RENHOLDERE
OG ROLLEMODELLER
SIDE 16
IKKE REDD FOR ØMME TÆR
SIDE 24
HAR DE LØST
HELSE-NØTTA?
SIDE 28
Tett på en trivelig Trond
SIDE 42 Les alt om lønnsoppgjøret
SIDE 48
Elsker livet som «travel nurse»
Side 60
Barnehagekjeden Lykketrollet brakte alt annet enn lykke til de ansatte som måtte bo i barnehagenes lokaler.
SIDE 34
28
Kommisjon mener arbeidsoppgavene må fordeles bedre i helsevesenet i framtida. Helsefagarbeider Mathilde Linna har allerede fått en rekke nye oppgaver.
04
08
15
3 | 2023
Pensjonistene krever 7 prosent mer i trygdeoppgjøret
Luka aksjonerte for sørsamenes kultur
Utvalg: Satsingen på kvinnehelse må bli bedre
19 Kommunene trenger hjelp for å sikre rent drikkevann
23 Nytt verktøy skal øke ansattes kjønnsbevissthet
32 Nav-ansatte frykter vold, men vil ikke ha fysiske stengsler
53 LO krever et kraftig lønnsløft for kommuneansatte
70 Disse har fått Fagforbundet-nål for trofast medlemskap
74 De ansatte tok skjeen i egen hånd, designet trikken selv
FAGBLADET
Møllergata 10 0179 OSLO Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no Send tips til tips@fagbladet.no
ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no
Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
Forsideillustrasjon: Vidar Eriksen
Sykepleieren tar seg av dem som ikke kan flykte fra krigen.
Ann sa opp jobben, ble omreisende vikar i helsevesenet.
På slutten av fjoråret var kvinners lønn 87,6 prosent av menns lønn. Det er en nedgang fra året før, lønnsgapet har økt. Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at menn hadde en lønnsvekst på 4,7 prosent mellom 2021 og 2022. Kvinners lønn økte med 4,4 prosent i samme periode. SSB mener dette delvis skyldes at den kvinnedominerte kommunesektoren hadde en lavere lønnsvekst, 3,7 prosent.
Som kjent økte prisene langt mer enn lønningene i 2022 – 5,8 prosent. På den måten ble alle lønnstapere i fjor. Likevel er det noen grupper som åpenbart må løftes mer enn andre i årets lønnsoppgjør. LO-lederen gikk tidligere i år ut og sa at kommunesektoren må sikres et skikkelig løft i lønnsoppgjøret. Dette begrunnet hun med at kommuneansatte har blitt hengende etter i lønnsutviklingen, ikke bare i fjor, men over flere år. Nylig fikk hun alle LO-forbundene med seg på årets krav i forhandlingene: Økt kjøpekraft til alle og et ekstra løft for de med lavest lønn.
Når dette leses, er lønnsforhandlingene i gang i privat sektor. Som alltid er det de som forhandler først, og resultatet legger malen for resten av lønnsoppgjøret. Det ligger an til tøffe tak. Prisveksten er beregnet til 4,8 prosent i 2023. For å sikre økt kjøpekraft må det gis tillegg på minimum 5 prosent. For de med lavest lønn og for dem som over tid har hatt dårligst lønnsutvikling, må tilleggene bli enda større.
Fagforbundet har dermed en stor og krevende jobb å gjøre når de møter arbeidsgivermotpartene ved forhandlingsbordet fra april og utover våren og sommeren. Hele 80 tariffavtaler skal forhandles, og mange medlemmer har forståelig nok store forventninger til resultatet. Kravet må være ufravikelig; lønna må stige mer enn prisene i år.
Gratulerer!
... til ti heldige vinnere av Fagbladets
arbeiderhistorie-quiz:
Hilde Svenning
Randi Senneset
Svein Skarhol
Toribio Plaza
Harald Mo
Pensjonistene må bli inntektsvinnerne i år, mener forbundsleder Jan Davidsen. Pensjonistforbundet vil kreve minst 7 prosent vekst i trygdeoppgjøret til våren.
Anneliss Thorsen
Ingrida Salomonsen
Roger Storslett
Merete Jonassen
Elisabeth Kalbakk
erFlax-lodd påvei iposten!
* Pensjonistene har vært inntektstapere i ti år på rad, hevder Davidsen. Det er noe delte meninger blant fagøkonomer om hvordan utviklingen i eldres kjøpekraft over tid faktisk har vært, men Davidsen baserer seg på tallene Teknisk beregningsutvalg (TBU) la fram i slutten av februar.
– Pensjonistene har hatt en elendig inntektsutvikling de siste ti årene – nå må pensjonistene bli inntektsvinnere for å møte den sterke økningen i levekostnadene. Legger man sammen
ARBEIDSTID PER UKE
Faktisk arbeidstid –gjennomsnitt for sysselsatte
etterslepene, samt kompensasjon for årets lønns- og prisvekst, må pensjonistene minst få 7 prosent vekst, sier han. Fra 2013 til 2022 økte pensjonene i gjennomsnitt med 2,4 prosent per år, mens prisene økte i gjennomsnitt med 2,7 prosent, ifølge TBUs foreløpige rapport.
Pensjonistene har dermed tapt 0,3 prosent i kjøpekraft hvert år de siste ti årene, mens lønnstakere har fått en årlig realvekst på 0,4 prosent.
timer 31 timer 36,1
TEKST: RØNNAUG JARLSBO
FOTO: PRIVAT
Hva er deres fanesak?
– Å øke respekten og forståelsen av vann- og avløpsbransjen. Vi jobber i en bransje som har operert som en «hemmelig bransje» altfor lenge. Nå vil vi vise fram hvor spennende og gøy det er å jobbe her, fjerne fordommene og ikke minst vise at det finnes damer i bransjen også!
Hva er det som driver dere?
– Fordommene vi opplever litt for ofte. «Morsomme» kommentarer om bæsj og tiss, som viser at folk rett og slett ikke tar bransjen vår på alvor. Det tas for gitt at man trekker i snora og at det deretter renner ut rent vann en eller annen plass. Ingen tenker på alt det avanserte, fascinerende greiene vi gjør på veien dit.
Hva betyr deres innsats i den store sammenhengen?
– Vi håper synliggjøringen av vårt arbeid, utover det vi har nevnt, kan bidra til at folk flest tenker en ekstra gang før de kaster avfall i toalettet. At de tenker på Linda og Vilde som må dra dette manuelt ut av pumper, stå med vinkelsliper for å kappe opp det vi kaller for «anakondaer» (lange, sammenvevde tekstil-pølser) av hår, våtservietter, tamponger og kondomer. De kan faktisk være ganske mange meter lange, og er en utfordring for utstyret og miljøet vårt.
Unge arbeidstakere er dessuten veldig opptatt av ting som miljø, bærekraft og sirkulærøkonomi når de skal velge arbeidsgiver i dag – og vi tror mange ikke tenker over at vi er en sterk aktør der. Det håper vi flere får opp øynene for.
NAVN: Linda Fornes
ALDER: 30
JOBB: Prosessoperatør
FAMILIE: Gift, tre barn.
NAVN: Vilde Krogevoll Bøe
ALDER. 25
JOBB: Prosessoperatør
FAMILIE: Samboer, et barn
gael ovaskbørste funker fint
• Fyll en bøtte med varmt vann og ha i litt Zalo eller avfettingsmiddel.
• Bruk en svamp eller børste til å fjerne det verste av skitt og støv.
• Vask sykkelen nedenfra og opp.
• Vær særlig grundig når du vasker kjede og tannhjul. Bruk børste med stiv bust.
Den enkleste måten å rense kjedet mens det fortsatt sitter på sykkelen, er å investere i et lite verktøy kalt en kjedeskrubber/kjedevasker. Det er et lite verktøy som du fyller med rengjøringsmiddel og trer inn på sykkelkjedet.
besse:
• Trill sykkelen og sjekk om det er nok motstand når du bremser.
• Sjekk om det er nok belegg på bremseklossene. Bremsene lager ofte en rar lyd hvis de er nedslitte.
NB: Bremseskiva kan bli ødelagt hvis du sykler med nedslitte bremseklosser.
sit beskle:
• Ta av bremseklossene. (Type verktøy varierer med sykkelmerkene, men du klarer deg som regel med skiftenøkkel og/eller umbraco.)
• Sett de nye klossene på plass.
• Når du ser bremseklossene oppe fra styret, skal den forreste enden ligge like inntil felgen, mens den bakerste skal ligge en–to mm fra felgen.
Klossene skal aldri ligge inntil dekket!
• Rens vekk bremsestøv og skitt fra felgen med klut og sprit.
gi tohjulingen en aldri så liten overhaling.
Girene skal skifte med en gang du klikker i girhåndtaket. Hvis ikke gjør følgende:
Sjekk om kjedet må byttes
• Det er girvaieren som må strammes, og det gjør du med en skrue oppe ved girhåndtaket og en annen nede på vaieren.
• Vri utover hvis man skal stramme, og innover hvis man skal slakke. Vri aldri mer enn en halv omdreining per gang på justeringsskruene.
Ikke rør de to skruene på selve girene! De regulerer girets ytterpunkter og er som regel godt stilt inn fra forhandlerens side.
Med vanlig bruk bør du skifte kjede annethvert år. Slik sjekker du om det er utslitt:
• Trekk i kjedet ved det største fremre tannhjulet.
• Hvis du kan trekke kjedet mer enn halvveis av tennene, må kjedet skiftes ut. (Kjedet åpnes med kjedeåpner og nytt settes på.)
Ofte er det kjedet som er sli når du tror at girene må justeres...
Smør selve kjedet (ikke tannhjulene), og tørk godt av etterpå.
Smør gir- og bremsevaier
Løsne strømpene rundt vaieren og drypp på noen dråper olje. Dra strømpa opp og ned så oljen fordeler seg godt.
Ikke smør olje på felg eller bremseskiver.
• Sykkelen må vedlikeholdes gjennom hele sesongen.
• Du trenger ikke vaske den hver dag, men tørk av søle og skitt regelmessig.
• Smør kjede og gir med olje én gang i uka.
PUMPE MED MÅLER: Anbefalt lufttrykk står merket på dekket. Ikke fyll opp til maksimalt anbefalt trykk.
• Du skal akkurat ikke klare å strekke ut kneet, når pedalen er i bunnposisjon.
PUMPE UTEN MÅLER:
Landeveissykkel: Klem dekket på hver side. Hvis det gir mye etter må du blåse opp til du knapt klarer å klemmer det inn.
Terrengsykkel: Sett deg på sykkelen og se ned. Hvis dekkene stikker ut med mer enn to millimeter på hver side, trengs mer luft.
TEKST OG FOTO: BJØRN A GRIMSTAD
– Sørsamene på Fosen har et språk og en kultur som er utrydningstruet, og de er så utrolig mange færre enn i nord, så det er kritisk at de får fortsette å drive med reindrift på de sørsamiske områdene, sier Luka Padparadscha Skoghaug.
Hun mener vindmølleparkene på Fosen-halvøya i Trøndelag ikke kan forenes med reindrift. Blant annet kan reinen blir skremt vekk av lyd og nedfall av snø og is. Dessuten tar infrastrukturen mye plass. Det
Wima-labben:
• Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår
• Bedrer mulighetene for sårleging
• Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende
• Les mer på wima.no
kan føre til at en betydelig andel av reinen vandrer til nærliggende områder. Derfor må vindmølleparkene på Fosen-halvøya vekk, mener Skoghaug.
STERKE FØLELSER
I over en uke sperret hundrevis av aksjonister inngangene til departementene i en sivil ulydighetsaksjon. Fargerike kofter og joik preget gatebildet i Oslo sentrum, og aksjonene ble møtt av stort politioppbud. Skoghaug har vært medlem i Fagforbundet siden hun var 13. Det siste året har hun
vært medlem i den samiske organisasjon Noereh. Bortsett fra det er hun ikke politisk aktiv. Men opplevelsene i Oslo vekket en glød i henne.
– Jeg har aldri vært så engasjert før som under denne demonstrasjonen. Og har aldri følt så mye på grunn av noe slikt. Det er veldig mange personlige følelser som kommer. For eksempel når alle står og roper sammen. Og når folk holder appeller på markeringer, så er jeg helt på gråten.
Lukas mor, Sissel Skoghaug, nestleder i LO og tidligere nestleder i Fagforbundet, fortalte nylig om hvordan familien har tatt tilbake den samiske og kvenske identiteten. Den prosessen var det Luka som startet.
– At jeg aldri har kunnet samisk før nå, er det tydeligste tegnet på at kulturen min har blitt tatt fra meg. Det er fordi mine oldeforeldre og bestefar ble fornorsket. Derfor er jeg så utrolig opptatt av det, sier hun. *
«Jeg har aldri vært så engasjert før som under denne demonstrasjonen.»
Luka Padparadscha Skoghaug handler Fosen-aksjonen om å bevare en samisk kultur som står i fare for å forsvinne.
Tone Faugli (45) er leder for forhandlings- og HMS-avdelingen i LO.
Arbeidsåret er syklusorientert. Den mest intense perioden varer fra uka før lønnsforhandlingene starter til eventuelle meklinger eller konflikter er ferdig. Under mellomoppgjør (som i år) har LO ansvar for mye av det praktiske. Da går våren med til det og eventuelle streiker og utvalgsmøter.
Resten av året handler jobben om tariff, organisering av tariffområder og tvistespørsmål mellom forbundene og NHO. Jeg sitter fast i tvistenemnda og har også en del HMS- og IA-arbeid, i tillegg til at jeg leder en avdeling med over 30 ansatte, som har sine jobber og sine liv.
2 1 3
S 10
Bli med inn i storstua til kulturarbeiderne ved Den Nationale Scene.
S 16
Inspirasjon! Slik skaper du en bedre arbeidsdag og lavere sykefravær.
S 20
Fagbrev i IT-sikkerhet skal bidra til å stoppe hackerne.
S 24
Marianne jobber med de som
Kulturarbeiderne på Den Nationale Scene i Bergen har flyttet ut fra trange lokaler i sentrum og inn i et flunkende nytt verksted. Her er det rom for nye tanker og ideer, gjenbruk og bærekraft.
Siden 1909 har alle de ansatte ved Den Nationale Scene i Bergen holdt hus i art nouveau-bygget på Engen i Bergen sentrum. Men rommene var små og bygget for en annen tid. I midten av desember begynte derfor en ny tid for store deler av arbeidet bak den nasjonale scenen. Fra da av er kulturarbeiderne på plass i Simonsviken på Laksevåg utenfor Bergen sentrum.
Ansatte på malersal, snekker, smie, konstruktør, maskeverksted, rekvisittmaker, møbeltapetserer, prøvesal, kostyme, økonomi, salg, marked og kommunikasjon kan nå boltre seg på 6000 kvadratmeter. De gamle verkstedlokalene i sentrum er frigjort til prøvesaler.
LUKTEN AV NYTT TREVERK
Innenfor dørene i det nye verkstedet lukter det helt nytt. I snekkerverkstedet er det akkurat nå en litt roligere periode, mens de venter på å starte med kulissene til «En handelsreisendes død» og «De må føde oss eller pule oss for å elske oss». Begge med premiere i mai.
– Vi har vært i full produksjon siden vi flyttet inn i august. Det eneste vi mangler er å få satt opp noen småskap og slikt. Det har blitt et skikkelig flott verksted, sier Andreas Søderlund.
Sammen med Mikolaj Dolata er han i gang med å reparere en stol. De fire snekkerne har 450 kvadratmeter å jobbe på. Før hadde de 150. De trives med jobben.
– Ingen dag er lik. Det er gøy. Her i det nye verkstedet kan vi jobbe mer effektivt med flere scenografier av gangen, sier Søderlund.
Rett innenfor døra på kortveggen hos snekkerne holder smia til. For en moderne smed er åpen ovn og ambolt erstattet med aluminiumsprofiler, noe stål og et moderne sveiseapparat (NB: Akkurat dette skiftet skjedde en god stund før de flyttet fra Bergen sentrum, red.anm.).
– Aluminium er stabilt og holdbart og lett å gjenvinne. Slik blir det mindre svinn. Vi jobber med gjenbruk og tenker grønt her på verkstedet, forteller Lars Brokeland.
Han og medsmed Richard Burton er i gang med en plattform til «En handelsreisendes død».
– Vi lager skjelettet her som snekkerne senere skal kle inn, forklarer Brokeland.
Han kommer fra industrien og har alltid ønsket å jobbe med kultur.
Noen av de ansatte er helt nye og husker ikke de gamle verkstedene på teateret. Andre har tilbragt 20–30 år på Engen før de måtte flytte.
Mens smedene og snekkerne er storfornøyde, savner teatermaler Villa Drønen sitt ærverdige gamle arbeidssted, hvor hun begynte i 1989. Hun synes pulsen forsvinner når de er så langt unna skuespillerne og musikken.
– Jeg synes det er en tragedie at vi havnet her.
TRE GANGER SÅ STOR PLASS: Andres Søderlund er er leder på snekkeravdelingen og stortrives med at ingen dag på jobb er lik. I det nye verkstedet jobber de med flere scenografier av gangen.
Jeg trivdes godt i det fineste huset i den fineste byen. Når de er på besøk her i huset, da koser jeg meg, sier Drønen.
Kollegaene, teatermaler og designer Bjørn Are Evjen og dekorasjonskonsulent og scenograf Vasylyna Kharchevka ser ikke like mørkt på det.
– Her er det stort og fint og alt er lagt til rette for oss. Jeg er positiv. Det er tungt å flytte, men jeg ser mange muligheter. Det er spennende å starte på scratch, sier Kharchevka.
De tre jobber med graffitien til stykket «De må føde oss eller pule oss for å elske oss». Det krever en løsning som kan vaskes vekk etterpå.
– Akkurat nå tester vi ut hvordan denne tusjen og bakgrunnen reagerer sammen. Må vi bestille
dyr folie fra utlandet, eller holder det å bruke tusjene fra Panduro, sier Evjen.
Bak de nøye sorterte trådsnellene ligger det timevis med arbeid. Vibeke Sebak er kostymesyer og Elin Haraldsø er tilskjærer. På et verksted med stor plass skal mye sorteres og organiseres for at alt bli helt tipp topp. – Det har vært noen hektiske måneder. Vi var de siste som kom flyttende hit sammen med tusenvis på tusenvis med kostymer, sier Sebak. De har brukt mest tid på det nye kostymelageret. Ikke bare måtte alt pakkes ned og sorteres inn i et nytt system: Alle kostymer måtte fryses
NOEN TRIVES - ANDRE IKKE: Teatermaler Villa Drønen (i midten) savner sitt gamle arbeidssted hvor hun begynte i 1989. Hun synes pulsen forsvinner når de er så langt unna skuespillerne. Kollegaene Bjørn Are Evjen, teatermaler og designer og Vasylyna Kharchevka, dekorasjonskonsulent og scenograf, ser ikke like mørkt på det og liker de nye lokalene.
SNELLENES TUR: Bak de nøye sorterte trådsnellene har tilskjærer Elin Haraldsø og kostymesyer Vibeke Sebak brukt timevis med arbeid. Kostymeavdelingen var de siste som kom flyttende til det nye verkstedet. Det har vært en lang og vanskelig prosess å akseptere at kostymeavdelingen skulle ut av teateret på Engen for dem begge to.
«Jeg synes det er en tragedie at vi havnet her. Jeg trivdes godt i det fineste huset i den fineste byen.
»
VILLA DRØNEN, TEATERMALERALUMINIUM I SMIA: Richard Burton er smed og i full gang med å lage en plattform til stykket «En handelsreisendes død». FRA INDUSTRIEN TIL KULTUREN: Lars Brokeland er ny smed ved DNS. Nå er han i gang med å lage skjelettet som snekkerne senere skal kle inn.
GAMLE STOLER BLIR SOM NYE: Dekorasjonskonsulent og scenograf
Vasylyna Kharchevka pusser opp en stol som snart skal opp på scenen. Hun trives i nye lokaler og synes det er er spennende å starte på scratch.
så ingen insekter ble med inn i det nye lageret.
– Vi har et enormt kostymelager. Den eldste kjolen er fra 1860. Vi har klær fra alle tidsepoker. Vi er veldig stolte av lageret vårt i kjelleren, forteller hun.
Nå er de i full gang med produksjonene til de første forestillingene hvor alt lages på nytt sted.
– Det har vært en lang og vanskelig prosess å akseptere at kostymeavdelingen skulle ut av teateret på Engen. Nå håper vi at vi får et godt teatermiljø her ute også, sier Haraldsø.
ALT PÅ ET STED
Hatter i alle farger og fasonger henger i taket i kjelleren hvor kostymene har fått plass.
VASYLYNA KHARCHEVKA, DEKORASJONSKONSULENT OG
Kostymesyer Linn Therese Michelsen viser fram de mange kostymene. Hun forteller at de har sortert samtidig som de hadde produksjon.
Det er fjerde gang hun er med å på skifte lager. Tidligere har det vært mye bæring i trapper og tunge løft fra loft i tillegg til henting av kostymer fra lager utenfor teateret. Mange av klærne har heller ikke alltid fått den gode omsorgen de fortjener.
Michelsen er fornøyd. Det er lettere å finne fram til riktig kostyme når de kan se hva de faktisk har.
– Den aller største forskjellen er at vi har alt på et sted. Vi kan sette sammen hatt, uniform, støvler og skjorter fra ett sted og ikke fire. *
MÅ GJØRE DET LITT CRAZY: Rekvisittmaker Signe Dalsgaard er rekvisittmaker og har det mest kreative rommet i det nye verkstedet. Her lages dyremasker og gipsfigurer. Hun har stor nok plass til selv å håndtere kontoursaga og hun eksperimenterer med farger, former og materialer.
GAMMELT OG MODERNE: Kostymesyer Linn Therese Michelsen viser fram de mange kostymene og forteller at noe av det de har er veldig gammelt. Den eldste kjolen er fra 1860 og de har kjoler som også kan sees på bilder fra 1920-tallet.
«Det er tungt å flytte, men jeg ser mange muligheter. Det er spennende å starte på scratch.»
SCENOGRAFGODT MED GOD PLASS: Mikolaj Dolata har erfaring fra operaen i Oslo og som danser i Polen. Han har ett års fartstid fra Den Nationale Scene.
53 %
23 % av arbeidstakere i Norge svarer daglig på jobb-epost utenom arbedistid, ifølge SSB.
AV RENHOLDERNE I NORGE JOBBER DELTID
Kilde: Statens arbeidsmiljøinstitutt
10,7 %
AV BEFOLKNINGEN HADDE EN INNTEKT PÅ
251.600 KRONER ELLER LAVERE I 2021
(STUDENTER ER IKKE MEDREGNET)
SSB
Bestemmer selv hvordan man skal utføre arbeidet: Kan påvirke beslutninger som er viktige for arbeidet:
Bestemmer selv hvilke arbeidsoppgaver man skal få:
32 %
10% AV ANSATTE I NORSKE BARNEHAGER ER MENN
Kilde: Utdanningsdirektoratet
KATTASTROFE?
7.000.000
ANTALL FUGLER NORSKE HUSKATTER DREPER HVERT ÅR ifølge beregninger fra Norsk Ornitologisk forening.
AV ALLE PLANLAGTE TOGAVGANGER VAR FORSINKET I FJOR (GJELDER PERSONTOG)
I2016VAR DET770.000 HUSKATTER INORGE
SLEM PUS Kide: Birdlife.no
Kilde: SSB
Kilde: VG
47 %
AV NORSKE ARBEIDSTAKERE HAR OFTE ELLER ALLTID FOR MYE Å GJØRE PÅ JOBBEN
Kilde: SSB
Sykepleierne som i januar streika i New York har nådd fram med sine krav, ifølge sykepleiernes fagforening New York State Nurses Association. Over 7000 sykepleiere var i streik ved de to sykehusene Mount Sinai Hospital og Montefiore Bronx. Nå har de ansatte blant annet fått lovnader om økt bemanning og en økning i lønna på rundt 19 prosent. *
Paramedic Kate Vivian Rud (47) ved Sykehuset Innlandet har fått livreddande råd av Giftinformasjonen til Folkehelseinstituttet (FHI). Institusjonen skal kutte nærare 400 millionar kroner i budsjettet i år, og eit av dei foreslåtte tiltaka var å nattestenge Giftinformasjonen.
– Det er bra at FHI har tatt til fornuft. Giftinformasjonen er til stor hjelp for oss som er ute i ambulansetenesta, seier Kate Vivian Rud til Fagbladet.
Telefontenesta gir informasjon om giftstoff og forgifting døgnet rundt til både helsepersonell og allmennheita og er bemanna av fagekspertar. Om lag ein tredel av samtalane kjem frå helsepersonell – desse gjeld ofte dei mest kompliserte forgiftingssakene og alvorlege overdosar.
FHI har fått krass kritikk frå fleire fagmiljø på forslaget om å stengje Giftinformasjonen om natta. Dei har sjølve kome fram til at han ikkje kan kuttast, fordi liv kan stå på spel. *
Satsingen på kvinners helse bør bli bedre, mener et ekspertutvalg. Det har laget en liste med 75 tiltak og anbefaler at det settes av én milliard kroner til kvinnehelse.
* – Sett opp mot hva typiske kvinnelidelser koster samfunnet, er én milliard kroner relativt lite, sier utvalgsleder Christine Meyer (bildet) til NTB.
Kvinners helse og typiske kvinnesykdommer har lav status. Det er den klare oppfatningen til Kvinnehelseutvalget som overleverte sin rapport til helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) 2. mars.
Rapporten inneholder 60 tiltak som gjelder helsetilbud og kvinnehelse.
I tillegg kommer flere tiltak rettet mot samiske kvinner, pårørende og omsorgsrollen.
Mange av tiltakene handler om faglig forankring, strukturer og forskning, mens andre er konkrete behandlingstilbud.
Blant annet:
• Styrke tilbud til barn og unge med spiseforstyrrelser, både i spesialisthelsetjenesten og lavterskeltilbud.
• Sikre trygg og god svangerskaps-, fødsels- og barseloppfølging uavhengig av bosted.
• Prioritere elektronisk helsekort for gravide.
• Prioritere forebyggende behandling av beinskjørhet.
• Sikre et likeverdig helsetilbud for de mest sårbare kvinnene i norske fengsel.
• Heve fritak for egenandel hos fastlege til 18 år.
• Gratis prevensjon for alle under 25 år.
• Styrke vulvapoliklinikker i alle helseregioner.
Hvordan redusere sykefraværet i bransjer med tunge belastninger? «En bra dag på jobb» er et gratis verktøy som STAMI har laget. Og i Grue kommune har de klart å redusere sykefraværet blant renholderne fra 11 til 3 prosent.
Alle klare?
Regissør Andreas Hvid Ramsdal sitter på toalettlokket og har lagt øyet inntil søkeren på filmkameraet.
– Lyd.
– Lyden går, svarer Danny Young med hevet mikrofonstativ og opptakeren på magen.
– Og vær så god!
Miriam Sollie stikker hodet innenfor døra på et trangt toalett og spør Lasse Vermelid, som står og tørker speilet, om han har fuktighetskrem.
Samtalen utvikler seg raskt til spørsmål og svar om tørre hender og renholderes bruk av vann og kjemikalier. Ifølge forskningen eksponeres tre av fire renholdere for kjemiske stoffer. Det utgjør nesten 40 prosent av sykefraværet for denne yrkesgruppa.
Den ferdige filmsnutten er en del av prosjektet «En bra dag på jobb», som Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) har utviklet. Dette er et gratis verktøy som bedrifter og virksomheter kan bruke i arbeidet med et godt og trygt arbeidsmiljø.
GRUE: SYKEFRAVÆRET SANK
Akkurat denne scenen får renholderne i Grue kommune i Innlandet til å føle seg litt stolte.
Dette var en av kommunene STAMI-prosjektleder Elisabeth Goffeng besøkte da instituttet forberedte «En bra dag på jobb»-innholdet for renholdsbransjen.
– Da de kom til oss, var de opptatt av om renholderne brukte hansker for å skåne hendene. Men vi ba dem heller informere om fordelene ved å vaske tørt og bruke minst mulig kjemikalier. Den oppfordringen har de fulgt, så det synes vi er litt stas, sier avdelingsleder Jessica Fagergård.
Grunnen til at STAMI besøkte nettopp Grue, er at renholderne i denne kommunen har jobbet målrettet og systematisk med arbeidsmiljøet. Det har fungert. I løpet av noen år har sykefra været gått ned fra rundt 11 prosent til rundt 3.
TILLIT
På Grue Helsetun spør vi Kristin Smestad, Anniken Solbjør og Kenneth Michaelsen om de trives på jobb. Det gjør de.
– Først og fremst får vi tillit og kan ta egne avgjørelser. Det er ingen som detaljstyrer oss, sier Kenneth, mens de to andre nikker.
Fleksibiliteten virker motiverende.
– Så lenge jeg gjør oppgavene mine og jobber de timene jeg skal, kan jeg legge opp dagen litt som jeg selv ønsker. Jeg kan variere hva jeg
mest fremtredende arbeidsmiljøutfordringene som forskning peker på i de ulike bransjene, forteller prosjektleder «En bra dag på jobb», Elisabeth Goffeng.
vasker først og sist, og jeg kan også selv vurdere hva som er mest nødvendig, og hva som kan vente til for eksempel neste dag, sier Kristin.
Hun har helsetunet som sin faste arbeidsplass.
– I forbindelse med at kommunen innførte Insta 800-standarden, ble det kjøpt inn maskiner som gjør arbeidet lettere. Det har også hjulpet slik at vi ikke har den samme slitasjen på kroppen som tidligere, sier Anniken, som jobber i rådhuset og er Fagforbundets tillitsvalgte for renholderne i kommunen.
FAGLIG UTVIKLING
De mener at renholderne får muligheter til
faglig utvikling. I dag har tolv av kommunens 16 renholdere fagutdanning som renholdsoperatør.
Kenneth har tatt utdanning og har sertifikat som Insta-kontrollør. Han har i tillegg gått et 40 timers kurs for verneombud. Etterpå kom han tilbake med forslag til forbedringer som han opplever blir tatt på alvor.
Han har også et enkelt tips til alle som jobber med renhold: De fleste har samme arm nederst på moppeskaftet hele tiden mens de mopper.
– Jeg har lært meg å bytte på slik at jeg ikke belaster de samme musklene hele tiden. Det var litt klønete i starten, men gikk seg raskt til. Dermed varierer jeg belastningen og er overbe-
«Så lenge jeg gjør oppgavene mine og jobber de timene jeg skal, kan jeg legge opp dagen litt som jeg selv ønsker.»
KRISTIN SMESTAD, RENHOLDSOPERATØRTRIVES: Kristin Smestad (foran), Anniken Solbjør og Kenneth Michaelsen stortrives som renholdere i Grue. Noen viktige årsaker er tillit fra ledelsen og muligheten til selv å styre sin egen arbeidsdag.
vist om at det reduserer faren for slitasjeskader, sier han.
Alle tre skryter av dialogen de har med avdelingsleder Jessica.
– Det er enklere å komme med tilbakemeldinger og påpeke eventuelle ting som ikke fungerer så bra når hun kommer på besøk til oss ute på arbeidsplassen. Det hadde vært vanskeligere hvis vi måtte ha dratt inn til henne i administrasjonen, sier Anniken.
For avdelingslederen, som selv er renholdsoperatør i bunnen før hun tok ledelsesutdanning gjennom Høgskolen i Innlandet og Fagforbundet, er det viktig å være der det skjer.
– Jeg prøver å komme ut så ofte jeg kan. For meg som leder er det viktig å ha en løpende dialog med de ansatte slik at vi kan ta tak i eventuelle problemer eller ting som ikke fungerer, så tidlig som mulig, sier Jessica.
At hun har jobbet med renhold selv, hjelper også.
– Jeg kan selvsagt bare snakke for meg selv, men jeg opplever i alle fall selv at det kan være en fordel å ha en bakgrunn som renholdsoperatør i lederfunksjonen min.
Tilnærmingen er i alle fall forbilledlig, mener Kristin.
– Dette er noe alle ledere burde være opptatt av. Det å bli sett og få anerkjennelse for den jobben vi gjør, betyr mye for både arbeidsmiljøet og motivasjonen vår, sier hun. *
Filmsnuttene som finnes på nettsiden til STAMI tar for seg sentrale temaer når det gjelder helse, miljø og sikkerhet og arbeidsmiljø. De er knyttet opp mot annen informasjon og diskusjonsmateriell som kan brukes av tillitsvalgte og vernetjeneste og som underlag for møter mellom ansatte og ledelse.
Hver bransje har sin egen temaside. Informasjonen og filmsnuttene om renhold som Fagbladet var med på filmingen av, er ett av 18 temaer på nettsiden. Rådene tar utgangspunkt i det forskere har identifisert som de vanligste utfordringene innen en gitt bransje. For renhold er det blant annet liten mulighet til å styre egen arbeidsdag, få faglige utviklingsmuligheter og det er høy risiko for slitasje- og belastningsskader.
«Jeg opplever i alle fall selv at det kan være en fordel å ha en bakgrunn som renholdsoperatør i lederfunksjonen min.»
JESSICA FAGERGÅRD, AVDELINGSLEDER SERVICE I GRUE KOMMUNEBRANSJEVIS: På nettsiden til «En bra dag på jobb» har hver bransje sin egen temaside. Informasjonen og filmsnuttene om renhold er ett av 18 temaer på nettsiden.
Fortsatt fosser 30 prosent av alt renset drikkevann ut av gamle og slitte rør før det når fram til forbrukeren. Ingen mål for å redde drikkevannet er nådd siden 2014.
I 2014 ble det satt nasjonale mål for å sikre drikkevannet. Det skjedde etter urovekkende rapporter om tilstanden for vann og avløp i norske kommuner. Rapportene viste at store mengder med renset vann lakk ut på vei til abonnenten. I tillegg til tap av vann, gir det fare for forurensning ved tilbakeslag fra dårlige kloakkrør som lekker i de samme grøftene.
Årets rapport ble lagt fram i februar. Den viser at kun 0,7 prosent av vannrørene er fornyet per år mellom 2015 og 2021. Målet var minimum to prosent hvert år fram til 2035. En av fem kommuner har ikke skiftet ut en eneste meter med vannrør siden 2014.
Ifølge en rapport fra Norsk Vann fra 2021, vil det nå koste 167 milliarder kroner å få fornyet vannledningene i norske kommuner. 83 prosent av drikkevannet vårt kommer fra kommunale vannverk.
– Kommunene trenger hjelp for å sikre vannet, en økonomisk redningspakke for å oppgradere samfunnskritisk VA-infrastruk-
INGUNN R. JACOBSEN, LEDER FOR FAGFORBUNDET YRKESSEKSJON SAMFERDSEL OG TEKNISK
tur, mener leder for Fagforbundet yrkesseksjon samferdsel og teknisk, Ingunn R. Jacobsen.
Hun viser til at Fagforbundet allerede har spilt inn til statsbudsjettet et behov for statlig støtte til sikring av drikkevann i kommunene.
– Det er et behov for en statlig koordinert tiltaksplan. Den må innbefatte en utredning av mulige finansieringsordninger og å få flere fagfolk til bransjen, sier Jacobsen.
For her må staten bidra, mener hun.
– I utgangspunktet er det bra med selvkostprinsippet for vann og avløp, men nå er løftet for stort. Mange kommuner har ikke økonomisk ryggrad til investeringer i vannforsyningen – ikke uten å øke vanngebyrene kraftig, sier Jacobsen.
Hun viser til at mange kommuner nå også må gjøre omfattende investeringer på avløpsanleggene på grunn av nytt avløpsdirektiv.
– Da er det få som ser det som mulig å øke vannavgiften. *
«I utgangspunktet er det bra med selvkostprinsippet for vann og avløp, men nå er løftet for stort.»LEKKER VANN: Norge har god tilgang til vann, men mister fortsatt 30 prosent av renset drikkevann på vei til abonnentene. FOTO: BJØRN A. GRIMSTAD
Hackarar kan prøve alt fra å stele lønna til dei som jobbar i kommunane til å forgifte lokalt drikkevatn med lut – via internett.
No vil Fagforbundet gjera det lettare for deg å stoppe dei.
Fagforbundet har fått gjennomslag for at det kan bli starta ei ny utdanning som vil gjere det vanskelegare for kriminelle og cyber-spionar å angripe offentlege it-system.
– Alle norske kommunar har truleg blitt angripne opp igjennom åra av hackarar. Så er spørsmålet om det blir oppdaga og om dei er klare over angrepa, seier Thomas Bekkenes.
Han jobbar til dagleg med beredskap og IT-sikkerheit, og er samstundes leiar av faggruppe IKT i Fagforbundet. Ein dag oppdaga han at ein tilsett hadde klikka på ei lenke som såg truverdig ut. Bak det som såg uskuldig ut, låg eit gisselkrav.
PRØVDE Å FORGIFTE DRIKKEVATN
I vinter blei det kjent at russiske hackarar prøvde å angripe vassystema til Drammen kommune. Rett før dette prøvde dei same hackarane ifølgje Dagbladet og Kommunal Rapport å forgifte drikkevatnet til 15.000 innbyggarar i småbyen Oldsmar i USA.
I Oldsmar lyktes data-angriparane i å skru opp nivået med lut i drikkevatnet til 100 gonger normalen. Små mengder lut blir tilsett drikkevatn for å regulere pH-verdien. Hackinga kunne ha ført til etseskadar i munnen og på huda til innbyggarane, om angrepet ikkje hadde blitt oppdaga med ein gong.
Politiets Sikkerhetstjeneste (PST) åtvarar om at jo meir konflikt det blir mellom NATO og Russland, dess større fare er det for hackarangrep.
NORGE MÅL FOR HACKARAR
I juni angreip den russiskstøtta hackargruppa Killnet nettsidene til blant andre BankID, Arbeidstilsynet og Altinn. Bakgrunnen er at Norge støttar sanksjonar mot Russland og Ukraina.
– Vi er ikkje berre eit lite land oppe i nord lenger, seier Bekkenes, som har jobba innan IT-sikkerheit dei siste 20 åra.
I kommunen han jobbar, Øygarden, ligg industrianlegget Kollsnes. Frå Øygarden går det gass i rør til blant andre Tyskland. Etter at Tyskland blei med på straffesanksjonar mot
«Når det kjem til ventilasjon og vasstenester, går dei ofte på gamle datasystem. Som eigentleg blei oppretta i ei tid då informasjonssikkerheit omtrent ikkje var ein tanke.»
THOMAS BEKKENES, LEIAR AV FAGGRUPPE IKT I FAGFORBUNDETFOTO: COLOURBOX
Russland, skrudde russarane av gassen til tyskarane. Eit rør mellom dei to landa blei sprengt. Gass frå Øygarden har blitt avgjerande for tysk økonomi.
Bekkenes fortel at mange av systema som gjev oss rein luft og vatn kan vere sårbare:
– Når det kjem til ventilasjon og vasstenester, går dei ofte på gamle datasystem. Som eigentleg blei oppretta i ei tid då informasjonssikkerheit omtrent ikkje var ein tanke, seier Bekkenes.
Dette er bakgrunnen for at Utdanningsdirektoratet no skal greie ut ei heilt ny vidaregåande utdanning. Det er Fagforbundet som kom med forslaget om å starte fagbrev i IT-sikkerheit. Utdanninga skal ta fire år. To år på skulebenken og to år som lærling. Elevane skal etter plana kunne bygge vidare og ta høgskuleutdanning etter fagbrevet.
Det finst fleire grupper som driv med cyberangrep. Den største er dei som er ute etter pengar, seier Bekkenes. Og det var nettopp pengar hackarane var ute etter den gongen då han måtte handtere gisselkravet:
– Alle filene på PC-en blei krypterte og utilgjengelege. Fleire felles filer på nettverket blei også kapra, fortel Bekkenes som er beredskapskoordinator og konsulent i informasjonssikkerheit i Øygarden kommune.
Bekkenes og kollegaene hadde sikkerheitsko-
SVINDEL: Thomas Bekkenes fekk denne SMS-en i desember: – Eit klassisk svindelforsøk der dei vil ha pengane dine eller bruke deg til å logge seg inn på jobben din, seier beredskapssjefen og IT-sikkerheitskonsulenten.
pi av alle filene, som blei gjenoppretta. Angriparane kom ingen veg.
Han seier vidare at hackarar kan bli brukt av leiarane av andre land til å plage norske innbyggarar:
– Du har debatten i sosiale medium no om korfor vi skal blande oss inn i Ukraina-krigen. Der meiner enkelte at vi som ikkje er naboland bør halde oss utanfor. Nokre kan tenkje korfor skal me blande oss inn når eg ikkje får vatnet mitt lenger, når internett dett ut eller eg ikkje får straumen. Angrepa kan skje for å skape frykt, som ein form for terror, fortel beredskapssjefen.
Bekkenes meiner det offentlege og bedrifter ikkje må vente til skaden har skjedd før ein gjer noko.
EIT TREDJE FAGBREV
I dag er det to fagbrev innan IT. Eit for utvikling og eit for drift. Trond Finstad sit i arbeidsutvalet i Fagforbundet og leiar Yrkesseksjon kontor og administrasjon (YKA). Han har stor tru på det nye fagbrevet:
– Vi i Fagforbundet er veldig glade for at Utdanningsdirektoratet ønsker å utrede fagbrev for IT-sikkerheit, etter innspel frå oss. Vi meiner at dette er eit fagbrev som det er behov for.
IT-sikkerheit er ei stor samfunnsutfordring, og det er eit generelt underskot på IT-kompetanse. Eg håpar vi kan få til ei fagskuleutdanning på området, som i kombinasjon kan vere eit godt alternativ for høgskuleutdanninga som er no, seier Finstad, til Fagbladet. *
TEK FILENE DINE SOM GISSELKjønnsnormer kan føre til at vi ubevisst eller bevisst behandler gutter og jenter forskjellig. Nå kommer det et e-verktøy for å øke bevisstheten.
* Regjeringen vil gi støtte til å utvikle et e-verktøy som skal øke de ansattes bevissthet rundt egne oppfatninger av kjønn og fremme likestillende pedagogikk i barnehager og skoler.
Flere prosjekter som jobber for kjønnslikestilling i Norge skal få midler fra regjeringa via Bufdir. Blant dem er et prosjekt som skal bidra til en mer likestillende pedagogikk i barnehage og skole.
– Jenter og gutter skal ha like muligheter. Da må vi vite i hvor stor grad stereotype oppfatninger av kjønn videreføres i barnehager og skoler. Forskning viser at gutter fortsatt får mer oppmerksomhet og større rom til å være høylytte og fysiske. Jentene må oftere vente på
Våren nærmer seg, og hobbygartnerne kan begynne å forberede seg til en ny sesong. På biblioteket er det mulig å låne frø nå på våren. Mange av bibliotekene rundt omkring har etablert ordningen frøbibliotek. Gjennom denne ordningen kan biblioteket være med å bidra til at alle får økt kunnskap om dyrking, bærekraft og biologisk mangfold.
Ordningen er basert på tillit – du låner gratis frø om våren og leverer tilbake frø fra plantene du har dyrket om høsten slik at andre kan låne dem året etter.
Trenger du å oppdatere kunnskapene på frø og hvordan dyrke dem, kan du låne bøker samtidig som du henter frø. *
tur og vise tålmodighet, og får også kjappere beskjed om å dempe seg hvis de bråker. Slike skjevheter kan ikke barnehagene og barneskolene alene rette opp, men vi må gjøre det vi kan for at barna våre skal få like muligheter og ikke bli styrt inn i strenge rammer, sier kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen (Ap). Trettebergstuen mener det er viktig å øke bevisstheten rundt hvordan vi tenker om kjønn. Mange bærer i seg tradisjonelle forventninger til gutter og jenter som igjen kan komme til uttrykk i måten barn roses eller korrigeres på. Likestillingssenteret KUN skal lage e-læringsverktøyet.
Norskfaget i skolen er laget på 1800-tallet som en del av nasjonsbyggingen. Faget skulle forme gode nordmenn og gi landet en enhetlig kultur og språk. Derfor var det ingen plass i norskfaget til det samiske, hevder professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo Jonas Bakken til forskning.no. Han mener alle som jobber med norskfaget må ta tak i dette. Bakkens kommentarer kommer i kjølvannet av hans forskning på to bøker: Nils-Aslak Valkeapääs «Helsing frå Sameland» fra 1979 og Ella Marie Hætta Isaksens «Derfor må du vite at jeg er same» fra 2021. *
Fotterapeut Marianne Symes tilbringer arbeidsdagene i kroppens utkantstrøk. Herfra har hun utsikt til hele menneskets helsetilstand.
TEKST: MARTE BJERKE FOTO: ANITA ARNTZEN
De skal bære oss gjennom livet, likevel er føttene ofte et neglisjert kapittel hos helsepersonell og pasienter.
– For svært mange stopper kroppen rundt her et sted, sier Marianne Symes (48) og plasserer fingrene nederst på leggen.
Påstanden bygger på erfaringene fra et romslig behandlingsrom over kjedebutikkene i kjøpesenteret på Kløfta. Her tar hun imot føtter i alle størrelser og forfatninger. Felles for dem er at de er blitt tråkka på til de har begynt å gjøre vondt.
– Det finnes reservedeler for mye, men ikke for føttene, sier Symes.
Føttene våre forteller ikke bare historien om seg selv, de sier også mye om hvordan kroppen har det. Kreft, psoriasis og diabetes er eksempler på sykdommer som kan angripe føttene og som kan gjøre det vanskelig og smertefullt å gå.
– Nevropati i føttene er for eksempel ganske vanlig hos diabetespasienter. Det kan gi mange ulike utslag, blant annet at man ikke kjenner
DET BESTE
MED JOBBEN
Folka! Det er så mye latter og artige historier.
UTFORDRENDE
MED JOBBEN
Folka det også. Å møte pasienter med demens kan være tungt når jeg ser et glimt av hvem de var før. Samarbeidet med annet helsepersonell kan være utfordrende, fordi kunnskapen om min kompetanse er lav.
føttene sine. Da får man dårlig balanse, forteller Symes.
Fotterapeuten avdekker sår og får fram sårkanter og kan også oppdage tilstander som pasienten står i fare for å overse. Alvorlige tilfeller henviser hun videre til for eksempel diabetesteamet på sykehuset.
Diabetespasienter utgjør en betydelig del av dem Symes behandler. Hun har videreutdanning i diabetesfoten og dermed spesialkompetanse på området.
Kompetanse er i det hele tatt et tema fotterapeuten stadig vender tilbake til. Symes tilhører en yrkesgruppe som ofte blir forvekslet med fotpleiere. Til forskjell fra fotpleieren, er fotterapeuten autorisert helsepersonell og underlagt faglige krav og det samme lovverket som andre helsearbeidere. Fotterapeutene er riktignok ikke en del av det offentlige helsevesenet. Pasientene som kommer til Symes betaler behandlingen av egen lomme.
– Det er undersiden av føttene dine som er interessante, sier Symes og studerer fotsålen til Bente McLaren.
På skolen ble vi jo veldig lykkelige da det kom sånne folk med asosiale føtter.
Navn: Marianne Symes
Yrke: Fotterapeut, driver
Kløfta Fotterapi AS
Bor: Kløfta
– På skolen ble vi jo veldig lykkelige da det kom sånne folk med asosiale føtter, legger hun til.
Føttene er i så fall den eneste asosiale kroppsdelen på McLaren. Praten går lett mellom de to som kjenner hverandre godt. McLaren har tilbrakt mange timer i behandlingsstolen hos Symes, og lagt igjen betydelige summer for å kunne leve godt med føttene sine. Hun har en arvelig tilstand som kalles keratoderma, som gjør at huden fornyer seg i altfor høyt tempo og dermed «kaker seg» under føttene i små, harde punkter. Det samme skjer i håndflatene.
– Glasshud kalles der, forklarer Symes.
McLaren beskriver det som å ha spiker under foten. Hun har hatt tilstanden siden hun ble født, men det var først da hun kom til en fotterapeut at hun ble diagnostisert og fikk rett behandling.
– SAMARBEID KAN VÆRE UTFORDRENDE Kunnskapen om kroppens absolutte utpost er ganske lav hos fastleger og annet helsepersonell,
• Tre år i videregående skole, helse- og oppvekstfag. I andre og tredje år velger du retningen fotterapi. Utdanningen kan også tas på privatskole.
mener Symes. Føttene sitter i «den gærne enden». Ute av syne, ute av sinn.
– Samarbeidet med annet helsepersonell kan ofte være litt utfordrende. Det å få forståelse for at jeg sitter på kompetanse og ikke bare er hun «fotdama», sier Symes som skulle ønske at fotterapeutene var underlagt Helfos refusjonsordning.
– I denne delen av helsesektoren er helsa til salgs, og da blir det fort den som er billigst som vinner. Det er vondt for meg å vite at jeg har pasienter som burde ha fått behandlingen refundert, sier Symes.
Menneskene i behandlingsstolen er det som gjør jobben som fotterapeut så interessant, synes hun.
– Jeg er en sosial type og har et velutviklet skravle-gen. Det er mye latter og artige historier. Jeg har lært utrolig mye om denne bygda bare ved å sitte her og jobbe, sier hun som opprinnelig er fra Bærum.
En litt uheldig tilfeldighet førte henne inn
i yrket. I sluttspurten av utdanninga til å bli radiograf falt hun på isen under en luftetur med hunden. En skadet skulder gjorde det vanskelig å jobbe med armene over hodet. Da hun oppdaga fotterapien, tok det ikke lang tid før hun var i gang med en komprimert utdanning og oppfølging av en fotterapeut i Nittedal. Nå har hun drevet egen praksis siden 2018, og jobber også på et sykehjem i Kløfta en dag i uka.
SOSIALT: Etter et fall på isen, måtte Symes endre karrierevei. I stedet for å bli radiograf, endte hun som fotterapeut. Menneskemøtene er det beste med jobben, synes hun.
Mange eldre trenger hjelp til stell av føttene. Å møte demenspasientene på sykehjemmet tilhører den tyngste delen av jobben for fotterapeuten.
– Ikke fordi de er så vanskelige, men fordi jeg av og til ser et snev av det mennesket de var før. Det er tungt, sier Symes.
DEN VIKTIGE HUDKONTAKTEN
På kontoret i tredje etasje i Romerikssenteret skraper hun tørr hud forsiktig av undersiden på foten til Bente McLaren.
– Det er ikke vondt, forsikrer den blide dama i stolen.
Symes synes det er viktig å ta seg tid og ikke gi inntrykk av å være stressa. Fotterapien handler nemlig ikke bare om fothelse.
– Spesielt etter covid har jeg hatt en del eldre pasienter som sier «åh, det er så deilig at noen tar på meg», forteller Symes.
Mange verdensproblemer er blitt løst fra stolen, fastslår hun og McLaren.
– Men hvordan står det egentlig til med fotterapeutens egne føtter?
– Nei, det er vel litt som skoene til skomakerens barn, det, medgir Symes smilende. *
TIL SKOSHOPPING
• Handle alltid på ettermiddagen. De skoene som passer foten din da, vil passe morgenen etter også.
• Når du prøver sko, bruk lokalet til butikken. Gå, kjenn hvordan skoene sitter på beina når du går.
• Se på undersiden av skoene. Når du holder sålen med skotuppen opp, skal sålen være rettakset. Øverste del av skoen skal ikke peke innover, i det vi kaller bananform. Denne formen gjør at du får mye trykk på lilletåa.
Spesielt etter covid har jeg hatt en del eldre pasienter som sier «åh, det er så deilig at noen tar på meg».
Helsepersonellkommisjonen var klinkende klar: Skal helsevesenet klare brasene i framtida, må arbeidsoppgavene deles mer effektivt mellom yrkesgrupper. På Sykehuset Østfold Kalnes har helsefagarbeidere som Mathilde Linna allerede tatt et langt steg inn i denne nye verdenen.
Helse-Norge vil trenge nytt blod i framtida. Men de som allerede er i systemet, må også gjøre nye ting med blodet som allerede er der.
Det har helsefagarbeider
Mathilde Linna (22) allerede lært.
Hun var ferdig helsefagarbeider for to år siden. Derfra gikk hun rett over i en såkalt trainee-stilling. Opplæringen er lagt opp med teoretisk og praktisk kursing i ulike oppgaver som å legge venflon (venekateter), ta blodprøver, henge opp klare væsker og gi forstøver. Så var det å prøve å stikke nålene eller legge kateter.
– Da har du med deg en sykepleier fra avdelingen som skal se at du er dyktig og som etterpå skal godkjenne det du gjorde. Når du har fått godkjent tre ganger, kan du gjøre oppgaven på egen hånd.
PÅ FLERE OMRÅDER
Linna tror etter hvert de fleste helsefagarbei-
PIONÉR: Sykehuset Østfold Kalnes var først ute med trainee-program for helsefagarbeidere.
dere ved sykehuset kan ta blodprøver. Det samme begynner å gjelde for venflon-legging, en annen oppgave som må gjøres veldig ofte.
– Det er viktige oppgaver, og det løser mye arbeid for sykepleier at vi får lov å gjøre det.
Gjennom trainee-programmet er helsefagarbeiderne i ulike døgnområder. I perioder er de i et hovedområde på full tid. I andre perioder er de halve tida i hovedområdet og resten i andre døgnområder. Første året hadde Linna lungemedisin som hovedområde, andre året kreft- og blodsykdommer. Ellers var hun mye på infeksjonsmedisin.
Etter fullført program går traineene over i full stilling i bemanningsavdelingen. Derfra leies de ut etter behov til de ulike døgnområdene.
– Det er en veldig stor fordel at du har en fast 100 prosent stilling når du er ferdig. Du trenger ikke finne deg en ny jobb når programmet er slutt, hvis ikke du har veldig lyst til å jobbe et bestemt sted, da.
«Når du har fått godkjent tre ganger, kan du gjøre oppgaven på egen hånd.»
MATHILDE LINNA, HELSEFAGARBEIDER
På Sykehuset Østfold Kalnes sto oppgavedeling på agendaen lenge før det ble nedsatt en nasjonal helsepersonellkommisjon. Et eget prosjekt for å øke bruken av heltid er satt i gang, og sykehuset var også først ute med en traineeordning for helsefagarbeidere.
– De har kommet utrolig langt med kompetanseheving og oppgavedeling. Noe av det mest interessante er overføringsverdien det har på andre helseforetak og andre kommuner som har bemannings- og rekrutteringsutfordringer, sier Lloyd Forbes, nestleder i yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet Viken.
Sammen med leder i yrkesseksjon helse og sosial Fagforbundet Viken, Nina Simonsen, og
nestleder i yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet sentralt, Helge Sporsheim, har Forbes nettopp møtt tre av dem som står sentralt i utviklingen på Kalnes. Foretakstillitsvalgt Fagforbundet SØ, Renè Utgaard, avdelingssjef ved bemanningsavdelingen, Fiona Skjennem, og fag- og kompetansesjef Mette Bøhn Meisingset.
Hensikten var å få mer inngående kjennskap til sykehusets arbeid med kompetanseheving og oppgavedeling – spørsmål Fagforbundet lenge har jobbet med.
TRE TRINN
Et lysbilde med en tretrinns kompetansetrapp illustrerer hvordan kompetansen fra lærling til helsefagarbeider og til «spesialhelsefagarbeider» bygges opp gjennom opplæring som følger godkjente kompetanseplaner, samt tilpasset videreutdanning på fagskole.
– Det er fag- og kompetanseavdelingen som har ansvaret for å utarbeide prosedyrer, undervisningsmateriell og kompetanseplaner i samarbeid med aktuelle fagpersoner, og som tilbyr opplæring, forklarer Meisingset.
Også den enkelte avdeling kan stå for opplæringen, men må følge standardisert kursmateriell og prosedyrer.
Blant vedtatte oppgaver som helsefagarbeidere får lære er blant annet innleggelse av perifert venekateter (venflon), forstøverbehandling, blodprøvetaking, innleggelse av urinkateter på kvinner og EKG – oppkobling og bruk. Alle helsefagarbeidere ved sykehusets døgnavdelinger får tilbud om opplæring og mulighet til å tilegne seg slik tilleggskompe-
«Det er viktige oppgaver, og det løser mye arbeid for sykepleier at vi får lov å gjøre det.»
MATHILDE LINNA, HELSEFAGARBEIDER
tanse. Men foreløpig er det kun obligatorisk for helsefagarbeiderne som følger det toårige trainee-programmet som startet opp i 2018. For traineene er ansatt med tanke på å gjøre denne typen oppgaver. Kalnes tar inn ti hvert år og har dermed 20 trainee-er i sving til enhver tid. De er alle ansatt i 100 prosents stillinger. Det gjør programmet ekstra attraktivt for helsearbeidere som ellers ofte sliter med små deltidsstillinger.
Denne dagen er helsefagarbeider Mathilde
Linna utleid til infeksjonsmedisinsk avdeling. Som regel vet hun dagen før hvor hun skal. Ofte kan hun være leid ut for en uke om gangen.
– Mange trives ikke med det, men det passer meg fint.
Døgnområdene der hun var som trainee har prioritet. Har ikke de behov, kan hun havne overalt. Det har aldri vært noe problem å få slippe til og bruke kunnskapene i etterkant. Men Linna innrømmer at det kan bli litt vel mye iblant.
– Andre ganger tenker du sånn «hvorfor ble jeg med på dette?» For noen ganger får du så veldig mye mer å gjøre. Som helsefagarbeider har du jo også andre oppgaver i stell og pleie som må gjøres. Men samtidig er det veldig fint å føle at jeg nå kan hjelpe til mer. *
SAMARBEID: Helge Sporsheim, Nina Simonsen og Loyd Forbes (venstre side). Fra Fagforbundet: Foretakstillitsvalgt Fagforbundet SØ, Renè Utgaard, fag- og kompetansesjef Mette Bøhn Meisingset og avdelingssjef ved bemanningsavdelingen, Fiona Skjennem (høyre side).
Helsepersonellkommisjonen framhever bedre oppgavedeling som en helt sentral del av løsningen på bemanningsutfordringene Helse-Norge står overfor.
FAGFORBUNDET BRUKER BEGREPENE SLIK:
• Oppgavedeling er en planmessig og styrt prosess. Gjennom kartlegging av oppgaver og tilgjengelig kompetanse, tildeles oppgaver til yrkesgrupper eller enkeltansatte for å trygge faglig forsvarlig og effektiv oppgaveløsning.
• Oppgaveglidning er når ansatte får nye oppgaver som en dyd av nødvendighet –for eksempel når ubesatte stillinger eller sykefravær resulterer i at man må gjøre en oppgave fordi det ikke er noen andre på jobb som kan gjøre den.
• Ansatte må få nødvendig opplæring før de settes til nye oppgaver, for å sikre faglig forsvarlige tjenester og trygge medarbeidere.
Fleirtalet av dei som jobbar i Nav vil ikkje ha større avstand til brukarane. Det viser ei undersøking som kartleggjer korleis Nav kan bli tryggare.
* Hausten 2021 blei ein Nav-medarbeidar drepen i Bergen. Nyleg kom ein rapport og gransking gjort av KS og Arbeids- og velferdsdirektoratet. Rapporten har sett på kva dei som jobbar i Nav meiner og kva som kan gjerast for tryggleiken.
I rapporten kjem det fram at 96 prosent av dei tilsette i Nav føler seg trygge på jobben. Tre av ti fortel dei har opplevd trugslar, trakassering, sjikane eller fysisk vald i 2020 og 2021. Det er mest vanleg med trugslar og sjikane på telefon eller digitalt. Under 1 prosent har opplevd fysisk vald. Åtte av ti meiner det blir jobba godt med sikkerheit på arbeidsplassen. Fleirtalet av dei tilsette svarar dei ikkje ønsker fleire fysiske sperringar mot vald. Men, dei
Regjeringa set av 20 millionar kroner og opprettar 500 nye studieplassar innan IKT, bygg og anlegg og industri. Dei nye to-årige studieplassane kjem etter ei kartlegging og innspel av NHO og deira Kompetansebarometer. Det blir nye studieplassar over heile landet, med flest i Oslo (95) og Viken (72): – Vi veit at arbeidslivet har eit stort behov for tilsette med høgare yrkesfagleg utdanning. Dei 500 nye studieplassene blir viktige for å tette dette kompetansegapet, skriv Ola Borten Moe (Sp), minister for høgare utdanning i ei pressemelding. *
etterlyser meir opplæring og øving.
I rapporten «Vold og trusler mot ansatte i Nav – oppdatert kunnskap og forslag til tiltak» kjem det fram at det samla sett har blitt færre fysiske angrep. Frå 2014 til 2021 har omfanget av vald mot tilsette blitt halvert frå 1,5 prosent til 0,7 prosent. Under pandemien auka talet på trugslar og sjikane på telefon og digitalt. Dette skjedde i takt med at det blei mindre fysisk oppmøte, fleire arbeidsledige og lengre saksbehandlingstid. Gjennomgangen viser at det har blitt ei halvering av trugslar ansikt til ansikt.
I 2014 hadde rundt 30 prosent opplevd dette. I 2021 var det 15 prosent som hadde opplevd å bli truga ansikt til ansikt.
Er norske myndigheiter med å legge til rette for skuggesidene i arbeidslivet? Dette blir spørsmål og tema på Svart økonomi-konferansen 27. mars på Oslo kongressenter. Blant andre Frelsesarmeen, Caritas og Bymisjonen fortel om korleis det bur folk i Noreg som jobbar svart, som ikkje får Id-nummer, personnummer, fastlege eller moglegheit til sjukmelding. Denne gruppa er sårbare for utnytting og kriminalitet i arbeidslivet.
Næringsminister Jan Christian Vestre (Ap) og Oslo-byrådsleiar Raymond Johansen (Ap) kjem. Dei fortel kva som skal til for å lykkas for å få eit ryddig og seriøst arbeidsliv. Og om dei ulike framgangsmåtane som Oslo-modellen. *
FINLAND 10,6L
TYSKLAND 12.8L
SPANIA 12,7L
USA 10L
JAPAN 10,1L
RUSSLAND 10,5L
TSJEKKIA 14.3L
S 42
Herdet etter år som kemner og tillitsvalgt. Møt Trond Finstad i portrettet.
UGANDA 12,5L
* Om man skal tro statistikken så konsumerer verdens befokning (over 15 år) store mengder alkohol (omgjort til 100% ren sprit) hvert år. Norge, som ikke er i topp 50 av drikkfeldige land, svelger unna 7,5 liter sprit per person per år. Det høres kanskje ikke så mye ut, men om mengden deles opp i gjenkjennelige enheter, så drikker hver nordmann i snitt 330 halvlitere i året med en alkoholprosent på 4,5. Om man velger en annen kjent enhet, så kan hver og en av oss nippe til 83 flasker (12 prosent) vin. Dvs én og en halv flaske vin i uka. Da sjangler vi rundt
• Du har en sterk lyst eller trang til å drikke.
• Du drikker mer enn planlagt – du ender opp med å drikke selv om du ikke hadde tenkt til det, eller drikker mer enn du hadde tenkt.
• Du må drikke mer for å oppnå den samme ruseffekten.
• Du prioriterer drikking foran andre aktiviteter.
medianen når det gjelder verdens inntak av børst. Men det fulle bildet viser en tydelig ubalanse. 10 prosent av befolkninga tyller i seg 50 prosent av det totale forbruket av alkohol. Helsevesenet er heller ikke upåvirket. 1 av 3 som ble innlagt ved akuttmottaket i Oslo (2020) var påvirket av rus (oftest alkohol). Omregnet i kroner koster alkoholkonsumet det norske samfunnet mellom 80 og 100 milliarder i året. 90.000 barn har en forelder som drikker for mye. Et alternativ, med helsegevinst for alle, kan være å la seg beruse av norsk natur.
S 48
Nå starter lønnsoppgjøret og kommuneansatte er lovet mer i inntekt. Ann Kristin tør likevel ikke håpe.
S 54
Sykepleier Ivanna tar vare på dem som ikke kan flykte fra krigen i Ukraina.
S 60
Sa opp fast jobb, ble omreisende vikar. Ann (58) har ikke angret en dag.
• Du får abstinenser når du forsøker å drikke mindre. Tegn på abstinenser kan være kvalme, uro, økt puls, skjelving og/eller kramper.
• Du fortsetter å drikke selv om det går ut over helsa og du vet at det skaper problemer for deg, for eksempel på jobben eller i relasjonen med de du er glad i.
* En undersøkelse fra Verdens Helseorganisasjon (WHO) viser at alkoholkonsum er en medvirkende årsak til drøyt 3 millioner dødsfall i året.
* Det finnes ikke noen motgift mot alkohol. Allerede ved første glass, begynner leveren å jobbe iherdig for å bryte ned alkoholen.
Ansatte i kjeden Lykketrollet familiebarnehager må bo i leiligheten barnehagen drives i. Er de syke, må de holde seg på rommet, men dele bad og kjøkken med barnehagen, forteller tidligere ansatte.
– Dersom det stemmer, vil jeg være den første til å beklage, sier eieren.
TEKST: IDA SØRAUNET WANGBERG ILLUSTRASJONER: VIDAR ERIKSEN / SHUTTERSTOCK / COLOURBOX
For å ha denne stillingen må man bo i leiligheten som benyttes som familiebarnehage.»
Formuleringen, med utheving, er hentet fra en jobbannonse som lå ute på Finn.no i januar 2023, der Lykketrollet familiebarnehager søker etter barnehageassistent.
Assistenten skal jobbe alene med fire barn i alderen 0–3 år, og få besøk av en pedagogisk veileder en dag i uka.
Og altså bo i leiligheten barnehagen drives i, og betale husleie for det.
SKAL DRIVES I BEBODDE HJEM
Slik drives flere av de 16 familiebarnehagene som inngår i Lykketrolletkjeden, og som er spredt over fire ulike bydeler i Oslo.
– Selve konseptet familiebarnehage innebærer jo at det skal bo noen der. Man kan ikke ha en familiebarnehage
bo i barnehagen, avhenger av hva slags lokale de leier til barnehagen. Bor utleier selv i huset, bor ikke assistentene der, men dersom barnehagen leier en enkeltstående leilighet, ønsker de at assistentene bor der. Hun anslår at hun har seks–sju assistenter boende i leiligheter kjeden driver barnehage i.
– IKKE OPTIMALT
«Lene» har jobbet flere år i Lykketrollet familiebarnehager. Da hun fikk jobben, syntes hun leiebolig på kjøpet virket som en god ordning. Hun betalte 6500 kroner i måneden i husleie for et soverom i leiligheten som også fungerte som barnehagelokale. Bad og kjøkken delte hun med barnehagen.
– Var jeg syk, måtte jeg holde meg på soverommet mens barnehagen ble drevet som vanlig i leiligheten med vikar. Det var jo ikke helt optimalt, sier hun til Fagbladet.
Hun jobber ikke lenger i Lykketrollet familiebarnehager, men ønsker å være anonym fordi hun er avhengig av å bruke Lykketrollet som referanse. Lene er ikke det egentlige navnet hennes. Fagbladet har snakket med tre andre nåværende og tidligere ansatte i Lykketrollet familiebarnehager som bekrefter det Lene forteller. De har selv opplevd å enten være nærmest innestengt på rommet sitt dersom de var syke, eller å ha jobbet med en barnegruppe i en leilighet der en assistent var syk og oppholdt seg på rommet sitt.
Ingen ønsker å stå fram med navn.
uten at det er et bebodd hjem, sier Ann Kristin Ekra, som eier kjeden.
Forskrift om familiebarnehager slår nemlig fast at «en familiebarnehage er en barnehageform der barna får et tilbud i private hjem», og videre: «Virksomheten skal fortrinnsvis foregå i bebodde hjem».
Ekra forteller at om assistentene må
Fagbladet kjenner også til to andre tilfeller der barnehagedriften skal ha fortsatt i samme leilighet som den syke ansatte oppholdt seg i. Disse tilfellene er blitt gjort kjent for Fagbladet gjennom samtaler med foreldre og tillitsvalgte.
I to av tilfellene skal ansatte med omgangssyke ha oppholdt seg på soverommet mens barnehagen ble drevet i samme leilighet. Eneste bad tilgjengelig for den syke var badet som også fungerte som stellerom for barna.
– STRENGE RETNINGSLINJER VED SYKDOM
Ann Kristin Ekra, eier av barnehagene, sier til Fagbladet at hun ikke kjenner seg igjen i disse beskrivelsene.
– Vi har strenge rutiner ved sykdom. Først gjør vi en vurdering ut fra hva slags sykdom det er snakk om. Er det smittsomt, ber vi foreldrene levere barna et annet sted. Alle familiebarnehager har en samarbeidsbarnehage
«LENE», TIDLIGERE ANSATT I LYKKETROLLET FAMILIEBARNEHAGER
«VAR JEG SYK, MÅTTE JEG HOLDE MEG PÅ SOVEROMMET MENS BARNEHAGEN BLE DREVET SOM VANLIG I LEILIGHETEN MED VIKAR.»
eller flere, som gjerne ligger i nærheten. Disse samarbeider, så de er godt kjent med barna på tvers. Om det ikke er mulig å bruke et annet lokale, stenger vi avdelingen, sier hun.
Lene, som har jobbet i barnehagekjeden i flere år, stiller seg uforstående til Ekras beskrivelse av rutinene.
– De retningslinjene har jeg aldri hørt om, sier Lene.
• Familiebarnehager var i utgangspunktet en ordning der foreldre med behov for barnehageplass startet en liten barnehage i eget hjem.
• Det er andre regler for familiebarnehager enn for andre barnehager, blant annet når det kommer til bemanning.
• Mens bemanningsnormen for ordinære barnehager sier at det ikke skal være mer enn tre småbarn (barn under tre år) per ansatt, kan familiebarnehager ha fire småbarn per ansatt.
• Familiebarnehager skal i utgangspunktet ikke ha mer enn fem barn over tre år eller fire barn dersom flertallet av barna er under tre år.
• Et hjem som er egnet for det kan godkjennes for dobbel gruppe.
• Familiebarnehager skal ha en pedagogisk veileder med barnehagelærerutdanning som skal gi pedagogisk veiledning til assistenten i det enkelte hjem i barnehagens åpningstid.
• Det kan maks være 30 barn per barnehagelærer som gir pedagogisk veiledning.
• Familiebarnehager får lavere tilskudd enn ordinære barnehager.
• I 2021 var tilskuddssatsene for familiebarnehager i østlandsområdet 184.300 kroner per barn i alderen null til to år, og 141.700 kroner per barn i alderen tre til seks år.
• Det finnes i dag rundt 370 familiebarnehager i Norge.
• 84 av dem ligger i Oslo, og 29 av dem i Bærum.
Hun og de andre tidligere ansatte Fagbladet har snakket med, forteller om tilfeller der avdelinger har blitt stengt og barnegrupper har blitt flyttet til en annen leilighet på grunn av sykdom. «Men det skjedde oftere at foreldre enten valgte å ikke sende barna i barnehagen, eller at barnehagedriften gikk som vanlig med den syke på rommet sitt», forteller en av dem.
– Jeg har vært i barnehagen med feber. Da mente de jeg skulle være på rommet mitt og holde meg borte fra barna. Men det er jo ikke så enkelt i praksis, når man må dele kjøkken og bad, sier Lene.
En annen tidligere ansatt, som i likhet med Lene jobbet i Lykketrollet i flere år, sier at retningslinjene Ekra snakker om er ukjente også for henne. Hun har
jobbet både som vikar og på en avdeling der den andre assistenten bodde i leiligheten barnehagen ble drevet i.
– Jeg har aldri fått en melding eller telefon hvor de har bedt meg møte opp i en annen avdeling for å ta imot barn der på grunn av at assistenten som bodde i leiligheten var syk. Jeg kunne selv ta initiativ til å ta med barna til en annen avdeling dersom jeg syntes det var ukomfortabelt å være til stede i samme leilighet som en med en smittsom sykdom, men det var aldri noe krav eller oppfordring fra ledelsen om det, sier hun.
Konfrontert med dette skriver eier Ann
Kristin Ekra følgende på epost til Fagbladet:
– Vi har drevet i mange år og har alltid gjort vårt ytterste for å kunne ha et best mulig miljø for både barn og ansatte. Dersom det har vært brudd på rutinene, så skal dette tas på alvor og ordnes opp i for å sikre at dette ikke gjentar seg. Dersom det er riktig at noen av disse tilfellene har skjedd, vil jeg være den første til å beklage dette.
Ekra skriver videre at hun opplever at de i ledelsen har en tett og fin dialog med sine ansatte, og er opptatt av at alle skal trives. Dersom det oppstår situasjoner på arbeidsplassen, er de ansatte oppfordret til å ta det opp med sine ledere, skriver Ekra. Hun skriver
i tillegg at kjeden «ikke kan se å ha mottatt avviksskjema på de forhold som er nevnt i denne artikkelen».
– Vi i Lykketrollet følger lover og regler og de til enhver gjeldende retningslinjene både i henhold til barnehageloven og arbeidsmiljøloven. I vår drift kommer hensynet til barn og deres omsorg i barnehagen først, og som arbeidsgiver er vi selvsagt også opptatt av alle ansattes ivaretagelse, skriver hun.
En annen tidligere ansatt sier hun opplevde det vanskelig å nærmest være stengt inne på et lite rom, og at det føltes nærmest som et fengsel.
Flere har også opplevd det belastende å ikke kunne ha besøk av venner og familie i barnehagens åpningstid mens de har vært syke.
Ann Kristin Ekra bekrefter at det ikke er tillatt å motta besøk i leiligheten det drives barnehage, i barnehagens åpningstid. Det handler om at alle som oppholder seg i barnehagen i åpningstiden må levere gyldig politiattest, i henhold til gjeldende regelverk.
Lene og flere av de andre ansatte Fagbladet har snakket med, forteller også at det ofte har vært vanskelig å ringe arbeidsgiver og melde ifra om at de er syke.
– Er man for syk til å jobbe, er det ikke alltid man vet det dagen før. Men da jeg ringte og sa ifra om at jeg ikke kunne
«JEG HÅPER AT MYNDIGHETENE ENDRER REGLENE FOR FAMILIEBARNEHAGER, SÅ DE FÅR LIKE STRENGE KRAV SOM ANDRE BARNEHAGER»
I DENNE TYPE FAMILIEBARNEHAGE ER GODT INNFORSTÅTT GJENNOM INTERVJUPROSESSEN MED HVA DENNE JOBBEN GÅR UT PÅ.»
ANN KRISTIN EKRA, EIER AV BARNEHAGEKJEDEN LYKKETROLLET FAMILIEBARNEHAGER
jobbe på grunn av sykdom samme dag, ble jeg møtt med en veldig hard tone. Jeg vet at mange andre har hatt det samme problemet, sier Lene.
En annen tidligere ansatt Fagbladet har snakket med, forteller at hun følte seg presset til å jobbe selv om hun hadde sykmelding.
Barnehageeier Ann Kristin Ekra kommenterer følgende på epost:
– Melding om sykdom kommer ofte tett før arbeidsdagen skal starte. Hos oss har vi derfor et ekstraordinært tilbud til våre ansatte, hvor vi er tilgjengelige på tlf. til klokken 22 om kvelden og fra klokken 0600 om morgenen for å varsle sykdom eller andre oppståtte hendelser. Dette fordi vi ønsker å være tilgjengelig for ansatte og for å kunne ivareta barnehagene på en best mulig måte. Som på alle arbeidsplasser er også familiebarnehager avhengig av å få tidlig beskjed om sykdom hos ansatte. Hensyn til sykdom i barnehagen er eget tema som også tas opp på intervjuer/ansettelsesprosesser.
Flere av de nåværende og tidligere ansatte Fagbladet har snakket med, har jobbet alene i en avdeling med fire barn i alderen 0–3 år.
Dette er i tråd med forskrift om familiebarnehager, som sier at «én assistent kan ha ansvaret for inntil fem barn der flertallet av barna er over tre år. Er flertallet under tre år, må antallet reduseres».
Forskriften slår samtidig fast at «bemanningen må være forsvarlig i forhold til barnas alder og forutsetninger».
Per barnehagelærer som jobber som pedagogisk veileder i familiebarnehage kan det maksimalt være 30 barn.
Reglene for familiebarnehager tillater flere barn per ansatt enn reglene for ordinære barnehager.
Der skal det ikke være mer enn tre barn under tre år per ansatt, og ikke mer enn sju barn under tre år per pedagogisk leder.
– Å ha ansvaret for fire barn alene, der mange av barna i tillegg er veldig små, er svært krevende, sier Lene.
Hun forteller at de yngste barna hun har hatt ansvaret for har vært ned til sju måneder gamle.
– Jeg mener at det egentlig ikke er forsvarlig. Det er veldig skummelt om det skjer noe, enten med den ansatte, eller noen av barna, sier hun.
Selv ville hun ikke valgt Lykketrollet familiebarnehager for sine egne barn.
– Jeg håper at myndighetene endrer reglene for familiebarnehager, så de får like strenge krav som andre barnehager.
Eier Ann Kristin Ekra opplyser om at barnehagene er godkjent for barn i alderen 0–3 år, og at de det siste året har hatt to barn med minstealder på åtte måneder. I disse tilfellene har det vært satt inn ekstra vikar, skriver Ekra.
– VIKARER MED LITE ERFARING
Ifølge de nåværende og tidligere ansatte Fagbladet har snakket med, er ledelsen i barnehagene raske med å sette inn vikarer ved sykdom. Vikarene leies inn gjennom samme selskap som barnehagene er organisert i, Oslo barnevaktformidling, som nylig har endret navn til Obvf AS.
Nesten samtlige Fagbladet har snakket med forteller om opplevelser med vikarer som har hatt svært lite erfaring med å jobbe med barn. Mange har også hatt dårlige norskkunnskaper.
Dette gjelder også vikarer som er satt inn for å jobbe alene i avdelinger med fire barn, hevder flere av de nåværende og tidligere ansatte.
Ekra mener denne beskrivelsen ikke stemmer.
– Alle vikarene våre har godkjente norskkunnskaper i henhold til barnehageloven §27. Vi setter aldri inn vikarer uten erfaring, skriver hun på epost.
For assistenter som jobber alene i en av Lykketrollets familiebarnehager er
arbeidstida 7:45 til 16:15 hver dag, altså åtte og en halv time. Arbeidstid gjennomsnittsberegnes over hele året, slik at de må avspasere når barnehagen er stengt i ferier.
Vanligvis har assistentene pause når barna sover. Sover ikke barna samtidig, av ulike årsaker, blir det ingen pause i løpet av dagen, forteller en av de tidligere ansatte.
De ansatte har også ansvaret for
renhold av leiligheten barnehagen drives i.
– Alle som blir ansatt i denne type familiebarnehage er godt innforstått gjennom intervjuprosessen med hva denne jobben går ut på, særlig fordi det nettopp er små barn det er snakk om. De er gjort kjent med retningslinjene for barnehagen, har levert politiattest og signert taushetserklæring. De har søkt spesifikt etter denne type stilling og hva
TIDLIGERE ANSATT
det innebærer med beboelse i en familiebarnehage, skriver Ann Kristin Ekra på epost.
– IKKE RETT STED Å TA DETTE OPP Barnehageeieren skriver videre at hun ikke synes dette er riktig sted for å ta opp disse problemstillingene.
– Det er viktig å belyse arbeidsforhold forskjellige steder, og hvordan barn, foreldre og ikke minst ansatte ivaretas i
familiebarnehager. Grunnet taushetsplikt og andre mellommenneskelige hensyn så er et forum som en avis imidlertid ikke rette sted å adressere slike komplekse problemstillinger på en trygg og juridisk sikker måte, skriver Ekra.
Hun legger til at hun gjerne imøteser forespørsler fra «de rette instanser som vil kunne ivareta slike ting på en god måte». *
«VANLIGVIS HAR ASSISTENTENE PAUSE NÅR BARNA SOVER. SOVER IKKE BARNA SAMTIDIG, AV ULIKE ÅRSAKER, BLIR DET INGEN PAUSE I LØPET AV DAGEN.»
Trond Finstad har klart å riste av seg ubehagelige opplevelser som innkrever ved ulike kemnerkontor.
Men én dramatisk hendelse, som ikke engang gjaldt ham selv, skulle han veldig gjerne vært foruten.
Han var nok mektig frustrert, mannen som kom inn på kemnerkontoret i Moss og oppførte seg så ufint at Trond Finstad
gikk bort til skranken for å avlaste sin kvinnelige kollega.
– Da jeg kom bort til luka og spurte om jeg kunne
hjelpe ham med noe, tok han tak i skjorta mi og så sa det pang! Han tok hånda gjennom luka og moste meg mot glasset siden åpningen var for liten til at han klarte å dra meg gjennom, forteller Finstad.
Der og da ble han mest overrasket over smellet.
rutemønster og briller med litt kraftig innfatning foran øyne med et mildt blikk.
Hvem i all verden skulle ønske ham noe vondt?
NAVN: Trond Finstad
ALDER: 51
FAMILIE: Gift med Mari. Tre voksne barn og to barnebarn.
YRKE: Regnskapskontrollør/ innkrever
AKTUELL: Gjenvalgt i fjor høst som leder i Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet. Går for sin sjette periode som lokalpolitiker i Vestby kommune.
Etterpå syntes han at det var en ekkel, men ikke så veldig farlig historie. Han hadde vært i verre situasjoner tidligere, mener han.
FAGFORBUNDETS LEDER av Yrkesseksjon kontor og administrasjon ser både snill og jovial ut der han sitter med blå genser og skjortesnippene
utenpå, grå bukser med svarte striper i et slags
Det måtte i så fall være noen som hadde et eller annet uoppgjort med kemneren –folk som for eksempel har fått tvangssolgt bilen sin fordi de ikke har betalt en eller flere offentlige skatter og avgifter. Som innkrever ved de kommunale kemnerkontorene i Oslo, Ås og Moss har Trond Finstad besøkt mange slike. – Tidligere hentet vi ofte tv-er når vi skulle ta pant for manglende innbetalinger. Jeg vet ikke hvordan det er i dag, men da jeg jobbet i Oslo hadde vi et eget lagerrom i rådhuset som var fullt av tv-er, forteller han.
EN AV DE SKUMLESTE SITUASJONENE skjedde da han skulle på en utleggsforretning, som det heter, i Ås.
– Det var en klar høstdag med lett frost for 16–17 år siden. Da de som bodde der så hvem
ENGASJERT: Trond
Finstad er aktiv både i lokalpolitikken og i fagbevegelsen. Her fra LO-kongressen i fjor.
som hadde ringt på døra, slapp de ut en diger schæfer og lukket døra. Den bjeffet og flekket tenner, men jeg klarte å komme meg til bilen uten å bli bitt, forteller han.
Han har også noen ganger måttet bruke skuddsikker vest på jobb:
– Men det har vært sammen med politiet når de har hatt aksjoner mot kriminelle nettverk som skjuler seg bak et tilsynelatende respektabelt firma, men når vi får gått gjennom regnskapene og inn- og utbetalinger, viser det seg at firmaet har vært en dekkoperasjon for organisert kriminalitet, sier han.
– Blir du ikke litt redd av sånt?
– Vi har ofte tenkt at dette er en del av jobben og noe vi må riste av oss og gå videre, sier han og demonstrerer hvordan han børster ubehagelig situasjoner av skuldrene sine.
Men i løpet av yrkeskarrieren, og ikke minst som leder av Yrkesseksjon kontor og administrasjon er han blitt mer og mer klar på at dette er noe som både de ansatte og arbeidsgiverne må ta mer på alvor. Derfor har seksjonen jobbet aktivt i mange år for å sette søkelys på sikkerheten til ansatte i ulike deler av den offentlige administrasjonen.
Episoden i Moss ble anmeldt, og mannen som forsøkte å dra ham gjennom luka ble dømt for vold mot offentlig tjenestemann.
TROND VOKSTE OPP PÅ AMMERUD i Oslo. Han hadde fem søsken og var midt i flokken. Da han
var tolv år flyttet familien til Son, et tettsted litt nord for Moss, og der har han bodd siden.
– Jeg opplevde Ammerud som trygt og godt, og vi hadde god kontakt med naboene selv om vi bodde i høyblokk, forteller han.
Foreldrene så derimot at miljøet hardnet til og tenkte at Son, der OBOS hadde bygget ut et boligfelt med rekkehus, var et bedre sted for familien.
– Jeg tror det ble fart i flytteplanene da en mann tok livet av seg ved å kaste seg ut fra balkongen. Han landet rett foran søsteren min og meg som lekte utenfor. Hadde han landet oppå oss, hadde jeg neppe sittet her i dag, sier Trond.
Det var en dramatisk hendelse, men det er en annen opplevelse som har preget livet hans mer. En hendelse han inderlig skulle vært foruten til tross for at han selv ikke var involvert.
DET VAR STOREBROR JOHN som gjorde Trond politisk engasjert og tok ham med på AUF-møter i Son. Storebroren hadde selv vært med på å etablere den lokale foreningen, og ble tidlig tillitsvalgt på arbeidsplassen sin i Moss. Han inspirerte Trond til å ta på seg tillitsverv da lillebroren fikk jobb ved kemnerkontoret i Oslo.
– John var både et forbilde og en god venn. Vi hadde et veldig nært forhold, og han var forloveren min da jeg giftet meg, forteller Trond.
I 1995, et par dager før Trond fylte 24 år, fikk han besøk av storebroren som gjerne ville låne noe kamerautstyr. Som AUF-representant skulle han være med på en studietur til Mellom-Amerika.
Om morgenen, på bursdagen sin 10. august, leste Trond rutinemessig gjennom nyhetene på tekst-TV. Da han så meldingen om et fly som hadde styrtet i El Salvador, kjente han med en gang at noe knøt seg i kroppen.
– Jeg dro ned til mamma og pappa, og på formiddagen kom bekreftelsen på den vonde magefølelsen min da de ringte fra Utenriksdepartementet. John hadde vært med i flyet. Han og fire andre ungdommer fra Norge omkom i ulykken.
Storebroren ble bare 28 år.
– Det gjorde veldig vondt å miste John så tidlig. Han betydde mye for meg. Når jeg har tatt på meg tillitsverv i lokalpolitikken eller i fagbevegelsen, har jeg ofte hatt ham i tankene og tenkt at han ville likt det jeg holdt på med, sier Trond.
Så slår han blikket ned, før han ser opp og sier: – Jeg tror faktisk John ville ha vært litt stolt av lillebroren sin.
FOR LILLEBROR TROND HAR TATT GODT VARE PÅ engasjementet og arven etter storebroren. Ved kommunevalget i 2003 ble han valgt inn i kommunestyret i Vestby, og der er han nå inne i sin femte periode og sitter som gruppeleder for Arbeiderpartiet. Ved kemnerkontoret i Oslo sa han tidlig ja til tillitsverv, og de siste årene der var han frikjøpt på heltid.
– En av grunnene til at jeg i 2003 søkte meg til kemnerkontoret i Ås noen mil lenger sør, var at jeg savnet yrket mitt. Vi hadde dessuten fått vårt tredje barn, og da var det heller ingen ulempe med kortere reisevei, forteller han.
Fire år senere skulle kemnerkontorene i Follo slås sammen, og da søkte Trond seg heller sørover til Moss som lå nærmere. Heller ikke
her tok det lang tid før han var engasjert i faglig arbeid; først som leder av Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Moss og deretter leder for seksjonen i Østfold. Han delte seg i en 50 prosent stilling på kemnerkontoret og 50 prosent som tillitsvalgt, og det fortsatte han med fram til han ble valgt inn i Fagforbundets toppledelse som politiske leder av yrkesseksjonen på landsmøtet i 2017.
TROND MENER DE ANSATTE i de kommunale administrasjonene burde fått mer oppmerksomhet.
– Vi jobber hardt for å gjøre den viktige jobben deres mer synlig, sier han.
– Når en skole foreslås nedlagt, eller det skjer noe med fritidsklubben eller et lokalt sykehus, slår gjerne lokalbefolkningen ring rundt institusjonen med fakkeltog og mye oppmerksomhet. Men når det foreslås endringer eller
SINT HUND: En gang ble en diger schæfer sluppet ut og døra lukket . – Den bjeffet og flekket tenner, men jeg klarte å komme meg til bilen uten å bli bitt, forteller Trond Finstad.
GÅR VIDERE:
Trond Finstad har vært nødt til å børste dramatiske hendelser av skuldrene sine og gå videre. Som leder i Fagforbundets Yrkesseksjon kontor og administrasjon er han opptatt av arbeidsforholdene og sikkerheten til de ansatte i de kommunale administrasjonene.
HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?
– Jeg likte veldig godt å leke med penger, og jeg drømte om å jobbe i butikk og ta imot og gi tilbake penger.
HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?
– Det må være når jeg er ute og møter medlemmer som forteller om arbeidshverdagen sin og hva som er viktig for dem.
HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?
– Jeg hadde sommerjobb i Viking Elektro der faren min jobbet.
HVEM BØR SKJERPE SEG?
– Mange. Men akkurat nå er det mest Putin som driver en helt meningsløs krig i Europa.
HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?
– Ta en dag av gangen. Jeg har inntrykk av at vi overfôres med så mye informasjon at dagens unge går og bekymrer seg for alt som skal skje i mange år framover.
HVA ER TYPISK NORSK?
– Det må være å gå tur.
innskrenkinger i administrasjonen er det svært få som engasjerer seg.
Det har vel ikke skjedd at noen går i fakkeltog for administrasjonen, sier han.
Men ingenting gjør seg selv, heller ikke arbeidet i kommuneadministrasjonene rundt i landet. Og alt som skjer i de godt synlige førstelinjetjenest-ene er avhengig av at administrasjonen fungerer selv om arbeidet der ikke synes i samme grad, fortsetter han.
DA VESTBY SKULLE OPPFYLLE barnehagereformen for noen år siden, åpnet de for private barnehager, men ville ha politikere med i styrene. Slik ble Trond styreleder for to barnehager. Og i lys av fjorårets barnehagestreik for ny pensjonsordning, synes han det er interessant å se saken fra et annet perspektiv.
– Jeg er opptatt av å vise at vi kan ha gode arbeidsforhold og pensjonsordninger i private barnehager og samtidig drive med overskudd. Vi får det faktisk til, sier han.
Og – som om ikke alt dette skulle være nok å holde på med – da O-klubben trengte ny leder, meldte Trond seg siden han hadde vært medlem i flere år og tenkte det var hans tur til å gjøre en innsats.
Noen mennesker er alltid klare til tjeneste for fellesskapet, enten det er en lokal klubb eller et stort fagforbund eller en kommune som skal styres.
– Det er valg i høst. Er det nok med fem perioder eller går du for den sjette?
Han tar en liten pause og trekker pusten, men så kommer det: – Jeg klarer ikke å slutte å engasjere meg i lokalpolitikken. Så jeg har takket ja til å fortsette.
Og bak engasjementet flyter tankene om John. Storebror ville ha vært stolt. *
Eva ville sjekke frisyren sin med mobilkameraet, da hun oppdaget hun sitt verste «mareritt».
– Tenk deg forskrekkelsen, da jeg merket at jeg hadde fått en hårløs flekk på toppen. Heldigvis fikk hun et godt tips fra en venninne.
Tre måneder skulle det gå før hun så forandringen:
– Det beste er at andre legger merke til resultatet. Da jeg hadde vært hos frisøren sist gang, lurte en av mine nære venninner på hva jeg hadde gjort. Hun syntes håret mitt var blitt «så fyldig og flott», smiler Eva fornøyd.
Virkestoffer som bevarer et normalt hår – innenfra!
Tynt hår oppstår når gammelt hår støtes bort og faller av så raskt at produksjonen av nytt hår ikke henger med. Med Hair Grow tilfører du næ-
ringsstoffer direkte til hodebunnen via blodet. De aktive stoffene blir tilgjengelige der håret dannes, direkte i hårsekken.
NÆRINGSSTOFFER: Åkersnelle kan fremme og styrke hårveksten. Biotin (B7/ B8) bidrar til å bevare et normalt hår, pantothensyre (B5) og Vitamin C bidrar til en normal energiomsetning. Jern bidrar til en normal oksygentransport i kroppen. Sink bidrar til å vedlikeholde normal hud og hår. Kobber hjelper med normal pigmentering av håret. Taurin og L-Cystin, samt kvalitetsekstrakt av Hirse som er spesielt rik på silisiumforbindelser.
Redusert opplevelse ved samleie?
Vaginal tørrhet?
Tørr nese?
Prøv Hair Grow til halv pris for 1. pakke
Kun kr 199,-
2 mnd. forbruk - Ingen bindingstid
RING: 37 08 13 00 (man-fre kl 8-16)
SMS: HÅR 15 til 2210
WEB: wellvita.no
Redusert livskvalitet?
Tørre øyne?
Tørr hals?
Ta vare på
slimhinnene dine
Få 50% på første pakke
Engenes 15 - 4865 Åmli
Linfrøolje
Linfrøolje i Mucoforte har et høyt innhold av alfalinolensyre (ALA), som er en flerumettet omega-3 fettsyre.
A-vitamin
Mucoforte inneholder
MUCOFORTE INNEHOLDER A
vitamin
Nå kr 179,2 mnd forbruk
Ingen bindingstid
SMS: MENO 15 til 2210
Vanlig mobiltakst
WEB: wellvita.no
RING: 37 08 13 00
Hverdager kl. 8-16
A-vitamin, som hjelper med å vedlikeholde normale slimhinner.
Mangel på østrogen gjør slimhinnene tynnere, mindre elastiske og dermed mer sarte. Slimhinnene kan ha behov for «vedlikeholdelse» - spesielt under og etter overgangsalderen, fordi da faller østrogennivået.
Over 50% av kvinner i overgangsalderen sliter med vaginal tørrhet.
Det kan også forekomme hos kvinner som nylig har født, ammer, har fjernet eggstokker eller går på hormon-
preparater. Tegn på vaginal tørrhet er sårhet, kløe og smerter ved samleie.
Mucoforte er produkt spesielt mot tørre slimhinner fordi det inneholder A-vitamin, som hjelper med å vedlikeholde normale slimhinner og linfrøolje, som har et høyt innhold av alfalinolensyre (ALA). Alfalinolensyre er en flerumettet omega-3 fettsyre.
Det er viktig å vite at slimhinnene ikke blir normale i løpet av et par uker. Det går noe tid før de begynner å fungere normalt igjen.
TEKST: AGNES BRIDGE WALTON FOTO: ANITA ARNTZEN
STRAMT: – Ungane har ikkje heilt forstått det. Dei vil gjerne ha det eine eller det andre, men det kan dei ikkje få. Vi seier berre «vi får ta det seinare», seier Ann Kristin Sandelin.
Det blei ingen sydentur i fjor, nei, seier Ann Kristin Sandelin.
Sandelin (36) er barne- og ungdomsarbeidar og jobbar i barnehage. I fjor snakka ho med Fagbladet om familieøkonomien og den dramatiske prisstigninga.
Samtidig som prisane auka i rekordfart viser nye tal at dei kommunetilsette vart lønnstaparar i fjor – igjen. Men når LO-leiaren krev at kommunetilsette skal prioriterast i årets lønnsforhandlingar, trur ikkje Sandelin at dette vil føre til store endringar i praksis.
– Det har gått så langt at vi har kutta ut fritidsaktivitetar med barna. Ein kinotur var vanlig før. No er det heilt utelukka å bruke 400 kroner på det, seier Sandelin frå kjøkkenet på Aurskog.
Allerede tidleg i 2022 forstod familien på fire at dei måtte omprioritere kraftig for å klare seg, sjølv om Ann Kristin og mannen Jan-Tore har ei
samla inntekt som ligg tett opp mot det norske gjennomsnittet.
Dei hadde håpa på eit godt utfall i fjorårets lønnsforhandlingar og kanskje til og med ein sydentur til sommaren – men det skjedde ikkje.
LO-LEIAR: KOMMUNETILSETTE MÅ FÅ MEIR Framfor lønnsforhandlingane i år kom LOleiar Peggy Heggen Følsvik med eit uvanleg krav: Dei kommunetilsette må få meir.
– Dei tre siste åra har dei kommunalt tilsette tapt terreng mot privat sektor. Det går ikkje lengre. I år må dei tilsette i kommunane sikrast eit skikkeleg lønnsløft, sa Følsvik til VG. Forskjellen mellom gjennomsnittslønna i privat og kommunal sektor er større no enn nokon gong sidan 2015, viser tal frå SSB.
I 2022 tente ein arbeidstakar i privat sektor i snitt 15 prosent meir enn dei som jobbar i kommunene. Året før var gapet på litt over 11 prosent.
«I år må dei tilsette i kommunane sikrast eit skikkeleg lønnsløft.»
PEGGY HESSEN FØLSVIK, LO-LEDERFOTO: BRIAN CLIFF OLGUIN
Dei som sakker akterut i lønnsveksten er ikkje optimistiske om at trenden vil bli lett å snu.
– Vi har ikkje mykje håp om at dette skal bli betre gjennom lønnsforhandlingane. Vi har gitt litt opp, eigentleg, seier Sandelin.
REKNA VELDIG FEIL
I april i fjor tok forbrukarøkonom i Sparebank1
Magne Gundersen fram ei prognose for familien på fire, basert på forventa prisvekst. Dyrare straum, mat, drivstoff og renteutgifter skulle koste dei nesten 50.000 kroner ekstra i løpet av året, rekna han ut.
– Han rekna veldig feil da, seier Sandelin.
Magne Gundersen er einig.
– Ja, vi bomma skikkelig. Det var det mange prognoser som vi gjorde for eitt år sida. Eg hugsar den familien godt. Vi la til grunn 5 prosent auke i matprisane men det landa på meir enn det dobbelte.
Realiteten vart mykje tøffare enn prognosene tilsa. I alt steig prisnivået (KPI) 5,8 prosent i 2022. For familien innebar det mange tusen
Privat sektor og offentleg eigde føretak
Kommuneforvaltninga
STREKK IKKJE TIL: Årets lønnsoppgjer ser ikkje ut til på langt nær å kompensere for dei auka kostnadene nordmenn flest opplever nå, meiner forbrukarøkonom i Sparebank1 Magne Gundersen.
kroner i auka utgifter utover det både dei og forbrukarøkonomen hadde forventa.
– Eg pendlar til jobben og må ha bil. Prisen på diesel er nesten dobla, og vi må ofte ut med 3000 kroner i månaden berre der.
I tillegg har rentene auka utgiftene til bustad; frå 14.000 kroner i månaden då dei kjøpte huset til rundt 20.000 kroner i dag.
FORTVILAR OVER MATPRISANE
Sandelin seier at det verste sjokket har vore straum- og matprisane. Gundersen, som projiserte 5 prosent auke i matprisane, undervurderte marknadsendringa kraftig: Den faktiske matprisendringa i fjor var på heile 11,5 prosent.
– Frå juni og utover steig matprisane raskt. Konsumentane har allerede endra mentalitet og handlevaner. Folk har ikkje råd til impulskjøp, dei planlegg matinnkjøpet nøye, tek godt vare på restar, og ser etter tilbod og billigvarer, seier Gundersen.
Når familien Sandelin handlar i dag er det berre basisvarene som får plass i korga. Slik har det aldri vore før. Og det hender at uventa utgifter hamnar på kreditt, seier Sandelin og sukkar tungt.
– Ungane har ikkje heilt forstått det. Dei vil gjerne ha det eine eller det andre, men det kan dei ikkje få. Vi seier berre «vi får ta det seinare».
Ved fjorårets lønnsforhandlingar fekk frontfaget, altså den konkurranseutsette industrien, ei ramme for lønnsauke på 3,7 prosent.
Kommunane auka lønna i tråd med ramma, men tal frå Teknisk berekningsutvalg viser at lønnsveksten i det private vart mykje større.
Slik var det også i 2021 og i 2020: Tilsette i frontfaget fekk ei lønnsauke på 2,2 prosent
i 2020 – dei kommunetilsette fekk 1,7 prosent. I 2021 fekk frontfaget 3,1 prosent, og kommunene 2,6.
Etter fleire år med skeivfordeling er forskjellane mellom sektorane markant større.
LO-leiaren har sagt at ho ynskjer å snu utviklinga i år gjennom å prioritere dei som har fått minst over fleire år. Dersom dette faktisk skjer vil det vere eit uvanleg grep. LO, som organiserer arbeidskraft på tvers av sektorane, tar sjeldan til orde for å prioritere ei gruppe over andre.
– Det er klart dei kommunetilsette treng eit løft no. Men eg har ikkje håp om at det vil skje.
PESSIMIST: – Vi har ikkje mykje håp om at dette skal bli betre gjennom lønnsforhandlingane. Vi har gitt litt opp, eigentleg, seier Sandelin.
Arbeidsgivarane har jo også utgifter og alle er under press, men utan oss er det ingen som kan gå på jobb. Det er jo vi som passer på ungane, seier Sandelin.
Sjølv om veksten i det private drar ifrå, er det svært få som har opplevd dei siste åra som ein fest.
For så godt som alle grupper har reallønna, altså kjøpekrafta til utbetalinga du faktisk sit igjen med, gått ned. Og det er ikkje forventa at reallønna vil auke etter lønnsoppgjeret i år heller; lønnsutviklinga vil framleis vere treigare enn prisstigninga.
– Vi må førebu oss på at renta aukar to-tre gonger til. Det kan bli tøft for mange. Men ikkje alle prisar vil stige i same takt som dei har gjort. Dersom straumen held seg på dagens nivå, for eksempel, vil det bety at kostnadsnivået overlag held seg litt meir stabilt, seier Magne Gundersen.
– No har vi kutta på mat, og vi har kutta på fritidsaktiviteter. Eg veit ikkje kva meir vi kan kutte, seier Sandelin. *
«Det er klart dei kommunetilsette treng eit løft no. Men eg har ikkje håp om at det vil skje.»
ANN KRISTIN SANDELIN, BARNEHAGETILSETT
I årets lønnsoppgjør krever LO reallønnsvekst for alle arbeidstakere. Det betyr at lønningene må stige mer enn prisene i 2023. I tillegg vil en samlet LO-topp at kommuneansatte prioriteres.
Februartallene fra Teknisk beregningsutvalg (TBU) viser at de aller fleste opplevde en reallønnsnedgang i fjor, hvor prisene steg med 5,8 prosent og lønningene ble justert i gjennomsnitt 4,1 prosent – som var over den såkalte ramma som ble lagt til grunn for forhandlingene.
TBU anslår også at prisene vil øke med 4,8 prosent i år. Anslaget er usikkert på grunn av krigen i Ukraina.
ØKT KJØPEKRAFT
Det var bakteppet da LOs representantskap vedtok hovedkravene for årets lønnsforhandlinger, som starter i mars:
• De vil sikre lønnstakernes andel av verdiskapinga og økt kjøpekraft gjennom generelle tillegg og heving av overenskomstens satser.
• Gjennom kravene vil LO sikre en solidarisk og rettferdig lønnspolitikk ved å prioritere likelønn og motvirke lavlønn.
• LO vil prioritere kommuneansatte, slik LO-leder Peggy Hessen Følsvik tidligere har gått ut og lovet.
Følsvik gjentok grunnlaget for prioriteringene i sin innledning til LO-representantskapet.
Tallene fra TBU viste også at kommuneansatte fikk mindre enn andre
grupper også i fjor. Ifølge Fagforbundets leder Mette Nord har dette skjedd de siste tre årene, og hun mener det er på tide å rette opp i dette. Nord sier til Fagbladet at hun ikke kan gå ut med et eksakt krav foreløpig, men hun kan si følgende:
– Det som er viktig, er at vi får en høyere ramme enn frontfaget. Først skal de forhandle, så skal vi regne om ramma til kommunale tall og utforme våre konkrete krav i tråd med det.
Nord viser til at de aller lavest lønte er de som nå må bruke størst andel av sin lønn på å sikre tak over hodet og mat på bordet. De kan ikke omdisponere sitt forbruk, slik mange andre kan.
– Vi i LO må ta ansvar og ta vare på
dem som sliter mest. Det enstemmige vedtaket om å prioritere lavtlønte støtter tankegangen til oss i Fagforbundet, og viser at hele LO er med og tar ansvar for at folk skal få normale liv, sier Nord.
LAVTLØNTE SKAL PRIORITERES
Men hvordan skal de sikre at lavlønnstillegget treffer de som trenger det mest?
– Vi må jekke opp i bunnen. Det vil si at vi må gi et større kronetillegg til lavtlønte enn til andre grupper. Jeg kan love våre medlemmer at vi skal utforme våre krav med de lavest lønte som prioritet.
Sykepleier Ivanna Starchak (36) var ferdig med utdanningen like før Ukraina-krigen brøt ut. Planen var å søke lykken i Europa. Da bombene begynte å falle, ble det klart at hun måtte bli.
Fagbladet møter ansatte på et lite offentlig drevet aldershjem i Ukraina. Her er plassene høyt ettertraktet. De fylles med dem som er for dårlig til beins til å flykte.
Ivanna Starchak er blant de mange som blir i Ukraina. Ikke til tross for, men på grunn av krigen. Pasientene trenger henne.
– Jeg blir jo emosjonelt bundet til pasientene, forklarer hun.
I dagens situasjon er det ikke lenger aktuelt for henne å søke lykken i Europa.
NI BEBOERE PER PLEIER
På aldershjemmet i Rava-Rus’ka i Vest-Ukraina er hun førstesykepleier. De har en bemanningsfaktor på ni pasienter per pleier. Totalt er det åtte ansatte i det lille aldershjemmet, hvorav fire er faste pleiere.
Hjemmet hadde 15 plasser for ett år siden. Så ble det økt til 20, 30 og nå 40 – nær en tredobling
HAR KAPASITET: – Hadde vi hatt ressurser, skulle vi ha renovert denne gamle fødeavdelingen. Da kunne vi tatt imot 30 til, sier ordfører Ivan Ivanus. Førstesykepleier Ivanna Starchak forteller at de har økt antallet fra 15 til 40, men har full kontroll.
på et år. Likevel har veksten vært kontrollert, forteller Ivanna Starchak.
– Vi har kontroll, men utfordringen nå er flere liggende pasienter. Vi har fire liggende og fire funksjonelle pasienter per ansatt. De har forskjellige behov. Noen er paralyserte, noen blinde, forklarer hun.
TRANGT, MEN VARMT OG LUNT
Vi møter Ivanna og kollegaene hennes i februar, like før ettårsdagen for den russiske invasjonen av landet. I aldershjemmet er det fin stemning. Det er varmt og lunt inne på firemannsrommene mens kalde vintervinder hviner rundt hushjørnene. Det eneste som forteller om krig er et 110 kwt dieselaggregat på parkeringsplassen. Det
«Barna deres har ofte flyktet med egne små barn som de er bekymret for.»
IVANNA STARCHAK, SYKEPLEIER
kan sikre strøm til aldershjemmet ved strømbrudd, som det er mange av etter gjentatte angrep på sivil infrastruktur over hele landet.
Beboerne småprater og venter på lunsjen. Her minner lite om ødeleggelser, kamper og død som mange av dem har flyktet fra. Andre har barn eller barnebarn ved fronten eller barn som har passert grensa og søkt tilflukt i andre land.
– Vi forsøker å opprettholde kontakten med pårørende og bruker ofte Skype mellom dem og barna deres i andre land. Barna deres har ofte flyktet med egne små barn som de er bekymret for, forklarer Ivanna.
STORT BEHOV FOR HJELP
Psykolog Lyubomyv Glinskiy tar imot på et kom-
binert kontor og lager. Han forteller om frykt og bekymring blant de eldre når de ankommer.
– De har stort behov for hjelp. De har vært igjennom evakuering, sett krig eller tapt sine nærmeste til krigen. Mange har barn eller barnebarn som kjemper ved fronten, forteller psykologen.
På aldershjemmet er det hans oppgave å gi dem ro.
– Våre beboere er rasjonelle. De følger nyhetene, forstår hva som skjer og er veldig opptatt av hvordan krigen utvikler seg. Min oppgave er å roe dem ned og sørge for at de ikke stresser eller bekymrer seg for mye. De trenger mye oppmerksomhet, spesielt i innledende faser, forteller han.
SOM ET NYTT LAND
Aldershjemmet i Rava-Rus’ka er slitt, men ligger idyllisk til i skogen utenfor byen. Naturen rundt blir hyppig brukt til rekreasjon.
– For de eldre, spesielt dem som kommer østfra, er det som å emigrere til et helt nytt land når de kommer hit. Mange har dårlige oppfat-
FULLE ROM: Det er ganske trangt, men lunt og rolig mens kalde februarvinder suser rundt hushjørnet. Lyubov Kopievska og Ivanna Starchak på visitt hos beboerne Mariya, Mriya og Zina.
ninger om vest. De snakker ikke ukrainsk, men russisk. De kommer hit med stor skepsis, forteller psykologen.
Men han klarer å nå dem.
– Jeg slår over til russisk med dem, viser empati og kjærlighet. Det er det vi må. Da blir de etter hvert rolige, forteller han.
PLASSER FYLLES OPP
Den lille byen tar imot forespørsler om plass til eldre fra pårørende fra hele landet.
– Her er det fullt, fastslår ordfører i byen, Ivan Ivanus.
Lista over pårørende som søker plass til sine eldre er lang, så lang at de ikke plasserer noen på liste lenger. Plassene fylles opp like fort som en pasient faller fra, vanligvis samme dag.
– Vi må si nei til folk, forteller Ivanus, men viser oss en slitt bygning like bortenfor.
Den var inntil nylig byens fødeavdeling, men ble nedlagt i fjor.
– Hadde vi kunnet restaurert denne bygningen, ville vi fått plass til minst 20, kanskje 30 pasienter til, sier han. *
Brannsjef Igor Karelin og hans mannskap må beskytte seg med skuddsikre vester og hjelm når de er på utrykning. Nå har de mottatt enda flere biler og livreddende utstyr fra norske
Årlig avkastning av Fagforbundets solidaritetsfond disponeres til internasjonalt solidaritetsarbeid. Forbundets fagforeninger og forbundsregioner kan søke.
Målsettingen med tiltakene må være å fremme solidaritet med hovedvekt på å utvikle fagforeningsarbeid i andre land. Prosjektet kan ha til hensikt å gi selvhjelp i form av utvikling av arbeidsplasser, faglig tiltak, utvikling av faglige rettigheter, opplæring og faglig organisering.
DET KAN GIS STØTTE TIL:
• Prosjektutgifter
• Reise- og oppholdskostnader til prosjekter hvor samarbeidskontrakt allerede er inngått.
• Reise- og oppholdskostnader til studiebesøk for representanter fra mottakerorganisasjonen i prosjektlandet til Norge. Fagforbundets organisasjonsledd må være vertskap.
SØKNADSFRIST: 1. MAI 2023
Søker må fylle ut søknadsskjema. Førstegangssøkere må i tillegg vedlegge inngått samarbeidskontrakt med mottakerorganisasjon. Send epost til ingunn.eriksen@fagforbundet.no for å motta søknadsskjema og fondets retningslinjer.
Søknaden sendes til: Fagforbundet, v/Ingunn Eriksen, Pb 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo
SØK NÅ!
Etter 16 år i offentlige helsetjenester sa sykepleier Ann Myhre (58) opp jobben og meldte seg til tjeneste i et bemanningsbyrå. Hun har ikke angret et øyeblikk.
Dette kaller jeg «kjenner-atjeg- lever-vær»! roper Ann Myhre begeistret. Det er en helt vanlig bekmørk januarmorgen i Havøysund, øya på toppen av Norge der riksvei 889 stopper – når den er åpen. Kommunens eneste innfartsåre er i snitt stengt 38 dager hvert år på grunn av tøft vær og vanskelige kjøreforhold.
Klokka har så vidt passert 07 og sykepleier Myhre er på vei til jobb i kast og snøfokk i en takt på tjue meter per sekund.
En perfekt start på dagen, mener Myhre.
Selv om det ikke er været som har brakt henne de 1924 kilometerne fra fast jobb i hjemmesykepleien i Oslo kommune til tre måneders vikariat hos «naboen til Nordpolen», som hun selv kaller tettstedet med 1130 innbyggere.
– Her oppe føler jeg virkelig at jeg er sykepleier, det er så gøy!
FEIL ENDE
Norge mangler 15.750 helse- og omsorgsarbei-
dere, samtidig er sykefraværet blant helsearbeidere landets høyeste med 9,4 prosent. Ifølge en undersøkelse utført av Sykepleierforbundet (NSF) og pr-byrået bcw, brukte kommunene og helseforetakene 2,4 milliarder kroner i 2021 på innleie av vikarer fra private aktører.
«Det må vi få en slutt på,» sa helseminister Ingvild Kjerkol om vikarbruken i helseforetakene, i den såkalte sykehustalen i midten av januar.
Hun sa også at offentlige helsetjenester skal bli den mest attraktive arbeidsplassen for fagfolkene.
Da helsepersonellkommisjonen overleverte sin rapport i begynnelsen av februar, var hovedbudskapet at de ansatte må jobbe mer effektivt.
Sykepleier Myhre mener ministeren og kommisjonen begynner i feil ende.
– Helsevesenet må begynne med å ta vare på sine ansatte, verdsette kompetanse og lønne deretter. Sykepleie er et krevende yrke. Det handler om turnusjobbing og sånne ting, men først og fremst om et ansvar det er umulig å komme unna: Du har andres liv i hendene hele vakta gjennom. Det krever mye, veldig mye.
STORTRIVES: Ann Myhre har jobbet med eldre hele sin yrkeskarriere. Som vikar i kommunehelsetjenesten i Havøysund føler hun at hun får brukt mer av sin kompetanse enn da hun var fast ansatt i en hjemmetjeneste. Her er hun sammen med pasient Eldbjørg Mathisen (84), som selv er tidligere hjelpepleier og fortsatt Fagforbundet-medlem.
Hun mener også at helsevesenet bør ha rom for mer enn heltid og fast ansatte.
– Jeg er ei voksen dame, som både vil bestemme over livet mitt og jobbe som sykepleier. Får jeg ikke det, gjør jeg som 18.000 andre sykepleiere: Slutter og finner meg noe annet å gjøre.
FRA BLOMSTER TIL SYKEHJEM
Etter tjue år som frilansskribent med hage som spesialområde, bestemte tobarnsmora seg for å bli sykepleier. 43 år gammel var hun ferdig utdannet. Siden har hun jobbet på sykehjem, sykehus og i hjemmesykepleie. Hun har elsket arbeidsoppgaver, arbeidsmiljø og pasienter.
Hvorfor i all verden sier en 58 år gammel sykepleier opp en fast jobb hun elsker til fordel for et omflakkende og usikkert liv som vikar?
Avgjørelsen ble ikke tatt over natta, men var et resultat av en prosess som tok flere år. Det begynte med et ønske om å bli en bedre sykepleier.
Myhre mente at mange av brukerne i hjemmetjenesten ville ha glede av at hun lærte seg mer om såkalt lindrende pleie og tok opp mulighetene for videreutdanning i palliasjon i en medarbeidersamtale. Svaret var nei.
– Året etter spurte jeg igjen. Svaret var det samme.
Etter tre år og tre avslag bestemte Myhre seg for å ta skjea i egen hånd. Hun betalte kursavgiften selv og brukte ferie og ubetalt permisjon på å gjennomføre.
– Da kurset var ferdig hadde jeg en ny medarbeidersamtale. Der fikk jeg beskjed om at jeg verken kunne regne med høyere lønn eller tilrettelegging for å få brukt den nye kompetansen.
Hun forsøkte å slå seg til ro med situasjonen, men det hun oppfattet som motvilje fra ledelsen gikk ut over livskvaliteten.
– Jeg ble rett og slett ulykkelig. Når jeg leser innlegg i sosiale medier skjønner jeg jo at jeg
ikke er alene om å ha opplevd dette. Historier som min er tvert imot ganske vanlige. Men jeg begynner å bli gammel. Jeg har mindre enn ti gode arbeidsår igjen, muligens tjue år med god fysisk helse. Livet føles rett og slett for kort til å ha det sånn som jeg hadde det.
Bydelen hun jobbet i ønsker ikke å kommentere Myhres sak spesifikt, men skriver i en epost til Fagbladet at den «generelt legger vekt på etter- og videreutdanning for ansatte».
En kollega satte henne på ideen om å kontakte et bemanningsbyrå. Han hadde funnet ut at fleksibiliteten og lønna som vikar gjorde at han kunne jobbe halve året i Norge og bo resten av tida i hjemlandet sitt.
– Jeg er skilt, barna mine er voksne, foreldrene mine klarer seg selv. Mitt hjertebarn er et torp i Sverige. Plutselig så jeg muligheter for å leve et liv jeg velger selv.
På nettet fant hun kollegaer med lang erfaring som omreisende vikarer i helsevesenet. Hos dem fant hun inspirasjon til å tenke nytt.
LIVSKVALITET: Som vikar jobber Myhre intensivt i en periode, før hun tar seg langfri. Fritida tilbringer hun på torpet sitt i Sverige.
– De viste meg at selv om jeg nærmet meg pensjonsalder, så fantes det alternativer til å bli utbrent og forlate arbeidslivet via fastlegen.
I april 2022 leverte Ann Myhre oppsigelsen til Oslo kommune.
PÅ TOPP
Etter ti minutter i motvind og snøføyk, med brilleglass fulle av snø og lua på snei, låser Myhre seg inn på Havøysunds helsebase i god tid før morgenrapporten.
Det sennepsgule bygget mellom Coop og kirken, rommer nesten alt: Ambulansestasjon, legevakt, sykehjem med kort- og langtidsplasser, dagsenter og hjemmesykepleie. Ja, til og med et kjøkken med to fast ansatte kokker som lager mat til sykehjemsbeboere og brukere av hjemmetjenesten sju dager i uka.
– Hvis jeg noen gang skal ha fast jobb igjen, skal det være på et sted som dette, sier Myhre.
Hun skifter ut nedsnødde ytterklær med rød uniformsskjorte og hvite bomullsbukser. Så
strener hun av gårde gjennom korridorene hvor hun i løpet av få uker er blitt så godt kjent – forbi svart-hvitt fotografier av fiskeskøyter og tørrfiskhjell, inn og ut av dører til undersøkelsesrom og laboratorier, mens hun skryter nærmest uhemmet av utstyr, rutiner og hvordan den lille kommunen har organisert helsetilbudet – med sykepleiere «oppå» øvrig bemanning.
– Hjemmesykepleien kan ringe og si at «hei, pasienten oppe i Rolfsveien trenger nytt kateter, kan du fikse det?» Kanskje trenger legevakta noen til å sette EKG eller venekanyler, eller en akuttpasient på sykestua må passes på til de blir hentet av redningsskøyte eller helikopter. Baseorganiseringen gjør at vi får brukt kompetansen vår i mye større grad. Jeg har lært masse, for eksempel å ta blodprøver, som de fleste andre steder er noe bioingeniører gjør.
Myhre trekker pusten:
– I hjemmesykepleien i Oslo har sykepleieren vanlige pasientrettede oppgaver i tillegg til alt dette. I praksis betyr det at telefonen ringer ustanselig, mens du steller en pasient, smører brødskiver eller vasker klær.
Da Myhre meldte overgang til bemanningsbransjen, meldte hun seg samtidig ut av fagforeningen sin. Hun synes verken NSF, hvor hun tidligere var medlem, eller Fagforbundet virker særlig interessert i vikarer.
– Og når jeg ikke blir ivaretatt, må jeg være min egen lykkes smed, sier hun kort.
– Hva gjør du om du for eksempel blir syk?
– Altså, blant fast ansatte er det utrolig mye sykdom, men som vikar har jeg faktisk aldri
«Altså, blant fast ansatte er det utrolig mye sykdom, men som vikar har jeg faktisk aldri vært syk.»ANDRE HVERDAGER: Den daglige jobbveien i Havøysund byr på nye opplevelser og utfordringer for Ann Myhre fra Nesodden, utenfor Oslo.
INTENSE DAGER: Som vikar må du sette deg raskt inn i arbeidsoppgaver og -miljø. Ann Myhre involverer seg aldri i diskusjoner om for eksempel arbeidsmiljø. Dermed slipper hun unna en del mentale belastninger, men kommer heller aldri helt inn i miljøet.
vært syk. Jeg tror rett og slett vikarer er mindre syke, noe som kanskje ikke er rart: Vi vikarer vet at oppdraget vårt tar slutt, det gjelder ikke for de faste. Jeg pleier å si at fast ansatte jobber 120 prosent, mens vi som er vikarer «bare» jobber 100 prosent: Jeg kommer, gjør jobben og går igjen. Sånn fungerer det ikke for fast ansatte.
Arbeidsmengden påvirkes også av at det er flere administrative verktøy vikarer ikke får tilgang til og oppgaver de ikke får tildelt, forteller Myhre. Hun nevner inn- og utskrivinger, medisinbestilling og hovedkontakt med pårørende. Men den største forskjellen mellom fast ansatte og vikarer handler om ansvar, mener hun.
– Hvis jeg ser ting som kan forbedres i arbeidsmiljøet, tar jeg det aldri opp. Det er ikke min
oppgave som vikar. Om tre måneder er jeg et helt annet sted og vil ikke ha mulighet til å følge opp.
– Hva mener du fagforeningene burde gjort for dere vikarer?
– Jeg er voksen og norsk, jeg snakker språket og kjenner arbeidslivets regler og lover, men veldig mange i denne bransjen gjør ikke det. Jeg har foreslått for NSF at de burde ha en egen person som tar seg av vikarer. Det samme burde for så vidt Fagforbundet. Dessuten bør de bidra til å finne løsninger som hindrer at bemanningsdirektører tjener millioner, mens sykepleiere får 290 kroner i timen.
– Hva tenker du om at du nå kan bidra til å hindre rekruttering av helsearbeidere til faste stillinger i det offentlige?
– Når det blir snakk om helsearbeideres
«Når det blir snakk om helsearbeideres samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.»
samfunnsansvar går det en faen i meg: Storsamfunnet har ikke akkurat tatt godt vare på oss.
ENSOMT
Jobb er hovedfokus når Myhre er på oppdrag.
I romjula jobbet hun 52,5 timer i løpet av ei uke.
Når hun har fri vandrer hun på stiene i fjellene rundt det smale sundet, til Nato-toppen, Sukkertoppen eller Gavelen.
Som regel alene.
– Ikke fordi jeg ikke blir invitert på noe eller oversett. Men som vikar blir du aldri helt inkludert. Alle vet at du skal videre, og at det ikke er noen vits i å investere i deg. Selv gidder du ikke å gjøre hybelen spesielt hjemmekoselig. Heldigvis er jeg en type som trives i mitt eget selskap og elsker å være ute.
Hun tror vikarlivet egner seg best for de helt unge og de litt eldre, som ikke har hjemmeboende barn eller andre forpliktelser. I tillegg bør du være selvgående, kreativ, løsningsorientert og ha evne til raskt å sette deg inn nye situasjoner, kulturer og problemstillinger.
– Men alt det der tror jeg faktisk de fleste sykepleiere er, sier hun.
Til sykepleiere som vurderer å si opp jobben for å forsøke seg som omreisende vikar, har hun en enkel beskjed: «Just do it!» *
– Folk reagerer jo på at vikarbruken er dyr for kommunen, men har man ikke folk, må man hente inn folk, sier Linda Olsen, som er hovedtillitsvalgt, plasstillitsvalgt og nestleder i Fagforbundet i Måsøy kommune.
For øyeblikket har kommunen fem ledige stillinger som sykepleier og fire helsefagarbeider-stillinger å fylle. Finnmarkskommunen på breddegrad 71 kan i tillegg til sletting av studiegjeld, lokke med blant annet gratis tomt, gratis barnehageplass og ti år pluss i ansiennitet. Likevel sliter de med å få søkere til faste stillinger.
Olsen er ikke i tvil om hva konsekvensene for den lille kommunen vil bli dersom helseministeren gjør alvor av å stramme inn på adgangen til å leie inn vikarer.
– På sikt må vi antakelig bare stenge ned.
«Som vikar blir du aldri helt inkludert. Alle vet at du skal videre, og at det ikke er noen vits i å investere i deg.»MAX TRE MÅNEDER: Som omreisende vikar drar Ann fordel av at hun trives alene og ute i frisk luft. Etter nesten tre måneder på toppen av Norge, savner hun barn, barnebarn og venner. Likevel gleder hun seg til neste oppdrag, på Vestlandet, om fire måneder.
– Vi må ta inn over oss noe av det denne omreisende vikaren sier, mener Iren Luther, leder av yrkesseksjon helse og sosial i Fagforbundet.
– Vi ønsker selvsagt en anstendig lønnsutvikling og nok folk på jobb for at alle skal kunne få tid til å utføre jobben sin godt. Men Fagforbundet ønsker folk i hele, faste stillinger av ulike årsaker.
– UHELDIG FOR PASIENTENE
Luther, som selv har bakgrunn som hjelpepleier og sykepleier, har denne vinteren sittet i den regjeringsoppnevnte Helsepersonellkommisjonen. Kommisjonen la fram sin rapport 2. februar.
Hovedbudskapet i rapporten er at kraftig oppbemanning i helsesektoren ikke er aktuelt. Helse- og omsorgstjenestene må i stedet bruke helsepersonell og deres kompetanse mye mer effektivt enn før, gjennom blant annet bedre organisering, kompetanseheving og oppgavedeling.
– Kvaliteten i tjenesten blir ikke bedre av at
det er mange vikarer. Med det sier jeg ikke at vikarene er dårlige, men jeg stiller spørsmål om hvordan de selv holder seg faglig oppdatert?
Arbeidsgiver har ingen forpliktelse overfor vikarer på samme måte som fast ansatte. De tas ikke med på kompetansehevingen, og blir heller ikke en del av miljøet. For pasientene er vikarbruken derfor uheldig på flere måter, ikke minst blir det mindre kontinuitet, påpeker Luther.
Luther påpeker også at vikartilværelsen er svært uforutsigbar, spesielt for unge nyutdannede.
– Vikaren i denne artikkelen er 58 år, trolig er hun allerede godt etablert, det vet jeg ingenting om, men situasjonen for unge nyutdannede som ikke jobber fast, er en annen. Mangel på fast forutsigbar inntekt, gjør at du ikke får lån og kommer deg inn på boligmarkedet.
Luther tror ikke vikarer er mindre syke, men hun ser ikke bort fra at vikarer tvinger seg på jobb med sykdom for ikke å miste inntekt. Det mener hun er svært uheldig.
Fagforbundets Iren Luther mener vikarer uten fagforeningstilknytning sier fra seg muligheten til å være med og påvirke.IREN LUTHER, LEDER AV YRKESSEKSJON HELSE OG SOSIAL I FAGFORBUNDET
Ferie skal være tiden da man tar fri fra jobb og skole, men også fra bekymringer. Den hender jo at ting ikke går helt etter planen, og da er det godt å vite at noen har ryggen din dersom uhellet er ute. Med helårs reiseforsikring gjennom LOfavør er du dekket fra det øyeblikket du forlater hjemmet ditt, så du kan konsentrere deg om å senke skuldrene og virkelig nyte ferien.
Ditt forbund har inngått kollektiv avtale om LOfavør Reiseforsikring. Les mer på lofavor.no
Med LOfavør Reiseforsikring kan du virkelig slappe av i ferien
S 72
Nytt prosjekt skal gi flere tillitsvalgte med innvandrerbakgrunn i Fagforbundet.
S 74
De ansatte i Sporveien fikk ansvaret for å designe den nye Oslo-trikken.
S 78
Jeg har fått permitteringsvarsel. Hva i all verden gjør jeg? Sjekk svaret.
1957. Stillsfoto fra Edith Carlmars spillefilm
«Fjols til fjells». (Leif Juster i rollen som hotellportieren Poppe.) Mange nordmenn har allerede staket ut kursen i retning påskefjellet. Et fjell hvor endeløse skiløyper ligger med påskeføre og rødt klister. Et fjell der eimen av bål og grillpølser henger i nesehøyde. Et fjell der man kan se at yngre generasjoner har vært på skattejakt i hyttas påskegarderobe etter bestefars gamle anorakk og mormors gamasjer. Og at de i samme
hytta i en skuff har funnet vintagesolbriller, ikke sånne raske, men som rammer inn påskebrune fjes hvor solkrem sitter som klister. Et fjell hvor det langs skisporskuldre ved siden av bålrester ligger appelsinskall og kvikklunsjpapir. Et fjell som havner på SoMe på jakt etter tomler og hjerter og håp om å gå viralt. Et fjell der sporløs ferdsel er synonymt med å lage egne spor. Et fjell der påskeharer forvirret legger egg. Og så kan det være en by. En påskestille by. Drømmepåske.
S 82
Helsefagarbeiderlærling Linn Thea bruker fritiden på å bli sterkere.
* Her er de fornøyde 25- og 40-årsjubilantene fotografert på årsmøtet til Fagforbundet Pleie og Omsorg Oslo den 26. januar 2023.
SIRI FOLLERÅS
* Her er 25-årsjubilantene som var til stede på årsmøtet 30. januar i avd. 743 Sørlandet sykehus, Arendal.
Fra venstre Vigdis Braun, Randi Andreassen og Line Størbu. De som ikke var til stede får tilsendt sine diplomer og merker i posten. VIGDIS BRAUN
* Fagforbundet Eidsvoll har feiret sine jubilanter. Her er de samlet, sammen med leder Elin Sørensen og nestleder Gøril Tidem. Det var godt oppmøte på julebordet, med over 80 deltakere. En fin måte å hedre alle jubilantene.
ELIN SØRENSEN, LEDER FAGFORBUNDET EIDSVOLL
* Fagforbundet Ibestad delte i januar ut diplomer og nåler for 40 år i LO og 25 år i Fagforbundet.
Fra venstre: Geir Kristiansen, Wenche Fleistad, Monica Simonsen, Elin Frantzen og Ellinor Fossen (mottok 40-årsnål for sin mann Kjell Fossen). May-Edny Frantzen og Annie Mikalsen var ikke tilstede.
BEATE KIIL KARLSEN
«Barnehagen er en grunnleggende del av samfunnet og vi som jobber der tar bokstavelig talt vare på framtida.» Ordene kommer fra Kristin Adams, Fagforbundets tillitsvalgt på Teisentoppen barnehage i Oslo. Kristin og hennes medlemmer gikk 16. februar ut i streik for sin framtid og en pensjon å leve av.
Fagforbundets medlemmer i NHObarnehagene streiker for en trygg og livsvarig pensjon. Når du leser denne utgaven av Fagbladet, har vi forhåpentligvis seiret, men både de som streiker og Fagforbundet er forberedt på at streiken kan bli langvarig. Kristin Adams og de andre streikende gjør en enorm innsats for sine egne pensjonsrettigheter, men i realiteten fører de
også en kamp for tusenvis av barnehageansatte i andre private barnehager. Dersom vi ikke vinner denne konflikten, risikerer tusenvis av ansatte i andre barnehager å få svekket sine pensjonsrettigheter.
Barnehagepensjonen, eller hybridpensjon som den også kalles, sikrer at det settes av mer penger til kvinner ettersom de lever lenger. Det er absolutt ingen grunn til at kvinner skal tape pensjon bare fordi de er kvinner og dermed har en høyere forventa levealder enn menn. Barnehagepensjonen er kjempa fram i resten av barnehagesektoren, i barnehagene som er med i arbeidsgiverorganisasjonene PBL, Virke eller Spekter. Men ansatte i disse barnehagene kan ikke
være trygge. Pensjonsordningen i hele sektoren blir nemlig undergravd av at NHO har en dårligere ordning enn barnehagepensjonen. Da kan andre barnehageeiere komme til å gå inn i NHO for å få en rimeligere pensjonsordning og dermed lavere utgifter.
Streiken er en kamp for rettferdighet mellom barnehageansatte, men det er også en likestillingskamp. Barnehagene er kvinnedominerte arbeidsplasser, slik det ofte er med virksomheter som enten er offentlige eller som er finansiert av det offentlige. Når Kristin og andre barnehageansatte drar på jobb, tar de vare på framtida vår. Fagforbundet vil alltid kjempe for at de skal få en trygg alderdom, med en god pensjon som varer livet ut. Disse kvinnenes rett til å ha en jobb de kan leve med, og ei lønn og en pensjon de kan leve av, er en av de viktigste likestillingskampene vi i Fagforbundet kan ta. Årets lønnsoppgjør er viktig for alle, men spesielt viktig for norske kvinner. Menn tjener mer enn kvinner, og forskjellene har faktisk blitt større det siste året. Forskjellene forsterkes av at svært mange ikke får heltidsjobb, særlig i kvinnedominerte yrker i blant annet barnehagene og skolefritidsordninga, eldreomsorgen og helsevesenet. Denne trenden må vi snu.
Hele Norge merker at vi lever i ei dyrtid, med økte priser og økt rente. Derfor må hele laget av arbeidstakere få et godt lønnsoppgjør. Samtidig er det slik at de med lave inntekter blir hardere rammet av økte priser enn dem med høye inntekter. Derfor har Fagforbundet et tydelig krav i lønnsoppgjøret: Hele laget skal ha økt lønn, og de med minst, må få mest.
Hele laget må få god pensjon og økt lønnMETTE NORD | LEDER I FAGFORBUNDET
Streiken er en kamp for rettferdighet mellom barnehageansatte, men det er også en likestillingskamp.
Arbeidsfolk med innvandrerbakgrunn er lite representert i Fagforbundets styrer, og utgjør i mange yrker et litt uforløst rekrutteringspotensial. Et nytt prosjekt skal bøte på det – men økonomiske nedskjæringer gjør at det ikke følger penger med.
Som en av veldig få representanter med et ikke-norskklingende navn, skiller Kee Chiz Kok seg ut på lista over de 89 representantene i Fagforbundets landsstyre.
Kok jobber med å behandle søknader om startlån i Sør-Odal kommune, og er leder for yrkesseksjon kontor og administrasjon i den lokale fagforeninga.
Han kommer opprinnelig fra Malaysia, og er ett av mange medlemmer i Fagforbundet som ikke er født i Norge.
Men Kok og andre medlemmer med utenlandsk bakgrunn er underrepresentert i verv og posisjoner i Fagforbundet. Det fastslår forskningsstiftelsen Fafo i en rapport laget på oppdrag fra Fagforbundet.
– Her er det et stort rom for forbedring, sier Kok til Fagbladet.
– Norge har etter hvert blitt et flerkulturelt samfunn og det jobber mange med flerkulturell bakgrunn i yrker Fagforbundet organiserer. Om Fagforbundet ønsker flere medlemmer, er det her det må jobbes, og med konkrete tiltak. Det er ikke nok å ha fine formuleringer i handlingsplanen, sier han.
Da han vurderte å fagorganisere seg tilbake i 2016, var Fagforbundets arbeid med mangfold
ikke blant årsakene til at han valgte å bli medlem. Nå leder han forbundets mangfoldsnettverk i Innlandet fylkeskrets, og opplever at det skjer mye bra på dette feltet i enkelte fylkeskretser. Han mener likevel mye gjenstår.
– IKKE GODT NOK
Fafo-rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant de lokale fagforeningene i Fagforbundet. Omtrent 60 prosent av fagforeningene som svarer, oppgir at de ikke har representanter med flerkulturell bakgrunn i sitt styre. En av tre fagforeninger i undersøkelsen har ikke tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn, verken etter lov- og avtaleverk eller organisatorisk valgte.
Halvparten av fagforeningene svarer at de ikke har noen spesielle tiltak for å få flere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.
Det er ikke godt nok, mener Svend Morten Voldsrud, som sitter i Fagforbundets øverste ledelse.
– Fagforbundet har lenge hatt ambisjoner om å styrke innsatsen på dette området. Vi har sett at vi ikke er gode nok, blant annet når det gjelder representasjon av medlemmer med minoritetsbakgrunn i verv, sier han til Fagbladet.
Derfor er det iverksatt et prosjekt som tar sikte på å øke andelen flerspråklige som organiserer seg – og tar tillitsverv – i Fagforbundet.
Ut fra det Fagbladet erfarer, var det opprinne-
«Jeg har inntrykk av at det ikke faller så naturlig for mange å tenke på innvandrere når det er ledige verv i fagforeninga.»
FLOR DE MARIA VOLD, LEDER FOR MANGFOLDSNETTVERKET I ROGALAND
lig tenkt at en dedikert rådgiver skulle jobbe med prosjektet. Men på grunn av økonomiske nedskjæringer skal prosjektet nå gjennomføres uten ekstra midler.
– BLIR IKKE SPURT
Flor de Maria Vold, som har vært med i Fagforbundets mangfoldsnettverk siden det ble opprettet i 2010, hadde gjerne sett at det fulgte finansiering med, men er veldig glad for prosjektet.
– Jeg har inntrykk av at det ikke faller så naturlig for mange å tenke på innvandrere når det er ledige verv i fagforeninga, fordi man heller tenker på noen som er lik seg selv, sier SFO-
ØNSKER EGNE VERV: Vanessa Riviere tror egne verv som ansvarlig for mangfold i ulike styrer kan gi en fortgang i rekrutteringen av flere tillitsvalgte med minoritetsbakgrunn.
lederen, som selv begynte sin omfattende karriere som tillitsvalgt fordi noen spurte henne direkte.
Vanessa Riviere, som er tillitsvalgt i Oslo og også er med i Fagforbundets mangfoldsnettverk, mener prosjektet burde kommet i gang for lenge siden. For å få en fortgang i arbeidet kunne hun tenkt seg egne styreverv med hovedansvar for mangfold og inkludering på forening- og fylkesnivå i organisasjonen.
– Det bør sitte noen med det perspektivet i valgkomiteer og i styrer på de ulike nivåene. Og skal vi sikre det, tror jeg vi må gå aktivt ut for å finne medlemmer med minoritetsbakgrunn og oppfordre dem til å ta på seg verv, sier Riviere. *
De droppet eksperter og konsulenter.
I stedet fikk de ansatte ansvaret for å utvikle den nye trikkeløsningen – blant annet med saks og papp.
Den er vakker, lyseblå, lett og stillegående. Og supereffektiv. Men hvordan ble den til, den nye trikken i Oslo? Det er en historie for seg. Den starter blant annet med pappmodeller og ansatte med klare meninger om hvordan en trikk skal være.
Hvorfor har den seks og ikke fire dører, slik som standardtrikken fra CAF? Hvorfor er setene trukket lenger inn og hvorfor er det flere hengeseter? Hvordan fikk den så imponerende effektiv passasjerflyt med enkle, men geniale løsninger – en flyt som har tatt luven fra andre utviklere av vognmateriell?
Denne gjengen er svaret. Etter fire års intens lobbyvirksomhet og dragkamp for snart ti år siden, ble oppdraget å kjøpe nye trikker for over fire milliarder kroner gitt direkte til Sporveien.
I prosjektgruppene ble hver eneste faggruppe i Sporveien representert: Trikkeførere, mekanikere, renholdere, infrastruktur, kundebehandlere, drift og trafikkledere med mer, satte sitt preg på utredningene og bidro med konkret erfaring og kunnskap.
For å starte med antall dører.
– De som jobber i trikken, vet jo hvordan passasjerer beveger seg, sier Sebastian Haugland, tillitsvalgt for trikken i Oslo sporveiers arbeiderforening. Han nektet å gå med på at standardtrikken var optimal. I samarbeid med andre ansatte la han likeså godt fram en helt ny layout for den framtidige trikken i Oslo, med flere dører, bredere dører, andre seteplasseringer og færre seter enn standardtrikken fra CAF.
Det ble naturlig nok møtt med en viss skepsis. Eksperter og konsulenter har laget detaljerte utregninger for antall sekunder trikken og passasjerene trenger på hver holdeplass.
Men de ansatte overbeviste både eksperter, ledelse og produsent.
– Vi fikk laget to kopier av trikken i papp, en standardtrikk og en slik vi ville ha den. Så inviterte vi Handikapforbundet og Blindeforbundet til test, forteller Sebastian Haugland. I tillegg samlet han passasjerer av alle katego-
LAGET TRIKK: Geirr Cranner (HVO), Erling Dokken (leder personal og ledelsesklubben), Raymond Lorentzen (plasstillitsvalgt infrastruktur), Sebastian Haugland (tillitsvalgt trikken), Thomas Stave (klubbleder trikken), Martin Langsveen (tillitsvalgt verksted) Rune Aasen (tidligere leder OSA), Harald Jeppesen (klubbleder verksted) og Ola Floberg (leder OSA).
rier, høye og lave, brede og tynne, rullestolbrukere og blinde.
Testen overbeviste.
– Greia er: Kommer rullestolbrukere, blinde og passasjerer med utfordringer enklere og raskere på og av, så kommer også alle andre mye raskere på og av. Det vet alle som jobber med trikken, forklarer Haugland.
Passasjerflyten vakte oppsikt, så mye at Norske Tog skal ha henvendt seg til Sporveien med forespørsel om hva slags programvare de hadde brukt for å komme fram til en slik suksess med passasjerflyt.
– Vi hadde jo exel-ark da, humrer han. Likevel, det er ingen hemmelighet at trikken også har fått litt kritikk, nemlig for å ha for få seter.
– De som skal reise langt, vil for det meste ha sitteplass, siden disse er trukket lengst inn. De som skal kort, må stå. Men jeg er overbevist om at de fleste passasjerer er mer fornøyd med å stå på trikken enn å sitte igjen på holdeplassen, legger Ola Floberg til, leder av Oslo sporveiers arbeiderforening.
Men dette kom ikke av seg selv. Den kampen begynte for godt og vel ti år siden, da Rune Aasen, nå pensjonist, var leder for foreningen. Dette er den største trikkesatsingen noensinne gjort i Norge. Da bryter du ikke med tradisjonell måte å bestille helt uten videre. Normalt ville Ruter tatt seg av bestillingen og leid inn eksperter og konsulenter.
– Det var mange og harde runder. Vi krangla i fire år, minnes Rune Aasen. En ting slår han tindrende klart fast:
– Denne trikken ville aldri sett dagens lys uten at Sporveien bestilte den selv, med medvirkning fra alle grupper av ansatte. Hadde innleide konsulenter og spesialister tatt seg av dette, ville sluttresultatet vært et annet.
VIKTIG
– Man blir jo litt svett når man sitter med ledelsen og proffe konsulenter og må overbevise dem om hvordan det bør være, og det er annerledes enn det de har regnet seg fram til, sier Ola Floberg. De ansatte forteller om en helt
annen trikk enn de italienske de har slitt med siden 90-tallet, både å drifte, rengjøre og vedlikeholde.
Resultatet av årene med utredninger opp mot bestillingen har vist en ting, mener Floberg:
– Det er viktig å ha med dyktige folk som jobber med dette daglig.
STØRST KOMPETANSE
Det var daværende byråd for miljø og samferdsel, Guri Melby (V), som i sin tid lyttet til de ansatte og valgte å gi oppdraget direkte til Sporveien.
– Vi var opptatt av å gi oppdraget til selskapet med størst kompetanse på trikk. For oss var det tydelig at det var Sporveien, sier Guri Melby og viser til at det var nettopp fordi da kunne de mange gruppene av fagpersoner blant de ansatte være med på utredningene.
FORNØYDE ARBEIDSGIVERE
Ledelsen i Sporveien innrømmer at de måtte overtales, men er også svært fornøyde med prosessen.
– Jeg som prosjektleder brukte opprinnelig noe tid før jeg ble overbevist om å gjennomføre et så omfattende medvirkningsprogram, men er ikke i tvil om at det har hatt stor verdi for å få en så god trikk som vi nå får; og jeg vil ikke nøle med å gjennomføre tilsvarende i kommende prosjekter, skriver prosjektsjef Anders Wergeland i Sporveien Trikken i en epost til Fagbladet.
Han framhever alt fra skinnesmøring og flere dører til universell utforming som eksempler på ting som har kommet ut av prosessen Sporveien beskriver som «tidenes satsing på trikk i Norge».
– Uten all innsikt vi har fått fra ulike typer reisende og de ansatte på trikken hadde vi ikke fått like gode løsninger slik at trikken blir tilgjengelig for alle, eller en så god arbeidsplass som mulig. Vi har også fått positiv tilbakemelding av den spanske produsenten om at de ikke har sett noen kunder planlegge og utføre brukerinvolvering på en slik måte som Oslo har gjennomført i dette prosjektet, skriver han. *
Fagbladet har kontaktet CAF for kommentar, men selskapet kom ikke med et svar innen saken gikk i trykken.
«Denne trikken ville aldri sett dagens lys uten at Sporveien bestilte den selv, med medvirkning fra alle grupper av ansatte».
RUNE AASEN, TIDLIGERE LEDER OSA
Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.
Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.
Ledelsen i kommunen har kjøpt inn ny programvare som jeg mener ikke er utviklet i tråd med universelle og ergonomiske prinsipper. Som hovedverneombud har jeg etterlyst behandling av innkjøpet i arbeidsmiljøutvalget (AMU), men arbeidsgiver svarer at det ikke står noe om dataprogrammer i arbeidsmiljølovens bestemmelser om AMU så det er ikke nødvendig. Er du enig?
O.N.
SVAR: Hvis man bare skulle behandlet det som står i paragrafen ville AMUmøtene blitt korte. Hele poenget med å bruke formuleringer som f. eks. «mv.» er nettopp for å understreke at lovteksten ikke setter begrensninger for hvilke forhold loven omhandler. Arbeidsmiljøutvalget skal behandle det som får betydning for arbeidstakernes arbeidsmiljø i stort og smått. Det betyr at utvalget må risikovurdere alle innkjøp og tiltak. Dette gjentas i HMS-forskriftens paragraf 5 og i forskriften om organisering, ledelse og medvirkning i kapittel 7. Risikovurdering skal gjentas regelmessig og ved innkjøp av maskiner og utstyr. Vurderingen skal foretas i samarbeid med arbeidstakerne og deres representanter.
Til behandling i AMU skal det foreligge informasjon
om planer for innkjøp av ny programvare, hensikten med å skrifte ut den gamle, dokumentert medvirkning fra representanter for brukerne og risikovurdering med forslag om mulig avbøtende tiltak. AMU stiller seg bak innkjøpet på betingelse av at nytt utstyr er i tråd med standarden ellers i samfunnet, og at ny programvare forbedrer arbeidstakernes oppgaveløsning og arbeidsforhold. I tillegg skal det gjennomføres en evaluering av prosessen og resultatet etter en tids bruk.
Om det er negative faktorer som kommer fram i risikovurderingen, kan AMU også vedta at konkrete tiltak skal settes i verk for å verne arbeidstakernes liv og helse. Tilsynet for universell utforming har 24 tips for hvordan vi kan utforme nettsider og programvare som er best for alle, blant annet krav om at sidene kan navigeres med tastatur, at teksten er godt strukturert og at brukeren selv kan tilpasse sidene etter egne behov.
Jeg håper vi snart kan komme over perioden der alt om data blir sett på som rent teknologiske forhold. Dette handler i bunn og grunn om arbeidet som utføres, og det krever en helt annen oppmerksomhet om arbeidsmiljøfaktorene.
Arne Bernhardsen, HMS-ekspertRedigering: Per Flakstad Illustrasjoner: Lars Fiske
Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo
E-post: barespor@fagforbundet.no
?Jeg har fått varsel om permittering på jobben, hva gjør jeg? F.K.
SVAR: Det korte svaret er at du bør ta en prat med din tillitsvalgte om situasjonen. Tillitsvalgte vil eventuelt kunne be om juridisk støtte for deg, for eksempel hvis du mener permitteringen er usaklig. Du bør også straks søke om dagpenger fra Nav, fordi saksbehandlingstiden kan være lang.
Det lengre svaret er at det er krevende å angripe en permittering rettslig sett. I motsetning til oppsigelse, hvor du er beskyttet av arbeidsmiljøloven, finnes det ikke noe lovverk som sier noe om når du kan permitteres eller noe om saksbehandlingen rundt permittering.
Hjemmel for permittering er i hovedsak enten i tariffavtalen eller ulovfestet rett. Kort fortalt følger det av begge disse regelsettene at permittering kan skje ved «saklig grunn».
Som saklige grunner for permittering er det forutsatt at dette gjelder midlertidig behov for å begrense antall ansatte, for eksempel ved
midlertidig bortfall av ordre. Pandemi-situasjonen vi har vært gjennom er godt eksempel på at permittering kan være saklig, når kundegrunnlag forsvinner nærmest «over natta».
Er virksomheten rammet av langvarig nedgang, skal i så fall oppsigelse benyttes. Det finnes rettspraksis på at en permittert ansatt kan kreve erstatning i slike tilfeller. Vær også klar over at dersom permitteringen ikke begrunnes i ordresvikt, men for
Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet
eksempel svak økonomi hos arbeidsgiver, kan den ansatte få problemer med å få dagpenger hos Nav. Det følger av folketrygdloven at permitteringen må skyldes forhold arbeidsgiver «ikke kan påvirke».
Saksbehandlingen er for øvrig veldig kortfattet beskrevet i hovedavtalen. Ansiennitet trengs ikke følges dersom bedriften kan påvise saklig behov for å fravike den. Eksempler på dette kan være markert forskjell i kvalifikasjoner eller dyktighet. Det skal etter hovedavtalen drøftes med tillitsvalgte og som hovedregel gis 14 dagers varsel først. Vær klar over at det deretter gjelder en arbeidsgiverperiode på 15 dager. Ved «uforutsette hendinger» (f.eks. offentlig stengt pga. pandemi) kan fristen være nede i to dager, og uten arbeidsgiverperiode. Du finner mer utfyllende bestemmelser i permitteringslønnsloven samt i hovedavtalen.
Tonje Hovde Skjelbostad, advokat i Legalis
KRIGSFLÅTE UNEVNELIG FORARBEID FRUKTVEKST
HODEPLAGG KAUSTISK
ØDELAGT GJENSTAND
SNAKKESALIG
FÅ GJORT TANDER
IDENTISK SPISE
¼ SNES MYNTENHET
PAKKE INN FORFEDRE IDRETTSLEDER SPANDABEL BRAK
100 % ØKON. STØTTE KOMPAKT ORGAN
KLOKKESLETT
HURTIG SPETAKKEL
UTLODNINGSEVENEMENT
LEGGE NED ARBEIDET
RELIGIØST SYMBOL
OPPFØRER SEG
AVLANGT RUND
FRONTPOSISJON
STÅ TILBAKE ENDRE DRESSFARGE VÆRE TÆRENDE
HAR BALLER TIL ENDELIG LØSNING AV BETYDELIG OMFANG
RUTINERT ÆRLIG
FUTTERAL LA GÅ!
MENING RAPPE SEG
FARTS-
KRØTTER YMSE MERKE ETTER SÅR
Løsningen på kryssord nr. 3 må være hos oss innen 3. mai! Merk konvolutten med «kryssord nr. 3» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo
Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no
NAVN ADRESSE POSTNR/STED
NÅR MOTTOK DU BLADET?
Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.
MAY-BRITT STRID 2080 Eidsvoll
DAG AGA 5208 Os INGRID TERUM DALEN 5745 Aurland
ANSVARLIG REDAKTØR
Eva Ler Nilsen
eva.ler.nilsen@fagbladet.no
Telefon 905 82 468
REDAKSJONSSJEF
Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no
Telefon 911 98 972
NETTREDAKTØR
Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no
Telefon 911 58 222
UTVIKLINGSREDAKTØR
Vidar Eriksen
vidar.eriksen@fagbladet.no
Telefon 957 94 693
JOURNALISTER
Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no
Telefon 995 32 224
Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no
Telefon 907 78 397
Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no
Telefon 906 17 786
Bjørn A. Grimstad bjorn.grimstad@fagbladet.no
Telefon 414 69 894
Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
Telefon 415 66 623
Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no
Telefon 977 87 474
Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no
Telefon 991 54 314
Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no
Telefon 909 20 302
Agnes Bridge Walton agnes.bridge.walton@fagbladet.no
Telefon 481 27 351
Ida Søraunet Wangberg ida.wangberg@fagbladet.no
Telefon 995 86 287
Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no
Telefon 996 97 830
TYPOGRAF
André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no
Telefon 480 03 541
KONSULENT
Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no
Telefon 415 49 846
ANNONSER
Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund
Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no
Her er siste nytt fra kjendis-redaksjonen: I dag har en rekke kjendiser, som de færreste kjenner, vist seg på nettsider og i sosiale medier selv om det strengt tatt ikke har vært nødvendig. Dette er på behørig vis rapportert av alle landets viktige redaksjoner – gjerne på toppen av deres nettsider som dagens viktigste nyheter.
Og gjerne med informative titler som: «Sjokkerte», «Vekker oppsikt», «Klesskift: Syntes den var gjennomsiktig».
Kjendisene – som de fleste fortsatt ikke vet hvem er – blir ofte spurt om hvordan det er å være kjendis. De svarer like ofte at det veldig slitsomt. Spesielt er det slitsomt med all oppmerksomheten fra media og folk som for eksempel følger dem i sosiale medier.
Vi i kjendisredaksjonen kan imidlertid avsløre at disse kjendisene faktisk lever av å være kjendiser. Det er jobben deres å få oppmerksomhet fra media og fra folk som for eksempel følger dem i sosiale medier.
Og det er jo noe alle vet: Det er ofte slitsomt å måtte jobbe.
Det er morsomme og inspirerende dager på jobb, og det er mindre morsomme og inspirerende dager. Sånn er det for oss som få kjenner, og sånn må det vel også være for kjendiser som få har hørt om.
Statens kjendistilsyn (SKT) har imidlertid advart mot at totalbelastningen ved å ikke gjøre noe annet enn å være kjendis kan bli stor. Kjendisenes etikkutvalg (KEU) advarer også mot å miste kontrollen på arbeidet. Spesielt «Seksjonen for puppeglipp» (SP) og «Seksjonen for tåpelige ting i bakgrunnen» (STTIB) har vært veldig tydelige på dette.
For at det ikke skal bli altfor slitsomt å være kjendis, kan for eksempel vi i media gi dem litt mindre oppmerksomhet.
Siden kjendisene sier de synes oppmerksomhet er slitsomt, blir de sikkert glad for det. Sånn bortsett fra at de kanskje må finne seg en annen jobb.
PER FLAKSTAD
KONTROLLERT OPPLAG
1. HALVÅR 2022: 391.668
Styrketrening ble løsningen for Linn
Thea siden kondisjonstrening absolutt ikke er det. På en fjelltur truet faren med å sende henne til legen og sjekke om hun hadde astma siden det var en fjelltopp hun ikke klarte. Men det var viljen som var vond, ikke formen.
Nå har hun trent styrke i to år etter å ha spilt håndball i tolv år. På håndballbanen spilte hun ving og hun var rask, men kondisjonen hadde hun ikke.
– Jeg har alltid drevet med lagidrett. Det som er fint med å være Friskis er at jeg er en del av et godt miljø. Her på treningssenteret er det alltid noen i resepsjonen som sier hei, og voksne og unge kjenner hverandre. Vi er en god gjeng.
Dessuten ville hun prøve noe nytt. Siden hun alltid var best når håndballaget hadde styrketrening, valgte hun å prøve seg på nettopp det.
Nå er det militæret som er målet. Hun vil lære mer om seg selv og hvordan hun takler utfordringer, stress og å gå i kjelleren.
– Jeg trenger utfordringer og å oppleve noe nytt.
Som lærling har hun hatt trim på tirsdager de dager det har vært mulig på eldresenteret hvor
NAVN: Linn Thea Dreessen
ALDER: 19 år
STILLING: Lærling helsefagarbeider
FAMILIE: Bor hjemme hos mamma og pappa
BOSTED: Fredrikstad
HOBBY: Styrketrening
hun jobber. Da arrangerte hun bevegelse til musikk av både Ole Ivars og Kygo.
Når militæret er overstått, vil Linn Thea fortsette å jobbe med eldre. Drømmen er en fysioterapiutdanning og å etablere en egen trimgruppe for eldre. Både på jobben som styrketreningsinstruktør på treningssenteret og på eldresenteret opplever hun den gleden treningen kan gi mennesker, uansett alder.
– Jeg er glad i eldre og jeg vil at folk skal ta vare på sin egen helse. Derfor vil jeg studere noe innen helse og trening og bli noe jeg har lyst til. Det hadde vært litt kult å bli norgesmester i benkpress også.
Linn Thea som tar 135 kilo i knebøy, 140 kilo i markløft og 80 kilo i benkpress har noen gode råd å komme med til pausetrim på jobb:
1. Knebøy.
– Det styrker lår og setemuskler. Det er jo greit å kunne reise seg fra sofaen.
2. Push-up.
– Dette er godt for overkropp og det styrker triceps. Det er jo greit å kunne bære handleposer selv eller løfte på plass en eske.
3. Situps.
– Dette er bra for magemusklene. Vi vil jo gjerne klare å holde oss oppreist. *
Gym var favorittfaget på skolen, men hun eier ikke et eneste friidrettsmerke. Linn Thea Dreessen klarte aldri løpetesten.
Det hadde vært litt kult å bli norgesmester i benkpress også.
