Temahefte 43

Page 1

DĂĽrlig vedlikehold er dyrt Temahefte nr. 43

For medlemmer av Fagforbundet


INNHOLD 14-17

4–9

< 3 Leder < 4–9 Trondheim eiendom har full kontroll < 10–11 Faglig innspill: Vedlikehold må bli sexy < 12–13 Bærum ruster opp veinettet < 14–17 Rana: Kostbar kamp mot forfall < 18–19 Oslo: Sporveien på skinner igjen < 20–21 Faglig innspill: Verdt å ta vare på verdiene <2 2–25 Vestfold: Riktig renhold er godt vedlikehold <2 6–27 Faglig innspill: Hva bør kommunene gjøre med etterslepet? < 28–31 Underjordisk forfall vil koste milliarder < 32–33 Bergen sponser byggdriftere < 35 Tips og lesestoff

28-31 Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet.

Redaksjonen avsluttet 12. september 2016. Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no

M

Ø ILJ

M E RK

241

E

T

Ansvarlig redaktør: Kirsti Knudsen. Illustrasjoner: Johan Reisang. Medarbeidere: Ola Tømmerås, Vegard Velle, Ellen Stai. Layout: Nylund Larsen AS. Trykk: Ålgård Offset AS.

393

Trykksak


leder

Forfall, nybygging og hodeløs privatisering På statsbudsjettet 2016 ble det satt av en tiltaks­ pakke på 2,5 milliarder kroner for å ruste opp infrastruktur og bygninger i kommunene. 500 millioner kroner er avsatt til rehabilitering av skole- og omsorgsbygninger. Selv med slike tiltakspakker vil det ta genera­ sjoner å stoppe forfallet. For tre år siden ble den totale kostnaden for å rehabilitere kommunale bygninger beregnet til 200 milliarder kroner. Under bakken, der vann- og avløpsrør forfaller, vil det kreve enda mer. Det må tas upopulære avgjørelser, og politikere må tørre å se helheten og noen ganger velge drift og vedlikehold framfor nybygging, selv om nye bygninger selger bedre i valgkampen. I Rana kom­mune er skolekapasiteten langt høyere enn antall elever i kommunen. De har valgt å legge ned noen av skolene. Tilhengere av konkurranseutsetting og pri­vati­ sering må også stikke en finger i jorda, slik det borgerlige bystyret i Bergen til slutt gjorde for å redde sine skolebygninger. Skal vi komme forfall til livs, kan vi ikke ukritisk sløse med penger og tid for å tviholde på anbud, bestiller- og utfører­ modeller og såkalt new publish manage­ment. Noen ganger må ideologi vike for det praktisk gjennomførbare. Noen ganger bør politikere med fancy ideer også låne øre til dem som daglig holder innbyggernes eiendommer i stand. Noen kommuner selger egne byg­ninger og leier dem tilbake, eller lar eiendomsutviklere stå for det offentliges oppgaver. Det vil som regel koste mer enn det smaker. Det er en lettvint løsning for å slippe å forholde seg til prisen for å drifte. Andre setter deler av driften ut på anbud, spesielt ofte renhold. Vi har utallige ganger sett hvordan ansattes vilkår forringes, og vi har ennå ikke sett ett tilfelle der det har vært gunstig for økonomien eller vedlikeholdet.

Enkelte kommuner forsøker seg med intern­ husleie for å synliggjøre kostnadene. Det kan være effektivt, men må gjøres med kløkt. Vi har sett eksempler der gode formål kommunen støtter ikke kan gjennomføres fordi husleia til kom­munen blir høyere enn støtten. Vaktmesterpooler kan gjøre drift mer effektiv, men må også gjøres med kløkt. Hvis alle ledd løsrives fra bygget som skal driftes og rengjøres, er fasiten klar: Forfallet vil akselerere. Det er hurtigfila til forfallsskandaler; bare spør brukere og driftere av skolebygningene i Bergen.

kirsti knudsen ansvarlig redaktør

dårlig vedlikehold er dyrt

3


Kino

Norges beste storby: VIKTIG VEDLIKEHOLD: Taket på det ene velferdssenteret som driftsoperatør Merethe Kanestrøm Kjøsnes er ansvarlig for skal overhales. Hun bistår Trondheim eiendoms prosjektleder for å sikre at arbeidet utføres i henhold til bestilling og HMS-krav.

Planlagt vedlikehold er alfa og omega Etter en krevende snuoperasjon er Trondheim kåret til storby­ mester i eiendomsforvaltning i 2016. Tilstandsanalyser, gjennom­ tenkte planer og dyktige medarbeidere er nøkkelen til suksessen. Tekst: ELLEN STAI

4

dårlig vedlikehold er dyrt

Foto: ANDERS STAI FOUGNER


TRONDHEIM I TET

høyest fikk mest. Men ingenting monnet, og ved­ like­holdsetterslepet vokste seg større for hvert år. Omslaget kom i 2003. Alle skoler og barne­ hager skulle godkjennes etter nye retningslinjer og miljøkrav, og hele førti prosent av skolearealet strøk til eksamen. Også ved skolene som slapp gjennom nåløyet var det avvik, feil og mangler. Da sannheten kom på bordet ble det etablert et samarbeid mellom bygningseier Trondheim eien­dom, skoleeier kommunaldirektør for opp­ vekst og utdanning, og tilsynsmyndigheten, Miljø­enheten i kommunen.

DYKTIG TRIO: Trondheim eiendom representert ved lederne for de tre operative enhetene som samarbeider tett. Fra venstre Torbjørn Thoresen, drift, Ida Kvammen, renhold og Tormund Ledang Husøy, vedlikehold.

Millionsatsing – Heldigvis har vi en helkommunal modell. Vi har ansvar for byggene fra vogge til grav og har ingen eksterne å skylde på, sier Torbjørn Thoresen, administrativ leder for drifts­avdel­ingen. – Det vi har gjort er egentlig ikke så vanske­lig, men vi har tatt noen viktige grep. Spisset kompe­tansen vår og konsentrert oss om kjerne­oppgavene. Jeg hever fanen for planlagt vedlike­hold, utført av dyktige håndverkere med fagbrevet i orden.

Snudde skuta Nå går det meste på skinner i Trondheim eien­ dom. Men sånn har det ikke alltid vært. Lenge gikk mesteparten av budsjettet til krisehåndtering. Rektorene og sykehjemsbestyrerne som ropte

Tilstanden ble kartlagt og dokumentert med foto, og alt arbeidet som måtte gjøres på kort og lang sikt ble prioritert. Politikerne ble presentert for en grundig tilstandsbeskrivelse og en over­ ordnet, gjennomarbeidet plan for hele skole­ sektoren, noe som blant annet utløste en miljø­ tiltaksplan til en verdi av 200 millioner. – Rita Ottervik var den gangen nyvalgt ord­ fører for Arbeiderpartiet. Hun sa at det skulle brukes en million på skole hver eneste dag i årene framover, og det løftet holdt hun, forteller Tormund Ledang Husøy, avdelingsleder for ved­ likehold i Trondheim eiendom. Han berømmer politikerne som har forstått alvoret.

<

dårlig vedlikehold er dyrt

5


TRONDHEIM I TET – Mange er misunnelige på oss som har så gode budsjetter, men hadde vi fortsatt å klatte penger utover uten synlige resultater ville poli­ tikerne neppe vært like rause, understreker Husøy. – Vi la planer og var tro mot dem. Jo flinkere vi var, jo mer penger fikk vi. Politikere vil ha resultater når de bevilger store summer, og i Trondheim har de sett at vi har levert.

Norgesmester I 2013 var alle skoler og barnehager godkjent. Verstingene fra ti år tilbake var jevnet med jorda og erstattet av nybygg tilpasset dagens pedago­ gikk og miljøkrav, mens andre skoler er ombygd og har fått en betydelig standardheving. I 2013 ble Trondheim kommunal norgesmester i ved­ like­hold av skoler, men suksessen er ikke for­be­ holdt skolesektoren. Trondheim eiendom er også ansvarlig for en rekke barnehager, sykehjem, idrettshaller, service­boliger, kulturbygg og ikke minst 4000 leiligheter. Her var det også store etterslep og mye å ta tak i for ti år siden. Møysommelig er etterslepet kortet ned, bit for bit, år for år, og slik vil de etter hvert bli a jour.

GODT SAMARBEID: Driftsoperatør Merethe Kanestrøm Kjøsnes og renholder Marthe Skaar er gode kolleger og medlemmer av Fagforbundet. Med tretti års erfaring har Skaar mye å bidra med i byggemøtene. Kanestrøm Kjøsnes er ansvarlig for løpende drift av alle tekniske installasjoner i to helseog velferdssentre og trives med yrkesvalget og arbeids­giver Trondheim eiendom.

6

dårlig vedlikehold er dyrt

Det er ikke en, men mange årsaker til den trønderske suksessen. Ledelsen har omorganisert enheten flere ganger før de landet på dagens modell, der likestilte avdelinger for drift, vedlike­ hold og renhold samarbeider tett.

Proffe planer – Vi har profesjonalisert oss i alle ledd, under­ streker vedlikeholdssjef Husøy. – Å drifte bygninger i det daglige og det å plan­legge og gjennomføre vedlikehold er to ulike fag. Derfor har vi ansatt arkitekter og ingeniører som prosjektledere for vedlikehold, de planlegger og følger opp tett. Før manglet vi oversikt, vi hadde mer enn nok med brannslukking. Nå baserer vi oss på tilstandsanalyser, og alt vedlike­ hold er nøye planlagt, understreker han. I Trondheim eiendom skilles det strengt mellom drift og vedlikehold. Tidligere var det en pott. Reparasjoner defineres som en del av den dag­­lige driften, mens utskiftinger tas når de aktu­elle bygningene har vedlikeholdsår. For boliger skjer dette hvert sjette år, de andre byggene har en fire års syklus. – Før var det mange klager, men nå vet alle


TRONDHEIM I TET når byggene har vedlikeholdsår. Enhetsledere og leietakere slipper å mase, og vi får arbeidsro, sier Thoresen. En egen håndverkergruppe har ansvar for løpende vedlikehold av utleieboligene, og pusser opp før nye beboere skal inn. Bare i år pusser de opp cirka 760 leiligheter.

Krevende kunde Basert på åpne anbudskonkurranser er det inn­ gått parallelle rammeavtaler med firmaer på alle vesentlige fag, noe som gjør at de kan få hjelp på timen av for eksempel elektriker eller rørlegger. De er knyttet opp mot ulike bygg, slik at de etter hvert blir kjent med dem. Ved større vedlikeholds­ prosjekter har de alltid egen prosjektleder på bygge­plassen. Ved mindre tiltak bistår drifts­ operatørene. – De sjekker at folk kommer når de skal, hvor lenge de er der og at de faktisk jobber når de er på jobb. Rammeavtalene sikrer at vi får mest for pengene, og vi er nøye med at firmaene ikke fakturerer mer enn de skal. I begynnelsen sendte vi ut mange klager på fakturaene. Vi er klare på at vi forvalter fellesskapets midler og er krevende kunder. Det blir vi respektert for, sier Thoresen, som forteller at de også har jobbet mye med holdninger hos egne ansatte. – Vi fyller ikke opp stillingshjemlene hvis vi ikke har rett søker. Faktisk har vi hatt hundre søkere til en stilling og likevel lyst den ut på nytt. Nå har vi så mange gode kandidater at det er et luksusproblem. Et pluss er at vi har fått inn mange dyktige kvinnelige driftsoperatører. Vi legger vekt på fagbrev, både når det gjelder drift og renhold, sier han.

Ny modell for renhold Thoresen understreker at renhold er en viktig avdeling. At representanter for drift og renhold deltar på byggemøtene er avgjørende for at byggene kan bli driftet så effektivt og økonomisk som mulig. – Godt renhold og god løpende drift gir godt vedlikehold, noe som igjen letter renholdet og bygningsdriften. Det blir en god spiral, sier han, og peker på at forsømt vedlikehold gjør renholdet tyngre, samt gjør det påkrevd med større reparasjoner enn det som er nødvendig når man tar det fortløpende. Derfor har vedlikehold vært

en skjermet budsjettpost de siste ti årene, de har heller valgt å stramme inn på drift og renhold. Leder for renholdsavdelingen, Ida Kvammen, lever fint med det. – Vi må alle tenke på helheten, hvilke ring­ virk­ninger det får, det vi gjør. Å spare på en avdel­ing trenger ikke være en besparelse for kom­munen, sier hun, og legger til at Trondheims modell med fast ansatte renholdere i heltids­ stillinger har stor betydning, både for økonomi og en effektiv drift. Når et bygg har vedlikeholdsår gjør renhold og drift en ekstra innsats for å gjøre det pent i inn­gangspartiet og utendørs. Fordi det blir mindre hærverk når ting ser fint ut, er de nøye med å kvele tagging og hærverk i fødselen. En løs himlings­plate inviterer til større ødeleggelser, der­for blir den festet eller skiftet ut så fort som mulig. Og når tagging blir fjernet hver eneste dag, gir selv de ivrigste graffitikunstnere opp etter hvert.

Full kontroll For å oppsummere den vellykkede snu­opera­ sjonen understreker Husøy og Thoresen viktig­ heten av å ha en overordnet strategi og få planene forankret i de kommunale planene og bud­ sjettene. – Kommuner har skiftende politiske regimer, så for oss har det vært viktig å få slått fast at vi ikke skal konkurranseutsette verken renhold eller andre avdelinger. Det finnes mange måter å organisere ting på, men det er vanskelig å drive øko­nomistyring når man ikke har full kontroll og eierskap til bygningene, sier Torbjørn Thoresen. – Sist, men ikke minst, har vi rådyktige controllere som passer på oss. Bare i fjor sparte vi inn sju millioner kroner. Tormund Ledang Husøy nikker. – Skryt er ikke særlig trøndersk. Men vi må jo ha gjort noe riktig!

<

dårlig vedlikehold er dyrt

7


VERNEVERDIG: Drifts­ operatør Vala Egilsdottir Murdin er stolt av arbeidet som er gjort med den verneverdige villaen. Den er nå bolig for flyktninger.

OPPGRADERES: Perslia er en omsorgsbolig for funksjonshemmede barn. Trondheim eiendom håper å kunne ruste opp uteområdet i samarbeid med rådmannen.

8

Gode boliger til alle – Jeg har driftsdag annenhver uke på alle byggene mine, forteller driftsoperatør Vala Egilsdottir Murdin. Hun har ansvar for såkalte formålsbygg, kommunale institusjoner av varierende størrelse. Vi er med til Perslia barnebolig, som har hoved­ vedlikeholdsår. Vinduer og dører skal skiftes, venti­lasjonsanlegget utbedres og badene skal få nye golv. På ute­området er høye kanter rundt lekeplassen snuble­feller for svak­synte barn og de som bruker rulle­stol. Leke­stativene er ut­datert og må skiftes, på ønskelisten står også ut­planing av området og et asfaltspor rundt huset, slik at rulle­stolbrukerne kan ta seg fram. Noe av arbeidet hører inn under Trondheim eiendoms ved­­like­holds­avdeling, resten

dårlig vedlikehold er dyrt

krever en ekstra­bevilgning. Derfor er man i dialog med råd­mannens fagstab.

Verneverdig villa Driftsoperatøren trives bak rattet. Det kommer godt med når man har ansvar for tolv bygninger og daglig loggfører fem til sju mil. Vi kjører videre til en ærverdig villa som er totalrenovert og nå er hjem for mindreårige, enslige flykt­ ninger. Vala Egilsdottir Murdin slår stolt ut med armen mot smårutete vinduer med felter av farget glass. Ingen grunn til å mistro henne når hun sier hun føler eierskap til byggene «sine». – Huset er verneverdig, så vi har reparert alle de originale vinduene. Er det ikke flott?


TRONDHEIM I TET Trondheim eiendom

KLIMAVENNLIG SKOLE: Åsveien er blant de skolene Trondheim eiendom valgte å rive. I dag er den en av Norges mest moderne og klimavennlige skoler. I 2015 var Åsveien skole en av fem nominerte til Årets bygg (Våler kirke vant). (Foto: Jan Lillehamre)

har 553 ansatte og ansvar for forvaltning, drift og vedlike­hold av alle kom­ munens bygninger, totalt 1.230.000 kvm (982.000 kvm eies, 248.000 kvm leies), fordelt på: - 56 grunnskoler - 120 barnehager - 3900 boliger - 28 helse- og velferdssentra - kultur- og idrettsbygg - administrasjonsbygg

Innovasjon

Modell som gir resultater • Sidestilte avdelinger for renhold, drift og vedlikehold samarbeider tett. • Forvaltningsstab og byggteknisk stab er styrket med flere fagingeniører. Arkitekter og ingeniører er prosjektledere for vedlikehold, noe som gir bedre planlegging, gjennom­ føring, økonomistyring og kontroll. Det skilles strengt mellom driftskostnader og hva som er investeringer og kan lånefinansieres. • Driftsoperatører (vaktmestre) på skolene var tidligere underlagt rektor, og oppgavene varierte mye fra skole til skole. Nå er alle ansatt i driftsavdelingen der arbeidet er satt i system.

• Alt renhold foregår på dagtid. Hovedrenhold gjøres ikke lenger årlig, men periodisk, i henhold til innemiljøstandarden, nivå 4. • Skoleledere, sykehjemsbestyrere og andre administrative ledere er informert om planer for drift og vedlikehold slik at de vet hva som skal gjøres. Dermed slipper de å bruke tid og energi på å purre. • Når nye lover og forskrifter utløser behov for ombygging eller oppgradering, må pengene bevilges i tillegg til vedlikeholdsbudsjettet. Godt samarbeid med andre ledd i kommunen er derfor viktig. Trondheim eiendom rapporterer til bystyret hvert tertial.

I 2015 fikk Trondheim eien­ dom kommunens inno­va­ sjonspris, blant annet fordi de har begynt å bruke droner til å inspisere tak­ rennene. Det er også meningen å bruke droner for å avdekke vedlikeholds­ behov på yttertak. Slik sparer man tid og penger, blant annet til leie av lift og papirarbeid i forbindelse med leie av gategrunn der det er påkrevd. Idéen kom fra driftsoperatør og fag­ forbundsmedlem Merethe Kanestrøm Kjøsnes. Renhold er også en inno­ vativ avdeling som for tiden tester bruken av roboter. De har nylig tatt i bruk et vindusvaskesystem som drives av rent vann fra springen som renses gjen­ nom flere filtre. Der ren­ holderne tidligere trengte lift som gikk på diesel og brukte tre dager på en skole, bruker de nå tre timer pr skole, uten å for­urense, og med veldig godt resultat.

dårlig vedlikehold er dyrt

9


Faglig innspill

Vedlikehold – nettopp fordi det ikke er spennende Svein Morten Sørensen, styremedlem i Fagforbundet Seksjon samferdsel og teknisk.

Vedlikeholdsetterslep er ikke det mest sexy ordet i det norske språket. Men hvis det er derfor de viktige oppgavene taper kampen om kommunekronene, burde saken være enkel å løse: Let’s make vedlikehold sexy! I virkeligheten fins det knapt en farligere risiko­sport enn å neglisjere behovet for ved­ likehold. Jo større etterslepet blir, desto høyere risiko for spektakulære ulykker, groteske kata­ strofer med utspring i ukontrollerbare natur­ krefter, alvorlige helsekonsekvenser for sårbare grupper som barn og eldre og sist, men ikke minst, overraskende budsjettsprekker i verdens­ klasse. Problemet er at manglende vedlikehold først blir nyheter hvis de får uheldige følger. Det ligger i vedlikeholdets natur å være fore­ byggende. Kjedelig. Spenningen ligger i det som helst ikke skal skje. Mediene bryr seg bare de gangene det likevel avsløres hvor hinsides dyrt det blir å late som behovene ikke fins. Derfor slo VG stort opp en knusende tilstandsrapport fra Rådgivende ingeniørers forening (RIF), som viser at etterslepet på vedlikehold og nødvendig oppgradering av infrastruktur i Norge er på svimlende 2600 milliarder kroner.

Gjør deg klar for 98 minutter med planmessig vedlikehold! Hvis det skjer noe spennende, har vi gjort noe galt. Satiriker John Oliver

10

Forfallet har kommet så langt på så mange samfunnsområder at RIF anbefaler myndig­ hetene å ta grep. Mest kritisk er det for jernbane, avløpsanlegg, fylkesveier og fengsler. Også helse­ bygg er preget av forfall. Vannforsynings­anleg­ gene er i en slik tilstand at det gir økt risiko for forurenset drikkevann og knapp­­het på vann til norske husholdninger. Oppsummert er staten rik, mens kom­munene forfaller, skriver RIF. Dette er ikke nyheter for den som jobber i teknisk sektor, er opptatt av offentlig styring eller engasjert i kommunepolitikk. Problemet er prioriteringer i trange budsjetter og manglende vilje til langsiktig bruk av penger. Vedlikehold er en populær salderingspost, men når kloakk og

dårlig vedlikehold er dyrt

avløp er i en dårlig forfatning, er funksjonaliteten truet. Når det kreves umiddelbar innsats, burde alarmen gå. For å få god standard, må det investeres 110 milliarder kroner i kloakk og avløp, beregner RIF. Rapporten viser betydelige svakheter på av­ løps­nettet, at bare halvparten av kommunene over­holder rensekravene og at rørkvaliteten varierer. Klimaendringer og ekstremvær øker faren for skader, og økt vannføring øker risikoen for forurensning og knapphet på rent vann. At an­leggene og fagkompetansen ikke rustes opp for å takle dette, gir dystre utsikter. Vannforsyningen har en akseptabel, men ikke god standard, og investeringskostnaden beregnes til 100 milliarder kroner. En del vannverk fyller ikke drikkevannsforskriften, og kvaliteten for­ ringes lett av forurensning fra mennesker og dyr. Avløpsledningene har ikke nok kapasitet eller kvalitet til økningene som kommer. Norsk vannforsyning har hele 32 prosent gjennom­­snittlig lekkasje der andre europeiske land har ned mot 8 prosent. Utskifting, ny­ bygging og større satsing må til, også på reserve­ vann. Dette krever samarbeid mellom kommuner og fylker, og RIF foreslår en nasjonal plan. En sentral del av en slik plan vil være å styrke faget gjennom utdanning og å sikre nok rekrut­tering for framtida. Dette er nødvendig i alle sektorer. Men politikerne prioriterer heller ned vedlikehold enn å måtte kutte i tjenester, og åpner heller nye bygg enn å ta vare på de eksisterende. Resultatet er at vedlikeholdet av kommunale og fylkeskommunale


Faglig innspill bygg, kirker og helsebygg får karakteren 3. Store deler er utilfredsstillende, dårlig eller svært dårlig. I flere helseforetak har tilstanden blitt verre de siste åra. I fylker og kommuner påpeker RIF at det er dårlig økonomi og manglende fokus hos politisk ledelse som hindrer godt vedlikehold. Etterslepet øker stadig. RIF anslår at det må investeres totalt 180 milliarder for å komme opp i god standard. Manglende vedlikehold av offentlige byg­ ninger er også en folkehelseutfordring. Bygninger i dårlig stand får et inneklima som gir luftveis­ lidelser og andre helseplager. Luftveislidelser er den hyppigste årsaken til korttidsfravær, og den nest viktigste årsaken til sykefravær generelt. Bare innenfor undervisning medfører dårlig inneklima et tap av mellom 16.000 og 70.000 årsverk. Også økonomisk er tapet altså større enn kostnadene ved å forebygge.

skillingen. Det er ikke for sent å satse på fagfolk, og gi dem verktøyene og midlene de trenger for å gjøre en god jobb, bli i yrket og videreutdanne seg for framtidas utfordringer. Du finner hele rapporten fra Rådgivende ingeniørers­forening på www.rif.no

Infrastruktur er veier, broer, dem­ninger, kort sagt alt som kan bli øde­lagt i en actionfilm, ifølge satiriker John Oliver i program­met Last Week Tonight. – Politikerne på­står at rutine­­messig ved­like­­ hold er kjedelig og usexy. Ikke nå lenger, sa han, og viste sin egen, tre­minutters dra­matiske reklame for en tenkt publikums­ suksess av en klassisk action­fi lm om infrastruktur: «I en verden hvor et par meter betong kan bety liv eller død, er en håndfull mennesker villige til å risikere alt … for at ikke noe skal skje. Gjør deg klar for 98 minutter med plan­ messig ved­like­hold! Hvis det skjer noe spen­nende, har vi gjort noe galt.» Det ironiske klippet viser at ved­ like­hold er alt annet enn kjedelig. Kanskje kan de sjokkerende tallene i RIFs rapport øke politikernes innsikt i ord­ taket å spare seg til fant. Framtidas kompetanse og infrastruktur bygges ikke ved å snu på

dårlig vedlikehold er dyrt

11


RUSTER OPP STORSTUA: Sandvika sentrum skal revitaliseres, og Bærum vei har vært tungt inne i planleggingsfasen. Fagleder Alexander Vatnehagen viser hvordan hellene sprekker opp. Dreneringen er ikke er god nok, så vann har trengt inn og underminert dekket.

Bærum på rett vei I likhet med resten av landets kommuner kartla Bærum i 2015 tilstanden på sine 500 kilometer veier og 2,2 kilometer broer. Nå gjelder det å redusere et vedlikeholdsetterslep på 90 millioner samtidig som veinettet rustes opp til å tåle klimautfordringene. Tekst: ELLEN STAI Foto: ANDERS STAI FOUGNER

– Vi har vurdert samleveier, gangveier, vei­ legemer og skilt, blant annet. Da må vi ha god over­­sikt over grøfter, drenering og rekkverk, for­ teller avdelingsleder Kurt Bøystad i Bærum kom­munes tjenestested Vei og trafikk om den lands­om­fattende kartleggingen i regi av KS og Multiconsult. Fagleder Alexander Vatnehagen forklarer at hver enkelt kommune selv har stått for kart­leg­ gingen, som er en teoretisk gjennomgang og

12

dårlig vedlikehold er dyrt

vurdering av tilstanden til blant annet vei­dekke, fundament, bærekonstruksjon på broer, veiutstyr og miljøtiltak. Det er altså ikke foretatt befaringer eller utført praktiske målinger i forbindelse med undersøkelsen.

Lærer av andre I tråd med framgangsformler fra Multiconsult ble det fastsatt en tilstandsgrad på alle de ulike elementene som var med i vurderingen. Til­


RUSTER OPP VEIENE stands­g radene varierer fra 0 – meget god tilstand – til 3, som indikerer meget dårlig tilstand. – Slike studier hjelper oss å finne ut hvor skoen trykker, sier Bøystad. Tilstandsgraden i Bærum varierte fra 0,75 til 1,5, noe han karakteriserer som akseptabelt. – Vi utveksler erfaringer med andre kommuner og lærer av hverandre, ellers kan dette bli en navlebeskuende øvelse, mener Vatnehagen.

POPULÆR APP: Bæringene er flinke til å varsle om hull i asfalten. Via app mottar Bærum vei rundt ti meldinger om dagen.

Synliggjør etterslepene Hensikten med kartleggingen er ikke minst å syn­lig­g jøre etterslepene og sammenligne tallene med forrige måling fra 2009. Resultatene fører til økt politisk oppmerksomhet, noe som kan gi støtet til tilleggsmidler. I Bærum viste det seg at vedlikeholdsetterslepet har økt siden 2009, så nå har Vei og trafikk fått en ekstra pott til asfaltering, samt en ekstrabevilgning øremerket til å møte klimautfordringer som kraftig nedbør. Det ordinære veibudsjettet er på 70 millioner kroner, som skal dekke både drift og vedlikehold. – I 2013 beregnet vi alle gjøremål på veien til 100 millioner, og i 2015 var behovet 90 millioner. Det er hvis vi tenker oss at alle veiene i kommunen skal rustes opp til fullverdig standard, under­ streker Bøystad. Selv om Bærums broer vurderes å være i god stand, er det noen som må oppgraderes for å møte framtidas behov. Størst oppgraderingsbehov er det på de kommunale samleveiene; de store gjennomfartsårene er statens eller fylkets eien­ dom og ansvar.

Tungtransport verst – Mye trafikk tærer på asfalten, men det er først og fremst tungtransporten som sliter ned veiene. En vanlig bil på halvannet tonn setter få spor i forhold til en på 40 tonn, sier Bøystad, som forteller at det i boliggater kan gå 20-30 år uten at det trengs større vedlikehold. Så lenge over­ flaten er tett, går det bra, men før eller siden har asfalten ligget så lenge at den sprekker opp. En hard vinter med mye salting og brøyting kan sette fart i denne utviklingen. Hvert år sjekkes en tredel av veiene for eventuelle skader, og det går aldri mer enn tre år mellom hver gang en vei blir grundig sjekket. Hull, spordybde, sprekker, fortau og høyder på kantstein blir kartlagt og registrert, før fagfolkene

utarbeider planene for hvilke veier som skal prioriteres. – Når vi ruster opp en vei, må vi se helheten. Vi tar hele veien fra a til å, i samarbeid med vann- og avløpsetaten. Skal vi først grave, gjelder det å få gjort mest mulig samtidig, sier Alexander Vatnehagen.

Kraftigere regn Kurt Bøystad mener etaten møter stor forståelse hos politikerne og har bra med midler til å løse oppgavene. – Men vi kan jo alltid ønske oss mer. Vi har mange skilt og rekkverk som burde vært skiftet ut; det dreier seg vel om at vi har levd litt i nuet og tatt det som haster her og nå. Så har vi 500 sluk vi vet er dårlige, i tillegg til at vi må ha sluk der det ikke var nødvendig før. Nå som vi plutselig kan få 100 millimeter nedbør i løpet av ett døgn må vi bruke penger på drenering, selv om de egentlig var ment å gå til helt andre formål. Heldigvis har vi fått tilleggsbevilgninger til dette både i år og i fjor, sier Bøystad.

Varsler via app Bærum har 15 ansatte på drift og vedlikehold. Nesten all drift settes ut på anbud til ulike entreprenører, men kommunen har en egen veipatrulje som rydder, strør og lapper hull. Via en egen app kan bæringene varsle om blant annet nye hull i asfalten, og veipatruljen rykker ut og ordner opp så fort de kan. Det er en viktig jobb. – Veipatruljen utfører en rekke mindre opp­ drag som hindrer at noe smått får utvikle seg til noe stort, sier avdelingsleder Kurt Bøystad.

Nedslående veirapport På oppdrag av KS kartla Multiconsult i 2015 det kommunale veinettet og sammenlignet resultatene med en tilsvarende under­ søkelse seks år tidligere. Rapporten viser at det er dyrt å slurve med vedlike­ holdet. Tilstanden på norske veier er dårligere enn i 2009. • 46 prosent av dagens veinett har behov for oppgradering, mot 43 prosent i 2009. • For å holde tilstanden som i dag kreves en økning i bevilgninger på rundt 500 millioner kroner pr. år. • For å oppnå et «lavt ambisjonsnivå» kreves i tillegg til de 500 millionene, 2 milliarder kroner pr. år i ti år. • For å oppnå «aksep­ tabelt» ambisjonsnivå kreves i tillegg til de 500 millionene, 3 milliarder kroner pr. år i 10–15 år. (Kilde: KS)

dårlig vedlikehold er dyrt

13


En kommunes kamp mot forfallet Politikerne i Rana kommune steilet i vinter da anslaget for etterslep på kommunens bygninger ble lagt på bordet. Det vil passere milliarden å få kommunens eiendommer i stand. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: WERNER JUVIK

Siden har debatten rast, om penger, om hva som bør rives eller reddes, om overkapasitet på skole­ bygninger, om hva som haster og hva som kan vente.

Har grundig oversikt Rana kommune er på ingen måte alene om forfall. For tre år siden ble samlet kostnad for nødvendig oppussing av kommunale bygninger i Norge anslått til mer enn 200 milliarder kroner. Spesielt for Rana er at deres byggdriftere har en svært detaljert oversikt over hver eneste byg­ ning og installasjon. Et mangeårig prosjekt med FDV-programmet Facilit og drifts­plan­legging bærer frukter. Da politikerne fikk ned pulsen igjen etter prisoverslaget og begynte å planlegge, kunne de få oversikt i detalj.

Vanskelige anslag Fagbladet fikk et innblikk i Byggdrift i Rana kom­ ­mune i sommer. Det handlet om kontroll, energi­ styring, registreringsmetoder og hvordan en gjennomsnittskommune med store ut­fordringer i bygningsmassen holder hodet over vann. – Én milliard er et usikkert anslag, er noe av det første byggdriftssjef Steinar Henriksen på­peker. Flere variabler ligger til grunn for slutt­prisen på

14

dårlig vedlikehold er dyrt

SPARER MYE: Svømmelærer og badebetjent Jarle Tøgersen gjør forefallende arbeid mens Moheia bad er stengt i sommer. For få år siden eskalerte energiforbruket i badet. Etter en teknisk gjennomgang sparer kommunen nå 200.000 kroner i året.

<


TØFFE VALG I RANA

dårlig vedlikehold er dyrt

15


TØRRSKODD: Bydriftssjef Ståle Lysfjord og avdelingsingeniør Geir Bergersen i Mo i Ranas oppvarmede gågate. En installasjon som krever nitid overvåking for ikke å bli for dyr.

bygge- og oppussingsprosjekter. Anleggsmarkedet er i stadig endring. Prisen for et prosjekt kan være kraftig endret fra et politisk vedtak gjøres til det gjennomføres. – I høst skal Byggdrift legge fram en analyse på forskjellen mellom å drifte og vedlikeholde med eksisterende standard, og å oppdatere til dagens standard, opplyser Henriksen.

Stor overkapasitet

TAR BALLEN: Avdelingsingeniør Bergersen og Byggdrift Rana er mer enn klar til å ta ballen når politikerne bestemmer hva som skal gjøres. I bakgrunnen er Mo ungdomsskole med bygninger fra tre forskjellige generasjoner.

16

dårlig vedlikehold er dyrt

Det som er helt sikkert er at Rana må gjøre mange valg framover. De har skolebygninger med en total kapasitet på 4700 elever, selv om kommunen aldri har hatt mer enn 3000 skole­ barn. De har en idrettshall som trenger nytt tak, en svømmehall mange ville misunt dem, men som ikke driftes av seg selv, og 300 kilometer med kommunale veier. – Det er veldig mye jobb på hver eneste bygning; også de som ikke er i bruk må ved­like­holdes, på­ peker avdelingsingeniør Geir Bergersen. Nå har politikerne vedtatt å legge ned tre skoler, men det


TØFFE VALG I RANA var etter en ganske opphetet debatt i lokal­miljøet. Byggdrift har jobbet målrettet i elleve år med Facilit-programmet. Nå kan Bergersen demon­strere et system med oversikt over hver krik og krok, hver installasjon, hver reparasjon, hvem som har reparert, hvert innkjøp og garanti­tid og kommende behov. Alt satt opp mot hva som til enhver tid fins av tilgjengelig midler på bud­sjettet. – Da vi begynte, fantes noen bøker og opp­tegninger, og stort sett bare det, forteller Bergersen. Nå er alt registrert i sentrale data­baser. – Når en av oss forlater skuta, skal ikke neste­mann bruke lang tid på å finne ut av ting. De som kommer etter oss skal ha samme oversikt i detalj som den vi har, fastslår han.

OVERSIKT: Når Geir Bergersen og kollegene logger seg på, får de oversikt over hver detalj på alle installasjoner, hva som er gjort, hva som skal gjøres og hvor mye penger de har til å gjøre det. Systemene tar år å bygge opp.

Sentraliserte driften Da de begynte jobben for elleve år siden, så de straks at energibruken eskalerte i kommunen. Kartlegging viste behov for både økt kompetanse og forbedringer på ventilasjons­ systemene. – Vi så at det ville bli vanskelig å få ut kompe­ tanse til alle anlegg, og valgte å sentralisere driftsteknikerne, sier Bergersen. – Det var en kon­tro­versiell avgjørelse. Mange vil ha bygg­ drifterne ute på sine bygg. – Vi er 21 driftsteknikere som jobber i pool. I dag hører vi ikke om noen som ønsker seg tilbake, forteller Bergersen og Henriksen. En nøkkelfaktor for å lykkes med å sentralisere driftsteknikerne, mener de er egne renholdere. – De er driftsteknikernes øyne og ører ute i bygningene. Ved hjelp av nettbrettet sender de fortløpende meldinger med bilde om feil, skader og mangler, forteller Bergersen.

Spare penger I dag kan Rana skilte med sentralstyring av varmen i 35 – nær alle – av kommunens byg­ ninger. Det er det ikke mange kommuner som kan. Innsparingen er enorm. På en skole ble forbruket redusert fra 1,6 millioner kwh til 0,6 millioner kwh i året. – Driftsteknikerne fjernstyrer etter værmelding

og faktisk vær. På sykehjemmet kan det for eksempel bestilles høyere varme til ett rom, der­ som en beboer eller pasient trenger det, forklarer Bergersen. Parallelt har oljekjeler blitt byttet ut. Avdel­ ingen har nå ansvar for fem fjernvarmeanlegg på pellets. Med oversikten avdekker også avdelingen nye potensialer for mer effektiv drift, og kan legge dokumentasjonen fram for politikerne. For eksempel fikk avdelingen en halv million kroner til å renovere teknisk utstyr i det kommunale badet for seks år siden. Pengene gikk til nye kompressorer, ny varmeveksler og legionella­ sikring. Investeringen har spart kommunen for 200.000 i året på redusert energibruk.

Innfører internleie Neste milepæl for Rana kommune blir intern­ husleie. Oppstart blir 1. januar 2018. Kommunen håper med det å få fram faktiske kost­nader ved å drifte og vedlikeholde byg­ ningene. – Det blir inngått brukeravtale for alle byg­ ningene. Leder i formålsbygget betaler vedlike­ hold, renhold, avfallshåndtering og energibruk. Det kan også gi en gevinst i mer bevisst bruk av bygningene, sier Henriksen.

Byggdrift Mo i Rana • 21 driftsteknikere. • 50 renholdere. • 15 skolebygninger, 9 barne­hager, 16 helse- og omsorgsbygg og 4 kultur­ bygg. Har idrettshall og svømmehall med bade­ land. • Bruker FDV-systemet Facilit for oversikt, fjerndirigering av energibruk og helpdesk for brukere. • Renholderne registrerer feil, skader og mangler og sender bilder og melding fortløpende fra nettbrett til helpdesken.

dårlig vedlikehold er dyrt

17


PÅ SKINNER IGJEN

Ny epoke for Sporveien Oslo Vedlikehold av materiell og infrastruktur har vært et mareritt i Sporveien Oslo (tidligere Oslo Sporveier). Fagbladet har i flere reportasjer beskrevet kampen mot klokka for å få nedslitt og dårlig fungerende materiell tilbake på skinnene i løpet av natta. Dette har skjedd: • På nittitallet bestilte Oslo nye trikker. De var spesielt tunge og har banket i stykker skinne­gang og underlag i åre­vis. Løsninger for vask og vedlikehold bærer preg av at ansatte ikke var tatt med på råd før innkjøp. I tillegg tåler de italienske trikkene dårlig vær og føre­forhold i Oslo. • Nå er Oslo midt i prekvalifiseringsrundene for leve­ran­ dører til 87 nye trikker, som har vært valgløftet til både rød-grønne og Venstre. Ansatte er tett med på plan­ legging og utforming av krav. Forventningene er store til de første trikkene som kan komme allerede i 2019.

SMIDIG: Alt må klaffe når 102 t-banevogner skal ryddes og vaskes i løpet av natta.

• Under borgerlige byråder ble Oslo Sporveier delt opp i nesten 20 selskaper som bestilte og utførte tjenester for hverandre. Bestiller- og utførermodellen kostet et titalls millioner hvert år i økt byråkrati, slo eksterne rapporter fast. Den hindret i tillegg kontinuerlig vedlikeholdsarbeid, siden oppgaver ikke ble bestilt før det var tvingende nødvendig. • Nå er Sporveien Oslo gjenoppstått, og det såkalte Kollektivtransportproduksjon AS med alle sine underselskaper er begravd. Alle jobber i ett selskap. Vedlikehold gjøres fortløpende. • I 2011 ville daværende byråd for samferdsel i Oslo, Jøran Kallmyr (Frp), kvitte seg med alle selskapene og 3600 sporveisansatte, og forberedte anbudsutsetting av driften. Etter lokalvalg og byrådsskifte senere samme år, stoppet byråd Ola Elvestuen (V) anbudsprosessen.

SISTE TOG: Arbeidslaget er i full gang med å sveise nye skinner når siste tog mot byen passerer Vettakollen stasjon, like over midnatt. De halvsovende passasjerene enser det knapt.

18

dårlig vedlikehold er dyrt

• På fire år har Oslo sporveier effektivisert for 455,5 millioner kroner, tilsvarende to millioner kroner hver eneste uke i fire år uten å nedbemanne en eneste stilling. Kostnad for hver kollektivreise er redusert med 20 prosent. Kollektivtilbudet er forbedret, og flere enn noen ganger reiser med trikk eller bane. Vedlike­ holdsetterslepet er hentet inn. – Løsningen for å lykkes var bedriftsdemokrati og godt samarbeid med fag­ foreningene, sier konsernsjef i Sporveien, Cato Hellesjø.


Kino

KAMP MOT KLOKKA: Klokka 03.52 skal siste trikk være ute av vaskelinja og klar for verksted, uansett hvor mye søle, sand og søppel som ligger igjen etter passasjerene. Trikkene fra 90-tallet er en utfordring også for renholderne.

dårlig vedlikehold er dyrt

19


Faglig innspill

Verdt å ivareta verdier Det lønner seg å ta vare på tingene sine. Denne leksa har de fleste av oss lært siden vi var ganske små, og de fleste av oss følger den så godt vi kan. Men når det kommer til de store linjene er vi som samfunn ikke like flinke. Stein Guldbrandsen er leder av Fagforbundets seksjon samferdsel og teknisk.

Rive og bygge nytt, eller pusse opp og restau­ rere? Spørsmålet har ikke et allment svar som alltid er riktig. Noen ganger har forfallet kommet for langt, og verdien av det som står igjen er blitt så liten at det rett og slett ikke er noe å samle på. Andre ganger er kulturhistoriske eller estetiske verdier så store at selv relativt store investeringer kan forsvares. Et kjapt blikk i bakspeilet kan være en på­ minn­else om at trendene svinger. På seksti- og sytti­tallet var det mange og sterke røster som tok til orde for å rive hele bydeler i alle de store byene våre. Forklaringen var at de var så slitne og «shabby» at de ikke fortjente å overleve. I dag er det knapt noen som kunne tenke seg for eksempel Trondheim uten Bakklandet og Møllenberg, eller Oslo uten Rodeløkka og Vålerenga, men det er bare noen årtier siden vi så for oss at dette gamle skulle vike for nye, moderne løsninger. På veldig mange områder er utfordringene store og vedlikeholdsetterslepet stort. I 2015 kom Rådgivende ingeniørers forening (RIF) med sin vurdering av rikets tilstand. Det var nedslående lesning. De mener at hele 2600 milliarder må til for å få god standard på veier, jernbane og offent­ lige bygninger. Det til­ svarer nesten et halvt olje­­fond. RIF tok for seg tolv ulike samfunnsområder og ga sin vurdering av hva som må til for å få dem opp til en god standard. De la til grunn et karaktersystem der en var det laveste og fem var høyest. «På enkelte områder er tilstanden svært alvor­ lig. Funksjonaliteten og påliteligheten er truet. Mest kritisk er det for jernbane, avløpsanlegg, fylkesveier og fengsler. De har oppnådd karak­

Ved­like­holdsetterslepet øker fordi det brukes under halvparten av det som anbefales.

20

dårlig vedlikehold er dyrt

teren to, som betyr at anlegget er i en dårlig for­ fatning. Også helsebygg er preget av forfall. Vann­forsyningsanleggene er i en slik tilstand at det gir økt risiko for knapphet på vann til norske husholdninger og forurenset drikkevann. Opp­ summert er staten rik, mens kommunene for­ faller,» skriver de. På oppdrag for KS kartla Multiconsult til­ standen på kommunale veier våren 2015. Rap­ porten viser at 46 prosent av dagens kommunale veinett har behov for oppgradering. Bare å opprettholde dagens nivå vil koster 500 millioner mer per år, skriver Multiconsult. Ifølge RIF er heller ikke vann- og avløpsnettet i god forfatning. Kun rundt halv­parten av kommunene overholder alle kravene om rensing. Ledningsnettet har betydelige svak­heter med tanke på kapasitet, og kvaliteten på rørene er også varierende. En del vannverk til­fredsstiller ikke drikkevannsforskriften. Vann­k vali­teten er sårbar for forurensning fra men­nesker og dyr. Gjennomsnittlig lekkasje i norsk vannforsyning er 32 prosent, noe som er veldig høyt. Med dagens utskiftingstakt vil det ta over 50 år før vi oppnår tilfredsstillende standard på ledningsnettet. Stort bedre står det ikke til med den offentlige bygningsmassen. To tredeler av alle kommunale og fylkeskommunale bygg, samt kirker, framstår som delvis utilfredsstillende eller dårlige. Ved­ like­holdsetterslepet øker fordi det brukes under halvparten av det som anbefales. Mye taler for at vi ikke er rustet til å håndtere klimaendringer. Ekstremvær kan føre til store skader på infrastruktur. Vi ser stadig oftere at jord- og steinras ødelegger veinettet. Voldsom­ mere regnvær enn vi er vant til fører til over­ svømmelse, flom og forurensing. Avløpsnett som


Faglig innspill tidligere tok unna vannmassene er ikke lenger til­strekkelige og må bygges om. Klimaendringer er en stor utfordring for vannforsyningen. Mer ekstrem nedbør gir større avrenning og mer forurenset råvann. Det er dyrt å være fattig, heter det. Nå kan vi sikkert diskutere hvor fattige for eksempel kom­ munene er, men at de bruker for lite på ved­ likehold er hevet over tvil. Når et kommunestyre velger bort profesjonelt renhold utført av egne dyktige medarbeidere, risikerer de å tape mye. Det krever kunnskap og kompetanse for å vite hvilke overflater som tåler hva og hvordan de best kan vedlikeholdes, men ensidig fokus på pris kan innebære at de som får oppdraget ikke har denne kompetansen. Dermed er faren stor for at forfallet øker. Til nå har kommunene hatt egne ansatte som kan følge opp det som skjer i kommunen. De an­ satte i teknisk avdeling bare fikset hullet i veien når de så det, og vaktmesteren tok tak i det som skjedde på skolen med det samme det skjedde. Gode byggdriftere som står for fortløpende ved­ like­hold, øker levetiden på byggene. Byg­ ningene holder lenger, men kanskje like viktig: De fun­gerer bedre for alle som skal jobbe eller bo i dem. I dag velger stadig flere offent­ lige etater ulike varianter av bestiller-utfører­modellen. Gjennom et innviklet system må et oppdrag, en tett vask for eksempel, gjennom mange ledd før en ekstern

leverandør ordner opp. Det blir dyrt og ufor­nuftig. Dessuten mister vi den interne eks­ pertisen på anleg­gene, og det blir mye vanskeligere å ta opp igjen drift i egenregi hvis det er ønskelig. Fort­ løpende ved­­ likehold i egenregi inne­­bærer at kompetente folk løser problemene når de oppstår, ved­likeholdet blir bedre og vi sparer store sum­ mer i det lange løp.

dårlig vedlikehold er dyrt

21


Kino

Renhold er ikke for amatører – Du skal kunne en god del kjemi i denne jobben, sier renholder Cecilie Frugaard. Hun bruker andre midler og metoder når hun gjør rent på sykehjemmet enn når hun jobber i barnehagen, og vet at hennes valg kan være livsviktige. Tekst: ELLEN STAI Foto: ANDERS STAI FOUGNER

22

dårlig vedlikehold er dyrt


LIVSVIKTIG RENHOLD

Klokka er åtte en solfylt junimorgen i Horten. Når trøtte foreldre sier ha det til glade unger som straks begynner å dra favorittlekene utover gulvet, har renholder Cecilie Frugaard allerede vært på jobb i to timer og fått unna det viktigste med støvklut og mopp. Når barna er kommet går hun aldri fra tralla si. Kjemikaliene i de fargerike flaskene må absolutt ikke havne i feil, små hender. – Heldigvis har vi fått så fine mikrokluter og mopper at vi nesten ikke trenger kjemisk for å gjøre rent i barnehagen. Litt vann tar det meste, sier Frugaard, som følger klare planer som skal

sikre at det blir utført godt vedlikehold og at helseaspektet ivaretas. Likevel har hun en veldig selvstendig jobb, og ansvaret er en av årsakene til at hun trives så godt.

Surt og alkalisk – Hver dag er du nødt til å prioritere, ta det verste først. For eksempel synes kaffeflekker godt, men gjør ingen skade. Det aller viktigste er å fjerne støv, ellers kan barna bli syke, forklarer Cecilie Frugaard. Hun kjenner barnehagen godt og vet hva som må gjøres.

<

dårlig vedlikehold er dyrt

23


LIVSVIKTIG RENHOLD – Når det gjelder daglig renhold er det viktig å få tatt kontaktpunkter, som for eksempel dør­ hånd­tak, i tillegg til gulv, der ungene elsker å ligge og leke. Der må vi nullstille bakteriefloraen, derfor er jeg nøye med å variere mellom ulike ph-verdier og vasker med surt og alkalisk på ulike dager, sier hun. Polering og boning er viktig for å vedlikeholde og bevare belegg, og både metoder og tids­inter­ valler må planlegges nøye for å få dem til å vare så lenge som mulig. Boning er en stor operasjon, for først må be­ leg­get skrubbes helt rent. Derfor sørger Frugaard for å gjøre dette arbeidet på dager når barne­ hagen er stengt. STORT ANSVAR: Cecilie Frugaard og kollega Phimpreeya Brodtkorb har ansvar for renholdet av hver sin etasje på sykehjemmet. Begge er medlem av Fagforbundet.

24

Renhold = vedlikehold Fagbladet er på besøk sammen med Inge Hofsøy, opplæringsansvarlig for renholdet i Horten kom­ ­mune og fylkesseksjonsleder SST i Fag­for­bundet, avdeling Vestfold, og bestefar til ett av barna i

dårlig vedlikehold er dyrt

barnehagen. Han understreker at ved­like­holds­ jobben starter på dag én når et bygg er nytt. – Riktig utført renhold er kjempeviktig, både når det gjelder vedlikehold og for å oppfylle folke­­helselovens krav og pålegg, sier han. – Straks vi kutter ned på renholdet går det på vedlikeholdet løs. Belegg og interiør blir veldig fort slitt hvis det ikke gjøres rent ofte nok og på riktig måte. Et slitt belegg trekker til seg skitt og støv og er mye tyngre å vaske, så dermed risi­ kerer vi å få sykemeldinger i tillegg, med alt det fører med seg, sier Hofsøy.

Vern mot konkurranseutsetting I barnehagen rapporterer Frugaard alt unormalt hun oppdager på runden sin, enten det er en flenge i et belegg, et blandebatteri som lekker eller spiker som stikker ut av en list. At småting raskt oppdages og repareres er avgjørende for godt vedlikehold. – Cecilie har øynene med seg og vet hva som


trengs. Ser hun at det kreves litt ekstra renhold noen steder, prioriterer hun det framfor noe som kan vente, i motsetning til private aktører som kun gjør det som står i kontrakten. Alt utenom faktu­reres ekstra, og derfor kan tilleggsregninga bli stor. Dyktige, kommunale renholdere er ikke bare garantister for godt vedlikehold; de er vårt beste vern mot konkurranseutsetting, sier Inge Hofsøy.

Viktige valg Cecilie Frugaard går i gang med personalets pauserom. Det er innredet med store, behagelige sofaer og et bord som knapt er til å rikke. – Jeg kunne sagt på forhånd at dette bordet er altfor tungt. Vi renholdere har for lite å si; vi blir først spurt når problemene oppstår, sier hun. – Prosjektlederen på nye bygg bør alltid ta med renholdslederen når det gjelder valg av belegg, sier Hofsøy. – Nå fins det så mange ulike typer at du nærmest trenger høyskole for å vite hvordan de skal behandles, og da kan de fort bli ødelagt hvis du ikke behandler dem med rett middel. Her i kommunen er det heldigvis bra; renholdslederen er med i byggegruppa og sier sitt om både belegg og interiør.

GIFTIG: Frugaard passer på så barna ikke får tak i kjemikaliene på tralla.

Livsfarlig å slurve Vi har pratet så lenge at Cecilie ikke har fått gjort alt på lista før hun må komme seg videre til sykehjemmet som er hennes andre arbeidsplass og ansvarsområde. Mens Inge Hofsøy overtar jobben med å støvsuge renholdsonene i barne­ hagen, legger vi oss på hjul. På sykehjemmet må Frugaard skifte klær og fjerne alle ringer. Vaske­ tralla er fylt av helt andre midler enn i barne­ hagen. – Her er det flere sykdommer, skumle bakterier og folk med dårlig immunforsvar, så vi må bruke desinfeksjonsmidler og sørge for hyppig skifte av kluter og mopper, som vaskes ved 95 grader. Det er viktig å variere mellom ulike midler så bakteriene ikke blir resistente. I verste fall kan noen dø hvis vi slurver, sier hun, og forteller at noen pasienter ligger på smitterom med egne regler, og der må alt desinfiseres.

Få kan renhold – Verktøyet vårt er veldig viktig. Vi har enklere arealer; ingen ligger på gulvet her, smiler Frugaard. Dermed er det greit å bruke en tung,

gammel arbeidsgamp av en gulv­vaske­maskin, utstyrt med børster som trenger ned i flisgulvet. At Cecilie Frugaard ble renholder, var helt tilfeldig. Yrket var omtrent nederst på lista hennes, da en feriejobb satte henne på andre tanker. – Jeg ante ikke hvor interessant det var! Alle tror de kan vaske, men svært få kan renhold. For eksempel er det ikke sånn at alle gulv tåler alt. Jeg syns det er artig at du kan legge et middel oppå et annet for å få det rent, men ikke motsatt, for da kan golvet krakelere. Jeg er glad jeg tok fagbrev og er stolt av yrket mitt. Jeg tar selvs­ tendige avgjørelser basert på kunnskap, ikke minst om fysikk og kjemi. Det er faktisk veldig gøy!

KAN KUNSTEN: Fagforbundets fylkes­ seksjonsleder SST i Vestfold, Inge Hofsøy, er opplæringsansvarlig for renhold i Horten kommune og tar gjerne en runde med støvsugeren for å hjelpe kollegaen sin.

dårlig vedlikehold er dyrt

25


faglig innspill

Kommunale bygg og vedlikeholds­ etterslepet Et vedlikeholdsetterslep er enkelt sagt et uttrykk for forskjellen mellom akseptabel (OK) tilstand og faktisk tilstand på de delene og systemene en bygning består av. OK tilstand defineres i NS 3424 Til­standsanalyse av byggverk som tilstandsgradene 0 og 1. Til­ standsgradene 2 og 3 betyr til­ svarende at tilstanden ikke er OK og at det må iverksettes tiltak straks eller i løpet av kort tid. I 2008 fikk Kommunenes Sentral­ ­forbund utarbeidet en rapport som viste at det samlede etterslep i kommunal sektor (kommuner og fylkeskommuner), be­stå­ ende av ca. 32.000.000 m2 for­­delt på ca. 30.000 byg­ ninger, utgjorde 94 milliarder. Her var utgangspunktet en ambi­ sjon om OK tilstand med innslag av enkelte utilfredsstillende forhold (til­stands­g rad 2), det vil si slik til­ standen normalt er i våre private boliger. Vedlikeholdsetterslepet er et resultat av mange år med mangelfullt vedlikehold. Årsakene er flere, men hoved­ årsaken er udiskutabelt at det bevilges for lite penger til formålet. Hvorfor er det slik? Utgifter til bygningsvedlikehold må i henhold

26

dårlig vedlikehold er dyrt


faglig innspill til regnskapsforskriftene for kommunal sektor bok­føres som driftsutgifter og derfor tas fra driftsbudsjettet (i privat sektor står en friere og kan også bruke kapitalmidler og lånemidler). Innenfor driftsbudsjettet «slåss en om kronene» med tjenester innenfor undervisning, eldre­om­sorg, barnevern, barnehager m.fl., det vil si tjenester hvor endringer av budsjettrammene synes/merkes umiddelbart, i motsetning til byg­ nings­vedlikeholdet hvor det kan ta år før noe ses/merkes. I tillegg er regnskapsforskriftene for kommune­ sektoren slik at tallregnskapet ikke viser om det foreligger et vedlikeholdsetterslep (i privat sektor må vedlikeholdsforpliktelsen bokføres). Det er således grunn til å anta at det kommunale regn­ skapssystemet bidrar til at bygningsvedlikeholdet underbudsjetteres ved at bevilgning av penger utelukkende blir en politisk beslutning. Dessuten overses det ofte at midler til ved­like­ hold bør settes av hvert år fra den dagen bygget står der og tas i bruk. Når symptomene på til­ stands­svekkelse etter en tid blir tydelige for alle, det vil si når tilstandsgrad 2 eller 3 inntrer, krever utbedringer ofte mer midler enn det lar seg gjøre å avsette der og da. Vedlikeholdsetterslepet har først og fremst konsekvenser for dem som bruker bygget, men det har også en økonomisk side. Kort om den siste: De fleste av oss er opptatt av at verdien av de investeringene vi gjør i hus og hytter skal opp­ rett­holdes. Helst ser vi at verdien øker slik at vi kan tjene penger dersom vi selger. Dette kalles ofte «formuesbevaringsprinsippet». Det er ingen grunn til at dette prinsippet ikke også skal gjelde innenfor kommunesektoren. Så til brukerne. Folkehelse og satsing på fore­ byggende arbeid har lenge vært et viktig sam­ funns­tema. De fleste har hørt om samhandlings­ reformen, og sikkert også fått med seg at mange kommuner sliter både økonomisk og faglig med å følge opp dem som skrives ut av sykehusene på en tilfredsstillende måte. Det færre har fått med seg er at et av hovedmålene med reformen er å «fore­ bygge framfor bare å reparere» og at det er flyttet penger (fem milliarder kroner) fra staten

til kommunene for å sette kommunene bedre i stand til å drive forebyggende helsearbeid samt følge opp dem som utskrives fra sykehusene. Underforstått: Greier kommunene å redusere behovet for sykehusinnleggelser og dermed an­ tall pasienter som må tas hånd om etter ut­ skrivning, vil kommunene kunne få penger til overs som kan brukes på andre formål. Få kommunale tjenester mot innbyggerne produseres av maskiner eller er tjenester som kan emballeres, legges på lager og tas fram ved be­hov. Hoveddelen av kommunesektorens virksom­het kjennetegnes av at den består i å produsere tjenester som forbrukes i samme øyeblikk som de produseres (som lærer og elev i klasserommet, omsorgsarbeider og pasient på sykehjemmet, byggesaksbehandler og utbygger i rådhuset). De kommuneansattes arbeidsforhold har således direkte inn­ virkning på kvaliteten på de tjenestene som produ­ seres. Godt vedlikeholdte bygninger/arbeidsplasser blir derfor spesielt viktig. I denne sammenheng vil jeg også trekke inn drift og renhold. God byggdrifting (tid­ligere vakt­mester­tjeneste) og godt renhold betyr mye for arbeids­plassen, og i tillegg kan det forebygge ved­like­holds­behovet.

Svein Hagen har blant annet vært byggesakssjef og eiendomssjef i Larvik kommune og rådmann i Lardal kommune.

De fleste av oss er opptatt av at verdien av de investeringene vi gjør i hus og hytter skal opp­rett­holdes.

I gjennomsnitt har opp mot ti prosent av en kommunes innbyggere kommunen som sin hoved­­arbeidsplass. Ser vi kun på den yrkesaktive delen, er andelen høyere. Kommunesektoren er altså en betydelig arbeidsgiver. Bevisst fore­ byggende helsearbeid innad i kommunene i form av godt vedlikeholdte bygninger, vil derfor kunne gi merkbare positive effekter også sett opp mot samhandlingsreformen mål. Det er et stort forebyggende potensial i å hente inn ved­like­ holds­­etterslepet! Derfor: Sørg for å få bevilget de nødvendige vedlikeholdsmidler og lev opp til målet om å forebygge framfor bare å reparere.

dårlig vedlikehold er dyrt

27


Det underjordiske Norge forfaller

28

dĂĽrlig vedlikehold er dyrt


SKJULT FORFALL Det står ikke så bra til med det underjordiske Norge. Det lekker både kloakk og drikkevann i mengder som ikke kan sammenliknes med noe annet vestlig land. Tekst: OLA TØMMERÅS Foto: ERIK M. SUNDT

Professor Oddvar G. Lindholm har forsket på landets underjordiske infrastruktur. Sammen med daværende instituttleder Jarle T. Bjerkholt ved Institutt for matematiske realfag, Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitetet (NMBU), la han for fire år siden fram uro­vek­ kende resultater. – Det vil ta 200 år å fornye avløpsnettet med dagens utskiftningstempo. Vi skyver en milliard­ regning foran oss, sier han. Mange kommuner har forbedret deler av nettet siden den gangen, men er langt fra a jour. Sam­ tidig blir regnskyllene kraftigere og hyppigere. – Nordmenn betaler lite for vann- og avløps­ tjenester sammenliknet med resten av Europa. Politiske partier vil tekkes organisasjoner som jobber for lavere avgifter og gebyrer. Det er for­ ståelig, da disse representerer mange velgere, men det er ugunstig for vann- og avløpssektoren som drives etter selvkostprinsippet, forklarer Lindholm.

Ikke vestlig standard – Vi er så til de grader et annerledesland når det kommer til vann og avløp, sier forskeren. I korte trekk beskriver han tilstanden slik: – 20 prosent av avløpsnettet burde vært skiftet ut straks. Med dagens takt vil det ta 40 år å forbedre det mest kritiske. I mellomtida vil store deler av det øvrige nettet ha forfalt. Etterslepet har nådd 110 milliarder kroner. FORFALL UNDER BAKKEN: Norges vann- og avløpsnett er i elendig forfatning. Tjue prosent bør skiftes øyeblikkelig, etterslepet har nådd 110 milliarder kroner. Vi ligger på jumboplass i Europa, og forskere mener avløpsnettet vårt ikke holder vestlig standard.

Dyrt, dårlig og usikkert 40 prosent av drikkevannet lekker ut gjennom sprekker og hull i rørene. Det er trolig verdens­ rekord i vannsløsing, men ikke et problem i seg selv. – Norge har enorme vannreserver. Vi bruker knapt to prosent av tilgjengelig drikkevann. <

Vann og avløp viktigst Vann- og avløpssystemer er en forutsetning for en moderne sivilisasjon, og det viktigste medisinske framskrittet verden har gjort siden 1840. Det mente leserne av British Medical Journal da de ble invitert til å diskutere hva som er viktigst for folkehelsa. Fungerende avløpsnett og rent drikkevann ble vurdert som viktigere enn både antibiotika, vaksiner og oppdagelsen av DNA.

dårlig vedlikehold er dyrt

29


FIKK FART: Larviks kommuneingeniører la en bit av et tynnslitt rør på bordet foran politikerne. Da ble det fart på bevilgningene. (Foto: Dag Nordsveen)

Problemet er at dette vannet renner videre til renseanleggene. 60 prosent av vannet som rense­ anleggene tar imot, skulle eller burde aldri vært der. Det er drikkevann som lekker ut av rørene, grunnvann og overvann, forklarer Lindholm.

Ingen pålegg om oppsamling Norge har som eneste land i Vest-Europa ingen pålegg om oppsamling av avløpsvann fra overløp ved overbelastninger. Et kraftig regnskyll kan gi opptil femti ganger høyere belastning på rense­ anleggene, med utslipp av kloakk som resultat. – Klimaendringer vil gi mer ekstremvær, mer regn, mer flomskader og flere utslipp. Vi kan komme til å forurense drikkekilder og fjorder. Drikke­vann kan renses, men det er kostbare pro­ sesser, påpeker Lindholm. Forsikringsselskapene anslår dessuten at de årlig utbetaler én milliard kroner til husstander på grunn av skader som følge av oversvømmelser i avløpssystemet. Hvordan endte Norge med et avløpsnett som lekker i hytt og vær? – En forklaring er Norges lave avgiftsnivå på vann og avløp. Sammenliknet med resten av Europa, er de norske avgiftene svært lave.

MILLIARDREGNING: — Med dagens utskiftningstempo vil det ta 200 år å fornye av­løps­nettet, sier professor Oddvar G. Lindholm som har forsket på landets underjordiske infra­struktur. (Foto: Ola Tømmerås)

30

dårlig vedlikehold er dyrt


SKJULT FORFALL Stoppet utslippene: Oslo kommune har vært forskånet for store utslipp etter at byen investerte 1,3 milliarder kroner i prosjektet Midgardsormen. Det består av et enormt underjordisk reservoar, fra Grünerløkka til Bjørvika, som samler opp avløpsvannet ved styrtregn. (Foto: Vann- og avløpsetaten i Oslo)

Overbelastning If skadeforsikring beregner at kloakkoversvømmelser i norske husstander koster om lag en milliard kroner årlig.

Fornying Med dagens utskiftnings­ takt på vann- og avløpsrør vil det ta 200 år før led­ nings­nettet er fornyet. Kilder: Kostra/Statistisk sentralbyrå

Norge under bakken Antall meter avløps- og vannledninger i Norge tilsvarer nesten det dobbelte av jordas omkrets ved ekvator. Avløpsrør • 35,5 millioner meter • 976.000 meter er fra før 2. verdenskrig • 2,1 millioner meter er lagt mellom 1940 og 1959 • 9,1 millioner meter er lagt mellom 1960 og 1979 • 9,8 millioner meter er lagt mellom 1980 og 1999 • 5,9 millioner meter er lagt etter år 2000 • 7,6 millioner meter har ukjent alder • Fornyet 204.000 meter i året siste tre år

Vannrør • 42,9 millioner meter • Fornyet 271.000 meter i året siste tre år • Total mengde vann fra kommunale vannverk til ledningsnettet: 722.000.000 kubikkmeter • Mengde vann som lekker ut: 234.117.762 kubikkmeter Lekkasjer • Årlig lekker 234 millioner kubikkmeter vann ut av sprekker og hull i norske vannrør. • Det tilsvarer 641.000 kubikkmeter hver dag, eller 7420 liter hvert eneste sekund døgnet rundt. • De enorme lekkasjene utgjør en hygienisk fare. Der drikkevann renner ut, kan kloakk

suges inn fordi dårlige kloakkrør ligger i de samme grøftene. • Ved ekstremregn kan vannmengden i avløpsnettet øke 50 ganger. Det er for mye for de fleste ledningsnett. • Så godt som ingen kommuner i Norge har oppsamling for overløpsvann ved kraftig regn. Da slippes kloakken urenset ut. • I EU er medlemslandene pålagt å anlegge oppsamlings­system for overløp. • Oslo kommune har bygget et enormt oppsamlings­system for å unngå styrtutslipp, et prosjekt kalt Midgardsormen. Det ble offisielt åpnet i 2014.

dårlig vedlikehold er dyrt

31


BERGEN TAR GREP

TAR GREP: Bergen satser på byggdriftere for å ta bedre vare på byggene sine. Harald Blytt, leder i Etat for bygg- og eiendom (til høyre) er fornøyd med at vedlikeholdstekniker Kristian Nystøl grep sjansen og videreutdanner seg i byggdrifterfaget.

Ny generasjon vaktmestere i Bergen Byggdrifter er det nye hotte lærefaget i Bergen. Kommunen oppfordrer vedlikeholdsteknikere til å ta faget, betaler utdanningen og høyner lønna. Tekst: VEGARD VELLE Foto: TOR ERIK H. MATHIESEN

32

dårlig vedlikehold er dyrt


Vedlikeholdstekniker Kristian Nystøl er blant dem som videreutdanner seg i byggdrifterfaget. – Jeg tar faget fordi jeg føler jeg trenger å lære mer. Dette er framtida, mener han. Bergen kommune tar nå grep for å fornye og forbedre eiendomsmassen sin. Etter sterke reaksjoner fra foreldre og negative oppslag i mediene om skoler i dårlig forfatning og med skadelig inneklima, har kommunen trådt til for å rette opp problemene. – I 2012 ble vi hengt ut i NRK Brennpunkt. Etterpå har tingene endret seg drastisk, sier Harald Blytt, leder i Etat for bygg og eiendom i Bergen kommune.

Lønnsøkning på 20.000 Etat for bygg og eiendom har rekommunalisert vaktmesterne, gjennomført en tilstands­kart­ legging av samtlige offentlige bygg og fordoblet antallet vedlikeholdsingeniører. Drifts- og ved­ like­holds­budsjettet er også fordoblet siden 2012, og byggebudsjettet er økt vesentlig. Nå satser kommunen på å utdanne flest mulig byggdriftere. Det skjer ved å videreutdanne dagens vaktmestere og vedlikeholdsteknikere, og ved å rekruttere ferdigutdannede elever rett fra skole­benken. Ikke alle vedlikeholdsteknikere tar lærefaget, men alle oppfordres til å ta den nye utdanningen. Påskjønnelsen er økt kompetanse og en lønns­ økning på 20.000 kroner i året. De som allerede har fem års erfaring som vaktmester, trenger en ettårig påbygging på fire timer i uka. Ellers er yrkesfaget treårig.

Tverrfaglig kompetanse Vedlikeholdsteknikerne blir organisert i team med en håndfull personer i hvert av de 24 arbeids­ lagene. Teamene er sammensatt med tverr­­faglig kompetanse, folk med kunnskap innen­­for brann­ sikring, tømring, elektro- og rør­leggerfag som kan bistå hverandre. Hver enkelt ved­likeholdstekniker har ansvaret for hver sine bygg. – At hvert bygg får en ansvarsperson med et helhetlig ansvar for bygget, er den beste ut­nytte­lsen av de menneskelige ressursene vi har, mener Blytt.

Én mann, ett bygg Tidligere hadde gjerne flere personer med ulik kompetanse ansvaret for et offentlige bygg. Den

som fant problemet, fikk ikke nødvendigvis lov til å rette på det, siden han satt på feil kompetanse. Han rapporterte i stedet problemet videre, og etaten sørget for at en annen vaktmester med mer relevant kompetanse tok over. Samkjøringen var dårlig, og ting tok tid. – I dag trenger ikke den ene melde fra til den andre, som melder fra til den tredje. Vedlikeholds­ teknikerne tar større ansvar, og rektorene kan konsentrere seg om å være rektor og overlate ansvaret for den tekniske skoledriften til ved­ likeholdsteknikeren, sier Blytt.

Økt tillit til vedlikeholdsteknikeren Vedlikeholdsteknikere, som har byggdrifterfaget i bunnen, skal kunne feilsøke og finne ut hva som er galt med ventilasjonsanlegget når det lager en ulyd, eller starte opp varmegjenvinnerne hvis disse stopper. Det er planlagt at byggdrifterne vil få utvidet bestillingsrettighetene, fra 10.000 til 30.000 kroner. De trenger dermed ikke sende en av­v iks­ melding som må godkjennes av etaten før de kan sette i gang og bestille nødvendig materiell. I tillegg er det planlagt at alle fakturaer fra under­ leverandører skal godkjennes av vedlike­holds­ teknikerne. Slik kan de melde fra om eventuelle feil som er gjort av underleverandørene.

Eksamineringen går for sakte Vedlikeholdstekniker Kristian Nystøl har ansvaret for to skoler og én barnehage. – Jeg trives mye bedre i dag. Jobben er mer allsidig, syns han. Det største problemet akkurat nå er at mange av dem som har fulgt den teoretiske under­ visningen ikke har fått tatt fagprøven. Eksami­ neringen har gått for sakte og henger etter. – Vi prøver nå å ta tak i dette problemet, sier Harald Blytt.

VINN-VINN: Vedlikeholds­ tekniker Kristian Nystøl (til høyre) har fått en mer interessant jobb, mens etatleder Harald Blytt kan glede seg over at alt går bedre nå som fagarbeidere har fått ansvar for hver sine bygg.

Byggdrifterfaget • Ble godkjent som lærefag i januar 2013. • Høsten 2014 kom de første tilbudene om teoretisk utdanning i faget. • Faget har en prøvetid på seks år. I løpet av disse årene må mange nok ha tatt fagprøven for at faget skal bli videreført som en permanent ordning. • Arbeidsoppgaver: Drift og tilsyn av tekniske anlegg i bygg, for eksempel ventilasjon, kjøling, heis­ anlegg, varmesentral og energioppfølging. Opp­ følging av under­ leverandører og service­ avtaler. Generelle vakt­ mesterrelaterte oppgaver. • AOF, Folkeuniversitetet og Fagakademiet tilbyr teoriundervisning. De som ønsker å ta fagbrev, kan søke om økonomisk støtte fra Fagforbundets utdanningsstipend.

dårlig vedlikehold er dyrt

33


Kino

TS L ADE FAGB TER GIR , AHEF NGER I TEM R D R UTFO KAP DEG NS KUN ON RASJ I P S N OG I

tema I temaheftene går Fagbladet dypere inn i problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god nytte av hefter som tidligere er utgitt.

LivsL a n g L æ r i n g Temahefte nr. 31

For medlemmer av Fagforbundet

grønne løsninger Temahefte nr. 38

For medlemmer av Fagforbundet

FOLKEHELSEARBEIDERE Temahefte nr. 27

For medlemmer av Fagforbundet

konkurranseutsetting Temahefte nr. 34

For medlemmer av Fagforbundet

KLIMAKOMMUNE Temahefte nr. 16

Bestill Fagbladets temahefter på fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter.

34

dårlig vedlikehold er dyrt

For medlemmer i Fagforbundet

Heftene er GRATIS!


tips og lenker leseliste Finn fleire artiklar og meir lesestoff om temaet vedlikehalds­etterslep:

KS: Bedre eiendoms­ forvaltning og vedlikehold — En veileder for folkevalgte og rådmenn www.ks.no

Norsk kommunalteknisk forening www.kommunalteknikk.no

Konferanse - meld deg på!

Masteroppgåve: Erik T. Hirth: Vedlikehold av kommunale bygg — Hvordan skape interesse blant politikere? brage.bibsys.no

BØKER

I samarbeid med NTNU arrangerer Fagforbundet en konferanse om klima­tilpasninger og overvanns­problematikk på Scandic Lerkendal i Trondheim 19.-20. oktober. Konferansen tar for seg ut­ fordringer knyttet til infrastruktur og klimaendringer. Blant annet ser vi på hvordan nye løsninger og teknologi kombinert med eksisterende kunnskap og fokus på lokale forhold bidrar til stadig mer miljøvennlig og sikker infra­ struktur, bygg og byplan­legging.

byplanleggere, eiendoms­for­ valtere, ingeniører, arkitekter, byggesaksbehandlere, råd­givere og andre aktuelle yrkesgrupper i teknisk sektor, spesielt innenfor vann og avløp.

Målgruppa er studenter (gratis), sam­funnsplanleggere,

Se program og meld deg på: www.fagforbundet.no

Norsk Vann www.norskvann.no Rapport fra Råd­ givende Ingeniørers Forening: Norges tilstand 2015

Frist for påmelding er 10. oktober.

Fagforbundet hjelper deg: www.fagforbundet.no

Fagbok fra Vegvesenet

www.rif.no

Vegvesenet står bak en lærebok i drift og vedlikehold av veier, utgitt første gang i 2011. Boka brukes av studenter på høg­ skoler og universiteter der de under­viser i drift og vedlikehold, samt ved flere av skolene som underviser i vegfag. Boka ble revidert i 2015 og kan lastes ned gratis av alle interesserte: www.bygg.no/article/1252497

Nittedal best på kommunal eiendomsforvaltning Norsk Kommunalteknisk Forening og KLP Skadeforsikring har kåret Norges beste kommune innenfor eien­ domsforvaltning i 2016. (Kilde: KLP)

Nittedal, Trondheim og Kongsberg knivet helt i toppen, og akershuskom­ munen innkasserte seieren etter en svært jevn konkurranse. Juryen mener Nittedal utmerker seg med god orden og god dokumentasjon og skårer høyt på: • God brukerdialog • God eierstyring • Satsing på vedlikehold over flere år • Godt renhold

• God internkontroll • Godt samarbeid med miljørettet helsevern Juryen vurderte ressursforbruk de siste tre år når det gjelder vedlikehold, ren­hold, energiforbruk og invester­ inger. Det ble også lagt vekt på sam­ arbeid med miljørettet helsevern i kom­munene.

dårlig vedlikehold er dyrt

35


Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo – tlf. 23 06 40 00 www.fagforbundet.no • www.fagbladet.no


Turn static files into dynamic content formats.

Create a flipbook
Issuu converts static files into: digital portfolios, online yearbooks, online catalogs, digital photo albums and more. Sign up and create your flipbook.