FOLKEHELSEARBEIDere Temahefte nr. 27
For medlemmer av Fagforbundet
INNHOLD 6-10
< 4-5 Lederartikkel < 6-10 Feier for folkehelsa < 11-13 Folkehelseprofiler viser hvor skoen trykker < 14-15 Per Fugelli: Folkehelse – folkets helse? < 16-19 Legger til rette for myke trafikanter < 20-21 Faglig innspill: Stein Guldbrandsen < 22-25 Hele folket på tur < 26-30 Null brannskader er målet < 31 Omtaler
16-19 26-30
Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet.
Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no
M
Ø ILJ
M E RK
241
E
T
Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Prosjektleder: Vegard Velle. Tekst og foto: Ingvill Bryn Rambøl, Yngve Jacobsen, Jan Hanchen Michelsen, Runar Andersen, Sissel Fantoft, Eivor Eriksen, Inger Marie Grini, Per Fugelli, Stein Guldbrandsen. Illustrasjoner: Sven Tveit. Layout: Fryd Forlag AS. Trykk: Aktietrykkeriet AS. Redaksjonen avsluttet 3. september 2012.
393
Trykksak
3
4
folkehelsearbeidere
leder
Forebygging lønner seg Skal det være en dose aktivitet på resept? I Sirdal kommune tilbyr de nettopp dette, altså aktivitet på resept. Tilbudet går til dem som ønsker å endre leve vaner ved å trene, endre kostholdet eller kutte røyken. Kommunens kreative tilbud for å få innbyggerne opp av sofaen, vekk fra tobakken og over i salatbollen, er slett ikke enestående. En rekke kommuner har tatt på alvor den nye folkehelselovens budskap om forebygging for å motvirke livsstilsykdommer og tidlig død. I Ålesund lager de universelt utformede og attraktive turstier. I Modum bygger de sykkelstier og busslommer, slik at folk ikke trenger å bruke bilen til jobben. I en rekke kommuner satset de på frisklivs sentraler og helsehus, hvor kommunens innbyggere kan trene og få behandling. Helsegevinsten ved regelmessig fysisk aktivitet og sunt kosthold er godt dokumentert og viden kjent. For å bedre folkehelsa, er det avgjørende at folk rører mer på seg. Trening reduserer risikoen for å utvikle høyt blodtrykk, diabetes type 2, blodpropp, fedme og psykiske lidelser. Fysisk aktivitet er forebyggende, lindrende og behandlende. Føringene i den nye folkehelseloven føyer seg inn i befolkningens økende opptatthet av helse. Arbeids givere tilbyr helsestudiotrening, massasje og naprapat i arbeidstida. Folk oppsøker spa-hotell, workshops for livsglede og meditasjonskurs for å lade opp kroppen og få overskudd. Vår tids avlat er de månedlige avdragene til treningsstudioene. Den ene dietten avløser den andre, og omsetningen av omega 3, vitaminer og antioksidanter er svimlende. Men det er ikke alle som hiver seg på helsebølgen.
kirsti knudsen ansvarlig redaktør
Det er mange av oss som trenger et vennlig dytt for å komme i gang. Hvem som trenger det mest, er ikke tilfeldig. I likhet med mange andre deler av helse området er dette et klassespørsmål. De som har høyere utdanning og god lønn spiser sunnere, drikker mindre alkohol og mosjonerer mer. Det er også et økende problem at moderne teknologi passiviserer. Data fra Oppdal kommune viser at 30 prosent av de unge er fysisk inaktive. Antallet unge som blir henvist til fysioterapeut øker. Fastlegene ser en klar tendens og anslår at 40 prosent av konsul tasjonene har en livsstilsrelatert plage eller sykdom som handler om overvekt, inaktivitet eller røyking. De ser også at muskel- og skjelettlidelser er den hyppigste årsaken til sykefravær i Oppdal, og at disse har økt de siste årene. For å bedre folkehelsa, er det lønnsomt å forebygge i stedet for å reparere i etterkant. Her kommer mange av Fagforbundets yrkesgrupper inn, og ikke bare dem som tilhører helsesektoren. Vann- og avløpsarbeidere som sørger for rent drikkevann og velfungerende kloakk, renovasjonsarbeidere som tømmer søpla, landskaps arbeidere som planlegger og lager tur- og sykkelstier, feiere som minsker utslippet av sotpartikler, og brannog redningsmannskaper som skaper trygghet. Den nye folkehelseloven isolerer ikke helse til å dreie seg om å være syk eller ha en diagnose. Også kroppsvekt eller psyke kan gi helseproblemer. Også arbeidsløshet kan være begynnelsen på et helseproblem. Det samme kan fattigdom og mangel på utdanning være. Derfor er det viktig å se folkehelsa i et samfunnsmessig perspektiv, og ikke bare la det være enkeltindividets ansvar.
folkehelsearbeidere
Fysisk aktivitet er forebyggende, lindrende og behandlende.
5
Feier for folkehelsa
Seksjon feiing og tilsyn ved Bergen brannvesen har i en årrekke hatt en nøkkelrolle i arbeidet for å bedre bylufta. Etaten har administrert den populære vrakpantordningen for gamle ildsteder, og driver også et omfattende informasjonsarbeid. Tekst og foto: Jan Hanchen Michelsen
Pantesystemet, som strengt tatt ikke var en pant, men et solid økonomisk tilskudd til innkjøp av rent brennende ovner, ble innstilt i 2011. Forutsetningen for å få utbetalt 5000 kroner var at den gamle ikkerentbrennende ovnen ble levert til godkjent mottak. Bergen Brannvesen mener resultatet isolert sett har vært godt. – Totalt er rundt 7000 ovner byttet ut med til skudd; de aller fleste i sentrumsnære bydeler, der forurensningen er mest merkbar, sier overfeiermester Lars Hernebäck ved brannvesenets brannfore byggende avdeling. Sammen med feiermesterkollega Elisabeth
6
folkehelsearbeidere
Mikalsen har han samlet data fra de vel ti årene panteordningen virket, og tallene er store: Totalt har ordningen kostet Bergen 34,5 millioner kroner, og bonusen anslås til at 84 færre tonn svevestøv hvert år drysser ned over byen.
Miljøriktig alternativ Saneringen av gamle ovner har hatt flere positive sider. Ikke minst er det sikkerhetsmessig viktig at slitne og potensielt brannfarlige ovner blir kassert. Dessuten er eldre vedovner og koksovner lite effektive. En annen, gammelmodig ovnstype som brann vesenet gjerne vil ha fjernet, er oljeovnen.
Luftforurensning
– Det er et klart mål å bli kvitt flest mulig olje kaminer, understreker Elisabeth Mikalsen. Det fins miljøriktige alternativer til olje. De som ønsker en «kaminløsning» kan vurdere pelletsovner, men høy innkjøpspris, få pelletsforhandlere og relativt dyrt brensel sammenlignet med ved, har bremset interessen. – Uansett er det viktig at riktig brensel brukes. Følg derfor ovnsprodusentens bruksanvisning nøye, insisterer Lars Hernebäck.
Mangel på kunnskap Med en moderne peisovn burde det være lett å styre ilden ettersom feil fyring gir nedsotet glass, men ennå skorter det på kunnskapene. – Vi har sett nesten absurde fyringsvarianter, sier Elisabeth Mikalsen, og nevner en kar som dyppet veden i vann for at den skulle brenne lenger. Men hvordan få fyr på gjennomvåte kubber? Tennvæske var løsningen! – Dette er et ekstremt eksempel, men vi må få folk
GIFTLOKK OVER BERGEN: En vakker vinterdag blir skjemmet av en giftig, brun dis som dekker store deler av de sentrale bydelene. Foto: Prillen/wikimedia commons
til å kutte ut brenning av avfall, plast og annet skrot, og det skal heller ikke brukes mye papir. Papir brenning gir store aske- og støvutslipp, sier hun. – Vi anbefaler i grunnen bare opptenningsbriketter. Det beste er å tenne opp fra toppen av «bålet». Da slipper startflammen å varme opp all veden, og dermed forsvinner mye av røykutslippet og sotingen før varmen tar seg opp, supplerer Lars Hernebäck. Han legger også til at dette er detaljer, men at det får merkbar virkning for bylufta når tusenvis av ildsteder tennes på kalde vinterdager.
Folk stoler på feieren Den som vil bidra til bedre luft ved å fyre riktig må altså informeres, og feierne har intensivert opp lysningsarbeidet. Fyringstips og annen nyttig infor masjon dekorerer arbeidsbilene, etaten rykker inn avisannonser og sprer budskapet i form av infor masjonsmateriell. Bergen kommune har også innledet et samarbeid med Naturvernforbundet om å spre opplysning om < folkehelsearbeidere
7
Luftforurensning «riktig fyring». Og når feieren drar på husbesøk, er informasjon en viktig oppgave. – Vi bruker feierrundene til aktivt å informere om opptenningstips og andre gode rutiner for effektiv fyring, sier Hernebäck. – For feieren hører folk på? – Helt klart. Feieren er en fagperson som har mye kunnskap, en som folk har tiltro til. Når vi er hjemme hos folk, enten i form av tilsyn med fyringsanlegget eller for å feie, har vi en gylden anledning til å informere huseieren direkte.
Risikerer fyringsforbud Ved feiing og tilsyn oppdages det også avvik ved skorsteiner og ildsteder som kan få følger for brann sikkerheten. – Huseieren syns ofte at utgiftene til utbedring passer dårlig, men når feieren forklarer risikoen og konsekvensene det kan få, skjønner huseieren at påleggene er til alles beste, sier Hernebäck. Også mange som kjøper ovner i utlandet risikerer
TIL KAMP FOR BEDRE LUFT: Feierne har en sentral rolle i jobben med å bedre luftkvaliteten i Bergen. Panteordningen for vedover har opphørt, men overfeiermester Lars Hernebäck og feiermester Elisabeth Mikalsen sørger for å informere byens fyrbøtere om hvordan det er mulig å fyre uten å forpeste lufta.
fyringsforbud. Ovnene kan nok være ok, men uten godkjennelse etter norske regler er de ikke tillatt å bruke. Det hender også at ovner som selges av norske butikker mangler korrekt godkjenning. Derfor er det viktig å benytte en seriøs leverandør. – Dette en sur opplevelse for den som har kjøpt en ovn i god tro, men både miljø, brannsikkerhet og folkehelsehensyn tilsier at vi må være strenge, avslutter feiermester Elisabeth Mikalsen.
Ovnsselger: – Etterspørselen gikk opp med panteordningen Bergens ovnselgere merket tydelig at omsetningen økte i de periodene kommunen satte av millionbeløp for å subsidiere utskiftingen av gamle, forurensende ovner. – Ja, det var mange som ønsket å bruke dette generøse tilskuddet, sier Asgeir Vikhagen, daglig leder i faghandelen Varme As. – For oss var dette naturligvis god butikk, men i tillegg har både miljø og sikkerhet tjent på at gamle ovner har blitt byttet ut. En ny ovn utnytter faktisk brenselet dobbelt så godt som en gammel modell uten etterbrenning av røykgassene. GOD ORDNING FOR BRANSJEN: – Mange ville kjøpe nye, rentbrennende vedovner takket være «pantetilskuddet», sier Asgeir Vikhagen, daglig leder i Varme As.
8
folkehelsearbeidere
– Hvordan fungerte ordningen rent praktisk? – Svært godt. Ettersom det var et tak på antallet ovner som kunne byttes inn i hver periode, kunne kundene søke om tilskudd på forhånd og få et bevis på at de hadde panterett. Da var det bare å bestille ny ovn. Vi forhandlere tok oss av jobben med å informere brannvesenet om at det gamle ildstedet var kassert og et nytt montert, sier Vikhagen, som berømmer brannvesenet for svært smidig og effektiv håndtering av papirarbeidet.
Marte Meo-metoden
Byråden: – Pant er ikke den mest effektive pengebruken Byråd for miljø og byutvikling, Filip Rygg (KrF), må skuffe bergensere som har planer om å kjøpe ny vedovn: Det er ikke aktuelt å gjenåpne panteordningen. Selv om brannvesenet anslår at ord ningen sparer byen for vel 85 tonn sveve støv i året, er Rygg klar på at byrådet vil prioritere annerledes framover. – Panteordningen ble for dyr i forhold til resultatene. Millionene som ble brukt for å subsidiere vedovner til det relativt begrensede antallet bergensere som var så heldige å få 5000 kroner i tilskudd, kan brukes bedre.
Bybane og bompenger Ifølge Rygg velger byrådet å satse ut bygging av bybane og gang- og sykkelfelt, ved siden av at bompengesatsene fordobles ved nyttår. Han er sikker på at disse til takene vil vise seg mer effekt ive enn å
ikke mer pant: Panteordningen ble for dyr i forhold til resultatene, sier Filip Rygg, byråd for miljø og byutvikling.
videreføre panteordningen. I tillegg tror byråden at ny teknologi snart vil gjøre selv dagens rentbrennende vedovner gammel dagse. – Jeg er ingen fagmann, men utviklingen går videre. Det viktigste tiltaket mot forurensingen er å redusere utslippene fra trafikken, og det er her pengene som ble brukt på panteordningen vil ha størst effekt, sier byråd Filip Rygg.
Verktøykassa ikke tom Etat for helsetjenester i Bergen kommune har en verktøykasse med gode råd, tips og innspill til tiltak som kan bedre luft kvaliteten i Bergen, men er like fullt av hengig av at naturen samarbeider. – Skal vi unngå en ny vinter med tung forurensing, må sydvesten holde kulda unna slik at nye inversjonslokk ikke oppstår, fastslår Ingvar Tveit, som leder etaten.
På dager med dårlig luftkvalitet vil Bergen kommune innkalle en samarbeidsgruppe for å vurdere hvilke strakstiltak som kan iverk settes. Denne gruppa består av ulike kom munale etater, fylkeskommunen, politiet, vegvesenet og kollektivselskapet Skyss. Nå er det også utplassert forurensings målere i alle bydeler, ikke bare i de strøkene som har vært hardest rammet av inversjonslokket. Dette gir mye nyttig informasjon om utviklingen dag for dag. Måletallene kan byens borgere finne via kommunens nettsider, og her ligger det også helseråd og informasjon, både til dem som blir direkte berørt av forurensingen og til de mange som indirekte må tilpasse seg akutttiltak som datokjøring for biler og nye parkeringsrutiner. folkehelsearbeidere
9
Brukermedvirkning Luftforurensning
Bergens farlige giftlokk I lange perioder de siste årene har svevestøv, nitrogendioksid, svovel og hydrokarboner dannet et kvelende teppe over byen mellom de syv fjell. Det er nettopp de «syv fjellene» som er problemet. Kaldlufta slipper ikke ut, og forurensingen blir liggende som en helsefarlig dyne over sentrale bydeler. Slike inversjonslokk er verken noe nytt eller unikt for Bergen, men normalt feier bergensværet bort røyk og skitt. To av de tre siste vintrene var derimot svært kalde, med ukelange, vindstille perioder. Grensene for forurensing ble overskredet gjentatte ganger, og noen dager var Bergen Europas mest forurensede by. Så ille var lufta at velgerne i 2011 for første gang stemte inn Miljøpartiet De Grønne i tillegg til at Byluftlisten fikk inn én representant. Valget ga likevel ingen endringer i byrådsgrunnlaget, men også den sittende koalisjonen av Høyre, KrF og FrP har startet eller videreført tiltak mot forurensningen. En ny bybane er åpnet, og det har i mange år vært piggdekkavgift og panteordninger for piggdekk. Det er også gjort forsøk med å tillate kompiskjøring
10
folkehelsearbeidere
i kollektivfelt samt å forby deler av bilparken å kjøre på de verste dagene. Men ettersom hovedveiene i regionen møtes i et tungt trafikkert kryss midt i «bergensgryten» er og blir biltrafikken et stort problem. Bilen er likevel ikke den eneste synderen. Skips trafikk og oljefyring bidrar med sitt, og ikke minst er store deler av Bergen sentrum svært tettbygd, med mye gammel boligmasse. I tusener av småhus og leiligheter er vedovnen den viktigste varmek ilden når kulda kommer krypende. Det merkes på bylufta. Den forurensede vinterlufta i Bergen består av mange komponenter som alle kan utløse store plager. Etat for helsetjenester har derfor frarådet allergikere, astmatikere og folk med kroniske hjerte/kar- og lunge sykdommer å oppholde seg utendørs i visse deler av byen i perioder med høy forurensing. Slike høye forurensingsnivåer vil også gi friske mennesker ubehagelige irritasjoner av slimhinner og luftveier, men disse plagene er ikke vurdert som direkte helsefarlige.
Folkehelseprofiler
Fysisk aktivitet: På Tårnåsen aktivitetssenter tilbyr Oppegård kommune trening for alle for en billig penge.
Folkehelseprofiler viser hvor skoen trykker Nå kan alle norske kommuner få stilt diagnose for folkehelsa på internett. Er veiene sikre nok, trives skoleelevene og er vannkvaliteten god nok? Tekst: Ingvill Bryn Rambøl Foto: Inger Marie Grini
– Pust dypt inn og rull roooolig opp igjen. Bruk den tida dere trenger, sier yoga-instruktør Berit Ulvesli Nord. I treningssalen på Tårnåsen aktivitetssenter er det lav terskel og høyt under taket. For 300 kroner i halvåret kan alle som bor i Oppegård kommune komme hit og få variert trening midt på dagen. Slikt blir det folkehelse av. Hvis vi studerer folkhelseprofilene som ble lansert i våres, ser vi at Oppegård er en ganske frisk kommune. Utdanningsn ivået er høyt, og tallet på uføretrygdede og arbeidsledige er lavere enn landsgjennomsnittet.
De elektroniske folkehelseprofilene bygger på statistikk fra nasjonale registre som Folkehelsa har samlet inn og tolket. Her finnes opplysninger om levekår, trivsel og forekomst av sykdommer. Meningen er at profilene skal være et verktøy for kommunene i arbeidet med å utarbeide oversikter over helsetilstanden i kommunen, slik de er pålagt i den nye folkehelseloven (se egen ramme).
Skal brukes av alle – Vi har lagt vekt på å gjøre profilene forståelige, nyttige og faglig fundert, sier avdelingsdirektør < folkehelsearbeidere
11
Folkehelseprofiler Folkehelseloven .. er en del av samhandlings reformen. Hensikten er styrke folkehelsa og jevne ut sosiale helseforskjeller. – Nå skal vi tenke helse i alt vi gjør, og forebygge framfor å reparere, sa helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen da loven trådte i kraft 1. januar i år. Loven pålegger kom munene å lage en oversikt over helsetilstanden i befolkningen. Den skal lages hvert fjerde år, og ligge til grunn for kom munens planstrategi. Slik tvinges kommunene til å ta hensyn til helse i alle beslutningsprosesser.
an. Oppegårds folkehelsebarometer har nesten bare Else-Karin Grøholt hos Folkehelsa. – De skal kunne grønne prikker. benyttes av personer som jobber med alle deler av – For vår del lyser det ingen røde lamper, sier kommunens planarbeid – ikke bare av folk med Heidi Tomten. – Derfor har det vært viktig for oss helsefaglig bakgrunn. Vi har fått gode tilbake å gå litt dypere inn i tallene og sammenlikne oss med meldinger fra kommuneansatte som bruker andre kommuner som har samme utgangspunkt profilene, men mange savner statstikk om levevaner, som Oppegård. På lengre sikt håper vi at tallene fra kosthold, fysisk aktivitet og overvekt. Dette er tall Folkehelseinstituttet kan gi oss et mer nyansert bilde vi gjerne skulle hatt, men det finnes per i dag ikke av folkehelsa i kommunen, for eksempel ved gode nok data på dette på kommuninivå. Men vi å presentere dataene etter utdanningsnivå. jobber med å skaffe det for framtidas profiler, sier Grøholt. Ser utfordringene Hvem som helst kan gå inn på Folkehelsas hjemmesider og hente ut folkehelseprofilen for sin Denne høsten har hun og kollegaene hennes for Folkehelsebarometer for din kommune I oversikten nedenfor noen Nederst nøkkeltall i kommune og fylke med landstall. Kommuner fylker kan ha enen aldersog kjønnssammensetting som avviker fra kommune ellersammenlignes sitt fylke. i profilen finner første og gang laget statusrapport for helsetilstanden landsgjennomsnittet, og dette tas det hensyn til i tallkolonnene til venstre og i figuren. I kolonnene til høyre finner du nøkkeltallets omfang uten alders- og kjønnskorrigering. man noe som kalles «Folkehelsebarometeret». Det i kommunen. Den skal legges til grunn for alt Figuren fremstiller forholdstallene på en skala som øker fra 50 til 200 eller synker fra 200 til 50, avhengig av indikator. Forholdstall som er lavere enn 50 eller høyere enn 200 vises som en halvsirkel i figurens ytterkant. Forskjellen mellom kommunen testet for statistisk signifikans, se www.fhi.no/kommunehelsa viser hvordan kommunen eller fylket ligger anog ilandet erplanarbeid i kommunen i neste periode, slik den nye forhold til resten av landet på 34 ulike parametre. folkehelseloven krever. Hensikten er at hensynet til De handler om levekår, trivsel på skolen, miljø og folkehelsa skal ligge til grunn for alt kommunen gjør. forekomst av ulike sykdommer. Viser barometeret I arbeidet med rapporten har kommunen brukt grønt, ligger kommunen bedre an enn lands både Folkehelsebarometeret og statistikk fra ”Grønn” verdi for et helsemål kan likevel innebære en viktig folkehelseutfordring for kommunen, da landsnivået ikke nødvendigvis representerer et ønsket nivå. For å få en gjennomsnittet. Viser det rødt, ligger den dårligere Kommune mer helhetlig oversikt over utviklingen i kommunen kan du lage diagrammer i Kommunehelsa statistikkbank.helsa. Les mer på www.fhi.no/kommunehelsa og se Kommunehelsa statistikkbank http://khs.fhi.no.
Folkehelseprofilene: khp.fhi.no
Forholdstall (Norge = 100) Tema
Indikator
12
Levevaner Helse og sykdom
FOLKEHELSEBAROMETERET i oppegård: Den loddrette røde streken angir landsgjennomsnittet. De vannrette grå stripene viser spennvidden for kommunene i fylket, og det lille grå symbolet er gjennomsnittsverdien for fylket som helhet. Et rødt symbol betyr at kommunen ligger dårligere an enn landet for øvrig, grønt betyr at kommunen ligger bedre an. Gult betyr at man ikke kan si om kommunen ligger dårligere eller bedre an enn forventet.
Skole
Miljø
Levekår
Om befolkningen
1 Fødte
Kommune
Folkehelsebarometer for kommunen
Fylke
Observerte verdier (ikke standardisert) Kommune
Fylke
Norge
80
95
10
12
13
-
-
0,76
1,7
1,3
3 Befolkning i yrkesaktiv alder
98
99
66
66
67
4 Befolkning over 80 år
87
83
3,9
3,7
4,5
2 Befolkningsvekst
5 Befolkning over 80 år, framskrevet
105
90
4,3
3,7
4,1
6 Forventet levealder, menn
103
101
79
78
77
7 Forventet levealder, kvinner
101
101
83
82
82
8 Grunnskole som høyeste utdanning
75
97
11
14
15
9 Lavinntekt
55
75
5,2
7,1
9,5
10 Inntektsulikhet, Gini
99
104
0,23
0,24
0,23
11 Arbeidsledige
69
83
2
2,4
2,9
12 Uføretrygdede
66
69
1,7
1,7
2,3
13 Barn av enslige forsørgere
84
90
13
14
16
116
109
100
94
86
94
95
12
12
13
16 Trives på skolen, 10. kl.
106
103
88
86
83
17 Mobbes på skolen, 10. kl.
102
95
9,2
8,5
8,9
18 Laveste mestringsnivå i lesing
66
80
17
21
27
19 Frafall i videregående skole
92
92
24
24
26
20 Røyking, kvinner
-
-
-
-
20
21 Overvekt
-
-
-
-
-
22 Sosial ulikhet i dødelighet
-
-
-
-
-
23 Behandlet i sykehus
86
89
139
143
163
24 Psykisk lidelse, behandlet i sykehus
74
79
20
22
28
25 Psykisk lidelse, legemiddelbrukere
90
95
120
124
131
26 Hjerte-karsykdom, behandlet i sykehus
99
95
18
16
18
27 Hjerte-karsykdom, dødelighet
76
84
52
55
69
28 KOLS, behandlet i sykehus
97
94
3
2,9
3,2
29 KOLS og astma, legemiddelbrukere
92
103
87
97
95
30 Kreft, dødelighet
80
93
91
101
113
31 Type 2-diabetes, legemiddelbrukere
85
92
27
28
31
32 Hoftebrudd, behandlet i sykehus
98
103
1,9
1,9
2,2
14 Forskriftsmessig drikkevann mhp E.coli 15 Personskader, behandlet i sykehus
33 Lav fødselsvekt
102
98
5,2
5
5,1
34 Høy fødselsvekt
110
105
4,2
4,1
3,8
Forklaring (tall viser til linjenummer i tabellen ovenfor): Forkortelser: IAS=Indirekte aldersstandardisering, IKS=Indirekte kjønnsstandardisering 1. Per 1000, 2010. 2. %, 2010. 3. %, 16-66 år, 2011. 4. %, 2011. 5. % i 2020. 6/7. Beregnet basert på aldersspesifikk dødelighet, 15 års gjennomsnitt, 2009.8. %, 30-39 år, folkehelsearbeidere IAS, IKS, 2010. 9. % personer som bor i husholdninger med inntekt lavere enn 60 % av medianinntekt (EU), 2009. 10. Mål på inntektsforskjeller. Skala 0-1 der høyere verdi
indikerer større ulikhet, 2009. 11. % av personer i arbeidsstyrken, 2010. 12. %, 18-44 år, IAS, IKS, 2010. 13. % av alle barn det betales barnetrygd for, 2010. 14. Andel personer tilknyttet vannverk med forskriftsmessig tilfredsstillende analyseresultater m.h.p. E.coli i prosent av befolkning tilknyttet rapportpliktig vannkilde, 2009. 15. Per 1000, 3-årig gjennomsnitt, IAS, IKS, 2010. 16. %, 5-årig gjennomsnitt, IKS, 2011. 17. %, 5-årig gjennomsnitt, IKS, 2011. 18. % av 5. klassinger, 2-årig gjennomsnitt, IKS, 2010. 19. %, 2-årig gjennomsnitt, 2010. 20. % av kvinner på første svangerskapskontroll, 10-årig gjennomsnitt, IAS, 2010. 21. Data mangler. 22. Data mangler. 23. Per 1000, ekskl.
Folkehelseprofiler konkurranse: Ved hjelp av folkehelsebarometeret kan vi kanskje å få til et slags regionsmesterskap i folkehelse, ifølge folkehelsekoordinator Heidi Tomten i Oppegård kommune.
– Når vi sammenlikner oss med Bærum, Asker og de andre Follo-kommunene ser vi lettere hvilke utfordringer Oppegård har når det gjelder folke helse, sier Tomten. – For eksempel har frafallet fra videregående skole økt i Oppegård de siste årene, mens det har falt i Bærum. Det å få ungdommen gjennom videregående skole er et viktig folke helsetiltak, fordi vi vet at veldig mange av dem som ikke fullfører, ender opp på uføretrygd, sier Tomten. – Når vi ser at Bærum har en positiv utvikling på frafall i videregående skole, er det jo aktuelt for oss å gå til dem og spørre hva de har gjort, sier Tomten. Slik blir Folkehelsebarometeret et verktøy ikke bare for dem som jobber med planarbeid i kommunen, men også noe politikerne kan styre etter.
I alle virksomheter Heidi Tomten har «helse» i stillingstittelen sin, men er ikke ansatt i helsesektoren i kommunen. Stillingen hennes hører til Seksjons for samfunnsutvikling. Hun tror det er viktig at ansatte som jobber med folkehelse sitter nær der de store beslutningene tas. – Folkehelse er ikke noe som blir til bare i helsesektoren. Den må det legges til rette for i alle virksomheter i kommunen. Skal det bygges en ny skole, må det legges til rette for at barna kan gå og sykle til skolen. Planlegges det et kjøpesenter, må vi passe på at det ikke ligger så langt unna der folk bor at de bli avhengig av bil for å komme dit. Folkehelsetanken må gjennomsyre alt vi gjør, ellers klarer vi ikke å snu utviklingen, sier Tomten.
Med folkehelseprofilen i handa kan det bli lettere for Tomten og kollegaene hennes å gå til politikerne og be om tiltak for å bedre folkehelsa, håper hun. – Politikere liker jo å kunne se resultater av arbeidet de gjør. Ved hjelp av folkehelsebarometeret kan vi kanskje å få til et slags regionsmesterskap i folkehelse. Det ville jo være bra!
FAKTA OM FOLKEHELSEPROFILENE Hva er en folkehelseprofil? En samling statistikk og nøkkeltall knyttet til befolkningens helse og faktorer som kan påvirke helsa postitivt eller negativt. Statistikken er bearbeidet av Folkehelseinstituttet, og finnes i profiler for både fylker og kommuner. Tallene er også lagt ut i en statistikkbank på nettet der det finnes flere indikatorer og mer detaljert statistikk. Profilene fornyes hvert år. Det jobbes også for å få til egne profiler for bydeler, i første omgang for bydelene i Oslo. Profilene kan lastes ned på khp.fhi.no, og Kommunehelsa statistikkbank finnes på khs.fhi.no.
over helsetilstanden i befolkningen og de positive og negative faktorer som kan virke inn på denne. Folke helseprofilen er et bidrag til denne oversikten, som skal legges til grunn for alt planarbeid.
Hvorfor er folkehelseprofilene laget? I den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar i år er kommunene pålagt å ha nødvendig oversikt
Hvorfor er det ikke mer statistikk om kosthold og livsstil? For overvekt, kosthold, og fysisk aktivitet mangler
Hvordan er profilene laget? Datagrunnlaget i folkehelseprofilene er sentrale registre, blant annet registre i Statistisk sentral byrå, Dødsårsaksregisteret, Nav, Utdannings direktoratet, Vannverksregisteret, Norsk pasient register, Medisinsk fødselsregister og Resept registeret. Tallene er tolket og vektet mht. befolkningssammensetningen i kommunen.
det statistikk på kommunenivå. Folkehelse instituttet jobber med å finne datakilder slik at statistikk på slike områder kan inkluderes i fram tidige helseprofiler. Dette er også områder det kan finnes kunnskap om lokalt. Kommunene oppfordres til å benytte statistikk fra helse- og omsorgstjenestene, og gjøre vurderinger i lys av kunnskap og erfaringer om lokale forhold. Fylkestall finnes i Norgeshelsa statistikkbank. Hvem bruker folkehelseprofilene? Alle som jobber med planarbeid i kommunene kan ha nytte av profilene. Ifølge Folkehelseinstituttet blir de brukt av folkehelsekoordinatorer, kommuneleger og planarbeidere, men også av medier, studenter og frivillige organisasjoner. (Kilde: Else-Karin Grøholt, Nasjonalt folkehelseinstitutt/fhi.no)
folkehelsearbeidere
13
Folkehelse – folkets helse?
Per fugelli, professor i sosialmedisin
En av de største helsestudiokjedene i Norge heter Sats. Her pumper individet jern, og enkeltmennesket løper på tredemølle. Det er vel og bra. Tekst: PER FUGELLI
Nå tar også Norge sats gjennom ny lov om folkehelse og samhandlingsreformen – men her er helsesatsingen klokere. Folk skal saktens stimuleres til å trene, men vi vet at helse kommer av gammelnorsk heill som betyr helhet. Derfor omfatter arbeidet for folkehelsa politiske prioriteringer, helsetenkning i plan og forvaltning, engasjement av frivillig sektor, synliggjøring av helsebetydning i yrker som ikke ser på seg selv som helsearbeidere, og ikke minst: Levende helsedebatt blant folk flest. Helse oppstår der hvor menneskene bor, arbeider, elsker og leker, fastslår Verdens helseorganisasjon i en spretten definisjon. Det er ikke mange som bor, arbeider, elsker og leker i apotekene eller sykehusene. Derfor oppstår ikke helse der. I det medisinske hus reparerer vi sykdommer. Vi skaper ikke helse. Wildafsky, en amerikansk samfunns medisiner, oppfant den berømte 90–10-regelen. Han påstår at 90 prosent av kreftene som påvirker folkehelsa i et land, befinner seg utenfor legekontorene og operasjonsstuene. Medisiner, vaksiner, gips og sårstell har bare 10 prosent innflytelse på folks helse. 90 prosent av helsa vår blir til ute i jungelen, ute i livet sjøl, i nabolagene, på arbeidsplassene, i sam funnet. La oss se på noen av disse helsekreftene som ikke kan skrives ut på medisinsk resept: – Utdanning former helsa til folk mer enn omega 3, antioksidanter og tredemøller. En politikk som sikrer tilgang på utdanning i pakt med anleggene dine, fremmer både individets og samfunnets helse. Skolen er kanskje vårt viktigste Helsehus. – Likestilling: Å skape og fordele verdighet og frihet klokt mellom kvinner og menn er politisk medisin av første klasse.
14
folkehelsearbeidere
– Trygghet ved sykdom, uførhet og for etterlatte ved død, bygger helse. Vi kaller det Folketrygden. – Trygghet, ikke bare ved sykdom, men også i livet til hverdags, er et nødvendig sosialt vitamin. Derfor er trygghetsarbeiderne i brann, redning og politi leverandører av helse. – «Mellom jamningar helst er eg nøgd,» sier nord mannen i sangen Mellom bakkar og berg utmed havet. Folkehelsa er god i land med små forskjeller mellom folk. I samfunn med mange rike og mange fattige oppstår mer aggresjon, vold, selvforakt og nådeløshet. – Arbeid er en av helsas kilder. Sikker jobb med mening og medinnflytelse styrker helsa. Sterke fagforeninger styrker folkehelsa. – Kultur og kunst gir livet spenning, gåte, nytelse og helse. Derfor er kulturarbeiderne også helsearbeidere. – Oppvekstkår former plastiske kropper og føl somme sinn. Barnehager og skoler som skaper trygghet i flokk, og gir tro på egne krefter og håp, bygger helsas grunnmur. – Familier som får til det gylne triangel – kjærlig het, frihet og tilhørighet – skaper mennesker som får leve lenge og godt i landet. – Et raust samfunn som ser og godtar deg som DU er og som er glad i mangfold, fremmer helse både i mennesket og i fellesskapet. Rasisme og intoleranse ødelegger helsa både til sender og mottaker. Å bli kastet mistanke, skam og mindreverd på fordi du har en annen gud eller en annen hudfarge enn flertallet, bryter ned helsa til folk. Å få melding om at din kjærlighet er syndig og skeiv, stjeler sjøltro og helse fra homofile og lesbiske. Nå må vi ikke glemme at mennesket også er biologi. Molekyler kan skade eller fremme helsa
kommentar
vår. Kosthold, rent vann, orden på søppel og kloakk, ren luft og godt inneklima påvirker helsa til store og små. Derfor er teknisk etat også en helseetat. De som holder det rent for oss, jager bakteriene ned i bøtta og suger støvet bort fra lungene våre, er like viktige for helsa vår som kirurgene på Rikshospitalet. Når forskere spør folk hva de ønsker seg mest i verden svarer de: God helse. Det enkelte mennesket kan prøve å oppfylle dette ønsket ved sunn livsstil, likevekt mellom arbeid og hvile og gode forhold innrammet av kjærlighet, familie og venner. Men fellesskapet, lokal miljøet, arbeidsplassen og kommunen kan også gjøre mye for å fremme folks helse. Derfor er det lovende at Norge nå vil satse sterkt på folkehelse. Jeg tror vi gjør klokt i å følge disse veiene mot bedre folkehelse: Det er Den gylne middelvei som fører til helse. Vi må ikke la helseidealet bli så blankt at de fleste får flekker. Vi må ikke gjøre livsstilskravene så høye at mange kommer til kort. Vi bør holde oss med et raust helsebegrep som også rommer feil, sykdom og fare. Det helsefremmende og forebyggende arbeidet i Norge i dag er ensidig rettet inn mot individet. De politiske rammevilkårene for helse og sykdom har fått liten oppmerksomhet. Forbedring og utjevning av levekår er avgjørende for folks helse. Derfor kan ikke helse reduseres til et spørsmål om enkeltindividets
valg av riktig livsstil. På godt og vondt er helse så vel som livsstil i betydelig grad en følge av de rammevilkår den enkelte lever under. Ikke bare livsstil, men også samfunnsstil, påvirker helsa. Utsatte grupper må derfor få særlig investering i helse. Risiko, sykdom og tidlig død ruller som ekko gjennom de fleste forebyggingsprosjekter. Livets lyse sider blir omskapt til varseltrekanter. Framover bør vi legge mer vekt på å markedsføre gladhelse. Helse er også glede, overskudd, fred og ro. Helse er trygghet og skjønnhet i natur- og kulturlandskap. Til gladhelse hører også bemyndigelse. Vi må gi utviklingsrom til de helsemuligheter og helsekrefter som bor i menneskene. Også de som lever «feil», skal gis verdighet og mot til forsoning eller forandring, på sine egne vilkår, ikke målt mot gullstandarden fra Helsedirektoratet. Et godt helsemotto kan vi låne av den italienske forfatteren Camille Paglia: «Vi må godta vår smerte, forandre på det vi kan og le av resten.» Siv Jensen har rett (ikke si det til noen) når hun formulerer Fremskrittspartiets slagord: Vi er ikke like, vi er unike. Menneskene er ulike, og livs situasjonene er ulike, derfor må helsene våre få være ulike. Vi må ikke holde oss med én standard helsemodell, men erkjenne at i skrivende stund er det 5 045 611 helser i Norges land. folkehelsearbeidere
15
Sykkelveier og kollektivtrafikk
Legger til rette for myke trafikanter En storstilt satsing på gang- og sykkelveier er en viktig del av folkehelsearbeidet i Modum kommune. Tekst: SISSEL FANTOFT Foto: EIVOR ERIKSEN
Forebyggende folkehelsearbeid er et hovedsatsings område i Modums kommuneplan, og fundamentet i kommunens planarbeid med trafikksikkerhet har alltid vært en fysisk tilrettelegging for myke trafikanter. Med en slik strategi vil kommunen oppnå: • Færre bilulykker • Mindre biltrafikk og større uavhengighet av biltrafikk • Bedre folkehelse og aktivitetstilbud • Universell tilgjengelighet
Tenker helse i trafikken SATSER STORT: Myke trafikkanter skal kunne bevege seg trygt i Modum kommune.
16
– For første gang har vi laget en trafikksikkerhetsplan som følger samme tidsplan som kommuneplanen. Begge er utarbeidet for
tidsrommet 2012–2020. Det gjør at vi kan se tingene i sammenheng, noe som også er et ønske fra myndighetene, sier nestleder og avdelingsleder i teknisk etat i Modum kommune, Øystein Lid Larsen, som har utarbeidet trafikksikkerhetsplanen som arealplanlegger. – Oppdraget gikk ut på å lage en trafikk sikkerhetsplan for kommunen, noe Statens vegvesen lenge har satt som en forutsetning for statlige tilskudd for kommunale trafikksikkerhetstiltak. Derfor laget vi en trafikksikkerhetsplan med fokus på helse perspektivet, sier Lid Larsen.
Knytter tettsteder sammen Trafikksikkerhetsplanen går i hovedsak ut på å knytte tettstedene i kommunene sammen i et sammenhengende gang- og sykkelveinett. – Det er tre tettsteder i kommunen med mellom 2000 og 4000 innbyggere: Åmot, Geithus og Vikersund, med en av stand på om lag fem kilometer mellom seg. Dessuten har vi tre tettsteder med om lag 500 innbyggere som ligger omtrent fem kilometer utenfor disse igjen. Fem av tett stedene har skoler, og det vi har gjort er å satse på en sammenknytting av de største tettstedene i kommunen for gående og syklende, sier Lid Larsen.
Kommunen har fulgt Statens vegvesens og Syklistenes landsforenings systemkategori av hoved ruter og lokalruter for sykkeltransport, i Modum kalt transportruter og turruter. – Transportrutene er raskeste vei mellom a og b, og passer for folk som skal til og fra jobb for eksempel. Det skal være en konkurransedyktig transportrute for gående og syklende i forhold til andre transport former. Turrutene er mer fritidsrettet og for dem som har bedre tid, men er også beregnet for skole elever. Kommunen er delt av Drammensvassdraget, og flere av turrutene ligger på den minst befolkede delen av vassdraget, sier Lid Larsen. Målet er å få flest mulig ut på sykkel både i jobb-, skole- og fritidssammenheng.
Sykkelvei for alle – Politisk har det tidligere vært en tendens til å nøye seg med målet om at vi må skaffe barna våre sykkelvei til skolen. I hvert fall i noen sammenhenger har det vært en tendens til å begrense trafikk
sikkerheten til dette. Nå har vi tatt det ett skritt videre, for det er jo ikke bare barna som skal gå eller sykle, sier Lid Larsen. «Modum på langs» er en tursti som går langs Tyrifjorden og Bergsjø, hvor også jernbanen går. – Dermed må turfolket krysse jernbanesporene flere steder. Der har vi nå laget nye underganger i samarbeid med Jernbaneverket, og flere er under planlegging, forteller Lid Larsen.
SYKKELVEIBRUKERE: Even F. Martinsen (15), Tom-Andre Thorvaldsen (14) og Eva Christine Hansen (13) er noen av ungdommene i Modum kommune som er ivrige syklister.
Trygt for de myke Folkehelsearbeid i offentlig plansammenheng er samfunnets samlede innsats for å styrke faktorer som fremmer helsa, redusere faktorer som medfører helserisiko, og beskytte mot ytre helsetrusler. Trafikksikkerhetsplanen i Modum har følgende visjon: «Det skal være trygt og attraktivt å gå og sykle i Modum for folk flest», og den visjonen skal realiseres gjennom disse målene: • Det skal være trygt å være myk trafikant i Modum. Risikoen for å bli drept eller varig skadd i veitrafikkulykker skal ikke være høyere for en myk trafikant enn for en bilist. folkehelsearbeidere
< 17
• Antall syklende og gående i Modum skal være høyere enn landsgjennomsnittet. • Myke trafikanter skal være en synlig og selvfølgelig del av trafikkbildet i Modum. Målbare aksjoner søkes iverksatt med tanke på dette og planens øvrige mål.
Bygger bussholdeplasser – Modum er jo kjent som en sanatoriekommune og en idretts kommune, så vi ligger ikke så dårlig an når det gjelder satsing på folkehelse. Men på flere parametere scorer vi under landsgjennomsnittet, så nå satser vi på et lavterskeltilbud for å få flere folk ut for å gå og sykle. Vi tilpasser også bussholdeplassene i det nye gang- og sykkelveinettet i tråd med den vedtatte satsingen på lavterskeltilbud, sier Lid Larsen. I tillegg til å bedre folkehelsa i kommunen, har tiltakene også flere positive bieffekter: – Jo flere som sykler, desto færre er det som kjører bil, noe som igjen øker trafikksikkerheten. Og færre biler betyr reduserte utslipp. Beregninger på dette kommer vi tilbake med i kommunens klimaplan, sier Lid Larsen.
TRAFIKKSIKKERHET: Øystein Lid Larsen er nestleder og avdelingsleder i teknisk etat i Modum kommune, og har utarbeidet den nye trafikksikkerhetsplanen som arealplanlegger.
18
miljøarbeid
Informerer om tilbudet Modum kommune ser for seg at trafikksikker hetsplanen blir delt i to faser, hvor den første består av å bygge ut det nye gang- og sykkelveinettet, mens det den andre perioden satses på informasjonsarbeid og aksjoner. – Det hjelper jo ikke å bygge sykkelveier hvis de ikke blir brukt. Forrige trafikksikkerhetsplan var knyttet fast opp mot kommunebudsjettet, men det har vi ikke fått til denne gangen. Vi får en del penger, men denne planen er avhengig av kommunebudsjettet fra år til år, sier Øystein Lid Larsen.
Sykkelveier og kollektivtrafikk
– Flere vil sykle Innbyggerne i Modum kommune hilser det utvidede gang- og sykkel veinettet velkommen, og tror det vil føre til at flere tar fram sykkelen. Målet er at det nye gang- og sykkelveinettet som knytter alle tettstedene i kommunen sammen skal stå klart i 2020. Renholder og medlem av Fagforbundet, RagneLivi K. Olsen, sykler til og fra jobb hver eneste dag i sommerhalvåret. – Det er underkant av to kilometer hver vei. Om vinteren går jeg. Det er veldig bra at vi nå får et sammenhengende gang- og sykkelveinett her, for trafikken har bare økt. Men jeg har inntrykk av at det er stadig flere som sykler, både til jobb og på tur med barna. Og det er helt opplagt at sykling gir en helsegevinst – det merker jeg i hvert fall selv. Den første sykkelturen om våren er litt tung, men etter ei ukes tid er formen på plass igjen, sier hun.
Sykler året rundt Vidar Drolsum er ansatt i Modum kommune og jobber i tillegg deltid som brannmann. Han sykler året rundt. – Jeg fikk en kneskade i 1997 og var på utredning på Ullevål sykehus. Jeg hadde blant annet en
del fysioterapibehandlinger, og til slutt konkluderte fysioterapeuten med at jeg måtte begynne å sykle for å bli bra igjen, forteller han. I begynnelsen syklet han bare om sommeren, men etter hvert skaffet han seg også en sykkel med piggdekk til vinterbruk. – Tre uker i måneden sykler jeg 24 kilometer hver eneste dag, året rundt. Kneskaden er så å si borte, og jeg er overbevist om at det er takket være syklingen. Så det høres helt topp ut at vi når får et sammenhengende gang- og sykkelveinett her. Jeg har syklet langs riksvei 35 noen ganger, og da føler jeg meg direkte utrygg. Det går så fort med både lastebiler og mindre bilder at du føler at du enten blir sugd inn i trafikken eller blåst av veien, sier Drolsum, som er overbevist om at et forbedret sykkelveinett vil føre til at flere begynner å sykle. – Jeg er sikker på at både store og små kommer til å sykle mer. Jeg har selv to barn som nå er 16 og 20, og har sett at jo oftere vi voksne gjør noe, jo lettere er det at barna følger etter, sier han.
folkehelsearbeid
SYKLISTENE: Vidar Drolsum sykler året rundt, mens renholder Ragne-Livi K. Olsen (t.v.) og hjelpepleier Elin Torgersen sykler til og fra jobb i sommerhalvåret.
19
Helse i alt vi gjør
Stein guldbrandsen, leder av Seksjon samferdsel og teknisk i Fagforbundet
Det er en kjensgjerning at kortsiktige mål ofte vinner over langsiktige, men når det gjelder helse har vi alt å vinne på å tenke mer på forebyggende tiltak. Den nye folkehelseloven som trådte i kraft 1. januar 2012 skal bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og motvirker sosiale helseforskjeller. Kommunene skal ta i bruk alle sektorer i dette arbeidet – ikke bare helsesektoren. Det grunnleggende prinsippet er at det skal være «helse i alt vi gjør». Hva vil den nye folkehelseloven innebære for ansatte i de tekniske tjenesteområdene i kommunal sektor? Det umiddelbare svaret er at de aller fleste som ikke arbeider i helsesektoren vil møte en arbeidshverdag som er ganske lik den de hadde før vi gikk inn i et nytt år. Allerede i dag har flere av de tekniske tjeneste områdene funksjoner som bidrar til god folkehelse. Det vil i større grad dreie seg om en bevisstgjøring om hvilken rolle de tekniske tjenesteområdene har i kommunenes folkehelsearbeid. Det største forebyggingspotensialet i teknisk sektor ligger i et godt inneklima i boliger, barnehager, skoler og andre kommunale formålsbygg. Dårlig inneklima medfører blant annet luftveislidelser, som er den hyppigste årsaken til korttidsfravær og den nest viktigste årsaken til sykefravær generelt. Om regnet til økonomiske størrelser er de negative konse kvensene av dårlig inneklima betydelig større enn kostnadene ved å forebygge problemene. To yrkesgrupper vi kanskje ikke umiddelbart tenker på når vi hører om folkehelsearbeid, er vaktmestere og renholdere. Likevel har begge yrkesgruppene viktige funksjoner knyttet til dette arbeidet gjennom at de utfører tjenester som bidrar til å forebygge sykdom, både hver for seg og i samspill. Blant annet bidrar godt drevne ventilasjonsanlegg og renhold av høy kvalitet til god luftkvalitet som forebygger utvikling og forverring
20
folkehelsearbeidere
av kroniske luftveissykdommer. For å forebygge dårlig inneklima, kreves det samarbeid på alle nivåer mellom yrkesgrupper som ingeniører, vaktmestere og renholdere. Yrkesgrupper som arkitekter og samfunns planleggere bidrar også til bedre folkehelse, blant annet gjennom å legge til rette for fysisk aktivitet. Fysisk inaktivitet er en økende utfordring i alle aldersgrupper. For å øke den fysiske aktiviteten, jobbes det blant annet med tiltak som tilretteling av turstier og friluftsarealer, fjerning av hindre i strandsonen, universell utforming, planlegging av sykkelveier og tilrettelegging for sykkelparkering. Vann- og avløpssektoren sikrer ikke bare drikke vannskildene og håndterer avløpsvannet ved rense anleggene, de sikrer også at avløpsvannet ikke forurenser drikkevannet underveis til springen. Yrkesgruppene ovenfor er trukket fram for å illustrere hva den nye folkehelseloven vil innebære for ansatte i kommunene som ikke arbeider i helse sektoren. Vi mener det er viktig å vise hva som allerede er gjort, og hva som gjøres for å øke kvaliteten på tjenestene som utføres. Det er vanskelig å si nøyaktig hvilken effekt den nye folkehelseloven vil få, men det er i alle fall sikkert at et godt resultat avhenger av at helsesektoren og de tekniske tjenesteområdene i kommunene drar i samme retning. Dette taler for at kommunene bør ha interesse av å ikke konkurranseutsette de tekniske tjenestene. Ved konkurranseutsetting vil de tekniske tjenestene frikobles, og kommunene mister kon trollen med at folkehelseloven etterleves. Private aktører vil ikke ha noen økonomiske fordeler av å etterleve loven, og de er heller ikke forpliktet til å gjøre det. Helsesektoren og de tekniske tjenestene i kommunene bør derfor spille på lag gjennom en felles dugnad for bedre folkehelse.
Faglig innspill
folkehelsearbeidere
21
Vernepleie i eldreomsorgen
Hele folket på tur Ålesund kommune tilrettelegger for turgåing. Kommunen har laget helseløyper der alle uansett alder, helsetilstand og kjønn kan komme seg ut i aktivitet – i frisk luft. Tekst og foto: Runar Andersen
Det sies at ålesundere er blant dem som lever lengst i landet vårt. Ifølge en nylig utkommet undersøkelse fra Nova, har byens befolkning høyere gjennom snittsa lder enn folk i andre norske byer. Turstier og tilrettelagte friluftsområder i kom munen er blitt en stor suksess. Og lokalpolitikerne har vedtatt over 20 nye planer som berører folkehelsa.
Minsker dørstokkmila – Ulike rapporter viser tydelig at fysisk aktivitet er en av de viktigste faktorene for god helse, påpeker Kathrin Kobbevik, folkehelsekoordinator og råd giver i Ålesund kommune. Hun legger vekt på at folk må kunne komme i bevegelse på en lett gjennom førbar måte. – Dørstokkmila er ofte den største kneika for å komme i aktivitet. Ved å tilrettelegge mest mulig, gjør vi det enklere å ta initiativ. Og så er det viktig å huske på at det ikke er de lange toppturene vi kanskje
22
miljøarbeid
turgåing
FØRSTE SKRITT: Dørstokkmila er det som oftest hindrer folk i å komme i aktivitet, tror Kathrin Kobbevik, folkehelsekoordinator i Ålesund kommune.
en sjelden gang tar som teller mest, men den daglige aktiviteten på det jevne, mener Kobbevik.
Lav terskel for tur Noen av turveiene i Ålesund byr på lavterskelturer der det er framkommelig for rullestol, rullator og vogn. Andre er høyterskelturer, der turgåeren må være relativt sprek. De ulike turstiene er merket og gradert etter vanskelighetsgrad og aldersgruppe på alesund. turlogg.no. Enda flere står for tur. På den siste løypa, som åpnet i juni, samarbeidet kommunen, utbyggere og grunneiere om istandsettelsen.
Medalje for turgåing Som en ekstra motivasjon arrangerer kommunen en konkurranse i form av koder på 28 ulike turmål. De som finner minst fem turkoder fra mai til og med oktober er med i trekningen av fine premier. Alle barn som finner minst ti turkoder, får medalje. En del av rutene er også lagt inn hos morotur.no av Møre og Romsdal fylkeskommune for å gjøre det enklere for folk å komme seg ut på tur. Her ligger rundt 500 turforslag, inkludert fotturer, skiturer og padleturer. Trimmere kan også laste ned en gps-fil til mobiltelefonen og få en beskrivelse av løypa.
Folket i aktivitet Etablering av helseløyper i kommunene har som mål å tilrettelegge for fysisk aktivitet for grupper med størst helserisiko. Inaktivitet og manglende fysisk aktivitet har ført til store helseproblemer i hele Europa, og helseløyper er en type turvei som særlig kommer de inaktive gruppene i møte. Men for å oppnå tittelen helseløype, må turveien oppfylle visse kriterier. Den mest kjente helseløypa i Norge går rundt Sognsvann i Oslo. I Møre og Romsdal er det flere turveier som kan oppfylle kriteriene med små justeringer. En av dem som har fått en slik status, er turløypa som går rundt Lillevatnet i indre bydel av Ålesund. Denne har blitt så populær at Møre og Romsdal fylkeskommune tildelte den tredjeplassen i konkurransen om den best universelt utformede turstien i fylket. Løypa tilbyr vakker natur, og friluftsdyrkeren kan mate ender langs vannet, fiske ørret eller ta seg en pause med mat og kaffe på de etablerte rasteplassene.
Flere hvilebenker Svein Gunnar Hansen hos Teknisk etat i Ålesund kommune har hatt ansvar for praktisk gjennomføring av deler av helseløypa ved Lillevatnet. Ennå gjenstår noen detaljer før etaten er helt klar med løypa. folkehelsearbeidere
< 23
turgåing Fakta helsesløype For å oppnå tittelen helseløype, må løypa: • ha gode forhold for parkering og minimum én handikapplass. • ha god skilting i tråd med nasjonal mal for turvei • ha en bredde på minimum 150 cm og et fast underlag som er godt for rullestol og barnevogn.
– Tilkomsten er ikke helt ferdig ennå, men vi har nylig fått på plass toaletter. I tillegg har det også kommet en ny anbefaling angående avstanden mellom hvilebenkene langs løypa, så vi skal ha ut noen f lere benker. Ellers skal vi slå opp informasjon om fisk og fugleliv i området, sier Hansen.
Store helsegevinster Å komme seg i bevegelse utendørs har stor gevinst for helsa både fysisk og psykisk. Ifølge Folkehelse instituttet har aktivitet i friluft positive helsemessige
effekter når det gjelder funksjonsevne for kretsløp, lunger og muskulatur. Selv minimal aktivitet er positivt for helsa. Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet, viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser. Kontakt med natur og utsikt til natur reduserer stress, påvirker immunforsvaret og påskynder tilfriskningsprosessen for syke mennesker. Forskere mener videre at naturomgivelser kan gi nytt mentalt overskudd.
• ha lav stigningsgrad. • ha nummererte benker som er lette å sette seg på og reise seg fra, med ca. 100 meters mellom rom. • være i estetiske vakre omgivelser som kan gi inspirasjon og opplevelse. • ha ledelinje i form av kontrast mellom vei og omgivelser. • ha tilgjengelig toalett. • være registrert på nettsida morotur.no. • ha belysning. Ellers er det anbefalt bussforbindelse og brøyting om vinteren. BEDRE MOTORIKK: Barn som har naturomgivelser som innbyr til variert aktivitet, viser bedre motorisk utvikling enn barn som har mer kultiverte og funksjonsbestemte omgivelser. (Illustrasjonsbilde)
Den norske folkehelsa skal bedres Ordet helse har fått sin renessanse de siste ti årene, sammen med den økte oppmerksomheten på trening, kosthold og bevegelse. 1. januar 2012 trådte den nye folkehelseloven i kraft. Folkehelse defineres her som befolkningens helse tilstand og hvordan helse er fordelt i befolkningen. Målet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som styrker folkehelsa og utjevner sosiale helseforskjeller. Helse favner bredt og omhandler både fysisk og psykisk
24
folkehelsearbeidere
sykdom. Den nye folkehelselovens mål er å fremme helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse. I tillegg, og som en hjelp til å få oversikt over folkehelsa i kommunen, har Folkehelseinstituttet fra 2012 publisert folkehelseprofiler for landets kommuner. Disse er basert på tilgjengelige data og gir hver kommune en oversikt over levekår, miljø, skole, levevaner, helse og sykdom.
ALDRI SUR: Ålesund kommune vil lage gang- og turveier med universell utforming i hele kommunen. (Illustrasjonsbilde)
Ålesunds 17-punkts plan for folkehelsa Bolig
Ålesund kommune prioriterer folkehelse. På bakgrunn av kravene i den nye folkehelseloven og statistikk fra Folkehelse instituttet, har kommunen laget en plan. Under følger kommunens 17-punktsliste for folkehelse arbeidet de neste fire årene.
7. Tilrettelegge for et bomiljø fri for ytre og negative miljøpåvirkninger og med varierte boliger og servicetilbud. 8. Gi dem som trenger det tilrettelagte boliger og hjelpe dem til å fungere der.
Arbeidsdeltakelse
Aktivitet og personlig adferd
1. Etablere differensierte arbeidsplasser. 2. Få flest mulig, uansett forutsetninger, i ordinært arbeid eller i tilrettelagte tilbud i privat eller kommunal/ offentlig regi.
9. Motivere og opplyse om hva som fremmer god helse. 10. Legge til rette for et forpliktende samarbeid mellom kommunen, frivillig og privat sektor i et folkehelse perspektiv. 11. Legge til rette for sykkelbruk, gang- og turveier med universell utforming i hele kommunen. Der det er mulig sikre løpende vedlikehold og helårsbruk med brøyting og nødvendig belysning. 12. Etablere og videreføre flest mulig tiltak som stimulerer til økt fysisk aktivitet for flest mulig.
Utdanning 3. Skape et grunnskolemiljø som fremmer trygghet og selvstendighet, og som motiverer til videre fag- eller høyere utdanning. 4. Forebygge at ungdom faller ut av ungdoms- og videre gående skole. Samarbeide forpliktende med opp følgingstjenesten i videregående skole, og videreføre forebyggende innsats som den kommunale feltarbeidertjenesten, Stavsetneset alternative skole, BROEN- og LOS-prosjektene og andre tilsvarende tiltak
Personlig inntekt 5. Arbeide systematisk for attføring og støtte til inn byggere som trenger det. 6. Bekjempe fattigdom.
Lovpålagte tjenester 13. Øke grunnbemanningen i allmenntjenestene. 14. Tilby støttetiltak på et tidlig stadium til dem som trenger det. 15. Øke forebyggingskompetansen blant medarbeiderne. 16. Legge til rette for brukermedvirkning, og benytte brukerens kunnskap om hva som fremmer personlig utvikling og endring. 17. Aktivt informere om forebygging.
folkehelsearbeidere
25
FORUT FOR SIN TID: Harstad kommune har svært få brannskader på barn, og ligger godt an til nok en gang å bli godkjent som Safe Community.
Null brannskader er målet Harstad nærmer seg sitt nullvisjonsmål når det gjelder alvorlige, sykehusfordrende brannskader hos barn. Tekst og foto: YNGVE JACOBSEN
26
folkehelsearbeidere
brannskader Jobber for Barne sikkerhetsrådet
Praktiske råd og vink som nytter – Når foreldrene kommer hit på kontroll med barna sine, får de informasjon av helsesøster og brosjyre materiell som forteller hvordan de kan forebygge forbrenningsskader og andre ulykker, sier Bakken. Hjemmet, og i særdeleshet kjøkkenet, inneholder mange potensielle ulykkesfeller for småen: En kasse rolle med kokende vann eller smult, med håndtaket stikkende ut fra komfyren. En vannkoker med lang ledning plassert ytterst på benken. En utstrakt barnehånd – og som lyn fra klar himmel kan ulykken være ute med de lidelser dette medfører. En kaffekjele med tuten pekende utover kan lett føre til tredje grads forbrenning for et barn med tynn og sårbar hud. Barnehender mot glovarm radiator likeså. – Vi driver mye med komfyrvern, og rådet vi gir er å plassere kaffekokeren med tuten innover mot kjøkkenbenken og sette kasserollen lengst mulig inn på komfyren. Det dreier seg om å bevisstgjøre foreldrene ved hjelp av enkle, praktiske råd som ikke koster penger. Mitt inntrykk er at foreldrene er veldig mottakelige for slik informasjon. Og det beste av alt: Vi kan dokumentere at vår informasjonsstrategi nytter.
Helsesøster Solveig Rostøl Bakken er medlem i en arbeidsgruppe på fem for Barnesikkerhetsrådet. Rådet tar opp alle problemstillinger ved rørende sikkerhet blant barn fra 0 til 17 år, som brannskader, bruk av sykkelhjelm, fallulykker, sikring i bil og ungdoms problemer. Gruppa møttes første gang i slutten av august 2012.
Oppsøkende virksomhet
Systematisk forebyggende arbeid på helsestasjonen, samarbeid på tvers og en unik ulykkesdatabase har i sum skapt det gode resultatet. Vågsfjordens perle bør således ligge godt an til å bli re-godkjent som Safe Community. – Det forebyggende arbeidet gjennomsyrer virksom heten ved helsestasjonen i Harstad. Vi fokuserer på alle typer ulykker, men er ekstra årvåkne når det gjelder forbrenningsskader som hyppigst rammer barn i aldersgruppen null til fire år, forteller Solveig Rostøl Bakken, helsesøster i Harstad kommune og koordinator i WHO-prosjektet Safe Community (Trygge lokal samfunn).
Solveig Rostøl Bakken gestikulerer og prater engasjert om alt som kan forebygge ulykker og bidra til et tryggere samfunn. I tillegg til informasjonen som foreldrene får ved de obligatoriske kontrollene, som er hver fjerde måned for null- til fireåringenes vedkommende, driver helsestasjonen i Harstad med en utstrakt oppsøkende virksomhet i form av hjemmebesøk og besøk i barnehager og skoler. – Akkurat nå er vi to fra helsehuset som går runder i barnehagene der vi ser på utstyr, lekeapparater, varmtvann og bygningsmassen, og vurderer om dette er sikkert nok. Etter endt runde skriver vi rapport til barnehagen der feil og mangler og også gode løsninger blir påpekt. Senest i går var vi i en barnehage der vi kom over en vanlig kjøkkenfelle: Vannkoker med for lang ledning plassert uforsvarlig nær kanten av kjøkkenbenken. I slike tilfeller gir vi råd om å korte ned på ledningen og gi apparatet mer utilgjengelig plassering for ungene.
Vaktbikkje Helsesøstrene på helsestasjonen i Harstad har hvert sitt aldersbestemte ansvarsområde, og i tillegg har en av dem et særskilt ansvar for innvandrerbarn. Solveig Rostøl Bakken har en overordnet rolle i det ulykkesforebyggende arbeidet ved helsestasjonen. < folkehelsearbeidere
27
brannskader Dette innebærer at hun har jevnlig kontakt med utstyrsprodusenter og kan be om modifikasjoner som minsker ulykkesrisikoen. Her møter hun som regel lutter velvilje, og de etterspurte produkt modifikasjonene blir gjennomført, som varmt vannsberedere og ovner med lavere temperatur og vannkokere med kortere ledninger enn før. – Jeg har mye kontakt med produktkontoret i Tønsberg, og oppsøker de instanser som kan løse problemene, sier hun. Det er Solveig som snapper opp produktnyheter og sørger for å holde seg oppdatert om ting som skjer i tida, tar tak i nye problemstillinger og deler informasjonen med for eksempel foredrags holdere. – Jeg har rollen som vaktbikkje. Jeg informerer om nye ting på markedet og gir tilbakemeldinger. Fore byggende arbeid er som regel vanskelig å dokumen tere. I Harstad har vi gode og veldokumenterte resultater å vise til, takket være godt helsesøster arbeid og vår helt unike database.
BRANNSKADER: – Det tar tre sekunder å på føre barnet tredje grads forbrenning ved 65 grader celsius og hele tretti sekunder dersom temperaturen i for eksempel varmt vannsberederen senkes til 55 grader celsius, sier overlege Børge Ytterstad – her med bilde av et alvorlig brannskadd barn.
28
folkehelsearbeidere
Foregangsmann Det var overlege Børge Ytterstad ved Harstad syke hus som på eget initiativ begynte å registrere personskadeulykker i en database. Året var 1985. Trafikkskader, fallskader og brannskader – ethvert skadetilfelle ble systematisk registrert med tidspunkt, kjønn og alder og lagt inn. I tillegg la han inn en fritekst som beskrev ulykken mer detaljert. Eksempel på fritekst: «Mor drikker kaffe og ammer. Barnet får kaffe over seg.» Etter hvert som informasjonsmengdene vokste, så han faste ulykkesmønstre utkrystallisere seg. Fallskader: Eldre mennesker sterkest representert. Alvorlig nok, men kanskje ikke så bemerkelsesverdig. Mer foruroligende var mønsteret for forbrennings skader: Et opphop i aldersgruppa null til fire år.
Fruktbart samarbeid Her må vi aksjonere, tenkte Børge Ytterstad. Han fulgte opp tanken i konkret handling og oppsøkte Solveig Rostøl Bakken på helsestasjonen. Vi skriver 1987.
brannskader Børge konfronterer Solveig med fakta og sier: «Sånn ser statistikken ut når det gjelder brannskadde barn i Harstad. Jeg skal sørge for lokomotivet, så må dere sørge for å ha det på skinner.» Denne samtalen ble opptakten til et fast og varig samarbeid mellom helsestasjonen (førstelinje tjenesten) og sykehuset (andrelinjetjenesten) om det ulykkesforebyggende arbeidet i Harstad kommune. Via omveier ble Ytterstad oppmerksom på prosjektet Safe Community i regi av Verdens helseorganisasjon (WHO) som til da var et ukjent begrep her på berget. For å gjøre en lang historie kort, ble Harstad godkjent som Safe Community i 1994, som den første kommunen i Norge.
Ordførerens støtte Det var Ytterstads og Rostøl Bakkens uttrettelige innsats med ulykkesforebygging som gjorde dette mulig. Med på laget var også flere andre engasjerte harstadværinger, og særlig var det viktig for initiativtakerne å få ordførerens og bystyrets hel hjertede støtte. Deres arbeid oppfylte alle WHO-kriteriene for å få status som Safe Community. Disse omfatter blant annet tverrfaglig samarbeid, evaluering, database og ivaretakelse av utsatte grupper. I dag har et tjuetalls norske kommuner slik status. Disse skal regodkjennes hvert femte år. Harstad er for tiden inne i en slik fase. Følgelig kan tospannet Rostøl Bakken/ Ytterstad ikke hvile på sine laurbær. – Vi må ikke slippe dette som tema. Vi må alltid være på hugget, fornye oss og være årvåkne på hva som er i tida, bemerker pådriver og helsesøster Bakken.
Innvandrerbarn overrepresentert – Hva g jør Harstad så unik i denne sammenhengen? – Det unike er databasens dokumentasjonsmengde og friteksten. I dag er alle helseforetak pålagt å drive en minimumsregistrering, men ingen er i nærheten av Harstads database, sier Børge Ytterstad, og legger til: – Etter tre år er minimumsregistreringen nær mest en fiasko. – Det var jo ganske spesielt at andrelinjetjenesten (sykehuset) tok kontakt med førstelinjetjenesten (helsestasjonen) for å få til et slikt samarbeid, sier Solveig Rostøl Bakken. – Spesielle funn? – Våre nye landsmenn var overrepresentert i databasen for brannskadde barn, og vi stilte oss spørsmålet: Hvordan kunne vi nå disse? Det ble til at vi laget en brosjyre med korte tekster og gode
illustrasjoner på ulike språk. Informasjonsmateriellet blir distribuert av vår helsesøster som jobber med flyktninger. Det fins rett nok brosjyremateriell fra sentralt hold, men Helsedirektoratets materiell hadde for mye tekst og var for vanskelig tilgjengelig, syntes vi. Vi skal huske på at mange innvandringsforeldre knapt nok kan lese sitt eget språk. – I tillegg til brosjyren har vi hatt en demon strasjonsbolig der vi har vist hva som fins av utstyr. Denne boligen har vi akkurat nå sagt opp. Informasjonskampanjen om brannskader er rettet mot foreldre, barnehager og produsenter innenfor folkehelsearbeidere
VAKTBIKKJA: – Vi fokuserer på alle typer ulykker, men er ekstra årvåkne når det gjelder forbrenningsskader, som hyppigst rammer barn i aldersgruppen null til fire år. Jeg har rollen som vaktbikkje i det forebyggende arbeidet, sier Solveig Rostøl Bakken.
29
brannskader VVS, elektro- og barnesikkerhetsutstyr. Vi har et kjempegodt samarbeid med disse produsentene.
– Et fantastisk helsesøsterkorps
KJØKKENFELLE: Kaffe– trakter og vannkoker ytterst på kjøkkenbenken er en klassisk kjøkkenfelle for småen.
30
Databasegründer Børge Ytterstad supplerer: – Vi har et fantastisk helsesøsterkorps som er opptatt av forbrenningsskader. Det har gjort Harstad kommune ledende i landsmålestokk. I Bergen har brannskadestatistikken vært uforandret i 20 år. I Trondheim er kurven stabil, med en lett økning. I Harstad hadde vi over femti prosents reduksjon i brannskader de første årene. Deretter fikk vi en økning i begynnelsen av 2000-tallet, noe som skyldtes at vi fikk flere innvandrerbarn i kommunen. Denne trenden gjorde seg gjeldende over hele landet. Det er en kjensgjerning at de fattigste er involvert i mest skader. Men informasjonskampanjen mot sistnevnte målgruppe har gitt gledelige resultater, og i dag har antallet forbrenningsskader i Harstad falt til et minimum, nesten på nivå med vår nullvisjon. Imponerende, ikke sant? – Spesielle skader som går ig jen? – Skoldingsskader av kokende vann eller fett. – Tiltak? – Vi skiller mellom primær forebygging (komfyr vern og modifikasjon av utstyr) og sekundær fore bygging som førstehjelp – i dette tilfelle nedkjøling – når ulykken har skjedd. Temperaturen i en varmtvannsbereder kan være avgjørende for skadens alvorlighetsgrad. Det tar tre sekunder å påføre barnet tredje grads forbrenning ved 65 grader celsius og hele tretti sekunder dersom temperaturen senkes til 55 grader, sier Børge Ytterstad, som i dag underviser som professor ved Universitetet i Tromsø.
folkehelsearbeidere
Opplysningsarbeid om forebygging og skade registrering var emnet for doktorgraden hans. Ytterstad har høstet internasjonal anerkjennelse for sitt banebrytende arbeid, og i 1997 mottok han «Karl Evangs pris for helseopplysning».
Pavens velsignelse Duoen Ytterstad/Rostøl Bakken har vært løsnings orientert. Deres arbeid med skaderegistrering og ditto forebygging ligger langt forut for sin tid, og ble iverksatt uten kjennskap til samhandlingsreformens mål om å forebygge framfor bare å reparere, og å få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen. På veien har de også gjort noen sprell, som å sende brev til Vatikanet og i retur få Pavens velsignelse. Det har gått brev til statsråder, og de har hatt samtale med statsminister Jens Stoltenberg. – Vi har aldri gått av veien for å prøve nye utfordringer, og har alltid gått helt til topps med våre henvendelser. Det nytter ikke å begynne langt nede i systemet. Vi har heller ikke tatt et nei for et nei. Ja, er det eneste svaret vi godtar. Den som prøver seg fram, vil alltid finne løsninger. Dette er ikke noe onemanshow. Det handler om samarbeid på kryss og tvers og å spille hverandre gode, sier Solveig Rostøl Bakken.
Ulykker som folkehelseproblem — Vi vet at ulykker tar flest liv blant folk under 40 år. I den nye folkehelseloven, som trådte i kraft i januar 2012, blir ulykker beskrevet som et folkehelseproblem, sier helse søster Solveig Rostøl Bakken. — Ulykker koster enormt mye, først og fremst i form av menneskelige lidelser, men også målt i penger. Hvert brann skadedøgn på sykehus koster 20.000 kroner. Det fore byggende arbeid som vi driver med i Harstad kommune gagner således både enkeltmennesket og samfunnet. Jeg synes derfor det er synd at ulykkesforskningen er så lite påaktet, og at så få har interesse for dette, sammenlignet med ressursene som brukes på for eksempel kreft- og hjertekarsykdommer, sier Solveig Rostøl Bakken. Professor Børge Ytterstad er skjønt enig i denne betraktningen og påpeker følgende: — Harstad kommune med 23.000 innbyggere utgjør fem promille av Norges befolkning. Tenk for en besparelse – og reduksjon av lidelse ikke minst – hvis alle norske kommuner gjorde som oss.
omtaler bøker
Folkehelsearbeid Nina Cecilie Øverby, Monica K. Torstveit og Rune Høigaard, Cappelen Damm, 2011
Store endringer har skjedd i befolkningens helse de siste tiårene, og forebygging og helse fremming er blitt mer sentralt i arbeidet for å bedre folkehelsa. Boka er organisert i fire hoveddeler: Hva er folkehelsearbeid? Hva er de mest sentrale folke helseutfordringene? Hvordan påvirker livsstils faktorer folkehelsa? Hvordan endre helsevaner?
Bernadette N. Kumar og Berit Viken (red.)
Folkehelse i et migrasjonsperspektiv
Basiskunnskap og grunnleggende teorier om folkehelse blant ulike etniske grupper. Boka tar for seg fysiske og psykiske helseaspekter, og omhandler folkehelsearbeid i et livsløps perspektiv. Den presenterer redskaper, erfaringer og forskning som kan brukes av helsepersonell i arbeidet med ulike etniske grupper.
studier Tverrfaglig videreutdanning i folkehelsearbeid ved Høgskolen i Buskerud hibu.no Videreutdanning i Folkehelse og helseatferd ved Høgskolen i NordTrøndelag hint.no Bachelor i folkehelsearbeid ved Høgskolen i Bergen hib.no
Den nye folkehelseloven, som trådte i kraft 1. januar i år: lovdata.no
Nina Sletteland og Ruth Marie Donovan, Gyldendal, 2012
Diverse statlige dokumenter om folkehelsearbeid: folkehelseforeningen.no
Det er ikke lenger de smittsomme syk dommene som er den største trusselen mot menneskers liv og helse, men våre levevaner og livsstil. Forfatterne presenterer en verktøykasse av modeller som kan benyttes i det praktiske arbeidet, for eksempel stadiemodellen for endring, precede– proceed-modellen og sosial markedsføring.
En rekke eksempler på hvordan folkehelse arbeidet blir drevet ulike steder i form av foredrag fra lokale utøvere: folkehelseforeningen.no Nyheter og oppdateringer om folkehelseprofiler og statistikkbanken til Kommunehelsa: fhi.no/kommunehelsa
Forebyggende helsearbeid
Folkehelse i et migrasjons perspektiv Bernadette N. Kumar og Berit Viken (red), Fagbokforlaget, 2010
SØK I Aktuelle nettsider
Helsefremmende lokalsamfunn
Finn folkehelseprofilen til din kommune eller bydel: www.fhi.no
John Gunnar Mæland, Universitetsforlaget, 2010
Norsk forening for folkehelse arbeider for å øke for ståelsen og interessen for forskning, undervisning, formidling, politikkutforming, forvaltning og praksis i folkehelsearbeidet. Fokus settes på forhold som levekår, miljø, livsstil og helse. folkehelseforeningen.no
Boka analyserer bredden og mangfoldet i det forebyggende helsearbeidet. De generelle strategiene for forebygging begrunnes og diskuteres. (3. utgave)
Helsedirektoratets høringskonferanse til folkehelse forskriften, avholdt i februar 2012. Diverse innlegg fra konferansen: helsedirektoratet.no
Halvårig studium i folkhelsearbeid ved Universitetet i Nordland hibo.no
Bachelorprogram i folkehelse og helsefremjande arbeid ved Universitetet i Bergen uib.no
Bachelor i folkehelsearbeid ved Høgskolen i Agder uia.no
Introduksjon til samhandling for folkehelse ved Høgskolen i Østfold hiof.no Master i folkehelsevitenskap ved Universitetet for miljø- og biovitenskap umb.no
Bachelor i folkehelse ved Høgskolen i Hedmark hihm.no
folkehelsearbeidere
31
Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo – tlf. 23 06 40 00 – faks 23 06 44 07 www.fagforbundet.no • www.fagbladet.no