Fagbladet 2020 09

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

10 I 2020

Slik blir barnehager pengemaskiner SIDE 40

Setter ord på hverdagens usikkerhet

ÅRET ALT VAR ANNERLEDES SIDE 34

SIDE 54

NÆRKONTAKT MED NATUREN SIDE 48

22

Innhold 10 | 2020

06

Fem gode råd for å unngå pensjons-fellene.

13

Kommune ber brannkonstablene vaske gulvene selv.

17

Vant i retten, kommuneansatte får betalt matpause.

32

På denne arbeidsplassen må alle vaksinere seg.

34

De ansatte oppsummerer annerledesåret 2020.

40

På denne måten ble barnehagedrift big business.

60

Her kan du lese vinnerbidraget i vår novellekonkurranse.

74

Fagforbundet Trondheim vil ha flere innvandrere inn i verv.

82

Etter jobb: Koret fra den lille øya synger med de store.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

FOTO: ALF OVE HANSEN

Ole Thomas Nilut har tittelen tekniker hos Sámi Našunálateáhter Beaivváš, men han er også scenograf, scenemester, lyd-, lys- og tekstkjøringsansvarlig.

2 ~ FAGBLADET | 10 04 || 2020 2016 |

ISSN 2464-4269

Ole Thomas fant drømmejobben på teateret

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Marie Louise Somby

FOTO: WERNER JUVIK

22 KOS OG NÆRHET TROSS KORONA

FOTO: WERNER JUVIK

54

70

VINNEREN

LØNNSHOPP

Møt Tine Solberg Johansen, vinneren av Fagbladets novellekonkurranse i portrettet.

Ansatte fikk 40.000 kroner mer i lønn da barnehagen ble kommunal igjen.

FASTE SPALTER 05 09 33 4 8 67

Fanesaken: Ungdomshus Tre ting jeg ikke klarer meg uten Norge i verden: Pressefrihet Fotoreportasje: Reinslakt Historisk glimt: Oljekrisa i 1973

69 7 8 80 8 1 82

Forbundslederen har ordet Bare spør Kryssord Petit Etter jobb: Damekor

FOTO: KETIL BLOM HAUGSTULEN

Assistent Beate Kaasa mener det er viktig at barna som trenger ekstra omsorg på skolen skal få det, uavhengig av pandemien. Det må bare sprites litt ekstra rundt i lokalene.

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

ET MERKELIG ÅR I FJOR PÅ DISSE TIDER satt jeg som nyansatt redaktør og gledet meg til å bli bedre kjent med dere som leser Fagbladet. Jeg tenkte mye på hvordan vi i redaksjonen skal lage nyttige og relevante saker for Fagforbund-medlemmer fra så mange ulike bransjer, yrker og fag. Et nytt år nærmet seg og planene ble lagt for 2020.

Få uker senere var det helt andre ting enn redaksjonens planer og vyer som la rammene.

12. mars ble alt som kjent snudd på hodet, og siden den gang har ingenting vært som normalt.

Men samfunnet har likevel gått rundt, takket være alle dere som har stått i front mot smitte og sykdom, og som har sørget for infrastrukturen.

Dette året har alle sett at vi slett ikke klarer oss uten de som passer på barna, de som selger oss mat i butikken, de som kjører folk og varer, de som sørger for renhold, for rent vann og for at søpla blir tømt. Vi klarer oss ikke uten alle som jobber innenfor helse og beredskap.

Arbeidsforholdene ble endret for oss i redaksjonen også. Fra ulike hjemmekontorer har vi forsøkt å oppfylle oppdraget vårt; å lage god journalistikk om hvordan pandemien og myndighetenes smittevernvedtak, nye lover, pålegg og restriksjoner påvirker arbeidshverdagen til folk. Det har vært krevende, men jeg håper vi har klart å gi dere godt lesestoff som både speiler virkeligheten dere har stått midt oppi, samt at sakene også har vært inspirerende og bidratt til å skape yrkesstolthet.

Jeg vil med dette ønske hver og en av dere god jul og et riktig godt nytt år. Måtte 2021 bringe oss alle tilbake til normalen og det samfunnet vi er vant til å leve sammen i. | 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT | LØNNSOPPGJØRET

Flere resultater er klare

FOTO: ANNA GR ANQVIST

• I sykehusoppgjøret får ansatte uten formell utdanning et lønnstillegg på 6000 kroner.

Fagarbeidere med og uten autorisasjon får 8000 kroner. Med 16 års ansiennitet eller mer får de et tillegg på 1,9 prosent.

Ansatte med høyskoleutdanning eller mer får et tillegg på 0,8 prosent.

FORSKJELLER: – I dag er det store skiller mellom mange yrkesgrupper i offentlig sektor og de private sykehjemmene. Det vil Fagforbundet gjøre noe med i lønnsoppgjøret, men NHO sa nei.

Lønnskrav må til mekling Det er brudd i forhandlingene med NHO Service og Handel for ansatte ved private sykehjem.

Fagforbundet vil bruke oppgjøret til å få de ansatte nærmere lønnsnivået til de samme yrkesgruppene som har andre avtaler med bedre betingelser.

Ifølge Fagforbundets forhandlingsleder Anne Green Nilsen var avstanden mellom partene så stor at det ikke var noe poeng å fortsette forhandlingene.

Dermed går oppgjøret til mekling.

– I dag er det store skiller mellom mange yrkesgrupper i offentlig sektor og de private sykehjemmene. En nyansatt renholder på et privat sykehjem tjener 4 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

for eksempel rundt 100.000 kroner mindre enn andre renholdere, sier Green Nilsen.

– NHO-avtalen har de laveste minstelønnssatsene i det organiserte arbeidslivet, det er til og med lavere enn lønnsnivået i den allmenngjorte tariffavtalen som skal være laveste lønnsnivå for alle renholdere. Vi må løfte det laveste lønnsnivået for å kunne løfte lønna for alle, både i dette oppgjøret og over tid, fortsetter hun.

Green Nilsen vil ikke godta at deres medlemmer sakker akterut. *

• Partene er blitt enige om et generelt tillegg på 1,50 kroner per time og en tilsvarende heving av minstelønnssatsene for kinoansatte. Virkningsdatoen for tillegget er 1. april.

• Resultatet etter energimeklingen innebærer en økning på 5,6 prosent på alle kronesatsene, en minstelønnsøkning på over 27.000 kroner, og krav i tariffavtalen om kjønnsdelte garderober.

• Dyrepleiere og klinikkassistenter får 2 kroner i økt timelønn etter at forhandlingene med NHO er ferdig.

Minstelønnssatsene ble også hevet med ytterligere 30 øre timen. Alle tillegg er gitt med virkning fra 1. oktober.

MIN FANESAK / UNGDOMSHUS

«ALLE MÅ DELTA FOR Å TA VARE PÅ DENNE KULTURARVA OG BIDRA TIL SAMHALDET.» TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: EIVIND SENNESET

– Kva er fanesaka di?

– I bygda eg bor i har Helgatun ungdomshus vore eit samlingspunkt i nesten 100 år, og eg er oppteken av at vi skal kunne fortsetja med aktivitetar der. Vi er heilt avhengig av å stelle i stand arrangement både for å ha ein sosial arena og for å ha inntekter til drifting av ungdomslaget og vedlikehald av huset. Nokre arrangement kjem att kvart år, som for eksempel julemarknaden, juletrefesten og jonsokfeiring med brudepar og bål, og tradisjonsrike basarar med lodd og åresal.

Samstundes tilbyr me yoga og handarbeidskafé, lommelykttur til fjells i haustmørke og randonneeturar på vinteren.

– Kva er det som driv deg?

– At ungdomslaget har eit fantastisk bygg å ta vare på og som alle i kommunen kan ha glede av. Så alle i styret må delta med idear til inntekter for å kunna ta vare på denne kulturarva og bidra til samhaldet i kommunen.

– Kva betyr innsatsen din i den store samanhengen?

– Eg bidreg til at fritidstilbodet i kommunen er allsidig, at sambygdingar har noko å gleda seg til i løpet av dagane, vekene og åra som går.

NAMN: Aud Andersen ALDER: 57 år JOBB: Konsulent på tenestetorget i Årdal rådhus FAMILIE: Tre vaksne barn, eitt barnebarn

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 5

PENSJON

Slik unngår du pensjons-fellene Hva du gjør i yrkeslivet kan bety mye for resten av livet ditt.

TEKST: IDUN TEEUWEN ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

E

tter et helt liv i arbeid er kalenderen plutselig tom.

Det er ingen flere møter, ingen mailer man skal svare på, ingen gnagsår eller verkende ryggsmerter, og tiden er i dine hender.

Den endeløse ferien har startet – du har gått av med pensjon. Likevel kan det være en brå og vanskelig overgang for noen.

Her er fem råd til hvordan man skal leve trygt og godt den andre halvdelen av livet.

6 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

1. SIKRE DEG TRYGG ØKONOMI Det er tre ulike pensjonsordninger i Norge: Folketrygden, som er den offentlige pensjonsordningen fra staten, tjenestepensjon, som er fra arbeidsgiver, og individuelle pensjonsordninger, som er penger du selv har satt av til pensjon.

Sett deg inn i pensjonsordningene du har og hva du har krav på. Tjenestepensjonene i offentlig sektor er hovedsakelig nokså like, mens i privat sektor kan de være svært varierende. Derfor er det viktig å undersøke hva slags pensjonsdekning du har på arbeidsplassen. Sett deg inn i reglene og hva du kan forvente å få fra folketrygden og tjenestepensjonen ved forskjellige uttaksaldere og vurder om du trenger å spare på egen hånd i tillegg. Nedbetaling av lån kan også være en måte å spare til pensjonstiden begynner.

3. FELLER DU MÅ UNNGÅ Jobber som ser fristende ut, kan noen ganger føre til problemer når håret begynner å bli grått.

Jobb-bytter når man er 55 år og eldre fra offentlig til privat sektor, kan være en av disse tabbene. Her er det spesielt viktig å sjekke nøye om du har retten til privat avtalefestet pensjon (AFP). Et av kravene for å få AFP er at man må jobbe sju av de siste ni årene i privat sektor.

– Her kan fort en halv million gå tapt dersom man ikke har krav på dette, sier Steinar Fuglevaag til Fagbladet.

Mye er reparerbart når du er ung, men det mange unge ikke tenker på er sikkerhetsnettet du har rundt deg dersom du blir syk. Det er derfor viktig med en jobb som har forsikring i tillegg, som gruppe- og uføreforsikring.

2. DU ER ALDRI FOR UNG TIL Å TENKE PÅ PENSJON Selv om den vanlige pensjonsalderen er 67 år i Norge, er det lurt å begynne å tenke på pensjon allerede tidlig i arbeidslivet. Da har du muligheten til å sette opp en god plan og kan unngå økonomiske feller. Fagforbundets pensjonsekspert Steinar Fuglevaag forteller til Fagbladet at han ikke ønsker å skremme unge til å tenke på pensjon altfor tidlig, og at man må kunne gjøre det man har lyst til uten bekymringer for alderdommen. Likevel påpeker han at det er lurt å ha det i bakhodet når du begynner å få deg forpliktelser som bolig, bil, barn og hund.

– Jo mer etablert du blir, jo viktigere er det å ha kontroll over din egen økonomi, sier han.

4. PENSJONSKURS KAN LØNNE SEG Pensjonsordninger og systemer kan være kompliserte å sette seg inn i, og man har ikke lyst til å bruke mye tid eller penger på noe som kan føles som mange år til. Derfor kan det lønne seg å ta et pensjonskurs, hvor alt blir forklart for deg. Det finnes mange ulike alternativer for slike kurs, der man kan lære om både jus, økonomi og helse og livskvalitet.

5. HVA SKAL DU FYLLE DAGENE MED? Mange eldre sliter med ensomhet, og det kan virke som verden suser forbi uten at du selv henger med. Overgangen fra en rutinepreget arbeidshverdag til dager uten planer kan være brå og vanskelig for mange. Alderdommens gang blir også tynget av mange tap.

Her finnes det mange løsninger og tilbud som kan gjøre hverdagen litt mindre tung og enslig.

Du kan ta en tur, møte bekjente eller melde deg på ulike fritidsaktiviteter. Det er viktig å holde seg aktiv, både fysisk og psykisk for å holde seg frisk i hode og kropp.

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT | LØNNSOPPGJØRET

FOTO: COLOURBOX

Økt minstelønn for ambulansearbeidere

Ambulansearbeiderne får et solid løft i minstelønnssatsene. I tillegg er det opprettet en egen lønnsgruppe som gir dem med videreutdanning et ekstra løft.

Minstelønnssatsene for ambulansearbeidere øker med mellom 17.000 og 24.000 kroner avhengig av ansiennitet etter at oppgjøret mellom Fagforbundet og NHO Service og Handel er ferdig.

Forhandlingsleder Kurt Rønning er fornøyd med oppgjøret. Spesielt fornøyd er han med at forbundet fikk gjennomslag for en ny lønnsgruppe som omfatter ansatte

med den helt nye bachelorgraden i paramedisin. I tillegg er også sykepleiere med autorisasjon for ambulansearbeid og ansatte med videreutdanning som paramedic tatt inn i denne gruppa.

– Dette var et viktig gjennomslag for oss.

Vi har lenge vært opptatt av at kompetanse skal gi lønnsmessig uttelling, sier Rønning til Fagbladet.

De nye minstelønnssatsene blir gjort gjeldende fra 1. april mens den nye lønnsgruppa for videreutdannede blir etablert fra 1. januar neste år.

I tillegg ble partene enige om helligdagstillegg for hele påskeaftendøgnet, økning av matpenger for overtidsarbeid og nye diettsatser. *

BRUDD FOR KIRKEANSATTE

BRUDD PÅ GRUNN AV PENSJON

KLARTE IKKE Å BLI ENIGE

* Fagforbundet og Kirkens Arbeidsgiverorganiasjon klarte ikke å bli enige. Dermed går oppgjøret til mekling. Det var først og fremst lønnsvilkårene til de ansatte i fellesrådene og menighetsrådene som var viktige for Fagforbundet.

* LO Stat og Spekter krangler om

*Forhandlingene med NHO for ansatte

8 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

pensjon og ble ikke enige om lønnsoppgjøret for de ansatte i Norlandia barnehager og Valnesfjord helsesportsenter. Nå blir det meklerens oppgave å forsøke å finne en løsning.

i blant annet Blindeforbundet og ansatte på private asylmottak endte med brudd.

Også dette lønssoppgjøret vil derfor bli gjenstand for mekling.

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Manglet sykepleiere på sykehjemmet, vernepleiere ble redningen.

FOTO: OLE MARTIN WOLD

FOTO: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

Laila Thomassen (49) jobber som sekretær i barne- og ungdomspsykiatrien ved Finnmarkssykehuset i Alta.

Her har hun vært i 27 år og trives utrolig godt sammen med sine kolleger og alle endringene som hele tiden skjer på fagfeltet. På jobb har Laila ansvaret for alt fra sentralbord til innkallinger, kvalitetssikring og opplæring i nye pasientsystemer.

14 S

Hverdagsrehabilitering: Helsefagarbeider Heidi har blitt en slags personlig trener.

1 KOSTESKAFT Dette startet jeg med for lenge siden da skuldrene begynte å gjøre vondt. Det er utmerket for å sikre god bevegelighet i skuldrene.

2 KAFFE Dette må jeg ha for å våkne! Dessuten er det en god måte å starte dagen på, å drikke kaffe sammen med mine gode kolleger.

3 TRENINGSSTRIKK Denne bruker jeg hver dag for å unngå belastningsskader. Jeg bruker den til å bygge opp musklene med mild motstand, uten å overbelaste kroppen.

18 S

Elever med spesielle behov: Smitteverntiltak som sikrer både kos og omsorg.

30 S

Nav-ansatte forteller om kaos-året på jobb: Oversvømt av søknader om krisehjelp.

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB | HELSEFAG

Løste manko ved å tenke mangfold Mens helse- og sosialsektoren i Norge roper etter flere sykepleiere, mener to sykehjem i Trondheim de har løst problemet. Løsningen: Vernepleiere.

D

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: OLE MARTIN WOLD

a Josefine Natalie Nilssen var ferdig med vernepleierutdanningen for et år siden, hadde hun samme plan som mange av sine studievenner: Jobb i bolig for utviklingshemmede. Men slik gikk det ikke. Som nyinnflyttet til Trondheim valgte hun å prioritere annerledes.

Nå møter vi vernepleieren i blå sykehjemsuniform på Charlottenlund helse- og velferdssenter litt nord for Trondheim sentrum.

– Det som gjorde utslaget for at jeg begynte her på sykehjemmet, var at snittalderen på de ansatte var mye lavere enn i boligen. Det betyr mye når du er ny i byen, sier Josefine Natalie Nilssen.

KUTTER INNLEIE

MANGEL PÅ SYKEPLEIERE • Antallet ubesatte sykepleierstillinger i helse- og sosialtjenestene økte fra 1850 i 2014 til 4500 i 2019. I tillegg økte antall ubesatte spesialsykepleierstillinger fra 200 til 1100.

• 1 av 5 planlagte sykepleiervakter i disse tjenestene manglet sykepleiere.

• Tjenestene har store problemer med å rekruttere nyutdannede sykepleiere.

• Mange, særlig unge sykepleiere som jobber i sykehjem, og hjemmesykepleiere, ønsker å slutte i jobben sin.

• Mangel på sykepleiere, spesialsykepleiere og kompetanse går ut over kvaliteten på tjenestene.

LÆRER MER OM LEGEMIDLER: Legemiddelhåndtering er ett av områdene der vernepleiere på sykehjem trenger ekstra opplæring.

10 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

Kilde: En utvikling som må snus. Bemanning og kompetanse i sykehjem og hjemmesykepleien. Gautun, H. NOVA Rapport 14/20

Enhetsleder Asbjørn Strømmen er selv utdannet vernepleier, og har ansatt i alt fem vernepleiere på de to sykehjemmene i Trondheim han er ansvarlig for: Charlottenlund og Dragvoll.

Utgangspunktet var at en vedvarende mangel på sykepleiere gjorde at de stadig måtte leie inn vikarer fra bemanningsbyrå.

Foruten store innhugg i budsjettene, erfarte Strømmen og kollegene at det også var andre uheldige sider med denne nødløsningen: Stor turnover, kommunikasjonsproblemer på grunn av manglende norskkunnskaper – og med koronaen kom også økt smittefare.

INGEN PROFESJONSKAMP

På Dragvoll og Charlottenlund har de altså tatt tak i problemet og langt på vei løst det, ved å ansette i alt fem vernepleiere i sykepleierstillinger.

Dette er ikke ledd i en profesjonskamp, men en praktisk løsning på et problem – og som attpåtil har andre positive effekter, understreker enhetsleder Asbjørn Strømmen: – Når vi bruker begge yrkesgrupper, kan det bli veldig bra. Sykepleiere og vernepleiere bringer ulike perspektiver og kompetanse inn i tjenestene, og er begge viktige for å sikre forsvarlige tjenester og tverrfaglighet.

MER VEKT PÅ MILJØARBEID

Sykehjem er ikke bare stell og pleie, det er minst like mye miljøarbeid, påpeker Strømmen:

«Sykepleiere og vernepleiere bringer ulike perspektiver og kompetanse inn i tjenestene.»

ASBJØRN STRØMMEN, ENHETSLEDER

MER AKTIVITET: – Vernepleiere ser ikke så mye på sykdommen eller skaden og de begrensningene det medfører, men fokuserer på hva pasientene kan klare, sier Josefine Natalie Nilssen. | 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB | HELSEFAG

NYE PERSPEKTIVER: Enhetsleder Asbjørn Strømmen har ansatt fem vernepleiere i jobber som tidligere var forbeholdt sykepleiere. Josefine Natalie Nilssen er en av dem.

– Det har endret seg mye de siste årene. På sykehjem må vi vekte livsglede, ikke bare la folk sitte og stirre ut i lufta og bli sykere fordi de ikke stimuleres kognitivt.

– Hva bringer vernepleierne inn?

– Miljøarbeid har større fokus i vernepleierutdanningen. Vi er trent i å finne andre løsninger enn makt og tvang, ser ikke så mye på sykdommen eller skaden og de begrensningene det medfører, men fokuserer på hva pasientene kan klare, sier Josefine Natalie Nilssen.

ULIKE PERSPEKTIVER

Mange demente har utfordrende atferd, noe som er tungt vektlagt i vernepleiernes utdanning, mens på andre områder har sykepleierne mer kunnskaper. Dette gjelder for eksempel innsetting av kateter og sprøytestikk og legemiddelhåndtering. Ekstra kurs og opplæring i praksis kan gjøre at de to yrkesgruppene i enda

større grad kan supplere hverandre, mener enhetslederen.

– Vi tenker ulikt, og jobber ulikt, og det er en stor fordel på en sykehjemsavdeling, sier Josefine Natalie Nilssen som for det aller meste opplever seg godt mottatt av kolleger: De fleste sykepleiere er positive og nysgjerrige, men noen føler seg trua av kompetansen vår.

SYKEPLEIERNE POSITIVE

«Jeg er for tverrfaglighet.

Det er stort behov for både sykepleiere og vernepleiere.»

MARTHE MJØSUND WIGGEN, TILLITSVALGT SYKEPLEIERFORBUNDET

Også Sykepleierforbundets tillitsvalgte på Charlottenlund helse- og velferdssenter er positiv til å få inn vernepleiernes kompetanse på sykehjemmet: – Jeg er for tverrfaglighet. Det er stort behov for både sykepleiere og vernepleiere, fastslår Marthe Mjøsund Wiggen.

Hun mener de to gruppene fyller ulike nisjer, men at begge har mye å bidra med.

– Vi må være bevisst på hva som er basiskompetanse for å gi forsvarlig helsehjelp, og da må vi ha sykepleiere i bunn på et sykehjem. Så må vi fylle på med andre grupper i tillegg. Det er to forskjellige profesjoner, og den ene kan aldri erstatte den andre. Men vi kan styrke hverandre.

Dette er snakk om tverrfaglighet, ikke om profesjonskamp. Vi er best i team, sier Sykepleierforbundets tillitsvalgte. *

Ikke nok med politiske vedtak Trondheim kommune har kjøpt inn tjenester fra bemanningsbyrå for over en halv milliard kroner de siste fem årene, og leder i Fagforbundet Trondheim, Sonia Tangen (bildet), er sjokkert over pengebruken: – En halv milliard er penger som

12 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

kunne vært brukt på hele og faste stillinger i kommunen. Det er fattet mange gode vedtak om hele og faste stillinger. Og penger brukt på bemanningsbyrå kunne heller vært brukt på egne ansatte og interne vikarer, sier Tangen til Fagbladet.

FOTO: HÅVARD SÆBØ

AKTUELT | PÅ JOBB

KOMMUNEN SKAL SPARE – BER BRANNKONSTABLENE VASKE Alta kommune åpnet splitter ny brannstasjon på 4.000 kvadratmeter for et år siden. Nå foreslår kommuneledelsen at brannkonstablene selv vasker kontorer og garderober. * Foran budsjettarbeidet i Alta denne måneden, ligger det på bordet et forslag til innsparing som har provosert brann- og redningsarbeidere over hele landet. Renholderstillingen på brannstasjonen skal kuttes.

Kommunen mener den kan spare 500.000 kroner på å overlate vasking av stasjonen til brannkonstablene selv.

– Hvis politikerne vil at vi skal vaske, i stedet for å drive med livreddende trening, så skjønner jeg ingenting, sier brannkonstabel og tillitsvalgt i Fagforbundet, Jim Daniel Pettersen til Altaposten.

På Facebook-siden Brannpraten har Alta-saken vekket oppsikt. Mange viser til at renhold er et eget fag som brannansatte ikke nødvendigvis har kompetanse i, andre at brannkonstabler på ingen måte går ledige mellom utrykninger, men bruker tiden på å trene og klargjøre utstyr.

Kommunalleder for tekniske tjenester i Alta kommune, Bengt Fjellheim, uttaler til NRK at kommunen må spare inn elleve stillinger.

– Da må vi snu hver stein, og kutt av renholderstillingen på brannstasjonen er noe vi vurderer, sier han.

* Forskere ved Cambridge universitet gjorde et uventet funn, etter et forsøk med forsterket renhold for å stoppe spredning av bakterier på et sykehus. Bakteriene viste seg å komme tilbake langt raskere enn ventet.

Forsøket dreide seg om å stoppe spredning av tarmbakterien Enterococcus faecium, som er ufarlig for friske mennesker, men kan gi alvorlige infeksjoner hos mennesker med svekket immunforsvar.

Utstyr og inventar ble nøye målt. Deretter ble alt grundig rengjort mens pasientene ble flyttet. Allerede før pasientene ble flyttet tilbake, var ni prosent av prøvene positive.

Tre dager senere var halvparten av prøvene positive.

BÆREKRAFTSPRISEN TIL DRAMMEN * Norsk Vann har i år gitt Bærekraftsprisen til Godt Vann Drammensregionen (GVD).

GVD får prisen for bærekraftig forvaltning av vannressursene i Drammensregionen. GVD driver blant annet med et omfattende arbeid med lekkasjekontroll av vannledninger, og samarbeidet har resultert i at vannforbruket i 2019 var 13,8 prosent lavere enn i 2004.

Dette til tross for befolkningsveksten i regionen.

FOTO: COLOURBOX

FOTO: FREDDY LUDVIK L ARSEN, ALTAPOSTEN

RENHOLD VAR MER FERSKVARE ENN VENTET

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB | HVERDAGSREHABILITERING

Fra hjelper til trener

Målet om at eldre skal klare seg lengst mulig hjemme har fått konsekvenser for helsefagarbeidere som Heidi Dahl.

Hun er blitt en slags personlig trener.

O

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

pp på tå … stram setet … og vipp bakover.

I et kjøkken på Bekkestua i Bærum kommune gir helsefagarbeider Heidi Dahl tydelige instrukser til Erik Alfheim. 77-åringen var en aktiv mann, men et fall i steintrappa utenfor huset forårsaket brudd i korsryggen, operasjon etter komplikasjoner og mange liggedøgn. Resultatet ble blant annet tap av muskelstyrke, dårligere balanse, svekket matlyst og vekttap. Derfor ble han henvist til hjemmesjukepleiens hverdagsrehabiliteringstjeneste. Bærum kommune har fire distriktsteam bestående av sykepleier, ergoterapeut, fysioterapeut og helsefagarbeider som skreddersyr målrettet trening for brukere med ulike typer funksjonssvikt.

– Kjenner du det i leggmuskelen? Jeg kan trøste deg med at det gjør jeg også, sier Dahl som viser øvelsen i praksis.

NY ROLLE

Helsefagarbeideren har jobbet i teamet siden kommunen startet med hverdagsrehabilitering høsten 2016. Det innebærer en ny måte å tenke omsorg på. Før hjalp man folk med alt de ikke lenger klarte. Nå skal Dahl og teamet motivere brukerne til å trene for å mestre hverdagen igjen. Bakteppet er eldrebølgen og det politiske målet om at eldre skal bo hjemme lengst mulig.

14 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

– Nå skal du bo hjemme, helst til du dør med skoa på. Derfor har hverdagsrehabilitering blitt mye viktigere, sier Dahl, som påpeker at 10–15 års levetid på sykehjem var helt vanlig for noen tiår siden. Nå er tilbudet forbeholdt de aller dårligste, og levetida er bare ni måneder.

EGNE PROGRAMMER

Skifte av rolle fra hjelper til en slags personlig trener har ikke bare vært enkel.

– Før var vi serviceinnstilt så det holdt. Nå skal vi plutselig stå med armene på ryggen. Det har tatt lang tid å endre tankemønsteret, og ikke gå i hjelpefella, innrømmer Dahl.

Hun har jobbet mye i hjemmesjukepleien og er vant med å hjelpe skrale med hverdagslige sysler. Det går jo mye raskere enn om de skal gjøre det selv.

– Men da får de jo ikke beveget armene sine.

Vi ser ofte at folk bli mer pleietrengende av at helsepersonell tar over.

Teamet begynner med en tverrfaglig kartlegging gjennom samtale, helsescreening, test av styrke og balanse, og måling av høyde og vekt. De er opptatt av ernæring, følger med på vekta og gir råd om mat som beriker kostholdet.

– Vi lager et individuelt treningsprogram tilpasset den enkelte som i utgangspunktet går over tre uker. Men ser vi at brukere kan heve seg noen hakk til, forlenger vi tilbudet.

Erik Alfheim er blant dem som får mer

TRENINGSPROGRAM: Helsefagarbeider Heidi Dahl trener Erik Alfheim hjemme i stua hans i Bærum.

Han trenger å komme tilbake i gammel form etter et stygt fall og får oppfølging av rehabiliteringsteamet mandag til fredag gjennom noen uker.

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB | HVERDAGSREHABILITERING

«Før var vi serviceinnstilt så det holdt. Nå skal vi plutselig stå med armene på ryggen. Det har tatt lang tid å endre tankemønsteret, og ikke gå i hjelpefella.»

HEIDI DAHL, HELSEFAGARBEIDER

uten krykker eller staver, og gå opp i vekt. Da de startet klarte han ingenting av dette, men nå går det mye bedre.

FØLTE SEG OVERSETT

Ifølge en masteroppgave av Ekaterina Prokofyeva, kan samarbeidet mellom yrkesgruppene i hverdagsrehabilitering knirke. Helsefagarbeidere har følt at deres kompetanse blir oversett selv om det er de som arbeider tettest på brukerne.

Det kjenner Dahl igjen.

– Jeg følte meg nederst på rangstigen, det må jeg si. Det var mye dokumentasjon og papirarbeid som jeg også gjerne ville sette meg inn i.

Men så ble det automatisk til at jeg skulle gjøre jobbene ute hos brukerne uten å ta del i det administrative, sier hun.

Dahl ga beskjed om at hun ville involveres, og ble hørt. Nå er hun med på alle kartleggingene, tar helsescreening og har en mer likeverdig rolle i teamet. trening. I dag har han fått nytt treningsprogram og Dahl går derfor nøye gjennom øvelsene.

Bortsett fra et par manualer til armøvelser foregår treningen ved hjelp av husets kjøkkenbenk, stoler og trapper.

– Jeg er kjempefornøyd med opplegget. Det er veldig inspirerende for meg å oppleve bedring og at jeg nærmer meg målet, sier Alfheim til Fagbladet. Å sette seg mål er en sentral del av hverdagsrehabiliteringen. Det kan være å bli i stand til å delta i et bryllup, klare å dusje selv eller gå en tur. For Alfheims del er målet å kunne jobbe i hagen igjen og trene på Gnist som før, gå bedre 16 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

HJELP TIL SELVHJELP: Helsefagarbeider Heidi Dahl gleder seg over at treningsprogrammene ofte gir veldig god effekt og setter folk i stand til å mestre hverdagen.

MOTIVASJON

Dahl ser jobben de gjør som svært viktig og trekker fram et gyllent eksempel. En eldre kvinne med lårhalsbrudd måtte ha hjemmesjukepleie fire ganger i døgnet og sønnen så seg nødt til å flytte hjem. Hun var redd og gikk mye ned i vekt. Så kom rehabiliteringsteamet på banen, fikk trygget henne, og begynte forsiktig med trening og flere måltider.

– I løpet av de tre ukene vi var der flyttet sønnen ut og hun trenger ikke lenger tjenester av hjemmesjukepleien. Å få være med henne skritt for skritt og få det kjemperesultatet er utrolig givende. Jeg er kjempestolt, sier Dahl. *

FOTO: COLOURBOX

AKTUELT | PÅ JOBB

VANT: Fagforbundet erklærer full seier etter å ha fått medhold i retten for at kommunalt ansatte som mister betalt spisepause kan få pengene igjen.

Betalt matpause er i boks

ansattes arbeidstidsordninger ikke skal annulleres når en ny kommune ser dagens lys.

Kommunale kontoransatte som mistet betalt spisepause etter kommunesammenslåinger, kan få pengene tilbake etter et KS-nederlag i Arbeidsretten.

– Jeg ble veldig glad. Det er veldig fint å se at det nytter å sette ned foten og stille krav, sier Kjersti Heim til Fagbladet.

Heim er blant de kommunalt ansatte som mistet den betalte spisepausen da kommunen de jobbet i, ble slått sammen med en kommune uten slike rettigheter.

Lunsjpausen gikk til advokatene, og i midten av november ble saken avgjort i Arbeidsretten.

– Det er en full seier, sier Tone Faugli, forhandlingsleder i Fagforbundet.

Fagforbundet og LO fikk fullt medhold i at

FOTO: PRIVAT

TEKST: BJØRN A . GRIMSTAD

NEDERLAG FOR KS

«Det er veldig fint å se at det nytter å sette ned foten og stille krav.»

KJERSTI HEIM, FAGFORBUND-ORGANISERT

Kommunenes organisasjon KS har i lang tid vært fast bestemt på at det motsatte er tilfelle. Det endte med et sviende nederlag.

– Konsekvensen av dommen er at man ikke ensidig kan endre arbeidstida for kontoransatte ved kommunesammenslåinger.

Kommunen og KS må sørge for at tariffbruddet repareres og at medlemmene som har fått endret sin arbeidstid skal få en etterbetaling, sier Tone Faugli til Fagbladet.

TRE KOMMUNER TIL RETTEN

LO førte saken for Fagforbundet, på vegne av ansatte i Ålesund, Heim og Orkland, tre storkommuner som ble skapt ved kommunesammenslåingen 1. januar 2020. Men dommen vil også ha konsekvenser for andre nye kommuner hvor ledelsen har fjernet spisepausen. * | 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 17

PÃ… JOBB | SMITTEVERN

18 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

Kunsten å gi en koronasikker klem

På Sentrum skole i Horten får alle barna som trenger det, fortsatt en god klem av de voksne. Det krever at de ansatte har smittevern, håndvask og sprit på dagsordenen.

H

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

allå Petter!

Kim Svensvik har nettopp kommet inn på rommet hvor Petter og Beate Kaasa er i gang med forberedelser til neste skoletime. Svensvik og Kaasa er Petters faste assistenter, sammen med to pedagoger.

Petter kommuniserer vanligvis med assistentene sine gjennom øyestyring, via kommunikasjonsenheten Tobii. Når Kim kommer, ler Petter høyt. Han trenger ikke hjelp av teknologien for å si fra om at nå er han skikkelig fornøyd.

– Kim skaper mye liv og røre og kan løpe med rullestolen, forteller Beate Kaasa, mens de to er opptatte med high five og rusking i håret.

VANSKELIG Å FORSTÅ NYE REGLER

Å overholde et godt smittevernregime overfor barn med spesielle behov, kan være utfordrende.

Før pandemien fikk elever med særskilte behov gå hvor de vil i en normal skoledag. I dag må de være sammen med trinnet sitt i skoletiden og på SFO. I tillegg er det mer fokus på hygiene.

– Det kan være vanskelig å forklare barna med særskilte behov hvorfor de får være sammen med noen og ikke andre. Men vi gjentar og

gjentar behovet for å vaske hender og holde en meter avstand. Vi er obs på nysing, hendene i ansiktet og munnen og å ikke ta på andre før hendene er vasket.

Kaasa sier at de ofte går tett på elevene som har ekstra behov, og må passe på å være friske og vaske seg ofte og mye. De kan ikke skyve barn bort når noen trenger en klem.

– Jeg føler vi har grei kontroll. Vi samarbeider godt for å ta vare på de sårbare elevene med spesielle behov og vi er forsiktige med hvem vi omgås på fritiden.

SØRGET FOR FORSVARLIG SKOLEHVERDAG

Da alt stengte ned i mars, brukte skolen et par uker på å utarbeide gode rutiner for Petter, for å være sikre på at skolen kunne sørge for en forsvarlig skolehverdag.

Ellers var skolen åpen under hele nedstengingen for elevene som trengte å være der.

Kaasa forteller at de har klare retningslinjer.

– Når vi er her inne på rommet, Petter og jeg, da kan vi ikke holde avstand. Derfor blir det mye vask av hender og spriting for å kunne være nær hverandre. Vi vasker utstyr, bord, skjerm og alt vi tar på for å hjelpe ham. Rutinene våre går på skinner. | 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB | SMITTEVERN

«Nå er det lettere å se alle elevene, de er tryggere og mange av dem blomstrer.»

KIM SVENSVIK, ASISSTENT VED SENTRUM SKOLE I HORTEN

Retningslinjene er utarbeidet sammen med spesialpedagog, HMS-utvalget, ledelsen, ansatte og pårørende. Når Petter er i klasserommet sammen med de andre elevene, passer Beate på at han heller hoster eller nyser i hennes hånd enn ut i rommet.

STØRRE RO MED MINDRE GRUPPER

Skolen har satt i gang flere tiltak, som at barna bare leker sammen med dem på samme trinn når de er ute. I tillegg kommer de voksne tidligere på skolen, for å sikre at trinn ikke blander seg når elevene har oppmøte.

– Barna har taklet dette bra og jeg synes det fungerer så godt at jeg skulle ønske vi kunne fortsette med dette også når pandemien en gang er over, sier Kim Svensvik.

Han mener elevene blir roligere i mindre grupper, og at det er mer sosialt. Elever får nye venner de kanskje ellers ikke ville vært sammen med.

– Nå er det lettere å se alle elevene, de er tryggere og mange av dem blomstrer. Vi vil ha de små gruppene.

MÅ FORKLARE AVSTAND

Lars Gregerslund, nestleder for Yrkesseksjonen kirke, kultur og oppvekst i Vestfold og Telemark, sitter i HMS-utvalget som har laget smittevernreglene på skolen.

I «Veileder om smittevern for skoletrinn 1.–7. trinn under covid-19 utbruddet 2020» som Utdanningsdirektoratet har utarbeidet, står det blant annet hva skole og sfo sin rolle er, hvordan de skal følge opp sårbare barn og unge og barn og ansatte som det må tas spesielle hensyn til.

20 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

OMSORG ER VIKTIG: For assistent Beate Kaasa er det viktig at alle barna på skolen som trenger ekstra omsorg skal få det. uavhengig av pandemien. Det må bare sprites litt ekstra.

TILTAK • God hygiene • Følger klasser inn og ut fra friminutt • Blander ikke klassetrinn • Elevene får ikke bevege seg fritt rundt på skolen • Faste grupper • Samarbeid skole/ elever/foreldre • Personalmøter hvor rutinene gås gjennom

– Det er ikke utarbeidet en spesiell smitteveileder for gruppen elever med spesielle behov.

Mange barn i denne gruppen skjønner ikke hvor viktig det er å holde avstand og hvorfor de ikke får lov til å oppholde seg på hele området til SFO når de er der.

Dette har HMS-utvalget selv måtte finne ut av.

Lena Stangeby, rektor på Sentrum skole, sitter også i gruppen som har utarbeidet skolens regler.

– Barn som har behov, skal få et tilbud tilpasset dem. Det var klart helt fra mars.

Vurderingene ble gjort sammen med foreldrene.

Vi har hatt tett samarbeid med HMS-utvalget.

Administrasjonen og Lars Gregerslund i HMS-utvalget har vært enestående å drøfte logistikken med for å få ting til å fungere, sier Stangeby.

ALLTID EN KOS Å FÅ: Petter stråler opp når assistent Kim Svensvik kommer inn i rommet. Beate Kaasa er ikke så verst å ha i nærheten hun heller. Hvis Petter vil ha en ekstra kos får han alltid det.

GODT SAMARBEID=GODE LØSNINGER

Sentrum skole har beredskapsplaner klare hvis noen brått må i karantene.

– Jeg synes vi i samarbeid her har klart å finne gode løsninger som har fungert i praksis. Vi har klart å tenke på konsekvenser to-tre ledd fram.

Det er sosiale hensyn som det er viktig å ta tak i når kohorter skal settes sammen. Men viktigst er at alle har noen å være sammen med, sier rektor.

For Gregerslund er det er viktig at alt er trygt og forutsigbart. Det har skolen jobbet mye med, i samarbeid med foreldre, ansatte og elever.

– Jeg synes selv vi har fått gode rutiner. Vi har

SOSIALE HENSYN: Rektor Lena Stangeby synes de i samarbeid her har klart å finne gode løsninger som har fungert i praksis.

skjerming mellom klassetrinn og jobber for at det skal være trygt og forutsigbart på skolen.

Gregerslund mener det er viktig å være rause mot hverandre og ikke kikke mistenksomt på hverandre for å sjekke at alle overholder alle regler.

– Vi skulle vel gjerne vært flere ansatte. Blir noen syke, er vi ganske så sårbare. Hadde grunnbemanningen økt, hadde vi vært mindre sårbare. Har noen forkjølelse-symptom, må de være hjemme. Skulle jeg være smittet, vil mange rammes. Derfor er vi alle nøye hvem vi er sammen med. Vi har jo en samfunnskritisk jobb, sier Gregerslund. *

SAMARBEIDER GODT: Lars Gregerslund, nestleder YKKO i Vestfold og Telemark og assistentene Berit Kaasa og Kim Svensvik føler de har grei kontroll på smittevernet. De samarbeider godt for å ta vare på de sårbare elevene med spesielle behov. | 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 21

JOBBEN MIN | TEKNIKER

Trekker i teatertrådene

Ole Thomas Nilut har en finger med i det meste som skjer både bak, over og på scenen hos Sámi Našunálateáhter Beaivváš i Kautokeino.

B

TEKST: ANN-MARI GREGERSEN FOTO: ALF OVE HANSEN

ures!

– Bures, bures, svarer Ole Thomas Nilut og smiler bredt i gangen til Kulturhuset i Kautokeino. Teatret har nemlig ventet i 40 år på å få eget bygg, og til neste år tas første spadetak.

– Lokalene vi har nå, er generelt veldig dårlige.

Faktisk er scenen her hjemme den dårligste vi spiller på, så her kan en ikke bruke ordtaket «Borte bra, hjemme best». Vi har også nettopp mistet stedet vi leide til verksted og systue. Så nå har jeg bare en liten bod bak scenen jeg jobber fra, men det går greit å lage mindre ting her, sier han til Fagbladet.

FÅ ER MER PÅ VEIEN

Han viser vei inn i teatersalen. Det er uansett ikke her de er mest. For Beaivváš er det teatret i Norge som turnerer nest mest, etter Riksteatret. Ingen reiser mer utenlands, og de legger bak seg mer enn 28.000 kilometer på turneer rundt i Sápmi/Norden. De er også på flere og mer ulike arenaer enn de fleste andre kulturinstitusjoner. Hva betyr det for tekniker Nilut?

Mer enn du kanskje skulle tro!

– Når en regissør ønsker seg noe, må jeg tenke på mye mer enn utseende. Scenografien skal ikke være for tung, må tilfredsstille HMS-krav, være lett å montere og demontere på mange ulike scener og den må også se bra ut. Det er jo tross alt teater!

22 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

SKUMMEL REV I FINLAND

+ BESTE MED JOBBEN Den er artig, for nesten alt en lager er prototyper.

Så jeg må hele tiden finne på noe nytt.

UTFORDRENDE MED JOBBEN Ikke alltid lett å finne svar på scenografens ønsker som både ser bra ut, er lett, får plass i turnébussen og lar seg enkelt montere og demontere.

Ole Thomas Nilut tar oss med opp på scenen og inn til den lille snekkerboden. Der er et avløpsrør smeltet ned og forvandlet til en trelignende struktur. Med patinering blir den etter hvert til ei bjørk, som skal være med i stykket «Fiskelykke». Veien inn i Thalias tjeneste var ikke beine veien for 37-åringen.

– Jeg har vært snekker, butikkarbeider, hotellresepsjonist, miljøarbeider på ungdomsklubb, merket gamle vinterveier og restaurert gamle varder. Jeg har også lagd scenografi for tv-produksjoner. Via kontakter der ble jeg for åtte år siden leid inn på teatret som scenografiekstrahjelp og turnétekniker.

Det var åtte år siden. Da hadde han ikke vært på teater siden barneårene, der en skummel rev på en utendørsforestilling i Finland gjorde et dypt inntrykk. Han ble overrasket over alt som foregår i dagens teaterverden.

ALT FALT PÅ PLASS

– Jeg lærte mye om arbeidet bak, at teknikerne var en potet. Jeg likte meg, og tenkte at dette skal jeg satse på. Det ble flere måneders pause, men jeg tok andre småjobber og ventet på neste mulighet. Det ble fem år med mange dødperioder og vikariater, før jeg fikk fast jobb for tre år siden.

– Hva er det med teatret som er så tiltrekkende?

– Jeg elsker det, og følte fra første dag at dette virkelig var noe jeg kunne holde på med resten

SKJULT: – Det ligger ekstremt mye arbeid

bak scenografi, teknikk, tilpasninger og justeringer. Hver plass vi kommer til, har sine begrensninger. Det er ikke alltid vi kan få opp scenografien i sin helhet, sånn er det bare, sier Ole Thomas Nilut.

DERFOR BLE JEG TEKNIKER: Det er ingen grenser for det kreative. På et lite teater er du også innom mange fagområder.

Navn: Ole Thomas Nilut Yrke: Tekniker Bor: Kautokeino / Guovdageaidnu

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | TEKNIKER

KLAR FOR ALT: Det viktigste i verktøyboden? Alt! Limpistolen er likevel ekstra kjær å ha når noe revner. For det gjør det.

av livet. Det var noe som falt på plass da jeg gikk inn dørene her. Dette er mitt sted. Her kan jeg finne løsninger, tenke visuelt og gjøre litt av alt.

– Har du stått på scenen også?

– Flere ganger, men ingen replikker. Ennå, ler han.

OFFERSTEIN OG KOFTEKNAPPER

På den svarte scenen klimprer en skuespiller på et mini-piano og synger svakt. De røde stolene bak henne skal snart ta imot barnehager fra Kautokeino. «Ole Thomas er kjempeflink, og han bidrar også med kulturforståelse. Når jeg sier at jeg trenger en offerstein, vet han hva jeg mener.»

Selv er han ikke så opptatt av å fortelle om det, men innrømmer at folk utenfor det samiske miljøet må ha litt ekstra hjelp i ny og ne.

– Det var en regissør sørfra som skulle finne kofter til en samisk familie. Vedkommende plukket ut flere ulike, men alle koftene representerer jo et sted. Så det ville se rart ut på scenen med kofter fra Kautokeino, Karasjok og Tana, da de fleste familier har samme kofte. Selv om alle er fine. Slike ting ser vårt publikum, men en utenfra vil tenke mer visuelt hva som er fint, sier han.

24 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

MÅ HA GAFFATEIP OG FANTASI

Det var noe som falt på plass da jeg gikk inn dørene her.

Dette er mitt sted.

Andre viktige verktøy, foruten spikerpistol, tommestokk og gaffateip, er YouTube og en overaktiv hjerne.

– Det aller viktigste er kanskje min egen fantasi. Jeg bruker sjelden musikk når jeg tenker. Jeg liker stillhet, å være alene og bare høre at det kverner i hodet. Jeg er med folk hele tiden, så det er godt jeg trives i mitt eget selskap og er hjemmekjær, sier han og ler litt.

En av de nyeste forestillingene er «Koke bjørn» etter boka av Mikael Niemi. Der har tekniker Nilut også ansvaret for scenografien, foruten lyd, lys og tekstkjøring. Alle stykkene spilles på samisk, men har stort sett norske undertekster.

– I boka skjer mye utendørs. Da tenker jeg automatisk på naturens fasonger og farger. Så kommer regissøren med manus. Han vi har nå, har laget et som er veldig detaljert. Da kan jeg plukke opp mye uten å snakke med ham.

– Kan du vise oss noe?

– Nei, det våger jeg ikke før jeg har vist ham det. Det er egentlig en prosess så å si helt til teppet går opp på første forestilling!

Det han kan vise oss, foruten bjørka som tar

form og en stor ståltråd-mygg i nesten naturlig størrelse som allerede står på scenen, er et av de store prosjektene fra sist år. Dinosauren!

VIL GI WOW-FØLELSEN

– Regissøren ville gjerne ha med en dinosaur i noen få minutter helt mot slutten av forestillingen. Løsningen kom sent en natt, etter googling av dinosaurkostymer. Vi kledde en person inn i kostymet, som kunne komme springende inn på scenen. Jeg brukte en skummadrass, metall og en gammel ramme til en Ludvig-sekk og stoff som hadde hud-struktur. Øynene er en batteripakke og pyntelys fra Clas Ohlson.

To- tre minutter på scenen, men mye arbeid i forkant.

Målet er å skape noe nytt, uten å kopiere, som gir en wow-følelse.

SLIK BLIR DU TEKNIKER I Danmark kan du ta en AV/teater/musikk/ tekniker-utdanning på to til fire år. I Norge er et eget utdanningsløp for sceneteknikere på gang.

Det er ellers rundt 40 ulike teaterutdanninger i Norge, der du blant annet kan bli scenograf.

KILDE: UG.DK, UTDANNING.NO OG BRANSJEFORENINGEN FOR SCENETEKNISK PRODUKSJON

LITE ROCK’N’ROLL

Han har forståelse for at publikum ikke tenker over alle de små og store tingene som skal gjøres.

Han var selv en av dem.

– Mange tenker at turnélivet er litt rock’n’rollliv. Vi jobber derimot hele tiden, og har ikke mange hviledager. Det ligger ekstremt mye arbeid bak scenografi, teknikk, tilpasninger og justeringer. Hver plass vi kommer til, har sine begrensninger, sier han.

Når det er sagt, er livet på veien ikke noe han ville vært foruten.

– Jeg trives i Kautokeino, men det bor bare rundt 3000 her. Da er det greit å være på turné i 6–7 uker. Da blir en verken lei av det ene eller det andre.

– Hva spør de andre teknikerne i landet deg om når dere møtes?

– Ikke hvor mange rein jeg har, faktisk. Det er stort sett «skal vi ta en øl»?

På vei ut ser vi noen gjeve Hedda-statuetter, tildelt Beaivváš i kategoriene «Særlig kunstnerisk innsats» og «Årets forestilling».

– Kan teknikere vinne Hedda-priser?

– Nei, dessverre. Vi er teatrets arbeidshester og litt usynlige. Gjør vi ikke jobben vår, ville det derimot vært veldig synlig! *

NYTT TEATER I 2024: Alle gleder seg til det nye teaterbygget er på plass. Enn så

APPLAUS ÉN GANG: – På premieren er vi teknikere på scenen og får applaus, men

KREVENDE: Dinosauren var bare på scenen i få minutter, men tok «litt» lengre tid

STIKK DEN: Et av de nyeste stykkene heter «Fiskelykke». Da må mygga selvsagt med. Det var nok av inspirasjon å ta av før denne ble laget.

lenge brukes en liten bod bak scenen til å lage kulisser, som denne bjørka.

å lage.

ikke resten av turneen. Da må vi rigge ned og få alt i bussen.

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 25

PÅ JOBB | BUSS I OFFENTLIG REGI

Nå kan bussjåførene igjen bli offentlig ansatt Landets bussjåfører ser til Innlandet og Oslo fylker.

I disse dager tas det avgjørelser som kan få stor betydning for deres framtid.

V

TEKST: OL A TØMMER ÅS

i har en historisk mulighet til å få buss tilbake i offentlig regi nå.

Det sier leder av bussklubben i Fagforbundet Oslo sporveiers arbeiderforening,

Marit Sauge.

Hun har kjørt buss i Oslo i 33 år og har vært med på hele reisen fra rutebusser var offentlig drevet til tjenesten ble satt ut på anbud hvert femte år.

70.000 UNDER TRIKKEFØRER

Da Marit Sauge begynte som bussjåfør var det som ansatt i Oslo Sporveier. Tidlig på 2000tallet ble de første rutene satt ut på anbud.

Siden den gangen er så godt som all rutebusstrafikk i landet ute på konkurranse til rimeligste tilbyder. Det har sjåførene selv fått merke.

Under streiken i høst kom det fram at bussjåfører ligger 70.000 kroner lavere i årslønn enn bane- og trikkeførere som de tidligere hadde felles avtale med.

Først av alt kommer likevel sterke effektivitetskrav der sikkerhetssjekk av kjøretøyet må gjøres på fritiden, avganger måles fortløpende og sjåførene ofte ikke får tid til tissepauser i løpet av arbeidsdagen.

26 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

KONTRAKTER SOM GÅR UT

Oslo kan ganske enkelt omorganisere framfor å sette bussrutene ut på nye anbud MARIT SAUGE, LEDER AV BUSSKLUBBEN I FAGFORBUNDET OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING

Like sikkert som jula kommer budsjettforhandlinger i desember. Denne gangen har Rødt i Oslo lagt fram krav om at rutebusser i egenregi blir en del av neste års budsjett, for å støtte byrådspartiene Ap, MDG og SV. Samtidig går flere anbudskontrakter ut i nær framtid. En ny anbudsrunde er utsatt ett år på grunn av koronasituasjonen.

– Dermed er det nå tid for å utrede rutebusser i egenregi, påpeker Sauge.

Dette gjelder for anbudskontraktene Oslo øst, indre by og Oslo vest.

MÅ STARTE I 2022

Som vi skrev om i forrige utgave av Fagbladet, vurderer også fylket Innlandet å droppe anbud på busskjøring. En utredning de har foretatt konkluderer med god konkurranse og lite utbytte, men også med forverrede arbeidsforhold for sjåførene på ruter i sentrale områder.

Den første kontrakten som utløper i Innlandet, er bussrutene i Valdres i 2024. «Arbeidet med en ny kontraktsrunde må starte i 2022, og et vedtak om å endre anbudspraksis bør derfor gjøres i 2021», skrev fylkesrådmannen i saksframlegget tidligere i år.

Anders Kollmar-Dæhlin i Fagforbundet i

Store forskjeller

FOTO: K ATHRINE GEARD

• Lønnsforskjellen mellom trikk- og baneførere og bussførere er anslått til 70.000 kroner.

• Trikk og bane: Pensjon fra første krone. Buss: Pensjon først etter 1G. • Trikk og bane: Frikort for reiser uten egenandel. Buss: 500 kroner egenandel.

• Trikk og bane: Gratis kaffe på hvilerom. Buss: Fem kroner koppen.

• Trikk og bane: Pauserom på endestasjonen med skikkelig sanitæropplegg. Buss: Transportabel utedo, uvasket og stinkende.

• Trikk og bane: Medvirkning gjennom egen plankomité. Buss: Ingen medvirkning. Ruter bestemmer, operatør oppfyller.

• Trikk og bane: Ingen ubetalte pauser. Buss: Ofte delte skift med flere timer mellom.

• Trikk og bane: Ingen ubetalte tjenester. Buss: Må oftest gjøre sikkerhetssjekk på kjøretøyet på fritiden.

KILDE: OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING

Innlandet tror det vil gå igjennom. Han mener blant annet at busstreiken, som fikk satt søkelys på sjåførenes hverdag, kan bevege politikerne.

– BLIR ILAGT GEBYRER

– Oslo er i en unik situasjon. Kommunen har allerede et eget selskap, Unibuss, og kan ganske enkelt omorganisere framfor å sette bussrutene ut på nye anbud, mener Marit Sauge.

Hun tror ikke politikerne har skjønt hvordan hverdagen til bussjåførene har utviklet seg i et anbudsregime med overvåking, kontroller og effektivitetskrav.

– Vi måles i minutter på avgangstider. Ruter

KAN SKJE NÅ: I disse dager, når det forhandles om budsjettet, så kan det skje: Etter mange anbud, kan de første bussrutene tilbakeføres til offentlig regi.

ilegger gebyrer ved avvik. Blir jeg forsinket ved utkjøring, ved for eksempel at parkeringsbremsen ikke slipper, blir videre kjøring bestemt etter hva som gir minst gebyrer – ikke etter hva som er mest gunstig for tjeneste og passasjerer, sier hun.

Sauge legger til at i Oslo er det kommunalt eide selskapet Unibuss det som konkurrerer minst på bekostning av sjåførenes arbeidssituasjon.

– Unibuss vinner anbud likevel, nettopp fordi selskapet ikke tar utbytte. Det viser hva som er mulig å spare om bare kommunen tar kjøringen tilbake i egenregi, sier hun. *

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 27

ANNONSE

UROLIG MAGE • LUFT I MAGEN • OPPBLÅST MAGE

Mageproblemer er et velkjent problem for stadig flere mennesker. I mange tilfeller finnes det en enkel og naturlig løsning.

Naturproduktet Macoform inneholder en unik sammensetning av plantene artisjokk og løvetann, som arbeider på forskjellige måter for å gi velvære i magen.

Visste du dette?

Hvis tarmen ikke blir helt tømt, kan avfallsstoffene begynne å gjære. Det kan gi deg en oppblåst, stinn og urolig mage.

Hjelp mot

mageproblemer Kjenner du igjen dette: Om morgenen er magen flat og du føler deg vel, men etter flere måltider i løpet av dagen blir en følelse av oppblåsthet mer og mer merkbar. Dårlig fordøyelse og oppblåsthet er et velkjent problem for mange mennesker. Nesten alle kjenner til å ha mageproblemer med jevne mellomrom.

Hvorfor blir magen oppblåst?

Faktorer som for mye fet mat og en hverdag med stillesittende arbeid, kan få fordøyelsen til å jobbe langsomt. Opphoping av den ufordøyde delen av maten i tarmen, kan sette i gang en gjæringsprosess som utvikler en rekke forskjellige gasser. Det er disse gassene som kan få deg til å oppleve en stinn og oppblåst mage - noe som kan være veldig ubehagelig.

Du kan bli uopplagt, og kan til nød slepe deg bort på sofaen etter middag. Det kan lett bli en nagativ spiral, hvor problemer med magen er en uheldig konsekvens av noe så vanlig som å spise et måltid mat.

Sett i gang fordøyelsen Hvis du ønsker å slippe disse mageproblemene, bør du sette i gang fordøyelsen din. Macoform er et produkt med naturlige virkestoffer til alle som sliter med magen. Macoform inneholder en unik sammensetning av plantene artisjokk og løvetann, som stimulerer fordøyelsen og kan hjelpe ved urolig og oppblåst mage.

Hjelp mot oppblåsthet Macoform er bl.a. basert på planten artisjokk, som støtter leverens avgiftende funksjon

og stimulerer fordøyelsen. Artisjokk kan hjelpe mot oppblåsthet og bidrar dessuten til å fremme vekttap i forbindelse med en slankekur.

Løvetann i Macoform har prebiotisk effekt, dvs at de fremmer de naturlige melkesyrebakteriene i tarmen vår.

Prøv til halv pris!

Macoform kan prøves på abonnement til halv pris for første pakke.

kr 169,- (spar kr 170,-) + frakt kr 39,- 2 mnd. forbruk TELEFON: 37 08 13 00 mandag-fredag kl 8-16

Artisjokk kan hjelpe ved:

SMS: FORM 15 til 2210

oppblåsthet som følge av luft i magen

WEB: www.wellvita.no

fordøyelsesproblemer - bl.a. ved å fremme produksjonen av fordøyelsessaft

Løvetann bidrar til: mage/tarmkanalens normale funksjon en normal mageog leverfunksjon

Engenes 15 4865 Åmli

å opprettholde pH-balansen

Dette sier to brukere om Macoform Jeg har hatt en mage som har vært i ubalanse så lenge jeg kan huske. Jeg så helt tilfeldig en annonse for Macoform, der det ble beskrevet en kranglete mage, og jeg tenkte: Det er jo akkurat slik jeg har det. Nå tar jeg Macoform med løvetann og artisjokk hver dag. Magen fungerer som en klokke og jeg har til og med gått ned noen kilo uten å tenke på det, forteller Johan med et fornøyd smil.

Johan Edberg

Jeg slet med at magen ble oppblåst utover dagen. Å gå med kjole var utenkelig uten ”hold inn” undertøy pga den store magen min. Jeg hadde forsøkt alt, uten hell, inntil jeg prøvde planteekstraktene i Macoform.

Etter at jeg begynte med dem har jeg hatt en fantastisk mage. I dag tar jeg vilkårlig på meg bukse eller kjole, og trenger ikke være redd for en struttende mage, sier en fornøyd Vivi.

Vivi Madsen

AKTUELT | PÅ JOBB

VINNERNE AV UNGDOM OG FRITIDS PRISER 2020

ÅRETS ÆRESPRIS 2020: Redd Barna Organisasjonen jobber for barns rett til lek og fritid og et krav om at åpne møteplasser for fritidsklubber og ungdomshus må lovfestes. ÅRETS UNGDOMSSTYRE: Bootleg Event I 2020 har styret jobbet aktivt, og til tross for korona har de arrangert søndagskinoer, konserter og turneringer.

Samler laget rundt ungdommen

ÅRETS PROSJEKT: Den digitale musikkfestivalen LYST Samarbeid på tvers mellom ungdomskulturhuset Audiator Tromsø, Trikkehallen i Oslo, Ungdom og Fritid i Bærum, St. Croix-huset i Fredrikstad og Unge Stormen i Bodø og lokale arrangører som sto for innholdet i den lokal produksjonen.

FAGFORBUNDETS INNSPILL TIL STATSBUDSJETTET 2021 * Ti millioner til kompetanseheving for ansatte i SFO. * 250 millioner øremerket 310 nye stilinger i kommunalt barnevern. * 200 millioner til vedlikehold av verneverdig kirkebygg * Kompetanseheving for ansatte i SFO, May-Britt Sundal, leder for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet savner en satsning på kompetanseheving for de ansatte i SFO i statsbudsjettet.

Fagforbundet i Hordaland har i løpet av de siste årene hatt et særskilt fokus på ungdom – og jobbene med innvirkning på unges hverdag.

FOTO: LILLEHAMMER.KOMMUNE.NO/PL AN-B

ÅRETS FRITIDSHUS/UNGDOMSKLUBB: Plan B Ungdomskulturhuset har blitt en del av det lokale kulturlivet. Her kan ungdom drive med mange aktiviteter, som lyd, film, foto, dans og gaming.

FOTO: ANDERS NORDANGER

* 2020 har vært et utfordrende år for alle, inkludert fritidsklubbfeltet. Ungdom og Fritid skriver at de har sett at organisasjoner, fritidsklubber, enkeltående ildsjeler, ungdomsstyrer, frivillige og ansatte på tross av dette har klart å skape underverker.

* De har spurt seg selv hvordan det kan være mulig å ivareta unge mennesker godt nok. Tall fra Nav viser at unge voksne tilsvarende 5000 hele skoleklasser verken er i utdanning eller arbeid, og utfordringene starter ofte lenge før de når myndighetsalder.

– Vi mener at en av de viktigste momentene er at alle som jobber med unge er enige om hva som er formålet med arbeidet. I tillegg mener vi at kunnskap om hvordan andre aktører jobber, er helt grunnleggende, sier Anders Nordanger, nestleder Fagforbundet Bergen.

Ungdomsarbeid er i liten grad anerkjent som et eget selvstendig fagfelt og ungdomsarbeidet blir ikke tilstrekkelig profesjonalisert til å ivareta kompleksiteten i arbeidet.

Derfor har forbundet tatt initiativ til fagskoletilbudet som har startet opp i Oslo og Skien.

Nordanger mener at det skjer veldig mye bra på ungdomsfeltet, men at det er uoversiktlig. Derfor håper han å få på

plass en løsning som gjør det mulig å holde en bedre oversikt.

Bystyremøtet i Bergen 28. mai vedtok at Byrådet skal legge fram forslag til en ny helhetlig ungdomsplan.

Planen skal legges fram første halvdel av 2021. Denne skal danne grunnlag for arbeidet med å bedre levekårene for unge.

– Fagforbundet organiserer mange av yrkene som jobber rundt ungdommer. Derfor håper vi at forbundet kan bidra i arbeidet med den kommunale planen for ungdommene som Bergen kommune er i ferd med å starte opp. Et godt ungdomsarbeid er avhengig av samarbeid mellom et bredt spekter av tjenester og aktører. Vi mener det er viktig å samles på tvers for felles mål og forståelse, sier Nordanger.

For den som er interessert i å følge dette arbeidet, finnes det en Facebook-gruppe om temaet som heter «fagforbundet – tverrsektorielt samarbeid». Den som er vil er velkommen som medlem. | 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | KORONAVIRUSET

Slik har Nav-ansatte taklet kaos-året Siden mars er Nav oversvømt av søknader om korona-krisehjelp. Et skremmende antall er fra folk som vanligvis har alt under kontroll.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

N

år inntekten svikter og krisen lurer på horisonten, søker folk i Norge mot Nav. Det skjedde også da koronapandemien for alvor rammet landet i mars: Før pandemien kom det 3–4000 søknader om dagpenger i uka. Etter den første nedstengningen, fikk Nav inn over 200.000 søknader om dagpenger på en uke.

– Det var tøft på grunn av arbeidsmengden, og skremmende på grunn av hva det sier om

«Det er mange som famler litt i blinde og håper at noen kan kaste ut en livbøye.»

EIRIN TØNSETH, NAV-TILLITSVALGT

30 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

sårbarheten i samfunnet, sier sosionom Eirin Tønseth, vara-hovedtillitsvalgt og plasstillitsvalgt på Nav Gamle Oslo: – Vi merker det med at vi har fått mange nye typer mennesker. Det er ikke de vanlige lenger.

Vi har fått de med høye lønninger. Vi har fått mange som leter etter halmstrå, etter hvordan de skal komme seg igjennom dette. Det er mange som famler litt i blinde og håper at noen kan kaste ut en livbøye, sier Tønseth til Fagbladet.

FOLK MISTET ALT OVER NATTA

–Hvordan er det for deg og kollegene å se dette?

– Selv har vi gode og trygge jobber. Men en blir litt redd, for vi ser at dette er folk som vanligvis har alt under kontroll. Som har satsa fordi ting har gått bra. De har sett at fra en dag til en annen, er nesten alt borte. Da blir man på vakt selv, sier sosionomen. Hele Nav-systemet ble omorganisert og mange fikk nye oppgaver:

KORONAKRISE: Nav-ansatte måtte jobbe som aldri før for å holde tritt med den voldsomme søknadsøkningen i forbindelse med korona-pandemien.

ARBEIDSLEDIGHET OG NORSK ØKONOMI • Den økonomiske nedgangen fra mars er den største som SSB noen gang har målt.

• I mars og april gikk den norske økonomien ned med 11 prosent (BNP).

• På kort tid gikk vi fra 3000 nye arbeidsledige i uka, til over 200.000.

• I mars var det på det meste 300.000 arbeidsledige.

• I september var det 105.000 arbeidsledige.

• Den norske økonomien har vokst igjen og var i august på rundt 4 prosent mindre enn før pandemien.

– I starten gikk arbeidsmengden veldig opp, fordi vi måtte rydde unna de vi hadde for å åpne alle de nye. Så har det bare økt på. De som kom med en gang fikk hjelp ganske fort. Det var de regjeringen så og lagde pakker for. De som kom seg igjennom de første periodene, er de som begynner å komme nå. Det er folk uten et godt sikkerhetsnett. Selvstendig næringsdrivende som har fått redusert oppgavene sine, og ikke har drevet i en skala som gjorde at de fikk offentlig støtte. Nå har de brukt opp sparepengene, sier Tønseth.

FIKK JULING AV MEDIENE

Mens Tønseth og kollegene jobbet hardt for å få situasjonen under kontroll, fikk Nav som etat gjennomgå i mediene. Det er noe Tønseth og flere av hennes kolleger har tenkt på.

– I starten av pandemien var jeg sint på mediene generelt. Fordi Nav fikk ganske mye

FOTO: PRIVAT

FOTO: VIDAR RUUD / NTB

• I slutten av oktober kom det inn 4800 søknader om dagpenger, som er nesten på nivå med før pandemien.

«Vi jobba huden av oss og alt vi leste i mediene var kjeft.»

EIRIN TØNSETH, NAV-TILLITSVALGT

kjeft, samtidig som vi jobba overtid hele tiden. Vi jobba huden av oss og alt vi leste i mediene var kjeft. Det ble en oppfatning av at Nav ikke klarte dette. Samtidig fikk alle som kom i kontakt med oss hjelp på en eller annen måte, sier Tønseth og legger til: – Flere av våre medlemmer synes dette var litt urettferdig. Jeg og mine kolleger gjorde så godt vi kunne i en veldig vanskelig situasjon, med det regelverket som vi hadde, sier sosionomen.

Hun mener også det er noe annet som har kjennetegnet situasjonen på Nav under pandemien: – Vi har sittet i en evig beredskap. Vi får aldri kommet inn i en jevn strøm. Det kommer nye beskjeder og ny organisering nesten annenhver uke. Nye organiseringer på kontoret for å ta imot flest og best mulig. Vi skal alltid være beredt. Det har vært mantraet siden mars. *

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 31

FOTO: PRIVAT

PÅ JOBB | AKTUELT

VAKSINE: – Vi kan ikke risikere å dra med oss smitte inn i hjemmet til et sårbart barn, sier Brita Strand.

Spør om vaksine i jobbintervju Det passer seg ikke å spre sykdommer når du jobber med sårbare barn. Derfor er vaksine blitt et tema når Helseteamet i Trondheim rekrutterer.

TEKST : K ARIN E. SVENDSEN

Årlig influensavaksine er en selvfølge for de om lag 40 ansatte i Helseteamet for barn og unge i Trondheim kommune.

Avdelingsleder Brita Strand opplyser at alle ansatte nå er vaksinert.

SÅRBARE BRUKERE

Begrunnelsen for den høye vaksinasjonsgraden blant personalet i Helseteamet er soleklar: – Vi jobber med de sjukeste og mest sårbare barna. Noen har svakt immunfor32 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

«Vi jobber med de sjukeste og mest sårbare barna.»

BRITA STRAND, AVDELINGSLEDER FOR HELSETEAMET FOR BARN OG UNGE I TRONDHEIM

svar og tåler dårlig en vanlig forkjølelse.

Enda flere ville ikke ha tålt en influensa, sier Brita Strand.

Avdelingslederen forteller at de har hatt brukere der behandlende lege har sagt at ingen kan arbeide med dette barnet uten å være vaksinert.

INGEN VAKSINEMOTSTAND

På spørsmål om de møter noen vaksinemotstand i avdelingen svarer Brita Strand benektende. De har hatt en viss skepsis tidligere, men har klart å få folk til å forstå hvor viktig det er å være vaksinert i denne jobben.

– Kan dere kreve at nyansatte er villige til å la seg vaksinere?

– Vi har bestemt oss for å spørre om vaksine ved intervjuer. Vi kan ikke kreve at søkere vil vaksinere seg, men vi må jo ta det med i vurderinga. Det passer dårlig med vaksinemotstand i et team som dette, sier Brita Strand. *

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Jo lavere ratingtall - jo bedre anses pressefriheten i landet)

NORGE 7,84 85,82 NORD-KOREA

USA 23,85 NORGE 7,84

48,92 RUSSLANDRUSSLAND 48,92 KINA 78,48 KINA 78,48

USA 23,85

I DENNE SEKSJONEN:

34 S

Korona-året: Vi har snakket med medlemmer som har stått i front under viruspandemien.

TYRKIA 50,02 BRASIL MEXICO34,05 45,45

NORD-KOREA 85,82 AUSTRALIA 20,21

NORGE I VERDEN

KILDE: WORLD WIDEWIDE PRESS FREEDOM INDEX KILDE: WORLD PRESS FREEDOM INDEX

Pressefrihet * Norge er verdens mest pressefrie land – for fjerde år på rad. Kåringen er utført av den internasjonale organisasjonen Reportere uten grenser, og er basert på sju kriterier: • mangfoldet av presse i landet, • medieuavhengighet, • hvor åpent samfunnet er generelt, • om lovverket er undertrykkende eller restriktivt, • gjennomsiktighet,

infrastrukturen i produksjon, vold og overgrep mot journalister.

Dataene er hentet fra spørreundersøkelser blant reportere, menneskerettighetsaktivister, advokater og forskere. I tillegg kommer informasjon om angrep på, eller vold mot journalister. Pressefrihet defineres som pressens mulighet til å fremsette kritikk og drive fri, nøytral formidling av nyheter, informasjon og fakta.

• •

40 S

Noen tjener seg rike på barnehagedrift i Norge.

Fagbladet ser nærmere på hvordan.

48 S

Se bildene fra da barna i Oterfaret barnehage i Alta deltok på reinslakt på Sennalandet.

* Kina og Tyrkia topper listen over land som har flest journalister fengslet. Med henholdsvis 48 og 47.

* 27 prosent av befolkningen mellom 9 og 79 år leser en papiravis hver dag. 90 prosent bruker internett. * Donald Trump har blitt kreditert for å popularisere uttrykket «fake news», som opprinnelig ble brukt om oppdiktete nyhetsoppslag på internett. Trump bruker det om kritisk journalistikk.

FOTO: LM OTERO / NTB

* 68 journalister er meldt savnet verden over og 22 journalister er registrert drept hittil i 2020. Mexico topper listen i negativ forstand. Der er fire journalister drept og 14 savnet.

FOTO: MARIE LOUISE SOMBY

VISSTE DU AT ...

54 S

Tine Solberg Johansen vant Fagbladets novellekonkurranse.

Møt henne i portrettet.

| 2016 2020 || 04 10 | FAGBLADET ~ 33

Et år fylt av frykt og yrkesstolthet

FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB

I SAMFUNNET | KORONA-UTBRUDDET

I fjor var covid-19 og korona ukjente begrep. I år vet vi mye mer, om ordene, om smittevern, om betydningen av god beredskap og en sterk fagbevegelse.

For ikke å snakke om hvem som fronter kampen mot en pandemi.

D

TEKST: K ATHRINE GEARD OG INGEBORG VIGERUST R ANGUL

REGJERINGENS SMITTEVERNTILTAK

et var det året bussjåførene sperret av førerhuset med plastbånd, renovatørene sluttet å treffe kollegene, og arbeidsmiljøloven ble skjøvet til side for å sikre at helsearbeiderne kunne jobbe døgnet rundt hvis krisesituasjonen ble ekstrem.

Det begynte med rykter om en krisesituasjon uten like i Kina. Så rykket krisen nærmere.

Mediene ble fulle av bilder av overfylte liktransporter i Italia. Rapporter fra byer over

hele verden viste gater så folketomme at man kunne tro verdens undergang skulle ha kommet og gått.

I Norge kom grepene tidlig nok til å unngå at situasjonen gikk helt over styr. For mange betød det å trekke seg hjem til langvarig hjemmekontor for hele familien.

Men for andre var situasjonen en helt annen: Nå gjaldt det å holde seg på jobb. Når krisen rammet, opplevde mange arbeidstakere som ellers er ganske usynlige, at nå var det de som var samfunnets hovedpersoner. *

12. mars (206) Regjeringen innfører omfattende tiltak for å bekjempe koronaviruset. Skoler, barnehager, frisørsalonger, treningssentre med mer stenges. Forbud mot ulike arrangementer. Karantene ved innreise til Norge. Helseinstitusjoner får besøksrestriksjoner. Helsepersonell som jobber med pasienter forbys å reise utenlands.

14. mars (100) Regjeringen innfører strengere grensekontroll.

Utenriksdepartementet fraråder reiser som ikke er strengt nødvendige til alle land.

Nye antall smittede i Norge per dag i parentes ( )

400

300

30. januar 2020 Verdens helseorganisasjon (WHO) erklærer at utbruddet av koronaviruset er en global folkehelsekrise.

200

100

0

34 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

13. mars (147) Regjeringen presenterer krisepakke for å motvirke økonomiske utfordringer.

Strakstiltak for å trygge jobber og hjelpe bedrifter.

16. mars (180) Staten og de fire hovedsammenslutningene er blitt enige om å endre rammene for arbeidstid, for at statsansatte skal kunne ivareta viktige funksjoner under krisa.

«Barn døpes, ungdom konfirmeres, par vies og folk begraves.»

FOTO: K ATHRINE GEARD

PRESTEN: KLAR FOR EN ANNERLEDES JULEGUDSTJENESTE

– Fysiske møter er kirkens natur. Nå går det ganske normalt. Barn døpes, ungdom konfirmeres, par vies og folk begraves. Situasjonen er ekstremt fragmentert. Vi har medlemmer på steder med lite smitte til steder med høy smitte, sier Thore Wiig Andersen, leder i TeoLOgene.

Det var et stort dilemma for kirken å ikke kunne være fysisk til stede i en krise da de stengte i mars. Da måtte de ty til digitale plattformer som Nettkirken, i tillegg til at de oppskalerte kapasiteten på telefon.

I dag følges alle steder den nylig oppdaterte nasjonale smitteveilederen.

Det er mange steder doble kirkelige handlinger, slik at det ikke samles for mange i kirken. I Oslo har biskopen bestemt at nattverden skal kuttes.

Alle kirker praktiserer trolig forhåndspåmelding til julaftensgudstjeneste.

– Hovedvekten kommer nok til å være gudstjenester i kirker, men noen vil nok tenke alternative steder som å ha gudstjenester utendørs, mens andre vil leie store saler.

18. mars (213) Regjeringen presenterer kompensasjonsordning for kultur, frivillighet og idrett.

Legger til rette for at pensjonert personell i helsesektoren enklere kan gå tilbake i jobb i helsevesenet.

FOTO: EIVIND SENNESET

THORE WIIG ANDERSEN, LEDER TEOLOGENE.

SFO-ARBEIDEREN: JUBLER OVER AT BARNA ER TILBAKE

Da SFO-medarbeider Jasminka Ahmetovic møtte Fagbladet i midten av mars, satt hun helt alene på ei huske på lekeplassen. Det var strålende solskinn og 300 barn skulle vært i aktiv lek. I dag er barna tilbake, men leken er ikke fullt så vilter som den var. Trinnene blandes ikke og det er friminutt til forskjellige tider.

Etter korona-utbruddet ble skoler og barnehager stengt over hele landet.

Skolene hadde ansvar for å gi et tilbud til barn med foreldre i jobb definert som kritiske samfunnsfunksjoner.

Ahmetovic sier det var veldig rart for både ansatte og barn da alle i 1.-4. trinn endelig kom tilbake.

– Ungene var så glade for å samles og se hverandre igjen. Mange hadde ikke sett hverandre da skolen var stengt. Det er bedre nå som barna er tilbake. Nå underviser vi dem på en ordentlig måte og ikke via pc.

19. mars (239) Regjeringen innfører forbud mot å overnatte på fritidseiendommer utenfor egen kommune.

20. mars (308) Endringer i permitteringsog dagpengeregelverket, som gjør at både permitterte, arbeidsledige og arbeidsgivere får mer kompensasjon. Foreldre får dobbelt så mange dager med omsorgspenger.

BRANNKONSTABELEN: – AKKURAT SOM I MARS

– Her er det akkurat som det var i mars.

Vi har ingen flere restriksjoner og vi har de samme rutinene, sier Glenn Lauvik, leder av Bergen brannkorpsforening.

I mars ble alle øvelser avlyst og stasjonen fikk besøksforbud. Arbeidsoppgavene var som før, bare litt stillere.

I dag spriter alle seg inn og ut. Avdelingene er adskilte og biler og kontaktpunkt vaskes nøye. På kjøkkenet har de større avstand mellom stolene, og kontaktidrett har de ikke. Terskelen for å sende hjem folk med antydning til symptomer er lav.

– Vi har minimalt med samøvelser mellom stasjonene. Skulle det komme ytterligere innskjerpinger, ville det vært å stoppe flyten helt mellom stasjonene, sier Lauvik.

30. mars (264) Grensene åpnes for sesongarbeidere fra EØS-land som skal jobbe i landbruk, gartneri, skogbruk og matindustri.

7. april (140) Regjeringen endrer yrkesskadereglene i folketrygden, slik at helsepersonell som smittes av koronaviruset på jobb sikres økonomiske rettigheter.

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 35

I SAMFUNNET | KORONA-UTBRUDDET

KORONATESTERNE: HAR ÅPNET OPP FOR FLERE

I en provisorisk teststasjon i Nesodden kommune begynte tidlig prøvetaking forbeholdt visse sårbare pasientgrupper, helsepersonell og personell som har samfunnskritiske funksjoner og symptomer på korona. Testingen foregår via ambulerende prøvetaking hjemme hos folk eller i det oppsatte teltet.

– Det er tørket støv av en gammel rusten sjukepleier, lo Monica Selvén gjennom maska da Fagbladet besøkte stasjonen i mars.

I starten av november betjener den samme teststasjonen en jevn strøm av biler daglig. Der står medisinstudent Charit i fullt smittevernutstyr, klar til å teste gjennom bilvinduene. I dag kan alle som har symptomer, har vært i røde områder eller i kontakt med noen som har fått påvist korona, teste seg.

Prøvetaking bestilles via kommunenes nettsider. Svaret hentes også digitalt, etter en til tre dager.

400

300

200

8. april (106) Regjeringen innfører en ny, midlertidig ordning for selvstendig næringsdrivende og frilansere, som skal kompensere for tap av inntekt som følge av koronapandemien.

14. april (122) Regjeringen sikrer kompensasjon til permitterte i 18 dager etter utløpet av lønnspliktperioden.

100

0

36 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

– Alle er redde for at smitten skal komme tilbake. Her er det mange daglige smitteverntiltak og strenge regler for besøkende.

Hjelpepleier og tillitsvalgt på Vallerhjemmet i Bærum, Elin Odinsen, var på jobb da alarmen gikk fredag 27. mars.

Hun var en av 15 ansatte som umiddelbart ble testet og sendt i karantene.

Vallerhjemmet er ett av sykehjemmene som har vært hardest rammet av koronaen. Tolv pasienter døde, og 35 ansatte har vært koronasyke siden en pasient for første gang testet positivt på covid-19 i slutten av mars. 17. mai kunne de ansatte trekke et lettelsens sukk.

Da ble den siste av de smittede erklært frisk.

De ansatte er ikke inne i garderoben samtidig, ingen jobber på tvers og smitteverntiltak med opplæring er på plass og tiltakene følges til punkt og prikke.

– Minste snev av rennende nese og forkjølelse, da får vi ikke komme på jobb, sier hun.

Kollegaen, hjelpepleier Sedina Ramic, opplevde mars og april-dagene helt annerledes. Den dagen hun ble sendt hjem fra jobb på Vallerhjemmet etter å ha jobbet med en pasient som var smittet av korona, var hun i sjokk Hun var redd for å smitte familien sin og hun var redd for hvordan kolleger og

20. april (84) Barnehagene åpner igjen. Det bevilges 6,15 milliarder kroner mer til kommunesektoren.

27. april (71) Skolene åpner for elevene fra 1. til 4. trinn. Frisører, hudpleiere og andre åpner igjen under strenge smittevernregler.

FOTO: PRIVAT

FOTO: K ATHRINE GEARD

HELSEFAGARBEIDERNE: FRYKTER NY OPPBLOMSTRING

pasientene hennes hadde det. Kolleger og tjenesteleder fikk henne tilbake på jobb etter mange gode samtaler.

– Jeg var så redd og turte verken spise eller drikke på jobb de første dagene.

Hun synes det er veldig vondt å tenke på de fortvilte pasientene som hun hadde ansvaret for og som lå på isolasjon og lurte på hva de hadde gjort galt.

I dag er det å gå på jobb nesten som tiden før pandemien satte inn, bortsett fra en stor endring. Før hun ble sendt hjem i karantene var hun storrøyker.

Nå har hun sluttet helt.

30. april (39) Anbefalt avstand mellom folk reduseres fra 2 til 1 meter.

7. mai (29) Det åpnes for arrangementer på offentlig sted for inntil 50 personer, med ansvarlig arrangør.

Operaen og store teatre med offentlig støtte stengte og permitterte ansatte, helt eller delvis. Det rammer cirka 600 av de om lag 1400 medlemmene i Fagforbundet Teater og Scene, som organiserer teknisk og administrativt ansatte ved scenekunstvirksomheter og frilansere. Foreningsleder Henriette Jevnaker ble «steike forbanna» over at de ikke holdt hjulene i gang med produksjonsarbeid, kompetansetiltak og vedlikeholdsarbeid.

– At arbeidsgiver går blindt ut og permitterer, er uansvarlig personalpolitikk, tordnet Jevnaker, som særlig var misfornøyd med ledelsen for Den Norske Opera.

FOTO: PRIVAT

FRISØREN: SPRIT OG KAFFE

11. mai (23) Grunnskoler og videregående skoler åpner for alle trinn.

Begrenset tilgang til universiteter, høyskoler og fagskoler for studenter som må være på lærestedet.

17. mai (3) Begrensninger i feiring av nasjonaldag. Ingen barnetog.

12. mars klokka 14 holder Erna Solberg pressekonferanse og kommer med det historiske budskapet om at de nå skal innføre de mest inngripende restriksjonene i fredstid.

Samme dag klokka 18 måtte frisørene stenge salongene. Økonomiske redningspakker var ikke klart og usikkerheten tynget.

– Nedstengingen kom så plutselig.

Vi fikk beskjed klokka 14 og klokka 18 skulle alt være stengt. Men vi ble vel mer overrasket over at denne tjenesten som er i nærkontakt med folk var av de første som skulle åpne igjen, sier Vivian Jacobsen, leder Fagforbundet Frisørenes Fagforening I dag er det fremdeles god avstand

1. juni (7) Serveringssteder kan åpne om de overholder en-meter-reglen.

15. juni (18) Det åpnes for arrangementer opp til 200 personer (fra 50 personer).

Treningssentre, badeland og svømmehaller åpnes. Seriespill i toppfotball, og fritidsreiser mellom Norge og de nordiske landene tillates.

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

– Jeg står fortsatt ved det jeg sa, sier Jevnaker i slutten av oktober.

Hun viser til at mange andre i kulturfeltet fortsatte driften på alternativt vis og opprettholdt sysselsettingen. De store kulturinstitusjonene åpnet igjen med begrenset tilbud etter sommeren. Men det er fortsatt en del permitteringer og Jevnaker tror situasjonen vil være krevende lenge. Ikke minst for kulturhusene som er avhengige av besøkende artister, som nå avlyser fordi alt er så usikkert. Fagforeningslederen er imidlertid glad for støtteordningene, selv om de kommer seint og har svakheter.

– Det er jo en kjempekrise og jeg har vært mer kritisk til arbeidsgivere som forvalter offentlige midler enn myndighetene.

KULTURARBEIDEREN: FORTSATT «STEIKE FORBANNA»

mellom kundestolene og spriting gjelder fortsatt. Noen justeringer er gjort, som at det er lov til å servere kaffe igjen.

– Nå er vi inne i en utfordrende tid igjen. Jeg får stadig spørsmål om det vil bli påbudt med munnbind både på kunder og frisører.

Pågangen i starten var voldsom og er først tilbake til normalen nå som de siste forsinkede konfirmasjonene er unnagjort. De fleste frisørene har vært tilbake for fullt i en del måneder nå. Men med den økende smitten i flere deler av landet så opplever mange salonger at det er færre kunder, og at allerede bestilte timer avbestilles eller flyttes noen uker frem. Så nå får vi igjen tilbakemeldinger om at det er flere som permitteres, enten helt eller delvis.

1. juli (8) Krav om testing av helsepersonell som kommer fra Sverige til Norge.

Kompensasjonsordningen forlenges ut august med noen endringer.

6. juli (14) Fylkene får 906 millioner for å få elever og lærlinger til å fullføre videregående opplæring og øke kompetansen til permitterte arbeidstakere.

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 37

I SAMFUNNET | KORONA-UTBRUDDET

SMÅKOMMUNE-ARBEIDEREN: – NÅ ER VI SMITTEFRI!

RENHOLDEREN: PÅ KORONA-KAMPENS FØRSTELINJE

FOTO: PRIVAT

Da pandemien inntraff ble Solvang, som er ett av fire helsehus i Oslo, omorganisert til kommunal covid-19 behandlingsenhet. Renholder og plasstillitsvalgt for Fagforbundet, Cielo Jaylo Slettmyr, har også ansvar for lageret og innkjøp av utstyr. En oppgave som plutselig ble ekstra viktig.

– I begynnelsen var det litt kaotisk.

Det var tomt for smittevernutstyr hos leverandøren og vi måtte ringe rundt og låne. Men nå har vi heldigvis nok, sier Slettmyr.

Som renholder på korona-avdelingen måtte hun iføre seg samme smittevernutstyr som helsepersonellet, og følge ny spesiell turnus.

I dag har hverdagen normalisert seg. I juni ble helsehuset åpnet for begrenset antall besøkende. Og nå kan maks fem pasienter på en avdeling få besøk pr dag.

En stengt avdeling er åpnet, helsepersonellet følger standard turnus. De har bare tre korona-pasienter på en mindre avdeling.

– Men vi er i beredskap i tilfelle det plutselig blir flere pasienter igjen, sier Slettmyr.

– Her har det gått fint. I juni var vi i den situasjonen at 40 var smittet og 1000 i karantene. Nå er vi smittefri. Vi har rekordmange som tester seg, rundt 20-25 hver dag. Men det er mye influensa og forkjølelse akkurat nå, sier Nina Grindstuen, hovedtillitsvalgt og leder av Fagforbundet i Sel kommune.

Kommunen har gjort mange grep som har hatt virkninger. De kjører beredskapstester på papiret for å se om alt fungerer. Alle besøkende må signere seg inn og ut av institusjonene.

Besøkende må velge korteste vei og den går ikke alltid via hovedinngangen og avtaler må lages på forhånd.

– Vi er forsiktige med å jobbe på tvers og vi reiser ikke hvis vi ikke må. Spesielt ikke dem med samfunnskritiske jobber.

Vi går ikke på pub og vi «har med oss hodet».

Kommunen fikk kjenne koronaen på kroppen og vil ikke tilbake dit. Derfor er det felles dugnad i den lille kommunen i Innlandet som er inngangsport til noen av de mest kjente fjellområdene i Norge.

– Den som kan ha hjemmekontor, har det. Vi bytter på hvem som er fysisk til stede på rådhuset til enhver tid.

Dette har vi respekt for. Jeg tror vi alle har fått det lettere med å forholde oss til alle rutinene, sier Grindstuen.

700

600

500

400

300

200

100

15. juli (6) Regjeringen åpner for innreise for personer som er bosatt i land i EØS/Schengen-området som har en tilfredsstillende smittesituasjon. Samtidig fjernes kravet om innreisekarantene for reisende fra disse landene.

7. august (79) Bremser videre gjenåpning. Innfører nasjonal skjenkestopp kl 24.

0

38 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

13. august (54) Regjeringen utvider permitteringsperioden til 52 uker fra 1. november for å motvirke unødvendige oppsigelser.

14. august (76) Regjeringen anbefaler at folk i Oslo kommune og bo- og arbeidsmarkedsregionen Indre Østfold bruker munnbind i kollektivtrafikken når det er umulig å holde én meter avstand.

1. oktober (131) Det etableres en stimuleringsordning for å skape aktivitet i kultursektoren.

Kompensasjonsordningen for avlyste kulturarrangementer videreføres fra 1. september og ut året.

12. oktober (165) Regjeringen gjør enkelte lettelser i de nasjonale smitteverntiltakene. Samtidig må kommunene vurdere strengere tiltak lokalt der smittepresset er høyt.

Fagforbundet: – Samfunnet var ikke rigget for krisa Sterke arbeidslivsorganisasjoner kan ta mye av æren for at vi har klart oss såpass bra gjennom åtte måneders koronakrise, mener nestleder i Fagforbundet Sissel M. Skoghaug.

På spørsmål om det er lærdommer å hente for fagbevegelsen etter det turbulente året 2020, trekker Sissel Skoghaug fram at vi som samfunn ikke var rigget og forberedt, til tross for at krisa var varslet.

– Det er ikke regjeringen som skal ha æren for at vi har klart oss så pass bra de siste åtte måneder. For sammenliknet med andre land så har tiltakene for det meste gitt resultater. Vi vet nå at grunnen er at vi har sterke arbeidslivsorganisasjoner, sterke offentlige institusjoner, og vi har høy tillit til hverandre.

komme tilbake til normalen. Vi vet at frontfagsmodellen blir utfordra, men vi mener denne er avgjørende viktig for norsk arbeidsliv og økonomi, sier Skoghaug, til Fagbladet.

Da pandemien starta ble alle forhandlinger utsatt, men de er nå langt på vei blitt gjennomført i de aller fleste avtaleområder.

–Trange økonomiske rammer gjør det vanskelig å oppnå våre tariffpolitiske mål, men de blir ikke glemt selv om det kan ta litt lengre tid, forsikrer nestlederen.

HELTER I FRONT

TILPASNINGSDYKTIGE

Skoghaug påpeker at partene i arbeidslivet har vist at de klarer å jobbe sammen for å inngå nye avtaler, være fleksible og finne gode løsninger for å gjøre tjenestene i stand til å møte de utfordringene pandemien medførte.

– Det er helt sikkert mye vi kan lære av denne krisa, men at krisa skal kunne påvirke våre avtaleverk, gjenstår å se. Vi har stor tro på at vi etter hvert vil

19. oktober (220) 130 av de 900 millioner kronene som til sammen er foreslått til kompensasjonsordning og stimuleringsordningen til kultursektoren, er satt av til etablerte ordninger.

Når det gjelder medlemmenes hverdag, framhever Skoghaug at det er mange som har stått i front med fare for eget liv. I renhold, i renovasjon, i kollektivtrafikken, i barnevern, barnehage og skole for å nevne noen.

– I helsesektoren så vi mangel på personell, mangel på smittevernutstyr, mangel på kritiske medisiner, og mangel på nok utstyr, slik som for eksempel respiratorer, sier Skoghaug.

26. oktober (482) Nye nasjonale innstramminger. Anbefaling om maks fem gjester privat.

Grense på 50 deltakere i private sammenkomster på offentlig sted. 600 personer på utendørs arrangement gjelder kun når publikum sitter i fastmonterte seter.

29. oktober (431) Byrådene i Oslo og Bergen kommune iverksetter egne lokale regler. Påbud om munnbind på gitte steder og situasjoner. Kortere åpningstider på utesteder, færre deltakere på innendørsarrangementer, og begrenset sosial kontakt. I Oslo er det påbud om hjemmekontor der det er mulig.

Resultatet var blant annet at engangsutstyr ble brukt flere ganger og at mange medlemmer har følt utrygghet på jobb. I tillegg ble medlemmer rammet av permitteringer og arbeidsledighet.

HARDEST RAMMET

Mange av disse sto plutselig uten inntekt i flere måneder da Nav ikke hadde kapasitet til å raskt behandle søknadene.

– Som i mange kriser er det de som har minst fra før, som blir hardest rammet, både av smitte, ledighet og andre konsekvenser ved at samfunnet stenges ned raskt og brutalt.

Det er mye å ta tak i for framtida.

Skoghaug trekker blant annet fram at vi må kartlegge kritisk personell, organisere samfunnets beredskapsressurser bedre og øve i alle ledd, bygge opp lagre, sørge for god forsyning av legemidler og smittevernutstyr og sørge for at Nav står bedre rustet til å gjennomføre utbetalinger til dem som trenger det.

3. november (704) Regler for sykepenger, omsorgspenger og dagpenger forlenges.

5. november (620) Anbefaler at alle holder seg mest mulig hjemme.

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 39

I SAMFUNNET / BARNEHAGEØKONOMI

Slik ble 37 nor verdt over en halv FAGBLADET AVDEKKER:

I 2018 kjøpte utenlandske investorer barnehagekjedene Ulna og Gnist. Fagbladet har fått detaljert innsyn i økonomien til disse barnehagene før de ble solgt.

V

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD UT VIKLING: VIDAR ERIKSEN Y T TERLIGERE RESE ARCH: GURO GULSTUEN NORDHAGEN OG BJØRN ARNE JOHANSEN

interen 2018–2019 ga god avkastkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen. ning for gründerne bak to norske I perioden 2013 til 2016 har myndighetene bare konbarnehagekjeder. Da kjøpte to trollert pengebruken til én prosent av norske barnehager. utenlandske selskaper nemlig opp Med hjelp av databasen har vi funnet mange barnebarnehagekjedene Ulna og Gnist. hager som driver godt. Vi har også funnet flere barneTil sammen ble 37 barnehager hager som driver på en måte som reiser spørsmål. solgt. Eierne av kjeden Ulna fikk 260 millioner kroner for sine 20 barnehager. Eierne av kjeden Gnist fikk 356 NESTEN 20 PROSENT I PLUSS Noen enkeltbarnehager i Ulna- og Gnist-kjedene millioner for sine 17. skiller seg ut som særlig lønnsomme. En av dem er Det er en temmelig trygg investering, ifølge Iver Bragelien, som har doktorgrad i økonomi og jobber ved Ulna-eide Godbiten barnehage i Oslo. I 2018, da selskapet ble solgt, gikk det 34 unger i barnehagen. Det Norges Handelshøyskole (NHH). Barnehagene er tjente kjeden godt på. Godbiten er en av Ulna AS finansiert av det offentlige, og derfor er risikoen sine barnehager som har skilt seg ut i Fagblafor investorene mindre, sier Bragelien: dets granskning, med høyt overskudd og lav – Risikoen er ikke veldig høy så lenge bemanning. Mens det gjennomsnittlige barnefødsler og innvandring gjør at overskuddet i norske private barnehager plassene blir fylt opp. Det er likevel en det året var på 2,5 prosent, gikk Godbiten viss risiko for at en ikke får fylt opp alle BARNEHAGE19 prosent i pluss. Det tilsvarer et overbarnehageplassene. Inntektene per barn ØKONOMI skudd på 37.000 kroner per unge. Overer imidlertid garanterte av det offentlige. skuddet på 1,2 millioner ble overført til Så sånn sett er det mindre risiko enn i en del egenkapitalen. Egenkapitalen er sparepenger andre typer virksomheter. Derfor bør også som kan følge med selskapet ved salg og fritt kan avkastningskravet være lavere enn for mange andre disponeres av ny eier. I perioden 2013 til 2018 hadde næringsvirksomheter, sier Bragelien til Fagbladet.

Ulna AS en egenkapital som varierte fra 3 til 18 Han sier at samfunnet må godta at de som driver millioner kroner. med barnehage skal tjene på det.

I Oppdal ligger Gnist barnehager Brennan AS, eid av Men hvor mye tjener de, og hvordan? Med hjelp av Gnist-kjeden. Her gikk det 94 unger i 2018, ifølge de vår nye database, som gir et unikt innblikk i norsk innrapporterte tallene Fagbladet har fått innsyn i. barnehageøkonomi, skal vi se nærmere på pengebruBarnehagen hadde en inntekt på 19 millioner kroner ken i norske barnehager i en serie artikler. Prosjektet og et overskudd på 2,6 millioner. Det tilsvarer 28.000 er støttet og gjort i samarbeid med Senter for undersø40 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

orske barnehager lv milliard kroner GODBITEN BARNEHAGE AS / Underavdeling av Ulna AS / Frogner i Oslo kommune / 34 barn INNTEKT: 6,5 MILLIONER KRONER (resultatregnskap 2018) PERSONALUTGIFTER: Personalutgifter i prosent av inntekt

66 %

BARN PER ANSATT:

ÅRSRESULTAT: 1,2 MILLIONER

Landssnitt private barnehager

Årsresultat i prosent av inntekt

80 %

19 %

Landssnitt private barnehager

Årsresultat per barn

37.000

2015

2016

2017

2018

Landssnitt private barnehager

6,6 6,9 6,8 6,9 6

2,5 % GNIST BARNEHAGER BRENNAN AS / Underavdeling av Gnist AS / Oppdal kommune / 94 barn INNTEKT: 19 MILLIONER KRONER (resultatregnskap 2018) PERSONALUTGIFTER:

60 %

Landssnitt private barnehager

80 %

Årsresultat i prosent av inntekt

Landssnitt private barnehager

Årsresultat per barn

28.000

13,5 %

2015

2016

2017

7,7

7,6 7,5

2018

7

Landssnitt private barnehager

6

2,5 %

kroner per unge. Overskuddet er på 13,5 prosent, nesten seks ganger høyere enn landssnittet for private barnehager. Snittavkastningen på Oslo børs de siste årene har til sammenligning vært på sju prosent.

KILDE: FAGBLADETS DATABASE BARNEHAGESJEKKEN BASERT PÅ BASIL-TALL

FORSKER: – SER IKKE BRA UT

Felles for de to barnehagene er blant annet at de brukte langt mindre penger på bemanning enn | 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 41

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

Personalutgifter i prosent av inntekt

BARN PER ANSATT:

ÅRSRESULTAT: 2,6 MILLIONER

I SAMFUNNET / BARNEHAGEØKONOMI

gjennomsnittsbarnehagen. Ifølge Private Barnehagers Landsforbund (PBL) brukte de private barnehagene i snitt 80 prosent av inntektene sine på ansatte i 2018. Det samme året brukte Gnist Barnehager Brennan 60 prosent av inntektene sine på personalet – og hadde sju barn per ansatt. Ulna-barnehagen Godbiten brukte 66 prosent, og hadde 6,9 barn per ansatt.

Det er betydelig lavere bemanning enn det som i august 2018 ble en lovbestemt bemanningsnorm på seks barn per ansatt.

Loven trådte imidlertid ikke aktivt i kraft før året etter, og begge kjedene sier til Fagbladet at de har fulgt reglene og avviser spørsmål om de har drevet ulovlig. Trond Erik Lunder, som har doktorgrad i samfunnsøkonomi og blant annet har utredet barnehageøkonomi på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet i sin jobb i Telemarksforsking, stiller likevel spørsmål ved pengebruken: – Tallene ser ikke bra ut. Det er særlig lav bemanning og lave personalkostnader som peker seg ut, skriver Lunder i en e-post til Fagbladet.

Kombinasjonen av høyt overskudd og lav bemanning er talende, ifølge Lunder.

– Det tyder på at Godbiten barnehage hadde økonomisk rom for å øke bemanningen. Legger vi bemanningsnormen til grunn, så burde barnehagen ha prioritert bemanningen høyere. Med ca. 1,6 årsverk ekstra ville bemanningsnormen være oppfylt. En kan vel også stille spørsmål ved om prioriteringen har vært i tråd med formuleringen i barnehagelovens §14a om at «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode».

Lunder vil ikke vurdere lovligheten i pengebruken. Etter det Fagbladet erfarer, kunne slike tall imidlertid plassert barnehagen i faresonen ved et potensielt tilsyn. Sammenlignbare barnehager er blitt pålagt å betale tilbake deler av den offentlige støtten etter at tilsyn viste sju barn per voksne og at bare 60–65 prosent av inntektene ble brukt på personalkostnader.

– DRIVER LOVLIG

Daglig leder i Ulna, Laila Haugen, skriver i en e-post at eierne har barna og høy kvalitet i fokus.

– Hva er bakgrunnen for at Godbiten barnehage har et overskudd på 19 prosent i 2018?

– Mange småbarn, høy andel barnehagelærere på dispensasjon (lærer uten bachelorgrad, red.

42 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

BARNEHAGENORMEN • Stortinget vedtok minumumskravet til grunnbemanning i 2018.

•A lle barnehager må følge kravet som ble gjeldene august 2019.

•D et skal være maks seks barn per ansatt i alle barnehager.

• Kravet til pedagoger i barnehagene ble skjerpet.

•D et skal være minst én pedagogisk leder per sju barn under tre år.

•D et skal være minst én pedagogisk leder per 14 barn over tre år.

KILDE: UDIR.NO

anm.) som gir lavere personalkostnader og nyutdannede barnehagelærere som har lavest lønnsnivå.

– Hva er bakgrunnen for at bemanningen har vært på mellom 6,6 og 6,9 i perioden 2015–2018?

– Før innføring av bemanningsnorm, så har vi hatt en personalsammensetning som vi mener har vært en forsvarlig bemanning ut fra ulike behov og barnegruppe. De har alltid hatt mulighet til å sette inn vikar ved behov.

TIPS OSS! Er det noe ved din barnehage Fagbladets journalister bør se på?

Tips oss på: barnehage@fagbladet.no

no

GNIST AS • Kjede med 17 barnehager i Møre og Romsdal, Vestland, Trøndelag og Viken.

• Ble kjøpt opp av det svenske oppkjøpsfondet Altor i 2018 for 356 millioner kroner.

– Hva kan dere si om forholdet mellom bemanning og overskudd i denne barnehagen?

– Her har vi hatt pedagogiske ledere på disp i denne perioden blant annet, som gir lavere personalkostnader, og nyutdannede barnehagelærere. Vi har virkelig jobbet for å rekruttere utdannede barnehagelærere. Men, Oslo kommune er en kommune som det er vanskelig å få tak i utdannede grunnet stor konkurranse.

Per i dag er det ingen utfordring her, skriver Haugen i en e-post.

Hun viser spesielt til at tallene Fagbladet spør om, er fra før lovkravet om minimumsbemanning trådte i kraft: – Et stort poeng her, og som jeg håper kommer frem i artikkelen, er at disse tallene er hentet fra tiden før bemanningsnormen ble innført for fullt, og at vi til enhver tid følger de gjeldende normene og lover i alle våre barnehager. Det var også en del barnehager som gradvis og helt hadde bemanningsnormen før kravet kom. Vi er også glade for at det har kommet en bemanningsnorm og at alle barnehagene har lik og god bemanningsnorm å forholde seg til, skriver Bakken.

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX.COM

GNIST: – ALT FOR BARNAS BESTE

Øystein Windstad, journalist

Gnist AS’ fagdirektør Synve Reitan svarer også at de har fulgt lover og regler: – Vår viktigste prioritet har vært å levere kvalitet på personell og pedagogikk og å tilby uovertrufne fasiliteter og et rikholdig mattilbud i en årrekke – alt for barnas beste. Vi har selvsagt disponert ressursene i henhold til lovverket og slik vi mener er hensiktsmessig, og har mottatt svært gode tilbakemeldinger fra foreldre som har barna i våre barnehager, spesielt de omtalte barnehagene som dere har undersøkt. Vi følger til enhver tid myndighetenes krav til drift av barnehagene, derav også bemanningsnorm innført i 2018/2019, skriver Reitan i en e-post.

På spørsmålet fra forsker Trond Erik Lunder om bemanningen har vært i tråd med loven, svarer talsperson for Gnist, Børre Andreassen i kommunikasjonsbyrået Havnevik, slik: – Tallene det refereres til, sier ingenting om bemanningen gjennom dagen, de sier ingenting om hvilken terskel barnehagene har for å sette inn vikarer, og de sier ingenting om hvilken bemanning barnehagene har når mange barn er til stede kontra når det er høyt fravær blant barna. *

• Barnehagene gikk i snitt med 5 prosent overskudd i 2018.

• Elleve av barnehagene brukte mellom 60–69 prosent på personal i 2018.

• Landssnittet for kommersielle private barnehager var på 80 prosent.

• I perioden 2008–2017 tok eierne ut 54 millioner kroner i utbytte fra Gnist AS.

ULNA AS

KILDER: FAGBL ADETS BARNEHAGESJEKKEN, UTDANNINGSNY T T.NO OG DN.NO

• Kjede med 21 (20 i 2018) barnehager på Østlandet og Sørlandet.

• Ble solgt til svenske Atvexa AB for 260 millioner kroner i 2018.

• Barnehagene i kjeden gikk med et snittoverskudd på 3,7 prosent i 2018.

• Åtte av kjedens 20 barnehager brukte mellom 59 prosent og 69 prosent på personalet i 2018.

• Landssnittet for kommersielle private barnehager var på 80 prosent.

KILDE: FAGBL ADETS BARNEHAGESJEKKEN

NÅ KAN DU SØKE I BARNEHAGENES PENGEBRUK • For første gang kan alle søke og finne detaljerte tall om pengebruken til private og offentlige barnehager.

• Siden mai i år har Fagbladet gransket pengebruken til hundrevis av barnehager, ved hjelp av statlig registrerte tall som gir et unikt innblikk i økonomien til over 4000 barnehager.

• Vi har fått innsyn i detaljerte regnskapstall til alle norske private barnehager og de kommunale som har svart på vår spørreundersøkelse.

• Databasen har tallene til 3041 private barnehager og 30 prosent av de 2689 offentlige eide barnehagene.

• Tallene har ikke vært offentlig tilgjengelige før, men blir publisert i Fagbladets åpne database «Barnehagesjekken».

• Her kan du finne detaljerte tall fra hver enkelt barnehage.

• Prosjektet er gjort med støtte fra og i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk ved Universitetet i Bergen.

https://fagbladet.no/barnehage

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET | BARNEHAGEØKONOMI

Slik gikk pengene ut av barnehagen Barnehageeieren kjøpte ferieleilighet, BMW og VIP-billetter på barnehagens regning. Nå er saken anmeldt til politiet av kommunen, og en knusende tilsynsrapport gir innsyn i pengeflyten.

H

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

ver femte krone i Skogro barnehage kom ikke barna til gode, fastslår en tilsynsrapport laget av konsulentfirmaet PwC på oppdrag fra Sarpsborg

barnehagens penger har blitt brukt på ting som ikke har noe med barnehagedrift å gjøre. Dette gjelder blant annet en BMW X5 brukt av eier Tonny Laage privat og senere solgt til et annet av Laages selskap, og LED-belysning i Laages private vinterhage.

Videre har barnehagen betalt 160.000 kommune. kroner for fire VIP-sesongkort fra Sparta Rapporten viser at eieren av Skogro Sport, og 150.000 kroner på sponsing barnehage, Tonny Laage, har brukt av idrettslag og andre formål. barnehagens penger på blant annet Barnehagen har også brukt nesten leilighet i Tyrkia, BMW X5 til to millioner kroner på vedlikehold privat bruk, VIP-billetter, sponsing og oppgraderinger av barnehagebygav idrettslag og overprisede BARNEHAGEØKONOMI get. PwC mener disse utgiftene ikke tjenester fra sine egne selskap. burde vært belastet barnehagen, Det var Sarpsborg Arbeiderblad men selskapet som eier bygget, Laage som først omtalte saken.

Eiendom AS. Barnehagens advokat hevder store deler av rapporten er feil, men kommunen varsler at de KJØPTE TJENESTER FRA EGET SELSKAP vil kreve 16,6 millioner kroner tilbakebetalt.

De virkelig store beløpene dreier seg likevel om Den har videre politianmeldt saken. kjøp av overprisede tjenester og annet fra selMILLIONER TIL VEDLIKEHOLD skaper som eies av Laage og hans nærstående.

I rapporten, som tar for seg årene 2015–2018, PwC mener barnehagen i løpet av perioden kommer det fram at over tre millioner kroner av har betalt 7,2 millioner kroner for mye for 44 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

ANMELDT: Skogro barnehage AS risikerer krav om tilbakebetaling av over 16 millioner kroner, og er dessuten politianmeldt.

TIPS OSS! Er det noe ved din barnehage Fagbladets journalister bør se på?

Ida Søraunet Wangberg, journalist

Tips oss på: barnehage@fagbladet.no

o

Ifølge rapporten er barnehagens • Leilighet i Tyrkia • BMW

penger brukt til blant annet:

X5 til privat bruk

•V IP-billetter

•S ponsing av idretts

FOTO: SKOGRO BARNEHAGES HJEMMESIDE

lag

•O verprisede tjenest

er fra sine egne selskap

MA NN / VG

administrasjonstjenester og innleie av arbeidskraft fra Laages selskap Laage Holding AS. De eneste ansatte i selskapet er Tonny Laage og hans kone. Det er framlagt lite og mangelfull dokumentasjon på hvor mange timer som er jobbet og hva slags arbeidsoppgaver de faktisk har utført i barnehagen, ifølge tilsynsrapporten.

Mellom 2011 og 2015 leide Skogro barnehage en leilighet i Tyrkia av selskapet Laage Eiendom AS, kommer det fram i tilsynsrapporten. Årlig avtalt leie var 120.000 kroner, i tillegg til strøm og oppvarming.

I 2015 kjøpte barnehagen leiligheten av Laage Eiendom AS. Bortsett fra Laage og hans familie har ingen av de ansatte brukt leiligheten.

Leiligheten ble solgt i 2020. Barnehagens advokat mener leiligheten har vært et velferdstiltak, og at de ansatte har hatt mulighet til å leie den.

På lønningslista til barnehagen i alle årene fra 2015 til 2018 fant PwC en person som ifølge Laage «følger med på leiligheten i Tyrkia».

FOT O: ROG ER NEU

LEILIGHET I TYRKIA

SYDEN-LEILIGHET: Utsikten fra leiligheten i Tyrkia som Skogro barnehage AS leide og siden kjøpte til overpris, ifølge tilsynsrapporten.

VG besøkte Tonny Laage og kona i leiligheten i 2012, i forbindelse med en reportasje om nordmenn i den tyrkiske feriebyen Mahmutlar.

Verken nåværende eller tidligere styrer er kjent med hvem denne personen er, som i løpet av de fire årene har mottatt over 270.000 kroner i lønn fra barnehagen.

FOR HØY HUSLEIE

Skogro barnehage leier også lokalene sine av Laage Eiendom AS. PwC mener barnehagen har betalt overpris for et kontorlokale barnehagen ikke bruker, og for et lagerlokale. På lageret har varer verdt 81.000 kroner blitt lagret til en | 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET | BARNEHAGEØKONOMI

leiekostnad på totalt 265.000 kroner over de fire årene, skriver PwC i rapporten. Barnehagens advokat mener imidlertid markedsverdien av varene er over 400.000 kroner.

PwC mener også at husleia for selve barnehagebygget ser ut til å være høy, tatt i betraktning at standarden på barnehagebygget er lavere enn to sammenliknbare barnehager med omtrent lik husleie. Revisorselskapet mener også at husleia virker høy med tanke på at barnehagen selv har betalt for mye av det som har skjedd av vedlikehold og oppgraderinger.

LAVERE BEMANNING OG PEDAGOGTETTHET

Samtidig som Laage har sluset store beløp ut av barnehagen, har barnehagen brukt vesentlig mindre penger på personal enn tilsvarende kommunale barnehager, mener PwC. Sett under ett har barnehagen i de fire årene hatt lavere bemanning og pedagogtetthet enn snittet av kommunens barnehager.

Fagbladet har også vært i kontakt med Fagforbundet Sarpsborg, som forteller at de ansatte i Skrogro barnehage ikke har tariffavtale.

De følger minstelønnssatsene til PBL, men siden de ikke har tariffavtale, har de ikke avtalefestet pensjon (AFP).

I barnehagens regnskap for 2015, som Fagbladet har fått innsyn i, oppgis det at barnehagen har innskuddspensjon tilsvarende fire prosent av de ansattes lønn. Dette er lavere enn det som er normalt i andre private barnehager.

BESTRIDER BRORPARTEN

Advokat Ronny Rosenvold representerer Skogro barnehage AS i saken.

– Vi har funnet feil i rapporten, og kommer til å bestride brorparten av det varslede kravet om tilbakebetaling. Vi mener brorparten av kostnadene vedrører godkjent drift – det er kostnader som har gått til å gi et bedre barnehagetilbud til barna, sier Rosenvold til Fagbladet.

Han mener også administrasjonstjenestene som er kjøpt inn fra Laage Holding AS er gjort på markedsmessige vilkår.

– Regnskapet er godkjent av revisor, og det er ikke noe unormalt verken med timeprisen eller omfanget på tjenestene som er kjøpt. Men det er dårlig dokumentert, og vi kommer til å framlegge mer dokumentasjon på dette. Vi ser noen poster på noen hundre tusener som kan 46 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

DERFOR MENER SARPSBORG KOMMUNE DRIFTEN AV SKOGRO BARNEHAGE ER I STRID MED BARNEHAGELOVEN: Barnehagen er belastet kostnader som i helhet eller delvis ikke dreier seg om barnehagedrift: • Sponsormidler • Reklame • Kjøp av TV som eier selv har i sitt eget hjem • Kjøp av BMW inklusive driftskostnader • Julebord, sommerfest, jubileumstur • Oppgradering av bad i barnehagebygget som eies av et annet selskap • Kopimaskiner, telefonutgifter, databriller for ansatte i annet selskap • Renhold i kontorlokaler barnehagen ikke har brukt

Barnehagen har kjøpt tjenester og annet fra andre selskaper med samme eier eller eiers nærstående til overpris: • Leie av arbeidskraft fra Laage Holding AS i 2015 • Kontor- og administrasjonstjenester fra Laage Holding AS i 2016–2018 • Vaktmestertjenester fra Laage Holding AS • Administrative tjenester/snekkerarbeid fra Memorium AS • Leie av lokaler • Leie og kjøp av leilighet i Tyrkia • Øvrige utgifter til leilighet i Tyrkia • Reklameavtale • Kjøp fra Ametysten AS • Konsernbidrag

aksepteres som feilført. Men ikke i nærheten av det varslede kravet på 16,6 millioner, sier han.

Advokaten sier barnehagen ennå ikke har hørt noe fra politiet angående politianmeldelsen fra kommunen.

– Dette er et komplisert regelsett, men at det skal ha vært begått noe straffbart, tar barnehagen sterk avstand fra, sier Rosenvold. *

TRØTTE, VONDE, UROLIGE ELLER HOVNE BEN? Leggbalsam er en ny gel som

UNIVERSALSALVEN FOR ETHVERT HJEM

er spesielt utviklet til bruk for trette, urolige, vonde og hovne ben. Symptomene på ubehag i bena skyldes ofte dårlig blodsirkulasjon, noe Leggbalsam kan bidra til å forbedre.

TILBUD kr 349,(ord. pris kr 399,-)

OPPLEV EFFEKTEN AV AVANSERT HUDPLEIE Norskutviklet hudpleie i verdensklasse. Blue Gel Oxygen Serum og Liposome Facial Cream bidrar til maksimal fuktighet og anti-age egenskaper som minsker fine linjer og gir glød til livløs hud.

Bruk gjerne sammen for PAKKEoptimalt resultat.

Forslag til hva du kan prøve UTROLIG universalsalve på: Tørr og sprukken hud Lette forbrenninger Lett eksem Lett psoriasis Ømme muskler og ledd Tørre lepper Svie og kløe Kviser

Sprukne neglerøtter Ømme, kalde og slitne føtter Lindring av munnsår/ herpes Skrubbsår, gnagsår og småsår og mye, mye mer

TILBUD!

NYHET! Liposome Facial Cream 50 ml (nå med 65% mer innhold)

kr 590,(spar kr 300,-)

KLØE I HODEBUNNEN? Er en dermatologisk testet spesialshampoo til behandling av tørr og ømfintlig hodebunn, kløe, lett psoriasis og lett eksem.

En klinisk studie av produktet viser at 85% av pasientene oppnådde tilfredsstillende resultater.

Forslagene er basert på våre kunders uttalelser

Klipp ut og send inn kupongen i dag! Porto er betalt. INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER! Frakt 69,- (Fraktfritt ved kjøp over kr 800,-)

Antall

Fyll ut kupongen og send inn din bestilling UTROLIG universalsalve 15 ml

kr 169,-

UTROLIG universalsalve 50 ml

kr 285,-

UTROLIG-pakke 1 50 ml + 15 ml

kr 454, kr 350,-

Leggbalsam 250 ml

kr 399- kr 349,-

Adresse: ..................................................

kr 495,-

Liposome Facial Cream

kr 395,-

Psorit-X Shampoo

Postnr./sted: .............................................

kr 890,- kr 590,kr 295,-

Tilbudene varer t.o.m. 31. desember 2020, eller så lenge lageret rekker.

Med forbehold om trykkfeil og prisendringer i perioden.

Bestill på telefon:

..................................................................

33 04 51 00 (hverdager 09:00-16:00)

Tlf.: ...........................................................

(Skriv tydelig og bruk BLOKKBOKSTAVER) INGEN ABONNEMENT FORPLIKTELSER!

SMS-bestilling: Send SMS til 1963. Start melding med 2233 skriv deretter produktnavn – str. – antall – navn – adresse.

(Eksempel SMS bestilling: 2233 Hælbalsam – 250ml.– 1 stk. – Ola Nordmann – Vikveien 14, 2021 Oslo til 1963) Fagbladet_2020(10-1).indd 1

Fagbladet nr. 10 – 2020

Blue Gel Oxygen Serum

PAKKETILBUD (Blue Gel + Liposome 50 ml)

Navn: ......................................................

Nesco International AS Avd. Bedre hverdag Svarsending 3037 0092 OSLO

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 47

www.nesco.no 16.11.2020 15:20

I SAMFUNNET / REINSLAKTING

48 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

+

Klar for de evige beitemarker

I ukesvis har de største barna i Oterfaret barnehage i Alta lekt reinsdyr, tegnet rein, sett film om rein og gartet som rein. Nå skal de oppleve det tradisjonsrike reinsdyreventyret på Áisaroaivi på Sennalandet.

TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL FOTO: ÁRVU/MARIE LOUISE SOMBY

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 49

I SAMFUNNET / REINSLAKTING

1

2

1 INGEN SKAL FRYSE: Sennalandet er øde, værhardt og landskapet er storslått. Ungene får på seg hver sin fargerike luhkka. Niklas går fremst, Olav i midten og Adrian bak.

2 KLAR FOR SLAKTING: Lærling Marius Skaufel Hindbjørgmo, pedagogisk leder Bente Alvsåker Jørgensen, assistent May-Linn Isaksen Jonas og assistent Gøril Selnes står sammen med Emmi, Olai, Adrian og ser på reinene som skal slaktes.

B

akken dirrer. Hundrevis av rein løper rundt og rundt bak reingjerdet.

Tor Einar legger armen rundt skuldrene på Olai og sammen rusler de rolig langs gjerdet. Nå skal de se på de levende reinene. Det er ikke lenge siden Tor Einar gjemte seg bak ryggen på Olai og ikke ville se på da reineier Johnny Henrik Skum slaktet en rein så ungene skulle se.

Dyret som barnehagebarna skal få se på, ligger død på noen trepaller. Øynene er oppspilte. Det renner litt blod fra munn og nese.

– Er det gutt eller jente?

– Har den pupper eller tiss?

– Hvorfor kler de av reinen, spør en når skinnet flås av.

– DET ALLER MESTE AV DYRET BRUKES, forteller

Johnny Henrik Skum de oppspilte barna.

For Johnny Henrik Skum er besøket fra barnehagen en mulighet til å vise fram den samiske kulturen og hvilken jobb reindriftssamer må gjøre når de slakter rein. Han synes det er viktig å vise barna hvor maten kommer fra – at den ikke kommer fra frysedisken i butikken.

– Dyret må dø for at vi skal få maten på bordet.

50 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

Johnny Henrik Skum åpner opp magen på reinen slik at magesekken kommer til syne.

Reaksjonen fra ungene er klar: – Æsj, det lukter bæsj!

– UNGENE FÅR SELV SETTE GRENSER for hva de vil

delta aktivt i. Vi er mange voksne til stede for å gjøre dette til en trygg og god opplevelse. Det er jo ikke alle som vil se på når reinen stykkes opp, sier pedagogisk leder Bente Alvsåker Jørgensen.

Reinens syklus må følges og er ikke forutsigbar.

Derfor har barnehagen jobbet med turen i flere uker i forveien slik at alle er godt forberedt når det plutselig er avreise.

– Vi har snakket med barna i lang tid i forkant og skal bearbeide alt etterpå, forteller Jørgensen.

I Oterfaret barnehage er det både barn og voksne med samisk bakgrunn. Derfor er det naturlig å formidle og synliggjøre den samiske kulturen og levemåten.

Ungene flokker seg nærmere reinen. Noen tar på hodet som Johnny Henrik Skum holder fram, andre vil helst klatre i trærne og ikke se på verken tunge eller hjerte.

Til slutt henges skrotten opp klar til videre partering, og Johnny Henrik Skum drar videre til nye reinsdyr som skal til de evige beitemarker. *

3

3 LITT FORSIKTIG: Josefine klapper reinen og kjenner på klauvene som nærmest fungerer som truger som gjør at reinen lettere kan gå i dyp snø om vinteren og på myr om sommeren.

4 DETTE ER ALVOR: Reineier Johnny Henrik Skum gjør klar til å flå av skinnet på reinen.

I bakgrunnen følger en spent barnehage med.

5 DELIKATESSE: Leveren henger i treet slik at blodet skal dryppe av den. Den skal bli lunsj i barnehagen neste dag når barna skal prate om opplevelsen de har vært med på.

6 SÅÅÅÅ SØT: Emmi er ikke redd og klapper reinsdyrhodet og synes det er så fint.

5

4

6

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / DOREME

1

1

3

1 HVA ER DETTE: Reineier Johnny Henrik Skum har fått fram spiserøret og lurer på om noen rundt vet hva han holder i. I bakgrunnen følger assistent Aranya Kanyaboon, pedagogisk leder Bente Alvsåker Jørgensen og Adrian, Viktorija, Olai og Tor Einar nøye med.

GLATTE LUNGER: Stein Viktor tør å kaste lungene i gropa og barnehagelærer Rebecca Tendstrand Iversen hjelper litt med å holde fast i de glatte lungene. Hilja og Sofia ser på.

2

2

52 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

3 LUNSJPAUSE: Niklas, Olav og Adrian tar seg en etterlengtet pause og spiser brød med fiskekaker og karbonader.

4 RØRER RUNDT OG RUNDT: Bøtta hvor blodet er samlet er populær. Her rører Lovise ivrig rundt og rundt med bjørkekvist så ikke blodet skal klumpe seg. Pedagogisk leder Alice Nikolaisen står ved siden av og tar bilder.

REINSLAKTING / I SAMFUNNET

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 53

4

portrettet

Knekker hverdagskoden Vinneren av Fagbladets novellekonkurranse har skrevet om pinkoder og passord. For henne blir de også symboler på koder som må knekkes for å fungere sosialt.

M

TEKST: PER FL AKSTAD FOTO: WERNER JUVIK

eldingene i kommentarfeltet var ikke til å misforstå: «Hvis du er så glad i den forbanna snøen, kan du jo bare dra tilbake dit du kommer fra!»

TINE SOLBERG JOHANSEN HAR KJENT PÅ hva det vil si å være både innenfor og utenfor det innfødte fellesskapet. Hun brukte temaer fra sin mangfoldige bakgrunn da hun skrev novellen «Pin» som vant Fagbladet novellekonkurranse.

– Selv om hovedpersonen har en helt annen hverdag enn jeg selv, har vi kjent på mye av det samme, og jeg kan på mange måter identifisere meg med hennes situasjon, sier Tine.

Kommunikasjonsrådgiveren fra Fredrikstad liker å skrive. Ved siden av pressemeldinger, informasjonsskriv, taler og annet som er en del av jobben hennes, har hun også en samling av det hun kaller tekstbrokker og tanker liggende på laptopen.

– Hodet går jo hele tiden, og jeg skriver litt når jeg har tid, sånn mellom en brødskive til eldstemann og et melkeglass til datteren min, forteller tobarnsmoren.

Novellen som vant Fagbladets konkurranse, er det første hun noen gang har sendt fra seg for at andre skulle lese det.

54 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

– Jeg brukte litt tid på å bestemme meg for å sende den inn. Noe sånt har jeg aldri gjort før, så det var litt skummelt. Men jeg angrer jo ikke, sier hun og smiler.

SMILE gjør hun ofte. Det skal ikke så mye til før munnvikene trekkes opp i et hjertelig smil, og noen ganger åpnes hele munnen opp i en god latter.

Men hun kan også senke blikket og være svært alvorlig. Med bakgrunn som ansatt og frivillig på et asylmottak og erfaringer som kommunikasjonsrådgiver i Norsk Folkehjelp, har hun sett mange skjebner som hadde fortjent mer oppmerksomhet og omtanke fra oss andre.

Og som student og ung journalist i England har hun følt på utenforskapet for en som ikke er innfødt og som ikke alltid har lært seg å knekke alle de sosiale kodene for å bli en del av det etablerte fellesskapet.

– Jeg er veldig opptatt av enkeltmennesker og enkeltskjebner. I novellen jeg sendte inn, forsøker jeg å si noe om samfunnet rundt meg, men fortelle det gjennom historien til ett enkelt menneske og det hun sliter med å få til.

Tine Solberg Johansen er opptatt både av enkeltmennesket og fellesskapet.

– Jeg synes svært mange av oss er veldig opptatt av oss selv, og bruker liten tid på omtanke for

«Det å bidra til å gjøre andre gode, synes jeg er en viktig egenskap.»

NAVN: Tine Solberg Johansen ALDER: 38 år FAMILIE: Samboer og to barn på seks og sju år.

YRKE: Kommunikasjonsrådgiver i Seksjon for kultur, miljø og byutvikling i Fredrikstad.

AKTUELL: Vinner av Fagbladets novellekonkurranse.

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 55

portrettet VI HENGER ETTER I GOD FART innover i kontorlandskapet. «Tine! kan du kikke litt her», et lavt rop fra kontoret til venstre. «Tine! har du husket...» Et annet lavt rop fra høyre. Tine smiler og lytter. Hun kikker og nikker, gir et par korte beskjeder, og forteller samtidig at hun har husket det de ble enige om.

Ved kaffemaskinen kommer Bente Meinert, direktøren for seksjon kultur, miljø og byutvikling: – Vi har hørt at Tine vant hele novellekonkurransen, og vi er kjempestolte av henne. Hun er en utrolig dyktig medarbeider som i tillegg er flink til å spre god stemning. Jeg er veldig glad vi har henne hos oss.

TINE KOMMER FRA EN FAMILIE med sterke røtter i

SKUMMELT: Vinnernovellen er det første Tine Solberg Johansen har sendt fra seg for at andre skulle lese det.

andre. Jeg er vokst opp med fellesskapsverdiene i arbeiderbevegelsen, og for meg har det alltid vært viktig å inspirere andre, løfte dem opp og bidra til å gjøre dem gode, sier hun.

MED SAMBOER FRA KENYA og to små barn, tenker hun også på hvordan hun som mor skal legge forholdene best mulig til rette for at sønnen og datteren skal unngå å bli rammet av utenforskap og sosial distanse til andre.

– Jeg vil ikke si det så sterkt som at jeg er bekymret, men med den fremmedfrykten vi ser vokse fram i Norge, er dette noe jeg tenker på.

Jeg prøver så godt jeg kan å bidra til at barna våre skal ha venner i ulike miljøer slik at de kan få et godt sosialt nettverk rundt seg i oppveksten. Jeg forsøker også å ha god kontakt med andre foreldre både i lag og foreninger og på skolen.

– Så du er en sånn som rekker opp hånda når det blir spørsmål om å være klassekontakt?

Hun slår blikket ned, men nå smiler hun: – Ja, jeg gjør nok det. Jeg er faktisk klassekontakt – for begge klassene barna mine går i.

«Jeg synes svært mange av oss er veldig opptatt av oss selv, og bruker liten tid på omtanke for andre.»

56 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

arbeiderbevegelsen. Farmoren Åsa Solberg Iversen satt på stortinget for Arbeiderpartiet i flere perioder, mens morfaren Jan Magnus Johansen var partisekretær i Østfold Arbeiderparti. Også hos foreldrene satt de grunnleggende fellesskapsverdiene godt i ryggmargen.

Kreativiteten ble stimulert i barneteatergruppen og fellesskapsfølelsen fikk næring gjennom fotballaget.

– Jeg var ikke veldig god, men min rolle i laget ble å holde moralen oppe når vi lå håpløst under.

Det å bidra til å gjøre andre gode synes jeg er en viktig egenskap. Det er jo noe av det samme jeg gjør i den jobben jeg har i dag når jeg hjelper de andre på avdelingen å få fram budskapene sine og vise fram den gode jobben de gjør. Det er en rolle jeg trives i, sier hun.

– Vi var forresten en veldig fin gjeng på det fotballaget. Flere av jentene er i dag mine nærmeste venner.

ALLEREDE SOM 19-ÅRING flyttet hun til England

for å studere journalistikk. De internasjonale studentene fikk begynne en dag før de engelske, for å bli kjent med forholdene.

En av dem som skulle fortelle de nye hva som ventet dem, var Joe, en legestudent fra Kenya.

– Jeg syntes han var veldig kjekk, men jeg hadde ikke så mye selvtillit på engelsken min, så vi snakket ikke så mye sammen den første dagen, forteller Tine.

To måneder senere møttes de igjen på en ny sammenkomst for internasjonale studenter.

Siden har de vært sammen.

DA TINE VAR FERDIG MED STUDIENE, måtte de tåle

å være avstandskjærester. Hun fikk ikke jobb i England og flyttet tilbake til Norge for å jobbe der. Han måtte bli igjen og fullføre legestudiet sitt. Det var i denne tiden Tine jobbet på asylmottak. Først ble hun ansatt, men så fikk hun tilbud om jobb i Sarpsborg Arbeiderblad, og da bestemte hun seg for å fortsette som frivillig på asylmottaket ved siden av journalistjobben.

ETTER TO ÅR I NORGE FLYTTET hun tilbake til England og Joe. Han skulle ut i turnustjeneste, og hun fikk napp på en jobb som journalist i lokalavisen Sheffield Telegraph.

Og det var her hun fikk utfordringen om å skrive om snø.

– Redaktøren syntes det var en morsom idé å sende meg ut da det en sjelden gang snødde. Jeg, som kom fra Norge, måtte jo ha greie på snø.

Så hun dro ut for å dekke snøen.

– Kanskje jeg var naiv, men jeg skrev med utgangspunkt i mine «norske» følelser for snøen, og dermed begynte kommentarfeltet å koke. Folk var i harnisk, og den ene stygge meldingen etter den andre dundret inn. Hvis jeg var så glad i den forbanna snøen kunne jeg jo bare dra tilbake dit

jeg kom fra, var gjennomgangstemaet.

Selv etter flere år i Sheffield, var britenes felles syn på snø som en vederstyggelighet åpenbart en av de sosiale kodene hun ikke hadde rukket å knekke.

UTLENDING: Tine Solberg Johansen trivdes godt i England, men fikk også kjenne på hva det vil si å komme utenfra.

DET ER IKKE BARE I ENGLAND de har sosiale koder som kan være vanskelige å knekke.

– Også her i Norge har vi strenge normer og forventninger til hverandre for hvordan vi skal oppføre oss i ulike situasjoner, hvordan vi skal snakke og hvordan vi skal kle oss. I England opplevde jeg at det var større frihet på disse områdene og større forståelse for å være annerledes eller skille seg ut.

Disse forskjellene kan være vanskelige, men de bidrar til litterær inspirasjon.

– Derfor blir novellen min om å jakte på koder og passord for å åpne lønnsslippen også et slags bilde på jakten på de sosiale kodene som du må finne ut av for å åpne opp og slippe inn i ulike miljøer, sier hun.

DA JOE VAR FERDIG MED TURNUSTJENESTEN

bestemte de seg for å flytte til Norge og Fredrikstad der Tine er vokst opp. Hun måtte søke | 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 57

portrettet

6 kjappe HVA ER DIN BESTE KVALITET PÅ JOBB? Multitasking. Jeg er eneste kommunikasjonsrådgiver i en stor avdeling. Da er det viktig å kunne håndtere flere ting samtidig.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Det er å treffe mennesker og løse problemer og utfordringer i fellesskap. Og en dose med skriving.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg hadde to jobber da jeg var 17. Den ene som ungdomsjournalist i Demokraten og den andre som barnepasser på et treningssenter.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Det bør alle som tenker for mye på seg selv.

Flere burde tenke mer på andre.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Jeg tror mange vil ha nytte av å utfordre og utvikle sin egen kreativitet. Det vil hjelpe dem senere i livet til å se nye muligheter og andre løsninger enn det som virker opplagt.

HVA ER TYPISK NORSK FOR DEG? Vi har veldig strenge normer og regler overfor hverandre i forhold til hvordan vi skal oppføre oss, kle oss og snakke i ulike sammenhenger.

Det ser jeg på som ganske typisk norsk.

VIKTIG FELLESSKAP: Familien har sterke røtter i arbeiderbevegelsen. Omtanken for fellesskapet og andre mennesker sitter i ryggmargen på Tine Solberg Johansen.

familiegjenforening, men reglene den gangen var ikke så strenge, så det gikk veldig greit.

– Jeg er ikke sikker på om det hadde vært like lett med dagens strengere regler, sier hun.

Joe brukte det første året på å lære norsk, og for ham gikk det fint å få en legestilling. Tine fikk jobb i Norsk Folkehjelp og pendlet til Oslo.

Etter hvert søkte hun seg likevel hjemover til Fredrikstad.

– Etter at vi fikk vårt andre barn, søkte jeg meg tilbake hit. Det ble for slitsomt å pendle. Og jeg stortrives i denne jobben, sier hun.

LIVET SOM SMÅBARNSFAMILIE er hektisk.

Kalenderen fylles etter hvert opp med avslutnin-

58 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

ger, treninger, foreldremøter og mye annet.

En kalender som er viktig for mange familier er adventskalenderen. Også Tine og Joe er glad i jula, og helst som en tid der hele familien kan gjøre noe hyggelig sammen.

For noen år siden brukte Tine Facebook og etterlyste hilsener fra barn rundt i verden, små brev som de kunne lese opp hver dag etter hvert som jula nærmet seg. Hun syntes det var en bedre idé enn plastleker og godteri.

Responsen var formidabel. Til og med en hund fra Spania og en katt fra Sudan sendte hilsen. Og både sønnen og datteren var storfornøyd. * Les Tines vinnernovelle på side 60.

torstein bae daglig leder | advokat

advokatfirmaet legalis vi tenker noen trekk lenger

Har du tenkt på testament og fremtidsfullmakt? Ble bilkjøpet katta i sekken?

Det nye badet må rives opp etter boligkjøpet? Eller kanskje det er arveoppgjør som må ordnes eller samboeravtale bør skrives? du tar det en annen gang? Vær heller i forkant. Løs problemene før det blir problemer, og få hjelp i tvister før det har gått for langt.

Gjennom LOfavør har du gratis samtale med advokat uansett hva det gjelder, og svært gunstig pris ved behov for videre bistand. Ikke ta det en annen gang.

Bruk din medlemsfordel i dag. eiendom | arverett | samlivsbrudd | kjøpsrett | boligrett | strafferett | personskade

CHat: legalis.no/lofavor | lofavor@legalis.no | telefon 22 40 23 10

FAGBLADETS NOVELLEKONKURRANSE | VINNER Les alle vinnerbidragene på https://fagbladet.no/arbeiderfortellinger

60 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

PIN EN NOVELLE AV TINE SOLBERG JOHANSEN

Snø faller av støvlene og blir liggende på hvert av trappetrinnene hun forlater i det hun haster opp trappa. Hanna fikk lønns- og trekkoppgave på e-post mens de hadde kaffepause i dag. Hun vil sjekke om hun også har fått det, men mobilen ligger igjen hjemme et sted. Hun setter nøkkelen i låsen. Den vil ikke vri rundt. Hun legger kroppen mot døra, bruker vekta og lirker til hun hører et klikk. Hun tråkker over terskelen og ser rett inn på kjøkkenbenken.

Kummen er fylt med tallerkener og glass. Kjelene og asjettene fra middagen i går står til tørk på stativet ved siden av vasken. Hun tar av seg støvlene utenfor, løfter dem gjennom kjøkkenet og setter dem på et håndkle som ligger på soveromsgulvet. Hun ser at det egentlig er unødvendig for Benjamin har allerede fylt kjøkkengulvet i det han sparket av seg sine støvler rett innenfor døren etter skolen.

Mobilen ligger ikke på på soverommet. Ikke på kjøkkenet. Hun finner den på sofaen. Plukker den opp og trykker på hjemknappen.

Displayet lyser opp - «Iphonen er deaktivert.» Benjamin! Hun holder sideknappen inne. Telefonen blir svart. Hun trykker igjen. Den lyser opp. Deaktivert. Svetten spretter fram på ryggen hennes. Det dunker i tinningen. Hun løsner litt på skjerfet som fortsatt henger rundt halsen og drar ned glidelåsen på jakka. Hun vet hvor mye han venter.

Hvor høye forventninger han har til at det endelig skal skje nå.

Hun forsøker igjen, men uten hell. Hvis hun bare hadde hatt noe hun kunne googlet «iphone 6 deaktivert» på. Hun ser på den gamle ødelagte PC-en som ligger begravet i ødelagte hodetelefoner, ladere og andre kabler i en plastikkboks. Hun trekker pusten og blåser ut. Så dytter hun mobilen i jakkelomma og går inn på soverommet og henter støvlene. Hun drar med seg powerbanken som ligger på kommoden og stapper i lomma sammen med mobilen før hun lukker glidelåsen på jakka igjen og knytter til skjerfet.

Ute på gata suser bussen forbi og spruter slaps. Hun drar på seg hetta, trekker hendene inn i ermene på jakka og titter sideveis mot bilene som passerer. En kvinne kjører alene, det ser ut som hun synger. En høy, lang og bred bil passerer, bak rattet sitter en mann, hun tipper han er rundt 30, og i passasjersetet en kvinne. Hun skimter to barn i baksetet. Den neste bilen er liten, en eldre mann sitter i

ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

førersetet og en dame på omtrent samme alder ved siden av. Hun trekker enda lengre ut til venstre side av fortauet, mot bygningene og bort fra bilene. Hvis alt går etter planen, kanskje hun kan kjøre gjennom slapset om to år, tenker hun. Det føles som en ball som spretter opp og ned inne i henne når hun tenker på det. Hun stikker hånda ned i lomma og holder rundt mobilen. Hvis kun hadde hatt førerkort og tilgang på bil ville hun handlet inn for hele uka der det var tilbud, i stedet for å plukke opp det hun fant i nærbutikken hver dag. Hun ville kjørt Benjamin til kamper. Hun ville vært med og sett ham spille, i stedet for å sende melding til alle foreldrene før en bortekamp og be om skyss for Benjamin, mens hun venter hjemme og kun får hans enstavelses-referat når han er tilbake. Hun ville tatt Benjamin med på små utflukter i helgene og når det er ferie på skolen. De kunne kjørt til stranda eller skogen. Hvis alt går som hun håper, blir det kanskje enklere å ta en ekstrajobb slik at hun har råd til både kjøretimer, førerkort og en billig bil. Men én ting av gangen og det viktigste først.

Hun tar av seg hetta og åpner døra til Telenor-butikken. En eldre mann kommer etter henne. Hun holder døra åpen og lar han gå inn foran henne. Hun tar telefonen ut av lomma og stiller seg i kø bak mannen hun har åpnet døra for og to andre kunder. Hun som står først i køen får demonstrert en Iphone 11 Pro Max: «Helt sinnssykt kamera, bedre batteri, veldig bra skjerm, du trenger ikke trykke kode - den har ansiktsgjenkjenning.» Mannen hun åpnet døra for kjøper en telefonklokke til barnebarnet. Det blir hennes tur.

Butikkmedarbeideren sier hun må svare på noen sikkerhetsspørsmål for å få åpnet telefonen igjen. Hun ser på klokka. Det blåser varmt fra en vifte i taket. «Hva het ditt første kjæledyr? Hvor var din første jobb? I hvilken by møtte du din partner?» spør han. Hun svarer på de to første spørsmålene. Luften fra vifta irriterer henne. Det føles som om noe presser på brystet hennes. Selvfølgelig husker hun hvor de møttes. Det var i kjelleren på favorittrestauranten hennes. I helgene var det klubb under restauranten. Hun skulle egentlig bare ut og spise, men ga etter for gruppepresset og ble med i underetasjen etter maten. Klubben var trang og varm så da hun gikk ut for å trekke litt luft, kom hun i prat med ham utenfor. Det var vitsene som fikk henne til å bli.

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 61

FAGBLADETS NOVELLEKONKURRANSE | VINNER Les alle vinnerbidragene på https://fagbladet.no/arbeiderfortellinger

Etter en rekke spørsmål får de åpnet mobilen og hun er snart tilbake på fortauet igjen. Telefonen vibrerer. Whatsapp – fire meldinger.

Hun orker ikke nå. Ikke før hun vet mer. Facebook-melding fra Anita.

Spond - husk fotballtrening i dag. Vipps - mottatt faktura. Hun ser raskt at det er nedbetalingen på komfyren hun måtte kjøpe på avbetaling da den gamle plutselig sluttet å virke. Nå forsvinner 420 kroner rett ut hver måned. Heldigvis er ikke denne avbetalingen synlig på lønns- og trekkoppgaven, tror hun. Hun åpner meldingen fra Anita på Facbeook.

«Håkon blir ni år og vil gjerne invitere alle guttene i klassen til feiring.

Velkommen til Hopp og sprett-trampolineland søndag klokken 12.» Hun svarer med en smile-emoji omsvermet av hjerter. Hun åpner bankappen. Saldo 511 kroner. Ti dager til neste lønn. Gave til Håkon vil koste 100 kroner. Så må han ha med kakao på turdag på mandag. Det har de ikke hjemme og sist hun sjekket kostet det nesten en femtilapp. Hun må også finne noen Benjamin kan sitte på med til bursdagen. Dette trampoline-landet er i alle fall 30 minutters kjøretur unna. Skal de ta buss må de bytte to ganger. Telefonen plinger til igjen. Vigilo. Melding fra Benjamins lærer. «Takk for en fin uke og god helg! Husk turdag på mandag! Ta med kakao og noe godt å spise. Det var mange kalde kropper denne uka så jeg anbefaler sitteunderlag, godt ullundertøy, ullsokker og gode votter. Vi satser på litt aking så elevene må gjerne ta med eget akebrett.» Hun leser meldingen igjen. Kakao var hun forberedt på. Sitteunderlag? Det har de ikke. Må hun kjøpe det i helga? Hvor får hun kjøpt det? Hva koster det? 511 minus 100, minus ytterligere 50, og nå minus - hva enn et sitteunderlag kan koste. Hun vil ikke at Benjamin skal føle at han ikke har det samme som de andre vennene. Hun skal få tak i sitteunderlag. Ullsokker? Han får bruke hennes som Mona strikket til henne i julegave. Ullundertøyet hans vasker hun i helga så det er klart til mandag. Akebrett? Det plinger i Whatsapp igjen. Hun trykker på knappen på siden av mobilen slik at skjermen blir svart.

Hun går forbi bussholdeplassen i retning hjem. Så kommer hun på lønns- og trekkoppgaven. Hun drar mobilen opp av lomma igjen. Trykker på midtknappen slik at Whatsapp-meldingene forsvinner. E-post. Hanna sa hun hadde fått lønns- og trekkoppgaven på e-post. Hun stryker fingeren over skjermen for å komme til neste samling av apper på telefon.

Ruter, DNB, Vipps, Instagram. YouTube. Ikke der. Hun lar blikket gli over appene på displayet: Western Union, Facebook, Gmail. Hun trykker på ikonet. Teksten på skjermen ber henne skrive inn: «E-post eller telefon.»

Hun skriver inn e-postadressen og trykker neste. Passord. Hun tar seg til panna. Passord. Passord til e-posten. Hun lukker munnen og blåser ut av nesa. Hva i all verden var passordet til e-posten? Hun ser opp på alle menneskene som sykler, går og kjører forbi. Hun husker ikke. Hun aner virkelig ikke hva hun kan ha valgt som passord. Under ruten for e-post og telefonnummer står teksten «Glemt passord.» Hun trykker på lenken.

«Skriv inn det siste passordet du husker å ha brukt på denne kontoen.»

Hun trekker pusten. Kjenner hun begynner å svette igjen. Det dunker i tinningen.

62 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

Hun har sagt til ham at hun sikkert vet mer i løpet av de neste par dagene, og hun vet at han venter. Han har ventet i seks år, men nå venter han med en kanskje synlig mållinje og håp, det føles mer intenst enn å bare vente og ikke se mållinjen.

«Siste passordet du husker.» Hun trykker inn noen bokstaver på skjermen, men flytter fingeren til bakover-pilen som sletter alt. Hun er redd kontoen blir låst hvis hun husker feil. Kanskje passordet hun husker er til Viber eller Twitter? En knapp under spør om hun vil prøve en annen metode. Hun klikker på knappen. «Hvem var din første lærer?» Hun har stoppet og ser seg rundt etter et sted å sette seg ned. Det er ingen krakker langs veien så det eneste alternativet synes å være slapsete fortauskanter og trapper. Hun blir stående på samme sted og trekker heller hetta opp over hodet. Fingrene begynner å bli kalde, men mobilen reagerer ikke på vanter. En melding dekker skjermen «10 % batteri.»

Hun drar ut ledningen fra powerbanken som ligger i lomma og kobler den til telefonen. Det låter et svakt pling og batterisymbolet øverst i høyre hjørne på mobilen får et lite lyn på seg.

Første lærer? Hun tenker på den hyggelige læreren hun hadde da hun begynte på barneskolen. Hun som alltid smilte, alltid fikk klassen i godt humør selv når det var kjempevarmt, de skulle lære tregangen og det var vanskelig å sitte stille. Hun klikker på ruten der svaret skal stå og begynner å skrive. Hun står helt stille noen sekunder og tenker. Blir hun utestengt fra kontoen hvis det er feil? Men hva er alternativet? Hun ser på prikkene bokstavene i navnet til mattelæreren er forvandlet til og trykker raskt neste. E-postkontoen åpner seg. E-posten fra jobben med lønns- og trekkoppgave. Hun ser nedover listen over mottatte e-poster. lonn@renelokaler.no. Hun åpner e-posten og ser en PDF. Hun klikker på den. Passord. Hun holder øynene lukket litt lengre enn vanlig når hun blunker. Så titter hun en gang til på skjermen og legger telefonen i jakkelomma. Hun begynner å gå videre.

Passord til jobb? Er det koden hun trykker for å komme inn i bygget der hun vasker? Tunge snøfnugg slår henne i ansiktet. Er det et passord hun har laget? Det blåser. Hun kjenner det vibrerer i mobilen. Hun drar den så vidt opp av lomma. Whatsapp. Hun dytter den ned igjen. Hun går noen skritt før det vibrerer på nytt. Hun titter ned i lomma på skjermen som lyser opp. Instagram - «TheFabHairSalon started a live video. Watch it before it ends!» Hun lar mobilen falle ned i lomma igjen og ser framover. Hvor kan hun få tak i passordet til lønns- og trekkoppgaven? Hun stopper og drar telefonen opp av lomma igjen. Ladekabelen strekkes fra telefonen og ned i lomma til powerbanken.

Hun trykker på telefonikonet og blar nedover til hun finner Hanna.

- Hei, går det bra? Nei, ikke ennå. Jeg får ikke åpnet PDF-en. Hvor finner jeg passordet? På et ark da jeg begynte? Oj, det husker jeg ikke. Hun legger på etter et raskt ha det.

Hun går et par skritt til så stopper hun og snur. Klokka på displayet viser 15:17. Hvis hun forter seg, rekker hun kanskje til kontoret på jobben før det stenger. Hun begynner å gå raskt. Tenk hvis hun kunne gi ham en god nyhet i dag. Tenk hvis hun kunne fortelle at de nå slippes inn i køen.

Hun trykker på ringeklokka utenfor kontorene til jobben. Hun har ikke kort og kode til dette bygget for det er ikke her hun vasker.

- Hallo? sier det i høyttaleren over ringeklokka.

- Hei, det er Maria. Jeg jobber for dere og trenger å snakke med noen om lønns- og trekkoppgaven min.

Hun hører et klikk.

- Døra er åpen, sier stemmen i høyttaleren.

Hun går inn. Kontorene er i fjerde etasje. Hun ser mot heisen, men går til trappa. Døra inn til kontoret er ulåst så hun åpner og går rett inn. En dame reiser seg opp fra bak en skranke og kommer mot henne. Hun har langt lyst hår og veldig lange vipper. Maria gjetter at hun er ti år yngre enn henne selv, og at vippene er falske. Hun lurer på hva hun jobber med, og hva hun tjener. Hvilket tall denne jenta så da hun åpnet sin lønns- og trekkoppgave.

– Hei, jeg har fått lønns- og trekkoppgave på e-post, men får ikke åpnet den fordi jeg har ikke passordet, sier Maria.

– Alle får passord når de begynner så du har det sikkert, men kanskje du har rotet det bort? Jeg skal se om det er noen på lønn her nå som kan hjelpe deg. Du vet, det er fredag ettermiddag så det kan hende at de har dratt hjem, svarer dama. Hun forsvinner litt lengre inn i lokalene. Et par minutter senere kommer hun tilbake.

– Nå var du heldig, Sigurd skulle akkurat til å logge seg av, men han sier han kan snakke raskt med deg før han tar helg. Det er femte kontorplass til høyre, sier hun og peker innover i landskapet.

Maria går innover. Hun teller fem plasser og ser en mann som kanskje er på hennes alder. En smilende dame som holder rundt to veldig smilende barn er rammet inn på pulten hans. Hun kjenner mobilen vibrere i lomma, men lar den ligge.

– Hei, jeg heter Maria og jobber for dere. Jeg har fått lønnsog trekkoppgave på e-post, men får ikke åpnet den. Jeg har ikke passord, sier hun.

– Ok, jeg skal se om jeg finner deg i systemet og kan generere et nytt passord til deg, svarer mannen.

Sigurd het han vel. Han smiler og virker hyggelig. Til tross for at det er fredag ettermiddag og han var på vei til å logge seg av.

– Se der ja, Maria, du jobber 70 prosent hos oss, ikke sant, sier han.

Maria nikker. Hun skulle selvsagt ønske det var 100, samtidig kjenner hun mange som bare har avtale om at de blir oppringt hvis noen andre er

syke. 70 er ikke så verst det heller. Mobilen i lomma vibrerer igjen. Hun lar den bare være.

– Jeg skriver ut et ark med ditt nye passord så har du det.

Det er samme passord du skal bruke når du åpner lønnsslippen, som også kommer på e-post, sier Sigurd.

Han reiser seg opp og går til en krok i rommet. Kort tid etterpå kommer han tilbake med et papir.

– Her. Han rekker henne arket. Hun titter på det. En blanding av åtte bokstaver og tall. Koden som skal gi henne svar på om hun får stille seg i neste kø.

– Takk, mumler hun.

– God helg da, sier han og smiler.

Hun smiler tilbake, snur seg og går mot døra hun kom inn.

Når hun er kommet utenfor døra til kontoret bretter hun sammen arket og legger det i lomma. Hun trekker opp telefonen og titter på skjermen.

Varsler fra Whatsapp, Instagram, Facebook og Vipps. Hun ignorer Whatsapp, Instagram og Facebook. Vipps - ny regning fra Telenor 349 kroner. Hun legger telefonen i lomma og går ut.

Hjemme bærer hun igjen støvlene inn til håndkleet på soverommet. Hun tar arket med passordet og telefonen med powerbank ut av lomma og henger jakka opp på stolryggen til en av spisestuestolene før hun setter seg i sofaen.

Hun åpner e-posten, klikker på vedlegget med lønns - og trekkoppgaven. Passord. Hun ser på papiret Sigurd skrev ut for henne. Trykker inn en bokstav, ser på arket igjen, en ny bokstav. PDF-en åpner seg. Det knyter seg i magen. Hun kjenner hjertet dunker. Hun har regnet på det selv og tror det skal holde akkurat, men hun er ikke helt sikker på om hun har regnet riktig.

Hun ser på bildet som henger over TV-en. Jonathan holder rundt lille Benjamin. De har akkurat blitt foreldre. Hun husker bildet og kommentaren hun la ut på Facebook: «Familien vår har blitt tre – her er lille Benjamin.»

Hvis det viser seg at hun har tjent nok, vil hun ringe ham med en gang.

Hun vil bruke helgen på å fylle ut resten av papirene. Når han bare kommer, kan han passe Benjamin i helgen og på kveldene slik at hun kan ta vakter som er enda bedre betalt. De ville sannsynligvis tjent enda mer enn hun klarer i dag.

Hun ser nedover på PDF-en som er åpen på mobilskjermen. Samlet inntekt i fjor 255 702 kroner. Hun faller bakover i sofaen. Det strammer til i tinningen. 8 562 kroner under kravet!

Ett år til å vente. Ett år før de engang kan få stille seg i den to år lange køen. Minst tre år til de igjen kan være sammen.

Hun slenger telefon på bordet. Den lander oppå utskriften Hanna hjalp henne med i sommer - Krav til inntekt i familieinnvandringssaker. Displayet lyser opp. Benjamin smiler mot henne. Det tannløse smilet og de varme, glødende øynene. En vitsemaker som faren.

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 63

Primary logo, only to be used on white backgrounds.

Kjøp julegaver til dine ansatte på vaktrommet.no

Din hygieniske utstyrs-dock med integrert navnskilt

- 100% silikon - Kan dekontamineres - Sikrer utstyret fra å falle - Design ditt eget skilt på kontaminerte overflater

Julegav

er

Vi har alt mange ulike søsterur å velge mellom!

/vaktrommet @vaktrommet

200 x 270 + 3mm - Jul 2020.indd 1

Vaktrommet AS www.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497

18/11/2020 12:49

Vi er en av Norges største råvareleverandører 178 808 tonn bilvrak ble material- og energigjenvunnet i Autoretur-nettverket i 2019.

Det gjør oss til en av Norges største leverandører av råmateriale inn i sirkulær-økonomien.

Vi gjenvinner vekten av over 94 millioner MacBook Pro* (16 tommer)! Det betyr at alle mennesker i Skandinavia (ca 20 millioner) kan få nesten 5 stk MacBook Pro hver.

144 933 bilvrak kom inn til våre biloppstillingsplasser i 2019.

190 774 tonn kasserte biler ble altså til noe nytt. Over 7 000 tonn gikk direkte til ombruk og 157 019 tonn gikk til ren materialgjenvinning. Det vil si at gjenvinningsgraden for en hel bil var 97,4 prosent i 2019. Ganske utrolig at bare 2,6 prosent av bilen blir til overs!

Hvorfor er det bilde av en datamaskin, spør du kanskje? Jo, fordi i likhet med materialene i Apples produkter**, blir materialene i kasserte biler også brukt om igjen. Jern, stål, aluminium - og noe plast - går videre til produksjon av for eksempel bildeler. Plast er den mest utfordrende fraksjonen å gjenvinne, men vi jobber med saken!

Andre materialer går videre til å bli helt andre ting som kumlokk og annet støpegods, til husisolasjon, til hagemøbler i plast, til stekepanner og kokekar, til kleshengere, stoler og

autoretur.no Kilder: Autoretur Miljørapport 2019, Autoretur Årsrapport 2019, autoretur.no, Apple.com, Bilretur AS, Bilgjenvinning, Norsk Gjenvinning Metall

handlevogner, til sykkelstativ i Trondheim og Bergen.

Når de nye produktene, laget av gjenvunnede bilvrak kasseres på nytt, går de nok en gang inn i kretsløpet og blir til nye ting - igjen - et nesten evig kretsløp. I 2019 ble 86,0 prosent av materialene i norske vrakbiler gjenvunnet (inkludert ombruk og materialgjenvinning). Autoretur er derfor en av de største leverandørene av resirkulerte råvarer i Norge og en viktig del av sirkulærøkonomien.

Gjenvinning av bil - bra for deg, bra for kloden og bra for alle som er opptatt av et bærekraftig samfunn. *MacBook Pro (16 tommer) Størrelse og vekt: Høyde: 1,62 cm, Bredde: 35,79 cm, Dybde: 24,59 cm, Vekt: 1,9 kg (kilde: Apple og Dinside.no) Hvis du tar 178 808 tonn bilvrak som ble material -og energigjenvunnet i 2019 og deler det på 1,9 kg. får du ca 94 109 469 stk. **https://www.apple.com/environment

AUTORETUR Bilbransjens eget returselskap

- en av Norges største råvareleverandører

Husk å blåse ut lysene!

Desember er høytid for brann. Vi tenner julelys, fyrer i peisen og bruker mye strøm og elektriske apparater. Det er koselig, men er du uforsiktig kan det fort føre til brannulykker. Pass derfor litt ekstra på! Som medlem har du Norges beste innboforsikring som en del av medlemskapet.

Det gir deg og din familie en ekstra trygghet hvis noe skulle skje.

Med appen «Husk hva du har» kan du lagre bilder av gjenstander og verdisaker du har hjemme. Slik blir det lettere å huske hva du har, hvis uhellet er ute.

66 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 | Les mer

på lofavor.no

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

68 S

Hellerudveien, Oslo 9. desember 1973.

Folketomme gater og bilfrie veier er ikke et spesifikt korona-fenomen. Norge har vært preget av kriser som har påvirket trafikkbildet også tidligere. Under oljekrisa i 1973 var det rasjonering på bensin, og det ble innført kjøreforbud i helgene. Dette medførte at de som skulle til og fra jobb måtte være kreative.

Med snøfall og ikke like hyppig snømåking ble veier og gater omgjort til tumleplass for barn, hest og slede og skitraséer. En søndag i

desember ble denne mannen fotografert på ski midt i krysset melom Hellerudveien og Hellerudvangen. At Østmarka er et snøballkast til venstre med kilometervis med skispor og fri natur, hindret ikke denne karen i å spenne på seg skiene og stake gatelangs. Nå som vinteren er i anmarsj i store deler av landet og korona-pandemien fortsatt holder arbeidsfolk hjemme, kan vi kanskje igjen leve opp til den gamle frasen om at «Nordmenn er født med ski på beina.»

396.683

er medlemmmer av Fagforbundet 19. november. Det er 23.203 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: K ARI KLØVSTAD

FOTO: IVAR A ASERUD / NTB

Ungdomstillitsvalgte Tommy i Odda sørger for at lærlingene har det bra.

70 S

Ansatte fikk solide lønnshopp etter at Oslo-barnehager ble kommunale igjen.

74 S

I Trondheim tar Fagforbundet grep for å sikre en mer mangfoldig fagbevegelse.

78 S

Hvorfor kan ikke AFP-pensjonister jobbe litt ved siden av i kommunal sektor?

| 2016 2020 || 04 10 | FAGBLADET ~ 67

FOTO: K ARI KLØVSTAD

OSS | UNGDOMSTILLITSVALGT

FESTDAG: For 26-åringen er 1. mai en festdag, og han svinger gjerne den røde fanen først i toget.

Tommy passer på lærlingene Ungdomstillitsvalgt Tommy Tverdal har mange jern i ilden. Akkurat nå er det lærlingene i området som får hans fulle oppmerksomhet.

TEKST OG FOTO: K ARI KL Ø VSTAD

Spør du folk i Odda hvem Tommy Tverdal (26) er, kan du få mange svar.

Han er kjent som fagforeningsmann, institusjonskokk, vert i litteraturhuset Sentralbadet, sanger- og musikalartist, en ivrig fjellvandrer og mannen som hever den røde fanen høyest i 1. mai-toget. Men var han ikke egentlig fiskehandler og medlem av rockebandet Gipsy Carnem også?

Tommy sitter smilende foran det meget spesielle veggmaleriet i LO-huset, klar til å forklare.

– Det er viktig at du engasjerer deg. Ellers stopper verden, og vi må få flere unge med, sier 26-åringen ivrig.

Selv har han rukket å ta to fagbrev. Han var den første som tok fagbrev som sjømathandler. Etter et år på Trøndertun folkehøgskole for å drive med musikk, fikk han 68 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

«Det er viktig at du engasjerer deg. Ellers stopper verden, og vi må få flere unge med.»

TOMMY TVERDAL, FAGFORBUNDETS UNGDOMSTILLITSVALGT

sommerjobb på Trolltunga hotell i Odda, og veien gikk videre til et kommunalt kjøkken, der han tok fagbrev som institusjonskokk i vår.

Nå er jobbhverdagen delt i tre. Tommy er 60 prosent institusjonskokk, 30 prosent organisator og vert for Sentralbadet kulturhus og 10 prosent frikjøpt som ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet.

Hovedoppgaven som ungdomstillitsvalgt har den siste tiden vært å følge opp LOs lærlingpatrulje, som ble vedtatt på kongressen i 2017. Nå har de satt inn støtet, og Tommy har ansvaret for Indre Hardanger. Der er det rundt 200 lærlinger, spredd på mange fag.

– Yrkesfag er viktig, og vi må løfte fram de som er faglærte. Opplærlingskontorene har ansvaret for det faglige, mens vi ser på kontrakter, lønn, fritid og arbeidsforhold hos lærlingene. Mange bedrifter har alt på plass, men vi ser også at en del unge blir satt for mye inn i ordinært arbeid og er for lite lærlinger. De har en læreplan de skal følge, men blir litt misbrukt som billig arbeidskraft. Da risikerer de å stryke til fagprøven, sier Tommy Tverdal. *

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Norge trenger flere med fagutdanning Om noen år vil Norge ha altfor få fagarbeidere. Vi vil mangle arbeidsfolk som hver dag går på jobb for å gi oss trygghet. Det vil ikke være mange nok som sørger for alt det vi tar for gitt, slik som reint drikkevann, at våre eldre blir tatt vare på – eller at barna våre får god omsorg i barnehage og skole.

Vi har sett mangelen på arbeidsfolk ved fagutdanning, slike som helsefagarbeidere, i mange år. Nå viser en ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at problemene blir enda større i åra framover. Undersøkelsen viser at det vil bli en særlig stor etterspørsel

etter folk med videregående fagutdanning retta inn mot industri, bygg og anlegg og håndverk, helsefagarbeidere og sykepleiere. SSB mener det i 2035 vil mangle 36.000 helsefagarbeidere og 20.000 sykepleiere i Norge.

I lang tid har utdanningspolitikken vært preget av at ungdom skal ta lang universitets- eller høyskoleutdanning.

Nå slår SSB fast at det i åra framover «kommer til å bli flere med bachelor og masterutdanning, men det er ikke sikkert at alle får en jobb som krever det». Nå må vi få et politisk skifte, som gjør det mer attraktivt å ta ei fagutdanning.

Helsefagarbeideren Lene fortalte nettopp om sin kamp for ei heltidsstilling i hjemmesykepleien, gjennom Frifagbevegelses podkast «Rørsla».

Hun var helt avhengig av hel stilling for å få familieøkonomien til å gå rundt. Lene beskriver hvordan hun engasjerte seg både i fagforeninga og i et politisk parti for å overbevise politikerne om at det er behov for flere heltidsstillinger. Skal Norge få de fagarbeiderne vi trenger, må ungdom se muligheten for ei framtid i yrket.

Ikke minst må Lene og alle andre vite at de får trygghet for at de kan forsørge familien sin.

Helsetjenestene er i ei rivende utvikling, og vi trenger både flere og enda mer kompetente ansatte. Derfor må ansatte få mulighet til å formalisere og utvikle kompetansen sin, samtidig som de jobber i tjenestene. De som velger et yrkesliv i velferdstjenesten må gis muligheten til faglig utvikling, trygge lønns- og arbeidsvilkår – og faste, hele stillinger.

Lene forteller i podkasten om hvordan hun og hennes kolleger føler seg utilstrekkelige på jobb. De skulle gjerne vært flere. Det må tas grep for å sikre nok bemanning, og vi må få flere politikere til å forstå at for lav bemanning fører til underskudd på folk og i regnskapene.

Tenk hvor heldige det norske folket er fordi så mange jobber for at alle skal få trygghet. Tenk hvor meningsfullt og viktig det er å gå på jobb for å gi folk en slik trygghet. I åra framover må vi sørge for at flere tar ei utdanning for å gjøre nettopp det. Da må folk ha jobber som de både kan leve av og med, og det får vi best til med hele og faste stillinger. *

De som velger et yrkesliv i velferdstjenesten må gis muligheten til faglig utvikling, trygge lønns- og arbeidsvilkår – og faste, hele stillinger.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS | KONKURRANSEUTSETTING

Gikk opp 40.000 i lønn da barnehagen ble kommunal igjen Oslo kommune satte ut driften av tre barnehager til Norlandia i 2014. Det kostet kommunen dyrt, selv om de ansatte tjente mindre.

I

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG FOTO: KETIL BLOM HAUGSTULEN

Frydenlund barnehage på Ellingsrudåsen i Oslo er Norlandia-logoen tatt ned fra ytterveggen, og konsernets kjerneverdier henger ikke lenger på pauserommet.

Ellers er det meste som før kommunen overtok driften i august. Bortsett fra lønna, da.

LØNNSHOPP

For barne- og ungdomsarbeider Karin BojerLetrud betyr overgangen fra Norlandia til Oslo kommune en lønnsøkning på 40.000 kroner, fra 379.000 til 419.000 i året.

– For meg utgjør det mye, det er jo over 3.000 kroner i måneden, sier Bojer-Letrud, som er plasstillitsvalgt for Fagforbundet i barnehagen.

Hun forteller at de andre ansatte i barnehagen også har gått opp i lønn. Grunnen er at minste-

«For meg utgjør det mye, det er jo over 3.000 kroner i måneden.»

KARIN BOJER-LETRUD, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER I FRYDENLUND BARNEHAGE

lønnsnivåene i tariffavtalen hos Norlandia er lavere enn i Oslo kommune.

De tre kommunale barnehagene Frydenlund, Ospa og Bjørnåsen ble konkurranseutsatt i 2014.

Norlandia fikk tilslaget på å drifte alle tre barnehagene, mens kommunen fortsatt skulle eie lokalene.

Plasstillitsvalgt for Fagforbundet i Ospa barnehage, Fakhra Masnoon, har også gått opp i lønn, men ikke like mye. Hun var ansatt i barnehagen før den ble konkurranseutsatt, og fikk dermed med seg den kommunale lønna da Norlandia tok over som arbeidsgiver.

Divisjonsdirektør i Norlandia, Kristin Voldsnes, understreker på e-post til Fagbladet at de ikke har kunnet tilby dårligere lønnsvilkår enn kommunen avkrevde i konkurransen.

– Norlandia er organisert i Spekter og har

MINSTELØNNSSATSER FOR BARNEHAGEANSATTE, 2019 OSLO KOMMUNE

BYDEL ALNA

Barnehagemedarbeider

365.550 - 387.950

383.950

309.980

Barne- og ungdomsarbeider

392.150 - 413.650

404.550

348.630

Pedagogisk leder

430.200 - 476.600

469.200

439.170

70 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

NORLANDIA

konkurransedyktige lønnsbetingelser inngått mellom partene i arbeidslivet som er tilsvarende tariffavtalen til PBL (Private Barnehagers Landsforbund). Videre gir vi et lønnstillegg til pedagogiske ledere i Oslo for å være konkurransedyktige, siden Oslo kommune er lønnsledende på landsbasis, også sammenlignet med nabokommunene, skriver Voldsnes.

Hun påpeker at det også er forskjeller i lønnsnivået mellom de ulike bydelene i Oslo kommune.

BEDRE PENSJON

Molouk Malekahmadi er barne- og ungdomsarbeider i Bjørnåsen barnehage, og fornøyd med å ha fått Oslo kommune som arbeidsgiver igjen.

FORNØYD: Etter å ha blitt drevet av Norlandia i seks år, er Frydenlund barnehage i Oslo igjen tilbake i kommunal drift.

Det betyr mye for lønna til Karin Bojer-Letrud og de andre ansatte i barnehagen.

Flere av kollegaene hennes søkte seg over til andre kommunale barnehager da Norlandia tok over driften, for å unngå å tape pensjon.

– Jeg valgte å bli igjen fordi jeg bor i nærheten av barnehagen. Og så hadde jeg et håp om at kommunen ville ta over igjen etter seks år, når kontrakten gikk ut, forteller hun til Fagbladet.

– Lønna mi har ikke økt så mye, men det er bedre å ha Oslo kommune som arbeidsgiver med tanke på pensjon, det føles tryggere, sier Malekahmadi.

Norlandia har innskuddspensjon for alle nyansatte. Det betyr at de setter inn et innskudd tilsvarende sju prosent av lønna til pensjonssparing for de ansatte. Hva du ender opp med | 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS | KONKURRANSEUTSETTING

OHOI: Mens Norlandia overtok driften av barnehagen Karin Bojer-Letrud jobbet i, beholdt kommunen eierskapet av lokalene barnehagen lå i.

i pensjon, kommer an på hvor mye som er satt inn totalt, og hvordan det har gått med aksjene pengene er investert i. Oslo kommune har ytelsesbasert pensjon, som er mye dyrere for arbeidsgiver og som regnes som en tryggere ordning for de ansatte, fordi det er mer forutsigbart hva du ender opp med å få utbetalt når du går av med pensjon.

DYRERE ENN Å DRIVE SELV

Mens de ansatte fikk lavere lønn i Norlandia enn de ville fått som kommunalt ansatte, viser beregninger gjort av Oslo kommune at det antakeligvis ville vært billigere for kommunen å drive barnehagene selv, framfor å konkurranseutsette dem.

– Konkurranseutsettingen er et mislykket ideologisk eksperiment fra høyresida, som jeg er utrolig glad for at vi stoppet, skriver byråd for oppvekst og kunnskap i Oslo, Inga Marte Thorkildsen, på e-post til Fagbladet.

Hun forteller at dette er en del av en bredere avkommersialisering i barnehagesektoren i Oslo.

72 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

«Lønna mi har ikke økt så mye, men det er bedre å ha Oslo kommune som arbeidsgiver med tanke på pensjon.»

MOLOUK MALEKAHMADI, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER I BJØRNÅSEN BARNEHAGE

– For oss er det viktig at hver krone vi putter inn i barnehagene skal gå til barna, og ikke til privat profitt, sier Thorkildsen.

Kristin Voldsnes i Norlandia mener private aktører blir mistenkeliggjort, og oppfordrer til det hun kaller en mer opplysende debatt.

–Hvert år har vi levert regnskap for de konkurranseutsatte barnehagene til Oslo kommune uten at vi noen gang har fått tilbakemelding om at midlene ikke er brukt til det formålet det er ment til, skriver hun.

Karin-Bojer Letrud er ikke overrasket over at konkurranseutsettingen kostet kommunen mer enn det hadde gjort å drive barnehagene selv.

– Det er jo privat næringsliv. De er jo ute etter å tjene penger, og Norlandia tjener mye penger.

– Hva tenker du om at de samtidig har gitt dere lavere lønn enn dere ville hatt i kommunen?

– De sparer vel inn utgifter der de kan. Men det er litt trist at de ikke verdsetter oss som jobber med barna høyere enn at de gir oss luselønn. Det er jo vi som sørger for at barnehagedriften går rundt og at de har mulighet til å drive barnehage i det hele tatt. *

Hvis dine foreldre trenger hjelp nå, Hvis dine foreldre trenger hjelp nå,

vilvilde få det? de få det?

Helseklokken GO sørger for at dine foreldre er trygge overalt, og at du som er pårørende kanGO hasørger lave skuldre ogforeldre bedre er samvittighet.

Helseklokken for at dine trygge overalt, og at du som er pårørende kan ha lave skuldre og bedre samvittighet.

Dersom noe skulle skje - vil du få beskjed.

Dersom noe skulle skje - vil du få beskjed.

I en begrenset periode får du hele 20% på årets tryggeste julegave!

Som medlem i Fagforbundet får dueller nå hele tryggeste Bestill i dag på www.continyou.no ring20% osspå påårets 51 66 51 66 julegave!

Bestill i dag på www.continyou.no eller ring oss på 51 66 51 66 BrukBruk kodekode 'JULFB20' 'FAGBLAD20' Gjelder så langt lageret holder.

Før 3.990,Før 3.990,-

Nå 3.325,Nå 3.192,-

Trygghetsabonnement for å aktivere SIM kr 135/mnd kommer Trygghetsabonnement foriåtillegg aktivere SIM

kr 135/mnd kommer i tillegg

Pårørendeinvolvering

Smart fallalarm

Stort batteri (2-3 dager) Pårørendeinvolvering

Puls og skritt fallalarm Smart

App for batteri pårørende Stort (2-3 dager) Mobil Puls og skritt Innebygget SIM

GPS

2-veis tale

Trygghetsalarm

App for pårørende Innebygget SIM 2-veis tale

Et norsk produkt

Et norsk produkt

Mobil GPS

Trygghetsalarm

Samarbeidspartner med Pensjonistforbundet

Samarbeidspartner med Pensjonistforbundet

ContinYou AS / Langgata 28 / 4306 Sandnes / www.continyou.no

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 73

ContinYou AS / Langgata 28 / 4306 Sandnes / www.continyou.no

MELLOM OSS | INKLUDERING

Vil ha mer mangfoldig fagbevegelse I norsk arbeidsliv møter du innvandrere over alt. Når tillitsvalgte møtes, er det derimot lenger mellom dem som ikke er født og oppvokst i Norge. I Trondheim har de tatt grep for å endre på dette.

M

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: OLE MARTIN WOLD

ennesker med minoritetsbakgrunn er sterkt underrepresenterte i tillitsvalgtapparatet.

En kartlegging Fagforbundet gjorde i 2018 viste at bare én av tre fagforeninger hadde innvandrere i styrer og utvalg.

– Vi må rekruttere flere, både tillitsvalgte og medlemmer med minoritetsbakgrunn. Men dette bedrer seg ikke med mindre vi tar aktivt tak i det, sier Sonia Tangen, leder for Fagforbundet Trondheim.

En samlet oversikt over folks bakgrunn finnes ikke, så Tangen inviterte aktive med minoritetsbakgrunn som har verv i Fagforbundet Trondheim eller som sitter på vegne av Fagforbundet i LO lokalt for å komme i gang.

Resultatet etter første samling var oppløftende, forteller hun.

74 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

«Vi må rekruttere flere, både tillitsvalgte og medlemmer med minoritetsbakgrunn» SONIA TANGEN, LEDER FOR FAGFORBUNDET TRONDHEIM.

– Åtte av ti inviterte møtte opp, og de var veldig engasjerte. Målet der og da var å opprette en nettverksgruppe som kan ta arbeidet videre. Dette er nybrottsarbeid, og nå har vi en arbeidsgruppe på tre som skal se på forslag til en handlingsplan og noe konkret.

Målet er å legge den fram på neste årsmøte. Å være synlig er en viktig del av arbeidet for å øke andelen med minoritetsbakgrunn, understreker Tangen: – Har du selv minoritetsbakgrunn, kan det være avgjørende å møte en tillitsvalgt som har lignende erfaringer. Spesielt tror jeg det er viktig for innvandrerkvinner å møte en som har kjent det samme på kroppen, som kan bruke sin egen historie, for eksempel om hvordan det er å ikke kunne språket. Det har rett og slett større troverdighet når en som har opplevd det samme kan si noe om det, sier Tangen. *

STARTKLARE: Trondheim har tatt grep for å få flere minoritetsgrupper til å påta seg verv i Fagforbundet. Dette er noen av dem som går i front (fra venstre) Karim Essahli, Duda Fejzullahu Lundereng, Hege Rovik, Sonia Tangen, Reza Monajemi, Fanny Marisol Røskaft, Svetlana Alpermann og Mohammed A M Yahya.

INKLUDERING | MELLOM OSS

VI HAR SPURT DE TILLITSVALGTE PÅ SAMLINGEN: 1. Hvorfor er det viktig å ha tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn?

2. Hva kan akkurat du tilføre som minoritetsspråklig tillitsvalgt?

REZA MONAJEMI (55)

MOHAMMED YAHYA (35)

FANNY MARISOL RØSKAFT (47)

Stilling: Seniorrådgiver i kommunaldirektørens stab

Stilling: Språkmentor på kvalifiseringssenteret for innvandrere i Trondheim

Stilling: Førstekonsulent i barnevernets administrasjon,

Verv: Plasstillitsvalgt i kommunaldirektørens stab og klubbstyremedlem for Interne tjenester og kultur i Fagforbundet Trondheim

Verv: Styremedlem Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet Trondheim

Verv: Plasstillitsvalgt for Barne- og familietjenesten Omsorgsenheten i Trondheim kommune, seksjonsleder i Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Trondheim

Bakgrunn: Kom til Norge som flyktning fra Iran for 32 år siden 1. Innvandrere er en del av samfunnet og av arbeidsstyrken. Derfor må de også være representert i arbeidslivet og i fagbevegelsen. Vi må jobbe mer med informasjon mot ulike minoritetsgrupper. Mange har aldri vært med i fagbevegelsen, har ingen tradisjoner for det, og er usikre på fagbevegelsens rolle.

2. Jeg kan inspirere ved å vise meg fram og være synlig. Jeg kan framsnakke fagbevegelsen, snakke med minoritetsspråklige medlemmer om saker, om betydningen av fellesskapet og av å være organisert.

Bakgrunn: Flyktning fra Eritrea, har bodd ni år i Norge 1. Det er vanskelig for innvandrere å få jobb, og enda vanskeligere å bli tillitsvalgt. Fagforeningen bør gjenspeile samfunnet. Representasjon sikrer samhold men også gode tilbakemeldinger av folk som kjenner ulike gruppers behov. Slik kan vi bidra til å forebygge marginalisering, segregering og delte byer.

2. Vi har ulike perspektiver og et annet nettverk enn majoriteten. Dette opplever jeg ofte både som ansatt og tillitsvalgt.

Bakgrunn: Innvandrer fra Chile, har bodd 23 år i Norge 1. Det er viktig å bygge fellesskap for å bli inkludert i det samfunnet vi har valgt å bo i.

Vi skal både gi og ta. Mange er usikre, derfor må vi engasjere folk, gjøre en jobb for det vi tror på. Å jobbe med språket er viktig, ellers er det mye som ikke blir forstått.

2. Jeg kan være en rollemodell. Vise hvordan vi som kommer fra forskjellige kulturer kan tilpasse oss og også bli en del av norsk kultur. Jeg kan ikke være chilensk hele livet, jeg må også tilpasse meg. | 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 75

MELLOM OSS | INKLUDERING

«Har du selv minoritetsbakgrunn, kan det være avgjørende å møte en tillitsvalgt som har lignende erfaringer.»

SONIA TANGEN, LEDER FOR FAGFORBUNDET TRONDHEIM.

DUDA FEJZULLAHU LUNDERENG (52)

KARIM ESSHALI (62)

SVETLANA ALPERMANN (42)

Stilling: Førstesekretær på rådmannens kontor

Stilling: Miljøterapeut i Barne- og familietjenesten i Trondheim kommune

Stilling: Konsulent i tolketjenesten i Trondheim kommune

Verv: Hovedtillitsvalgt og klubbleder for Interne tjenester og kultur i Fagforbundet Trondheim

Verv: Leder i LOs internasjonale utvalg i Trondheim

Verv: Plasstillitsvalgt for Tolketjenesten i Trondheim kommune og styremedlem i Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Trondheim

Bakgrunn: Flyktning fra Kosovo, har bodd 30 år i Norge 1. Minoritetsspråklige kan være brobyggere i norsk arbeidsliv. Fagforbundet må være en spydspiss for og blant ansatte med minoritetsbakgrunn. For eksempel vet vi det skjer diskriminering i ansettelsessaker der søkere i noen tilfeller ikke blir innkalt til intervju fordi de har et utenlandskklingende navn.

2. Jeg ble spurt om å stille til valg som tillitsvalgt og var veldig usikker, men folk jeg kjenner sa at dette klarer du kjempebra.

I mange andre land er folk redde for å organisere seg, mens her i Norge er det motsatt: Folk er redde for å ikke være organisert. Jeg vil fortelle andre at det er viktig å være en del av fellesskapet, og kan være en mentor for andre med minoritetsbakgrunn.

76 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

Bakgrunn: Fra Marokko, innvandret til Norge for 27 år siden 1. Vi bør ha minoritetstillitsvalgte i alle organisasjonsledd og verv. Rett og slett fordi de er en del av medlemsmassen. 12 prosent av Trondheims befolkning har minoritetsbakgrunn, og mange av dem er medlemmer i Fagforbundet. Mange er ansatt i midlertidige jobber og vikariater, og er redde for å engasjere seg.

2. Jeg bringer inn organisk kunnskap.

Når du selv har minoritetsbakgrunn kjenner du ting fra innsiden, har de samme referanser og opplevelser. Vi kan også ufarliggjøre deltakelse og være rollemodeller, spesielt for unge folk. Når de ser oss, ser de at det er mulig.

Bakgrunn: Fra Russland, kom til Norge på familiegjenforening for 19 år siden 1. Vi kan bidra til å se ting fra en annen synsvinkel. Vi kan også sørge for at flere minoritetsspråklige kjenner sine rettigheter og blir godt ivaretatt. Å være tillitsvalgt er en fin introduksjon til norsk arbeidsliv og samfunn. Det er en mulighet til å være synlig, vise fram egenskaper som man har med i bagasjen fra hjemlandet, men som man kanskje ikke har vært bevisst på.

2. I Russland som jeg kommer fra er det annerledes, og derfor kan jeg også se saker med litt andre øyne enn de som er født og oppvokst i Norge. Som tillitsvalgt vil jeg være en vaktbikkje, sørge for at det er rettferdighet i arbeidslivet. Det må være orden på ting.

Ønsker å kjøpe brukte pelskåper Kontakt: Pierre Josef Mob 4861 0736 Økerntorgvei 16, 0580 OSLO

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET Neste utgave (1) i 2021 er et KLIMANUMMER kommer 18. januar.

FØLG OSS PÅ / FAGBLADET.NO

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

AFP og vikariater ? rundt 30 år som Jeg har jobbet i

renholder i kommunale barnehager og skoler.

Neste år fyller jeg 62 år.

Jeg er temmelig utslitt i ledd og muskler og vurderer å ta ut AFP. Men da går jeg kraftig ned i «lønn» fordi jeg i flere år har hatt halv stilling og fikk dermed ikke oppspart pensjonspoeng.

Dersom jeg nå velger å trappe ned ved 62 og ta ut AFP, så kunne jeg tenkt meg å jobbe litt videre, men forstår at det kan jeg ikke i stat/kommune?

Naboen min har jobbet i privat sektor, tatt ut AFP, og jobber nå deltid så mye hun vil. Hvorfor er det slik forskjell? Jeg har hørt at dette skal endres, men vil det gjelde meg? Jeg synes dagens ordning er svært urettferdig.

R. SVAR: Det er, som du sier,

forskjell på AFP i privat og kommunal sektor.

Ansatte til og med 1962-kullet har fortsatt AFP som en tidligpensjon mellom 62 og 67 år, og

78 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

med relativt strenge regler for inntekt ved siden av. Fra 1963-kullet blir dette likere med privat sektor, og med flere muligheter til fleksibelt uttak av pensjon.

Men det betyr ikke at du er uten muligheter til å finne løsninger som er bra for deg. Dersom det er helsemessige årsaker til at du må slutte helt eller delvis, vil jeg alltid anbefale at du tar en grundig samtale med fastlegen

din med tanke på vilkårene for uførepensjon, helt eller delvis.

Det andre alternativet vil kunne være en delvis AFP. Det går an å søke om å få gå ned i en lavere stillingsbrøk og søke om AFP på resterende del av stillingen. For mange vil dette være en fin overgangsordning til de på et seinere tidspunkt tar full pensjon.

Hvor mye du får i delvis AFP, kan du få regnet ut

hos Nav. Enten på «Min side» eller ved å be om å få tilsendt en beregning på hvor mye du får i pensjon.

Den tredje varianten som kan vurderes, er knyttet til at renholdere har særaldersgrense på 65 år i kommunen. Særaldersgrense gir rett til å ta ut alderspensjon, ikke AFP, inntil tre år tidligere enn aldersgrensa, det vil si fra 62 år. Dersom du tar ut pensjon etter disse reglene, vil du kunne jobbe så mye du vil på såkalt pensjonistlønn som er 214 kroner i timen.

Men størrelsen på alderspensjonen avhenger både av antall år i pensjonsordninga og også gjennomsnittlig stillingsprosent. Jeg foreslår at du skaffer noe informasjon fra Nav og fastlege, og deretter tar en prat med pensjonskassa til arbeidsgiver. De kan hjelpe deg med å sette opp de forskjellige økonomiske konsekvensene av disse forslagene.

Steinar Fuglevaag, spesialrådgiver i Fagforbundet

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@ fagforbundet.no

Steinar Fuglevaag Pensjon Spørsmål om pensjon og pensjonsordninger.

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Ferie – må det være ledere til stede ?mellomledere ferie samtidig.

I sommer tok alle ledere og

Som verneombud løftet jeg inn en bekymring: Vet alle hvem de skal ta kontakt med ved behov? Jeg fikk raskt svar om at problemstillingen var gammeldags. Moderne ledere var tilgjengelige når som helst – også når de hadde ferie. Er det slik arbeidslivet skal være?

T. M. SVAR: Ledere som ikke klarer å skille mellom arbeidstid og fritid er verken gammeldagse eller moderne – de er bare dårlige. Siden vi er underlagt instruksjonsmyndighet fra arbeidsgiver når vi er på jobb, skal det være tydelig hvem som til enhver tid representerer arbeidsgiveren. Men de trenger ikke være fysisk til stede.

Dette har vi jo erfart det siste halve året med koronapandemi.

Samtidig er både ledere og mellomledere akkurat som oss andre. Vi trenger alle en periode med fullstendig avkobling fra jobben om vi skal fungere som gode arbeidstakere resten av året.

Dessuten har vi alle rett og plikt til å ha ferie minst tre uker sammenhengende i ferieperioden.

Ferie og fritid er å forstå som perioder der vi ikke er underlagt arbeidsgivers styring. Dette gjelder også alle ledere. Har det satt seg en kultur for at det kreves at man skal svare på e-poster og kontrollere arbeidet i friperioder, så har man etter lovens definisjon ikke fritid og ferie. Å innkalle til skype- eller

Kastrering av katt ? til veterinær for kastrering av katten?

Vi har hunde- og katteforsikring i LOfavør. Dekker den utgifter M. H.

SVAR: Hvis en sykdom eller skade gjør kastrering nødvendig, vil forsikringen dekke inngrepet slik at katten slipper unødvendige smerter. Men hvis du ønsker å kastrere katten rett og slett for å unngå flere kattunger, blir ikke disse utgiftene dekket av forsikringen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

teamsmøter i ferien og følge opp egne og andre ansattes arbeidsoppgaver er sentrale deler av en leders oppgaver. Det er selvsagt ikke å betrakte som gyldig unntak fra ferieavvikling for ledere.

Bekymringsmeldingen bør du sende videre oppover i systemet.

Risikoen er stor for at organisasjonen utvikler utmattelsessyndromer.

Og til alle ledere som tror de er uunnværlige i ferien: Tenk på helsa.

Den skal du ha med deg hele livet.

Organiser arbeidet slik at alle er selvstendige og har tilstrekkelig myndighet i sin jobbutførelse. Vær tydelig på struktur og ledelse i organisasjonen slik at det alltid er nødvendig ledelse til stede i den forstand at det alltid er noen tilgjengelig som ikke har fri eller ferie.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert | 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 10

VENDE NESEN PREKÆR HJEM- SITUASJON OVER

ADUNDERVENTS- HOLDTRADI- NINGSSJON TILBUD

FESTEMIDDEL

KLOKKE

ANMODE

FØRE BAK FØRJULSTID LYSET

HAR LÆRT

STREV

PÅ DENNE MÅTEN

JULEPYNT TERRENGFORMASJON ENDRING

JULEKORTMOTIV

DRIKKESTED TYKK RIDEDYR

BUNADSUNDERKJOLE

HALVT SNES

INN- NAVIGASKYT- SJONSELSE UTSTYR

TONE

FUGLE- SPORTSBRETT- UTØVER GJEST SKAKE SKOLEGANG

KLYSE

SPEIDE DIADEM

ENTUSIASME

JULEKORTMOTIV

FORSKJELL

HUSDYR

FORSVINN!

SNAKKE

I MÅL

SANGSTYKKE

REISEMÅTE

HUSFLIDSUTSTYR

DYPFØLT SESONG- DYREVARER BOLIG SAMTYKKE VARSOM

SAUSTYPE

FYKER OPP I SINNE

DEL AV FOTEN KARAKTERISTISK TREKK

BITTE LITEN

EPIDEMISK SYKDOM MILITILTÆR GRENSAKTØR ENDE

LETT FOLKE- DISPODIKTNERE NING

JULETREPYNT

KONNORRØN ELEKTRISK SERTGUD STRØM LOKALE

EKSPRESSFART BABLE

OPPTRÅKKET VEI

KREDITTKOSTNADER FÅ LATTERKICK

TRELLDOM ENEROM

PARKETTMATERIALE

MYSTERIUM

TVTITTER BESTEMMELSE

SKIKONKURRANSE

I ALL STILLHET

PÅ MOTEN

OPERASJONSLEGE

LOKKEMAT

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 10 må være hos oss innen 8. januar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 7 U S G A N U T VILLLEDENDE

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

INVENTAR

SYSTEM

M F I K R KO F L L Y

LUFTFARTØY

NAVN

SPRÅK

VEGETABILSK VÆSKE JORDNÆRE FOLK

ADRESSE POSTNR/STED

FORTETTET

FET MAT LIVSNØDVENDIGHET

SOM ET SKUDD SKUFFELSE

NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 10 10| |2020 2020| | 80 ~ FAGBLADET

SÅNN HOVERENDE PASSE ADFERD

N O E N L U N D N E YRKE

S K A D E F R Y D

S K O L E S T A R T

DRIVE SEGNEFRIFERDIG LUFTSLIV TID FOR OVERLÆRING ORDNET

T E L T E

MAKTSENTER I MOSKVA

K R E M L FERDSELSÅRE

B K S O J I S E N S R K R OV E S K V L E G E U R I

TILSTÅELSE

METALL

JORDFARGE

HØYERE ENN

OPPBEVARINGSMØBEL

LISTIG

OPPMERKSOM

FÅ ØYNENE OPP FOR

G O D T A

FELLESSKAP KYNISK

AKSEPTERE TA AV

L E T T E

H J E E R T E O R Å K U NN

UFORFALSKEDE

VÆRE UTSTYRT MED

BLI NY EIER AV

BEDRØVET

RETT OG SLETT

GI PLASS!

M D E N E RO B T E T E T U R E N NN E HA A R V L E I L S I S E N NNA S E PÅFYLL

MUSIKKTEGN

DRIKK

IDR.ANLEGG

TRANSFINSK PORTØR INNSJØ FASE

OVERLEVERE SIKKER

OPPSPILT I HUS

TANNPLAGE

MAKEN

GRESK MIDDELHAVSØY

MUSIKKINSTRUMENT

LITTEKONTO- RÆR SIDE SJANGER

E E S S A V Y E L S G I E G P E I N RO V HA

SITTEPLASS

TENKT SEG

GÅ FOR

BINDELEDD PÅSTÅ

BIOTOP

BY I ITALIA

DESSERT

SMÅFISK

INSEKT

Ø R A K A P E T E N T E D B RO E N F E MY R E L E N T G I DO S E P S R P E ØDEMARK

DÅRSKAPSSYMBOL

SKJENKE

BANNSKAP

TRYGLE

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

MILDRID NORDLI, 0767 Oslo

FABELVESEN

KVANTA

YNGVE OLSEN-RYUM, 3403 Lier

ØVERST PÅ HODET

BRITA LUNDELAND, 5745 Aurland

nd

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR FOTO: PHILIPPE-ALEX ANDRE FAURE / R ADIOPAEDIA.ORG, RID: 59119

Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Sidsel Hjelme

sidsel.hjelme@fagbladet.no Telefon 951 09 839

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 955 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS

ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2019: 365.750

Lårhalsbrudd Kan et eldgammelt lårhalsbrudd ha noe med dagens helsearbeidere å gjøre?

Ja, hvis vi skal tro på den berømte amerikanske antropologen Margaret Mead (1901-1978).

Ifølge en historie som nå før jul er blitt mye delt i sosiale medier på andre siden av Atlanteren, ble antropologen en gang spurt av en student om hva hun anså for å være de første tegn på en sivilisert kultur blant menneskene.

Svaret overrasket studenten.

Det må også legges til at det blir diskutert om historien er sann. Konklusjonen er at den vanskelig lar seg bevise, men at det er mye som tyder på at den kan være riktig.

Poenget er dessuten så godt at den tåler å bli gjenfortalt uansett.

Margaret Mead ble altså spurt om hva hun anså for de første tegn på en sivilisert kultur.

Studenten forventet at hun skulle trekke fram funn av fiskekroker, leirpotter eller enkle verktøy.

Men nei. Mead sa at sivilisasjonens første tegn i en eldgammel kultur var en lårhals som var brukket og som hadde grodd sammen igjen.

– I dyreriket overlever du ikke et slikt brudd lenge nok til at det gror sammen igjen. Du kommer deg ingen steder for å finne mat eller drikke, og du kan ikke flykte fra fare. Enten dør du av sult og tørst eller så blir du spist, sa hun.

En lårhals som er grodd sammen etter et brudd beviser at noen har tatt seg tid til å pleie den skadde, gitt denne personen mat og sørget for at hun eller han oppholdt seg i sikkerhet for fiender og rovdyr, fortsatte hun.

Det var der sivilisasjonen startet, mente Mead, da menneskene begynte å pleie og hjelpe hverandre gjennom vanskeligheter.

Så nå vet helsearbeidere hva de har å slekte på; rett og slett de av våre formødre og forfedre som startet hele vår sivilisasjon. Intet mindre.

PER FL AKSTAD

| 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | DAMEKOR

Synger seg ut i verden Damekoret «Taretausene» har base på en liten øy utenfor Ålesund, men korer gjerne med internasjonale artister.

T

TEKST: SIDSEL HJELME FOTO: PER EIDE

areskogen vasker oss nesten over føttene i fjæresteinene på Valderøya like utenfor Ålesund. Det er disse undersjøiske vekstene som har gitt navn til damekoret «Taretausene» der Olin Farstad Dyb har stemt i med sin dype alt i over 20 år.

– Noen kaller oss «mannfolka i koret», ler Olin. Hver mandag tar hun notemappa under armen og stikker på korøvelse.

– Jeg er rett og slett glad i å synge, og har alltid likt det, sier Olin, som spilte i korps i mange år før hun «konverterte» til kor.

– Å synge i kor er veldig sosialt og lærerikt.

Men også tidkrevende, fordi vi har et bredt repertoar, og fordi vi i perioder kjører prosjekter med store artister, forteller hun.

Prosjektene er Taretausenes eget initiativ, og kommer som oftest i stand fordi de våger å være frampå. En egen komité i koret jobber med å finne fram til aktuelle artister å samarbeide med.

«Når vi vil synge for noen eller med noen, så spør vi - og vi er så heldige at mange spør oss, også. Derfor kan vi se tilbake på konserter i innog utland, med kjente og kjære musikere, kongeligheter i publikum og flere lokale events 82 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |

+ NAVN: Olin Farstad Dyb ALDER: 52 år JOBB: Barne- og ungdomsarbeider på Valderøy barneskole og SFO FAMILIE: Gift, tre voksne barn og snart tre barnebarn HOBBY: Damekoret «Taretausene»

enn vi kan telle,» står det på Taretausenes nettside.

Et av høydepunktene var da koret opptrådte sammen med den amerikanske artisten Lissie under festivalen på naboøya, Sommerfesten på Giske. Andre kjente artister som Taretausene har samarbeidet med er blant andre danske Hanne Boel, britisk-norske A1, og det heilnorske indiebandet Highasakite.

I tillegg har de jobbet tett med konserter og opptredener med en lang rekke lokale artister.

– Prosjekter gir oss et mål å jobbe fram mot, og det gir samhold og en ekstra drive i koret.

– Det beste er når du har øvd i månedsvis fram mot en konsert. Så har du konserten, får en god applaus. Da blir vi litt «søsne» før vi klarer å lande, sier hun og ler.

De fleste av korets opptredener er mindre glamorøse, men ikke mindre morsomme å være med på, understreker Olin, som til daglig er barneog ungdomsarbeider på Valderøya skole og SFO. I disse dager er imidlertid også koret preget av koronapandemien: – Vi er 35–40 medlemmer, og noen har kviet seg for å møte opp på korøvelsene. Men vi har innrettet oss, har kortet ned på øvingstiden, spriter oss og holder avstand. Kaffepausen er også borte. Men vi gir oss ikke! *

Det beste er når du har øvd i månedsvis fram mot en konsert. | 2020 | 10 | FAGBLADET ~ 83

Hei medlem!

Fra 1. januar kommer det forbedringer i innboforsikringen din • Egenandel ved skade reduseres til kun 2 000 kr • Økt erstatning på flere dekninger, blant annet sykkel økes til 40 000 kr • Utvidet dekning av løsøre til medlemmer som jobber på båt, ombord i fly og på oljerigger over hele verden

Øvrige endringer • Rettshjelpsdekning for saker i Finansklagenemda erstattes inntil 15 000 kr • Rettshjelpsdekning for saker i forliksrådet/jordskifte erstattes inntil 25 000 kr • Både aldersfradrag og egenandel trekkes fra i forsikringsoppgjøret LOfavør Innboforsikring er en del av ditt medlemskap.

Les mer om vilkår og endringer i forsikringen din på lofavor.no/innbo

84 ~ FAGBLADET | 10 | 2020 |