortsett å grave grøfter. Til slutt: Lever drømmen om det åpne landskapet fortsatt like sterkt? Er vi klare for neste runde med smittevern og hjemmekontor? Skal vi ta en skikkelig debatt rundt hva som skal til for at et hjemmekontor er en fullverdig arbeidsplass? Og – ikke minst – hvilke oppgaver skal vi i så fall gi verneombudet i andres hjem? Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Fra gult til rødt, gjelder forsikringen? ? landet jeg skal til er gult når

Gjelder reiseforsikringen hvis

jeg reiser, men blir rødt under oppholdet?

M. H.

SVAR: Hovedregelen er at reiseforsikringen gjelder fullt ut så lenge området du reiser til var gult da du dro. Det betyr at hvis landet blir rødt

under oppholdet, gjelder reiseforsikringen som normalt. Men husk at smittevern må følges strengt og at aktiviteter begrenses for å unngå smitte. Det forutsettes at de som har planlagt langtidsopphold, bruker sunn fornuft og vurderer å komme seg hjem før planlagt hvis smitten i landet øker. Hvis du vil dra hjem før planen

fordi området har blitt rødt, må du selv kontakte flyselskapet for å endre hjemreisen. Kostnaden ved å endre flybilletten må du betale selv. Det er kun hvis Utenriksdepartementet beordrer evakuering, at forsikringen dekker ekstrakostnader ved tidligere hjemreise. Magne Gundersen, forbrukerøkonom | 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 77

OSS | MARKERINGER

Ryddegjeng fra Fagforbundet

DETTE ER JUBILANTENE: Wenche Basteson, Wenche Bjerke, Torild Hansen, Aase M. Skeie Holten, Reidun K. Johansen, Karina Marås og Monica M. Murphy.

* Det var topp å møte fire hyggelige damer som smilende kom med sine plastsekker med søppel som de hadde samlet på Bestemorstranda på Svartskog i Nordre Follo. De hadde vært på flere strender mot Ingierstrand og fjernet sjenerende plast og engangsgriller. Dette var ledd i den nasjonale ryddedugnaden i regi av Hold Norge Rent. Damene var fra Fagforbundet i Nordre Follo og Viken. For brukere av strendene, fiskere, badende og andre naturelskere er det god medisin å finne strendene fri for søppel. TRYGVE SOLSTAD OPPEG ÅRD JEGER- OG FISKERFORENING

MERKEFEST I ÅS * Fagforbundet Ås har hatt en markering for medlemmer med 25 års medlemskap. Det var i alt 15 jubilanter. Markeringen ble holdt på Kumlegården i Drøbak den 10. september, med middag, dessert og en liten tale til hver jubilant. Det var overrekkelse av diplom og nål, samt et gavekort på blomster. Arrangementet skulle vært i mars, men ble forskjøvet på grunn av korona-restriksjoner. LINE TORILL K VALBERG

HER ER OGSÅ STYRET MED PÅ BILDET: Ewa Myrvold, Eli Stokkebø,

Irene Jensen, Astrid Svingen, Line Kvalberg og Åshild Eide.

78 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

SØPPELSANKERNE: Fra Fagforbundet i Nordre Follo og

Viken var fra venstre: Bente, Grethe, Nina og Wibecke.

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

JUBILANTER I PORSGRUNN

* Like før Norge ble stengt ned i mars, avholdt Fagforbundet Porsgrunn sin jubilantfest. Festen ble avholdt i Sjømandsforeningens Hus i Brevik.

LINN SCHISTAD CAMAR A

25-ÅRSJUBILANTENE: Bak fra venstre: Karianne Skuggen

Jacobsen, Tore Nygaard, Bjørg Øxnes, Lene Nordbakk, Åse Leiulfsrud, Bente Therkelsen, Tove Braathen, Anny Kristine Øverås, Nina Lund, Lillian Gustavsen, Foran fra venstre: Merethe Nordstrøm, Trude Engli Lunde og Anna Marie B. Jensen. Vertskapet fra Fagforbundet Porsgrunn var Tore Nygaard, Nina Lund og Karianne Skuggen Jacobsen.

DETTE ER 40-ÅRSJUBILANTENE: Fra venstre: Ivar Johansen,

Tore Nygaard (fra Fagforbundet), Anne-Karin Rød Edvardsen, Ninna Eriksen, Gunhild Crowo, Nina Lund (fra Fagforbundet), Anne Gro Berg, Karianne Skuggen Jacobsen (fra Fagforbundet) og Turid Knudsen.

HEDER OG ÆRE I ARENDAL * Følgende av årets jubilanter var til stede på årsmøtet i Fagforbundet Sørlandet sykehus, Arendal: Ruth Gundersen og Liv Stene mottok gullnål, diplom og blomster for 40 års medlemskap i LO. Hege Sundby Eriksen, Torunn Sigvaldsen, Terje Ludvigsen, Mona Hovde Skjørsæter og Helga Frydenberg mottok jubileumsmerke, diplom og blomster for 25 års medlemskap i Fagforbundet. VIGDIS BR AUN

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 9

PEDAGOGISK INSTITUSJON

GÅR KARAKRYKTER TERISOM TISK

KORTSPILL

GLØGG

LYSFENOMEN

KOMPOSISJON SESONGBASERT AKTIVITET

BRYGG KORT PRAT

ORDSKVALDER

DUETTGRUPPE

FESTEMIDDEL

FORBINDINGSMATERIALE

KJEKLE SKILLETEGN

LØVTRE OMGÅENDE HVORVIDT

AFRIKANSK STORBY

TEMA

REGION

KONTORREKVISITA

FARVEL TIL EN DELTAGER ASIAT

NYBAKT IDRETTS- KALDANLEGG DUSJ

MYTOLOGISK VESEN

PLUSS

STØRRE KVANTA

AV GÅRDE

PÅLEGG

TONE LÆRERTITTEL DAFF

KRØLLALFA

EN SMULE BILLEDKORT

BLOMST AVBREKK

SKJEV FARGET KONFISKERE

BARVARE

HUDPLEIEPRODUKT

MENS BEDRIFT

SPRØYT KLOKKESLETT AVKOM GRISERI

KAVALER

PASSE VARM NATURMATERIALE

STUT

HOVED- HOLDE PULS- MUNNEN ÅRE LUKKET

ERFAREN SJØMANN

POPULÆR

STATSKANAL

BAK

PILSPILL TIL OVERS

PARKTRE

GUTS

HAGEAVFALL I FJOR

FUGLEFJÆR

FØDE

KOLLEKTIVTRANSPORT

KROPPSDEL

BÅND

SITTE INNE MED

TIDLIGERE

MOSJONERE

UPOLERT

BRUTAL

STEINHAUG KOLONIALVARE

KARIES

FORUTEN

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 9 må være hos oss innen 1. desember! Merk konvolutten med «kryssord nr. 9» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 6 TVINNE KNABBE

S N A S K V E

MYTOLOGISK UHYRE

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

SYDENOPPHOLD

RABBEL BRENSEL

NAVN

UTFLUKTSMÅL

PÅLITELIG VALUTA

ADRESSE

INNRØMME FORETA

VÆRELSER

POSTNR/STED

R MERKSNODIG LUFTFARTØY

NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 99 || 2020 2020 || 80 ~ FAGBLADET

B A D E S T R A N D

PÅ SAMME MÅTEN

SKOG OG MARK

T E N I NA D S T U F ØR OM R F B A RON ANNERLEDES HOVEN

SUPPORTER

BAKVERK LEVE

S T R Å L I E F OR D I E

SKINNE PRØVEBIT HAGEREDSKAP

HOPPE

VÆRE NÆRGÅENDE MOT

SELVSTYRT

PYSETE HØYSANG

INNEHAVER

S M A K TEMA

E M N E

F R J O L OT U R GU S L O L F E R I ROT Ø D M I S S P A S TO P A D E M E R R M N T A S T E S TÆR T S O L F I G F E L O F F R G Ø E I I E R R E BLOMST INNLEDNING STRANDUTSTYR VANNPLANTE

FELLESFERIETID

STIRRE

INGEN SAK

STEMME

DIRRE

KOMME KALDE ILINGER

TURISTSESONG

BOMMERT

ANDEL

GEISTLIG

VAKKER

IBEREGNET

SUBSTANS

STÅPÅVILJE

SLÅ EN TREKKSTREK FUGL OVER

I DE GODE, GAMLE DAGER

HOLDE LEVEN MED

BEROLIGE FINNES

DUNST JORDNÆR TYPE

M S ØK E T T E E S R I S T S A R R L A E D N I L D R U S E K K A K TO R T E O E B M G A A L I S

YOUTUBE- LOKALE BRUKER

OPPNEVNE

SKRU I VÆRET

SOMMERLIG FOTTØY

ENER

KIOSKVARE

SENSIBEL

TONE

DORSK

STRAKE VEIEN

MÅNEFASE SNUSE

FLAMMER

FRA VETTET GJENLYD DUFT

LEDERSTILLING

LITE HUS

TILDELE

AVGRUNN

N E D S E T T E UHEDERLIG

K O R R U P T

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. METTE FJELDBERG 3970 Langesund GERD INGER STORBUKÅS 3750 Drangedal AUD HELENE STENSENG 2642 Kvam

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Guro Gulstuen Nordhagen guro.g.n@hotmail.com Telefon 976 58 861

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 955 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

Naturopplevelse Du, skal vi kanskje ta en tur og se på Japans høyeste fossefall? Samboeren min var entusiastisk og syntes det hørtes hyggelig ut med en utflukt. Jeg var skeptisk. Nå tror du kanskje at det hadde med avstanden å gjøre. Fossen ligger jo ganske langt fra Langhus. Men det var faktisk ikke grunnen. Vi var allerede i Nikko der Kegon Falls ligger. Vi var egentlig på storbyferie i Tokyo, men tok noen dager i Nikko for å se den fantastiske samlingen av templer som ble anlagt på 1600-tallet. Nei, det var ikke avstanden som bekymret meg. Men klærne. Siden dette var en storbyferie, hadde jeg verken sko eller klær med meg som jeg syntes passet på en «ut i naturen-tur». – Jeg kommer til å dumme meg ut, sukket jeg og snørte byskoene før jeg tok på meg den minst byaktige jakken jeg kunne finne i kofferten. Jeg husket turen inn til bunnen av Vøringsfossen, en flott opplevelse i storslagen

og uberørt natur. Og prikken over i-en var tyskerne vi møtte som mente stien var så kronglete og vanskelig at den nærmest var «livsfarlig». Da insisterte jo datteren vår på å fortsette selv om hun var sliten. Sånn så jeg for meg at vi skulle oppleve Kegon Falls, et vannfall på 97 meter. Men sånn var det ikke. Vi kom til et lite sentrum – med kjøpesenter og yrende folkeliv – og en julenisse i juli. Ned til bunnen av fossen gikk det heis, før vi ruslet ut på en støpt plattform i to etasjer med utsyn mot vannmassene. Hadde jeg hatt fjellstøvler og fritidsklær, hadde jeg i hvert fall følt meg dum sammen med damer med små håndvesker og stiletthæler. Fossen var fin, den. Men noen naturopplevelse var den ikke. Jaja, tenkte jeg. Sånn er det i Japan, sånn er det heldigvis ikke hjemme. For dette var før vi også absolutt skulle «forbedre» naturen med stålbruer, utsiktsplattformer og gondolbaner. PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | BIRØKTER

Teor-bi og praksis Selv om han er tillitsvalgt, kvier ikke Ove Støylen seg for å ha arbeidere hjemme som dør av utmattelse. TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE

tter å ha lest masse teori om bier, ville Ove se hvordan biesamfunnet fungerte i praksis. Han skaffet seg to kuber og ti tavler fulle av bier og to dronninger. Han kunne alt om regler og roller hos biefolket. Om regjerende dronninger, speiderbier og vaktbier, og de stakkars arbeiderbiene som jobber til vingene er helt utslitt og de dør. Ove innrømmer at det er stor forskjell på teori og praksis. Nå er det nattevåk, tråder som skal strammes og et kravstort folk. – Jeg hadde vel aldri begynt, hadde jeg visst at teori og praksis overhodet ikke er det samme. Ove ler og plukker fram bok etter bok om bier. Han forteller videre om sverming og riktige temperaturer og om røykmaskinen. I garasjen står ei slynge han kjøpte brukt og som trengte solid rengjøring.

82 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

+ NAVN: Ove Støylen ALDER: 53 år STILLING: Jobber for NAV i Froland FAMILIE: Kone, to barn og to hunder BOSTED: Froland HOBBY: Køntrimusikk og birøkting

– Den største feilen jeg kan gjøre, er at de begynner å sverme. Da er det noe galt med maten eller plassen, eller dronningen er for gammel. Arten Ove har satset på, er en hardfør og gretten type. Sist han forsøkte å flytte kassene deres til et mer egnet sted på tomta, ble de så sinte at han måtte sette seg i bilen i birøkterhabitten. Med vinduene sveivet ned kjørte han vekk fra huset helt til de ga opp jakten. Han sto ikke høyt i kurs hos folket sitt da. I sommer flyttet han de 120.000 biene fra hagen i boligfeltet og opp i heia ved Åmli. Her skulle de produsere lynghonning og ikke lenger blomsterhonning på glass. – Biefolket mitt lot ikke naboene være i fred, heller, så de ble glade da kubene ble lastet opp på hengeren en natt og kjørt vekk, forteller han. Det er med skrekkblandet fryd han nærmer seg det hissige folket. – Jeg er ikke redd når jeg får på meg drakta. *

| 2020 | 9 | FAGBLADET ~ 83

5 årsti

kampanjepris på restbeholdning

garan

Vintersalg

Få din egen spa opplevelse hjemmet

Før

9.940,NÅ kr.

8.780,NÅ kr.

4.390.-

Høyre inngang 90 x 90 cm

Leveres i størrelse 90 x 90 cm, 100 x 100 cm. Alle i 210 cm høyde.

Bue t hjø rne Venstre inngang

4.970.Høyre inngang

Venstre inngang

Leveres med høyre eller venstre inngang. (se skisse). Størrelse 80 x 120 cm. Alle i 210 cm høyde.

Velg størrelse som passer for ditt bad Exklusive dusjkabinetter med buet front i aluminiums profiler, skyvedører og integrert blandebatteri samt vannlås med håroppsamler og avløps slange til karet. Karet er produsert i tykk 3 lags glassfiber på integrert stålramme og tåler person vekt opp til 120 kg. Bakveggene er i herdet ugjennomsiktig frostet glass. Sidevegger/ dører i herdet tonet blågrå farge. Leveres komplett med tak dusj, hånd dusj, dusj slange, glasshylle for shampo. Lett å montere. 5 års garanti.

nå på avbetaling

Velg mellom 3,6,9,12 eller 24 måneder. se betalingsbetingelser

www.villanytt.no

NorgeS billigSte frakt 84 ~ FAGBLADET | 9 | 2020 |

Frakt leVert HJeM fra kr. 684.-

riNg idag: 22 68 00 01

Vi leverer hjem på døren i hele norge.

Nå til kampanjepris

fra kr.

19.595.Leveres i lengde 150 og 170 cm.

Kast ditt gamle badekar og sett inn dette flotte massasje boblebadekaret komplett med damp bad. Villanytt norge as, gladengvn. 18, 0661 Oslo Henting av varer kontakt oss på tlf. 22 68 00 01 Man til fredag 10:00 - 15:00, Lørdag 12:00 - 16:00

enkel Og rask bestilling på Villanytt.nO