Fagbladet 2022 05

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

5 I 2022

Slik opplever barn og unge fra Ukraina flyktningtilværelsen.

SIDE 18–20 OG 58–63

SÅ KOLLEGAENE BLI SKUTT MED HAGLE SIDE 10

BLE SKADD PÅ JOBB – BLE IKKE TRODD SIDE 34

FRA DANSEKOMET TIL KULTURPOTET SIDE 46

FAGBLADET.NO

Innhold 5 | 2022

04

Tidenes nedtur: Velgerne svikter de rødgrønne.

06

Kjør riktig, så får du lang rekkevidde med elbilen.

08

Mette Nord tror på et oljekompromiss i LO.

14

Problematiske forhold mellom pasienter og helsepersonell.

16

Skoleansatte kurses i spill og gaming-kultur.

17

Bussjåfører besøker hverandres gudshus.

29

Oslo kutter ned antall vaksinesentre til ett.

30

Bli med bak kulissene og møt 15 teateransatte.

32

Sju av ti er stolte av å jobbe i Nav.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

Sceneskifte

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

46 2 ~ FAGBLADET | 504| 2022 | 2016| |

ISSN 2464-4269

FOTO: PRIVAT

Arne Fagerholt skulle legge alt sceneliv på hylla. Slik gikk det ikke. Bli kjent med danselegenden i portrettet.

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

FOTO: PER FL AKSTAD

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

34

IKKE TIL Å TRO ANITA VEDVIK HAR KJEMPET I 16 ÅR for å bli trodd

LANG KAMP FOR ERSTATNING

44

FOTO: OSLO KOMMUNE

FOTO: KRISTIAN BRUSTAD

Yrkesskadde Katrine Skårnes og Anita Vedvik har brukt 13 og 16 år på å bli trodd av Nav. Nå har de fått millionerstatning.

74

LO-KONGRESS?

LØNNSHOPP

Hva er det, og hva skjer der?

Her får du svarene.

De ansatte gikk opp i lønn da sykehjemmet ble kommunalt.

FASTE SPALTER 05 Fanesaken: Hjelp til Ukraina 06 Ladeangst? Her er gode elbil-råd 09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Nå er det istid

69 Historisk glimt: Elvis’ siste konsert 75 Forbundslederen har ordet 78 Bare spør 80 Kryssord 81 Petit 82 Etter jobb: Dødsing

i Nav-systemet og få den erstatningen hun har krav på etter å ha blitt skadet på jobben. Hun mener Nav gjennom alle disse årene har prøvd å svekke saken hennes ved å få egne Nav-leger til å overprøve vurderingene fra egen fastlege og andre spesialister.

Katrine Skårnes har kjempet like hardt og nesten like lenge som Vedvik. Etter å ha blitt slått ned på jobben for 13 år siden, har også hun stanget hodet i Nav-veggen i kampen for sine rettigheter.

Vedtak fra Nav er klaget og nye avgjørelser anket i en evig runddans. Begge fikk endelig medhold i Nav Klageinstans i fjor høst, og fikk millionerstatninger.

Kvinnenes advokat understreker at saker som dette erfaringsmessig tar lang tid, siden yrkesskader i seg selv ikke alltid gir rettigheter. Mange vilkår må oppfylles, det tar tid å utrede og få dokumentert årsakssammenhenger. Han estimerer vanligvis tre til fem års arbeid med slike saker, og er overrasket over tidsbruken i de to sakene vi omtaler i denne utgaven av Fagbladet.

Ikke bare har sakene tatt altfor lang tid. De er også grelle eksempler på hvor vanskelig det er å være i slike Nav-prosesser. Sakene er ofte så kompliserte at folk er avhengige av bistand. Ikke alle får denne bistanden. Anita og Katrine sier at de ikke hadde klart å stå løpet ut uten hjelp av Fagforbundet, både økonomisk, juridisk og menneskelig.

Det er viktig at de står fram med sine historier, frustrasjon og sin kritikk av det som oppleves som et byråkratisk og til dels stivbeint Nav. Når de i tillegg føler at det nærmest har gått prestisje i saken fra Nav sin side, er det dypt problematisk.

Vi har forståelse for at yrkesskadesaker tar tid å ferdigbehandle, men alt har en grense. Å måtte bruke 16 år på å bli trodd, er nesten ikke til å tro. | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

Velgerne svikter de rødgrønne Mens de rødgrønne har beholdt flertallet siden valgseieren i fjor høst, er sceneskiftet nå et faktum.

TEKST: ASL AK BODAHL

Det kreves 85 mandater for å få flertall på Stortinget. Det er også fasiten for de fire borgerlige partiene Høyre, Frp, Venstre og KrF, ifølge målingen som Opinion har gjort for FriFagbevegelse, Dagsavisen og Avisenes Nyhetsbyrå (ANB) i mai.

Det er første gang etter valget i fjor høst at den rødgrønne blokka med Ap, Sp, SV, Rødt og MDG ikke har flertall på disse målingene.

Den rødgrønne blokka har gradvis mistet mandater – fra valgresultatet på 100 i september til 84 i mai. Det betyr 16 færre mandater samtidig som Høyre igjen er største parti.

Oppslutningen på 27 prosent er en framgang på 1,4 prosentpoeng fra april og den høyeste siden oktober 2020.

– Tilbakegangen for regjeringen er bemerkelsesverdig. Dette er en trend over tid som også blir bekreftet med andre målinger. Ap og Sp har krympet og mistet oppslutning mye raskere enn det som er vanlig etter et regjeringsskifte, sier Johannes Bergh, valgforsker ved Institutt for samfunnsforskning.

Høyre har vært største parti på fire av fem Opinion-målinger i år.

Senterpartiet er nesten halvert siden stortingsvalget i fjor. 6,9 prosent er den svakeste Sp-målingen siden desember 2016.

– Jeg kan nesten ikke huske en lignende negativ utvikling over så kort tid for noe annet parti, sier Bergh.

Gjennomført av Opinion på oppdrag fra FriFagbevegelse, Dagsavisen og ANB, mai 2022.

* Foreløpige tall

Norsk jordbruksproduksjon i 2020 (tall i tonn)

24.500

107.000

205.000 *

361.200 *

1.239.000 *

131.000

Sau

Fjørfe

Grønnsaker

Poteter

Korn

Svin

85.300 23.900 * Storfe Frukt og bær

GRAFIKK: OLE PALMSTRØM, COLOURBOX.COM / KILDE: SSB 4 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

MIN FANESAK / UKRAINA-NØDHJELP

«HAR DU MULIGHETEN, ER DET BERRE Å HIVE SEG RUNDT» TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD FOTO: OMAR SEJNÆS

– Kva er di fanesak?

– No er det eit voldsomt behov for hjelp i vår egen forgård. Derfor har eg saman med kollegaer i Molde brann- og redningsteneste samla inn tre brannbilar og 11,5 tonn med utstyr til Ukraina. Når du kan syns eg du skal hjelpe. Krig og politikk får vere krig og politikk og så får me tenkje på dei som ikkje kjem fremst i media.

– Kva driv deg?

– Har du muligheten, er det berre å hive seg rundt. Det kostar lite og det utgjer mykje. Du skal gjere det best mulig for din neste som det heiter. Eg er ikkje kristen, men det er noko med barndomslæra som er litt fornuftig. Det låg lett for meg å hive meg rundt for å hjelpe. Eg har kapasitet og gjennomføringsevne og då er det berre å nytte det momentet og bruke det til noko fint.

– Kva betyr din innsats i det store bildet?

NAVN: Werner Solberg

– I det store bildet kan det hende at innsatsen min har skapt eit lite moment som gjer det enklare for andre å hive seg på. Å bygge vidare og fortsette og engasjere seg sjølv.

Det fører til at det blir ein dråpe her og ein dråpe der. Akkurat der utstyret eg har samla inn treff, der vil det ha eit stort utslag. Om mange gjer litt, så blir det betre.

JOBB: Brannkonstabel

ALDER: 36 FAMILIE: Forlova og tre barn

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 5

ELBIL-KJØRING

Slik får du best elbil-rekkevidde Hvis du skal kjøre lengst mulig med elbil, er det én nøkkelfaktor: kjør pent!

E

TEKST: LEIF MARTIN KIRKNES ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN / SHUT TERSTOCK

lbilen har tatt det norske samfunnet med full kraft. Blant Fagforbundets medlemmer er det nok mange som har tatt steget og kanskje skal ut og rulle på

På veien: Jevnt og stødig Topptipset: Se langt framover og hold jevn fart.

Unngå raske akselerasjoner, er topptipset for å få batteriet til å holde på mest mulig strøm. Minst mulig rykk og napp-kjøring. Få bilen opp i marsjfart og forsøk å holde på den. Gjør du det, har du gjort mye!

Hvis du vil lengst mulig før neste lading, bør du heller ikke råkjøre. Når du øker farta til 90–100–110, skjer det en betydelig økning i batteribruk, mest på grunn av luftmotstand. Landeveiskjøring med hastigheter på 70–80 er mye bedre for rekkevidden.

KILDER: NORSK ELBILFORENING VED STÅLE FRYDENLUND, NISSAN VED KNUT ARNE MARCUSSEN OG INTERNET T

6 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

batteridrift i sommerferien. Samtidig får stadig flere elbiler som arbeidsbil. Derfor har Fagbladet skrudd sammen en liste som forteller deg hvordan du kommer lengst mulig.

Regenerering: «Bremselading» Så over til et annet tema: Elbiler har noe som heter regenerering, der motoren bremser bilen og gjenvinner bevegelsesenergi når du triller eller kjører nedover. I den prosessen får du strøm tilbake til batteriet. Hvor mye elbilen benytter seg av dette, varierer fra modell til modell. Det er lurt å ha et bevisst forhold til hvordan din bilmodells regenerering virker, jamfør det som står over om jevn fart.

Noen biler har et fast nivå, mens på andre kan en justere nivået av regenerering. Det kan være lurt å gjøre hvis du vet du skal tilbringe mesteparten av turen på motorveien, der du tross alt ønsker å rulle i fin, rask flyt bortover. Da kan det være uhensiktsmessig om bilen bremser

mye når du slipper gasspedalen, ettersom det jo da går med energi for å få den opp i fart igjen. I bykjøring, med rykk, napp og variert topografi, er det derimot lurt å utnytte fordelene motorbrems og regenerering gir.

Det er ikke så mye å spare ved å slå av radio. Aircondition på lav temperatur gir noe svekket rekkevidde, men litt mindre svekkelse hvis det er varmepumpe i bilen.

Noen biler har en «økonomimodus» som du kan aktivere. Den vil hjelpe deg å skåne batteribruken.

80% Før du drar: Ha ting på stell Planlegg godt på forhånd.

Start gjerne med fulladet batteri. Finn ut av ladestasjoner underveis, i tilfelle du trenger å lade. Mange elbiler har en «ruteplanlegger» som viser ladestasjoner underveis, det finnes også apper for det.

I likhet med om vinteren, kan du også om sommeren gjerne klimatilpasse bilen før du drar mens den står i laderen hjemme, ved å stille inn til ønsket temperatur noe før avreise. Dermed har du spart noen dråper strøm fra start.

Har du korrekt lufttrykk i dekkene dine, så bruker bilen mindre strøm.

Hvor mye du har lastet bilen din med av vekt, har naturligvis noe å si, men betyr mest ved hyppig start og stopp. Det er ikke helt uvanlig at skibokser er å se også på sommeren. Luftmotstanden vil påvirke strømforbruket.

Konkret over 9 prosent høyere forbruk i 80 km/t på en Volvo C40 i en påsketest på motorvei.

Over 17 prosent forbruksøkning i 110. Om du trekker skaphenger eller campingvogn, er det greit å gå ut fra halvering av normal rekkevidde, viser Elbilforeningens tester.

Når du først må lade: Ikke overdriv Elbiler lader best mellom 0 og 80 prosent.

Om du vil fortest mulig fram, er det derfor bedre å stoppe ladningen på 80 og heller ta sikte på en ny ladestasjon etter hvert, hvis du skal gyselig langt. Det er også solidarisk for andre i ladekø. Noen elbilister lader påfallende lite og tar heller korte ladestopp litt oftere.

Beste ladefart har bilen faktisk når måleren er nede i 5–10 prosent, så her er det greit å bli godt kjent med fartøyet så du kan beregne dette uten å få panikk. Den vil lade radig opptil 50–60 prosent, før farten som regel daler noe, litt avhengig av hvilken bilmodell det er.

Etter 80 prosent må bilen litt forenklet forklart spille «Tetris» med batteripakka, så da kan det gå skikkelig trått. Da bør du stikke videre, med mindre du har en skikkelig god grunn til å topplade bilen. Som jo kan hende. Men det er i alle fall kutyme å ikke lade mer enn nødvendig, særlig hvis det har dannet seg kø. Det kan også ha en økonomisk fordel, hvis du fyller strøm på en plass som også fakturer for ladetid.

Andre triks: O hjul med din glede Velg hjul-oppsett med omhu. Blant annet viser tester at mindre felger kan gi deg bedre batteriøkonomi, selv om de store sikkert ser fetere ut. Det finnes også ulike dekk du kan ha på felgen. Noen av dem har mindre rullemotstand og vil gi bilen vesentlig bedre rekkevidde. Avveiningen kan være at det går på bekostning av veigrep. På samme måte har dekkene med best veigrep ofte dårligere rullemotstand. Hva slags egenskaper du ønsker å ha i dekka dine er greit å reflektere over ved neste korsvei.

Og: Nå som du har fått fin og lang rekkevidde, husk for all del å ta pauser fra tid til annen, så du ikke ender opp som en halvsovende zombie bak rattet.

Til slutt: Mange av disse tipsene gir også bedre drivstofføkonomi for biler som går på bensin og diesel. Så selv om du ikke kjører på strøm, finnes det penger å spare på å kjøre jevnt og fint.

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

Tror på olje-kompromiss

Mette Nord tror det er mulig å finne «en kraftfull grønn politikk» for LO som de mest oljeavhengige industriforbundene også kan leve med. – Det er bedre med gode forlik og kompromisser enn skjøre flertallsvedtak, sier Nord.

TEKST: MARTE BJERKE

– MILJØ OG ARBEIDSPLASSER

I forkant av LO-kongressen har flere medier skrevet om «oljekrangel» i LO. Krangelen har dreid seg om at store LO-forbund som Fagforbundet, Norsk Tjenestemannslag (NTL) og Handel og Kontor (HK) har foreslått at LO-kongressen går inn for at det ikke skal åpnes nye olje- og gassfelt, og at leteaktiviteten bør nedskaleres.

Det møter motbør fra forbund som Fellesforbundet og Industri Energi, som blant annet organiserer ansatte i olje- og gassindustrien.

– Jeg har stor respekt for Fellesforbundets og Industri Energis bekymring for framtidige arbeidsplasser. Men vi må kunne kombinere begge disse tingene – en kraftfull grønn politikk som sikrer verdiskaping og gode velferdsordninger for fellesskapet, sier Nord til Fagbladet.

MILJØSPØRSMÅLET ER VIKTIG

LOs sekretariat har innstilt på at forslagene avvises. Nord tar ikke det veldig tungt.

8 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

– Normalt sett pleier vi å finne gode løsninger, så det er en samla kongress og ikke et skjørt flertall på midten. Det tror jeg vi også er best tjent med i denne saken, sier Mette Nord, leder i Fagforbundet.

HAR TRUA: – Vi må kunne kombinere begge disse tingene – en kraftfull grønn politikk som sikrer verdiskaping og gode velferdsordninger for fellesskapet, sier fagforbundsleder Mette Nord om forslagene Fagforbundet har sendt til LO-kongressen, som omhandler videre oljeutvinning på norsk sokkel.

LO-KONGRESSEN • LOs øverste organ. Alle forbundene er representert. Delegatene bestemmer hvordan organisasjonen skal utvikles, hva pengene fra kontingentene skal brukes til og på hvilke områder LO skal satse politisk.

• Holdes hvert fjerde år. Årets kongress er fra 30. mai til 3. juni.

Kilde: FriFagbevegelse

– Noen av disse, for eksempel varig vern av Lofoten, Vesterålen og Senja, anser vi som et forslag som nesten allerede er gjennomført. Det er ingen realitetsendring i forhold til dagens politiske sammensetning og flertall. Men forslagene våre vil sannsynligvis bli reist under kongressen.

Og så vil vi ha en god debatt, sier Nord.

En gjennomgang av fordelingen av delegater på årets LO-kongress viser at det sannsynligvis kan være flertall for en grønnere politikk, i tråd med Fagforbundets forslag. Når Fagbladet spør om dette bør gjenspeiles i LOs framtidige politikk, svarer Nord følgende: – Nå skal kongressen drøfte en lang rekke saker, og så skal redaksjonskomiteen gjøre sin jobb. Da tenker jeg at kongressen til slutt kommer fram til gode og framtidsretta løsninger også i klimapolitikken. *

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN * Akkurat nå er hun i permisjon som leder i Fagforbundet Teater og Scene. Men av yrke er Mari Røsjø (33) lydtekniker. På fasjonable Nationaltheatret, der hun sørger for å få det som skjer på scenen til å matche det som kommer ut av høyttalerne. Fra riktig mikrofon til riktig høyttaler til riktig tid.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

Brannkonstabel Gunnar så to kollegaer bli skutt og drept på jobb.

S18

I Fredrikstad har de opprettet en åpen barnehage for ukrainske flyktninger.

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

22 S

VANN Jeg må ha med vann.

I tilfelle jeg får følelsen av at jeg må hoste og ikke kan gå fra der jeg er, så må jeg ha det tilgjengelig.

Gjerne i termoflaske, så det holder seg kaldt.

2 MANUS I jobben som lydtekniker er man avhengig av manus når man kjører forestilling på teater. Stykkene sitter godt i fingrene etter hvert, men det er alltid godt å ha fasiten med seg.

26 S

Undersøkelse: Mange vil fortsette å jobbe fra hjemmekontor.

3 HODETELEFONER Det å kunne høre de ulike lydkanalene for seg, så en kan fange opp det som skjer, separere lyd fra hverandre og kunne lytte på mikrofonen før du åpner den ut i høyttaleren som går mot publikum.

FOTO: OLE MARTIN WOLD

1

Psykiatrisk sykepleier med en helt spesiell jobb: Stian skal hindre brann.

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 9

ÅSTEDET: - Den gangen føltes denne lille plassen som en hel fotballbane, sier Gunnar Gjone. To av hans kolleger ble skutt og drept av mannen med hagle.

10 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

VOLD / PÅ JOBB

Natta Gunnar aldri glemmer

Brannkonstabel Gunnar Gjone opplevde to kollegaer bli drept av en brannstifter med hagle. Det tok sju år før han fikk hjelp.

K

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK

lokka 03.53, 6. november 1991, får vaktlaget til Gunnar Gjone i Sandefjord brannvesen utkall. Det brenner i Sandar kirke. Om kort tid skal to av de fem brannmennene bli skutt med hagle på kloss hold. Kollegaene dør ved kirketrappa.

Etter den natta startet Gunnar Gjones kamp for å redde seg selv.

HUSKER HVERT SEKUND

VÅKNER OM NATTA

Gunnar Gjone forteller detaljrikt fra natta til 6. november 1991, om posisjoner og hendelsesforløp. Hvem som kjørte utrykningsbilen, hvem som satt i midten. Hvor han og kollegaene sto hvert sekund av hendelsen. Størrelsen på smijernsnøkkelen til kirkedøra.

Hva han tenkte, hva han i ettertid drømmer når han bråvåkner om natta.

– Jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har våknet om natta og drømt at jeg slo den hagla vekk fra mannen før han fikk skutt.

Han vet at han kanskje kunne klart det. Han var nemlig utdannet marinejeger med nylig fullførte pliktår.

Men det kunne like gjerne endt med at han ikke sto her i dag.

Det var store avisoppslag om brannkonstablene som ble skutt til døde ved kirka denne natta i 1991. Så stilnet medieinteressen. Gjerningsmannen var død. Han drepte seg selv etter å ha tatt livet av konstablene. For folk flest gikk den dramatiske natta i glemmeboka.

VANVITTIG MANGE TANKER Gunnar Gjone har ikke Gunnar hadde bare vært glemt et eneste sekund. ansatt i Sandefjord brannNå står han på Folkets hus FAKSIMILE: VG, 7. november 1991. vesen i tre uker, da han denne i Sandefjord, foran kollegaer, natta begynner å ta på seg kommuneledelse, politi, røykdykkerutstyr utenfor Sandar kirke. tillitsvalgte og andre interesserte. Han forteller Få sekunder senere vender brannstifteren en historie som er like aktuell i dag, 30 år etter tilbake til åstedet. Han vrenger en Volvo 240 drapene. En historie om å følge opp ansatte og i høy hastighet inn på grusplassen. Innabords konsekvensene av ikke å gjøre det.

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 11

PÅ JOBB / VOLD

«Jeg lærte at reaksjonene mine var normale, at det ikke var jeg som raknet.»

GUNNAR GJONE, BRANNKONSTABEL

har han ei flaske brennevin og et grenseløst hat.

I hånda har han ei ladd hagle.

Gjerningsmannen passerer Gunnar, som står på kirketrappa.

– Jeg har brannslangen i hånda og tenker å sette vannstrålen på ham, men kommer på at bilen går på tomgang. Da er det nesten ikke trykk.

Gjerningsmannen nekter dem å slukke.

Vaktlaget pakker rolig sammen og blir stående mellom bilen og kirketrappa. Han truer og forlanger at Gunnar tar av seg utstyret.

– Jeg fester blikket i halsen hans for ikke å provosere. Fingrene hans er helt hvite på utløseren, sier Gunnar og forteller om alt han vurderte. Jeg vurderer å slå hagla til side, men er ikke nærme nok. Jeg tenker på hvordan jeg skal ta av røykdykkermaska uten at ventilen skal blåse.

– Det er vanvittig hvor mye en rekker å tenke.

SKUDDET KASTER HAM BAKOVER

Samtidig går røykdykkerkollegaen bakover med ørsmå skritt, sakte og forsiktig. Men gjerningsmannen ser det.

– Han skriker «Prøver du å stikke av? Tøff, eller?»

Så skyter han fra hofta. Kollegaen blir kasta langt bakover.

Tredje røykdykker gjør en nær umulig prestasjon når han hopper over et høyt gjerde med flaskesett på ryggen. Han løper til stasjonen for å varsle.

Gunnar går rundt brannbilen, legger fra seg flaskesettet bak nærmeste gravstein, legger seg ned og observerer. Gjerningsmannen sikter nå på vaktleder.

– Det er som å være i et vakuum, som å gå på månen. En merkelig følelse.

– Jeg ser vaktleder stå ved brannbilen mens mannen kjefter. Jeg har tusenvis av tanker i hodet, men finner ingen god løsning. Vaktleder flytter seg sakte langs bilen mens han blir truet.

Han nærmer seg meg. Jeg tenker å få tak i ham 12 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

og røske ham vekk fra gjerningsmannen. Vi har øyekontakt, jeg strekker ut armen, men er ikke nær nok.

Så smeller det igjen.

Gjerningsmannen hopper inn i brannbilen og lader om. Gunnar legger seg i dekning og observerer.

– Nå gaper han over hagla, men tar den ut igjen. Får ikke bestemt seg. Så gjør han det.

Skyter av seg bakhodet.

Synet som møter Gunnar da han senere hopper inn i baksetet med tanken å dytte gjerningsmannen ut, har brent seg fast.

STOPPET AV POLITIET

Gunnar og kollegaen gjør livredningsforsøk på vaktleder. De forsøker å gi beskjed på sambandet, men får ikke svar. Sentralen har fått ordre om stillhet. De vet ikke om det er brannkonstablene eller gjerningsmannen som kaller opp.

Mannen var nemlig allerede kjent av politiet.

De var på jakt etter ham. Litt tidligere på natta hadde en politibetjent stoppet bilen hans etter mistenkelig kjøreatferd. Det fortsatte med politijakt og konfrontasjon der en politibetjent var nær ved å bli skutt. Volvoen ble brukt som rambukk mot politibilen og gjerningsmannen kom unna.

Etterforskningen avslørte en mager trøst for etterlatte og kollegaer: Det kunne gått enda verre.

Gjerningsmannen etterlot seg et brev der han fortalte hva han skulle gjøre. Planen var å drepe sine egne barn og barnebarn, sette fyr på huset deres for så å drepe så mange politi- og brannkonstabler som mulig når det ble utrykning.

Planen ble forkludret da politiet stoppet ham.

Isteden tente han på kirka og drepte to brannmenn.

FORSTOD IKKE EGET PROBLEM

– Jeg skulle aldri gått rett på jobb igjen etter denne natta, men det forstod jeg ikke. Jeg ba selv om å få fortsette på samme vaktlag. Det ble et

RÅD FRA GUNNAR GJONE • Defuse personell.

(Krisehåndtering.no definerer defusing som «Umiddelbar emosjonell utlufting») • Formell debrief med systematisert gjennomgang av hendelsen etter kort tid.

• Kollegastøtte er bra, men fordrer at alle har tillit til hverandre.

• Ledelsen må være den som forstår behovet. De som står i det forstår ikke nødvendigvis hva de trenger.

• Snu aldri ryggen til en som sliter.

• Kjør heller flere trippelvarslinger enn nødvendig enn en for lite.

vaktlag med usunn og vanskelig stemning. Vi trenger ledere som skjønner dette, for de som står midt i det skjønner det ikke selv, sier Gunnar.

Livet ble vanskelig.

– Den natta endret alt; jeg mistet tålmodighet og selvsikkerhet. Jeg fikk ekstremt kort lunte, følte aggresjon i forhold til at dette kunne vært unngått. Jeg fikk ødelagt mange år av livet.

I 1997 skulle han bli pappa og skjønte at han måtte ha hjelp. Ifølge Gunnar var svaret fra ledelsen: «Skal du ha erstatning? Er du ute etter penger?».

FORTELLER: Foran kollegaer, politi, kommuneledelse, politikere og tillitsvalgte, fortalte Gunnar Gjone om de dramatiske minuttene på kirketrappa da to av hans kollegaer ble skutt og drept.

– Men jeg ville ikke ha penger. Jeg ville ha hjelp. Det var på vei til å rakne for meg.

Etter å ha kontaktet sjefen sin og kommunens personalsjef, men uten å bli hørt, ifølge ham selv (se tilsvar fra kommunen i egen sak), gikk han til kommunelegen.

– Der ble jeg tatt på alvor for første gang. Med hjelp fikk jeg satt alt i system. Jeg lærte at reaksjonene mine var normale, at det ikke var jeg som raknet, sier Gunnar.

Han ber alle ledere om å forstå at de som kommer opp i slike situasjoner, ikke selv skjønner hva de trenger.

– Jeg hadde ikke kompetanse til verken å forstå eller å håndtere endringene med meg.

MANGE KONFLIKTER

Gunnar Gjone var på vei til å si opp jobben flere ganger disse sju årene. Lunta var kort og konfliktene mange. Nå har han over 30 år bak seg som brannkonstabel i Sandefjord og omtaler arbeidsplassen som et sted med godt miljø, trygghet, gode kolleger og samhold.

Han sier: – Dette dreier seg om å se verdiene av de ansatte. *

Kommunen: - Hendelsen ville blitt behandlet annerledes i dag – Vi må alltid arbeide for å bli bedre med forebygging og oppfølging, sier nåværende personalsjef i Sandefjord kommune, Magne K. Eckhoff, som selv var til stede da Gunnar Gjone fortalte om sine erfaringer.

Han tror både taklingen av hendelsen i 1991 og oppfølgingen av den ansatte, ville vært annerledes i dag. Det har skjedd en rivende utvikling på området de siste 30 årene. Eckhoff nevner blant andre følgende grep: • Kommunen har tydelige rutiner for leders oppfølging av ansatte, og lagt til rette for at ansatte ikke skal stå alene etter vold og trusler.

• Lav terskel for å koble på kriseteam og spesialressurser.

• Kollegastøtteordning i brann- og redningsvesenet.

• Eksponering for traumatiske hendelser blir logget på lik linje med eksponering for brannrøyk og kjemikalier, i tilfelle senskader.

• Siden 2019 har Norge hatt nasjonale prosedyrer for trippelvarsling. I dag ville politi, helse og brann blitt kalt ut på en slik hendelse samtidig.

– Mannskaper i brann- og redningstjenesten er en verdifull ressurs og ivaretar en av de viktigste samfunnstjenestene vi har. Det er i alles interesse at vi passer godt på dem, skriver Eckhoff i en epost til Fagbladet.

Les hele svaret fra kommunen på fagbladet.no. | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / SEKSUELL OMGANG

Fra gjensidig forelskelse til voldtekt på behandlingsbenken Sakene spenner vidt, men all seksuell omgang mellom helsepersonell og pasient er problematisk, mener Helsetilsynet. De har gått gjennom 147 saker om et tema det snakkes lite om.

D

et er et viktig, men til tider ubehagelig materiale Lisbeth Normann og Pål Kristian Molin har dykket ned i – 147 tilsynssaker fra 2011 til 2020, rundt 15 saker i året.

De fleste av dem får store konsekvenser for pasientene, men også for helsepersonellet. Tap av autorisasjon er en vanlig reaksjon, noen blir også politianmeldt.

– Her er det veldig alvorlige enkeltsaker som har fått store konsekvenser for mange mennesker, sier Molin.

– REAGERER IKKE RASKT NOK

Det er flere enn Helsetilsynet som har retta oppmerksomheten mot dette alvorlige temaet.

Mandag 2. mai ble rapporten fra det regjeringsoppnevnte Pasientovergrepsutvalget offentliggjort.

Utvalget har undersøkt saker om overgrep begått av helsepersonell mot pasienter i perioden 2010 til 2020. Arbeidet er et resultat av den såkalte «Varhaugsaken». Psykolog Sverre Varhaug forgrep seg på flere pasienter både før og etter at han ble fradømt sin autorisasjon.

14 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

TEKST OG FOTO: MARTE BJERKE

Vi ser seksuelle overgrep mot pasienter som er ekstra sårbare, for eksempel brukere i et bofellesskap eller voldtekt av pasienter med demens.

PÅL KRISTIAN MOLIN, SENIORRÅDGIVER I HELSETILSYNET

Rapportforfatterne anbefaler blant annet at det bør innføres varig tilbakekall av autorisasjon i alvorlige overgrepssaker, og at helsepersonell uten autorisasjon må følges opp tettere.

Utvalget skriver også at Helsetilsynet ikke reagerer raskt og tilstrekkelig nok ved grove og gjentatte seksuelle overgrep.

«FAGLIGE GRUNNER FOR Å MASSERE BRYSTENE»

Molin og Normann i Helsetilsynet har ikke bare undersøkt saker om seksuelle overgrep. En stor andel handler om helsepersonell som blir forelska i en pasient og som så blir sammen med pasienten.

– Et annet eksempel på en typisk sak er fysioterapeuter eller leger som sier det er faglige grunner for å massere brystene på en pasient, for eksempel på grunn av ryggproblemer. Og for dem som lurer – det finnes som regel ingen faglige grunner for det, sier Molin, som er psykologspesialist i Helsetilsynet.

UAUTORISERT PERSONELL UNDER RADAREN

Seniorrådgiver Lisbeth Normann, som selv har bakgrunn som sykepleier og leder av Norsk Sykepleierforbund, er overraska over den

manglende bevisstheten om det skjeve maktforholdet mellom pasient og helsepersonell i sin egen yrkesgruppe.

– Det er en risiko for at pasientene ikke blir trodd. Sykepleierandelen i sakene er på cirka 30 prosent, og er ofte av typen «jeg skal redde deg», for eksempel i rusbehandling, forklarer hun.

Normann mener at man på mange arbeidsplasser tar det for gitt at dette er en problemstilling de ansatte kjenner til. Hun advarer også om at Helsetilsynet ikke har god nok oversikt over ansatte som ikke er formelt autorisert som helsepersonell, noe hun mener er en brannfakkel.

Uautorisert helsepersonell var involvert i nærmere 14 prosent av sakene, men Helsetilsynet har ingen andre sanksjonsmuligheter enn å gi advarsler. Disse sakene behandles nå kun hos statsforvalterne.

– Vi ser også at noen av dem som mister autorisasjonen, jobber videre i helsevesenet i stillinger der de ikke trenger autorisasjon. En

BEKYMRET: – Vi ser at noen av dem som mister autorisasjonen jobber videre i helsevesenet i stillinger der de ikke trenger autorisasjon, forteller Pål Kristian Molin og Lisbeth Normann i Helsetilsynet. I april innledet de på en yrkesseksjonsledersamling for Fagforbundets regionledere innafor helse og sosial.

del arbeidsgivere er også interessert i å ansette dem, supplerer Molin.

SER SÆRLIG ALVORLIG PÅ PSYKOLOGSAKENE

Leger, psykologer, sykepleiere og fysioterapeuter topper statistikken over saker som handler om seksuell kontakt med pasient. Dette reflekterer også de yrkesgruppene som er størst i helsevesenet. 78 prosent er menn.

Nærmere 64 prosent av helsepersonellet fikk tilbakekalt sin autorisasjon som følge av opptredenen overfor pasienter. Totalt 71 av sakene ble anmeldt til politiet av Helsetilsynet eller andre.

Arbeidsgruppa anbefaler at kravene til skikkerhet eller egnethet bør tydeliggjøres og at veiledningen av helsepersonell må forbedres.

I likhet med Pasientovergrepsutvalget, mener Helsetilsynet at det bør vurderes å endre loven så det blir mulig med varig tilbakekall av autorisasjon. Helsetilsynet kommer dessuten til å anmelde flere av disse sakene i framtida. * | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 15

Skole-skoleres i gaming

Mange av de ansatte i skolen har behov for mer kunnskap om spill og gaming-kultur.

Nå får de kurs. * Når relasjoner skal bygges, er det nødvendig med kjennskap til det de unge er opptatt av.

Derfor inviteres ansatte i skolen og voksne som jobber med barn og unge til å bli kjent med de unges spillunivers. I samarbeid med Fagforbundet vil Spillhuset Bergen gi en generell spillopplæring til ansatte i skolen, slik at de kan møte de unge i deres interesser.

Kurset går blant annet gjennom hva gaming er, de mest populære spillene, ulike spillsjangre og hvilke sosiale kanaler som brukes.

– På et frokostmøte i det tverrsektorielle faglige samarbeidet vi har i Bergen, kom vi fram til at denne spillkompetansen manglet i stor grad i skolen, sier Anders Nordanger, leder for Fagforbundet Bergen.

Kurset skal ikke lære voksne å spille, men for å bygge relasjoner.

Spill er på vei inn i skolen. Når voksne skal snakke med ungdom om spill, må de ha en minimumskunnskap for å kunne snakke sammen, mener Nordanger.

– I tillegg brukes en del kodespråk mellom barn og unge som det kan være greit å kjenne til for å forstå hvis noen trakasseres. Som KY, som betyr Kill yourself.

En undersøkelse fra Medietilsynet i 2020, viser at 96 prosent av gutter og 76 prosent av jenter i aldersgruppen 9–18 år spiller spill regelmessig.

Kurset «Forstå spill på 1-2-3 timer» går av stabelen 13. juni med søknadfrist 1. juni hos skko@fagforbundet-bergen.no.

Forbedre inneklimaet?

VacuSan vakuum maskin sørger for lukt- og bakteriefri håndtering av avfall.

Avfallet vakuumeres ned til minst 50% volum.

Ragnsells.no/vacusan 16 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

FOTO: COLOURBOX

PÅ JOBB / AKTUELT

FOTO: PRIVAT

AKTUELT / PÅ JOBB

MANGFOLD: Busssjåførene i Trondheim har en mangfoldig arbeidsplass med det meste av religioner. Nå lærer de av hverandres gudshus.

Bussjåfører på gudshus-besøk De har mer enn 30 nasjonaliteter på arbeidsplassen og det meste av religioner.

Nå arrangerer fagforeningen besøksrunde i hverandres gudshus.

TATT IMOT AV KVINNELIG IMAM

TEKST: OL A TØMMER ÅS

For fem år siden mottok Buss- og sporveiarbeidernes forening i Trondheim Mangfoldsprisen, som blir utdelt av Trondheim kommune. Begrunnelsen var en bevisst holdning til inkludering og likestilling av innvandrere i norsk arbeids- og foreningsliv, samt et aktiv arbeid for å få dette til på arbeidsplassene.

Den gangen erklærte daværende klubbleder, Ole Roger Berg, at alle busser i Trondheim skulle være rasismefrie soner. Det har de jobbet iherdig videre med.

FELLES FORSTÅELSE

Nå er det religionene blant bussjåførene som er i fokus. De fleste store religionene er representert på arbeidsplassen.

– Religion er viktig for mange. Målet med besøksrunden er å få en felles forståelse av hverandres religioner. Vi har sett forskjeller og likheter mellom religionene og knust mange myter, sier Ole Roger Berg. Han har hatt ideen lenge, men først etter at han gikk av som leder har det blitt tid til å organisere dette.

Vi har sett forskjeller og likheter mellom religionene og knust mange myter.

OLE ROGER BERG, ATEIST OG BUSSJÅFØR

Ole Roger Berg er selv ateist. Han forteller at han har lært mye.

– I moskeen ble vi tatt imot av en kvinnelig imam. Jeg visste ikke engang at det fantes, forteller Berg.

– Det er også viktig å få med seg at det er vidt spekter innenfor alle religioner. Noen utøver sin religion på en veldig konservativ måte mens andre er liberale i sin gudstro. De forskjellene kan være større enn mellom religionene, sier han.

RESPEKT FOR HVERANDRE

– Vi har en veldig mangfoldig medlemsmasse i fagforeningen. Likevel er vi kolleger som viser respekt for hverandre. Det er viktig å ta vare på, sier han.

Så langt har fagforeningen arrangert besøk i synagoge, moské og hindutempel.

Neste besøk går til den katolske kirka. Til slutt planlegges et besøk i Trondheim domkirke.

– Mange har bodd i Trondheim i mange år, men har aldri besøkt domkirka. Det kan bli spennende, sier Berg. * | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 17

PÅ JOBB / BARN FRA UKRAINA

Det eneste barnet i barnehagen Da regjeringen ba Kommune-Norge forberede seg på storinntrykk av ukrainske flyktninger, opprettet Fredrikstad et treffpunkt for ukrainske flyktningbarn i barnehagealder.

Foreløpig leker tre år gamle Veronika alene.

I

TEKST: INGEBORG V. R ANGUL FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

midten av mars ble Fredrikstad kommune anmodet av Integreringsog mangfoldsdirektoratet (IMDi) om å bosette 240 flyktninger fra Ukraina, hvorav åtte enslige mindreårige.

I slutten av april har kommunen registrert 35 ukrainske flyktninger.

Rundt halvparten er barn.

Ett av de yngste er Veronika, som nettopp har fylt tre år. Nesten hver eneste dag kommer hun til åpen barnehage, hvor det er åpnet et treffpunkt for ukrainske flyktningbarn i barnehagealder.

– Veronika er veldig glad i å være her. Hun spør hver dag om vi skal hit. Selv om det ikke er andre barn her, liker hun å være her, forteller bestemor Halyna Saulchenkova.

Siden dette er en åpen barnehage, må barna som kommer ha med en voksen.

LAGER MYE «SUPPE»

Veronika synger, klipper og limer bilder før hun starter opp med å late som om hun serverer kaffe og juice.

Barne- og ungdomsarbeider med spes.ped Magnhild Meek og barnehagelærer Maryna Nilssen har ansvaret for å være sammen med 18 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

flyktningbarna i åpen barnehage. Så langt bare ett barn. Foreløpig varer tilbudet til 1. juli.

– Jeg forstår ukrainerne som kommer hit. Vi har samme språk og kultur. Jeg forstår hva de har vært gjennom. Jeg har selv en kusine og datteren hennes som bor hos meg etter at de flyktet. Jeg har også familie som er igjen i Ukraina, sier Maryna Nilssen, som er fra Ukraina og har bodd i Norge i ni år.

ENSOMT

– Da Veronika startet, gikk hun rett til lekekjøkkenet. Vi har laget og spist store mengder med liksom-suppe. Nå går det i tillegg mye i å klippe og lage bilder som vi henger på veggen, sier Nilssen.

Helt alene er Veronika likevel ikke. Tidligere på dagen lekte hun sammen med barna i introbarnehagen, som tar imot barna til voksne som går på introduksjonsprogrammet på Fredrikstad internasjonale skole.

LÆRERIKT MØTE

For Meek, som ikke snakker ukrainsk, er språkbarrieren en interessant utfordring.

– For meg er det ekstra spennende å jobbe med et barn hvor vi ikke har språket felles. Det

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / BARN FRA UKRAINA

KLOSSER OG TOG: Veronika har nettopp fylt tre år og kommer nesten hver dag til åpen barnehage sammen med bestemor Halyna Saulchenkova.

tok tid å vinne tilliten hennes. Maryna snakker ukrainsk, så det er naturlig at hun søker til henne. Men nå har hun begynt å komme til meg også, sier Meek.

Hun har lært mye om barn med traumer.

– Jeg tar med meg at jeg kan bli flinkere til å se etter tegn som unnvikende øyekontakt, mangel på følelsesmessige reaksjoner, skvettenhet. En god huskeregel blir å heller være litt for bekymret enn for lite.

FINNER LØSNINGER

Erik Lindbæk Kruse, forebyggende koordinator i Fredrikstad kommune, sier kommunen har ventet lenge på de ukrainske flyktningene. Det er mye engasjement i kommunen.

– Frivillige og lag vil gjerne hjelpe. Flyktningene har opplevd mye fælt, det gjør at vi får perspektiv. Det går ikke an å tenke at dette er upraktisk, når folk er i krise. Vi må gjøre så godt vi kan og hjelpe til med det vi kan, sier han.

Engasjementet når det gjelder å bidra med bolig, språkhjelp og frivillighet er stort – og det 20 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

KRISTIN GJERLØW, HOVEDTILLITSVALGT I FAGFORBUNDET FOR UTDANNING OG OPPVEKST I FREDRIKSTAD

varer ved. Kommunen jobber målbevisst med å følge opp barn og unge.

– Det er bra for barn og ungdom å være sammen med andre og tenke på andre ting enn flukt og krig. En strukturert hverdag med normalitet og noe å fylle dagen med er forebyggende. Derfor er det viktig å gi et tilbud så kjapt vi kan, sier Kruse.

Fagforbundets Kristin Gjerløw, hovedtillitsvalgt for utdanning og oppvekst, forteller at de kommunale barnehagene i Fredrikstad er sprengt, som i mange andre kommuner. Derfor vil de som fagforbund passe på at pedagog- og bemanningsnorm og at lek- og oppholdsareal opprettholdes.

– Det vil sikkert gå bra, men vi følger opp.

LÆRTE AV KORONAKRISEN

Kruse mener Fredrikstad kommune lærte mye av de raske skiftene som måtte til under pandemien. Da var det viktig å finne en organisering som funket både innenfor lovverk og systemer.

UKRAINA-BARNA • 18. mars sendte Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) ut en anmodning til norske kommuner om bosetting av 35.000 flyktninger i 2022. Av dem var det anslått 30.000 ukrainske flyktninger.

• 29. april sier UDI at det trolig ikke kommer så mange ukrainske flyktninger til Norge som man hadde anslått. Da var 15.000 ukrainske flyktninger registrert.

• 3. mai var 873 av dem registrert bosatt. 82 enslige mindreårige fra Ukraina under 15 år var kommet og 129 unge mellom 15 og 18 år.

FULL FART: Når Veronika er ferdig med å lage mat på lekekjøkkenet, er noen runder i tunellen en populær aktivitet i åpen barnehage.

– Vi jobbet på tvers. Måten vi organiserer arbeidet vårt på nå, er en slags blåkopi av hvordan vi organiserte vaksinasjonsarbeidet. Vi har organisert arbeidsgrupper på tvers med raske avklaringer.

Koden med tverrfaglig samarbeid er likevel ikke helt knekt med dette. Det er kulturer og systemer som møtes.

– Vi har klart å orientere oss i et statlig og privat landskap hvor mye påvirker oss. Vi er alle avhengige av hverandre. * Veronika måtte ikke være alene lenge. Kort tid etter at Fagbladet var på besøk startet to barn på snart fire år og en på 17 måneder.

«Det er bra for barn og ungdom å være sammen med andre og tenke på andre ting enn flukt og krig. » ERIK LINDBÆK KRUSE, FOREBYGGENDE KOORDINATOR I FREDRIKSTAD KOMMUNE

KILDE: IMDI OPG UDI

MIDLERTIDIGE LOVENDRINGER • Regjeringen kom med flere unntak på en pressekonferanse i slutten av april for å gjøre det mulig for kommunene å ta imot flere flyktninger på en gang.

POPULÆRT STED: Barne- og ungdomsarbeider med spes. ped Magnhild Meek (t.v.) og barnehagelærer Maryna Nilssen har ansvaret for å være sammen med de ukrainske flyktningbarna som kommer i åpen barnehage.

Da Veronika var det eneste barnet, samlet de seg ofte i lekekjøkkenkroken.

PÅ FLUKT: Veronika er bare tre år gammel og har flyktet fra krigen i Ukraina sammen med foreldrene sine og bestemor. I åpen barnehage er det heldigvis lek og moro.

• Ukrainske barn som kommer til Norge, skal få et opplæringstilbud innen tre måneder. Det er to måneder mer enn etter dagens regler.

Kommuner skal få gi unntak fra plan- og bygningsloven for å bygge nye permanente boliger raskere. I tillegg ønsker de i gitte situasjoner å gi unntak fra enkelte lovkrav i pasient- og brukerrettighetsloven, spesialisthelsetjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven.

• Regelendringene skal oppheves senest 1. juli 2023. | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 21

JOBBEN MIN | PSYKIATRISK SYKEPLEIER/BRANNINSPEKTØR

«Ingen kan velge bort brannsikkerhet»

Stian Christer Hansen er psykiatrisk sykepleier med en helt spesiell oppgave: Å hindre brann. Han må i blant godsnakke med folk før de åpner døra. Etterpå spiller de som regel på lag.

–

D

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN FOTO: EIVIND SENNESET

et er ikke forbudt å ha det rotete. Men det går en grense for når det blir farlig.

Psykiatrisk sykepleier Stian Christer Hansen (41) har tatt med seg menneskekunnskap og teknikker fra psykiatrien inn på Hovedbrannstasjonen i Bergen. Der sitter han og kollegene ved Seksjon særskilt brannrisiko, godt skjerma fra folk på andre avdelinger. De er en tverrfaglig gruppe: To brannforebyggere (fra faggruppen tidligere kjent som feiere, journ. anm.), en lærer og Stian. Alle har taushetsplikt.

De arbeider nemlig med mennesker som tilhører ulike «risikoutsatte grupper for brann».

Grunnen til at disse menneskene er mer utsatt enn de fleste, kan for eksempel være en psykiatrisk lidelse eller rusproblemer.

MØTER MANGE MENNESKETYPER

Avdelingen får inn om lag 250 bekymringsmeldinger i året.

– Tallet kunne vært enda høyere, men ikke alle vet at de kan sende bekymringsmelding til brannvesenet. Andre vegrer seg nok for å melde fra, tror han.

Alle meldingene krever forarbeid, blant annet en risikovurdering. Enkelte saker blir løst med en telefonsamtale, andre kan ta både uker og måneder.

22 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

+ DET BESTE MED JOBBEN At vi hjelper folk til et bedre liv, og beboerne selv eller deres pårørende viser takknemlighet.

UTFORDRENDE MED JOBBEN Når jeg vet at vi kunne ha hjulpet, men beboer nekter, og legen mener de har samtykkekompetanse.

Når Stian og en kollega drar hjem til folk, møter de alt fra lettere aggressive menn til hyggelige, gamle damer. Noen har kontakt med helsevesenet, mens andre ikke trenger det, eller de nekter å ta imot hjelp.

NOEN AVSKYR MAKTA

Det er som regel frivillig å motta hjelp fra for eksempel hjemmetjenesten. Men med mindre du bor langt fra folk, kan du ikke velge bort branninspektørene. Enkelte vegrer seg for å åpne døra.

– Noen går i vranglås når de møter maktvesenet, forteller Stian.

De har kanskje blitt møtt med nedlatende holdninger tidligere. Da vil de nødig ønske myndighetene velkommen.

Det er viktig å ha evner til raskt å bygge tillit.

For å få til et samarbeid med dem som ikke vil ha hjelp, prøver Stian og kollegene å gi dem følelsen av at de har ei hånd på rattet.

– Vi unngår mye bråk ved å jekke oss ned og behandle folk med respekt, mener han.

Branninspektørene sier til huseier eller leietaker at det eneste de ønsker er at de skal bo trygt, og at brannvesenet kan hjelpe dem med det.

– Det handler om å ufarliggjøre situasjonen.

SYKDOM OG LIDELSE BAK ROT OG MØKK

Den største gruppa som lever med brannfare

Jeg kan ikke lukke øynene når jeg ser mennesker som lever i søppel og avføring.

Navn: Stian Christer Hansen Yrke: Psykiatrisk sykepleier Bor: Bergen

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | PSYKIATRISK SYKEPLEIER/BRANNINSPEKTØR

VANLIGE FOLK: – Vi er bare vanlige folk som prøver å hjelpe mennesker som har det kjipt. For eksempel fester vi ofte en røykvarsler i taket når vi først er der, sier Stian Hansen.

uten at de ønsker hjelp til å ordne opp, er kanskje de som ikke klarer å kaste papir og andre ting som har gått ut på dato. Noen mennesker har samla aviser fra 1960-tallet.

Andre lever med en halv meter søppel overalt.

I enkelte leiligheter er veggene fulle av avføring.

Rotter og mus trives godt i slike overfylte leiligheter. Noen steder er de så vant til folk at de nesten er blitt tamme. I sjeldne tilfeller går branninspektørene inn i leiligheten med fullt verneutstyr.

– Samlere skammer seg. De vil ikke ha folk inn i leiligheten fordi de ofte selv er smertelig klare over hvor ille det ser ut. Da prøver vi å samarbeide, lirke og lure for å komme oss inn uten hjelp fra politiet, sier Stian.

Som regel klarer de det.

Stians hovedoppgave er brannsikkerhet.

Derfor prioriterer han varsling og rømningsveier, i tilfelle det skulle begynne å brenne før andre ting er på plass.

– Men enkelte steder er brannsikkerheten det minste problemet. Når folk lever i søppel og avføring, har de det ikke bra. Slike leiligheter er 24 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

+ DERFOR BLE JEG PSYKIATRISK SYKEPLEIER: Jeg arbeidet som sykepleier i psykiatrien og følte behov for noen knagger å henge observasjonene på.

Derfor tok jeg videreutdanning.

gjerne et uttrykk for sykdom. Da spør jeg meg selv: Ville jeg likt om min mor eller far levde slik? Skal jeg bare lukke øynene?

KOMMER IKKE I MÅL MED KJEFT

Det ligger ikke for Stian å lukke øynene for elendighet. Tvert imot. Han spør om beboerne har venner eller familie som kan hjelpe til med opprydningen. Uansett forsikrer han dem om at brannvesenet vil støtte dem.

– Alt handler om dialog, mener branninspektøren.

I Stians verden er det ingen som får kniven på strupen. Det er heller aldri noen som får kjeft.

– Det blir vanskelig å få til den gode samtalen og det gode samarbeidet hvis du kjefter på folk.

Kjeft er rett og slett unødvendig. Hvem har kommet i mål med det? spør han retorisk.

Stian og kollegene hans velger i stedet å forsikre beboerne om at livet kan bli bedre.

– Vi sier at ingen får gjort alt på ei uke. Og så trygger vi dem på at vi vil hjelpe dem til de er i mål, sier Stian.

Så tar han turen og ser til at opprydningen går

i riktig retning, kanskje en dag i uka. Det kan ta noen måneder før han er ferdig. For målet er ikke bare en brannsikker bolig. Det er også et bedre liv for beboeren. Kanskje blir beboeren villig til å ta imot hjelp også fra helsevesenet.

– Mange er syke og trenger helsehjelp. Vi går gjerne den ekstra mila for å hjelpe dem, sier Stian.

Det er en begrensing på tidsbruken: Hvis forholdene er en risiko for naboene, da bruker branninspektørene kortere tid.

TENKER UTENFOR BOKSEN

Det hender at en representant fra et forsikringsselskap er med på befaring etter en brann eller et branntilløp.

– Han eller hun kommer med forsikringsbriller på, men etter hvert ser de mennesker med dårlig økonomi som lider, forteller Stian. Han blir letta hvis de sier: «Det er ikke her vi skal hente pengene våre» og dropper egenandelen.

Ikke alle har krav på komfyrvakt eller trygghetsalarm med røykvarsler. Derfor er han glad for at han og kollegene har litt rom for å jobbe utradisjonelt. Er han innom en leilighet som skulle hatt røykvarsler, og han skjønner at beboeren er blakk, installerer han en mens han likevel er innom.

– Brannsikkerhet koster penger, og ikke alle har råd til det. Dersom valget står mellom å kjøpe røykvarsler eller å ha mat på bordet, så skjønner vi jo hva de bruker pengene på, sier han.

Derfor er han glad for at det fins folk som tenker utenfor boksen. Særlig har han sans for

OPPMUNTRING: Det hender pårørende sender en takk.

– Noen mennesker har kuttet kontakten med barn eller foreldre for mange år siden.

Da er det fint at vi har fått en sjanse til å hjelpe, syns Stian Hansen.

+ STIANS TIPS TIL HVORDAN DU KAN MØTE MENNESKER SOM IKKE VIL HA HJELP: • Vis respekt når du kommer inn i hjemmet til folk, uavhengig av sosial status.

• Legg maktforhold til side slik at de ikke føler seg overkjørt.

• Vær ærlig, og ikke gå rundt grøten. Folk skjønner om du har en skjult agenda.

• Spill på lag. Frivillighet fremfor tvang. Du har kun én mulighet til å gjøre et godt førsteinntrykk.

DIPLOMATISK: — Einstøinger kan leve ille veldig lenge uten at noen legger merke til dem. Og så kommer vi og bryr oss. Da er det lurt å være litt rund i kantene, mener Stian Hansen.

forsikringsselskapet Gjensidige som har øremerket en halv million kroner til brannteknisk utstyr til risikogrupper i Bergen.

– Det gjør det mulig å spandere røykvarsler, komfyrvakt og brannslukningsapparater til folk som ikke har så mye å rutte med. ØKT BRANNFARE MED DYR STRØM

Det som nå bekymrer Stian mest, er de høye strømprisene.

– Vanlige folk må ofre noe, men risikoutsatte må ofre mer, mener han.

Han har sett hjem der beboerne ikke har hatt råd til ny ovn for å holde varmen. De bruker i stedet varmeplata på komfyren. Hvis det skulle ligge et papirark i et rom med gjennomtrekk, er det risiko for at arket havner på plata og tar fyr.

Han vet også at folk bruker vaskemaskin og tørketrommel om natta fordi strømmen koster mindre da.

– Folk må ha varme i boligen. Når de ikke klarer å betale strømregninga og strømmen blir borte, er det en risiko for at de bruker andre varmekilder. Alternative varmekilder i en rotete leilighet kan lett føre til en stor brann. * | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 25

PÅ JOBB / HEIMANFRÅ

HEIME: Janne Wik er leiar for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet Trøndelag. Ho har muligheiten til å ha kontor heime i Selbu og fortel at ein del type arbeid som krev konsentrasjon er fint å gjere på heimekontor.

26 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

Jobbar like godt heime

Heimekontor har vore minst like produktivt som å dra på kontoret, viser studie. Forskarar og Fagforbundet-tillitsvalde er einige om kva som må på plass om heimekontoret skal fungere optimalt etter pandemien.

F

orskarar ved Oslo Met har studert korleis heimekontor har fungert under pandemien: – Vi har ikkje sett noko produktivitetstap, heller det motsette, fortel forskar Mari Holm Ingelsrud.

Ho og kollegaene har ho spurt over 5000 på heimekontor om erfaringane. Forskarteamet har også intervjua ei rekkje leiarar, tillitsvalde og verneombod om korleis heimekontor har fungert.

I slutten av april kom rapporten «Hjemme-BorteUavgjort».

TRUR PÅ HYBRIDLØYSING

Er det noko poeng med heimekontor etter pandemien? Og i så fall: Kor ofte skal me kunne jobbe heime? Det blir diskutert på mange arbeidsplassar no. Funna frå Oslo Met viser at sju av ti ønsker å ha moglegheita til to heimekontordagar i veka.

Fagforbundet har gjort ei spørjeundersøking med rundt 1000 medlemmar i Nordland og Trøndelag. Janne Wik, leiar for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Trøndelag, har trua på heimekontor:

– Det å ha ein dag eller to på heimekontor er fornuftig. Det å kunne få ned stressnivået. Har du mange oppgåver kan du sitte i ro og fred. Har du berre Teams-møter kan du også sitte heime, seier Wik, som sjølv jobbar heime ein til to dagar i veka.

Oslo Met-forskar Ingelsrud trur to dagar heime kan vere bra for arbeidsflyten.

– Kva tenker du om produktivitet når folk har heimekontor to dagar i veka?

– Tilsette har sett pris på å kunne jobbe heime i fred og ro. Når ein har to dagar i veka heime, finst det framleis mykje tid kor ein kan møtes fysisk på jobben. Eg tenker at då vil mykje av strategiarbeid og uformell læring gå bra.

IKKJE ALLE VIL JOBBE HEIMANFRÅ

Tilbakemeldingane til Oslo Met og i spørreundersøkinga til Fagforbundet er det ikkje alle som likar heimekontor. Og det er ikkje alltid det fungerer. Forskar Ingelsrud peikar på at folk må ønske heimekontor.

– Kva føresetnader må vere på plass for at det skal funke bra?

– Frivillig innsats er ein føresetnad. Det funkar dårleg for dei som blei pålagd heimekontor og | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 27

FOTO: OLE MARTIN WOLD

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD FOTO: OLE MARTIN WOLD

PÅ JOBB / HEIMANFRÅ

«Vi har ikkje sett noko produktivitetstap, heller det motsette.»

MARI HOLM INGELSRUD, FORSKAR VED OSLO MET

ikkje ønska det. Arbeidstakarane må vite kva dei skal gjere. Leiarane må ha tillit for å kunne leie tilsette som ikkje er til stades. Frivillig innsats er det viktigaste, seier Ingelsrud som jobbar ved Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo Met. Guro Myklebust er leiar for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Nordland. Ho fortel at undersøkinga til Fagforbundet viser at samtidig som heimekontor kan fungere godt, er det viktig med fellesskap: – Om du sit lenge på heimekontor mistar du kontakt med kollegaer og kan føle at du er på jobb heile tida. Plutseleg sit du der og les epost klokka 21:00 på kvelden. Det har vi fått fleire tilbakemeldingar på frå medlemmane våre.

BLEI SKADD HEIME UTAN FORSIKRING

Janne Wik i Fagforbundet Trøndelag fortel at medlemmar har skada seg på jobb, heime: – Det var få retningslinjer under pandemien.

Vi avdekka at det var enkelte som ikkje var dekka av forsikring da de blei skadde på heimekontor. Det er ein del sånne ting vi syns er viktig. Det må på plass ein skriftleg rutinebeskriving på alle kontor med leder, seier Wik. Berre tre prosent av dei spurte hadde signert avtale som avklarer arbeidsvilkåra på heimekontor. Wik fortel at folk har brukt av eigne pengar, der jobben skulle ha betalt: – Folk har brukt av eiga lomme på skrivepapir, eksempelvis. Det må sikrast at folk har ein skikkeleg PC på heimekontor og at du får dekka det du bruker. Det er kjempeviktig. HMS er et viktig spørsmål også på heimekontor. Av 664 som svarte, var det 283 som svarte nei da de blei 28 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

spurt om de har fått utstyr på sitt heimekontor som de trengde. 347 svarte at dei delvis hadde fått det, seier ho.

NÆR NATUR: Janne Wik kan ta lunsjpause tett på naturen på heimekontor i Selbu.

FORSKARRÅD: – TA STYRING

Arbeidslivsforskar Ingelsrud fortel det er viktig med medbestemmelse når partane skal sette seg ned for å finne ut av vegen vidare for heimekontor: – Det med moglegheit med heimekontor blei utbreidd med pandemien. Eigentleg er det internett, epost på telefon og laptop som har muliggjort heimekontor. Vi kan jobbe kor som helst og når som helst. Mitt råd til partane er å ta litt styring og snakke saman om korleis vi skal ha det. Når skillet mellom arbeid og fritid blir litt oppløyst på grunn av teknologisk utvikling, kanskje vi skal ta litt styringa sjølv over korleis vi jobbar? *

OSLO MET-FORSKING OM HEIMEKONTOR

FAGFORBUNDET OM HEIMEKONTOR

• Rundt halvparten av arbeidsstyrken kan jobbe heimanfrå etter pandemien.

• 97 prosent svarar at dei ikkje hadde signert avtale om heimekontor. Det er eit lovkrav om skriftleg avtale for jobbing heime.

• Sju av ti ønsker å jobbe heimanfrå ein til to dagar i veka.

• I 2022 hadde 18 prosent skriftleg avtale om heimekontor, dobbelt så mange som i 2021.

Kjelde: Rapporten «Hjemme-BorteUavgjort – Hjemmekontor og annet fjernarbeid». Oslo Met 2022.

• 29 prosent svarte at dei ikkje fekk dekka nødvendig utstyr.

• 55 prosent svara at dei ikkje hadde etterspurt utstyr frå arbeidsgjevar.

• 317 medlemmar i Nordland og 664 i Trøndelag svarte på spørreundersøkinga.

Kjelde: «Rapporten Arbeid i arbeidstakers hjem - Nordland og Trøndelag».

Fagforbundet 2022.

AKTUELT / PÅ JOBB

Et vaksinesenter i et tidligere lagerlokale i Nydalen blir fra og med sommeren Oslos eneste. * Vaksinesenteret som Bydel Nordre Aker bygde opp i et tidligere lagerlokale i Nydalen, blir fra og med sommeren Oslos eneste.

Det opplyste bydelsoverlege Tom Sundar i Nordre Aker under et møte i bydelsutvalget i midten av mai.

– Byrådsavdelingen har bedt bydelen vår om å drifte et vaksinesenter som skal være for alle Oslos innbyggere. Vi er nå i dialog med byrådsavdelingen om hvordan driften

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM, NTB

KUTTER TIL ETT VAKSINESENTER

SAMLES: Antallet vaksinesentere i hovedstaden faller kraftig.

skal foregå og hvilken rolle bydelen skal ha versus Helseetaten, sa han, ifølge Nordre Aker Budstikke.

Vaksinesenteret åpnet i august i fjor.

Siden har bydelene Sagene og St. Hanshaugen også flyttet sin vaksinasjon av innbyggere til Nydalen.

OPERASJONSTØY

Den 1. juli følger de resterende bydelene i Oslo etter, ifølge Sundar.

– Det blir enten bydelen eller Helseetaten som drifter. Uansett blir det et nært samarbeid. Vi får håpe at vi klarer å imøtekomme de forventningene og kravene som blir stilt, sier han. ©NTB

SMITTEFRAKKER

SKO

Norges ledende produsent av arbeidsklær og tekstiler til helsemarkedet- siden 1868

Besøk oss på:

www.swm.no

LEGEFRAKKER

KITLER

PASIENTTØY | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 29

Kostymesyer

Rekvisittmaker

John Einar Hagen (Den Nationale Scene)

Ingvild Sandberg (Trøndelag Teater)

Signe Dalsgaard (Den Nationale Scene)

* Han planlegger, styrer økonomien, sørger for riktig bemanning og at maskene de legger på skuespillerne har samme kvalitet hver eneste kveld.

* Hun syr kostymer til skuespillerne etter bestilling fra kostymedesignerne. Teatersøm krever allsidighet og evne til å håndtere uvanlige former.

Leder for maske- og parykkavdelingen «Det mest utfordrende er spesialeffekter.

Løsninger som fungerer godt tar gjerne lang tid å lage.»

* Hun lager rekvisitter til forestillingene etter bestilling fra scenografene, og samarbeider tett med rekvisittavdelingen og de andre verkstedene på huset.

«Det er ikke alltid noen fasit eller regler å følge. Vi er problemløsere.»

«Jeg vil heller jobbe i fellesskap mot et mål enn å være enslig kunstner.»

De usynlige

kulturarbeiderne Ingen forestilling uten kulturarbeidere. Bli med bak kulissene og møt 15 av dem som bidrar til at sceneaktørene kan skinne.

Eva Hodnefjell (Den Nationale Scene) * Hun vedlikeholder kostymene, sørger for at de ligger klare og i riktig rekkefølge i garderoben, samt hjelper skuespillerne med hurtige skift.

«Vi utvikler en egen rute, vår lille koordinerte dans bak scenen for ikke å kræsje i hverandre.»

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD GR AFIKK: VIDAR ERIKSEN / SHUT TERSTOCK

Lysmester Are Skarra Kvitnes (Trøndelag Teater)

Påkleder

Inspisient

* I moderne scenografi skapes stemninger og uttrykk ved bruk av lys. Lysmesteren skaffer, lager og kobler utstyret som trengs for å rigge forestillingen slik lysdesigner har skissert.

Kirsti Rosseland (Den Nationale Scene)

«Vi er en del av det kunstneriske teamet og skal realisere lysdesignerens visjon.»

* I prøveperioden er inspisienten et bindeledd mellom aktørene og har et overordnet blikk. Under forestillingene er hun kapteinen på skuta som gir signal om når ting skal skje.

Loftsmester

Lydtekniker

Eric Marks (Nationaltheatret)

Morten Aleksander Nilsen (Den Norske Opera & ballett)

* Høyt over scenen sitter loftsmesteren og styrer alt som løftes opp og senkes ned over scenen under forestillingene. Kulisser, teppet, lys og innimellom skuespillere.

«Det beste ved jobben er rett og slett at jeg får jobbe i teatret.»

* Han planlegger og gjør forhåndsarbeid med lydmateriale og opptak som skal brukes på scenen. Under forestilling sitter lydteknikeren i salen og mikser lyden.

«Det er så sinnsykt fett når du merket at nå får publikum den opplevelsen.»

Kundekonsulent Hanne Mette Rendall (Den Norske Opera & Ballett)

«Det beste er å være med på å skape god kunst for publikum og kjenne at du mestrer faget.»

* Hun selger billetter og gavekort over telefon, tar seg av avbestillinger og bytting av billetter, samt betjener operaens butikk og billettluke i foajeen.

«Jeg blir glad når jeg kan bidra til at folk blir fornøyde og får en god opplevelse i Operaen.»

30 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

Yrkesgruppene i Fagforbundet Teater og Scene

Arkivar • Avdelingsleder • Billettør • Driftsleder • Driftstekniker • Frisør • Informasjonskonsulent • Inspisient Multitekniker • Møbelstapetserer • Operatør • Produsent • Publikumsvert • Påkleder • Rekvisitør • Rekvisittmaker

Kan Ren

Leder malersalen

Verdiana Marianne Øhra (Den Norske Opera & Ballett)

Nina Seim (Den Nationale Scene)

* Hun snakker med scenografene om rekvisitter som trengs og skaffer dem, fordeler forestillinger til rekvisitørene og har personal- og budsjettansvar.

p

g

Leder rekvisitt «Jeg er litt perfeksjonist og liker at rekvisittene tar seg godt ut, og framstår på riktig måte.»

* Hun maler, har det faglige ansvaret for at avdelingen oppfyller scenografens visjoner, samt personalansvar for tre malere, og tekstil- og rekvisittmaker.

«Det mest spennende er illusjonsmaleri og perspektiv.»

Fagforeningsleder FAGFORBUN TEATER OG S DET CENE:

Fagforbundet organiserer ar Teater og Scene beid og selvstendi stakere, frilansere i scenekunst g næringsdrivende bran Medlemslista sjen i hele landet. om yrkesgrupper fatter 40 ulike administrativ innen teknisk, t og ku del av scenek nstnerisk unst virksomhete r.

Mari Røsjø * Leder Fagforbundet Teater og Scene, som teller cirka 1450 medlemmer fordelt på 40 yrkestitler innen scenekunstfeltet.

«Uten våre yrkesgrupper blir det ingen forestilling, uansett hvor flinke aktørene som står på scenen er.»

Fagleder på snekkerverkstedet Mats Haaskjold Sætre (Den Norske Opera & Ballett) * Han har det faglige ansvaret for at snekkerverkstedet leverer kvalitet, og er et bindeledd mellom scenograf, konstruktør og verksted.

«Hver forestilling byr på helt nye utfordringer. Du får brukt hodet skikkelig, og det er veldig gøy.»

Modist May Ona Lintho (Trøndelag Teater) * En modist lager damehatter, luer, diademer og diverse hodeplagg med mye dekor.

Nye hatter formgis ut fra tegninger av forestillingens kostymedesigner .

«På hodet begynner hatten å leve sitt eget liv og friksjon og luft spiller en rolle.»

Renholder

Bli bedre kjent med kulturarbeiderne på fagbladet.no

Mayura Torkildsen (Den Nationale Scene)

«Det mest utfordrende er at det er et gammelt hus med mye tepper i gangene.»

* Hun tar seg av daglig renhold i ganger, trapper, møterom og scenerom. Under pandemien satte de alle kluter til for å holde teatret trygt og smittefritt. | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 31

Kantinemedarbeider • Kostymesyer • Loftsmester • Lyddesigner • Lydmester • Lydtekniker • Lysdesigner • Lysmester • Lystekniker • Maler • Maskør • Modist Renholder • Resepsjonist • Scenemester • Scenetekniker • Sjåfør • Smed • Snekker • Sufflør • Teknisk sjef • Teknisk tegner • Tilskjærer • Videotekniker

PÅ JOBB / AKTUELT

FOTO: HANNA SKOTHEIM

VURDERER JOBBBYTTE FOR Å FLEKSE

Sju av ti stolte over å jobbe i Nav

Nav-tilsette er både stolte av jobben sin og syns den er meiningsfull. Det viser svar frå hundrevis av medlemmer i Nav. * Fagforbundet har sendt ut ei spørreundersøking blant medlemmar som jobbar i Nav. Over 300 frå heile landet har svart på spørsmål om alt frå truslar til kor nøgde dei er med jobben. Eit av punkta var «Eg er stolt over å jobbe i Nav». Der svarte 32 prosent at dei er svært einig.

38 prosent svarte at dei er einig, 25 prosent verken eller, 3 prosent ueinig og 1 prosent svært ueinig.

MEININGSFULL JOBB Det jobbar rundt 19.000 i Nav. Av dei jobbar 5000 i kommunane, der Fagforbundet har den største delen av sine Nav-medlemmar. Om påstanden «Eg opplever jobben min som meiningsfull», 32 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

svara 54 prosent at dei er svært einig.

39 prosent svara at dei er einige, 4 prosent verken eller og 3 prosent ueinig.

SÅ MANGE VIL FORTSETTE Spørreundersøkinga blei gjort i februar og resultata blei nyleg gjort kjent. VG omtalte blant anna funn om at heile sju av ti svarar at dei har opplevd truslar på jobben. På spørsmål om dei vil fortsette å jobbe i Nav, svarar 75 prosent at dei er einig eller svært einig. 9 prosent er ueinig eller svært ueinig og 13 er verken einig eller ueinig. Nesten 80 prosent er einige eller svært einige i at dei føler seg trygge på jobben.

* Ni av ti arbeidstakere ønsket en fleksibel arbeidsløsning etter pandemien. Nå svarer over seks av ti (63 prosent) at de er forberedt på å bytte jobb dersom de ikke får den fleksibiliteten de ønsker seg.

Undersøkelsen fra HR Norge og revisjons- og rådgivingsselskapet EY, viser at pandemien har endret hvordan ansatte forholder seg til arbeidsplassen.

– Ansatte stiller større krav, ikke bare til den fysiske arbeidsplassen, men også til fleksibilitet i arbeidssituasjonen. Da er det opp til arbeidsgivere å tenke nytt og finne nye løsninger slik at de kan fortsette å tiltrekke seg de største talentene, sier Bjørnar Skas, kompetanseleder i EY. ©NTB

MANGLER UTSTYR PÅ HJEMMEKONTORET * Fire av ti som jobber hjemmefra har ikke godt nok IT-utstyr, viser en ny undersøkelse. Den nye forskriften om hjemmekontor, som trer i kraft 1. juli stiller krav til arbeidsgivere om blant annet arbeidsutstyr og arbeidsmiljø, fordi arbeidsmiljøet i utgangspunktet skal være likt på arbeidsplassen og hjemme.

En undersøkelse utført av Respons Analyse på vegne at IT-selskapet Atea, viser at fire av ti yrkesaktive som er spurt, mener deres arbeidsgiver ikke har sørget for godt nok utstyr.

Halvparten av de spurte mener at deres arbeidsgiver svikter i å følge opp det psykososiale arbeidsmiljøet med for eksempel uformelle og sosiale møter via digitale plattformer, noe som den nye forskriften krever. ©NTB

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Gjennomsnittlig is spist i kilo, per person i Europa - tall fra 2020)

SVERIGE 10,76

STORBRITANNIA 2,88

DANMARK 7,74 HELLAS 5,52

PORTUGAL 14, 18

En kald fordøyelse * Det er mulig at jeg er på tynn is når jeg påstar at jordkloden har blitt varmere de siste åra, samtidig som jeg hevder at en ny istid står for døra. Men det er et faktum at salget av is stiger i takt med sommertemperaturen.

StatIStikk og faktISke tall på hvor mye is som spises i verden

har vært vanskelig å finne, ja de har nærmest vært som frosset fast i hIStorien. Men tallene her er hentet fra StatISta i 2020. Det sies at iskremens opprinnelse strekker seg så langt tilbake som til før Kristus, og at Cæsar skal ha beordret løpere til å hente snø fra fjellene. Snøen ble så

(KILDE: STATISTA.COM)

50

* I Norge på 50-tallet ble det ansett som uanstendig å slikke på en is. Man trenger gjennomsnittelig 50 slikk på en iskule for å spise den opp.

Cirka 50 prosent av en iskrem er innpisket luft.

44 S

Hva er LO-kongressen? Her finner du alle svarene. smakssatt med frukt og juice.

1000 år seinere fortelles det om Marco Polo som tok med seg en oppskrift på iskrem fra Kina, som omtales som «fødeland for moderne is».

I Kina spises det forøvrig mest is i verden. USA er nummer to.

Snakk om kald krig.

VISSTE DU AT ... * Hjernefrys, også kalt iskremhodepine, kommer når rask kuldepåvirkning i gane og tunge endrer blodstrømmen i nervesystemet.

Teorien er at blodårene snurper seg sammen for å forhindre varmetap. Det beste rådet for å unngå hjernefrys ... er å skli unna kald mat og drikke. Eller gi en kald skulder til fristelsen.

34 S

For yrkesskadde Katrine og Anita tok det 13 og 16 år å bli trodd av Nav.

ITALIA 6,32 NORGE I VERDEN

I DENNE SEKSJONEN:

* 1 av 5 har for vane å spise is om natten. Og 1 av 5 som spiser iskrem deler med kjæredyret sitt. Kanskje med katten? * Iskjeksen som vi i Norge kjenner fra kroneisen ble oppfunnet ved en tilfeldighet i 1904. På verdensutstillingen i St. Louis sto en vaffelbod rett ved en iskremselger som gikk tom for tallerkener. Resten av historien sier seg selv.

FOTO: KRISTIAN BRUSTAD

BELGIA 16,16

NORGE 5,65

52 S

«Marthe» trodde hun hadde krav på sykepenger. Måtte tilbakebetale.

64 S

Mange går i «uførefella». Vil regjeringen endre reglene?

(KILDE: ISKREMFORENINGEN.NO, THEKITCHN.COM)

| |2016 2022| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 33

tema / yrkesskade

Brukte 16 og 13 år på å bli trodd Høsten 2021 fikk Katrine Skårnes og Anita Vedvik medhold i sine krav om yrkesskade- og menerstatning. I tillegg fikk de millionerstatninger.

Veien dit var lang og hard.

TEKST OG FOTO: PER FL AKSTAD

B

egge kvinnene er i dag hundre prosent uføre. På tampen av fjoråret ble begge tilkjent erstatninger på henholdsvis 1,6 og 1,3 millioner kroner etter at Nav omgjorde tidligere vedtak.

Men veien dit har vært lang og fylt med avslag og frustrasjoner som har tappet dem for krefter.

34 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

De er fortsatt forbannet for måten de er blitt behandlet på, og sier at det hadde vært helt umulig for dem å stå dette løpet hvis de ikke hadde fått økonomisk hjelp fra Fagforbundet og menneskelig oppfølging fra rådgiverne på Kompetansesenter Vestland og advokat Anders Hauge i Oslo, som har brukt svært mye tid på sakene deres.

HARD KAMP: Katrine Skårnes (tv) og Anita Vedvik har kjempet hardt og lenge for å få det de hadde krav på etter at de ble skadet på jobb.

OVER 10.00 0 NORDMENN E UFØRE PÅ G R RUNN AV YRKESS KADE

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 35

tema / yrkesskade

Mannen måtte kle på Anita etter at personheisen røk Anita Vedvik kan ikke huske en dag de siste 16 årene uten smerter. Først i fjor fikk hun godkjent 50 prosent yrkesskade. Hun er forbannet over å bli mistrodd av Nav. I april 2006 er Anita Vedvik fra Høyanger 35 år. Hun jobber på demensavdelingen ved et splitter nytt sykehjem. Sammen med en kollega skal hun bruke en Sara-lift og heise en beboer over i senga. Mens de holder på kollapser drivverket i liften. Sveiva som Anita styrer gir henne et hardt rykk, men hun klarer å berge den ganske tunge beboeren over i senga samtidig som armen, skulderen og nakken får en solid trøkk.

NAKKESKADE

Dagen etter måtte mannen hennes kle på henne og kjøre henne til lege. Siden har hun levd med smerter, søvnløshet og en høyrearm som i perioder har vært helt uten kraft på grunn av nakkeskaden hun pådro seg.

Allerede i juni samme år fikk hun skaden godkjent som yrkesskade, og hun forteller selv at så lenge hun hadde kontakt med det lokale Nav-kontoret fungerte systemet bra.

Hun forsøkte å jobbe i årene etterpå, men var helt eller delvis sykmeldt i lange perioder. Til slutt fikk hun den nedslående meldingen fra legen om at hun måtte se på skaden som varig, og at skaden hadde stabilisert seg på et dårligere nivå. Dermed ble det aktuelt å søke om uføretrygd.

Det fikk hun i 2016, men da hadde saken hennes blitt løftet oppover i Nav-systemet, og der ble kravet om yrkesskadefordel avslått.

– Det var da marerittet mitt egentlig

startet. Fra å ha vært yrkesaktiv og en del av samfunnet følte jeg meg nå redusert til et navn og et personnummer som ble sendt landet rundt i ulike Nav-systemer og vurdert av Nav-leger som knapt virket å ha lest papirene mine, forteller hun.

– I 16 år har jeg følt meg helt nederst på rangstigen. Livet mitt har vært en lang rekke nedturer med klager og avslag, nye klager og nye avslag – hele tiden basert på Nav-engasjerte leger som overprøver vurderingene fra min egen fastlege og andre spesialister som har undersøkt meg.

Anitas opplevelse er at Nav har

Anita Vedvik Alder: 52 år Skadet i 2006 da hun var 35 år.

Vedtak om 50 prosent uføregrad og erstatning på 1,3 mill. i 2021.

SLIK ER SAKEN TIL ANITA VEDVIK: 2006

2011

2006–2015

23.4: Arbeidsulykke.

Avslag menerstatning.

Forsøkte å arbeide, mottok sykepenger og AAP med 100 prosent yrkesskadegrad.

12.6: Godkjent av Nav som yrkesskade.

36 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

2016 15.6: Søknad fra advokat Hauge om uføretrygd med 100 prosent yrkesskadegrad.

24.11: Fornyet søknad menerstatning advokat Hauge.

2017

14.12: Innvilget uføretrygd, men avslag på yrkesskadegrad.

13.01: Vedtaket om yrkesskadegrad oppheves på grunn av mangelfull utredning.

Innhenting av ny spesialisterklæring.

26.06: Avslag på krav om menerstatning.

20.12: Klage fra advokat Hauge – krav om yrkesskadegrad.

06.07: Klage fra advokat Hauge på avslag menerstatning.

2018 17.11: Ny støttende spesialisterklæring.

forsøkt å bagatellisere skaden hennes: – På meg virker det som om de har lett etter årsaker som kan brukes i et avslag.

Slik jeg opplever det, har alt som styrker saken min blitt lagt nederst i dokumentbunken, sier hun.

«Fra å ha vært yrkesaktiv og en del av samfunnet følte jeg meg nå redusert til et navn og et personnummer.»

ANITA VEDVIK

– Ifølge en Nav-lege skyldes 50 prosent av uførheten min ikke arbeidshendelsen i 2006, men «andre årsaker».

Imidlertid vil ingen si noe om hva disse «andre årsakene» er. Fastlegen min har gjentatte ganger bedt om å få dokumentasjon på dette uten å få det. Jeg forstår ikke at det går an å behandle folk på denne måten. I perioder har jeg rett og slett følt meg trakassert, sier Anita Vedvik.

MILLIONERSTATNING

Først i oktober i fjor fikk hun en kjennelse fra trygderetten som

2019 03.09: Nav Klageinstans fastholder avslag på krav om menerstatning.

23.10: Avslag på yrkesskadegrad på uføretrygd fra Nav

20.09: Anke fra advokat Hauge til Trygderetten vedrørende menerstatning.

06.11: Klage fra advokat Hauge på avslag på yrkesskadegrad på uføretrygd.

STØTTE: – Jeg kunne aldri ha kjørt denne saken helt i mål uten den støtten jeg har fått fra Fagforbundet og Inger Helen Midttun, sier Anita Vedvik.

innvilget henne menerstatning gruppe 1, og i november ble Navs vedtak om å avvise yrkeserstatning opphevet. I romjula vedtok Nav Klageinstans å gi henne 50 prosent yrkesskadegrad.

Til sammen er mensskadeerstatningen og en erstatning etter hovedtariffavtalen på nesten 1,3 millioner kroner.

2020 16.10: Vedtak fra Nav Klageinstans – avvisning av klage på grunn av manglende rettslig interesse fordi yrkesskadegrad uansett ikke ga høyere utbetaling.

22.10: Anke fra advokat Hauge til Trygderetten ang. avvisning i saken om yrkesskadegrad på uføretrygd.

28.10: Kjennelse fra Trygderetten – innvilget menerstatning gruppe 1.

Over halvparten av dette er renter fordi det er snakk om penger hun skulle hatt for mange år siden.

Hennes advokat har anket yrkesskadegraden til trygderetten med påstand om at hun skal ha 100 prosent. Anken skal behandles i mai, etter at denne utgaven av Fagbladet er sendt til trykking.

2021 01.11: Kjennelse fra Trygderetten – avvisning oppheves som ugyldig – Nav pålegges å realitetsbehandle klagen om yrkesskadegrad på uføretrygd.

27.12: Vedtak fra Nav Klageinstans om tilståelse av 50 prosent yrkesskadegrad på uføretrygd.

2022 04.01: Utbetaling menerstatning under hovedtariffavtalen (HTA) på 152.000 kroner, der 90.000 kroner er renter.

Januar: Utbetaling av grunnerstatning etter HTA på 1.147.000 kroner, der 670.000 kroner er renter.

Ny anke til Trygderetten med påstand om 100 prosent yrkesskadegrad.

Denne | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 37 var ikke ferdig behandlet da Fagbladet gikk i trykken.

tema / yrkesskade

Legen var redd Katrine kunne bli lam eller dø etter å ha blitt slått ned på jobb Hun har hatt en vanskelig oppvekst. Derfor mente Nav at problemene til Katrine Skårnes ikke bare skyldtes vold på jobb.

Som 24 år gammel barne- og ungdomsarbeider følger Katrine Skårnes opp en 15 år gammel skoleelev med spesielle behov. Han er storvokst og sterk. En helt vanlig arbeidsdag i oktober 2008 blir han fornærmet og sint når Katrine gir ham en fille og ber ham tørke opp vann han har sølt på gulvet.

Gutten kaster filla på gulvet, og når Katrine bøyer seg ned for å ta den opp, slår han henne i hodet.

– Jeg kjente det akkurat som om det gikk et støt gjennom hodet og helt ned i bena, forteller Katrine som bokstavelig talt ble helt slått ut og måtte reise hjem.

– Jeg fikk beskjed om at de var redd for at skaden i nakken var slik at en ukontrollert bevegelse eller et lite slag kunne ødelegge ryggmargen og gjøre meg lam, eller at jeg i verste fall kunne dø, forteller hun.

Da hun kom til akuttmottaket, ble hun lagt i såkalt skallestrekk.

– Jeg var livredd, forteller hun.

Slaget var så kraftig at nakkevirvlene forskjøv seg og nerver kom i klem. 13 år

senere sliter hun fortsatt med kroniske nakkesmerter, konsentrasjonsproblemer, trøtthet og dårlig hukommelse.

Hun er livredd alt som minner om hendelsen, og har diagnosen posttraumatisk stresslidelse.

VANSKELIG OPPVEKST

Det var nå den virkelige kampen startet. Hun ble innvilget uførepensjon med en gradert yrkesskadefordel, men ikke noe for posttraumatisk stress.

Ifølge Nav skyldes dette en vanskelig og traumatisk oppvekst.

Katrine Skårnes Alder: 38 år Skadet i 2008 da hun var 24 år.

Vedtak om 100 prosent yrkesskadegrad og erstatning på 1,67 mill. i 2021.

LIVREDD

Etter å ha vært hos fastlege ble hun henvist til CT og røntgen. Dagen etter ringte telefonen. Legen ba henne sitte helt rolig. Ambulanse var på vei.

SLIK ER SAKEN TIL KATRINE SKÅRNES: 2008 24.04: Arbeidsulykke.

2012 30.04: Vedtak om menerstatning gruppe 4 på grunn av blant annet alvorlig posttraumatisk stress (PTSD).

38 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

2014 24.09: Vedtak om 25 prosent yrkesskadefordel på uføretrygd.

2015

2016

2017

Klage og anke til Nav fra Fagforbundet.

16.02: Vedtak om oppheving av vedtaket fra september 2014 fordi Nav ikke kunne gjenfinne yrkesskademappen.

06.06: Nytt vedtak fra Nav Klageinstans som stadfestet 25 prosent yrkesskadefordel.

25.10: Nytt vedtak om yrkesskadefordel på 25 prosent. Nav la ingen vekt på PTSD og mente PTSD ikke var godkjent som skadefølge.

Klage fra advokat Hauge.

Anke til Trygderetten fra advokat Hauge.

STØTTE: - Fagforbundets rådgiver Gro Wibeke Wedeld Irgens har vært både en støtte og inspirasjon sammen med advokat Anders Hauge, sier Katrine Skårnes.

Selv om Katrine har opplevd mye vanskelig, har hun likevel greid å fungere godt i en jobb som barne- og ungdomsarbeider. For henne er det derfor helt utenkelig at noe annet enn hendelsen der hun ble slått i hodet har ført til posttraumatisk stress.

Da hun endelig fikk gjennomslag i fjor, var det etter mange år der Nav mente at hun bare skulle ha 25 prosent yrkesskadefordel. Nav mente 75 prosent av arbeidsuførheten skyldtes oppveksten og ikke ulykken.

Etter gjentatte klager og avslag, gikk

2018 21.12: Kjennelse fra Trygderetten om 25 prosent yrkesskadefordel.

2019 15.05: Stevning til Lagmannsretten fra advokat Hauge.

29.08: Dom i Lagmannsretten.

Trygderettens kjennelse ble kjent ugyldig fordi Nav hadde oversett at PTSD var godkjent.

saken hennes til Trygderetten, som stadfestet Navs vurdering. Under ankesaken kom det imidlertid fram at en rapport fra 2012 der Navs egen lege konkluderte med at hendelsen der hun ble slått i hodet hadde gjort Katrine varig medisinsk invalid og gitt henne posttraumatisk stress, var blitt borte fra saksmappen. Lagmannsretten opphevet Trygderettens vedtak.

Da godkjente Nav diagnosen posttraumatisk stress. Men opprettholdt vedtaket om 25 prosent yrkesskadefordel.

Etter nok en klage fra omgjorde Nav klageinstans sitt tidligere vedtak.

2020 21.10: Nytt vedtak fra Nav Klageinstans om 25 prosent yrkesskadefordel der de mente at vedtaket om PTSD ikke endret noe.

30.10: Ny klage fra advokat Hauge.

2019/2020: Ny behandling i Nav. Nav Forvaltning mente tidligere vedtak om godkjenning av PTSD skulle oppheves. Omfattende korrespondanse. Nav traff under tvil vedtak om å godkjenne PTSD.

Katrine fikk 100 prosent yrkesskadefordel, og i tillegg nesten 1,7 millioner kroner i erstatning. Renter utgjorde omtrent halvparten av beløpet.

Men hun er fortsatt minstepensjonist.

VIL HJELPE ANDRE

Nå har hun begynt på et studium som skal gjøre henne til advokatsekretær.

– Jeg vil gjerne formalisere kunnskapen og hjelpe andre i samme situasjon som jeg har vært i. Og når jeg er ferdig, tar jeg gjerne et kurs eller flere for Nav-ansatte.

2021 20.10: Vedtak fra Nav Klageinstans som omgjorde eget vedtak og tilsto 100 prosent yrkesskadegrad.

21.10: Krav om utbetaling etter hovedtariffavtalens bestemmelser (HTA).

11.11: Utbetaling av 1.668.931 kroner i HTA-erstatning, renter utgjorde | 2022 |der 5 | FAGBLADET ~ 39 878.551 kroner.

tema / yrkesskade Fagforbundet: Yrkesskadde trenger både menneskelig og faglig støtte Sakene til Anita og Katrine har vart så lenge at de har gått fra en generasjon rådgivere til den neste på Fagforbundets kompetansesenter Vestland.

– Han kom inn på kontorene våre med dokumentbunker så store at han måtte bære dem med to hender, forteller rådgiverne Gro Wibeke Wedeld Irgens og Inger Helen Midttun.

Det skjedde da rådgiveren som

hadde sakene til Anita Vedvik og Katrine Skårnes, gikk av med pensjon.

Og de nye rådgiverne fikk mye å henge fingrene i.

– De som er blitt skadd og står midt oppe i saken er selvsagt dem som har det tøffest, men også for oss som skal

Advokaten:

flere saker kunne hatt en mer åpen og god dialog. Det er dessverre ikke alltid like enkelt når du arbeider med saker i Nav-systemet, sier han.

– Tankevekkende prosess Anitas og Katrines advokat Anders Hauge mener det er oppsiktsvekkende hvor krevende det er å stå i Nav-prosesser.

– Disse sakene har mange typiske trekk for yrkesskadde som sliter med å nå fram i Nav-systemet. Slike saker tar erfaringsmessig lang tid, og både menneskelig og økonomisk er folk helt avhengig av å ha noen som støtter dem. Begge disse sakene er tankevekkende eksempler på hvor krevende det er å stå i slike Nav-prosesser, sier advokaten.

40 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

både hjelpe og støtte dem er dette krevende saker. Ved siden av å hjelpe med selve sakskomplekset som i slike saker er sammensatt og komplisert, skal vi også se menneskene bak og være støttespillere i en vanskelig tid, sier Gro Wibeke.

– Det er vanskelig å ikke bli berørt når noen må kjempe så hardt og så lenge for rettigheter det viser seg at de har krav på, sier Inger Helen.

LANGVARIGE SAKER

BISTAND: Yrkesskadesaker er kompliserte og langvarige. Derfor er det viktig å få bistand, sier advokat Anders Hauge.

ØNSKER MER ÅPEN OG BEDRE DIALOG

– Nav er i utgangspunktet ikke «motparten» deres, men av og til kan det nesten se slik ut. Det skal ikke gå prestisje i slike saker, men noen ganger kan vi virkelig begynne å lure, fortsetter han.

Anders Hauge forstår at Nav må ha et regelverk som kan virke stivbent og firkantet, fordi Nav skal behandle alle likt. Da må reglene være laget på denne måten.

– Samtidig skulle jeg ønske at vi i

Ifølge Hauge er det naturlig at yrkesskadesaker tar lang tid.

– En godkjent yrkesskade gir i seg selv ikke alltid noen rettigheter. Det er mange betingelser som skal oppfylles.

For at du skal få uføretrygd med yrkesskadefordel skal den nedsatte funksjonsevnen være varig, og det skal være årsakssammenheng mellom funksjonsnedsettelsen og skaden du fikk. Det tar tid å utrede dette, og ikke minst tar det tid å dokumentere at skaden gir en varig funksjonsnedsettelse.

Mitt tidsperspektiv når jeg går inn i slike saker er tre til fem år, sier han.

Han understreker at yrkesskadesaker som havner i rettssystemet ikke nødvendigvis vinnes eller tapes under rettsforhandlingene, men i prosessene forut for dem.

– Derfor er det viktig å få bistand så tidlig som mulig slik at du kan få hjelp til å påklage vurderinger du ikke er enig i og til å skaffe riktig dokumentasjon, sier han til Fagbladet.

I forbindelse med sakene til Katrine og Anita har Fagbladet stilt Nav flere spørsmål. Dette svarer Grethe Børsheim, direktør for Nav Klageinstans, på epost (svarene er noe forkortet):

Er det fordi Nav ikke stoler på fastleger og andre behandlende leger at yrkesskadde må få nye vurderinger fra Nav-engasjerte leger?

«I yrkesskadesaker er det viktig å skille helseplager som skyldes arbeidsulykken fra helseplager som skyldes andre forhold. Legeerklæringer fra fastlegen og uttalelser fra behandlende leger er viktig dokumentasjon som vil bli vektlagt i en slik vurdering. Det hender at sakens medisinske dokumenter ikke er tydelige nok til at Nav får svar på det som er nødvendig for å ta stilling til brukerens krav. (...)

I slike tilfeller vil saksbehandler hos Nav forelegge saken for rådgivende lege. Rådgivende lege skal da gi en sakkyndig vurdering av de medisinske opplysningene i saken og vurdere kvaliteten på disse. I disse vurderingene skal rådgivende lege legge til grunn de undersøkelser og funn som er dokumentert saken. Legen kan også peke på forhold som burde vært utredet,

FOTO: STIAN LYSBERG SOLUM / NTB

Dette svarer Nav VIKTIG SKILLE: I yrkesskadesaker er det viktig å skille helseplager som skyldes arbeidsulykken fra helseplager som skyldes andre forhold, ifølge direktør Grethe Børsheim i Nav Klageinstans.

påstander som har mangelfull dokumentasjon eller motstridende opplysninger i saken. Saksbehandlerens oppgave blir da å vekte disse medisinskfaglige vurderinger og råd opp mot andre opplysninger i saken.»

Anita Vedvik sier at hennes fastlege ikke får opplysninger om hvilke «andre årsaker» som ligger til grunn for vurderingen om at bare 50 prosent av uførheten hennes skyldes arbeidsulykken i 2006. Er det vanlig at Nav-klienter ikke får fullstendige opplysninger om sin egen sak?

«De som har en sak hos Nav har krav på å få fullstendige opplysninger om egen sak og personen kan selv velge å videreformidle disse opplysningene.

Mange opplysninger får personen ved å logge inn på sin bruker på nav.no. Hvis det er andre opplysninger man ønsker kan enhver bruker be om å få disse tilsendt.»

I hvilken grad trekkes lokale Nav-kontorer, der slike saker starter, inn i prosessen fram mot eventuell uførepensjon og yrkesskadefordel? «(...)Nav-kontorene har en viktig rolle for å avklare situasjonen til brukeren.

Formålet med avklaringen som gjøres

i forkant av et vedtak, er å sikre at vi gir et riktig vedtak. Uføretrygd er en varig ytelse som gis frem til pensjonsalder, og det er et mål i seg selv at denne ytelsen gis først når alle andre muligheter er prøvd. (...)

Navs rådgivende overleger vurderer alle aktuelle medisinske opplysninger i saken. De kommer så med sin vurdering av de medisinske forhold.

Det er til slutt saksbehandler i Nav som ut fra alle aktuelle opplysninger i saken, også vurderingen fra rådgivende overlege, vurderer om vilkårene i folketrygdloven er oppfylt. Rådgivende lege skal ikke foreta medisinsk undersøkelse, utredning og behandling av brukere. Dette skjer i helsetjenesten.»

Er det akseptabelt at noen slike saker tar 13 og 16 år? Og hva kan eventuelt gjøres for å korte ned behandlingstiden? «(...) Grunnen til at det er har tatt så lang tid i disse sakene er både at Nav har brukt for lang tid, at vi har ventet på dokumentasjon fra de som har søkt, og at sakene har vært gjennom flere klagerunder. At det har vært belastende, forstår vi svært godt.»

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 41

tema / yrkesskade FAKTA OM YRKESSKADER

SLIK ER REGLENE OM YRKESSKADE

• Over dobbelt så mange menn som kvinner er uføre helt eller delvis på grunn av yrkesskader.

Om det skyldes at menn har mer ulykkesbelastede yrker eller om det er vanskeligere for 7050 3153 kvinner å få godkjent en yrkesskade er uvisst.

(Tall fra 31.12.21)

KILDE: NAV

• Flere kvinner enn menn blir helt eller delvis uføre på grunn av slitasje- og belastningslidelser. Selv om plagene i mange tilfeller skyldes arbeidssituasjonen, er det ikke snakk om akutte hendelser som gjør at de godkjennes som yrkesskader.

• Antall nordmenn som er uføre helt eller delvis på grunn av yrkesskader, har ligget stabilt de siste ti årene.

Høyest/lavest antall uføre:

50–64 år

Andel av uføre i denne aldersgruppen (2021):

Aldersgruppen med flest uføre på grunn av yrkesskade.

18–44 år

Aldersgruppen der det er størst forskjell mellom kjønnene.

2015

10.848

7%

2021 10.203

9%

Den som er ansatt i stat eller kommune er dekket gjennom tariffavtalen i tillegg til forsikringsdekningen etter yrkesskadeloven.

Kommunene er bundet av trygdens vedtak, og det betyr at hvis Nav har innvilget menerstatning eller uføretrygd med yrkesskadefordel er kommunen forpliktet til å gi erstatning.

Oslo er et eget tariffområde og har sitt eget forsikringsselskap. Men etter en prinsippavgjørelse i 2005 om forståelsen av enkelte bestemmelser i avtalen mellom Fagforbundet og Oslo kommune, er Oslo i likhet med de andre kommunene forpliktet av trygdens vedtak.

Staten er ikke nødvendigvis bundet av trygdens vedtak på

samme måte som kommunene.

Det vil si at statens egne vurderinger er avgjørende. Det er Statens Pensjonskasse som normalt sett administrerer oppgjørene i yrkesskadesaker, men i noen tilfeller kan også forsikringsselskap være involvert.

Etter hovedtariffavtalen dekkes inntektstap og menerstatning for kommuneansatte. I Oslo dekkes også utgifter du har pådratt deg. Det samme gjelder i staten og for dem som har en arbeidsgiver organisert i Spekter.

Inntektstap dekkes med inntil 15 G ved hundre prosent uførhet (ca. 1,6 millioner kroner).

Menerstatning er på maksimalt 3 G (ca. 310.000 kroner).

Dette må du passe på hvis du blir skadet på jobb SEND SKADEMELDING TIL NAV

Først og fremst er det viktig at yrkesskaden meldes fra om til Nav. Dette gjøres ved at det sendes inn en skademelding der det blant annet opplyses om når og hvordan ulykken skjedde.

Dette er en forutsetning for å få skaden godkjent som yrkesskade. Det er i utgangspunktet

arbeidsgiver som skal sende inn skademelding, men medlemmet kan også gjøre dette i de tilfeller der arbeidsgiver forsømmer sin plikt. Dette vil i så fall redusere risikoen for at vedkommende mister retten til yrkesskadedekning på bakgrunn av at skaden ikke er meldt inn.

MELD FRA INNEN ETT ÅR

Det må som utgangspunkt sendes inn melding om arbeidsulykken innen ett år. Hvis skaden først meldes inn etter dette vil det være en høyere terskel for å få skaden godkjent som yrkesskade.

Hvis det går lang tid fra arbeidsulykken har funnet sted til det blir sendt skademelding til Nav, kan det være vanskelig å få klarhet i de forhold som danner grunnlag for en eventuell godkjennelse.

OPPSØK LEGE RASKT

Det bør kunne dokumenteres at det har oppstått akuttsymptomer i forbindelse med ulykken. At vedkommende har oppsøkt lege innen kort tid vil

være av stor betydning for å få klarlagt eventuelle skader som ble pådratt ved hendelsen.

For å få innvilget yrkesskadefordeler i uføretrygden bør det også kunne dokumenteres vedvarende plager fra skadetidspunktet og frem til innvilgelse av uføretrygd. Dette, og at det er dokumentert akuttsymptomer, er viktige momenter i vurderingen av om det foreligger årsakssammenheng mellom yrkesskaden og uførheten.

Ofte vil det kunne dokumenters akutt- og brosymptomer ved at det innhentes journaler

tilbake i tid fra skadetidspunktet, der det framgår at vedkommende har oppsøkt behandler på grunn av de aktuelle plagene. Erklæringer og uttalelser fra leger eller andre behandlere som er gitt senere, og som gjelder personens tilstand på et vesentlig tidligere tidspunkt enn tidspunktet for den aktuelle konsultasjonen, vil ha svakere bevisverdi i vurderingen av årsakssammenheng.

VEDVARENDE PLAGER BØR DOKUMENTERES

KILDE: GRETHE BØRSHEIM, NAV

42 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

ANNONSE

SUNN VENEFUNKSJON I BEINA

MOT TUNGE OG TRETTE BEIN Kvinner har oftere problemer med venene enn menn, men alle kan møte på ubehaget. Trenger du litt hjelp til venene og de tunge og trette beina dine?

Vener er blodkar som returnerer blodet fra organer i kroppen mot hjertet.

Blodkarenes og venenes funksjon har stor betydning for at vi skal kunne ha en aktiv livsstil.

Hvordan oppstår veneproblemer?

Menneskekroppen rommer cirka 5 liter blod

MOTVIRKER TRETTE BEIN

som skal pumpes rundt i karsystemet vårt. Kretsløpet tar utgangspunkt i hjertet, som pumper oksygenholdig blod ut i hovedpulsåren.

Underveis deler kretsløpet seg i flere sidegreiner slik at blodet ledes ut til hode, armer, lever, nyrer, mage og bein. Deretter returnerer blodet via vener og

MOT FØLELSEN AV TUNGE BEIN

venoler tilbake til hjertet.

Venene er altså de blodårene som fører blodet tilbake til hjertet ved hjelp av veneklaffer. Hvis funksjonen i disse klaffene ikke opprettholdes, vil blodet i venen kunne hope seg oppog det kan det sive væske ut av venen.

Tunge og trette bein påvirker ca 20-30 % av den voksne befolkningen. Det er ofte relatert til personens jobb. Ved å tilbringe mange timer stående eller sittende kan man oppleve en en følelse av tyngde og tretthet i beina. Det er ikke en alvorlig tilstand, men det kan begrense de daglige aktivitetene dine.

Fortvil ikke, det finnes naturlig og effektiv hjelp.

Prøv Venolet til halv pris Venolet kan prøves på abonnement til halv pris for første pakke.

SUNNERE HUD

Kun kr 189,-

MINDRE APPELSINHUD

(2 måneders forbruk) + frakt kr 39,-

Mot TUNGE OG TRETTE bein Venolet er basert på ingredienser som virker inn på venefunksjonen. Rød vinrankeblad/kjerner og vitamin C og furubark.

Rød vinrankeblad/kjerner bidrar til en god blodgjennomstrømning i beina. Planten bidrar til en normal funksjon av venesystemet, blodkar

og kretsløpet. Det er to faktorer som motvirker opplevelsen av tyngde og tretthet beina. Planten kan i tillegg forbedre hudens generelle utseende og redusere celluliter.

Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for normalt fungerende blodkar.

BESTILL HER: Nå er beina mine gode igjen - Jeg kalte beina for «stokker», for slik så de ut, forteller Eva-Randi. Jeg har alltid likt naturprodukter og bare måtte prøve Venolet.

Noen uker tok det før hun begynte å kjenne forskjell.

Les hele Eva-Randis historie på wellvita.no

SMS: VENOLET 15 til 2210 RING: 37 08 13 00 hverdager kl 8-16

WEB: wellvita.no

Merk!

Ingen bindingstid.

Betal etter at varen er mottatt.

30. mai til 3. juni samles delegater fra hele landet til LO-kongress. Men hva skal de gjøre der?

Og hvorfor er kongressen så viktig?

TEKST: ASL AK BODAHL

Hva er LO-kongressen?

KONGRESSEN er LOs øverste organ. Alle forbundene

er representert, og delegatene bestemmer hvordan organisasjonen skal utvikles, hva pengene fra kontingentene skal brukes til og på hvilke områder LO skal satse politisk. Kongressen velger dessuten hvem som skal lede LO.

44 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 | FOTO: ERLEND ANGELO, MAGASINET FOR FAGORGANISERTE

LO-KONGRESSEN / I SAMFUNNET

Hvor ofte er det LO-kongress?

Hva bestemmer kongressen?

DET ER KONGRESS I MAI HVERT FJERDE ÅR. Årets kongress skulle

KONGRESSEN stemmer over

AV DE 315 delegatene

forslagene som er kommet inn fra forbund og fylkeskontor.

som har stemmerett på kongressen, velges 260 fra forbundene og 40 fra fylkene. I tillegg tiltrer de 15 medlemmene av LOs sekretariat.

LO-sekretariatet møtes omtrent hver mandag.

Det er 15 faste medlemmer som har stemmerett, fire av dem er fra den valgte LO-ledelsen. Fagforbundet og Fellesforbundet har to medlemmer hver, mens de andre forbundene har én.

under normale omstendigheter ha vært avholdt i fjor, men ble utsatt til i år på grunn av koronapandemien.

Derfor er kommende kongressperiode på tre og ikke fire år. Den neste ordinære kongressen skal avholdes som planlagt i mai 2025.

Det betyr at valg, handlingsprogram og andre vedtak vil gjelde for disse tre årene.

Kongressen fra 30. mai til 3. juni i år er den 35. ordinære kongressen siden LO ble stiftet i 1899. Oslo Kongressenter, bedre kjent som Folkets Hus i Oslo, er fast tilholdssted for kongressen.

Forslagene har stor spennvidde, og handler blant annet om: • Vedtekter • Rekruttering • Økonomi og tariffpolitikk • Næringspolitikk • Internasjonale saker • Utdanningspolitikk • Utviklingen av velferdsstaten Det vedtas også politiske uttalelser som staker ut kursen for de neste fire årene (denne gangen tre år).

Hvem deltar på kongressen?

Hvordan fordeler delegatene seg på kongressen?

FORDELINGEN av de valgte delegatene skjer blant annet på bakgrunn av forbundenes størrelse.

Fagforbundet er desidert størst av LO-forbundene. Det setter også sitt preg på kongressen. Hver tredje delegat er fra Fagforbundet. Det er medlemstall oppgitt i forbindelse med kontingentavregningen til LO for 2019 som gjelder.

Av de 260 delegatene fra forbundene har Fagforbundet alene fått hele 93 representanter. Det er nesten dobbelt så mange som det nest største forbundet, Fellesforbundet, som har 49.

Hvis de to forbundene samarbeider om saker, kan de bestemme hva de vil.

Fellesforbundet: 49 Fagforbundet: 93 Forbundene: 260 Fylkene: 40 LOs sekretariat: 15

Hvem bestemmer mellom kongressene?

REPRESENTANTSKAPET er LOs høyeste organ mellom kongressene.

De samles minst to ganger i året og har 187 medlemmer.

Etter representantskapet er LOs sekretariat det øverste organet i LO.

Kongressen Representantskapet LOs sekretariat

Hva skjedde på forrige LO-kongress?

FORRIGE kongress foregikk

fra 8.–12. mai 2017.

Hans-Christian Gabrielsen, som døde 9. mars 2021, ble valgt til leder for organisasjonen. I tillegg ble det vedtatt et nytt handlingsprogram.

Totalt ble 1800 forslag sendt inn i forkant av kongressen.

Størst oppmerksomhet fikk EØS-spørsmålet, situasjonen i Palestina og Israel og den faglige og politiske situasjonen foran stortingsvalget.

260

forbundsdelegater

Hva blir de viktigste sakene på årets kongress?

HOS FORBUNDSLEDERNE er det sentrale temaer som klima og miljø, energipolitikk, sikkerhetspolitikk og konsekvenser av pandemien som går igjen.

Mens EØS-spørsmålet har dominert tidligere kongresser, er det i år ventet at energisituasjonen vil ta mye

plass. Samtidig gjør krigen i Ukraina at sikkerhetspolitikken kommer på dagsordenen.

Offentlig sektor har fått en større plass i forslaget til LOs handlingsprogram og vil dermed prege kongressen.

Ifølge Fagforbundet er det helt nødvendig etter to år med pandemi.

Fagforbund-representant tar ikke gjenvalg * LO-nestleder Roger Heimli (53) tar ikke gjenvalg i LO-ledelsen.

Etter alt å dømme betyr det at Fagforbundet må finne en ny LO-kandidat til å ta hans plass. | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 45

Les mer på nett

En annen dans Kroppen til 80-tallets dansehelt Arne Fagerholt sa etter hvert stopp. Men det stopper ikke Arne Fagerholt – nå kulturhelt i kommunen – fra å drive med dans.

D

–

TEKST OG FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

et var bare dans jeg ville. Det var ikke noe annet. Dansen var alt!

1980. Arne Fagerholt (16) har nylig flyttet fra lille Orkanger til store Oslo for å begynne på Statens balletthøgskole. Klassen har akkurat sett filmen Fame, som handler om unge showbiz-studenter som legger inn hard innsats for å bli store på scenen, på Colosseum kino. De er i fyr og flamme.

– Det var jo filmen om oss! Om vårt liv, om hvor vi var i livet nå. Vi var i ekstase, og danset nedover Bogstadveien. Så viste det seg at 80-tallet ble dansens tiår, minnes han.

Fagerholt har nå fylt 58. Det er elleve år siden han flyttet tilbake til Orkdal og begynte å jobbe med kultur i kommunen. Han kan se tilbake på et langt og rikt liv, på både norske og internasjonale scener. Og CV-en er på ingen måter ferdigskrevet.

Arne Fagerholt var en megastjerne innen utøvende dansekunst på 80- og 90-tallet.

Prisvinnende og medieomtalt. «Arne dansekomet» døpte VG ham i 1984. Han har danset i alt fra Svanesjøen og Sylvia til Flåklypaballetten, og spilt både Peter Pan og Mowgli.

Etter at kroppen sa fra at profesjonell dans ikke lenger var mulig, har han fortsatt som koreograf, regissør, dansepedagog og teatersjef. Også her har det blitt flere priser og utmerkelser. Men man teller ikke priser i den bransjen, sier han.

46 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

– Jeg har fått noen utmerkelser, og det er veldig hyggelig. Men det er ikke det som driver en. Det som driver meg, og som også ligger til grunn for min gjerning som kulturarbeider i kommunen, er ønsket om å formidle. Den linja kan jeg trekke helt tilbake til min tid som danser.

Når du står på en scene, så vil du formidle noe.

En historie. En følelse. En fornemmelse.

MATRIX OG RINGNES

En stilsikker og elegant herre møter Fagbladet ved flyplasshotellet i Stjørdal. Han har vært på styremøte i Turnéteatret i Trøndelag, der han sitter som vara, og dessuten sett premieren på teatres nye oppsetning av Bør Børson.

Drapert i en lang, sort skinnfrakk. På beina: svarte platåsko. Øvrig bekledning: sort. Med unntak av et tørkle ispedd gulldetaljer, viklet rundt halsen med den trekantede delen på framsiden. Postapokalyptiske «Neo» fra The Matrix møter elegansen til forretningsmannen Christian Ringnes fra Frogner. Steampunk/ western/opera.

– Hvis jeg snakker om dans for uinnvidde, vil jeg ofte si at det er visuell musikk, musikk i bevegelse, å lage musikk med kroppen. Det er viktig å skille mellom utøvende dans og dansekunst, altså det du gjør på diskotek eller Tiktok, mot det å bruke dansen som en uttrykksform, et kunstnerisk uttrykk.

– Hva er det dans får deg til å føle?

– I starten var det følelsen av mestring. At jeg

NAVN: Arne Fagerholt ALDER: 58 år SIVIL STATUS: Singel YRKE: Fagansvarlig for kulturformidling, kinosjef, kulturhussjef og stadig vekk koreograf og regissør for både det ene og andre.

AKTUELL: Setter opp sin første opera, La Traviata, på Opera Nordfjord til høsten.

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 47

portrettet hjemmefra om at slikt må man heve seg over.

Men Fagerholt innså at han av flere grunner ville få det bedre om han forlot bygda. Ikke minst for å forfølge sin drøm om å leve av dansen. Rett etter niendeklasse flyttet han med foreldrenes velsignelse til Oslo alene, for å begynne på balletthøgskolen.

– Det var som å komme hjem til sine egne. Jeg kom til et fellesskap der alle hadde den samme interessen. Det hadde jeg ikke opplevd før, sier Fagerholt.

UNG SOLIST

BARNESTJERNE-SUKSESS GA MERSMAK

FRA FULL TURBO TIL KOMMUNEJOBB

Dansen var ikke Fagerholts scenedebut. Som elleveåring var han en syngende barnestjerne, med LP-utgivelse, honorerte spillejobber og turné både bak jernteppet i DDR-Tyskland og i Amerikas forente stater. Det var slik han fikk smaken for dans.

– Jeg ble da eksponert for en del kunstuttrykk.

Dansen bodde jo i kroppen min, så den skulle jo bare ut!

Som 14-åring underviste han i jazzballett for AOF og Friundervisningen, og hadde helgekurs blant annet på Hitra og Frøya. Men å være ballettelskende tenåring i Orkanger var ingen dans på roser. Han ble mobbet. Akkurat dét taklet han greit, minnes han, med et budskap

I 1989 flyttet Fagerholt til Bergen og ble med på å etablere dansekompaniet Carte Blanche. Han var der noen år, så var han på Den Nationale Scene noen år. Et år i Trondheim, der de forsøkte å etablere et dansekompani – hvilket skar seg da kulturminister Åse Kleveland ble erstattet med Turid Birkeland. Så frilans noen år i Oslo. Teatersjef for Carte Blanche fra 2001– 2008. Så tilbake til Oslo.

Han var i ferd med å starte som kunstnerisk leder av det nyopprettede Dansens Hus, men måtte brått erkjenne at han rett og slett var utslitt.

Han kom over en kulturstilling i Orkdal kommune. I 2011 var Fagerholt klar for å flytte

FOTO: PRIVAT

kjente at kroppen lystret, og at jeg kunne få den til å gjøre alle disse vanvittige tingene. Men så opparbeider du deg større kunnskap, og jo mer kunnskap du har om en ting, jo mer kan du verdsette små, kvalitetsmessige forskjeller, sier Fagerholt.

– De øyeblikkene som er viktigst for meg, er de få gangene – jeg kan nok telle det på mindre enn en hånd – der jeg faktisk har vært helt fornøyd med det jeg har gjort. Det ligger i dansens natur, at du aldri blir god nok. Du stiller dagen derpå, og begynner forfra. Strekker deg mot noe som er nærmest umulig. I og med at du legger lista så høyt, er det tilsvarende få ganger du føler at du treffer den planken.

Han jobber nå først og fremst som fagansvarlig for kulturformidling i Orkdal kommune, med saksbehandling relatert til ytringskultur som musikk, scenekunst og billedkunst, og er også kinosjef og kulturhussjef. Sivilstatus: singel.

– Det er ikke så mange i fila mi i Orkdal, for å si det sånn.

Han har alltid visst at han er homofil. Det var ikke noe han eksplisitt fortalte bygda, men i Orkanger ble du uansett kalt homo hvis du ikke spyttet på riktig måte og gikk tilstrekkelig bredbeint. Det var ikke rart at han følte seg mye mer hjemme i hovedstaden.

Etter tre år på skolen kom Fagerholt rett inn på Nasjonalballetten. I 1985 ble han utnevnt til solist, den dag i dag fortsatt den yngste som har fått denne muligheten. Samme år fikk han sølv i Eurovisjonens internasjonale konkurranse for unge dansere i Italia. VGs Rampelys-redaksjon var i ekstase.

– På 80-tallet kunne du faktisk bli kjendis hvis du var danser. Det er ikke så mange som blir kjendis av å være danser i dag, sier han.

38 ÅR SIDEN: Arne Fagerholt, her fotografert under prøvene til «Spillopper» av Toni Herlofson, ved Nasjonalballetten i 1984.

48 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

«Dansen bodde jo i kroppen min, så den skulle jo bare ut!»

hjem. Foreldrene var over 70 år gamle, og dem hadde han ikke bodd tett på siden 1980.

– Var det vemodig da du tenkte at du skulle legge det «gamle livet» bak deg?

– Jeg var egentlig ferdig med det da. Trodde jeg. Men så er det noe med sirkushesten og sagmuggen, at det er noe som ikke gir slipp …

DANSEKJENDIS PÅ KORONA-TELEFONEN

I desember 2011 ble han oppnevnt som dansefaglig medlem i kulturrådet. Og så fortsatte det egentlig slag i slag. Lokalforestillingen Patina, med «godt voksne» ikke-danseutdannede Orkanger-damer i hovedrollen, har blitt vist på operaen i Oslo og på Leiv Eriksson-festivalen «LEIF» i USA, og satt opp med lokale kvinner i flere andre norske byer.

Han sitter dags dato også i styret til Den Norske Opera, er styreleder i dansekompaniet Zero Visibility og vara i Trøndelag Teaters styre.

Samtidig medgår Fagerholt at det har blitt en kultur- og identitetskrasj mellom showmannen Arne og kommunalt ansatte Arne.

– Hvordan var det å komme tilbake til Orkanger og begynne å jobbe i kommunen?

– Det var en kjempeovergang. En stor realitetsorientering. Jeg har i over 30 år jobbet innenfor et felt som ser på seg selv som viktigst i verden, kulturfeltet. Så kommer du til kommunesektoren, hvor kultur nesten kan gå for å bli redusert til glasur på kaka. Jo lavere forvaltningsnivå, jo mer utsatt er kulturen for kutt, sett opp mot andre behov som lovpålagte oppgaver.

Det var en brutal oppvekker å innse hvor lite kulturen egentlig er prioritert, sier Fagerholt.

Han jobbet målbevisst med å bedre kulturens kommunale kår. Så kom korona – og da raknet alt. Plutselig ble kultur sett på noe som var farlig.

I halvannet år jobbet Fagerholt selv med smittesporing og kommunal korona-telefon.

ANDRE TIDER:

Arne Fargerholt er, alt i alt, glad han ble født på 1960-tallet og ikke etter 2000tallet. Nå er det vanskelig å slå gjennom. Sopranen Lise Davidsen har de færreste hørt om.

- Hun har kjempesuksess på The Metropolitian Opera – det er så stort at vi nesten ikke kan forestille oss det! På Kirsten Flagstad-nivå! Men det står det knapt om i avisa, påpeker Fagerholt.

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 49

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Det var bare dans. Jeg har bare grunnskole og en slags form for bachelor i ballett, som ble ferdig da jeg var 19. Hadde jeg villet gjøre dette i dag, hadde det ikke gått siden jeg ikke har studiekompetanse.

HVORDAN ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Det er de gangene du kan presentere for publikum en fin kunstnerisk opplevelse fra scenen, gjerne til et fullpakket hus.

FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg var barnestjerne som 11-åring, og fikk honorar for det. Som 14-åring underviste jeg i jazzballett. Min første «streite» jobb var da jeg var nattevakt på et hotell i Oslo mens jeg gikk i 3. klasse. Det er også den eneste streite jobben jeg har hatt før jeg fikk kommunal jobb.

POLITISK ENGASJERT? Jeg holdt på å stille til valg som ordførerkandidat for Ap i Orkanger, men er glad jeg lot være.

Jeg kan ikke være partipolitisk. Det strider mot min overbevisning å skulle stille seg bak et kompromiss hvis man mener det er feil. Det er partipolitikkens vesen, men for meg er det veldig fremmed.

FORTSATT I SPOTLYSET: Arne Fagerholt planla å vende «det gamle livet» ryggen, men har ikke lykkes med det. Fortsatt regisseres og koreograferes det, og Fagerholt sitter i flere styrer, blant annet hos Den Norske Opera & Ballett.

50 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

– Kulturen har virkelig fått seg et skudd for baugen.

BRETTE OPP ERMENE

– Hvordan kan man bygge opp kulturlivet til gamle høyder?

– Jeg tror det vil ta tid. Jeg tror publikum har lagt til seg nye vaner og blitt veldig glad i sofaen og Netflix. Det er ikke bare negativt for kulturlivet, men for folkehelsa også, sier Fagerholt.

Fagerholt gjør i alle fall sitt. Ved siden av kulturstillingen i Orkdal kommune finpusser han nå på La Traviata, som skal settes opp på Opera Nordfjord til høsten.

– Det med at jeg kan ta en måneds permisjon per år for å gjøre kunstneriske ting, er jeg veldig glad for! Det har vist seg å være en sukkerbit

ANDRE INTERESSER? Musikk. Smaken er variabel. Fra klassisk til opera og til housemusikk. Ellers har jeg alltid likt å fordype meg i ting, og akkurat nå er det duft som er under utforskning. Parfymekunst, men også ulike råstoffer. Det er en veldig sterk sans for meg, det med lukt.

HVORDAN ER DET MED DANSENS KÅR I NORGE AKKURAT NÅ?

Oppadgående. Det finnes utvilsomt en vilje til å formidle dansekunst ut til større deler av befolkninga. Vi får se hvor godt det treffer.

Det vi kanskje ikke er så gode på i Norge, er tidlig spesialisering og rekruttering. I hvert fall til klassisk ballett.

i tilværelsen. Jeg gjør stort sett en produksjon hvert år. Det har vært en del musikaler på operaen i Kristiansund, og nå skal jeg gjøre min første opera, sier Fagerholt. *

Østlandet, Hemsedal

4-stjernes aktiv ferie i Hemsedal

4-stjernes aktiv ferie Fyri Resort • • • • •

SPAR OPP TIL

1.230,-

1999,3 dager fra

4-stjerners opphold ved Oslofjorden

Miniferie i Nordjylland

Superpris!

SPAR OPP TIL 3 dager fra

996,-

1999,-

Hotell ved Oslofjorden Hankø Hotell & Spa

2 x overnattinger 2 x frokost 2 x 2-retters meny/buffé Adgang til wellness og gym Gratis internett

SPAR OPP TIL

SPAR OPP TIL

3 dager fra

417,-

3 dager fra

Vestkysten, Uddevalla

Sentralt i Uddevalla Best Western Hotel Carlia • • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 1 x Høyrygg burger Adgang til sauna Gratis internett

658,-

1019,-

969,-

Oslofjorden, Gressvik

• • • • •

2 x overnattinger m. frokost 2 x 2-retters meny/buffé 2 x Pool club dagspass Gratis WI-FI Gratis parkering

Jylland, Frederikshavn

Miniferie i Frederikshavn Hotel Lisboa • • • • •

2 x overnattinger 2 x frokostbuffé 2 x 2-retters meny Gratis parkering Gratis internett

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Hverdager mellom 09 – 17.

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.

Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 85,Spar ift. hotellets egen pris

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 51

I SAMFUNNET / SYKEPENGER

FOTO: PRIVAT

IKKE SOM PLANLAGT: Barseltida ble ikke helt som «Marthe» hadde sett for seg, med infeksjon i keisersnittet og lange sykehusopphold. På toppen av en allerede krevende situasjon for familien, kom tilbakebetalingskravet fra Nav. 52 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

«Marthe» (37) fikk ikke sykepenger etter infeksjon i keisersnittet Med hjelp fra Nav søkte «Marthe» om sykepenger og overflytting av foreldrepermisjon til far fra sykehussenga.

Et halvt år etter fikk hun tilbakebetalingskrav.

Nå advarer hun andre vordende mødre.

I

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

juni 2021 føder «Marthe» sitt tredje barn. Sønnen blir tatt med keisersnitt.

Tre uker etter fødselen oppdager hun at noe er galt. Det har satt seg betennelse i keisersnittet, som etter hvert blir så ille at snittet revner. Det er fare for blodforgiftning når den nybakte trebarnsmoren sendes til sykehuset med ambulansefly, med mann og baby på slep. Flere sykehusinnleggelser og ni operasjoner venter.

HJELP FRA NAV

Hun blir sykmeldt av sykehuslegene. Fra sykehussenga, med vakuumpumpe i magen og nåler og slanger i armen, får hun og mannen veiledning fra Nav over telefon for å fylle ut riktige skjemaer.

«Marthe» søker om sykepenger og mannen søker om å overta foreldrepermisjonen. Pengene kommer inn på konto. Mannen får forskuddsbetalt fra arbeidsgiver, mens «Marthe» får utbetalinger fra Nav. Hun har ikke oppført arbeidsgiver, siden hun ikke har fast jobb, men | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / SYKEPENGER

Jeg var kjempesyk, så syk at jeg klarte ikke å ta meg av babyen min. Mannen min var helt på randen, med en liten baby som krevde ham døgnet rundt og en kone i intensivbehandling med en alvorlig, livsfarlig infeksjon. Og så mener Nav at vi skulle lest oss opp på lovverket?

har gått på arbeidsavklaringspenger (AAP) siden 2020. Hun har likevel jobbet noe før fødselen.

Foreldrepengene er basert på både lønn og AAP i perioden før fødselen.

Det var en svært krevende periode, også for mannen hennes.

– Jeg var så redd for kona mi. Jeg har aldri sett noen være så syk før. Så mange operasjoner, så lenge på sykehus, og så mye styr etter at vi kom hjem igjen, sier han til Fagbladet.

GLADE FOR SIKKERHETSNETT

«Marthe» måtte reise til og fra sykehuset minst en gang i uka for å få skiftet på vakuumbandasjen. Reisen tok en hel dag. Hjemmesykepleien var innom annenhver dag for å hjelpe henne med å dusje og følge med på det åpne såret.

– Magen hennes var jo faktisk «åpen» i ti uker, såret måtte gro innenfra og ut, sier mannen.

– Vi snakket om hvor heldige vi var, som hadde et sånt sikkerhetsnett som vi trodde Nav var, slik at vi kunne konsentrere oss om at jeg skulle bli frisk og at den lille gutten skulle ha det bra, sier «Marthe».

Hun ønsker å være anonym fordi arbeidsgiver, som hun tar vakter hos som sykepleier når hun er frisk nok til det, ikke vet at hun er syk og går på arbeidsavklaringspenger. Hun er redd for at hun ikke skal få flere vakter dersom arbeidsgiver får vite det. Årsaken til at hun ikke kan jobbe hundre 54 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

prosent, er ettervirkninger av et hjerneslag hun hadde i 2017.

MÅ BETALE TILBAKE

Men sikkerhetsnettet er ikke så sikkert som hun har trodd. 30. november får hun et brev fra Nav der det står at hun har fått utbetalt for mye, og må betale tilbake.

Pengene hun fikk inn på konto, var ikke sykepenger, som hun trodde. De var feilutbetalte foreldrepenger.

«Fordi den andre forelderen har søkt og fått innvilget foreldrepenger i samme periode som du har fått foreldrepenger, har du fått 72.744 kroner for mye utbetalt,» står det i brevet som Fagbladet har lest.

Videre skriver Nav: «Ut fra informasjonen du har fått, burde du etter vår vurdering forstått at du fikk for mye utbetalt. Derfor kan vi kreve tilbake.»

I brevet står det videre at Nav har vurdert om det er grunner til å redusere beløpet som skal betales tilbake, men at de ikke har funnet det: «Vi har lagt vekt på at du burde forstått at beløpet var feil. Vi har også lagt vekt på at det feilutbetalte beløpet er høyt og at det er kort tid siden utbetalingen skjedde. Derfor må du betale tilbake hele beløpet.»

«Marthe» blir fortvilet, men tenker at sykepengene hun har søkt om kan dekke tilbakebetalingskravet.

FOTO: PRIVAT

IKKE RETT PÅ SYKEPENGER

Sjokket er derfor stort når hun får brev fra Nav i januar: Søknaden om sykepenger er avslått.

«Marthe» har trodd at hun har hatt rett til sykepenger siden hun har jobbet før fødselen, i tillegg til å ha mottatt arbeidsavklaringspenger.

Men beskjeden fra Nav er tydelig: Som mottaker av AAP har hun ikke rett på sykepenger, uansett om hun jobber ved siden av.

For å opptjene ny rett til sykepenger, må man være hundre prosent arbeidsfør i minimum 26 uker, altså et halvt år. Da hun på grunn av komplikasjonene med keisersnittet ikke var i stand til å ta vare på sitt eget barn, og mannen måtte ta over foreldrepermisjonen, skulle hun derfor søkt om AAP og ikke sykepenger.

MENER NAV BURDE SAGT IFRA

Dette mener hun Nav burde opplyst om, da hun og mannen flere ganger ringte Nav for å få veiledning. Hun hevder at hun flere ganger opplyste om at hun hadde gått på AAP før hun gikk over på foreldrepenger. Veilederne hadde fullt innsyn i saken hennes da de var i kontakt, blant annet gjennom fjernstyring av PC-en.

– Hadde jeg blitt fortalt da at jeg ikke hadde rett til sykepenger, hadde jeg selvsagt søkt AAP med en gang, sier hun.

Avslaget på søknaden om sykepenger kom først et halvt år etter hun søkte, i januar 2022.

Arbeidsavklaringspenger kan ifølge regelver-

KOMPLIKASJONER: Noen uker etter fødsel ble «Marthe» innlagt på sykehus med infeksjon i keisersnittet. Siden hun gikk på AAP før hun fikk foreldrepenger, hadde hun ikke rett til sykepenger da barnets far overtok foreldrepermisjonen. Men det fikk hun ikke vite før et halvt år etter.

ket ikke etterbetales. De kan tidligst innvilges fra dagen Nav mottar søknaden. «Marthe» kan derfor ende opp uten inntekt de månedene hun var sykmeldt.

– Jeg er så skuffet over systemet. Jeg var kjempesyk, så syk at jeg klarte ikke å ta meg av babyen min. Mannen min var helt på randen, med en liten baby som krevde ham døgnet rundt og en kone i intensivbehandling med en alvorlig, livsfarlig infeksjon. Og så mener Nav at vi skulle lest oss opp på lovverket? Det var jo derfor vi ringte dem og ba om veiledning, sier hun.

SØKER ERSTATNING

Hennes eneste håp er å få erstatning fra Nav for å dekke det økonomiske tapet hun har lidd på grunn av det hun mener er mangelfull og feil veiledning. Erstatningskravet er på 51.500 kroner før skatt, som hun har tapt ved å ikke ha fått utbetalt arbeidsavklaringspenger hun egentlig hadde krav på i perioden 5. juli til 20. september 2021. For å få erstatning må hun kunne dokumentere at hun har fått feil og mangelfull veiledning, noe som er vanskelig når det meste har skjedd på telefon.

I et referat hun har fått tilsendt fra en av telefonsamtalene, står det at hun har fortalt at hun ikke har arbeidsgiver nå. Hun håper dette vil holde som dokumentasjon på at Nav-veilederen burde forstått at hun gikk på AAP og ikke | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / SYKEPENGER

hadde rett til sykepenger. Men ut fra det hun har hørt fra andre som kjenner Nav-systemet bedre, er hun ikke overbevist om at hun kommer til å få erstatning.

NAV BEKLAGER

Når Fagbladet tar kontakt med Nav for en uttalelse, har Nav fremdeles ikke registrert erstatningskravet, som «Marthe» har framsatt flere ganger, både over telefon, med samtalereferat som dokumenterer det, og skriftlig. Men når saken kommer inn til Navs kommunikasjonsavdeling, tar den en ny vending. Etter stadige utsettelser og en ukes behandlingstid, kommer svaret: – Nav skal gi veiledning slik at personer som tar kontakt med Nav kan ivareta sine rettigheter.

Veiledningen innebærer blant annet å bistå personer med å sette fram søknad til Nav. I denne saken burde det ha vært avdekket tidligere at hun ikke hadde rettigheter til sykepenger, og det korrekte skulle vært at hun ble informert om muligheten til å gjenoppta AAP som ytelse når hun likevel ikke hadde rettigheter til foreldrepenger. Det beklager vi, skriver Per Morten Svenkerud, Avdelingsdirektør Nav Arbeid og ytelser Innlandet.

Han skriver videre: – Vi har innhentet nye opplysninger og gjort nye vurderinger i saken hennes. Vi mener at hun fyller vilkårene i regelverket. AAP skal innvilges for hele perioden 5.7.-20.9.2021. Saken er nå avklart og vedtak er gjort klart.

VIL ADVARE ANDRE

«Marthe» er glad for at Nav har sett på saken hennes på nytt, og gitt henne medhold i at det er Nav som har gjort en feil, og ikke henne.

– Men det skal jo ikke være sånn at du skal måtte gå til mediene for at Nav skal ta deg på alvor, sier hun.

– Jeg er vanligvis god til sånt, jeg jobber som sykepleier og er vant til å veilede pasienter, og har ikke noe problem med å lese meg opp på regler. Men jeg var i en så sårbar situasjon der og da, og fullstendig avhengig av Navs hjelp. Det samme var mannen min. Alle kan vi havne i en sånn situasjon, og da må Nav fungere.

Nå vil hun advare andre kvinner som går på arbeidsavklaringspenger før fødsel.

– Du må du lese deg skikkelig opp på regelverket på forhånd, så du ikke gjør feil. Du kan ikke stole på at Nav gir riktig veiledning i disse spørsmålene, sier «Marthe». *

ADVARER ANDRE: Siden hun fikk foredrepenger basert på at hun både hadde jobbet og hadde mottatt AAP før fødselen, trodde «Marthe» at hun hadde rett til sykepenger da hun ble sengeliggende med komplikasjoner etter keisersnittet. Det hadde hun ikke, og skulle i stedet søkt AAP, noe som ville betydd et inntektstap på flere tusen kroner i måneden. Nå advarer hun andre vordende mødre med nedsatt helse om at komplikasjoner etter fødsel kan gi inntektstap.

ARBEIDSAVKLARINGSPENGER OG SYKEPENGER • Du kan være sykmeldt med sykepenger i inntil ett år. Er du fortsatt syk etter det, må du over på arbeidsavklaringspenger (AAP).

• For å ha rett til AAP må arbeidsevnen din være redusert med minst 50 prosent på grunn av sykdom eller skade.

• Mens sykepengene tilsvarer det du har i lønn, er AAP 66 prosent av lønna di.

56 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

• Du kan jobbe og samtidig motta AAP. Hvis du jobber, vil Nav redusere utbetalingen din av AAP ut fra hvor mye du jobber.

Jobber du mer enn 60 prosent, får du som hovedregel ikke utbetalt AAP. • Har du vært sykmeldt ett år, må det gå 26 uker, altså et halvt år, uten sykepenger eller arbeidsavklaringspenger for at du kan få sykepenger på nytt.

• Kombinerer du jobb med AAP, har du altså ikke rett til sykepenger om du blir sykmeldt. Istedet har du rett til AAP. • Det samme gjelder om du er i foreldrepermisjon. Du må ha gått et halvt år uten AAP eller sykepenger før du har rett til sykepenger igjen.

KILDE: NAV.NO

FOTO: PRIVAT

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / UKRAINA

«Et missil smadret kjøpesenteret rett ved siden av oss. Da sa mamma at det ikke er trygt for meg lenger» DARIA (16)

58 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

«Disse barna var blitt voksne da de kom hit»

Daria gledet seg til sommeren etter første året på tekstil- og designlinja på videregående i Kyiv. Drømmene brast i en milelang kø ut av Ukraina. Fagbladet har møtt fire tenåringer på flukt.

TEKST: OL A TØMMER ÅS FOTO: WERNER JUVIK TOLK: LILYA BOBOSHKO

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / UKRAINA

1

F

agbladet møter fire 16-åringer i et barnehjem i Szczecin i Polen: Daria og Ivan fra Kyiv, Roman fra Sumy i øst, som gikk på videregående i Kharkiv, og Anastasia fra Vest-Ukraina. De hadde drømmer og planer for sommeren som 16-åringer flest.

Nå snakker de mest om å gjenoppbygge landet. Ødeleggelsene er enorme, så store at gjenoppbygging vil bli deres generasjons oppgave.

– Det er en utfordrende jobb, forteller lærer Beata Muszynska og forklarer: – De er barn, men kom som voksne. Det er vanskelig for oss å akseptere at de er så voksne.

Hun tror opplevelsene vil prege dem resten av livet, men legger til: – Jeg er glad for at de kan bruke kunnskap og erfaring fra Polen, at de kan fortsette sin utdanning her. Det er behov for dem i hjemlandet etter krigen. Det er de som må gjenoppbygge landet.

1 PÅ ROMMET: Roman var i Kharkiv, og ga opp å komme seg hjem til foreldrene i Sumy i ØstUkraina.

– VI SOV I KJELLEREN VILLE HJEM

Roman var den første av de fire som ble tatt hånd om av barnevernet i Polen. Da Russland invaderte, forsøkte han å reise hjem fra skolen i Kharkiv til foreldrene i Sumy. En litt eldre kompis hadde bil.

– Etter åtte timer i kø uten å komme oss ut av Kharkiv, ga vi opp.

Reisen videre ut av landet skulle bli komplisert.

Roman forteller om sin flukt: Han og kompisen ga opp køen og returnerte til skoleinternatet i Kharkiv.

– Vi sov i kjelleren. Dagen etter tok vi toget til

KRIGEN BESKREVET DIREKTE

For de ansatte i barnevernet i Szezcin var møtet med Roman sterkt.

– Det ble noe helt annet enn å se det på tv. For første gang ble krigen beskrevet for oss av mennesker direkte, sier lærer Anna Kotacz, som også er Romans fadder.

60 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

2

2 NOE NYTT: Ivan lærer seg å spille gitar mens han venter i Polen.

3

Pervomajsk, et par timer reise fra Kharkiv. Der hadde kompisen venner, forteller han. De ble rådet til å komme seg til Polen, men måtte tilbake til Kharkiv for å ta toget til Ternopil i Vest-Ukraina.

– Det var det verste, på toget. Det var så mange mennesker. Vi sov tett i tett på gulvet, forteller Roman.

Etter tog videre til Lviv og til grensa ble han stående i 14 timer i kø. På andre siden ble han møtt av ei dame som hadde lagt opp reiseplanene. Det skulle vise seg å være en dårlig idé.

– Hun var ute etter å tjene penger på flyktninger. Da jeg nektet å samarbeide, satte hun meg av ved et infosenter, forteller Roman. Polsk barnevern overtok.

4

3 FOR FARLIG: De første forsøkene på å krysse grensa gikk ikke. Det var for mange tusen mennesker i køen ved grensa. For farlig, mente mor, forteller Anastasia.

4 TRYGT STED: - Skulle gjerne gjort helt andre ting, men det er bedre å være her enn i krig, er 16-åringene enige om.

HELT ANDRE PLANER

Alle tenåringenes foreldre er på andre siden av grensa. Ivans far er mobilisert og mor nektet å reise uten ham. Foreldrene besluttet at han skulle reise sammen med Daria. Å sende ei 16 år gammel jente alene på veien ville vært farlig.

– Et missil smadret kjøpesenteret rett ved siden av oss. Da sa mamma at det ikke er trygt for meg lenger, forteller Daria. Hun har akseptert at foreldrene ble igjen.

– Mamma jobber i butikk og pappa er mekaniker. Biler og butikker må fungere.

Infrastrukturen må opprettholdes. Samfunnet må gå rundt.

Da Ivan og Daria kom seg til den polske grensa, ble de overført til barnevernet. De var mindreårige etter polsk lov.

– Jeg hadde stipend og helt andre planer for denne våren enn å sitte på et barnehjem, sier Daria.

Men legger til at hun er veldig takknemlig for hjelpen de har fått.

– Det er bedre her enn i krig, og de ansatte er veldig snille.

– JEG VIL HJEM

Moren til Daria kjørte henne og Ivan først til Ternopil. Der startet jakten etter bensin. Det skulle ta lang tid. | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET / UKRAINA

1

– Vi måtte overnatte på grunn av bensinmangel. Dagen etter reiste vi til grensa, men akkurat da kom flere tusen mennesker. Det var håpløst, forteller Daria.

De returnerte. Etter to nye forsøk hadde hun og Ivan passert.

Anastasia er den sist ankomne av de fire. Etter flere forsøk passerte hun grensa 7. mars.

– Dette går ikke, det er ikke trygt, sa mor første gangen. Rundt fire tusen mennesker ankom samtidig med oss. Til slutt fikk jeg plass på en buss fra Lviv til Warzawa, forteller Anastasia.

Hun har en melding: – Jeg vil helst hjem. Vi kom ikke hit for å finne et bedre liv, men for å komme unna krig og fare.

FRYKT OG LATTER

Bakteppet er dystert, men i barnehjemmet i den polske byen Szczecin er det mye latter.

– De kulturelle forskjellene mellom Polen og Ukraina er små, men store nok til å skape humor. Vi krangler for eksempel om hvordan å lage borstsj, forteller Anna Kotaacz.

– Og så er det viktig å spørre om familien deres. De har jevnlig kontakt og er veldig opptatt av mor og far, sier hun, men forteller også at overfor de ansatte holder ungdommen maska.

– De viser ikke oss frustrasjon eller bekym62 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

2

1 STERKT: Vi ble alle veldig berørt av barnas fortellinger, forteller lærer Anna Kotacz, som også er Romans fadder.

2

UTFORDRENDE: Lærer Beata Muszynska forteller at det var en utfordring å ta imot barn som var blitt voksne da de ankom.

3 LEK OG LATTER: Det er en munter stemning i hagen til barnehjemmet i Szczecin. Daria og Ivan (begge 16) gjorde reisen sammen til Polen.

Foreldrene er igjen.

ring, men jeg tror, at når de er alene og ser på nyheter, så er det annerledes. Vårt svar er å være interessert i familiene deres.

VI FORBEREDER DEM

Barnevernet i Szczecin har 170 plasser fordelt over flere hus.

– Vi har totalt 15 ukrainske barn som har reist alene, men som har foreldre i hjemlandet, forteller direktør Romana Klimek-Jacoszek.

– Disse barna skal hjem en dag. Vår oppgave er å gi dem best mulig utdanning mens de er her.

Nå har vi en ukrainsk lærer og er i gang med å ansette ytterligere tre, forteller direktøren.

–JEG ER SÅ TRØTT AV KRIGEN

Daria var åtte år da hun opplevde krig for første gang. Inntil 2014 hadde hun levd hele livet i Donetsk. Da flyktet familien fra krigen i øst, først til ukrainsk kontrollert område av Donbas, senere til Kyiv da russiskstøttede separatister overtok kontrollen.

På vei ut av barnehjemmet sier hun: – Jeg er så trøtt av dette. Jeg vil leve i mitt land, men får ikke gjøre det. Familien har ikke hatt eget hus på åtte år. * Tolk Lilya Boboshko er journalistens kone. Hun kommer opprinnelig fra Ukraina.

3

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 63

I SAMFUNNET / UFØREFELLA

Angrer på at hun prøvde å stå i jobben Sykepleier Lajla Silvana Hortman er delvis ufør, kvalm og svimmel hele tiden etter to hjernesvulst-operasjoner, og rammet av pensjonskassens uførefelle.

Nå står hun overfor et vanskelig valg.

F

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

Blir jeg syk igjen, blir det en katastrofe økonomisk.

LAJLA SILVANA HORTMAN

64 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

or tre år siden ble Lajla Silvana Hortman fra Mo i Rana operert for hjernesvulst for andre gang.

Svulsten lå dypt, så kirurgen måtte skyve på lillehjernen for å komme til. Svulsten skapte trykk, som igjen forårsaket forskyvninger i hjernestammen.

Skadevirkningene etter operasjonen kommer hun aldri til å bli helt kvitt. Hun er svimmel og kvalm hver dag, har nedsatt balanse, tåler veldig lite stress og blir fort sliten.

Takket være god tilrettelegging fra arbeidsgiver, greier hun likevel å stå i 60 prosent stilling som psykiatrisk sykepleier i kommunesykepleien. Stillingen kombinerer hun med 40 prosent uføreytelse fra pensjonskassen KLP. Mange får anbefalt å heller søke uføreytelse av pensjonskassen, fordi det er en enklere prosess enn å gå inn i Nav-systemet.

Men på grunn av den såkalte uførefella, er det mange som angrer på at de har gjort nettopp det.

Lajla Silvana Hortman er en av dem.

FOTO: THOMAS SÆT VEIT JENSEN / T V KLIPP

USIKKER FRAMTID: Dersom hjernesvulsten til Lajla Silvana Hortman begynner å røre på seg igjen, og hun blir hundre prosent ufør, kan det bli smalhans for sykepleieren.

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 65

I SAMFUNNET / UFØREFELLA

«Sånn som det er nå, må jeg bare presse meg til å jobbe 80 prosent igjen – det får bære eller briste.»

LAJLA SILVANA HORTMAN

FRYKTER LIV I FATTIGDOM

Dersom hun fortsetter i 60 prosent stilling i noen år til, og deretter må søke uføretrygd fra Nav, vil Hortman sannsynligvis ende opp med minstesats for uføre. Grunnen til det er at uføretrygden vil beregnes som 66 prosent av inntekten fra hennes 60 prosent stilling. Blir hun hundre prosent ufør, vil hun som enslig få uføretrygd på rundt 264.000 kroner i året før skatt, eller rundt 22.000 kroner i måneden. I tillegg kommer uførepensjon fra KLP på rundt 40.000 kroner i året før skatt. Etter skatt vil hun ende opp med en inntekt rundt fattigdomsgrensa.

– Blir jeg syk igjen, blir det en katastrofe økonomisk. Jeg blir helt nervevrak bare av å tenke på det. Tårene renner, og jeg ligger søvnløs om natta, sier Hortman.

For det er slett ikke utenkelig at hun vil bli dårligere enn det hun er nå. Det ligger fortsatt igjen rester etter svulsten i hjernen hennes. Det er ikke kreftceller, men en forespeilet normal vekst på en millimeter i året, vil kreve runder med operasjoner.

Blir hun hundre prosent ufør på minstesats, ser sykepleieren for seg at hun må kutte ned på mye av det som gir livet mening.

– Det blir smalhans. Det kan bli vanskelig å reise og besøke barnebarna og bidra med deres oppvekst, som jeg setter stor pris på å kunne gjøre. Og så blir det vel ikke råd til ferie, noe jeg endelig har hatt de siste årene.

Hortman blir også stresset av at usikkerheten rundt helsetilstanden hennes gjør det vanskelig å finne ut hva som er best for henne å gjøre.

– Jeg vet jo ingenting om hvordan det blir.

Hele situasjonen er veldig ubehagelig. Jeg er allerede skjør i psyken og blir veldig lett påvirket av stress etter operasjonen jeg var gjennom, så dette trengte jeg ikke i det hele tatt, sier hun.

FØLER SEG PRESSET

Frykten for å ende opp på minstesats for uføre gjør at hun føler seg presset til å prøve å jobbe 66 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

«UFØREFELLA» • Er du ufør i lavere grad enn 50 prosent, med ytelse fra pensjonskassen, vil du rammes kraftig økonomisk dersom du senere blir over 50 prosent ufør.

• Er du for syk til å jobbe full stilling, kan du søke 20–40 prosent uføreytelse fra KLP, SPK eller andre offentlige pensjonskasser.

• Får du innvilget uføretrygd fra Nav senere, vil den være basert på inntekten din i de beste av de fem siste årene. Uføreytelsen fra pensjonskassen er ikke med i beregningsgrunnlaget, og uføretrygden vil kun være basert på stillingsandelen du har stått i.

• Har du fått 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen i fem år, vil uføretrygden din fra Nav regnes som 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.

• Uførefella oppsto ved innføringen av uførereformen i 2015.

• Nesten 800 personer går i uførefella hvert år.

• Så langt har over 5000 personer havnet i uførefella.

Les flere saker om uførefella på fagbladet.no

i større stilling enn det hun mener er bra både for helsa og arbeidsgiver.

– Sånn som det er nå, må jeg bare presse meg til å jobbe 80 prosent igjen – det får bære eller briste. Antakeligvis er jeg ikke helt i stand til det, men jeg har en fantastisk arbeidsplass som tåler at jeg ikke er så effektiv som jeg burde vært.

Hadde jeg ikke hatt det, hadde jeg gått helt på trynet, sier hun.

Uansett om hun greier å stå noen år i 80 prosent stilling før hun må over på uføretrygd fra Nav, vil hun rammes av uførefella. For det beste hun kan håpe på fra Nav, er å få uføretrygd på 66 prosent av inntekten fra hennes 80 prosent stilling.

– URETTFERDIG

Nesten 800 personer havner i den samme uførefella hvert eneste år. Den oppsto da uførereformen ble innført i 2015, med nye regler for beregning av uføretrygd. Uføretrygden beregnes ut fra inntekten din de beste tre av de siste fem årene før inntektsevnen er nedsatt med minst 50 prosent. Dermed regnes årene med gradert uføreytelse fra pensjonskassen på under 50 prosent som «friske» år. Og selv om man har hatt uføreytelse fra pensjonskassen som en del av inntekten, regnes den ikke med i beregningsgrunnlaget.

Hortman opplever regelverket som svært urettferdig, og mener også det kan virke mot sin hensikt.

– Vi får jo høre at vi skal jobbe så mye vi greier, og at det skal lønne seg å jobbe. Og så vil man jo gjerne stå på det man klarer. Så skjønner jeg nå at det kanskje ikke har vært så lurt, sier sykepleieren, som nå angrer på at hun ikke søkte Nav om 50 prosent uføretrygd med en gang.

– For å ikke tape masse penger om jeg skulle bli syk igjen, hadde nok det vært det lureste å gjøre. Men man vil jo gjerne være flink og jobbe så mye som mulig. *

KLP

Uførefella til Stortinget

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

FOTO: ANDRÉ KJERNSLI

NY GJENNOMGANG: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen mener reglene for uførepensjon bør gjennomgås på nytt.

POSITIV: Senterpartiet ønsker å rette opp i uførefella, men er foreløpig ikke overbevist om at SVs grep er riktig vei å gå, ifølge Sp-politiker Per Olaf Lundteigen.

VIL ORDNE: SV-nestleder Kirsti Bergstø har fremmet et stortingsforslag om å rette opp i uførefella.

FOTO: KLP

uførepensjon fra pensjonskassen.

Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen skriver i sin vurdering til Stortinget at hun ser at konsekvensene av samspillet mellom endringene fra 2015 i visse tilfeller kan framstå som utilsiktet.

«Når enkelte ville ha kommet bedre ut på sikt ved å få fastsatt en for høy uføregrad, vil dette kunne være uheldig. Jeg mener derfor at det er naturlig at departementet går gjennom denne problemstillingen, men jeg mener at det er for tidlig å konkludere med en konkret løsning», skriver statsråden.

FOTO: KLP

Flere politikere har reagert på det de oppfatter som et urimelig regelverk etter at Fagbladet skrev om Anne Kallset, som på grunn av uførefella endte opp med minstesats for uføre etter 40 år i arbeidslivet, og 35 av dem i full stilling.

SV har fremmet forslag i Stortinget om å stenge uførefella ved å inkludere uførepensjonen fra pensjonskassen i beregningsgrunnlaget for uføretrygden fra Nav. Sp sier de støtter SVs intensjon om å stenge uførefella, men vil se på en løsning der uføretrygden beregnes ut fra inntekten man hadde før man ble syk og søkte om

skriver om brev til uføre

ØYVIND RØST, pensjonsøkonom i KLP.

Flere har kritisert KLP og andre pensjonskasser for å ha gitt for dårlig informasjon om uførefella. Etter Fagbladets saker om uførefella, har KLP skrevet om teksten i brevene som går ut til medlemmene om delvis uførepensjon.

– Vi er opptatt av å kommunisere på en måte som mottaker kan forstå, og tar alle tilbakemeldinger om vanskelig tilgjengelig informasjon på alvor, skriver Øyvind Røst i KLP i en epost til Fagbladet.

I brevene som blir sendt ut til medlemmene som får delvis uførepensjon med høy sats fra KLP, men ikke ytelse fra Nav, vil det nå stå følgende tekst: «Du har nå gått ned i stilling og lønnen din er derfor redusert. Hvis du blir mer ufør og får arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra Nav, vil de bli beregnet ut fra den reduserte lønnen, og ikke ut fra lønnen du hadde før du ble ufør. Det samme vil skje med beregningen av alderspensjonen du etter hvert skal få fra Nav.»

«Du har nå gått ned i stilling og lønnen din er derfor redusert.»

UTDRAG FRA KLPS BREV TIL MEDLEMMER OM DELVIS UFØREPENSJON

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 67

Primary logo, only to be used on white backgrounds.

Utstyr til avdelingen?

Vi gir deg gode tilbud på størrre bestillinger!

Vaktrommet.no

DIN VIKTIGSTE ARVING KAN VÆRE

Primary logo, only to be used on white backgrounds.

EN DU ALDRI HAR MØTT

Hygienisk navnskilt og utstyrs- dock - 100% silikon - Kan dekontamineres

Foto: Ana Lemos

Har du spørsmål om hvordan din hjertesak kan leve videre gjennom din arv?

Les mer på legerutengrenser.no/testament eller ta kontakt: 941 229 52 | testament@legerutengrenser.no

/vaktrommet @vaktrommet

Untitled-1 1

Vaktrommet AS www.vaktrommet.no post@vaktrommet.no tel: 926 97 497

09/05/2022 23:43

upartisk // nøytral // uavhengig

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN Market Square Arena, Indianapolis, 26. juni, 1977. Da Elvis «The King of Rock´n Roll» forlot bygningen denne kvelden, var det siste gang han gikk av en konsertscene.

Hans siste sang denne kvelden, foran 15.000 mennesker, var «Can´t Help Falling in Love». Snaue to måneder seinere, 16. august 1977, ble han funnet livløs i sitt hjem, Graceland. 42-åringen ble sendt til sykehus og forsøkt gjenopplivet. Men kokka 15.30 ble han erklært død, angivelig av hjertesvikt.

Obduksjonen viste at han hadde 10-14 narkotiske stoffer i kroppen.

Jeg var 6 år gammel da Elvis døde, min Elvis-elskende mor gråt. Også for meg føltes hans siste sang fra scenen som en trylleformel.

I DENNE SEKSJONEN:

70 S

Uenig i strategien: Kjell Arne melder seg ut av Fagforbundet i protest.

74 S

Sykehjemmet ble kommunalt, ansatte får opptil 100.000 kroner mer i lønn.

78 S

Gjelder nå reiseforsikringen som normalt?

Sjekk svaret.

82 S

Når barnehagelærling Kjersti har fri, stuper hun fra store høyder.

LÅTSKRIVERE: GEORGE WEISS / HUGO PERETTI / LUIGI CREATORE

399.975

var medlem av Fagforbundet 17. mai. Det er 3722 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

FOTO: UKJENT

Like a river flows Surely to the sea Darling, so it goes Some things are meant to be

| |2016 2022| 04 | 5 | FAGBLADET ~ 69

MELLOM OSS / BARNEVERN

Melder seg ut av Fagforbundet i protest Forbundet lytter ikke til fagfolk, men dropper kostbare krav til forbedring når Ap sitter i regjering, hevder tidligere leder i faggruppa for barnevern Kjell Arne Lie. Arbeidsutvalgmedlem Iren Luther syns ikke kritikken treffer.

K

jell Arne Lie meldte seg nylig ut av Fagforbundet. Samtidig la han ned arbeidet i Fagforbundets faggruppe for barnevern. Slik begrunner han sin sorti etter 30 år som medlem og fem år som leder i faggruppa: – Jeg opplever at Fagforbundet ikke gjør en god nok jobb for barnevernsbarn, ansatte i barnevernet og fosterforeldre.

– Hva syns du Fagforbundet bør gjøre annerledes?

– Jeg skulle ønske at forbundet sentralt ville ta innover seg det komplekse arbeidet som må til for å ta vare på de barna som trenger tjenestene til barnevernet. Da ville de også ha forstått hvor viktig det er å senke antall oppgaver per hode, svarer han.

MAKS 15 BARN PER ANSATT

I 2015 utga Fagforbundet og FO en veileder med normer for bemanning i det kommunale barnevernet. Grunnen til at de to organisasjonene mente det var nødvendig med en bemanningsnorm, var at både Helsetilsynet og Riksrevisjonen hadde påvist at mange barn og 70 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

TEKST: K ARIN E. SVENDSEN

TREFFER IKKE: – Jeg synes ikke Kjell Arne Lie treffer med kritikken av Fagforbundet. Men det er alltid nyttig med et kritisk blikk på det vi gjør. Det gir anledning til å gå gjennom arbeidsmåter en ekstra gang, sier Iren Luther.

unge ikke fikk den hjelpen de trenger og har krav på. Tall fra SSB viste også at sykefraværet blant ansatte var høyt, og at mange sluttet etter kort tid. Veilederen anbefaler at en ansatt, som en hovedregel, skal ha ansvar for mellom 9 og 15 barn.

– De som jobber i barnevernstjenestene, har nå ansvar for opptil 30 barn, opplyser Kjell Arne Lie. Etter hans oppfatning skjer lovbruddene som er avdekket av Helsetilsynet, og de som Norge er dømt for i EMD (Den europeiske menneskerettsdomstolen), ikke først og fremst på grunn av dårlig ledelse eller manglende kompetanse.

– De fleste skjer fordi hver enkelt ansatt har for mange komplekse oppgaver, mener barnevernspedagogen, som altså mener Fagforbundet tilsynelatende har lagt bort eller nedprioritert arbeidet med å øke bemanningen.

Iren Luther, leder i Fagforbundet yrkesseksjon helse og sosial (YHS) og medlem i arbeidsutvalget (AU), er helt enig i at ansatte i barnevernet har altfor mange oppgaver.

– Vi har snakka med statsråden om intensjonen bak veilederen. Dessuten har Kjell Arne og

«Vi i faggruppa sitter på en kompetanse om hva som trengs. Men når vi foreslår noe, virker det som det bare forsvinner i et sort hull.»

FOTO: HANNA SKOTHEIM

KJELL ARNE LIE, BARNEVERNSPEDAGOG

flere herfra reist rundt i landet og snakka om dette med mange kommuner, sier hun.

– Skjer det noe etter at dere har snakka med politikerne?

– Vi har hatt en viktig påvirkning på Hurdalsplattformen. Politikerne er enige med oss, og jeg ser for meg at de jobber for at vi skal få gjennomslag for økt bemanning. Det er viktig for oss at folk ikke sliter seg ut på jobben, svarer Luther.

SOM ET DEPARTEMENT

Etter å ha etterlyst en innsats på barnevernfeltet i flere år sitter Kjell Arne Lie igjen med en overbevisning om at det mangler kunnskap om

FOR BARNAS SKYLD: – Det er alltid barna som lider hvis barnevernet bryter loven eller fosterhjemmet ikke fungerer godt. Derfor jobber jeg for et bedre barnevern. Men jeg har mista troen på at Fagforbundet vil eller kan bidra, sier Kjell Arne Lie.

barnevern både blant politikere og byråkrater i Fagforbundet, i likhet med mange andre av landets politiske og administrative arenaer.

– Derfor er det skuffende at de ikke lytter til oss som har kjennskap til barnevernet, syns han.

Etter mange års arbeid i feltet regner barnevernspedagogen seg selv som en av dem som det er verdt å låne øre til. Han har arbeidet med forebyggende og behandlende arbeid blant barn og unge siden 1980. Lie er nå ansatt som familieveileder i tiltaksteamet i barnevernstjenesten i Horten kommune. Han underviser også i aktivitetsfag på barnevernspedagogstudiet ved Oslo storbyuniversitet (Oslo Met).

– Vi i faggruppa sitter på en kompetanse om hva som trengs. Men når vi foreslår noe, virker det som det bare forsvinner i et sort hull. De takker for innspillet og sier de vil vurdere det – som et departement.

Iren Luther er dypt uenig i at ledelsen i Fagforbundet ikke lytter til faggruppa og de ansatte i barnevernet.

– Vi har mange møtepunkter, og det er viktig for oss å høre hva fagfolk sier. Kjell Arne er en av dem som har bidratt til god kunnskap på området. Jeg har selv lært mye av blant andre ham.

NY REGJERING

Veilederen fra FO og Fagforbundet med anbefaling om at ansatte skulle ha ansvar for mellom 9 og 15 barn, kom mens Norge hadde en blå regjering. Kjell Arne Lie sier at en bemanningsnorm i barnevernet vil utløse store summer.

– Tror du det var lettere å stille kostbare krav den gang?

– Jeg tror Fagforbundet vokter seg for det nå som Arbeiderpartiet sitter med regjeringsmakt, | 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 71

MELLOM OSS / BARNEVERN

FOSTERFORELDRE BØR FÅ BEDRE RETTIGHETER

Fagforbundets faggruppe barnevern representerer både ansatte og fosterforeldre. Kjell Arne Lie opplever at Fagforbundet verken lytter til ansatte eller fosterforeldre.

– Derfor har ikke forbundet den kompetansen som skal til for å vite hvilke rettigheter fosterforeldre bør ha, sier han.

Fosterforeldrene får fastsatt honorarer gjennom faste satser og kanskje individuelle forhandlinger med barnevernstjenesten.

– Mange fosterforeldre sier opp en fast jobb for å ta seg av et barn. De påtar seg et oppdrag til minimale satser og med tre måneders oppsigelsestid, sier Lie. Heller ikke i dette spørsmålet er Iren Luther uenig med ham: – Fosterforeldrene gjør en stor og viktig jobb.

De må anerkjennes, og det må skje noe med rettighetene deres. Det er veldig uforutsigbart å være fosterforeldre i dag, sier hun.

Hva som kan gjøres for å øke forutsigbarheten for fosterforeldrene og fosterbarna, er et spørsmål hun vil diskutere mer med faggruppa.

– ÅPENHET ER NØDVENDIG I ET DEMOKRATI

Iren Luther mener at kritikken fra Kjell Arne Lie ikke treffer.

– Men jeg syns aldri det er galt at folk kritiserer oss. Jeg er opptatt av demokrati og fri presse, så det er helt greit at kritikken kommer ut.

72 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

FOTO: HANNA SKOTHEIM

sier Lie, som selv er leder for ett av Aps lokallag i Horten.

– Men, legger han til; – Som en fagforening må Fagforbundet jobbe for de ansatte. Og ikke minst for dem som barnevernet skal levere tjenester til, altså barnevernsbarna.

Iren Luther mener tvert imot at det er lettere å få gjennomslag med den nye regjeringa.

– Her er det snakk om forskjellige ideologier hos den forrige regjeringen og den nye, som har mer sammenfallende tanker med oss. Vi har vært med å påvirke den nye barnevernsloven.

Det er en stor seier at kommersielle selskaper ikke lenger skal brukes. Pengene som hittil har gått til store aktører, kan nå brukes til å bedre vilkårene for både for de ansatte og barna. For eksempel kan det bli slutt på midlertidige ansettelser, mindre deltid og større mulighet for assistenter til å utvikle sin kompetanse.

– Er det noe i kritikken som får deg til å tenke at noe kan endres?

– Det vi kan tenke oss, er å invitere faggruppa inn til styremøter. Kanskje burde vi ha en årlig debatt med hele styret og hele faggruppa. Da kunne vi blant annet ha informert om hva som har skjedd med innspillene deres, og hva vi har fått til som de har vært med på. *

KRITISK: – Som en fagforening, må Fagforbundet jobbe for de ansatte, sier barnevernveteran Kjell Arne Lie.

LØFTER I HURDALS-PLATTFORMEN Det er ei prioritert oppgåve å sikre fleire tilsette med god kompetanse i barnevernet, slik at kvart einskild barn får god oppfølging, og slik at rettstryggleiken og medverknaden blir betre varetatt enn i dag.

Samarbeidet på tvers av etatar skal betrast, og regjeringa skal stoppe utviklinga mot kommersialisering og oppstykking i barnevernssektoren.

• Sørgje for bemanning og finansiering som følgjer av barnevernsreforma som trer i kraft i 2022.

• Innføre ei eiga fosterheimlov som betre varetar fosterbarna og fosterfamiliane sine rettar, og som sikrar hjelp, rettleiing og tilsyn, og med det òg betre rekruttering av fosterfamiliar.

REGJERINGA VIL:

• Gradvis fase ut store kommersielle aktørar innanfor barnevernet.

• Gjennomføre ei kvalitetsreform i barnevernet som sikrar ei hensiktsmessig organisering, vektlegg auka kompetanse og gir dei tilsette meir tid og tillit i møte med barna.

• Avslutte bruken av konkurranseutsetjing og anbod i barnevernssektoren og sikre ideelle verksemder langsiktige avtaler med det offentlege.

GUS 4.-7. AU

T 2022

Notodden Blues Festival er Norges største bluesfestival, og viden kjent som «Europas beste bluesopplevelse».

På Notodden kan du gjennom 3 dager, fra 4.-7. august, oppleve det beste som finnes innen norsk og internasjonal blues.

Du får 20 % i medlemsrabatt på festivalpass.

«Somliga går med trasiga skor ...»

Det er duket for en fest av en konsertopplevelse når Notodden Blues Festival 2022 avsluttes med festivalens tradisjonelle gratiskonsert «Somliga går med trasiga skor» søndag 7. august.

Konserten i år blir med den folkekjære artisten Øystein Sunde.

Med hele 15 musikere på scenen er det en sjelden kraftutgave av Øystein Sunde man får oppleve denne gang.

EKSTRA TRYGGHET: Betaler du med ditt LOfavør MasterCard har du billettforsikring inkludert.

Les mer på lofavor.no/kredittkort

Bestill via lofavor.no/ferie og fritid eller i LOfavør-appen

STAND: Har du spørsmål eller konkrete saker du ønsker å diskutere med noen? – Møt oss på LO stand midt i byen, fra torsdag til og med lørdag, fra kl. 10.00- 18.00.

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 73

TILBAKE I KOMMUNAL DRIFT: Feiring på Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter da kommunen offisielt tok over driften 1. mai. Her holder institusjonsleder Ewa Adamski tale.

Lønnshopp på opptil 100.000 Med stettglass på bordet og besøk fra byrådet markerte Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter at sykehjemmet nå er tilbake i kommunal regi. Det betyr også penger i kassa for de ansatte.

TEKST: MARTE BJERKE

Søndag 1. mai ble det flagget av flere grunner på Kantarellen bo- og rehabiliteringssenter i Oslo.

Sykehjemmet er det fjerde som er tatt tilbake i den kommunale folden siden 2015.

Hjelpepleier Else Marie Nakken har aktivt engasjert seg for å få sykehjemmet hun jobber på tilbake i kommunal drift.

– Dette har vært mange års kamp.

Eldreomsorg skal aldri ut på anbud, sa hun til Fagbladet da byrådsleder Raymond Johansen (Ap) kom på besøk for å overlevere nyheten i september i fjor.

– HÅNDA PÅ RATTET

Da de kom til makta i 2015, lovte det rødgrønne styret i Oslo at ingen sykehjem skulle konkurranseutsettes på nytt til kommersielle.

– For oss i byrådet er dette en 74 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

merkedag, sier Victoria Marie Evensen (Ap), byråd for næring og eierskap om 1. mai på Kantarellen.

– Kommunen skal ha hånda på rattet, det skal være gode lønns- og pensjonsordninger, og beboere skal ha det godt i det som er deres hjem, fortsetter hun i en epost fra byrådet.

I 2015 ble 14 sykehjem med til sammen 1361 plasser driftet av kommersielle aktører. I perioden fra 2015 og fram til i dag har kommunen tatt tilbake fire av sykehjemmene i kommunal drift og åtte tjenesteytingsavtaler er overtatt av ideelle, ifølge Evensen.

– ALLE GÅR OPP I LØNN

Ifølge Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo, går samtlige ansatte på Kantarellen opp i lønn når sykehjemmet overføres Oslo kommune.

– De som allerede lå høyt, har gått opp litt, mens noen har gått opp voldsomt mye, forteller nestleder

Fredrik Olstad i Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo.

Et par av Fagforbundets medlemmer får hevet grunnlønna med mellom 90- og 100.000 kroner på en full stilling. Men for de fleste vil lønnsløftet ligge på mellom 10- og 15.000 kroner og mellom 40- og 50.000 kroner.

Det er særlig ansiennitetsbestemmelsene i Oslo kommune som gir utslag på lønnsslippen. Streiken i Stendi Senior i fjor vinter bidro også til en økning i minstelønna for de ansatte. Men vel så viktig som lønn, er det at de ansatte nå kommer inn i Oslo pensjonsforsikring, mener Olstad. *

«De som allerede lå høyt, har gått opp litt, mens noen har gått opp voldsomt mye.»

FREDIK OLSTAD, NESTLEDER I FAGFORBUNDET PLEIE OG OMSORG OSLO

FOTO: NENAD NAKIC

MELLOM OSS / REKOMMUNALISERING

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

400.000 grunner for å drive klimakamp Fagforbundet har 400.000 grunner for å engasjere oss i klimakampen. Vi har 400.000 grunner til at samfunnet bør kutte klimagassutslipp og skape nye grønne arbeidsplasser. Det er nemlig 400.000 medlemmer i Fagforbundet som både på jobb og i hverdagen vil merke konsekvensene av klimaendringene.

Den globale oppvarminga har allerede gitt oss et våtere, villere eller tørrere vær. Mange av Fagforbundets medlemmer er de som må rykke ut når katastrofene inntreffer, som flom, jordskred, brann eller oversvømmelse.

De ser hvilke menneskelige tap og naturødeleggelser klimaendringene bidrar til. De står i krevende og

risikofylte arbeidssituasjoner, og de vil måtte gjøre det oftere i tida framover.

Hvor ofte det skal skje, kan vi enda være med på å påvirke.

Det er ikke bare de medlemmene som må rykke ut for å flomsikre eller slokke branner som blir rammet.

Klimaendringene har også ei økonomisk side. Det offentlige må bruke mye mer penger i framtida på beredskap og sikkerhet. Derfor må det skapes nye arbeidsplasser og næringer som kan bidra inn til statskassa på samme måte som oljeinntektene gjør i dag.

Fram mot 2030 skal Norge og verden foreta drastiske kutt i klimagassutslippene. For å få til dette, må klimapolitikken oppleves rettferdig.

En forutsetning for rettferdighet er at fagbevegelsen står sammen og deltar i arbeidet med å kutte klimagassutslipp og skape framtidas arbeidsplasser. Vi må bidra til å sikre leverandørindustrien gode vilkår, samtidig som vi tar inn over oss at vi skal gjennomføre ei storstilt grønn omstilling av norsk arbeidsliv.

Fagforbundet er skeptisk til nye, store utbygginger av oljefelt, også fordi vi trenger arbeidsfolka i oppbygginga av ny industri. Vi kan ikke låse fast arbeidskraft til oljeutvinning i 20–30 år, når det er nettopp disse arbeidstakernes kunnskap vi trenger til å gjennomføre det nye offshoreeventyret; den store havvindsatsinga som regjeringa nå har presentert.

En vellykket klimapolitikk er også mer enn bare utslippskutt. Den skal sikre ren luft, trygghet fra naturkatastrofer og et sosialt sikkerhetsnett som gjør det mulig med omstilling.

Vi trenger en næringspolitikk som skaper trygge jobber, samtidig som vi må ha en skattepolitikk som sikrer rettferdig fordeling og innføring av grønne skatter og avgifter.

Norges fortrinn i det grønne skiftet er mange; vi har god økonomisk styring, en velfungerende velferdsstat, kompetent arbeidsstyrke, høy organisasjonsgrad og stor grad av tillit mellom partene. Å løse klimakrisen vil innebære raske endringer, men omstilling er vi gode på!

Fagforbundet har over 400.000 grunner til å engasjere oss i klimakampen. Vi skal ta kampen for dagens og framtidas arbeidstakere i offentlig og privat sektor. Arbeidet og innsatsen til alle har bidratt til å bygge opp det samfunnet vi lever i. For å løse klimakrisa og sikre oss i ei god framtid er vi avhengige av at vi fortsetter å jobbe sammen.

Vi kan ikke låse fast arbeidskraft til oljeutvinning i 20–30 år.

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 75

MINNEORD

Åslaug Rygg til minne

D

et var med stor sorg at Fagbladetredaksjonen mottok det triste budskapet om at tidligere redaksjonssjef og konstituert redaktør Åslaug Rygg var død, bare 64 år gammel.

Hun døde 13. april etter lengre tids sykdom. Åslaug var hele redaksjonens «mor». Hun hadde et velutviklet omsorgsgen og var flink til å se alle sine kollegaer. Hennes store kunnskaper om samfunnet generelt og journalistikk spesielt, sammen med hennes sterke rettferdighetssans, gjorde henne til en respektert og svært godt likt leder og mellomleder i redaksjonen.

Åslaug kom fra Geilo og hadde tidlig et politisk engasjement som førte henne inn i AUF i 1974. Hun var leder i Gol AUF, styremedlem i AUF i Buskerud, og i studietiden var hun sekretær i AUF i Hordaland og leder i AUF i Bergen.

Selv om hun avsluttet sin politiske aktivitet da hun begynte å utdanne seg til journalist, fulgte engasjementet hennes med i arbeidet ved Arbeiderungdommen og A-pressens Oslo-redaksjon. Siden jobbet hun i Vestfold Arbeiderblad og Forbrukerrapporten før hun kom til Arena, bladet til Norsk Kommuneforbund i 2000. Der følte hun at hun hadde kommet «hjem» til arbeiderbevegelsen igjen.

Som redaksjonssekretær, redaksjonssjef og konstituert redaktør fra august 2008 til mai 2009, satte Åslaug sitt klare preg på Fagbladetredaksjonen. Hun ledet produksjonen av bladet med en stødig oversikt over helheten og et skarpt blikk for alle detaljene som skulle på plass.

76 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

FOTO: NADIA FR ANTSEN

Hun var ikke et menneske som snakket hele tiden.

Men når Åslaug sa noe, spisset vi andre ørene.

Hun trengte aldri heve stemmen for å bli hørt.

Ved siden av arbeidspulten hennes sto en gjestestol. Den var sjelden tom. Åslaug var et menneske som umiddelbart vekket tillit, og en som alle gikk til enten det var for å diskutere fag eller å få snakke ut om noe privat.

Hun var støttende og trøstende, men aldri en som bare jattet med. Hun var en person med meninger og meningers mot. Hun sa klart og tydelig hva hun mente, og sto for det i etterkant.

Hennes engasjement og lojalitet lå hos forbundets medlemmer og leserne av bladet. Vi skulle ha respekt for dem vi intervjuet og vi skulle alltid strebe etter å gi medlemmene et kvalitetsmagasin.

Og hvis noen av oss skulle bli fristet til ekstravagant bruk av penger, så minnet Åslaug oss alltid på hvem det var som gjennom sin kontingent hadde betalt for arbeidsplassen vår.

Hennes holdninger og respekt for journalistikken og medlemmene, og hennes medmenneskelighet overfor kollegaene sine, sitter igjen i veggene i Fagbladet-redaksjonen. Vi minnes Åslaug i takknemlighet og lover å la dem bli sittende der lenge.

EVA LER NILSEN, ANSVARLIG REDAK TØR

Følg tariffoppgjøret på fagbladet.no

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 77

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Årsaken til avvik ? vanskelig å få tak i de Jeg synes det er

bakenforliggende årsakene til noen av de meldte avvikshendelsene på arbeidsplassen vår. Som verneombud skal jeg delta i arbeidet med å lukke dem, så jeg trenger noen råd om hvordan jeg skal komme under huden på situasjonen.

K.N. SVAR: Det er positivt at dere har en fast rutine som inkluderer verneombudet i en skadeundersøkelse eller avviksbehandling. Dette er en oppgave verneombudene har ifølge arbeidsmiljøloven og forskrift om organisering, ledelse og medvirkning.

En «fem hvorfor»-analyse er ofte brukt av Arbeidstilsynets inspektører ved skadeundersøkelse.

Utgangspunktet er at man aldri skal akseptere den første åpenbare årsaken til avvikshendelsen. Den er kanskje bare et symptom på noe annet. Ved å grave litt dypere kan

Utgangspunktet er at man aldri skal akseptere den første åpenbare årsaken til avvikshendelsen.

78 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

man finne «rot-årsaken» eller de underliggende årsakene.

La oss som eksempel se på en situasjon fra en byggeplass: En ansatt snubler i avkapp, faller og brekker beinet.

Et overfladisk svar på hvorfor dette hendte er at han ikke så seg godt nok for.

Men så kan vi bruke analysen og stille fem hvorfor-spørsmål: 1. Hvorfor var avkappet plassert der folk skulle gå?

Svar: Det skulle snart ryddes.

2. Hvorfor akkurat der?

Svar: Enklest å ha det i nærheten.

3. Hvorfor det?

Svar: Det finnes ikke rutiner for å sette det et annet sted?

4. Hvorfor ikke det?

Svar: Det er ikke registret i risikovurderingen.

5. Hvorfor ikke det?

Svar: Det mangler koordinering og styring.

Når du har kommet så langt med fem hvorfor-spørsmål, bør du også følge opp med et kontrollspørsmål: Er dette en forklaring, eller er det årsaken? Hvis du kommer fram til at det finnes flere forklaringer må du fortsette å stille hvorfor-spørsmål helt til du kommer til den egentlige årsaken.

Det er ikke bare på byggeplasser det står ting i veien, Andre steder kan det være traller, stoler, senger, leker, bøker og lignende. Og det er selvsagt andre typer hendelser som krever andre typer hvorfor-spørsmål.

Poenget er å stille disse spørsmålene og ikke gi seg før du kommer til en årsak og ikke bare en forklaring.

Først da kan dere fremme forslag til tiltak som vil virke.

Fem hvorfor-spørsmål er heller ikke den eneste metoden, men den har sine absolutte gode sider.

Alle kan stille spørsmålet hvorfor.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank1

Gjelder nå reiseforsikringer som normalt? ? lenger noen begrensninger på reiseforsikringen Vi har bestilt reise til Hellas i sommer. Er det

på grunn av korona eller er alt tilbake til normalen?

M.F. SVAR: LOfavør reiseforsikring gjelder som vanlig på din reise. Skulle du få påvist covid-sykdom og bli pålagt karantene mens du er i Hellas, vil dine merkostnader både til medisinsk bistand og eventuelt utsettelse av hjemreisen være dekket av reiseforsikringen.

Forutsatt at du har en reiseforsikring når du bestiller reisen, vil du vil få dekket avbestilling hvis det skulle bli innført reiseråd ved avreisetidspunktet.

Får du påvist covid-sykdom før avreise, dekkes avbestilling av reisen som følge av at du er blitt syk og ikke får gjennomført reisen som planlagt.

Jeg kan også nevne at noen land melder at smitten er på vei opp igjen på enkelte feriedestinasjoner.

Du bør derfor sette deg inn i eventuelle regler og bestemmelser som gjelder for innreise og karantenekrav. Enkelte land krever at du har forhåndsutfylt et skjema før innreise.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Innboforsikring i Spania? ? som vi bor i fire-fem

Vi har en leilighet i Spania

måneder i året. Vi leier ikke ut.

Kan vi utvide innboforsikringen til å gjelde også denne leiligheten?

L.R. SVAR: Nei, du kan nok ikke det.

LOfavør innboforsikring gjelder bare på ditt faste bosted i Norden og kan ikke utvides til å dekke utenfor Norden eller ferieboliger.

Jeg anbefaler deg å kjøpe en spansk innboforsikring. Det er vanlig at nordmenn med bolig

i utlandet kjøper forsikringen i landet boligen befinner seg i. Bruk gjerne et selskap som har lokal representasjon slik at du kan få bistand ved større skadesaker.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR.5

SAMLE

VINYLPRODUKT

BINDEMIDDEL

BEKJENTE

SPEDE

LANDEIENDOM

BEKREFTELSE

TERNINGKAST

KRØTTER

HASTIGHET

ODDE HODETOPP GODTGJØRELSE SLURK AVLANGT LENGDERUND MÅL

TIDSENHET

FORBEHOLD

FISK

SELV DEN DAG I DAG

SKJØRTELENGDE

RETT VEIVISER VIGSLE

FARS- ELEKBUNDET TRISK DATTER STRØM

MUSEFANGER EKSEMPLARISK

OPPBEVARINGSSTED

EDELSTEN

BOKOMSLAG

YRKE

BACKUP

TVERR

KOMMANDERE

GODTE SEG

NATURULYKKE

BEREGNE

FORBEHOLD

FREMDRIFTSMIDDEL

UDÅD

KLOVN

SKRIK

KAJAKKUTSTYR

REISEMÅTE SKAL

SNOP

PELSDYR

VÆRELSE

VERDIFULL FORDELE

REDEGJØRELSE

VINDSKJERM

GOMLER

PRYDPLANTE

HYPOTESE

LIVSLENGDE LYSE AKSEPT GLØD- GRUGENDE GEN

HEMNINGSLØS

MORALISERE

LEKKER

FORSAMLINGSLOKALE

FYSJ! LÅSÅPNER

DESSVERRE

ANSKAFFELSE

KOMPLETT

FINVÆR

HELLENDE TERRENG

EUROPEER LEVE HØYSTATUSGRUPPE

BRONSEVINNER HUNNDYR

LEGGE HÅNDEN OMKRING

BITTER MOTSTANDER

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 5 må være hos oss innen 27. juni!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 5» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 2 S K T U R K ME T E O KOMM K P B U S I V I K A N R I D R E O S A R K S T T Y S K E T I S S T R U E L T E R E N T S E NN E SALVE

KJØTT PÅ MENYEN

NORDISK GREN

DAGDRØM

FARGE

KOSMISK LEGEME

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

DUKKE OPP

HUSDYR

VINTERSPORTSUTØVERE

J V I T E L A K E R KO ON S N R S I I R N E O N E D S E T E K T E S L I T BE- ESTIMAT SKYTFORTENDE MIDDEL BILDE

FARGE

ADRESSE

SKILLETEGN RASK FORTELLE

HELTENT

UTSØKT

AVTAGENDE MÅNEFASE

POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 55 || 2022 2022| | 80 ~ FAGBLADET

OPPNEVNE

HARDT ARBEID

A N S L A G

ALPINUTSTYR

METALL HYPOTESE

NASJONALITET SURRE

PÅLEGG ÉN HELHET

ORIGINAL

TILBEHØR I MATVEIEN

BARBARISK FRED

AKTPÅGIVENDE

FRUKT

DEN GANGEN

VINTERIDRETT

UNDERSØKELSE

I HØY GRAD

SPURTE LIDE NØD

KULDEFENOMEN SMÅREGNE FOR ØVRIG TALL

KREDITTKOSTNADER

Å I S F R L E E H I V A R L I S E A NA S T T E GG OR L I I L E E D R S K E L E R S E R M P D Å

EUROPEISK ØYBOER

HØYDE- BLIR DRAG HYLLET BILDE

BY I TIBET

N K OTO K B K R E A R T A R F L U L G I L AM U Ø P OT V E A NG D Å TILSTREKKELIG

BARNEHAGEAKTIVITET DYREBOLIG

SPISESTED

OL

FINNES

BESTÅ

GIDDELØS

INSEKT

OVERLEVERE

PÅLEGG SAFT SUSE!

FRIKASSÉINGREDIENS

SOBER HALEHENG

LABB

MINIMALE

HELTEMODIG GJERNING

DAMEUNDERTØY

HARSELAS SIFFER

FULL AV UJEVNHETER

MERKE ETTER SÅR

INTELLIGENT

BESTRIDE

MOTERIKTIG

GROGGY VARMEKILDE

BRENSEL VIA

TIDSENHET

GIFTSLANGE VINTERIDRETT

H O P P R E N N SHIPPINGAKTØR

R E D E R

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

HENNING ENGELSTAD 2034 Holter LIV MARIT AMUNDSEN 2743 Harestua WENCHE S. ANDERSEN 3027 Drammen

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 995 32 224

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard

kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474 karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 995 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONSULENT

Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

FOTO: NTB

Karin E. Svendsen

Klokka tikker …

Tida går, sier vi.

Men går tida, eller er det bare noe vi har funnet på – sånn bare for å få tida til å gå?

Ikke vet jeg. Men jeg vet at vi etterpå fant opp klokka.

Gamle klokker tikket. Sånn kunne du følge med på tida som gikk. Tikk-takk, tikk takk.

Eller bare tikk-tikk eller takk-takk. Litt avhengig av hva slags klokke du hadde.

Moderne klokker tikker ikke. De har batteri, kontakt med satellitter i det høyeste, og til og med dine egne indre organer i tillegg. Her ser du ikke bare tida som går, men hjertet som slår. Pluss litt blodtrykk, kompassretning, høyde over havet, dybde under vann og andre nyttige ting (innbiller jeg meg. Jeg har ikke en sånn moderne klokke).

Noen ganger går tida sakte, men ofte jager den deg. Da oppleves verden som om du er født en liten halvtime for sent og aldri klarer å ta det igjen uansett hvor fort du løper.

Egentlig er det vel ikke tida, men klokka

som jager oss. Klokka ditt skal vi rekke datt – skoletimer, treningstimer, jobb, avtaler, møter, leveringer, tidsfrister … (fyll inn det som gjelder mest for deg).

Om morgenen vekker klokka oss, enten den ringer, bipper, slår på radioen, tar salto og lander på ansiktet ditt eller noe annet irriterende morgenfriskt. Og for å orke å stå opp når klokka forteller deg at du skal gjøre det, forteller den deg også om kvelden at det er på tide å legge seg.

Tida går, og klokka styrer livene våre.

En gang hadde Dagbladet en liten spalte der de spurte kjendiser hva de skulle ønske St. Peter ville ha sagt hvis Perleporten fantes og han sto og tok imot dem.

Jeg er ingen kjendis, så jeg ble aldri spurt.

Men jeg hadde hatt svaret klart. Jeg skulle ønske han hadde sagt: «Velkommen til evigheten, Per. Nå kan du kaste klokka.»

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2021: 393.324

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | DØDSING

Dødstøff

Å gjøre galimatias-stup fra store høyder gir frihetsfølelse, mener «dødser» Kjersti Almli.

D

TEKST OG FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

ødsing er en type stup, ofte fra +10 meters høyde. Du skal se iskald og kul ut mens du tar rennefart og hopper utfor kanten, noen ganger med elleville triks på vei ned.

Det ser ut som du risikerer realt mageplask, men i helt siste liten brytes vannflaten med føtter og hender. Det skal sprute masse.

– Jeg har tenkt mange ganger at det her er skummelt. Men jeg er en type person som liker å kjenne på at jeg er redd, og at jeg gjør det likevel.

Følelsen etterpå er så befriende! Første hoppet er jeg alltid nervøs. Etter første hoppet er det bare «kjør på» og gøy!, sier Kjersti Almli.

For noen år siden var hun i toppform som turner, men pådro seg kneskader i 2018. Hun prøvde turn igjen, men innså at beina ikke var som før.

Vennegjengen dro tidvis til Pirbadet i Trondheim for å hoppe og trikse. En dag i 2019 var noen av landets beste dødsere der. Det tok ikke lang tid før de var i gang med å lære opp Almli. Blant annet 360-døds, der kroppen skrur en hel runde sidelengs på veien ned.

Hun tok 360 fra gradvis høyere avsats. Den dagen ble hun verdens første kvinne til å ta en 360-døds fra timeteren. Senere gjorde hun 720-døds fra tier'n som første kvinne i verden.

Samme år fikk hun tredjeplass i dødse-VM, der 82 ~ FAGBLADET | 5 | 2022 |

+ NAVN: Kjersti Almli ALDER: 22 STILLING: Lærling i Grøtte barnehage, Orkland kommune FAMILIE: Forlovet BOSTED: Fannrem HOBBY: Dødsing

hun for øvrig brakk halebeinet på siste landing.

Almli liker friheten i dødsing. Mange dødsere har sin egen stil. Almli pleier å sende slengkyss til dommerne på vei ned. Det er to stilarter, klassisk og fristil. Klassisk er mer regelbunden.

Mens i fristil kan du skru, ta salto eller lage annet show. Det er favoritten.

– Det er så mye rart man kan gjøre med kroppen før man treffer vannoverflata. Du bestemmer selv.

Almli slet med teoretiske fag og forlot videregående for å jobbe. Etter å ha jobbet som støttekontakt i kommunen og på sykehjem, fikk hun tips om ledig jobb i Grøtte barnehage. Det klaffet totalt. Nå tar hun fagbrev som lærling.

– Jeg brenner for det å jobbe med unge barn.

Særlig barn som ikke er helt A4. Jeg har ADHD selv, så det er mye jeg kjenner meg igjen i der.

Det er givende å være med å bidra til mestring.

Det gir en god følelse å hjelpe noen som sitter fast med å få det til å løsne, sier Almli.

Hun er ellers turntrener og har også en drøss andre hobbyer relatert til «fart og spenning».

– Har dødsing lært deg noe du kan bruke i livet ellers?

– At ting kan virke jævla skummelt der og da.

Men hvis du bare gjør det, så letter det trykket.

Prøv å gjøre ting i stedet for å overtenke dem. Og hvis det ikke går på første forsøk, prøv mer. Helt til du får det til. *

Jeg har tenkt mange ganger at det her er skummelt.

| 2022 | 5 | FAGBLADET ~ 83

Fasademaling Vår fasademaling er en halvmatt kvalitetsmaling som holder opptil 15 år.

Den optimale kombinasjonen av olje og akryl gir farge- og glansbestandighet, samtidig som treet får en dyptinntrengende og holdbar beskyttelse.

Trefasade V havnet i topp 3 av 46 testede malinger i svenske Folksam sin malingstest.

• Motvirker etablering og tilvekst

• Svært lettstrøken • Støvtørr etter ca. 10 timer • Overmalbar etter ca. 16-23 timer

av svertesopp og alger • Lav miljøpåvirkning

Fra

429,-

Slik maler du huset selv

Se vårt utvalg på biltema.no

Oppfyller kravene til lse. funksjon, miljø og he st 2018 (SE) Folksam, Malingste

Skann med mobilen!

NCS 1502-Y

NCS 0300-N

NCS 9000-N

NCS 2040-Y20R

NCS 6030-Y80R

NCS 6010-G50Y

NCS 8010-Y70R

5 l 36-767 429,-

5 l 36-766 429,10 l 36-7661 699,-

5 l 36-777 429,-

5 l 36-769 429,-

5 l 36-773 429,-

5 l 36-775 429,-

5 l 36-774 429,-

Social icon

Square Only use blue and/or white.

For more details check out our Brand Guidelines.

Følg oss @biltemano

www.biltema.no 22 22 20 22

Hos Biltema kan du levere alle kasserte el-produkter innenfor sortimentet vårt, og ordningen er gratis.

Med forbehold om tilgjengelighet, prisendringer og eventuelle trykkfeil.

lg!

Godt va