Temahefte 19

HELHETLIG SKOLEDAG Temahefte nr. 19

For medlemmer i Fagforbundet

INNHOLD < < < < < < < < < < < <

3. Leder 4. Intervju: Stor skolereform på trappene 7. Reportasje: Legger kunstlista høyt 10. Reportasje: Satser på natur og miljø 13. Faglig innspill: Det hele mennesket 16. Faglig innspill: Det organiserte skolevanvidd 18. Bildereportasje: Skole for både kropp og hode 20. Reportasje: SFO og skole knytter tettere bånd 23. Reportasje: Ikke mobb klassekompisen min 26. Reportasje: Den gode dagen 29. Kommentar: Kunnskapsminister Kristin Halvorsen 31. Omtaler

M

Ø ILJ

M E RK

E T

Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Vegard Velle. Tekst og foto: Vegard Velle, Heidi Steen, Ingeborg Vigerust Rangul, Per Flakstad, Miguel Lorne, Bente Bjercke, Jostein Mjønerud, Maria Øksnes, Torill Funderud, Erik M. Sundt og Kristin Halvorsen. Illustrasjoner: Hege Wedø. Layout: Vidar Eriksen.

Trykk: Aktietrykkeriet AS. Redaksjonen avsluttet 1. desember 2010.

Last ned dette, og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no

241

393

Trykksak

LEDER

Hele barnet, hele dagen Norsk grunnskole står foran større endringer.

Regjeringen har lovfestet retten til to timers gratis leksehjelp på 1.-4. trinn. Funksjonshemmede har nå rett på skyss til skolefritidsordningen (SFO). Ni av landets skoler deltar i et prosjekt for å teste ut nye samarbeidsløsninger med SFO, til beste for elever og ansatte.

I dag er kravene til SFO når det gjelder bemanning eller personalets kompetanse - inkludert videreutdanning - synlig fraværende. Kvaliteten varierer, og ingen har sagt at skole og SFO må samarbeide.

Men litt stykkevis og delt kan regjeringen være i ferd med å skape en grunnskole som samarbeider med og deler på ressursene med SFO. Dette temaheftet er i sin helhet viet Prosjekt helhetlig skoledag og innsatsen for å skape en skole som fanger opp alle elever, som tilbyr leksehjelp, og som åpner for at elevene i større grad kan få utfolde seg faglig, estetisk og fysisk.

Prosjektet helhetlig skoledag tilbyr skolebarna et varmt måltid om dagen. Det er mye sosialt fellesskap i felles måltider. Barna må lære å sende potetene. De må dele maten med de andre. De må DISSE SKOLENE ER MED sitte stille ved bordet. Og I PROSJEKT HELHETLIG i tillegg lærer de om SKOLEDAG: ernæring.

Ammerud, Oslo Forhåpentligvis blir Ila, Oslo SFO-aktivitetene mer Uranienborg, Oslo inkludert i skolen og kan Kilde/Fossen, Ringsaker være med på å skape en Tromsdalen, Tromsø mer meningsfull og vari- Sten-Tærud, Skedsmo ert skoledag for elevene. Gjelleråsen, Skedsmo Og for de ansatte, som Saupstad, Trodheim Søbakken, Elverum ønsker å bruke seg selv på best mulig måte.

Omtrent 17.000 personer deler i dag på 8000 årsverk i landets skolefritidsordninger. Med andre ord er det svært mange som arbeider deltid. SFOansatte føler seg ikke sjelden usynliggjort, både av lærerkolleger, foreldre og av samfunnet ellers. Statistikkene fra Kostra og Statistisk sentralbyrå sier

for eksempel lite om hvem de er, de som jobber i SFO. 12.000 av dem omtales bare som «annet personale».

Det stilles kompetansekrav til lærerne, men ikke til de SFO-ansatte. Men også disse har behov for faglig påfyll og kompetanseheving. Håpet er derfor at flere av dem skal få større stillinger. At de skal få økt og ikke minst brukt sin kompetanse. Og at de skal oppleve at de blir regnet som viktige og verdifulle medarbeidere.

Vi kan også håpe på at Stortinget etter avslutningen av Prosjekt helhetlig skoledag bestemmer seg for hvordan skolen skal se ut for å fungere best mulig. Og stiller de nødvendige økonomiske ressursene til rådighet.

KIRSTI KNUDSEN, ansvarlig redaktør

STOR SKOLEREFORM PÅ TRAPPENE TROND FJELD Leder Prosjekt helhetlig skoledag. Har gått den lange marsjen gjennom skoleapparatet: Lærer, sosiallærer, inspektør, rektor på barne- og ungdomstrinnet, grunnskolesjef , sekretariats leder i Statped. Nå seniorrådgiver i Ut danningsdirektoratet. Har hele tiden vært aktiv i den frivillige idretten.

INTERVJU

– Jeg fant, jeg fant, sier Askeladden, på vei til rikdom og lykke.

– Hva fant du? spør storebrødrene.

– Jeg fant leksehjelp. Jeg fant utvidet timetall. Jeg fant fysisk aktivitet. Jeg fant sunne måltider. Jeg fant kulturtilbud.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: MIGUEL LORNE

Vi snakker om den helhetlige skoledagen, hvor skolen og skolefritidsordningen (SFO) samarbeider tett og hvor elevene får et bedre tilbud enn i dag. Og kanskje blir det gratis...

– I framtida er det ikke sikkert vi trenger å kalle noe for skole og noe annet for SFO. Begge deler tilhører den helhetlige skoledagen, sier lederen for «Prosjekt helhetlig skoledag», Trond Fjeld fra Utdanningsdirektoratet.

Hjem til dataspill I dagens samfunn er begge foreldrene gjerne ute og jobber. Det betyr at SFO har vokst fram som et tilbud til barn som ellers måtte være alene hjemme.

Fjeld ser for seg en helhetlig skoledag som varer fra halv åtte til halv fem. Alternativet er at barnet kommer hjem til et tomt hus og ser på tv eller spiller data til mor eller far er tilbake fra jobben. Deretter er det gjerne middag, etterfulgt av trening eller annen fritidsaktivitet. Først etter dette, kanskje ikke før kl 20, når alle i familien er trette og slitne, blir det tid til lekser.

– Det er dette jeg kaller familieklemma, kommenterer Fjeld.

Prosjektlederens ønskedag begynner med et lett måltid på SFO. Så går eleven i gang med aktiviteter eller leksehjelp. På formiddagen er det undervisning. Deretter en mellompause på halvannen time med mat og frilek. Etter dette, mer undervisning.

Når skoledagen er slutt, går barnet tilbake til SFO. Ønsker mindre klasseforskjeller Den helhetlige skoledagen har sosial utjevning som et overordnet mål. Elevene har ofte svært forskjellig utgangspunkt når det gjelder oppmuntring hjemmefra eller hjelp til

lekser, og en styrket skoledag kan gi barna et mer likeverdig tilbud.

– Mye hjemmelekser til elever som ikke får leksehjelp kan utvide klasseforskjellene. Det bunner i at barn som får god hjelp hjemme, generelt gjør det bedre på skolen.

Samtidig er det vanskelig å få til en mer likeverdig skole før SFO blir gratis, mener Fjeld.

– Foreldrebetalingen bidrar til å skape sosiale skillelinjer. Noen av barna som kunne ha størst behov for et utvidet tilbud på skolen, får det ikke fordi foreldrene ikke har råd til å betale for SFO, eller ikke tar seg råd til det.

Trenger mer kunnskap Et problem er at koblingen mellom en helhetlig skoledag og økt læring ikke er godt nok dokumentert.

– Foreløpig er vi på utprøvingsstadiet. Vi har for lite kunnskap om hvordan leksehjelp, økt fysisk aktivitet og sunne måltider påvirker læringen. Prosjekt helhetlig skoledag handler derfor om å få mer kunnskap om i hvilken grad disse tiltakene forbedrer læringen og utjevner de sosiale forskjellene, opplyser Fjeld.

Hver av de ni skolene som er med i prosjektet, mottar en halv million kroner i året for å styrke sitt helhetlige tilbud. Resultatene vil etter hvert bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for hvordan den framtidige skolen skal se ut. Sluttevalueringen fra prosjektet kommer i oktober 2012.

PROSJEKT HEL– HETLIG SKOLEDAG • På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gjennomfører Utdanningsdirektoratet et prosjekt for å utvikle og prøve ut ulike modeller for en skoledag med god sammenheng mellom skole og SFO. • Modellene skal ha elementer av daglig fysisk aktivitet, skolemat, leksehjelp og kulturelle aktiviteter.

• Kvaliteten i SFO skal styrkes og SFO-aktivitetene skal bygge opp under læringsprosessene i skolen.

• Kompetanseheving hos SFO-personalet skal inngå i arbeidet.

• Hovedmålet med prosjektet er å se nærmere på sammenhenger mellom et tettere forhold skole/SFO på den ene siden, og et økt læringsutbytte på den andre siden.

Samarbeid er løsningen • Prosjektet foregår på ni skoler i seks kommuner.

Skolefritidsordningen er i dag et lovpålagt tilbud Det startet i 2009 og skal som mangler pedagogiske standarder. Det betyr vare i tre skoleår. svært varierende nivåer på tilbudet fra skole til skole.

– I dag er skolen og SFO ofte helt atskilt. Lærer- <

HELHETLIG SKOLEDAG 5

Prosjektleder Trond Fjeld ser for seg en helhetlig skoledag som varer fra halv åtte til halv fem.

SKOLEN REPRODUSERER SOSIALE FORSKJELLER MELLOM ... ... elever med foreldre med høyt og lavt utdanningsnivå. ... norskspråklige og minoritetsspråklige elever. ... elever med foreldre med høy og lav inntekt. ... gutter og jenter.

Kilde: Utdanningsdirektoratet

ne og SFO-ansatte samarbeider ikke. Av og til er skolen og SFO lokalisert på forskjellige steder. SFO på sitt verste kan være et herjested, hvor det meste er negativt, sier Fjeld.

Skolen og SFO er nødt til å utvikle seg under en felles ledelse. Lærerne og SFO-tilsatte, og spesielt leksehjelperne, bør møtes og samarbeide, mener Fjeld. En felles kompetanseutvikling kan også være aktuelt.

Målet er at alle skal ha tilstrekkelig kompetanse til å skjøtte sine oppgaver på en tilfredsstillende måte. Det forutsetter at SFO-assistenter og leksehjelpere får en god nok kompetanseutvikling.

– Min erfaring er at SFO-ansatte er svært positive til videreutdanning. De opplever det som en statusheving, sier prosjektlederen.

På hver sin planet En annen sak er at skolene ofte ikke er særlig godt integrert med lokale sportslige eller kulturelle tilbud. Skal skolen kunne tilby mer på disse områdene, trenger de å utvide samarbeidet med kulturskolene og lokalidretten.

Det knytter seg også høye forventninger til mer fysisk aktivitet i den helhetlige skolen. Helsedirektoratet ønsker seg én time med allsidig, fysisk aktivitet per dag, inkludert kroppsøving.

6 HELHETLIG SKOLEDAG

Uenig med Utdanningsforbundet Trond Fjeld ser for seg at mange forskjellige yrkesgrupper vil passe inn i framtidas skole.

– Det nytter ikke å fylle hele skolen med lærere.

Det er verken mulig eller ønskelig, mener han.

Og signaliserer dermed han at han ikke er enig med Utdanningsforbundet, hvor han selv er medlem, som ser for seg en helhetlig skole bestående av pedagoger.

– Blant oppgavene som ikke krever pedagogisk personale er tilsynsoppgaver, omsorgsoppgaver og støtte til lek og aktivisering. Ingen av disse oppgavene forutsetter nødvendigvis høyskoleutdanning.

Ideelt sett burde også skolehelsetjenesten og barnevernet være lokalisert i miljøet rundt skolen, tenker Fjeld.

Fagforeningene er online I stedet for å dømme noen grupper ut av skolen, er det bedre å se på hvordan ulike grupper kan utfylle hverandre, mener Fjeld. For eksempel kan SFOansatte ta ansvaret for elevene i mellomtimene. Det frigjør tid for lærerne til å planlegge undervisningen.

Trond Fjeld er glad for at de ansatte er representert i skoleprosjektet gjennom sine fagforeninger.

– Jeg har opplevd at fagforeningene bidrar aktivt og på en fin måte i utviklingen av framtidas skole.

For meg har dette vært nyttig. Fagforbundet og Utdanningsforbundet har ikke sett på fornyelsen som truende, slik de kunne ha gjort, mener han.

En utfordring å nå alle Så langt er ni av rundt tre tusen grunnskoler direkte involvert i Helhetlig skoledag-prosjektet. Det er en enorm oppgave å få med seg resten.

Fjeld forteller at prosjektet har opprettet et nettsted, og deltar på regionale konferanser. Etter hvert som evalueringene av testskolene kommer, blir disse offentliggjort og videreformidlet til skolenorge.

REPORTASJE

Legger kunstlista høyt – Hysj! Vi lager noe til Åse. Kunstnerspirene på ni år kaster seg over silketørklær og malerpensler.

Tekst: HEIDI STEEN Foto: MIGUEL LORNE

Ungene på skolefritidsordningen (SFO) på Bjørlien skole er ferdige med det årlige, store kunstprosjektet. Nå sitter de ni barna på 4. trinn dypt konsentrert og maler på hvert sitt silketørkle. Ett skal være en gave til SFOleder Åse Angvik Eriksen. Dessuten er det jo snart jul, og en mormor har bursdag, så tørklærne blir fine gaver.

Elevene startet med å lufte ideer til motiver. Regnbuer, sol, blomster og natur tar

form på de fleste av tørklærne og fyller rommet med farge. Vanlig maling flyter ut på silke, noe de ansatte vet. Derfor har kunstnerne silkemaling. En riktig kunstner har det rette utstyret.

Tilskuddsordninger SFO-leder Åse Angvik Eriksen fikk ideen til kunstprosjekt under et møte hun var på i Fagforbundet. Hun sjekket med skolens

HELHETLIG SKOLEDAG 7

<

STOLT SFO-LEDER: Åse Angvik Eriksen, leder av Bjørlien SFO siden 1992.

ledelse og de ansatte, og interessen var stor. Maling, rammer, belysning og andre materialer ble innkjøpt, og for tredje året på rad er kunstprosjektet gjennomført som en del av skolefritidsordningen og den helhetlige skoledagen.

– Det har kostet litt, både av penger og innsats, men det er verdt det. Vi legger sjela vår i dette. Det er slitsomt og intenst mens det står på, men både små og store er veldig stolte når vi ser resultatene og den store interessen for utstillingene våre, sier Angvik Eriksen.

Nylig holdt hun et innlegg om kunstprosjektet

under et seminar i Fagforbundet. Fram til nå har kunstprosjektet på Bjørlien skole blitt finanseiert via det ordinære SFObudsjettet. På seminaret fikk Angvik Eriksen tips om å søke tilskudd fra Den kulturelle skolesekken og fra kulturmidlene i kommunen. Det er også mulig å søke fylkeskommunen, som har satsingsområder som natur, kunst og kultur.

Ingen oppbevaringsplass Emilie sitter dypt konsentrert og maler på tørkleet sitt. Mormor har snart bursdag; kanskje er det hun som får en personlig gave. Emilie var på leksehjelpen etter skoletid, men siden hun allerede var ferdig med leksene, fikk hun sitte og tegne. Nå er det å maling og mat som står på programmet før hun går hjem klokka tre.

126 barn er tilknyttet skolefritidsordningen på Bjørlien skole, og SFO er ikke en oppbevaringsplass for ungene.

– Nei, det er vi så langt ifra, understreker Åse Angvik Eriksen. Skolen og SFO samarbeider tett.

Blant annet deler samtlige ansatte personalrom; det heter ikke lærerværelse lenger. Økte stillingsbrøker Det har kostet litt å bli en integrert gruppe ansatte

8 HELHETLIG SKOLEDAG

med ulike arbeidsoppgaver, men nå fungerer det fint. Ansatte i SFO jobber som assistenter i undervisningen for barn med spesielle behov. Nytt dette skoleåret er at skolen har frivillig leksehjelp for elever på 1.–4. trinn, og det er SFO-ansatte som har ansvaret for leksehjelpen.

Slik blir SFO-ansatte kjent med

elevene også i undervisningssituasjonen.

– Når den helhetlige skoledagen blir innført, er det greit at vi allerede har leksehjelp og fysisk fostring på programmet. Vi ansatte på SFO ble spurt om vi ville ha dette ansvaret, så det er ikke tredd ned over hodet på oss. Som et resultat av leksehjelpen har vi nå klart å få to ansatte på SFO opp i full stilling, og resten i 80 prosent. Det er vi veldig glade for, forteller Angvik Eriksen.

Integreres i SFO-dagen Kenneth maler regnbuen. Han likte kunstprosjektet de hadde. Det aller morsomste var å få låne et av skolens digitale kameraer og være fotograf.

– Jeg tok bilder av venner som spilte fotball. Jeg rigget dem til og tok bilder av laget, forteller han, fornøyd over egen kreativitet og resultat.

Kunstutstillingen er rigget ned når Fagbaldet kommer på besøk, og barna har tatt med kunstverkene hjem. Men neste år, etter vinterferien, er det klart for neste kunstprosjekt.

– Vi jobber i tre uker, og i den fjerde holder vi utstilling. Før det kartlegger vi hva vi vil lage og kurser alle ansatte på SFO. Vi oppfordrer barna til å lage tre kunstverk. Det er viktig for både ansatte og elever at det er satt av tid nok, slik at det ikke bare blir stress. Derfor bruker de en uke på hvert kunstverk, forteller SFO-lederen.

Det er også viktig at barna fortsatt får tid til lek og fritid når de arbeider med kunstprosjektet. Barna bestemmer selv om de vil lage tre produkter, men

de oppfordres til å lage i alle fall ett. Det er ikke noe morsomt å være den eneste som ikke har noe å presentere i utstillingsuka.

Utstilling for politikerne I uke fire braker det så løs med utstilling. Her er det fløyelsbakgrunn, innrammede kunstverk og lyssetting med stearinlys, spotter og lysslynger.

– Det skal se ordentlig ut, vektlegger Angvik Eriksen.

Prominente gjester er invitert til åpningen, og ordfører, skolesjef og rektor stiller opp. På kvelden kommer de foresatte.

– Da er det stinn brakke. Det er det også resten av utstillingsuka. Da kommer samtlige elever ved skolen innom og ser. Nå sist tok vi deler av utstillingen og hengte opp i rådhuset. I disse nedskjæringstider er det greit å vise politikerne hva vi gjør og får til i en skolefritidsordning, og at dette ikke er et oppbevaringssted for barn, sier Angvik Eriksen.

I forbindelse med forrige kunstprosjekt ble det også nedsatt en underholdningsgruppe på SFO. Besøkende fikk derfor også en sang- og danseopplevelse under utstillingen.

Felles kunstverk Samarbeid står i fokus under kunstprosjektet. Derfor skaper også barna kunstverk i fellesskap, blant annet det store mosaikkbildet som pynter opp i fellesarealene.

SFO-barna er ferdige med å male. Så snart Åse går ut av døra trylles et større silketørkle fram.

Peder, David, Kenneth, Emilie, Julia, Silje, Viktoria, Mina og Helene stimler sammen rundt tørkleet og sender malepenslene fra hånd til hånd. Et felles kunstverk skapes. I dag får Åse en uventet gave.

HELHETLIG SKOLEDAG 9

BJØRLIEN SKOLE OG SFO Bjørlien er en 1.–7. trinns skole med 320 elever. 126 av dem går på SFO. Skolen består av seks bygninger.

SFO har tre avdelinger i tre ulike bygninger. Alle bygninger ligger rundt et tun, så den fysiske avstanden er ikke stor. SFO har 14 ansatte, og alle fast ansatte er organisert i Fagforbundet. De fleste har en stillingsbrøk på 80 prosent, og to er ansatt på 100 prosent.

Barn av naturen Hamar Naturskole har ingen egne elever, men i løpet av året sluser den rundt 8000 nysgjer rige barn fra Hamar og Hed marken gjennom ulike under visningsopplegg. Stikkordet er praktisk naturfag.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

10 HELHETLIG SKOLEDAG

Faget natur og miljø blir utvilsomt mer levende og spennende for elevene når de får komme ut i naturen og gjøre sine egne observasjoner og undersøkelser. Deretter tar de med seg inntrykkene og resultatene tilbake til skolen sin og bearbeider dem i klasserommet.

En del av grunnskolen – Vi er en del av grunnskoletilbudet i Hamar kommune, men har fått relativt frie tøyler av skolesjefen og av lokalpolitikerne til å utvikle oss slik vi selv mener det er best, sier daglig leder av Hamar Naturskole, Knut Monssen.

Han understreker at den store forskjellen på naturskolen og andre lag og foreninger som arrangerer naturopplevelser for skolebarn, er at skolens

Foto: Hamar Naturskole

REPORTASJE – På den måten får ungene en helhetlig undervisningen i natur og miljø, der det praktiske arbeidet foregår hos oss, sier Monssen Egen forskningsbåt Hamar Naturskole kan stille med spesialutstyr som normalt sett ikke finnes på ordinære skoler. Blant annet disponerer skolen en egen forskningsbåt på Mjøsa, med et kamera som kan forstørre mellom 500 og 600 ganger og vise resultatet på en tv-monitor.

– Da kan vi blant annet studere hoppekreps som er én til to millimeter lang, forteller Monssen.

I tillegg har skolen en egen henger med energikamputstyr, lavvo, gps-utstyr og ikke minst feltmatutstyr som brukes for å lære elevene om friluftsliv.

Skolen disponerer en egen sæter, Åkersætra i Åstadalen, som eies av Hamar og Hedmarken Turistforening. Her er det blant mye annet muligheter for å padle, fiske, gå på ski og bygge snøhuler om vinteren, og lære om kart og kompass og orientering. Mange klasser velger et opplegg med to overnattinger, slik at sæterturen blir en slags minileirskole.

SKOG: Skogsdrift er et av temaene de litt eldre elevene skal gjennom i natur og miljø.

opplegg er direkte knyttet opp mot læreplaner og kunnskapsløftet.

– Vi skal være eksperter på praktisk naturfag.

Målet er å gi elevene kunnskap som de kan ta med seg og bygge videre på i skolearbeidet.

– Dette skal ikke være noen «happening» som er glemt når elevene kommer hjem, sier Monssen.

Teori og praksis Naturskolen har elever fra første til tiende klassetrinn. Elevene gjennomgår teorigrunnlaget på skolen, deretter reiser de ut i felt med naturskolen for å omsette kunnskapen i praktiske observasjoner og undersøkelser der de får jobbe som «forsknings assistenter». Resultatene tas med tilbake til klasserommet der de skal rapporteres og analyseres.

Sju ansatte Naturskolen startet i 1991 etter initiativ fra Knut Monssen, som jobbet med det samme i Sør-Odal på 80-tallet.

– Jeg ble inspirert av arbeidet med naturskoler i Danmark, og fikk lov å starte på et småbruk som kommunen eide i Sør-Odal. Etter at jeg begynte å jobbe i Hamar, fikk jeg gjennomslag for ideen om en naturskole hos skolesjefen. Da jeg fikk to timers redusert lesetid, kunne jeg begynne å planlegge skolen, forteller Monssen.

I dag har skolen sju ansatte. To finansieres via grunnskolebudsjettet, de fem andre gjennom tilskudd, prosjektmidler og inntektene skolen får gjennom foredragsvirksomhet, kurs og seminarer.

Klima og miljø Et av de bærende prosjektene som naturskolen kjører kontinuerlig i samarbeid med Enova, er «Regnmakerskolen» som skal lære elevene å bli opptatt av energibruk, klima- og miljøspørsmål og fornybare energikilder. Dette er et undervisningsopplegg som kan gå fra ett til tre skoleår. Klaus Hagerup har skrevet lærebøker, og naturskolens oppgave er å kurse lærere og eventuelt følge opp arbeidet med skolebesøk.

HELHETLIG SKOLEDAG 11

HAMAR NATURSKOLE ... ... er en del av grunnskolen i Hamar Kommune. Naturskolen tar imot elever fra 1. til 10. klasse for å gjennomføre praktiske og konkrete øvinger i forbindelse med emner innenfor skog, vann, friluftsliv, kildesortering/ avfallsbehandling og kulturminner i utmark. ... holder kurs og foredrag innenfor natur, miljø og friluftsliv. Kursene er praktisk anlagt, og rettet mot skoleverket, barnehagepersonell og allmennheten. ... disponerer friluftslivsutstyr som klassesett av fiskestenger, fluebinderutstyr, lavvoer, telt, stekeheller, stormkjøkken og 14 kanoer. Utstyret kan leies av skoleklasser eller frivillige organisasjoner. Kanoene leies kun ut fra Åkersætra og padles på Åsta. ... har egen forskningsbåt på Mjøsa. M/S ”Miljøsa” tar skoleklasser med på en spennende oppdagelsesferd for å vise noen av innsjøens mangfold og hemmeligheter. ... deler virksomheten sin inn i undervisning av skoleklasser, prosjekter der elevene er prosjektmedarbeidere, og kurs, foredrag og naturbaserte aktiviteter og oppdrag.

<

Foto: Per Flakstad

FEM HOVEDOMRÅDER Hamar Naturskole underviser med utgangspunkt i fem hovedområder, der undervisningen blir tilpasset årstiden og elevenes alder.

Vann: Fra 5. til 7. klasse arbeides det lokalt, blant annet med å følge en bekk eller liknende i nærheten av skolen helt til den renner ut i Mjøsa. Fra 7. til 9. klasse utvides perspektivet til også å dreie seg om samfunnsfag der de ser på vannet som ressurs – både lokalt og globalt.

Energi: Undervisning om klima og miljø, om hvordan forurensning og utslipp påvirker naturen rundt oss, og om fornybar energi.

Friluftsliv: Et opplegg i samarbeid med Turistforeningen, der elevene lærer alt fra å bo i telt og lage mat på bål til å ta seg fram i naturen. I 9. klasse har elevene en overnattingstur i Jotunheimen.

Kulturminner: Et undervisningsopplegg for småskolen, der elevene er med på seterdrift. De besøker også gravhauger og bygdeborger, og ser på steder der menneskene i eldre tider arbeidet med jernutvinning.

EGET HUS: Hamar Naturskole og daglig leder Knut Monssen holder til i et eget hus sammen med Turistforeningen i grønne omgivelser på Ajer litt utenfor Hamar Sentrum.

«Energikampen», som blant annet er kjent fra tv, er et annet av naturskolens bærende prosjekter.

– I tillegg samarbeider vi med en rekke lag og foreninger, som blant annet jeger- og fiskeforeninger, turistforeninger og også med bedrifter og organisasjoner over hele Østlandet, sier Monssen.

Alternativ skoledag Fra i høst har naturskolen startet et forsøk med alternativ skolehverdag for elever som av ulike grunner trenger en pause fra den teoritunge undervisningen på skolen. Nå har skolen sju elever, som ifølge Monssen trives godt når de arbeider for naturskolen i stedet for å sitte ved pultene sine.

En del av tiden bruker elevene på naturskolens

gjenbruksbu, som tar imot og selger brukte gjenstander og brukbart avfall. Dette er også en del av skolens miljøsatsing. Her har også voksne som går på arbeidstreningstiltak arbeidet.

– For oss som arbeider her, er jobben nærmest blitt en livsstil. Og er det noe som virkelig varmer, så er det engasjerte og glade barn, som graver og spør, og som utfordrer kunnskapene våre. Jeg synes også at jeg bidrar med noe meningsfullt når voksne på arbeidstrening og ungdommer som er med på alternativ skolehverdag ringer om kvelden og forteller at de knapt klarer å sovne fordi de gleder seg til å komme på jobb i morgen tidlig, smiler Knut Monssen.

Foto: Hamar Naturskole

Skog: Et undervisningsopplegg fra 2. til 10. klasse, som begynner med spor og spormerker for de yngste, og ender med skogsdrift og spørsmål/ eventuelle konflikter rundt temaer som skogsvern kontra næringsutbygging for de eldste.

MEGASPRETTERT: Poenget med naturskolen er at elevene selv er aktive og gjør egne observa sjoner og forsøk.

Megaspretterten er populær.

12 HELHETLIG SKOLEDAG

FAGLIG INNSPILL

Det hele mennesket Den kroppslige/kinestetiske intelligens er nær knyttet til det kognitive. Vi opplever med hele kroppen. Dette gir bedre kunnskaper og ferdigheter på mange områder. Det jeg hører, det glemmer jeg. Det jeg ser, det husker jeg. Det jeg gjør, det lærer jeg!

Tekst: JOSTEIN MJØNERUD

Platon mente det var fundamentalt å tenke på det hele mennesket. Kropp og sinn. Legeme og sjel. At alt henger sammen med alt.

Det samme mente den franske filosofen Rousseau, som virket på slutten av 1700-tallet. En av hans berømte læresetninger lyder: «Hvis De altså vil udvikle Deres elevs intelligens, så oppøv de krefter som intelligensen skal styre. Øv til stadighet hans kropp. Gjør ham sterk og sund for at gjøre ham klog og fornuftig. Lad ham arbejde, virke, løpe og råbe.»

Samspill Biologen Piaget mente at det å gjøre og handle er helt avgjørende for læring, modning og utvikling.

Han mente at mennesker utvikler seg i samspill med sine opplevelser, og at talespråket kommer etter handling og utvikles i samhandling med omgi-

HELHETLIG SKOLEDAG 13

Jostein Mjønerud Spesialpedagog og sosiallærer

<

JOSTEIN MJØNERUD Medforfatter på Kroppsøving og etterutdanningsplan L-97, foredragsholder på NIH i 12 år, øvingslærere for NIH i ti år, skrevet fordypningsoppgaver i sansemotorikk, lærer i 12 år på skole med daglige kroppsøvingsøkter, inspektør i fem år, rektor i fem år, prosjektleder, konsulent med ansvar for fysisk aktivitet og sansemotorisk plan i Sørum kommune, jobber som mentor overfor lærere, jobbet i Kvalitetskommuner, leder for skolenettverket til Akershus Ap.

velsene. Det vil si at læring av grunnleggende språklige begreper skjer gjennom praktiske aktiviteter, og at handlinger igjen fører til dannelse av språk.

Den russiske utvikingspsykologen Lev S. Vygotsky påpeker språkets avgjørende betydning for all læring. Vygotsky var som Piaget opptatt av kognitivismen. Han mener at all tenkning har sitt utgangspunkt og blir utviklet i relasjon med andre mennesker. Det sosiale samspillet mellom mennesker ligger til grunn for begrepsutviklingen og dannelse av tankestrukturer.

Intellekt og følelser Både den muntlige og skriftlige språkutviklingen er resultatet av sosial handling. Sune Martinson, pedagog ved lærerhøgskolen i Stockholm, sier at ikke skjer noen kognitiv kunnskapsinnlæring hvis den ikke kobles sammen med opplevelser. Derfor må vi arbeide både med intellekt og følelse. Både høyre og venstre hjernehalvdel. Og når hele mennesket blir brukt, øker dets kapasitet til det uendelige.

Jean Ayres sier om sansemotorisk trening at hjernen mottar utallige sanseinntrykk fra våre omgivelser via sanseorganene, og at disse sanseinntrykk organiseres og tolkes for å planlegge og utføre samspill med omgivelsene. Denne sanseintegrasjon er grunnlaget for innlæring.

Avbrekk gir energi Elevene i skolen skal bli påviket og stimuleres til kognitiv, sosial, emosjonell og fysisk/motorisk utvikling. Tradisjonelt er vi gode på kognitiv stimulans i norsk skole. Vi ønsker også mobbefrie miljøer der elevene trives.

Den fysiske stimuleringen blir ofte en salderingspost. Det er få gymtimer i skolen, og det burde vært timeplanfestet daglige kroppsøvingsøkter. Men, før dette skjer, er det store muligheter for fysisk og motorisk trening/påvirkning i løpet av skoledagen.

William Glasser mener et menneske kan konsentrere seg i fra to til tretti minutter. Altså svært forskjellig. Uansett, å legge inn fysiske økter hvert 20.–30 minutt kan synes å ha svært positiv effekt på elevene. De får et naturlig og nødvendig avbrekk.

De får energi. De får en fysisk/motorisk utfordring de har behov for å kunne i forhold til en intellektuell og motorisk utvikling.

Mindre rastløshet – Elevene blir rastløse av å ha for få pauser, sier C. Gudmundsson. På New Zealand, som jeg selv skal besøke i februar, brukes sansemotorikk svært sys-

14 HELHETLIG SKOLEDAG

tematisk på mange skoler. Som vi vet, er New Zealand helt i verdenstoppen når det gjelder skole.

De starter alltid med de grovmotoriske bevegelsene. Åle, krabbe, løpe, hoppe, hinke, kaste, fange, gripe, slenge, osv. Det er viktig å trene slik at disse bevegelsene blir automatiserte. Så settes disse sammen. Etter hvert får vi idrettsrelaterte øvelser. Kaste blir å kaste ball eller spyd. Løpe og hoppe kan bli lengdehopp.

I forhold til en sansemotorisk utvikling, utvikler vi oss innenfra og utover. Vi behersker det grovmotoriske og grunnleggende før vi mestrer de finmotoriske. Disse skjer helt ute i huden, fingertuppene og tærne.

Ulike læringsstrategier Gjennom sansemotoriske aktiviteter blir det vestibulære (likevektssans), det kinestetiske (kroppsoppfatning, muskel- og leddsans), det taktile (berøring, hudsans), det visuelle (synet) og det auditive (hørselen) stimulert. Noen forskere mener dette forebygger lese- og skrivevansker. Øye-håndkoordinasjonen blir for eksempel bedre (Jørgen Haug fra Kongsvinger). Auli-prosjektet (1997), som jeg selv var en del av, påviste en stor effekt i forholdt til bedret sosial samhandling mellom elevene.

Når vi skal trene inn bokstaver, lyder og tall, er det å viktig å «angripe” fra ulike hold, for eksempel høre lydene (auditiv), repetere høyt (muntlig framstillingsevne), skrive (øye-hånd), skrive i sand og /eller på sandpapir (taktil), lage dem med plastilina eller tråd, og forme dem med kroppen sammen med andre (kinestetiske).

Vi har ulike læringsstiler og læringsstrategier.

Jobber vi bredere, som beskrevet ovenfor, har vi større sjanser til å lære lydene, sette sammen disse og kunne skrive bokstaver og tall (kilde: T. Danielsen).

Manglende forståelse Gjennom fysisk trening og sansemotorikk kan vi jobbe kvalitativt med begrepene. Mange er gode til å snakke. De uttrykker seg godt og har et rikt ordforråd. Men de mangler dybden i språket og forståelsen for innholdet i begrepene. De skjønner ikke helt hva begrepene egentlig betyr.

Et eksempel på hvordan det går an å jobbe, er å gjøre oppgaver knyttet til preposisjonene. Vi kan bruke hinderløyper eller oppgaver med ball, der elevene skal gjennom, forbi, under, rundt, inni, på, ved siden av, over, mellom, til høyre for, venstre, osv.

Fremmer kvalitet på flere områder Fysisk aktivitet/sansemotorikk har sin egenverdi.

Det gir bedre utholdenhet, styrke og kroppskontroll. Men det kan også brukes som et redskap/verktøy til å fremme kvaliteter som bedre relasjoner mellom folk, gjennom dramaøvelser, bedre samhandlingsmønstre, økt sosial kompetanse og framgang i basisfag som engelsk, matte, lesing og skriving.

Og som C. Gudmundsson sier om de ulike læringsstilene: – Den kroppslige/kinetiske intelligensen er nær knyttet til det kognitive. Bevegelse gir blant annet bedre kroppskontroll og vi kommer i mer fysisk kontakt med andre. Vi opplever med hele kroppen. Dette gir bedre kunnskaper og ferdigheter på mange områder. <

HELHETLIG SKOLEDAG 15

Det organiserte skolevanvidd I Norge, men også i andre land har vi det siste tiåret sett en økende fokusering på voksnes organisering av barns fritid.

Maria Øksnes Førsteamanuensis ved Seksjon of pedagogikk, Dronning Mauds minne høyskole.

Selv om det lenge har vært hevdet at overorganisering av barn har ført til stress, også kalt den nye barnesykdommen (Elkind 1984), er det få som stiller spørsmål ved institusjonaliseringen av barns lek og fritid.

Inngrep som kan forstyrre barns tid til å holde på med sine egne prosjekter (Sutton-Smith 1997) synes ikke å bekymre mange i særlig grad. I stedet kan det virke som om de betraktes som en mulighet til videreføring av bestemte fornuftsorienterte pedagogiske prosjekter.

Fra politisk hold kan vi spore en økende interesse for å utvide skoledagene for barn i skolealder.

Et prosjekt kalt Helhetlig skoledag skal utvikle og prøve ut ulike modeller med god sammenheng mellom skole og skolefritidsordning (SFO). Hensikten er å «styrke kvaliteten i SFO» og finne gode løsninger som bidrar til «en helhetlig skoledag hvor SFO støtter opp om skolens læring og lærings miljø». Så kan man spørre seg hvem dette skaper helhet og kvalitet for?

Den rødgrønne regjeringen kunne allerede i Soria Moria-erklæringen (2005) presentere sitt ønske om heldagsskole uten høylydte protester. Daværende kunnskapsminister Øystein Djupedal (SV) hevdet at SFO vil bli en integrert del av denne skolen.

Innholdet i heldagsskolen har vært omdiskutert, men i Stortingsmelding nr. 16 (2007–08): …og ingen sto igjen. Tidlig innsats for livslang læring, ser man for seg en gradvis utvidelse av skoledagen for 1. til 4. klasse. Det betyr mer tid til fag, men skal også innebære flere felles skolemåltider og daglig variert fysisk aktivitet, samt leksehjelp.

16 HELHETLIG SKOLEDAG

Målet er å styrke opplæringen, spesielt for dem som får liten oppfølging hjemme. Samtidig som kunnskapsministerens egne partifeller mente at frykten for en åttetimersdag for barn kunne legges bort, så det imidlertid ut til at Djupedal ønsket å gjøre virksomheten i SFO (som per definisjon ikke er pedagogisk) mer pedagogisk.

Djupedal så nemlig mer spesifikt for seg flere timer i norsk, matematikk og engelsk. Med andre ord: mer pedagogisk. Forestillinger om kvalitet ser altså i den politisk-pedagogiske diskurs ut til å bety mer skolepreget. Det som i utgangspunktet skulle være leketid for seksåringer (jf. reform 971), og et like godt tilbud som det barna ville fått om de gikk i barnehagen, gjøres om til undervisningstid.

Skole og SFO i samspill ser ut til å skulle ivareta et bredt syn på kunnskap og læring, som potensielt kunne bidratt til å fremme forskjeller mellom de to arenaene og ivareta sider ved barn som vanligvis ikke får spillerom. Men til syvende og sist ser samspillet ut til å dreie seg om det samme: Å sikre at alle får grunnleggende ferdigheter til å gjøre karriere i det akademiske liv eller i arbeidslivet.

Kroneksemplet på en slik heldagsskoletenkning ser vi trolig i Oslo kommune der bystyret 1. august 2009 endret navnet på SFO til Aktivitetsskolen. De tre modellene som skal prøves ut i prosjekt Helhetlig skoledag, bygger blant annet på erfaringer fra Aktivitetsskolen.

Navneendringen er et resultat av at Utdanningsetaten overtok det overordnende ansvaret for SFO. Denne overtakelsen anses som en mulighet til å utvikle en helhetlig organisering og et kvalitativt godt lekse- og aktivitetstilbud for elevene.

FAGLIG INNSPILL Barna på Aktivitetsskolen kalles gjennomgående elevene i informasjonsbrosjyren, og det ser nettopp ut til å være denne rollen barna får størsteparten av dagen. Aktivitetsskolen betraktes som et ledd i tidlig innsats og tilpasset opplæring, og det sentrale er at SFO/Aktivitesskolen bidrar til å heve barnas faglige kompetanse gjennom læringsstøttende aktiviteter, for eksempel leksehjelp.

Lek og fritid nevnes kun i bisetninger. Blant annet nevnes lek i ett av de fem fagområdene i rammeplanen for Aktivitetsskolen2. Ordningen skal være preget av struktur og forutsigbarhet, og fremstår dermed som en slags «skole light». Dette er en interessant utvikling av SFO med tanke på Kunnskapsdepartementets utdyping av formålspragrafen hvor det står at SFO ikke er en del av grunnskoleopplæringen og skal være noe annet enn skole og barnehage.

På bakgrunn av vage formuleringer både i lov og retningslinjer foreligger en rekke uklarheter og uenigheter om hvilke formål skolefritidsordningene egentlig skal ha. En tosidighet framheves mellom styring i skolen og frihet i fritiden (jf. Telhaug 1992), men friheten og fritiden ser til syvende og sist ut til å skulle tjene skolen på en eller annen måte.

Barns fritid i SFO ser ikke ut til å betraktes som et likeverdig komplement til skolen, men som en «støttekontakt» for den. Barnas muligheter for frilek, aktiviteter, arbeidsoppgaver og utvikling sosialt og personlig skal selvsagt ivaretas. Den moderne fritidsdiskursen har imidlertid knyttet seg tett til leken på grunn av de positive egenskapene som assosieres med den (Kleiber 1999).

Et syn på lek som noe sentralt, kommer til uttrykk også i offentlige dokumenter om barns fritid. Det er tydelig at lek forbindes med det vi kan kalle «god» fritid for barn. Sammen med omsorg, sosial læring og deltakelse i kulturvirksomheter, regnes gode vilkår for lek som et hovedinnhold i fri tiden, fordi dette tar utgangspunkt i seks- til niåringers særegne utviklingsbehov.

Men det dreier seg altså ikke om en hvilken som helst lek. I den forrige læreplan for skolen (L97) kan vi lese at lek betraktes som utfoldelse, noe som kan forstås som lek for lekens egen skyld. 247 timer skulle settes av til fri aktivitet på småskoletrinnet.

Men først og fremst var det trolig en mer instrumentell tilnærming som ble vektlagt, nemlig leken som arbeidsmåte.

Barns fritid synes å skulle fylles med lek på grunn av dens muligheter og ressurser i forhold til å nå

målene for det de offentlige føringene tillegger virksomheten i SFO: Å være et hjelpetiltak til skolen.

I Kunnskapsløftet (den nye læreplanen fra 2006) står helt klart læring i fokus. I forhold til den forrige læreplanen, L97, er lekens rolle tonet ned betraktelig. Hva ligger bak denne vektleggingen på læring? Er det frykten for at våre barn ikke skal lære seg at eneste mål og mening i livet er akademiske evner og kunnskapsrelatert yrkesutøvelse?

Et fåtall undersøkelser har studert den betydningen det har for lek at den lokaliseres til skolen. Er skolen god for lek? Med bakgrunn i undersøkelser av barns oppfatning av lek, er det ifølge lekforskeren King (1987) slik at voksne konstruerer et miljø som reflekterer det de selv definerer som god lek for barn. Barn derimot har ofte helt andre oppfatninger av hva som er god lek, og skiller på ulike måter mellom lek og det de anser som arbeid: læring.

Et barn jeg snakket med i min undersøkelse av barns lek og fritid i SFO, sa følgende som kan illustrere barns syn på helhet: SFO er det som er etter skolen, når læreren ikke er der og det bare er lek.

Det blir mer fritid - det blir ikke sånn skole og da får du liksom leke; du slipper å lære! Linda utdyper: På SFO er det ikke pluss og minus og sånn, og vi får gjøre mer av det vi vil enn når vi er på skolen.

For barn kan det se ut til at fritid framstår som noe annet enn skole – helhet synes å være å gjøre noe annet enn de gjør på skolen! (skjønte ikke helt dette) Det nasjonale felleskapet er under press, og derfor blir skolen, men også fritiden, overlesset med stadig nye fellesskapsoppgaver og høye forventninger om læring og utvikling. I en slik kontekst, blir det, slik jeg ser det, viktig for barn å tilbringe deler av dagen i en pedagogisk institusjon som er preget av en leken fritidspedagogisk ånd – og ikke la det skolske legge beslag på hele dagen.

Barn må få mulighet til å komme seg ut av den «hovedrollen» de spiller på skolen som elev. De må ha rom for aktive pauser, og de trenger steder hvor de kan søke noe annet.

1 Reformen innebar at skolestart ble senket fra sju til seks år i Norge.

2 De fem fagområdene i rammeplan for Aktivitetsskolen: 1) Fysisk aktivitet og lek, 2) Lekser og fordypning, 3) Natur, teknikk og miljø, 4) Kunst, kultur og kreativitet og 5) Mat og helse (utdanningsetaten.oslo.kommune.no/aktivitetsskolen).

HELHETLIG SKOLEDAG 17

Litteratur Elkind, D: Barn under press: å vokse opp for fort.

Tiden Norsk Forlag, Norge 1984 King, N: Elementary School Play: Theory and Research.

I: Block, J.H. og King, N.R: School Play. A Source Book. Garland Publishing, inc. 1987 Kleiber, D: Leisure, Experience and Human Development. Basic Books, New York 1999 KD: Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Oslo 2006 KD: Stortingsmelding nr.

16 …og ingen stod igjen.

Tidlig innsats for livslang læring. Oslo 2006–07 KUF: Læreplanverket for den 10-årige grunnskolen 1997 Sutton-Smith, B: The Ambiguity of Play. Harvard University Press, Cambridge 1997 Telhaug, A. O: Den moderne barndom som utvidet institusjonalisering. Om barnehageutbygging, skole for seksåringer og skolefritidsordninger. I: Aasen, P & Telhaug, A. O (red.): Takten, takten, pass på takten: studier i den offentlige oppdragelseshistorie. Ad Notam Gyldendal, Oslo 1992 Øksnes, M: «Hvis det er noe vi ikke får lov til, så sniker vi oss til det!»

Perspektiver på fritid og barns muligheter til å skape alternative fluktlinjer.

Avhandling (phd), NTNU, Trondheim 2008

FIRE PÅ RAD: Det gjelder å bruke både beina og hodet når stafettlaget skal løpe så fort som mulig for å plassere brikkene på brettet. Taktikken er å legge opp til å få fire egne på rad, og samtidig blokkere motstanderlaget som løper inn sine brikker fra andre siden.

Skole for både kropp og hode Alle barneskoler syder i friminuttene. På Søbakken i Elverum er fysisk aktivitet satt i system for å fange opp dem som ellers ville blitt sittende stille.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Når barna stormer ut til «langfri», står barneveiledere og assistenter og venter på dem ved fem ulike stasjoner i skolegården. Elevene kan velge mellom bandy, stjerneorientering eller sistenleker. Noen velger også å være med på et «fire på rad»-spill organisert som stafett mellom forskjellige lag. Atter andre velger slengtau eller hoppestrikk.

Alle skal med De som heller vil holde på med noe annet – helt etter eget hode – får selvsagt lov til det. Poenget er at alle skal med. De organiserte aktivitetene er laget for å fange opp dem som ikke naturlig blir involvert i den frie leken, og som derfor har lett for å bli passive i friminuttene.

Søbakken skole er med i det landsomfattende prosjektet «Helhetlig skoledag»

18 HELHETLIG SKOLEDAG

der fysisk aktivitet er et viktig element, og der det er et mål å styrke kvaliteten på SFO som en læringsstøttende arena når det gjelder basisferdigheter som å lese, skrive og regne.

Basiskunnskap – Vi startet i høst, og erfaringene så langt er gode. Vårt inntrykk er at barna trives og synes det er gøy å være med på de organiserte aktivitetene i tillegg til fri lek, sier fungerende rektor og prosjektleder Gry Mathiesen og inspektør Thor Øien.

I tillegg til fysisk aktivitet inneholder prosjektet ved Søbakken også organisert leksetid sammen med både pedagoger og barneveiledere, og i SFO er det blant annet etablert bakegruppe og malegruppe som læringsstøttende aktiviteter.

BANDY: Spillet bølger fram og tilbake, og innsatsen er upåklagelig – både i angrep og forsvar. Geipen henger litt når det blir mål imot, men jubelen er desto større ved egen scoring. Og når friminuttet er over, synes de

aller fleste at det har vært en grei kamp, mens de andpustne går mot klasserommet i en vennskaplig diskusjon om den siste ballen var inne eller ikke før skoleklokka begynte å ringe.

FORNØYD: Fungerende rektor og prosjekt leder Gry Mathiesen har et yrende liv rundt seg på skoleplassen.

Så langt er hun fornøyd med prosjektet «Helhetlig skoledag».

I november får skolen noen svar på hvor vellykket arbeidet har vært. Da kommer den første evalueringen etter at konsulentfirmaet Rambøll har hatt samtaler med barn, foreldre, barneveiledere og prosjektleder.

SISTEN: En av sistenlekene i skolegården er å jakte på andres haler, og samtidig beskytte sin egen.

SFO og skole knytter tettere bånd Mer ansvar for leksehjelp og undervisning har gitt de SFOansatte økt yrkesstolthet og yrkesglede. Noe også foreldrene legger merke til.

Tekst: TORILL FUNDERUD Foto: BENTE BJERCKE

Assistenter og pedagoger har funnet sammen. På Gjellerås skole i Skedsmo kommune har det blitt glidende overganger mellom skoletid og SFO-tid.

Gjennom prosjektet «Helhetlig skoledag» samarbeider lærerne med SFO-assistentene om faste timer med leksehjelp for de yngste elevene.

Prosjektledelsen mener det er en vinn/vinn-situasjon: samarbeidet har gitt et bedre arbeidsmiljø, elevene opplever en helhetlig skoledag og SFOansatte har fått en mer allsidig arbeidsdag.

Ingen A4-skole De fleste elevene ved Gjellerås skole har en kort og trygg skolevei. Skolebygningen ligger midt i en drabantby der rekkehusenes hageflekker grenser til skolegården. Men på levekårsundersøkelser skårer befolkningen i området lavt og det avdekkes store sosioøkonomiske forskjeller i forhold til andre områder i samme kommune.

To av fem er minoritetsspråklige. I skolegården er det hovedsakelig norsk å høre, men i hjemmene er 22 ulike morsmål i bruk. Mange, både etnisk norske og elever med annen etnisk bakgrunn, trenger ekstra hjelp.

– Miljøet her i området og tidligere erfaringer med ulike leksehjelpprosjekt er bakgrunnen for at vi er valgt ut til dette prosjektet. Gjellerås er ingen A4-skole, det er mange tilleggsutfordringer hos oss, understreker rektor Lars O. Kvamsdal.

Lengre skoledag Tre eller fire dager i uka har alle elever på 1. til 4. trinn en klokketime lenger skoledag, hvor skolelærerne og de ansatte på SFO samarbeider om innhold og gjennomføring.

20 HELHETLIG SKOLEDAG

Opplegget er ment å skulle styrke båndene mellom SFO og skole. Det skal gi økt kvalitet på SFO-tilbudet samtidig som elevene opplever en mer helhetlig dag.

Skole og SFO samarbeider – Elevene selv merker nok ikke særlig forskjell på denne ekstra timen og en vanlig skoletime. Den blir som en forlengelse av skoledagen. Forskjellen er kanskje størst for personalet. Det er nemlig ansatte fra skolefritidsordningen (SFO) som leder timene, forklarer inspektør Else Gulbrandsen.

Til disse timene jobber SFO-ansatte og skolens lærere sammen om et opplegg som består av det de kaller læringsstøttende aktiviteter, som å spille spill og trene på begreper og samarbeid. I tillegg har de fysisk aktivitet og ordinær leksehjelp.

Ett av målene er å skape tettere bånd mellom skolens undervisning og tilbudet på SFO. Pedagoger har ansvaret for innholdet som skal være tilpasset den enkelte elevens nivå. Men det er altså SFO-ansatte som er i klasserommene og har ansvar for å lede timene. En lærer på hvert trinn har en støttefunksjon og går rundt for å hjelpe til om nødvendig.

Ny giv Mange på skolen ønsket i utgangspunktet å fortsette med opplegget fra det forrige prosjektet, da skolen hadde behovsbasert leksehjelp. Skolen satte inn pedagoger og tilbød leksehjelpa til de elevene som trengte det mest.

– Opplegget fungerer bra, men jeg tror det hadde vært mer sosialt utjevnende med behovsbasert lekse hjelp. Slik det er i dag, hever vi alle elevene. Da vil forskjellene bestå. Men det har gitt skolen et løft i hverdagen og en overraskende, ny giv, mener Hanne Goksøyr fra prosjektledelsen. Økt yrkesstolthet Det har nemlig vist seg at det ikke bare er elevene som vokser på leksehjelpa og lærer mer. Også de SFO-ansatte har gjennom prosjektet tjent på å få mer ansvar. Yrkesstoltheten er større, flere har tatt fagbrev som barne- og ungdomsarbeidere, de har

REPORTASJE

fått kurs i klasseledelse og ønsker i større grad å være vikarer i ulike klasser, noe som styrker skolen ytterligere. I tillegg er de automatisk blitt mer inkludert i skolefellesskapet. Dette ser rektor Kvamsdal som svært positivt for den enkelte – men også for skolemiljøet generelt.

– Jeg føler at vi gjennom prosjektet har hevet anseelsen til SFO-ansatte. De får mer ansvar, og arbeidsdagen deres har et utvidet innhold som også kommer lærere, elever og foreldre til gode, mener Kvamsdal.

SFO-leder Daniel Kivle istemmer.

– Løftet er større enn vi har tort å håpe på. Det er blitt mer åpenhet mellom assistentene og lærerne. Og de har mer selvtillit i klasseledelse, mener han. Skolen har i tillegg intern kursing i klasse ledelse basert på Dan Olweus og jobber med å ha en ensartet klasseledelse. Her deltar også de SFOansatte.

– Jobben er blitt mer givende Irene Nygård tok fagbrev som barne- og ungdomsarbeider denne høsten – Det var uvant og ganske hardt å sette seg på skolebenken. Det er 40 år siden sist, regner hun ut.

Da Nygård begynte her, skulle hun egentlig være vikar som renholder i tre måneder, men sånn gikk det altså ikke. Etter seks år som renholder begynte hun som assistent og har nå jobbet ved skolen i 20 år – og fått fagbrev.

– Jeg synes jobben er blitt mer givende enn før.

Jeg føler at jeg kommer nærmere barna nå, og det er fint å gjøre litt forskjellig i løpet av en dag. Jeg tror de fleste ser at vi på SFO har fått mer ansvar nå og kanskje setter mer pris på det vi gjør.

FELLES LEKSER: Lana Dil, Maryan Rasool, Henrik Nordtvedt og Jonas Haakonsen får hjelp av SFOansatt Irene Nygård. – Jeg kommer nærmere barna gjennom leksehjelpen, sier hun.

Fremdeles lekselesing Men foreldrene må fortsatt følge opp leksene hjemme, påpeker inspektør Gulbrandsen.

Flere av trinnene har valgt å lage et skille mellom skolelekser og hjemmelekser. Lesing og pugging, for eksempel av gangetabellen, egner seg som hjemmelekser. Dette skillet tydeliggjør at foreldrene fortsatt har hovedansvaret.

– Vi vet ikke hva dette munner ut i, det politiske landskapet endrer seg og nye mål blir staket ut.

Erfaringene tar vi uansett med oss videre og deler med andre når prosjektet er i mål, sier rektor Lars O. Kvamsdal. <

HELHETLIG SKOLEDAG 21

Populær lekselesing Foreldrene føler seg ikke tilsidesatt, men styrket av leksehjelpen, forteller leder av foreldrearbeidsutvalget.

– Jeg har en sønn i 4. klasse som gruer seg til neste år når det ikke er leksehjelp lenger. Han synes det er morsomt å gjøre lekser sammen med andre, og føler at han har mer fri og mer tid til lek og trening fordi de fleste leksene er gjort når han kommer hjem, sier Ingvild Godske, som er foreldrenes representant ved Gjellerås skole.

Hun vet at mange av skolens elever trenger ekstra oppfølging. Nå som de SFO-ansatte er involvert, nærmest som skolens forlengede arm, mener hun at flere elever får den hjelpen de trenger. Hun er heller ikke redd for at det faglige innholdet ikke holder mål, så lenge lærerne er ansvarlig for opplegg og innhold.

– Tvert imot. Vi vet jo at forutsetningene som vi

foreldrene har, er forskjellige. Ikke alle har like gode muligheter til å hjelpe barna sine. Nå får alle like god hjelp av de SFO-ansatte som er kurset og motivert for dette.

Felles lekselesing Ingvild Godske mener leksehjelpen er en gyllen mulighet for alle til å nå langt på skolen og føle at de lykkes.

– Jeg ser også at dette letter hverdagen for travle foreldre. Samtidig har vi fremdeles full oversikt over lekser og målene som elevene skal forsøke å oppnå hver måned, og føler oss ikke tilsidesatt som foreldre.

Lekselesing i fellesskap er dessuten mer populært enn å sitte inne på rommet alene og streve med tall og bokstaver. Lekselesingen er blitt mer lystbetont, mener FAU-lederen

Erfaringer fra Gjellerås skole 2005–2007: Prosjektet Minoritetsspråklige foreldre, en ressurs for sine barns opplæring ble satt i gang av Foreldrerådet for grunnskolen (FUG) på Gjellerås. Skolen opprettet leksegrupper med krav om og fokusering på foreldredeltakelse.

Denne leksehjelpen var ment å være sosialt utjevnende. Den var frivillig og åpen for alle med minoritetsspråklig bakgrunn som enten skolen, eleven selv eller foreldre mente hadde behov for ekstra oppfølging. Tilbudet var for 2.–7. trinn.

2007–2009: I løpet av skoleåret 2007–2008 var Gjellerås skole i Skedsmo en av 34 skoler i 11 kommuner som gjennomførte ulike forsøk med leksehjelp. Målgruppa var barn på 2. til 7. trinn.

Dette nye prosjektet var åpent også for norsketniske barn, men var som det forrige prosjektet ikke ment for alle elevene. I et samarbeid mellom foreldre, lærere og elever ble de som trengte ekstra hjelp og støtte til lekser, invitert til leksehjelp. Dette var bevisst fra skolens side,

22 HELHETLIG SKOLEDAG

som mente det virket sosialt utjevnende. Skolen inngikk individuelle kontrakter med elever og foreldre for å sikre oppmøte. Pedagoger ledet timene, og foreldrene var med under arbeidsøktene. De fikk dermed økt forståelse for skolearbeidet. De av foreldrene som ikke kunne lese eller skrive, fikk også selv direkte nytte av å delta.

2009–2011: I dag er Gjellerås skole med på prosjekt helhetlig skoledag. Opplegget tar utgangspunkt i skolens tidligere erfaringer med leksehjelp, og omfatter alle elever fra 1. til 4. klasse.

Det særegne ved prosjektet er at SFO-ansatte leder leksehjelpen og dermed inkluderes i skolehverdagen. Pedagoger lager opplegget og samarbeider med SFO. Dette har gitt de SFOansatte økt kompetanse, og har ført til at alle som jobber med barna, både pedagoger og assistenter, er mer samkjørt. De har knyttet tettere bånd, og elevene får et mer enhetlig opplegg gjennom hele dagen.

REPORTASJE HANDLINGSPLAN MOT MOBBING • Ikke bare Spikkestad barneskole, men hele Røyken kommune tar mobbingen på alvor.

• Vinteren 2010 vedtok kommunen en handlingsplan mot mobbing. Den gjelder både for skoleelever og kommunalt ansatte.

• Rektorene ved skolene i kommunen og andre ledere rapporterer månedlig til kommunalsjefen, som i sin tur rapporterer til rådmannen.

• På Spikkestad skole har de sågar et Manifest mot mobbing, signert av ordføreren, kommunalsjefen, rektoren, de tillitsvalgte ved skolen, FAU-lederen og elevrådslederen.

• Her forplikter de seg til å jobbe mot mobbing, vold, krenkelser og rasisme.

Ikke mobb klassekompisen min Noe godt har skjedd med norsk skole det siste tiåret. Stadig flere skoler tar mobbeproblemet på alvor.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: BENTE BJERCKE

På Spikkestad barneskole i Røyken har ikke bare de voksne utviklingssamtaler med kontaktlæreren. Også elevene har en-til-en samtaler med læreren.

– Synet på respekt og toleranse har endret seg.

Vi har nulltoleranse mot mobbing, sier en glød ende engasjert Anne Brit Strupstad, rektor ved Spikkestad skole.

Skolen bekjemper plaging og mobbing syste-

matisk, nesten vitenskapelig. Og de gjør det som er mulig å gjøre, noe som er ganske mye, viser det seg. Elevene får hjelp til å bygge opp den indre stopperen mot mobbing.

Løper ikke fra ansvaret Men hvorfor er barn så slemme mot hverandre?

– At mobbing er feil, er ikke en kunnskap barna er født med. Det er noe de må lære. Gjennom

HELHETLIG SKOLEDAG 23

TRYGGHET KAN LÆRES «Det er mitt valg» heter et undervisningsopplegg om klassemiljø og forebyggende arbeid i hele grunnskoletiden. Poenget er at elevene skal trenes i å ta ansvar, fatte beslutninger, kommunisere, sette seg mål og øke selvtilliten. For å oppnå dette settes det fokus på et godt og trygt klassemiljø der barn og unge kan lære sosiale ferdigheter.

ZERO MOBBING b• Zero er et program mot mo å for ke bru kan ler sko som g bin bbing. forebygge og redusere mo ved t ide rbe uta er et mm • Progra g ved Senter for atferdsforsknin gir Høgskolen i Stavanger. Det iå ap nsk kun len sko i e att ans bbeavdekke mobbing, løse mo inn re gjø og gge eby saker, for del en til satsen mot mobbing av skolens arbeid. ivt i • I Zero deltar elevene akt bbefritt mo et skolens arbeid for mobt mo nse era ltol miljø. Nul Elevp. sip rin edp hov et er g bin og var ans lt sie rådet får et spe dme er og s ere olv inv re foreld hjelpere. ett år • Zero-programmet varer eller en av tte stø får len sko og rialet ate o-m Zer to fagpersoner. elevng, dni eile erv lær består av lan gsp dlin rådets idéhefter, han n rda hvo er vis og en film som ng skolen griper inn når mobbi skjer. tet, • Erfaringer viser at målret temsys på eid arb k atis tem sys nde gge eby for har og individnivå ktig gsi Lan ng. bbi mo på effekt st innsats gir de beste og me men sam Til e. ten varige resulta o Zer i t tat del ler sko 323 har siden 2003.

STOPP, I LOVENS NAVN Opplæringslovens paragraf 9a-3 konkretiserer hva et godt psykososialt læringsmiljø er. I loven heter det at ingen elever skal bli utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, rasisme, utestengelse eller vold.

Videre understrekes det at alle som arbeider på skolen, plikter å hindre at elever blir utsatt for slike ord og handlinger.

Skolepersonalet plikter å gripe inn eller snarest varsle kontaktlæreren eller skolens ledelse dersom de får kunnskap eller mistanke om at en elev blir mobbet.

sosialiseringen, blant annet i skolen, lærer barna forskjellen på rett og galt. Forskning viser at noen barn har utviklet en aggresjon som de ønsker å ta ut på andre, forteller rektoren.

Skolens ledelse er klinkende klar på at lærerne har et ansvar for å hindre mobbing.

Barnas hverdag skal være trygg, forutsigbar og ha klare rammer. Barna skal være trygge på at de voksne stopper uønsket atferd.

Så hva gjør skolen?

Hva gjorde vi feil?

– Vi prøver å legge lista lavt og ta tidligst mulig tak i potensielle problemer. I tilfeller der skolen oppdager mobbing, prøver vi å finne ut både hva som har skjedd og hva som ligger bak.

Hvis plagingen skjer når elevene er på et av de høyere trinnene, spør skolepersonalet seg også om hvorfor de ikke har klart å ta tak i problemet tidligere.

Skjult mobbing Å legge lista lavt, hva betyr det? Å si noe som er sårende eller ubehagelig er uakseptabelt, siden den som blir ertet føler seg utrygg og liten.

Men også såkalt skjult mobbing tas på alvor. Skjult mobbing er når barna for eksempel nekter å ta i et papir den plagede har tatt bort i, ikke vil sitte på stol som den andre har satt seg på, holder personer utenfor med negative blikk eller oppløser vennegruppa når en bestemt person nærmer seg.

Faktisk er det ofte barn med stor sosial kompetanse som plager på skjulte måter, siden dette er raffinerte plageteknikker som ikke alle klarer å gjennomføre. Ikke sjelden er disse mobberne barn de voksne ikke ville trodd gjorde slikt, noe som gjør mobbingen vanskelig å oppdage.

Oftest er det på skoleveien, i skolegården eller i garderoben barna lar det gå ut over hverandre, når de voksne ikke er i nærheten.

Reagerer umiddelbart I tilfeller av mobbing lager kontaktlæreren og rektoren umiddelbart en plan. De to snakker med den som er blitt plaget, den eller de som har stått for plagingen og foreldrene deres. Dersom det er en gruppe som har plaget noen, snakker skolepersonalet med disse én etter én for å bryte gruppe dynamikken.

Personen får forklare seg, men ikke bortforklare

24 HELHETLIG SKOLEDAG

seg. Ikke sjelden er elevene ubevisst at det han eller hun driver med er dårlig oppførsel overfor andre eller mobbing.

– Vi forsøker å hente opp varme og empati.

Noen av barna vi snakker med, blir fryktelig lei seg, gråter og beklager. Etter hvert diskuterer vi hvordan vi kan sørge for at den som er blitt plaget skal få det bra, forteller Strupstad.

Ringer foreldrene Sammen lager de en skriftlig avtale om hva som skal skje. Deretter snakker kontaktlæreren eller rektor med den eventuelle gruppa sammen og til slutt foreldrene deres, da helst på telefon etter skolen.

– Foreldrene må få vite om saken, slik at de forstår hvorfor barnet deres er nedfor. Og slik at de kan hjelpe til og forhindre at barnet trekker seg inn i seg selv.

Ikke sjelden tar foreldrene til plageren kontakt med foreldrene til barnet som er blitt plaget.

Foreldrene til plageren er ofte opptatt av å finne ut om deres eget barn og den plagete er likeverdige.

Ikke sjelden er de vantro: Kan mitt barn ha gjort dette? Men like ofte forteller også foreldrene at de opplever at det har skjedd noe med barnet deres i det siste, og de ber om råd.

Bortvisning Hvis forholdene ikke forbedrer seg, og plageren ikke følger opp avtalen, kan rektoren fatte vedtak om én dags utvisning fra skolen. Det kan også være aktuelt at en lærer i friminuttene fotefølger den som mobber, eller mobberen må følge læreren. Dette for å markere overfor medelever og foreldre at skolen tar den uakseptable atferden på alvor.

I enkelte tilfeller kan barnevern og politi bli trukket inn. Politiet jobber da forebyggende og snakker med mobberen om alvoret i saken.

Foreldrene på skolen er velinformerte om skolens innsats mot mobbing. Men det hender de mener skolen overdriver problemet.

– Ingen har rett til å plage eller true medelever eller voksne uten at det blir satt grenser, står Strupstad fast på.

Det nytter Forskning fra Senter for atferdsforskning i Stavanger viser at tydelig grensesetting fører til mindre mobbing på skoleveien og i friminuttene. Og det er viktig.

God selvfølelse og indre trygghet, som blant annet følger med inkludering i et miljø, er viktig for egen utvikling, sier forskerne.

KREATIVT: Spikkestad skole har tenkt kreativt om uteområdet sitt. Ved inngangen ligger ikke den svarte og tradisjonelle asfaltplassen. Her er det tarzanjungel med lianer, trapeser og ringer som henger ned fra flere titalls trestativer. Turnbassenget er bygget opp med hundrevis av bildekk på et mykt underlag.

Helt ok om noen gråter litt Et program for sosiale ferdigheter har hatt stor suksess på Spikkestad skole.

– Jeg føler jeg lærer opp hele lokalmiljøet, inkludert elever, foreldre og fotballtrenere, sier den rutinerte læreren Berit Moe Dagslet.

Det er mitt valg heter det forebyggende programmet som hjelper elevene å komme nærmere hverandre og samarbeide bedre. Minst annenhver uke har elevene en økt i det sosiale mestringsprogrammet.

Snakker om døden På fjerde trinn skal barna for eksempel gjøre øvelser som å se hverandre inn i øynene, gå rundt i rommet og være stille, studere de andre barnas kroppsspråk, lære å takle sinne, øve på hvordan å være venn på en god måte og prate om vanskelige temaer, som at mor og far har gått fra hverandre eller at hun-

den eller bestemor er død.

– Ingen av barna tuller dersom en av de andre gråter litt etter en samtale om døden. Vi lager et trygt klassemiljø, forteller Moe Dagslet.

Både lærere, skoleassistenter og SFO-ansatte har deltatt på tre kursøkter á fire timer og samarbeider om oppfølging av programmet.

En lek – Jeg har brukt programmet i mange år og har svært gode erfaringer. Både elevene og jeg liker den lekne formen. Skjer det noe tull i klassen, går vi gjerne tilbake til ting vi har snakket om tidligere, forteller Moe Dagslet.

Hun tror det er viktig at den som leder opplegget kjenner klassen godt, siden aktivitetene ofte kan skape sterke følelser hos elevene. Dessuten tror hun også at programmet fungerer best når barna jobber systematisk med det over tid.

HELHETLIG SKOLEDAG 25

Den

gdoagdeen Halvannen time midt på dagen med varm mat og uteaktiviteter, engasjerte og velutdannede SFOansatte og lærere med mer tid til undervisning.

Dette er hverdagen på Sten-Tærud skole.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT

llen e d o m o m Skeds

Modellen b esk

– Barna går 13 år på skolen. Da trenger de en god start med trygge voksne som skjønner både dem og foreldrene.

Ulla Pulkkinen, SFO-baseleder på Sten-Tærud skole i Skedsmo, er klar i sin tale. Her får de SFOansatte som ønsker det ta fagutdanning. Skolen har et stabilt personale på SFO. De har takket være heldagsskolen fått høyere stillingsbrøk, og flere har tatt fagbrev og bidrar dermed til en totalt sett kvalitativt bedre stab.

– Vi er tretten ansatte, og ni er fagarbeidere, forteller Pulkkinen.

I 2005 begynte et samarbeid mellom rektor, inspektør, to lærere, SFO-leder og Pulkkinen fra SFO om hvordan fagkompetansen på SFO kunne styrkes.

– Godt voksne kvinner skaffet seg fagbrev etter ti år i skolen som assistenter. Vi har spøkt med hvor «dyrt» det ble. Lønna gikk jo opp, ler Pulkkinen.

Tid til læring På grunn av heldagsskoleordningen på Sten-Tærud har dagene vært organisert annerledes enn ved andre skoler.

Fra 8.30 til 11.00 har elevene vanlig skole. Den etterfølges av en midttime på halvannen time som SFO-ansatte er ansvarlig for. I denne økta får elevene varm mat og bruker mye tid til fysisk aktivitet.

Fra 12.30 til 14.00 er det vanlig skole igjen.

– Nå får lærerne konsentrert seg om det som er skolens oppdrag: å lære elevene noe. Skoledagen er forutsigbar; den varer fra halv ni til to for alle. Alle får varm mat og får delta i et fritidstilbud midt på dagen, sier Pulkkinen.

Hun sier at de har merket store forbedringer i elevenes læringsvilje- og evne. Etter midttimen med mat og fysisk aktivitet, er de uthvilte og mottakelige for lærdom.

rives slik: • Gratis kje rnetid for a lle elefra ver på 1.–4 ringene ole. trinn mell fa r e å p om kl.

8.30 og 14 et sk gger .00. ellen by beid med utvid ærlig d o m o • Kjernetid Skedsm kommunes ar olemat, med s lig en inkludere t o k r den obligatorisk Skedsm k aktivitet og s ing for en helhe e s is t u s n a d s fy e rv , s t g is n e ninge id da en, fysisk a kommun samarbe ktivitet, fell fokus på og styrking av es m å lt id g og veilednin l av skoleda . g fra grert de e t in læ n le re e o r/ leksehjelp.

SFO/sk e på SFO som Skedsmo kom • Innenfor Ved å s gen, opplever kolen og SFO. kjernetiden er eis erda undervisnin skole hv re kvalitet båd tode for samgen organi e d l e m a b k sert i rs to økter me å en mune edagoge d en mellom n er ogs Modelle rsutnyttelse. P , og assisligge n d e «midttime» essu beid på inntil to ordnet r pedagogisk ar annet arbeid. ti m e r. il il brukes t fagarbeidere t sitt prosjekt • Foreldren r g e o ll r a e betaler fo e k t n e te r tilbummun o k det før 8.3 o m . s » n e 0 og etter g Sked a d e d o 14.00. g for «Den Kilde: udir. no

26 HELHETLIG SKOLEDAG

Oppmuntring hele veien Brit Jacobsen jobber som barne- og ungdomsarbeider på skolen. Hun begynte som assistent med frisørutdannelse i bagasjen. Nå holder hun på med en lærerutdanning.

– Jeg kom hit til trygge ansatte som motiverte for videre utdanning. Kommunen la opp en klasse til oss. Vi studerte én gang i uka på kveldstid, og jobbet samtidig. Da fikk vi knyttet teorien til praksis. Utrolig bra, mener Jacobsen.

Hun føler at fokuset på kompetanse og fagbrev, og at de ansatte oppmuntres til å ta en utdanning, hever anseelsen til dem

REPORTASJE

GUTTA BOYS: Taco og tomatsuppe er populær mat på skolen, mens hjemme er det pizza og pannekaker som slår best an, mener guttene rundt bordet. Ulla Pulkkinen skjenker melk.

som jobber med barn.

– Det er viktig at vi som arbeider med barn har kompetanse. På denne måten kan vi blant annet hjelpe de barna som har behov for det mye raskere.

I tillegg peker Jacobsen på at engasjerte ansatte blir i jobben. Gjennom prosjektet Helhetlig skoledag har alle fulle stillinger. Nedleggelsen av ordningen innebærer færre ansatte i SFO og lavere stillingsstørrelser.

– Jeg hadde aldri blitt om jeg bare fikk jobbe 60 prosent.

Fagbrev og mengder av kurs – Vi er stolte av å jobbe her, og legger vår ære i å gjøre en god jobb. Vi har bred fagkunnskap og vi blir brukt i skolen på flere områder. En av oss er bachelor i idrettsfag, og flere av oss har kompetanse på barn med spesielle behov, sier baseleder Pulkkinen.

Midttimen har fokus på sosialisering og mest-

GOD ARBEIDSPLASS: Brit Johansen, fagarbeider SFO, og Ulla Pulkkinen, baseleder, er stolte over å jobbe på StenTærud og over den innsatsen de legger ned for at barna skal ha det godt.

ring. Aktivitetene planlegges ut fra hva de ansatte kan og vil, og alle barna skal med. Også de som prøver å lure seg unna for å klatre i trær, eller bølle litt bak hushjørnet.

HELHETLIG SKOLEDAG 27

<

TISKE HVISKE: Selv om maten skal spises opp før leken tar over, er det tid for noen hemmeligheter...

DU HAR DEN: Eirin Iren Johansen har ansvaret for sisten.

Gode aktiviteter og barnet i fokus er midttimens mantra.

De ansatte har hatt kurs i kosthold og fysisk fostring i tillegg til trommekurs, fotballtrenerkurs, skiinstruktørkurs og kurs i telemarkshopp og svømming. En stor bonus ved prosjektet Helhetlig skoledag er at svømmehallen er åpen på Sten-Tærud skole.

– Dessuten er alle de SFO-ansatte kompetente til å lage mat til 150 stykker, forteller Pulkkinen.

Kurs i ernæring har de tatt på Høyskolen i Akershus.

Jevnlige måltider Barna på Sten-Tærud får et måltid annenhver time.

Dagen starter med frukt, så er det varm lunsj.

– Vi prøver å kjøre en sunn linje, og anbefaler at barna ikke har syltetøy på frokostnisten. Det er foreldrenes valg til slutt, men vi merker at sunne valg sprer seg. Barna ser på hverandres mat og påvirker hverandre.

De ansatte forteller barna hvorfor det er viktig å ha et sunt kosthold. Gulrøtter for å kunne se i mørket og broccoli på grunn av kalsium hvis man ikke drikker melk.

– Alle liker ikke alt, men alle må smake.

Barn og ansatte betaler 170 kroner for den varme lunsjen – åtte kroner dagen. Pulkkinen sier de klarer å ha en balanse i kostholdet med fett, proteiner og karbohydrater med denne summen.

Fagbrev gir bedre lønn Skoleeier er ansvarlig for kompetanseheving for sine ansatte.

– Våre medlemmer henter nok litt kompetanse heving og etterutdanning fra kurs arrangert av Fagforbundet, av skoleeier – som er kommunen – og muligens av det private nettverket for SFO, sier rådgiver i SKKO, Kristine Hansen.

I enkelte kommuner får assistenter en mulighet til å ta fagbrev eller høyere utdanning på en måte som tilrettelegges i tilknytning til arbeidet.

28 HELHETLIG SKOLEDAG

– Fagbrev som barne- og ungdomsarbeider er det eneste som gir en sikker lønnsmessig uttelling. Kurs gir ikke automatisk høyere lønn, men kan gi uttelling i lokale forhandlinger. Kurs tilbys av Fagforbundet lokalt og av kommunene, sier SFO-leder Åse Eriksen Angvik.

Hun er leder av FAGgruppe SFO/skole og forklarer at det er mulig å ta fagbrev gjennom AOF og NKI. – Dette kan gjøres på si, og så kan man søke om stipend gjennom Fagforbundet eller kommunen.

KOMMENTAR Mange barnefamilier har en hektisk hverdag, og det kan være krevende å få tida til å strekke til. De fleste elevene på de laveste trinnene benytter seg av SFO, men tilbudet kan variere både i pris og kvalitet.

Foto: Rune Kongsro

En helhetlig og variert skoledag De timene barn bruker til skole og SFO kan organiseres bedre, der undervisning, lek, fysisk aktivitet og kultur integreres i en mer helhetlig skoledag. Det vil både barn, foreldre og ansatte i skole og SFO tjene på.

Kristin Halvorsen Kunskapsminister Tilbud om gratis leksehjelp i SFO-tida er ett eksempel på hvordan vi kan bruke tida ungene tilbringer i SFO mer bevisst.

Sten-Tærud skole er mest kjent for tv-serien Klasse 10B. Jeg har besøkt skolen, og forbinder den like mye med hvordan de integrerer SFO i skoledagen. SFODe timene barn bruker personalet tar imot ungene om til skole og SFO kan morgenen før skolen begynner.

De sørger for av- og påkledning organiseres bedre, av yttertøy i forbindelse med der undervisning, lek, fysisk friminutt, de serverer frukt og aktivitet og kultur integreres grønt til elevene på formiddagen og har ansvaret for en midti en mer helhetlig skoledag. time med mat og fysisk aktivitet.

Tidligere var timene etter lunsj den største utfordagen. Lærerne får avlastning for praktiske oppdringen når det gjelder uro og dårlig konsentrasjon. gaver, og kan konsentrere seg bedre om sine kjerneLærerne ved skolen kunne fortelle at dette hadde oppgaver. forandret seg drastisk etter innføringen av midt Rektor kunne fortelle meg at de har frigjort flere klokketimer i uka for lærerne ved å integrere SFO time. på denne måten. De ansatte i SFO får en arbeidsdag som er mindre oppstykket og med bedre turEt kunstig skille mellom skole og skolefritid viskes nus. Det har gitt en mer stabil personalgruppe og dermed ut. Elevene forholder seg til de samme mer forutsigbarhet for barn og foreldre. voksne og de samme reglene i løpet av hele skole-

<

HELHETLIG SKOLEDAG 29

<

Vi vet at flere skolefritidsordninger strever med å rekruttere og beholde flinke ansatte, blant annet fordi stillingsbrøkene er for små. Mange assistenter og fagarbeidere i skolen opplever uklarhet i roller og ansvarsforhold, og at deres kompetanse ikke anerkjennes eller benyttes. Men deres kjennskap til og kunnskap om elevene er en stor ressurs for skolen, og de fortjener trygge og gode arbeidsvilkår.

Høsten 2009 startet vi opp et nytt treårig prosjekt for å utvikle og prøve ut ulike modeller for en skoledag med god sammenheng mellom skole og skolefritidsordning. Modellene skal inneholde daglig fysisk aktivitet, skolemat, leksehjelp og kulturelle aktiviteter. Målet er at det skal styrke kvaliteten i SFO. Vi ser for oss bedre samarbeid og ressursutnyttelse i en helhetlig skoledag, hvor SFO støtter opp om læringsmiljø og læringsarbeid. Gjennom utprøvingen vil vi se nærmere på sammenhenger mellom en tettere tilknytning mellom skole og SFO/andre ikkefaglige aktiviteter, og læring. Utprøvingen skjer i ni skoler i seks kommuner over tre skoleår.

Sentralt i forsøket er også kompetanseutvikling for personalet i SFO. Prosjektet skal evalueres, og jeg ser fram til å høste flere erfaringer med hvordan vi kan sikre en aktiv og variert skoledag.

Dette handler like mye om menneskesyn som om organisering. Vi vil skape en skole som ivaretar hele eleven. Nysgjerrighet og kreativitet kan stimuleres på mange måter, og elevene skal få bruke hele seg i læringen. Derfor ønsker vi at kulturskolen knyttes tettere til SFO. I år har vi lyst ut 40 millioner fra Kulturløftet II til kulturskoleprosjekter.

Fra høsten 2010 skal alle elever i 1.–4. trinn ha fått tilbud om gratis leksehjelp. God leksehjelp kan gi bedre læring, mens et dårlig tilbud kan bidra til å øke de sosiale forskjellene. Derfor må vi følge nøye med hvordan tilbudet utvikler seg, slik at vi sikrer intensjonen bak tilbudet: Å lære gode arbeidsvaner tidlig, å sikre tid til å øve seg på det man har lært, slik at alle barn, uavhengig av sosial bakgrunn får hjelp med leksene.

En helhetlig skoledag handler også om hvordan vi arbeider med læringsmiljø, og hvilken rolle SFO har.På Sten-Tærud skole forholder elevene seg til de samme reglene for atferd i skolen og i SFO. Det gjør at håndhevingen av regelverket blir konsekvent og forutsigbart.

Alle elever i grunnskoler og videregående opplæring har rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Arbeidet for å skape et godt læringsmiljø krever en helhetlig, systematisk og vedvarende innsats fra hele skolesamfunnet, og det er nødvendig med et bredt samarbeid.

En mer helhetlig skoledag innebærer styrking av fag, fysisk aktivitet, gode rammer rundt måltider og tilbud etter obligatorisk skoletid, for eksempel leksehjelp og kulturaktiviteter.

Mange skoler har deltatt i sentralt initierte prosjekter og forsøk. Visjonen om en helhetlig skoledag gjelder alle trinn i skolen, men tiltakene for en helhetlig skoledag vil kunne være forskjellig fra trinn til trinn. En helhetlig skoledag forutsetter ansatte med ulik kompetanse. Vi er på god vei mot målet om at alle elever skal trives og lære, og dermed redusere sosiale forskjeller.

I regjeringsplattformen har vi sagt at vi skal innføre en gratis time SFO hver dag for å legge til rette for leksehjelp, fysisk aktivitet og mulig samarbeid med kulturskolen. Regjeringen vil utrede nasjonale kvalitetsstandarder og vurdere tiltak for å begrense foreldrebetalingen. Det er et godt utgangspunkt for arbeidet med en helhetlig skoledag med tid til læring, fysisk aktivitet hver dag, og tid til å gjøre lekser.

30 HELHETLIG SKOLEDAG

ANBEFALTE NETTSTEDER Utdanningsdirektoratets offisielle side for Prosjekt helhetlig skoledag. Her står det blant annet om skolene som deltar i prosjektet samt de tre ulike modellene som testes ut i prosjektperioden, Aktivitetsskolemodellen, Skedsmomodellen og Saupstadmodellen. www.udir.no/Tema/Kvalitet-i-skolen/Helhetlig-skoledag/

Hva som skal til for å få til et godt læringsmiljø? Utdanningsdirektoratets nettsted for et bedre læringsmiljø, som blant annet har flere gode veiledninger. www.udir.no/Tema/Laringsmiljo

På Skolenettet ligger 156 aktiviteter til inspirasjon og hjelp for å skape en mer aktiv skoledag. Her ligger gode råd for skoler som skal i gang med fysisk aktivitet utenom kroppsøvingstimene. Målgruppen er lærere, men ressursbanken kan også brukes av SFO-ansatte og foreldre. http://tinyurl.com/lh6ar2

Her utdyper Sky skole sin plan for fysisk aktivitet og måltider i 2010/2011. Skolen ble av Fylkesmannen i Vestfold utpekt til å være modellskole for fysisk aktivitet og måltider i 2007. Det motiverte skolen til å gjøre en enda bedre innsats for elever og ansatte. http://tinyurl.com/33aedg8

Hordaland idrettskrets fikk høsten 2008 én million kroner av Sparebanken Vest til prosjektet Idrett og skole - hånd i hånd, rettet mot heldagsskolen. Målet var å utvikle samarbeidet mellom idretten og SFO. Her ligger mer info om prosjektet. http://tinyurl.com/3xbt7po

BOKOMTALER Lekens flertydighet

Helhetlig skoleutvikling

– om barns lek i en institusjonalisert barndom

– Læringsstrategier og utviklingsverktøy

Maria Øksnes, Cappelen akademisk, 2010

Forfatteren ønsker i denne boken å vise hvordan lek kan forstås på andre måter enn de mest vanlige. Hun har tatt med lekforskere og filosofer, og har snakket med barn om deres lek i barnehagen og på SFO. Boka er skrevet for studen ter som tar sikte på å jobbe i barnehage, barneskole og SFO, så vel som for fagpersoner.

Tom Rune Fløgstad og Grete Helle, Kommuneforlaget, 2007

Boka presenterer ulike læringsstrategier som kan brukes til økt refleksjon, kreativitet og problemløsningsevne. Den inneholder metoder for å planlegge små og store oppgaver og strategier for vurdering og evaluering. Strategiene passer for elever i alle aldre.

Revelations in bodily play: A study among children in an after-school programme Knut Løndal, avhandling, Norges idrettshøgskole, 2010

Avhandlingen ser på barns lek i SFO, Knut Løndal og tar opp barnas eget syn på lekens betydning for å forstå verden. Intervjuer med åtte- og niåringer.

RAPPORTER Kartlegging av utbredelse av leksehjelp i norsk skole Thomas Dahl – med bidrag fra Trond Bruland og Thomas Hugaas Molden, Sintef, 2007

Rapporten tar opp omfanget av leksehjelp, men også hvem som får den og hvordan hjelpen er lagt opp. Og skolenes eget syn på leksehjelpen. http://www.udir.no/ upload/Rapporter/ Kartlegging_leksehjelp.pdf

Mer tid – bedre skole?

Sluttrapporten fra evalueringen av forsøkene med Utvidet skoledag Brita Bungum og Halvdan Haugsbakken, Sintef, 2008

Evalueringen har sett på hvordan utvidet skoledag kan bidra til å styrke elevenes læring og motvirke reproduksjon av sosial ulikhet i skolen. http://www.udir.no/upload/ Rapporter/2008/Sluttrapport_Utvidet_skoledag.pdf

Leksehjelp – Ingen tryllestav?

Sluttrapporten fra evalueringen av Prosjekt leksehjelp Halvdan Haugsbakken og Trond Buland, Sintef, 2009

Resultater fra evalueringen av Prosjekt leksehjelp, som pågikk i skoleårene 2006/2007 og 2007/2008. Prosjektet prøvde ut ulike leksehjelp-ordninger rettet mot elever i grunnskole og videregående skole. Til sammen 33 delprosjekter ble gjennomført. http://www.udir.no/ upload/Forskning/2009/ Leksehjelp.pdf

HELHETLIG SKOLEDAG 31

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OSLO • tlf. 23 06 40 00 • www.fagforbundet.no