Fagbladet 2022 07

Slik takler du tabber på jobb SIDE 14 JabakKvinnfolkrattet?takk SIDE 20 LEVEDRONNINGEN FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET FAGBLADET.NO 7 I 2022 MARTI VAR SKOLETRØTT, MOBBA OG LEI AV LIVET. SÅ TOKAVTIKTOK-KARRIERENFORALVOR. SIDE 42-46 DISSE LÆRLINGPLASSSLIKDRØMME-FANTJOBBENSIDE34FÅRDUIUTLANDETSIDE48HVORFORERBOLIGSÅDYRT?SIDE58

2 ~ FAGBLADET | 04 | 2016 |7 | 2022 | Innhold 7 | 2022 2464-4269ISSN 34 Arbeidsglede Møt hestefaglærte Ida Amalie (21) og flere andre unge som har funnet yrker de virkelig brenner for. FAGBLADET Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 www.fagbladet.no00Sendtipstiltips@fagbladet.no ADRESSEENDRING behandlerPressenskontaktrammet,likevelgodVarsom-plakatensmedlem.fagforbundet.noellersende-posttilhjelp@fagforbundet.noFagbladetredigeresetterRedaktørplakatenogVærreglerforpresseskikk.Densomfølersegurettmessigoppfordrestilåtamedredaksjonen.FagligeUtvalg(PFU)klagermotpressen.Forsidefoto:SkjalgBøhmerVoldDOLMENSIVFOTO: 04 Så mye snusk fant LOs sommerpatrulje 10 Møt Fagforbundets omreisende lærlinghjelpere 18 Markus (25) leder folk som er dobbelt så gamle 24 Vil at fagbrev skal hjelpe på studieopptak 26 Redd for å ta ordet? Du er langt fra alene 52 Fagbevegelsens historie - på null komma svisj 58 Slik havner unge arbeidsfolk i boligfella 64 Vil ha bedre bovilkår for unge i praksis 74 Unge tillitsvalgte lover bataljer på landsmøtet

COLOURBOX/WODICKAERWINFOTO: OLSENRAGNARALFFOTO: HAGAINGEJANFOTO:

EVA LER NILSEN REDAKTØR

I DENNE UTGAVEN AV FAGBLADET treffer du kun de yngste medlemmene i Fagforbundet. I all hovedsak er det de under 30 år som deler sine erfaringer og meninger om alt fra lærlingtilværelse, faglig utvikling og jobbtabber til drømmeyrker, rettigheter og boligpolitikk. Dette er svært viktige stemmer å lytte til. Ikke bare det, dette er også folka som vil jobbe for et godt og velfungerende arbeids liv i framtida. Det ser de ut til å gjøre med både glede og interesse. Våre intervjuobjekter tilhører nemlig den aldersgruppa som bryr seg mer om det organiserte arbeidslivet enn alle andre aldersgrupper. Unge født etter 1992 er også langt mer positive til å påta seg tillitsverv enn sin foreldregenerasjon. Dette kommer fram i en omfattende undersøkelse som Arbeidsforskningsinstituttet har gjennomført for YS. Dette årlige arbeidslivsbarometeret ble presentert under Arendalsuka i midten av august. Barometeret viser også at unge under 30 år er de som i størst grad er enige i påstanden om at «fagforeninger har blitt, eller er mye viktigere, nå ennDefør».unge ser at de ikke kan hvile på andres laurbær. Tvert imot ser de et arbeidsliv som hardner til, hvor goder kjempet fram av tidligere generasjoner er under press og kanskje er i ferd med å forsvinne. Ungdommene vil ikke sitte stille og se på dette, de vil ta kampen. At de unge slår ring om kollektive ordninger og en sterk fagbevegelse lover svært godt for framtida. Det må enhver arbeidsplass merke seg allerede nå. Å ta med de unge kollegaene i fagfore ningsarbeidet på jobben må ikke bare være en god idé, men en åpenbar selvfølge.

ANSVARLIG

TAKK UNGDOMMENTIL

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 3 FASTE SPALTER 5 Fanesaken: Lærlinger 6 Tips og triks for deg som er ny i arbeidslivet 9 Tre ting jeg ikke klarer meg uten 33 Norge i verden: Her studerer nordmenn i utlandet 69 Historisk glimt: Rockeopptøyer i Oslo 71 Ungdomslederen har ordet 78 Bare spør 81 Petit 82 Etter jobb: Gaming OH SHIT Dette bør du gjøre når du tabber deg ut på jobb. 14 BILDILLA Rebecca Husom (22) er en av Norges yngste yrkessjåfører. 20 ALLER YNGST Julie Nyland Godø (18) visste alltid at hun ville gå i mam mas fotspor. 72

4 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | etter pandemien, men bekymrer seg over lovbruddene sommerpatruljen avdekker.

Totalt fant patruljen lovbrudd hos 50,7 prosent av bedriftene. I fjor var det totalt 45,8 prosent. I 2019 var tallet 39,9 prosent. Hornnes mener koronapandemien kan ha vært noe av årsaken til økningen.

– Etter to år med pandemi er det færre som har fått prøve seg i arbeidslivet. Og med rekordmange unge i jobb nå er det nok noen rutiner hos bedriftene som må børstes støv av, sier han.

I enkelttilfeller ser de også en systema tisk utnytting av unge arbeidstakere.

– Vi ser mye slurv, rett og slett. Når det blir mye slurv, kan det sette en standard for arbeidslivet som gir større mulighet for useriøse bedrifter å utnytte unge arbeidsta kere. Den trenden er vi nødt til å snu, sier Hornnes. *

REKORDMANGE UNGE I JOBB Hornnes er glad for at flere unge er i jobb

LOs sommerpatrulje fant brudd på arbeidsmiljøloven ved mer enn halvparten av de 4395 arbeidsplassene de besøkte i Dermedår.viser årets tall nok en gang økning i antall lovbrudd.

MYE SLURV For de aller yngste er tallene enda mørkere. Blant arbeidstakere under 18 år fant de lovbrudd hos 62,9 prosent.

NORDHAGEN Sommerpatruljen fant mye slurv Ulovlig lettnatta:vaktlistermanglendekameraovervåkning,opplæringogsomskifteroverDetertydeligvisikkeåværearbeidsgiver. «Når det blir mye slurv, kan det sette en livet.»forstandardarbeidsSINDRE HORNNES, LOS SOMMERPATRULJE PASSER PÅ: LOs sommerpatrulje har vært ute i 37 år for å informere unge arbeidstakere i sommerjobb om de rettighetene de har krav på. I sommer fant de brudd hos mer enn halvparten av bedriftene de besøkte. NORDHAGENGULSTUENGUROFOTO: AKTUELT HAUGE-ELTVIKANDERSFOTO:

– Bruddene gjelder særlig problemer rundt kameraovervåking, at en ikke får tilstrekkelig opplæring, uforutsigbare vaktlister, manglende informasjon om verneombud og brudd på overtidsregler, sier ungdomsrådsgiver Sindre Hornnes i LO.

TEKST: GURO GULSTUEN

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

– Hva er din fanesak? – Lærlinger. De er en kjempeviktig del av arbeidsstokken, og for veldig mange representerer de trygghet. Lærlingen er den som alltid har tid til å sette seg ned, enten det er i barnehagen eller på sykehjemmet. Jeg blir forbanna over at lærlingene selv får så lite trygghet. De trenger å være trygge på at de får en veileder med riktig kompetanse og en lærlingplass med rom for utvikling. Og de bør være trygge på at når de er ferdige, så er det jobb å få, ikke bare vikariater.

– Hva er det som driver deg?

Jeg er også med i LOs lærlingpatrulje hvert år. Da besøker vi så mange som mulig for å fortelle dem om deres rettigheter.

«JEG

BLIR FORBANNA OVER AT LÆRLINGENE FÅR SÅ LITE TRYGGHET» MIN FANESAK | LÆRLINGER NAVN: Marthe Ingeborg Myhre ALDER: 30 JOBB: Ungdomstillitsvalgt i Fagfor bundet Innlandet/helsefagarbeider FAMILIE: Mann og to barn

– Jeg har selv vært lærling og kjent dette på kroppen. Jeg gikk fire år som tilkallingsvikar før jeg fikk hjelp av Fagforbundet til å få fast stilling. Vi kan ikke bare si at lærlinger er framtidas arbeidstakere, de er også nåtidas arbeidskraft. Vi må ta vare på dem her og nå. – Hva betyr din innsats i den store sammenhengen? – Jeg prater om dette på alle arenaer der jeg har mulighet. Jeg er vara for Rødt til kommunestyret i Østre Toten, der har jeg vært på talerstolen og sagt noe om dette. Jeg prøver å påvirke alle «voksne» jeg kjenner, og jeg er mye på skolebesøk der plikter og rettigheter i arbeidslivet er tema.

HVA ER ARBEIDSTAKER?EN

En guidenybegynnerstilarbeidslivet

En arbeidsgiver er en person eller en virksomhet som ansetter folk for å gjøre et arbeid.

HVA ER ARBEIDSGIVER?EN

Lønna varierer etter hva slags jobb du har, hvor lang utdanning du har og hvor mange år du har vært i arbeid. Det finnes ingen generell minstelønn i Norge, men noen bransjer har fastsatt en minstelønn.  Mange bransjer har også egne tariffavtaler. Disse avtalene regulerer hvilken lønn du skal ha. Det er arbeidstaker og arbeidsgi ver som avtaler lønn, gjennom å skrive en arbeidskontrakt.

HVA ER ARBEIDSKONTRAKT?EN

En lønnsslipp er en skriftlig bekreftelse på hvor mye lønn du har fått og hvor mye skatt du har betalt. Lønns slippen skal også inneholde informasjon om hvor mye du har opptjent av feriepenger.

HVA HAR JEG KRAV PÅ I LØNN?

abisløknrk 6 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | TEKST: MARTE BJERKE ILLUSTRASJONER: VIDAR ERIKSEN ARBEIDSLIVET PÅ 1-2-3

HVA ER LØNNSSLIPP?EN

Det skal inngås en skriftlig arbeids kontrakt i alle arbeidsforhold. I kontrakten skal det blant annet stå hva lønna er, hva arbeidstida er og hvor lang oppsigelsestida er.

Når du er ansatt på en arbeids plass for å utføre et arbeid, er du arbeidstaker. Midlertidig ansatte og vikarer er også arbeidstakere.

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 7

HVA ER FERIEPENGER?

Når du jobber, tjener du også feriepenger. Feriepenger er, som ordet tilsier, penger du får i ferien. Feriepengene beregnes ut fra lønna du hadde i fjor. Hvis du ikke hadde inntekt i fjoråret, vil du heller ikke få feriepenger.

HVA ER OVERTID?

Dette feriegodet skal utgjøre minimum 10,2 prosent av årsinntekten din. Tariffavtale gir vanligvis rett til feriepenger på 12 prosent. Feriepengene skal utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien, men det mest vanlige er at de utbetales i en bestemt måned, for eksempel juni.

Ifølge Statistisk sentralbyrå var gjennomsnittlig månedslønn i Norge 50.790 kroner (før skatt) i 2021.

53.71

En tariffavtale er en avtale om lønn og andre arbeidsvilkår. Avtalen inngås alltid av en fagforening på den ene siden og en arbeidsplass eller en forening for arbeidsgivere på den andre siden. Eksempel på fagforening er Fagforbundet, eksempel på en forening for arbeidsgivere er NHO.

5.79 4.19

HVA ER GJENNOMSNITTSLØNNA I NORGE?

Overtid er den tida du jobber i tillegg til normal arbeidstid. Du har krav på ekstra betaling hvis du jobber Arbeidsmiljølovenovertid.sikrer deg at dette tillegget skal være minst 40 prosent av din vanlige timelønn.

HVA ER EN TARIFFAVTALE?

Menns inntekt ligger noe høyere enn kvinners: 53.710 kroner. Kvinners gjennomsnittlige månedslønn er på 47.190 kroner.

OVERTRAMP: En massiv gruppe unge mennesker opplever seksuelle overtramp i løpet av formative år, ifølge foreningen Sex og Politikk.

Foreningen opplyser at de lenge har varslet at seksualitetsundervisning må prioriteres for å sikre at barn og unge får opplæring i grenser, relasjoner og samtykke.

Hun leder arbeidet med seksualitetsun dervisningsmateriellet hos Sex og Politikk.

8 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 |

i løpet av livet. At vi ser såpass høye tall for seksuelle overtramp på et så tidlig tids punkt i livet, er urovekkende, sier senior rådgiver Vilde Graff Senje i Sex og Politikk.

– Bak tall og prosenter er det en massiv gruppe unge mennesker som har opplevd seksuelle overtramp i løpet av formative år. Denne perioden i livet skal være preget av utforskning og glede, sier Senje.

Urovekkende

tall om sexpress 12 prosent av jenter i videregående skole oppgir at de har blitt presset eller tvunget til seksuelle handlinger eller samleie, ifølge en ny undersøkelse. «Det konkretendehjerteskjær-ertallogetbevispåatvimåbretteoppermene.»

HJERTESKJÆRENDE

– Det er hjerteskjærende tall og et konkret bevis på at vi må brette opp ermene og gjøre en bedre innsats for å sikre at ungdom mer lærer seg bedre relasjonelle ferdigheter slik at de kan ivareta egne og andres grenser, fortsetter seniorrådgiveren. * ©NTB I tillegg svarer tre prosent av guttene det samme i Ungdata-undersøkelsen 2022, skriver foreningen Sex og Politikk i en pressemelding.DeterOsloMet og forskningsinstituttet NOVA som står bak undersøkelsen, som ble presentert første dag under Arendalsuka.

Den avslører i tillegg at 20 prosent av jentene og 8 prosent av guttene sier de har opplevd ufrivillig seksuell beføling.

– BEHOVET ER PREKÆRT – På landsbasis opplever 9,4 prosent av kvinner og 1,1 prosent av menn voldtekt

VILDE GRAFF SENJE, SENIORRÅDGIVER I SEX OG POLITIKK

NTB/MAYFRANKFOTO: AKTUELT

3

S 10 Mange lærlinger vet ikke hva slags rettigheter de har. Møt patruljen som skal følge dem opp. S 18 Lurer du på hvordan det er å være sjef, men også yngst i rommet? Markus (25) vet svaret. S 24 Ett år med musikal eller glassblåsing teller mer for ennsykepleierstudietfagbrevihelsefag. S 30 En tillitsvalgt kan ikke brukes til alt, men til ganske mye. Her får du lista.

GRIMSTADA.BJØRNFOTO: 1

Kattaliya Buaon (27) er lærling i kjemiprosessfaget hos Veas, Norges største renseanlegg. Det ligger rett ved Oslofjorden i Asker kommune og renser avløpsvann fra 850.000 husholdninger. Fra slammet produserer bedriften gjødsel til bøndene og biogass til transportsektoren. Det gjør arbeidsplassen både miljøvennlig og lærerik. GASSMÅLER Den må jeg ha på meg hele tiden i anlegget, for det kan oppstå gasser som er farlig å puste inn. Oppdager jeg en lekkasje setter jeg opp skilt. LOMMELYKT Det er ikke alltid lys på de stedene vi skal jobbe. For eksempel må jeg lyse på ristene for å se om våtservietter sitter fast. LEATHERMAN Det er jo flere typer verktøy i ett, som kniv og skrutrekker. Det hender jeg må reparere noe der og da, som en lekk slange.

I DENNE SEKSJONEN: | 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 9 TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN På jobb STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

JUVIKWERNERFOTO:

Denne uka har de fått permisjon fra jobbene sine på skole, AKS og hjemmetjenesten i Oslo kommune for å reise rundt på arbeidsplasser og snakke med lærlinger. Fagforbundet betaler lønna deres.

– Det må bli ti. Det er et veldig godt arbeidsmi ljø her, og jeg får veldig god oppfølging, sier lærlingen.

K an dere hjelpe oss med å lete etter Alyan?

De som trenger hjelp til å finne Alyan, er Line Vinje, Vetle Raatten Skogmo og Jørgen Aanerud fra Fagforbundet Ung.

– Får du tid til å jobbe med opplæringsbok/ perm i arbeidstida, spør ungdomstillitsvalgt Line etter at de har funnet Akhtar og satt seg ned sammen med ham i et tomt klasserom.

– Ja, Alyan! Det er han snil le. Skriv det, sier Faiza, som går i 4. klasse på Haugen skole, der Alyan Muhammed Akhtar (21) er lærling i barne- og ungdomsarbei derfaget.

Ikke alle lærlinger vet at de har krav på vanlig lønn dersom de jobber overtid, eller hvor mye tid de kan bruke på skolearbeid i arbeidstida. Det vil Fagforbundet Ung gjøre noe med.

Akhtar forteller at han får bruke en og en halv time hver mandag til skolearbeid. Han får også en og en halv time med veiledning samme dag. Han har en fast veileder, som er barne- og ungdomsarbeiderLærlingpatruljenselv.nikker anerkjennende. Her er tydeligvis mye på stell, noe som også reflekte res i Alyans karaktersetting av hvor fornøyd han er med læreplassen på en skala fra en til ti.

10 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 |

TEKST: IDA SØRAUNET WANGBERG FOTO: BJØRN A GRIMSTAD

PÅ STELL: Jørgen Aanerud (27), Line Vinje (25) og Vetle Raatten Skogmo (26) sjekker at arbeidsforholdene er som de skal være for barne- og ungdomsarbeiderlærling Alyan Mohammed Akhtar (21) ved Haugen skole.

TID TIL SKOLEARBEID OG VEILEDNING

Passer lærlingenepå

PÅ JOBB | LÆRLINGER

• Om du vil bli medlem i Fagforbun det: gratis medlemskap. «Jeg ser jo at noen kan havne i feil miljø, og da er det fint å være et forbilde som kan hjelpe dem å finne riktig vei i livet.»

• Overtidsbetaling på linje med andre ansatte.

– Det er hyggelig at Fagforbundet bryr seg om lærlinger og andre som jobber her, sier han.

VERVET AV TILLITSVALGT

• Lærebedrift melder deg opp til fag- eller svenneprøve, og stiller med nødvendig plass og utstyr til å gjennomføre prøven.

– Ja, Gro har fortalt om det, svarer lærlingen, og fortsetter: – At det er en fordel å være medlem om man får problemer med kontrakt eller lignende. Så jeg har meldt meg inn, sier han, til fornøyde smil fra de tre ungdomstillitsvalgte. *

• Skriftlig lærekontrakt og arbeids avtale.

– Ja, av Gro, svarer Akhtar, og viser til plasstillitsvalgt og baseleder ved AKS, Gro Haraldsen. – Vet du hvem som er plasstillitsvalgt, fortsetter Vinje. – Det er Gro, svarer Akhtar. – Har du hørt om Fagforbundet?

Noe av grunnen til at det meste virker å være på stell for lærlingene på Haugen skole, kan være en engasjert plasstillits valgt.–Er du informert om HMS, spør Line Vinje.

DETTE SKAL DU HA SOM LÆRLING:

• Opplæring i tråd med lærekontrak ten.

Han valgte barne- og ungdomsarbeider faget fordi han er glad i å jobbe med barn.–Vi som jobber med barn blir en viktig del av hverdagen deres. Jeg ser jo at noen kan havne i feil miljø, og da er det fint å være et forbilde som kan hjelpe dem å finne riktig vei i livet, sier Akhtar til Fagbladet. Han har ingenting imot å få besøk av lærlingpatruljen på jobb.

• Fagarbeiderlønn og ny kontrakt etter avlagt fagprøve.

VIL VÆRE GODT FORBILDE

• Tid til å gjøre skolearbeid og få veiledning i arbeidstida.

• Et godt arbeids- og læremiljø.

ALYAN MOHAMMED AKTHAR, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

VIKTIG JOBB: Alyan Mohammed Akhtar vil være et positivt forbilde for barna han jobber med. Her spiller han fotball med tredjeklassingene Su, Faiza og Tina.

12 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | PÅ JOBB | LÆRLINGER

Hun oppfordrer også plasstillitsvalgte til å ta en ordentlig prat med lærlinger og andre nyansatte om hva Fagforbundet er.

NYTTIG MED BESØK: Raja Mazgahr har nettopp bestått fagprøven, og synes det er nyttig å få vite mer om Fagforbundet under besøket fra lærlingpatruljen i Øvre Høybråten barnehage, der hun har vært lærling i to år.

– Mange lærlinger vi snakket med hadde hørt ordet Fagforbundet, men visste ikke hva det er, bortsett fra at mange på jobben er medlemmer. Og det var bare et fåtall som visste at det var gratis for lærlinger å være medlem. Så selv om jeg som plasstillitsvalgt vet at det kan være travelt, er det en nyttig påminnelse om at det kan være lurt å ta en skikkelig prat med folk på arbeidsplassen om hvilke rettigheter de har og hva Fagforbundet kan hjelpe til med, sier Vinje.

«Vi fikk lært flere av lærlingene en del overtidsarbeid.»nårhar,rettigheteneomdeforeksempeldetgjelder

bør vurdere å besøke arbeidsplasser uanmeldt også, sier hun til Fagbladet.

OPPFORDRING TIL TILLITSVALGTE

LINE VINJE, UNGDOMSTILLITSVALGT

– MÅ SETTE SEG NED MED LEDERNE

– Mange vet ikke om rettighetene sine

Opp mot 25 arbeidsplasser fikk besøk av lærlingpatruljen fra Fagforbundet Barn og oppvekst Oslo denne gangen. Stort sett hadde lærlingene gode arbeidsforhold, men ikke alle hadde alt på stell, forteller ungdomstillitsvalgt Line Vinje.

– Det kan nok være en sammenheng der, og vi

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 13

– Vi fikk lært flere av lærlingene en del om rettighetene de har, for eksempel når det gjelder overtidsarbeid. Det var det mange som ikke hadde hørt om, så det var flere som måtte sette seg ned og ta en prat med lederne sine i etter kant.Besøkene ble avtalt med plasstillitsvalgt, og Vinje tror det kan påvirke resultatene at de besøker steder med aktive tillitsvalgte.

14 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | med å lage en laktosefri, glutenfri og vanlig saus samtidig på sykehuset. Så har det plutselig havnet en smørpakke i den laktosefrie.

– Så ser jeg smøret smelter, og tenker «h …», og innser at hele greia nå må lages på nytt, flirer han.Pinlig føles det også de gangene han skumper borti store stabler med tallerkener eller glass, så de ramler ned i et rabalder og går i titusen knas. Mens barne- og ungdomsarbeider Sander Hølland fra Rogaland har et tvillingpar han har hatt trøbbel med så skille fra hverandre, noe som veldig fort kommer til syne når feil tvilling får matpakke med kaviar og feil tvilling får peanøttsmør. LÆR AV FEILEN Vi driter oss alle ut fra tid til annen. Det som skiller erfarne tabbekonger fra uerfarne småtabbere, er evnen til å håndtere det. Geir «Fenriken» Aker er best kjent som streng og sarkastisk militær-boss i TV2s Kompani Lauritzen. Selv om han på TV kanskje framstår som en du ikke har lyst til å drite deg ut overfor, har han i realiteten en mer imøtekommende holdning. Å feile er nærmest nødvendig, mener han.–Det å gjøre feil, tenker jeg på mange måter er bra. Det er – dessverre – ofte motorveien til læring. Hvis man gjør en feil, kan man lære mye av det. Med mindre man gjør samme feilen tre ganger, for da har man jo ikke lært! At utdanningssystemet gir poeng når alt er riktig, hvorpå man lærer å unngå feil, er litt

GEIR «FENRIKEN» AKER, TV-PERSONLIGHETLEDELSESEKSPERTOG

Marie Helene Gaup Olsen i Tromsø finner ikke alltid de riktige engelske ordene når det ligger ikke-norskpratende pasienter på post. Og selv om det er til å le av etterpå, er det ikke alltid like gøy for pasienten i gjerningsøyeblikket, når de er stresset og ikke helt forstår hva som menes med «do you want vaskeklut?»Ellersåhar du institusjonskokk Jon Håkon Flakk fra Namsos. Det hender at han er i ferd

PÅ JOBB / TABBER

«Det å gjøre feil, tenker jeg på mange måter er bra.»

T abber? Jo, da, det har vi på lager! Ta Rosalind Opdal fra Nesodden. Hun er frisør. I lærlingtida hadde hun en kunde som ønsket å klippe håret til 6 mm-lengde. Opdal trodde barbermaskinen var 6 millimeter uten sko (tilbehøret som justerer lengde på klippen, red.anm.). Men den var 0,6! Så da ble det ganske kort. Ytterligere forvirring oppsto i den påfølgende diskusjonen, da Opdal lenge var helt overbevist om at dette fortsatt var snakk om 6, og ikke 0,6 millimeter. Den da noe hårløse kunden var sterktHelsefagarbeideruenig!

SKJE-POESI: Helsefagarbei der Marie Helene Gaup Olsen fant en gang en skje under en pasient, som hadde satt avtrykk. Hun ble flau over at hennes første reaksjon var latterkrampe, men ble glad da pasienten etterpå lagde et eget dikt om skjeen som hadde ligget skjult i senga.

TEKST OG FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

Dette gjør du hvis du driter deg ut på jobb

Alle kan dumme seg ut. Trikset er å vite hvordan du håndterer situasjonen. Her får du noen tips!

KLIPPTABBER: Frisør Rosalind Opdal fra Nesodden har gjort et par flaue brølere i yrkeslivet, særlig i lærlingtida, men venner, kunder og kolleger gir henne full støtte åkke som.

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 15

Oooops!!!

dumt, mener Aker, i og med at det jo finnes en slags læringsgevinst i å gjøre feil. Du kan skamme deg noen sekunder, men så må du gi slipp.–Trikset er å ikke bli værende i at feilen har skjedd, men akseptere at den skjedde og så lage en avtale med seg selv om hvordan du kan unngå den type feil igjen i framtida. Da er man inne i læring allerede, sier Aker.

– Det kan godt hende det er lurt å si «folkens, sorry, jeg kom for seint» eller «jeg har gjort en feil» – vær ærlig!

Å prøve å dekke over eller gjemme en feil kan kanskje fungere, men er risikosport, understre ker han.

For ordens skyld handler vår prat med ham om mer vanlige tabber, ikke om ulovlige skurkestreker, uetisk journalsnoking, upassende tafsing og slike ting. Det er en annen liga.

PÅ JOBB / TABBER

INGEBORG SENNESET, JOURNALIST SAMFUNNSDEBATTANTOG

Psykolog Peder Kjøs, blant annet kjent fra TV og diverse podkaster, er opptatt at det er menneskelig å feile.

«Jeg tror mange synes det er litt godt når noen avslører at de egentlig er en vinglete, ut-dreten person selv.»

– Ring så fort du kan, gi beskjed om hva som har skjedd, og gi dem en plan. Feilen som skjedde var kanskje uforutsigbar, og da gjelder det å få på plass det forutsigbare, så da er det greit å si fra og gi dem en plan for når du kommer, sier Aker.

LE LITT!

VÆR ÆRLIG Lærdom fører til handling. Kanskje bør du sette i verk noen tiltak. Hvis du har forsovet deg, for eksempel, bør du si fra umiddelbart.

– At du har lært litt på den harde måten, og klarer å flire av det, er veldig deilig for alle andre.

Men så må man på en måte vedstå at man ikke er det, og håpe at dem som er rundt kan være med på det, sier han. Hans faste makker i samtale-showet «Jævlig menneskelig», Aftenposten-journalist og samfunnsdebattant Ingeborg Senneset, sier hun har mange tabber på samvittigheten. Hun tror «tabbekvoten» øker når du har vært et sted en stund og vist at du egentlig kan greiene.

«Når man gjør en tabbe, får man jo gjerne lyst til å forsøke å skjule det. Men så må man nesten heller satse på tillit til at man kan bli tålt som man er.»

Og frisør Rosalind Opdal, som klippet kunden ned til 0,6 mm i stedet for 6 mm?

– Jeg skammet meg veldig over det, særlig da jeg innså at jeg tok feil. Men han kom tilbake og ville ha klippen igjen! Så han trivdes med det, det endte godt! Det ordner seg, som regel, sier hun. *

JO FLERE KOKKER, JO MERE SØL: Instituasjons kokk Jon Håkon Flakk synes det er skikkelig flaut å velve stabler med hundrevis av glass, slik han fra tid til annen gjør, men understreker at alt går bra til slutt.

– Det føles ikke så bra, nei! Men heldigvis har vi en veldig god sjef. Vi må jo bare løse det selv! Så har vi gode kollegaer som kommer og hjelper også. Man bør ikke bruke tida på å fokusere på feilen man har gjort, men heller på å løse problemet på en rask måte, før det får store konsekvenser. Det er det viktigste, synes jeg, sier Flakk.Barne- og ungdomsarbeider Hølland fikk etter matpakke-sammenblandingen tips fra tvillingene selv om et ørlite ulikt kjennetegn de har i ansiktet. Mens norsk-engelsken til helsefagarbeider Marie Helene Gaup Olsen skaper trim for smilemusklene når hun og pasienten først forstår hverandre.

– Når man gjør en tabbe, får man jo gjerne lyst til å forsøke å skjule det. Men så må man nesten heller satse på tillit til at man kan bli tålt som man er. Hvorfor holder man seg skjult? For å framstå som ufeilbarlig eller perfekt, kanskje.

PEDER KJØS, PSYKOLOG

DOBBELTSYN: Kliss like tvillinger er ikke barebare, som barneletthvemForD.ungdomsarbeiderogSanderHøllandharfåtterfare.nårdublirusikkerpåsomerhvem,erdetåbliubekvem.

DET ORDNER SEG, SOM REGEL Så for kokk Jon Håkon Flakk? Nei, da er det er bare å lage ny og smørfri saus, da. Eller koste opp glasskår, og så gå den leie turen til sjefen og fortelle at det må bestilles opp 100 nye glass. Sånn er det bare.

For alle driter seg jo ut, så jeg tror mange synes det er litt godt når noen avslører at de egentlig er en vinglete, ut-dreten person selv, sier hun. Senneset legger til at suksessfull tabbe-hånd tering også krever litt fra arbeidsgiver. De gangene hun leder folk selv, pleier hun å si at det er høy tabbekvote og lav terskel for å si fra. Men folk må si fra.

VIL PÅVIRKE EGEN HVERDAG Det var i det siste året av barnehagelærerutdan ningen han bestemte seg for at han ville drive med ledelse og påvirke sin egen arbeidshverdag. Siden har han jobbet målbevisst hele veien. Tiårsmålet var å være styrer i en barnehage. Det tok bare to år. Nå står nye planer klar. Til høsten begynner han på en veilederutdanning og han skal ta nasjonal styrerutdanning etter hvert. Helt til slutt blir det en mastergrad i ledelse.

Selv om han ikke har stått i store utfordringer når det gjelder å få respekt, er han litt overrasket over seg selv.

– Heldigvis har jeg alltid opplevd støtte fra mine ledere. De ser at jeg har gjort mitt beste. Det er viktig å beholde roen. Stress hjelper ikke, det gjør alt verre.

Fra fotballdrøm til lederansvar

– Jeg er en rolig person og har en rolig tilnær ming til det meste. Respekt og å se alle sider av en sak er viktig for meg. Jeg er ikke så opptatt av å vinne samtalen, men heller høre på hva folk sier. For å klare å gjøre endringer som fungerer for alle, er det viktig med et godt arbeidsmiljø og gode relasjoner både mellom de ansatte og med ham.

– Akkurat det er noe av det mest spennende å jobbe med. Vi må forstå hverandre. Da er alt enklere. Det må være rom for å feile. Feil gjør vi alle. Jeg er åpen om at jeg også gjør det, og så lærer vi av feilene hvis vi våger å innrømme dem.

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: WERNER JUVIK

«Jeg har fått høre i ettertid at de overrasket.»positivtharogung.jegmegskeptiskevartilsidenvarsåJegtrorhåperdeblitt MARKUS OLAUSSEN (25), DAGLIG LEDER I BARNEHAGE

18 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 |

– Jeg har fått det til og folk rundt meg har hatt tro på meg. FUS har hatt tillit til meg og gitt meg muligheter.Gjennom arbeidsgiveren får han oppfølgings samtaler med regionleder annenhver uke. Han har også en fadder i en annen barnehage som han kan prate med i tillegg til et godt ledernett verk i Oslo.

Læringskurven har vært bratt. Markus har hånda på rattet i det meste og sitter med alt av persona lansvar og tar de vanskelige samtalene med foreldrene hvis det er nødvendig. I tillegg har han ansvar for rekruttering, oversikt over økonomien og opptak av nye barn.

Markus Olaussen (25) har funnet suksessoppskriften som leder for ansatte som kan være mer enn dobbelt så gamle som ham selv: Respekt for alle, rom for å feile og alltid beholde roen.

PÅ JOBB / LEDELSE I

– Jeg har fått høre i ettertid at de var skeptiske til meg siden jeg var så ung. Jeg tror og håper de har blitt positivt overrasket. Under oppveksten i Halden drømte han om å bli fotballspiller. Nå står det bøker om «Ny mobbelov i barnehage» i bokhylla på kontoret. I tillegg har han måtte lære seg grunnleggende kurs i arbeidsrett og lært seg arbeidsmiljøloven og ferieloven.

MÅ IKKE VINNE SAMTALENE

– Den har jeg om tre år. En ny tiårsplan er også klar: En seksjonsleder stilling på bydelsnivå innen barnehagefeltet. * første etasje i en byblokk på Tveita i Oslo ligger Vassenga FUS barnehage. Her er det 78 barn og til sammen 18 ansatte.Ingen er yngre enn den 25 år gamle daglige lederen, Markus Olaussen. Av de ansatte, altså. I sommer var det tre år siden han fullførte barnehagelærerutdanningen. Han merket at folk rynket litt mer på nesa da han kom som nyutdan net 22-årig pedagogisk leder, enn de gjorde da han ble leder to år senere.

AMBISIØS: Markus Olaussen satte seg mål om å bli leder tidlig i karrieren.

JUVIKWERNERFOTO:

Tross sansen for klassiske biler; til daglig suser hun rundt i en fresh og fin BMW av nyere dato.

– Hva om du fikk velge to, da?

– Ok, da hadde det blitt en babyblå Mazda

– Det begynte da jeg var 16 år. Jeg var skolelei, og hadde vært med broren min i skolens arbeidsuke. Han var trailersjåfør, og kjørte fisk mellom Ørje og Stockholm. Det var fine dager.

– Det er mye mer BMW i bilmiljøet i Norge enn i Sverige. Der er det Volvo og Saab som gjelder. Jeg trives bak rattet på bilen min. Men drømmebilen, ja - det hadde nok vært noe helt annet. Men det er jo nesten håpløst å skulle velge bare én favoritt, sier hun.

Som en av Norges yngste yrkessjåfører får Rebecca Husom (22) leve ut kjærligheten til bil hver dag. Nå vil hun ha flere jenter bak rattet.

erHestekraftbestekraft

At hun ble yrkessjåfør var litt tilfeldig.

Hverdagen til en yrkessjåfør handler om å levere – til rett tid. Det vet alle i bransjen, og sånn er det også for Postens folk. Så når Rebecca Husom melder at hun nærmer seg terminalen, får vi beskjed om at intervjuet må vente til dagens siste gods er losset på Hamar.

Ingen dager er helt like, og man treffer masse trivelige folk når man er ute på leveranser.

DET MEDBESTEJOBBEN:

MEDUTORDRENDEJOBBEN:

20 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | JOBBEN MIN | YRKESSJÅFØR

Det ga mersmak, så jeg bestemte meg for å gå samme vei. Jeg begynte å kjøre allerede andreåret på videregående skole, som 16-åring, forteller Rebecca, som er oppvokst i Sverige.

SANS FOR FINE BILER

Det har vært snakket om at Posten og Bring har for lite bling på bilene. +

BILNERD Bilinteressen har vært der lenge, og er også noe som opptar Rebecca på fritida.

TEKST OG FOTO: ALF RAGNAR OLSEN

plass i førerhuset på de digre Scania-ene har hun et helt kavaleri av hestekrefter til rådighet. Så er det også mange, mange tonn som skal forflyttes. Å manøvrere disse doningene gjennom trange bygater vil kanskje mange kvie seg for. Men for denne blide 22-åringen faller det seg helt naturlig.–Jo,men det er klart, alt er jo vanskelig til man lærer seg det.

Der er denne utdanningen noe ulik parallellen i Norge.–Mamma ville drive med hest og bo på gård, og det gjorde at vi flyttet til Sverige. Det har vært fantastisk å kunne være selvforsynt og ha dyr på gården. Jeg er blitt kjempeglad i hester, og drev aktivt med sprangridning i mange år, sier hun. I jobben er det også hestekrefter som gjelder. Av den dieseldrevne typen. På Rebeccas arbeids-

– Ja, jeg er nok litt over gjennomsnittet bilinteressert. Jeg liker både gamle klassikere, og japanske streetcars i den såkalte JDM-sjan geren (modeller utviklet for innenlandsmarkedet i Japan, red. anm.), sier hun entusiastisk.

Navn: Rebecca Husom Yrke: Yrkessjåfør Bor: Hamar Jeg er nok litt gjennomsnittetoverbilinteressert.

Rebecca slår fast at det er store forskjeller mellom bilmiljøet i Norge og i Sverige.

– Jeg er glad for å ha fått tillit i form av dette

– Her har vi for eksempel egne bilansvarlige, som ser til at bilparken er i orden. Det er viktig og betryggende når vi er flere sjåfører på hver bil, sier hun. ALDRI KJEDELIG Rebecca vil gjerne ha flere jenter inn i yrket som sjåfør.–Det er viktig at jobb ikke er ensformig. Da blir det kjedelig. Ute på veien er man garantert

Miata cab av første generasjon, med pop-up frontlykter, og så ville jeg hatt en diger cruiser av en gammel amerikaner – en ’63 Impala HGV, eller stasjonsvogn som man sier her i Norge, konkluderer hun etter å ha grublet litt.

For Rebecca liker at ting er ryddig. Nylig ble hun valgt inn i styret til Fagforbundet Post og finans Østlandet. Hun vil gjerne bidra til glede for fellesskapet på jobb.

22 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | JOBBEN MIN | YRKESSJÅFØR

FLERE KVINNELIGE SJÅFØRER

vervet. Privat er jeg nok litt tilbakeholden. På jobben skal ting være ryddige og rettferdige, og jeg er ikke redd for å si ifra om ting ikke er som de skal, sier hun. Rebecca er veldig fornøyd med arbeidsplas sen, og betegner Posten og Bring som en seriøs og god arbeidsgiver.

– Bilmiljøet her er mer rent og ordentlig enn i Sverige, der er det mer rust og rølp. Det er ikke alltid så kult. Det kan bli for mye, sier hun.

SLIK BLIR YRKESSJÅFØRDU Yrkessjåfører trenger ulike førerkort avhengig av hva slags fartøy de skal kjøre. Det er mulig å ta yrkessjåførfag på videregående som fordypning etter to år med teknologi- og industrifag og transport og logistikk. +

PÅ HAMAR MED FRAKT: Det er store biler Rebecca Husom disponerer. Hun tror ikke utsmykningen av bilene har så mye å si for rekrutteringen, selv om hun synes det er bra med litt ekstra «bling».

– Du har store valgmuligheter som yrkessjå før. Du kan velge å kjøre faste, korte ruter hvor du jobber kun dagtid. Du kan kjøre tankbiler, eller jobbe opp mot byggebransjen og kjøre tipp-bil med masser, eller kjøre melkebil. I tillegg kan du velge å kjøre lengre ruter innenlands, og jobbe turnus, eller kjøre de virkelig lange utenlandsrutene, og komme deg ut i verden. Det er bare noen av mulighetene som gjør dette moro og variert. Rebecca Husom kjører fem ruter fast, i en roterende turnus, og jobber sent og tidlig. Det er en turnus hun liker. – Det er godt med variasjon. Når jeg jobber natt, rekker jeg mye på fridagene. Samtidig er det rolig ute på veiene nattestid. Skulle jeg ha hatt en fast turnus og ikke variasjon, ville jeg nok ikke valgt å kun jobbe nattskift, selv om de vaktene er godt betalte. Man kommer liksom

FLERE VEIER VIDERE Den arbeidsomme 22-åringen har sikret seg fagene som gir studiekompetanse, slik at hun kan videreutdanne seg når hun ønsker. Nå er det ikke aktuelt, men studier innen eksempelvis logistikk og ledelse vil være et naturlig spor på sikt.–Ja, man må jo tenke noen steg frem, også.

Jeg synes det er dritkult med litt stæsj på bilene. Ekstralys, kufangere og litt sånn, det gjør seg. Bilen er jo kontoret vårt, så det blir som å pynte på kontoret.

– Nå nyter jeg dager i cockpiten på gods bilene, så videreutdanning er ikke prioritert, men om noen år er det nok noe jeg vil ta sikte på, legger hun til. Det er mangel på yrkessjåfører, og det har vært snakket om at Posten og Bring har for lite bling på bilene, noe som gjør at unge sjåfører heller finner seg jobb hos andre.

Til jenter som lurer på å ta lappen for storbil, er Rebeccas oppfordring klar og tydelig: – Dette fikser dere fint, bare gjør det! * variasjon. Ingen dager er helt like, og man treffer masse trivelige folk når man er ute på leveran ser.Mens hun ruller videre til neste stopp, pleier hun å lytte til podkaster eller god musikk. Da er det rock av edel årgang som gjelder. Queen er en av favorittene, og Rebecca røper at hun alltid har Freddie Mercury med ut på veien. – Ja, han var en av de store, og jeg har et portrett av ham tatovert på låret. Så Freddie er alltid der, men det blir også litt Metallica og andre greier. Podkaster også. Da er det gjerne true crime som gjelder, sier hun. – Vil du anbefale andre jenter å satse på jobb som yrkessjåfør? – Ja, absolutt. Som en ekstra bonus: Yrkessjåfør-jobben kan by på veldig ulike roller.

i utakt med verden ellers. Men heldigvis er vi forskjellige. Andre elsker å kjøre natt.

– Jeg synes det er dritkult med litt stæsj på bilene. Ekstralys, kufangere og litt sånn, det gjør seg. Bilen er jo kontoret vårt, så det blir som å pynte på kontoret. Jeg vet ikke om folk velger bort Posten og Bring på grunn av mangelen på sånt, men jeg tror helt klart at litt ekstrautstyr kan få sjåførene til å legge mer stolthet i å behandle bilene pent, fordi de ønsker at bilene skal se bra ut, sier Rebecca Husom.

– Du er en av de yngste i bransjen. Tror du den teorien stemmer?

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 23

Da er det godt å vite at Posten er et stort konsern med mange muligheter. Det kan nok også være greit for andre å vite, sier Rebecca Husom.

• Når det er flere søkere enn studieplasser, kommer ikke alle med studiekompetansegodkjentinn.

Henrik Thoresen (24) og andre personer med nedsatt funksjonsevne som trenger tilrettelagt hjelp for å mestre sitt eget liv i størst mulig grad. Hun trives godt i jobben og kan tenke seg å fortsette der, men vil gjerne ta høyskoleut danning for å utvikle seg faglig. Hun har allerede tatt videreutdanning i psykisk helsearbeid på fagskolen, men opplever ikke at det gir de samme mulighetene som høyere utdanning.–Mankommer på en måte ingen vei som helsefagarbeider. Mens man i mer mannsdomi nerte yrker kan få mer ansvar og høyere lønn basert på fagbrevet sitt, må jeg ha en bachelor grad dersom jeg for eksempel vil bli fagleder eller enhetsleder i helsevesenet, sier NordKongskog.

– KAN BIDRA TIL AT FÆRRE FORLATER YRKET Å gjøre det lettere for fagarbeidere å ta høyere utdanning innen helsefagene tror hun kunne bidratt til å få ned flukten fra for eksempel sykepleieryrket. Tall fra noen år tilbake viser at en av fem sykepleiere ikke lenger er i yrket ti år etter fullført utdanning. – Jeg har jobbet i helsevesenet i mange år – jeg trives i jobben, vet hva jeg går til og har tatt et gjennomtenkt valg om hva jeg vil jobbe med. Derfor tror jeg sannsynligheten er større for at jeg blir værende i yrket lenge, enn for noen som ikke helt vet hva det går i og kanskje

VIL UTVIKLE SEG FAGLIG Therese Madelen Nord-Kongskog jobber i Nittedal kommune med å gi pleie og omsorg til TEKST: IDA SØRAUNET WANGBERG FOTO: BJØRN A GRIMSTAD

Er ikke dette faglig relevant?

Helsefagarbeideren har tidligere fått godkjent generell studiekompetanse etter 23/5-regelen. Det betyr at hun kan søke høyere utdanning selv om hun ikke har gått studiespe sialisering på videregående skole, så lenge hun har fylt 23 år, har minst fem års praksis og/eller utdanning, og har fullført og bestått de seks studiekompetansefagene.Mensmankanfåinntilto tilleggspoeng for enten folkehøgskole, militærtjeneste, fagskole eller høyere utdanning, gir fagbrevet til Therese Madelen Nord-Kongskog ingen uttelling. Hun har imidlertid både avtjent verneplikt og har gått fagskole, og får dermed to tilleggspoeng for det. Helsefagarbeideren mener likevel fagbrevet burde gitt ekstra poeng i opptaket til høyere utdanning innenfor samme fagområde.

Fagbrevet til helsefagarbeider Therese Nord-Kongskog gir null tilleggspoeng på sykepleier- og vernepleierstudiet. Glassblåsing eller musikal fra folkehøgskole ville gitt to.

PÅ JOBB / VIDEREUTDANNING

24 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 |

H elsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog (33) har i flere år søkt på sykepleier- og vernepleier studiet og flere andre helsefaglige utdanninger, men har ikke hatt høyt nok snitt til å komme inn. I fjor måtte man ha 48,6 poeng for å komme inn på en sykepleierutdanning i nærheten av der hun bor. Nord-Kongskog har 46.

OPPTAKUTDANNINGS-

• Hvem som kommer inn på et gitt studium, avgjøres av hvor mange poeng man har.

• For kandidater som ikke kommer rett fra videregående, består poengsummen av karakterpoen gene fra poeng.alderspoengvideregående,ogtilleggs-

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 25

FØLER SEG IKKE VERDSATT Hun mener dagens regler viser hvor liten anerkjennelse fagarbeidere har i dagens samfunn.–Praktisk kunnskap og erfaring anerkjen nes i veldig liten grad, sammenliknet med toppkarakterer og mange studiepoeng, sier Nord-Kongskog.Nåharhunstøtte

fra LO. I juni vedtok LO-kongressen at landets største arbeidstakerorganisasjon skal jobbe for at «fagbrev skal gi tilleggspoeng ved opptak til universi tets- og høyskoleutdanning på lik linje med folkehøyskole og militærtjeneste». *

Foreløpig vil ikke Ap-Sp-regjeringen gi løfter om å innfri LOs krav.

– Det er imidlertid et behov for å se om opptakssystemet slik det er i dag fungerer optimalt. Det er derfor satt ned et utvalg som skal gjennomgå hele systemet, inkludert bruk av tilleggspoeng. Utvalget leverer sin rapport i desember, og regjeringen vil ta stilling til forslaget deres etter det, skriver statssekretæren i en epost til Fagbladet. Følg saken på fagbladet.no

ERFARING: Helsefagarbeider Therese Madelen Nord-Kongskog hjelper Henrik Thoresen (24) med å finne fram til riktig sted i Harry Potter-boka. Hun mener det vil være en fordel å ta inn folk med erfaring fra helsesektoren på for eksempel sykepleierstudiet.

Oddmund Løkensgard Hoel, som er statssekretær for forsknings- og høyere utdanningsministeren og fra Senterpartiet, forklarer at fagbrev gir yrkeskompetanse som kan brukes som en del av opptaksgrunnlaget for å komme inn på høyere utdanning, men at det ikke gis tilleggspoeng for dette.

Venter på utvalg

aldri har jobbet i helsevesenet eller i turnus før, sier helsefagarbeideren.

KASTET I DET Da Alexander Liane (27) ble leder for Fagfor bundets ungdomsutvalg i Agder i 2019, var han overbevist om at det ville bli givende. Samtidig grudde han seg: – Jeg grudde meg til å stå på stand, og til å argumentere med folk som var uenig eller kritiske. Å holde foredrag ville jeg helst unngå.

– En frisør kan faktisk ikke stå og stirre i gulvet, sierDetStana.samme gjelder i mange andre jobber.

PÅ JOBB / ANGST

usikkerhetenSTOREDen

– Hvordan gikk det?

26 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 |

D et var en veldig vanskelig periode. Selvfølelsen min var dårlig, og det var vanskelig å forholde seg til kunder, møte blikk og være smilende og blid overfor absolutt alle, hele dagen.  I dag beskriver Stine Ersland (29) seg selv som ei utadvendt og glad jente. Men i slutten av tenåra følte hun det som om livet besto mest av motbakker. Å stå opp om morgenen for å gå på jobb som lærling i en travel frisørsalong, føltes til tider umulig.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: INGERID JORDAL

i snart 30 år og eier ni salonger i Flokekjeden. Frisøryrket innebærer mer enn å klippe hår: Du er tett på andre mennesker hver eneste dag, skal selge egne tjenester og salongens produkter, og holde praten i gang.

– Jeg merker godt at unge folk er mer usikre på seg selv og hva de er gode for enn tidligere, sier Irene Stana, som har drevet frisørsalonger

Han hadde selvfølgelig holdt presentasjoner på skolen, men aldri uten detaljerte manus som han kunne stirre ned i for å unngå å se på folk. Den teknikken kunne han ikke bruke for å verve medlemmer.Tremåneder etter at han ble valgt, holdt han sitt første innlegg for en større forsamling. Oppdraget var å få en klasse med barne- og ungdomsarbeidere til å skjønne hvorfor de burde bli medlem i Fagforbundet.

Mange unge opplever at psykiske utfordringer hindrer dem i å få et godt arbeidsliv. Heldigvis fins det løsninger. –

– Jeg er min egen største kritiker, så i utgangs-

TUNGE TIDER Tristhet, nedstemthet, bekymring og en følelse av at «alt er et slit»: Sosial angst er blitt en del av hverdagsspråket. Siden 2015 har andelen unge som blir uføre på grunn av psykiske helseplager vokst kraftig. De siste to åra har vi i tillegg hatt en pandemi å hanskes med. Tall fra Nav viser at flere unge var sykmeldt med psykiske lidelser i 2021, enn før pandemien. Samtidig er det enighet blant forskere om at arbeid er en av de viktigste faktorene for god psykiske helse.

SJEFSHJELP: Da Stine Ersland (29) ble lærling i frisørsalongen til Irene Stana (t.h.), var det helt andre ting enn hårklipp som ble utfordrende. Heldigvis så sjefen hva hun slet med. - Irene hjalp meg med å bli komfortabel med å se folk i øynene i stedet for å se i gulvet. Hun hjalp meg med å forstå at jeg var god nok i arbeidslivet, sier Stine, ti år etter læretida.

– Fra første gang jeg skulle stå på stand har jeg fått hjelp til å øve på ulike scenarioer og hva jeg for eksempel kan si hvis folk kommer med kommentarer som «jeg gidder ikke å melde meg inn når pengene går til Arbeiderpartiet».

TRENING Løsningen for Alexander ble trening.

TRENINGSPRODUKT: Det har aldri stått på engasjementet for lederen av Fagforbundets ungdomsutvalg i Agder, Alexander Liane (27). Men han har trent hardt for å overbevise sin egen indre kritiker om at argumentene, innleggene og foredragene hans er gode nok for de store massene. – Jeg har alltid hatt meninger, men nå våger jeg faktisk å si dem.

PÅ JOBB / ANGST

I dag er Stine butikkansvarlig i Kommunika sjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk.

28 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | punktet ville jeg sikkert svart at det ikke gikk særlig bra. Samtidig kan det ikke ha gått altfor galt. Det ga i hvert fall god mestringsfølelse å komme tilbake til styret og si «se her: Ni nye medlemmer.»

Da Stine Ersland ble lærling i en av Irene Stanas salonger, tok det ikke lang tid før Stana så at den nye lærlingen slet.  – Hun så mest i gulvet og var veldig stille. Jeg merket at hun ikke hadde det bra, sier Stana.

Hilde Grønningsæter er førsteamanuensis ved universitetet i Sørøst-Norge og underviser blant annet i stressmestring. Hun disputerte i 1992 og har fulgt mange studentkull fra start til mål. En periode på 2000-tallet jobbet hun i privat næringsliv. Noen år etter at hun vendte tilbake til forskning og undervisning, merket hun at noe hadde skjedd. I tillegg til at hun må bruke mer tid på oppfølging og må være tydeligere, må hun trå mer forsiktig enn tidligere når hun gir studentene tilbakemeldinger. Hun mener studentene er blitt mer vare for kritikk. Mange ber om fritak fra å holde presentasjoner eller muntlig eksamen. De får tydelig beskjed:–Demå trene. Sånn er det med det meste her i livet, enten du skal holde tale for en tante på bursdagen hennes eller du synes det er vanskelig å møte andres blikk på jobben.

TRIKSET

– De er så utrygge på seg selv at de til tross for ros ikke tror på sine egne evner.

IRENE STANA, ADM. DIR. FLOKE

I etterkant går vi gjennom og snakker om hva som kan Alexanderforbedres.erblitt tryggere, men kjenner fortsatt nerver i enkelte situasjoner: – Når jeg skal legge fram noe som virkelig betyr noe for meg, skjelver jeg. Samtidig vet jeg at jeg blir litt bedre på talerstolen for hver gang

ENGSTELIGERE

KIRKNESMARTINLEIFFOTO:

HILDE GRØNNINGSÆTER, FØRSTEAMANUENSISVEDUNIVERSITETETISØRØST-NORGE

Stine Ersland bekrefter sjefens historie: – Hun så at jeg slet og tok tak i det. Vi hadde mange timer med samtaler, der hun foreslo ulike teknikker som jeg prøvde ut.  I dag husker Stine spesielt én teknikk som virket. –Den handlet om selv å ta ansvar for å lage en god dag. Da må du tenke allerede når du står opp at dette blir en god dag, og at du er god nok. Gjør du det ofte nok, så tror du på det, og da blir det lettere å møte kundene. Det ble det i hvert fall for meg.

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 29

• Forskere fra Oxford Research og NORCE har evaluert prosjektet. Resultate ne viser positive endringer i bevissthet, holdninger og atferd blant deltakerne. Oppfølgingen ga framtidshåp, mot og mestring og de fikk viktige erfaringer med arbeidslivet. Evalueringen peker også på viktigheten av å ta unge uføres jobbønsker på alvor.

• Rekrutteringsarbeidet til #syktbrajobb er mer krevende enn opprinnelig siden jobbspesialist-teamet ikke har Navs registre over unge som mottar uføretrygd på grunn av personvern.

KILDER: NAV.NO OG OSLOMET.NO

#SYKTBRAJOBB

• For unge som sliter enda mer enn folk som Alexander og Stine, kan angst på jobb føre til uføretrygd. Prosjektet #syktbra jobb er et av flere som søker å hjelpe slike unge. Prosjektet, som ble startet i Nav Bergenhus i 2019, skal gi tett og målrettet innsats inn i det ordinære arbeidslivet for unge som mottar uføretrygd. Arbeidssø kerne må være bosatt i bosatt i Bergen, Øygarden eller Askøy kommune og være under 35 år. • Individuell jobbstøtte (IPS) tar utgangspunkt i motivasjon, ønske og kompetanse. Deltakerne får støtte fra en jobbspesialist til å prøve seg i det ordinære arbeidslivet.

Ungdomslederen humrer i andre enden av telefonlinja.–Deteralltid gøy å treffe nye folk. Når du tør å snakke med dem, er det enda bedre. Jeg har alltid hatt meninger, men nå våger jeg faktisk å si dem.  SOSIALT PRESS Forskerne har vært og er fortsatt usikre på hva som er årsaken til at psykiske utfordringer synes å ha blitt «hverdagsplager». Økt skole- og kroppspress som forsterkes av sosiale medier har vært lansert som én mulig forklaring. Både Irene Stana og Alexander Liane i Fagforbundet og tror det ligger noe der: – Dagens tenåringer sammenligner seg med hele verden, hele tida. Da sier det seg selv at du vil gå rundt med en konstant følelse av ikke å strekke til. Dessuten ser de mer ned på telefonen enn de ser folk i øynene, sier Irene Stana og forteller at flere unge ansatte ikke tør å rebooke timer med kunder, selv om de akkurat har fått skryt for jobben de har gjort. – De er så utrygge på seg selv at de til tross for ros ikke tror på sine egne evner.  Alexander Liane mener det er naturlig å bli usikker på seg selv når du konstant forholder deg til noe som ser ut som andres perfekte tilværelse.–Detervanskelig å se hva som er fasade og hva som er virkelighet i sosiale medier. Dessuten er vi jo generasjon prestasjon, legger han til. *

Oppfølgingen er tett og langvarig, og baserer seg på personens egne ønsker om type jobb. Målet er jobb på ordinære vilkår, som andre jobbsøkere.

• Mange opplever uførhet som en endestasjon, hvor framtidsplaner svinner og veien videre er uklar. Om lag 70 prosent av personer under 35 år som mottar uføretrygd er klassifisert i diagnosekate gorien «psykiske lidelser og atferdsfor styrrelser». Metoden utfordrer en del antakelser om hva som er passende oppfølging for denne målgrupa. Blant annet skal ingen ekskluderes på grunn av diagnose, rusmisbruk eller bosituasjon.

BLIKKONTAKT: Det virker lenge siden Stine Ersland (29) slet med å møte kundenes blikk. Nå er hun butikkansvarlig i Kommunikasjon Voss og selger mobiltelefoner og annen elektronikk. Kundemøter er helt uproblematisk, men hun er usikker på hvordan det ville gått hvis ikke sjefen hennes hadde hjulpet henne for ti år siden.

– Et godt utgangspunkt er å tørre å snakke i forsamlinger, å være de ansattes stemme. Og så må du ha tillit og bli valgt av de ansatte. Det ligger i navnet.

Arbeidsmiljøloven har ingen bestemmelser som krever at arbeidsplassen skal ha en tillitsvalgt, men forutsetter flere steder at ansatte er representert gjennom tillitsvalgte i saker som gjelderKILDE:arbeidsvilkår.ARBEIDSTILSYNET

Tillitsvalgt. Du har helt sikkert hørt begrepet, men hva gjør egentlig den tillitsvalgte på jobben din?

– Skal den tillitsvalgte alltid stå på den ansattes side, uansett?

– Nei. Vi skal stå ganske nøytralt. Det er alltid to sider av en sak. Vi skal ivareta både den ansatte og lederen. Vi skal ha et godt samarbeid. Hvis lederen har gjort noe feil, kan vi forklare hvilke rettigheter og plikter den ansatte har, så leder kan rette opp. Vi skal være der for den ansatte, men også megle.

– Hvordan blir jeg tillitsvalgt?

D et sier seg kanskje selv, men rollen som tillitsvalgt krever at du har tillit fra en gruppe mennesker som har valgt deg som deres representant. Når vi snakker om tillitsvalgt i sammenheng med fagforeninger, mener vi som regel de som er tillitsvalgte for ansatte på ulike arbeidsplasser. Altså de ansattes representant. Fagforbundet har rundt 18.000 tillitsvalgte rundt om i hele landet. De fleste av disse er såkalt plasstillitsvalgte. Det vil si at de er tillitsvalgte for ansatte på en spesifikk arbeidsplass, for eksem pel i en barnehage.

PÅ JOBB | TILLITSVALGT

– Alle arbeidsplasser har som regel en plasstillitsvalgt. På noen arbeidsplasser kan det være flere tillitsvalgte, hvis flere forbund er representert blant de ansatte. For eksempel i skolen kan det være tillitsvalgte og medlemmer fra både Utdanningsforbundet og Fagforbundet. Da må de tillitsvalgte samarbeide. Det er ikke noe mål å kjempe mot hverandre.

En person som er valgt av en større eller mindre gruppe for å være gruppas talsperson i mer eller mindre utenforstående.avtillitsvalgtesammenhenger.spesifiserteDenkanværeengruppa,ellerenKILDE:STORENORSKELEKSIKON

– Jeg er renholder og på en møtedag vi hadde, kom Nav på besøk. De mente man kunne dra på jobb med brekt bein og brette kluter i 7,5 timer. Jeg rakk opp hånda og spurte hvorfor i all verden vi skulle gjøre det. I og med at jeg turte å ta ordet den dagen, var det noen som mente jeg passa. *

– Har alle arbeidsplasser en tillitsvalgt?

DEFINISJON TILLITSVALGTPÅ

– Verneombudet har ansvar for det fysiske og psykososiale miljøet på arbeidsplassen, for eksempel at de ansatte har verneutstyret i orden. Mens den tillitsvalgte har ansvar for rettigheter og plikter. Vi skal være der hvis noen trenger oss.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

SPØRSMÅL OG SVAR OM TILLITSVALGTE Mariell Karlsen (31) er nestleder i Fagforbundet Ung Viken og har lang erfaring som tillitsvalgt. Nå er hun tillitsvalgt på et mer overordnet nivå i Fagforbundet. Karlsen er frikjøpt fra jobben sin som renholder. Det betyr at hun arbeider med tillitsvalgtoppgaver på heltid.  Alle som er medlem i et forbund kan få hjelp av den tillitsvalgte. Vi får Karlsen til å svare på det mange sikkert lurer på: – Hva kan jeg få hjelp til? – Du kan for eksempel få hjelp til noe du er usikker på som gjelder jobben din. Den tillits valgte skal være en slags megler mellom lederen og den ansatte, og skal hjelpe til med at den ansatte får det hen har krav på når det gjelder for eksempel lønn, ferie, og så videre. En tillitsvalgt kan også være med på jobbintervju, hvis det er ønske om det. – Hva er forskjellen på en tillitsvalgt og et verneombud?

Alt du trenger å vite om en tillitsvalgt

30 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 |

– Hvordan ble du tillitsvalgt?

DETTE LOVENARBEIDSMILJØ-SIER

STORT OG SMÅTT: En tillitsvalgt kan hjelpe ansatte med store og små spørsmål om arbeidsvilkår, rettigheter og plikter. Mariell Karlsen har vært tillitsvalgt i mange år, nå som nestleder i Fagforbundet Ung Viken.

• fordøyelsesproblemer - bl.a. ved å fremme produksjon av fordøyelsessafter

Sett i gang fordøyelsen Vil du unngå mageproblemer, bør du sette i gang fordøyelsen din. Macoform er et unikt naturprodukt til dem som sliter med magen. Inn holdsstoffene stimulerer fordøyelsen og kan lindre fordøyelsesproblemer, som en urolig mage og oppblåsthet. Produktet har en bred virkning og er et godt valg for å bevare en sunn fordøyelse uten luftplager i magen, oppblåsthet og stinnhet.

• å stimulere fordøyelsen Hjelp

MAGEPROBLEMERmotbleavmedJegharhattstoreproblemermagen.Enkonstantfølelse’indrefylde’,hvormagenoppblåst.Detvarvirkeligveldigubehagelig.Slikhaddejegdetimangeår,førjegbegyntemeddenaturligeingredienseneiMacoform.Jegblirgladhvergangjegkanfortelleomdet,fornåerikkemagenminoppblåstlenger,sierHellemedetstortsmil.Helehistorienpåwellvita.no

Løvetann bidrar til:

Bestill Macoform i dag Få 50% på første pakke Nå kr 189,2 mnd. forbruk Ingen bindingstid SMS: FORM 15 til 2210 Vanlig mobiltakst WEB: wellvita.no RING: 37 08 13 00 Hverdager kl. 8-16 Engenes 15 4865 Åmli

- Til slutt endte det med tårer. Jeg forsøkte etter beste evne å ordne håret, men måtte til slutt gå med et skjerf på hodet, sier Sabina trist.

• mage/tarmkanalens normale funksjon

ANNONSE RING: 37 08 13 00 Hverdager kl 8-16 SMS: HÅR 15 til 2210 Vanlig mobiltakst WEB: wellvita.no Engenes 15 - 4865 Åmli Kun kr 169,2 mnd. forbruk - Ingen bindingstid Prøv Hair Grow til halv pris for 1. pakke

NÆRINGSSTOFFER: Åkersnelle kan fremme og styrke hårveksten. Biotin (B7/ B8) bidrar til å bevare et normalt hår, pantothensyre (B5) og Vitamin C bidrar til en normal energiom setning. Jern bidrar til en normal oksygentransport i kroppen. Sink bidrar til å vedlikeholde normal hud og hår. Kobber hjelper med normal pigmentering av håret. som er spesielt rik på silisiumforbindelser.

Om morgenen er magen flat og du føler deg vel, men etter flere måltider i løpet av dagen blir en følelse av oppblåsthet mer og mer plagsom. Stadig flere mennesker, i alle aldre, sliter med luft i magen, murring, stinn- og oppblåsthet som følge av en dårlig fordøyelse. For mye fet mat og en hverdag med stillesit tende arbeid får tarmen til å jobbe langsomt, og med dette kan avfalls stoffer samle seg opp. Opphopingen av avfallsstoffer i tykktarmen setter i gang en gjæringsprosess. Det for årsaker en rekke forskjellige gass dannelser som blåser opp magen.

• normal mage- og leverfunksjon

Artisjokk kan hjelpe ved:

• å opprettholde pH-balansen

Tynt hår oppstår når gammelt hår støtes bort og faller av så raskt at produksjonen av nytt hår ikke henger med. Med Hair Grow tilfører du næ ringsstoffer direkte til hodebunnen via blodet. De aktive stoffene blir til gjengelige der håret dannes, direkte i hårsekken. som bevarer et normalt hår – innenfra!

Jeg fikk hjelp med den oppblåste magen min

Kjenner du deg igjen?

• oppblåsthet som følge av luft i magen

Hun forsøkte å finne en god og naturlig løsning og fant Hair Grow fra Wellvita med ingrediensene, som skulle være effektive.

Hårtap etter graviditet Sabinas hårkrise ETTERSTART4MND

Sabina Hänninen opplevde at graviditeten førte til stort hårtap. Det samme hadde skjedd etter de tidligere svangerskapene.

- Jeg er fortsatt overrasket over hvor raskt innholdsstoffene i pro duktet begynte å virke. I løpet av et par måneder har jeg allerede fått mye nytt hår og det massive hårta pet har stoppet, sier hun fornøyd. Samboeren og vennene hennes har også sett forandringen. - Jeg kommer definitivt til å fortsette å bruke Hair Grow, fordi jeg ønsker å få tilbake det vakre og fyldige håret. Det har alltid vært mitt varemerke, avslutter Sabina smilende.

Virkestoffer

MACOFORM er basert på inn holdsstoffer fra artisjokk og løvetann.

VED

DOLMENSIVFOTO:

* Noen dropper ut av skolen. Noen dropper innom med en skolesekk, nistepakke og bagasje. Noen finner ut av ting, finner opp, finner en jobb, finner en mening, finner en lønn de er fornøyd med. Noen bare fortsetter i en retning. De leser, studerer, pugger, plugger og utdanner seg videre på høyskoler, universiteter og fagskoler. Noen tar etterutda ning eller får en læreplass. I nærmiljøet, i fjernere miljø, i et annet land eller kontinent. Enkelte har en utferdstrang; de vil utforske, lære noe nytt og løsrive seg. Det er her verden kommer inn, for det sies at den ligger for dine føtter. Hvor og hvor langt du går avhenger av retningsvalg, og steglengde. I 2021 var det 13.200 norske sudenter i utlandet. Flest av disse (4.451) studerte helse-, sosial- og idrettsfag. Og i Norge, ifølge Nav, mangler vi 15.750 personer, bare innen yrkesgrup pa helse, pleie og omsorg. Og enkelte utenlandsstudenter kan kanskje selv få behov for vernesko eller at noen pleier deres såre føtter.

| 2016 | 04 | FAGBLADET 33| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ I DENNE SEKSJONEN: NORGE I VERDENVISSTEDU AT ... (KILDE: SSB) USA 1509 SVERIGE 436 AUSTRALIA 232 AFRIKA 12 POLEN 1533 DANMARK 1970 STORBRITANNIA 3202 I samfunnet RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

* Av verdens 5,5 millioner imotstudenterinternasjonaletarEuropaflest,2,3millioner.

* I Norge er det mangel på arbeidskraft. Det er størst behov for: sialister.dere,butikk-programvareutviklere,tømrere,spesialsykepleiere,helsefagarbeidereSykepleiere,ogsnekkere,kokker,ogsalgsmedarbeiservitøreroglegespe (Studieland for norske studenter (gradsstudenter) som tar hele utdanninga i utlandet . Tall fra 2021.)

S 34 Møt seks unge som har funnet jobber de virkelig gleder seg til å stå opp til. S 48 Bakelærling i Danmark? Kontorist i hvisMuligheteneSpania?ermangeduvil. S 58 Så lett er det å gå i boligfella når du er ung og må navigere i boligmarkedet. S 66 Ingen jobber mer ved siden av studiene enn norske studenter. Disse jobber mest.

En verden av muligheter

* «Studiosus per petuus» (latin «evig student») er et kallenavn for en person som aldri blir ferdig med studiene sine.

FRAMTIDAS FAGFOLK Norge har behov for 90.000 fagarbeidere de neste ti åra. Derfor satser regjeringa på rekruttering til yrkesfag. Leon, Anne Guro, Marcus, Thomas, Markus og Mia har fulgt hode og hjerte. FOTO: SIV DOLMEN TEKST: RØNNAUG JARLSBO «Jeg liker fysisk arbeid, og aller best liker jeg kjøret på natta med full innsats i korte perioder. En fordel ved å ta fagbrev som banemontør på t-bane-linjene i Oslo, er at det jeg lærer kan brukes over hele landet. Det handler om jernbane-infrastruktur.» Navn: Leon Larsen Aarnes Alder: 19 Yrke: Banemontørlærling, Oslo Sporveier

«Jeg hadde lyst på en jobb hvor jeg kunne hjelpe andre. Siden jeg likte PC og spill, var det egentlig naturlig å velge IT. Det beste ved jobben, er at jeg kan bidra til å gjøre andres arbeidsdag enklere, samtidig som jeg har stor frihet og tilfredsstillende arbeidsoppgaver.» Navn: Thomas Thorstensen Alder: 22 Yrke: Fagansvarlig IKT, Skiptvet kommune

Navn: Marcus Thalberg Fagerheim Alder: 23 Yrke: Lærling herreskredder ved Det norske teater (da bildene ble tatt vikarierte han som kostymesyer ved Trøndelag teater)

«Jeg har alltid likt å kle meg ut som rollefigurer fra film og serier. Ønsket om å skape kostymene selv, gjorde meg interessert i søm. Det beste ved yrket er at det er kreativt og variert. Oppgavene endrer seg fra stykke til stykke, og man vet aldri helt hva man må begi seg ut på.»

Navn: Ida Amalie Gomo Hynne Alder: 21 Yrke: Hestefaglært «Hest har vært min store interesse siden jeg var liten. Nå håper jeg at fagbrevet, sammen med generell studiekompetanse, gjør at jeg kan jobbe, for eksempel som ridelærer, og omgås mest mulig med disse fantastiske dyra.»

«Jeg har alltid vært interessert i kirkebygg og ønsket å studere religion og mennesker sammen, i tillegg til å være der for mennesker. Det beste med jobben er menneskemøtene og at ingen dag er lik. Som prest jobber man med mennesker i spesielle situasjoner, og min erfaring at man ofte møter seg sjøl i døra. Dessuten er det fantastisk å få studere det som fins mellom himmel og jord. Det er atskillig mer enn vi kan forestille oss.» Navn: Anne Guro Nesteby Grette Alder : 22 Yrke: Studerer teologi og jobber som kateket/menighets pedagog i Ris menighet. Ferdig utdannet prest i 2025.

«Jeg valgte yrket fordi jeg er glad i naturen, i å jobbe ute og bruke kroppen. Mange tror anleggsgartner innebærer å legge stein og klippe gress, men det er langt mer variert: Vi vedlikeholder strender og flytebrygger, setter ut planter og henger ut blomsterampler i sentrum. Man er en potet, rett og slett.» Navn: Markus Bjerke Alder: 27 Yrke: Anleggsgartner i Stokke, Sandefjord kommune

portrettet

Jegmeg«Jegharalltidtenktpåselvsommegselv.haraldribryddmegsåmyeomkjønn.»

NAVN: Marti Evju ALDER: 19 år FAMILIE: Mor, far og storesøster YRKE: oppskole.påogavsluttaNettoppHelse-oppvekstfagvideregåendeJobbersegsominfluenser. AKTUELL: Har opplevd mye hets på grunn av hvem hun er. Vant nylig en sak i Oslo tingrett hatkriminalitet.om

– Det er så ubehagelig, jeg får alltid kommen tarer. Påvei ned bakkene fra St. Hanshaugen møter de på en stappfull buss. Fra innsiden kan Marti høre en guttegjeng brøle navnet hennes. – Jeg trodde de ville ha et bilde, for det sto en gjeng rundt meg og tok bilder, forteller hun. Men guttene har en helt annen agenda.

– Der satt vi i rundt to timer på en stengt kafé og ventet på en buss til Sarpsborg. Tidligere på ettermiddagen har Marti vært ute og spist med venner, gått i parken på St. Hanshaugen, blitt stoppet av ungdommer som vil ta bilder. All oppmerksomheten har tatt på. Hun er blitt sliten og vil hjem. En venn følger henne til bussen, så hun slipper å gå alene.

– Jeg har alltid tenkt på meg selv som meg selv. Jeg har aldri brydd meg så mye om kjønn, sier hun, som insisterer på å bli kalt nettopp hun For noen er det provoserende.

E n elegant skikkelse smetter gjennom rondellen som skyfler kunder inn i Torvbyen kjøpe senter i Fredrikstad. Omringet av beundrende blikk og lavmælt hvisking spankulerer hun med en rosa plastveske på armen, lange vipper under de store solbrillene og en holdning som utstråler glamour i en annen liga enn dette småbysenteret kan tilby. Det er siste skoledag og klynger av skoleelever med late feriedager i sikte har okkupert sentrum. Et par jenter fniser og haster etter henne: Kan vi få et bilde?  FØDT I RIKTIG KROPP Kjenner du ikke McMartii, Queen Marti, Marti Evju, eller bare Marti? Da har du enten levd fullstendig avsondret fra sosiale medier eller også er du som undertegnede: godt voksen.Marti har i skrivende stund nesten 90.000 følgere på TikTok, 43.000 abonnenter på Snapchat og over 29.000 følgere på Instagram. Kanalene bruker hun til å vlogge om livet sitt: Alt fra harryturer i Strømstad og lekselesing, til posering med kjendiser og mer alvorlige temaer som mental helse og hets. Marti ble ikke født i feil kropp, men vil ikke bli definert av hvilket kjønn kroppen har. Hun har en flytende kjønnsidentitet.

Født i riktig kropp Hun er blitt utsatt for både vold og trakassering. Helt fortjent, mener mange. Marti Evju (19) har betalt en høy pris for å være seg selv.

TEKST: MARTE BJERKE FOTO: SKJALG BØHMER VOLD

– JEG KJENTE MASSE SLAG

En lørdagskveld i september i fjor er Trine Kristoffersen på vei hjem fra Oslo. Inne på bussterminalen får hun øye på et ungt menneske som er helt ute av seg. Det er Marti – den litt forsiktige eleven hun hadde på Steinerskolen som leste med lav stemme i norsken. Marti er panisk og sliter med å puste.  – Hun roet meg, forteller Marti.

SKJØNTE IKKE AT HUN BLE MOBBET

– Da fikk jeg gå på min første røde løper, det var veldig stas!

Videoen av overfallet går viralt. Marti legger den ut for å beholde eierskapet til sin egen historie. Den blir sett av 50.000 på hennes instastory og på TikTok får den rundt 300.000 visninger. Paradoksalt nok bidrar filmsnutten til å øke følgerskaren i sosiale medier. Hun anmelder hendelsen. I januar 2022 er det rettssak.

TAKKER PANDEMIEN FOR LIVET Marti tror ikke hun hadde blitt like stor i sosiale medier om det ikke var for koronaen. I likhet med mange andre, kjedet hun seg og begynte å poste videoer i flere kanaler. Isolert på hjemme skole traff hun barn og unge som trengte underholdning. Men Marti takker også pande mien for at hun er i live.

INSTAGRAM/TIKTOKSKJERMDUMFOTO:

– Etter hendelsen fikk jeg mye støtte, men også veldig mye hat. Mange mente jeg fortjente volden. Jeg synes ikke jeg burde få hat for å ha blitt slått ned, og folk mente at jeg løy. Men jeg fikk endelig bevist at jeg ikke løy da jeg vant rettssaken, sier Marti. Volden har preget både det virkelige og det digitale livet. Hun har vært mye redd, sykmeldt fra skolen og besøkene hos psykologen har vært hyppigere enn vanlig.

Utfrysingen startet ganske umiddelbart. – Det begynte med at folk syntes det var ekkelt å være i nærheten av meg, at de alltid sa æsj da – Jeg kjente masse slag og så ble jeg dyttet overalt. Jeg ble slått i hodet med knyttnever, fikk skikkelig vondt i ansiktet og ryggen.

VANSEKLIG TID: Livet på videregåen de skole utfrysing.mobbingkrevende,varmedogMen det siste skoleåret har vært langt bedre enn de to første, forteller Marti. I vår var hun russ. en dom for grov kroppskrenkelse mot Marti. Dommen er en lettelse.

– Jeg tror ikke jeg hadde levd hvis ikke pandemien kom. I hele januar og februar 2020 var jeg ikke i klasserommet, men i slutten av mars ble det veldig mye roligere. Da stengte skolenEtterned. enskjerma tilværelse på Steinerskolen, forberedte Marti seg på en tøffere skolehverdag på Greåker videregående skole i Sarpsborg. Hun og foreldrene var i møter med skoleledelsen før hun begynte på Helse- og oppvekstfag høsten 2019.–Det handlet om å forberede seg på at ting kan skje, forberede seg på at du kommer til å bli lei deg, og at du må takle det. Men jeg ante ikke at det skulle bli så ille, sier hun.

«Jeg synes ikke jeg burde få hat for å ha blitt slått ned, og folk mente at jeg løy.»

I april i år blir guttegjengen dømt i Oslo tingrett for flere forhold mot flere ofre. To av guttene får

EN VOLDSVIDEO SOM GÅR VIRALT

– Jeg er blitt mer forsiktig og så prøver jeg ikke å legge ut veldig provoserende ting lenger bare for å få oppmerksomhet. Det gjorde jeg før, men nå trenger jeg ikke det, sier hun. Jaget etter likes og views er blitt mindre heseblesende i takt med at populariteten har økt. Like etter at dommen kom, ble hun også nominert som en av semifinalistene til Norges største influenserpris, Vixen Awards, i klassen «Årets stjerneskudd». Det var en reell opptur.

– De angrep meg hovedsakelig fordi jeg er sånn som jeg er. Men jeg vil liksom ikke tenke noe vondt om dem. I rettssaken begynte jeg å gråte fordi jeg syntes så synd på dem. De er så unge, 16 og 18 år gamle, og jeg så hvor skuffet familiene deres var. Ja, jeg vet ikke, det var mye følelser, sier Marti. Hun har fått det hele på avstand nå. Sitter på en restaurant i Fredrikstad og snakker fattet, men fort, som for å få det overstått.

– JEG ER BLITT MER FORSIKTIG

44 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | portrettet

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 45

– Jeg tror det og det er jo litt trist, men det er sånn det er. «MARTI, VI ELSKER DEG!»

Og så skal det lages content. Marti planlegger jeg gikk forbi. Det er en skole med mange minoriteter. Folk syntes jeg var veldig rar, uren og skitten, ifølge deres religion, forteller Marti, som var mye borte fra skolen på grunn av mobbingen.–Jegvardesperat etter å få meg venner, og var med masse folk som ble flaue fordi de ble kalt stygge ting for å være med meg. En gang begynte de å slå meg med sekkene sine og en søppelpose de hadde i hånda. En annen gang dytta de meg ned en trapp, og så sa de at de bare kødda. Jeg har ikke tenkt over at det var så ille før i ettertid. Jeg skjønte jo ikke engang at jeg ble mobbet før de sa det til meg på skolen. Marti fikk støtte og hjelp fra enkeltlærere, men opplever at skolen ikke gjorde nok for å stoppeHetsenmobbingen. harværten del av skolehverdagen helt til hun sto med vitnemålet i hånda på forsomme ren. Men det siste skoleåret har vært langt bedre enn de to første.  – Er det fordi folk har fått et annet syn på deg

TRYGG: Hva som venter på nå

Daniela.lienryggdekningMartimenplanlagtsosialeLivethunsommerferienettervetingentingom.erilikhetmedmedierikkepåforhånd,noeliggerfast:vetathunharfrafamiogvennersomnå som du «har tatt av» i sosiale medier?

For Martis favorittlærer Trine Kristoffersen er det ikke overraskende at hennes tidligere elev har endt opp som TikTok-stjerne. Hun karakte riserer henne som åpen og sterk og har erfart hvilket forbilde hun er for de yngre barna hun nå underviser.Åværeforbilde er riktignok en status som byr på noen praktiske utfordringer. På den korte strekningen fra Torvbyen kjøpesenter gjennom gågata ned til brygga i Fredrikstad, blir Marti stoppa kontinuerlig av folk som roper navnet hennes, strekker ut hånda for en selfie, forteller at de elsker henne. Barndomsvenninna Daniela venter tålmodig på utsiden av mobillinsene. Hun er for lengst blitt vant til å beregne ekstra tid hvis hun er på bytur med Marti.

– HVIS JEG KLARER, KLARER DU Hva som venter etter sommerferien vet hun ingenting om. Livet er i likhet med sosiale medier ikke planlagt på forhånd, men noe ligger fast: Marti er trygg på at hun har ryggdekning fra familien og venner som Daniela. Da hun ble henta i Manila på Filipinene 16 måneder gammel var det med hele familien i reisefølget; mor, far, storesøster og bestefar. Og siden har de vært der.  Mor Kristin forteller at «Marti har alltid vært Marti». Det var aldri noen «komme ut av skapet»-situasjon.

Når jeg sitter på toget inn til Oslo mot et nytt event og gleder meg til å møte kjente mennes ker. Da vet jeg at jeg kan lage godt innhold.

HVEM BØR SKJERPE SEG? Respektløse mennesker.

Når man møter barn og unge som kanskje er litt annerledes, er rådet å lytte. Kanskje grave litt, uten å være for voldsom. Å vise mye omsorg er viktig. Og hvis du sier at du skal gjøre noe med for eksempel mobbing, så gjør det. Ikke lov noe du ikke kan holde.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

46 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | portrettet

Å ikke tørre å spørre hvis man ikke helt vet hva noe er, sånn som når man møter meg for eksempel. En form for sjenanse.

Det var nok hagearbeid hjemme, betalt av foreldrene mine. HVILKE RÅD VIL DU GI TIL DE VOKSNE?

6 kjappe

– Faktisk er det ikke så mange som vet at jeg har vært utsatt for så mye, for det var først i fjor folk fikk øynene opp for meg, sier Marti.

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN? Jeg tror det var frisør.  HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

HVA ER TYPISK NORSK?

– Er det noe du vil formidle til unge som er litt utafor det vi liker å kalle normalen?

«Bare fortsett å stå opp for deg selv. Hvis jeg klarer, klarer du.»

SELFIE: – Kan vi få et bilde. Marti har svært mange følgere på sosiale medier og blir ofte stoppet på gata av folk mobilkameraetmedklart.

Foreldrene har alltid støtta den framskutte posisjonen datteren har valgt i sosiale medier, selv om mamma innrømmer at hun ikke følger med på alt. Hun vet at Marti gjerne vil hjelpe andre gjennom sin åpenhet.

– Jeg vet egentlig ikke helt. Bare fortsett å stå opp for deg selv. Hvis jeg klarer, klarer du. Det er det jeg tenker. Og så: jeg heier på deg! * ikke, men filmer det som faller henne inn. «Det skjer alltid noe.» Bekledningen er riktignok ikke tilfeldig. Den oransje skjorta fargekoordinerer med solkremen hun skal promotere i dag.  Veksten i sosiale medier har også ført med seg flere betalte samarbeid, og med erfaring har hun lært å ta mer i honorar. Hun kan ikke leve av sosiale medier riktig ennå, men kanskje i nær framtid.

Vi tilbyr både SPA OG WELLNESS, på Risskov Bilferies mange gode tilbud! Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom. Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 85,Spar ift. hotellets egen pris Hverdager mellom 9-17 og helger mellom 10-15 Risskov.no 32 82 90 00 100,- kr Sommer rabatt Kode: Østlandet, Sandefjord Clarion Collection H. Atlantic Miniferie i Sandefjord • 2 x overnattinger • 2 x frokostbuffé • 2 x lett kveldsbuffé • 2 x gratis kaffe og te • Gratis internett SPAR 301,-TILOPP 3 dager 1099,-fra atmosfæreKoselig Sandefjordi Hallingdal, Geilo Lia BesøkFjellhotellGeilo • 2 x overnattinger • 2 x frokost • 2 x 3-retters meny/buffé • 2 x kaffe og kake etter middagen • Gratis parkering SPAR 761,-TILOPP3 dager 1399,-fra Aktiv ferie sør for Geilo Østlandet, Kongsvinger Vinger BesøkHotellKongsvinger • 2 x overnattinger m. frokost • 2 x 2-retters meny/buffé • Gratis bruk av velvære-avdelingen • Gratis kaffe/te i lobbyen • Gratis internett og parkering SPAR 871,-TILOPP3 dager 1199,-fra Nyt et par rolige dager Hallingdal, Noresund Norefjell Ski & Spa Slapp av på Norefjell • 2 x overnattinger • 2 x frokostbuffé • 1 x 3-retters meny/buffé • Gratis parkering • Gratis internett SPAR 824,-TILOPP3 dager 1799,-fra Bestselger i Norge FAGBLADET

• Siden 2014 har lærlinger fått økonomisk støtte til å ta deler av læretida i utlandet gjennom Erasmus+. Lærlinger har hatt mulighet til å ta læretid i utlandet siden ca. 2000 gjennom Leonardo da Vinci-programmet. • Alle EU-land er med i ordningen. I tillegg kommer Norge, Island, Nord-Makedonia, Serbia, Liechtenstein og Tyrkia. Storbritannia har valgt å forlate ordningen etter utmeldingen av EU (Brexit).

• De mest populære landene å reise til som lærling har hittil vært Irland, Storbritannia og Italia.

• Lærebedriften i Norge må samtykke til at deler av læretida tilbringes i en utenlandsk bedrift. Bedriften bestemmer dessuten om du skal få lønn under oppholdet.

• Hver enkelt fylkeskommune kan ha egen søknadsfrist.

• Hvilke type læreplass du kan få, avhenger av hva slags bedrifter og organisasjoner din fylkeskommune har avtale med.

• Siden 1987 har EUs utvekslingsprogram Erasmus bidratt til at europeisk ungdom kan ta deler av utdanningen i et annet europeisk land. Norske studenter har hatt denne muligheten siden EØS-avta len ble inngått i 1992.

• Kontakt opplæringskontoret i fylkeskommunen din for å få vite mer.

48 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | I SAMFUNNET / UTENLANDSLÆRLING Lyst på en ny og spennende hverdag? Sånn får du lærlingplass i utlandet MIA (19) VIKTORIA (28) OLA SANDRA(24)(24) MALIN (19) NATTHA (20) TEKST: RØNNAUG JARLSBO EUROPEISK LÆRLINGORDNING

KILDE: DIREKTORATET FOR HØGARE UTDANNING OG KOMPETANSE

• Det er vanlig at EUs stipendordning dekker reise, opphold og språkkurs. Du kan også få støtte til ekstra tilrettelegging.

Jeg er ikke spesielt glad i å sitte på skolebenken, men blir fort rastløs og klør i fingrene. På videregående slet jeg med sosial angst og fikk tilbud om nettskole. Så fant mamma ut at du ikke nødvendigvis trenger gå i a4-retning for å få Malerutdanningenutdanning.jegtarer praktisk og går over fem år. Eneste kriterium er å være over 23. Læretida har jeg egentlig i pappas malerfirma, men så ble jeg og en annen lærling spurt av opplæringskontoret i byggfag om å teste ut malerlinja på Tech College i Ålborg. De ville sjekke om den ga noe mer enn utdanning i Norge. Etter å ha forsikret meg om at jeg kunne øve til fagprøven, heiv jeg meg på. De er veldig flinke til å tilrettelegge her, og jeg kan underskri ve på at oppholdet har stor tilleggsverdi. Én side er at du lærer å takle nye situasjoner og å forstå dansk. De bruker også faget mer kreativt: Designer logoer og utforsker gamle og moderne teknikker. For meg som er vant til byggeplass-maling, var det en stor overgang, som har gitt nye perspektiver og gjort meg tryggere på meg selv og faget.

Jeg ønsket meg endring og utfordring i hverdagen, derfor søkte jeg om lærling plass i Arbeidsdageneutlandet. her er lengre enn i Norge, men spennende. Vanligvis reiser jeg fra kunde til kunde og utfører service på «thermer», det vil si gassbrennere som varmer opp vann og varme til for eksempel radiatorer i leiligheter. I løpet av en dag rekker jeg kanskje service på fem–seks thermer.Jegermye mer i kontakt med kunden mens jeg jobber her enn det som er vanlig hjemme. Ofte står kunden og snakker med deg under hele servicen, gjerne i over en time. I Norge er det mer typisk at kunden viser deg det som skal fikses, og så kommer og ser når arbeidet er utført.Detjeg tror jeg vil ha mest nytte av etter oppholdet, er evnen til å kommunisere med andre. Man blir kastet ut i det og må kommuni sere på et språk man ikke føler seg trygg på. Folks engelskferdigheter er veldig dårlige, så man må bare prøve seg frem på tysk.

«Det jeg tror jeg vil ha mest nytte av andre.»munisereevnenoppholdet,etterertilåkom-med OLA LANGVANDSBRÅTEN, RØRLEGGERLÆRLING

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 49

PRIVATFOTO:

På sikt er tanken å ta mesterbrev og ta over pappas malerfirma. Kanskje vil dette oppholdet bidra til at jeg tenker mer ut av boksen og kan dra firmaet i nye retninger når den tid kommer?

SANDRA M. DANIELSEN, MALERLÆRLING

PRIVATFOTO:

Navn: Ola Langvandsbråten Alder: 24 Yrke: Rørleggerlærling Utplassert: Wien, Østerrike

Navn: Sandra M. Danielsen Alder: 24 Fag: Maler Hvor: Ålborg, Danmark

«De er veldig flinke til tilleggsverdi.»haratunderskriveher,tilretteleggeåogjegkanpåoppholdetstor

Alle menneskene jeg har møtt har vært veldig hyggelige og lagt til rette for at jeg skal ha en hyggelig tid her. Samti dig har jeg fått trent på å leve mer selvstendig, fordi man lærer så mye om seg selv og hvordan man skal takle ting alene. Dessuten har jeg blitt mye tryggere på engelsken min, både på å snakke og skrive engelsk. Det hadde jeg aldri oppnådd hjemme.

Navn: Mia Helene Carlsen Fjell Alder: 19 Yrke: Lærling helsefag Færder kommune Utplassering: Dublin, Irland

I tre måneder har jeg jobbet i miljøarbeidertjenesten, på et dagsenter for psykisk utviklingshemmede. Den første timen etter at brukerne kommer, planlegger vi dagen og spiser sammen, før vi drar ut på aktiviteter som bowling, sanserom, kjøretur, kafé eller går tur.

«Den viktigste grunnen til å dra var teglsteinsmuring. Det fins ikke noe bedre sted å lære enn her.»

PRIVATFOTO:

PRIVATFOTO:

Ved 12-tida lager vi lunsj til alle, før vi har en ny aktivitet. Under covid måtte vi vaske ned hele dagsenteret når alle brukerne hadde dratt hjem.

50 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | I SAMFUNNET / UTENLANDSLÆRLING

Navn: Malin Burvald Oterholt Alder: 19 Yrke: Lærling murer Utplassering: Ålborg, Danmark

«Jeg søkte fordi jeg hadde lyst til å utfordre meg selv, dytte meg selv ut av komfortsonen min.»

Jeg søkte fordi jeg hadde lyst til å utfordre meg selv, dytte meg selv ut av komfortsonen min.

Jeg setter også stor pris på de gode lærerne og rådgiveren som har hjulpet meg med mye. Det er aldri et problem som er for stort, og man kan snakke med dem om absolutt alt. Enten man er alene eller i en gruppe, så er man i et annet land, da er det godt å ha noen å støtte seg på. Før denne turen hadde jeg aldri vurdert å bli utvekslingsstudent i utlandet. Nå håper jeg å reise mye i mange land i framtida!

Jeg kom over muligheten helt tilfeldig og tenkte at en sånn mulighet neppe dukker opp mange ganger i livet. Jeg fant ut at det verste som kan skje er hjemlengsel og hoppa på. Først dro jeg på et to måneders opplegg. Nå skal jeg være her i sju måneder og håper å ta svennebrev. Den viktigste grunnen til å dra var teglsteinsmuring. Det fins ikke noe bedre sted å lære enn her. I Norge går det mest i naturstein, skifer og puss, mens danskene nesten bare bruker tegl og har en enorm yrkesstolthet rundt det. Jeg vet ikke om jeg hadde klart å bestå fagprøven uten det jeg lærer her. Nå føler jeg meg sikker på at prøven skal gå bra. Hjemlengsel har vært den største utfordringen. Det er hardt når man pleier å være mye med kjæreste og familie, og plutselig sitter i et annet land ogMensturer.jeg har fått venner her som jeg på grunn av alders- og interesseforskjeller mest sannsynlig aldri hadde blitt kjent med ellers. Jeg er veldig takknemlig for minnene vi skaper i vennegruppen, og håper bare at vi holder kontakt når vi kommer tilbake til hverdagen i Norge.

datapro grammene som jeg var vant til, så bortsett fra uniformen og målgruppa var ikke arbeidsdagene så annerledes. Siden jeg ikke hadde så høyt språknivå, var heller ikke arbeidsoppgavene altfor utfordrende.

Jeg søkte om å være i Danmark i tre måneder fordi danske bakere og konditorer er kjent for å være veldig dyktige i faget sitt. Jeg elsker å lære – jo mer erfaring jeg får med meg, jo bedre. Arbeidsdagen er fra 07.00-15.00, mandag til fredag. Vi starter dagen med kaker som skal ut i butikken for salg eller er bestilt av kunder: Othello, fløteJeg fant Erasmus+-programmet ved en tilfeldighet og spurte arbeidsplassen om dette var noe jeg kunne delta på, blant annet fordi jeg ønsket en læretid med sivilt perspektiv. De var litt skeptiske, siden ingen militære lærlinger har gjort noe lignen de tidligere, men sa at jeg selvfølgelig skulle få prøve meg. Resten er historie.

Oppholdet i Sevilla har lært meg mye: Jeg har møtt nye mennesker, smakt ny mat og besøkt nye steder. Jeg har kjent på små gleder i hverdagen og på hvor vanskelig det kan være å bo et sted hvor du ikke snakker språket. Perioden har bragt mye glede, men jeg har også vært usikker, redd og ensom.  Hadde jeg måttet ta alle valgene på nytt, før og under oppholdet, ville jeg ikke angret på noe.

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 51

Jeg tror jeg vil få god nytte av alle teknikkene jeg har lært av mine dyktige kollegaer. I tillegg kommer erfaringen med å jobbe i et dansk bakeri. Det kommer godt med hvis jeg i framtida vil søke arbeid i Danmark.

«Bedriften brukte de samme dataprogrammene som jeg var vant til, så bortsett fra uniformen og målgruppa var annerledes.arbeidsdageneikkeså» stenger, jordbærterter og kakemenn/ koner. Senere på dagen går vi i gang med flødeboller, Gateau Marcel, Kaj-kaker (små grønne marsipankaker formet som barnetv-frosken Kaj, red.anm.) og sjokoladekaker, rulader … Det mest utfordrende har helt klart vært de små misforståelsene som kan oppstå på grunn av språket. Men det har gått seg til.

Jeg sitter også igjen med gode minner fra sykkelturene, for ikke å glemme alle de flotte kakene og bakverkene jeg har sett og smakt på i ulike bakerier rundt omkring. *

«I Norge er jeg lærling i et stort industribakeri, her er jeg utplassert i et lite håndverksbakeri. Hjemme er jeg mer vant til å lage faste produkter i store serier, her er variasjonen større.»

Navn: Viktoria Støtvig Dobbinga Alder: 28 Yrke: Konditorlærling for Bakehuset, avdeling Larvik i Norge. Hvor: Gistrup, Danmark Navn: Nattha Boonchuay Alder: 20 Fag: Lærling i kontor- og adminis trasjonsfag i Forsvaret Hvor: Sevilla, Spania

I Norge er jeg lærling i et stort industribakeri, her er jeg utplassert i et lite håndverksbakeri. Hjemme er jeg mer vant til å lage faste produkter i store serier, her er variasjonen større. Jeg har til og med fått være med på å sette opp en ny kake for salg i bakeriets butikk.

Hverdagen min endret seg drastisk: Nytt språk, kultur, mat, arbeidsplass og ikke minst mennesker. De første tre ukene hadde vi språkkurs. Deretter var det praksis hos «Creativando Eventos», et Bedriftenarrangementsfirma.bruktedesamme

PRIVATFOTO:

52 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | KOMPRIMERT OG DESTILLERT AV VIDAR ERIKSEN og PER FLAKSTAD PÅKNULLOMMA SVISJ Fem uker ferie og 7,5 timers arbeidsdag har ikke kommet av seg selv. Historien om arbeiderbevegelsen er også historien om hvordan Norge ble en velferdsstat der ulikhetene er små og ressursene har kommet oss alle til gode. jg fe ie a de sign! d hørr ie mg klg hlkne!siie... 1840-årene i Europa var preget av politisk, økonomisk og sosial krise. Velstand og rettigheter tilhørte kun samfunnets toppsjikt. abieefrndr! Folk flest hadde det ikke bedre i Norge. Fortvilet over de sosiale ulikhetene hentet Marcus Thrane inspirasjon fra Europa og startet Norges første arbeiderforening. ... og etter et landsmøte i 1851, ble Thrane og 126 andre arrestert mistenkt for revolusjonsplanlegging. Mens de satt i fengsel, gikk foreningen i oppløsning. Dette falt ikke i god jord hos kongen og myndighetene ... bvglefg-1.0 R.I.P. rsla: peerAmArifrrtlefriefraigfieodødtapiikiaesee-frmfbur-rvlsjnn Da situasjonen toppet seg med hungersnød og finanskrise, hadde folk fått nok. I 1848 brøt det ut en revolusjon i Frankrike som raskt spredte seg til nesten hele Europa. HA?! “ flksoeBero seee!?” dn kleabiedepåvibrfa deihtns- vi! Andel med stemmerett i Norge på 1800-tallet Andel med stemmerett i Frankrike 1840: 6 % 0,3 % 1848–1851: TRANITTERBEVEGELSEN

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 53 abiensgbus-abienBreDe friggaiktpMeaikBegnVektdr pese.sriedHjlpdfri-ifragrkneørmrp.goobdesieefrod. 8Tieabje,8Tiefie,8Tiehie hn ! ed  ie ijn! dt e fi på søna! Arbeiderkamp alene var ikke nok for at folk skulle få det bedre. Arbeiderbevegelsen ville ha politisk innflytelse, og i 1887 ble «Det forenede norske Arbeiderparti» stiftet. Da loven om allmenn stemmerett ble vedtatt i 1898, ble antall velgere mer enn doblet. Men det tok lang tid å mobilisere dem. Først i 1903 fikk partiet inn sine fem første representanter på Stortinget. Mange arbeidsgivere nektet å godta at fagforeningene skulle forhandle på vegne av medlemmene. Som den sterkeste part var det en fordel å forhandle med én og én arbeider. Men foreningene vokste i antall og størrelse, og fikk dermed stadig mer makt. I 1899 stiftet fagforeningene Arbeidernes faglige landsorganisasjon (LO) ... 1889: Kvinnene og jentene på fyrstikkfabrikkene i Kristiania jobbet 12 til 13,5 timer under svært helsefarlige forhold og tjente under halvparten av sine mannlige kolleger. Etter et lønnskutt på 20 % gikk de til streik. Streiken ble avblåst uten store resultater, men den fikk likevel stor betydning. Den viste hvor viktig det var å organisere seg, og den skapte oppmerksomhet om dårlige arbeidsforhold. Tre år senere kom fabrikktilsynsloven, som blant annet forbød arbeid for barn under tolv år og ga kvinner rett til seks uker barselpause. ... og året etter stiftet arbeidsgiverne (NAF)ArbeidsgiverforeningNorsk Mange lokale streiker preget starten av århundret, og det var behov for mer ordnede forhold. I 1907 fikk vi den første landsomfattende tariffavtalen. Den var et historisk kompromiss som dannet grunnlag for et landsomfattende tariffsystem med samordnet lønnsdannelse. Hv e e tiatl? De e e atl mo e fgfrig o (eeabisiefrigeeabisie) o abis- o løsikår. Ah, d sie mn j me ikso ... De e br å see atln! Da Stortinget i 1915 vedtok 10-timers dag og 54 timers arbeidsuke, protesterte fagbevegelsen. Men industrieierne fikk gjennomslag for argumentet om at de ville bli ruinert hvis Stortinget sa ja til 8-timers dag. Det var likevel første gang arbeidstiden ble lovregulert. LO fortsatte å jobbe med arbeidstiden, og bare fire år senere vedtok Stortinget ... 1899 Medlemsutvikling i LO 1900–1919 1919 8 abisaies o 4 abiskies 13.96 157 1909: 99.581 1850: 12.279 Antall fabrikkarbeidere 1850–1909: INN I POLITIKKEN DENFYRSTIKKARBEIDER-STREIKENFØRSTELANDSOMFATTENDE TARIFFAVTALEN ARBEIDSTIDA REGULERES LO STIFTES se sår i sekr Vi kee aiei seee o lvfse 8-ies dg! høyrlø! 1850–1880: Den moderne industrien vokste fram i Norge, og fikk etter hvert mange ansatte. Dette førte til en ny klassebevissthet blant arbeiderne. I begynnelsen av 1870-årene ble en rekke streiker gjennomført, og flere fagforeninger stiftet. Arbeidsgiverne jobbet iherdig for å splitte arbeiderne slik at de ikke skulle klare å sette makt bak kravene sine. IREVOLUSJONINDUSTRIELLNORGE 1870–1920: ARBEIDERBEVEGELSEN VOKSER FRAM

Under andre verdenskrig hadde en rekke motstandsgrupper utspring i arbeiderbevegelsen. Ikke minst utførte kommunistene og Osvald-gruppa mange aksjoner mot tyskerne. Mange med verv i partier

54 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | 1919 1922 TALLMEDLEMS-LO1919–22Erstatte kapitalismen og statsapparatet med en ny styreform basert på arbeiderklassen. Reformere statsformen.eksisterenededen RVLSO! Disse 15 årene var de mest konfliktfylte i arbeiderbevegelsens historie. Det skyldtes blant annet økonomiske kriser som gjorde at levestandarden ble satt under press, og at arbeiderbevegelsen ble mer radikal. Da rederiforbundet krevde lønnsnedgang på 33 prosent, gikk sjøfolkene og etter hvert 150.000 arbeidere ut i streik. Arbeidsgiverne hentet inn streikebrytere, noe som førte til mange slåsskamper. Til slutt ble politiet brukt til å beskytte streikebryterne, og mange av de streikende ble dømt til høye bøter. Etter to uker avblåste LO streiken uten å ha fått gjennomslag. Streiken endte med 17 % lønnsnedslag, og mange meldte seg ut av LO 1921: DEN STØRSTE STREIKEN NOENSINNE DEN FØRSTE HOVEDAVTALEN NYGAARDSVOLD-REGJERINGEN Ulike retninger i Arbeiderbevegelsen: O, iåe...knit-børdefånd ... o pousoe!øk Hee flkt i abi! De mange konfliktene førte til lavere produksjon og arbeidsledighet. Både arbeidsgiverne og fagbevegelsen skjønte at de måtte fire på prinsippene, og i 1935 ble den første Hovedavtalen mellom NAF og LO undertegnet. Den ble grunnlaget for det regulerte arbeidslivet vi har i Norge i dag. Reformene ga bedre velferd og trygghet for folk flest, og brøt med tidligere tankegang om at offentlige almisser skulle gis til «verdig trengende». 1935: Arbeiderpartiet dannet regjering med Johan Nygaardsvold i spissen. Den nye regjeringen økte skatter og avgifter, og brukte pengene blant annet til å stimulere produksjon og etterspørsel etter varer, noe som skapte mange nye arbeidsplasser.

og i fagbevegelsen ble arrestert og fengslet i Norge eller Tyskland. Mange mistet livet. Illegale aviser var et viktig ledd i motstandskampen. rfre:AriseihttydUtieArievrlvAlesrgsktydo I 193 bl Ap sie o Nogs Kouiik Pai (NP) bl de. 8. 1. styringsretten.givernemensanerkjennelse,fikkArbeidstakerneforpliktendearbeids-beholdt 1920–1935: DE STORE KONFLIKTENE 1935–1945: HELE FOLKET I ARBEID

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 55 Dess mer man tjener, dess større del av inntekten går til fellesskapet. PROGRESSIV SKATT: Y! aotfi GERHARDSEN-EPOKEN TAR SLUTT OLJEEVENTYRET te ues fi md lø  197 o  194 bl dn uie i ie ue r i fglæig  abisie dgpne udr sko 4,5 ies ue fr sitriee (198) 4 ies nraue (195) Etter krigen dannet Einar Gerhardsen en samlingsregjering der også NKP* var med. Nå skulle framtidas Norge bygges, og i fellesprogrammet for denne oppbyggingen fikk fagbevegelsen en dominerende stilling. SV: I 1950-årene vokste det fram en NATO-skeptisk opposisjon i Arbeiderpartiet. Etter gjentatte protestaksjoner i strid med partiledelsens ønsker ble en håndfull personer ekskludert. Dette førte til etableringen av Sosialistisk Folkeparti i 1961. I 1976 ble SF en del av det nye Sosialistisk Venstreparti.

BOLIGPOLITIKKEN: En viktig nøkkel var boligpolitikk. Det var et samfunnsansvar å skaffe folk rimelige og gode boliger. Metoden var billige, kommunale tomter, statlig finansiering via Husbanken med subsidierte renter, og et regulert borettslagssystem der medlemmer ble tildelt boliger til kostpris etter hvor lenge de hadde vært medlem. Motsetningene mellom Ap og NKP var store. Etter hvert som den kalde krigen mellom Vesten og Sovjetunionen utviklet seg, ble NKP-sympatisører fjernet og forsøkt

holdt utenfor tillitsverv. De ble også kartlagt av overvåkingspolitiet, dels med ulovlige metoder. 4,5 ies abisk (199) lvn o flktyd (19) Anae i lvfse r i rpeetso  syee i søe bditr. (197) pnjnadr sne i 6 år (1973) esr fiue fr ae oe 6 år (197) 4 ies abisk (197) n o uie abisijølv (19) r i slvbset aot (197) ieiiglvn vda (197) Ny skløso sm irt ae f lø udr sko (197) 1965: Arbeiderpartiet mistet regjeringsmakten for første gang på 30 år. På slutten av tiåret oppsto det en økende radikalisering i samfunnet. Partiet ble sett på som litt traust, og mistet oppslutning. Men LO jobbet iherdig for flere sosiale og økonomiske reformer og fikk gjennomslag for en del i disse årene: iie rfre  pidn:iie rfre  pidn: ANDEL AV GIFTE KVINNER I ARBEID 1910–1980 1910 10 % 20 % 30 % 1920 19301940 1950 1960 1970 1980 1969: Med funnene på Ekofisk startet det norske oljeeventyret. Det vokste fram internasjonale markeder i en stadig mer globalisertProduksjonsvekstenøkonomi. ga oss gode levekår, og vi var på vei inn i forbrukssamfunnet. Og på slutten av 70-tallet skyllet høyrebølgen inn over landet. I denne perioden begynte også flere å få femdagersuke, med fri på lørdager. * 1945–1965: GULLALDEREN 1965–1981: OLJEALDEREN BEGYNNER, HØYRE BØLGEN KOMMER

Ved valget samme år fikk Arbeiderpartiet rent flertall og dannet ny regjering alene. Med en ren Ap-regjering og en sterk fagbevegelse blir denne tidsperioden kalt sosialdemokratiets gullalder Aps sosiale reformer kombinert med et progressivt skattesystem minket ulikhetene i samfunnet.

MOT SENTRUM: Den nye Ap-regjeringen førte en annerledes og mer sentrumsorientert politikk enn tidligere. I tillegg måtte den ty til mange upopulære innstramminger for å få økonomien på fote igjen og arbeidsledigheten ned. Likevel ble det gjennomført ofte

56 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | K børe PotektTeeektNBSttrf ? KVINNEREGJERINGGROs blseuin! Ved tariffoppgjøret i 1996 ble retten til å ta ut AFP senket til 62 år, og i 2000 førte streiken i privat sektor til at den femte ferieuka kom på plass. 2000: Jens Stoltenberg dannet regjering etter at den sentrumsbaserte Bondevik-regjeringen trakk seg. Men Ap mistet regjeringsmakten ved valget i 2001, blant annet på grunn av ioppslutningsviktendefagbevegelsen. NEW PUBLIC MANAGEMENT: Inspirert av den britiske statsministeren Tony Blair skulle også Arbeiderpartiet «modernisere» offentlig sektor med mer markedsøkonomiske prinsipper. I tillegg ble flere statsselskap fristilt og delvis privatisert. Dette ble ikke godt mottatt i LO. 1981: De borgerlige vant valget, og Høyres Kåre Willoch ble statsminister.

blir kalt den norske modellen sørmål.smfs-iiesoeosmrieåløsoDe mdenrk mnihtrfgbvgleabisiee Slutten av 70-tallet var preget av mørke skyer over verdensøkonomien. Krisa rammet også Norge. Den etablerte planøkonomien og kollektive løsninger som fagbevegelsen og Ap-regjeringen sto for, løste ikke problemene og fikk stadig mindre oppslutning. Liberalistiske og konservative krefter kom igjen på offensiven, med blant annet Ronald Reagan som president i USA og statsminister Margaret Thatcher i Storbritannia. rikeste.lettelserprogressivtbleSkattesystemetmindremedtilde Færre reguleringer skulle få fart på økonomien, og planøkonomien ble mer og mer erstattet konserndannelser.fusjonermedførtemarkedsøkonomiavsomoppsplittinger,og gd dy! For fagbevegelsen gjaldt det ikke lenger å kjempe fram nye reformer, men å kjempe for å beholde de rettighetene som var opparbeidet. Reguleringen av bankenes utlån forsvant, og sammen med frislippet av boligomsetning førte det til en ukontrollert himmels.Boligpriseneutlånsvekst.stegtil 37,5 abiskies ap 6 år fm fiue ha ?! atlfse pnjn (AP) fa 6 år lv o ykkdfriig  199 ne rfre fa pidn: I 1986 stengte NAF over 100.000 ute fra arbeidsplassene sine, men fagbevegelsen gikk seirende ut av konflikten. Et av resultatene var ... iceil! o! t! , o hi! so! ØKONOMISK ULIKHET 1875–2017 1875 1900 1925 1950 20002017 .4 Nettoinntekt Norge (Gini).7.6.5 1981 1981: ET TIDSSKILLE 1985–2005: EN NY TID MED NYE UTFORDRINGER

1985: Høyreregjeringen måtte gå, og vi fikk en Ap-regjering med Gro Harlem Brundtland som statsminister og sju kvinnelige statsråder. I denne perioden fikk også fagbevegelsen inn sterke kvinner i lederposisjoner, blant andre Liv Nilsson i Norsk Kommuneforbund.

WILLOCH-REGJERINGEN

noen sosiale reformer. Rundt 1990 sto krisene i kø: Bankkrise, boligkrise og eksploderende arbeidsledighet. Motsetningene mellom Ap og LO vokste, men i en felles handlingsplan før valget i 1993 skulle LO bidra med lave lønnskrav, mens regjeringen skulle øke tiltakene mot ledigheten. Også arbeidsgiverne ble med i dette som

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 57 1900 1905 1910 1915 1920 1925 1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 2022 FerieArbeidsmiljøSyLikestiPensjonArbeidstidllingkelønnTrygdm/lønn 3 uker 4 uker 5 uker1 uke 10 t. dag / 54 t. uke 8 t. dag / 48 t. i uke Lov om alderstrygd Første lov om syketrygd ArbeidsmiljølovenFedrekvoten ble etablert Avtale om verne- og miljøutvalg i bedriftene Arbeidervernloven 1936Arb.vernloven 1956 Allmenn stemmerett for kvinner Lov omRettlikestillingtilselvbestemt abort TILTAK I FAMILIEMELDINGEN 1974: • utbygging av barnehager • støtte til enslige forsørgere • rett til sykefravær ved barns sykdom • selvbestemt abort (Kvinner og menn skulle ha lik rett til deltakelse i Vesentligyrkeslivet)bedring av kvinnelønn Lov om arbeidsledighetstrygdLovombarnetrygd Syketrygd for alle Lov om folketrygd Avtale om dagpenger under sykdomFull lønn under sykdom AFP fra 65 årPensjonsalder senket til 67 år AFP fra 62 årObligatoriskPensjontjenestepensjonfraførstekrone Skiftarb.: 42,5 t. uke45 t. uke LØRDAGSFRI 42,5 t.40uket.uke 7,5 t. dag / 37,5 t. uke +1 uke for de over 60 Avtale om likelønnsprinsippet OJ-FNE FINANSKRISA 2008: Den amerikanske storbanken Lehman Brothers gikk konkurs, og det ble starten på den største økonomiske krisa i verden siden 1930-tallet. I 19 ble loven om folketrygd vedta. Den samlet ae tidligere trygde- og pensjonsordninger i en ny og utvidet ordning som skue gjelde for ae. DE RØDGRØNNE NY RØDGRØNN REGJERING 2005: Ap, SV og Sp danner regjering. Den forrige regjeringen hadde endret arbeidsmiljøloven og svekket arbeidernes rettigheter (blant annet arbeidstidsbestemmelser og midlertidige ansettelser). Dette ble reversert av den nye regjeringen. (* Alle private bedrifter må ha en pensjonsordning)Størst motstand møtte den nye regjeringen da den svekket de ansattes rettigheter i arbeidsmiljøloven. 2022: Ap og Sp dannet regjering med støtte fra SV. Så langt har regjeringen fremmet lovforslag om å endre arbeidsmiljøloven slik at heltid blir en hovedregel på lik linje med faste ansettelser. Den har også fremmet en lov om at alle skal få pensjon fra første krone. KILDER: Trond Gram og Ole Martin Rønning, De lange linjer • NRK, Fagbevegelsens historie • Øyvind Bjørnson, Arbeiderbevegelsens historie i Norge 2 • SNL.no • Norgeshistorie.no • Kvinnehistorie.no • Arbark.no • LO.no • SSB • Sociostudies.org «Våkn derfor opp, arbeidere! Foren dere, og bli enige om å virke selv til deres fremtids beste, for dere har nå lenge nok erfart, at det er forgjeves å vente på at andre ville gjøre noe for dere.» i 26 te lv o oiaoik teetpnjn*  kat I 2013 kom Frp for første gang med i en borgerlig regjering. Nok en gang måtte fagbevegelsen kjempe for å beholde rettigheter framfor å kjempe fram nye sosiale reformer. mra jn! mne rgligr bl isaeeesrfjrediet L vr ea pådieni dt rødatraiegøe 22. JULI 2011 ble en av de mørkeste dagene i arbeiderbevegelsesnorskhistorie. En høyreradikal terrorist sprengte en bombe i regjeringskvartalet og tok livet av åtte mennesker. Deretter fortsatte han til AUFs sommerleir på Utøya og drepte 69 mennesker – de fleste av dem ungdommer. 2020: PANDEMI OG NEDSTENGING Ee pe fa L o vnteie på soigt, i rgjign md på å i fipne i d sm he vær priet  22. SOLBERG-REGJERINGEN Arbeiderbevegelsen har atid ha som mål å lage koektive løsninger som sikrer økonomisk frihet ved alderdom, sykdom, tilfeldige konjunktursving ninger eer uforustee hendelser. I Norge ble ikke krisa så merkbar som i andre land, fordi politikerne hadde klart å ta kontroll over den gryende oljeformuen vår på 1970-tallet. Nå kunne man bruke oljepenger på tiltak som stimulerte økonomien og holdt folk i arbeid. Marcus Thrane, Arbeider-Foreningernes Blad, Nr. 1 1849 2005–2022: VÅR TID

ra sokkelleiligheten på Kvaløysletta i Tromsø har Ragnhild Teigen (23) utsikt til fjord og fjell og Tromsø-brua. Hun kan legge ut på toppturer rett fra dørstokken og være på jobb i byen i løpet av et kvarters biltur.

I SAMFUNNET

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: INGUN A MÆHLUM

Ragnhild synes hun har vært heldig. I den lyse entreen henger likevel en drømmefanger.

I Mehamn leier Frida (23) en hel enebolig til 2000 kroner mindre i måneden enn Ragnhild (23) betaler for en sokkelleilighet i Tromsø. Begge synes det virker nærmest umulig å kjøpe sin egen bolig. / BOLIGPRISER

Boligfella

Fra 2016–2018 var hun kokkelærling hos Color Line og bodde sørpå. Så begynte ryggen å protestere mot de lange arbeidsøktene. Da smertene ikke ga seg, flyttet hun hjem til foreldrene i Tromsø og fikk vikariat som

F

58 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 |

DYRT I NORD: Ragnhild Teigen (23) betaler 8500 kroner for en sokkelleilighet i bilavstand fra jobben i Tromsø. Å kjøpe er uaktuelt, i hvert fall i overskuelig framtid. Nest etter Oslo har Tromsø landets høyeste boligpriser.

– En leilighet som denne kan koste alt fra 2,5 til 4 millioner. Koster den 2,5, er standarden neppe særlig bra. Jeg er heldig som har foreldre som eventuelt kan hjelpe til. Ikke alle har det.

– IKKE EN BY FOR UNGE Ragnhild hadde bodd en stund hos foreldrene og et par måneder hos broren, da moren ymtet om at hun burde se seg om etter noe eget. Ragnhild var sånn passe interessert.

• Gamvik er i klasse 6, Tromsø er en treer og Oslo 1.

Da Ragnhild tok en titt på Finn, var det likevel som om sokkelleiligheten på 56 kvadratmeter lå og ventet på henne:

• I SSB’s Sentralitetsin deks er landet delt i seks klasser, fra mest sentrale kommune i klasse 1 til de minst sentrale i klasse 6. Klasse 5 og 6 omfattet i 2020 til sammen 209 av 356 kommuner. 14 prosent av befolkningen bodde i disse kommunene.

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 59

SENTRALT ELLER DISTRIKT?

LYS I HUSAN To timer med fly nordøst for Tromsø, i Gamvik kommune, bor helsefagarbeider Frida Olsen (23). assistent på en skole. Ryggen ble bedre, og på et møte i Fagforbundets ungdomsutvalg før jul sa hun ja til å bli ungdomstillitsvalgt. Nå kombine rer Ragnhild vervet med 60 prosent stilling hos Omega 3-produsenten Nordic Pharma. De nye jobbene gir henne litt mer å rutte med.

– Tromsø er ikke en by for unge folk eller de som er alene. Hvis du jobber som assistent, må du fort ut med halve lønna eller mer i leie. Jeg tjener bedre nå, men likevel er det mye penger.

BILLIG MED BISMAK: I Mehamn, to timer med fly fra Tromsø, betaler Frida Olsen (23) 6500 for et helt hus. Her er det mulig å kjøpe et helt hus for 150.000, men det har Frida ingen planer om.

– Jeg dro hit, satte meg i sofaen og falt pladask. Da jeg skulle hente nøkler dagen etter, ble brua stengt på grunn av storm. Jeg endte med å flytte inn samme kveld.   Prisen er 8500 kroner i måneden, pluss strøm. – Så lenge ikke PC-en ryker, går det greit. Noe tilsvarende inne i sentrum hadde kostet 13–14.000 i måneden. Å kjøpe er uaktuelt, i hvert fall i overskuelig framtid. Nest etter Oslo har Tromsø landets høyeste boligpriser.

Tromsø kommune har 77.000 innbyggere, Gamvik 1050. I 2021 bodde 726 av dem i kommunesenteret Mehamn. For 6500 kroner i måneden – 2000 kroner mindre enn Ragnhild betaler for sin sokkelleilig het på 56 m² – leier Frida en enebolig. Hun aner ikke hvor mange kvadratmeter huset er på, men det er digert med kjøkken i heltre, tre soverom, bad, romslig entré, bod og garasje, og gulvplass nok i stua til to beer pong-bord. I likhet med Ragnhild har Frida utsikt over fjord og fjell. Og gangavstand til jobben når været tillater det. Hun kan ikke forestille seg et bedre sted å bo. – Jeg er ukomfortabel på større steder og liker å vite at jeg treffer kjente på butikken. Her er det enkelt å være sosial. Vi er ofte 15 ungdommer her i helgene, sier hun og lar blikket sveipe over stua.Frida får stadig spørsmål om hun har tenkt å kjøpe huset. Det er uaktuelt. – Mange av vennene mine snakker om å flytte, de vil studere, se verden. Hvis alle forsvinner, er det ikke sikkert at jeg vil bli her. Hva gjør jeg med et hus da? Det er sjelden hus til salgs i Gamvik, men i skrivende stund ligger en enebolig på 186 m² ute til to millioner.

To av tre nordmenn ønsker å eie sin egen bolig. Det handler om følelser, men også om at bolig fremstilles som tidenes sikreste og mest lukrative investering. 70 prosent av all privat formue i Norge ligger i folks boliger. Det snakkes mye om boligpriser som stadig når nye høyder, men lite om at store grupper aldri vil ha mulighet til å eie. I storbyene er inngangsbilletten til boligmar kedet for dyr. I distriktene er et av problemene at husprisen er for lav. – Dette er en taus ulikhet, og det er alvorlig,

60 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 |

I SAMFUNNET / BOLIGPRISER

– EN TAUS ULIKHET

«Geografiske prisforskjeller har skapt tidenes største formuesulikhet, og den vil gå i arv.» BENTE AASJORD, STATSVITER OG SPESIALRÅDGIVER I FAGFORBUNDET. USIKKER VEI: Mens «alle» snakker om at storbyenes skyhøye boligpriser gjør det vanskelig å komme inn på markedet, er problemstillingen motsatt i utkantkommu ner som Gamvik. Her synker verdien på en ny bolig med mer enn 50 prosent idet nøkkelen settes i døra. Dermed tør verken utbyggere å satse på nye prosjekter eller bankene å låne ut penger til privatpersoner.

EKSEMPLER:  • I lavere. markedsverdienforprosjektkostnadeneinntilfinansiererdistriktskommunerHusbanken85prosentavnybyggselvomer

sier Bente Aasjord, statsviter og spesialrådgiver i Fagforbundet.Hunerprovosert over at boligdebatter hovedsakelig handler om prisene i Oslo, av og til Bergen.–Jeghar ikke sett en eneste debatt på NRK om det enorme formuestapet nye generasjoner i distriktene står overfor. Geografiske prisfor skjeller har skapt tidenes største formuesulik het, og den vil gå i arv, sier hun.

NYBYGG MISTER VERDI I landets 51 ytterste utkantkommuner er snittprisen for en enebolig 1,3 millioner. Ifølge SSB koster hver m² i en nybygd bolig i snitt 38.693 kroner, det vil si i underkant av fire

• Fra 2019 til 2021 har bruken av startlån distriktskommuneri økt.

• Startlån er vanligvis forbeholdt innbyggere som lever på kommunale midler eller ikke kan betjene vanlig banklån. For isomstartlånsmidleratigjørdistriktskommuneneHusbankenunntakbestemmelsene,slikkommunenekangitilungevilboogjobbekommunen.

– Virke alleredefinsmidleneHusbankens fagdirektør, Are Martin Sauren, bekrefter i en epost at regjeringen har invitert Husbanken til å komme med innspill om bolig i distriktene. «Det gjør vi løpende,» skriver fagdirektøren.Hanskriver også at det allerede fins virkemidler som kan bidra til å styrke boligmarkedet i kommuner med byggingsjondisseaktivtatdistriktsutfordringer,typiskeogHusbankenjobbermedåfremmegjennominforma-ogkompetanse-ikommunene.

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 61

Ifølge SSB er 1 prosent av boligene i Gamvik kommune oppført etter år 2000.

I 2013 gjorde de det Frida i nabobygda tror hun aldri kommer til å gjøre: De kjøpte hus.  Eneboligen med havutsikt og «hage» med plass til å invitere hele bygda på besøk ble deres for 150.000 kroner. Noen vil likevel si at hjemmet deres kom med en høy ekstrakostnad: – Det blir vanskelig å flytte. Særlig nå som vi har bygd ut. Men vi visste jo at vi var stuck her da vi tok avgjørelsen. For mens huset i enden av veien på toppen av norgeskartet virket romslig da de flyttet inn, føltes det annerledes da to ble til tre, deretter fire og til slutt fem. Først bygde de garasje. Den kostet nesten 600.000. Så bestemte de seg for å bygge ut huset.

Takstmannen anslo at hele huset og garasjen til sammen ville være verdt 1.350.000 etter utbygging.

– Mobilitet i arbeidsmarkedet er en av stolpene i «den norske modellen». Den har knekt. Marina i Gamvik vil aldri kunne flytte til Tromsø. En enslig hjelpepleier fra Steigen har ingen mulighet til å flytte til nabokommunen Bodø, sier Bente Aasjord. Aasjord understreker at det som skjer i distriktene nå, ikke er distriktenes «feil»: – På 80- og 90-tallet var deregulering av boligmarkedet bare et av flere grep på veien mot et mer markedsstyrt samfunn. Dessverre så ingen for seg at bolig skulle bli et av vår tids hotteste finansialiseringsobjekter med den lengste prisveksten på 200 år. Å komme ut av uføret, er nærmest umulig, tror hun.

– Da må prisene på boliger ned, også i byene. Unge som sliter med å komme seg inn på markedet, vil selvfølgelig ønske en slik endring velkommen, mens godt voksne i byene som har vært på markedet en stund, neppe vil være med på det. *

VANSKELIG Å LØSE I dag har en sykepleier med ei årslønn på 600.000 kroner råd til 28 prosent av boligene som legges ut for salg i Norge, 13 prosent av boligene i Tromsø og Bodø, og bare 3 prosent av boligene i Oslo. Flere yrkesgrupper har langt lavere lønnsnivå. Mange er helt utestengt fra muligheten til å eie egen bolig.

KILDER: SSB, EIENDOM NORGE, HURDALSPLATTFORMEN, FEIL BELIGGENHET: Ifølge «markedet» har Marina Johansen (31) og familien valgt totalt feil beliggen het for hjemmet sitt. Det har en høy pris. Likevel kunne de ikke tenke seg å bo noe annet sted enn i enden av veien på tuppen av Norge.

En entreprenør kunne ta oppdraget for nærmere 1,4 millioner kroner. – Vi kontaktet banken om lån. De ba oss oppgi en antatt verdi på huset når det ble ferdig.

62 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | I SAMFUNNET / BOLIGPRISER

MARINA JOHANSEN (31), HELSEFAGARBEIDER, GAMVIK KOMMUNE.

– Banken sa «sorry.» Prosjektet hadde feil beliggenhet. Hadde ikke entreprenøren vært så grei å låne oss pengene vi manglet, hadde det ikke blitt noe av utbyggingen.

«Banken sa ‘sorry.’ Prosjektet hadde feil beliggenhet.»

I kommuner som Gamvik synker verdien på en ny bolig med mer enn 50 prosent idet nøkkelen settes i døra. Dermed tør verken utbyggere å satse på nye prosjekter eller bankene å låne ut penger.Isamme kommune, men en fjellovergang og tjuetre kilometer fra Frida i Mehamn, i det nest siste huset langs sjøen i tettstedet Gamvik, bor helsefagarbeider Marina Johansen (31), samboeren Jahn-Erling Pettersen, som jobber i lakseindustrien, og deres tre barn. Som alle ungdommer i kommunen måtte Marina reise vekk for å ta videregående. Etter fire år i Vadsø tok hun med seg kjæresten Jahn-Erling hjem.

millioner for et hus på 100 m². Det koster like mye å bygge et hus utenfor allfarvei, kanskje mer, på grunn av fraktkostnader.

– Kommunane veit best kor skoen trykkjer

– Regjeringa har fått mange innspel om flaskehalsar for bustadbygging i distrikta frå kommunar, bustadbyggjarar og andre aktørar. Desse innspela vil vi sjå nærare på i det vidare arbeidet med dei to stortingsmeldin gane vi no skal lage, skriver kommu nal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik i en epost til Fagbladet.   I Hurdalsplattformen varslet regjeringen at de ville få fart på boligbyggingen i distriktene og gi flere mulighet til å eie egen bolig. De vil styrke Husbankens distriktsrettede arbeid og stimulere til ulike typer boliger i kommuner med usikkert boligmarked. De varslet både en distriktsmelding og en stortingsmelding om helhetlig boligpolitikk, der kommunene skal få en viktigere rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet.Tidspunkt for fremleggelse av meldingene er ikke vedtatt. Gjelsvik understreker at utfordrin gene i det norske boligmarkedet er svært ulike og ofte geografisk betinget. Regjeringen vil derfor gi kommunene en større rolle i arbeidet med å utjevne sosiale og geografiske forskjeller i boligmarkedet.–Deterkommunane som veit best kor skoen trykkjer, og som har nøkkelrolla i bustadpolitikken. Vi må derfor sikre at dei har gode føresetna der og rammevilkår for å kunne ta ei aktiv bustadpolitisk rolle, skriver Gjelsvik og viser til Husbankens rolle som faglig støttespiller for kommune ne og Hurdalsplattformens løfte om å styrke og utvide Husbankens distriktsarbeid, samfunnsoppdrag, målgrupper og lånerammer.

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 63

64 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 |

imanglekommerderdanningene,profesjonsutinnenforutdanneregjeringenforåflereviseratvitilåfagfolkframtida»

TEKST: IDA SØRAUNET WANGBERG FOTO: OLE MARTIN WOLD

– Noen av praksisoppholdene er ganske korte, og da må man gjerne ut med mer enn de 5000 kronene i måneden vi får dekket. Om man ikke vil bo på campingplass, som har vært løsningen for noen studenter, sier Steen. Mange må betale doble leieutgifter, ettersom de må fortsette å betale husleie ved studiestedet i Trond heim. Den kan være vanskelig nok å betale. Enda vanskeligere blir det når man har lange praksisperioder langt unna.–Høyere utdanning skal i prinsip pet være gratis i Norge, men mange som må reise langt for å være i praksis blir avhengig av støtte hjemmefra. Vi kan ikke ha det sånn, sier Steen, som også er ungdomstillitsvalgt i Fagforbun det Trondheim. 50 MILLIONER Radiografi-studentene har allerede fått gjennomslag for å øke grensa for hvor høye utgifter man kan få støtte til fra instituttet fra 3750 kroner til 5000 kroner. Og nå har altså også regjeringen kommet på banen. I mai flyttet de 50 millioner kroner på statsbudsjet ebekka Steen er i ferd med å fullføre radiografi-utdanninga ved NTNU i Trond heim. For å lære seg å ta røntgenbilder av folk, har hun vært helt avhengig av å være i praksis, som er obligatorisk i utdanninga.ITrondheim er det ikke nok praksisplasser til alle. Derfor blir studentene nødt til å reise rundt i hele Midt-Norge for å fullføre utdanninga. For mange har det ført med seg store kostnader til reise og bolig.Nåvil regjeringen bruke 50 millioner kroner på å dekke en større andel av helse- og sosial fag-studentenes utgifter.

I SAMFUNNET / PRAKSISPLASS R «Det

BEKYMRET: Radio graf-student Rebekka Steen hadde flaks med praksisplassen, men frykter for økonomien til de mange som ikke er det. er et viktig mål

Mer penger til reise- og boutgifter

Rebekka Steen (28) studerer til å bli radiograf i Trondheim, men måtte til Volda for å få praksis. Nå vil regjeringen bruke 50 millioner kroner til å dekke reise- og boutgifter til studenter som Rebekka. Fagforbundet Ung mener det er et skritt i riktig retning.

– BRYTER MED GRATISPRINSIPPET Selv var Steen heldig og fikk praksisperioden sin i Volda, der leieprisene ikke er så høye. Medstudentene som for eksempel måtte til Kristiansund, der leieprisene er høye, har hatt høyere utgifter enn det de har fått dekket av instituttet, forteller Steen.

MAREN GRØTHE, STORTINGSPOLITIKERSENTERPARTIET

UNGFAGFORBUNDETJOBBERFOR:

• Billigere kollektivtrans port for ungdom, elever, studenter og lærlinger.

– Vi har fått innspill fra flere organisasjoner de siste årene, blant annet Fagforbundet Ung og NSF-studentene, om at det å reise langt for å ha praksis medfører store kostnader for mange

Rebekka Steen er glad for at regjeringen ønsker å løse problemet, men mener utgifter til praksis burde dekkes av et stipend fra Lånekassen.

– På denne måten blir det likt for alle studen ter som må reise langt for å få praksis, og hvor mye de får dekket blir ikke opp til hvor god økonomi studieprogrammet har.

• At studentenes reelle kostnader knyttet til praksis blir dekket.

• Tolv studiestøttemånederog økning av stipendandelen.

– Vi skal i gang med en større gjennomgang av profesjonsutdanningene, med sikte på å gjøre endringer som styrker dem slik at flere skal kunne velge dem. Dette er forhold som vi tar med oss inn i den gjennomgangen. Vi må sikre at ikke økonomien hindrer folk i å ta for eksempel sykepleier- eller lærerutdanning. * tet til dekking av utgifter for studenter innen helse- og sosialfag som har praksis langt fra studiestedet.–Deteretviktig mål for regjeringen å utdanne flere innenfor profesjonsutdanningene, der vi ser at vi kommer til å mangle fagfolk i framtida, sier Maren Grøthe (21), som sitter på Stortinget for Senterpartiet, som vara for forsknings- og høyere utdanningsminister Ola BortenPraksisplasserMoe. er den største flaskehalsen for å få utdannet flere, mener Grøthe. Derfor ønsker regjeringen å ta hele landet i bruk som praksisarena. Men det innebærer at flere studenter må reise langt.

• Å styrke veiledning og oppfølging av studenter.

SKAL GJENNOMGÅ UTDANNINGENE

Maren Grøthe lover å ta med seg innspillene.

• Gratis utstyr til elever og studenter.

• At studenter og lærlinger får tilbud om bolig.

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 65 studenter. Derfor starter vi nå arbeidet med å bøte på problemet, sier Grøthe.

skal ha mulighet til å være fulltidsstudenter hvis de ønsker Oliveiradet. understreker at det viktigste for Fagforbundet er at studentene ikke blir utnyttet.

FASTVAKT Henriette er i ferd med å gi oss en liten omvis ning, når hun fanger opp en situasjon lenger borte i gangen: En pasient vil hjem og prøver å slippe unna Henriettes kollega. Henriette ser at hun kan bidra. Noen minutter senere er hun tilbake. Hun forklarer at pasienten var i delirium, en akutt forvirringstilstand, og måtte skjermes.

Ingen jobber mer enn norske studenter. Og sykepleierstudentene jobber aller mest. Henriette Laksesvela (23) mener ekstrajobben gir både faglige og økonomiske fordeler.

I SAMFUNNET / STUDIER

HENRIETTE

«I folk.»behovalltidDetorkermyejobbeduyrketdettekanipraksissåduogvil.erfor LAKSESVELA,

SYKEPLEIERSTUDENT

LÆRERIKT Gode jobbmuligheter gjorde at Henriette valgte helse- og oppvekstfag på videregående. Etter det første året, følte hun at hun hadde mer å by på og fortsatte med helsefag. I 2019 tok hun fagbrev.

S ykepleierstudent Henriette Laksesvela langer ut gjennom korridorene på Stavanger universi tetssykehus. Hun er på vei fra praksisplassen på øre-nese-halspoliklinikken til observasjonspos ten hvor hun har ekstrajobb. Klokka er halv fire. Henriette har vært i joggeskoene siden klokka åtte. Denne uka har hun én fridag, før helgevakta kaller. Det er bare å henge på. – Jeg liker å jobbe, men akkurat nå er det litt mer intenst enn det pleier å være, siden jeg har blitt studentkontakt for Fagforbundet og forsøker å dra i gang noen aktiviteter som kan gjøre universitetshverdagen kjekkere. Norske studenter jobber mest i Europa. Hele 72 prosent har ifølge Eurostudent-undersøkel sen jobb ved siden av studiene. Sykepleierstu denter jobber aller mest. Sånn har det vært i flere år, men ikke overraskende viser Nokuts studie barometer et hopp på to ukentlige betalte arbeidstimer for sykepleierstudentene fra 2019 til korona-året 2021. I gjennomsnitt jobber de mer enn elleve timer i uka. OMFATTENDE Leder i Fagforbundet Ung, Victoria De Oliveira, synes timetallet er høyt:  – At de er hardtarbeidende, er det ingen tvil om, men Fagforbundet ønsker at alle studenter

Arbeidsjernet

66 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 |

– Da jeg var ferdig utdannet helsefagarbeider, fikk jeg behov for å utfordre meg selv og ta mer ansvar. Derfor søkte jeg på sykepleie. Nå kan jeg ikke tenke meg noe annet yrke. En fordel med å ha praksis og jobb samme sted, er at du blir godt kjent, mener Henriette. En annen at teori innen dette faget ofte bygger på praksis.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: JAN INGE HAGA

– Jeg merket at pasienten søkte blikket mitt, da fikk jeg en mulighet til å hjelpe kollegaen min med å roe henne, forklarer Henriette.

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 67

– For meg som har dysleksi, er erfaring ekstra viktig for å fikse den teoretiske delen.

– Pass på rollefordelingen

ØKONOMISK FRIHET

VINN-VINN: Sykepleierstudent Henriette Laksesvela ser mest fordeler ved å jobbe mye ved siden av studiene. I tillegg til økonomisk frihet og verdifull erfaring, trekker hun fram en ting til: – Teori innen dette faget, bygger ofte på praksis. For meg som har dysleksi, blir erfaring ekstra viktig for å fikse den teoretiske delen.

Henriette liker å jobbe. Men hun liker først og fremst økonomisk frihet.

– En slik jobb kan gjøre at studentene kommer ut som tryggere helsearbeidere, blant annet fordi de utvikler «det kliniske blikket», evnen til å få øye på tegn til sykdom hos pasienter. Samtidig er det viktig, både for arbeidsgivere og studenter «å holde kortene fra hverandre» når ekstrajobb og praksis foregår på samme sted, mener Luther. – Det er ikke det samme å være student og å jobbe som pleieassis tent. Rollene har ulike oppgaver og regler å forholde seg til, derfor bør for eksempel ikke studenter ha skilt med «sykepleierstudent» når de jobber som pleieassistent. En student skal være under veiledning, og det er flere arbeidsoppgaver som ikke skal utføres på egen hånd, sier hun.

Iren Luther, leder i Yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, synes ekstraarbeid gir studenter lett tilgang til positiv og relevant erfaring.

– Dessuten har kjæresten min og jeg lyst til å kjøpe bolig sammen etter hvert. Da kan vi ikke vase bort pengene. Vi ukehandler, og jeg har alltid en liten stemme på skulderen som spør «trenger du virkelig dette, Henriette?»  Med jobbene på SUS og i Fagforbundet, betjener hun billån og sin del av husleia. I tillegg setter hun av 2000 kroner hver måned til sparing. –Idette yrket kan du i praksis jobbe så mye du orker og vil. Det er alltid behov for folk. Jeg prioriterer likevel skole først, jeg vil ikke ødelegge for meg selv og framtida mi. *

Bruk Kompresjonsstrømperkompresjontar vare på bena dine, uansett aktivitet. Bruk JOBST kompresjonsstrømper når du er på jobb, går tur, trener, sitter eller står mye. JOBST kompresjonsstrømper har mange fordeler: • Hjelper mot trøtte, tunge, verkende og urolige ben, samt kramper i bena på natten • Øker blodsirkulasjonen, forebygger hevelser og plager i fot, ankel og legg • Viktig i behandling og forebygging av venøse lidelser som åreknuter og blodpropp Tapåvarebena Tilgjengelig på apotek, hos bandagist og på nett

| 2016 | 04 | FAGBLADET 69| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ I DENNE SEKSJONEN: Mellom oss OMSORG | SAMHOLD | SOLIDARITET 401.652 S 72 Fagforbundets yngste medlem har alltid visst hva hun hadde lyst til å bli. S 74 makt.deletterUngdomstillitsvalgtepåsløret:Slikgårframforåfåmer S 78 Er det lurt å ta studielån hvis du ikke trenger det? Ja, mener eksperten. S 82 Noen ganger er det greit å bare kunne stenge stuedøra og hoppe ut av et fly. var medlem samme4429august.Fagforbundetav15.Deterflereennpåtidifjor.

Oslo, 20.09 1956. Filmen Rock around the clock hadde premiere på Sentrum kino i Oslo. Bill Haley sang om å råkke rundt klokka. Ungdommen tok Haley på ordet og rocket gatelangs lenge etter at forestillingene var over. Men: utenfor kinolokalet sto politiet klar, mann-, batong- og hestesterke. Opprøret ... hadde blitt annonsert, og delvis oppfordret til av journalister. Bakgrunnen var at filmen hadde skapt uroligheter i London og man fryktet det samme ville skje i Oslo. I lyset fra Sentrum kinos neonskilt ble ungdommen til ramp. Rocken fikk fotfeste med traktorsko og brylkrem. En ungdomskultur slo rot og musikken var spiren. Musikk og ungdom, nytenkning og opprør. Bestefarsklokkene tikker kanskje ikke like høyt som på 60-tallet og man kan si mye om autotune, men ... tikker det fortsatt i ei smartklokke et sted? Halleys komet er ihvertfall varslet tilbake, synlig fra jorda 28. juli 2061.

GLIMT FRA HISTORIEN COLOURBOXFOTO: ARBARKFOTO:

OPERASJONSTØY SMITTEFRAKKER SKO LEGEFRAKKERKITLER PASIENTTØY Norges ledende produsent av arbeidsklær og tekstiler til helsemarkedet- siden 1868 Besøk oss på: www.swm.no VacuSan vakuum maskin sørger for lukt- og bakteriefri håndtering av avfall. Avfallet vakuumeres ned til minst 50% ForbedreRagnsells.no/vacusanvolum.inneklimaet? nummerNeste (8) 3.kommeroktoberFØLG OSS PÅ FAGBLADET.NO Sliktaklerdu tabberpåjobb SIDE 14 Kvinnfolkbakrattet?Jatakk SIDE 20 LEVEDRONNINGEN FOR DEG SOM ER MEDLEM FAGFORBUNDET FAGBLADET.NO 7 2022 MARTI VAR SKOLETRØTT, MOBBA OG LEI AV LIVET. SÅTOKTIKTOK-KARRIERENAVFORALVOR. SIDE 42-46 DISSE LÆRLINGPLASSSLIKDRØMME-FANTJOBBENSIDE34FÅRDUUTLANDETSIDE48HVORFORERBOLIGSÅDYRT?SIDE58

VICTORIA DE OLIVEIRA | LEDER I FAGFORBUNDET UNG framtida enn de var før pandemien. Sju av ti mener at ungdom ble hardest ramma av tiltakene.  DET ER FORSKJELL på hva tre år betyr for en 20-åring og en 60-åring. Det som skal utgjøre plattformen for resten av livet, skal finnes ut av i de unge åra. Det er da du velger utdan ning og karrierevei. Og kanskje finner en partner, etablerer et hjem og skaper en familie. Vi skal ta på alvor at mange har hatt det tøft, og at det har vært krevende for mange å bo i en hybel på ti kvadratmeter med husleie på sju tusen kroner, eller mer. Vi skal ta på alvor at det har vært vanskelig å være under utdanning eller i arbeid med så mye usikkerhet. Vi skal ta på alvor mangelen altfor mange unge har hatt av sosial kontakt med andre unge.

FAFO har utarbeidet et ungdomsbarometer for Fagforbundet om hva ungdom tenker om samfunnet, arbeidslivet og framtida. Hele 35 prosent av de som svarte oppgir at de er mer bekymra for

OG I FAGFORBUNDET har vi snart 50.000 unge medlemmer, de er elever, lærlinger, studenter og unge arbeidstakere. Felles for dem er at de er i oppstarten av livet, de representerer og er framtida i både forbun det og i samfunnet. De må sikres gode lønns- og arbeidsvilkår, men for dem er det også viktig å sikre politisk gjennom slag for saker som går utover tariffpolitikken.

Det som skal utgjøre plattformen for resten av livet, skal finnes ut av i de unge åra.

MANGE UNGE sitter med en vond følelse om framtida. Et halvt år etter at noen av de strengeste koronatiltakene er opphevet, føler fortsatt de unge at de har måttet bære et særskilt stort ansvar under pandemien. Ungdom men er bekymra, og vi som samfunn trenger mer enn noen gang fram tidstro.

VI SKAL NEMLIG være der for medlemmene gjennom hele livet, fra vugge til grav. Å gi medlemmene mulighet til å få eie framtida selv ved å få en utdanning, en jobb og et hjem, det er å være der for medlemmene. Fagforbundet må sørge for at dagens regjering gir ungdommen tilbake framtidstroa.

VI MÅ FÅ FLERE unge i utdanning, i arbeid og inn på boligmarkedet. Vi må få på plass en ungdomsgaranti for alle under 35 år, som sikrer unge utdan ning eller arbeid. Vi må sørge for at lærlingen får fullført utdanninga si, at nyutdanna får hele faste stillinger og at de som flytter hjemmefra, kan gjøre det ved å eie en egen bolig.

FORSKNINGSSTIFTELSEN

Det er de unges framtid, vi må eie den selv

GRIMSTADA.BJØRNFOTO:

«FAGFORBUNDETS viktigste jobb er å sørge for gode lønns- og arbeidsvilkår for medlemmene», skrev forbundsle der Mette Nord i Fagbladet for noen måneder siden.

UNGDOMSLEDEREN

TRE STORE KRAV, men krav som jeg vet vil gi framtidstro. Vi sier det er de unges framtid, men da må vi og få eie den selv!

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 71

HAR ORDET

72 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 |

henger et bilde fra da kronprinsparet var på besøk og åpnet dagsenter for demente i 2009. Julie var fem år.

– Da jeg gikk på barneskolen gikk jeg rett hit etter skolen. KARRIEREVALG Nå er Julie straks ferdig med andre året av helsefagutdanninga i Kvinesdal. I feriene, nesten hver helg og minst to dager i uka tar hun vakter på sykehjemmet og i hjemmetjenesten.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: JAN INGE HAGA

I SITT RETTE ELEMENT: Julie Nyland Godø (18) har drømt om å jobbe med de eldre i hjemkommunen så lenge hun kan huske. Nå gjør Fagforbundets yngste medlem nettopp det, flere ganger i uka etter skoletid.

– Jeg er nok et sted på dette bildet, sier hun og leter med blikket i ungeskokken som kjemper om å komme tettest på de kongelige.

– Jeg er litt overalt og jobber mye. Det er travelt, men gøy, fordi jeg trives så godt. Dette er midt andre hjem. Dessuten får jeg viktige erfaringer.  – Hva liker du best ved yrket? – Å hjelpe andre, og at det er variert. Jeg har nettopp fått lappen, så det passer meg godt å farte rundt til folk. Jeg føler meg selvstendig, og det er spennende å se hvordan folk har det i de gamle husene sine.  Denne høsten blir hun lærling. På Lund omsorgssenter, så klart.

Nå står medisinutdeling for tur, men først fortjener strikkegruppa fra omsorgsboligene en godbit: Den driftige gjengen i slutten av 80-åra har knapt sluppet strikkepinnene de siste månedene, og sendt flere hundre strikkeplagg til Ukraina. Snart skal en ny busslast med varme gensere av gårde til krigssona.

– Jeg fikk tilbud om lærlingplass på sykehuset

To har meddelt at is med sjokoladetrekk, det må de dessverre holde seg unna, men noen nøler: Er det greit å spise is en helt vanlig torsdag mens man venter på andakt klokka 17? Julie tar en avgjørelse: –Jegløper og henter mer!

Julie Nyland Godø (18) – Fagforbundets yngste yrkesaktive medlem – har alltid visst at hun ville gå i mammas fotspor og bidra til en best mulig hverdag for de eldre.

DRØMMEJOBBEN Fagforbundets yngste medlem har lagt bak seg en skoledag med reisevei på 45 km hver vei og vært på jobb i en drøy time. Hun har rukket rapport på vaktrommet, hjulpet en beboer opp etter middagshvilen og servert kaffemat på stua.

– Jeg har aldri vurdert noe annet, men alltid visst at jeg ville jobbe her, legger hun til og forteller at moren tidligere jobbet samme sted.

MELLOM OSS / YRKESVALG –

F lere som vil ha? Julie Nyland Godø (18) ser spørrende på damene i sofagruppa i korrido ren på Lund Omsorgssenter. Tre er opptatt med strikketøy som skal bli gensere til Ukraina.

Julie Nyland Godø kan ikke tenke seg en bedre jobb enn å få bidra til at de eldre i Moi kommune får en best mulig hverdag. I korrido ren, rett innafor hoveddøra på omsorgssenteret,

Yngst på laget

sjere seg mer seinere, for jammen har hun allerede hatt bruk for medlemskapet.

– Jeg vil ikke gå i detalj om saken, men det var til stor hjelp og jeg fikk de pengene jeg hadde krav på. – Er det andre saker du som snart ferdig helsefag arbeider mener det er verdt å kjempe for?

– Først og fremst lønn. Jeg er ung, bor hjemme og jobber mye, så i forhold til mange jevnaldren de har jeg god økonomi. Men lønna som helsefagarbeider står ikke i forhold til ansvaret vi har for andre mennesker og deres liv. Jeg synes vi fortjener bedre. * i Stavanger også. Det er drømmen på sikt, men du tjener lite som lærling og reiseveien gjør at jeg måtte leid meg en hybel, så det får bli senere. Når jeg er ferdig helsefagarbeider, er planen uansett sykepleierutdanning.

DRAHJELP Det var mamma som sørget for at Julie i fjor meldte seg inn i Fagforbundet og ble organisa sjonens yngste medlem, 17 år gammel. Hun innrømmer at hun visste lite om rettigheter og plikter i arbeidslivet og hvorfor det kan være lurt å organisere seg, men stolte på mamma. Hun vet litt mer nå, og ser ikke bort fra at hun vil engaDet er travelt, men gøy, fordi jeg trives så godt. Dette er mitt hjem.andre

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 73

Hun har ikke finregnet på alderssnittet til landsstyret, men mener det ikke er vanskelig å se at det også der er flere over 50 enn under 30. Samtidig nærmer forbundet seg 50.000 unge medlemmer. Oliveira hører ofte at «ungdom men er framtida», men påpeker at ungdommen også er her og nå. Dermed må disse få plass, også nå.–

– Er det et problem at folk blir sittende på sine verv i år etter år uten å slippe nye krefter til?

TEKST OG FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

Garanterer sprell på landsmøtet

I

– Det er bra at vi har folk som kan være høst samles Fagforbundet til lands møte for å vedta forbundets vyer, politikk og retning for de tre neste åra. I år vil det være fem egne direktevalgte «ungdomsrepresentan ter», det vil si tillitsvalgte under 30 år, som skal tale den yngre gardes sak. At det trengs ungdommelige krefter inn i styrer og stell, mener Fagforbundet Ung er åpenbart. Nestleder Jeanette Lea Romslo (23) har regnet ut snittalderen på forbundsstyret og arbeidsutvalget i Fagforbundet, og selv om både hun og Victoria De Oliveira trekker snittet ned, er snittet likevel tett oppunder 60 år.

74 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 |

Fagforbundet Ung skal være en rådgivende stemme til forbundet. Da er vi også avhengige av å være der rådene gis, påpeker Oliveira.

Fagforbundets

øverste demokratiske maktorgan er landsmøtet. Her skal disse unge delegatene blant annet kjempe for større innflytelse for unge i forbundets øvrige maktfora.

– Ungdommer representerer kanskje noe som er litt rebelsk og annerledes. Det tror jeg er viktig, og at det skaper diskusjoner og debatt, som igjen skaper utvikling. Denne utviklingen må Fagforbundet ha hvis vi skal være relevante for den generasjonen om 10–20 år, sier Oliveira. Hun legger til at hun oppfatter at forbundet som organisasjon, og forbundets tillitsvalgte, er opptatt av ungdomsarbeidet, selv om det kan være forskjellige meninger om hvordan arbeidet skal foregå.

DETTE ER DOMSDELEGATENEUNG• Linn Pedersborg,Christin f. 1991, Fast medlem i ungdomsutvalgsentralt

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 75 engasjerte lenge og som kan være med og bidra lenge. Samtidig må det være rom for at flere unge folk kan komme inn og også bli lenge. Når vi fyller 30 blir vi «pensjonerte ungdomstillits valgte» og forsvinner ut av organisasjonen. Der bør det være rom for å få oss inn i andre roller i styrene, sier Oliveira.

FAGFORBUNDET UNG / MELLOM OSS

FOREDRAG: Den ene dagen var kursdeltakerne på Sundvollen, mens de to neste dro de til Utøya for omvis-ning og videre kursing.

VICTORIA DE OLIVEIRA, LEDER I FAGFORBUNDET UNG

– Kan du gi en ungdommelig sprell-garanti på landsmøtet?

Som et ledd i forberedelsene har ungdomsfor bundet blant annet arrangert debatt- og talerstol-kurs på Sundvollen, sånn at de unge røstene er rustet til å ta ordet etter korona-dva len. Koronaen har gjort det vanskelig å skolere unge tillitsvalgte.

Hun tror ungdommen kan være med på å friske opp debatter og diskusjoner.

– At man skal merke at det er unge folk i salen – det skal jeg love! sier Oliveira.

– Det er dessverre slik at vi unge noen ganger kan bli møtt med hersketeknikker, som kan være litt ubehagelig hvis du aldri har vært med i et sånt fora før. Da må vi trygge folk slik at de rister det av seg og kjører på med sin egen greie, sierDetOliveira.eretter et vedtak ved forrige landsmøte i 2017 at «ungdommen» fikk innvilget fem egne delegater. Pensjonistene har også fem egne.

TRYGGE TILLITSVALGTE

• Alexander Liane, f. 1994, 1. vara til sentralt ungdomsutvalg • Andrea Westbye, f. 1994, Teater og scene, Kostymesyer ved Den norske Opera og plasstillitsvalgtungdomstillitsvalgt/Ballett,

SPRELL-GARANTI

«Det er dessverre slik at vi unge noen ganger kan bli møtt med hersketeknikker.»

• Aron Hagos, f. 1995, Studentkontakt Oslo • Marthe Torbjørnsen,Sofie f. 2000, Spekter Helse, Helsefag arbeider, Ungdomstillits valgt Vestre Viken VARA I REKKE: • Hans Opstvedt, f. 1992, Post og Finans, Postbud, Ungdomstillits valgt i Vest Post og Finans • Ruth Vik Olsen, f. 2000, VestlandStudentkontakt

HOPPENDE GLADE: Endelig går det an å arrangere fysiske møter igjen! Jeanette Lea Romslo og Victoria De Oliveira jubler og lover samtidig at folk kommer til å merke at «ungdommen» er til stede på landsmøtet senere i år.

• Mathias Otto Nilssen, f. 1992, BarnUngdomsutvalgetungdomsarbeider,og Viken

• Vilde Antonie Sundfær, f. 1998, TrøndelagStudentkontakt • Marius Øvrebøe, f. 1999, TrøndelagUngdomsutvalgetHelsefagarbeider, KURS: Et knippe unge tillitsvalgte, ledere- og nestledere i regionene, møttes i vår blant annet for å få trening i debattering fra talerstol.

UNGDOMSLEDELSEN: Victoria De Oliveira og Jeanette Lea Romslo.

Etter landsmøtet i høst vil Fagforbundet Ung ha en egen konferanse der de meisler ut sin politikk for de kommende åra. Men den vil basere seg på det Fagforbundet vedtar på sitt landsmøte, og derfor er det viktig for ungdom men å få gjennom sine saker der. *

– Vi kan garantere at også forbundsstyret og landsstyret merker at ungdommen er her, legger Romslo til.

GLITTER

TEKST OG FOTO : LEIF MARTIN KIRKNES

H urdal, 21.mai. Klokka har slagen noget over sju, og det glimrer i discolamper og dundrer untz-untz fra noen høyttalere i et avlangt møterom på Hurdal hotell. Det er tiltakende aktivitet på dansegulvet av unge Fagforbundsmedlemmer med crazy moves til crazy grooves. Men det er ikke litt-over-sju på kveldin gen vi snakker, nei, det er morrakvist, før frokost, og fuglene kvitrer i takt med synth-riffene. Vi er vitne til en hipp trend kalt morgenrave, der klinkende edru mennesker (eller i dette tilfellet i alle fall med dalende promille for dem som holdt skal stå tidlig opp om morgenen for å være med på rave. FULL FART: Morgenrave, in action. Slik så det ut, på et tilfeldig valgt tidspunk t i litt-over-halv-åtte-tiden. BAKFULL?: Denne en hjørningen så ut til å ha hatt en røff natt da Fagbladet dro innom Hurdal klokka 6:50 lørdag morgen etter ungdommensvalssommerfestiførstedag. & GLAM: Ingen morgenrave uten glitter i skjegg, må vite!

MELLOM OSS / RAVE

Untz-untz! Du

seg våken lengst dagen før) høster energi og kickstarter dagen ved å gå bananas på dansegulvet.Pådetmeste kanskje 30–40 unge dansende forbundsmedlemmer startet lørdag morgen slik på Fagforbundets sommerfestival i år. Etter en drøy time gled det hele over i morgen-yoga i et rom fylt av gymmatter, hvilepuls og høy kroppsbeherskelse.Deretter:frokost, kaffe, intellektuelle foredrag og til slutt et spinnvilt karneval som prikken over i-en – helt sikkert der også med en god porsjon disco-dansing og untz-untz.Detersånn det skal værra på ungdom mens hjemmebane! *

SOMMERJOBBENDIGGER

Fagforbundet har over 400.000 medlemmer. De representerer mer enn 100 yrker, som alle trengs for å holde hjulene i gang i store og små virksomheter over hele landet.

EN AV OSS

Dette er femte året Torgrim Gangstad (26) vikarierer som badevakt på Frognerbadet i Oslo. – Hver dag er ulik og det kan skje ulykker. Det er viktig å være bestemt og beholde roen, sier han. Fra morgensvømmerne hopper uti i sjutiden til badet stenger over tolv timer senere, kan opp mot 4000 gjester være innom. Noen tar sine første svømmetak, andre dødser fra ti-meteren. – Det er moro i kontrollerte former. Det koster å drifte dette anlegget, men samfunnsnytten er stor.

E-POST: BARESPOR@FAGBLADET.NO Bare

78 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 |

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Jeg starter studier i høst og skal jobbe deltid ved siden av. Jeg kan få studielån, men klarer meg fint uten. Bør jeg ta opp studielån likevel, siden jeg sparer for fullt til min første bolig? F.R. SVAR: Ja, her er jeg ikke i tvil. Ta opp fullt studielån og spar maksi malt det neste året. Da vokser egenkapitalen din raskt og boligdrøm men rykker nærmere. Studielånet er rentefritt mens du studerer, mens du som LO-medlem får ekstra god rente på BSU-konto i SpareBankStudielån1.regnes med når banken ser på hvor mye du kan låne til bolig. Samlet gjeld kan ikke utgjøre mer enn fem ganger bruttoinn tekt. Et større studielån betyr altså at du kan låne mindre til bolig. Samtidig øker mulighetene dine for en bedre betalt jobb når du tar ekstra utdanning.

SVAR: Både Fagforbundet og KS ønsker en heltidskultur i alle kommuner. Derfor har vi blitt enige om hva som skal gjøres når en stilling er ledig. Både arbeidsmiljøloven og Hovedtariffavtalen i KS hjemler rettigheter om fortrinns rett. I hovedtariffavtalen § 2.3.1 står det: Ved ledighet i stilling foretas en gjennomgang av arbeidsplaner og oppgavefordeling for å vurdere sammenslåing av deltidsstillinger.   Det betyr at partene, altså ledelsen og tillitsvalgte, skal se på alle stillingene samlet sett for å sjekke muligheter for flere hele stillinger eller større stillinger. Partene er enige om at dette er et viktig tiltak for å unngå at det lyses ut flere deltidsstillinger. Videre står det: Ved ledig stilling skal deltidsan satte ved intern utlysning i kommu nen/virksomheten tilbys utvidelse av sitt arbeidsforhold inntil hel stilling, dersom vedkommende er kvalifisert for stillingen.   Det betyr at arbeidsgiver skal, etter å ha sett på muligheter for å spør

Øke stillingsprosenten min

?

?

Studielån som egenkapital

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer. Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Jeg er ganske helsefagarbeidernyutdannetogharfått jobb i en 50 prosents stilling på det kommunale sykehjemmet der jeg bor. Jeg skulle gjerne hatt en større stilling. Det er en del turnover blant de ansatte, og jeg har hørt noe om at jeg har fortrinnsrett til å utvide stillingen min hvis det blir en annen deltidsstilling ledig. Stemmer dette? Har jeg også fortrinnsrett hvis det blir utlyst en full stilling? M.F.

Blir det utlyst en full stilling , har du fortrinnsrett til den stillingen, men det kan være flere andre som også har fortrinnsrett. Ta kontakt med tillitsvalgt for mer kunnskap, og om det er skrevet retningslinjer i kommunen på hvordan de håndterer fortrinnsretten.

Siv Karin Kjøllmoen, spesialrådgiver i forhandlingsenhetFagforbundets

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ 79

Det sies ikke noe om hvem som skal ha stillingen av de interne søkere, men i de fleste situasjoner vil det være den med lengst ansiennitet som vil få tilbudet. Et viktig krav er at du er Arbeidsmiljølovenkvalifisert.

Fortsette med BSU etter boligkjøp

Redigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no ?

Kjæresten og jeg kjøpte bolig og ble samboere i fjor. Jeg trengte ikke å bruke av mine oppsparte BSU-penger. Vil du anbefale meg å fortsette å spare i BSU (boligsparing for undom)? G.K. SVAR: Ja, jeg anbefaler deg å fortsette å spare i BSU. Selv om du ikke lenger får skattefradrag for BSU-sparingen, siden du nå eier en bolig, så får du fortsatt den svært gode renta på BSU-kontoen. Du kan spare i BSU fram til og med det året du fyller 33 år. En gang etter fylte 34 år går renta på BSU-kontoen ned til vanlig sparerente, men det varierer fra bank til bank akkurat når det skjer.Sålenge BSU-renta er høyere enn renta på boliglånet, lønner det seg å vente med å bruke av BSU-pengene til å betale ned på lånet. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Magne ForsikringGundersenogøkonomi

§ 14–3 sier følgende: Deltidsansatte har fortrinnsrett til utvidet stilling framfor at arbeidsgiver foretar ny ansettelse i virksomheten. Fortrinnsretten kan også gjelde deler av en stilling.  Fortrinnsretten er betinget av at arbeidstaker er kvalifisert for stillingen og at utøvelse av for trinnsretten ikke vil innebære vesentlig ulempe for virksomhe ten. Det vil si at du har fortrinnsrett til utvidelse av din stilling, forutsatt at du er kvalifisert, og at det ikke er en vesentlig ulempe for arbeidsgi ver. Det kan bl.a. bety at turnusen din og den ledige turnusen har flere vakter som er på samme dag, og at disse to turnusene til sammen blir for mye helgearbeid. Loven sier at du også har fortrinnsrett til deler av stillingen. Det betyr at du kan kreve fortrinnsrett til de vaktene i turnusen som ikke sammenfaller med dine allerede oppsatte vakter i turnusen. Fortrinnsretten gjelder uansett stillingsstørrelse.

Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1. Siv KarinTariffKjøllmoen Spørsmål om tariff og forhandlinger. slå sammen stillinger, utlyse den ledige stillingen internt i kommu nen. Slik skal alle som har for trinnsrett ha mulighet til å øke sin stillingsprosent uten å måtte konkurrere med eksterne søkere.

80 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | KRYSSORD | NR.7

KRYD-RUSH ANIS TREGSJON S EN ENHETNETT- K BLENDESAK DUPERE ART SKÅLSAK TEFA T VARERELSE NATURALIA SKJØ-LØS UAKTSOM L O K O N G R E S S ANGÅ GRUPPESAM- ARBEIDERKLASSE DREIE NORSK GLOMMA TELSEBE- VERN HÆLHAKKPÅ ETTER VINNERE AV KRYSSORD NR. 4 NÅRPOSTNR/STEDADRESSENAVNMOTTOKDU BLADET? KAREN BERIT GADEN 2616 Lismarka RANDI NÆSS HAALAND 5593 Skånevik LIV-MAY HAKVÅG 9440 Evenskjer Løsningen på kryssord nr. 7 må være hos oss innen 3. oktober! Merk konvolutten med «kryssord nr. 7» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no SEND INN DITT SVAR FAGBLADET | 7 | 2022 | Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd. COLOURBOXFOTO:

HANDLEVARME-BE- USEL-VISK-HET IQ-TOPPAVAN-SEMENT

KOSMISKRIKTIGOBJEKT FLYVERSPØRS-MÅL KEISER-DØMMEIASIA JORDENSUNKETSOMI KRANSESTOR-STUE BAKKEIPILEVEI 7GRUNNSTEIN-DØGN MALLA!GURI- VAKKERVANN-KILDE SUMMEOGSURRE GJERDEGRØNT BINDE-LEDDUDÅD OMRÅDEØRKEN-INNEHA AMERI-KANSKFJELL-STAT BESTEM-OM-MESEG SPØRREVERK-TØY FINFINMÅNE-FASE SLITENINNPÅ-REISE AVRETTEDENSORT STANDSIVILMATHAKKE-AV P TJENERRENS O PLANTEMYR- FUGLSMÅ- A SKAP-ENDE P MIDLETBEHERSKEBE- NEKTEBE- SKREMMENDE FALLESMAK KU NNE LENGERSULTEN FORSYNT

GLASSBIL- HYGIENEGOD MUSIKK-VERK AVALDERLAVTIRRE ROVDYRGRET-TEN BYGGERBRO-DIADEM UNDRERIVRIGBE- GJORTSOMUTYTTER-GRATISLIGERE SVELLEPARTMOTINNGÅSALLTIDSKALDET HANN-ELTEFUGL KRYDRESENGENORDNE BEHØRTIL-IMAT-VEIEN VEIENVISE TO I LAG FREM-GANG OMGRIPESEGVISNE MAKENSKJEN-KE BØKENESITTEBØYDOVER ØYBOEREURO-PEISK MUSIKERKIRKE- GRØNNPLETT PLASSKEDS-MAR- SYMBOLSKAPS-DÅRBELEGGKOB-BER- GRUNN-IDÉ-LAG ESSEREINTER-JOTUN DUNSTEGJØREGODT- PUBLI-KUMS-HYL-LEST PERSONLEGENOVER- FUNDA-MENTTEGN ERGLUPBARTSYN- DRA KRAFTIGUTTAU DELSOMUMED- T AUS GLORIEPLAGE ALLERGI UT E RSTATTE SYSTEM TRISITETTÆRE EL EL TE JUMPEDØRS UTE STRESSOVER MEST SOSIALAKTI-VITET P DYTTESUR-POMP VÅTROMKUNST-FIBER B PÅPLAS-DENSEN DEIGENJOBBEMED U ANTALLMASSEIS- BRE HOLDERBE-FÅ MOTTA DUGNAD FINVÆRAFRIKALAND K ENYA KROPPS-TEGNDEL VARSEL ROP FRYDESK RIK HAUGENSKRAP-KASTEPÅ KASSERE VERK-SNEK-TØY FIL STAGGELØP ROE AVKOMSKRIK SØNN HALSEN E SKAPS-KUNN-RIK K VEKKERAPPETENOR TRYLLE-LAR L DANSSUGE DIE GRESS-BAKST ENG BEREDT B RIPER T TYPEKOR-

| 2022 | 7 | FAGBLADET ~ PETIT81

Karin E. Svendsen Telefonkarin.svendsen@fagbladet.no99154314

FLAKSTADPERFOTO:

Selv har jeg gått halve Finnskogleden i sommer, med alt jeg trengte av mat, vann, klær og soveutstyr på ryggen i sju dager. Det var slitsomt, men en lærerik kontrast til det jeg vanligvis gjør.

After sti

år siden portretterte jeg grunnleggeren av Framtiden i våre hender, Erik Dammann. Det året skulle han og kona ro til Danmark, før de skulle legge seg inn på et femstjernes hotell.

I Katmandu kjøpte jeg en gang en t-trøye med et kardiogram, et sånt som viser hjerteslagene. Under står det: if no ups and downs, we are dead.

VidarUTVIKLINGSREDAKTØREriksen Telefonvidar.eriksen@fagbladet.no95794693

Ingeborg Vigerust Rangul Telefoningeborg.rangul@fagbladet.no97787474

ANNONSER Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 huser@salgsfabrikken.no307 TRYKKERI Ålgård Offset AS NO 4660

MichaelREDAKSJONSSJEFBrøndbo Telefonmichael.brondbo@fagbladet.no91198972

Ingenting er så stort og alvorlig som når du er ung. Toppene er aldri så høye og dalene så dype som da.

KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2021: 393.324

MILJØMERKET20410652Trykksak

Ola Tømmerås Telefonola.tommeras@fagbladet.no90920302

MarteJOURNALISTERBjerke Telefonmarte.bjerke@fagbladet.no99532224

EllenKONSULENTAngellMoan Telefonellen.angell.moan@fagforbundet.no41549846

Turen endte på Finnskogtoppen, et velværehotell med boblebad og treretters middag. Veien til toppen hadde vært helt uten komfort. Det gjorde «after sti»-opplevelsen på hotellet enda bedre. Livet består av opp- og nedturer – anstren gelse og nytelse, sorger og gleder. Vi må ta kontrastene med oss i alt vi gjør.

PER FLAKSTAD

AndréTYPOGRAFMartinsen Telefonandre.martinsen@fagbladet.no48003541

Bare spør en nyforelsket 19-åring eller en medSomkjærlighetssorg.ungerdetlett å være utålmodig. Det må skje noe. Kompromisser er for feiginger. Kampene skal vinnes, og resultatene skal synes.Daer det lett å glemme de små, nesten usynlige seirene, og haste videre mot neste store mål. Men ofte er det umulig å nå de store målene uten de nesten usynlige seirene på veien. Det er i dette møysommelige og ofte harde arbeidet at grunnlaget for den store seieren ligger. Og det er på denne ofte lange og kronglete veien at tanker, ideer og forslag møter den motstanden som er nødvendig for at de skal ende i gode Journalistenbeslutninger.ogforfatteren

Øystein Windstad Telefonoystein.windstad@fagbladet.no99697830

– Det er viktig å bevare kontrastene i livet. Hvis du ikke må anstrenge deg og gjøre en innsats for å nå et mål, klarer du heller ikke ordentlig å verdsette resultatet, sa han.

Per Flakstad Telefonper.flakstad@fagbladet.no90778397 Kathrine Geard Telefonkathrine.geard@fagbladet.no90617786

KnutNETTREDAKTØRAndreasNygaard Telefonknut.nygaard@fagbladet.no91158222

Fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR Eva Ler Nilsen Telefoneva.ler.nilsen@fagbladet.no90582468

Mark Twain sa en gang at et godt kompromiss er når alle parter er like misfornøyd. Han hadde sannsynligvis et poeng. Ungdommen er lidenskapens tid. Men når jeg hører mange voksne og etter hvert eldre mennesker i det jeg kaller «slappe av og kose seg»-generasjonen – der det virker som om det store målet i livet er å gjøre minst mulig –så spør jeg meg: Hvor ble lidenskapen egentlig av? Har årene slipt vekk så mye av toppene og fylt opp dalene så det nesten bare er en flat strekForigjen?mange

Bjørn A. Grimstad Telefonbjorn.grimstad@fagbladet.no41469894 Rønnaug Jarlsbo Telefonronnaug.jarlsbo@fagbladet.no41566623

Ida Søraunet Wangberg Telefonida.wangberg@fagbladet.no99586287

– Det skjer hele tida, likevel føler jeg meg mer beskytta når noen er ufine eller ute etter meg enn jeg gjorde på barneskolen. Jeg har venner som dekker ryggen min og stiller opp for meg. NÅ ER SPILLINGEN først og fremst en mulighet for avkobling og egentid.

Maja mener spillerfaringen gir fordeler i arbeidet med barn: – Vi som er neste generasjon pedagogiske ledere har en annen kompetanse enn forrige generasjon og kan hjelpe barna til å bli trygge brukere av digitale verktøy. Barnehagen bør hovedsakelig være nettfri sone, men akkurat som barn må lære trafikkregler før de drar på tur, bør de også ha grunnleggende datakompe tanse. I dag vet til og med de yngste i barnehagen hvordan de laster ned apper uten foreldrenes tillatelse. Da er nettvett viktig. *

82 ~ FAGBLADET | 7 | 2022 | ETTER JOBB |

Som en av få jenter i spilluniverset har Maja blitt mobbet og trakassert også som voksen.

MAJA FLYTTET TIL NORGE fra Polen som niåring. – Jeg ble mobbet på barne- og ungdomssko Når Maja Marciniak er på jobb i barnehagen, er det nettfri sone som gjelder. På fritida er hun derimot en digital dødsmaskin.

Treffer gode venner

DET ER FREDAG FORMIDDAG i Bærum, utenfor Oslo. I hjørnet av stua i en toromsleilighet, hopper barnehagelærerstudent Maja ut av et fly. I samme øyeblikk som hun setter føttene på bakken i Kings canyon klargjør hun våpenet. Jakten på fienden har startet.  NÅR MAJA ER FERDIG for dagen på Oslo Met, har lest pensumlitteratur, lagd middag til samboe ren og har fri fra begge ekstrajobbene, er det her hun befinner seg: I en ergonomisk utformet stol, på et teppe dekorert med skytevåpen, med en utsikt til skog og naboverandaer hun ikke levner mye oppmerksomhet.

– Å jobbe med barn kan være krevende. Du trenger å gjøre noe helt annet. Et paradoks er at da jeg var i praksis i barnehage, ble jeg så sliten at jeg nesten ikke orket å spille.

+ len. Gamingen ble et sted å rømme til, en annen verden hvor jeg fant venner og trygghet, men også kunnskap. En periode spilte jeg mye Assassin's Creed, hvor man følger snikmordere gjennom ulike historiske tidsepoker.

For mellom Maja og utsikten er det to skjermer, og akkurat nå handler alt om å holde alter egoet Pathfinder i live.–Jeg begynte å spille med pappa og storebror som treåring. Jeg skal innrømme at hvis et barn jeg jobbet med spilte de spillene foreldrene mine lot meg spille, så ville jeg reagert. Enkelte spill hadde 18-årsgrense og inneholdt mye vold. Jeg vet at noen mener vold i spill påvirker utviklin gen din, men de eneste bivirkningene jeg merker, er at jeg elsker skytespill og har høy toleranse for gørr. For meg har spillingen først og fremst vært et trygt sted i et ganske vanskelig liv.

NAVN: Maja MarciniakWiktoria

ALDER: 22 STILLING: hagelærerstudent,Barne-OsloMet FAMILIE: Samboer BOSTED: Sandvika GAMING TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: ANITA ARNTZEN

De eneste bivirkningene jeg merker, er at jeg elsker skytespill og har høy toleranse for gørr.

NYHET!NÅISTR.S–XXXL!! SOM VIST TVSOMTVPÅVISTPÅ Prøv GRATIS hjemme! 7 PAK BH NÅ Kun Kr. 57,- pr bh! Den ultimate komfort BH! Hver pakke inneholder 7 stk BH’er i fargene Hvit, Sort, Beige, Rosa, Blå, Rød og Lilla. BraVoBraVoDenoriginale™ WOW - KUPP!! 1 5 2 3 6 4 7 8 1.Ingen spiler og hekter. 2.Tilpasser seg kroppsformen din slik at bh-en alltid sitter 3.Figurtilpasset,perfekt.sømløs utforming. 4.Kan maskinvaskes, mister ikke formen. 5.Myke og elastiske skåler som gir perfekt støtte. 6.Bekvemt, vevd stretchmateriale med lang levetid. 7. Bredt og bekvemt bystebånd som løfter bysten uten spiler – aldri mer bh-bulker. 8.Brede skulterstropper avlaster skuldrene. SOLGT I FLERE MILLIONER VERDEN OVER – NÅ ER DET DIN TUR! LEVERES I 7 PAK! NÅ KUN Kr. 399,På ordre@bravobh.nowww.bravobh.nointernettPåe-postPåtelefon 312 93 030 Man - Fre 09:00 - 16:00 BESTILL DINE BraVo BH’er I DAG! DET ER ENKELT! Kun 57Kr,-prBH! STØRRELSER: Velg størrelsen som tilsvarer klesstørrelsen din: S (34/36) M(38/40) L(42/44) XL(46/48) XXL(50/52) XXXL(54/56). Skålene er elastiske og passer for størrelse B, C, D, DD, E 7 BH’er i 7 lekre farger INGEN STROPPER, SPILER ELLER HEKTER NYHET I NORGE - KJEMPESUKSESS I RESTEN AV VERDEN! SPAR 100-LAPPER. Dette er det unike, nye BH – konseptet som har befridd kvinner over hele verden fra ubekvemme BH-er. BH-en er utrolig behagelig, formende og støttende – du tror det ikke før du har prøvd den! Uansett hvilken kroppsstørrelse du har, former denne BH-en bysten din perfekt og gir deg en naturlig og mer ungdommelig byste på et blunk, takket være sin unike konstruksjon. Aldri mer BH bulker – den gir deg til og med bedre kroppsholdning ved hjelp av det unike spesial–designede bakstykket. Det spesielle sto et er mykt, ærlett, bekvemt og svært elastisk, men gir allikevel perfekt støtte uten å miste fasongen. EN skål for størrelse B til E. Enkel å ta på og av. Bestill BH etter klesstørrelsen din. PRØV GRATIS!! Vi legger ved faktura i pakken, skulle du mot formodning ikke bli fornøyd returnerer du bare BH-ene til oss, og du skylder oss ingen ting! SÅ SIKRE ER VI PÅ AT DU BLIR FORNØYD!! SPAR UTROLIGE Kr. 944,- NÅ!! + PS! Ønsker du BraVo BH MED blonder eller innlegg ring oss eller se www.bravobh.no BRUK DEN “SOLTOPP”SOM Art.: 514.003 7 pak BraVo BH Original NÅ KUN KR. 399,- (57,- pr BH) DU SPARER Kr. 994,- i forhold til ordinær 1 stk pris som er Kr. 199,- pr BH.