Varmere, vĂĽtere,villere Klima og lokalsamfunn
Yrkesfaglig temahefte for medlemmer av Fagforbundet nr. 10 2007
N oe n ganger er det g r øn n e r e på den andre s ide n
Nye TH!NK city akselererer raskt. Du vil bli overrasket over kjøreegenskapene og hvor lett den er å manøvrere. Den er samtidig stor og romslig. Den lave svingradiusen gjør at du snur på en femøring. TH!NK city gir deg en helt ny form for kjøreglede; Du har det gøy på veien, samtidig som du har verdens reneste samvittighet. TH!NK city er nemlig en 100% elektrisk bil med null utslipp. Til og med selve bilen er 95% resirkulerbar.
I tillegg til å ha null utslipp, utnytter Thinks elektromotor energien tre ganger så effektivt som en tradisjonell forbrenningsmotor. Det gjør at den sparer på energiforbruket og miljøet. I tillegg er bilen meget økonomisk å kjøre. Det koster mindre enn en krone per mil i strømutgifter. Ingen bensin, lavere forsikring, ingen rust og lave verkstedkostnader. Du parkerer gratis på offentlige plasser, kjører gratis gjennom bomringer og betaler ingen årsavgift. Sett opp hele regnestykket, og se hvor gunstig TH!NK city er i det lange løp.
Tenk at s t r ø m k a n gi så my e spennin g
Du kan føle deg trygg i en TH!NK city. Den leveres med doble kollisjonsputer, ABS bremser og beltestrammere. Som eneste elbil i verden er den konstruert for å tilfredsstille både europeiske og amerikanske typegodkjenningskrav til personbiler.
Med 17 mils rekkevidde er det strengt tatt ingen begrensninger for TH!NK city. Og husk, den kan lades når som helst, hvor som helst. Alt du trenger er en stikkontakt. Nye TH!NK city. I salg nå.
INNHOLD YRKESFAGLIG TEMAHEFTE < Kommunene må handle
5
< Fuktig framtid
6
< Ble miljøener etter uhell
10
< Växjö viser veg
12
< AKTUELL VITEN Kommunene må kjøpe klimavennlig
16
Ti utfordringer til kommunene
18
– Politikerne sitter med hendene i fanget 20 Isen smelter
21
Kostbar ventetid
22
Kommunene vil med på klimadugnaden
24
< Viktige miljøspillere
27
< Blir miljøverneombud
28
< Tar kontrollen
31
< For videre lesing
34
bestilling
Trenger du flere yrkesfaglige temahefter?
M8ID<I<# MwK<I<# M@ CC<I< BC@D8 F> CFB8CJ8D =LEE Pib\j]X^c ^ k\dX _\]k\ ]fi d\[c\dd \i Xm =X^]fiYle[ \k
ei (' )''.
«Varmere, våtere, villere. Klima og lokalsamfunn» kan bestilles i Fagforbundets Nettbutikk. Gå inn på www.fagforbundet.no og klikk på Nettbutikken. Oppgi antall og om det skal brukes som klassesett i undervisning. Ett eksemplar 25,– Klassesett (25 stk) 150,–
M
Ø ILJ
M E RK
241
393
Trykksak
tenke globalt – handle lokalt
E
T
Ansvarlig redaktør: Johnny Daugstad. Prosjektleder: Frode Rønning. Journalister: Sandra Lillebø, Per Flakstad og Vegard Velle. E-post til bidragsytere: johnny.daugstad@fagforbundet.no. Dilemmaer: Sandra Lillebø. Illustrasjoner: Karl Gundersen. Produksjon: Heli Kankaanpää. Trykk: Aksjetrykkeriet AS. ISSN 1504 8713.
kommentar
Kommunene må handle Klimaendringene er et faktum. Hvor alvorlige konsekvensene blir, er avhengig av hvor mye Norge og verdenssamfunnet lykkes med å redusere utslippene. Dette arbeidet må settes i gang nå, og det må gjøres lokalt. Det må også iverksettes tiltak for å hindre noen av skadevirkningene klimakrisen vil påføre oss. Nedbørsmengden kan øke med 20 prosent på kysten. Innlandet blir oftere utsatt for storflom. Monsterregn og ekstremt snøfall vil føre til flere ras. Temperaturen øker, og vi må mestre mer vind, høyere vannstand, voldsommere stormer og ikke minst endringer i økosystemer med konsekvenser for planter, dyr, landbruk og fiske
vennlig oppvarming og tiltak og beredskap mot ekstremvær. Norske kommuner må sette seg dristige mål for å redusere utslippene av klimagasser. Dersom viljen er til stede, er det mulig å oppnå forbløffende resultater. Både Finland, Storbritannia og Sverige har gjort mange erfaringer. I svenske Växjö har kommunen, næringslivet og innbyggerne fått til en felles miljøsatsing som har redusert klimautslippene med 24 prosent. Kommunenes ansatte vil få en nøkkelrolle både for å kunne møte konsekvensene av klimaendringene og for å få til reduksjon av forurensningen. De må få økt og tilpasset kompetanse for å kunne bidra best mulig.
Johnny Daugstad
Hva gjør kommuner og lokalsamfunn for å begrense skadevirkningene av de uunngåelige klimaendringene? Regjeringen har intensjoner, men staten mangler en plan for hvordan vi skal møte utfordringene. Dette er imidlertid ingen unnskyldning for kommunepolitikerne. Det er i kommunene innbyggerne vil merke konsekvensene, og det er her tiltakene må settes inn. Så langt er det bare Flora kommune som har gått sammen med forskere for å utarbeide en klimasårbarhetsanalyse. Det er snart på tide at flere kommer etter. Klimaendringene vil få konsekvenser for alle deler av offentlig og privat virksomhet, for byggeforskrifter, for plassering av boliger, næringsbygg og alle typer offentlige anlegg. Kommunene står for en tredel av energiforbruket i næringsbygg. De disponerer 9000 biler. Offentlig sektors samlede innkjøp av varer og tjenester utgjorde 250 milliarder kroner i 2004. Et bytte til innkjøp av miljøvennlige produkter ville ha stor betyding. Forskere fra Cicero – Senter for klimaforskning – anslår at kommunene på kort sikt kan påvirke så mye som femten prosent av landets samlede utslipp av klimagasser, mange kommuner kan oppnå enda mer. Norge kan aldri nå sine klimamål hvis ikke det gjøres en kraftinnsats ute i kommunene. Først og fremst er det nødvendig med helhetlig tenkning i forhold til arealplanlegging, transport, vei, vann og avløp, energibehov, krav til miljø-
tenke globalt – handle lokalt
Oversvømt: Disse områdene av Ålesund sentrum kan bli lagt under vann med jevne mellomrom om klimaforskerne har rett. Illustrasjonen viser en havstigning på 2,80 meter. Det kan bli resultatet med en meters havstigning, pluss stormflo tilsvarende nyttårsorkanen. Illustrasjonen er utarbeidet av Knut Helge Skare fra forskningsprosjektet «Det virtuelle Møre» tilknyttet Høgskolen i Ålesund (www.vrmore.no)
Lær mer om klima Bestill gratis abonnement på magasinet KLIMA og nyheter om klima på epost
www.cicero.uio.no
ing
imaforskn
asin for kl
Norsk mag
1 07
Fuktig framtid Det er fullt mulig at ålesunderne vil få annet å krangle om enn jugendstil i årene som kommer. Tekst: Sandra Lillebø
Når man kommer inn til Ålesund havn ved flo sjø, er det ikke uvanlig å observere den plaskende sjøen en liten meter fra kaikanten. Da nyttårsorkanen raste som verst i januar 1992, pisket bølgene over havna og langt inn i gatene, og opp etter husveggene. Da FNs klimapanel (IPCC) la frem sin rapport i begynnelsen av februar, konkluderte de med at det er sannsynlig at havnivået vil stige med mellom 0,5 og en meter innen 2100.
Katastrofe – En meter stigning betyr katastrofe for Ålesund som by, sier Gunnar Godø, miljørådgiver i Ålesund kommune, til Fagbladet. – Hvis havnivået stiger med bare en halv meter, vil store deler av sentrum til stadighet bli inntrukket med vann, fortsetter han, og legger til at allerede nå har stamgjestene på en av byens puber bena i vann med jevne mellomrom. I dag tar de aller fleste høyde for en havstand som ligger en meter høyere enn dagens når nye bygg skal settes opp. Men da Ålesund sentrum ble bygget i etterkant av bybrannen i 1904, var dette langt fra en aktuell problemstilling. Mange av de nye byggene som ble oppført etter brannen, ble lagt i umiddelbar nærhet til havet. En god del av husene i Brosundet i Ålesund sentrum, var i utgangspunktet fiskeboder og – mottak, men har etter hvert blitt til boliger, butikker og hoteller. Byens trange sentrum har blitt utvidet ved stadig å bygge nye
kaier, og strandlinjen er presset så langt ut fra land det er mulig å komme.
Sårbar by! Derfor er Ålesund en sårbar by. Når byen i tillegg er bygd på øyer, sier det seg selv at en stor del av bebyggelsen ligger nær vannlinjen. Og med fjorden på den ene siden, og åpent hav på den andre, finnes det ingen muligheter til å bygge store diker for å beskytte byen mot vannet, slik man gjør i for eksempel Venezia. Også Bergen er på en måte bedre stilt, ifølge Godø. – Selv om de merker mer til endringene i havstanden enn det vi gjør i øyeblikket, er de i hvert fall så heldige å ha en havnebebyggelse i tre – slik at de faktisk kan vurdere å heve den. Her i byen, hvor alt er i murstein, er ikke det mulig, sier han.
Klimaendringene kommer – Det er jo helt klart at klimaendringene kommer, og at det hele er i grunnen er et spørsmål om tilpasning, fortsetter Godø, og tilføyer ironisk: – Kranglingen om jugendstil kommer nok til å falle bort etter hvert. – Hvor alvorlig mener du at klimaendringene kommer til å være når de setter inn for fullt? – Jeg registrerer jo at det hele tiden viser seg å være verre enn det man hadde forutsatt i utgangspunktet. Det henger nok sammen med at man er nødt til å underestimere for å bli tatt seriøst, for å kunne være med videre i debatten. Hvis politi-
tenke globalt – handle lokalt
<
Foto: Staa e Wattø, Sunnmørsposten
Fuktig: Hodet over vannet – hittil. Ålesunderne risikerer å bli våte på bena i framtiden. Her fra en springflo i 2005.
<
kerne ikke klarer å ta høyde for det, mener jeg at de ikke er seriøse.
Ulevelige forhold Og skal man tro de som ikke ser helt positivt på fremtiden – og det skal man jo – går Vestlandet en våt og regnfylt fremtid i møte. – Det er helt klart at når man har tre eller fire måneder med regn i strekk, gjør det noe med helsen til folk – ikke minst den psykiske helsen, sier han. – Akkurat det samme gjelder stormene. Alle forventer stormer på Vestlandet, og alle liker å få et skikkelig uvær en gang i blant. Men hvis den ene stormen skal avløse den andre, kommer det ikke til å bli levelig her. Mer fuktighet medfører også store utfordringer når det gjelder vedlikehold av hus og bygg. – Muggsopp kommer til å bli enda mer utbredt, og vedlikeholdet vil bli langt dyrere, mener Godø. For et år siden opplevde sunnmøringene en type vær de aldri før har sett: monsterregnet, som varte i flere dager og sørget for at all grunn ble utvannet. Det kan ha vært bare opptakten.
Torsken som forsvant Ålesund liker å smykke seg med at de er Norges
tenke globalt – handle lokalt
største fiskeby. Ikke fra noe annet sted i landet bearbeider og eksporterer man mer fisk enn akkurat her. – Men med et varmere klima, er også denne industriens fremtid usikker, hevder Godø. Når temperaturen i havet stiger, vil arter som torsk og sild trekke lenger mot nord. Spesielt torsken skal være ømfintlig overfor temperaturforandringer. To grader varmere havvann kan dermed få uante følger for fiskeindustrien. Beredskapsleder i Ålesund kommune, Olav-Inge Pedersen sier til Fagbladet at i beredskapssammenheng er man på kort sikt først og fremst opptatt av de umiddelbare konsekvensene av endret klima. På lokalplanet handler langsiktige tiltak først og fremst om fysisk planlegging. – Men samtidig er det jo lenge stilt krav til nybygg, for at de skal kunne møte klimaendringene, sier han. Norges Vassdrags- og Energiverk har allerede sendt ut retningslinjer for hvordan man skal forholde seg til en eventuell energimangel som kan komme som kan komme som følge av gjentatte stormer, uvær eller rasjonering. Ålesund kommune har derfor til en hver tid oppdaterte lister over hva som skal prioriteres hvis strømmen forsvinner.
– Dersom strømmen faller bort er det viktigste at vi tar vare på de mange som kommunen har det daglige ansvar for og omsorg for i forskjellige typer hjem og institusjoner, fastslår han.
Orkanens verdi Pedersen sier at hele Nordvestlandet har hatt en viss nytteverdi av nyttårsorkanen. – Den erfaringen gjør blant annet at slike problemer kom høyere opp på den politiske dagsorden og, og man fikk en større vilje til nødvendige tiltad. Men problemet er alltid det samme; at vi må sette av nok tid til å gjøre jobben. Og det er det ikke alltid muligheter for. Han mener også at politikerne er nødt å ta hensyn til mer nærliggende problemstillinger, og at klimautfordringer ikke alltid kommer i første rekke. – Vi har jo tross alt rimelig med tid på oss, sier han. – Og før eller siden vil det nok komme nasjonale pålegg og rammebestemmelser, slik at vi vil
etisknord dilemma og sør Klimaendringene rammer urettferdig, og det er de aller fattigste landene som må ta den største belastningen. Rike land i nord vil derimot merke mindre til endringene, samtidig som de har midler til å beskytte seg mot en del av konsekvensene. Er det riktig av oss å opprettholde utslipp som rammer hele kloden, og deretter kun bruke penger på å beskytte oss selv?
komme oss et stykke videre enn det vi har gjort per i dag. – Men er det noen grunn til å vente? – Nei, det er ikke det. Men det er nødt til å bli en nasjonal politikk
,ZIV HEK XIROIV IR 3WPSFSVKIV M WRMXX GE XEROIV L_ j[da[h f Wbj \hW ^kilWia j_b ec l_ ^kia[j i[dZ[ c[bZ_d] j_b jWdj[ Jkh_Zi jh[d]j [d hkdZ[ c[Z
f \©Zi[biZW][d$ L_ j[da[h f X_b[d iec i_aa[hj akdd[
" e] ^kia[j l_ [][djb_] \obb[ f dea
WdZh[" e] fbkji[b_] j[da[h l_ f ec l_ XkhZ[ b[]][ a`©aa[dabkj[d _
5 :[d [d[ jWda[d Wlb©i[h Z[d $ L_ \kdZ[h[h f ^lW
dWXe[d ]`©h" e] dWXe[d \kdZ[h[h f ^lW l_ ]`©h" f ^lW Z[d boZ[d [h$ ;h Z[j [d [d
aWdia`[5 ;bb[h
5 :[j l_ b_a[l[b _aa[ j[da[h f " [h ^lW l_ ec]_h eii c[Z Wl \Whb_] Wl\Wbb$ :[ \¨hh[ij[
EibeXeh][h[ l[j d[cb_] ^lW iec h[]d[i iec \Whb_] Wl\Wbb" [bb[h ^lW Z[ iaWb ]`©h[ c[Z Z[j$ :[j l_aj_]ij[ [h Wj Z[j _aa[ aWij[i iWcc[d c[Z h[ijWl\Wbb[j" c[d b[l[h[i j_b ^[dj[X_b[d [bb[h [d c_b`©# ijWi`ed$ >[b[ iecc[h^Wbl h[j a`©h[h d[cb_] [d
hkdZj _ Xo[d \eh iWcb[ Z[j _dd$
6IRSZEWNSRWIXEXIR OSQQIV VYRHX SK WEQPIV MRR HIX JEVPMKI EZJEPPIX M LIPI 3WPS (Y OER SKWo PIZIVI HIX To QMPN WXEWNSRIV SK QMRMKNIRFVYOWWXEWNSRIV SZIV LIPI F]IR *SV o ´RRI YX QIV SQ LZE WSQ IV JEVPMK EZJEPP SK RoV ZM OSQQIV XMP HMXX REFSPEK JSV o LIRXI HIX OER HY Ko MRR To [[[ FEVIPMXX RS
[[[ VIR SWPS OSQQYRI RS
Pelletsfyring: Regjeringen ønsker at kommunene skal vekk fra oljefyring. Bioenergikommunen Inderøy fyrer med pellets. På bildet (fra venstre): Jan Haugen, enhetsleder i Inderøy, og Hallgeir Bue, vaktmester.
Ble miljøener etter uhell Inderøy har tatt spranget over til miljøvennlig energi. Den gamle oljefyren er skiftet ut med en pelletsovn. Og kommunen sparer penger. Tekst: VEGARD VELLE Bilde: LEIF ARNE HOLME
Inderøy har kuttet ned oppvarmingsutgiftene. Men skolene, kommunehuset, samfunnshuset og eldreboligene er like varme som før på en kald vinterdag. Kommunen kan smykke seg med at den er på landstoppen i bruk av bioenergi. – Vårt forbruk tilsvarer omtrent det åtti til hundre eneboliger bruker på oppvarming, sier Jan Haugen, enhetsleder for forvaltningsdrift og vedlikehold i Inderøy.
10 tenke globalt – handle lokalt
Bioenergi Inn en dør, ned en trapp og videre inn i et mørkt rom. Vaktmester Hallgeir Bue går foran ned til vidunderet: en svær, blank og eskeformet fyringskjele, med en gedigen sort dør foran. På siden av ovnen står det «bio energy». Bue åpner døra og en intens varme slår ut. Vaktmesteren holder seg respektfullt på avstand. Inne i gapet høres knitrelyder. De kommer ikke
fra den nesten lydløse forbrenningen, men fra pelletsene som én etter én presses ned i flammene.
Hell i uhellet – At vi står her i dag skyldes oversvømmelsen av varmeanlegget for fire år siden. Da ble oljeanlegget ødelagt, forteller Bue. Før ulykken vedtok kommunestyret at Inderøy skulle legge til rette for et miljøvennlig fjernvarmeanlegg. Alle oljefyrene skulle erstattes med ovner som gikk på fornybar energi. – Vi utredet kostnadene og de praktiske mulighetene for å installere et bark- og flisfyringsanlegg. Vi vurderte også fortsatt strømeller oljeoppvarming, sier Jan Haugen. Etter en del overbevisning fra Skogeierforeningen, en misjonsreise til Sverige og litt indre miljø-overbevisning var kommunen frelst på pellets. Når beslutningen først var fattet tok det kort tid å sette opp anlegget.
Fikk gunstig avtale – Vi fikk en gunstig avtale med Allskog om levering av pellets. Vi betaler dem per kilowatttime. Dermed blir prisen på pelletsfyring direkte sammenlignbar med strøm- og oljeoppvarming, sier Haugen. Mens en vanlig stueovn leverer mellom seks og tolv kilowatt-timer, produserer den største av de to kommunefyrene 300 kilowatt-timer. Pelletsfyringen står for en fjerdedel av kommunens totale energiforbruk. – Vi fikk en garantert makspris på pellets som er lavere enn den på strøm og olje. Med tanke på at strøm- og oljeprisene har gått til himmels, regner vi med å ha spart 150.000 kroner i fyringskostnader i fjor, forteller Jan Haugen.
Ikke nok penger Fra kommunehusets dunkle kjeller går svære, 150 millimeter tykke rør ut i de offentlige byggene i nærheten. Totalt en halv kilometer rørledning kreves for å holde vannsirkulasjonen til radiatorene i gang. Kommunen hadde ikke nok penger til å kjøpe anlegget. Den inngikk derfor en tiårs leasingavtale med Allskog, som leverte en ferdigpakke med både kjele, silo, rør samt vedlikehold. – Omlegging til pelletsfyring egner seg spesielt godt i bygg som allerede er bygd ut med vannbåren varme eller i bygg som skal renoveres. Vi
Dette er pellets: < Pellets er en energikilde som er laget av treflis. Treflisen blir kokt under trykk og presset sammen uten bruk av bindemidler. Pellets brenner svært rent med svært lave verdier av sot og partikler. Brenningen av pellets foregår i en spesiell pelletsovn. < I forhold til ved er energiinnholdet i pellets over tre ganger høyere. Det er derfor økonomisk gunstig å bruke pellets til oppvarming. < Allergikere og astmatikere som blir plaget av vedfyring, klarer ofte å tilpasse seg fyring med pelletsovn. Pellets er CO2-nøytralt - det avgir ikke mer CO2 ved forbrenning enn ved forråtnelse. < Høsten 2006 vedtok den norske regjeringen å gi økonomisk støtte til husstander som installerer pelletskaminer. Statsforetaket Enova bidrar i tillegg med et varmetilskudd til bedrifter og kommuner som installerer pelletsovner, gitt at de er store nok, det vil si minst 100 kilowatt.
hadde i utgangspunktet vannbåren varme. Dermed ble investeringen mindre, påpeker Haugen.
Ingen fryser Hele tiden sørger vaktmester Bue for at fyrrommet er varmt. Når temperaturen kryper oppover på gradestokken kjører han anlegget på tomgang for at det skal fortsette å holde seg varmt. Om sommeren, når skolene er stengt og behovet for energi er lavt, kveler han det. Da erstattes pellets med strøm. – Forbrenningen er så fin at det er vanskelig å se røyken. Avfallet etter forbrenningen er et minimalt problem. Ovnene har produsert sju fat som hver rommer to hundre liter med aske på halvannet år. Asken er i tillegg næringsrik, utreder Bue. Pelletsene erstatter ikke strømforbruket til lys, kun oppvarmingen. Hvis pelletsanlegget ikke gir nok energi til oppvarming, slår strømanlegget inn på toppen. Det betyr at kommunalt ansatte, eldre og elever ikke fryser på kalde vinterdager. Miljøvennlig energi har kort og godt blitt et lønnsomt og praktisk alternativ.
tenke globalt – handle lokalt 11
Växjö viser veg Arbeidet for å begrense klimautslippene er ingen partipolitisk sak i Växjö i Sverige. Det har bidratt til å redusere kommunens utslipp med 24 prosent per innbygger. Tekst: Sandra Lillebø
– Jobben vår er å vise at det er mulig, og at man kan redusere utslippene ganske mye hvis man vil, sier Henrik Johansson til Fagbladet. Johansson er prosjektleder i planleggingsavdelingen i Växjö kommune, og står bak store deler av oppfølgingen av kommunens ulike klimatiltak. I tillegg deltar han jevnlig på konferanser i inn- og utland for å dele sine erfaringer med lokalt basert klimaarbeid.
Fakta < Växjö kommune ligger i Småland i Sverige, og har omtrent 56 000 innbyggere. I tillegg for å være handelssentrum i regionen, har kommunen også en del jordbruk, og dessuten et eget universitet. < Växjö startet klimasatsingen i 1993, og er del av klimanettverket Klimatkommunerna. Siden oppstarten i 1993 har kommunens utslipp blitt redusert med 24 prosent per innbygger.
12 tenke globalt – handle lokalt
Som så mange steder i verden, våknet miljøbevisstheten i Växjö på begynnelsen av 1970-tallet. De mange sjøene i den idylliske Smålandskommunen var da i en elendig forfatning, forteller Johansson. – Vannet var rett og slett grønt av all forurensningen, og ingen hadde spesielt lyst til å nærme seg vannkanten – langt mindre fiske og bade der, sier Johansson. I samarbeid med blant andre Naturvårdsverket (det svenske forurensningstilsynet, tilsvarende SFT) – gikk kommunen i gang med å rydde opp i sjøene. Bunnen ble ryddet for slam, og man satte i gang rensing av vannet. I tillegg sørget man for at den industrien som hadde sluppet ut giftige stoffer i vannet, fikk på plass ordentlige renseanlegg. Etter mange års iherdig arbeid er tilstanden nå en helt annen, og kommunens innbyggere kan glede seg over helt nye friluftsområder.
SUKSESS: Henrik Johansson med grafen som viser reduksjonen i Växjö kommunes CO2-utslipp. Som ren bonus har innbyggerne fått en triveligere by.
– Tidligere kunne man ikke en gang se 30 centimeter ned i vannet. Nå kan man se bunnen på tre meters dyp, sier Johansson.
Riktige valg At man klarte å få så gode resultater på miljøsatsingen, ga inspirasjon til et videre engasjement. Naturvårdsverket mente at Växjö kunne bli en foregangskommune i reduksjon av klimautslipp, og klarte å få med seg både administrasjonen og den politiske ledelsen på en storstilt satsing. Samarbeidet har vært viktig for kommunen, ifølge Johansson. – Slik kan vi være sikre på at vi gjør de riktige tingene, sier han. Og alt tyder på at de har klart akkurat det. Siden kartleggingen av klimautslippene i kommunen startet i 1993, har man klart å redusere utslippene med hele 24 prosent. – Det er klart at dette ikke utgjør så enormt mye på verdensbasis, erkjenner Johansson. – Men gjennom å vise at det er mulig, og spre kunnskaper om hvordan vi har fått til reduksjonen, kan vi være et positivt forbilde for mange. Dessuten er det smartere å gjøre dette nå, enn når vi er nødt, om noen år, legger han til.
Politisk konsensus Sveriges statsminister Fredrik Reinfeldt uttalte nylig til den avisen Dagens Industri at han
ønsker at Sverige skal være et foregangsland i klimaspørsmålet. Blant annet vil han prøve å få med seg USA, Kina og Saudi-Arabia – land som tradisjonelt stiller seg på sidelinjen i klimadebatten – på en global konsensus i miljøspørsmål. Det er nye toner fra en høyreregjering, hvis klimapolitikk var et av de største usikkerhetsmomentene ved maktovertakelsen i fjor høst. – Dette viser at klimaproblematikken er ikke lenger et partipolitisk spørsmål i Sverige, sier Carl Gunnar Hagberg. – Og i den grad det er det, er det kun fordi de politiske partiene konkurrerer om å være best på klima. Selv er han senterpartipolitiker og sitter i kommunestyret i Växjö. I tillegg leder han den kommunale klimakommisjonen, som er et av kommunens nyeste initiativ. Den skal se til at Växjö overholder klimamålene sine. Hagberg er en av to politikere i kommisjonen, som også har et medlem fra det lokale nærings-livet, en fra det lokale energiselskapet, en fra universitetet, og to kommunalt ansatte. – Det er essensielt å få med personer fra alle samfunnsområder, sier Hagberg, og legger til: – Men jeg vil også gjerne understreke at alle medlemmene ble valgt ut på grunnlag av den kompetansen de besitter og det nettverket de er en del av.
tenke globalt – handle lokalt 13
<
...og her er flere tiltak < Fjernvarmeanlegg som er tilkoblet 95 prosent av alle bygg i sentrum < Biogassanlegg som vil hjelpe til med å forsyne kommunen med klimavennlig drivstoff < Kommunens ansatte har tilgang til bilpool og sykkelpool for å redusere antall kjøretøy og tilbakelagte kilometer < Kommunen setter klimakrav til utbyggere av nye boliger < Tilrettelegging for økt bruk av sykkel som fremkomstmiddel < Utstrakt samarbeid med skoler og barnehaer for å bevisstgjøre befolkningen < Bevisst strategi i forhold til kommunale innkjøp < Årlig klimarapportering fra samtlige kommunale instanser < Gjennom en treårsperiode kunne innbyggerne i Växjö få tilskudd fra kommunen for å kjøpe klimavennlig kjøretøy.
<
Deler på sykler og biler For å få ned både antallet kommunale kjøretøy og tilbakelagte kilometer, har kommunen investert i en bilpool. Kommunens ansatte kan dermed reservere bil for de dagene de har behov for det, og personlig kjøretøy for hver enkelt blir dermed overflødig. I tillegg har man laget en «sykkelpool», hvor sykler står til de kommunalt ansattes disposisjon. Alle oppfordres til å bruke sykler på kortere distanser, for eksempel mellom bysentrum og universitetets campus. Ikke bare er dette nyttige miljøtiltak: det skaper også arbeidsplasser. En hel stilling er viet vedlikehold av kommunens felles biler og sykler.
Gulrot, ikke pisk Hagberg er opptatt av å få fram at det Växjö har gjort, også kan gjøres andre steder. – Er det noen av deres satsningsområder som ikke kan eksporteres? – Nei. Hvem som helst kan gjøre dette. Men det er en forutsetning at både viljen og kunnskapen må finnes. Hele samfunnet påvirkes av klimaendringene, og derfor må alle være med på å begrense utslippene. Et stadig tilbakevendende tema i klima-debatten, er hvor mye hver enkelt av oss kan gjøre for å bidra til et bedre klima. Henrik Johansson forklarer at man i Växjö foreløpig har satset mer på gulrot enn på pisk, fordi de ikke tror at dårlig samvittighet blant folk har noen effekt på klimaet. I stedet prøver man å fremheve de gode sidene ved å velge klimavennlig. – I fjor sommer hadde vi en kampanje hvor kommunens ansatte delte ut kaker og gaver til alle som gikk av bussen, og takket dem for å velge klimavennlig. Det fikk vi svært god respons på – de færreste som selv prøver å bidra til et bedre klima blir jo faktisk takket for det. Transportsektoren er også den eneste som ikke har resultater å vise til i Växjö. – Dette er absolutt den største utfordringen, beklager Hagberg. – Her avhenger vi kanskje mer enn på noen andre områder hva regjeringen, EU og verdenssamfunnet foretar seg. Spesielt hva angår tung-
14 tenke globalt – handle lokalt
transporten, som har økt enormt de siste årene, utdyper han. I mellomtiden dytter klimakommisjonen på kommunen for å se til at man i størst mulig grad bruker biodrivstoff og kollektivtransport, og at flere tar sykkelen i stedet for å gå.
Ambisjoner Men selv om man allerede ser gode resultater, mangler det ikke på videre ambisjoner: byen har satt seg som mål at innen 2010 skal 25 prosent av alle kommunale matinnkjøp være økologisk produsert. Per i dag er andelen bare fem prosent. Men Johansson er optimist, og tror at de vil klare det. – Før vi i det hele tatt satte dette målet, økte andelen økologiske innkjøp med en prosent i året. Så ved å satse skikkelig, ikke minst gjennom skolene og eldreomsorgen, tror jeg det er mulig. Han legger til at økologisk mat slett ikke er så dyrt som mange vil ha det til. – Da vi ville begynne med økologisk kaffe her på huset, fikk vi mange innvendinger om at «det måtte da bli alt for dyrt». Men vi regnet på det, og kom fram til at den totale merkostnaden ikke ville bli mer enn 1000 kroner i året. Og grunnen til at kommunen skal kjøpe økologisk? – Hvis flere skal få anledning til å velge økologiske produkter, må det bli billigere. Og det blir det først når etterspørselen er der – en etterspørsel kommunene kan være med på å skape.
Alle utslipp overvåkes Det er ikke nok å bestemme seg for å redusere klimautslippene. Man må også overvåke de tiltakene som settes i kraft. I Växjö skal samtlige av kommunens enheter jevnlig rapportere om hva de gjør for å redusere sine utslipp. I planeringsenheten har Henrik Johansson oversikt over hvor mange kilometer bil hver avdeling kjører per år, og hvor mange fly- og togreiser man foretar. Det finnes også oversikt over hvilke innkjøp man gjør og hvor mye strøm som forbrukes. Med denne sentraliserte informasjonen, er det enkelt å se på hvilke områder man ser resultater, og hvor man fortsatt kan gjøre en innsats.
Klimakontroll av alle nybygg Växjö kommune stiller klimakrav til alle nybygg. Utbyggerne skal se til at byggene trenger minimalt med oppvarming og lys fra eksterne kilder, og selve bygget skal settes opp med klimavennlige materialer. Utbygger skal dessuten se til at bygget skal kunne tilsluttes byens fjernvarmeanlegg, og i den grad det er mulig, være tilsluttet allerede eksisterende kollektivtransport og sykkelstier. – Vi har ikke myndighet til å kontrollere alt dette, men entreprenørene vet at hvis de ikke følger opp, vil det neste anbudet vi utlyser gå til et annet firma, sier Henrik Johansson.
Tilskudd til klimakutt Sentralt i Växjös klimasatsing, står den svenske regjeringens klimainvesteringsprogram – Klimp. Dette er et fond som alle svenske kommuner kan søke tilskudd fra for å sette i gang klimatiltak i kommunen. Klimp krever detaljerte planer i forkant og rapporter i etterkant. Hvis det viser seg at tiltaket ikke gir utslippsreduksjoner, kan Klimp kreve å få tilbake deler av tilskuddet. Regjeringen Reinfeldt har signalisert at Klimp-programmet vil bli revurdert og muligens reorganisert. Det er usikkert hvilke konkrete følger dette vil få.
Våre tjenester til kommunal sektor Vi i Veolia Miljø vet at alle bransjer og kundesegmenter har sine egne spesielle krav og behov. Dette har vi tatt på alvor gjennom å utvikle bransjetilpassede løsninger og konsepter. Vi har i dag et omfattende samarbeid med en rekke av landets kommuner innenfor områder som: • Husholdningsrenovasjon • Avfall til energigjenvinning • Gjenvinning av returpapir og plast • Håndtering av farlig avfall • Gjenvinningsløsninger for kommunale bygg • Miljøsanering av deponier • Gjenvinning av stål og metaller • Drift av miljøstasjoner
• Tømming av septik • Spyling av tette avløp • Tining av frosne vannrør • Rørinspeksjon • Rengjøring og tømming av fyringsoljetanker og oljeutskillere • Riving • Sikkerhetsmakulering
Vi har tro på å utvikle tette samarbeid som trekker veksler på både vår egen og kommunens erfaringer til beste for både innbyggere og miljø.
Velkommen til oss! Telefon 22 12 96 00 www.veolia.no
Offentlig sektors samlede innkjøp av varer og tjenester utgjorde nær 250 milliarder kroner i 2004. Det er et betydelig potensial for reduserte miljøbelastninger gjennom riktig innkjøp.
Kommunene må kjøpe klimavennlig Lars Haltbrekken, leder i Norges Naturvernforbund
Ringvirkningene av miljøvennlig innkjøp i offentlig sektor vil ha stor innvirkning på tilgjengeligheten av klimavennlige varer og tjenester i Norge. Spørsmålet er ikke om man skal sikre miljøvennlige innkjøp, men hvordan dette skal gjøres. Alle kan hjelpe til med å redusere utslipp av klimagasser. Hva den enkelte person, bedrift og kommune foretar seg har stor betydning. I tillegg til de faktiske utslippene en kommune sparer, vil den som går foran, også vise vei for andre, og dermed kunne bidra til innføringen av miljøvennlige produkter.
Biodrivstoff til alle
Anders Haug Larsen, klimarådgiver i Norges Naturvernforbund
Kommunene har til sammen omtrent 9000 biler. Dersom disse ble skiftet ut med miljøbiler som elbiler eller biler som går på biodrivstoff, ville klimagevinsten vært stor. Og ikke minst ville kommunene vært en viktig bidragsyter for å lage et marked for disse bilene i Norge. Bergen og Asker kommuner skal skifte ut sine biler med miljøbiler. Bergen vil også stille krav til bensinstasjonene de skal bruke om at de må levere biodrivstoff. Dette er et eksempel på hvordan bevissthet i offentlig innkjøp kan bidra til å utvikle et miljøvennlig samfunn. Å skifte ut 9000 ordinære biler med biler som går på biodrivstoff kan gi en innsparing på 17 000 tonn CO2 hvert år, dersom disse bilene kjører like mye som landsgjennomsnittet i Norge. Utskifting til el-biler vil redusere utslippene enda mer. 17.000 tonn er kanskje ikke så mye i den store sammenhengen, men for å få til dette må det bli lettere å få kjøpt biodrivstoff. Noe som igjen baner veien for andre til å foreta de samme valgene – og da kan gevinstene bli store.
16 tenke globalt – handle lokalt
Bioenergi og fjernvarme Kommunene eier 25 prosent av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. Dette kan gjøres gjennom bevisst valg av miljøvennlige energikilder som bioenergi og fjernvarme.
aktuell viten Kommunene bør også stille krav til sine energileverandører om såkalt opprinnelsesmerking av elektrisitet. De som levere strøm må da garantere at de kjøper strøm fra produsenter av fornybar energi. Regjeringen har gjennom Soria Moriaerklæringen uttrykt et politisk mål om å prioritere miljøbevisste innkjøp. Et panel oppnevnt av Miljøverndepartementet har gjennomgått status for miljøvennlig offentlig innkjøp i Norge. Dette panelet konkluderer at det ikke er viljen, eller ønske om miljøvennlig innkjøp det skorter på, men kunnskapen om hvordan dett kan gjøres.
Still krav Det er flere forutsetninger som avgjør om offentlig innkjøp kan fungere som et effektivt virkemiddel. For det første vil det være en stor fordel om mange stiller strenge krav til sine innkjøp. Dersom kommunene står samlet og krever miljøvennlige produkter vil de kunne bruke sin markedsmakt til å øke etterspørselen etter slike produkter. Dette vil kunne hjelpe med å introdusere disse på markedet.
Kommunene bør utarbeide egne klimagassregnskap som viser både de direkte og indirekte utslippene kommunens aktivitet medfører. Deretter bør man gå gjennom hva som kan reduseres eller erstattes med mer miljøvennlige produkter og tjenester.
Utslippskutt lønner seg Mindre forbruk av energi, drivstoff og forbruksvarer er ofte bedriftsøkonomisk lønnsomt, i hvert fall på sikt. Tar man hensyn til forbedret omdømme blir regnstykket enda bedre. Grønn Stat har vært rammen for satsingen på miljøvennlig innkjøp så langt. Denne satsingen har ikke gitt det miljøløftet man kunne håpe på, og en hovedgrunn til dette er manglende grad av forpliktelse for aktørene. Skal man sikre miljøvennlig innkjøp i det offentlige bør sentrale myndigheter stille krav. Jo tydeligere de sentrale retningslinjene er, desto enklere blir gjennomføringen.
17
Kommune
18 tenke globalt â&#x20AC;&#x201C; handle lokalt
aktuell viten sektoren har en rekke muligheter til å kutte sine egne utslipp av klimagasser.
Ti utfordringer til kommunene 1. 2. Sett mål om reduserte utslipp:
Etabler et klimaregnskap og sett mål om redusert utslipp fra egen virksomhet.
Planlegg for mindre transport:
Gjennom planarbeid kan en legge til rette for redusert transportbehov og best mulig løsninger for kollektivtrafikk og gang- og sykkelveger.
3.
Kjøp klimavennlig:
4.
Reduser utslippene fra egen bilpark:
5. 6. 7. 8. 9. 10.
Gjennom innkjøp kan kommunene etterspørre klimanøytrale tjenester og markedets mest energieffektive løsninger. Tiltak for å redusere utslipp gjennom kurs i eco drive, bruk av effektive biler og alternativt drivstoff, parkeringspolitikk og bruk av godtgjørelser som stimulerer til gange, sykling og bruk av kollektivtransport.
Ikke la varmen gå til spille: Reduser varmetap i bygg med bedre energistyring, isolasjon og varmegjenvinning
Bruk fornybar varme: Fas ut oljefyr, reduser forbruk av strøm til oppvarming. Bidra til utviking av fjernvarme, nærvarme og bruk av lokale biobrensler.
Bygg for fremtiden: Sats på gode bygg med minimalt energiforbruk. Følge nye byggforskrifter fra dag én og bidra til demonstrasjon av selvvarmende «passiv»-hus.
Reduser mengden restavfall: Tilrettelegg for avfallsminimering, ombruk og resirkulering. Utnytt metangassen fra gamle fyllinger.
Informer innbyggerne: Kommunen må stille krav til private utbyggere, bidra med informasjon og rådgivning om tilpasning til klimaendringer og invitere befolkning og næringsliv med på klimadugnad for reduserte utslipp.
Revider klimaarbeidet hvert år: Evaluer resultatene, oppdater strategier og handlingsplaner.
tenke globalt – handle lokalt 19
– Politikerne sitter med hendene i fanget Forsker Carlo Aall mener kommunene på Nordvestlandet har lært lite av tidligere erfaringer med nyttårsorkan og ekstremvær. Blårussen har skylden, sier han. Tekst: Sandra Lillebø
Carlo Aall, forsker i Vestlandsforskning
Aall, som er gruppeleder i Vestlandsforskning, sier til Fagbladet at man fortsatt har en mentalitet om at ekstremvær «er slikt som skjer». – Dessuten hadde man råd til å ta kostnadene av nyttårsorkanen da den kom, sier han. Han fortsetter: – Blårussen har kommet inn litt for mange steder, og inntil nå har det lønt seg mer å ta katastrofene enn å gjøre beredskap. Kraftselskapene på Nordvestlandet har faktisk dårligere beredskap nå enn det de hadde i 1992, og det er stadig mindre ressurser til å ta seg av folk når strømmen går. Hvor mange sitter med hendene i fanget og venter på å sprette opp når det begynner å blåse, spør han retorisk, og legger til at han mener at vektingen mellom privat og offentlig økonomi må skrus tilbake. – Göran Persson har sagt at markedet er en utmerket tjener, men en ussel herre. Det er riktig, også i denne sammenhengen.
Just in case – Hvorfor har man ikke kommet lenger i klimatilpasningene? – Å drive med klimatilpasning betyr å tilpasse seg usikkerhet. Det er fryktelig krevende. Hvorfor skal vi sette av penger til et eller annet «just in case»? Aall uttrykker bekymring for at de strukturene vi vil bli sterkest avhengig av når klimaendringene nå setter inn for fullt, bygges ned. – Den nye plan- og bygningsloven kommer til
20 tenke globalt – handle lokalt
å ha en del om klimaendringer og konsekvensene i forhold til beredskapet. Men kommunene må gjøres i stand til å spille en rolle – det holder ikke å pålegge dem å gjøre det. De trenger både penger og personer. – Hva kan staten gjøre for å hjelpe kommunene? – Flyreiser må bli dyrere, man må tåle mer skatt, og man må bruke mer oljepenger på å bøte på de skadene oljeforbruket fører til.
Natur og samfunn Aall sier at til tross for den forskningen som har blitt gjennomført, kjenner man ennå ikke til de store konsekvensene av klimaendringene. – Vi vet at hav- og landtemperatur vil øke, og at vi vil få hyppigere stormer og mer ekstremvær, men vi vet ikke hvordan økologien vil reagere på slike sprangvise endringer. Plutselig kan man få inn nye arter i et økosystem, og hva det vil bety, er så godt som umulig å spå. Forskeren mener at problemet med klimaforskningen så langt, er at alle midler går til naturvitenskapen, og at det motsatt går alt for lite til samfunnsvitenskapene. – Det er farlig, for vår sårbarhet overfor klimaendringer er jo summen av natur og samfunn. Det kan være vel så farlig at husene bygges stadig dårligere som at klimaet blir tøffere. Hvis all forskning dreier seg om hvordan klimaet endres, er vi bare halvvegs. Vi må også ta med at samfunnet endres.
aktueLL vIteN FNs klimapanel < IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change) ble dannet i 1988.
A n t a t t g re n s e f o r p e r m
< alle Fn-land kan være med i panelet.
a f ro s t
isens utbredelse september 2002
< Panelets oppgave er ikke å selv forske på klimaendringer, men til enhver tid å holde oversikten over den forskningen som blir publisert i anerkjente tidsskrifter. Resultatene blir levert i rapporter som publiseres med jevne mellomrom.
da
ge
ns
gre nse
for per m
afros t
isens antatte utbredelse 2070-2090
Antatt økning i vintertemperaturene rundt 2090 + 7 - 12 +6 +5 +4 +0-3
Fn: Isen smelter tekst: sAnDrA LILLEbø Illustrasjon: HugO AHLEnIus, UneP/gRId arendal
Observasjoner fra de seneste rapportene: < hele elleve av de tolv siste årene kommer inn på listen over de tolv varmeste årene på jordoverflaten siden 1850. IPCC fastslår at det er svært sannsynlig (mer enn 90 prosent sjanse) for at de klimaendringene vi er vitne til er menneskeskapte. < konsentrasjonen av klimagasser i atmosfæren har økt markant siden 1750, og overgår nå langt det nivået man hadde før industrialiseringen satte inn. < observasjoner av havtemperaturer
siden 1960 viser at gjennomsnittstemperaturen i havet har økt, selv på 3000 meters dyp, og at havet har absorbert mer enn 80 prosent av den globale oppvarmingen. < Isbreer og permanent snø dekker en mindre overflate av jorden enn tidligere. dette er tilfelle både på den nordlige og den sørlige halvkulen. < Fra 1961 til 2003 økte havstanden med gjennomsnittlig 1,8 millimeter per år. I perioden 1993 til 2003 økte den med 3,1 millimeter per år.
Langtidsvarsel: < IPCC slår fast at det er nesten sikkert at årets kaldeste dager vil bli varmere på de aller fleste landområder. det er også nesten sikkert at årets varmeste dager vil bli enda varmere. < det er svært sannsynlig at vi vil oppleve hyppigere hetebølger av den typen vi hadde i europa i 2003. Svært sannsynlig er det også at vi vil få hyppigere og kraftigere nedbør. < det er også sannsynlig at verden vil få større permanente ørkenområder, flere tropiske sykloner, og flere tilfeller av springflo.
tenke globalt – handle lokalt 21
Kostbar ventetid Tid er penger: Jo lenger vi venter med å sette inn klimatiltakene, jo dyrere vil det bli, viser Stern-rapporten. Tekst: Sandra Lillebø
Konsekvensene av å fortsette å ignorere klimaendringene er langt fra lystig lesning: tenk deg tap av samme størrelse som første og andre verdenskrig, samt 1930-tallets økonomiske depresjon – til sammen – og du får en idé om omfanget. Dette betyr at hvis vi fortsetter å ignorere de menneskeskapte klimaendringene, vil det i seg selv utgjøre en trussel mot økonomisk vekst. I verste fall vil klimaendringene medføre en nedgang i globalt forbruk på tjue prosent per hode. Noe av dette kan likevel unngås om man
setter i verk en sterk reduksjonspolitikk snarest. Dette er konklusjonen i Stern-rapporten som ble utarbeidet under ledelse av professor i økonomi, Nicholas Stern, på oppdrag fra den britiske regjeringen. Rapporten ble lagt fram høsten 2006, og er den mest komplette gjennomgangen av de økonomiske sidene ved global oppvarming og klimaendringer som er tilgjengelig.
Urettferdige klimaendringer Om verden er urettferdig i dag, kan det bli enda verre i framtiden. Når det gjelder utslipp, er
De rike slipper ut mest
Papirarbeid for Kyoto
Utslipp av CO2 (tonn per innbygger i 2000).
Den norske kvoteloven må endres, EFTA-landene må bli enige med EUkommisjonen om tilpasninger av lovverket, og regjeringen må deretter fremme en ny lov for Stortinget for å innlemme EU-direktivet om kvotehandel i norsk lov. Om ikke dette skjer innen 1. januar 2008, kan norske bedrifter bli satt utenfor EUs kvotesystem når markedet åpner, og Norge vil få problemer med å oppfylle kravene i Kyoto-avtalen.
USA 20,6 Tyskland 10,1 Norge
7,5
Sverige
5,9
Globalt
3,9
Kina
2,4
India
0,9
Kongo
0,1
Kilde: IEA (Det internasjonale energibyrået)
(Dagens Næringsliv)
Mer biodrivstoff i Norge
320.000 til Norge
I revidert nasjonalbudsjett går Regjeringen inn for at biodrivstoff skal utgjøre fem prosent av alt drivstoff som selges her i landet innen 2009. Dette vil redusere CO2-utslippene med 400.000 tonn. Bruken av biodrivstoff skal hovedsaklig gjøres ved at man blander dette inn i vanlig drivstoff som bensin og diesel.
Den britiske hjelpeorganisasjonen Christian Aid sier at en kvart milliard mennesker kan bli klimaflyktninger innen 2050. Disse menneskene vil bli fordrevet fra sine hjem som en direkte følge av oversvømmelse, tørke og sult. Norges del av klimautslippene tilsier at vi i en slik situasjon bør ta imot 320.000 flyktninger.
(Aftenposten 15.05.07)
(Dagsavisen 15.05.07)
22 tenke globalt – handle lokalt
aktuell viten rikingene verstingene: jo høyere produksjon (BNP) et land har, jo større er de årlige utslippene av klimagasser. Effektene derimot, er det de fattigste landene som vil merke mest til. Ifølge Nicholas Stern vil klimaendringene redusere de fattigstes inntekt, og skape mer sykdom og tidligere død i allerede sårbare land. For eksempel vil omtrent en femtedel av Bangladesh stå under vann om havet stiger med én meter. Landet vil miste store arealer dyrkbar mark, og hundretusener vil bli fordrevet fra sine hjem som klimaflyktninger. I regioner som Vest-Afrika og Sentral-Asia kan vannmangel og uttørking av jordområder føre til opptrapping av konflikter mellom land.
Få positive effekter Her i det rike nord, kan derimot klimaendringene ha noen få positive effekter de aller nærmeste årene. Blant annet vil et mildere klima gi oss
større arealer med potensial for jordbruk. Men dessverre vil disse fordelene raskt veies opp og forsvinne, fordi nordområdene er de som også vil bli raskest oppvarmet. Både infrastruktur, helse og artsmangfold står i fare. Store kostnader som følge av ekstremvær vil også veie opp for fordelene. Etter hvert vil også børsene merke endringer. Hele den vestlige økonomien vil bli utfordret gjennom større risiko for plutselige endringer på finansmarkedet. Men muligheten til å gjøre noe er der fortsatt. Stabilisering av CO2-utslipp på et akseptabelt nivå, slik at vi unngår de verste klimaendringene, vil etter Stern-rapportens beregninger koste omtrent én prosent av BNP frem til 2050. Disse kostnadene er altså til en viss grad forenlige med fortsatt økonomisk vekst, forutsatt at vi begynner med en gang. Men jo lenger vi venter, jo dyrere blir det.
etiskbiodrivstoff dilemma Biodrivstoff lages ved å omdanne organisk materiale. Dette drivstoffet er fremstilt av fornybare råstoffer, noe som gjør at den samme mengden CO2 som blir frigjort ved forbrenning, bindes opp igjen når planten vokser opp på nytt. Med andre ord er dette del av et naturlig kretsløp som ikke bidrar til drivhuseffekten. Man kan omdanne planter som raps, korn, sukkerrør, poteter og mais til biodrivstoff, og for vestlige land begynner dette å bli en betydelig industri. Men dette betyr også at man bruker gode jordbruksarealer til å dyrke drivstoff istedenfor mat. I Sør-Amerika har dette ført til en stor prisøkning på mais, som er en svært viktig matvarekilde for hundretalls millioner av mennesker. Skal vårt behov for miljøvennlig drivstoff gå på bekostning av matproduksjon?
etisk dilemma økonomiske investeringer I noen tilfeller kan miljøsatsing kreve tunge økonomiske investeringer. Hva skal man gjøre hvis man oppdager at foretaket man jobber i, slipper ut store mengder miljøskadelige stoffer, men samtidig vet at å redusere utslippene ville lagt stort press på en allerede trang økonomi? Hvem skal si fra?
tenke globalt – handle lokalt 23
Etter en vinter som har gitt grunnlag for debatt om klimaet på våre breddegrader, lanseringen av Al Gores film «En ubehagelig sannhet» og en rekke skremmende rapporter om jordens klimatilstand, er det duket for klimadebatt både nasjonalt og lokalt.
Kommunene vil med på klimadugnaden Kommunal- og regionalminister Åslaug Haga (Sp)
Regjeringen skal presentere et forslag til klimamål og ny klimapolitikk i løpet av kort tid. Mange av klimakuttene er avhengige av lokal handling. Kommunene er derfor viktige partnere i klimadugnaden. Ifølge forskere ved Cicero (Senter for klimaforskning) og Transportøkonomisk Institutt kan kommunene kutte opptil 15 prosent av Norges totale klimagassutslipp. Dette handler blant annet om energieffektivisering i bygg, omlegging til miljøvennlig oppvarming, mer miljøvennlig transport og å bruke avfall til å produsere energi.
med på tidenes klimadugnad hvor de kartlegger klimautslipp i kommunene, setter seg lokale mål for reduksjon av klimagasser og lager en strategi for energieffektivisering og omlegging til miljøvennlig energibruk i kommunen. Miljøog klimautfordringene kan kun løses hvis vi greier å skape engasjement og handling lokalt i tillegg til det vi gjør nasjonalt og globalt. Senterpartiet har sjøl 113 ordførere. Jeg er i gang med å følge opp mine egne ordførere spesielt for å sikre at alle får på plass gode og ambisiøse miljø- og klimahandlingsplaner.
Energibruken må legges om
Vekk fra oljefyring
Jeg opplever at kommunene er mer enn villig til å bidra mer til å løse klimautfordringene og legge om energibruken i landet. Å kutte energiforbruket er miljømessig fornuftig, men det er også penger å spare for kommunene dersom de blir mer energieffektive. Ifølge Enova bruker kom-munene ca 4 mrd kroner årlig på energibruk i egen bygningsmasse. Det er mulig for kommunene å spare en halv milliard kroner årlig på energiøkonomiserende tiltak i kommunale bygg. Dette tilsvarer kutt i energibruken på 1 – 1,5 Twh. Hvis kommunene sparer 500 mill kr årlig på energiøkonomisering, så tilsvarer det over 1200 årsverk i pleie og omsorg. En god del kommuner har allerede gjort mye på energi- og klimaområdet. Men flere må med! I løpet av året bør alle kommuner få på plass en energi- og klimaplan. Lokalpolitikerne bør bli
Et konkret eksempel på hvordan kommunene kan bidra i klimadugnaden er å legge om fra oljefyring i kommunale bygg til miljøvennlig oppvarming. Oljefyring i Norge gir CO2-utslipp på tre Mongstad-gasskraftverk årlig. Kommunene eier 25 millioner m2 i form av skoler, sykehjem, kulturbygg, kontorbygg, tekniske bygg med mer. Det er et langsiktig mål at alle kommuner skal kaste ut oljefyrer i rådhus og andre bygninger, og erstatte dem med miljøvennlige alternativer. For å løfte frem kommuner som har store ambisjoner om å satse på bioenergi og få ned utslippene i sin kommune, har Kommunaldepartementet tatt initiativ til et nytt prosjekt; Grønne energikommuner. Vi vil bruke nærmere 30 mill kr slik at opp til 20 kommuner får hentet inn kompetanse som trengs for å utvikle kommunene til miljøfyrtårn som andre kommuner kan lære
24 tenke globalt – handle lokalt
aktuell viten
av. Kommunene skal lage en helhetlig plan for energieffektivisering, energiomlegging til blant annet bioenergi og reduksjon av klimagassutslipp. I tillegg til kompetanse vil kommunene kunne få støtte fra Enova til å bytte ut olje og elektrisitet med biobasert fjernvarme, til energireduserende tiltak og til kompetanseheving. Innbyggere og bedrifter i kommunen skal også involveres i klimadugnaden. Vi forventer at de Grønne energikommunene vil få til store endringer på kort tid.
Grønne energikommuner Fire kommuner er så langt utnevnt til Grønne energikommuner. Hadelandskommunene Gran, Jevnaker og Lunner har allerede kommet langt i arbeidet med å få ned klimagassutslippene og satse på alternativ energi. På Hadeland har man samme klimautslipp i dag som i 1986! Dette skyldes først og fremst 40 prosent økning i bioenergibruken. Uten denne økningen i bruk av bioenergi ville veksten i klimautslippene vært
på 20-25 prosent. Lier kommune i Buskerud er også plukket ut som Grønn energikommune. Lier har tatt store og viktige miljøgrep, blant annet ved å kutte energiforbruket i kommunale bygg, arbeid med å legge om til fornybare energikilder og miljøopplæring av alle ansatte i kommunen. Det er bare å ta av seg hatten når de ansatte ved Nøstehagen bo- og omsorgssenter har greid å kutte energi-bruken med 32 prosent på ett år bare gjennom mer bevisste holdninger. Flere grønne energikommuner vil komme på plass i løpet av de nærmeste ukene. Klimautfordringene må tas på alvor. Ingen politiker verken nasjonalt eller lokalt kan sitte med hendene i fanget og bare se på det som skjer. Kommunene har store utfordringer og muligheter til å bidra til klimakutt i Norge. Det er duket for spennende debatter i kommunene fremover. Jeg har tro på at kommunene gjennom god planlegging og praktisk tenking kan bidra med å redusere Norges totale klimagassutslipp med 15 prosent.
tenke globalt – handle lokalt 25
mmm$[delW$de
¼bfefd`jb jk¾kk\ k`c \e\i^`$ gcXec\^^`e^ ` bfddle\e\ Ij´jj[d ]_i j_b kjWhX[_Z[bi[ Wl aecckdWb[ [d[h]_# e] c_b`´fbWd[h" iWcj kjh[Zd_d] Wl ckb_][ fhei`[aj[h \eh d³h#%\`[hdlWhc[ e] lWhc[fheZkai`ed" e] [d[h]_[\\[aj_l_i[h_d] e] #aedl[hj[h_d]$ L_ ij´jj[h effj_b +& Wl aeijdWZ[d[ cWai '&& &&& ahed[h $ Ah_j[h_[h e] i´adWZiia`[cW f mmm$[delW$de ;delWi ilWhj`[d[ij[ ]_h ^`[bf f j[b[\ed &.&*/$
:h_lahW\j \eh \h[cj_Zih[jj[Z[ [d[h]_b´id_d][h
Viktige miljøspillere – Våre medlemmer vil spille en viktig rolle i lokalt miljøarbeid, sier leder av Seksjon samferdsel og teknisk, Stein Guldbrandsen. Tekst: Per Flakstad
«Tenke globalt, handle lokalt» har lenge vært et slagord i miljøpolitikken. Nå legges det stadig større vekt på den enkeltes miljøbevissthet og de lokale initiativene. Stein Guldbrandsen er svært fornøyd med at Fagforbundet har tatt miljøarbeidet på alvor. Forbundet samarbeider med Norges Naturvernforbund, og sammen står de blant annet for forslaget om å gjøre verneombud til rådgivere og ressurspersoner også for det ytre miljøet i sine kommuner og fylker.
Spennende initiativ – Dette er et svært spennende initiativ, som jeg kommer til å følge nøye. Det viser hvor nyttig det kan være å tenke nytt med utgangspunkt i en tradisjonell struktur. For verneombudenes del skal det ikke mer til enn utvidet opplæring og en justering av ansvarsområde, og så har vi et av Norges kanskje største miljøtiltak med lokal forankring på plass, sier Guldbrandsen.
Han trekker også fram alle medlemmene med vaktmesterfunksjon. Ofte sitter de med nøkkelen til kommunenes ressursbruk gjennom å styre varme og luft i alle kommunens bygg. Når de i tillegg trekkes inn i planleggingen av nybygg og ombygginger, blir kunnskapene deres enda viktigere med tanke på framtidens energibruk, mener Guldbrandsen.
I mange funksjoner Overalt i kommunenes og fylkenes miljøarbeid finner vi Fagforbundets medlemmer sentralt plassert: Fra miljøbevissthet og opplæring i barnehagen, via innkjøpspolitikk, kollektivtrafikk, renhold og vedlikehold, til renovasjon og gjenvinning av avfall har forbundet medlemmer i viktige posisjoner. – De sitter på mye viktig kunnskap. Derfor må de lyttes til som den store ressursen de er for sine arbeidsgivere, sier Guldbrandsen.
Stein Guldbrandsen, leder Fagforbundets Seksjon samferdsel og teknisk.
"OOKING TELEFON
Tlf. 69 28 37 22 • Mobil: 95 02 80 32
Stiftelsen Miljøfyrtårn www.miljofyrtarn.no
www.nobio.no tenke globalt – handle lokalt 27
MILJØARBEIDERE: Verneombudene skal bli kommunenes miljøarbeidere. Foran står (f.v.) hovedverneombud i Nedre Eiker Tor Arne Bjørn, Kirsten Leidal fra Stiftelsen Miljøfyrtårn og Ketil Fløgstad fra Totalmiljø AS.
Blir miljøverneombud Verneombudene får en viktig rolle i det som kan bli Norges største miljøprosjekt. Tekst og foto: Per Flakstad
Miljøspørsmål blir stadig viktigere for både kommunale og fylkeskommunale virksomheter og for private bedrifter. Nå skal verneombudene få en viktig rolle i miljøarbeidet. De skal utdannes, sammen med virksomhetslederne, til «bransjeeksperter». Oppgavene deres blir å hjelpe virksomheter og bedrifter til å sette i gang tiltak og gjøre endringer når det gjelder for eksempel energibruk og avfallshåndtering. Til syvende og sist skal arbeidet deres munne ut i at virksomheten eller bedriften blir miljøsertifisert av stiftelsen Miljøfyrtårn.
Pilotprosjekt Prosjektet med verneombudene er en del av «Livskraftige kommuner», et kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling som i løpet av dette året vil omfatte mer enn 200 kommuner. Under denne paraplyen har kommuner i forskjellige regioner av landet etablert lokale nettverk og egne prosjekter.
28 tenke globalt – handle lokalt
Kommunene Nedre Eiker, Øvre Eiker, Drammen, Lier og Hole i Buskerud har gått sammen med kommunenes arbeidsgiverorganisasjon KS, Fagforbundet og Naturvernforbundet i et pilotprosjekt der verneombudene får miljøopplæring som en del av sitt obligatoriske HMS-kurs. I tillegg skal det holdes samlinger for verneombudene to ganger årlig. Startskuddet for prosjektet gikk 5. desember i fjor, og i mai fikk de første verneombudene sin opplæring av Kirsten Leidal fra stiftelsen Miljøfyrtårn og Ketil Fløgstad fra firmaet Totalmiljø AS.
– Største miljøløft noensinne – Dette er en helt unik dag, sa KS-rådgiver Per Bjørnar Knudsen. – Dere er de første verneombudene som får et utvidet miljøansvar, men når andre kommuner følger etter, vil vi ha en landsomfattende bevegelse på rundt 20.000 miljøbevisste verne-
<
Tenk miljø neste gang du reiser
Hertz har leiebiler med alternativ energibruk som FlexiFuel, BioPower og Hybrid. Samtlige biler er topp moderne med partikkelfilter og nyeste teknologi som gjør Hertz sine biler mer miljøvennlige. Kontakt Hertz Booking på 800-534 3245 (LEIEBIL) tenke globalt – handle lokalt 29
<
Livskraftige kommuner: < Kommunenettverk for miljø og samfunnsutvikling < Innen utgangen av året vil flere enn 200 kommuner være med. < Totalt 44 nettverk vil være i gang i løpet av året. Nettverkene består i hovedsak av nabokommuner, og svarer til etablerte eller nystartede kommuneregioner. < Innen enkelte regioner er det også tematisk sammensatte nettverk.
ombud. Legger vi til virksomhetslederne, som også skal få opplæring, snakker vi om opp mot 35.000 mennesker som skal ta ansvar for miljøet i kommune. – I så fall blir dette det største løftet på miljøsiden noensinne, sa Knudsen. Han ga også ros til Fagforbundet og Naturvernforbundet som hadde ideen om å trekke verneombudene inn i miljøarbeidet: – Jeg synes dette er et strålende innspill. Intensjonen om at verneombudene skal ha et miljøansvar ut over de ansattes arbeidsmiljø ligger allerede i Arbeidsmiljøloven. Jeg tror også et slikt ansvar vil bidra til å heve verneombudenes status. Ikke minst håper jeg et slikt innspill fra LOs største forbund vil få ringvirkninger i form av økt miljøbevissthet også i resten av LO, sa Knudsen.
Utvidet M Hovedverneombud i Nedre Eiker, Tor Arne Bjørn, gledet seg til å komme i gang: – Dette er et pionerprosjekt der vi skal gå foran og vise vei for andre, og jeg har merket at det er stor interesse og entusiasme i den kommunale ledelsen, fortalte han. – Dere skal sette dere inn i hva som finnes av miljøtiltak og muligheter. På den måten kan dere bli både pådrivere og veiledere. Så vil det komme en egen sertifisør som godkjenner bedriften eller virksomheten for tre år etter et felles regelverk, sa rådgiver Kirsten Leidal fra Stiftelsen Miljøfyrtårn. Ketil Fløgstad fra firmaet Totalmiljø AS sto for den detaljerte opplæringen på kurset: – Vi snakker om HMS-arbeid, bare at M-en har fått en utvidet betydning, sa han.
Godt i gang Mange kommuner er allerede godt i gang med å miljøsertifisere sine virksomheter. I Orkdal er alle 26 kommunale enheter sertifisert, og Lier har vært en foregangskommune på sykehjem. Fire av fem har fått sine miljøsertifikater. Da temaheftet gikk i trykken, var 20 sykehjem i Norge miljøsertifisert.
Flest i Oslo Oslo har flest virksomheter og bedrifter med miljøfyrtårnsertifikat med 231. Deretter følger Kristiansand med 121 og Tromsø med 42. Fedje er den kommunen som har flest miljøfyrtårnsertifikater i forhold til innbyggertallet. Her følger Hol og Orkdal på de neste plassene, ifølge statistikken til stiftelsen Miljøfyrtårn. Totalt per mai i år har 146 kommuner eller bydeler i landet bedrifter eller virksomheter som er miljøsertifisert.
Penger å spare Det er også penger å spare på miljøarbeid. Et offentlig kontor i Oslo sparte 300.000 kroner årlig på å kopiere sakspapirer på begge sider. I Lier har miljøarbeid bidratt til å redusere energiforbruket med 2,5 millioner kwt, noe som tilsvarer omtrent 1,5 millioner kroner. Bedre avfallshåndtering har også spart kommunen for 250.000 kroner årlig.
BIR Avfallsbehandling AS er et heleid datterselskap av BIR AS, og er ansvarlig for driften av forbrenningsanlegget i Rådalen og stasjon for farlig avfall på Flesland. Virksomheten til BIR Avfallsbehandling er delt mellom energigjenvinning av restavfall til strøm og fjernvarme, og mottak av farlig avfall til gjenvinning og sluttbehandling.
Farlig avfall?
Bedriftskunder: Kontakt stasjon for farlig avfall på Flesland. Tlf: 55 98 21 70, faks: 55 98 21 71
Privatkunder: Se liste over mottak for farlig avfall bakerst i telefonkatalogen, bir.no eller ring 815 33 030
Tar kontrollen
KJØLEBATTERI: Jarle Sølyst sjekker at kjølebatteriet, som gjør at varmepumpen på Rekkevik sykehjem også kan brukes til nedkjøling, går som det skal.
Larvik kommune har investert i avanserte drifts- og styringssystemer for å kontrollere energibruken i sine nybygg. De ansatte på eiendomsavdelingen har fått opplæring slik at de kan vedlikeholde og drifte systemene. Tekst og foto: Per Flakstad
Rekkevik sykehjem i Larvik ble bygget i 2003. Hvert rom har en trådløs termostat, vannbåren varme, elkjele og varmepumpe, og det er lagt inn et kjølebatteri i varmepumpen som gjør at den kan «snus», og kulden den genererer kan kjøres inn i anlegget og brukes til nedkjøling. Dette sparer energi, og det dobler levetiden på varmepumpebrønnen. I tillegg er det montert sensorer som styrer både varme og lys når det kommer mennesker inn i rommet, og det er lagt inn systemer som gjør at for eksempel gulvvarme slås av en periode hvis det brukes mye energi ellers. Det brukes heller ikke energi på å holde dusjvannet varmt mellom midnatt og klokka sju på morgenen.
Alt er lagt inn i et sentralt styringssystem, og det overvåkes og styres fra en datamaskin.
Løpende oppdatert Eiendomskontoret i Larvik har ansvar for drift og vedlikehold av alle kommunens eiendommer. Skoler, kontorbygg, sykehjem og barnehager utgjør ca 200.000 kvadratmeter fordelt på et hundretalls bygg. I tillegg kommer eiendomsområder. Jarle Sølyst er en av vedlikeholdsteknikerne og sykehjemsvaktmesterne i kommunen. Det elektroniske overvåkingssystemet holder han løpende oppdatert på at alt reguleres som det skal i de byggene han har ansvaret for. Han kan selv drive oppdatering og vedlikehold på systemet, og han
tenke globalt – handle lokalt 31
<
kan bruke det til feilsøking hvis noe ikke fungerer som det skal. Det sparer både han og eventuelle eksterne serviceteknikere for mye tid.
<
God støttefunksjon
Alt under kontroll: < Alle rommene på Rekkevik sykehjem har vannbåren varme og trådløse termostater (bildet). < På Presteløkka rehabiliteringssenter viser ei kontrolltavle nede i det tekniske rommet at varmepumpa går og at oljebrenneren er står.
– Nye bygg krever mer energi enn gamle på grunn av blant annet økte krav til komfort. Derfor blir det også umulig å sammenlikne energibruken, sier Dag H. Kilvær, energirådgiver ved eiendomsavdelingen i Larvik. Samtidig understreker han at de har dokumentasjon på at energibruken sannsynligvis ville ha økt kraftig hvis de ikke hadde hatt moderne styringssystemer som overvåket det hele. – Men teknologi må også pleies. Programvare og komponenter skal tilpasses og oppdateres. Dette ønsket vi å ha mest mulig kontroll på selv, sier Kilvær. – Derfor hadde vi krav til kommunens leverandører om at de skulle bruke åpne standarder og protokoller i sin programvare, og vi ønsket at våre ansatte skulle få opplæring, slik at de selv kunne drifte systemene, eller i alle fall kunne utføre mesteparten av vedlikeholds- og oppdateringsarbeidet. – I dag kan vi selv ta ansvar for rundt 95 prosent av driften, mens vi er avhengig av leverandørenes kompetanse på de siste fem prosentene. – Vi snakker jo om et verktøy, og et verktøy må kunne brukes for at vi skal ha noe glede av det. Eiendomskontoret er en støttefunksjon. Ved å bygge opp vår egen kunnskap og selv ta ansvaret for å vedlikeholde og pleie teknologien, blir vi en god støttefunksjon som også utvikler en god bestillerkompetanse på slike systemer, sier Kilvær.
Forhåndsanalyse Kommunens leverandør er det lokale firmaet BSI. Salgssjef Vidar Henning Hansen er ikke redd for å slippe kommunens ansatte inn i systemene for å vedlikeholde og oppdatere dem. – Noen kommuner ønsker å ta hånd om slik service selv, og her er Larvik i forkant. Som leverandør synes vi det er helt greit, samtidig som vi også må forholde oss til kommuner som ikke ønsker å ta på seg en slik oppgave, sier han.
32 tenke globalt – handle lokalt
– Vi vil gjerne være fleksible. For oss er det viktig at kommunene har forberedt seg når de bestiller systemer og tjenester. Det er lurt å bruke tid på å finne ut hva de ønsker å gjøre selv, og hva de ønsker at vi skal gjøre. Hva lønner seg for kommunen? Når de har slike ting klart, kan vi i samarbeid utvikle en servicegrad på det nivået kommunen ønsker, sier Hansen. – I planleggingsarbeidet er det også viktig at ansatte i eiendomsavdelingen og vi vaktmestere trekkes inn, sier sykehjemsvaktmester Jarle Sølyst. – Vi kjenner byggene og behovene, og vi har mye verdifull kunnskap å bidra med når overvåking, drift og service skal planlegges, fortsetter han. Sølyst forteller at løsningene og den elektroniske overvåkingen på Rekkevik er planlagt i samarbeid med eiendomsavdelingen i kommunen.
Omstilling – Vi er glad for at politikerne har gått med på å investere i moderne overvåkings- og styringsverktøy, sier Svein Morten Sørensen som er vaktmester i Larvik og sentralt styremedlem i Seksjon samferdsel og teknisk. – Vi er også godt fornøyd med at kommunen har bestemt seg for at vi skal ta hånd om mesteparten av vedlikeholdet og oppdateringsarbeidet selv, fortsetter han. – Samtidig har vi også fått et aldri så lite press på oss. Politikerne forventer selvsagt at investeringen skal svare seg over tid ved at kommunen sparer energi og penger, fortsetter han. Sørensen forteller at det har vært mye nytt å sette seg inn i. Det har gjort jobben mer utfordrende, men også enklere i en del tilfeller. – Vi trenger ikke vente på en spesialist fra leverandøren for å legge inn et nytt telefonnummer, eller bytte nummer i systemet. Vi ordner det selv – der og da. Men det har samtidig forandret hverdagen vår. Spesielt de som var vant til å være «tradisjonelle» vaktmestere har vært gjennom en stor omstillingsprosess, der praktiske fagarbeidere har måttet lære seg datateknikk. Men jeg synes de har taklet det bra, sier Sørensen.
FØLGER MED: Det avanserte drifts- og overvåkingssystemet forteller Jarle Sølyst med en gang om noe ikke går som det skal. Han kan også bruke datasystemet til feilsøking, og på den måten spare både tid og utgifter.
Mye tid på flekker? Med de nye allroundproduktene for metall fra LanoPro, blir du mer effektiv enn før. LANOLINKLUTEN * Super til heiser og rulletrapper! * God på alle typer treverk! * Legger igjen en fin hinne som beskytter mot oksidasjon * Vaskes på 100 grader
METALLPOLISH * Heiser og rulletrapper skinner! * Lang beskyttelse mot fingermerker og fettflekker * Lett å arbeide med
LanoPro LanoPro AS / 4070 Randaberg, Norge / E-mail: post@lanopro.no / www.lanopro.no
FOr vIDere LesINg på internett:
tidsskrifter:
< stern-rapporten: http://www.hm-treasury.gov.uk/independent reviews/ stern review economics climate change/sternreview index.cfm
< Cicero tilbyr gratis abonnement på klimatidsskriftet klima. For mer informasjon, ser her: http://www.cicero.uio.no/cicerone/
< samtlige rapporter fra Fns klimapanel: www.ipcc.ch < Jens stoltenbergs klimamål: http://www.regjeringen.no/nb/dep/smk/aktuelt /nyheter/2007/--Statsministeren-foreslar-nye-klimamal .html?id=463791 < miljøverndepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/md.html?id=668 < Kommunal- og regionaldepartementet: http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd.html?id=504
Norsk forskning < Cicero: http://www.cicero.uio.no/ < Enova: http://enova.no/ < norklima (tilknyttet norsk Forskningsråd): http://www.forskningsradet.no/norklima
Internasjonal forskning < Worldwatch Institute: http://www.worldwatch.org/ < Tyndall Centre (Storbritannia): http://www.tyndall.ac.uk/ < IrI, Columbia university (USa): http://iri.columbia.edu/ < naturvernforbundet: http://www.naturvern.no/ naturvernforbundet står også bak denne siden, som viser hvordan vi kan være med på å begrense utslippene: http://www.klimakutt.no/ < Eus klimamål finner du her: http://europa.eu/rapid/pressReleasesaction.do?reference =IP/07/29&format=htMl&aged=0&language =en&guilanguage=en < svenske klimakommuner: http://www.klimatkommunerna.infomacms.com/
3 tenke globalt – handle lokalt
bøker: < nina Dessau: Den globale oppvarming. Pax, 2006 < Kristin Dow, Thomas E: Downing: The atlas of climate change – mapping the world’s greatest challenge. James and James ltd, 2006 < Tim Flannery: Værmakerne – om hvordan mennesket endrer klimaet og hva det betyr for livet på jorden. aschehoug, 2006 < Alfred Fidjestøl: Hans Jonas. I møtet med miljøproblemene trenger vi en ny etikk, ifølge den tyske miljøfilosofen hans Jonas. Universitetsforlaget, 2004 < Al gore: En ubehagelig sannhet Den globale klimakrisen – vår tids største utfordring. Versal, 2007 < mark Lynas: six degrees – our future on a hotter planet. Fourth estate, 2007 alle bøkene kan kjøpes gjennom nettbokhandler som for eksempel tronsmo, norli eller haugen bok.
Energi Miljø Sikkerhet Effektiv, miljøvennlig og sikker utnyttelse av energi Vil du være med å redusere CO2-utslippene?
www.energi.no
Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo – tlf. 23 06 40 00 – faks 23 06 44 07