Temahefte 26

Fagforbundet Ungdom arbeider for * at alle skal ha lik rett og mulighet til videregående * * *

* *

og høyere utdanning, uavhengig av den enkeltes betalingsevne. at studiefinansieringen på alle nivåer i utdanningssystemet forsvares og styrkes gjennom utvidet studiefinansiering til 11 måneder. at elever og studenter sikres god oppfølging og faglig forsvarlig veiledning når de er i praksis. at det innføres et omfattende program for sosial boligbygging, som fovoriserer unge, nyetablerende eller svakerestilte grupper. Boligpolitikk må relanseres som et viktig instrument i velferdspolitikken. at det bygges et stort antall ikke-kommersielle utleieboliger, med godt vedlikehold. Ny utleielov med prisfastsettelse må vedtas. Denne må stå i et fornuftig forhold til inntekt. å bevare og forbedre unge arbeidstakeres lønnsog arbeidsvilkår.

S A D I T M A FR K L O F G FA

TE NR 26 TEMAHEF

Utdrag fra Fagforbundet Ungdoms handlingsprogram

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OSLO - tlf. 23 06 40 00 www.fagforbundet.no - www.fagbladet.no

omslag.indd 1

14.08.12 19:02

Foto: Jan Lillehamre

Foto: Trond Isaksen.

NYTTIGE LENKER FOR STUDENTER

WWW STUDENTMEDLEMMER Både Fagforbundet og LO har gode tilbud til studentmedlemmer. Du finner dem her: http://ungdom.fagforbundet.no www.lo.no/u/ung

HVORDAN VELGE RIKTIG UTDANNING? Du er ikke alene dersom du ender opp med å droppe ut av utdanningen du har valgt, men hvorfor ikke legge litt ekstra arbeid i å velge rett før du søker? Du kan du få hjelp til å ta et klokt valg på www.ung.no/utdanning/783_Hvordan_velge_ riktig_utdanning.html

Jobber du naken?

Som medlem i Fagforbundet Ungdom slipper du å stå naken i arbeidslivet.

Fagforbundet Ungdom jobber for å bedre forholdene til studenter og unge arbeidstakere. Vi jobber blant annet for:

http://ungdom.fagforbundet.no

– For meg er det viktig å være fagorganisert. Står du alene i arbeidslivet, har du ikke mye du skulle ha sagt. Fagbevegelsen jobber for deg og meg, uansett om vi er gamle eller unge, om vi jobber eller går på skole.

Derfor er jeg medlem av Fagforbundet Ingvild Endestad student

– Bedre studiefinansiering – Bedre arbeidsmiljø på studiestedet – Studenters fremtidige pensjonsforhold – Bredt kollektivtilbud med studentrabatt – Riktig lønn – Dine rettigheter på arbeidsplassen

Dessuten er innboforsikring gjennom LOfavør inkludert. Det koster bare 250,i halvåret.

Bli medlem i dag: Send Fagforbundet medlem til 1980

omslag.indd 2

www.samordnaopptak.no/info/soeking_opptak/restetorget

BOLIG Skal du ta høyere utdanning, må du som regel regne med å måtte flytte. Hvis du da ikke er så heldig å kunne bo gratis hos din pensjonerte farmor to hundre meter fra studiestedet, kan det vært lurt å starte boligjakta tidlig.

STUDIETILBUD I jungelen av studietilbud kan det være kjekt å ha en veiviser. Du finner alt du trenger å vite om hvilke studietilbud som fins og hvordan du søker på

www.hybel.no www.finn.no/eiendom

www.hogskoleutdanning.no

STIPEND OG STUDIELÅN For de aller fleste studenter vil lån og stipend fra Lånekassen komme godt med i studietida. Finn ut hva du har rett til, og søk om støtte på Lånekassens nettsider.

ELEV- OG STUDENTFORUM I de aller fleste fylker har Fagforbundet etablert eller jobber med å etablere egne fora for elever og studenter. Et studentforum skal være et talerør for studentene, og arbeide for de sakene som studentene er opptatt av. Her kan du ta opp fagog yrkesrelaterte spørsmål. Du finner dine lokale ungdomstillitsvalgte på http://ungdom.fagforbundet.no/

Du kan også annonsere i avisene under «Ønsket leid».

www.laanekassen.no

RABATTER Lyst til å spare penger? Du kan blant annet finne gode rabattordninger bare for studenter på www.studenttorget.no

MANGFOLD I UTDANNINGEN Redaksjonen avsluttet 14.08.2012 Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Opplag: 12.000 Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00

Fagforbundet har 30.000 medlemmer under 30 år, nesten 4000 av dem er studentmedlemmer. Rundt 45.000 av forbundets 330.000 medlemmer har høyere utdanning.

RESTTORGET Ikke fortvil dersom du ikke fikk tilbud om studieplass i det samordna opptaket. Studiestedene legger ut ledige plasser der ventelistene er tømt for kvalifiserte søkere på

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagforbundet er opptatt av stor bredde i ulike utdanningstilbud. Framtidas utdanninger må i større grad kunne integrere spesialisert spisskompetanse med breddekunnskap om samfunnets ulike systemer, helhetsforståelse og utviklings- og samarbeidskompetanse. Utdanningsinstitusjonenes samfunnsoppdrag innebærer en forpliktelse til å tilpasse sine utdanningstilbud til studentenes ønsker på den ene sida og arbeidslivets behov for kompetanse på den andre. I dette spennet finnes ulike utdanningstilbud som er tilgjengelige for utdanningssøkere med og uten studiekompetanse.

Hovedtyngden av tilbudene finnes innenfor høgskole- og universitetssystemet, mens et økende antall tilbud finnes innenfor fagskolesystemet (se nærmere om fagskoler: www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/fagskoleutdanning).

Samfunnet er avhengig av å kunne bygge på det beste av tilgjengelig kunnskap. Derfor er Fagforbundet opptatt av et nært samspill mellom forskning, utdanning og arbeidsliv. Målet er at utdanningene skal svare bedre på framtidas kompetansebehov og bidra til tjenester av høy kvalitet.

Lay out: Avrio Design, Anne Vines Trykk: Aktietrykkeriet A/S

14.08.12 19:02

I N N H O LD 4 Gir ungdom en stemme 6 Mitt yrkesvalg 8 Sykepleier på lukket avdeling 10 Tillitsvalgt i rød sofa 11 Blir mestere i kommunefag

SIDE 8

14 Engasjement for utdanning 16 Tar ansvar for framtida 18 Flerfaglig og nyskapende 20 Ekspert i trøsting og vannlek 23 Brenner for vann og avløp 26 Velferdsstaten under press 28 Fra snakk til handling 30 Vil aldri slutte å bry seg

SIDE 11

SIDE 16

SIDE 20

SIDE 23

SIDE 30

Materie Ungdom.indd 1

14.08.12 19:03

Studentmedlemskap i Fagforbundet Selv om du fortsatt studerer, har Fagforbundet mye å tilby Hva er Fagforbundet?

Fagforbundet Ungdom

Fagforbundet er det største forbundet i Landsorganisasjonen (LO), med rundt 330.000 medlemmer. Forbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, private og offentlige virksomheter.

De siste årene har Fagforbundet satset offensivt på studenter. Flere og flere unge tar høyere utdanning, og utdanning blir stadig viktigere i samfunnet.

Alle medlemmer som er 30 år eller yngre, blir automatisk med i Fagforbundet Ungdom. Ungdomsorganiseringen ivaretar interessene til elever, lærlinger, studenter og unge yrkesaktive. Fagforbundet har om lag 3800 studentmedlemmer.

Fagforbundet Ungdom har fast plass i alle forbundets styrende organer, og har dermed en reell mulighet til å påvirke forbundets politikk. Studentmedlemmer kan dessuten organisere seg i studentforumer, der de kan ta opp saker som er viktig for dem.

Hvorfor bør du som er student melde deg inn?

Fagforbundet arbeider for å bedre studenters hverdag. Pensjonspoeng for studier, studentboliger og godt arbeidsmiljø på studiestedet er saker forbundet jobber for.

Studentmedlemmer har rett til råd, veiledning og juridisk hjelp fra tillitsvalgte. Fagforbundet tilbyr dessuten jobbsøkerkurs og yrkesfaglige kurs. Når du senere skal ut i arbeid, kan du søke på etter- og videreutdanningsstipend.

Mange studenter jobber dessuten ved siden av studiene. Da lønner det seg å være organisert. Deltidsansatte er blant dem som oftest blir utnyttet av arbeidsgiverne.

Som studentmedlem i Fagforbundet får du hjelp, uansett hvilken deltidsjobb du har. Hvis du for eksempel jobber helgevakter i en kiosk, kan du få hjelp av Handel og kontor (HK), selv om du er medlem i Fagforbundet.

Alle Fagforbundets medlemmer får dessuten gratis innboforsikring og LOfavør-fordeler på forsikring, bank tjenester, reiser, strøm og mobil. Les mer på www.lofavor.no.

Hvordan melder du deg inn?

For å bli studentmedlem, må studiene være din hovedbeskjeftigelse, og arbeidsinntekten din kan ikke overstige Lånekassas grense for å få stipend.

Studentmedlemskap i Fagforbundet koster 250 kroner pr. halvår. Du kan melde deg inn ved å sende «Fagforbundet medlem» til 1980, eller gå inn på www.fagforbundet.no/bli-medlem.

www.fagforbundet.no/bli-medlem 2

Materie Ungdom.indd 2

14.08.12 19:03

LEDER

Bedre studentkår

FOTO: MORTEN KRISTENSEN

I Norge følger vi prinsippet om at det ikke er foreldrenes lommebøker som skal avgjøre hvorvidt unge mennesker får adgang til høyere utdanning eller ei. Norske studenter skal kunne gå på høgskoler og universiteter uten å betale tusenvis av kroner hvert semester. Sånn sett er de bedre stilt enn studenter i mange andre land. Men det er likevel mye som bør gjøres før det er grunn til å være fornøyd.

Fagforbundet Ungdom er særlig opptatt av bolignøden blant studentene.

Derfor krever de at det bygges flere studentboliger, og at markedet reguleres i sterkere grad.

En annen kampsak er at det skal

være mulig å være heltidsstudent – uten å måtte jobbe seg i hjel ved siden av. Da må studiestøtten utvides til elleve måneder, og følge den generelle lønnsveksten, mener Fagforbundet Ungdom.

Studentene har nemlig mindre å leve av nå enn de hadde for ti år siden. Mens lønningene i gjennomsnitt har økt med 38 prosent i perioden, har studentene bare fått 13 prosent mer å rutte med.

I dette heftet vil du blant andre treffe fagforbundsmedlemmer som er på plass i arbeidslivet og trives i yrkene sine. Du møter også student- og ungdomsledere som oppfordrer alle til å

engasjere seg for å bedre sin egen studiehverdag, for flere boliger og bedre økonomiske rammebetingelser.

For det er dessverre ikke slik at dette kommer av seg selv. Det er heller ikke slik at de godene og rettighetene studentene allerede har, vil bestå i all framtid dersom ingen gjør noe for å bevare dem. I England og Canada har det vært store studentdemonstrasjoner i kjølvannet av fi nanskrisen. Hundretusener protesterte mot en økning av studieavgiften.

Det kan ofte være lurt å ha en organisasjon i ryggen, både i studietida og videre ut i arbeidslivet. At Fagforbundet organiserer ansatte i kommune og stat, er det mange som kjenner til. Men ikke alle vet at forbundet har mer enn 30.000 medlemmer under 30 år, og at nesten 4000 av dem er studentmedlemmer. Heller ikke at rundt 45.000 av forbundets 330.000 medlemmer har høyere utdanning, med yrker som ingeniør, sykepleier, personalmedarbeider og førskolelærer. I forbundet fi nner du revisorer og samfunnsplanleggere, vernepleiere og arkitekter. Og til og med en biskop.

Kirst Knudsen Ansvarlig redaktør

3

Materie Ungdom.indd 3

14.08.12 19:03

Gir ungdom en stemme

Som leder av Fagforbundet Ungdom er Ola Harald Svenning talsmann for 33.000 medlemmer.

TEKST : :MARTINE : ERIK TEKST MARTINEGRYMYR GRYMYRFOTO FOTO : ERIKM.MSUNDT . SUNDT

Gode r책d skal du f책 hvis du ikke er medlem; hjelp f책r du hvis du er medlem.

Boligpolitikken i Norge er helt p책 skeis ...

Studenter i dag befinner seg nesten under fattigdomsgrensa.

4

Materie Ungdom.indd 4

14.08.12 19:04

– Ungdom får makt gjennom å være medlem i Norges største fagorganisasjon, sier Svenning. – Vi har medlemmer som er veldig politisk aktive, og andre som ser på forbundet som en trygghet.

Fagforbundet Ungdom representerer alle Fagforbundets medlemmer under 30 år. Det betyr over 30.000 studenter, lærlinger, elever og yrkesaktive. En av oppgavene er å gi gode råd til Fagforbundet om hva det skal mene i spørsmål som angår de unge medlemmene.

God kontakt med medlemmene

Selv er Ole Harald Svenning utdannet hjelpepleier, men lista over verv i fagbevegelsen er lang, og strekker seg helt tilbake til 2003 og jobben som ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Steinkjer.

Vi møter den blide trønderen på Høgskolen i Oslo og Akershus, der han for anledningen har satt seg godt til rette i Fagforbundets røde sofa.

Hvert fylke i landet har en lignende sofa stående på et av sine studiesteder, som et lavterskeltilbud der studenter en gang i måneden kan rådføre seg med forbundets ungdomstillitsvalgte. I noen fylker flyttes sofaen rundt; i andre står den permanent på ett studiested, slik som i Oslo.

Det er en fin måte å kommunisere med medlemmene på, synes Svenning.

– Vi har god kontakt med medlemmene, og det er viktig for oss. Vi har ungdomstillitsvalgte i alle fylkene, samt to nasjonale, frikjøpte tillitsvalgte.

Reell påvirkningskraft

Ungdomstillitsvalgte har fast plass i alle styrende organer i Fagforbundet.

På den måten har Fagforbundets unge medlemmer en reell påvirkningskraft når det gjelder forbundets politikk, mener Svenning. Fagforbundet Ungdom har også sine egne årsmøter.

– I Fagforbundet velger medlem mene under 30 år sine egne tillitsvalgte, forklarer Svenning.

Hvilke saker de lokale ungdomstillitsvalgte jobber for, varierer fra sted til sted. Noen ganger gjelder det bevaring av den lokale fritidsklubben, mens engasjementet andre ganger gjelder nasjonale spørsmål. Ett eksempel er kampen for studentboliger.

– Boligpolitikken i Norge er helt på skeis, sier Svenning.

– Det må bygges flere studentboliger, og vi ønsker at prisene i deler av boligmarkedet reguleres i langt større grad.

Vil realisere heltidsstudenten

Med Høgskolen ruvende over seg, sporer Svenning gjerne inn på et av de temaene som engasjerer ham mest – utdanningspolitikken.

– Vi har sterke meninger om hvilke rettigheter studenter skal ha, både på skolen og i lære, forklarer han.

Blant annet er Fagforbundet Ungdom opptatt av at heltidsstudenten må bli en realitet.

– Det bør skje ved at vi innfører elleve måneders studiestøtte, slik at studentene slipper å jobbe seg i hjel, sier Svenning.

For mens studenter har fått 13 prosent mer å rutte med i løpet av de siste ti årene, har yrkesaktive hatt en lønnsvekst på 38 prosent i den samme perioden. Det er for dårlig, mener Svenning.

– Studenter i dag befinner seg nesten under fattigdomsgrensa, og det må vi gjøre noe med. Fagforbundet Ungdom jobber derfor for at studiestøtten skal følge den generelle lønnsveksten, og at reelle leveutgifter blir dekket av studiefinansieringa, forklarer han.

Lett å utnytte studenter

Ifølge Svenning er studenter en særlig utsatt gruppe i arbeidsmarkedet. Han tror at mange jobber for mye og får dårlig betalt.

– Det er lett å utnytte studenter i dag. Våre medlemmer har en stor organisasjon som tar vare på dem, og de har tilgang på alle våre tillitsvalgte.

At samhold gjør sterkere, er et viktig poeng for Ola Harald Svenning. Ikke bare kan organisasjonen bistå medlemmene dersom et problem skulle oppstå; Svenning mener at vi også må huske hva fagbevegelsen har oppnådd før oss.

– Det er viktig å ha noen der hvis det skulle smelle, men vi vet også at verken lønn under sykdom, fem ukers ferie eller overtidsbetaling har kommet av seg selv, sier han.

Ungdomslederen er opptatt av solidaritet, og den skal gjelde både for Fagforbundets organiserte og for dem som ikke er medlemmer. Men et visst skille er det likevel, forklarer han.

– Gode råd skal du få hvis du ikke er medlem; hjelp får du hvis du er medlem.

FAGFORBUNDET UNGDOM Fagforbundet er LOs største forbund, med cirka 330.000 medlemmer.

Rundt 33.000 av disse er under 30 år.

Fagforbundet organiserer arbeidstakere i kommunale, fylkeskommunale, offentlige og private virksomheter.

Som yrkesaktiv, lærling, student eller elev under 30 år er du en del av Fagforbundet Ungdom.

Ungdomsorganisasjonen har ungdomstillitsvalgte i fagforeningene, i fylkeskretsene og i forbundet sentralt, og er representert i alle styrende organer i Fagforbundet.

Kilder: Fagforbundet, Fagforbundet Ungdom

5

Materie Ungdom.indd 5

14.08.12 19:04

MITT YRKESVALG v ¨ i – Vi har et godt arbeidsmiljø med mange utfordringer, sier Synnøve Trondsen. Hun har en bachelor i kultur og samfunnsfag, med fordypning i juss, og syns hun får brukt utdannelsen sin i jobben. Hvorfor hun valgte denne jobben?

– Kommunen er en stor arbeidsplass. Den gir mange muligheter, og er et trygt sted å jobbe.

Av utfordringer nevner hun høyt arbeidspress.

– Jeg behandler ca. 1400 søknader om skjenkebevilling i året, og det er alltid noe som haster.

– Fagforbundet er et LO-forbund, og jeg kan stå bak de verdiene og synspunktene det har. Og som organisert blir jeg informert om ting før de skjer, sier Synnøve Trondsen, som også er ungdomstillitsvalgt.

i

TEKST OG FOTO: MONICA SCHANCHE

f

Er til stades for andre

Namn: Trine Handal Ekehovd Alder: 32 år Utdanning: Sjukepleiar Jobb: Strandebarmheimen i Kvam kommune, Hordaland

E

– Eg har alltid stelt for nokon, fortel Trine. Ho trur ho har ein naturleg legning for å stelle for andre.

– Eg liker å vere til stades for menneske som treng hjelp.

Trine tok først fagbrev som omsorgsarbeidar (helsefagarbeidar) og arbeidde med personar med multifunksjonshemningar i sju år før ho byrja på sjukeheimen.

Ho har alltid sikta mot helsesektoren, og ho greip høvet då desentralisert sjukepleiarutdanning vart mogleg.

– Etter at eg vart sjukepleiar, har eg meir ansvar, og eg har større høve til å utvikle meg no enn eg hadde som omsorgsarbeidar, meiner ho.

Trine har vore tillitsvald for Fagforbundet i mange år. Ho valde forbundet dels på grunn av dei gode forsikringsordningane.

Han er i dag en av tre branningeniører i Oslo brann- og redningsvesen.

– Jeg ønsket å jobbe med forebyggende arbeid.

Utrykning er ikke helt greia for meg, sier han.

– Brannforebygging er et meningsfylt arbeid med stadig nye prosjekter. Det er et godt arbeidsmiljø, men vi har absolutt en utfordring med offentlig byråkrati.

– Jeg valgte å bli medlem av Fagforbundet fordi jeg finner de rette holdningene her.

TEKST OG FOTO: OLA TØMMERÅS

Skjebnetime for bibliotekene Navn: Oddvar Thorsen Alder: 28 Utdanning: Bachelor fra Bibliotekhøgskolen, fransk språk og litteratur Jobb: Spesialbibliotekar Arbeidsplass: Deichmanske bibliotek, Oslo

TEKST OG FOTO: KARIN E. SVENDSEN

På jakt etter brannfeller Navn: Rune Kyllenstjerna Alder: 30 Yrke: Branninspektør Arbeidsplass: Oslo brann- og redningstjeneste, brannforebyggende avdeling Rune er utdannet branningeniør, og har valgt å jobbe i det offentlige med forebyggende arbeid.

Liker utfordringer Navn: Synnøve Trondsen Alder: 30 Utdanning: Sammensatt bachelor med kultur og samfunnsfag Jobb: 1. konsulent ved næringsetaten i Oslo kommune

Oddvar Thorsen havnet i biblioteksektoren helt tilfeldig. Han hadde siviltjeneste på Deichmanske som 19-åring, og fortsatte å jobbe der mens han studerte språk og litteratur.

– Jeg trivdes godt og tok Bibliotekhøgskolen etter hvert.

Thorsen mener at bibliotekene er inne i en skjebnetime.

– Det gjelder å finne sin plass i den digitale verden, sier han.

¨

6

Materie Ungdom.indd 6

14.08.12 19:04

¨ i j f q E O N p X D æ

i

Alltid tilgjengelig

– Jeg jobber på et stort folkebibliotek, og det er ikke alt jeg lærte på skolen som jeg har fått bruk for her. Men kanskje med tida? Det viktigste er trivselen og de varierte arbeidsoppgavene.

Medlemskapet i Fagforbundet er også litt tilfeldig. Han ble vervet.

– Jeg vil gjerne være medlem i et forbund med flere yrkesgrupper, ikke bare min egen. Vi er mange med ulike yrker som jobber i denne sektoren, ikke bare bibliotekarer.

Navn: May Bente Eriksen Alder: 30 Utdanning: Allmennlærer med coaching og ledelse i tillegg Jobb: Barne- og ungdomsleder Arbeidsplass: Båtsfjord kommune, Finnmark.

TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL

Tett på livet

Tidligere jobbet May Bente Eriksen som lærer.

Hun er godt fornøyd med å ha en pedagogisk bakgrunn som ballast i sitt møte med ungdommene i Båtsfjord.

Hun jobber med ungdom og ulike prosjekter på fritidsklubben, og med kurs og arrangementer.

– Det viktigste for meg er å være tilgjengelig.

Jeg vil være til stede når ungdommene trenger hjelp og veiledning til ulike prosjekter. Jeg viser dem at jeg bryr meg om det de er opptatt av.

May Bente Eriksen jobber i en liten kommune og er den eneste på dette fagfeltet. Hun må innrømme at det blir litt ensomt innimellom.

– Fagforbundet gjør en viktig jobb, og det er viktig for meg som arbeidstaker å ha det i ryggen.

O

Navn: Jeanette Huset Alder: 29 år Utdanning: Hjelpepleier/vernepleier Jobb: Miljøarbeider, Kirkevoll bofellesskap i Etnedal kommune, Oppland

TEKST: INGEBORG VIGERUST RANGUL

X Utvikler gode relasjoner

Navn: Mona Katrin Olsen Alder: 35 år Utdanning: Vernepleier Jobb: Sosialkonsulent i Fredrikstad kommune, Østfold – For å kunne gi hjelp til våre brukere, er det viktig at vi først klarer å utvikle gode relasjoner, sier Mona Katrin Olsen. Hun arbeider i miljøarbeidertjenesten, ei lita gruppe i russeksjonen.

– Vi møter mange som har opplevd gjentatte relasjonsbrudd. De er ikke de letteste å etablere et tillitsfullt forhold til, sier hun. – Men da er det ekstra tilfredsstillende når det går greit.

– Jeg tror vi oppnår tillit ved å være tilgjengelige og holde fast ved avtaler, selv om ikke brukerne alltid møter opp.

Brukerne skal vite at de betyr noe, selv om de iblant tråkker feil. Derfor svarer Mona alltid når hun får en sms.

Vernepleieren er glad for å ha en jobb hvor hun ikke bruker så mye tid bak skrivebordet.

– Det mest spennende ved denne jobben er at jeg får lov til å komme tett på mennesker, og å være en del av livet deres, sier Jeanette Huset, hjelpepleier (helsefagarbeider) fra 2007 og nå i full gang med å videreutdanne seg til vernepleier.

Jeanette har alltid ønsket å arbeide med mennesker. Men jobben byr ofte på etiske dilemmaer.

– Balansen mellom å være der for brukerne, samtidig som jeg skal holde meg innenfor de yrkesfaglige rammene som er satt av systemet, er en utfordring, syns Jeanette. For å mestre den type utfordringer, mener hun etisk refleksjon er et nødvendig verktøy.

Selv om jobben til tider kan være krevende, har hun aldri angret på at hun har valgt å arbeide tett på mennesker.

Hun er medlem av Fagforbundet på grunn av den tryggheten det gir.

TEKST OG FOTO: TRYGVE LIEN

TEKST OG FOTO: KARIN E. SVENDSEN

7

Materie Ungdom.indd 7

14.08.12 19:04

Noen pasienter kommer i håndjern med politieskorte.

Andre kommer rett fra legevakta med behov for akutt hjelp. Sykepleier Are Ødbehr vet sjelden hva arbeidsdagen bringer på lukket psykiatrisk avdeling.

TEKST: WENCHE SCHJØNBERG FOTO: WERNER JUVIK

VELKOMST: Sykepleier Are Ødbehr holder døra på gløtt, og ønsker velkommen inn på lukket psykiatrisk avdeling. Han trives i psykiatrien.

Sykepleier på lukket avdeling – Jeg skulle gjerne hatt en samtale med deg, Are, sier en ung mann. Han er pasient på avdelingen, men har på seg vanlige klær.

Også sykepleier Are har på seg dongeri og hverdagsskjorte. Veggene på avdelingen er malt i sterke, men lune farger. I hverdagsstua er det lenestoler, en sofa og et stort tv-apparat som viser kanalen Discovery.

Men dørene inn til avdelingen er låst.

Det samme er døra til vaktrommet der pasienten banker på for å snakke med Are. Det er ikke en helt vanlig sykehuspost Are Ødbehr jobber på. Det er en

lukket enhet på akuttavdelingen på en psykiatrisk sengepost i Oslo-området.

Kveldens dose sovemedisin

– Skal vi ta praten nå, eller vil du ha en røyk først, spør Are, vel vitende om at det er en time siden pasienten tok forrige røyk. På avdelingen er det lov å ta én røyk i timen.

– Jeg tar røyken først, svarer mannen.

Samtalen etterpå dreier seg om medisiner. Når kan kveldens dose med sovemedisin inntas? Are svarer, nikker og er enig, og syns pasientens forslag til løsning høres helt grei ut.

– Jeg valgte å jobbe i psykiatrien fordi jeg opplevde det som interessant, sier Are til Fagbladet.

– Dessuten synes jeg ofte vi ser resultater. Det i seg selv er inspirerende.

Ganske rolig

Selv beskriver Are seg som en ganske rolig person, noe 25-åringen anser som en fordel i psykiatrien.

– Jo mindre jeg stresser, jo mindre stresset blir pasientene. Jeg tror også det er en medvirkende faktor til at jeg aldri er blitt angrepet fysisk, sier han.

Men selv om han er rolig, og i til-

8

Materie Ungdom.indd 8

14.08.12 19:04

legg veltrent, går han alltid med alarm. Pasientene er svært syke. Noen kommer rett til sykehuset fra voldshandlinger og sågar drapshandlinger.

Andre er enten høyt oppe eller lavt nede, og kan være en fare både for seg selv og andre.

Det hender at pasienter må holdes fast fysisk. Det hender også de må beltelegges. Bruk av belter er fortsatt en realitet i norsk psykiatri, men da som en siste utvei, ifølge Are. – Og det er aldri en straff. Det er det viktig å understreke, sier han, og peker på at det gjøres for å beskytte og hjelpe.

– Samarbeidet og den gode stemningen er viktig, ikke minst for at vi ikke skal føle oss utrygge på jobb. Vi lever virkelig etter regelen om at ingen er sterkere enn det svakeste leddet, sier han.

Derfor blir alle tatt på alvor når de for eksempel sier at de føler seg utrygge i den eller den situasjonen, eller sammen med den eller den pasienten.

– Det er lov å si ifra. Og er noe for vanskelig, bytter vi bare på ansvaret for ulike pasienter, eller går ut av situasjonen og lar andre slippe til. Det skal ikke føles utrygt å være på jobb, sier Are.

Godt samarbeid

Are Ødbehr er også verneombud på avdelingen, og tar sikkerheten alvorlig. Han legger til at i verste fall må sykehuset la pasienter gå dersom de blir for voldsomme og krever utgang, og det ikke er mulig å holde dem igjen verken med makt eller ved bruk av fysiske tvangsmidler.

– Vi skal ikke risikere livet på jobb. I verste fall må politiet ta over, sier han.

Men slike hendelser hører heldigvis til unntakene. Som oftest består hver-

Som sykepleier på psykiatrisk avdeling, har Are ansvar for medisiner og for pasienter, til tider også for avdelingen. Han presiserer at det er et godt samarbeid på sykehuset. Samarbeidet går på tvers av grensene mellom de forskjellige psykiatriske sengepostene på sykehuset, mellom leger og sykepleiere og andre faggrupper, og selvsagt mellom alle som arbeider på avdelingen sammen med Are.

– Risikerer ikke livet

SYKEPLEIERNETTVERKET, OGSÅ FOR SYKEPLEIERSTUDENTER Fagforbundets sykepleiernettverk har egne nettverkskontakter i hvert fylke, i tillegg til en leder sentralt i forbundet. Sykepleiernettverket er til for medlemmene – også for studentmedlemmer.

Som sykepleierstudent er du med i Sykepleiernettverket fra den dagen du er innmeldt i Fagforbundet. Det er frivillig hvor aktiv hvert enkelt medlem ønsker å være. Nettverkets medlemmer mottar nå og da informasjon på sms og e-post.

Informasjonen vil kunne inneholde kurs- og konferansetilbud, nyheter på nettsiden vår, og møteinvitasjoner.

Kontakten foregår i dag mest én vei, altså fra Fagforbundet til medlemmene. Vi vil svært gjerne at medlemmer også kontakter oss ved behov. Navn på fylkeskontaktene og nettverkets leder finner du på nettsida Fagforbundet for sykepleiere. Her finner du også Debattforum der du kan delta, informasjon om klinisk fagstige, nyttige lenker, og tips om nettsider som er aktuelle for deg som sykepleierstudent.

Følg oss også på Facebook med navnet Fagforbundets sykepleiere. Trykk liker å få jevnlig oppdatering i forhold til aktiviteter, engasjement og tilbud.

www.fagforbundet.no/sykepleier/

ROLIG: Inne på vaktrommet diskuterer Are Ødbehr og en annen kollega kveldens vakt. Det er rolig på avdelingen, og smilet sitter løst.

9

Materie Ungdom.indd 9

14.08.12 19:04

dagen av samtaler, bordtenniskamper eller sjakkspill.

– Ofte kommer pasientene inn hit i en akuttfase, og blir da først lagt på skjermet avdeling hvor det ikke er mye stimuli, og hvor vi får observert og kartlagt behovene deres skikkelig.

For mange kan det være behagelig å komme på en avdeling uten andre pasienter rundt seg, uten stimuli som musikk og tv, og få muligheten til å roe helt ned, sier Are.

SLIK BLIR DU SYKEPLEIER er en treårig * Sykepleierutdanningen grunnutdanning, en bachelorgrad du kan ta ved en rekke høgskoler og universiteter i Norge.

50 uker av utdanningen er * Rundt praksis, hovedsakelig i kommune-

De fleste er på tvang

Etter en stund blir de fleste ført ut i den mer åpne avdelingen hvor det er tv på fellesrommet, muligheter til å være mer sammen med andre pasienter, og det Are kaller utgang, altså lufteturer ut i sykehusområdet sammen med pleiere, eller eventuelt helgepermisjon.

De fleste av pasientene er innlagt på tvangsvedtak, men en del er også innlagt på frivillig basis.

Noen pasienter drar rett hjem fra

sengeposten der Are jobber. Andre blir flyttet over til andre institusjoner.

Mange er gjengangere og kommer igjen og igjen i dårlige perioder.

– Skal vi ta en match i bordtennis, spør han som for litt siden ville ha en samtale.

– Ja, det kan vi godt, svarer Are. – Men skulle ikke du ta en røyk først?

Det har gått nok en time.

TILLITSVALGT I RØD SOFA

Som aktiv ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet tilbringer Are Ødbehr en del av tida si i en rød sofa.

TEKST: WENCHE SCHJØNBERG FOTO: WERNER JUVIK

helsetjenesten og på sykehus.

å komme inn på utdanningen, * For må du ha generell studiekompetanse. må ha autorisasjon for å arbeide * Du som sykepleier. Dette får du gjennom

Statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

sykepleier jobber med pleie av * En mennesker. Utdanningen gir imidlertid

grunnlag for at du kan utføre svært forskjellige jobber både i det private og det offentlige.

jobber ved sykehus, syke* Sykepleiere hjem, i hjemmesykepleien, i ambulansetjenesten eller ved bo- og rehabiliteringssentre. En del sykepleiere jobber også for hjelpeorganisasjoner, med forebyggende arbeid med helseopplysning, på legekontorer, i rådgivningstjeneste eller som sanitetsarbeidere i Forsvaret.

*

Sykepleiere kan ta etterutdanning og utdanne seg til spesialsykepleiere.

Eksempler på slike sykepleiere er jordmødre, helsesøstre og psykiatriske sykepleiere.

lønn for sykepleiere * Gjennomsnittlig uten videreutdanning er i underkant

av 350.000 kroner. I tillegg kan en del sykepleiere regne med vakttillegg hvis de går i en turnus som innebærer kvelds-, helge- eller nattarbeid.

er et stort behov for sykepleiere * Det i Norge, og lett å få jobb.

Kilder: Utdanning.no, SSB og HiOA.

ORGANISERT: Sykepleier Are Ødbehr er aktiv i Fagforbundets ungdomsarbeid. Han mener organisering er viktig for å sikre rettigheter, ikke minst i et turnusyrke.

Are er nemlig aktiv i prosjektet «Rød sofa», et prosjekt som i hovedsak LO har satt i gang.

– Vi setter opp en rød sofa, blant annet på høyskolen på Kjeller på tirsdager. Vi i Fagforbundet er ofte representert sammen med LO. Til sofaen kan studentene komme og sette seg ned og ta opp hva de vil, sier han.

Are sier at studentene ofte stiller jobbrelaterte spørsmål knyttet til hva de har krav på i sine jobber, og om deres arbeidsforhold er «riktig» i henhold til lønn, overtid og arbeidstid.

Rettigheter

Are Ødbehr er svært opptatt av å sikre arbeidstakernes rettigheter i samfun-

net. Da han var student, var han faktisk medlem både i Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Fagforbundet, men etter endt utdanning valgte han medlemskapet i Fagforbundet.

– Jeg har ikke tenkt å bytte, sier han.

Han sier at årsaken til at han trives så godt i Fagforbundet, er at han får jobbet mye med saker som han brenner for i organisasjonen.

– Jeg er nestleder i ungdomsgruppa i Akershus, og trives med det. Vi har gode tilbud i Fagforbundet, vi har gode samlinger der vi lærer mye, samtidig som vi har det sosialt og hyggelig, sier han.

Godt samhold

Noen beskriver samholdet i Fagforbundet som «sin andre familie» Så godt er det nemlig, ifølge Ødbehr. Den unge sykepleieren deltar aktivt i ungdomsgruppas arbeid med medlemsverving.

– Det er viktig å ha gode regler for lønn og arbeidstid, sier han.

Dette gjelder ikke minst i et skiftog turnusyrke som sykepleieryrket er, mener han. Selv tror han at han vil videreutdanne seg til psykiatrisk sykepleier, men har ikke avgjort dette endelig ennå.

En ting er i hvert fall sikkert, og det er at han trives i psykiatrien.

10

Materie Ungdom.indd 10

14.08.12 19:04

Disse tre har dette felles: De er kommuneansatte.

De bruker mesteparten av dagen på jobb i hver sin kommune. Men de tar også master i kommunefag på Høgskolen i Hedmark på Rena.

BLIR MESTERE I KOMMUNEFAG TEKST: WENCHE SCHJØNBERG FOTO: WERNER JUVIK

11

Materie Ungdom.indd 11

14.08.12 19:04

Til hverdags utfører de svært forskjellige jobber. Inger-Lise Gjesdal (28) er kontroller i Hurum kommune i Buskerud, Dubravko Bikic (37) er arkivleder i Porsgrunn kommune i Telemark.

Og Anita Borrmann Skoglund (38) er markedsfører/kulturkonsulent i Ullensaker kommune i Akershus.

Men når vi møter dem på siste sam-

lingen før sommeren på Høgskolen på Rena, er de alle studenter.

– Vi er her et par dager av gangen.

Vi er på samling hele dagen, spiser sammen, bor på samme hotell, og kveldene brukes stort sett til prat om fag og sak, sier Dubravko Bikic, trebarnsfar fra Porsgrunn og aktiv i Fagforbundet.

Stortrives

PLENUM: De tar master i kommunefag. En del av undervisningen foregår i plenum. På første rekke fra venstre: Inger-Lise Gjesdal, Anita Borrmann Skoglund og Dubravko Bikic.

SLIK BLIR DU MASTER I OFFENTLIG LEDELSE OG STYRING i offentlig ledelse og styring, * Master eller Master of Public Administration

(MPA) er en internasjonal lederutdanning på høyt akademisk nivå. Studiet er utviklet for å hjelpe ledere til å møte forandringer, og stimulerer til læring, utvikling og fornyelse av egen virksomhet.

kan enten velge å bli erfarings* Du basert master med 90 studiepoeng eller dybdebasert master med 120 studiepoeng.

master kvalifiserer for * Dybdebasert doktorgradsstudium i relevant fagområde.

å bli tatt opp, må du ha bachelor, * For men det går også an å søke opptak på grunnlag av realkompetanse.

forutsettes at du er i jobb under * Det studiet. fra tre til fire år på studiet, som * Beregn er samlingsbasert og på deltid.

2012 er det fire samlinger * Høsten for studentene, tre på Rena og én i Karlstad i Sverige.

– Vi stortrives sammen. Og det er klart vi skaper oss et nettverk her på skolen som vi har stor nytte av på jobben, sier Anita Borrmann Skoglund, tobarnsmor, i fulltidsjobb, og også aktiv i Fagforbundet, Snart er hun også master i offentlig styring og ledelse.

Alle tre har de søkt seg til utdanningen fordi de vil spesialisere seg i offentlig sektor og få mer kunnskap om kommuneforvaltning. Det får de gjennom studiet erfaringsbasert master i offentlig styring og ledelse (MPA).

– Studiet strekker seg over tre år. Vi tar det på deltid, samtidig med jobben, sier Inger-Lise Gjesdal, som har sin bachelor fra privat sektor. Hun er utdannet siviløkonom.

Et lite kultursjokk

Også Anitas utdanning er rettet mot privat sektor. Hun er utdannet markedsfører ved Norges Markedsførerskole.

– Da jeg begynte i offentlig sektor, opplevde jeg et stort behov for mer kunnskap om egen forvaltning, sier hun. Et behov også Inger-Lise kjente på. I det offentlige var mye forskjellig fra det private.

– Selv om det er krevende å ta utdanning ved siden av jobb, så kjennes det som en styrke å kunne lære seg mer.

Vi får litt både i pose og sekk, og kan prøve ut teorier vi lærer på skolen på egen arbeidsplass, mener Inger-Lise.

Imidlertid er det stor forskjell på hvordan arbeidsgiver møter ønsket om mer utdanning.

Hjertesukk

Mens Inger-Lise sier at Hurum kommune har vært positivt innstilt til og i stor grad tilrettelegger for at det skal være mulig å etterutdanne seg, har Anita ikke opplevd samme velvilje fra sin arbeidsgiver.

– Med mer utdanning forstår du

egen organisasjon bedre, og blir nok en ansatt som i langt høyere grad stiller krav på jobben. Det er det ikke alle arbeidsgivere som takler, sier hun.

Hennes hjertesukk er at ledere i kommunene burde se på utdanningen på Rena som en ressurs for egne ansatte.

– Jeg har fått høre at når jeg nå tar utdanning, så mister de meg vel. Tenk om de i stedet kunne se mitt potensial, at kommunen som helhet kan bruke meg til noe langt mer enn i dag. Det er ingen grunn til å frykte et høyt utdanningsnivå blant kommunalt ansatte, tvert imot burde ønsker om mer utdanning tas imot med åpne armer, mener hun.

Utdanning er kunnskap

Dubravko har bedre erfaringer, og føler at arbeidsgiver har sett med blide øyne på ønsket om videreutdanning.

– Selv om mye ikke er direkte relevant for en arkivar, blir jeg oppmuntret til å ta utdanningen, sier han.

Mye av studiet dreier seg om ledelse, men ikke alle som tar utdanningen på Rena blir nødvendigvis ledere av den grunn.

Anita må ta permisjon uten lønn de dagene det er samlinger på Rena. Også når det er eksamen, blir hun trukket i lønn. Inger-Lise får fri med lønn på samlingene, men må betale hotellet, studieavgiften og bøkene selv.

Dubravko får fri med lønn fra sin arbeidsgiver når det er samlinger. Han får dessuten dekket rundt halvparten av utgiftene til studiet (bøker, hotell, reise og studieavgift) av Fagforbundet.

– Det synes jeg er en veldig god ordning. Det gjør det lettere å ta utdanning, mener han.

Han er aktiv i Fagforbundets avdeling i Telemark, og brenner for utdanning og samlinger som gir medlemmene mer kunnskap.

Alle aldersgrupper

Studentene på Rena som tar en master, er i alle aldersgrupper, men flesteparten er litt over 40, sier de tre deltidsstudentene.

Til sammen har de rundt 20 samlinger i løpet av studietida. Hver samling er på rundt 2,5 dager. Innimellom samlingene er det oppgaver som må innleveres, og til slutt skal masteren forsvares.

Og da er de tre endelig mestere i kommunefag.

12

Materie Ungdom.indd 12

14.08.12 19:04

SAMARBEIDER MED FAGFORBUNDET Utdanningen på Rena samarbeider i stor grad med Fagforbundet. Forbundet har blant annet tatt initiativ til en ekstra fordypingsdel i økonomi for studentene.

– Vi har hatt et godt samarbeid med Fagforbundet, og det var deres folk som tok initiativet til økonomidelen som våre studenter nå kan spesialisere seg i. Det var fordi de opplevde at medlemmene hadde behov for mer spesialisering i økonomi i jobbene sine, sier førstelektor ved utdanningen, Yngve Haugstveit, til Fagbladet.

Studiet er forholdsvis nytt, og ble åpnet i 2000. Fra og med 2007 er det årlige opptak.

– Dette er en svensknorsk utdanning, og vi samarbeider med Universitetet i Karlstad, sier Haugstveit. Derfor legges alltid minst én samling til Karlstad. Studentene er også på en samling i Brüssel i løpet av studietida.

UTDANNER GODE LEDERE På samlingene på Rena, i form av selvstudium og oppgaveløsning, må studentene gjennom fag som statsvitenskap, organisasjon/ledelse og økonomi/forvaltningsøkonomi. Studentene kurses også for å bli bedre i norsk. Ikke minst er det viktig hvordan byråkrater formulerer seg, mener fagmiljøet på Rena.

– Vi rekrutterer i stor grad ledere til offentlig sektor. Jeg har selv vært referanse for tidligere studenter, og fått tilbakemelding om at det er svært gode ledere vi har gitt tilbake til forvaltningen, sier Haugstveit.

For å komme inn på studiet må studentene i hovedsak ha en bachelor i bunn. De må dessuten være i jobb, ettersom dette er deltidsstudium som bygger på arbeidserfaring.

NYTTIG OG MORO: Inger-Lise Gjesdal, Dubravko Bikic og Anita Borrmann Skoglund har svært forskjellige jobber til hverdags. Likevel har de stor nytte av å snakke med hverandre på samlingene på Rena. Moro har de det også.

13

Materie Ungdom.indd 13

14.08.12 19:04

ENGASJEMENT FOR UTDANNING INNSPILL

For mange unge er sommeren knyttet til spørsmålet om de blir tatt opp til den utdanningen de ønsker, og kanskje også på det studiestedet de ønsker seg. Og mange lurer selvsagt også på hva de kan vente seg når de kommer inn på et studium.

FOTO: MONA SPRENGER

14

Materie Ungdom.indd 14

14.08.12 19:04

Det er i utgangspunktet dette Norsk studentorganisasjon (NSO) jobber med: Hvem kommer inn i høyere utdanning, under hvilke vilkår, og hva slags kvalitet har utdanningen.

Disse tingene henger sammen, derfor arbeider vi med alt fra studiestøtte og studentboliger, via utdanningskvalitet og praksis, til forskningspolitikk og institusjonssamarbeid.

Det NSO ønsker, er en reell mulighet til å være heltidsstudent, og at studentene blir oppfattet som den ressursen de faktisk er både for samfunnet og for utdanningsinstitusjonene.

Det NSO ønsker, er en reell mulighet til å være heltidsstudent, og at studentene blir oppfattet som den ressursen de faktisk er ...

For å begynne med det siste først: Studenter er en sentral del av universitetene og høgskolene. Uten studenter er de ganske enkelt overflødige. Likevel brukes ikke studentene som den ressursen de er.

Hvis studenter ble brukt aktivt i forskning, hadde vi hatt tilgang til 230.000 ekstra «miniforskere». De kunne ikke nødvendigvis gjort det samme som forskere, men de kunne ha bidratt til at forskningen ble bedre, og samtidig skaffet seg kompetanse som samfunnet ville hatt nytte av senere.

Studenter som aktivt tar del i sin egen utdanning, blir mer selvstendige og lærer mer.

Det er en vinn-vinn-situasjon som det norske samfunnet bør benytte seg av.

Norsk studentorganisasjon (NSO) er den største interesseorganisasjonen for studenter i Norge.

NSO består av 44 medlemslag fra universiteter og høyskoler over hele landet, og representerer om lag 200.000 studenter. NSOs mål er å bedre studenters faglige, sosiale og økonomiske rettigheter.

Samtidig er det krevende å være forsker, også å være studentforsker. Hvis noen fortalte en sveiser eller butikkansatt at: «For å klare deg, bør du ha en jobb ved siden av heltidsjobben din», ville noen akseptert det? Hvis de la til: «Men det er jo til ditt eget beste; du lærer ting du ikke lærer på den vanlige jobben din», hvem hadde ikke begynt å le (eller ringt fagforeningen sin)? Men det er altså denne beskjeden studenter får.

NSO har bedt om at du skal kunne leve av studiestøtten. Det vil si at du i snitt skal få ca. 11.500 kroner hvert semester. Statistisk sentralbyrå (SSB) har sagt at et minimumsbudsjett for en student er på ca. 12.200 kroner, mens studentene i dag får litt over 9000 kroner i semesteret.

Som om det ikke er nok, har studenter i dag 4500 kroner mindre å rutte med enn de hadde i 2002. Hvilken annen samfunnsgruppe ville vært fornøyd med en slik negativ velstandsutvikling?

Foruten negativ inntektsutvikling har vi i tillegg et boligmarked som gjør det vanskelig for mange unge å skaffe seg et sted å bo.

For studentene er situasjonen prekær. Vi har derfor bedt om en langt større satsing på studentboliger.

Studenter må ha et sted å bo, og det må være billig å bo der. NSO har bedt om at det bygges minimum 1500 studentboliger i året, og at staten må ta en større del av regninga enn de gjør i dag. Det er også essensielt at boligene er billige – da må staten ta minst halvparten av regninga for studentboligene, ikke en tredel som i dag.

Disse sakene arbeider NSO med fordi vi har ambisjoner for høyere utdanning. Vi jobber for at alle skal ha like muligheter, og at du får høy kvalitet i den utdanningen du tar. Og at studenter blir brukt som den ressursen de er.

Dette krever engasjement, også fra studentenes side. For vi er ennå ikke der at myndighetene eller institusjonene gjør dette av seg selv. Det krever et kontinuerlig press fra studentene for å få det til.

Studenter i Norge er i internasjonalt perspektiv i en unik posisjon. De er representert i alle styringsorganer på institusjonene og i de fleste viktige nasjonale organer. Dette er et resultat av mange studenters utrettelige engasjement over flere tiår.

Samtidig kommer vi ikke unna at studentenes påvirkningskraft er avhengig av «kjøttvekta». Jo flere som engasjerer seg, jo mer får vi å si. Én ting er nasjonalt nivå; her må

Kim O. Kantardjiev (29) er tidligere leder i NSO, og har en master i historie fra Universitetet i Oslo.

... studenter har i dag 4500 kroner mindre å rutte med enn de hadde i 2002.

studentene vise at de faktisk bryr seg om rammevilkårene for studenters læring. Men like viktig er det å engasjere seg på sitt eget lærested.

Studentparlament, studentutvalg, fagutvalg, kullrepresentanter og mange flere jobber for at du skal få det bedre. Men de vet ikke hva du vil før du sier ifra, og dette vet ikke de ansatte heller.

Studenter kan påvirke undervisningen, pensum og eksamensformene som brukes.

De kan være aktive i læringen sin, drive egen forskning, og forandre gjennomføringen av praksis. Studentdemokratiet er der for å organisere studentenes stemmer slik at de blir hørt.

Dagens og morgendagens utdanningskvalitet avhenger av at studentene selv involverer seg i faglig utvikling og rammevilkår, og sin egen økonomiske situasjon.

15

Materie Ungdom.indd 15

14.08.12 19:04

leyballba TURNERING : På vol JUVIK FOTO: WERNER

nen i Stavern var inn

satsen høy og alvore

t lite.

SEMINAR: Stor interesse rundt seminarene

ga tidvis lange køer foran påmeldingslisten

e.

TAR ANSVAR FOR

FRAMTIDA

– Jeg vil ha det jeg har rett på, sier Mihajla Ilincic.

Sammen med 250 andre pleiet hun kampånden på Fagforbundet Ungdoms sommerkonferanse i Stavern.

TEKST: MARTINE GRYMYR FOTO: MARIUS NYHEIM KRISTOFFERSEN

Vi er midtveis i juni, men det er sommer bare i teorien. Surt vær er likevel ikke nok til å stagge entusiasmen og forventningen i de smilende ansiktene til deltakerne som i tur og orden ankommer sommerkonferansen, som i år har temaet Ta framtida tilbake.

dret fordommene våre. Og så er det så mange koselig mennesker på leiren!

Ilincic er tidligere utdannet helsefagarbeider, og nå har hun nettopp gjort seg ferdig med sitt første år som sykepleierstudent.

Mye å lære

Rettferdighet og rettigheter er viktig for Mihajla Ilincic. Det er kanskje derfor hun meldte seg inn i Fagforbundet allerede som 16-åring.

– I forbundet kjemper vi sammen for det vi har rett på, sier hun.

– Når vi er mange, får vi mye bedre fram sakene vi brenner for. Ta lærlinger som et eksempel; de får for lite lønn i forhold til den jobben de faktisk gjør.

Det må vi gjøre noe med, sier Ilincic.

Mihajla Ilincic har sammen med delegasjonen fra Trøndelag reist med buss i 12 timer for å komme hit. 21-åringen fra Verdal er på sommerkonferansen for fjerde gang.

– Jeg gleder meg til å gjøre alt, smiler hun, og fortsetter: – Det er så mange gode seminarer her, og utrolig mye å lære. Gjennom Menneskebiblioteket hvor vi får utfor-

Rett skal være rett

FELLESSKAP: Verdøl Mihajla Ilincic trives godt i Fagforbundets fellesskap.

Ærverdige omgivelser

Mellom festningsverk og idylliske vollgraver arrangerer Fagforbundet Ungdom sin sommerkonferanse for sjuende året på rad.

Busslast etter busslast strømmer på, med hoppende glade ungdommer. De hilser på hverandre som gamle venner, selv om det for mange er første gangen de møtes. Så ruller trillebagene knasende nedover grusen mot innsjekkingsteltet.

Her, på Justissektorens kurs- og øvingssenter på Fredriksvern verft, kan de 250 deltakerne boltre seg blant historiske bygninger med moderne innhold: Bad og flatskjerm-tv på alle rom.

For hvem sier at du må bo i et klamt telt, bare fordi du er på sommerleir?

16

Materie Ungdom.indd 16

14.08.12 19:04

GLADE TRØNDERE: – Vi er fra det glade Trøndelag, jublet gjengen som hadde det aller morsomst med globusbadeballene.

.

MINNET: Under åpningsseremonien mintes deltakerne ofrene fra 22. juli. sten.

Finnøy gikk som roboter på framtidsfe ROBOTER: Steffany Rogne og Lill Tove FOTO: WERNER JUVIK

Fellesskap kan vokse over alt, også i mer komfortable omgivelser.

Mørk skygge

– Sammen skal vi ta framtida tilbake, erklærer lederen av Fagforbundet Ungdom, Ola Harald Svenning, før han offisielt åpner konferansen.

For samhold til tross, i år bærer det varme fellesskapet med seg en mørk skygge. Det er noe spesielt med det å ha sin første sommerkonferanse etter julidagen som rystet en hel nasjons grunnvoller. De aller fleste her kjenner noen som ble rammet 22. juli, mener Ilincic.

– Det som skjedde har jo preget hele Norge, men det skal ikke få hindre livet i å gå videre, sier hun, og ser seg rundt.

– På en måte er det litt annerledes å være her i år. Vi er sterkere knyttet sammen; vi er litt mer glad i hverandre.

Nyttige seminarer

På leirprogrammet står blant annet seminarer om eurokrisa og den arabiske våren, quiz, volleyball og en ettertraktet kostymefest med tema framtida.

Populært er også Norsk Folkehjelps menneskebibliotek, der leirdeltakerne kan bli kjent med en levende bok.

– Jeg liker å diskutere og ha litt tyngde bak det jeg sier, forklarer Anna Lund Bjørnsen (24) fra Oslo.

Både hun og kompis Eirik Solbø Lie (24) er til daglig studenter, i henholdsvis samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og førskolelærerstudiet ved Høgskolen i Oslo og Akershus. De bruker gjerne deler av helga på leirseminarene.

– Du får en bedre forståelse, og ser ting i en større sammenheng, sier studentene.

Anstendig lønn

Både Bjørnsen og Lie synes seminarenes framtidsrettede fokus er bra timet. Kanskje har de fått seg en liten oppvekker, også?

– Vi har lært at vi er en generasjon som kan ende opp med å bli fattigere enn tidligere generasjoner hvis vi ikke jobber for gode arbeidsvilkår. Det dreier seg om en anstendig lønn, en

lønn det går an å leve av, sier Anna Lund Bjørnsen.

Eirik Solbø Lie er enig.

– Vi må sørge for at generasjonene som kommer etter oss er godt rustet.

Vi som skal bli lærere og førskolelærere, har et stort ansvar for den oppvoksende generasjonen.

God konkurranseånd

Når kvelden kommer, er det klart for quiz.

Til tonene fra Nicki Minajs Starships, vrimler festkledde konferansedeltakere mellom barkrakker med skvulpende glass. Lagene strever med å finne hverandre.

– Hva heter Romanias største havneby, spør quizmasteren.

Deltakerne lener seg over bordene og diskuterer flittig for å bli enige om et alternativ. Helst et som er riktig.

Men all verdens solidaritet kan ikke redde ungdommene denne gangen. Likevel jubler og roper de, enten de vinner eller taper. Det kalles god konkurranseånd.

17

Materie Ungdom.indd 17

14.08.12 19:04

INNSPILL

Ønsker du deg en jobb hvor du kan bruke utdanningen din på ulike måter, og samarbeide med andre for å oppnå resultater? Hvor du kan bidra til positiv endring? Kanskje kommunen blir din neste arbeidsplass?

FLERFAGLIG OG NYSKAPENDE De fleste opplever kommunen som en trygg og forutsigbar arbeidsgiver, hvor den enkelte gis muligheter for faglig og personlig utvikling. Kommunene er på sin side avhengig av å rekruttere gode fagfolk til alle posisjoner.

Tett på politiske avgjørelser

I en kommune ser du demokratiet i praksis, og gjerne på nært hold. Du ser hvilke argumenter som vinner fram og hvilke som må vike, alt etter hvilket parti som har makta. Du ser hvordan

kommunen som samfunnsaktør møter de utfordringene samfunnet står overfor – lokalt, regionalt og nasjonalt.

Særlig i små og mellomstore kommuner er det lett å se sammenhengen mellom politiske vedtak og det endelige resultatet.

Alle kommuner er forskjellige, både i størrelse, folketall og ressurstilgang.

Det er stor forskjell på Utsira kommune med sine 218 innbyggere og Oslo kommune med en halv million innbyggere. Alle kommunalt ansatte skal bidra til å realisere politikernes vedtak. Både lokalpolitiske og rikspolitiske vedtak skal finne sin form der hvor folk bor.

Kommunene trenger kloke hoder

Ellen Ovenstad er rådgiver i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst.

FOTO: PER FLAKSTAD

Riktig kompetanse er en forutsetning for å løse samfunnets oppgaver. Det trengs både breddekunnskap og spisskompetanse; her kan både allrounderen og nerden finne sine arenaer. Å ha erfaring fra flere arenaer og utdanningsinstitusjoner kan være en fordel. En kombinasjon av ulike fag gir ofte en bredere forståelse av et saksfelt.

Uavhengig av fagbakgrunn vil din evne til å samarbeide med andre stå helt sentralt. De fleste kommunale oppgaver løses av flere sektorer og faggrupper i fellesskap, så kommunikasjon må gå på tvers av fag og forvaltningsnivåer.

Informasjonsteknologien gir muligheten til å organisere arbeidet på nye måter. IKT-kompetanse er helt avgjørende for kommunens drift, men har begrenset verdi uten fagkompetanse innenfor regnskap, personaladministrasjon, planarbeid, helse eller pedagogikk.

Over kommunegrensene

Kommunene utfordres også på egen organisering og samarbeid på tvers av kommunegrensene. Både IKT, lønningskontor, økonomi, personaladministrasjon og barnevern må finne nye måter å samarbeide på. Med ny teknologi spiller geografisk nærhet mindre rolle, men forholdet mellom menneske og teknologi vil alltid være gjenstand for forbedringer og utvikling.

Kommunens saksbehandlere må forholde seg til ulike forvaltningsnivåer.

På noen fagområder er det mye kontakt mellom de ulike forvaltningsorganer.

Både fylkeskommuner, fylkesmannen og departementer er involvert i deler av kommunens arbeid.

Driftsansvar eller prosjektarbeid?

Kommunen er en stor arbeidsplass med mange ulike oppgaver, som å drifte sykehjem, brøyte veier, utføre vedlikehold og reparasjoner, undervise elever og gjennomføre ulike arrange-

18

Materie Ungdom.indd 18

14.08.12 19:04

menter. Derfor har de ansatte ulike funksjoner, knyttet til drift, saksbehandling, ledelse, prosjektarbeid og strategiarbeid.

Noen stillinger har flere funksjoner knyttet til seg, mens andre er mer rendyrkede. Det er nesten alltid en mulighet for å finne en kombinasjon som passer den enkelte.

Store utfordringer

Norske kommuner har store utfordringer foran seg. Den nye loven om folkehelsearbeid er ett eksempel.

Folkehelsesatsingen forutsetter tverrfaglig innsats i hele kommunen. Det må jobbes parallelt med helsefrem-

Evnen til å se muligheter mende arealdisponering og tiltak overfor både pensjonister og små barn. Ny kompetanse må fremskaffes, og erfaringene må systematiseres og deles.

Fagforbundet har for eksempel satt «Kreativ omsorg» på dagsorden. Demensomsorg er ett av flere områder hvor faglig god omsorg og teknisk/digital utvikling gjensidig kan påvirke hverandre. Med en reflektert tilnærming både til teknologi og omsorgsarbeid kan vi finne gode løsninger på ressurskrevende oppgaver, samtidig som demente sykehjemsbeboere får et kvalitativt bedre liv.

Mange kommuner opplever at befolkningssammensetningen endrer seg.

Med stadig flere nasjonaliteter representert, vil den trauste norske kommunen bli stadig mer mangfoldig. Språkkunnskaper og toleranse kan settes på prøve, og evnen til å se muligheter og ressurser blir viktig.

Utfordringene finnes på mange fagfelt, og på mange nivåer. Framover vil vi i økende grad se at det å kombinere ulike fagfelt og jobbe godt sammen med andre yrkesgrupper, er en forutsetning for utvikling. Kanskje du kan bidra her?

19

Materie Ungdom.indd 19

14.08.12 19:04

20

Materie Ungdom.indd 20

14.08.12 19:04

EKSPERT

I TRØSTING

OG VANNLEK

Eva Helén Maurdal er allerede utdannet barne- og ungdomsarbeider. Men for 29-åringen fra Fauske var ikke det nok. Hun videreutdanner seg, samtidig som hun er i jobb i barnehage. Dermed har hun snart bachelor i førskolelærerutdanning.

TEKST: WENCHE SCHJØNBERG FOTO: WERNER JUVIK

Graden gir Eva Helén nye muligheter.

Hun kan bli pedagogisk leder og avdelingsleder, med tilhørende lønnsopprykk. Hun kan arbeide mer målrettet i forhold til barn med spesielle behov. Og hun kan slå i bordet med en utdanning som gjør det mulig for henne å søke andre lederjobber, som styrerjobb i barnehage med personalog helhetsansvar.

Alt dette fordi hun valgte å ta ABF, altså arbeidsplassbasert førskolelærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus.

– Jeg kan absolutt anbefale flere å ta mer utdanning. Du må stå på litt selv.

Men det er verdt det, sier Eva Helén til Fagbladet.

Ville noe mer

Til daglig jobber hun i St. Hanshaugen barnehage i Oslo. Hun trives i jobben, og har fagbrev som barne- og ungdomsarbeider. Men det kom til et punkt hvor hun ville noe mer.

– Jeg har jobbet i barnehage siden 2001, og følte det var riktig å ta mer utdanning, sier hun.

Vi møter henne i barnehagen der hun nå er 15 av 20 arbeidsdager hver MANGFOLDIG YRKE: Denne dagen vil ungene i barnehagen leke med vann. En kommende førskolelærer må være ekspert i vannlek, kunne hente drikkeflasker og også kunne trøste når det trengs. Eva Hélen Maurdal greier det meste.

måned. Det er en liten barnehage med bare 33 barn. Ungene vrimler rundt henne og de andre ansatte. En liten tass gråter og må trøstes. Noen andre er i ivrig lek med vann på en sommerdag som slett ikke er av de verste.

– Det var du som sa ja til å la dem ta ut vann, sier en annen ansatt henvendt til Eva Helén. Så snur hun seg mot en lattermild gutt og utbryter: – Skal virkelig han der gå rundt uten bukse?

– Jada, svarer Eva Helén og småler i solsteken: – Så får vi se hvor vellykket det eksperimentet er.

Sier mindre nei

Ungene plasker med vannet. Her er det tilsynelatende ingen som lider av vannskrekk.

– Jeg har fått et annet syn på lek etter at jeg tok mer utdanning, sier Eva Helén. – Jeg har et mer kritisk forhold både til lek og barns lekerom, og til rammene rundt leken. Jeg har også lært meg til å si mindre nei. Hva er vi så redd for når vi sier nei? Til at noe skal gå i stykker? Vi må slippe mer opp for fantasien. Til å se hva leken utvikler seg til, til å si ja i stedet for å begrense kreativiteten, sier hun.

Konkret læring

Eva Helén har trukket seg litt unna leken for å beskrive hvorfor hun mener det er så bra å ta mer utdanning, og

O SLIK BLIR DU FØRSKOLELÆRER blir du ved å ta en * Førskolelærer bachelor ved en av landets høgskoler eller universiteter.

går over tre år, og gir 180 * Studiet studiepoeng. Du må ha generell

studiekompetanse for å komme inn.

Du må også legge fram politiattest beregnet på denne type utdanning og senere jobbing med barn.

skal * Førskolelærerutdanningen kvalifisere for pedagogisk arbeid

med barn i barnehager. Med ett års relevant videreutdanning kan ferdig utdannede førskolelærere dessuten tilsettes på første til fjerde årstrinn i grunnskolen.

utdanningen inngår fag som drama, * Ipedagogikk, fysisk fostring, musikk og norsk. Studentene skoleres i ledelse og lek. I tillegg til teorien legges det stor vekt på flere praksisperioder ute i barnehage eller skole.

avsluttes med en selv* Utdanningen valgt bacheloroppgave. som har bachelor i førskolelærer* En utdanning kan være pedagogisk leder i en barnehage. Dette innebærer at en førskolelærer for eksempel kan bli avdelingsleder eller barnehagestyrer.

utdannede førskolelærere er * Ferdig sikret jobb. Det er stort behov for

flere førskolelærere i Norge. Ifølge ferske tall fra SSB har bare vel 32 prosent av ansatte i barnehagene førskolelærerutdanning. Ifølge en prognose fra Kunnskapsdepartementet vil Norge, til tross for at det nå satses på flere studieplasser, fortsatt mangle rundt 1000 førskolelærere i 2020.

kan også tas på deltid, * Utdanningen som arbeidsplassbasert utdanning,

ABF. Denne utdanningen går over fire år. For å bli tatt opp på deltidsstudiet kreves det at søkeren er ansatt i en barnehage i minst 50 prosent stilling.

Undervisningen skjer på studiesamlinger på høgskoler, i samlinger i barnehagen og i praksisfeltet. Det er også en praksistid i løpet av utdanningen. Praksisperioden skjer i en annen barnehage enn den studenten til daglig arbeider i.

21

Materie Ungdom.indd 21

14.08.12 19:04

SLIK KAN DU BLI FØRSKOLELÆRER MENS DU JOBBER for kommende før* ABF-utdanning skolelærere står for at utdanningen

er arbeidsplassbasert. Fullendt utdanning gir en bachelor i førskolelærerutdanning.

går over fire år, med til * Utdanningen sammen åtte semestre. å bli tatt opp på utdanningen, * For kreves det at søkeren er ansatt i en

barnehage i minst 50 prosent stilling.

skal kvali* Førskolelærerutdanningen fisere for pedagogisk arbeid med barn

i barnehager. Med ett års relevant videreutdanning, kan ferdig utdannede førskolelærere dessuten tilsettes på første til fjerde årstrinn i grunnskolen.

bachelor i førskolelærer* Fullført utdanning gir 180 studiepoeng. skjer på studiesam* Undervisningen linger på Høgskolen og i samlinger i barnehagen og i praksisfeltet.

er flere oppgaver som må leveres * Det skriftlig i løpet av studietiden, og studentene får en egen veileder.

er også en praksistid i løpet * Det av utdanningen. Praksisperioden

skjer i en annen barnehage enn den studenten til daglig arbeider i.

avsluttes med en selv* Utdanningen valgt bacheloroppgave. som har bachelor i førskolelærer* En utdanning, kan være pedagogisk leder i en barnehage. Dette innebærer at en førskolelærer for eksempel kan bli avdelingsleder eller barnehagestyrer.

VIKTIG LEK: Eva Helén Maurdal mener hun har fått et mer bevisst forhold til barns lek i løpet av studiet.

SAMTALER: Mye av dagen i barnehagen går med til å snakke med hvert enkelt barn.

hvorfor hun vil anbefale flere å gjøre det samme som henne. Hun sier at det først og fremst er å få lære mer som er forlokkende, samtidig som hun kan diskutere egne arbeidserfaringer i skolesituasjonen. Å bringe hendelser fra jobben inn i skolen og diskutere dem der, gjør utdanningen veldig konkret.

– Jeg bruker veldig mye erfaring fra egen jobb på skolen. Det er fint å kunne diskutere konkrete erfaringer med andre, sier hun.

Hun kunne tatt permisjon fra jobben og tatt bachelor på vanlig vis. Da ville utdanningen tatt tre år, og hun kunne vært student på heltid. Men Eva Helén ville gjerne jobbe samtidig. Derfor valgte hun ABF-modellen som er normert til å ta fire år.

Nesten midtveis i studieløpet fikk imidlertid hun og samboeren en sønn.

Dermed bruker Eva Helén ett år mer enn de andre før hun kan stå med beviset på at hun er bachelor i førskolelærerutdanning i handa.

Advart mot å få barn

– Før jeg startet utdanningen fikk jeg høre at det var så strengt, og at det var viktig å ikke få barn i studietida. Du kunne ikke regne med at det gikk an å hoppe over et år og så komme inn igjen. Men for meg var det ikke noe problem. Det var ledig plass da jeg kom tilbake etter permisjonen, sier hun.

29-åringen mener derfor at andre som er i en etableringsfase, ikke må være redd for å begynne på utdanning selv om de samtidig kanskje også planlegger å etablere seg og få egne barn.

Som aktiv i Fagforbundet Ungdom er hun spesielt opptatt av spørsmål om utdanning og også lærlingers rettigheter. Organisert har hun vært siden hun selv var lærling, og hun har også vært aktiv i LOs sommerpatrulje rettet mot ungdom i arbeidslivet.

Mer til utdanning

Eva Helén syns det er viktig å være organisert, ikke minst som ung arbeidstaker, for å sikre egne og andres rettigheter. Hun sier at Fagforbundet arbeider for å bedre situasjonen for både studenter og barnehageansatte.

Hun er også opptatt av at en større del av utgiftene til utdanning bør gjøres om til stipend i stedet for lån. Selv har hun 90 prosent lønn mens hun tar utdanningen. At hun kan regne med å gå opp flere lønnstrinn når hun er ferdig utdannet, er en bonus som gjør det lettere å leve en stund på redusert lønn, presiserer hun.

– Eva Helén, roper ei lita jente. – Jeg har fått noe i øyet!

– Kommer, svarer Eva Helén Maurdal. Snart bachelor i førskolelærerutdanning, og også ekspert i trøsting og vannlek.

22

Materie Ungdom.indd 22

14.08.12 19:05

BRENNER FOR VANN OG AVLØP De er unge. De er sultne på utfordringer. De skal sikre vann og avløp i Tromsø de kommende årene.

TEKST: OLA TØMMERÅS FOTO: MARIUS FISKUM

23

Materie Ungdom.indd 23

14.08.12 19:05

ETTERTRAKTET: Konkurransen om ingeniørene er sterk. Mange ville gjerne hatt Kjell Christian Røshol, Tord Bentzen og Petter Anfinsen. De er unge ingeniører som har valgt å jobbe i Tromsø kommune.

Traust, kjedelig og med lav lønn. Omtrent slik klinger tittelen kommuneingeniør blant studentene.

– Det er en myte, absolutt en myte og ikke noe annet enn en myte, fastslår tre unge ingeniører vi møter i Tromsø kommune. De tre er: Kjell Christian Røshol, nyansatt driftsingeniør på avløp med ansvar for overvann og klimautfordringer.

Tord Bentzen, prosjektleder utbygging med ansvar for sanering av gammelt nett og planlegging av nytt.

Petter Anfinsen, rådgiver, med ansvar for sikkerhet og beredskap. Også ansvarlig for ROS (risiko- og sikkerhetsanalyse)

Spenstig hverdag

– Det finnes mange rare forestillinger om kommuneingeniører som ikke har rot i virkeligheten. Oppgavene er utfordrende og mangfoldige. I tillegg har vi høy grad av frihet, sier de tre.

– Jeg ble overrasket over hvor avansert teknologi som brukes i kommunen, sier Tord Bentzen. Han studerte

prosess- og gassteknologi ved universitetet i Tromsø, og fant jobben i hjemkommunen veldig relevant i forhold til utdanningen.

Petter Anfinsen er småbarnspappa.

For ham var det gode og ordnede forhold som gjorde at han vendte blikket mot kommunen, mens Kjell Christian Røshol fikk øyene opp for denne muligheten etter et studiebesøk til renseanlegget i Asker kommune.

– Jeg hadde forestilt meg det helt annerledes, langt fra så teknologisk, og med mer kloakk og søl, sier han.

I sterk konkurranse

Over hele landet er det kamp om ingeniørene. Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon (NITO) anslo i fjor at Norge mangler 7000 ingeniører. Kommunene er tradisjonelt et av de siste valgene for mange, men dette er i endring.

– De fleste forelesere hentes inn fra oljenæringen, og da blir det ofte naturlig å velge prosjektoppgaver for nettopp disse oljebedriftene, sier Tord Bentzen.

I Tromsø kommune vil kampen om ingeniørene merkes enda sterkere i framtida. Aker Solution har meldt at de skal ansette 130 ingeniører til selskapets nye tromsøkontor.

Profilering viktig

– Profilering er viktig i denne konkurransen. Kommunene må komme mer på banen på studiestedene. Det er verken lønn eller utfordringer som mangler i kommunene. Det er informasjon om hva det å jobbe i en kommune går ut på, fastslår de tre unge ingeniørene.

Tromsø kommune sender ut et VAmagasin til samtlige husstander.

– Der forteller vi om hva som skjer i vann- og avløpssektoren. Vi får også klargjort hva vi er, nemlig en leverandør av et av innbyggernes viktigste næringsmiddel – vann.

AVANSERT: – Kommunen er verken kjedelig eller traust. Teknologien er på et høyt nivå, og utfordringene er mange, garanterer de tre unge ingeniørene.

24

Materie Ungdom.indd 24

14.08.12 19:05

IKKE INTERESSERT I KOMMUNEJOBB Knappe 2,7 prosent av ingeniørstudentene ønsker å begynne i kommunesektoren. Det viser en fersk undersøkelse NITO Studentene har gjort blant 9000 medlemmer.

Privat sektor troner på topp i undersøkelsen med 77 prosent av studentene. 13,9 prosent ønsket å søke seg til statlig sektor, 4,1 prosent til helsesektoren og 2,2 prosent ønsket å starte for seg selv.

I 2011 begynte fem prosent av nyutdannede studenter i en kommunal jobb. Året før var det 9,5 prosent.

I en rapport fra NITOs kommunaltekniske utvalg i fjor høst ble det konkludert med at en kommune trenger minimum tre ingeniører for å kunne tilby innbyggerne sine tilfredsstillende tekniske tjenester. En tredel av landets kommuner har tre eller færre ingeniører i dag, og driftes dermed på et absolutt minimum, skriver Byggeindustrien.

Traust, kjedelig og med lav lønn ...

D KONKURRANSEN OM INGENIØRENE Omtrent halvparten av landets 430 kommuner har en eller flere ubesatte ingeniørstillinger.

Norges Ingeniør- og Teknologiorganisasjon (NITO) anslo i 2011 at Norge mangler 7000 ingeniører.

... det er en myte

27

25

Materie Ungdom.indd 25

14.08.12 19:05

VELFERDSSTATEN UNDER PRESS FOTO: PER FLAKSTAD

FOTO: SIDSEL HJELME

26

Materie Ungdom.indd 26

14.08.12 19:05

Kim-André Åsheim er samfunnsøkonom og rådgiver i For velferdsstaten

INNSPILL De fleste i Norge fikk med seg studentprotestene i Storbritannia mot økningene i studieavgiftene. Universiteter ble okkupert, og gatene var fylt av demonstranter.

Dette er bare én av mange protestbølger som har oppstått i kjølvannet av finanskrisa. Også i Canada har det vært store studentdemonstrasjoner og -streiker. Flere hundre tusen mennesker fylte gatene. Det som utløste protestene, var også der en økning av studieavgifta. Dette er påminnelser om at retten til gratis høyere utdanning ikke er hogd i stein.

Velferdsstaten er en av den moderne sivilisasjonens største bragder. Bare tenk på konseptet: Et helt apparat som har som hovedoppgave å sikre alle innbyggere skole, helsetjenester og sikkerhetsnett hvis livssituasjonen deres blir snudd opp ned. Alle innbyggerne bidrar etter evne gjennom en progressiv beskatning, og alle har rett til å stemme på de politikerne de mener best forvalter velferdsstaten. Dette er i alle fall prinsippene.

I praksis er det fortsatt for mange som faller utenfor, og de blir stadig flere.

Over hele Europa rives velferdsstaten ned i et tempo vi aldri har sett maken til i historien. Kuttene i offentlig sektor begrunnes med at man skulle få ned statsgjelda raskt og dermed få økonomien på fote igjen. Land etter land har gjennomført kutt i lønn, pensjon, helse, skole, i tillegg til en storstilt privatisering og utsalg av offentlig eiendom.

Resultatet er forutsigbart nok at krisa forverres ytterligere. Med lavere lønninger og flere arbeidsledige vil vi få lavere etterspørsel i økonomien.

Dermed får vi en nedadgående spiral for hele økonomien. Dette er en av de viktigste lærdommene fra den kjente økonomen John Maynard Keynes, som etter den store depresjonen utviklet teorier om at staten bør øke sine utgifter i dårlige tider.

Dilemmaet som tegnes opp er at mange stater har høy gjeld og derfor ikke kan føre en motkonjunkturpolitikk.

Den berømte mottakeren av «Sveriges Riksbanks økonomipris til minne om Alfred Nobel», Paul Krugman, har blitt utfordret på dette, siden han har tatt til orde for økninger i offentlige budsjetter. Hvordan kan vi forsvare å øke offentlige budsjetter og på den måten overføre større gjeld til våre etterkommere? Hans svar er at den egentlige forbrytelsen mot framtidige generasjoner er å etterlate en økonomisk depresjon hvor det ikke finnes jobber til dem.

Det er nettopp dette krisa i kapitalismen handler om. Folk som mister levebrød og framtidshåp. I Sverige er ungdomsledigheten på 20 prosent. I Spania er den på 50 prosent. Dette går i aller høyeste grad også ut over dem som er ferdige med studiene og skal ut i jobb.

I denne situasjonen brukes ufattelige summer på først og fremst å redde banker og investorer, framfor å sørge for at økonomien igjen kommer seg på fote.

I Norge har NHO presset på for at stadig større deler av den offentlige økonomien skal underlegges markedet.

Med slagord som «Alle gode krefter» og «Velferdsfella» argumenterer de mot «en for stor offentlig sektor». Målet er å sikre større markedsandeler for deres medlemsbedrifter.

Da er det viktig å huske at ingen ting tilsier at en mindre offentlig sektor er bra for økonomien som helhet. Heller tvert imot. En sterk offentlig sektor fungerer som en motor i økonomien.

Det er ikke de landene med størst offentlig sektor som har blitt hardest rammet. Likevel brukes finanskrisa som en unnskyldning for å redusere offentlig sektor. Sjefen for den europeiske sentralbanken, Mario Draghi, har sagt rett ut at den europeiske velferdsstaten er «gone». Det er fare for at vi får se en sterkere offensiv fra krefter som ønsker å rive ned velferdsstaten, kutte i skattene, og innføre mer av det såkalt «fleksible arbeidslivet».

’’

I Norge kan vi risikere at det blir bygd enda færre studentboliger, eller at det strammes inn i budsjettene til universiteter og høgskoler.

Kuttpolitikken går hardt ut over studentene i form av økte studieavgifter og større arbeidsledighet. I Norge kan vi risikere at det blir bygd enda færre studentboliger, eller at det strammes inn i budsjettene til universiteter og høgskoler.

Konsekvensene vil bli store. Når studier i større grad avhenger av foreldrenes lommebok, vil det oppstå enda større sosiale skiller i utdanningen. I tillegg til selve urettferdigheten, vil dette også medføre at mange kloke hoder aldri tar høyere utdanning.

I Storbritannia er de sosiale skillene i høyere utdanning nå så store at arbeiderklassevelgere ikke ønsker at samfunnet skal prioritere høyere utdanning, siden deres barn uansett ikke kommer til å benytte seg av det.

Når velferdssystemet først rakner, får det ofte en sjølforsterkende effekt.

Heldigvis fins det alternativer. Men de kommer ikke gratis. Det er gjennom organiserte fellesskap at velferdsstaten er blitt bygd opp. Fagbevegelsen har vært avgjørende, men også studenter har en viktig rolle i kampen for mer velferd og større fordeling.

Når studenter rundt om i verden demonstrerer mot kutt, kjemper de samtidig en kamp for økt sosial fordeling og at flere skal inkluderes i samfunnet. Du er velkommen på laget.

Behovet for at akkurat du engasjerer deg, vil øke i årene framover.

27

Materie Ungdom.indd 27

14.08.12 19:05

Fra snakk

TIL HANDLING For avtroppende studentleder Elisabeth Sletten i Bodø er det lite som provoserer mer enn folk som velger prat framfor handling.

Jeg skulle ønske flere studenter engasjerte seg i studentpolitikken ...

TEKST: MARTINE GRYMYR FOTO: ANDERS VANDERLOOCK

Som leder av Studentorganisasjonen i Bodø var Elisabeth Sletten talerør for over 6000 studenter. Nå vil hun sparke liv i studentenes engasjement for egen studiehverdag.

– Jeg skulle ønske flere studenter engasjerte seg i studentpolitikken. Vi sitter med en uvurderlig kompetanse når det gjelder eget studium, sier Sletten, som også har vært hovedtillitsvalgt i Fagforbundet Ungdom Nordland.

28-åringen fra Stokmarknes i Hadsel kommune ble valgt til leder for Studentorganisasjonen i Bodø i 2010, samme året som hun ble ferdig med sin bachelor i organisasjon og ledelse på Universitetet i Nordland (UiN).

Når hun nå forlater ledervervet etter to perioder, tar hun med seg en verdifull erfaring videre.

– Da jeg skulle stille til valg første gang, var jeg usikker på om jeg var den rette for jobben. Jeg visste at det kom til å bli mye arbeid. Men jeg tok utfordringen, og det har jeg ikke angret på, sier Sletten.

Krevende oppgave

Hun legger likevel ikke skjul på at det til tider har vært en krevende oppgave å ha ansvaret for tusenvis av studenter.

– Ansvaret er stort, men det er et veldig spennende verv, og den erfaringen jeg har fått, ville jeg ikke vært foruten, forteller 28-åringen.

– Jeg har også lært mye om meg selv, både på godt og vondt. Du kommer alltid ut av det en erfaring rikere, og det gir en god mestringsfølelse.

Det nytter

Jobben som studentleder dreier seg kort fortalt om den daglige driften av Studentorganisasjonen. I tillegg kommer langtidsplanlegging, arbeid med handlingsplan, utarbeide årsrapport og en god del annet papirarbeid.

Det høres kanskje byråkratisk ut, men det er ingen grunn til å la seg skremme, mener Elisabeth Sletten.

Den viktigste delen av jobben er nemlig samhandlingen med studentene.

– Som leder er jeg studentenes talerør, og jobben min har vært å fremme deres ønsker og krav for både UiN, kommunen, fylkeskommunen og regjeringen, forklarer Sletten.

Blant de viktigste kampsakene er studentenes ønske om billigere kollektivtransport.

– Vi har et elendig og overpriset busstilbud, og dette er en sak jeg har jobbet med helt siden jeg ble valgt i 2010, sier 28-åringen.

Hun er ikke i tvil om at det nytter å engasjere seg.

– Nå ser vi endelig en løsning i denne saken, hvor studentene mest sannsynlig vil få et godt pristilbud av fylkestinget.

Vi kan faktisk bidra til en positiv endring ...

28

Materie Ungdom.indd 28

14.08.12 19:05

Vanskelig boligmarked

Like viktig for Studentorganisasjonen i Bodø er boligpolitikken. Sletten peker på Norges store boligbehov, og at dette også i høy grad påvirker studentene.

– Vi sliter med å finne oss et sted å bo.

Det er kamp om de hyblene som allerede fins; samtidig får ikke Studentskipnaden nok midler til å bygge flere, sier Sletten.

Hun mener det er problematisk at de private aktørene tar over boligmarkedet.

– De setter opp prisene og presser studentene ut av markedet. Mange står uten et sted å bo ved studiestart, og når de får et krypinn, betaler de fleste en overpris.

Det er i slike saker man virkelig ser nytten av å være del av et større fellesskap, mener hun.

– Både Fagforbundet Ungdom og Norsk studentorganisasjon jobber mye med boligpolitikken. Gjennom disse organisasjonene må vi presse storting og regjering, slik at politikerne for alvor får øynene opp for problematikken.

Etterlyser flere engasjerte

Når Elisabeth Sletten nå gir fra seg ledervervet, tar hun sikte på å gi næring til engasjementet sitt på andre måter.

– Først skal jeg jobbe en måned i

Velkomsten, et prosjekt som tar imot de nye studentene ved UiN. Etter det håper jeg på å få jobb i en spennende interesseorganisasjon, sier hun.

28-åringen skulle gjerne sett at flere studenter engasjerer seg i studentpolitikken.

– Det er synd at ikke flere griper denne muligheten til å få kunnskap og erfaring. Det er studentene selv som vet hva som fungerer og ikke fungerer på bakkenivå, sier Sletten.

– Hvordan skal noe bli bedre hvis vi bare snakker om problemene? Vi kan faktisk bidra til en positiv endring. Det gjelder bare å gjøre snakk om til handling!

Vi sitter med en uvurderlig kompetanse når det gjelder eget studium ...

29

Materie Ungdom.indd 29

14.08.12 19:05

Hos noen vekkes kampånden gradvis gjennom livet.

For Fagforbundets Palestina-ambassadør Rune Breisnes kom den inn allerede med morsmelka.

TEKST: MARTINE GRYMYR FOTO : EIVIND SENNESET

FOTO : MOHAMMED OMER

VIL ALDRI SLUTTE Å BRY SEG

GRENSELØS: Rune Breisnes’ hjerte banker for internasjonal solidaritet, og særlig for palestinerne.

Materie Ungdom.indd 30

14.08.12 19:05

BARNEBY: Fagforbundet har – i samarbeid med SOS-barnebyer – bygget en barneby i Angola og bidrar også til driften.

– Det kan selvsagt også ha noe med saken å gjøre at jeg har foreldre som har gått med palestinaskjerf siden 60-tallet, sier Rune Breisnes.

Juni nærmer seg slutten, og han har nettopp kommet hjem fra sitt første besøk i Gaza. 28-åringen fra Årdal i Sogn er en av Fagforbundets 25 Palestinaambassadører, et korps med representanter fra hvert fylke, som jobber for å øke engasjementet for Palestina blant forbundets medlemmer og tillitsvalgte.

– Det er litt vanskelig å si hvorfor saken til palestinerne engasjerer meg mer enn andre saker som kan oppfattes som like urettferdige, men en av grunnene kan være at undertrykkingen er så tydelig, og verden bryr seg så lite. Da treffer det en del nerver, forklarer 28-åringen.

Kjemper for landet sitt

Det var et grenseløst engasjement som førte til ambassadørkorpset, forklarer Breisnes, og siterer den amerikanske journalisten og aktivisten Mumia Abu Jamal, som har vært (uskyldig, mener mange) fengslet siden 1981 for drapet på en politimann: «Arbeidstakere over hele verden har mer til felles på tross av landegrenser, enn hva de har med sine presidenter, statsministrer, konger og despoter.»

FOTO : KARIN E . SVENDSEN

Samtidig som Rune Breisnes føler stolthet over kunne stå ved palestinernes side, legger han heller ikke skjul på at situasjonen kan virke overveldende.

– Selv om jeg ikke ønsker det, sitter jeg igjen med en følelse av maktesløshet etter besøket i Palestina. Samtidig har vi møtt så mange mennesker som hver dag kjemper for seg selv, for familien og for landet sitt, at det aldri vil være noe alternativ å slutte å bry seg.

Lang karriere på universitetet

Breisnes var 22 år da han meldte seg inn i Fagforbundet. Ifølge ham selv er det verdens mest naturlige ting å gjøre hvis du kommer fra Årdal.

– Når du kommer fra ei bygd der arbeiderbevegelsen og LO står så sterkt som de gjør, er det ikke vanskelig å forstå nytteverdien av å være medlem.

Nå er han bosatt i Bergen, og er ungdomstillitsvalgt i Fagforbundet Hordaland og Fagforbundet Bergenhus. Samtidig sitter han som vara i det sentrale ungdomsutvalget, og er vara til styret i LO Bergen og omland. Og nei, det stopper ikke der.

– Jeg begynner også å få en lang karriere på universitetet, hvor jeg har tatt sosialantropologi, historie og USAstudier. Nå er jeg i gang med bachelorprogrammet i sammenliknende politikk, utdyper Breisnes.

SOLIDARITET: Ambasadørkorpset for Palestina arbeider for å øke engasjementet blant forbundets medlemmer.

FAGFORBUNDETS INTERNASJONALE SOLIDARITETSARBEID Sammen med Norsk Folkehjelp driver Fagforbundet solidaritetsarbeid i Palestina. I 2011 ble det utnevnt et eget ambassadørkorps for Palestina, bestående av 25 representanter fordelt på hvert fylke. Korpset skal jobbe for å øke engasjementet for Palestina blant Fagforbundets medlemmer og tillitsvalgte. Ambassadørene besøker både Palestina og flyktningleirer i Libanon.

I samarbeid med SOS-barnebyer har

Fagforbundet bygget en barneby i Angola, og bidrar også til driften.

Fagforbundet støtter også Norsk Folkehjelps arbeid for å fjerne bomber i Laos, og har et samarbeid med den russiske søsterorganisasjonen Det allrussiske forbundet for livsstøtte.

Fagforbundet har et utstrakt samarbeid med søsterorganisasjoner i mange land, og mange av forbundets lokale ledd driver egne solidaritetsprosjekter.

Kilde: www.fagforbundet.no

31

Materie Ungdom.indd 31

14.08.12 19:05

STUDENT OG LO-MEDLEM

Student eller lærling i LO? Med LOfavør studentforsikring får du det du trenger for kun 866 kroner.

• Helårs reiseforsikring • Ulykkesforsikring • Markedets beste innboforsikring har du allerede inkludert i medlemskapet

SMS: Send UNG + ditt postnummer til 26250 eller kontakt din nærmeste SpareBank 1-bank

32

Materie Ungdom.indd 32

14.08.12 19:05

Foto: Jan Lillehamre

Foto: Trond Isaksen.

NYTTIGE LENKER FOR STUDENTER

WWW STUDENTMEDLEMMER Både Fagforbundet og LO har gode tilbud til studentmedlemmer. Du finner dem her: http://ungdom.fagforbundet.no www.lo.no/u/ung

HVORDAN VELGE RIKTIG UTDANNING? Du er ikke alene dersom du ender opp med å droppe ut av utdanningen du har valgt, men hvorfor ikke legge litt ekstra arbeid i å velge rett før du søker? Du kan du få hjelp til å ta et klokt valg på www.ung.no/utdanning/783_Hvordan_velge_ riktig_utdanning.html

Jobber du naken?

Som medlem i Fagforbundet Ungdom slipper du å stå naken i arbeidslivet.

Fagforbundet Ungdom jobber for å bedre forholdene til studenter og unge arbeidstakere. Vi jobber blant annet for:

http://ungdom.fagforbundet.no

– For meg er det viktig å være fagorganisert. Står du alene i arbeidslivet, har du ikke mye du skulle ha sagt. Fagbevegelsen jobber for deg og meg, uansett om vi er gamle eller unge, om vi jobber eller går på skole.

Derfor er jeg medlem av Fagforbundet Ingvild Endestad student

– Bedre studiefinansiering – Bedre arbeidsmiljø på studiestedet – Studenters fremtidige pensjonsforhold – Bredt kollektivtilbud med studentrabatt – Riktig lønn – Dine rettigheter på arbeidsplassen

Dessuten er innboforsikring gjennom LOfavør inkludert. Det koster bare 250,i halvåret.

Bli medlem i dag: Send Fagforbundet medlem til 1980

omslag.indd 2

www.samordnaopptak.no/info/soeking_opptak/restetorget

BOLIG Skal du ta høyere utdanning, må du som regel regne med å måtte flytte. Hvis du da ikke er så heldig å kunne bo gratis hos din pensjonerte farmor to hundre meter fra studiestedet, kan det vært lurt å starte boligjakta tidlig.

STUDIETILBUD I jungelen av studietilbud kan det være kjekt å ha en veiviser. Du finner alt du trenger å vite om hvilke studietilbud som fins og hvordan du søker på

www.hybel.no www.finn.no/eiendom

www.hogskoleutdanning.no

STIPEND OG STUDIELÅN For de aller fleste studenter vil lån og stipend fra Lånekassen komme godt med i studietida. Finn ut hva du har rett til, og søk om støtte på Lånekassens nettsider.

ELEV- OG STUDENTFORUM I de aller fleste fylker har Fagforbundet etablert eller jobber med å etablere egne fora for elever og studenter. Et studentforum skal være et talerør for studentene, og arbeide for de sakene som studentene er opptatt av. Her kan du ta opp fagog yrkesrelaterte spørsmål. Du finner dine lokale ungdomstillitsvalgte på http://ungdom.fagforbundet.no/

Du kan også annonsere i avisene under «Ønsket leid».

www.laanekassen.no

RABATTER Lyst til å spare penger? Du kan blant annet finne gode rabattordninger bare for studenter på www.studenttorget.no

MANGFOLD I UTDANNINGEN Redaksjonen avsluttet 14.08.2012 Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen Opplag: 12.000 Postboks 7003, St. Olavs plass 0130 OSLO Telefon 23 06 40 00

Fagforbundet har 30.000 medlemmer under 30 år, nesten 4000 av dem er studentmedlemmer. Rundt 45.000 av forbundets 330.000 medlemmer har høyere utdanning.

RESTTORGET Ikke fortvil dersom du ikke fikk tilbud om studieplass i det samordna opptaket. Studiestedene legger ut ledige plasser der ventelistene er tømt for kvalifiserte søkere på

BESØKSADRESSE Keysers gt.15 Inngang Munchs gate 0165 Oslo www.fagbladet.no Send tips til tips@fagforbundet.no Fagbladet redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandler klager mot pressen.

PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Postboks 46 Sentrum, 0101 OSLO. Telefon 22 40 50 40 KONTROLLERT OPPLAG 1. HALVÅR 2011: 324.523

Fagforbundet er opptatt av stor bredde i ulike utdanningstilbud. Framtidas utdanninger må i større grad kunne integrere spesialisert spisskompetanse med breddekunnskap om samfunnets ulike systemer, helhetsforståelse og utviklings- og samarbeidskompetanse. Utdanningsinstitusjonenes samfunnsoppdrag innebærer en forpliktelse til å tilpasse sine utdanningstilbud til studentenes ønsker på den ene sida og arbeidslivets behov for kompetanse på den andre. I dette spennet finnes ulike utdanningstilbud som er tilgjengelige for utdanningssøkere med og uten studiekompetanse.

Hovedtyngden av tilbudene finnes innenfor høgskole- og universitetssystemet, mens et økende antall tilbud finnes innenfor fagskolesystemet (se nærmere om fagskoler: www.regjeringen.no/nb/dep/kd/tema/fagskoleutdanning).

Samfunnet er avhengig av å kunne bygge på det beste av tilgjengelig kunnskap. Derfor er Fagforbundet opptatt av et nært samspill mellom forskning, utdanning og arbeidsliv. Målet er at utdanningene skal svare bedre på framtidas kompetansebehov og bidra til tjenester av høy kvalitet.

Lay out: Avrio Design, Anne Vines Trykk: Aktietrykkeriet A/S

14.08.12 19:02

Fagforbundet Ungdom arbeider for * at alle skal ha lik rett og mulighet til videregående * * *

* *

og høyere utdanning, uavhengig av den enkeltes betalingsevne. at studiefinansieringen på alle nivåer i utdanningssystemet forsvares og styrkes gjennom utvidet studiefinansiering til 11 måneder. at elever og studenter sikres god oppfølging og faglig forsvarlig veiledning når de er i praksis. at det innføres et omfattende program for sosial boligbygging, som fovoriserer unge, nyetablerende eller svakerestilte grupper. Boligpolitikk må relanseres som et viktig instrument i velferdspolitikken. at det bygges et stort antall ikke-kommersielle utleieboliger, med godt vedlikehold. Ny utleielov med prisfastsettelse må vedtas. Denne må stå i et fornuftig forhold til inntekt. å bevare og forbedre unge arbeidstakeres lønnsog arbeidsvilkår.

S A D I T M A FR K L O F G FA

TE NR 26 TEMAHEF

Utdrag fra Fagforbundet Ungdoms handlingsprogram

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 OSLO - tlf. 23 06 40 00 www.fagforbundet.no - www.fagbladet.no

omslag.indd 1

14.08.12 19:02