Fagbladet 2022 08

Innhold

FAGBLADET

Renselsesreise

Å BLI SETT

VI TRENGER ALLE SAMMEN ANERKJENNELSE for arbeidet vi utfører, derfor vil vi ikke bli tatt for gitt. Nei, vi ønsker tvert om at ledelsen skal legge merke til både oss og det vi gjør. Vi vil ha ros og tilbakemeldinger, vi vil rett og slett bli sett.

Men hva skjer den dagen sjefen ser litt for mye? Når det konstruktive og ønskede «blikket» til ledelsen glir over til kontrollering, at vi overvå kes? Med dagens teknologi er det nemlig mulig å sjekke det meste av det vi gjør via jobbtelefoner, epostkorrespondanse, registrering av tidsbruk, «stoppeklokker», kameraer, bompasseringer og surfing på jobbnettet, for å nevne noe. Men en ting er hva som er mulig, en annen ting er hva som er lovlig.

Dette kan du lese mer om i denne utgaven av Fagbladet. Her får du kunnskap om teknologiens muligheter og hvor grensene går for hva som er tillatt og forsvarlig, hva som kan gjøres av sikkerhetshensyn og hva du som ansatt har krav på av informasjon. Her er også råd å få om hvordan du går fram dersom du mistenker ulovlig overvåking.

Både digitale og mer direkte overvåkende tiltak, som kameraer, er inngripende i arbeidshverda gen. For å unngå usikkerhet og følelse av mistillit, er det utrolig viktig med åpenhet og dialog. Tillitsvalgte må involveres og ansatte må informe res om tiltak som settes i verk. Det kan finnes gode grunner for både kontroll og ulike former for overvåking, men da må det ligge en trygghet i bunnen for at det ikke misbrukes. Spilles det med åpne kort, kan det som sagt være både positivt og utviklende at sjefen ser deg på jobben. Forutsetningen er tillit og ikke mistro.

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

FOTO: INGUN

ALETTE MÆHLUM

FOTO: WERNER JUVIK

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

Sekstimers arbeidsdag: – Glad for at det testes i barnehage

– Dette er vi glade for at testes ut, spesielt i en barnehage, sier leder av Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo, Berit Høiby Tevik.

Lillo gård barnehage i bydel Sagene i Oslo er valgt ut til å være forsøksarbeidsplass for sekstimersdag. I fjor ble byrådet enig med Rødt om å teste ut redusert arbeidstid. Prøveprosjektet skal vare i to år og ingen skal gå ned i lønn. Det er satt av om lag ti millioner kroner til økt bemanning og til følgeforskning.

Berit Høiby Tevik i Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo er glad for prosjektet. Hun ser dette som en mulighet for ansatte til å stå lenger i jobb, i en bransje hvor arbeidsbelast ningen er høy.

– Slik kan de ansatte ha mulighet til å oppnå full pensjon, sier hun til Fagbladet.

Tevik er spent på hvordan vaktplaner kommer til å løses og hvordan overlappingen blir, og ser fram til at prosjektet kommer i gang.

Kravet om sekstimersdag har vært framsatt av yrkesgrupper i Norge i rundt hundre år. LO reiste for første gang krav om sekstimersdag i 1931. *

POSITIVT: – Dette

tror jeg er veldig bra.

Slik kan de ansatte stå lenger i jobben, sier Berit Høiby Tevik.

«VI HAR INGEN Å MISTE TIL EKSTREMISME»

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: KATHRINE GEARD

– Hva er din fanesak?

– Det er riktig og viktig å føre en kamp for mangfoldet. Vi må si ifra når vi opplever de subtile og såkalt uskyldige kommentarene som dukker opp hos ungdom, tanter og onkler og bestefor eldre og andre vi har en grei tone med. Det er ugreit.

– Hva er det som driver deg?

– Vi har ingen å miste til ekstremisme og hatefulle tanker og handlinger. Det har vært veldig personlig for meg å få til en minnemarkering og plante dette japanske kirsebærtreet til minne om kinesiskadopterte Johanne som ble drept av sin egen radikaliserte bror. Jeg har selv en datter som er adoptert fra Kina og jeg er leder i Kinaforeningen. Johanne var en datter, noens kjæreste og hun hadde hele livet foran seg. Jeg ser dette drapet og angrepet på moskeen for tre år siden i sammenheng med terroren 22. juli. Vi har fortsatt veldig mye å lære.

– Hva betyr din innsats i den store sammen hengen?

– Jeg håper mitt bidrag oppleves som et heiarop til mangfold og variasjon. Hvis vi ikke applauderer det, beveger vi oss mot et samfunn som fjerner diskriminering ved å fjerne de som blir diskrimi nert. Det viktigste er at vi sammen kan bidra til et enda bedre samfunn. Vi er jo alle unike.

MINNES: Johanne Zhangjia Ihle-Hansen ble drept av sin stebror Philip Manshaus.

Slik takler du den kalde, mørke tida

Janette Røseth er psykologspesialist, forfatter og foredragsholder og er opptatt av hvordan enkle grep i hverdagen kan gi økt livsglede. Hun mener et bevisst forhold til hva vi blir glad av og som gir energi, kan lette de tunge vinterdagene

1. Planlegg sosiale aktiviteter

Ha faste middagsbesøk eller en vinkveld en fredag i måneden. Gå på show og teater, kino eller konserter. Å være sammen med folk er en enorm kilde til glede.

raskt. Hun foreslår å planlegge sosiale aktiviteter allerede nå og ta dem med oss inn i månedene som kommer. Her er noen av hennes tips til hvordan vi kan omstille oss fra lyse, varme sommerdager til mørket og kulda.

2. Gjør noe nytt

Begynn på det kurset du alltid har ønsket deg eller bestem deg for å lære deg noe nytt. Da har du noe å glede deg over i januar. Legg puslespill, broder en pute eller lær et nytt språk.

Når sommerens lys og varme blir borte og høstog mørketidstanker setter inn – da gjelder det å planlegge slik at vi tar med oss sommeren inn i mørket.

INGEBORG V. RANGUL ILLUSTRASJONER: COLOURBOX

3. Lag det hyggelig rundt deg

Hygge er så mye mer enn kos. Tenn stearinlys til morgenkaffen, lag god mat, tenn i ovnen, sett deg under et godt pledd, les en god bok.

4. Gå lysturer

Den ideelle mengden med dagslys er to timer. Har du mulighet, så gå til jobben eller ta en timeout i lunsjen. Er ikke dette mulig, så invester i ei lyslampe med lyspære på 10.000 lumen. En halvtime med denne hver dag hjelper.

5. Bruk mer farger

Ikke kle deg i takt med mørket.

6. Fysisk aktivitet

Dette er de beste antidepressiva som finnes. Ut og gå, få puls eller tren. Dette er en enorm kilde til velvære. Bonus er at vi blir i form.

7. Slutt å sutre

Hjernen hører på det vi sier. Klage over urettferdighet er lov. Det skaper endring. Men sutring over noe vi ikke kan gjøre noe med, som været eller kø, hjelper ikke. Der forsurer bare egen og andres hverdag.

Skap et godt arbeidsmiljø på din arbeidsplass

Arbeidsmiljø handler om arbeidet og hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører oppgavene.

Sjekk ut Arbeidsmiljøportalen.no med gratis råd og verktøy for deg som jobber på kontor.

arbeidsmiljøportalen.no

John-Håkon Asker (42) er Fredrikstad kinos altmulig mann. Du finner ham som kinomaskinist, kontrollør, i billettluka eller bak disken i kiosken. I tillegg til sin halve stilling i kinoen, sløyer han laks på oppdrettsanlegg, er skolefotograf og jobber på kulturhuset Blå Grotte i Fredrikstad. – Jeg blir strekt i alle ender, smiler han.

På jobb

SKÅL, SPISEPINNER

OG SKJE

Jeg er veldig glad i mat og spiser ofte nudler på jobb. Kona mi er fra Vietnam, så det er kanskje derfor. Har jeg glemt dette settet, er det krise!

MOBILEN

Den er jeg avhengig av fordi jeg jobber med så mye forskjellig. Jeg sjekker epost og sosiale medier for å holde meg oppdatert om jobb.

KAFFE

Eller energidrikk. Det gjør at jeg får den boosten jeg trenger og bidrar til å holde meg våken.

S 14

Busselskap skal montere kameraer for å følge med og alarmere dersom sjåførene er trøtte på jobb.

S 18

Asylsøker Dilani og familien har knapt vært ute på åtte år. Da er det godt å ha de kirke ansatte rundt seg.

S 26

Ny turnus betyr lavere lønn for den 62 år gamle hjelpepleieren Berit Sjursen.

Ny undersøkelse: Hvordan beholde de eldste ansatte på sykehusene?

DENNE

FOTO:

Du anar ikkje kva sjefen kan finne ut om deg

Det er nesten ikkje grenser for kva sjefen i teorien kan finne ut om deg via jobbtelefon, jobb-epost eller når du surfar på jobb-nettet.

Kva som er lov, er ei anna sak.

Kor mykje av det arbeidstaka rar gjer på jobbtelefonen kan leiinga finne ut av? Og kva har eigentleg sjefen lov til å sjå? Ikkje så mykje, ifølgje Eirik Randsborg Lie, personvernombod i Fagforbundet. Lie har jobba med personvern og IT-sikkerheit over fleire år både i privat sektor og i organisasjonslivet.

– KAN FINNE UT NESTEN ALT OM DEG

Det er vanleg at vi bruker jobbtelefonen til å surfe privat eller installere appar til fritidsbruk. Når vi får delt ut telefon, er det svært vanleg at arbeidsgjevar installerer ein app som gjer at dei kan ta styringa av mobilen.

Ein såkalla Mobile Device Manager (MDM) gjer at telefonen kan fjernstyrast og slettast om han kjem på avvege og har sensitiv informasjon. Men denne appen og anna tilgang gjer også at sjefen kan finne ut det aller meste om deg, fortel personvernombod Lie.

– Har sjefen lov å sjekke eposten på jobbtelefonen?

– I nokre tilfelle kan arbeidsgjevar gå inn å sjå i jobb-eposten. Dei kan sjå på eposten i samband med kriminalitet eller tryggleik. Eller om du blir lagt inn på sjukehus og dei må lese eposten din for å sikre drifta, seier Lie

Men han understrekar:

EIRIK RANDSBORG LIE, PERSONVERNOMBOD I FAGFORBUNDET

– Dei kan ikkje gå inn og sjekke eposten din om dei lurar på om du har sendt mange mailar til ein kollega. Eller om du har skrive noko stygt om leiinga.

– Når du seier tryggleik – kva ligg i det? For eksempel om ei bedrift har blitt hacka med løysepenge-virus?

– Om kontoen din har blitt teken over av nokon, og jobben må gå inn og sjå kva som har skjedd, kan dei gå inn. Det er framleis krav til at innsynet skal avgrensast til det som har med å undersøkje og stoppe hackinga. Dei kan ikkje då ta ein kikk om du har skrive noko stygt om leiinga, seier Lie.

Tilsette skal få informasjon om slike innsyn, med mindre det er mistanke om noko kriminelt.

PROBLEMATISK OVERSIKT

– Har arbeidsgjevar lov å sjekke kor du er hen i dag?

– Det er ikkje lov. Dei kan ha noko som gjer at telefonen din blir sletta om han blir stolen. Eller om du seier opp jobben, tek med deg telefonen som har mykje opplysningar og berre forsvinn, seier Lie.

Han fortel at det kan bli problematisk om arbeidsgjevar installerer appar for flåtestyring eller effektivisering av drift. Appar som kartlegg reisetid, eksempelvis:

– Kva om du er sjuk ein dag, eller at du har

TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

«Arbeidsgjevar har ei heilt klar plikt til å informere deg om systemet. Kva kan dei sjå på telefonen din?»

ubetalt lunsj og vil gå på eit privat ærend der. Arbeidsgjevar har ei heilt klar plikt til å informe re deg om systemet. Kva kan dei sjå på telefonen din? Og kva kan dei bruke dette systemet til når dei legg inn styringssystemet på telefonen? Kva kan dei sjå og korfor kan dei sjå det? Korleis får du beskjed om dei brukar opplysningane til noko?

– Kan arbeidsgjevar sjekke surfinga vår?

– Er du på wifi-nettet til arbeidsgjevar, kan dei sjå veldig mykje. Dei kan ikkje sjå alt, men dei kan sjå at du les VG. Med mindre dei har teke ekstra grep, kan dei ikkje sjå kva artikkel du les. Dei kan sjå all nettrafikk og kva app som sender nettrafikk. Om du er på LinkedIn, Grindr (datingapp for homofile, red. anm) og Facebook. Overvaking av nettrafikk er berre lov for sikkerheitsformål.

– Dei kan sjå alt, men har berre lov å gjere det om det har med tryggleik å gjere?

– Ja. Om du ikkje er på wifi-nettet og ikkje har VPN som gjer at nettrafikk blir sendt først inn til arbeidsgjevar. Då er det teleoperatøren som kan sjå nettrafikken din om du er på 4G eller 5G, seier personvernombod Lie.

EIRIK RANDSBORG LIE, PERSONVERNOMBOD I FAGFORBUNDET

KVEN DU RINGER OG MELDER?

– Har arbeidsgjevar lov å sjå kven me har ringt eller sendt melding til?

– Nei. Dei har ikkje lov å overvake teletrafik ken frå mobiltelefon. Dei kan eksempelvis ikkje gå inn for å finne ut om du har sendt ein kollega ei melding eller ringt seint på natta. Eller korfor ringde du fagforeininga di – «vi ser du snakkar mykje med tillitsvalt». Alt dette er ulovleg.

– Har dei lov å sjekke kva appar me har installert?

– Det kan vere tiltak der arbeidsgjevar avgrensar kva appar som kan lastast ned. Det skal vere veldig spesifikke grunnar for å sjekke kva appar som er installert. Som arbeidsgjevar

«Dei kan sjå all nettrafikk og kva app som sender nettrafikk.»

INNSYN: Har telefonen din ein MDM-app har du god grunn til å sjekke kva arbeidsgjevar sjekkar av informa sjon om deg. Du har også krav på å få vite kva informa sjon appen samlar inn og korleis den blir brukt.

Vil at tillitsvalde skal få innsyn

Trond Finstad er leiar Yrkesseksjon kontor og administrasjon (YKA) i Fagforbundet. Han har sjølv sett arbeidsgjevarar tråkke over streken. Då han var tillitsvalt i Oslo kommune på 90-talet, skreiv sjefane ut lister over kven som hadde ringt kor, noko som er ulovleg.

– Vi har sett i nokre saker at overvaking har blitt brukt mot tilsette. Eit av hovudproblema med overva king er at det er berre arbeidsgjevar som har nøyaktig oversikt over kva som blir samla inn. Det kan bli brukt mot deg i arbeidskonflikt og streik, seier Finstad.

kan du då sitte med svært mykje informasjon. Det må vere nødvendig å ha informasjonen av sikkerheitsgrunnar. Det må forklarast korfor det er nødvendig og ikkje kan løysast på annan måte. Det finst appar som Candy Crush eller appar om ulike diagnosar, dating og graviditet. Det å få oversikt over kva appar ein har installert er veldig inngripande. Då skal det mykje til før at det er lovleg, seier Lie.

Lie fortel at sjefen ikkje har lov å sette eposten på automatisk vidaresending når du er sjuk meldt. Arbeidsgjevarar har fått bot for dette av Datatilsynet.

SNAKK MED OMBODET

– Kva skal du gjere om det er mistanke om ulovleg sjekking av jobbtelefonen?

– Ein del arbeidsplassar har personvernom bod. Det har også kommunane. Dei kan kontak tast og har teieplikt. Eg ville tenkt at det er nært og trygt å gå til ein tillitsvalt. Og få dei til å snakke med arbeidsgjevar. Du kan kontakte Datatilsynet. Det er viktig å vurdere om konsekvensane av overvakinga for deg er så stor at du bør slutte å bruke jobbtelefonen til private ting, seier Lie. *

INNSYN: Trond Finstad sit i arbeidsutvalet i Fagforbundet og er leiar av Yrkesseksjon kontor og administrasjon. Han ønsker at tillitsvalde skal få vite meir om korleis jobbtelefon-data blir samla inn og lagra.

Kamera mot ansiktet skal holde sjåførene våkne

Det kommunalt eide busselskapet Unibuss i Oslo skal installere kamera som følger ansiktene til sjåførene og gir alarm ved tretthet. – Absolutt ikke aktuelt, sier busstillitsvalgt i Unibuss, Marit Sauge.

Automatisk alarm ved tretthet hos bussfører via et kamera mot ansiktet er siste nytt for å øke effektiviteten hos bussjåfører i deler av Oslo.

Unibuss opplyser at det ikke skal lagres opptak og at det er kun fører som varsles ved tretthetssymptomer som å lukke øynene.

FRASKRIVER SEG ANSVARET

Det beroliger ikke Marit Sauge, klubbleder i Bussarbeiderklubben i Oslo sporveisarbeideres forening (OSA). Da hun ble oppmerksom på tiltaket, varslet hun Datatilsynet og Fagforbun dets medlemmer i det kommunalt eide bussel skapet.

– Hvis arbeidsgiver mener at førerne er for trette, så er det tjenesteplanene som må endres. De fraskriver seg ansvaret for forsvarlig arbeidsdag når svaret deres er ny teknologi, sier Sauge.

OVERVÅKINGSFORSLAGET

Overvåkingen av tretthet var et tilbud fra Unibuss til anbudet for Oslo vest og indre by, som starter i mars måned. Ruter bekrefter overfor Fagbladet at selskapet vektet positivt en slik førerovervåking ved tildeling av oppdraget. Unibuss bekrefter at det skal skje via et kamera som registrerer eventuelle tegn på tretthet og varsler føreren. Data skal ikke være tilgjengelig for andre enn fører.

På bussholdeplassen på Helsfyr kommer det jevnlig inn sjåfører for å hive nedpå en kaffe eller brødskive i pauserommet under brua, eller som har et par minutter mens de venter på å kjøre fram bussen til avgang.

– Reaksjonene fra medlemmer har vært sterke. De visste ikke om dette. De er forskrek ket, sier Sauge.

IKKE NOE TRO PÅ DET

Blant sjåførene Fagbladet møter på Helsfyr er reaksjonene delte. Noen synes det er greit, andre er forbannet, og noen antar at førerkameraer kan bli sabotert.

Thomas Wennerberg har akkurat kjørt rute 37 fram til ventestreken foran busskuret. Wenner berg trekker oppgitt på skuldrene. Som mange bussjåfører i hovedstaden er han herdet av tiår med anbudsrunder i Oslo, og tar nyheten med stoisk ro. Men han legger ikke skjul på at han synes overvåkingen krenker personvern og er meningsløst som hjelpemiddel.

– Hvis en fører er så trøtt at han eller hun må vekkes av et alarmsystem, så skulle fører ikke vært på jobb, sier han.

Sauge er enig, men peker også på et annet problem:

– Et slikt system kan gi falsk trygghet. Sjåfører som ikke skulle vært på jobb, presser seg til å kjøre i visshet om at systemet vil vekke dem om de sovner, sier hun.

Hun har lenge vært bekymret for de stadig økende kravene til effektivitet.

MÅ SNU DØGNET TRILL RUNDT

På pauserommet treffer vi Simen Johansen. Han bruker de tilgjengelige minuttene mellom avsluttet rute og neste til en kjapp lunsj. Han skal overta for Wennerberg, som startet klokka to i natt.

Johansen beskriver sist helg – en vanlig helg for en bussjåfør på helgevakt i Oslo:

«De fraskriver seg ansvaret for forsvarlig arbeidsdag når svaret deres er ny teknologi.»

MARIT SAUGE, KLUBBLEDER I BUSSARBEIDERKLUBBEN I OSLO SPORVEISARBEIDERES FORENING

– Lørdag kveld ble avsluttet klokka 02.15 natt til søndag. Søndag hadde jeg turnusfri, mens mandag hadde jeg første avgang 04.45, forklarer han.

Det betyr at han måtte snu døgnet trill rundt i løpet av knappe 24 timer. Arbeidsdagen mandag begynte på samme tidspunkt som han kom hjem fra vakt natt til søndag.

HÅPER PÅ ENDRING

– Det eneste som kan snu utviklingen er å avslutte anbudskonkurransene og ta tjenesten tilbake i egenregi, mener Sauge. Hun får full støtte av Fagforbundet Oslo.

Kommunens eget selskap Unibuss, har vunnet nesten alt av anbud, og kjører det meste av rutene i Oslo neste år.

– Samtidig vedtok LO-kongressen enstemmig å jobbe for kollektivtrafikk i egenregi. Da har Oslo en gyllen anledning til å avvikle anbudskonkur ranser og kjøre bussene selv med egne ansatte, sier leder av Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin.

Selv om det er kommunens eget selskap som har foreslått overvåkingskameraene, vil kommunal egenregi åpne for andre og bedre prioriteringer i driften, mener de tillitsvalgte.

– Det dreier seg om penger. For å vinne anbud må selskapet være billigst. For å være billigst må vaktplanene være så ekstremt effektive som mulig. Sjåførene tynes og blir slitne, men så er altså svaret kameraregistrering av ansiktet og alarm ved tretthet. Vi kan ikke finne oss i dette, mener Sauge. *

STADIG HARDERE: - Det er vaktplanene som må endres når skiftene blir for harde, mener Marit Sauge. Simen Johansen (t.v.) snudde døgnet trill rundt på mindre enn 24 timer forrige helgevakt.

– Handler om sikkerhet

BEKYMRET: Bystyremed lem Siavash Mobasheri (Rødt) er bekymret for bussjåførenes arbeidsfor hold etter flere anbuds runder.

– Det er et hjelpemiddel som skal gjøre bussene enda mer trafikksikre, sier han og påpeker at også moderne biler har varslings systemer som følger føreren.

– Data skal ikke lagres eller gjøres tilgjen gelig for andre enn sjåføren selv, forsikrer direktøren.

Miljø- og samferdselsbyråd Sirin Stav (MDG) representerer eieren av Unibuss, Oslo kommune. Om tiltaket med overvåking sier hun:

– Mitt utgangs punkt er at dette er en intern prosess i Unibuss. Dette handler om sikkerhet for sjåfører og passasjerer og er ikke overvåkning som skal lagres. Jeg forutsetter at personvern ivaretas på en god måte, skriver hun i en epost til Fagbladet.

Hun kommer ikke de tillitsvalgte i møte i spørsmålet om egenregi.

– Måten vi har organisert kollektivtrans porten i Oslo har vært og er en stor suksess, med et av verdens beste kollektivtilbud.

Bystyremedlem Siavash Mobasheri fra Rødt varsler derimot at han vil ta saken til bystyret.

– Rødt har tidligere fremmet forslag om å ta busstjenestene tilbake i egenregi. Det kommer vi til å gjøre igjen. Vi har et rødgrønt flertall i Oslo som kan vise vei. Det er uforståelig at alle kan være enige om at det fungerer med trikk og bane i egenregi, men ikke buss, sier han.

Administrerende direktør i Unibuss, Øystein Svendsen, mener kameraene er et hjelpemiddel.

FOTO: TERJE PEDERSEN / NTB

Sirin Stav (MDG)

FØRSTE UT: Thomas Kebely var blant de første som avla fagprøve i 2014. Svein Morten Sørensen (bak) er leder av prøvenemnda for byggdriftere i Vestfold.

Endelig skal læreboka skrives

Byggdrifterfag har hatt en veldig lang fødsel, men snart er utdanningen komplett: Nå skal de offisielle læremidlene utvikles.

TEKST: OLA TØMMERÅS

Det har gått 50 år siden arbeidet med fagbrev byggdrifter startet første gang i 1972, av den gangen Norsk Kommunefor bund. For åtte år siden tok de første byggdrifterne sine fagbrev. Nå starter arbeidet med læremidler. Når faget fyller ti år i 2024, skal digitale læremidler og bøker være på plass. Det har vært etterlengtet.

FIKK PENGER I SOMMER

Like før sommeren søkte Fagforbundet, YS, Norsk Arbeidsmandsforbund, Fagakade miet og AOF sammen om penger fra den nye ordningen for støtte til læremidler i smale fag. Svaret kom i sommer, og en forfattergruppe fra fagmiljøet er allerede nedsatt.

– Byggdrifterfaget er smalt. Et forlag tjener ikke noe på å lage læremidler uten at det er med støtte, sier Svein Morten Sørensen fra Fagforbundets faggruppe for byggdrift og eiendomsforvaltning.

Byggdrifterfaget er smalt. Et forlag tjener ikke noe på å lage læremidler uten at det er med støtte.»

SVEIN MORTEN SØRENSEN, FAGFORBUNDETS FAGGRUPPE FOR BYGGDRIFT OG EIENDOMSFORVALTNING

Han er en av de tre forfatterne som skal snekre sammen nye læremidler.

VIKTIG FOR LÆRLINGER

– Det er veldig viktig å få dette på plass, særlig for nye lærlinger, de som kommer rett fra skolen, sier Sørensen.

De første årene har det mest vært vaktmestere som har formalisert sin kompetanse ved å ta fagbrev som byggdriftere.

– Det har hittil vært mye klipp og lim og forskjellige kompendier arbeidsplassene selv har laget. Det har fungert, men vi har sett helt fra starten at det har vært behov for læremidler.

TRENGER BEVISSTGJØRING

Svein Morten Sørensen satt i seksjonsstyret for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk da Fagforbundet fikk godkjent byggdrifter som fag. Han har vært med helt siden brevet var blitt godkjent i alle instanser og var med som sensor da de første vaktmesterne tok fagbrev som byggdrifter. – Er jobben gjort nå, nå som læremidler kommer?

– Nei! Vi har en jobb å gjøre i kommune ne. Det er ikke tradisjon for å ta inn lærlinger innen håndverksfag i kommune ne. Det gjenstår å bevisstgjøre kommuner om byggdrifterfaget. *

FOTO: OLA TØMMERÅS

NYTT AVSLAG: Dilani

Johnson Collin er 34 år og har sittet de siste åtte årene i kirkeasyl i Finnsnes. Leder i støttegruppa Kjellrun Skoglund er god å ha når dagene er tunge.

Mer enn en arbeidsplass

I åtte år har ansatte og aktive i Finnsnes kirke på Senja vært støtteapparat for en liten familie i kirkeasyl.

Samtidig er familien blitt hjørnesteiner i menighetsarbeidet.

18.september i 2014 utspilte det seg et drama på Finnsnes som fortsatt foregår.

Ekteparet Merry Anjala og Antonipillai Johnsen Collin og datteren Dilani Johnson Collin valgte kirkeasyl i redsel for å bli sendt tilbake til hjemlandet Sri Lanka.

De første fem årene i Norge bodde familien på asylmottak. Da endelig avslag kom, sov far Antonipillai på en benk utenfor kirken fordi han var redd. Denne torsdagskvelden i september ba han innstendig resten av familien om å komme og sove i kirken. Nøkler hadde han fordi han jobbet på menighetskafeen Kafé pluss. Samme natt kom utlendingspolitiet for å sende dem tilbake til hjemlandet.

Åtte år senere bor de der fortsatt. Antonipillai jobber fremdeles på Kafé pluss. 24. august fikk familien sitt sjuende avslag fra Utlendingsnemnda (UNE). UNE tror ikke familiens forbindelse til organisasjonen De tamilske tigrene, LTTE, er sterk nok til at det er farlig for dem å dra tilbake (se egen sak).

Stemningen i kirken er dyster, men familien

og støtteapparatet er bestemt på at de ikke gir seg. De må starte på nytt. Enda en gang.

LIVET DE IKKE FÅR

Bak en svart dør med bibliotekskilt bor familien. En likbåre, det fagfolkene kaller en katafalk, står parkert rett utenfor.

Dilani Johnson Collin åpner døren og viser fram rommet på seks ganger seks meter.

Rommet er kirkens lagerrom og familiens soverom, stue og kjøkken. Bokhylla deler de med kirkens barnesangbøker, klesskapet med kirkens legoklubb.

Familien sitter der hver dag. Alt som skjer i kirken, dåp og konfirmasjoner, bryllup og begravelser, minner om livet utenfor som de ikke får delta i. Alternativet er verre. Reiser de hjem, frykter de å bli forfulgt, fengslet og torturert. Derfor bor de i Finnsnes kirke.

HAR DEM I HJERTET

Kirkestua, med sine to sofagrupper og nordnorsk nasjonalromantikk på veggene, er

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: INGUN ALETTE MÆHLUM

familiens stue når det ikke er planlagte aktiviteter der. De ansatte har laget en kalender hvor de legger inn planlagte aktiviteter, slik at familien vet når de ulike rommene i kirken er i bruk.

Siden familien ikke får lov til å forlate kirken en gang for å handle, er de helt avhengige av kirkens ansatte og støttegruppa. Det er en oppgave støtteapparatet tar på alvor.

– Vi som jobber her, har det ikke slitsomt. Det er familien som har det slitsomt. Når vi kommer hjem, kan vi gjøre som vi vil. Vi kan gå tur, besøke venner og gå i butikken. Men familien som bor her må ta hensyn hele tiden, sier menighetssekretær Trude Killie Solli.

Sammen med Kjellrun Skoglund og sogne prest Ruth Astrid Stellmacher er Killie Solli tett på familien både privat og gjennom jobb. De spiser mange middager sammen og feirer hverandres og familiens bursdager i kirken.

De ansatte er åpne med familien om vanskelige følelser, som dårlig samvittighet når de selv kan reise bort eller gå og plukke bær i skogen etter endt arbeidsdag.

– Jeg la ikke noen feriebilder fra i sommer ut på Facebook. Ikke fordi de ikke vet at jeg har ferie, men jeg får så dårlig samvittighet. Jeg kan reise bort, men jeg vet at de må være her. Det

LITE PRIVATLIV:

Biblioteket i Finnsnes kirke er gjort om til hjem for familien Collin fra Sri Lanka som sitter i kirkeasyl på åttende året.

blir vanskeligere og vanskeligere. Jeg har dem i hjertet hele tiden, sier Killie Solli.

OMSORG I LOKALSAMFUNNET

Da de ansatte kom på jobb og fant familien for åtte år siden, informerte de politiet og brannves en om at det var kirkeasylanter i kirken. Ellers snakket ingen av de ansatte om hvem som bodde i kirken i starten. De visste ikke hva de kunne si.

Tannlegen behandler dem gratis, legen kommer til kirken hvis det er noe. Selv koronavaksinen kom på døra.

Mat kan de lage på et lite tekjøkken mellom biblioteket og kirkestua, i tillegg til kjøkkenet på Kafé pluss, og mikrobølgeovn på rommet som de bruker når kirkens kjøkken er i bruk. De bruker publikumstoalettene og har eget dusjrom som er oppgradert etter at de flyttet inn. Etter at de ansatte og medlemmer i støttegruppa på rundgang hadde vasket klær for familien, fikk de egen vaskemaskin.

– De får ingen offentlig støtte, men er avhengige av at noen gir. Det er et uverdig liv, sier Kjellrun Skoglund.

GRÅTER OM KVELDEN

Dilani var 21 år da hun kom til Norge. I dag er hun 34.

Mens andre tok utdanning og startet på

KJEMPER VIDERE: Stemningen er svært dyster etter det siste avslaget fra UNE. Men sogneprest Ruth Astrid Stellmacher (til venstre) og leder i støttegruppa Kjellrun Skoglund er fast bestemt på at de ikke gir seg.

voksenlivet, har hun sittet innestengt uten privatliv bare få hundre meter fra butikker og Hurtigruteanløpet og ventet på opphold.

En utdanning uten personnummer er nærmest umulig å få til. Derfor har hun selv lært seg å strikke og bake kunstferdige kaker ved å se på YouTube. Før jul og påske filmer og redigerer hun en kalender som legges ut på facebook. En tidligere kantor har lært henne å håndtere kirkens lydutstyr.

Dilani tar fram mobilen og viser fram bilder av kaker hun har pyntet og påskekalenderen som hun har redigert.

På galleriet med utsikt over kirkerommet, vevde tepper med motiv fra bibelen og alteret ligger en utslått yoga-matte. Her pleier hun å trene styrketrening og kondisjon.

– Det hjelper å trene. Jeg liker ikke når det er stille. Jeg må gjøre noe.

Dilani smiler og tørker tårer og forteller at hun sitter en del utenfor på kirkebenken.

– Ser jeg noen jeg ikke kjenner, går jeg inn. Da føler jeg meg litt utrygg.

Om kvelden når kirken er stengt, krangler hun med Gud ved alterringen.

– Da roper jeg høyt og gråter. Når jeg er alene. *

Dette sier UNE:

Enhetsleder Ingunn Halle i UNE svarer dette på spørsmål fra Fagbladet:

– Familien har klaget på vedtaket sju ganger og fått avslag hver gang. Stemmer det som støtte gruppa sier at samme saksbe handler har behandlet saken hver gang?

– Det har vært to ulike nemndledere inne i saken, og det har også vært flere saksbehand lere som har forberedt sakene for nemndlederne. Saken har også vært behandlet i tingretten og lagmannsretten og det i to omganger, og Høyesterett så heller ingen grunn til å ta saken deres inn til behandling. Retten har hele tiden sluttet seg til UNEs vurderinger.

– Er årsakene for de gjentatte

avslagene primært at UNE oppfatter at familien Collin ikke snakker sant om bakgrunnen sin, eller at UNE er uenig i vurderin gen av hvor trygt det vil være for dem å dra tilbake til Sri Lanka med den bakgrunnen de oppgir at de har?

– Uenigheten, slik UNE ser det, er først og fremst knyttet til vurderingen av hvor sterk tilknytning familien har til LTTE, og hvorvidt de som følge av den risikerer forfølgelse ved retur. Hadde vi ment at familien hadde risikert forfølgelse ved retur, hadde de fått bli. Da hadde det ikke hatt noe å si at vi har sett på saken mange ganger før, eller at den har vært i retten i to omganger.

Les mer om UNEs svar og asylsaken på fagbladet.no

PASSER PÅ HVERANDRE: I kirkestua møtes Dilani Johnson Collin og menighetssekretær Trude Killie Solli og andre strikkeinteresserte innimellom. Mens hun har sittet innestengt i Finnsnes kirke, har Dilani Collin sett utallige videoer og lært seg å strikke og bake kunstferdige kaker.

Når sekundene teller

«Funn! Dykkere på vei opp.» En kontrollert eksplosjon av beslutninger og handlinger utspiller seg ved et badevann i Oslo. Innsatsleder Roar Blyverket må holde hodet kaldt.

Innsatsleder Roar Blyverket har nettopp manøvrert ambulansen sin i høyt tempo gjennom Oslo. Sirener, blålys og nær 30 års erfaring bak ambulanserattet hjelper ham fram.

Vi er på vei til en pågående aksjon i et badevann like utenfor byen. Utkalte ressurser ruller over skjermene på dashbordet: brann- og redningsvesen, redningsdykkere, båt til søk, luftambulansen og politi.

Blyverket planlegger underveis. Hans oppdrag er å få helseinnsatsen på stedet til å gli så effektivt som mulig. Rolig bak rattet mens trafikken utenfor gir plass, holder han kontakten med første bil på stedet og innsatslederne fra de andre blålysetatene. Situasjonsforståelsen skal være lik.

GOD PÅ Å IMPROVISERE

«Stridsledelse», sier Roar Blyverket. Egentlig heter det situasjonsbestemt ledelse, men Blyverket synes «stridsledelse» beskriver rollen bedre. Underveis i en aksjon pepres innsatsleder med situasjoner som krever livsviktige beslut ninger.

– Vi har maler og veiledere å følge, men skissene der passer ikke alltid med virkelig-

+

DET BESTE MED JOBBEN

Perfekt for alle som liker å organisere i høyt tempo.

UTFORDRENDE MED JOBBEN

Mindre pasientkontakt.

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK

SAMHANDLING: Sekundene teller. Innsatslederne skal få maksimalt ut av alle hender og mest mulig effektiv samhandling.

+

INNSATSLEDERE I REGION OSLO

• I region Oslo går åtte ansatte i turnus som innsatsleder helse. De har operativt lederan svar i en region som strekker seg fra grensa til gamle Østfold i sør, langs svenskegrensa i øst til Kongsvinger, til Minnesund i nord og til Bærum i vest, en region med 1,5 million mennesker.

• Det er 60–70 ambulanser på vakt på dagtid og 40–50 på kveld og natt, som totalt ekspederer 180.000 oppdrag i året. Ved rundt 4000 av disse er en innsatsleder direkte involvert. De rykker selv ut på om lag sju oppdrag i døgnet.

HELSE

heten. Det er alltid behov for improvisasjon, forklarer han.

Lederjobben utøves i all slags vær og i ukjente situasjoner. De vet aldri hva som møter dem på jobb.

– Ofte må vi stole på magefølelsen, og den pleier å være riktig, sier Blyverket.

INTENST FOR Å REDDE LIV

Noen uker etter utrykningen til badevannet utenfor Oslo møter Fagbladet Blyverket og kollega Bjørn Nurland i et vaktskifte igjen. I ettertid er evalueringen slik: Helsetjeneste, politi, luftambulansen og ikke minst dykkerne fra Oslo brann- og redningsvesen jobbet intenst for å redde liv denne sommerkvelden. Innsatsen gled knirkefritt. Det tok knapt 12–13 minutter fra AMK-sentralen ble varslet, til dykkere hadde gjort funn, pasienten var berget på land og forsøk på gjenopplivning var i gang. Men oddsene var imot pasienten denne gangen.

Blyverket forteller om beslutningene før og under ulykken Fagbladet var med på:

– Jeg vurderer at det er en situasjon som krever ledelse på stedet, at jeg skal rykke ut selv. Jeg deler min situasjonsforståelse med innsats lederne fra brann og redning og politi. Det er viktig at vi rykker ut på det samme, at vi har felles forståelse av hva som skjer. Det kan være forskjellige innringere til sentralene, og de har ikke nødvendigvis meldt det samme. Jeg leser på skjermen i bilen før utrykning. Har vi sendt nok biler? Jeg er på sambandet underveis med egne og de andre etatene. Planlegger oppmarsjen – ankomsten – gir føringer til de første bilene på stedet og får informasjon tilbake. Sørger for at ikke bilene sperrer hverandre på stedet. Planlegger raskeste vei ut med pasienten.

I tillegg til pasientens ve og vel må innsatslederen også tenke på mannskapet.

– I aksjoner med pågående vold vurderer vi sikkerheten for våre, hvor langt fram de skal kjøre og avtaler oppmøtested med politiet. Etter sterke hendelser er innsatsleder første instans for oppfølging av mannskap. Utenfor kontorti den er vi også nærmeste administrativ ledelse.

FOR PASIENTEN: Målet med lederinnsatsen er alltid å øke pasientens overlevelsesmulighet.

+SLIK KAN DU BLI INNSATSLEDER HELSE

MOBIL KOMMANDOSENTRAL

Roar Blyverket begynte i ambulansetjenesten på Hadeland i 1994, senere i Akershus og i Oslo fra 2001. I 2007 omorganiserte Oslo ambulansetje nesten og etablerte innsatsledere. Blyverket var blant de første i stillingen.

Bak i innsatslederens ambulanse er det kontorpult med pc og kommunikasjonsverktøy. Det er en mobil kommandosentral, men bilen er også fullt utstyrt medisinsk, som i en ordinær ambulanse. Innsatslederen har krav til årlige utsjekker og skal være operativ som paramedic.

– Er vi nærmest, så rykker vi ut som «first responder».

HØYT PRESS OG ANSVAR

Innsatsleder helse er involvert i rundt 14 hendelser per døgn. Om lag ti av dem rykker lederen selv ut på.

De må gjøre kjappe beslutninger under høyt press. Mange ville valgt et roligere liv på jobb. – Hvorfor søke seg til dette?

– Det er vel sånn jeg er skrudd sammen. Jeg fikk lyst på mer ansvar etter en periode som assisterende skiftleder, og søkte da muligheten bød seg. Da hadde jeg kjørt pasienter i mange år og ville prøve noe annet, sier Blyverket.

Ingen har sluttet av andre grunner enn naturlig avgang etter at ambulansetjenesten etablerte innsatsledere for 15 år siden.

– Folk blir i denne jobben.

JOBB FOR ENGASJERTE MENNESKER

– Målet for innsatslederen er å organisere helseinnsatsen på stedet så godt at lederarbeidet i seg selv øker overlevelsesmuligheten til pasienten, forklarer kollega Bjørn Nurland.

De er en sammensveiset gjeng.

– Det er en jobb for engasjerte mennesker. Du må like ansvar og å ta kjappe beslutninger. Du må like å samarbeide og organisere. I tillegg har vi mange kurs innad og sammen med de andre etatene. Vi har hvert vårt felt der vi opparbeider spesialkompetanse og deler kunnskapen med kollegene, forteller Blyverket. *

FLERE

og kurs flere ganger i året. - Vi er på

SER BARE ULEMPER: – Medleverturnus er bedre enn lange vakter, både for beboerne og oss ansatte, sier Berit Sjursen.

Sliter mer, men tjener mindre

Ny turnus betyr lavere lønn for den 62 år gamle hjelpepleieren Berit Sjursen. – Lange vakter i stedet for medleverturnus er også en ulempe for beboerne våre, mener hun.

På Stoltzen bosenter i Bergen

bor tolv personer med psykiatriske utfordringer, de fleste også aktive rusmisbrukere.

Her har de ansatte levd i takt med beboerne. Hjelpepleier Berit Sjursen (62) er en av dem som i mange år kom på jobb mandag morgen klokka halv ti og reiste hjem igjen onsdag formiddag halv elleve.

Eller hun arbeidet fra onsdag til fredag. I helgene var hun på jobb i tre døgn. Medlever turnus kalles det, når de ansatte flytter inn på en

institusjon og lever i en vanlig døgnrytme sammen med beboerne der. Pleierne har egne leiligheter. Som regel kan de sove uten avbrekk. Mellom hver vakt hadde Berit og de andre pleierne ei uke fri.

Hjelpepleieren er overbevist om at denne turnusen er en god løsning både for de ansatte og for beboerne.

– ALLE BOLIGER SKULLE HATT MEDLEVERTURNUS

En beboer som Fagbladet fikk besøke da vi var på Stoltzen, hadde bodd andre steder før han kom

TEKST: KARIN

SVENDSEN

hit i 2010. Han merker stor forskjell på boliger med vanlig turnus og medleverturnus.

Fordelene med medleverturnus er ifølge denne beboeren at de ansatte lettere hiver seg rundt om han eller andre ønsker å gjøre noe. Enda viktigere er det at dagene er mer forutsig bare, og de ansatte er mindre stressa.

– Når de er lenge på jobb, har de også fri lenger. Da får de ladet batteriene ordentlig. Vi blir som en stor familie. Det skulle vært sånn overalt.

ENDRING TIL DET VERRE

Men i 2019 ble turnusen endret for fagarbeider ne på Stoltzen. Sykepleiere og vernepleiere skulle fortsette i medleverturnus, mens hjelpepleierne og helsefagarbeiderne skulle delvis bytte ut medleverturnusen med langvak ter. I løpet av en åtte ukers turnus hadde Berit tidligere sju vakter med til sammen 14 dager og netter på jobb. Heretter skal hun arbeide ti medleverdøgn og fem langvakter.

– Jeg er selvfølgelig ikke glad for færre nattevakter og lavere lønn. Jeg er også bekymret for hvordan det vil slå ut på pensjonen, sier hun.

Samtidig som hun har gått ned i lønn, er arbeidet blitt mer slitsomt.

– Jeg er mer sliten nå, spesielt i helgene.

Da kommer hun hjem seint på kvelden etter å ha vært på jobb i 12,5 timer. Så skal hun både lande og sove før hun skal reise tilbake på jobb igjen neste morgen.

REDD FOR PROFESJONSKAMP

Conny Lambert, konserntillitsvalgt i Bergen kommune, sier hovedgrunnen til at fagarbeider ne har fått færre medlevervakter, er at arbeidsgi ver syns det blir for dyrt.

– Jeg skjønner godt at hjelpepleierne på

BEBOER PÅ STOLTZEN BOSENTER

Stoltzen er mer slitne nå enn før, sier hun.

Hun forteller at fagforeninga hadde mange møter med kommunen om denne omlegginga av turnus. De jobbet fram at fagarbeiderne fikk beholde noen medlevervakter i løpet av turnusen.

– Det var det vi fikk til, sier Lambert.

I møtene med arbeidsgiver presiserte Fagforbundet at dette kunne skape skille mellom terapeutene og fagarbeiderne og skapte uro i et allerede tøft arbeidsmiljø.

Berit Sjursen understreker at slik har det ikke gått.

– VI TOK FAGLIGE HENSYN

Daværende enhetsleder Jørn Rande hevder at turnusendringen ble gjennomført av faglige grunner og hensyn til helse, miljø og sikkerhet (HMS). I en epost til Fagbladet begrunner han endringen slik:

«… beboergruppen ble oppfattet som mer utfordrende på dagtid og kveld, og det var behov for å styrke bemanningen på dag/kveld fremfor natt. Derfor gikk man bort fra tre passive nattevakter til to passive og fikk erstattet den tredje passive nattevaktene med en våken securitasvakt som skulle ta seg av evt. uro på natt. Slik jeg husker det, var det en tendens til at utenforstående med rusutfordringer stadig forsøkte å komme seg inn på huset om natten, og at det av den grunn var lite hensiktsmessig å ha tre sovende nattevakter i en slik situasjon. Stadig flere utageringer på dag og kveld gjorde det samtidig nødvendig å styrke bemanningen når beboerne var våkne.»

Han skriver videre om de ansattes motstand:

«Jeg opplevde som enhetsleder at det var en del motstand mot disse endringene, men at dette i stor grad handlet om de medlevergodene

LEVER PÅ JOBBEN: Berit Sjursen syns hun gjør den beste jobben når hun lever på jobben med samme døgnrytme som beboerne.

Når de er lenge på jobb, har de også fri lenger. Da får de ladet batteriene ordentlig. Vi blir som en stor familie. Det skulle vært sånn overalt.

som flere av miljøarbeiderne ville miste, fremfor faglige og HMS-begrunnede årsaker.

I ettertid fikk jeg høre av flere fra personal gruppen på Stoltzen bosenter at endringene gjorde HMS-situasjonen bedre, og at det som var blitt gjort, var et nødvendig grep for å bedre situasjonen både for beboere og ansatte.»

FRYKTER TØFFERE TURNUS

For fem år siden samlet bedriftshelsetjenesten i Bergen åtte ansatte over 55 år på Stoltzen og en annen bolig til refleksjon over hva som skulle til for at de kunne stå i jobben til pensjonsalder. En

av konklusjonene var at «Totalt sett er gruppen enig om at turnusen i seg selv er et godt seniortiltak, og at det ved ordinær turnus er større fare for helseplager og tidligere pensjone ring.»

Berit Sjursen er skuffet over at arbeidsgiver ikke har tatt hensyn til det. Hun har ikke opplevd at den nye turnusen har vært positiv for HMS og beklager at de som nå blir ansatt på Stoltzen, får færre medlevervakter enn dem som allerede er ansatt.

– Jeg er også redd for at vi som allerede er ansatt, mister flere av disse vaktene, sier hun. *

«Jeg er selvfølgelig ikke glad for færre nattevakter og lavere lønn.»

BERIT SJURSEN, HJELPEPLEIER

Advarer mot senior-flukt

Bedre bemanning kan trolig få pleiere i sykehus til å jobbe lenger.

Hvert år slutter mellom 3 og 7 prosent av alle pleiere på sykehus i alders gruppa 50–61 år. Flest går over til uførepen sjon eller arbeidsavklaring. En tredel skifter til annen jobb, helst til en annen sykehustje neste. Avgangen er størst ved fylte 62, 65 og 67 år. Fafo-forskerne Tove Midtsundstad og Roy A. Nielsen har undersøkt hvordan det er for sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere å være senior i sykehus. De ønsket å finne ut hvorfor noen slutter, og hva som

kan få dem til å fortsette. 5450 ansatte mellom 54 og 67 år deltok i undersøkelsen.

Blant problemene de ansatte peker på, er lav bemanning, høyt tempo, stadige endringer og omorganiseringer, pluss dårlig samvittighet for at de ikke får gjort jobben godt nok. Økt grunnbemanning framheves som det viktigste tiltaket for å redusere frafallet.

Av omtrent 40.000 ansatte i ulike pleieyrker i sykehusene er en tredel over 50 år.

PARAMEDISIN-UTDANNING PÅ IS

* Bare 17 av de 148 ambulansefagelevene som søkte seg til paramedisinutdanninga ved Nord universitet i år i Namsos, klarte de fysiske kravene. Elleve av dem trakk seg siden. Utdanninga er derfor stoppet i Namsos. Utdanninga begynner heller ikke i Bodø i år. Her er grunnen problemer med å rekruttere lærere.

– Situasjonen er ikke god. Ambulansearbeiderne har en monopol-kompetanse som ikke kan erstattes, sier Øystein Sende, sjef for Klinikk for prehospitale tjenester i Helse Nord-Trøndelag, til Namdalsavisa.

Hele 40 prosent av pleierne arbeider deltid.

– Hvis vi hadde klart å øke stillingsprosen ten, ville også grunnbemanningen ha økt, sier Iren Luther, leder i Fagforbundet Yrkesseksjon helse og sosial.

Det var Senter for seniorpolitikk som tok initiativ til undersøkelsen. Den ble finansiert av Spekter, Norsk sykepleierforbund, Fagforbundet, Vestre Viken HF, Sørlandet sykehus HF og KLP (Kommunal landspen sjonskasse). *

IKKE PENGER TIL NYE SYKEHUS

* Nye sykehus på Gaustad og Aker skal erstatte Ullevål sykehus. Prislappen er på 42 milliarder kroner. Og det er bare første etappe. For å betale de nye sykehusbyggene må Oslo universitetssykehus (OUS) spare milliardbeløp på driften. Etter at nye og mer moderne sykehus står ferdig i 2031, skal de årlig drive 1,5 milliarder kroner billigere enn de gamle. Klinikkene melder at de bare er i stand til å spare 1,2 milliarder kroner. Elleve fagforeninger ved OUS slår alarm. – Vi tror ikke det lar seg gjøre, sier Anne Marit Wang Førland, foretakstillitsvalgt for Legeforeningen til NRK.

BARN SLUTTET MED FRITIDSAKTIVITETER

* Bare en tredel av alle barn er tilbake i fritidsaktiviteter etter koronapandemien. Tall fra Frivillighetsbarometeret 2022 viser at kun 33 prosent har startet opp igjen etter at smitteverntiltakene ble opphevet. Generalsekretær Stian Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge, som har finansiert undersøkelsen, oppfordrer alle kommunene i Norge til å bli med på å vise fram hva som finnes av aktiviteter rundt om i lokalsamfunnene. Som et hjelpemiddel har Frivillighet Norge utviklet nettsiden Ungfritid.no, hvor organisasjoner kan synliggjøre sine aktiviteter, og barn, unge og foresatte kan finne ut hva som er mulig å delta på i sitt nærmiljø.

MILLIONER TIL SKOLEBIBLIOTEKENE

* Regjeringen har gitt 17 millioner til skole bibliotek i 26 utvalgte kommuner.

Målet med tilskuddet er at skolebibliote kene skal bli en arena for leseglede for alle elevgrupper og i alle fag. Midlene skal også bidra til å styrke arbeidet med lesestimule ring og skape en inkluderende arena, som tar hensyn til de ulike forutsetningene til barn og unge.

I Hjartdal, en av kommunene som får midler, sier ordføreren i et intervju med avisa Telen at midlene skal bidra til å gjøre biblioteket til «en oase for leseglede, leseinteresse og leseutvikling». Ansatte skal få kompetansehevende tiltak og elever skal inkluderes som bibliotekassis tenter. Det er også et mål at elevene skal få delta i valg av nye bøker til biblioteket.

Kakefest for gravplassloven

– Loven er altså det vi i dag kjenner som gravplassloven, sier rådgiver i Yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst, Bjarne Kjeldsen.

Bakgrunnen for den nye loven var ønsket om fri gravlegging og grav der avdøde bodde. Tidligere var gravferden nært knyttet til storfamilien, gården og bygda og det ble ikke tatt betaling for noen som bodde i soknet. Med sentralisering og industrialisering rundt 1800–1900-tallet ble det et økende behov for gravferdsbyråer og kirkelige seremonier som kunne gjøre en del

rundt gravferden som storfamilien hadde tatt seg av tidligere. Når folk begynte å flytte på seg, ble det press på gravplasser. Ikke minst var det dyrt å gravlegges i Oslo. Her ble løsningen massegraver.

– Loven er ganske så unik, det er ikke mange land som har en slik lov, forteller Kjeldsen.

Loven slår også fast at ingen andre enn lokale gravplassmyndigheter kan åpne/lukke en grav.

– Slik fikk vi gravplassarbeideren som yrkesgruppe. *

I august 1897 kom Lov om Kirker og kirkegaarde. I år markerer den – og gravplassarbeider-yrket –125-årsjubileum.

FOTO: PRIVAT

Du gir oss kraften til å forhandle for deg!

Takket være de 980 000 som er medlem av et LO-forbund, kan vi jobbe for at flere skal få en av Norges beste boliglånsrenter Med boliglån gjennom LOfavør får du en konkurransedyktig rente over tid og god hjelp fra flinke økonomiske rådgivere. Vi har nemlig inngått en egen avtale med SpareBank 1 Østlandet og SpareBank 1 SMN. Du kan også benytte deg av andre SpareBank 1-banker som tilbyr gode fordeler på boliglån til deg som er medlem.

mer på lofavor.no

Dinamo

samfunnet

S 34

Asbest har vært forbudt i 40 år, men nå frykter Arbeidstilsynet og Kreftforeningen at en ny bølge vil ramme arbeidslivet.

Konge for en dag

* Vi har vel alle lengtet etter å være litt konge eller dronning, om ikke bare for et kort øyeblikk. Eller å ha en konge-dag, der alt, selv lua klaffer i ruskevær. Når kongebegrepet først dukket opp i historien er uklart, grunnet mangel på historiske skrifter eller hvordan man omtalte den regjerende personen i riket. Den sumeriske kongelista som omtaler personer av fiktiv eller reell karakter nevner Iry-Hor eller Namer som den første kongen. På den samme lista nevnes en Alulim, som levde i før-mytologisk tid, og skal ha regjert byen Eridu i 28.000 år. Den første Kongen som skal ha regjert over et samlet rike sies å være Kong Sargon i Mesopotamia i år 2230 fvt. Etter dette har kongstitler og monarkier fulgt hverandre med

overtakelse av troner, med kriger eller blått blod. Europas monarkier er relativt unge og relativt stabile. Siden slaget ved Hafrsfjord i ca. 870 har Norge vært et monarki med en uavbrutt kongrekke i 1150 år. Vi hadde småkonger før Harald Hårfagre, men han regnes som kongen som samlet Norge til et rike.Kambodsja er det eldste eksisterende kongedømmet og dateres helt tilbake til år 68 evt., mens keiserriket Japan ifølge legender er enda eldre –og dermed ofte betraktes som verdens eldste monarki. Droning Elizabeth II av Storbritannina var verdens lengstsittende monark inntil hun døde 96 år gammel 8. september 2022.Hun satt på tronen i 70 år. Ludvig XIX av Frankrike var på sin side konge i 20 minutter.

S 42

Årets byggdrifter, Vidar Kristiansen, er så populær på jobben at kollegaene har vedtatt at han aldri får slutte.

S 48

* Mange eldre kongenavn indikerte; Du heter hva du er. I Norge har vi hatt kongene; Olav den Hellige, Magnus den gode og Magnus den blinde. Sverige har kronet Edmund den slemme, Erik Hedningen og Erik den lespete og halte. I England har Æthelred den rådville, Edvard bekjenneren og Johan uten land sittet på tronen. Og

fra Danmark kan vi glise av Harald Blåtanns navn.

* Verdens største konge har sannsynligvis vært den egyptiske kong Sanakht som regjerte for rundt 4700 år siden. Han led trolig av gigantisme (en sykdom hvor kroppen produserer for mye veksthormon). Han var rundt

200 cm høy mens normal høyde på den tida var på 170 cm for menn.

* Dropsen Kongen av Danmark ble laget som «medisin» mot hoste og brystsmerter av livlegen til dansknorske Kong Christian V på slutten av 1600tallet. Hovedingrediensen var anisolje.

Fredrikstad kommune tapte i Høyesterett for sine tilskuddssatser til private barneha ger. Etterlyser bedre regelverk.

S 60

Ekspert frykter at pasientene vil lide når ordningen med fritt be handlingsvalg avvikles ved nyttår.

(KILDE: WIKIPEDIA, STORE NORSKE LEKSIKON)

FOTO:

WERNER

JUVIK

Truet av den tredje bølgen

Det brannsikre, men kreftfarlige stoffet asbest har vært forbudt i Norge i nesten 40 år. Likevel frykter Arbeidstilsynet og Kreftforeningen at en tredje asbestbølge står for døra.

tema

helse

D

a hun var barn, elsket Hildegunn Bikeng Sørstrand (29) å kaste flint i fjæra.

De beste kastesteinene var hvite og ruglete. Hun kunne ikke forstå hvorfor foreldrene nektet henne å røre dem.

– De sa at steinene var farlige. Jeg tror de hadde vært brukt til tak. På den tida dumpet jo folk alt mulig i fjæra. Først nå, etter å ha vært på kurs, har jeg skjønt at det var asbest. Nå legger jeg også merke til hvor mange bygg jeg går forbi hver eneste dag som har materialet i vegger og tak, sier Hildegunn, som jobber som byggdrifter med ansvar for en barneskole, omsorgsboliger, et bofellesskap og et sykehjem i Kristiansund.

GLEMT FARE

Asbest har vært forbudt i Norge i nesten 40 år. Nå frykter Arbeidstilsynet og Kreftforeningen «en tredje asbestbølge».

– Det er fortsatt altfor mange som dør av asbestrelatert sykdom. Likevel er det få som vet hva asbest er i dag. Det frykter vi innebærer en økt risiko for framtidas arbeidstakere, sier rådgiver Ingvild Berg i Kreftforeningens seksjon for forebygging.

Den første bølgen rammet de som lagde produkter av asbest. De neste ofrene befant seg blant dem som brukte produktene, for eksempel de som bygde hus.

– Mange av dem er syke eller døde i dag. I den tredje bølgen er det de som skal renovere alt som ble bygd av asbest vi er engstelige for, sier Berg.

– Kombinasjonen av dårlig kunnskap og flere titalls tonn asbest i gamle bygg gjør at vi er nødt til å forebygge, sier yrkeshygieniker og sjefingeniør Kari Mork hos Arbeidstilsynet.

Som byggdrifter tilhører Hildegunn en yrkesgruppe de mener kan være spesielt utsatt. Andre utsatte yrkesgrupper er tømrere, rørleggere, elektrikere, brannfolk, brannforebyggere og offshorearbeidere.

«NOE AV DET VIKTIGSTE JEG HAR LÆRT ER HVILKE ÅRSTALL MAN BØR VÆRE OPPMERKSOM PÅ OG HVOR MYE ULIKT SOM KAN INNEHOLDE ASBEST.»

HILDEGUNN BIKENG SØRSTRAND, BYGGDRIFTER

MIRAKELMATERIALET

Da asbest kom på markedet rundt 1920, framsto det krystalliske silikatmineralet som et mirakel: Det var vanntett, isolerende, støydempende, syrebestandig og brannhemmende – og ble brukt i alt fra juledekorasjoner og sigarettfiltre til arbeidstøy og bygningsmaterialer.

Fra andre verdenskrig og fram til 70-tallet ble produksjonen av asbest tidoblet på verdensbasis.

Så dukket krefttilfellene opp.

Snart forsto leger og forskere at risikoen for å bli syk av asbest var stor, og at sykdommen kunne ulme i kroppen i flere tiår. I dag vet man at det kan gå fra ti til 40 år før en person som har pustet inn asbeststøv utvikler lunge- eller lungehinnekreft.

Cirka 200 personer i Norge blir syke hvert år på grunn av asbest. 150 dør årlig av samme årsak. For det potensielt helseskadelige materialet er

FRA BLANK TIL BEVISST: Da Hildegunn Bikeng Sørstrand begynte som lærling i byggdrifterfaget var hun helt blank når det gjaldt vidundermaterialet fra forrige århundre. Hun berømmer arbeidsgiveren, som sendte henne på kurs allerede kort tid etter at hun begynte.

SKREMT: De første femti åra etter at asbest kom på markedet, ble materialet brukt i nær sagt alt, fra juledekorasjoner til takplater. På 70-tallet dukket krefttilfellene opp. Da dukket protestene opp.

slett ikke borte. Det kan finnes både utvendig og innvendig i bygg fra 1920 til 1985.

Nøyaktig hvor er vanskelig å si: Etter tilsyn i 319 kommuner og sju fylkeskommuner i perioden 2018–2022 kunne Arbeidstilsynet konstatere at tre av fire kommuner mangler gode nok rutiner for å kartlegge asbest i byggene sine.

FARLIGST PÅ FRIFOT

– Når asbestholdige materialer ligger i ro og er uskadd, utgjør de ingen fare. Asbest er først farlig når asbestfibrene blir frigjort og kan pustes inn, som for eksempel ved rivning- og rehabiliteringsarbeid. Resirkulerings- og gjenbrukstrenden vi opplever nå gir ekstra

FOTO: RØNNAUG JARLSBO

tema

helse

ASBEST I NYHETSARKIVENE:

I slutten av april fikk alle an satte i Bergen tinghus tilbud om helsesjekk etter at et rør som ved en feil ble sagd over, viste seg å være isolert med asbest. Kilde: Bergens Tidende

I månedsskiftet mai/juni ble nærmere 500 teoriprøver avlyst etter funn av asbest på Vegvesenets trafikkstasjon på Risløkka i Oslo. Kilde: NRK

Mandag 4. april i år ble elevene ved Spydeberg barneskole møtt av en lapp på døra med beskjeden «Midlertidig stengt». Ei takplate som hadde blitt fjernet under rehabilitering av den nesten 100 år gamle skolen, viste seg å inneholde asbest. 70 elever måtte tilbringe den siste uka før påske utendørs.

Kilde: Smaalenes Avis

Og i juni lyste Oslo kommune ut en anbudskonkurranse om renovering av rådhuset. Førstepunkt på arbeidslista: «Asbest sanering». Kilde: Doffin

I Ekholt ballklubb i Moss står400 barn og ungdommer utengarderober etter at asbestfunni vinter førte til at klubbhusetførst ble stengt og så måtte rives. Kilde: Moss avis

grunn til å være på vakt, mener Arbeidstilsynets Kari Mork.

FRA BLANK TIL BEVISST

Arbeidsdagen til byggdrifter Hildegunn Bikeng

Sørstrand starter gjerne med at hun hjelper til med søppel og skittentøy på sykehjemmet, deretter sjekker hun ventilasjon og varme systemer gjennom sentraldriftsanlegget. Mens

omsorgsboligene og bofellesskapet er bygd på 2000-tallet, er skolen fra begynnelsen av 70-tallet – «en gyllen tid for asbesten», som Hildegunn sier.

Inntil hun begynte som lærling i byggdrifter faget, var hun helt blank når det gjaldt vidunder materialet fra forrige århundre.

Heldigvis har hun en arbeidsgiver som er opptatt av informasjon og forebygging. Allerede etter kort tid som lærling ble Hildegunn sendt på kurs.

– Noe av det viktigste jeg har lært er hvilke årstall man bør være oppmerksom på og hvor mye ulikt som kan inneholde asbest. At det ikke bare ble brukt i tak- og veggplater utvendig, men også i alle mulige innvendige bygningsdeler.

Dessverre er ikke alle arbeidsgivere like opptatt av de ansattes helse:

Arbeidstilsynet har avdekket at bare 25 prosent av landets kommuner gir nødvendig informasjon og opplæring om asbest til «vaktmestere og annet driftspersonell».

– Hvor stor risiko er det egentlig for at du kommer borti asbest?

– Risikoen for at jeg går inn i et bygg der det finnes asbest er nok ganske stor, og uten opplæring og informasjon er det veldig vanskelig å vite om noe faktisk inneholder asbest. Jeg vet for eksempel at det kan være i gulvbelegg eller i

SOVENDE FARE: – Asbest er først farlig når asbestfibrene blir frigjort og kan pustes inn, som for eksempel ved rivning- og rehabiliteringsarbeid, forteller Kari Mork fra Arbeidstilsynet.

ASBEST

Asbest er fellesbetegnelse på en gruppe fibrøse mineraler.

Materialet isolerer godt, hemmer brann, er motstands dyktig mot fukt, demper lyd og har høy mekanisk styrke.

Før totalforbudet i 1985, ble det brukt i en rekke bygningsmaterialer og installasjoner:

• Bygningsplater i tak og vegger, både innendørs og utendørs (eternitt-, asbestolux-, pernitt -, og internitplater).

• Golvfliser, banebelegg, golv- og fliselim, avrettingsmasse, maling og murpuss.

• Ventilasjonsanlegg, som isolasjonsmateriale rundt varme og kalde rør, som gnistvern i el-skap, og i vannledningsnettet (asbestsementrør).

Når asbest rives eller bearbeides, vil det ofte frigjøres asbeststøv med ørsmå asbestfibre. Helserisikoen er knyttet til asbestfibre i luften som pustes inn.

Å puste inn asbestfibre øker risikoen for lungekreft og kreft i lungehinnen (mesoteliom)

Fra en person har fått i seg asbest til sykdom bryter ut, kan det ta over 40 år.

Det antas at over 200 personer får asbestrelatert kreft per år i Norge i dag. Tilfellene skyldes i hovedsak eksponering tilbake i tid.

I utgangspunktet er både bruk og håndtering av asbest og asbestholdig materiale forbudt i Norge, men det fins fortsatt mye asbest i bygninger og installasjoner.

Arbeidsgivere har ansvar for at ansatte i yrker som kan komme borti asbest, har nødvendig opplæring. Hvis du som arbeidstaker mistenker at et bygg inneholder asbest, skal arbeidet stanses umiddelbart og arbeidsgiver/ byggherre/verneombud varsles.

Alle virksomheter som utfører arbeid på asbestholdige materialer skal ha tillatelse til dette fra Arbeidstilsynet, som har et register over virksomheter med tillatelse.

tema

helse

«VI HAR ELEVER SOM SKAL BLI AMBULANSEARBEIDERE, HELSEFAGARBEIDERE ELLER HA ANDRE JOBBER I HELSEVESENET. DE VIL MED STOR SANNSYNLIGHET MØTE PÅ PASIENTER SOM ER BLITT SYKE AV ASBEST.»

limet som er brukt til gulvbelegget, men jeg vet fortsatt ikke hvordan slike gulvbelegg ser ut. Den eneste måten å finne ut det på, er, etter det jeg har lært, å ta prøver.

ASBEST-KAHOOT

«Hvordan kommer asbest inn i kroppen?» «Hva heter kreftsykdommen som nesten alltid kommer av asbest?» «Hvilket år ble asbest forbudt i Norge?»

På Kreftforeningens vitensenter i Skippergata i Oslo avsluttes asbest-opplæringa for nærmere 80 av framtidas arbeidstakere med Kahoot.

Allerede fra fjerde spørsmål ligger Magnus Gyrre (18) fra elektrolinja på Ullern videregåen de an til seier.

– Jeg fulgte vel med, da, gliser han når seieren er i boks, men skynder seg å legge til at noe av suksessen må tilskrives læreren som forberedte besøket med filmer og historier om asbestgruver i Russland, pluss litt grunnleggende info om asbest og yrkesliv.

MER OBS

En undersøkelse Kreftforeningen har gjort, viser at bare halvparten av nordmenn mellom 18 og 24 år vet hvilke farer det lille ordet på seks bokstaver bærer bud om. Kanskje ikke så rart: Asbest og skadevirkninger er ikke pensum i skolen.

Elevene fra helse- og oppvekstlinja i Nome i Telemark og elektrolinja på Ullern videregående

Kaja Fossland, elev ved helse- og oppvekstlinja i Nome i Telemark

i Oslo har lærere som mener dette likevel er svært relevant kunnskap for deres elever:

– Elevene på elektrofag skal ut i yrker hvor de må jobbe i bygg hvor det kan være asbest. Da er det viktig at de er oppmerksomme på farene for å forhindre framtidig sykdom. De bør også vite at det fins regler for håndtering av farlige stoffer og materialer, sier Geir Paul Hansen, som er lærer på Ullern videregående.

– Vi har elever som skal bli ambulansearbei dere, helsefagarbeidere eller ha andre jobber i helsevesenet. De vil med stor sannsynlighet møte på pasienter som er blitt syke av asbest. Da kan det være relevant å vite at årsaken til sykdommen kan ligge mange år tilbake i tid, sier lærer og sykepleier Sofie Katrine Rønning Jensen fra Nome.

Kaja Fossland (16) er en av elevene fra Nome som planlegger å bli sykepleier.

– Jeg er usikker på hvor stor risiko det er for at jeg vil komme i kontakt med asbest, men etter å ha sett bilder her kommer jeg i hvert fall til å være mye mer obs, sier hun.

I likhet med Kahoot-vinner Magnus fra Ullern er hun mest overrasket over hvor mange som hvert år utsettes for og blir syke av asbest.

– Det er skremmende, særlig med tanke på at asbest bare er et helt vanlig byggemateriale, sier Kaja og legger til:

– I hele dag har jeg tenkt på noen jeg kjenner. Jeg har veldig lyst til å be dem ta en ekstra sjekk av materialet i taket sitt. *

SOFIE KATRINE RØNNING JENSEN, LÆRER OG SYKEPLEIER

Magnus Gyrre , elektrolinja på Ullern videregående

Også for menn

Begynner håret å bli tynt på toppen? Hair Grow tablettene tilfører hårsekkene næringstoffer - innenfra.

Slik ble håret mitt fyldig

– Håret mitt har gjennom de siste årene vært flatt og manglet fylde, uansett hvordan jeg har fått klippet det. Det hadde jeg egentlig akseptert - det var ganske enkelt bare slik det var. Ved en levering fra Wellvita, hadde det ved en feil kommet med en pakke Hair Grow.

– Når vi kontaktet Wellvita Kundeservice beklager de feilen og sa jeg kunne beholde pakken.

– I ungdommen var det moderne med millimetertynne øyenbryn og jeg nappet dem flittig, noe som medførte at det til slutt nesten ikke var noe igjen.

– Jeg tenkte at næringsstoffene i Hair Grow kanskje kunne hjelpe med det! Så jeg begynte å ta tablettene.

Prøv til halv pris

Frisøren kunne se forskjell Flere måneder senere opplever jeg en mar kant endring på håret mitt. Minst 10 for skjellige venner og bekjente har kommen tert at de synes håret mitt ser fyldigere ut. Selv frisøren min bemerket at det var skjedd noe positivt med håret, uten at jeg hadde sagt noe.

– Jeg er veldig fornøyd med produktet. Både når det gjelder håret, øyebrynene og øyevippene mine.

– Det er ikke bare håret som har hatt godt av Hair Grow. Det har vært bra for øyebry nene mine også. Nå har det nemlig begynt å vokse små nye hår der det ikke var vært noen på mange år.

NÆRINGSSTOFFER: Åkersnelle

INNEHOLDER OGSÅ: Taurin og L-Cystin samt

Ny og forsterket Hair Grow

Hair Grow er Wellvitas oppgraderte og vidreutviklede hårtablett.

I tillegg til de opprinnelige og populære ingrediensene, har produktet nå også blitt forsterket med et ekstrakt av åkersnelle, som kan fremme og styrke hårveksten din. På engelsk heter planten for Common Horsetail (Vanlig Hestehale), et veldig passende navn, selv om det antagelig skyldes plantens utseende enn dens gode egenskaper i forhold til håret.

Biotin, ofte kalt 'hårvitaminet' er fortsatt en viktig ingrediens i den forbedrede Hair Grow tabletten og Wellvitas produktutviklere har justert sammensettningen slike at innholdet av biotin nå er tidobblet.

Verneverdig

På Hjalmar Johansen videregående skole i Skien har årets byggdrifter Vidar Kristiansen stålkontroll på at alt fungerer. Derfor håper lokale tillitsvalgte at statsforvalteren snart erklærer at han aldri skal få lov til å slutte.

TEKST: PER FLAKSTAD FOTO: WERNER JUVIK

Det lyser fortsatt i lampa, men himlingen henger på halv tolv ned fra taket. Vidar Kristian sen klatrer opp i gardintrappa og sukker:

– Dårlig håndverk. Og det er vi som må sørge for at det blir ryddet opp og reparert.

«Vi», det er byggdrifterne, de som sørger for at alt virker som det skal i offentlige og private bygg. De har ansvaret for alt fra temperatur og luftkvalitet, til at ting som er ødelagt blir reparert og at alle elektroniske og mekaniske systemer fungerer.

De skal ha oversikt over helheten og en stor mengde små detaljer. Uten en dyktig byggdrifter blir vedlikeholdet så som så. I verste fall kan det føre til at elever på skoler og alle som jobber i ulike bygg får et dårlig inneklima.

En viktig jobb, rett og slett.

DERFOR ER VIDAR KRISTIANSEN OPPTATT av kvalitet. Og når en himling løsner og henger på halv tolv, så betyr det at kvaliteten på arbeidet ikke har vært god nok. Sånt liker en kvalitetsbevisst byggdrifter dårlig.

Nylig ble han kåret til årets byggdrifter, og Vidar Kristiansen snakker gjerne om jobben sin.

NAVN: Vidar Kristiansen

ALDER: 54

FAMILIE: Samboer og hund. YRKE: Arbeidsleder byggdrift på Hjalmar Johansen videregående skole.

AKTUELL: Ble nylig kåret til årets byggdrifter.

portrettet

KLARE GRENSER:

Alt kan ikke bare være seriøst og alvorlig. Det er lov å ha det gøy og kose seg. Men alvor tuller du ikke med, mener Vidar Kristiansen.

Den har han hatt siden 1989, og entusiasmen for både den og faget har ikke falmet med årene.

NÅR VI BEGYNNER Å SPØRRE OM MER PRIVATE TING, sitter han og vrir seg ubekvemt på stolen, kikker litt ned, og blir mer og mer ordknapp.

Han er i utgangspunktet en utadvendt type og har vært en spilloppmaker som har funnet på mye gøy i Skien, og han regnes som en institu sjon i den lokale fagforeningen. Det skal vi komme tilbake til. Men å snakke om seg selv, og attpåtil om private ting... Nei, det liker han dårlig.

Litt har vi likevel fått lirket ut av ham.

VIDAR KRISTIANSEN ER EN EKTE SKIENS-GUTT som aldri har bodd noen andre steder. Når vi spør om oppveksten og familien, mener han at den var ganske «vanlig», men med noen klare regler og holdninger som han ble sosialisert inn i.

– Det er klart, sykkelen skulle stå inne om vinteren og tas ut når våren kom. Sånn var det bare når du skulle ta vare på det du eide. Og det var viktig å stå opp om morgenen og ikke bare møte opp, men møte presis. Sånne ting fikk jeg jo med meg. Ting skulle være på stell, sier han.

Men det var en konkurs som gjorde at han endte opp som nettopp byggdrifter.

Det var bilmekaniker han utdannet seg til, men bedriften der han hadde gått i lære og tatt fagbrev gikk konkurs mens han var i militæret. Dermed ventet arbeidsledighet på ham da han kom hjem. Som et arbeidstiltak ble han utplas sert som vaktmester på Klosterskogen videregå ende skole, og der har han vært siden, etter at

han ble fast ansatt i 1991. Den eneste forand ringen er at skolen i dag heter Hjalmar Johansen videregående skole.

SELV OM HAN HELST LIKER Å SNAKKE OM JOBBEN

sin, fagforeningsarbeidet og faget sitt, kommer han ikke unna alt det andre han har drevet med oppigjennom årene. Det var først i godt voksen alder han fant kjærligheten og ble samboer. Før det bodde han for seg selv i mange år, men som den sosiale og utadvendte personen han er, ble det mange påfunn og initiativ som mange mennesker i Skien hadde glede av.

Vi kan starte med Fleksnes-festivalene som han og en fast gjeng arrangerte hver høst i mange år. De la ut hundre billetter som forsvant på et blunk, og rigget til en framvisning av en serie Fleksnes-episoder. Ved siden av fikk folk beskjed om å ta med seg noen skvetter på flaske, og så laget de en etterlikning av flaskebordet fra episoden som heter «Rotbløyte».

Kristiansen sto også bak det kanskje første og eneste «Norgesmesterskapet» i pekking, eller kaste på stikka, som mange kaller det. Noe NM var det vel egentlig ikke snakk om, snarere et bydelsmesterskap for folk i Skien. Men de tok konkurransen seriøst, og samlet lag og stilte med egne gamle femører, mens Vidar hadde laget en ordentlig bane med sandbunn og alt som hører med i en skikkelig pekking-konkurranse.

– Noen konkurrerte, andre heiet eller bare så på. Og så hadde vi premieutdeling etterpå, med god stemning og litt godt i glassene. Det ble et veldig sosialt og hyggelig arrangement, forteller han.

Pekkingen ble ikke noen tradisjon, det ble med den ene gangen. Kassett-messa som han en gang annonserte, ble heller ingen tradisjon. For det var egentlig bare et spøkefullt påfunn fra hans side.

– Folk har jo store og seriøse platemesser og sånt. Så da annonserte jeg en kassettmesse. Men det var bare på gøy, så jeg var selv bortreist på dagen. Men noen folk møtte faktisk opp, forteller han.

Å LAGE EN HEL BANE FOR PEKKING, er typisk Vidar. Han er glad i å snekre, og har i tillegg evnen til å finne en løsning på små og store utfordringer som skulle dukke opp underveis. Da Århus gård, der samboeren jobber, trengte en bod under matfestivalen Mersmak tidligere i høst, var Vidar lett å be. Det er han stort sett alltid, sier de som kjenner ham.

«Jeg liker å skape ting. Men jeg bruker aldri tegninger. Jeg lager en plan i hodet, og så setter jeg i gang.»

– Jeg synes jo sånt er gøy. Jeg liker å skape ting. Men jeg bruker aldri tegninger. Jeg lager en plan i hodet, og så setter jeg i gang.

Hagen hjemme bærer preg av Vidars skaper trang. Særlig et utendørs badekar, varmet opp av en gassgrill.

– Det er sånne små greier som jeg synes det er morsomt å få til å fungere, sier han.

Der kan han ligge i varmt vann og pleie ryggen når den av og til ikke vil være helt venner med resten av kroppen, eller når våren er i ferd med å skli over i sommer, ligge der med iPaden og se på Tour de France.

– Jeg liker å gjøre det koselig rundt meg, fortsetter han. Alt skal jo ikke være bare seriøst og alvor. Det må være lov å kose seg og ha det litt gøy også. Det har alltid vært filosofien hans.

MEN, SOM HAN UNDERSTREKER: Alvor tuller du ikke med. Der går det en klar grense.

Det vet de tillitsvalgte i Fagforbundet Skien godt. Vidar har vært plasstillitsvalgt siden 1995, og har også i mange år vært seksjonsleder for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk i forenin gen. Han har både meninger og meningers mot, og nøler ikke med å si ifra.

En gang han var på HMS-samling, og fikk høre hvor viktig det var at byggdrifterne strødde slik at ingen falt og skadet seg når det var glatt, rakte han opp hånda og spurte: Hvem skal strø for den som strør? Da ble foreleseren svar skyldig.

– Han har virkelig utfordret meg noen ganger, sier foreningsleder og hovedtillitsvalgt Olaug Skaug.

– Men alltid på en konstruktiv og ordentlig måte. Han vil alltid det beste for foreningen og medlemmene, legger hun til.

Det var hun som nominerte ham som årets byggdrifter. I nominasjonen beskriver hun et kinderegg av et menneske, en som har stålkon

MISLIKER: En kvalitetsbevisst byggdrifter misliker dårlig håndverk. Vidar Kristiansen er ikke noe unntak.

portrettet

TUSENKUNSTNER:

Vidar Kristiansen liker å lage ting og er lett å be hvis noen spør. Tegninger bruker han ikke.

troll på faget sitt, som bidrar til godt arbeidsmiljø med sitt gode humør og som står på for medlemmene.

– Vi jobber opp mot statsforvalteren slik at fylkesregionen kan gjøre et vedtak om at Vidar aldri får lov å slutte. Han er altfor verdifull –både for skolen og for medlemmene våre. Og det kan du bare sitere meg på, ler hun.

Og arbeidsgiverne får merke at de har med en kunnskapsrik og erfaren tillitsvalgt å gjøre:

– Etter at Vestfold og Telemark ble slått sammen, har vi jobbet mye med lønnsharmoni sering. Det var store lønnsforskjeller mellom ansatte i de gamle fylkene, og det har vært mye å rydde opp i. Ikke minst etterbetaling for dem som etter hvert ble justert opp, forteller han.

Vi har også mange ansettelsessaker, midlerti dige som ifølge regelverket skulle ha vært fast ansatt og noen forbigåelser. Dette er også viktige saker å ta tak i for en tillitsvalgt, mener Vidar.

BYGGDRIFTEREN TRIVES PÅ JOBBEN. Han forteller at han setter pris på den varierte arbeidsdagen som kan være ganske så uforutsigbar. Og den har endret seg mye fra da han som fersk og utplas sert gikk i blå frakk med et digert nøkkelknippe på hofta.

– Det kan ikke sammenliknes, sier han.

– Den gangen lærte jeg av «gammelvakt mesteren». Alt foregikk ved muntlig overleve ring, for han hadde alt i hodet. Den gangen hadde vi knapt et papir som skulle fylles ut. I dag skal jo alt dokumenteres. Når jeg har sjekket brannslokningsapparatene, må det skrives ned,

6 kjappe

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?

Jeg hadde lyst til å bli arkitekt, skape noe.

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

Det må være en dag da ingen maser. Det er et sikkert tegn på at alt fungerer som det skal, og det er jo helt perfekt.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB? Jeg plukket jordbær.

HVEM BØR SKJERPE SEG?

Alle som leder en offentlig virksomhet eller en bedrift må sette seg ordentlig inn i lover og regler, særlig arbeidsmiljøloven.

HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?

Stå opp om morgenen, møt presis og unngå fravær hvis du ikke har en god grunn til ikke å møte opp. Det forteller andre at du er en pålitelig person.

HVA ER TYPISK NORSK?

I andre land tar folk ofte kontakt med deg hvis du er på reiser. Det er typisk norsk å være litt skeptisk til fremmede.

ellers «gjelds det ikke». Nå er jo også alt blitt digitalisert, og det blir timer foran PC-en, selv om jeg helst vil gjøre andre ting enn å sitte foran en skjerm, sier han.

HVER DAG GÅR HAN RUNDT I BYGGET for å ha kontroll på at alt fungerer. Skrittelleren hans viser at det blir mellom åtte og ti kilometer om dagen.

Og selv i en digital hverdag er lomma full av nøkler som seg hør og bør er festet i en solid stållenke. De er til sikringsskap, søppelcontai ner, skapene for styringsenheter og ikke minst til heisen.

– Hvis noen skulle bli sittende fast, må jeg jo ha nøkkel for å få dem ut, sier han.

Sånn sett er det enkelte ting som ikke endrer seg.

Og byggdrifter Vidar Kristian har stålkontroll på det meste.

Det er også noe som ikke endrer seg. *

FOTO:

PRIVAT

KAMPANJE: Norsk reiseleder november 2022 og januar, februar og t.o.m. 16. mars 2023. Tur til Thailand fullt av opplevelser kombinert med en uke på stranden. Tur inkluderer alle fly, transport, utflukter med guide, gode hoteller, 12 lunsj/2 middag.

Nok 26700,- gjelder når 2 bor sammen med utreise Gardemoen. Enkeltromtilbud: Få 3000,i rabatt på enkeltrom hele turen. Gjelder avreise 18. januar 23. Bestill nå, før prisene stiger! Vi har også kortere turer.

Skap et godt arbeidsmiljø

på din arbeidsplass

Arbeidsmiljø handler om arbeidet og hvordan man organiserer, planlegger og gjennomfører oppgavene.

Sjekk ut Arbeidsmiljøportalen.no med gratis råd og verktøy for deg som jobber i rutebuss og persontrafikken.

arbeidsmiljøportalen.no

Barnehagekrangelen som gikk hele veien til Høyesterett

Fredrikstad kommune vant i to rettsinstanser, men tapte i Høyesterett for sine tilskuddssatser til private barnehager. Forsøket på å rette opp fikk tilsnakk fra Statsforvalteren. Nå etterlyser kommunen tydeligere veiledning fra staten.

IFredrikstad kommune er 30 prosent av barnehagene kommunale og 70 prosent private. De siste årene har administrasjonen i «Plankebyen» vært gjennom rettsapparatet, etter at de private barnehagene fikk hjelp fra Private Barnehagers Landsforbund til å ta ut søksmål.

Kort fortalt handlet striden om utregningen av pengebruken til tre av de kommunale barnehagene i Fredrikstad, som har ordinære plasser, men også plasser til barn med spesielle behov. Flere av disse barna trenger ekstra tett oppfølging. Det innebærer kostnader utenom det vanlige blant kommunens barnehager. Rettsaken har handlet om hvordan man på en korrekt måte kan ta høyde for utgifter og barnetall i denne situasjonen.

Kommunen vant i lagmannsretten og tingretten, men tapte da PBL anket til Høyeste rett. Derfor gjorde kommunen en rekalkulering av tilskuddssatsene. Fredrikstads private barnehager syntes også denne ble feil, og klaget derfor til Statsforvalteren i Oslo og Akershus.

PBL fikk medhold her i juni i år.

Det kommunale driftstilskuddet til private barnehager er basert på en gjennomsnittsberegning av kostnadsbruken i egne barnehager, regnet som snittpris per fulltids barnehageplass.

De private barnehagene skal få den summen per barn de har i sine barnehager, fra kommunen. Men det er altså ikke like enkelt som det høres ut. Fredrikstad kommune mener regelverket kunne trengt en tydeliggjøring.

UTYDELIG

Til rådhuset i byen har kommunaldirektør for økonomi og finans i Fredrikstad, Egil Olsen, tatt med seg en kollega fra egen etat og to kollegaer fra barnehageetaten for å fortelle hvordan det hele kunne ende slik.

At tingretten og lagmannsretten hadde en annen tolkning enn Høyesterett, viser at regelverket ikke er krystallklart, påpeker Olsen.

Ifølge ham har flere andre kommuner valgt samme metode som Høyesterett nå har konkludert med var feil.

Staten er jo veldig flink til å lage standarder, bemanningsnormer og detaljoppfølging. Dette er et område som godt kunne egnet seg for det.

EGIL OLSEN, KOMMUNEDIREKTØR FOR ØKONOMI OG FINANS I FREDRIKSTAD KOMMUNE

TEKST OG FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

30/70: I Fredrikstad kommune er sju av ti barnehager private, men det finnes politiske vedtak om å forsøke og skape en bedre balanse. F.v. Anette Jacobsen – spesialkonsulent/saksbehandler i barnehageetaten, Gøril Pedersen Bjerkhaug – leder i barnehageetaten, Egil Olsen – leder i økonomi/ finansetaten og Per Engelsen – økonomirådgiver i økonomi/finansetaten.

TILSKUDDSBEREGNINGER

Private barnehager får driftstilskudd fra kommunen de opererer i. Tilskuddene skal være basert på hva kommunen selv betaler for sin barnehagedrift. Det regnes ut gjennom en modell som enkelt forklart deler utgiftene i de kommunale barneha gene på antallet barn. Utregningen er pålagt å være etterprøvbar.

Det skilles mellom private ordinære barnehager, private familiebarnehager og private åpne barnehager. Denne faktabok sen gjelder først og fremst førstnevnte. Der snakker vi om både enkeltstående og ikke-enkeltstående barnehager.

De kommunale tallene baseres på regnskap to år tilbake i tid, og ganges opp med det økonomene kaller en kommunal deflator, som skal kompensere for prisvekst, lønnsvekst og andre endringer. Det legges et administrasjonspåslag på toppen via en prosentsats.

Kapitaltilskudd er en fast pengesum per barnehageplass, fastsatt statlig. Summen kan øke hvis barnehagen er godkjent i nyere tid (per nå annethvert år gradvis fra 2014 og opp til 2020-2022) eller nylig har fått godkjent økt areal.

Det gis et pensjonspåslag. Det har ligget

på 13 prosent, men det er vedtatt å senke det ned mot 10 prosent. Endringen har alle rede begynt å gjelde for kjedene, mens frittstående private barnehager får en gradvis reduksjon fram til 2024.

I kommuner uten noen kommunale barnehager – og dermed heller ikke noe beregningsgrunnlag, finnes det statlig fastsatte tilskuddssatser. Kommunene Sokndal, Austevoll, Bømlo og Sigdal har for tida ingen kommunale barnehager.

I tillegg kommer foreldrebetaling, som har en fastsatt makspris.

– At vi gjorde nye beregninger, og at det da ble nye klagerunder, sier noe om hvor komplisert dette er, og viser hvor mye offentlige ressurser som må brukes bare på å håndtere og jobbe med disse tingene, sier han. – Er det tilskuddssystemet som er dårlig?

– Spør du oss, vil vi nok mene at det er utydelig. Kanskje det kunne vært bedre fastsatte veilede re. Staten er jo veldig flink til å lage standarder, bemanningsnormer og detaljoppfølging. Dette er et område som godt kunne egnet seg for det.

IKKE SNIKE-FORSØK

Olsen bedyrer at de har handlet i god tro. Tallene er også sett over av kommunerevisjonen. – Det er ikke sånn at dette var et forsøk på å tyne ut litt, spare litt penger, ved å ikke betale ut så mye? Det er jo bevist at noen av de private barnehagene har det greit økonomisk, i alle fall har noen av barnehagekjedene beviselig en grei cashflow?

– Fredrikstad er en minsteinntektskommune og har trang økonomi. Vi jobber gjennomgående for å få ned utgiftene våre. De kommunale barnehagene er en del av drifta vår, mens de private er en del av vårt tilbud. Så vi må se en helhet. Men vi går ikke inn og bevisst tøyer regelverket i negativ retning for å spare penger. Samtidig er dette skattebetalernes penger som vi betaler ut til private. Så det er et strengt blikk på dette, som det er på hele drifta vår, sier Olsen, og legger til:

– Vi har, og nå snakker jeg generelt, sett at det

BARNEHAGE SJEKKEN

I en rekke saker og gjennom databasen barnehagesjekken.no har Fagbladet satt fokus på økonomien i norske barnehager. Satsingen i 2022 utvider fokuset fra de private barnehagene til også å se på økonomien i de kommunale. Prosjektet har fått støtte fra stiftelsen Fritt Ord.

er litt av hvert som skjer i private barnehager også, hvor det er firmahytter, leiligheter og biler. Det er mange måter å organisere virksomheter på, og utgangspunktet er at det er lov å tjene penger. Så det handler i så fall mer om regelverk og hva det legger opp til, sier Olsen. – Og dette regelverket ser ut til å være i endring?

– Det er bra hvis det kommer et nytt regelverk så det blir mer forutsigbart for alle parter, sier Olsen.

ENDRING PÅ GANG

Utdanningsdirektoratet har sendt ut på høring et forslag om endringer i forskriften om tilskudd til private barnehager, med frist for å komme med tilbakemelding innen i slutten av september. Her foreslås det blant annet å gjeninnføre muligheten for kommuner til å ta ut barnehager de har som av ulike årsaker er unormalt dyrere enn sitt eget kommunegjennomsnitt fra beregningene.

Det er en regel som fantes før, men som har blitt fjernet. Flere kommuner og statsforvaltere har ønsket den tilbake, men med lavere inngangsnivå enn forrige gang. 20 prosent foreslås terskelverdien satt til nå. Det vil si at kommunale barnehager med driftsutgifter som er minimum 20 prosent høyere enn gjennom snittlige driftsutgifter enn øvrige egne kommu nale barnehager, kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen av driftstilskuddet til private barnehager. Prosentsatsen er åpen for drøfting.

Det foreslås også eventuelt å legge til at

«andre kommunale barnehager kan holdes utenfor grunnlaget for beregningen av driftstilskuddet til private barnehager dersom de har driftsutgifter som de private barnehagene i kommunen ikke har.»

Høringen legger til at kommuner uansett bør ta hensyn til at det noen steder kan være private barnehager som av ulike grunner er mer kostbare å drive enn de fleste kommunale barnehager, og at driftstilskuddet i slike tilfeller ikke nødven digvis vil være rettferdig.

«Departementet vil her vise til at kommunen allerede har mulighet til å gi private barnehager ekstra støtte utover minimumsnivået som fastsettes i finansieringsforskriften, så lenge kommu nen følger forvaltningsrettens bestemmelser om blant annet likebehandling,» står det i høringen.

HÅPER PÅ KONFLIKTFRI 2023

Det med å gjenninnføre og nedjustere en terskel verdi for barnehager som kan tas ut fra bereg ningsgrunnlaget, er en god plan, mener Fredrik stad kommune.

– Men blir ikke ting mer komplisert med dette?

ENDRINGER: Utdannings direktoratet foreslår at kommunale barnehager med ekstra store utgifter kan tas ut av tallgrunnlaget når kommuner skal beregne støtten til private barnehager.

– Nei, jeg tror det vil gjøre ting enklere. I hvert fall får vår del, som har disse avdelingene. Vi kjenner ikke til noen private som har slikt tilbud. Avdelingene er en integrert del av disse tre kommunale barnehagene, som gjør tilskuddsbe regningene mer komplisert vedrørende korrekt praktisering av regelverket. Hvis man kan trekke ut hele disse barnehagene, ville det kanskje gjøre ting enklere. Det viktigste er at nytt regelverket bør gir mindre rom for tolkning, sier Olsen.

PBL har på sin side gått hardt ut mot de foreslåtte forskriftsendringene.

Fredrikstad kommune har satt av 40 millioner kroner til å tilbakebetale pengene de skylder de private barnehagene. Halvparten er betalt ut foreløpig. Resten avventer endelig avklaring fra Statsforvalteren.

I 2023-beregningene mener kommunen alt skal være på stell.

– Den er oppdatert opp mot vedtakene fra Statsforvalteren. Vi håper vi slipper flere runder nå. Det er noen enorme offentlige ressurser som går med på å håndtere slike saker, sier Olsen. *

Etterlyser mer åpenhet

Private barnehager får finansiering fra kommunene via en gjennomsnittsberegning av utgiftene i de kommunale barnehagene. Prinsippet er at private barnehager skal få like mye til drifta si som kommunale barnehager i samme kommune bruker, per heltids barnehageplass.

Barnehageøkonomi-regnearkene kommunene utarbeider årlig for å beregne denne støtten, skal være etterprøvbare. De gjennomgås med lupe av Private Barnehagers Landsforbund (PBL), som ofte finner feil og mangler. De fleste av feilene som oppdages av PBL, ville ifølge Schjelderup ført til at private barnehager fikk mindre penger i driftstilskudd enn de etter loven har krav på.

PBL-sjefen mener det viser at systemet ikke er godt nok.

– Vi har vært nødt til å opprette en samfunnsøkonomisk avdeling, som hvert år bruker betydelige ressurser på kontroll av tilskudd, sier Schjelderup.

– KREVENDE

PBL sto sentralt da de private barnehagene i Fredrikstad trakk kommunen for retten. Den prosessen endte med seier for de private, noe Schjelderup er fornøyd med – men ikke helt.

– Fredrikstad har ennå ikke kommet med noe som har blitt godkjent etter høyesterettsdommen, så ni år gamle tilskuddssaker er fortsatt ikke ferdig. Det er et stort problem for barnehagene, men også for oss. Det er veldig krevende å følge opp alle kommunene, sier Schjelderup.

Han ønsker seg et nytt og gjennom tenkt finansieringssystem med tydelige

oppsett som viser kostnad og aktivitet i barnehagene.

MANGE MED FEIL

Fredrikstad er ikke den eneste kommu nen der PBL har bestridt kommunale utregninger. Bare i år har de fremmet totalt 160 klager på regnearkene til norske kommuner (en kommune kan ha fått mer enn én klage på sine dokumenter). Fagbladet har ikke fått oversikt over hvor ofte PBL-klager normalt sett fører fram.

barnehage rapporterer resultatregn skap til et offentlig register som heter BASIL. Fra i år må det også innleveres data om styregodtgjørelser, avskrivnin ger, finansinntekter og -kostnader, samt eiendoms- og festeavgift.

Denne typen detaljert økonomirapportering trenger ikke hver enkelt kommunale barnehage å levere inn i samme sentrale system. Derfor er det vanskelig for folk utenfor det lokale systemet å se hvordan økonomien til barnehagene fungerer.

MISVISENDE Schjelderup mener det er svakheter i tall som ikke kommer fram i tilskudds regnearkene i kommunene, slik som felles administrasjonsutgifter og eiendomsutgifter som gjelder barnehagene i kommunene.

I Norge er det veldig få kommuner som fordeler alle kapitalkostnadene sine, det vil si hus, husleie, renter og så videre, på egne bygg i den enkelte virksomhet, ifølge ham.

Schjelderup hevder det er flere milliarder kroner forskjell på hva kommunene bruker på kommunale og private barnehager, i disfavør av private barnehager.

Han etterlyser like krav til kommu nale barnehager om åpenhet og transparens om hva pengene går til.

For private barnehager er kravene til åpenhet strenge. Hver og én private

– Derfor er det helt umulig å vite hva kapitalkostnadene er i de kommunale barnehagene. De er som oftest regn skapsført på et sted for hele kommu nen. Dermed får man ikke ordentlig innsyn i hva som er den reelle kostna den rundt dette for de kommunale barnehagene, sier direktøren.

Han trekker fram Oslo som et av svært få eksempler på kommuner som synliggjør sine kapitalkostnader. Ut fra disse tallene forteller han at husleien kommunen betaler til seg selv langt overstiger det de private barnehagene

Det er en graverende mangel på gjennomsiktighet og etterprøvbarhet rundt økonomisk styring av kommunale barnehager, mener Jørn-Tommy

«Vi har vært nødt til å opprette en samfunnsøkonomisk avdeling, som hvert år bruker betydelige ressurser på kontroll av tilskudd.»

JØRN-TOMMY SCHJELDERUP, DIREKTØR I PRIVATE BARNEHAGERS LANDSFORBUND

mottar ut fra de nasjonalt fastsatte kapitaltilskuddene.

I desember i fjor la finansbyråden i hovedstaden på forespørsel fram en kalkulering for de til da tre siste nye kommunale barnehagene. Den viste en kapitalleiepris per barnehageplass på 25.477 for tre barnehager ferdigstilt i 2020. Dagens statlig fastsatte ekstra sats for 2020-barnehager er 20.900 kroner per barnehageplass.

Schjelderup forteller at PBL har gått sammen med kommuneorganisasjonen KS om å lage en regneark-mal som har gitt utslag i bedre etterprøvbarhet i kommunale beregningsgrunnlag. Det er imidlertid ikke er alle landets kommu ner som har valgt å ta standarden i bruk.

TILBAKEVISER BESKYLDNINGER

Spesialrådgiver Trond Kalhagen, som jobber i KS-avdelingen SVD Oppvekst,

kultur og utdanning, mener regneark malen PBL og KS har laget gir god og detaljert informasjon. Han avviser også påstanden om at økonomien i de kommunale barnehagene skal være så ugjennomsiktig.

– Jo da, det hender at PBL finner noen feil. Men det viser jo for så vidt at det er etterprøvbart og mulig å kontrol lere, sier Kalhagen.

– PBL nevner også at det er vanskelig å få korrekt, konkret informasjon om kostnader relatert til eiendom og/eller kommunale fellestjenester som vaktmester?

– Hovedregelen er at dette skal regnskapsføres på objektene det utføres på. Vi forutsetter at dette gjøres i henhold til regelverket i alle kommuner, sier Kalhagen, men understreker at han ikke har oversikt over hvordan dette gjøres i alle kommuner og heller ikke har detaljkunnskap om kommuneregnskap.

Etter hva Fagbladet har lest ut av veilederen for rapportering mellom stat og kommune (KOSTRA), er det et mål at det skal vises hvordan drifts- og vedlikeholdsutgifter er fordelt på de ulike byggtypene (byggfunksjonene).

JOBBER MED BEDRE SYSTEM

Kalhagen forteller at KS har utredet muligheten for en digital modell for tilskuddsberegning som er ment å erstatte dagens Excel-ark ute i kommunene.

– Løsningen skal være lettere tilgjengelig, forenkle kommunenes saksbehandling, redusere feil og gjøre beregningene mer transparente og tilgjengelig også for private barnehager.

Vi ønsker å gjøre det mer moderne, og skybasert, sier Kalhagen.

Kalhagen understreker at KS ikke kan pålegge kommunene å ta i bruk slike verktøy. Han medgir også at det tar tid å utvikle det.

– Det er stadig nye endringer på gang når det gjelder tilskuddssystemet.

Vi ville helst hatt en litt mer helhetlig gjennomgang og endring samtidig, heller enn fragmentert, men det har vist seg å være litt krevende. *

KRITISK: Jørn-Tommy Schelderup i PBL ønsker seg et nytt og gjennom tenkt finansieringssystem.

Vannets kjemiske kretsløp

Klor, ultrafiolett lys, vaskemidler og kloakk. Regnet som faller i et drikkevann får en utrolig ferd før det ender opp i havet.

Regnet faller over Finnemarka i Viken. Dråpene lander i den irrgrønne mosen som dekker skogbunnen.

Snart pipler de ut i en bekk, bukter seg til innsjøen Glitre.

Der ute, langt fra land, på 30 meters dyp, suges vannet inn et rør gjennom en grovmasket sil.

Det fosser gjennom en mil lang tunnel ned til Landfall vannbehandlingsanlegg utenfor Drammen. Nå skal råvannet temmes.

– Vi er så heldige at Glitre og Røysjø er to veldig gode råvannskilder. Det er ikke noe trafikk eller jordbruk der. Da tilsetter vi et halvt gram klor per 1000 liter, det er et minimum. Det kan du ikke smake, forteller Ketil Borgevad, driftstekniker i Glitrevannverket og Fagforbundet-medlem.

Vannets ferd fortsetter gjennom et flettverk av rør gjennom noen store og flere mindre rom. En trykksil med ørsmå masker på 0,3 millimeter filtrerer bort partikler. Vannet presses gjennom et aggregat, ufarliggjør bakterier og parasitter ved hjelp av ultrafiolett lys. Til slutt tilsettes natriumsilikat, også kalt vannglass.

Det beskytter ikke magen, men kommunens rør mot korrosjon – kjemisk nedbryting eller forandring over tid.

Da kan vannet sendes ut til rundt 120.000 personer.

Borgvad er stolt over produktet han leverer.

– Det er forskjell på vann, og dette er noe av det beste du får. En pendler fortalte meg at han tar med seg vannet til jobb, for å bruke det i kaffetrakteren der. Da skal du være god til å smake forskjell, men mange forteller meg at vannet smaker godt, sier han.

GULE STRIPER: Pollen samler seg ved demningen som demmer opp innsjøen Glitre. Vannstanden er usedvanlig lav, og folk blir bedt om å være sparsomme.

FJELLVANN: Ketil Borgevad tar jevnlig prøver av råvannet fra Glitre. – Vannet er så rent at jeg kan drikke det, men det er likevel ikke trygt å sende ut til 120.000 personer, sier han.

BEHANDLES: Hvert sekund renner 450 liter vann gjennom disse rørene. Grums siles ut, mens bakterier og parasitter ufarliggjøres av klor og ultrafiolett lys.

VASKEPAUSE: Roy Ervin Solstad har hjemmekontor og setter på en klesvask. I snitt bruker han og hver av oss 179 liter vann daglig.

I et rekkehus i utkanten av Bødalen i Asker

settes en vaskemaskin på 40 grader, mørke klær. Vannet suges inn, blandes med vaskepulver og skylles snart ut igjen, med noen små tøybiter og smuler av en oppløst kvittering.

Det følger rørene i bakken til en underjordisk elv. Denne er skitten og helsefarlig.

Senior prosessingeniør Per Magne Eek hos Veas forklarer farene ved å jobbe med materien.

– I tunnelen flyr det mange aerosoler. Et års tid etter at jeg begynte å jobbe her, fikk jeg den såkalte Veas-syken. Det er som en hard omgangssyke. Stort sett de fleste får det, sier han.

Veas er Norges største renseanlegg og ligger ved Slemmestad i Asker. Der renses avløpsvann fra rundt 850.000 innbyggere.

UNDERJORDISK: Per Magne

Eek ser ned i Veas-tunnelen, som samler opp kloakk og avløpsvann fra Oslo, Bærum og Asker.

Vannmengdene presses gjennom grove rister fjerner alt som ikke skulle vært der; plastbiter, bomullspinner og våtservietter.

Et sandfang tar unna større partikler som sand og kaffegrut. Deretter tilsettes jern og aluminium som tar med det fosforrike slammet til bunnen. Det blir til verdifull gjødsel og biogass.

Eek synes det er givende å utnytte ressursene kommersielt. Samtidig påpeker han at hovedmå let er å gjøre vannet så rent som mulig. Veas er ett av seks norske renseanlegg som fjerner nitrogen.

– Problemet er at det er mange mindre renseanlegg som ikke har råd til å fjerne nitrogen, som Moss, Hurum og Drammen. Det skaper algeoppblomstring og dreper alt liv i Oslofjorden, sier Eek.

Nitrogen renses biologisk, ved å tilsette kjemikalier og luft. Åtte enorme fjellhaller skal til for å fjerne 70 prosent av nitrogenet.

– Det er mulig, men dyrt å lage biologisk renseanlegg flere steder. Det vil føre til at mange får et enormt påslag i vanngebyrene, sukker han.

GRUNNSTOFF: Nitrogenet som bobler opp er ufarlig å puste inn. Men i havet kan det gjøre stor skade.

Vannet er så rent som det kan bli. På nytt faller det gjennom en bred tunnel i fjellet, inn et rør og til slutt ut i havet, dypt nede og langt ute i Oslofjorden. Deretter kan vanndråpene ta fatt på det evige kretsløpet en gang til.

FLORA OG FAUNA: Høy folkevekst rundt Oslofjorden går ut over livet i havet. Men tangen ved Slemmestad i Asker ser tilsynelatende frisk ut.

HVA MED PASIENTENE? Snart avvikles ordningen som gjør at rus- og psykiatripasienter kan velge hvor de vil behandles. Mange er kritiske til ordningen, men er samtidig bekymra for tilbudet til pasientene.

Institusjonene burde vært etablert der behovene er.

JAN GUNNAR

Frykter at pasienter vil falle gjennom

Lederen i Norges største paraply- og medlemsorganisasjon på rusfeltet roper et varsko ved avvikling av «Fritt behandlingsvalg».

TEKST: MARTE BJERKE

Ordningen har vært omstridt og det har vært noen veldig uheldige saker, fastslår Jan Gunnar Skoftedalen, leder i Fagrådet – rusfeltets hovedorganisasjon.

Med «Fritt behandlingsvalg» skulle Sol berg-regjeringen gi pasientene rett til å velge behandlingssted både innafor det offentlige og det private. Den nye regjeringen fjerner deler av denne valgfriheten. Private institusjoner skal ikke lenger få refusjon fra staten for behandling av pasienter.

– BEHOLD PENGENE I RUSBEHANDLING

Fagrådet var positive til «Fritt behandlingsvalg» da ordningen ble innført i 2015. Sju år, mange erfaringer og én evaluering seinere er ikke tonen like optimistisk:

– Vår hovedbegrunnelse for å være for ordningen da den kom, var økt valgfrihet for pasientene, og så har den utviklet seg på flere områder som ikke har fungert så godt, sier

«Pengene må bli i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, ventetida må ikke øke og kapasiteten må opprettholdes.»

«FRITT BEHANDLINGSVALG»

• Ordning hvor pasienter selv kan velge behand lingssted i spesialisthel setjenesten. Etablert i 2015.

• Innen rus- og psykiatribehandling kan pasientene velge mellom offentlig helseforetak, private institusjoner god kjent av Helfo og private institusjoner med direkteavtale med helseforetakene.

• 397 pasienter benyttet seg av fritt behandlingsvalg innafor tverrfaglig spesialisert rusbehandling i 2018. Totalt var nærmere 33.000 pasienter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling på landsbasis, det året, ifølge Norsk pasientre gister.

• Avviklingen av ordningen skal tre i kraft fra 1. januar 2023.

Skoftedalen, og peker blant annet på finansier ingen.

– Regningen havner nærmest vilkårlig hos en lokal leder i et helseforetak. Dette har ikke bidratt til stor entusiasme rundt ordningen, sier han.

Likevel roper nå Fagrådet og flere andre organisasjoner varsko på vegne av rus- og psykiatrifeltet. Dette er Skoftedalens viktigste budskap til helseminister Ingvild Kjerkol (Ap):

– Pengene må bli i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, ventetida må ikke øke og kapasiteten må opprettholdes, sier han, som er særlig opptatt av at døgnplassene ikke må bli færre.

FLERTALL FOR AVVIKLING

Ordningen skal oppheves fra 1. januar 2023, med en overgangsperiode på seks måneder for de pasientene som allerede er i behandling i et privat foretak.

Forslaget har flertall i stortingssalen. Helseog omsorgsdepartementet oppgir via epost at de tar sikte på å sende en lovproposisjon til Stortinget i løpet av høsten.

Totalt 233 organisasjoner, institusjoner og enkeltpersoner har sendt innspill til høringen, som hadde frist 1. juli.

– ER HELFO EN PAPIRTIGER?

Organiseringen av rus- og psykiatrifeltet kan

virke uoversiktlig: I dag består spesialisthelse tjenesten av de offentlige helseforetakene, de private, ideelle institusjonene som har avtale med de offentlige helseforetakene og de private institusjonene som er godkjent av Helfo. Én ting er det komplekse landskapet å manøvrere i som pasient, en annen ting er at de ulike institusjo nene er underlagt ulike krav og ulik kvalitets kontroll. Dette er et tema flere av høringsinstan sene tar opp.

– Mange av institusjonene innafor tverrfaglig spesialisert rusbehandling har aldri hatt besøk av statsforvalterne eller Helsetilsynet, sier Skoftedalen, som også trekker fram Helfos rolle:

– Det finnes eksempler på institusjoner som har avtale med helseforetak som ikke får godkjenning av Helfo, og da kan man lure på om Helfo er en papirtiger der det er hva du presen terer på papiret som er viktig, framfor hva du faktisk får til i praksis.

NYE, KOMMERSIELLE INSTITUSJONER ETABLERT

Da fritt behandlingsvalg ble innført, var tanken å utnytte restkapasiteten hos de private institu sjonene som allerede hadde avtale med helse foretakene. Evalueringen av ordningen, som kom i 2021, fastslår at dette ikke har skjedd.

I stedet førte ordningen til at nye, kommersi elle institusjoner ble etablert. En uheldig konsekvens, mener Fagrådet.

– Feltet burde vært regulert etter behov.

JAN GUNNAR SKOFTEDALEN

EVALUERING AV «FRITT BEHAND LINGSVALG»

I 2021 ble det lagt fram en evaluering av «Fritt behandlingsvalg». Den viste blant annet at:

• Ordningen i liten grad har nådd målet om kortere ventetider og mer effektive sykehus.

• Få og ressurssterke pasienter har benytta seg av retten. For dem har valgfriheten vært viktig.

Institusjonene burde vært etablert der behove ne er, mener Skoftedalen.

POLITISK SPLITTET DEBATT

Han synes det er underlig at den forrige regjeringen ikke behandla noen av barnesyk dommene ordningen har slitt med.

– Hvis dette var et så viktig politisk og ideologisk spørsmål, overrasker det meg at ikke daværende helseminister Høie og hans folk gjorde mer for å sikre grunnen under ordningen, sier han.

I høringssvaret til Fagrådet peker organisasjo nen på at diskusjonen om fritt behandlingsvalg ofte havner i en ideologisk grøft. – Hvilke konsekvenser får det for pasienter innafor rus og psykiatri at dette er et så politisk betent spørsmål?

– Det er ikke så godt å si. Det handler litt om hvordan det blir etter at ordningen er avviklet. Hvis man har kapasitet til å ta imot pasientene fra 1. januar, er det uproblematisk, sier Skoftedalen.

De ansatte ved de Helfo-godkjente institusjo nene går også en usikker framtid i møte. Men deres situasjon er ikke unik, ifølge Skoftedalen:

– Nå har det vært en ny anbudsrunde i Helse Vest hvor Rogaland A-senter har mista sin avtale med helseforetaket etter å ha drevet i rundt 40 år. Jeg tror ingen så det komme. Dette gjør at de ansatte der mest sannsynlig kommer til å miste jobben, sier Skoftedalen. *

• Helsepersonell har hatt mangelfull kunnskap om ordningen og til dels noe motvilje. Noen pasienter opplever å ha blitt motarbeidet.

• Forventningen om at de private som allerede hadde avtale med helseforetakene skulle søke om godkjenning, ikke har holdt stikk.

I stedet ble det etablert nye institusjoner.

Utredningen kom med følgende anbefalinger:

• Muligheten for å velge behandlingssted ut fra eget behov i et differensiert tilbud er viktig i framtidige reformer.

• Det bør settes i verk tiltak for at ordningen skal gi reell valgfrihet.

• Det bør settes i verk tiltak for å bedre samspillet mellom Helfo-institusjonene og de med direkteavtale med helseforetakene.

• Det bør finnes en plan for en jevnlig revidering av ordningen.

UHELDIG UTVIKLING: Fagrådet – rusfeltets hovedorgani sasjon var opprinnelig for fritt behandlingsvalg, men mener ordningen på flere områder har hatt en uheldig utvikling, ifølge leder Jan Gunnar Skoftedalen.

Man kan lure på om Helfo er en papirtiger der det er hva du presenterer på papiret som er viktig, framfor hva du faktisk får til i praksis.

Gode valg - en podcast om de viktige valgene i livet

Hvordan kan du skape det livet du ønsker å leve? Hvordan kan du bygge økonomisk trygghet for deg selv? Og hvordan kan du som jobber med mennesker, håndtere de emosjonelle belastningene som ofte følger med?

I podcast-serien ”Gode valg” møter vi eksperter og fagpersoner som deler sine tanker og innspill om det å ta gode valg.

Podcasten er laget spesielt for deg som jobber i kommune- og helse-Norge, og har en egen episode for deg som jobber med mennesker,

som pasienter på et sykehus eller barn i en barnehage. Kan du bli syk fordi du jobber med å hjelpe andre?

Mange av disse svarene får du i Gode valg-podden. Du finner den på Spotify og der du hører på podcast.

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

CATHRINE HELLANDSVIK Programleder og konserndirektør i KLP

RAGNHILD BANG NES Folkehelsepsykolog

HANS JACOB BUSCH Forfatter av boka HMS i offentlig sektor

ANNE GRETHE ØSTLIE Akuttsykepleier

I

blant

Mellom oss

Oslo, august 1968. Potetferie. Snart er det høstferie i vårt lange land. Noen steder har frosten allerede satt neglene i alarmberedskap. Hard jord vanskeliggjør grafsinga etter rotfruktene. I 1940 var det matmangel og poteten ble redningen mot hungersnød for mange. Parker og hager i hele Oslo ble gjort om til potetåkrer, skolene ble stengt, «potetferien» ble innført og barna skulle være med og plukke pottit. Kasser ble fylt opp med Solanum tuberosum - importert fra Sør-Amerika til Norge rundt 1750. Rar knoll har mange navn: Beate, Saturna, Pimpernell, Kerrs Pink, Laila, Troll, Rutt,

Peik, Folva, Asterix, Bruse og Mandel. På 1970 og 80-tallet var potetferien fortsatt et kjærkom ment avbrekk fra klasserommet. Unger samla møkk under negla og hadde en inntekstkilde som ga noen hundrelapper i lomma. Nå finner du ikke mange ungdommer med neser som plog i jorda. Familiehytter står varme ved ankomst, badedrakter og faktor pakkes i kofferter med destinasjon sydligere sol. Kroppens melanin kickstartes en siste gang før vinterens bleke hud slår knoll. Men om man ønsker en smak av høstferiens røtter, ligger åkre med Beate og Asterix og venter.

S 66

Bjørn Viggo Arellano Navarro tok fagbrev og trodde lønna økte automatisk. Så lett var det ikke.

S 70

Hvor mye skal det kos te å være medlem, og hvem skal lede Fagfor bundet de neste åra? Snart får du svaret.

S

Einar mistet jobben som sykehusansatt et ter flere runder i retten. Nå har han startet på nytt i en annen bransje.

på

fjor.

Hobbykunstner Solvor finner inspirasjon i hverdagen, og hedrer den i bildene sine.

I DENNE SEKSJONEN:

FOTO:

Måtte slåss for å få fagarbeiderlønn

Da barne- og ungdomsarbeider Bjørn Viggo Arellano Navarro fikk fagbrevet i hånda, trodde han det skulle bli en smal sak å få fagarbeiderlønn. Det var det ikke.

Bjørn Viggo Arellano Navarro (34) har i mange år kombinert jobben på SFO, som i Oslo kalles AKS, med å jobbe på Kalbakken-klubben i bydel Grorud. I desember i fjor tok han fagbrev som barne- og ungdomsarbeider i AKS-jobben, og gikk dermed opp fra assistenttil fagarbeiderlønn.

Da han ba om det samme i fritidsklubb-job ben, fikk han nei. Han var ansatt i en assistent stilling og hadde ikke krav på fagarbeiderlønn, mente bydelen.

– NYTTIG FAGBREV

– Jeg tenkte først at det var en misforståelse. At de mente fagbrevet mitt som barne- og ungdomsarbeider ikke var relevant i jobben på fritidsklubben, virket helt absurd, sier Navarro til Fagbladet.

Han forteller at han gjennom å ta fagbrevet har utviklet seg mye i jobben.

– Mange tror at en fritidsklubb bare er et sted der ungdommene henger. Men vi jobber med å utvikle barn og ungdoms sosiale kompetanse og veilede dem i å utvikle seg selv. Noen av ungdommene som kommer til oss, er i ferd med å falle ut av storsamfunnet. De tør ikke snakke

LØNN NÅR DU TAR FAGBREV ETTER AT DU ER ANSATT:

• Mange tar fagbrev som er relevant for stillingen sin etter at de er ansatt. Om du har krav på fagarbeiderlønn da, kommer an på hvilken tariffavtale du er omfattet av.

• Alle ansatte i Oslo kommune har rett på fagarbeiderlønn dersom de har fagbrev som er relevant for stillingen.

• Flere andre kommuner har liknende bestemmel ser.

• Jobber du i en privat barnehage organisert i PBL, og tar fagbrev etter ansettelse, har du bare rett på fagarbeiderlønn dersom du har tatt fagbrevet etter avtale med arbeidsgiver.

med foreldrene eller de som jobber på skolen. Men oss snakker de med, og vi opplever at vi kan hjelpe dem med å finne riktig retning i livet. Og nettopp den jobben føler jeg at jeg har blitt tryggere i, og lært mer om gjennom å ta fagbrevet.

TIL RÅDHUSET

Navarro og hans tillitsvalgte viste til at arbeidsgiver- og arbeidstakersiden i Oslo kommune for mange år siden ble enige om at de som tar fagbrev mens de jobber også skal få samme rett som lærlinger: Når de har avlagt fagprøven i et fag som er relevant for stillingen de er ansatt i, skal de lønnes som fagarbeidere.

Fagforbundets hovedtillitsvalgt i bydel Grorud hadde flere møter med bydelen uten en løsning. Dermed gikk saken til Fagforbundet Oslo og sekretær Ola Laskemoen, som tok lønnskravet med til Rådhuset og byrådsavdeling for finans, som har arbeidsgiveransvaret i Oslo kommune.

– Når det er uenighet om bestemmelsene i tariffavtalen, ber vi om forhandlinger om forstå elsen av avtalen. I dette tilfellet var avtalen så klar at det aldri kom til forhandlinger i Rådhuset. I stedet ble det tatt en telefon derfra for å klargjøre dette for bydelen, sier Laskemoen.

Han viser til at det i 2017 ble sendt ut et

GJENNOMSLAG: Det tok fem måneder og mye tautrekking, men Bjørn Viggo Arellano Navarro fikk til slutt det lønnsløftet han hadde krav på. – Heldigvis hadde jeg fagforenin gen i ryggen, sier Navarro.

rundskriv fra Byråd for finans med tittelen «Avlønning som fagarbeider etter avlagt og bestått fagprøve». Der presiseres det at «dersom en arbeidstaker i Oslo kommune får fagbrev som er relevant for stillingen man innehar, skal vedkommende deretter ha fagarbeideravlønning». Samme formulering står presisert i kommunens personalhåndbok.

– Dette handler om at lokal arbeidsgiver ikke har forstått avtaleverket. Vi ser den samme problemstillingen flere steder, men får som regel ordnet opp i det på vegne av medlemmene våre, sier Laskemoen.

PROVOSERER

Etter fem måneder og mange møter, fikk altså Bjørn Viggo Navarro endelig fagarbeiderlønn også i stillingen ved Kalbakken-klubben. Dermed gikk han opp ti lønnstrinn, og får et par tusen kroner mer utbetalt i måneden. Det viktigste er likevel ikke pengene, mener han.

– Det provoserte meg at ledere høyt oppe, bydelsdirektøren og politikerne, smykker seg med arbeidet som blir gjort for ungdommene i bydelen, og tar æren for det, mens vi ansatte blir behandlet på denne måten. Det har vært trist å se på, sier han.

Han legger til at han flere ganger i løpet av konflikten vurderte å si opp jobben på grunn av måten han opplevde å bli behandlet på.

– Men jeg bestemte meg for å ikke slutte på grunn av ungdommene. Hadde jeg sluttet, hadde jeg vært feig og sviktet dem. Og så hadde jeg heldigvis fagbevegelsen i ryggen.

BYDELSDIREKTØREN: – BEKLAGELIG

Bydelsdirektør Ayub Thugra stiller ikke til intervju i saken, men har besvart Fagbladets henvendelse med følgende kommentar på epost: «Bydel Grorud uttaler seg ikke om enkeltsaker. På generelt grunnlag skal alle ansatte få utbetalt riktig lønn basert på den dokumenta sjon som foreligger. I enkelte saker knyttet til etterbetaling og behov for dokumentasjon, kan det ta litt tid før en riktig vurdering foreligger. Det er alltid beklagelig hvis ansatte opplever dette negativt.»

Harald Nævdal, fagsjef i Seksjon for personal ledelse i byrådsavdeling for finans i Oslo kommune, mener at det ikke er et utbredt problem at byrådets arbeidsgiverpolitikk ikke følges opp i bydelene.

– Avlønning som fagarbeider etter bestått fagprøve i et relevant fag er regulert i kommu nens tariffavtale. Mitt generelle inntrykk er at kommunens arbeidsgiverpolitikk blir fulgt opp av kommunens virksomheter, men feil kan forekomme, skriver Nævdal i en epost til Fagbladet. *

PALMSTRØM

«Jeg bestemte meg for å ikke slutte på grunn av ungdommene. Hadde jeg sluttet, hadde jeg vært feig og sviktet dem.»

BJØRN VIGGO NAVARRO, BARNE- OG UNGDOMSARBEIDER

AVGJORDE: Saken måtte til slutt opp til toppnivå i Oslo rådhus. Der fikk Navarro fullt gjennomslag.

FORBUNDSLEDEREN HAR

Vi må satse på egne folk

Vi i Fagforbundet har all grunn til å være stolte over alle våre medlemmer som jobber i barnehagen, skolefritidsordningen og skolen. Når jeg besøker dere rundt om i landet, ser jeg den formidable innsatsen dere legger ned for barna. I pandemien var dere i førstelinja og gjorde en fantas tisk jobb som fortjener rungende applaus. Samtidig ser vi at medlemme ne våre har utfordringer som vi må løse.

Ett av problemene er at mange i barnehager og skolefritidsordningen ikke får hele og faste stillinger, samtidig som bruken av vikarbyråer er svært utbredt. En fersk undersøkelse fra Statistisk sentralbyrå viser faktisk

at assistenter i barnehager og skolefritidsordning er den yrkesgruppa som i størst grad jobber i vikarbyrå. Totalt jobber 35.000 personer i Norge for et bemanningsbyrå, og av disse jobber hele 1 av 5 i barnehage eller SFO. Dette er alarmerende tall for våre medlem mer. Vikarbruken og bruken av vikarbyråer er altfor omfattende. Nå må vi endre kurs og sørge for at det blir satset på egne ansatte.

Vi må ikke glemme at det jobber mange dyktige folk i vikarbyråene som gjør en solid innsats for fellesskapet. Fagforbundet mener at disse må bli tilbudt hel og fast stilling i barnehagen eller på skolen. For det første er dette viktig for å gi de ansatte trygghet

i jobben, forutsigbare arbeidstider og trygg inntekt. For det andre er vi alle tjent med at det offentlige bruker skatteinntektene på en måte som gir alle best mulig velferdstjenester. Da må offentlige midler gå til egne ansatte, ikke til profitt til eierne av private vikarbyråer.

Med nok folk på jobb, sier det seg selv at det blir mindre behov for vikarer.

Fagforbundet har i lang tid kjempet for flere hele faste stillinger i barneha gene og i SFO. Dagens bemanning er tilpasset en kortere åpningstid, noe vi fikk erfare under pandemien. Vi må endre dette slik at bemanningen er tilpasset dagens åpningstid. Det må være nok voksne til stede for barna hele dagen. Når barn selv blir spurt om hva som er viktig for dem i barneha gen, er svaret at de ønsker å ha voksne som er til stede, gir trøst, støtte og hjelp. De ansatte må også ha tid til planlegging, observa sjon, dokumentasjon og evaluering av de pedagogiske aktivitete ne. Fast ansatte skaper et godt arbeidsmiljø, og det blir enklere å dra i samme retning. Med nok folk på jobb, sier det seg selv at det blir mindre behov for vikarer. Nå foregår det noe spennende i Kommune-Norge. Flere kommuner har opprettet vikarpool eller res surspool, som innebærer at kommu nen ansetter folk i faste stillinger i stedet for å bruke vikarbyråer. Noen har et fast arbeidssted, men kan også bli sendt til andre barnehager eller skoler hvor det er behov for vikar eller ekstra bemanning. Dette kan være en del av løsningen på bemanningsutfor dringene i oppvekstsektoren. Fagforbundet mener at vi trenger flere fast ansatte i barnehager og skolefritidsordning, og vi vil at egne ansatte skal være vikarer når det er behov for det. Slik kan de ansatte få bedre arbeidsdager, og ikke minst kan alle barn få en bedre barndom.

Knepent flertall for kontingent-kutt

OLA TØMMERÅS

Nestleder i Fagforbundet, Odd Haldgeir Larsen, har ledet arbeidsgruppa som har utredet ny kontingent modell fram mot 2040. Han er overbevist om at lavere kontingent gir flere yrkesaktive medlemmer, men innser at han bare har med seg et knapt flertall i innstillingen og venter en tøff debatt når landsmøtet skal behandle denne saken i midten av oktober.

– Og den ser jeg fram til.  Dette er strategi. Da er det sunt å være uenige og drøfte synspunkter, sier Larsen til Fagbladet.

Landsstyret var delt i sin innstilling til landsmøtet. 43 mot 37 representanter innstiller på forslaget om å redusere kontingenten fra

Odd Haldgeir Larsen , nestleder i Fagforbundet

dagens 1,45 prosent til 1,25 prosent av brutto lønn.

– Hvis folk må velge mellom strømregning og fagforeningskontingenten, så kan det bli at de velger å bruke penger på regninger, sier Larsen.

Han understreker at Fagforbundet må ha flere yrkesaktive medlemmer for å beholde tyngden i lønnsforhandlingene. De siste årene har andelen yrkesaktive sunket kraftig i forbundet. Medlemsmassen har økt mest blant pensjonister.

– Fortsetter vi i samme trend, så er det ikke mer enn 50 prosent yrkesaktive i Fagforbundet i 2030. Blant de som tjener minst, er organisa sjonsgraden lavest, og blant dem teller også prisen på medlemskapet mest, argumenterer Larsen.

Utvalget har også foreslått at pensjonistmed lemmer under 75 skal betale 1500 kroner i året, mot 1000 i dag.

ARGUMENTENE MOT

Margrethe Kaarvaag leder Fagforbundet Stavanger og Kvitsøy, en av landets største lokale foreninger. Hun har markert seg i debatten imot landsstyrets innstilling. Årsaken: Hun er bekym ret for at fagforeningene ikke kan mestre utfordringene dersom inntektene reduseres nå.

– Vi har et stort etterslep etter pandemien. Mange tillitsvalgte fikk ikke den skoleringen de skulle hatt. Det er en utfordring vi må løse nå, og

til det trenger vi god økonomi. Jeg synes vi heller skal vurdere redusert kontingent i neste periode. Da har vi et tallgrunnlag etter å ha hentet inn etterslepet, og vet hvor godt økono misk handlingsrom vi har. Jeg er ikke imot å redusere prisen på medlemskap dersom det er handlingsrom for det, sier Kaarvaag.

ARGUMENTENE FOR

I Nittedal forteller leder Lynette Frøyhov at lokalforeningen jevnlig mister medlemmer med kontingenten som argument. Hun har vært aktiv i debatten som tilhenger av å redusere kontingenten.

– Skal jeg kjøpe sko til barna eller betale kontingenten? Det er et reelt spørsmål for enkelte medlemmer, og en utvikling vi har sett lenge. Medlemmer melder seg ut og oppgir økonomi som grunn. Da er det tungt å ta den oppfølgingstelefonen til de som melder seg ut, sier Lynette Frøyhov.

Frøyhov mener redusert kontingent kan få med flere yrkesaktive, spesielt blant lavlønte.

ANSLÅR LITE INNTEKTSTAP

Fagforbundet nasjonalt tar støyten ved redusert kontingentinntekt. Landsstyret endret fordelin gen, slik at fagforeningene lokalt blir sittende med like mye som før.

I arbeidsgruppas utredning anslås kontingentinntektene å øke litt mer med dagens kontingent på 1,45 prosent av brutto inntekt enn om den reduseres til 1,25 prosent. Det anslås en økning på noe over ti millioner de nærmeste årene og opptil 12,4 millioner i 2040 med dagens sats, mens den vil stige med litt over ni millioner årlig og opp mot 10,5 millioner i 2040 dersom den reduseres til 1,25 prosent av brutto inntekt. *

«Skal jeg kjøpe sko til barna eller betale kontingenten? Det er et reelt spørsmål for enkelte medlemmer.»

LYNETTE FRØYHOV, FAGFORBUNDET I NITTEDAL

Holder lederkabalen tett til brystet

Fagforbundets valgkomité offentliggjør forslaget

til ny ledelse først to timer før valget.

– Dette er demokratisk, sier leder Trond Helland.

Trond Helland (leder, fra Landsstyret)

Mariann Brandstad (nestleder, fra Landsstyret)

Kristine Bjella Stavn (Viken)

Vidar Evje (Oslo)

Helene Harsvik Skeibrok (Innlandet)

Marianne Nilsen Skjønstad (Vestfold og Telemark)

Venke Anny Nes (Agder)

Marianne Hirzel (Rogaland)

Rita Jordal (Vestland)

Geir Ole Kanestrøm (Møre og Romsdal)

Arnt Sigurd Kjøglum (Trøndelag)

Tore Andre

Hilde

Karianne

Janne

Rita Nilsen

Janne Kristin

Katrine

Hvem som skal sitte i viktige posisjoner i Fagforbundet, får delegater, medlemmer og pressen først vite på landsmøtet i oktober.

Trond Helland, mangeårig leder for forbunds regionen Rogaland og leder av valgkomiteen, forsvarer at kortene holdes tett til brystet.

– Vi kommer ikke til å legge ut innstillingen før et par timer før valget. Dette har vært kutyme i Fagforbundet i alle år og er noe vi er nøye på, sier Helland.

Han sier dette er av hensyn til prosessen. Den varer helt fram til tirsdagen under landsmøtet, som er valgdagen.

– Vi ser ikke at organisasjonen er tjent med mye spekulasjoner på forhånd. Derfor lukker vi prosessen så mye som vi gjør. Det er mange personer som kommer i søkelyset. Det kan bli mye spekulasjon hvis mange skal diskutere dette til alle tider.

– Hvordan velger dere ut de som skal sitte i vervene i Fagforbundet?

– Det er viktig å tenke gjennom hva man trenger av kompetanse. Hovedoppgavene er tariff, samfunnsbygging og politikk, og organisasjon. Det er bærebjelkene i Fagfor bundet, sier Helland.

HEMMELIG FRAM TIL VALGDAGEN

Valgkomiteen skal blant annet innstille hvem som skal være leder av Fagforbundet, samt de

INNSTILLER: Trond Helland er satt til å lede valgkomiteen som skal innstille hvem som skal lede Fagforbundet de neste tre åra, samt en mengde andre posisjoner i organisasjonen.

TEKST: BJØRN A GRIMSTAD

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

to nestlederne, medlemmer av arbeidsutvalget (AU), forbundsstyret og landsstyret.

Sissel M. Skoghaug ble valgt som nestleder i LO under LO-kongressen i månedsskiftet mai/ juni. Siden har hennes tidligere plass som nestleder i Fagforbundet stått åpen. Det hersker dermed spenning rundt hvem som blir hennes etterfølger. Mette Nord har sittet som leder av Fagforbundet siden 2013. Fagbladet erfarer at det ikke er gitt noen signaler om at hun plan legger å gå av ved landsmøtet. Det samme gjelder også nestleder Odd Haldgeir Larsen.

Trond Helland forteller at det kommer mange henvendelser fra media, men at ingen får noen navn fra ham.

– Opplever du det demokratisk at prosessen er så lukket fram til to timer før valget?

– Dette er demokratisk, for det er en veldig bredt sammensatt valgkomité. Den represente rer de ulike miljøene og regionene, samt pensjonistene og de unge, sier han.

Det er Fagforbundets forbundsstyre som

innstiller til landsstyret hvem som skal sitte i valgkomiteen.

DELEGATENE FÅR TO TIMER

Når valgkomiteens innstilling legges ut, har delegatene rundt to timer på seg til å lese gjennom dokumentene og diskutere om de skal stille eventuelle motkandidater under valget. Dette kalles et benkeforslag.

– Delegasjonene skal få tid til å se gjennom forslagene og eventuelt komme med et benke forslag. Hva som dukker opp da, er ikke noe vi har kontroll over, sier Helland.   – Hvor trygt sitter de som allerede innehar vervet og sier ja til gjenvalg?

– Vi står helt fritt til å innstille de som er best tjent med å være i posisjonen. Med så mange tusen dyktige tillitsvalgte er det ikke gitt at de som sitter i dag, vil bli innstilt til å fortsette i vervet. Det er ikke umulig at vi innstiller en ny nestleder eller leder i Fagforbundet. Vi stiller med blanke ark, sier Helland til Fagbladet. *

DISSE SKAL VELGES PÅ LANDSMØTET I OKTOBER

• Leder av Fagforbundet og to nestledere.

• Ledere av de fire yrkesseksjonene (Samferdsel og teknisk, Helse og sosial, Kirke, kultur og oppvekst, og Kontor og administrasjon).

• To arbeidsutvalgsmed lemmer.

• Sammen utgjør disse arbeidsutvalget (AU), også kjent som Fagforbundets ledelse.

• Styrer i yrkesseksjone ne: leder, nestleder, fire styremedlemmer og varamedlemmer.

• Ungdomsutvalg (Fagforbundet Ung): leder, nestleder, fire medlemmer og fire varamedlemmer.

• Pensjonistutvalg: leder, nestleder, fem medlem mer derav minst ett uføremedlem og fem varamedlemmer.

• Kontrollkomité på tre medlemmer og tre varamedlemmer. Kontrollkomiteens medlemmer kan ikke ha verv noe annet sted i forbundet.

• Lederne av kompetan sesentrene. Disse har møte- og talerett i landsstyret.

• Fagforbundets landsstyre (89 medlem mer) og forbundsstyre (23 medlemmer).

Avvist av Høyesterett

– havnet på museum

Høyesterett avviste Fagforbundets anke i saken om usaklig oppsigelse av Einar Braaten. Nå har han mistet sykehusjobben for godt og må skape seg en ny hverdag.

«Pling» sa mobilen. Det var midt i juli og Einar Braatens andre feriedag. Han hadde nettopp kommet til Vancouver, i Canada, 7194 kilometer fra jobben på Sentralsykehuset i Vestfold. Det var 41 år siden sist han hadde vært på besøk hos slektningene.

Plinget varslet en sms fra advokat Anne-Gry Rønning-Aaby i Fagforbundet. Første setning lød slik: «Høyesteretts ankeut valg har i dag besluttet at anken ikke tillates fremmet for Høyeste rett.»

Med andre ord: Den siste dommen i rettspro sessen mellom Einar og arbeidsplassen ble stående. Einar hadde mista jobben.

LANG KAMP

Faksimile

Første gang Fagbladet skrev om Einar Braaten var i august 2021. Da hadde han fått tingrettens medhold i at han var usaklig oppsagt fra sin 50 prosent stilling ved Sentralsykehuset i Vestfold (SIV).

Retten mente at arbeidsgiveren pliktet å strekke seg lenger i å tilrettelegge arbeidshver

dagen for diabetessyke og svaksynte Braaten. Tingrettens avgjørelse innebar at Einar Braaten fikk fortsette i jobben han elsket i den såkalte «huben», logistikkavdelingen på sykehuset.

Arbeidsgiveren anket. Lagmannsretten viste seg å være så uenig med tingretten som det gikk an å bli. Også deres dom var enstemmig: Sentralsykehuset i Vestfold hadde strukket seg langt nok. Oppsigelsen var gyldig. – Inkluderende arbeidsliv er en illusjon. Einar måles mot funksjonsfriske, og det mener lagmannsretten er greit, tordnet Fagforbundets advokat Anne-Gry RønningAaby.

NYE RUNDER

Fagforbundet og Rønning-Aaby mente at lagmannsrettens avgjørelse ikke kunne bli stående uimotsagt. Blant annet fordi det er prinsipielt viktig å få avklart hvor langt den såkalte tilretteleggings plikten strekker seg.

– Dommen er svært arbeidsgivervennlig og fritar arbeidsgiver for alle plikter. Vi mener den

USIKKER FRAMTID: Da arbeidsplassen argumen terte med at de hadde behov for faglært arbeidskraft, tok Einar Braaten fagbrev i logistikk og besto. Det hjalp ikke.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: ANITA ARNTZEN

er feil, derfor anket vi til Høyesterett, sier advokaten.

Sentralsykehuset i Vestfold er av en annen oppfatning.

– Avgjørelsen i denne saken vil ikke endre vår praksis eller få særlige konsekvenser for andre ansatte med tilretteleggingsbehov, skriver HR-sjef Bente Krauss i en epost.

OPTIMIST

På hjørnet av Storgata og Tjømegata i Tønsberg sentrum, en knapp kilometer fra hans gamle arbeidsplass, trykker Einar Braaten på knappen som får to skyvedører til å gli til side og åpne vei inn til navet i hans nye tilværelse: Jahn Teigenmuseet.

«Din beste tid er nå» står det med hvite bokstaver på Einars svarte T-skjorte. Einar medgir at livet kunne vært bedre.

I en av Teigens gamle lenestoler fra herregår

GEIR TOLLEFSEN, FAGFORBUNDETS HOVEDTILLITSVALGT

den i Skåne sitter Fagforbundets hovedtillits valgte Geir Tollefsen.

– Det var jo ikke dette utfallet vi ønska oss. Planen var at Einar skulle jobbe i «huben» til han ble pensjonist, sier Tollefsen, som også er tidligere kollega av Einar.

Nå bistår Tollefsen Einar overfor Nav. I 2002 ble Einar erklært 100 prosent ufør, men de siste 13 åra har han levd på 50 prosent uføretrygd og 50 prosent lønn. Nå er han igjen 100 prosent uføretrygdet. Det ikke bare-bare å finne ut av rettighetene sine.

Einar Braaten medgir at han ble nedslått da han leste sms-en fra Fagforbundets advokat. Men pågangsmot har han fortsatt.

– Jeg tenkte «Å svarte, ikke rakker’n om dette skal få ødelegge ferien min. Deretter bestemte jeg meg for å gjøre alt jeg kunne for å få tankene over på noe annet. Ei uke seinere hadde jeg hoppa i fallskjerm for første gang i mitt liv. *

«Det var jo ikke dette utfallet vi ønska oss. Planen var at Einar skulle jobbe i «huben» til han ble pensjonist.»

JUBILANTER I HERØY

* På sommerfesten til Fagforbundet Herøy ble det delt ut jubileumsnåler til medlemmer. Det var totalt 21 jubilanter, men det var fem som hadde mulighet for å komme på festen. Inger Johanne Lillestøl fikk 40-årsnål fra LO, Marit Elin Falkanger, Bjørg Solfrid Bøe, Harriet Jarnes Skogen og Randi Bøe fikk 25-årsnål fra Fagforbundet. Vi gratulerer så mye!

ELI KARIN KVALSUND

MERKEFEST

en

MEDLEMSREKORD I SANDEFJORD

* Fagforbundet Sandefjord kåret nylig medlem nummer 4000, Morten Juel Johannessen. Han fikk gavekort og blomster, og det hele ble markert med kake til alle ansatte ved Budalen Bofelleskap.

TORI DIEM NGUYEN

HEDRET TROFASTE MEDLEMMER

* Avd 196 Lillehammer sykehus har delt ut merker og diplom til dem som feiret 25 og 40 år lange medlemskap.

25-årsmerke (fra venstre): Stein Erik Johansen, Bjørg Ellinor Hansen og Inger Marie Johansen. 40-årsmerke (fra venstre): Aud Signy Arnestad, Kirsten Jørgensen, Birger Ludvik Johnsen, Aslaug Johansen og Ingunn Flaten.

MERKEFEST I KARMØY

BJØRG VOLLAN RYDJORD

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Framtidsfullmakt

?Min mor, som er enke, skal snart flytte fra huset sitt og til en omsorgsbolig. Hun snakker om å opprette en framtidsfullmakt. Hva er det, og hvorfor kan det være viktig å opprette en slik fullmakt?

M.H.

SVAR: Jeg opplever at det er stadig flere som ønsker å opprette en framtidsfullmakt. Under er noen svar på spørs målene våre klienter ofte stiller oss om dette temaet, slik at det forhåpentligvis skal bli mer oversiktlig å sette seg inn i det. Hva er framtidsfullmakt?

En framtidsfullmakt er et dokument der en person kan gi en eller flere fullmektiger fullmakt til å representere seg dersom de i framtida ikke blir i stand til å ivareta egne interesser. Framtids fullmakt er et alternativ til framtidig vergemål. Hvilke temaer er det som typisk reguleres i en framtidsfullmakt?

Dette er i stor grad opp til den enkelte, men vi ser at det er vanlig at fullmaktsgiver blant annet ønsker å regulere hvem som skal være fullmektig, når fullmakten skal tre i kraft, fullmektigens fullmakt overfor helse- og behandlingsappa ratet, dekning av nødvendige utgifter på vegne av fullmaktsgiver, disposisjonsfullmakter overfor

bank og eventuelt salg av eiendom på vegne av fullmaktsgiver. Hva er en fullmektig?

I framtidsfullmakten utpeker man en fullmektig, som typisk er en person som fullmaktsgiver har et godt forhold til og som vedkommen de stoler på. Dette kan for eksempel være fullmaktsgivers barn, barne barn, nabo eller venn. Fullmektigens oppgave er å ivareta fullmaktsgivers interesser i tråd med fullmakten. Hvem kan opprette framtidsfullmakt?

De som har fylt 18 år og som har evnen til å forstå fullmaktens betydning, kan skrive framtidsfull makt. Fullmaktsgiver må skrive

fullmakten mens vedkommen de fortsatt har full forståelse for innholdet i fullmakten. Er det krav til vitner?

Ja, vitner må signere på fullmakten i tillegg til full maktsgiver. Vitnene må være myndige, og de må forstå betydningen av å undertegne. Fullmektigen selv og fullmekti gens ektefelle, samboer, foreldre, barn eller barnebarn kan ikke undertegne som vitne. Hvor oppbevarer man framtids fullmakten?

Det finnes ikke noe offentlig register eller liknende der man kan oppbevare framtidsfull makten, slik det gjør for f.eks. testamenter. Framtidsfullmak ten må derfor oppbevares på et trygt sted, og det kan være anbefalt å gi fullmektigen beskjed om hvor framtidsfullmakten er oppbevart. Trenger man bistand fra en advokat for å sette opp en framtidsfullmakt?

I utgangspunktet trenger man ikke det. Men, det kan være lurt da en advokat sørger for at framtids fullmakten er tilpasset dine behov. En advokat kan også sikre at språket i fullmakten er tilstrekkelig klart, for å unngå tolkningstvil og misforståelser når fullmakten trer i kraft.

Tonje Hovde Skjelbostad, Advokatfirmaet Legalis

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

E-post: barespor@fagforbundet.no

Tonje Hovde Skjelbostad Juss

Spørsmål om aktuelt lovverk.

Dekkes utslitt varmepumpe av forsikringen?

?Jeg bor i en leilighet og fikk montert en luft til luft varme pumpe for elleve år siden. Nå har den stoppet, fordi en ventil har satt seg fast. Jeg blir anbefalt å kjøpe en ny varmepumpe, men dekkes innkjøp eller reparasjon av innboforsikringen?

T.L

SVAR: For de som bor i et sameie eller borettslag har LOfavør Innboforsikring en egen dekning som gjelder luft til luft varme pumpe, selv om dette egentlig ikke er innbo og løsøre, men fastmontert utstyr.

Men forutsetningen for forsikringsdekning er uansett at skaden må skyldes en ytre årsak som skjer plutselig eller uforutsett.

Ut fra det du oppgir, virker det som om varmepumpen har stoppet på grunn av elde og slitasje. Og det dekkes nok ikke av forsikringen.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Sjekke renta

?

Hvordan kan jeg sjekke at jeg har lavest mulig rente?

B.L.

SVAR: Nå som renta er på vei opp, er det viktigere enn noen gang å sjekke at du har best mulig rente. Som LO-medlem har du muligheten for en svært lav rente på boliglån i SpareBank1. Jeg anbefaler deg å sjekke med din

lokale SpareBank1 for å se hvilken rente du kan få. Det finner du enkelt ut på nett, eller du kan ta kontakt på telefon eller chat.

Uansett er det smart å gå inn på finansportalen.no. Der finner du gjeldende rente i alle norske banker. For å få de beste tilbude ne, gjelder det gjerne spesielle betingelser om for eksempel

alder, medlemskap, lånetype osv.

Finner du en lavere rente i en annen bank enn der du har lånet i dag, kan du kontakte kundean svarlig i din bank og be banken komme med et tilbud om minst like god rente.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Magne Gundersen

Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank1

KARBOHYDRAT

TILBEHØR I MATVEIEN

TROSS ALT SKJUL

HYGIENISK HALE I LAND

MANNLIG KORSTEMME

BELJE

MÅNEFASE AVKLEDD SVAK

VED FORTELLE FOTTØYEMBALLASJE

ÅTSELETER TÆRE

KORROSJON VRENGE

TØYS NORSK KYSTBY

TING OG TANG POLVARE SKOLEUNGDOM

DRIVE OPPDRETT

TRO PÅ FREMTIDEN

BOMMERT EUROPEER MAKTOMRÅDE ÉN HELHET BREDBREMMET HATT

INITIATIVLØS

BIOTOP SKAKKKJØRT

KOSTBARHETER TEGNE FORSIKRING

INNOM STRIDSMIDDEL

FORURENSNING MOTSTAND PROGNOSE

ELVEUTLØP LØVTRE

FLIRE ARTIKLER PÅGANGSMOT

RUTSJE SKJÆRE OPP

KONTORREKVISITA

VÅTMARKSFUGL SKJELVE ¼ SNES

VINDLYD ANLEGG

MAKEN KROPPSKANAL

HELSEPLAGE ULEMPE

FØLELSESKULDE

ETTER TIMEPLANEN BETYDNING ARMERINGSMATERIALE

TOPPKORT RISOTTOINGREDIENS

PFØY! TA PÅ KLÆR

DÅRSKAPSSYMBOL

MELKEORGAN

BARNESYKDOM PÅ DØR HOVEDSTADEN I GAMBIA

GRØNNSAK BAKKE BYDEL PLANMESSIG HOPPE BUKK OVER

VÆRE TIL BRY

FØDSELSVEER

KJØTTETENDE DYR

Fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR

Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF

Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no Telefon 957 94 693

JOURNALISTER

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no Telefon 995 32 224

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad bjorn.grimstad@fagbladet.no Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no Telefon 415 66 623

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no Telefon 909 20 302

Ida Søraunet Wangberg ida.wangberg@fagbladet.no Telefon 995 86 287

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no Telefon 480 03 541

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no Telefon 415 49 846

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI

Ålgård Offset A

MILJØMERKET

KONTROLLERT OPPLAG

1. HALVÅR 2022: 391.668

Vi som overlevde

Du har sikkert sett dem i sosiale medier, disse innleggene som harselerer over hvor godt vi blir passet på og beskyttet i alle sammenhenger. Vi skal ha barneseter, bilbelte (til og med i baksetet), flytevester, sykkelhjelmer, fallsand i barnehager og på skoler…

Hva blir det neste? Påbud om å polstre dørkarmer og bordhjørner hjemme, og forbud mot blåmerker…? Ha, ha!

Vi leser begeistrede barndomsminner fra 60- og 70-tallet om hvordan folk tumlet rundt i baksetet når familien var på tur, om skrubbsår, blåmerker, fisketurer der det gikk an å bevege seg uten å bli hemmet av en diger flytevest, og deilige sykkelturer med vind i håret.

Greit?

Jeg var i min første begravelse som 15-åring i 1976. Det var ikke noen bestemor eller bestefar eller en gammel onkel som ble minnet og lagt i jorda.

Det var en elev i klassen min. Hun satt i baksetet på en bil, sannsynligvis uten bilbelte. Hun var én av 471 mennesker som omkom i

trafikken det året. 32 av dem som døde var syklister. 14 av dem var under 15 år.

De seks første seks månedene i år har 63 mennesker omkommet i trafikken. Og det er en markant økning fra de siste årene. I 2021 døde elleve syklister i ulykker.

Hvor mange av de 471 døde kunne ha levd videre etter 1976 med dagens regler og påbud?

De døde har ikke noen stemme. De er borte og kan ikke protestere når vi som overlevde harselerer med alle påbud og regler som vi ikke hadde før.

Min klassevenninne kan ikke si «Greit at du overlevde uten bilbelte i baksetet og sykkelhjelm. Men jeg skulle ønske vi hadde hatt de reglene i 1976. Da kunne kanskje jeg også vært her sammen med dere».

Det er noe å tenke over neste gang en av oss som overlevde harselerer med påbud og regler som kunne ha reddet flere av dem som ikke gjorde det.

Heidrar kvardagen i bileta

Solvor finn inspirasjon i kvardagen og fredagskrimmen. Ho fyllar verkstaden med bilete av menneskje ho er glad i.

Som ungdom var Solvor Holan taus. På skulen gøymde ho seg bort. På laurdagskvelden sat ho heime. Slik vart det etter at ho fann syster si i sjølvmord ein vakker vårdag. Då var ho tolv år og hadde vore ute og plukka blåveis saman med ei venninne. Ho er takksam for at ho ikkje var åleine akkurat då. Venninna hjelpte til med å ringje etter hjelp.

– Etterpå var eg stille, seier ho.

Solvor prøvde å finne sine eigne måtar å uttrykke seg på. Først gjennom skriving, sidan ved å teikne. Men det var fyrst då ho som 17-åring byrja på folkehøgskule at ho blomstra opp.

– Det hjelpte meg også at foreldra mine prøvde å snakke med meg. Eg gjekk mange, lange turar med mor mi. Vi snakka mykje, og ho fekk meg til å sjå framover, fortel Solvor.

Den gongen trudde ho at ein vart hard av traume.

– Men ein kan også bli mjukare, har ho erfart.

Sidan har ho teke til saman sju års kunstutdan ning. Dessutan er ho blitt helsefagarbeidar. Solvor arbeider 80 prosent i ein bustad for vaksne med funksjonsnedsetting og om lag 50 prosent som grafikar.

Det var i møte med motstanden i det litt harde trevirket ho fann sin eigen måte å uttrykke seg på.

+

NAMN: Solvor Holan ALDER: 45

STILLING: Helsefag arbeidar i bustad

FAMILIE: Sambuar

BUSTAD: Bergen HOBBY: Tresnitt

Men det var også gjennom kunsten løna fekk bein å gå på.

– Kvar grafikar har sin favorittsverte, seier ho.

Den trykksverta ho sjølv nyttar, fann ho i ein boks på kunsthøgskulen. Det er ei vatnbasert sverte med høg pigmentering. Solvor leita han opp på nettet og har sidan bestilt han frå USA. Makan finst ikkje i Norden, meiner ho. Papiret får ho frå Nederland. Kvart av dei syrefrie bomullspapira kostar 100 kronar. Både farge og papir må tole UV-lys utan å gulne.

Motiva leitar ho opp i kvardagen, som handa som held i mugga med vatn og fyller opp glaset. Men kvardagen har også levande liv å by på. Fredags kvelden har sine heltar som inspektør Morse og assistenten Lewis samt detektiven Vera. Dei fyller opp plassen i det 15 kvadratmeterstore atelieret saman med alle syskena til Solvor. Dei tre som er att, bur framleis i Trøndelag. Då ho kom heim etter ein tur til heimtraktene, kjente ho saknet. Så laga ho bileta av dei alle saman.

– No er dei her saman med meg, seier ho og syner fram alle bileta.

Solvor tykkjer det er fint at folk er opne. Sjølv har ho etter kvart fått det godt med minna. Difor har også systera Ingunn som ikkje lever lenger, fått ein plass på verkstaden i Bergen.

– Eg er blitt ven med bilete av ho som heng der. *

TEKST: KARIN E SVENDSEN FOTO: EIVIND SENNESET

Eg trudde eg skulle bli sterk og hard av utfordringane. Men ein kan også bli mjukare.

METTE NORD:

setter søkelyset på det viktige arbeidslivet på en god og informativ måte som skaper bredde i samfunnsdebatten.