Fagbladet 2023 02

04

08

2 | 2023

SSB: Disse ble lønnstapere i 2022

LO-økonom tror på et raust lønnsoppgjør til våren

13 Minister vil lokke flere over til offentlig helsevesen

30 Snart kan vi planlegge vår egen gravferd på nett

32 Ber Nav prioritere å få utsatte grupper ut i jobb

42 Britisk tillitsvalgt advarer norske helsearbeidere

56 Se bildene: Norske brannbiler fraktes til Ukraina

74 Badevakt Julie vil ha eget fagbrev for yrket

79 Hvilke forsikringer gjelder for barn? Ekspertene svarer

Kaospiloten

FAGBLADET

Møllergata 10 0179 OSLO

Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no

Send tips til tips@fagbladet.no

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsidefoto: Werner Juvik

Ida Fossum Humphris står midt i den britiske helsekrisa. Jobben er å holde de syke unna sykehusene.

ENDOMETRIOSE

FASTE SPALTER

EN VARSLET KRISE

Helsepersonellkommisjonen la nylig fram rapporten «Tid for handling». Der beskrives et helsevesen som kan ende i kollaps om man ikke tar grep. Årsaken har vi vært klar over lenge: Mangel på kvalifisert helsepersonell og en kraftig økning i antall eldre og pleietrengende.

Kommisjonens svar på den varslede bemanningskrisa er bedre fordeling av arbeidsoppgaver, strengere prioritering mellom pasienter og investeringer i infrastruktur – men ikke flere ansatte. Ifølge kommisjonen må krisa løses ved at ansatte og kompetanse brukes mer effektivt.

La oss håpe at det er kraftig nok lut. Mange kommuner står allerede i en alvorlig bemanningskrise hvor det er merkbart vanskeligere å rekruttere helsepersonell til de kommunale tjenestene. Spesialisthelsetjenesten har lenge slitt med å rekruttere, og nå rapporterer også sykehus om det samme.

Reportasjen fra England i denne utgaven av Fagbladet gir et bilde av hvor ille det kan gå om man ikke sørger for nok ansatte. I skrivende stund er det over 133.000 ledige stillinger i det britiske helsevesenet. Sju millioner briter står i kø for behandling ved landets sykehus. Det hevdes at 500 dødsfall kunne vært unngått hver uke med nødvendig helsehjelp. Både sykepleiere og ambulansearbeidere streiker i protest mot systemet og for høyere lønn og bedre arbeidsvilkår. Tillitsvalgte vi har snakket med forteller om en svært fortvilet situasjon.

For det koker ned til antall tilgjengelige hender. Og for å bemanne må man rekruttere folk inn i helseyrkene. Da må yrkene være attraktive både i innhold og vilkår, og folk må ha ei lønn de kan leve av. Hvis ikke vil vi se mer av at helsearbeidere forsvinner til bedre betalte jobber i andre bransjer. Da blir det virkelig krise.

TRODDE

Tillitsvalgte i Fagforbundet er ikke overrasket etter NRKs avsløringer om svikt i eldreomsorgen. De har varslet om dette i flere år.

UTEN LØNN

Silje mangler læreplass og må ha jobbpraksis uten lønn.

EVA LER NILSEN ANSVARLIG REDAKTØR

FOTO: JON ANTON BREKNE, NRK

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

FOTO: OMAR SEJNÆS

Disse ble lønnstapere i 2022

Lønnsveksten i Norge i 2022 var den høyeste siden 2008, men det var store forskjeller i lønnsveksten for de ulike bransjene. Flere av Fagforbundets grupper kommer dårligst ut.

lærerne blir derfor ikke klart før i midten av februar i år.

Mens månedslønna i oljesektoren i gjennomsnitt økte med 7,6 prosent i 2022, fikk ansatte i helse- og sosialtjenesten en vekst på 3,6 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB).

Ansatte i varehandelen hadde en lønnsvekst på 4,4 prosent, mens de som jobber med offentlig administrasjon, forsvar og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning klokket inn på 4,8 prosent.

STORE BONUSER

Årsaken til den høye lønnsveksten i oljebransjen er ifølge SSB at det har vært utbetalt store bonuser i denne bransjen. Gjennomsnittlig månedslønn i oljebransjen er over 82.000 kroner.

Lærerne ser ut til at å være de store lønnstaperne i fjor, med en lønnsvekst på bare 2,3 prosent, men tallene må leses med varsomhet: Den lave lønnsveksten henger sammen med lærerstreiken, som ble stoppet med tvungen lønnsnemnd i slutten av september. Det endelige resultatet for

Helse- og omsorgssektoren fikk 3,6 prosent lønnsvekst. Ifølge SSB er årsaken til at helse- og omsorgssektoren ligger under, både at det har vært lav vekst innenfor kommunale helse- og omsorgstjenester, og streiken i private barnehager. Lønnsveksten i sykehusene var derimot mer på samme nivå som andre områder.

OVER RAMMA

I fjor ble den økonomiske ramma for frontfaget anslått til 3,7 prosent. Frontfagsramma er anslaget på veksten i bedriftenes lønnsutgifter. Denne ramma skal være taket for de øvrige oppgjørene.

Industrien skulle holde seg til 3,7 prosent, men endte mye høyere – på 5,4 prosent. De fleste bransjer hadde større lønnsvekst enn 3,7 prosent.

I midten av mars starter årets lønnsoppgjør. SSB har målt prisveksten i fjor til 5,8 prosent. Det betyr at mange grupper vil gå ned i kjøpekraft, så det er allerede nå klart at årets lønnsoppgjør blir komplisert. *

TEKST: TORGNY HASÅS

MIN FANESAK / KVINNEKAMP

«JEG SKAL GÅ I 8. MARS-TOG FORDI

JEG MENER DET ER VIKTIG Å FORTSETTE KVINNEKAMPEN»

TEKST OG FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

Hva er din fanesak?

– Når du setter velferden ut på anbud er det gjerne de kvinnedominerte yrkene som får dårligere lønn og pensjon. Oslo har tatt tilbake sykehjem og da har de fått 50-60.000 kroner mer i året. Alt er kvinnekamp og det er spesielt kvinner som kommer dårlig ut av kommersialisering.

Hva er det som driver deg?

– Rettferdighet, likhet og at når vi gjør ting sammen, så får vi til mer enn når vi står splitta. Jeg skal gå i 8. mars-tog fordi jeg mener det er viktig å fortsette kvinnekampen. Vi har kommet en lang vei, men vi er ikke i mål. Så lenge kvinner ikke har samme mulighet, så må vi gå i tog og rope høyt. Vi har en parole som er «Arbeiderkamp er kvinnekamp – Hele og faste stillinger nå». «Kommersialisering av velferdstjenester er dumping av kvinnelønn»

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Jeg føler jeg er med på en endring når jeg er engasjert i fagbevegelsen. Jeg står sammen med andre for å kjempe for kvinners rettigheter.

NAVN: Maren Oddvang

ALDER: 30

JOBB: Ungdomstillitsvalgt i Oslo, nestleder i Fagforbundet barn og oppvekst i Oslo. (Bakgrunn som barne- og ungdomsarbeider).

FAMILIE: Singel

FORDELER MED Å DYRKE SELV: Miljøvennlig

Mer selvforsynt Billig

Sunt for kropp og sjel.

Slik blir du bonde i byen

Hage er ingen forutsetning for å dyrke grønnsaker. Du kan få til mye på en balkong eller i en vinduskarm.

DETTE TRENGER DU SLIK SÅR DU DRENERING

Plantejord

Gjødsel

Store potter, krukker, balkongkasser eller plastbøtter

Lecakuler, stein eller sand til å ha i bunnen av pottene

Frø (Du finner mye nyttig informasjon på baksiden av frøpakkene)

Slik får du overskuddsvannet til å renne vekk fra potta: Fiberduk Leca, stein eller sand

Lag små hull eller furer i jorda

Pass på at frøene ikke havner for tett sammen

Jord

Lag små hull

Dekk frøene med jord. Jo større frøene er, dess tykkere jordlag (Les på frøpakken)

Vann forsiktig

Hold jorda fuktig fram til frøene har spiret

AGURK I VINDUSKARMEN SUKKERERTER I POTTE

MARS

Så 2–3 agurkfrø i små potter

Plasser plantene i vinduskarmen når de spirer (tar ca tre uker)

4

5

ca 10 liter

Kilder: hageselskapet.no, jm.no, bybondenibergen.no, spiselighage.no, nyhagenblogg.no, plantasjen.no, moseplassen.no, hagefrik.no, spirea.no, felleskjopet.no

Agurker trenger noe å klatre i

Kan såes ute fra slutten av april til midten av juli

Så frøene 3 cm dypt i en sirkel med 5 cm mellomrom

Arter som blir høye, må ha noe å klamre seg fast i

Høst sukkerertene når du synes de er store nok

Vann plantene hver dag, og gjerne oftere om de står i sola. Vann i skåla. Agurker er tørste og kan drikke noen liter om dagen.

Vannes rikelig

Stor potte (10 liter)

3

Når plantene har fått litt størrelse potter du dem om i litt større potter

Når plantene har fått to til tre blader skal de pottes om i permanente potter som rommer

2. Sett pottene på et varmt sted – gjerne med plast over

POTETER PÅ BALKONGEN

Kjøp sertifisert settepotet

1 bøtte = nok poteter til én person for en sesong

Lysgro potetene

(4–5 uker før de skal settes ut)

12–15°

Plasser potetene i vinduskarm. Etter hvert vil det gro ut spirer. Dusj lett med vann hvis de blir tørre.

HYPPING: Etter hvert som planten vokser, fyller du gradvis opp med jord til bøtta er full.

REDDIK

Kan dyrkes fra sent april til august

Fyll en stor bøtte eller en pallekarm med næringsrik jord.

Vann jevnlig underveis – men ikke overdriv!

Strø frøene fint over jorda, og dekk over med 1 cm jord. Plantene tynner du ut etterhvert som de vokser fram.

Etter 25–50 dager er reddiken klar for innhøsting.

Sett potetene ut i 10-litersbøtter

(Når faren for nattefrost er over – senest sankthans)

Her er det store variasjoner avhengig av sort, men poteter er høsteklare etter gjennomsnittlig 100–120 dager. Potetene høstes etter blomstring og når løvet begynner å gulne.

GULROT I

Klipp toppen av 1,75-liters melkekartonger

Stikk fire hull i bunnen av kartongene

Fyll opp med plantejord

5

Så ca 30 gulrotfrø jevnt utover Dekk til med litt jord

6 7

Sett kartongene i en plastkasse med lokk.

NB! Pass på at det er lufting i kassa og at jorda holdes jevnt fuktig!

Når plantene er 10–15 cm høye: Skjær bunnen av kartongene og plant ut i kasse eller f.eks. murerpøs

Tynn vekk de største gulrøttene etter hvert som de vokser, slik at det blir plass til resten.

Sommergulrøtter er spiseklare etter ca. 3 måneder

Vann rett etter planting

MELKEKARTONG

Trenger jevn tilgang på vann

Fyll med 1/3 jord Legg ned poteten Etterfyll med 1/3 jord

Tror det er rom for økte lønninger

STORE OVERSKUDD

– Det har vært et godt år for norsk næringsliv, og det er grunn til å tro at mange har tatt ut høyere lønnsvekst i lokale forhandlinger. Lønnsveksten har vært størst blant de som er best betalt, sier Roger Bjørnstad i en epost til FriFagbevegelse.

Bjørnstad har sett nærmere på lønnsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå. Han mener det ikke er greit at arbeidsgiverne først forteller i lønnsoppgjøret at det ikke er lønnsevne i bedriftene til å møte LOs krav, for så å tildele store lønnstillegg til ledelsen i bedriftene.

– Vi ser at lønnsveksten ble høyere enn det partene anslo i lønnsoppgjøret, som var 3,7 prosent. Vi må være forsiktig med å tolke tallene, før vi har endelig fasit fra teknisk beregningsutvalg, sier sjeføkonomen.

Han viser blant annet til at lærerne ennå ikke fått sin lønnsvekst etter at lærerstreiken ble avsluttet med tvungen lønnsnemnd i fjor høst. Det bidrar til at tallene for offentlig sektor er lave.

Bjørnstad peker på at verdiskapingen har steget mye mer enn lønnsveksten i fjor. Lønnskostnadsandelen har falt. Det betyr at overskuddene i store deler av næringslivet er høye.

– For LO er det sentralt at arbeidstakerne i alle sektorer skal ha sin del av kaka. Det vi har sett er at det har vært høy lønnsvekst blant de som tjener mest, men flere av LOs medlemmer må få sin del av verdiskapingen. I privat og i offentlig sektor.

OMFORDELING

LOs sjeføkonom mener ellers at de nye tallene viser at LOs lønnspolitikk bidrar til å løfte de som tjener minst.

– SSB peker på at de lavest lønte fikk et betydelig lønnsløft i fjor på grunn av et lønnsoppgjør som ga ekstra lavlønnstillegg i flere bransjer, sier Bjørnstad. Han er likevel ikke helt fornøyd.

– På tross av dette drar de med høyest lønn ifra. *

TEKST: TORGNY HASÅS

LO-sjeføkonom Roger Bjørnstad mener utviklingen for næringslivet tyder på at det er duket for et raust lønnsoppgjør.

For LO er det sentralt at arbeidstakerne i alle sektorer skal ha sin del av kaka.

OPTIMIST: Roger Bjørnstad.

FOTO: JAN-ERIK ØSTLIE

På jobb

STOLTHET | RETTIGHETER | FELLESSKAP | ARBEIDSGLEDE

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN

Kenneth Michaelsen (47) er renholdsoperatør og har jobbet i Grue kommune i Innlandet siden 2009. Han har en delt stilling som vaktmester ved skolen og renholder på ulike steder i kommunen. Han har også tatt tilleggsutdanning og er Insta 800-kontrollør og verneombud. – Jeg trives med varierte oppgaver, sier han.

2 1 3

GULVVASKEMASKIN

Fra 2010 til nå har jeg hatt renholdet i idrettshallen. Det sliter mindre på kroppen å sitte når jeg vasker de store gulvflatene.

S 10

Nav-ansatte «Mona» må selv ha hjelp for å få endene til å møtes.

S 18

Her er de ansatte trent i å se etter tidlige alderstegn hos personer med utviklingshemning.

S 22

Bli med snørydder Kjell Ivar Knudsen på jobb.

S 26

IPAD

iPaden er blitt et helt nødvendig arbeidsredskap for oss som jobber med renhold. På den kan vi organisere dagen og holde oversikt over oppgavene.

GODE KOLLEGAER

De gode arbeidskollegaene mine betyr mye for trivselen min på jobb. Det psykososiale arbeidsmiljøet er viktig overalt og i alle bransjer.

Fagforbundet-tillitsvalgte er ikke overrasket over NRK-avsløringene i eldreomsorgen: Trodde det var verre.

I DENNE SEKSJONEN:

FOTO: PER FLAKSTAD

FOTO: WERNER JUVIK

«Mona» jobbar i Nav – sjølv er ho avhengig av sosialhjelp

Ho har fast full jobb der ho hjelper folk med dårleg råd. No har det blitt så dyrt å leve at Nav-tilsette «Mona» sjølv må få sosialhjelp.

Kvinna er åleineforsørgjar for tre barn og bur ein stad i Oslo. I haust hende det noko ho aldri trudde kunne skje: – I oktober søkte eg sosialhjelp for første gong. Eg grein fleire gongar på jobben. Det var null kroner på kontoen min. Korfor skulle det ta fire veker til saka blei behandla? Eg følte meg veldig lita etter dette. Kvar ettermiddag jobba eg ekstra for å overleve. Berre for å unngå å måtte søke

TEKST: ØYSTEIN WINDSTAD

sosialhjelp, fortel «Mona», som har ei brutto årsløn på rundt 500.000 kroner.

Ho ønsker å fortelje historia si om kor vanskeleg det no har blitt for ho og mange andre. Samtidig ønsker «Mona» å vere anonym, ettersom ho fortel om sin private økonomi. Fagbladet har sett vedtaksbrevet Mona fekk frå Nav.

ETTERLYSER NY ORDNING FOR DEI SOM JOBBAR «Mona» er kritisk til at ho som jobbar fulltid og

no treng hjelp, må igjennom det same kontrollsystemet som dei som ikkje jobbar:

– Tenk deg at du vaknar, går på jobb, gjer det du skal og betalar skatt. Så kontaktar du Nav for støtte og må levere tre månader med kontoutskrift, husleiekontrakt, stadfesting frå skule og lønnsslippar, seier «Mona».

Ho meiner politikarane må finne eit nytt system for dei som er i full jobb, men som ikkje får pengane til å strekke til grunna prisveksten:

– Dei treng ei anna ordning enn sosialhjelp. Ein anna yting der det er kort veg å søke. Det må vere ein annan veg for dei som jobbar fullt, eller har varige ytingar og som manglar dei fire til fem tusen i livssituasjonen no. Kva med skattereduksjon eller auke i statleg bustøtte, spør Mona?

Ho fortel vidare at ho opplever det som vanskeleg å klage på eit vedtak som tilset i Nav. Medan det er ein del andre som tek sakene sine til media. «Mona» understrekjar at ho ikkje ønskar noko særbehandling. Oslo-kvinna ønskar forandring slik at ho og andre som jobbar fulltid med vanleg eller låg løn, eller dei som mottek trygdeytingar, slepp å gå via Nav for å ha nok til å forsørge seg sjølv og familien.

OM PRISVEKST: – DETTE GÅR IKKJE

«Mona» seier at dei auka prisane for bustad, mat og straum gjer at det ikkje er mogleg å klare seg for dei som har under snittet i løn. – Kva tenkjer du om at folk med ein vanleg jobb må søke om sosialhjelp?

– Det har blitt verkelegheita. Om du tener 450.000 kroner i året, har du rundt 30.000 utbetalt i månaden. Husleiga er på 18.000, eksempelvis. Etter det kjem straumrekninga på 3–4000 kroner. Du har tre barn. To av dei driv med fotball eller basket. Då går det med ein tusenlapp eller to. Når du ser på desse tala, seier det seg sjølv at det ikkje går.

SJOKKERT AV REKNESTYKKE

Ein del av arbeidet til «Mona» er å hjelpe folk som har kome i ein vanskeleg livssituasjon. Sjølv har ho teke utdanning og brukt mykje tid og energi på å skaffe seg ein jobb. Etter å ha granska tal og støtteordningar til dei som er i same livssituasjon, blei ho sjokkert av det ho fann:

– Dei som får sosialhjelp, har betre økonomi enn den som jobbar (argumentet til Mona her tek utgangspunkt i at ho med si jobbinntekt har krav på supplerande sosialhjelp. Red.anm.). Dei veiledande sosialhjelpsnormene i Oslo ligg over det mange hushald har i løn sjølv med full jobb. Det er røynda.

Reknestykka i denne saken er dels generaliserte, basert på satsane til Oslo kommune. Fagbladet har sett vedtaksbrevet «Mona» har frå kommunen. Reknestykket som vert presentert her, avspeglar kjernen i vedtaket, men av anonymiseringsomsyn har vi utelate nokre detaljar. I tillegg til supplerande sosialhjelp har «Mona» blant anna fått støtte til tannhelseutgifter og strømrekning i perioden.

«Mona» får barnetrygd som einsleg forsørgjar etter gjeldande satsar, men Oslo kommune er blant kommunane som ikkje rekner barnetrygd som inntekt når sosialhjelp skal reknast ut. I perioden Fagbladet har sett vedtak for, hadde «Mona» for høg inntekt til å få statleg bustøtte.

MISTAR GNISTEN

«Mona» fortel at ho mistar gnisten til å gå på jobb når ho veit ho ville fått like mykje med å vere heime:

– Eg tenker at dette er rart og går ikkje. Eg får ikkje noko energi om morgonen til å vakne og gå på jobb når det er slik. Den følelsen å kjenne at du gruar deg til å tenkje på kva eg skal ha til middag i dag. Det skjer at eg sit på kontoret og tenkjer på kva billig mat skal eg greie å få tak i, for å lage mat til familien. Eller eg fryktar at ein

Den følelsen å kjenne at du gruar deg til å tenkje på kva eg skal ha til middag i dag.

«MONA», NAV-ANSATT OG NAV-KLIENT

PÅ JOBB / NAV

DETTE FÅR «MONA» I INNTEKT OG STØTTE

av ungane skal kome å fortelje at dei har mista ei jakke, seier Fagforbundet-medlemmen.

Ho etterlyser politisk handling:

– Om du snakkar om at folk skal vere i arbeid, må ein unngå at dei som jobbar, må søke sosialhjelp. Det kan ikkje vere slik at du er ein sosialklient og samtidig er tilsett 100 prosent i Oslo kommune.

Sosialhjelp skal vere ei midlertidig overgangsordning.

FRUSTRERTE TILLITSVALDE

Inne på Nav Sagene sit Janne Håkonsen som er sosialkonsulent og tillitsvald i Fagforbundet. Ho har sett på tala til «Mona» og etterlyser systemforandring:

– Eg tenkjer at vi mistar litt av det insentivet det skal vere å kome seg i jobb. Når du har stått på, teke utdanning og fått jobb, og så kjem du framleis ikkje ut av sosialtenesta. Fordi løna ikkje er nok til å vere sjølvhjelpen, seier Håkonsen.

Håkonsen, som er med i Faggruppe Nav i Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, er ein av fleire tillitsvalde i Nav Fagbladet har hatt bakgrunnssamtalar med og intervjua.

Fleire av dei trekkjer fram at no som det meste har blitt dyrare, får dei som jobbar i Nav mykje kritikk i media frå politikarar. Samtidig er det politikarar som har vedteke Nav-systemet og kor mykje folk skal få i støtte. Dei tillitsvalde etterlyser gjennomtenkte ordningar som står seg over tid. Det inneber blant anna varige tiltak som gjer noko med boligmarknaden og straumprisen. *

VIL ENDRE SYSTEMET: Tillitsvald Janne Håkonsen etterlyser ordningar som står seg over tid.

Strøm (varierer etter årstid)

enslig forsørger (Veiledande sats frå Oslo kommune, utgifter til mat og klede, blant anna)

(Veiledande sats frå Oslo

utgifter knytta til barn.«Mona» har tre barn og estimertutgift per barn er 4376,-)

Suppleringsbehov og støtte frå Nav: 8230 kr,(Om «Mona» søkjer sosialhjelp, vil ho få utbetalt 8230 kroner etter veiledande satsar for livsoppholdsnorm)

DETTE FÅR ÅLEINEFORSØRGAR UTAN INNTEKT

(Støtte forsørgarar får om den andre forelder ikkje betalar barnebidrag som pålagt)

(kommunal bolig)

Strøm (varierer etter årstid)

Livsopphold enslig forsørger (Veiledande sats frå Oslo kommune, utgifter til mat og klede, blant anna)

Barnetillegg (Veiledande sats frå Oslo kommune, utgifter knytta til barn. Forsørgaren har tre barn og estimert utgift per barn er 4.376,-)

Suppleringsbehov og støtte frå Nav: 39.168,(Forsørgaren vil kunne få utbetalt denne summen i sosialhjelp og gjennom andre ordningar om han eller ho søkjer)

• Reknestykka er generaliserte, basert på satsane til Oslo kommune. Fagbladet har sett vedtaksbrevet «Mona» har frå kommunen. Reknestykket som vert presentert her, avspeglar kjernen i vedtaket, men av anonymiseringsomsyn har vi utelate nokre detaljar. I tillegg til supplerande sosialhjelp har «Mona» blant anna fått støtte til tannhelseutgifter og strømrekning i perioden.

• «Mona» får barnetrygd som einsleg forsørgjar etter gjeldande satsar, men Oslo kommune er blant kommunane som ikkje rekner barnetrygd som inntekt når sosialhjelp skal reknast ut.

• Mona hadde i perioden for høg inntekt til å få statleg bustøtte.

FOTO: ØYSTEIN WINDSTAD

ABC-JORDMØDRE MED PRIVAT KLINIKK

* I slutten av januar ble det kjent at ABC-klinikken på Ullevål sykehus skal legges ned. Klinikken har spesialkompetanse på naturlige fødsler og har vært i drift i 25 år. Avgjørelsen har møtt krass kritikk fra en rekke hold, blant annet tillitsvalgte og politikere.

Flere jordmødre fra ABC-klinikken skal nå starte opp et privat tilbud, under navnet Min fødsel på Majorstuen i Oslo. Dette melder avisa Vårt Oslo.

– Vi er i oppstartsfasen og lanserer nye tjenester i løpet av 2023, heter det på nettsiden til den nye private fødeklinikken.

Vil lokke flere til offentlige helsejobber

* Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) vil unngå «vikarstafetter» og «glideflukt til lettbeinte, kommersielle aktører». Bra, mener Fagforbundetleder Mette Nord.

26. januar la Kjerkol fram sine forventninger til kommunenes helseog omsorgstilbud for 2023, gjennom den såkalte «kommunetalen».

Et hovedpoeng i talen var at det er den offentlige helsetjenesten som må vektlegges.

– Ressursene skal brukes på gode helse- og omsorgstjenester for alle, framfor private tilbud som treffer få, sa Kjerkol.

Leder i Fagforbundet, Mette Nord gir ros til ministeren for å være tydelig på at konkurranseutsetting og privatisering ikke er løsningen på bemanningskrisa i helsevesenet.

– Det er ikke nødvendigvis sånn at det blir dyrere å ansette flere i hele, faste stillinger. Kommunene har høye kostnader knytta til innleie av arbeidskraft i dag. Dette er et uttrykk for at bemanningen er for lav.

Ressursene burde vært brukt på å ansette folk i full stilling, sier Nord til Fagbladet.

Lønn ble ikke omtalt som virkemiddel i talen.

HØYEST SYKEFRAVÆR I HJEMMETJENESTEN

* Hjemmetjenesten er den arbeidsplassen i Norge hvor leger skriver ut mest langtidssykmelding, ifølge Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI). Dette skriver NRK. Sykefraværet over 16 dager er på 7,7 prosent. Det er nesten dobbelt så høyt som snittet i Norge, ifølge STAMI.

Statistikken viser at de ansatte i hjemmetjenesten er mest psykisk utmattet etter jobb, og de topper statistikken for ryggplager. Sammen med de som jobber på sykehjem, har de mest muskel- og skjelettplager og søvnvansker.

FOTO: IDA CHRISTIN FOSS

BORGOS, BORGOS FOTO AS

Barn av regnbuen

Grorud idrettsbarnehage er Norges første regnbuefyrtårn-barnehage. Her brytes normer og alle får trygghet til å være seg selv. Helt smertefritt er det likevel ikke alltid. For noen foreldre er det vanskelig.

Fargekladden er en magisk figur som trylles fram når førskolegruppa kiler magen sin fem ganger og sier tre trylleformularer. Han har glemt hva en familie er, men det kan heldigvis barna i Grorud idrettsbarnehage hjelpe ham med.

En familie kan nemlig være så mye. Det snakker de mye om i Grorud idrettsbarnehage i Oslo, Norges første regnbuefyrtårn-barnehage.

Jorge Roberto Navarro Fica jobber som pedagogisk leder i barnehagen. Han og førskolebarna leser om Wilma på fire år som har to mammaer.

Sammen snakker de om hvor forskjellige familier kan være. Barn kan vokse opp med mamma og pappa, to mammaer eller to pappaer, bare én forelder eller besteforeldre. Familien kan også ha adopterte barn eller fosterbarn.

For Mohammed, Sarah, Luna, Eren, Magnus og Krishal er alt mulig og ingenting unaturlig.

Inne i Fargekladdens forundringspose ligger også dagens overraskelse – ansiktsmaling. Ungene danser av glede. De tegner i eget ansikt, negler og hender og på hverandre. Øyebryn blir grønne og neglene flerfargede.

– Dette er den beste dagen i mitt liv, sier Mohammed fornøyd.

REGNBUETRAPPEN

Trappen opp til andre etasje, hvor de eldste barna holder til, er en ekte regnbuetrapp. På veggene henger regnbuebilder og selveste regnbueloven, som forteller at man kan være glad i den man vil. I det store allrommet er det satt fram bøker med blant annet Prinsesse Henrik og en utstilling som viser hvor ulike familier er.

– Holdningsskapende arbeid tar tid, forteller fagleder Nina Hegge.

Hun forteller at alle de ansatte i barnehagen er kurset av Rosa kompetanse og Skeiv kunnskap, to programmer i regi av

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: WERNER JUVIK

LYKKE: Sarah er strålende fornøyd med å få klissete maling på hendene for å lage håndtrykk i alle regnbuens farger på et lerret som skal henges opp i Grorud idrettsbarnehage.

foreningen for kjønns- og seksualitetsmangfold, FRI. Regnbuesertifiseringen betyr at de ansatte har fått økt bevissthet rundt ordvalg, bøker de leser for barna og lekemiljøet de presenterer i barnehagen.

– Vi håper å kunne være en motvekt til det kjønnsdelte samfunnet vi lever i, som kjønnsskillet i lekebutikker og klesbutikker. Det holdningsskapende arbeidet vi legger ned, håper vi vil bidra til gode samfunnsborgere på sikt, sier Hegge.

MANGFOLD ER EN RESSURS

I barnehagen i Grorud deler de ikke lenger inn i rene jente- og guttegrupper.

– Hva er det vi egentlig sier når «Per» kommer til barnehagen første gang og vi foreslår biler som lek, eller jentene blir automatisk tatt med i dukkekroken, spør Navarro Fica.

En forutsetning for inkludering er at barnehagens ansatte ser forskjellighet og mangfold som verdi, styrke og ressurs.

Barnehagelærer Veronica Ramberg forteller at de har sett på lekemiljøene i barnehagen. Sammen med barna fikk dukkekroken nytt

navn. Nå er det en familiekrok hvor alle er velkomne og det titt og ofte er restaurant.

I småbarnsavdelingen er det hengt opp bilder av ulike familier i barnas høyde. Her henger det også tegninger av nakne kropper.

– De var veldig nysgjerrige i starten, men nå er det helt naturlig. Barna har ikke sperrer om hvordan det er å være menneske. De formidler uten skamfølelse og dette igjen danner en god grobunn for hvordan vi kan møte hverandre som mennesker, sier Ramberg.

MOTVIRKER HETS OG UTENFORSKAP

I Grorud har barnehagen jobbet i flere år med prosjektet «jeg er meg», om forebygging av seksuelle overgrep. De har jobbet med følelser, grensesetting, trygghet med egen kropp og hemmeligheter.

Hegge forteller om en gutt som kom til barnehagen i skjørt. Ungene reagerte på legomønsteret på skjørtet, som de syntes var så kult. Ikke på at han gikk med skjørt.

– Slike episoder blir vi så glade for. Barna tar alt så naturlig. Mangfold handler om retten til å møte andre mennesker som den man er, uten å møte diskriminering.

Å lære om ulike familieformer, skal gi barna kjennskap til mangfoldet som finnes i samfunnet.

– Dette er en unik og viktig mulighet for barna til å være åpne og inkluderende når de videre i livene sine møter mennesker som lever ulikt enn dem selv, sier Hegge.

«Barna har ikke sperrer om hvordan det er å være menneske. De formidler uten skamfølelse.»

VERONICA RAMBERG, BARNEHAGELÆRER

HVERT TRINN SIN FARGE: Barnehagelærer Veronica Ramberg, fagleder Nina Hegge og pedagogisk leder Jorge Roberto Navarro Fica i regnbuetrappa som de er veldig stolte av.

HURRA: For Mohammed er dette den beste dagen i livet. Ansiktsmaling har han ønsket seg så lenge og endelig gikk ønsket i oppfyllelse.

IKKE BARE SMERTEFRITT

I allrommet står ungene i kø for å dyppe hendene i maling og trykke fargerike fingre på lerretet. Papirstrimler klistres på nyvaskete syltetøyglass for å lage lyslykter med regnbuens mange farger. Latteren ljomer og stoltheten over egne produkt er enorm.

Som leder føler Hegge at hun har kommet langt med holdningsarbeidet, blant både personalet og foreldrene.

– Mangfold er så mye. Åpenhet kan vi som barnehage være med og skape, slik at barna blir frie som seg selv. Her kan de være den de vil, og forhåpentligvis smitter dette over på foreldrene også. Men smertefritt er det ikke.

Flere ansatte syntes det var vanskelig å lese høyt for barna med ord som sædceller og egg og om hvordan barn blir til. Det har de løst ved at man kan ta med boka hjem og øve på å lese høyt. Noen foreldre har reagert på regnbuetrappen.

– De trodde det handlet om deres barn og ikke om bevisstgjøring av de ansatte her, forklarer Hegge.

Regnbuen symboliserer en del av mangfoldet barnehagen jobber med gjennom barnehageåret.

– Noen foreldre har også syntes det var vanskelig at barna leker den nye kunnskapen de får og leker at de er to mammaer eller pappaer, eller at guttene pynter seg med skjørt og kjole. Da forsøker vi å reflektere rundt hva det betyr å være fri. At gutter leker i familiekroken og kler seg ut med kjole eller om jentene er Spiderman, betyr bare at vi gir alle barn like muligheter i leken. Vi ønsker å være i god dialog med de foresatte og er åpne for spørsmål eller forespørsler etter mer informasjon. *

REGNBUEFYRTÅRN-BARNEHAGE

Sertifisering som deles ut av gruppa Skeiv kunnskap.

• Utdeles på grunnlag av kursing av ansatte og vurdering av en handlingsplan med konkrete tiltak for den gjeldende barnehagen.

• En arbeidsplass får tildelt kvalitetsmerket Regnbuefyrtårn for to år av gangen. Etter to år vil det gjennomføres oppfølgingsmøte med ledelsen for en felles evaluering. Nytt kvalitetsmerke krever at arbeidsplassen gjennomfører oppfølgingskurs med minst 80 prosent av de ansatte og hele ledelsen og at ny handlingsplan blir godkjent.

• Hovedmålgruppen er kommunale virksomheter i Oslo og Viken og er gratis for alle kommunale virksomheter i Oslo og Bærum. Private selskaper, foreninger, statlige selskaper, offentlig sektor, og aktører utenfor Oslo og Viken må betale for tjenesten.

• Rammeplanen for alle norske barnehager sier at barnehagen skal fremme likeverd og likestilling uavhengig av kjønn, funksjonsevne, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk, etnisitet, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn.

KILDE: SKEIVKUNNSKAP.NO

«At gutter leker i familiekroken og kler seg ut med kjole eller om jentene er Spiderman, betyr bare at vi gir alle barn like muligheter i leken.»

NINA HEGGE, FAGLEDER

MANGFOLD: En familie er så mye. Også en enslig mor med et barn.

REGNBUENEGLER: Ansiktsmaling må ikke bare brukes i ansiktet. Den er like fin på neglene og hendene.

Blir gamle i unge år

Personer med utviklingshemning eldes vanligvis tidligere enn de fleste.

Ansatte i boliger og på dagsentre kan lære å se tegn på aldring.

Vi har fått noen knagger å henge observasjonene på, sier Hilde Solberg, omsorgsarbeider på Sandgotna bofellesskap i Bergen. Her bor seks voksne personer med utviklingshem ning. De er alle mellom 25 og 60 år.

Fra 2019 til 2021 tok Hilde og helsefagarbei der og kollega Solvor Holan videreutdanning i utviklingshemning og aldring. De hadde akkurat lagt merke til at noen av dem som bor på Sandgotna, hadde forandret seg og tenkte det kunne være på grunn av alderen.

På fagskolen lærte de å bruke «Tidlige tegn», et verktøy for å kartlegge sykdom, aldring og funksjonsfall hos mennesker med utviklingshemning. Før var vernepleierne alene om å kartlegge tegn på aldring hos tjenestemottakerne. Etter videreutdanninga behersker også fagarbeiderne kartleggingsverktøyet.

TIDLIG GAMMEL

Hilde og Solvor forteller at fire av de seks som

bor på Sandgotna, har begynt på aldringsprosessen. Fra de er 40 år blir de kartlagt for tegn på aldring en gang i året. I enkelte tilfeller blir de undersøkt for aldringstegn tidligere, for aldringsprosessen kan begynne allerede i 25-årsalderen.

– Tegnene på aldring er ofte de samme som hos oss, men de kommer tidligere, opplyser Solvor.

De som har lett eller moderat utviklingshemning, lever tilnærmelsesvis like lenge som oss andre.

TEKST: KARIN E SVENDSEN FOTO: EIVIND SENNESET

bli pensjonist i 40-årsalderen.»

HILDE SOLBERG, OMSORGSARBEIDER

– Men de som har en utviklingshemning, har ikke noen forståelse av at de blir eldre, sier Hilde.

PENSJONIST PÅ 40

Med kartleggingsverktøyet fra fagskolen teller de opp og registrerer bistandsbehovene til beboerne hvert år. Et tegn på at aldringsprosessen er i gang, kan være at det blir tyngre å stå opp om morgenen.

Hilde forteller at en av tjenestemottakerne var veldig glad i å gå på dagsenteret. Men så

INTERESSSANT: John Terje Lokøen er blant dem som gjerne gir en håndsrekning under matlaging. – Andre plasserer seg i en sofa eller i en saccosekk midt i kjøkkenet og nyter lukta, forteller Hilde Solberg.

begynte han å bli i dårlig humør når han skulle av gårde. De fant ut at det ble for mye for ham selv om han ikke var så gammel.

– For noen er det riktig å bli pensjonist i 40-årsalderen, sier hun.

Han som bor på Sandgotna, trengte heldigvis ikke å pensjonere seg så tidlig. Med færre dager i uka på dagsenteret går det nå bedre.

ALLE ER FORSKJELLIGE

Personsentrert omsorg lå i bunnen for alt de lærte på fagskolen. Uansett diagnose og

PÅ JOBB / UTVIKLINGSHEMNING

FELLESSKAP: – Fellesrommene tilhører tjenestemottakerne, sier Hilde Solberg. Hun reagerer når hun ser at fellesarealene enkelte steder blir stengt for dem som bor der fordi personalet skal ha møte.

funksjonsnivå må omsorgen tilpasses hver enkelt.

Forutsetningen for å kunne gi god omsorg er at alle ansatte får tilstrekkelig tid til å bli kjent med beboerne.

– Det krever lang opplæringstid for å bli godt kjent med hver enkelt, konstaterer Solvor.

HØYERE UTDANNING

Fagskolen Aldring og helse tilbyr høyere yrkesfaglig utdanning (videreutdanning) i Utviklingshemning, miljøarbeid og aldring (tidligere Utviklingshemning og aldring).

Hilde og Solvor er glad for at ingen foreløpig er sendt fra bofellesskapet til sykehjem. De er ikke i tvil om at det er fordi de får god omsorg. Dermed er også livskvaliteten god.

Måltidene er en viktig del av hverdagen og omsorgen i bofellesskapet.

– Kostholdet er sunt, og vi spiser måltidene sammen med dem som ønsker å spise på fellesrommet, forteller Hilde.

Etter middagen samles de som bor og de som jobber på Sandgotna til kaffe og quiz fra Bergensavisen.

INGEN SKAL BLI OVERKJØRT

VIDEREUTDANNET: Solvor Holan (t.v) og Hilde Solberg er glad for at de fikk sjansen til å ta videreutdanning i utviklingshemning og aldring. – Det var faktisk enda mer interessant enn jeg hadde trodd på forhånd, sier Solvor.

Fagskolen er underlagt Nasjonalt senter for aldring og helse, og organisert under Sykehuset i Vestfold HF. Den ettårige deltidsutdanninga er delvis nettbasert, men med noen samlinger. Utdanninga tilbys flere steder og studentene kommer fra hele landet.

En viktig del av personsentrert omsorg er «Min livshistorie» som også er en del av videreutdanninga. Alle mennesker har en livshistorie. På Sandgotna har de samlet bilder i album, opplysninger om personlig historie og ei kasse med gjenstander som forteller noe om hver enkelt beboer. Noen av dem har selv vært med å fortelle livshistorien sin. Oftere har personalet brukt pårørende som kilde.

– Det er viktig for livskvaliteten at noen kan historien din, at noen vet hvem du er glad i, og hva som er viktig for deg, mener Hilde.

– Vi må vite mye om hver enkelt for ikke å overkjøre ham eller henne. Bare tenk så ille det må være å få feil pålegg på maten hver dag, sier Solvor.

– Eller å bli sminka med feil leppestift, supplerer Hilde. *

ER MYE SAMMEN: Forutsetningen for å kunne gi god omsorg er at alle ansatte får tilstrekkelig tid til å bli kjent med beboerne, mener Hilde.

Hvordan blir økonomien din?

ER DU EN av de 712 000 som har pensjonen din i KLP? Da har du «offentlig tjenestepensjon». Det er kanskje ikke noe du har satt deg godt inn i, men det er greit å vite at dette er en veldig bra ordning og som har noen klare fordeler som er spesielt tilpasset deg som jobber i det offentlige.

I det private får du normalt utbetalt pensjonen din over ti år, mens offentlig tjenestepensjon blir utbetalt fra du går av og resten av livet. Skulle du bli syk eller skadet, kan du har rett på uførepensjon og med et tillegg om du har barn under 18. Og det hele er en ferdig pakke som er fremforhandlet av partene i arbeidslivet. Denne kombinasjonen gir deg trygghet og forutsigbarhet til den dagen du selv ønsker å gå av med pensjon.

Om du logger inn på klp.no med bank-ID og sjekker pensjonskalkulatoren, så kan du bli bedre kjent med din pensjon. Hva får du i pensjon om du går av «som normalt»? Og hvordan blir pensjonen påvirket om du tjener litt mindre eller går av litt senere? Det kan være lurt å sette seg litt inn i hvordan disse tingene påvirker pensjonen din, så du vet hvordan valgene du tar i livet kan påvirke pensjonstiden din.

Og du – uansett om du er ny i arbeidslivet, vel etablert, eller nærmer deg pensjonsalder, så finner du gode råd for økonomi og pensjon på klp.no.

Hilsen KLP, Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap

JOBBEN MIN | SNØRYDDER

Motivasjonen er å gjøre innbyggerne fornøyd, å være med på å få kommunen vår til å fungere.

PÅ PAPPAS FANG: En gang tidlig på 70-tallet på pappas fang mens han kjørte en gammel Gråtass, meislet Per Ivar Knudsen ut framtida.

Gutten i føyken

Vaktlagene går døgnet rundt sju dager i uka. Er det vinter så er det vinter. Og er det SKIKKELIG vinter, er Per Ivar Knudsen garantert ute med tungmaskineriet.

DET BESTE MED JOBBEN

Variasjonen. Ut av verkstedet for å brøyte på vinteren og klippe gress på sommeren. Et positivt arbeidsmiljø der vi får være med på å få kommunen vår til å fungere.

UTFORDRENDE MED JOBBEN

Trafikken er stadig mer aggressiv. Fare for politikere som heller vil kjøpe inn tjenesten eller ha biler og utstyr på leasing.

Navn: Per Ivar Knudsen

Yrke: Mekaniker og snørydder Bor: Lier

De kjenner hver centimeter av kommunens kjøreveier, gangveier og fortau, hver krik og krok av parkeringsplasser og torv. De vet hvor det føyker igjen og hvor avløp står i fare for å tettes av sørpe.

HYLLET AV FOLKET

Da Lier kommune la et bilde av dagens brøytemannskap på Facebook, strømmet det på med hyllester. På minutter var kommunens post fylt opp med hjerter, tomler og lykkønskninger til de som tilbringer natta bak et brøyteskjær eller gravemaskingrabb.

– Jo da, det finnes klager også, medgir Per Ivar Knudsen.

Men først og fremst er folk takknemlige. Han er en av Lier kommunes totalt 27 brøytemannskap fra driftsavdelingen, som går i vakt for å hanskes med snøen. Fagbladet møter noen av dem mens de gjør seg klar en onsdags kveld. Denne natta skal brukes til å fjerne brøytekanter som har hopet seg opp og sperrer fortau og gangveier. Det er en lett og munter stemning i kantina til Lier vei, vann og avløp KF (Lier VVA KF).

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: WERNER JUVIK

DAGLIG EKSAMEN

Det finnes ingen skole for å bli en del av brøytemannskapet. Det finnes ikke kurs eller fagbrev i snøbrøyting. Likevel: Detaljkunnskapen mannskapet må ha, er omfattende. For brøytemannskapet i Lier VVA KF er kunnskapen nedarvet gjennom generasjoner med tjenesten i egenregi.

Eksamen har de daglig: Hver morgen befolkningen våkner og skal på jobb. Hver gang noen skal sykle på stien, parkere langs gata eller forsere fortau og torv.

Kommunen har valgt å holde en stor del av snøryddingen i egenregi. Det mener Knudsen er en suksessfaktor.

– Vi har sikret detaljkunnskapen. Hvilken retning snøen må legges hvor, hvor det fyker

+BRØYTING I LIER

• Totalt 142 kilometer med kommunal kjørevei.

• 36 kilometer gangvei.

• 17 kilometer fortau.

• Kommunen betjener fire roder og sentrale torv og parkeringsplasser selv. Kommunen kjøper inn ekstern hjelp til 13 roder.

igjen og hvor avløp går tett av sørpe. Brøytemannskapet er satt sammen av folk fra alle avdelingene i Lier VVA KF, der vi har brøytevakt hver tredje uke. Det er en styrke, mener Knudsen.

Selv er han mekaniker på kommunens verksted når han ikke brøyter.

– For meg er det verdifullt å være ute å kjøre med utstyret jeg skal reparere. Jeg ser hvor det trengs å fikses noe, beskriver han.

Noen ganger reparerer han mens brøyting pågår og sikrer at maskinene holder til morgenen.

ALLE TYPER VINTER

Lier kommune er på tjukkeste Østlandet, mindre enn en times kjøretur fra Oslo sentrum der klagene har haglet i vinter. Det meste av kommunen er forsteder til Drammen, knapt ti minutter fra kommunesenteret. Her er det likevel ikke et slikt østlandsk vinterklima som får lattermusklene i gang blant folk i mer snørike deler av landet når det med vekslende hell skal ryddes snø en vinter en gang iblant. Lier har alt fra kystklima på Lierstranda ved Drammensfjorden til skikkelige snøhull i Liertoppen og Tranby.

Da blir det nok å gjøre.

BULDRENDE JOBB: Du må like store maskiner, være praktisk anlagt og tålmodig i trafikken, for en god snørydder å bli.

– Vi har i grunnen vinter hvert eneste år. Det er ikke særlig annerledes denne vinteren. Vi er vant med å brøyte til brøytepinnene knapt synes, og veier som føyker igjen like fort som de brøytes.

– Dere snøryddere bytter ut ei varm seng med vinterkulde, snødrev og brøyting, og kommer slitne hjem klokka 07.00. Hvorfor?

– Motivasjonen er å gjøre innbyggerne fornøyd, å være med på å få kommunen vår til å fungere. Og så er det et veldig godt arbeidsmiljø. Alle deler kunnskap og informasjon. Hver eneste lunsj vinteren gjennom diskuterer vi veier, utfordringer, utstyr og værmeldinga. Vi blir kjent med kommunen. Her brøyter folk fra avløp som samtidig ser når det er på tide å kjøre propp for å åpne ledningene. Vi fra verkstedet ser utstyr som må fikses, forteller han.

STARTET PÅ PAPPAS FANG

For Per Ivar Knudsen startet karrieren en gang på begynnelsen av 70-tallet. Han var to, kanskje tre år, og satt på pappas fang mens han kjørte traktor – en aldrende Gråtass. Da ble Per Ivars framtid meislet ut, i bulder og støy på et ristende

MØRKT OG KALDT: De bytter ut ei varm seng med en mørk vei og snøføyk. Alt for at kommunen skal fungere også i morgen tidlig.

MANNSKAP

• Det finnes ingen skole. Brøytemannskapene hentes vanligvis fra kommunenes tekniske avdelinger dersom brøyting gjøres i egenregi.

• Du må være interessert i å operere maskiner og utstyr.

• Du må være praktisk anlagt og kreativ til å finne løsninger.

• Du må være rolig og behersket. Brøytemannskap utfordres kontinuerlig i trafikken.

gråtass-sete. Siden har han aldri sett seg tilbake. Traktorer og maskiner, reparasjoner og oppgaver, brøyting og graving. Det er livet.

Akkurat det er en ganske vanlig historie blant de som har valgt et liv med maskiner og biler.

– Det har vært slik i alle år fra jeg var bitte liten, sier Per Ivar.

Han har alltid hatt interesse for biler, traktorer og brøyting. Det er slik brøytemannskap ofte er skrudd sammen.

Og hvis du lurer på det: Ja, Per Ivar Knudsen har en traktor og brøyteskjær å kjøre på fritida hjemme, også. *

+

SLIK BLIR DU BRØYTE-

DELER KUNNSKAP: Stemningen er god i kantina til Lier VVA KF søndag kveld. Det drøftes veier, grøfter og værmelding.

LANG NATT: Med kaffe skal natta beseires. I morgen tidlig klokka 07 tørner mannskapet inn igjen.

RYDDING: I natt skal fortau og gangveier på Lierstranda ryddes for brøyekanter.

«Vi hadde sett for oss at det var enda verre»

NRK-dokumentaren om den underernærte 90-åringen Lilly rystet mange. Men ansatte i hjemmesykepleien rundt om i Norge er ikke overrasket. – Vi vet hvordan det er i eldreomsorgen. Vi har sagt fra i flere år, sier Anniken Lien van Marion i Fagforbundet Trondheim.

Vi har fått en del tilbakemeldinger etter NRK Brennpunkts dokumentar «Omsorg bak lukkede dører», spesielt fra tillitsvalgte som forteller om medlemmer som synes dette er vanskelig, sier Anniken Lien van Marion.

Hun er leder for yrkesseksjonen Helse og sosial i Fagforbundet Trondheim.

– Vi vet hvordan det er i eldreomsorgen.

Vi har sagt fra i flere år, og så må et så sterkt virkemiddel til for at verden våkner, fortsetter hun og sikter til bruk av skjult kamera for å fortelle historien om Lilly.

Her eksponeres et sårbart menneske og fagfolk som ikke har god nok tid til å følge opp pasienten på en forsvarlig måte.

De ansatte Lien van Marion har vært i kontakt med, kjenner seg ikke igjen i alle detaljer i dokumentaren, men en sektor «som er så underfinansiert at man ikke har tid til å være fagpersoner, sette seg ned og holde i hånda, realitetsorientere, men må overlate sårbare mennesker til seg selv.»

– Det er forferdelig, konkluderer hun. Lien van Marion tror en av årsakene til at

– IKKE BLITT TRODD

VEKKER REAKSJONER: NRKs Brennpunkt-redaksjon fulgte den hjemmeboende, men pleietrengende nittiåringen Lilly Andreassen med skjult kamera over lengre tid. Det avslørte blant annet at hun i flere tilfeller ikke fikk mat, ikke tok medisiner hun burde tatt, og til og med ikke gikk og la seg fordi hun ikke forsto at det var natt.

eldreomsorgen ikke har vært tilstrekkelig prioritert, er at offentligheten og politikerne ikke helt har trodd på beskrivelsene fra helsepersonell og -ledere gjennom mange år.   – Hva mener du må til for å gi pasienter, ansatte og pårørende ordentlige forhold?

– Vi trenger et massivt fokus på oppgavedeling. Vi sliter med å rekruttere sykepleiere, vernepleiere og også helsefagarbeidere. Dette arbeidet må foregå i det lokale partssamarbeidet.

Og så trengs det en anerkjennelse av at eldreomsorgen faktisk ikke fungerer så godt, mener seksjonslederen som selv er helsefagarbeider av yrke.

– Ansvaret må legges på dem som bevilger penger, ikke på de ansatte, understreker hun og utdyper:

– På nasjonalt nivå kreves høyere bevilgninger til kommunene og på kommunalt nivå kreves det at politikerne tar situasjonen i eldreomsor-

gen på alvor, lytter til og følger opp det ansatte og ledere har rapportert om i årevis.

OSLO: – SETT FOR OSS AT DET VAR ENDA VERRE Fagforbundet Pleie og omsorg Oslo har hatt kontakt med ansatte i hjemmesykepleien i bydelen der nittiåringen Lilly, som NRK altså fulgte med skjult kamera for å avdekke svikt i omsorgen, bor. Leder Siri Follerås har sett dokumentaren som bekrefter noe hun vet fra før:

– Vi hadde sett for oss at det var enda verre, sier hun.

For lav grunnbemanning og utstrakt bruk av vikarer og overtid er roten til problemene, hevder Follerås:

– Det er for få ansatte og for lite tid. Turnusen er skrapa inn – det er kortere vakter og for dårlig tid til faglig oppdatering.

Det kunne riktignok vært enda verre, mener hun:

BLE MIDTPUNKT: Nittiåringen Lilly Andreassen hadde en hverdag som ikke overrasket erfarne ansatte i hjemmesykepleien.

Det er for få ansatte og for lite tid. Turnusen er skrapa inn.

SIRI FOLLERÅS, LEDER I FAGFORBUNDET PLEIE OG OMSORG OSLO

– Uten det rødgrønne byrådet som har oppretta 500 nye årsverk i hjemmesykepleien, hadde det vært verre.

TESTER UT NY ORGANISERING

Bildet som tegnes i Trondheim og Oslo bekreftes av tillitsvalgte i Tromsø, Stavanger og Bergen.

I Bergen har kommunen tatt konkrete grep for å møte bemanningsutfordringene i helsevesenet og bedre forholdene i hjemmesykepleien. Modellen «Helt om» som starta som et pilotprosjekt i 2020, er nå i drift og skal rulles ut i flere bydeler. Arbeidsdeling er stikkordet for den nye måten å jobbe på.

– De ansatte er delt inn i helseteam og omsorgsteam, der yrkesgrupper som sykepleiere er i helseteamet og for eksempel helsefagarbei-

dere er i omsorgsteamet. Dette innebærer en spissing og utnytting av kompetansen. De som liker å jobbe sånn, opplever å få brukt faget sitt bedre, forteller Line Mosheim, hovedtillitsvalgt for Fagforbundet i byrådsavdelingen for helse og omsorg i Bergen.

Hun har selv arbeidet i hjemmesykepleien i 20 år som helsefagarbeider og er ikke i tvil om hvor skoen trykker:

– Problemet med at pasienter sitter alene og ikke får i seg mat handler om god nok bemanning, god beredskap og yrkesutøvelse, mulighet til å følge opp. Det handler om å ha tid. Jo mer stressa de ansatte er, jo større sjanser er det for at pasientene ikke får forsvarlig helsehjelp. De ansatte står ofte overfor umulige prioriteringer, sier Mosheim. *

MONNER IKKE: Det er blitt flere årsverk i hjemmesykepleien under det rødgrønne styret i Oslo, forteller Siri Follerås. Men det monner ikke, fordi brukerne av tjenesten er blitt dårligere og krever mer oppfølging.

FOTO: PRIVAT

FOTO: LEIF MARTIN KIRKNES

FOTO:

JON ANTON BREKNE, NRK

EN VARSLET KRISE: – Ansvaret må legges på dem som bevilger penger, ikke på de ansatte, sier Anniken Lien van Marion.

FOTO: NRK

SKJULT KAMERA: NRK-dokumentaren fulgte Lilly over lengre tid.

Vil la folk ordne gravferd på nett

Snart kommer en digital løsning hvor vi får bestemme hvem som skal sørge for vår framtidige gravferd, mens vi fortsatt er i live.

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark er i gang med å utvikle en Digital gravferdsmelding.

Når vi dør, skal denne løsningen være en hjelp for den som er ansvarlig for gravferden. Hvis vi er ansvarlig for en grav, skal løsningen gjøre det mulig å forvalte avtale og forpliktelser knyttet til denne, skriver regjeringen.no.

Bakgrunnen for prosjektet er regjeringens digitaliseringsstrategi, hvor det utvikles sammenhengende og helhetlige offentlige tjenester innenfor

sju utvalgte livshendelser. Innbyggere, næringsdrivende og frivillig sektor skal oppleve sammenheng i tjenestetilbudet – uavhengig av hvilken sektor eller hvilket forvaltningsnivå som står bak.

En av disse livshendelsene er dødsfall og arv, hvor Digital gravferdsmelding er ett av to prosjekter som hittil er satt i gang. Det andre er oppgjør etter dødsfall, som skal hjelpe innbyggerne ved arveoppgjør. Første versjon av Digital gravferdsmelding forventes å rulles ut i midten av 2023. *

VIL HA FLERE KREMATORIER I NORGE

* Statistikken viser at nær halvparten av de som dør i Norge, blir kremert. Dersom trenden i Norge følger Sverige, vil Norge ha behov for å kunne håndtere 50.000 kremasjoner årlig i 2060. Det er 76 prosent mer enn kapasiteten de 26 norske krematoriene har i dag, skriver NRK.

Bjarne Kjeldsen, rådgiver i Fagforbundet, har skrevet en rapport som påpeker at mangel på krematorium er et stort problem flere steder i Norge.

NY METODE LÆRTE NESTEN ALLE Å LESE

* Ny forskning viser svært lovende resultater i arbeidet med å få elever til å lære å lese, skriver forskning.no. Nøkkelen er å gi barna utfordringer tilpasset deres forutsetninger. Barna har fulgt en tydelig plan gjennom skoledagen. Før lunsj lærer barna først grunnferdigheter som lesing, matematikk og naturfag. I løpet av de første to-tre timene skal de også være i fysisk aktivitet.

UNDERVISNING UTE GA BEDRE SPRÅK

* Når deler av norskopplæringa foregår ute i naturen, får elevene utviklet sine språkferdigheter, viser en studie ved Nord universitet.

Forskerne ville undersøke hvordan observasjon og sanseinntrykk ute i naturen påvirker elevenes skriveferdigheter. De sammenlignet tekster om samme tema før og etter at elevene hadde hatt undervisning i en naturpark og i en skolehage.

FOTO: COLORBOX

FOTO: COLORBOX

FOTO: COLORBOX

Framtid eller tull?

Ruter starter et nytt eksperiment med selvkjørende transport i år. – De lever ikke i denne verdenen, mener Ola Floberg, leder av Oslo sporveiers arbeiderforening (OSA).

Året hadde ikke mer enn snudd over til 2023 før bestillerselskapet Ruter proklamerte et nytt prestisjeprosjekt: Selvkjørende SUV-er som skal kunne bestilles på app. I motsetning til tidligere prosjekter med småbusser på Akershusstranda og i Ski, skal bilene denne gangen kjøre på egenhånd på ordentlig i løpet av prøveperioden – dersom de får tillatelse.

Oslo sporveiers arbeiderforening har hele tiden vært skeptisk. Leder Ola Floberg understreker at foreningen ikke er mot ny teknologi, men tror verken på løsningene eller bruken av penger.

– Det er bare måneder siden varslede kutt etter pandemien. Selv om dette støttes med Enova-midler og EU-penger, så er det

SELVKJØRENDE: Bilen Ruter skal benytte, er ifølge Dagsavisen en kinesisk produsert SUV av merket NIO ES8. Kunden skal kunne bestille transport via app og bli transportert på sikt uten sjåfør. Det danske selskapet Holo skal lede prosjektet, mens teknologiselskapet Mobileye leverer teknologien.

Fagforbundet ønsker velkommen til familieleir

Vi følger opp tidligere års suksess med to leirer fylt av aktiviteter for barn og voksne. Det blir én leir på Arbeiderbevegelsens folkehøgskole, Ringsaker i Ringsaker kommune, og en leir på Haraldvollen Leirskole i Målselv kommune.

Her kan Fagforbundets medlemmer med egne barn under 18 år få et rimelig og variert ferietilbud, hvor glede og mestring står i sentrum. I løpet av leirukene blir det mye uteaktiviteter, lek og moro sammen med andre familier fra hele landet. Familieleiren er et samarbeid med Framfylkingen.

Geografisk tilhørighet vil være med på å bestemme hvilken leir du får plass på. De som ikke har deltatt tidligere, eller fått alternative tilbud, vil ha hovedprioritet.

offentlige penger som brukes, påpeker han. Ruter-ledelsen har stor tro på prosjektet.

– Flåter med delte selvkjørende kjøretøy vil gjøre det mulig med persontilpassede reiser uten å måtte eie en privatbil. Du bestiller kjøretøyet når du behøver det, kjøres dit du skal, og så trenger du ikke tenke mer på det før du skal hjem igjen, sier Ruter-direktør Bernt Reitan Jenssen.

Planen er at bilene skal kunne plukke opp flere passasjerer som skal samme vei. Floberg er skeptisk.

– Folk trenger forutsigbare løsninger. Et selvkjørende kjøretøy som skal innom alle som bestiller transport i appen, er ikke det. Du kan jo ikke vite når du kommer fram, sier han. *

Arbeiderbevegelsens folkehøgskole i Ringsaker Uke 26: 26. – 30. juni 2023

Haraldvollen Leirskole i Målselv kommune Uke 31: 31. juli – 4. august 2023

Deltakeravgiften er kroner 500,- per familie. Fagforbundet dekker rimeligste transport, kost/losji og aktiviteter for alle deltakere.

Påmeldingslink og mer informasjon om hva vi gjør på leir finner du på www.fagforbundet.no/familieleir

Påmeldingslinken åpner 28.mars og stenger 13. april 2023.

Deltakerne vil få svar om de har fått plass innen 2. mai

Kontakt: familieleir@fagforbundet.no

Ber Nav prioritere utsatte grupper

Nav bør prioritere å få

Nav er tildelt 175 millioner kroner for 2023 for å sikre tett oppfølging av unge som trenger hjelp, opplyser regjeringen.

30 millioner kroner går til å forberede et forsøk med arbeidsorientert uføretrygd, som er rettet mot nye mottakere av uføretrygd under 30 år.

– Alle som kan og vil jobbe, skal få mulighet til det. Det skal derfor iverksettes et avgrenset forsøk med arbeidsorientert uføretrygd for nye unge uføre, sier arbeidsog inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

Også flyktninger fra Ukraina bør få komme raskt i jobb, oppfordrer regjeringen.

©NTB

utsatte grupper inn på arbeidsmarkedet, sier arbeidsog inkluderingsministeren. Unge uføre er blant dem som bør prioriteres.

SATSER PÅ UNGE: Arbeids- og inkluderingsminister Marte Mjøs Persen (Ap).

I samfunnet

RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

S 44

Vil stoppe fattigdomstabu. Møt bokaktuelle Kaisa Hansen-Suckow i portrettet.

NORGE I VERDEN

Den store kraftprøven

* Ikke siden den kalde krigen har spenninga vært så elektrisk i verden som den er nå. Det er kalde fronter mellom stormaktene øst og vest for Europa. Etter Russlands innvasjon av Ukraina har spenningen påvirket energiforsyninga i Europa og ført til energikrise. Prisene har skutt i været, tilgangen til ferskstrøm er redusert, samtidig som forbruk og behov er økende. I 2021 ble det produsert 26.823.200 Gwh strøm verden over. Kina var den største strømprodusenten med 8.537.000 Gwh. Mesteparten av dette, 79 prosent, ble produsert ved kullkraftverk. I Norge kommer 96,7 prosent av

VISSTE DU AT ...

* Strøm er ferskvare og må brukes i samme sekund som den lages.

* Norge har et eksportoverskudd av strøm. Mesteparten av strømoverskuddet forsvinner til Danmark og Tyskland. Vi importerer mest fra Sverige.

* Et stillestittende menneske avgir rundt 100 watt varme. Det skal være nok energi til å få noen led-lys til å flashe. Om du slåss, danser eller elsker vil kroppens energiproduskjon øke, kanskje nok til et par minutter med strømmetjenester (etterpå?).

strømmen fra fornybar energi, der vannkraft står for 91 prosent og vindkraft 7 prosent. Kraftigste fylket i landet er Vestland. Der produseres 23 prosent av Norges energi. Energikommunen Oslo står for 0,1 prosent av landets samlede energiproduksjon og forbruker rundt 15 prosent. Samlet forbruk av elektrisitet i Norge i 2021 var på 131.931 Gwh. En husstand bruker i gjennomsnittet 16.000 kwh strøm per år. Mesteparten av forbruket (50 prosent) brukes på oppvarming. Det plasserer oss på 2. plass i verden i strømforbruk per innbygger. Ironisk nok er kjøkkenet det rommet som spiser mest strøm. Kraftig kost.

S 50

Fikk diagnosen først etter sju år. Nå vil Anna Linnea hjelpe andre unge jenter.

S 62

* 80 prosent av verdens energiproduksjon blir dekket av av de fossile energikildene olje, kull eller gass. Bruken og produksjon av de samme kildene står for 3/4 av verdens klimagassutslipp.

* – Make Love not Oil!

Fagforbundets Iren Luther jubler for gjennomslag i Helsepersonellkommisjonen.

S 64

Fikk ikke læreplass, må jobbe uten å få lønn.

I DENNE SEKSJONEN:

(KILDE: WIKIPEDIA, SSB)

ISLAND 19.300 (JORD/VANN)

SVERIGE 169,200 (ATOM)

DANMARK 28.100 (VIND)

RUSSLAND 1.157.000 (GASS)

USA 4.381.000 (KULL)

KINA 8.537.000 (KULL)

NORGE 157.113 (VANNKRAFT)

(Strømproduksjon målt i Gwh (-største kilde))

Midt i helsestormen

Britisk helsevesen er kommet et skritt nærmere kollaps enn det norske. For den norske sykepleieren Ida Fossum Humphris er oppdraget det samme hver dag: Hold syke folk unna Englands offentlige sykehus.

rs. Green?  Entreen innenfor den ulåste inngangsdøra er tom og stille. Lyset er avslått, men sykepleier Ida

Cecilie Fossum Humphris (37) fortsetter målbevisst innover. Hun vet at et eller annet sted i det lille murhuset venter en 87-åring med kols som hoster grønt slim og sliter med å puste.

Ifølge henvisningen på Idas ipad er formen til Mrs. Green nedadgående. Det positive er at hun fortsatt klarer å snakke i hele setninger, står det i meldingen.

Ordene som presser seg gjennom dørglipa fra soverommet innerst i entreen, antyder at setningene ikke bør bli for lange.

– I am here.

SISTE ALTERNATIV: SYKEHUS

Norske Ida er ansatt i den ideelle organisasjonen Principal Medical

Mi Oxfordshire, England. Organisasjonen ble startet i 2004 av fastleger som opplevde at stadig flere pasienter trengte mer oppfølging hjemme.

Det skulle vise seg at arbeidsgiveren til Ida hadde funnet en lønnsom nisje. De siste åra har både nisjen og organisasjonen vokst kraftig.

Organisasjonens besøkstjeneste og hjemmesykehus har til enhver tid 30 sykepleiere og paramedics med videreutdanning på veien for å vurdere tilstanden og behovene til syke innbyggere. De samarbeider tett med det offentlige helsevesenet (National Health Service) og finansieres med offentlige midler.

Den typiske pasienten er over 80 år, bor hjemme og kjennetegnes av at hun ved akutt behov for helsehjelp ikke kommer seg til lege for egen maskin. De fleste britiske fastleger har dessuten så lange lister at de ikke har tid til å besøke pasientene sine.

– Vi er legenes øyne og ører ute i felt.

Mrs. Green er Idas første pasient denne morgenen. Oppdraget er å finne

ut hvor dårlig Mrs. Green faktisk er, og hva som kan og bør gjøres videre:  Er antibiotika og hvile tilstrekkelig? Trenger hun oppfølging fra en av regionens hjemmesykepleiere, eller bør hjemmesykehuset avlegge henne en visitt?

Sykehusinnleggelse er siste alternativ.

– Jobben er egentlig å holde folk ute av sykehusene så lenge som mulig, sier Ida.

Ikke at pasientene hennes vil på sykehus:

– Ingen vil på sykehus, slår Ida fast.

BED BLOCKERS OG KØER

Britiske medier flommer over av skrekkhistorier om folk som blir liggende i timevis i ambulansen utenfor akuttmottakene og vente på at noen skal ha tid til å ta dem imot.

Inne på sykehusene plasseres pasienter på golvet eller blir overlatt til seg selv uten mat og drikke i dagevis.

Noen ender som «bed blockers».

tema / helsekrise

PÅ FARTEN: Sykepleier Ida har oppdrag i alle sosiale lag av det britiske samfunnet. Enkelte har råd til eldreboliger som dette, og til å ha både en og to pleiere boende hos seg. Disse er sjelden faglærte eller autoriserte sykepleiere, så når noe alvorlig oppstår må de ha hjelp utenfra.

En av ti britiske sykehussenger er okkupert av mennesker som burde vært hjemme og på beina for lengst. Hvis systemet hadde fungert.

– Hvis folk får behandling eller operasjon, finnes det sjelden noen som kan hjelpe dem med opptrening etterpå. Vi ser ofte at folk som i utgangspunktet hadde et relativt greit funksjonsnivå, får store problemer med å klare seg selv etter langvarige sykehusopphold.

Akkurat nå står over sju millioner mennesker i kø for planlagt behandling eller inngrep. 500 dødsfall kunne vært unngått hver eneste uke, hvis folk hadde fått nødvendig helsehjelp.

Britisk helsevesen mangler sengeplasser, utstyr og helsearbeidere.

I midten av januar streiket ambulansearbeiderne for andre gang på en måned. Sykepleierne gikk også til streik.

Begge yrkesgrupper krever høyere lønn og bedre arbeidsforhold.

Politikerne har hittil svart med å leie hoteller og gamle sykehjem for å øke antall sengeplasser.

– Noen må rekke opp hånda og spørre hvem som skal jobbe der. Det er jo først og fremst hender dette landet mangler, sier Ida.

Hun er ikke selv organisert, men støtter streikene 100 prosent.

– Alle gjør det, sier hun, og legger til:

– Det er helt krise.

Hvordan havnet norske Ida midt i denne krisa?

KJÆRLIGHET MED MULIGHETER

Ida jobbet på Modumheimen sykehjem i Modum kommune, da hun og ei venninne reiste på ferie til Gran Canaria sommeren 2010.

En kveld i hotellbaren insisterte et

hyggelig skotsk ektepar på at de skulle slå seg ned hos dem. Like etter hanket skottene inn to britiske kamerater. Den ene het Martin, kom fra Banbury i Oxfordshire og jobbet som paramedic i det britiske helsevesenet.

Da ferien var over, holdt Ida og Martin kontakten. De møttes ei helg i London, og Martin tok turen til Vikersund. Flere ganger.

Etter hvert ble Idas besøk i England lengre enn Martins Norges-besøk. Kjærligheten og jobbmulighetene ble avgjørende for at Ida flyttet til England.

Som sykepleier med gode engelskkunnskaper kunne hun nærmest få jobb på dagen. Ida ble ansatt på et privat sykehjem. Hun likte arbeidsoppgavene, men vilkårene var til å grine av. Én ting var lønna, verre var fraværet av sykepenger og opptjening til pensjon.

Samtidig ble det stadig vanskeligere for Martin å håndtere jobben han hadde hatt og elsket i tjue år.

Ambulansetjenesten i det offentlige helsevesenet hadde ikke lenger ressurser til at to paramedics jobbet i par.  Faglig fellesskap og kollegastøtte forvitret.

Alternativet til å rykke ut alene var å ha med seg en ufaglært assistent. Martin opplevde ansvaret for unge, uerfarne kollegaer som en ekstra belastning. En viktig del av jobben ble å beskytte dem mot sterke inntrykk.

Så begynte hans egne erfaringer og minner fra tidligere oppdrag å dukke opp. Ekstreme opplevelser som aldri var debriefet eller fulgt opp, hadde hopet seg opp innvendig. En dag i 2015 sa det stopp. Martin ble sykmeldt med posttraumatisk stress i seks måneder.

«Det er jo først og fremst hender dette landet mangler.»

IDA FOSSUM HUMPHRIS, SYKEPLEIER

tema / helsekrise

Norge ble redningen. Ida fikk jobb i hjemmetjenesten i Hurum, mens Martin pusset opp huset deres og lærte seg norsk. Da norskkunnskapene ble gode nok og han fikk godkjent den engelske paramedics-utdanningen i Norge, ble Ida og Martin kollegaer i hjemmetjenesten.

Likevel flyttet ekteparet tilbake til England i 2018.

– Vi savnet det sosiale publivet, forklarer Ida.

– Selv om det også har forandret seg veldig. Vanlige folk har ikke råd til å gå ut like ofte lenger, sier Martin.

ALDRI MER OFFENTLIG HELSEVESEN

For Martin var det uaktuelt å gå tilbake til jobben i ambulansetjenesten i National Health Service. Han er overbevist om at regjeringens plan er å legge det offentlige helsevesenet i grus, slik at de kan starte helt på nytt, helst etter amerikansk modell.

Likevel kan verken han eller Ida se for seg å bytte yrke.

– Det handler om kjærligheten til mennesker og ønsket om å gjøre en forskjell, sier Martin.

Dessuten har de merket fordelen ved å ha et yrke det er behov for overalt.

– Jeg vet ikke hva som hadde skjedd med oss hvis ikke Ida hadde vært så ettertraktet på arbeidsmarkedet her.

Siden 2018 har ekteparet vært kollegaer i Principal Medicals: Ida er i besøkstjenesten, og Martin jobber for «Hospital at home», altså «Hjemmesykehuset».

KALDE INSTRUMENTER

Mens Mrs Green gjør unna morgenens toalettbesøk, danderer Ida instrumentene sine på radiatoren i stua.

– I går var jeg hos et ektepar som hadde en innetemperatur på 15 grader. Her var det ikke så verst, men jeg legger alltid instrumentene til varming, sånn

at undersøkelsene gir pasientene minst mulig ubehag, sier hun.

Noen minutter seinere har Ida målt Mrs. Greens kroppstemperatur til drøyt 38 grader og konstatert at hjerterytme og blodtrykk er i høyeste laget. Hun har lyttet etter skurrelyder i lungene og brakt på det rene at 87-åringen verken har testet seg for covid, eller spist og drukket hittil i dag. Etter å ha sørget for vann, paracet og penicillin, samt forsikret seg om at den faste hjemmehjelpen vil servere frokost i løpet av den neste halvtimen, forhører Ida seg om hva pasienten ser for seg videre:

– Kunne du tenke deg en tur på sykehuset hvis du ikke blir bedre?

– Nei, kommer det bestemt.

Tilbake på «kontoret» i sin lille røde Peugeot må Ida rapportere inn diagnose og plan for videre behandling, før hun kan kjøre videre. Hun legger resultatene fra undersøkelsene av Mrs. Green i et scoringssystem for å finne ut hvilken

«KONTORTID»: Hver morgen får Ida inn nye oppdrag via ipad-en. Ofte blir frokosten brukt til planlegging: Hvem trenger henne først, hvilke pasienter bor i nærheten av hverandre, hvordan legge opp ruta smartest? Ektemannen Martin jobber som paramedic for hjemmesykehuset i samme firma og har kveldsskift.

risikoprofil hun har, ringer administrasjonen og setter 87-åringen på pasientlista til hjemmesykehuset.

Deretter sjekker hun om det er kommet nye henvisninger i innboksen. Det er det ikke.

– Hmm, hva feiler det deg, da, tro? Mumler Ida til seg selv, før hun setter kurs mot en privat «eldreresidens» i neste landsby.

SYKEPLEIER FRA PROBLEMFRITT LAND – I don’t think I’ve met a Norwegian before, sier 87 år gamle Barbara og titter nysgjerrig ned på Ida fra sin plass i lenestolen i hjørnet av ei smakfullt møblert stue.

Barbara bor alene i en diger leilighet i andre etasje i en privat omsorgsbolig. Fra verandaen har hun utsikt til et parkanlegg med kunstferdig beskårede trær og busker.  På spisebordet ligger et ferdig puslespill. Motivet er en piknik på 1920-tallet.

Barbara har vært med sønnen på hytta, feilberegnet et trappetrinn og slått leggen. Nå er hun redd det har gått betennelse i såret. Nei, hun har ikke tittet under plasteret selv. Det gjør

Barbara på sin side er ikke ferdig med Norge.

– Norge… , sier hun ettertenksomt.

– Vi hører aldri noe på nyhetene om problemer i Norge, har dere ingen?

I rapporten beskriver Ida pasienten som «bright and alert» og rekvirerer distriktssykepleier for oppfølging med sårstell. Hun slipper ut et lite sukk før hun svinger ut på landeveien igjen.

– Hun hadde strengt tatt ikke behov for besøk av meg.

PLEIE - EN PRIVATSAK

Ida, som kan berolige henne med at helningsprosessen går som normalt, og leggen vil bli fin i løpet av kort tid.

– Og du har fått med deg at jeg har Parkinson? spør 87-åringen.

Det har Ida, som til tross for at ingenting tyder på at pasienten er febersyk, måler temperaturen, før hun pakker bagen og gjør seg klar til å gå.

Selv om Idas jobb i England har noen likhetstrekk med jobben i hjemmetjenesten i Norge, er forskjellene vesentlige. Først og fremst når det kommer til bredde i arbeidsoppgaver og arbeidsdeling.

– I hjemmetjenesten i Norge gjorde jeg alt fra å smøre brødskiver med syltetøy til å pleie døende. Her vurderer og diagnostiserer jeg, før jeg

foreslår

Vi hører aldri noe på nyhetene om problemer i Norge, har dere ingen?

BARBARA (87), PASIENT

KRISENISJE: Britiske helsearbeidere har kjempet lenge for bedre lønns- og arbeidsvilkår i det offentlige, uten at myndighetene har kommet dem i møte. Idas jobb er blant annet å finne løsninger som gjør at pasientene slipper å havne på overfylte sykehus.

tema / helsekrise

oppfølging eller videre behandling.

Ida håper og tror at stadig mer av den behandlingen vil foregå i folks hjem.

– Dessverre er systemet ennå ikke tilrettelagt for å gi pasientene optimal behandling hjemme, men jeg regner med at det kommer, sier Ida, som mener det først og fremst er to ting som må til: Tilgang på hjemmepleie som kan tre inn på kort varsel og større muligheter for intravenøs behandling.

Storbritannia har ikke helsefagarbeidere eller andre autoriserte helsearbeidere «under» sykepleiernivå. Mens distriktssykepleier driver med sårstell og oppfølging av kronisk og langvarig sykdom, er pleie og omsorg privatisert. Innbyggere som trenger hjelp til å ta medisiner, vaske seg, lage mat eller annet personlig stell må finne løsninger selv, enten blant familiemedlemmer eller på det private markedet.

REDD FOR ANSVAR

Ann (84) ligger under et rosa strikke-

teppe på rom 18, innerst i korridoren på et privat sykehjem, drevet av en kar som heter Robin og kona hans.

Rommet har utsikt til røykeskuret i bakhagen og er fylt med familiebilder, katteputer, patchwork-duker og veggur i utallige varianter. Rommet hennes ligger lengst unna spisesalen, likevel er det ikke til å unngå å få med seg at lunsjen består av kjøttpudding i brun saus denne tirsdagen.

– Standarden virker kanskje ikke så høy, men dette er et bra sted å jobbe. Hele staben er opptatt av at beboerne skal ha det best mulig, understreker sykehjemsbestyreren.

Det er hun som har bedt Principal Medical om hjelp til å vurdere tilstanden til Ann. Ann er klar i hodet, men har fryktelig vondt i beina. Særlig det ene, som Ida måler til fire centimeter tykkere enn det andre og har noen iltre røde flekker.

– Hvis hun ikke hadde virket så skjør, hadde jeg anbefalt sykehus, men vi får

prøve med antibiotika i første omgang, sier Ida.

Bestyreren understreker at hun selv er autorisert sykepleier og trodde organisasjonen skulle sende en lege. Likevel overlater hun diagnostisering av Anns hovne bein, rapportskriving og plan for videre behandling til Ida.

– Det er ikke første gang, sier Ida.

– Enkelte private sykehjem er så redde for konsekvensene av feildiagnostisering at de ikke vil gjøre det selv.

INGEN KUR

Hos formiddagens siste pasient er det en privat, «in-house»-pleier som åpner. Den romslige hallen har hvite teppegulv, kunst på veggene og friske blomster på konsollbordene. På vei opp i andre etasje forteller pleieren at hun er bekymret for arbeidsgiveren sin. Den demens- og hjertesyke kvinnen har ikke vært ute av senga på tre måneder. Det er vanskelig å få kontakt med henne, og hun vil verken ha mat eller drikke.

VARIERT HVERDAG: Jobben som sykepleier i Principal Medical handler mest om hjemmebesøk, men Ida frakter også prøver til analyse og besøker private sykehjem, som ikke alltid har ekspertise. I tillegg til fremkomstmiddel, er den lille røde bilen kontor og lager.

TETT PÅ: Ida beskriver seg selv som «fastlegens ører og øyne» i felt. Oppgaven er først og fremst å diagnostisere og foreslå behandlingsalternativer. Noen ganger innebærer det også viktige samtaler med pårørende. Britisk lov sier at fastlegen skal «se» en døende pasient i løpet av deres to siste leveukene. I det overbelastede helsevesenet blir likevel Ida noen ganger den siste helsearbeideren som ser pasienten.

– Selv ikke varm sjokolade eller te, forteller pleieren.

Det tar ikke Ida lang tid å slå fast at kvinnen er inne i livets siste fase.

– Jeg er ganske sikker på at hun ikke skal på sykehus, men vi skal undersøke henne nøye og finne ut hva hun trenger for å ha det best mulig, sier Ida til pleieren.

I samme øyeblikk dukker kvinnens ektemann opp. Han er fortsatt i pysjen og støtter seg tungt på en rullator.

– Hva kan du gjøre for henne? spør han flere ganger.

Ida forsøker å forklare at det viktigste nå, er at kona hans har minst mulig ubehag og mest mulig komfort.

– Jeg hadde håpet det var noe som kunne kurere henne, sier mannen skuffet.

Tilbake i bilen ringer Ida legekontoret.

I England er regelen at fastlegen skal se pasienten ansikt til ansikt hvis det er

sannsynlig at vedkommende har mindre enn to uker igjen å leve.

I tillegg til å be om at en lege snarest ser til pasienten, ber Ida om at noen tar seg tid til å snakke grundig med ektemannen.

BEDRE I NORGE

Ida vet aldri hvor mange eller hvilken type pasienter hun skal besøke før arbeidsdagen starter klokka 09.30. Hun aner heller ikke hvor lang tid hun må bruke på hver pasient eller hvor mange hun rekker, før arbeidsdagens slutt klokka 17.30. Besøkstjenesten forholder seg ikke til stoppeklokke, men bruker den tida de mener trengs hos hver pasient. I tillegg kommer kjøretid. Oxfordshire er en stor region. Ida kjører ofte ti mil i løpet av en dag. I snitt rekker hun seks-sju besøk i løpet av dagen.

Det er ikke alltid det blir noen lunsjpause. Den må hun uansett betale selv. Jobben krever også at hun har egen

bil. Blir hun syk, får hun en måned med full lønn og en med halv lønn. Deretter må hun klare seg selv.

– Jeg tenker ofte «herregud, så godt det var i Norge – dere vet ikke hvor godt dere har det!»  Et apparat som sikrer at også helsearbeideren blir tatt godt vare på og får støtte og oppfølging under sykdom, bør egentlig være en selvfølge.

Etterord:

Etter to dager med antibiotika gikk hevelsen i Anns bein tilbake.

Den demens- og hjertesyke kvinnen døde to dager etter Idas besøk, uten at fastlegen rakk å se henne først. Etter det Ida vet, var det heller ingen som tok en ordentlig prat med ektemannen om konas helsetilstand, til tross for at behovet var dokumentert. Ektemannen ringte selv legen og fortalte at kona var død.

KILDER: HTTPS://WWW.NUFFIELDTRUST.ORG.UK, WWW.RCN. ORG.UK, HTTPS://WWW.UNISON.ORG.UK/, HTTPS://WWW. EUSTUDENTSINTHEUK.COM, HTTPS://WWW.BBC.COM/NEWS/

Advarer norske helsearbeidere

Som tillitsvalgt på sykehuset i Birmingham må Olga Leach-Walters bruke mye tid og krefter bare på å skaffe heltidsansatte mat og tak over hodet. – Folk med 100 prosent stilling ved dette sykehuset sover i bilen mellom skiftene sine, sier hun.

Sykepleier og fagforeningsrepresentant Olga Leach-Walters i Royal College of Nursing trenger knapt et sekund på å finne adjektivene for å beskrive situasjonen i Storbritannia:

– Poor, bad, horrible … Folk er overarbeida og underbetalt. Sykepleierne er utslitt.

JOBBER FOR TRE

For øyeblikket er drøyt 133.000 stillinger ledige i det offentlige britiske helsevesenet. 47.500 av disse skulle vært besatt av sykepleiere. Antall ledige stillinger har økt siden 2020.

– Ved dette sykehuset jobber én sykepleier i snitt for tre. Arbeidsoppgaver som flere autoriserte helsearbeidere skulle samarbeidet om, må gjøres alene eller sammen med en ufaglært. Det er både belastende for den enkelte og går ut over pasientsikkerheten, sier LeachWalters.

Mer enn sju millioner briter står i kø for planlagte inngrep eller behandling. 500 dødsfall i uka kunne vært unngått hvis folk hadde fått den behandlingen de trenger.

HJEMLØSE SYKEPLEIERE

Prisstigningen i Storbritannia er oppe i 14

MISFORNØYDE: I midten av januar streiket sykepleiere i det britiske helsevesenet - igjen. Gapet mellom fagforeningenes lønnskrav og regjeringens forslag er fortsatt stort: Kravet er 19 prosent, tilbudet 4,75 prosent. Det er varslet nye streiker i ukene som kommer.

prosent. Fagforeningene krever en lønnsøkning på 19 prosent. Regjeringen har tilbudt 4,75.

Krisa er ikke ny, men pandemi og inflasjon har synliggjort sårbarheten på nye måter. I løpet av de sju – åtte åra Leach-Walters har vært tillitsvalgt, har nye behov gjort seg gjeldende:   – Folk har ikke råd til å leve. Etter at regninger og bensin er betalt, er det stadig flere som ikke har råd til mat. Helseforetaket har sin egen matbank, men selv om det er blitt helt normalt å bruke den, synes folk det er flaut. For meg er det blitt en del av jobben å oppsøke matbankene. For at kollegaene mine skal slippe å bli sett, henter jeg mat til folk og leverer på døra deres flere ganger i uka, også i helgene. Vi har også

TEKST: RØNNAUG JARLSBO FOTO: ANITA ARNTZEN

kollegaer som er hjemløse. Folk med 100 prosent stilling ved dette sykehuset sover i bilen mellom skiftene sine.

– Hvor lenge har det vært sånn?

– For noen år siden hadde vi kanskje to-tre hjemløse kollegaer. De siste månedene har det økt veldig. Det siste anslaget jeg hørte var «over tjue».

STUDIEFINANSIERING OG LØNN

Leach-Walter er ikke i tvil om hva som er veien ut av den krisa landets helsevesen står i.

– Det koker ned til penger. Lønna må være til å leve av, sånn at folk ikke slutter til fordel for en mindre slitsom og bedre betalt jobb som mellomleder på supermarked. Hvis vi skal klare å rekruttere nye helsearbeidere, må vi dessuten få på plass gode studiefinansieringsordninger og stipender, sier Leach-Walters.

Det kreves tre års universitetsstudier for å bli sykepleier i England. Utdanningen koster mellom 25 og 30.000 pund, som etter dagens

kurs tilsvarer nærmere 375.000 norske kroner. Begynnerlønna for en autorisert sykepleier er 27.000 pund (ca. 300.000 nkr, red.anm.) – før skatt.

– En nyutdannet sykepleier sitter igjen med mellom 1400 og 1600 pund i måneden etter skatt. Her i Birmingham må du regne med å betale 600 pund i leie bare for et enkelt, lite rom. Har du familie og trenger en liten leilighet, må du regne med minst 1000 pund i måneden. Da sier det seg selv at en aleneforelder med sykepleier-lønn vil slite.

På spørsmål om hva Norge kan gjøre for ikke å havne like langt ute i uføret som Storbritannia, er hun krystallklar:

– Hvis dere fortsatt har gratis utdanning og gode stipend- og låneordninger er første bud: Hold på de ordningene! *

KILDER: ROYAL COLLEGE OF NURSING, THE HEALTH FOUNDATION (WWW.HEALTH.ORG.UK), WWW.BBC.COM

«Hvis dere fortsatt har gratis utdanning og gode stipend- og låneordninger er første bud: Hold på de ordningene!»

TØFFE TIDER: Olga Leach-Walters er fagforeningsrepresentant for 22.000 helsearbeidere i Royal College of Nursing. 6000 av dem jobber som sykepleiere på Birminghams største sykehus.

Med hevet hode

Kaisa Hansen-Suckow har et budskap til alle som strever akkurat nå: Du må ikke skamme deg!

«Det er jævlig urettferdig at mulighetene som fantes tidligere ikke finnes lenger, men at alle prater som om det er slik fremdeles.»

NAVN: Kaisa Hansen-Suckow

ALDER: 31 år

FAMILIE: Gift med Robin og sammen har de tre barn

YRKE: Fritidsleder og forfatter

AKTUELL: Med boka «Oss mot verden», om livet med fattigdom

TEATER OG

SCENE: Kaisa Hansen-Suckow er 17

år og på skoletur med folkehøgskolen til Budapest. Hun gikk på teater- og sceneproduksjon på Bakketun folkehøyskole i Verdal. I Budapest badet hun i de offentlige badene, så teater og gikk på julemarked.

Kaisa Hansen-Suckow var fire år gammel da faren døde av en overdose. Moren var aleneforsørger og måtte sjonglere med lite penger.

Barndommen, ungdomstida og det tidlige voksenlivet ble levd i fattigdom. Og skam. Gjennom hele oppveksten kjente hun på skamfølelsen. Fordi de var fattige. Spesielt ett minne har brent seg fast. Når de andre i klassen snakket om at de skulle få utbetalt barnetrygden som foreldrene sparte til dem, fikk hun beskjed om at den gikk til mat og klær. Det var da hun skjønte at det var forskjell på folk.

Fagbladet møter henne i Kristiansand før jul. I dag er Kaisa 31 år gammel og jobber som fritidsleder i Kristiansand kommune. For bare tre år siden var situasjonen så desperat at hun samlet mot til å hente en matkasse på Fattighuset.

Hun og familien skal feire jul for andre gang i eget hus. Hun er ikke lenger fattig. Hun skammer seg heller ikke lenger.

Kaisa vet at i år har hun råd til julegaver.

ARBEIDENDE FATTIGE

Samtidig vet hun hvor lett det er å bli fattig igjen hvis det plutselig skulle komme en uforutsett utgift, en skilsmisse eller en sykdom.

Fattigdomsgrensa i Norge følger EU-definisjonen: «Lavinntektsgrensa», altså det som på

folkemunne kalles fattigdom, settes på 60 prosent av medianinntekten etter skatt over tre år. I dag lever en halv million nordmenn under denne fattigdomsgrensa, som er beregnet til 247.000 kroner ifølge EUs indikator.

900.000 vil ikke klare en uforutsett utgift på 19.000 kroner, ifølge Statistisk sentralbyrå.

Kaisa sitter med mastergrad, en mann med bachelorgrad, begge har jobb og skyhøye studielån. Da hun gikk ut i jobb i kommunen i 2018, tjente hun 375.000 kroner før skatt.

– Vi levde under fattigdomsgrensa den første tiden etter at jeg fikk fast jobb. I dag har vi fått en klasse med arbeidende fattige i Norge. Hadde jeg ikke vært gift og fått uforventet hjelp av en slektning, hadde vi ikke hatt råd til bolig, SFO og fritidsaktiviteter til barna, sier Kaisa.

I dag tjener hun 450.000 kroner i året.

ARSENAL MED HVITE LØGNER

Og hun har skrevet bok. «Oss mot verden», heter boka, som Kaisa har skrevet om hvordan det var å vokse opp i fattigdom i utenforskap, ha kredittkortgjeld, kjenne på sulten og krangle med Nav. Hverdagene var en evig bekymring for å få alt til å gå rundt.

Boka ble til tilfeldig. Hun sendte inn en novelle til det venstreorienterte forlaget Manifest om hvordan det var å måtte gå til Fattighuset en desemberdag i 2019 for å be om en matkasse.

Hun hadde håp om at novellen skulle få plass i en pamflett eller fanzine. Manifest ville ha temaet i et bokformat.

Nå er hele førsteopplaget utsolgt og andre opplag i trykkeriet. Kaisa er også i gang med å lese inn en lydbok-versjon.

Dokumentarfilmen «Så er spørsmålet; hadde de egentlig råd til det før også?» er basert på Kaisa og familiens egne erfaringer.

Tittelen er hentet fra Erna Solbergs kommentar i et NRK-intervju 12. mars 2021, hvor hun ble spurt om hva hun tenkte når hun hørte historier om folk som ikke hadde råd til å betale regninger eller kjøpe klær og mat.

Kaisa er litt overrasket over hvor stort gjennomslag budskapet hennes har fått.

– Jeg hadde aldri trodd at boka og filmen skulle bli så aktuelle. Filmen kom midt i koronaen og boka skrev jeg post-korona, mens optimismen rådet og renta var på null.

Da var fattigdommen mindre synlig. Selv hadde hun et helt arsenal med hvite løgner for

FOTO: PRIVAT

å skjule at hun var fattig. Men hun grudde seg til spørsmål som å bidra med penger i potten til kollega som skulle gifte seg, eller kjøpe med en yoghurt fra butikken.

Da filmen ble vist foran familie og venner, kollegaer, naboer og foreldrene til barnas venner, fikk hele verden vite om fattigdommen.

– Hva har jeg gjort nå, var det eneste jeg tenkte. Det var ekstremt overveldende. Filmen ble laget i mitt eget vakuum. Folk stopper meg på gata. Fremmede folk forteller meg at de står der hvor jeg var, nå. Jeg blir veldig beveget.

TAR TID Å LÆRE SPARETRIKS

I hjemmet ble det alltid snakket politikk. Morfaren var ordfører og med på etableringen av Nav. Selv var hun elevrådsleder og snakket høyt om Palestina og gikk i 8. mars - og 1. maitog.

– Jeg snakket om alt, men ikke om egen fattigdom. Jeg er den første i familien med høyere utdanning og morfar er veldig stolt.

Selv sier Kaisa at hun er heldig. Hun har spart

til jul i et halvt år og kjenner alle triksene i boka. Hun kan lete etter mat i søppelkonteinere og vet når på døgnet det er billigst å vaske klær. Hun skammer seg ikke over termos-treff på biblioteket istedenfor å gå på kafé. Hun er tøff nok til å forhandle med inkassobyrå og forhandle om renta.

– Vi sparer på trippel trumf og sparer poeng når vi handler. Dette skal vi bruke på årets julehandel. Jeg vet hvor jeg kan søke om økonomisk støtte. Men de som møter problemene nå, kjenner ikke til alle muligheter. Er man nyfattig tar det tid å lære seg triksene.

ØKT ULIKHET SKREMMER

Kaisa bruker ordet fattig helt bevisst og ikke begrepet vedvarende lavinntekt. Å være fattig betyr i hennes definisjon å ha for lite penger til et godt liv.

– Politikere må bruke enkel retorikk og ikke surre seg bort i akademia. Voksne hopper ikke over et måltid, da må vi heller snakke om sult. Morfaren hennes jobbet i Vegvesenet og

VAKKERT SKRIFTSPRÅK:

«Min mor» på arabisk er den første tatoveringen Kaisa HansenSuckow tok. Den tok hun da hun gikk på folkehøyskolen. På den andre armen har hun tatovert «min datter». Tatoveringene har gitt henne mulighet til å komme i kontakt med mange kule mennesker.

INGEN SKAM: For tre år siden var situasjonen så desperat at Kaisa Hansen-Suckow samlet mot til å hente en matkasse på Fattighuset. I dag jobber hun som fritidsleder i Kristiansand kommune, hun er ikke lenger fattig og hun skammer seg heller ikke lenger.

mormor jobbet i en barnehage. Det fikk fint med tre barn. De hadde mat og egen bolig. Folk hadde det ganske likt med helt vanlige middager og arvede klær. Folk jobbet og var berga.

– De dagene fra 70-tallet er helt over. «Klipp håret og få deg en jobb» er over. To tredeler trenger hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet. Det er jævlig urettferdig at mulighetene som fantes tidligere ikke finnes lenger, men at alle prater som om det er slik fremdeles.

Kaisa mener at mange av de nyfattige har fulgt malen, tatt utdannelse og fått jobb. Likevel lever de på eller under fattigdomsgrensen.

– Slik øker mistilliten mot det etablerte. Økt sosial ulikhet og fattigdom heller bensin på bålet av mistillit. Dette skremmer meg mer enn penger og inflasjon.

Hun tror det er mulig å snu utviklingen, men det blir ikke enkelt.

– Første steg er å anerkjenne, se og sette ord på dette. Vi må bry oss mer. Jeg mener økende fattigdom er den viktigste politiske enkeltsaken. Likevel skjer det lite. *

HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?

Først drømte jeg om å bli mekaniker. Så ville jeg jobbe i FN, det var det gjeveste man kunne gjøre for planeten. For litt siden leste jeg i en gammel skoledagbok jeg hadde skrevet at jeg ville bli forfatter. Ni år gamle Kaisa skulle bare visst!

HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?

Komme litt tidligere enn jeg trenger, morrakaffi med kollegaene mine. Jobbe videre med barna og ungdommenes ønsker for innhold på klubben og lage attraktivt ferietilbud. Faglige diskusjoner og sette arbeidet vårt inn i et større samfunnsperspektiv.

HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?

Da var jeg 14 år og jobbet i kiosk. Jeg kokte pølser og potetstappe, lagde softis og solgte sigaretter. Serverte mat til fulle voksne når byen stengte. Ikke et lovlig arbeidsforhold med andre ord.

HVILKE

RÅD VIL DU GI TIL UNGDOMMEN?

Om du føler deg overvelda og litt ullen i hodet, blir det bedre etter hvert. Du trenger ikke å ha alle løsninger nå, eller gjøre alt perfekt. Gå på så mange konserter du kan, du kan jobbe frivillig for festivalene for gratis billetter. Ikke gi deg, stå på krava!

HVEM

BØR SKJERPE SEG?

Alle som er sjokkert over at holdningene til Andrew Tate (internettprofil beryktet blant annet for sitt kvinnesyn, nylig arrestert i Romania for voldtekt og menneskesmugling, red.anm.) finnes. Alle som har gitt influensere så stor definisjonsmakt, det inkluderer alle oss som følger dem. De av oss som tar en diskusjon, eller lager politikk rundt samfunnsrelaterte utfordringer uten å ta med klasseperspektivet. Do your homework!

HVA ER TYPISK NORSK?

Å lure på hva som er typisk norsk. Å ha et behov for å finne noe som er vår felles identitet. Og så føler jeg det er typisk norsk å være litt naiv, på godt og vondt. Litt bakpå og selvgode!

Send SMS ABO 5180 til 1960

Tilbud til deg som leser Fagbladet

NÅ FÅR DU KLASSEKAMPEN

HELT GRATIS I TRE UKER. Stopper

automatisk.

BJØRNAR MOXNES:

– Klassekampen hjelper meg alltid med å tenke bedre. Det er en like viktig start på dagen som morgenkaffen.

METTE NORD:

– Klassekampen setter søkelyset på det viktige arbeidslivet på en god og informativ måte som skaper bredde i samfunnsdebatten. Derfor er avisa viktig!

Foto: Hanne Marie Lenth Solbø

Foto: Christopher Olssøn

Hvis dette hadde vært en mannssykdom, tror jeg situasjonen min ville vært en helt annen enn den er nå.

ANNA LINNEA STEEN

Måtte holde ut sju år med smertehelvete før hun fikk behandling

13 år gammel gikk hun til legen med sterke smerter i magen, uten å bli tatt på alvor. Nå deler Anna Linnea Steen sin historie i håp om at unge jenter skal få hjelp om de får endometriose.

Smertene kom med puberteten. Det gjorde forferdelig vondt og

Anna Linnea Steen var redd. Men da hun dro til den kommunale legen i hjemkommunen Vågå, ble hun fortalt at det er helt normale menstruasjonssmerter.

– Jeg fikk beskjed om å dra hjem og ta en Paracet. Det hjalp ingen verdens ting. Jeg var 13 år, det er litt skamfullt og da tror jeg på det legen sier, sier hun.

Over tid innså hun at legen tok feil. Dette var noe langt mer smertefullt og alvorlig.

– Jeg skjønte jo etter hvert at det ikke var mensen, for da venninner fortalte at de hadde uka si, tenkte jeg bare «Herregud, du sitter oppreist og forteller dette. Hva er det jeg har da?»

BLE STAMGJEST PÅ SYKEHUS

Hva som faktisk feilet henne, skulle det fortsatt ta mange år før noen fant ut. Imens måtte hun

holde ut. Mange dager var det så ille at hun ikke kom seg ut av senga.

– Jeg har hatt så vondt at jeg ikke har greid å puste. Og jeg har vært redd og trodd at nå dør jeg. Det har hendt at jeg har besvimt av smertene. Du kan forestille deg hvordan det var i alle de årene før jeg visste hva det var, sier hun.

Skyhøyt fravær. Fester hun måtte avlyse. Smertene spiste opp store deler av ungdomstiden.

– Jeg hadde vondt før mensen, under mensen og etter mensen. Da er det ikke så mange flere uker i løpet av en måned. Som betyr at jeg hadde det vondt så å si hele jævla tida, minnes hun.

Under smertetoppene ble det så ille at foreldrene måtte ringe etter ambulanse, eller kjøre henne til legevakten. Derfra kunne hun bli sendt videre til sykehus, hvor hun fikk smertelindring. Da hun greide å svelge smertestillende tabletter uten å kaste opp, ble hun sendt hjem. Det skjedde mellom ti til 15 ganger, antar hun.

«Jeg hadde vondt før mensen, under mensen og etter mensen.»

ANNA LINNEA STEEN

ENDOMETRIOSE

• Hver tiende kvinne har det.

• Vev som ligner slimhinnen i livmoren vokser utenfor livmoren og fester seg på blant annet tarm, livmoren, urinblære og eggstokker.

• Det kan bli betent og påvirke nervene, som fører til smerte. Smertenivået varierer i ulike tilfeller, fra vage til veldig sterke.

• Kan føre til vansker med å bli gravid. Påvises hos hver tredje kvinne som trenger medisinsk hjelp for å bli gravide.

• Den eneste sikre metoden for å påvise

endometriose er med laparoskopi, altså kikkhullskirurgi. Da fjernes også ofte deler av vevet.

• Ifølge en internasjonal studie fra 2011 taper kvinner med endometriose i snitt elleve timer med produktivitet i løpet av en arbeidsuke.

• En dansk undersøkelse viser at bare hver femte kvinne som har endometriose, får behandling tidsnok til å unngå fysiske og sosiale problemer.

• 60 prosent av pasientene som venter på operasjon for endometriose, har en eller flere sykemeldinger i året.

Da en venninne tok affære høsten 2013, skjedde det endelig noe.

– Det var en form for tøff kjærlighet. Hun kjørte meg til legevakten og krevde at de tar tak i dette. Selv hadde jeg gitt opp å få hjelp, sier hun.

På veien til legevakten i Vågå hadde Anna Linnea så mye smerter at hun slet med å puste. Flere ganger måtte de stoppe bilen, slik at hun kunne gå ut og kaste opp.

FIKK ENDELIG EN DIAGNOSE

Fra legevakten ble hun sendt videre til sykehuset i Lillehammer. Der hadde hun vært flere ganger tidligere og fått standard behandling, som å forsøke p-piller. Men denne gangen utførte kirurger en kikkhullsoperasjon. De førte smale rør inn i magen. Der fant de det betente vevet fra endometriosen overalt.

– Jeg var så uheldig at jeg hadde fått det på tarmer, bukhinne, blære og sånn. Da gråt jeg. Ikke på grunn av sykdommen, men fordi jeg endelig hadde fått en diagnose. Jeg visste hva som feilet meg.

Hun var 20 år. Det hadde gått sju år siden hun gikk til legen første gang. Det er ikke et særegent tilfelle. Sju år er nemlig gjennomsnittet for hvor lang tid det tar å diagnostisere endometriose i Norge.

Mye av vevet fra endometriosen blir fjernet i

operasjonen. I 2018 får hun en ny operasjon på Lillehammer sykehus, og igjen på Oslo universitetssykehus i 2021.

– Så det utvikler seg og kommer tilbake, dessverre.

TILRETTELEGGER TURNUSEN

Steen har hele tiden valgt å være åpen om sykdommen overfor venner og kollegaer. I jobben som helsefagarbeider i rus- og psykiatritjenesten i Vågå kommune får hun tilrettelagt turnus. Flere kveldsvakter kompenserer for problematikk rundt søvnvansker og symptomer som trigges av stress.

Hun håper at det å dele sin historie, vil føre til mer fokus på sykdommen. Hun mener det er for lite forskning og for få spesialister på endometriose, som er så utbredt og kan gi store følger. Både for enkeltpersoner, men også for samfunnet, med alt sykefraværet det forårsaker.

– Med tidlig utredning og behandling, hadde de kunne holdt sykdommen i sjakk fra ung alder. Hadde jeg blitt tatt på alvor første gang jeg gikk til legen, ville nok livet mitt vært litt forskjellig, sier hun.

En oversikt statskanalen NRK gjorde i fjor høst, viser at Norge ligger langt bak sine naboland når det gjelder endometriose: Finland har egne avdelinger for sykdommen ved hvert

INGEN GRATIS LUNSJ:

Det er lunsjpause hos Fagforbundet Innlandet. Takket være en kreftmedisin kan Anna Linnea Steen fungere tilnærmet som normalt. Men det følger med bivirkninger, som overvåkes nøye.

KLATRER I FAGFORBUNDET:

Steen er tidligere leder av Fagforbundet Vågå og er nestleder i Fagforbundet Ung Innlandet. I desember ble hun frikjøpt for å jobbe med studentprosjektet og valgkampen for Fagforbundet Innlandet.

universitetssykehus. Danmark har to sykehus med spesialiserte team, i Sverige er det fire. Norge har ingen slike spesialiserte team eller avdelinger.

HÅPER Å HJELPE ANDRE

I november i fjor fortalte Anna Linnea Steen sin historie fra talerstolen på Fagforbundet Ungs landskonferanse på Gardermoen. Senere den dagen stemte over 100 ungdomsdelegater for at Fagforbundet Ung skal «arbeide for likestilling av kvinnesykdommer med andre helseutfordringer».

Forslaget var utformet av henne selv, og sendt inn av Fagforbundet Ung Innlandet, hvor Anna Linnea er nestleder. At det nå er en del av handlingsprogrammet, ser hun på som en seier.

– Jeg er veldig stolt og glad, sier hun til Fagbladet.

– Det var nesten ikke snakk om dette i media da jeg var yngre. Når en så stor organisasjon som Fagforbundet setter søkelyset på dette, kan det kanskje hjelpe jenter som nå er 12–13 år, sier hun.

Så mange som hver tiende kvinne får endometriose. Symptomene varierer fra å nesten ikke merke noen ting, til at det kan påvirke livet sterkt. Anna Linnea beskriver sykdommen slik:

– Endometriose er at lignende type vev som ligger innerst i livmora, danner seg andre plasser i kroppen. De vet fortsatt ikke hvorfor, og det finnes ingen kur for det. Men det finnes lindrende behandling og symptombehandling for å hindre at det utvikler seg.

RAMMER

BARE DE MED LIVMOR

Steen mener at siden sykdommen bare rammer kvinner, fører til at den blir forsket mindre på, at det i mindre grad blir utviklet spesifikke medisiner, og at det er mindre fokus på den i legenes utdanning og praksis. Selv kjenner Anna Linnea Steen på følgene av dette, hver dag.

– Hvis dette hadde vært en mannssykdom, tror jeg situasjonen min ville vært en helt annen enn den er nå. Det er ikke normalt at man skal

UTE I INNLANDET: Til tross for at smerteskapende vev har spredd seg fra livmoren til flere steder i buken, gjør medisiner at Anna Linnea Steen kan ha travle dager. Her trekker hun frisk luft utenfor Fagforbundets kontorer i Moelv sammen med ungdomstillitsvalgt Marthe Ingeborg Myhre.

være kronisk syk i sju–åtte år før en blir tatt på alvor og får riktig behandling, sier hun.

Et talende symbol på dette misforholdet, er at medisinen Steen bruker for å holde smertene i sjakk, er utviklet for prostatakreft. Hver tiende uke får hun sprøytet et implantat med Zoladex i buken. Medisinen har flere alvorlige bivirkninger, blant annet beinskjørhet.

Å gå på den over mange år, kan være skadelig. Men da alternativet, smertene, er så mye verre, får hun lov av legene å fortsette.

Når behovet oppstår, tar hun medisin mot nervesmerter, smertestillende, betennelsesdempende og krampemedisin. I tillegg bruker hun østrogen og progesteronstilskudd i lav dose annenhver dag for å forsøke å forhindre benskjørhet og overgangsalder-plager som hetetokter og nattesvette. Det gjør at hun kan leve et travelt liv, som frikjøpt for å jobbe med valgkamp og studenter. Fra Fagforbundets nyrenoverte kontorer på Moelv haster hun mellom møter og konferanser i hele Innlandet. Men sykdommen slipper ikke helt taket.

– For å være ærlig, kjenner jeg litt smerter hver dag, sier hun. *

Det er ikke normalt at man skal være kronisk syk i sju–åtte år før en blir tatt på alvor og får riktig behandling.

ANNA LINNEA STEEN

Ingefær og gurkemeie

Ingefær er sterk - med mye god effekt til kroppen. Ingefær hjelper mot stivhet i leddene og bidrar til å bevare leddenes bevegelighet.

Gurkemeie ligner in gefær, men avsløres av sin intense gule farge. Gurkemeie bidrar til å oppretthol de knokler og ledd, samt bidrar til å opprettholde leddenes bevegelighet.

kan jeg endelig strikke igjen

Karin har alltid vært mye i aktivitet. Hjemme har strikking opptatt mye av tiden hennes. Men hun begynte etter hvert å få problemer med skuldrene.

- Jeg trodde det var strikkingen som var grunnen til at jeg fikk problemene. Derfor stoppet jeg med det i en lengre periode. Det hjalp ikke, sier Karin. Bedre ble imidlertid mannen hennes Flemming, som brukte leddproduktet Artroforms innholdsstoffer til nakkeproblemer.

- Det var da jeg tenkte at jeg

EVAS HÅRKRISE BLE LØST

Fra hårløs flekk til fyldigere hår

Eva ville sjekke frisyren sin med mobilkameraet, da hun oppdaget hun sitt verste «mareritt».

– Tenk deg forskrekkelsen, da jeg merket at jeg hadde fått en hårløs flekk på toppen. Heldigvis fikk hun et godt tips fra en venninne.

Ledd og bevegelighet

Alle kroppens knokler er forbundet i ledd. De er nøkkelen til et liv i bevegelse – så det er verd å passe på dem.

Ingefær avhjelper stivhet i leddene, mens gurkemeie bidrar til å opprettholde bevegeligheten.

Leddbrusk fungerer som en støtdemper mellom knoklene og sikrer friksjonfri bevegelse. Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for normalt fungerende ledd.

kanskje skulle prøve Artroform jeg også, forteller Karin.

- Etter kort tid med de fantastiske innholdsstoffene, merket jeg virkningen. Både skuldre og knær ble langsomt bedre og i dag merker jeg ingen plager lenger.

- Jeg har faktisk akkurat malt hele terrassen hos sønnen min. Det er så deilig å være til nytte igjen - og ikke minst at jeg kan ta frem og kose meg med strikketøyet igjen. Jeg er absolutt blitt stor fan av Artroform, sier Karin fornøyd.

Alle bevegelser - både de bevisste, som når du løfter armen og de ubevisste, som at hjertet slår - foretas av musklene dine. Vitamin D bidrar til å opprettholde en normal muskelfunksjon.

Bestill Artroform i dag

Få 50% på første pakke

Nå kr 199,-

2 mnd. forbruk. Ingen bindingstid

SMS: LEDD 15 til 2210

Vanlig mobiltakst

WEB: wellvita.no

RING: 37 08 13 00

Hverdager kl. 8-16

Tre måneder skulle det gå før hun så forandringen:

– Det beste er at andre legger merke til resultatet. Da jeg hadde vært hos frisøren sist gang, lurte en av mine nære venninner på hva jeg hadde gjort. Hun syntes håret mitt var blitt «så fyldig og flott», smiler Eva.

Virkestoffer som bevarer et normalt hår – innenfra!

Tynt hår oppstår når gammelt hår støtes bort og faller av så raskt at produksjonen av nytt hår ikke henger med. Med Hair Grow tilfører

du næringsstoffer direkte til hodebunnen via blodet. De aktive stoffene blir tilgjengelige der håret dannes, direkte i hårsekken.

NÆRINGSSTOFFER: Åkersnelle kan fremme og styrke hårveksten. Biotin (B7/ B8) bidrar til å bevare et normalt hår, pantothensyre (B5) og Vitamin C bidrar til en normal energiomsetning. Jern bidrar til en normal oksygentransport i kroppen. Sink bidrar til å vedlikeholde normal hud og hår. Kobber hjelper med normal pigmentering av håret. Taurin og L-Cystin, samt kvalitetsekstrakt av Hirse som er spesielt rik på silisiumforbindelser.

Prøv Hair Grow til halv pris for 1. pakke

Kun kr 199,-

2 mnd. forbruk - Ingen bindingstid

RING: 37 08 13 00 (man-fre kl 8-16)

SMS: HÅR 15 til 2210

WEB: wellvita.no

Engenes 15 - 4865 Åmli

Engenes 15, 4865 Åmli

ÅTTE REISER: Det er hektisk og varm stemning når kollegaer fra hele landet møtes til siste sjauing og forberedelser i 12 kuldegrader på Rakkestad.

«Jeg hadde aldri trodd det skulle bli så stort»

Når du leser dette, er gruppa med brann- og redningsarbeidere på vei hjem etter å ha kjørt den åttende kolonnen med hjelp til kollegaer i Ukraina. Ett år med støttearbeid er unnagjort, men enden er ikke i sikte.

OLA TØMMERÅS TOLK: EVELINA KSENIYA SOLTYS FOTO: WERNER JUVIK OG EVGENY KRAWS

1 KLAR TIL AVREISE: Om

1870 kilometer passerer kolonnen med brannbiler, ambulanser og 22,5 tonn utstyr grensa til Ukraina.

2 HVERDAGSHELT: Odd

Steinar Rønne er primus motor for brann- og ambulansestøtten til kollegaene. Her foran kolonne nummer sju. Når han kommer hjem blir han kåret til «Årets hverdagshelt» i Trøndelag.

Det hoies, hilses og klemmes i 12 kuldegrader utenfor lagrene ved Rudskogen motorsenter i Rakkestad, når frivillige brann- og redningsarbeidere ankommer fra alle kanter av landet. Et tjuetalls par hender losser og laster og gjør seg klar for å kjøre elleve biler og en trailer fylt med 22,5 tonn livsviktig redningsutstyr. Avreise er i morgen tidlig.

Om 48 timer skal de krysse grensa til Ukraina. Kolleger fra brannvesenet i byen Kryvyjh Rih i det krigsherjede Dnipro distrikt møter dem i den lille grensebyen Rava-Rus’ka.

TRENGTE HJELP

Fagbladet følger den frivillige gjengen på deres sjuende kolonne med hjelp, julekolonnen. Første reise gikk av gårde ni måneder tidligere, 11. mars i fjor.  Da hadde primus motor og organisator, Odd Steinar Rønne, fått tak i fire brann- og redningsbiler og et trailerlass med redningsutstyr. Han var nylig blitt pensjonist fra

«Det føles jo som en dråpe i havet, og det er det nasjonalt sett, men ikke lokalt i Dnipro.»

ODD STEINAR RØNNE, NYLIG PENSJONERT UTRYKNINGSLEDER I BRANNVESENET MIDT-TRØNDELAG.

1

jobben som utrykningsleder i Brannvesenet Midt IKS og visste én ting veldig godt: Nå trenger våre kollegaer i Ukraina utstyr og biler. De trenger det nå. Og han var ledig. Siden har alt gått i ett.

Like etter at han kommer hjem fra den

PASSERER: På vei fra polsk til ukrainsk side av grensa.

sjuende reisen, skal han bli kåret til «Årets hverdagshelt» i Trøndelag.

– Jeg hadde aldri trodd det skulle bli så stort, sier Rønne.

HEKTISK

Tilbake til en hektisk kveld før avreise fra Rakkestad. Traileren fylles til randen. 22,5 tonn.

Hvor er papirene?

I Halden!

Bilen er ett tonn tyngre enn oversikten. Det må fikses.

– Hvem kan kjøre til Halden etter papirene?

Rønne roper ut over gjengen.

Det blir papirarbeid i kveld. De har hatt en bratt læringskurve på spedisjon, fortolling og registrering – en omfattende administrasjon på fritiden.

GIR MOTIVASJON

Rønne har jevnlig kontakt med brannsjefen i Dnipro. Han forteller om alvorlige hendelser daglig.

I SAMFUNNET / UKRAINA

– Det føles jo som en dråpe i havet, og det er det nasjonalt sett, men ikke lokalt i Dnipro. Vi bestemte oss for å satse på ett sted blant de som er hardest rammet av krigen, sier Rønne. – Mer enn hundre tonn med utstyr og rundt 80 biler inklusiv mannskapsbiler og ambulanser. Hvordan var det mulig å få tak i alt?

– Det viste seg at norske brannvesen generelt er veldig flinke til å samle på utstyr de har tatt ut av tjeneste. Nå rydder de opp, mens andre har framskyndet investeringer.

Den norske innsatsen er ikke unik. Hundrevis av brann- og redningsfarkoster har kommet til Ukraina fra mange ulike land. Men få, om noen, land har donert flere biler per innbygger enn Norge.

– DETTE REDDER LIV

Det setter brannsjef Igor Karelin pris på.

– Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten denne hjelpen. Aksjonen de norske brann- og redningsarbeiderne står bak, har reddet mange liv, sier Karelin.

Mannskapet hans gjør en tung og risikabel jobb. Totalt har mellom 200 og 250 brann- og redningsbiler blitt ødelagt i angrep i Ukraina de siste månedene. Karelin opplever angrep mot brann- og redningsarbeidere som målrettede. Ofte kommer runde nummer to med missiler etter at brann- og redningsarbeiderne er på plass. På brannstasjonen i Kryvyjh Rih er en kollega omkommet, fem er hardt skadet og to brannbiler smadret.

– Det er en tøff arbeidssituasjon for mannskapene som kontinuerlig skal takle konsekvensene av angrep på sivil infrastruktur. Strømforsyning ødelegges og det skytes stadig, men dette utstyret gjør oss i stand til å redusere skadene etter angrep. Dessuten gir all støtten oss inspirasjon og motivasjon til å fortsette arbeidet, sier han. *

1 UKRAINA: Sent søndag kveld passerer kolonnen grensa. Der venter kollega Igor Karelin.

2 OVERLEVERER: Mandagen går med til gjennomgang av biler og medbrakt utstyr. –Dette redder liv fra første dag, sier brannsjef Igor Karelin (midten).

3 NYSTIFTET: Mindre enn ett år etter at organisasjonen Norskukrainsk brann- og ambulansestøtte ble opprettet, er åtte kolonner gjennomført.

4 DIPLOM: Utveksling av gaver og diplom til de norske frivillige i NUBAS.

«Jeg vet ikke hva vi skulle gjort uten denne hjelpen.»

IGOR KARELIN, BRANNSJEF I DNIPRO

MEDLEMMER AV NUBAS OG UKRAINSKE BRANN- OG REDNINGSARBEIDERE: Bak fra venstre: Martin Sveberg, Birger Aarmo (journalist NA), Pål Anders Andersson, Halvor Kongsmo (nestleder NUBAS), Gjermund Pettersen, Morten Johan Brøndbo, Joakim Sandodden (styremedlem), Jone Andersen, Tor Ove Meidal, Ola Hofstad, brannsjef Igor Karelin, brannmann fra Ukraina, brannmann fra Ukraina, Espen Johansen. Midten fra venstre: Morten Johansen, brannmann fra Ukraina, brannmann fra Ukraina. Nederst fra venstre: brannmann fra Ukraina, Pål Kolbenstvedt, Erlend Nikolai Berg (styremedlem), Dag Kåre Ditløv, brannmann fra Ukraina, Alla Kursenko (tolk), brannmann fra Ukraina, brannmann fra Ukraina, Robin Singh, Odd Steinar Rønne (styreleder), schæferhund fra Ukraina, Tor Jonstad, Fabian Falch og Robert Corell.

BRANN OG AMBULANSESTØTTE TIL UKRAINA

De kaller seg Norsk-ukrainsk brann- og ambulansestøtte NUBAS. Organisasjonen ble stiftet av brann- og redningsarbeidere få uker etter at krigen startet for et år siden. De har nå tilbakelagt den 1780 kilometer lange reisen fra Rakkestad til Rava-Rus’ka i Ukraina åtte ganger.

Dette er overlevert til kollegaene:

• Rundt 80 biler, brannbiler, ambulan ser, mannskapsbiler.

• 3 redningsbåter med motorer.

• Mer enn 200 strømaggregat.

• 30 frigjøringssett.

• Over 100 komplette røykdykkersett.

• Mer enn 2500 komplette brannbekledningssett.

• IR-kameraer og lytteutstyr til søk etter mennesker i sammenraste bygninger.

• Flere tonn med helsemateriell som kirurgiske verktøy, utstyr til gjennomføring av laparoskopi, suturer, desinfiseringsmidler for sår, bårer og mer..

UTSTYR: Her fra en brann i et oljeraffineri i høst. Uten skumslukkingsutstyr fra Norge, er det tvilsomt at Igor Karelins mannskap ville fått kontroll på den.

Jubler over gjennomslag

Oppgavedeling er nøkkelordet i Helsepersonellkommisjonens plan for å avverge et «fullstendig sammenbrudd» i Helse-Norge. For Iren Luther betyr det et solid gjennomslag for Fagforbundet – og nye muligheter for yrkesgruppene hun mener står parate til å overta sykepleiernes arbeidsoppgaver.

Helsepersonellkommisjonen overleverte i starten av februar sin utredning, «Tid for handling» til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap).

Hovedbud-skapet i rapporten er at kraftig oppbemanning i helsesektoren ikke er aktuelt. Helse- og omsorgstjenestene må i stedet bruke helsepersonell og deres kompetanse mye mer effektivt enn før, gjennom blant annet bedre organisering, kompetanseheving og oppgavedeling.

I en pressemelding beskriver Fagforbundetleder Mette Nord, som organiserer rundt 180.000 helsearbeidere, vesentlige detaljer i kommisjonens rapport som viktige gjennomslag for Fagforbundet. Hun peker spesielt på forslaget om å prioritere hele, faste stillinger og å bruke 300 milliarder på å styrke og forbedre såkalt oppgavedeling mellom de ulike yrkesgruppene i sektoren – altså å prøve å gjøre arbeidsdagen mer effektiv for alle ansatte

gjennom å se nærmere på hvem som bruker tid på hvilke arbeidsoppgaver.

– Helsevesenet vil ikke klare å løse alle oppgavene dersom vi fortsetter å jobbe som i dag, sier Nord i pressemeldingen.

Vesentlig ære for Fagforbundets gjennomslag fortjener etter alt å dømme leder av yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet, Iren Luther. Hun satt i kommisjonen.

Luther, som har bakgrunn både som hjelpepleier og sykepleier, betegner kommisjonsrapporten som et kraftig varsku, men mener den omfavner mye av Fagforbundets politikk. Ikke minst er hun fornøyd med at alle er enige om oppgavedeling.

– Oppgavedeling er tiltak nummer én. Skal vi klare å betjene helsetilbudet i framtida, må arbeidet med dette eskaleres. Det kan ikke foregå i skilpaddetempo. Vi har ingen tid å miste, sier Luther.

En fersk spesialrapport, laget på oppdrag fra

MYE FAGFORBUNDET-POLITIKK

TEKST: KATHRINE GEARD

Fra mitt ståsted er grunnlaget for å si at vi har sykepleiermangel svakt.

IREN LUTHER, FAGFORBUNDETREPRESENTANT I HELSEPERSONELLKOMMISJONEN

arbeidstakerorganisasjonene Fagforbundet og Delta og arbeidsgiverforeningen Spekter, viser at det allerede foregår 29 ulike prosjekter med oppgavedeling på forskjellige sykehus.

– Men det må settes i gang tiltak og prosjekter med oppgavedeling overalt, sier Luther.

For henne krever det at kunnskapen om kompetansen til alle yrkesgruppene, ikke bare leger og sykepleiere, må bli bedre blant ledere på alle nivåer i helsevesenet.

– Grunnleggende kjennskap til yrkesgrupper som helsefagarbeidere, aktivitører, portører, ambulansearbeidere og så videre må være en del av utdanningen til helsepersonell og ledere.

IKKE SÅ STOR MANGEL

Luther mener statistikken som viser sykepleiermangel er en sannhet med visse modifikasjoner.

– Fra mitt ståsted er grunnlaget for å si at vi har sykepleiermangel svakt. For vi har andre yrkesgrupper som kan gjøre mange av de oppgavene sykepleiere gjør i dag.

HELSEPERSONELLKOMMISJONEN

Helsepersonellkommisjonen ble opprettet 17. desember 2021. Formålet var å gi en helhetlig og kunnskapsbasert vurdering av behovene for personell og kompetanse fram mot 2040, og foreslå treffsikre tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde kvalifisert helse- og omsorgspersonell. Bakteppet er den lenge varslede krisa vi står overfor: Mangel på kvalifisert helsepersonell og en kraftig økning i antall eldre og pleietrengende.

Et annet sentralt virkemiddel er skarpere prioritering av helsevesenets ressursbruk. Luther understreker at alle må skjønne at det ikke er nok helsepersonell til at sykehusene stadig kan utvide behandlingstilbudet. Tvert imot må det bli en reduksjon i hva spesialisthelsetjenesten skal drive med.

– Vi må ta inn over oss hva som er nødvendig helse. Dersom ny forskning viser at en type skulderoperasjon ikke har særlig virkning, og at resultatet blir vel så godt med fysioterapi, så må behandlingen overlates til fysioterapeutene.

Men da kan ikke private aktører komme inn og tilby operasjon. Det må ta slutt. Vi har jo bare et visst antall helsepersonell.

Kommisjonen tar til orde for å gjennomgå finansieringssystemet «for å sikre at det ikke gir insentiver til unødvendige og lavt prioriterte tjenester.»

– Det underliggende her er at alle må skjønne alvoret i situasjonen vi står i. *

FORNØYD: Iren Luther har vært Fagforbundets kvinne i Helsepersonellkommisjonen.

Fikk ikke læreplass – må jobbe uten lønn

Hvert år takker over 1000 elever uten læreplass ja til tilbudet vg3

i skole - et tilbud som har vært omdiskutert siden det ble opprettet under Reform 94. Etter endt løp i den linja er Silje Krane (19) usikker på om hun vil jobbe innen helse.

Fire dager i uka jobber Silje Krane (19) fulle arbeidsdager på det kommunale sykehjemmet. En veileder er til stede under alle arbeidsoppgavene. Men det blir mye repetisjon.

– Lærlingene er på ulike steder, får opplevd ulike sykdommer og situasjoner. I mitt opplegg er jeg på to forskjellige steder, sykehjemmet og skolen. Jeg møter de samme pasientene om og om igjen. Så det er ikke så mye som skjer, bare av og til.

Etter to år på helsefag på Kristiansund videregående skole søkte Krane om å bli lærling i 2021. Men nåløyet var trangt. Det var 30 elever i klassen. Kommunen stilte opp med åtte læreplasser.

– Jeg var forberedt på at det ikke skulle bli enkelt å få læreplass. Det var mange som søkte, sier hun.

Da hun heller ikke over sommeren fikk læreplass i hjemkommunen Kristiansund, takket hun ja til vg3 i skole. Etter 15 måneder med praksis og skole tar hun fagprøven i februar.

OMDISKUTERT ORDNING

Hun er glad hun snart er ferdig. For stort mer ulønnet praksis hadde hun ikke orket.   – Det er ganske slitsomt å jobbe i helse, for man bruker kroppen sin mye. Og det er ganske mye å gjøre på praksisplassen. Egentlig er det som en vanlig arbeidsplass. Jeg synes det er ganske kjipt at vi jobber sju til åtte timer hver dag uten at vi får betalt for det. Det er ganske demotiverende, sier hun.

Vg3 fagopplæring i skole er et skolebasert

tilbud til dem som søker, men ikke får læreplass. «Få deltar, og enda færre fullfører» slo forskningsinstituttet Fafo fast i 2015. I evalueringsrapporten «Godt, men ikke for godt», slår forskerne fast at ordningen ikke har fungert tilfredsstillende. En utfordring er at den skal være bra nok til å kvalifisere for fagbrev – men ikke så god at den konkurrerer med lærlingordningen. Både lærere og elever forskerne intervjuet, pekte på at vg3 bestod av lite skole og mye praksis, som i stor grad lignet en vanlig jobb.

«Det er noen ganger jeg har tenkt på å droppe ut, spesielt i begynnelsen.»

SILJE KRANE, ELEV PÅ VG3 I SKOLE

SAMFUNNET / FAGUTDANNING

At praksisen i motsetning til læreplassen ikke var lønnet, førte ofte til mangel på motivasjon.

PRØVDE Å FÅ TIL ENDRING

I 2021 ga staten 150 millioner kroner til fylkeskommunene for å endre vg3-løpet. Målet var blant annet tidligere oppstart, lengre praksis og bedre organisering. Resultatet ble at dagens modell forble uendret, bare med bedre økonomi, slår forskningsinstituttet NIFU fast i en evalueringsrapport.

Da Krane startet, var de åtte i klassen. Nå er de tre. Også Krane innrømmer at hun har vurdert å slutte.

– Det er noen ganger jeg har tenkt på å droppe ut, spesielt i begynnelsen. Men siden det ikke er så lenge igjen, så tenkte jeg at jeg kunne bli ferdig og få fagbrev, sier Krane.

Hva klassekameratene som falt av, valgte å gjøre, vet hun ikke. På spørsmål fra Fagbladet svarer Møre og Romsdal fylkeskommune at elevene som sluttet ikke er blitt fulgt opp.

FÅR IKKE LØNN ELLER VARIERT PRAKSIS

Krane forteller at det er store forskjeller mellom

DETTE ER VG3 I SKOLE

• Vg3 fagopplæring i skole ble opprettet under Reform 94.

• De som søker læreplass uten å få det, har krav på alternativ opplæring gjennom vg3 i skole. Hensikten er at de skal få muligheten til å fullføre med fagbrev.

• Rundt 1200-1400 elever går hvert år på vg3 i skole. Det er bare et fåtall av de rundt 5000 til 7000 som ikke får læreplass. Dermed takker mange nei til vg3 i skole etter å ha fått avslag på å bli lærling.

• Skoleåret er i stor grad basert på praksis, i noen tilfeller opp mot 80 til 100 prosent av tiden.

KILDE: NIFU

hennes løp og lærlingene i samme kommune:

• Lærlingene får lønn. Ifølge Fri Fagbevegelse er månedslønna for en lærling i helsefag i median 18.340 kroner. Silje får ikke lønn da hun har status som elev.

• Mens lærlinger går to år i lære, går Silje på vg3 i 15 måneder. Det mest vanlige i andre fylker er 12 måneder.

• Andre elever på skolen følger skolekalenderen. Silje startet derimot i oktober 2021 og er først ferdig i januar/februar 2023.

• Lærlingene går i lære på et sykehjem, i hjemmepleien og på en boenhet. Krane har hatt praksis bare på ett sted: kommunale Bergan sykehjem.

Silje Krane mener vg3-løpet har forbedringspotensial.

– Det fungerer jo, men jeg er ikke helt fornøyd. Det blir mye rutine, sier hun.

FIKK NEI

Den siste av ukas fem arbeidsdager har hun klasseromsundervisning. Krane hadde tre ukers praksis i hjemmetjenesten på andreåret, men ønsket å få mer erfaring derfra. Før sommerferien i fjor spurte hun læreren om hun kunne bytte

REPETATIVT: Elev på vg3 i skole, Silje Krane, synes det blir mye rutine å ha praksis på et sykehjem i over et år. Da hun spurte om å få praksis i hjemmetjenesten, var svaret nei.

praksissted til hjemmetjenesten i Kristiansund kommune.

– Jeg ville prøve ut noe nytt. Men det ble nei. Svaret var at jeg måtte fortsette å jobbe på sykehjemmet, sier hun.

I tillegg til selve praksisarbeidet krever skolen at Silje lager en pleieplan for hver pasient, som beskriver hvordan hver enkelt kan få best mulig stell og omsorg. Da det er mange hektiske dager på jobb, hender det ofte at hun må gjøre det på fritiden. Hun ser på det som lekser, som må være ferdig innen gitte frister.

JOBBER DELTID PÅ BUTIKK

Krane bor hjemme med familien i Kristiansund. Men hun fikk avslag på søknaden om lån og stipend fra lånekassa i fjor, måtte hun skaffe seg en deltidsjobb. En dag i uka går hun fra sykehjemmet til sin lønnede arbeidsplass, en dagligvarebutikk hvor hun jobber fem til seks timer i uka.

Opprinnelig hadde hun tenkt å ta studiespesialisering på videregående skole, for så å studere til sykepleier.

På grunn av at vg3 er forskjøvet i forhold til skoleåret, må hun vente seks–sju måneder for å fortsette utdanningen.

– Jeg tenker å ta meg en pause fra helse, og jobbe som vikar innen butikk, kafé eller noe. Det er for å tenke over om det er noe jeg faktisk vil. Det har vært slitsomt det siste året, sier Silje Krane. *

Har mulighet til å bytte

Synnøve Tangen, assisterende kommunedirektør i Kristiansund kommune, svarer på epost at elever ved vg3 i skole skal ha mulighet til å bytte praksisplass underveis i løpet.

– Vanlig prosedyre er at et eventuelt nytt praksissted innhenter referanser før de tilbyr elevene praksisplass, skriver Tangen.

Praksisen utføres i virksomheter i Kristiansund kommune. Men Tangen påpeker at kommunen, i motsetning for hos lærlinger, ikke har arbeidsgiveransvar eller ansvar for å være med-utdannere for praksiselever. Det er Romsdal VGS, som drives av fylket, som har ansvar for vg3 i skole.

Hun forsvarer også praksisen med at vg3-elever ikke får lønn med at siden vg3-løpet er kortere, vil denne ta fagprøven på et tidligere tidspunkt og dermed kunne gå ut i lønnet jobb tidligere.

Hun skriver videre at praksiseleven kan ta vakter ved behov, da de har samme ferieavvikling som andre elever ved skolen.

– I løpet av de 15 månedene har de to juleferier, vinterferie, påskeferie, sommerferie og høstferie. Da har de muligheten til å tjene penger i en ekstrajobb, eller ved å ta vikarvakter på sin praksisplass.

Hun skriver at elever fra vg3

helsefag blir fulgt opp tettere enn lærlinger, med en praksisveileder som følger oppgavene tett. At det kan bli rutinepreget, beskriver hun som en del av jobben:

– Bergan omsorgssenter er et omsorgssenter for personer med demenssykdom, en vesentlig del av omsorgen og arbeidsoppgavene er faste rutiner. Generelt sett er rutiner viktig i arbeid med mennesker, men vi ønsker også at elever (og lærlinger, studenter etc.) skal være innovative og komme med innspill som kan bidra til en bedre hverdag for våre pasienter og brukere.

NÆRHET: Silje Krane holder hånda og snakker med en pasient med demens på Bergan sykehjem i Kristiansund.

ØNSKER DU HØYERE YRKESFAGLIG UTDANNING INNEN HELSEOG OPPVEKSTFAG?

Velg en høyere

FAGSKOLE

To studietilbud for helsefagarbeidere, omsorgsarbeidere, hjelpepleiere og aktivitører

DEMENSOMSORG

OG ALDERSPSYKIATRI

VI TILBYR STUDIER INNENFOR:

• Barn med behov for særskilt

tilrettelegging

• Demens og alderspsykiatri

• Helseadministrasjon

• Psykisk helsearbeid og rusarbeid

• Sterilforsyning i helsetjenesten

Studiene er på 60 studiepoeng, deltid over to år, nettbasert og/eller samlinger. Det er praksisperioder på alle studiene.

UTVIKLINGSHEMNING, MILJØARBEID OG ALDRING

Opptaket starter 1. februar.

Søknadsfrist 15. april.

www.samordnaopptak.no

www.aldringoghelse.no/ kompetanseheving/fagskolen/

Mellom oss

SKISPORTENS VUGGESANG

S 70

Fagforbundet sliter med å kutte i antall flyreiser.

S 74

– Vi gjør en samfunnsviktig jobb og trenger et fagbrev, sier badevakt Julie Innstrand.

Engerdal, 20. februar 1971. To brødre. Ett spor.

Gjermund Eggen (t.v. ) og broren Jo Eggen fra Engerdal måtte ta nye sporvalg etter endt skikariere og staket ut kursen for treski-produksjon. I 1968 fikk de produktet «Eggen» langrennski i tre på gli, to år etter at «Engerdalsprinsen», Gjermund Eggen tok tre VM-gull i Oslo. Og for de som ikke var født med ski på beina, men måtte kjøpe, ble skia solgt inn med den litt Reodor Felgenske følgeteksten; Flat overside. Svakt innsvinget form. Rektangulær rand. Plan, rett avskåret bakende med fortykning. Enkel tupp. Trollbinding, Rottefella type. Lakkert overflate.

Tåjern. Fotsteget er påsatt liten plastplate for fotsåler, plastplate med jerntakker for hæler. Men utviklinga gikk raskere enn treskia til Eggenbrødrene. 19. februar 1974 ble Magne Myrmo den siste verdensmester på treski. Treskias tusenårige mesterskapshistorie var slutt. Det tok 39 år før Norge igjen gikk raskest av alle på en 50 kilometer i et VM. Frode Estil. På glassfiberski. OG ... for de av oss som foretrekker fiskebein-tempo og kladder og som skygger sporet for: – LØYPE!!! i trikot, kan jeg anbefale Odd Børretzens lydspor «Fortere».

404.306

var medlem av Fagforbundet 8. februar. Det er 4787 flere enn på samme tid i fjor.

S 78

Arbeidsgiver stiller med mange representanter i arbeidsmiljøutvalget. Hva gjør vi? Sjekk svaret.

S 82

Frisør Beate fikk fart på skuespillerhobbyen. Snart er hun å se på TV-skjermen.

I DENNE SEKSJONEN:

FOTO: IVAR AASERUD / AKTUELL / NTB

FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD

Sliter med å kutte i flyreiser

Til tross for store ambisjoner om færre flymil, fløy Fagforbundets ansatte og tillitsvalgte nesten 3,6 millioner kilometer i 2022. Overraskende og uforklarlig, sier daglig leder Lars Erik Flatø.

Sommeren 2021 bestemte Fagforbundets landsstyre at forbundet skal halvere sin reisevirksomhet med fly, sammenlignet med før pandemien.

Ferske tall viser at Fagforbundet landet langt ute av kurs. I 2022, det første tilnærmet normalåret etter pandemien, fløy Fagforbundets ansatte og tillitsvalgte nesten 3,6 millioner kilometer.

HAR FLYDD I OVER 700 ARBEIDSDAGER

Målet var å halvere tallene fra 2019. Resultatet ble en reduksjon på skarve 20 prosent.

– Dette er tall vi ikke kan si oss fornøyd med. Det er overraskende at vi ikke er nærmere en reduksjon på 50 prosent, sier Lars Erik Flatø, daglig leder i Fagforbundet.

3,6 millioner kilometer utgjør i snitt 16 tur-returflygninger fra Oslo til Bergen hver eneste av fjorårets dager.

VIL ERSTATTE FLY MED SKJERM

Fagforbundets politiske og administrative ledelse mener langt flere av møtene kan foregå på skjerm. Derfor har ledelsen selv erstattet mye av flytiden med skjermtid.

Blant annet har landsstyret avholdt møter digitalt og fysisk annenhver gang. Det samme har forbundsstyret. Arbeidsutvalget (AU) møter fylkeskretsene også digitalt annenhver gang på skjerm. Tidligere foregikk alle disse møtene ved fysisk oppmøte.

– Vi har også vært restriktive med hensyn til ansattes adgang til å reise med fly. Basert på disse beslutningene framstår tallene jeg får nå som litt uforklarlige. Jeg hadde håpet på en halvering av flyreiser allerede i 2022, sier han.

– SKYLDES ET BEHOV FOR Å MØTES

Men tross alt, en reduksjon på 20 prosent er et steg i riktig retning, påpeker Flatø. Han har også en mulig forklaring på at ambisjonen bommet:

TEKST: BJØRN A GRIMSTAD

Tog er en behagelig måte å reise på.

LARS ERIK FLATØ, DAGLIG LEDER I FAGFORBUNDET

– Noe av den manglende måloppnåelsen i 2022 skyldes nok et oppdemmet behov for å møtes fysisk i organisasjonen. Det er forklarlig og legitimt etter to ekstremår hvor reising var på et minimum. Så skal vi huske på at 2022 skilte seg fra 2019 ved at det ble avholdt landsmøte og landskonferanser for yrkesseksjonene. Dersom vi holder disse store arrangementene utenom, blir reduksjonen i flyreiser nærmere 30 prosent, sier han.

Reisevanene i forbundet skal nå gjennomgås. I tillegg kuttes avdelingenes budsjetter med ti prosent, som følge av at medlemmene fra nyttår betaler lavere kontingent enn før.

– Kombinasjonen av et redusert budsjett og høyere priser på flyreiser gjør det nødvendig å fly mindre. Det er et lederansvar å følge opp at flyreiser skal reduseres. Det må samtidig legges til at vi ikke skal slutte å møtes fysisk, sier Flatø.

Han reklamerer samtidig for toget:

er tall vi ikke kan si oss fornøyd med. Det er overraskende at vi ikke er nærmere en reduksjon på 50 prosent, sier Lars Erik Flatø, daglig leder i Fagforbundet.

– Tog er en behagelig måte å reise på, og mindre oppstykket der det er et tilgjengelig framkomstmiddel. Det gir en mulighet til å jobbe underveis, sier han.

FLERE NETTMØTER

For å legge til rette for at det skal bli lettere å møtes digitalt, har Fagforbundet inngått en avtale om å lease møteromsutstyr. Avanserte skjermer, kamera og mikrofoner er montert på hele 70 ulike steder over hele landet, og koster 165.000 kroner i måneden. Leieprisen for et år blir dermed i underkant av to millioner kroner.

– Det vil bidra til redusert reisevirksomhet, men det gjør også at vi på en helt annen måte kan ha hybride møter (møter der noen deltar på nett, andre ved oppmøte, red.anm.). Det vil gi en fullverdig deltakelse på konferanser for de som sitter andre steder, sier Flatø. *

Tallene under viser antall kilometer flydd i hvert av årene 2018 til 2022. 1M er en million kilometer.

HEDER OG ÆRE I BODØ

* Fagforbundet Bodø arrangerte årsmøte i januar. Til stede var mange jubilanter som fikk overrakt diplom, nål og gavekort på blomster. Ikke alle hadde anledning til å møte opp, men på bildene ser vi: 25-årsjubilantene Aslak Stensholm og

Elna Rosvoll.

Sissel Sakariassen, Monica Helena Johansen, Ann-Merethe Larsos Kristensen og Ann Torill Høiskar som alle har vært tillitsvalgt i over 20 år.

Liv Astrid Johansen som har 40 års medlemskap i LO.

ANN-MERETHE L. KRISTENSEN, LEDER FAGFORBUNDET BODØ

TROFASTE MEDLEMMER

* Fagforbundet Østre Toten avholdt sitt årsmøte 24. januar 2023. På møtet ble det også avholdt en markering for medlemmer med 40 års medlemskap i LO, og medlemmer av Fagforbundet i 25 år.

De fire frammøtte 40-årsjubilantene er f.v: Lillian Leonora Kristoffersen, Asta Kristiansen, Terje Amundsen og Ulf Stensberg.

De tre frammøtte med 25 års medlemskap er f.v: Rune Øverli, Mette Kristin Gunnerød og Nils Øyvind Bonkerud Vi gratulerer!

Jubilanter i Nannestad

* I forbindelse med årsmøtet avholdt Fagforbundet Nannestad jubilantmarkering. Det var i alt fire 40-årsjubilanter, og 18 25-årsjubilanter. Fem medlemmer hadde anledning til å delta. Fra venstre: Mary-Ann Leihne, Marianne Vøien, Inger Bolstad, Hanne M. Fjærvik og Aud-Helene Haaland.

SUSANN MELAND, LEDER, FAGFORBUNDET NANNESTAD

INGER BAKKEN, NESTLEDER FAGFORBUNDET ØSTRE TOTEN

Omsorg for hele laget

Starten av 2023 har handla mye om helsearbeiderne våre. NRK-dokumentaren «Omsorg bak lukkede dører» viste alvorlige og systematiske feil i eldreomsorgen. Her møter vi blant andre Lilly, som i løpet av 16 dager får besøk av 21 forskjellige pleiere, noe som selvfølgelig er en stor belastning for henne. Dokumentaren viste oss helsearbeidere som hver dag gjør alt de kan for at pasientene skal få den pleien og verdigheten de har krav på, men som ofte ikke har tid til å gjøre jobben.

I åra framover blir det langt flere eldre som får behov for pleie og omsorg, mens vi blir færre yrkesaktive. Tallene viser at Norge vil mangle over 50.000 helsefagarbeidere og sykepleiere i 2040, dersom vi ikke gjør endringer i helsevesenet. Dette betyr at vi må ta

bedre vare på helsearbeiderne våre dersom eldre og pleietrengende skal få den omsorgen de fortjener.

Det er «Tid for handling». Dette er den treffende tittelen på utredninga fra Helsepersonellkommisjonen, som har sett på hvordan vi i Norge skal klare å rekruttere og beholde nok helsearbeidere i åra framover. Løsninga er heltid og bedre oppgavedeling, som Fagforbundet også sa etter NRKs avsløringer. Våre medlemmer i helsevesenet har ett krav til: Styrket bemanning.

For å få til dette, må den omfattende vikarbruken gjøres om til faste stillinger. Skal vi få nok helsearbeidere, må dessuten flere få heltidsstilling. I dag jobber sju av ti i kommunal pleie og omsorg deltid. Fagforbundets egen deltidsliste viser at bare 16 prosent av alle helsefagarbeiderstillinger som

utlyses er hele stillinger. Vi har ei deltidskrise, og behandlinga av Lilly viser tydelig hvordan den rammer pasienter og brukere. Med flere i hele og faste stillinger, kan arbeidsdagen bli slik at de samme ansatte kommer hjem til brukerne og blir bedre kjent med dem og med deres behov.

Heltid er også nødvendig for å få til en bedre oppgavedeling mellom de mange yrkesgruppene i helsevesenet. I tida framover må vi se om sykepleiere kan gjøre flere av de oppgavene som leger i dag utfører, og om helsefagarbeidere og andre kan overta oppgaver som sykepleiere gjør i dag.

Fagforbundet er helt enig med Helsepersonellkommisjonen i at det må satses mer på, og utdannes flere, fagarbeidere. Kommunene og helseforetakene må tilby flere læreplasser. Lærlingene må få utfordringer og støtte underveis i utdanninga, slik at de kan gi pasienter og brukere den hjelpa de trenger. En styrket helseutdanning må gi trygghet for pasientene, men også trygghet for de ansatte, som en dag skal stå der med ansvaret.

Samtidig må det bli lettere å utdanne seg videre for dem som i dag er fagarbeidere i helsevesenet. I den mannsdominerte industrien er det slik at fagarbeideren som blir ingeniør er svært attraktiv, fordi han har både teoretisk og praktisk kunnskap. Nå er det på høy tid at helsearbeiderne får den samme muligheten. Derfor jobber Fagforbundet for å gi helsearbeidere mulighet til å bygge på fagbrevet med høyere utdanning, den såkalte yrkesveien (y-veien) i utdanningsløpet.

Vi vet helt sikkert at helsevesenet ikke makter å løse alle oppgavene dersom vi fortsetter å jobbe som i dag. Derfor må vi ha mer omsorg for hele laget av helsearbeidere som skaper verdens beste helsetjenester. *

«Vi har ei deltidskrise, og behandlinga av Lilly viser tydelig hvordan den rammer pasienter og brukere.»

Stuper i det

Julie Innstrand er den første badevakten som har trådt inn i styret for Yrkesseksjon samferdsel og teknisk. Hun har en sterk hjertesak på vegne av sin yrkesgruppe: Fagbrev.

«Jeg er beredt på at det vil ta lang tid bare for å komme i gang med å utarbeide et fagbrev, men det er en sak jeg kommer til å jobbe for.»

JULIE INNSTRAND, BADEVAKT

Mange tror en badevakt bare sitter på en stol og følger med, sier Innstrand mens hun gjør klar bassenget i hjemkommunen Ørland. Det er veldig langt fra virkeligheten.

OMFATTENDE OPPGAVE

Julie Innstrand bruker å si at en badevakt eller badebetjent, er en barne- og ungdomsarbeider med spisskompetanse i livredning og svømming. Det er beskrivende, men like fullt en forenkling.

– Vi jobber innenfor veldig mange felt, sier

Julie Innstrand.

Hun ramser raskt opp en rekke områder en badevakt må ha kunnskap om og forholde seg til:

– Livredning og beredskap, førstehjelp, barne- og ungdomsarbeid, svømmeopplæring,

MANGFOLDIG: Som badevakt har Julie Innstrand en lang rekke oppgaver, som grenser til mange fag.

dykketrening, vannbehandling, renhold og kjemi, kundeservice og salg, hygiene samt lover og regler når det gjelder seksuell trakassering, personvern, bilder og filming i badeanlegg, utestengelse og lignende.

VIL TA TID

– Likevel finnes ikke fagbrev for yrket, sier Innstrand.

Hun har luftet det tidligere. Det er mange innsigelser, blant annet at et fagbrev badevakt vil overlappe mange andre fagbrev. Men hun gir seg ikke.

– Jeg er beredt på at det vil ta lang tid bare for å komme i gang med å utarbeide et fagbrev, men det er en sak jeg kommer til å jobbe for. Dette yrket trenger et fagbrev, sier hun.

– Hvorfor?

– Badevakten gjør en samfunnsviktig jobb. Vi sørger for at barn får livsviktig svømmekunn-

JULIE INNSTRAND, BADEVAKT

skap. Det er likevel en oppgave med lav status uten komplett utdanning.

HEVE STATUS

Julie Innstrand ser for seg et fagbrev som inneholder pedagogikk.

– I dag står lærere for svømmeopplæringen mens badevakten blir satt på sidelinja, men svømmeferdigheter og livredning er ingen sentral del av lærerutdanningen. Jeg mener at dette kan gjøres mye bedre dersom badevaktene, som allerede kan svømming og livredning, får fagbrev som inneholder en pedagogisk del.

Fordelen for yrket mener hun er åpenbar.

– Det vil heve yrkets status og også gi større muligheter for hele faste stillinger i badene med oppgaver for badevakten hele dagen. I dag er deltid og tilkalling normalen, sier hun.

OVERLAPPER ANDRE FAGBREV

Innstrand er veldig bevisst på at et fagbrev badevakt er overlappende med mange andre fagbrev, slik som barne- og ungdomsarbeider, renhold, service og flere. Fagforbundet har også et prosjekt med kurs for ansatte i bad gjennom det som kalles Badestigen.

– Men det er ingen andre fagbrev som kan dekke alt en badevakt gjør, ei heller Badestigen. Vi trenger en utdanning som dekker alle dagens områder samt pedagogikk. *

«Badevakten gjør en samfunnsviktig jobb. Vi sørger for at barn får livsviktig svømmekunnskap.»

BARE VAKT: Mange tror badevakten kun skal følge med på de badende. Det er langt fra sannheten.

SAMFUNNSVIKTIG: – Det er en samfunnsviktig jobb. Vi lærer barn å svømme, sier Julie Innstrand.

ET VIKTIG SENTER: Alle har et forhold til et kommunalt bad, enten er det der man lærte å svømme eller der man går for rekreasjon og trening.

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Hvem kan møte på AMU-møtene?

På våre møter i arbeidsmiljøutvalget møter arbeidergiver både med sin representant og i tillegg vararepresentant som er svært aktiv på møtene. Dermed blir det en arbeidsgiverrepresentant ekstra. Er det greit at vara møter selv om det ikke er forfall fra den representanten vedkommende er vara for, eller kan vi si at varaen ikke har talerett. Vararepresentanten sier at møtene er åpne for alle. Er det riktig?

B. F.

SVAR: Møtene i arbeidsmiljøutvalget (AMU) er formelle møter med valgte og faste representanter. Alle medlemmene i AMU skal ha egen stedfortreder som møter når den faste representanten melder forfall. I tillegg kan andre møte hvis det anses nødvendig for å belyse en sak som skal behandles.

Det er opp til AMU selv å innkalle de som utvalget mener er nødvendig for å belyse saken, og det forventes at representanter fra alle berørte parter møter. Når deres sak er ferdig behandlet, forlater de møtet.

I hovedavtalen for de kommuneansatte finner vi også følgende formulering: «Ved behov for nærmere retningslinjer for arbeidsmiljøutvalget ut over det

som følger av lovens bestemmelser, fastsettes dette gjennom reglement lokalt.» En enkelt vara fra arbeidsgiversiden kan ikke bestemme at AMUmøtet er åpent for alle og at hen kan ta ordet når det passer. Det er opp til møtelederen å sørge for at møteorden blir fulgt. Fra noen hovedverneombud har jeg fått andre bekymringsmeldinger, som at administrasjonen ofte stiller med mange interne «eksperter» i AMUmøtene i tillegg til de valgte arbeidsgiverrepresentantene og sekretariatet. Det kan være snakk om HMS-sjef, driftsledere, sikkerhetsansvarlig, HR-leder osv. Hovedverneombudet opplever at AMU-møtene ikke lenger er et møte mellom likeverdige parter, og det kan bli et problem at arbeidstakerrepresentantene blir informert, men ikke i tilstrekkelig grad involvert i utviklingen av arbeidsmiljøet.

Ekstra personer skal innkalles til den saken de skal bidra til å opplyse, og deretter permitteres fra møtet.

Det er også viktig å ha i bakhodet at AMU ikke er et politisk, men administrativt organ for interne forhold.

Arne Bernhardsen, HMS-ekspert

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

E-post: barespor@fagforbundet.no

Arbeidsmiljø

Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet

Magne

Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank1

Ansvarsforsikring for el-sparkesykkel

Datteren min ønsker seg el-sparkesykkel til bursdagen sin. Trenger hun en egen forsikring, eller gjelder innboforsikringen vi har som for vanlig sykkel?

M.H.

SVAR: Godt spørsmål, for her er svaret både ja og nei. Fra 1. januar gjelder nye regler, og nå må el-sparkesykkel ha egen ansvarsforsikring som følger bilansvarslovens bestemmelser. Ansvarsdekningen tas fra denne datoen ut av LOfavør Innboforsikring, og alle med el-sparkesykler må nå kjøpe en egen ansvarsforsikring. Men fortsatt er el-sparkesykkelen, på samme måte som vanlig sykkel, dekket for tyveri når den er forsvarlig låst, og for hærverk eller annen skade.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Forsikring for barn som flytter

Gjelder noen av våre forsikringer for barn som flytter hjemmefra? Eller må de kjøpe sine egne?

V.K.

SVAR: Som LO-organisert har du LOfavør Innboforsikring. Den gjelder også for barn som ikke bor hjemme, når de studerer i Norden eller er i førstegangstjenesten og ikke har meldt flytting til folkeregisteret. Bor de borte av andre grunner eller har meldt flytting til folkeregisteret, må de kjøpe egen innboforsikring.

Har dere en familiereiseforsikring er utflyttede barn dekket fram til fylte 21 år. Forutsetningen for å være dekket av reise- og innboforsikringen er at barnet ikke melder flytting, men har folkeregistret adresse hjemme hos dere.

Unge kan ofte klare seg med bare innbo- og reiseforsikring, og i mange tilfeller er de altså dekket av foreldrenes forsikring. En uføreforsikring er også veldig bra, men den koster kanskje mer enn en ungdom har råd til.

Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Arne Bernhardsen

Gundersen

Fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR

Eva Ler Nilsen

eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 905 82 468

REDAKSJONSSJEF

Michael Brøndbo

michael.brondbo@fagbladet.no

Telefon 911 98 972

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no

Telefon 911 58 222

UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no

Telefon 957 94 693

JOURNALISTER

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no

Telefon 995 32 224

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no

Telefon 907 78 397

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no

Telefon 906 17 786

Bjørn A. Grimstad bjorn.grimstad@fagbladet.no

Telefon 414 69 894

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Telefon 415 66 623

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no

Telefon 977 87 474

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no

Telefon 991 54 314

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no

Telefon 909 20 302

Agnes Bridge Walton agnes.bridge.walton@fagbladet.no

Telefon 481 27 351

Ida Søraunet Wangberg ida.wangberg@fagbladet.no

Telefon 995 86 287

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no

Telefon 996 97 830

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no

Telefon 480 03 541

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no

Telefon 415 49 846

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund

Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

MILJØMERKET 2041

Egeninnsatsen

Det er kanskje ikke så greit å være en del av «babyboomen» i etterkrigstidas Norge. Vi ble født så mange i årene fra 1945 til ca. midt på 60-tallet at vi i dag er blitt tildelt navnet «eldrebølgen».

Jeg tror ikke den betegnelsen om oss er ment som et kompliment.

Vi er heller blitt en slags tsunami som skyller over landet til stor bekymring for samfunnet rundt oss. Når vi gamle bli gamle nok, vil det ikke finnes mennesker nok til å ta seg av oss. Og hvis vi ansatte mange nok i eldreomsorgen, ville det ikke blitt igjen nok mennesker til å gjøre alle de andre jobbene som også må gjøres.

Helseministeren gjorde seg for en tid tilbake mektig upopulær da hun antydet at vi kunne planlegge alderdommen bedre og gjøre en liten egeninnsats.

Hun kunne nok vært mer nyansert. For det er ikke alle som har forutsetninger for å planlegge alderdommen. Det er viktig at vi har et offentlig helsevesen som er til å stole på for dem som virkelig trenger det.

Men noe kan vi vel gjøre, særlig vi som er såkalt «unge gamle», det vil si noenlunde friske mennesker i 60-70-årene. Hva med en slags helsedugnad der egeninnsatsen vår bidrar til at vi utsetter nødvendig helsehjelp med noen år. Da kan jo Helse-Norge bruke mindre på oss og mer på de som trenger det mest.

Om det virkelig vil monne vet jeg ikke. Men det vil i alle fall ikke gjøre situasjonen noe verre.

På NTNU har de gjort forsøk som viser at mennesker i 80-årene fikk mye bedre livskvalitet med litt tilpasset styrketrening. Forskning viser generelt at eldre får i gjennomsnitt tre år med bedre livskvalitet hvis de pleier kroppen gjennom en aktiv livsstil.

Nå skal ikke jeg være en moralist og pålegge deg å trene eller være aktiv på andre måter. Men jeg kan be deg tenke over hva du kan bidra med av egeninnsats – både for deg selv og andre - og gi deg utfordringen.

Og jeg kan gi den til meg selv. PER FLAKSTAD

KONTROLLERT OPPLAG

1. HALVÅR 2022: 391.668

FOTO: ARBARK

En stjerne er født

Etter årevis bak en frisørstol kan Beate Martinsen Basso kunsten å samtale. Nå også på en skjerm nær deg.

Vi hadde alt, vi, så raknet det på grunn av den ene tingen som liksom skal gi deg glede. Ronja sitter på en pub og snakker med sjelesørgeren sin – presten. Hun angrer på at hun har blitt mor.

Eller slik er det ikke helt. For Ronja er en rolle som Beate spiller.

– Jeg har aldri spilt skuespill før, men ble plukket ut til akkurat denne rollen. Jeg kjenner dem som lager serien og de mente jeg passet.

Fra midten av februar dukker Beate opp i rollen Ronja i serien «GIFT! Ekteskapet usensurert». Serien baserer seg på ekte historier som er anonymiserte og spilles av skuespillere. De sitter i samtale med sognepresten Thor Brekkeflat, som spiller seg selv, på en pub i Bergen.

Beate sier at hun er et følelsesmenneske og under innspillingen levde hun seg veldig inn i karakteren Ronja, som er redd babyen tar knekken på parforholdet. Hun fikk noen spissformuleringer som skulle være med. Hun hadde satt seg godt inn i rollen og det anonymiserte intervjuet. Det var stort rom for impro, men hun var alltid tro mot karakteren.

– Jeg trodde virkelig på at jeg var Ronja under

NAVN: Beate

Martinsen Basso

ALDER: 32 år

STILLING: Frisør, tillitsvalgt og i styret til Frisørenes fagforening

FAMILIE: Singel

BOSTED: Bergen

HOBBY: Skuespiller

innspilling. Det var veldig spesielt. Jeg var jo spent på hvordan det skulle være å gå inn i rollen som en utslitt mor, siden jeg ikke har barn selv. Kanskje det er enklere for meg å snakke om disse tabubelagte temaene siden jeg ikke sitter i samme situasjonen selv.

Samtaler er noe Beate er vant til som frisør. Alt fra stillhet til de utroligste innrømmelser. Ettersom årene har gått har hun blitt mer selvsikker og er ikke redd hvis det blir stille. Hun er heller ikke redd for å snakke.

Beate er glad i tryggheten, men av og til må hun slippe taket i det som er trygt og fast. Det gjorde hun da hun innkasserte en bronsemedalje i kretsmesterskap i rytmisk sportsgymnastikk i ungdommen, den gangen hun var ferdig som frisørlærling og dro til Bergen for 13 år siden for å gjøre noe nytt og da hun i voksen alder fant ut av hun trivdes på treningssenter og ble hekta av å løfte tunge ting.

Nå gjør hun det igjen som skuespiller. – Det gir absolutt en boost å komme ut av komfortsonen. Ifølge janteloven skal man jo helst ikke skryte av seg selv. Jeg er veldig stolt av meg selv og tingene jeg får til, og dette er noe jeg tror jeg kommer til å gjøre mer av. Jeg mener det. *

TEKST: INGEBORG V RANGUL

FOTO: NILS JOHAN NESSE OG KRISTIAN VAAGE / ALDELES

Jeg trodde

virkelig på at jeg var Ronja under innspilling. Det var veldig spesielt.

VAGNER LUX 930

• DAB+ AM/FM radio med vakker stereoklang

gamle LP’er, CD’er og kassetter!

SPAR 998,-

• Bluetooth for å spille av lydfiler fra smarttelefon og nettbrett

• Platespiller, hasti gheter 33, 45, 78 (steinkaker) runder/min.

• Kassett spiller • CD-spiller for audio-CD og Mp3-CD

• Fjernkontroll • USB-inngang for avspilling og lagring

av musikk fra radio, plate, CD, kassett, mp3 og Bluetooth

• Integrerte stereohøytt alere 2 x 5 watt RMS (2 x 50 watt Peak Power)

• Eksterne avspillingsenheter kan tilkobles

• Tilkobling for eksterne høytt alere (forsterker påkrevd)

• Hodetelefontilkobling

• Equalizer med 5 forskjellige lydmuligheter

• Dimensjoner (b/d/h): 51 x 35 x 22 (51 åpen) cm

• Kabinett i solid eikefiner

• Norsk bruksanvisning

VÅR BESTSELGER!

VAGNER 930 LUX: EKSTRA STIFT:

-30% DU FÅR ALT FOR:

3.195,99,3.294,998,2.295,-