Fagbladet 2023 06

24

Kuler og krutt

Børsemaker Alf Helland holder fagkunnskapen i hevd.

04

06

6 | 2023

114.000 eldre er underernærte, krever bedre matomsorg

Fagbladets tips for en avslappende høst

15 Anny jobber på landets minste sykehjem

31 Ingen jenter kom inn på den nye brannskolen

32 Fagforbundet frykter hemmelighold med ny lov

60

Renholder har «hovedrollen» i ny krimroman

72 Hjemmesykepleien sørget for drømmesommer

73 Avviste klage på årsmøtegjennomføring i Oslo

77 Fagforbundet-veteran blir ny seniorleder

FAGBLADET

Møllergata 10 0179 OSLO

Telefon 23 06 40 00

www.fagbladet.no

Send tips til tips@fagbladet.no

ADRESSEENDRING medlem.fagforbundet.no eller send e-post til hjelp@fagforbundet.no

Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

Forsideillustrasjon: Vidar Eriksen

VIL BLI EUROPAS BESTE HELSEFAGARBEIDER

Lærling Emma Straub (19) har brukt ferien til å øve og terpe. I september reiser hun til Polen for å delta i Yrkes-EM.

DET ER DITT VALG

Lokalvalget er rett om hjørnet. I hele landet skal det velges representanter til kommunestyrer og fylkesting. Hvem som utøver den lokale makta har stor betydning for deg og meg.

VALG-HJELP

Hvordan var dette igjen?

Bli klokere med Fagbladets lokalvalg-guide.

DRØMMESOMMER

Hjemmesykepleien sørget for at Willy fikk tilbringe ferien på barndomsøya.

FASTE SPALTER

Mange av Fagforbundets medlemmer driver i disse dager valgkamp for flere ulike partier. Felles for dem er at de stiller til valg for å gjøre byen eller bygda til et bedre sted for dem som bor der. Hjertesakene varierer. Noen kjemper for flere omsorgsboliger, andre for renere byluft, de vil hegne om lokalskolen, om nærdemokratiet og jobbe for bedre vilkår for kultur og idrett. I flere av storbyene kjempes det for å holde på ordføreren for å sikre en fortsatt politisk retning, andre steder ønsker man regimeskifter. På mindre steder samarbeider de politiske blokkene for å finne løsninger tilpasset lokalmiljøet.

Uansett utfall og prioriteringer, lokalpolitikken som føres berører deg direkte som innbygger og samfunnet du er en del av. Resultatene av politikken er viktig, ikke minst hva gjelder offentlige tilbud, velferdstjenester og lokale arbeidsplasser. De som jobber i kommunen er på mange måter også avhengige av hvem som sitter ved makta for å ha trygge arbeidsplasser.

Før sommeren kunne Fagbladet melde at så mange som 40 prosent av Fagforbundets medlemmer ikke hadde bestemt seg for hva de skal stemme. Forhåpentligvis har de kommet ned fra gjerdet. Den største utfordreren til et velfungerende lokaldemokrati er nemlig de som ikke bryr seg. Tallene fra 2019 gir imidlertid grunn til optimisme. 65 prosent stemte, den høyeste valgdeltakelsen på 28 år. Gjenta bedriften i år. Bruk stemmeretten, godt valg!

EVA LER NILSEN | ANSVARLIG REDAKTØR

Slår alarm om underernæring

Antall eldre over 80 år vil dobles innen 2040. Allerede nå har 114.000 eldre sykdomsrelatert underernæring og 19,7 prosent av eldre hjemmeboende var i fjor i risiko for underernæring.

– Underernæring er en alvorlig diagnose, og jeg tror dette er toppen av isfjellet, sier Erlend Eliassen (t.h), prosjektleder for bærekraftig matomsorg i helse- og omsorgstjenestene og leder for faggruppen for ernæringsfagarbeidere i Fagforbundet. Han deltok nylig i en ernæringsdebatt under Arendalsuka.

Wima-labben:

Behandling / forebygging av ligge- og trykksår

• Avlaster områder som er utsatt for ligge- og trykksår

• Bedrer mulighetene for sårleging

• Behagelig i bruk - luftig, lett, stabil og varmeisolerende

• Les mer på wima.no

Sammen med Pensjonistforbundets l eder Jan Davidsen krever Eliassen bedre matomsorg på sykehus, sykehjem og i hjemmetjenesten i alle landets kommuner. Han peker på at det er forskjeller fra kommune til kommune og også innad i kommuner og mellom sykehus på hvordan utfordringer med god matomsorg løses.

Eliassen viser til at alle pasienter skal kartlegges og handlingsplaner skal utarbeides slik at det er mulig å leve lengst mulig hjemme.

– Konsekvenser av underernæring er flere innleggelser på sykehus, flere legebesøk og mer hjelp av hjemmetjenesten.

Det er brannslukking hele veien og det har vi ikke råd til. Det er nok av Stortingsmeldinger og ikke mangel på dokumentasjon, understreker han.

Sammen med Pensjonistforbundet har Fagforbundet sett på ulike tiltak for å bedre matomsorgen. Et resultat er en ny fagskoleutdanning av kostverter som starter opp til neste år. De krever også at det settes av ressurser til å følge opp hjemmeboende eldre. Jan Davidsen trekker fram tilbud som «spisevenn».

– Demente som bor hjemme vet ikke alltid om de har spist. Noen må sitte sammen med dem og se at de får i seg maten, sier han. *

FOR DEG SOM ER MEDLEM I FAGFORBUNDET

Neste utgave (7) i 2023 kommer 3. oktober

MIN FANESAK: UKRAINA

JEG VIL MINNE

FOLK OM AT DETTE ER EN KRIG SOM OGSÅ KAN KOMME HIT

TEKST: INGEBORG V RANGUL

FOTO: LENE STAVÅ

Hva er din fanesak?

– Ukraina og bevissthet rundt krigen. Oppmerksomheten må ikke blir borte. I lokalsamfunnet finnes hele spekteret av meninger og oppfatninger, fra full støtte til den såkalte operasjonen til fordømmelse. Derfor demonstrerer jeg foran det russiske konsulatet i Kirkenes mot at sykehus bombes og barn og gravide kvinner dør. Det er helt ufattelig – helt jævlig.

Hva er det som driver deg?

– Jeg har bodd i Kirkenes i 13 år og ikke vært tilbake i landet mitt siden fullskalakrigen startet for over 500 dager siden. Krigen i Ukraina gjelder oss alle og ikke bare ukrainere. Sør-Varanger kommune er nabo med Russland som er en aggressorstat. Jeg vil minne folk om at dette er en krig som også kan komme hit. Det finnes dem som tror krigsforbryteren Putin vil roe seg hvis han får Ukraina. Det gjør han aldri. Han har fått smaken på blod.

Hva betyr din innsats i den store sammenhengen?

– Jeg håper verden vil stå sammen med lille Ukraina. Skal verden og NATO vente på at landet mitt ruineres og 40 millioner innbyggere ødelegges av en gal? Hvis ikke NATO tør å gå inn i Ukraina selv, for å bistå Ukrainas suverenitet da må de gi det den ukrainske generalen Zaluzhnyj ber om.

NAVN: Mykhailo Kozachenko

ALDER: 37 år

JOBB: Helsefagarbeider

FAMILIE: Ett barn

Slæ

å

med

Fagbladet Veien til indre fred

Mye greier på jobb? Her er noen avspenningsteknikker som hjelper deg å finne ro i en stressende hverdag.

TEKST: VIDAR ERIKSEN ILLUSTRASJONER: SHUTTERSTOCK

ENKEL DYBDEAVSPENNING

1 2

Finn en god liggestilling på et mykt underlag. Ha bein og armer strakt ut, og slapp av i føtter, legger og lår.

Pust dypt og regelmessig under hele øvelsen.

Tell langsomt til sju på innpust. Pust langsomt ut igjen mens du teller til sju, og forestiller deg at du legger fra deg spenninger og stress.

EFFEKTIV METODE: Ifølge forfatteren av boka «Meditasjon. Veien til deg selv», bidro denne øvelsen til å redusere sykefraværet fra 20,1 til 5,2 prosent ved tre institusjoner i eldreomsorgen.

Slapp av i disse musklene i rekkefølge. Kjenn at hver av dem mykner, stilner og synker.

3 4

Slapp av i musklene i ansiktet – særlig rundt øynene og munnen, tungen og kjeven.

Slapp av i musklene i nakken og skuldrene.

Gjenvinn ro og normal pusterytme. Start på toppen av hodet, og ta for deg hver enkelt muskelgruppe nedover mot føttene. Spenn musklene i fem sekunder og slapp av. Spenn av i denne rekkefølgen:

Panne, øyne, kjeve og tunge

Nakke

Skuldre

Høyre arm og hånd

Venstre arm og hånd

Bryst Mage

Sete og bekken

Høyre ben og fot

Venstre ben og fot

Slapp av i musklene i hendene og i over- og underarmene. Ta en side av gangen. Etter hvert kan du ta begge sider samtidig.

IE SPE MUSKLENE

SÅ MYE AT DET GJØR VONDT. BARE SÅ MYE AT DU KJEER SPEINGEN.

Pust sakte inn gjennom nesa mens du teller til fire.

Hold pusten mens du teller til fire.

Pust sakte ut gjennom munnen mens du teller til fire.

Hold pusten mens du teller til fire.

Gå tilbake til steg 1 og gjenta pusteøvelsen helt til du føler deg roligere og mer avslappet

dee teknien brukes vitnok av Amerikanske Navy SEALS.

Denne øvelsen hjelper deg å avlede oppmerksomhet fra bekymringer og stress. Øvelsen kan vare fra tiden det tar å få et positivt bilde i hodet ditt, til over 30 minutter med dyp avspenning.

Pust dypt inn for å starte avspenningen og skjerpe oppmerksomheten.

Slapp av i musklene i brystet og ryggen.

Slapp av i musklene i bekken og bein – fra lårene og nedover i føttene.

Slapp av i musklene – fra toppen av hodet ned til føttene.

La tankene ta deg til et behagelig og trygt sted. Bruk alle sansene dine. La bildet bli så virkelig som du klarer. Føl at kroppen din er sterk og sunn når du er på dette stedet.

Pust dypt og ta deg en god strekk når du vil tilbake til hverdagen.

Se for deg at du er på et fantastisk sted – gjerne et sted i naturen på en drømmedag. Synk ned i total hvile og ta inn sanseinntrykkene. Se den blå himmelen. Hør fuglene som kvitrer. Kjenn det myke underlaget som fanger deg opp. Gå dypere og dypere inn i opplevelsen.

... g stre

Kilder: Audun Myskja (2022): Meditasjon. Veien til deg selv – Helsedirektoratet – Mental helse – University of Minnesota

Send SMS ABO 5180 til 1960

Tilbud til deg som leser Fagbladet:

NÅ FÅR DU KLASSEKAMPEN

HELT GRATIS I TRE UKER. Stopper

automatisk.

KIRSTI BERGSTØ:

– Når sjefen forteller deg at du skal være lydig, trenger du en avis som forteller hva de ulydige klarer sammen.

METTE NORD:

– Klassekampen setter søkelyset på det viktige arbeidslivet på en god og informativ måte som skaper bredde i samfunnsdebatten. Derfor er avisa viktig!

Foto: Hanne Marie Lenth

Solbø

Foto: Skjalg

Bøhmer

Vold

På jobb

TRE TING JEG IKKE KLARER MEG UTEN

Utrykningsleder i brannvesenet i Sør-Varanger Yngve Hamborg (53) har jobbet fast ved brannvesenet siden 2011, før det jobbet han deltid som bakvakt. Han synes det er givende å ha en jobb hvor han kan hjelpe andre. De må beherske mange oppgaver og utstyr – alt fra undervannsdroner slik at de kan assistere ved drukningsulykker, til klippeutstyr ved bilulykker og det tipp topp moderne slokkeutstyret ved brann.

S 10

Helsefagarbeider

Emma ligger i hardtrening til yrkes-EM.

S 16

Trondheim vil bli landets råeste gjenvinningskommune.

1 2 3

NY BRANNBIL

Den har skumtank, slanger, strålerør, slokkespyd, røykdykkersett med reserveflasker, batteridrevet redningsverktøy, strømaggregat og lysutstyr og vanntank som rommer 3000 liter.

SKJÆRESLOKKER

Ved hjelp av vann og slipemiddel under høyt trykk kan skjæreslokkeren skjære seg gjennom stål, betong og annet materiale. Dette utstyret brukes ved skips- eller bygningsbranner.

SPESIALSEKK

Brannstasjonen har stort fokus på ren/skitten sone. Alle klærne går derfor rett i en spesialsekk etter hvert oppdrag for å unngå å bli eksponert for kreftfremkallende stoffer.

S 20

På hjemmekontor uten avtale? Dette bør du gjøre.

S 28

Liten kommune, små forhold. Denne barnehagen har åtte barn og seks ansatte.

FOTO: LENE

STAVÅ

FOTO: OLE

MARTIN WOLD

Helsefag i verdensklasse

Lærling Emma Straub (19) mangler konkurranseinstinkt, men avlyste likevel sommerferien for å legge seg i hardtrening.

Målet: Å bli Europas beste helsefagarbeider.

TRENING: Emma Straub er til daglig lærling på geriatrisk avdeling på St. Olavs hospital. Nå trener hun til Yrkes-EM.

Tre bank mot en dørkarm etterfulgt av en vennlig stemme som sier «Hi, I’m from home care». I senga på soverommet ligger en nedstemt kvinne.

Den 62-årige Mrs. Krol viser ingen tegn til å samarbeide når Emma Straub setter seg på sengekanten. Helsefagarbeideren forklarer hvordan de kan sikre leiligheten så den MSrammede Krol slipper å snuble i teppekanten slik hun gjorde i går. Langsomt snur både Krol og humøret seg i senga, og etter mild overtalelse setter hun seg opp ved siden av Straub.

Scenen kunne vært henta fra en hvilken som helst hjemmetjeneste i et hvilket som helst land, men den sta og sure dama i senga er en opp-

funnet figur som spilles av teamleder for yrkeslandslaget, Yvonne Soggemoen. Og soverommet er del av en suite på Lily Country Club på Kløfta. Her trener teamet til Straub til Yrkes-EM i september.

VIRKELIGHETSNÆRE SCENARIOER

– Å nei, ikke ta teppet mitt, protesterer Mrs. Krol når Straub forteller om fallsikring av den lille leiligheten.

Så viser hun hvordan Krol kan komme seg opp hvis hun først faller. Krol begynner å se lysere på livet nå.

– To minutter, avbryter Jenny-Marlen Skogeng Fossan (29) fra sidelinja.

Hun er Straubs trener, i tillegg til å være dommer under årets EM i Gdansk.

OPPGAVEN SOM EMMA STRAUB SKAL LØSE:

Du er på hjemmebesøk hos fru Krol en gang i uka. Hun er 62 år og enslig. Hun har levd med multippel sklerose siden hun var seks år, og kan ikke bruke venstre bein, så hun går med krykker. Hun trenger noe hjelp med daglige aktiviteter. Hun bor alene og har ikke mange venner, så hun er mørk til sinns. Hun falt i går og skadet høyre kne. Klokka er åtte når du besøker fru Krol.

Gjøremål:

• Lær henne hvordan hun kommer seg opp trygt etter et fall.

• Gå-trening.

• Gi råd om måter hun kan unngå fall og ulykker i hjemmet.

• Skift bandasje på såret.

• Re opp sengen.

KILDE: WORLDSKILLS NORGE. OVERSETTING FRA ENGELSK: FAGBLADET

YRKES-EM I GDANSK

• Yrkes-EM arrangeres hvert andre år. I år er det i Gdansk i Polen 5.-8. september. Vinneren av Yrkes-NM kvalifiseres automatisk til EM.

• Sist Norge tok medalje i helsefag i en internasjonal yrkeskonkurranse var i VM i 2015. Da vant JennyMarlen Skogeng Fossan gull.

• I 2014 tok også helsefagarbeiderne Stine Birgitte Harsem Kipperberg og Marita Puntervoll hjem gull fra EM.

• Konkurransen arrangeres av den ideelle organisasjonen Worldskills, som jobber for å heve statusen til yrkesfag.

KILDE: WORLDSKILLS NORWAY

PÅ JOBB / YRKES-EM

Straub fortsetter uanfektet med full konsentrasjon om kvinnen hun har foran seg, men det tar ikke lang tid før Fossan bryter inn igjen:

– Time is out!

OMSORGSINSTINKT VS. KONKURRANSEINSTINKT

MS-oppgaven er en gjenganger i de internasjonale konkurransene i helsefag, forteller Yvonne Soggemoen som har jobba med slike konkurranser i rundt 15 år. Denne gangen kom ikke Straub i mål med alt hun skulle gjøre på de 20 minuttene hun hadde til rådighet.

– Der mista du masse poeng, kommenterer Soggemoen, som skryter av kommunikasjonsevnen til Straub. Ironisk nok er det denne egenskapen som trekker henne i poeng, fordi hun bruker for mye tid.

– Ja, du synes jo så synd på pasienten. Akkurat i denne sammenhengen skal vi faktisk lære deg å bli litt mer egoistisk, sier Soggemoen.

VM-VETERAN:

Jenny-Marlen Skogeng Fossan vant VM i helsefag i 2015. Nå er hun trener og EM-dommer.

Omsorgsinstinktet er nok mer utviklet enn konkurranseinstinktet hos Norges EM-håp i helsefag.

– Vi hadde en personlighetskartlegging på en av samlingene, og den viste at jeg overhodet ikke lar meg motivere av konkurranse, sier Straub og flirer:

– Det var litt gøy, da!

VM-VINNER UTEN FULL STILLING

Jenny-Marlen Skogeng Fossan noterer flittig i skjemaet sitt mens Straub er på «hjemmebesøk».

– Kanskje du kan snakke mer mens du gjør andre ting, foreslår hun i evalueringen.

Og det er verdt å lytte til Fossan. I 2015 tok hun hjem VM-tittelen i helsefag.

Teamet konfererer om hvilke oppgaver det er best å prioritere vekk hvis tida blir knapp.

– Det er jo kort tid i tjenestene også. Jeg

SIKKERHET HJEMME: En del av oppgaven Emma Straub har fått, handler om å lære den MS-rammede Mrs. Krol fallteknikk. Men Straub skal også drive sårpleie. Jenny-Marlen Skogeng Fossan følger med fra sidelinja, mens Yvonne Soggemoen spiller Krol.

husker at jeg hadde 18 pasienter før lunsj da jeg starta som helsefagarbeider i hjemmetjenesten, sier Fossan.

Nå jobber hun som fagutviklingssykepleier ved kirurgisk avdeling ved Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) i Harstad. Selv for en verdensmester er det nemlig vanskelig å få full, fast jobb som helsefagarbeider.

MÅ TRENE PÅ Å BLI MENTALT STERK

Emma Straub, som til daglig er lærling på geriatrisk avdeling på St. Olavs hospital i Trondheim, vant NM i helsefagarbeiderfaget i fjor og ble dermed Norges kandidat i EM. I konkurransen vurderes det sykepleiefaglige, hygiene, etikk, ergonomi og kommunikasjon. Arrangementet foregår i en stor, bråkete messehall og det er forventa rundt 100.000 besøkende. Å prestere i et slikt miljø krever mental forberedelse.

– Alle kan lære seg faget, men man må trene på å være mentalt sterk, sier Soggemoen, som i tillegg til å være utdanna sykepleier og pedagog, også er coach og yogalærer.

Kunsten er å ikke la seg distrahere av det som skjer rundt, men ha full konsentrasjon om oppgaven. Teamet har blant annet jobba med pusteteknikker og visualisering.

– Man må ha noen strategier hvis man detter ut, understreker Fossan.

Om ikke konkurranseaspektet i seg selv er motiverende, mener Straub at yrkeskonkurransene gir henne et unikt innblikk i ulike diagnoser og sider ved yrket hun ellers ikke ville ha blitt kjent med.

Men EM-gull vil hun ikke forskuttere.

– Målet er å gjøre det best mulig, at jeg kommer dit og føler meg forberedt, at jeg har det gøy og sitter på flyet hjem og vil tilbake, sier Straub. *

EVALUERING: Etter at oppgaven er gjennomført, evalueres innsatsen av Yvonne Soggemoen (t.v.) og Jenny-Marlen Skogeng Fossan (t.h.). Emma Straub er ikke helt fornøyd med egen innsats denne gang.

«Alle kan lære seg faget, men man må trene på å være mentalt sterk.»

YVONNE SOGGEMOEN, TEAMLEDER FOR YRKESLANDSLAGET

Kilde: Cosmopolitan

PÅ JOBB / TALLENES TALE

2.500

kg

/

I løpet av livet ditt vil du ha spist minst 70 forskjellige insekter og 10 edderkopper, mens du sover.

HJEMMEKONTOR BLANT

SYSSELSATTE (20–64 ÅR)

Hjemmekontor halvparten eller mer av arbeidstiden

Hjemmekontor mindre enn halvparten av arbeidstiden

Har ikke hjemmekontor

Informasjon og kommunikasjon

Finansiering og forsikring

Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift Undervisning

Off.adm., forsvar, sosialforsikring

Elektrisitet, vann og renovasjon

tjenesteyting

og utvinning

skogbruk og fiske

ILLUSTRASJONER: VIDAR ERIKSEN

prosent av de ansatte i hjemmetjenesten rapporterer om ryggsmerter.

Kilde: Statens arbeidsmiljøinstitutt

18 17,9 15,4 14,3 13,9 12 10,9 10,1

Kilde:SSB

reparasjon av motorvogner

Bygge- og anleggsvirksomhet

Transport og lagring

Helse- og sosialtjenester

Overnattings- og serveringsvirksomhet

1.300.000

VERDENS LENGSTE NOVELLE: Marcel Prousts «På sporet av den tapte tid» er på nesten 1,3 millioner ord. Boka har også noen ekstremt lange setninger. Den lengste er på 958 ord.

Kilde: SSB

MANGE STARTER PÅ HELSEUTDANNING I HØST

* Hver femte søker har fått tilbud om å starte på en helseutdanning i 2023. Selv om tallet er litt lavere enn i fjor, er helsefag fortsatt et av de utdanningsområdene hvor flest har fått tilbud, skriver Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse i en pressemelding.

– Etter rekordhøy interesse for sykepleieutdanningen over flere år, har vi de siste årene sett en nedgang i antallet søkere og personer som får tilbud om studieplass. For å sikre nok kvalifiserte sykepleiere framover, er det avgjørende at mange ønsker å starte på sykepleieutdanningen, spesielt i distriktene, sier Sveinung Skule (bildet), direktør i direktoratet.

ALLSIDIGE ANNY: Anny Elise Austreim har jobbet som poststyrer, i barnehagen, drevet hotell, vært restaurantsjef og jobbet med barn med spesielle behov før hun startet som assistent på sykehjemmet.

JOBBER PÅ NORGES

MINSTE SYKEHJEM

Tolv ansatte og to beboere. Anny Elise Austreim jobber på Norges minste sykehjem.

* Med kun to beboere er sykehjemmet på Utsira trolig landets minste målt etter antall pasienter.

Sykehjemmet har åtte sengeplasser og ble bygget i 1985. Før det måtte de som trengte sykehjemsplass i kommunen sendes til institusjoner på fastlandet.

I dag er det tolv ansatte, men alle har ikke full stilling. De er alltid to på vakt hver dag og én på natta.

– Alene på vakt gir ikke noe særlig arbeidsmiljø og vi mister det faglige. De siste tre årene har vi hatt årsturnus,

noe vi alle er fornøyde med, forteller Anny Elise Austreim.

Hun har jobbet som poststyrer, i barnehagen, drevet hotell, vært restaurantsjef og jobbet med barn med spesielle behov før hun startet som assistent på sykehjemmet. Den mangfoldige bakgrunnen kan nok være et pluss på landets minste sykehjem:

– Vi gjør alt fra kaffemat, koker middag og vasker klær. I dag serverer vi lapskaus. Nattevakten kuttet potet og så laget de som kom på morgenvakt klar dagens rett, forteller Austreim.

HAR VI RÅD TIL Å

DROPPE HELTID?

* I en fersk Fafo-rapport stilles spørsmålet om kommunene kan ta seg råd til å la være å satse på heltidskultur i pleie- og omsorgstjenestene. Fafo har sett på hva heltid egentlig koster, og det avhenger av hvordan personalressursene brukes, bemanningsplaner og turnus legges opp. Fafo-forskerne har fulgt seks tjenestesteder i kommunene Alstahaug, Asker, Bodø, Karmøy, Malvik og Ringerike.

«Vi har sett flere eksempler på at tjenestestedene har utformet nye bemanningsplaner slik at merkostnadene ved å ha flere arbeidstakere i faste og store stillinger har vært svært små,» kan vi lese i rapporten.

Vil bli landets råeste på gjenbruk

Trønderne har satt seg et hårete mål: 25 prosent av alt rivningsmateriale skal gjenbrukes innen 2030.

Nettopp det blir komplisert, trolig mer enn politikerne innså før de vedtok dette.

Fagfolks kreativitet og fantasi trekkes til det ytterste i trønderhovedstaden, og det møtes med begeistring.

Fagbladet ble med da store mengder med brukte bygningsmaterialer ble inspisert av eksperter.

RIVER VARSOMT

Sivilforsvarets 50 år gamle undervisningsbygg i Granåsen ble varsomt revet i fjor. Nå heiser kranbilfører Joakim Kolstad ned noen tonn med takstoler som er lagret etter rivningen. Gjenbrukskoordinator Petter Wibe

Nerbye håper at takstolene skal få nytt liv i nye garasjer i Granåsen idrettsanlegg – like oppe i bakken. Akkurat det er langt fra sikkert.

Et team med eksperter fra Treteknisk Institutt og rådgivningsselskapet Asplan Viak står klare. De skal snart felle innledende dom over materialene. Er de solide og trygge nok til å bære neste tak?

TESTER OM DET FUNKER

Dette er nybrottsarbeid. Det finnes ikke regel-

verk eller standarder for brukte bygningsmaterialer.

– Gjenbruk er i startgropa, sier Nerbye. – Insektangrep, sier Andreas Stenstad fra Treteknisk Institutt stille. Det er en vemodig første dom. Kollega, Knut-Helge Bergset, dunker fuktighetsmåleren ned i neste takstol. 25 prosent fuktighet. Håpet er der likevel.

SPARER IKKE ALLTID

Gjenbrukskoordinator Nerbye har bakgrunn som tømrer og byggmester, men med en miljøaktivists begeistring for sirkulærøkonomi. Her er det totalkostnaden for samfunnet som teller.

– Vi sparer ikke penger på hvert enkeltprosjekt. Det er likevel mye mer lønnsomt for samfunnet å gjenbruke, sier han mens ekspertene nå sjekker limtrebjelker som NTNU kvittet seg med etter at de hadde gjort jobben som understøtte til en låve. Her er det raskt optimisme. De viser seg å være så gode som nye.

VI TRENGER SAMARBEID

Nerbye har en drøm om at alle kommuner i Norge en dag inngår i en felles database med alt de har av rivningsmaterialer.

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: OLE MARTIN WOLD

PETTER WIBE NERBYE, GJENBRUKSKOORDINATOR

SPENNENDE: Demontering og lagring har allerede kostet tre ganger mer enn nye materialer ville gjort. Nå håper virkelig gjenbrukskoordinator Petter Wibe Nerbye at dette skal fungere.

– Det som er avfall ett sted kan være verdifulle materialer et annet. Nå har vi kartleggingsverktøy, intern markedsplass og gjenbrukslager i Trondheim. Vi har starta samarbeid i det små med andre kommuner, forteller han.

TRONDHEIMS STØRSTE PROSJEKT

Nerbye leder Fagbladet videre til Nidarvoll. Der jobber rundt 200 ansatte med det største enkeltprosjektet i Trondheim kommune noensinne. To sykehjem og gamleskolen er revet. Ny barneskole og ungdomsskole for 1000 elever oppføres med to nedgravde håndballhaller. I tillegg skal det etableres nytt uteareal og bygges et nytt rehabiliteringssenter i tre etasjer med 72 behandlingsrom. To verna bygninger skal rustes opp – en fra 1800-tallet og en tidlig funkisstilbygning fra 1920. De skal bli kontorer for lærere og administrasjon og ha glasskorridorer til det nye hovedbygget.

I et slikt prosjekt skal tusenvis av oppgaver og mye logistikk løses. Midt oppi det hele har de fått en ny oppgave i fanget: Materialer skal gjenbrukes. Så mye som mulig.

Den utfordringen tar de med glede, ifølge anleggsleder Martin F. Stuevold fra Skanska. Han prater engasjert om alle mulige og tilsynelatende umulige oppgaver de har løst.

DET KREVER KREATIVITET

– Dette krever kreativitet. Vi må inn helt i starten og ta valgene på hva som skal gjenbrukes før det rives, sier Stuevold mens han viser Fagbladet rundt på byggeplassen og presenterer løsninger – den ene mer kreativ og fantasifull enn den andre.

– Dette er slikt vi bare sparer penger på. Alternativet hadde vært å betale for å deponere og kjøpe nytt, sier Stuevold.

BRED ENIGHET

Noen prosjekter går med tap, andre med gevinst. Mulighetene for kritikk når det feiles, er mange, men gjenbrukskoordinator Petter Wibe Nerbye frykter det ikke. I Trondheim har de nemlig bestemt seg. Med bred politisk enighet vedtok byen å gjenvinne 25 prosent av alle rivningsmaterialer innen 2030.

– Skal vi nå målet, må vi få opp farta. I dag gjenbrukes mindre enn én prosent, sier han. *

NYTT LIV: Den tidligere fasaden på sykehjemmet som ble revet skal nå skjerme elevene fra veistøy.

FUKTIG: Det starter kjedelig. 25 prosent fuktighet - altfor mye, fastslår Thomas Munkeby fra Asplan Viak. Gjenbrukskoordinator Petter Wibe Nerbye holder på trua. Det er mange flere.

STUDERER: Hver eneste takstol skal inspiseres. – Dette er forskning, sier Andreas Stenstad fra Treteknisk Institutt (til høyre), her med Petter Wibe Nerbye.

DETTE ER NOEN AV PROSJEKTENE I TRONDHEIM

• Takstoler fra undervisningsbygg testes for å få nytt liv i garasjer.

• Limtrebjelker fra understøtting av låve på NTNU til stendere i garasje.

• Småhus i Østmarka ble revet og fikk nytt liv som sykkelhotell i sentrum.

• 40 år gammel takstein ble testet og funnet fortsatt å ha fire ganger høyere bruddstyrke enn kravet i dag.

• Gammel teglstein fra grunnmur på enebolig blir delt i fire og blir kledning på nytt helse- og velferdssenter.

• Bydrift byttet ut avfallsbeholderne i sentrum. De gamle ble redesignet av skoleelever og får nytt liv i skolegården i den nye skolen.

• Limtrebjelker fra gamle Nidarvoll skole ble kappet og omgjort til 280 kvadratmeter parkett i sløydsal og tekstilrom i nye Nidarvoll skole.

• Vasker i børsta stål blir gjenbrukt i nytt bygg på Nidarvoll skole.

• Avkapp fra byggeplassen samles og gis til sløyden på skolene.

• Arkitektene redesignet den nye skolen for å få brukt en toetasjes ståltrapp til en anslått verdi på 200.000 - 300.000 kroner.

REDESIGNET: Bydrift bytta ut søppelkassene. De gamle er redesignet av femte og sjette-klassingene som skal begynne på den nye skolen. De skal gjøre nytte i skolegården.

KREVENDE: – Gjenbruk er spennende, men krever fantasi og kreativitet, mener anleggsleder Martin Fagerheim Stuevold ved Trondheim bys største prosjekt, Nidarvoll skole og rehabiliteringssenter.

FRA BJELKE TIL GULV: I nye Nidarvoll skole legges gulv laget av oppkappde limtrebjelker fra den gamle skolen.

Yrkesskade på heimekontor kan

Utan avtale risikerer du å gå glipp av erstatning om du blir skadd på heimekontor. Med dette enkle grepet stiller du sterkare, seier LO-advokat Alexander Lindboe.

I FARESONEN? Har du vore på heimekontor og blitt skadd, kan det bli vanskeleg å få erstatning. Dette vil LO, blant andre, gjere noko med.

Rundt 1,2 millionar nordmenn har moglegheit for heimekontor, viser tal frå SSB. Nye tal frå Fagforbundet si undersøking blant medlemmane i juni viser at litt over halvparten har avtale om heimekontor. Om tala er dei same for resten av befolkninga, står minst ein halv million arbeidstakarar utan individuell avtale om heimekontor.

STATEN MED STRENGE KRAV TIL YRKESERSTATNING

Advokat Alexander Lindboe seier at om du blir skadd på heimekontor, er det fleire ting Nav og Trygderetten ser på:

– Dei ser på kva slags type jobb du har. Om du berre sporadisk jobbar heime eller om arbeidet heime er av fast karakter. Vidare er praksis i dag at dei ser på om det er hensiktsmessig om du jobbar heime den dagen du eventuelt skadar deg. Og slik kan det umogleg vere. Dette er heilt fjernt frå realitetane i dag der det er veldig vanleg med heimekontor, seier Lindboe, som jobbar ved LOs juridiske avdeling. Han legg til at individuell avtale ikkje er ein føresetnad for å få yrkesskadeerstatning om du blir skadd heime. Men du stiller sterkare.

44 %

AV ALLE SYSSELSETTE MELLOM 20 OG 64 ÅR, BRUKTE HEIMEKONTOR I 2022. SSB

MEINTE HEIMEKONTOR IKKJE VAR NØDVENDIG

Linbdo førar no ein sak som Høgsterett i løpet av hausten skal ta stilling til. Ei kvinne var på veg frå heimekontor til bilen og neste oppdrag i 2018. Då sklei ho på isen, falt og blei skadd slik at ho måtte operere. Ho hadde ikkje individuell avtale om heimekontor. Men ein av føresetnadane for jobben var ein del jobbing frå heimen.

To av tre dommarar i Lagmannsretten meinte at om ho etter eige ønske var på heimekontor, er ikkje arbeidsgjevar ansvarleg for å dekke skadar som skjer på reise til eller frå heimekontor. Fleirtalet meinte at det må vere nødvendig heimekontor om ulykka skal bli rekna som yrkesskade.

«KVA OM DU RAMLAR NED TRAPPA NÅR DU GÅR NED FOR Å ETE LUNSJ, ELLER OM DU SKADER DEG NÅR DU GÅR UT FOR Å HENTE POSTEN?»

PÅ JOBB / HEIMEKONTOR

KRITISK LO-ADVOKAT

Alexander Lindboe meiner staten sin praksis ikkje heng på greip:

– Praksisen med å fokusere på at reise til jobb ikkje skal gje yrkesskadeerstatning er basert på lover frå 1800-talet. Det har vore eit bevisst val frå lovgjevar at skadar på reise frå heim til eller frå arbeidsstad ikkje er yrkesskadedekka. Det motsette gjeld reiser mellom arbeidsstadar. Då har arbeidet starta og du er «i arbeid, på arbeidsstad, i arbeidstida».

Lindboe håpar at Høgsterett vil sikre rettane til yrkesskadeerstatning til dei 1,2 millionar arbeidstakarane som kan jobbe heime:

– Kampen står om heimekontor kan reknast som «på arbeidsstad», slik at ein kjem inn under regelen om yrkesskadedekning på reise mellom arbeidsstadar. Praksisen og tolking heng langt etter den teknologiske utviklinga med internett blant anna. Teknologi som gjer at det no har blitt svært vanleg med heimekontor, seier spesialisten i arbeidsrett.

DETTE ER GREPET DU KAN GJERE

Advokat Lindboe rår alle som jobbar på heimekontor til å sikre seg ein kontrakt og individuell avtale om heimekontor. Avtalen bør ha med seg kor mange dagar eller timar i veka du skal jobbe heime. Gjerne kva type arbeid som

AVTALE FOR HEIMEKONTOR

Det er i dag krav om at alle som jobbar regelmessig på heimekontor skal ha skriftleg avtale

Det er krav om at avtalen skal innehalde: Omfang av heimearbeider, gjerne med arbeidstimar og dagar i veka

Arbeidstida som gjeld for heimearbeidet Kor lenge avtalen varer Eigarskap til drift og vedlikehald av utstyr

Avtalen kan også innehalde: Når arbeidstakar skal vere tilgjengeleg for arbeidsgjevar

Rett og frist til å seie opp avtalen

Prøvetid for ordninga

Informasjon om korleis ein lagrar og tek vare på sensitive opplysningar

skal gjerast, arbeidstida og at dette skal vere ei fast ordning:

– At dette står i ein kontrakt, gjer at det er klare rammer rundt arbeidet. Då blir det lettare å argumentere opp mot staten og forsikringsselskapa. Om du skulle vere så uheldig å pådra deg ei yrkesskade på heimekontor, seier han.

Arbeidstilsynet har ein avtalemal for heimekontor på nett.

ETTERLYSER AVKLARINGAR

Lindboe meiner svært mykje må bli klart når det kjem til heimekontor:

– Er det verkeleg slik at kvar arbeidstakar skal vurdere kvar dag om arbeidet strengt tatt kan bli gjort på vanleg arbeidsstad? Dekkjer yrkesskade heile bustaden? Eller er det berre eit rom? Kva om du ramlar ned trappa når du går ned for å ete lunsj, eller om du skader deg når du går ut for å hente posten? Du driv strengt tatt ikkje med ei kjerneoppgåve. Er du då yrkesskada? spør Lindboe.

Han er spent på kva Høgsterett landar på.

– Om Høgsterett avviser denne saka og trygderetten sin praksis fortset, må lovgjevar på banen for å avklare dette. Det kan ikkje vere slik at du har dårlegare yrkesskadedekning på heimekontor enn på den vanlege arbeidsplassen når arbeidstakar faktisk utfører arbeid i arbeidstida, seier LO-advokaten. *

Praksisen med å fokusere på at reise til jobb ikkje skal gje yrkesskadeerstatning er basert på lover frå 1800-talet.

ALEXANDER LINDBOE, ADVOKAT

FOTO: SHUTTERSTOCK

Folkebibliotek skolebibliotek suksess på Utsira

Midt på den lille øya 70 minutters ferjetur fra Haugesund ligger biblioteket på Utsira. De topper utlånsstatistikken i Rogaland.

* – Statistikk er statistikk, ler bibliotekar Hildegunn Eek, og sier det kan endre seg raskt.

Eek brenner for at ungene skal bli gode lesere og oppdage den fantastiske verdenen som finnes i skjønnlitteraturen. Hver onsdag er det skolebibliotek, da kommer barnehagen og skolen. Resten av tiden er folkebibliotek.

– Vi er så heldige at vi har et godt fylkesbibliotek og derfra får vi mye hjelp og tilgang til kurs.

Eek sier at fordelene med et så lite bibliotek på en liten plass er kort vei til alle brukerne. Her sender hun ut SMS til ulike arrangement.

– Det er kort vei fysisk også, ler hun.

Ulempen er at hun faglig er helt alene. Da er det godt å kunne lene seg

HVORFOR HOLDER VI DØRA FOR HVERANDRE?

på grupper via fylkesbiblioteket og jevnlige møter med andre biblioteksjefer.

Nå som øya har fått mange ukrainske flyktninger, låner biblioteket inn bøker fra Det flerspråklige biblioteket, et støtteapparat for alle landets bibliotek. Her er målgruppen folkebibliotek og andre bibliotek.

Gjennom dem kan bibliotekene nå dem som ønsker å lese bøker på sitt morsmål eller som er nysgjerrige på språk. I tillegg har biblioteket fått en del ukrainske bøker som kan lånes ut.

– Fordelen med kombinasjonen folke- og skolebibliotek et er at vi har et større utvalg fordi folkebibliotek har et annet budsjett enn det skolebibliotekene har, sier hun.

* Hvorfor samarbeider vi og ikke kjører vårt eget løp? Det kan være å la folk gå av bussen før du går på eller alltid å overholde vikeplikten som bilist eller syklist.

Et samfunn er helt avhengig av samarbeid, men samarbeid kan være kostbart, skriver forskning.no. Bak et samarbeid ligger det forventninger om hvordan folk skal oppføre seg. Enten det er på et samfunnsnivå eller innenfor mindre grupper som nabolag eller arbeidsplasser, er evnen til å bli enige om en norm avgjørende. Samarbeid kan styrke ryktet ditt og da vil flere samarbeide med deg. Det kan igjen gi høyere sosial status.

BEGRENSET EFFEKT AV TO LÆRERE I KLASSEROMMET

*Forskningsprosjektet Two Teachers ved Lesesenteret på Universitetet i Stavanger har sett på om elevene ble bedre til å lese dersom de hadde to lærere.

Når det var to lærere i klasserommet samtidig, så endte ganske ofte den ene opp som «radiatorlærer», en lærer som henger ved veggen i klasserommet mens den andre underviser, skriver forskning.no.

Når lærerne delte på ansvaret, samarbeidet godt og hadde en tydelig rollefordeling var utbyttet godt. Samtidig hadde tiltaket en effekt for elever som startet på første skoletrinn med svake skriftspråklige ferdigheter. Forskerne tror dette handler om at mange av lærerne valgte å bruke den ekstra lærerressursen på disse.

FOTO: COLOURBOX

FOTO: COLOURBOX FOTO: KATHRINE GEARD

Navn: Alf Helland

Yrke: Børsemaker

Bor: Masfjorden i Vestland

GA ALDRI OPP: Alf Helland er børsemaker og han har klart det umulige – nemlig å rekonstruere den eneste luftdrevne armérifla kjent fra historien.

Ingen maskiner kan kompensere for slett håndverk.

ALF HELLAND, BØRSEMAKER

Større kraft enn krutt

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: EIVIND SENNESET

Ikjelleren i den gamle lensmannsboligen på Torsvik i Masfjorden i Vestland ligger et eventyr av et verksted. Her holder en like eventyrlysten børsemaker til. Han har nemlig klart å rekonstruere den eneste luftdrevne armérifla kjent fra historien. I Europa har ikke dette våpenet vært laget på over 200 år.

– Det eneste bakgrunnsmaterialet jeg hadde var en originalrifle som finnes på våpenmuseet i Suhl i Tyskland og noen spredte skriftfragment som måtte pusles forsiktig sammen, forteller Alf Helland.

Girardoni M 1780 er det eneste militære håndvåpenet drevet av komprimert luft. Våpenet ble produsert av den italienske klokkemakeren Bartholomeus Girardoni etter oppdrag fra keiser Josef II og ble brukt i det østerrikske forsvaret fra 1780 til 1806.

Rifla kunne gjøre noe som ingen andre rifler hadde gjort før, nemlig avfyre tjue kuler på mindre enn ett minutt, uavhengig av vind og vær.

FRA SPRÅK TIL KULER

Helland studerte tysk, engelsk og fransk på Universitetet i Bergen. Hovedfag i tysk var målet. En dag fikk han nok av diktanalyse og

DET BESTE MED JOBBEN

At jeg kan gjøre folks hverdag lysere ved å få dem til å lykkes på skytebanen og i jaktterrenget. Når de har et våpen som passer og fungerer, får de selvtilliten og humøret tilbake.

UTFORDRENDE MED JOBBEN

Å få folk til å forstå at godt håndverk koster. Mange skjønner ikke hvor mange timer som ligger bak et kvalitetsvåpen.

forlot humanistisk fakultet, tok et sveisekurs med platearbeidere fra Mjellem & Karlsen på Laksevåg, var sidemann på slamsugerbil og satte seg bak rattet på skolebuss og søppelbil for å spare penger til en praktisk utdanning.

Barndomsminnene av farens gevær med en brytelås like solid som et pengeskap hadde brent seg inn i sinnet. På undersiden av låskassen sto bokstavene «Suhl» sammen med bildet av en smed og en ambolt.

I en alder av 32 kom han etter opptaksprøve gjennom nåløyet og inn på den berømte skolen «Berufsfachschule für Büchsenmacher und Graveure» i Suhl i Tyskland. Her tok han svennebrev i børsemakerfaget.

Det var her han hørte om klokkemakeren og det mekaniske multigeniet Bartholomeus Girardoni fra Cortina d’Ampezzo i Sør-Tyrol. Læreren fortalte om den luftdrevne armérifla konstruert av klokkemakeren på oppdrag fra keiser Josef II av Østerrike-Ungarn.

Rifla ble satt i produksjon i 1780 under strengt hemmelighold. Den forsvant i 1806 og siden har ingen klart å kopiere den.

Ikke før Alf Helland gikk inn i en stipendiatstilling hos Norsk Håndverksinstitutt på Lillehammer.

I Masfjorden finnes et kunstnerisk mesterverk av en luftdreven armérifle. Børsemaker Alf Helland mener dette er den dyreste børsa den norske stat noensinne har finansiert.

RUSTET FOR FRAMTIDA

En børsemaker jobber mest med reparasjoner og tilpassing av våpendeler og våpen. Det er mange timer med justeringer og fintilpassing av våpen som brukes til jakt og sportsskyting. Materialene er ulike og spenner fra stål, tre og plast til en mengde andre kunststoffer, og en børsemaker må beherske tradisjonelle håndarbeidsteknikker som filing, meisling og skraping til fulle.

Formsans og evne til nytenkning er også viktig i tillegg til evnen til å bruke verktøymaskiner som dreiebenk og fresemaskin. Akkurat nå dreier Helland ned et løp fra en konkurranserifle som skal bygges om til jaktvåpen. I tillegg har han en spesialbestilling inne: Han skal tilvirke en klassisk jaktrifle med engelske sidelåser og håndlagde løp.

– Tanken er at jegeren selv kan bytte løpssett og kunne bruke samme våpen til småvilt og storvilt, her i Norge og i Afrika. En slags multirifle, faktisk litt miljøvennlig, smiler Helland.

Dette er også grunnen til at Helland i tillegg arbeider som nettlærer for AOF. Fra den lille kjelleren på Vestlandet lærer han bort det han kan til industrimekanikere og sveisere. Med fire kameraer, to pc-er logga inn på Teams og en iPad over dreiebenk, stikkebenk og fresemaskin, vil han hjelpe neste generasjon håndverkere videre på veien mot fagbrev.

– Vi har aldri hatt så gode muligheter til å dele og bygge kunnskap som nå. Utfordringen blir å bruke det vi har og bruke det riktig, så Norge som industrinasjon står best mulig rusta mot framtida. Det AOF Vestlandet gjør nå, er kjempeviktig.

TANKEN GIKK TIL HIMMELS

SPESIALKULER: Rundkulene i kaliber .457 er støpt i reint bly før de er smurt inn med en blanding av talg og bivoks.

Det første året av stipendiatperioden bygde børsemakeren i Masfjorden sitt eget verksted med herdeovn slik at han kunne støpe låskasser. Deretter startet arbeidet med å lage tegninger, treformer, smelte om gammel messing og smi kremmerhus av stålplater for å rekonstruere trykktankene til våpenet.

Slike bestillinger bringer penger i en litt slunken børsemakertilværelse.

– Jeg må kanskje gi avkall på en del luksusgoder i hverdagen, men jeg trenger verken sydenferier eller ny bil. En blir også mer ydmyk og setter pris på det som virkelig betyr noe, slik som det å få til å bære en tradisjon videre. Jeg ser på meg selv som en formidler. Vi lever ikke evig, neste generasjon må snart ta over og da må de vite hvor veien går.

For å skyte kulene ut måtte han nemlig komprimere luft til et trykk på 70 bar. Dette er 30 ganger høyere enn i et bildekk. 2 millimeter tykke jernplater formet til et kremmerhus, klinket, loddet og tettet med ventiler i messing og kalveskinn ble løsningen.

– Tankene var en stor utfordring, ikke minst fordi de måtte trykktestes. Girardoni gjorde dette med luft, og det måtte jeg også, forteller Helland og forteller om den gangen han nesten blåste postmannen i lufta.

– Det kunne ha gått skikkelig galt, men akkurat den dagen var det ikke post til oss. Tanken gikk til himmels sekunder etter at postbilen passerte verkstedet.

EI MILJØVENNLIG RIFLE

For Helland har prosjektet vært en reise tilbake i tid, tilbake til elementære håndverksmessige grep. Skal et produkt fungere, må håndverket bak være perfekt.

HVORDAN BLI

BØRSEMAKER:

• Utdanning til fagarbeider er et yrkesfaglig løp i videregående opplæring. Her i Norge betyr det i regelen to år på skole og to år i bedrift før fagbrev.

VANSKELIG: Trykktanken var den vanskeligste og farligste delen å lage på luftrifla.

– Ingen maskiner kan kompensere for slett håndverk. For den østerrikske soldaten i felt var kvaliteten til Girardoni livsviktig. Det var forskjellen på liv eller død.

• På utdanning.no står det mer om hvilke bedrifter som har læreplasser og hvordan du kan ta mesterbrev i faget.

MULTIRIFLE: Børsemaker Alf Helland har en spesialbestilling inne hvor han skal tilvirke en klassisk jaktrifle med engelske sidelåser og håndlagde løp.

Han har studert de få eksisterende eksemplarene som finnes på ulike museum rundt om i Europa. Hvert eneste lille verktøyspor er nøye saumfart.

– Det er fascinerende hva Girardoni fikk ut av de verktøyene han hadde til rådighet for 240 år siden. Å kopiere bragden hans virket umulig, ikke minst fordi vi ikke visste noe om hvordan han gjorde det. Det var en militærhemmelighet som Girardoni og sveinene hans tok med seg i grava.

Helland mener rifla har ei framtid, ikke minst med tanke på det grønne skiftet vi nå står oppe i.

– Luftrifla forurenser ikke, den bruker verken krutt eller miljøfarlige stoff som plastforladninger og tennhetter som må kastes etter bruk. Kulene kan enkelt resirkuleres. Dessuten er ikke

rekkevidden så stor, så risikoen for jaktulykker og vådeskudd er betydelig mindre.

Stipendiatprosjektet for Norsk Håndverksinstitutt har også blitt til bok, «Jakten på Girardoni», som nå kommer ut i nytt opplag og også oversettes til engelsk og tysk.

– Dette bitte lille stykket av vår felles kulturelle og historiske håndverksarv skal endelig ut til folket, sier Helland entusiastisk. *

MILJØVENNLIG: Luftrifla bruker ikke krutt eller miljøfarlige stoff som plastforladninger og tennhetter som må kastes etter bruk.

VIDEO: Lær mer om børsemakerens luftrifle på Fagbladet.no

SKANN KODEN

Den lille barnehagen i Norges minst folkerike kommune Utsira har én avdeling. De holder til midt på øya i Sirakompasset, sammen med skolen hvor de flyttet inn i august 2010.

Utenfor inngangen står plantekasser som bugner av frukt og grønt.

I dag skal egenprodusert sjokolademynte bli gave til en heldig person.

TIGERGUTT OG BRANNMANN SAM

Innenfor dørene har Ingrid på 5,5 år ansvaret for

RETNING BIBLIOTEKET: Alle barna i barnehagen på Utsira er klare for ekspedisjon til biblioteket. Jostein (4), Ingrid (5) og Daniel (4) i front leder Sondre (3), Daryna (4), Sofia (2), Maria (4), Nora (4) og de voksne Viktoria

Matyashena, Josephine Nesse og Marlin Eriksen i riktig retning.

å vanne tomatene i vinduskarmen. Hun skal begynne på skolen i høst og tar ansvaret på alvor. Disse plantene mangler verken vann eller omtanke.

Inne i det store allrommet er de åtte ungene i full gang med leken. Det er flere utgaver av brannmann Sam, en tigergutt og kinetisk sand på bordet for dem som vil leke litt i fred.

Selv om barnehagen er liten, er styrer og pedagogisk leder Marlin Eriksen opptatt av at alle skal få kompetanseheving. Barnehagen er en del av REKOMP, en regional ordning sammen med Haugesund, Karmøy og Tysvær, Bokn, Suldal, Sauda og Vindafjord i tillegg til et partnerskap med Høgskulen på Vestlandet.

De siste årene har barnehagen hatt fokus på språkmiljø, medvirkning og alternativ og supplerende (ASK) kommunikasjon til talespråket.

– Selv om barnehagen er liten, er det å være barn like viktig her som alle andre steder. Derfor må vi holde oss oppdatert på fagkunnskap. Vi har bare litt lengre reisetid, sier Eriksen.

MÅ FINNE LØSNINGER

Alle barna på Utsira går i barnehagen. Voksentettheten er god. 2,1 barn per ansatt står seg godt mot landsgjennomsnittet på 5,7.

– Vi er godt bemannet. For å ivareta sikkerheten og sørge for gode møter hver morgen og ved henting, er det viktig at vi er to ansatte. Politikerne har vedtatt i vedtektene våre at uansett om barnetallet er lavt, skal vi være to ansatte når vi stenger og når vi åpner.

Eriksen mener dette gir trygghet for barn og voksne, og gjør dem godt rustet ved sykdom. I tillegg har de ringevikarer om det skulle være nødvendig.

Barnehagen deler inngang med 5.-7. klasse. De eldre barna tøffer seg ikke og bare suser forbi barna, men er innom i friminuttene og leker. De er flinke til å ta hensyn til de yngre. Eriksen tenker at i et barneperspektiv lærer alle seg å være omtenksomme på et så lite sted.

Det har likevel sine sider å være en liten barnehage på et lite sted.

– Det skjer jo mobbing her også, selv om vi er få. Men det er mer synlig, og jeg tenker at det oppdages raskere her. Dessuten må det tas tak

«Den største utfordringen kan være at vi skal tilpasse for både ettåringen og seksåringen i samme rom.»

MARLIN ERIKSEN, STYRER OG PEDAGOGISK LEDER

PÅ JOBB / BARNEHAGE

i og løses hvis skal vi klare å leve sammen. Jeg tenker at det er positivt at vi må håndtere konflikter og finne en løsning. På større steder er det lettere å gjemme seg. Her kan vi ikke det.

Dessuten er det store variasjoner på barnegruppene hvert år. I løpet av de siste ti årene har vi på det minste vært seks barn og på det meste 16.

– Vi kan ikke nedbemanne, da mister vi kompetansen. Heldigvis har vi forståelsesfulle og generøse politikere og administrasjon. Og vi er fleksible og hjelper på sfo hvis det er nødvendig.

På Utsira er innbyggerne flinke til å snu seg rundt og hjelpe hverandre. I en kommune med rundt 200 innbyggere vet alle hvem alle er, selv om de ikke kjenner hverandre like godt.

– Vi finner løsninger for alle og skreddersyr dem hvis det er nødvendig. Er det noen som møter utfordringer har Utsira skole og barnehage et samarbeid med PPT og barnevern i Haugesund. Vi kjenner hverandres vaner og bryr oss på en positiv måte.

TRYGGHET OG KORTE PROSESSER

Det aller beste med å jobbe i en liten barnehage er at det oppleves trygt.

– Vi blir godt kjent med barna og foreldrene og vi får god oversikt over hva barna har opplevd og gjort gjennom dag, fremfor å bruke masse tid på tellelister, sier Eriksen.

Det som blir bestemt på personalmøtet, setter de som regel i gang med neste dag.

– Den største utfordringen kan være at vi skal tilpasse for både ettåringen og seksåringen i samme rom hvor begge skal få utfordringer og de skal trives. Vi er blitt ganske gode på å skreddersy.

Selv om barnehagen er liten og det er tre voksne som skal være med på dagens ekspedisjon, er det armer og bein og tur på do og hvor er jakka mi og litt gråt og tørking av tårer og utålmodige barn før alle kommer seg ut av døren og til plantekassen med sjokolademynte.

Maria Lovise er den heldige som skal få bære potten med mynte ned til biblioteket, hvor bibliotekar Hildegunn Eek venter. I dag skal de lese om hva de skal gjøre når de møter en bjørn. I tillegg har bibliotekaren bursdag. Myntegaven har barna laget selv. *

ELSKER UTSIRA: Viktoria Matyashena kom som flyktning fra den ukrainske havnebyen Mariupol med en halv million innbyggere til Norges minste kommune med 208 innbyggere. Her kan hun puste fritt i ren natur. I barnehagen jobber hun som morsmålsassistent i godt selskap sammen med brannmann Sam i ulike versjoner.

GAVEPRODUKSJON: Styrer i barnehagen på Utsira Marlin Eriksen gjør klar sjokolademynte som bibliotekaren skal få i bursdagsgave fra alle i barnehagen. Maria med rosa pannebånd er den heldige som skal få bære stasen ned til biblioteket.

LESESTUND: Hva skal vi gjøre når vi møter en bjørn i skogen? Det er dagens tema når barnehagen på Utsira møter bibliotekar Hildegunn Eek.

Ingen jenter kom inn på første opptak

De

20 første elevene på fagskole-studiet Brann, redning og samfunnssikkerhet, er alle menn.

TEKST: OLA TØMMERÅS

Interessen var formidabel for de 20 plassene i det aller første opptaket til fagskolestudiet Brann, redning og samfunnssikkerhet. 646 konkurrerte om å bli fagutdannet brann- og redningsarbeider. Av dem var nesten en sjettedel jenter.

REGULERT AV LOV

Til tross for at bedre kjønnssammensetning i sektoren var et uttalt mål foran opprettelsen av fagstudiet, kom ikke en eneste av de 106 kvinnelige søkerne inn på studiet. – Hvorfor?

– Inntaket beregnes etter en poengvurdering regulert av fagskoleloven. Den gir ekstra poeng for flere fagbrev og førstegangstjeneste, som er mer vanlig blant mannlige søkere, forklarer rektor Karl Erik Arnesen.

De omdiskuterte fysiske testene er ikke utslagsgivende på fagskolen. Jentene besto testene.

– Fysiske tester har ikke utgjort noen forskjell på opptak av kvinnelige og mannlige søkere, bekrefter rektor Arnesen.

REKTOR IKKE FORNØYD

Arnesen er selv langt fra fornøyd med at det

BRANN OG REDNINGSSKOLEN

• Brann og redningsskolen i Tjeldsund kommune ved Ofoten er ikke helt klar for full drift ennå. Når det skjer, trolig i august 2024, blir det inntak av 80 elever hvert semester.

• Det første kullet på 20 elever begynner i januar 2024 på et foreløpig studiested i Rogaland Interkommunale brannog redningsvesen.

• Fagskoleutdanning skal avløse dagens ordning der brann- og redningsarbeidere først blir ansatt i et lokalt brannvesen for så å bli kurset.

ikke er noen jenter i det første opptaket. Han vil evaluere opptaket og lete etter muligheter innenfor regelverket for å sikre plass til flere kvinnelige søkere i framtidige opptak.

– Det er likevel verdt å merke seg at ved et vanlig opptak – 80 elever – så ville et sted rundt ti prosent av elevene vært kvinnelige søkere, påpeker han. Det er mye sammenlignet med dagens kvinnerepresentasjon i brann- og redningstjenesten, som ligger på mellom 3 og 4 prosent.

JENTER KOMMER SKJEVT UT

– Jenter som vil inn i brann og redning, kommer skjevt ut på hoppkanten med dette regelverket, sier leder av Nettverk for kvinner i brann- og redningstjenesten, Lill-Marit Overvik.

Overvik har vært brannkonstabel i mange år og er i dag utdanningsmester i Trøndelag brann- og redningstjeneste.

– Det pekes på fra både Totalforsvarskommisjonen og i stortingsmeldingen «Helhetlig gjennom av beredskap», at brann og redning har mangel på analytisk kompetanse. Det gjenspeiles ikke i dagens opptaksreglement, fastslår hun. *

BARE GUTTER: Det er poeng, blant annet fra førstegangstjenesten, og ikke fysiske tester som har vært utslagsgivende, ifølge skoleledelsen.

Fagforbundet fryktar meir hemmeleghald

OVER 800.000 OPPLEVER

DIGITAL UTANFORSKAP

* Kvar femte norske innbyggar, rundt 850.000, er digitalt sårbare. Det viser tal frå Digitaliseringsdirektoratet (Digdir). Rundt 8 prosent av befolkninga har ikkje BankID, rundt 14 prosent er ikkje digitale eller har svært svak digital kunnskap. Og nesten to av fem syns det er vanskeleg å forstå skriftleg informasjon frå kommunen, finne nyttig informasjon på kommunen sine heimesider og bruke kommunen sine nettbaserte tenester. KS har oppretta ei nettside med hjelp og guiding til kommunar som vil bli betre på å nå ut til innbyggarane sine digitalt. Tenesta heiter Digihjelpen.

NY HEIMEKONTORMAL

* Regjeringa planlegg å forandre delar av offentleglova. Blant andre Fagforbundet er kritiske til forslaget om å kunne halde hemmeleg såkalla organinterne dokument. Fagforbundet sende inn eit høyringssvar i sommar. Hovudbodskapen er at dei fryktar forslaget vil føre til meir hemmeleghald og at mindre innsyn kan gå ut over tilliten til det offentlege. Blant andre Tekna og Norsk Presseforbund er også svært kritiske til forslaget frå regjeringa.

Fagforbundet peikar på at om det ikkje blir mogleg å sjå kva organinterne saksdokument som finst, blir det vanskelegare å gå gjennom offentlege vedtak. Høyringsfristen for regjeringa sitt forslag gjekk ut i juli.

* Over ein million nordmenn har tilbod om å jobbe på heimekontor, men rundt halvparten manglar lovpålagt skriftleg avtale. Arbeidstilsynet har no lagt ut ein mal på sine heimesider som kan lastast ned. Noko av det viktige ein slik avtale skal innehalde er omfang av heimearbeid, arbeidstida, kor lenge avtalen varer og når arbeidstakar skal vere tilgjengeleg for arbeidsgjevar. Lenke til malen kan du finne med å skrive søkeorda mal, heimekontor og Arbeidstilsynet.

RUNDT 70 PROSENT AV STATEN SKYLAGRAR

* Sju av ti statlege verksemder lagar informasjon i skytenester. Og det store fleirtalet lagar informasjon om nordmenn i dei amerikanske skytenestene til Google, Amazon og Microsoft. Dette Ifølge tal frå IT-selskapet Tietoevry. Nasjonalt tryggingsorgan tilrår at regjeringa opprettar ein nasjonal skylagringsteneste for så sikre sensitiv informasjon om Norge og nordmenn. Fagforbundet og blant andre SV har gått inn for at det skal kome ein nasjonal datalagring-sky for både stat og kommune.

I samfunnet

RETTFERDIGHET | VELFERD | MEDBESTEMMELSE | LIKESTILLING

BNP per innbygger i kroner?

LUXEMBURG 1.402.500

NORGE 1.169.300

IRLAND 1.134.100

USA 840.400

SVERIGE 612.700

Ja, de penga!

* Du har sikkert hørt ordet, bruttonasjonalprodukt, (BNP). Men, hva er det? BNP er summen (målt i kroner) av alle varer og tjenester som produseres i et land i løpet av et år, minus varer som blir brukt til produksjon. Hvor mye dette utgjør per innbygger, forteller oss hvor mye du som menneske er verdt for landet ditt (i kroner og øre). Norge er et av verdens rikeste land målt i BNP. Hver eneste en av oss skaper verdier for over 1 million kroner i gjennomsnitt. Det kan hende vi får litt hjelp fra olje og noen rikinger, men vi er nesten best i verden. Og når vi snakker om hvor rike vi er (målt i penger), så kan hver statsbor-

VISSTE DU AT ...

* Krøsus var en ekte person. Han var konge (560 til 546 f.Kr) i oldtidsriket Lydia i dagens Tyrkia. Navnet hans har gått inn i språket som betegnelse for en «styrtrik person». Lydia var det første riket, som brukte metallmynter som betalingsmiddel, og Krøsus var den første som skilte mynter i rene gull- og sølvmynter. De høye verdiene var laget i gull og de lavere

HELLAS 226.600

KINA 140.800

UKRAINA 47.300

NIGERIA 24.000

BURUNDI 3.400

S 34

Valg: Møt arbeidsfolk som engasjerer seg i lokalpolitikken.

S 52

Valg: Hvordan var dette igjen? Sjekk Fagbladets valg-guide.

ger få utbetalt 2,7 millioner kroner om vi deler opp oljefondet i 5.504.329 deler (dvs antall mennesker i Norge per 19. juni 2023). Men penger er til bekymring. Skal man støtte seg på statistikken over hvordan inntekt og formue er fordelt mellom kvinner og menn - er det flest kvinner som bør bekymre seg. 81 prosent av alle som tjener over én million kroner er menn, og 86 prosent av alle minstepensjonister er kvinner. Men ... det tar 89 dager å telle til en million, så om tid er penger, er kvinnene rikere enn menn. Som Arnulf Øverland sa; fattig er den som teller sine penger.

S 60

Renholder er helten i Zahid Alis nye krimroman.

i sølv. Han etablerte et bytteforhold mellom gull og sølv på 1:10

* USA har en gjeld på 315.000 milliarder kroner. Det tilsvarer om lag 23 oljefond med dagens kronekurs. Den amerikanske staten eier selv rundt 25 prosent av gjelden. Japan og Kina eier 25 prosent tilsammen, mens de resterende 50 prosent eies av amerikanske eller utenlandske investorer.

S 64

Spansk sykepleier tredoblet lønna og halverte antall pasienter.

I DENNE SEKSJONEN:

(KILDE: SSB, WIKIPEDIA, E24)

ANDRÉ MARTINSEN

PREGET: Norges første mynt, Tryggvasonpenningen fra år 995.

VALG 2023 | HVALER KOMMUNE

Beliggenhet: Ytterst i Oslofjorden på grensa til Sverige, tidligere Østfold, nå Viken. Nasjonalparkkommune. Består av 833 øyer, holmer og skjær.

Kommunesenter: Skjærhalden

Antall innbyggere: Ca. 4500, om sommeren ca. 35.000 Hovednæring: Største primærnæring er fiske

Valgresultat 2019:

Ap 36 % SV 7,2 % MDG 5,4 % Helsepartiet 0,7 %

Frp 18,2 % Sp 13 % Hvaler Styrbord 11 %

Maktkamp i ferieparadis

11. september skal du velge hvem som skal styre kommunen din. Men det er ikke bare politikerne som har makt i Kommune-Norge. Hvem bestemmer – politikere eller kommuneledelse?

«UTFORDRINGEN JEG OPPLEVDE AT VI FIKK, VAR EN VELDIG DISSENS MELLOM VEDTATT POLITIKK OG ØNSKET OM Å

Rådmenn og kommunedirektører sitter utsatt til etter kommunevalget. Dag Willien Eriksen måtte flytte over fjorden da Hvaler kommune skifta fra blått til rødgrønt styre i 2019.

– Jeg skulle selvsagt ønske at det var annerledes, sier han om sortien fra rådmannsstillingen i Hvaler.

Nå er Eriksen kommunedirektør i rødgrønne Kragerø på andre siden av Oslofjorden.

UNDER OVERFLATEN ER DET MYE LIV

Det foregår mye under overflaten i kystkommunen Hvaler. 96 prosent av nasjonalparken ligger under vann. Tepper av tareskog i dypet og

prosess, noe av det tyngste man gjør som ordfører, mener Vauger.

Hun er ikke alene. Ifølge en kartlegging gjort av Kommunal Rapport i 2021 inngikk 17 kommunedirektører og rådmenn sluttavtale i 2020, året etter forrige kommunevalg. I Hvaler holdt tidligere rådmann Dag Willien Eriksen ut til nyåret 2021 før han ble tilbudt en sluttpakke til en verdi av rundt 1,5 millioner kroner, ifølge Vauger.

Uenighetene handla blant annet om økonomistyring, forklarer hun om forholdet som til slutt endte i skilsmisse.

– Skulle vi klare å snu skuta måtte det «nye kluter til», mener ordføreren.

RÅDMENN GÅR ETTER POLITISK SKIFTE

Vauger har bodd seg inn på kontoret nå. Hun sitter med hendene rundt en tekopp og ryggen til en slyngplante som okkuperer vindusutsikten. Den tidligere agronomen overtok etter Eivind Borge fra Frp som hadde styrt siden 2007. Forholdet mellom Borge og daværende rådmann Eriksen karakteriserer hun som godt. Dag Willien Eriksen opplevde det nye styret som utålmodige. Men kommunens maskineri har sine omdreininger.

– Det er et maskineri for å levere i henhold til alle de vedtak som er gjort tidligere, sier han.

– Utfordringen jeg opplevde at vi fikk, var en veldig dissens mellom vedtatt politikk og ønsket om å få til ny politikk, fortsetter han fra kontoret sitt i Kragerø.

ålegressenger som holder seg fast i sandbunnen. Nå skyver vinden fjorden opp på land der naturhensyn har skapt hodebry for kommuneansatte når hyttegjestene velter inn over øyene i sommermånedene, med stadig høyere krav til komfort og plass og argumenter fra skarpskodde advokater om hvorfor familiens arvegods skal trumfe eksistensen til en marginalisert art.

Og mens hyttefolket kjemper sin kamp på utsiden, har det foregått en annen kamp om habitatet på innsiden av rådhuset.

– Etter tolv år med samme ordfører og samme kurs, er det klart at vi ønska å gjøre noe annet, sier Mona Vauger (Ap).

Hun overtok som ordfører etter forrige valg. På fire år har hun jobba med tre ulike rådmenn. Det har vært tidkrevende, arbeidsomt, og dyrt.

– Å bytte ut rådmann er en forferdelig tung

POLITIKERE UTEN PARTI

Eriksen har en forklaring på hvorfor ordfører og rådmann ofte havner i konflikt: Selv om det politiske styret skifter, kan vedtak fra det forrige styret ligge fast. Disse må gjennomføres og avsluttes av ledelse og administrasjon før grunnen for ny politikk kan bli lagt.

– Derfor skjer gjerne skifter av kommunedirektører eller rådmenn ved politiske endringer, sier han.

Kommunedirektøren tror også det kan herske en viss skepsis til rådmannen når det politiske styret i kommunen bytter farge. Han har jo jobba for å gjennomføre motpartens politikk, hvor lojal er han til det nye styret?

– Alle kommunedirektører og rådmenn er på en måte politikere uten parti. Det er ikke tilfeldig at man sier «administrasjonspartiet»

KLASSISK SKILSMISSE: Det er ikke uvanlig at rådmann/kommunedirektør og ordfører går hvert til sitt etter et maktskifte. I Hvaler ble samarbeidet mellom Mona Vauger og Dag Willien Eriksen for vanskelig.

«JEG MENER AT MAKTA LIGGER I DET POLITISKE SYSTEMET, HVIS DET POLITISKE SYSTEMET FØLGER SPILLEREGLENE.»

DAG WILLIEN ERIKSEN, KOMMUNEDIREKTØR

eller «rådmannspartiet». I tillegg til politikk inneholder det å drive en kommune veldig mange driftsoppgaver og annet som ikke nødvendigvis er politikk. Noen ganger oppleves det som at det er å drive politikk, men egentlig er det bare å drive en kommune, mener Eriksen som bedyrer at han ikke har noen politiske preferanser.

– For meg spilte det ingen rolle hvem som styrte på Hvaler. Nøytraliteten til kommunedirektører er veldig viktig, sier han.

«EN RÅDMANN KAN SELVFØLGELIG TRENERE MED FAGLIGE ARGUMENTER, VED Å

FORKLARE HVORFOR DET IKKE ER GJENNOMFØRBART.»

DEN PROBLEMATISKE TILLITEN

Det er gått over to år siden Eriksen gikk på dagen fra stillingen som rådmann i Hvaler. I etterpåklokskapens klarsyn kunne mye vært gjort annerledes, mener både han og ordfører Mona Vauger.

– Vi politikere må nok sette oss bedre inn i rådmannens byråkratiske verden, se hvordan de tenker og hvordan systemet fungerer for å klare å være tydelige på våre bestillinger, sier hun.

Eriksen mener politikernes bruk av begrepet «tillit» er problematisk.

– En oppfatning mange politikere har er at fordi en kommunedirektør er ansatt av politikerne, så kan man håndtere stillingen som en politisk posisjon. I politikken er tillitsbegrepet viktig, men i forholdet mellom ansatt og arbeidsgiver er ikke dette et relevant begrep, mener Eriksen.

Han tror flere lokalpolitikere kunne tjent på å være mer bevisst sin rolle som arbeidsgiver. Erfaringene Vauger har gjort seg de siste åra har blant annet ført til en tydeligere arbeidsavtale for den nye rådmannen:

– Jeg bestemte meg for at vi skal ha en avtale hvor vi har oppskriften på hvordan vi skal komme oss ut av det, hvis det blir aktuelt, forteller hun.

Den nye rådmannen ble ansatt i november 2021, etter at kommunen hadde hatt en annen konstituert rådmann i nesten ett år.

MONA OG DAGS TIPS TIL GODT SAMARBEID

• Dag: Sett av godt med tid til en felles kommunedirektør- og ordføreropplæring. Se på rammebetingelsene, gå gjennom «ordboka» til byråkratiet. Bli enige om hvordan dere skal jobbe. Avklar forventninger til hverandre tidlig.

• Mona: Ikke vær redd for å spørre, hvis du er usikker. Lytt til erfarne ordførerkollegaer. Snakk med hverandre. Vær tydelig på hva du ønsker tidlig.

• Begge roser organisasjonen KS sin opplæring for kommunedirektører og ordførere, og håper denne «skolen» gjenoppstår.

• Begge understreker at det skal være et tydelig skille mellom politiker og administrasjon, men at det er viktig at nivåene samhandler godt.

KAN TRENERE VILLET POLITIKK

DEN ANDRE SIDEN: Dag Willien Eriksen er nå kommunedirektør på andre siden av Oslofjorden, i Kragerø kommune. Han har tro på god opplæring av både administrativ og politisk leder for å få til et godt samarbeid.

Når Fagbladet besøker Hvaler i juni står sommeridyllen foran høysesong og storinnrykk. Men i år er det ikke bare feriegjestene som sørger for aktivitet på Skjærhalden. Valgkampen er i gang og Vauger håper på fire nye år med mer ro for å gjennomføre politikk.

– I hvilken grad kan rådmannen trenere villet politikk?

– En rådmann kan selvfølgelig trenere med faglige argumenter, ved å forklare hvorfor det ikke er gjennomførbart. «Det er det ikke penger til. Loven sier at det må du å gjøre på en annen måte». Eller «vi har ikke tid, vi har ikke folk eller kapasitet.» I en del tilfeller er det jo slik at ting ikke er like enkelt som vi politikere skal ha det til. Vi må lytte og lære. Men ofte er det også slik at man kan finne fram til en løsning som kan gi et godt resultat, sier Vauger.

I en annen kjent norsk ferieidyll er Eriksen klar over makta han har som kommunedirektør. Han trekker fram utsettelse av saker som en måte å sette kjepper i hjulene for politikerne på. Men de aller fleste i hans posisjon har respekt for det politiske styret, mener han.

– Hvem er det egentlig som sitter på makta i norske kommuner, rådmann eller ordfører?

– Jeg mener at makta ligger i det politiske systemet, hvis det politiske systemet følger spillereglene. Men det er noen ganger at det prøver å ta snarveier og da funker det ikke. Da tar administrasjonen over. Prosesser må følge et mønster, og da kan det oppleves som at administrasjonen har makta, mener Eriksen.

KOMPLISERT: – Å være rådmann er en uhyre viktig rolle for hvordan vi lever livene våre, og samfunnsutviklingen generelt. Jeg tror også at det er et av de vanskeligste yrkene du kan ha, sier ordfører Mona Vauger (Ap) i Hvaler kommune.

Vauger tror at maktbalansen mellom administrasjon og politisk styre varierer fra kommune til kommune. Men hva om du bor på et sted der makta har tippa i favør av den administrative ledelsen? Har det da noe å si hvem du velger inn i kommunestyret?

– Det har nok å si, mener Vauger.

– Hvis rådmannen har mer makt enn det han skal ha ved å unngå at saker kommer til politisk behandling og bevisst legger fram innstillinger som er helt i strid med vedtatt politikk, er det viktig at innbyggerne er klar over problemstillingen. En ordfører skal jo gjennomføre politikk som innbyggerne har stemt på. Hvis samarbeidet med rådmannen ikke fungerer, må ordfører være den som tar initiativ sammen med arbeidsgiverutvalget i kommunen, mener hun. *

HØYSESONG: Sommeren er høysesong for Hvaler kommune. Da flytter sommerpolitiet inn i rådhuset og innbyggertallet mangedobles på grunn av hytteturismen. Hvaler er en av kommunene i Norge med flest hytter.

«VI POLITIKERE MÅ NOK SETTE OSS BEDRE INN I RÅDMANNENS BYRÅKRATISKE VERDEN.»

MONA VAUGER, ORDFØRER

«Jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal mene»

Det hender Ausra Johannesen (39) fra Gamvik

får spørsmålet «Hovedtillitsvalgt og Frp?».

Dét har hun null problemer med.

«KANSKJE ER SKOLETILBUDET HER

SÅ SOM SÅ, MEN DET FINS IKKE TRYGGERE PLASS Å VOKSE OPP.» AUSRA JOHANNESEN

VALG 2023 | GAMVIK KOMMUNE

Beliggenhet: Troms og Finnmark. Europas nordligste fastlandskommune med aller nordligst punkt på det europeiske fastlandet, Kinnarodden på 71° 8'1" nordlig breddegrad.

Kommunesenter: Mehamn | Antall innbyggere: 1057 (2022)

Hovednæring: Fiskerelaterte næringer.

Valgresultat 2019:

«Hva i svarte har jeg gjort?»

Et løfte om hotelljobb hadde lokket 25 år gamle Ausra fra Litauen til Finnmark.

Jobben var ikke som lovet. Dermed satt hun der, øverst på norskekysten. Med en svindyr returbillett tre måneder fram i tid.

Heldigvis dukket det snart opp en ny jobb. Med én hake: Jenta fra landsbygda i Litauen hadde verken utdanning, erfaring eller klær til hyttesnekring på Finnmarksvidda i mørketida. Da første arbeidsdag var omme, lurte hun på hvordan i all verden hun skulle holde ut til jul.

TRYGGESTE PLASSEN

14 år seinere ønsker Ausra Johannesen velkommen til Fagforbundets kontor i 2. etasje på rådhuset i Mehamn. Hennes første møte med kommunen er et iskaldt minne, men hun er stolt over hytta inne på fjellet. Sjefen var visstnok så fornøyd at hun fikk tilbud om å fortsette i byggebransjen. Ausra foretrakk fiskemottaket.

Hun steg raskt fra filetskjærer til formann. Da mottaket fikk nye eiere, meldte hun seg som tilkallingsvikar på sykehjemmet. Hun tok fagbrev som helsefagarbeider, kjøpte hus og hentet sønnen fra Litauen.

– Kanskje er skoletilbudet her så som så, men det fins ikke tryggere plass å vokse opp.

KOMMUNE MED OMSORG

Når hun beskriver livet som innflytter i den lille kystkommunen, framhever hun først og fremst omsorgen i et småsamfunn.

– Da jeg kjøpte huset, hadde jeg knapt satt nøkkelen i døra før det sto en fremmed mann på trappa med et digert fat med kjeks. «Si ifra om du trenger noe mer, fatet kan du bare beholde», sa han. Og da jeg nevnte på jobben at jeg ikke hadde møbler, ba de meg slappe av. De neste dagene dukket det opp en gammel stol, så et bord, og vips hadde jeg et møblert hjem.

Men det ultimate beviset på hvor gode

DOBBELTENGASJERT: Ausra Johannesen har ingen problemer med å kombinere rollene som hovedtillitsvalgt og Frp-politiker. Fra Fagforbundets kontor på rådhuset har hun utsikt over kommunesenteret Mehamn.

– Et år senere var jeg ute. Jeg liker ikke å bli fortalt hva jeg skal mene.

I stedet meldte Johannesen seg inn i Frp. For fem år siden ble Frp-eren spurt om å ta vervet som Fagforbundets plasstillitsvalgte på sykehjemmet. Hun skjønner hvorfor.

– Mine beste egenskaper er at jeg spør om jeg lurer på noe, og sier ifra når noe er urettferdig. Selv da jeg var ny på sykehjemmet, var det jeg som sa ifra hvis en tilkallingsvikar fikk for dårlig betalt eller kollegaer ble tildelt de tyngste pasientene bare fordi de er menn.

gamvikinger er til å ta vare på hverandre, er strømbruddet i 2021, mener hun. I to hustrige februardøgn var strømmen borte, mobilnettet falt sammen og veien stengt. Vindkastene ble målt til 40 meter per sekund.

– Hjemmesykepleien kjørte fra hus til hus og sjekka at alle hadde alternative varmekilder og tepper. De som hadde, sa «jeg har seng, jeg har varme, bare kom». Etter en sånn opplevelse, tenker man «her har jeg lyst til å bo».

«LURT» TIL Å BLI TILLITSVALGT

Det er ni år siden Johannesen engasjerte seg i lokalpolitikken. Retten til fast stilling i kommunen for alle med fullført utdanning, fikk henne til å melde seg inn i Arbeiderpartiet.

SØKER FOLK: Gamvik er den kommunen i landet med størst innvandrerandel. Ellers i landet er snittet 16 prosent, her har 29 prosent av innbyggerne utenlandsk bakgrunn. Å rekruttere og beholde innbyggere med ulik fagkompetanse er likevel den store utfordringen –og Johannesens politiske hjertesak.

Likevel var hun i tvil. Hun hadde nettopp blitt mor for andre gang og hadde bare 13 prosent fast stilling. Etter mange løfter om at vervet slett ikke var krevende, sa hun ja.

Noen øyeblikk senere mente styret hun var perfekt som hovedtillitsvalgt for forbundets 120 medlemmer. Hun endte med å si ja igjen.

– Jeg fant fort ut at de løy om arbeidsmengde, men jeg fant også ut andre ting. Som hovedtillitsvalgt måtte jeg sette meg inn i loven. Da oppdaget jeg at jeg og flere andre hadde krav på 100 prosent stilling.

HTV FRA FRP

Det hender hun får spørsmålet «Hovedtillitsvalgt og Fremskrittspartiet?». Det har hun null problem med å svare på.

– I Gamvik ønsker verken Fagforbundet eller Frp privatisering. Det partiet jeg er 100 prosent enig med, finnes uansett ikke. Det viktigste for meg er hva partiet gjør lokalt, og at de lytter til de som vet hva problemene er. Enten de jobber i barnehagen, på sykehjemmet eller i teknisk etat.

De siste fire åra har hun delt kontorfløy med ordfører Alf Normann Hansen (SV) på rådhuset.

I år kan det bli endringer, men Ausra tror ikke det skjer fordi hun er nummer to på Frps kommunevalgliste.

– Ordfører blir jeg aldri, men inn i kommunestyret, dét skal jeg! *

«MINE BESTE EGENSKAPER ER AT JEG SPØR OM JEG LURER PÅ NOE, OG SIER IFRA NÅR NOE ER URETTFERDIG.»

AUSRA JOHANNESEN

Beliggenhet: Øykommune i havet vest for Karmøy, nordvest i Rogaland. Med sine 6,3 km2 er Utsira Norges nest minste kommune i utstrekning.

Befolkning: 203 (1. kvartal 2023). Norges minste kommune i folketall.

«Folk tror jeg kan fikse alt»

Alle vet hvem Utsira-ordfører Marte Eide Klovning er – og hun vet hvem alle de 158 velgerne i kommunen er. Utsikten til en havvindpark utenfor øya trigget ordføreren til å be om deres stemmer for fjerde gang.

Fra fyret på toppen av åskammen kan Marte Eide Klovning (39) se store deler av sitt drøyt seks kvadratkilometer lille ordførerrike. Utsira ligger 18 kilometer, eller 70 værharde minutter med rutebåt, vest i havet for Karmøy. Etter øykommunen er det åpent hav helt til Shetland.

Men når regjeringens planer om Utsira Nord blir en realitet, vil de 203 innbyggerne i kommunen få en skog av vindturbiner i synsfeltet. Havvindparken fikk Klovning til å satse *på en fjerde ordførerperiode.

– Jeg har vært i tvil om å stille foran hver periode. Denne gangen har jeg ikke vært i tvil i det hele tatt. Nå er det så mye spennende som skjer med Utsira Nord.

Hun har aner langt tilbake på øya, tre sønner på 7, 9 og 13 år, og en mann som driver serveringsstedet Dalanaustet, samt to andre selskaper. Sjøl har hun en halvferdig bibliotekarutdanning, er fast vikar på biblioteket, og medlem av Fagforbundet. Flere jobber og roller er vanlig og nødvendig, skal det lille samfunnet gå rundt.

– Fra du får unger og til de er voksne, er det forventet at du bidrar ganske mye på mange områder, sier ordføreren på kontoret sitt i «Siratun» midt på øya.

Her er kommunens administrasjon samlokalisert med sykehjem og bibliotek. «Sirakompasset» rett bak rommer barnehage, 10-årig skole, SFO, kulturskole og voksenopplæring. Skolen har 24 elever, barnehagen åtte barn og sykehjemmet for tida to pasienter.

NEI TIL SAMMENSLÅING

Fordelen med å drive politikk på et så lite sted er at du ser helheten og hvordan det påvirker folk på individnivå, og at beslutninger raskt kan settes ut i livet, mener ordføreren.

Ulempen er at hun aldri får pause fra innbyggernes høye forventninger.

– Folk tror jeg kan fikse alt. Og jeg kjenner også veldig på ansvaret jeg har for å kunne gjøre noe med ting.

Saker som tar tid, handler gjerne om økonomi eller at de ikke har nok folk til å utføre jobben. – Ja, hvorfor sa dere nei til kommunesammenslåing?

– Fordi at vi mener at vi ikke vil bli like godt

ivaretatt, vi er redd for å bli en utpost og en budsjettpost i et stort budsjett.

NÆRE BÅND

Spørsmål om habilitet og nære relasjoner er en gjenganger. Bare på siste møte måtte de bruke tre varaer på grunn av habilitet. Når Klovnings næringsdrivende mann skal i møte med kommunen er praksis at varaordføreren tar over.

– Men du kjenner vel alle, mer eller mindre? – Ja, jeg gjør jo det. Jeg vet iallfall hvilke familier folk hører til, ler Klovning.

De følger lovverket nøye og har ikke hatt klagesaker begrunnet i manglende habilitet.

– Men det føles litt spesielt når vi gjør vedtak om barnehagen og alle barna der er ungene til dem som sitter i kommunestyret.

TO PARTIER

Når ordføreren møter i fylkestinget i Rogaland eller som første vara på Stortinget, representerer hun Arbeiderpartiet. I hjemkommunen står hun som vanlig på en fellesliste, i år med navnet Utsiralista. Ordførerrivalen, los og sauebonde Geir Helge Rasmussen, representerer Utsira bygdeliste.

Valgkampen blir minimal. Partiene møtes kun til ett debattmøte i august. De politiske skillelinjene er utydelige. Gamle uenigheter har dreid seg om de skulle være nynorsk- eller bokmålkommune, om rutebåten skulle gå til Karmøy eller Haugesund, eller som nå nylig, omfanget av fredning av hummerområder.

Når det gjelder den store saken, Utsira Nord, står kommunestyret samlet. 99 prosent av kommunens totalareal er hav. Havvindparken

SAMLINGSPUNKT: Marte Eide Klovning, Runa Kvalvik og Rolf Amdal slår av en prat utenfor Jokerbutikken i Sørevågen.

MEST SAU: På Utsira bor det 208 mennesker og 450 sauer. Villsauen ender som fenalår og pinnekjøtt.

«Det føles litt spesielt når vi gjør vedtak om barnehagen og alle barna der er ungene til dem som sitter i kommunestyret.»

MARTE EIDE KLOVNING (AP), ORDFØRER I UTSIRA

vil legge beslag på to tredeler av dette området. Kommunestyret vil ha noe igjen.

Fordi vindmølleparken skal ligge til havs, har ikke Utsira hatt innflytelse over beslutningen. Men regjeringen har lovet at det skal komme Utsira-samfunnet til gode.

Arbeidsplasser knyttet til vedlikehold og beredskap topper ønskelista. Kraftkablene skal føres inn til Karmøy, men sirabuene vil at de først skal innom Utsira.

– Folk synes det er rart at vi vil det, fordi det betyr en svær transformatorstasjon. Men det vil sikre oss inntekter, samtidig som det vil sikre oss kraft og beredskap. Vi synes det er dumt at det skal være en vindmøllepark i vår kommune, uten at noe skal gå inn til Utsira øy. *

Beliggenhet: Den sørligste delen av Jæren i Rogaland.

Kommunesenter: Varhaug

Antall innbyggere: 19.665 (1. kvartal 2023)

Hovednæring: Jordbruk.

Valgresultat 2019:

Hå-lista 26,2 % KrF 20,7 %

«Jeg opplever stadig vekk hersketeknikker»

Jeanette Lea Romslo (25) lar seg ikke stoppe. De politiske gjennomslagene gjør at hun fortsetter.

Under det plommerøde partyteltet på Nærbø torg plukker

Jeanette Lea Romslo (25) opp en bunke løpesedler. Hun plasserer en stein på toppen.

– Jeg synes det blåser hver gang jeg er hjemme for å stå på stand, sier hun lattermildt, men òg litt irritert.

Romslo er SVs ordførerkandidat i Hå, landbruks- og pendlerkommunen en liten times togtur sør for Stavanger. Men kandidaturet er mest på papiret. I Hå står ting som kristendom, husdyrproduksjon og country sterkt. Sosialisme ikke så mye.

Romslo kom inn i kommunestyret da SV fikk 2,5 prosent av stemmene i 2019. Nå kjemper hun for å ikke være alene i neste fireårsperiode. Hun trenger minst ett prosentpoeng til.

– Altså, alle møtene med lokallaget er til kjempestor hjelp når vi går gjennom de politiske sakene. Men skal partiet mene noe i kommunestyret, er

det jeg som må opp på talerstolen. Hadde vi vært flere, kunne vi lent oss på hverandre, sier hun.

Det skal være sagt, Jeanette Lea Romslo er ikke redd for å ta ordet. Som leder av Fagforbundet Ung reiser hun landet rundt og hamrer inn budskapene fra talerstol etter talerstol.

Men, likevel, det er i kommunestyret hjemme i Hå hun opplever mest uventet og ubehagelig motstand. Der er hun den eneste under 30 år. Det er noen politikere villige til å bruke mot henne.

– Jeg opplever stadig vekk hersketeknikker. Og det kommer nesten alltid fra eldre menn. Noen av dem hevder de har mer forståelse for politiske prosesser enn meg. Det selv om jeg er utdannet statsviter og har en god del erfaring. De bruker det som en slags fordel og prøver å gjøre meg usikker, sier hun.

Det har gått så langt at politiske prosesser har blitt forstyrret eller stoppet helt opp. Det er

«DET VAR SÅ GODT Å VITE AT

FLERE BARN OG FAMILIER VILLE FÅ DET LITT BEDRE.»

JEANETTE LEA ROMSLO

forferdelig synd, mener hun. Det er ikke alltid hun greier å si ifra der og da.

– Man skulle tro at etter ti år i politikken så blir jeg god til å takle det. Men jeg blir litt satt ut. «Oi, skjedde dette nå?» tenker jeg. Og det er jo poenget med hersketeknikker. Å sette motparten ut.

NRK avslørte tidligere i vår at færre enn én av ti kommunepolitikere er under 30 år. Og at mange unge gir seg. Det er et tap for lokaldemokratiet, mener Romslo.

– Hvis det ikke er noen under 40 år i kommunestyret, så er en ganske stor del av befolkningen som ikke representert. Hvis vi skal diskutere for eksempel lekser, så har jeg et annet perspektiv enn dem som gikk på skolen på 70- og 80-tallet, sier hun.

Romslo og Hå SV mener skolene selv skal kunne velge om de skal gi elevene lekser eller ikke. Så langt har hun ikke fått kommunestyret med seg.

Tross motstanden, Romslo har ikke tenkt å gi seg. Gleden når en sak hun har jobbet for, faktisk går gjennom, er for stor. Hennes største seier var da hun fikk med seg flertallet på at barnetrygd skal komme i tillegg til sosialpengene i Hå. Før det ble summen trukket fra utbetalingene.

– Når det gikk gjennom skjønte jeg at det var verdt det, all den tiden, alle diskusjonene, alle sakspapirene. Hvis det var det eneste jeg fikk til den perioden, så var det helt greit. Det var så godt å vite at flere barn og familier ville få det litt bedre, sier hun.

I ettertid har SV fått gjennomslag i budsjettforhandlinger med Støre-regjeringen, for at kommunene ikke skal kunne velge å trekke barnetrygden fra sosialpengene.

Hun trekker også fram det å få en klimadel inn i kommuneregnskapene som en viktig seier og mener samarbeid med posisjonspartiene Senterpartiet, Høyre og KrF er nøkkelen for gjennomslag.

Pappa Sigve Romslo er en ringrev i både Fagforbundet og SV, og er ofte å finne på stand med datteren. Ifølge ham er hun så godt som en kjendis i hjemtraktene.

– Hver gang jeg slår opp Jærbladet, så er du der, sier han spøkefullt om henne.

– Og aldri før har avisa noen gang dekket noens bryllup på den måten, legger han til.

LIV OG RØRE: Både pappa Sigve, stemor Tatjana og en KrF-er trår til når SV-vaflene skal stekes.

Tidlig i juni i år giftet hun seg med sambygding Roy Inge Ueland. På veien fra frisøren til fotograferingen, fant Romslo ut at hun hadde ekstra tid.

– Jeg synes det er kjempegøy å stå på stand og være ute. Så da klarte jeg ikke la være. Jeg måtte dra innom valgstanden på Varhaug, som jeg selv hadde organisert, sier hun. Akkurat det dempet ikke oppmerksomheten rundt Romslo. Gratulasjonene strømmer på fra forbipasserende. Så huker en dame tak i henne og sier:

GIFT MED PARTIET: På selveste bryllupsdagen i juni i år sto Jeanette Lea Romslo på valgstand for SV. Det ble lagt merke til.

– Jeg har lovet å hilse fra datteren min på åtte år. Hun har lurt sånn på hvorfor det var en prinsesse på torget på Varhaug forrige helg. *

sånne som meg»

Da helsefagarbeider Gina

Næss oppdaget at LO Trøndelag i forkant av valget presenterte «faglige kandidater» i sosiale medier, ble hun gira: «Politikere som har hatt uniformen på, dette er jo akkurat det jeg brenner for, jeg spør om de vil ha meg med.»

Dagen etter fikk hun svar fra LOs regionleder i Trøndelag: LO ville ikke ha henne med. Hun var ikke tillitsvalgt og hadde feil partitilhørighet. LO-kongressen hadde vedtatt bare å samarbeide med rødgrønne partier.

– Jeg kan ikke si at jeg ble overraska, men jeg ble ganske flat da regionlederen ringte meg. LO er min organisasjon; jeg har lån og forsikring

i LO, og jeg er fagorganisert. Jeg krysser av på alle punkter, bortsett fra at jeg ikke står på venstresida politisk.

ALLE SKAL MED

Gina Næss har vært medlem av Fagforbundet i ei årrekke, samtidig har hun følt seg mest hjemme i Høyres politikk og stemt på dem. For tre år siden meldte hun seg inn, og i årets kommunevalg er hun kandidat nummer 50 på lista til Trondheim Høyre. All tid hun ikke bruker på yngstedatteren på 13 eller jobben i bofellesskapet for psykisk utviklingshemmede, går til å kjempe for et politisk skifte i Trondheim. Ja, til og med deler av ferien. Flere av årets siste feriedager var trebarnsmora fra Tiller

«Jeg ønsker selvfølgelig ikke å privatisere min egen arbeidsplass.»

KJEMPER FOR SKIFTE:

Helsefagarbeider og Fagforbundet-medlem

Gina Næss fra Tiller i Trondheim mener byen hennes trenger et politisk skifte etter 20 år med Arbeiderparti-ordfører. Hun bruker både feriedager og helger til å hanke inn støtte til Trondheim Høyre.

grytidlig oppe for å servere kaffe og sjokolade til bussjåfører i Trondheim, stå på stand og – ikke minst – gå på husbesøk med Erna.

FRAMTIDA ER TVERRPOLITISK

Økt grunnbemanning i helsesektoren, tidlig innsats i skolen, bekjempelse av utenforskap. Vet man ikke bedre, kan man fort tro at Næss tilhører venstresida når hun snakker om sine politiske hjertesaker.

Næss sier det handler om at vi er på vei inn i ei tid hvor sak blir viktigere enn parti, og at flere saker i framtida må behandles tverrpolitisk.

– Økt grunnbemanning må vi bare få gjennom. Beboere og pårørende skal være trygge på at tjenester blir utført, ansatte må kunne gå hjem fra jobb med mestringsfølelse og visshet om at de har rukket over jobben sin. Vi må få flere hender hvis vi som allerede er i helse og omsorg skal holde ut. Bo- og aktivitetstilbudet i Melhus hvor jeg jobber er heldigvis litt bedre stilt enn Trondheim kommune, men jeg er redd vi kommer etter hvis ikke noe blir gjort med grunnbemanninga.

Engasjementet mot utenforskap, har personlige årsaker. Næss har selv en voksen sønn med Aspergers. Hun har sett på nært hold hvor tøft møtet med arbeidslivet kan være.

FLAUE STØTTESPILLERE?

Beskjeden om at hun ikke var ønsket som en av LOs faglige kandidater, betydde ikke at Næss var ferdig med LO. «Jeg har verdiene i orden, jeg», var tittelen på debattinnlegget som ble publisert i Midtnorsk debatt 13. juli. Midtveis i innlegget slår hun fast at «organisasjonen hadde tjent mye på å inkludere sånne som meg.»

Responsen var overveldende, og i hovedsak positiv, hevder Næss.

– De fleste reaksjonene som kom direkte til meg kom naturligvis fra Høyre-folk, men de kom fra hele landet. Veldig mange kjenner seg igjen og mener det samme, men for mange sitter det langt inne å si det høyt. Kanskje skjemmes vi litt over å være i en organisasjon hvor vi betaler for å støtte motparten?

VIL IKKE PRIVATISERE

Privatisering eller offentlig drift av helse- og velferdstjenester. Ofte er det der forskjellen mellom høyre- og venstresida er tydeligst. Denne forskjellen trakk også LOs regionleder i Trond-

heim fram da han skulle forklare hvorfor de ikke synes det var naturlig å profilere Næss.

Ifølge Næss leser LO-lederen og andre Ap-folk Trondheim Høyres bystyreprogram omtrent slik fanden leser ei kjent hellig bok.

– Trondheim Høyre går ikke til valg på privatisering og konkurranseutsetting. Vi mener at vi først og fremst må opp og gå i kommunal regi. Jeg ønsker selvfølgelig ikke å privatisere min egen arbeidsplass.

TRYGG I FAGFORBUNDET

Næss har fått flere oppfordringer om å melde seg ut av Fagforbundet. Det har hun ingen planer om.

– Mange sier «du kan jo bare melde deg inn i Delta!», men nei, jeg kan ikke det. Jeg opplever ikke Delta som like synlige, og de har ikke den samme organisasjonen i ryggen. Fagforbundet gjør en veldig solid jobb på Melhus, både i små og store saker. Er det noe du lurer på, kan du alltid sjekke med dem, de vet hvor lange pauser du har krav på under langvakter, eller om du har lov til å forlate arbeidsplassen i arbeidstida, sier Næss og fortsetter:

– Det føles trygt å være på lag med Fagforbundet, dermed føles det ekstra synd at min Høyre-tilknytning ikke er ønsket. Jeg tror de hadde tjent på å vise at vi er et stort lag og en mangfoldig gjeng som synes det er bra å være i LO. For hvor mange hadde det egentlig blitt igjen om alle som ikke var enig med venstresida hadde meldt seg ut? Akkurat nå tror jeg dessverre ikke det hadde vært så mange. *

VALGKAMP MED ERNA: Årets siste ferieuke ble hektisk og innholdsrik for Gina Næss. Høydepunktet var husbesøk hos potensielle velgere med partileder Erna Solberg.

FOTO: HØYRE

Slik bruker du makta

11. SEPTEMBER

er det kommune- og fylkestingsval i Noreg. Nesten 10 prosent av dei røysteføre har stemmerett for fyrste gong. Samtidig kan mange av oss trenge eit lite oppfriskingskurs om alt som høyrer lokalvalet til – frå førehandsstemmer til bygdelister og kumulering.

KVEN KAN STILLE TIL VAL?

ALLE SOM KAN STEMME I VALET kan stille til val, så lenge dei bur og er folkeregistrerte i kommunen eller fylket der dei stiller.

I 2019 stod totalt 54.254 kandidatar på kommune- og fylkesvallister. Nesten 31.000 menn og litt over 23.000 kvinner.

Alle som stiller til val må stå på ei valliste. Det er oftast etablerte politiske parti som stiller, men i kommune- og fylkestingsval er også lokale lister vanlege.

Alle listene måtte vere ferdige og innmelde før 31. mars. Dersom du blir så inspirert at du får lyst til å ta over kommunestyret, må du med andre ord vente i fire år til.

YNGSTE POLITIKER: Jenny Alvestad

Aarnes fyller 18 år 27. desember og er listetoppen til Sosialistisk Venstreparti i Haram kommune. Ho ligg an til å bli den yngste folkevalde politikaren i landet.

Fagforbundet sine 400.000 medlemar er ei formidabel gruppe og nesten 10 prosent av alle røysteføre i landet. Derfor presenterer vi den definitive Fagbladet-guiden til kommune- og fylkestingsvalet 2023.

TEKST: AGNES BRIDGE WALTON GRAFIKK: VIDAR ERIKSEN / COLOURBOX

DEFINITIVEFAGBLADETSGUIDE TIL KOMMUNE- OG FYLKESTINGSVALET

makta di!

2KVEN KAN STEMME?

ALLE NORSKE STATSBORGARAR som har fylt 18 år innan utgangen av 2023 kan stemme så lenge dei er folkeregistrerte i Noreg eller har vore det. Det betyr at nokre som fyller 18 etter valet også kan stemme. Statsborgarar frå Danmark, Finland, Island og Sverige som folkeregistrerer seg i Noreg før 30. juni 2023 kan også stemme. I tillegg har andre utlandske statsborgarar som har vore busette i Noreg i minst tre år før valdagen stemmerett ved kommune- og fylkestingsval.

Litt forvirra? Her har du nokre eksempel:

Jenny, 17 år, blir myndig før nyttår. Ho kan stemme.

Alfons, 30 år, er svensk og melder flytting til Oslo 29. juni. Han kan stemme.

Nour, 26 år, er ikkjenordisk statsborgar og har budd i Noreg i fem år. Ho kan stemme.

Prins Harry, 38 år, flytter frå California til Molde og melder flytting 29. juni. Han kan ikkje stemme! Som ikkje-nordisk må han vere her i tre år før han får stemmerett.

KORLEIS STEMMER EG?

HOVUDREGELEN er at alle får digitalt valkort på Altinn. Opp til 250.000 veljarar vil få eit fysisk valkort i posten, altså på papir, anten fordi dei har reservert seg i registeret over digital kontaktinformasjon eller fordi dei ikkje har stadfesta personopplysningane sine i løpet av dei siste 18 månadane.

Valkortet stadfestar at du har stemmerett. Dersom du ikkje får valkort, bør du sjekke kvifor!

På kortet finn du opplysningar om kommunen og fylket du har stemme-

PÅ VALDAGEN

I ÅR ER VALDAGEN måndag 11. september.

I mange kommunar er det også mogleg å stemme søndag 10. september.

På valdagen må du stemme i kommunen du er folkeregistrert i.

rett i, og når og kvar du kan stemme.

Du treng ikkje ta med valkortet for å stemme, men du må ha legitimasjon med bilete.

Du kan vise pass, nasjonalt ID-kort, førarkort (også digitalt), og bankkort med bilete.

Du kan også bruke andre typar legitimasjon, så lenge namn, bilete og fødselsdato er med. Dersom du kjenner valarbeidaren, kan valarbeidaren identifisere deg.

FØR VALDAGEN

ÉIN AV TRE stemmer i kommune- og fylkestingsvalet i 2019 var førehandsstemmer.

I år kan du førehandsstemme frå 10. august til 8. september. Sjekk valglokaler.no for å finne ut kvar du kan førehandsstemme. Det kan du gjere kvar som helst i landet.

Dersom du vil ha ekstra god tid, kan du til og med tidlegstemme i kva som helst kommune mellom 3. juli og 9. august. Det kan vere naudsynt å ringe kommunen der du vil stemme dersom du vil bruke denne ordninga.

PÅ HELSE- OG OMSORGSINSTITUSJON

KOMMUNAR MÅ HALDE førehandsstemming på helseog omsorgsinstitusjonar. Dersom ein treng hjelp, skal ein valarbeidar bistå. Dei har teieplikt.

HEIME

DERSOM DU ER SJUK eller ufør og ikkje kjem deg til eit vallokale, er det mogleg å søkje om å få stemme heime. Søknadsfristen er tidleg i september og du treng ikkje dokumentere sjukdomen, eller sende skriftleg søknad. Det rekk å ringe kommunen og forklare situasjonen munnleg.  Stemmer du heime, kjem ein valarbeidar heim til deg og fyller ut ein stemmesetel på vanleg måte.

FRÅ UTLANDET

VELJARAR SOM BUR I UTLANDET og likevel har stemmerett, får ikkje valkort. Alle som har stemmerett kan førehandsstemme i utlandet.

Før 1. september er det mogleg å stemme fysisk på dei fleste norske konsulat og nokre andre utnemnde stemmemottakarar. Sjekk opningstidene i god tid før fristen.

Det er også mogleg å brevstemme frå utlandet. Her står det korleis du gjer det. Du har sjølv ansvar for at stemmesetelen kjem fram i tid dersom du bruker brevstemme.

FYRST GÅR DU til valarbeidarane og viser legitimasjon. Du blir kryssa av på ei liste og kan gå vidare til valavlukket.

Ta ein rosa stemmesetel til partiet du vil

stemme på ved kommunestyrevalget. Ta ein blå til fylkestingsvalet. Dersom du bur i Oslo finn du grønn stemmesetel til val av bydelsutval.

PARTI Kommunestyrevalget 2023

Du vel ein stemmesetel, gir eventuelle personstemmer, og brettar den. Så gir du den til valarbeidarane som stemplar den før du legg den i valurna. Enkelt!

PARTI Kommunestyrevalget 2023

KUMULÉR, KUMULÉR, KUMULÉR!

1. Navn Navnesen

2. Navn Navnesen

3. Navn Navnesen

DEN HEITE NABOEN, kollegaen som alltid ryddar opp eller den smartaste gubben på curlinglaget – blant titusenvis av kandidatar er det vanleg å sjå nokre kjende namn.

Dersom du stemmer i den kommunen der du er folkeregistrert, er det mogleg å gi favorittkandidatane litt betre odds – og kanskje få dei inn som faste folkevalde sjølv om dei står litt langt nede på partilista.

Navn Navnesen

Navn Navnesen

Navn Navnesen

For å kumulere ein kandidat, gjer du ein av to ting:

4. Navn Navnesen

5. Navn Navnesen

PARTI Kommunestyrevalget 2023

Dersom kandidaten står på partilista til partiet du stemmer på, set du heilt enkelt eit kryss attmed namnet.

21. Navn Navnesen

22. Navn Navnesen

23. Navn Navnesen

PARTI Kommunestyrevalget 2023

24. Navn Navnesen

25. Navn Navnesen

Kandidater fra andre lister

Navn Navnesen Navn Navnesen

Navn Navnesen

FORNAVN ETTERNAVN OLA NOR

21. Navn Navnesen

22. Navn Navnesen

23. Navn Navnesen

24. Navn Navnesen

25. Navn Navnesen

Dersom kandidaten står på ei anna partiliste, skriv du namnet til vedkommande med blokkbokstavar lengst ned på stemmesetelen din, ein såkalla «slengar».

KVEN SKAL EG STEMME PÅ?

DET MÅ DU nesten finne ut av sjølv. Men tenk på dette: Over ein halv million veljarar jobbar i kommunal sektor og 50.000 i fylkeskommunen. Dei skal

ikkje berre velje eit kommunestyre –dei skal velje sin eigen arbeidsgivar.

Kandidater fra andre lister

FORNAVN ETTERNAVN OLA NOR

6. Navn Navnesen

7. Navn Navnesen

8. Navn Navnesen

1. Navn Navnesen

2. Navn Navnesen

3. Navn Navnesen

4. Navn Navnesen

5. Navn Navnesen

6. Navn Navnesen

7. Navn Navnesen

8. Navn Navnesen

«Jeg er nok blitt pensjonist når bybanen kommer forbi huset mitt»

I årevis har Dag Madsen (58) og kollegaene jobbet i kjernen av bybanen i Bergen samtidig som byens politikere har kranglet om en ny trasé. Nå venter et spennende valg.

VALG 2023 | BERGEN KOMMUNE

Beliggenhet: Bykommune i Vestland fylke på 445 km 2. Fikk nåværende grenser i 1972 etter sammenslåing med Arna, Fana, Laksevåg og Åsane. Bergen er fylkeshovedstad.

Befolkning: 289.330 innbyggere gjør Bergen til Norges nest største kommune etter folketall.

Valgresultat 2019:

H 20 % Ap 19,8% Folkeaksjonen Nei til mer bompenger (FNB) 16,7%

Jeg håper at flertallet ikke snur etter valget, og at finansieringen kommer på plass slik at byggingen kan starte så fort som mulig, sier Dag Madsen, nestleder i Bergen Sporveifunksjonærers forening (BSF) i Bybanen, en del av Fagforbundet.

Det er en årelang politisk dragkamp om en ny bybanetrasé til Bergens største bydelen Åsane han snakker om. I vår landet byrådet kaoset, det ble flertall for at den skal legges over historiske Bryggen. Men bergenserne har fortsatt ikke endelige svar om finansiering og byggestart. Spenningen er der fortsatt, om hva som prioriteres først i en omfattende plan. For bergenserne pågår bybane-diskusjonen inn i valgkampen.

Madsen står i skinnegangen ved bybanens nåværende endestasjon i sentrum. Kort fortalt har skinnenes videre ferd herfra vært blant det sentrale i politikernes betente krangel.

Nå henger himmelen mørk over byen og serverer regnbyger. Muttere og verktøy bytter hender, ledninger og skruer løsnes og festes. En ny drivmaskin skal på plass under asfalten og fagfolka fra Driftsavdelingen i Bybanen jobber på spreng ned i hullet. Trafikken er omdirigert, den dundrer forbi få meter unna. Bybanevogner fulle av passasjerer kommer tett på i nabosporet.

– Når vognene en gang i framtida ikke trenger å snu her i bykjernen slik som nå, blir vår drift enklere. Det er krevende å holde den i gang når våre viktigste sporveksler ligger i veien vi deler med busstrafikken i travle bygater, sier Madsen og peker ned på asfalten der skinnene går. Den er full av sprekker, et resultat av at skinnene deler plass med bussens rute og at en sporveksel må ligge her fordi det er endestasjonen.

– Men jeg er nok uansett blitt pensjonist når bybanen kommer forbi huset mitt i Åsane med den nye traseen. Det vil ta lang tid når byggingen en gang kommer i gang.

OMFATTENDE PROSJEKT

Høyre og Arbeiderpartiet har stått på hver sin side i bybanekrangelen, før det ble et flertallsvedtak i bystyret. I juni kom det fram at det var

en feil i vedleggene da saken ble lagt fram, jussen i dette gjør at saken må opp på ny i september, etter kommunevalget.

Bergen er en av landets byer der Arbeiderpartiets maktposisjon kan bli knust etter valget. I dag styrer partiet byrådet sammen med Venstre, men Høyre har medvind på målingene.

Ifølge anslagene vil bybanen til Åsane koste

POLITISK SKIFTE?: Jette Lunemann Hansen, på valg for Ap og tillitsvalgt i Fagforbundet Vestland, er opptatt av både videre bybane og fagfolkas lønns- og arbeidsvilkår. Nå kan Bergen, som flere andre byer, oppleve at Høyre overtar makta.

HARDT ARBEID: Kristoffer André Kaland (t.v) får nødvendig verktøy fra kollega Geir Rune Bjørgen mens en drivmaskin for Bybanen byttes midt i Bergen sentrum. Thomas Gassmann, Abdullah Hairulla (Lærling) og Kristian Hellebø jobber med det elektriske.

rundt 21 milliarder kroner, og prosjektet består av 12,7 kilometer med bane, 5,7 kilometer nye tunneler, 14 holdeplasser og 13 kilometer stamsykkelvei, ifølge bygg.no.

Christine Meyer, Høyres byrådslederkandidat, opplyser at det viktigste for partiet nå er å skaffe finansiering slik at den nye traseen blir bygget.

– Det krever kraftige kutt i prosjektet, og at Ap-regjeringen faktisk tar 70 prosent av regningen slik de har lovet. Vi går videre med målet om å bygge bybanen til Åsane og få en etterlengtet byutvikling langs hele traseen, slik at flere bergensere får mulighet til å kjøpe egen bolig, skriver hun i en epost til Fagbladet.

– VIKTIG MILJØSAK

En av Åsanes 41.000 innbyggere er nestleder i Åsane Arbeiderparti, Fauzia Hussain-Wiik. F ra egen hverdag vet hun hvor sprengt kollektivtrafikktilbudet er. Selv må hun kjøre bil til jobb på Haukeland sykehus.

– Det er en viktig miljøsak for Ap å utvide bybanen til Åsane. Også med buss havner man i dag i stadige køer, mange kjører derfor bil, sier Hussain-Wiik, som er på fjerdeplass til Aps liste ved kommunevalget og også leder av Fagforbundet Helse Bergen.

Det er tidligere på dagen utenfor sentrum. Klubbens nestleder Madsen har stolt vist fram verkstedet og vognhallen til bybanen.

– Vi driver med alt som er kjernen av bybanen, sier Madsen og mener med det ansvaret for drift av skinnene, signalanleggene og en del av det elektriske i vognene.

På verkstedet plasseres nye deler i drivmaskinen før den skal løftes på lasteplanet og fraktes til endestasjonen i sentrum. En mutter løsner og spretter bortover betonggulvet, men her er det kontroll. Om de politiske avgjørelsene har karene her en tydelig mening:

– Når den nye traseen en gang blir bygget, overtar vi den.

Madsen smiler.

– En utvidelse betyr også sikring av arbeidsplassene våre. Jeg kan jo håpe at dette sporvekselbyttet i sentrum blir det siste, og dermed historie. Men mye skal på plass først. *

SAMARBEID: Jobben med drivmaskinen og den defekte delen starter på verkstedet sør for byen før alt kjøres ned i sentrum for utskiftning og montering midt i sporet. Her jobber (f.v) Thomas Gassmann, Kristian Hellebø, Per Tofte, Hans Gjerde, Geir Rune Bjørgen og Kristoffer André Kaland.

KOMPETANSE: Geir Rune Bjørgen og kollegene har både latter og kontroll midt i sporet midt i byen: - Det blir alltid vellykket til slutt.

«EN UTVIDELSE BETYR OGSÅ SIKRING AV ARBEIDSPLASSENE VÅRE»

«Renholderne er en yrkesgruppe som bør hedres»

Zahid Ali har skrevet en krimroman der helten vasker opp i underverdenen.

Foreldrene mine ville ikke at jeg skulle bli renholder som dem, sier Zahid Ali.

Isteden ble han komiker, skuespiller og forfatter. Nå har han skrevet ei bok om hvordan en renholdsarbeider ble privatetterforsker.

Slik begynner den: «Dette er min lille hyllest til hverdagsheltene som jobber i det skjulte, men som holder samfunnet gående. Til svaberne blant oss. Håper du liker den!»

RENHOLDEREN SOM HELT

Ali har alltid hatt lyst til å skrive en Oslo-krim. Som barn og ungdom hang han på Nordstrand bibliotek, og selv om han for noen år siden bosatte seg i Horten, er han ufattelig glad i fødebyen Oslo, en by han kjenner.

– Oslo har potensial til å bli like skummel som New York, sier han.

Boka han debuterer med heter Svaber – en vaskeekte detektiv.

– Ville prøve å skrive noe jeg selv ville ha ønsket å lese, sier han.

Og da skulle det ikke handle om den typiske norske, litt deprimerte og lett alkoholiserte

BOKDEBUTANT: Zahid Ali, skuespiller og komiker, kan glede seg over mange gode anmeldelser for sin nye komi-krim.

TEKST OG FOTO: JAN - ERIK ØSTLIE ILLUSTRASJON: ANDRÉ MARTINSEN

«Oslo har potensial til å bli like skummel som New York.»

ZAHID ALI, KOMIKER

etterforskeren – nei, Zahid ville at boka skulle handle om en renholder.

– Renholderen som de fleste ser på som nederst på rangstigen, han skulle bli min helt. Men han skulle ikke være en stereotypisk renholder, men kreativ og oppegående. Dette var tanken bak min hovedperson som jeg selvsagt kalte Svaber.

I romanen har han lagt igjen mye av seg selv. I det bygget hvor Wassim, med kallenavnet Svaber, har sin daglige vaskejobb i Brugata, jobbet en gang Zahid også.

FORVEKSLINGSKOMEDIEKRIM

Kort fortalt handler boka om en renholder som blant annet vasker kontoret til en kjent, men sky privatetterforsker.

En dag henger det en gul post-it-lapp på døra der det står at etterforskeren er på en kjapp tur til Granka.

Renholderen Svaber går inn og faller for fristelsen til å prøve skinnjakka til etterforske-

ren. Da kommer en av kundene som aldri har sett etterforskeren før, inn på kontoret, legger 15.000 kroner på bordet og spør om han kan løse en privat og nokså pikant sak. Svaber svarer i forfjamselsen ja takk, og forvekslingskomedien er i gang.

For jungeltelegrafen går kjapt, Svaber har ikke løst saken før nye dukker opp. Det hele baller på seg. Og blir morsomt.

SVABERGAST OG SÅPEKOKER

Du merker raskt at Zahid Ali har solide kunnskaper om renholderen og denne yrkesgruppas arbeidshverdag. Begge foreldrene hans har vært renholdere, han kjenner mange renholdere – ja, han har selv hatt sommerjobb som renholder på Nordseterhjemmet i Oslo. Her underholdt han som stand-up-komiker også for kort tid siden beboere og ansatte.

– Alle de samme renholderne jeg en gang jobbet sammen med var der ennå. Rørende, sier han.

STOLT: Zahid Ali har skrevet bok om en renholder.

FOTO: GYLDENDAL

– Er renholderne en underkjent yrkesgruppe?

– Ja, det har de alltid vært!

Zahid peker på at dette til og med viser seg i språket gjennom begreper som svabergast (nedsettende betegnelse på underordnet skipsmannskap) og såpekoker – som brukes om en dorsk og udugelig person. Under koronapandemien ble det snakket lite positivt om renholdsarbeidernes viktige oppgaver. Det ble etter Zahids mening vinklet mye mer på negative framstillinger som innvandreres trangboddhet.

– Renholderne er en yrkesgruppe som bør hedres! sier han.

RENHOLDERE GJØR IKKE KLASSEREISER

De som tror det bare er i Norge at innvandrergruppene er i flertall i yrker som renholdere og taxisjåfører, må tro om igjen. Det er sånn «overalt». Hvorfor har Zahid Ali ingen idé om. I Pakistan blir renholderne sett på som det laveste du kan være. Renholderne er en underkaste som blir sett ned på.

– Det merkelige er at her i Norge er det greit for pakistanerne som slett ikke kommer fra underklassen i hjemlandet å jobbe som renholdere. Ja, mange av dem lyver når de blir spurt om hva de jobber med, forteller han.

Wassim, derimot, hovedpersonen i Zahids bok, skjuler ikke sin jobb.

– Han er kanskje litt atypisk?

– Jeg har prøvd å gjøre ham så realistisk som mulig, men ville samtidig at han skulle framstå som en sympatisk fyr som drømmer om å bli noe mer, en som er åpen for det meste, som folk kjenner igjen, men der de ytre omstendighetene har ført til at han er blitt som han er.

– Renholderne blir ved sin lest, få av dem gjør klassereiser?

– Jeg kjenner bare folk som har blitt i jobbene sine, selv om ingen innvandrere er i sine ønskede posisjoner. Renholderne blir ofte sett på som ubetydelige mennesker, på flere arbeidsplasser er det mange som ikke engang vet hvem de er, forteller han. *

Tredoblet lønna og fikk halvparten så mange pasienter

I Spania hadde sykepleier Violeta Plaza ansvaret for 200 pasienter om natta. Hun synes det aller beste med norsk helsevesen er at hver sykepleier har færre pasienter å ta seg av.

TEKST: RØNNAUG JARLSBO

Skatten er høyere her i Norge, men i mine øyne er ikke det en ulempe.

Sykepleier Violeta Plaza er en av stadig flere spanske bidragsytere i norsk helsevesen. Hun mener det meste i livet er bedre for en sykepleier i Norge sammenlignet med Spania. Til og med det høye skattenivået:

– Lønna er så mye bedre her at skatteforskjellen ikke betyr noe. I Spania må de fleste sykepleiere ha to jobber fordi lønna ikke strekker til. Det er ganske vanlig å jobbe på sykehus om morgenen og sykehjem på kvelden.

SYKEPLEIER-PARADISET

Fra 2018 til 2022 økte antall Helsedirektoratets utstedelser av autorisasjoner til spanske sykepleiere med 154 prosent.

Hittil i år ligger bare Danmark og Sverige foran Spania på statistikken over autorisasjoner gitt til utenlandske helsearbeidere. I april gikk ei spansk nettavis så langt at de erklærte norsk helsevesen for «Edens hage for sykepleiere».

Av 1100 sykepleiere som forlot Spania i fjor, valgte nemlig flere enn hver tredje Norge som nytt arbeidssted.

Den avgjørelsen er ikke uproblematisk for nordmenns feriefavoritt. Mens Norge er på verdenstoppen i sykepleierdekning med 18 sykepleiere per 1000 innbyggere, har Spania bare 6,1.

Fagforeningene til Spanias 325.000 sykepleiere har flere ganger ropt varsku om at den lave grunnbemanningen i spansk helsevesen setter pasientens liv i fare.

MANGE GODE GRUNNER

Blant fordelene spanske helsearbeidere rekrutteres til Norge med: Bedre lønn, arbeidsforhold og balanse mellom jobb og familieliv.

Violeta Plaza går god for reklamen, men mener bolig og barnehage også burde være med på lista.

– Det snakkes mye om høye boligpriser i Norge, men prisene er ikke noe særlig lavere i spanske storbyer. I min hjemby, Madrid, er det boligkrise og veldig vanskelig å komme inn på markedet, særlig for unge folk. Å leie en leilighet koster i hvert fall 800 euro i måneden, minst 70 prosent av lønna går til å bo. Matprisene er egentlig de eneste som er vesentlig lavere i Spania, sier Plaza.

GLAD PÅ JOBB: Sykepleier Violeta Plaza setter stor pris på at hun og kollegaene har tid til mer enn bare nødvendig stell av pasientene på sykehjemmet i Larvik kommune. Kontrasten til jobben hun hadde på et privat sykehjem i Madrid, er stor.

I

Inntil hun flyttet til Norge våren 2018, jobbet hun på et privat sykehjem i Madrid og hadde utbetalt cirka 8000 norske kroner i måneden. Som fast ansatt på et kommunalt sykehjem i Larvik sitter hun igjen med rundt 28.000 kroner i måneden etter skatt.

– Selv i fødselspermisjon har jeg 26.000 utbetalt! sier Plaza, som fortsatt er hjemme med sitt første barn, som ble født i oktober i fjor.

– Ei venninne i Spania fikk barn omtrent samtidig. Hun har hatt fire måneder permisjon, mens jeg har vært hjemme i ni måneder med 80 prosent lønn.

En annen viktig forskjell mellom livet som sykepleier i Spania og Norge handler om arbeidshverdagen og yrkesutøvelsen.

– På sykehjemmet hvor jeg jobbet i Madrid hadde hver sykepleier ansvar for en avdeling og etasje alene. Det innebar ansvar for 40 pasienter på dagtid. På nattevaktene var jeg eneste sykepleier på hele bygget, som var på fem etasjer.

– Du hadde ansvar for 200 pasienter alene om natta?

– Ja, det stemmer: 200 pasienter. Det var selvfølgelig fullstendig kaos, sier Plaza.

EN KJÆRLIGHETSHISTORIE

Plaza kan bare komme på to, kanskje tre, ulemper ved å bytte ut den spanske sykepleiertilværelsen med den norske. De er samtidig ikke til å kimse av:

– Vintrene er lange. Dessuten er det tøft å være innvandrer. Du er langt borte fra familie og venner, og det kan være vanskelig å finne nye venner og finne seg til rette på et nytt sted. Språket er også en utfordring. Jeg vet om spanske sykepleiere som har fått beskjed om at de ikke har gode nok språkkunnskaper til å jobbe som sykepleier, men må jobbe som assistent til de snakker godt nok. Ikke alle er innforstått med at de risikerer å få en annen rolle og tjene mindre enn de ble forespeilet før de kom hit.

– Hvor attraktivt er det å jobbe i norsk helsevesen for spanske sykepleiere?

– De fleste nyutdannede i Spania blir møtt med dårlig jobbtilbud, dårlig lønn og arbeidsforhold som ikke akkurat er de beste. Hvis du er ung og har lyst til å oppleve litt, er det nok mange som tenker at det kan være fint å bo her et par år. *

SYKEPLEIER I SPANIA

• For å autoriseres som sykepleier må du ha fireårig universitetsutdannelse.

• Spania har rundt 325.000 sykepleiere, ca. 40.000 av dem jobber på midlertidige, ofte kortvarige kontrakter.

• Fra 2021 til 2022 ble antallet som reiste utenlands doblet, fra 572 til 1100. De to første månedene av 2023 forlot 285 sykepleiere Spania til fordel for arbeid i utlandet. De fleste dro til Norge.

• Gjennomsnittslønn for en spansk sykepleier er i 2023 cirka 25.000 euro i året. Varierer fra startlønn på 13.500 euro til ca. 45.000 euro etter tjue år i yrket. En euro koster i skrivende stund 11,55 kroner.

KILDE: CONSEJO GENERAL DE ENFERMERIA (CGE), WORLDSALARIES.COM

«Lønna er så mye bedre her at skatteforskjellen ikke betyr noe.»

VIOLETA

PLAZA, SPANSK SYKEPLEIER I NORGE

ETABLERT I NORGE: Sykepleier Violeta Plaza har bodd i Norge siden 2018. Hun mener det meste er bedre her enn i Spania for hennes yrkesgruppe, men at det likevel er mange utfordringer i vente for alle de spanske helsearbeiderne som nå kommer til Norge.

VAR PÅ GRÅTEN DA JEG SÅ ALLE HÅRENE I BØRSTEN

Måtte vinke farvel til yndlingsfrisyren

Livet smilte til 23-årige Sara. Hun elsket jobben sin som pedagog, spilte mye fotball og hadde gjennomført en vellykket vektreduksjon. Men funnet av en stor mengde hår på sofaryggen, endret alt. Saras hårprakt forvandlet seg til noe tynt og ugjenkjenne-

lig. Hun var mildt sagt fortvilet.

- Mamma så hvor lei meg jeg var, og ga meg en pakke Hair Grow. Sara var skeptisk og turte ikke håpe på for mye, men etter noen måneder, fikk hun seg en positiv overraskelse.

- Jeg så at det hadde begynt å vokse frem små, pene "babyhår" der hvor håret hadde vært tynt. Det var et fantastisk syn!

Virkestoffer som bevarer et normalt hår – innenfra!

Tynt hår oppstår når gammelt hår støtes bort og faller av så raskt at produksjonen av nytt hår ikke henger med. Med Hair Grow tilfører

du næringsstoffer direkte til hodebunnen via blodet. De aktive stoffene blir tilgjengelige der håret dannes, direkte i hårsekken.

NÆRINGSSTOFFER: Åkersnelle kan fremme og styrke hårveksten. Biotin (B7/ B8) bidrar til å bevare et normalt hår, pantothensyre (B5) og Vitamin C bidrar til en normal energiomsetning. Jern bidrar til en normal oksygentransport i kroppen. Sink bidrar til å vedlikeholde normal hud og hår. Kobber hjelper med normal pigmentering av håret.

Taurin og L-Cystin, samt kvalitetsekstrakt av Hirse som er spesielt rik på silisiumforbindelser.

Ingefær og gurkemeie

Ingefær er sterk - med mye god effekt til kroppen. Ingefær hjelper mot stivhet i leddene og bidrar til å bevare leddenes bevegelighet.

Gurkemeie ligner ingefær, men avsløres av sin intense gule farge.

Gurkemeie bidrar til å opprettholde knokler og ledd, samt bidrar til å opprettholde leddenes bevegelighet.

Prøv Hair Grow til halv pris for 1. pakke

Kun kr 199,-

2 mnd. forbruk

RING: 37 08 13 00

Hverdager kl 8-16

SMS: HÅR 15 til 2210

WEB: wellvita.no

Nå kan jeg endelig strikke igjen

Karin har alltid vært mye i aktivitet. Hjemme har strikking opptatt mye av tiden hennes. Men hun begynte etter hvert å få problemer med skuldrene.

- Jeg trodde det var strikkingen som var grunnen til at jeg fikk problemene. Derfor stoppet jeg med det i en lengre periode. Det hjalp ikke, sier Karin. Bedre ble imidlertid mannen hennes Flemming, som brukte leddproduktet Artroforms innholdsstoffer til nakkeproblemer.

- Det var da jeg tenkte at jeg

kanskje skulle prøve Artroform jeg også, forteller Karin.

- Etter kort tid med de fantastiske innholdsstoffene, merket jeg virkningen. Både skuldre og knær ble langsomt bedre og i dag merker jeg ingen plager lenger.

- Jeg har faktisk akkurat malt hele terrassen hos sønnen min. Det er så deilig å være til nytte igjen - og ikke minst at jeg kan ta frem og kose meg med strikketøyet igjen. Jeg er absolutt blitt stor fan av Artroform, sier Karin fornøyd.

Ingen bindingstid. Kan betales etter at varen er mottatt

Engenes 15 - 4865 Åmli

Ledd og bevegelighet

Alle kroppens knokler er forbundet i ledd. De er nøkkelen til et liv i bevegelse – så det er verd å passe på dem.

Ingefær avhjelper stivhet i leddene, mens gurkemeie bidrar til å opprettholde bevegeligheten.

Leddbrusk fungerer som en støtdemper mellom knoklene og sikrer friksjonfri bevegelse. Vitamin C bidrar til normal dannelse av kollagen, som har betydning for normalt fungerende ledd.

Alle bevegelser - både de bevisste, som når du løfter armen og de ubevisste, som at hjertet slår - foretas av musklene dine. Vitamin D bidrar til å opprettholde en normal muskelfunksjon.

Bestill Artroform i dag

Få 50% på første pakke

Nå kr 199,- (2 mnd. forbruk)

SMS: LEDD 15 til 2210

Vanlig mobiltakst

WEB: wellvita.no

RING: 37 08 13 00

Hverdager kl. 8-16

Ingen bindingstid!

Passer for par, familier og grupper

SPAR

980,3 dager fra 1779,-

Historisk hotell med unik utsikt over Oslo

SPAR OPP TIL

806,- 3 dager

Sørlandet, Mandal

Kystlandsbyen Mandal

Mandal Hotel

• 2 x overnattinger

• 2 x frokostbuffé

• 2 x 2-retters meny/buffé

• Gratis kaffe/te i lobbyen

Stilig hotell nær

København

SPAR

OPP TIL

Østlandet, Oslo

Ferie i Oslo

Voksenåsen Hotell

• 2 x overnattinger

• 2 x frokost

• 2 x dagens rett - kokkens valg

• Gratis kaffe/te etter middagen

Hotel Marina Vedbæk Utsikt over Østersjøen

• 2 x overnattinger

• 2 x frokost

• 1 x kaffe til å ta med

• kupong på 35 DKK til drikke og snacks

Vi tilbyr både på Risskov Bilferies mange gode tilbud!

risskov.no 32 82 90 00

Hverdager mellom 09 – 17.

Husk bestillingskoden:

Vær oppmerksom på utsolgte datoer og trykkfeil • Evt. miljøtillegg betales på hotellet

Reisearrangør: Risskov Autoferien AG • Prisen er pr. person i dbl. rom.

Minimum inkl. sluttrengjøring • Ekspedisjonsgebyr fra kr. 85,Spar ift. hotellets egen pris

SPAR OPP TIL 1.048,3 dager fra 1469,-

Miniferie i København

Best Western Plus Copenhagen

• 2 x overnattinger m. frokost

• 2 x 1 glass vin

• 2 x 1 pakke potetgull

• 2 x Kaffe to go

• Gratis parkering

Mellom oss

RIV NED GJERDENE

S 72

Sa nei til nytt ekstraordinært møte og valg i Oslo.

S 74

Dobbel turnus og lengre vakter ga positive resultater for de ansatte.

S 78

Må jeg slette TikTok? Sjekk svaret fra eksperten.

Arbeiderpartiets valgkontor 1936. Uelandsgt. 57 i Oslo. Det norske hus ble ikke bygget på en dag. Før stortingsvalget i 1997 lovet Torbjørn Jagland at hans hus skulle være 36,9 stort, men under bygginga viste det seg at arbeiderne ikke hadde nok materiale til å fullføre taket, og bygget endte opp med en gavlshøyde på 35. Torbjørn hadde ikke noe annet valg enn å ta sin røde nisselue og gå av. Men Arbeiderpartiet har sett bedre tider, hatt stødigere grunnmur av arbeidsfolk og rosebedd i hagen. Valgkontoret til Arbeiderpartiet

fra 1936 vitner om at det var bygget av den norske folkesjela: Fagfolk med dugnadsånd. Etter stortingsvalget i 1936 bygde sittende statsminister, Arbeiderpartiets Johan Nygaardsvold, en liten herregård i størrelse 42,5 og ble sittende til etter

2. verdenskrig i 1945. Nå, før valget, prater byggmestere i munnen på hverandre og viser fram flotte arkitekttegninger. 12. september vil et nytt bygg avdukes. Om du foretrekker en ettroms leilighet, et åpent hus, eller en lukket borg - det kan du være med å bestemme.

ANDRÉ MARTINSEN

406.164

var medlem av Fagforbundet 15. august. Det er 4512 flere enn på samme tid i fjor.

S 82

Røykestopp og ny symaskin = oppskriften på Veronicas veskedilla.

I DENNE SEKSJONEN:

ILLUSTRASJON: LARS FISKE

Merkefest i Årdal

* Fagforbundet Årdal hadde før sommaren merkefest med middag for dei med 25 og 40 års medlemskap i forbundet. Me vart ønskt velkommen av Ørjan Myrmel, fylkesleiar for Fagforbundet Vestland. Lene Risløw, leiar i Fagforbundet Årdal, heldt tale og delte ut merker og diplom til 25-årsjubilantane. 40-årsjubilantane tok imot LO-merke og diplom av Janne Camilla Høivik, hovudtillitsvald i Årdal kommune. Ingeborg Hjelle frå styret delte ut blomsterbukettar til alle jubilantane. To dyktige jenter, Ingrid Molland Sanden, song/piano og Marie Ouren Jentoftsen, kornett, sto for underhaldningen. Me i styret er nøgd med å få gjere stas på dei flotte medlemmane våre og ser fram til neste merkefest i 2024.

ELIN RØNEID, SEKSJONSLEIAR YKKO, FAGFORBUNDET ÅRDAL

KICKSTART PÅ 20-ÅRSJUBILEET

* Fagforbundet Bodø hadde før sommeren en egen markering av at Fagforbundet fyller 20 år i år. Vi inviterte til en festkveld med Erlend Elias. Det ble mye latter og applaus og en herlig, morsom og ektefølt reise i Erlends fotspor fra Tysfjorden til Tigerstaden. Takk til alle som møtte opp og selvfølgelig en stor takk til Erlend Elias for et fantastisk show!

ANN-MERETHE LARSOS KRISTENS, LEDER FAGFORBUNDET BODØ

HURRA FOR FAGFORBUNDET

* Fagforbundet Herøy markerte både jubileum og sommarfest på Slippen i juni. Dette vart feira med kake og raude roser til dei frammøtte. Det var god stemning i koselege lokale. Arild Sande, leiar i Fagforbundet Herøy, ønskte velkomen til 55 frammøtte. Tre flotte og dyktige damer som har vore tillitsvalt, og hatt ulike verv i minst 20 år, fekk som takk for lang og fortenestefull verksamheit innanfor fagrørsla frå forbundsstyret tildelt Gullmerket med diplom.

150 PÅ SOMMERFESTIVAL

* 16.–18. juni gikk den årlige sommerfestivalen til Fagforbundet Ung av stabelen på Sundvollen. Over 150 medlemmer og unge tillitsvalgte fra hele Norge deltok. På programmet var det både skoleringer, debatter, konserter og opplading til kommune- og fylkestingsvalget.

Festivalen startet med åpning av leder av Fagforbundet Ung, Jeanette Lea Romslo. Leder av Fagforbundet, Mette Nord besøkte også åpningen og talte til ungdommen.

Lørdagen reiste hele delegasjonen fra Sundvollen over til Utøya. Her fikk festivaldeltakerne både omvisning på øya, lytte til overlevende fra terrorangrepet 22. juli og lære om gjenreisingen av

ELI KARIN KVALSUND, HOVUDTILLITSVALT FAGFORBUNDET

Utøya. I tillegg ble det fotballkamp mellom det sentrale ungdomsutvalget og fylkene, der fylkene gikk av med en soleklar seier.

Dagen på Utøya visste hvordan øya i dag brukes som et sted hvor man både engasjerer, lærer og minnes.

På lørdagskvelden var det klart for bursdagsfeiring. Fagforbundet Ung fylte nemlig 20 år. Det ble en strålende feiring med både kake, kostymefest og konserter. Morgan Sulele og CeCe Evelyn spilte nydelig musikk utover kvelden.

Festivalen ble avsluttet søndag med panelsamtaler og oppsummering av en engasjerende og fin sommerhelg på Sundvollen.

INGRID TØNSETH MYHR, INFORMASJONSRÅDGIVER I FAGFORBUNDET

Høyre villeder om privatisering

«Hvem av mine medlemmer skal privatiseres?» Spørsmålet har fagforeningsleder i Fana, Solveig Irene Skjerve stilt høyresiden i Bergen gjentatte ganger de siste månedene. Privatisering av eldreomsorgen og andre velferdstjenester er blitt en av de tydeligste konfliktene før kommunevalget, både i Bergen og i landet ellers.

Allerede i november i fjor var Høyres ordfører- og byrådslederkandidater ute og varslet storstilt privatisering dersom de får makta i kommunene. Samtidig har de hatt et helt uforståelig budskap: De ansatte skal verken få dårligere lønn eller pensjon ved anbudsutsettelse. I hele vår har Høyre-leder Erna Solberg og flere av hennes kandidater hevdet at de skal stille krav om like gode lønns- og arbeidsvilkår når tjenestene settes ut til private. Ved innledningen til

valgkampen har de riktignok skapt uklarhet om dette.

Vi i Fagforbundet reagerer kraftig på at Høyre har villedet velgerne om våre medlemmers lønns- og pensjonsvilkår. Det er nemlig slik vi alltid har sagt: ved anbudsutsettelse kan det kun stilles krav om at de som vinner anbudet skal følge en landsomfattende tariffavtale. Det kan ikke stilles krav om like gode lønns- og pensjonsvilkår.

Svært mange av Fagforbundets medlemmer jobber i eldreomsorgen og velferdstjenestene. Vi er motstandere av privatisering og anbudsutsettelse av tjenestene fordi dette rammer både samfunnet, brukerne og de ansatte.

Solveig Irene i Bergen har fortalt om hvordan hun selv gikk fra å være ansatt i et privat sykehjem til å bli kommunalt ansatt, da det Arbeiderparti-ledede byrådet tok tilbake driften av syke-

hjemmet. Fra en måned til den neste kunne hun se at lønna gikk opp, og ikke minst – pensjonen ble bedre. Da Oslo kommune overtok privatiserte sykehjem, gikk mange av våre medlemmer opp med 50.000 til 80.000 kroner i årslønn, noen fikk nesten 150.000 mer.

Privatiseringen fører til at skattepenger som skulle gått til velferd, ender opp hos eierne av velferdsselskaper. De ansatte sitter igjen med lavere lønn, dårligere pensjon og svekkede arbeidsvilkår. Det må også Høyre være ærlige om!

Høyres nekter likevel å gi opp drømmen om å privatisere velferden. Heldigvis er ikke innbyggerne på linje med Høyre i denne saka, som er så viktig for mange av våre medlemmer. Det er et klart flertall som er imot privatisering og konkurranseutsetting av velferdstjenestene, og de siste 20 årene har støtten til privatisering i befolkninga falt med over 30 prosentpoeng ifølge Norsk Monitor.

I Bergen

forsøker Høyres byrådslederkandidat Christine Meyer å innbille Solveig Irene og våre medlemmer at det er innbyggernes behov som får dem til å gå inn for privatisering. Høyre hevder at privatisering vil gi mer innovasjon, kvalitet og bedre drift. Vi vet derimot at innovasjon og kvalitet skapes av de ansatte, gjennom at de får gode arbeidsvilkår og får brukt kunnskapen sin. Ikke ved å gi dem dårlige lønns- og pensjonsvilkår.

Før årets valg har derfor Fagforbundet et tydelig budskap til våre mer enn 400.000 medlemmer: Vi trenger politikere som trygger brukere, pårørende og ansatte. Høyres privatisering skaper utrygghet for alle. Bruk stemmeretten din – og stem for hele laget! *

Vi i Fagforbundet reagerer kraftig på at Høyre har villedet velgerne om våre medlemmers lønns- og pensjonsvilkår.

MS-syke Willy fikk nyte sommeren på sin barndoms øy

Helsefagarbeiderne reiser ut i båt for å gjøre jobben sin.

Hver eneste sommer i snart 60 år har Willy Abrahamsen løpt rundt på Hesnesøya. Bortsett fra i fjor. Da lå han i respirator. Sørlendingen har hatt diagnosen MS i 30 år, og i fjor ble lungene angrepet. Ingen visste om han kom til å overleve. Da tenkte hans bror Tom: Går dette bra, så skal Willy ut på øya igjen, koste hva det koste vil. Willy kom til hektene, riktignok litt mer redusert enn tidligere. Han trenger hjelp av hjemmesykepleien hver dag.

Fagbladet traff Willy da han i sommer var tilbake på øya. At han kan tilbringe sommeren her, er takket være familie og naboer, og ikke minst kommunens hjemmesykepleie. De ankommer to og to hver eneste morgen og hjelper Willy ut av senga. Hvis han er alene, lager de frokost. Når Willy er klar etter morgenstellet, triller han ut på brygga. Når det er solskinn og lite vind, sitter han og ser utover havet.

– Dette er livet mitt. Hvis jeg skulle vært på byggefeltet om sommeren, hadde det blitt altfor varmt.

Når Willy blir varm, fungerer nemlig ikke musklene hans i det hele tatt.

KJENTE FJES

Det er ikke de samme fra hjemmesykepleien som kommer hver dag, men de inngår alle i samme team som hjelper Willy hjemme i byen.

Det er helsefagarbeiderne Linda Helleland (44) og Yme Terweduwe (29) som hjelper Willy

denne sommermorgenen. De har akkurat tatt av seg redningsvesten og hopper i land.

– Dette er en jobb litt utenom det vanlige. Det er ikke hverdagskost å starte dagen med en båttur. Og det gir en god følelse å kunne hjelpe Willy på øya, der han ønsker å være om sommeren, sier Helleland.

Yme Terweduwe forteller at det ikke er noe problem å gjøre jobben de skal på øya; utstyret de trenger, er på plass.

De er begge stolte over at arbeidsplassen sin tilrettelegger for brukerne.

PLANLEGGING OG LOGISTIKK

Helleland legger ikke skjul på at det ligger en del logistikk og planlegging bak for å få turnusen til å gå opp.

Det bekrefter Erik Kollstrøm, assisterende leder i Enhet for hjemmetjenester og rehabilitering i Grimstad kommune.

– Vi forholder oss til loven. Kommunene er forpliktet til å yte hjelp til norske borgere så lenge de befinner seg innenfor landets grenser.

Kollstrøm sier videre at Grimstad kommune er opptatt av at innbyggerne skal ha så god livskvalitet som mulig, og at hjemmesykepleien er en del av dette velferdsapparatet.

Det er Willy Abrahamsen glad for.

– Det er mange i min situasjon som hadde blitt sittende hjemme og hatt en kjip sommer dersom kommunen ikke er løsningsorientert. Men det er ikke alltid de store tingene som skal til. Det er nok andre som kunne fått en ferie med enkel tilrettelegging, sier han. *

PÅ TUR: Torsdag morgen betyr dusj. Willy Abrahamsen og helsefagarbeider Linda Helleland kommer fra Willys barndomshjem og ned til bryggen.

Årsmøteklage avvist

Det blir ikke ekstraordinært årsmøte og nytt valg i Osloforening.

Etter årsmøtet i Fagforbundet

Helse, sosial og velferd i Oslo kom det i vår inn 17 klager på gjennomføringen av møtet. Oppsummert mente klagerne at dårlige forberedelser og uklare regler under gjennomføringen av møtet hindret dem i å stemme.

Like før sommeren avgjorde forbundsstyret i Fagforbundet at det ikke er noen grunn til å gripe inn og arrangere nytt møte med valg.

– Ille, men ikke uventet, sier Stig Berntsen, som var en av klagerne.

Leder i Fagforbundet

Helse, sosial og velferd i Oslo, Stine Westrum, håper at saken nå kan legges død og at foreningen kan konsentrere seg om annet arbeid, blant annet valgkampen.

Les hele saken på fagbladet.no

Mer turnus-makt ga mindre stress

Sør-Tromsøya

sykehjem prøver ut dobbelt så lang turnus og litt lengre vakter. Effekten er mindre stress og bedre tid til pasienter, rapporter og faglige diskusjoner.

Jeg har spurt de ansatte om deres mening. De er fornøyde med den nye arbeidstidsordningen blant annet fordi de er mindre slitne og har mer tid til å følge opp pasientene, og til overlappende rapportmøter og faglige diskusjoner, sier helsefagarbeider og tillitsvalgt for Fagforbundet, Elin Moe Andresen.

Hun snakker om et pilotprosjekt utført av de ansatte på avdelingen Blåklokke på SørTromsøya sykehjem i Tromsø kommune.

Sykehjemmet har 84 langtidsplasser fordelt på fem avdelinger. Prosjektet, som startet høsten 2021, innebærer at de ansatte på Blåklokke-avdelingen gikk over fra ordinær rullerende tolv ukers turnus til en kalenderplan på 26 uker. Flere vakter ble justert opp i lengde, slik at de ansatte hadde mulighet til å opparbeide seg lengre friperioder. Samtidig fikk ansatte som ønsket det en høyere stillingsprosent.

– Noen syntes nok det var litt vanskelig å jobbe lenger enn før, og helgene er som alltid vanskelig å få til å gå opp. Men generelt har kalenderplanen fungert godt, sier Andresen, som trekker fram tidlig involvering av ansatte som avgjørende for et godt resultat.

Både tillitsvalgte og verneombudet var med

DETTE ER TØRN

• Prosjekt i regi av KS, finansiert av Helsedirektoratet. Fagforbundet, Norsk sykepleierforbund, Delta og Ergoterapeutene sitter i prosjektets styringsgruppe.

• Gjør forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i kommunenes helse- og omsorgstjenester. Forsøkene skal øke heltidsandelen og andel ansatte med formell helsefaglig kompetanse.

• 97 kommuner er i dag med i Tørn.

KILDE: KS, FAGFORBUNDET

i prosjektgruppa sammen med ledere og andre ressurspersoner. Dialogen i informasjons- og personalmøter skapte trygghet for usikre ansatte.

KARTLEGGING

Prosjektarbeidet startet med kartlegging av planlagt og faktisk bemanning, og de ansattes ønsker og behov for tilpassing av turnus. De så på bemanningsprofilen, antall årsverk, antall stillinger, størrelsen på stillinger, ubesatte stillinger og behovet for ekstra innleie.

Som følge av prosjektet ble midler som over lang tid var brukt til innleid arbeidskraft, erstattet med mer enn to faste årsverk. Økt grunnbemanning medførte mer kontinuitet, slår Andresen fast.

Samtidig med ny kalenderplan begynte de også å omorganisere sykepleietjenesten. Høyt arbeidspress og at sykepleierne ofte måtte forlate avdelingene for å bistå med sykepleieroppgaver andre steder, gjorde systemet sårbart. Derfor tok de sykepleierne ut av grunnturnusen og etablerte et eget sykepleierteam.

Hver sykepleier fikk sin primære og sekundære avdeling slik at kompetansen ble likt fordelt på hele huset. Samtidig fikk helsefagarbeiderne egne ansvarsvakter og kronetillegg for det.

– En ansvarsvakt har oversikt, sikrer fordeling av oppgaver. Har gjerne medisinansvar, og ansvar for at prosedyrer og målinger blir utført og har hovedkontakt med sykepleierteamet, sier Andresen.

Nå jobber de videre med å kartlegge oppgavefordeling og bygge kompetanse. Hensikten er det velbrukte mantraet «å bruke rett kompetanse på rett plass». For eksempel får helsefagarbeiderne opplæring i bruk av hostemaskin og å gi insulin.

– Helsefagarbeiderne hos oss har alltid gjort mange oppgaver, men nå jobber vi med oppga-

TILLITSVALGT: Helsefagarbeider Elin Moe Andresen sier de ansatte er fornøyd med den nye arbeidstidsordningen.

vekort for å fordele oppgavene på en mer oversiktlig måte. Alle ansatte skal være kjent med hvem som gjør hva, sier Andresen.

VARIGE ENDRINGER

Pilotprosjektet inngår i det landsomfattende prosjektet Tørn (se faktaboks).

– Tørn-prosjektet handler om å gjøre en meget bærekraftig bruk av de ansatte man faktisk har til rådighet. Bruke de knappe medarbeiderressursene på best mulig måte, forklarte seniorrådgiver Berit Sund i KS under «Verdighetskonferansen» i Tromsø.

KS har holdt på med Tørn-prosjektet siden høsten 2020. Utfordringen nå er å sikre at nybrottsarbeidet medfører varig endring.

Sund trekker fram flere faktorer: Berørte medarbeidere må være med å bestemme den nye oppgavedelingen, partssamarbeidet må være konstruktivt. Dessuten må kommunene sørge for nok tid og ressurser til kompetanseheving.

MÅ FRAMSNAKKE

Enhetsleder Elisabeth Meløy ved Sør-Tromsøya sykehjem mener pilotprosjektet har vært lærerikt og nyttig og har åpnet nye dører med tanke på arbeidstidsplanlegging og organisering av tjenesten.

– Aktiv ledelse, engasjerte tillitsvalgte og verneombud samt tilgang til ressurspersoner på turnus har vært en suksessfaktor.  Det har i perioder vært krevende med tanke på tid og ressurser siden det er en stor endring fra tradisjonell arbeidstidsplanlegging, men gevinstene viser seg å være flere, slår hun fast.

For hver ny arbeidsplanperiode blir handlingsrommet mer og mer synlig, ifølge Meløy. Det styrker neste plan.

– Nå ser de ansatte ikke bare sin egen turnus, men også turnus som et virkemiddel for å organisere dagene på jobb på en måte som gir en bedre tjeneste til beboerne på sykehjemmet, sier Meløy. *

«Det var mange spørsmål og usikkerhet blant de ansatte om hvordan den nye arbeidstidsordningen ville berøre dem.»

ELIN MOE ANDRESEN, TILLITSVALGT

DEBATT: På Verdighetskonferansen sto oppgavedeling i praksis i sentrum for samtalen mellom kommuneadvokat Dag Heine Bjørndal, tillitsvalgt Elin Moe Andresen, seniorrådgiver i KS, Berit Sund, daglig leder i Verdighetssenteret Silje B. Eikemo og Iren Mari Luther fra Fagforbundet.

Blir ny senior-topp

LO-sekretær og Fagforbundet-veteran Kristin Sæther tar over som styreleder ved Senter for seniorpolitikk.

TEKST: PER FLAKSTAD

– Det blir mer og mer viktig at vi står lengre i arbeid før vi blir pensjonister. Dermed blir også bevisstheten og kunnskapen om arbeidslivets seniorer viktigere, sier Kristin Sæther.

Hun framhever Senter for seniorpolitikk som et sted der både fagbevegelsen og arbeidsgivere kan hente ut analyser og forskningsbasert kunnskap om eldre arbeidstakere.

– Vi diskuterer ikke rent politiske beslutninger som særaldersgrenser og konkrete tiltak for å holde seniorene i arbeidslivet, men jobber mer med bevissthet rundt hva de kan bidra med og med å knuse mytene om de eldre som utdaterte og lite produktive arbeidstakere, sier hun.

– SENIORPOLITIKK HELE ARBEIDSLIVET

Kristin Sæther understreker også at seniorpolitikk i arbeidslivet ikke er noe som begynner når de ansatte kommer i 50- eller 60- årsalderen.

SENTER FOR SENIORPOLITIKK

• Skal blant annet synliggjøre eldre arbeidstakeres ressurser og bidra til å utvikle et inkluderende og godt arbeidsmiljø for alle.

• Etablert i 1969 under navnet «Fellesutvalget for forberedelse til pensjonsalderen».

• Del av trepartssamarbeidet mellom LO, NHO og staten. Forrige styreleder var fra NHO.

– Folk skal leve et helt liv. Når vi har et arbeidsliv der arbeid og fritid går godt sammen, har vi også gjort mye for at folk både orker og ønsker å stå lenge i jobb. Og da snakker vi om et regulert og organisert arbeidsliv fra start til mål, sier hun.

Hun er også opptatt av å knuse myten om at eldre arbeidstakere er akterutseilt når det gjelder digital kompetanse.

– Vi har undersøkelser og forskning som viser at dette ikke har noe med alder å gjøre, sier hun.

SAMARBEID MED FAGBEVEGELSEN

Videre er hun opptatt av å bruke styreledervervet sitt til å knytte fagbevegelsen og Senter for seniorpolitikk enda tettere sammen.

– Der finnes mye kunnskap, forskning og analysemateriale som vi i fagbevegelsen kan bruke i arbeidet vårt med et velregulert og godt arbeidsliv, sier Kristin Sæther. *

TAR OVER: – Nyutnevnt styreleder i Senter for seniorpolitikk, Kristin Sæther, vil jobbe for et organisert og regulert arbeidsliv fra begynnelse til slutt. FOTO: TROND ISAKSEN/LO

Bare spør

FAGBLADETS EKSPERTPANEL

Send inn spørsmål av allmenn interesse om blant annet tariffavtaler, juridiske arbeidslivssaker og -lover, videreutdanning og spørsmål angående LOfavør og Sparebank 1. Ekspertpanelet svarer.

Vi har dessverre ikke anledning til å svare på henvendelser som vi ikke finner plass til i bladet. Hvis du får problemer på arbeidsplassen, ta først kontakt med lokal tillitsvalgt.

Må jeg slette TikTok?

Jeg har en privat telefon der jeg har fått installert tilgang til jobbmail. Nå har vi fått beskjed om at vi må slette TikTok på telefonene hvis vi har appen installert. Kan arbeidsgiver kreve at jeg sletter TikTok fra telefonen min?

O.H.

SVAR: Dette er en dagsaktuell problemstilling som kan by på en rekke utfordringer, deriblant personvern og IT-sikkerhet. TikTok er en kinesisk-eid videodelingsapp som i løpet av de siste årene har blitt meget populær. Appen har i dag over 1 milliard aktive brukere i over 150 land. Den 21. mars i år kom

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) med en anbefaling om at TikTok ikke bør installeres på jobbtelefonen. Anbefalingen er begrunnet i datasikkerhetshensyn – det er bekymringsfullt at appen samler inn mye data om brukerne sine som potensielt kan misbrukes.

Etter at NSM kom med sin anbefaling har flere arbeidsgivere, både offentlige og private, bedt sine ansatte om å slette TikTok fra mobiltelefonen sin.

Spørsmålet som du stiller, er om din arbeidsgiver kan kreve dette av deg. Hvorvidt arbeidsgiver kan kreve at du sletter appen fra mobiltelefonen din, avhenger av

hvem som eier mobiltelefonen, samt om telefonen brukes i jobbsammenheng. Dersom det er arbeidsgiver som eier mobiltelefonen, kan arbeidsgiver pålegge deg å slette TikTok og eventuelt andre tilsvarende apper. Hvis det imidlertid er du som eier mobiltelefonen, og den bare brukes som privattelefon, kan arbeidsgiver

kun komme med en anbefaling om sletting. Et tredje tilfelle, som er ganske vanlig, er det tilfellet som du beskriver – at du har én telefon som både brukes som privattelefon og jobbtelefon.

I dette tilfellet er det ikke eierforholdet, men bruken av telefonen i jobbsammenheng som er avgjør-

Redigering: Per Flakstad

Illustrasjoner: Lars Fiske

Adresse: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

E-post: barespor@fagforbundet.no

ende. Dersom du knytter opp din private telefon til arbeidsgivers interne systemer, for eksempel for å ha tilgang til jobb-epostkontoen din på telefonen, kan arbeidsgiver kreve sletting av apper på denne telefonen.

Du kan i prinsippet motsette deg slettingen av apper, men da kan arbeidsgiver samtidig kreve at du avinstallerer din tilgang til virksomhetens interne systemer. Dersom du er avhengig av tilgang til arbeidsgivers systemer på telefonen, kan løsningen være å ha to telefoner –én til jobb og én til privat bruk. Det er naturlig at det er arbeidsgiver som betaler for telefonen du skal bruke på jobb.

Det kan være greit å vite at sletting av private apper utgjør «spørsmål av betydning for arbeidstakernes arbeidsforhold», jf. arbeidsmiljøloven § 8–1 og ulike tariffavtaler. Dette innebærer at arbeidsgiver skal drøfte forholdet med de ansattes tillitsvalgte før det eventuelt gis påbud om sletting. Et slikt påbud kan, avhengig av de konkrete omstendighetene, også utgjøre et kontrolltiltak, jf. arbeidsmiljøloven kapittel 9. I så fall gjelder det egne regler for om og hvordan arbeidsgiver kan gjennomføre tiltaket. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med din tillitsvalgt dersom du har konkrete spørsmål om gjennomføringen av drøftelsesplikten eller kontrolltiltak på arbeidsplassen din.

Anam Khalid, advokatfullmektig hos forbundsadvokatene

Bør jeg binde renta? ?

Nå er fastrenta like lav som den flytende. Hva lønner seg – fast eller flytende rente?

N.H. SVAR: Det er umulig å si i dag om det er lønnsomt eller ikke med fast rente i tre, fem eller ti år. Fasiten får vi ikke før en eventuell bindingstid er over.

Jeg tenker at det viktigste poenget med å binde renta ikke er å tjene på det, men å få en forutsigbarhet i privatøkonomien. Fast rente er på mange måter en forsikring mot renteøkning – du vet du hva du skal betale framover og du er sikret mot økte renter.

Om du vurderer fastrentelån, anbefaler jeg deg kontakte din rådgiver i banken for å gå gjennom fordeler og ulemper med fastrentelån. Da får du gode råd som er tilpasset din livssituasjon og økonomi. Magne Gundersen, forbrukerøkonom

Anam Khalid Juss Aktuelt lovverk i forbindelse med jobb

Magne Gundersen Forsikring og økonomi Spørsmål om LOfavør og Sparebank 1

KLOKKE VIRKNING

DUETTGRUPPE HOLDE SEG FABELVESEN

LANGT NEDE RIKKE

OPPDRAGSGIVERE

SERVERINGSSTED

FØDERAL REPUBLIKK

HARME KATEGORISERE

VALGDISTRIKT SYNTETISK MATERIALE LEKER

UTSKEIELSE

GRUBLE STORSTUE

VISUELL KUNST TRENDY

FESTEMIDDEL

INSEKTLARVE

FORFRISKNING

FINNES BRØDTYPE

LITT AV HVERT KJØTTPÅLEGG VADEFUGL LANGSOM GLØDENDE MATVARER DYREBOLIG

PARALLELL

SPISEREDSKAP

LITTERÆRT PUBLIKUM

PÅTAGELIG

TROIKA GOSSE SEG

FULL AV UJEVNHETER

INNENDØRS

TAKST ÉN HELHET

SKAPNING

ELEKTRISITET UVÆR

LOKALE PARTITOPPER FISK MATVARER

REDSEL INNHYLLE

TID FOR STEMMEJAKT

LEDERSKIKKELSE

INNKASSERE

SIKRINGSANORDNING

STRUTSEFUGL

FERDES PÅ HESTERYGGEN

AVTAGENDE MÅNEFASE

KRAFTFULLT UTBRUDD

DRIKK UTSTRAKT

ODDE REGISTRERE

UFORSTYRRETHET

GÅ TIL URNENE SKRIVEUTSTYR

OMRINGET HUSDYR

SEND INN DITT SVAR

ROVDYR BLODÅRE

PARKERE TØFLENE

GRAVE TERRITORIUM

VINYLPRODUKT BELGFRUKT

ELEKTRONISK MEDIUM

STØRKNET HUNNKJØNN

FJELLKLØFT AVSLEPEN

Løsningen på kryssord nr. 6 må være hos oss innen 3. oktober!

Merk konvolutten med «kryssord nr. 6» og send den til: Fagbladet, Møllergata 10, 0179 Oslo

Løsningsordet kan også sendes til kryssord@fagbladet.no

NAVN ADRESSE POSTNR/STED

NÅR MOTTOK DU BLADET?

TEMA TOALETT

VINNERE AV KRYSSORD NR. 3

UUEF HATTETSENDE VRAKPRATSOM EMBALLEREL RAUSETTALT

TDTETTSNAR

BO VALRESTERE

ASKEGR ÅETSETØRN

STORD REVENSYNFE

ARR R EETUIRADAR

DRES DENORLEDIS I EDDIKARENAVIS

EKS TERNÅMEIDRETT

IDE L Ø N N S O P P G J Ø RO

EGLINSEROEØDSEL

ENNÅGNEISSNOTENT

Vi har trukket tre vinnere som hver får 10 flaxlodd.

JAN RAVN ANDERSEN Arendal

ASTRI FURUNES

Drangedal

INGEGJERD ARNES Brønnøysund

FOTO: TERJE BENDIKSBY / NTB

Fagbladet

ANSVARLIG REDAKTØR

Eva Ler Nilsen eva.ler.nilsen@fagbladet.no

Telefon 90 58 24 68

REDAKSJONSSJEF

Michael Brøndbo michael.brondbo@fagbladet.no

Telefon 91 19 89 72

NETTREDAKTØR

Knut Andreas Nygaard knut.nygaard@fagbladet.no

Telefon 91 15 82 22

UTVIKLINGSREDAKTØR

Vidar Eriksen

vidar.eriksen@fagbladet.no

Telefon 95 7 94 693

JOURNALISTER

Vigdis Alver vigdis.alver@fagbladet.no

Telefon: 91 57 26 01

Marte Bjerke marte.bjerke@fagbladet.no

Telefon 99 53 22 24

Per Flakstad per.flakstad@fagbladet.no

Telefon 90 77 83 97

Kathrine Geard kathrine.geard@fagbladet.no

Telefon 90 61 77 86

Rønnaug Jarlsbo ronnaug.jarlsbo@fagbladet.no

Telefon 41 56 66 23

Ingeborg Vigerust Rangul ingeborg.rangul@fagbladet.no

Telefon 97 78 74 74

Karin E. Svendsen karin.svendsen@fagbladet.no

Telefon 99 15 43 14

Ola Tømmerås ola.tommeras@fagbladet.no

Telefon 90 92 03 02

Agnes Bridge Walton agnes.bridge.walton@fagbladet.no

Telefon: 48 12 73 51

Øystein Windstad oystein.windstad@fagbladet.no

Telefon 99 69 78 30

TYPOGRAF

André Martinsen andre.martinsen@fagbladet.no

Telefon 48 00 35 41

KONSULENT

Ellen Angell Moan ellen.angell.moan@fagforbundet.no

Telefon 41 54 98 46

ANNONSER

Salgsfabrikken v/Wenche Huser Sund

Telefon 90 61 63 07 huser@salgsfabrikken.no

TRYKKERI

Ålgård Offset AS

MILJØMERKET

Hverdag

Så var det blitt hverdag igjen for de aller fleste av oss. Kveldene er blitt mørkere, men foreløpig gjør det ikke så mye for vi må uansett i seng i anstendig tid for å komme oss på jobb neste dag. Vi er tilbake til rutiner med vekkeklokke, fleksitid og kjernetid, vakttider og egne og barnas fritidsaktiviteter.

For noen er det et mas, for andre kan det kjennes som om tryggheten i livet igjen er på plass med hverdagens kjente holdepunkter. Det er fint med ferie, men hverdagen er tross alt den vi kjenner best og er vant til å forholde oss til.

mellom hverdagens kjas og sengetid – med hodet fylt av gode minner.

Men kanskje ble ikke minnene så gode i år. Kanskje ble ikke ferien slik du hadde forventet eller håpet på. Feriefellene er mange – med flyplasskaos, togforsinkelser, biler som bryter sammen og barn som blir syke. Eller kanskje ble du syk selv.

Eller kanskje du rett og slett hadde for høye forventninger. Det var dette året at du virkelig skulle ha ferien over alle ferier. Og så ble det ikke helt sånn. Du er sannsynligvis ikke alene om å gå i akkurat den fella.

NO 4660

KONTROLLERT OPPLAG

1. HALVÅR 2022: 391.668

Forhåpentligvis ble ferien slik du hadde tenkt og håpet på. Vi har alle ulike forventninger – enten de består av drømmen om bare å slappe av eller gleden over å utfordre deg selv. Enten strandlivet med en god bok eller en serie på telefonen eller iPaden, eller den anstrengende gåturen eller sykkelferien på krevende veier var målet i år, er det godt å sette seg ned en liten stund på en tirsdag –

Da kan hverdagene være gode å vende tilbake til. Da kan du nok en gang begynne å drømme. Og planlegge. For neste år…

Drømme kan du gjerne gjøre selv om også årets ferie ble som forventet. Det er alltid fint å drømme.

Hverdagene kan brukes til så mangt. Nyt dem i all sin hverdagslighet. Og snart er det helg eller turnusfri! PER FLAKSTAD

FOTO: COLOURBOX

Veskedilla

Selv om oldemors skallebåndmønster er det store håndarbeidsmålet, må Veronica Lyngvær bare sy enda noen flere vesker. Hun får ikke nok.

TEKST: INGEBORG V RANGUL FOTO: LENE STAVÅ

Da det var slutt på røykingen, kjøpte Veronica Lyngvær symaskin og startet på beltevevingskurs til kofter. Datteren skulle konfirmeres og håndarbeidsinteresserte Veronica ville veve et belte til henne, i tillegg til å sy kofta, knytte sjalet og sy veska i farga reinskinn.

Siden hun har røtter fra Nesseby, er det mønster derfra hun velger.

– Dette håndarbeidet til kofter er steds- og noen er familiebundne, forklarer hun.

På kurset lærte hun å renne veven og å veve mønster. Beltet hun vever har et midtparti og to kanter som syes sammen for hånd, stives av og monteres på klede.

– To år brukte jeg på beltet. De ivrige bruker vel et par måneder, ler hun.

Veronica kikker ofte i en mønsterbok for å finne historien bak de ulike beltene. Boka er på samisk, et språk hun ikke helt behersker, men hun studerer bildene nøye.

Akkurat nå vever hun til seg selv etter et mønster hun likte veldig godt.

– Det morsomme er at når jeg satt og studerte mønsterboka, oppdaga jeg at det var et mønster

NAVN: Veronica Lyngvær

ALDER: 45 år

STILLING: Helsefagarbeider

FAMILIE: Gift og tre barn

BOSTED: Bjørnevatn i Sør-Varanger kommune

HOBBY: Vesker, veving, strikking og sying

oldemor brukte å veve, som jeg hadde falt for uten at jeg visste det.

Grindveven hun vever beltene på, kan tas med overalt. Foran TV-en, i hagen og bindes fast i et tre hvis det ikke er for mange mygg, eller den kan tas med på ferie.

Siden Veronica blir rastløs hvis hun ikke har et håndarbeid på gang, samtidig som hun liker å utfordre seg selv til å lære nye håndarbeid, kom hun over ei gruppe på Facebook som drev med veskesying.

Veronica kjøpte voksduk, og så hadde hun noe skai liggende, og vips, ble det veske. Deretter bestilte hun metalldeler og sydde enda flere vesker. Julegaven til moren var en veske i linstoff, sydd av bunadskjolen moren hadde da hun var elleve år.

– Det har ballet på seg.

Selv om hun eier 16 vesker og har sydd mange flere, solgt en del og gitt bort i gaver, får hun ikke nok.

– Nå skal jeg sy vesker med samiske motiv, som vevelæreren min skal forsøke å selge.

Og når vinteren kommer, da tas grindveven fram igjen. Oldemors mønster skal møte verden. *

Det har ballet på seg.

WOW - KUPP!!

SPAR UTROLIGE Kr. 944,- NÅ!!

BraVo BraVo

Den originale ™

7 PAK BH

NÅ Kun Kr. 57,- pr bh!

Den ultimate komfort BH!

Hver pakke inneholder 7 stk BH’er i fargene Hvit, Sort, Beige, Rosa, Blå, Rød og Lilla.

1.Ingen spiler og hekter.

2.Tilpasser seg kroppsformen din slik at bh-en alltid sitter perfekt.

3.Figurtilpasset, sømløs utforming.

4.Kan maskinvaskes, mister ikke formen.

5.Myke og elastiske skåler som gir perfekt støtte.

6.Bekvemt, vevd stretchmateriale med lang levetid.

7. Bredt og bekvemt bystebånd som løfter bysten uten spiler – aldri mer bh-bulker.

8.Brede skulterstropper avlaster skuldrene.

SOLGT I FLERE MILLIONER VERDEN OVER – NÅ ER DET DIN TUR!

LEVERES I

7 PAK! NÅ KUN Kr. 399,-

Kun Kr

57,pr BH!

INGEN STROPPER, SPILER ELLER HEKTER

NYHET I NORGE - KJEMPESUKSESS I RESTEN AV VERDEN! SPAR 100-LAPPER.

Dette er det unike, nye BH – konseptet som har befridd kvinner over hele verden fra ubekvemme BH-er. BH-en er utrolig behagelig, formende og støttende – du tror det ikke før du har prøvd den!

Uansett hvilken kroppsstørrelse du har, former denne BH-en bysten din perfekt og gir deg en naturlig og mer ungdommelig byste på et blunk, takket være sin unike konstruksjon. Aldri mer BH bulker – den gir deg til og med bedre kroppsholdning ved hjelp av det unike spesial–designede bakstykket. Det spesielle sto et er mykt, ærlett, bekvemt og svært elastisk, men gir allikevel perfekt støtte uten å miste fasongen. EN skål for størrelse B til E. Enkel å ta på og av. Bestill BH etter klesstørrelsen din. PRØV GRATIS!! Vi legger ved faktura i pakken, skulle du mot formodning ikke bli fornøyd returnerer du bare BH-ene til oss, og du skylder oss ingen ting! SÅ SIKRE ER VI PÅ AT

STØRRELSER: Velg størrelsen som tilsvarer klesstørrelsen din: S (34/36) M(38/40) L(42/44) XL(46/48) XXL(50/52) XXXL(54/56). Skålene er elastiske og passer for størrelse B, C, D, DD, E

7 BH’er i 7 lekre farger

PS! Ønsker du BraVo BH MED blonder eller innlegg ring oss eller se www.bravobh.no

BRUK DEN SOM “SOLTOPP”