Fagbladet 2022 06

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

FAGBLADET.NO

6 I 2022

Slik er dagens foreldre

UNGE GRUER SEG TIL PENSJONEN

SIDE 54

Møt medlem nummer 400.000

SIDE 32

UFØRE ANNE FÅR LO I RYGGEN

SIDE 76

SIDE 40

BOLIGBALUBA I BERGEN SIDE 48

SER MOT STJERNENE SYKEPLEIER SISSEL M. SKOGHAUG LOVER Å BEHOLDE BAKKEKONTAKTEN I LO-TOPPEN. SIDE 42

Innhold 6 | 2022

04

Operaens «Reodor Felgen» hedret av Kongen.

06

Hva er seksuell trakassering, og hvordan håndtere det?

08

Svensk forbund vil ha 30 timers arbeidsuke.

17

Endelig hørt: Et samlet LO til kamp mot buss-anbud.

21

Endelig enige om pensjon for ansatte i kultursektoren.

26

Her skal de ansatte lære av hverandre, på tvers av yrker.

29

Vil at flere bedrifter skal straffes for økonomisk kriminalitet.

30

Slik skal de ansatte beskytte seg mot apekopper.

64

Hva skjedde på LOkongressen? Se bildene.

FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no

Pensjonskampen

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

2 ~ FAGBLADET | 604| 2022 | 2016| |

32

ISSN 2464-4269

FOTO: OLE MARTIN WOLD

Barne- og ungdomsarbeider Josefine (22) må jobbe til hun er nesten 70 år for å få en akseptabel pensjon. Hun frykter å måtte bytte bransje.

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Anita Arntzen

FOTO: MET TE MØLLER

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

MIDDELS TEMPERATUR

22 EN HJELPER I HVERDAGEN Trond Sandberg gjør livet lettere for personer med demensdiagnose.

Han har to viktige verktøy i jobben; god tid og evnen til å lytte.

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

FOTO: EIVIND SENNESET

64 48 BOLIGBRÅK

KONGRESS-GLIMT

Fagforening og beboere møtes i retten til høsten.

Her kan du se hva som skjedde på LO-kongressen.

FASTE SPALTER 05 Fanesaken: Pensjon 06 Hvordan håndtere seksuell trakassering?

09 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 31 Norge i verden: Temperaturer

71 Historisk glimt: Svalestup 73 Forbundslederen har ordet 78 Bare spør 80 Kryssord 81 Petit 82 Etter jobb: Heimevernet

I FORKANT AV ÅRETS LO-KONGRESS gikk debatten høyt om blant annet energi, olje og gass. Forbund fra privat og offentlig sektor sto langt fra hverandre, særlig i den viktige, prinsipielle saken som oljeutvinning vs. miljø. Da de 315 delegatene brukte uka til å diskutere politikken LO skal føre, var imidlertid ikke frontene så steile som forventet – verken i disse eller andre saker.

Det ble nemlig en kongress preget av kompromisser og konsensus. Noe kan kanskje skyldes at LOs viktigste politiske verksted var utsatt et år.

Siden forslagene var sendt inn, har mye skjedd.

Ikke minst har landet fått en ny regjering som har kvittert ut mange saker som er viktige for LOs medlemmer. Men i all hovedsak handler det nok om at noen har snakket sammen. For da kongressen gikk mot slutten og redaksjonskomiteene hadde gjort jobben sin med å finne den gylne middelvei, var vedtakene enkle å banke igjennom.

Fagforbundet kunne dermed, på en relativt rolig måte og uten å bruke fordelen det er å utgjøre en tredel av de stemmeberettigede, innkassere en rekke seiere i små og store saker på kongressen; De har resten av LO med seg i jobben for en sterk offentlig sektor med gode velferdstjenester, de har fått gehør for flere tjenester i egenregi, pensjonsordninger skal utredes, tariffavtaleoversikt skal vurderes, fagbrev skal telle til videre studier og uførefella skal tettes.

For å nevne noe. Og ikke minst fikk de igjennom et oljekompromiss de mener er til å leve med.

Selv om LO-ledelsen sier det ikke vil føre til en endring i politikken som føres.

Til høsten er det landsmøte i Fagforbundet.

Også her skal viktige og prinsipielle saker på bordet for diskusjon, men denne gangen uten å ta hensyn til resten av LO-familien. La oss håpe talerstolen fylles av folk med kampvilje for hjertesakene. Det er gjennom gode debatter at god politikk oppstår. | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 3

AKTUELT

FOTO: SVEN UNDHEIM

OPERAFANTOMET: Oddvar Nilsen holder en lav profil, men hans arbeid gjør seg gjeldende i opptredener over hele verden.

Æret «Operaens Reodor Felgen» Konstruktør Oddvar Nilsen blir kalt både oppfinner og tryllekunstner. 2. juni ble han tildelt Kongens fortjenstmedalje.

Oddvar Nilsen jobba ved Operaen i 52 år inntil han gikk av med pensjon i fjor, da som den med lengst fartstid i Operaens historie.

Like lenge har han vært medlem av Fagforbundet.

TEKST: MARTE BJERKE

Du har kanskje ikke sett mannen, men du har nesten garantert sett noen av hans sceniske konstruksjoner: Egget under OL-seremonien i 1994, Toyota´n til Magdi i Karpe og dragekloa i operaen Siegfried.

Dette er bare en liten brøkdel av det Oddvar Nilsen står bak.

Han kom til Operaen som lærling 16 år gammel, en selvlært altmuligmann som gjennom karrieren skulle bli en brobygger mellom kunsten og teknikken. De sceniske løsningene han har stått bak, har vakt oppsikt over hele verden.

SUPERVETERAN

Og han har ikke begrensa seg til operasjangeren, men bidratt til produksjoner under for eksempel Øyafestivalen i Oslo og Coachella-festivalen i USA. 4 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

Han er usynlig for tilskuerne, men essensiell for sceneopplevelsen.

OPERAENS EGEN PRESENTASJON AV ODDVAR NILSEN

TRIVES I KULISSENE

Selv om Nilsen har hatt en sentral plass i arbeidet bak scenen, har han ikke selv noe ønske om å tre fram i scenelyset. Da Fagbladet ringte for å spørre om et intervju, avslo han høflig. «Han er usynlig for tilskuerne, men essensiell for sceneopplevelsen», skriver Operaen på sin Facebookside.

Kongens fortjenstmedalje deles ut som belønning for innsats av særlig samfunnsgavnlig natur på områder som kunst, kultur, vitenskap, næringsliv, sosialt og humanitært arbeid. *

MIN FANESAK | PENSJON

«DET ER MULIG JEG FÅR DRITDÅRLIG PENSJON UANSETT» TEKST OG FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

– Hva er din fanesak?

– Unge kan for lite om pensjon. Jeg har tenkt at det ordner seg. Men det gjør jo ikke det. Det ser dessverre mørkt ut. Særlig for meg, som til nå, i en alder av 27 – snart 28 – aldri har hatt en 100 prosent stilling.

– Hva er det som driver deg?

– For et år siden var jeg selv helt blank. Men jeg tok steget og leste meg opp, lærte mer.

Jo mer jeg lærte, jo mer frustrert ble jeg. Og engasjert. Jeg vil at andre skal bli opplyst.

Opplysningsarbeid ut mot unge driver meg.

– Hva er din innsats i den store sammenhengen?

– Å ta det opp i fora jeg har mulighet til det, som på LO-kongressen. Kanskje sette en tanke hos de eldre, at man ikke bare tenker på seg selv. Det er mulig jeg får dritdårlig pensjon uansett. Men jeg vet jeg gjør en jobb for framtida, for dem som kommer etter meg, og det er minst like viktig. Jeg er én enkelt stemme, og den må jeg bruke de plassene jeg har mulighet.

NAVN: Alexander Liane ALDER: 27 år JOBB: Barne- og ungdomsarbeider i Kristiansand kommune, men nå frikjøpt tillitsvalgt FAMILIE: Singel

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 5

SEKSUELL TRAKASSERING

Seksuell trakassering: Hvordan takle det Unge er særlig utsatt for seksuell trakassering. Men hva er forskjellen på uskyldig flørting og krenkende atferd? Og hva gjør du hvis sjefen kommenterer rumpa di? Her får du svar!

TEKST: MARTE BJERKE ILLUSTR ASJON: VIDAR ERIKSEN

Seksuell trakassering ble for alvor satt på dagsordenen med #metoo-bevegelsen i 2017. Året etter ga Anja Sletteland og Hannah Helseth ut boka «Det jeg skulle sagt – håndbok mot seksuell trakassering». Her gir duoen svar og råd om et tema det fortsatt kan være vanskelig å snakke om.

Anja Sletteland

Hannah Helseth

HVA ER SEKSUELL TRAKASSERING?

ANJA: – I loven er det definert som enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har til formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.

HVA ER FORSKJELLEN PÅ FLØRTING OG SEKSUELL TRAKASSERING?

HANNAH: – Flørting er en invitasjon til noe mer, mens seksuell trakassering er å bli gjort til et null; man bryr seg ikke om svaret på invitasjonen.

Det er forskjell på å drite seg ut og å være en drittsekk. Du er en drittsekk hvis du insisterer på å fortsette.

FINNES DET EN TYPISK PERSON SOM UTSETTES FOR SEKSUELL TRAKASSERING?

HANNAH: – Det som gjenspeiler seg i statistikken er at midlertidig ansatte, unge jenter, mennesker som har en minoritetsposisjon og transpersoner er de som er mest utsatt.

OG FINNES DET EN TYPISK PERSON SOM TRAKASSERER?

HANNAH: – Det finnes det ingen studier på, så vi vet ikke. Men hvis vi hører på fortellingene til dem som har vært utsatt for seksuell trakassering, finner vi typer og motiver. Den ene gruppa er de feilslåtte flørterne, og det kan være hvem som helst. Den andre gruppa er dem som bruker det som hersketeknikk.

Sistnevnte trakasserer for å passe inn i fellesskapet.

HVORDAN FOREBYGGE SEKSUELL TRAKASSERING?

ANJA: – Arbeidsgiver kan kartlegge risikoen på arbeidsplassen: Er det noe med kulturen som gjør at folk er spesielt utsatt? For eksempel ujevnhet i kjønnsbalansen. Det er viktig at leder dyrker fram en kultur for likeverd. I det ligger også at man har forståelse for at folk har ulik sårbarhet, og at alle skal høre til i fellesskapet.

ANJA: – Det er ekstremt høye tall i videregående skole. Det handler om at ungdom er i en utforskende og identitetsformende fase der de prøver ut sin seksualitet. Gruppepress kan også være en faktor her.

HANNAH: – Vi er også opptatt av det vi kaller solidarisk ubehag. Selv om det ikke er du som blir utsatt, og den trakasserte har et annet kjønn eller noe annet som skiller dem fra deg, bør du likevel kunne føle et solidarisk ubehag når noen blir behandla dårlig. Da bør du undersøke hva som har skjedd og hva du kan gjøre.

Tips hvis du blir seksuelt trakassert på jobb eller skole:

1 2

Når du blir utsatt for seksuell trakassering, blir du nedvurdert.

Ikke aksepter det!

Snakk tilbake som om dere er likeverdige. Eksempel: Hvis noen kommer med en frekk kommentar og kaller det en spøk, si: «Det skjønte jeg ikke. Kan du forklare?»

3

Finn ut hva som er motivene til den som trakasserer. I noen tilfeller kan du avslutte det selv.

Prøv da å gjøre det på en måte dere begge kommer godt ut av. Men:

4

Hvis personen har makt og ønsker å skade deg, er det viktig å varsle. Det kan være tillitsvalgt eller verneombud, læreren din eller helsesøster.

5

Hvis det handler om en ukultur på jobb, prøv å snakke med flere, bygg allianser. Kanskje er det andre som reagerer som deg.

6

Du har loven på din side.

I arbeidsmiljølovens paragraf 4-3 står: «Arbeidstaker skal ikke utsettes for trakassering eller annen utilbørlig opptreden.» I opplæringslovens paragraf 9a står: «Skolen skal ha nulltoleranse mot krenking som mobbing, vald, diskriminering og trakassering.»

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 7

AKTUELT

Vil ha 30 timers arbeidsuke Fagforbundets svenske søsterforbund Kommunal skal jobbe for at 30 timers arbeidsuke innføres gjennom politiske vedtak. Det vedtok Kommunals landskongress, mot forbundsledelsens ønske.

Sveriges nest største fagforbund Kommunal krever kraftig arbeidstidsreduksjon med full lønnskompensasjon, etter et vedtak på forbundets kongress, melder den svenske avisa Flamman.

Arbeidstidsreduksjonen ned til 30 timers arbeidsuke skal forbundet ifølge vedtaket jobbe for, både gjennom tariffavtalene, og gjennom å jobbe opp mot partiene i den svenske Riksdagen for å få til politiske vedtak.

Det siste er ifølge Flamman kontroversielt i svensk fagbevegelse.

VIL SPARE HELSA

– Kamerater, vi holder ikke til pensjon. Vi blir ødelagt. Det finnes ingen verden der jeg som personlig assistent holder til jeg fyller 65, 67, 70, 80 eller hva det nå kan være.

Mange kollegaer har gått inn i pensjonsalderen med krokete rygger, sa delegaten Robert Mjörnberg da han argumenterte for forslaget på kongressen, ifølge Flamman.

På forbundets forrige kongress i 2019 ble lignende forslag nedstemt, i tråd med forbundsledelsens vilje. I stedet ble det blant annet vedtatt en formulering om en «visjon om 30 timers arbeidsuke».

På årets kongress gikk forbundsledelsen etter hvert med på å støtte en formulering om at Kommunal skal jobbe for arbeidstidsforkorting, men argumenterte mot et konkret mål om 30 timers arbeidsuke, skriver Flamman. Forbundsledelsen 8 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

VIL KUTTE ARBEIDSTIDA: Ansatte i pleie og omsorg kan være blant dem som nyter godt av det, dersom svenske Kommunal, Fagforbundets søsterforbund, får gjennomslag for sitt nylig vedtatte krav om 30 timers arbeidsuke.

Kamerater, vi holder ikke til pensjon.

Vi blir ødelagt.

ROBERT MJÖRNBERG, PERSONLIG ASSISTENT OG KONGRESSDELEGAT

argumenterte også mot å jobbe for å innføre arbeidstidsreduksjon gjennom politiske vedtak, basert på erfaringer med en sjette ferieuke. Den sjette ferieuka ble innført, men senere fjernet av en annen regjering, uten at arbeidstakerne fikk kompensert for lønnsøkningene og forbedring i arbeidsvilkår de mente de hadde avstått fra for å få innført den sjette ferieuka.

I Fagforbundets handlingsprogram står det at «Fagforbundet vil arbeide for en reform som inneholder en arbeidstids­ reduksjon med full lønnskompensasjon, for eksempel sekstimersdag». Nytt handlingsprogram skal vedtas av forbundets landsmøte til høsten. *

FOTO: TRI NGUYEN DINH

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

Karianne Hansen Heien (41) er rådgiver i forhandlingsenheten til Fagforbundet, som altså betyr at hun forhandler lønn for forbundets medlemmer. En jobb hun beskriver som veldig spennende, dog uforutsigbar, og med kule folk rundt seg.

En må være forberedt på det meste.

Det kan dukke opp noen eksistensielle spørsmål i eget hode om hva man egentlig driver med, hvis man sitter der langt utpå natta uten løsning i sikte. Men de følelsene går fort over, forsikrer hun, i hovedsak er jobben en glede.

I DENNE SEKSJONEN:

10 S

FOTO: EIVIND SENNESET

I denne kommunen får de ansatte fri en dag i uka for å studere.

S14

Tre av fire stryker på fagprøven. Nå skal fylket finne årsaken.

1 GODTERI Det begynner gjerne sunt, med frukt, men så går det «åt skogen», og da er det sjokolade. Helst ren sjokolade – eller smågodt.

2 HÅRBØRSTE Når man har sittet der en stund så har man sittet og gnidd seg i hodet fordi man er så frustrert, så da må man ha børste.

3 BEREGNER Jeg har stått mellom kaffe og beregner på denne siste tingen, men må nok velge beregner. En beregner er en kollega som er den som regner for oss så vi får et komplett bilde når vi forhandler. De er helt uunnværlige!

S18

I 70 år har den samlet folk. Les mer om fritidsklubben i by og bygd.

22 S

Trond går på jobb med to viktige verktøy: Ører og god tid.

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 9

PÅ JOBB / FAGSKULE

I ein klasse for seg

Ein dag i veka får dei fri frå jobben for å studere. Slik sikrar den vesle Vestlands-kommunen seg kompetanse for framtida.

D

TEKST: K ARIN SVENDSEN FOTO: EIVIND SENNESET

ei har eitt mål for denne skuledagen: Alle studentane skal kjenne seg tryggare dersom dei ser ein pasient med hjartestans.

Undervisningslokalet på rådhuset i Kvam er fylt opp av hjartestartarar, livlause dokker og helsearbeidarar. I dag er det HLR, hjarte- og lungeredning, som står på timeplanen for studentane i Observasjons- og vurderingskompetanse i helsetenesta.

Janna Valland var ferdig utdanna helsefagarbeidar i 2009 og arbeider i ein bustad for menneske med utviklingshemming. Ho tykkjer dette fagskule-tilbodet er midt i blinken.

– Dei fleste utdanningstilboda handlar om eldre, men dette passar også for oss som arbeider med yngre menneske, seier ho.

Janne er ein av heile 26 helsefagarbeidarar og assistentar frå kommunen som byrja på denne vidareutdanninga i januar. Anna kvar veke møtes dei anten på nett eller her.

VIL LÆRE MEIR

LAST NED: Norsk Luftambulanses 113 app.

Cisa Mohammed, med fast jobb i ein omsorgsbustad, tok fagbrev som helsefagarbeidar for ti år sidan og kjente at tida no var inne for fagleg påfyll.

– Denne utdanninga er svært nyttig. På grunn av låg sjukepleiardekning treng me meir kompetanse, seier han.

Av særskilt matnyttige tema frå fyrste del av utdanninga nemner han opplæring i bruk av kartleggingsverktøy og måling av blodtrykk.

Kollegaen Anette Fredheim har også arbeidd ti år i helsetenesta og ynskte å auke kompetansen.

– Hittil har eg nok hatt aller størst utbytte av denne dagen med HLR, seier ho.

EI STOR SATSING

LIVLAUSE: Her ligg dokkene og ventar på hjartekompresjon og ny luft.

10 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

Er det nokon som er glade for at så mange tilsette i helsetenesta ynskjer å lære meir, er det leiarane i pleie- og omsorg (PLO). Leiargruppa på sju er redd for at dei skal mangle sjukepleiarar framover. Det er ein grunn til at dei vil løfte andre tilsette slik at dei uansett er godt forsynte med kompetanse i framtida.

For som Janne Valland seier: – Når ikkje det er sjukepleiar på vakt, må me fungere som sjukepleiar.

Ei av dei sju i leiargruppa las om denne fagskule-utdanninga i Fagbladet og foreslo at dei skulle prøve å få til eit slikt utdanningstilbod lokalt. Det var Fagskulen i Viken positive til så

Dei er tøffe som hiver seg på dette.

Nokon har ikkje gått på skule på mange år.

HILDE LUNDE BJØRKENG, FAGLÆRAR

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 11

FOTO: EIVIND SENNESET

PÅ JOBB / FAGSKULE

NYTTIG APP: – Last ned appen 113, er oppfordringa frå HLR-instruktør Ninela Manov. Når ein ringer 113 gjennom appen, koplar han automatisk over på høgtalar og sender koordinasjonar på kor du er til operatørsentralen (ambulansesentralen). Appen syner også kor dei næraste hjartestartarane er. Finn du ein livlaus pasient, ringer du 113 først av alt.

OBSERVASJONS- OG VURDERINGSKOMPETANSE I HELSETENESTA Denne fagskoleutdanninga går normalt over to år. Når utdanninga går som eit prosjekt, slik som i Kvam, kan studentane bruke halvanna år. Vidareutdanninga består av seks moduler: 1. Observasjons- og vurderingskompetanse 2. Kronisk sjukdom 3. Demens 4. Smittevern og hygiene 5. Kvardagsrehabilitering 6. Velferdsteknologi For å komme inn på studiet må du ha fagbrev i helsearbeidarfaget, ambulansearbeidarfaget eller aktivitørfaget. Du kan også komme inn viss du har studiekompetanse og autorisasjon som helsepersonell. Viss du har fylt 23 år, kan du også søke om opptak på grunnlag av realkompetanse.

12 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

LUKKAST IKKJE ALLTID: – God kompresjonsteknikk kan redde liv. Men om du ikkje lukkast, må du ikkje snakke ned deg sjølve. Det er ikkje di skuld. Ta ei debriefing saman med kollegane dine etterpå, er eit råd frå Hilde Lunde Bjørkeng.

sant dei kunne samle minst 25 studentar.

Akkurat det var dei lokale ikkje så sikre på at dei ville klare i kommunen med under 9.000 innbyggjarar. Alle gruppeleiarane fekk i oppgåve å finne gode kandidatar. Dei fann om lag 30 interesserte, og 26 vart med og fullførte fyrste modulen frå januar i år. Like mange vart med vidare til andre modulen frå april.

Kommunen har søkt statsforvaltaren om kompetanse- og innovasjonstilskott, men veit enno ikkje om dei får dekt alle utgiftene. Likevel satsar PLO for fullt. Dei har både rådmann og ordførar med på laget. Og dei legg til rette slik at studentane har fri kvar tysdag for å vere med på undervisninga.

– For me treng denne kompetansen no og framover, seier Hilde Ystanes, leiar for Tenester til heimebuande i Kvam herad.

Leiargruppa håper også at kommunen blir meir attraktiv for helsepersonell når folk ser at her satsar dei på å byggje kompetanse.

UTAN PUST: Viss pasienten ikkje pustar, har han hjartestans. Ring først 113, sett på høgtalar og legg frå deg telefonen. Start så med hjartekompresjon med ein gong. Legg handflatene mellom brystvortene, lås albogene og trykk heilt ned før du slepp heilt opp 30 gonger før du gir 2 innblåsingar med luft og fortsett med kompresjonar igjen. Om det trengs, held du på til ambulansen eller annan hjelp kjem.

VANSKELEG: Å blåse luft i pasienten er ifølgje instruktøren det vanskelegaste ved livredning. Har du ei maske eller ein pusteduk, sett du han over munn og nase til pasienten. Snu hovudet bort for å ta inn frisk luft før du blæs lufta inn i pasienten.

FRÅ VIKEN TIL VESTLAND

Sidan januar 2022 har faglærar Hilde Lunde Bjørkeng pendla mellom Viken og Vestland anna kvar veke. Ho tykkjer det er interessant å undervise dei som er nærast pasienten i det daglege og som kjenner pasienten best.

– Dei har eit stort ansvar i det daglege, og med stort ansvar treng ein kompetanse, meiner ho.

Faglæraren seier at fagskulane følgjer behova til arbeidslivet.

Fagskuleutdanninga tek vanlegvis to år, men i Kvam køyrer dei intensivt og skal vere ferdige med dei seks modulane etter halvanna år.

– Dei er tøffe som hiver seg på dette. Nokon har ikkje gått på skule på mange år. Nokon har arbeid lenge, medan andre er nytilsette, fortel faglæraren.

Hilde kjem alltid til Kvam når dei skal ha fysisk oppmøte. Av og til har ho støtte av andre.

Denne gongen har ho til dømes med seg Ninela Manov som er sertifisert instruktør i HLR. *

MED PUST: Viss pasienten er bevistløs, men pustar, må du først sjå etter at det ikkje fins ting i munnen som kan blokkere for luftvegane, for eksempel tannprotese. I så fall må du fjerne dette før du legg pasienten i sideleie.

HJARTESTARTAR: – Den einaste feilen du kan gjere med ein hjartestartar, er å ikkje bruke han, meiner instruktøren. Nina Mana forsikrar studentane om at instruksjonen som følgjer med, er superlett å følgje. | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 13

PÅ JOBB / RENHOLD

Strykbølge blant renholdere

Tre av fire stryker til fagprøven som renholdsoperatør i Bergen. Nå skal Vestland fylke forsøke å finne ut hvorfor.

FOTO: COLOURBOX

TEKST: OL A TØMMER ÅS

14 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

D

et er soleklare distriktsforskjeller på resultatene av renholdsfagprøvene i Vestland fylke. Nemndene i Bergen og tidligere Sogn og Fjordane har samlet tildelt «ikke bestått» til et flertall av fagprøvekandidatene, mens nemnda i tidligere Sunnhordaland har gitt «bestått» til samtlige.

Avdeling for opplæring og kompetanse i Vestland fylke jobber med å avklare hva det skyldes.

SJOKKERT OVER STRYK

Renholdere gråter. Det er sinte og frustrerte.

Etter måneder med kveldskurs, studier og forberedelser – de fleste med flere år praktisk erfaring fra renholderfaget bak seg – fikk hele tre av fire beskjed om at de ikke var gode nok da de avla fagprøve i Bergen denne våren.

VARSLER OPPVASK: En bølge av «ikke bestått» for renholdere, har satt alarmen i gang i Vestland fylke. Nå skal fylket granske vurderingsprosessen.

– Renholdere kommer til meg og sier de trekker seg. De tør ikke å gå opp til fagprøven, sier leder for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Stad kommune i Vestland fylke, Rebecca Finset Hatlestad.

Hun er selv en av de mange som fikk vurderingen «ikke bestått» på prøven denne våren. Det kom som lyn fra klar himmel. Hun har nesten sju år bak seg som renholder.

– Mine kollegaer sier de ikke kan tro dette.

De er kjempeoverrasket, forteller hun.

Hatlestad gikk opp for nemnda for tidligere Sogn og Fjordane. Hun er ikke enig med nemndas begrunnelser, og mener de spriker fra muntlige vurderinger hun fikk underveis.

– Men jeg skal gå opp på nytt, sier hun.

ANNULLERER RESULTATENE

Prøvenemndene settes sammen av erfarne fagfolk som blir foreslått av aktører i bran| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 15

PÅ JOBB / RENHOLD

FOTO: EIVIND SENNESET

AVKLARE: – Vi må avklare problemene, finne løsningen og få ro rundt fagprøven, sier Ingunn Jacobsen.

Hun skisserer følgende mulige problemer etter å ha snakket med skuffede renholdere: • Er nemndene i Vestland for strenge?

• Har arbeidsgiver gitt kandidatene for dårlig opplæring?

• Er nemndene samkjørte? Har kandidater samme forutsetning for å bestå uavhengig av hvor de går opp?

• Er lærematerialet for dårlig?

– Det brukes forskjellige bøker. Hvis det er motstridende informasjon i disse, så må vi bli enige om hva som skal være fasit, sier Jacobsen.

TRENGER TRYGGE RAMMER

sjen, blant andre Fagforbundet. Ansvaret for nemndene og opplæring og gjennomføring av fagprøvene ligger til fylket.

Ansvarlig fagleder i Vestland fylke, Siglinde Svare, opplyser at alle som har fått «ikke bestått» i Bergen i perioden etter jul, skal få gå opp til ny prøve.

– Alle som har strøket på fagprøve i renholdsoperatørfaget i Bergen etter jul, har nå fått tilbud om ny prøve gratis, skriver hun i en epost til Fagbladet.

– Vi har satt i gang en intern gjennomgang av alle sider ved gjennomføringa av prøven i dette faget i Bergen. Det endelige resultatet av gjennomgangen er ikke klart, skriver Svare.

MÅ FÅ RO

Også leder for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet i Vestland fylke, Ingunn Reistad Jacobsen, opplever at renholdere har blitt redde for å gå opp til fagprøven etter oppstyret denne våren.

– Det er grunn til bekymring. Mange sier de har frykt for å melde seg opp til fagprøven etter at den høye strykprosenten ble kjent, og det er ikke godt for bransjen. Nå er det viktig at vi får roet dette ned og gjenskapt trygghet rundt fagprøven – uansett hva som er grunn til at så mange får «ikke bestått», sier hun.

MÅ FINNE UT HVORFOR

– Vi må være tydelige på at vi skal finne årsakene, og så finne løsninger, sier Jacobsen.

16 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

Det er tre prøvenemnder for renholdere i Vestland fylke: Bergen som dekker det gamle Hordaland, nemnda for det gamle Sogn og Fjordane og nemnda for tidligere Sunnhordaland. Slik var resultatene denne våren.

• Bergen: 36 påmeldte og 30 frammøtte. Av disse fikk 23 stryk.

• Sunnhordaland: 14 kandidater, samtlige bestått og 1 med meget godt.

• Sogn og Fjordane: 18 kandidater. 7 fikk stryk.

11 har bestått, hvorav 2 med meget godt bestått.

KOMPLISERT: Strenge krav til desinfisering etter koronapandemien skal være blant nøttene renholderne har fått brynt seg på.

– Fagforbundet mener at alle som stryker på fagprøve, skal få muligheten til å møte en annen nemnd ved nytt forsøk. Dette for å få trygge rammer rundt prøven, sier Jacobsen.

Hun påpeker at fagprøven skal gjenspeile en vanlig arbeidsdag. Det skal ikke være unødvendig stress.

– Ingen andre yrkesgrupper har hatt en strykprosent i nærheten av renholderne i Bergen, bekrefter ansvarlig fagleder Siglinde Svare i Vestland fylke.

– I renholdsoperatørfaget er nesten alle kandidater praksiskandidater. Generelt sett er resultatene blant praksiskandidater dårligere enn for lærlinger, påpeker Svare, men det er likevel ikke forklaringen på en så høy strykprosent som i Bergen i 2022.

– Det er vanskelig å peke på hvorfor strykprosenten har vært så høy, men det er naturlig å utrede det når så mange får «ikke bestått», sier hun. *

FOTO: COLOURBOX

RESULTATENE FRA VESTLAND

PÅ JOBB / AKTUELT

LO til kamp mot buss-anbud Etter å ha lagt fram det samme forslaget på seks LO-kongresser på rad, fikk Fagforbundets Stein Guldbrandsen endelig gjennomslag: Nå skal LO jobbe for at fylkene driver busstilbudet selv.

LO-kongressen 2022 har vedtatt å jobbe for at de såkalte unntaksbestemmelsene i Kollektivtrafikkforeningen om kollektivtrafikk på anbud, skal tas i bruk.

Disse åpner for at fylker som konkurrerer i markedet med sitt eget selskap, kan overta tjenesten.

– Det betyr i klartekst at LO samlet skal jobbe for kollektivtrafikk i egenregi. Det er en klar marsjordre om å jobbe for at buss i rutetrafikk skal drives av fylkene selv med egne ansatte, sier Stein Guldbrandsen, leder av Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet.

FORVENTER BUSS I EGENREGI

For 21 år siden la Guldbrandsen for første gang fram et tilsvarende forslag for LOKongressen. Da var det fortsatt lite rutetrafikk på anbud. I dag er så godt som alt av rutetrafikk med buss i Norge på anbud. Historiene er mange om sjåførenes forverrede arbeidsdag i et marked der det offentlige bestiller og operatører konkurrerer om oppdraget.

– Buss er blitt en bemanningsbransje der både sjåfører og offentlige taper. Det går nær 400 millioner kroner i profitt til anbudsvinnerne i kollektivtrafikken, sa Guldbrandsen.

– DRAMATISK UTVIKLING

Ole Roger Berg har vært bussjåfør i Trondheim og tidligere leder av Buss- og sporveiarbeideres forening i byen i 26 år.

Han ga delegatene på kongressen det han

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

TEKST: OL A TØMMER ÅS

GJENNOMSLAG: De siste tjue åra har det gått motsatt vei. Så godt som all rutetrafikk er nå på anbud, men nå snur det. Stein Guldbrandsen fikk gjennomslag for at LO skal jobbe for egenregi.

«Politikerne får hakeslepp når vi forteller hvordan dette har fungert, men de er satt sjakk matt» OLE ROGER BERG, TIDLIGERE LEDER AV BUSSOG SPORVEISARBEIDERES FORENING I TRONDHEIM

syrlig kalte «et lite glimt fra anbudets velsignelser».

– Det som skjer nå, er dramatisk, spesielt i distriktene. I Trøndelag forsvant 50 hele stillinger, og det var om lag en firedel av alle hele stillinger i Trøndelag fylke, med unntak av Trondheim. I tillegg var mange deltidsstillinger på 70/80 prosent redusert til under 50, sa han.

Berg har også noe å si om mulighetene for endringer: De krever omfattende grep.

Etter at den siste anbudsperioden startet, har han nemlig hatt møter med politikere i fylket.

– Politikerne får hakeslepp når vi forteller hvordan dette har fungert, men de er satt sjakk matt. De kan ikke gjøre noe med det, alle regler er fulgt av både AtB (det offentlige bestillerselskapet i Trøndelag, journ. anm.) og anbudsvinner Vy, forklarte han. *

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 17

Samler samfunn SATSER PÅ FRAMTIDA: Amal Salhi fra Ammerudklubben (f.v.), Jeanette Katharina Krosby fra Kalbakkenklubben, Habib Tahir, leder for ungdomstilbudet i bydel Grorud og Maria Eva Orieta, klubbleder på Fyrhuset musikkverksted er personene bak Årets fritidsklubb 2021.

I snart 70 år har flere norske lokalsamfunn hatt et offentlig lavterskeltilbud for unge. Mange drives nå av voksne som selv gikk på klubben som barn.

De har håp for framtida, men ønsker seg mer ressurser.

F

TEKST: INGEBORG V. R ANGUL OG K ATHRINE GEARD FOTO: K ATHRINE GEARD

ritidsklubb, ungdomsklubb, ungdomshus, kulturhus for ungdom, fritidssenter, og aktivitetshus. Kjært barn har mange navn- og former.

Organisasjonene Redd Barna og Ungdom og Fritid benyttet «Fritidsklubbenes dag» 30. april til å lansere rapporten «Et bra sted å være». Der forteller barn og unge fra hele landet hvor viktig fritidsklubben er for dem.

Samtidig blir det stadig færre kommunale klubber.

FOREBYGGE RUS OG FATTIGDOM

Den første fritidsklubben i Norge, Hammersborg fritidsklubb i Oslo, ble opprettet i 1953. Målet var 18 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

å forebygge rusbruk og kriminalitet, og gi ungdom fra 14 til 18 år et sted å være.

Bakgrunnen var framvekst av ungdomsgjenger og bekymring for at unge hadde begynt henge på gata.

Jeanette Katharina Krosby er leder for Kalbakken-klubben. Hun mener at det var flere voksne på klubben da hun var ung.

– Skal ungdommene kunne komme i kontakt med oss, må vi være flere til stede. Fritidsklubb er ikke nevnt i Hurdalsplattformen, en gang.

Fasiten på å ikke ha et fritidsklubbtilbud, er radikalisering og ekstremisme, rus og fattigdom.

Vi har løsningen, men rammene er ikke der, sier hun.

FRITIDSKLUBB / PÅ JOBB

nnet i by og bygd Groruddalen nordøst i Oslo har 140.000 innbyggere og utfordringer knyttet til ungdommenes psykososiale miljø, helse og utdanning.

Hvert år feirer flere hundre barn, ungdom og familier julaften på Ammerudklubben, klubben er åpen på påskeaften og det tilbys en rekke aktiviteter i skoleferiene.

I år fikk «Jobb for ungdom» inn over 800 søknader til 280 jobber.

Ammerudklubben har også en utlånssentral med turutstyr, det er et utvidet etter skole-tilbud og lokalene er åpne for trinnfester, klassefester og bursdagsfester. Elevrådet holder sine møter her og åpen barnehage treffes i lokalene.

TRYGT OG RUSFRITT

Sentralt i Dalen sentrum i Tokke kommune troner et gult toetasjes hus. Skatebane er etablert utenfor og ved elva Tokkeåi står minnesmonumentet etter Utøya. Her kjenner alle hverandre når tragedier og ulykker rammer. Da er fritidsklubben god å ha.

Den tar vare på sine ungdommer både i sorg og glede.

Da Tor Øystein Gravdal startet i jobben som ungdoms- og miljøarbeider på Dalen fritidsklubb for nesten nøyaktig 20 år siden, var målet å få et rusfritt hus som det var trygt og godt å være i. Et sted ungdommene gledet seg til å komme til. Grensesetting når det gjelder rus var en god del av jobben i starten.

Han forteller stolt om den rusfrie festen i mars, hvor det kom 190 ungdommer fra hele Vest-Telemark og han ikke kunne se ei eneste ølflaske da oppryddingen startet.

FRA BRUKERE TIL KLUBBLEDERE

74 prosent av de ansatte har sjøl gått på ungdomsklubb i yngre dager. Klubblederne i Groruddalen har kommet tilbake til sin gamle klubb, mens klubblederen i | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 19

PÅ JOBB / FRITIDSKLUBB

SIKKERHET ER VIKTIG: Klubbleder Tor Øystein Gravdal på Dalen fritidsklubb deler ut hjelmer til Øystein, Augon, Torstein og Vebjørn som skal trikse på skatebanen.

i klubben og som tar litt ekstra ansvar for at alle blir med på aktiviteter.

PRISVINNERE

Tokke har byttet kommune. Felles for dem alle er rekruttering til klubbarbeid blant ungdommene de jobber med.

I Groruddalen arrangerer klubbene og ungdomsrådet Grorud ungdomskonferanse annethvert år. Her læres barn og ungdom opp i hvordan de kan være med å påvirke det lokale demokratiet.

Gravdal forteller om lederutviklingskurs for ungdom på Geilo hvor han annethvert år tar med fire ungdommer som er spesielt aktive 20 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

ØVINGSLOKALE: For Åmund Velle og Ida Krok Nielsen betyr Fyrhuset musikkverksted mye. Her øver de med sine respektive band Ståpels og Sceneskrekk og får gitartimer.

– Det er et fint miljø med snille lærere, sier de to.

I 2018 ble Bydel Grorud kåret til Norges beste sted å vokse opp i av Barne- og likestillingsdepartementet og i fjor ble Ammerudklubben kåret til Norges beste fritidsklubb av Ungdom og fritid.

– En ære at vi av 700 klubber stakk av med førsteplassen. Klubbene i bydelen samarbeider for å få dette til, sier Amal Salhi, leder for Ammerudklubben.

I 2011 ble Tor Øystein Gravdal kåret til årets fritidsleder av Ungdom og fritid for sin innsats som ressursperson for ungdomsmiljøet i Tokke.

– Jeg er stolt over den prisen, forteller Gravdal.

Ungdomshuset i Dalen er åpent tre dager i uka, men klubbleder Tor Øystein Gravdal er alltid tilgjengelig.

Når det skjer noe i et lite sted som Tokke, er fritidsklubben et viktig sted å møtes og prate.

Minnesmerket etter Utøya står også på tomten til fritidsklubben. Eivind Hovden, blant de yngste som mistet livet på Utøya, var en aktiv klubbgjenger på Dalen fritidsklubb.

Hvert tredje år arrangerer klubben en aktivitetstur til Sverige i Eivinds minne. I tillegg har klubben gått til anskaffelse av paintballutstyr i minne etter en annen ungdom. Her blir ikke ungdommene glemt. *

PÅ JOBB / AKTUELT

Ble enige til slutt

NESTEN 200 FORSLAG TIL LANDSKONFERANSEN

Etter streik, uravstemninger og tautrekking på overtid er det offisielt: Hybridpensjonen blir standardløsning for kulturarbeidere i Spekter-virksomhetene.

BRUKER FRITIDA PÅ Å REDDE KULTURSKATTER * I boka «Frivillig kulturvern – et kulturvern innenfra» har forfatterne undersøkt hvordan det frivillige kulturvernet foregår og hva som motiverer. Det frivillige kulturvernet skjer gjennom museum og bygdetun. Noen er med i museums-vennegrupper, andre organiserer stevner for veteranlastebiler, danser folkedans eller lager vikingleir hjemme hos seg selv. Andre igjen er engasjerte i mållag eller historielag.

Mattradisjoner eller tradisjonshåndverk er ikke lett å putte på museum, fordi det utøves der og da som i bygdekvinnelag.

FOTO: EIVIND SENNESET

FOTO: COLOURBOX

* Det har kommet inn 178 forslag til nye hovedlinjer for Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst. Disse skal behandles og vedtas på seksjonens landskonferanse i november.

Mange ønsker seg bedre bemanning og kvalitet i oppveksttjenestene, mens andre er opptatt av kompetanseutvikling og muligheten for heltid og tverrfaglig samarbeid.

Styret har startet å utarbeide et forslag til hovedlinjer for perioden 2022- 2025.

Dette skal sendes ut sammen med de andre møtepapirene i god tid før 1. august.

I tiden fram mot landskonferansen kan forbundsregioner og fagforeninger diskutere forslaget, se om noe må forbedres eller om noen punkter må spisses ytterligere.

MÅTTE STREIKE FØRST: Men pensjonsforhandlingene i kultursektoren landet til slutt.

Etter en mangeårig prosess ble LO Stat og Spekter i vår enige om at medlemmer i teatre, orkestre og opera kan få hybridpensjon. Da hadde de utredet, meklet, streiket, meklet og utredet igjen for å bli enige.

Resultatet etter meklinga har nå blitt vurdert av medlemmene gjennom en uravstemning. Forhandlingsleder og nestleder i LO Stat, Lise Olsen, forteller om et tydelig resultat.

– Det har vært god deltakelse i ur-

avstemningen, og nesten alle har stemt «ja», sier hun.

Den nye løsningen innebærer at den såkalte hybridpensjonsordningen skal være hovedregelen for kulturarbeiderne. Denne ordningen skal sikre en livsvarig og lik tjenestepensjon for kvinner og menn, noe som var hovedkravet i den sju uker lange kulturstreiken i fjor høst.

Det blir også mulig å velge en innskuddspensjonsordning. * | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 21

JOBBEN MIN | DEMENSKONTAKT

«Mitt viktigste verktøy er tid»

Demensdiagnosen kan gjøre hverdagen skremmende og livet vanskelig å håndtere. Når sykepleier Trond Sandberg besøker Kåre (83) og andre innbyggere, har han med seg to viktige verktøy: Tid og evnen til å lytte.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: MET TE MØLLER

–

H

ei, Kåre, hvordan har morgenen din vært?

Den høyreiste 83-åringen i olabukse og rød genser som tar imot Trond Sandberg på Bygdøy denne morgenen, nøler med svaret. Mens han leder an inn i rekkehusleiligheten, forteller Kåre Windingstad at han har brukt morgenen til å lete etter telefonnummeret til Trond, men bare funnet en lapp hvor det står «Niels Juels dagsenter».

– Jeg vet at den handler om deg, for det var der vi traff hverandre første gang. På et bakrom. Det husker jeg, for jeg var først litt skeptisk, men så ble det veldig fint, sier Kåre.

Trond nikker: – Du skal på senteret i formiddag. Bussen henter deg klokka 11.

Selv om Kåre har fått beskjeden tidligere i dag, lyser han opp: – Nå ble jeg glad. For hovedgreia her nå, er at jeg bare glemmer – sånn, sier han og knipser.

Kåre ser tankefullt på Trond, før han fortsetter: – Jeg har hatt et internt forsvinningsnummer, mange viktige ting i livet mitt er helt borte. Jeg er blitt et rart menneske, men jeg prøver å trylle meg tilbake.

+ DET BESTE MED JOBBEN Å ha tid til å etablere kontakt og frihet til å legge opp dagene mine selv. Dessuten liker jeg å jobbe med eldre. Andreverdenskriggenerasjonen kan være vanskelig å få til å ta imot hjelp, men når de først tar imot, viser de stor takknemlighet. Da stiger nytte- og egenverdien.

bydel Frogner i Oslo. Målgruppa er alle som er under utredning for demens eller har en diagnose, men av en eller annen grunn motsetter seg helsehjelp eller har behov for tilpassede tilbud.

Stillingen ble opprettet i vinter, etter at bydelen i lengre tid hadde erfart at flere innbyggere ikke fulgte den normale «omsorgstrappa». Det kom søknader om sykehjemsplass fra folk som aldri hadde hatt hjemmetjenester, samtidig som hjemmetjenesten brukte mye ressurser på brukere som ikke var hjemme, nektet å slippe dem inn eller ikke klarte å nyttiggjøre seg bydelens tilbud. Det kom bekymringsmeldinger om innbyggere med tomme kjøleskap, dårlig hygiene, manglende boevne, økonomisk rot, avstengt strøm og telefon. I noen tilfeller møtte de pårørende som insisterte på å greie alt selv.

EN TILLITSSAK

UTFORDRENDE MED JOBBEN Å omstille seg og skifte modus mellom besøkene.

Gode joggesko og en ryggsekk med pc, skjemaer, almanakk, telefonnumre til bydelens hjelpeinstanser og hjemmesykepleieutstyr – plaster, bandasje, smertelinjal. Det er arbeidsutstyret.

Etter en knapp morgentime på seniorsenteret med journallesing og andre forberedelser, vandrer Trond av gårde eller setter seg på en buss ut i bydelen.

BESØKER DE MOTVILLIGE

Trond Sandberg (59) er psykiatrisk sykepleier og har jobbet med psykisk helse i nesten 30 år.

Siden januar har han vært demenskontakt i 22 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

MORGENMØTE: Kåre (83) er førstemann på besøkslista til Trond denne morgenen. De snakker om hva Kåre skal denne formiddagen, og om hvordan livet er, sånn generelt.

Når du snakker med mennesker med demens er det viktig å være konkret, ta en ting av gangen og gjerne gjenta det de sier.

Navn: Trond Sandberg Yrke: Psykiatrisk sykepleier Bor: Oslo

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 23

JOBBEN MIN | DEMENSKONTAKT

PÅ FARTEN: Sykepleier Trond Sandberg bruker bussturene til å omstille seg og forberede seg på neste møte med en innbygger som har fått livet endret av demenssykdom.

– Ofte går jeg 5–6 kilometer i løpet av dagen.

Det er fint, men jeg liker bussturene også. Da får jeg ekstra tid til å tenke og forberede meg på møtene med folk. Fasen med etablering av kontakt, er viktig: Jeg må få folk til å skjønne at jeg vil dem vel og er der for å hjelpe. Vinner jeg ikke tilliten deres ved første møte, blir det gjerne vanskeligere neste gang.

Ikke alle vil ta imot besøk av Trond hjemme.

Av og til må han nøye seg med en kaffe på kjøpesenter.

– Det må man respektere. Hvis vi likevel mener vedkommende har behov for hjelp, gjelder det å dokumentere bekymringen godt og sende den videre. Ganske mange med demens har også andre sykdommer som det er viktig å behandle.

DEMENS OG MISFORSTÅELSER

Det er tredje gang Trond er hos Kåre. De begynner å kjenne hverandre. Kåre har hatt demensdiagnosen i fem–seks år og er blant dem som er glad for å få hjelp, men det er ikke tilfeldig at Trond spør om morgenen har vært bra og ikke om Kåre har det bra. Trond vet at Kåres utfordringer startet da han mistet kona 24 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

+ HVORDAN BLI DEMENSKONTAKT: Demenskontakten er del av hjemmesykepleien og er vanligvis utdannet som sykepleier med videreutdanning i geriatri. Helsefagarbeidere med videreutdanning i geriatri kan også søke på demenskontaktstillinger.

for noen år siden, og at et generelt spørsmål om hvordan han har det kan utløse sterke følelser som kan bli vanskelig å håndtere.

– Når du snakker med mennesker med demens er det viktig å være konkret, ta en ting av gangen og gjerne gjenta det de sier. Demens skaper lett misforståelser. Før jeg går pleier jeg alltid å oppsummere hva vi har snakket om.

VIL VÆRE SOM FØR

Trond har allerede dannet seg et ganske godt bilde av behovene til den tidligere interiørarkitekten på Bygdøy. Mye er på plass: Hjemmesykepleie, følge til legetimer, medisindispenser og plass i ei demensgruppe på et dagsenter for å dekke sosiale behov. I slutten av uka skal de på tur i nabolaget for å finne ut om orienteringsevnen til Kåre fortsatt er så god at han kan gå alene til det lokale seniorsenteret og matbutikken: – Jeg har inntrykk av at du gjerne vil gå i butikken selv, at du liker trimmen? sier Trond.

– Ja, jeg liker å innbille meg at jeg er like god som i gamle dager. Jeg prøver å skrive opp hva jeg skal, men skjønner at jeg er på et sted i livet hvor det er vrient. Det hender at jeg snubler i mine egne lister, og det kan bli merkelige

NYE HJELPERE: Digitale hjelpemidler er en viktig del av hverdagen til mange eldre. For eldre med demens er de ikke alltid like enkle å forstå seg på. Dette er medisindispenseren til Kåre.

diagnosen hva demens er og tid til å trøste. Han har også tid til å rydde opp når kortkoden er hvisket ut av hukommelsen, strømmen stengt eller telefonen borte. Kanskje er det krøll i kommunikasjonen med Nav eller på tide å søke om verge. Kanskje fins det en verge, men gjør vedkommende jobben sin til det beste for brukeren? Trond bruker også mye tid i telefon og møter med pårørende. For hvordan vet man egentlig når det er på tide å søke sykehjemsplass for partneren, hvordan søker man og hvor?

– Hvilke personlige egenskaper har du mest bruk for i jobben?

– Jeg er blitt ganske god til å lytte, mye bedre enn jeg var tidlig i min karriere. Dessuten tror jeg at jeg evner å være nær og få folk til å stole på meg. ØKT ARBEIDSMENGDE

kjøleskap ut av de turene, men jeg har ikke dødd ennå, sier Kåre.

«ALLE» TRENGER SPESIALBEHANDLING

I 2020 ble personsentrert omsorg en lovpålagt tjeneste til alle med demens. Det er et krevende pålegg å følge opp når befolkningen blir stadig eldre og demenssykdom rammer flere, samtidig som mangelen på helsepersonell øker.

– De som lager budsjettene våre, må vite hva som skal til for å oppfylle en god demensplan, mener Trond.

For få år siden rigget hjemmetjenestene seg med dedikerte demens-lag for å gi innbyggere med demens et optimalt tilbud. I dag er sykdommen så utbredt blant hjemmeboende eldre at et spesialtilbud til noen få ikke lenger gir mening.

TROND-FAN: – Tilbudene til eldre i Norge er fenomenale, man blir stort sett fulgt opp mye bedre enn i England. Men da de ville fjerne Trond som fagkonsulent for gruppa jeg gikk i, uten å konsultere oss brukere, protesterte jeg! sier Kari Moss Wright (84), som har bodd 30 år i Storbritannia.

Nå er hun fast gjest på Majorstua seniorsenter og «stor fan» av Trond. Om protestene hennes ble hørt?

– Selvfølgelig! sier Moss Wright.

De første ukene etter at han begynte i jobben var Trond innom 20–30 innbyggere for å finne ut hva de trengte. Nå besøker han 8–10 personer i uka, noen av dem flere ganger.

Den siste tida har det dukket opp flere yngre personer med demens, enkelte er i begynnelsen av femtiåra.

– De befinner seg i en livsfase hvor det er vanskeligere å akseptere sykdommen og kan ha mye sinne og motstand i seg. Det gjør dem ofte mer krevende å hjelpe.

For Trond betyr utviklingen at han må prioritere hardere.

– Jeg verken slipper eller forsømmer noen.

Men jeg skulle ønske jeg kunne bruke mer tid på de som har mest motstand i seg. *

I BYDEL FROGNER samarbeider i stedet Trond og

hans to kollegaer i hukommelsesteamet tett med hjemmetjenestens åtte ordinære arbeidslag. De har nettverksmøter to ganger i uka. Mens hjemmetjenesten har lister med brukere de skal rekke innom hver eneste dag og kan ha knapt med tid, er tid et av Tronds viktigste arbeidsredskap. Tid til å etablere tillit, tid til å snakke, tid til å forklare på en god måte de som har fått | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 25

PÅ JOBB / KULTUR

De harde har lært av de myke I 20 år har kulturarbeidere ved de «harde» verkstedene sett med misunnelse på den nasjonale læringsarenaen til sine kollegaer i kostyme- og maskefagene. Ikke nå lenger.

I

TEKST OG FOTO: K ATHRINE GEARD

mai var 57 kulturarbeidere samlet i prøvesal 3 i Den Norske Opera og Ballett for å dra i gang «Verktøykassa», et etterlengtet faglig forum og læringsarena for kulturarbeidere ved de harde verkstedene i landets teatre, i Operaen og andre scenekunstinstitusjoner.

Her skal verkstedledere, teatermalere og arbeidere fra smie- og snekkerverksteder utveksle erfaringer.

Prosessen har vært ledet av en arbeidsgruppe nedsatt av Fagforbundet Teater og Scene i mai i fjor. Per Arne Johansen, smed ved Trøndelag teater, Marita Skogen, teatermaler ved Rogaland teater, Joost van Vliet, teatermaler i Operaen og Maria Hjelmeland, teatermaler ved Den Nationale Scene. (Gruppas femte medlem Timo Helmers, snekker ved Kilden teater og konserthus, var ikke til stede).

«Det er viktig for oss å bidra til at fagene holdes ved like. Det er jo mye spesialisert kompetanse i ganske små fagmiljøer. » MARI RØSJØ, LEDER I FAGFORBUNDET TEATER OG SCENE 26 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

– Dette er en historisk dag, sa Maria Hjelmeland.

For det er en gammel drøm som nå blir virkelighet.

– Hele tida har vi snakket om hvor viktig det er å dele kunnskap og lære av hverandre. Dette er en viktig dag som jeg gleder meg stort over, sier veteranen Joost van Vliet, som har jobbet nærmere 30 år ved Operaen.

DRAR VEKSLER PÅ PRØVEROMMET

De myke verkstedene for kostyme- og maskefagene har hatt en egen læringsarena i 20 år allerede, som går under navnet Prøverommet.

– Da Prøverommet ble etablert, så vi med misunnelse på det de fikk til. Det ville vi også ha. Vi trengte en dytt i ryggen for å komme i gang, og det fikk vi av Fagforbundet, sier van Vliet.

Koordinator for Prøverommet, Per Ragnar Karlsen, var til stede på rundebordskonferansen og fortalte om hvordan de jobber med kurs, seminarer, hospiteringsordninger og erfaringsutveksling.

– Vi finner ikke opp hjulet på nytt, men drar veksler på erfaringen de har gjort, sier Hjelmeland, og legger til at det også var viktig at så mange tekniske sjefer var med på møtet.

– De har jo ansvaret for avdelingene vi

FAGFORBUNDET TEATER OG SCENE

representerer og er ofte en del av ledergruppa.

Vi er avhengig at dette arbeidet blir anerkjent fra arbeidsgiversiden og derfor er dette en flott begynnelse på det som har vært et behov og ønske fra faggruppene sjøl i mange år.

Anerkjennelse blir ikke vanskelig, skal vi tro Operaens tekniske direktør Karl Hanseth. Han sa seg nemlig glad og stolt over at så mange hadde prioritert å komme på samlingen.

– Arbeidet som gjøres av verkstedene, får alle forestillingene til å skinne. Jeg er fagarbeider sjøl og veit hvor viktig kunnskap og overføringen

ILDSJELENE: Per Arne Johansen, Marita Skogen, Maria Hjelmeland og Joost van Vliet i arbeidsgruppa som har jobbet for å etablere Verktøykassa.

av det er. En arena der man kan lære av hverandre er kjempeviktig.

I STØPESKJEEN

Arbeidet er i støpeskjeen, men målet med Verktøykassa er at det skal bli en læringsarena som kan dekke behovet for etter- og videreutdanning, være et forum for diskusjon og faglig utvikling og et nettverk mellom kolleger innen de ulike fagene.

– Det blir et faglig forum der vi kan dele kunnskap og få påfyll. Samtidig kan vi ta opp | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 27

PÅ JOBB / KULTUR

større temaer, slik som på denne første samlingen der en dag er viet miljø, bærekraft og materialvalg. Vi vil bli bedre på dette, men da trenger vi kompetanse, sier Hjelmeland.

De ønsker også å sette fokus på å ta inn lærlinger på arbeidsplassene og bidra til nødvendig opplæring av nytilsatte.

– En snekker som har et vanlig fagbrev, trenger å lære det spesifikke som gjelder på scenekunstfeltet. Når du bygger et hus, er gjerne gulvene så og så tjukke for å vare i hundre år. På teateret må man gå ned på grunn av vekten, fordi det kanskje bare skal stå i to-tre måneder.

Da er det en helt annen byggeskikk som trengs, sier Per Arne Johansen.

Små, men særegne fagfelt gjør at man ikke trenger utdanne hele årskull, men desto viktigere er det å lære av hverandre.

– Tanken er å ha kurs på ulike steder. Nettopp for å oppsøke hverandre og fordi det finnes kompetanse et sted, for eksempel i det samiske teatret Beaivváš, som ikke noen andre har.

FAGFORBUNDETSTØTTE: Maria Hjelmeland og Joost van Vliet i samtale med fagforeningsleder Mari Røsjø.

det er behov for å holde ved like og utvikle den kompetansen og sørge at det ivaretas. Det finnes ikke noe eget fagbrev for teatermaling, for eksempel.

Arbeidsgruppa er på sin side svært fornøyd med den store interessen for Verktøykassa.

– Responsen har vært overveldende. Det meldte seg på ansatte fra hele landet, og folk er superglade. Det er et sug der ute etter kurs og faglig utvikling, sier Maria Hjelmeland. *

STOR INTERESSE

Leder i Fagforbundet Teater og Scene, Mari Røsjø, er glad for at arbeidet for å meisle ut et faglig forum nå bærer frukter.

– Det er viktig for oss å bidra til at fagene holdes ved like. Det er jo mye spesialisert kompetanse i ganske små fagmiljøer. Vi ser at 28 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

STOR OPPSLUTNING: Ansatte fra harde verksteder over hele landet var med på samlingen i Operaen.

AKTUELT | PÅ JOBB

Nesten ingen foretak blir tatt for økonomisk kriminalitet

FOTO: TERJE PEDERSEN, ANB

Fagforbundet og NTL vil ha nye lover som gjør det lettere å straffe foretak som bedriver kriminalitet.

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD

Hva skjer når et selskap eller foretak gjør noe ulovlig? Altfor lite, mener Fagforbundet og NTL. De har begge medlemmer som driver med kontroll og skatt. I en oversikt over totale straffereaksjoner fra 2011 til 2019, er det i 0,67 prosent av sakene foretak som har blitt straffet.

KREVER TILTAK: Fagforbundet og NTL mener blant annet at politiet og offentlige kontrollmyndigheter må få mer ressurser til å etterforske økonomisk kriminalitet.

VIL HA TYDELIGERE PERSONLIG ANSVAR

Fagforbundet og NTL ønsker også nye lover, slik at det blir lettere å stille de som står bak foretakskriminalitet til personlig ansvar.

Samtidig mener forbundene at politiet og offentlige kontrollmyndigheter må få mer penger og ressurser til å etterforske økonomisk kriminalitet.

SEMINAR MED ØKOKRIM

KREVER GRANSKING

De to LO-forbundene vil ha en offentlig gransking av foretakskriminalitet. Internasjonal forskning viser nemlig at økonomisk kriminalitet koster samfunnet over fire ganger mer enn tradisjonell kriminalitet. Av de 200 største økonomiene i verden, er 157 av dem internasjonale konsern og foretak.

Til høsten arrangerer de to forbundene et felles seminar om foretakskriminalitet i Oslo. Innledere blir blant andre Økokrimsjef Pål Lønseth, Ap-stortingsrepresentant Frode Jacobsen og Trond Finstad, leder for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. *

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 29

PÅ JOBB / AKTUELT

Slik er smittevernet mot apekopper Får dette bildet deg til å tenke tilbake på koronapandemien?

Norske helsemyndigheter tar ingen sjanser for å sikre førstelinjearbeidere mot mulig apekoppsmitte.

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO

FOTO: MAT THIAS RIETSCHEL / REUTERS / NTB

Hansker, smittefrakk, åndedrettsvern, beskyttelsesbriller eller visir. Slik anbefaler Folkehelseinstituttet at helsearbeidere i Norge beskytter seg ved mistanke om at en pasient er smittet med apekopper.

HAR EN PLAN

I tillegg har landets nasjonale beredskapsfunksjon for høyrisikosmitte ved OUS laget rutiner tilpasset deres hverdag.

– Hvis en pasient som kan være smittet er på vei til poliklinikken, får pasienten beskjed om ikke å ta offentlig kommunikasjon eller drosje, bruke munnbind, og vente utenfor slik at hen kan slippes direkte inn på et undersøkelsesrom gjennom en egen inngang. Legen som går inn til pasienten ikler seg smittevernutstyr som ved luftsmitte. Det inkluderer frakk og hansker, åndedrettsvern, visir eller beskyttelsesbriller og eventuelt hette, sier Frank Olav Pettersen, spesialist i infeksjonssykdommer og medisinsk mikrobiologi og leder for regional kompetansetjeneste for import- og tropesykdommer ved Infeksjonsmedisinsk avdeling på OUS.

UTSTYRET I ORDEN: Hansker, smittefrakk, åndedrettsvern, beskyttelsesbriller eller visir kreves i de nye apekopp-reglene for helsepersonell.

IKKE VELDIG BEKYMRET

Infeksjonsavdelingen ved OUS har nasjonal beredskapsfunksjon for høysmitte i Norge.

Apekopper er foreløpig klassifisert som en sykdomsfremkallende organisme som ifølge FHI «kan forårsake alvorlig infek30 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

Frank Olav Pettersen

sjonssykdom hos mennesket og utgjøre en alvorlig fare for arbeidstakere». Pasienter med apekopper skal derfor isoleres på luftsmitteisolat for eksempel på denne avdelingen.

Selv om han har vært med å utarbeide apekopprutine for de som jobber i den såkalte førstelinja, mener Pettersen at frykten for apekopper er litt overdrevet.

– Apekopper smitter ved nærkontakt over tid og nærdråpesmitte, sier Pettersen og forklarer at nærdråpesmitte kan skje om du for eksempel sitter ved siden av kjæresten din og snakker på 30 centimeters avstand eller kysser. *

I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

(Høyeste temperaturer målt)

NORGE 35.6 °C

USA 56.7 °C

HELLAS 48.0 °C TUNISIA 55 °C MEXICO 52.0 °C

I DENNE SEKSJONEN:

40 S

Nå har Anne med seg hele LO i kampen for å rydde uførefella av veien.

AUSTRALIA 50.7 °C%

ARGENTINA 48.9 °C

(KILDE: WIKIPEDIA)

NORGE I VERDEN

På hetetokt * Om du har lett for å fryse, selv om sommeren, og er på jakt etter de virkelige varme sommertemperaturene, kan oversikten over kanskje gi deg noen hint om hvor du bør booke ferie de neste åra.

Den varmeste temperaturen målt på jorda er i USA, nærmere bestemt Furnace Creek, Death Valley, California. I 1913 ble det

målt friske 56,7°C. Den varme, tørre «Dødsdalen» har også rekorden som USAs lavestliggende område med sine 86 meter under havoverflaten. Temperaturen på bakkenivå har verdensrekorden med 93,9°C. Er turen over dammen for lang byr Hellas på Europas varmeste dager. I Norge er det Nesbyen som har pushet

Celsiusen til rekordhøyder med 35, 6. Toppnoteringen ble gjort 20. juni 1970. Karasjok i Finnmark har derimot dratt gradene ned til dobbel ull med sine -51,4°C. Ha en strålende sommer. Husk solkrem med faktor. Skygge og myggmiddel. Og om framtida ser lys ut, bruk solbriller!

48 S

Langvarig og vond strid om salg av arbeiderboliger i Bergen.

54 S

Barnehageansatte forteller: Slik er dagens foreldre.

VISSTE DU AT ... * 14. februar 1989 fikk innbyggerne i byen Paya Lebar i Singapore nærmest kuldesjokk. Da sank temperaturen til en gjennomsnittlig norsk sommerdag, med 19°C, det kaldeste som noensinne er målt i landet.

Den høyeste temperaturen som er målt er forøvrig 39°C.

* Om du er av den varmblodige sorten og foretrekker isbad blant pingviner istedet for dypdykk i korallrev, bør du ta turen sørover til Vostok stasjon på Antartktis. Der ble det 27. juli 1983 målt -89,2°C. En kald avrivning kan vel det kalles.

* Norge er blant landene i verden som har størst forekomst av føflekkreft (melanom). På NILU (Norsk institutt for luftforskning) sine sider finner du informasjon om hvor lang tid som må til for å få dagsdosen med vitamin D (som kroppen trenger) og hvor mye UV-stråling det er der du befinner deg.

62 S

Dette er resultatene av årets lønnsoppgjør.

| |2016 2022| 04 | 6 | FAGBLADET ~ 31

tema / pensjon

Unge i pensjonsklemma

Barne- og ungdomsarbeider Josefine (22) må jobbe til hun er 68 for å få pensjon tilsvarende 2/3 av lønna: – Det er lenge å jobbe i barnehage.

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG FOTO: OLE MARTIN WOLD

32 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

«BLODIG URETTFE RDIG» Fagfore

ningstop p som va med på å r framforh andle dag ens pensjons ordning.

KREVENDE: Å jobbe i barnehage er ingen lek, selv om mange kanskje tror det, mener Josefine Weiby Koller. Ofte er det så travelt på jobb at hun får dårlig samvittighet for det hun ikke rekker. | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 33

tema / pensjon

B

arne- og ungdomsarbeider Josefine Weiby Koller er bare 22 år, men allerede bekymret for pensjonisttilværelsen.

– Jeg stresser veldig og liker å ha ting klart til framtida. Så jeg tenker på pensjon, og vet at jeg ikke kommer til å få det jeg trenger uten å spare selv, sier hun til Fagbladet.

Skal hun få 66 prosent av lønna si i pensjon, som har vært standarden for offentlig ansatte med full opptjeningstid, må hun jobbe til hun er 68 og et halvt år, viser beregninger utført av pensjonskassen KLP. Det er hun usikker på om hun kommer til å greie.

«SKAL JEG STÅ I JOBB TIL JEG ER NÆRMERE 70, MÅ JEG NOK FINNE MEG ET YRKE SOM ER LITT ROLIGERE.» JOSEFINE WEIBY KOLLER, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

– MÅ FINNE MEG ET ANNET YRKE

– Det er lenge å jobbe i barnehage. Det er et aktivt yrke, det krever mye av kroppen din, så du må være i god fysisk form. Jeg liker å tro at jeg skal stå i full stilling og yte mitt beste til jeg blir 60, det er målet mitt. Men skal jeg stå i jobb til jeg er nærmere 70, må jeg nok finne meg et yrke som er litt roligere, sier barne- og ungdomsarbeideren.

I barnehagen hun jobber i på Persaunet i Trondheim, går mange av med tidligpensjonsordningen AFP når de er 62, forteller hun. Dermed skiller ikke hennes arbeidsplass seg nevneverdig fra resten av barnehagesektoren, der gjennomsnittlig avgangsalder er 62,3 år, ifølge tall fra KS. – Jeg forstår jo at vi lever lenger, at det skjer medisinske framskritt og at vi får flere hjelpemidler i arbeidslivet som gjør det mindre belastende for kroppen, sier Weiby Koller.

Likevel tror hun ikke arbeidshverdagen i barnehage har blitt så mye mindre belastende enn den var før.

KREVENDE ARBEIDSHVERDAG

– Bemanningssituasjonen er krevende.

Det går akkurat rundt, men om noen er syke, er det ikke noe særlig å være den som står igjen på jobb. Det er belastende på både kropp og sinn. Når beman34 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

«DA JEG JOBBET SOM FRISØR, FIKK JEG HØRE HVOR VIKTIG DET ER Å SPARE TIL PENSJON. MEN HVA SKULLE JEG SPARE?» TINA PAULSEN STENKLØV, FRISØR OG FAGFORBUNDET-TILLITSVALGT

ninga er som den er, er det for eksempel ikke alltid man rekker å gjøre ting på den måten som er mest ergonomisk riktig. Vi blir nødt til å ta snarveier som ikke alltid lønner seg for oss selv og egen helse.

Selv uten fravær kan det være travelt, forteller hun.

– Jeg opplever at vi ikke er nok folk til at vi får gitt ungene det de trenger. Det

gir dårlig samvittighet. Vi får gitt det grunnleggende, men barn har større behov enn det, de trenger trøst, oppmerksomhet, at vi ser på dem når de mestrer, sier hun.

LO-TOPP ANGRER

I et intervju med FriFagbevegelse sier tidligere NTL-leder Turid Lilleheie at hun angrer på at hun støttet pensjons-

Barne- og ungdomsarbeider med offentlig tjenestepensjon (Ansatt i kommune. Født: 1999. Start: 22 år. Lønn: 425.000) for offentlig ansatte 66 % (Standarden med full pensjonsopptjeningstid.)

Pensjon som andel av lønn

363.804

Pensjon i kroner – årlig 234.884 207.172 31.180 28.137 39.073 139.962

46.545 157.159

257.029 33.613 52.511

Ny AFP* i offentlig tjenestepensjon

303.443

38.132

Alderspensjon i ny offentlig tjenestepensjon – påslagspensjon**

38.132

77.997

Alderspensjon fra folketrygden (Nav)

63.541

247.675

201.770

* AFP er basert på pensjonsavtalen for ny offentlig tjenestepensjon fra 2018, men denne AFP-ordningen er ikke vedtatt ennå.

170.905

* AFP øker ikke ved uttak etter 70 år og bør derfor senest tas ut ved denne alderen. ** Alderspensjonen er beregnet etter reglene for ny offentlig tjenestepensjon som gjelder for 1963-kullet og yngre fra 2020.

62 år

65 år

67 år

reformen som gjør at Josefine Weiby Koller må jobbe til hun er 68 for å gå av med en grei pensjon.

– Jeg burde skjønt at vi vedtok et pensjonssystem som ville ramme folk med arbeid som ofte er psykisk og fysisk tungt, folk som ikke klarer å stå i jobb til langt oppi 60-åra. Mange er slitne når de er 62 år og har jobbet i 40 år, sier Lilleheie, som omtaler utslagene av

70 år

73 år

levealdersjusteringen som «blodig urettferdig».

Det var på LO-kongressen i 2005, da Josefine Weiby Koller var 6 år gammel, at Lilleheie var med i flertallet som sikret LOs støtte til pensjonsreformen, som sørger for lavere og lavere årlig pensjonsutbetaling i takt med at levealderen øker.

– Jeg beklager overfor den nye

KILDE: KLP GRAFIKK: VIDAR ERIKSEN

generasjonen tillitsvalgte, som må rydde opp etter oss, sier Lilleheie til FriFagbevegelse.

– RAMMER FAGARBEIDERE

Om de ikke får ryddet opp, er Fagforbundet-tillitsvalgte Josefine Weiby Koller og Tina Paulsen Stenkløv utvilsomt en del av den nye generasjonen fagarbeidere som rammes av | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 35

VIL HA BEDRE PENSJON: Josefine Weiby Koller og TIna Paulsen Stenkløv håper Fagforbundet kommer sterkere på banen i kampen for å sikre unge fagarbeidere en pensjon å leve av.

endringene som Lilleheie og flertallet på LO-kongressen i 2005 stemte for.

Bakgrunnen for den såkalte levealdersjusteringen av pensjonen er at folk lever lengre enn før. Når de mottar pensjon fra folketrygden hvert år fram til de dør, øker dermed de totale pensjonskostnadene. Derfor foreslo Jens Stoltenberg et system der den årlige pensjonsutbetalingen fra folketrygden blir lavere og lavere jo lengre man lever, og dette systemet ble innført i 2011. For å få en høyere pensjonsutbetaling, må man stå lenge i jobb.

– Pensjonsreformen og levealdersjusteringen skaper noen få vinnere og mange tapere, sier Tina Paulsen Stenkløv, som er frisør og leder for yrkesseksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet Trøndelag.

– Taperne er hovedvekten av LOs medlemmer, som begynner tidligere i arbeidslivet enn akademikere. De kan jobbe i like mange år som en universitetsprofessor, men de vil få mindre 36 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

pensjon, også om de hadde hatt lik lønn.

Paulsen Stenkløv mener hele pensjonsreformen må reformeres for å få rettet opp de urettferdige elementene hun mener ligger til grunn for hele reformen.

– For folk i komfortable kontorjobber, der de kan styre tida si selv, har det kanskje ikke så mye å si. Mange av dem kan jobbe til de er 70 og lenger uten problem, og vil kanskje ende opp med mer i pensjon enn i det gamle systemet.

«JEG VET JO AT DE SOM GÅR AV NÅ, FÅR EN MYE BEDRE PENSJON ENN DET JEG KOMMER TIL Å FÅ, SELV OM JEG JOBBER I LIKE MANGE ÅR SOM DEM.» JOSEFINE WEIBY KOLLER, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

Men det er ikke like lett å stå lenge i en barnehagejobb, for eksempel, der du må løfte barn og det er mye støy hele tida.

Mange fagarbeidere har yrker som sliter på kroppen, som sliter ut knær, skuldre og albuer. At vi fagarbeidere skal straffes for det økonomisk når vi blir pensjonister, synes jeg er urettferdig. Er vi ikke verdt mer?

– STRAFFES FOR Å VELGE «FEIL» YRKE

Som frisør og ansatt i privat sektor, når hun ikke er frikjøpt som tillitsvalgt, kommer Paulsen Stenkløv enda dårligere ut pensjonsmessig enn offentlig ansatte. Frisører har vanligvis innskuddspensjon på minimumsnivået på to prosent av lønna. En frisør på 22 år, som jobber i en salong med tariffavtale og dermed har avtalefestet pensjon (AFP), vil måtte jobbe til hun er over 70 år for å få 66 prosent av lønna i pensjon.

En frisør på en salong uten tariffavtale, og dermed uten AFP, vil måtte jobbe til hun er 74 år for å få pensjon tilsvarende 2/3 av lønna.

N: na er er or en av.

pensjon / tema Frisør med og uten AFP

(Tall i rødt viser pensjon uten AFP)

(Født: 1999. Start: 22 år. Lønn: 390.000) Pensjon som andel av lønn

for offentlig ansatte 66 % (Standarden med full pensjonsopptjeningstid.)

Pensjon i kroner – årlig

290.938 252.515

Innskuddspensjon 2 % fra første krone

179.304 150.960 28.344 13.041 137.919

201.578 170.178 31.400 15.453 154.725

219.435 185.563 33.872 17.404

252.369 213.946

38.423 20.868

Privat AFP* Innskuddspensjon**

38.423 25.237 227.278

193.078

168.159

Alderspensjon fra folketrygden (Nav)*** * AFP for privat sektor er beregnet med et-nivå uttak uten AFP-tillegg på 19.200 kroner ved uttak før 67 år. Hensikten er å tydliggjøre den livsvarige pensjonen fra AFP. * AFP øker ikke ved uttak etter 70 år slik reglene er i dag og bør derfor senest tas ut ved denne alderen. ** Innskuddspensjonen er fordelt på forventet gjenstående levetid fra uttakstidspunktet ifølge SSBs befolkningsframskrivninger. *** Med dagens regler vil ikke vilkåret for uttak av folketrygd før 67 år være oppfylt ved 62 år, men det kan være mulig å ta ut alderspensjon fra folketrygden før 65 år.

62 år

65 år

67 år

Paulsen Stenkløv forteller at når hun anbefaler folk å velge yrkesfag, er det med en liten bismak.

– De velger feil yrke, når man ser på hvem som er vinnere og tapere i pensjonssystemet.

Hun viser til at om man jobber deltid, har lav lønn og jobber i et tungt yrke, kommer man dårlig ut med tanke på pensjon.

– Folk bør ikke straffes for å velge

70 år

73 år

«feil», når det er yrker vi er helt avhengige av, sier hun.

Rådet om å spare til egen pensjon er heller ikke så lett å følge når man har lav lønn, mener Paulsen Stenkløv.

– Da jeg jobbet som frisør, fikk jeg høre hvor viktig det er å spare til pensjon. Men hva skulle jeg spare?

Jeg hadde ikke engang råd til å være med ut og ta en øl, dersom noen spurte om det.

KILDE: KLP GRAFIKK: VIDAR ERIKSEN

ØNSKER TRYGGERE ORDNING

Josefine Weiby Koller skulle gjerne sett at pensjonsordningen var tryggere og mer forutsigbar.

– Jeg vet jo at de som går av nå, får en mye bedre pensjon enn det jeg kommer til å få, selv om jeg jobber i like mange år som dem. Samfunnet vårt har hatt en vanvittig velstandsvekst. Da er det viktig at alle får være med på den veksten, ikke bare dem med høye lønninger og | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 37

tema / pensjon

ØNSKER TRYGGERE PENSJON: Barne- og ungdomsarbeider Josefine Weiby Koller ønsker seg et tryggere, mer forutsigbart og mer rettferdig pensjonssystem.

komfortable kontorjobber. Det er jo blant annet vi som jobber i barnehage som legger til rette for at de kan jobbe, sier barne- og ungdomsarbeideren, og kommer med en klar oppfordring til eget forbund.

– Fagforbundet burde jobbe for mer likhet. Det gjelder både mellom dem som blir pensjonister nå og vi som blir det om 40 år, og mellom de som har mulighet til å stå lenge i jobb og vi som ikke har det.

– Fagforbundet har mye makt, hvis vi vil bruke den, supplerer Tina Paulsen Stenkløv.

– Men hvordan skal vi dekke opp for de økte kostnadene ved å betale ut pensjoner til folk som lever lengre og lengre?

– Et mer rettferdig pensjonssystem kan finansieres gjennom et progressivt skattesystem, svarer hun kontant. *

Pensjonsberegningene er utført av av KLP, og er beheftet med stor usikkerhet, blant annet knyttet til framtidig utforming av AFP og levealdersjusteringen som først blir kjent når 1999-kullet er 61 år.

38 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

TUNGE YRKER • En av tre kvinner i alderen 62–67 år er uføretrygdet. Andelen er høyere blant fagarbeidere enn blant dem med høyere utdanning.

• I en Fafo-rapport om seniorer i barnehagesektoren, kommer det fram at eldre barnehageansatte som hadde tidligpensjonert seg, relaterte dette til helseproblemer, slitenhet og et fysisk og/eller psykisk belastende arbeid.

• Det fysiske arbeidsmiljøet, kombinert med helseproblemer, syntes å være et større problem for gruppene med mindre utdanning, som i større grad jobber direkte med barna, enn for dem med høy utdanning, der flere hadde lederstillinger og flere administrative oppgaver, ifølge forskerne.

• Drøyt halvparten av seniorene som deltok i studien oppga at det ukentlig eller oftere ikke var full bemanning i barnehagen.

• Nærmere åtte av ti av seniorene i studien opplevde støy som et stort problem.

• Bare en av tre sa at det å ta seg en kort pause ved behov var en mulighet.

Unntaket var styrere/virksomhetsledere, hvor 78 prosent hadde en slik mulighet.

• 58 prosent av seniorene opplevde de fysiske arbeidsbelastningene på jobben som svært krevende, og 70 prosent mente de hadde for mye å gjøre.

• 35 prosent mente arbeidet var psykisk krevende, og 38 prosent sa at de sjelden får tid til å utføre arbeidsoppgavene slik de mener de bør gjøres.

• Frisører er blant de mest utsatte yrkesgruppene for astma, kontakteksem og kronisk nesetetthet.

• Muskel- og skjelettplager er en viktig årsak til at frisører slutter i yrket.

Åpen for nye særaldersgrenser Fagforbundet-leder Mette Nord vil ha bedre pensjon for ansatte i tunge yrker. – Jeg ser helt klart at det kan være tøft å jobbe i barnehage så lenge, sier hun.

år årskullet man tilhører er forventet å leve.

Den stadig lavere årlige pensjonen kan kompenseres for ved å stå lenger i jobb. Det betyr at jo yngre man er, og jo lenger årskullet en tilhører forventes å leve, jo lenger må man jobbe for å være sikret 66 prosent av lønna i pensjon.

VIL IKKE SKROTE JUSTERING

I motsetning til Tina Paulsen Stenkløv, leder for Yrkesseksjon teknisk og samferdsel i Fagforbundet Trøndelag, vil ikke Nord skrote levealdersjusteringen. Justeringen, som ble innført med pensjonsreformen i 2011, sparer penger ved å dele pensjonsbeholdningen til hver enkelt på antallet

VIL BEDRE: Mette Nord åpner for lavere pensjonsalder for barnehageansatte og andre arbeidsfolk i tunge yrker.

EGNE ALDERSGRENSER

FOTO: L ARS MAGNE HOV TUN/OBRE

Fagforbundets leder Mette Nord deler bekymringen til barne- og ungdomsarbeider Josefine Koller Weiby (22), som må stå i barnehagejobben til hun er 68,5 år for å få pensjon tilsvarende to tredeler av lønna, ifølge beregninger gjort av pensjonskassen KLP. – Jeg ser helt klart at det kan være tøft å jobbe i barnehage så lenge, sier Nord til Fagbladet.

Fagforbundet er ett av flere forbund som sendte inn forslag til LO-kongressen om å inkludere det å jobbe for bedre pensjonssystemer blant LOs hovedmål.

– Det må være et viktig mål for LO å jobbe for at vanlige arbeidsfolk skal ha en pensjon å leve av etter et langt arbeidsliv, sier hun.

Kongressen vedtok noe skjerping av pensjonspolitikken, men Nord fikk ikke fullstendig gjennomslag.

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

HAR SÆRALDERSGRENSE: Brannfolk er en av yrkesgruppene som har såkalt særaldersgrense i dag. Får Fagforbundet det som de vil, kan også flere yrker – som for eksempel barnehageansatte – få en tilsvarende pensjonsordning.

For sliteryrkene i offentlig sektor er særaldersgrenser en bedre løsning, mener Nord. Hjelpepleiere, sykepleiere og renholdere er allerede blant yrkesgruppene som har særaldersgrense.

– Kan det være aktuelt å jobbe for særaldersgrense for barnehageansatte?

– Først må vi få på plass en modell for dette, så må vi se på hvilke grupper som skal gå inn i ordningen, og hva aldersgrensen skal være. Jeg kan verken svare ja eller nei på dette nå. En del yrker har særaldersgrenser i dag, men så kan det være at yrker har utviklet seg, og at det er andre yrker som er mer belastende nå, sier Nord. * | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 39

I SAMFUNNET / LO-KONGRESSEN

Nå har uføre Anne hele LO i ryggen LO skal jobbe for å sikre bedre alders- og uførepensjon for Anne Kallset og andre som blir delvis uføre og som senere får økt uføregrad, vedtok LO-kongressen.

A

nne Kallset (58) får Navs minstesats for uføre, på tross av at hun har vært i arbeidslivet i 40 år, 35 av dem i full stilling. Årsaken til Kallsets lave uføretrygd er at hun i flere år før hun søkte uføretrygd av Nav mottok 40 prosent uføreytelse fra pensjonskassen KLP, samtidig som hun reduserte stillingen sin tilsvarende. Da hun søkte høyere uføregrad fra Nav, ble uføretrygden beregnet ut fra inntekten fra 60-prosentstillingen hennes. Dette kalles uførefella, og den oppsto etter uførereformen som ble innført i 2015. Reglene som da ble innført gjør at uføretrygden beregnes ut fra inntekten man har hatt de tre beste av de siste fem årene før man på grunn av skade eller sykdom får inntektsevnen redusert med minst 50 prosent.

STØTTE FRA LO-KONGRESSEN

Nå har LO-kongressen vedtatt at landets største arbeidstakerorganisasjon skal jobbe for bedre alders- og uførepensjon for Anne og andre i hennes situasjon.

Vedtaket fra LO-kongressen lyder «LO vil arbeide for at personer som blir delvis uføre underveis i karrieren og som senere får en økt 40 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

Vi har jo tross alt en sosialdemokratisk regjering som gikk til valg på at det er «vanlige» lønnsmottakere sin tur.

Der hører vel også vi som har havnet i uførefella til.

ANNE KALLSET

uføregrad, sikres en bedre alders- og uførepensjon enn det dagens regler gir». Formuleringen er en del av LO-kongressens pensjonspolitiske uttalelse, og var ikke med i LO-sekretariatets forslag, men kom inn i teksten under redaksjonskomiteens behandling, basert på et forslag fra Handel og Kontor.

VENTER PÅ OPPRYDNING

– Det er positivt at det er kommet helt opp til det øverste LO-organet, sier Anne Kallset til Fagbladet.

Hun forventer at det nå blir ordnet opp i saken ganske fort.

– Vi har jo tross alt en sosialdemokratisk regjering som gikk til valg på at det er «vanlige» lønnsmottakere sin tur. Der hører vel også vi som har havnet i uførefella til, sier Kallset.

PÅ REGJERINGENS BORD

Etter at Fagbladet skrev om Anne Kallsets historie, fremmet SV et forslag på Stortinget om å stenge uførefella. Nylig avga arbeidsog sosialkomiteen på Stortinget en enstemmig innstilling om å be regjeringen gjennomgå problemstillingen, også med tanke på ansatte i privat sektor som får gradvis høyere uføregrad. *

Vil at fagbrev skal gi ekstrapoeng til studier

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

* Fagforbundets ungdomsdelegat Jeanette Lea Romslo fikk kongressen med seg på at også fagbrev skal gi poeng i samordna opptak dersom du vil studere videre.

LO mener nå at «fagbrev må gi tilleggspoeng ved opptak til universitets- og høyskoleutdanning på lik linje som folkehøyskole og militærtjeneste.»

– Jeg er kjempefornøyd med dette. Vi har vært veldig tydelige, ungdommene fra flere forbund.

Jeg er glad for at vi ble lyttet til og at vi fikk dette inn i LOs handlingsprogram. Dette betyr at veien til høyere utdanning blir litt kortere og mindre vanskelig, sier Romslo til Fagbladet.

Jeanette Lea Romslo har selv erfart å måtte bruke ekstra år på å få nok poeng til å komme inn på universitetet. Hun måtte skaffe poeng ved å ta andre fag og sanke alderspoeng før hun kom inn.

Romslo mener vedtaket signaliserer en større respekt for yrkesfagene og er en anerkjennelse av kompetansen.

FORNØYD: Anne Kallset taper mye på at hun var 40 prosent ufør før hun senere måtte øke uføregraden til 80 prosent. Hun er glad for at LO nå skal jobbe for bedre alders- og uførepensjon for folk i hennes situasjon.

Har stor tro på ny tariff-app DETTE ER «UFØREFELLA» • Er du ufør i lavere grad enn 50 prosent, med ytelse fra pensjonskassen, vil du rammes kraftig økonomisk dersom du senere blir over 50 prosent ufør.

• Har du fått 40 prosent uførepensjon fra pensjonskassen i fem år, vil uføretrygden din fra Nav regnes som 66 prosent av lønna i 60 prosent stilling.

• For å få uførepensjon fra Nav må du være minst 50 prosent ufør.

• Uførefella oppsto ved innføringen av uførereformen i 2015.

• Ønsker du, eller har du mulighet til å jobbe mer enn 50 prosent, kan du søke mellom 20 og 50 prosent uføregrad fra KLP, SPK eller andre kommunale pensjonskasser.

• Nesten 800 personer går i uførefella hvert år, idet de går fra gradert uførepensjon fra en offentlig pensjonskasse på under 50 prosent til minst 50 prosent uføretrygd fra Nav.

• Får du innvilget uføretrygd fra Nav senere, vil den være basert på inntekten din de fem siste årene.

Uføreytelsen fra pensjonskassen er ikke med i beregningsgrunnlaget, og uføretrygden vil kun være basert på stillingsandelen du har stått i.

• Så langt har over 5000 personer havnet i uførefella.

• Per 31.12.2021 hadde 11.686 personer uførepensjon fra KLP med en utbetalingsgrad under 50 prosent.

* Hvis Fagforbundets Ingunn Reistad Jacobsen (bildet) får det som hun vil, kan du snart sjekke innom tariffavtale.no før du drar på handletur.

I utgangspunktet ble forslaget innstilt avvist, men Reistad Jacobsen gikk opp på talerstolen og fremmet det på nytt. Da Terje Olav Olsson la fram redaksjonskomiteens innstilling, ble forslaget hennes i stedet foreslått oversendt til LOs sekretariat.

Det betyr at redaksjonskomiteen støtter forslaget, men innstiller ikke på at det skal vedtas.

I stedet foreslår den at sekretariatet jobber videre med saken slik at LO og de enkelte forbundene kan finne ut hvordan dette kan løses rent praktisk.

– Jeg er betinget fornøyd, sier Ingunn R. Jacobsen.

– Jeg vet det er stort flertall blant LOs forbund for å gjøre det enklere for forbrukerne å kunne velge bedrifter med tariffavtale, legger hun til.

LO har allerede domenet tariffavtale.no parkert og klart til bruk. Det ble registrert allerede for 21 år siden, i 2001, viser domeneregisteret. Forslaget fra Jacobsen gikk ut på at domenet skal brukes til oversikt over hvem som har inngått avtale innen alle bransjer.

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 41

portrettet

I toppform

Fagforbundets Sissel M. Skoghaug (50) har høydeskrekk. Men ikke når hun klatrer i LO-systemet.

S

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG FOTO: ANITA ARNTZEN

issel M. Skoghaug kommer gående over Youngstorget. Hele natta har hun vært våken for å dra i land lønnsoppgjøret i kommunesektoren, men alle synlige spor er gjemt under nylagt sminke og et tilsynelatende opplagt smil.

For man kan ikke hvile på laurbærene hvis man skal klatre til toppen av LO. Og det er nettopp det vi skal: Klatre til taket på Folkets Hus, bygget der LO-kongressen en uke senere skal velge Sissel M. Skoghaug som nestleder.

Som første sykepleier i ledelsen av landets mektigste arbeidstakerorganisasjon er det et valg av både symbolsk og taktisk betydning.

KLASSEREISE

Skoghaug er nemlig en av de mange arbeiderklassens døtre i sin generasjon som har satt seg på bussen til nærmeste distriktssentrum med høyskole, for å tilegne seg kompetansen som trengs for å bemanne en voksende og stadig mer profesjonalisert velferdsstat.

Som takket være LO og arbeiderbevegelsens

42 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

kamp for gratis utdanning og studiefinansiering fra Lånekassen har fått tilgang til lengre utdanning, men som til mange i LOs store fortvilelse går til profesjonsforbundene for å organisere seg.

Det gjorde også Skoghaug, som var medlem i Norsk Sykepleierforbund da hun var student.

Men på sykehjemmet der hun begynte å jobbe, var nesten alle sykepleierne organisert i Norsk Kommuneforbund (NKF), som senere ble en av grunnleggerne av Fagforbundet. Skoghaug lot seg verve, og ble raskt plasstillitsvalgt.

– Det var som å komme hjem, sier hun.

I sin tidligere jobb som assistent for funksjonshemmede, var det en selvfølge å være medlem i NKF. Der var moren, som jobbet som hjelpepleier, organisert, og der var også broren medlem.

Skoghaug ble hovedtillitsvalgt i Tromsø kommune, og etter hvert frikjøpt på heltid for å lede Fagforbundets arbeid med å verve sykepleiere. I 2013 ble hun nestleder, og etter totalt 26 år med ulike verv i LO-forbundet, står hun altså her i LO-bygget, klar for å ta turen til topps.

«Å holde jevnlig kontakt med medlemmer og tillitsvalgte er helt avgjørende for å kunne gjøre en god jobb i et slikt verv.»

NAVN: Sissel Merete Skoghaug ALDER: 50 FAMILIE: Gift med Dag-Otto, mor til Luka (19) og Fredrik (30), to bonusdøtre, tre barnebarn.

YRKE: Nestleder i Fagforbundet, utdannet sykepleier.

AKTUELL: Valgt som LO-nestleder.

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 43

portrettet Skoghaug går ikke av veien for en utfordring, selv om hun antakelig på dette tidspunktet har begynt å kjenne på høydeskrekken, som på fjellturer har gitt henne angstanfall, men som hun ikke vil la hindre henne i å gjøre det hun har lyst til.

Hun bretter opp ermene, slik hun har gjort mange ganger før, blant annet da hun som 22-åring ble skilt og sittende med hovedomsorgen for sin to år gamle sønn.

Men alene var hun ikke, understreker hun.

– Mor mi og far min var veldig sånn at … Jeg har jo unge foreldre, så de var jo i fullt arbeid, men mor mi tok ferie og avspasering i eksamensperioder … Nå blir jeg litt rørt kjenner jeg, sier Skoghaug og tar en liten pause.

– De var sånne foreldre som gjorde alt for oss.

Det gjør de fortsatt, hvis de kan.

IKKE ALENE VISJONER: En av

oppgavene LOs nye nestleder Sissel M. Skoghaug har tatt på seg er å vise at også universitetsog høyskoleutdannede kan finne seg til rette i LO.

44 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

– Hun er veldig sprek, altså, har vi forsikret driftsleder Kåre Pettersen om. Vi snakker tross alt om en dame som for få år siden gjennomførte Birken, uten å ha rukket å trene først, med splitter nye skisko, som i løpet av de 54 kilometerne gnagde svære kjøttsår på føttene.

Litt klatring kan vel ikke være noe problem.

Driftsleder Kåre møter oss i resepsjonen og tar oss med opp til 9. etasje.

Man kan nemlig få til mye om man spiller på lag med fotfolket, noe Skoghaug også har fått erfare som tillitsvalgt.

I lokale forhandlinger har hun som sykepleier nytt godt av å ha støtte for sine krav fra vaktmestere, renholdere, vaskeriansatte, kjøkkenansatte, kontorpersonell og hjelpepleiere.

Samtidig har hun gitt faglig tyngde for deres krav. Hun har blant annet argumentert for at man ikke trenger å sette sykepleiere, som det er mangel på, til å være avdelingsledere på sykehjem. Hjelpepleiere kan være minst like godt egnet, har hun hevdet, og møtt en viss motstand fra konkurrerende forbund. Men gjennomslag fikk hun.

Det var på ferga over Lyngen, på vei hjem til foreldrene som passet sønnen, at hun møtte Dag-Otto, som hun nå har vært gift med i 20 år.

Han var bussjåfør i det samme selskapet som faren, og kjørte bussen som brakte henne til og fra samlingene ved den desentraliserte sykepleierutdanninga i Tromsø.

I dag jobber han som tankbilsjåfør, men de to kjører gjerne en del på fritida også. Når Skoghaug svinger opp i oppkjørselen med bobilen, kan man på grunn av høyden hennes lure på om det er en førerløs bil, fleiper vennene deres med.

Alene er hun heller ikke når hun klatrer opp mot LO-toppen. «Regn med Fagforbundet» står det på paraplyen hun bukserer opp den smale stigen som tar oss opp mot LO-klossen på taket til Folkets Hus. Balanserende oppe i stige nummer to oppe på taket, i praksis elleve etasjer over bakken, blir det stadig vanskeligere for Skoghaug å skjule høydeskrekken. Men er hun redd for høyder også i en mer metaforisk betydning?

– Å være valgt på tillit betyr at andre har tro på at en mestrer å representere dem. Det handler ikke om «jeg», men om «vi». Vi finner de beste løsningene i fellesskap, og det gir meg trygghet i den jobben jeg blir satt til.

ANGST

HMS

Vi går ut av heisen i 9. etasje, og Kåre gir oss et valg: Vi kan nøye oss med å gå ut på terrassen her, det er kanskje å foretrekke, siden det har begynt å regne? Eller vi kan klatre videre opp.

Vi er framme ved den røde LO-klossen på taket av Folkets Hus. Kåre minner om HMS-reglene.

– Det er bare å prøve å ta et bilde utafor

Men å komme seg opp på det taket, er ikke bare, bare.

FOTFOLKET

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

sperringene og offentliggjøre det – da blir du ikke valgt, sier han og ler.

Herfra er veien kort over til Arbeiderpartiets hovedkontor i Folketeaterbygningen.

Og noen rammer må man forholde seg til, også i LO-ledelsen.

– Kan man sitte i LO-ledelsen i dag uten å være medlem i Arbeiderpartiet?

– Vet du, det aner jeg ikke, sier Skoghaug, som selv har partiboka i orden gjennom et medlemskap gjennom det hun anslår som 15–20 år.

– Burde man kunne det?

– Vi har fått samme spørsmål i Fagforbundet, men det er ikke noe nedskrevet krav om at man skal være medlem i Ap. Jeg tenker ikke at det skal være et krav. Vi samarbeider fagligpolitisk med flere partier, men på nasjonalt nivå har Fagforbundet en samarbeidsavtale med Arbeiderpartiet tuftet på et historisk samarbeid fra da partiet ble stiftet av fagbevegelsen. Og det blir vanskelig å være med i de indre diskusjonene i et parti når du ikke er medlem der. Jeg ser

at det kan skape noen hindringer i hvordan man kan jobbe partipolitisk og hva slag innflytelse man kan få på politikken.

BRATT BAKKE

Hennes første åtte år som nestleder i Fagforbundet har vært med en høyrestyrt regjering.

– Det har vært mye bratt bakke, altså, der vi har måttet krangle oss til involvering. Mens nå, med en ny regjering, har vi en helt ny hverdag, sier Skoghaug. Hun sitter blant annet i det regjeringsoppnevnte sykehusutvalget, der hun skal være med på å foreslå endringer i hvordan sykehusene skal organiseres, finansieres og i større grad styres av folkevalgte.

Som nestleder i LO har hun planer om å løfte offentlig sektor ytterligere fram på dagsordenen.

Blant sakene hun er opptatt av er heltid, bedre bemanning i helsetjenestene og barnehager, og beredskapen i kommunene.

Som i mange andre spørsmål kan mye løses gjennom mer penger til det offentlige.

ENSTEMMIG:

Sissel M. Skoghaug mottar akklamasjonen fra LOkongressen som organisasjonens nye 1. nestleder.

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 45

portrettet

6 kjappe HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Frisør, eller å reise ut i verden for å hjelpe andre.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN? Når det er gode møter med mennesker som skaper forandring og gjør en forskjell.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? På fiskebruk.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Putin.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN? Ha tillit til deg selv og jobb hardt for det du tror på.

HVA ER TYPISK NORSK? Tillit og åpenhet.

STYRKE I FELLESSKAPET:

Som tillitsvalgt oppdaget Sissel M. Skoghaug raskt at det var lettere å få gjennomslag for sine krav med et samlet lag av ulike yrkesgrupper bak seg.

Men som LO-nestleder må hun også være opptatt av hvor pengene skal komme fra.

– Jeg har tro på at vi sammen i LO skal få til et nytt grønt industrieventyr. Vi kommer til å trenge himla mye arbeidskraft inn i den nye industrien for å nå klimamålene våre om å redusere utslipp, sier hun, og pirker indirekte i den store konfliktsaken mellom offentlig sektor- og industriforbundene i LO: Framtida for norsk oljeproduksjon.

Og så skal hun vise da, at LO også er det riktige stedet å organisere seg for folk med høyskoleog universitetsutdanning.

– TIDA FÅR VISE

Det har mye skjedd de siste ti årene, mener hun, siden den gangen hun ikke ble valgt som seksjonsleder for helse og sosial i Fagforbundet, ifølge andre fordi hun som sykepleier hadde feil yrkesbakgrunn. Kort tid etter ble hun i stedet valgt som nestleder i forbundet.

– Kunne en sykepleier blitt LO-leder i dag?

– Ja, det tenker jeg.

– Har du sånne ambisjoner?

– Først må jeg erfare å være nestleder i LO. Så får tida vise, egentlig.

46 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

– Men du har planer om å bli en stund i LO? – Når jeg takker ja til et sånt verv, er utgangspunktet at Fagforbundet har meg som sin representant der over flere perioder. Men jeg er nå ikke så opptatt av hva som skjer etter tre år.

Jeg tenker at jeg skal gjøre mitt beste i det vervet jeg nå skal inn i.

BAKKEPLAN

Her oppe på taket av Folkets Hus kan det føles langt ned til menneskene som krysser Youngstorget omtrent elleve etasjer under.

Skoghaug lover likevel å ikke miste kontakten med dem på bakkeplan.

Den pleies blant annet gjennom sosiale medier, der hun byr på bilder fra arbeidsplassbesøk så vel som personlige historier om for eksempel hennes nyoppdagede samiske røtter og mannens koronasykdom.

Ved LO-klossen er fotoseansen over. Det fremdeles litt stive blikket vitner om at høydeskrekken fortsatt merkes, men det hindrer henne likevel ikke i å huske det som er viktig: – Kan jeg bruke bildet som profilbilde fra neste torsdag? *

ANNONSE

EVAS HÅRKRISE BLE LØST

Fra hårløs flekk til fyldigere hår Eva ville sjekke frisyren sin med mobilkameraet, da hun oppdaget hun sitt verste «mareritt».

– Tenk deg forskrekkelsen, da jeg merket at jeg hadde fått en hårløs flekk på toppen. Heldigvis fikk hun et godt tips fra en venninne.

Tre måneder skulle det gå før hun så forandringen: – Det beste er at andre legger merke til resultatet. Da jeg hadde vært hos frisøren sist gang, lurte en av mine nære venninner på hva jeg hadde gjort. Hun syntes håret mitt var blitt «så fyldig og flott», smiler Eva fornøyd.

Virkestoffer som bevarer et normalt hår – innenfra!

Tynt hår oppstår når gammelt hår støtes bort og faller av så raskt at produksjonen av nytt hår ikke henger med. Med Hair Grow tilfører du næ-

Prøv Hair Grow til halv pris for 1. pakke

ringsstoffer direkte til hodebunnen via blodet. De aktive stoffene blir tilgjengelige der håret dannes, direkte i hårsekken.

NÆRINGSSTOFFER: Åkersnelle kan fremme og styrke hårveksten. Biotin (B7/ B8) bidrar til å bevare et normalt hår, pantothensyre (B5) og Vitamin C bidrar til en normal energiomsetning.

Jern bidrar til en normal oksygentransport i kroppen. Sink bidrar til å vedlikeholde normal hud og hår.

Kobber hjelper med normal pigmentering av håret.

Taurin og L-Cystin, samt kvalitetsekstrakt av Hirse som er spesielt rik på silisiumforbindelser.

Redusert opplevelse ved samleie?

Kun kr 169,2 mnd. forbruk - Ingen bindingstid

RING: 37 08 13 00 Hverdager kl 8-16

SMS: HÅR 15 til 2210 WEB: wellvita.no

Engenes 15 - 4865 Åmli

Vaginal tørrhet?

Redusert livskvalitet?

Tørr nese?

TØRRE Tørr hals?

SLIMHINNER?

Tørre øyne?

Ta vare på slimhinnene dine MUCOFORTE INNEHOLDER Linfrøolje

Linfrøolje i Mucoforte har et høyt innhold av alfalinolensyre (ALA), som er en flerumettet omega-3 fettsyre.

A-vitamin

A vitamin

Mucoforte inneholder A-vitamin, som hjelper med å vedlikeholde normale slimhinner.

Bestill Mucoforte i dag Få

50% på første pakke

Nå kr 169,-

2 mnd forbruk Ingen bindingstid SMS: MENO 15 til 2210 Vanlig mobiltakst

Mangel på østrogen gjør slimhinnene tynnere, mindre elastiske og dermed mer sarte. Slimhinnene kan ha behov for «vedlikeholdelse» - spesielt under og etter overgangsalderen, fordi da faller østrogennivået.

Over 50% av kvinner i overgangsalderen sliter med vaginal tørrhet.

WEB: wellvita.no RING: 37 08 13 00 Hverdager kl. 8-16 Engenes 15 4865 Åmli

Det kan også forekomme hos kvinner som nylig har født, ammer, har fjernet eggstokker eller går på hormonpre-

parater. Tegn på vaginal tørrhet er sårhet, kløe og smerter ved samleie.

Mucoforte er produkt spesielt mot tørre slimhinner fordi det inneholder A-vitamin, som hjelper med å vedlikeholde normale slimhinner og linfrøolje, som har et høyt innhold av alfalinolensyre (ALA). Alfalinolensyre er en flerumettet omega-3 fettsyre.

Det er viktig å vite at slimhinnene ikke blir normale i løpet av et par uker. Det går noe tid før de begynner å fungere normalt igjen.

I SAMFUNNET | ARBEIDARBUSTADER

– Naboane får millionar og eg blir kasta på gata som fattig Eit søksmål frå ei fagforeining kan gjere at Anne-Lise Vang blir tvinga til å selje heimen. Skjer det, vil ho få rundt 300.000 kroner.

Naboen som har lik leilegheit, vil få rundt tre millionar kroner.

A

TEKST: Ø YSTEIN WINDSTAD FOTO: EIVIND SENNESET

nne-Lise Vang er 55 prosent ufør, utdanna lektor og har prosjektjobb ut juni. Ho bur sentralt i Bergen i ei leilegheit ho ønskar å pusse opp.

– Eg veit verkeleg ikkje korleis det skal gå. Ikkje berre må eg ut av heimen min, men eg anar ikkje korleis eg skal få det til å gå rundt. Eg trur det blir økonomisk ruin, seier Vang.

Ho og rundt 50 andre i arbeidarleilegheitene i Trikkebyen er i same situasjon. Dei eig leilegheiter til ein anslege verdi frå to–tre millionar og oppover, men risikerer å sitte igjen med berre 10 prosent av salssummen. Og dei kan bli tvinga til eit sal om dei tapar i retten i høst.

48 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

VISSTE IKKJE AT DEI EIGDE

Fram til 2011 trudde alle som budde i Trikkebyen at dei leigde, ikkje eigde.

Korfor? Trikkebyen er eit bustadaksjeselskap.

Husa blei bygd i 1913 for å gje rimeleg bustad til fagorganiserte trikkearbeidarar. Buretten fekk dei ved å kjøpe ein A- eller B-aksje i A/S Bergens Sporveisfunksjonærers byggeselskap, til ein pris frå 10 til 2000 kroner. Det ga burett. Om dei flytta, selde dei aksjen tilbake til styret i selskapet til same pris – det sto i vedtektane til selskapet. Etter kvart som nye flytta inn, vart det tilfeldig kven som fekk A- eller B-aksje.

I ei gransking for byggeselskapet i 2013 kom derimot advokat Hogne Sandanger fram til at

PUSSE OPP? Anne-Lise Vang fortel ho ønskar å pusse opp leilegheita: – På grunn av søksmålet må alle dei planene bli sett på vent. Det gjer at leilegheita forfell. | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 49

TRIKKEBY-KONFLIKTEN 1913 Bergen Sporveisfunksjonærers forening startar Bergen Sporveisfunksjonærers byggeselskap i 1913.

1914 Bygginga av Trikkebyen startar i 1914 og begge bygårdane er ferdige i 1924.

1917 I 1917 får fagforeininga 15 prosent av aksjane til byggeselskapet i gåve.

2003 I 2003 blir det opna for at folk som ikkje er medlemmar i fagforeninga til sporveisfunksjonærane kan eige aksjer i selskapet.

bebuarane i Trikkebyen juridisk sett var eigarar, og kunne selje leilegheitene fritt til marknadspris. Vedtektspunktet om at aksjane måtte tilbake til selskapet ved flytting, var ulovleg. Då blei det konflikt.

Konflikten skyldes mellom anna at Bergen Sporveisfunksjonæreres forening, som eig 15 prosent av aksjane, men ingen burett, krev sin del av verdiane frå Trikkebyen.

I 2020 slo retten fast at Sandanger hadde rett: Bebuarane er eigarar og kan selje leilegheitene til marknadspris. Konklusjonen: Dei 110 leilegheitene i Trikkebyen vart i 2018 taksert til ein samla verdi på 230 millionar kroner. Alle i Trikkebyen har altså betalt mellom 10 og 2000 kroner for ei leilegheit med millionverdi.

MEN KVEN SKAL FÅ PENGANE?

Bustadselskapet har til saman 665 aksjar. 50 bebuarar eig ti aksjar kvar (A-aksjonærar). 50 andre bebuarar eig ei aksje kvar (B-aksjonærar).

Sjølve boligselskapet eig ti aksjar. Fagforeininga eig 100 aksjar.

Bebuarane eig aksjar med burett. Bergen Sporveisfunksjonærers forening, som er ein del av Fagforbundet, eig aksjar utan burett.

Men foreininga har altså eigarinteresse på vegne av fleire enn berre bebuarane – av dei 300 medlemmane bur 19 i Trikkebyen. I januar 2022 tok foreininga ut eit søksmål som skal opp i retten i oktober. Fagforeininga krev at boligselskapet tvangsoppløysast.

Det betyr i praksis at alle leilegheitene må seljast. Bebuarane vil bli kjøpt ut – halvparten (A-aksjeeigarane) får full pris, medan resten (B-aksjeeigarane) får 10 prosent. Det kan vere at bebuarane vil få tilbod om å fortsette å bu der mot å betale marknadsleie. Det blir over det dobbelte av det dei betaler i fellesutgifter i dag.

50 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

2010–2011 Som ei følgje av endringar i likningslova i 2010 engasjerte byggeselskapet advokat for å klargjera at bebuarane ikkje eig leilegheitene i skattemessig omsyn.

Advokaten kjem i 2011 derimot fram til at bebuarane faktisk eig leilegheitane, og at vedtektene må endrast.

2013

2015

I 2013 endrar byggeselskapet vedtektene: Frå no av kan aksjonærar med burett selje aksjane – og altså leilegheita dei gjev burett til – på den frie marknaden. Same år tek Bergen Sporveisfunksjonærers forening ut det første søksmålet mot byggeselskapet. Dette skjer i samband med at bebuarane startar å selge leilegheitene. Fagforeininga, som eig 15 prosent av aksjane i byggeselskapet, men ingen burettar, krev å få verdiar frå salg.

I 2015 kom Gulating lagmannsrett fram til at fagforeininga hadde krav på verdiar ved salg av leilegheiter.

Det kan også hende at alle som bur der må flytte etter at dei har blitt kjøpt ut.

Fagforeiningas første krav var eigentleg 17 millionar kroner som sin del av aksjeverdien i selskapet. Skal foreininga få dei pengane, må bebuarane enten samle inn pengar og kjøpe dei ut. Eller leilegheiter må seljast. Det har vore vanskeleg (sjå eiga sak med Mariann Fossum).

PENSJONIST: – TEK FRÅ MEG NATTESØVN

Fleire av bebuarane er pensjonistar med avgrensa økonomi. Som «Maria».

– Eg er gift med ein mann som blei ufør og me sette pengane inn her. Berre badet kosta 100.000 kroner. Me har pussa ordentleg opp, sett inn peis og får ingen ting. Dette tek frå meg nattesøvn, fortel ho.

Ho vil ikkje stå fram med fullt namn på grunn av konflikten.

– Me har ikkje noko pengar i bakhand og ikkje råd til å kjøpe nytt.

– Kva tenkjer du om at foreininga tek ut ny stemning?

– Det verkar ikkje riktig. Du føler du har vore med i foreininga og gjort ting riktig. Dei gjer noko mot oss som er vanskeleg psykisk. Den usikkerheita som følger med er veldig vond, fortel «Maria», som har vore medlem i Bergen Sporveisfunksjonærers forening i over 40 år.

– MÅ LEIE RESTEN AV LIVET

Anne-Lise Vang fortel at ho har ei årleg inntekt på 215.000 kroner etter skatt: – Det er nesten umogleg for meg å kjøpe nytt.

I og med at eg er 55 prosent ufør kan eg berre gløyme fellesgjeld, husleige og lån. No betalar eg 3500 i månaden for å bu her. Den summen er det berre å gløyme om eg må flytte, seier ho og legg til:

FLYTTE: Anne-Lise Vang er ein av 100 som bur i Trikkebyen i Bergen. Ei rettsak kan føre til at alle må flytte får heimane sine.

g

ARBEIDARBUSTADER | I SAMFUNNET 2016–2020 I 2016–2020 ønska eigedomsselskapet Daimyo å kjøpe Trikkebyen.

Daimyo tilbydde bebuarar som ville selje til dei ein signeringsbonus på mellom 50.000 og 250.000, mellom anna med krav om at dei stemte for sal på generalforsamlinga i selskapet.

«Kuppforsøk» og «dypt umoralsk», meiner boligselskapet, og nye advokatrundar er i gang.

2017

2020

Etter ein voldgiftsdom i 2017, i kjølvatnet av lagmannsrettsdommen frå 2015, kjem ein opsjonsavtale på plass: Bebuarane skal kjøpe ut fagforeininga for 17 millionar kroner.

Styret i byggeselskapet vedtek å gjera det, men «Daimyo-fraksjonen» blant bebuarane går til sak for å stoppe utkjøpet. Opsjonsavtalen blei utsatt på grunn av søksmålet, og byggeselskapet meiner no tidsfristen for avtalen har gått ut.

I desember 2020 avslår Høgsterett ei anke frå «Daimyofraksjonen».

Daimyo gir opp å overta Trikkebyen.

2021 Hausten 2021 blir fleire leilegheiter solgt.

2022 I januar 2022 tek fagforeininga ut eit nytt søksmål mot byggeselskapet. No er kravet at selskapet tvangsoppløysast.

Rettsaka skal starte i oktober 2022.

FAKTA OM TRIKKEBYEN • 110 leilegheiter på Møhlenpris i Bergen bygd mellom 1914 og 1924.

• Første byggetrinn i 1914 blei bygd etter initativ frå Bergen Sporveisfunksjonærers forening.

• Formålet var å gje fagorganiserte arbeidarar rimelege leilegheiter.

• Fagforeininga starta eit boligaksjeselskap som stod for utbygging og som eig bygga.

• I dag eig Bergen Sporveisfunksjonærers forening 15 prosent av Bergens Sporveisfunksjonærers byggeselskap.

85 prosent av aksjene er eigd av bebuarane.

• Her ligg konflikten: Har bebuarane krav på alt når leilegheiter blir solgt, eller har fagforeininga gjennom sine aksjar krav på 15 prosent av dei samla verdiane i Trikkebyen?

– Eg blir matt og sliten. Eg kan ikkje investere noko i dette og leilegheita forfell. Eg vil sitte igjen med 300.000 og naboen som har lik leilegheit vil få tre millionar kroner. Det er rett og slett flaks og uflaks kven som fekk Aeller B-aksjar. Då blir uretten endå større.

– Kva tenkjer du om balansen mellom kravet til foreininga og bebuarane?

– For meg er fagforeining solidaritet.

Det å sette folk på gata er så langt frå solidaritet du kan kome. *

• Den samla verdien av leilegheitene i Trikkebyen er i dag antatt å vera verdt mellom 230-300 millionar kroner.

• Frå hausten 2021 til i dag er det solgt 14 leilegheiter. Prisen har variert frå 1,5 til 3 millionar kr. | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 51

UTJAMNE: Carl-Åke Karlsson og Mariann Fossum seier at om dei vinn fram vil dei fjerne forskjellane: – Me ønskar at A- og B-askjonærar skal få like mykje ved sal.

– Kastar eigne pensjonerte medlemmer på gata

– Sporveisforeningen har verken krav på pengar eller ein rett til å krevje leilegheitene seld, seier bebuar og styremedlem Mariann Fossum.

Mariann Fossum er styremedlem i Bergen Sporveisfunksjonærers byggeselskap AS. Ho seier det er umuleg å betale 17 millionar til fagforeininga.

– Det er pengar me ikkje har lovleg moglegheit til å legge på bordet. Det siste alternativet var å gå rundt og spørje om folk kunne tenkje seg å gje foreininga ei gåve. Då var det i overkant fem millionar som låg på bordet. Det takka foreininga nei til. I staden vel dei å saksøke folka som bur her for tredje eller 52 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

fjerde gong, seier styremedlem Fossum.

– Om me skal sjå frå foreininga sin ståstad: Dei tenkjer at dei eig ein viss andel og den har dei krav på?

– Prisen dei er villig til å betale for å få tak i dei pengane, er hundre folk på gata, seier Fossum.

Ho fortel at dei ønska å tilby ti tomme leilegheiter til fagforeininga som oppgjer. Det set lova ein stoppar for, fordi organisasjonar ikkje kan eige burettar. Foreininga kunne få eit tomt næringslokale, men takka nei.

– SKAL IKKJE GENERERE PENGAR

Ho er kritisk til situasjonen «Maria» og andre eldre B-aksjonærar kan hamne i om fagforeininga vinn rettssaka.

– Dei er ei LO-foreining som skal halde på med løns- og arbeidsvilkår for folk. Dette er ikkje eit aksjeselskap som skal generere pengar. Det skal sørge for

at folk har ein stad å bu. Det er heilt uverkeleg for meg det dei held på med, seier Fossum, som er Fagforbundetmedlem og tillitsvalt i Blindeforbundet.

Om bustadselskapet vinn fram, vil dei jamne ut forskjellane og at A- og B-aksjonærane skal få like mykje ved sal, ifølgje Fossum.

– KATASTROFAL SITUASJON

Pensjonerte Carl-Åke Karlsson er ein av 13 som både er medlem i Bergen Sporveisfunksjonærers foreining og bur i Trikkebyen. Han er kritisk til eiga fagforeining.

– Det blir ein katastrofal situasjon for B-aksjonærane. Dei som har budd her heile livet får beina sine slått under. Dei må finne seg eit nytt område og nye kontaktar. Det blir ikkje lett for dei å finne seg ei ny plass å bu, seier den tidlegare mekanikaren i Bergen sporveier.

ARBEIDARBUSTADER | I SAMFUNNET

– Det er ikkje eit ønske om å tvinge bebuarar til å flytte

– Om kvar av bebuarane hadde betalt 100.000– 300.000 til foreininga, hadde saka vore løyst, seier Morten Ulevik, tidlegare leiar i Bergen Sporveisfunksjonærers forening.

– Me håpar på eit forlik. Det er ikkje ei ønskesituasjon med oppløsningssak og det er ikkje eit ønske om å tvinge bebuarar til å flytte. Denne saka kunne ha vore løyst enkelt. Om kvar av bebuarane hadde betalt 100.000-300.000 til foreininga, hadde saka vore løyst, seier Morten Ulevik.

Som tidlegare leiar i Bergen Sporveisfunksjonærers forening har han vore med på saka i fleire rundar. Han peikar på at foreininga fekk Trikkebyen bygd, og har eit ansvar for medlemmane.

– Me har som foreining eit ansvar overfor våre 300 medlemmar. Me kan ikkje berre ettergje 15 prosent i eit stort byggeselskap som blei taksert til 230 millionar, seier Ulevik.

– Mariann Fossum og styret i bustadselskapet meiner at de ikkje har noko rett på verdiane i bygga og bør droppe kravet?

UEINIG: Morten Ulevik er tidlegare styreleiar i Bergen Sporveisfunksjonærers forening. Han meiner at det er rett og rimeleg at foreininga skal få sin andel av verdiane i Trikkebyen. Foreininga eig 15 prosent av aksjane i selskapet som er vurdert til å vere verdt over 200 millionar kroner: – Me kan ikkje berre gje frå oss millionverdiar som me har krav på.

– Dette er arven etter foreininga og medlemmene. Det blir veldig feil at me skal gje frå oss ein del av denne arva.

Samtidig om du snur andre vegen: Er det rett at nokon som ikkje har hatt noko med foreininga å gjere skal sitte igjen med 2,5 millionar? Utan å ha løfta ein finger? ØNSKER MØTE

Ulevik seier det var uaktuelt å ta imot fem millionar kroner: – Tenk deg styret i foreininga. Det ligg ein voldgiftsdom av dei dyktigaste ekspertar i landet som fastsette verdien til 17 millionar kroner. Og om me då aksepterer fem millionar, korleis trur du reaksjonane ville ha vore då? Me har foreslått skriftleg om det gjekk an å gje oss nokre ledige leilegheiter i tillegg til dei fem millionane. Det fekk me aldri svar på, seier Ulevik.

Han fortel vidare at fagforeininga inviterte byggeselskapet til diskusjonar om løysing i april, utan å få svar.

– BEKLAGELEG

Ulevik seier han syns det er leit at bebuarar som «Maria» føler seg utrygge.

– Det er beklageleg. Som ei foreining innan arbeidslivet ser me menneske.

Det er derfor me heile tida har ønska å ta vare på dei. Eg må sjå menneska der nede og verdiane som foreininga sit i, seier Ulevik.

Han og foreininga er klare til å innkalle til ekstraordinært årsmøte om det kjem eit nytt tilbod. Og for å ta stilling til eit eventuelt beløp under 17 millionar kroner.

– FOREININGA HAR IKKJE ANSVARET ÅLEINE

– Fossum og andre bebuarar meiner at de kastar eigne pensjonistmedlemmer på gata?

– Eg føler utfallet ikkje berre kviler på foreininga, men au dei bebuarane som eigentleg er i ein heldig situasjon.

Alle andre må låne 2,5 millionar for å kjøpe ei leilegheit. Om folk skal ta til seg verdiar, vil foreininga som eig 15 prosent vere med au. Bebuarane og spesielt B-aksjonærane burde vere interessert i ei løysing. Foreininga har ikkje ansvaret åleine om det blir tvangsoppløysing. Dette er som eit dårleg arveoppgjer.

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 53

I SAMFUNNET / BARN

fra ansattmunn Det finnes mange typer foreldre.

Ansatte i barnehager har møtt de fleste.

I en serie anonyme intervjuer med barnehageansatte har Fagbladets journalister bedt dem beskrive dagens foreldre. I løpet av intervjuene har bilder av flere «typer» foreldre tegnet seg: Dette er noen av de vanligste.

Intervjuene er anonymisert. Fagbladet har snakket med ansatte i barnehager over hele landet. Noen av sitatene er skrevet sammen for å gjenspeile innspill som kom fra flere ulike barnehagesansatte. Og for ordens skyld: Alle understreker at foreldre flest gjør så godt de kan, og de aller, aller fleste gjør en skikkelig god jobb.

GB E T WA N ØR AUN S A ID L OG R ANGU O R G V. RTINSEN : IN G E B IL T DRÉ MA T L N F O R TA ASJON: A ILLUSTR

54 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

ERG

r barna. o f r e s n gre å sette r enn diktat. d e m r e lit nge Typen: S er på forhandli å løse var for s m n r a o r r å du f T barnet sko? Vil

på deg i nei og il du ta r ikke s V ø t ? e g e n d e r å e «Foreld n. Vil du kle p å når d lue er p ?» ne g n jo e o e s g r a n a e u le h r v sit ne ld tø fra bar n. Fore rene. S i gange ed hjem es med foreld g m e s e r v a æ v r kle diskute ke ville tror «Klær di de ik r genen.» nge foreldre o r f o n m in å de r p a e n M m e dt. n hylen kom amp t og von rer med seg e e å ta k d k o g ik å r p e et bæ ork valgfrih e dem hvis de vis du «Det er m m ø nser. H d e il r er v g » i e i. v t e t å se et funk kanskje ter å ha sagt n na enn e. Når d r a gså.» m b o t m r e g u e a t g fred ikke d er hell unge u o r k e g ik a a t d s n s r e eb , tor . Ba du få is de seg onsdag «Enkelt å, skal r n e r v e ø m r kom sdag, p g og tir manda

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 55

I SAMFUNNET / BARN

Typen: Enten sover barna for mye i barnehagen, eller for lite.

«Noen av foreldrene vi har, vil at barna skal hvile midt på dagen, selv om vi etter vår forståelse mener de er for store til å sove da.»

«En trend jeg ser er at barna sover kortere i hviletiden, ellers blir legging om kvelden problematisk.

I barnehagen er ungene i aktivitet hele tiden og trenger mer søvn enn de gjør en roligere helg hjemme.»

«Foreldrene vil ha tid alene på kvelden. De henter ungene klokka 17 og legger dem klokka 19.»

56 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

Typen: Har alltid for dårlig tid.

«Mange har vanskelig for å legge fra seg telefonen når de henter og leverer og mange går fra barna uten å si ordentlig ha det.»

«En foreldretype er disse stressa supermødrene som alltid har noe de skal rekke og skal, med flere barn som skal hit og dit og som virker kronisk stressa.»

«Foreldre som sier vil hente tidlig og sier det høyt, men som likevel ikke kommer før rett før stengetid. Vi vet hvem de er og tar det de sier med en klype salt.»

«Vi kan ringe hjem til noen som er hjemme i fødselsperm for å fortelle at de må hente et sykt barn, og få til svar: Det passer ikke nå, for akkurat nå er jeg på vei inn på en kafé.»

«Foreldrene blir fortalt hvor parkeringsplassen er, likevel kjører de bilen helt til porten.»

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 57

I SAMFUNNET / BARN

Typen: Vil verne barna fra alle negative følelser.

«Mange foreldre har oppnådd mye ellers i livet når de blir foreldre, og fokus på barnet er stort. Barnet er et ‘prosjekt’ hvor alt gjøres for at barnet skal være glad hele tiden.»

«Vi må forklare foreldrene at det er ok at de kan være triste ved avskjeden. De må oppleve dette følelsesregisteret også.»

58 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

«Hvis barna opplever motstand i lek eller blir bestemt over, reagerer foreldrene. Mange foreldre forstår barnet i hjel. De ser ikke alltid rollene i leken.»

«Når barnet har slått seg, blir noen foreldre sjokkerte og begynner å trøste og åååå stakkar, mens barnet har glemt alt.»

Typen: Snakker til de ansatte som om deres barn er VIP i barnehagen.

«Vi har foreldre som snakker til oss som om vi bare har barnet deres i barnehagen og ikke har ansvar for mange barn: Hun kan være litt klumsete. Kan du passe på at hun ikke faller så mye? Kan du ikke bare gi mat litt flere ganger om dagen slik at hun spiser nok?

Hun er ikke helt frisk i dag, kan du være inne med henne mens de andre er ute? Vi har glemt uteklærne, kan du være inne med ham?»

«Mange er opptatt av at vi skal se deres barn uten å tenke på helheten. De har ikke helt forståelsen for avlyste turer, de er mest opptatt av at mitt barn blir veldig lei seg».

«De ønsker gjerne at vi skal ta del i aktiviteter barna deltar i på fritida, og lage opplegg ut fra det i barnehagen, for eksempel leker de har lært på allidrett og liknende.»

«Opplever at mange foreldre er selvsentrerte, de er veldig sånn ‘meg og mitt’. Vi jobber med å lære barna å si hei og ha det, at de skal hjelpe hverandre og vente på tur, men noen ganger føler jeg at også foreldrene kunne trengt å høre det.»

«Enkelte foreldre vil gjerne sitte og prate med oss ved henting og levering, men det har vi ikke tid til. Noen sender sms lange som avhandlinger, med instrukser på hvordan vi skal legge ned vogna, om ulltøyet som ligger på plassen, eller om at de glemte å sende med skje til yoghurten.»

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 59

I SAMFUNNET / BARN

Typen: Matpakke-eksperter som også er svært opptatt av hvordan menyen i barnehagen skal se ut.

«Foreldrene er veldig opptatt av mat, mange mer enn bemanning. De er veldig gode på matpakker. Før kunne foreldre komme med McDonald’s-pose, potetgull og redbull, nå er det frukt og grønt, og varierte og gode matpakker.»

«Matpakkene til barn er alt fra to brødskiver med kaviar mellom til rene lørdagsmatboksen med juicer og snackbar og utstansede brødskiver.»

«Vi gjør vårt beste for at forskjellene ikke blir tydelige når vi spiser, det være seg på grunn av allergier, religion eller dårlig råd.»

60 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

«Det er mye som står på spill» Foreldre som framstår som kravstore og opptatt av «meg og mitt» i møte med barnehageansatte, kan være et utslag av større samfunnsendringer, mener professor i sosiologi Helene Aarseth.

TEKST: IDA SØR AUNET WANGBERG

– Som del av en generell utvikling der vi i mindre grad er borgere og i større grad kunder, blir også barnehagen av mange betraktet som en tjeneste man kjøper som en kunde, og da kommer det inn en annen måte å forstå relasjonen på, der mange kanskje tenker at man skal få det man har betalt for, sier Helene Aarseth.

Aarseth forsker på moderne familieliv ved Universitetet i Oslo. En annen forklaring på hvorfor mange foreldre er så opptatt av at barnehagen skal prioritere nettopp sitt barns ulike behov, er ifølge Aarseth at det i dagens samfunn er veldig viktig for foreldre å gi barna best mulige forutsetninger til å hevde seg senere i livet.

– Foreldrene vet at barna skal inn i en konkurranse der det ikke bare handler om å få gode karakterer på skolen, men at barna også må bli sosialt og emosjonelt kompetente og robuste.

Siden de fleste barn går i barnehage fra tidlig alder, når vi vet at påvirkningen barna får har ganske mye å si, opplever nok mange foreldre at det er mye som står på spill, sier Aarseth, som selv har forsket på nettopp dette.

GRENSESETTING

Når det gjelder barnehageansattes opplevelse av at det er vanskelig for mange foreldre å sette grenser, ser Aarseth dette i sammenheng med dagens ideal for barneoppdragelse.

– Den type oppdragelse mange foreldre nå driver, handler mye mer om å ikke regulere barna utenfra, men i stedet styrke en indrestyring av barna. Det er en annen logikk, basert på tillit, som er mer lydhør for barnets egne ønsker og behov. Her skal barnet selv forstå den egentlige grunnen til at man skal gjøre slik og

«Foreldrene vet at barna skal inn i en konkurranse der det ikke bare handler om å få gode karakterer på skolen, men at barna også må bli sosialt og emosjonelt kompetente og robuste.»

HELENE AARSETH, PROFESSOR I SOSIOLOGI

sånn. Man tenker at barnet ikke kommer til å klare seg om det bare er ytrestyrt, og forholder seg til grenser og rammer andre setter, men at det må ha et indre driv, sier Aarseth.

Hun mener det er viktig å forstå disse fenomenene på godt og vondt.

– Og så tror jeg det er viktig å forstå at mange foreldre er veldig stressa. Også middelklasseforeldre, som ellers skal være kompetente og beleste. De opplever veldig mye press, mange står i en emosjonell og tidsmessig klemme hele tiden, der de forsøker å kombinere krevende jobber med å følge opp barna slik at de får best mulig forutsetninger senere i livet. Da kan det bli veldig slitsomt å sette grenser. Mange har rett og slett ikke tid.

KLASSEFORSKJELLER

Aarseth forteller at det er store klasse- og kulturforskjeller når det gjelder hvordan foreldre oppdrar barna sine og forholder seg til barnehagen.

– Veldig forenklet sagt, tenker arbeiderklasseforeldre mer her og nå, at «barn er barn» og «de er nå som de er», og de bruker i større grad ytrestyring og grensesetting. Middelklasseforeldre, derimot, er mer opptatt av å aktivt stimulere og bygge opp under barnas muligheter for å hevde seg senere i livet, og de forhandler mer med barna sine.

Tidligere forskning har vist at mens arbeiderklasseforeldre ser på barnehagen først og fremst som et sted for lek og samvær med andre barn, er barnehagen for middelklasseforeldrene en del av stimuleringsprosjektet de driver med hjemme. *

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 61

I SAMFUNNET / TARIFF

Slik gikk lønnsoppgjøret for offentlig ansatte Fagarbeidere og lavtlønte kommer best ut i meklingsresultatet for kommune-ansatte, mens lærerne varsler streik. Det er Fagforbundets leder Mette Nord godt fornøyd med.

F

TEKST: MARTE BJERKE, PER FL AKSTAD, OL A TØMMER ÅS OG MORTEN HANSEN

– IKKE ET OPPGJØR FOR EN GRUPPE

Nord beklager at alle forbundene ikke var med på resultatet, men sier seg selv veldig godt fornøyd.

– Dette var ikke et skoleoppgjør der en enkeltgruppe skulle få mye. Hele laget er styrket.

Vi har fått et oppgjør som viser viktigheten av alle i offentlig sektor. Det er jeg godt fornøyd med, sier hun.

« Vi har fått et oppgjør som viser viktigheten av alle i offentlig sektor. » METTE NORD, LEDER I FAGFORBUNDET

FOTO: OLE PALMSTRØM

agforbundets Mette Nord er forhandlingsleder for LO Kommune. Hun fikk ikke med seg Skolenes Landsforbund (SL) på resultatet som de øvrige forbundene sa ja til. De andre lærerorganisasjonene sa også nei, og dermed ble det stor risiko for streik i skolene.

– Mindrelønnsutviklingen ville ha fortsatt.

Dette kunne vi ikke forsvare overfor våre medlemmer, sier forbundsleder i SL, Mette Johnsen Walker.

HELE LAGET: – Dette var ikke et skoleoppgjør der en enkeltgruppe skulle få mye, sier Mette Nord.

FOTO: HÅKON MOSVOLD L ARSEN / NTB

Slik ble oppgjøret i staten – Vi har sikret et godt resultat for våre medlemmer uten å måtte streike, sier LO Stat-leder Egil André Aas.

TING TOK TID: Riksmekler Mats Ruland ser på klokka på en pressekonferanse ved meklingen for statsansatte ved midnatt natt til 24. mai. Da var det fortsatt mange timer igjen til mål.

62 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

Partene har blitt enige om en lønnsøkning på 3,84 prosent, frontfaget endte på 3,7 prosent. De lavest lønte får en økning på minimum 10.000 kroner, mens de som tjener over 594.000 vil få en prosentvis økning på 1,7 prosent.

– Det har vært en krevende mekling, men vi er fornøyd med at alle ansatte i staten får reallønnsvekst og at tiltak for likelønn og lavlønn er ivaretatt, sier Fagforbundets representant i forhandlingsutvalget, Svend-Morten Voldsrud.

FOTO: BJØRN LODVE WIKSTRØM/FAGFORBUNDET

Kommuneoppgjøret: Så mye får du i lønnstillegg

GOD STEMNING: Per Egil Johansen, forhandlingsleder LO Kommune Oslo, og Roger Dehlin, leder i Fagforbundet Oslo, er fornøyde med Oslo-resultatet.

Enige i Oslo nær et døgn på overtid Mens «alle andre» hadde blitt enige, fortsatte tautrekkingen i Oslo-meklingen.

Det endte med enighet der også.

Dermed unngikk 18.388 LO-medlemmer i Oslo å havne i konflikt.

– Det er et godt resultat for våre medlemmer, som sikrer reallønnsvekst for hele laget, sier en godt fornøyd Roger Dehlin som leder Fagforbundet Oslo, i en pressemelding.

Resultatet gir alle ansatte minst 18.800 kroner i kronetillegg. De som har lønnstrinn 33 og høyere får lønnstillegget i form av en økning på 3,71 prosent, med virkningsdato fra 1. mai 2022.

Dehlin hadde riktignok helst sett at alle fikk et flatt kronetillegg.

– Vi mener det ville vært mest rettferdig, men i et slikt oppgjør må alle gi og ta, sier han.

Dehlin er derimot svært fornøyd med at det ikke blir lokale forhandlinger i årets oppgjør.

– Dermed ble kronetillegget på lønnstabellen mye høyere, sier han.

Meklingsresultatet vil gi alle ansatte et sentralt tillegg på mellom 12.000 og 16.800 kroner, avhengig av utdanningsnivå og ansiennitet.

Alle lønnstillegg er gitt fra 1. mai.

Den nye avtalen omfatter i tillegg blant annet: • Økt godtgjøring for turnusarbeid helg, kveld og natt. Dette gjennomføres fra 1. januar 2023.

For ordinært arbeid mellom kl. 00.00 lørdag og kl. 24.00 søndag betales et tillegg på minst 22 prosent. Tillegget skal ikke være lavere enn minst 70 kroner pr. arbeidet time.

For arbeidstakere som arbeider etter skift- eller turnusplaner betales et tillegg på minst 56 kroner per arbeidet time for ordinært arbeid mellom kl. 17.00 og kl. 21.00. For ordinært arbeid mellom kl. 21.00 og 06.00 betales et tillegg på minst 25 prosent per arbeidet time. Tillegget skal ikke være lavere enn minst 70 kroner per arbeidet time. Tillegget betales også til arbeidstakere ved helseinstitusjoner som dekker en del av en turnusplan, selv om de utelukkende har kvelds- og nattjeneste.

• Ekstra kronetillegg på mellom 4.500 og 7.000 kroner til utvalgte stillingsgrupper med lang ansiennitet, hovedsakelig lærere. Dette gjennomføres fra 1. januar 2023.

• Høyere startlønn for nyutdannede arbeidstakere med fag- eller høyskoleutdanning. All arbeidserfaring vil inngå i ansienniteten. Derfor fjernes de to laveste trinnene, og startlønnen blir det som i dag tilsvarer fire års ansiennitet. Dette kan gi samlede tillegg opp til 36.000 kroner. Dette er viktig for kommunenes rekruttering av attraktiv arbeidskraft.

• Nyutdannede lærere og andre med fem års utdanning får med denne avtalen en startlønn på minst 563.800 kroner.

• Nyutdannede sykepleiere, og andre med tre års utdanning får med denne avtalen en startlønn på minst 459.100 kroner.

• Tydeligere formuleringer om at ansatte skal få lønnsmessig uttelling for relevant etter- og videreutdanning.

• Lærerorganisasjonene takket nei til meklingsforslaget, og varsler streik.

Les mer på Fagbladet.no | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 63

UNG OG IKKE-SÅ-UNG: Fagforbundet hadde flest delegater over 65 år på kongressen.

Ungdomsnestleder Jeanette Lea Romslo og ungdomsleder Victoria De Oliveira i Fagforbundet satt like foran pensjonistutvalget i Fagforbundet, leder Tørres Sande (78) og Kjell Engebretsen (81) – kongressens eldste delegater.

64 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

POLITIKK / I SAMFUNNET

I SAMFUNNET | POLITIKK

+

LO-kongressen i bilder 315 delegater var på LO-kongressen i slutten av mai. En tredel av delegatene kom fra Fagforbundet. Mens nesten 40 prosent av alle delegatene var i 60-åra, var kun ti delegater under 30.

TEKST OG FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 65

FAGFORBUNDETS DAMER: Nyvalgt nestleder Sissel M. Skoghaug og gjenvalgt LO-sekretær Kristin Sæther er Fagforbundets representanter i LO-ledelsen.

TIDEN ER UTE: Det var mange som ville ha ordet under debattene på LO-kongressen. Dirigentene måtte stadig bruke klubba da taletiden var ute.

66 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

S

iste uka i mai var det LO-kongress, det største demokratiske verkstedet i organisasjonen som helhet, som vanligvis arrangeres hvert fjerde år og da staker ut kursen for de neste fire. Men årets kongress skulle egentlig vært avholdt i koronaåret 2021, og sånn sett hadde de innkomne forslagene allerede ligget i marinade et år lengre enn planlagt og vil gjelde de neste tre.

Noen ting er universalt på kongressen. Blant annet velges det ledelse. Etter at Hans-Christian Gabrielsen brått og uventet døde våren 2021, har Peggy Hessen Følsvik sittet som leder. Det vervet beholder hun nå til neste kongress i 2025,

sammen med en ledelse som ser nokså lik ut som de foregående årene.

Med ett unntak: Roger Heimli stilte ikke til gjenvalg, og inn i LOs øverste ledelse kom Fagforbundets Sissel M. Skoghaug i stedet. Heimli går tilbake til sin gamle jobb i Fagforbundet.

Bli bedre kjent med Skoghaug i portrettet på side 42.

KOMPROMISS OM OLJE

Tirsdagen i kongressuka avstedkom et langt maraton med diskusjoner og gjenreising av forslag– som sågar strakk seg noen timer inn i onsdag. Det var lite høyrøstet krangling fra talerstolen, selv om det var noen klassiske

POLITIKK / I SAMFUNNET

FORNYET TILLIT: Etter at Hans-Christian Gabrielsen brått og uventet døde våren 2021, har Peggy Hessen Følsvik ledet LO. Det vervet beholder hun nå til neste kongress i 2025.

NEI TIL ANBUD: Ole Roger Berg advarte kongressen mot konsekvensene av anbudsregimet i bussbransjen. Hver gang han entret talerstolen i debattene, var det også med en klar støtte til Palestina. Den saken vant Fagforbundet til slutt. I strid med innstillingen vedtok kongressen å boikotte Israel. | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 67

I SAMFUNNET / POLITIKK

LIKESTILLINGSPRIS: Fiskeren Susanne Mortensen, elektrikeren Sandra Åberg Kristiansen og skihopper Maren Lundby fikk unison applaus fra den fullsatte kongressalen, da likestillingsprisen ble delt ut under LO-kongressens andre dag.

uenigheter. Da fredagen kom og vedtakene skulle bankes igjennom, gikk det radig unna.

Foruten noen jevne avstemninger i enkelte saker, var det i hovedsak god, omforent enighet om hva LO skal jobbe for de neste tre åra.

Blant annet skyldes det et kompromiss i en vanskelig sak om olja, som var blant temaene som vakte et nokså friskt engasjement. NTL, HK og Fagforbundet hadde sendt inn ulike formuleringer om alt fra å stanse til å redusere leting etter olje og gass. LO-forbund med arbeidstakere innenfor oljeindustrien likte dette dårlig.

Kompromisset ble at «LO vil utvikle, ikke avvikle sektoren. LO mener at de ressursene som bygges ut må være økonomisk og klimamessig bærekraftige. Det vil medføre at deler av ressursene på norsk sokkel vil ligge urørt.»

Det er i stor grad hvordan en formulerer seg i de offisielle tekstdokumentene det handler om på LO-kongressen. Det som blir stående i pro68 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

grammet, blir det LO-ledelsen må tale for i sine fora og møter. Formuleringer og egnet ordbruk er essensielle verktøy for å klare å oppnå enighet i en stor og sammensatt organisasjon som LO. OVERKJØRING OM ISRAEL

Det ble også vedtatt at LO skal jobbe for full Israel-boikott, men da mot LO-ledelsens ønske.

Fagforbundets Stein Guldbrandsen og Fellesorganisasjonens Mimmi Kvisvik stod for dette mindretallsforslaget som endte opp med å få flertall under avstemningen i salen.

Ellers ble det blant annet vedtatt at LO vil ha en offentlig utredning om hvordan pensjonen til sliterne kan styrkes, og at LO skal forsøke å overtale regjeringen til å tilby strømstøtte til deler av næringslivet.

Ingunn Reistad Jacobsen fra Fagforbundet, med bakgrunn som frisør, fikk dels gehør for sitt gjenreiste forslag om å gjøre det lettere

KOMPROMISS: Mette Nord fra Fagforbundet og Jørn Eggum fra Fellesforbundet står på hver sin side i olje-saken. På kongressen ble de enige om et kompromiss: «LO vil utvikle, ikke avvikle sektoren. LO mener at de ressursene som bygges ut må være økonomisk og klimamessig bærekraftige. Det vil medføre at deler av ressursene på norsk sokkel vil ligge urørt.»

ETTERLYSTE REFORM: Portør Jorge Del Pino etterlyste en arbeidstidsreform som sekstimersdagen. – Folk i helsevesenet er slitne, vi mangler også folk. Med redusert daglig arbeidstid kunne vi løst problemene, sa han fra talerstolen.

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 69

I SAMFUNNET / POLITIKK

SHOW: Drag-elever fra Arbeiderbevegelsens folkehøgskole holdt et forrykende show for delegatene på kongressen. Skolen ble startet av fagforeningsledere og politikere i Hedmark i 1939. I dag eies folkehøgskolen av LO, hvor elever kan søke seg til hele ti ulike linjer. Drag-linja er en av disse.

å finne bedrifter med tariffavtaler, som serveringssteder og frisører, ved bruk av for eksempel en nettportal. Forslaget ble vedtatt oversendt til sekretariatet, som skal forsøke å finne ut av hvordan det i så fall kan gjøres.

Nestleder i Fagforbundet Ung, Jeanette Lea Romslo, fikk gjennomslag for at LO skal jobbe for at fagbrev skal kunne gi poeng i samordna opptak for dem som vil studere videre. Og etter å ha lagt fram forslag om å jobbe for kollektivtrafikk i egenregi hos fylkene, uten outsourcing og anbud, seks kongresser på rad, fikk Fagforbundets Stein Guldbrandsen omsider gjennomslag for dette på kongressen i år.

SPRÅKVASK

Bjørg Tapio fra Fagforbundet tok til talerstolen og ba LO-ledelsen språkvaske sitt program og slutte å snakke om «medlemspleie». Hun ble hørt, og nå vil LO heller «ivareta» medlemmene sine og overlate pleie til helsevesenet.

Derimot ble Fagforbundets Karianne Stein Solheim ikke hørt da hun ønsket å gjenreise forbundets forslag om å bytte ut ordet «høyere utdanning» med «høyskole- og universitetsutdanning» i LOs programmer. Hun argumenterte med at «høy utdanning» indikerer at andre utdanninger er «lave», men ble ikke hørt av LO-kongressen. Solheim har i ettertid forklart Fagbladet at hun i hvert fall er glad for å ha reist debatten, og dermed sådd et frø.

70 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

Lakseskatt opptok også Fagforbundets delegater. Marianne Nilsen Skjønstad er en av dem som har sett seg lei på at oppdrettsnæringen ikke betaler tilbake til samfunnet etter å ha fått eksklusiv rett til felles naturressurser, som hun beskriver det. Hun påpeker at samfunnet går glipp av 20 milliarder kroner fordi oppdrettsnæringen ikke betaler såkalt grunnrenteskatt. Forslaget om å innføre skatt skal LO se nærmere på.

Dette var noen av sakene som ble diskutert i en ellers lang faglig-politisk uke. To be continued i 2025. *

AKTIVE: Fagforbundets Iren Luther, May-Britt Sundal og Stein Guldbrandsen var alle på talerstolen med sine hjertesaker og sier seg fornøyd med vedtakene som ble gjort. To andre fra forbundsledelsen var dirigenter og sørget for en smidig gjennomføring av ukas debatter.

Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET

GLIMT FRA HISTORIEN Sommer 1931. Trondhjems svømme- og livredningsklubb.

Aristoteles skrev for 2400 år siden: «Én svale gjør ingen sommer», men et svalestup fra timeter´n kan skape et sommerminne for livet. Svalestup er et stup hvor man i begynnelsen av svevet inntar en horisontal stilling med utstrakte armer. Et estetisk menneskefall mot en hinne av blått. Og for å ikke treffe bunnen er det lurt å følge Norsk livredningsselkaps 5. badevettregel. Stup bare der det er dypt og trygt.

Sjekk dybden før du stuper.

Vær spesielt oppmerksom på at det ved gamle bryggeanlegg kan stå ut bolter, spiker og rustne og avrevne «fortøyningsjern».

På bunnen kan det ligge skrap, metallstenger og ødelagte fortøyningsstolper som står opp fra bunnen.

I DENNE SEKSJONEN:

74 S

Fagforbundet Ung slår Metoo-alarm. Lager egne konferanseregler.

76 S

Og PS! Ikke bad stupfull!

401.690

var medlem av Fagforbundet i midten av juni. Det er 4733 flere enn på samme tid i fjor.

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

FOTO: SCHRØDER ARKIVET/SVERRESBORG

Ragnhild er historisk, ble Fagforbundets medlem nummer 400.000.

78 S

Er boligen forsikret mens vi leier den ut i sommer? Sjekk svaret.

82 S

Stian bruker fritiden på nyttig samfunnstjeneste.

| |2016 2022| 04 | 6 | FAGBLADET ~ 71

Jylland, Saltum

Koselig hotell

Vår på Nordjylland Fårup Skovhus

SPAR OPP TIL

288,-

979,3 dager fra

Luksusferie én time fra Oslo!

2 x overnattinger 2 x lett frokost 2 x 2-retters meny/buffé Gratis parkering Gratis internett

Dra på ferie ved Sveriges største innsjø

Aktiv ferie i vakker natur - hele året!

SPAR OPP TIL 3 dager fra

245,3 dager fra

Grand Hotel Åsgårdstrand 2 x overnattinger 2 x frokost Gratis kaffe/te på rommet Gratis internett Beliggenhet ved havnen

451,-

3 dager fra

Sognefjorden, Vikøyri

Oppdag unik norsk fjordnatur Blix Hotell • • • • •

2 x overnattinger 2 x frokost 1 x dagens middag 1 kopp kaffe/te per dag Gratis parkering

Vänern, Vänersborg

Ferie ved Vänern

Hotel Hehrne Kök & Konferens • • • • •

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, så ta en kikk på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

Risskov.no

32 82 90 00

Hverdager mellom 9-17 og helger mellom 10-15

Husk bestillingskoden: FAGBLADET Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.

Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 85,Spar ift. hotellets egen pris

823,-

1199,-

1299,-

Oslofjorden, Åsgårdstrand

Ferie ved Oslofjorden

SPAR OPP TIL

SPAR OPP TIL

1149,-

• • • • •

• • • • •

Mer enn 200.000 glade kunder, + 700 hoteller i Europa

2 x overnattinger m. frokost 2 x kveldens rett 2 x kaffe og kake Gratis parkering Gratis internett

FORBUNDSLEDEREN HAR ORDET

Laget blir større og sterkere Det er stort for oss i Fagforbundet at vi har passert en ny milepæl, ved at vi er blitt 400.000 medlemmer! Dermed har Fagforbundet befestet posisjonen som Norges desidert største arbeidstakerorganisasjon. Vi blir enda sterkere ved at Fagforbundet og andre forbund er medlemmer av LO. Nylig fikk jeg møte hun som ble Fagforbundets medlem nummer 400.000. Hun heter Ragnhild Severeide (27) og jobber som booking- og arrangementsansvarlig ved kulturhuset USF Verftet i Bergen. De ansatte ved kulturhuset jobber i en bransje med mye uforutsigbarhet. For Ragnhild var det viktig å finne trygghet

METTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET

i et fellesskap, og det var det også for sju andre kollegaer som meldte seg inn i Fagforbundet samtidig som henne.

«Vi valgte å organisere oss fordi at vi står sterke sammen. Da blir du en del av et fellesskap, du har eksperter tilgjengelig og du får stå skulder til skulder med andre om det oppstår kriser, eller det blir nødvendig å streike. Og så er det supergod forsikring,» fortalte Ragnhild da vi møttes.

Ragnhild ble medlem på samme måte som veldig mange andre: Fagforbundets tillitsvalgte spurte om hun ville bli med og fortalte henne viktigheten av å organisere seg.

Fagforbundet vokser på grunn av alle

disse samtalene ute på arbeidsplassene, der tillitsvalgte jobber for medlemmene hver eneste dag. De tillitsvalgte er vår aller viktigste medlemsfordel, og det er i første rekke de som sørger for at Fagforbundet blir større og sterkere.

Våre 400.000 medlemmer gjør at Fagforbundet har stor innflytelse, både i forhandlingsrommet der tariffavtalene utformes, men også i samfunnsutviklinga. Den makta skal vi bruke klokt og til beste for alle medlemmene og hele laget. Vi kjemper for medlemmenes lønnsog arbeidsvilkår, for bedre velferdstjenester og mindre forskjeller i samfunnet. Det er en tøff kamp, for vi har mektige motstandere, både i politikken og i arbeidslivet. Men Våre 400.000 kampen går lettere når medlemmer gjør at laget blir større og Fagforbundet har stor sterkere. innflytelse, både i forSammen skal vi skape handlingsrommet der et mer organisert tariffavtalene utformes, arbeidsliv gjennom å organisere flere men også i samfunnsmedlemmer ute på utviklinga. arbeidsplassene hvor vi allerede er, men også på nye arbeidsplasser. Vi skal fortsette å vokse, snakke med enda flere og vi skal utvikle vårt medlemstilbud. Arbeidslivet er i en konstant utvikling, og det skal også vi som organisasjon være. Fagforbundet skal bli sterkere for å gi medlemmene mer trygghet.

Ragnhild og hennes sju kollegaer meldte seg inn i Fagforbundet nettopp for å få mer trygghet på arbeidsplassen. De ville opprette en tariffavtale for å sikre og trygge rettighetene sine.

Kulturbransjen er preget av at mange går på midlertidige kontrakter, i deltidsstillinger og som frilansere.

Nå har Ragnhild og hennes kollegaer levert inn kravet om tariffavtale, og i det kravet står de ikke alene. De står i lag med hele Fagforbundet. | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 73

MELLOM OSS | METOO

Unge i fagbevegelsen føler seg ikke trygge.

Nå har de tatt grep «Lærbuksen din er så sexy at jeg får lyst til å dra den av».

Dette er bare én av flere uttalelser og episoder som Fagforbundet Ung Vestland har fått nok av.

F

ire og et halvt år etter at #metoo vekket verden, har ungdomsavdelingen laget en norm mot seksuell oppmerksomhet. Initiativtaker er leder Jeron Joseph. Hensikten er å unngå utdaterte holdninger og dårlig oppførsel.

– Jeg har gjort dette på bakgrunn av tidligere hendelser og fordi unge medlemmer synes det kan være ukomfortabelt å omgås personer som har et frynsete rykte. Et slikt tiltak er mer et føre var-prinsipp enn frykt, sier han.

HOTELLROM OG IKKE BAR

For å unngå den åpenbare ubalansen i makt og posisjon, samles unge forbundsmedlemmer i alderen 18–30 år på hotellrom framfor å bevege seg ut i de større folkemengdene i og rundt baren.

Initiativet hans ble til fordi asymmetriske maktforhold kan gjøre det vanskeligere for den svakeste part å sette grenser. Dette gjelder for begge kjønn og ikke bare kvinner, sier han. Det forekommer at yngre menn havner i ubehagelige situasjoner med eldre kvinner.

Normen til ungdomsavdelingen gjelder først og fremst i forbindelse med større arrangementer i fagbevegelsen. Det kan være representant74 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

TEKST: ASL AK BODAHL

Det har skjedd at folk ikke har opptrådt respektfullt.

JERON JOSEPH, FAGFORBUNDET UNG VESTLAND

skapsmøter i Fagforbundet Vestland eller regionkonferanser i regi av LO. – Det har skjedd at folk ikke har opptrådt respektfullt. Det kan ha vært uønsket fysisk kontakt eller episoder der det er blitt litt for mye, sier Joseph, og legger til at metoo også skjer blant de unge.

Joseph presiserer at det er fullt mulig å være sammen med voksne der alkohol er involvert.

Det er ikke slik, understreker han, at kombinasjonen voksne og alkohol er ensbetydende med trøbbel.

ET ØNSKE OM Å IVARETA ALLE

Når Fagforbundet Ung Vestland søker tilflukt på hotellrommet i stedet for i baren, kan det tolkes som at det finnes holdninger i organisasjonen som gjør at unge medlemmer risikerer å bli utsatt for ubehag, trakassering og framferd som de håpet var et tilbakelagt stadium. Ørjan Myrmel, leder for Fagforbundet Vestland, er blitt orientert om utspillet fra Jeron Joseph. I en epost til FriFagbevegelse skriver han at ledelsen «ikke er blitt gjort kjent med dette tidligere».

– I fjor vedtok vi et varslingsreglement for å gjøre det lettere å varsle. Vi tar på største alvor det som kommer fram og vil følge dette opp. Vi

FOTO: NOR A ELVESTAD

skal ha møtearenaer der alle skal føle seg velkommen og være trygge, skriver han.

FÅR ROS AV LO

Julie Lødrup, førstesekretær i LO, synes det er fint at Fagforbundet Ung Vestland jobber seriøst med å motvirke seksuell trakassering. Lødrup roser Jeron Joseph for å ha tatt et initiativ som passer for ungdomsorganisasjonens medlemmer og tillitsvalgte.

NY NORM: Ungdommene i Fagforbundet Vestland samles på hotellrom og ikke i baren for å unngå uønsket seksuell oppmerksomhet.

– Et føre-var-prinsipp, sier ungdomsleder Jeron Joseph.

– Det er synd hvis unge tillitsvalgte ikke føler seg trygge og må ha ekstraordinære tiltak.

Trygghet er det aller viktigste, og jeg stoler på at Fagforbundet Ung Vestland vet best hvordan de gjør det for sine medlemmer, sier LOs førstesekretær.

Hun påpeker at ansvaret alltid skal plasseres på de som driver med seksuell trakassering og ikke de som blir utsatt for denne framferden. *

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 75

MELLOM OSS / EN AV OSS

Ragnhild (27) er medlem

400.000

Denne våren vokste Fagforbundet til over 400.000 medlemmer. Leder Mette Nord gratulerer jubileumsmedlemmetog sikter seg inn mot en halv million.

R

agnhild Severeide (27), booking- og arrangementsansvarlig på kulturhuset USF Verftet, er pekt ut som medlem nummer 400.000 i Fagforbundet.

Hun håper at fagorganiseringen fører til trygge og forutsigbare arbeidsvilkår.

– Vi meldte oss inn i Fagforbundet for å finne et fellesskap, for dette er en bransje med mye uforutsigbarhet. Det er mange frilansere,

TEKST OG FOTO: BJØRN A . GRIMSTAD

midlertidige kontrakter og uvanlige arbeidstider, sier Severeide.

FEIRET MED PARTYEFFEKTER

Hele arbeidsplassen meldte seg inn med åtte ferske medlemmer på nyåret. Dermed meldte også arbeidsgiveren seg inn i Virke, og den norske modellen har inntatt kulturinstitusjonen ytterst på Nordnes.

Selv ble Severeide ansatt i januar, men brukte et par måneder på å fylle ut innmeldingsskjemaet.

– Jeg hadde glemt det litt, og dermed ble jeg den heldige, ler hun.

Severeide har studert russisk ved Universitetet i Bergen og var da tillitsvalgt for NTL på deltidsjobben. Engasjementet for arbeidsvilkår er fortsatt sterkt, og hun ser ikke bort fra å ta på seg verv i Fagforbundet.

FÅR JOBB I BERGENS NYE STORSTUE

SOL OG LATTER: Forbundsleder Mette Nord jubler sammen med kulturarbeider Ragnhild Severeide foran mobilkameraet til informasjonsavdelingen, som lager film til sosiale medier.

76 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

Kultur- og scenehuset USF Verftet er en arbeidsplass i vekst. Ragnhild viser stolt fram en labyrint av trapper og ganger, til scener og barer på kryss og tvers i den gamle sildefabrikken. En nedtagget parkeringsplass og et stort lagerbygg planlegges for å bli en konsertsal med plass til over 3000.

– Vi er mest sannsynlig i en prosess hvor man skal utvide litt. Da er det er godt å vite at man har et rammeverk for nye ansatte, at vi slipper å

FERSK I FORBUNDET: Ragnhild Severeide ble ansatt på kulturhuset USF Verftet i Bergen i januar og meldte seg inn i Fagforbundet noen måneder senere, som den siste på arbeidsplassen. Da ble hun pekt ut som medlem nummer 400.000.

være i en ny prosess om lønn og rettigheter for hver enkelt nye ansatt, sier hun.

STYRKET AV STREIKEN

Severeide jobber i kulturbransjen og er dermed en del av det stadig voksende Fagforbundet Teater og Scene, en landsdekkende fagforening med rett over 1400 medlemmer. Fagforeningsleder Mari Røsjø ønsker de nye medlemmene velkommen.

– Det er veldig gøy at det er et medlem på USF Verftet som blir feiret, for dette var en gjeng som meldte seg inn kollektivt. De ønsket å organisere seg, og da var det naturlig å komme til oss. Det er et sterkt kulturmiljø i Bergen og vi har mange medlemmer i byen allerede.

Nå begynner jobben med å forhandle fram en tariffavtale på stedet.

«THE SKY IS THE LIMIT»

Fagforbundets leder Mette Nord gleder seg over at Fagforbundet har bikket et rundt tall.

SLIK FANT DE RAGNHILD • Ifølge Fagforbundet skal medlem 400.000 være plukket ut statistisk fra et omfattende medlemsregister.

• At mange melder seg inn og ut daglig, gjør det utfordrende. Det utføres en månedlig «vask» av listene for å slette medlemmer som ikke har betalt eller har gått bort.

• Tre personer meldte seg inn i tiden da forbundet nådde det runde tallet.

• Finberegninger viser at det faktisk er Ragnhild Severeide som er jubileumsmedlemmet.

Så mye at hun fløy tur retur fra Oslo til Bergen for å gratulere medlem 400.000 i starten av en travel lønnsforhandlingshelg.

– At alle de ansatte ble med, er veldig hyggelig. Vi ser framover til et godt samarbeid med en ny medlemsbedrift. Dette vil sikre godt arbeidsmiljø og gode levekår for de ansatte, sier hun.

Da Fagforbundet oppsto som resultat av en sammenslåing i 2003, var medlemstallet i underkant av 300.000. Da Nord ble valgt som leder av Fagforbundet i 2013, styrte hun på vegne av 335.000 medlemmer. Det siste halve året har medlemstallet vaket rett under milepælstallet 400.000.

– Vi har vært tett på så veldig lenge nå. Nå har det blitt ryddet i alle lister og vi vet at dette tallet er riktig. Og dette er veldig flott, sier Nord.

På spørsmål om hvor stort Fagforbundet kan bli, setter hun lista høyt.

– The sky is the limit. Det er så mange som jobber i offentlig sektor at det er fullt mulig å nå 500.000 medlemmer. * | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 77

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Nye digitale løsninger, hvordan sikre en god prosess? ? digitale løsninger for

Vi er i ferd med å få nye

arbeidsoppgavene våre. Som verneombud har jeg ikke vært direkte involvert i forberedelsene, og nå er noen av kollegaene urolige. De er bekymret for om de har nødvendig kunnskap for å utføre de nye oppgavene og for egen framtid i virksomheten. Kan jeg stanse prosessen?

L.V. SVAR: For å begynne med spørsmålet: Det skal mye til for å stoppe en prosess med innføring av nye tekniske løsninger. Da skal den medføre overhengende helsefare.

Men du setter søkelyset på et viktig problem: Vernetjenesten, tillitsvalgte og øvrige ansatte kommer ofte for sent inn i prosessen. Arbeidsmiljøutvalget (AMU) får dessverre slike saker kun til orientering etter at alt er bestemt.

Forskning fra Sintef og Fafo viser entydig at jo bredere involveringen har vært, desto bedre blir resultatet og effektiviteten.

Fra et verneperspektiv er det ofte god grunn til å applaudere digitale løsninger som blant annet kan 78 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

innebære fysiske lettelser av arbeidet. Men mange har dårlige opplevelser med endringsprosesser

fra tidligere, og det må ledelsen ta hensyn til. Fra vernetjenestens side skal vi være tungt inne fra start og stille så gode spørsmål som vi kan.

Bred informasjon, medvirkning og kompetanseheving er kriterier for en suksessfull omstilling. Forskriften om organisering krever også at det gjennomføres en risikovurdering av tiltakene som foreslås.

Vernetjenesten må altså få mulighet til å stille disse viktige spørsmålene: • Hva er risikoen ved endringene?

• Hva er arbeidsmiljøperspektivet i tiltakene?

• Har vi nødvendig kompetanse til å gjennomføre dem?

• Blir alle tilbudt tilstrekkelig opplæring?

• Kan noe oppleves som utrygt for enkelte arbeidstakere?

• Sikres det gode sosiale miljøet på jobben?

• Hvordan skal informasjon om tiltak nå ut til alle ansatte hele tiden?

Verneombudene må bruke bestemmelsene i arbeidsmiljølovens §6-2 og forskriften 2-2 og stille disse spørsmålene på vegne av alle arbeidstakerne.

Samtidig er det viktig å ha et våkent øye på individuelle ulikheter.

Arbeidstakerne skal komme bedre ut av endringer, og fortsatt vite at de blir satset på. God omstilling sikrer folks faglige og personlige utvikling, god helse og motivasjon til å utføre et fortsatt godt arbeid.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no

Arne Berhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet.

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1.

Forsikring ved utleie av egen bolig ? på ferie i sommer. Dekker innboforsikringen

Vi skal leie ut boligen vår i fire uker mens vi er

eventuelle skader, tyveri eller hærverk som skjer mens vi leier ut?

SVAR: Når du leier ut boligen din for en kortere

S.H.

periode, gjelder LOfavør innboforsikring på samme måte som når du selv bor i boligen. Det vil si at du er dekket for skader på ditt innbo som skyldes brann, vann, tyveri/innbrudd og uhell.

Men det er viktig å vite at skadeverk utført av leietaker ikke er omfattet av forsikringen. Og hvis leietaker for eksempel tar med seg deler av innboet, anses dette som underslag og ikke tyveri. Det er derfor heller ikke dekket.

Jeg anbefaler deg derfor å fjerne kostbare gjenstander før utleie. I tillegg bør du kreve et depositum for å dekke mindre skader som ikke er omfattet av innboforsikringen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Betalingsanmerkning ? anmerkninger blir slettet?

Jeg lurer på når betalings-

B.J.

SVAR: En betalingsanmerkning

blir slettet når det skyldige beløpet er betalt. Det er viktig at kravet blir betalt i sin helhet, altså det opprinnelig ubetalte kravet

med tillegg av påløpte tilleggskostnader som renter og gebyrer.

I praksis tar det noen dager fra innbetalingen er foretatt og kredittopplysningsbyråene har fått beskjed, til anmerkningen blir slettet.

Hvis det skyldige beløpet ikke

blir betalt, slettes betalingsanmerkningen etter fire år. Men da kan inkassoselskapet ta nye rettslige skritt, slik at det registreres en ny betalingsanmerkning.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 79

KRYSSORD | NR. 6

SKAPE IRRITASJON

GULT KORT

FYSISK DOVEN AKTI- GALANT VITET HERRE

GÅ TIL HA UÆRLIG VÆRS PIPLING SPILL

BYGGE- NORDVARE MENN

FREMLEGG STORT HULL

KRONGLETE

TEFT

PÅGÅENDE

RAUT OVERBYGG

FOTO: ARBARK / UKJENT

FUGL FROSSEN GANEFRYD

INFORMERE PÅ FORHÅND

KIKKE

PSYKE

MØTELOKALE

DESSERT

BØTTE PARAPERNED DISISK SONLIG STED REKORD BÅTLIV

HÅND TERRITORIUM INGEN FORFALSKNING

FLOMME GOD LUKT NØDSIGNAL

HANNDYR

PÅ SAMME MÅTEN

TRIST

PRIMA

BÆR- AKSEPDRIKK TABELT

TONE

HOVEDSTADSBEBOERE

SKALLDYR

VIFTE DEMPE MED EN ARMER OG BEN SMULE

INTERESSEOMRÅDE

TURISTSESONG

TRADI- MUSIKKSJON TYPE

ÅTSELETER HA FORBINMUNNEN DINGSVIDMATEÅPEN RIALE FULL AV UJEVNHETER

SENGETØY- DRAW- GI LYD- SKOLEMATE- BACK SIGNAL UNGDOM RIALE

SKJENKESTED

RENGJØRE

KJASE

SAMISK KULTURUTTRYKK

SVARTEHAVSLAND

GÅ I STYKKER

NATURLIG VARM KILDE

SLESK TYPE PLANET

SIVILSTAND

NYTE SOMMERMATEN

DET VI SPISER

NASJONALITET UNNGÅ

STEDKJENT PERSON

FORSINKET

TILBEHØR I MATVEIEN

STIKK AV! SHOPPINGSTED

SEND INN DITT SVAR Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 20. august!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

VINNERE AV KRYSSORD NR. 3

SKJØRTELENGDE TUTENDE LYD

A P A R D Å S K E S P T K I E R GO P E R S Y R E N E L D L A T

KATTE- BERET- DEKODYR NING RASJON

G E P O S

FARGET AV SOLEN SKOGSTRE

ADRESSE POSTNR/STED NÅR MOTTOK DU BLADET? FAGBLADET || 66 || 2022 2022| | 80 ~ FAGBLADET

E G Å S U A N G E B R I E R O T H E E R S E

KANOTILBEHØR

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN

R G A R E R I D L L L Ø P Y L E V UN T V I K MT R N Y V E RO R L

PÅSKE- PÅSKE- STEKE- MERKSYMBOL PYNT RIST SNODIG

LANGRENNSUTSTYR KRYDDER

AV DEN GRUNN

GJELDE

K A N G B Å

INDRE ORGAN

GJØING REISEMÅTE

PAPIR

TILSTREBE

HALVT SNES

KONTRASTFYLT

HØYNE

DEN GANGEN

FARTSMÅLER

STOPPESTED SKOLEBARN INSEKT

FJERNSYN SPINNE

ELVEUTLØP CIRKA

RUSTEN I RØSTEN

RASEHEST

LØFTE

PÅSKEFARGE VINYL

HELLING TILSKUERE

FREMOVERBØYD

RAPPORTERE

SÆRTREKK

KJERNEFRUKT STOLT

I ENDRET DRAKT

TURVEI

SPORTSFEST

MANGLENDE ORDEN

KJØTT PÅ PÅSKEMENYEN

R R A G GU I S A N U P R E P K E E N O S T T AM

KJØTTRETT

STÅPELS

TILDELE

FISKEREDSKAP

FÅR ØYNENE OPP FOR

SPRÅK TENDERE

FÅR I STAND TVERR

GURIMALLA!

S B E R Å S E H L G A T I L E R S G I B NG A R E G A L E N I N T N R DN E I E N O I D S C E

ER SYNLIG

ISCENE- INTELSETTING LIGENT

VARME

TILLATE HELSEPLAGE

SPRIK

SETTE I GANG

TITTE I GLASSKULEN AVLUKKE

LEKE I SNØEN ODDE

INNENDØRS

FAKTAOPPLYSNINGER

STRØM

GRUPPE PÅ TRE

TA SLUTT

FORLIKT

HÅLKE

PÅ DEN PLASSEN

KUNSTNERISK ARENA

G L A UD P P P Å Å S S K K E E S F O E L R I G E R N E VEDRØRENDE

LYSOG VARMEKILDE

ORDNE HÅRET

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

GUDRUN P. KONGSBAK 9600 Hammerfest WENCHE STEENSRUD 0671 Oslo LIV ANDERSEN 1718 Greåker

PETIT

Fagbladet ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard

knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER Marte Bjerke

marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 995 32 224

Per Flakstad

per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397 kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad

bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo

ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623

Ingeborg Vigerust Rangul

ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen

karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås

ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg

ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 995 86 287

Øystein Windstad

oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen

andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONSULENT

Ellen Angell Moan

ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI Ålgård Offset AS ØMERKE ILJ T M

2041 0652 Trykksak

NO - 4660

FOTO: ANDRÉ MARTINSEN / COLOURBOX

Kathrine Geard

Omsorgsappen La oss ta en titt inn i en framtidig omsorgsverden.

Men først: Last ned kommunenes nyeste omsorgsapp. (versjon 16.3. Eldre versjoner virker ikke lenger, så du må stadig vekk oppdatere. Glem heller ikke at du hele tiden må ha nyeste telefon fordi de gamle ikke kan bruke de siste versjonene av omsorgsappen).

Hvis du ikke kan laste ned omsorgsappen, og du ikke har råd til stadig nye telefoner, kan du søke om telefonstøtte. Dette må du gjøre via omsorgsappen.

Omsorgsappen har en rekke videoer som viser hvordan den kan hjelpe deg. For å få tilgang til videoene må du ha appen, logge deg inn med personnummer og en engangskode fra en brikke du kanskje vet hvor du har lagt, få en ekstra kode på telefonen som du taster inn før du roper navnet på et av barnebarna.

Hvis du har demens, finnes det et hjelpeprogram som du får tilgang til ved å taste inn en ekstra kode som du skal ha fått tilsendt og må huske.

Skulle du for eksempel falle og besvime, kan

du logge deg inn og klikke på symbolet «besvimt». Da får du høre oppkvikkende ventemusikk og vil hele tiden bli oppdatert på din plass i køen. Og så vil det komme hjelp så fort en av kommunens helsefagarbeiderne eller sykepleiere er ledige.

Skulle du oppleve hjerteflimmer eller hjertestans, kan du klikke på et hjertesymbol, og programmet vil sende deg masse hjerter tilbake slik at du kan kjenne på at noen bryr seg om deg. Da er det lettere å holde ut litt til, til en av våre helsefagarbeidere eller sykepleiere er ledig. (Husk at du stadig rykker fram i køen).

Eller kanskje vi skal la framtidas omsorgsverden bestå av mennesker – i motsetning til samfunnet ellers der nær sagt alt du skal ha gjort må gjøres via apper eller å taste riktig tall på smarttelefonen.

Ikke så moderne, men sikkert noe de aller fleste pleie- og omsorgstrengende er veldig glade for.

PER FL AKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2021: 393.324

| 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 81

ETTER JOBB | HEIMEVERNET

– Det er som på jobben, bare med voksne elever

Enten han jobber med store eller små, så handler det om mennesker for Stian Einvik (38). Derfor elsker han både jobben på SFO og tjenesten i Heimevernet.

S

TEKST: R ØNNAUG JARLSBO FOTO: PRIVAT

ommeren 2002 skjedde det to viktige ting i livet til Stian Einvik fra Brønnøysund: Han var ferdig utdanna barne- og ungdomsarbeider, og ble innkalt til førstegangstjeneste på Heimevernskolen på

Værnes.

– Jeg bestemte meg for å få mest mulig ut av verneplikten og tenkte at «ok, Heimevernet varer jo noen år …». Den ordinære sluttalderen er 44. Det betydde at i Heimevernet hadde jeg tjue år igjen – og kunne søke om å bli lenger.

– Kommer du til å gjøre det?

– Det er ikke utenkelig.

Heimevernet er en nasjonal beredskaps- og innsatsstyrke bestående av 40.000 kvinner og menn over hele landet. Til daglig har de sivile jobber, men hvis det blir krise eller krig trekker de i uniform og forsvarer landet. Stian gikk inn i saniteten i innsatsstyrken i sitt lokale Heimevern.

– På begynnelsen av 2000-tallet var jeg en aktiv Røde Kors-mann. Det var viktig for meg at samfunnet kunne dra mest mulig nytte av meg.

Etter tre år i innsatsstyrken gikk han over i en ren sanitetstropp. Der har han vært siden.

– Hva var det som ga mersmak?

– Faget. Det er utrolig mange oppgaver

82 ~ FAGBLADET | 6 | 2022 |

+ NAVN: Stian Envik ALDER: 38 STILLING: Barne- og ungdomsarbeider på SFO, Nordhus skole.

BOSTED: Brønnøysund FAMILIE: Gift, tre barn HOBBY: Sanitetssoldat i Heimevernet

i Heimevernet, og sanitet får du bruk for både sivilt og uniformert. Men det handler også om fellesskap, om å være en del av et kameratskap med en felles interesse for sanitet. Så er det artig å bli kjent med mange ulike typer folk. Egentlig er det som på jobben på SFO, bare med voksne elever.

Stian utdyper: – Har du ansvar, så må du lede og bruke pedagogiske evner, enten du har førstehjelpskurs for 100 medsoldater eller førsteklassinger på SFO. Jobber du med mennesker må du først og fremst tilpasse deg mennesker.

Seks dager trening i året, 14 dager på kurs i løpet av tre år. Det er hva en Heimevernssoldat kan bli kalt inn til, i tillegg til ekstraordinær tjeneste. Nedslagsfeltet for Stians tropp er stort, de kan bli tilkalt ved skogbranner, flom og leteaksjoner. Øvelsene foregår på Drevjamoen, 20 mil hjemmefra. Stian kan bare komme på én eneste ulempe ved å være i Heimevernet.

– Savn. Det blir noen døgn borte fra familien, men når du blir eldre er det mest positivt, et avbrekk i hverdagen og et høydepunkt. Du gleder deg både til å treffe igjen gamle medsoldater og til å hjelpe nye inn i varmen og miljøet og bli trygge på oppgavene i vårt område og på utstyret vi bruker. *

Det var viktig for meg at samfunnet kunne dra mest mulig nytte av meg.

I UNIFORM PÅ SFO: : Siden 2020 har Forsvaret arrangert Uniform-på-jobbdagen for å synliggjøre hva Heimevernet er og hvem styrken består av. Da Stian stilte på SFO i uniform, fikk han ulike reaksjoner: – Jeg fortalte litt om hva jeg gjorde, og de fleste av ungene skjønte etter hvert hva det dreide seg om, men noen lurte på hvorfor jeg kledde meg ut på jobben. | 2022 | 6 | FAGBLADET ~ 83

NYHET! Lokale opptak Løpende opptak på nett /lokale-opptak.

LIKER DU Å JOBBE MED BARN OG UNGE? Oppdater kompetansen med ny videreutdanning!

Arbeid med sårbare barn og unge Nettbasert, 6 moduler 60 studiepoeng 10 stp. pr. modul/emne.

Oppstart: 23.august 2022 ved Fredrikstad og Bjørkelangen.

Søk opptak på vår nettside Søknadsfrist: 15.08.22

www.fagskolen-viken.no

Videreutdanningen vil øke din kompetanse innen arbeid med sårbare barn, unge og deres pårørende. Gjennom utdanningen vil du lære mer om barn og unges rettigheter, lover og tjenester, psykisk helse, funksjonsnedsettelser og psykisk utviklingshemming.

Du vil også lære mer om familiesentrert omsorg, samhandling, aktivitet og deltakelse.