Fagbladet 2022 01

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

1 I 2022

FAGBLADET.NO

Avdekker fortidas synder SIDE 54

Slik blir tariffåret 2022

TRENER PÅ TOPP TEKNOLOGI SIDE 10

ULYKKEN SOM ENDRET ALT

SIDE 74

SIDE 28

BANENS – OG BARNAS – BESTE SIDE 48

MÅTTE JOBBE MER FOR MINDRE LØNN MILLIARDSØKSMÅL KAN ENDRE PRIVAT BARNEVERN SIDE 34

62

Rolf håper han overlever Brannforebyggere har 20 prosent høyere kreftrisiko enn resten av befolkningen.

Innhold 04

Kommuneansatte får dobbelt betalt for korona-overtid.

06

Dette kan du gjøre for å bruke mindre strøm.

08

Kommune må betale 1,3 millioner til varsler.

17

Fortsatt ingen avklaring om hjemmekontorregler.

22

Redningsmannskapene i Gjerdrum fikk pris.

23

Får kunsten fram de store følelsene hos oss?

32

Fagforbundet: Flere kan jobbe på intensiven.

72

Sjekk hvem som har fått hederstegn for langt medlemskap.

79

Hvorfor slipper noen, men ikke alle, egenandel? Sjekk svaret.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: EIVIND SENNESET

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

2 ~ FAGBLADET | 104| 2022 | 2016| |

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Ole Martin Wold

24

FOTO: WERNER JUVIK

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

EN TRYGG FAVN

68

FOTO: COLOURBOX

44 SØKER FOLK

SKOLE PÅ JOBB

Kommune-Norge mangler helsepersonell.

Frank og kollegene tar fagbrev på jobben.

FASTE SPALTER 0 5 Fanesaken: Naturvern 06 Nyttig: Ti tips om strømsparing 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Antall milliardærer

71 Historisk glimt: Influensalaboratoriet 1962 73 Forbundslederen har ordet 7 8 Bare spør 80 Kryssord 8 1 Petit 82 Etter jobb: Gitarriff

FOTO: GRETE NYGA ARD

Othmane Aboutaleb sørger for at barn med sjeldne diagnoser har det både morsomt og trygt når de er på Frambu.

DET TRENGS EN NY OG BEDRE AVTALE «BILLIGERE» TARIFFAVTALER i NHO førte for en del år siden til at arbeidsgivere i flere private bransjer valgte å bytte arbeidsgiverforening, fra Virke til NHO. Det gjaldt også kommersielle helse- og omsorgsbedrifter. Siden NHO manglet en skreddersydd avtale for bransjen, mente LO at det måtte framforhandles en ny. De tapte den kampen, og den såkalte tvisteløsningsnemnda avgjorde at Overenskomst 453 mellom LO og NHO skal gjelde.

Dette er en tariffavtale som opprinnelig er laget for ansatte i andre bransjer. Den gjelder blant annet for kinoansatte og ansatte i Blindeforbundet.

Hovedproblemet med å bruke denne avtalen innen helse og omsorg er at den har minstelønnssatser som ligger langt lavere enn satsene for ansatte i tilsvarende bransjer i offentlig sektor.

Virkes avtaler var basert på vilkårene til tariffavtalene til det offentlige, mens NHO ligger under. NHOs avtaler baserer seg dessuten på at lønn skal forhandles lokalt. Det er krevende for lokale tillitsvalgte i møte med store konserner.

Fagforbundet jobber for bedre vilkår i Overenskomst 453. I fjor streiket de for harmoniserte lønns- og arbeidsvilkår mellom private og offentlige virksomheter. Streiken ble stoppet av tvungen lønnsnemnd, men de kom et stykke på vei ved at et utvalg skal se på lønnsnivåene. Dette er imidlertid ikke nok. Det må en ny avtale på bordet. Nylig ble det kjent at NHO vil «ta større markedsandeler», som det heter der i gården, blant dem som leverer velferdstjenester til det offentlige. La oss håpe at planene om å etablere en slik landsforening også er en invitasjon til å inngå en ny tariffavtale med LO, en avtale som er langt mer tilpasset de som skal jobbe med offentlig finansierte velferdstjenester i det private markedet. | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

FOTO: TORI A ARSETH

MER BETALT: Ansatte som jobber overtid for å sikre forsvarlig bemanning i kommunene vil nå få dobbelt så høyt overtidstillegg. Illustrasjonsbilde.

Får dobbelt betalt for «korona-overtid» Overtidstilleggene dobles, men ansatte kan også pålegges mer overtid. Det har Fagforbundet og KS avtalt.

TEKST: EVA LER NILSEN

Den nye runden med strenge koronatiltak og behovet for å sikre nok bemanning, er bakgrunnen for at Fagforbundet og flere andre forbund har forhandlet fram en ny avtale om økt overtidsbetaling i kommunene med arbeidsgiverorganisasjonen KS. Avtalen gir ansatte 200 prosent overtidstillegg, og den innebærer også at arbeidsgiver kan pålegge mer overtid. Partene sier at dette vil hjelpe slik at de kan sikre forsvarlige

Les mer om avtalen på fagbladet.no.

Forbedre inneklimaet?

VacuSan vakuum maskin sørger for lukt- og bakteriefri håndtering av avfall.

Avfallet vakuumeres ned til minst 50% volum.

Ragnsells.no/vacusan 4 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

tjenester i en ekstra krevende koronasituasjon. Økende smittetall og ny nedstenging betyr høyt arbeidspress i hele kommunal sektor, påpekes det.

Avtalen om økte tillegg er en sentralt inngått avtale som de lokale partene kan velge å bruke hvis det er behov for ekstra arbeidskraft i månedene framover. For at avtalen skal tre i kraft, må de lokale partene være enige om det. Avtalen gjelder fra 20. desember i fjor og ut april i år. *

MIN FANESAK | NATURVERN

«HER HJEMME FORGIFTER VI FJORDENE» TEKST: K ARIN SVENDSEN FOTO: JONATHAN JÆGER

Hva er din fanesak?

– Naturvern, og spesielt vern av Repparfjorden og Repparfjordelva.

Jeg har ikke alltid vært så opptatt av naturvern, men nå er faren for ødeleggelse kommet så nær at jeg må reagere. Hvis Nussir skal utvinne kobber og deponere slam i fjorden, er jeg overbevist om at både fjorden og elva blir ødelagt. Laksen som nå går opp i elva, vil forsvinne. Dermed vil både fjorden og elva dø. Elva og området rundt er også et viktig rekreasjonsområde som vil bli ødelagt.

Sist, men ikke minst, vil reinsdyra rammes med stor aktivitet og trafikk mellom gruvene og fjorden. Hammerfest er en norsk/samisk kommune, og vi må ta vare på reindrifta.

Hva er det som driver deg?

– Jeg har vært sint lenge. Norge roper og skriker om at verden må redde havet. Men her hjemme forgifter vi fjordene. Jeg skriver mye om Repparfjorden på Facebook. Mor mi var halvt same, så det er jo der identiteten min ligger. Da mamma vokste opp, gikk hun og søsknene med kofte til hverdags. Jeg bruker den bare på høytidsdager.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Bare mitt engasjement betyr kanskje ikke så mye, men er vi mange nok, kan det hjelpe.

Vi så jo at når ungdommen lenka seg fast, fikk de Nussirs hovedkunde til å trekke seg.

Firmaet vil ikke lenger kjøpe kobber.

NAVN: Rosel Olsen ALDER: 69 år JOBB: Pensjonist FAMILIE: Gift med en mann

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 5

STRØMSPARING

Strømprisen når sta dig nye rekorder. He r er noen sparetips som kan g jøre vinteren litt billig ere.

TE KS T: BJ ØR N A . GR IM ST AD ILL US TR AS JO N:

Ifølge Enova går over halvparten av strømforbruket med til å varme opp boligen. Det første du bør gjøre, er å ta på ullgenser og skru ned temperaturen til rundt 19–22 grader.

For hver grad kaldere du orker å ha det, vil strømbruken til oppvarming reduseres fem prosent.

6 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

Det andre du bør gjøre, er å senke temperaturen ytterligere når du sover, er borte eller ikke bruker rommet. Hvis du ikke vil gjøre det manuelt, finnes det flere måter å automatisere dette på. Såkalte smarte panelovner gir deg muligheten til å kontrollere varmen fra en app.

AN DR É MA RT IN SE N

Det er også en del å spare på å minske bruken av oppvarmet vann. Et tips kan være å dusje kjapt og ikke for ofte. Det er også en idé å installere sparedusj, som kan halvere vannforbruket.

Belysning står for rundt 10 prosent av strømbruken i en bolig, ifølge Enova. Spesielt halogenpærer i spoter er strømsluk. Bytt ut gamle lyspærer med LED- eller sparebærer.

Du kan fort bli trøtt og uopplagt av dårlig inneluft.

Så du bør lufte ofte, men da med vinduet eller døra på vidt gap for en kortere stund. Da får du inn masse frisk luft uten å slippe ut mye varme.

Fyll både oppvaskmaskin og vaskemaskin helt opp før du setter den på. Finn ut hvor lav temperatur klærne dine kan vaskes på for å bli rene, og prøv å ikke overstige dette.

En enkel løsning på varmetap kan være å montere tettelister hvor kulden kommer inn. Før et stearinlys langs vinduer, dører, tak- og vegglister for å finne lekkasjene.

Hvis du vil spare ytterligere strøm, kan du gå løs på selve boligen. Ifølge Enova kan det kreve dobbelt så mye strøm å holde en bolig fra 1987 varm, enn en tilsvarende fra 2010.

Bor du i et borettslag eller sameie kan det være litt mer komplisert, da tiltak må avgjøres av styret.

Er det fortsatt kaldt og trekkfullt? Jo eldre boligen din er, jo mer har du å hente på å etterisolere. Dette er en ganske omfattende jobb som går ut på å fylle veggene med isolerende materialer.

I et langtidsperspektiv kan det være smart å gå enda hardere til verks. Hva med å installere en ny energikilde, som rentbrennende ovn, solceller, solfanger eller ditt helt eget vindkraftverk?

Mulighetene er mange og de beste løsningene kan variere ut fra lokale forhold.

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

FOTO: SISSEL M. R ASMUSSEN

VANT: LO-advokat Katrine Rygh Monsen og Fagforbundetmedlemmet fikk medhold i retten.

Sørfold kommune innrømmer feil og beklager til varsleren.

Kommune dømt til å betale varsler

Retten mener vernepleieren ble utsatt for gjengjeldelser etter varsling ved legekontor. Nå må kommunen betale både erstatning og saksomkostninger.

TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD

Politikerne i Sørfold kommune i Nordland legger seg flate og erkjenner feil. Et samlet kommunestyre har vedtatt at de ikke anker dommen som kom før jul. Dermed får Fagforbundet-medlemmet som varslet 150.000 kroner i oppreisning, erstatning for økonomiske tap på 472.000 kroner og dekket saksomkostninger på 716.000 kroner.

kom inn i rettssystemet i 2018.

Salten og Lofoten tingrett mener at en administrativ leder i kommunen brøt egne retningslinjer for fortrolighet og varsling. Videre mener retten at kvinnen ble omplassert fra legekontoret til hjemmesykepleien som en gjengjeldelse for varslingen. Retten konkluderte med at Fagforbundetmedlemmet har blitt utsatt for totalt seks ulike gjengjeldes-handlinger fra arbeidsgiver.

VARSLET OM ØKONOMI

Kvinnen, som er utdannet vernepleier, varslet om det hun mente var uryddige økonomiske og medisinske forhold ved et legekontor, fordi hun mente dette kunne gå ut over pasientsikkerheten. Varslingen kom i 2016. Saken 8 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

LO: VIKTIG DOM

– Jeg syns dommen er viktig fordi den er grundig. Hun får medhold i fem av seks punkter. Dommen viser at kommunen gjengjeldte over en lengre periode og flere ganger. Det gjør at

retten legger seg på det høyeste nivået på oppreisning på 150.000 kroner, sier LO-advokat Katrine Rygh Monsen til Fagbladet. Monsen har bistått kvinnen i retten.

I tillegg til Fagforbudet-medlemmet var det også en sykepleier som varslet kommunen om forholdene ved legekontoret. Den andre varsleren gikk ikke til rettssak mot kommunen, men kommunen vil også gi sykepleieren oppreisning.

– Dette er en meget grei måte å vise at vi tar til etterretning den dommen vi har fått. Vi ser at vi har tatt feil, og det er ryddig at varsleren får oppreisning på lik linje med den andre, sier Sørfold-ordfører Gisle Erik Hansen (Sp) til Saltenposten. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN John Are Juvik (57) jobber i teknisk etat i Hemnes kommune. Han er også verneombud og deltidsbrannmann, men for det meste kjører han en diger svart lastebil.

Om våren og sommeren skal kommunale veier gruses og høvles, septiktanker tømmes, om vinteren står snøbrøyting og strøing av islagte veier på arbeidslista.

– Hele året kjører vi søppelkontainere fra kommunens egne prosjekter, sier han.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Her kan helseansatte prøve og feile uten å skade.

14 S

Nytt statlig tilsyn skal sjekke barnehagenes økonomi.

18 S

Universell utforming: På dette biblioteket er det plass til alle.

BILEN Jeg kjører en krokløftbil, som påkobles utstyr til ulike arbeidsoppgaver.

Førerhuset er kontoret mitt, der må det være reint og ryddig. På sjåførsida er sko forbudt. Jeg setter dem på øverste stigtrinn og kjører i sokkelesten. Sånn holder jeg det reint og blir aldri svett på føttene.

2 TELEFON Her får jeg inn dagens arbeidsoppgaver og skriver inn timene jeg jobber.

E-post og andre beskjeder kommer også her.

3 SPETT Jeg har alltid med meg to spett på bilen. Dette er et såkalt kumspett, som jeg bruker til å åpne kumlokk for å stenge av vann eller tømme sluk.

FOTO: TOM MELBY

1 28 S

Brannmann Jan Olav fikk vegg over seg, ble lam fra livet og ned.

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 9

JOBB / SIMULERING

Senter for prøving og feiling I Norges nyeste simuleringssenter for helse- og velferdssektoren får studenter og ansatte prøve og feile i kontrollerte omgivelser, så de er beredt når det virkelig gjelder.

B

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

ak sjenerøse glassflater i et nybygg langs «ælva» i Fredrikstad er norsk helsevesen effektivt stua inn på 2000 kvadratmeter. Her kan du bokstavelig talt gå deg gjennom et pasientforløp. Én av ideene bak det nye simuleringssenteret SimFredrikstad er nettopp dette: å følge pasienten fra trygghetsalarmen går, via operasjonssalen og tilbake til omsorgsleiligheten.

10 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

– Vi vet at det er mellom personer, institusjoner og forvaltningsnivåer at feil skjer, forklarer Inger Hjelmeland, koordinator for senteret ved Høgskolen i Østfold.

Fredrikstad kommune har vært med på å utforme bygget og skal bruke det aktivt til kompetanseheving av ansatte. Høgskolens samarbeid med kommunen er unikt i norgessammenheng.

– Velferdsteknologien er kommet for å bli.

Helsepersonell må lære seg den og se nytte-

«Vi vet at det er mellom personer, institusjoner og forvaltningsnivåer at feil skjer.»

INGER HJELMELAND, KOORDINATOR, SIMFREDRIKSTAD

BÆRBAR HEIS: Ronja Ulfsrød (liggende), Chrystal Melissa Koko (t.h.) og Marie Langli Eriksen (t.v.) fra hjemmesykepleien i Fredrikstad trener på forflytningsteknikker i det nye simuleringssenteret ved Høgskolen i Østfold. Heidi Sægrov (bak) instruerer hvordan man skal bruke en bærbar heis. | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 11

JOBB / SIMULERING

TUNGT LØFT: Å løfte en pasient fra gulvet kan være tungt. Med denne heisen får Chrystal Melissa Koko og Marie Langli Eriksen reist Ronja Ulfsrød opp i sittende stilling.

12 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

verdien av den. Her kan vi prøve og feile uten at det går utover pasientsikkerheten, sier Anne Herwander Kvarsnes, fagrådgiver i Fredrikstad kommune.

TRENER PÅ FAKTISKE SCENARIOER

Senteret har totalt 17 simuleringsrom, i tillegg til flere kontrollrom og en ambulanse. Inne i omsorgsleiligheten er det trangt om plassen.

Hjemmesykepleien har inntatt rommet for å øve på forflytningsteknikker. Leiligheten er en kopi av dem som møter de ansatte på jobb, og velferdsteknologien er i tråd med det nyeste som brukes i Fredrikstad kommune.

– Pass på armene til pasienten, instruerer Heidi Sægrov.

Ronja Ulfsrød ligger på gulvet og gestalter en pasient som har falt, mens Chrystal Melissa Koko og Marie Langli Eriksen monterer en bærbar heis under henne.

– Vi er veldig glade for å kunne bruke senteret til denne typen trening, sier instruktør Heidi, som jobber i ressursenheten i Fredrikstad.

– Pass på hodet, smetter hun inn mens heisen

fører Ronja opp i stående posisjon.

Heidi holder fram om den gangen hun måtte tilkalle flere kolleger for å få en pasient opp fra gulvet på denne måten. Med heisen kan man klare det alene. Eller være to.

– Det er tryggest, understreker instruktøren.

FEM ROM INSPIRERT AV NAV

I dette Helse-Norge i miniatyr har også velferdssektoren en plass. Fem kommunikasjonsrom er inspirert av det nye Nav-bygget i Fredrikstad.

Rommene er rigga for ulike scenarioer: gruppeterapi, møterom, samtalerom med rømningsveier og voldsalarm. Retter man blikket opp, kan man ikke unngå å få øye på kameraene.

– Opptaksmulighetene gjør senteret unikt og annerledes, mener Line Bjørnebekk.

Hun er Fredrikstad kommunes prosjektleder for samarbeidet mellom Fredrikstad kommune og det nye simuleringssenteret.

Alt som skjer i alle rom kan filmes. Man kan følge pasienten mellom rommene og ta opp fra flere rom samtidig. Ansatte kan delta digitalt fra arbeidsplassen i sanntid, eller filmene kan

SIMFREDRIKSTAD • Et simuleringssenter ved Høgskolen i Østfold, åpnet i september. Fredrikstad kommune er samarbeidspartner og skal bruke senteret til trening og kompetanseheving av ansatte i helse- og velferdssektoren.

KONTROLLROM: Herfra kan man styre simuleringsdukkene, ha oversikt over alt som skjer i senteret, og gi kommandoer og beskjeder til de som trener her inne.

• Senteret er på 2000 kvadratmeter, har til sammen 17 rom: bl.a. akuttmottak, intensivavdeling, operasjonssal, smitterom, ambulanse, omsorgsleilighet og kommunikasjonsrom for trening i velferdssektoren. Har avansert medisinskteknisk utstyr og velferdsteknologi. Har seks simuleringsdukker, toppmodellen kan programmeres til å ha alle livsfunksjoner.

Skal bli en av Norges største testbaser for velferdsteknologi.

• Olympiatoppen har også et testlaboratorium ved senteret.

HITECH SENG: Anne Herwander Kvarsnes, fagrådgiver i Fredrikstad kommune, ved en av de mest moderne sengene som er utplassert i sykehjemmene i kommunen.

HITECH DUKKE: Line Bjørnebekk (t.v.) og Inger Hjelmeland inne på operasjonssalen. På senga ligger den mest avanserte simuleringsdukka på senteret. Den kan programmeres til å ha alle livsfunksjoner.

brukes til undervisning og evaluering i etterkant.

– NEI, DENNE ER FOR «HITECH»

Men det er ikke bare på film man kan følge med på aktiviteten i senteret. Store vindusflater dominerer konstruksjonen både på utsiden og innsiden. Det er ingen tilfeldighet.

– Det er ganske åpent her. Det å tørre å bli sett mens man jobber, er et bevisst pedagogisk valg, forteller Inger.

Nå har hun og kollegene stoppet i et sykehusmiljø med 32 senger sirlig oppstilt i rette rader.

Anne går bort til en av de mest moderne variantene.

– Nei, denne er for hitech til at jeg får den ned, sier hun mens hun fikler med en sengehest.

– Hvor mange trengs for å få ned en sengehest, spøker Inger: – Én fysioterapeut, én sykepleier og én vernepleier, svarer hun flirende og nikker mot kollegene.

– Vi er opptatt av tverrfaglighet, vettu, kommenterer Line kjekt.

Sistnevnte er ikke bare spøk. En av kongstan-

• En digital plattform og kameraer i rom gjør det mulig å ta opp alt som foregår, for bruk i undervisningsøyemed i sann- eller ettertid.

kene bak senteret er nettopp muligheten for å trene på samarbeid mellom ulike yrkesgrupper.

Og selv om en sengehest kan virke avansert nok, er ambisjonen at dette skal bli et testlaboratorium for langt mer framtidsretta velferdsteknologi.

Det er satt av plass til en VR-lab og det som trolig blir et «Immersive room» – et interaktivt opplevelsesrom som kan endres ved hjelp av prosjektering på veggene.

MER AVANSERT TEKNOLOGI I HJEMMET

Planene er ambisiøse, men bruken av rommene er ennå i støpeskjeen. Så nytt føles det at det er med en viss ærefrykt man setter seg ned på det nøye utvalgte møblementet. Men alt her er designet for å prøve og feile. Igjen og igjen.

Kravene til kunnskap om teknologi blir stadig større, også i hjemmesykepleien.

– Flere blir boende lenge hjemme nå, og det er mange som er veldig syke. Vi må ha en kultur for å ta teknologien i bruk, sier Line, og skynder seg å legge til: – Ikke i stedet for de varme hendene, men i tillegg til. * | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / BARNEHAGEØKONOMI

Her er de nye barnehage-vaktbikkjene Fra nyttår er tilsynet med økonomien i private barnehager flyttet fra enkeltkommunene til et håndplukket team i Molde. Avdelingsdirektør Håkon Holmen og gjengen hans håper på mange tips fra foreldre.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD FOTO: OMAR SEJNÆS

14 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

–

Om vi først har åpnet et tilsyn og finner lovbrudd, vil vi ikke stoppe opp og si at her vil vi veilede. Da blir det reaksjoner.

ELI BÆVRE, SENIORRÅDGIVER I TILSYNSTEAMET

SER HVOR MILLIARDER HAR FUNNET VEIEN

–

D

et er viktig for oss å høre fra foreldre. Det hjelper oss til å danne et bilde og å forstå utfordringene til barnehagene bedre. Alle foreldre som mistenker at pengene i barnehagen ikke kommer barna i barnehagen til gode, kan trygt sende oss meldinger gjennom udir.no, der de finner et skjema for varslinger, sier avdelingsdirektør i Utdanningsdirektoratet, Håkon Holmen.

De som ønsker kan tipse anonymt.

Holmen er sjef for det nye «barnehagetilsynet» i Molde, som i praksis er en underavdeling av Utdanningsdirektoratet. Fra Molde skal det drives systematisk kontroll med hvilke barnehager som driver økonomisk ansvarlig og om det er noen som bruker de offentlige midlene de tildeles på en uheldig måte.

PIONERER: Denne gjengen med kontor i Molde blir de første fra myndighetene som systematisk skal kontrollere pengebruken i private barnehager. Fra venstre: Håvard Alsvik Wikan, Eli Bævre, Vivian Jia Min Chen-Lyngstad, Ildrid Fostervoll Grydeland, Silje Reinaas, Håkon Holmen, Kristin Dahle Aandahl, Jakob Fuglseth, Elisabeth Cathrine Askevold, Camilla Sofie Eilertsen og Espen Holger Andersen.

Siden barnehagereformen i 2003 har staten satset enorme summer på privat barnehagedrift.

Samtidig har ansvaret for ettersynet med pengebruken vært fordelt på enkeltkommuner, statsforvalter og i noen sammenhenger Utdanningsdirektoratet – men den har vært av varierende intensitet.

I perioden 2013–2016 ble det gjort pengekontroll med én prosent av de private barnehagene.

Noen av kontrollene fant alvorlige problemer med pengebruken – i enkelte tilfeller har det endt med politianmeldelser.

Den nye tilsynsavdelingen til Utdanningsdirektoratet skal likevel først og fremst veilede de private barnehagene i hva som er god drift.

– Men vi kan også stenge barnehager og kreve tilbakebetaling av penger. Det vil vi gjøre om vi finner lovbrudd og at pengene ikke kommer barna til gode, forteller avdelingsdirektør Holmen.

Om eiere må betale tilbake penger, kan de ikke bruke av pengene som skal gå til drift av barnehagen.

FRA SMÅFE TIL SMÅBARN

Holmen er utdannet siviløkonom fra NHH i Bergen, og kom til barnehage-jobben fra stillingen som økonomisjef i selskapet Nofence, som lager en klave som piper om beitedyr går over grensen. Før det har den tidligere majoren blant annet jobbet i Forsvarsdepartementet, og har selv vært styreleder i en privat barnehage i to år på slutten av 90-tallet.

Hans team på 20 medarbeidere har også en variert bakgrunn. De er jurister, økonomer og revisorer. Noen har bakgrunn fra eksempelvis Skatteetaten, mens andre kommer fra privat næringsliv. | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / BARNEHAGEØKONOMI

TALLKNUSER: Jakob Fuglseth har bakgrunn fra Aker-konsernet og er utdannet siviløkonom fra NHH i Bergen. Han blir en av 20 som skal bruke en database for å søke etter barnehager som bryter reglene.

– Men hvordan skal laget greie å kontrollere 3000 barnehager fra Nordkapp til Lindesnes fra et kontor i Molde?

– Vi vil samle kunnskap og fakta om de private barnehagene. Basert på dette vil vi se hvilke regler barnehagene har utfordringer med å følge. I tillegg må vi plukke ut noen barnehager mer tilfeldig. I praksis vil vi derfor kontrollere et bredt utvalg av barnehagene hvert år, sier Holmen. Han har en oppfatning av at det store flertallet av private barnehager følger lover og regler.

AVANSERT REDSKAP

Ett viktig verktøy er en egenutviklet database der de kan se detaljerte regnskapstall fra barnehagene. I denne databasen kan de med automatiserte søk finne ut om barnehager bruker mindre enn vanlig på ansatte. Eller om barnehager stikker seg ut med at de betaler mye i husleie til selskaper de eier selv. Finnes det noen som i større grad kjøper tjenester av seg selv, og til hvilken pris?

Holmen forteller at de kommer til å gå bredt ut i starten av 2022 med tilfeldige sjekker: – Vi kommer til å starte ganske stikkprøvebasert. Men også noe risikobasert. Noe av det risikobaserte vil ta utgangspunkt der vi finner 16 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

KJØREREGLER FOR BARNEHAGER • Barnehageloven sier at: «Offentlige tilskudd og foreldrebetaling skal komme barna i barnehagen til gode».

• Private barnehager har ikke lov å bruke mindre på ansatte enn kommunens barnehager.

• De private kan ikke kjøpe tjenester av seg selv som er dyrere enn i markedet.

• Barnehagen skal kun belastes for direkte drift av barnehagen og tjenester som går til barna.

hull i rapporteringa til Basil (Regnskapstall barnehagene sender inn til Udir, red.anm.), sier han til Fagbladet.

Tilsynet har laget et eget system med kategorier for hvilke barnehager de mener har økt risiko for misbruk av penger. Dette systemet bruker de når de søker i databasen.

NÅR SETTER DE NED FOTEN?

Tilsynet jobber nå med å bestemme de konkrete kjørereglene og kriteriene for hva som er innafor. Eli Bævre, jurist med bakgrunn fra Forbrukertilsynet, er seniorrådgiver i tilsynsteamet. Hun forklarer litt om hva som skal til før de setter ned foten: – Avdekker vi lovbrudd, vedtar vi reaksjoner.

Vi kan si at om vi først har åpnet et tilsyn og finner lovbrudd, vil vi ikke stoppe opp og si at her vil vi veilede. Da blir det reaksjoner, sier Bævre, som også har jobbet med tilsyn av barnehager for statsforvalteren.

Utdanningsdirektoratet kommer til å publisere en rapport hvert år over hva de har funnet i sine søk og tilsyn. Direktoratet understreker at dette ikke er ment som uthenging, men som et bidrag til demokratisk åpenhet om god praksis innen barnehagedrift. *

Nye regler lar vente på seg

ILLUSTR ASJON: COLOURBOX

ILLUSTR ASJONSFOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

AKTUELT

VIL DU LÆRE MER OM OVERVÅKING I ARBEIDSLIVET? * 16.–17 februar kan Fagforbundets medlemmer delta på eForvaltningskonferansen på Ingeniørenes hus. Temaet er desentralisering av tjenester, samt overvåking i arbeidslivet. Forskere fra både Fafo og UiO vil presentere studier de jobber med nå. Statssekretær og tidligere avdelingsleder i Fagforbundet, Gunn Karin Gjul, innleder om regjeringens digitaliseringspolitikk.

Hvem skal betale om du blir skadet på hjemmekontor? Regjeringen skal møte partene for å diskutere 20 år gamle regler.

Trond Finstad er leder Seksjon for kontor og administrasjon i Fagforbundet og ber regjeringen raska på.

– Vi trenger å få på plass nye og oppdaterte klare og tydelige regler.

Hva skjer ved eventuelle yrkesskader?

Det er heller ikke noe tvil om at det er mange som etterspør kompensasjon når en sitter på hjemmekontor.

I dagens diskusjon er strømprisene høye. Det er utgifter ved å jobbe hjemme. Det er mange medlemmer som etterlyser kompensasjon, sier Finstad.

ILLUSTR ASJONSFOTO: COLOURBOX

* I desember og januar måtte rundt to millioner ansatte tilbake på hjemmekontor etter en ny runde med restriksjoner. Både Fagforbundet og LO har lenge etterlyst nye regler og avklaringer for hjemmekontor.

Det er fremdeles uvisst når det nye regelverket vil komme: – Vi har nå gått gjennom alle høringssvar i saken og planlegger å gjøre endringer i forskriften. Før vi gjør det vil vi invitere partene til et møte i saken for særlig å gå gjennom spørsmål knyttet til arbeidstid, svarer Maria Walberg (Ap) på epost til Fagbladet.

Walberg er statssekretær i Arbeidsog inkluderingsdepartementet og har bakgrunn som samfunnsøkonom og rådgiver i LO. Møtet skal etter planen skje i løpet av januar.

Trond Finstad sitter i arbeidsutvalget i Fagforbundet og leder Yrkesseksjon for kontor og administrasjon. Han ber regjeringen raska på:

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

HACKET SVENSK KOMMUNE * Kommunen Kalix mistet tilgang til medisinlister og lønnssystemet ble rammet, blant annet. Det er noe av resultatet av hackerangrepet mot en svensk kommune i desember. I fjor ble Østre Toten kommune angrepet på lignende vis. Hackerne tok kontroll over datasystemene til den svenske kommunen og krever løsepenger. Fagforbundet ba i høst om mer penger over statsbudsjettet til offentlig IT-sikkerhet.

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / UNIVERSELL UTFORMING

Alle skal med

Isak på 13 kan bruke nærskolen. Otto på 85 kan bruke biblioteket. Det høres selvsagt ut, men er det ikke. Ikke før kommunen deres begynte å satse på universell utforming.

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: TOM MELBY

LOV OM LIKESTILLING OG FORBUD MOT DISKRIMINERING: Offentlige og private virksomheter rettet mot allmennheten har plikt til universell utforming av virksomhetens alminnelige funksjoner.

Med universell utforming menes utforming eller tilrettelegging av hovedløsningen i de fysiske forholdene, inkludert informasjonsog kommunikasjonsteknologi (IKT), slik at virksomhetens alminnelige funksjoner kan benyttes av flest mulig, uavhengig av funksjonsnedsettelse.

LOVDATA.NO

I

sak Alstad går i 8. klasse og er fornøyd med å komme seg fram overalt med rullestol. Skoleveien går langs en offentlig gang- og sykkelvei hvor brøyting er prioritert. Derfor kommer han seg til og fra skolen selv.

Han er elev på den nybygde Tverlandet skole i Bodø kommune, som sto ferdig til skolestart i 2019. Her går det 600 elever fra 1.-10. trinn.

Skolen er universelt utformet. Det betyr at den er tilpasset dagens krav til at alle skal med.

Det vil si: Tilpassingen må justeres underveis.

I klasserommet har han en egen hev- og senk-pult. Den viste seg å være for liten.

– Det var litt komplisert. Pulten jeg fikk er for smal. Men det er bestilt et bord med oval form som er dobbelt så stort som bordet jeg har nå, slik at jeg får stolen under.

Til neste år skal klassen til Isak egentlig flytte opp en etasje. Da blir han helt avhengig av heisen for å komme seg rundt. Går brannalarmen, må han i så fall bæres av assistent Tove Hansen. Også her må det tenkes litt nytt.

– Vi snakker om å la 9. klasse holde til i første etasje neste år, forteller Tove Hansen.

ALLE SKAL KUNNE DELTA

Universell utforming, en forventning om at samfunnet skal være enklest mulig å orientere 18 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

og bevege seg i for så mange som mulig, er prioritert i Bodø kommune.

På Tverlandet skole betyr det blant annet hev- og senk-pulter, som er prioritert både på skolekjøkkenet og i naturfagrommene. Det betyr også ledelinjer for dem med nedsatt syn, i tillegg til god belysning og tydelige kontraster. For hørselshemmede er det teleslynge i de mest sentrale rommene, og mikrofonanlegg i noen andre rom, i tillegg til lyddemping og god akustikk.

Skolen har sensorstyrte dører og er terskelfri.

I tillegg har hver inngang på skolen sin egen farge, noe som gjør det lett for både barn og voksne å vite hvor de hører til.

– Dette kommer alle til gode og ikke bare dem som har behov for det, sier Marcus Zweiniger.

Han er landskapsarkitekt med mastergrad i universell utforming og har jobbet i Bodø siden 2011. Han var inne i arbeidet med skolen relativt tidlig i prosjekteringen.

ET PUBLIKUMSVENNLIG RÅDHUS

Arbeidet med omfattende sentrumsutvikling i hele Bodø kommune, med inkludering som en viktig rettesnor, ga Bodø status som Norges mest attraktive by i 2016.

– Vi vil skape en by der alle kan delta. Målet er et hyggeligere og inkluderende samfunn for alle, sier Zweiniger.

TROFASTE BIBLIOTEKBRUKERE: Gerd og Otto Næss er på biblioteket hver eneste dag og ser ut gjennom de store panoramavinduene mot Fleinvær hvor de bor om sommeren.

Selv jobber han på teknisk avdeling i det nybygde rådhuset. Det gamle rådhuset fra 1959 og Norges Bank-bygget fra 1909 ble bygd sammen med et helt nytt bygg. I første etasje i rådhuset ligger servicetorget og husets hjerte.

Der hadde arkitektene tegnet inn skranken midt i trekken fra tre dører. Dét ble imidlertid for kaldt.

– Vi tok på oss blå og knallgule arbeidsjakker og fikk til slutt flyttet skranken. Nå er det varmere og mer publikumsvennlig, forteller konsulent Kjersti Rongved.

Det nye rådhuset har mange halvetasjer. En halvetasje ned fra inngangspartiet ligger Folkeforumet, som brukes til tilstelninger for ansatte og innbyggere. De ansatte på servicetor| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / UNIVERSELL UTFORMING

PÅ PLASS UTE: Isak Alstad går i 8. klasse på Tverlandet skole. Her har han kjørt rullestolen til øverste plass på utendørsatriumet. Her er det ikke snuplass, så det blir rygging ned igjen.

get kom med innspill underveis i byggingen og ga seg ikke på at det ikke holdt med heis. Det skulle også være en rampe til Folkeforumet.

– Poenget er at alle kan delta på det som skjer, på lik linje med alle. De som kommer med rullestol eller barnevogn, må selv kunne velge om de vil ta heis eller bruke rampa, sier konsulent Kjersti Rongved.

KULTURKVARTALET BLE EN ØYEÅPNER

Midt i Bodø sentrum ligger Kulturkvartalet Stormen, som sto ferdig i 2014.

– Kulturkvartalet ble en øyeåpner for oss som jobber med byens øvrige uterom, sier Zweiniger.

Før var fortauene i Storgata smale og kantsteinene nedslitt. Nå har området fått ny belegningsstein av granitt, med god rulleevne.

«Poenget er at alle kan delta på det som skjer, på lik linje med alle.»

TILBUD TIL ALLE: For Marcus Zweiniger, landskapsarkitekt med mastergrad i universell utforming, er det viktig at alle borgere skal ha tilgang til de samme grunnleggende rettighetene.

20 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

GODT STED Å JOBBE: Tone Leirvik jobber som bibliotekar i det nye Stormen bibliotek i Bodø. Hun trives godt i et bygg med masse liv for alle som er innom.

KJERSTI RONGVED, KONSULENT I BODØ KOMMUNE

I det nye Stormen-biblioteket er det lett å finne fram i de store åpne rommene, skiltingen er tydelig, og den sentrale trappa som fungerer som romdeler, er et kunstverk i seg selv.

Bibliotekar Tone Leirvik er storfornøyd.

– Nå har vi et godt bygg å jobbe i for oss og med masse liv for alle som er innom.

Og tilgjengeligheten blir bare bedre.

– Etter tilbakemeldinger fra bibliotekbrukerne våre, har vi endret på speilene og såpedispenserne på badet. De hang ikke slik at alle kunne bruke dem, sier Leirvik.

PÅ BESØK HVER DAG

I andre etasje på biblioteket sitter Gerd og Otto Næss og ser ut gjennom de store panoramavinduene og lengter hjem. De er på biblioteket hver dag.

GODE PROSESSER: Konsulentene på servicetorget Inger Brasø, Kjersti Rongved og Anke Lange forteller om gode prosesser hele veien. Nå er det et godt hus å jobbe i og det er godt for besøkende.

Gerd peker mot Fleinvær, øygruppa med holmer og skjær og like mange øyer som det er dager i et år. De har flyttet til Bodø på sine eldre dager, men tilbringer fortsatt hver sommer på Fleinvær.

– Jeg elsker denne plassen, sier Gerd Næss, mens hun sitter i en av bibliotekets mange stoler og Otto Næss sitter i rullestolen ved siden av.

Begge liker å lese, men på det gamle biblioteket var det trangt og mange trapper. Da Otto havnet i rullestol, ble det få besøk dit. Sammen bruker de to det nye biblioteket mye.

– Her er det lyst og godt å være med heis og trapp i nærheten av hverandre. Her sitter vi og gjetter på hvilken hurtigrute som er på vei inn.

Det hender vi får rett noen ganger, også. *

BARNEAVDELINGEN VENTER: Erjon Paloka venter på at sønnen som sover i barnevogna skal våkne. Han trives godt på biblioteket og er ofte her.

PRINSIPPENE BAK UNIVERSELL UTFORMING Like muligheter for bruk

Utformingen skal være brukbar og tilgjengelig for personer med ulike ferdigheter.

Fleksibel i bruk

Utformingen skal tjene et vidt spekter av individuelle preferanser og ferdigheter.

Enkel og intuitiv i bruk

Utformingen skal være lett å forstå uten hensyn til brukerens erfaring, kunnskap, språkferdigheter eller konsentrasjonsnivå.

Forståelig informasjon

Utformingen skal kommunisere nødvendig informasjon til brukeren på en effektiv måte, uavhengig av forhold knyttet til omgivelsene eller brukerens sensoriske ferdigheter.

Toleranse for feil

Utformingen skal minimalisere farer og skader som kan gi ugunstige konsekvenser, eller minimalisere utilsiktede handlinger.

Lav fysisk anstrengelse

Utformingen skal kunne brukes effektivt og bekvemt med et minimum av besvær.

Størrelse og plass for tilgang og bruk

Hensiktsmessig størrelse og plass skal muliggjøre tilgang, rekkevidde, betjening og bruk, uavhengig av brukerens kroppsstørrelse, kroppsstilling eller mobilitet.

KILDE: BUFDIR.NO

PLASS TIL ALLE: Isak Alstad har plass til rullestolen i auditoriet. Dette har skolen løst ved at noen av de ellers fastmonterte stolene er tatt bort på nederste rad. Assistent Tove Hansen i bakgrunnen. | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 21

PÅ JOBB | AKTUELT

Kåret til årets navn

VGs lesere kåret redningsmannskapene i Gjerdrum til årets navn i 2021. – Godt å vite at vi ikke kunne ha gjort så veldig mye annerledes, sier innsatsleder Kenneth Wangen.

Ti mennesker mistet livet da et boligområde ble rammet av et enormt leirskred i Gjerdrum natt til 30. desember 2020.

Fagforbundet-medlem Kenneth Wangen var en av innsatslederne under redningsarbeidet. Nå har han og de andre fått pris for innsatsen: – Det er veldig hyggelig å få en pris, samtidig er det en katastrofe. Tankene går til de som har mistet sine nærmeste kjære, sier han til Fagbladet.

Like før jul rykket brann- og redningsmannskaper ut til skredområdet på nytt da det brant i et hus. Wangen sier til Fagbladet at det var tøft å komme tilbake til skredgropa.

– Det er en spesiell stemning i Ask fortsatt. Såra har ikke grodd, sier han.

Når Wangen ser tilbake på redningsoperasjonen for et drøyt år siden, trekker han fram samarbeid: – Det å få en pris for godt samarbeid er gromt. Vi sitter med en følelse av at vi ikke kunne gjort så mye mer eller så veldig mye annerledes. Det er en god følelse å sitte igjen med etterpå.

VGs sjefredaktør Gard Steiro sier til egen avis at den raske innsatsen reddet mange liv: – Det er ikke avdekket noe i evalueringen som tilsier at flere liv kunne vært reddet i redningsaksjonen på Gjerdrum. Tvert imot er det åpenbart at den umiddelbare evakueringen av beboere og innsatsen til den organiserte redningstjenesten reddet mange liv, sier Steiro og fortsetter: 22 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

SAMARBEID: Kenneth Wangen var aktiv i redningsarbeidet etter kvikkleireskredet i Gjerdrum. Han trekker fram samarbeid som nøkkelen til det prisvinnende redningsarbeidet.

«Det er veldig hyggelig å få en pris, samtidig er det en katastrofe.»

KENNETH WANGEN, INNSATSLEDER

– Katastrofen ville vært enda større uten heltemotet og spisskompetansen til redningsmannskapene.

Til sammen var flere tusen personer involvert i arbeidet med Gjerdrum-skredet: – Det er med stor ydmykhet, stolthet og respekt at brannvesenet på Øvre og Nedre Romerike mottar prisen på vegne av en stor redningsfamilie, sa utrykningsleder Kristoffer Sveen til VG da han mottok prisen i slutten av desember. *

FOTO: WERNER JUVIK

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

AKTUELT / PÅ JOBB

FOTO: COLOURBOX

PLAN FOR BEVARING AV KIRKER I GANG * Kulturhistoriske viktige kirker skal settes i stand og sikres. Regjeringen gir nå Riksantikvaren, i samarbeid med Den norske kirke, i oppdrag å utarbeide en faglig tilrådning om hvordan en nasjonal plan for bevaringsarbeidet bør innrettes.

Planen skal være klar om et år.

Kirkebyggene er av de fremste kulturminnene i landet og forteller om materialbruk, håndverkstradisjoner, ritualer og arkitektonisk utvikling fra middelalderen og fram til i dag. Derfor sier tros- og livssynsminister Kjersti Toppe i en pressemelding at det er en nasjonal oppgave å sikre disse byggene.

I Norge er det flere hundre kirkebygg som det er viktig å ta vare på. Av de rundt 1620 kirkebyggene som tilhører Den norske kirke er rundt 220 kirker fredet og 750 er vurdert som verneverdige av nasjonal verdi. Verdiene er tidligere estimert til å utgjøre flere milliarder kroner.

Hvordan opplever vi kunst på museer? Det ville kulturviter Geir Grothen studere. Og han fant svar. * Grothen har skrevet doktoravhandlingen «Gjennom museene – møter mellom publikum og kunst» hvor han ser på mennesker inne i museer, for å se om de faktisk kjenner på de store følelsene. Til forskning.no sier han at han har prøvd å gå tett på disse møtene med kunst, for å sammenligne dem med de ganske voldsomme forestillingene vi har om verdien og effekten av møtet med kunst.

Da Grothen forsket på folks møter med kunst, var han blant annet opptatt av hvordan besøkende rørte på seg inne i museene. Han så at folk av og til så ut

til å imitere hverandres bevegelser. Hvis noen gikk stillferdig gjennom museet med hendene på ryggen, kunne de rundt bli påvirket til å gjøre det samme.

I undersøkelsen så også Grothen at det skjer flere ting inne i museene. Folk er nemlig ikke bare på museum for å se på kunst. Museet blir en arena for ulike aktiviteter. For noen er museet er sted der de kan demonstrere kunsthistorisk kunnskap. For barn kan museer være et sted som byr på merkelige ting og store flater de kan løpe på. På åpningskvelder kan de bli til steder for musikk, drinker og forførelse.

FOTO: COLOURBOX

ET BESØK PÅ MUSEET KAN FØRE TIL SÅ MANGT VELLYKKEDE LOKALE KORONATILTAK * Under pandemien satte alle fylkene og mange av kommunene inn egne tiltak rettet mot kultursektoren. De var langt mer treffsikre enn de statlige kriseordningene, viser en undersøkelse utført av Kulturrådet og Norsk filminstitutt på oppdrag av Kulturdepartementet.

Det vanligste virkemiddelet var å ikke kreve tilbake utbetalte støttemidler når arrangementer ble avlyst. Det nest vanligste virkemiddelet var veiledningstjenester, melder Kulturrådet. Undersøkelsen viser også at lokale tiltak har hjulpet kunstnere som har falt utenfor de statlige ordningene.

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | MILJØARBEIDER

Fanger fine øyeblikk På Frambu må barnas tillit vinnes raskt. Med brede smil og en åpen favn byr de ansatte på hele seg.

D

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: WERNER JUVIK

et er onsdag på Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser. Denne uka er det kurs for foreldre og søsken til barn mellom 0–5 år med en sjelden diagnose. Foreldrene skal ha en uke med faglig stimulering og nettverksbygging sammen med andre foreldre.

Barna skal i barnehagen eller på skolen.

På denne tredje dagen i kursuka høres mange opprømte stemmer fra barna som skal inn i barnehagen. Noen løper inn på avdelingen og tar high five med de ansatte, andre gråter litt.

Et barn henter bamsen som han lekte med i går, mens foreldrene til et annet barn forteller om tøflene barnet deres liker å bruke.

Slengkyss, klemmer og «lykke til» ønskes hverandre, mens foreldre trekker seg langsomt tilbake til forelesninger og gruppesamtaler.

MANGE SMIL

Miljøarbeider Othmane Aboutaleb ligger på gulvet innenfor døra til avdeling Godlia. Han møter de fire barna som skal starte dagen her med sang og musikk, med et stort smil.

– Å smile er viktig. I en vanlig barnehage kan man bruke lengre tid på å oppnå trygghet. Her må det gå fort. Vi er tett på og bruker styrken vår en til en, sier han.

Inne på Godlia synger barne- og ungdomsarbeiderlærling Emmy Elise Holter-Tollefsen 24 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

+ MILJØARBEIDER FORDELEN MED JOBBEN Det tverrfaglige samarbeidet og møtene med familier som vi skaper gode minner sammen med.

UTFORDRING MED JOBBEN Familiene kommer og går. Vi starter på nytt hver uke med å trygge barna.

«God morgen alle sammen» og «Lille Petter Edderkopp». Hun ser på hver enkelt mens hun synger og bruker tegn til tale samtidig. «Bjørnen sover» med skremming på slutten må tas flere ganger til stor begeistring.

Tempoet er fredelig, og alle har full oppmerksomhet på de fire små.

Siden dette er dag tre, har de ansatte blitt bedre kjent med barna og vet hvilke sanger som slår an. Såpeboblemaskinen er også veldig populær. Sander trykker på knappene som styrer boblene og ler hjertelig.

LÆREBEDRIFT

Med seks års erfaring fra barnehage og skole, synes Aboutaleb at Frambu er verdens beste arbeidsplass med sitt tverrfaglige samarbeid.

Denne uka er pedagogisk leder, en student og to lærlinger ansvarlige for å planlegge dagene slik at alle vet hva de skal gjøre til enhver tid.

Selv jobber Aboutaleb med å hjelpe og veilede.

Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser er en lærebedrift. Det betyr at de bidrar aktivt i opplæring på ulike nivåer, fra videregående skole til doktorgrad, samt gjennom etterutdanning.

– Slik er vi med på å skape økt kompetanse om sjeldne diagnoser, sier Othmane Aboutaleb.

På Frambu er det tilbud om studiebesøk i tillegg til ulike former for undervisning og praksis, samt bistand i arbeid med større

– Vi blir veldig glade i barna som er her.

OTHMANE ABOUTALEB, MILJØARBEIDER

NAVN: Othmane Aboutaleb YRKE: Miljøarbeider BOSTED: Ås

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | MILJØARBEIDER

NOE FOR ALLE: Othmane Aboutaleb mener Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser er et paradis. Her finnes aktiviteter og muligheter og kompetanse for store og små.

UNNGÅR FRUSTRASJONER: Rundt halsen til miljøarbeider Othmane Aboutaleb henger bilder som brukes til såkalt alternativt supplerende kommunikasjon (ASK).

LATTER OG MORO: Sander og lærling Emmy Elise Holter-Tollefsen synger sammen mens Othmane Aboutaleb fotograferer til fredagens mimrestund hvor de viser fram hva barna har fått til i løpet av uka.

oppgaver og prosjekter. Korte praksisopphold tilbys elever i videregående opplæring i barneog ungdomsarbeiderfag, helsefag og IKT-fag ved bestemte skoler.

– Praksiselevene deltar i arbeidet i barnehagen, på skolen og i de sosiale kveldsaktivitetene alle kursene våre har. Dessuten bor de her under praksisoppholdet, forteller han.

De som skal hit i læretid går gjennom en intervjurunde og noe som ligner på «Mesternes Mester»-konkurranser for å se hvordan de fungerer når det kommer til samspill. Hver eneste dag avsluttes med tverrfaglige møter og evaluering som gir mulighet for justeringer neste dag.

– Som lærlinger får de tett oppfølging her. Vi passer på at de har det bra hele tiden, samtidig som de får den nødvendige kompetansehevingen. Slik utdanner vi gode ressurspersoner, sier Aboutaleb.

MATCHER BARN OG VOKSNE

FRAMBUS LEKEHUS: Sander koser seg inne i lekehuset mens miljøarbeider Othmane Aboutaleb

underholder utenfor.

26 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

I inngangspartiet henger det en stor plakat med velkommen på mange språk. På hver garderobeplass er det navnelapper med bilde av figurer.

Det samme er det inn til rommene hvor familiene bor. Slik kan barna selv finne fram.

Rundt halsen har Aboutaleb et knippe bilder

BJØRNEN SOVER: Othmane Aboutaleb med Oliver på fanget styrer leken med Sander og lærling Emmy Elise Holter-Tollefsen. Til høyre sitter lærling Vilde Galby og til venstre i bildet sitter masterstudent i spesialpedagogikk Malin Berg Løkken.

og symboler som brukes til såkalt alternativt supplerende kommunikasjon.

– Disse brukes når vi skal fortelle hva vi skal gjøre. Forstår ikke barna hva vi skal, blir det mye frustrasjon, forklarer han.

Maria Elind er avdelingsleder for skole og barnehage på Frambu. Hun går rundt i gangene og avdelingene og passer på at store og små har det bra og har det de trenger.

– En del av matchingen mellom barn og ansatte skjer på forhånd. Vi leser om barna før de kommer. En aktiv gutt som liker fotball, kan passe godt sammen med en aktiv lærling.

DERFOR BLE JEG MILJØARBEIDER Jeg har alltid vært tålmodig med barn. Jeg studerte juss i Tyskland, men da jeg flyttet til Norge begynte jeg som assistent i en barnehage, tok videreutdanning og fagbrev. Uten det hadde jeg ikke fått jobb her på Frambu.

ET LITE PARADIS

Beversafari, hest og kjerre, hundekjøring, eventyrsti i mørket hvor de treffer på trollet Olle Bolle, lavvo og en 10,5 meter høy klatrevegg er blant ettermiddagsaktivitetene på senteret.

– Vi har kano, badebrygge og basseng her også.

Et paradis, rett og slett, sier Othmane Aboutaleb.

Han har gått rundt senteret og vist fram hva de rundt 90 ansatte på seks avdelinger har å tilby av aktiviteter utenom god mat og faglig innhold til familiene som kommer på ukesopphold her.

EGENUTVIKLING OG KOLLEGASTØTTE

Da korona stengte ned senteret, var det ingen

HVORDAN BLI MILJØARBEIDER? Det finnes ingen offisiell utdanning som gir tittelen miljøarbeider. Det er likevel vanlig å ha fagbrev i for eksempel barne- og ungdomsarbeiderfaget.

som mistet jobben, men alle sørget for selv å ta kurs og styrke kompetansen.

– Det er mye å sette seg inn i hele tiden. Vi må blant annet vite hvilke rettigheter de ulike familiene har krav på. Mange vet ikke at de kan få opplæringspenger slik at de ikke taper økonomisk på et kurs her. I tillegg må vi lese oss opp på diagnoser og behandlinger.

Aboutaleb forteller at det er et stort ansvar som hviler på de ansatte. De er drillet på beredskap og har alltid mobilen med seg. Mange av barna er svært syke. Selv har han flere års erfaring i jobben, men mange kolleger har nettopp begynt og blir lett berørt av de mange skjebnene. Da er en god prat med en kollega eller psykologen lurt.

– Vi blir jo veldig glade i barna som er her.

Etter en uke blir vi godt kjent og savner dem når de drar.

FIN AVSLUTNING

De ansatte ved Frambu har søkelys på mestring.

Gjennom uka filmer de og tar bilder av hva barna gjør og får til. Før avreise på fredag er det mimrestund for alle.

– Vi fanger de fine øyeblikkene. Et slikt øyeblikk kan være grepet til et barn som kanskje aldri har klart å gripe før. * | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | SKADET FOR LIVET

«Du er lam fra brystet og ned, og det kommer du til å være resten av livet» Brannmann Jan Olav Jensen gikk ikke hjem fra vakt den første helgen i mars 2016. Han ble fløyet til Ullevål sykehus, operert i åtte timer og våknet tre dager senere til et helt annerledes liv.

N

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

att til søndag 6. mars 2016 er kald og hustrig i Halden.

Vinteren har ikke helt sluppet taket. Det regner og sludder. Klokka 04.00 får vaktlaget til Jan Olav utkall: Garasjebrann. Fare for spredning til bolighus.

GJØR KLAR SKJÆRSLOKKEREN

Ved ankomst går Jan Olav til garasjens endevegg og gjør klar skjærslokkeren, et kraftig høytrykksverktøy som kan sende vann rett gjennom en vegg.

Så får han oppdatering. Det er kontroll på brannen.

Han kan pakke sammen skjærslokkeren. Det er bra, for han skal gå av vakt klokka 07.00 og har gjort mange avtaler den søndagen.

14 MÅNEDER SENERE

Jan Olav kommer ikke hjem den dagen. Han kommer hjem i mai måned det påfølgende året – 14 måneder senere – i rullestol.

Sommer har kommet og gått, en vinter har passert og sommer står igjen for døra. Han har vært igjennom flere operasjoner og rehabilitering. Nå skal han bygge hus tilpasset rullestol.

Fram til i dag har han avvist alle medier som ville høre historien fra den brennende garasjen 28 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

i Granveien i Tistedalen like utenfor byen. Å få livet tilbake har slukt all tid.

ET ALVORLIG SKADESTED

Tilbake til 6. mars 2016: Jan Olav går bort til veggen for å rydde vekk skjærslokkeren, da endres det som var et rolig brannsted til et alvorlig skadested.

«Brannmann fikk vegg over seg. Ligger hardt skadd på Ullevål», meldes det i nyhetene den dagen.

Den brennende endeveggen på garasjen hadde falt over ham.

– Jeg skjønte først ikke hva som hadde truffet meg.

Kollegene løper til unnsetning. Veggen er blytung. Fire mann forsøker med all kraft å løfte den. De klarer det ikke. Vurderer andre løsninger. Det er ikke tid. De gjør et siste forsøk.

– De må ha hentet superkrefter, sier Jan Olav.

Med en kraftanstrengelse får de løftet veggen og holdt den lenge nok til at en av dem, Martin, rekker å krype under og dra ham i sikkerhet. Jan Olav skjønner selv umiddelbart at det ikke har gått bra. Han har ingen følelse, kjenner ikke sin egen kropp.

EN «DÅRLIG DAG PÅ JOBBEN»

Luftambulansen må gi opp i det dårlige været.

«Det er så viktig å ha tillitsvalgte med seg når ulykken skjer, og at tillitsvalgte stiller opp.»

Forsvarets Sea King, stasjonert på Rygge flystasjon, tar oppdraget.

«Dårlig dag på jobben», sier legen fra 330-skvadronen. Sjargongen får fortsatt Jan Olav til å smile. Kollegene har fått tak i kona, som blir med helikopteret til Ullevål. De frykter for livet hans.

Det skal vise seg at nakken mellom virvel C6 og C7 er røket. Det er ingen forbindelse fra hodet til resten av kroppen nedenfor brystet. Det er en type diagnose som tilsier at livet aldri vil bli det samme igjen.

HAR ET BUDSKAP

– Vi var en aktiv familie, stadig på farta. På

TENKER POSITIVT: Jeg velger å satse på å leve livet best mulig og se positivt på tilværelsen.

Det skylder jeg alle som gjorde en innsats for å redde meg.

sommeren i campingvogna, på vinteren i foreningshytte, forteller Jan Olav. De siste fem årene har familien hatt fulltidsjobb med å få deler av livet tilbake.

Han har bestemt seg for at det er på tide å fortelle historien sin. Han har et budskap til tillitsvalgte: – Det er så viktig å ha tillitsvalgte med seg når ulykken skjer, og at tillitsvalgte stiller opp. Den skadde trenger noen ved sin side, noen som ikke er familie eller venn. Som ser saken klart.

Jan Olav blir ivrig når han forteller. Han har møtt mange i tilsvarende situasjon som ham selv.

De har forskjellige skader, men en ting felles: – Forsikringsselskapene kommer tidlig. De vil | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | SKADET FOR LIVET

KOMPISER: Regionleder for LO Viken og Oslo, Ulf Lervik, og Jan Olav har vært kopmiser i alle år.

gjerne ha et oppgjør og saken avgjort. Gå ikke i dialog med dem alene. Aldri! Oppfordrer han.

Han kan ikke fullrose nok hjelpen han fikk av hovedtillitsvalgt Kirsti Brække Myrli i Halden og forbundsadvokatene, som sørget for et forlik han er godt fornøyd med. Selv om motparten var et stort og ryddig selskap, så tok det mer enn to år.

KLANDRET SEG SELV

– Det er så lett å klandre seg selv. Hvorfor i all verden gjorde jeg oppgaven slik? Hvorfor sto jeg akkurat der? Fasit søndag morgen 6. mars 2016 er at jeg aldri skulle ha stått der da veggen falt.

Hvordan kunne jeg være så dum? Så dårlig fagmann? Men i ettertid har jeg gått igjennom hendelsen gang på gang med kollegene mine.

Det var absolutt ingen indikasjoner på at veggen skulle falle, ingenting vi burde ha sett. Likevel, den første tiden slipper ikke slike tanker. Og da er dialog med forsikringsselskap eller politiavhør det siste du skal gjøre alene.

HUSKER HVER DETALJ

Jan Olav var våken hvert minutt fra veggen falt over ham til anestesisykepleieren på Ullevål la ham i koma. Han husker tydelig alle detaljer.

Han merket at det hastet å få behandling.

Søndagen jobber traumekirurgene i åtte timer sammenhengende med Jan Olav. Operasjonen er komplisert. Resultatet usikkert. På venterommet sitter kona med beskjeden: Det kan kanskje gå bra.

Tirsdag våkner han. Han er alene de første minuttene. Kjenner at kroppen er paralysert.

– De første tankene var mørke, men det varte

«Å se positivt på livet er det eneste rette. Det er så mange som gjorde en innsats for at jeg skulle overleve. Det forplikter.»

30 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

– Den som skader seg er prisgitt de rundt seg – De færreste som skader seg på jobb har peiling på hva de har krav på, sier forbundsadvokat Anne-Gry RønningAaby.

KOLLEGER: Da vaktlaget på brannstasjonen i Sarpsborg fikk høre om at Jan Olav skulle holde foredrag om garasjebrannen der han knakk nakken, så stilte alle opp og tok med seg utrykningsbil.

ikke lenge. For så kom kona mi og barna mine på besøk. Vi skulle ikke gi opp.

Senere på dagen kom kirurgen.

– Han sa det på en måte som egentlig var god og rett fram: «Du er lam fra brystet og ned. Det kommer du til å være resten av livet» Livet fortsatte på Sunnaas, et halvår med rehabilitering. Etter flere nervetransplantasjoner fikk han året etter grep i høyrehånda og kan rulle vanlig stol selv.

– DET FORPLIKTER

Nå er det snart fem år siden veggen falt. Livet er i gang igjen, om enn på en helt annen måte enn før.

Jan Olav Jensen smiler når han forteller om det, om familien som stiller opp, som har vært igjennom sterke prøvelser, om den spesialbygde HC-bilen som står parkert like utenfor og om hvor aktiv han faktisk klarer å være uten en bevegelig kropp.

Alltid positivt innstilt. Hvordan er det mulig?

– Det er det eneste rette. Det er så mange som gjorde en innsats for at jeg skulle overleve den dagen; kollegene som maktet å løfte veggen og dro meg i sikkerhet, legen på Sea-King-en, traumekirurgene, sykepleiere og helsefagarbeidere, og ikke minst familien. Alle som har investert i meg da og etterpå. Det forplikter. *

BLIR DU SKADET PÅ JOBB, GJØR DETTE: • Du må melde fra til arbeidsgiver. Få fram om det finnes vitner som kan bekrefte hendelsen.

• Skademelding til Nav og arbeidsgivers forsikringsselskap vil arbeidsgiver bistå med.

Sørg for å få fram hendelsen og det uventede som gjorde at det kunne skje.

Rønning-Aaby har mange års erfaring i å føre saker for medlemmer av Fagforbundet.

Hun var også Jan Olav Jensens advokat.

Hun bekrefter erfaringene Jan Olav har gjort seg etter årene med skade og rehabilitering.

– Tillitsvalgte må engasjere seg så tidlig som mulig. Den som blir skadet har sjelden peiling på hva den har krav på. De er veldig alene og prisgitt dem rundt seg. Da er det viktig at tillitsvalgte kommer tidlig på banen og selv oppsøker den skadde, slik hovedtillitsvalgt i Halden gjorde i Jan Olavs tilfelle, sier hun.

Rønning-Aaby opplever også, slik Jan Olav forteller, at den som er skadet ofte klandrer seg selv.

– Ansvaret ved en arbeidsskade er lovregulert og uavhengig av skyld, men det hender at den som skader seg vegrer seg for å melde fra på grunn av skyldfølelse. Det er mer et problem ved mindre alvorlige skader, sier hun.

• Ikke gjør avtaler med forsikringsselskap uten å ha rådført deg med de som kan yrkesskade.

• Tillitsvalgte må varsles og gjerne oppsøke den skadde selv. Det er et stort apparat bak den tillitsvalgte, som kan bistå videre.

KILDE: FORBUNDSADVOKATENE

TRENGER STØTTE: Det er så viktig å ha en tillitsvalgt og apparatet bak denne når ulykken er ute, sier Jan Olav Jensen, når han møter tillitsvalgte i Fagforbundet Viken. | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 31

– Flere kan arbeide på intensiven Fagforbundet mener flere yrkesgrupper kan gjøre en nyttig jobb på intensivavdelingene.

– Vi må finne løsninger og ikke bare etterlyse intensivsykepleiere, sier Iren Luther.

TEKST: K ARIN SVENDSEN

Luther er ikke i tvil om at vi trenger flere intensivsykepleiere.

Men som medlem av AU i Fagforbundet og leder for Yrkesseksjon helse og sosial ønsker hun at vi undersøker om også andre kan gjøre en innsats.

– Portører kan kanskje bidra med forflytning av tunge pasienter, sier hun.

Luther mener også at lederne på intensivavdelingene bør vurdere om

FAGBLADET PRESISERER * I forrige nummer skrev vi om parkering ved sykehusene. Opplysningene om priser for de ansatte i Vestre Viken er ifølge en leser unøyaktige.

Fagbladet har fått opplyst fra helseforetaket at prisen for en plass ligger på 150 kroner i måneden på de fleste lokasjoner. Den ansatte som har kontaktet oss, forteller at han betaler 400 kroner hver måned for å parkere bilen ved Drammen sykehus.

32 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

helsesekretærene har kompetanse som kan avlaste personalet på intensivstua som nå har vært overbelastet i lang tid.

– Helsesekretærene er blant annet skolert for pleierelatert digitalt arbeid.

På intensivstua blir det også tatt mange prøver. Vi må være åpne for å overlate noen av oppgavene til denne yrkesgruppa, sier hun til Fagbladet.

Fagskolen i Viken videreutdanner

helsefagarbeidere i observasjon- og vurderingskompetanse.

– Helsefagarbeidere med denne videreutdanningen kan observere og vurdere funksjonssvikt og gi beskjed videre om dette, sier hun.

Iren Luther er nylig oppnevnt som medlem av Helsepersonellkommisjonen.

Hun vil ta med seg disse tankene og diskutere dem der. *

SELVSTYRT ER VELSTYRT – Det er gledelig at utvalget * – For våre medlemmer som arbeider anbefaler at avtalen mellom arbeidssom BPA (brukerstyrt personlig leder og assistent også er tydelig på assistent) er det viktig å få en klarhet blant annet hvilke oppi hvem som har ansvar for gaver som skal utføres, blant annet opplæring og lønnsutbetaling og konfliktveiledning, sier Kurt løsning.

Rønning, nestleder Rønning understreker i Yrkesseksjon helse at jo mer som blir avklart og sosial i Fagforbundet. i arbeidsavtalen, jo bedre I en kommentar til utredblir arbeidshverdagen for ningen om BPA-ordningen assistentene. som nå er ute på høring, KURT RØNNING sier han videre:

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

PÅ JOBB | AKTUELT

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Forbes liste (2021) over verdens rikeste, målt i millarder norske kroner)

1. JEFF BEZOS (USA) 1.575 MRD

216. JOHN FREDRIKSEN

3. ELON MUSK (USA) 1.342 MRD

(KYPROS)

104 MRD

421. ANDREAS HALVORSEN (NOR) 56 MRD 11. MUKESH AMBANI (INDIA) 751 MRD I DENNE SEKSJONEN:

44 S

Norske kommuner sliter med å få tak i helsearbeidere.

Se oversikten.

12. FRANCOISE BETTENCOURT MEYERS (FRA) 604,5 MRD

Verdens rikeste * Hvem som kan kalle seg verdens rikeste person svinger i takt med hvordan selskapenes aksjeverdi og porteføljer endrer seg fra dag til dag på verdens børser. Helt i toppsjiktet er det likevel små endringer. Da det amerikanske forretnings- og finanstidsskriftet Forbes presenterte lista over verdens

(KILDE: FORBES.COM, BLOOMBERG.COM, SSB.NO, NBIM.NO)

rikeste i 2021 lå Jeff Bezos, grunnleggeren av Amazon.com, på førsteplass. Men i den daglige oppdateringen av milliardær-lista fra Bloomberg, har nå Elon Musk, direktør i Tesla og grunnlegger av SpaceX, tatt over tittelen med en formue på 2.422 mrd kroner. Verdens rikeste kvinne, Francoise Bettencourt Meyers,

arving til kosmetikkgiganten LÓreal, har økt sin formue med 178 mrd kroner. Rikest blant norskfødte er John Fredriksen, som er blitt kypriot på grunn av norske skatteregler. Derfor er Norges rikeste mann ifølge Forbes sin liste av 2021, Andreas Halvorsen, en Hedge fond-forvalter fra Fredrikstad.

VISSTE DU AT ... * Oljefondet er per dags dato estimert til å være på 12.172 mrd. Ved en fordeling ville hver innbygger i Norge fått 2.2 millioner kroner hver.

FOTO: NTB/ CORNELIUS POPPE

* Onkel Skrue troner øverst på Forbes sin liste over verdens rikeste fiksjonsfigurer med en formue på 577 mrd norske kroner.

Nummer to på lista er dragen Smaug fra Hobbiten. Et lite PS! Skrues første inntekt var 10 øre for skopussing.

Møt fotballspiller og barne- og ungdomsarbeider Kristian Eriksen i portrettet.

* Hva kan man kjøpe for en miliard? Det hvite hus har en markedsverdi på 3.534 millioner norske kroner. Hva med å bli USAs neste president?

FOTO: PER FL AKSTAD

NORGE I VERDEN

48 S

54 S

Leter i Franco-regimets massegraver, pårørende håper på svar.

68 S

På dette distriktssykehuset kan de ansatte ta fagbrev på jobben.

| 2016 | 2022| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 33

tema | kommersiell omsorg

Inger måtte jobbe mer for mindre lønn Da barnevernsinstitusjonen Kletten ble kjøpt opp av et svensk konsern, måtte de ansatte jobbe 28 døgn mer i året for mindre lønn enn de hadde før.

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG FOTO: OLE MARTIN WOLD

NYE EIERE: Inger Robertsen har jobbet på samme barnevernsinstitusjon på Fosen i Trøndelag siden 2008. I 2017 ble hun pålagt en ny turnusordning som innebar 28 flere døgn i året, samtidig som lønna gikk ned. Her sammen med plasstillitsvalgt Jon Rune Nyheim.

34 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

I

de tre husene som utgjør barnevernsinstitusjonen Olivia Solhaugen avdeling Fosen, er det plass til tolv ungdommer mellom 12 og 18 år. Noen er akuttplassert for en kortere periode. Andre bor der permanent.

Inger Robertsen (60) har jobbet der siden 2008.

Fram til 2016 hadde institusjonen lokale eiere, som selv bodde på Fosen.

– Eierne var opptatt av at vi ansatte skulle ha gode vilkår, for de mente at kvaliteten i tilbudet var avhengig av at de ansatte hadde det bra, sier Robertsen til Fagbladet.

Kletten Fjellgård AS hadde en tariffavtale basert på lønns- og arbeidsvilkår i kommunal sektor og lik turnusordning som i offentlige barnevernsinstitusjoner.

Det innebar at Inger og hennes kolleger var på jobb to døgn i strekk, før de hadde en uke fri. Så jobbet de to døgn igjen, før en uke fri. Så var de på jobb tre døgn i strekk, før en ny uke med fri. 2/7-2/7-3/7 kalles turnusen, etter hvor mange døgn man er på/av jobb.

SOLGT TIL SVENSK KONSERN

Kletten Fjellgård gikk med overskudd i mange år. Men i 2015 ble det røde tall i regnskapet.

– Myndighetene innførte strengere krav til bemanning i barnevernsinstitusjoner, uten at det fulgte ekstra midler med. Da vi heller ikke fikk fylt opp alle plassene våre, gikk det dårlig økonomisk, forklarer Robertsen.

Eierne bestemte seg for å selge, men forsikret de ansatte om at de skulle selge til noen som drev på samme måte – ikke først og fremst for å tjene penger, men for å ivareta ungdommene og de ansatte.

Det svenske konsernet Team Olivia kjøpte barnevernsselskapet i mai 2016.

«STRAM ØKONOMISTYRING»

På et personalmøte 12. oktober 2016 får de ansatte på Kletten besøk av et «omstillingsteam» fra Team Olivia Norge. De tre mennene presenterer seg selv og selskapet, og legger fram planene for barnevernsinstitusjonen.

De får også høre at «Team Olivia AB vil kreve stram økonomistyring innenfor sine økonomistyringssystemer videre framover», ifølge møtereferatet, som Fagbladet har fått kjennskap til.

Når de er over bunnlinja og går i pluss igjen, vil de kunne bruke mer på kvalitative gode tiltak for barna og personalet.

De ansatte forstår fort at den stramme økonomistyringen vil påvirke arbeidshverdagen deres. | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 35

tema | kommersiell omsorg 28 FLERE DØGN PÅ JOBB

«Olivia Kletten vil gå over til ny 3-7, 4-7-turnus, så hurtig dette kan gjennomføres på en forsvarlig og juridisk korrekt måte,» forteller omstillingsteamet.

Den nye turnusen innebærer tre hele døgn på jobb før en uke fri, etterfulgt av fire hele døgn på jobb før en uke fri.

Overgangen fra Inger og de andre ansattes 2/7-2/7-3/7-turnus til den nye innebærer at de må jobbe 28 hele døgn mer i året.

Fra å jobbe hver fjerde helg, må de nå jobbe hver tredje.

OPPSIGELSER

I et brev datert 26. desember 2016 blir Inger Robertsen, i likhet med de andre ansatte, sagt opp fra sin stilling i Olivia Kletten AS. Oppsigelsen begrunnes med «nødvendige omstillinger i selskapet».

Robertsen og de andre ansatte blir tilbudt nye stillinger i medleverturnus, «med samtykke til inntil 60 timer i snitt per uke».

«Det er klart det er en belastning for oss ansatte å være så lenge borte fra egen familie.»

Tone Nysæter Team Olivia har tidligere informert de ansatte om at «det vil være et ønske at alle eller flest mulig er tilsatt i 100 prosent stilling.»

Det innebærer at de som jobber redusert stilling nå får tilbud om full stilling. Det gjelder også for en ansatt der den reduserte stillingen skyldes delvis uførhet, noe som i praksis gjør det umulig å takke ja til tilbudet.

Dette aksepterer ikke Fagforbundet, og tar saken til retten. Før saken kommer opp, finner imidlertid arbeidsgiver en løsning, og vedkommende får fortsette i redusert stilling.

36 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

VIL FORHÅNDSGODKJENNE VERV

De nye kontraktene inneholder et omfattende punkt om taushetsplikt og lojalitetsplikt, som legger store begrensninger på de ansattes ytringsfrihet. I kontraktene er det også et punkt om at arbeidstaker ikke kan «påta seg annet arbeid eller andre verv uten arbeidsgivers skriftlige forhåndssamtykke.» Bestemmelsen gjelder også ulønnede verv.

Fagforbundet mener disse bestemmelsene ikke hører hjemme i en arbeidskontrakt. De når ikke fram med argumentene sine overfor Team Olivia, og råder Robertsen og de andre ansatte til å ikke signere kontraktene. Da vil de gamle arbeidsavtalene fremdeles gjelde, siden det er snakk om en virksomhetsoverdragelse.

LØNNSNEDGANG

Så trer det nye lønnssystemet i kraft.

Daværende plasstillitsvalgt Tone Nysæter er utdannet barnevernspedagog.

Hun går ned 4000 kroner i måneden, fra 44.667 kroner brutto til 40.484.

Samtidig pålegges hun å jobbe 28 flere døgn i året.

Den nye årslønna for høyskoleutdannede med full ansiennitet blir med tillegg 490.000 kroner før skatt – for nær 60 timers uke.

Inger Robertsen går ned fra en brutto årslønn på omtrent 450.000 kroner til 424.000 kroner. Medlevertillegg er inkludert.

PÅVIRKER FAMILIELIVET

Den nye turnusordningen får samtidig store konsekvenser for familielivet hennes. Mannen jobber også i turnus, og de ser hverandre i snitt fire døgn hver måned. Etter hvert går de fra hverandre.

Selv om arbeidstida ikke er eneste årsak til samlivsbruddet, mener Robertsen den var medvirkende.

– 2/7-2/7-3/7 var en turnusordning som var mulig å kombinere med familieliv. Vi hadde også et fosterbarn på denne tiden. Da var det mye å være borte fire døgn i strekk. Det var også

veldig belastende for den som var hjemme å stå alene med alt, sier hun.

Også for daværende plasstillitsvalgt for Fagforbundet Tone Nysæter ble den nye arbeidstidsordningen en påkjenning.

– Det er klart det er en belastning for oss ansatte å være så lenge borte fra egen familie. Jeg prøvde å forklare det da turnusordningen ble lagt om, at det å være på jobb tre og fire hele døgn i strekk ikke er optimalt for oss som har små barn. Min eldste datter begynte på skolen det året, og det var vanskelig når jeg ofte var borte nesten hele skoleuka, sier hun.

Hun var omtrent i daglig kontakt med Fagforbundets kompetansesenter i Trondheim i overgangen.

NYE KONTRAKTER: Arbeidskontraktene de ansatte ble tilbudt fra Team Olivia inneholdt blant annet vidtgående bestemmelser om taushetsplikt samt et punkt om at alle verv, også ulønnede, må få skriftlig forhåndsgodkjenning av ledelsen.

FIKK NOK

TEAM OLIVIA I dag er virksomheten som tidligere het Kletten Fjellgård AS en del av selskapet Olivia Solhaugen. Dette selskapet eies av Team Olivia Norge, som igjen eies av svenske Team Olivia AB. Private equity-fondet Procuritas, som er registrert i skatteparadiset Guernsey eier over 60 prosent av aksjene i konsernet.

Private equity kan oversettes til risikokapital. Private equity-fond spesialiserer seg på å investere i selskaper som er utenfor børs, og å opptre som aktive eiere, med mål om å gjøre selskapene mer effektive og få

dem til å vokse, for så å selge eller børsnotere dem.

Team Olivia AB skriver følgende om sin virksomhet i Norge i årsrapporten for 2020: «I Norge lå fokus først og fremst på effektiviseringstiltak for å forbedre styring og lønnsomhet samt proaktive markedsaktiviteter for en økt kundetilstrømming, hvilket ga ønsket resultat.

Tiltaksprogrammet førte til forbedringer i løpet av året, men som en følge av mindre etterspørsel innen Barnevern kreves ytterligere tilpassing av virksomhet i kommende år for å nå et tilfredsstillende lønnsomhetsnivå.»

De nye eiernes stramme økonomistyring fikk også andre konsekvenser i arbeidshverdagen.

– Vi fikk strenge rutiner for hvert minste innkjøp fordi det skulle spares penger. Det gjaldt både husholdningen og aktiviteter for ungdommene, sier hun.

I desember 2017 sa Nysæter opp stillingen sin.

– Jeg hadde fått nok. Jeg hadde ikke gått tre år på høyskole for å bli herset og herjet med, så jeg takket for meg, sier barnevernspedagogen, som nå jobber med arbeidsavklaring på oppdrag fra Nav. KREVENDE TURNUS

Jon Rune Nyheim er plasstillitsvalgt for | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 37

«Det er svært uheldig at forskjellene er så store når vi i praksis gjør den samme jobben.»

FOTO: OLE MARTIN WOLD

Jon Rune Nyheim, plasstillitsvalgt

Fagforbundet i Olivia Solhaugen avdeling Fosen. Han har jobbet i kommersiell omsorg i mange år, og synes lønnsforskjellene mellom kommersielle og offentlige institusjoner er altfor store.

– Det er svært uheldig at forskjellene er så store når vi i praksis gjør den samme jobben. Det bryter mot prinsippet om lik lønn for likt arbeid, sier han, men understreker at samarbeidet med ledelsen foregår på en ryddig og god måte.

Nyheim mener 3/7-4/7-turnusen kan være krevende. Da han begynte å jobbe som vernepleier i en annen omsorgsinstitusjon, jobbet han 2/7-2/7-3/7-turnus i begynnelsen.

– Da vi måtte over på 3/7-4/7-turnus, merket vi ganske raskt en større belastning, både fysisk og psykisk. Vi så også at sykefraværet økte.

Sykefraværet i Olivia Solhaugen, som barnevernsinstitusjonen på Fosen nå er en del av, var i 2020 på skyhøye 17,6 prosent.

Selv om medleverforskriften slår fast at de ansatte skal ha minst åtte timers hvile på natt og to timer på dagen, er det 38 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

ikke alltid lett å få til i praksis, forteller Nyheim.

– Det varierer veldig om man får nok hvile. Det er ikke bestandig like enkelt, vi bor jo sammen med ungdommene hele døgnet, sier han.

Se kommentarer fra Team Olivia i egen sak.

STOR FORSKJELL: Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen har begge opplevd at virksomheten de jobbet i endret turnusordning, fra 2/7–2/7– 3/7 til 3/7–4/7. Endringen innbar 28 flere døgn på jobb.

MEDLEVERTURNUS • Medleverforskriften gjør at virksomheter som driver omsorgstilbud for personer med rus- eller atferdsproblemer, barn plassert i barnevernsinstitusjoner, personer med utviklingshemming, enslige mindreårige flyktninger og som bosettes i kommunene og enslige mindreårige asylsøkere, ikke trenger å følge arbeidsmiljølovens bestemmelser om arbeidstid.

• Dersom de ansatte gir samtykke til det, kan de jobbe inntil 60 timer i uka i snitt.

• Den vanligste medleverturnusen i kommersielle virksomheter er 3/7-4/7.

• I stat og kommune, der langturnus forhandles med fagforbundene, er den

vanligste langturnusordningen 2/7-2/73/7.

• 3/7-4/7-turnus gir 28 flere hele døgn på jobb i løpet av et år enn 2/7-2/7-3/7-turnus gir.

• Medleverforskriften slår fast at man skal ha åtte timer sammenhengende hvile på natta og to på dagen.

• Ansatte i medleverturnus i kommersielle virksomheter får vanligvis et medlevertillegg i stedet for tillegg for kveld, natt og helg.

• Offentlig ansatte som går langturnus får vanligvis et medlevertillegg pluss tillegg for kveld, natt og helg.

kommersiell omsorg | tema

Team Olivia:

Morten Nybakk, administrerende direktør i Team Olivia, skriver i en epost til Fagbladet at nåværende ledelse i selskapet ikke var til stede i 2017, da endringene i turnus og lønn ble gjennomført i det som tidligere hadde vært Kletten Fjellgård, og at det derfor er noe vanskelig å uttale seg om situasjonen så langt tilbake i tid.

– Det vi vet er at da Team Olivia kjøpte Kletten Fjellgård, hadde selskapet inngått en rammeavtale med Bufdir hvor 3/7-4/7 var den førende turnusen. For å innfri krav om økonomisk forsvarlig drift er det nærliggende å tenke at det var helt avgjørende å endre turnusen, skriver han om arbeidstidsendringen. Han kommenterer ikke lønnsnedgangen de ansatte samtidig ble utsatt for.

– Gikk den stramme økonomistyringen utover kvaliteten i tjenestetilbudet?

– Nei. Som det ble påpekt gikk Kletten Fjellgård AS med røde tall. Det offentlige krever økonomisk soliditet og forsvarlig drift for å være samarbeidspartner. For Kletten ville deres drift kunne resultert i tapte godkjenninger, usikre arbeidsplasser/tap av arbeidsplasser og tap av kontrakter. Så det ville vært uforsvarlig å ikke gjøre endringer for å sikre arbeidsplasser og fortsatt kunne gi tilbud til våre barn/ungdom.

FORSVARER KONTRAKTER

De nye arbeidskontraktene de ansatte ble tilbudt i 2017 inneholdt vidtgående punkter om taushetsplikt og forhåndsgodkjenning av verv. Nybakk mener arbeidskontraktene likevel i høyeste grad er i tråd med ytringsfrihet og organisasjonsfrihet.

– I ethvert arbeidsforhold er taushetsplikten viktig. Kanskje særlig innenfor barnevern. Så ja, vi har med formuleringer om taushetsplikt i våre standardkontrakter. Når det gjelder bierverv, er det også helt vanlig å ha en

sammen med våre tillitsvalgte og ansatte gjennom 2021 for å bedre denne situasjonen. Resultatet er et sykefravær på et langt lavere nivå og en ansattgruppe med en svært høy trivsel og motivasjon, skriver han.

– GOD BALANSE

FOTO: TEAM OLIVIA

FOTO: OLE MARTIN WOLD

–Nødvendig for å drive forsvarlig

«For å innfri krav om økonomisk forsvarlig drift er det nærliggende å tenke at det var helt avgjørende å endre turnusen.»

Morten Nybakk, administrerende direktør i Team Olivia god dialog med arbeidsgiver rundt dette. Vi oppfordrer våre ansatte til å engasjere seg også utenfor arbeidsplassen, men noen ganger kan det skje at engasjementet ikke er forenelig med hovedarbeidet, for eksempel om man sitter som styremedlem i en konkurrerende virksomhet. Dette finner vi alltid en god løsning på, skriver han.

Ifølge Nybakk har det høye sykefraværet i 2020 ingen sammenheng med turnusordningen i Olivia Solhaugen.

– Sykefraværet i Olivia Solhaugen var dessverre altfor høyt i 2020. Covidsituasjonen, sammen med nødvendige omstillinger var hovedforklaringene.

Vi har jobbet strukturert og målrettet

– Ansatte mener 3/7-4/7-turnusen er svært krevende og at den er utfordrende å kombinere med familieliv. De er positive til medleverturnus, men mener 2/7-2/7-3/7 er bedre. Hva er deres kommentar til det?

– Dette er ikke vår erfaring. De aller fleste av våre ansatte sier i medarbeiderundersøkelser at de har en god balanse mellom arbeidsliv og privatliv.

Vi har i flere år inngått lokale særavtaler med våre tillitsvalgte som uttrykker positivitet til medleverturnusen.

Viktigst av alt ser vi at denne turnusen er svært god for de vi er til for – våre barn og ungdommer som trenger stabilitet og ro. Det får de hos oss, skriver Nybakk.

Fagbladet har blitt kontaktet av fire andre ansatte som startet ved institusjonen etter at Team Olivia overtok driften. De sier at de er svært fornøyde med arbeidsgiver og turnusordningen, og har forståelse for at lønnsnivået er som det er. De fire ønsker å bidra til å nyansere bildet.

– Hvilke føringer legger det på driften og prioriteringer at Team Oliviagruppen er kontrollert av private equityfondet Procuritas? Hvilke krav stiller det for eksempel til lønnsomhet?

– Primært legges føringer om forsvarlig drift til grunn i henhold til prismatriser og anbud. Det er en stor fordel med en eier som har flere tjenesteområder, lang bransjeerfaring og driftskunnskap. De tilfører en bedrift å kunne bedres med samme kvalitet, inkludert økonomisk støtte når bedriften i perioder ikke har nødvendige midler, skriver Nybakk. | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 39

tema | kommersiell omsorg

Store lønnsforskjeller STOR FORSKJELL: Hadde Jon Rune Nyheim og Inger Robertsen jobbet langturnus i en statlig barnevernsinstitusjon, ville de tjent 35–40.000 kroner mer i året enn de gjør nå.

Samtidig ville de hatt fri 28 ekstra døgn hvert år.

FOTO: OLE MARTIN WOLD

Inger Robertsen har nå en årslønn på omtrent 480.000 kroner. Det er inkludert et medlevertillegg, som kommer i stedet for alle ubekvemstillegg.

Hadde Robertsen jobbet langturnus på en statlig barnevernsinstitusjon, med 28 færre døgn i året, hadde hun tjent minst 34.000 kroner mer i året.

Robertsens kollega Jon Rune Nyheim er utdannet vernepleier og har full ansiennitet. Han har en årslønn på omtrent 565.000 kroner i Olivia Solhaugen, og ligger høyere enn nyansatte med samme ansiennitet.

Hadde han jobbet i en langt mindre krevende turnus i en statlig barnevernsinstitusjon, ville han tjent minst 607.500 kroner. I tillegg kommer forskjellen i helligdagstillegg. Mens han nå får omtrent 4000 kroner i tillegg per helligdag han jobber, ville han hatt 10.000 kroner i en statlig institusjon.

Morten Nybakk, administrerende direktør i Team Olivia, mener de store forskjellene i lønns- og arbeidsvilkår handler om at barnevernsplassene

fordeles gjennom anbudskonkurranser.

– Vår virksomhet er konkurranseutsatt og ene og alene regulert gjennom anbud og prismatriser hvor offentlige organer setter premissene. Gjeldende praksis ved kjøp av private aktører fra Bufetat og andre offentlige instanser er

Årslønn i barnevernet – en sammenligning

Humana

et ønske om en medleverturnus. Et viktig parameter i anbudene er pris. En turnus som det offentlige kjøper fra det private, er et rimeligere alternativ. Økte priser ville kommet våre ansatte til gode. Det er vi selvsagt svært positive til, skriver han i en epost til Fagbladet.

Olivia Solhaugen

Stendi

Frelsesarmeen

Bufetat

Ufaglært uten ansiennitet

386.144

405.870

402.110

426.000

451.527

Ufaglært med full ansiennitet

470.544

448.583

499.874

482.000

525.559

Fagbrev uten ansiennitet

426.044

433.936

444.173

454.000

488.254

Fagbrev med full ansiennitet

493.544

460.560

534.125

514.000

519.438

Høyskoleutdannet 3 år uten ansiennitet

480.544

498.666

500.752

482.000

525.328

Høyskoleutdannet 3 år med full ansiennitet

564.044

564.346

585.589

538.000

607.791

Turnusordning (antall døgn)

3/7–4/7

3/7–4/7

3/7–4/7

2/7–2/7–3/7

2/7–2/7–3/7

60

60

60

48

48

Maks antall timer i uka

Årslønn er grunnlønn + medlevertillegg og andre tillegg (unntatt helligdagstillegg) 40 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

Kritisk til Fagforbundet

bestemme hvor arbeidsgiverne skal organisere seg, men det har vi ikke. Når de melder seg inn i NHO må vi forholde oss til det systemet, selv om det er bygd opp i og tilpasset industrien og ikke offentlig finansierte velferdstjenester, sier han.

JOBBER FOR NY AVTALE

Plasstillitsvalgt Jon Rune Nyheim mener Fagforbundet kunne gjort mer for å følge opp medlemmer i private virksomheter.

Oppkjøpet av Kletten Fjellgård illustrerer utviklingen som har vært innenfor kommersielt barnevern, rusomsorg og tjenester for personer med utviklingshemninger det siste tiåret. Store konserner, mange av dem med utenlandske eiere, har kjøpt opp mange av de små enkeltstående virksomhetene.

Samtidig har de kommersielle kjedene meldt overgang fra arbeidsgiverorganisasjonen Virke til NHO.

«Hvordan kan man gå med på slike avtaler når minstelønnssatsene er så mye lavere enn for sammenlignbare jobber i stat og kommune?»

Jon Rune Nyheim, plasstillitsvalgt

KRITISK

Plasstillitsvalgt Jon Rune Nyheim i Olivia Solhaugen avdeling Fosen er kritisk til at barnevernsansatte og andre omsorgsarbeidere skal omfattes av overenskomst 453, en tariffavtale som opprinnelig ble laget for kinoansatte.

– Vi som jobber i barnevern er nå definert som helsearbeidere. Det er merkelig at vi er omfattet av denne avtalen, sier han.

Han er også kritisk til at Fagforbundet har gått med på vilkårene i tariffavtalen.

– Hvordan kan man gå med på slike avtaler når minstelønnssatsene er så mye lavere enn for sammenlignbare jobber i stat og kommune? Det forstår jeg ikke, sier Nyheim til Fagbladet.

TARIFFHOPPING

Aleris Ungplan & BOI (nå Stendi) var først ut med å melde overgang fra HSH

(nå Virke), som hadde en tariffavtale basert på vilkårene i det offentlige, til NHO i 2011. LO mente at NHO ikke hadde noen tariffavtaler som passet for omsorgstjenester, og at det derfor måtte framforhandles en ny avtale. NHO ville bruke overenskomst 453, som blant annet gjaldt for kinoer, Blindeforbundet og private asylmottak.

LO tapte saken i tvisteløsningsnemnda, og overenskomst 453 ble gjeldende.

Siden da har stadig flere omsorgsselskaper blitt omfattet av denne avtalen, etter hvert som de har meldt seg ut av Virke og inn i NHO. Nestleder i Fagforbundet Odd Haldgeir Larsen er enig i at overenskomst 453 ikke er godt tilpasset omsorgstjenester.

– Vi skulle gjerne hatt makt til å

NHOs avtaler er minstelønnsavtaler, som legger opp til at det meste av lønnsdannelsen skal skje lokalt. Larsen har forståelse for at det kan være krevende for lokalt tillitsvalgte.

– Vi jobber knallhardt inn mot NHO for å få på plass en annen type avtale, som er bedre tilpasset barnevern, med lønnsog arbeidsvilkår som er mer likt offentlig sektor. Men det vil fortsatt være innenfor det samme NHO-systemet, med minstelønn og det meste av lønnsdannelsen i lokale forhandlinger, sier han.

– VANSKELIG Å VERVE

Nyheim mener Fagforbundet burde være forsiktig med å kritisere kommersielle virksomheter.

– Det er ikke så lett å verve medlemmer når de opplever at Fagforbundet jobber mot arbeidsplassen deres, sier Nyheim.

Odd Haldgeir Larsen mener det går an å ha to tanker i hodet samtidig.

– Vi er opptatt av at våre medlemmer i kommersielle omsorgsinstitusjoner skal ha best mulig vilkår, at de skal ha gode tillitsvalgte og at vi skal lære dem opp. Men vi mener samtidig at offentlige midler bevilget til barnevern skal gå til barnevern, og ikke til privat profitt.

Store internasjonale konserner går inn i norsk barnevern for å tjene penger, og vi mener det er feil motivasjon for å drive offentlig finansierte tjenester for sårbare grupper, sier han.

KLUBBPROSJEKT

Larsen mener Fagforbundet har blitt mye bedre til å følge opp medlemmene i private virksomheter de siste årene.

– I fjor var vi i to streiker for å få lønnsnivåene i private virksomheter | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 41

tema | kommersiell omsorg opp på nivå med lignende jobber i offentlig sektor.

Han viser også til et klubbprosjekt som nå er satt i gang for medlemmene i private virksomheter.

Prosjektet går ut på å få tariffavtale og tillitsvalgte på plass i alle virksomheter der Fagforbundet har medlemmer, og å samle alle medlemmene i et konsern i én fagforening, selv om de jobber i institusjoner med ulike organisasjonsnumre i ulike deler av landet. Målet er at medlemmene i et konsern skal ha en samlet stemme inn mot konsernledelsen.

– Virksomhetene innenfor denne sektoren er veldig oppstykket. Det kan være tre hus på et tun, der alle husene er registrert med hvert sitt organisasjonsnummer. Så kan vi ha tariffavtale på to av husene, men ikke det tredje. De ansatte kan gå imellom og jobbe på de ulike husene, men jobber de på det tredje huset uten tariffavtale, forsvinner plutselig AFP-en, uten at de er klar over det, sier Larsen.

Det er kun virksomheter med tariffavtale som har avtalefestet pensjon.

– PÅ GOD VEI

– Gjør dere nok for medlemmene i kommersielle virksomheter?

– Vi har fortsatt en vei å gå, men vi er på god vei til å sikre like god oppfølging av dem som av medlemmene våre i offentlig sektor, sier nestlederen.

– Vi bruker makta vår der vi kan, men skulle selvsagt hatt mer, sier Larsen og legger til at han har forståelse for at det kan være utfordrende å være tillitsvalgt i kommersielle virksomheter.

– Når kommersielle virksomheter både tariffhopper og store konserner kommer inn, skjønner jeg at det kan være tøft for lokale tillitsvalgte. Vi har dyktige tillitsvalgte, men jeg har virkelig sympati med dem som står overfor store internasjonale konserner. Det er nok tøffere enn å være tillitsvalgt i en kommune, sier han.

42 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

Rettssak kan gi bed Kommersielle virksomheter må forhandle medleverturnus med Fagforbundet eller LO dersom forbundet vinner fram med rettssak. Vinner de på alle punkter, kan Inger Robertsen og andre ansatte i kommersiell omsorg bli tilkjent milliardbeløp.

Inger Robertsen og Jon Rune Nyheim jobber i snitt opp mot 60 timer i uka, langt utover arbeidsmiljølovens grenser. Vanligvis må man søke forbundene sentralt om unntak fra arbeidstidsbestemmelsene i loven, men det må ikke virksomheter som driver barnevernsinstitusjoner og en del andre omsorgstjenester. Årsaken til det er medleverforskriften, som åpner for at man kan avtale langturnus individuelt med hver enkelt ansatt, i stedet for å forhandle med forbundene om hvordan turnusordningen skal se ut og hva de ansatte skal få i kompensasjon.

Fagforbundet mener imidlertid at denne praksisen er tariffstridig. For selv om medleverforskriften gir unntak fra arbeidsmiljøloven, mener forbundet at arbeidsgiver likevel er bundet av tariffavtalen. Og i overenskomst 453 mellom NHO og Fagforbundet står det at for ansatte i skift og turnus skal arbeidstida «i gjennomsnitt ikke overstige 35,5 t. pr. uke».

KAN FÅ STOR BETYDNING

Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen, som vant Stendi-saken for Fagforbundet, er klar for Arbeidsretten, der rettssaken skal gå i februar.

– Dersom man innfører medleverturnus på opp mot 60 timer i uka og det står maks 35,5 timer i tariffavtalen, må man få aksept fra den som er part i avtalen. Det er Fagforbundet og LO, og ikke lokal tillitsvalgt. Selv om mange har inngått avtaler om medleverturnus lokalt, har vi ment at de ikke har kunnet gjøre dette uten å få godkjenning fra

Fagforbundet eller LO, sier Edvardsen til Fagbladet.

Ifølge Edvardsen har forbundet hatt denne oppfatningen i flere år, men det er først nå tillitsvalgte har tvistet på dette lokalt. Det har skjedd i virksomheten Human Care AS, som i ettertid har

«Dersom man innfører medleverturnus på opp mot 60 timer i uka og det står maks 35,5 timer i tariffavtalen, må man få aksept fra den som er part i avtalen.»

Kjetil Edvardsen, forbundsadvokat byttet navn til Humana AS, og i Olivia Solhaugen. Fagforbundet har nå stevnet disse virksomhetene og NHO for Arbeidsretten.

Vinner Fagforbundet gjennom med sine krav, vil alle virksomheter som er omfattet av overenskomst 453 måtte søke Fagforbundet eller LO om å bruke langturnus. Det betyr at forbundet vil kunne forhandle fram turnusordninger som er gunstigere for de ansatte, og høyere tillegg som kompensasjon for ubekvem arbeidstid.

Det vil ikke bare kunne få stor betydning for både arbeidstidsordningen og lønna til Inger Robertsen framover. For Fagforbundet krever også etterbetaling

edre lønns- og arbeidsvilkår NHO: IKKE TARIFFSTRIDIG

NHO mener på sin side at overenskomst 453 ikke er til hinder for å bruke medleverturnus med hjemmel i medleverforskriften, og at arbeidstidsordningene ved Human Care og Olivia Solhaugen derfor ikke er tariffstridige.

NHOs oppfatning er at medleverturnus er en særskilt ordning, som overenskomst 453 ikke regulerer.

Subsidiært mener NHO at Fagforbundet har akseptert praksisen med medleverordninger i disse virksomhetene, ved å ikke ha reagert på dette tidligere. NHO avviser krav om etterbetaling.

NHO-advokat Torunn Hardeland ønsker ikke å forhåndsprosedere saken i mediene, og vil derfor ikke kommentere saken ytterligere.

FOTO: WERNER JUVIK

– OVERRASKENDE

KLAR FOR RETTEN: Forbundsadvokat Kjetil Edvardsen, som vant Stendi-saken for Fagforbundet, mener bruken av medleverturnus i NHOs omsorgsvirksomheter er tariffstridig.

tre år tilbake i tid. Får Fagforbundet medhold fra Arbeidsretten i dette kravet, vil Inger Robertsen og hennes kolleger kunne få etterbetalt overtidstillegg for alle arbeidstimer over 35,5 timer i uka, pluss tillegg for kveld, natt og helg.

MILLIARDSØKSMÅL

Forbundsadvokat Edvardsen mener kravet om etterbetaling samlet sett kan dreie seg om et milliardbeløp, dersom forbundet vinner på alle punkter, men

understreker at det er et usikkert anslag.

Advokaten er klar over at det vil ha store økonomiske konsekvenser for virksomhetene.

– Får vi medhold på alle punkter og krever full etterbetaling, vil det kunne bety at enkelte av virksomhetene går konkurs og de ansatte mister jobben.

Her vil vi selvsagt kunne forhandle fram løsninger som ivaretar våre medlemmers interesser, sier han.

Morten Nybakk, administrerende direktør i Team Olivia, som eier Olivia Solhaugen, mener i likhet med NHO at overenskomst 453 ikke er til hinder for bruk av medleverforskriften.

– Vi har i flere år inngått lokale særavtaler med våre tillitsvalgte. Her har det også vært stor enighet omkring medleverturnusen. Det var derfor svært trist og overraskende for oss å motta stevningen, skriver Nybakk i en epost til Fagbladet.

– Hvilke konsekvenser vil det få for Olivia Solhaugen dersom Fagforbundet får medhold for sitt syn i Arbeidsretten?

– Det drøfter vi nå med våre tillitsvalgte. På generell basis vil det bety at tariffstridige forhold må korrigeres og at våre virksomheter som er bundet av overenskomst 453 ikke kan ha en arbeidstidsordning som overstiger en gjennomsnittlig ukentlig arbeidstid på mer enn 35,5 timer. Dette mener vi vil være svært uheldig for våre barn. *

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET | MANGEL PÅ HELSEPERSONELL

Nesten 90 prosent av kommunene sliter med å få tak i sykepleiere Sykepleiere, vernepleiere og helsefagarbeidere er mangelvare i Kommune-Norge, viser KS sin arbeidsgivermonitor.

–

K

oronapandemien har støvsugd markedet for helsepersonell, sier Vigdis Vagle, virksomhetsleder for hjemmetjenesten i Asker. Østlandskommunen er en av dem som har svart at det er meget eller ganske utfordrende å rekruttere sykepleiere, helsefagarbeidere og vernepleiere i undersøkelsen til arbeidsgiverorganisasjonen KS. Asker er dessverre i godt selskap. Nær 90 prosent av de 181 kommunene som har svart, sier at det er meget eller ganske utfordrende å rekruttere sykepleiere. En betydelig andel mangler også søkere til stillinger som vernepleiere og helsefagarbeidere.

KONSEKVENSER FOR BÅDE BRUKERE OG ANSATTE

Sykepleiermangel er riktignok ikke et nytt problem for norske kommuner. Vigdis Vagle forteller at rekrutteringsutfordringene får konsekvenser både for dem som bruker tjenestene og de ansatte.

– Det betyr at vi må leie inn flere vikarer som ofte har mindre kompetanse enn de fast ansatte.

44 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

TEKST OG GR AFIKK : MARTE BJERKE

STOR MANGEL: – Koronapandemien har støvsugd markedet for helsepersonell, sier Vigdis Vagle.

Det betyr større uforutsigbarhet og mindre kontinuitet ute i tjenesten.

Presset på de ansatte blir høyt i en hverdag med for lite folk på jobb.

– Det er stort behov for ekstravakter, noe som medfører at fast ansatte kontinuerlig får spørsmål om å jobbe mer enn det de har stilling til. Det blir mer overtid og travle arbeidsdager, sier Vagle.

I tillegg til sykepleiere, er det også stort behov for vernepleiere i kommunehelsetjenesten i Asker. På landsbasis sliter 54 prosent av kommunene med å rekruttere vernepleiere.

Nærmere 30 prosent av kommunene sliter også med å få nok helsefagarbeidere.

Iren Luther, leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, kaller situasjonen alarmerende.

– TENK HELHETLIG

Pandemien har for alvor dytta diskusjonen om bemanning opp fra gulvet og inn i regjeringskontorene. Like før jul ble Helsepersonellkommisjonen offisielt oppnevnt. Kommisjonen skal «arbeide med hvordan Norge bør utdanne,

Her sliter de med å rekruttere sykepleiere Kommunene merket med rødt har svart at det er «meget utfordrende» eller «ganske utfordrende» å rekruttere sykepleiere, ifølge KS sin arbeidsgivermonitor for 2021.

Sjekk din egen kommune På fagbladet.no kan du sjekke hvordan det står til med rekruttering av helsepersonell der du bor.

Iren Luther, leder for Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet

rekruttere og ikke minst beholde helsepersonell framover».

Iren Luther sitter i kommisjonen. Hun tror tida er overmoden for å se sammenhenger og tenke helhetlig: – Det er veldig mye snakk om sykepleiere og helsefagarbeidere, men vi har såpass mange andre grupper som kan være med på å løse utfordringene i helsevesenet. Jeg tror det er viktig å se helheten. Hvis du går inn på et sykehjem og det ikke finnes en vaktmester eller et vaskeri, hva må helsepersonell gjøre da? La det være nok folk, så ikke helsepersonell gjør ting de ikke trenger å gjøre, for det gjør de masse av i dag, sier Luther. * | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 45

Webinar:

Barnepalliasjon i barnehage og skole 15. februar 2022, kl. 14.00-16.00 Har du ansvar for, eller jobber direkte med, barn med livstruende eller livsbegrensende sykdom?

Dette webinaret setter fokus på betydningen de pedagogiske arenaene har i den tverrfaglige og helhetlige oppfølgingen av barn med omfattende hjelpebehov og deres familier.

• Hva er barnepalliasjon?

• Hva sier den nasjonal faglige retningslinjen?

FAGSKOLE To studietilbud for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

DEMENSOMSORG OG ALDERSPSYKIATRI UTVIKLINGSHEMNING, MILJØARBEID OG ALDRING

• Hvilken betydning har barnepalliasjon for arbeidet i barnehage og skole?

• Hvordan få til et godt samarbeid med helsesektoren til barnets og familien beste?

Les mer på levenaa.no og frambu.no

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår • Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET Opptaket starter 1. februar.

Søknadsfrist 15. april. www.samordnaopptak.no www.aldringoghelse.no/ kompetanseheving/fagskolen/

Neste utgave (2) i 2022 kommer 21. februar FØLG OSS PÅ / FAGBLADET.NO

ANNONSE

EVAS HÅRKRISE BLE LØST

Fra hårløs flekk til fyldigere hår Eva ville sjekke frisyren sin med mobilkameraet, da hun oppdaget hun sitt verste «mareritt».

– Tenk deg forskrekkelsen, da jeg merket at jeg hadde fått en hårløs flekk på toppen. Heldigvis fikk hun et godt tips fra en venninne.

Tre måneder skulle det gå før hun så forandringen: – Det beste er at andre legger merke til resultatet. Da jeg hadde vært hos frisøren sist gang, lurte en av mine nære venninner på hva jeg hadde gjort. Hun syntes håret mitt var blitt «så fyldig og flott», smiler Eva fornøyd.

Virkestoffer som bevarer et normalt hår – innenfra!

Tynt hår oppstår når gammelt hår støtes bort og faller av så raskt at produksjonen av nytt hår ikke henger med. Med Hair Grow tilfører du næ-

Prøv Hair Grow til halv pris for 1. pakke

ringsstoffer direkte til hodebunnen via blodet. De aktive stoffene blir tilgjengelige der håret dannes, direkte i hårsekken.

NÆRINGSSTOFFER: Åkersnelle kan fremme og styrke hårveksten. Biotin (B7/ B8) bidrar til å bevare et normalt hår, pantothensyre (B5) og Vitamin C bidrar til en normal energiomsetning.

Jern bidrar til en normal oksygentransport i kroppen. Sink bidrar til å vedlikeholde normal hud og hår. Kobber hjelper med normal pigmentering av håret.

Taurin og L-Cystin, samt kvalitetsekstrakt av Hirse som er spesielt rik på silisiumforbindelser.

Redusert livskvalitet?

Tørre øyne?

Tørr hals?

MUCOFORTE INNEHOLDER

Linfrøolje

Linfrøolje i Mucoforte har et høyt innhold av alfalinolensyre (ALA), som er en flerumettet omega-3 fettsyre.

A-vitamin

A vitamin

Mucoforte inneholder A-vitamin, som hjelper med å vedlikeholde normale slimhinner.

2 mnd. forbruk - Ingen bindingstid

RING: 37 08 13 00 (man-fre kl 8-16) SMS: HÅR 15 til 2210 WEB: wellvita.no Engenes 15 - 4865 Åmli

Vaginal tørrhet?

Redusert opplevelse ved samleie?

Ta vare på slimhinnene dine

Kun kr 169,-

Tørr nese?

TØRRE SLIMHINNER?

Bestill Mucoforte i dag Få

50% på første pakke

Nå kr 169,-

2 mnd forbruk Ingen bindingstid SMS: MENO 15 til 2210 Vanlig mobiltakst

Mangel på østrogen gjør slimhinnene tynnere, mindre elastiske og dermed mer sarte. Slimhinnene kan ha behov for «vedlikeholdelse» - spesielt under og etter overgangsalderen, fordi da faller østrogennivået.

Over 50% av kvinner i overgangsalderen sliter med vaginal tørrhet.

WEB: wellvita.no RING: 37 08 13 00 Hverdager kl. 8-16 Engenes 15 4865 Åmli

Det kan også forekomme hos kvinner som nylig har født, ammer, har fjernet eggstokker eller går på hormon-

preparater. Tegn på vaginal tørrhet er sårhet, kløe og smerter ved samleie.

Mucoforte er produkt spesielt mot tørre slimhinner fordi det inneholder A-vitamin, som hjelper med å vedlikeholde normale slimhinner og linfrøolje, som har et høyt innhold av alfalinolensyre (ALA). Alfalinolensyre er en flerumettet omega-3 fettsyre.

Det er viktig å vite at slimhinnene ikke blir normale i løpet av et par uker. Det går noe tid før de begynner å fungere normalt igjen.

portrettet

Hundre prosent Sammen med kameratene i HamKam blør han for drakta ute på banen. I tillegg gir Kristian Eriksen alt for at barna i Vestenga barnehage skal få en god start i livet.

K

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

FOTO: NTB/BEATE OMA DAHLE

ristian Eriksen hadde ikke engang begynt på skolen da han ofte gikk den bratte bakken opp fra Smeby utenfor Hamar sentrum til Vangbana sammen med faren for å leke med ball. I desember i fjor ble han kåret til «Årets spiller» i Obos-ligaen og er klar for eliteseriespill neste sesong.

Det siste halvannet året har vært et sportslig eventyr for barne- og ungdomsarbeideren. Men Pappa Stein fikk ikke oppleve sønnens suksess på fotballbanen.

I opprykkssesongen har 26-åringen vært et energisk kraftsentrum på HamKams midtbane, og nå hylles han som en av byens nye fotballhelter.

Men karrieren har ikke alltid gått på skinner.

Hadde det ikke vært for at han er typen som alltid gir hundre prosent og aldri gir opp, hadde dette kanskje ikke blitt det fotballeventyret det har blitt.

DET ER IKKE BARE PÅ FOTBALLBANEN at Kristian Eriksen gir hundre prosent. De siste seks årene har han arbeidet i Vestenga barnehage i Hamar.

– Jeg synes det er en fin kombinasjon, forteller han.

– Det begynte med at tanten min var pedagogisk leder og etter hvert stedfortredende styrer som trengte vikar. Jeg jobbet på Peppes og hadde god tid på formiddagene og sa ja til å være vikar. Jeg oppdaget tidlig at jeg trivdes veldig godt med å arbeide med barn og synes det er en særdeles viktig jobb å bidra til at de får en så god start i livet som mulig.

Derfor førte vikariatene til at han han

48 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

utdannet seg til barne- og ungdomsarbeider.

Han fikk også fast jobb i barnehagen ved siden av fotballen. Nå jobber han i halv stilling og er samtidig tillitsvalgt for de ansatte som er medlemmer i Fagforbundet.

Tante Elin Thingstad er fornøyd: – Kristian har en god effekt både på barn, foreldre og kolleger. Han har jobbet mye med unger med spesielle behov og tilfører barnehagen mye, har hun sagt til NRK. TEKST: PER FL AKSTAD

– JEG SYNES JOBBEN I BARNEHAGEN gir en fin

balanse i livet mitt. Der er barna det aller viktigste, og jeg kan koble ut fotballen. Det tror jeg er sunt, sier Kristian.

Samtidig får han ikke helt fotballfri sammen med barna.

– Vi leker jo i ballbingen, og der forsøker jeg å

«Det å jobbe i barnehage er noe av det mest meningsfylte og viktige du kan gjøre.»

NAVN: Kristian Eriksen ALDER: 26 FAMILIE: Samboer.

YRKE: Fotballspiller og barne- og ungdomsarbeider.

AKTUELL: Rykket opp til eliteserien med HamKam i fjor og ble i desember kåret til Obos-ligaens beste spiller.

Tillitsvalgt for Fagforbundet i Vestenga barnehage.

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

GAMLE OG NYE HELTER: Tore

Antonsen er det nærmeste de kommer en keeperlegende i Hamar. Han sto i mål for HamKam på 70- og 80-tallet og voktet målet i den legendariske kampen da Norge slo England på Ullevaal i 1981. Nå har byen fått nye helter som Kristian Eriksen.

bruke fotballen i det pedagogiske arbeidet mitt, sier han.

For ikke lenge siden kom faren til en gutt som tidligere hadde gått barnehagen bort og takket Kristian hjertelig.

– Gutten hadde noen utfordringer som vi jobbet med å bearbeide gjennom fotball-lek.

På den måten lærte han seg teknikker som han kunne bruke for å takle vanskelige situasjoner.

Faren fortalte at de fortsatt brukte de samme teknikkene, og de fungerte, forteller Kristian.

Derfor var faren dypt takknemlig.

– Da blir jeg både rørt og stolt, og jeg kjenner at det å jobbe i barnehage er noe av det mest meningsfylte og viktige du kan gjøre, sier Kristian Eriksen.

Selv om HamKam har rykket opp i eliteserien, håper han det skal gå an å kombinere fotball og jobben i barnehagen også neste sesong.

HAN DEBUTERTE på HamKams A-lag i 2014,

men han klarte ikke å spille seg til noen fast plass i startoppstillingen. I 2016 gikk han til Brumunddal som spilte på nivå tre i 2. divisjon, og i 2018 til Elverum som også spilte på nivå tre.

I 2020 kom koronaen til Norge. Elverum hadde rykket ned til 3. divisjon, fjerde nivå,

50 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

og restriksjonene som fulgte med pandemien rammet fotballen i de lavere divisjonene.

Kristian Eriksen hadde trent hardt og forberedt seg godt, men det var ikke mulig å spille organisert fotball i Elverum.

– Der og da sto karrieren min litt på vippen.

Jeg tenkte aldri på å legge opp, til det er fotballen for viktig for meg. Men jeg lurte på å ta et års pause. Samtidig var jeg 25 år og visste at årene mellom 25 og 28 erfaringsmessig er de beste for en fotballspiller. Jeg visste jeg ville angre om jeg ikke gjorde et ærlig forsøk.

Etter en ordentlig prat med samboeren bestemte han seg for å forsøke.

Kristian sendte en tekstmelding til HamKams sportslige leder Espen Olsen: «Jeg har vokst opp med HamKam og spilt gradene oppover til A-laget, før turen gikk videre … Jeg har alltid vært 110 prosent og blør mer enn gjerne for moderklubben … Hadde det vært interesse for en videre samtale, prat/møte?»

Den tekstmeldingen fikk han ikke svar på. Men han ga ikke opp. Til slutt ringte Espen Olsen. Det endte med at han fikk komme på prøvespill.

RESTEN ER HISTORIE, som det heter. Kristian Eriksen blomstret opp sammen med kamerat-

ene i HamKam. I tillegg til å bli kåret til Obos-ligaens beste spiller, scoret han 13 mål og hadde ni målgivende pasninger. I en tradisjonsrik klubb, med profiler som Pål Jacobsen, Terje Kojedal og Tore Antonsen, er Kristian Eriksen nå en av Hamars nye fotballhelter.

Nylig avgåtte HamKam-trener Kjetil Rekdal har karakterisert ham slik: «Eriksen er det beste eksemplet på hva Kamma står for. Enorm vilje og lyst til å bli bedre og et fantastisk forbilde for alle.

Som spiller utvikler han seg kontinuerlig og bidrar med både mål og assist.»

HVER GANG han løper ut på banen peker han med to fingre opp mot himmelen. Det er for å hilse og ære faren og bestemoren som ikke lenger er blant oss.

Faren, Stein, var tidligere HamKam-spiller og Kristians første trener og mentor helt fram til sønnen var i tenårene. Faren var sjåfør og omkom i en trailerulykke da Kristian var 18 år.

Han gikk på videregående og var på skolen da familien ble informert om ulykken.

– Mamma ville ikke komme inn i klasserommet og gi meg det triste budskapet. Derfor ventet de til jeg var ferdig på skolen. Så sendte de melding om at jeg måtte komme hjem.

Da Kristian kom opp på gårdsplassen så han at presten var der sammen med flere familiemedlemmer. Det var onkelen som fortalte Kristian at faren var død.

DERFOR BLE DET EKSTRA FØLELSESLADET da det

var nettopp onkelen hans som kom ned på indre bane etter at opprykket med HamKam var sikret på tampen av fjoråret.

– Det var vanskelig å holde igjen. Han gråt litt han også, og det var godt å få det ut – tårer både av glede og av sorg.

– Jeg tror pappa hadde vært utrolig stolt av meg nå. Jeg føler han er med meg når jeg er ute på banen, sier Kristian Eriksen.

VIKTIG JOBB:

- Barna i barnehagen trenger et godt lag rundt seg for å få en god start i livet. Det laget er jeg både glad og stolt over å få være en del av, sier Kristian Eriksen.

SÅ LANGT TILBAKE han kan huske har fotballen

vært en viktig del av livet hans. Selv om han i store deler av karrieren har spilt på lavere nivåer, har han lagt ned en enorm treningsinnsats for å bli så god som mulig.

– Å spille fotball i 2. divisjon er et tøft liv. En vanlig dag for meg kunne se slik ut: Jobb fra 8.15 til 15.15. Trening fra 16.30 til 18.00, og tre dager i uka kjørte jeg styrketrening på et treningsstudio etterpå. Da var jeg ikke hjemme før nihalvti på kvelden. | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Det var å komme så langt som mulig som fotballspiller, men også at jeg måtte ha en fast jobb.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Da står jeg opp og har en god trening før jeg drar i barnehagen og jobber der fram til den stenger.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg fikk en sjåførjobb på Peppes Pizza. Litt senere fikk jeg amatørkontrakt med HamKam. HVEM BØR SKJERPE SEG? Staten får masse inntekter fra energiselskapene.

De kunne gjerne gitt mer tilbake til dem som sliter med å betale strømregningene sine.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Aldri gi opp. Ting kan ta tid, men gi drømmen en sjanse enten det er en jobb du ønsker deg eller noe annet.

HVA ER TYPISK NORSK? Det må være brunost, de flotte fjordene og det spektakulære landskapet vi har. Og at vi har det trygt og godt.

FØLG DRØMMEN:

– Det er viktig å gi drømmen din en ordentlig sjanse, men også å vite at du er avhengig av et godt fellesskap rundt deg for å oppnå målene dine, mener Kristian Eriksen.

52 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

I HamKam er livet blitt annerledes: – Nå er jeg hjemme rundt halv fem etter å ha både jobbet og trent. Det er nesten ren luksus, smiler han.

NOE AV DET HAN SETTER PRIS PÅ i HamKam er kameratskapet med de andre spillerne, og at han har et godt lag rundt seg.

– Fotball er en kontaktsport. Det kan gå ei kule varmt – ikke bare i kamper, men også på trening.

Da er grunnfilosofien i klubben at vi uansett er kamerater og har skværet opp når vi går inn i garderoben. Vi skal være hundre prosent fokusert på treningsfeltet, men ellers kan vi tulle og ha det gøy med hverandre. Vi er kolleger og kamerater, understreker han.

– Jeg snakker om dette også når jeg holder foredrag på skoler der de har hatt problemer med elevkonflikter. Har du blitt grisetaklet i friminuttet eller det har skjedd noe annet, er det viktig å legge det bak seg eller få hjelp til å skvære opp før dere går inn i klasserommet, mener han.

Fotball er et lagspill som krever at du er kvikk i både beina og i hodet.

– Vi har systemer og strukturer som alle på laget må forstå og innordne seg. Hvis noen ikke skjønner systemet eller gjør den jobben de skal, går det ut over hele laget. Det hjelper ikke hvor god du er selv hvis ikke alle på laget gjør hverandre gode, sier han.

– Det er viktig å gi drømmen din en ordentlig sjanse, men også å vite at du er avhengig av et godt lag rundt deg for å oppnå målene dine. Sånn mener jeg det er i alt fra å løse klimautfordringene i verden til å vinne fotballkamper, for å sette det litt på spissen.

OGSÅ BARNA I BARNEHAGEN trenger et godt lag rundt seg for å få en god start i livet, mener Kristian Eriksen.

– Det laget er jeg både glad og stolt over å få være en del av, sier han. *

Du gir oss kraften til å forhandle for deg!

Takket være de 970 000 som er medlem av et LO-forbund, kan vi jobbe for at flere skal få en av Norges beste boliglånsrenter.

Med boliglån gjennom LOfavør får du en konkurransedyktig rente over tid og god hjelp fra flinke økonomiske rådgivere.

Vi har nemlig inngått en egen avtale med SpareBank 1 Østlandet og SpareBank 1 SMN. Du kan også benytte deg av andre SpareBank 1-banker som tilbyr gode fordeler på boliglån til deg som er medlem.

Les mer på lofavor.no

Priseksempel per desember 2021: Nominell rente 1,60 %. Effektiv rente 1,67 %. 2 mill over 25 år. Kostnad kr. 448.976. Totalt kr. 2.448.976.

Dinamo | Fotograf – Thomas Ekström – Hest Agentur

1,60 %

I SAMFUNNET / SPANIA

SYSTEMATISK ARBEID: Det tekniske laget jobber metodisk for å finne ofrene blant andre menneskers levninger. Unaturlige kroppsstillinger, kulehull, bakbundne hender er tegn som tyder på kriminelle handlinger.

54 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

En bit av bestefar

Tusenvis av spanske anarkister, sosialister og fagforeningsmedlemmer ligger fortsatt i Franco-regimets anonyme massegraver. Rogelia Beltrán Pérez har et løfte å holde.

Hun må bare finne én liten bit av bestefar.

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 55

1

1. VIL HA ET OPPGJØR: Hjelpepleier Rogelia Beltrán Pérez har ofte med seg bildet av bestefar Rogelio Pérez Rodriguez, som ble myrdet i 1936 og kastet i en massegrav.

Selv om Spania ble et demokrati for mer enn femti år siden har ikke landet tatt et endelig oppgjør med Francoregimets forbrytelser.

– De reiv ut en side av historien som fortalte hva som skjedde med tusenvis av mennesker. Familiene ble værende i limbo. I alle demokratiske land sørger man for rettferdighet.

Vi må behandles og anerkjennes som terrorofre på lik linje med andre, sier hun.

56 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

P

å kirkegården San Fernando i Sevilla kryr det av digre mausoleer, gigantiske kors og påkostede skulpturelle minnesmerker. Men blant de prangende monumentene over byens rike og berømte er det reist en klynge gråsvarte telt. Under teltdukene ligger hodeskaller, beinrester og skjeletter åpent i jorda. Noen mennesker børster beina nennsomt reine.

SIVILE OFRE

De deltar i en av de største oppgravingene av menneskelige levninger i Spania. Massegraven Pico Reja er anslått å romme restene av om lag 1000 sivile ofre for represalier etter Francisco Francos militærkupp i 1936. I terrorveldet som fulgte ble forsvarsløse mennesker skutt og slengt i jorda uten lov og dom.

– Jeg kommer ofte hit. For å besøke bestefar.

For å hedre ham, for å gi ham verdighet, sier Rogelia Beltrán Pérez, og kaster et blikk mot fotografiet hun har tatt med av bestefaren.

59-åringen er hjelpepleier og jobber til daglig i en omsorgsbolig. På fritida arbeider hun utrettelig for at det spanske samfunnet skal ta et oppgjør med Franco-regimets krigsforbrytelser, i likhet med tusenvis av andre slektninger som

håper å finne sin kjære. En mor, en far, men mer og mer, en bestemor, en bestefar.

FRAM FRA LYSET

Den første massegraven ble åpnet i 2000. Siden har stadig flere barnebarn sluttet seg til kampen for at cirka 114.000 ofre i anonyme massegraver i hele Spania skal bli offentlig anerkjent og få en slags rettferdighet. De har sterk ryggstøtte fra frivillige i Asociación para la Recuperación de la Memoria Histórica (ARMH), og andre foreninger som arbeider for gjenreising av det historiske minnet gjennom å samle dokumentasjon, finne massegraver og identifisere ofre.

Det er en seig kamp. Ved overgangen til demokrati vedtok spanjolene i 1977 en amnestilov som forbød etterforskning av krigsforbrytelser begått under diktaturet. Med «glemselens pakt» skulle det settes strek over fortida. Alle ansvarlige for terroren gikk fri og knugende fortielse ble påtvunget ofrenes familier.

TATT HJEMME

Rogelia forteller derfor gjerne om bestefaren hun er oppkalt etter. Rogelio Pérez Rodriguez, som for 85 år siden ble tatt i hjemmet sitt i landsbyen Gines utenfor Sevilla, og kastet i fengsel. Og om kona Teresa, som hver dag gikk

SPANIA / I SAMFUNNET

«Det er krystallklart for oss at arbeidet vi gjør her først og fremst er et spørsmål om menneskerettigheter.»

JUAN MANUEL GUIJO, RETTSANTROPOLOG 2

3

4

5

2. MASSEGRAVER: Rogelia har funnet ut at bestefaren ble skutt 19. november 1936. Utfra datoen er det trolig at han ligger i en massegrav bak disse trærne, en grav som ennå ikke er åpnet.

3. GODE VENNER: Rogelia er blitt godt kjent med arbeidsgjengen i Pico Reja og får en en klem av Concha González, som tilhører hjelpemannskapet. – De er mine venner, ja som familie nå, iallfall for meg. De gjør det vi har ønsket så lenge, og de gjør det med så mye kjærlighet og respekt, og med all den verdighet de døde fortjener, sier Rogelia.

4. FOTOVEGG: Familiemedlemmer har hengt opp bilder av sine savnede kjære på gjerdet som er reist rundt utgravingen på kirkegården San Fernando i Sevilla.

5. DÅRLIG TID: Utgravingene skjer i seineste laget. Juan Manuel Guijo mener likevel mye fortsatt kan gjøres. – Men sønnene og døtrene dør, vi har bare 5-6 år før alle de nærmeste er borte. Derfor må vi jobbe raskt og intenst, og ikke tillate forsinkelser.

6

6. SAVNET: Emma Alonso Huertas leter etter sin mors onkel, bygningsarbeideren Manuel Lòpez Còzar, som bare var 24 år da han forsvant. | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / SPANIA

1

1. MØYSOMT ARBEID: Når de har løftet beinrestene ut av graven noterer rettsantropolog Juan Manuel Guijo og hans team informasjon om kjønn, alder og kriminaltekniske bevis. Unaturlige kroppsstillinger, kulehull og bakbundne hender er tegn som tyder på kriminelle handlinger.

2. FORTSATT PÅ LETING: Angel Rodriguez Franco leter etter sin far Eugenio Rodriguez Garcia. Han arbeidet ved keramikk- og porselensfabrikken Cartuja, og var med i den anarkistiske fagforeningen, CNT. Concepcion Leon Lopez leter etter sin bestefar Joaquin Leon Trejo, som var lærer i landsbyen Castilleja de Campo utenfor Sevilla.

Miguel Guerrero Larios leter etter sin bestefar, gruvearbeideren Miguel Guerrero Gonzàlez, som var sosialist og aktiv tillitsvalgt i fagforbundet UGT.

58 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

2

med mat og klær til ham, inntil han en dag ikke var der lenger. Siden hørte hun aldri mer fra ektemannen og faren til deres tre barn, Alberto (7), Maria Teresa (4) og Doloresita (2). Yngstebarnet, moren til Rogelia, snakket aldri om det som hadde skjedd. Men en dag i 2008 spurte hjelpepleieren om hvorfor bestefaren døde 39 år ung.

– Først ba hun meg lukke døra ut til gata. Så fortalte hun hviskende at faren hennes ikke døde, men at de hadde myrdet ham. Selv om han aldri hadde gjort noe som helst galt. Han lå under jorda et sted. Kastet i en grav med den absolutte mangel på respekt.

Stemmen brister. Rogelia må ta en pause før hun fortsetter: – Moren min var så redd at hun ikke ville at jeg skulle gjøre noe, men fra den dagen begynte jeg å leite etter informasjon om hva som skjedde etter at bestefar forsvant.

MER KOMPLISERT

Utgravingen av Pico Reja startet for 18 måneder siden og skal pågå i minst 14 måneder til.

Arbeidet har vært langt mer omfattende og komplisert enn de regnet med.

– Vi har funnet beinrester fra minst ti ganger flere personer enn vi antok på forhånd, sier rettsantropologen Juan Manuel Guijo, som leder det innleide ekspertlaget fra Sociedad de Ciencias Aranzadi.

De originale massegravene er blitt rotet rundt i.

Ofrene er blandet sammen med levninger av andre mennesker fordi området seinere er brukt til begravelser, og fordi folk som døde i fengsler endte her. I tillegg er det kastet amputasjoner og annet sjukehusavfall på stedet.

– Pico Reja er som en enorm søppelkasse. Vi tror alt dette er gjort med hensikt. Det er logisk fordi det er den beste måten å skjule sannheten på, sier Guijo.

BRUTALE BEVIS

Arbeidslaget av fem spesialister og et hjelpemannskap på ti har så langt gravd ut levninger av 3600 personer. Blant dem er det drøyt 650 personer som de med sikkerhet kan si er ofre fordi de bærer tydelige tegn på vold og mishandling før døden. De har bruddskader, kulehull fra prosjektiler i skallen, og hendene bundet sammen.

– De du ser der er ofre. De ligger i usannsynlige stillinger og med ansiktet ned, sier Guijo og peker mot noen skjeletter midt i graven.

– Det er krystallklart for oss at arbeidet vi gjør her først og fremst er et spørsmål om menneskerettigheter.

ARBEIDERE OG TILLITSVALGTE

Alle slags folk som forsvarte republikkens demokratisk valgte Folkefront-regjering («Frente Popular» på spansk) ble myrdet. Noen

FOTO: NTB / SERGIO PEREZ

FOTO: NTB / JUAN MEDINA

FRANCO-REGIMETS MASSEGRAVER 1936 I februar vinner venstrekoalisjonen Frente Popular valget i Spania. 18. juli starter et militærkupp ledet av general Francisco Franco som utløser borgerkrig.

3

var aktive politikere. Andre var journalister, lærere, arbeidere, leger, intellektuelle, forfattere, og fagforeningsledere. Brorparten var sosialister, anarkister og/eller medlemmer i fagforbundene CNT eller UGT. De forsvunne menneskene som slektninger vi møter her forteller oss om, er typiske.

Vi får høre om fabrikkarbeideren Eugenio Rodriguez Garcia, som var med i den anarkistiske fagforeningen CNT. Om læreren Joaquin Leon Trejo. Om gruvearbeideren Miguel Guerrero Gonzàlez, som var sosialist og tillitsvalgt i fagforbundet UGT. Om den unge bygningsarbeideren Manuel Lòpez Còzar. Og mange flere.

SKUTT VED MUREN

Rogelias bestefar jobbet med kjøp og salg av land og storfe. Hun har funnet dokumenter som viser at alle Rogelios eiendeler ble beslaglagt og at han ble overført til fengselet i Sevilla.

– Den 19. november tok de ham med til kirkegården. Han ble henrettet ved muren.

Rogelia var den første slektningen som kom til Pico Reja. Moren var senere med flere ganger.

– Hun snakket med ham. Til slutt kom hun i rullestol og sa farvel til ham før hun døde.

– Hva vil du gjøre hvis de identifiserer Rogelio?

– «Du må ta ham med til meg», sa moren min.

Det løftet vil jeg holde. Uansett hvor liten bit av bestefar de finner. Han skal hvile hos henne. *

3. VALLE DE LOS CAÍDOS: «De falnes dal» er et monument reist mellom 1940 og 1958 til minne om falne soldater under den spanske borgerkrigen 1936–39. Den spanske diktatoren Fransico Franco lå også begravet her fra hans død i 1975 til han ble flyttet i 2019 til gravplassen Mingorrubio-El Pardo utenfor Madrid. Flyttingen av Francos grav var en viktig symbolsk sak for statsminister Pedro Sánchez, som uttalte at glorifiseringen av diktatoren var en moralsk fornærmelse og at flyttingen var et viktig skritt for å forene seg med fortida.

1939 Fascistene oppretter diktatur etter å ha vunnet borgerkrigen.

1975 Diktatoren Francisco Franco dør.

1977 Amnestiloven vedtas. Politiske fanger blir løslatt, men all etterforskning av krigsforbrytelser under diktaturet blir forbudt.

1978 Demokratiet blir formelt gjeninnført med ny grunnlov.

2000 Den første massegraven blir gravd ut i landsbyen Priaranza del Bierzo, Leon.

Levningene etter en gruppe henrettede republikanere kjent som Priaranza 13 blir hentet ut.

2007 Nasjonalforsamlingen vedtar en historisk minnelov som fordømmer militærkuppet og diktaturet. Loven åpner for at lokale myndigheter kan finansiere åpning av massegravene.

2011 All finansiell støtte til utgravinger og historiske minneprosjekter blir stanset av høyreregjeringen til Mariano Rajoy (som selv tilhører partiet Partido Popular).

2021 Regjeringskoalisjonen mellom sosialdemokratiske PSOE og venstrepartiet Unidas Podemos har utarbeidet en ny demokratisk minnelov som anerkjenner Franco-diktaturets forbrytelser og ofrene i massegravene.

Lovforslaget har møtt sterk motstand fra høyre flanke (PP og det nye ytre høyre-partiet Vox), mens andre er kritiske til at loven ikke åpner for straffeforfølgelse og erstatning.

Loven ventes å bli vedtatt tidlig i 2022.

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET | PASIENT- OG BRUKEROMBUD

Her er det hjelp å få for både helsepersonell og privatpersoner Hvis du er redd for at brukerne eller pasientene dine ikke får den bistanden de trenger, kan du få hjelp for å ordne opp.

V

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: EIVIND SENNESET

i er et gratis tilbud, vi har taushetsplikt og vi er lett tilgjengelige, sier Jannicke Bruvik.

Hun er pasient- og brukerombud i Vestland med kontor i Bergen. Hun er også koordinator for alle landets 15 pasient- og brukerombud. Bruvik oppfordrer både helsepersonell og privatpersoner til å kontakte ombudet i sitt fylke dersom de lurer på om de selv, en pårørende, en bruker eller pasient ikke får den bistanden de har krav på.

–

ALLE FÅR HJELP

Jannicke Bruvik sier at pasient- og brukerombudene skal og kan bidra til å øke kvaliteten på helsetjenestene.

– Vi kan være en utrolig viktig samarbeidspartner, mener hun.

Ombudene står på pasienten og brukerens side dersom de ikke får det de har krav på.

Ansvarsområdene er både den offentlige tannhelsetjenesten, kommunale helse- og omsorgstjenester og spesialisthelsetjenestene, altså somatiske og psykiatriske sykehus.

De områdene som faller utenfor ombudenes ansvarsområde, er blant annet Nav-saker, vergemål og privat helsehjelp.

60 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

Vi kan være en utrolig viktig samarbeidspartner.

JANNICKE BRUVIK, PASIENT- OG BRUKEROMBUD I VESTLAND OG NASJONALT KOORDINERENDE OMBUD.

– Hvis ikke vi kan hjelpe, kan vi i alle fall fortelle hvor helsearbeideren, pasienten eller pårørende kan henvende seg, sier Bruvik.

De som søker støtte hos ombudet, kan være foreldre som syns at barnet deres ikke får den hjelpen de har krav på. Ellers er det voksne som tar kontakt på egne eller pårørendes vegne. Også helsepersonell fra alle områder ringer eller skriver på eget initiativ, eller de sitter sammen med pasienten.

PASIENTEN BESTEMMER

En grunn til at noen ber pasient- og brukerombudet om hjelp, er at de ikke får, eller det tar for lang tid å få, en individuell plan. Alle som trenger samordna bistand fra flere helsetjenester over lang tid, har nemlig rett til en individuell plan. Det er også mange som henvender seg til ombudet fordi de mener de har krav på flere timer med brukerstyrt personlig assistent. Andre faller mellom to stoler og får ingen hjelp fordi de er for friske for spesialisthelsetjenesten, men for syke til at kommunen kan hjelpe dem.

– Siden pandemien begynte, har vi fått flere henvendelser som gjelder psykiatri. Folk ble nok sittende og gruble da lavterskeltilbudene ble stengt.

Jannicke Bruvik betegner ombudene som raske og ubyråkratiske.

– Hvis noen syns vi bruker for lang tid, er det fordi vi må forsikre oss om at vi har samtykke fra pasienten selv, sier hun. Dersom pasienten ikke har samtykkekompetanse, kan ombudet alliere seg med pårørende.

AUTORISASJON FORPLIKTER

Pasient- og brukerombudet i Vestland erfarer at de som jobber i helsetjenesten og ser at brukere

STØTTE: – Vi jobber sammen med helsepersonell og andre for å sikre at kommune eller sykehus gir den hjelpen de skal, sier Jannicke Bruvik.

og pasienter ikke får det de trenger, syns dette er vanskelig å stå i. Hun vet at mange kvier seg for å ta det opp med arbeidsgiver. Men autorisert helsepersonell har likevel en plikt til å melde fra dersom noen ikke får forsvarlig helsehjelp.

– Vår erfaring er at sjefen blir glad for å få beskjed, sier Jannicke Bruvik.

Hun håper flest mulig i helse- og omsorgstjenestene har ombudet i bakhodet.

– Vi fins, så du kan gå via oss. Er du usikker på om vi kan hjelpe, så spør oss gjerne, sier hun. * | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET | HELSEFARLIG JOBB

«Feie får jeg ikke lov til lenger, og jeg kan neppe redde noen ut av et brennende hus.»

ROLF HELLE, BRANNFOREBYGGER

62 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

I fars sotspor 16 år gammel klatra Rolf Helle opp i sin første pipe.

Foran ansiktet hadde han ei tøybleie som beskyttelse mot støv og sot. Nå lurer han på om feieryrket har gitt både ham og faren kreft.

D

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: EIVIND SENNESET

et er mandag og for ellevte gang setter Rolf Helle (51) seg i behandlingsstolen på kreftavdelingen på Haukeland sykehus. Hvis alt går etter planen, er det nest siste gang han knepper opp skjorta og sykepleier Sofie Elise Sørensen kobler til overtrykksflaska som skal tilføre kroppen hans cellegift de neste 45 timene. Det er umulig ikke å legge merke til tatoveringen på Rolfs høyre underarm: – Det er min far, sier Helle.

– Han var også feier. Jeg sa lenge at jeg skulle tatovere et bilde av ham, men jeg gjorde det ikke før det var for seint. Dessverre. Han døde av kreft i 2019.

SVOVELDIOKSID, KARBONMONOKSID, nitrøse gasser, polyaromatiske hydrokarboner, tungmetaller, syrer, asbest og kvarts. Dette er noen av stoffene en brannforebygger kan bli utsatt for på jobb.

Allerede på 1700-tallet fant den britiske kirurgen Percivall Pott ut at mange av de unge mennene han behandlet for hudkreft på pungen, | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET | HELSEFARLIG JOBB

hadde et fellestrekk: De hadde jobbet som feiere.

På denne tida ble pipene i europeiske storbyer feid av barn, ofte nakne, helt ned i fire–fem års alderen. Potts funn fikk først betydning for holdningen til barnearbeid, og i 1840 var nedre aldersgrense for feiere i Storbritannia blitt 16 år.

Også i Norge gjorde barn jobben. På begynnelsen av 1900-tallet ble feiervesenet kommunalisert, og feierne organiserte seg, både for å øke yrkets status og for sammen å minimere risikoen ved arbeidet. Likevel ble verneutstyr vanlig først på 70-tallet. På 80-tallet avdekket feiervesenet i Oslo at arbeidsmiljøet i fyrhusene inneholdt store mengder skadelig støv, sot og asbest.

De siste åra har yrket gjennomgått store endringer. Bevisstheten rundt arbeidsmiljø er blitt mye større. Men farene er der fortsatt. En samkjøring av folketellinger i Norden mellom 1961 og 2005 og kreftregistrene, viste at feiere har 20 prosent høyere risiko for kreft enn normalbefolkningen.

ROLF HELLE vurderte aldri et annet yrke: Han skulle bli feier som faren. 16 år gammel tok han 64 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

BYENS TAK: Fra verandaen i Bergen kan Rolf se pipene hvor han startet sin yrkeskarriere som feier. Den biten av jobben er han ferdig med.

på seg vernedressen og klatra opp i sin første pipe. Foran ansiktet hadde han ei tøybleie som beskyttelse mot støv og sot.

Helle jobbet som feier i Bergen brannvesen fram til 2002. Da flyttet han til Kvam ved Hardangerfjorden og startet feierselskap.

Samtidig fikk han en deltidsstilling i det lokale brannvesenet. Det innebar vakt ei uke i måneden og deltakelse i utrykninger. Helle hadde vært feier i 35 år og røykdykker i 22 år, da han en morgen i fjor høst fikk øye på ferskt blod i doskåla.

– Jeg fleipa med at jeg var blitt 51 år og det var på tide å sjekke prostataen, men min første tanke var at blodet skyldtes hemoroider, sier han.

I ettertid har Helle tenkt mye på hvordan tilfeldigheter påvirker livene våre.

– Den helga hadde jeg hatt besøk av gamle feierkompiser. En av gutta hadde fått kreft, han fortalte om sykdommen og behandlingen.

Kanskje hadde jeg aldri ringt legen, hvis vi ikke hadde vært sammen den helga.

Det er gått et år siden kompishelga i Kvam og blåmandagen med blod i avføringen. Helle og kona Monica sitter i sofaen i leiligheten

i fjellsida, ovenfor Bergen. De har vært sammen nesten like lenge som han har jobbet som feier.

Hva tenkte Monica da Rolf fant blod i doskåla?

– Han er en rolig fyr, det smitter over på omgivelsene. Jeg var også sikker på at det var hemoroider.

FASTLEGEN FANT INGENTING unormalt da han undersøkte Rolf, men for å være på den sikre siden, sendte han ham til en ekspert på medisinsk utredning av mage- og tarmsykdommer.

Spesialisten oppdaget en polypp i endetarmsåpningen. En polypp kan fjernes enkelt med en liten lasso av ståltråd, men denne viste seg å være vrien.

– Til slutt ga han opp. Da jeg kom ut på kontoret sa han at han ikke visste hva dette var, men at han ville skrive kreft i journalen for å få meg inn i et pakkeforløp. Da ville alt gå fortere.

Innen det var gått to uker, hadde Rolf vært gjennom en ultralydundersøkelse på Haukeland, polyppen var sendt til dyrking, og han hadde fått tildelt kreftkoordinator.

POLYPP-BITEN KOM TILBAKE fra laboratoriet med

MANDAG MORGEN: Annenhver mandag i et halvt år har Rolf Helle møtt opp på kreftavdelingen på Haukeland for å få på plass ledningene og overtrykksflaska som skal tilføre cellegift de neste 45 timene.

merkelappen kreftfri, men på grunn av celleforandringer, anbefalte legene at den ble fjernet.

8. januar 2021 la Rolf seg på operasjonsbenken for et enkelt inngrep: Et rør opp i endetarmen, vekk med utveksten.

Fullt så enkelt gikk det ikke.

Hudklumpen kom i retur fra laboratoriet med et følgeskriv: Det var kreftceller i polyppen.

Dermed bar det inn til ny operasjon for å få en «lav skjøt» i endetarmen. Rolf hadde knapt kommet seg etter operasjonen før han fikk beskjed om at skjøten var urein, og tre av 27 lymfeknuter hadde kreft i seg. En tredje operasjon måtte til for å være sikker på at alle kreftceller ble borte: En rektumamputasjon og anleggelse av kunstig tarmåpning på magen.

– Det ble som den første legen på Haukeland sa: «Du dør ikke av dette. I verste fall får du stomi.»

– Fra han fikk den første beskjeden og fram til han ble operert, sa de flere ganger «ingen fare, dette tar vi tidlig». Så viste det seg likevel flere ganger å være for sent. Da kreften hadde spredt seg, tenkte vi jo på om spredning kunne vært hindret hvis de ikke hadde brukt så lang tid. | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET | HELSEFARLIG JOBB

«Noe av det første jeg lærte, var at hvis jeg fikk et sår, var det bare å smøre sot på.»

– Hverdagene er blitt veldig annerledes.

Tidligere spilte jeg badminton, men bevegelsene kan føre til brokk i stomien, så det blir det ikke mye av. Idretter med kroppskontakt er heller ikke å anbefale, og jeg har ennå ikke prøvd meg på bading, sydenturer eller turer i naturen med poseskift.

Selskapslivet har også endret seg.

– Fårikål, kullsyreholdig drikke og andre ting som gir mye luft i magen er utelukket, jeg har ingen kontroll på når eller hvor kroppen må kvitte seg med luft. Heldigvis har posen kullfilter, så selv om det høres ut som en god fis, kommer det ikke lukt. Noen fordeler skal man ha!

– Men nå vet vi at det er gode prognoser med denne typen kreft, legger hun til.

– Hva er prognosene?

Monica og Rolf ser på hverandre.

– Gode. Vi velger å tenke at de er gode, sier Monica.

ROLF HELLE SATSER PÅ å være tilbake i full jobb

som overbefal og innsatsleder i Kvam allerede nå på nyåret.

– Feie får jeg ikke lov til lenger, sier han og kaster et blikk på Monica.

– Og jeg kan neppe redde noen ut av et brennende hus. Når det piper i alarmen kan du ikke si «vent litt, jeg må bare ha et par minutter for meg sjøl».

En stomisykepleier har fortalt ham at tarmen er det organet i kroppen som tar lengst tid å stabilisere.

– Man må visst regne med minst et år for å få på plass rutiner, men så lenge jeg har rescuebagen, går det greit, sier han og slenger en blå plastpose på bordet. Han bretter ut sine nye følgesvenner: Ei stomiplate og to poser.

66 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

SAMMEN OM UFORDRINGENE: Rolf og Monica har vært et par nesten like lenge som Rolf har jobbet som feier. Det siste året har vært tøft, men Rolfs avslappede tilnærming til livet har også gjort det lettere for Monica å beholde roen.

FAREN DØDE av blærekreft i mai 2019, 71 år gammel. Han jobbet som feier da tungolje og parafin ble brukt til oppvarming og arbeidstøyet var gamle smokinger.

– Min fars generasjon jobbet på en helt annet måte enn min, men det er klart: Noe av det første jeg lærte, var at hvis jeg fikk et sår, var det bare å smøre sot på.

Rolf Helle har laget en oversikt over arbeidsoppgaver og – miljøer han har jobbet i siden 1986 og tatt kontakt med advokat for å være i forkant dersom det skulle blir aktuelt å søke yrkesskadeerstatning.

– Betyr det at du setter kreften i direkte sammenheng med yrkeskarrieren din?

– Det er vanskelig å si, for så vidt jeg vet er det få som har fått samme type kreft som meg. Men jeg har jo blitt eksponert for sot i 35 år, så det var i hvert fall ingen overraskelse at jeg fikk kreft.

Det skjedde bare tjue år for tidlig. * KILDER: BRANNMENN MOT KREFT, NORDIC OCCUPATIONAL CANCER STUDY, ENCYCLOPEDIA.COM, SVERIGES SKORSTENSFEJAREMÄSTARES RIKSFÖRBUND.

FOTO: RØNNAUG JARLSBO

ROLF HELLE, BRANNFOREBYGGER

FOTO: RØNNAUG JARLSBO

ØKT RISIKO: — Brannforebyggere er utsatt for mange giftige stoffer. Selv om vi mangler forskningsdata er det svært sannsynlig at den høye kreftrisikoen handler om daglig eksponering, sier Line Hamre, leder i FLN. Sammen med Fagforbundet la hun i november fram en revidert utgave av Sikkerhetshåndbok for brannforebyggere, i tillegg til nye bransjestandarder som blant annet innbefatter eksponeringsfare og verneutstyr.

Mest utsatt – minst forsket på En nordisk studie som koblet yrkesinformasjon fra nasjonale folketellinger mellom 1961 og 1980 og data fram til 2005 fra landenes kreftregistre, viser at brannforebyggere har 20 prosent høyere risiko for kreft enn normalbefolkningen.

– Tallet er høyere enn forventet. Dessverre kan vi ikke vite sikkert om det er feiingen eller andre forhold som gir kreftprofilen, sier overlege Kristina Kjærheim, som er forsker ved Kreftregisteret og nasjonalt ansvarlig for NOCCA (Nordic Occupational Cancer Study).

IFØLGE KJÆRHEIM ER det overraskende at andre

yrkesgrupper som er utsatt for sot og helseskadelige, kreftfremkallende tjærestoffer, ikke har tilsvarende økt risiko. Årsaken til at det har vært forsket lite på arbeidsforholdene til brannforebyggerne, mener hun kan være størrelsen på yrkesgruppa.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har registrert 767 yrkesutøvere med feieroppgaver. Fagforbundet har ca. 450 medlemmer med yrkestittel brannforebygger eller feier, mens 4400 medlemmer er registrert på «beredskap».

PÅ KONFERANSEN om miljø- og brannforebygging

i november 2021, la Fagforbundet og Feiermesternes landsforening fram en revidert utgave av Sikkerhetshåndbok for brannforebyggere og nye bransjestandarder.

«Folk putter mye rart i ovnene sine som utgjør en risiko for de som feier.»

LINE HAMRE, LEDER I FEIERMESTERNES LANDSFORENING

– Vi skulle selvfølgelig ønske at vi hadde hatt forskningsdata, sier Line Hamre, leder i Feiermesternes Landsforening (FLF).

– Forskere sier at den jevne eksponeringen gjør biologisk overvåking enkelt. Dessverre har ikke brannpersonell og brannforebyggere hatt tradisjon for å loggføre eksponering.

FLF SENDER i nær framtid ut en spørreundersø-

kelse om potensielle helserisikoer og -farer til sine medlemmer.

– Folk putter mye rart i ovnene sine som utgjør en risiko for de som feier. Dessuten skal ikke bare private boliger ha feiing, men alle bygg med fyringsanlegg, også industribygg med mange giftige stoffer. Mange går daglig i forurenset tøy, og det er vanskelig å opprettholde ren sone i feierbilene. Vi mangler forskningsdata, men sannsynligvis handler høy kreftrisiko om daglig eksponering.

LEDER I FOREBYGGENDE SEKSJON i Kreftforeningen, Sara Underland Mjelva, påpeker at det tar lang tid fra eksponering til kreftsykdom utvikles. En oppsamlet eksponering gjennom yrkeslivet øker også kreftrisikoen.

– I tillegg er yrkesutøverne på farten fra sted til sted hele arbeidsdagen, uten ordentlige fasiliteter for å holde seg ren. De eksponeres også i bilen mellom oppdragene og mens de spiser. | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 67

I SAMFUNNET | FAGBREV PÅ JOBB

Her kan assistentane bli helsefagarbeidarar medan dei jobbar Det kan vere vanskeleg å ta fagbrev viss du bur på bygda.

Difor har Gina Helland laga et heilt eiga opplegg for dei som vil bli helsefagarbeidarar eller barne- og ungdomsarbeidarar.

F

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: GRETE NYGA ARD

rank Finnebotten (34) har fem år bak seg som assistent på Eining for sikkerheit på Valen sjukehus. Snart blir den tidlegare industrimekanikaren helsefagarbeidar.

– Eg vil gjerne gjere ein betre jobb. Difor treng eg fagbrev, seier han.

Men det var ikkje sjølvsagt at ein assistent frå ei lita bygd i Hardanger skulle få til det. Takk vere sjukepleiar og tillitsvald på sjukehuset, Gina Helland, kan Frank gå opp til eksamen til våren. Det gjer han saman med fem andre assistentar ved sjukehuset pluss ein tilsett i Kvinnherad kommune.

LANG VEG TIL SKULEN

Gina Helland seier at ho som tillitsvald i Fagforbundet lenge har arbeidd for at assistentane ved sjukehuset skal få ei moglegheit til å ta fagbrev som helsefagarbeidar.

68 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

– Som fagarbeidar blir du meir inkludert i teamet saman med overlege og sjukepleiar.

Du observerer betre, og du forstår betre hensikta med tiltaka rundt pasienten, seier ho.

Ho legg til at det er lettare å få større stilling for ein medarbeidar med fagbrev. Dessutan blir årsløna om lag 50.000 kroner høgare.

Før assistentane kan gå opp til fagprøven og få fagbrevet, må dei gjennom ein teoretisk eksamen i programfaga. Vaksenopplæring er mogleg for mange, men dei som allereie har gjennomført ei vidaregåande utdanning, mistar vaksenretten.

– Dessutan, påpeiker Gina, – for å få opplæring i teorien, må folk herifrå reise med både buss og båt til Stord to eller tre gonger i veka.

Ho kom fram til at det ikkje var mogleg for vaksne folk som kanskje har familie og barn heime. For ikkje å snakke om at dei gjerne har små helgestillingar og må jakte vaktar resten av veka.

VIL BLI BETRE: – Eg ønskjer å gjere ein betre jobb.

Difor tek eg fagbrev, seier Frank Finnebotten. | 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 69

I SAMFUNNET | FAGBREV PÅ JOBB

TENER PASIENTANE: – Dess meir kunnskap dei tilsette har, dess betre blir vi på observasjon og vidareformidling til kollegaene i teamet. Da blir også tenestane våre betre, meiner Gina Helland.

NYTT NETTKURS

Dei seks assistentane på Valen sjukehus var motiverte for å ta fagbrevet, og nokre var klare for å byrje på Fagbrev på jobb. Men dette tilbodet fall bort i Vestland på grunn av mangel på pengar. Bekka Skaasheim, assisterande direktør i avdeling opplæring og kompetanse i Vestland fylkeskommune, stadfestar at dei brukte opp alle midla for 2021.

I staden for at kollegaene måtte vente kanskje i fleire månader, byrja Gina å leite etter kurs på nett. Men ho syntest nettkursa var dyre. Sidan ho sjølv er utdanna yrkesfaglærar i helsefag, tenkte ho at ho kunne lage eit kurs sjølv.

– Etter endå meir leiting på nettet fann eg Hanne Svendsen som allereie hadde etablert Pednettakademiet med tilbod til dei som vil bli barne- og ungdomsarbeidar, fortel ho.

Dei byrja å samarbeide, og no har Gina laga 61 leksjonar som dekkjer pensum for elevar som skal bli helsefagarbeidar. Dei som melder seg på, får to leksjonar i veka.

Medlemmar i Fagforbundet får kurset til halv pris. Dei kan også søkje om stipend frå forbun70 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

DETTE ER FAGBREV PÅ JOBB • Fagbrev på jobb er ei ordning for vaksne som er i arbeid. Ordninga gjeld for alle lærefag.

• Det krevs minst eitt år med yrkespraksis for å inngå kontrakt om fagbrev på jobb.

Kandidaten får opplæring på ein eller fleire arbeidsplassar og som regel undervisning i programfaga på vidaregåande skule.

• Total praksis er fire år, og minst eitt år må vere med strukturert rettleiing i praksis. Det er inga krav om eksamen i fellesfaga i denne ordninga. Dei fleste fylka tilbyr fagbrev på jobb.

KJELDE: UTDANNINGSDIREKTORATET OG REGJERINGEN.NO

det. Same tilbod har dei som skal ta fagbrev i barne- og ungdomsarbeid. Deltakarar som ikkje har norsk som førstespråk, kan finne støtte for å lære fagspråk på applikasjonen Klar. Appen er utvikla av andre yrkeslærarar. Utdanninga gjev rett til lån og stipend frå Lånekassa. Til saman 22 elevar over heile landet abonnerer no på nettkurset for helsearbeidarfaget.

Gina tener ikkje noko på kurset, men ho håper at ho får dekt utgiftene ho har hatt til utstyr og program.

PENSUM PÅ VIDEO

– For meg er dette eit bra opplegg, seier Frank.

Han får to leksjonar på video på til saman ein dryg halvtime kvar veke. Her presenterer Gina teorien i kortversjon pluss at ho kjem med døme frå verkelegheita. Frank og dei andre elevane får også moglegheit for ein time med videoprat med Gina kvar veke. I tillegg les han pensum tre–fire timar i veka. Leiinga ved sjukehuset er positive til tiltaket og gjev dei tilsette to studiedagar med løn før eksamen. Alt i alt er både Gina og Frank overtydde om at vegen til fagbrev vil lukkast. *

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN Statens Institutt for Folkehelse. Influensalaboratoriet. Februar 1962.

I 1962 døde 1740 mennesker av luftveisrelaterte sykdommer. Lungebetennelse etterfulgt av bronkitt tok flest liv. Influensaen forårsaket 29 dødsfall. En influensasesong strekker seg fra uke 40 til uke 20 påfølgende år. Influensautbruddet i Norge uteble sesongen 2020-2021 og regnes som en atypisk sesong. Bare 20 tilfeller av influensa ble påvist av totalt 155.196 analyserte prøver. I 2017-2018 ble det til sammenligning registrert 7600 tilfeller. Siden pandemien brøt ut har det blitt registrert 428.736 smittede og 1349 koronarelaterte dødsfall i Norge.

74 S

Fagforbundets forhandlere spår et tøft lønnsoppgjør til våren.

76 S

Hvilende vakt: André krever betaling for alle timene han jobber.

78 S

FOTO: ARBEIDERBEVEGELSENS ARKIV OG BIBLIOTEK.

Kan utleier kreve at jeg betaler depositum til privat konto?

var medlem av Fagforbundet 7. januar. Det er 2488 flere enn på samme tid i fjor.

82 S

FOTO: MET TE MØLLER

399.557

I DENNE SEKSJONEN:

– Plutselig var gitarspilling gøy igjen, sier Bjørn Varpen.

| 2016 | 2022| 04 | 1 | FAGBLADET ~ 71

OSS | MARKERINGER

tips@fagbladet.no

Send oss bilder og en kort tekst

* Fagforbundet avdeling 336 Helse-Nord markerte jubilantene forleden. Etter en hyggelig stund med middag ble det foretatt merkeutdeling. Bak fra venstre leder i LO i Namsos og omegn, Hanne Lise Fahsing som overrakte diplom og nål for 40 års medlemskap i LO til Randi Norum Rasmussen, Torunn Guldvik, Anne Opsahl og Ådel Ottesen.

Helt til høyre ser vi leder i sykehusforeninga Janne Jacobsen. Foran fra venstre sitter Åse Brikselli og Kirsten Lona Hansen som fikk diplom og nål for 25 års medlemskap i Fagforbundet.

HEGE TR ANA , HOVEDTILLITSVALGT

FOTO: PRIVAT

JUBILANTMARKERING I TRØNDELAG

25

MERKEUTDELING I SALTDAL

* Jubilantene i Fagforbundet Saltdal fikk i desember bevis på 25 og 40 års medlemskap i Fagforbundet/LO. På bildene ser dere 25-årsjubilantene Rune Karlsen, Nina Brandt, Hilde Knædal, Hilde Kristensen, Monica Andersen, Lovise Jakobsen, Geir Jonny Johansen og Sigrid Pettersen (bakerst). I midten Elisabeth Næstby, Lindis Pettersen, Kristin Johansen og foran

72 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

* Fagforbundet Orkland har hatt markering av 25- og 40-årsjubilanter på Bårdshaug Herregård på Orkanger.

Bak fra venstre: Ragnar Martin Opøien, Stig Morten Bergsrønning, Trygvald Kemi, Oddny Kirkholt, Aashild Grønning, Tove Kirkaune. Foran fra venstre: Trygve Karlsen, Gerd Kari Løseth, Marit Volden Johansen, Mary Irene Andøl. Fra styret i Fagforbundet var Jan-Rune Erlandsen, Grethe Benum, Synnøve Sivertsen, Jan Arne Øberg, Elisabeth Opphaug og Ida Marie Erlandsen.

FOTO: PRIVAT

FOTO: PRIVAT

FOTO: PRIVAT

JUBILANTER I ORKLAND

IDA MARIE ERL ANDSEN, SEKRE TÆR

40

Per Arne Knædal og Bjørn Teigen. Disse fikk 40-årsnål av fylkesleder Tore Jakobsen (bak til venstre): Jan Johansen, Cato Johansen, Gunder Nordås, Roger Johansen og Terje Furumo.

Foran er Liv Hansen, Eli Johansen, Anne Hansen og Janne Moland.

LINDIS PE T TERSEN

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Hele laget skal ha lønnstillegg Årets lønnsoppgjør starter snart, samtidig som hele landet er inne i en ny runde med koronasmitte. Snart har det gått to år siden koronapandemien rammet oss alle. Mange er utslitt etter lang tid med tøffe tak på jobben.

Noen har mistet jobben eller blitt permittert, mens andre har hatt en svært hard arbeidsbelastning. Den siste runden med omikronsmitte har gjort arbeidshverdagen enda tøffere for ansatte i velferdstjenestene. Samtidig har den vist at pandemien ikke er over, men kan komme til å prege arbeidshverdagen vår i lang tid framover.

Koronakrisa har vist oss én ting som

blir viktig for lønnsoppgjøret: Det er blitt tydelig hvor avhengig vi er av hverandres arbeid. Vi ser at ansatte i velferdstjenestene og andre deler av arbeidslivet driver med lagarbeid hver eneste dag. Når vi i Fagforbundet nå går inn i lønnsoppgjøret, er det med et klart mål om at hele laget skal ha lønnstillegg.

Det er hele laget som får jobben gjort, ikke bare noen få yrkesgrupper.

Som mange andre, leste jeg innlegget til Maria Eriksdatter Langli, sykepleieren fra Selbu i Trøndelag. Hun skrev om hvordan vi i helsevesenet er dønn avhengig av hverandre og hverandres

kunnskap. Som sykepleier ville hun hatt en enda mer strevsom arbeidsdag uten helsefagarbeideren, vaktmesteren, renholderen og de andre. Det samme gjelder ved andre arbeidsplasser, også i skolen, SFO og barnehagen. Læreren er viktig for barn og unges framtid, men det er også hele laget rundt. Skolen og barnehagen fungerer ikke uten assistenten, kontormedarbeideren, byggdrifteren, renholderen eller barne- og ungdomsarbeideren. Velferd er nemlig lagarbeid.

Lønnsoppgjør handler om fordeling av økonomisk vekst fra alles arbeid, – og om å sikre arbeidsplasser og lønnsvekst i tida framover. I Norge bruker vi den såkalte frontfagsmodellen, det vil si at industrien (frontfaget) forhandler først og legger føringer for de andre lønnsforhandlingene. Frontfagsmodellen har sikret norske arbeidsfolk god lønnsutvikling og små lønnsforskjeller, sammenlignet med arbeidstakere i andre land. Denne lønnsmodellen har sørget for at Norge har livskraftig industri over hele landet, noe som sikrer inntekter til de offentlige velferdstjenestene. Derfor støtter Fagforbundet frontfagsmodellen.

I år har vi hørt andre forbund snakke om at deres yrkesgrupper skal ha 100.000 kroner i lønnstillegg i årets lønnsoppgjør. Dersom de skal få det, må pengene tas fra andre yrkesgrupper.

Vi i Fagforbundet vil ikke finne oss i at noen få yrkesgrupper skal stikke av med hele pengepotten i lønnsoppgjørene i offentlig sektor. Vi krever at hele laget skal ha lønnstillegg.

Fagforbundet kjemper for at medlemmene våre skal få økt kjøpekraft og for et samfunn med små forskjeller.

Samfunnet vårt er avhengig av at både assistenten, fagarbeideren og den høyskoleutdannede gjør jobben sammen. *

Velferd er lagarbeid.

Vi krever at hele laget skal ha lønnstillegg.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 73

-

-

MELLOM OSS | LØNNSOPPGJØRET

– Vi kommer til å kreve vår del av lønnspotten i år

I

Med galopperende strømpris, oppblomstring av smitte og nye koronarestriksjoner har forutsetningene for vårens lønnsoppgjør endret seg dramatisk.

Fagforbundets forhandlere ruster seg til kamp.

TEKST: PER FL AKSTAD OG OL A TØMMER ÅS

statsbudsjettet som ble lagt fram i fjor høst var det lagt inn en prognose på 3 prosent lønnsvekst og forventet prisvekst på 1,3 prosent.

I det kommende lønnsoppgjøret ble det på forhånd anslått at den konkurranseutsatte industrien som forhandles mellom Fellesforbundet og Norsk Industri, det såkalte frontfaget, ville få en ramme på 3,1 prosent. Den rammen ville også vært en norm for de etterfølgende lønnsoppgjørene i blant annet kommunene, staten og sykehusene.

Men så begynte strømprisene å galoppere.

I tillegg fikk vi omikron-varianten av korona og nye restriksjoner før jul som har rammet deler av næringslivet og økonomien generelt.

STØRSTE NEDGANG PÅ 75 ÅR

Ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå, SSB, steg konsumprisindeksen fra november 2020 til november 2021 med 5,1 prosent – langt over det som var forventet.

Med oppgjøret i fjor, som hadde en ramme på 2,7 prosent, betyr det at lønnsmottakerne i Norge kan ha fått den største reallønnsnedgangen på 75 år. I tillegg ser det nå ut til at 74 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

Norges Bank gjør alvor av å øke rentenivået fram mot 2024.

Dermed er forutsetningene for årets lønnsoppgjør dramatisk endret. Det kan daglig leder i LO Kommune, Pål Skarsbak, bekrefte.

– Vi tar selvsagt med oss denne siste utviklingen inn i lønnsoppgjøret, sier han til Fagbladet.

– KREVENDE

Pål Skarsbak, daglig leder i LO Kommune

Det vil være svært overraskende hvis arbeidstakerorganisasjonene går inn i lønnsforhandlingene til våren med noe annet enn å kreve at medlemmene minst skal opprettholde reallønna, det vil si at de vil ha minst like høy lønnsøkning som prisstigningen.

Skarsbak, som også sitter i LOs lønnspolitiske utvalg og i Teknisk beregningsutvalg, spår et krevende oppgjør.

– Bare det å tallfeste kravene kan bli krevende fordi vi akkurat nå har usikre tall og ikke minst usikre prognoser om både norsk og internasjonal økonomi, sier han.

FORSVARER MODELLEN

De siste årene har enkeltgrupper i offentlig sektor argumentert for at de bør ha vesentlig høyere lønn.

ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

– Etter min mening setter de frontfagsmodellen og den koordinerte lønnsdannelsen under press.

I Fagforbundet og i LO hegner vi om denne modellen fordi vi mener den sikrer den konkurranseutsatte industrien som vi er avhengig av for å få de inntektene som trengs for å opprettholde velferdstjenestene i offentlig sektor, påpeker Skarsbak.

Selv om han understreker at frontfagsmodellen må være normen, mener Skarsbak at det i enkeltoppgjør likevel kan være mulig å justere lønna til enkeltgrupper som har sakket betydelig etter i lønnsutviklingen.

– Men vi kommer selvsagt ikke uten videre til å godta at enkelte yrkesgrupper i offentlig sektor skal få mer av lønnspotten på bekostning av for eksempel Fagforbundets medlemmer, sier Skarsbak.

– PRISSTIGNINGEN PÅVIRKER KRAVENE

Når prisene går opp, følger lønnskravene etter.

METTE NORD, FORBUNDSLEDER

Forbundsleder Mette Nord er enig med Skarsbak: – Konkurranseutsatt næringsliv må få gode utsikter. Det er de som finansierer velferden.

Men så må offentlig ansatte få ta del i økonomisk vekst. Vi kan ikke leve med at ansatte som utøver velferd skal sakke akterut, sier Nord, som mener lønnsoppgjøret blir tøft.

– Vi har et klokkeklart vedtak fra landsmøtet om å sikre medlemmenes kjøpekraft. Når prisene går opp, følger lønnskravene etter.

Vi må sammen finne gode løsninger for alle grupper. Vi er avhengige av hele laget i samfunnet, ingen yrkesgrupper blir gode uten de andre, sier Mette Nord. *

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 75

MELLOM OSS | LØNNSOPPGJØRET

André håper å få betalt for alle timene han jobber

André Moshølen ønsker seg en stilling der han får betalt for alle timene han er på jobb. Han håper det kan fikses i årets lønnsoppgjør.

TEKST: PER FL AKSTAD

MÅ TA PÅ SEG EKSTRAVAKTER

– Hvis jeg ikke tar på meg ekstravakter har jeg mellom 10.000 og 12.000 kroner netto utbetalt i måneden, forteller André Moshølen som jobber som nattevakt i en 60 prosent stilling i et tilrettelagt bofellesskap i Lillehammer.

Han var en av deltakerne da Fagforbundet Innlandet holdt sin tariffkonferanse før jul, og der gikk han opp på talerstolen og etterlyste et krav om å få omgjort tariffavtalen slik at også de med vakt på vaktrom kan få fullt ut betalt for arbeidstimene sine.

– Min nettolønn er ikke mye å leve av.

Derfor tar jeg på meg så mange ekstravakter jeg kan få. Men i måneder med få vakter må jeg lene meg på samboeren min. Det kjennes ikke godt, sier han til Fagbladet.

Moshølen mener andre blir enda hardere rammet av disse bestemmelsene enn ham selv: 76 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

FOTO: PER FL AKSTAD

Betingelsene for dem som jobber vakt på vaktrom, eller det mange kaller «hvilende vakt» er en gjenganger på mange av tariffkonferansene som Fagforbundet arrangerer før lønnsoppgjøret til våren. I dag får de som har slike stillinger betalt for hver tredje time de er på jobb. De som i tillegg har deltidsstilling ender opp med en lønn det er umulig å leve av.

KREVER FORBEDRING I AVTALEN: André Moshølen vil at tariffavtalen skal sikre betaling for alle timene man er på jobb, selv om det er såkalt hvilende vakt.

– Jeg har bare deler av mine vakter på vaktrom. Det gjelder timene fra midnatt til halv seks om morgenen.

De andre timene, rundt 45 prosent av arbeidstiden, får jeg fullt betalt for.

– Likevel ender jeg altså med en lønn jeg ikke kan leve av uten å ta på meg ekstravakter, understreker han.

Han sier det er lov å håpe at dette fikses i lønnsoppgjøret til våren.

FORHANDLERNES DILEMMA

Nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen forstår frustrasjonen til André Moshølen: – Kravet om å endre bestemmelsene som gjelder vakt på vaktrom har kommet opp i forkant av mange lønnsoppgjør. Men det er med dette kravet som med andre krav; de blir møtt med motkrav fra KS. I dette tilfellet et

krav om å se på revisjon av sykelønnsordningen. Og jeg tror svært mange av medlemmene våre ikke vil se med blide øyne på at vi setter den i spill, sier Larsen til Fagbladet.

Fagforbundet har ikke mange medlemmer som jobber vakt på vaktrom, men Larsen understreker at kravet selvfølgelig er helt sentralt og viktig for dem det gjelder. Likevel påpeker han at kravet må vurderes nøye når de skal sette seg til forhandlingsbordet. Ifølge nestlederen er dette et eksempel på forhandlernes dilemma som også viser hvor krevende lønnsforhandlingene er.

– Det er alltid et spørsmål når forhandlingsledelsen skal vurdere hvor hardt de skal stå på enkelte krav og om de er villig til å sende Fagforbundet og medlemmene i streik for kravene, sier Odd Haldgeir Larsen. *

EN AV OSS Fagforbundet har over 390.000 medlemmer.

De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

KONTROLLERER DRG-KODER * Kourosh Mohammadi jobber som spesialkonsulent ved Sørlandet sykehus i Kristiansand. Sammen med ni andre sykepleiere sjekker han at sykehuset koder all behandling korrekt. DRG (diagnoserelaterte grupper) klassifiserer

pasienter i grupper etter hvor mye behandlingen i somatiske sykehus koster.

DRG-systemet blir brukt som grunnlag for den innsatsstyrte finansieringen (ISF). Det tilsvarer 50 prosent av sykehusets inntekter. Resten av tilskudd

fra departement til sykehus er rammefinansiert og kommer uansett aktivitet.

– Jeg er imot innsatsstyrt finansiering, men jeg kan likevel bidra til at reglene blir fulgt, sier Kourosh.

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 77

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Depositum ved utleie ?leie en liten leilighet.

Jeg er i ferd med å

Utleier krever at jeg skal sette depositum inn på hennes vanlige konto. Kan hun kreve det?

L.B. SVAR: Det korte svaret er nei.

Leietakere har et sterkt vern i husleieloven. Selv om det er avtalefrihet mellom partene i et leieforhold, kan det ikke avtales vilkår som er dårligere for leietaker enn det som følger av loven.

For eksempel kan det ikke avtales at leietakers depositum skal settes inn på utleiers private bankkonto. Loven krever nemlig at utleier oppretter egen depositumskonto i leietakers navn. Det er mange som ikke er klar over hvor viktig dette er og hva det kan bety dersom depositumskonto ikke er opprettet.

Hva er depositum? Leietakers depositum er en sikkerhet for fremtidig husleiebetaling og for eventuelle mislighold av leieavtalen.

Utleier kan likevel ikke fritt bruke disse pengene. Derfor er det et krav at pengene skal stå på en sperret depositumskonto i leietakers navn.

Det er leietakers penger, og leietaker 78 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

skal også få eventuelle renter.

Utgiftene med depositumskontoen er det utleier som skal dekke.

Hva skjer med depositumet når leieforholdet opphører?

Når leieforholdet avsluttes skal boligen tilbakeleveres til utleier etter kravene i husleieloven. Dersom overleveringen er problemfri og utleier ikke har kommet med krav etter leieforholdet, vil banken tilbakebetale depositumet til leietaker når begge parter samtykker.

Hva når vi er uenige?

Ikke sjelden fører utleiers krav til uenigheter. Her er ordningen med depositumskonto særlig viktig. Husleieloven åpner nemlig for at leietaker kan fremsette et utbetalingskrav direkte til banken. Utleier vil da motta varsel fra banken om at beløpet vil utbetales med mindre utleier dokumenterer å ha reist søksmål innen fem uker. Dette er dermed et kraftig insentiv for utleier til å gjøre en nøye vurdering av kravet, samtidig som det sikrer en viss fortgang i prosessen. Dersom utleier ikke har tatt rettslige skritt innen fristen, skal banken utbetale beløpet til leietaker. Husk bare at husleieloven også inneholder en særregel som kan gjøre at prosessen blir motsatt. Dersom kravet gjelder ubetalt husleie og noen tilleggsvilkår er oppfylt, vil banken varsle leietaker om at beløpet vil utbetales til utleier med mindre leietakeren dokumenterer å ha reist søksmål innen fem uker.

Hva om depositum står på utleiers private konto?

Da kan ikke leietaker kreve

utbetaling direkte fra banken, og det finnes ingen sikkerhet for at pengene ikke er brukt opp. Om utleier nekter å utbetale depositumet når leieforholdet er over, er det plutselig leietaker som må ta ut søksmål. Dette er ikke risikofritt, og kan i verste fall bety rettslige skritt og innkreving gjennom namsmyndighetene uten noen garanti for at det er penger å hente. Den situasjonen bør alle leietakere unngå.

Selv om depositum på privat

Tonje Hovde Skjelbostad Juss Spørsmål om aktuelt lovverk

konto kan være uheldig for leietaker, har utleier også en risiko med å ha depositum på egen konto. Siden det er forbudt med depositum på utleiers private konto, har leietakeren et umiddelbart tilbakebetalingskrav i loven. Selv om utleier da mener å ha et krav mot leietaker, har ikke utleier noen rett til å tilbakeholde depositumet. Det løper også forsinkelsesrenter på kravet allerede fra da beløpet ble innbetalt. Er leietaker uenig i utleiers krav og

Morten Helland Forsikring Spørsmål angående Fagforbundets forsikringsordninger

utleier nekter å utbetale depositumet, bør det derfor kreves forsinkelsesrenter. Et slikt krav vil da være insentiv for utleier til å utbetale depositumet til leietaker. Søksmålsbyrden blir på denne måten igjen snudd, og utleier må vurdere om hun skal løpe risikoen med å ta rettslige skritt for å sikre et eventuelt krav mot leietaker.

Tonje Hovde Skjelbostad, advokatfirmaet Legalis FOTO: L ARS FISKE

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Egenandel ?i husstanden slipper, slik De som har to inntekter

jeg forstår det, egenandel ved tyveri, skade og lignende forsikringssaker dersom begge er medlem. Hva med oss som av ulike årsaker er single og i tillegg ikke klarer å jobbe 100 prosent. Er det ikke urettferdig at vi må betale egenandel?

H. F. SVAR: Dette er et spørsmål vi får fra tid til annen. Det er en utfordring å finne en løsning som alle føler er riktig.

Egenandelen for de som ikke er to medlemmer i husstanden ble for eksempel nylig redusert fra 3000 til 2000

kroner. I og med at alle som er medlemmer må ha innboforsikring, så er egenandelsfritak gitt for at de som da betaler dobbelt skal ha en fordel siden de betaler to medlemskontingenter og for to innboforsikringer. Selv med fritak fra egenandelen er ordningen med andre ord ikke økonomisk lønnsom for dem med mindre de har mange skader.

Dette kan uansett ikke bli slik alle ønsker, men vi har forsøkt å gjøre ordningen mest mulig rettferdig for flest mulig.

Morten Helland, fagleder medlemsfordeler Fagforbundet

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR.1

LEKSJON OM FORTIDEN

SNOR PATRIARK

FRONT- KJØTT POSIPÅ SJON MENYEN

BERØMMELSE

STENGSEL

EKSPEDERE

LØSSLUPPEN

TAPE

ALPIN GREN VARMEBEHANDLE

LUKKEMEKANISME NÆRING

FASTSATT PRIS

TERNINGKAST MUSIKK

FASTFOOD

SUM

KLAR I TA TOPPEN EN TITT

GLEM DET!

DATAMASKIN KJERNEFRUKT

ITAL. VULKAN

SINNA

SPISE

FENGSLE

BLI OVERRAKT

KRATT

NAKENT

SKAL

EUROP. STORBY

FORME METALL VENNELØS LUNGESIVIL- SYKDOM STAND UROLIG

FULLSTENDIG STYREMIDDEL

ANTYDNING SKAFFE SEG

UBEBOELIG STRØK

HÅLKE

HAGEVEKST

RÅKOST GÅ PÅ GRESS

RENSET

STØRE & CO.

GJØRE ET HOPP

VINTERSPORT

TYSK BY

FISK

DEMPE

BESTILLE I FORVEIEN

EN OG ANNEN

UROLIGHETER TALENT SKRAMMER

VISNINGSENHET

HJØRNE

FRUKT

FISKESPEKIOSKSNØRE TAKKEL VARE

KOLONIALVARE

GODE PLANER FOR 2022

PLYNDRE

SKRIVEMATERIELL RYDDE PÅ SOVEROMMET

SJØDYR

FANGSTMIDDEL KVEG

?

UPROBLEMATISK

AVTAGENDE MÅNEFASE

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 1 må være hos oss innen 21. februar!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 1» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 8 P L I A N DO

MUSIKKINSTRUMENT

G R A N S S I K L I R U L E N S E G E GO G R A I G R L E K U L I K E V BANDE SJANGER

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

FORÆRE SLYNGE

NAVN

S T G E N S E KON S S K I S T R V A S K T I L S I D E T S E T E K N E K

STRIK- BUORM KEHENPLAGG RYKT

NYTTIG INNVIKLET

RÅDGIVER

FORELØPIG PLAN

ADRESSE

RENHOLD

NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 11| |2022 2022| | 80 ~ FAGBLADET

SELVOPPTATTHET

GASSE PÅ

FANGSTREDSKAP

SLYNGPLANTE

STAMME

KIRKEINSTRUMENT

FORLØP

ORDENSSYSTEM

KJØTT FUGLEPÅ BRETTMENYEN GJEST

TYDE PÅ

POSTNR/STED

PÅ ET SENERE TIDSPUNKT

OVERBLIKK

I SAMME ØYEBLIKK SOM PASSASJERPLASS GÅ TVERS AV

SVIN

HODEPLAGG

VÆRE UTETT

FORSKJELLIGARTET

ERFAREN TYPE

H E K S E GN Y U R E N R E B O S K Y S MA R N Å P F U R U B I T E A NG S ME I S S F A R E T U E F E NG T E R A N

UNDER- VOLDS- VÅTSØKHAND- MARKSELSE LING FUGL

A T T E N T A T

TA AGNET GNU

G N I K K E

KROPPS- FOR- UTTALDEL MENING ELSER

MILITÆR OPPLÆRING LARM

PILBASERT SPORT

SPETAKKEL

MINDRE UTLEGG

DUNDRE SLÅ KLOA I

HIMMELFENOMEN

GLØGG TYPE

NÅLETRE

BJØRN

LINJE

METALLISK GRUNNSTOFF

BADSTUE

ORIGINAL

NEDBØR

MAURBOLIG KVEG

HA APPELL

O R S I D A R F A R A K E R T I N T A S V S I N T R E E K T G E R L E E K ØK

OPPMIDT- UBARMDAGEL- ØSTENHJERSESSTAT TIG FERD

FORELDER

FEILFRI

SIGNATUR

GEOMETRISK FIGUR

BRENNE FOTTRINN

FRI UTFOLDELSE

VÆRE OPPADGÅENDE

DRØVTYGGENDE DYR

S T R E N G

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

ANNE BERIT LØKKEN 3016 Drammen

PÅ INGEN MÅTE

I K K E

CATHERINE R. ØSTVOLD 2387 Brumunddal

K U E

TRULS JOHANNESSEN 1624 Gressvik

TVINGE TIL LYDIGHET

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 995 32 224

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 995 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONSULENT

Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

En kjempe er borte Selv de av oss som kan betrakte oss som «godt voksne» var ikke en gang født da Kåre Willoch for første gang kom inn på Stortinget i 1957. Han var en politisk kraft som alltid har vært der.

Nå er han borte, han døde 6. desember i fjor.

Kåre Willoch og hans regjering som tiltrådte i 1981 endret Norge – til manges glede, men også til manges ergrelse og frustrasjon.

Når du for eksempel ser på programmer som Farmen, Ex on the beach, Robinson osv., er det på mange måter Kåre Willoch du kan takke for det. Sammen med kveldsåpne butikker og andre liberale ordninger.

Hans retoriske evner er både berømt og beryktet. Det påstås at hans «Nå tror jeg fru Brundtland er offer for en erindringsforskyvning.» fikk Gro til å skifte farge flere ganger før hun summet seg.

Men han fikk også svar: «Folk et ikkje på sikt, Willoch. Dei et kvar dag.», sa Einar Førde en gang fra Stortingets talerstol.

Uannsett var han dypt respektert av både

meningsfeller og meningsmotstandere.

Willoch hadde lest sin Adam Smith og hadde klokkertro på markedet.

En ting Willoch har fått ufortjent lite pepper for, er avreguleringen av boligmarkedet. Det er han vi kan takke for at det i dag - litt satt på spissen - bare er to måter for unge mennesker å skaffe seg bolig på: 1. Velstående foreldre som lever og kan hjelpe deg med egenkapitalen.

2. Velstående foreldre som er døde slik at du har arvet nok til egenkapitalen.

Selv ville han nok ha vært uenig og hatt en gjennomtenkt forklaring på hvorfor han synes boligmarkedet fungerer.

Men han hadde også andre tanker i hodet.

Det påstås at klimaengasjement er noe som venstresiden og radikale ungdommer står for.

Willoch beviste at det ikke var slik.

Palestina-engasjementet hans er også godt kjent.

Nå er han borte, men sporene etter ham vil leve lenge.

PER

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2021: 393.324

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | BLUES

Driftsterapi Hver morgen klokka 05.15 har driftsoperatør Bjørn Varpen (55) dagens viktigste møte. Med en gitar.

B

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: MET TE MØLLER

jørn Varpen husker ikke når han fikk sin første gitar, men mener interessen kom i 6-årsalderen. Inspirert av storebror, Terje, spilte han sine første akkorder på lånt

gitar.

– Jeg flyttet stiften på platespilleren fram og tilbake, prøvde meg fram og herma, helt til låta satt. Sånn har det fortsatt. Jeg har aldri åpna ei gitarbok, men er totalt autodidakt og kan fortsatt ikke ei note.

En gang i tida hadde han kanskje en ambisjon om å gjøre gitarspillinga og musikken til noe mer enn en hobby. De tankene la han bort da det kom «sprettende noen unger».

– En musikk-karriere krever at du setter deg selv foran alt, at du aldri kan ta deg tid til noe «heft». For meg ble ungene førsteprioritet.

I 2004 vant likevel hobbygitaristen med band Union bluescup, et slags uoffisielt NM i blues, på Notodden bluesfestival. Da tok det av. Spillejobbene rant inn. Det påfølgende året hadde Varpen og bandet 70–80 opptredener.

– Vi spilte til og med på en diger bluesfestival i Frankrike.

De holdt koken i flere år, med opptredener og plateutgivelse, ved siden av «vanlige» jobber og familieliv. Motivasjon?

– Sjukdom, konstaterer Varpen.

– Når du først har begynt å spille, er det 82 ~ FAGBLADET | 1 | 2022 |

+ NAVN: Bjørn Varpen ALDER: 55 STILLING: Driftsoperatør i Hemnes kommune FAMILIE: Samboer og tre voksne barn fra tidligere forhold BOSTED: Finneidfjord HOBBY: Gitarspilling

vanskelig å stoppe. Jeg satt med gitaren på fanget til alle tider. Om det var Dagsrevyen eller noe annet på TV, klimpra jeg i vei.

For fire år siden skjedde likevel det utenkelige.

Bjørn Varpen stoppet å spille. All spilleglede var borte. Det siste han gjorde var en Jimi Hendrixtribute sammen med musikeren Vidar Busk.

– Underveis tenkte jeg at nå må jeg jo kjenne noe, men da vi var ferdige var jeg bare glad for akkurat det: Å være ferdig.

De neste par–tre åra rørte han ikke gitaren.

Så en dag, skjedde det noe: – Jeg vet ikke hvorfor, men jeg hentet fram gitaren, og plutselig var spilling artig igjen.

Problemet var at jeg var blitt så dårlig.

Han bestemte seg for«å stå opp om morran».

Hver eneste dag klokka 05.15 er det nå Varpen og gitaren i en halv time, før han setter seg i bilen og blir en av to driftsoperatører, med ansvar for 50.000 kommunale kvadratmeter i fem tettsteder.

– Jeg er så gammel at morgenøvinga ikke gjør meg så fryktelig mye dyktigere, men den holder motorikken i gang og koordinasjonen mellom høyre og venstre hånd ved like, sier han og river av et par riff på den nederlandske Haar-gitaren.

– Spillinga er blitt nærmest terapeutisk.

Aggresjon og lignende følelser forsvinner ut i gitarspill. Kanskje har det alltid vært sånn, selv om jeg ikke har vært klar over det? *

Plutselig var spilling artig igjen.

Problemet var at jeg var blitt så dårlig.

| 2022 | 1 | FAGBLADET ~ 83

WOW - KUPP!! Kr. 944,- NÅ!!

7 PAK BraVo BH SPAR UTROLIGE

Den originale

™

TV

SO SOM M VI VIST ST PÅ PÅ

NÅ Kun Kr. 57,- pr bh!

Prøv GRATIS

hjemme!

Den ultimate komfort BH! Hver pakke inneholder 7 stk BH’er i fargene Hvit, Sort, Beige, Rosa, Blå, Rød og Lilla.

8

3

2

6 5

1

7

4

N Y H ETTR!.

NÅ I S S – X X X L !!

1. Ingen spiler og hekter.

2. Tilpasser seg kroppsformen din slik at bh-en alltid sitter perfekt.

3. Figurtilpasset, sømløs utforming.

4. Kan maskinvaskes, mister ikke formen.

5. Myke og elastiske skåler som gir perfekt støtte.

6. Bekvemt, vevd stretchmateriale med lang levetid.

7. Bredt og bekvemt bystebånd som løfter bysten uten spiler – aldri mer bh-bulker.

8. Brede skulterstropper avlaster skuldrene.

SOLGT I FLERE MILLIONER VERDEN OVER – NÅ ER DET DIN TUR!

LEVERES I Kun Kr

+

7NÅ KUPNAKr.K399!,- 57,pr BH!

PS! Ønsker du BraVo BH MED blonder eller innlegg ring oss eller se www.bravobh.no

OM BRUK DEN S ” P P “ S O LT O

7 BH’er i 7 lekre farger

STØRRELSER: Velg størrelsen som tilsvarer klesstørrelsen din: S (34/36) M(38/40) L(42/44) XL(46/48) XXL(50/52) XXXL(54/56). Skålene er elastiske og passer for størrelse B, C, D, DD, E

INGEN STROPPER, SPILER ELLER HEKTER NYHET I NORGE - KJEMPESUKSESS I RESTEN AV VERDEN! SPAR 100-LAPPER.

Dette er det unike, nye BH – konseptet som har befridd kvinner over hele verden fra ubekvemme BH-er. BH-en er utrolig behagelig, formende og støttende – du tror det ikke før du har prøvd den!

Uansett hvilken kroppsstørrelse du har, former denne BH-en bysten din perfekt og gir deg en naturlig og mer ungdommelig byste på et blunk, takket være sin unike konstruksjon. Aldri mer BH bulker – den gir deg til og med bedre kroppsholdning ved hjelp av det unike spesial–designede bakstykket. Det spesielle stoffet er mykt, fjærlett, bekvemt og svært elastisk, men gir allikevel perfekt støtte uten å miste fasongen. EN skål for størrelse B til E. Enkel å ta på og av. Bestill BH etter klesstørrelsen din. PRØV GRATIS!! Vi legger ved faktura i pakken, skulle du mot formodning ikke bli fornøyd returnerer du bare BH-ene til oss, og du skylder oss ingen ting! SÅ SIKRE ER VI PÅ AT DU BLIR FORNØYD!!

Art.: 514.003 7 pak BraVo BH Original NÅ KUN KR. 399,- (57,- pr BH)

DU SPARER Kr. 994,- i forhold til ordinær 1 stk pris som er Kr. 199,- pr BH.

BESTILL DINE BraVo BH’er I DAG!

DET ER ENKELT! På internett

www.bravobh.no På e-post

ordre@bravobh.no På telefon

312 93 030 Man - Fre 09:00 - 16:00