Temahefte 06

KREATIV OMSORG YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 6-2006

INNHOLD YRKESFAGLIG TEMAHEFTE ▲ ▲ ▲ ▲ ▲ ▲ ▲ ▲ ▲

s s s s s s s s s

3: Berre ein liten blome 4: Til alle som trenger et løft 8: Humor og kunst gir nye erkjennelser 11: Etikk hele dagen 14: Hele livet i aktivitet 18: Musikk – et verktøy for helsearbeidere 22: Musikk vekker minner 24: Fabelaktige medarbeidere 27: Litteraturtips

Postboks 7003, St. Olavsplass – 0130 Oslo, tlf. 23 06 40 00, faks 23 06 44 07.

Ansvarlig redaktør: Johnny Daugstad, johnny.daugstad@fagforbundet.no. Prosjektleder: Karin Svendsen. Illustrasjoner: Karl Gundersen.

Dilemmaer: Siri Bøgh. Produksjon: Cox. Trykk: Aktietrykkeriet AS.

KOMMENTAR

Berre ein liten blome Helsepersonell har teke på seg ei krevjande rolle i jobben med å gje pasientar og hjelpetrengande best mogeleg medisinsk oppfølging og omsorg.

Både forsking og mange konkrete røynsle syner at det ikkje er så vanskeleg som vi trur, å få til kreativ omsorg. Ofte er det lite som skal til, men resultatet er stort.

Målet med dette temaheftet er å inspirere til ulike aktivitetar, og ikkje minst ønskjer vi at leiinga på institusjonar innan helse og eldreomsorg kan legge til rette for kreative idear og handlingar frå dei til-

sette. Vi treng oppegåande leiarar som er tydelige på at etiske verdiar veg like tungt som økonomiske.

Ein treng ikkje vere kunstnar eller musikar for å gje arbeidet med eldre eller fysisk- og psykisk sjuke eit løft i kvardagen. Mest handlar det om å møte den andre der ho er. Søren Kierkegaard sa det slik: «At man naar det i Sandhet skal lykkes En at føre et Menneske hen til et bestemt sted, først og fremst maa passe paa at finde ham der, hvor han er, og begynne der.»

På institusjonar med ambisjonar om å sjå og legge til rette for heile menneske er det oppnådd gode resultat gjennom enkle tiltak. Når menneske med demens får høyre den musikken dei likar, vert dei både trygge og rolige. Folk med psykiske lidingar har fått eit nytt liv gjennom terapiformer som nyttar maling, song, musikk eller drama. Eldre på sjukeheimar og eldresenter har fått eit meir stimulerande og sosialt liv gjennom danse- og kulturtilstellingar.

Psykodrama, kunst- og uttrykksterapi og musikkterapi er i ferd med å verte viktige metodar både i helsevesenet og i eldreomsorga. Desse profesjonane gjev viktig inspirasjon, men det viktigaste er kva den einskilde helsearbeidar gjer og kva dei overordna legg til rette for.

Kreativ omsorg treng ikkje vere så krevjande. Det er berre ein måte å tenkje på.

Kva er det den einskilde har bruk for?

Kva er det eg og kollegaene mine kan finne på?

Det å ta med ein blome frå hagen og setje på nattbordet til Nils, kan vere ei stor gåve. Karen likar å bli lest for frå lokalavisa, og Jens elskar å danse.

Alle er kreative, og dei fleste kan mykje dei ikkje har fått brukt i sin tradisjonelle og travle arbeidskvardag.

Om ein berre kunne lyfte hovudet over rutinar og stressande kav, kunne det føre til store endringar for dei tilsette sitt arbeidsmiljø og ikkje minst eit betre livsinnhald for dei som treng omsorga.

Kva er din ide?

KREATIV OMSORG 3

Johnny Daugstad

Til alle som trenger Kulturelle opplevelser, fysisk aktivitet og nye venner gir tilværelsen et løft. Også mennesker som har mistet mye, kan kjenne at livet fremdeles har mye å gi.

Tekst og foto: KARIN SVENDSEN

Fredag formiddag må han velge om han skal være med på andakten eller vanngymnastikken. Eller som Kaare Hagmansen selv uttrykker det: – Er det bedre at jeg sitter i kapellet og tenker på bassenget, enn at jeg ligger i vannet og tenker på Gud? Han får full støtte av presten når han velger svømmehallen.

4 KREATIV OMSORG

Aktivitet hver dag – Jeg gleder meg hele uka til vanngymnastikken, forteller Hagmansen. Den spreke 92-åringen sparer ikke på kreftene i svømmebassenget. Det gjør han heller ikke når han begir seg ut på dansegolvet sammen med sin faste dansepartner Gerd Skiaker på tirsdagskvelden, eller når han deltar på noen av de andre aktivitetene som Ammerudhjemmet boog kultursenter kan tilby beboere og naboer.

Ukekalenderen som er felles for hele huset, forteller om et mangfoldig aktivitetstilbud. I tillegg kommer alt det som skjer på den enkelte avdeling.

Kulturtilbudet er basert på at hele mennesket skal aktiviseres, og at et helt menneske består av kropp, sjel og ånd. Og Hagmansen er langt fra den eneste som benytter seg av og gleder seg over alle mulighetene.

et løft Lokalt møtested Hver tirsdag kveld er Ammerudhjemmet i Oslo fremfor alt et kultursenter og lokalt møtested. Da

er Ammerudhjemmet i Oslo fremfor alt et kultursenter og lokalt møtested.

kommer mellom 150 og 300 mennesker, de fleste utenfra, for å lytte til mer eller mindre kjente, men alltid habile, artister. Og ikke minst; de aller fleste lar seg friste ut på dansegolvet når Thorgrens eller andre spiller opp til dans.

Lederen for kultur og nærmiljø er fornøyd med at terskelen for å oppsøke Ammerudhjemmet ikke lenger er så høy for de som bor utenfor.

– Mange gamle er redd for å havne i en getto når de flytter inn på et sjukehjem. Det opplever de heldigvis ikke her, sier Nicolaisen og forteller om en eldre beboer som hadde møtt sin tidligere nabo her en tirsdags kveld.

– Det er klart det gjør noe med beboernes selvfølelse å se at tidligere naboer kommer hit for å hygge seg. Og at de kan invitere venner og familie til sitt nye hjem for å høre Arve Tellefsen eller Lisa Stokke som er her i kveld.

KREATIV OMSORG 5

▼

På tvers Noen av kulturtilbudene på Ammerudhjemmet går ikke bare til beboerne, men også til resten av lokalbefolkningen i Groruddalen.

– Vi ønsker å gi noe til alle mennesker som trenger et løft, sier kulturlederen ved Ammerudhjemmet, Rolf Nicolaisen. Han legger vekt på ikke å dele folk inn i grupper, men i stedet utvikle kulturtilbud som appellerer til beboere, deres pårørende, utviklingshemmede og funksjonsfriske.

På-tvers-arbeid kaller han det. Og synes det er fantastisk å se mennesker, som ofte ellers er henvist til hver sin bås, danne nettverk og gå på samme konsert og svinge seg etter samme musikk.

KULTURELLT MØTESTED: Hver tirsdag kveld

Marga Gavroilova.

Linda Svendsen.

Eva Saltrøe Engebrigtsen.

Helse i kultur At kultur er helsebringende, lever som en tverrfaglig overbevisning blant personalet og frivillige ved Ammerudhjemmet. Alle ansatte blir involvert i aktiviteter utover de rent pleiefaglige.

– Etter hvert som vi blir eldre, tømmes helsegryta vår, sier Nicolaisen. Tidligere var gryta fylt med både fysisk styrke og alt annet som en gang ga livsmot og -glede. Med årene mister de fleste av oss noen funksjoner, og vi mister familiemedlemmer og venner. Jo eldre vi blir, jo flere tap må vi gjennomleve.

– Men gode kulturelle og sosiale opplevelser gir et løft. Det er tydelig gjennom samtalene vi har med beboerne og besøkende. Etter en Elvis-kveld med Benny Borg var det en eldre dame som betrodde meg at dette var en opplevelse som hun kunne leve lenge på. Og vi vet jo at mange av dem som kommer innom her på tirsdagskvelden, går hjem igjen til et problematisk liv preget av savn og ensomhet. Da er det flott at de kommer hit og får påfyll, og at de kan se fram til neste tirsdag med nye artister og ny dans, synes kulturlederen ved Ammerudhjemmet.

Frivillig innsats Kultur og frivillig arbeid går ifølge Nicolaisen hånd i hånd ved Ammerudhjemmet.

– Vi er helt avhengig av de frivillige for at våre beboere skal ha anledning til å komme ned i atriet og delta i dansen. Pleierne på avdelingen har sjelden anledning til å følge beboerne ned, og enda mindre til å være sammen med oss hele kvelden.

Da er det godt at Ammerud er så godt integrert i

ETISK DILEMMA DEN ENE PASIENTEN ELLER ALLE? På omsorgssenteret er tiden kommet for ukens kulturelle hovedinnslag. Den allsidige og muntre presten Solveig har satt av en time til en liten preken, samt underholdning med gitar og allsang. Det er trofast oppslutning om kulturkveldene, og mange er allerede på plass i dagligstuen en god time før Solveig skal gjøre sin entré. Du og din kollega Eva går inn for å stelle Gudrun. Hun er 79 år, har nylig hatt slag og er plaget av depresjoner. Gudrun har dyna halvveis over ansiktet, stemmen er monoton og hun klager over at hun aldri får besøk, at dattera ikke bryr seg om henne, og at hun har smerter i armen. Eva foreslår at du, som har ansvar for kulturkvelden, ber Solveig bruke noe av tiden sin denne kvelden til å besøke Gudrun. Du ser for deg den forventningsfulle og takknemlige gjengen i dagligstua, og nøler. Hva gjør du?

6 KREATIV OMSORG

lokalmiljøet og har så lange tradisjoner på frivillig innsats. Om lag femten frivillige kommer hver tirsdag for å hente beboere på avdelingene, rydde til dans, servere og være sammen med dem hele kvelden.

Nye krefter – Vi må slutte å si at vi ikke har tid til kultur, mener Eva Saltrøe Engebrigtsen, sjukepleier og fagansvarlig ved Ammerudhjemmet.

– Det er et lederansvar å rydde tid og rom for helsebringende aktiviteter, slår hun fast.

Hennes erfaring fra Ammerud er at aktivitetene ikke tapper personalet for krefter, men tvert imot gjør arbeidsplassen mer spennende. Og ikke minst: Beboerne får det bedre når dagene fylles med muligheter og ikke bare et stort tomrom. Hun serverer gjerne ei solskinnshistorie for å illustrere at arbeidet går lettere for pleierne når beboerne får det bedre.

– Jeg kjente ei dame som var utrolig søt og blid hele dagen – bortsett fra ved morgenstellet. Da satte hun seg alltid til motverge. Helt til en pleier kom på å spille opera for henne. Det viste seg at det var det som skulle til for at morgenstellet ble vendt fra konflikt til en trivelig og langt mer harmonisk stund.

Mer spennende jobb Fagansvarlig ved Ammerud er overbevist om at alle har noe å by på.

– Og hvis de byr på mer enn det selvfølgelige, blir arbeidsplassen mer interessant. Plutselig ser du ikke bare en hjelpepleier, men også en hobbymaler eller amatørkonditor i kollegaen din.

Men Saltrøe Engebrigtsen er fullt klar over at det ikke bare er å sette i gang og bruke alle sine talenter i jobben.

– Personalet trenger kompetanseheving for å ta i bruk andre sider ved seg selv enn de som tradisjonelt kommer fram.

Derfor har Ammerudhjemmet og de fem andre sjukehjemmene til Kirkens Bymisjon i Oslo sammen opprettet en kulturarbeiderskole for de ansatte. Om lag 180 pleiere har gjennomført et fire dager langt kurs her.

Meningsfylte aktiviteter Ammerudhjemmet har to ergoterapeuter og to fysioterapeuter i til sammen 3,5 stillinger. De kvalitetssikrer den fysiske stimulering på hver enkelt avdeling.

I tillegg underviser de alle pleierne, og da spesielt fysiokontakten, på hver avdeling. Hver uke leder de fellestrimmen, drop in-treningen og vanngymnastikken for beboerne.

Dagavdelingen er et tilbud til hjemmeboende eldre som ikke har mulighet til å bruke dagsenteret.

– Det fungerer som en forlengelse av ulike rehabiliteringsopplegg med vekt på sosialt samvær og meningsfulle aktiviteter, forteller ergoterapeut Linda Svendsen og fysioterapeut Marga Gavrailova.

Livet har mer å by på – Vi går på turer og underviser blant annet i aktiv livsførsel og ernæring. De som får dette tilbudet, har som regel nylig vært utsatt for funksjonstap. Vi hadde for eksempel ei dame her som hadde måttet amputere det ene beinet. Hun var svært fokusert på tapet, og fant lite å glede seg over. Etter en tid med ulike aktiviteter lærte hun å male på silke. De vakre silkeskjerfene hennes ble tegnet på at livet hadde mer å by på enn det beinet hun hadde mistet.

Brukerne av dagavdelingen trenger også å knytte nye sosiale bånd.

– Det gjør de her, og de inviterer ofte hverandre.

Dessuten prøver vi å forberede dem på tida som kommer etter at de er ferdige her for at de fortsatt skal ha et aktivt liv, sier Svendsen og Gavrailova.

– Og når de først har vært her og deltatt på fellesarrangementer, ser vi dem gjerne igjen på fellesturer og tirsdagskveldene.

Kulturarbeiderskolen For å kunne lykkes i å etablere og utvikle et godt kultur- og frivillighetsarbeid, trengs kunnskap, eierskap og entusiasme fra medarbeiderne. Utdanning, trening og veiledning er avgjørende for å oppnå dette.

Avdeling aldring og kultur i Kirkens Bymisjon har etablert sin egen Kulturarbeiderskole. Her formidles verdien av å integrere kultur-, frivillig- og nærmiljøarbeid i faglig tenkning og i arbeidshverdagen. Målet er å stimulere medarbeiderne til å se beboeren som et helt menneske.

Kulturarbeiderskolen skal stimulere til et helhetlig møte mellom de ansatte og de eldre.

Kulturarbeiderskolen består av fire samlinger på hver seks timer.

Dette er et tverrfaglig tilbud som går til alle yrkesgrupper på en eldreinstitusjon.

Kilde: Impulser Håndbok i kulturarbeid på eldreinstitusjoner Rune Aarbø Reinaas (red) Kirkens Bymisjon Oslo 2004

KREATIV OMSORG 7

Humor og kunst gir nye Kunst- og uttrykksterapi kan by på mange veier til ny innsikt og endring. Metoden bruker og styrker deltakernes kreative og sterke sider.

Tekst: KARIN SVENDSEN Foto: ERIK SUNDT

Britt Arnestad.

Faste rammer Denne eller liknende oppgaver blir gitt hver gang terapigruppa kommer sammen. En fast ettermiddag i uka, året rundt møtes åtte deltakere og to terapeuter.

Gruppa har eksistert i snart ti år, men med jevnlige utskiftninger, for ingen av deltakerne er med i mer enn tre år.

– Møtene har en fast struktur, og de fysiske rammene er faste. Forutsigbarhet er alfa og omega for å skape trygghet og grunnlag for behandlingen, mener Kjell Stapnes Johnsen og Britt Arnestad. De er begge utdannet kunst- og uttrykksterapeuter etter utdanningen som henholdsvis psykiatrisk sjukepleier og fysioterapeut. Nå arbeider de ved Drammen DPS (Distriktspsykiatrisk senter).

Det to timer lange møtet begynner gjerne med at alle ti sitter i en ring og lytter til musikk før terapeutene åpner for at deltakerne kan fortelle om hvor de nå befinner seg. Resten av tida styrer terapeutene i tråd med de behovene som kommer fram i løpet av denne kjente inngangen.

Styrke det friske Kunst- og uttrykksterapi er en metode som gjør det mulig å arbeide på mange forskjellige måter. Deltakerne henter derfor informasjon, symptomer og

8 KREATIV OMSORG

styrke langs utallige veier. Og hver enkelt deltaker har sitt unike materiale å arbeide med. Om forutsigbarhet er aldri så viktig, er derfor uforutsigbarheten og variasjonene likevel store.

– Uansett hvilken uttrykksform vi velger, gir den informasjon både om symptomer og ressurser hos deltakeren. Vi fokuserer på og prøver alltid å styrke det friske, sier Stapnes Johnsen og Arnestad. For å forklare mangfoldigheten i terapiformen, gir de et eksempel.

– En bevegelse kan kanskje brukes for å lage et maleri. Deretter kan deltakerne skrive et dikt om bevegelsen eller maleriet. Diktet kan videre danne utgangspunkt for å skrive en fortelling, som i sin tur kan danne utgangspunkt for et skuespill.

Spontanitet Terapeutenes repertoar er stort, og mange oppgaver gir rom for humor i tillegg til refleksjon og erkjennelse. Et eksempel på hvordan ukjente sider ved deltakerne kan komme fram, er å invitere til dialoger hvor det ikke er lov å si noe som er sant. To og to deltakere intervjuer hverandre, alle svar skal være blank løgn. Og det er lett å forestille seg at i denne type øvelse er det rikelig plass for lekenhet og spontanitet.

– Terapi skal være festlig, mener Stapnes Johnsen, og minner om at deltakerne arbeider hardt og bruker mye tid i gruppa.

Men rollespillet hvor deltakerne konsekvens oppgir fiktive data, er ikke bare morsomt.

– Uansett hvor mye vi lyver, henter vi stoffet og informasjonen innenfra et sted. Derfor er svarene våre, på tross av alle løgnene, fulle av informasjon om hva som rører seg i oss og hvem vi er.

▼

Kjell Stapnes Johnsen.

– Er det en bevegelse i kroppen din, «Espen»?

Det er det. Espen kjenner etter før han hever seg opp på tå og strekker armene oppover. De sju andre deltakerne og de to terapeutene i ringen følger Espen i hans bevegelser. Terapeut Kjell Stapnes Johnsen sender oppgaven videre til nestemann i sirkelen.

– Utfordringen er å kjenne hvilken bevegelse kroppen har behov for, ikke hva hodet tror kroppen trenger, forklarer kunst- og uttrykksterapeuten.

erkjennelser

Trommer fram energi De aller fleste som kommer til DPS, trenger å få styrket evnen til kontakt med sine egne følelser. Sinne er for eksempel for mange en forbudt følelse, og dermed vanskelig å vedkjenne seg.

– Men en del av våre brukere har mye å være sint for. Når de ikke får utløp for det, setter følelsen seg som en verkebyll i kroppen, sier terapeutene.

Fordi det er høye terskler for å komme i kontakt med en del følelser, jobber kunst- og uttykksgruppene ofte indirekte.

– Det kan være lettere å lage en figur som formidler mine følelser enn at jeg selv gjør det.

For å redusere terskelen til å gi uttrykk for en følelse, er terapeutene tydelige på å akseptere det som kommer opp.

– For noen av deltakerne kan det være vanskelig for eksempel å innrømme trøtthet. De har kanskje strukket seg hele livet, og verken andre eller de selv har tillatt hvile. Som regel lar vi folk være der de er. Det er lov å være trøtt. Kanskje tilbyr vi en madrass slik at brukeren kan delta i en avslappende posisjon. Eller vi tar fram trommene og henter energi fra dem. Uansett anerkjenner vi at deltakeren har fått kontakt med følelsen av slitenheten. I blant kan det være et stort framskritt.

Styrer selv Arnestad og Stapnes Johnsen anbefaler andre som arbeider med mennesker, til å ta i bruk ekspressive uttrykk.

– Men jeg tror ikke det er mulig å gjøre en god jobb uten utdanning, eller i hvert fall veiledning fra en som har tatt utdanning i kunst- og uttrykksterapi, sier Stapnes Johnsen.

10 KREATIV OMSORG

En terapeut får alltid en sterk posisjon i brukerens liv, og en skal trå varsomt for ikke å overskride noen grenser.

– Det handler blant annet om å evne å stille seg selv på vent. En ukyndig intervenerer gjerne for tidlig. En god terapeut er mer tålmodig og overlater mer av behandlingen til brukeren selv.

Hver sin hverdag Deltakerne i enhver gruppe er vidt forskjellige. Variasjonene er omtrent like store som i verden utenfor.

– Noen har med seg en tung bagasje fra tidlig barndom, mens andre plutselig har kommet i en livskrise som de trenger hjelp til å komme seg ut av, forteller Arnestad.

Slik gjenspeiler enhver gruppe mer eller mindre verden der ute. Og målet er at de gjennom terapien får hentet ut så mye av egen styrke at de etter en periode med kunst- og uttrykksterapi har det bedre også når de vandrer ut av DPS og utenfor de faste rammene der.

Den hverdagen de går tilbake til, er svært forskjellig fra deltaker til deltaker. Noen lever i en familie og har fast jobb, mens andre skal klare å stå opp og stelle seg hver dag, helt alene.

Uansett hvilken tilværelse de beveger seg i, håper og tror kunst- og uttrykksterapeutene at de etter en periode i terapi har fått med seg en ballast som gjør dem bedre rustet.

– Terapitimen avsluttes derfor med at deltakerne oppfordres til å kjenne etter hva de har hentet. Håpet er at deltakerne hver gang har funnet nye ressurser i seg selv, og at de er kommet ett skritt videre i arbeidet med å bruke sin egen styrke, sier Arnestad og Stapnes Johnsen.

AKTUELL VITEN – Omsorgsverdiene våre er ikke mer verdt enn den kraft vi gir dem, sier Marie Aakre. Kreftsjukepleieren insisterer på at hver eneste hjelper har ansvar for å følge hjertets stemme.

Tekst: KARIN SVENDSEN

Etikk hele dagen

Det viktige møtet Marie Aakre har mange brannfakler, og de kommer på løpende bånd når hun snakker til deltakerne på KrativOmsorg 2006.

– Jeg arbeider med etikk på heltid, forteller leder av Faglig etisk råd i Norsk Sykepleierforbund.

– Det gjør dere også, legger hun til og lar påstanden synke inn i forsamlingens 200 deltakere.

Kreftsjukepleieren ved St. Olavs Hospital i Trondheim innprenter forsamlingen om at etikk utspiller seg i ethvert møte mellom mennesker. Og at det er i disse møtene vi forvalter verdier – ikke bare økonomiske, men også etiske.

De 200 helsearbeiderne blir oppfordret til å tenke over og kjenne etter hvilke verdier som er

styrende på deres arbeidsplass og i deres hverdag på jobb.

– Er det noe utenfor deg selv, eller følger du hjertets stemme i møte med andre mennesker, spør hun, og minner om foredragets tittel Pengene eller livet: – verdier og etikk i faresonen.

Tydelige ledere De store yrkesgruppene innen helsesektoren har alle sine yrkesetiske regler. Det har også mange arbeidsplasser. Men om de bare henger pent innrammet på veggen, gjør de liten nytte.

– Det er en utfordring å forankre de etiske verdiene blant alle ansatte, sier Aakre.

– Bare da blir de verdifulle.

Men for at de etiske verdiene skal bli forankret og få betydning i den praktiske omsorgen, må de ansatte snakke om sine felles verdier.

– En av mine brannfakler er tydelige ledere. Vi trenger mange flere av dem. Vi trenger normative ledere som er tydelige på at de etiske verdiene alltid er et aktuelt tema, og at de veier like tungt som de økonomiske verdiene.

Hvordan gjør vi etikk?

Alle som arbeider innen helsesektoren, har mange felles ord om helhetlig pleie, respekt for pasienten, medbestemmelse og likeverd.

– Men hvordan gjør vi det? Hvordan gjør vi respekt for en uteligger eller et annet menneske som er forskjellig fra oss, spør Aakre og nevner et eksempel fra sin egen praksis.

– Vi fikk inn en ung, narkoman mann. Han var

KREATIV OMSORG 11

▼

Tilstanden var forverret. Hun måtte komme ned på sjukehuset med en gang. En halv time seinere møtte hun en sjukepleiers hjelpeløse blikk og skjønte at hun hadde kommet for seint. Hun så på sin mor for siste gang før hun snudde og gikk tilbake gjennom korridoren og fant heisen. Nede i vestibylen passerte hun andre pleiere, pasienter og besøkende med et håpløst rop på mamma. Hun var 16 år og på vei hjem til to småsøstrer for å fortelle at mamma likevel ikke ville komme hjem igjen. Der og da kjente hun hvor grenseløs ensomheten kan være.

Det er den dagen jeg tenker på mens jeg hører Marie Aakre. En gammel sorg blir igjen levende.

Jeg blir trist, men også takknemlig for at det finnes mennesker med hennes innsikt og engasjement.

engstelig og svært urolig. Vi gjorde alle så godt vi kunne for å skape en hyggelig atmosfære rundt mannen. Men han svarte med aggressivitet da vi gjorde rent og pyntet med blomster og blonder på rommet hans. Han var ubegripelig avvisende. Helt til vi innredet rommet slik han, og ikke vi, kunne føle seg hjemme. Vi kuttet ut overdreven pynting og rengjøring, og vi erstattet senga med en madrass på golvet. Når han trengte noen å snakke med, kunne en av pleierne sette seg ned eller legge seg ved siden av ham. Slik falt han til ro.

Omsorgens handlingsrom Helsevesenet trenger penger, men penger er ikke nok for å skape god omsorg. Marie Aakre mener vi bør øke vår etiske kapital, at vi skal strekke oss etter våre etiske mål.

– Alt kan ikke telles. Vi teller penger, men ikke alle verdier kan telles. På St. Olavs har de sjukeste pasientene 4,2 liggedøgn. Dette tallet skal ned i 3.

Hva da med det etiske handlingsrommet og verdier som helhetlig omsorg og medbestemmelse?

Kreftsjukepleieren avviser ikke økt effektivitet i helsesektoren. Men hun spør seg om vi bare skal måle timer, penger og liggedøgn – eller om effektivitet også skal si noe om kvaliteten som blir levert.

Barmhjertighet Ordet barmhjertighet var lenge ute av både sjukepleiernes og legenes yrkesetiske retningslinjer. Nå er ordet kommet tilbake.

– Men hvordan gjør vi barmhjertighet? Hvordan gjør vi empati?

Aakres eget svar er at pleiere må involvere seg.

– Trå nær. Meld deg inn i de vanskelige situasjonene og føl med dem som har det vondt. Gi nærhet og trøst. Og blir det for tøft, må du få veiledning etterpå.

– For det å være menneske, er ikke å være autonom. Det er tvert imot å være avhengig av andre.

Rom for sorgen Etter hennes vandring mellom muligheter, valg og dilemmaer på for eksempel en kreftavdeling, håper jeg at Marie Aakre og andre pleieres engasjement har bedret og fortsetter å bedre flest mulig avdelinger.

Jeg spør meg selv: Er det slutt på at tausheten omslutter en døende mor og hennes barn. Er det noen som hjelper henne, lider med henne og følger henne ut av dette livet. Kan en mor som må forlate ungene sine i dag, være trygg på at andre voksne gir rom for barnas sorg og sinne.

Og jeg spør meg selv: Ville vi tre søstrer vært mer harmoniske og mindre kompliserte om noen hadde sett vår lengsel. Kunne jeg selv vært en bedre tenåringsmor. Og hadde jeg selv møtt mennesker i nød på en bedre måte om noen hadde kommet meg i møte den dagen og dagene som fulgte.

Men sånt kan ikke telles.

ETISK DILEMMA KREVENDE TRAUME KREATIVOMSORG 2006 Fagforbundet og LHL (Landsforeningen for hjerte- og lungesyke) har nylig arrangert en samling for helsepersonell fra hele landet. Et omfattende program med en rekke spennende innledere bidro til at deltakerne ble sittende igjen med mange nye inntrykk, og ikke minst ideer og forslag til innhold og utforming av egen arbeidsplass.

Blant innlederne var foruten Marie Aakre, også lege og musikkterapeut Audun Myskja, designer Barbara Hagen, Mari Edvardsen med terapihunden XO, samt teaterregissør Elin Hassel Iversen, kreftsjukepleier Frøydis Høyem og seksjonssjef i Kreftforeningen, May Næss.

200 deltakere fordelt på fire grupper besøkte Montebello-senteret og Hospice Sangen. Støtte fra Helse- og omsorgsdepartementet, LHL og Fagforbundet har gitt muligheten til å gjennomføre KreativOmsorg.

Fagforbundet, seksjon helse og sosial håper å gjennomføre en tilsvarende samling også neste år.

Du jobber som sjukepleier i hjemmetjenesten. Mot slutten av din travle arbeidsdag skal du opp til Oddvar, en jovial, gammel krigsseiler på 85 år, med medisiner. Etterpå venter et par pasienter til før dagens stafett er over. Alle oppgaver er nøye beskrevet og avtalt for hver pasient. Alle avvik skal meldes bestillerkontoret.

Hos Oddvar stopper imidlertid tiden på et underlig vis opp for deg. Du låser deg inn som vanlig, men ansiktet som møter deg, er annerledes i dag. Det forteller om smerte og angst. Oddvar, som vanligvis klarer å holde både seg selv og leiligheten i en stand som han trives med, lukter nå av alkohol, og han sitter ubarbert og svett i en rotete stue. Datoen er 9 mai 2005. Nyhetsbildet de siste to dagene har vært dominert av 60-års jubileet for frigjøringen.

Hva tenker du? Hva sier du? Hva gjør du?

AKTUELL VITEN

Hele livet i aktivite Det er aldri for sent å begynne med mosjon eller trening. Menneskekroppen blir tvert imot mer avhengig av aktivitet etter hvert som den eldes.

Tekst: Astrid Bergland, førsteamanuensis ved Avdeling for helsefag, Høgskolen i Oslo

Ikke dø pent brukt Eldre i sykehjem er skrøpelige. Skrøpelighet kjennetegnes av mange sykdommer, funksjonssvikt og liten reservekapasitet. Evans (1) påpeker at på grunn av den lave funksjonsstatusen og den høye forekomsten av kroniske sykdommer, er det ingen i befolkningen som har mer nytte av trening enn eldre. Ingen grunn til å dø pent brukt!

Med alderen reduseres utholdenheten med ca en prosent pr år. Det er for øvrig stor variasjon. Denne reduksjonen er mindre hos fysisk aktive. Tilsvarende kan muskelstyrke bevares med aktivitet høyt opp i årene. At en som gammel har bevart god kondisjon og muskelstyrke, får konsekvenser for funksjonsevne og for hvordan en person kommer seg etter sykdom.

Med andre ord og litt forenklet: Tren deg funksjonsmessig yngre!

14 KREATIV OMSORG

ETISK DILEMMA TIL DITT EGET BESTE Anna er 74 år, hun lider av diabetes, leddgikt og angina, og bor hjemme i sin egen leilighet. Hun har hjemmehjelp og hjemmesykepleie, og blir kjørt til eldresenteret tre ganger i uken. Anna deltar ivrig på eldresenterets aktiviteter, da særlig håndarbeid, sosialt samvær og kortspill. Hun har problemer med å bevege seg for egen hjelp. Hjemmesykepleier Ida ser at hun har dårlig blodsirkulasjon i beina. Hun viser Anna hvordan hun kan bevege beina for å øke blodomløpet, og foreslår øvelser hun kan utføre selv, men disse ser ut til å prelle av på Anna. Ida tar kontakt med deg som leder av dagsenteret, og foreslår at du prøver å få Anna med i den nye trimgruppa som kommunefysioterapeuten har startet for bevegelseshemmede eldre. Anna har imidlertid «aldri likt gymnastikk», og «har slitt nok her i livet» med en anstrengende jobb som kokk på storkjøkken. Når du foreslår deltakelse i trimgruppa, møter du sterkt motstand hos Anna, ja, hun uteblir faktisk ved neste planlagte besøk på senteret. Hva tenker du? Hva gjør du?

Aktivitet styrker psykisk helse Regelmessig fysisk aktivitet reduserer fysiologiske aldersforandringer, bidrar til mentalt velvære og hindrer funksjonshemning (2). Noen studier poengterer

▼

Mennesker er skapt for å bevege seg og å bli beveget, uansett alder. Aldring er en livslang prosess som innebærer kroppslige forandringer. Å leve betyr å legge liv til årene og år til livene. Hverdagslivet er det liv vi lever hver dag. Formålet med fysisk aktivitet er å støtte mennesket til å ta hånd om eget hverdagsliv og til å oppleve velvære.

Fysisk aktivitet har gunstig effekt på mennesker uansett alder. Det er aldri for sent å begynne! Fysisk aktivitet har i seg selv ingen eller meget få bivirkninger hvis den foretaes med omtanke og tilpasses den enkelte. Selv om yngre individer kan få behov for gjenopptrening etter sykdom eller ulykker, stiger behovet for gjenopptrening med alderen, alene av den årsak at konsekvensene av sykdom og ulykker innebærer større påvirkning på fysiologi og funksjonsevne.

AKTUELL VITEN

et

KREATIV OMSORG 15

at fysisk aktivitet spiller en viktig rolle for å mestre milde til moderate mentale funksjonsforstyrrelser, spesielt angst og depresjon (3). Paluska & Schwenk (3) peker på at fysisk aktivitet ved mental uhelse er en viktig behandlingsform som er for lite brukt sammenlignet med farmakologisk behandling og psykoterapi.

Mennesker med mentale helseproblemer utgjør en viktig gruppe hvor fysisk inaktivitet kan bidra til økt sykelighet og økt forbruk av helsetjenester (3). Analyser viser at klinisk deprimerte menn og kvinner i alle aldersgrupper får redusert sine depressive symptomer ved trening (4, 5). Studier viser at økt fysisk aktivitet reduserer depresjon (6-9). Styrketrening reduser depressive symptomer og øker tillit til egen mestring (10, 11). Reduksjon av depressive symptomer og økt tillit til egen mestring har positiv effekt på funksjonen (12).

Valg av fysisk aktivitet for å bedre psykisk helse Når man skal trene med eldre mennesker, er det spesielt viktig å finne fram til metoder som er akseptable for dem, som oppleves som meningsfulle og morsomme. Aktiviteter som kan gjøres innendørs, og som ikke krever mye verken for treneren eller pasientene, er å foretrekke. Studier i norske sykehjem har vist at det lar seg gjennomføre å aktivisere pasienter i minst en halv time hver dag i sykehjem.

King (13) peker på tre faktorer av betydning for eldres deltagelse i fysisk aktivitet: 1) personlige karakteristika 2) programmet 3) omgivelsene.

Programmet må ha en sosial komponent (13). Et problem med å bruke fysisk trening som tiltak for depresjon, er motivasjon til å fullføre de første treningsøktene (14). Til tross for den positive effekten av å være aktiv, er det ikke lett å få de eldste til å bli mer aktive og forbli aktive (15). Eldre som har deltatt i et treningsprogram, faller ofte tilbake til inaktive vaner etter at programmet er avsluttet (16,17). Halvparten av de som starter med et fysisk aktivitetsprogram, slutter med programmet innen de første seks månedene uavhengig av hvilken aktivitet som velges (18).

Valg av treningsmetoder Netz and Wu (19) viser til at utholdenhetstrening er best, fulgt av styrketrening, med hensyn til effekt på psykologisk velbefinnende. Paluska og Schwenk (3) viser til at et daglig treningsprogram av moderat intensivitet er like effektivt i å forbedre generell helse som program med høy intensivitet. Siden mange med mentale problemer misliker trening av høy intensivitet, anbefales trening 30 minutter daglig av moderat intensivitet de fleste ukedagene for å få bedre oppfølging underveis og for at vedkommende fortsetter på egen hånd etter programslutt. Både trening av utholdenhet, styrke og fleksibilitet er sentralt.

Ifølge Meyer og Brooks (20) har utholdenhetstrening god effekt på depressive symptomer. Det betyr at pasientene skal ha gangtrening ute eller inne, hvis mulig i trapp hver dag, evt. reise og sette seg fra stol og lignende. Forskning viser at gange er den mest populære fysiske aktiviteten for eldre over 60 år (21).

Lautenschlager et al. (21) anbefaler i tillegg balansetrening, styrketrening og bevegelsestrening. Trening av moderat grad (60 prosent av maksimal puls) synes å være det mest gunstige for å bedre stemningsleie (22, 23). Aktiviteten kan derfor være rask gange. De fleste kan fortsatt konversere i denne hastigheten uten å miste pusten. Tjue minutter gange er tilstrekkelig til å bedre stemningsleie i to undersøkelser (24).

Hyppig trening gjør at intensiteten kan være lavere, for eksempel er to til fire ganger per uke gunstig (20). Den første uken skal man være overbærende dersom noen ikke klarer å følge opp treningen for å sikre at pasientene følger opp senere. En treningsøkt kan erstattes med en spasertur. Gruppetrening anbefales for mennesker som er deprimert. Den viktigste begrunnelse for trening er å bidra til å opprettholde funksjon og en følelse av velvære hos beboerne. Øvelsesprogram bør ha basiskomponenter av fysisk form presentert i tabell 1.

AKTUELL VITEN TABELL 1. SENTRALE KOMPONENTER I ØVELSESPROGRAM FOR ELDRE I SYKEHJEM (23-25) ØVELSESKOMPONENT

GJENNOMFØRING

Oppvarming

Varighet 10-15 minutter. Inkludere bruk av store muskelgrupper og starte langsomt.

Styrketrening

Fokus på store muskelgrupper. Bruke tyngdekraft, strikk av forskjellig tykkelse og elastisitet eller vektmansjetter som motstand. Gjennomføre 10-15 repetisjoner av hver øvelse. Beregn flere uker for tilvenning.

Når 15 repetisjoner utføres med letthet, øker motstanden.

Trening av balanse og koordinasjon

Tren i ulike stillinger og på ulike bevegelser.

Balansen utfordres gjennom å strekke seg, forflytte seg , skifte retning og tempo på bevegelser, lukke øynene, og gjennom å sitte/stå/gå på mykt underlag og forsere hindringer.

Tren på å gjenvinne og å opprettholde balansen.

Øvelser i vektbærende stilling

Finn stillinger hvor personen tar helt eller delvis vekt gjennom de lange rørknokler i kroppen.

Utholdenhetstrening

Gange og lignende

Bevegelighetstrening

Opprettholdelse av bevegelighet ved å bevege gjennom hele bevegelsesbanen. Økning i bevegelsesutslag ved systematiske tøyninger over tid.

REFERANSER 1. Evans WJ. Exercise training: guidelines for the elderly. Med Sci Sports Exerc 1999; 31: 12-7.

2. Singh Fiatrone MA, Exercise and aging. Clinics in Geriatric Medicine 2004; 20:201-221.

3. Paluska SA, Schwenk TL. Physical Activity and Mental Health. Sports Med 2000; 3. 167-180.

4. North TC, McCullagh P, Tran ZV. Effect of exercise on depression. Exerc Sport Sci Rev 1990; 18: 379-415.

5. Craft LL, Landers DM. The effect of exercise on clinical depression: a metaanalysis. Med Sci Sports Exerc 1998; 30 Suppl5: S117.

6. Ruuskanen JM, Ruppila I. Physical activity and psychological well-being among people aged 65 to 84 years. Age Ageing 1995; 24: 292-296.

7. Hassmen PN, Koivula N, Uutela A. Physical exercise and psychological wellbeing: a population study in Finland Prev Med 2000; 30: 17-25.

8. Mather AS. Effects of exercise on depressive symptoms in older adults with poorly responsive depressive disorders. Br Journal Psychiatry 2002; 180:411415.

9. Biddle S, Faulkner G. Psychological and social benefits of physical activity.

In Active Aging (edited by KM Chan, W Chodzko W Frontera and A Parker) s.

89-164. Hong Kong Loppincott, Williams & Wilkins, 2002.

10. Singh N, Fiatarone Singh M. Exercise and depression in the older adult. Nutr Clin Care 2000; 3:197-208.

11. Singh N, Clements K, Fiatarone Singh M. The efficacy of exercise as a long-term antidepressant in the elderly: a randomized controlled trial. J Gerontol: Med Sci 2001; 56A M1-8.

12. Laukkanen P, Era P, Heikkinen R-L, Suutama T, Kauppinen M, Heikkinen E. factors related to carrying out everyday activities among people aged 80. Aging Clin Exp Res 1994; 6: 433-43.

13. King A C(2001). Intervention to promote physical activity by older adults.

Gerontology 2001; 56A: 36-46.

14. Kjellman B. Indikatoiner finns för astt fysisk aktivitet har terapeutisk effekt vid depression. Läkartidningen 2005; 102: 312-314.

15. Resnick B og Spilbring AM. The factors that influence exercise behaviour in older adults. Journal of Gerontological Nursing, 2000;26:34-42 16. Robinson JI, Roger MA. Adherence to exercise programmes: reommendations.

Sport Med 1994; 17: 39-64.

17. Rhodes RE.;Martin AD, Taunton JE, et al. Factors associated with exercise adherence among older adults: an individual perspective. Sport Med 1999; 28: 397-411.

18. Yeung RR. The acute effects of exercise on mood state. J Psychosom Res 1996; 2: 123-41 19. Netz Y, Wu M-J Becker BJ, Tenenbaum G. Physical activity and psychological well-being in advanced age: A meta-analysis of interventoin studies. Psychology and Aging 2005; 20: 272-284.

20. Meyer T, Broocks A. Therapeutic Impact of Exercise on Psychiatric Diseases.

Sport Med 2000; 30: 269-279.

21. Lautenschlager NT, Almeida OP, Flicker L, Janca A. Can physical acitivity improve health in mental health of older. Annals of General Hospital Psychiatry, 2004: 3 22. Tate AK , Petruzzello SJ. Varying the intensity of acute exercise: implicatyions for change in affect. J Sports Med Phys Fitness 1995; 35:295-302.

23. Slentz CA, Duscha BD, Johnson JL. Effects of the amount of exercise on body weight, body composition, and measures of central obesity: STRRIDE—a randomized controlled study. Arch Intern Med 2004; 164: 31-39.

24. Hansen CJ, Stevens LC, Coast JR. Exercise duration and mood state: how much is enough to feel better? Health Psychol. 2001; 20:267-275.

25. Pollock ML, Graves JE, Swart DL et al.. Excercise training and prescription for the elderly. South Med J 1994, 87: S88-95.

26. Skelton DA, Beyer N. Exercise and injury prevention in older people. Scand J Med Sports 2003; 13:77-85.

27. Helbostad JL. Fysisk trening av sykehjemsbeboere- har det noen hensikt? Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125 1195-1197.

KREATIV OMSORG 17

Musikk – et verktøy for Jeg har nå arbeidet i flere år med tilpasning av musikktiltak på sykehjem, og går aldri trett av å se hvordan musikk kan hjelpe de eldre med å finne livskraft og lindring.

Av AUDUN MYSKJA, overlege og prosjektleder

Trampa på gassen og lätta anker sett innunder pannan fyr med svällande sägel og fyllda tanker drar vi ut på eventyr.

Og ut på eventyr drar vi. I musikkstunden kan vi uten hindringer dra til Amsterdam, der tulipanene blomstrer når det går mot vår, til Capri, der jeg så henne komme, til barndommens Nord-Norge, der vi kan gjenoppleve Nordlandsnetter. De kommer på rekke og rad.

Fysioterapeuten marsjerer hemningsløst med overtydelige armer og bein for å få de eldre med. Og lykkes over all rimelig forventning. De fleste blir sittende – foreløpig. Men hender slår mot hverandre i rimelig god takt, og det rykker i dansefoten. Pleierne har mange å se til og må fordele seg nøye mellom posten og musikkstunden. Det er ofte de dårligste beboerne som ikke er med. De tolv beboerne som er med i dag, er en rimelig sammensveiset gruppe som stort sett omfatter de fysisk og emosjonelt mest aktive beboerne. Men rullestolene trilles også inn. Det levde livet, personligheten, trer fram. Pleierne sier at noe av det de verdsetter mest med musikkstunden, er at de skjønner mer av den enkelte beboer: Hvem de er, hvordan de har blitt slik de er, hvilke krefter som har formet dem. Denne forståelsen hjelper dem også til å roe dem i kritiske situasjoner og gi hver enkelt beboer det som trengs.

Hjørdis er en av de nyeste i avdelingen, en nordlending med store drømmende øyne og en slank kropp med mye sevje i behold. Hun er der når jeg byr henne opp og føyer seg mykt og elegant etter mine klumsete dansetrinn, skolert i alle former for fridans, men ikke vals eller foxtrot. Det er derimot Hjørdis.

Hodet svikter, språket svikter, men kroppen husker

▼

La oss hoppe inn i en typisk musikkstund: Det er fortsatt sol ute, selv om august er i ferd med å bli erstattet av september, med det første stramme høstdraget i lufta. De beboerne som ikke klarer å stabbe seg ut med en pleier eller en stokk i hånda, er blitt trillet ut i rullestoler, og sitter og venter på at Anders skal komme ut med sitt portable keyboard.

I dag er kulturleder og musiker Anders Rogg litt sent ute, og jeg setter beboerne i gang: Har dere lyst på en sang? «Jaa», kommer det fra åtte-ti struper.

Sangen er de blitt vant til på Vålerenga, og den er blitt sikringskost. Sangstundene forventer de, og de klager når sangtimene blir borte. «Nå er`e lenge siden du har vært og sunget. Ka`kke du komme og ta en sang snart`a», hører jeg ofte når jeg går forbi beboere i korridorene.

«Liker dere å synge?» spør jeg.

«Uten musikken, da ville vi dø, da,» sier Gunda.

Hun sitter og vogger i stolen. Anders har ikke kommet enda. I ventetiden tar vi et impromptu jeg gikk en tur på stien. Ingen av dem som er kommet ut, er såpass til bens at de kan reise seg og danse, men de livner til ved hvert ko-ko.

En av dem er kommet i godlune og vil ha en klem.

«Sang er bra, men vi må få en klem, så vi ikke glemmer vårs», kommer det. Et interessant bidrag til debatten om hva som framkaller utvikling av redusert hukommelse og demens.

Men nå kommer Anders. Han har spilt for alle typer forsamlinger og vet at nøkkelen til en vellykket sangstund er å ta podiet, være tydelig og fange alles oppmerksomhet fra første stund. Og han lykkes, med kraftige rytmiske akkorder som uvilkårlige setter rytmefoten i gang:

AKTUELL VITEN

helsearbeidere

og mestrer. Når kodene for ferdigheter blir vekket av minner og positive følelser. Dette er musikkens hemmelighet. Dørene til Hjørdis’ liv åpnes på vid vegg i denne dansen. Strø noen roser på den vei du vandrer. Hjørdis gir meg et forsiktig smil. Kanskje har jeg strødd noen roser på hennes vei ved å gjenoppvekke i denne stunden alt det hun hadde da hun var på høyden. Rikdommen i hennes liv, slik det folder seg ut i disse få minuttene der tiden står stille. Hjørdis strør i alle fall noen roser på min vei. Men vær forsiktig, hun holder god avstand og holder grensene.

Der Hjørdis er ærbar og forsiktig innenfor mann/ kvinne-spillet, er imidlertid Gunhild et råskinn. 92 år og den eneste tippoldemoren på huset. Nett, sirlig og verdig. Men det mest hemningsløst flørtende blikk jeg i mine levedager kan erindre å ha møtt. Filmstjerner og supermodeller bør sette seg på skolebenken på demensavdelingen ved VBS. Jeg blir mo i knærne og må se vekk. Gunhild har noe som nesten er gått tapt i vår moderne, sexfikserte tidsalder: Evnen til å betjene den urgamle dansen mellom mann og kvinne; det skjelmske blikket, glimtet i øynene, et lite kast med

nakken – antydningens kunst. Avstanden bevares.

Gunhild kan denne kommunikasjonen, like godt som hun fortsatt kan danse alt fra vals via foxtrot til swing.

Er dette blant de elementene som holder henne forbløffende ung og vital?

Olga smiler og tramper takten. Hun klarer ikke lenger reise seg, men den ene foten som har førlighet, gir klar beskjed om at musikken faller i smak. På fint fagspråk heter denne automatiske fottrampingen spinothalamisk refleks. Det vet ikke Olga, men kroppen hennes vet det: her er det en rytme som tar tak i meg, som gjør noe med meg. Smilet kommer fram, sevjen stiger, noe som har sovnet hen, våkner til liv igjen.

Sangen og musikken sitter i kroppene våre, lenge etter at vårt sårbare intellekt må gi tapt. Her når vi et universelt språk. Hilmar er dypt dement, men når Anders trår til med Millom bakkar og berg er kløften mellom oss borte. Både Hilmar og jeg har vår gener i det forblåste, forslitte ytre Vestland, der nordmannen hev funne sin heim i tusentalls år. Vi forenes i en felles arv et øyeblikk, der følelser og bilder vekkes av de kjente strofene. Jeg vet ikke om den avsluttende linjen kan han ingen stad venare sjå vekker de samme bilder i Hilmar som i mitt eget indre. Men det sjeldne smilet som vokser langsomt fram fra hans vanlige forvirrede uttrykk, er et tydelig tegn på at den kjente sangen og fellesskapet rundt den, har fremkalt det som ifølge den avdøde demensguruen Tom Kitwood er det viktigste målet for all demensomsorg: Velvære.

Kan ikke mye av det musikken gir oss, også sammenfattes i dette ordet?

Musikk kan hjelpe oss ut av hjelpeløsheten.

Musikk kan fylle oss og tømme oss, rense oss og bygge oss. De senere århundrer i vår kultur har musikk og medisinsk behandling i stor grad vært atskilt.

Mye tyder på at musikken er på vei inn som støttebehandling, som et enkelt og tilgjengelig verktøy som kan brukes ved de fleste plager, som er billig, enkelte å ta i bruk, og har lite bivirkninger.

Som alle andre tiltak må det tilpasses den enkelte.

Når vi snakker om næring, tenker vi ofte på mat.

Det vi ikke alltid tenker på, er at nyere forskning har vist hvor stor grad av stimulering våre sanser trenger for å være sunne og fungere optimalt. Musikk kan være næring for våre sanser og på sin måte være like

20 KREATIV OMSORG

AKTUELL VITEN viktige for oss som mange av kostens elementer. Kan vi se på musikk som et næringstilskudd for sinnet?

Musikk og legekunst har sterke forbindelseslinjer gjennom de fleste tider og kulturer.

Den dag i dag bruker medisinmenn og sjamaner kloden rundt sang og rytme for å helbrede. Mange kjenner og bruker akupunktur. Men ikke alle er klar at akupunkturen var del av en helbredelsesfilosofi som var bygd på musikalske prinsipper, og at akupunkturen også var bygd opp på en musikalsk tankegang.

I vår egen kultur var antikkens filosofi gjennomsyret av tanker om musikkens terapeutiske betydning.

Pytagoras bygde til dels sine matematiske prinsipper på antagelsen av et musikosmos, der alle proporsjoner i universet var bygd på musikalske lover. Dette gjaldt også mennesket: Pytagoras mente at våre kropper og sinn var bygd etter harmoniske musikalske lover. Et disharmonisk liv kunne bidra til sykdom og forstyrrelser Å tilføre harmoniske klanger kunne føre til harmonisering som igjen ville gi helbredelse av kropp og sinn.

I helsevesenet har musikk vist seg effektiv ved behandling av akutte og kroniske smerter. På operasjonsavdelingen har det vist seg at bruken av musikk kan gi ro og trygghet, og i et større tysk materiale ble bruken av beroligende medisiner både før, under og etter operasjonen betraktelig redusert når man fikk spille musikk før, under og etter operasjonen. Sannsynligvis kan musikken bryte den onde sirkelen ved en stressrespons under et sykehusopphold, knyttet til angst, utrygghet, hjelpeløshet. Til dels kan musikk gi distraksjon, oppheve tidsfølelsen og gi tilgang til andre bevissthetstilstander. Musikkens lindring kan være knyttet til indre bilder som igjen påvirker immunsystemet.

Vi vet stadig mer om hva som virker i musikken og hva som påvirker oss: De senere års hjerneforskning har vist at musikk stimulerer hjernen på en allsidig måte, og dette gjelder i særlig grad sang. Dette kan utnyttes ved rehabiliteringen av hjerneslagrammede: Språksenteret er sårbart, og man kan lett tape språk selv om man fortsatt forstår mye av det andre sier.

Man kan da trene seg opp til å synge beskjeder man ikke klarer å si med vanlige setninger. På denne måten kan man hente inn igjen språket mye raskere.

To spennende arenaer der musikken kan gjøre en særlig stor forskjell, er sannsynligvis støttebehandling av Parkinsonpasienter og eldreomsorg, spesielt demensomsorg.

Arve har hatt Parkinson i over 15 år. Han har mye smerter og er for stiv til å ha noe glede av å bevege kroppen. Han går med trippende gange, og hans maskeansikt skjuler de vanskelige følelsene han sliter med. Når jeg treffer ham, har han vansker med å komme seg opp av stolen og gruer seg til de klumsete, stive, trippende skrittene over gulvet. Medisinene gir store bivirkninger, og han lurer seg ofte til å ta mindre av medisinene enn det legen har foreskrevet. Han hadde en operasjon som var vellykket en tid, men nå er plagen tilbake på samme nivå. Jeg har lært en teknikk som er utviklet ved Colorado State University for å hjelpe disse pasientene. Jeg kartlegger hans gangfunksjon, undersøker gangrytmen hans, finner en rytme som ville være ideell for å stimulere hans hjerne og kropp. Denne rytmen kombinerer jeg med musikk som han liker godt.

Han får høre dette i høretelefoner der han går over gulvet. Jeg skulle ønske du var til stede når musikken begynner å ta tak i kroppen. Rytmen ser ut til å ta over, for Arve faller inn i en rytmisk fin gange i takt med musikken. Ikke rart at Napoleon med sin hær er yndlingssangen som alltid blir spilt på Parkinsonforeningens årsmøter. Her er det rytmen som gjelder. Forskjellige elementer i musikk kan nå oss, peile oss vekk fra plagene og problemene og gi kontakt med andre sider av oss selv.

Vitenskapelig dokumentasjon på musikkens virkning er blitt betydelig styrket de senere år. Den viktigste oppgaven er derfor per i dag heller å utvikle enkle metoder som fungerer i praksis og lar seg innlemme i en klinisk hverdag.

De senere årene har jeg derfor arbeidet med å utvikle metoder som vanlige helsearbeidere uten musikkutdanning kan ta i bruk i helsevesenet, særlig på sykehjem. Det viktigste budskapet er at det nytter. Sang og musikk kan være del av en kvalitetsheving i arbeidet med de eldste og sykeste. Musikk kan lette mobiliseringen av en bevegelseshemmet beboer, lette sinnsstemningen hos en depressiv enkemann, eller roe en forvirret person med demens som har mistet orienteringsevne og holdepunkter.

Musikken er ikke et mål i seg selv, men terapeutisk bruk av sang og musikk gir deg et ekstra verktøy som kan gi flere av de stjernestundene som motiverer oss til å yte det lille ekstra som gir et løft, både til de mennesker vi søker å hjelpe, og til oss selv.

KREATIV OMSORG 21

Musikk vekker minner Blant beboerne på Sofienbergsenteret er det oppstått en ny tradisjon. Hver tirsdag samles beboere og pleiere til en times sangstund sammen med musikkterapeut Kirsten Grønn.

Tekst: MARIANNE MACDONALD Foto: ERIK SUNDT

Sofienbergsenteret står i musikkens tegn, det blir klart allerede fra inngangspartiet: Myke pianotoner triller ut fra dagligstuen. Oppe i sjette avdeling har et titalls mennesker samlet seg til en time med glade rytmer og allsang. Musikkterapeut Kirsten Grønn synger og akkompagnerer på gitar. Beboere og plei-

ere bruker rytmeinstrumenter, og egen stemme, etter beste evne.

– Jeg turte ikke synge med i begynnelsen. Da jeg gikk på skolen, sa sanglæreren min at jeg kunne gå på gangen og synge, forteller Aslaug Torsteinsen, en av beboerne. – Men Kirsten fortalte meg at alt jeg

MUSIKKTERAPI

PROSJEKTET

• Musikkterapeuter arbeider mye i institusjoner.

• Brukergruppen er spesielt barn og eldre, samt mennesker med fysiske og psykiske funksjonshemninger.

• Terapeuten stimulerer brukerne til å hente frem egne ressurser.

Barn hjelpes også til å konsentrere seg ved hjelp av musikken.

• Musikkterapistudiet tas som en del av en treårig bachelor innen musikk og helse. Det er også mulig å fordype seg med en to-årig mastergrad.

• Mange musikkterapeuter har tilleggsutdannelse innen pedagogikk eller psykologi.

• Utdannelsen kan tas ved Norges Musikkhøgskole eller ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.

• Prosjektet Individualisert musikk i eldreomsorgen, ledet av Audun Myskja, var et treårig prosjekt som begynte i år 2002.

• Prosjektet ble gjennomført på tre sykehjem: Sofienberg, Vålrengen og St. Hallvard.

• Pleiere og annet støtteapparat fikk opplæring i systematisk bruk av sang og musikk.

• Som en følge av prosjektet får hver ny beboer ved Sofienberg sykehjem nå hjelp til å fylle ut et preferanseskjema for hva slags musikk de liker best.

• Beboerens musikksmak tas hensyn til, og brukes bevisst for å berolige eller oppmuntre pasienten.

• De fleste pleierne bruker nå sang og musikk aktivt i hverdagen, også når musikkterapeuten ikke er til stede.

22 KREATIV OMSORG

behøvde å gjøre, var å legge stemmen litt dypere. Nå synes jeg det er deilig å synge.

Aslaug er fast deltaker på de ukentlige møtene, og i likhet med avdelingssykepleier Mette Thilesen gleder hun seg over tiltaket.

Prosjekt – Det hele begynte med et treårig prosjekt i 2002, forteller Thilesen. – Vi begynte å bruke sang og musikk systematisk, og erfarte raskt at trivselen økte.

Spesielt tydelig var det at musikk kan brukes både til å roe ned og til å muntre opp. Nå hender det at pleiere synger en trall for å motivere deprimerte beboere til å stå opp om morgenen.

– Det å synge skaper glede, forklarer Thilesen.

– Beboerne opplever mestring; de synes det er fint når de husker teksten til en kjær, gammel sang. Ikke minst er det hyggelig å gjøre noe sammen, å oppleve et fellesskap mellom pleiere og beboere.

Sofienbergsenteret var så fornøyd med resultatene av prosjektet at de ansatte Kirsten Grønn i tjue prosent stilling. Hun kommer innom hver tirsdag, og holder musikkstund på hver avdeling.

– Musikk kan bringe oss i kontakt med oss selv, mener Grønn. – Disse menneskene bærer et helt liv inni seg. Sangen kan hjelpe dem til å hente frem

minnene, og de blir satt i bevegelse emosjonelt.

Det hender ikke sjelden at beboerne feller noen tårer under seansen.

Pleierne deltar På sjette avdeling er stemningen blitt munter. Noen fargerike ballonger er hentet frem, og mens Grønn synger, sender beboerne ballongene mellom seg.

Dette er ikke det eneste eksempelet på at musikk gjør det morsommere og enklere å trimme: Avdelingen har også begynt med sittedans en gang i uken.

Alle pleierne deltar i de kreative aktivitetene.

– Det er viktig, mener avdelingssykepleier Nina Christensen. – Det gjør aktivitetene ekstra sosiale, og vi har erfart at flere beboere ønsker og tør å være med når pleierne deltar.

Fristund Spesielt for pasientene med demens er terapien vellykket.

– De får en fristund, sier Grønn. – Mange av dem har problemer med angst og depresjon, men jeg ser at de blir påvirket av musikken.

Alt i alt er det tydelig at musikkterapien gjør hverdagen bedre for de eldre, og det er jo nettopp det som er hensikten.

KREATIV OMSORG 23

VELKLANG: Terapeut Kirsten Grønn deler et musikalsk øyeblikk med beboerne.

Fabelaktige medarbeid God ledelse med tillit til medarbeiderne må til. Bare slik kan trivsel og selvfølelse vokse, og kreativiteten frigjøres.

Tekst og foto: KARIN SVENDSEN

TILLIT: Lederen har delegert myndighet og viser oss tillit.

Resultatet er bedre løsninger, forteller renholdsoperatør Lise Hansen.

24 KREATIV OMSORG

– Det er ingen som slutter her, og pensjonistene trygler om å få vikariater, sier Lise Hansen, renholdsoperatør ved Færvik bo- og omsorgssenter i Arendal.

Hun mener en viktig grunn til at de ansatte trives så godt, er at de har tillitt, og at de får ansvar.

Etter at Arendal kommune innførte arbeidslagsmodellen i en av sine fire omsorgssoner, er de ansatte blitt myndiggjort på en tydelig og lett synlig måte.

Daglig leder har gitt avkall på en del funksjoner, og noen av medarbeiderne har fått utvidet sitt ansvarsområde. Hansen har for eksempel fått ansvar for alle innkjøp til renhold på Færvik. Hun har en viss sum til

rådighet, følger med på hva som trengs av innkjøp, bestiller, tar imot varer og rydder på plass når leveransene kommer.

– Jeg bruker ikke så mye tid på den delen av jobben. Det meste tar jeg bare innimellom, forklarer Hansen.

ikke noen av ildsjelene sliter seg ut, sier hun, og legger til at sjukefraværet er svært lavt.

– Sjukefraværet bruker jeg som indikator på trivselen, forteller Norberg.

– Så lenge det er lavt, føler jeg meg trygg på at folk trives på jobb.

Bruker kompetansen Inger Berit Norberg, daglig leder for omsorgssenteret i tillegg til hjemmetjenestene på Tromøy, synes det er feiende flott at renholderen har påtatt seg disse oppgavene og slik vært med å lette arbeidsbyrden hennes.

– Det er mye bedre at Lise tar seg av dette enn jeg.

Det er jo hun som har kompetansen på hva som trengs av utstyr og renholdsartikler.

Norberg snakker med entusiasme og overbevisningskraft når hun forteller hvordan Hansen tar hånd om sine utvidete fullmakter og oppgaver. Hun snakker på både innpust og utpust når hun beskriver sine «fabelaktige medarbeidere».

– De har en skikkelig drive og stiller alltid opp.

Derfor er alle de oppgavene som tidligere lå hos daglig leder, løst på en glimrende måte etter at de ble delegert ut i systemet.

Ser løsninger Det begynte for tre-fire år siden. Fokuset var da rettet inn mot alle problemene. Norberg ble hanket inn og vendte oppmerksomheten mot mulige løsninger.

– Vi gikk først løs på hastesakene, forteller hun. To store utfordringer var å få orden på turnus og vikarbruk. I tillegg kom at enkelte utgiftsposter, særlig til bleier og medisiner, var for store.

– Gjennom medarbeidersamtaler listet jeg opp alle arbeidsoppgavene vi har, og spurte hver enkelt hva de var spesielt interessert i å jobbe med, og hva de kunne tenke å påta seg. Det viste seg at mange syntes det ville være spennende å få mer ansvar.

I tillegg til at Lise Hansen overtok innkjøp på renhold, fikk en av sjukepleierne ansvar for innkjøp av medisiner mens en av hjelpepleierne arrangerer fester og turer for beboerne og sosiale aktiviteter for de ansatte. Ei gruppe på tre har overtatt alt arbeid med turnuslistene og vikarbruk.

– Jeg stoler hundre prosent på turnusgruppa, og stiller aldri spørsmålstegn ved vikarbruken. Jeg vet at de som tar seg av bemanninga, er ansvarsbevisste, og at de ikke bruker mer enn nødvendig. Siden de overtok, har alle ferieavviklinger gått veldig greit.

Motiverer og lytter En fabelaktig stab er god å ha. Men det er heller ikke av veien med en god leder. De ansatte synes de har vært heldige som har fått en virksomhetsleder som både er krevende og dynamisk, men også omsorgsfull og inspirerende. Og selv om hun er full av entusiasme og ofte snakker som en foss, har hun også evnen til å tie og virkelig lytte. Mer enn de fleste ledere har hun derfor lykkes; i stedet for å kontrollere og begrense medarbeiderne, bidrar hun til trivsel og vekst, ifølge Hansen.

– Min ledelsesfilosofi går ut på å stole på medarbeiderne og delegere alt som kan delegeres, sier Norberg.

Siden hun har lykkes med å delegere, og fordi medarbeiderne har vært ivrige etter å påta seg nye oppgaver, må hun følge med på om noen av dem blir overbelastet.

– Min viktigste oppgave som leder er å passe på at

Individuelle behov De tre hjelpepleierne, Wenche Steen, Anne Hilde Kleven og Liv Byholt, som arbeider med turnusen, synes det er spennende å arbeide med planlegging og organisering av arbeidet på omsorgssenteret. De samler inn alle ønsker fra de ansatte, og hevder at siden alle er innstilt på å gi og ta, har alle hittil fått oppfylt ønskene sine både når det gjelder fridager og ferier.

Men vel så viktig som hensynet til de ansattes ønsker om arbeidstid, er beboernes behov. Siden psykolog Lise Næss holdt et kurs for dem for om lag fire år siden, har de lagt om driften slik at beboernes individuelle behov i større grad blir tatt vare

KREATIV OMSORG 25

▼

dere

på. Mer fleksible tjenester påvirker også i stor grad turnusen ved at flere enn før går vakter på ettermiddagen og kvelden. De ansatte går også inn der det til enhver tid er størst behov for folk. Lise Hansen, som er ansatt som renholder, arbeider derfor også som kjøkkenassistent og deltar ved frokosten på avdelinga.

– Vi driver i stadig større grad på beboernes premisser, sier Steen, som forteller at pleierne og de øvrige ansatte nå bruker mye mer tid på hver enkelt beboer, og at de legger større vekt på sosialt samvær enn de gjorde før.

Effektiv drift Før omlegging til arbeidslagsmodellen var forbruket av bleier og medisiner vel stort.

– Sjukepleieren som overtok innkjøp av medisiner, har sørget for en betydelig innsparing. Hun er veldig forsiktig, og kjøper for eksempel inn små mengder morfin til terminalpasienter slik at vi ikke sitter igjen med mye som må kastes. Og er det mulig, kjøper hun synonympreparater, forklarer Norberg.

Daglig leder har ikke noe problem med å forsvare at budsjettet på tross av effektiv drift, fremdeles ikke går i balanse.

– Hovedgrunnen til underskuddet er at vi har mange minstepensjonister, og de betaler selvsagt mindre enn mer velbeslåtte beboere, sier Norberg.

– I tillegg kommer det paradoksale ved at sjukefraværet er så lavt at det bidrar til å øke underskud-

26 KREATIV OMSORG

det. Vi budsjetterer jo med refusjon fra trygdeetaten, men når folk ikke er sjuke, blir jo refusjonen mindre. Det hadde selvsagt vært fint med et budsjett i balanse, men jeg vil heller ha friske ansatte.

Daglig leder ved Færvik skulle gjerne ha belønnet ekstra innsats blant de ansatte.

– Jeg har tatt det opp i kommunens forhandlingsutvalg, for jeg synes jo at de som påtar seg et ekstra ansvar og gjør en ekstra innsats, skal ha betalt for det. Men hittil har jeg dessverre møtt liten forståelse for dette synspunktet.

ETISK DILEMMA KAN JEG SI NEI? Du er nyansatt omsorgsarbeider i kommunen. Anne, lederen i din sone, er en dynamisk og trivelig dame, som virkelig legger sjela i jobben. Du ser at hun både inspirerer og stimulerer de ansatte til å bruke mange sider av seg selv i arbeidet med de eldre og funksjonshemmede. Du har sang og musikk som fritidshobby, og er svært engasjert i dette. Du har tre barn og et gammelt hus som stadig krever ekstra vedlikehold, og mannen din er mye på reisefot.

Anne blir begeistret over å høre at du både synger i kor og spiller piano, og nå har hun foreslått at du tar ansvar for å dra i gang et lite kor med deltakere fra ansatte og brukere på eldresenteret i kommunen. Arbeidet skal i utgangspunktet utføres i din arbeidstid, og medfører dette ekstra arbeid, kan du føre timeliste.

Dette sto det da ikke noe om i din stillingsbeskrivelse!

Hva gjør du?

FAGLITTERATUR

TIPS: LITTERATUR TIL BRUK I REFLEKSJONSGRUPPER ▲

Åse Minde: Kunsten som sjelens arkitekt – Kunst, galskap, terapi.

Gyldendal 2000 Forfatteren viser hvordan kunsten kan gi håp i situasjoner hvor livet synes overveldende. Hennes budskap er at kunsten kan bli en kraft som viser vei gjennom og ut av lidelsen.

▲

Audun Myskja: Den siste song.

Fagbokforlaget 2006 Forfatteren har lang erfaring med å finne fram til og bruke musikk som gleder, støtter og lindrer. I denne boka presenterer han metoder og musikk som fungerer. Her er mange gode fortellinger om hvordan han selv og andre har brukt sang og musikk. Myskja presenterer også forskning som viser at musikk kan ha vel så god effekt som medikamentell behandling.

Arne Johan Vetlesen/ Jan-Olav Henriksen: Moralens sjanser i markedets tidsalder – Om kulturelle forutsetninger for moral. Gyldendal 2003 Bokas bærende idé er at markedet de siste årene har fått en dominerende plass i samfunnsutviklingen, og at dette har gått på bekostning av moralsk engasjement hos vanlige mennesker. Forfatterne presenterer analyser av hvordan vi er kommet inn i dette uføret. De forsøker også å finne kilder for alternative tenke- og handlemåter. ▲

▲

Rune Aarbø Reinaas: Impulser – Håndbok i kulturarbeid på eldreinstitusjoner.

Kirkens Bymisjon 2002 Presentasjon av 30 velprøvde og anbefalte tips til aktiviteter som åpner sansene og øker livskvaliteten for eldre. Boka er laget som en kokebok med praktiske oppskrifter til hvordan ledelse, medarbeidere, pårørende og frivillige kan blåse kultur inn i sjukehjemmet. Eller åpne sjukehjemmet mot resten av verden.

▲

Anette Juell Ødegaard: Kunst- og uttrykksterapi. Universitetsforlaget 2003 Denne terapiformen er en kombinasjon av bevegelser, bilder, skriving, musikk, meditasjon og drama. Forfatteren presenterer metodens teoretiske fundament. Hun viser også gjennom eksempler hvordan kunst- og uttrykksterapi kan brukes i ulike deler av helse- og sosialsektoren.

BESTILLING

Signe Hananger, avdelingsleder i Fagforbundet, SHS. Tlf: 23 06 43 14 E-post: signe.hananger@fagforbundet.no

▲

Hermann Albert, rådgiver i Fagforbundet, SHS. Tlf: 23 06 43 19 E-post: hermann.albert@fagforbundet.no

▲

«Kreativ omsorg» kan bestilles i Fagforbundets Nettbutikk. Gå inn på www.fagforbundet.no.

Klikk på Nettbutikken.

▲

TRENGER DU FLERE YRKESFAGLIGE TEMAHEFTER?

RESSURSPERSONER FOR MER INFORMASJON:

Siri Bøgh, fagkonsulent i Fagforbundet, SHS. Tlf: 23 06 43 18 E-post: siri.bogh@fagforbundet.no

Oppgi antall og om det skal brukes som klassesett i undervisning.

1 eksemplar kr 25,Klassesett (25 stk.) kr 150,-

KREATIV OMSORG 27

Postboks 7003, St. Olavsplass – 0130 Oslo, tlf. 23 06 40 00, faks 23 06 44 07.