Fagbladet 2022 04 by Fagbladet

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

4 I 2022

DEN STORE FLYKTNINGPLANEN SIDE 28

Går inn for lavere kontingent

FRISØR MED GRØNN SCHWUNG SIDE 48

SIDE 74

Pensjonister beholder goder SIDE 76

MARERITTET

«BENTE» VAR SYK. BEHANDLINGEN GJORDE HENNE SYKERE. SIDE 34

Innhold 4 | 2022

Fagforbundet vil gi mest lønn til de med minst.

Snart pensjonist? Her er gode råd.

Nå kommer det nye regler for private barnehager.

Her har de bevart bibliotekinteriøret i 55 år.

Det brenner et blått lys for private ambulanser.

Ansatte i kirka føler seg som A- og B-lag.

Skredfaren er uakseptabel høy, mener Gjerdrum-utvalg.

Kirkenes-samfunnet frykter konsekvensene av krigen.

Pensjonist-stridsøksa er begravet.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00

Poteten

www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

ISSN 2464-4269

FOTO: LEIF MARTIN KIRKENES

Nina Øberg jobber først og fremst med mat, men trår også til i resepsjonen, i administrasjonen og som badevert og livredder. Bli med til Orklandbadet.

2 ~ FAGBLADET | 404| 2022 | 2016| |

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen. Forsideillustrasjon: André Martinsen

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

BEKYMRINGSFULLT

44 STRID OM HUSLEIE

LANGT FRAM

KAN FEIRE

Kvinner tjener fortsatt 87,9 prosent av menns lønn.

Christian Smalls klarte å organisere Amazon-ansatte.

FASTE SPALTER 05 Fanesaken: Nordens Klippe-monument 06 Hjelp – jeg blir pensjonist! 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Seksuallovgivning

71 Historisk glimt: 1. mai i Fauske 1897 73 Forbundslederen har ordet 78 Bare spør 80 Kryssord 81 Petit 82 Etter jobb: Isfiske

FOTO: EDUARDO MUNOZ AVAREZ / AP / NTB

FOTO: MARTIN GUT TORMSEN SLØRDAL

FOTO: LEIF MORTEN HOLME

Husleia gikk i været etter at Læringsverkstedet solgte barnehagebygg til svensk selskap. Nå anklages de for å bidra til oppblåste verdier i selskapet.

I FJOR SKREV FAGBLADET MYE om institusjonen Englegård som skulle tilby spesialisert rusbehandling innen ordningen «Fritt behandlingsvalg». De mottok rundt 40 millioner offentlige kroner for behandlingen av pasientene. De drev ikke lenge før Statsforvalteren fikk bekymringsmeldinger fra ansatte og pasienter og tilsyn ble gjennomført. Tilsynet avdekket flere alvorlige avvik og lovbrudd, og det endte med at Helfo inndro godkjenningen. Det stoppet imidlertid ikke her. Like etter, under nytt navn, men på samme sted og med samme eier fikk de ny godkjenning. Av Helfo. Hva er galt med systemet? Nå har vi atter dykket ned i materien, og gjennom en serie artikler setter vi søkelys på private institusjoner innen rusbehandling. Du kan lese om erfaringene til én pasient i denne utgaven av Fagbladet, du finner flere saker i nettutgaven vår. I arbeidet med sakene har vi fått bekreftet at det kommer inn et høyt antall klager og bekymringsmeldinger mot de private institusjonene. Dette forteller blant annet fylkeslegen i Vestfold og Telemark i et intervju du kan lese på fagbladet.no. Flere tilsyn har avdekket alvorlige lovbrudd ved flere institusjoner. Med godkjentstempel fra Helfo blir de private institusjonene del av ordningen «Fritt behandlingsvalg», de kan ta imot pasienter på henvisning og få refusjon fra det offentlige. Men hva vet egentlig Helfo og pasienten om kvaliteten på behandlingen? Lite, ser det ut til. Erfaringene fra Englegård og gjennomgangen av tilsyn etterlater dette inntrykket: Det virker altfor lett å bli godkjent som behandlingssted, og kontrollen ser ut til å være mangelfull ved både opprettelse og drift. Dette er både oppsiktsvekkende og bekymringsfullt. Pasientene som disse stedene er til for, er blant de mest sårbare i norsk helsevesen. Da må systemet sørge for et helsefaglig forsvarlig tilbud på deres vei mot målet om å bli friske, ikke sykere. | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

Krever solid lønnsløft for hverdagsheltene Forhandlingsleder Mette Nord i LO Kommune og forhandlingslederne i de andre forhandlingssammenslutningene var enige om at hverdagsheltene i Kommune-Norge trenger et solid lønnsløft. Men der stoppet også enigheten. TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

Lønnsoppgjøret for de ansatte i kommunene startet onsdag før påske da kravene ble lagt fram for kommunenes interesseorganisasjon KS.

VIL LØFTE FRA BUNNEN: Det er de med lavest inntekt som kommer til å slite mest med å fylle opp matkassa og bensintanken. Derfor er det de som må prioriteres i oppgjøret i offentlig sektor i år, mener Mette Nord (tv) og Mimmi Kvisvik i LO Kommune.

LO: DE MED MINST TRENGER MEST

– Det er de med dårligst råd som kommer til å slite mest med å fylle opp matkassa og bensintanken når prisene stiger. Derfor er det de som må prioriteres i oppgjøret i offentlig sektor i år, sa Fagforbundets leder Mette Nord som også er forhandlingsleder i LO Kommune. – Samtidig skal vi sørge for å gi lønnsmessig uttelling for kompetanse som kommunene har bruk for, og det blir viktig å finne en balanse og gi alle et solid lønnsløft som de opplever som rettferdig, fortsatte hun. Mette Nord sa ingenting om frontfagsrammen på 3,7 prosent, men hun har tidligere vært tydelig på at frontfagets ramme er en norm som LO er innstilt på å forholde seg til. UNIO OG YS: MÅ OVER RAMMEN

Både Unio og YS Kommune mener kommuneoppgjøret må sprenge frontfagets ramme på 3,7 prosent. 4 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

LØNNSOPPGJØRET I KOMMUNENE: • Kommunene startet forhandlingene før påske. Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning er natt til 1. mai. • Blir de ikke enige, går oppgjøret til mekling 21. til 23. mai. • I Oslo startet lønnsoppgjøret 20. april. Fristen for å bli enige om en forhandlingsløsning er den samme som i resten av kommunene. • Også staten har forhandlingsfrist 1. mai.

Forhandlingsleder i YS Kommune, Lizzie Ruud Torkildsen, var opptatt av at hennes medlemmer som hun omtalte som kommunenes hverdagshelter må få sin del av verdiskapningen i Norge. KS: SPRIKENDE FORVENTNINGER

Forhandlingsleder i KS, Tor Arne Gangsø, har registrert at det er store forventninger til årets lønnsoppgjør blant de ansatte. – Blir din rolle som forhandlingsleder å være «fredsmekler» mellom de ulike organisasjonene? – De ulike organisasjonene har ulike forventninger og oppfatninger, og det skal vi ha respekt for. Samtidig er det min oppfatning at alle ønsker å bidra til en løsning som skal løfte de kommunale tjenestene, sa han. * BIT.LY/3RBFWMO Følg lønnsoppgjøret på fagbladet.no

MIN FANESAK | NORDENS KLIPPE-MONUMENT

«FOR Å FORSTÅ FRAMTIDA, MÅ VI KJENNE FORTIDA» TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: LENE STAVÅ JENSEN

Hva er din fanesak? – Nå jobber jeg sammen med flere andre med å få etablert et monument over arbeiderforeningen Nordens Klippe som i sin tid ble grunnlagt i 1906. Dette var fagorganisasjonen til arbeiderne ved gruvedriften i AS Sydvaranger, en av landets første fagforeninger og den første fagforeningen i Nord-Norge. «Ned med tronen, alteret, pængeveldet» var parolen på den første fana.

Hva er det som driver deg? – For å forstå framtida, må vi kjenne fortida. Vi kan ikke glemme historien. Nordens Klippe har betydd mye i kommunen og derfor er det viktig å minnes arbeidet fagforeninga har lagt ned for bedre arbeidsforhold, for bedre levekår og for et bedre samfunn. Lenge før internett hadde gruveforeningen også et internasjonalt engasjement og bevilget penger til blant annet gruvearbeidere i England.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen? – Fagforeningen er historie. Derfor er det viktig med et monument på stedet der stiftelsen fant sted for å ikke glemme betydningen den hadde. Men det er som alt annet penger det står på. Nå jobber vi hardt med penger og byråkrati.

NAVN: Halle Mikkelborg ALDER: 65 år JOBB: Ansatt i Barentshallen FAMILIE: En datter

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 5

t r a n s r i l b g Je t s i n o j s n pe tenke på? Hva bør jeg

bundet går hvert år or gf Fa av er m lem ed m 00 .0 10 Mellom 6000 og er. Hva venter dem? ist jon ns pe bli å til ive kt sa ke yr over fra å være nsjonistenes rekker? pe i er ov r gå de r fø e vit å de Og hva trenger TEK ST: PER FL AKS TAD

vært mange trives med sitt nye pensjonistliv, mens noen synes det er vanskelig å takle en ny hverdag. Ifølge forskere er det særlig dem som har hatt liten innflytelse over sin egen arbeidssituasjon som synes det er en lettelse å slippe jobben. Rundt 10 prosent av dem som rapporterte til

forskerne oppga at de hadde fått dårligere livskvalitet. Blant dem var det overvekt av folk som ikke hadde en økonomisk buffer og som fikk dårligere råd i tillegg til folk som generelt skåret lavt på følelsesmessig stabilitet. Her er noen spørsmål med svar som kan hjelpe deg som snart skal bli pensjonist å gjøre noen valg:

Er det riktig at folk får e dårligere helse når de ikk b? job på lenger er aktive

ed r meg veldig m Jeg identifisere for å få en stor dd jobben og er re år jeg slutter. n e ls le tomhetsfø med det? re jø g Hva kan jeg FORSKERNES RÅD er å ikke slutte brått,

men pensjonere deg gradvis. I dag finnes det både i offentlig og privat sektor mange fleksible muligheter for å trappe gradvis ned. Dette rådet gjelder også dem som ikke har noen stor økonomisk buffer og er redd for å få dårlig råd. 6 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

DE SOM JOBBER i fysisk tunge jobber og som har liten kontroll over sin egen arbeidshverdag får, ifølge forskerne, ofte bedre helse når de slutter å jobbe. For andre, med andre typer jobber, blir helsen stort sett uendret forutsatt at du ikke skifter livsstil fullstendig.

Bør jeg trene som pensjonist? FORSKNING VISER AT AKTIVE ELDRE i gjennom-

snitt får tre år med bedre livskvalitet enn eldre med en inaktiv livsstil. Ifølge helsenorge.no bør du være i moderat aktivitet (alt fra en gåtur til husarbeid og for eksempel hagearbeid) minst to og en halv time i uka. Paraplyorganisasjonen Norsk Friluftsliv gir ut en gratis brosjyre om seniorer og friluftsliv. I tillegg bør du gjøre noen styrkeøvelser og balanseøvelser et par ganger i uka. Det siste er viktig for å forhindre fall. De fleste treningssentre kan gi god veiledning om enkle øvelser som passer ditt nivå.

Må jeg endre skattekortet?

en hobby er god å ha, men det er ikke sikkert du skal fylle all tiden med den. Da er den kanskje ikke noen hobby lenger. Tenk over hvilke interesser du har og hva du liker å holde på med. Husk også at du ikke lenger har daglig kontakt med kolleger i et arbeidsfellesskap. Sosial kontakt er viktig for mange. og derfor bør du ha tenkt over hvordan du skal erstatte arbeidsfellesskapet. Pensjonistforbundet har for eksempel lokale foreninger over hele landet. Ellers kan alt fra kor til turgrupper til frivillig arbeid bidra til et nettverk og et sosialt liv.

Hva kan jeg gjøre for å unngå at lavere inntekt blir et problem? FÅ OVERSIKT OVER PENSJONEN DIN i god tid før du går av. Da har du et utgangspunkt for å planlegge økonomien. Sjekk forsikringene dine. Det kan være noe å spare på å justere. Samtidig er det viktig å vite hvilke forsikringer du hadde gjennom jobben, slik at du ikke mister dekning når du slutter. Ha kontroll på faste utgifter. Hvis du har mulighet for det, bør du ha betalt ned så mye som mulig av gjelden din før du går av. Da reduserer du faste utgifter før inntektene dine reduseres. Bestem hvordan du skal disponere eventuelt oppsparte penger. Noen velger å fordele dem over en lengre periode som tillegg til pensjonen, andre setter dem av til ferier og til større utgiftsposter som er vanskeligere å spare til med redusert inntekt. Eller du kan bruke dem til å betale ned gjeld. Tenk også gjennom småutgiftene dine til alt fra brus til bladabonnementer. Hvor kan du kutte uten at du merker det for mye?

VIDAR ERIKSE N

LAG DEG EN PLAN over hva du vil bruke tiden på. Husk at

ILLUST R ASJON ER: COLOU RBOX /

Hvordan fyller jeg tiden jeg tidligere jobbet med noe annet meningsfylt?

JA. DET ER ULIK SKATT på pensjon og arbeidsinntekt. Når skatteetaten lager skattekortet ditt, bruker de opplysninger som er minst ett år gamle. Derfor må du selv melde fra om endringen slik at nytt skattekort blir så riktig som mulig.

Finnes det en «angreknapp» hvis jeg mistrives? JA, DET ER INGENTING SOM HINDRER DEG fra å begynne å jobbe igjen.

Hvis du begynner igjen og slutter på nytt, kan du oppleve at pensjonen reduseres på grunn av samordningen mellom folketrygd og tjenestepensjon. Dersom du har en offentlig tjenestepensjon og tar vakter som innebærer at du blir meldt inn i en offentlig tjenestepensjonsordning igjen, kan du oppleve at pensjonen blir redusert. I et slikt tilfelle er det lurt å vurdere pensjonistlønn. (224 kroner i timen pr. 1. januar 2022). Da reduseres ikke pensjonen din. I noen tilfeller kan det lønne seg å jobbe på ordinær lønn. Før du gjør dine valg bør du ha en individuell vurdering for å finne ut av konsekvensene. Får du jobb i privat sektor, meldes du ikke inn i en offentlig tjenestepensjonsordning. Da får du ingen reduksjon av alderspensjonen uansett hvor mye du jobber. Til slutt: Engasjementet og interessene dine vil fortsatt være der også etter at du er blitt pensjonist. Følg med på hva som rører seg i nærmiljøet og i verden for øvrig. Ikke nøl med å engasjere deg i saker som opptar deg. Din mening og ditt engasjement er like viktig enten du er pensjonist eller yrkesaktiv. | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 7 KILDER: FORSKNING.NO, HELSENORGE.NO, KLP, FAGFORBUNDET

AKTUELT

Slik vil hun stramme inn loven Kunnskapsminister Tonje Brenna vil pålegge konsern å skille ut hver barnehage i et eget selskap. – Bra for å kunne sikre kontroll med offentlige midler, mener Fagforbundet. TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

TAR GREP: Kunnskapsminister Tonje Brenna vil snu utviklingen i barnehagesektoren, som hun mener i for stor grad har vært preget av oppkjøp, profitt, milliardoverskudd og gevinster på eiendomssalg.

FORESLÅR FIRE NYE REGLER

METTE NORD: – STORT STEG I RIKTIG RETNING

Brenna varslet at regjeringen de neste årene vil legge fram flere forslag for å styrke barnehagene, stoppe privatisering og øke de folkevalgtes innflytelse. Først ute er nye regler for private barnehager, som består av følgende fire forslag: 1) Lovfeste at alle private barnehager skal være et selvstendig rettssubjekt, altså et eget selskap som må levere fullstendig regnskap. 2) Forbud mot å ha annen virksomhet sammen med barnehagen. 3) Forbud mot å ta opp lån andre steder enn i bank. 4) Meldeplikt til kommunen og Utdanningsdirektoratet ved salg og andre organisatoriske endringer. 8 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

– Barnehagepolitikk er ikke lenger en historie om likestilling, arbeid, barna eller om kvalitet og innhold. Det er blitt en historie om oppkjøp og profitt, og det er politikernes feil, sa kunnskapsminister Tonje Brenna (Ap) da hun la fram regjeringens forslag til nye regler for private barnehager før påske. Hun understreket at regjeringen fortsatt ønsker at private aktører skal drive barnehager i Norge, men varslet et oppgjør med utviklingen som har gitt milliardoverskudd og store gevinster ved salg av eiendom for kommersielle eiere.

«Jeg håpet at de skulle komme med mer.» BERIT TEVIK, LEDER FOR FAGFORBUNDET BARN OG OPPVEKST I OSLO

Fagforbund-leder Mette Nord, som også sitter i sentralstyret i Tonje Brennas parti Arbeiderpartiet, er positiv. – Vi er veldig fornøyde med at kunnskapsministeren er så tydelig på at velferdskronene skal gå til å lage verdens beste barnehage for barna og en god arbeidsplass for de ansatte, og at de nå går inn for å sikre at fellesskapets midler skal gå til barnehagedrift, sier Nord til Fagbladet. Berit Tevik, leder for Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo, synes også forslagene er en god start. – Forslagene som er lagt fram er gode, de vil gjøre det mer ryddig med tanke på å følge opp kommersielle barnehager. Men jeg håpet at de skulle komme med mer, sier Tevik til Fagbladet. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN Lars Magne Hansen (62) er faglært ambulansearbeider og en av fem fast ansatte ved stasjonen i Mehamn i Finnmark. I snitt rykker de ut en gang i døgnet. Ikke alle i kommunen har veiforbindelse hele året. Av og til må de praie båt og noen ganger må de overlate oppdraget til luftambulansen.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

FOTO:JAN K ÅRE NESS

ALLE FOTO: INGUN A. MÆHLUM

Dette biblioteket har bevart stilen fra åpningsdagen i 1967.

S14

Privat ambulansedrift er snart historie.

S18

Vaskerifagbrev er populært i Fredrikstad.

HJERTESTARTEREN måler og sender vitale data direkte til sykehuset. Kardiologen kan sitte på kontoret, få EKGmålinger og bedømme om pasienten er en metalysekandidat. Da må vi få vedkommende på flyet til Tromsø, slik at han eller hun får blokkert ut blodårene sine og ikke dør av hjerteinfarkt.

2 AMBULANSEN er et minisykehus og vårt absolutt viktigste verktøy. Det er 40 mil og fem timers kjøring til nærmeste ordentlige sykehus.

FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

1 3 I MEDISINBAGEN har vi medisiner for alt fra smerter og pustevansker til store blødninger og hjertestans. Morfin er det medikamentet som er mest brukt.

28 S

Aukra kommune skal ta imot 120 ukrainske flyktninger. Slik forbereder de seg.

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / BIBLIOTEK

Det hemmelighetsfulle biblioteket På biblioteket i Haugesund bobler de ansatte over av ideer. De har frøbibliotek, gamingrom, insektshotell, egen podkast og 1000 hyllemeter med rederiarkiv – og løsningen på et lokalt mysterium. TEKST: INGEBORG V R ANGUL FOTO: JAN K ÅRE NESS

originale, det samme med lamper og bokreolene. De nye reolene har fått hjul på, de gamle står der de alltid har gjort. Til og med plasseringen er fredet. De berømmelige lampene som satte fart i fredningen, har fått led-lyspærer.

gå inn hovedinngangen på Haugesund folkebibliotek er som å gå inn i en egen verden. Stoler, bord, lamper, sittegrupper, bokreoler, gulvtepper og trapper – alt er som det var da dørene åpnet første gang i 1967. – De som gikk på biblioteket som små på 60- og 70-tallet, sier at tross en omfattende restaurering ser alt likt ut. Det eneste nye er kafeen og parkeringsplassen utenfor, som ble en bibliotekspark. Nå har biblioteket blitt den møteplassen for hele befolkningen som vi ønsket oss, sier biblioteksjef Siri Vikse. LOUVRE-LAMPENE BLE REDDET

I taket henger Louis Poulsens Louvre-lamper. Da disse skulle byttes ut med lysstoffrør, reagerte de ansatte. En midlertidig fredning ledet til at Riksantikvaren totalfredet bygget i 2019. I dag regnes det som et av de fremste eksemplene på skandinavisk modernisme i Norge. – Pultene fra 1967 er restaurert. De tankene arkitekten gjorde seg da bygget ble tegnet er tanker som gjør seg like godt i dag. Det sier noe om grunntanken om hva et bibliotek er. Det funker selv om samfunnet har endret seg, sier Vikse. Stolene er nye, men i samme stil som de 10 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

LITTERATUR OG BÆREKRAFT

HENGER TRYGT: Louvre-lampene fra Louis Poulsen designet av den danske designeren Poul Henningsen henger trygt i et fredet bibliotek i Haugesund etter trusselen om å skulle byttes ut med lysstoffrør.

Biblioteket i Haugesund er nominert til årets bibliotek to ganger på rad. Første gang for rederiarkivene og andre gang for mangfoldet av nye tjenester. – Det er utrolig stas. Her er det ingen høy terskel for å prøve noe nytt, sier biblioteksjefen. Biblioteket har 14 ansatte og Vikse forteller at alle er vant til rare ideer og å drive med utvikling av tjenester. I Biblioteksparken er det bygd to insektshotell. Disse er gitt i gave fra elleve barnehager som har deltatt i Haugesund kommunes realfagssatsing. Bærekraftsbiblioteket til FN er oppe og går. Dette er et opplegg for skoler, biblioteker og andre organisasjoner til å arrangere lesesirkler for barn i alderen 6-12 år. På biblioteket i Haugesund har de laget en serie på 17 små filmer hvor de presenterer hvert enkelt bærekraftsmål. Hver mandag arrangeres LitteraTur – sentrumsnære turer med et litterært eller lokalhistorisk opplegg i samarbeid med Haugesund Røde Kors. Blant de øvrige tilbudene er

SKANDINAVISK MODERNISME: David Sandved er arkitekten bak biblioteket i Haugesund. I bakgrunnen står de restaurerte pultene fra 1967 og nederst i trappa står biblioteksjef Siri Vikse. | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / BIBLIOTEK

gaming-rom for de unge, språkkafé for de som lærer norsk, og lavterskel-lesesirkelen Ingrid &Ingrid, hvor to bibliotekarer med samme navn leser dikt og noveller. Biblioteket har også laget to forskjellige podkast-serier. VELUTRUSTET FRØBIBLIOTEK

Biblioteket har også et tilbud på lur når våren er her for alvor. De har nemlig etablert et velutrustet frøbibliotek. – Vi har laget egne frøposer og et eget system i gamle kartotekskap. Siri Vikse er veldig glad i hage, det samme er flere av de ansatte. I tillegg har hagelaget sine medlemsmøter på biblioteket. Så en kveld i fjor høst da hun tok inn frø fra egen hage kom hun på at biblioteket trengte et eget frøbibliotek. Frøpakkekveld ble arrangert og frøpakker ordnet. Frø lånes på våren og leveres tilbake på høsten. – Det blir ikke purregebyr hvis folk ikke kommer tilbake med frø de har lånt, ler Vikse. LANDETS STØRSTE REDERIARKIV

I 2020 ble Haugsesund folkebibliotek nominert

PODKASTER: Nestleder Ingrid Bie Helgesen står bak to ulike podkast-serier. Fantasy, sci-fi og tegneserier i fokus i samarbeid med Den lille bokbutikken i sentrum og Ingrid&Ingrid etter shared-reading metoden.

«Det blir ikke purregebyr hvis folk ikke kommer tilbake med frø de har lånt.» SIRI VIKSE, BIBLIOTEKSJEF

DEN NYE MØTEPLASSEN: Da biblioteket åpnet igjen etter restaurering var alt som før bortsett fra kafeen med kaffe og deilige kaker, som kan nytes ute i biblioteksparken som også er helt ny. 12 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

til årets bibliotek av Norsk Bibliotekforening for arbeidet med rederiarkivene. Arkivene er et samarbeid mellom biblioteket og sentralarkivet i kommunen og målet er å bevare og formidle arkiv etter byens mange rederier. Rederiarkivet kom i gang da biblioteket stengte i 2017 for totalrenovering. Da tok kommunen ved sentralarkivet imot arkivet etter reder Knut Knutsen O.A.S som var en av Norges rikeste menn da han døde i 1946. – Slik ble Rederiarkivene-Haugesund født. Jeg tror vi har landets største samling rederiarkiv. sier Vikse. Nå som arkivene er åpnet, kan alle som vil gå

NÅ ER DET VÅR: Det populære frøbiblioteket åpnet i januar. Egenproduserte frøposer ligger sirlig stablet i gamle kartotekskap. Den hageglade biblioteksjefen Siri Vikse har bidratt med mange av frøene.

F P N B K

FAVORITTROMMET: En engasjert leder for team utvikling Audhild Tjugen søkte penger, kjøpte inn spill og PC og arrangerer LAN-treff.

SKJULTE SKATTER: I rederarkivene finnes dramatiske lokalhistorier fra både land og sjø om byen som er bygd på sildabein.

i biblioteksjefens fotspor og lese de dramatiske sjøfartshistoriene og skjebnene på fjerne hav. Det går også an å finne ut hvorfor Haugesund har et rosa rådhus. – Ingen er lovpålagt å ta vare på slike privatarkiv. Derfor kan de gå i søpla hvis ingen tar det ekstra steget. Mye av materialet vi fant er i så dårlig stand at det ikke kan gjøres tilgjengelig i fysisk form. Jeg sto i beskyttelsesdress og hansker og avfotograferte noe av det jeg fant for å ikke ødelegge, forteller hun. GAMLE HEMMELIGHETER

Det aller flotteste i arkivet er tegningene av

«Mye av materialet vi fant er i så dårlig stand at det ikke kan gjøres tilgjengelig i fysisk form.» SIRI VIKSE, BIBLIOTEKSJEF

MANGE HEMMELIGHETER: Det aller flotteste i arkivet er tegningene av skipsreder Knutsen sitt store kontorbygg «Knutsabygget». Biblioteksjefen Siri Vikse løste hun et lite mysterium da hun fant disse.

«Knutsabygget», skipsreder Knutsens store kontorbygg på indre kai, synes biblioteksjefen. Fra disse tegningene løste hun et mysterium om hvem som tegnet det monumentale bygget. Knut Knutsen byttet nemlig arkitekt under byggingen av huset. – Tegningene viser at det var arkitektene Carl Michalsen og Eystein Michalsen, far og sønn, som også tegnet hotell Astoria i Oslo og Studentersamfundet i Trondheim. Hvorfor han valgte dem og hvorfor det var så hemmelig, venter jeg på at en arkitekt skal grave litt i. *

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / AMBULANSE

INGEN FORSKJELL FOR PASIENTANE: – Dei private driv på same måte som dei offentlege ambulansetenestene, så for pasientane er det ingen forskjell, seier Anne Elin Midtgarden. Ho og Hans Kjetil Hommo blir med ambulansen frå privat til offentleg til neste år. 14 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

Det brenn eit blått lys for privat ambulanse Frå 1. april 2023 tek Sjukehuset Telemark HF over drifta av sju private ambulansestasjonar i Telemark. Då er det berre Sørlandet sjukehus som framleis let private drifte ambulansetenesta.

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: WERNER JUVIK

lle dei tilsette på stasjonane er nøgde med at dei frå neste år blir tilsett i Sjukehuset Telemark HF. – Eg veit ikkje om vi får høgare løn, men vi får ei mykje betre pensjonsordning, seier Hans Kjetil Hommo. Han er tillitsvald på ambulansestasjonen i Tokke. Overgangen frå privat til offentleg drift betyr at ambulansearbeidarane får særaldersgrense. Då er pensjonsalderen 60 år. Viss alder og arbeidsår til saman er 85 år eller meir, kan dei gå av med pensjon når dei fyller 57 år. I avtala som gjeld private selskap og deira tilsette, er pensjonsalderen 67 år. FÅR TRULEG MEIR I LØN

I dag får ambulansefagarbeidarane i Tokke og dei andre stasjonane som framleis er private, eit tillegg på 20 prosent mellom klokka 20.00 og 08.00 uansett om dei er på stasjonen eller ute på utrykking. Men dei får berre betalt for ein tredel av tida. Når dei frå neste år blir tilsett på sjukehuset,

får dei framleis berre løn for fire timar for ei nattevakt på tolv. Men dei får eit tillegg på 50 prosent når dei er ute på oppdrag. – Talet på utkøyringar avgjer om det lønner seg med 20 prosent for heile natta eller 50 prosent ved utrykking, seier Hommo. Jo fleire oppdrag, jo betre kjem dei ut med den nye ordninga. På stasjonen trur dei at dei vil tene på at sjukehuset overtar drifta. Knut Inge Skoland, leiar for prehospitale tenester ved Sjukehuset Telemark, opplyser at det har vore ein auke i talet på utrykkingar over mest heile landet. Han skriv i ein epost at talet på ambulanseutrykkingar steig med over 13 prosent frå 2020 til 2021. Men då hadde det vore ein liten nedgang i 2020 på grunn av pandemien. Han skriv vidare at etter tre månader ser det ut som veksten vil fortsetje i 2022, men at det er litt for tidleg å konkludere. TAPER SJUKEPENGAR SOM PRIVAT TILSETTE

Helgetillegga er klart betre når ein er tilsett på sjukehuset samanlikna med i eit privat selskap. På sjukehuset er tillegget 133 prosent. I dei private selskapa er tillegget 100 prosent. | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / AMBULANSE

«Dei kallar inn nokon frå det private når deira eigne tilsette har arbeidd hundre prosent. Så betaler dei berre vanleg løn og ikkje overtidstillegg.» HANS KJETIL HOMMO, TILLITSVALD PÅ AMBULANSESTASJONEN I TOKKE

Ein annan fordel med offentleg drift er utbetaling av sjukepengar. Viss du som tilsett ved sjukehuset blir sjuk, får du løna di utbetalt uansett om du er sjuk eller frisk. Som tilsett i ei privat ambulanseteneste er det Nav som sender deg pengane etter dei første 16 dagane som arbeidsgjevar dekkjer. Og då kjem dei ikkje alltid i rett tid. Dessutan får du ikkje feriepengar for meir enn tolv veker når det er Nav som dekkjer løn under sjukdom. Kollega Anne Elin Midtgarden minner om at den grensa også gjeld ved svangerskapspermisjon. SJUKEHUSA SPARER

Det er ifølgje Hommo berre sjukehuset som tener på at private driftar ambulansetenesta. – Dei kallar inn nokon frå det private når deira eigne tilsette har arbeidd hundre prosent. Så betaler dei berre vanleg løn og ikkje overtidstillegg, fortel Hans Kjetil Hommo. Men no har altså styret i Sjukehuset Telemark vedtatt at dei sjølv skal drifte ambulansane i Tokke, Bamble, Seljord, Vinje, Drangedal, Nome og Bø. Hans Kjetil Hommo syns dei har hatt det godt som tilsette i dei private selskapa dei siste åra. – Tidlegare, då kampen mot privatisering begynte, var det større skilnader, seier han. SSH HAR FRAMLEIS ÅTTE PRIVATE STASJONAR

Frå april neste år er det berre Sørlandet 16 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

BLÅLYS: – Då kampen for å bli offentleg tilsett starta, var det store forskjellar i løn. Tillegga var berre halvparten, minnes Hans Kjetil Hommo. Her saman med kollega Anne Elin Midtgarden.

GODT Å KOME HEIM: – Eg føler vi kjem over til huset, nærmare sjukehuset når vi blir tilsett der, seier Hans Kjetil Hommo.

sjukehus (SSH) som nyttar private selskap i ambulansetenesta. Av dei 21 ambulansestasjonane som server SSH, blir åtte framleis drifta av private. Seks av dei ligg i Agder, to i Telemark. Ifølgje Espen Jarle Hansen, direktør prehospitale tenester ved SSH, har dei ein avtale som går ut 31. desember 2023. Hansen byrja som klinikkdirektør etter at avtalen blei inngått. – Kva som skjer etter 31. desember 2023, er opp til styret ved SSH, seier han. Men han lover at dei vil konkludere i god tid før årsskiftet 2023/2024. I dag er det om lag 120 ambulansefagarbeidarar som høyrer inn under NHO Service-avtale 118. Når dei seks stasjonane med rundt 80 tilsette i Telemark går over til offentleg drift, vil tariffavtalen til Spekter helse erstatte NHO-avtalen for dei. *

ANNONSE

TUNGE OG TRETTE BEIN Jeg kalte beina for «stokkene» mine, for de så virkelig akkurat slik ut, forteller Eva Randi fra Østfold.

NÅ ER BEINA MINE BLITT NORMALE IGJEN

Hva inneholder

VENOLET?

- Så fornøyd med at jeg kan ha på meg vanlige sko igjen.

modellfoto

Jeg fikk nesten ikke plass i mitt eget skinn, spesielt om sommeren var det plagsomt, slik beskriver Eva Randi de tunge beina hun alltid har hatt. – Å bruke vanlige sko var noe jeg virkelig ønsket meg. For noen år tilbake kunne jeg bare ha på meg store og romslige sko som var praktiske, men ikke så elegante i alle sammenhenger, sier hun. Beina har plaget Eva Randi i mange år, men så fant hun endelig noe som hjalp.

Ville prøve naturprodukt – Jeg har alltid likt naturprodukter og da jeg så annonsen om Venolet i en avis, visste jeg at det var noe nytt som jeg bare måtte prøve, sier hun. Noen uker tok det før hun begynte å kjenne forskjell. Følelsen var blitt helt annerledes - beina føltes ikke lenger så tunge og store som før. Lettere bein – Du kan tro jeg ble fornøyd med Venolettablettene da jeg merket forandringen. Lenge var det å ta min daglige naturtablett det første jeg tenkte på om morgenen. Jeg ville jo ikke glemme å få i meg de naturlige stoffene som hjelper meg. – Nå er «stokkene» mine blitt mer normale bein. Den vonde følelsen har forsvunnet og jeg kan til og med ha på meg vanlige sko igjen, smiler Eva Randi.

Prøv Venolet til halv pris

Hva inneholder Venolet? Venolet er basert på furubark, rød vinrankeblad/kjerner og vitamin C. Rød vinrankeblad/kjerner bidrar til en god blodgjennomstrømning i beina og kan redusere følelsen av tunge og slitne bein, samt bidra til en normal funksjon av venesystemet, blodkarene og kretsløpet. Det er faktorer som har innvirkning på opplevelsen av å ha tunge og trette bein. Ekstrakt av rød vinrankeblad/ kjerner brukes til å opprettholde sunne venefunksjoner i beina. Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen. Kollagen har betydning for normalt fungerende blodkar. Furubarkekstrakt inneholder antioksidanter kalt proanthocyanidiner og er gjenstand for forskning på dette området.

BESTILL HER: SMS: VENOLET 15 til 2210

Venolet kan prøves på abonnement til halv pris for første pakke

RING: 37 08 13 00

Kun kr 189,- for 2 måneders forbruk

WEB: wellvita.no

OBS! Ingen bindingstid. Betal etter at varen er mottatt.

hverdager kl 8-16

Engenes 15 • 4865 Åmli • Tlf 37 08 13 00

RØD VINRANKE

Rød vinranke-ekstrakt fra blad/bær/kjerner bidrar til en god blodgjennomstrømning i beina og kan redusere følelsen av trette og tunge bein. Rød vinranke-ekstrakt fra blad/bær/kjerner bidrar til en normal funksjon av venesystemet, blodkar og kretsløpet. Det er faktorer som innvirker på opplevelsen av å ha trette og tunge bein. Rød vinranke-ekstrakt fra blad/bær/kjerner brukes til å opprettholde sunne venefunksjoner i beina

FURUBARK

Furubark-ekstrakt inneholder antioksidanter, kalt proanthocyanidiner, som er gjenstand for forskning rundt dette virkeområdet.

VITAMIN C

Venolet er også tilsatt vitamin C, som bidrar til normal dannelse av kollagen. Kollagen har betydning for normalt fungerende blodkar.

PÅ JOBB / VASKERI

Fagbrev? Det årnær sæ i Fredrikstad

Et moderne vaskeri krever langt mer enn å kunne skru på en vaskemaskin. Ti ansatte på fellesvaskeriet i Fredrikstad kommune tar nå fagbrev for å sikre trygg håndtering av tonnevis med tøy fra helsesektoren.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

a de ansatte for fire år siden flytta hit til det nyåpnede fellesvaskeriet i Fredrikstad kommune, ble arbeidshverdagen en ganske annen: Fra alenegang i små enkeltvaskerier på sykehjem til en moderne og mer automatisert arbeidsplass med mange kolleger. Det er ikke vanskelig å se at det har vært en positiv opplevelse. Her sitter latteren løst når berg av tekstiler sorteres og sengetøy brettes sirlig for hånd. Ja, for det er fortsatt noen prosesser som må håndteres manuelt. Ronny Kløvfjell, virksomhetsleder for mat, vaskeri og praktisk bistand i Fredrikstad kommune, mener det er en vinn-vinn-situasjon for arbeidstaker og arbeidsgiver at så mange ansatte nå tar fagbrev: – De får grundig opplæring i vaskerifaget, i maskiner og kjemi, og hva som skal til for å drive et trygt og godt vaskeri. Og så kan vi ta inn lærlinger, sier han. Det er Fagforbundet i samarbeid med 18 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

Fredrikstad kommune som har lagt til rette for at så mange som mulig kan utdanne seg. ET AV FÅ KOMMUNALE VASKERIER MED VASKERØR

Men utdanning hadde ikke vært like aktuelt hvis ikke Fredrikstad kommune hadde bestemt seg for å bygge et nytt fellesvaskeri, i stedet for å kjøpe tjenesten eksternt. Bygget åpna i 2018, er konstruert som et vanlig industrivaskeri og er et av få kommunale vaskerier med såkalt vaskerør. Det er et rør som kan frakte klær inn i flere maskiner, 50 kilo tøy hvert femte minutt. Skal man ta fagbrev i vaskerifaget, må man jobbe på en arbeidsplass med et slikt rør. Marion Nøklestad er en av dem som har satt seg på skolebenken. Hun har vært ansatt på vaskeri i 42 år og går under navnet «mora våres». – Jeg tar fagbrev fordi det ble anbefalt av fagforeningen og for å få mer kompetanse, forteller hun. Kollega Ciise Guure, «sola vår» blant kolleger, nøler ikke når han får spørsmål om hva som er det beste ved jobben: det gode arbeidsmiljøet.

GOD STEMNING: Ciise Guure og Marion Nøklestad har 15 og 42 års erfaring fra vaskeri. De skryter av det gode miljøet på jobb.

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / VASKERI

«Det kan være ubehagelig her inne. Du kan ikke være sart.» MADELYN ROSENKILDE, ARBEIDSLEDER

Guure forteller at han har jobba på vaskeri i 15 år, men fagbrev har aldri vært tema før nå. – Jeg ønsker å ta mer ansvar og vil lære mer om hvordan maskinene fungerer, sier han.

SKOLEKLAR: Odeesho Odeesho er en av ti ansatte ved vaskeriet i Fredrikstad som skal ta fagbrev.

– DET KAN VÆRE UBEHAGELIG HER INNE

Tre tonn tøy finner veien gjennom det kommunale vaskeriet i Fredrikstad hver eneste dag. Her inne dominerer rytmisk knatring fra kleshengere på lange bånd, dur fra vaskemaskiner og tørketromler med kjente navn som Miele og Electrolux, men i en skala så stor at det føles som vi er kommet inn i et slags «Alice i eventyrland». Arbeidsleder Madelyn Rosenkilde viser tøyets gang gjennom vaskeriet. – Det kan være ubehagelig her inne. Du kan ikke være sart, sier hun og sikter til den stramme lukta i skitten sone. Her tas tøy fra sykehjem, helsehus og legevakt imot fra morgenen før det sorteres etter vasketemperatur, fraktes gjennom alle leddene av vaskeprosessen og til slutt når manuell bretting. – Alt beboertøy blir behandla som smitte. Her har vi kjemikalier som brukes for at det skal bli vaska riktig, forteller Rosenkilde. Det er kun noen få ansatte som har ansvar for kjemikaliene, resten av arbeidsoppgavene går på rundgang. Også arbeidslederen skal ta fagbrev. – Vi har lyst til å få mer kunnskap, bli mer profesjonelle. Etter hvert har vi lyst til å ta inn lærlinger, og så får vi jo mer i lønn, påpeker hun. Klokka tre er skiftet slutt og de ansatte samles på spiserommet for en matbit fra sentralkjøkkenet rett over gata. Snart starter ukas undervisning, også den handler om laginnsats: – Vi pleier å sitte her og gå gjennom pensum, så alle får det med seg, forteller Rosenkilde. * 20 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

TEAM FAGBREV: Skal man på skolebenken, må man ta klassebilde! Bak f.v.: Fares Tammo, Odeesho Odeesho, Marion Nøklestad, Madelyn Rosenkilde, Marissa Bristol, Cheryll Gealon og Asefash Gebreweldi. Foran f.v.: Mailyn Lundberg, Ciise Guure og Salwa Ismael.

GOD STEMNING: Et nytt kommunalt fellesvaskeri i Fredrikstad har gjort det mulig for ti ansatte å ta fagbrev.

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

Hvordan blir økonomien din? Visste du at omtrent 710 000 nordmenn i kommune- og helse-Norge har pensjonen sin i KLP? Om du er én av disse, kan du bruke klp.no til å beregne hvordan økonomien din blir den dagen du går av med pensjon. Hva får du i pensjon om du går av som planlagt, og hva skjer om du tjener litt mindre eller går av litt senere? Mange blir betrygget eller positivt overrasket, mens noen kanskje ønsker å

spare litt ekstra ved siden av, for å være sikre på at de får den pensjonstiden de ønsker seg. På klp.no finner du gode råd for økonomi og pensjon, uansett om du er ny i arbeidslivet, etablert, eller nærmer deg pensjonsalder. Hilsen KLP, Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

NB: Du finner «Simuler pensjon» ved å gå til KLP.no og logge inn på Min side, velge «Pensjon» og så velge «Simuler pensjon». Der kan du se hva det er estimert at du får i pensjon, og hvordan forskjellige valg du tar kan påvirke pensjonen din – slik som ved hvilken alder du ønsker å gå av, eller hvilken lønn du vil ha når du går av.

PÅ JOBB / AKTUELT

FOTO: COLOURBOX

ARBEIDSMILJØET I KIRKEN: Leder av Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, May Britt Sundal ønsket velkommen til presentasjonen av rapport om arbeidsmiljøet blant ansatte i kirkelige fellesråd. «Vi er ikke de som roper eller klager høyest».

* Barn med nedsatt hørsel opplever skolen som krevende. Bedre tilrettelegging på skolen vil øke trivselen, ifølge ny forskning. For barn med høreapparat er det ofte mye bakgrunnsstøy og mange som snakker samtidig. Dette påvirker både språkutvikling og livskvalitet, skriver forskning.no. Barn med hørselstap har større sannsynlighet for å utvikle psykiske helseproblemer og atferdsproblemer. Tilrettelegging kan gjøre stor forskjell for barnas trivsel og generelle livskvalitet. Mange av testsituasjonene kan gi et unøyaktig bilde fordi vanligvis kartlegger man barn med nedsatt hørsel i situasjoner med lite bakgrunnsstøy.

KULTURELL BOIKOTT

FOTO: STAVANGER KONSERTHUS

* Norske kulturhus reagerer med forferdelse overfor Putin og den russiske regjeringens brudd på Ukrainas rettigheter som selvstendig land. Styret i Norske kulturhus ønsker å understreke at spørsmål om boikott er noe hvert enkelt kulturhus må ta stilling til lokalt. Norsk Teater- og Orkesterforening har vedtatt retningslinjer for musikk- og scenekunstinstitusjonene. «Ved bruk av boikott (kansellering, utestengelse) skal vi alltid vurdere om boikotten rammer Russlands regime, dvs. de som er ansvarlige for brudd på folkeretten og som står bak invasjonen av en fri og uavhengig nasjon».

22 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

FOTO: INGEBORG VIGERUST R ANGUL

KREVENDE SKOLEHVERDAG

A- og B-lag i kirken

Ansatte oppfatter seg ulikt verdsatt i Den norske kirke. En fersk rapport forteller om driftsansatte som føler seg oversett av kollegene. * Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO) har på oppdrag fra Fagforbundet kommet med en rapport om arbeidsmiljøet blant ansatte i kirkelige fellesråd. «Vi er ikke de som roper eller klager høyest» tar for seg organiseringsprosessen som kirken skal gjennom, og dermed bekymringen over at grupper overses.

«A- og B-lag er en opplevelse som det har vært snakket lenge om.» BJARNE KJELDSEN, RÅDGIVER YKKO

Rapporten viser at det stort sett er et godt arbeidsmiljø og at de fleste trives godt. Men de driftsansatte opplever mindre anerkjennelse og mindre opplevelse av medvirkning enn andre ansattegrupper. Rapporten viser nemlig at den emosjonelle delen av jobben som de driftsansatte gjør i førstelinjetjenesten får liten anerkjennelse samtidig som den gir stolthet og glede hos de ansatte. – A- og B-lag er en opplevelse som det har vært snakket lenge om. Rapporten som Fagforbundet står bak, beskriver strukturen som skaper denne opplevelsen. Det sier Bjarne Kjeldsen, rådgiver i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst (YKKO). – Det som kommer fram i rapporten om «emosjonelt arbeid» som underkjent kompetanse er viktig. De kirkelige fellesrådene har ansvar for drift og vedlikehold av kirker og kirkegårder, samt arbeidsgiveransvar for ansatte i kirkelige stillinger utenom menighetsprestene.

AKTUELT / PÅ JOBB

FOTO: WERNER JUVIK

– Kunne ha gjort en forskjell Gjerdrum-ordfører Anders Østensen er krystallklar på innholdet i rapporten fra granskingen av sikringen i kommunen: – Hadde disse tiltakene vært gjennomført før skredet, så ville det klart hatt en effekt.

TEKST: OL A TØMMER ÅS

Ti mennesker mistet livet da bakken raste ut og tok med seg 31 boenheter i et 780 meter langt og flere hundre meter bredt gjørmehav. Det utløste en redningsaksjon i seks dager og sju netter. 28. mars la Gjerdrum-utvalget, som har sett på hva Norge kan lære av Gjerdrum-utlykken, fram sin rapport. Risikoen for skred er i dag høyere enn det som kan aksepteres, mener utvalget. ET STORT STEG VIDERE

Ordføreren Anders Østensen mener rapporten er et stort steg på veien til å sikre folk og bygninger i områder med kvikkleire. Om lag 120.000 mennesker bor på denne typen grunn i Norge. Den første Gjerdrum-rapporten

i fjor viste hvordan utbygginger og tiltak i Gjerdrum de siste 20 årene ledet til et skred som forvandlet området til et 200.000 kvadratmeter stort gjørmehav. Nå er det framtidig ansvar som skal tydeliggjøres. ANSETTER GEOTEKNIKER

På et av de første kommunestyremøtene denne våren skal Gjerdrums lokalpolitikere ta stilling til ansettelse av egen geotekniker. – Vi trenger fagkompetanse til å vurdere når erosjon er farlig og når den ikke er det. Og vi trenger varslingsrutiner. Vi må definere når det er varsling og hva som skal gjøres ved varsling. Vi trenger gode rutiner for at ikke varslinger blir liggende, sier Østensen.*

«Vi trenger fagkompetanse til å vurdere når erosjon er farlig og når den ikke er det.»

UTVALGETS FORSLAG Kommune, stat og grunneiere: • Grunneier: Plikt til å varsle kommunen ved faretegn. • Kommunen: Et tydelig ansvar for å følge opp varsel og utrede risiko. Risiko bør utløse krav om å varsle NVE. Risikoanalyser i kommunedelplaner. • Staten: Plikt til å innføre krisetiltak mot skredfare bør være statlig og ikke kommunal. Øvrige tiltak: • Styrke NVE med 1,2 milliarder årlig for å følge opp utvidet ansvar for krisetiltak. • Nasjonal handlingsplan for å fastslå ansvarsfordelingen. • Lovfeste ansvarsfordeling i ny naturskadesikringslov. • Opprette et sentralt system for varslinger og bekymringsmeldinger. • Utarbeide kriterier for når det kan gis tillatelse til bygging i kvikkleiresoner, og lage nye og bedre kart. • Forskrift med krav til risikoanalyser. • Sertifisering av firmaer som driver med geotekniske undersøkelser.

ANDERS ØSTENSEN, ORDFØRER GJERDRUM

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 23

an-

JOBBEN MIN | KJØKKENANSVARLIG

En borger som berger og byr på burger Nina Øberg jobber som kjøkkenansvarlig på Orklandbadet, men er i praksis en potet. Det betyr at hun kan brukes til alt – fra å redde liv til å ta tida når norgesrekorden i vannsklie skal utfordres.

TEKST OG FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

tenfor daler snøen, mens på innsiden hagler det klorvann. Det er en dag utenom det vanlige ved Orklandbadet. Det er norgesmesterskap i vannsklie! Jepp, du leste riktig. 72 topptrente vannsklidere fra badeland landet rundt har etter kvalifiserende runder lokalt nå reist til Orkanger like utenfor Trondheim for å se hvem som er landets aller raskeste ned vannsklia. En mer komplisert sport enn man kanskje skulle tro, viser Fagbladets egne undersøkelser. «Avsparket» i starten er helt vesentlig. Ved å ta god, eksplosiv sats, kan en hente inn verdifulle og avgjørende millisekunder. Mange av de beste går deretter for en hydrofoil-teknikk, der de forsøker å kun ha skulderblader og hælene nede i sklia. Aller helst bare én hel, ved å ha beina i kryss og løfte rumpa. Hodet løftes gjerne også, som om en var i starten på situps-trening. Problemet er at det da går såpass fort ned sklia at utrente utøvere risikerer å miste styringen og komme ut av kontroll i de mange krappe svingene, som en løpsk bobslede, og med det tape nesten all fart. Mange fra Orklandbadet er på jobb denne lørdagen tidlig i april. Badets daglige leder Geir Mule er selv i sving med å skrive deltakernumre

24 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

+ KJØKKENANSVARLIG FORDELER MED JOBBEN: Det beste med jobben er at den er variert. Du gjør ikke det samme hele tiden. UTFORDRENDE MED JOBBEN: Det å ha kontroll på alt til enhver tid, passe på at ingenting «detter mellom stolene». Som badevert; å ha fullt fokus hele tiden, du må være 100 prosent på.

på armer og brystkasser, som kan være krevende i seg selv på klorvannsmarinerte overkropper. Bak noen dataskjermer med god utsikt til både starten og slutten på sklia, sitter Nina Øberg (25) og sjekker at tidsregningen blir korrekt. Hun trodde sjefen tulla da han en tid tilbake fortalte staben at Orklandbadet skulle være vertskap for NM i vannsklie, et mesterskap hun aldri hadde hørt om før. Vanligvis er hun kjøkkenansvarlig. Men det har seg sånn at når du jobber her, så gjør du gjerne litt av hvert. Så Øberg jobber først og fremst med mat, men også litt i resepsjonen, litt med administrasjon, litt som badevert – og i dag altså som stoppeklokkekontrollør i et NM. En potet, rett og slett. Akkurat som hun liker det. – Det har ballet på seg!, sier Øberg, som for øvrig også har blitt plasstillitsvalgt. SIDEN BADET ÅPNET

Hun er utdannet institusjonskokk. Opprinnelig ville hun bli baker, men så har det seg slik at det meste av baking nå for tiden er halvfabrikata, og da bestemte hun seg heller for å ta kokkeutdanning. Hun hadde jobbet på sykehus og på kafé da det nybygde Orklandbadet søkte etter kjøkkenansvarlig til kafeteriaen Gomle i 2020. Nå sørger

Hvis folk sliter, så hopper vi uti og hjelper dem. Men det skjer ikke så ofte.

Navn: Nina Øberg Yrke: Kjøkkenansvarlig på badeland Bor: Orkanger

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 25

JOBBEN MIN | KJØKKENANSVARLIG

hun for at maten kommer på bordet, både for dem som er inne på badelandet, dem som befinner seg i resepsjonsområdet og de rundt 140 som jobber på huset. Huset har også møterom, klatrehall, treningssenter og idrettshall i tillegg til de mange ulike bassengtilbudene. – Det er ikke bare å jobbe i kjøkken. Det er ganske mange sideoppgaver, sier Øberg, og legger til: – Som kjøkkenansvarlig er det greit å ha jobbet på kjøkken og gjort ting før. Når Mattilsynet kommer, må man ha ting på stell. De kommer gjerne en gang i året, og det skjer plutselig og uten forvarsel. Typisk «bademåltid» er fastfood som hamburger og pommes frites, mens byggets ansatte gjerne tyr til påsmurte bakervarer og salat. Det går ekstra mye i helgen, for da er det mange familier til stede. I hverdagen er det mange «mosjonssvømmere» i svømmehallen, i alle fall på dagtid. Det følger en del administrasjon med jobben, som å kalkulere nødvendig matmengde og sørge for at denne er bestilt, eller sørge for at regninger blir betalt og utsending av fakturaer. Booking av møterom og tilberedning av møtemat. – Jeg er stort sett bak disken, i kjøkkenet bak, eller i resepsjonen. Så hender det jeg er badevert og går rundt og sjekker at folk har det bra, sier Øberg. VAKTDRAKT: Når Nina Øberg er badevert i bassenget, har hun oransje t-skjorte, fløyte og walkie-talkie, slik som kollega Kurt Børset.

FLØYTA ER VIKTIG

Det meste av jobb i badelandet er av naturlig årsaker turnusbasert. Badet har som seg hør og bør åpent også på ettermiddagen og i helgene. Mange i staben er medlem i Fagforbundet. I selve svømmehallen er det to som har badevert-tjeneste av gangen. Den ene er i et kontrollrom og følger med på videoovervåking av de mange bassengene samt stupetårn. Den andre tusler rundt, klar til å hoppe ut i vannet om det er nødvendig. Som det heldigvis ikke er spesielt ofte. Badevertene jobber en time av gangen ute ved bassenget, og så jobber de en time ved kjøkkenet og resepsjonen. De må være 100 prosent fokuserte og oppmerksomme mens de er på vakt som badevert. For Øbergs del jobber hun som badevert hvis det er stille i kafeteriaen. Det er rundt fire årlige livredningsøvelser, der de må hente opp en oransje synkedukke. 26 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

+ HVORDAN BLI KJØKKENANSVARLIG PÅ BADELAND: Øberg er utdannet som institusjonskokk. At hun i tillegg har bakgrunn som konkurransesvømmer, skader neppe.

Det dypeste av de mange bassengene er 3,8 meter dypt. Det er null problem for Øberg, som har en fortid som konkurransesvømmer. – Hvis folk sliter, så hopper vi uti og hjelper dem. Men det skjer ikke så ofte. – Hva med å holde pusten lenge, da? – Det går greit. Du trenger ikke holde pusten så lenge, du skal jo ikke bruke så lang tid! Badevertene må også sørge for at folk ikke bryter reglene. Det skal for eksempel ikke løpes. Hvis det skjer, må det blåses i fløyta. Det gir dobbelt effekt: personen som bryter reglene får vite at vedkommende har brutt reglene, og de

MAT SKAL DEM HA: En kan bli både sulten og tørst av å

bade. Og på sommeren frister det kanskje med is? Nina Øberg sørger for at både gjester og ansatte i og utenfor svømmehallen har kontroll på blodsukkeret.

øvrige gjestene blir også minnet på hva som er lov og ikke. Det hender folk oppfører seg rampete, forteller Øberg, men fløyta virker avskrekkende. GULL TIL KRISTIANSAND OG ÅLESUND

Tilbake til NM så har klokka slagen 11 i Orklandbadet. Europes «Final countdown» begynner å gjalle over calling-anlegget mens de 72 utøverne marsjerer inn én og én på en lang rekke, til applaus fra øvrige gjester. Blant dem er rutinerte skliere og tittelholdere, men også NM-debutanter. Sågar én lokal

INNMARSJERING: Her

marsjerer de inn, de 72 NM-kvalifiserte. I front går Ailin Midtsand, gruppetrening-, bookingog arrangementansvarlig i badet. Deltaker nr. 1, en lokal helsearbeider, ble påmeldt av dårlige venner som del av sitt utdrikninglag.

helsearbeider som har blitt påmeldt uten å vite det av sin forlover, og som slettes ikke visste at hun skulle delta i NM i vannsklie under utdrikningslaget sitt i dag. Sjølvaste ordføraren holder åpningstale der han blant annet hyller den nylig avdøde orkdalingen Nils Arne Eggen, nasjonalsangen synges, og så er det i gang. Øberg sikrer klokka. Kollegaen ved hennes side opptrer som sportskommentator. På toppen av sklia står to badeverter og kontrollerer at starten går riktig for seg, blant annet ved å kontrollere at utøverne ikke er innsmurt med jukseremedier. En meget annerledes dag på jobb, ikke bare for Øberg! Etter gruppekonkurranser, er det duket for finale. Og langt ut på ettermiddagen blir det klart at det i herreklassen er Joachim Flesjå fra Sølandsbadet som får gull, Han satt banerekord på 7,53, og fikk for øvrig gull også i 2018. Gull ble det også til Karen Sofie Synnes fra Bybadet, en nykommer i sporten, på 7,90 i kvinneklassen. Selv har Øberg en «pers» på 9,03 ned vannsklia fra tidligere fartsprøver. Det er slettes ingen ublu tid! Rundt 9,30 er der klinten skilles fra hveten, etter hva Fagbladet erfarer. * | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB | FLYKTNINGAR

Frå sprengde vindauge til opne dører 3500 innbyggjarar. 120 flyktningar. Slik går det til når ein liten kommune opnar dørene. TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD FOTO: OMAR SEJNÆS

28 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

Det vil koste, men samtidig tenkjer eg at flyktningane vil bidra. BERIT CESILIE HUSE, LEIAR I FAGFORBUNDET I AUKRA OG AP-POLITIKER

ed eit veldig langt bord i Kreml sit ein president og hans folk og diskuterer. Kva som blir det neste dei skal gjere med Ukraina. 200 mil unna, inne i eit mursteinsbygg med flatt tak på Nordvestlandet, sit nokre anna folk og lurar på heilt andre ting. Men det handlar om dei same folka. Dei som kjem, fordi husa deira ikkje lenger har vindauge og leikeplassen til ungane har blitt eit bombekrater. – Velkomne, seier Aaslaug Søreide og opnar inngangsdøra til Aukra rådhus. Søreide og kollegaene er av dei første ukrainarane møter når dei kjem til øykommunen ytst

VIL HEIM: Dei ukrainske flyktningane har nettopp kome til Noreg og Nordvestlandet. Alle fortel dei vil to ting. At Ukraina blir fritt og at dei kan reise heim igjen. Frå venstre Maria, landmålar Oksana, tolk Gosha Breivik, Misha, barnehagelærar Jana, grafisk designar Vlada og regnskapsførar Svetlana.

i Romsdalsfjorden. Søreide er servicesjef, sikkerheitsleiar i kommunen og medlem i Fagforbundet. Ho og medarbeidarane i resepsjonen på Aukra rådhus viser vegen til barnehagen, legesenteret og skulane, blant anna. – Eg tenkjer det er veldig bra me kan opne døra og hjelpe folk. Dei som kjem no er folk som har levd i eit samfunn som har fungert bra, slik eg har skjønt det. Når denne krigen har blitt så nær, kan me tenkje på kven som blir dei neste. Dette er noko me bør vere med å hjelpe til med og som folk har lyst til, seier Søreide. Noko av det dei får mest spørsmål om, er rommet med ski, telt, padlebrett og kanoar. Fritidsutstyret låner kommunen ut gratis. | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB | FLYKTNINGAR

OPNA KOMMUNEN: Ordførar Odd Jørgen Nilsen (H) gjekk raskt ut og sa at kommunen vil ta i mot flyktningar. Han har bakgrunn som Libanon-veteran og fortel han veit ein god del om kva krig gjer med folk og samfunn.

ETTERSPURT: Rommet med fritidsutstyr er noko veldig mange spør etter når dei kjem på Aukra rådhus, fortel servicesjef og medlem Aaslaug Søreide. Alt utstyret kan lånast gratis.

DEI FIRE FØRSTE FRÅ UKRAINA

– Sjå her, dette er frå då eg og mannen min padla i Ukraina, fortel regnskapsførar Svetlana. Ho kom til Aukra for ein dag sidan og viser fram eit bilde på mobilen av to personar i kvar sin kajakk. Padlande på ei brei elv farga av ei låg kveldssol. No har ein ny kvardag starta: – Når me køyrde, såg snøen og alle dei små husa, tenkte eg at det kan vere her julenissen bur. Det ser ut som eit eventyr. Det er veldig stille og ikkje så mykje folk, seier Svetlana og får anerkjennande nikk frå venninnene Vlada, Jana og Oksana. Praten om at Oksana har fanga sin første fisk nokosinne og kajakkpadling blir med eit brote. Ein skarp sirenelyd skjer igjennom rommet. Svetlana senkar augebryna og handa finn telefonen raskt.

ALARM

«Det einaste vi vil er at dette skal ta slutt. Og at Ukraina skal bli fritt.»

RESSURS: Berit Cecilie Huse leiar Fagforbundet Aukra og fortel at kommunen ser på flyktningar som ein ressurs. 30 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

SVETLANA, FLYKTNING FRA UKRAINA

Den ulande lyden frå telefonen fortel at no er det eit nytt luftangrep på gang mot heimbyen hennar Mykolaiv. Heimbyen til Svetlana står i vegen for mannen ved det lange bordet sine planar om å ta Odesa og sørlege Ukraina. Sjukehus og administrasjonsbygg er øydelagt. Svetlana fortel at russiske soldatar har sprengt og skote i stykkar vindauga på huset til svigerfaren: – Det einaste vi vil er at dette skal ta slutt. Og at Ukraina skal bli fritt. Vi vil heim når dette er over. Samtidig er me veldig takksame til alle som har hjelpt oss her i Noreg, seier regnskapsføraren. HAUGAR TIL FLYKTNINGAR

I ein sofa inne på eining for innvandring og integrering ligg ei lita rosa jakke på ein haug med andre klede i eit lagerrom fylt til taket med alt

TEK I MOT: Fagforbundet-medlem Richard Parr og Naqeebullah Poya har begge over ti års erfaring som miljøarbeidarar med flyktningar.

UKRAINA: Dotter Maria og mor Oksana har kome frå vest i Ukraina til Aukra i Møre og Romsdal. Oksana har aldri fiska før og står over kjelen med supa frå den første fisken ho har fanga i sitt liv.

frå barnevogner til barneseter til bil. Haugane kom frå innbyggarane på øya. Einingsleiar Aud Lisbeth Lillebostad fortel om mange telefonar: – Det er så stor velvilje blant folket i Aukra. Det er både hjarterom og husrom. Eg er heilt overtydd om at dette er ei oppgåve me skal greie. Eg ser og at dei flyktningane som no er i introduksjonsprogrammet sjølve har lyst å hjelpe dei nye som kjem. Fordi dei fortel dei har opplevd den same krigen og vil ta vare på dei som kjem, fortel Lillebostad, som blant anna har jobba som frivillig med flyktningar på øya Lesvos i 2015. Allereie no har dei greidd å skaffe nok bustader til flyktningane som skal kome.

ØYDELAGT: Svetlana har nettopp kome til Aukra frå krigsherja Mykolaiv i Ukraina: - Eg såg gnistar frå skyting 500 meter frå huset mitt. Svigerfar min bur i eit lite hus der han dyrker poteter. No er alt øydelagt.

«Det er så stor velvilje blant folket i Aukra. Det er både hjarterom og husrom. » AUD LISBETH LILLEBOSTAD, EININGSLEIAR

– SER PÅ FLYKTNINGANE SOM RESSURS

Ei av dei som bestemte at kommunen skal ta imot 120 flyktningar er Berit Cesilie Huse. Ho

BARNEHAGELÆRAR: 12 år gamle Misha og barnehagelærar Jana har nettopp kome frå Ukraina og til Romsdal.

er leiar av Fagforbundet i Aukra og er i tillegg leiar av yrkesseksjon kontor og administrasjon i kommunen. Huse jobbar i økonomiavdelinga på rådhuset. I tillegg sit ho i kommunestyret for Arbeidarpartiet. – Korfor trur du at det politiske miljøet på Aukra var tidleg ute med å signalisere at kommunen vil ta imot flyktningar, før forespørselen kom? – Det trur eg eigentleg alle vil. Det er kanskje og eit kostnadsspørsmål og at me er betre stilt enn andre kommunar. Det vil koste, men samtidig tenkjer eg at flyktningane vil bidra. Eg tenkjer at haldninga i kommunen er at flyktningar er ein ressurs som vil bidra til lokalsamfunnet, seier Huse. Alle i kommunestyret var einige om å ta i mot dei 120 flyktningane. NI AV TI I ARBEID

Ordførar Odd Jørgen Nilsen (H) gjekk ut nokre dagar etter at Russland angreip Ukraina og bad om at formannskapet og kommunestyret skulle opne dørene til ukrainske flyktningar. – Eg visste då eg fremma denne saka for kommunestyret at eg hadde politikarane med meg, seier Nilsen og viser til at dei har gode erfaringar med busetting og integrering av flyktningar. Frå før har over ni av ti flyktningar i kommunen kome seg i arbeid eller i utdanning. Næringslivet er positive, og mange frå tidlegare inntak er blitt bussjåførar eller teke fagbrev innan pleie og omsorg. Leiaren av Fagforbundet på Aukra trur det kan gå raskt å få dei komande ukrainske flyktningane inn i samfunnet: – Eg trur dette er folk som kjem til å verte sjølvhjelpne ganske fort, seier Berit Cesilie Huse. * | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 31

BANEBRYTENDE NORSK L OSNING INNEN SARBEHANDLING 5 storrelser Made in Norway

- Hudvennlig silikonbandasje - En superabsorberende pute - Vanntett pustende film - Fibre som bedrer tilhelingen - Tynn, lett og fleksibel - Skånsom å ta av og på

Tilgjengelig hos ledende apotek og bandagister

Erland Care Protective Skin www.globalhealthtechnology.no Postboks 569 Sentrum, 4003 Stavanger, Norway

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Avkriminalisering av homofili)

USA 2003

FRANKRIKE 1791

NORGE 1972 SVERIGE 1944 RUSSLAND 1993 I DENNE SEKSJONEN:

44 S

HELLAS 1951

JAPAN 1882

BRASIL 1831

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

Norske barnehager innblandet i finansangrep.

NORGE I VERDEN

Det handler om å elske 21. april 1972, altså for 50 år siden, ble homofili avkriminalisert i Norge. Mens mange land i verden de siste årene har vedtatt lover som åpner for homofile partnerskap eller ekteskap, har andre strammet inn lovverket og gjort åpen kjærlighet mellom likekjønnede enda farligere. Det finnes fortsatt 69 land i verden hvor det er ansett som kriminelt å elske noen av samme kjønn. Andre steder – som i Russland og Ungarn - er det vedtatt lover som

forbyr «homofil propaganda». Selv om en amerikansk høyesterettsdom i 2015 slo fast at homofile hadde rett til å inngå ekteskap i alle landets stater er resultatet av den nye loven, at flere stater har innført nye lover om religionsfrihet. En tilbakevennende diskusjon er hvorvidt enkeltpersoner i det private eller det offentlige kan bruke loven til å nekte homofile rettigheter og tjenester.

(KILDE: PEWRESEARCH.ORG, OURWORLDINDATA.ORG, WIKIPEDIA)

VISSTE DU AT ... * Sokrates, Platon, Aristoteles og Aleksander mest sannsynlig hadde seksuelle forhold.

* Kim Friele og Wenche Lowzow inngikk, som det første paret i Norge, partnerskap i august 1993.

* Danmark var i 1989 det første land i verden som tillot partnerskap mellom to av samme kjønn. Mens den første vielsen mellom likekjønnede par ble foretatt i Amsterdam, natt til 1. april 2001. Nå er likekjønnet ekteskap tillatt i 28 land.

* I Norge ble det åpnet for vigsel i kirken mellom likekjønnede 1.februar 2017. Den natten giftet det første homofile paret seg i Eidskog kirke. De to som ble viet var Kjell Frølich Benjaminsen og Erik Skjelnæs som hadde vært samboere i 36 år.

54 S

Rakel og Morten har fagbrev og like lang ansiennitet. Men tjener de likt?

60 S

Slik rammer krigen i Ukraina Kirkenessamfunnet.

64 S

Avstemning ga fagbevegelsen historisk innpass i Amazon. Se bilder.

FOTO: NTB

* Homofili kommer fra de greske ordene homos, som betyr «samme» og filos som betyr «venn», (dvs. elske den samme, av samme kjønn). Homoseksualitet har en lang historie og man kan finne bilder og historier om homofile handlinger fra antikken til middelalderen. Da de første lovene i Norge ble skrevet på 1100-tallet inneholdt de forbud mot homoseksuelle handlinger. Straffen kunne være landsforvisning eller inndragning av formue.

| |2016 2022| 04 | 4 | FAGBLADET ~ 33

tema / på innsiden av norsk rusbehandling

Når behandling gjør syk TEKST: MARTE BJERKE ILLUSTR ASJON: ANDRÉ MARTINSEN

«Bente» har aldri vært så syk som da hun ble utskrevet fra rusbehandlingsinstitusjonen Mestringshusene.

34 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 35

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

«Det er ikke verdt å leve mer, hvorfor er jeg her? Jeg er feil, alt jeg gjør er feil. Det er best for alle at jeg stikker».

tema / på innsiden av norsk rusbehandling

–

ennes verden hadde virkelig rast sammen, sier venninna som møtte «Bente» morgenen etter at hun ble utskrevet fra Mestringshusene.

14. oktober 2020, kl. 09.08

Kan du komme? Den knappe meldinga utløser en akutt følelse av hastverk. Venninna til Bente slenger jakka over pysjen og styrter ut. Leiligheten hun kommer til er et forvarsel på hva som venter. Her råder kaos, det er ting overalt. I stua sitter Bente i sofaen. Dagen før har hun hasta ut av rusbehandlingsinstitusjonen Mestringshusene i sinne og fortvilelse. Venninna har aldri sett henne så dårlig før. – Hun visste ikke lenger hvem hun var. Hun var suicidal og gjentok seg selv hele tiden. «Det er ikke verdt å leve mer, hvorfor er jeg her? Jeg er feil, alt jeg gjør er feil. Det er best for alle at jeg stikker». Bente har flere tilbakefall og hasteturer til fastlege, legevakt og sykehus etter at hun kommer hjem fra Mestringshusene. KARRIEREKVINNEN SOM MØTER BUNNEN

Nærmere et og et halvt år seinere, 36 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

MESTRINGSHUSENE • Hovedvirksomheten ligger på Bolkesjø

i Notodden kommune. I 2021 åpnet en ny avdeling på Tysnes. • Tilbyr behandling av rusavhengighet (medikamenter, alkohol, illegale rusmidler), og rusavhengighet og samtidige psykiatriske lidelser (såkalte ROP-pasienter). • Avdelingen på Bolkesjø ble godkjent av Helfo for 30 pasienter i 2017, under ordningen «Fritt behandlingsvalg» for «Tverrfaglig spesialisert rusbehandling». • Ifølge årsrapporten, hadde Mestringshusene Bolkesjø 35 årsverk i 2020. • Helfo utbetalte i 2021 54.148.655 kroner i refusjon til Mestringshusene på Bolkesjø for behandling av ruspasienter henvist fra det offentlige, og 41.975.855 kroner i refusjon til avdelingen på Tysnes. KILDER: MESTRINGSHUSENE.NO, HELFO, BRØNNØYSUNDREGISTRENE

i januar 2022, møter vi en kvinne som ser ut til å ha full kontroll på tilværelsen. Bente har hatt lederstillinger i store deler av sitt yrkesaktive liv. Hun har erfart at så lenge folk skuer hunden på hårene, er det ingen som ser kaoset på innsiden. – Jeg ble veldig syk i den jobben jeg hadde. Jeg sluttet rett og slett å sove og brukte alkohol for å få slappe av, forteller Bente. – Men egentlig var jeg ikke på plass i hodet. Åra da yrkeskarrieren nådde toppen, var de åra da Bente befant seg på bunnen av sitt eget liv. PÅ INNSIDEN

Bente heter egentlig noe annet. Hun er anonymisert av hensyn til sin nåværende jobb og tredjepersoner i denne historien. – Min motivasjon er å fortelle litt om hva som egentlig foregår på innsiden. Bak «glansbildehistoriene» om dem som driver behandlingsstedene og statsministeren som klipper snorer, sier hun. ET DYPDYKK I «FRITT BEHANDLINGSVALG»

I januar varsla helseminister Ingvild Kjerkol i sykehustalen at ordningen «Fritt behandlingsvalg» skal avvikles fra 2023. Forslaget er nå ute på høring. Bente er en av pasientene som har

benytta seg av retten til å velge hvilken institusjon hun skal behandles i. Hun er ikke alene. Flere pasienter har i media fortalt om et godt helsetilbud de nå frykter skal forsvinne. Men hvilke institusjoner snakker vi om når vi bruker begrepet «Fritt behandlingsvalg»? Hva slags behandling gir de og hvordan er de organisert? Gjennom en serie artikler er dette noen av spørsmålene Fagbladet stiller. Mestringshusenes to avdelinger på Bolkesjø og Tysnes fikk til sammen den største refusjonen fra det offentlige for sin behandling av ruspasienter i 2021 – i overkant av 96,1 millioner kroner (se mer i faktaboks side 36). Mens andre forteller om en behandling som har gitt dem nytt liv, var Bente ved å ende livet da hun kom hjem fra Mestringshusene. Dette er hennes historie: VETTSKREMT OVER HVA SOM VENTER

Gradestokken bikker 25 pluss når bilen med Bente og en kompis tar av mot det gamle hotellet. Det er fredag 19. juni 2020 og siste skoledag for store deler av landets skolebarn. Sola steiker mot frontruta – en perfekt dag å starte ferien på. Men for Bente venter alt annet enn sløving ved det stille vannet som kan skimtes bak den brune bygningen. Den siste tida har hun brukt på å være vettskremt. Aner ikke hva som venter eller hvor lenge hun skal bli. Bagen er pakka med klær for ytterlighetene av hva en norsk sommer kan by på. – EN RAR TRYGGHET

Hun er sliten og glad når bilen passerer skiltet med Mestringshusenes logo, tre mennesker med åpne, utstrakte armer.

«Vi ser diamanten i alle», lover behandlingsstedet på nettsiden. «Vår jobb er å gi den rusavhengige troen på seg selv, resten er opp til hver enkelt.» – Jeg vet ikke, jeg kjente på en eller annen sånn rar trygghet. Jeg har jo stort sett alltid klart meg selv, vært alene, og så kommer jeg opp dit og blir møtt av verdens nydeligste sykepleier, sier Bente. – Jeg var et vrak, fastslår hun om dagen da hun kom til Bolkesjø. På innsiden. Vel å merke. INN MED HUD OG HÅR

OVERLEGE: – HUN VIRKET NESTEN TRAUMATISERT

Det er ikke første gang «Bente» forteller historien om det som skjedde på Mestringshusene. Overlegen ved distriktspsykiatrisk poliklinikk der Bente bor har også hørt historien flere ganger. Overlegen forteller om møtet med Bente 26. november 2020, en drøy måned etter at hun blir utskrevet fra Mestringshusene: – Hun var ganske oppløst og hadde et veldig behov for å snakke om det. Hun virket nesten traumatisert og var veldig preget, forteller overlegen. I journalen har hun notert at Bente følte seg overlatt til seg selv da hun kom hjem. Når hun starter i behandling ved distriktspsykiatrisk poliklinikk framstår hun «uten realitetsbrist, vrangforestillinger eller angstproblematikk og med ressurser og evne til refleksjon».

Behandlingen på Mestringshusene er delt inn i tre faser. Første fase er avrusningsfasen. Pasienten går så inn i fase to, eller primærfasen. Her er det behandling i grupper og individuelt. Dagen starter med frokost klokka åtte, etterfulgt av terapi klokka halv ti. Siste terapitime er tolv timer seinere. Denne fasen varer i rundt tolv uker. I fase tre, eller fordypningsfasen, er ikke opplegget fullt så strikt, men pasienten får mulighet til å dykke ned i og bearbeide ulike sider knytta til rusavhengigheten. Bente hopper rett inn i fase to. Hun har ikke behov for avrusning. Den første uka er det valgfritt hvor mye hun vil delta. Hun går inn med hud og hår: – Som jeg gjør med alt i livet. Langs den snirklete veien mot å bli frisk er mange erfaringer plassert i bagasjerommet – noen om å være menneske, andre om norsk helsevesen. – Fram til det siste året har jeg vært ekstremt opptatt av å bli likt. Jeg ser kanskje ut som en som bor på Frogner og kan lett bli dømt for å tro jeg er bedre enn andre. Men det er ikke den jeg er, sier Bente. | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 37

tema / på innsiden av norsk rusbehandling

Fordommer hører riktignok ikke bare mellommenneskelige relasjoner til, de lever i beste velgående også i den offentlige og private delen av helsesektoren, ifølge Bente: – Du får et stempel på deg når du kommer inn med en psykiatrisk lidelse, det gjør du ikke om du har brekt et bein. Etter at Bente kommer hjem fra Mestringshusene, har hun lyst til å klage på behandlingen, men hun vet ikke hvordan og hun blir også frarådet det av dem hun er i kontakt med i helsevesenet. «Orker du dette?» «Du kommer ikke til å komme noen vei.» Tilbakemeldingene gjør at hun nøler. Bente mener at pasienter i mye større grad bør motiveres til å klage hvis de ikke er fornøyd, og at det må gis god informasjon og veiledning om hvordan man kan gjøre det.

38 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

NOE LUGGER

• Helseminister Ingvild Kjerkol

varsla i sykehustalen i januar at ordningen «Fritt behandlingsvalg» skal avvikles fra 2023. Forslaget er nå ute på høring. • Gjennom en serie artikler vil Fagbladet belyse ulike sider av norsk rusbehandling, med spesiell vekt på de institusjonene som er godkjent av Helfo for å drive tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i ordningen «Fritt behandlingsvalg».

På Mestringshusene kjenner Bente en sterk motivasjon for å bli frisk og en følelse av fellesskap med de andre pasientene. Likevel er det noe som lugger. Hun reagerer på at ansatte og pasienter har et gruppeterapeutisk språk, og opplever en forventning om at pasientene skal adlyde og følge ordre uten å stille spørsmål. Miljøet minner om en sekt, synes Bente. – Inntrykket er at du må gjøre det du får beskjed om, hvis ikke går det til helvete. Det er en «one size fits all»-tenkning, mener hun. I tillegg til det stramme terapiregimet, har pasientene tre husoppgaver hver uke. Disse oppgavene er kilde til mye konflikt, ifølge Bente. Noen gjør dem samvittighetsfullt, andre sluntrer unna. Bente forteller at hun tidlig i oppholdet

FOTO: CAMILL A KORSNES, BL ADET T YSNES

STORFINT BESØK: Statsminister Erna Solberg var snorklipper da Olaf og Margit Olsvik åpnet Mestringshusenes avdeling på Tysnes i 2021.

ber om å bli overflytta til et annet behandlingssted, men at hun får lite hjelp og blir henvist til å lete på internett. Dette har ikke Fagbladet fått bekrefta fra Mestringshusene. Terapeutansvarlig André Olsvik skriver i en epost, på generelt grunnlag, at institusjonen har ventelister og absolutt ikke er interessert i å holde på pasienter som ikke er motiverte for å være hos dem. MESTRINGSHUSENE VIL IKKE KOMMENTERE

Bente har skriftlig fritatt alle som omtales i denne saken fra taushetsplikten. Fagbladet har presentert kritikken og de faktiske forholdene for alle involverte, men ingen ønsker å kommentere. Terapeutansvarlig Olsvik skriver i en epost: «Vi er ydmyke for at vårt behandlingsopplegg ikke passer alle. Derfor finnes det heldigvis forskjellige typer behandlingsopplegg med forskjellige filosofier.» «Dersom en pasient er misfornøyd med behandlingen i helsevesenet finnes det flere muligheter for å klage, for eksempel til Pasientombudet og

Statsforvalteren. Vi er ikke kjent med at denne pasienten har benyttet noen av disse ordningene.» TILSYNSSAK PÅ TYSNES

Det er det riktignok andre som har. Hos Statsforvalteren finner vi fem klager eller bekymringsmeldinger som er sendt inn i løpet av de siste fire åra. Den siste klagen er datert 4. desember 2021. Innholdet i denne ligner på det Bente beskriver, men klageren har vært pasient ved Mestringshusenes avdeling på Tysnes, ikke Bolkesjø: «Lav tilgang på psykolog, tilfeller hvor terapeuter har trakassert, hengt ut og utstedt trusler mot flere pasienter i gruppeterapi, manglende taushetsplikt mellom personal og pasienter. Sensitiv informasjon har blitt spredt.» «Oppsummert kan man derfor se at pasienten har fått sin psykiske helse forverret av denne situasjonen, og at risikofaktoren nå er høyere enn ved innskriving ved Mestringshusene ved flere tilfeller.» Statsforvalteren i Vestland har oppret-

tet tilsynssak mot Mestringshusenes avdeling på Tysnes på bakgrunn av denne klagen. Det er ennå ikke konkludert i saken. I Mestringshusenes svar til Statsforvalteren skriver institusjonen blant annet: «Vi tar klagers oppfatninger på alvor og ser at det kan være rom for forbedringer på visse punkt. Det har skjedd brudd på noen rutiner, hvilket gjennomgås nedenfor. Ut over det kjenner ikke klinikken seg igjen, men har forståelse for at dette er pasientens subjektive oppfatning. Blant de momentene i saken vi ikke kjenner oss igjen i er påstand fra pasienten om brudd på taushetsplikten, samt påstand om trakassering/ uthenging. Anklagene er ikke konkretisert. Da er det også vanskelig å svare på dem. Vi tar taushetsplikten på alvor. Det kan skje i gruppeterapi at pasienter føler seg presset eller ukomfortable, men dette er en balansegang behandlerne er klar over og vurderer hele tiden.» Og: «Når det gjelder avvik i denne saken | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 39

tema / på innsiden av norsk rusbehandling

har vi gått gjennom alle prosedyrer og hva som kan forbedres i forhold til at personalet kjenner og følger disse rutinene. Ikke kun personalet som var involvert i denne saken, men alt personell.» ET ULOVLIG FORHOLD

Romantiske og seksuelle forhold er forbudt på Mestringshusene. Den sommeren utvikler likevel Bente et nært vennskap med en av de mannlige pasientene. La oss kalle ham «Svein».

Bente og Svein er begge glad i å trene og tilbringer mye tid i turløypene rundt Bolkesjø. – Jeg skal være ærlig og innrømme at jeg flørta med ham. Man har behov for litt, eller jeg hadde i hvert fall det, nærhet. Det var mange som rett og slett var litt frustrerte når det kom til de tingene der, sier Bente. De to er diskré, men bestemmer seg etter en stund for å teste ut forholdet. En sein fredagskveld sniker Bente seg ut av rommet. Hun får kalde føtter før hun rekker å trå ned i korridoren. ET HEMMELIG MØTE

Idet hun lukker døra til Sveins rom, har hun mest lyst til å snu og gå ut igjen. De blir enige om å se en film. Rommet er lite og det eneste stedet å sitte er i senga. Svein kysser henne. – Jeg kjente fra sekund én at dette er helt feil på alle mulige nivå. Hjernen leter etter rømningsveier: – Jeg tror samtlige kvinner har vært i en sånn situasjon. Blir det gærent hvis jeg bare sier at du, dette funker ikke, jeg må gå? Er det innafor å si, eller blir han sinna da? Altså tusen tanker, sier Bente. Kyssingen utvikler seg til kjærtegn når handlekraften slår inn. – Jeg kjente bare at jeg må avslutte dette, så jeg tenkte hva er den kjappeste, dette høres helt forferdelig ut, sier hun. – Den kjappeste måten jeg kan komme meg ut herfra på er å gi ham en «hand job». Ikke lenge etter er Bente tilbake på rommet sitt. Dagen derpå snakker hun med Svein om at hun synes han er en strålende fyr, men at de kanskje bare skal legge dette bak seg? Jo da, etter et litt kleint intermesso, går de inn i andre akt som venner. BEHANDLINGEN BEGYNNER Å TÆRE

Ukene går og det intense behandlingsopplegget begynner å tære på Bente. På Mestringshusene skal pasientene ha 40 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

time med psykolog annenhver uke, men etter kort tid går psykologen til Bente ut i ferie og blir borte i fire uker. – Jeg var rett og slett så sliten, forteller hun. Bente ber nå om mer psykologoppfølging. En av psykiaterne har kapasitet til ukentlige timer og tilbyr å overta behandlingen av henne. Bente spør om å bli overflytta. Den driftige innstillingen blir riktignok ikke premiert av terapeutansvarlig som innkaller til et møte: Du kan ikke bare shoppe psykologer. Shoppe psykolog? Jeg ber om mer hjelp, sier hun. Terapeutansvarlig argumenterer for at gruppeterapien er arenaen for å bearbeide det hun sliter med. Hun sitter på møterommet med opplevelsen av å bli stempla som en som forventer en form for ekstraservice. Hun gråter, føler seg fullstendig misforstått. – Jeg ville jo bare ha hjelp, bli frisk og jeg visste hva som fungerte for meg. Jeg opplevde at terapeutansvarlig mente han visste bedre hva jeg trengte, sier hun. I tida som følger får hun noe mer psykologhjelp, men det forhindrer ikke det som snart skal bli det endelige nådestøtet for Bentes opphold på Mestringshusene. KJENNER SEG IKKE IGJEN

Terapeutansvarlig André Olsvik skriver på generelt grunnlag i en epost: «Vi ønsker ikke å diskutere taushetsbelagt informasjon i media, verken i denne eller andre saker.» «Samtidig må det understrekes at vi overhodet ikke kjenner oss igjen i beskrivelsene av det som skal være pasientens oppfatning av konkrete hendelser.» STØRRE FRIHET OG FAMILIEUKE

Høsten er kommet til Bolkesjø når Bente går inn i tredje fase av behandlingen.

«Jeg visste ikke hva jeg sto for, hva som var lov og ikke lov. Jeg mista hele meg selv.»

I denne fasen er det også familieuke på Mestringshusene. Midtveis i uka avslører en av vennene hennes en hemmelighet i gruppeterapien. Åpenheten får Bente til å tenke på det som skjedde inne på rommet til Svein. Det har hun aldri fortalt til noen. Hun har en hemmelighet, og hemmeligheter er ulovlige. Samvittigheten gnager når hun ber om en hastetime med psykologen. Der forteller hun hva som skjedde på rommet til Svein for flere uker siden. Hun forsikrer at dette for lengst er et tilbakelagt kapitel. Hva gjør jeg nå, spør hun. Hun vet hun må forberede seg på at forholdet kan bli tema i gruppeterapien, selv om det er det siste hun vil.

Psykologen beroliger henne, gir inntrykk av at det ikke er så farlig. Bente er letta når hun går ut av kontoret, med følelsen av at dette blir mellom henne og psykologen. Fagbladet har vært i kontakt med psykologen. Vedkommende kommenterer ikke saker om tidligere pasienter. AVSLØRINGEN

Etter familieuka skal Svein ut i permisjon, og Bente tilbyr seg å være sjåfør når ingen andre kan kjøre. Gleder du deg til å komme hjem nå da, spør hun når de svinger ut på Follsjøvegen og legger tunet og det gamle hotellet bak seg. Jo, nei, han har det ikke så bra. Hva har skjedd, spør hun. Nei, det er det der

med deg og meg. Deg og meg? Bente skjønner ikke. Det er jo så lenge siden, og de har skværet opp. Er det ingen som har snakka med deg om hva som har skjedd, spør Svein. Pulsen øker. Nei? I etterkant av Bentes hastetime til psykologen der hun etter store samvittighetskvaler åpner seg om det som skjedde på rommet til Svein, informerer psykologen terapeutansvarlig ved Mestringshusene. Terapeutansvarlig ber en av terapeutene konfrontere Svein med forholdet i gruppeterapi. Ifølge en tidligere pasient som var til stede i denne gruppeterapien virket det ikke som Svein hadde lyst til å fortelle. Medpasienten reagerer også på at noe Bente hadde sagt til psykolog endte opp | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 41

tema / på innsiden av norsk rusbehandling

i gruppeterapi der Bente ikke var til stede. Ryktet løper både foran og etter Bente. Det er sånn hun opplever det – at hun blir en vandrehistorie. Det hun betrodde seg om til psykologen er nå allemannseie. – NÅ ER GRENSEN MIN NÅDD!

Etter å ha sluppet av Svein, returnerer hun til Mestringshusene i fullt sinne. Svinger inn foran skiltet med de åpne armene, ser utover det myke innlandslandskapet, parkerer bilen og marsjerer inn på vaktrommet: Hva er det dere holder på med? – Nå er grensen min nådd, nå er det nok! Hun forlanger å få snakke med terapeutansvarlig André Olsvik på telefon: – Han får det til å høres ut som det er jeg som har gjort noe galt, fordi jeg har brutt reglementet. Han viser ingen forståelse for brudd på taushetsplikt eller hvor vanskelig dette er for meg, hevder Bente. Sov på det, er mantraet, og det er det hun gjør. Morgenen etter børster hun det mentalt av seg og går inn i en ny terapitime med kvinnegruppa på Mestringshusene. Der blir hun oppfordret til å fortelle om siste døgns begivenheter. Bente parerer med at dette har hun lagt bak seg, men terapeuten vil ikke slippe. Hun må fortelle. Ingen hemmeligheter. En demning åpner seg: – Det jeg opplevde i går er så brudd på tillit som jeg aldri har opplevd i hele mitt liv, sier hun. Ifølge Bente vekker historien sterke reaksjoner i kvinnegruppa. Hvordan skal de tørre å åpne seg når de risikerer at det de forteller til psykologen ender opp som snakkiser blant pasienter? Terapeuten minner om at dette er tverrfaglig behandling. Fagbladet har vært i kontakt med 42 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

RUSBEHANDLING I NORGE • Nesten 33.000 personer mottok tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) i 2020. • Antall oppholdsdøgn var totalt på 592.085. Oppholdsdøgn i Helfo-institusjoner var 18.194. • 2 av 3 pasienter er menn. • Andelen pasienter øker i gruppa over 60 år. KILDE: NORSK PASIENTREGISTER, 2020

«Jeg brøt fullstendig sammen. Han sa så mange fæle ting og jeg gråt og gråt.»

terapeuten som ledet kvinnegruppa. Hun har henvist oss til terapeutansvarlig André Olsvik som skriver dette på epost: «Det gjelder det samme for henne som alle andre ansatte hos oss. Vi uttaler oss ikke i media om dette annet enn de svarene vi allerede har gitt.» Det har heller ikke lyktes oss å komme i kontakt med pasienter som var i kvinnegruppa. UTSKJELLINGEN OG SAMMENBRUDDET

Når Bente går ut av terapirommet blir hun stoppa av en mannlig terapeut, en av dem hun har lavest tillit til. Hun opplever det som at han beordrer henne inn på kontoret sitt. Bente nekter. Kan jeg i det minste ta med meg noen som støtte, spør hun. Nei, det får hun ikke. Inne på rommet venter tre andre terapeuter. Hun setter seg på en stol overfor dem. – Den mannlige terapeuten bøyer seg over meg og sier noe sånt som: Du har faen meg vært et helvete fra dag én. Det nytter ikke å ha noe med deg å gjøre. Du skaper bare kaos og går rundt og konspirerer og prater og slenger usannheter i gangene. – Jeg ble så tatt på senga, sier Bente. – Jeg har fire stykker foran meg og jeg sitter der helt alene, fullstendig forsvarsløs. Men hva er det du sier, spør hun. Mange kommer jo til meg med sine ting, jeg prøver så langt det lar seg gjøre å ikke si noe om noen ting. Jeg har bedt om mer hjelp, men har fått beskjed om at det får jeg ikke, og så skjer dette her. – Jeg brøt fullstendig sammen. Han sa så mange fæle ting og jeg gråt og gråt og klarte ikke å komme fram med noe fornuftig, og så sitter den ene kvinnelige terapeuten der og sier: Er det noe i din egen historie som gjør at du er så opprørt nå?

For å lese hele historien om Bente, scan QR-koden. Les flere saker om rusbehandling på fagbladet.no

Stemmen tykner på den andre siden av kafébordet, tårene renner. – Nå er det slutt. Nå finner jeg meg ikke i mer, hvisker hun. – Så sier han: Det skal faen meg bli så jævlig deilig når du drar, vi gleder oss. Stikk ned og pakk sakene dine og kom deg til helvete ut herfra. ET LUKKET ROM

Fagbladet har vært i kontakt med de fire terapeutene som var til stede i møtet. Ingen kommenterer enkeltsaker som omhandler pasienter, tre av dem henviser til André Olsvik. Vi har derfor ikke fått dokumentert hva som skjedde på rommet fra andre kilder. Vi har vært i kontakt med en tidligere ansatt som har hørt om episoder der den mannlige terapeuten har kjefta på og vært ufin med andre pasienter. En tidligere pasient som Fagbladet har vært i kontakt med forteller også,

uavhengig av den ansatte, at det ikke var uvanlig at den mannlige terapeuten skjelte ut pasienter. AVREISEN OG OPPLØSNINGEN

Bente gjør som hun blir bedt om, pakker sakene sine og drar. 13. oktober 2020 kommer hun hjem til en tom leilighet og følelsen av å ha mista seg selv fullstendig. – Jeg visste ikke hva jeg sto for, hva som var lov og ikke lov. Jeg mista hele meg selv. Jeg visste ikke hvem jeg kunne stole på. Det var ingenting igjen, sier hun. Bente forsøker å komme i kontakt med terapeutansvarlig og terapeuten som skjelte henne ut på Mestringshusene via Messenger og tekstmelding, men får ikke svar. – Når jeg ser tilbake på oppholdet kan jeg si at jeg aldri har følt meg så umyndiggjort som da. Jeg har aldri

mista meg selv i så stor grad, følt meg så misforstått. Jeg ble behandlet som om jeg var tre år, uten egen vilje eller eget hode, ja, det var som om jeg var en robot. Bente har fått behandling både ved distriktspsykiatrisk poliklinikk og ved et annet behandlingssted etter at hun var innlagt ved Mestringshusene. Kritikken mot Mestringshusene retter seg hovedsakelig mot holdningene hun møtte hos en del av terapeutkollegiet og det hun mener er maktutøvelse overfor pasienter. Bente er ikke kritisk til private helseaktører, men etterlyser større kontroll med dem som mottar penger fra det offentlige. – Hvis private skal ha lov til å holde på sånn som i dag, må det være tilsyn og kontroll med hvordan de opererer. Uanmeldt, mener hun. – Alle kan ha ting på stell, alle kan juge og pynte på brura, hvis de er forberedt.*

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 43

I SAMFUNNET / BARNEHAGER

STRID OM HUSLEIE: Læringsverkstedet Vestskrenten barnehage på Holmlia i Oslo er ett av de 138 barnehagebyggene kjeden har solgt til det svenske selskapet SBB. Nå mener investeringsselskapet Viceroy at husleiene Læringsverkstedet betaler til SBB er satt høyere enn markedspris for å blåse opp verdiene i selskapet. 44 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

Norske barnehager innblandet i finans-angrep Er det svenske selskapet som eier 292 norske barnehagebygg en børsboble moden for å punkteres? Det er utgangspunktet til det britiskbaserte selskapet Viceroy Research, som spesialiserer seg på å tjene penger på fallende aksjekurs. TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

estskrenten barnehage på Holmlia i Oslo er ett av 292 norske barnehagebygg som eies av det svenske selskapet Samhällsbygnadsbolagen i Norden AB (SBB). Byggene er finansiert gjennom gunstige husbanklån og offentlige tilskudd. I 2020 og 2021 betalte SBB milliardsummer for å kjøpe dem fra kjedene Fus og Læringsverkstedet. Samtidig inngikk selgerne langsiktige leiekontrakter med SBB om å leie barnehagebyggene. Nå har leiekontraktene til det ene av disse selskapene, Læringsverkstedet, ført til overskrifter i finansmediene. Årsaken: Selskapet Viceroy Research har satt i gang et såkalt short-angrep mot SBB. Å «shorte» betyr kort fortalt at man satser penger på at en aksje skal synke i verdi. Viceroy har tidligere avslørt det tyske betalingsselskapet Wirecard, som nå er konkurs mens flere i toppledelsen er under etterforskning for kriminelle forhold. Selskapet har også vært i tottene på blant andre elbilprodusenten Tesla. | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 45

I SAMFUNNET / BARNEHAGER

• Eid og etablert av ekteparet Hans Jacob og Randi Sundby i 2003. • Omfatter over 240 barnehager. Mange av dem har kommet til gjennom oppkjøp av små kjeder og enkeltstående barnehager. • Omsetter for rundt tre milliarder kroner i året. • Har drevet med mellom 8 og 12 prosent driftsmargin 2014–2018. • Hadde resultat på over 100 millioner kroner i 2017. • Solgte 138 barnehageeiendommer til SBB sommeren 2020, for 4,25 milliarder kroner. • Årlig husleie til SBB vil være 251,4 millioner kroner. • Konsernet hadde da fem milliarder kroner i gjeld, blant annet i form av et obligasjonslån på 1,5 milliarder kroner.

ÅPENT BREV TIL MYNDIGHETENE

Angrepet begynte med at Viceroy Research publiserte en rapport der de blant annet hevder at verdiene i SBB i realiteten er høyere belånt enn selskapet forsøker å gi inntrykk av. 2. mars fulgte de opp med et åpent brev adressert til kunnskapsminister Tonje Brenna og andre i Kunnskapsdepartementet. I brevet hevder de å ha oppdaget en betydelig risiko i kontraktene Læringsverkstedet har inngått med SBB om å leie barnehagebygg. Mer konkret påstår Viceroy Research at Læringsverkstedet har gått med på «alarmerende høye leiekostnader» i avtalen med SBB. Videre peker de på at en del av betalingen for barnehagebyggene til eierne av Læringsverkstedet har skjedd i form av såkalte D-aksjer, som gir et fast beløp på 90 millioner kroner i utbytte hvert år. Viceroy Research hevder Læringsverkstedet er avhengig av disse utbyttene for å betale de høye husleiene, altså at det skjer en form for subsidiering av husleia fra eierselskapet SBB. Ifølge Viceroy Research har SBB gjort dette for å gi inntrykk av at eiendommene er mer verdt enn de egentlig er, slik at de kan låne mer penger med sikkerhet i dem. SBB mener rapporten er full av feil, og har 46 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

svart på påstandene i en pressemelding der de også varsler at de klager inn Viceroy til det svenske Finanstilsynet. OPPFORDRER MYNDIGHETENE OM Å GRANSKE

Som Fagbladet har skrevet om tidligere, er husleiekontraktene til disse barnehagene såkalt triple net-kontrakter. Det betyr at leietaker betaler for vedlikehold, forsikringer og andre kostnader knyttet til eiendommene. Viceroy Research skriver at dette vanligvis gir billigere husleie, men at det «tydelig ikke er tilfelle her». De anslår disse kostnadene til å utgjøre 13,5 prosent av husleiekostnaden, og at den reelle husleia for barnehagene i snitt dermed blir 3380 kroner per kvadratmeter. Det er på nivå med prisene for å leie kontorer i de aller mest sentrale områdene i Oslo. LÆRINGSVERKSTEDET: – GROVT FEILAKTIG

Læringsverkstedets økonomidirektør Atle Hørlyk har svart på påstandene fra Viceroy Research i et brev til Kunnskapsdepartementet. Han kaller påstandene fra Viceroy «grovt feilaktige», og innleder brevet med å understreke at Viceroy har en sterk økonomisk egeninteresse av å skape usikkerhet og tvil om SBB. Hørlyk skriver at det først var etter at

Kostnadene er faste. Dette gjelder uansett om man eier bygget eller leier bygget. ATLE HØRLYK, ØKONOMIDIREKTØR I LÆRINGSVERKSTEDET

• Samhällsbyggnadsbolaget i Norden. • Svensk eiendomsselskap, som er Europas største innen sosial infrastruktur og samfunnseiendom. • Eier 292 norske barnehagebygg. • Eier også andre bygg i Norge som leies ut til Nav, politi, rettsvesen og barnevernsinstitusjoner. • Eier eiendom verdt 150 milliarder svenske kroner. • Største eier og administrerende direktør er tidligere Socialdemokraterna-politiker Ilija Batljan.

husleiene var fastsatt, at Læringsverkstedet gikk i dialog med flere eiendomsaktører om et mulig salg. Gjennom dialogen ble det avklart at SBB var den mest aktuelle kjøperen, og de ble før sommeren 2020 enige med SBB om salgsbetingelsene. Videre skriver han at det ikke er selskapet Læringsverkstedet som eier de omtalte D-aksjene, men Læringsverkstedets eierselskap. Årsaken til at leieavtalene er av typen triple net, er ifølge Hørlyk at det «var viktig for Læringsverkstedet å sikre seg full kontroll over bruksrett og bygningskvalitet, selv om vi ikke lenger skulle være formell eier». Hørlyk skriver også at det i de siste årene har blitt «etablert en bransjepraksis blant eiendomsmeglere og andre eksperter på eiendomsverdsettelse», og at det finnes sammenlikningsgrunnlag for leienivå hos flere kommuner, som Oslo og Bergen.

VARSLET: Viceroy Research har i et åpent brev adressert til blant andre Kunnskapsminister Tonje Brenna advart mot at skattebetalerne kan ende opp med regninga dersom Læringsverkstedet-barnehagene får problemer med å betale husleiene til SBB.

– IKKE RISIKOFRITT

Fagbladet har kontaktet Hørlyk med flere oppfølgingsspørsmål. Et av de mest sentrale: – En høy andel av inntektene til barnehagene er bundet opp i husleie i tillegg til ansvar for vedlikehold og andre utgifter. Hva skjer dersom antall søkere til en barnehage går ned og husleiekostnadene blir for høye sammenliknet med inntektene?

Les mer om salg og leie av barnehagebygg!

– Kapitalkostnadene for en barnehage er knyttet til bygget og er uavhengig av antall barn som faktisk benytter barnehagen, kostnadene er faste. Dette gjelder uansett om man eier bygget eller leier bygget. Private barnehager får tilskudd og foreldrebetaling basert på antall barn som benytter barnehager, inntektene er variable. Privat barnehagedrift er altså ikke risikofritt, som mange hevder. En privat barnehageeier som enten investerer i et eid bygg, eller inngår en leiekontrakt på et bygg, påtar seg en risiko knyttet til dette. Fastsettelse av husleienivået på de overdratte byggene er gjort individuelt for hvert bygg, hensyntatt usikkerheten knyttet til antall barn og fremtidig søknadsmasse, skriver Hørlyk. Fagbladet har også kontaktet Viceroy Research, som ikke har svart på henvendelsen. I stedet har de publisert et nytt åpent brev til norske barnehagemyndigheter, med kommentarer til svaret fra Læringsverkstedet. I brevet konkluderer de med at «det virker som om Læringsverkstedets eiere har solgt selskapets eiendommer, puttet en tredjedel av betalinga i egen lomme og fratatt driftsselskapet aksjeutbytter som kunne balansert de uholdbart høye leiekostnadene». *

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 47

portrettet

NAVN: Irene Stana ALDER: 51 FAMILIE: Tre barn og tre barnebarn YRKE: Frisør, gründer/ selvstendig næringsdrivende AKTUELL: Eier Norges eneste grønne frisørkjede, lanserte nettklipp i januar, kommer med klippebok i juni.

48 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

Irene Stana har vært opptatt av frisørers helse i 15 år. Nå satser hun på at klipping på nett kan være løsningen for dem som har fått helseplager av frisøryrket.

–

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: ANITA ARNTZEN

ette er ikke noe problem, det tar bare litt lengre tid, roper Irene Stana (51) gjennom lyden av tungtrafikk og spade mot is. – Man kan ikke la seg stoppe av en liten isfront, legger hun til. Det er tirsdag og Stanas faste badedag. Nedenfor E16, utenfor Voss, har innehaveren av Norges eneste sertifiserte grønne frisørkjede vært klar for å hoppe i Vangsvatnet i flere minutter. Allerede her kan vi avsløre at hun ikke har for vane å velge enkleste utvei eller gi seg, men la oss starte med begynnelsen: IRENE STANA KAN IKKE huske å ha drømt om å bli

noe annet enn frisør. Det hun kan huske, er at hun allerede i treårsalderen rullet opp håret til moren sin. «Og er du god på å sette ruller, fikser du det meste innen dette faget.» 15 år gammel ble hun lærling, 17 år gammel ble hun mor og fire år seinere startet alenemora egen salong i Voss sammen med to venninner. 24 år gammel tok hun paraglidersertifikat, som

32-åring ble hun tvillingmor, og da hun var 36 tok hun mesterbrev. – Da oppdaget jeg at faget jeg liker så godt, hadde flere sider enn jeg var klar over. Det gjorde at jeg ikke kunne fortsette som vanlig frisør. IFØLGE EN STAMI-RAPPORT fra 2019 er frisører,

sammen med malere og lakkerere, den yrkesgruppa som er mest utsatt for astma, eksem og kronisk nesetetthet. Gjennomsnittsalderen for å kaste inn håndkleet, er 32 år. Fra høsten 2022 får frisørutdanningen ny læreplan, og miljø og helse blir pensum. – Det er fint, men altfor seint, sier Stana. Det er snart 15 år siden hun så lyset. Hun hadde jobbet som frisør i tjue år og visste selvfølgelig at noen av stoffene de putta i håret på folk var sterke. Hun hadde skjønt at det var lurt å bruke hansker under hårfarging, men foretrakk å jobbe uten - «for å få følelse med håret». I likhet med mange kolleger så hun ingen sammenheng mellom jobben og fysiske plager. – Jeg spiste hodepinetabletter og brukte nesespray daglig, men siden ingen hadde fortalt

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

DRØMMER OM VERDENSHERREDØMME: Fra

hjemmekontoret på Voss bedriver Irene Stana idéutvikling, markedsføring, pakking, utsending og forfattervirksomhet. Hun har aldri vurdert å drive fra noen annen plass, men håper at nettfrisør-virksomheten kan nå ut til hele verden.

meg hvordan kjemien i for eksempel hårfarge kan påvirke helsa, koblet jeg det ikke. Ikke før jeg hadde jobbet en måned i en grønn salong og luktesansen var betraktelig bedre og hodepinen borte. STANA BEGYNTE Å SAMLE forskningsrapporter og

kontakte kjemikere og fagfolk i inn- og utland for å finne ut hva som skulle til for å skape en trygg arbeidsplass for frisører. Det skulle bli mer utfordrende enn hun hadde forestilt seg: – EUs vitenskapskomité klassifiserer hårprodukter som kosmetikk. Effekt og helserisiko testes på sluttbruker som kanskje farger håret en gang i halvåret, ikke på frisøren som har produktet på henda daglig. Klassifiseringen som kosmetikk regulerer mengden skadelige stoffer i produktene og krav til merking. – Det er etter min mening en av årsakene til at mange frisører får helseplager. Kosmetikk har ingen krav om datablad, det gjør det vanskelig å oppfylle kravet om stoffkartotek. Hvis en kunde får en allergisk reaksjon og havner på sykehus kan du ikke bare sende en epost til sykehuset. Du må først grave fram bruksanvisningen og så navigere deg gjennom endeløs tekst med bittesmå bokstaver. Det er ikke godt nok, mener jeg. Mest frustrerende har det likevel vært at folk med kunnskap eller i posisjon til å gjøre noe med helserisikoen, ikke nødvendigvis er interessert.

IRENE STANA HAR BRUKT de anledningene hun 50 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

kan til å si fra. For innsatsen har hun fått utmerkelser og skryt, men også erfart at å si høyt at grønn drift kan gi bedre arbeidsmiljø og lavere sykefravær, kan ha ubehagelige konsekvenser. – Alt jeg gjør bygger på innsikt i hva kjemiske stoffer gjør med frisører, men jeg har opplevd sabotasje, utfrysing og trusseltelefoner med «gode råd til mitt eget beste». Stana tror hun vet hvorfor: – For å bli så grønn som meg, må du utelukke 90 prosent av leverandørene. Det har de færreste baller eller penger til. Sertifiseringsordningen hun er medlem av krever at salongene tilbyr 100 prosent miljø- og allergivennlige produkter og behandlinger. – Å velge grønt er ofte mer tungvint enn å velge tradisjonelt. Derfor må folk som søker jobb hos oss vise at de virkelig er interessert. Det samme gjelder kundene: Hvis du kommer til oss med grå ettervekst og forventer å gå ut med kullsvart hårbunn, så er du ikke nok opptatt av helse og miljø til å være vår kunde, sier hun og forklarer at miljøvennlig hårfarge ikke gir helt samme resultat som den tradisjonelle. Fargen er blant annet mer transparent, noe som gir et mer naturlig uttrykk. – Vi vil ha kunder som bryr seg og er enig i konseptet vårt. Dem er det faktisk mange nok av til at vi kan drive grei forretning, selv på små plasser. DEN FØRSTE Floke-salongen åpnet på Voss i 2008. 14 år senere driver hun ni salonger med cirka 50 ansatte og nettbutikken «Lyng i håret». Der selges produkter med navn som «Morgondogg», «Sjøsprøyt» og «Silkepote». En fabrikk i sør-Sverige sørger for at flaskene inneholder nøye utvalgte ingredienser som ikke er helseeller miljøskadelige. Stana har aldri vurdert å ha hovedkontor noe annet sted enn hjemme i fjellsida, utenfor sentrum av Voss. Bortsett fra et svakt øyeblikk da Floke åpnet i Bergen, har hun heller aldri vurdert noen annen målform for kjeden. – En i styret mente det var umulig å selge til bergensere hvis vi ikke brukte bokmål, så i et lite halvår produserte vi noe småtteri med bokmålsetikett. Jeg fikk ikke sove om natta, så til slutt sa jeg fra til styret at sånn kunne vi ikke ha det. Nynorsk har vært en del av identiteten min like lenge som frisørfaget. SAKS, KAM, NETT- OG VIPPS-TILGANG. I januar åpnet online-salongen. Med et tastetrykk kan

GRØNN UTFORDRING: Irene Stana har møtt langt mer motbør enn hun hadde forestilt seg i kampen for et helsemessig forsvarlig yrkesliv for frisører.

kunder som ikke vil eller kan gå i en fysisk salong, booke videotid med en frisør. Kunden velger om hun bruker tida hun betaler for til å snakke om hårutfordringer eller til veiledning i å klippe seg selv eller andre. Online-frisør er en vinn-vinn-løsning, mener Irene Stana: – Først var målet å fjerne all kjemi slik at frisører kunne gjøre jobben sin uten å bli syke av den. Nå har jeg lagd en løsning for de som likevel ikke kan jobbe fysisk i salong. Flokes første nettfrisør jobbet opprinnelig i salongen i Bergen, men hadde vært sykmeldt i et år på grunn av eksem. Så kontaktet Stana Nav. – I første omgang bidrar Nav med lønn i prosjektperioden, men dette bør også være interessant for dem i et større perspektiv: Nav har mange frisører i systemet, dette kan være en ny karrieremulighet for noen. IDEEN OPPSTO våren 2020, da helseministeren

påla alle landets frisørsalonger å stenge. – Det var desperasjon der ute allerede dag to.

Folk kunne jo ikke en gang komme og kjøpe sjampo. Nettbutikken oppsto da jeg begynte med hjemlevering. Epostene ble raskt krisepreget: – Det kom både spørsmål og bilder: «Nå har jeg skamklipt meg, hva gjør jeg?». Sånt kan ikke besvares i epost, derfor bestemte jeg meg for å arrangere webinar. Selv om Stana snakket dobbelt så lenge som produsenten hadde anbefalt, ble webinaret «hvordan krisefikse seg selv» en suksess. 50 kunder fulgte med live, og i løpet av den første uka var over 3000 kunder innom. Webinaret fikk Stana til å søke Innovasjon Norge om midler til en markedsundersøkelse om folks klippevaner. Sånn fikk hun vite at en av fire aldri går til frisøren, men klipper seg selv eller blir klipt av folk de kjenner. De fleste oppgir som årsak at de vil spare penger, men tid er også en viktig faktor. – I tillegg er det dessverre en god del som ikke blir fornøyd hos frisøren. Det stikker i et gammelt frisørhjerte.

GRØNN SALONG: • Dansk sertifiseringsordning som har eksistert siden 2006. Salongene forplikter seg til å tilby 100% allergi- og miljøvennlige produkter og behandlinger, og må oppfylle tolv krav til kjemi, miljø og drift. • 60 salonger i Skandinavia er sertifisert. I tillegg til salongene i Flokekjeden, gjelder det tre andre norske salonger. KILDE: GROENSALON.COM

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 51

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg har drømt om å bli frisør siden fødselen og rulla opp håret til moren min siden jeg var tre. HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Da er det veldig mange salg i nettbutikken og et par telefonsamtaler med ledere for Floke-salongene, hvor jeg hører at de mestrer alt og koser seg på jobb. HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Fra jeg var ti år til jeg ble femten var jeg hver sommer «potet» på turisthytta til bestemor på Hardangervidda: Melket kyr, slapp dem på beite og hentet dem, redde senger, kokte sengeklær, kokte brunost, lagde frokost, serverte middag og sto i kiosken. HVEM BØR SKJERPE SEG? De som lager regler og styrer direktivene for merking og innhold i hårfarge. Det er også besnærende at de som vil bli frisør ennå ikke kan velge om de vil bli vanlig eller grønn frisør. HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Kjenn etter hvem du er, hva du står for og ta valg ut fra hva som føles riktig for deg. Hvis du er tro mot det, vil du lykkes uansett hva du velger. HVA ER TYPISK NORSK? Kvikklunsj, appelsin, rød anorakk, fjell, fjord og blomstrende epletrær.

SPENNENDE SENDING: En

eske med miljøog helsevennlige hårprodukter under utvikling har ankommet hjemmekontoret i Voss. Innholdet i tubene testes for andre gang, før de igjen sendes tilbake til fabrikken i Sverige.

Nettsalongen har hatt litt oppstartstrøbbel. Mange har klikka seg inn, men foreløpig har det vært få timebestillinger. Det bekymrer foreløpig ikke Irene Stana. Planen er å slå sammen nettog boklansering i juni. – Mange frisører vil sikkert tenke «hva er det hun driver med nå?», men jeg håper de ser at vi ikke undergraver faget. Både boka og nettklippen er verktøy som skal gjøre det litt lettere for dem som likevel klipper hjemme. Det tar fire år å bli frisør. Det lar seg ikke gjøre via ei bok eller en online-konsultasjon. ISFRONTEN I VANGSVATNET er steil denne ettermiddagen, men Stana holder humøret oppe

52 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

i prosessen med å lage et hull som er stort nok til å senke kroppen ned i: – Det blir som ei treningsøkt, forklarer hun mellom hakking og hopping. Så skjer det utenkelige: Stana gir opp. Hun setter seg bak rattet med neoprenskoene fulle av vann og kjører til ei strand i sentrum. Også der har isen krøpet inn mot land og tyknet siden siste besøk. Stana og spadens kamp mot naturkreftene ender med ei smal glipe åpent vann inne ved land. Det er altfor grunt til et tradisjonelt isbad. Heldigvis er Irene Stanas holdning at det meste i livet handler om å finne løsninger. – Jeg gjør det enkelt, sier hun, legger seg ned i råken og lirker kroppen inn under isen. *

Fotograf: Morten Borgestad v/ Tinagent

Berit og utsikten bak naboens tujaer

En av tre nordmenn har vært i konflikt med naboen sin, og det vi oftest krangler om er trær og utsikt. Med gode råd og hjelp fra LOfavør Advokatforsikring kan slike konflikter unngås og naboskapet bevares! Dyktige advokater fra HELP står klare til å hjelpe deg med nabokonflikter, spørsmål rundt fast eiendom og andre juridiske problemstillinger. Ditt forbund har inngått kollektiv avtale om LOfavør Advokatforsikring. Les mer på lofavor.no | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 53

FOTO: LEIF ARNE HOLME

I SAMFUNNET / LIKELØNN

Morten (58), industriarbeider Fagbrev

Ansiennitet

Grunnlønn:

489.177

Industriarbeider Morten og helsefagarbeider Rakel har begge fagbrev og like lang ansiennitet. Likevel tjener Rakel mindre enn Morten. Kvinner tjener fremdeles bare 87,9 prosent av menns lønn. Er det mulig å tette gapet helt, dersom offentlig ansatte aldri skal få mer lønnsøkning enn ansatte i konkurranseutsatt industri? TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

FOTO: MARTIN GUTTORMSEN SLØRDAL

elsefagarbeider Rakel Tangen Weng jobber med å pleie alvorlig syke pasienter som får smertelindrende behandling i livets siste fase. Med full ansiennitet etter å ha jobbet 22 år på samme sykehjem, og 30 år i kommunen, synes hun godt grunnlønna kunne vært høyere. Weng har betalt matpause. Det er ikke alltid hun får satt seg ned for å spise i løpet av en arbeidsdag. Å jobbe turnus, som hun har gjort siden hun var 16 år, er også krevende. Når hun går av kveldsvakt kvart over ti og begynner på jobb igjen klokka sju dagen etter, blir det lite søvn. Det kjennes på kroppen. Og så skulle hun gjerne hatt mer tid til barnebarna når de er ferdige i barnehage og skole. – Jeg kunne egentlig tenkt meg å bare jobbe dagtid. Men da går jeg drastisk ned i lønn på grunn av tilleggene, og det tror jeg ikke jeg har råd til. Hadde jeg bodd alene, hadde det betydd at jeg ikke hadde hatt råd til å ha bil, for eksempel, sier Weng. Nå har hun store forventninger til årets lønnsoppgjør. Men handlingsrommet til dem

som skal forhandle lønna hennes, er ikke stort. For hva hun ender opp med i lønnstillegg, bestemmes i stor grad av forholdene i en helt annen bransje. KONKURRERER MED UTLANDET

I industrihallen til Aker Solutions i Verdal tar varmebehandlingstekniker Morten Hårnes spenningen ut av sveisen på rør som trengs i olje- og gassutvinning. For å få sveisen til å holde, varmes stålet opp til 600 grader, før det kjøles sakte ned igjen. Skal Hårnes ha rør å jobbe med i industrihallen, må Aker Solutions vinne anbudskonkurranser som oljeselskapene arrangerer. Oljeselskapene går ut i hele verden for å finne ut hvem som skal få oppdragene med å levere det de trenger for å utvinne olje og gass. – Vi merker konkurransen fra utlandet godt. Det er pris det går på, selv om sluttresultatet ikke nødvendigvis er så godt, sier Hårnes. Hvor lave priser Aker Solutions kan tilby, er avhengig av flere ting. Strømprisen er selvsagt viktig. Billig kraft har vært en viktig konkurransefordel for norsk industri i mange år. Kronekursen spiller også inn. Er den norske krona svak, trenger ikke Aker Solutions like mange dollar for

Rakel (56),

helsefagarbeider Fagbrev

Ansiennitet

Grunnlønn:

446.000

I SAMFUNNET / LIKELØNN

å dekke kostnadene sine som dersom krona er sterk. Og så er det lønna til Hårnes og kollegene hans, da. Den er også en del av regnestykket. Blir lønna for høy, klarer ikke de norske selskapene å vinne kontrakter i konkurranse med verft i andre land med et langt lavere lønnsnivå. Hensynet til at Hårnes og kollegene hans skal ha en jobb å gå til, er grunnen til at frontfagsmodellen hegnes om av LO-toppene. For norsk økonomi er det viktig både for å unngå arbeidsløshet, og for å få inntekter fra handel med utlandet. I korte trekk går frontfagsmodellen ut på at de tillitsvalgte for Hårnes og andre ansatte i konkurranseutsatt industri forhandler om lønnstillegg først. Det de blir enige med arbeidsgiversiden om, legger så rammene for hva Rakel Weng og andre ansatte i andre sektorer kan få i lønnsøkning. Tanken er at dersom for eksempel ansatte i varehandelen får høyere lønnsøkning enn de ansatte i konkurranseutsatt industri, så vil det føre til dyrere varer. Det igjen vil føre til krav om høyere lønn for de industriansatte, noe som altså kan prise dem ut i konkurransen med utlandet.

«Vi merker konkurransen fra utlandet godt. Det er pris det går på, selv om sluttresultatet ikke nødvendigvis er så godt.»

TJENER MINDRE

Rakel Weng og Morten Hårnes er begge fagarbeidere med full ansiennitet. Begge jobber

87,9

Fremdeles utgjør lønna til kvinner i gjennomsnitt bare 87,9 prosent av lønna til menn.

Et svært kjønnsdelt arbeidsmarked, der kvinner typisk jobber i offentlig sektor og menn i privat sektor, er en viktig årsak til ulikelønn. 56 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

MORTEN HÅRNES, VARMEBEHANDLINGSTEKNIKER

dag og kveld, med ganske like arbeidstider, men for Weng kalles det turnus, og for Hårnes skift. Weng jobber i tillegg helgevakter på sykehjemmet, mens Hårnes og de andre på Aker Solutions har fri i helgene. Grunnlønna til Rakel Weng på 446.000 kroner utgjør 93,5 prosent av fagarbeiderlønna hos Aker Solutions, som med full ansiennitet er 477.000 kroner. Morten Hårnes har kompetanse tilsvarende to fagbrev, og har derfor høyere grunnlønn på 489.000 i året. Lønningene her er på nivå med de to andre store bedriftene i leverandørindustrien, men ligger lavere enn lønningene i oljeselskapene. Ved siden av sin fulle stilling på sykehjemmet, tar Rakel 60 studiepoeng på fagskole i kreftomsorg og lindrende pleie. Når hun er ferdig, går hun opp til en grunnlønn på 467.000 kroner i året, fremdeles under fagarbeiderlønna på Aker Solutions. Oppå grunnlønna kommer tillegg for kveldsarbeid, og for Weng også helgearbeid. I 2021 tjente hun til sammen 519.000 kroner. Hadde hun hatt fagbrev og jobbet på Aker Solutions med lik ansiennitet, ville hun hatt en samlet årsinntekt på 522.000 kroner. Det er uten overtidstillegg, som ofte kommer oppå, og altså uten å jobbe helg, slik hun gjør i dag. *

Andre viktige årsaker til at menn i snitt tjener mer enn kvinner er at det er flere menn i de aller best betalte jobbene,og at mange kvinner jobber deltid.

Forskjellen mellom menn og kvinners lønn er størst blant ansatte med inntil fire års høyere utdanning og blant fagarbeidere.

FOTO: MARTIN GUTTORMSEN SLØRDAL

«Vi har få menn her. Mye på grunn av lønna, tror jeg» – Har du en viktig jobb? – Ja. Pasientene som bor her er veldig syke og trenger mye hjelp. Og så tar vi vare på de pårørende. Vi prøver å hjelpe pasientene med å se verdien av det de har i hverdagen, og passer på at de har det trygt og godt. – Er det en tung jobb? – Det kan den være. Man må lære å legge den fra seg når man går hjem, men det er ikke alltid jeg får til det. Og så kan den være fysisk krevende. Noen pasienter er tunge, og selv om vi har hjelpemidler, kan det ta på. I perioder er det også veldig mye stress. Arbeidsoppgavene er mange til at vi er så få folk på jobb. Turnusjobbing er også krevende. Når jeg går av kveldsvakt 22.15 og begynner igjen på dagvakt klokka sju dagen etter, blir det lite søvn. Det kjennes på kroppen. – Hvorfor valgte du dette yrket? – Jeg visste ikke helt hva jeg skulle bli i starten, så jeg har jobbet med litt forskjellig, blant annet kjøkken, renhold og kafé før jeg begynte i helse. Men da fant jeg raskt ut at det var her jeg hørte til. – Hadde du valgt det samme om du var mann?

Navn: Rakel Tangen Weng Yrke: Helsefagarbeider Arbeidssted: Sykehjem i Kongsvinger kommune. Alder: 56 Grunnlønn: 446.000 i året (helsefagarbeider med full ansiennitet i KS). Med kvelds- og helgetillegg hadde hun samlet årsinntekt på 519.000 kroner i 2021.

– Nei, det tror jeg ikke, vi har få menn her. Mye på grunn av lønna, tror jeg. – Hva synes du om lønna? – Jeg synes godt vi kunne hatt mer. Hvis vi tenker på alt vi betaler, alle prisene som har gått opp nå, og den jobben vi gjør. – Hva synes du om at lønna er lavere i typiske kvinneyrker enn i typiske manneyrker? – Jeg synes vi skal være på lik linje, vi gjør en like bra jobb. – Hvorfor tror du det er sånn? – Kanskje de roper høyest, mens vi godtar mer. Og så har mange damer gått mye hjemme, og jobbet deltid. – Hva bør gjøres for å få til likelønn? – Vi må løse det gjennom lønnsoppgjørene. Vi må fokusere på de ulike yrkene. Det er like tungt å være omsorgsarbeider som å jobbe på fabrikk. – Hva kan man gjøre for å få flere menn inn i typiske kvinneyrker? – Øke lønna.

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 57

FOTO: LEIF ARNE HOLME

I SAMFUNNET / LIKELØNN

«Veldig mange kvinneyrker er hardere fysisk enn jobben jeg har» – Har du en viktig jobb? – Ja, som vi sier på Aker: Alle lenker i kjeden er like viktige. Alle her gjør en like viktig jobb. Og det vi produserer er viktig for Norge, det bidrar til at fondet vårt vokser. – Er det en tung jobb? – Nei, ikke egentlig. Men vi har noen utfordringer med ergonomi, en del trange plasser og lignende, og så er det krevende å jobbe to-skift. Det blir en del seine kvelder, noe som gjør at man ser mindre til familien. – Hva synes du om lønna? Vi tjener godt. Jeg har god lønn, men når prisene stiger som de gjør nå, begynner det å bli litt lite, så den må opp. – Hadde du valgt annerledes om du hadde vært dame? – Jeg tok jobb der det var jobb, men jeg tviler på om jeg hadde valgt det samme om jeg hadde vært dame. På 1980-tallet ble de fleste damer sykepleiere og lignende. Men nå er det masse damer nedpå Aker, som sveiser, er rørleggere og lignende. De fungerer akkurat like bra som karene. – Hvorfor tror du det er flere damer der nå? – De tør kanskje mer i dag, det er ikke så vanskelig det vi holder på med. De takler det 58 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

Navn: Morten Hårnes Yrke: Varmebehandlingstekniker Arbeidssted: Aker Solutions Verdal Alder: 58 Grunnlønn: 489.177 (kompetanse tilsvarende to fagbrev, med full ansiennitet). Med kveldstillegg på 45.000 kroner i året er samlet årsinntekt 534.177. Overtidstillegg kommer i tillegg.

like godt som en kar. Jeg tror det er mer belastende å være helsefagarbeider enn å gå her. Jeg har en datter som tok fagbrev som frisør, det tok ikke lang tid før hun ble plaga med nakken og måtte finne noe annet å drive med. Veldig mange kvinneyrker er hardere fysisk enn jobben jeg har. – Hva synes du om at typiske kvinneyrker er dårligere betalt enn typiske manneyrker? – Det synes jeg blir feil. De står virkelig i det, i de kvinneyrkene. De jobber jaggu hardt, det har vi sett under korona. Er det noen som virkelig trenger et løft, er det sykepleierne, enten de er menn eller damer. – Hva med frontfagsmodellen? – Det blir feil at alle andre skal følge etter oss. Det er noen andre som skulle gått inn og bestemt lønna, det burde ikke gå på prosenten vår. – Hvordan skal et lønnsløft for kvinnedominerte yrker i offentlig sektor finansieres? Er du villig til å betale mer skatt? – Jeg synes vi betaler nok skatt og avgifter som vi gjør, så det må gå an å hente penger til de lønningene på annet vis. Er det behov for alle de direktørene og underdirektørene? Det snakkes om dugnad hele tida, men den dugnaden bør gjelde i hele systemet, det virker det ikke som det gjør nå.

Fagforbund-sjefen: «Skal det gjøres noe med lønnsgapet, må vi endre strukturene i samfunnet» For Mette Nord, som leder et forbund der 80 prosent av medlemmene er kvinner, er likelønn åpenbart et viktig tema.

LAVLØNN OG LIKELØNN

I lønnsforhandlingene er LO opptatt av å løfte kvinners lønn gjennom å løfte de lavtlønte, ettersom det også gagner mange i typiske kvinneyrker. Derfor går også Fagforbundets strategi ut på å «løfte fra bånn», forteller Nord. I privat sektor gjøres dette gjennom lavlønnstillegg til yrkesgrupper med snittlønn under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn. I fjor var gjennomsnittlig industriarbeiderlønn

– Ansatte i privat sektor genererer inntekter til bedriften som man skal ha sin andel av i form av lønn. I offentlig sektor har vi ingen andre inntekter enn det vi får fra skatter og avgifter. Uansett hvordan vi snur og vender på det, vil inntektene fra ansatte som jobber i offentlig sektor aldri utgjøre mer enn omtrent 25 prosent av lønna deres, som de bidrar med inn i form av skatt og avgifter. Resten må finansieres med spleiselaget fra privat sektor. SKEPTISK TIL LIKELØNNSPOTT

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

Nord mener de relativt små lønnsforskjellene i Norge sammenliknet med andre land viser at frontfagsmodellen har fungert godt, også for kvinner i yrker utenfor fronten. – I hvor mange andre land kan en barnehageassistent eller renholder ta med seg familien sin på ferie til et annet land? Vi har brukt koordinerte lønnsforhandlinger for å løfte de lavtlønte yrkesgruppene, blant dem mange kvinner. Mens andre steder har folk i lignende jobber både to og tre ulike jobber for å i det hele tatt kunne sette mat på bordet, sier hun. Samtidig er Fagforbund-lederen klar på at hele jobben ennå ikke er gjort. Hun ramser opp en rekke tiltak som fortsatt står på dagsordenen: Å bytte ut flere deltidsjobber med heltidsjobber, å motvirke det kjønnsdelte arbeidsmarkedet preget av «kvinne»- og «mannsyrker» og å arbeide for at personer som er ute i omsorgspermisjon fortsatt får ta del i lønnsøkningen på arbeidsplassen.

506.600 kroner, og 90 prosent av det 455.950 kroner. I offentlig sektor løfter man fra bånn ved å fordele lønnstilleggene som kronetillegg, i stedet for prosent. Dersom en renholder og en sykepleier får like mange kroner i lønnstillegg, vil lønnsforskjellen mellom dem minske i prosent, dersom alt annet er likt. Mette Nord mener vi også må ta pensjonsordningene med i regnestykket, som jevnt over er bedre i offentlig sektor. Hun synes uansett det er vanskelig å se for seg at lønnsgapet mellom sektorene tettes helt.

Ett av tiltakene Likelønnskommisjonen foreslo for å tette lønnsgapet mellom kvinner og menn, var en såkalt liklønnspott: Tre milliarder i friske midler på statsbudsjettet satt av til å øke lønna i typiske kvinneyrker. Fagforbundet er uenig i denne strategien. – Jeg vil si at det er et blindspor. Vi har prøvd det før, da det var en likelønns profil på lokale forhandlinger på 2000tallet. Erfaringen fra det er at forskjellene raskt var tilbake til der vi var før, sier Nord. Å skrote frontfagsmodellen for å gi offentlig ansatte høyere lønn, mener hun også vil virke mot sin hensikt. – Alternativet er en modell der hver gruppe forhandler for seg og får lønnstillegg ut fra hvor ettertraktet de er i arbeidsmarkedet, eller hvor stor streikemakt de har. Det vil ikke gagne de store kvinnedominerte yrkesgruppene i offentlig sektor, snarere tvert imot. Dermed vil det heller ikke være et lurt grep for likestilling og likelønn. | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / UKRAINA

Slik rammer Ukrainakrigen samfunnet i nord Få, om noen, steder i Norge har tettere bånd til Russland enn Sør-Varanger kommune og hovedsetet Kirkenes. I kjølvannet av Ukraina-krigen vet ingen helt hva som vil skje der oppe.

–

TEKST: INGEBORG VIGERUST R ANGUL FOTO: LENE STAVÅ JENSEN

et er en krevende situasjon og helt uvirkelig å se på nyhetene og infernoet av jævelskap som ukrainerne opplever, sier Bjørn Johansen. Han er leder av LO i Troms, Finnmark og Svalbard. Sammen med leder i Fagforbundet Sølvi Gullhav synes han det er vanskelig å ta innover seg det som nå skjer. Johansen er klar på at de støtter sanksjonene mot Russland 100 prosent. Men sanksjonene

KREVENDE SITUASJON: Bjørn Johansen, leder av LO i Troms, Finnmark og Svalbard og leder i Fagforbundet Sølvi Gullhav støtter 100 prosent oppunder sanksjonene. Men de er engstelige for konsekvensene for Sør-Varanger kommune.

svir også i Kirkenes. Ikke minst fordi Russland ikke lenger fritt kan overføre penger utenlands. – Dette rammer blant annet skipsverftet Kimek i Kirkenes som i stor grad lever av russiske kunder. Kundene må kunne få betale for seg. Kimek har også problemer med leveranse av deler fra underleverandører som ikke vil levere til russiske skipsreparasjoner. Det må være sanksjoner som rammer Putin, men ikke folket, sier Johansen til Fagbladet. Gullhav frykter for konsekvensene av tapte skatteinntekter og nedbemanning. – Ungdommene flytter ut. De kommer ikke tilbake hvis usikkerheten er stor, sier hun. Utendørs høres knatringen fra skytetrening med maskingevær på Garnisonen i SørVaranger. Johansen sier han sover godt om natta selv om huset ikke ligger langt fra grensa. – Russerne er naboene våre. Vi har en lang tradisjon for samarbeid innen kultur og idrett. Dette vil vi fortsette med når alt er over. Men han vet at mange er redde for å snakke. Derfor er det ifølge ham ekstra viktig å ta vare på hverandre. REDD FOR FAMILIEN

En som ikke er redd for å snakke, er ukrainske Mykhailo Kozachenko. Flere lørdager på rad 60 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

GRENSEN: Storskog er grenseovergangen mellom Norge og Russland. Den norske grensestasjonen ligger i Sør-Varanger kommune og den russiske ligger 300 meter derfra i Borisoglebsk.

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET / UKRAINA

FOTO: LENE STAVÅ JENSEN

sjømenn kom innom og spurte etter bøker de kunne lese mens båten lå ved kai. Det gikk stadig bokkasser mellom Oslo og Deichman og Det fremmedspråklige bibliotek (DFB) til Kirkenes med russiske bøker. Men for sjømennene virket mange av disse bøkene gammelmodige og ikke så spennende, og slik startet samarbeidet over grensa. Både norske og russiske lesere er fortsatt velkomne, understreker biblioteksjef Birgit Wøhni Risan. Men en lenge planlagt foredragsrekke om grensehistorier må avlyses eller utsettes til senere. – Jeg er opptatt av at vi ikke må ekskludere befolkningen eller lånerne. Her er alle velkomne. Samarbeidet over grensa har bygd seg opp over tid. Det er synd hvis dette blir knekt. har han arrangert demonstrasjoner foran det russiske generalkonsulatet i Kirkenes. – Vi demonstrerer mot krig og mot aggresjonen fra en stat mot en annen. Vi demonstrerer mot at sykehus bombes og barn og gravide kvinner dør. Det er helt ufattelig – helt jævlig, sier han til Fagbladet. Kozachenko har foreldre og slektninger, klassekamerater og barndomsvenner i Ukraina. Han har bodd tolv år i Kirkenes, hvor han jobber med hjemmebasert omsorg. Han vokste først opp på Krim-halvøya, som ble annektert av Russland i 2014. De siste åra bodde han sentralt i Ukraina. Han vil ikke si hvor familien bor eller hvor han selv bodde. – Jeg må tenke over hva jeg sier. Jeg må passe på familien min, sier han. Etter at Russland gikk til krig mot Ukraina, synes han forholdet til russere i Sør-Varanger har blitt vanskeligere. Selv er han gift med en dame fra Russland. – Jeg vil ikke krangle med russere, men jeg vil ha forståelse og fordømmelse av den russiske aggresjonen. Vi må få støtte for kampen. Sist jeg ringte til mine svigerforeldre, tok de ikke telefonen.

REDD FOR FAMILIEN: Ukrainske Mykhailo Kozachenko har arrangert flere demonstrasjoner foran generalkonsulatet i Kirkenes. Han synes det er helt ufattelig det som skjer i hjemlandet.

HOCKEYMILJØET FORDØMMER KRIGEN

William Sjøstrand er kjent fra NRK-serien om amatørlaget Kirkenes Puckers. Han er president i Barents Hockey League (BHL) med lag fra Russland, Finland og Norge. Sjøstrand er selv både norsk og russisk, og var 30 år da han flyttet til Kirkenes. Han var en av flere såkalte «kolanordmenn», en folkegruppe som flyttet til Russland på 1800-tallet og fikk muligheten til å flytte tilbake til Norge over 100 år senere. Ukraina-krigen har vært et heftig tema

BØKER OVER GRENSA

Midt på torget i Kirkenes ønsker Sør-Varanger bibliotek velkommen på norsk og russisk. Gjennom unike kontakter over grensa har de samlet en stor boksamling på russisk. Boksamlingen begynte med at russiske 62 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

AKTIV DØRÅPNER: Gjennom kontakter over grensa har biblioteket i Sør-Varanger samlet en stor boksamling på russisk som biblioteksjef Birgit Wøhni Risan viser fram. Biblioteket har siden muren falt i 1989 vært en aktiv døråpner mellom Norge og Russland.

i Barents Hockey League. Han forklarer at ligaen har kommet fram til at de ikke vil stoppe aktiviteten, men har valgt å pause russisk deltakelse. – Vi har jo allerede hatt pause i forbindelse med pandeemien. Nå har vi besluttet at den som ledet 2020-sesongen blir champion, og så jobber vi videre med å rekruttere flere lag fra Norge, Finland og Sverige. I begynnelsen av april møtes vi til grenselandcup i Kittilä i Finland. Han mener konflikter må løses med diplomatiske virkemidler. – Styret i Barents Hockey League har drøftet situasjonen etter den russiske invasjonen i Ukraina og kommet til enighet om at vi fordømmer det som skjer. Jeg vil ikke ha noe med krig å gjøre. Uansett hvor det måtte være. Vårt eneste våpen er ishockeykølla på isen. Det er ikke det russiske folks feil det politikerne gjør, sier Sjøstrand. *

FOTO: LENE STAVÅ JENSEN

GRENSEBYEN: Byen Kirkenes er endepunkt for E6, og Hurtigruta ligger bare 15 kilometer unna den russiske grensa.

LENGTER ETTER HOCKEYKAMP I BARNETSREGIONEN: William Sjøstrand er kjent fra NRK-serien om amatørlaget Kirkenes Puckers. Etter to år med pandemi lengter han etter å spille skikkelig hockey igjen. Barents Hockey League, hvor Sjøstrand er president, fordømmer krigen i Ukraina. | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 63

FOTO: EDUARDO MUNOZ AVAREZ / AP / NTB

I SAMFUNNET | AMAZON

VANT: Sjampanjen ble sprettet da Christian Smalls kunne konkludere med at han og støttespillerne hadde lyktes i å etablere den første Amazon-fagforeningen i USA. 64 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

Fagforeningenes månelanding – Vi vil takke Jeff Bezos for at han dro til verdensrommet. For mens han var der oppe, var vi her nede og fikk folk til å melde seg inn, sier fagforeningsorganisator Christian Smalls. 1. april ble det klart at han hadde lyktes i å etablere det første fagorganiserte fotfestet i den amerikanske delen av Amazon. TEKST: MICHAEL BR ØNDBO

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 65

AMAZON LABOR UNION • I kjølvannet av avstemningen er det (forutsatt at prosessen ikke avspores av søksmål) ett fagorganisert Amazon-arbeidssted i USA. • I Europa er Amazonansatte organisert i flere land. Selskapet har fått mye kritikk for å detaljstyre ansatte i distribusjonssentrene helt ned til minste sekund. 66 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

FOTO: JOE SKIPPER / REUTERS / NTB

FOTO: LUCAS JACKSON / REUTERS / NTB

I SAMFUNNET | AMAZON

«Han er ikke smart, eller veltalende, og i den grad pressen vil fokusere på oss mot ham, vil vi være i en mye bedre PR-posisjon enn hvis vi må forklare for den ørtende gangen hvordan vi prøver å beskytte arbeidstakerne.» Det skrev Amazons juridiske rådgiver David Zapolsky i et internt notat som ble lekket til flere medier i mars 2020. «Han» det er snakk om er den nå 33 år gamle tidligere rapperen Christian Smalls, som fikk sparken fra Amazon etter at han hadde organisert en protestaksjon mot manglende koronavirustiltak. To år senere er det lett å slå fast to ting: Pressen endte med å fokusere på Smalls mot Amazon, og det var langt fra så PR-messig gunstig for selskapet som Zapolsky hadde trodd. 1. april 2022 kunne Smalls nemlig sprette sjampanjen foran et samlet mediekorps og en mengde slitne, men glade fagforeningsfeller: I en uravstemning blant de ansatte på Amazon-distribusjonssenteret JFK8 på Staten Island i New York, hadde 2654 ansatte stemt for å fagorganisere seg. 2131 hadde stemt imot. Dermed hadde Smalls – og mange med ham – vunnet en viktig og nesten uhørt seier over

1. FIKK SPARKEN: Christian Smalls’ krangel med Amazon tok av for alvor da han ble sagt opp etter å ha organisert en protestaksjon mot Amazons manglende koronavirus-tiltak.

2. LOST IN SPACE: Amazon-grunnlegger Jeff Bezos har ikke kommentert nederlaget direkte.

3. GLADE: Avstemningsresultatet som ga flertall for å fagorganisere Amazon-distribusjons-senteret JFK8 var en stor lettelse for organisatorene.

4. STRIDENS EPLE: «Betal mindre, smil mer», er slagordet til Amazon. På dette distribusjonssenteret i New York-bydelen Staten Island kan det hende arbeidsgiveren Amazon må forberede seg på å betale litt mer.

FOTO: EDUARDO MUNOZ AVAREZ / AP / NTB

• Selskapet Amazon begynte som en internettbokhandel drevet ut fra en garasje i delstaten Washington i 1994.

FOTO: CR AIG RUT TLE / AP / NTB

• Over årene har det utviklet seg til å bli en stor og mangslungen aktør i amerikansk, og til dels global, infrastruktur. • I dag leverer Amazon alt fra levering på døra til TV-produksjon til nettskyer til fancy matbutikker. Ingenting tyder på at ambisjonene ender der.

• Det har gjort selskapet til et av verdens største, målt både i omsetning og antall ansatte, og selskapets grunnlegger Jeff Bezos til en av verdens rikeste menn. | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 67

I SAMFUNNET | AMAZON 1. FUCK: Demonstrasjonene til støtte for organiseringsprosjektet spredte seg også til turistfellen Times Square midt i den travleste delen av New York.

5. OMSTRIDT: Amazongrunnlegger Jeff Bezos (på skjermen) vitner for den amerikanske Kongressen under en høring om internettaktørers markedsmakt.

68 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

FOTO: BRENDAN MCDERMID / REUTERS / NTB

en av verdens største og mektigste arbeidsgivere. – Vi begynte dette med ingenting. Med to bord, to stoler og et telt, sa Smalls i en tale gjengitt i avisa New York Times. Mens Amazon har brukt flere titalls millioner kroner på å organisere mottiltak mot fagorganisering, fokuserte Smalls og hans makker Derrick Palmer på Tiktok-videoer, utdeling av gratis mat (og etter sigende marihuana, som nylig ble legalisert i New York), og direkte kontakt med de ansatte på distribusjonssenteret. At denne grasrotstrategien virket, mens et mer tradisjonelt forsøk på å organisere et annet distribusjonssenter i delstaten Mississippi mislyktes, kan få konsekvenser for hvordan amerikanerne tenker fagorganisering framover. – Det kan ikke handle om folk som kommer utenfra med en organiseringsplan folk må følge. Det må komme fra innsiden av arbeidsplassen, sier Sara Nelson, leder for det internasjonale kabinpersonalforbundet AFA, til New York Times. «Vi er skuffet over resultatet av avstemningen i Staten Island fordi vi mener det beste for våre ansatte er å ha et direkte forhold til selskapet», sier Amazon i en kommentar gjengitt av nyhetsbyrået Reuters. *

FOTO: HALELUYA HADERO / AP / NTB

4. PÅ POST: Michelle Valentin Nieves var en av flere som sto på post utenfor distribusjonssenteret for å rekruttere ansatte til organiseringsmobiliseringen.

FOTO: POOL / REUTERS / NTB

3. FIKK RETT: – Jeg tror vi er blitt oversett. Og jeg tror det tar slutt i morgen, når vi har vunnet, sa Madeline Wesley, kasserer i Amazon-fagforeningen ALU, dagen før stemmene ble talt opp i avstemningen.

FOTO: AHMED GABER / REUTERS / NTB

2. GOD STEMNING: Vi jobbet, hadde det moro og skapte historie, skriver Christian Smalls på Twitter. Sosiale medier var viktig for mobiliseringen.

Oslofjorden, Åsgårdstrand

Luksusferie én time fra Oslo!

Ferie ved Oslofjorden Grand Hotel Åsgårdstrand

SPAR OPP TIL

245,-

1149,3 dager fra

Historisk hotell ved Oslofjorden

2 x overnattinger 2 x frokost Gratis kaffe/te på rommet Gratis internett Beliggenhet ved havnen

Gratis inngang til Spa

Fantastisk pakke!

SPAR OPP TIL 3 dager fra

495,3 dager fra

Hotel Sjømilitære Samfund 2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny/buffé Gratis parkering Gratis internett

125,-

3 dager fra

Jylland, Aabybro

Miniferie til Nordjylland Hotel Søparken • • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 3-retters meny/buffé Gratis vin, øl og vann (18-20) Gratis internett og parkering

Vestkysten, Uddevalla

Spa hotel i Uddevalla Bohusgården Hotell • • • • •

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Hverdager mellom 09 – 17.

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom. Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 85,Spar ift. hotellets egen pris

828,-

919,-

1429,-

Oslofjorden, Horten

Miniferie i Horten

SPAR OPP TIL

1899,-

• • • • •

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé Adgang til Spa Gratis internett og parkering Badekåpe og tøfler

Lokalt opptak Se informasjon om søknadsfrister og oppstartstider på nettsiden

NYHET! Nettbasert med samlinger

Arbeid med sårbare barn og unge Modul 1: Helsetjenester og rettigheter til sårbare barn og unge Modul 2: Familiesentrert omsorg, kommunikasjon og samhandling Modul 3: Psykisk helse hos barn og unge Modul 4: Barn og unge med nedsatt funksjonsevne Modul 5: Psykisk utviklingshemming hos barn og unge Modul 6: Aktivitet og deltakelse, velferdsteknologi og hjelpemidler

Søk opptak: Åpent for søknader fra mai frem til studiestart i august. Se oppdatert info på nettsider, på lokale opptak. Løpende opptak. Søknadsfrist: Modul 1 har søknadsfrist 31.juni. Oppstart studiemoduler: Oppstart blir i uke 33 eller 34. Følg med på nettside.

10. stp. pr modul eller 60. stp. hel fagskolegrad

fagskolen-viken.no/lokale-opptak

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN

I DENNE SEKSJONEN:

74 S

1. mai-demonstrasjon på Fauske, 1897. Dette var første gang 1. mai ble feiret nord for Trondheim. Først i toget går Fauske arbeiderforening, som dengang var den nordligste sosialdemokratiske forening i landet. Kravet på fanen var ikke nytt: «8 timers arbeidsdag. Lige Borgerret for alle.» I mai 1886, gjennomførte 200.000 amerikanske arbeidere en generalstreik i Chigaco, hvor de demonstrerte for innføring av åtte timers arbeidsdag. Da politiet grep inn for å stoppe streiken ble en bombe

kastet inn i demonstrasjonstoget, noe som resulterte i opptøyer og kamp mellom politi og arbeidere. Da alt stilnet lå sju politimenn og tre ganger så mange arbeidere dødelig såret tilbake. I etterkant av opptøyene, seinere kalt «Haymarketopptøyene», ble åtte arbeidere arrestert. Av disse ble fire hengt, mens en femte tok sitt eget liv i fengselet. Til minne om arbeiderne som døde ble 1. mai valgt som internasjonal demonstrasjonsdag for arbeiderbevegelsen.

399.775

var medlem av Fagforbundet 8. april. Det er 3410 flere enn på samme tid i fjor.

76 S

Striden mellom Fagforbundet og Pensjonistforbundet er løst. Se hva som gjelder.

78 S

Er det lov å brenne hageavfall? Sjekk svaret.

82 S

Etter jobb setter Haldis seg på scooteren og durer ut på isen.

FOTO: INGUN MÆHLUM

FOTO: ARBARK

FOTO: LEIF MARTIN KIRKENES

Etter landsmøtet kan det bli billigere å være medlem i Fagforbundet.

| |2016 2022| 04 | 4 | FAGBLADET ~ 71

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår • Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår • Bedrer mulighetene for sårleging • Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende • Les mer på wima.no

Tlf. 71 51 42 84 / 469 16 693 - wima@wima.no

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Hele laget skal vinne lønnskampen Fagforbundets viktigste jobb er å sørge for gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være. Lønnsoppgjør handler om økonomien til hver enkelt av alle våre medlemmer, og derfor handler det om hele laget. Fagforbundet vil at lønnsoppgjøret skal være rettferdig og føre til reduserte forskjeller mellom folk. Da kan ikke enkeltgrupper med forholdsvis god inntekt få mye større tillegg enn alle andre. Nå er hensynet til hele laget enda viktigere enn på lenge. Alle kjenner det på lommeboka når strømprisene er skyhøye, matvareprisene stiger, bensinprisene går til himmels og renta

er på vei opp. Hverdagen har blitt vanskeligere for folk flest, etter to år der krise har avløst krise. Men det er de med lav lønn som har det aller tøffest, fordi de må bruke mest av inntekten sin på nødvendige varer. En medlemsundersøkelse som Fagforbundet har gjennomført forteller oss at krisene og krigen i Ukraina allerede har fått store og negative konsekvenser for våre medlemmer. Sju av ti sier økte strømpriser har påvirket privatøkonomien deres i «stor» eller «svært stor grad». Enda flere har problemer på grunn av høye bensin- og matvarepriser. 37 prosent av våre medlemmer sier at de ikke har oppsparte midler

som de kan bruke hvis det kommer en uforutsett regning på 5000 kroner. Over halvparten av medlemmene i Fagforbundet sier at de har vært nødt til å endre måten de lever på, fordi prisene har gått opp. For mange betyr det at ferieplanene til sommeren må kanselleres eller endres. Livskvaliteten blir dårligere når du sliter med å få endene til å møtes. Vi har medlemmer som nå ikke kan ta seg råd til å oppleve en konsert, eller ikke har penger til å la ungene gå på kino eller delta på fotballcup. Når det er slik, kan det ikke være tvil om at vi må bruke lønnsoppgjøret til å løfte hele laget – og at vi må løfte nedenfra. Når hverdagen blir mer krevende, tenker jeg på medlemmer som Irene, Sølvi og Kamilla. De jobber på Frednes sykehjem, hvor jeg selv hadde sommerjobb for mange år siden. Nylig besøkte jeg dem for å høre hva de mener er viktig i årets lønnsoppgjør. De var alle helt enige i at hele laget må få et godt lønnsoppgjør. Dagen før forhandlingene i kommuneoppgjøret startet, var jeg på Kongshaugen arbeids- og kompetansesenter i Malvik i Trøndelag. Her møtte jeg Ida, som fortalte hvor mye det betydde for henne at hun hadde gått fra arbeidsrettede tiltak til ei hel og fast stilling. Årets lønnsoppgjør handler også om å gi folk muligheten til å jobbe i hele, faste stillinger. Fagforbundet er tuftet på at vi er et lag og at vi jobber for noe som er større enn bare oss selv. Når vi i Fagforbundet nå driver lønnskamp, er det ekstra viktig at vi er så mange og at vi står sammen. Kjemper vi sammen, vil hele laget vinne lønnskampen. *

Hverdagen har blitt vanskeligere for folk flest etter to år der krise har avløst krise, men det er de med lav lønn som har det aller tøffest.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS / KONTINGENT

Nå kan det bli billigere å være medlem

Det var nesten dødt løp da landsstyret i Fagforbundet med knapt flertall stemte for å sette ned kontingenten for yrkesaktive medlemmer i forbundet. Det kan tyde på en spennende avslutning på landsmøtet til høsten.

TEKST OG FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

stemte for å senke Fagforbundets kontingent fra 1,45 til 1,25 prosent av bruttoinntekt, nedtrappet gradvis i løpet av fire år, på landsstyremøtet hos Fagforbundet i mars. 37 stemte imot. Saken var altså bare tre stemmer fra dødt løp. Spørsmålet det ble tatt stilling til, er rett og slett om det skal bli billigere å bli medlem av Fagforbundet. GROVT OPPSUMMERT

Kort fortalt ser tilhengerne av dette grepet for seg at det vil gi verveeffekt som vil øke forbundets konkurranseevne mot både høye bensinpriser og andre fagforbund, og dermed også øke antallet yrkesaktive medlemmer. Mange av forslagets skeptikere mener grovt oppsummert at prisreduksjon kan gå på bekostning av kvaliteten på forbundets tjenester, og dessuten være første skritt i et priskappløp mot bunnen. I tillegg har forslaget noen andre sider ved seg som blant annet har falt mange av forbundets 74 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

eldre medlemmer og deres støttespillere tungt for hjertet: at prisen på pensjonistmedlemskap i samme slengen foreslås økt fra grovt regnet 1000 til 1500 kroner i året. Argumentet for sistnevnte er at det er det det omtrent koster å ha pensjonistmedlemmer. Da går forbundet i null, inklusive forsikringer og arrangementer. Det som er gjengs argument mot dette her, er synet på at forbundets pensjonister bør få en klapp på skuldrene etter å ha betalt normalkontingent gjennom sin yrkesaktive karriere, og dessuten at mange av forbundets pensjonister har trang økonomi. FRITT MANDAT PÅ LANDSMØTET

Storregionen Viken, som har 56 fagforeninger og 72.000 medlemmer, stemte mot forslaget om å senke kontingenten til 1,25. Det hadde en helt konkret årsak: Regionens lokale vedtak etter en diskusjon i sitt representantskapsmøte i fjor er at kontingenten ikke skal heves. Altså fryses. Men det ble ikke diskutert hvorvidt den skulle senkes. – Så har det vært forskjellig syn ved senere diskusjoner, men jeg tror alle Vikens landsstyredelegater stemte for at vi ikke skal gjøre noe med

HÅNSDOPPREKNING: Avstemming under landsstyremøtet forrige uke. Saken som behandles på bildet er ikke kontingentsaken.

DETTE BETYR DEN FORESLÅTTE KONTINGENT-ENDRINGEN FOR LOMMEBOKA • Er du renovasjonsarbeider av yrke, er årslønna di kanskje 460.000. Da er kontingent med 1,45-sats kr. 555 (+125 i forsikring), totalt kr. 680/mnd. Med 1,25-sats er summen 479 (+125), totalt kr. 604/mnd. En forskjell på 76 kroner per måned, tilsvarende 912 kroner årlig. • Er du ernæringsfysiolog, tjener du kanskje rundt 620.000 i året. Der når du i så fall kontingent-taket til Fagforbundet uavhengig av prosent og betaler 746 inklusive forsikring. • En typisk skoleassistent har snittlønn rundt 400.000. Kontingent er i så fall 483 (+125), totalt kr. 608, i dagens prismodell. Den foreslåtte modellen med lavere pris vil koste 416 (+125), totalt kr. 541. Kr. 67 i forskjell månedlig vil utgjøre rett over 800 kroner årlig. Lønnseksemplene er basert på SSBs statistikk om snittlønn i ulike yrker, og for enkelhets skyld rundet noe opp eller ned til mer jevne summer.

kontingenten i denne perioden, siden vi har et frysvedtak, selv om de har stått fritt til å stemme det de vil, sier Viken-leder Kristine Bjella Stavn. – Også alle som kommer på landsmøtet fra region Viken vil komme dit med fritt mandat, så de kan stemme slik de vil. Så der vil det nok variere, legger hun til. Det er 49 delegater fra Viken på landsmøtet, ikke medregnet Viken-tilhørige i landsstyre, yrkesseksjoner og blant ungdomsrepresentanter. AVGJØRES I HØST

Forslaget ble først fremmet av forbundsledelsen, der forbundsleder Mette Nord har uttalt at hun er bekymret over utviklingen der forbun-

FAGFORBUNDETS LANDSMØTE: 17.–21. oktober i Folkets Hus i Oslo.

det får stadig færre yrkesaktive medlemmer. Mange som melder seg ut av forbundet oppgir pris som årsak. Saken har tidligere i år vært behandlet i forbundsstyret, som også innstilte på å vedta det, igjen med en splittet opinion. Og nå har altså også landsstyret vendt tommelen opp med knepent flertall. Saken avgjøres ikke før i oktober på forbundets landsmøte, som normalt finner sted hvert fjerde år, men ble utsatt til i år grunnet korona. Det arrangeres 17.–21. oktober i Folkets Hus i Oslo. Representert er 280 regiondelegater, 80 yrkesseksjonsdelegater, landsstyrets medlemmer og fem delegater fra ungdommen og fem delegater fra pensjonistene. * | 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 75

FOTO: IDA BING

FOTO: WERNER JUVIK

MELLOM OSS / PENSJONISTER

Pensjonistforbund-striden løst Konflikten der Pensjonistforbundet truet med å kutte fordeler for Fagforbundets medlemmer, er nå løst. Her kan du lese hva avtalen innebærer. TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG OG LEIF MARTIN KIRKNES

Striden mellom Pensjonistforbundet og Fagforbundet som har pågått siden årsskiftet, ble avsluttet før påske. Rett før jul ble det inngått en ny samarbeidsavtale mellom de to forbundene. Tidligere betalte Fagforbundet 90 prosent av den sentrale kontingenten i Pensjonistforbundet for sine 130.000 uføre- og pensjonistmedlemmer. Ifølge Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen ville Fagforbundet i den nye avtalen kun betale 60 prosent av den sentrale kontingenten for sine uføre- og pensjonistmedlemmer. Da ble det konflikt. AMPER BREVVEKSLING

Pensjonistforbundet sendte brev til 76 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

sine kollektivt innmeldte Fagforbundet-medlemmer, med varsel om at Fagforbundet-medlemmene selv måtte betale 314 kroner mer i året for å få tilgang til de fleste av medlemsfordelene. Fagforbundet fulgte opp med et brev der de hevdet dette var brudd på samarbeidsavtalen. I brevet skrev de at den nye samarbeidsavtalen innebar en årlig overføring på mer enn 23 millioner kroner til Pensjonistforbundet, og en dobling sammenliknet med det de betalte for ti år siden. LØSNING

Men nå er de to forbundene enige om en ny avtale, og konflikten er løst. – Med denne avtalen videreføres medlemsfordelene Fagforbundets kollektivt innmeldte pensjonistmedlemmer har, sier forbundsleder Mette

Nord i en artikkel på Fagforbundets nettsider. Det innebærer at Fagforbundets pensjonistmedlemmer fremdeles vil få bladet Pensjonisten i postkassa, samt tilgang til Pensjonistforbundets rabattavtaler, ifølge Nord. Ifølge avtalen som er inngått, skal Fagforbundet betale 60 prosent av 260 kroner i sentral kontingent per pensjonistmedlem. I avtalen forplikter også Fagforbundet seg til å sette av tre millioner hvert år til samarbeidsprosjekter med Pensjonistforbundet. Mette Nord kommer også med en unnskyldning overfor medlemmene, og sier at de ønsker å styrke samarbeidet med Pensjonistforbundet. Fagbladet har kontaktet Pensjonistforbundets leder Jan Davidsen for en kommentar. Han har ikke svart. *

EN AV OSS

*Johan Flønes (26) er ungdomsleder i Orkland kommune, og har ansvar for fritidstilbud, fritidsklubb, ungdomsråd og ulike prosjekter i løpet av året, som nylig avholdte UKM. – Det er egentlig en potetjobb, med varierte oppgaver. Jeg brenner for kultur og kulturliv, sier Johan.

Det beste med jobben er variasjon og friheten, at man kan være kreativ, og at man møter mange engasjerte ungdommer. Orkland-ungdommen er varierte. – Noen liker idrett, noen liker å holde på med kultur. Så har du dem som ikke driver med organisert aktivitet. Vi prøver å fange opp dem også, sier Johan.

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

Fagforbundet har nesten 400.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 77

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Brenne hageavfall? ? tettbygd

Jeg bor i et

område, men har en noenlunde romslig eiendom. Kan jeg brenne hageavfallet mitt der jeg bor? M. F. SVAR: Brenning av hageavfall er tilsynelatende en effektiv måte å rydde opp etter for eksempel vårrengjøring. Men slik brenning er ikke uten videre problemfritt. I tillegg til at det forekommer risiko for brann, vil brenning av hageavfall også kunne medføre forurensning og helseproblemer. Det følger av brann- og eksplosjonsvernloven § 5 at «[en]hver plikter å vise alminnelig aktsomhet og opptre på en slik måte at brann, eksplosjon og annen ulykke forebygges.» Videre følger det av forurensningsloven § 7 at ingen må ha, gjøre eller sette i verk noe som kan medføre fare for forurensning uten at det er lovlig eller tillatt. Forurensning som er lovlig, er for eksempel vanlig forurensing fra boliger. 78 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

Som et utgangspunkt vil nok bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall anses som vanlig forurensing. Hver enkelt kommune kan likevel gi forskrift som begrenser eller utvider lovligheten av å brenne hageavfall med mer. Gjengangeren i forskriftene til kommunene er at det som hovedregel ikke er tillatt å brenne hageavfall i tettbygde strøk. I Oslo

er det for eksempel ikke lov med åpen brenning og brenning av avfall i småovner. Det er unntak for avfallstrevirke i vedovn, så lenge trevirket ikke er malt, impregnert eller på annen måte behandlet. I kommunene Balestrand, Vik, Leikanger, Sogndal og Luster er det kun fritak for bråtebrenning og brenning av tørt hageavfall utenfor tettbebygd strøk. Kommunen kan i særlige tilfeller gi dispensasjon fra forbud om brenning av avfall. En søknad om dispensasjon må leveres til kommunen. I og med at det er forskjellige regler fra kommune til kommune, anbefales det at du undersøker lokale regler før du vurderer å brenne hageavfall. Brudd på kommunenes forskrift om brenning av avfall kan medføre straffansvar i form av bøter eller fengsel, normalt i maksimalt ett år. Tonje Hovde Skjelbostad, Advokatkontoret Legalis

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Tonje Hovde Skjelbostad Juss Spørsmål om aktuelt lovverk.

Egenkapital til hytte ? lån til hytte, slik som reglene er for å få

Må vi ha minst 15 prosent egenkapital for å få

boliglån? Vi har ikke mye igjen av boliglånet, og vi har en god og ryddig økonomi. T.N. SVAR: Ja, dere må ha egenkapital, men egenkapitalen må ikke være penger på sparekonto. Den kan like gjerne være ledig sikkerhet i boligen dere eier. Har dere tilstrekkelig med sikkerhet i boligen, kan dere låne hele beløpet som hytta koster. Et alternativ til et eget hyttelån er å øke lånet på boligen tilsvarende det hytta koster. Da slipper dere nytt lån, med nye gebyrer, tinglysning osv. Forutsetningen er at opplåningen ikke overstiger den opprinnelige lånerammen på boligen. Har du fleksilån, et såkalt rammelån, kan du selv når som helst låne opp til lånerammen. Det er et godt alternativ for de med ryddig økonomi og god sikkerhet. Uansett kan dere ikke ha mer i samlet lån enn fem ganger inntekt og i tillegg god nok økonomi til å tåle renteøkninger på minst 5 prosentpoeng. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Utenlandstur og korona

?utlandet, men hva skjer om Vi skal snart på langtur til

en eller begge får korona før reisen, slik at vi ikke får dratt? Får vi dekket avbestilling? G.K. SVAR: Hvis en eller begge får

korona, regnes det som vanlig sykdom. For å få dekket avbestilling av reisen må dere sende inn dokumentasjon på en positiv covid-test. Husk på at en positiv hjemmetest ikke holder som gyldig doku-

mentasjon. Det kreves en såkalt PCR-test som du kan ta på en kommunal teststasjon eller på et privat legesenter. Alternativt kan du få en legeerklæring på at du er syk. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | 4

GJØRE HAKKEMAT AV BEHERSKE

EN HERRENS TJENER

FAVNE

REGNE

MYRPLANTE

SMÅFUGL

LEVENDE SKAPNING

BEMIDLET

NIFST

FALLE I SMAK

BENEKTE IKKE SULTEN LENGER HELSEPLAGE

FOTO: ERLEND ANGELO

UMEDDELSOM

GLORIE ELEKSIGNAL- TRISITET SYSTEM TÆRE

SKIFTE UT UTENDØRS

JEVNT OVER

JUMPE DYTTE VÅTROM

SOSIAL AKTIVITET

SURPOMP

KUNSTFIBER

STRESS

ISMASSE

PÅ DEN JOBBE PLASMED SEN DEIGEN

FÅ BEHOLDER

ANTALL

LAND I AFRIKA

TEGN KROPPSDEL

FINVÆR KASTE PÅ SKRAPHAUGEN

GLEDESROP SNEKKERVERKTØY

STAGGE

AVKOM

SYKKELLØP

SISTE SKRIK TRYLLEFORMULAR

KORKRYDSTEMME DER TYPE

SUGE MELK

GRESSJORDE

DANS

BAKST

TREG

SKÅL

VARER

GRØNNSAK

TILVÆRELSE

FORBEREDT

APPETITTVEKKER LAGE RIPER

BLENDE

NETTVERKSENHET

KONDISJON

RUSH

KUNNSKAPSRIK

SKYLLE HALSEN

SPISS SAK

SKJØDESLØS SAMFUNNSGRUPPE DREIE NORSK SEG OM ELV

BESKYTTELSE

HAKK I HÆL PÅ

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 30. mai! Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 1 L H I S S F E

LEKSJON OM FORTIDEN

FASTSATT PRIS

FASTFOOD

C H A R I S K

FULLSTENDIG STYREMIDDEL HÅLKE

ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 44 || 2022 2022| | 80 ~ FAGBLADET

S T A M F B A B U R E S R K E L A N I S K N E S T Å R E R E

VARMEBEHANDLE

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

SNOR PATRIARK

M E L O D I E R

B E S E D E L R Ø U P

MUSIKK

KLAR I TA TOPPEN EN TITT

UBEBOELIG STRØK

FISKESPEKIOSKSNØRE TAKKEL VARE

S ØR E O N R E S E

VINTERSPORT

TYSK BY

FISK

DEMPE

BESTILLE I FORVEIEN

GODE PLANER FOR 2022

SUM

S E T Y T R V

VISNINGSENHET

TERNINGKAST

FENGSLE KRATT

NAKENT EUROP. STORBY

Æ TOR I E K E T S G E P L A S C I R T D G E R E KO L N F Å E R S R EM V N E Ø L A S F OR E N K

FRONT- KJØTT POSIPÅ SJON MENYEN

BERØMMELSE

LUKKEMEKANISME

NÆRING DATAMASKIN

KJERNEFRUKT SINNA

LUNGESIVIL- SYKDOM STAND UROLIG

TALENT SKRAMMER

KOLONIALVARE

RYDDE PÅ SOVEROMMET

SKAFFE SEG

RENSET

FRUKT

UROLIGHETER SKRIVEMATERIELL

FANGSTMIDDEL KVEG

UPROBLEMATISK

B E T J E N E

H T I N ØD E E R T E N S Y B E Æ B R Å Y R K S E S E T E L ? EKSPEDERE

GLEM DET!

ITAL. VULKAN SPISE

VENNELØS

ANTYDNING

RÅKOST

GÅ PÅ GRESS

GJØRE ET HOPP

PLYNDRE

SJØDYR

STENGSEL TAPE

M I S T E SKAL

FORME METALL

S M I

STØRE & CO.

HJØRNE

K A N T

AVTAGENDE MÅNEFASE

L E K S E L NA L MÅ OM T T E A P L N E OT E R N E LØSSLUPPEN

ALPIN GREN

BLI OVERRAKT

HAGEVEKST

EN OG ANNEN

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. HEIDI N. KULSETH 7670 Inderøy MARIT MUÑOZ 1540 Vestby ANNE MARGRETHE MICHAELSEN 2070 Råholt

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 995 32 224

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

FOTO: NTB / AP

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623

Leif Martin Kirknes

leif.martin.kirknes@fagbladet.no Telefon 990 20 002

Fotball, olje, likeverd og sånt

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 995 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONSULENT

Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS NO - 4660

ØMERKE ILJ T M

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2021: 393.324

Hva er det Lise Klaveness kan som ikke Gianni Infantino kan klare? Svar: Å bidra med hår i Qatars VM-suppe og gjøre den enda mer uspiselig selv om den skal krydres og smakes til for å begeistre fotballentusiastene og skjule alle de rundt 6500 likene av migrantarbeidere som har mistet livet siden gulfstaten i 2010 ble tildelt fotball-VM. Norges Fotballforbund har hatt mange barske mannfolk i sjefsstolen. Men ingen av dem har hatt like store baller som Lise Klaveness der hun gikk opp på talerstolen og gjennomførte den kritikken som det ekstraordinære fotballtinget hadde gitt henne som oppdrag. Budskapet hennes var ikke til å misforstå: Menneskerettigheter, likestilling, demokrati og fotballens kjerneverdier var ikke i startelleveren da Qatar fikk mesterskapet, sa hun på Fifa-kongressen i slutten av mars. Innlegget falt VM-sjef Hassan Al Thawadi tungt for brystet: – Vi har alltid vært åpne for dialog og konstruktiv kritikk, og vi kommer alltid til å

ha åpne dører for alle som ønsker å forstå og lære, svarte han. Da fikk også jeg lyst til å holde en liten tale for ham: Kjære VM-sjef. Jeg er glad for at du er åpen for konstruktiv kritikk og at dere som styrer i Qatar har en åpen dør til alle som vil forstå og lære. I tillegg håper jeg at dere også har et åpent sinn og et ønske om å forstå og lære av andre – for eksempel når det gjelder likeverd, behandling av arbeidere og likestilling mellom kjønnene. Hvordan forvalter dere for eksempel oljerikdommen som landet deres har gitt dere? I Norge har vi et stort fond som blant annet skal brukes til innbyggernes pensjoner. Vi bruker det også til å smøre velferdsbudsjettene våre og annet som kommer alle innbyggerne, og ikke bare en liten eksklusiv elite, til gode. Du må gjerne ta en tur til Norge og lære noe av det. Takk for oppmerksomheten. PER FLAKSTAD

2041 0652 Trykksak

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | ISFISKE

Isdronninga

Når Haldis Krogh (59) trenger spenning i tilværelsen, borer hun et hull i isen.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: INGUN MÆHLUM

an man ha det bedre? Muligens ikke, hvis du heter Haldis Synnøve Krogh og bor i Mehamn, sånn omtrent der det norske fastlandet slutter. I hvilestilling på snøscooteren, med et hull i isen foran seg, fiskestanga i hånda og border collien Tassen (5) på fanget, befinner helsefagarbeideren og lederen for Fagforbundet i Gamvik seg i en av situasjonene hvor hun liker seg aller best. – Jeg har alltid likt å fiske. Om det er i vann, bekker eller elver, spiller egentlig ingen rolle. Det handler om spenning. Har du først kjent fisken nappe, er du hekta. Men den beste fisken jeg får, er de små som kan steikes på panna. Det begynte med en bjørkekvist hjemme i Vestre Jakobselv da hun var i seks-sju års alderen. Da hun møtte samboeren Lars Magne Hansen fra Mehamn nesten førti år seinere og det viste seg at han var ihuga isfisker, var hun ikke vanskelig å be. Nå går det i isfiske fra desember til mai. Aller helst så langt inne på fjellet at det bare er mulig å komme dit med snøscooter. Når Lars Magne, som er ambulansearbeider, ikke har anledning, har hun et par arbeidskolleger som gjerne blir med. – Det skal litt til for å få det til å klaffe med 82 ~ FAGBLADET | 4 | 2022 |

+ NAVN: Haldis Synnøve Krogh ALDER: 59 STILLING: Helsefagarbeider og leder for Fagforbundet i Gamvik FAMILIE: Samboer, to voksne barn og tre barnebarn BOSTED: Mehamn HOBBY: Isfiske

isfiske. I hvert fall for oss som jobber turnus. I tillegg har du været, du vet aldri når det skifter, og du kan ikke dra på fjellet med scooter når alt er hvitt og du ikke har noen holdepunkter å styre etter. Den eneste ulempen jeg kan komme på med denne hobbyen, er at du ikke får gjort det så ofte som man ønsker. Særlig de siste åra har det vært mye dårlig vær. Når hun tenker seg om, kommer Haldis på én ulempe til: – Når det våres og det blir så mye sørpe i scooterløypa at du kjører deg fast og må stå med sørpe til låra mens du jobber for å få den løs. Ei enkel stang på noen titalls centimeter i blå og gul plast, et snøre med et lite blinkende lys og kroken full av maggot. Kanskje beveger hun bitte litt på stanga en gang imellom. Hvis hun og Lars slumper til å ha mange felles fritimer til rådighet, borer de kanskje flere hull og setter ut en tre–fire stenger hver. – Da er det stengene som står stille og vi som beveger oss rundt. Det kan være godt det også. – Har du noen gode tips eller triks som øker sjansen for å få fisk? – Ikke utover at jeg tror fisken tiltrekkes av et lite blinkende lys på snøret. Om du får fisk eller ikke, handler i bunn og grunn bare om én ting: Tilfeldigheter. *

Det handler om spenning. Har du først kjent fisken nappe, er du hekta.

| 2022 | 4 | FAGBLADET ~ 83

WOW - KUPP!! Kr. 944,- NÅ!! 7 PAK BraVo BH SPAR UTROLIGE

Den originale

™

SO SOM M VI VIST ST PÅ PÅ

NÅ Kun Kr. 57,- pr bh!

Prøv GRATIS

hjemme!

Den ultimate komfort BH! Hver pakke inneholder 7 stk BH’er i fargene Hvit, Sort, Beige, Rosa, Blå, Rød og Lilla. 8

6 5

N Y H ETTR!.

NÅ I S S – X X X L !!

1. Ingen spiler og hekter. 2. Tilpasser seg kroppsformen din slik at bh-en alltid sitter perfekt. 3. Figurtilpasset, sømløs utforming. 4. Kan maskinvaskes, mister ikke formen. 5. Myke og elastiske skåler som gir perfekt støtte. 6. Bekvemt, vevd stretchmateriale med lang levetid. 7. Bredt og bekvemt bystebånd som løfter bysten uten spiler – aldri mer bh-bulker. 8. Brede skulterstropper avlaster skuldrene.

SOLGT I FLERE MILLIONER VERDEN OVER – NÅ ER DET DIN TUR!

LEVERES I Kun Kr

7NÅ KUPNAKr.K399!,- 57,pr BH!

PS! Ønsker du BraVo BH MED blonder eller innlegg ring oss eller se www.bravobh.no

OM BRUK DEN S ” P “ S O LT O P

7 BH’er i 7 lekre farger

STØRRELSER: Velg størrelsen som tilsvarer klesstørrelsen din: S (34/36) M(38/40) L(42/44) XL(46/48) XXL(50/52) XXXL(54/56). Skålene er elastiske og passer for størrelse B, C, D, DD, E

INGEN STROPPER, SPILER ELLER HEKTER NYHET I NORGE - KJEMPESUKSESS I RESTEN AV VERDEN! SPAR 100-LAPPER.

Dette er det unike, nye BH – konseptet som har befridd kvinner over hele verden fra ubekvemme BH-er. BH-en er utrolig behagelig, formende og støttende – du tror det ikke før du har prøvd den! Uansett hvilken kroppsstørrelse du har, former denne BH-en bysten din perfekt og gir deg en naturlig og mer ungdommelig byste på et blunk, takket være sin unike konstruksjon. Aldri mer BH bulker – den gir deg til og med bedre kroppsholdning ved hjelp av det unike spesial–designede bakstykket. Det spesielle stoffet er mykt, fjærlett, bekvemt og svært elastisk, men gir allikevel perfekt støtte uten å miste fasongen. EN skål for størrelse B til E. Enkel å ta på og av. Bestill BH etter klesstørrelsen din. PRØV GRATIS!! Vi legger ved faktura i pakken, skulle du mot formodning ikke bli fornøyd returnerer du bare BH-ene til oss, og du skylder oss ingen ting! SÅ SIKRE ER VI PÅ AT DU BLIR FORNØYD!! Art.: 514.003 7 pak BraVo BH Original NÅ KUN KR. 399,- (57,- pr BH)

DU SPARER Kr. 994,- i forhold til ordinær 1 stk pris som er Kr. 199,- pr BH.

BESTILL DINE BraVo BH’er I DAG!

DET ER ENKELT! På internett

www.bravobh.no På e-post

ordre@bravobh.no På telefon

312 93 030 Man - Fre 09:00 - 16:00