Temahefte 21

Barnehagen i endring Temahefte nr. 21

For medlemmer av Fagforbundet

Møt Nordens største barnehage Småbarn lærer engelsk Overgrep hjemme - hva gjør barnehagepersonalet?

INNHOLD < 3 Leder < 4-6 Reportasje: Fra margarin til barn < 7-9 Faglig innspill: Kvantitet eller kvalitet – må vi velge? < 10-13 Reportasje: Elever driver barnehagen < 14-16 Reportasje: Rimer, leker og lærer < 17-19 Reportasje: One, two, tea...engelsk inntar barnehagen <2 0-22 Reportasje: Frykten for ubehaget < 23-24 Faglig innspill: Taushetsplikten og meldeplikten til barnevernet <2 5-28 Reportasje: Hvordan unngå arbeidsslitasje < 29-30 Kommentar: Ny barnehagelov < 31 Omtaler av bøker og nettsider

Temaheftene er Fagbladets yrkesfaglige tilbud. Her går vi dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet.

Last ned dette, og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no

M

Ø ILJ

M E RK

241

E

T

Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Vegard Velle. Tekst og foto: Vegard Velle, Ingeborg Vigerust Rangul, Ingvill Bryn Rambøl, Anne Marit Nygård Hellebust, Jan Lillehamre, Erik M. Sundt, Kjell Inge Søreide, Ole Morten Melgård, Line Bye, Kurt O. Bjørnnes, Mette Henriksen Aas. Illustrasjoner: Lars M. Aurtande. Layout: Fryd Forlag AS. Trykk: Aktietrykkeriet AS. Redaksjonen avsluttet 9. mai 2011.

393

Trykksak

leder

Økt bemanning i barnehagene Under den rødgrønne regjeringen har barnehage­ plass blitt et tilbud til de fleste barn. Dette er bra for barna, og for kvinnene som lettere kan delta i yrke­s­ livet. Egen inntekt sikrer den økonomiske friheten og likestillingen, som kvinne­bevegelsen har slåss for siden syttitallet.

Det er positivt at barnehagedekningen har blitt så god, men mange steder har ikke kvaliteten gått hånd i hånd med kvantiteten. Barnehagen står der, men det pedagogiske personalet er ikke nødvendigvis på plass. Arealet som er tilgjengelig for barna, oppfyller ikke alltid de nasjonale kravene. Og antallet barn pr. voksen er såpass høyt mange steder at tiden til å følge opp lille Ole slett ikke strekker til.

Dette er baksiden av utbyggingsmedaljen. En dybdestudie utført av Arbeidsforskningsinstituttet viser at kravene i rammeplanen nedprioriteres i en hektisk arbeidshverdag. Den mest kritiske faktoren er mangelen på tid.

Forsøk gjort i Sverige viser at mindre barnegrupper gir de ansatte tid og ro til å utføre de ulike oppgavene barnehagen har ansvar for. Personalet opplevde at det ble større rom for barnas lek, utvikling av sosial kompetanse, gode samtaler, læring og språkutvikling.

Foreldresamarbeidet gikk bedre, og personalet fikk mer tid til å reflektere over barnehagens kvalitet og innhold. Det ble også mindre støy, noe som er viktig for å stimulere tidlig språkutvikling hos barna og for å skape et bedre arbeidsmiljø.

Loven som definerer bemanning og kompetanse i barnehagene er 35 år gammel. I løpet av disse årene har barnehagens innhold, oppdrag og mandat endret seg vesentlig. Det trengs en kraftig opp­ rustning av bemanningen de nærmeste årene, og den nye barnehageloven må fastsette en norm for gruppe­størrelse og personaltetthet som er bedre enn dagens praksis. Da slipper de ansatte å ha konstant dårlig samvittighet for alt de ikke rekker. Og barna får den omsorgen de fortjener.

kirsti knudsen ansvarlig redaktør

Fra margarin til barn Mange har møtt den nye Margarinfabrikken barnehage med skepsis. Nordens, om ikke verdens, største barnehage, åpner for 500 barn i august.

Margarinfabrikken: Den ærverdige Margarin­ fabrikken Norge er ombygget og påbygget til en barnehage for 500 barn.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: ERIK M. SUNDT

Allerede har 200 barn tatt lokalene i bruk. Den tidligere Margarinfabrikken Norge er ombygget inn­ vendig og har fått et nytt liv med luftige rom, moderne fasiliteter og god plass. Barna kan boltre seg i klatre­ rommet, teatersalen, sansehagen og mediateket.

Men aller mest populært er vannlekerommet. Barna kler på seg badedrakter med blonder, speedo­badebukser eller bleier. Deretter kaster de seg over den rennende vannbekken eller det grunne plaske­badet.

Inne på noen av rommene ligger sovende småbarn og tar en cowboystrekk, som de ansatte kaller det.

Noen har smokk i munnen. Under de sovende kroppene ligger en liten blå madrass. Over seg har de små blå tepper på skråss.

Mye fordommer Tidlig ansatt: Enhetsleder Line Brandt ble ansatt ved Margarinfabrikken allerede fire år før åpningen.

4

– I starten var det ikke så mange barn som søkte seg hit, siden foreldrene var skeptiske til en såpass stor barnehage. Foreldrene har ofte fordommer foran inngangsdøren som forsvinner innen de når Barnehagen i endring

utgangs­døren, forteller enhetsleder Line Bjørnskau Brandt.

Hun er utdannet lærer, men har aldri stått bak et kateter. I de siste 20 årene har hun viet arbeidslivet sitt til barnehagebarna i Sagene bydel i Oslo. Siden 2006 har hun jobbet på heltid for å etablere Margarinfabrikken barnehage. Hun har snakket med entreprenører, arkitekter, håndverkere og Oslo kommune.

Så for seg skrekkscenarier – Underveis har tankene mine modnet seg. Det har gått ti ganger bedre enn fryktet. Spesielt var jeg engstelig for logistikken - for foreldre som løp ut og inn, for vareleveringene og for bruken av ute­områdene, hvilke barn skulle være ute til hvilke tidspunkter.

Bruken av uteområdene har så langt gått greit.

Alle er jo ikke ute samtidig. Noen sover, noen er ute på tur, andre spiser eller holder på med noe annet inne.

Gigantbarnehage – At 300-500 barn skulle få plass på samme sted, hørtes ut som et skrekkscenario, selv om jeg trodde på prosjektet. Men nå er jeg roligere og tryggere og ser at dette er en god og trygg barnehage, sier Brandt.

Vrimler av barn I hver etasje ligger et stort felleskjøkken. Universell utforming gjør at rullstolbrukere kan manøvrere. Rett ved siden av barnehagen ligger friområdet Voldsløkka.

– Foreldrene tenker kanskje at det vrimler av barn i rom og i ganger, men det stemmer ikke. Barna forholder seg til den samme basen og de samme voksne hele dagen.

Bygget har fem separate inngangsdører. Og hver base har sin egen inngang. Så barna trenger ikke gå rundt med gule capser og fargerike t-skjorter for å bli gjenkjent, slik enkelte tror.

– Du kan nesten si at det ligger tre barnehager oppå hverandre, med hver sin fagleder, sier Brandt.

Jobber på tvers av baser Barna har heller ikke kontakt med mange forskjel­ lige voksne, hevder Brandt. Primært de fire voksne som jobber fast på basen.

– Når barna er syke, må vi selvsagt skaffe vikarer utenfra. Men vi jobber også en del på tvers av baser og etasjer, for at kabalen skal gå opp.

Basene på Margarinfabrikken har fått stedsriktige navn, som Emballasjen, Meieriet, Laben, Soya, Kokos, Begerlinja og Kubelinja. De tre nederste etasjene rommer hver seg fire baser. På toppen, i hver etasje, ligger de ansattes kontorseksjon, med pulter og tilgang på datamaskiner, noe som er populært blant de ansatte.

Ønsker menn og minoriteter For tiden er enhetsleder Brandt i gang med å ansette 78 nye medarbeidere, hvorav 24 skal være pedagoger.

Det skorter ikke på søkere, i hvert fall ikke til assistent­stillingene.

– Vi ansetter etter hvordan søkerne gjør det på intervjuene og hva magefølelsen vår sier oss. Vi er veldig nøye på å ringe til referansene og er opptatt av erfaring. I tillegg ønsker vi folk med forskjellig bakgrunn.

Omtrent en av fem ansatte har ikke-europeisk bakgrunn, noe som speiler forholdene blant barna, hvor det også kommer flere fra minoritetsmiljøer. Én av fem ansatte er menn. Enhetslederen tror det er bra for arbeidsmiljøet at de mannlige ansatte ikke blir enslige haner i hønsegården.

Øverst: Mange barn spiser samtidig i de store spiserommene, som ligger i hver etasje.

Nederst: Margarin­ fabrikken har store luftige rom og god boltreplass.

– Menn er ofte opptatt av andre ting enn kvinner.

Ofte er de mer lekne og mindre opptatt av å rydde rundt seg, mener Line Bjørnskau Brandt.

Vil gjerne ha mindre grupper Fram til nå har de ansatte vært lite syke, noe Brandt forklarer med den høye trivselen i barnehagen.

– Dette er det første året jeg opplever at ingen slutter til sommeren. Det er helt utrolig. Jeg tror det skyldes at vi har et stort fagmiljø og at folk trives på jobben.

Det er fire ansatte på 12 små og fire voksne på 24 store.

– I en ideell verden skulle vi hatt flere ansatte på de store barna og barnegruppene skulle vært mindre, mener Brandt.

Barnehagen i endring

< 5

Gigantbarnehage Mest redde for trafikken

Margarinfabrikken barnehage

Pedagogisk jobber barnehagen med språkutvikling, at barna skal kunne sette ord på det de ønsker. Men aller viktigst er det at barna blir trygge på de ansatte og blir kjent med hverandre.

– Vi ønsker at alle barna skal få en venn og få oppleve vennskap, sier Brandt.

Vært i drift siden 1. august i fjor, åpner for fullt i august i år Samler i dag 53 ansatte og 176 barn Skal romme 131 ansatte og 500 barn 12.550 kvm bruttoareal Klargjøringen av Margarinfabrikken barnehage har kostetrundt 400 millioner kroner

De største innkjøringsproblemene så langt har vært for små grovgarderober og trafikken utenfor.

Foreldrene har jobbet for fartsdumper, fotgjengerfelt, bredere fortauer, skoleskilt i hver ende av gata og lavere fartsgrense.

Fra august vil det vise seg om 500 småbarn på samme sted er bærekraftig.

Skeptisk til basebarnehager Forsker Monica Seland er skeptisk til basebarnehager. Spesielt dem med store barnegrupper og med lav og ustabil bemanning.

Forsker: – Basebarnehagene gjør det lettere å spare på vikarbudsjettet, mener Monica Seland, forsker ved Dronning Mauds Minne høgskole.

For mange barn vil basebarnehager gi spennende ut­fordringer, glede og motivasjon. For andre vil den kunne oppleves som utrygg, forvirrende og litt frustrer­ende, mener Monica Seland, første­ amanuensis i pedago­g ikk ved Dronning Mauds Minne høgskole, Trondheim.

Hun peker i tidsskriftet Barne­hage­folk på tre argumenter som blir brukt for å gå fra barnehager med avdelinger og over til basebarnehager.

1. Nytt syn på barn – Dagens barn blir ofte sett på som robuste, aktive og nysgjer­ rige. Utvalg og rapporter frem­ hever at et mang­foldig fysisk miljø stimulerer og inspi­rerer barnas utvikling og læring. Flere ulike rom og aktiviteter samt flere barn og ansatte gir flere om­råder for barna å lære og utforske i, forteller Monica Seland.

I de nye føringene virker det som den tradisjonelle avdelings­barne­ hagens faste rammer og strukturer ikke lenger er optimalt for forskende og kunnskaps­søkende barn.

Innenfor denne reto­rikken snakkes det lite om barnas sårbarhet og behov for trygg­het, stabilitet og forutsigbarhet, noe som tid­ligere ble sterkt vektlagt når kommunene

Klatrenett: Robuste og fysiske barna kan svinge seg i klatrenettet.

6

Barnehagen i endring

skulle lage gode barnehager for barn.

– Det kan virke som det nye synet på barn gir seg utslag i endrede barnehageløsninger, mener Seland.

2. Barna bør få velge Et annet argument for å fleksibilisere barnehagen, er ideen om valgfrihet. Tanken er at det skal bli flere valg­muligheter i forhold til leker, rom, aktiviteter, utstyr, andre barn og andre voksne enn i en vanlig avdelingsbarnehage.

– Den grunnleggende ideen er at det å velge mellom ulike alternativer er et gode. Slik får barna medvirke i hverdagslivet, noe de har rett til gjennom barnehagelov og rammeplan. Men er det nød­ vendig­­vis et gode å måtte velge? Og handler med­ virkning om å få velge mellom ulike rom og aktivi­ teter?, spør Seland.

3. Åpner for innsparinger Men også økonomiske argumenter ligger til grunn for å organisere barn og voksne i mer fleksible grupper og rom, tror Seland.

– Ved å samle en større gruppe barn i basearealet, kan få ansatte passe på mange barn. For eksempel kan dette være aktuelt når barnehagen ikke setter inn en vikar eller når det er færre folk på vakt. Slik er det mulig å spare inn på bemannings- og vikar­ budsjett. Siden de fleste av landets kommuner har en stram økonomi, er de nødt til å tenke kostnads­ effektivt, påpeker Seland.

Faglig innspill

Kvantitet eller kvalitet â&#x20AC;&#x201C; mĂĽ vi velge?

helsefare

<

7

Under valgkampen i 2005 lovet Kristin Halvorsen at hun skulle slutte som politiker dersom regjeringen ikke oppnådde full barnehagedekning innen 2007. Det gjorde den ikke. Og Halvorsen forble politiker.

Det er seks år siden dette løftet ble gitt, og nå er det angivelig oppnådd full barnehagedekning. I løpet av disse årene har jeg imidlertid rukket å tenke mye på konsekvensene av løftet om full dekning. Én konsekvens av barnehageutbyggingen ser vi i førskolelærerutdanningene. Noen skal jo jobbe i alle disse barnehagene. For å få nok folk ut i arbeid, har kravene til inntak, og til prestasjoner på utdan­ningene, gått ned. Du er ikke automatisk en dyktig pedagog selv om du har tittelen førskolelærer. Evalueringen av før­ skole­­lærerutdanningene fra Nasjonalt Organ for Kvalitet i Utdanningen (NOKUT) viser at det er stort behov for forbedring i flere ledd.

Line Iren Bye, førskole­ lærer og master­student i barnehage­pedagogikk ved Høgskolen i Oslo

Barnehagedebatten har nå flyttet fokus fra kvanti­tet til kvalitet, fra full barnehagedekning til barne­hagekvalitet, og det er vel og bra. Men hvilken kvalitet er det snakk om? Og hvem skal bestemme hva som er bra kvalitet?

Jeg vil gjerne tilbake til kvantitet igjen. Ikke på antall barnehage­ plasser, men på antall voksne som jobber i barnehagen. For allerede før den massive utbyggingen var det er for få hender og for få fang i barnehagene. Det var og er ikke nok øyne, ikke nok stemmer til å svare på alle spørsmålene til barna. Det er dette som burde være fokus i kvalitetsdebatten.

Det mangler i dag 4000 førskolelærere i norske barnehager, og 4000 førskolelærerstillinger dekkes av dispensasjoner. 21. september i fjor kunne Dags­ avisen fortelle at norske barnehager er dårligst i Norden. Det viser seg at kun 33 prosent av ansatte i barne­hagen har førskolelærerutdanning. Til sam­ men­ligning er tallene i svenske og danske barne­ hager mellom 50 og 60 prosent.

Dagen etter svarer Kristin Halvorsen at «[vi] må tenke større om de små. Altfor mange har en holdning om at det ikke er så viktig med de minste, og hva slags kompetanse de som jobber i barnehagene har. Jeg er helt uenig i det. Vi formes mest når vi er minst.»

syn samfunnet faktisk har på barn. Og hvilket syn det har på oss som jobber med og for barna.

Ett av forslagene for å bøte på førskolelærer­mangelen, er i større grad å gjøre det mulig for assistentene som allerede jobber i barnehagene å ta utdanning. Men dette forslaget i seg selv løser ikke hele problemet, for man gror ikke flere armer av å bli utdannet førskolelærer. Én ting er at antall ansatte med pedagogisk utdan­ ning er for lavt, men slik jeg ser det, er det største problemet rett og slett at vi er for få på jobb. Hvor mange ganger har jeg ikke følt meg utilstrekkelig på så mange måter i barnehagen? Hvor mange ganger har jeg ikke gått hjem med klump i magen fordi jeg ikke har hatt nok tid, stort nok fang, eller nok hender til å leie alle? Barnehagene trenger både økt bemanning og økt kompetanse.

En del av løsningen på full barnehagedekning har vært å bygge såkalte base­barne­hager.

Spesielt i Oslo, en kommune med mange barn og lite areal å bygge nye barne­hager på, har slike barne­hager produsert mange plasser.

Jeg registrerer at mange pedagoger går hardt ut mot disse barnehagene. For meg handler ikke nød­vendigvis kvalitetsdiskusjonen så mye om hvordan barnehagene er organisert. Base eller ikke base, jeg vet ikke om det er det som er spørsmålet. Det er bemanning det dreier seg om. Og jeg lurer på om det ikke kan være sånn at baseorganiseringen lettere synliggjør det underliggende bemannings­problemet i dagens barnehager.

Monica Seland har i sin doktoravhandling «Det moderne barn og den fleksible barnehagen», gjort en etnografisk undersøkelse i en kommunal, base­organisert barnehage i Trondheim. Noe av det Seland tar opp, er hvordan barnehagen som samfunns­­institusjon preges av de markedsøkonomiske holdningene som finnes i samfunnet for øvrig. Dette innebærer blant annet et økt fokus på å få «staten til å fungere som et marked» hvor «menneskene først og fremst blir posisjonert som kunder, forbrukere eller ressurser (...)»

Det var og er ikke nok øyne, ikke nok stemmer til å svare på alle spørsmålene til barna.

Jeg hører ordene, men får dem ikke til å stemme med virkeligheten. Mange av de avgjørelsene som tas fra politisk hold i dag, synliggjør for meg hvilket

8

Barnehagen i endring

I 2006 viste en rapport fra Senter for Økonomisk forskning (SØF) at det å investere i barnehagen er

Faglig innspill svært lønnsomt for samfunnet. Det kan gi «en av­ kastning på 40 til 350 prosent». Kvalitetsmeldingen understreker også barnehagens samfunnsnyttighet når det sies at «nyere forskning viser også at barne­ hage har en sterk positiv effekt på barns videre utdan­ ning og deltakelse i arbeidslivet, og at barne­hager også reduserer senere behov for sosiale tjenester». En studie av effekten av gratis kjernetid viser også at det å gå i barnehage har hatt store positive utslag på karakterene til minoritetsspråklige jenter .

Jeg får en veldig uggen følelse når jeg til stadighet leser om slike resultater. Ikke fordi jeg ikke er enig, jeg vet jo hvor viktig barnehagen er, og hva den er god for! Men jeg liker ikke at for eksempel økonomer skal være dem som blir spurt om å måle «kvaliteten» på barnehagen. Jeg vil at pedagoger skal synliggjøre dette. Det er ikke økonomene og politikerne som vet hva en god barnehage er. Det er pedagogene, de som jobber i barnehagen, de som sitter på gulvet hver dag, og samtaler og ler sammen med barna.

Det lønner seg altså med barnehage i sam­ f u n n s ­­s a m me n he n g.

I dette fokuset på økonomisk av­kastning

og samfunnsnyttighet ligger det et stort paradoks for meg. Hvis det lønner seg økonomisk å investere i barnehagen, hvor blir det da av pengene?

Pedagoger kan gjerne være uenige om hvordan hverdagen i barnehagen skal se ut, hvilken organi­ sering som fører til optimale leke- og lærings­mulig-­ heter for barna, men vi må samtidig stå samlet.

Samlet mot økonomiske krefter som gjør barna om til desimaltall i et samfunns­regnskap.

Hvor lenge skal vi tillate at barns verdi måles i kroner og øre? For er det ikke barna det handler om?

Er det ikke nettopp disse vi går hjem og føler vi har forsømt etter en hektisk dag med sykefravær og manglende vikarbudsjett? Er det ikke for barna vi ønsker oss et ekstra fang? To hender til, som kan trøste, tørke, leie og peke på noe spennende? En stemme til som kan svare på spørsmålene.

Jeg vil invitere og utfordre Kristin Halvorsen og sågar Jens Stoltenberg til å komme og jobbe i en barnehage. Og da mener jeg å være der hver dag, i en hel uke. Ikke bare stikke hodet inn og bli tatt bilde av i finstasen. Jeg kan gå på pressekonferanser og statsbudsjett­ møter en ukes tid, jeg, hvis dere trenger vikar.

Barnehagen i endring

Litteratur Andreassen, T. (2010, 04. oktober): Gratis barnehage gir flinke jenter.

Dagsavisen, s. 7.

Bremnes, R., Falch, T. & Strøm, B. (2006): Samfunnsøkonomiske konsekvenser av ferdighets­ stimulerende førskoletiltak.

SØF-RAPPORT NR. 04/06.

Trondheim: Senter for økonomisk forskning AS. Det kongelige Kunn­ skaps­departement.

(2008 - 2009): St.meld. nr. 41. Kvalitet i barnehagen.

Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Langved, Å. (2010, 22. september): Mangler førskolelærerer. Dagsavisen, s. 14.

NOKUT. Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen.

(2010): Evaluering av førskolelærerutdanning – 2010.

Oslo: NOKUT. Ommundsen, E. G. & Gitmark, H. (2010, 21. september): Våre barn har dårligst tilbud. Dagsavisen, ss. 6-7.

Seland, M. (2009): Det moderne barn og den fleksible barnehagen. En etnografisk studie av barnehagens hverdagsliv i lys av nyere diskurser og kommunal virkelighet. Doktoravhandlinger ved NTNU 2009:258. Trondheim: NTNU og NOSEB.

9

Elever driver barnehagen Da kommunen la ned Åpen barnehage i Mandal, startet elever og lærere opp igjen tilbudet. Nå er barn og voksne på plass i god tid før dørene åpnes.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: KJELL INGE SØREIDE

10

Barnehagen i endring

Elever tar styringen Ny åpen barnehage

LEK: Emilie Karlsen Walland og Omid (1,5) koser seg med legoklossene.

• Mandal videregående skole driver Ny åpen barnehage i samarbeid med kommunen • Kommunen betaler husleie og vask • Det koster 30 kroner pr. gang, mat og drikke inkludert • I snitt deltar 50 personer, barn og voksne med forskjellige nasjonaliteter • Åpent 10–13 hver tirsdag • Besøker biblioteket sammen med barna og låner barnebøker på ulike språk • Samarbeider med tannpleier

Kule og ungdommelige

Kvart på ti vil Hannah inn i barnehagen. Hun kommer litt sjenert inn gjennom hoveddøra. Barne­ hagen åpner ikke før ti, men det er ikke lett å vente så lenge på noe hun gleder seg så veldig til.

Innenfor døra sitter Randi Ullestad på huk og skryter av det rosa skjørtet Hannah har på seg.

Randi er lærer i barne- og ungdomsarbeiderfaget på Mandal videregående skole.

– Da det kommunale tilbudet opphørte 1. januar, datt det en idé ned i hodene våre om at vi kunne drive den. Rektor tente på ideen, ordføreren var positiv og i løpet av en måned startet vi opp igjen, forteller .

Emilie Karlsen Walland, Ida Ranvik og Cecilie Aanonsen Røyland sitter med tekoppen i sofaen og beina trukket oppunder seg. Skoene ligger slengt på gulvet, og det er ingenting som tyder på at stedet om kort tid skal fylles med et ennå ukjent antall barn og voksne.

Elevene ved barne- og ungdomsarbeiderfaglinjen møter klokka åtte, og har to timer på seg før barna kommer til å forberede seg praktisk, diskutere faglige utfordringer og fordele ansvar.

Når barna har gått, evaluerer de dagen. Hva fungerte? Hva fungerte ikke og hvorfor? Så lager de en plan for neste gang.

Samtlige elever ved barne- og ungdoms­arbeider­ faglinja er involvert i barnehagedriften. Noen har malt hyller og lekerom , andre har skaffet møbler og leker på Fretex og gjennom annonser. Andre igjen har laget pedagogiske planer, dagsrytme og plakater.

Gjentagelser og bevegelser – Når vi har praksis i barnehage eller skole, skjer det som regel i andres regi. Vi bestemmer ikke dagene selv, og det er vanskeligere å tenke selvstendig.

Her må vi ta ansvar på en annen måte. Vi er «de voksne» som må planlegge dagen, sier Ida Ranvik. < Barnehagen i endring

• Samarbeider med familiesenteret, hvor helsesøster, fysioterapeut, jordmor eller psykolog er til stede én gang i måneden, etter ønske og behov fra foreldrene

11

GLEDESSTRÅLENDE: Lærer Randi Ullestad viser fram vårbildet som Tara (3,5) har laget. Inger Helene Aavik og Hannah (2) sitter i bakgrunnen, Tamana Yaqcobzada, elev i helseservice, og Omid (1,5), deltar også.

12

Elevene har gjort seg noen erfaringer på den korte tiden barnehagen har vært åpen. I starten hadde de stående buffet. Det ble altfor lang kø og lite ro ved måltidet.

– Vi lærte at bordet måtte være ferdig dekket med brød og pålegg. Da fikk vi den roen og fellesfølelsen rundt måltidet som vi ønsket, forteller Emilie.

Dessuten var det krevende å ha samlingsstund med 50 barn og voksne i alle aldre og fra mange land.

– Vi prøvde oss på dramatisering av Bukkene Bruse. De yngste ble redde og begynte å gråte.

Trollet var for skummelt. Vi fortalte enkle eventyr, men de yngste greide ikke å følge med. Vi lærte at bevegelsessanger, rim og regler var tingen. Gjenta og gjenta, sier Cecilie.

Barnehagen i endring

Silkepapir og krig Emilie reiser seg brått. Gjennom bakdøra kommer Omid på halvannet år. Han er ivrig, og skal bort til legoklossene. De tre jentene får fart på seg. Fremdeles er det horn som skal smøres, silkepapir som skal rives og tapetlim som skal blandes.

Cecilie får øye på en nølende Benjamin (6 år) og tar ham med seg bort til langbordet og finner fram kortstokken. En «Krig» skal utkjempes.

Det summer på mange språk. Noen foreldre sitter i sofaen, hvor elevenes tekopper er ryddet bort i all hast. Andre følger barna bort til en sklie eller lager mat på lekekjøkkenet.

Midt i kaoset oppdager Emilie en ny voksen og håndhilser og forklarer hvordan åpen barnehage fungerer her i Mandal.

– For mange er dette første steg inn i barnehage­

Elever tar styringen Gode råd

verdenen. Dette er et lavterskeltilbud hvor voksne og barn kan komme sammen, bli kjent og danne et nettverk. En del er nye i Mandal. Åpen barnehage har en internasjonalt miljø, og her er det flere barn og voksne som ikke kan norsk.

– Det er fantastisk lærerikt og et flott holdnings­ arbeid, mener Ullestad.

• Felles skoleprosjekt, ikke et isolert klasseprosjekt • I starten må man stå på og være innstilt på prøving og feiling • Månedsplan: Alle vet hva som skal skje

Det beste for Tara Ved langbordet sitter en strålende glad Tara (3,5) og tryller de nydeligste vårbilder av fargerikt silke­papir på hvit papp.

Tara er her hver tirsdag sammen med faren sin, Yassin Auss.

– Dette er den beste barnehagen for barna. Tara er lykkelig hver tirsdag når vi skal gå hit. Vi bor på flyktningmottaket og Tara går i barnehage der. Men her møter hun andre barn. Barn som lever på en annen måte.

KORTSPILL: Cecilie Aanonsen Røyland er elev på barne- og ungdomsarbeiderfaget og kriger med Benjamin på seks år.

Læringsmål bak Ny åpen barnehage: Del av faget Prosjekt fordypning, hvor skolen flytter klasse­ rommet inn i åpen barnehage og inkluderer flere fag: • Byggfag lager leker og enkle møbler til lekekroken • Design og håndverk syr dukketøy, puter, gardiner og kostymer • Salg og service administrerer økonomien • Allmennpraktisk linje baker horn, pizzaboller og annet godt til måltidene

• Informasjon: I alle fall på norsk og engelsk •Være tydelige voksne og gode rollemodeller • Være godt forberedt, ellers blir det kaos • Ta godt imot alle som kommer

Hele skolen engasjeres Som lærer merker Ullestad at elevene er motivert og tar ansvar på en måte de ikke får til i klasserommet.

De står for all planlegging, møblering og maling.

Budsjett må settes opp, og nå er planen at de skal involvere flere klasser/linjer på skolen.

Byggfag skal for eksempel lage leker og enkle møbler til lekekroken. Allmennfaglig studieretning lager horn eller pizzaboller.

– Jeg blir rørt som lærer av alt som foregår her. Det er en drømmesituasjon.

Ullestad mener flere bør våge å være grense­ sprengende i skolen, være utadrettet og en aktiv med­spiller i samfunnet rundt oss.

– Da blir læringen mer meningsfull.

• Fast rytme: Barn må vite hva som skal skje

• Være åpne, fleksible og ha humor MAT MÅ TIL: Emilie Karlsen Walland har kjøkkentjeneste og smører horn som elever ved almennfaglig studieretning har levert.

• Samarbeide og ha en positiv innstilling, det smitter over på andre

VELKOMMEN: Hannah på to år har pyntet seg og var sammen med mamma Inger Helene Aavik veldig klar for åpen barnehage.

Lærer Randi Ullestad tar godt imot.

Elevene skal lære å: • planlegge, gjennomføre og evaluere ulike aktiviteter med utgangspunkt i barnas utvikling og behov • kommunisere på en måte som skaper trygghet og tillit • tilberede enkle måltider for barn og fremme sunt kosthold • vise god yrkesetikk, og fremme toleranse og likeverd • stimulere til god språkutvikling og sosial kompetanse • drøfte lekens betydning for barn og stimulere til allsidig og god lek • bli gode rollemodeller

Barnehagen i endring

13

r , e l e m i ker og lærer R

I Åssiden barnehage i Drammen får barna ordene til å rime og begrepene til å sitte. Systematisk arbeid med språket gjør at også barn som ikke har norsk som morsmål, er klare til å lære å lese når de begynner på skolen.

Tekst: INGVILL BRYN RAMBØL Foto: ANNE MARIT NYGAARD HELLEBUST

14

Lærer norsk På gulvet står mor, far og sju skrikerunger i Lego.

Pannekaka, som er av plastilina, hopper ut av steke­ panna, triller bortover og møter på dyra som gjerne vil spise den.

– Okse – Bukse, roper Mahrukh på seks.

– Katt – Skatt, sier fire år gamle Justus.

Barna i Åssiden barnehage er vant til å rime. De rimer ikke bare når de får dramatisert eventyret om pannekaka. De rimer når de spiser og når de leker.

Ost – Prost. Bil – Sil.

Terper på språket – Barna må oppleve et begrep 50–60 ganger før de behersker det. Derfor er gjentakelser utrolig viktig, forklarer Hilde Grøtting.

Da hun begynte som styrer i Åssiden barnehage for ni år siden, var det to prosent minoritetsspråklige barn der. Nå er det 65 prosent.

Barnehagen har jobbet bevisst med språkutvikling i mange år, og da Drammen kommune fikk 700.000 kroner fra Staten for å være med på det såkalte Språkløftet i 2008, var Åssiden en av barnehagene som fikk penger til prosjektarbeid. De ble brukt til å utvikle læringsverktøyet som de kaller for Kunnskaps­trappa. Den har fire trinn, og starter nederst med ett- og toåringene, og ender i et spring­ brett over til skolen. Når de har gått alle trappe­ trinnene, skal barna være klar for å lære å lese og skrive.

Tett samarbeid med skolen Hver dag har barnehagen en språksamling på ett av trinnene, slik at alle de 47 barna har en samlingsstund i uka der de jobber med språkutvikling.

– Av og til får vi inn nye fireåringer i barnehagen som nesten ikke kan ett ord norsk. Da må vi begynne på et lavere trinn på trappa, og jobbe oss langsomt oppover, forteller Hilde Grøtting. Åssiden barnehage har et tett samarbeid med Åssiden skole, som ligger på den andre siden av gjerdet. Når barna begynner på skolen, følger de trappa videre i første, andre og tredje klasse. De ansatte på skolen og i barnehagen samarbeider om det enkelte barn og om undervisningsopplegget, og hvis det passer bedre for en første- eller andreklassing å følge femåringenes samling i barnehagen, sørger de for å få til det.

Snakker med foreldrene om språket På skolen merker de at barna som kommer fra Åssiden barnehage har bedre språklig ballast enn de fleste av de flerspråklige barna fra andre barnehager.

Før sommerferien i år begynner Åssiden skole og barnehage sammen med flere andre skoler og barne­ hager i Drammen også med noe de kaller for «trekant­samtalen», som er en samtale mellom lærer, barnehagepersonalet og foreldrene til barnet som skal begynne på skolen.

Hensikten er å lette overgangen fra barnehage til skole for de barna som har et annet morsmål enn norsk. Læreren får et bedre inntrykk av hvilket nivå barnet ligger på, og blir samtidig kjent med forel­ drenes språkkunnskaper.

Får skryt Det går allerede gjetord om Åssidens arbeid med norsk­ opplæring. Hilde Grøtting har vært på besøk i flere kommuner og fortalt om barnehagens arbeid med Kunnskapstrappa, og barnehagen får besøk fra ansatte i andre barnehager som vil se og lære. I tillegg hender det at styreren får telefoner fra foreldre som ikke har norsk som morsmål, og som har hørt at Åssiden vil være et godt sted for barna deres å lære norsk.

Prosjektet med Kunnskapstrappa skal evalueres i løpet av 2011, det siste året for det statlig finansierte Språkløftet. Til høsten skal Drammen og de andre kommunene som er med, komme med sine anbefalinger til Utdanningsdirektøren. Kanskje blir Kunnskaps­trappa noe som alle norske barnehager med minoritets­språklige barn skal ta i bruk.

Repeterer og terper – Noe av det viktigste med Kunnskapstrappa er at den gir oss et system å holde oss til. Når vi i tillegg Barnehagen i endring

ORD TIL Å TA PÅ: Pedagogisk leder Siri Lindefjeld bruker konkrete ting når hun forteller eventyret om pannekake til barna i Åssiden barnehage.

Språkløftet Språkløftet er et prosjekt i regi av Kunnskaps­ departementet som har som mål å fremme norsk språkutviking og sosial kompetanse hos fler­ språklige barn i barnehageog skolealder. Prosjektet har vart fra 2007 til 2011, og tolv kommuner med stor innvandrertetthet har vært med: Bergen, Bærum, Drammen, Kristiansand, Lørenskog, Oslo, Sandnes, Skedsmo, Skien, Stavanger, Tromsø og Trondheim.

Prosjektet blir evaluert i løpet av året og til høsten skal kommunene komme med sine anbefalinger til Utdanningsdirektøren om hvordan de ulike forsøkene kan videreføres.

15

Lærer norsk

Glimrende læringsutbytte i skolen (Glis) Hvert år siden 2008 har Åssiden barnehage, sammen med to andre barne­hager og seks barneskoler, vært en del av Drammen kommunes Glisprosjekt. Prosjektet er statlig finanisert og hensikten er å gi spesielt barn med minoritets­ bakgrunn språkopplæring.

Men alle barna i barne­ hagen er med på opplegget.

Et mål med prosjektet er å lette overgangen mellom barnehage og skole for flerspråklige barn. Det skjer blant annet ved at foreldre, førskolelærer og lærer deler på kunnskapene om barnets språklige utvikling.

evaluerer barna for å vite hvilket nivå de er på, vet vi at vi gjør det som er riktig for hver enkelt, sier Hilde Grøtting.

Det er tydelig at arbeidet med språkutvikling er noe som gjennomsyrer hele driften ved Åssiden barne­ hage. Her peker ikke de voksne på en stol og sier: «Du kan sitte der, Seyma» De sier heller: «Du kan sitte mellom Mathias og Justus.»

Før barna skal spise, sier de voksne: «Nå skal vi gå og vaske hender». Mens barna står ved vasken, sier de: «Nå vasker vi hender». Og etterpå: «Nå har vi vasket hender».

gjennomføre hele barnehagedagen. De bruker video­ filming og lydopptak av seg selv i samspill med barna for å finpusse sin egen måte å kommunisere på.

– Etter hvert går det nesten av seg selv. Både i barnehagen og hjemme, sier Grete Brønstad, som er pedagogisk leder i barnehagen.

– Det er jo en fordel å være bevisst hvordan man kommuniserer, men jeg må innrømme at mannen min ikke setter like stor pris på at jeg hele tiden setter ord på det vi gjør, ler hun.

Filmer seg selv Metoden kalle utvilingsstøttende kommunikasjon, og er noe personalet må drilles i for å klare å

Kommunen «henter» barna hjemme Gratis kjernetid og besøk på døra har gitt nær hundre prosent barnehagedeltakelse.

For at Drammen kommune skal klare å nå frem til de barna som trenger å lære norsk, må de først og fremst få dem til å begynne i barnehagen. Derfor er gratis kjernetid for tre-, fire- og femåringene en del av Språkløftet i kommunen.

Går på døra I bydelene Fjell og Strømsø, med en høy andel minoritetsspråklige barn, får alle tre-, fire- og fem­ åringene tilbud om barnehageplass uavhengig av etnisk bakgrunn. Men erfaringen har vist at de fleste norskspråklige treåringene allerede går i barnehage.

Ved hjelp av Folkeregisteret finner prosjektleder Wenche Irene Aasland fram til familier med barn i

riktig alder, og dersom barna ikke går i barnehage, oppsøker hun familien og ringer på døra.

Kjempetilbud – Jeg forteller dem at jeg har et kjempetilbud til familien og at det er helt gratis. Barnet kan få gå i barnehage to dager i uka mens mor får tilbud om å gå på norskkurs. Noen ganger må jeg komme tilbake med tolk, andre ganger ringer pappaen meg tilbake og spør hva dette egentlig er for noe. Men jeg blir alltid godt mottatt, sier Aasland.

Prosjektet startet først opp med fire- og fem­ åringene i 2006, men ga for lite norskuttelling. I fjor ble den statlige bevilgningen økt med 2,4 millioner kroner, slik at det også kunne omfatte treåringene.

Norskundervisning for mødrene Aaslands oppsøkende virksomhet har båret frukter.

Ved starten av fjoråret gikk halvparten av tre­ åringene i de to bydelene i barnehage. Ved nyttår var andelen oppe i 97 prosent. I alt 121 nye treåringer begynte i barnehagen i løpet av året.

Et mål for prosjektet har vært å lære også mødrene norsk, både for å støtte norskkunnskapene til barna og for å lette familiens sosialisering i det norske samfunnet. Men mødrene har vist seg vanskeligere å rekruttere enn barna. Pr. i dag går bare ti–tolv kvinner på kurs, forteller Wenche Irene Aasland.

16

Barnehagen i endring

klorforgiftet på jobben

One, two, tea...

Teatime: Barnehageeier og pedagog Davina Talén forklarer barna om engelskmenn sitt forhold til te.

Engelsk inntar barnehagene

– The more we are together, the happier we shall be, synger Davina Talén. Hun sitter i en ring med 4–5-åringer, som alle synger med.

Tekst: VEGARD VELLE Foto: JAN LILLEHAMRE

Davina åpner en semsket, slitt skinnkoffert. Barna strekker hals. Oppi er det mye spennende: En boks med edderkopper, ulike typer hatter og små leke­fisker.

Gjenstander som blir brukt i engelsk­opplæringen.

– Here is a spider. How many legs does a spider have?, spør Davina.

– Eight, svarer en jente raskt.

– Yes, svarer Davina. Så teller alle til åtte på engelsk.

Begynner med ettåringene Ved stadig flere barnehager i Osloområdet får barna lære engelsk. I Davinas barnehage (ja, den er oppkalt etter Davina Talén) ved Holmenkollen i Oslo begynner til og med ettåringene med hello, goodbye og thank you.

De eldre barna, fra tre til fem år, har samlingsstund

én gang om dagen, i ca. 20–30 minutter.

– Blir barna ukonsentrert, slutter jeg og begynner med noe annet, for eksempel gymnastikk, sier Davina, som både er barnehageeier og pedagog.

Bevegelser og bruk av «konkreter», for eksempel hånddukker, står sentralt i læringen. Barna lærer best på denne måten.

Barna forstår engelsk Davina viser fram to fargerike papegøyer, som hun stikker hendene inn i.

– Are they friends?

– Yes, svarer barna.

– Are they going to fight?

– No! Ungene forstår faktisk hva Davina sier.

Barnehagen i endring

<­ 17

Engelsk i barnehagen

Underveis istemmer Aleksander, Lucy, Selma og de andre barna de engelske sangene og reglene. Alle er med på notene. Til slutt leser Davina boka om prinsessen som ikke finner potta si: Princess, where’s my potty?

Etterpå er barna slitne, men så har de også fulgt oppmerksomt med underveis.

• Prosjekt Engelsk i barnehagen, også kalt Teddy-prosjektet, startet i 2008 • Inspirert av Rinkebyskolan utenfor Stockholm

Lek eller undervisning?

• Inkluderer 28 oslobarnehager • En 40 prosent prosjektlederstilling er knyttet til prosjektet • Samarbeider med høgskolelektor Elena Tkachenko ved Høgskolen i Oslo • Planlagt avsluttet i desember 2011

Synger på engelsk: Little Peter Spider climbed upon my hat, synger Davina Talén og engelskgruppen.

18

Prosjektet «Engelsk i barnehagen» startet opp i 2008 som et forsøk i tolv oslobarnehager. Siden den gang har prosjektet vokst, og 28 barnehager er med.

Pedagoger fra barnehagene treffes jevnlig og utveksler erfaringer.

– Jeg vil presisere at vi ikke driver med under­ visning. Aktiviteten er en lek, påpeker Davina og daglig leder, Christian Talén.

De er opptatt av at læringen skjer på andre pre­ misser enn i skolen, der elevene gjerne sitter ved et bord og blir undervist. Læringen må heller ikke bli for rigid og voksenstyrt, slik at det ikke blir plass til barnas innspill, påpeker de.

Helt ulikt skolen er det likevel ikke. Femåringene sitter rundt bord og gjør oppgaver i arbeids- og fargeleggingsbøker. Davina planlegger også sam­ lingene på forhånd, akkurat som en lærer gjør, og har klare tanker om hvilke nye begreper barna skal lære seg.

Barnehagen i endring

Språk er gøy Men hvorfor engelsk? Har ikke barna mer enn nok med norsk språk?

– Ved å lære engelsk blir barna mer bevisst sitt eget språk. De blir opptatt av å finne det ordet på norsk som de akkurat har hørt på engelsk.

Nysgjerrig­heten blir pirret, og de lærer at språk er gøy, poengterer Davina.

Språket appellerer også til barnas humoristiske sans, mener hun.

– Men vi respekterer barna. Du kan ikke tvinge engelsken på barna dersom de er uinteresserte eller synes det er kjedlig.

I utgangspunktet leter barnehagen da etter feil i opplegget til den voksne, ikke hos barnet.

Foreldrene er positive – Foreldrene synes det er positivt og spennende at barna lærer engelsk. Og vi merker at de krever mer og mer av oss. Bare de siste fem–seks årene opplever jeg en forskjell i foreldrenes engasjement, sier Davina.

Mange barn reiser på ferie til utlandet med sine foreldre. Da får de ofte god respons hvis de svarer de voksne med et hello eller et thank you.

Flere av foreldrene setter også pris på at barnet deres får et lite forsprang i engelsk før de begynner på skolen.

Engelsk i barnehagen Ødelegger ikke fri lek

På barnas premisser

– En av våre største oppgaver er å forberede barna på livet videre, å gi dem en best mulig plattform, slik at de klarer seg senere. Vi forsøker å gi dem en positiv holdning til et annet språk og en annen kultur, kommenterer Christian.

Han er uenig i at engelsken går på bekostning av den frie leken. Det er jo bare snakk om en kort halvtime hver dag. Resten av dagen gjør barna andre ting. Dessuten liker de engelsksamlingene, mener han.

– Barn blir slitne også av fri lek. De trenger rutiner og struktur, og trives med å gjøre ting sammen i en stor gruppe. Også de ansatte blir slitne av lange dager med fri lek, siden det skaper mye støy og uoversiktlige forhold.

– Jeg ser ikke noe galt i å øke den flerspråklige bevisstheten. Så lenge ungene synes det er morsomt, og de får utviklet nysgjerrigheten sin rundt språk, fungerer denne typen språklæring helt fint, mener Marit Gjervan, seniorrådgiver ved Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring ved Høgskolen i Oslo.

Men hun er opptatt av at læringen bør skje på barnas premisser, og at leken må stå i sentrum.

Samtidig mener hun barnehagene bør legge vekt på å bruke den flerspråklige kompetansen som fins blant barna og de ansatte.

– Det beste for barna er å lære språket i naturlige sammenhenger. Snakker derfor noen av barna eller de ansatte tyrkisk eller urdu, ja så kan alle barna lære ord og sanger på disse språkene, påpeker Gjervan.

For små barn er det viktigste å lære hva språk er, og at vi har forskjellige ord for det som finnes i omgivelsene våre på ulike språk. Ved å være i et flerpråklig miljø, får barna høyere bevissthet om sitt eget språk, mener hun.

Bra for barn med språkvansker Overraskende nok har spesielt barn med språk­ vansker og atferdsproblemer blomstret opp i engelsk­ samlingene. Antagelig fordi barna endelig føler seg på nivå med de jevnaldrende, tror Christian Talén.

– De sitter der som tente lys og er veldig aktive.

Jeg skulle ønske noen ville forske på dette, sier Davina.

Siden språket er nøkkelen til sosial omgang, har gjerne de som sliter med språk også vansker i den sosiale omgangen med andre, mener Davina.

– Gjennom engelskundervisningen får barn med språkvansker mestringsopplevelser med språk.

Tospråklig: Davina Talén er selv fra England og tok initiativet til å lære bort språket i barnehagen sin.

Høytlesning: Helt til slutt under samlingen er det høytlesning på engelsk.

Barnehagen i endring

19

Frykter

ubehaget

Er du bombesikker på at Jonas får juling eller at vesle Johanne blir misbrukt, skulle du ha meldt fra til politi og barnevernstjeneste for lenge siden.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: ERIK M. SUNDT Barn og voksne på bildene har ingenting med innholdet i saken å gjøre.

– Mange voksne takler ikke å høre de hjerteskjærende og grusomme historiene. Men hvorfor skal barna takle å leve i dem? Vi har ikke råd til å la være å bry oss når vi ser at barn ikke har det bra, sier May Ellen Borge.

Hun er assisterende styrer i Ytre Enebakk barne­ hage. En barnehage som har et godt samarbeid med barnevernstjenesten.

Seks av ti barnehageansatte har vært bekymret for barna. Men bare fire prosent av bekymrings­

20

Barnehagen i endring

meldingene som kommer inn til barnevernet, er fra barne­hagene. Det viser rapporten «Små barns rett til beskyttelse», skrevet av Åse Bratterud og Kari Emilsen fra NTNU Samfunnsforskning og Dronning Mauds Minne Høgskole for førskole­utdanning.

– Det er et skremmende lite tall. Mange tror at de må være skråsikre før de melder fra. Men det heter ikke jeg er sikker-melding. Det heter bekymrings­ melding. Det er ikke vår oppgave å vite, sier Borge.

Overgrep

Samarbeidsavtalen barnehagebarnevern

Når det går galt Ella kommer for tredje dag på rad med det samme innholdet i matboksen. Brødskivene har begynt å mugne. Likevel er det lett å finne unnskyldninger for foreldrene i stedet for å se med profesjonelle øyne på hva Ella trenger. Foreldrene gjør jo så godt de kan.

Mor har nettopp begynt i ny jobb. De sliter nå.

– I vår barnehage har vi alltid dialog med foreldrene. Vi snakker om det vi stusser på. Da får foreldrene en mulighet til å rette opp mangler og feil før vi kontakter barnevernstjenesten, sier Borge.

Det viktigste i denne fasen er å opprette et tillits­for­ hold og tilby hjelp. Det er barnet det gjelder. Borge sier at foreldrene skal være sikre på at de barne­hageansatte vil dem vel. Å gå til krig mot foreldrene hjelper ikke.

– Det kan også være andre nære personer som svikter uten at foreldrene vet det. Derfor er det viktig å få i gang dialogen.

Observere, dokumentere og reagere Samarbeidsavtalen mellom barnehagen og barne­ verns­tjenesten i Enebakk kom i stand spesielt med tanke på den lave prosenten av meldinger som kommer fra barnehagene.

– Vi ser så mange barn, så mange timer hver dag og

• Avtale mellom KOSavdelingen (kultur, oppvekst og skole) og HOS-avdelingen (helse og omsorg) i Enebakk kommune.

• Formålet er å legge til rette for gode samarbeidsrutiner.

BARNA FØRST: Styrer i Ytre Enebakk barnehage, May Ellen Borge, mener at vi ikke har råd til å la være å bry oss om barn som ikke har det bra.

• Kontaktpersonen i barnevernstjenesten kommer på avdelingsmøte i barnehagen to–tre ganger i året.

hver uke. Jeg tror ikke det er manglende kompetanse • Barnehagen har anonyme hos barnehagepersonalet som gjør at bekymrings­ drøftinger med meldingene er så få. Jeg tror det som stopper de fleste, barnevernet. Hvis de er frykten for ubehag, sier May Ellen Borge. ansatte etter drøftingen Ytre Enebakk barnehage sender mange meldinger likevel er bekymret, får til barnevernet. Mange av disse meldes sammen de hjelp til å reagere. med foreldrene.

– Barnevernstjenesten er ment som en hjelp, som • Ansatte får debrifing etter en tjeneste til foreldrene, ikke som en trussel. <­ vanskelige saker.

Barnehagen i endring

21

Overgrep

Melde til barnevernet • Alle som bekymrer seg for et barns utvikling eller omsorg skal ta kontakt med barneverntjenesten.

• Privatpersoner kan melde saker anonymt. Sett fra barnevernets side er det ønskelig at folk står fram.

Men selv om de vil være anonyme, har barnevernet plikt til å undersøke saken på vanlig måte.

• Barnevernet kan gi anony­ mitet, men det kan ikke frita folk for vitneplikt når saken skal behandles i fylkesnemnda eller i dom­ stolene. Da må det oppgis hvem som har meldt saken.

Kilde: Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet

Når Ytre Enebakk barnehage er bekymret for et barn, begynner de å observere. De skriver ned hva som skjer og hva som blir sagt.

– Å observere og dokumentere er noe de fleste barnehagene gjør. Men det er på det siste punktet – å reagere – svikten ofte skjer. Alle voksne har et ansvar, og bør sette seg selv til side for å hjelpe et barn.

Vold og misbruk Når Tobias kommer med blå­merker etter tydelige grep rundt håndledd eller ankler, merker etter tau eller belte, eller med spor fra annet misbruk, skal

Tilbakemelding til melder Barneverntjenesten skal gi den som har sendt melding til barnevernstjenesten tilbakemelding. Tilbake­meldingen skal sendes innen tre uker etter at meldingen ble mottatt.

Til­bakemelding kan unn­lates når meldingen er åpen­bart grunn­løs, eller der andre særlige hensyn taler mot å gi tilbake­melding.

Meldeplikt Hvis offentlige myndigheter har grunn til å tro at et barn blir utsatt for alvorlig om­sorgs­svikt eller mis­hand­ling, har de plikt til å melde saken videre til barne­vernet. Offentlig ansatte kan ikke kreve anonymitet. Ansatte i skole og barne­hage er offentlig ansatte.

Kilde: bufetat.no

22

barne­vernet kontaktes med én gang. Barnehagen skal i slike tilfeller ikke gå i dialog med foreldrene, på grunn av faren for bevisforspillelse.

Barn skjønner hvis det er noe de ikke skal snakke om. Men i den daglige kontakten kan det skje glimt hvor de glemmer seg litt.

– Du finner ingen som er så lojale som barn, derfor er det vanskelig for dem å «sladre» på sine nærmeste. De kan også ha blitt truet til taushet. Vi må være våkent til stede når barna sender ut sine rop om hjelp, sier May Ellen Borge.

barnehagen i endring Barnehagen i endring

Kilde: bufetat.no

Små barns rett til beskyttelse Rapporten fra Åse Bratterud og Kari Emilsen finner du her: http://www.ntnusamfunnsforskning.no/file. axd?fileDataID=ea8a1e60-72ae-4021-a165-3c5f2a2acd5a

Faglig innspill

Taushetsplikten og meldeplikten til barnevernet

Advokat Kurt O. Bjørnnes, Stavanger

Mange barnehager er forsiktig med å kontakte barnevernet ved mistanke om mishandling i hjemmet. Hvilke krav stiller lovverket til barnehagepersonalets taushets- og meldeplikt?

Alle som arbeider i offentlige og private barnehager har en lovbestemt taushetsplikt. Dette fremgår av barne­ hageloven § 20. Kjerneområdet i taushets­plikten er at man ikke kan videreformidle til andre noe som angår barnet eller foreldrenes personlige forhold.

Taushetsplikten innebærer et straffbart forbud mot å formidle opplysninger til andre, og fungerer som stengsel mot kommunikasjon for eksempel med den kommunale barneverntjenesten.

Meldeplikt ved mishandling Barnehagen har imidlertid i visse tilfeller lovfestet plikt til å gi opplysninger til barnevernet, jamfør barnehagelovens § 22. Opplysningsplikten (melde­ plikten) inntrer når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller utsatt for andre former for alvorlig omsorgssvikt.

Opplysningsplikten er altså begrenset til mer alvorlige tilfeller. Merk at opplysningsplikten går foran taushetsplikten i slike situasjoner.

En vag mistanke er nok At opplysningsplikten inntrer «når det er grunn til å tro», innebærer at det må foreligge en begrunnet bekymring for at barnet blir utsatt for mishandling eller alvorlig omsorgssvikt. Ofte vil bekymringen starte som en svak og udefinerbar følelse av at noe er galt, uten at dette kan forankres i konkrete hendelser eller tydelige tegn hos barnet.

Det kreves ikke at barnehagen er sikker på at barnets situasjon er alvorlig, men det må foreligge noe mer enn en vag mistanke. Barnehagen skal på ingen måte starte egne undersøkelser for på denne måten forsøke å verifisere eller styrke sin mistanke.

Dette skal overlates til barnevernet. Hvorvidt situa­ sjonen er alvorlig nok til at meldeplikten inntrer, vil avhenge av en konkret vurdering med utgangspunkt i de ansattes faglige skjønn og kjennskap til barnet, familien og omstendighetene for øvrig.

Detaljert melding må gis Opplysningsplikten er et selvstendig og individuelt ansvar som påhviler alle ansatte i barnehagen.

Plikten kan bare oppfylles ved at det faktisk gis melding til barnevernet. Dette skjer ved at det gis en skriftlig melding som bør inneholde de observa­ sjonene som er gjort, hvor lenge barnehagen har vært bekymret, og hvilke samtaler med barnet, foreldrene eller andre som har ført til bekymringen.

Det skal også fremgå tydelig hvem som er av­ sender; det er ikke anledning til å melde anonymt.

Meldingens innhold skal altså være så detaljert at barnevernet raskt skal kunne starte videre opp­ følging av saken. I de fleste tilfellene vil barnevernet ha behov for ytterligere opplysninger fra barnehagen.

Når skal foreldrene ha beskjed?

Som et generelt utgangspunkt bør barnehagen så tidlig som mulig informere og involvere foreldrene om sin bekymring for barnet. Barnehagen bør videre orientere foreldrene om at den sender melding til barnevernet.

Dette skaper klarhet og forutsig­barhet for alle involverte.

I visse tilfeller er det imidlertid viktig at foreldrene ikke informeres. Barnehagen bør unnlate å orientere foreldrene der det er mistanke om at barnet er utsatt for seksuelle overgrep, at det foreligger vold i familie­ relasjoner, eller der det å orientere foreldrene kan medføre fare for noens liv eller helse. barnehagen i endring

< 23

Faglig innspill Hva skal barnevernet gjøre?

Barnevernet må informere barnehagen

Når bekymringsmeldingen er sendt, har barne­vern­ tjenesten plikt til å åpne undersøkelsessak dersom det er grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for tiltak etter barnevernloven.

Dersom barne­vernets videre undersøkelse av saken gir grunn­lag for å iverksette tiltak, kan det være nød­ vendig og fornuftig for barneverntjenesten å gi opplysninger til og å samarbeide med barnehagen.

Fra 1. juli 2009 fikk vi en ny bestemmelse ved barnevernloven § 6-7a. Denne lovfester en plikt for barnevernet til å gi nærmere bestemte opplysninger til barnehagen dersom denne står som melder.

Lovendringen hadde dels sin årsak i en for streng praktisering av taushetsplikten i barnevernet, og dels det faktum at tilbakemelding til melder skaper tillit og bedrer samarbeidsforholdene mellom melder og barneverntjenesten.

De nye reglene om tilbakemelding innebærer at det alltid skal bekreftes at bekymringsmeldingen er mottatt. Dersom det er åpnet en undersøkelsessak, skal barnevernstjenesten gi barnehagen ny tilbake­ melding når undersøkelsen er gjennomført. Blant annet skal det opplyses om saken er henlagt eller om den følges opp videre fra barnevernets side.

Loven har satt frister for når tilbakemeldingene skal gis. Det er ikke noe krav i loven at barnehagen skal få kunnskap om eventuelle tiltak som er iverksatt, men det er anledning til å orientere barne­hagen om tiltakene dersom dette fremstår som nødvendig for barnehagens videre oppfølging av barnet. Barnevernet må altså foreta denne vurder­ingen i hvert tilfelle.

Poenget er at barne­vernets taushetsplikt ikke er til hinder for at barne­hagen får slike opplysninger.

Anonymitet Utover de tilfellene der barnehagen har en lovfestet opplysningsplikt, må det nevnes at det er anledning til å formidle opplysninger mellom barnehagen og barnevernet dersom foreldrene (altså de som innehar foreldreansvaret for barnet) har gitt sin tillatelse gjennom skriftlig samtykke. Hvis det foreligger et gyldig samtykke, har foreldrene gitt tillatelse til informasjonsutveksling. Da oppheves taushet­splikten.

Det er også anledning til å drøfte saker med barneverntjenesten anonymt. Dette er særlig aktuelt dersom barnehagen er i tvil om grunnlaget for sin bekymring og om hvordan de skal håndtere situasjonen videre. Barneverntjenesten kan i slike tilfeller bistå de ansatte i barnehagen med å ta stilling til om bekymringen bør meldes.

Formidling av opplysninger på grunnlag av anonymisering er imidlertid kun lovlig dersom det ikke er mulig å identifisere barnet og familien bak opplysningene. Det kan være et straffbart brudd på taushetsplikten å formidle opplysninger til andre dersom det rent faktisk er mulig å identifisere den involverte familien. Dette er det viktig å være klar over, særlig hvis man arbeider i samfunnsforhold der «alle kjenner alle».

24

Barnehagen i endring

Forebygger arbeidsslitasje

Hvordan unngå arbeidsslitasje

Selvhjulpen: Assistent Maria Haugvik hjelper Erling til å klatre opp på påkledningsbenken.

Klæbuveien barnehage i Trondheim gjør det mange andre barnehager < lar være. De fokuserer på de ansattes arbeidsmiljø.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL og VEGARD VELLE Foto: OLE MORTEN MELGÅRD

Barnehagen i endring

25

Muskel- og skjelettplager • Muskel- og skjelettplager er en fellesbetegnelse for smerter eller ubehag i muskler, sener, ledd eller nerver som fører til redusert funksjonsevne.

• Viktige faktorer for utvikling av slike plager er for stor fysisk belastning, uheldige arbeidsstillinger, tids­press, mistrivsel, eller individuelle faktorer som dårlig fysisk form, overvekt, sykdom eller røyking.

• Muskel- og skjelettplager er den største enkelt­årsaken til sykefravær i arbeidslivet, og relateres til 40 prosent av sykme­ldingene i Norge.

To av ti arbeidstakere rappor­terer om alvorlige muskel- og skjelett­ sykdommer.

• Fra 1. januar 2010 plikter alle virksomheter å knytte seg til en godkjent bedrifts­ helsetjeneste. Flere av barnehagene Arbeids­ tilsynet besøkte, fulgte ikke loven på dette området.

Olav Bjørkan og Erling Haugen stabber rundt i gangen med utedress og lue på slep. De venter på at Maria Haugvik, som er assistent i barnehagen, skal kle på dem.

Hun hjelper Erling opp de fem trinnene til på­ kledningsbenken som kan heves og senkes. Han prøver å kle på seg selv mens Maria hjelper til. Siden hun står i ansiktshøyde med Erling, benytter de anledningen til å telle og peke på nese, øyne og munn. Og til ekstra kos.

Selvlaget benk Styrer Ellen Marie Skjølsvold har vært med på å utvikle påkledningsbenken som har fått navnet Nidarosbenken. Det begynte med en benk med stige og bøyler som de bygde selv. Den kunne ikke reguleres, men de ansatte var så fornøyde at Skjølsvold sendte den inn til et firma som utviklet produktet videre.

– Nå har vi den andre prototypen, og i løpet av få måneder vil Nidarosbenken være til salgs, sier en stolt styrer.

Barnehagen samarbeider også med det samme firmaet for å finne utstyr slik at barna kan klatre inn og ut av barnevogna selv.

Trøste og bære Nidaros barnehager består av Singsaker, Klæbuveien og Kongsgården barnehager. Disse tre barnehagene startet satsingen på de ansattes arbeidsmiljø for to år

siden. Det hjalp ikke på sykefraværet og belastnings­ plager å ha personalmøter sammen med en fysio­tera­ peut, for så å utføre arbeidsoppgavene akkurat som før.

Derfor startet de et systematisk arbeid i barne­hagene, og søkte tilretteleggingstilskudd hos Nav. Nå er syke­ fraværet halvert, og langtidsfravær eksisterer knapt.

– Trøste og bære har vært det vanskeligste å endre.

Det er en refleks å gi omsorg. Derfor har vi hatt mange runder på hva omsorg egentlig er. Kan et barn bli like godt trøstet selv om vi ikke løfter det opp. Er det like bra å sette seg på gulvet? Eller sitte på en stol med barnet på fanget?

Barna deltar Barnehagene har jobbet systematisk med arbeids­ miljøet. De har møter én gang i måneden med faglig påfyll og inspirasjon. Hver base har sin ergonom.

Skjølsvold sier at de ser at dette har vært spesielt positivt for seniorer som har helseplager. Mange av dem hadde dårlig samvittighet for den tilrette­ leggingen som tidligere ble gjort spesielt for dem.

– Nå tilrettelegger vi for alle. I tillegg har barna blitt mer selvstendige etter at de får lov til å klare alt selv, sier Skjølsvold.

I barnehagen har barna blitt mer aktive deltakere.

Ett eksempel er at kopper, glass og tallerkener ligger i skuffer som barna kan nå. Nå kan de selv finne fram til det de trenger for å dekke bordet.

Kilde: Arbeidstilsynet

Gode råd • Bruk tid og organiser arbeidet godt • Utarbeid retningslinjer • Endre vaner • Vær tålmodig • Sørg for gode løfteteknikker

VIKTIG UTSTYR: Styrer Ellen Marie Skjølsvold og Erling Haugen på avog påkledningsbenken som er noe av alt utstyret Klæbuveien barnehage har investert i.

• Unngå unødvendige løft og ugunstige arbeidsstillinger • Bruk barnas ressurser mer

26

Barnehagen i endring

Forebygger arbeidsslitasje – Ungene har vært med på å dekke bord før også, men nå er det satt i system og er en naturlig del av hverdagen.

De ansatte sitter på en stol når de rydder ut av opp­­vaskmaskinen, slik at de slipper å bøye seg unød­vendig.

Skjølsvold forteller at ikke alle lot seg over­ bevise like fort om det positive ved endringene.

Derfor var det viktig med gode planer for å sikre felles praksis og organi­sering.

Bruker penger på utstyr – Vi har endret på små ting som skohorn, og større ting som heve-senkefunksjonen på stellebordene. Vi har valgt å kjøpe inn mange ulike stoler med hjul på. Stolene er reguler­ bare, slik at de ansatte kan sette seg ned og slippe å stå på kne.

Barnehagene har valgt å bruke penger på inventar, og prioritert å kjøpe ulikt utstyr som gjør arbeidet lettere for de ansatte.

Skjølsvold mener at det koster å ha ansatte sykmeldt også.

– Så lenge vi klarer å holde folk friske, har vi råd til å kjøpe stoler.

Maria Haugvik er ferdig med å kle på Olav og Erling. Hun forteller at hun før var plaget med dårlig rygg og skuldrer, men etter at de begynte å jobbe bevisst med løfte­ teknikker og hjelpemidler for å unngå for mye løfting, har det blitt bedre.

– Men jeg klarer ikke alltid å la være å løfte på de små, innrømmer hun, og gir Erling en < ekstra kos.

Verneutstyr • Av- og påkledningsbenk • Trapp/stige til stellebord og vogn • Liftstoler • Små kasser barna kan stå på

Oppmuntrer: Barsel- og baseleder Bodhil Holm oppmuntrer Ingrid til å reise seg og ta på seg skoene.

Barnehagen i endring

27

Forebygger arbeidsslitasje

Ignorerer ansattes helse To av tre barnehager arbeider ikke systematisk med forebygging av muskel- og skjelettplager. Det viser tilsyn Arbeidstilsynet har gjort i 660 barnehager.

I 2010 og 2011 gjennomførte Arbeidstilsynet tilsyns­ kampanjen «Føre var» med særlig fokus på fore­ bygging av arbeidsrelaterte muskel- og skjelett­ plager. Inspektørene fant at barnehagene manglet plan­messig forebygging av arbeidsslitasje. Aller verst var det i distriktsbarnehagene.

Barnehagen trenger en plan – Vi vet at barnehagene arbeider grundig med årsplaner og pedagogikk. Veien for å gjøre det samme grundige og systematiske arbeidet med fore­ bygging av muskel- og skjelettplager er dermed ikke lang. Skal flere stå lenger i jobb og unngå syk­ meldinger, er dette nødvendig, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet.

Arbeidstilsynet har nå pålagt mange barnehager å arbeide mer systematisk med helse, miljø og sikkerhet (HMS). I tillegg må de risikovurdere for­ hold og arbeidsoperasjoner som kan føre til muskelog skjelettplager.

Uheldige arbeidsforhold Årsakene til muskel- og skjelettplager er ofte en miks av mange forhold. Det kan være uheldige arbeids­stillinger, ensformige bevegelser, lite tilrettelagte arbeidsplasser, måten arbeidet er organisert på, eller stress.

Derfor er det viktig å ha en bred tilnærming, og vurdere forhold og arbeidsoperasjoner som barne­ hagen mener innebærer en risiko. Forebygging av muskel- og skjelettplager kan bidra til lavere kostnader til vikarer, nyansettelser og opplæring.

Løfter 1,5 tonn På en småbarnsavdeling kan du hver dag løfte og bære barn tilsvarende 1,5 tonn. Dette skjer gjennom alle dagens gjøremål – ved mottakelse av barna, opp og ned av tripp-trappstolen, opp og ned av stelle­ benken, opp og ut av huska og vogna, osv

Minitrapp: Assistent Monisa Kargin og Anne Gjerde Solheim (2) teller trinnene på vei ned fra stellebenken.

28

Barnehagen i endring

– Muskel- og skjelettplager kommer ikke på dagen.

De kommer gjerne snikende over lengre tid. Tenk derfor forebygging i hverdagen. Finn ut om det er noe på din arbeidsplass som kan føre til muskel- og skjelettplager, og sett i gang tiltak, oppfordrer Ingrid Finboe Svendsen.

Kommentar

Ny barnehagelov

<

Barnehagen i endring

29

Kommentar

Mette Henriksen Aas, leder av Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet

Ny barnehagelov Fagforbundet deltar aktivt i arbeidet med å forme den nye barnehageloven som kommer til høsten. Hva er vi opptatt av?

Barnehageloven er en ung lov i Norge. Den første kom midt på 1970-tallet. Loven bestemmer for­ målet med og innholdet i barnehagedagen. Derfor er den viktig både for deg som jobber i barnehage og for dem som har barna sine der. Og selvsagt for barna.

Barnehageloven har vært gjen­stand for mange endringer.

Nå skal den endres igjen.

Arbeidet ledes av Sylvia Brustad, og jeg sitter i utvalget på vegne av Fagforbundet. Lov­utkastet skal være klart høsten 2011.

Når vi jobber med å lage en ny lov, tar vi utgangs­punkt i dagens lov og de endringene som har skjedd innenfor fagfeltet. Vi prøver også å kartlegge hvilke utfordringer vi vil få i framtida, for loven skal tilpasses både dagens og morgendagens samfunn.

Slik er vi med på å bestemme hvilken samfunns­ utvikling vi ønsker for våre barn.

Nesten alle barn går nå i barnehage. De begynner i lavere alder, og de har lengre dager. Barnehagen har blitt et universelt velferdsgode for barn og foreldre. Men når såpass mange av barna i barne­ hagen er under tre år, får også de ansatte nye utfordringer. Derfor mener Fagforbundet at vi må se på bemanningsnormen for antallet barn pr. ansatt.

Kanskje den må endres dersom vi skal kunne gi alle barn et godt tilbud.

God kvalitet i barnehagen er viktig for Fag­ forbundet. For å oppnå dette, må det satses på de ansatte. De må få økt kompetanse. Samtidig må den kompetansen de besitter bli verdsatt. Vi ønsker derfor at barne- og ungdomsarbeiderne får en mye viktigere rolle etter den nye barnehageloven enn de har etter dagens lov. Vi mener fag­arbeideren har en kompe­ tanse som er unik for barne­ hagen.

Fagforbundet ønsker også at alle barnehager skal ha like gode vilkår, enten de er kommunale eller private. Vi jobber for at de ansatte skal ha gode – og like – lønns- og pensjonsvilkår, uansett hvor de jobber.

En annen side av barnehagedriften er kommunens rolle som tilsynsmyndighet. Det er kommunene som skal tilse at alle barnehager følger loven. Derfor må vi påse at kommunene kan gjøre den jobben de er satt til, at de har den kompetansen og de ressursene de trenger. Dette vil Fagforbundet arbeide for at de får.

Jeg håper den nye loven vil gjøre barnehagen til en attraktiv arbeidsplass, der barna har det trygt og godt. At det blir en kreativ arbeidsplass der ulike yrkesgrupper utfyller hverandres kompetanse.

Jeg ser fram til mange gode diskusjoner, og jeg vil gjøre mitt beste for at Brustadutvalget lager en lov vi kan være stolte av.

Jeg håper den nye loven vil gjøre barnehagen til en attraktiv arbeidsplass, der barna har det trygt og godt.

30

Barnehagen i endring

omtaler Anbefalte Bøker Barnehagefolk Tidsskriftet samler dem som arbeider med barne­ hagebarn, dem som utdanner seg til arbeid i barne­hagen og dem som driver forskning og utvikling på barnehageområdet.

Tidsskriftet gis ut kvartals­vis og er opptatt av faglig fornyelse, debatt og utveksling av erfaringer på barnehagefeltet. Her kan personalgruppen få gode temaer til diskusjon, inspirasjon og gode verktøy til bruk i hverdagen.

Verktøykassa I dette tidsskriftet, som kommer ut fire ganger i året, finner du inspirasjon til formings- og andre praktiske ideer. Noe av det som gjør Verktøykassa spesielt, er stoffet som kommer inn fra barnehagepersonell, ment å gjøre barnas dager gladere. Verktøykassa har ferdige tips.

Barnehage for voksne, av Arild Odd (2008) Vi må bli flinkere til å ta vare på helsa vår, mener forfatteren, og denne boka kan hjelpe oss med det. Arbeidet i barnehagen kan være slitsomt og gå på helsa løs. Mange barnehager har stort sykefravær, og ofte er muskel- og skjelettplager årsaken. Boka handler om hvordan en kan få en bedre arbeidsdag i barnehagen.

Forfatteren er fysio­ terapeut og har solid bakgrunn for å hjelpe barnehagefolk med å unngå belastninger i hverdagen.

Jeg vil også være med!, Elin Birgitte Ruud (2010) Hvordan kan barne­hagen oppdage, kart­legge og iverksette tiltak overfor barn som ofte blir avvist og ignorert av sine jevn­ aldrende? Om lekens betydning for barns trivsel og sosiale læring i barnehagen.

Barnesamtaler, av Emilie Kinge (2006) Barnesamtaler handler om de voksnes ansvar for å forstå barn, lytte til dem og hjelpe dem i ulike situasjoner der de strever. Boka er skrevet med tanke på barn med samspillvansker.

Men fordi den viser hvordan voksne bør møte barn med godhet, omsorg og ønske om å forstå deres handlinger på en anerkjennende måte, er den nyttig lesning for alle som jobber i barnehagen. Lettlest og tydelig.

Fish!, av Stephen Lundin, Harry Paul og John Christensen (2006) Fish! er en lettlest og fascinerende bok, som setter fingeren på flere vesentlige forhold på en arbeidsplass. Blant annet at vi må bli mer stolte av det vi gjør, og hvordan vi kan motivere folk til å holde fast ved jobben de har.

Når vi tilbringer så mye av vår tid med jobb, burde vi like det vi gjør og bli fylt med energi av det.

Filosofien bak boka er at den skal være til glede for alle ansatte, fordi den bevarer entusiasmen for det de gjør og hindrer utbrenthet.

Pedagogisk bokorm Tidsskriftet holder deg à jour med ny faglitteratur om barn, oppvekst og pedagogikk. Her fins bok­ anmeldelser, intervjuer, reportasjer og småstoff om fagbøker. Utkommer med fire nummer i året.

Barnehagen i praksis, av Yngvild Armand, Anne Lena Strømsborg, Agnethe Løken Svinningen (2008) Boka samler praksis­ fortellinger, like mang­foldig og fargerike som barne­ hager er. Den er praktisk og til inspirasjon for egne opplegg i barnehagen.

Blant temaene er: La barna lage historie, Pinner, stein og kongler, Ut på tur aldri sur og Lek med IKT.

Anbefalte NETTSTEDER www.barnehageforum.no sk verktøy for

faglig og prakti Barnehageforum er et er å unale og private. Målet barnehager, både komm er ag h ­ ssant stoff om barne slippe til nyttig og intere l­ na n, diskusjoner i perso som bidrar til refleksjo t. lite kva t øk og er ide e ny gruppen, ny kunnskap,

www.sfonett.no

et landsomfattende Nettverket for SFO er s idsordninger. Her fin nettverk for skolefrit gen. rda innspill til SFO-hve fagartikler, ideer og dre an og SFO, barnehage Vi arrangerer kurs for te ek . Noen kurs er dir som jobber med barn er mer tilpasset rettet mot SFO, andre m e er felles for alle so barnehage og mang år. aldersgruppen 1-10 arbeider med barn i

ltur_ www.fagbladet.no/kirke_ku og_oppvekst pvekst. Her rnehager og op Fagbladets sider for ba av asjer og annet småstoff ligger nyheter, report n. ge ha jobber i barne interesse for dem som

www.116111.no

Eller vold eller overgrep?

Blir barnet utsatt for e eller ift sg ng tva Redsel for ruser de voksne seg? for n ne efo tel Ring alarm kjønnslemlestelse? .

Barn og Unge

Barnehagen i endring

31

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo – tlf. 23 06 40 00 – faks 23 06 44 07 www.fagforbundet.no • www.fagbladet.no