Fagbladet 2021 10

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

10 I 2021

Ble kastet på dør av LO-sjefen SIDE 58

Mer bemanning ga mindre fravær

SLIK SIKRER FAGFOLK JULESTEMNINGA

SIDE 72

SIDE 10, 22 OG 82

GJERDRUMTRAGEDIEN – ETT ÅR ETTER SIDE 50

GRØNT ELLER BETALING FOR ANSATTPARKERING ER BLITT ET STRIDSTEMA SIDE 34

Innhold 10 | 2021

04

Høyesterett avviste anke. Stendiansatte får millionutbetaling.

06

Dette kan du gjøre om kollegaen din sliter psykisk.

08

PBL-aksjonerte, gikk hardt ut mot barnehagekutt.

17

Kommunale Unibuss vant anbud for åtte milliarder kroner.

21

Tillitsvalgte tror det blir mer hjemmekontor framover.

31

Unikt samarbeid skal styrke nynorsken i barnehagene.

32

Høyesterett skal avgjøre om ansatt beholder jobben.

70

Sjekk hvem som har fått hederstegn for langt medlemskap.

78

Har jeg fortrinnsrett til ledige vakter? Sjekk svaret.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

22 2 ~ FAGBLADET | 10 04 || 2021 2016 ||

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Skaper julestemning Fagarbeiderne på gartneriet i Kristiansand sørger for at byen er julepyntet i desember.

ISSN 2464-4269

FOTO: KJELL INGE SØREIDE

Send tips til tips@fagbladet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsideillustrasjon: Vidar Eriksen

FOTO: K ATHRINE GEARD

14 ANNERLEDES LÆRETID

58

72

ARBEIDSINNVANDRER

EKSTRA BEMANNING

For 50 år siden kom Shahbaz Tariq til Norge.

Siv Helen trives som ekstraressurs i barnehagen.

FASTE SPALTER 05 Fanesaken: Brannmenn mot kreft 06 Nyttig: Kollegastøtte når noen sliter 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Militærutgifter

69 Historisk glimt: Luciafeiring i 1959 71 Forbundslederen har ordet 7 8 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Julepynting

FOTO: OLE MARTIN WOLD

FOTO: MONICA L ARSEN VEGSTEIN

Rasmus og Maia utdanner seg til barne- og ungdomsarbeidere og tar deler av læretida i Spania.

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

ENDELIG AVGJORT Det tok tre år, men nå er det altså avgjort. At Høyesterett avviste anken fra omsorgsselskapet Stendi slår fast et viktig prinsipp i bransjen; faste ansettelser skal gjelde.

Vi spoler: I 2018 gikk Fagforbundet til massesøksmål mot bedriften, som den gang het Aleris Ungplan og BOI, med krav om at 24 omsorgsarbeidere skulle bli definert som ansatte, ikke konsulenter med begrensa rettigheter. Medlemmene jobbet i konsernets omsorgsboliger for personer med psykiske lidelser og rusproblemer.

Fagforbundet mente bedriften med denne kontraktsformen urettmessig har omgått arbeidsmiljøloven og med det fratatt omsorgsarbeiderne retten til regulert arbeidstid, overtidsbetaling, sykelønn, pensjon og vern mot oppsigelse.

I søksmålet lå det også krav om etterbetaling.

Tingretten, som først behandlet saken, ga 13 av saksøkerne delvis medhold i kravet om fast ansettelse og/eller erstatning da dommen falt i august 2019. Stendi vant mot de andre elleve.

Fagforbundet anket en dom de mente ikke ga noe klart svar på hvem som skal omfattes av vernet i arbeidsmiljøloven. 22 av saksøkerne ble med videre. Da lagmannsretten kom med sin dom sommeren 2021 fikk samtlige saksøkere medhold på alle punkter. Fagforbundet jublet og Stendi anket dommen hvor de ble dømt til å betale over 24 millioner kroner til omsorgsarbeiderne og 17,5 millioner i saksomkostninger.

Nylig ble det kjent at Høyesterett avviste anken.

Dermed blir dommen fra lagmannsretten stående, og et viktig prinsipp er slått fast: Vernet i loven gjelder. Fagforbundet tok en stor sjanse med å anke tingrettsdommen, men det var omkampen verdt. | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

Full seier for Stendi-ansatte Etter at Høyesterett avviste anken fra omsorgsselskapet Stendi, kan 22 Fagforbundorganiserte vente millionutbetalinger. Nå spår advokaten deres radikale omlegginger i arbeidslivet.

TEKST: OL A TØMMER ÅS

22 Fagforbund-medlemmer kan puste lettet ut etter en mer enn tre år lang rettstvist mot omsorgsselskapet som da saken begynte het Aleris Ungplan & BOI, nå Stendi.

Rundene begynte i august 2018. Da tok Fagforbundets advokater ut stevning etter å ha blitt forelagt oppsiktsvekkende kontrakter og urovekkende historier om arbeidsforhold.

Etter å ha fått bare delvis medhold i Oslo tingrett, fikk de 22 fullt medhold i Borgarting lagmannsrett. Stendi ble der dømt til å betale samlet mer enn 24 millioner kroner til de 22, i tillegg til 17,5 millioner i saksomkostninger.

HVA ER EN KONSULENT?

Hovedspørsmålet var om omsorgsarbeiderne skulle vært å anse som fast ansatte, selv om de på papiret var ansatt som konsulenter, uten mye av beskyttelsen en fast ansatt har.

4 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

STENDI-SAKEN • I august 2018 tok Fagforbundet ut stevning mot Aleris Ungplan & BOI på vegne av 24 medlemmer. Samme år ble Aleris Ungplan & BOI kjøpt opp av svenske Ambea og fikk nytt navn, Stendi.

• Medlemmene jobbet som omsorgsarbeidere, men var tilknyttet som selvstendig næringsdrivende. Hovedspørsmålet var om de etter lov, skulle vært å anse som ansatte.

• Saksøkerne fikk medhold på alle punkter i Borgarting lagmannsrett.

Stendi ble dømt til å etterbetale tilsammen 24 millioner kroner i feriepenger, overtid og, i noen tilfeller, erstatning for usaklige oppsigelser.

• Stendi anket til Høyesterett, men har nå fått avvist anken.

Men uenigheten har også vært stor når det gjelder etterbetaling, som var det Stendi anket inn for Høyesterett. Stendi legger vekt på at konsulenthonorarene var høyere enn timesatsen for fast ansatte. Saksøkerne mener differansen går i deres favør, siden satsene fortsatt ikke var nok til å dekke forsikring, feriepenger, sykepenger eller pensjon – utgifter et firma har ved faste ansatte.

– RADIKAL OMLEGGING

Advokat Kjetil Edvardsen, som har ført saken for Fagforbundets medlemmer, ber myndighetene merke seg Stendi-dommen.

– Avgjørelsen må føre til en radikal omlegging i den private omsorgsbransjen.

Den må få tilsynsorganer og offentlige aktører til å gå i seg selv og reflektere over hvordan dette kan ha pågått i en årrekke uten at det er grepet inn.

Stendi opplyser i en pressemelding at de ikke vil uttale seg om saken på nåværende tidspunkt, utover en uttalelse fra advokat Eirik Edvardsen i firmaet Sands. I en pressemelding uttaler han at det «ville vært av prinsipiell betydning» å få spørsmålene om utregningen av etteroppgjøret behandlet av Høyesterett, blant annet siden tingretten og lagmannsretten var uenige om det spørsmålet. *

FOTO: WERNER JUVIK

FORNØYD: – Jeg har nesten ikke ord, sier Gry Eriksen. Hun er en av 22 tidligere ansatte i omsorgsfirmaet Stendi som er tilkjent rundt en million kroner i etterbetaling og erstatning etter flere runder i retten.

MIN FANESAK

«DEN SOM ER SYK, SKAL SLIPPE Å KJEMPE SÅ HARDT HVER ENESTE GANG» TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: EIVIND SENNESET

Hva er din fanesak?

– Det er å forebygge brann og kreft. Jeg har sittet i styret i organisasjonen Brannmenn mot kreft siden oppstarten i 2014, og jobber nå i forebyggende enhet i brannvesenet.

Hva er det som driver deg?

– Engasjementet for kreftsaken oppsto fordi jeg selv ble kreftsyk, etter å ha jobba som røykdykker i 24 år. Fagforbundet var blant dem som hjalp meg med å vinne fram i Trygderetten, slik at jeg fikk godkjent kreften som yrkesskade.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Det har skjedd mye siden Brannmenn mot kreft startet opp. Hittil har innsatsen betydd stort fokus på kreft i brannyrket, at det har blitt bedre renhold og at brannstasjoner bygges om over hele landet. Nå jobber vi for at kreft skal bli godkjent som yrkesskade for brannmenn i Norge, sånn at vi og den som er syk, skal slippe å kjempe så hardt hver eneste gang for å bevise at årsaken til kreftsykdommen er brannrøyken og røykdykkingen.

NAVN: Terje Sørensen ALDER: 60 JOBB: Brannforebygger FAMILIE: Samboer, to voksne sønner, to barnebarn, sju bonusbarnebarn.

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 5

PSYKISK LIDELSE

Du kan gjøre noe når kollegaen din sliter Rundt 5 prosent av oss opplever å ha minst én episode med angst i løpet av livet.

Enda flere, mellom 10 og 20 prosent, får en depresjon som er så tung at vi trenger behandling. De fleste er på jobb tross disse psykiske lidelsene. En del av oppgavene til leder, tillitsvalgt og verneombud er å fange opp problemet, støtte og finne tiltak som kan lette livssituasjonen til den som lider.

TEKST: K ARIN SVENDSEN ILLUSTR ASJONER : VIDAR ERIKSEN

SLIK KAN ANGST OG DEPRESJON GÅ UT OVER JOBBEN:

Problemer med å forstå og huske informasjon

Utfordringer med å samarbeide

Konsentrasjonsproblemer

Vanskeligheter med å prioritere og ferdigstille oppgaver

Utfordringer med å ha mange baller i lufta samtidig

Tviler på egen dømmekraft

ANGST OG DEPRESJON PÅVIRKER OGSÅ DET SOSIALE LIVET:

18 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

Virker motløs og irritabel

6 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

Trekker seg unna sosiale aktiviteter

Er sterkt selvkritisk og pessimistisk

Tar nødig ordet

SLIK KAN DU STØTTE EN KOLLEGA SOM TRENGER HJELP:

Avlast oppgaver og ansvar der det lar seg gjøre.

Vis forståelse for at den som sliter, kan trenge litt mer raushet i en periode for å kunne gjøre jobben sin.

Vær tilgjengelig, imøtekommende og ta deg tid til dine kolleger når de trenger deg.

Vær ekstra oppmerksom på at du gir positive tilbakemeldinger.

SLIK KAN DU TA PRATEN MED EN KOLLEGA SOM SLITER: Ingen oppskrift passer for alle forhold og i alle situasjoner, men et tips kan være at du bruker egne observasjoner. Prøv å stille åpne spørsmål. En åpning for å få samtalen i gang, kan være å uttrykke bekymring og si «Jeg har lagt merke til at du ikke er i så godt humør som du pleier å være. Er det noe du har lyst til å snakke om?»

Ofte holder vi tilbake våre egne bekymringer fordi vi ikke vil være til bry for andre, vise at noe er galt eller åpne oss om at vi går gjennom en tøff periode. Derfor får du kanskje et «nei» til svar første gang du spør. Se an situasjonen, bruk dine medmenneskelige evner og se om det passer seg å spørre igjen seinere.

SLIK KAN DU SOM LEDER STØTTE EN MEDARBEIDER SOM SLITER: • Spør om dere kan ta en samtale.

• Legg opp til åpen dialog ved å være tydelig om hva som fikk deg til å ønske en samtale.

KILDER: • Idébanken – for et inkluderende arbeidsliv • På jobben, podcast med intervju med Torkil Brekke, psykolog ved Diakonhjemmet sykehus • nhi.no (Norsk helseinformatikk)

• Fortell hva du har lagt merke til, spør om det er noe som er vanskelig, om det er noe du trenger å vite.

• Vær saksorientert og spør gjerne om hva medarbeideren liker å gjøre og får til.

• Du kan også være løsningsorientert og spørre hva som styrker selvfølelsen og hvem han eller hun foretrekker å samarbeide med.

2021| |1010| |FAGBLADET FAGBLADET~~197 | |2021

STILT I FRONT: I en video fra Læringsverkstedet hevder styreren i Læringsverkstedets Folkeparken barnehage at kuttet i pensjonstilskudd vil gå utover det beste for barna. Samtidig har barnehagen hatt et samlet overskudd på 18,7 millioner kroner i årene 2015-2019.

Hardt ut mot barnehagekutt Læringsverkstedet hevder et kutt på 650.000 kroner i pensjonstilskudd vil føre til at Folkeparken barnehage ikke får råd til vikarer, leker eller tur med barna. I perioden 2015–2019 gikk barnehagen med 3,74 millioner i overskudd per år.

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

I slutten av november stengte Private barnehagers landsforbund (PBL) barnehagene klokka 14, i protest mot et kutt både Solberg- og Støre-regjeringen har stilt seg bak: Å kutte i pensjonstilskuddet til private barnehager.

I en video på barnehagekjeden Læringsverkstedets Facebook-side advarer styreren i Læringsverkstedets Folkeparken barnehage i Skien om at kuttet «betyr at vi må kutte i ting som vi nå kan bruke til det beste for barna.»

Som eksempler nevnes blant annet kutt i leker, utstyr, vedlikehold og turer.

18,7 MILLIONER I OVERSKUDD OVER FEM ÅR.

Ifølge PBLs oversikt vil Folkeparken barnehage få et kutt i pensjonstilskuddet på omtrent 650.000 kroner.

Det som ikke nevnes i videoen, er Folkeparken barnehages driftsover8 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

skudd. I årene 2015 til 2019 har barnehagen hatt et samlet overskudd på 18,7 millioner kroner, ifølge Fagbladets «Barnehagesjekken».

I 2019 hadde barnehagen et overskudd på 3,4 millioner kroner, som utgjør 13 prosent av driftsinntektene. Driftsinntektene kommer fra offentlige tilskudd og foreldrebetaling.

Styreren i Folkeparken barnehage har ikke besvart Fagbladets henvendelser.

– OVERSKUDDET HAR GÅTT KRAFTIG NED

Ragnar Sagdahl, som sitter i Lærings-

«På grunn av finansieringssystemet ligger tilskuddene to år på etterskudd.»

RAGNAR SAGDAHL, LÆRINGSVERKSTEDET

verkstedets ledelse, mener det er viktig å få med tallene fra 2020 og 2021 for å forstå hele bildet. Ifølge Sagdahl viser regnskapstallene for 2020 at overskuddet i Læringsverkstedet som helhet er halvert fra 100 millioner kroner i 2019 til 50 millioner i 2020.

– Overskuddet i Folkeparken barnehage har gått kraftig ned, til 450.000 kroner i 2021. I 2022 budsjetteres det med underskudd for barnehagen, gitt rammebetingelsene som nå er foreslått. Det er takket være at vi har drevet sunt tidligere år at vi kan reinvestere i barnehage, men det er ikke bærekraftig på sikt. På grunn av finansieringssystemet ligger tilskuddene to år på etterskudd, så vi har ikke fått fulle tilskudd for å innfri bemanningsnormen, sier han.

– Men det vil dere få etter hvert?

– Det vil vi få etter hvert, men så kommer samtidig dette kuttet i pensjonstilskudd, sier Sagdahsl. *

FOTO: ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN /FAKSIMILE FR A VIDEO FR A L ÆRINGSVERKSTEDET

AKTUELT

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Stig Jørund Arnesen (46) er sogneprest på Nes i Ringsaker kommune. Dette er et mangfoldig yrke som består av mer enn gudstjenester og preken hver søndag. Du møter både de som forbereder bryllup og pårørende før begravelser. I tillegg er det konfirmantundervisning, andakter, og møter med mennesker som har personlige ting de vil ta opp.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

De ansatte på postterminalen sørger for at julepakkene kommer fram.

18 S

Om bussførerne kjører for tidlig fra holdeplassen, hagler gebyrene.

24 S

1 PRESTEKJOLEN Dette er mer enn et arbeidsantrekk. Jeg skifter ikke personlighet, men inntar en annen rolle.

I folks øyne er jeg ikke lenger bare Stig Jørund,

2 BIL Når du er prest på Nes, er bilen et viktig arbeidsredskap. Med begrenset offentlig kommunikasjon er jeg avhengig av den for å komme dit jeg skal.

3 SMARTTELEFON I dag gir telefonen deg utrolig mange muligheter. Her har jeg alt fra Bibelen, til avtaler og møter, til fagnettverket jeg har rundt meg.

Branningeniør André tror mer på humor enn paragrafer.

28 S

Hilde lindrer uroen til dem som ikke kan snakke om døden.

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / POSTEN

Julenissens verksted Det vrimler av rødkledde hjelpere, kilometer lange sorteringsbånd og trucker i jevnt driv.

Jula er i gang i den 35.000 kvadratmeter store postterminalen på Lørenskog.

I

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: WERNER JUVIK

JULESTRIA I POSTEN • Totalt ansetter Posten 1000 ekstravakter i forbindelse med Black Week og jul. I Østlandsterminalen er det 300 sesongarbeidere nå.

• I Østlandsterminalen håndteres pakker under 5 kilo. 90 prosent av alle budruter i Norge sorteres her. Terminalen er én av tre brevterminaler i Norge, de andre er i Bodø og Tromsø.

• I fjor hadde Posten en økning i antall pakker før jul på 50 prosent. På en av toppdagene i jula i fjor ble det sendt 2,8 millioner sendinger fra Lørenskog.

• Pakker fra netthandel har økt med 36 prosent de siste tolv månedene.

KILDER: POSTEN OG BLADET POSTHORNET

10 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

enden av Østlandsterminalens tredje etasje er Sven-Erik Solhaug blitt blank i panna. Det er 20 minutter til reolen med brev og småpakker skal tømmes og sendes til Trondheim. Rekker han ikke fristen, må jobben gjøres på nytt i morgen. Sven-Erik heiser en ny last opp fra kassa og sorterer innholdet i de smale lommene som er merket med adresser.

– Det skal gå bra dette, forsikrer han.

Ingen grunn til å tvile – Sven-Erik har jobba i Posten i over 20 år, de siste 13 i denne terminalen. Nå er han tillitsvalgt.

Den manuelle sorteringen er endepunktet for nesten alle maskinene, siste skanse før posten sendes ut til de 2700 budrutene. Om lag 90 prosent av alle postrutene i Norge sorteres her inne.

300 EKSTRAHJELPER OG ÉN MONSTERMASKIN

Kalenderen viser siste uke i november. De ansatte i Posten står klare til å stupe inn i årets høysesong.

Det er Black Week, snart Black Friday og julehandelen er i anmarsj. På en av toppdagene i fjor ble det skipet ut 2,8 millioner sendinger fra denne terminalen i Lørenskog. Om volumet blir like høyt i år, vet de ikke, men rundt 300 ekstrahjelper er ansatt for å ta unna det som måtte komme.

Det er riktignok ikke bare flittige hender som sørger for at denne organismen fungerer. Flere nivåer av sorteringsbånd snirkler seg som blodårer i alle retninger gjennom bygningen.

MONSTERMASKINEN: Multisorteren, eller monstermaskinen som de ansatte kaller den, sorterer i høyt tempo.

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / POSTEN

NISSENS HJELPERE: Også i manuell sortering merkes det at høysesongen er i gang. 300 ekstravakter er hyret inn for å ta imot den økte mengden med post.

Adresselapper skannes før pakkene sendes videre til rett destinasjon der de spyttes ut i dype kasser. «Monstermaskinen» som den kalles på folkemunne, har tusen slike uttak for postnumre. Det er for lite, snart skal monsteret bli større, et nybygg er under planlegging.

UTFORDRENDE HØYTID FOR MASKINENE

SNART DEADLINE: – Det skal gå bra dette, forsikrer tillitsvalgt Sven-Erik Solhaug når det er 20 minutter til posten til Trondheim skal være ferdigsortert.

Dette området av terminalen kalles «klump», eller «multisorter» på fint. Verneombud og superbruker Asif Shah er en av dem som jobber her. Han liker denne tida på året. Det er hektisk, men gøy. Asif har mange ulike oppgaver og et særskilt ansvar for maskinene. Han vet hva de liker og hva de ikke liker.

– Rød skrift er de ikke så glad i, forteller han.

Jula kan være en utfordrende høytid for sorteringsmaskinene.

– Det er mye glitter og mange forskjellige farger i jula, sier Asif.

Når maskinene må gi tapt for kreativ håndskrift, ender postsorteringen i manuelle hender.

PAKKER MED KAKERLAKKER

Da havner de hos Sven-Erik Solhaug som ser ut til å ha hele trondheimsdistriktet i fingrene.

PAKKEBONANZA: Terminalen i Lørenskog håndterer pakker opp til fem kilo. Dem er det mange av nå.

Men blir han ikke nysgjerrig på hva som befinner seg inne i alle brevene og pakkene han stikker inn i reolen?

– Jo, innrømmer Sven-Erik.

– Men vi har fullstendig taushetsplikt, legger han til.

Og når en pakke eller et brev går i stykker under sending, er det ikke alltid de ansatte er like glade for innholdet som åpenbarer seg. Noe av det rareste Sven-Erik har opplevd er den gangen det kom levende kakerlakker kravlende ut av en pakke.

– Ikke alle var like glade for å ha dem løpende rundt på gulvet, sier han og flirer.

– Ja, det skjer mye rart.

NØSTER SPINDELVEVET SAMMEN

Gjennom hele terminalbygget ligger en jevn dur fra sorteringsmaskiner og roboter, akkompagnert av den umiskjennelige lyden av elektriske kjøretøy. I de øvre sjiktene av hierarkiet finner vi truckene. Alle har vikeplikt for dem. De beveger seg raskt og smidig og sørger for å koble det hele sammen i en nøye koordinert dans mellom hel- og halvpallekasser, maskiner og mennesker.

12 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

SE OPP FOR TRUCKEN: Øverst i hierarkiet finner vi truckene. Alle har vikeplikt for dem. Her kjører Asif Shah en plattformtruck.

Truckene kommer i mange former og fasonger – plattformtruck, langgaffeltruck og kongen av dem alle; «klem-vri»-truck. Den krever spesielle ferdigheter og er i stand til å rotere lastbærere i høyden.

– ALLE har vikeplikt for dem, understreker Asif Shah.

– Dette er et stort spindelvev som nøstes sammen av dem på truck, sier Sven-Erik: – Uten en interntransport med tunga rett i munnen, hadde mye skjært seg her inne.

MONSTERET LEVERER: Multisorteren, eller monstermaskinen, skanner pakkene og leverer dem til riktig destinasjon. Her ser du noen av de i alt tusen uttakene til ulike postnumre.

– KONSTANT TIDSPRESS

Foran raden av trondheimsreoler er det hektisk aktivitet. Det nærmer seg avslutning på arbeidsdagen og Sven-Erik og ekstravakt Karoline Grøvdal tømmer hyllene i høyt tempo. All posten skal legges i kasser, ferdigsortert etter rute, og så losses ut til en av de 55 lasteportene der en trailer venter for å kjøre nordover gjennom natta.

– Null stress, sier Sven-Erik og tørker svetten av panna.

Reolen er tom, skiftet er over.

– I tida vi er inne i nå er det konstant tidspress og veldig lite feilmargin. *

PUH, VI KLARTE DET: Hyllene er tomme.

Sven-Erik Solhaug og Karoline Grøvdal rakk fristen med litt ekstra innsats og svette i panna. | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / UTVEKSLING

En lærling-økt litt utenom det vanlige En fritidsklubb i Ski, en utebarnehage i Asker – og en «skole» for spanske treåringer i solvarme Sevilla. Maia Almnes og Rasmus Jenker er to av rundt 50 norske lærlinger som tar deler av læretida på EU-utveksling.

S

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

eptembersola steiker fortsatt brennheit over den sørspanske byen Sevilla da Maia Almnes og Rasmus Jenker møter Fagbladet på en travel hjørnekafe. 19-åringene kommer rett fra sin andre dag på jobb i hver sin barnehage.

UNIFORMERT

Det vil si, spanjolene kaller det «skole» allerede når barna er blitt tre år. En av flere ting som er annerledes for norske lærlinger i barne- og ungdomsarbeiderfaget.

– Det er mest lek, men det er litt skole også, sier Rasmus om sine første erfaringer blant spanske treåringer.

Maia er i en barnehage med barn fra to måneder opp til tre år, og skal veksle mellom å jobbe med de yngste og eldste. Én forskjell fra Norge er veldig synlig.

– I min barnehage går både jeg og barna i uniform, sier hun.

ERASMUS-STIPEND

Hvert år reiser minst 50 norske lærlinger til andre europeiske land gjennom programmet «Læretid i Europa».

I år er to av dem Maia og Rasmus. Begge er inne i sitt andre år som lærlinger. Så langt har Maia jobbet i en fritidsklubb i Ski og Rasmus i en 14 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

utebarnehage i Asker. Der skal de fullføre læretida og ta fagbrev når oppholdet i Sevilla er over.

Men først skal de altså ha noen måneder i Spania. Dit kom de etter å ha søkt på et stipend finansiert av Erasmus+, EUs utvekslingsprogram for studenter og yrkesfagelever.

Det er de voksne som bestemmer hva barna skal gjøre og når de skal gjøre det.

MAIA ALMNES

KULTURELL KOMPETANSE

Målet er at praksisoppholdet skal gi språklig og kulturell kompetanse, innsikt i nye arbeidsmetoder og forståelse av hvordan arbeidslivet fungerer i andre land. Programmet dekker utgifter til bolig, reise, språkkurs, forsikring og organisering.

Et utvekslingsopphold kan vare mellom tre og tolv måneder. Maia og Rasmus har fått stipend for tre måneder. Siden de ikke får lønn, har begge i tillegg søkt og fått stipend fra Lånekassen.

– Det er et tilbud man ikke kan takke nei til.

Det var litt det jeg tenkte da jeg søkte, sier Rasmus.

– Det var en gyllen mulighet. Helt fantastisk, istemmer Maia.

De nøler ikke med å anbefale andre yrkesfaglærlinger å ta et praksisopphold i utlandet.

GODE VERTSFAMILIER

Rasmus og Maia er fulle av lovord om både byen og vertsfamiliene de bor hos.

– Jeg har en vertssøster som er elleve år. Hun

FOTO: PRIVAT

snakker masse spansk og engelsk med meg, og vil gjerne at vi gjør ting sammen, så det er veldig koselig, sier Maia.

Med til husholdet hører også en livlig treåring, bestemor, far og mor.

– De voksne er veldig opptatt av at jeg skal ha det bra. Jeg kunne ikke hatt det bedre, sier hun.

Rasmus bor sammen med bare en voksen, men også han er veldig fornøyd.

– Det er en veldig hyggelig dame, som spør hele tida om jeg har det bra. Maten er kjempegod, og alltid klar til samme tider hver dag.

UNIFORMERT: Maia Almnes anbefaler norske yrkesfagelever å ta en del av læretida i utlandet.

Som lærling i en barnehage i Sevilla får hun språk- og kulturkompetanse på toppen av det reint faglige.

SPRÅKKURS

Før de begynte på selve praksisen måtte de gjennom et tre ukers språkkurs. Ingen av dem kunne spansk fra før, så det var helt nødvendig.

– Jeg hadde veldig nytte av kurset, og kunne ikke klart meg uten det. Å bli kasta rett ut i jobb, det hadde ikke gått, sier Maia, som føler det er litt lettere å snakke med barn enn voksne når ordforrådet er begrenset.

– Samtidig forstår jeg mer enn det jeg kan snakke.

Rasmus føler også at han skjønner mye av det som skjer rundt ham. | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / UTVEKSLING

TAR EN SPANSK EN: Rasmus Jenker og Maia Almnes tar deler av læretida for å bli barne- og ungdomsarbeidere i Sevilla, der elva Guadalquivir er markant landemerke og deler byen i to.

– Jeg forstår hva lærerne sier til barna og bruker de ordene jeg kan.

Dessuten kan de voksne litt engelsk, og de kommuniserer også gjennom å vise tegn med hendene.

– Det går egentlig ganske fint. Den største utfordringen hittil er at det er litt vanskelig å løse konflikter. Jeg har ikke språk nok til å forklare hva som har skjedd eller hva man kan gjøre videre, sier han.

PEDAGOGISKE SKILLER

Det er ikke bare bruk av uniformer og tidlig skolestart som er annerledes for lærlingene.

Arbeidstida er betydelig kortere enn hjemme.

Barna kommer omtrent klokka ni og hentes klokka to. Pedagogikken skiller seg også fra det de er vant med.

– Det er de voksne som bestemmer hva barna 16 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

SKOLEBARN: Rasmus Jenker trives blant spanske treåringer, som har litt skole hver dag.

Men håper på lettelser i pandemirestriksjonene, slik at han også kan oppleve spansk toppfotball fra tribunen.

skal gjøre og når de skal gjøre det. Det er lite frilek, og ekstremt lite utetid. Voksne er heller ikke med i leken. De står bare og prater med hverandre eller ser på. I Norge er det vanlig at voksne sitter på gulvet, er med på leken, og snakker med barna. Det gjør de ikke her, sier Maia.

Rasmus har observert at konfliktløsningen heller ikke er så pedagogisk.

– De setter seg ikke ned og forklarer hva barna kunne gjort istedenfor. Det er bare «Nei! Ikke gjør sånn!»

Det som har vært pussigst for Rasmus så langt, er at de samme treåringene blir matet med skje under måltidene.

– Det er veldig rart for meg. Barna her er langt foran på skolen. De sitter rolig og er, vil jeg si, mer disiplinerte enn norske treåringer. Men samtidig skal jeg altså mate dem. *

FOTO: ROY ERVIN SOLSTAD

AKTUELT / PÅ JOBB

DOMINERENDE: Unibuss har fått nye kontrakter for åtte milliarder kroner.

Vant anbud for åtte milliarder Kommunalt eide Unibuss vil snart kjøre nesten alle de store rutene i Oslo. Den kommunale suksessen viser at anbudsrunder er bortkastet tid, hevder Fagforbundets Stein Gulbrandsen.

TEKST: OL A TØMMER ÅS

To av de største anbudsrundene for rutebusser i Oslo ble avgjort i slutten av november. Unibuss, som er heleid av Oslo kommune via Sporveien AS, kom best ut på begge to.

Kontraktene har en verdi av henholdsvis 2,75 milliarder og 5,25 milliarder kroner. Anbudsperioden starter i 2023 og gjelder for ti år med mulighet for ytterligere fire år.

– SØLING MED PENGER

Dermed er det kun Oslo Sør/Follo nord, av de virkelig store anbudene, som ikke blir kjørt av Unibuss kommende år.

Det har fått fart i debatten om anbud eller egenregi.

BUSS PÅ ANBUD • I oktober 2003 gikk den første store anbudskonkurransen av stabelen i Oslo. Utover 2000-tallet fulgte alle fylkeskommuner med på den samme bølgen. I dag er nesten alt på anbud.

• Oslos egen bussaktivitet ble skilt ut i et kommunalt eid selskap, Unibuss AS. Unibuss har hele tiden holdt posisjonen som størst, men blir altså nå veldig store.

– Det er jo helt utrolig at vi skal bruke tid og ressurser på å sette tjenesten ut på auksjon, når det kommunalt eide selskapet kommer best ut i konkurransen uansett.

Det er helt opplagt søling med penger, sier leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet, Stein Guldbrandsen, som selv har bakgrunn fra Sporveien.

DOMINERENDE AKTØR

Unibuss eies av kommunen gjennom Sporveien AS, som kjører alt av trikk og bane i hovedstaden. Trikk og bane drives i egenregi, i motsetning til busstjenester der de må konkurrere mot andre operatører.

For ti år siden sto også all trikk, bane og annen virksomhet i fare for å bli satt på anbud. Etter valget i 2011 ble imidlertid Ola Elvestuen (V) samferdselsbyråd, anbudsprosessen stanset og alle selskapene ble samlet i ett selskap – Sporveien.

Nå er Sporveien kåret til verdens mest effektive kollektivselskap, sammenlignet med 37 kollektivselskap på fem kontinenter. Kåringen gjøres av de internasjonale bybanesammenslutningene Community of Metros og Nova. * | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / BUSS

14 sekunder feil, så fyker tusenlappene I systemet som styrer busstidene i Oslo og omegn, teller hvert eneste sekund. Derfor må bussoperatør Bjørn la bussen stå stille på holdeplassen selv om avgangstid er passert. 10 sekunder. 15. 20. 25. Så kjører han.

F

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

or passasjerene kan det være provoserende. De vil fortest mulig fram. Hvorfor står bussen og venter?

Mens Bjørn Arnestad fører bussen, er Arnestads kollega, sjåfør Janne Sætereng, Fagbladets guide. Hun forklarer alle detaljene underveis på rute 28 fra Økern til Fornebu i Oslo. Snart er vi kjent med begreper som regulering, sen avgang, tidlig avgang, innstilt avgang – og ikke minst: straffegebyr.

IKKE TAS I Å VÆRE FOR TIDLIG

Bjørn Arnestad har kjørt i en mannsalder. Han kan ruta til fingerspissene og vet akkurat hvor han må være forsinka for ikke å bli tatt i å være for tidlig.

Skulle han komme inn for tidlig et sted der han sperrer trafikken og blir nødt til å kjøre, så koster det selskapet 7000 kroner. Marginen er 14 sekunder.

På dashbordet foran ham piper automatiske registreringssystemer: Klar for å kjøre fram.

Klar for avgang. 16 sekunder bak tiden, 14 sekunder foran...

buss i Oslo helt siden 1986. Da hun forlot bussbransjen var nesten alt i kommunens egen regi. I mellomtiden har alt av passasjertransport i Oslo – som resten av landet – blitt satt ut på anbud.

– Det er en helt annen verden. Jeg angrer nesten litt på at jeg kom tilbake, sier Sætereng.

ENORMT MED DETALJER

Vi står på Hasle og skulle ha kjørt, men sjåføren holder igjen. Sætereng forklarer: – Neste stopp er Einars vei. Der er det ikke busslomme, men busstopp i veien. Å regulere der vil gi trafikkaos. Deretter må han ikke foran 21-bussen på Carl Berner, for der skal både 20 og 21 få plass og kjøre før 28, og det er knapt nok plass til to leddbusser på Carl Berner. Kjører sjåføren på rutetid fra Hasle, kommer han ett minutt før tiden på Einars vei. Da må sjåføren enten kjøre veldig sakte og hindre trafikk underveis, eller han må vente på avgangstid og sperre trafikken på Carl Berner. Det kan fort gå et minutt eller to, og det vil jo tatt seg ut, sier Sætereng.

Den firkantede rundkjøringen på Carl Berners plass er et av Oslos travleste kryss.

ANGRER LITT PÅ VALGENE

Janne Sætereng kom tilbake bak rattet etter 17 år i andre bransjer, men har erfaring med å kjøre 18 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

TØFT FOR FERSKINGER

– Det er spesielt tøft for ferske sjåfører. Noen

KOMPLISERT: Bjørn Arnestad har kjørt i en mannsalder. Han kjenner ruta til fingerspissene, og vet hvor han må være forsinket for å ikke være for tidlig på neste holdeplass.

gir opp tidlig. Ender de med å ankomme for tidlig, så er det ikke lett å få forståelse fra trafikken bak om de venter for å unngå gebyr.

Dessuten skal vi forholde oss til vegtrafikkloven, som sier at trafikken ikke skal hindres unødig, påpeker hun.

Sætereng mener all denne kontrollen og straffegebyrer er et tillitsbrudd til sjåførene.

– Ingen drar på jobb for å gjøre den dårlig, bli forsinket eller kjøre for tidlig fra holdeplass, sier hun.

Marit Sauge, leder av bussklubben i Oslo Sporveiers arbeiderforening, er enig.

– De behandler mennesker som maskiner. Før i tiden kjørte bussjåføren ruta med den tid det tok i trafikkbildet, og så la vi opp rutetidene etter det. Det fungerte, sier Sauge.

FORSINKET PÅ SISTE STOPP

De behandler mennesker som maskiner.

MARIT SAUGE, LEDER AV BUSSKLUBBEN I OSLO SPORVEIERS ARBEIDERFORENING

I ruta Bjørn kjører denne dagen, er det fire minutter som må reguleres utenfor rushtiden, mens den stort sett alltid er forsinket i rushtiden. Tilsvarende utfordringer finnes på andre ruter. Mange ender med forsinkelse på siste stopp, mens det må holdes igjen underveis. Øverst på Ruters straffeliste troner gebyr for innstilt avgang. Deretter for tidlig avgang fra holdeplass og forsinket start på ruta. En lang rekke andre brudd på bestillingene utløser også gebyrer.

LØNNER SEG IKKE Å LEVERE

Ruter ila de fire selskapene som kjører i Oslo og Akershus tilsammen 43,5 millioner kroner i gebyrer i fjor. | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / BUSS

– Også et hjelpemiddel Driftsdirektør Jørgen Langhelle Pedersen i Unibuss er ikke negativ til gebyrregimet, selv om det koster selskapet flere millioner i året.

– Det er naturlig med slike ordninger i offentlige kontrakter. Vi har lært å leve med det og ser på det også som et hjelpemiddel, sier han til Fagbladet.

Han forsikrer at Unibuss, som er en av fire operatører i Oslo og den delen av Viken som var Akershus, på ingen måte ser på eller ønsker å behandle sjåførene som maskiner.

– Jeg ser hver eneste dag at sjåførene kommer på jobb med høy yrkesstolthet, innstilt på å yte god service, sier han.

– Vi kunne ha ansatt ganske mange sjåfører for den summen, bemerker Sauge.

I henhold til Fagbladets utregninger ville 43,5 millioner kroner dekke omtrent 70 sjåfører medregnet lønn, avgifter og sosiale kostnader.

JOBBER MED SEKUNDENE

Sætereng og Arnestad er trygge nok til å bruke fornuft. De gangene hensyn til trafikksikkerhet må gå foran, så får det heller smelle inn gebyrer.

Ved ankomst Fornebu har vi likevel kjørt gjennom hele byen på perfekt tid, men med masse reguleringer. Nå skal Arnestad returnere til Økern.

– Tidspunktene på denne ruta fungerer i rushet, men ikke med lite trafikk. Siste del av ruta, fra Majorstua til Økern, er vi uansett alltid forsinket, forklarer Sætereng. * 20 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

ANGRER LITT: Janne Sætereng kom tilbake etter mange år i andre bransjer. - Jeg angrer nesten litt, sier hun i dag.

Opptatt av førerne i kontraktene Det er operatørene – busselskapene – som er arbeidsgiver til sjåførene.

Derfor ønsker ikke Ruter å kommentere «hvordan enkeltsjåfører opplever arbeidsforholdene».

– Men vi er opptatt av sjåførene, skriver pressevakt Cathrine Myhren i Ruter i en e-post til Fagbladet. Hun viser til at Ruter stiller krav til både førersikkerhet, tariffavtaler med mer i sine kontrakter.

Myhren opplyser at også tidligere modeller, der rutetidspunkt var forskjellige i rush og i rolige perioder, ble oppfattet som et stressmoment.

AKTUELT / PÅ JOBB

FLERE MED HØYERE UTDANNING I FAGFORBUNDET * Fagforbundet har fått flere medlemmer blant HR og personal. Det er blant annet en konsekvens av rekrutteringsprosjektet «LO for alle», som startet i januar 2020. Målet er å få inn flere medlemmer med høyere utdanning til Fagforbundet og LO. Hver Fagforbundet-seksjon har valgt ut en gruppe.

I Yrkesseksjon kontor og administrasjon blir det satset på å få flere medlemmer innen HR og personalansatte. Til tross for pandemien, har Fagforbundet fått 11 prosent flere medlemmer i satsingsgruppene. I Møre og Romsdal har det blitt 18 prosent flere medlemmer som har høyere utdanning og jobber med blant annet personal og HR.

Tror det blir mer hjemmekontor LO-tillitsvalgte venter at et flertall av kontorarbeiderne vil ha lyst til å jobbe minst én dag i uka på hjemmekontor etter pandemien.

Det er konklusjonen i en undersøkelse utført av forskere ved Fafo. * Rundt 1600 tillitsvalgte har deltatt i Fafo-undersøkelsen «LOs tillitsvalgtpanel om hjemmekontor». Det ble kartlagt hvordan det har fungert med hjemmekontor til nå. Og hvordan kontorhverdagen vil se ut i framtida. Undersøkelsen viser at hver fjerde tillitsvalgt tror de aller fleste eller mer enn halvparten av de ansatte vil ønske å jobbe hjemme en dag i uka.

16 prosent tror at flertallet vil ha hjemmekontor to dager i uka.

Rapporten viser at det under pandemien har vært mye uklarheter om hva

arbeidsgiverne skal dekke av utgifter til hjemmekontor. De tillitsvalgte mener det må komme tydelige reguleringer.

67 prosent av de spurte svarer at det i stor grad eller ganske stor grad bør komme reguleringer for HMS. Like mange svarer at det også bør komme lover eller avtaler som avklarer hva arbeidsgiver skal ta av kostnader ved hjemmekontor.

De tillitsvalgte tror muligheter til å kombinere jobb og familie er viktigst for de som kan tenke seg å fortsette med ordningen.

TILBYR GRATIS TRIMVIDEOER FOR KONTORANSATTE * Sitter du mye på jobben og vil trene i arbeidstida? Nå har Helsedirektoratet kommet med et spesialtilpasset og forskningsbasert treningsprogram.

I programmet «Smart mosjon» får brukerne blant annet instruksjonsvideoer som viser hvordan en kan gjøre øvelsene som er tilpasset trening på kontoret. Du kan velge mellom å trene 50 minutter sammenhengende en gang i uka. Eller, to dager i uka med 25-minutters økter.

Alternativt fem økter i uka på ti minutter. Øvelsene og treningen er laget med utgangspunkt i internasjonal forsking.

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB / JUL

Ingen jul uten fagarbeiderne Juletrær, lys, nisser og reinsdyr. Litt av hvert skal til for at julestemningen skal senke seg over byen – og magien skjer på gartneriet.

U

TEKST: INGEBORG V. R ANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIDE

nder glasstaket i gartneriet på Lund, blant palmesus og løfter om sol og sommer, lukter det jul fra nyhogde juletrær. Her lages alt klart til årets juleby.

Midt i hjertet av Kristiansand ligger det store julemarkedet. Fra siste lørdagen i november fristes det med juledekorasjoner, håndarbeider og brukskunst, godteri og kaffe og lokal og internasjonal julemat fra juletorgets boder. I år skal bodene dekoreres med nyinnkjøpte lysende girlandere.

Blant folk på skøyteisen skal lysende juletrær gi innbyggerne den rette stemningen. Stjerner og hjerter sveiset av armeringsjern henger fra trærne i parken. Den lokale armeringsjernkunstneren har også laget en stor nisse på skøyter, et reinsdyr og en svær snømann.

Parkvesenet skaffer også det store juletreet som skal på plass på torget.

– Her er det full fart. Inn med juletrær, pynte med lyslenker og så videre til neste tre, forteller Inger Lise Almedal, mens hun klipper av biter av stripsen som holder lyset på plass.

Merethe Eiklid og Inger Lise Almedal er fagarbeidere på gartneriet og blant dem som har

22 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

ansvaret for å gjøre klart alt av julestemning som skal rigges opp i byen. Første søndag i advent skal alt være på plass.

Vanligvis er de to ute og planlegger og drifter kommunens friområder, parker og lekeareal og anlegg ved skoler og turveier. I store deler av november og desember er det jul som preger arbeidsdagene.

Det er ikke bare utemiljøet som skal pyntes.

Parkvesenets gartneri har også ansvaret for å lage ulike blomsteroppsatser som selges til ulike offentlige kontorer og arbeidsplasser. Azalea og svibler med nisser og stjerner skal pynte på Nav-kontor og i barnehager i desember.

Gartneriet lager modeller av de ulike tilbudene, priser og legger ut på kommunens sider.

Det er travle dager. Men til tross for all julen, blir det ikke overdose stemning.

– Julemusikk har vi ikke på, vi har ikke tid til den. Vi skravler og koser oss uten, ler Eiklid.

Hjemme starter pyntingen i desember. *

JULEPYNTERE: Inger Lise Almedal og Merethe Eiklid er fagarbeidere på gartneriet og pynter julebyen i Kristiansand.

BLOMSTEROPPSATSER: Merethe Eiklid og Inger Lise Almedal lager blomsteroppsatser som selges til offentlige arbeidsplasser. Det går mye i azalea og svibler.

STJERNEKLART: En lokal armeringsjernkunstner har laget julestjernene og hjertene som skal henge i trærne.

Fagarbeider Merete Eiklid har festet lys.

JULETREBELYSNING: Det er ikke få meter med lyslenker som fagarbeider Inger Lise Almedal fester på juletrærne i løpet av noen få uker i november.

FRISERER TOPPEN: Assistent Lilli Åteigen kommer inn med enda et juletre som skal få lys. Inger Lise Almedal i bakgrunnen fester lyslenker. | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | BRANNINGENIØR

Byen er Bergen og faget er brann Et tilsyn med branningeniør André Vermedal blir mer en slentrende og informativ passiar enn kjeft og korreks.

J

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: EIVIND SENNESET

eg tror vi kommer lenger med litt humor enn med paragrafer, sier André Vermedal.

Det var i gamle dager de kom på tilsyn med klubbe i hånda, legger han til. Dessuten er han nok ikke typen som gjerne slår i bordet.

André er fagansvarlig for saksbehandling og branntilsyn med bruk og oppbevaring av farlige stoffer ved hovedbrannstasjonen i Bergen. Han fører tilsyn med offentlige og private virksomheter og privatpersoner i byggverk, på eiendommer, vei, sjø og jernbane, mens kollegene i Brannforebyggende avdeling har søkelys på industri, sykehjem, hoteller, skoler og barnehager.

Branningeniøren vil ha endringer når han ser at det trengs for å redusere brann- og eksplosjonsfarer et sted. Men han vil heller smile, lirke og lure enn å slå i bordet. ÅTTE SERTIFIKATER

Det følger en del papirarbeid og kontortid med jobben. Før et branntilsyn går han gjennom en rekke dokumenter blant annet for å sjekke at brannverndokumentasjonen og egenkontrollen til virksomheten er forsvarlig. Etter et tilsyn skriver han en tilsynsrapport til hver part som har ansvar for oppbevaring og bruk av farlige stoffer. Gjennom tilsynsrapporten får partene varsel om pålegg, altså beskjed om hva de må gjøre for at branningeniøren kan si seg fornøyd.

– Det er altfor mye papirer, sier André.

Derfor har han påtatt seg å kontrollere nye monterte brannhydranter og brannkummer, i tillegg til alt som fra før ligger i stillingen hans.

24 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

+ BRANNINGENIØR FORDELEN MED JOBBEN At jeg kan bidra med kunnskapen min til å trygge andre mennesker. Ingen vil ha uhell, så de fleste tar imot gode råd.

UTFORDRING MED JOBBEN Jeg er praktisk anlagt, så jeg syns det er for mye papirarbeid og kontortid.

Men han må nok ha brukt noen timer over bøkene eller foran skjermen. Han regnes nemlig som et levende leksikon i farlige stoffer. Og han har en CV langt som et vondt år. Blant annet har han åtte sertifikater for alt fra truck til utrykningskjøretøy. Dessuten har han bak seg noen år i sivilforsvaret. Men det var fra arbeid i oljebransjen i Nordsjøen han kom da brannvesenet søkte etter folk i 1990.

GODT SKOLERT ASPIRANT

Fra slutten av 1980-tallet var det nedgang i oljebransjen. Derfor passet det godt for platearbeider Vermedal at brannvesenet trengte folk.

– Det som trigget meg, var ambulansen, forteller han.

Brannvesenet i Bergen fikk i 1990 hele 680 søkere til 23 plasser på aspirantkurset.

Da hadde 24 år gamle André allerede vært aktiv i Røde Kors i åtte år. Der hadde han deltatt i den offentlige ambulansetjenesten og undervist i førstehjelp. I Røde Kors Hjelpekorps hadde han tatt ambulansepersonellkurs, kurs i tverrfaglig samarbeid på ulykkesstedet samt kurs i anatomi og fysiologi. Fra Norsk Luftambulanse hadde han akuttmedisinsk grunnkurs for ambulansepersonell. Ikke nok med det. Unge Vermedal hadde også dykkersertifikat og papir på at han hadde bestått røykdykkerkurs og sikkerhetskurs for å kunne arbeide i Nordsjøen i marinen. Da han også kunne skilte med sertifikat for både buss, truck og lastebil, fikk han en av de tre plassene.

André slapp gjennom nåløyet. Tre år seinere var han brannkonstabel.

Før berget vi liv. Nå består jobben mer av å forebygge ulykker.

ANDRÉ VERMEDAL, BRANNINGENIØR

Navn: André Vermedal Yrke: Branningeniør, fagansvarlig farlig stoff, Bergen brannvesen Bor: Bergen

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | BRANNINGENIØR

BEGYNTE SOM AMBULANSESJÅFØR

André Vermedal gjorde tidlig en erfaring som kom til å bli avgjørende for veivalget hans. Han var bare 13 år da faren hans fikk hjerteinfarkt og døde. André var bare barnet. Likevel stilte han seg et spørsmål som kanskje passer best for voksne: Kunne han ha gjort noe for å redde livet til faren? Han tror selv at det var denne erfaringen som førte ham inn i Røde Kors og videre til brannvesenet. For på 1990-tallet var ambulansefaget mindre medisinsk og mer en sjåførjobb.

Som brannkonstabel, med grundig opplæring i livredning, fikk han drømmen om å bli ambulansesjåfør oppfylt. Fram til 2002 var det en viktig del av hverdagen hans.

Jobben hans har endret seg i takt med utviklingen av den operative tjenesten.

– Før berget jeg liv. Nå består oppgavene mine mer av å forebygge ulykker.

LØSE LEDNINGER: André Vermedal anbefaler en opprydning på lageret. Kanskje også noen flere stikkontakter og færre løse ledninger.

RISIKO MED AMMONIAKK

For å forebygge brann, eksplosjoner og helseskader, fører brannvesenet tilsyn med blant annet virksomheter som oppbevarer eller bruker farlige stoffer. Fagbladet får være med branningeniøren på tilsyn ved Bergenshallen, der de bruker ammoniakk for å produsere is til skøytebanen. Ammoniakk er brannfarlig og kan i tillegg føre til eksplosjon hvis det lekker ut. Den fargeløse gassen med stikkende lukt kan løse seg i vann og danne en etsende væske. Denne væsken kan gi etseskader på øyne, hud og slimhinner i tillegg til at den kan gi frostskader.

Det er altså all grunn for brannvesenet til å forsikre seg om at alt som gjøres kan, blir gjort for å unngå at denne gassen siver ut og skader ansatte, skøyteløpere eller naboer.

Utenfor Bergenshallen blir André Vermedal møtt av eier og bruker av ishallen. Frank Karesen og Christian Paulsen fra Etat for bygg og eiendom opptrer på vegne av eieren Bergen kommune. Gunnar Georg Grung og Audun Blichfeldt Dalland fra Etat for idrett arbeider i ishallen, og representerer brukeren. Besøket begynner gemyttlig, med å minnes og humre over forrige tilsyn i 2017. Da stod det gassflasker uten forsvarlig feste både inne i bygget og utenfor hallen. Hvis en av dem hadde falt, og toppen ble skadet, kunne de andre ha falt som dominobrikker. Med åpenbar fare for gasslekkasje og eksplosjon. Både eier og bruker føler seg 26 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

SOM ET STORT KJØLESKAP: André Vermedal har avtalt tilsyn i Bergenshallen fordi de bruker den giftige gassen ammoniakk for å produsere is.

sikre på at branningeniøren ikke vil finne noe liknende denne gangen.

DEN VIKTIGE TRYGGHETEN

André Vermedal fører an gjennom sluse, maskinrom, fyrrom, lager og verksted, ishall og inngangsparti. Han beveger seg ikke fort. Han stopper ofte opp, legger hodet på skakke, smiler og undrer.

Ishallen er fra 1967, så her blir det lappet på anlegget når det kommer nye krav til sikkerhet.

Slusa vi går gjennom før vi kommer inn til maskinrommet med ammoniakk, er for eksempel bygd etter forrige tilsyn. I slusa savner branningeniøren en strektegning over maskinene. Han kikker seg litt rundt, plukker opp ei flaske. Etiketten viser at innholdet skal brukes til å rense øynene. Men den er tom.

– Hva skal dere med denne? spør han.

Ingen protesterer når han sier den må kastes.

Etterpå åpner han førstehjelpsskrinet og leser

+

BRUK GASS MED VETT

• Plasser aldri gassbeholdere i kjelleren eller i andre rom under bakken.

• Sørg for at gassbeholderen står oppreist og ikke blir utsatt for sterk varme eller sterk sol.

Sett gassbeholderen utenfor grillen, så kan du lett stenge av gassen.

• Vær på vakt mot lekkasjer. Åpen ild, røyking eller en elektrisk gnist kan tenne på gassen slik at den eksploderer.

• Sjekk slange og koblinger for lekkasjer jevnlig.

Dette gjør du ved å pensle på konsentrert såpevann. Når du åpner for gassen, vil det danne seg såpebobler der lekkasjen er.

BEST UTE: Etter en befaring på et par timer følger gjerne et par dager på kontoret for å skrive rapporter. André Vermedal trives best ute og har derfor tatt på seg å kontrollere en del av byens hydranter.

• Bruk bare slanger som er egnet for bruk til gass. Skift sprukne eller ødelagte slanger med en gang. Det er ikke lov til å bruke slanger som er lenger enn 1,5 meter. Bruk slangeklemmer for å feste slangen.

• Hold alltid en tent fyrstikk klar når du åpner for gassen. Steng for gassen når du ikke skal bruke den. Ta også av regulatoren hvis det er lenge til du skal bruke gass igjen.

• Hvis det begynner å brenne i nærheten av gassbeholderen, steng for gassen ved å vippe over knappen på toppen av regulatoren. Du bør også flytte beholderen vekk fra brannen.

• Sørg for at gassapparatet og beholderen er i god stand. Ikke prøv å reparere skader på gassbeholderen selv. Overlat til propanforhandleren å gjøre kontroll og eventuelt vedlikehold av gassapparater og gassanlegg.

• Les bruksanvisningen nøye før du tar gassapparater og gassanlegg i bruk. Spør forhandleren hvis du er i tvil om noe.

holdbarhetsdatoer på alt som ligger inni. Mye har gått ut på dato, og hele følget kan enes om at nytt utstyr må kjøpes inn.

OBSERVERER FEIL OG FORBEDRINGER

På veien gjennom bygningen forhører han seg om varslingsrutiner, evakueringsplaner, spredningsanalyse i tilfelle gasslekkasje og risikovurderinger for mulige farer.

Etter et par timer med å løfte blikket mot taket, senke det mot gulvet og saumfare alle vegger og ledninger har han stilt mange spørsmål, han har mange merknader, men ingen alvorlige. Det er ikke noe i veien med observasjonsevnen. På veien ut passerer han et stativ med antibac. Som visstnok er et brennbart stoff.

Han kan ikke dy seg.

– Hvis en stor folkemengde skal ut av hallen, hva skjer med det stativet som står der? Kanskje det er en idé å skaffe en veggfast beholder for antibacen, undrer han. *

UT PÅ DATO: I kofferten med førstehjelpsutstyr finner André Vermedal varer som gikk ut på dato i 2016. – Det er deres sikkerhet, ikke min, understreker han.

Drifterne lover å kjøpe nytt utstyr.

KILDE: SIKKER HVERDAG.NO, DIREKTORATET FOR SAMFUNNSSIKKERHET OG BEREDSKAP (DSB)

LIV KUNNE GÅTT TAPT: Det kunne ha gått veldig ille i Bergen i september. En gassflaske med 600 liter propan løsnet fra festet på Zachariasbryggen midt på Fisketorget. Etter uhellet var André Vermedal på tilsyn og veiledet eier om oppbevaring og bruk av farlig stoff ved restauranten.

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / PALLIASJON

Blir klokere på døden Før turte ikke Hilde Rønsdal å snakke om døden.

Det spilte inn da hun valgte nettopp videreutdanning i palliativ omsorg. Nå lindrer hun uroen hos mennesker som ikke KAN snakke om den.

E

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK

tter 22 år i en bolig for mennesker med utviklingshemning har Hilde Rønsdal (52) utviklet en unik evne til å tolke beboerne.

Arbeids- og livserfaring er helt nødvendig for at personalet skal kunne gjøre livet godt for dem som ikke snakker eller ikke sier så mye. For de sier heller ikke ifra hvis de har smerter.

– Jeg tror noen av dem har en enormt høy smerteterskel. De kan gå i nye sko til blodet fosser uten at de beklager seg, forteller helsefagarbeideren.

Etter en slik opplevelse skjønte hun at det er nødvendig å ta en liten runde med nye sko og studere føttene etterpå.

TRYGG OG ENGASJERT

Hilde Rønsdal arbeider på Daleløkken bolig i Asker. Boligen ble etablert i 1965 av tre foreldrepar som hadde ungdommer med utviklingshemning. Boligen har nå seks beboere fra 47 til 67 år og ansatte med til sammen 7,8 årsverk. Daglig leder er vernepleier, to er helsefagarbeidere, og flere holder på å ta fagbrev.

Etter to års deltidsstudium på Fagskolen i Horten er Hilde nå helsefagarbeider med fagskolegrad i palliativ omsorg. Hun er en av de tolv studentene som utgjorde første kull i palliasjon, og som avsluttet studiet i vår. Hennes 28 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

erfaring er at jo mer du lærer, jo mer vitebegjærlig blir du.

– Jeg føler meg tryggere i jobben, og jeg er mer engasjert, sier hun.

Fra før har hun tatt Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetjenesten ved Fagskolen i Fredrikstad.

– De to utdanningene passer som hånd i hanske, mener Hilde.

UNIK KUNNSKAP

Selv om den uformelle kompetansen er aldri så verdifull, er heller ikke formell kompetanse noe å kimse av. Etter at Hilde Rønsdal ble ferdig på fagskolen i vår, er hun blitt en ildsjel for at fagarbeidere skal ta en videreutdanning.

Nettopp fordi de kjenner hver enkelt bruker.

Hun understreker at helsefagarbeiderne er en av yrkesgruppene som bruker mest tid sammen med brukerne. De som er mest sammen med dem, kjenner livshistorien og behovene til hver enkelt. Det er nødvendig for å gi personsentrert omsorg. Personalet vet hva beboerne uttrykker selv om ikke alle har et verbalt språk. Dermed føler brukerne seg trygge sammen med dem.

– Den kunnskapen vi får om hver enkelt, er helt unik, sier Hilde.

Siden fagarbeiderne kjenner hver enkelt bruker så godt, er det etter hennes mening så

MANGE MULIGHETER: – Det er så viktig at en bruker som snart skal dø, får være sammen med en av oss som står nærmest.

Derfor oppfordrer jeg alle helsefagarbeidere til å lære om palliativ omsorg og pleie, sier Hilde Rønsdal.

viktig at nettopp helsefagarbeiderne tar en videreutdanning.

– Vi har jo fått så mange spennende muligheter på fagskolene, sier hun.

Hilde syns det er ekstra viktig at personalet har kompetanse som gjør dem i stand til å støtte beboerne når de er på det mest sårbare. Det var én grunn til at hun valgte å ta en videreutdanning som gjør henne i stand til å gi omsorg ved livets slutt.

HILDE FØR OG NÅ

Hvis en person mister matlysten, kan det være at han eller hun bare har en dårlig dag. Men

«Nå slår jeg opp alt jeg lurer på. Så lærdommen baller på seg.»

HILDE RØNSDAL, HELSEFAGARBEIDER

dårlig appetitt kan også være symptom på en sjukdom som krever behandling. Hilde Rønsdal forteller at hun for et par år siden ikke tok alle symptomer like alvorlig. Hun tenkte gjerne at «Det er sikkert greit. Det går nok over.»

– Nå sjekker jeg alltid ut, sier hun.

Gjennom studiet har hun nemlig fått flere kartleggingsverktøy. Hvis en beboer for eksempel virker litt forvirra, kan hun ta fram NEWS (National Early Warning Score) og undersøke blant annet blodtrykk, puls og bevissthet. Enten kan hun utelukke sjukdommer, eller hun ringer lege eller sjukepleier for å være sikker. | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / PALLIASJON PERSONSENTRERT OMSORG Hovedelementene i personsentrert omsorg er oppsummert i akronymet VIPS:

HELT UNIK: – Fagarbeidere er blant dem som er mest sammen med brukerne. Derfor er det også vi som kjenner dem best. Det er en smal, men viktig kompetanse, mener Hilde Rønsdal.

V: å tillegge alle mennesker samme verdi, uavhengig av alder og kognitiv funksjon.

I: å tilrettelegge omsorgen individuelt.

P: å prøve å forstå perspektivet til personen med demens, hvordan personen opplever sin situasjon og verden rundt seg.

S: å skape et støtt-

– Gjennom dette verktøyet kan vi utelukke forverret helsetilstand på grunn av urinveisinfeksjon, blodforgiftning og andre sjukdommer, sier Hilde.

– Dessuten kan jeg få hjelp fra andre. Det er jo lettere å stille spørsmål når du har kunnskap nok til å vite hva du skal spørre om, legger hun til.

Helsefagarbeideren undersøker også mye mer i bøker og på internett enn hun gjorde før.

– Nå slår jeg opp alt jeg lurer på. Så lærdommen baller på seg, sier hun.

ende sosialt miljø.

KILDE: NASJONAL KOMPETANSETJENESTE ALDRING OG HELSE

VIDEREUTDANNING I PALLIASJON Fagskolen i Vestfold og Telemark er den eneste fagskolen som tilbyr videreutdanning i palliativ omsorg. De har både nett- og stedbasert undervisning. Fullført studium etter to års deltidsstudium gir 60 studiepoeng.

SKAL LINDRE PLAGER

Målet med utdanninga i palliativ omsorg er at de som står nær brukere og pasienter, skal gi dem best mulig livskvalitet hvis de en dag blir uhelbredelig sjuke og snart skal dø. De skal også ta vare på pårørende.

– Vi skal lindre fysiske smerter og andre plagsomme symptomer, sier Hilde Rønsdal.

Hun legger til at «andre plagsomme symptomer» kan være både psykiske, sosiale og åndelige eller eksistensielle problemer.

De har opplevd dødsfall i boligen, og noen har mistet pårørende. Hittil har de ikke hatt beboere i palliasjon.

– Men det vil jo skje, og da er det best for beboeren vår at en av oss kan være sammen med ham eller henne den siste tida, tror hun.

Helsefagarbeideren tror også det er bedre for beboere og pårørende å få vite om et dødsfall fra en de kjenner godt enn fra en fremmed.

30 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

EN VIKTIG DEL AV LIVET

Før turte ikke Hilde Rønsdal å snakke om døden.

Det at døden skremte henne, var faktisk en viktig grunn til at hun valgte nettopp denne videreutdanninga.

– Jeg ville utfordre meg selv. Hvorfor ikke lære om det som trigger deg? spør hun.

Nå har hun et mer avslappa forhold til døden og ser den som en naturlig og viktig del av livet.

Hun er ikke lenger redd for å snakke om døden, heller ikke med mennesker som snart skal dø.

Hilde tror endringen kom da hun var ute i praksisen. En del av fagskoleutdanninga i palliasjon er nemlig ti ukers praksis med lindrende pleie. Da så hun mange dø, og hun fikk god oppfølging av veileder og andre kolleger.

– Etter det tenker jeg på døden som vakker.

Kanskje vi går videre til et fint sted, undrer hun. *

DØDSBUDSKAP Ved dødsfall som skjer av naturlige årsaker på institusjon, er det kravet til forsvarlig og omsorgsfull hjelp som avgjør hvem som underretter nære pårørende. Det er naturlig at den enkelte virksomhet har rutiner for hvordan slik informasjon skal foregå, i tilfeller der de pårørende ikke har vært til stede ved dødsfallet.

KILDE: HELSEDIREKTORATETS PRESSEVAKT

AKTUELT / PÅ JOBB

NYTT SAMARBEID SKAL STYRKA NYNORSKEN I BARNEHAGANE Barnehageborna i nynorskkommunane møter meir bokmål enn nynorsk i song og høgtlesing. Det vil nynorskfolk gjere noko med. * Det viser ei undersøking som barnehage- og småskulekulturavisa Pirion og Landssamanslutninga av nynorskkommunar gjennomførte tidlegare i år.

Pirion skriv i ei pressemelding at Sunnfjord kulturskule og litteraturformidlar Janne Karin Støylen saman med Pirion har utvikla eit nytt digitalt kurs for barnehagane som skal styrka arbeidet med nynorsk.

Det digitale kurstilbodet er sett saman av videoar, oppgåver til samtale og andre ressursar. Kvar økt skal ta maksimum éin time å gjennomføra og vere lett å bruke i personalmøte i barnehagane.

Kurset er støtta av Utdanningsdirektoratet og Kulturtanken, og tar utgangspunkt i erfaringane frå det treårige prosjektet «Kulturbarn Sunnfjord».

Eli Bjørhusdal, professor ved Høgskulen på Vestlandet, byrjar kursrekkja med eit miniføredrag om kva det vil seia å vera nynorsk barnehage – og korleis nynorsk språk og kultur kan vera ein del av både overordna målsettingar og det daglege arbeidet i barnehagekvardagen. Litteraturformidlar Janne Karin Støylen har laga ei økt om leseglede og språkstimulering på nynorsk. Distriktsmusikarane Ole Nilsen og Ingrid Schei Stuhaug i Sunnfjord kulturskule har laga fleire økter om folkemusikk i barnehagane for å synleggjera eit songmateriale som er eigna for born i barnehagealder, men som ein kanskje ikkje finn i songbøker eller anna læringsmateriell. Tradisjonssongar Unni Løvlid deltar med både eit miniføredrag og åtte songar som er spelte inn på video slik at sjåarane òg får sjå rørslene til songane.

NY BOKLOV ER I GANG * Boklova vart lova i Hurdalsplattforma, og nasjonalbibliotekar Aslak Sira Myhre vart beden om å leie utgreiingsarbeidet med den i slutten av oktober. No er arbeidet offisielt i gang, skriv bladet Bok og bibliotek.

Eit fokus i arbeidet med boklova vil vere å gjere noko med vanskane som har vore med å låne ut e-bøker og lydbøker for biblioteka. Biblioteka skal betale for innhaldet dei tilbyr brukarane sine, men dei må ha rett til å kjøpe inn materiale i alle format.

Ei boklov er ei lov som regulerer

forholdet mellom dei ulike aktørane i den litterære verdikjeda, frå forfattar, via forlag, bokhandel og bibliotek, til lesar. Stortinget vedtok våren 2013 ei boklov som var meint å ta over for Bokavtalen – ein avtale om omsetning av bøker mellom aktørane i bokbransjen.

Lova trådde ikkje i kraft.

Konkurransetilsynet har ved fleire tilfelle stilt seg kritisk til både boklov og bokavtale, fordi tilsynet meiner begge verkemidla hemmar den naturlege konkurransen mellom aktørane i bokmarknaden.

NY BOKLOV: Boklova vart lova i Hurdalsplattforma og no er arbeidet offisielt i gang.

FOTO: COLOURBOX

FOTO: GRETE HUUS

MEIR NYNORSK: Samarbeid mellom (f.v.) litteraturformidlar Janne Karin Støylen, distriktsmusikar Ole Nilssen, kulturskulerektor Trude Skarvatun og distriktsmusikar Ingrid Schei Stuhaug skal styrka nynorsken i barnehagane.

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 31

«Jeg skjønte ikke konsekvensene» Da kjærestens ekskone ble innlagt på sykehuset, åpnet helsefagarbeideren kvinnens pasientjournal. Nå skal Høyesterett avgjøre om hun mister jobben.

ANGRER: Den 46 år gamle helsefagarbeideren skulle ønske hun hadde valgt en annen måte å innhente informasjon på enn hun gjorde sensommeren i 2017. Her sammen med Fagforbundets advokat Anne-Gry RønningAaby i Høyesterett.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO

I august 2017 fikk en helsefagarbeider ved Stavanger Universitetssykehus vite av kjæresten at ekskona var syk og innlagt på sykehuset. Forholdet til ekskona var anstrengt, og helsefagarbeideren har forklart at hun ikke ønsket å møte den andre kvinnen mens hun var på jobb. Derfor gikk hun inn i sykehusets datasystemer for å finne ut hvor pasienten befant seg.

SKJEBNEMINUTTER

De fire minuttene i sykehusets datasystem denne sensommerkvelden skulle bli et yrkesmessig være eller ikke være for helsefagarbeideren. Nå har saken vært til topps i rettssystemet.

– Utfallet i Høyesterett blir avgjørende for om jeg får fortsette i jobben min. Derfor betyr dette alt for meg, sier helsefagarbeideren, som i tre og et halvt år har måttet leve med frykten for konsekvensene av de 32 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

SNOKING I HELSEJOURNALER I perioden 01.01.2018– 21.12.2020 behandlet Helsetilsynet 46 saker om brudd på helsepersonelloven § 21 a.

• 27 saker førte til en advarsel.

• I 16 saker ble det påpekt lovbrudd, men ikke gitt noen såkalt administrativ reaksjon.

• I 3 saker ble det ikke funnet lovbrudd.

ulovlige minuttene i pasientregisteret.

I de årene saken har versert i rettssystemet, har helsefagarbeideren i tråd med arbeidsmiljølovens bestemmelser hele tida stått i stillingen sin ved sykehuset.

FLERE RETTSRUNDER

Av sikkerhetsmessige årsaker logges alle oppslag og innsyn i pasientjournaler.

Urettmessig «snoking» oppdages som regel ved stikkprøver, etter tips eller ved at pasienten selv ser at uvedkommende har vært inne. I dette tilfellet var det det siste som skjedde.

Pasienten meldte derfor saken til pasient- og brukerombudet, som meldte videre til Fylkesmannen. Fylkesmannen sendte saken til Statens helsetilsyn. Høsten 2018 fikk helsefagarbeideren en advarsel fra Helsetilsynet. Da hadde arbeidsgiveren allerede sagt henne opp. Fagforbundet gikk samme høst til sak for å få kjent oppsigelsen ugyldig.

Stavanger tingrett var enig i Fagforbundets vurdering, og kjente oppsigelsen ugyldig. I Gulating lagmannsrett fikk helseforetaket medhold. I november begynte saken i Høyesterett. Det sentrale var om og i hvor stor grad en arbeidsgiver må eller bør ta hensyn til Helsetilsynets avgjørelser. * Les mer om saken på fagbladet.no

FOTO: RØNNAUG JARLSBO

AKTUELT / PÅ JOBB

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Militærutgifter målt i prosent av landets BNP)

NORGE 2 %

OMAN 10,9 %

RUSSLAND 4,3 %

SVERIGE 1,2 %

ISRAEL 5,6 % I DENNE SEKSJONEN:

42 S

USA 3,7 %

Fagbladet var til stede på terrorøvelse i Oslo.

Se bilde.

KINA 1,7 %

NORGE I VERDEN

Militærutgifter * De globale militærutgiftene ble ikke redusert i 2020, til tross for pandemi og nedgang i BNP. Verden brukte om lag 1,981 millioner dollar på militæret i 2020. (16.500 milliarder norske kroner).

USA toppet statistikken med sine 778 milliarder dollar, 39 prosent av de globale utgiftene. Det tilsvarer et budsjett som er større enn de ti neste landene tilsammen. Dette til tross for at USA «bare» brukte 3,7% av sitt lands BNP. Kina er en

(KILDE: FN.NO, WORLDBANK, SIPRI)

god nummer to med et budsjett på 252 milliarder dollar. Kinas utgifter har steget i sammenhengende 26 år. Norges forsvarsbudsjett, som utgjør 2 prosent av BNP, er på 61 milliarder norske kroner.

NATO med USA i spissen ønsker at alle medlemsland skal bruke minst 2 prosent av sitt lands BNP på forsvar. Ifølge NATO nådde Norge målet i 2020 som ett av elleve land som oppfylte 2-prosentmålet.

* Da fregatten, KNM «Helge Ingstad» (F 313), ble anskaffet i 2009, var prisen rundt 3,78 milliarder kroner. I 2018 sank fregatten, etter en kollisjon med tanksipet «Sola TS».

Verdier og reservedeler til en verdi av 200-300 millioner ble plukket av skipet. Resten av skipet ligger til opphugging som skrapmetall. Med dagens jernpris får forsvaret tilbake 10-12 millioner.

50 S

Hva kunne Gjerdrum kommune gjort for å unngå skredet i Nystulia?

FOTO: NTB / CORNELIUS POPPE

* Utslippene av klimagasser fra F-35 vil øke med drøyt 200 prosent fram mot 2030, ifølge Forsvarets eget anslag.

44 S

Portrettet: Anders N. Kvammen har laget tegneserier om skole, jobb og demens.

VISSTE DU AT ... * Norges bestilling av 52 nye kampfly av typen F-35 fra Lockhead Martin, vil ha en levetidskostnad (innkjøp og drift) på rundt 324 milliarder kroner fram mot 2054.

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

SAUDI-ARABIA 8,4 %

62 S

I 2021 var Fagforbundet-medlemmer i streik hele fem ganger. Se oversikten.

|| 2016 2021 || 04 10 | FAGBLADET ~ 33

tema / parkering

Prisen for en parkeringsplass Fra gratis til over 6000 kroner i året – det er store variasjoner i priser og parkeringsdekning ved landets sykehus.

Det viser en kartlegging Fagbladet har gjort.

TEKST: K ARIN SVENDSEN OG MARTE BJERKE GR AFIKK: VIDAR ERIKSEN

SYKEHUSET INNLANDET PRIS: Gratis de fleste steder. På Gjøvik og Lillehammer betaler de ansatte 30 kr per dag i parkeringshus.

PLASS: Noe plassmangel enkelte steder. Ansatte etterlyser ladeplasser og mer plass til sykkelparkering.

INNTEKTENE GÅR TIL: Sykehuset Innlandet eier noe selv,

men leier også inn parkeringsplasser av kommuner og av parkeringsselskap. På Elverum, Gjøvik, Lillehammer og Hamar har Sykehuset Innlandet en avtale med et parkeringsfirma som drifter parkeringsplassene for både ansatte og besøkende.

AKERSHUS UNIVERSITETSSYKEHUS PRIS: Ca. 30 kr/dag, 90 kr/uke, 300 kr/mnd, 3000 kr/år PLASS: God dekning sammenlignet med andre virksomheter, men kommer an på hvem du spør. Dekning på 50–60%.

INNTEKTENE GÅR TIL: Sykehuset, herunder investeringer og drift av p-anleggene. Parkering er ikke egen resultatenhet i regnskapet.

VESTRE VIKEN PRIS: På de fleste lokasjoner: 150 kr/mnd. Kan variere noe.

Betalt parkering gjelder på alle lokasjoner.

PLASS: På de fleste lokasjoner er det nok plass.

INNTEKTENE GÅR TIL: Oppfølging av p-arealet.

P

OSLO UNIVERSITETSSYKEHUS PRIS: Varierer i forhold til behov. 56 kr/dag, 5564 kr/år. (De største lokalitetene har lik pris. Jobbes med at det skal bli likt overalt.)

P P

PLASS: Varierer fra god plass til for få plasser i pressområdene.

INNTEKTENE GÅR TIL: Drift av sykehuset.

P P

SUNNAAS SYKEHUS

P P

PRIS: Gratis PLASS: Parkeringsdekning på ca. 70%.

SYKEHUSET ØSTFOLD PRIS: 21 kroner per dag PLASS: Ingen plassmangel totalt. Kan være lite plass

nær sykehuset.

INNTEKTENE GÅR TIL: Den del av inntektene som går til sykehuset, går til drift, vedlikehold, utvikling og administrasjon av parkeringsarealene.

SYKEHUSET I VESTFOLD PRIS: Tønsberg: 30 kr/døgn. Larvik: 10 kr/døgn.

Gratis parkering i helger og på røddager. Ved øvrige sykehus i helseforetaket er all parkering for ansatte gratis.

PLASS: Ikke tilgjengelig plass for alle. I Tønsberg: 507 plasser for ansatte, ca. 1600 ansatte på jobb på dagtid.

INNTEKTENE GÅR TIL: Har avtale med parkeringsselskap som administrerer parkeringen. Det meste av inntektene tilfaller sykehuset. | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 35

NESTEN GRATIS: De fleste ansatte ved Lillehammer sykehus parkerer gratis, mens på Gjøvik er det plassmangel og stor frustrasjon.

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM / NTB

tema / parkering

Bilbruken skal ned, også ved landets sykehus. Men bor du i distriktet og jobber skift, går det ikke alltid en buss. I Kirkenes mobiliserte de ansatte – og vant fram – da ledelsen ville innføre parkeringsavgift.

D

et var en sint tillitsvalgt som gikk til aksjon i vår.

Knut Harald Eriksen hadde fått vite at ansatte og pasienter fra 1. juni skulle betale for å parkere ved sykehuset i Kirkenes. Den tillitsvalgte gjorde det han kunne for å sette en stopper for at medlemmene skulle få en merutgift på flere tusen kroner i året.

– Tenk på lærlingene. Og på familier hvor begge jobber på sykehuset, sier han indignert.

Eriksen var ikke bare sint. Han var framfor alt fortvila på vegne av de ansatte. Særlig dem som bor langt unna.

36 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

– Det er ti mil til Pasvik. Bussen går én gang i døgnet. De som bor der og arbeider i Kirkenes, må bruke bil, sier Eriksen, som også er opptatt av sårbare pasientgrupper.

For virkelig å understreke hva han mener om betaling for parkering utenfor sykehuset, spør han hva dette betyr for mennesker med psykiske utfordringer, kreftpasienter på dagbehandling, pårørende til alvorlig syke og døende.

– Helsetjenestene skal jo være gratis.

Det blir de ikke hvis pasienter må betale for å stå parkert, og får bøter hvis behandlingen blir forsinka, mener han.

Mobiliseringen fra Eriksen og andre ansatte, bred dekning i lokalaviser og

opprop i sosiale medier har ført til at ledelsen har snudd. Nå er det ingen som vet når betalingen blir gjeninnført og hvor mye det vil koste å parkere ved sykehuset i Kirkenes.

Tillitsvalgt Eriksen regner med at ledelsen har lært etter den sterke motstanden.

– Sist ble beslutningen tredd ned over hodet vårt. Vi forventer en bedre prosess framover, sier han.

BRUKER MYE TID PÅ Å VENTE PÅ BUSSEN

Det er ikke bare på sykehuset i Kirkenes at engasjementet rundt parkering er stort. Skiftarbeid, lite utbygd kollektivtilbud i distriktene og sykehus som er lokalisert langt fra sentrums-

HELSE FØRDE PRIS: Gratis PLASS: Ingen plassutfordringer.

HELSE BERGEN PRIS: Haukeland: 600 kr/mnd (for hovedtyngden av

ansatte), 300 kr/mnd på kveld/natt/helg. Får parkeringslisens.

PLASS: De ansatte må søke om lisens. Det er noen kriterier for å få denne lisensen. De fleste som søker, får lisens, men ikke alle får plass der de helst vil ha.

INNTEKTENE GÅR TIL: Inntektene brukes i hovedsak til drift av p-plassene. Noe settes av til sykkeltiltak for ansatte. – Vi har bygd tre sykkelhus, og det tilbys med jevne mellomrom et rullerende verksted der ansatte kan få reparert syklene sine, sier Kari Riis, avdelingssjef ved Haukeland universitetssykehus.

HELSE FONNA PRIS: Haugesund og Stord: 200 kr/mnd, 100 kr/mnd for dem som jobber kveld/natt. Odda og Valen: Gratis

PLASS: Kunne vært bedre dekning i Stord og

Haugesund. Særlig i vaktskiftet kan det være problemer med å finne parkering.

INNTEKTENE GÅR TIL: Til foretaket. Har eget kostnadssted for inntektene. Deler av dem går til vedlikehold og drift av parkering.

P

HELSE STAVANGER

P

PRIS: 50 kr/dag, 170 kr/mnd (søknadspliktig), 1000 kr/år (kveld, natt, helg, helligdag), 100 kr/år (helg og helligdag).

Mopeder/MC gratis.

PLASS: Det er plassutfordringer.

INNTEKTENE GÅR TIL: Parkeringsinntektene deles

mellom avtalepartene. Helse Stavanger har inngått et samarbeid med eksterne aktører for driften (offentligprivat-samarbeid).

P P

SØRLANDET SYKEHUS PRIS: Arendal: 2,50 kr/time. Kristiansand og Flekkefjord: 2600 kr/år. Klippekort tilsvarer ca. 15 kr pr dag.

PLASS: Det er ingen plassutfordringer.

INNTEKTENE GÅR TIL: Helseforetaket. Alt brukes

til utbygging, drift og vedlikehold av trafikk- og p-anlegg.

P P

SYKEHUSET TELEMARK PRIS: 250 kr/mnd, 38 kr/døgn PLASS: Har stort sett nok plass. Om vinteren med

mye snø og ikke synlig oppmerking kan det være noen problemer i Skien.

INNTEKTENE GÅR TIL: Ved trekk i lønn går all inntekt til sykehuset. Ved de andre ordningene tilfaller det meste av inntekten sykehuset. Sykehuset leier ut parkeringsplasser til selskapene AimoPark i Skien og ParkNordic i Porsgrunn.

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 37

tema / parkering «Vi ønsker å tilby gratis parkering. Det er ett av mange aktiva for at folk skal komme til oss og få jobb – en del av en rekrutteringsstrategi, et gode.»

Per Marifjæren, seniorrådgiver på kommunikasjon ved Helse Førde

som har engasjert mer på en negativ måte enn parkeringsforhold og dårlig kollektivtilbud, sier han.

Det som ifølge Utgaard frustrerer mest, er kampen om parkeringsplasser på dagtid. Han forteller at de ansatte bruker mye tid på å vente på bussen, som har en rute som ikke er tilpasset turnus og vakter. Han skjønner samtidig ønsket om at flere skal reise kollektivt.

– Men verken busstider eller -ruter er tilpassa arbeidstida vår.

STORE INTERNE FORSKJELLER

Også i Tromsø er det plassmangel som skaper engasjement.

– Særlig i forbindelse med vaktskifte koker det veldig til, sier Rune Moe, Fagforbundets foretakstillitsvalgte ved Universitetssykehuset i Nord-Norge.

Plassmangel er det også på Gjøvik.

Kristin Stensrud, tillitsvalgt ved Sykehuset Innlandet Gjøvik, sier det er stor frustrasjon blant de ansatte på

NASJONALE FØRINGER FOR PARKERING • I 2008 ga Helse- og omsorgsdepartementet helseforetakene i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe for å kartlegge og vurdere parkeringssituasjonen ved landets sykehus. I rapporten «Parkering ved landets sykehus» ble det nedfelt noen retningslinjer for parkering. Fagbladet har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet som opplyser at det nå arbeides med en ny veileder.

takene skal jobbe for at både parkeringsforhold og transportforhold støtter opp om de klimatiltak de er pålagt å følge, som følge av nasjonal klimapolitikk. «De bør samarbeide med lokale myndigheter om kollektivtransport for ansatte og pasienter, eventuelt opprette kollektivtilbud i egen regi, for å ta mest mulig miljøhensyn. For øvrig bør det legges til rette for sykkelbruk.»

• En av konklusjonene i rapporten fra 2008 er: «Klima- og miljøpolitikk må ligge til grunn for planlegging av transporttilbudet, som parkeringen er en del av.»

• Det skal tilrettelegges for parkering for ansatte som er avhengige av å bruke bilen i arbeidssammenheng eller til og fra jobb.

Det anbefales at helseforetakene tildeler plasser etter behovsvurdering.

• I rapporten står det også at helsefore-

38 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

FOTO: PRIVAT

nære strøk, gjør det lite realistisk for mange ansatte å velge bort bilen.

Tillitsvalgte forteller om kolleger som møter tidlig på jobb for å finne en parkeringsplass. Det er også store forskjeller i pris, ikke bare mellom helseforetak, men også innad i foretakene. Helse Nord-Trøndelag er blant dem som nå innfører betaling.

– De fleste ansatte mener parkeringen bør være gratis. Det har vært stort engasjement rundt dette, forteller Hege Trana, Fagforbundets foretakstillitsvalgte i Helse Nord-Trøndelag.

I likhet med i Finnmark, er ikke kollektivtrafikk et reelt alternativ for mange av dem som jobber på sykehusene i Levanger og Namsos.

– Vi har et stort omland der kollektivtrafikken er lite utbygd, sier Trana.

På Sykehuset Østfold Kalnes er plassmangel en stor utfordring, ifølge tillitsvalgt René Utgaard.

– Siden vi åpna i 2015, er det få saker

MOBILISERTE MOT AVGIFT: Knut Harald Eriksen og kollegene ved sykehuset i Kirkenes har inntil videre klart å stoppe innføringen av avgift på parkering.

grunn av parkeringsforholdene.

– Vi betaler mye for å komme på jobb.

Og de som leverer i barnehage og skole har problemer med å finne parkeringsplass. Det er heller ikke sjelden at pasienter kommer for seint til timen fordi de ikke har funnet plass til bilen i tide, forteller hun.

I samme helseforetak jobber Bjørg Vollan Rydjord. Hun er tillitsvalgt ved Sykehuset Innlandet Lillehammer og har en helt annen erfaring enn kollegaen på Gjøvik. Vollan Rydjord har aldri hørt at noen har klaget på parkeringsforholdene ved sykehuset. De fleste ansatte parkerer gratis de fleste dagene, og hun mener dette ikke er noen stor sak selv om mange ansatte bor langt unna og er avhengige av bilen.

– UGREIT AT DET IKKE ER LIKT

De ansatte ved sykehusene i Volda, Molde, Kristiansund og Ålesund har én felles arbeidsgiver, men ulike parkeringsbetingelser. På Ålesund sykehus må arbeidstakerne betale for parkeringen, ved de andre sykehusene i Helse

FINNMARKSSYKEHUSET PRIS: I Hammerfest er parkeringen gratis fra 21.00 til 08.00.

Ellers 25 kroner per døgn pluss 4 kroner om man betaler med app. Ansatte i Alta bruker kommunens p-plasser. Det koster rundt 16 kroner per time. Det skal også innføres p-avgift i Kirkenes.

PLASS: Etter at de innførte betaling, er det blitt bedre i Kirkenes og Hammerfest.

P

HVA GÅR INNTEKTENE TIL: Finnmarkssykehuset

UNIVERSITETSSYKEHUSET I NORD-NORGE PRIS: 40 kr/døgn, 400 kr/mnd. De distriktspsykiatriske

sykehusene som ikke ligger i byene har ikke avgift. Kan på sikt bli aktuelt med behovsprøving for å prioritere dem som trenger parkeringen mest.

P

PLASS: Det er plassutfordringer, særlig i Tromsø og Harstad.

HVA GÅR INNTEKTENE TIL: I Harstad og Narvik driftes parkeringen av eksterne. I Tromsø drifter sykehuset.

Store prosentandeler av inntektene sitter foretaket igjen med. Alle inntekter brukes til parkeringsdrift og mobilitet av ansatte (tilrettelegger for sykkel og myke trafikanter).

P

NORDLANDSSYKEHUSET PRIS: Gratis PLASS: Oppfattes som rimelig god

dekning, men ulike meninger. I Bodø er et byggeprosjekt i sluttfasen. Når dette er ferdig, vil kapasiteten øke.

P

HELGELANDSSYKEHUSET PRIS: Gratis PLASS: Ingen utfordringer.

P

HELSE NORD-TRØNDELAG PRIS: Gratis PLASS: Cirka 20% dekning. Litt sesong-

ST. OLAVS HOSPITAL PRIS: Flere priskategorier. Det rimeligste:

621 kr/mnd. Noen steder har gratis parkering.

avhengig hvorvidt det er diskusjon om dette.

P P

PLASS: Mange ansatte velger andre framkomstmidler enn bil. Mener at det er tilstrekkelig med p-plasser per i dag.

HVA GÅR INNTEKTENE TIL: Trondheim kommune får inntektene og tar utgiftene.

HELSE MØRE OG ROMSDAL PRIS: Ålesund: 1000 kr/år. Volda, Molde og Kristiansund: Gratis KILDER:

Administrasjonen ved helseforetakene.

PLASS: Det er plassutfordringer.

HVA GÅR INNTEKTENE TIL:

Helseforetaket setter pengene i et fond/ en konto som disponeres til parkeringsformål for ansatte.

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 39

tema / parkering

Det blir park

«Grunnen til at vi ikke har gratis parkering er at vi har utgifter knytta til drift av anleggene, og vi skal være et grønt sykehus. Å få ned biltrafikken er et hovedsatsingsområde.»

Jonny Svendsen, seksjonsleder for vakt, sikkerhet og informasjon ved Universitetssykehuset i Nord-Norge

Møre og Romsdal er det gratis å ta bilen til jobb.

– Det er ugreit at det ikke er likt i foretaket, mener Hilde Furnes Johannessen, foretakstillitsvalgt for Fagforbundet i Helse Møre og Romsdal.

Hun jobber i Ålesund og forteller at det har vært lagt ned mye ressurser i å gjøre betingelser og rutiner ved de ulike sykehusene så like som mulig etter at alle kom inn under det samme foretaket. Forskjellene i parkeringsbetingelser har vært oppe i arbeidsmiljøutvalget flere ganger.

– Men nå tror jeg det er like mye frustrasjon over at man betaler for parkering, men så finner man likevel ikke plass, sier hun.

NATTEVAKTENE FIKK PROBLEMER

Tidligere kunne de ansatte ved Haugesund sykehus parkere i et parkeringshus sammen med pårørende og pasienter. Men da det ikke lenger var nok plasser til alle, måtte de ansatte ut av huset.

FOTO: PRIVAT

Sykehuset i Kirkenes innrømmer at de ansatte har vært for lite involvert i arbeidet med parkeringsavgift, men avgiften kommer, også her.

HELSE MØRE OG ROMSDAL: Hilde Furnes Johannessen.

– Det var en del reaksjoner i begynnelsen, men ansatte har også forståelse for utfordringen det ga med tanke på timeavtaler. Pasienter fikk beskjed om å komme i god tid, så de hadde tid til å finne parkering, sier Laura Lill Haavik, Fagforbundets foretakstillitsvalgte i Helse Fonna.

Særlig nattevaktene fikk problemer.

Løsningen ble et eget parkeringskort som gir tilgang til parkeringshuset mellom klokka åtte om kvelden og klokka åtte om morgenen. *

PARKERINGSDEKNING VED SYKEHUSENE Parkeringsdekningen ved sykehusene varierer stort. Fagbladet har spurt samtlige sykehus om hvor mange parkeringsplasser de har per ansatt.

Ikke alle har svart, men blant de 27 som har oppgitt tall, har tre av sykehusene en dekning på under 10 prosent: Stavanger universitetssjukehus, Nordlandssykehuset (Bodø

sentrum) og Helse Bergens sykehus på Haukeland, Sandviken og Kronstad.

I den andre enden av skalaen finner vi sykehuset i Moss, Sarpsborgklinikken, sykehusene på Notodden, i Kragerø og på Ringerike. Her er dekningen på over 60 prosent. Den gjennomsnittlige parkeringsdekningen ligger på cirka 36 prosent.

Sykehuset i Kirkenes har satt innføringen av parkeringsavgift på vent. Det er flere grunner til det, ifølge kommunikasjonssjef Eirik Palm.

– Blant annet tilfeller der bileiere som hadde parkert i god tro ble bøtelagt, og innspill fra mange av våre dyktige kolleger. Da vi valgte å sette ordningen på vent, var det for å gjennomgå den, se på skilting og oppmerking og finne gode løsninger sammen, skriver han i en epost.

Men de ansatte må forberede seg på at det blir lagt avgift på parkering i framtida.

– Dette handler både om å regulere bruken av parkeringsplasser og sikre at det er plasser for dem som trenger det, samt å stimulere til redusert bilbruk der det er mulig, forteller Palm.

– Tillitsvalgt Knut Harald Eriksen sier at beslutningen om å ta betalt for parkeringen ble tredd ned over hodet på de ansatte. Hva er din kommentar til det?

– Involvering er viktig, og her skal vi innrømme at vi ikke var nok påpasselig i forrige runde. En årsak er nok at vi lenge har hatt avgiftsparkering andre steder i helseforetaket. Det er riktig av Knut Harald å påpeke dette, sier Palm.

Foretaket har nå satt ned en arbeidsgruppe der tillitsvalgte er representert.

– Sammen har vi sett på løsninger til beste for alle parter, og vi er i skrivende stund i innspurten i dette arbeidet, forteller kommunikasjonssjefen.

HELSE NORD-TRØNDELAG FÅR P-AVGIFT

Også i Helse Nord-Trøndelag skal det 40 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

arkeringsavgift, også i Kirkenes med ønsker for ruter som er mer tilpassa turnusen til de ansatte.

– Vi må innse at det er markedet som rår og at våre ønsker ikke alltid får gehør, sier Smogeli.

FOTO: ØRN E. BORGEN / NTB

GJØVIK: – JOBBER MED UTFORDRINGENE

MÅ BETALE: De ansatte ved Kirkenes sykehus må belage seg på at det vil koste å parkere.

innføres avgift på parkering. Ledelsen vil motivere dem som bor nært sykehuset til å bruke andre transportmidler enn bilen.

– Vi ønsker at de som har lang reisevei skal finne parkering og at de som bor sånn til at de kan vurdere sykkel, buss eller gange, gjør det, sier Tore Westerheim, rådgiver i eiendomsavdelingen i Helse Nord-Trøndelag.

Det er ennå ikke satt noen dato for når parkeringsavgiften skal innføres.

– IKKE PLASSMANGEL I ØSTFOLD

I Østfold forteller tillitsvalgt René Utgaard om plassmangel ved sykehuset

på Kalnes. Ifølge faktaopplysningene Fagbladet har henta inn, mener helseforetaket derimot at det er parkeringsplasser nok.

– Hvordan kan dere ha så ulik oppfatning om dette?

– Det skyldes trolig at noen ansatte pleier å parkere nært sykehuset. Der er det ofte fullt. Lengst unna bygget er det alltid ledige plasser, men dette er kanskje ikke så godt kjent for alle, skriver Trond Smogeli i en epost til Fagbladet.

Han er direktør i Divisjon Facility Management ved Sykehuset Østfold.

Smogeli forteller at sykehuset er i løpende dialog med kollektivselskapene

I Gjøvik skal parkeringsavgiften hindre at andre enn dem som skal til sykehuset bruker parkeringsplassene. Avgiftsnivået ligger på nivå med kommunens.

Charlotte Spikkerud, eiendomsforvalter ved Sykehuset Innlandet, informerer om at plassene som er reservert ansatte i utgangspunktet er gratis, men at sykehuset tar betaling i parkeringshuset.

– Denne prisen er satt i dialog med parkeringsselskapet som vi leier plassene av, skriver Spikkerud i en epost.

Hun forteller at det jobbes kontinuerlig med plassutfordringene knytta til parkering, men at det er lite tilgjengelig areal i området rundt sykehuset på Gjøvik. Her er det boliger og en stor videregående skole som også har behov for parkeringsplasser.

I Helse Møre og Romsdal har ikke ledelsen kommet noe lenger i arbeidet med å fastsette like priser for parkering ved alle sykehusene. Mona Aagard-Nilsen, klinikksjef i klinikk for drift og eigedom, har et ønske om lik prispolitikk for alle ansatte og håper at både felles regelverk og priser er klart i løpet av første kvartal i 2022.

Fagforbundet: Ingen offisiell politikk knytta til parkering Fagforbundet har ingen offisiell politikk som dekker parkeringsforhold for ansatte, men Iren Luther, leder i yrkesseksjon helse og sosial, deler gjerne noen egne tanker om temaet.

– Generelt tenker jeg at ansatte

i stor grad bør kjøre kollektivt, men det er veldig viktig at man har noen parkeringsplasser tilgjengelig for dem som ikke bor i sentrale strøk og som for eksempel skal hente i barnehage og på skole, sier Luther.

Hun legger til at parkeringen heller ikke bør være for dyr.

– Utgiftene må stå i forhold til folks lønninger, og så får man kanskje heller ha noen kriterier for hvem som skal få plass.

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 41

I SAMFUNNET | ØVELSE

TEKST OG FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

PÅGÅENDE LIVSTRUENDE VOLD Når terroralarmen går, må nødetatene samhandle effektivt. Derfor øver personell fra brann, helse og politi på respons ved Plivo – pågående livstruende vold. – Det begynner først med en melding om en skadd person, uten at det blir definert som Plivo.

Deretter blir det klart at brannstasjonen er under angrep, sier Håvard Bakken, brigadesjef ved Brann- og redningsetaten i Oslo kommune.

Les mer om øvelsen på Fagbladet.no

42 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 43

portrettet

NAVN: Anders N. Kvammen ALDER: 36 FAMILIE: Samboer.

YRKE: Tegneserieskaper.

AKTUELL: Har akkurat gitt ut tegneserieboka «Jeg husker ikke.

Historier om demens» i samarbeid med Kirkens Bymisjon. Hans forrige bok «Jobb» ble nylig kåret til årets vakreste bok i klassen for tegneserier.

44 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

Ikke akkurat

I oppveksten var tegneserieskaper Anders N. Kvammen redd for å ende opp som et A4-menneske. Han har ikke behøvd å anstrenge seg stort for å unngå det.

D

TEKST: PER FL AKSTAD FOTO: WERNER JUVIK

et er påskeferie og familien er samlet rundt frokostbordet. Unge Anders kan endelig slappe av med noen fridager fra ungdomsskolen der han ikke trives spesielt godt. Stemningen er god.

Så ringer telefonen.

kyllingen, en de andre kunne bruke for selv å hevde seg blant klassekameratene.

Selv ville han bare være i fred.

Et lyspunkt i livet var den seks år eldre fetteren. Han ble nesten som en storebror for Anders, en å trives sammen med, en å se opp til.

For Anders var han nærmest et slags håp om at alt ville bli bedre bare han ble litt endre.

UNGDOMSSKOLETIDEN VAR VANSKELIGE år for

DET ER ANDERS SOM TAR TELEFONEN. Han forstår

Anders N. Kvammen. Fra en trygg og omsorgsfull barndom, ble han kastet ut i en tilværelse der den sterkeste hadde rett, og der du måtte hevde meningene dine med kraft for ikke å havne utenfor fellesskapet.

Grefsen på 90-tallet var mye eneboliger, merkeklær og nye biler, mens Anders kom fra et blokkmiljø. Når andre fortalte hva slags merker klærne deres hadde, kunne klærne til Anders godt være noe han hadde arvet. Han ble hakke-

med en gang at noe alvorlig har hendt. Fetteren var passasjer i en bil som har krasjet. Han er svært hardt skadd og dør senere på dagen.

Med det døde også noe inni den unge Anders.

– Det kjentes ut som om ungdomstida var tapt.

Det var akkurat som håpet om en lysere framtid døde med fetteren min, forteller han.

Måten Anders bearbeidet sorgen på var å stikke av gårde og sette seg alene på benken i en nærliggende park. | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

Jeg husker ikke...

– histroier om demens, 2021

Jobb, 2020

Ungdomsskolen, 2016

– Når jeg har vanskelige tanker som jeg må bearbeide, vil jeg helst være alene. Slik var jeg da, og slik er jeg fortsatt, sier han.

HAN HAR KOMMET SUSENDE til intervjuet på sin grå Centurion Le Mans, en sykkel laget etter modell fra de klassiske racersyklene på 70-tallet – med girspaker på hver side av rammen. Selv har han dempet det raceraktige ved å montere en liten praktisk kurv foran på styret.

Nå sitter vi i et kontorlandskap på Ensjø i Oslo der mennesker med kreative yrker sitter bak glassveggene på hvert sitt kontor og jobber.

Utenfor er et forholdsvis stort felleslokale med sofakrok, kjøkkenbenk, et stort arbeidsbord og ikke minst masse bilder og plakater på veggene.

For håpet om en lysere framtid døde ikke med fetteren. Etter ungdomsskolen bar det videre til Elvebakken videregående skole og linja for medier og kommunikasjon. Der var miljøet helt annerledes og bredere, og der fant Anders seg til rette og begynte å tenke framover.

GJENNOM HELE OPPVEKSTEN hadde han vært opptatt av kunst, litteratur og kultur. Sånn sett definerte han seg selv som en outsider. Og det gjør han fortsatt, men kanskje ikke i like stor grad som under oppveksten.

– Jeg har hele tiden vært redd for å ende opp som et A4-menneske, og jeg kan vel ikke si jeg opplever meg som det i dag. Egentlig har jeg ikke anstrengt meg så veldig for å unngå det heller.

Det har mer gått av seg selv, humrer han.

FAKSIMILE FR A BOK A «JOBB»

46 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

FAKSIMILE FR A BOK A «JOBB»

UTGIVELSER:

SELVBIOGRAFISK: I boka «JOBB» beskriver Anders N. Kvammen sine ulike jobberfaringer gjennom sitt alter ego Axel Kvam. (Gjengitt med tillatelse).

Han likte å tegne, og amerikanske undergrunnstegneserier i svart/hvitt var noe som fascinerte ham sterkt. Han ble mer og mer klar over at framtida hans skulle dreie seg om noe kreativt og kunstnerisk. Men veien dit gikk ikke akkurat rett fram.

Kunsthøgskolen kom han ikke inn på.

Tilbakemeldingen var at han måtte tenke mer gjennom hvor han egentlig ville.

– Det var selvsagt en nedtur å få avslag. Samtidig var det en klok tilbakemelding at jeg måtte tenke mer på retningen i det jeg holdt på med og hvor jeg egentlig ville med arbeidet mitt, sier han.

Dermed bar det ut i andre deler av yrkeslivet i mange ulike jobber og miljøer.

– JEG MÅTTE MODNES, forteller han, og fortsetter

med historier fra ulike jobber som å sykle ut reklame, som butikkmedarbeider, ulike oppgaver på en gravplass, på datasupport, bokhandel og på lager.

Mange av jobbene var som midlertidig ansatt gjennom bemanningsbyrå, og han lærte mye om arbeidslivet gjennom å se det nedenfra.

– Jeg identifiserte meg mye med de «usynlige» på arbeidsplassen, blant andre renholderne.

Noen ganger spurte jeg hvorfor de ikke ble invitert når det skulle være sammenkomster for de ansatte, og det var skuffende å oppleve hvordan ellers hyggelige kolleger nærmest ikke forsto hvorfor også renholderne skulle inviteres, forteller han.

De gangene Anders luftet tanken om å organisere seg, fikk han ofte høre at slike ting var mye bedre å ta internt.

– Det var nesten så jeg fikk fornemmelsen av at det ville være usolidarisk å organisere seg, minnes han.

Han trivdes best når han fikk holde på med sitt, for eksempel på lageret. Dårligst likte han oppkjøp, nye eiere, nye krav, innsparinger og at nye mennesker hele tiden skulle utvikle jobben hans og fortelle han hvordan stadig nye oppgaver skulle gjøres.

I dag sier Anders at det har gitt ham mange viktige erfaringer som han kan trekke veksler på både i arbeidet sitt og ellers i livet. Og det ble jo også en prisbelønt bok av den perioden i livet, akkurat som det ble av årene på ungdomsskolen.

FAKSIMILE FR A BOK A «JOBB»

DE SISTE FEM ÅRENE har han bygget seg opp til å bli et markant navn i Tegneserie-Norge. Som

tegneserieskaper og frilans illustratør er Anders i dag kommet dit han ønsket seg.

– Men det har krevd hardt arbeid å komme hit, slik det gjør for alle. Ingen må tro det går av seg selv å være tegneserieskaper. Jeg lager bøker som det tar tid å tegne, og det er ikke alltid så lett å finansiere prosjektene mine. Men jeg har greit med frilansoppdrag, og har sånn sett ingenting å klage på, sier han.

– Dette blir jo også en jobb, og som alle andre jobber består den av mange hverdager hvor du kanskje ikke føler deg topp inspirert til enhver tid. Men når inspirasjonen virkelig er der og ting bare flyter, da finnes det ikke noen mer fantastisk følelse, legger han smilende til.

TEGNESERIESKAPER:

De siste fem årene har Anders N. Kvammen etablert seg som en markant skikkelse i det norske tegneseriemiljøet.

DEN SELVBIOGRAFISKE DEBUTBOKA hans «Ungdomsskolen» kom i 2016. I tillegg til strålende kritikker fikk oppvekstskildringen hans Brageprisen i kategorien barne- og ungdomsbøker året etter. Den ble også nominert til Nordisk Råds litteraturpris.

I 2020 kom den andre hovedboka hans: «Jobb». Også den er selvbiografisk, med alter egoet Axel som hovedperson. Boka, som bransjeorganisasjonen Grafill nylig kåret til årets vakreste bok i kategorien tegneserier, er | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg drømte om å bruke kreativiteten og skaperkraften min, og at det måtte bli innenfor noe kunstnerisk.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Jeg har stått opp tidlig og har allerede skisset tegninger som skal tusjes. Da kan jeg sette på en podkast eller en lydbok og har det helt topp med arbeidet.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Som 14-åring leverte jeg reklame for Norpost.

Vi fikk betalt pr. kilo.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Politikere som har distansert seg fra grasrota og for eksempel ikke forstår hvordan det oppleves å slite for å komme inn på arbeidsmarkedet eller boligmarkedet.

SYKKEL:

Racersykkelen blir litt mindre raceraktig med praktisk kurv foran og Anders på setet med losjakke.

framsnakket som en ujålete og varm hyllest til de som jobber på gulvet, de som stempler inn og ut og som gjør de tunge og kjedelige jobbene.

I høst ga han ut «Jeg husker ikke. Historier om demens» i samarbeid med Kirkens bymisjon.

Også den har høstet gode kritikker for å være en del av et viktig opplysningsarbeid og for å skildre en alvorlig sykdom som alzheimer og konsekvensene både for den som blir rammet og for de pårørende på en direkte, men respektfull og troverdig måte.

DENNE HØSTEN er også debutboka «Ungdomssko-

len» satt opp som teaterstykke. Anders har reist rundt på skoler i regi av Den kulturelle skolesekken og fortalt om oppveksten sin og om tankene bak boka.

– Ingen skal finne seg i å bli mobbet. Vi hadde aldri godtatt noe sånt på en arbeidsplass, og da skal vi ikke godta det i skolen heller, sier han bestemt.

Etter boka «Ungdomsskolen» har han fått både e-poster og brev fra elever som skriver at dette var noe som betydde mye for dem.

I forbindelse med høstens turné har han også blitt kontaktet i friminuttene av elever som fortalte at dette traff dem midt i hjertet.

48 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Ha tålmodighet. Selv om det er kjedelig, viste det seg å være et godt råd for meg. Ting vil falle på plass etter hvert.

HVA ER TYPISK NORSK? Det må være å gå turer i skog og mark og på fjellet.

– Flere av dem sa at de følte seg sett, og tilbakemeldingene deres har vært overraskende reflekterte og modne, forteller han.

– Jeg håper boka og teaterforestillingen har bidratt til å så noen frø hos unge som – uansett hvordan de har det – bærer på en drøm, stor eller liten. Og at de får et lite puff som gjør at de tør å stole mer på seg selv og kanskje gir drømmen en sjanse, sier han.

Anders ga sin egen drøm en sjanse. Han har kommet seg gjennom vanskelige år i oppveksten og blitt modnet gjennom mangslungen arbeidserfaring. Etter mange års hardt arbeid er han i dag etablert som et solid navn som tegneserieskaper og illustratør.

Men noe A4-menneske, der han kommer syklende på en racersykkel med kurv foran, med losjakke og sykkelklype rundt leggen, nei, det kan vel ingen beskylde ham for å ha blitt. *

ANNONSE

Evas hårkrise ble løst

Fra hårløs flekk til fyldigere hår Hva har du gjort med håret ditt ... det ser så fyldig ut.

Eva opplevde alle kvinners mareritt - hårtap og hårløse flekker på hodet. Heldigvis fikk hun hjelp av de naturlige ingrediensene i Hair Grow, som ga håret hennes mer fylde, glans og styrke innenfra.

OVERRASKET: Eva merket at håret var blitt fyldigere igjen etter kun 3 måneders bruk av Hair Grow.

VIRKESTOFFER SOM BEVARER ET NORMALT HÅR – INNENFRA!

E

Et godt tips – Tynt og pistrete hår var overhode ikke morsomt, forteller hun og minnes tiden med det nitriste håret.

Tilstanden satte heldigvis ikke stopper for Evas sosiale aktiviteter.

Under en felles gåtur med venninnene fikk hun et godt tips – En av dem foreslo at jeg skulle Fikk sjokk forsøke Hair Grow fra Wellvita.

En dag hun ville sjekke frisyren sin ved Jeg hadde jo prøvd så mye annet hjelp av mobilkameraet, oppdaget hun – så hvorfor ikke, tenkte hun håsitt verste «mareritt». pefullt.

– Tenk deg forskrekkelsen, da jeg merket at jeg hadde fått en hårløs – Nå ser andre effekten flekk på toppen. Det er ikke akkurat Eva ble overrasket da en av hennes noe man forbinder med damer to døtre var på besøk en stund se– så jeg ble skikkelig redd, nere. Datteren mente at øyevippeforteller den spreke kvinnen ne hennes var blitt fyldigere. Eva som jobber i det offentlige. måtte i tillegg innrømme at håret Tynt hår er ikke uvanlig var blitt lettere å stelle og frisere for kvinner, så Eva for- etter vask. søkte å leve med det og Tre måneder skulle det gå før testet ut ulike produk- hun så forandringen: Håret var ter, som ikke virket. blitt styrket av kosttilskuddets aktive ingredienser.

– Det beste er at andre begynner Det var ikke gøy å legge merke til resultatet. Da jeg å oppdage en hadde vært hos frisøren min siste hårløs flekk, men takket gang, lurte en av mine nære venvære Hair ninner på hva jeg hadde gjort. Hun Grow er syntes håret mitt var blitt «så tykt håret og fyldig», smiler Eva fornøyd. tilbake. va Stenström er som andre travle arbeidskvinner og tar nøye vare på utseende sitt. Men hun syntes det var vanskelig å få orden på håret etter at hun passerte noen og femti år.

– Da jeg var yngre hadde jeg tykt og fyldig hår, men etter overgangsalderen mistet jeg masse hår og det ble mye tynnere, forteller Eva.

- Eva

Tynt hår oppstår når gammelt hår støtes bort og faller av så raskt at produksjonen av nytt hår ikke henger med. Du kan få hårprodukter som forsøker å beskytte håret mot utvendig slitasje slik som sol, hårfarge, hårvask og stylingprodukter. Men disse påvirker ikke hårrøttene.

Med Hair Grow tilfører du næringsstoffer direkte til hodebunnen din via blodet. De aktive stoffene blir tilgjengelige der håret dannes, direkte i hårsekken.

NÆRINGSSTOFFER: Åkersnelle kan fremme og styrke hårveksten.

Biotin (B7/B8) bidrar til å bevare et normalt hår, pantothensyre (B5).

Vitamin C bidrar til en normal energiomsetning. Jern bidrar til en normal oksygentransport i kroppen. Sink bidrar til å vedlikeholde normal hud og hår.

Kobber hjelper med normal pigmentering av håret.

INNEHOLDER OGSÅ: Taurin og L-Cystin, samt kvalitetsekstrakt av Hirse som er spesielt rik på silisiumforbindelser.

Prøv Hair Grow til halv pris Produktet kan prøves på abonnement til halv pris for første pakke

Kun kr 169,-

for 2 måneders forbruk

RING: 37 08 13 00 (man-fre kl 8-16) SMS: HÅR 15 til 2210 WEB: wellvita.no Ingen bindingstid.

Betal etter at varen er mottatt.

Engenes 15 - 4865 Åmli

RYDDER: Fortsatt ryddes det dag etter dag i rasområdet.

Det er ikke avgjort hva som skjer med området i framtida.

50 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

SIKKERHET / I SAMFUNNET

20 års ferd mot katastrofen Gjerdrum kommune var klar over erosjon i Tistilbekken lenge før skredet gikk. Men hva kunne de ha gjort?

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / SIKKERHET

K

lokka 03.59 natt til lille nyttårsaften 2020 raser 31 boenheter i boligfeltet Nystulia ned i et hav av leire.

Ti mennesker og en ufødt baby mister livet. 14 reddes ut av et gjørmehav 300 meter bredt og 900 meter langt.

Redningsaksjonen går med et mannskap på ett tusen gjennom seks netter og sju dager.

En av norgeshistoriens mest omfattende.

Hvordan kunne det skje? Eksperter har jobbet i flere måneder med å gi svar, og i høst kom den første årsaksrapporten. Årsaksrapporten fastslår følgende: Katastrofenatta startet med utglidninger i en bekk en halv kilometer sør for Nystulia. Men tragedien i Gjerdrum startet mange tiår tidligere.

NÅR «SKAL» BLIR «BØR»

En medvirkende årsak til at raset gikk da det gikk, var den regntunge høsten 2020. Vi må tilbake til høsten og vinteren 2000 for like mye regn, ifølge meteorologiske og hydrologiske data. Men vinteren 2000 forsvant ikke bakken.

Hva skjedde i årene imellom?

Gjerdrum-ordfører Anders Østensen møter Fagbladet i rådhuset i Ask sentrum trekvart år etter at deler av bygda forsvant i et gjørmehav.

Det er ei knapp uke siden rapporten om årsakene til skredet ble levert.

Sammen med Fagbladet går Ap-politikeren, som har vært ordfører de siste ti årene og bodd i kommunen det meste av livet, gjennom tiltak, vedtak og godkjenninger som bidro til mer overflatevann og erosjon i bekken. Den tidligere gårdbrukeren nikker ettertenksomt til spørsmålet om han har vært med hele veien.

– Hva kunne dere gjort annerledes?

– Vi skulle hatt mer «skal» og «må» enn «bør» og «burde» i våre vedtak. Det vi i ettertid vet at skulle vært gjort, ble skjøvet på, sier Østensen.

VI TRENGER KUNNSKAP

Mer enn 100.000 mennesker i Norge bor i hus oppført på tilsvarende grunnforhold som i Gjerdrum. Østensen synes likevel ikke at samfunnet skal trykke inn den store alarmknappen, og stoppe all utbygging på kvikkleire eller flytte fra den.

– Vi kommer til å fortsette å bo og bygge på kvikkleire. Det vi trenger er kunnskap, og jeg har 52 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

EN GOD KOMMUNE: For ordfører Anders Østensen ligger den tidligere ukjente Gjerdrum kommune midt i smørøyet. Han er selv født og oppvokst i Gjerdrum.

stor tiltro til det fagekspertisen legger fram.

Vi trenger krav og strengere regler, selv om det gjør det dyrere å bygge, sier han.

I januar kommer rapporten om hvor ansvaret skal plasseres i framtida og hva som må kreves for å unngå gjentakelse. Den ser ordføreren fram til.

VEDVARENDE UNNTAKSTILSTAND

Livet går videre, men hverdagen er ikke tilbake i Gjerdrum. Ap-politikeren er fortsatt preget, som alle i bygda.

«Vi skulle vedtatt mer skal og ‘må’ enn ‘bør’ og ‘burde’»

ORDFØRER ANDERS ØSTENSEN

– Vi befinner oss i en vedvarende unntakstilstand. Vi hjelper og tilrettelegger, finner midlertidige løsninger, dag for dag. Det meste av andre kommunale prosjekter er satt på vent, forteller Østensen.

For Østensen er Gjerdrum midt i smørøyet.

Kort vei til Oslo for pendlere, flott jord for bønder og umiddelbar nærhet til en hovedflyplass i den mer kjente nabokommunen Ullensaker.

En veldrevet kommune med god økonomi.

Uten de store prosjektene, men et godt sted å bo.

ET GJØRMEHAV

Mest sannsynlig ville skredet vært forhindret om Tistilbekken var sikret.

FRA ÅRSAKSRAPPORTEN

Den første observasjonen av hovedskredet i Gjerdrum er fra et vitne som ser at naboens låve «faller ned» i bakken.

Fra rapporten: Vitnet avslutter mobilsamtalen klokka 03.48. Vedkommende står utenfor Byvegen 5 – et landlig område 400 meter sør og litt vest for Nystulia. Et steinkast fra Tistilbekken, der grunnen akkurat nå har begynt å gli ut.

Hovedskredet, eller trinn 1, som det kalles i rapporten, er i gang.

Den ene utglidningen utløser den andre | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 53

HENDELSENE SKREDRAPPORTEN PEKER PÅ 2002

2003

2004

1 2002–2003: Utbygging av boligfelt på Brådalsfjellet, som gir mer overflatevann til Tistilbekken.

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

3 2004–2007: 50 prosent av skogen er hogd siden 1970.

Nedbørsarealet som drenerer til bekken øker.

2 2003–2004: Planlegging av golfbanen. Det blir anbefalt flere tiltak, som etterkommes.

4 2005: Reguleringsplanen for Nystulia blir vedtatt.

i akselererende tempo nordover. På ti minutter forandres solid grunn som bærer folks hjem, hus, veier, asfalt og velstelte hager, til mange tusen tonn gjørme.

Mange i Nystulia er bortreist på romjulsferie, men et tjuetalls mennesker er hjemme i de 31 boligene som snart skal tas av raset. Der skredet stopper, er det eldreboliger, sykehjem og privatboliger. Totalt 1600 mennesker blir berørt. Flere hundre evakueres, noen i siste liten før etterskredene.

5 2006: Utbygging starter i Nystulia.

6 2007–2015: Stor erosjon i Tistilbekken. Det registreres 2,5 meter lavere løp p 7 2007: Et mindre leirskred går under utbygging av Nystulia.

8 2008: Kommunen mottar varsel om erosjon i Tistilbekken.

9 2008: Det settes i gang anlegg av golfbane.

10 2009: Kommunen bestiller rapport fra Asplan Viak om Tistilbekken.

11 2010: Golfbanen åpner.

1 12

SKULLE UTBEDRES I 2022

Ett år senere er ekspertene ikke i tvil: Skredet startet på grunn av erosjon i den lille Tistilbekken, flere hundre meter lenger sør.

Erosjon kombinert med ustabil skråning, mye kvikkleire, og den våteste høsten på tjue år, var utløsende faktorer, ifølge rapporten.

Det forklarer likevel ikke tragedien. Skråningen har stått slik i lange tider. Hvorfor ble bekken utsatt for erosjon? Hvorfor økte overflatevannet så mye at Tistilbekken gravde seg ned 2,5 meter i forhold til 2000-nivå? Hvorfor ble det bygget boligfelt her?

Foran hvert eneste spørsmål ligger en lang rekke kommunale vedtak og tillatelser.

4 2

9

5

7

11

VILLE KREVD MER UTREDNING

Gjerdrum kommunestyre vedtok reguleringsplanen for Nystulia i 2005. Det var den andre store urbaniseringen i området, etter at Brådalsfjellet ble bygd ut tre år tidligere.

Norges Geotekniske Institutt (NGI) kartla grunnforholdene. Det ble påpekt ustabile forhold mot vest og behov for erosjonssikring.

Tiltak for å stabilisere ble utført, og bekken ble sikret fram til samløpet med Brådalsbekken.

54 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

8

10

6

SIKKERHET / I SAMFUNNET

2012

2013

2014

2015

2016

2017

2018

2019

12 2015–2016: Vesentlig terrengendring i Brådalsfjellet

2020

13 2019: NorConsult undersøker flom og skredfare i området. Anbefaler videre geologiske undersøkelser av området der skredet gikk.

avere løp på det meste.

2021

14 2020: Sikring av Tistilbekken vedtas inntatt i kommunedelplanen for 2022.

SKREDET

9

8 7

6

10

5

4

2 1

3

0 STEG

13

14 8

0

Utglidninger starter i Tistilbekken, 500 meter sør for Nystulia.

1

Klokka 03.48 ser et vitne naboens låve «falle ned» i bakken.

2

Klokka 03.55 ser en lastebilsjåfør et kraftig lysglimt. Det er strømkabler som kortslutter.

3

Skogen øst for golfbanen sklir avgårde.

4

Område med dyrket mark på fast og tørr skorpe, sklir først mot vest, så mot sør.

5

Klokka 03.46.56 registreres brudd i vannforsyning og internett.

6

Vestre skredkant raser ut.

7

Klokka 03.59 mottar politiets operasjonssentral telefon.

Vitne ser et hus skli forbi.

9 10 Jordskorper faller av de første timene

og dagene mens redningsoperasjonen pågår. | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 55

GR AFIKK: VIDAR ERIKSEN

3

I SAMFUNNET / SIKKERHET

I dag er det sannsynlig at det ville blitt krevd utredning av et større område, skriver utvalget.

I så fall kunne kvikkleira lenger sør ha blitt avdekket.

På midten av 60-tallet begynte avskoging og planering av området. Det la grunnlaget for framtidig boligbygging og landbruk, på et område som for 12.000 år siden var havbunn.

Gjennom århundrene har saltet i den marine leira blitt utvasket. Det er det som skaper kvikkleire, en leireart som er solid grunn inntil noe setter den i bevegelse.

På Gjerdrum startet bevegelsen ved bekken.

MANGE TILTAK

Flyfoto og terrengmodeller gjennom flere år er sammenlignet. Konklusjon: Tistilbekken ble utsatt for til dels kraftig erosjon, spesielt i årene mellom 2007 og 2015 da elveløpet graver seg opptil 2,5 meter vertikalt ned. Det er for kraftig til å kunne forklares som en naturlig prosess, uttaler utvalget.

Bekken var delvis lagt i rør på 1980-tallet i forbindelse med jordbruksplanlegging.

På slutten av 1990-tallet graver den seg ut av rørene enkelte steder.

På 2000-tallet blir det gitt tillatelser til urbanisering. Hver for seg gir det litt mer overvann og nytt press på Tistilbekken, som nå går mer turbulent og utenfor rørene.

I ettertid fastslår hydrologene at vannføringstoppene blir ikke større, men flere.

Et boligfelt med særpreg, sier salgsannonsene om Brådalsfjellet. Det er første urbanisering som skal påvirke bekken. Utbyggingen starter i 2003 med en reguleringsplan for opptil 200 boenheter. Boligene ligger i umiddelbar nærhet til Romeriksåsen i vest, golfbanen i sør og kort vei til kommunesentrumet Ask. Det første varselet om erosjon kommer i 2003, når golfbanen planlegges litt lenger sør.

Det blir påpekt behov for steinsetting av Tistilbekken.

MIDLERTIDIG TILSTAND: I dagene etter skredet la kommunens tekniske avdeling ut mange hundre meter med midlertidig vann og avløp. Det vil ta lang tid før ting er normalt igjen.

FOKUSET VAR PÅ FORURENSING

I 2008 ruller anleggsmaskiner ut på marka sør for Nystulia igjen. Golfbanen fikk klarsignal noen år tidligere. NGI konkluderer med at tiltaket ikke vil gi negativ innvirkning på stabiliteten i området, tvert imot.

Det påpekes at bekken bør steinsettes – dersom det viser seg nødvendig.

56 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

BERØRT: Gjerdrum sykehjem (til høyre) var blant de mange bygningene som ble stående nærme kanten. Totalt 1600 mennesker ble evakuert. Mange har fortsatt ikke flyttet hjem.

DYSTERT SÅR: Skredkanten er sikret, men fortsatt ryddes kjøretøy og bygningsrester i gropa.

– Vi så mest på forurensing som følge av erosjonen. Skred er ikke en hverdagslig tematikk, sier Østensen.

MOTTAR VARSLER

Etter 2008 begynner Tistilbekken å endre seg i høyere tempo. Kommunen mottar bekymringsmeldinger og varsler. I varslene beskrives situasjonen som farlig i området ved bekken.

Kommunen bestiller utredning fra Asplan Viak. I rapporten anbefales sikring der Tistilbekken møter Brådalsbekken, den delen der raset startet. Året etter åpner golfbanen.

Kommunen vedtar å sette strengere krav til håndtering av overflatevann for framtidige utbygginger.

I 2015 registreres vesentlige terrengendringer ved Tistilbekken. Kommunen bestiller en ny

«Vi befinner oss i en vedvarende unntakstilstand.»

ANDERS ØSTENSEN, ORDFØRER

kartlegging av flomfare på kritiske punkter i bekker og bratte vassdrag over hele området.

NorConsult får jobben, og konkluderer med at hele området er skredutsatt. Kommunen blir anbefalt å innhente geoteknisk vurdering av sikringsbehov.

SKULLE UTBREDES NESTE ÅR

Utvalget bak årsaksrapporten konkluderer med at Gjerdrum burde ha steinsatt Tistilbekken der skredet startet, utifra kunnskapen som var tilgjengelig. Det kunne mest sannsynlig ha forhindret skredet, mener geologene.

Det kom også Gjerdrum fram til da NorConsult-rapporten ble framlagt i 2019. Steinsetting av Tistilbekken var lagt inn i kommunedelsplanen for 2022.

Det var for sent. * | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / INNVANDRING

50 år i «verdens beste land»

For femti år siden var Shahbaz Tariq en av de første arbeidsinnvandrerne fra Pakistan i Norge. De nye arbeiderne møtte en kald skulder fra fagbevegelsen, men Tariq lot seg ikke kue. Etter et langt liv som LO-tillitsvalgt er han likevel fortsatt skuffet over mottakelsen.

S

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG FOTO: MONICA L ARSEN VEGSTEIN

hahbaz Tariq er 23 år når han går av nattoget i Oslo 19. april 1971.

Embetsmannssønnen, som er oppvokst i storbyen Karachi, får sjokk da han kommer ut av Østbanehallen.

– For meg var Oslo en landsby, sier Tariq.

UTEDO FOR FØRSTE GANG

Han hadde aldri sett en utedo før han kom til Oslo. I farens tjenesteleilighet i Islamabad var det tre soverom og bad med vannklosett. I den første leiligheten Tariq bodde i i Christian Krohgs gate, var det do på gangen. I den andre leiligheten han bodde i, var det utedo i bakgården.

«No, no, there are many Pakistanis here», får han høre da han på dag to i det nye landet undersøker mulighetene for jobb på et bilverksted. Men han overtaler likevel sjefen om å få vise fram sine bilmekaniker-kunster. Etter en test får han start på bilen, og jobben er i boks før lunsj.

Men selv om det gikk greit å få jobb, var det ikke så lett å passe inn i det norske samfunnet i begynnelsen.

– Vi forsto jo ikke norsk. Og det var ikke mange nordmenn på den tiden som snakket engelsk, spesielt ikke de som var litt eldre, om de ikke hadde vært på sjøen, sier Tariq.

58 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

SHAHBAZ TARIQ • Født 1948 i Karachi, Pakistan.

• Ansatt i Sporveien fra 1978 til han gikk av med pensjon i 2014.

• Fastmøtende vararepresentant på Stortinget for Ap 2000–2001.

• Medlem i Oslo bystyre for Ap 1991–2003.

• President i Norges Cricketforbund.

Det var heller ikke så lett å finne felles interesser med arbeidskollegene.

– Hva skulle jeg snakke med dem om i lunsjen?

De snakket stort sett om jenter de hadde sjekket på byen i helga, om båten og hytta. Jeg sjekket ikke jenter, og hadde verken båt eller hytte, så kommunikasjonen var veldig begrenset.

KULTURFORSKJELLER

Tariq forteller at det store flertallet av pakistanerne som kom til Norge tidlig på 1970-tallet, kom fra landsbygda og hadde lite utdanning.

Han ble tidlig med i Pakistan Norwegian Welfare Organisation, for å hjelpe til der det trengtes.

– Vi var 10–15 venner som etter arbeidstid hjalp andre med å fylle ut skjemaer, sende papirer til ulike offentlige kontorer og lignende, sier han.

For livet i det nye landet var ikke like lett for alle.

En gang ble han oppringt av Ullevål sykehus, som hadde en eldre pakistansk pasient som ikke skjønte norsk. Tariq ble brukt som tolk, og da legen spurte hva pasienten spiste til daglig, oversatte han: Et halvt kilo smør og ett til to brød om dagen.

– Han hadde jobbet med jordbruk på den

FORNØYD: Norge er det beste landet i verden, mener Shahbaz Tariq. Han trives godt i rekkehuset på Holmlia i Oslo. | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / INNVANDRING

«Folk skriker at de betaler mye skatt, men tenk hva du får igjen for det.»

FAMILIEKJÆR: På tross av at mange muslimer mener at islam forbyr å avbilde levende vesener, har Shahbaz Tariq funnet plass til bilde av faren i stua.

Moren døde da Tariq var ti år gammel, og faren synes det var vanskelig at han flyttet til Norge.

pakistanske landsbygda, og da var smør en ypperlig måte å få i seg nok næring på.

Tariq ble bedt om å forklare for pasienten at han måtte spise kjøtt og fisk i Norge hvis han ville leve lenge.

– Jeg kunne alltids si det, men folk fra Punjab spiser ikke så mye fisk, de kan ikke tilberede det, så jeg vet ikke om det hadde noen hensikt, sier han.

Etter det ble de gode venner med naboen, forteller Tariq. Naboen holdt opp døra for dem om de møttes i oppgangen, og han vannet blomstene for dem når de var på ferie.

SKATTER SOM EN GOD MUSLIM

– LITE DISKRIMINERING

Tariq mener han aldri har vært utsatt for diskriminering eller rasisme, kanskje med ett unntak. Da han og kona nettopp hadde flyttet inn i et nybygd borettslag på Furuset, kom en venn av ham som hadde problemer med bilen. Tariq åpnet panseret, og sto med hendene i lommene og studerte motoren. Da ropte en eldre mann ned til ham fra fjerde etasje: «Det er ikke lov å reparere bil her!»

– Jeg spurte om han ikke kunne komme ned og snakke til meg, i stedet for å rope. Jeg forklarte ham at jeg ikke reparerte bil, bare så på den, og at det heller ikke sto noe i reglene om at det ikke var lov å reparere bil. Jeg sa: «Hør her: Jeg har betalt innskudd til kommunen, jeg skal bo her. Om det er noe, kan du komme til meg og si det på en ordentlig måte.»

60 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

DEBUTANT: Tariq begynte i Oslo-politikken på slutten av 1980-tallet, og var en synlig profil i de kommende tiårene.

Selv om det var tilfeldigheter som brakte ham hit, er Tariq fornøyd med at det var i Norge han endte opp.

– Norge er det beste landet i verden. Folk skriker at de betaler mye skatt, men tenk hva du får igjen for det: Gratis skole, gratis helsetilbud.

Han mener den norske velferdsstaten har mange likhetstrekk med islamsk lære.

– Barnetrygd er en muslimsk oppfinnelse, sier Tariq, og viser til kalifen Umar bin Khattab, som innførte barnetrygd og andre velferdsordninger på 600-tallet.

– Ingen skal sove sultne, heter det i islam. Og en muslim har ikke lov til å ha mer enn han trenger, resten skal gå til felleskassa, sier han.

FAGORGANISERT I FEMTI ÅR

Shahbaz Tariq har vært fagorganisert i så å si alle de femti årene han har bodd i Norge. Først i Jern og metall, da han jobbet som bilmekaniker, deretter i Kommuneforbundet, som etter

TILFELDIGHETER: Tariq hadde egentlig ingen planer om å dra til Norge, men ble lurt hit av kompiser som på den tiden befant seg i Danmark. Turen til Norge gikk innom Stockholm for å få innreisetillatelse på den pakistanske ambassaden der.

hvert ble til Fagforbundet, som ansatt i Sporveien.

Allerede det første året som bussjåfør i Sporveien begynte han å ta opp ting han mente burde endres. Det første han gikk løs på var vedtektene til Sporveiens Personellservice, en forening som forhandler avtaler for medlemmene med rabatter og gode betalingsvilkår.

– Vi var 59 bussjåfører med pakistansk bakgrunn, som ikke fikk være medlemmer fordi det sto at utenlandske arbeidstakere ikke kunne være med.

Tariqs engasjement som tillitsvalgt ble lagt merke til, og han ble spurt om å bli med i Arbeiderpartiet.

– Jeg visste ikke hva det var, men han som vervet meg, sa «det lærer du».

Tariq hadde i mellomtiden blitt billettekspeditør i Sporveien, en jobb som passet svært godt til det gryende politiske engasjementet. Rolige stunder på jobb kunne nemlig brukes til å lese sakspapirer, så han kunne stille godt forberedt til bystyremøtene.

KASTET UT AV LO-LEDEREN

Tariq har også jobbet for å fremme arbeidsinnvandrernes interesser overfor LO-ledelsen,

blant annet som styremedlem i Fremmedarbeiderforeningen i 1974–75.

På denne tiden tok LO til orde for å begrense andelen fremmedarbeidere til 25 prosent i hver enkelt bedrift, og da det ble innført en midlertidig innvandringsstopp i 1975, var LOs støtte til forslaget avgjørende.

Tariq og andre representanter for Fremmedarbeiderforeningen ville ta opp dette med LO-ledelsen, og fikk et møte med LO-leder Tor Aspengren. Det ble kort.

– Etter to minutter ble vi kastet ut. Vi pratet jo engelsk, og det gjorde ikke LO-lederen. Jeg husker bare at han ble veldig sint, reiste seg fra stolen, og kastet oss ut.

Tariq er ikke fornøyd med innsatsen LO har gjort for innvandrere, heller ikke i ettertid.

– Først i 1995 ga de ut en brosjyre med tittelen «Kjenn din venn», som handlet om hvem innvandrere er, hvorfor de har kommet hit og hvorfor man bør se på dem som kamerater.

Personlig synes jeg det er for seint at dette først kom etter 24 år, sier han.

Han mener skepsisen i deler av arbeiderbevegelsen var helt ubegrunnet.

– Vi stjal ikke jobber fra etnisk norske. Det var behov for arbeidskraft da vi kom. *

50 ÅR MED PAKISTANSK ARBEIDSINNVANDRING • 29. oktober markerte Oslo kommune 50 år med arbeidsinnvandring fra Pakistan.

• I 50 år har arbeidsinnvandrere bidratt til at Oslo er blitt en åpnere og mer mangfoldig by, skrev Oslo kommune i en pressemelding i forbindelse med markeringen.

• Innvandringen fra Pakistan startet på 60-tallet og tiltok fra 1971.

• I dag bor det nesten 40.000 norskpakistanere i Norge (innvandrere og norskfødte etterkommere).

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET / STREIK

FOTO: PRIVAT

LITEN MEN VIKTIG: Sju Fagforbundet-medlemmer ble tatt ut i streik ved Røde Kors Rehabiliteringssenter i Fjaler for å hindre at arbeidsgiver innførte en dårligere pensjonsordning uten å forhandle med de ansatte.

62 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

Streikeåret 2021 Fagforbundet har streiket fem ganger i 2021.

Helt nødvendige saker å streike for, mener forbundsleder Mette Nord.

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

STREIK VED RØDE KORS REHABILITERINGSSENTER I FJALER

19.5-17.6

HVORFOR: Ledelsen ved Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter ønsket å endre de ansattes pensjonsordning fra offentlig tjenestepensjon til innskuddspensjon.

Fagforbundet krevde å få tariffestet hybridpensjon, som i motsetning til innskuddspensjon sikrer kjønnsnøytral og livslang pensjonsutbetaling. Arbeidsgiver gikk ikke med på kravet.

RESULTAT: Streiken ble avsluttet etter fire uker og tvungen mekling. Partene ble enige om at offentlig tjenestepensjon beholdes ut inneværende tariffperiode, med mindre de lokale parter blir enige om endring.

Fagforbundet fikk altså gjennomslag for at de har forhandlingsrett på pensjon, noe som oppsummeres som en stor seier.

HVOR MANGE: Sju medlemmer i Fagforbundet ble tatt ut i streik.

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 63

1

PRESTESTREIK

12.12-11.1.

HVORFOR: Kirkelig ansattes arbeidsgiverorganisasjon (KA) ville ikke videreføre et lønnstillegg prestene hadde fått fem år tidligere, som kompensasjon for bortfallet av boplikt og lav husleie i tjenesteboligen.

Hadde KA fått gjennomslag for sitt standpunkt, hadde de kunnet ansette prester på et lønnsnivå opptil 50–60.000 kroner under dagens lønnsnivå.

HVOR MANGE: Fem prester i Fagforbundet TeoLOgene, sammen med kirkeansatte i ni andre forbund.

RESULTAT: Streiken ble avsluttet etter en måned, da KA imøtekom de streikendes krav om at lønnskompensasjonen skulle opprettholdes også for nyansatte prester.

FOTO: FREDRIK HAGEN / NTB

FOTO: BIRGIT DANNENBERG, FAGFORBUNDET

I SAMFUNNET / STREIK

2

1. HISTORISK STREIK: Nestleder i Fagforbundet TeoLOgene Heinke Foertsch (t.v.) deltok i Norges første prestestreik, for å hindre at nyansatte prester skulle få lavere lønn. Her avbildet foran Oslo Domkirke sammen med Anna Elisabeth Uran fra Fagforbundet Oslo, nestleder i Fagforbundet Odd Haldgeir Larsen og andre streikende prester.

2. INGEN JULEGUDSTJENESTE: Julegudstjenesten i Asker kirke ble erstattet med streikemarkering med streikende prester, diakoner, kirkemusikere og andre kirkeansatte fra hele Oslo-området utenfor kirka på julaften.

64 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

STREIK I PRIVATE OMSORGSBEDRIFTER

FOTO: IDA SØR AUNET WANGBERG

9.1 – 26.1.

1

2

1. TOK EN FOR LAGET: For å unngå tvungen lønnsnemnd ved fare for liv og helse var det blant annet barnehageansatte som ble tatt ut i streik for krav om bedre lønn blant annet i kommersielle barneverns- og omsorgsinstitusjoner. Liv Dagrun Fosse, Kristin De Paoli, Kristin Helene Adams og Linda Rosendahl streiket utenfor Frelsesarmeens Regnbuen barnehage i Oslo, sammen med Vanessa Riviere (bak) fra Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo.

HVOR MANGE: 80 LO-medlemmer i Fagforbundet og FO, i tillegg til medlemmer av YS-forbundene Parat og Delta.

RESULTAT: Selv om FO og Fagforbundet hadde gjort et forsiktig streikeuttak, mente Helsetilsynet at streiken medførte fare for liv og helse ved en konkret institusjon der YS-medlemmer streiket. De stanset derfor streiken med tvungen lønnsnemnd. I ettertid er det likevel oppnådd noen resultater, ved at enkelte områder er ført over til andre avtaler, og at det er satt i gang et partsarbeid som skal se på lønnsnivåene.

2. I STREIK FOR LIK LØNN: Nelda Kaurin, Elisabeth Offerdahl og May-Britt Nilsen streiket utenfor Risenga Bo- og omsorgssenter i Asker for lønn på nivå med sine kolleger i offentlig sektor.

STREIK I PRIVATE HELSEINSTITUSJONER

19.1.-19.2

HVORFOR: Fagforbundet krevde at minstelønnssatsene i Pleie- og omsorgsoverenskomsten (avtale nr. 481) mellom Fagforbundet og NHO skulle opp på samme nivå som for lignende virksomheter i offentlig sektor.

NHO mente streiken burde ses i sammenheng med streiken i private omsorgsbedrifter, og mente derfor den var ulovlig, siden den andre streiken ble stoppet gjennom tvungen lønnsnemnd. NHO trakk Fagforbundet inn for Arbeidsretten, men tapte på alle punkter.

FOTO: BIRGIT DANNENBERG, FAGFORBUNDET

E

n prestestreik, to streiker i private virksomheter og to streiker med krav om hybridpensjon.

Fem streiker på ett år er ikke hverdagskost for Fagforbundet, men de har vært helt nødvendige for å ivareta medlemmenes behov, mener forbundsleder Mette Nord.

– At vi har hatt så mange streiker, sier litt om utviklingen i arbeidslivet, sier hun til Fagbladet.

– Har det blitt steilere fronter mellom arbeidsgivere og arbeidstakere?

– Det kan jo se sånn ut.

To av streikene har omhandlet lønn i private virksomheter organisert i NHO, som driver skattefinansierte tjenester innen helse, pleie og omsorg.

– Vi ser konsekvensene av konkurranseutsettingen av velferdstjenestene, gjennom at de ansatte i mange av disse virksomhetene har hatt et voldsomt etterslep på lønn, og mange har heller ikke fått noe særlig lokale tillegg, sier Nord.

Hun mener det var viktig å ta disse kampene nå, også for å hindre at flere virksomheter melder seg inn i NHO for å gå over på tariffavtaler som er billigere for arbeidsgiver.

– Vi kan ikke risikere at det å ha lav lønn blir et konkurransefortrinn, som også gjør det lettere å

HVORFOR: Fagforbundet og FOs medlemmer har hatt lavere lønn i NHOs private behandlingsinstitusjoner som er omfattet av avtale 453 enn i lignende virksomheter. Tariffavtalen omfatter asylmottak, rehabiliteringssenter, kommersielle aktører innen omsorg, barnehager og barne- og ungdomsinstitusjoner, kinoer og ideelle organisasjoner som Frelsesarmeen, Kirkens Bymisjon og Blindeforbundet.

I 2019 løftet NHO lønna for sykepleierne i Norsk Sykepleierforbund i disse institusjonene opp på samme nivå som sykepleiere i andre virksomheter. I hovedoppgjøret i 2020 krevde Fagforbundet og FO det samme for sine medlemmer. NHO ville ikke innfri kravet, og det ble streik.

HVOR MANGE: 27 Fagforbundet-medlemmer var i streik ved ulike helseinstitusjoner og rehabiliteringssentre i Inderøy, Asker, Lier og Oslo.

RESULTAT: Etter 30 dager fikk Fagforbundet gjennomslag for de viktigste kravene sine, og streiken ble avblåst. Minstelønnssatsene i avtalen ble løftet med opptil 80.000 kroner for de med lengst ansiennitet.

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 65

FOTO: EIVIND SENNESET

FOTO: ANDERS HAUGE-ELT VIK

I SAMFUNNET / STREIK

1

1. MAKTDEMONSTRASJON: Ansatte ved den Nationale Scene i Bergen var blant de over 800 kulturarbeiderne som streiket for en livsvarlig og kjønnsnøytral pensjonsordning.

66 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

KULTURSTREIKEN

3.9.-25.10.

HVORFOR: Ansatte i orkestre, teatre og opera, som er organisert i LO-forbundene Fagforbundet, NTL og Creo, inngikk i 2016 en avtale med arbeidsgiverforeningen Spekter om å midlertidig gå over fra offentlig tjenestepensjon til innskuddspensjon. I avtalen sto det at de hadde et mål om å innføre livslange og kjønnsnøytrale pensjonsytelser. Da LO-forbundene krevde dette løftet innfridd gjennom hybridpensjon, nektet Spekter å etterkomme kravet. Dermed ble nylig korona-åpnede kulturinstitusjoner rammet av streik.

HVOR MANGE: Streiken ble trappet opp gradvis, og omfattet mot slutten nesten 900 kulturarbeidere.

RESULTAT: Etter sju uker, steile fronter og advarsler om at flere juleforestillinger ville bli avlyst, ble streiken avsluttet da Spekter gikk med på at det innen 1. april 2022 skal innføres en «tjenestepensjon med livsvarig utbetaling og lik årlig utbetaling til kvinner og menn (livsvarig og kjønnsnøytral)».

4

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

konkurranseutsette flere tjenester.

Selv om den ene streiken i NHO-området endte med tvungen lønnsnemnd, mener forbundslederen det likevel har kommet resultater ut av den.

– Vi har fått ryddet i avtalene, så en del områder er overført til andre tariffavtaler. Det er også satt i gang partsarbeid som skal se på de tingene vi er misfornøyde med, sier Nord.

De to streikene om hybridpensjon mener hun også var viktige.

– Det er viktig for oss å sikre medlemmene våre gjennom hele livsløpet. Medlemmene våre i disse virksomhetene utfører arbeid vi mener ligger til offentlig sektor, de er finansiert av offentlige midler, og da kan det ikke være sånn at man dumper pensjon for å spare penger, sier hun.

For Fagforbundet har prinsippet om kjønnsnøytrale og livsvarige pensjoner vært viktig i disse streikene.

FOTO: FR ANK HOLTSCHL AG/NYEBILDER

3

FOTO: OLE MARTIN WOLD

FOTO: HÅKON MOSVOLD L ARSEN / NTB FOTO: MARTE BJERKE

2

5

2. KULTURMARSJ: Fagforbundet, NTL og Creo marsjerte med korps under streiken.

3. SEIER FULGTE FANENE: Resultatet av streiken ble at Spekter gikk med på en pensjonsordning med livsvarige og kjønnsnøytrale pensjonsytelser.

4. STOR STREIKEVILJE: Tina Aas (foran f.v.), Tomas Kvitvik, Erle Bruun (bak f.v.), Solveig Jevanord og Hilde Kleven ved Oslo Nye Teater mente kravet for hybridpensjon var viktig å kjempe for.

5. MYE STØTTE: Karoline Kyll og Maria Fosnes opplevde mange positive tilbakemeldinger fra forbipasserende utenfor Trøndelag Teater.

«Medlemmene våre opplever at det betyr noe å være organisert, og de som står på utsiden ser at fellesskapet faktisk fungerer.»

METTE NORD, FORBUNDSLEDER

– Hvis ikke, får vi ganske stor ulikhet i levekår mellom kvinner og menn i disse virksomhetene.

Det er urettferdig at kvinner skal straffes økonomisk fordi de statistisk sett lever lenger enn menn, sier forbundslederen.

– Hva vil du si til Fagforbundet-medlemmene som har streiket?

– Det er jo ikke noe gøy å være i streik. Det rammer innbyggerne, men det rammer også kollegene som er igjen på jobb, og det er en belastning for mange. Men jeg er veldig stolt av medlemmene som har stått i det, dag etter dag, og mange uke etter uke, og for det de har oppnådd. Det viser at vi får resultater, sier Nord.

Hun mener også at streiker er med på å bygge organisasjonen.

– Medlemmene våre opplever at det betyr noe å være organisert, og de som står på utsiden ser at fellesskapet faktisk fungerer. Det ser vi også i medlemsveksten som kommer rundt streiker.

– Så det var verdt å streike?

– Vi har oppnådd gode resultater i fem av seks streiker. I den sjette, som ble stanset med tvungen lønnsnemnd, har vi i etterkant oppnådd mye av det vi har ønsket. Så alt i alt: Ja. Dette var viktige saker å ta en streik på. En må velge sine streiker med omhu, men i disse tilfellene var det helt nødvendig. * | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 67

Husk å blåse ut lysene!

Desember er høytid for brann. Vi tenner julelys, fyrer i peisen og bruker mye strøm og elektriske apparater. Det er koselig, men er du uforsiktig kan det fort føre til brannulykker. Pass derfor litt ekstra på! Som medlem har du Norges beste innboforsikring som en del av medlemskapet.

Det gir deg og din familie en ekstra trygghet hvis noe skulle skje.

Med appen «Husk hva du har» kan du lagre bilder av gjenstander og verdisaker du har hjemme. Slik blir det lettere å huske hva du har, hvis uhellet er ute.

68 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 | Les mer

på lofavor.no

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

72 S

Oslo / Universitetets Aula 13. desember 1959.

«Svart senker natten seg ...» Den hellige Lucia av Siracusa ble født på 280-tallet på Sicilia. Hun ble angivelig drept fordi hun prediket om Gud og mirakler og ga fattige mennesker gaver. I Norge har Lucia-natt eller «lussinatt», natten til 13. desember, vært forbundet med overtro om hvordan lys og mørke kjempet om makten. Om

ikke alt var klart til jul denne datoen, ville ei åsgårdsrei av tusser, troll og underjordiske komme og gjøre hærverk. Her er lyset, Lucia, representert ved Else Marie Stensbøl som «... stiger med tente lys» med et tog av terner etter seg, under Morgenspostens årlige Lucia-fest. Måtte alle juleforberedelser være gjort. God jul!

399.250

var medlem av Fagforbundet i slutten av november. Det er 2567 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: OLE MARTIN WOLD

FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK.

Toppet bemanning i barnehagen gir roligere barn, trivsel og lavt sykefravær.

75 S

Fagforbundet tar oppfordringen fra imam, inviterer til møte.

76 S

I denne kommunen sikret de ekstra lønnstillegg til fagorganiserte.

82 S

Siv June sørger for julestemning i gata hjemme i Kristiansand.

|| 2016 2021 || 04 10 | FAGBLADET ~ 69

OSS | MARKERINGER

tips@fagbladet.no

FOTO: PRIVAT

40

Merkefest i Stavanger * Fagforbundet Stavanger avd. 019 avholdt merkefest tidligere i år på SAS Blu Royal.

Av årets 25- og 40-årsjubilanter hadde disse anledning til å møte: På bildene ser vi

40-årsjubilantene Berit L. Liebich og Svein Bergsagel. 25-årsjubilantene er Vigdis Kvame, Inger Hodnefjell, Hege Janzon, Liv M. Helberg, Hans-Olav Aarflot, Sølvi H.

Send oss bilder og en kort tekst

25 Asgautsen, Marit Johanne Natvik og Marit Synnøve Salvesen.

GRE THE K HÅVARSTEIN, K ASSERER , FAGFORBUNDE T STAVANGER AVD. 019

* 1. oktober var det jubileumsfest på Eikelysentret i Froland, seks jubilanter fikk 25-årsmerke fra Fagforbundet og to jubilanter fikk 40-årsmerke fra LO. I tillegg til disse var det tre andre 25-årsjubilanter og en 40-årsjubilant som ikke var til stede. Vi hadde en veldig koselig kveld med middag, dessert og utdeling av merker og blomster.

På bildet (fra venstre) står 25-årsjubilantene Ingrid-Marie Seljåsen og Else Aud Seljåsen.

Deretter står 40-årsjubilanten Karin Ø.

Egderød og Marit Fidje som fikk 25-årsmerke.

Bjørn Tore Lyngroth, Liv Messel og Kristin Dale Nilsen har fått tilsendt sitt 25-årsmerke.

Otto Messel har også fått tilsendt sitt 40-årsmerke fra LO. ELLEN SVANTESEN LEDER , FAGFORBUNDE T FROL AND

70 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

FOTO: PRIVAT

JUBILEUMSFEST I FROLAND

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Alle skal ha en pensjon å leve av Fagforbundets mål er at alle skal ha en god pensjon som sikrer en trygg og verdig alderdom. Derfor er god pensjon en av våre viktigste kampsaker, og slik kommer det nok alltid til å være.

Pensjonen din er det du skal leve av den dagen du velger å slutte å jobbe.

Enkelt forklart blir en del av lønna di trukket hver måned og satt av til pensjonen din. Pensjonsordningen må være så god at alle kan leve gode liv også etter at de er ferdige med innsatsen i arbeidslivet.

Mange norske arbeidstakere har dårlige pensjonsordninger, og noen opparbeider seg ikke pensjon når de

går på arbeid. Over én million nordmenn har ikke hatt rett til pensjon fra første krone de tjener, særlig lavtlønte og kvinner. Derfor har Fagforbundet de seinere årene stått i spissen for kravet om at alle skal ha pensjon fra første krone. Kampen ble langvarig, men den ble i år kronet med seier. Uten krafttaket fra Fagforbundets medlemmer og en samlet fagbevegelse, ville ikke dette skjedd. Vi klarte det igjen!

Det neste slaget vil stå om arbeidstakere skal få en forutsigbar, livslang og kjønnsnøytral pensjon. Vi jobber for at flere yrkesgrupper som har en dårlig pensjonsordning i dag, skal få en slik pensjon. Dette blir gjerne kalt en

hybridpensjon, som er en mellomting mellom ytelsesbasert og innskuddsbasert pensjon. Denne pensjonsordningen tar på mange måter inn det beste fra to verdener.

En hybridpensjon sikrer deg en livslang pensjon. Dette er viktig fordi folk i Norge lever lenger nå enn tidligere. Dermed får du mer i pensjon med en hybridpensjon enn med en innskuddspensjon. Dessuten styrker hybridpensjonen likestillingen, fordi kvinner får like god pensjon som menn. Ordningen er heller ikke vesentlig dyrere for arbeidsgiverne.

Fagforbundets medlemmer i kultursektoren har i flere år jobbet for en hybridpensjon. I høst streiket de i mer enn sju uker for en rettferdig pensjon, og de vant! De fikk tydelig fram at det i vår tid må være en selvfølge at alle skal ha en livslang pensjon som er like god for kvinner som for menn.

Pensjonskamp er på flere måter kvinnekamp. For at alle skal ha en god pensjon, må vi også ha likelønn i Norge. I dag tjener ei kvinne 87 prosent av hva en mann tjener. Siden pensjon alltid blir gitt som prosent av lønn, har kvinner dårligere pensjon enn menn. Det hjelper heller ikke at mange kvinner, særlig i kvinnedominerte yrker, bare får tilbud om deltidsstillinger. Noen må også jobbe deltid fordi de ikke makter belastningen ved å stå i full stilling. Hvis du ikke har hel og fast stilling, får du naturligvis mindre i pensjon.

Alle Fagforbundets medlemmer skal ha en pensjon som varer livet ut og som er lik for kvinner og menn.

Fagforbundet kommer til å kjempe for dette så lenge det er nødvendig. Det bør arbeidsgivere over hele landet merke seg. Vi gir oss aldri! *

God pensjon er en av våre viktigste kampsaker, og slik kommer det nok alltid til å være.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / BEMANNING

Trives på topp Gjennom prosjektet «Toppet bemanning» går fagarbeider Siv Helen Loe «oppå» den vanlige bemanninga i barnehagen. Det har gitt sterkere samhold blant de ansatte, lavere sykefravær og mer ro blant barna.

S

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG FOTO: OLE MARTIN WOLD

iv Helen Loe sitter på gulvet med en gruppe barn i Brøset barnehage og bygger to høye tårn av Kapla-klosser.

– Og snart så bygger vi bru over, sier hun entusiastisk.

– Da må tårnene være like høye, kommer det kontant fra ett av barna.

– Ja! Det stemmer, da må de være like høye, sier den erfarne barne- og ungdomsarbeideren.

Det er sånn hun liker å jobbe. Tett på barna og tett på leken, eller nærmere bestemt i leken, helst uten å bli distrahert av alle «må-oppgavene» i barnehagen, som matlaging, rydding og vasking.

NYTT PROSJEKT

Slik får hun også jobbe mye gjennom prosjektet «Toppet bemanning». For Brøset barnehage, der hun jobber, er en av elleve kommunale barnehager i Trondheim som har fått tilført en ekstra stilling for å toppe bemanninga.

Barnehagen tar blant annet imot barn som er nyinnflyttet i kommunen gjennom hele barnehageåret. Det gjør at barnetallet varierer, og bemanningen er i perioder bedre enn normen på tre småbarn og seks store barn per ansatt. Derfor har barnehagen i en periode hatt mulighet til å ha to fagarbeidere i et «toppa-team». De er ikke 72 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

en del av grunnbemanninga, men jobber på alle barnehagens fire baser, ei uke på hver.

Hver onsdag sender baseansvarlige en oversikt til enhetsleder over alt planlagt fravær kommende uke. Alt legges inn i en plan, som alle har tilgang til å se. Enhetsleder og de to ansatte i «toppa-teamet» avgjør så om de må steppe inn noen steder den uka.

Tanken er å bruke færre vikarer, så barn, foreldre og ansatte i stedet skal få forholde seg til en ansatt de allerede kjenner ved fravær.

NY ROLLE

For Siv Helen Loe har prosjektet gitt en ganske annerledes arbeidshverdag. Fra å ha vært fast på en storbarns-base i 14 år, jobber hun nå en uke på hver base. I tillegg flyttes hun på når det trengs. Selv synes hun det er helt topp.

Hun bruker den nye rollen til å gjøre det hun liker best: å være tett på barna, og å sette i gang aktiviteter og prosjekter. Hun starter med det med en gang hun kommer på jobb.

– Jeg jobber bevisst med å inkludere barna og skape ro i en del av basen. Det minsker konflikter blant barn, og når ungene trives, trives vi også, sier hun.

Loe ser foreløpig ingen store utfordringer ved å jobbe på denne måten.

– Jeg har en personlighet som er laget for fart

BEDRE KVALITET: Så langt har prosjektet med toppet bemanning gitt bedre kvalitet og lavere sykefravær og vikarbruk, konstaterer enhetsleder Anne Saksvik Buhaug fornøyd.

«Når ungene trives, trives vi også» SIV HELEN LOE, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

og spenning, og det passer nok godt. Det er nok ikke alle som ville likt det like godt å flytte så mye rundt. Men jeg tror alle kan mestre det på sin måte, ved å tilpasse rollen til sin egen personlighet og det man er god til.

– TRYGT OG GODT

Pedagogisk leder Hilde Larsen er godt fornøyd.

– Det er trygt og godt, både for oss ansatte og ungene. Å få inn en ukjent vikar kan ofte være litt krevende. Barna kan bli usikre, og det tar ofte mye tid å lære opp vikaren. Men når jeg vet at det er Siv som kommer, er det deilig, sier hun.

Spesielt i oppstarten av barnehageåret, da det begynte nye barn, kom en ekstra stilling godt med.

– I starten må man ofte være én-til-én med de

STORFORNØYD: Barne- og ungdomsarbeider Siv Helen Loe har funnet seg godt til rette i den nye rollen sin, der hun jobber en uke på hver av de fire basene i Brøset barnehage.

nye barna. Da var det godt å kjenne på at jeg ikke trengte å bekymre meg for de eldre barna, for da hadde vi en ekstra som var sammen med dem.

Larsen forteller at også barna gleder seg til Siv skal komme. Ett- og toåringene er fulle av forventning, og setter seg ned på madrassen og venter.

– Det gjør noe med hele dynamikken. Det at hun er her i perioder, gjør det også lettere å stå i det når vi har fravær og hun ikke kommer. Det går, for vi vet at hun kommer i morra, sier ped-lederen.

NEDGANG I SYKEFRAVÆRET

Larsen skulle gjerne hatt enda flere ekstra stillinger. | 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / BEMANNING

TOPPET BEMANNING I TRONDHEIM KOMMUNE • Toårig prosjekt ved elleve kommunale barnehager i Trondheim.

• Politisk bestilling fra flertallet i bystyret, bestående av Ap, SV, Sp, MDG. • Målet er at ansatte som barna allerede kjenner skal erstatte ukjente vikarer ved fravær, og at sykefraværet skal gå ned.

• Etter korona-utsettelse kom prosjektet i gang våren 2021. Det avsluttes 31. desember 2022.

KJENT FJES: Målet med prosjektet «Toppet bemanning» er blant annet at barn og ansatte skal forholde seg til kjente ansatte framfor ukjente vikarer ved fravær. Barna i Brøset barnehage liker godt å være sammen med Siv, som de kjenner godt.

– Det er et hardt press på ansatte i barnehage, få pauser, og det er lett å få dårlig samvittighet for det vi ikke rekker over. Når vi har den ekstra stillingen, er det mulig å ta noen pauser, og det er mer ro i hele gruppa når flere deler på jobben, sier hun.

BEDRE SAMARBEID: Pedagogisk leder Hilde Larsen opplever at det å ha ekstra stillinger som går oppå den vanlige bemanninga i barnehagen gir bedre samhold, raushet og helhetstenkning blant de ansatte på de ulike basene.

74 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

Enhetsleder Anne Saksvik Buhaug merker også effekten av prosjektet godt.

– Akkurat nå har vi ikke utgifter til vikar ved sykefravær. Det er tydelig at toppet bemanning har gitt mer stabilitet i personalgruppa, ved at det er faste ansatte som er rundt deg, også ved fravær, sier Buhaug, som håper prosjektet vil synliggjøre behovet for flere faste ansatte med kompetanse.

Ped-leder Hilde Larsen forteller at også foreldrene har fått med seg prosjektet.

– En mor sa til meg at hun merka forskjell, at det er mer rolig nå enn før. Så at det har stor effekt, er det ingen tvil om.

Effekten føles også for de ansatte. Storbarn-veteran Siv Helen Loe har fått nye perspektiver på et yrke hun kjenner godt.

– Jeg har lært mye av å gå i andres sko. Etter å ha vært på storbarn i 14 år, er det lett å stå og peke og synse om hva de andre gjør. Men når man jobber der selv, er det lettere å forstå folk, hvordan det egentlig er å jobbe der de gjør, og hvorfor de gjør som de gjør. Alle burde egentlig prøve det, sier hun. *

• Innebærer at hver enhet har fått en ny fagarbeiderstilling.

Hvordan den brukes, bestemmer den enkelte barnehage selv. Noen har spisset inn mot kjøkken, f.eks.

• Prosjektet finansieres med en ekstra bevilgning på sju millioner kroner, i tillegg til at vikarbudsjettene for barnehagene som deltar i prosjektet kuttes med 50 prosent av lønnsutgiftene til en ekstra stillingen.

• Stillingene som ble lyst ut var opprinnelig tenkt som midlertidige prosjektstillinger, men etter tilbakemeldinger fra blant andre Fagforbundet ble de utlyst som faste stillinger.

OSS / REKRUTTERING

Inviterer landets imamer til møte

Fagforbundet tar utfordringen fra imam Syed Ashraf om å ha mer kontakt med imamer i Norge. – Når initiativet er så direkte, så må svaret være like direkte: Invitasjonen kommer, sier Odd Haldgeir Larsen.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO

– Et strålende initiativ! Svaret er bare et rungende «ja!», sier Fagforbund-nestleder, Odd Haldgeir Larsen om imam Syed Ashrafs oppfordring til Fagforbundet om å invitere alle landets imamer til et møte.

dets fagforening TeoLOgene, som ellers hovedsakelig organiserer kirkeansatte: – Dette er en mulighet vi må gripe, og det er flere årsaker til det. En av dem er at Ashraf har helt rett i at imamenes arbeidsforhold er ukjent terreng for oss. Det er bare gjennom dialog at vi kan finne hverandre, og det tror jeg vi kommer til å gjøre.

FLERE GODE GRUNNER

Nestlederen, som blant annet har ansvar for verving og organisasjonsbygging, har fått flere ting å tenke på siden han leste intervjuet med imamen fra Al Noor Islamic center i Bærum.

Ashraf er selv organisert i Fagforbun-

LIKHET FOR ALLE

Her finner Larsen det på sin plass å sitere Fagforbundets verdigrunnlag: – Der står det så flott at «likhet er grunnlaget for menneskelig frihet.

Samfunnet må derfor utformes sånn at

alle får likeverdig levekår, uavhengig av etnisk eller kulturell bakgrunn, alder, kjønnsidentitet, funksjonsnivå, seksuell orientering, religion eller livssyn». Da passer dette initiativet veldig bra, sier Larsen.

Han mener Fagforbundet trolig er den delen av fagbevegelsen som har flest medlemmer med tilknytning til moskeene.

– Vi har ikke undersøkelser som viser nøyaktig hvor mange av våre medlemmer som tilhører imamenes menigheter eller moskeene, men vi vet at Fagforbundet har medlemmer i hele arbeidslivets bredde, i offentlig og privat sektor. *

Nettbasert med samlinger

Kirurgisk virksomhet Offentlig finansiert

60 studiepoeng.

For helsearbeidere

1. Mikrobiologi, hygiene og smittevern 2. Medisinskteknisk utstyr, kirurgiske instrumenter og instrumenthåndtering 3. Det kirurgiske pasientforløpet 4. Praksis 2x6 uker

Søk før 20. april

www.fagskolen-viken.no

Bli mer attraktiv i arbeidsmarkedet Høyere yrkesfaglig utdanning Nettbasert 2 år

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 75

MELLOM OSS / LØNNSOPPGJØR

Sikret ekstra lønnstillegg for fagorganiserte I lønnsforhandlingene i Elverum kommune ba de tillitsvalgte om at medlemmene skulle få mer enn uorganiserte. Det sa kommunen ja til.

I

2021 ble en del av pengene i mellomoppgjøret for de kommuneansatte gitt lokalt, for første gang siden 2017.

I Elverum kommune, hvor kommunen hadde rundt seks millioner å fordele i det lokale oppgjøret, ble Fagforbundets forhandlingsutvalg med Tom Stensby, Jeanette Evensen Olsen og Inge Martin Håberget enige med de andre organisasjonene om et uvanlig krav: At organiserte skulle få et høyere lønnstillegg enn uorganiserte. Det gikk kommunen med på.

BETYDELIGE FORSKJELLER

Etter at kommunen sammen med de tillitsvalgte hadde prioritert noen yrkesgrupper, blant andre barnevernsansatte og ansatte som fikk uttelling for videreutdanning, ble det igjen en pott som utgjorde 2200 kroner til hver ansatt i tariffavtalens kapittel fire. Det er der vi finner de fleste av kommunens ansatte som ikke er toppledere eller som er omfattet av andre avtaler.

I tillegg har kommunen gitt 0,35 prosent av grunnlønna til de som er organisert.

I kroner og øre betyr det at en uorganisert fagarbeider får et lokalt tillegg på 2200 kroner, 76 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

TEKST: PER FL AKSTAD

For meg blir dette en form for kompensasjon fra arbeidsgiver for den kontingenten vi betaler for å ha ryddige lønns- og arbeidsbetingelser.

TOM STENSBY, FAGFORBUNDFORHANDLER

mens en organisert fagarbeider får rundt 3800 kroner. Uorganiserte ansatte med tre års høyskole får 2200 kroner, mens organiserte får rundt 4000 kroner.

Alle beløp er basert på full stilling, og de lokale lønnstilleggene gjelder fra 1. oktober. Lokale oppgjør gjelder kun fast ansatte.

RETTFERDIG

– I private bedrifter er det blitt kritisert at uorganiserte har fått bonuser som de organiserte ikke har hatt tilgang til. Er det ikke like urettferdig at de organiserte får mer?

– Jeg synes ikke det. Husk at uorganiserte sitter igjen med mer når de tjener det samme som organiserte som i tillegg til skatt og andre trekk må betale kontingent. Vi som er organisert betaler for at det skal være ordnede forhold i arbeidslivet, noe som også uorganiserte nyter godt av, sier Fagforbund-forhandler Tom Stensby.

Han mener tillegget er en investering i ordentlig arbeidsliv.

– «Gratispassasjerer» er et begrep som har vært mye brukt om de som ikke er organisert.

For meg blir dette en form for kompensasjon fra

FOTO: PRIVAT

arbeidsgiver for den kontingenten vi betaler for å ha ryddige lønns- og arbeidsbetingelser, sier Tom Stensby.

INGEN REAKSJONER

Personalsjef Hjørdis Midjord i Elverum kommune sier kommunen er fornøyd med oppgjøret.

– Forhandlinger er ikke nødvendigvis enkle, men vi er opptatt av et godt samarbeidsklima gjennom forhandlingene hvor begge parter må gi og ta for at vi skal komme i mål på en god måte. Vi opplever som arbeidsgiver at vi oppnådde akkurat det i årets forhandlinger, skriver Midjord i en epost til Fagbladet.

Hun legger til at tillegget på 0,35 prosent utgjorde mellom 1000 og 2400 kroner for de organiserte. Samtidig bruker en ansatt årlig

FORNØYD: Tom Stensby i Fagforbundet Elverum mener et ekstra tillegg for fagorganiserte er bra både for ansatte og arbeidsgivere.

5000–7000 kroner på medlemskontingent i sin fagforening.

– Har dere fått reaksjoner fra uorganiserte?

– Vi har ikke registrert reaksjoner fra uorganiserte. Det er orientert om totalbildet av årets resultat på kommunens intranett sånn at denne prioriteringen av organiserte skal være godt kjent, sier Midjord.

FOR SENT Å MELDE SEG INN NÅ

For dem som ikke fikk et ekstra tillegg nå, er det for sent å melde seg inn i etterkant for å få det samme som de organiserte.

– Det toget er nok gått. Men det kommer nye oppgjør. De kan jo tenke over om det kan være lurt å være organisert da, sier Tom Stensby. *

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 77

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Fortrinnsrett til ledige vakter ? assistent på tilkalling Jeg har jobbet som

i helsesektoren i ti år. I fjor høst fikk jeg 40 prosent fast stilling. Nå lurer jeg på om vi som har små, faste stillinger har fortrinnsrett til ledige vakter. Vi opplever at andre tilkallingsvakter blir leid inn før oss, selv om vi i små faste stillinger har søkt på disse ledige vaktene? Hadde vært fint å få avklart dette.

L.B.H. SVAR: Jeg tar utgangspunkt i at du jobber i en kommune. Tariffavtalen Fagforbundet har med KS gir arbeidstakere i deltidsstilling fortrinnsrett til større stilling dersom vedkommende er kvalifisert til stillingen. Her er det snakk om ledige stillinger, og ikke enkeltvakter. Arbeidsmiljøloven gir også fortrinnsrett for deltidsansatte, men ikke når det gjelder enkeltvakter, kun ledige stillinger.

I henhold til tariffavtalen skal det utarbeides retningslinjer med formål om å øke antall heltidstilsatte.

Retningslinjene skal blant annet inneholde elementer knyttet til bruk av fortrinnsrett, merarbeid, utlysning av

stillinger og kompensasjonsordninger. Disse retningslinjene skal utarbeides sammen med de tillitsvalgte. Slike retningslinjer vil kunne inneholde regler om hvordan arbeidsgiver tildeler ekstravakter til ansatte ut fra kvalifikasjoner, ansiennitet osv.

Fortrinnsrett er ofte forbundet med om arbeidstakeren er kvalifisert til stillingen.

Som assistent vil man derfor kunne oppleve at ansatte med formell kompetanse får tilgang til ledige stillinger foran assistenter. Retningslinjene vil også kunne inneholde regler om kvalifika-

sjoner.

Om det er utarbeidet slike retningslinjer i din kommune, og om de sier noe om fortrinnsrett vet jeg ikke. For å finne ut det kan du ta kontakt med din lokale tillitsvalgt. Du bør derfor sende en henvendelse til din tillitsvalgt for å få et konkret svar på dette.

Siv Karin Kjøllmoen, spesialrådgiver i Fagforbundets forhandlingsenhet

Tariffavtalen Fagforbundet har med KS gir arbeidstakere i deltidsstilling fortrinnsrett til større stilling dersom vedkommende er kvalifisert til stillingen. Her er det snakk om ledige stillinger, og ikke enkeltvakter.

78 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Siv Karin Kjøllmoen Tariff Spørsmål om tariffavtaler og forhandlinger.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Sterilisering av katt ? sterilisering?

Har LOfavør katteforsikring? Dekker den K.J.

SVAR: Både ja og nei. LOfavør Hund- og katteforsikring er en god og fleksibel forsikring. Du kan selv velge om forsikringen skal dekke død, tap og bruksverdi, eller veterinærutgifter. Du kan også kombinere de to dekningene. Forsikringen kan kjøpes for hunder og katter fra de er fem uker gamle til de er sju år.

Men hvis du ønsker å sterilisere katten din, dekkes ikke dette av forsikringen siden det ikke er snakk om en plutselig og uforutsett sykdom eller ulykke.

Forsikringssummen for veterinærutgifter og reseptpliktige medisiner er inntil 20.000 kroner. Mot et tillegg kan summen økes til 35.000 eller 50.000 kroner.

Egenandelen ved veterinærutgifter på grunn av sykdom eller ulykke for hund eller katt mellom fem uker og sju år er 20 prosent av erstatningsberettiget skade, minimum 2.000 kroner.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Kredittsjekk ? når man blir kredittsjekket, for eksempel Jeg lurer på om arbeidsgiver får beskjed

i forbindelse med søknad om lån, forbrukslån eller kredittkort?

H.N.

SVAR: Nei, du kan være trygg på at ingen andre

enn deg og banken eller kortselskapet får vite om kredittsjekken. Dette er informasjon som ikke vedkommer andre.

Selv om du skulle ha påleggstrekk, altså fast lønnstrekk hos arbeidsgiver, vil ikke arbeidsgiver bli informert om en kredittsjekk.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 10

BEST AV ALLE

BEHOV

MANN

VENNELØS

BLI BORTE

PARKETTMATERIALE

ODDE

TIDSROM GODTE SEG

ROM OM BORD

SKREMT LØVTRE

REISEALTERNATIV FART

KALENDERBOK

LEGEMIDDEL

SPURTE MÅLTID AV LOKKEGÅRDE MAT

FORPAKNING

BRYGGERIPRODUKT

ORDNE KØYA

SCENEUTSTYR

MYNT GIDDELØS

JULETRE IBEREGNET

SÅRMERKE

BETALINGSMÅTE FINNES

FERDES

SKOGSDYR

JULEVARER

BØTTE NED

HØYDE LEGGE MERKE TIL

BAKST PRODUMÅNESERE FASE

LEDERSKIKKELSE

STYREMIDDEL

STRAK

TILTA I FORBINDELSE MED

AV UTSØKT KVALITET

HYGGE

DONERE

FORME METALL

LEKE I SNØEN

SKRED ELEKTRISITET

I PARADISISK DRAKT TIDSENHET

PARASITTISK SKAPNING

TALL KRAFTLØS

FORFEDRE JULETREPYNT

JULEKORTMOTIV

PAPEGØYE

KLOKKE

SNEKKERUTSTYR

SKRØPELIG

ORGANISASJON

DRIKK

20 STYKK

FØRJULSTID

BLOMST HELBREDELSESMETODE

JULETREPYNT

MEIERIVARE

SKRÅNING

FASHION

KONSERTLOKALE INNGÅ LEIEKONTRAKT

DOMENE

SOLDATBRAKKE

KOMISK SKIKKELSE

HYLSTER

FORSINKET

BÆRE- JULEANORD- PYNT NING I STUA

KOSTHOLD

VIN- OPSJON TERLIG FENO- VÆRE MEN JOCKEY

UNDERVERK SETTE PÅ SPILL

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr.10 må være hos oss innen 24. januar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 10» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 7 B O S T F E D

TAK OVER HODET

FREMMØTEKONTROLL FORSAMLINGSLOKALE MEDALJØR

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

TYKK

M J F Ø S A

NORSK INNSJØ

JOBBER HARDT

POSTNR/STED

OVNSAVFALL

HEKK- TUMULPLANTE TER

TEKSTILSERVICE

BLÅSE GJØRE OPP ÆRE PÅ

NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 10 10| |2021 2021| | 80 ~ FAGBLADET

PLAGG

U L L S K T U J R E F OR F

GAMMELT UTTRYKK

KJENNE

ADRESSE

BRATT BAKKE

K N NG E L O P AG E I T E R K E MO TO R A KOM N S F E S T ØR R E I R E

BULDER SAUSTYPE OG BRAK DERTIL

ROTGRØNNSAK

TEMPEL ELITESJIKT

VALGLOKALE KRYP

FØRSTESPRÅK ÅLREIT

ETT PAR

KNUST

VURDERE

UNNVÆRE

DUKKE OPP

TURVEI

FARTSGRENSE

GROGGY

RYDDE OPP I

VALGKAMPMATERIELL

P A R T I P R O G R A M M E R

E P RO L R E E R E N E S T D T A D E YM S S MÅ S E R E T T I NÅ E N S

MELLOM- SKOGSMÅLTID FUGL

EKSTRAVAGANT

HEMMELIGHOLDT

FORHENVÆRENDE

LEGGE HÅNDEN OMKRING

SMERTELIG

I HUS

HØYDEDRAG

I SKRIVENDE STUND

S P S T Å F L O U R K S G L OM O B Ø K S T Å E A L L V A T AG E L L E ROGN V D K E A

VALG- VESTTITTE UTKAMP- LANDSI GLASS- SPEKU- ARRANKOMKULEN LERT GEMENT MUNE NATURMATERIALE

KUNNSKAPSRIK

VALGMATERIELL

IQ-TOPP ÅRVÅKEN

HVORVIDT

LITEN BEHOLDER OPPHOLD FISK

KIRKEINVENTAR

KARAKTERISTISK

E T N E

PYNTEGJENSTAND

BEDYRE

SKOGSTRE

SJØMATTILBEHØR VELLUKT

KUNNSKAP

HESTETRÅKK

SNEKINNKER- SKRENUTSTYR KET

S A G

POLIALLE TISK DAGSHER BEGI- ORDEN GRINETE VENHET

GRØNNSAK

V I N T E R N I D S E N S E T V I E R K Ø E L L L G E

S U R

STRØM MOTERIKTIG

I N

SLAGVÅPEN

MAJESTETISK DYR

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

JORUNN VESETH 6893 Vik i Sogn MARIT LOFTSGARDEN 3801 Bø EDWARD SYVERSEN 1555 Son

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 995 32 224

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786 FOTO: NTB / JON OL AV NESVOLD

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 995 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONSULENT

Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

Mørketid

Jeg har alltid vært mørkredd. Kanskje det er derfor jeg misliker «Black Friday» som etter hvert er blitt «Black Week» og som senere kanskje blir «Black enda lenger». Hvem vet.

Selv om vi som bor på det sentrale Østlandet har noen små glimt av sol på førjulsvinteren, er det mørketid over landet.

Det er mørkt når vi står opp, mørkt når vi drar på jobb, og det er mørkt når vi kommer hjem.

Og på «Black Friday» er det i hvert fall stupmørkt siden flere butikker åpner klokka tre om natta.

Jeg, som er mørkredd, synes det er ubehagelig at at enkelte går i svart for å få tak i en vare som koster 389,90 i stedet for 429,90 som den kostet på torsdag.

Vi skal liksom lyse opp mørketida med en forbruksorgie. Akkurat som om trengsel, knuffing, kjefting og noen steder slagsmål for å sikre seg de beste tilbudene er det som skal til for å få oss til å føle oss bedre.

«Black Friday» kommer fra USA (selvsagt).

Som handledag har den tradisjoner tilbake til 1800-tallet som en slags avslutning på

Thanksgiving. Første gangen begrepet «Black Friday» ble brukt, var i 1961. I Norge dukket begrepet opp i 2010.

Det finnes forresten andre svarte fredager også: For eksempel i 1910 da suffragetter i London demonstrere for stemmerett. De ble for første gang møtt med vold og mishandlet så kraftig av politiet at minst to av dem døde.

På en svart fredag i 1978 ble mange demonstranter drept under en masseprotest i Teheran.

Men sånt tenker vel de færreste på når de står i kassakø for å oppnå det som av reklamebransjen og næringslivet beskrives som en av de største lykkene i livet: Å kjøpe noe som noen sier er billig.

Men polvarer og sånt blir nok aldri satt ned i pris.

Så jeg, som er mørkredd, tror jeg skal bruke mørketida til å sette meg inne med lyset tent og en bok eller noe musikk og ta noen «Hvite dager».

Det er ikke bare billig. Det er gratis.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2021: 393.324

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | JULEPYNT

Lyslenke-bonanza

Ingen jul uten bittesmå lysende mus, nisser på 4,5 meter, fargerike lyslenker, LED-reinsdyr og sjokkgrønne juletrær.

I Voieåsen i Kristiansand er det bare fantasien som setter grenser.

J

TEKST: INGEBORG V R ANGUL FOTO: KJELL INGE SØREIEDE

ulepyntingen starter for alvor midt i november. Utenfor alle husene står det stiger og verktøy.

Lyslenker henges opp og nissene kommer ut. Det er konkurranse husene imellom for her blir det rett og slett aldri nok julelys og julepynt.

Siv June Eilertsen har bodd i boligområdet i tolv år. Hun forteller at mengden lys øker for hvert år. Det tar helt av.

– Vi er vel midt på treet og ikke blant dem som pynter mest.

Det sier Siv June midt blant kasser med lys og lenker båret ned fra loftet. Hun er godt i gang med pyntingen.

Den første julepynten hun kjøpte, er ei juleklokke med lys som henger klar på veggen.

Den kommer først opp hvert eneste år.

– Jeg passer ekstra godt på den. Før hadde jeg fire reinsdyr med en vogn bak. Den ble ødelagt og nå klarer jeg ikke å finne en ny selv om jeg leter.

+ NAVN: Siv June Eilertsen ALDER: 59 år STILLING: Helsefagarbeider FAMILIE: Mann, til sammen fire barn og bonusbarn og i tillegg barnebarn og bonusbarnebarn BOSTED: Kristiansand HOBBY: Julepynt

Den offisielle åpningen av julegata er første lørdagen før advent. Da tennes lysene i et og et hus opp gjennom hele boligområdet hos dem som har meldt seg på. Ingen får lov til å starte før det. Etterpå er det premiering av den mest imponerende julebelysningen og påfølgende fest. Alle tar med kaffe og kaker til lekeplassen hvor kåringen skjer. Om dagen er det hiv og hoi med ungene og tapas og fest for de voksne om kvelden.

Det året hun ikke var hjemme på selveste lystenningen, fikk hun leieboeren til å sette i stikkontakten.

– Julestemningen kommer ikke før alle lysene er tent.

Julegleden er ikke bare for dem som bor i Voieåsen, for mellom 16 og 20 på ettermiddagene er det rene rushet av folk som kommer og vil se.

– Vi som bor her vet at det tar ekstra tid å komme seg hjem fra jobb i førjulstiden og vi tar det med et smil. Det er jo artig, dette, og vi har et fantastisk samhold i boligområdet. *

Julestemningen kommer ikke før alle lysene er tent 82 ~ FAGBLADET | 10 | 2021 |

| 2021 | 10 | FAGBLADET ~ 83

Gode råd er ikke lenger dyre Før eller siden vil de fleste av oss ha bruk for råd fra en advokat.

Det kan være fordi vi skal flytte sammen med noen og lage en samboerkontrakt, ta opp lån, lage et felles testamente, lage en avtale om barnefordeling, motta arv, løse en konflikt om kjøp av varer og tjenester og masse annet som utløser behov for juridisk hjelp.

«Det skal ikke være opp til økonomien din om du har råd til advokathjelp når du står i en konflikt.»

Som regel er det veldig dyrt, men nå har Fagforbundet inngått avtale om LOfavør Advokatforsikring. Den gir deg hjelpen du trenger for kun 79,- per måned. Advokatforsikringen gjelder de fleste sentrale områder der vi som enkeltpersoner kan komme i konflikt i privatlivet, og den gjelder for hele husstanden.

Familie- og barnerett

Arv og testament

Fast eiendom, husleie, og naboforhold

Du må tilslutte deg medlemsfordelen innen 31.03.2022 Gå til lofavor.no/advokat-fagforb for å lese mer og bestille.

Mette Nord

Kjøp og salg av varer og tjenester

Netthets og forsikringssaker