04
08
4 | 2023
Valget: Dette er viktigst for LO-medlemmene
Dårlig arbeidsmiljø følger oss gjennom livet
17 Gir skade på hjemmekontor rett til erstatning?
21
Frisør ble ufør etter bruk av sterkt rengjøringsmiddel
29 Flere barn opplever mobbing i barnehagen
31
Undersøkelse: Nordmenn godtar private helseaktører
56 Historisk streik i årets lønnsoppgjør, LO krever at alle får
70 Fagbladet vant prisen «Årets tittel» i Fagpressen
72 Nyvalgt styremedlem trakk seg etter bråk på årsmøte
FAGBLADET
Møllergata 10 0179 OSLO
Telefon 23 06 40 00 www.fagbladet.no
Send tips til tips@fagbladet.no
ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no
Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.
Forsideillustrasjon: André Martinsen
Når dette skrives er vi midt i en historisk streik for økt lønn. Når dette leses håper jeg arbeidsgiverne har innfridd fagbevegelsens krav og sørget for at alle kan klare seg igjennom priskrisa.
Alle spådde at årets lønnsoppgjør ville bli krevende og tøft. Det ble det. Forhandlingene ble brutt og riksmekleren satt på saken. Men det lyktes ikke å få LO og NHO til å bli enige om størrelsen på årets lønnstillegg. Skissen som ble lagt fram i meklingen var for dårlig til at LO kunne si ja. Den innfridde ikke kravene om at alle skal få mer å rutte med, samt at de lavtlønte skal få et ekstra løft.
Kirketjener Øystein hjelper pårørende i sorg hver uke.
Et godt resultat i årets lønnsoppgjør forutsetter nemlig at de ansatte får solide lokale lønnstillegg på toppen av et felles sentralt tillegg. Mange av LOs medlemmer i lavlønnsbransjer og kvinnedominerte yrker ville ikke klart det. Tilleggene som kan gis på mange av arbeidsplassene er for små til at det vil gi en lønnsutvikling som er større enn det prisene forventes å stige. Noen yrkesgrupper, som Fagforbundets bussjåfører innenfor NHO, har ikke engang lokal forhandlingsrett.
Hvordan skal de klare å sikre seg såkalt kjøpekraftforbedring?
Streiken er berettiget og viktig. Det LO og NHO til slutt blir enige om, danner grunnlaget for de andre lønnsoppgjørene denne våren. Fagforbundet har noen få medlemmer i NHO-bedrifter, de andre skal forhandle lønn når streiken er over og resultatet foreligger. Medlemmene har store forventninger. Det ble tidlig på året signalisert at de kommuneansatte skulle få mest i år. Da må arbeidsgiverne på banen med et skikkelig tilbud i både privat og offentlig sektor. De som tjener minst kan ikke bli lønnstaperne nok en gang.
AKTUELT
VALGETS KVAL: Flere faste, godt betalte heltidsjobber i kommunen er høyt på ønskelista til LO-velgerne.
Faste heltidsstillinger og mer tid til god eldreomsorg er de viktigste sakene for LOs medlemmer foran lokalvalget, viser LOs medlemsdebatt.
Innenfor velferdsområdet er det eldreomsorg som rangeres øverst av de viktigste sakene.
LO-medlemmene er i stor grad enige om hvilke saker som er viktigst for dem. Det viser resultatet av en omfattende medlemsundersøkelse, hvor mer enn 86.000 medlemmer har svart på spørsmål.
Medlemmene har fått beskjed om å nevne de tre viktigste sakene innenfor to områder: arbeid og velferd.
Når det gjelder arbeidsliv, er det hele og faste stillinger som troner øverst.
• 53 prosent har svart at flere faste, hele stillinger i kommunen er en av de tre viktigste sakene.
• 46 prosent har svart at kommunene må ansette flere medarbeidere framfor å leie inn folk fra vikar- og bemanningsbyråer.
• 37 prosent har svart at alle som jobber i kommunene fortjener lønnsvekst, ikke bare de gruppene det er størst konkurranse om.
• 28 prosent mener det må ansettes flere medarbeidere med riktig utdanning i helse, velferd og undervisning.
• 22 prosent har svart at det må bli flere lærlingplasser, i både offentlige og private virksomheter.
VELFERD: LOs medlemmer vil at kvaliteten på tjenestene skal være god, og de ser sammenhengen mellom faste, hele stillinger, tillit til de ansattes faglighet og kvalitet på tjenestene, sier LO-leder Peggy Hessen Følsvik.
FOTO: HÅVARD SÆBØ
• 59 prosent har svart at eldres behov må stå i sentrum, og at ansatte må få tid og muligheter til god eldreomsorg.
• 38 prosent har svart at helse- og omsorgstjenester ikke må settes ut på anbud.
• 37 prosent har svart at det må jobbes bedre for å forebygge sosiale problemer, skolevegring og psykiske problemer blant unge.
• 30 prosent vil at barn og unge må få mulighet til å delta på kultur- og fritidsaktiviteter, uavhengig av familiens økonomi.
• 29 prosent sier at velferdstjenestene skal drives av kommunen – ikke settes ut til private, kommersielle virksomheter.
Medlemsdebatten danner grunnlaget for LO i den lokale valgkampen. Målet er å engasjere medlemmene og øke oppslutningen blant LO-medlemmene ved lokalvalget.
Debatten skal også bidra til å sette arbeidsog velferdspolitiske saker på dagsordenen ved kommunevalget.
Det er flest medlemmer fra Fagforbundet –34.047 i alt – som har deltatt. Fra Fellesforbundet har 10.528 medlemmer deltatt. Medlemmer fra de aller fleste forbundene har svart. *
TEKST OG FOTO: MARTE BJERKE
Hva er din fanesak?
– At flere ønsker å bli sykehusvert, og at alle sykehus i Norge har sykehusverter. Vi mistet mange verter under pandemien. Som sykehusvert tar vi imot pasientene som kommer inn døra. Hvis de ser litt spørrende ut, går vi bort og tilbyr hjelp. Vi kan følge pasientene dit de skal, eller sende dem i riktig retning. Mange av pasientene har kognitiv svikt, de kan være redde og ha smerter. Vi er medmennesker som er med dem på veien.
Du trenger ikke å ha jobba på sykehus for å bli sykehusvert. Jeg ble lært opp av en tidligere arborist. Og du trenger ikke å være så sprek, heller. Vi går en del skritt, men i sakte tempo. Vi er ikke underlagt det tidspresset som andre yrkesgrupper på sykehuset er.
Hva driver deg?
– Jeg har jobba på sykehuset i mange år og synes det er hyggelig å kunne bidra med noe. Jeg er frisk og rørlig, og liker å jobbe med mennesker. Dette gir så mye tilbake, takknemlighet fra både pasienter og pårørende. Jeg går alltid herfra med en god følelse inni meg.
Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?
– Vi betyr noe for enkeltmennesket. Men rent samfunnsmessig er det viktig med frivillige. Uten frivillige stopper mye i Norge opp. Det er ikke nok ansatte til å ta seg av de små oppgavene.
NAVN: Elisabeth Vatne-Lund
ALDER: 69 år
JOBB: Pensjonist. Tidligere tillitsvalgt og HMSkonsulent, blant annet på Aker sykehus i Oslo. Utdannet barnepleier
FAMILIE: Særbo
• Når du skal huske en stor mengde med informasjon, lønner det seg å dele den opp i grupper.
Eksempel:
Kredittkortnummer: I stedet for å huske 16 individuelle tall, del nummeret opp i fire grupper med firesifra tall.
Handlelista blir lettere å huske hvis den deles opp i kategorier som «bakevarer», «grønnsaker», «pålegg» o.s.v. (Hvis du organiserer lista etter løypa du går i butikken, gjør du det enda enklere for deg selv.)
• Rim er gode huskeregler: Eksempel fra naturfagen: «Syre i vann går an, men vann i syre blir uhyre.»
• Den første bokstaven i ordene i en setning, danner en eller annen mening.
Eksempel på planetenes rekkefølge: Mer kelige Ve gard jo dlet ma nge ju lesanger sa ur maker Ne sby
• Hvis du leser høyt til seg selv, lagrer du lettere informasjon i langtidsminnet.
• Studier viser at vi husker bedre når vi noterer med penn på papir.
• Knytt det du vil huske til noe annet. Hvis du vil huske hvor du la brillene; assosier brillene med en øy, hvis du legger dem på kjøkkenøya.
• Et akronym er en forkortelse som blir uttalt som et vanlig ord.
Eksempel på regnbuens farger i rekkefølge: ROGGBIF
Kilder: Lynkurs i hukommelse og leseteknikk (Kurt Bai), Harvard.edu, Hjernefabrikken.no, Universitetet i Agder (UiA.no), University og St. Augustine for health sciences (usa.edu), Forskning.no
1 2
LAG BILDER AV TALL OG ORD (Hjernen er mye flinkere til å huske bilder enn tall og ord.)
LAG ET SYSTEM DER HVERT TALL MINNER OM ET SYMBOL
(OG LÆR DET UTENAT)
BRUK TALLSYSTEMET:
• Nå kan du bruke systemet til å f.eks. lære deg rekkefølgen på planetene i solsystemet.
Bruk tallsymbolene og lag en historie der du kobler hver av dem med ting du assosierer med de ulike planetene. Lukk øynene og se for deg historien som en film (bruk mye bevegelse). Hendelsene skal være spektakulære og merkelige – da blir de lettere å huske.
Her er et eksempel på en slik historie
1: MERKUR
Da jeg skulle tenne lyset var jeg uheldig og satte fyr på en merkelapp å nei!
2: VENUS
Ut av merkelappen fløy det en svane med gudinnen Venus på ryggen.
Merkelapp=Merkur Venus=Venus
Når du er ferdig med historien kan du både rekkefølgen på planetene og deres enkelte plassering.
3: JORDA
Da jeg så det, banket hjertet mitt så hardt at jorda rista. bank bank bank
Jorda=Jorda
5: JUPITER
Men plutselig slo lynet ned i marsipanbrødet mitt.
Og i hånda mi sto selveste Judas! mornings ?
Marsipanbrødet=Mars Judas=Jupiter
6: SATURN
En diger elefant med Satan på ryggen kom stormende mot meg.
hjælp!
Her bruker vi en kombinasjon av tallsystemet og annen assosiering: N
Det var en gang en PRins ...
... som møtte en svane Da svanen ble spist av en snømann ...
HUSKE BILNUMMERET DITT: snu
... snudde prinsen 180 grader.
(Eller PR-rådgiver)
HU... jeg må slue å dree
Satan=Saturn
8: NEPTUN
7: URANUS
Den heiste et flagg med bilde av en rumpe
Rumpe=Uranus (Barnslig, men lett å huske)
Da lo en snømann så høyt at den ble knust av en diger nepe
Nepe=Neptun
4: MARS za! ha ha ha! rUmpe! SPLA!
AKTUELT
At et dårlig arbeidsmiljø sliter på oss i hverdagen, er godt kjent. Nå viser ny forskning at vi også drar med oss negative opplevelser inn i alderdommen.
Alle som har kjent på et dårlig arbeidsmiljø, vet at det gjør noe med både psykisk og kanskje også fysisk helse, men har kanskje tenkt at det er et her og nå-fenomen. Ny forskning viser imidlertid at arbeidsmiljøet også påvirker oss som eldre.
Forskere ved Helseuniversitetet i Jönköping og Karolinska Institutet i Solna har fulgt mennesker i mer enn 40 år for å undersøke hvordan arbeidslivet påvirker oss på lang sikt.
KOGNITIVE EVNER SVEKKES
Studien, som har fulgt 1800 tilfeldig utvalgte personer i perioden fra 1968 til 2011, viser at arbeidsmiljøet har stor innvirkning på hvordan vi har det senere i livet. Mangler i det psykososiale arbeidsmiljøet øker risikoen for dårligere kognitiv og fysisk funksjon som eldre.
– Når man har fulgt personer lenge, får man klare bevis på at arbeidsmiljøet tidligere i livet påvirker hvordan du har det som eldre, sier Ingemar Kåreholt, professor i gerontologi og prosjektleder for studiet. Gerontologi er læren om alderdommen og aldringsprosessene.
Et arbeidsmiljø som er middels belastende, men knyttet til muligheten til å styre eget arbeid, påvirker oss positivt. Jobben bør imidlertid ikke være for stressende.
Vi påvirkes negativt dersom vi har liten mulighet til å styre innholdet i jobben, selv om arbeidet i seg selv ikke er så stressende. Verre blir det å ha et stressende arbeidsmiljø og samtidig ikke kunne styre innholdet i jobben.
LANGSIKTIG ANSVAR
Kåreholt sier at man vet at en rekke faktorer er knyttet til helserisiko i alderdommen, og det gjelder altså også arbeidsvilkår.
– I arbeidshverdagen er det viktig at man får oppmuntring, støtte, at arbeidet fordeles rettferdig og at man har oppgaver man kan håndtere, sier Kåreholt. *
I arbeidshverdagen er det viktig at man får oppmuntring.
INGMAR KÅREHOLT, PROFESSOR I GERONTOLOGIFOTO: COLOURBOX
Henriette Sundquist er 46 år gammel og jobber i Stjerneboligen, en bolig for utviklingshemmede på Senja. Her hjelper hun til med alle daglige gjøremål som å lage middag sammen med beboerne og ta oppvasken, følge til timer hos helsevesenet, eller til aktiviteter som svømming. Det hun liker aller best er å gå på tur og kanskje aller mest å ta med seg beboerne på elgjakt.
2 1 3
Sekken er alltid klar for å være med på tur. I den ligger alt man kan trenge i løpet av en dag. Her er det hodepinetabletter, bind, hovedavtalen, vanntette klær, lue og votter.
BUFF
Aldri en dag uten buff. Halsvarmeren som kan brukes til skjerf, bandana eller pannebånd, holder kulden unna.
ARMBÅNDSUR
Det holder ikke med mobilen, klokka på armen må være med. Slik har det vært siden hun fikk en trekkoppklokke av bestefaren.
I DENNE SEKSJONEN:
S 10
Her gjør helsesekretærene «legearbeid» for å avhjelpe krisa.
S 14
Ny ambulansestasjon: Mugg og rotter en saga blott?
S 18
Sorgarbeid er en del av arbeidsuka for kirketjener Øystein.
S 26
Må spise etter bare en time på jobb. Hvilke regler gjelder for pauser?
Helsesekretærane tok over som daglege leiarar for å hjelpe legane.
Fastlegen kjente seg litt for godt igjen då ho snakka med utbrente sjukmeldte pasientar. Dette meiner dei må til for å løyse fastlegekrisa.
Ei rekkje med taggete snødekka fjell skyt opp av sjøen. Ute på havet ligg sjarkane tett i tett omgitt av ein sverm med skrikande måsar, som håpar på å få ein bit av overfloda.
Samtidig som rikdomen svømmer i stim, finst det også ein mangel. Folk som nyleg har flytta til Lofoten, risikerer å måtte vente opp mot to år på å få fastlege. Samtidig som det bur 11.000 i Vestvågøy, står nesten 700 på venteliste for å få ny fastlege i kommunen. Bildet er stort sett det same i heile landet. Rundt 235.000 har ikkje fastlege og 258.000 står i kø for å bytte, viser tal frå Allmenlegeforeningen og Helfo.
AVLASTE: Julia Lockert (t.v) og Siri Pedersen jobbar som helsesekretærar og fortel det er mange oppgåver dei kan gjere for å avlaste fastlegar.
FRYKTAR DÅRLEGARE TILBOD
Inger Marie Lemvik er lege i Lofoten. Ho har jobba som lege sidan 2014. Om det ikkje blir gjort grep, vil pasientane merke det, trur ho. – Eg trur det vil tvinge seg fram at det offentlege må kjøpe meir tenester frå det private. Og at det offentlege helsevesenet vil bli svekka. Større belastning vil gjere at fleire fastlegar og legar ved sjukehuset sluttar. Dette vil føre til at fleire kjøper tenester frå dei private. Til sjuande og sist får vi ei klassedeling som blir større, der dei med pengar får betre helsetenester, seier Lemvik.
Ho merka det skjedde noko då ho etter kvart måtte bruke ettermiddagane. Og framleis fekk
ho ikkje gjort unna alt arbeidet. I ei vanleg veke jobba ho opp mot 60 timar i snitt.
Då ho lytta til pasientar som var sjukmeldte fordi dei hadde møtt veggen, starta ho å stille spørsmålet om det kanskje kunne vere nokre mursteinar på veg til å stable seg opp i hennar liv. Så tok fastlegen eit drastisk val.
SEKRETÆR OG DAGLEG LEIAR
Ein stålspiss forsvinn inn under hud og ei mørk raud lita elv finn vegen i eit lite glas. Helsesekretær Julia Lockert vender kolben frå side til side og set den frå seg. Lofotleger AS har rundt 6000 på fastlegelistene sine. Kollega og helsefagarbeidar Therese Skjennum har fått både høgare løn og fleire arbeidsoppgåver nyleg:
– Eg trur ikkje det er så vanleg at helsesekretærar blir dagleg leiarar av legekontor enno. Eg og ein kollega har delt på dagleg leiar-jobben i eit år. Vi har snakka med styret, som ønsker å fortsette i to nye år med ordninga, fortel Skjennum.
Helsesekretærane avlastar fastlegane som kan bruke meir tid på pasientane. Sekretærane har personalansvar, ordnar med ferielister og HMS, blant anna. Julia Lockert seier det er fleire oppgåver dei kunne ha gjort.
– Det er ikkje tvil om at legane må bruke mykje tid på legeerklæringar til vidaregåandeelevar som skal ha gyldig fråvær. Og forsikringssaker. Det er ein del oppgåver vi kunne ha gjort, som vi ikkje har lov til i dag, seier Lockert, som er utdanna både helsefagarbeidar og helsesekretær.
Guro Myklebust har sjølv bakgrunn som helsesekretær og sit i seksjonsstyret i Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet:
– Vi må sjå på kor viktige helsesekretærane er. Både på legekontora og på sjukehusa. Vi må jobbe for meir oppgåvedeling for fleire yrkesgrupper. Dei manglar folk i fleire delar av helsesektoren. At helsesekretærane kan avlaste
«Vi må sjå på kor viktige helsesekretærane er. Både på legekontora og på sjukehusa.»
GURO MYKLEBUST, MEDLEM AV SEKSJONSSTYRET I YRKESSEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON I FAGFORBUNDETSTYRER SJØLV: Lege Inger Marie Lemvik bestemmer no sjølv kor mykje ho skal jobbe. Arbeidsmengda førte til at ho gjekk frå å gå i Lofotfjella med venner til å ligge utmatta på sofaen.
legane som hos Lofotleger er eit godt eksempel på ei fin løysing, seier Myklebust.
Ho har blant anna jobba fleire år på Nordlandssjukehuset.
Ein av grunnane til jærbuen Inger Marie Lemvik flytta var Lofotfjella, det fiskerike havet og naturen. Og turane som ventar rett utanfor stovevindauget hennar. Men etter at dei mista turnuslegen på kontoret på Flakstad, hopa arbeidsoppgåvene seg opp:
– Eg orka ingen ting, huska lite og hadde svært lite energi igjen. Eg sleit med å konsentrere meg og vakna på nettene. Eg hadde ikkje lyst på mat, og orka ikkje å gå tur. Eg var heilt tom, fortel legen.
Medlemmar av Legeforeningen i Trondheim gjorde ei studie blant 1000 fastlegar og laga rapporten «Trønderopprørets fastlegeundersøking». Dei fant at 39 prosent er litt einig i at jobben går utover helsa. 25 prosent er heilt einige.
Etter ein samtale med ein annan fastlege blei Lemvik sjukmeldt. Ho bestemte seg for å seie opp jobben ho elskar.
I dag jobbar Lemvik som vikar i null prosent stilling, i Vågan kommune. Det betyr at ho kan jobbe så mykje som ho ønsker og greier. I dag er det tilsvarande mellom 50 og 70 prosent.
Lemvik er klar på kva som må til for å løyse fastlegekrisa. Ho trur arbeidsdeling kan vere til hjelp. Men det må fleire i kvite frakkar til.
– Eg trur svaret på korleis løyse fastlegekrisa er kjempeenkelt. Det er for mange oppgåver i forhold til kva det er kapasitet til å løyse. Så enkelt er det, seier legen, som meiner løysinga er å tilsette fleire fastlegar.
Ho får støtte frå helsesekretærane ved
Lofotleger:
– Det må kome fleire fastlegar som har færre pasientar, seier Julia Lockert.
Kollega Siri Pedersen trur meir arbeidsdeling og fleire fastlegar vil merkast hos dei mange som ringer dei dagleg og er frustrerte.
– Det vil bli kortare ventetid på å få time. I dag er det vanleg med alt frå to til seks veker. *
MEIR: Julia Lockert og kollegaene på Lofotleger AS gjer alt frå å ta blodprøver til å lede klinikken. Lockert seier at legane må bruke mykje tid på fråversmeldingar til vidaregåande-elevar og forsikringssaker. Og meiner dette er oppgåver som helsesekretærar kan ta seg av, om regelverket blir forandra og dei får lov.
OPPGÅVEDELING: Kollegaene (frå venstre) Siri Pedersen, Julia Lockert og Therese Skjennum sin arbeidsplass har tilsaman 6000 pasientar. Skjennum deler på dagleg leiar-stillinga med ein kollega. Ho håpar fleire legekontor får augene opp for meir oppgåvedeling.
Helsefarlig luft og vanskelige hygieneforhold har preget hverdagen til ambulansearbeiderne i Halden. Etter over ti års kamp for ny stasjon gir ledelsen endelig grønt lys. Men tør de tro på det?
En lett, avventende stemning preger det midlertidige møterommet til ambulansearbeiderne i Halden. På andre siden av gata har verneombudet stengt det ordinære møterommet på grunn av fukt og muggsopp. I kjelleren fant Mycoteam rottelort på en inspeksjon.
– Jeg tror det ikke før de begynner å grave, sier paramedic Thomas Hagen nøkternt om planene for ny stasjon.
De ansatte har nemlig fått gode nyheter før. Mens den slitne bygningsmassen har forfalt, er lovnader gitt, forventninger bygd opp og nederlag blitt en vane.
– Jeg husker da jeg var på omvisning her i 2021, da ble det sagt at nå skal vi ut av disse lokalene, forteller en av stasjonens yngre medarbeidere, paramedic Sara Evensen.
Gjengen rundt bordet innrømmer at lokalsituasjonen er gått på motivasjonen løs. Det gode kollegiet og et meningsfylt yrke gjør at de holder ut.
På vaktskiftet tirsdag morgen er stemninga ekstra god. Tillitsvalgt og paramedic Trond Edvardsen lover kake til frokost i morgen også. Endelig er det grunn til å feire.
Edvardsen har nettopp parkert ambulansen i underetasjen etter et hektisk nattskift. Kjøretøyet får så vidt plass i garasjen, det må rygges helt inntil bakveggen, men da er det ikke mulig å få ut båra.
Edvardsen har slengt bagen med tøyet han har brukt på jobb over skuldra, fordi det ikke finnes noen grovgarderobe i direkte tilknytning til garasjen. Det er heller ingen ren og skitten sone, og han har knapt registrert at utstyr og klær ligger på gulvet mellom ambulansene. Det er helt vanlig her inne.
Ambulansestasjonen disponerer totalt fire bygg, spredt litt rundt omkring. Ingen av dem er store nok til at alle ambulansene får plass. Reservebilen som alltid skal være klar til utrykning, må stå ute. I vinterkulda har det
hendt at batteriet er flatt og bilen er full av snø når alarmen går. Om de er bekymra for pasientsikkerheten?
– Ja, svarer Trond Edvardsen, som sier det er vanskelig å bevise at lokalsituasjonen har gått direkte ut over pasientene, men at alt tar mye lengre tid når det praktiske ikke fungerer.
ASTMAANFALL
Tillitsvalgte og vernetjenesten har varsla både Arbeidstilsynet, Statsforvalteren, sykehusledelsen og media om forholdene ved ambulansestasjonen i Halden. En øvelse understreket alvoret for de 35 ansatte: En av dem fikk et akutt astmaanfall som følge av luftkvaliteten i bygget.
– Øvelse ble plutselig realitet, sier Thomas Hagen.
• Underlagt Sykehuset Østfold, Haldenklinikken
• 35 ansatte
• To døgnambulanser, pluss en reserveambulanse som er bemanna på dagtid i ukedagene
• Har såkalt overtallsbemanning. Det vil si en bemanning som tar høyde for at folk blir syke. De som er overtallige dekker opp ved sykdom eller stepper inn på de ulike bilene. Slik unngår stasjonen overtidsbruk
Paramedic Tommy Jansen kan huske at stasjonen flytta inn i Søsterveien i 1998.
– Det var for trangt allerede da, hevder han og utløser en aldri så liten mimrestund rundt bordet.
For det var verre før. Tross alt. Det hender at de må påpeke for sine yngre kollegaer at de faktisk lå i dobbeltseng på nattevakt og delte på klærne:
– Før i tida da en ansatt fikk tur, sto han utafor døra og ville ha buksa mi, sier Jansen og flirer.
GODT SAMARBEID
I 2010 ble trangboddheten og de uegnede lokalene et mer offisielt tema i møter med ledelsen. Fra 2015 har sykehuset jobba systematisk for å få ny stasjon. Nå har Helse Sør-Øst åpna for å gå videre med planleggingen.
SLITENT: Bygget innerst i Søsterveien ser mest av alt ut som et vanlig bolighus. Dette er ett av fire bygg som stasjonen disponerer i dag. Lokalsituasjonen kan ha gått ut over pasientsikkerheten, frykter tillitsvalgt.
HELSESKADELIG: Trond Edvardsen på vei inn i etasjen som er stengt av vernetjenesten. Her kan man bare oppholde seg i korte tidsintervaller. Snart kommer Arbeidstilsynet på besøk.
KAKE: Trond Edvardsen (nummer 2 fra venstre) har lovt kake to dager til ende. Til venstre for Edvardsen: Catrin Sigvartsen, til høyre for Edvardsen: Jonas Feldt Gulbrandsen. På andre siden av bordet: Kristoffer Hellberg.
Edvardsen mener godt samarbeid er årsaken til at ord nå blir handling.
Hvor lang tid det tar før bygget faktisk står der, tør han ikke spå. Minimum to år er et anslag. Sykehuset Østfold har tro på at det blir ny stasjon, men kan ikke si noe om når.
– Siden Helse Sør-Øst har åpnet for at vi kan gå videre med planene om å kunne leie i et nytt bygg, selv om vi overskrider grensen for hva vi i utgangspunktet kan bruke på finansiell leie, mener vi det er god sannsynlighet for at det blir en ny ambulansestasjon, skriver Trond Smogeli i en epost til Fagbladet. Han er Facility Management-direktør og leder sykehusets eiendomsutvikling. Helse Sør-Øst kan foreløpig ikke bekrefte at det faktisk blir en ny stasjon.
– Sykehuset gjenopptar nå arbeidet med konseptfasen, inklusive dialog med Halden
TRANGBODD: Kun to av ambulansene får plass i garasjen, den tredje må stå ute. Men det er trangt om plassen inne også, båra får ikke hospitant Eivind Høydahl-Johansen tatt ut når ambulansen er parkert.
kommune om leie av lokaler i tilknytning til ny brannstasjon, skriver økonomidirektør Line Alfarrustad i Helse Sør-Øst i en epost til Fagbladet.
– TRENGER IKKE NOE SLOTT
I murblokkas første etasje møtes vi av et signalgult skilt: «Stengt på ubestemt tid! Vernetjenesten». I etasjen over sitter seksjonsleder Kristoffer Hellberg med plantegning over ny stasjon på dataskjermen. De har hatt god tid på å tegne et optimalt lokale.
– Vi trenger ikke noe slott, men noe som virker, sier Edvardsen.
Da den gode nyheten ble sluppet dagen i forveien, gjorde seksjonsleder Hellberg noe han ikke har gjort på lenge:
– Jeg sov en hel natt! *
«Før i tida da en ansatt fikk tur, sto han utafor døra og ville ha buksa mi.»
TOMMY JANSEN, PARAMEDIC
Kvinna falt og skada handleddet på veg frå heimekontor til eit jobbmøte.
Saka hennar kan avgjere kva yrkesskadeerstatning alle på heimekontor kan få.
betre etter pandemien, anslår Wildhagen,
– Det er ei svært viktig prinsipiell sak for å få avklart skadedekning i samband med heimekontor, seier LO-advokat Fredrik Wildhagen, som er advokaten til kvinna.
Vinteren 2018 var kvinna på veg mot bilen og eit møte i Alta. Ho starta dagen på heimekontor, sklei og skada seg slik at ho måtte operere handleddet. Nyleg kom lagmannsretten til at ho ikkje skulle få yrkesskadeerstatning. To av tre dommarar meinte at om ho etter eige ønske var på heimekontor, er ikkje arbeidsgjevar ansvarleg for å dekke skader som skjer på reise til eller frå heimekontor. Fleirtalet i lagmannsretten meiner at det må vere nødvendig heimekontor om ulykka skal bli rekna som yrkesskade.
Wildhagen stadfestar at kvinna nyleg har bestemt seg for å anke saka.
HØGSTERETT KAN AVGJERE
Kvinna er i arbeid no, men kan få langtidsskadar som vil gje redusert arbeidsevne.
Wildhagen meiner rettssaka kan ha stor betydning for andre.
Noko av regelverket for heimekontor er
– Det har kome ei viss betring med forskriftsregulering med krav til HMS på heimekontor. Kva gjeld yrkesskadedekning, er det klare manglar. Utviklinga har stagnert. Wildhagen meiner politikarane og rettssystemet peikar på kvarandre for avklaring.
Trond Finstad, leiar for Yrkesseksjon kontor og administrasjon i Fagforbundet, støttar anka.
– Heimekontorbruken er aukande og svært mange av våre medlemmar har avtalar om heimekontor. Det er ei utvikling som er ønska av mange arbeidstakarar og arbeidsgjevarar, og som har fleire fordeler. Men heimekontorordninga fungerer ikkje utan at tilsette veit at dei er trygge på jobb. Og at dei får hjelp om dei skader seg, seier Finstad.
Han etterlyser politisk handling om kvinna ikkje vinn fram.
– Det kan ikkje vere slik at kvar enkelt arbeidstakar står åleine berre fordi dei utfører oppgåvene sine utanfor huset sine fire vegger. *
fungerer ikkje
utan at tilsette veit at dei er trygge på jobb.»
TROND FINSTAD, LEIAR FOR YRKESSEKSJON KONTOR OG ADMINISTRASJON I FAGFORBUNDETGLATT: Å skli på veg til bilen kan vera farleg i seg sjølv. FOTO: COLOURBOX
Kirketjener Øystein Aanonsen-Jansen
møter mennesker i sorg hver eneste uke. Noen begravelser er vanskeligere enn andre.
Gravsteinene nedenfor Skjebergdalen kirke kaster lange skygger i sola, men kulda har ennå ikke sluppet taket. Gravplassarbeiderne Roar Kampenes og Morten
Kirkerud har gjort klar den nye graven ved hjelp av en tinemaskin. Inne i kirka venter en naken kiste på båreblomstene.
– Alt må være ferdig pynta og ordnet en time før gravfølget kommer, sier Øystein AanonsenJansen, som er kirketjener og klokker for kirkene i Skjeberg sokn på åttende året.
Gjennom 25 år i krematorium og som kirketjener og kirkegårdsarbeider i ulike kirker har det blitt utallige møter med mennesker i sorg og krise.
– Det er ingen forkynning. Sånt har ingenting med saken å gjøre. Jeg bare er der hvis de trenger en klem, eller hva som helst, sier kirketjeneren, som også er tillitsvalgt i Fagforbundet.
SORG PÅ AGENDAEN
Han og andre medlemmer deltok nylig på kurset «Sorgarbeid i dress og kjeledress», i regi av Institutt for sjelesorg på Modum Bad, men på Fagforbundets regning.
– Kurset var inspirerende og lærerikt. Det er veldig godt å få litt teori på ting du bruker i hverdagen. Og ikke minst få høre hvordan andre på vår side jobber og bearbeider ting uten at prestene er blanda inn.
Kirketjenere og kirkegårdsarbeidere møter sørgende pårørende før og under begravelser, og seinere ved urnenedsettelser, eller når folk steller gravene.
– Det er mange som har behov for å slå av en prat. Stort sett trenger jeg bare nikke og lytte, sier gravplassarbeider Kampenes.
Aanonsen-Jansen mener folk venter forskjellige ting av en prest eller en kirketjener inne
Jeg bare er der hvis de trenger en klem, eller hva som helst.
ØYSTEIN AANONSENJANSEN, KIRKETJENER
i kirken med svart slips, enn en arbeidskar som står og klipper hekken.
– Da kan de prate litt løst og fast om kaffe, fisking eller været, og ha en liten dialog om ting som har vært, et minne de har. Den lille stunda der, den tror jeg er kjempeviktig for sorgprosessen videre.
Folk sørger på veldig ulikt vis. Det må en kirketjener være seg bevisst.
– Det ene ytterpunktet er de som har veldig mye sorg etterpå, som blir sinna og frustrerte. På den andre siden har vi dem som er helt like-
BYGDEKIRKE: Øystein Aanonsen-Jansen er kirketjener i flere kirker. I dag er det begravelse i Skjerbergdalen.
gyldige og som ikke har startet på sorgprosessen ennå, sier Aanonsen-Jansen.
Sterke følelser og at enkelte tar ut sorgen i sinne mot ansatte, må de tåle. Det vanker en del kjeft, også for ting de ikke har noe med.
– Hvis folk er veldig frustrerte, så må de bare få lov å være det. For følelser er jo alltid ekte. Man må bare stå i det.
IKKE MITT BORD
– Hvis du møter sørgende som ikke er religiøse, sier du noe om din tro?
– Nei…eller kanskje jeg gjorde det litt mer da jeg var yngre. For da jobbet jeg på en kirkegård.
Men nå er det en gravplass, og den er alles. Så her er det muslimer, katolikker og ikke-troende.
– Betyr det at du nå passer mer på hva du sier?
– Ja, det der med at alle som dør, kommer til himmelen ... jeg sier ikke noe sånt. Det er ikke mitt bord.
Å møte mye sorg påvirker naturlig nok dem som jobber med ritene knyttet til døden.
– Hvis jeg har en barneseremoni, så begynner jeg å grine. For det skal ikke være sånn at barn dør, sier Aanonsen-Jansen.
Han legger til at han likevel må være den profesjonelle som gjør jobben.
– Men om det kommer en tåre, så tror jeg ikke det gjør noe for folk.
Han kan også bli sliten av store, vanskelige begravelser der det er mye å holde styr på. At prikkfrie seremonier er viktig for de sørgende, innebærer unektelig et betydelig press.
– Det er ikke noe «vi gjør det bedre i morgen», eller på neste forestilling. Nei, du har én sjanse, og da skal alt være perfekt.
På vanskelige dager er det godt å trekke seg tilbake til kirkekontoret og bearbeide opplevelsene med kollegaene der. Men det skjer ikke så systematisk som det burde, mener kirketjeneren.
– Det vanskeligste er at du tar det med deg hjem. Det kan være en veldig tung begravelse. En kreftsyk mor har dødd. Er det mange små barn synes jeg det er vanskelig. Så setter du deg i bilen og drar hjem for å begynne på middagen… da jobber hjernen. Jeg tror ikke det er bra. Det er bedre å bruke litt tid før vi reiser hjem til å snakke sammen.
Folkene fra begravelsesbyrået er kommet til Skjebergdalen. De sørger for at bårebuketten og blomsterdekorasjoner i matchende pastellfarger legges på rett plass. Den døde i denne kista fikk leve i 94 år.
Selv om død og sorg preger arbeidshverdagen legger det ingen demper på arbeidsgleden, understreker han.
– Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag. Helt på ordentlig. Det føles meningsfylt å få lov til å hjelpe folk. *
Nylig deltok 39 kirkgårdsarbeidere og kirketjenere fra hele landet på kurset «Sorgarbeid i dress og kjeledress», i regi av Institutt for sjelesorg på Modum Bad. Der lærte de om sorgens mange ansikter og hvordan de best kan møte sørgende og takle egne følelser. – Det er et sug etter disse kursene. Det er nok slik at kirketjenere og kirkegårdsarbeidere har gått litt under radaren, selv om de antakelig møter pårørende og sørgende mest av alle, sier instituttprest Rune Stray, som holder foredrag på kursene.
Ja, det der med at alle som dør, kommer til himmelen ... jeg sier ikke noe sånt. Det er ikke mitt bord.
ØYSTEIN AANONSENJANSEN, KIRKETJENER
ALARM: Boka
«De modige» forteller historien til flere varslere.
Dorota var frisør. Hun varslet om helseplager ved bruk av desinfeksjonsmiddel med hydrogenperoksid under pandemien. Nå er kampen hennes en av flere i ei ny bok.
TEKST: OLA TØMMERÅS
I april ble boka «De modige. Historier om varsling» av gravejournalist Tarjei LeerSalvesen lansert. En av varslerne som omtales i boka, er frisør Dorota Dymek.
Da pandemien stengte ned samfunnet, var det mange som fortsatt måtte på jobb. Frisørsalongene var blant dem som gjenåpnet etter kort tid, mot krav om desinfeksjon av utstyr og arbeidsplass mellom hver kunde.
Dorota Dymek jobbet i Cutters, kjeden som lover klipp på et kvarter og mange kunder på kort tid. Arbeidsgiver kjøpte inn et preparat basert på hydrogenperoksid framfor alkohol. Preparatet ble sprayet på stoler, bord og utstyr.
– Dunsten sto rundt arbeidsplassene, forteller Dymek.
Hun ble syk, men å bli trodd på hva hun mente det kom av, var en tøff kamp. Til slutt satt konsernets hovedtillitsvalgt med en lang liste over ansatte med helseplager etter spraying med produktet.
– Veien for å bli hørt var vanskelig. Jeg ble ignorert, sier Dymek til Fagbladet.
ASTMA
I dag har hun så kraftig astma at den har gjort henne ufør. Hun mener den ble utløst av bruken av desinfeksjonsmiddelet. Det mener også legen hennes er sannsynlig, men Cutters ledelse er ikke enige. Det finnes også leger som mener det ikke kan slås fast at astmaen er en direkte konsekvens av middelet.
– Vi har ikke ytterligere kommentarer til denne saken, skriver administrerende direktør i Cutters, Kristian Hauge Solheim, til Fagbladet.
Han viser til tidligere medieoppslag der bedriftshelsetjenesten Salis konkluderte at Cutters ikke har opptrådt uaktsomt. Cutters sluttet å spraye med hydrogenperoksid i sine salonger, men ikke å bruke middelet på andre måter, i oktober 2020. Ifølge Dagens Næringsliv var Salis’ konklusjon at kjeden burde endret praksis tidligere.
Dymek sier hun ville varslet igjen.
– Ingen må være redde for å rapportere til sin arbeidsgiver eller andre institusjoner som Arbeidstilsynet eller til mediene. Vi trenger endringer, sier hun. *
«Veien for å bli hørt var vanskelig. Jeg ble ignorert.»
DOROTA DYMEK, VARSLER
Navn: Stein Apeland
Yrke: T-banefører
Bor: Oslo
Stein Apeland (64). I 45 år har han jobbet to dager i uka.
To unge gutter i helt like Canada Goose-vester holder hver sin Rema 1000-plastpose. En mor er på vei hjem med sine to trøtte barn. Et venninnepar i høye hæler deler en flaske med ett eller annet. Nå. 1 min. 1. min. 2. min. 4. min. Det er tett mellom avgangene på Nationaltheatret stasjon i Oslo, selv på en lørdagskveld.
Plattformen åpenbarer seg for Stein Apeland idet han suser ut av tunnelen, i førerhuset på et 110 meter langt og nær 100 tonn tungt MX-tog. Joysticken på armlenet dras sakte bakover og seks vogner glir inn foran det lille utsnittet av Oslomennesker.
FIKK NOK FØR DET STARTET
En gul knapp åpner dørene. Guttene med vester og plastposer går inn. Dørene lukkes. En dytt på joysticken og togsettet setter fart inn i mørket igjen.
Når andre har fri, jobber Stein Apeland. Når andre jobber, har han fri. Jobb lørdag og søndag. Fri mandag til fredag. To helger på. Den tredje fri. Det er turnusen.
At han ville ha mer fritid enn jobb i livet, skjønte han tidlig.
• Være over 21 år, ha førerkort klasse B, bestått videregående skole og to års arbeidserfaring. Det er også krav om god helse og gode norskkunnskaper.
• Gjennomføre et tre måneders opplæringskurs på fulltid, med lønn. Det består av samlinger, studier, simulator- og testkjøring.
• Deltidsansatte i Sporveien går i en turnus med to helger arbeid, og en helg fri.
• Hvert år er det omtrent 2000 personer som søker om å bli T-banefører, så nåløyet er trangt.
– I åttende klasse fikk jeg prøve meg en uke i arbeidslivet. Jeg bestemte meg for å ikke gjøre det igjen. Det har jeg holdt. Jeg setter pris på ikke å være en del av den store kverna. Hele livet har jeg funnet mening i å ha fri, sier han.
25 minutter senere er han på endestoppen, Bergkrystallen, sør i Oslo. De siste passasjerene går av. Korte beskjeder og samband veksles mellom T-baneførerne. Så deles togsettet i to. Seks vogner blir til to tog, med tre vogner hver.
T-baneførerne kan kjøre ulike strekninger i løpet av en vakt og vil dermed veksle mellom å føre sett på tre eller seks vogner. Avhengig av lengden på toget, skal føreren stoppe ved riktig merke på plattformen.
– En gang da jeg nettopp hadde byttet fra tre til seks vogner, stanset jeg ved det første merket. Da havner de bakerste vognene bak plattformen. Jeg måtte gå ut for å sjekke om noen hadde falt ut.
– Heldigvis var det ingen der, forteller Apeland mens han tar seg en røyk under det blå ledlyset på Bergkrystallen.
Da kommer neste oppdrag glidende opp: et togsett skal fraktes til vognhallen på Ryen, som
– Hele livet har jeg funnet mening i å ha fri, sier T-banefører
går under navnet Jordet. Med centimeters avstands skal togsettene parkeres tett i tett. Grytidlig neste morgen blir de hentet ut igjen.
– Det aller beste er å skulle frakte et tog fra en endestasjon til en annen, uten passasjerer. Da er det bare å være i zen, sier han.
Bortsett fra start, stans og dører, går det meste på autopilot.
ORGANISERER KUNSTNERE OG LIVSNYTERE
Helgedagsbetjeningen er helt nødvendig for at trikker og T-bane skal gå i helgene. De fyller hullene i turnusen til heltidsansatte. Historien til yrkesgruppen går over 80 år tilbake. Fagforeningen har vært der nesten like lenge. Apeland har vært i yrket i 45 av dem.
På nettsiden til Oslo Sporveiers Arbeiderforening (OSA), står det om helgedagsklubben: «Blant oss finner man studenter, som nok er i flertall, men også livsnytere med kun denne helgejobben».
Stein Apeland bekrefter at det er flere som ham i klubben, livsnytere som har mer fritid enn jobb. Det er også tett med kunstnere, forfattere og frilansere.
– Det er få andre yrker hvor du kan jobbe to dager i uka. Men det er noe i en slik livsstil som kan skissere hvordan vi er nødt til å leve i framtida. Mange jobber kommer til å bli automatisert eller bli borte. Da vil mange flere få mer fri, sier han.
STREIKET ETTER KLOKKA FEM
Han har aldri hatt noe problem med å fylle fritiden med meningsfullt innhold.
– Jeg liker å skrive, tegne og lese bøker. Jeg har også studert litt litteratur uten å ha blitt viter av det. Det er utrolig deilig å ha god tid til å gjøre alle disse tingene, sier han.
Ifølge OSA har helgedagsbetjeningen «arbeidsforhold og rettigheter som er svært bra i forhold til arbeidstakere i tilsvarende jobber i yrkeslivet».
Lønnstillegget på kveld i helgene er på 40 prosent. Men får man vakter den helga man egentlig skal ha fri, er tillegget 100 prosent.
– De tilleggene vi får, er for den sosiale ulempen ved å være på jobb i helgene, sier han.
Helgedagsbetjeningens klubb forsvarer disse interessene.
– 90-tallet var veldig hardt. Da forsvant mange rettigheter, beretter Apeland.
SOLBRUN: Rundt ti ganger i året drar Apeland og kona, som nylig pensjonerte seg som billettselger i Sporveien, utenlands. – Utenom sesong koster det en fjerdedel, sier
Når alt går på skinner, kan jeg sitte og se byen leve og folk smile. Hvis noe skulle skjære seg, er det veldig fint når jeg kan stå ute blant passasjerene og hjelpe.
Det er når du har en dårlig dag, og må sitte alene med tankene i en monoton verden der ingenting kan distrahere. Og så er det dager da alt er forsinka, det blir kaos og jeg ikke kan gjøre noen ting med det.
I løpet av to sommermåneder i 1992 streiket helgedagsbetjeningen. Etter klokka fem på ettermiddagen måtte folk finne andre transportmåter. De streikende gikk stort sett tapende ut av konflikten.
Apeland var leder i foreningen på 2000-tallet. Da skrev han lange og poetiske tekster i medlemsbladet HBF Nytt. I nummer 1 i 2007, siterer han den amerikanske forfatteren Henry David Thoreau, som oppsummerer livsstilen (fritt oversatt av journalisten):
«Kostnaden av en ting er den mengden av hva jeg vil kalle liv, som er krevd i bytte mot det.»
Årslønna for en T-banefører ligger omtrent mellom 460.000 og 480.000 kroner, pluss turnustillegg, ifølge Sporveien. Når Apeland jobber omtrent en tredels stilling, gir ikke lønna rom for mange utskeielser.
– OBOS-leiligheten jeg og kona kjøpte for over 35 år siden, er nedbetalt. Vi har ikke bil, jeg sykler mye og reiser gratis med kollektivtrafikken. Jeg lever et stille og rolig liv, beskriver han.
Nødvendigheter kjøpes på enten loppemarked eller salg. Det er lite takeaway, eller restaurantog barbesøk. Til gjengjeld har han tid. *
Ansatte på Rørvik skole må ta spisepause etter bare én time på jobb. Etter lunsj venter seks timers arbeid uten pause i støyende klasserom. Hva kan tillitsvalgt gjøre?
TEKST: CATHRINE KAHRS ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN
Ansatte kommer til meg og er fortvilet. De lurer på om det virkelig skal være sånn, sier Trine Sæternes.
Hun er tillitsvalgt ved Rørvik skole i Trøndelag og leder for yrkesseksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet. Frustrasjonen gjelder de SFOansatte ved skolen.
Det mest naturlige tidspunktet for dem å ta spisepause er når elevene har storefri. Men de som har inspeksjon for å passe på elevene i skolegården, kan naturligvis ikke ta pause da. Heller ikke når storefri er over, for da trenger lærerne hjelp i klasserommet.
Dermed blir den som har inspeksjon, nødt til å ta pausen sin klokka 10 isteden. Da spiser elevene, og det er mulig å komme fra en halvtime.
Problemet oppstår når den som har inspeksjon i tillegg har seinvakt. Da starter arbeidsdagen klokka 09, og spisepausen må skje allerede etter en time.
TÆRER PÅ DE ANSATTE
Etter at pausen er over, er det seks timer igjen av arbeidsdagen for dem som har seinvakt.
Spisepausen er den eneste stunden de ansatte på SFO har uten barna rundt seg.
– De blir jo fryktelig slitne. Vi er der med ungene fra vi begynner på jobb til vi er ferdige. Mens lærerne både starter og avslutter arbeidsdagen på et arbeidsrom. De får en helt annen ro rundt seg enn det vi gjør, forteller hun.
Som tillitsvalgt har Sæternes foreslått at de som begynner klokka 09, skal slippe å ha inspeksjon i storefri. Eller at skoleledelsen legger til rette så de kan ta pause etter inspeksjonen. Foreløpig har det ikke skjedd noe.
SKAL VURDERE PAUSENE
Laila E. Olsen, administrativ leder ved Rørvik skole, skriver i en epost at skoleledelsen synes det er leit å høre at de ansatte melder at de blir slitne og får vondt i hodet på slutten av dagen.
– Vi ønsker å legge til rette for at alle ansatte skal ha et forsvarlig arbeidsmiljø med tanke på pauser og at elever blir ivaretatt, skriver hun.
Rørvik skole skal ifølge Olsen ta saken opp i et HMS-møte, der ledelse, verneombud og tillitsvalgte skal se på mulige løsninger med bakgrunn i gjeldende lovverk, risikovurderinger
og hensynet både til arbeidsmiljø og tjenesteyting til barna ved skolen.
Skoleledelsen har ikke svart på spørsmål om de vil endre på pausetidspunktet.
Arbeidsmiljøloven sier at du har krav på en pause når arbeidstiden er lenger enn fem og en halv time. Men den sier ikke hvor lang pausen skal være. Det skjer først når arbeidsdagen er lenger enn åtte timer. Da sier arbeidsmiljøloven at du skal ha pause i minst en halvtime.
Loven sier heller ikke noe om når pausen skal avvikles. Det forklarer Tina Storsletten Nordstrøm, som er leder for advokatene i Fagforbundet.
– Du har ikke krav på å ha pausen midt på vakten, sier Nordstrøm. De ansatte på Rørvik skole, som problemet gjelder for, har seks timer igjen av arbeidsdagen etter at spisepausen er over. Betyr det at de har krav på en ekstra pause i løpet av den tiden? Ikke nødvendigvis, svarer advokaten. For det er først etter fem og en halv time du har krav på pause i det hele tatt.
Likevel kan det være gode grunner til at pausen bør flyttes, eller at de ansatte på skolen bør få en ny pause senere på dagen, forklarer Nordstrøm.
– Kravet til forsvarlig arbeidsmiljø må veies inn, for eksempel hvis det er tungt arbeid. Hvis du er sammen med barn hele tiden i seks timer,
PAUSEKRØLL: Flere av de ansatte ved Rørvik skole må ta spisepausen sin helt på starten av arbeidsdagen. – Det er jo ingen som har behov for å gå til pause når du har vært på jobb i knapt en time, sier tillitsvalgt Trine Sæternes.
Rett til pause:
• Du skal ha minst én pause dersom arbeidsdagen varer med enn fem og en halv time.
• Dersom arbeidstiden er minst åtte timer, skal pausene til sammen være minst en halv time.
Pause ved overtid:
• Når du jobber mer enn to timer etter at den vanlige arbeidstiden din er over, skal du ha en pause på minst en halv time. Pausen regnes som en del av arbeidstida.
Betalt pause:
kan det være nødvendig med mer enn én pause, sier hun.
Advokaten anbefaler de SFO-ansatte og andre i liknende situasjon å gå i dialog med arbeidsgiver for å prøve å få til en bedre løsning.
– Foreslå gjerne en alternativ løsning som også ivaretar arbeidsgivers behov. Og hvis du klarer å vise til at dette går ut over et forsvarlig arbeidsmiljø, så vil du ha krav på å få endret pausen. Men det skal litt til, sier hun. *
• Dersom du ikke fritt kan forlate arbeidsplassen under pausen eller der det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes som en del av arbeidstiden.
Forsvarlig arbeidsmiljø:
• Arbeidsmiljøet skal hele tiden være fullt forsvarlig. Arbeidsgiver må sørge for lengde og plassering av pauser som ivaretar et forsvarlig arbeidsmiljø.
• Selv om det er hyggelig å ha pauser sammen, kan arbeidsgiver bestemme at pauser skal avvikles etter tur.
Endre tidspunkt:
• Tidspunktet for pausene skal være bestemt på forhånd. Men dersom forholdene gjør det nødvendig, kan arbeidsgiver forskyve pausen.
Andre ordninger:
• Reglene om pauser i arbeidsmiljølovens § 10-9 er minimumsrettigheter. Det er fullt mulig å avtale bedre ordninger enn det som står i loven. Tariff-avtalen din kan ha egne regler om pause.
KILDER: ARBEIDSMILJØLOVEN, LO-ADVOKATENE, TINA STORSLETTEN NORDSTRØM
* Med bakgrunn i masteroppgaven «Der ingen ville se at så mye kunne skje» (Clementz & Røe, 2017) satte Møre og Romsdal fylkesbibliotek i gang prosjektet «Biblioteket – ein trygg møteplass?», og verktøykassa er et resultat av arbeidet med prosjektet.
Digital verktøykasse eller forebyggende arbeid er stikkord som handler om konflikthåndtering i bibliotek. Denne verktøykassa er ment som et hjelpemiddel.
Her finnes faglige tekster innenfor ulike tema, maler, saker, tips til foredragsholdere og tips til videre lesing for de som vil fordype seg mer. Slik kan bibliotekene finne informasjon for ulike situasjoner som oppleves vanskelig.
* Mye av koronaforskningen har handlet om munnbind, vaksiner og at folk flytter fra by til land. I en ny studie har forskere fra Uppsala universitet undersøkt barnetegninger fra tiden med pandemi.
For barn er tegning en nær måte å uttrykke følelser, drømmer og sorg på, skriver forskning.no. Barna tegnet detaljerte bilder av sykdom, død og avlyste aktiviteter.
Forskerne mener at tegninger blir for lite brukt når man skal forstå barns forståelse av forskjellige hendelser. De svenske forskerne så i sin studie at barna ofte tegnet et virus som veldig stort. Noen av barna beskrev det som «et monster».
Foreldreutvalget for barnehager (FUB) opplevde en klar vekst i henvendelser om utestenging, vold og trakassering i 2022.
Mobbingen som skjer rundt i ulike barnehager er både fysisk og psykisk, det er alt fra kloring og biting til utestenging og trusler. Barn kan oppleve at de blir ledd av eller kalt sårende ting, eller at eiendelene deres blir ødelagt eller gjemt bort. Noen opplever mer fysisk mobbing som det å bli dyttet, lugget eller slått.
En tredel av alle henvendelsene FUB fikk i 2022, involverer ansatte som krenker barn. I barnehageloven brukes utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering som eksempler på krenkelser. Krenkelse handler om brudd på barns behov for å høre til, barns likeverd og personlige integritet. Henvendelsene inkluderer ansatte som snakker nedsettende, klyper, holder fast eller fysisk sperrer barn fra lek. *
KILDE: UNN
FÆRRE ELDRE ER AVHOLDS
Tallene er fra en studie der over 20.000 personer mellom 60 og 99 år deltok
19 %
NORGE EKSPORTERTE 26
TERRAWATTIMER (TWh) MED STRØM TIL UTLANDET I 2022 (Importen var på 13 TWh)
Andel av den voksne befolkning som svarer at de har utført aktiviteten minst en gang i måneden siste år.
GRENSEHANDEL 2016–2022
(millioner kroner)
KILDE: VG
AV ALLE MELLOM 18 OG 66 ÅR MOTTAR PENGER FRA NAV TIL LIVSOPPHOLD HVER MÅNED
KILDE: NAV
ANDELEN VG1-ELEVER SOM VELGER YRKESFAG (PROSENT)
Mindre steder i distriktene
Tettsteder i distriktene
Store byer og kommuner på det sentrale Østlandet
I Oslo og omliggende kommuner
29,1 43,4 61,6 68,2
KILDE: SSB, 2021
KILDE: SSB
Så mange kilometer lange blir alle blodårene i kroppen hvis man legger dem etter hverandre. Det vil si mer enn 2 ganger rundt jorda.
94,7 % ANDELEN SEIERE FOR ARBEIDSGIVERSIDEN I RIKSLØNNSNEMNDA ETTER TVUNGEN LØNNSNEMD 18 av 19 saker de siste 10 årene har gått i arbeidsgivers favør.
KONSUMPRISINDEKSEN:
6,5 %
MARS 2022 – MARS 2023
(Konsumprisindeksen er et mål som viser prisendringer på varer og tjenester som kjøpes av husholdninger.)
KILDE: KLASSEKAMPEN
KILDE: SSB
78 prosent av befolkningen synes det er greit at private helseaktører leverer offentlig finansierte helsetjenester, hvis det gjør at de får den hjelpen de trenger.
«Helsepolitisk barometer» er tittelen på Kantars årlige og uavhengige undersøkelse om befolkningens holdninger til ulike helsepolitiske spørsmål. Over 2000 mennesker har svart på årets undersøkelse som ble lagt fram 30. mars.
POSITIVE TIL PRIVATE
Velgere langs hele det politiske spekteret stiller seg positive til private helseaktører på flere spørsmål:
• 63 prosent mener det er positivt at private sykehus bistår det offentlige med å dekke behovet for behandlingskapasitet.
• 62 prosent foretrekker å bli behandlet på
et privat sykehus for å slippe å stå i kø i det offentlige helsevesenet. Så mye som 46 prosent av Rødts velgere stiller seg bak denne påstanden.
• 67 prosent av de spurte er villige til å betale for lettere og raskere tilgang til nødvendige helsetjenester.
PRIVAT VIRKELIGHET VS. IDEALVERDEN
– Dette kan jo virke rart, kommenterer Eva Fosby Livgard i Kantar under framleggingen av undersøkelsen.
Hun sikter til at velgere på venstresiden uttrykker seg positivt til private tilbydere av helsetjenester, og forklarer svarene med et utsagn fra en SV-velger:
«Det er forskjell på individ og gruppenivå! Hva jeg ville gjort som privatperson dersom jeg eller en av mine ble syke, er ikke det samme som hvordan jeg mener samfunnet bør innrette seg. Som privatperson gjør jeg ikke alltid det ’riktige’. Enhver tenker på seg og sine når man er under press, sånn er det å være menneske …» *
SV-VELGER I UNDERSØKELSENHJELP: Et flertall av de spurte i en ny undersøkelse mener det er positivt om private tilbydere bidrar til å dekke behovet for behandling. FOTO: COLOURBOX
«Hva jeg ville gjort som privatperson dersom jeg eller en av mine ble syke, er ikke det samme som hvordan jeg mener samfunnet bør innrette seg.»
TEKST: MARTE BJERKE
Har du en jobb med pensjon i KLP? Visste du at vi har en egen bank og et eget forsikringsselskap?
Her får du alltid de beste prisene vi kan gi deg, om det er på boliglån eller bilforsikring, bare fordi du er deg og jobber med det du gjør. Da kan du bruke tid på det du er best på, og du slipper å prute og krangle på pris.
Vårt fokus er å lage enkle og gode produkter og tjenester, så du kan være trygg på at du er godt dekket og får en effektiv hverdag.
Nysgjerrig? Sjekk hvor mye du kan spare, på klp.no.
Hilsen oss i KLP
Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap
Kommune- og helse-Norges eget pensjonsselskap
S 52
Andrea (21) jobber både i barnehage og på kino for å holde kontoen i pluss.
* Det bjeffes mellom de tobeinte om hvilken hund som er den mest populære, barnevennlige, smarte og rolige. Menneskets beste venn kalles denne firbeinte skapningen. Det avles og dresseres fram nye arter, designhunder som skal passe inn i vår tid og til vårt forbruk. Nå vil vi ha bissevover i veske, røytefrie bikkjer og kjøtere som ikke bjeffer, biter eller knurrer ... og vi vil ha designklær til valpen fordi det er bikkjekaldt. Det er ikke så lurt, sies det, å rope ulv, ulv, men når det gjelder opphavet til dagens hunder (canis lupus familiaris) og utviklingen er det kanskje på sin plass. Om man går noen hundeår tilbake i historien har forskning (ikke overraskende med
• Den 3. november 1957, ble den russiske romhunden Laika det første levende pattedyret som ble sendt i bane rundt jorden. Laika, en løshund fra Moskvas gater, ble trent opp under ekstreme forhold for å takle stresset og påkjenningene en oppskytning ville medføre. Laika ble blant annet satt i mindre og mindre bur,
noe uenighet blant forskerne), kommet fram til at ulv (canis lupus) og hund er i slekt og stammer fra hundefamilien (Canidae). Organisasjonen Fédération Cynologique Internationale (FCI), et internasjonalt forbund av nasjonale kennelklubber, anerkjenner 322 raser fordelt i 10 grupper. Den tiende gruppa er mynder. Det sies også at hunder ligner på sin eier. Afghanske mynder er kåret til den dummeste hunden, basert på evnen til å adlyde og utføre kommando. Andre mener at mynden er så stolt og selvstendig at den ikke bryr seg. Skal man velge vei eller la seg lede? Den eneste hunden jeg har eid er en Afghansk mynde. Tolkes som man tolke vil.
S 56
Frontfagsforhandlingene endte i en historisk streik. Det kan få konsekvenser for deg.
S 58
Slik går det på Island fem år etter at de vedtok en ambisiøs likelønnslov.
S 64
Norsk Folkehjelp har satt i gang et storstilt mineryddingsprosjekt i Ukraina.
plassert i store sentrifuger for å simulere G-kraft og utsatt for kulde, varme og lyd for å simulere romferden. Før oppskytning hadde Laika en puls på 103 slag i minuttet. Under oppskytning hadde pulsen økt til 240. Verdens mest kjente romhund døde angivelig etter 5 til 7 timer i rommet. Snakk om hundeliv.
Kristofer Janiec har på få år mangedoblet omsetningen og gjort suksess i et kriserammet norsk helsevesen. Noen mener han er en velferdsprofitør. Andre en sabotør. Begge deler er riktig, sier han selv. – Jeg tror historien kommer til å takke meg.
DIREKTØR KRISTOFER
JANIEC (38) sitter på gulvet på kontoret sitt i den gedigne murvillaen i Warszawa. Fra toppen av ei velfylt bokhylle overvåker to byster av en cubansk frigjøringshelt direktøren i Kooperativ Bemanning AS.
Herfra administrerer Janiec bemanningsbyrået som norske kommuner tyr til når mangelen på helsepersonell truer med å sette innbyggernes liv og helse i fare.
For Janiec innebærer helsepersonell-
mangelen alt annet enn krise. I 2021 hadde selskapet inntekter på over 147 millioner kroner på formidling av vikarer til norske kommuner.
Han karakteriserer pandemien som «en gullalder», opererer i et marked der helsearbeidere er en vare og bedriftene bygger sin økonomiske vekst på offentlige penger.
KOOPERATIV BEMANNING AS er et selskap som stadig dukker opp i listene over byråer kommunehelsetjenesten benytter seg av for å tette hullene i vaktlistene. De leverer når ingen andre kan levere, forklarer en innkjøps-
• Norske kommuner er blitt mer avhengige av private bemanningsbyråer for å ha nok helsepersonell.
• En kartlegging i 2021 viste at kommunene brukte 1,76 milliarder kroner på vikarbyrå, en økning på 37 prosent fra året før.
• Markedet for vikarbyråer består både av dem som inngår langsiktige avtaler med kommunene (rammeavtaler) og dem som driver uten avtaler og tilbyr vikarer når avtaleleverandørene ikke kan levere. Kooperativ Bemanning AS er et slikt byrå.
• Født i 1984 i Lund i Sverige. Svensk statsborger, bor i Warszawa med polsk samboer og fire barn.
• Medisinutdannet i Lund, men har aldri praktisert som lege.
• Tatt ambulansekurs ved Sykehuset Innlandet og hatt sommerjobb som ambulansearbeider i flere år, før han startet eget bemanningsbyrå.
• Solistutdannet i sang fra Chopin-universitetet i Warszawa. Spiller for øvrig fiolin og har gitt ut musikk med ensemblet FolkEarth.
• Stiftet i 2011. De første kontraktene med norske kommuner underskrives i 2012.
• Startet som et kooperativ og ble drevet som et ideelt aksjeselskap. Alt overskudd skulle føres tilbake til de ansatte. Endret formål og ble et kommersielt selskap i 2017.
• Har de siste tre åra hatt en økonomisk vekst på 198 prosent, ifølge Dagens Næringsliv.
• Salgsinntekter på 147,4 millioner kroner i 2021. Årsresultatet var på 28 millioner kroner. Selskapet har en egenkapital på 40,2 millioner kroner.
• Fra 2018 til og med 2021 tar Kristofer Janiec totalt ut i overkant av 13,7 millioner kroner i lønn, bonuser, godtgjørelse og utbytte.
• Selskapet er heleid av Kristofer Janiec som også er daglig leder.
ansvarlig til Fagbladet, når vi spør hvorfor kommunen hennes har brukt halve vikarbudsjettet bare på selskapet til Janiec.
Konkurrenter, helseforetak, fagforeninger og venstresida er forbanna på aktører som ham. De mener han skummer fløten av en sektor i krise ved å operere på utsiden av rammene det offentlige har satt. Noen hevder at han truer velferdssamfunnet. Det lever han godt med.
– Jeg har ingen etiske betenkeligheter. Hvis mitt ettermæle blir at jeg sørget for å presse norske sykepleierlønninger opp, er jeg fornøyd.
KRISTOFER JANIEC VAR 25 ÅR og legestudent da han fikk seg sommerjobb i Norge. Han hevder å ha tjent 60.000 kroner på ei drøy sommeruke i 2009, som vikar i ambulansetjenesten. Likevel var det én ting som irriterte ham: Den grove fortjenesten til bemanningsbyråene som formidlet arbeidsoppdragene.
I 2011 startet han sitt eget bemanningsbyrå. Forretningsfilosofien var idealistisk: Selskapet skulle drives som et kooperativ. Alt kommunen betalte for en vikar skulle gå i lomma på vikaren.
KRISTOFER JANIEC, DAGLIG LEDER I KOOPERATIV BEMANNING
Janiec brukte fem år på å innse at idealisme ikke holdt som forretningsmodell.
– Det ble for vanskelig å være billig for kunden og samtidig betale vikarene grei lønn. Jeg kom rett og slett ingen vei og måtte ta et valg.
I DAG HAR HAN ÅTTE ANSATTE til å holde styr på rundt 400 helsevikarer, og de tre siste åra har selskapet hatt en økonomisk vekst på 198 prosent.
Kooperativ Bemanning er blitt kåret til «gasellebedrift» av finansavisa Dagens Næringsliv flere år på rad. Utmerkelsen tildeles landets raskest voksende bedrifter, de som minimum har doblet omsetningen i løpet av fire år.
I 2021 sto det over 40 millioner kroner på bok, i form av egenkapital, i firmaet.
– Hva jeg sparer til? Den cubanske skolen er jo et prosjekt jeg har satt i
«JEG HAR INGEN ETISKE BETENKELIGHETER. HVIS MITT ETTERMÆLE BLIR AT JEG SØRGET FOR Å PRESSE NORSKE
SYKEPLEIERLØNNINGER OPP, ER JEG FORNØYD.»
SOMMERDRØM MED KONSEKVENSER: Sommervikarer bidrar flittig til selskapets sosiale mediekanaler. Men bemanningsbyrået må realitetsorientere sykepleiere som tror sommeridyllen også er helårsvirkelighet i norske kommuner.
gang, sier han når vi spør hva han skal bruke pengene til.
På loftet i etasjen over kontoret sitter en cubansk lærer og forbereder bemanningsdirektørens neste prosjekt: en spanskspråklig barneskole i Warszawa.
DET ER ETT ÅR SIDEN familien på seks flyttet inn i den renoverte eneboligen fra 30-tallet i utkanten av den polske hovedstaden.
Her er fire plan med gulvplass nok til
at husets to barnevogner kan parkeres i entreen, tvillingene kan få Playmobilene opp i god fart over stueparketten og seksåringen har sitt eget piano på rommet.
Boligprisene er én av forklaringene på hvorfor Janiec foretrekker å bo i Polen, til tross for at han går norske reiselivsaktører en høy gang i å markedsføre Norge som drømmedestinasjon. Hvor stort huset er og hva det faktisk kostet? Nei, det vil han ikke si.
– Nei, legg av! 250 kvadrat, kanskje? Svarer han når vi spør, men innrømmer samtidig at penger er en viktig drivkraft og årsak til at han befinner seg i bemanningsbransjen i stedet for å jobbe som lege.
– Når du får fire barn, sier det seg selv at du ikke er så god på konsekvenstenkning. Familien må forsørges.
JANIEC HAR TATT UT i overkant av 13,7 millioner kroner i lønn, bonuser,
godtgjørelse og utbytte i årene 2018 til og med 2021. Samboer Aleksandra lønnes også gjennom selskapet.
Suksessen til Kooperativ Bemanning har flere forklaringer, skal vi tro bemanningsdirektøren. Selskapet reklamerer med markedets høyeste vikarlønninger. Om det faktisk stemmer, kan ikke Janiec svare på.
Selskapet opererer primært om sommeren. Da gjør ferieavviklingen at pengene sitter løst i Kommune-Norge, og det er budkrig om helsearbeiderne.
– Men vår suksess handler også om «hela paketet»: Lønn, bosted, oppfølging, sier Janiec om hvorfor sykepleierne velger hans selskap.
– Du føler deg fort ensom, særlig hvis du er ung. Noen ganger plasserer vi flere vikarer sammen. Når de har hverandre, trenger de sjelden oppfølging fra oss, men vi har også en døgnåpen vakttelefon, forteller Janiec.
Vakttjenesten går på rundgang i administrasjonen. Nattskiftet tar Janiec selv.
– Det er ikke så mange som ringer midt på natta, men det skjer. Da må man jo bare ta den, herregud. Det er viktig å støtte disse personene, få dem til å føle seg trygge og holde det man lover. Det er det kjedelige svaret på hva suksessformelen er: Man må behandle folk ordentlig.
BÅDE NORSK HELSEVESEN og de store, etablerte bemanningsbyråene har mye å gå på hva gjelder behandling av folk, mener Janiec:
– «Marie Antoinette-syndromet» kaller vi det når det er så langt mellom dem som utfører jobben og de som bestemmer. Du kjenner det inn til bare beinet når helsetoppene uttaler seg.
Han mener enkelte aktører snakker om helsepersonell som sine personlige eiendeler.
Kooperativdirektøren skrur opp stemmevolumet, setningene renner ut i raskt tempo.
– Fordi du har valgt å jobbe med syke mennesker, så skal du liksom ikke tenke
DET
HELSEVIKAR.
på penger, men fokusere på samfunnsansansvar og være glad du har en givende jobb. Det siste er fint, men som det står i avisene hver eneste dag: Å jobbe som sykepleier er utrolig tungt. Hvorfor skal man ikke få ordentlig betalt, sier han.
99 PROSENT AV DEM som undertegner kontrakt med Kooperativ Bemanning gjør det på anbefaling fra kollegaer, blant annet via grupper på Facebook, hevder Janiec.
Han bruker selv digitale plattformer aktivt for å promotere selskapet.
«NORSKE SYKEPLEIERE HAR ET FORVRENGT BILDE AV HVA
INNEBÆRER Å VÆRE
VI BRUKER MYE RESSURSER PÅ Å REALITETSORIENTERE DEM.»
Selfier av smilende sykepleiere på jobb og fresh friluftsungdom på topptur konkurrerer om oppmerksomheten i Instagram-feeden. «Mys-filmer» fra nordlyset i Lofoten og den spektakulære utsikten på Preikestolen skal selge vikartilværelsen som en «all inclusive»-opplevelse til utenlandske helsearbeidere. Her er bemanningskrise og svikt i eldreomsorgen en saga blott.
PÅ DET MYKE TEPPET i det romslige kontoret begynner direktøren å nynne. Famlende før konturene av en melodi trer fram og selvsikkerheten samstemmer bedre med sangutdanningen fra Chopin-universitetet i den polske hovedstaden: «Nurses in white, dancing so nice. Ready, now is the time of your life,» synger Janiec.
– Den er jäkla bra den låten, tycker jag, sier han om den jamaicanske sveiseren Otto Leckys «Norway Nurse – Fantasy Song», en av mange sanger komponert spesielt til og for Koopera-
MUSIKK: Janiec er selv sangutdannet og bruker mye musikk i promoteringen av selskapet. Her fra hans favorittlåt, framført av den jamaicanske sveiseren Otto Lecky på en rosa delfin.
tiv Bemanning. Akkurat denne er direktørens favoritt.
PROMOTERINGEN AV DEN NORSKE sommeridyllen er neppe tilfeldig.
– Den ideelle vikaren for samfunnet er en vikar som jobber i ferien sin, fastslår Janiec og presiserer at Kooperativ Bemanning hovedsakelig henvender seg til svenske helsearbeidere.
I likhet med resten av Europa, mangler også Sverige helsepersonell.
– Du henter sykepleiere i land som har helsepersonellkrise og sender dem til Norge. Hva tenker du om ditt eget samfunnsansvar?
– Ingenting. Jeg er først og fremst stolt over å bidra til å høyne lønna til norske sykepleiere. Hvis det blir mitt ettermæle, er jeg både stolt og fornøyd. Jeg tror historien kommer til å takke meg.
KRISTOFER JANIEC, DAGLIG LEDER I KOOPERATIV BEMANNING
helsevikar. Vi bruker mye ressurser på å realitetsorientere dem.
TJENER PÅ KRISA: Janiec mener at suksessen til Kooperativ Bemanning handler om «hela paketet», at byrået ikke bare gir god lønn, men også bolig og oppfølging til helsearbeiderne.
INNTIL I FJOR FIKK HAN FÅ henvendelser fra norske sykepleiere. Det siste året har det skjedd en endring: Over 400 av dem som har registrert seg i databasen til Janiec er norske. Litt overraskende virker det som direktøren har blandede følelser for økningen i interesse:
– Norske sykepleiere har et forvrengt bilde av hva det innebærer å være
Ifølge Janiec har norske sykepleiere som søker seg til hans firma, allerede fast jobb, men ønsker en mer spennende arbeidsplass, på et mer spennende sted, bedre lønn enn tariff – og en trygg arbeidsgiver.
– Vi må forklare at som vikar havner du oftest på de minst interessante arbeidsplassene, der ingen ønsker seg fast jobb. Vi må også forklare at bedre lønn enn tariff som regel bare kan
«TIDLIGERE HØRTE DU ALDRI EN HELSEARBEIDER STILLE KRAV, NÅ SKJER DET, OG DET HADDE ALDRI SKJEDD OM VIKARBYRÅENE IKKE EKSISTERTE.»FOTO: SKJERMDUMP FRA @KOOPERATIVBEMANNING, INSTAGRAM
forventes om sommeren, pluss at vikartilværelsen er utrygg og ingenting å bygge framtida på. Da mister de som regel interessen.
Janiec vil ikke være med på at han selv gir et glanset bilde av vikartilværelsen gjennom sosiale medier.
– Nei, målgruppa vår er svenske sykepleiere. Å jobbe som svensk sykepleier i Norge i to sommermåneder er topp og akkurat som glansbildene på Instagram viser.
For øvrig tolker han interessen fra
nordmenn som et signal om at norske helsearbeidere har fått nok av helsetoppers og politikeres forsøk på å holde lønningene deres nede.
– Tidligere hørte du aldri en helsearbeider stille krav, nå skjer det, og det hadde aldri skjedd om vikarbyråene ikke eksisterte, hevder han.
– Det som skjer i Norge nå, er en motreaksjon: Den norske sykepleieren har fått nok og satt ned foten. Om noen av våre norske kunder ønsker seg flinke, norske vikarer skal vi hjelpe dem med
det. Men jeg mistenker at en del avdelingsledere i kommunene har fått ordre om å takke nei til norske sykepleiervikarer, sier Janiec.
Dét tar ikke motet fra Kooperativdirektøren. Så lenge det er tarifflønn som gjelder i det offentlige, vil han ha både vikarer og kunder, mener han.
– Hvis du vil bytte jobb for å få høyere lønn, er ikke det mulig i det offentlige. Du er innestengt i et bur. Vi er et verktøy for å klippe opp det buret, så helsearbeiderne kan bli frie. *
Vikarbyråer tener svært godt på bemanningskrisa
i Helse-Noreg. Bemanningsdirektør Kristofer Janiec fakturerte dobbelt da helsevikarane jobba overtid.
Fagbladet har fått innsyn i hundrevis av fakturaer og lønnsutbetalingar frå Kooperativ Bemanning AS som viser korleis millionar av offentlege helsekroner hamnar rett i lomma på bemanningsbyrået.
Skilnaden mellom lønna til sjukepleiaren og prisen kommunen betaler er på opp til fleire hundre kroner. Trekk ein frå utgifter til sosiale avgifter, reise og bustad, går resten av pengane til Kooperativ Bemanning.
Det går klart fram av materialet at dess meir vikaren jobbar, dess betre er det for byrået. Ein overtidstime er klart meir lønnsam for selskapet enn ein vanleg arbeidstime (sjå graf til høgre).
AUKA FORTENESTEMARGIN
Eigar og dagleg leiar i Kooperativ Bemanning, Kristofer Janiec, bekreftar at tala Fagbladet presenterer er korrekte.
Selskapet aukar prisen til kommunen
prosentuelt like mykje som lønna til sjukepleiaren aukar. Det vil seie at når vikaren jobbar overtid betaler selskapet 100 prosent tillegg til vikaren, men aukar også sitt formidlingsgebyr til kommunen med 100 prosent – sjølv om
Vidare hevdar han at overtidsarbeid i ein periode kosta selskapet dyrt i form av sjukemeldingar og tapte arbeidsinntekter. Ifølgje Janiec sette selskapet derfor opp prisen og overtidsbruken gjekk ned.
AVHENGIGE AV VIKARBYRÅ
VIKARANE JOBBAR
MYKJE OVERTID, GÅR
SJUKEMELDINGANE OPP»
selskapet sine kostnadar er tilsynelatande uendra.
– Det må koste pengar for kommunane å bruke overtid. Når vikarane jobbar mykje overtid, går sjukemeldingane opp, hevder Janiec.
Kommune-Noreg blir stadig meir avhengig av private bemanningsbyrå for å ha nok helsepersonell. Ei kartlegging frå 2021 viste at kommunane brukte 1,76 milliardar kroner på vikarbyrå, 37 prosent meir enn året før.
Fagbladet har denne vinteren sendt eit spørreskjema til alle landets kommunar om bruk av helse- og omsorgsvikarar i 2022: Det kjem tydeleg fram at overskriding av vikarbudsjetta er vanleg.
Og rekninga for budsjettsprekken i helsetenesta? Ho går til innbyggarane.
NYTTELAUSE TILTAK
Bærum kommune hadde til dømes rekna med å bruke 66,8 millionar kroner på innleige av helsevikarar i fjor,
«DET MÅ KOSTE PENGAR FOR KOMMUNANE Å BRUKE OVERTID. NÅR
Lønn og timepris for ein sjukepleier i tidlegare Fusa kommune i februar 2018.
Forskjellen mellom lønn og timepris dekkjer sosiale kostnader, reise, bustad og forteneste til byrået.
men brukte dobbelt så mykje. Leirfjord i Nordland brukte nesten tre gonger så mykje som dei 2,8 millionane dei hadde budsjettert med.
For Steigen kommune i Nordland var det totale vikarbudsjettet for pleie- og omsorgstenestene i 2022 cirka 14 millionar kroner. Da året var omme, hadde vikarbruken kosta kommunen over 17 millionar kroner, altså 6400 kroner per innbyggar.
– Kommunen driv eit aktivt rekrutteringsarbeid, utan at vi har kome i mål med å få dekka behovet. Vi er derfor framleis avhengige av å leige inn vikarar frå vikarbyrå, skriv Marianne Hansen, seniorrådgivar i Steigen kommune i ein epost til Fagbladet.
Mange kommunar har såkalla rammeavtaler med bemanningsbyrå. Rammeavtalene blir inngått etter offentlege anbodskonkurransar og gjeld i ein bestemt periode. Dei forpliktar byrået til å lønne etter tariff.
Kva som skal til for å vinne konkurransane, varierer. Nokre kommunar har pris som einaste kriterium, men ein kombinasjon av fleire kriterium er også vanleg.
Fagbladet si undersøking viser at kommunane likevel bruker millionbeløp på leverandørar utan rammeavtale. Ofte fordi avtaleleverandørane ikkje klarer å levere.
UTANFOR RAMMEAVTALEN: VILLE VESTEN
I Steigen kommune gjekk meir enn halvparten av totalbudsjettet i 2022 til eit byrå dei ikkje hadde rammeavtale med: Kooperativ Bemanning AS.
– Kooperativ Bemanning AS kunne levere vikarar når ingen andre kunne levere, forklarer seniorrådgivar Hansen i Steigen kommune.
Vikarbyrå utan rammeavtale er ikkje forplikta til å betale tarifflønn. Derfor overbyr dei kvarandre i lønn og gode for å sikre kvalifisert personell i den
sylskarpe konkurransen om arbeidskrafta i helsesektoren.
Det kan dei gjere fordi dei fører rekninga vidare til kommunen:
STORE SKILNADAR
Sjukepleiar Ivan Matiyev hugsar at han fekk eit enormt lønnshopp da han gjekk til Kooperativ frå eit byrå som ofte opererer med rammeavtale.
Medan tariffesta grunnlønn for ein sjukepleiar med to års ansiennitet låg rundt 207 kroner timer, tente Ivan 280 kroner timen som sjukepleiarvikar gjennom Kooperativ Bemanning AS i Steigen, vinteren og våren 2017 og 2018.
Selskapet fekk utbetalt ein grunnsats på 430 kroner timen frå Steigen kommune for Matiyev sine arbeidstimar, og hadde opp til fem andre vikarar i kommunen samtidig.
Både lønna og prisnivået er langt høgare i dag enn i 2018.
Når Matiyev jobba kveld, natt og helg, fekk han sjølv eit lønnstillegg på 50 eller 56 kroner timen.
Der materialet viser to eller fleire ulike lønnsnivå for sjukepleiarar i same kommune er den høgaste lønna registrert i tabellen.
Steigen kommune betalte Kooperativ 100 kroner over vanleg timepris for natt-, kvelds- og helgearbeidet han utførte.
I andre kommunar er det enno større skilnader mellom lønnsutbetaling til helsearbeidarane og timeprisen til selskapet. I Fusa kommune fakturerte bemanningsbyrået nesten 1000 kroner meir per time på heilagdagar enn dei betalte ut i lønn.
– ØYDELEGG VELFERDSSTATEN
Fagbladet har tidlegare snakka med leiarar i bemanningsbyrå med rammeavtaler. Fleire av dei meiner leverandørar utan avtaler og kommunane som bruker desse, trugar velferdsstaten.
– Når kommunane lønner sine eigne sjukepleiarar med 300 kroner i timen, men dei innleigde får 400 kroner eller meir, øydelegg dei både for seg sjølve og for oss. Da vil verken det offentlege få tilsett folk i faste stillingar eller vi som
har rammeavtaler og betaler tarifflønn få kandidatar til oppdraga våre, sa direktør Svein Konstali i bemanningsbyrået Konstali Helsenor AS i eit intervju med Fagbladet desember 2022.
KONSTALI HELSENOR AS
KUNNE SPART TI MILLIONAR
– Viss vi hadde fått rekruttert det antal legar, sjukepleiarar, helsefagarbeidarar og vernepleiarar vi har behov for, hadde utgiftene til pleie- og omsorgstenestene vore betydeleg lågare,
skriv seniorrådgivar Marianne Hansen. Hansen viser til ein gjennomgang av økonomien hausten 2022, som viste at utgiftene til pleie- og omsorgstenester i Steigen kunne vore ti millionar kroner lågare.
Matiyev seier at han også var tilsett i ein kommune utan eit byrå som mellomledd. Han likte stabiliteten og at han fekk betalt på ferie- og sjukedagar. Men i lengda funka det ikkje.
– Det er dyrt å leve i Noreg. Dersom ein skal spare pengar frå sjukepleiarlønna treng ein eit byrå som også dekker reise og bustad. Dessutan kan dei betale meir, seier han. *
«NÅR KOMMUNANE LØNNER SINE EIGNE SJUKEPLEIARAR MED 300 KRONER I TIMEN, MEN DEI INNLEIGDE FÅR 400 KRONER ELLER MEIR, ØYDELEGG DEI BÅDE FOR SEG SJØLVE OG FOR OSS.»
Kirsti Bergstø vet hva det vil si at livet ikke alltid går på skinner. Men hun liker fortsatt å gå i tog.
TEKST: PER FLAKSTAD
HUN ER ET UFORBEDERLIG B-MENNESKE, og snur gjerne døgnet når hun har fri over tid. Men Kirsti Bergstø har funnet en metode som gjør morgenene lettere. Hun har to kaffetraktere. Den ene har tidsinnstilling og står på nattbordet hennes.
– Det finnes ikke noe bedre enn å våkne opp til lyden av trakteren som jobber og lukten av fersk kaffe. Da er dagen i gang, og så kan den komme til deg slurk for slurk, smiler hun.
DEN NYVALGTE SV-LEDEREN har akkurat flyttet inn på Audun Lysbakkens gamle kontor. Der er det god plass, et eget møtebord i tillegg til kontorpulten, og når hun ser ut av vinduet, kan hun se hele veien opp til Slottet. Snur hun på hodet, ser hun en stor kopi av partikollega Arne Nævras berømte bilde av en isbjørn som klamrer seg til en issvull – et bilde som for mange er et viktig symbol på klodens store natur- og klimautfordringer.
NAVN: Kirsti Bergstø.
ALDER: 41.
FAMILIE: Alenemor til en gutt på 9 år.
YRKE: Sosialarbeider og politiker.
AKTUELL: Nyvalgt leder i Sosialistisk Venstreparti.
Dermed blir hun alltid minnet om en av SVs viktigste saker, og på sin fortid som en ung og svært aktiv naturverner.
Hun overtar som leder for et parti i framgang. Det gir inspirasjon, men også et ansvar hun kjenner på. Men ingen skal være i tvil. Hun er kampklar i sin nye rolle.
KONTRASTEN ER STOR mellom Stortinget og Oslos folkerike hovedgate og Nesseby der hun
vokste opp. Men finnmarkskommunen har fortsatt sin sykestue. Og nettopp den har en viktig rolle i fortellingen om den politiske kursen hun staket ut allerede som tenåring, og som har ført henne dit hun nå sitter som nyvalgt SV-leder.
Allerede som barn boblet engasjementet i henne. Hun kjempet for finnmarksnaturen og mot kroppspress – selv om det var et ord hun aldri hadde hørt.
På 90-tallet skyllet de amerikanske skjønnhetsidealene inn over Norge, sammen med TV-serier som Baywatch. Plakater av Pamela Anderson i utringet rød badedrakt hang ikke trygt hvis Kirsti var i nærheten.
MEN DET VAR DA FAREN HENNES BLE ALVORLIG SYK at engasjementet fikk en klar retning. Samtidig som faren fikk en alvorlig kreftdiagnose, foreslo kommunen å legge ned den lokale sykestua. Kampen for å beholde den ble viktig både for lokalmiljøet og for familien. Og for Kirsti.
– Det var sykestua som gjorde at far kunne bo hjemme i stedet for på et sykehus langt unna. Han var svært åpen og snakket om følelser. Selv om dette var en veldig tung og vanskelig tid, hadde vi noen virkelig gode samtaler som vi aldri kunne ha tatt på telefon. Derfor var sykestua så viktig, sier hun.
Lokalsamfunnet vant kampen for sykestua. Men faren tapte kampen mot kreften. Han døde mens 15 år gamle Kirsti satt og holdt ham i hånden. De gode samtalene ble en lindring i sorgen. På et vis ble det lettere å gå videre.
Kampen for sykestua, lokalsamfunnet og fellesskapet bidro til at Kirstis engasjement fikk en retning.
– Den viste at det betyr noe hvem som styrer og hvilke prioriteringer som tas. Det var da jeg ble sosialist, sier Kirsti Bergstø.
HUN ER UTDANNET BARNEVERNSPEDAGOG og har arbeidserfaring både fra Nav og fra barnevernet. Hun har jobbet turnus på bolig, litt i utelivsbransjen og på et krisesenter for voldsutsatte kvinner. Selv om hun ikke har vært så lenge på hvert sted, har hun fått mye praktisk kunnskap om at livet ikke alltid går på skinner. Det er nyttig å ha med seg for en politiker i et parti som er opptatt av folk flest, også de som av ulike grunner ikke har det så lett.
En god erfaring for alle politikere, egentlig. Gjennom arbeidserfaringen sin kan hun også snakke om organiseringen av tjenestene i offentlig sektor med stor troverdighet. En av hennes hovedsaker i den sammenhengen er en tillitsreform, i stedet for at offentlig ansatte skal kontrolleres og måles i alle sammenhenger.
– Som Nav-ansatt har jeg selv kjent på hvordan det er lett å bli sosialisert inn i en arbeidsdag der du blir opptatt av å «mate systemet», vise at du har oppnådd et målbart resultat som du kan gi til dine overordnede som de igjen kan gi videre til folka over dem igjen.
Et slikt system, tredd nedover de ansatte ovenfra, er farlig. Det kan gjøre at du blir mer opptatt av å følge opp de sakene som lettest gir resultater, mens de virkelig tunge sakene til dem som kanskje trenger mest hjelp blir nedprioritert, advarer Bergstø.
– Hovedsaken vår er jo å hjelpe mennesker. Det er det vi er der for. Men da må de ansatte helt ned på tjenestenivå få tillit til å bruke sin kunnskap og erfaring til å gjøre jobben slik de mener det er best, legger hun til.
I FJOR KLIPPET HUN AV SEG en stor del av håret og donerte det til kreftsaken og produksjon av parykker til de som får cellegiftbehandling. For livet går ikke alltid skinner – heller ikke for henne.
I 2012 fikk Kirsti Bergstø påvist livmorhalskreft. Hun fikk den endelige beskjeden fra legen sin rett før hun skulle inn i et stort intervju.
– Jeg rakk ikke å tenke så mye på det akkurat der og da, men det er klart at en sånn diagnose preger deg, sier hun.
Hun bøyer hodet ned mot bordplaten:
– Det aller vanskeligste var å fortelle det til mor, sier hun stille.
Etter en liten pause ser hun opp og smilet er på plass igjen. For i dag, ti år etter, er alle prøver fine og hun er erklært frisk.
Og ikke nok med det. Året etter at hun ble operert, kunne hun bære fram sønnen, som i dag er ni år gammel, etter at legen hadde fortalt at en graviditet sannsynligvis ikke ville gå bra.
– Et eksempel på hvor viktig det er med forskning på kvinnehelse, understreker hun.
Sønnen har vært mye med rundt på SVarrangementer og møter. Bergstø har laget en egen vri på ordtaket «Det trengs en landsby for å oppdra et barn». Ifølge henne trengs det et parti.
SOM SV-POLITIKER har hun fått mye pepper – på grensen til hets og noe langt over. Spesielt haglet kritikken etter uttalelsen om at «Røkke kan ryke og reise». Bergstø mener den ble tatt ut av sammenhengen.
– Utgangspunktet var at Røkke fikk tildelt fiskekvoter mot et løfte om å levere dem til kystmottakene i Nord-Norge, et løfte han ikke
holdt. Formuleringen min var en avslutning på et ganske langt resonnement rundt dette, sier hun.
En av dem som forsvarte henne var Dagbladetkommentator Marie Simonsen, som synes ordskiftet blir kjedeligere og politikerne dårligere hvis de alltid må veie alle ord på gullvekt.
Landbruks- og matminister Sandra Borch hadde denne tørre kommentaren: «Æ registrere at vi har fådd en partileder fra Nord-Norge.»
FOR NOEN ÅR SIDEN BLE KIRSTI BERGSTØ med på å fronte Amnesty-kampanjen «Stopp hets mot kvinner». Der fortalte hun blant annet om en episode da hun var ute og lekte med sønnen og en voksen mann begynte å rope at han hatet SV og etter hvert framsto som aggressiv.
– Da gikk jeg rett og slett bort til ham og sa at dette kan vi godt snakke om, men ikke nå som jeg holder på å leke med sønnen min, forteller hun.
Mandagen etter ringte mannen henne og ba om unnskyldning.
HYGGELIGE TILBAKEMELDINGER får hun også.
ANSVAR: Kirsti Bergstø har flyttet inn i Audun Lysbakkens gamle kontor. Hun tar over ledelsen i et parti som har vokst de siste årene, og hun kjenner på både inspirasjon og ansvar for oppgaven.
ORGANISERING:
Kirsti Bergstøs beste råd til ungdommen:
Organiser deg! Hun holdt appell på LO-kongressen i fjor og bruker gjerne tid på å støtte folk som kjemper for rettighetene sine.
HVA DRØMTE DU OM Å BLI DA DU VAR BARN?
Oi, drømmeyrkene mine skiftet hele tiden. Fra fotballproff til fengselspsykolog. Tømrer var også et yrke jeg drømte om.
HVA ER EN PERFEKT DAG PÅ JOBBEN?
Det er når jeg kan møte mennesker og når jeg kan kjenne på følelsen av å gjøre en innsats for at folk skal få et bedre liv.
HVA VAR DIN FØRSTE LØNNEDE JOBB?
Den første jobben hvor jeg hadde en avtale og en slags arbeidstid var da jeg elleve år gammel var dagmamma for tre barn.
HVEM BØR SKJERPE SEG?
Rikingene! De syter så fælt over hvor vanskelig de har det og viser en total mangel på forståelse overfor alle som har det vanskelig og drømmer om å være i deres sko, om så bare for en dag.
HVA ER DITT BESTE RÅD TIL UNGDOMMEN?
Organiser deg! Da har du alltid noen i ryggen.
HVA ER TYPISK NORSK?
Samhold.
Etter at hun var blitt valgt til ny SV-leder, skrev Høyre-politiker Henrik Asheim på Facebookveggen hennes at hun var en tøff motstander, men et varmt menneske. «Styrken i norsk politikk er at vi kan være dønn uenige i viktige saker, men likevel ha en god tone oss imellom. Jeg gleder meg til flere diskusjoner med deg og SV i årene fremover.»
– Å, den har jeg ikke sett, den må jeg jo få takket for. Vi sitter sammen i arbeids- og sosialkomiteen og har en veldig fin tone oss imellom, sier hun.
PÅ KONTORET KASTER VI ET BLIKK opp på bildet til Arne Nævra. Skeptikerne til henne som SV-leder har mer enn antydet at valget vil svekke partiets klimaprofil.
– Jeg har sittet i arbeids- og sosialkomiteen.
Det har ikke vært min jobb å fronte klimasaker på vegne av partiet. Som gammel naturverner er det ingen som trenger å tvile på engasjementet mitt, sier hun.
Hun brenner fortsatt for naturvernet. Bergstø besøkte vindmølledemonstrantene som blokkerte inngangene til Olje- og energidepartementet i månedsskiftet februar/mars.
– Jeg er like opptatt av natur som av klima. Jeg mener det er to sider av samme sak. Vi kan ikke ødelegge naturen som vi alle er avhengig av for å sette opp for eksempel vindturbiner som dem på Fosen, sier hun.
BARNETROEN har aldri forlatt henne. Da Aftenposten spurte om den påvirket politikken, svarte hun slik:
– Kristne er som alle andre. Som Sylvi Listhaug. Vi får begge plass i den samme kirke, men mellom oss er det ganske mange benkerader. *
Hopp i det! Nå har vi forhandlet frem gode avtaler for deg som vil reise trygt og komfortabelt til herlige reisemål over hele verden.
Gjennom vårt samarbeid med Apollo får du alltid kr. 350,- i rabatt per person på alle charterreiser, i tillegg har du en gratis ombooking og kan endre navn på billetten uten kostnad.
Bruk rabattkode LOF22 ved bestilling. Se tilbud og bestill her
Ein liten straum av foreldre renn innom garderoben for å hente sekkar, matboksar og klede, før dei går ut til barna som leikar i den blaute vårsnøen. Andrea Lyngvær Kuvene smiler og helsar før ho skundar seg i motsett retning, til personalgarderoben lengst inne i det store bygget.
For barna er ein lang dag i barnehagen snart slutt, men arbeidsdagen til barnehageassistenten er langt frå over. Etter ni til fire-jobben sluttar begynner eit nytt sjutimers skift på Saga Kino.
Det blir stadig vanskelegare å leve av ei heiltidslønn. Er vi på veg mot eit samfunn der den einaste måten å overleve på er å arbeide til alle døgnets tider?
SÅRBART
Konsulentfirmaet Deloitte publiserer årleg ei global kartlegging av vilkåra for unge. Ein tredel av den såkalla millenniumsgenerasjonen (født frå 1983 til 1994) og 43 prosent av generasjon Z (født frå 1995 til 2003), den yngste gruppa på arbeidsmarknaden, svarte i fjor at dei har ekstrainntekt i tillegg til primærarbeidet.
Den største drivkrafta er ei aukande kjensle av økonomisk sårbarheit.
Ekstrajobb er framleis ikkje vanleg i Noreg.
– Det er vanskeleg å vite kor mange i barnehagesektoren som sper på inntekta med deltidsarbeid, seier Berit Tevik, leiar i Fagforbundet Barn og Oppvekst Oslo.
– Vi veit at nokre gjer det, særleg blant dei utan formell kompetanse. Lønna er dårleg. Det er ei psykisk belastning å ha så dårleg råd, og mange har ikkje råd til lege eller tannlege, så det utgjer også ei fysisk belastning. Ekstraarbeid blir enno ei belastning oppå det.
Andrea kjenner til minst to kollegaer som har ekstrainntekt utover barnehagen. Ho seier motivasjonen ikkje berre er økonomisk – ekstrajobben kan også vere sosial og by på varierte arbeidserfaringar.
– Andrea er ung, men den økonomiske situasjonen rammer alle aldersgrupper. Kva skjer for eksempel med familien om ein einsleg forsørgar skal jobbe kveld i tillegg til dagtid? Kven hjelper barna med leksene? spør Tevik.
I garderoben skiftar Andrea fort om til uniforma. Svart bukse, svart topp og svart skjorte med den kvite isbjørnlogoen til Nordisk Film.
– Ofte har eg berre ein halvtime på meg når eg skal frå denne jobben til den andre, seier ho.
Etter ein kort T-banetur er ho framme. Eimen av popkorn sig gjennom lufta i det dunkle, litt slitne, kinobygget.
– Alle elskar popkornlukta, men eg kjenner den ikkje lenger. Eg har blitt immun, ler ho.
Ho kjem raskt i gang. Digre pallar med godteri, sjokolade og brus står hulter til bulter på golvet.
• Arbeidsmiljølova legg i utgangspunktet ikkje hinder i vegen for at ein arbeidstakar skal ha ekstrajobb eller biarbeid.
• Retten til å disponere fritida er ikkje uinnskrenka.
• Arbeidsforhold medfører også lojalitetsplikt. Om ekstrajobben går ut over evna til å utføre den primære jobben, kan det tolkast som brot på lojalitetsplikta.
• Eit godt eksempel er eit ekstraarbeidsforhold om natta som medfører at arbeidstakaren ofte møter trøytt og slapp på jobb neste dag. Da kan arbeidsgivaren reagere.
• Det er ikkje uvanleg at ein arbeidskontrakt inneheld språk som begrensar ekstraarbeid, til dømes gjennom å hindre at arbeidstakaren jobbar for ei konkurrerande bedrift.
Alt skal på plass i hyllene før påskerushet. Fram til siste gjest er ute av bygget, er Andrea i aktivitet.
– Vi har ein uskriven regel om at ein aldri skal stå i kassa når det ikkje er kundar i kiosken. Da skal vi feie golvet, poppe popkorn og ordne, seier ho, og viser korleis dei justerer sjokoladerullane i hylla slik at Freia-logoane står pent oppstilt i konforme, symmetriske rekkjer.
Etter sju og ein halv timar i barnehagen, med leik, tunge løft og bleieskift, er ho allereie sliten. Legg til sju timar på ståande fot i ein av hovudstadens travlaste kinoar, så er Andrea i nesten konstant bevegelse i 16 timar.
Annankvar helg er ho på kinoen og annakvar veke jobbar ho to heile skift på ein dag.
– Det hender at eg blir heilt nummen i beina på slutten av dagen, seier ho.
I fjor streika tusenvis av tilsette i den private barnehagesektoren for betre lønns- og pensjonsvilkår.
Da streiken slutta trykte VG eit stort oppslag om den nye lønna til Andrea: 341.400 kroner i året.
– Etter skatt får eg litt over 20.000 i månaden frå barnehagen. Trekk ein frå faste utgifter har eg kanskje 6000 igjen til mat, forbruk og sparing.
Inntekta frå kinojobben varierer:
– Vanlegvis får eg utbetalt 3000 til 4000 kroner frå kinoen. Eg treng dei pengane dersom
eg for eksempel skal reise heim til Trondheim for å sjå familien, eller spare litt til framtida.
HINDRAR IKKJE EKSTRAARBEID
Arbeidsmiljølova legg i utgangspunktet ikkje hinder i vegen for at ein arbeidstakar skal ha ekstrajobb. Andrea har vore open med leiinga i barnehagen om kinojobben:
– Tidlegare styrar var veldig klar på at barnehagen alltid må kome fyrst. Kinoleiinga er flinke til å tilrettelegge for det, når eg til dømes må komme ein halvtime seinare enn planlagt, seier ho.
KOLLEKTIVLIV
I kollektivet til Andrea bur det totalt seks jenter. Dei har ei vaskemaskin på deling, noko som fører til «litt styr», men heldigvis to bad.
Ho har eitt av dei minste romma – og betaler derfor litt mindre husleige enn dei andre.
– Eg har kutta alle utgiftene mine der eg kan. Ost, for eksempel, det har eg slutta å kjøpe. Det et eg berre i barnehagen, seier ho.
EKSTRA INNTEKT TIL HØG PRIS
– Eg har blitt utmatta av dobbeltarbeidet. Etter streiken, da vi skulle tilbake på jobb i full fart, var det ei stor omstilling. Eg gjekk på ein smell, seier Andrea.
Med 120 prosent jobb må også andre ting i livet vike.
– Eg mistar tid med vennar og eg gjer nesten ingenting for å dyrke eigne interesser. Eg skulle gjerne hatt tid til å måle og teikne, drive med handarbeid og gå tur i marka.
Halv tolv om natta stemplar Andrea ut frå jobb nummer to. Rett før midnatt kan ho legge seg – vel vitande om at ho må vere på plass i barnehagen klokka sju neste dag. *
Basert på årslønn 341.400 kr
Husleige
Faste utgifter (telefon, straum, avbetalingar m.m.)
Studielån
Forbruk: SIFO-budsjett for einsleg kvinne 20-30 år utan bil
Det hender at eg blir heilt nummen i beina på slutten av dagen.og dei faste utgiftene til Andrea Lyngvær Kuvene (21). ORDEN: Presisjon er viktig når sjokoladen skal på plass i hylla. EIT MUST: Dei dagane Andrea jobbar dobbelt, gjeld det å ha gode sko. Det blir fort fleire titals tusen steg på ein dag.
For første gang etter krigen ble det streik i et mellomoppgjør i det såkalte frontfaget.
Mellomoppgjørene dreier seg kun om penger, derfor har det historisk sett vært lettere å bli enige om et resultat enn i hovedoppgjørene der hele tariffavtalen forhandles. Mellomoppgjørene pleier også å være samordnet, og det vil si at også Fagforbundets medlemmer med NHO-avtaler er berørt.
Det betyr at forbundets medlemmer er en del av den pågående streiken. Allerede mandagen etter meklingsbruddet var 25 medlemmer ved ulike avdelinger i Norges Blindeforbund i streik.
– Vi streiker for at vi ikke skal miste kjøpekraft og gå ned i reallønn. Det er stor streikevilje. Vi er veldig fornøyde med å være med på å sette premissene i lønnsoppgjøret, sier hovedtillitsvalgt Mariann Fossum til Fagbladet.
Onsdag 19. april var det en markering utenfor hovedkontoret til Blindeforbundet i Oslo.
Fredag 21. april ble ytterligere ett medlem ansatt i Blindeforbundet tatt ut i streik. Totalt, da dette bladet gikk i trykken, streiket 38.000 LO-medlemmer og 1900 YS-medlemmer over hele landet.
Det planlegges også et tredje streikeuttak.
FLERE LØNNSOPPGJØR ER UTSATT
Streiken får betydning for oppgjørene i både
Disse er omfattet av LO/ NHO-oppgjøret
• Dyrepleiere og klinikkassistenter.
• Ansatte i energiverk.
• Ambulansepersonell som ikke er ansatt ved offentlige helseforetak.
• Ansatte i busselskaper med NHO-avtale.
• Brukerstyrte assistenter i selskaper med NHO-avtale.
• Ansatte i Blindeforbundet, private barnevernsinstitusjoner med NHOavtale, ansatte ved Aurora kino og ansatte i ideelle organisasjoner med NHO-avtale, blant andre Frelsesarmeen og Bymisjonen.
• Frisører.
• Ansatte i private helse- og omsorgsinstitusjoner med NHO-avtale.
• Private barnehager med NHO-avtale.
kommune, staten, sykehusene, Posten og Oslo kommune.
Alle disse oppgjørene, som skulle ha startet i april, ble utsatt.
SA NEI TIL «LEKEPENGER»
NHO har i etterkant av bruddet gått ut med at de godtok riksmeklerens skisse som hadde en økonomisk ramme på 5,2 prosent. Ifølge NHO ville dette gitt LO-medlemmene en reallønnsøkning, det vil si at lønna økte mer enn forventet prisvekst i 2023.
LO-leder Peggy Hessen Følsvik vil ikke bekrefte innholdet i ramma, som ifølge lekkasjer blant annet skal ha lagt til grunn lokale lønnsøkninger på 1,9 prosent. Hun anklager NHO for å ha brutt taushetsplikten partene har i en mekling. Hun avviser imidlertid at den skissen som LO takket nei til ville ha gitt reallønnsøkning fordi den inneholdt det hun karakteriserer som «lekepenger», og at påstander fra arbeidsgiversiden om at alle ville få økt kjøpekraft er «blank løgn».
– Store grupper – særlig de som i utgangspunktet har lav lønn eller de som ikke har lokale forhandlinger – ville fått en reallønnsnedgang, sier hun.
En av dem er Marit Sauge, leder i Bussarbeiderklubben i Oslo Sporveiers Arbeiderforening:
– Ingen kan garantere tilleggene lokalt. Men det jeg kan garantere, er at vi som ikke har lokale forhandlinger ikke vil få noen ting. Med andre
ord snakker NHO om luftpenger som vi, og også mange andre LO-medlemmer, aldri vil se snurten av, sier hun.
Ifølge flere medier inneholdt tilbudet et generelt tillegg på 1,9 prosent og lokale tillegg anslått til 1,9 prosent. Sammen med et overheng, det vil si penger som de ansatte allerede har fått gjennom fjorårets lønnsoppgjør, på 1,4 prosent ville det gitt en ramme på 5,2 prosent.
Det problematiske med dette, sett fra LOs side, er at de uten lokale tillegg ville de blitt
stående med en liten lønnsøkning som ville ha gitt dem en betydelig reallønnsnedgang.
NHO: UNØDVENDIG STREIK
NHO-sjef Ole Erik Almlid mener streiken er unødvendig og frykter at den vil gå hardt ut over både bedrifter og arbeidsplasser.
– Vi har stor forståelse for at det er krevende tider for mange arbeidstakere. Men det siste vi trengte nå, er en ødeleggende konflikt i allerede svært krevende tider med store forskjeller i bedriftenes situasjon, sier han. *
I 2018 innførte Island verdens mest ambisiøse likelønnslov.
Fem år senere er lønnsforskjellene mindre, stillingsbeskrivelsene grundigere og arbeidsfolk mer fornøyde.
Lønnsdiskriminering har vært ulovlig på Island siden 1961, men lønnsforskjellene mellom menn og kvinner minsket ikke raskt nok. Derfor vedtok det islandske Alltinget landets såkalte «likelønnslov 2017». Loven, som trådte i kraft i 2018, innebærer at islandske arbeidsgivere med minst 25 ansatte må bevise at de betaler likestilt lønn.
– Likestilt lønn er en menneskerett, sier Þorsteinn Víglundsson, politiker fra det liberale reformpartiet Viðreisn.
Han var sosial- og likestillingsminister da loven ble vedtatt, og mener fortsatt den var på sin plass.
– Kvinner har i gjennomsnitt lavere lønn enn menn, og det innebærer at de blant annet får lavere pensjon. Vi syntes det var verdt å se på om det var mulig å framskynde prosessen med å tette lønnsgapet, sier han.
Loven pålegger arbeidsgivere å implementere en standard for likelønn, forklarer Ragna Kemp Haraldsdóttir, universitetslektor i informasjonsvitenskap på Islands universitet.
– Det er ikke lenger arbeidsgiveren som må sørge for å få rettferdig lønn, det er arbeidsgiverens ansvar. Standarden avdekker om ansatte som utfører lignende jobb og har samme ansvarsområde innen samme jobbkategori lønnsdiskrimineres, sier hun.
Spørsmålet er da hva slags effekt loven og standarden har hatt på lønnsforskjellene mellom kvinner og menn på Island.
I 2012 var lønnsgapet 19 prosent, ifølge forskning fra Islands universitet. I 2020 hadde det minsket til 11 prosent.
– Tegnene på at lønnsgapet minsker er tydelige. Og de sammenfaller med at det ble lovpålagt å innføre standarden, sier Þorsteinn Víglundsson.
Men i perioden 2012–2020 krympet lønnsgapet nesten like mye hos arbeidsgivere som har
implementert standarden og hos dem som ikke har gjort det – med knapt 8 prosent mot 7 prosent.
Arbeidsgiverorganisasjonen SA Business tolker dette som at loven ikke har hatt noen vesentlig effekt.
GLADERE ANSATTE
Ragna Kemp Haraldsdóttir synes på sin side det er for tidlig å si noe bastant om lovens effekt. Hun tror derimot at også arbeidsgivere som ikke plikter å innføre standarden, har vurdert sine lønnsutbetalinger – for å vise at de er moderne arbeidsgivere – og at det kan ha bidratt til at lønnsgapet har minsket.
Et uavhengig sertifiseringsbyrå skal godkjenne lønnssystemet hos de arbeidsgiverne loven gjelder. Men en godkjenning viser bare at det finnes et system for å betale likelønn på arbeidsplassen. Arbeidsgiverne har deretter tre år på seg til å gjøre det som trengs for å lukke lønnsgapet. Foreløpig har få bedrifter aktivt brukt standarden i minst tre år.
ÞORSTEINN VÍGLUNDSSON, POLITIKER FRA DET LIBERALE REFORMPARTIET VIÐREISN OG TIDLIGERE SOSIAL- OG LIKESTILLINGSMINISTER PÅ ISLAND.
«Tilliten til arbeidsgiver øker når medarbeiderne vet at ledelsen har en oppriktig vilje til å betale likelønn»
RAGNA KEMP HARALDSDÓTTIR, UNIVERSITETSLEKTOR I INFORMASJONSVITENSKAP PÅ ISLANDS UNIVERSITET.EKSPERT: Ragna Kemp Haraldsdóttir, universitetslektor i informasjonsvitenskap på Islands universitet, har forsket på konsekvensene av likelønnsloven.
GUDRÚN GUDMUNDSDÓTTIR, LIKESTILLINGSEKSPERT I ISLANDS «LO», ASÍ +
• Trådte i kraft 1. januar 2018.
• Ifølge loven skal arbeidsgivere med minst 25 ansatte implementere en standard for likestilt lønn. Det innebærer oftest at HR-sjefen gjennomgår hver ansatts stillingsbeskrivelse, som poengsettes etter hvor stort ansvar de innebærer og hva slags utdanning og yrkeserfaring stillingen krever. Siden deles stillingene inn i grupper, hvor gruppene med høyest poeng gir høyest lønn.
• Det er tillatt å gi personer med samme stillingsbeskrivelse ulik lønn, men arbeidsgiver må kunne begrunne det.
Ifølge regjeringen er et mål at arbeidsgleden skal øke på arbeidsplasser som har innført standarden.
– Økt arbeidsglede kan føre til høyere produktivitet, større lojalitet overfor arbeidsgiveren, og gjør det lettere for arbeidsgiveren å lokke til seg nye ressuer, sier Þorsteinn Víglundsson.
Forskningsprosjekt som Ragna Kemp Haraldsdóttir har deltatt i, viser at arbeidsgleden har økt siden likelønnsstandarden ble innført.
– Tilliten til arbeidsgiver øker når medarbeiderne vet at ledelsen har en oppriktig vilje til å betale likelønn, sier hun.
Gudrún Gudmundsdóttir, likestillingsekspert i Islands «LO», Así, med hovedkontor midt
i Reykjavik, er ikke overrasket over at arbeidsgleden øker på arbeidsplasser der standarden er innført.
– Ellers finnes en fare for at kvinner tror de har for lav lønn, uavhengig av om det stemmer eller ikke. Og vi har grunn til å være paranoide, sier hun.
Ifølge henne skyldes det som henger igjen av lønnsgapet at kvinners arbeid verdsettes lavere enn menns arbeid.
Fagbevegelsens fokus ligger nå derfor på å samarbeide med regjeringen om å finne et system for å oppnå lik lønn for arbeid av lik verdi.
– Loven om likelønn retter ikke opp at tradisjonelle kvinneyrker fortsatt prises lavere enn jobber menn tradisjonelt velger. Og det tvinger kvinner inn i fattigdom, sier Gudrún Gudmundsdóttir. *
• Standarden er blitt innført trinnvis, først hos større arbeidsgivere og siden hos mindre.
• Arbeidsgivere som har en troverdig plan for å eliminere lønnsgapet får et bevis fra et av landets fire uavhengige sertifiseringsbyråer. Sertifikatet må fornyes hvert tredje år.
• Loven omfatter omtrent 1180 arbeidsgivere og 147.000 ansatte, eller 80 prosent av de yrkesaktive på Island.
KILDER: ISLANDS LIKESTILLINGSDIREKTORAT, ISLANDS REGJERING, ISLANDS STATISTIKKBYRÅ
«Vi har grunn til å være paranoide.»NYTT MÅL: Gudrún Gudmundsdóttir, likestillingsekspert i LOs islandske søsterorganisasjon Así, håper å få tettet igjen siste rest av lønnsforskjell relativt raskt.
Den islandske kommunen Arborg har eliminert lønnsforskjellen mellom kvinner og menn. – Vi blir et forbilde for andre arbeidsplasser, sier ordfører Fjóla Kristinsdóttir.
Kommunen Arborg i sørvestlige Island har 11.300 innbyggere. Da likelønnsstandarden ble innført i kommunen, var lønnsforskjellen mellom kommunalt ansatte kvinner og menn på 1,5 prosent. I september 2022 var den nede i null.
– Jeg er veldig stolt av det. Vi blir et forbilde for andre arbeidsplasser. Med tusen ansatte er kommunen den største arbeidsgiveren i Arborg. Kan vi tette lønnsgapet, kan alle gjøre det, sier kommunens ordfører Fjóla Kristinsdóttir, som representerer Islands største borgerlige parti Sjálfstæðisflokkurinn («Selvstendighetspartiet»), til Fagbladet.
STOR JOBB
Det var en omfattende jobb å gå gjennom hvilke
arbeidsoppgaver som inngår i stillingsbeskrivelsen til alle ansatte i kommunen, forteller kommunens HR-sjef Berglind Hardardóttir. Deretter ble stillingsbeskrivelsene fordelt i elleve kategorier basert på hvor mye ansvar de medførte og hva slags utdanning og yrkeserfaring som krevdes.
To personer med jobber i samme kategori skal normalt sett få samme lønn.
– Har de ulik lønn, må vi kunne forklare hva det skyldes, sier Berglind Hardardóttir.
POSITIV BIVIRKNING
På Fjölbrautaskóli Suðurlands videregående skole i kommunesenteret Selfoss jobber omtrent hundre lærere.
I begynnelsen var skolens rektor Olga Gardarsdóttir usikker på om standarden virkelig var nødvendig for lærere, der lønnsnivået lenge
FJÓLA KRISTINSDÓTTIR ORDFØRER ARBORG KOMMUNE
har vært styrt av kriterier som utdanningsnivå og ansiennitet. Det er heller ingen lærere som har fått økt lønn som følge av standarden, som ble innført på skolen i 2019.
Men standarden krever at arbeidsgiveren årlig går grundig gjennom hvilke arbeidsoppgaver som inngår i hver enkelt ansatts stillingsbeskrivelse. Og DET er nyttig.
– Det er en fordel at personalet nå vet nøyaktig hva de skal gjøre og hva som forventes av dem, sier Olga Gardarsdóttir.
GODT FORNØYD
På lærerrommet har lunsjpausen akkurat begynt. Her treffer vi Eyrún Magnúsdottir, lærer i sosiologi, antropologi, statsvitenskap og kjønnsforskning. Hun er enig i at den fremste fordelen med likelønnsstandarden for henne er at stillingsbeskrivelsene blir tydeligere.
– Før var det mer vagt. Vi har nesten tusen elever med ulike problemer og spørsmål om livet og alt mulig annet. Det er alltid noe å gjøre. Og det er lett å jobbe overtid om du brenner for jobben.
Siden standarden ble innført, har det blitt lettere å be om ekstra kompensasjon for merarbeid som ikke er en del av stillingsbeskrivelsen.
– Det går an å si «Dette trenger ikke bare være min oppgave». Standarden gir større trygget for å kreve betaling for ekstraoppgaver, sier Eyrún Magnúsdottir.
Selv overvåker hun elevrådsvalget. Tidligere var ikke det en del av henne stillingsbeskrivelse.
– Ekstratiden jeg bruker på elevene godtas nå som arbeidstid, så jeg får noen timer overtidsbetaling, sier hun. *
FORNØYD: Eyrún Magnúsdottir, lærer på videregåendeskolen Fjölbrautaskóli Suðurlands, synes likelønnsloven har gjort det lettere for henne å be om overtidsbetaling for ekstraarbeid.
KOMPLISERT: Å innføre likelønn for kommunalt ansatte i Arborg var en omfattende jobb, rapporterer HR-sjef Berglind Hardardóttir.
«Kan vi tette lønnsgapet, kan alle gjøre det.»
Når elevene til Oksana Reznichenko forlater huset, må de være forberedt på å møte dødelige eksplosiver.
Hvem kan telefonnummeret til mor og far?
Oksana Reznichenko spør forsamlingen av studenter på elektrofag på en videregående skole i den ukrainske hovedstaden Kyiv.
Spørsmålet blir etterfulgt av smil og litt latter. Noen rister på hodet, husker ikke. Andre rekker handa i været. Som tenåringer flest.
– Skriv nummeret ned på en lapp. Bær alltid lappen på deg!
MØTER HØY RISIKO
Alvoret slår inn i forelesningssalen. Elevene kommer fra steder som har vært okkupert og steder som har vært forskånet fra krig. Det er rolig her, men risikoen for å møte sprengstoff er fortsatt betydelig.
UNDERVISNING: Hvordan søke dekning og hvordan opptre i møte med eksplosiver står på timeplanen når lærer Oksana Reznichenko underviser.
Ingen steder i verden er så store områder bevisst minelagt eller infisert av udetonert ammunisjon og blindgjengere som Ukraina i 2023.
I gjennomsnitt registreres én sivil drept eller skadet av eksplosiver hver dag. Trolig er det mange flere.
Nå flytter folk hjem. Bøndene starter snart våronna.
LÆRER SIVILE OM FARENE
Igor Reznichenko har tidligere militær bakgrunn og har laget kurset. Kona Oksana er lærer. De utgjør ett av 16 team i Ukrainian Deminers Association (UDA) som reiser rundt i Kyiv distrikt for å lære sivile å håndtere noen av farene under krig.
– Det er tre regler for å overleve, forteller Oksana elevene.
Ikke rør. Hold avstand. Varsle. UDA samarbeider med Norsk Folkehjelp, som har brukt vinteren til å etablere seg i det krigsherjede landet. UDA anslår at 139.000 kvadratkilometer er infisert av miner, udetonert ammunisjon og målrettede feller. Det tilsvarer et område tre ganger større enn Danmark. Myndighetenes offisielle anslag er 160.000 kvadratkilometer.
HVORDAN SØKE DEKNING
På skjermen bak Igor Reznichenko projiseres bilder av granater og miner i alle former, farger og typer.
Igor forklarer ungdommene forskjellen på antipersonell- og antikjøretøyminer, om farlige udetonerte legemer, hvordan de ser ut og ikke minst – fellene.
Han ber ungdommene notere nødnummer og radiofrekvenser. Forklarer hvordan nødetater nås når strømmen er borte. Hvordan du søker dekning i eget hus. En vegg mellom deg og nærmeste vindu.
INGEN UTLØPSDATO – FARLIG ALLTID
– Lepejstok, sier Igor, mens bilder av de
beryktede «sommerfuglene», kommer på skjermen.
De små, lette, grønne minene kan ligne på sommerfugler. De spres i store mengder via klasebomber. De er billige i produksjon og effektive for å lemleste. De gjør ikke forskjell på stridende og barn.
– Ser dere én slik, er det sannsynligvis flere i nærheten, titalls eller hundrevis. De kan ligge i gresset, på blader eller henge på trærne. De kan fraktes videre av vinden. Og en ting til, det finnes ingen utløpsdato på disse. De slutter aldri å fungere, sier Igor.
Menneskerettsorganisasjonen Human Rights
Watch har kritisert både russiske og ukrainske styrker for bruk av ulike typer antipersonellminer. Kritikken mot Ukraina dreier seg blant annet om bruk av «sommerfuglminer».
– DETTE ER TERRORISTMINER
Utfordringene for minerydderne er store. Ikke bare på grunn av omfanget av eksplosiver, men også fordi sivile flytter hjem igjen mens krigen pågår. Og minerydderne må forholde seg både til utspekulerte improviserte feller og høyteknologiske drapsmekanismer.
«Jeg har selv militær bakgrunn og vet hvordan å legge miner taktisk. En del av det vi ser, har ikke noe som helst med militærstrategi å gjøre.»
TYMUR PISTRIUHA, SJEF FOR MINERYDDERORGANISASJONEN UDA.
UDA-direktør Tymur Pistriuha kaller dem «terroristminer».
– Jeg har selv militær bakgrunn og vet hvordan å legge miner taktisk. En del av det vi ser, har ikke noe som helst med militærstrategi å gjøre. Døde mennesker minelegges, leker og inventar i hus gjøres til feller som eksploderer. Miner legges i eksisterende hull i asfaltveiene og skjules med asfalt over. Dette er rettet mot sivile, og derfor er det også så viktig å få ut informasjon til sivile, sier han.
UDA har registrert alt fra Sovjet-produserte miner med produksjonsdato fra 1946 til nyutviklede, avanserte antipersonellminer med seismiske sensorer, slik som POM-3.
POM-3 ble tatt i bruk for første gang i denne krigen. Ifølge den russiske produsenten selv kan minens seismiske sensorer skille mellom trinnene til et menneske og dyr, og drepe innenfor en radius på 13 meter.
Fagbladet møter Norsk Folkehjelps stedlige representant i Ukraina, Alberto Serra, samme uke som organisasjonen har fått akkreditering for å operere i Ukraina. Norsk Folkehjelp er blant verdensledende organisasjoner i minerydding, men var ikke representert i landet da Russlands invasjon startet i 2022. I løpet av vinteren har de etablert seg og samarbeider med UDA.
– Vi har dårlig tid. Våren er i anmarsj. Sommeren kommer. Folk flytter tilbake og bøndene skal dyrke jorda. Nå har vi startet kartlegging og faktisk minerydding i Sumy, som var okkupert i kortere tid enn andre områder i øst. Så fortsetter vi sørover, der forekomst av miner og blindgjengere er enda større, sier Serra.
MÅ RYDDE EKSPLOSIVER I GENERASJONER
Tilbake i en fredelig forelesningssal i en videregående skole i Kyiv. Byen er preget av krigen, men for tiden rolig utover daglige luftvernsirener. 16 år gamle Sasha Klinotsje forteller at han selv nesten gikk på en antipersonellmine.
– Jeg gikk av bussen, ante ingenting før en kamerat ringte like etterpå. Da var bussholdeplassen sperret av, det var en antipersonellmine rett ved der jeg nettopp hadde gått. Dette var i Kyiv distrikt, og langt fra fronten, sier han.
For minerydder Igor Reznichenko er slike historier blitt vanlige.
– Vi kommer til å rydde miner i mange tiår til. Vi, våre barn og barnebarn kommer til å ha mer enn nok å gjøre. *
• Ukraina er i dag det landet i verden som er mest infisert av miner, udetonerte eksplosiver og dødelige feller rettet mot sivile.
• Anslagene for minelagte områder varierer nå fra 130.000 til 160.000 kvadratkilometer. Det er tre til fire ganger større enn Danmark.
• Siden krigen i Donbas, som startet i 2014, har 21.000 kvadratkilometer vært definert som mineområde – 7000 kvadratkilometer i regjeringskontrollert område og 14.000 kvadratkilometer i russiskkontrollert område.
«Vi har dårlig tid. Våren er i anmarsj. Sommeren kommer. Folk flytter tilbake og bøndene skal dyrke jorda.»
ALBERTO SERRA, STEDLIG REPRESENTANT FOR NORSK FOLKEHJELPHADDE FLAKS: Sasha Klinotsje fikk høre at bussholdeplassen han akkurat hadde gått av på, ble stengt på grunn av at det ble oppdaget en antipersonellmine der.
Har du merket at mengden vann i kroppen kan variere?
Da kjenner du sikkert igjen den tunge og stive følelsen i ben og armer. Prøv en daglig tablett med planteingredienser, som fremmer kroppens utskillelse av vann.
Har du følelsen av mye vann i kroppen, tunghet i ben og armer og mangel på energi? Da trenger du kanskje hjelp til å fremme utskillelsen av vann. Hvis du f.eks. står eller sitter over lang tid, kan du oppleve en følelse av tunghet - spesielt i ben og armer. Med produktet Hydrolet kan du få planters hjelp til å fremme utskillelsen av vann og avfallsstoffer fra kroppen.
Vann i kroppen
Kroppen består av hele 60 % vann. Noe vann danner kroppen selv, annet får vi via mat og drikke, og det skilles ut via
Ingefær er sterk - med mye god effekt til kroppen. Ingefær hjelper mot stivhet i leddene og bidrar til å bevare leddenes bevegelighet. Gurkemeie ligner ingefær, men avsløres av sin intense gule farge. Gurkemeie bidrar til å opprett holde knokler og ledd, samt bidrar til å oppretthol de leddenes bevegelighet.
urinveiene. At vann trenger ut i vevet fra blodårene, er helt normal og faktisk helt nødvendig. Vev og celler trenger vann, oksygen og næring. Men noen ganger kan vannet bli fanget i vevet, f.eks. når du står eller sitter over lang tid.
Utskillelse av vann
Hydrolet inneholder konsentrerte planter, som hjelper på hver sin måte. Kjerringrokk støtter nyrenes evne til utskillelse av vann og dermed avfallsstoffer. Storborre fremmer utskillelsen av vann via nyrene.
Hibiscus bidrar til kretsløpet i de små blodårene, hjelper med å redusere følelsen av tunge ben, samt mental og fysisk tretthet. Løvetannrot, maissilke og kalium, bidrar til å opprettholde et normalt blodtrykk.
Vann er avgjørende for at prosessene i kroppen skal fungere. Det bidrar til transport av næringsstoffer ut til cellene, samt fjerner avfallsstoffer. For at dette kan skje på best mulig måte, må nyrene rense blodet for vann og avfallsstoffer, slik at det skilles ut via urin.
Hydrolet inneholder et ekstrakt av planten kjerringrokk, som fremmer nyrenes evne til å skille ut vann og dermed avfallsstoffer.
50% på første levering ved abonnement
SMS: send HYDROLET 15 til 2210
RING: 37 08 13 00
Hverdager kl. 8-16
WEB: wellvita.no
Alle kroppens knokler er forbundet i ledd. De er nøkkelen til et liv i bevegelse – så det er verd å passe på dem. Ingefær avhjelper stivhet i leddene, mens gurkemeie bidrar til å opprettholde bevegeligheten.
K arin har alltid vært mye i aktivitet. Hjemme har strikking opptatt mye av tiden hennes.
Men hun begynte etter hvert å få problemer med skuldrene.
- Jeg trodde det var strikkingen som var grunnen til at jeg fikk problemene. Derfor stoppet jeg med det i en lengre periode. Det hjalp ikke, sier Karin.
Bedre ble imidlertid mannen hennes Flemming, som brukte leddproduktet Artroforms innholdsstoffer til nakkeproblemer.
- Det var da jeg tenkte at jeg
kanskje skulle prøve Artroform jeg også, forteller Karin.
- Etter kort tid med de fantastiske innholdsstoffene, merket jeg virkningen. Både skuldre og knær ble langsomt bedre og i dag merker jeg ingen plager lenger.
- Jeg har faktisk akkurat malt hele terrassen hos sønnen min. Det er så deilig å være til nytte igjen - og ikke minst at jeg kan ta frem og kose meg med strikketøyet igjen. Jeg er absolutt blitt stor fan av Artroform, sier Karin fornøyd.
Leddbrusk fungerer som en støtdemper mellom knoklene og sikrer friksjonfri bevegelse. Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for normalt fungerende ledd.
Alle bevegelser - både de bevisste, som når du løfter armen og de ubevisste, som at hjertet slår - foretas av musklene dine. Vitamin D bidrar til å opprettholde en normal muskelfunksjon.
Få 50% på første pakke
Nå kr 199,- 2 mnd. forbruk.
Ingen bindingstid
SMS: LEDD 15 til 2210
Vanlig mobiltakst
WEB: wellvita.no
RING: 37 08 13 00
Hverdager kl. 8-16
Engenes 15, 4865 ÅmliS 70
Fagbladet vant prisen «Årets tittel» da Fagpressen delte ut sin første språkpris.
S 72
Kritiserer møtekultur etter årsmøte i Fagforbundet helse, sosial og velferd i Oslo.
S 78
Frigjøringsdagen, Studenterlunden 8. mai 1945. På hjørnet av Karl Johans gate og Rosenkrantz gate har en folkemengde samlet seg for å høre den britiske statsminister Winston Churchill kringkaste at den tyske krigsmakten har kapitulert, at den overgir seg på alle fronter. 9. april 1940 til 8.mai 1945. 1865 dager okkupert av en fremmed makt. Fra tysk invasjonen til frigjøring. Det norske flagget vaiet fra sør til nord. Folk samlet seg i gater, på torg, på tun, på fjell, langs fjord og i hjem. Jubel,
klemmer, gråt av glede og sorg. Omfavnelse og optimisme. Forbrødring og fordømmelse. Savn og sinne. Lengsel og lyst. Et vårslipp av følelser. Etter den tyske kapitulasjonen ble Norge okkupert av britiske og amerikanske militærstyrker fram til kong Haakon VII vendte tilbake til Oslo 7. juni 1945, nøyaktig 5 år etter han dro fra Norge (7. juni 1940), med den engelske krysseren Devonshire, til eksil i England. Den 27. april 1962 ble frigjøringsdagen vedtatt innført som flaggdag ved kongelig resolusjon. Heis flagg!
405.145 var medlem av Fagforbundet 14. april. Det er 5370 flere enn på samme tid i fjor.
Må leder godkjenne at vi kontakter bedriftshelsetjenesten? Sjekk svaret.
S 82
For Henning Søbakken er musikken en viktig drivkraft.
Av årets mange konkurranser og tevlinger er kanskje ikke tidenes første kåring av «Årets tittel» i regi av bransjeorganisasjonen Fagpressen, den folk flest knytter høyest forventninger til. Men likevel: Kåringen er gjennomført, og Fagbladet kan henge et nytt diplom opp på skryteveggen.
Prisen gikk til en sak skrevet av Fagbladets journalist Karin Svendsen. På nett fikk saken, som handler om bakerlærlingen Robin som skiftet karriere og trives med det, tittelen «Robin mistet jobben om og om igjen. Nå er han snart ferdig helsearbeider».
Men det er papirtittelen, «Og så var det bakeren som brød seg om folk», som fikk Fagpressens pris.
TRE AV NI PÅ TOPP
Fagbladet var også representert med to andre titler i konkurransens finalerunde på til sammen ni titler.
Disse titlene var:
• «I fars sotspor», til saken som på nett fikk tittelen «Far og sønn ble feiere: Rolf håper han overlever kreften
som tok pappa». (Erfarne lesere husker kanskje også forsidetittelen «I mors sotspor» våren 2020, til en sak om to unge brannforebyggere som jobbet sammen med sin mor.)
• «En borger som berger og byr på burger», om den mangslungne arbeidsdagen til kjøkkenansvarlig og badevakt Nina Øberg ved Orklandbadet.
Prisen ble mottatt av Fagbladets «tittelsnekker» Michael Brøndbo. Selv beklager han bare at prisen ble innført for sent til at tittelen «Byen er Bergen og faget er Brann», skrevet til saken som for tiden har tittelen «Slik jobber en branningeniør» på nett, kunne være med i vurderingen.
I andre kategorier ble nettstedet Forskning.no hedret for «årets sjarmør» for saken «Zombie-sopp lokker flua til å ha sex med mugne lik», mens «medienes lokalavis»
Medier24 stakk av med den gjeve tabbeprisen for «Dette teamet verifiserer videoer og bilder fra Ukraina-krigen for Aftenposten», hvor journalisten klarte å oppfatte Aftenposten-redaktørens beskrivelse av «en liten gruppe» som det noe mer bombastiske «elitegruppe». *
En helsefagarbeider som skiftet karriere var inspirasjonen da Fagbladet vant prisen «Årets tittel».
«Jeg synes ikke at noen yrkesgrupper skal få mer i lønnstillegg enn andre, men hvis det skulle vært noen så er det de som tjener minst.»
Dette sier Karoline Sol Danielsen, medlem og helsefagarbeider på Haukeland sykehus, fordi hun vet hvor viktig det er at forskjellene i samfunnet ikke øker.
Når denne spalta skrives, er LO og Fagforbundet i storstreik i frontfagsoppgjøret. Det er streik fordi NHO ikke ville gi store grupper av LOs medlemmer økt kjøpekraft. Lavlønnsgruppene ville kommet dårlig ut, og det kunne vi ikke gå med på.
Hele Norge merker økte priser og økt rente, og derfor må alle få økt lønn.
Men det er de med lave inntekter som blir hardest rammet av økte priser. Melka koster det samme om du er renholder, barne- og ungdomsarbeider, lærer eller leder i Equinor. De som tjener minst, bruker derimot en langt større andel av lønna si på melk. Derfor er det mest rettferdig at de får mer enn andre.
Fagforbundet har regnet ut hvor mye av lønna ulike yrkesgrupper sitter igjen med, med utgangspunkt i forskningsinstituttet SIFOs referansebudsjett for husholdningers forbruksutgifter. En renholder med en månedslønn før skatt på 34.486 kroner, sitter igjen med litt under 8500 kroner, før han eller hun har
betalt skatt og utgifter til bolig og strøm. Til sammenligning sitter en adjunkt igjen med 24.000 før skatt og boutgifter, mens en kontoransatt rådgiver har nesten 28.000 kroner.
Elin Kjeksrud, som er fagarbeider i en privat barnehage, ble nylig intervjuet av Aftenposten om lønnsoppgjøret. Hun fortalte hvor vanskelig det er med de økte prisene som alenemor til to barn. Elin har måttet ta på seg ekstrajobb for å finansiere sønnens fritidsaktiviteter. For dem med høy inntekt fører de økte prisene kanskje til at de må ta mindre luksuriøse ferier, mens det for Elin betyr å kutte ned på helt grunnleggende ting.
7 av 10 medlemmer i Fagforbundet er bekymra for sin egen eller familiens økonomi, viser en medlemsundersøkelse. Ikke overraskende er bekymringene størst blant de med lavest inntekt. 13 prosent av medlemmene våre har vært nødt til å be andre om hjelp til å dekke nødvendige utgifter. Det er en stor utrygghet når lønna ikke strekker til og du må be om hjelp til å få endene til å møtes. Hvis en fast jobb med fast inntekt ikke lenger er nok å leve av, så bidrar det til mistillit i samfunnet vårt. Derfor har jeg følt på et stort alvor og ansvar i forberedelsene til årets lønnsoppgjør. Vi må sørge for at folk kommer seg gjennom priskrisa og at de får mer å rutte med.
Jeg er så stolt av å være med i et forbund sammen med Karoline og Elin, som representerer det store fellesskapet vi har og er i Fagforbundet. De gir ansikt til slagordet vårt om omsorg, solidaritet og samhold. Nå står vi sammen om kravet om at hele laget skal ha økt lønn, og at de med minst skal få mest. *
Vi må sørge for at folk kommer seg gjennom priskrisa og at de får mer å rutte med.
Jeg ble ærlig talt overraska og skremt over hva som skjedde på dette årsmøtet, sier Hena Anwar (39).
Bemanningskonsulenten ved legevakten i Oslo deltok i januar på sitt første årsmøte i Fagforbundet helse, sosial og velferd Oslo, en av hovedstadens større fagforeninger.
Det er bare et halvt år siden hun ble valgt som vara plasstillitsvalgt. Med både flerkulturell bakgrunn og god kjennskap til turnusarbeid på legevakten, har hun med seg verdifull kompetanse inn i fagbevegelsen.
Hun møtte opp med stort engasjement og kriblende forventninger.
– Det startet veldig fint og jeg tenkte at dette kom til å bli gøy, sier hun.
Årsmøtet skulle vise seg å bli alt annet. Hun beskriver et utmattende maratonmøte på over sju timer, fullt av skittkasting, misforståelser og tekniske problemer.
Den store kontroversen var valg av nestleder. Et mindretall i valgkomiteen innstilte på gjenvalg av Stig Berntsen. Flertallet gikk for utfordrer Preben Torbjørnsen.
• 17 personer har klaget på gjennomføringen av årsmøtet i Fagforbundet helse, sosial og velferd Oslo.
• Møtet varte i over sju timer, blant annet fordi det var usikkert hvor mange som var til stede på møtet. Flere klagere mener dårlige forberedelser og gjennomføring hindret dem fra å stemme.
• Valgkomiteen hadde innstilt på to personer til ett verv som nestleder: Stig Berntsen og Preben Torbjørnsen.
• Fagforbundet helse, sosial og velferd Oslo har 2781 medlemmer. De fleste av dem jobber i Oslo kommune.
MUGGEN STEMNING: Bemanningskonsulent Hena Anwar engasjerte seg sterkt og fikk med medlemmer til årsmøtet i Fagforbundet Helse, sosial og velferd Oslo. Men etter å ha bevitnet en lederstrid i sju timer, trakk hun seg fra styret.
– Da det kom fram at det var to kandidater, ble stemningen veldig rar, beskriver Anwar. Selv er hun støttespiller av Berntsen, som er leder av Fagforbundet-klubben i Helseetaten i Oslo, hvor hun er styremedlem.
Anwar forteller at lederen av Fagforbundet helse, sosial og velferd Oslo, Stine Westrum, kom med negative påstander om Stig Berntsen. De var vanskelig å ta stilling til, mener Anwar, da
Etter å ha opplevd sitt første årsmøte, valgte Hena Anwar å takke nei til en styreplass hun hadde gledet seg til. Nå blir rabaldermøtet i den lokale fagforeningen tema for Fagforbundet sentralt.
de ikke var mulig å bekrefte for årsmøtet. Flere var deretter på talerstolen for å støtte Westrum.
– Jeg tenkte at dette er et årsmøte, ikke et konfliktråd. Alt dette ser jeg på som uenigheter fra et fagforbundskontor, som de burde gjort opp internt før årsmøtet. De kunne vært diskre om dette, men det var åpen krig, beskriver hun. Fagbladet har snakket med andre deltakere på årsmøtet som bekrefter Anwars beskrivelse. Protokollen viser at årsmøtet ble lukket i forkant av møtet. Da deltok 53 fysisk og 30 digitalt.
Jeg tenkte at dette er et årsmøte, ikke et konfliktråd. Alt dette ser jeg på som uenigheter fra et fagforbundskontor, som de burde gjort opp internt før årsmøtet.
Nestledervalget ble avgjort med svært knapp margin. Med to stemmers overvekt overtok Preben Torbjørnsen plassen etter Stig Berntsen.
Hena Anwar ble selv valgt til en styreplass i Fagforbundet helse, sosial og velferd Oslo. I etterkant valgte hun å trekke seg som styremedlem.
– Hva kommer til å skje med meg om jeg sier ja til å sitte i dette styret? Jeg ble litt skremt over en prosess som ikke føltes greit eller rettferdig. Jeg er lei meg for at jeg måtte trekke meg. Men jeg håper jeg kan stille som kandidat ved neste årsmøte, sier hun.
Hena Anwar reagerte på at flere som tok stilling til nestledervalget fra talerstolen, var de samme som sørget for at årsmøtet gikk riktig for seg.
– Dette syntes jeg og flere andre var veldig tvilsomt. Det er rett og slett ikke passende. Dette har med å utelukke all mulig fusk under valget å gjøre, sier hun.
I protokollen er nåværende nestleder Preben Torbjørnsen nevnt to ganger: en av fire som utgjorde tellekorpset for de digitale stemmene. Og i valgkomiteens innstilling til nestleder. Det var ifølge Anwar ikke mulig for dem som satt i salen å se hva som foregikk på skjermen hvor det digitale møtet ble håndtert.
– Det føles nesten som de gjorde dette med vilje for å få den nestlederen de ville ha, sier hun.
FAGFORBUNDET BEHANDLER SAKEN
Fagbladet har sendt påstandene som kommer fram i denne artikkelen til leder i Fagforbundet helse, sosial og velferd Oslo, Stine Westrum, nestleder Preben Torbjørnsen og leder av Fagforbundet Oslo, Roger Dehlin, som var møteleder på årsmøtet.
Alle tre svarer at de ikke ønsker å kommentere saken eller imøtegå påstandene, med henvisning til at saken behandles av Fagforbundet. Fagbladet har også snakket med Stig
ENGASJERT: De siste to årene har Hena Anwar (39) engasjert seg stadig mer i fagbevegelsen. I fjor høst ble hun vara plasstillitsvalgt for Fagforbundet på legevakten i Oslo.
Berntsen, som deler Anwars oppfatning av møtet.
4. mars sendte Berntsen og Janne Håkonsen, hovedtillitsvalgt i bydel St. Hanshaugen, en klage til forbundsstyret i Fagforbundet. De krever at det blir avholdt et ekstraordinært årsmøte med nytt valg.
– Vi saksbehandler klagen. Hvis det er grunnlag for det, vil den bli lagt fram for forbundsstyret, bekrefter Karin Bøyum, leder for organisasjonsavdelingen i Fagforbundet.
Anwar er i tillegg en av 17 personer som har klaget til Fagforbundet Oslo på gjennomføringen av årsmøtet. Av klagerne nevnes dårlig eller ingen lyd under valget, at medlemmer ble kastet ut av det digitale årsmøtet uten forvarsel og ikke fikk logget seg inn igjen, og at de ikke forsto hvordan de skulle stemme.
Fagforbundet Oslo har avvist disse klagene. De skriver i et svar til klagerne at på tross av problemer og misforståelser underveis i årsmøtet, anser de vedtektene som fulgt. *
Vi saksbehandler klagen. Hvis det er grunnlag for det, vil den bli lagt fram for forbundsstyret.
KARIN BØYUM, LEDER FOR ORGANISASJONSAVDELINGEN I FAGFORBUNDET
Hotelresort med vikingtema
Østersjøkysten, Damp
Ostseehotel Midgard
• 2 x overnattinger m. frokost
• 2 x 3-retters meny/buffé
• Gratis drikkevarer til hver middag
• Rabatt på resort aktiviteter
• Gratis internett og parkering
SPAR
739,-
Vänern, Trollhättan
Besøk Trollhättan
Hotell Bele
• 2 x overnattinger
• 2 x frokostbuffé
• 2 x kaffe og kake på ettermidagen
• Gratis parkering
• Gratis internett
Sør-Sverige, Göteborg
Storbyferie Göteborg
Hotel Royal Göteborg
• 2 x overnattinger
SPAR
• 2 x frokost med husets spesialiteter
• 2 x kaffe/te og hjemmelaget kake
• 1 flaske vin på rommet (til deling)
• Gratis wifi
Vi tilbyr både på Risskov Bilferies mange gode tilbud!
risskov.no 32 82 90 00
Hverdager mellom 09 – 17.
Husk bestillingskoden:
Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom. Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 85,Spar ift. hotellets egen pris
SPAR OPP TIL 411,- 3 dager fra 1179,-
Østlandet, Sandefjord
Clarion Collection H. Atlantic Miniferie i Sandefjord
• 2 x overnattinger
• 2 x frokostbuffé
• 2 x lett kveldsbuffé
• 2 x gratis kaffe og te
• Gratis internett
* Tidligere brannmann Henry Sørensen ble nylig tildelt Fagforbundets yrkesskadepris.
Fagbladet har fulgt Sørensens kamp for å få kreftsykdommen godkjent som yrkessykdom. Sammen med Fagforbundet tok han kampen for yrkesskadeerstatning helt til Høyesterett. Sørensen har også
stått fram i andre medier for å sette søkelyset på helsefarlige arbeidsplasser og på økt forekomst av kreftsykdom blant brann- og redningspersonell.
Det er grunnen til at Henry ble tildelt prisen: «Han får den som en takk for åpenhet og uvurderlig innsats for brannog redningspersonell som
kommer etter ham. Vi og Henry tapte dessverre saken i Høyesterett, men ikke forgjeves. Fagforbundet presser på for å få til endringer som gjør at andre ikke må igjennom den samme kampen som Henry. Målet er at ingen skal bli syk av jobben sin, men dersom man blir det er det viktig at sikkerhets-
nettet fungerer, og yrkesskadeerstatning er på plass», skriver Fagforbundet på sine nettsider. Prisvinneren får 10.000 kroner som kan doneres til et veldedig formål. For Henry Sørensen var valget enkelt; pengene skal gå til foreningen Brannmenn mot kreft.
Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.
Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.
Hos oss må ansatte ha godkjenning av nærmeste leder på forhånd når de ønsker å kontakte bedriftshelsetjenesten. Som verneombud lurer jeg på om dette kan være riktig?
B.K. SVAR: Dette er et viktig spørsmål som mange stiller for tida.
Bakgrunnen er gjerne at kommuner og bedrifter har inngått rammeavtale med en bedriftshelsetjeneste, og avtalen inneholder et begrenset antall konsultasjonstimer i året. Når avtalte timer er «brukt opp» koster hver overskytende time mye mer for kommunen eller bedriften.
Derfor har mange innført en praksis med godkjenning fra nærmeste leder.
Men dette er fullstendig i strid med ordningen slik den er bestemt i arbeidsmiljøloven, og i forskrift om organisering, ledelse og medvirkning heter det at arbeidsgiver skal sørge for at bedriftshelsetjenesten bistår ved henvendelser fra arbeidstaker, verneombud og
arbeidsmiljøutvalg. Arbeidstilsynets veiledning til bestemmelsen er tydelig, men likevel ikke praktisert overalt.
LO ønsket en avklaring på dette allerede i 2011, og fikk et klart svar fra departementet som var enig i den forståelse som Arbeidstilsynet hadde som innebærer at arbeidstaker kan ta opp eller informere bedriftshelsetjenesten om saker knyttet til arbeidsmiljøet uten først å få godkjenning fra arbeidsgiver.
Bedriftshelsetjenesten er til for å bistå arbeidsgiver i det forebyggen-
de arbeidsmiljøarbeidet. Dette mandatet er ytterligere forsterket gjennom regelverksendringen fra 1. januar i år. Som ledd i arbeidet sitt, må bedriftshelsetjenesten ha tilstrekkelig kunnskap om forholdene ved virksomheten og de ansattes helseutvikling. Det betyr tett kontakt og oppfølging med alle deler av virksomheten.
Men det er også viktig å huske på at bedriftshelsetjenesten bare skal bistå med den delen av arbeidstakernes helse som har med arbeidsforholdene å gjøre. Egne helseplager og forhold som sykmelding eller medisiner for å behandle en lidelse skal du gå til fastlegen med.
Bedriften eller kommunen kan ikke nekte arbeidstakerne å kontakte bedriftshelsetjenesten med arbeidsrelaterte problemer. Det spiller ingen rolle hva slags avtale som er inngått. En avtale om et begrenset antall konsultasjonstimer kan være i strid med både intensjonen i regelverket og den praktiske forståelse av det.
Arne Bernhardsen, HMS-ekspert
Redigering: Per Flakstad
Illustrasjoner: Lars Fiske
Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo E-post: barespor@fagforbundet.no
Hva er egentlig fri rettshjelp og hva kreves for å få det?
M.J.
SVAR: Fri rettshjelp betyr at staten betaler for dine utgifter til advokat. Formålet med ordningen er å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomi til å ivareta rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.
Fri rettshjelp gis enten som fritt rettsråd eller fri sakførsel. Fritt rettsråd er juridisk hjelp i saker utenom domstolene, mens fri sakførsel er bistand i saker som føres for retten.
For å ha krav på fri rettshjelp er det flere vilkår som må være oppfylt. Vilkårene er knyttet til både din personlige økonomi og hva saken gjelder.
For å ha rett på fri rettshjelp må du som hovedregel ha en inntekt før skatt (brutto) som ligger under inntektsgrensene. Fra 1. januar 2023 er inntektsgrensen for enslige
Arne Bernhardsen Arbeidsmiljø Spørsmål om helse, miljø og sikkerhet
Tonje Hovde Skjelbostad Juss Spørsmål om aktuelt lovverk
Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank1
350.000 kroner per år, og for ektefeller og samboere er den 540.000 kroner per år. Man kan heller ikke ha en formue som overstiger 150.000 kroner.
Det er ikke nok at du har inntekt og formue under grensen. Det stilles også vilkår til hva slags type sak du trenger hjelp med.
Praktiske eksempler er klager i saker overfor Nav, blant annet der du har fått avslag på uføretrygd, arbeidsavklaringspenger eller sykepenger. Du kan også få fri rettshjelp i saker etter barneloven om for eksempel foreldreansvar, samvær og hvor barnet skal bo. Søknad om voldsoffererstatning, saker etter ekteskapsloven og arbeidstakere i oppsigelsessaker er også omfattet.
Advokaten plikter å informere deg om at du kan søke fri rettshjelp i de tilfellene det kan tenkes at du har rett på dette.
Selv om du fyller vilkårene for fri rettshjelp, må du normalt betale en egenandel. Egenandelen for fritt
rettsråd er én gang offentlig salærsats, som fra januar 2023 er på 1140 kroner. Ved fri sakførsel er egenandelen 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn åtte ganger offentlig salærsats. Fra januar 2023 utgjør maksimal egenandel ved fri sakførsel 9 120 kroner.
Egenandelen betales til advokaten din. Utover dette har ikke advokaten lov til å be deg om mer penger. Advokaten har heller ikke lov til å motta ytterligere betaling selv om du tilbyr det selv.
Tonje Hovde Skjelbostad, advokat i Legalis
Jeg har nylig kjøpt varmepumpe. Den er jo fastmontert, og da dekkes den vel ikke av innboforsikringen?
J.G.
SVAR: Tommelfingerregelen er at alt du tar med deg når du flytter er dekket av LOfavør Innboforsikring som innbo og løsøre. Det som står
igjen er dekket av bygningsforsikringen.
Hvis du bor i sameie eller borettslag har ofte bygningsforsikringen enkelte begrensinger og relativt høye egenandeler. Det kan medfører at du ofte ikke får dekket skaden. Derfor har LOfavør Innboforsikring dekning for blant
annet varmepumpe luft til luft, med vanlig egenandel på 2000 kroner. Bor du i annen type egen bolig, er det husforsikringen din som dekker skade på varmepumpen. Egenandelen er den du selv har valgt på husforsikringen.
Magne Gundersen, forbrukerøkonom
SALATINGREDIENS
ALENE LIVSMINNER
INFORMASJONSKILDE
GRESK HOVEDSTAD
KORTSPILL
OPPHOLDE SEG
BRIKKESPILL NASJON
ELVEUTLØP VITAL
PLANLEGGING
VANSKELIG AFFÆRE
STRIMMEL
TJENESTEFRI
BAKVERK PÅ VAKT
SKILLETEGN KJØKKENUTSTYR
AVKOM TA SLUTT
DESSERTKAKE
SOSIAL MØTEPLASS
FINANSIERINGSMULIGHET
GUDSTJENESTEARENA
FERD UT PÅ BØLJAN DEN BLÅ MULIG TILFELLE
DISKUSJONSGRUNNLAG LETT PLAGGDEL STENGSEL PLAFFE
BÆRE OVER MED
AV DEN RETTE SORT
GODKJENTSTEMPEL
TEKSTILAKTØR
DRIVE SKØY MED
BESTEMMELSE REGULÆR SKALATONE SØRLANDSELV
STRØM OPPREIST
OMDØMMEVIRKSOMHET
SLUTTBELØP IDÉRIK
I ENDRET UTGAVE
KLAR OG TYDELIG
BARK PÅ BJØRK GÅ PÅ HODET
SMELL ISCENESETTING DÅRSKAPSSYMBOL
RENNE OMKRING
DONING KROPPSDEL
VIRVAR FORSINKET
PARKETTMATERIALE
LØSSLUPPEN TIL VÆRS FORBI
SYMBOLSK UTTRYKK
BAKKE I KJELLEREN
MIDTLINJE FRED
SAFTIG GLOSE FINNES
I HUS BRUMMING
REISEEFFEKT I DÅRLIG HUMØR
I EN TIDLIG FASE
SVAK LYD AV PROTEST
LOGISK SLUTNING GÅR INN I
Løsningen på kryssord nr. 4 må være hos oss innen 20. juni! Merk konvolutten med «kryssord nr. 4» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo
Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no
NAVN ADRESSE POSTNR/STED
NÅR MOTTOK DU BLADET?
FORTEGNELSE
VINNERE AV KRYSSORD NR. 1
P FE
AULASNØFNUGG
M Å T T ERYKTER
HAVVIN DETNA
ESI ESLAV
BAPO TEKLUE
USIKKER TUTEN
ØSPØSTESL EIREIS
LUSAKA T E R ÅVSNOK
ULEAV BALANSERTNI
ARTPE RLERROER
VTERR IERMMYTE
LEIRIN NLEVERELEK
TREFF GERANIUMLIK
VEIKRO EIERERUTINE
SKILT F R E DORAKEL
Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.
MARGRETHE SLETTEBAK Stranda
SEVAT KJELLARGARD Ål
ARNHILD HOELSETHER Trondheim
ANSVARLIG REDAKTØR
Eva Ler Nilsen
eva.ler.nilsen@fagbladet.no
Telefon 905 82 468
REDAKSJONSSJEF
Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no
Telefon 911 98 972
NETTREDAKTØR
Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no
Telefon 911 58 222
UTVIKLINGSREDAKTØR
Vidar Eriksen vidar.eriksen@fagbladet.no
Telefon 957 94 693
JOURNALISTER
Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no
Telefon 995 32 224
Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no
Telefon 907 78 397
Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no
Telefon 906 17 786
Bjørn A. Grimstad bjorn.grimstad@fagbladet.no
Telefon 414 69 894
Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no
Telefon 415 66 623
Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no
Telefon 977 87 474
Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no
Telefon 991 54 314
Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no
Telefon 909 20 302
Agnes Bridge Walton agnes.bridge.walton@fagbladet.no
Telefon 481 27 351
Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no
Telefon 996 97 830
TYPOGRAF
André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no
Telefon 480 03 541
KONSULENT
Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no
Telefon 415 49 846
ANNONSER
Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund
Telefon 906 16 307 huser@salgsfabrikken.no
TRYKKERI
Ålgård Offset AS
MILJØMERKET
KONTROLLERT OPPLAG
1. HALVÅR 2022: 391.668
Foreldrene mine og jeg hadde nok ikke helt den samme musikksmaken. Men de var til et visst punkt veldig forståelsesfulle. Allerede som 11-åring fikk jeg en liten Phillips kassettspiller, og den kunne jeg bruke så mye jeg ville.
Så lenge jeg ikke plaget dem med musikken min, vel og merke.
En liten reiseradio hadde jeg også tilgang til, og den ga meg en døgnrytme som kanskje ikke var helt anbefalt for barne- og etter hvert ungdomsskoleelever. Den kunne ta inn Radio Lux, og der lå jeg langt utover natten – gjemt under dyna – og hørte på Slade, Creedence, Deep Purple og andre band som var store på den tiden.
Jeg var også så heldig å ha en musikkinteressert storebror, og derfra kom band som Moody Blues og ikke minst Jethro Tull inn på en stadig lengre liste over det jeg hørte på.
Men dette var selvsagt mine foreldre helt uvitende om. Og helt uinteressert i.
Sånn er det ikke lenger. I dag har jeg inntrykk av at generasjonene samles om en felles musikkinteresse. Datteren min ble kjempeentusiastisk da hun rundt 12-årsalderen lurte på om jeg hadde hørt om noen som het Sex Pistols og jeg spurte om hun ville se over noen gamle singleplater jeg hadde med dem.
Siden har vi utvekslet både musikk og meninger om musikk. Det er et tema det er lett å snakke om til tross for aldersforskjellen. Og vi godt voksne holder fortsatt koken. (Synes vi). Folk som nærmer seg 70 sier «Rock on» til hverandre og spiller Metallica og Motörhead.
Så hva med musikken deres den dagen de er dårlige til bens og ganske døvhørte, og må flytte inn på en institusjon.
Sånn bortsett fra at hørselsvern sannsynligvis blir en del av uniformen til pleiepersonalet…
PER FLAKSTAD
Musikken tok tak i Henning Søbakken da han ni år gammel begynte i skolekorpset i Nordbygda i Løten Den har ikke sluppet taket i ham siden. Når vårsola begynner å varme og det kommer klorofyllgrønne museører på bjørkene, skal han på nytt ta på seg korpsuniformen og marsjere i gatene.
– Jeg må innrømme at jeg ikke har spilt på hver eneste 17. mai. Noen år bodde jeg et annet sted i fylket og et par år gikk jeg på krykker. Da blir det umulig å marsjere med en helikon (en litt annerledes og lettere variant av tuba), forteller han.
– Men de fleste årene har jeg spilt, ja, legger han til.
Hver torsdag kveld klokka sju møtes både unge og godt voksne musikanter til øvelse på Løten ungdomsskole. Ådalsbruk Musikkforening, eller «Bruksmusikken» blant venner, ble stiftet allerede i 1870 og er et av Norges eldste janitsjarkorps. Det er også et av landets 22 beste.
Rett før påske ble korpset nummer to i 2. divisjon under NM i Trondheim, og rykket
NAVN: Henning
Søbakken
ALDER: 58
STILLING: Økonomiansvarlig ved Hamar kulturhus. Har også hatt mange tillitsverv i lokalforening, fylkes-styret i Fagforbundet nasjonalt
FAMILIE: Gift, to barn
BOSTED: Løten
HOBBY: Spiller tuba i Ådalsbruk Musikkforening
dermed opp til 1. divisjon som er nivå to i korpssammenheng.
– Som du skjønner, øver vi til mer enn 17. mai. Vi er et konsertorkester. Men det er også både hyggelig og viktig for korpset å gå i gatene på den dagen hvor det er mange folk ute. Ikke minst fordi det kan bety mye for rekrutteringen til korpsmiljøet, sier han.
Å spille i et korps på dette nivået krever øving mer enn en dag i uka. Henning prøver å øve på tubaen sin hver dag. Spesielt på etterjulsvinteren blir det mye øving med seminarer og samlinger i forkant av innlandsmesterskapet, som korpset har vunnet tre år på rad, og ikke minst NM.
– Heldigvis har jeg en forståelsesfull og raus familie. Kona og begge barna har selv spilt, en av dem spiller fortsatt, men i et annet korps, forteller han.
– Det tar tid, men samtidig gir musikken meg veldig mye tilbake, sier Henning Søbakken.
– Først og fremst handler det om gleden ved mestring, det å kjenne på at du utvikler deg og får til ting du har strevd med. Ikke minst handler korpsmusikk om fellesskap, det å lykkes sammen med andre. Musikken har vært og er en viktig drivkraft i livet mitt. *
Ved siden av jobben er det spesielt to ting som betyr noe for Henning Søbakken: Familien og musikken.
Musikken har vært og er en viktig drivkraft i livet mitt.
Den originale ™
NÅ Kun Kr. 57,- pr bh!
Den ultimate komfort BH!
Hver pakke inneholder 7 stk BH’er i fargene Hvit, Sort, Beige, Rosa, Blå, Rød og Lilla.
1.Ingen spiler og hekter.
2.Tilpasser seg kroppsformen din slik at bh-en alltid sitter perfekt.
3.Figurtilpasset, sømløs utforming.
4.Kan maskinvaskes, mister ikke formen.
5.Myke og elastiske skåler som gir perfekt støtte.
6.Bekvemt, vevd stretchmateriale med lang levetid.
7. Bredt og bekvemt bystebånd som løfter bysten uten spiler – aldri mer bh-bulker.
8.Brede skulterstropper avlaster skuldrene.
SOLGT I FLERE MILLIONER VERDEN OVER – NÅ ER DET DIN TUR!
LEVERES I
7 PAK! NÅ KUN Kr. 399,-
Kun Kr 57,pr BH!
STØRRELSER: Velg størrelsen som tilsvarer klesstørrelsen din: S
XXL(50/52) XXXL(54/56). Skålene er elastiske og passer for størrelse B,
NYHET I NORGE - KJEMPESUKSESS I RESTEN AV VERDEN! SPAR 100-LAPPER.
Dette er det unike, nye BH – konseptet som har befridd kvinner over hele verden fra ubekvemme BH-er. BH-en er utrolig behagelig, formende og støttende – du tror det ikke før du har prøvd den!
Uansett hvilken kroppsstørrelse du har, former denne BH-en bysten din perfekt og gir deg en naturlig og mer ungdommelig byste på et blunk, takket være sin unike konstruksjon. Aldri mer BH bulker – den gir deg til og med bedre kroppsholdning ved hjelp av det unike spesial–designede bakstykket. Det spesielle sto et er mykt, ærlett, bekvemt og svært elastisk, men gir allikevel perfekt støtte uten å miste fasongen. EN skål for størrelse B til E. Enkel å ta på og av. Bestill BH etter klesstørrelsen din. PRØV GRATIS!! Vi legger ved faktura i pakken, skulle du mot formodning ikke bli fornøyd returnerer du bare BH-ene til oss, og du skylder oss ingen ting! SÅ SIKRE ER VI PÅ AT DU