LYDEN AV SMÃ… SKRITT YRKESFAGLIG TEMAHEFTE FOR MEDLEMMER AV FAGFORBUNDET NR. 7-2006
INNHOLD YRKESFAGLIG TEMAHEFTE ▲ ▲ ▲ ▲ ▲ ▲ ▲ ▲
s 3: Respekt, krav og trygge rammer s 4: Bukkene Bruse bor også i Irland s 6–14: Rinkebyskolen i Sverige s 6: Fra versting til vinner s 7: Veien til verden s 10: Kultur, bønn og jenter s 12: Skoledaghjemmet s12–19: AKTUELL VITEN s 14: Små barn skal filosofere s 17: Samarbeid mellom skole og SFO s 20: SFO med klare læringsmål s 24: Konstruktiv uro s 26: Summen av det du kan s 27: Bokomtaler
Ansvarlig redaktør: Johnny Daugstad. Prosjektledere/journalister: Titti Brun og Heidi Steen. Mailer til bidragsytere: johnny.daugstad@fagforbundet.no. Illustrasjoner: Kari Patron. Dilemmaer: Trygve Natvig og Fagbladet. Produksjon: Cox. Trykk: Aktietrykkeriet AS.
KOMMENTAR
Respekt, krav og trygge rammer Målet med barnehage, skolefritidsordninger (SFO) og skole er å utvikle samfunnsnyttige og selvstendige voksne mennesker som tar ansvar for sine egne liv. Barnehageloven og opplæringsloven bygger på et positivt menneskesyn, der troen på enkeltmenneskets evne og mulighet til å realisere sitt potensial i samspill med andre mennesker står sentralt. Det tragiske er at media daglig beskriver barnehager uten forsvarlig faglig kvalitet, SFO som destruktiv oppbevaring og en grunnskole i krise. I den grad dette stemmer, er det skremmende. Det øverste ansvaret ligger hos politikere og bevilgende myndigheter, som ikke sørger for økonomiske og strukturelle rammebetingelser som er nødvendig for å gi barn et meningsfullt tilbud. Men det hand-
ler også om den jobben som gjøres av barnehage-, SFO- og skoleansatte. «Et barn har hundre språk, men berøves 99 av dem.» Hva kan vi gjøre for å hindre at sosialiseringen får slike konsekvenser? «SFO er ikke bare oppbevaring. Her er de voksne med i læring og lek.» Hvorfor er det ikke slik over hele landet? «Jeg skal få dere til å elske matte!» Hvorfor har ikke alle lærere slike ambisjoner? Alle som jobber med barn, har tatt på seg en krevende og utfordrende rolle: Hvert enkelt barn skal få den støtte, oppmuntring og utfordring hun eller han trenger. Skal et barn vokse og lykkes med å utvikle sine evner og talenter, må det bli sett, verdsatt og respektert. Forholdene for lek, læring og utvikling må legges til rette, og hver enkelt må oppleve både forventninger og krav. Er det mulig å sikre barna trygge rammebetingelser i barnehage, SFO og skole? Kan de som jobber med barn skape en hverdag fri fra vold, mobbing og diskriminering? I dette temaheftet tar vi ikke stilling til kompetansereform, kunnskapsløft eller økonomiske rammevilkår. Vi problematiserer heller ikke hvorfor arbeidet med barn lønnes så dårlig og gir så liten status i samfunnet. I stedet tar vi for oss noen eksempler på hva som skal til for å lykkes i arbeidet med barn og unge. Vi har blant annet snakket med barn og lærere ved den tidligere «verstingskolen» Rinkeby i Stockholm, som er blitt verdenskjent for sine motiverte elever og sine gode resultater. I den italienske byen Reggio Emilia har vi besøkt dokumentasjonssenteret, som har utviklet en barnehagemetodikk basert på barns forskertrang og kreativitet. Temaheftet presenterer også noen erfaringer på hvordan en kan tenke helhetlig for å lykkes i arbeidet med barn. Det er fantastisk hva barn kan få til, men noen må gi dem sjansen!
LYDEN AV SMÅ SKRITT 3
Johnny Daugstad
Bukkene Bruse bor også Likhetene er større enn forskjellene. Annerledesheten er spennende. Tankesettet og pedagogikken i Vassenga barnehage er påvirket av det internasjonale samarbeidet de er med på. Tekst og foto: Titti Brun
The Three Billy Goats Gruff er ikke så urnorske som vi tror. Og hvem vet om ikke Askeladden som kappåt med trollet – også finnes i en ungarsk variant. Det er ikke så viktig for lille Oda Horn Næverdal. Hun syns det er morsomt å bla i eventyrboka som hun har laget selv, sammen med barn fra hele Europa. Her står barnehagens utvalgte eventyr både på morsmålet og på engelsk. Vassenga er en av drøyt ti norske kontaktbarnehager i EU-programmet Comenius. Barnehagen er øvingsbarnehage for Høgskolen i Oslo, og for tre år siden ble barnehagen spurt om de ville delta på et EU-kontaktseminar i Belfast i Irland. Der ble det satt sammen en gruppe med ansatte fra andre førskoler i Spania, Ungarn, Finland og Irland. Historiefortellere – Samarbeidet med de seks barnehagene har gjort mye med tankesettet vårt i forhold til å vende blikket utover. Vi har alle noe å lære, blant annet å se annerledes barn som den ressursen de er, forteller
– Det sprakk, hikster Oda Horn Næverdal. Hun har nettopp, på sitt eget vis, gjenfortalt hele eventyret...
prosjektleder og for tiden fungerende styrer Mogunn Frøise Nilsen. Allerede på første kontaktmøte bestemte gruppen seg for at tema var kultur, og det har etter hvert utviklet seg til å bli prosjektet Storymakers. Første året fant barnehagene fram til to felles eventyr som ble fortalt, tegnet og dramatisert i barnehagene, mens barna fikk fortellinger, foto og videoer av hvordan de andre barna lekte seg med temaet. Å tegne postkort og skrive hilsener til barna i utlandet har vist seg å være en smittende lek som alle vil være med på. Godteri og gaver På en veggtavle henger kart og flagg fra de andre landene. Barna har sendt hverandre gaver og julekort. I samlingsstunden er det naturlig å hente fram
EVENTYRSTUND: – Hva skjedde da trollet kappåt med Askeladden, spør fungerende styrer Mogunn Frøise Nilsen.
4 LYDEN AV SMÅ SKRITT
i Irland
COMENIUS • Comenius er EUs program for internasjonalt samarbeid innen den pedagogiske sektoren. Senter for internasjonalisering (SIU) forvalter prosjektstøtten for Kunnskapsdepartementet. • Barnehager er også målgruppe, selv om det i 2006 fortsatt er godt skjult på SIUs nettsider. Der må barnehager gå via det som heter Skoleprosjekt. • Samarbeidet må være mellom minst tre land og minst ett av dem må være EU-medlem. Samarbeidspartnere finner man enten ved å søke og få delta på kontaktmøter, eller ved selv å lete seg fram til kontaktbarnehager. • Søknaden består av både avkryssingsskjema og en egenbeskrivelse. Også det årlige rapporteringsskjemaet består av disse to delene. • Både søknadsskjema og rapporten består av en fellesdel for alle landene og en nasjonal del. • Søknadsfrist er 1. februar. Les mer: http://siu.no/vev.nsf/O/SOKRATES-Comenius (se under skoleprosjekt)
....som Vassenga barnehage har fortalt til sine nye EU-venner.
globusen. Og barna vet at mumipuslespillet er en gave fra barna i Finland. Når de ansatte skal på studiebesøk, har de med norsk godteri, hjemmelagde gaver og foto av barna. – Norske barn i regntøy høyt opp i et klatrestativ gjør et spesielt inntrykk på barn og voksne som har som hovedregel at barn ikke skal støye for mye, sitte rolig og slett ikke være ute og løpe i vått vær. – Samtidig er det viktig å ikke se seg blind på forskjeller. Det meste er likt. Barna i andre land bor i hus, går i barnehager, synger og leker. De snakker et annet språk, men de kan forstå hverandre. Det er også en viktig lærdom å bringe våre barn, sier Frøise Nilsen. Utvekslingsbesøk Seks av de ansatte har begge prosjektårene besøkt
ett av de andre landene og studert deres syn på barn. – Det er utrolig spennende å se hvordan andre jobber pedagogisk. Det gjør inntrykk å finne felles trekk. Men også ulikheter som at mange andre førskoler driver mye mer skole for barn helt ned til tre år. Finland er nok nærmest oss. Men mange av pedagogene vil gjerne nærme seg vår tilnærming til å lære barna kunnskap, forteller Frøise Nilsen. Dette tredje året skal munne ut i at barna dikter sin egen historie, som først skal dramatiseres og tegnes, for så å oversettes til engelsk og trykkes i en ny felles eventyrbok. Det tredje året er siste året barnehagen får prosjektstøtte, deretter går stafettpinnen videre til nye barnehager som vil samarbeide på kryss av landegrenser.
LYDEN AV SMÅ SKRITT 5
RINKEBYSKOLEN
Fra versting til vinner Nærmiljøets ressurser er samlet i et finmasket nett inn mot midten. Der ligger skolen i Rinkeby. 365 dager i året er den åpen. Tidligere var den en verstingskole. Nå er den Sveriges mest prisbelønte. Tekst og foto: Titti Brun
– HARDT ARBEID: Det er svaret på hvilken pedagogikk rektor Börje Ehstrand brukte for å snu om skolen.
– Alle skal kunne vokse og gis en visjon for framtiden, sier rektor på Rinkeby skole i Stockholm. Det tilbyr han sine unge elever gjennom møter med Nobelprisvinnere og lørdagsskole på Den Kungliga Tekniske Högskolan – i tillegg til et helhetssyn på hele deres oppvekst. Og han får resultater; barn og unge ser mulighetene og setter seg mål, de ser at lærerne tror på dem. Det har ført til en holdningsendring; nå gir det status å lykkes på skolen. Helhet gir styrke Det gamle skoleområdet er fylt med nytt liv og nye visjoner. I tillegg til selve skolen, der også bydelspolitikerne holder sine møter, er skolegården etter hvert blitt omkranset av Ungdommens Hus – som rommer skolens gymsal, bydelens idrettshall og utallige aktivitetsrom – fritidsklubben og studiesenteret for voksne. Foreldrene er også en viktig ressurs i fellesprosjektet med å skape et godt oppvekstmiljø. Særlig i en bydel der 99 prosent av innbyggerne har innvandrerbakgrunn. Rektor har møtt mye motstand for sine uortodokse ideer, men ser alltid nei som begynnelsen på et ja. Etter hvert har han fått så mange ja at han har laget en skole som er åpen for hele lokalmiljøet hver dag året rundt. – Jeg forstår ikke hvorfor skole og aktiviteter i skolemiljøet skal skilles ut i egne budsjett. Vi utnytter skolens lokaler maksimalt, vi har til og med åpent julaften. Det er helhetssynet som er vår styrke, sier Börje Ehrstrand. Sikkerhetsnett – Tar du hånd om elever med problemer, tar du hånd om alle. Vi har mange problemer, men vi tar
6 LYDEN AV SMÅ SKRITT
kanskje bedre hånd om dem enn mange andre. Man kan se en families problemer og likevel ha en visjon, mener rektoren. Han og hans håndplukkede mannskap har snudd Rinkebyskolen fra en verstingeskole på 1980-tallet til å bli den skolen der elevene trives best. Trenden er snudd; elever bosatt et stykke unna søker seg nå til skolen. Det er ikke så rart når Rinkeby-elever er gjengangere når premier deles ut på nasjonale mattekonkurranser. Og personalet er priset i alt fra matteundervisning til drift av skolebibliotek. Tidlig krøkes Og nettet strekker seg lenger enn skoleporten. For veien til å lykkes i det framtidige voksenlivet begynner allerede i bydelens barnehager. Tenkte rektor. Og innledet et samarbeid der småbarn lærer engelsk fra de er et par år gamle. Og morsmål. Og svensk. Og etter hvert både ett og to språk til. Ingen grunn til ikke å kunne fem språk. For kommunikasjon er viktig for å uttrykke seg i samhandling med andre. Og det er viktig for å leve et godt liv.
ETISKLIKEVERD DILEMMA OG LIKESTILLING Frederik er en liten «macho-gutt» i barnehagen. Alle vet at han kommer fra et hjem med svært tradisjonelle kjønnsroller, og han bærer preg av det. Det er far som bestemmer, og slik ønsker også Frederik å bli når han blir stor. Som arbeidstaker er du selv opptatt av alle menneskers likeverd og likestilling mellom kjønnene. Ofte blir du irritert over holdninger du møter hos Frederik og hans foreldre. Hvordan påvirker dette forholdet ditt til Frederik, i forhold til dine egne holdninger og i kontakten med foreldrene?
Veien til verden
PRAKTISK MATTE: Lærer Stavros Louca bruker ofte gjenstander i undervisningen.
Treåringen lærer engelsk i barnehagen. Når han går ut av ungdomsskolen behersker han hele fem språk. Tekst og foto: HEIDI STEEN
det gjelder to av ungdomsskolens studieretninger – Europaenheten og Science-enheten. Den første enheten satser på språkopplæring, i Science-enheten satses det på matematikk og naturvitenskap. Engelsk via lek Foresatte velger hvilken av enhetene de vil at barna skal knyttes til allerede på barneskolen. Selvfølgelig kan eleven bytte hvis det viser seg at interessene går en annen vei. Tankegangen bak er et helhetssyn på barns læring helt fra de er 1 til de er 16 år. Det legges vekt på at barnet fra tidlig alder får opplæring i morsmålet, og i svensk. Behersker barnet disse språkene, kan det lære engelsk ved siden av. Innlæringen foregår mye ved hjelp av lek og sanger
LYDEN AV SMÅ SKRITT 7
▼
Bydelen Rinkeby i Sverige har 18.000 innbyggere. Av disse har nesten alle elevene foresatte som ikke er svenskfødte. Ved Rinkebyskolen går det elever fra mer enn 60 nasjonaliteter som snakker mer enn 30 språk. For disse elevene er det enda viktigere å beherske flere språk for å finne veien inn i arbeidslivet, mener Rinkebyskolens ledelse og ansatte. Jo flere språk, jo lettere er det å få tilgang til arbeid også utenfor Sverige. Arbeidsmarkedet på tvers av landegrenser brer seg, og Rinkebyskolen ønsker å ligge skrittet foran utviklingen. I nært samarbeid med barnehager og barneskoler i kommunen starter barna med engelsk som treåringer. Grensene mellom to av barnehagene, to av barneskolene og Rinkeby ungdomsskole er brutt ned når
▼
RINKEBYSKOLEN
i barnehagen. De som underviser, har alle engelsk som sitt morsmål. Ettåringene blir også introdusert for engelske sanger, men det er fra treårsalderen opplæringen starter systematisk. Kan fem språk I 4. klasse kan eleven velge ett språk til; tysk, fransk eller spansk. I 6. klasse kan de velge enda ett. Elever
HELHETSTENKNING • Helhetstenkning for barn og unge mellom 1–16 år. • Barnehagenivå: Vekke interessen for og skape respekt for naturen og alle levende skapninger. • Barneskole: Elevene lærer naturvitenskapelig arbeidsmåter hvor de utvikler sin evne til å formulere og forklare sine iakttakelser. • Ungdomsskole: Forberedelse til framtidige naturvitenskapelige og tekniske studier. • Målet er å få flere barn og unge, spesielt jenter, til å interessere seg for naturvitenskap og tekniske fagområder. • To timer ekstra matematikkundervisning i uka. • Elevene deles av og til inn i jente- og guttegrupper for at jentene skal få jobbe og analysere på laboratoriet alene og tilnærme seg faget på sin måte. • Elevene utvikler språket muntlig og skriftlig ved å legge fram planer og tanker rundt hypoteser og eksperiment. • Samarbeider tett med studenter fra Kungliga Tekniska Högskolan.
100 PRAKTIKANTER Rinkebyskolen har et tett samarbeide med lærerutdanningen ved høyskolen. Hvert skoleår tar de imot flere enn 100 studenter som får praksis ved skolen. I tillegg til ønsket om et nært og tett samarbeide ønsker også skolen å rekruttere flere lærere med annen etnisk opprinnelse enn svensk.
KOMMUNEN ORDNER SOMMERJOBBER Rinkeby kommune ordner hver sommer jobb til 200–300 ungdommer. Noen får jobber på skolen, andre på andre områder i bydelen. De unge får lønn etter en tabell, avhengig av alderen.
8 LYDEN AV SMÅ SKRITT
som først begynner med et nytt språk i 6. klasse, kan velge ett til fra 8. klasse. Mye av språkopplæringen i skolen er knyttet til samfunnskunnskap, som for eksempel å lære om vikingtiden og landene i Europa. Dialog og framføring foran klassekamerater er viktige deler av undervisningsmetodene. Når elevene går over i ungdomsskolen, snakker mange allerede fem språk: morsmålet, svensk, engelsk og to valgfrie språk. Språkutviklingstester blir gjennomført på alle barn og elever to ganger i året i samarbeid med morsmålslærerne. Undervisningen i skolene setter eleven sterkt i fokus fordi elevtilpasset opplæring er grunnleggende. Eleven går ikke videre med flere språk før han er moden. Medbestemmelse gir læring Selv om elevene i Sverige også har obligatorisk ungdomsskole, opplever mange av de 470 elevene skolen som delvis valgfri fordi de kan velge den enheten de er interessert i. I tillegg til nevnte Europaenhet og Science-enhet, kan de velge Idrettsenheten. På alle enhetene undervises det i de vanlige fellesfagene. Ved for eksempel Science-enheten har elevene to ekstra timer matematikk i uken. På lørdager har det også vært tilbud om matematikkundervisning på litt vanskeligere nivå. Da kom studenter fra Den Kungliga Tekniska Högskolan og sto for undervisningen. Et populært tilbud som samtlige elever benyttet seg av, og lørdagsformiddagene ble tilbrakt på skolen. Prisvinnere De to ekstra timene i uka, undervisning tilpasset den enkelte elev, praktisk tilnærmingsmåte i undervisningen, leksehjelp, sommerskole og lørdagsundervisning har ført til at skolen blant annet har vunnet flere landsomfattende matematikk-konkurranser. Lærerne er stolte av resultatene til elevene sine. – Ved at elevene velger retning selv, fører det til at de er mer motivert for læring og jobbing allerede før de begynner her. Undervisningen legges også opp etter hver elevs forutsetninger og behov, understreker matematikklærer Stavros Louca. Rinkebyskolen har også vunnet andre premier og fått mye anerkjennelse for driften av skolen og undervisningsmetodene – så vel fra innenlandsk som fra utenlandsk hold.
GØY PÅ SOMMERSKOLE Den siste dagen før sommerferien startet sommerskolen. De 120 elevene (av totalt 470) som tegnet seg for undervisning i svensk, engelsk eller matematikk, gikk på skolen hver dag fra 9–13.00 i to uker. Mange av elevene i matematikk-klassen kom fra 5. klasse. De skal ha nasjonal
prøve i matematikk i dette skoleåret og ønsket å forberede seg. Hvis ikke skolens ledelse hadde klart å skaffe nok lærere og frivillige, ville niendeklassingene blitt prioritert siden de skal over i videregående. De frivillige kommer fra ti ulike foreninger i distriktet.
Jobber i skolebedriften Lære for livet betyr at de unge tar sin tørn i vedlikehold av skolen, fritidsklubben og Ungdommens Hus. Tekst: Titti Brun
De unge elevene lærer å sparkle, pusse og male, enten det er etter vanlig slitasje eller graffiti, som forekommer, men veldig sjeldent. Og alle må ta sine arbeidstimer i matsalen. Svenskene har varm lunsj hver skoledag, som elevene skal være med på å stelle i stand. Og de må rydde og vaske opp og sjekker bord og gulv for tyggegummi. Den som har erfart hvor slitsomt det er å skrape en tyggegummi, legger den fra seg i søppelbøtta neste gang. I tillegg tar de sin økt sammen med renholderne på skolen. – Vi fikk en henvendelse fra håndverkernes fagforening som lurte på hvor mye arbeid de mistet av skolevedlikeholdet i og med at alle de nye 7. klassingene skal jobbe en uke i vår skole-
bedrift. Da svarte jeg at dette er en del av livslang læring i praksis. Alle skal tross alt bo et sted og pusse opp og holde det rent og ordentlig. Vi hørte aldri mer til saken, humrer rektor. Miljøvern Det er flere i Rinkeby bydel som følger opp det fysiske miljøet. I en korridor møter vi en voksen mann og ei jente med pøs og kost. De er en del av «Den gylne pensel». Det er en lokal forening der ungdommer og voksne driver et praktiskpedagogisk miljøprosjekt for å gjøre bydelen triveligere; enten det er et praktisk malertak på skolen, organisering av papirinnsamling eller sortere avfall. Tanken er at kunnskap om å ta vare på miljøet og å ta ansvar også spres til elevene og deres familier – en kunnskap som kan bringes videre helt fra Rinkeby til opprinnelseslandene deres.
LYDEN AV SMÅ SKRITT 9
RINKEBYSKOLEN
Kultur, bønn og je Hit til Ungdommenes hus kommer hele Rinkeby; idrett, dans, musikkinnspillinger, kultur og foreningene i bydelen; fra somaliske til romani. Samt Fredagsbønnen og Tjeivirksomheten. Tekst og foto: Titti Brun
Ungdommens hus er det ene av tre store bygg som omkranser Rinkebyskolens skolegård. Skolen søkte om å få ny idrettshall, men fikk nei. Så argumenterte de for et kulturhus og fikk ja. Så nå rommer det både idrettshall, lydisolert studio, kulturskolens lokaler, treningsrom og danserom. Alle Rinkebys foreninger får låne lokaler på skolen til sine møter. Til og med Fredagsbønnen holdes der. Ungdommens hus hadde 3600 besøk i løpet av testmåneden oktober 2005. Omkring 600 av dem var publikum som kom for å se det svenske topplaget Akropol Basketball Klubb, som både trener og spiller sine basketkamper i salen. – Fordi alle rommene og ikke minst idrettshallen er så belagt, må vi ha vasking på natt, forteller fritidssjef Stefan Lindström. Vant anbudet Den andre bygningen som omkranser skolegården, rommer fritidsklubben. Mange aktiviteter i og rundt Rinkebyskolen skaper et aktivt miljø der foreldre og familie også er brukere. Det fører til at det alltid er flere voksne tilstede, ikke bare fritidsledere. Fritidsklubben på Rinkeby ble privatisert i 1993. Da overtok basketballklubben driften. Men nylig vant ANSATT MUSIKER: Kevin Dennis sørger for, sammen med elevene, å save rappernes uttrykk fem timer hver kveld.
Rinkebyskolens virksomhet anbudet og skal overta. – Vi vil nok gjøre noen forandringer, men lederen følger med videre. Fordelen er at inntekter kan kanaliseres tilbake til fritidsaktiviteter, sier Lindström. Dyktige loser Lindström er opptatt av å finne fram til og løfte fram det hver enkelt av de unge er dyktige på. – Det er viktig å dyrke fram det de er gode på. Derfor trenger vi dyktige medarbeidere som kan lose de unge til å finne sine ønskede valg, uansett hva. Derfor vil vi ha ansatte med fritidslederutdanning som kan coache. Eller noen med en personlighet og bakgrunn som har noe å tilføre de unge. Dessuten bør folk ha erfaringer fra et flerkulturelt område. Han ønsker bestemt en annen type ansatte enn lærere i fritidsvirksomheten. – Jeg tror at hvis fritidsaktivitetene ble lik skolen, ville besøket gått ned. Vi skal noe annet. Størst av alt Fem kvelder i uken og det meste av sommeren er Tjeivirksomheten åpen. Her henger dameblad på tørk og mail-meldingene studeres i feminint fellesskap. Jentevirksomheten er faktisk den største satsingen til fritidsenheten ved Rinkeby. Den har åpent hver dag etter skoletid og om sommeren fra klokka 12. Da drar de også på utflukter og bader, kjører gokart, går på kino eller klatrer. – Når de drar på overnattingstur, så avtales det både skriftlig og muntlig, slik at foreldrene er trygge på hvor jentene er. Det har jo hendt at en av jentene ber de ansatte om å følge med hjem og ha en samtale med mamma for å forklare hvordan turen er lagt opp, overnattingsfasiliteter og hvem som skal reise. God investering Med jevne mellomrom kommer en sexolog innom.
10 LYDEN AV SMÅ SKRITT
nter Da kan jentene bestille tid og få svar på ting de lurer på. Gruppa har også vært i moskeen og stilt livets vanskelige spørsmål, og hørt hva imamen faktisk sier om dette og hint, og at det ikke alltid stemmer helt med nærmiljøets tolkning av hva som er rett og galt. Jentevirksomheten er en investering også i framtiden. – Det er viktig å få jentene ut av Rinkeby på nye opplevelser. Også på teltturer og friluftsliv, så kanskje de senere bringer med seg sine familier, sier Lindström. Besøket er jevnt godt, mellom 15–20 daglig, med høydepunkt på sommer og iskalde vinterettermiddager. Ufarliggjør Rinkeby – Her er det gøy å være og vi drar på kule turer og får være med på ting vi vanligvis ikke gjør. Dessuten vet foreldrene at det er trygt og at de voksne tar hånd om oss. De er litt storesøstre, forteller Amina Mohamed Zeya og smiler. Hun er elev på Rinkebyskolen. – Dette er et bydelstilbud, men det kommer ikke så mange utenfra Rinkeby, og det er synd, påpeker Lindström. Han er ikke bare opptatt av å bringe jentene fra Rinkeby ut på opplevelser. Like viktig er det å få jenter fra andre bydeler til Rinkeby. Bydelen har et rykte som trenger å ufarliggjøres. Nå skal tjeigruppa lage film sammen med to jentegrupper fra andre bydeler; en søkkrik og en middelsrik. Temaet er fordommer om hverandre og om gutter. – Vi ønsker å nyansere bildet jentene har av hverandre og hverandres områder. Temaet for filmen vil kanskje vise at man har noe felles på tross av ulik oppvekst.
FROKOST GIR BEDRE LÆRING
«SKOLE» FOR DE FORESATTE
• Rinkeby bydel har en av Sveriges fattigste befolkning. Ved skolen er det gratis frokost hver morgen til de elevene som vil ha det. • 50–60 frokoster koster det samme som to læretimer per dag i to uker, sier rektor Börje Ehrstrand. I tillegg får elever i Sverige lunsj på skolen. • Skolen har også Helsekafé med bare sunn mat. • Fysisk og psykisk helse er veldig viktig for læring, sier rektor.
Rinkebyskolen fikk mange spørsmål fra foresatte om utdannings- og jobbmuligheter også for voksne. Skolen satt inne med kunnskap, og åpnet Studiesenteret. Der kommer foresatte og får veiledning og kurs. Arbeidsformidlingen og kommunen har også tilbud, skolens tilbud er et supplement.
LYDEN AV SMÅ SKRITT 11
TRYGT MED JENTENE: – Det er fredeligere uten gutter, dessuten drar vi på morsomme utflukter, sier Amina Mohamed Zeya. Foreldrene føler seg trygge på å la jentene gå til Tjeivirksomheten.
RINKEBY
Skoledaghjemmet Det er en selvfølge at Rinkebyskolen skal ha et velfungerende integrert skoledaghjem for de barna som ikke klarer å gå i en vanlig klasse.
Av Nils Larsson, lærer i skoledaghjemmet i Rinkebyskolen. (Oversatt av redaksjonen)
Det integrerte skoledaghjemmet har eksistert og vært i drift i femten år. Det ble startet av to spesiallærere og består i dag av ytterligere en lærer, samt en assistent, alle på heltid. Dessuten er en tyrkisktalende morsmålslærer knyttet til skoledaghjemmet i 25 prosent stilling. Gevinstene ved å ha et skoledaghjem av den her typen i en vanlig skole er åpenbare: De elever som plasseres i skoledaghjemmet slites ikke opp fra sitt vante, og forhåpningsfullt trygge miljø, noe som er tilfelle om elevene plasseres eksternt. Elevene får også mulighet til å ta igjen kunnskap de har gått glipp av, takket være den høye lærertettheten. Dessuten er det, tross den nevnte lærertettheten, økonomisk lønnsomt for skolen og bydelsforvaltningen ettersom en ekstern plassering ofte er ekstrem dyr. Skoledaghjemmet i Rinkebyskolen har gjennom sin virksomhet spart inn mye penger opp igjennom årene, penger som i stedet har blitt brukt på andre områder. Ingen soloprestasjoner Virksomheten i skoledaghjemmet hviler på flere hjørnesteiner: En tett og oppriktig kontakt med hjemmet og elevens foresatte er livsnødvendig. Når denne kontakten ikke fungerer, oppnås som regel ikke resultater med eleven. Denne kontakten må dyrkes og få ta tid. Videre er veiledningen som skoledaghjemmets lærere og skolens kuratorer får, med kvalifisert samtalestøtte av en erfaren psykolog, like nødvendig. Uten denne formen for veiledning, kunne vi ikke klart å utføre arbeidet vårt. En annen fundamental hjørnestein er relasjonene som skoledaghjemmets personale har seg i mellom. Det er ytterst viktig at disse preges av en nesten ubrytelig lojalitet og totalt innsyn i hva de andre driver med. De elever som kommer til skoledaghjemmet er ofte veldig drevne i kunsten med å så splid mellom voksne, og om ikke de voksne i skoledaghjemmet kan sette opp en felles front,
12 LYDEN AV SMÅ SKRITT
skulle virksomheten snart gå under. Det finnes absolutt ikke spillerom for soloprestasjoner; det er et kollektivt arbeid som utføres. Av og til er det mulig at denne felles fronten oppleves av våre kolleger som noe plagsom, men den er helt enkelt livsnødvendig og absolutt ikke et uttrykk for at vi sitter på vår høye hest. Vi vil veldig gjerne være kolleger blant kolleger, men splittelse kan vi ikke leve med. Tilpasset undervisning Rinkebyskolen har de seneste årene fått et antall premier for at vi blant annet har vunnet landsomfattende matematikk-konkurranser. Av ulike grunner er det jo ofte sånn at det er de prestasjonene som gir høye karakterer som får oppmerksomhet. Disse prestasjonene krever som kjent pedagogisk spisskompetanse. Og denne pedagogiske spisskompetansen kreves også i skoledaghjemmet. Hit kommer de elever som av ulike årsaker og på ulike vis har gjort seg umulige å ha i sitt ordinære klasserom. De har også rett til undervisning og til å bli møtt på en menneskelig måte. Men disse barna har ofte en unik oppførsel og krever ikke sjelden 100 prosent individtilpasset undervisning. Dette krever pedagogisk kunnskap, psykologisk innsikt, menneskelig klokskap og personalressurser. Spisskompetanse og selvstyre Et skoledaghjem er ikke en spesialklasse eller en liten gruppe blant andre. For at et skoledaghjem skal lykkes med sin virksomhet og faktisk kunne gi tilbake håpet om en rimelig framtid for de barna som har havnet lengst ned på samfunnets rangstige, kreves det ett og annet: For det første kreves det en skoleledelse som 100 prosent innser det som er nevnt her. Det er et spisskompetansearbeid som utføres i skoledaghjemmet og dette arbeidet må få utføres temmelig uforstyrret. Man må kjenne at man har skoleledelsens fulle fortrolighet.
AKTUELLAV NILSVITEN LARSSON
Skoledaghjemmet trenger heller ikke mellomledd i kontakten med skoleledelsen. Ved de tilfellene det trengs en skoleleder for å ta beslutninger og lignende, er ærendene oftest av en slik natur at de allerede ligger på rektornivå. Et skoledaghjem er en egen organisasjonsform og bør i skolen ha en stilling ved siden av den øvri-
ge organisasjonen, men naturligvis uten å gi avkall på det elevintegrerende arbeidet. Om disse forutsetninger oppfylles, hender det i blant at unge voksne i 20-årsalderen kommer innom og hilser på i skoledaghjemmet og forteller at de har fått arbeid, bolig og orden på livet sitt; og det er jo det som er en lærers egentlige belønning!
LYDEN AV SMÅ SKRITT 13
14 LYDEN AV SMÃ… SKRITT
AKTUELL VITEN AV BEATE BØRRESEN
Små barn skal filosofere Barnehagens rammeplan og skolens læreplan legger opp til at barn kan og bør filosofere. Kunnskapsløftet presenterer også muligheten for å innføre filosofi som fag i grunnskolen.
Forstå verden Filosofi er knyttet til et felles menneskelig ønske om å forstå verden og leve godt. De fleste tenker på filosofihistorie eller samtale om såkalte «dype» spørsmål som meningen med livet. Begge deler er riktig, men det er ikke slikt barna skal drive med. Generelt kan vi si at filosofi både er en måte å arbeide på og et stoff å arbeide med. Det viktigste er ikke faktiske kunnskaper, men å prøve nye tanker om problemer og handlingsmåter. Typisk for en filosofisk arbeidsmåte er at den er systematisk og langsom. Man snakker om én ting av gangen, man forsikrer seg om at alle vet hva man snakker om og forstår. Alle må begrunne utsagn og ta stilling til det som blir sagt. Alt er ikke like bra og alt er ikke sant. Kan ikke måles Man arbeider med filosofiske spørsmål ved at man må tenke for å finne svaret på dem. Man finner ikke svaret ved å slå opp i et leksikon, følge en regel, kikke ut av vinduet, måle opp noe. Dessuten finnes det flere mulige og ofte motstridende svar, men ett eller noen kan være bedre enn andre. Det gjelder å finne dette. Det er også typisk at hvis man har funnet et svar på et filosofisk spørsmål, må man
være villig til å revurdere svaret hvis det kommer opp nye synspunkter og begrunnelser. Filosofiske spørsmål er allmenne, det betyr at de angår flere enn én person, selv om de ofte springer ut av konkrete situasjoner. Det konkrete spørsmålet: Skal jeg slå den som slår meg nå? reiser et allment spørsmål som (Når) Er det lov å bruke vold? Barn lærer spontant Helt fra begynnelsen prøver barn å finne ut viktige ting om omgivelsene. Barnet lærer å skille mellom forskjellige personer, deler av seg selv samt behov og tilfredsstillelse av dem. Det lærer å sette ord på ting, tanker og følelser. Det lærer å høre hva andre sier, og forstå hva andre vil og gjør. I de første
ETISKDELERDILEMMA DU UT MEDISINER? Det er nesten blitt en vane at Tore ikke møter opp. På SFO har dere ikke kontakt med hjemmet hans heller, og vet ikke hvordan det står til. Når Tore kommer innom, sier han ikke stort. En dag dukker mor opp sammen med en kvinne og ber om hjelp med Tore. Hun sier han er mye syk, men at det har vært vanskelig å stille rett diagnose. Men nå har Tore endelig fått hjelp av alternativ medisin. Hun gir deg en beskrivelse av hva og når Tore skal ha medisinen sin og ber deg ta ansvar for dette. Hva gjør du?
LYDEN AV SMÅ SKRITT 15
Av Beate Børresen, førstelektor Høgskolen i Oslo.
▼
Internasjonalt har man drevet med filosofi i barnehager og skoler de siste 30 til 40 årene, i Norge i omtrent åtte år. Jeg skal presentere noen grunner til at barn bør drive med filosofi og gi noen praktiske råd til voksne som vil hjelpe barn med å filosofere.
▼
årene av barnets liv er dette en spontan aktivitet. Etter hvert krever både barnet, familien og samfunnet mer systematisk kunnskap som krav om å uttrykke seg forståelig, rydde opp etter seg og ta ansvar for situasjoner det kommer opp i. Barnet erfarer også at forholdet til andre mennesker påvirkes av dets egen evne til å forstå hva som foregår – inne i en selv og i verden rundt. Å filosofere er nyttig Å presentere barn for filosofi hjelper dem med å sette ord på disse erfaringene og å lære av hverandre. De tilegner seg en måte å forholde seg til problemer som er nyttig både i teoretisk arbeid og i forhold til eksistensielle og moralske spørsmål. De får erfaring med å konsentrere seg, beskrive ting nøye, begrunne standpunkter, vurdere forskjellige sider av en sak og ta stilling. De får også erfaring med å lytte når andre snakker, og snakke mens andre lytter. De får trening i å kritisere og rose, samt bli kritisert og rost – på en konstruktiv måte. I filosofi holder det ikke å si «Du er dum» eller «Du er snill». Man må si hvorfor. Og da kanskje viser det seg at man ikke er så dum eller snill likevel. Planlagte sesjoner Både rammeplanen og læreplanen legger vekt på at barna skal arbeide med spørsmål og temaer, som rett og galt, forholdet mellom mennesker, ansvar, omsorg og liknende. Som annen menneskelig aktivitet er det å tenke noe vi lærer og blir bedre til, gjennom å trene. Vi kan hjelpe barna med systematisk og variert trening fra de er fire–fem år gamle. Filosofi med små barn dreier seg både om å ha korte, planlagte sesjoner med barn i grupper og om å forholde seg seriøst og spørrende til det det enkelte barn sier og gjør. Barn har stort utbytte av å ha faste stunder med filosofi ukentlig. Fra femårsalderen kan man starte med 10–15 minutter i uka. Etter hvert kan tiden økes. Disse øktene skal ledes av en voksen med utgangspunkt i en lek eller et tema. Den voksne skal ikke komme med egne synspunkter, bare hjelpe barna videre gjennom å stille spørsmål som: Har du et eksempel? Kan du svare på spørsmålet? Hva er vanskelig? Hva var bra med det hun sa? Barna skal snakke til hverandre, ikke til den voksne. Hvis et barn spør deg om noe, send spørsmålet tilbake til de andre: Hvem kan svare på det hun/han spør om?
16 LYDEN AV SMÅ SKRITT
HVORDAN STARTE Arbeide strukturert med barnebøker • Les boka høyt. • Noter barnas spontane spørsmål og kommentarer med navnet etter, uten å svare på dem. • Spør hver og en om de har noe mer: spørsmål, påstand, noe rart, noe morsomt, noe dumt osv. • Les listen med barnas spørsmål og påstander høyt. • Ta dem ett for ett: Er det sant? Er du enig? Har du et eksempel? Gi hele tiden alle mulighet til å svare, men understrek at ingen skal gjenta det andre har sagt. Sorteringslek • Gi barna ting de skal sortere, for eksempel leker eller kjøkkenutstyr. Tingene skal sorteres i to eller tre hauger. Barna skal selv bestemme kriteriene. Hver enkelt/hver gruppe skal vise og fortelle de andre hvordan de har sortert og tenkt. De kan for eksempel si: Disse tingene hører sammen fordi de har samme farge, fasong, brukes til det samme. Slipp til alle • Bruk terning til å velge ut den som skal få ordet. Det sikrer at også de sjenerte og usikre snakker. Det finnes terninger med øyne opp til 12 og 20. Understrek at alle kan si pass, men be om begrunnelse hvis det gjentar seg ofte.
ETISKLIKEDILEMMA GLAD I ALLE BARNA? Tahereh og Sara har veldig forskjellig bakgrunn og snakker norsk på forskjellig måte, men de leker mye sammen og er veldig gode venner. Sara er den 5-åringen du har best kontakt med av alle barna i barnehagen. En dag slutter leken brått, og de går fra hverandre med gråt og sinne. Noe har gått helt galt, men du vet ikke hva det er. Noen av de andre barna sier at Tahereh har «ødelagt». Begge jentene trenger deg nå. Hvordan vil du møte dem i dagene framover?
ETISK DILEMMA HVA GJØR DU MED BETROELSER? Du jobber deltid i en fritidsklubb og har mye kontakt med en del jenter på 12-13 år. Hver eneste uke hører du at de snakker lavt om ting som skjer, ikke alt er ment for dine ører. Du legger merke til at Kristine synes å søke kontakt med deg, og en kveld kommer det; Hun forteller deg noe som gjør deg både redd og usikker. Men hun krever at du ikke skal si det til noen, og absolutt ikke ta kontakt med hjemmet. Hvilke alternativer har du i en slik situasjon?
AKTUELL VITEN AV ØYVIND SVENDSEN
Samarbeid skole og SFO Spør du foreldre, vil de fleste svare at opprettelsen av Skolefritidsordningen (SFO) er den viktigste og nyttigste reformen i skolen de siste 15 åra.
Ingen delte vakter På grunn av de daglige morgenmøtene starter undervisningen klokka 09. Vi har lagt en del av de SFOansattes turnus inn i skoletiden. Dermed unngår vi delte vakter, og barna får nytte av økt voksentetthet i undervisningen. Lærere på småskoletrinnet i 100 prosent stillinger fikk lagt leseplikt-tiden til SFO og går inn i turnus i den tyngste tida på ettermiddagen. Bruk av SFO-timer i skolen må balanseres økonomisk mot bruk av lærertimer i SFO, fordi deler av SFO er foreldrebetalt og det kreves ryddighet slik at foreldremidler ikke brukes til lønn i skolen. Arbeidsinstrukser Assistenter/fagarbeidere som har turnus lagt til undervisningen, brukes til å hjelpe til med oppfølging av elever med særskilte behov og generelt i klassene. Samarbeid om planlegging, gjennomføring og evaluering av tiltak er tilrettelagt gjennom morgenmøtene. Det lages instrukser for hva assistenter/fagarbeidere skal gjøre i forhold til elever med særskilte behov – disse kan gjelde bare for SFO eller både for SFO og undervisning. Skolens koordinator for tilpasset opplæring har ansvar for oppfølging og veiledning, gjerne i samarbeid med SFO-leder eller trinnets lærere. Lærernes SFO-turnus Lærere med turnus i SFO gjør arbeidsoppgaver på linje med assistenter/fagarbeidere rett etter at under-
AULI SKOLE • ligger i Nes kommune i Akershus • er en barneskole med 270 elever • de ansatte jobber i team som består både av lærere og fagarbeidere/assistenter • har 20 lærere og 11 fagarbeidere/assistenter • SFO har 80 barn/18 barn per voksen • hel plass mer enn 16 timer koster 2265 kroner, halv plass koster 1545 kroner.
Av Rektor Øyvind Svendsen, Auli skole, Nes kommune, Akershus.
visningen er slutt. Tilbakemeldingene fra lærerne har vært positive. De opplever det som mer meningsfylt å være sammen med barn de kjenner og se dem i andre omgivelser enn i klasserommet, framfor å ha en eller to “strøtimer» på storskolen per uke. Det er nyttig å se elevene sine i andre sammenhenger enn i den stramme klassesituasjonen. De har hentet mange praktiske tips og andre innfallsvinkler til å møte elever. Dessuten treffer de oftere foreldrene, og den uformelle kontakten mellom lærere og foreldre oppleves som verdifull for begge parter. En kontaktlærer som også er utdannet fritidspedagog, får i større grad brukt sin kompetanse ved å være på SFO. Gjennom veiledning av SFO-personale, oppfølging av barn og som idemaker, gjør hun god nytte for seg i SFO. Settes pris på Assistenter/fagarbeidere opplever det som positivt å ha turnus i skolen. Ikke bare fordi man slipper delt turnus, men også fordi de opplever å bli satt stor pris på av lærerne. Å bli informert om hva som skal foregå i undervisningen i løpet av ei uke, er en forutsetning for å kunne bidra, og på den måten er mandagsmorgen-møtene sentrale. At skolen forventer samarbeid mellom yrkesgruppene og legger til rette for det, bidrar til verdifull utveksling av kompetanse. Synet på hverandres
LYDEN AV SMÅ SKRITT 17
▼
På Auli skole har vi lagt vekt på å få til et godt samarbeid, og ikke minst helhetlig utnyttelse av ressursene. Det gjelder ressurser i form av arbeidstimer, men også utnyttelse av lokaler og kompetanse. Hver mandag morgen har klassetrinns-teamene planlegging, og der deltar assistenter/fagarbeidere sammen med lærerne. For å få til det, tar lærerne på alle trinn, også på storskolen, vakt på SFO etter turnus 3–4 mandager per skoleår.
▼
arbeidsoppgaver og gjensidig respekt for arbeidssituasjonen har vært en positiv sideeffekt. Ledermøter SFO-leder er inkludert i skolens ledelse blant annet gjennom ukentlige ledermøter. SFO-leder involveres i beslutninger som gjelder mer enn SFO, og er en nøkkelperson sammen med rektor når det gjelder helhetlig ressursutnyttelse. Både rektor og SFO-leder må være villige til å endre turnuser og timeplaner for å utnytte ressursene bedre. SFO-leder deltar ukentlig på skolens ressursteam der man tar opp elevsaker. Teamet ledes av skolens koordinator for tilpasset opplæring og består av fire personer; koordinator, undervisningsinspektør, SFO-
leder og rektor. Sakene som behandles meldes inn av lærerne, og gruppas mandat er å drøfte tiltak og foreslå løsninger. SFO-leder deltar også på flere av ukas morgenmøter, både for orientering og utveksling, og hun kan orientere seg om hva som foregår på skolen samtidig som hun får gitt beskjeder til lærerne om forhold på SFO. Både tidsressurser og lønn utgjør store forskjeller mellom lærere og fagarbeidere. Lærerne har fått fortjente lønnsløft, mens assistenter og barne- og ungdomsarbeidere fortsatt må regnes i lavtlønnsgruppen. Drøftinger i medbestemmelse og i ulike fagforeningsfora er et viktig ledd i beslutningsprosessen.
UKAS SAMARBEIDSARENAER MANDAG
TIRSDAG
ONSDAG
TORSDAG
FREDAG
08.00 – 09.00 Trinnmøter med planlegging av uka Fagarbeidere/ assistenter og lærere
08.00 – 09.00 Morgenmøte
08.00 – 09.00 Morgenmøte
08.00 – 09.00 Morgenmøte
08.00 – 09.00 Morgenmøte
11.00 – 12.30 SFO-møte Planlegging og drøfting av aktiviteter, rutiner og elevsaker
09.00 – 10.00 Ledermøte Rektor, SFO-leder og inspektør
11.45 – 13.00 Ressursgruppe Koordinator, rektor, SFO-leder og inspektør. Annet fagpersonell ved behov; lærere, PPT, helsesøster
Assistenter/fagarbeidere som bare har timer i skolen, har arbeidsplan med gjennomsnittsfordeling av arbeidstid slik at de kan delta på relevante morgenmøter i tillegg til obligatorisk trinnmøte på mandag. Rektor setter opp tema for møtene og assistenter/fagarbeidere bestemmer som regel selv hvilke de skal delta på ut fra antall timer til disposisjon på arbeidsplanen.
EKSEMPEL PÅ TURNUS FOR SFO–ANSATT FAGARBEIDER MED TIMER BÅDE I SKOLE OG SFO NAVN: «Mari»
SFO
MANDAG 06.45–12.45
TIRSDAG 09.00–15.00
82% stilling
Skole
08.00–14.00
09.00–14.00
Sum T/U
30t 45 m 7t 15 m
6t
ONSDAG 11.00–17.00
TORSDAG 11.00–16.00
FREDAG 12.30–17.15
FREDAG 06.45–14.00
FREDAG 12.30–16.00
09.00–12.45 6t
5t
4t 45 m
7t 15 m
3t 30m
«Mari» har 82 prosent stilling. Hver mandag deltar hun på planlegging sammen med lærerne. Derfor må en av lærerne på skolen dekke opp for henne på SFO. Det gjøres etter turnus slik at alle lærerne har 3–4 SFO-vakter i året. Mandag, tirsdag og hver tredje fredag bistår hun i undervisningen på et fast årstrinn. Timene som “tas fra» SFO, gis tilbake ved at lærere i 100 prosent stilling på småskoletrinnet har resten av leseplikten sin lagt til SFO.
18 LYDEN AV SMÅ SKRITT
AKTUELL VITEN AV ØYVIND SVENDSEN
SFO med klare lær Små og noen litt større myldrer rundt i sommervarmen – høyt og lavt. Mye veps denne sommeren, da øker tempoet i lek og læring. Tekst og foto: HEIDI STEEN
Lusetjern skolefritidsordning (SFO) er stadig i endring. De endrer seg etter behov hos barna, de ansatte og de foresatte. Ingen endringer blir bråtatt og tredd ned over hodet på de andre. Utgangspunktet er at «man prøver» før man sier nei til endringer. Den største endringen de har gjort er å sette mål. Hva skal SFO være for barna? Absolutt ingen oppbevaringsplass, var konklusjonen. Derfor har Lusetjern SFO, i samarbeid med barneskolen, innført mål. Å lære noe står sentralt. Og de voksne skal delta med barna.
EN FARGERIK FALLSKJERM: Leken er også en øvelse i krevende samarbeid.
20 LYDEN AV SMÅ SKRITT
– Putter du en femmer på meg, får du for tjue! Den 28-årige SFO-lederen, Kirsten Riise, ler der hun sitter blant de 30 av 90 som er kommet tilbake til «Fritids» etter ferien. Hun ivrer etter å snakke om jobben sin. Medbestemmelse nødvendig Riise ble leder som 22-åring, nyutdannet sosionom. Senere har hun tatt fritidspedagogikk og ledelse. Hun og en ansatt er de yngste voksne på huset, den eldste er 62.
Men Riise kom ikke inn og snudde SFO på hodet, de ansatte er med på alle beslutninger, og der ligger mye av svaret på den blide og glade arbeidsstokken. – Jeg har det så bra her, bekrefter en av veteranene.
Kirsten Riise har noen planer å forholde seg til: den strategiske planen og verdiplanen for bydelen, økonomiske rammer, FNs barnekonvensjon, samt at Lusetjern SFO utarbeider egne årsplaner ut fra forutsetningene.
Skal lære noe – Jeg etterlyser en helhetstenkning. «De fire setningene» i opplæringsloven sier lite om hva SFO skal være. Det er ingen rammeplan, og derfor varierer tilbudet veldig rundt omkring, mener Riise. Med klare mål å jobbe etter tror hun at myter som at SFO er en oppbevaringsplass for barn og at det er store utskiftninger i personalet, kan begraves. – SFO er viktig for barna, for vi gjør noe for barna. Vi passer ikke bare barn, og jeg synes vi sliter med å få den statusen vi bør ha.
Klare mål, klar strategi Lusetjern begynte med å organisere aktivitetene. Kurs er innført, som for eksempel svømmekurs, skiskole og en egen friluftsgruppe. På svømmekurset er det også mye læring i det å klare seg alene i garderoben og å dusje før og etter badet. Noen av aktivitetene driver de ansatte, andre er i samarbeid med eksterne krefter. Enkelte kurs er gratis, andre er foreldrebetalte. – Så innførte vi voksenstyrte aktiviteter, hvor målet også er at barna lærer noe. Her skal de voksne
▼
ingsmål
LEK ER LÆRING: Hvor langt er det til pinnen?
LYDEN AV SMÅ SKRITT 21
▼
TRENER FINMOTORIKKEN: Alper Fasteland Baysiz i hinderløypa hvor det å kaste hestesko på pinne krever dyp konsentrasjon og muskelkontroll.
DELTAKENDE VOKSNE: De store i Lusetjern SFO er til stede og aktivt deltakende i barnas lek og læring.
være med i leken og være til stede for barna. Frilek har vi også på planen, og det er mye læring i det å sosialisere og å trene opp motorikken. – Over tid fikk vi de organiserte aktivitetene på plass, blant annet ved å finne ut hva den enkelte ansatte var flink til og hadde lyst til. Vi deltar også mye mer i leken enn tidligere, understreker Kirsten Riise. Hun forteller at det ble en naturlig utvikling, at mål og strategi nå henger mer sammen og de får positive tilbakemeldinger fra barn og foresatte.
– Ja, svarer Riise. – Det handler om å legge alt til rette for at vi skal få en god dag alle sammen. Det er småtingene og strukturen som er viktig, sier Elin, og fortsetter opptellingen med hvor mange rundstykker som skal kjøpes inn til neste dag.
Å være blid på jobb De ansatte legger vekt på å ha tid sammen. Ukentlig har de møter, seks kvelder i året har de lengre møter, samt to planleggingsdager. – Dette er viktig. Vi blir samstemte og det kommer opp ideer som vi kan sette opp grupper etter. Barna merker at vi trives på jobb og at det er en god tone oss i mellom, sier Riise. – De ansatte her er veldig blide. Er det påbudt på jobb?
22 LYDEN AV SMÅ SKRITT
Fokus også på foresatte De ansatte ved Lusetjern SFO bruker også mye tid på barnas foresatte. – Vi er jo også en serviceinstitusjon – de betaler oss. Vi vet vi legger lista høyt på innholdet i SFOdagen, og vi gir langt mer enn det som er forventet av SFO. Men det gir samtidig også trivsel på jobb, understreker Riise. Hun underslår ikke at de også må gi service for å beholde barna eller for å rekruttere nye. Riise mener prisen for en SFO-plass er så høy at mange velger å beholde barna hjemme. – Heldagsplassen koster 1980 kroner i måneden, en halv dag koster 1342, og det er ingen søsken-
LUSETJERN SFO I OSLO • Tett samarbeid med Lusetjern grunnskole • Stengt mellom klokka 08.30–13.00 • Heldagsplass koster 1980 kroner. Halv dag kroner 1342 • Når SFO er stengt på dagen, drives undervisning i lokalene • 90 barn, 10 ansatte • Rundt 45 prosent av barna er ikke-etnisk-norske. I skolen er tallet rundt 67 prosent • Delt i tre baser: en for 3. og 4. klassetrinn, to baser for 1. og 2. • SFO-leder har 100 prosent stilling • Flere ansatte jobber også i skolen slik at de til sammen har 100 prosent stilling Barna skal: • Lære noe • Ha spennende/attraktive tilbud • Ha det lystbetont • Ha voksne som er bevisste og til stede • Ha blide voksne rundt seg De voksne skal: • Ha tid sammen • Ha medbestemmelsesrett • Være blide • Rose hverandre • Ha strukturen på plass • Prøve ut endringer før de sier nei
moderasjon. Det er mange foresatte som bemerker at de synes det er dyrt. Derfor er det også viktig at vi skaper oss et godt rykte slik at foresatte vil betale for barna sine her, sier Riise. Lusetjern SFO jobber nå med informasjonsskrivene sine slik at de kommer ut på flere språk enn i dag. Mens småbarnstrinnet i grunnskolen har rundt 67 prosent barn som ikke er etnisk norskfødte, har SFO bare 45 prosent av disse barna, hvorav mange har halvdagsplass. – Og SFO er viktig for integreringen, mener Kirsten Riise. Alle er ikke sultne samtidig En stor endring fritidsordningen gjorde, var å gjøre om matpausen til et fleksibelt måltid. Alle barn blir ikke sultne klokka 13.00 bare for at klokka viser at nå er det organisert for spising. Med litt skepsis innførte de fleksibel spisepause mellom klokka 13.15 og 14.30. Dette har gått over all forventning. Avkryssingsliste på kjøkkenet viser om alle barna har vært
innom for å spise. Har de ikke det, får de en påminnelse om at nå er det mat. Svanemerket SFO-bygget ligger på Holmlia i Oslo. På midten av nittitallet sto SFO og Lusetjern barneskole ferdig bygget ved siden av hverandre. På andre siden av ballbanen ligger Holmlia ungdomsskole. Ingen bilvei gjør det trygt og godt å løpe rundt. Naturen brukes mye. Fra Holmlia er det ikke lange biten til bondegård og badeplass. Ballbingen og kunstgressbanen brukes flittig. Fysisk aktivitet er et av satsingsområdene deres ved siden av språkutvikling og vennskap/respekt. Nå blir også SFO og skolen snart dekorert med hvite svaner. Miljøbevissthet og sortering av avfall har de jobbet lenge med. Lys blir slått av for å spare strøm. Forbruk minskes ved å være bevisst ved innkjøp og bruk. Lusetjern SFO og skole ble begge miljøsertifiserte i juni – Svanemerket.
LYDEN AV SMÅ SKRITT 23
Konstruktiv uro Toåringen og den voksne ser i dyp konsentrasjon på foto av mange armbåndsur. Barnet ser på den voksnes armbåndsur og lytter til tikk-takklyden. Flytter blikket tilbake til klokkebrosjyren. Kikker litt. Så legger toåringen øret ned på klokkene i brosjyren. Tekst og foto: Titti Brun
Et glimt av barns forskertrang i ung alder. Fotoserien henger i dokumentasjonssenteret i Reggio Emilia. En by i Italia som stadig flere pedagogisk interesserte forbinder mer med barns utvikling – enn med den berømte lokale Parma-skinken og Modena-eddiken. «Et barn har hundre språk, men berøves 99 av dem», sa læreren og psykologen Loris Malaguzzi som utviklet den pedagogisk tenkningen som kalles Reggio Emilia, etter byen der han utviklet tenkningen om barns forskertrang og kreativitet. Dit kom han etter krigen i 1945, og der jobbet han sammen med kvinnene i byen for å bygge barnehager i krigsruinene for de mange fedreløse barna. Tydelige syn Fagbladet er i Reggio Emilias dokumentasjonssenter og ser eksempler på barn og voksnes utvikling av pro-
KUNNSKAP OM MATERIALER: Stimulerer barns forskertrang.
24 LYDEN AV SMÅ SKRITT
sjekt. I rommene surrer videoer som viser utviklingen av forskjellige barnehagers ideer til inspirasjon for tusenvis av besøkende fra hele verden. Fra tak til gulv henger plakater med foto og barnesitater. «Jeg kan høre mitt bryst snakke». «Når jeg lager en stor stillhet, så hører jeg den.» Og tegninger av «liten lyd» av små føtter og «stor lyd» av store føtter. Senteret ble innviet i fjor. Utstillingen er resultatet av at barn fra 13 barnehager fikk velge et stykke plass som de skulle designe. Det er spennende å se hvordan de villeste fantasier om hvordan et rom kan tas i bruk blir virkelige. Spennende stier mellom fantastiske søyler som kan kles med papp og forvandles til lekre labyrinter. Det imponerer å se hvor tydelig barna ser farger og former, og makter å synliggjøre dem. Brer seg utover Filosofien Malaguzzi utviklet blir ofte forbundet med billedpedagogisk virksomhet, men kan i praksis få helt forskjellig uttrykksform ut fra barnas lokale forhold og ønsker. Felles er en pedagogisk dokumentasjon av deres arbeid. Tenkningen har i årenes løp vekket interesse over store deler av verden. Reggio Emilia-nettverket strekker seg over flere kontinent, fra USA til Thailand og Korea. Fra Australia til Norge. – Tenkningen har stor gjenklang i Norge og Norden. Jeg tror det er fordi vi har et tankegrunnlag felles. Kjernen er en demokratisk oppdragelse. En respekt for det enkelte individ, men sett i forhold til
barnegruppen, forteller Kari Carlsen. Hun er instituttleder ved Høyskolen i Telemark og leder for Reggio Emilia-nettet i Norge. Lokal vri Den pedagogiske tenkningen er ikke fastlåst i ett syn på barns utviklingsstadier. Den bygger på en uendelig nysgjerrighet på hva akkurat dette barnet tenker og hvilke strategier det velger. Tenkningen innebærer et ønske om å lære hvilken livsverden dette barnet er i nå. Det er utgangspunktet for den voksne for å utvikle læringsprosesser i samarbeid med barnet. – Det gir full åpning for lokale tilnærminger og derfor blir prosjektene helt forskjellig. Jeg er positivt overrasket over at det stadig fører til nye innfallsvinkler. Det forutsetter at de voksne greier å stille seg selv nye forskende spørsmål, påpeker Carlsen. Jevnlig reiser hun til Reggio Emilia og lar seg inspirere. Poetisk forskning En del av senteret er fylt med lys i sterke farger. Lysstråler i oransje, blått, turkis, gult og grønt brytes i speil, vannflater og annet materiale som fungerer som prismer. Vanlige glass- og plastikkboller er fylt opp med vann - et naturlig lysbrytende materiale. Dette er lyslaboratoriet. Her har atelierista Giovanni Piazza i samarbeid med sitt team bygd opp et rom for utforskning av lys. – Dette er ikke én maskin som viser én teori. Disse installasjonene er verktøy til å oppdage noen
regler. De visualiserer en kunnskap om lys og fargeteori, som at rødt alltid ligger i samme posisjon i forhold til de andre fargene. Barna forsker seg sammen fram til en teori som de kan undersøke, forteller Piazza.
(t.v.) KART OVER BEVEGELSER: Veien er tegnet som strek, markert med søyler i leire og til slutt laget i full størrelse som en labyrint i papp (se foto på vegg).
Fuglenes fornøyelsespark Piazzas tittel er atelierist, som best kan oversettes med en pedagogkunstner eller verkstedpedagog. Ofte er det en person med kunst som bakgrunn, men det kan like gjerne være en tekniker. Målet er å bringe inn forskjellighet og åpenhet. Atelieristen jobber i team med pedagogen. Sammen skal de voksne skape konstruktiv uro og føre inn et element av kaos, som grunnleggeren Malaguzzi uttrykte det. Piazza har satt i gang mange prosjekter som er knyttet til naturvitenskaplige problemstillinger. «Fuglenes fornøyelsespark» er dokumentert både på video og gjennom boka «The fountains». Vann og pumper og vannets veier som driver hjul rundt og mange andre fysiske fenomener er nøye studert av barna. – Barna formulerte klare teorier om fuglenes behov for opplevelser da de satte i gang med å bygge en fornøyelsespark for fuglene, forteller Carlsen. Hun legger til at de voksnes rolle er å følge barnas tenkning, gi dem muligheter til å kommunisere med hverandre, og gode og spennende materialer, inklusive moderne teknologi.
(over t.h.) TEORIER OM LYSSTRÅLER: – Dette er et lyslaboratorium med verktøy som barn kan eksperimentere med og sammen lage en teori som de kan undersøke, forteller Giovanni Piazza. Sammen med en fysiker, kunstnere og pedagoger har han bygd opp forskjellige redskaper som barn kan bruke i studiet av lysstråler.
LYDEN AV SMÅ SKRITT 25
AKTUELL VITEN
Summen av det du kan Husk at alle kan mer enn det vi har papirer på.
Av Trygve Natvig, rådgiver i Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.
Det er ikke lett å sette ord på hva vi kan eller hvorfor vi gjør som vi gjør i en bestemt situasjon. Det er ikke bare det vi har lært på skolen, men summen av all arbeids- og livserfaringer som avgjør om vi gjør et godt arbeid. En persons realkompetanse er alt det du har lært og kan. I en undersøkelse om SFO svarer våre medlemmer at det er en myte at det er så lite kompetanse blant de SFO-ansatte. De beskriver en bredt sammensatt gruppe med variert bakgrunn og med erfaring som vil være nyttig både i SFO og skole. Det er i et slikt landskap med utfordringer, mye realkompetanse og fordummende myter mange befinner seg når de jobber med barn og unge. Her peker vi på noen veier videre for å komme ut av det som kan føles som et fangenskap i forhold til kunnskap. Høyskole Det er de siste årene utviklet ulike ordninger der din realkompetanse er nøkkelen til å komme videre. Opplæringsloven gir voksne rettigheter i forhold til videregående opplæring og til å få vurdert sin realkompetanse. Det er også mulig å søke opptak på enkeltstudier på høyskoler og universitet på grunnlag av realkompetanse hvis du er over 25 år. Fagbrev Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider er nærliggende for ansatte i barnehage, SFO eller fritidsklubber. Hvis du har lang og allsidig praksis innenfor området, kan du ta kontakt med fagopplæringskontoret i kommunen for å få godkjent praksisen din. Det er første skritt til å komme i gang som praksiskandidat for å ta fagbrev. Mange som har jobbet lenge i barnehage har ofte ikke den allsidige praksisen som kreves, det har kanskje hindret
26 LYDEN AV SMÅ SKRITT
dem i å ta fagbrev. Nye læreplaner gir grunn til å tro at kravene til allsidig praksis vil bli endret. Fagskoler Etter at det kom ny lov om fagskoler, skjer det veldig mye. Fagskoler er ikke lenger bare for tekniske fag. Nå utvikles og godkjennes fagtilbud innenfor en rekke områder, også for deg som jobber med barn og unge. Et fagskoletilbud varer fra seks måneder til to år og gir god mulighet til å fordype seg innenfor et fagområde. Sjekk mulighetene dine Du kan se mer om dine muligheter på: www.utdanning.no (god oversikt over all utdanning), www. vilbli.no, www.skolenettet.no (egne sider om fagopplæring) og www.nokut.no (viser godkjente fagskoletilbud). Forøvrig er det viktig å huske at du kan søke utdanningsstipend som medlem i Fagforbundet. Ferdig Det sies kanskje med en viss rett at den som tror seg ferdig utlært, ikke er utlært, men ferdig!
ETISKNÅRDILEMMA MOR KJØRER I FYLLA Moren til Espen lukter sterkt av alkohol og er tydelig ruspåvirket når hun leverer Espen i barnehagen. Du vet at familien sliter med problemer, men du så at moren kjørte bil. Ber du henne la bilen bli stående? Overlater du ansvaret til barnehageleder? Følger du norsk lov og melder fra til politiet siden moren er en fare i trafikken for seg selv og andre?
FAGLITTERATUR
TIPS: LITTERATUR TIL BRUK I REFLEKSJONSGRUPPER
▲
RINKEBYSKOLAN Yvonne Busk, medforfatter rektor Börje Ehrstrand: «Rinkebyskolan». «Rinkebysko an». Natur och Kultur, 2003. Journalist Busk skildrer hvordan rektor Ehrstrand og hans ansatte snudde «verstingskolen» på åttitallet til å bli en «bestingskole» som har vunnet mange priser og som har blitt
Birgitta Knutsdotter Olofsson: «I lekens verden». Pedagogisk Forum, 2006. For den som har lært seg å leke skikkelig, har oppfinnsomheten ingen grenser, skriver forlaget om boka som skildrer et nært slektskap mellom lek og kunstnerisk utfoldelse. Boka beskriver hvordan leken skaper en forhekset verden, for med fantasi og konsentrasjon forvandles verden. Forfatterens målgruppe er både foreldre og pedagoger, og hun gir innsikt i lekesignalene som er nøkkelen til lekens verden – en verden vi har med oss fra vugge til grav. Boka er ment å gi alle som har samvær eller som arbeider med barn, et solid teoretisk grunnlag å bygge den pedagogiske virksomheten på. Knutsdotter Olofsson er dosent og lektor i psykologi og pedagogikk ved Høyskolen for lærerutdanning i Stockholm. ▲
▲
Ann Åberg og gjesteforfatter Hillevi Lenz Taguchi: «Lyttende pedagogikk – etikk og demokrati i pedagogisk arbeid». Universitetsforlaget, 2006. Den svenske førskolelæreren og pedagogen Ann Åbergs bok handler om barn og voksne som lærer sammen, i dialog. Målet for dialogen er å forstå den andres forskjellighet. Forfatteren beskriver hvordan pedagogisk dokumentasjon åpner for en ny og annerledes forståelse av barn og barns vei til kunnskap. Boka relateres til det daglige arbeidet i barnehagen, og følger de pedagogiske og filosofiske tankene bak Reggio Emiliatenkningen i Italia. Boka er oversatt fra svensk til norsk og nylig utgitt på Universitetsforlaget.
verdenskjent. Boka beskriver rektors tankegang og handlinger bak helhetssynet han har på skole, elev og nærdistriktet. Siden boka kom ut, har Rinkebyskolen opprettet flere tilbud. Mye spennende å lese på: www.rinkebyskolan.se
BESTILLING TRENGER DU FLERE YRKESFAGLIGE TEMAHEFTER? «Lyden av små skritt» kan bestilles i Fagforbundets Nettbutikk. Gå inn på www.fagforbundet.no. Klikk på Nettbutikken. Oppgi antall og om det skal brukes som klassesett i undervisning. Ett eksemplar kr 25,Klassesett (25 stk.) kr 150,-
LYDEN AV SMÅ SKRITT 27
Postboks 7003, St. Olavsplass – 0130 Oslo, tlf. 23 06 40 00, faks 23 06 44 07.