Temahefte 45

barnehageløftet Temahefte nr. 45

For medlemmer av Fagforbundet

INNHOLD 4–7

36-37

16-19

< 3 Leder < 4–7 Kunst og kultur i Gjøvik < 8–9 Faglig innspill: Mette Henriksen Aas < 10–13 Magisk dataverden i Mo i Rana < 14–15 Faglig innspill: Kurt Bjørnnes < 16–19 Dialog og integrering i Bergen < 20–21 Ut og lek – bilder fra naturbarnehage på Hadeland < 22–25 Språkløype og snakkekrok i Trondheim <2 6–28 Faglig innspill: Foreldreutvalget for barnehager < 29–31 Arbeid mot mobbing i Ski < 32–33 Faglig innspill: Ane Frogner Preus og Hege Klavenes < 34–35 Samisk barnehage i Oslo < 36–37 På lag med nærmiljøet i Andøy < 39 Bøker og rapporter

Temaheftene er et yrkesfaglig tilbud. Her går Fagbladet dypere inn i fagene og problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen for medlemmer av Fagforbundet.

Last ned dette og andre temahefter i PDF-format på www.fagbladet.no

M

Ø ILJ

M E RK

241

E

T

Ansvarlig redaktør: Hege Breen Bakken Illustrasjoner: Johan Reisang Medarbeidere: Ingeborg Vigerust, Per Flakstad, Ellen Stai Layout: Nylund Larsen AS Trykk: Ålgård Offset AS. Redaksjonen avsluttet 3. februar 2017.

393

Trykksak

leder

En rammeplan med gode intensjoner Nesten alle norske barn – 97 prosent – går i barne­hagen før de begynner på skolen. Vi vet at det som skjer i løpet av lange barnehagedager kan være utslagsgivende for resten av barnas liv.

Derfor er det viktig at de har kunnskapsrike og mange nok voksne rundt seg.

I fjor høst sendte kunnskapsministeren forslag til en ny rammeplan for barnehagen ut på høring. Det var velkomment. Dagens rammeplan er ti år gammel, og den sier blant annet lite om de yngste barna og de minoritetsspråklige barna, to grupper som har økt betraktelig i barnehagen det siste tiåret.

Over 100 fagpersoner fra barnehager, fag­ miljøer og organisasjoner har vært invitert til å gi innspill til den nye planen. I tillegg til å styrke arbeidet med de yngste barna, skal barnehagene blant annet bli bedre på språkstimulerende akti­ vi­teter, gi barna sunne matvaner og håndtere og bli kvitt mobbing og utestengning. Og leken skal fremdeles ha en helt sentral plass.

Arbeidsgiverorganisasjonene PBL og KS er posi­tiv til store deler av hørings­ut­kastet, men mener at det begrenser den enkelte barne­hagens mulig­­­het til å bestem­me hvordan den helst vil organi­sere seg.

I Fagforbundet har for­ slaget blitt over­veiende godt mot­tatt, men for­ bundet presi­serer at der­som kravene my n­d ig­­hetene stiller i den nye

ramme­planen skal bli opp­fylt, må det bli flere ansatte pr. barn i barnehagen.

Høringsutkastet inneholder en rekke punkter som innledes med Personalet skal. Dette skal gjøre det lettere for barnehagepersonalet å vite hva som kreves av dem i jobben, og sikre at barn får det samme tilbudet uansett hvilken barnehage de går i. Men da må det også legges til rette for at det blir mulig for de ansatte å følge planen.

Det er viktig og riktig at det stilles høye krav til pedagogisk kompetanse i barnehagen, men vi kommer ikke unna at det også må være mange nok ansatte. Lenger ut på våren kommer det en høring om en ny bemanningsnorm. Den bør ta hensyn til kravene om at voksentettheten må styrkes. Hvis ikke kan den nye rammeplanen lett bli skuebrød, ikke det viktige verktøyet den er ment å være.

kirsti knudsen fagredaktør

barnehageløftet

3

ABSTRAKT KUNST: Dette bildet forestiller en dinosaur, mener Ilyas.

Han er en av kunstnerne bak verket som kanskje havner på barnehagens kunstutstilling i Gjøvik bibliotek.

Tongjordet barnehage:

Satser på kunst og kultur – og fest!

4

barnehageløftet

gøy på gjøvik Er dette en dinosaur? Eller en sau? De yngste kunstnerne i Tongjordet barnehage er litt uenig om hva de har laget, men fint ble det! Prosessen er det viktigste med kunstprosjektene i Gjøvikbarnehagen.

Tekst: ELLEN STAI Foto: ANDERS STAI FOUGNER

Barnehagelærer Birgit Brennhagen har dekket et stort ark med lim. Nå er det opp til fire to- og treåringer å skape et kunstverk. Ivrig flokker de seg rundt Birgit og fagarbeider Vivian Karlsen, som viser hva barna kan gjøre med de fargerike strimlene av silkepapir som ligger på bordet.

Lek og læring – Vi kan krølle papiret sammen, lage små og store kuler, sier Vivian.

– Hører dere hvor fin lyd det blir når vi krøller? spør Birgit. Straks er ungene i gang. De krøller, lytter, sammenligner og klasker fargerike kuler ned i limet mens de prater ivrig om det de gjør.

En finner en papirstrimmel og vifter den begeis­ tret foran ansiktet til Vivian: – Jeg liker denne her!

– Så fin! Hva slags farge har den?

– Blå!

Vivian korrigerer vennlig. – Den er nok grønn.

– Vet du noe annet som er grønt?

– Gress!

Sammen peker de ut andre grønne ting i nær­ heten. Språk- og begrepslæring går hånd i hånd med alle aktiviteter i barnehagen.

alle sanser i bruk, ser vi hvordan de utvikler seg, forteller hun.

Gjennom rosa briller De små kunstnerne sitter ikke stille rundt bordet.

En ligger på magen over bordflaten, en annen løper henrykt en runde rundt bordet. Birgit legger en strimmel silkepapir over øynene, og straks gjør barna det samme.

– Hva ser du nå? undrer de voksne.

– Alt er blått!

– Nei, rosa! svarer en annen.

Små og store ler og koser seg, og plutselig er arket fullt og kunstverket ferdig. Hva er det de har laget, tro? Forslagene spriker, men det er visst et dyr. Sau, dinosaur eller kanskje en elg?

– Den har masse flotte farger i pelsen sin, fast­ slår Vivian, og alle nikker fornøyd.

Birgit lar barna være med og bestemme hvor kunstverket skal henge, og hvem vet, kanskje havner det på veggen i Gjøvik bibliotek? Det blir ikke bli lett å velge hvilke kunstverk som skal stilles ut, for her jobbes det ivrig med ulike < prosjekter på alle avdelinger.

Tongjordet barnehage En kommunal barnehage som ble nyåpnet i august 2008. Barnehagen er arkitekttegnet, med mange flotte løsninger som blant annet stjernerom, bade­ rom, trivelig torg, akti­vi­ tets­­gang og bibliotek/ medietek. Den er organi­ sert som en base­barne­ hage med 89 barn i alderen 1–6 år, fordelt på fem baser kalt Stjerne­gruppa, Ignis (ild), Aura (luft), Aqua (vann) og Terra (jord).

SPRÅK OG HYGGE: Språktrening er en viktig del av arbeidet i barnehagen.

Fagarbeider Vivian Karlsen snakker med Tora (til venstre) og Ella om hvordan det kjennes å krølle papir.

Stiller ut på biblioteket Kunst og kultur er et av barnehagens satsings­ områder, og i mai skal Tongjordet for tredje året på rad arrangere kunstutstilling på Gjøvik bibliotek.

Fjorårets tema var natur. Utstillingen viste kunst­­verk laget av kongler, pinner, steiner og blader barna hadde funnet ute i skogen, der de blant annet lette etter bjørnehi. Årets tema er Sansene våre, og prosjektene er mange, ulike og kreative.

– Vennskap er likevel det viktigste, at vi gjør noe og koser oss sammen, sier Birgit Brennhagen.

– Vi maler mye, for eksempel med føttene. Vi har barn som kvier seg for å ha maling eller lim på fingrene, men når vi med ulike metoder tar

barnehageløftet

5

Glad i fest og moro

LEPPESTIFT: De største barna har støpt en munn av gipsbånd, og nå får den knall røde lepper. Fra venstre Fartuun, fagarbeider Linn Tona Carlsen, Selma og Debra.

Tre-, fire- og femåringene på basen Ignis er i gang med å fargelegge en diger munn de har støpt med gipsbånd. Barnas forrige prosjekt var å illustrere følelser ved hjelp av strektegninger, og veggene er dekorert med fantasifulle uttrykk.

– Vi fører logg over alt vi gjør. Pedagogisk doku­mentasjon er viktig for å se hva barna har gjort og hvordan produktene endrer seg i løpet av perioden de jobber med et tema, sier barne­ hage­lærer, pedagogisk leder og fagforbunds­med­ lem Mari Snoen.

Kultur er ikke bare forming, og i Tongjordet spiller barn og voksne på mange strenger.

Fag­a rbeider Linn Tona Carlsen har for eksempel tatt kompetansehevende kurs i musikk, noe som kommer alle barna til gode.

Under fredags­s am­l ingene i basebarnehagens store fellesrom opp­t rer barn og voksne, og ikke sjelden er det foreldrene som har ansvar for underholdningen.

Ny rammeplan:

— Gode forslag

san har godt grep om MED LIV OG SJEL: Ha le med. ne er også fine å ma gre penselen, men fin

Den nye ramme­planen for barnehagen kan bli et nyttig redskap, tror styrer Elisabeth Henriksveen.

6

barnehageløftet

– Den gamle rammeplanen hadde et eget kapittel om barnehagen som kultur­ arena. I den nye står det mindre om dette, men det som står der er bra. Det er også fint at det er tatt med mer om fler­ språklighet, sier Henriksveen.

Hun er glad for at departementet har lyttet til protestene som framkom i barne­hageopprøret, der førskolelærere og fagarbeidere sa tydelig ifra om at de ikke ville kartlegge hvert enkelt barn.

– I den nye planen står det oftere SKAL enn KAN, påpeker Elisabeth Henriksveen. Men rammene er vide, og planene er ikke avgjørende for kvaliteten på arbeidet i barnehagen, mener hun.

– Denne jobben krever bevisste voksne, under­streker Henriksveen. I lik­ het med mange av kollegene er hun med­lem av Fagforbundet. Hun begynte

som fagarbeider og har utdannet seg videre, først til førskolelærer, deretter har hun tatt kurs i blant annet leder­ utvikling.

Møtt med klemmer – I Tongjordet samarbeider alle ansatte på tvers. Det er viktig å kjenne hver­ andres barn. Vi har organisert det slik at også fagarbeidere og assistenter har ansvar for egne grupper, i tett dialog med peda­gogisk leder. Også i kollegiet har vi både en barnevernspedagog og flere som har hatt andre yrker før de valgte å utdanne seg til å arbeide med barn. Vi jobber hardt, fordi vi trives som kollegium og syns det vi gjør er viktig.

Og så er det jo fantastisk å ha en jobb der du blir møtt med smil og klemmer hver morgen!

gøy på gjøvik

– Barnehagen skal være en arena der folk møtes og kan knytte vennskap. Vi er veldig glad i fester, understreker Mari Snoen.

Musikk og dans Barnehagen har mange kultu­relle uttrykks­ former. Tre­åringene får utfolde seg fysisk i gym­ salen på høyskolen som ligger like ved, fire­ åringene får jevnlig besøk av dansepedagog, og fem­åringene har skrivedans der de tegner til musikk. På store ark gjør de bølgebevegelser som for­beredelse til skriveøvelsene de vil møte på skolen.

Ekstra stas er det når folke­musiker Stein Villa fra Kultur­skolen i Gjøvik kommer på besøk.

Han samler ikke barna til konsert; han setter seg bare i et hjørne og spiller på et av sine mange instrumenter. Mens barna driver på med sitt, prøver han å fange energien i rommet og ut­ trykke den musikalsk. Når noen kommer nær­ mere, oppstår det ofte et samspill mellom musik­ ken og barn som spontant hopper eller danser, mens musikeren prøver å følge dem.

Barnehagen har jevnlig besøk av Riks­kon­ sertene og teatergrupper, og når en barnegruppe er på tur, er det populært å gå på skulpturjakt i byen. Men natur er også kultur, og gjennom samarbeidet med Rambekk miljøskole får barna blant annet være ute i båt, fiske og sløye.

Den frie leken er viktigst – Akkurat nå er det vårens kunstutstilling som legger premissene for arbeidet, forteller Elisabeth Henriksveen. – Vi har et kulturårshjul, og der inn­­går også alle festene våre.

– Dere er en kommunal barnehage. Hvordan får dere råd til alle disse aktivitetene?

– Gjøvik satser på barnehagene, men det gjelder også å prioritere. Vi kjøper kanskje færre leker og mer formingsmateriell, sier Henriksveen, som understreker at den frie leken fortsatt er det viktigste som skjer i barnehagen.

– Basebarnehagens struktur kan være vanske­ lig, med mange barn og åpne arealer. Ro og konsen­t rasjon er viktig. Femti av våre åtti barn er flerspråklige, så vi er også opptatt av språk­ opplæring. Men aller viktigst er det å lære barna å være sammen med andre, å få dem til å blomstre!

SANSENE VÅRE: De største barna har brukt strektegninger for å framstille følelser som glede, frykt og sinne. Barnehagelærer og fagforbundsmedlem Mari Snoen dokumenterer barnas framgang i løpet av prosjektperioden.

Pilot på IKT Tongjordet er også en pilot­barnehage innen­­for IKT. Barna fotograferer, og lager animasjons­filmer og bøker på iPad. – Barn som kan ha ulike ut­fordringer sosialt, er ofte gode på iPad. Når de kan vise andre hva de skal gjøre, blir det ofte en god inngang til kontakt, sier styrer Elisabeth Ranheim Henriksveen. Hun bren­ner for IKT og mener nye medier også er kultur, så lenge de brukes kreativt.

Barnehagen har nylig fått tildelt ekstra midler til et digitalt for­ størrelsesglass. På tur i skogen og nær­miljøet skal barna ta bilder som kan overføres til pc og forstørres og studeres på skjerm når de er tilbake på basen.

Barnehagen har egen fuglekasse med web­kamera der de overvåker reirbygging, klekking av egg og mating av unger. Barna lager også bøker på iPad, fotograferer og lager animasjons­fi lmer.

– Det er viktig at de ikke blir passive brukere av iPad og andre medier, understreker Henriksveen.

barnehageløftet

7

Plass til hele barnet Mette Henriksen Aas er leder av Seksjon kirke, kultur og oppvekst i Fagforbundet.

Barnehagen får i 2017 en ny rammeplan. Den vil gi barnehagene nytt innhold og nye oppgaver. De ansatte skal i løpet av våren og sommeren sette seg inn i den nye planen. Hvilke forventninger og krav har vi?

Fagforbundet ønsker en barnehage som ivare­tar hele barnet. Vi vet at det som skjer i barndommen får betydning for resten av vårt liv, derfor er det viktig at barn får være barn. De må ha tid og rom til å leke.

Forskning viser at rolleleken er den beste starten for læring og ikke minst språklæring. Det er gjennom leken barn bearbeider inntrykk og erfaringer. I trygge omgivelser kan de få prøve ut og utvide sin horisont.

Det er i leken barn også utvikler sosial kompe­ tanse. Lærer å få venner og ikke minst beholde dem. Det er for mange voksne i dag som lever i ensomhet. Dette kan vi forebygge ved gode barnehager som utvikler barnas empatiske evner og lærer dem hvordan de best kan omgås andre.

For å oppnå dette, er det viktig med gode og mange nok voksne i barnehagen som kan være der barna er og ha tid til det enkelte barnet. Eller som barnehageloven sier: «Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barn­dommens egenverdi.»

Tidlig innsats er viktig. En god barnehage kan være med på å gi barna en god start i livet. Gi dem den kunnskapen de trenger for å møte morgen­dagens krav.

Fagforbundet mener barns språkutvikling må settes høyere på dagsordenen. Høytlesning må få en større plass, og vi ser at her har det kom­munale biblioteket en viktig rolle. En dyktig bibliote­kar kan finne gode bøker til alle barna i barne­hagen så de får kjenne på gleden over å lese og utvikle sin fantasi.

Vi mener også at alle barn må få digital kompe­tanse før skolestart. Digitale ferdigheter

er en av fem grunnleggende ferdigheter i grunn­ skolen, og vi ønsker ikke et skille mellom dem som har tilgang til digitale verktøy og dem som ikke har denne muligheten. Skal vi utjevne sosiale forskjeller, må alle barn få et godt utgangs­­punkt.

Barnehagen skal gjenspeile mangfoldet og verdiene i barnegruppa. Dette krever at ansatte får den kunnskapen de trenger for å gi alle barna og deres familier en opplevelse av å bli inkludert.

Barnehagens skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Dette krever at de ansatte har tilstrekkelig barnehagefaglig kompetanse.

Fagforbundet mener at den viktigste kvalitets­ indikatoren i barnehagen er de ansatte. Deres erfaring må verdsettes i arbeidet med barne­ hagens innhold. Om rammevilkårene er gode, er det du som ansatt i barnehagen som vil være utslagsgivende for om barnehagen er god eller ikke.

Barnehagesektoren har mange forventninger til den nye rammeplanen. En god rammeplan vil løfte statusen til sektoren. Flere vil se hvilken viktig jobb som gjøres hver dag og hvilken plan­ legging som ligger bak aktivitetene.

Fagforbundet har stilt seg positiv til ramme­ planutkastet for barnehagens innhold og opp­ gaver. Den nye rammeplanen vil gjøre det enklere for de ansatte i barnehagen å vite hva myndig­hetene forventer av dem.

Men ramme­planens krav er mange, og skal kravene innfris, trenger vi flere voksne i barne­ hagen som har tid til å være sammen med barna gjennom barne­hagedagen.

Alle barn må få digital kompetanse før skolestart.

8

barnehageløftet

faglig innspill

barnehageløftet

9

TEKNOLOGI OG FANTASI: Ved hjelp av en videokanon, en app på iPaden, en hvit vegg og en solid dose fantasi kan Emma, Christian, Marius og pedagogisk leder Marthe Olsen reise til en hvilken som helst verden.

Inn i en magisk dataverden – Tegninga blir levandes, ler Marius på fire år. Han har fargelagt et fly og kan fly over hele verden ved hjelp av en iPad, en app og engasjerte voksne.

Tekst: INGEBORG VIGERUS RANGUL Foto: PAUL-EGIL HENRIKSEN

Med racerflyet tar Marius med seg Christian, Emma og Markus langt bort fra Mo i Rana og Kirketunet barnehage, og reiser til både Italia og USA. Ved hjelp av videokanonen på bordet og iPaden som skanner flyet, kan vi se det hele tre­dimen­

10

barnehageløftet

sjonalt på veggen. Pedagogisk leder Marthe Olsen holder øye med Marius som har klatret opp på en stol mens han styrer iPaden og historien som utspiller seg på veggen foran ham og de andre.

Stemningen er høy, for snart skal løven til Christian også gjøre sine krumspring på veggen.

mo går digitalt

Avslører filmtriksene I Kirketunet barnehage er de bevisst på at barna skal jobbe sammen og skape et samspill når tegningene kjøres stort opp på vegger og gulv.

Barna lærer å vurdere medieprodukter med kritisk distanse. Når de er med og lager en anima­ sjonsfilm, lærer de mye.

– Gjennom å avsløre filmtriks får de en større forståelse for at alt som skjer på film og tegnefilm ikke nødvendigvis er på ekte, sier styrer Trine Danielsen Selfors. Hun tror at barnehagen nok er over snittet interessert i den digitale verdenen og alle mulig­hetene som åpner seg.

Barnehagen begynte allerede på slutten av 90-tallet å bruke digitale verktøy.

– I 2009 skjedde den en revolusjon for oss i dataverdenen. Prisene gikk ned, iPaden kom og vi fikk flere verktøy som pc, digitale kameraer og GPS/geocaching. Vi har ikke mer penger enn andre, men har prioritert å kjøpe inn utstyr og fordelt utgiftene over flere år.

For de ansatte er de digitale verktøyene ikke mål i seg selv, men redskap de bruker i sitt pedagogiske arbeid.

– Nå bruker vi pc med touchskjerm og vi har tavler og boards rundt omkring i barnehagen og oppfordrer ungene til å bruke dem. Før var alt

MAGI: Joel, Liam og Rikke utforsker fyrverkeriets magiske verden sammen med pedagogisk leder Therese Stensland.

kablet, og vi hadde eget datarom og måtte plan­ legge bruken. Nå jobber vi overalt der ungene er.

Det er det geniale, sier Selfors.

Glansbilder og kritisk tenkning Siden barnehagen har satset veldig på digitale verktøy, legges det stor vekt på etikk og skikk og bruk. De ansatte er bevisst på hvordan bildene de tar i barnehagen brukes.

– Ville jeg ha syns det var gøy å få se et bilde av meg selv på veggen eller på skjerm når jeg er skitten rundt munnen? Vi er ikke lenger så opp­ tatt av å ta portrettbilder av ungene; i stedet tar vi bilder av prosesser som viser hva vi jobber med i barnehagen, forteller Selfors.

Barnehagen har egen hjemmeside, facebook­ side og egen blogg. Det krever et bevisst forhold til hva som legges ut av bilder, film og tekst. De ansatte ønsker også å bidra til at også foreldrene tenker igjennom bruken av spill, internett og sosiale medier.

Barna får ikke lov å gå på internett alene, og en voksen sitter sammen med barna og har an­ svar for å ha et kritisk blikk på det som dukker opp av reklame og lignende.

– Vi må være ekte i det vi gjør. Det er glans­ bildet som ofte vises. Er det sant alt som står der?

Kirketunets digitale verktøy PC iPad/nettbrett Digitale kameraer Skanner, skriver og kopimaskin Webkamera GPS Videokamera Mikrofoner/diktafon Smarttable Smartboard Dokumentkamera til Smart Projektorer Apple-tv Digitale mikroskoper

<

barnehageløftet

11

Gjennom å tolke reklamer og snakke med barna, kan vi gi dem dømmekraft, mener Selfors.

Voksne med nettvett

TENKE SELV: Assistent Borghild Nerleir og Dania maler fyrverkeribilder med oppvaskbørste og gaffel.

12

Selfors sier at den største utfordringen er å lære de voksne nettvett.

– Hvordan kan det ha seg at så mange ut­ trykker seg på nett på en måte som de aldri hadde våget å gjøre overfor noen ansikt til ansikt? Vi må være gode rollemodeller og være bevisst på personvern. Barna ser hva vi gjør og ikke hva vi sier. Vi kan ikke snakke om at passord er hemmelige og i neste øyeblikk rope dem ut i avdelingen, sier Selfors.

Regelen er at de ansatte ikke har lov til å skrive om arbeidsplassen på facebook. Det er heller ikke lov å gå på tur med barna og ta et fint natur­

barnehageløftet

bilde for å legge det ut på private facebook­sider.

Telefonen skal ligge i lomma, slik at barna får full oppmerksomhet.

Digital ukeplan Kirketunet barnehage gjør mye med de digi­tale verktøyene de har tilgjengelig. Med det digi­tale mikroskopet og en iPad drar de ut i fjæra og ser nøye på hva de finner. De har laget en time­lapse-film om karse hvor fireåringene sådde karse og fulgte spireprosessen.

For å hjelpe barn som ikke behersker norsk, har de laget et lottospill med begreper. Barna var med og tok bilder. De jaktet på røde ting, firkanter, biler, frukt og grønnsaker, og så lagde de spillet sammen.

Sammen har de også lagd en dags- og ukeplan

mo går digitalt

med bilder av blant annet bibliotek, tur, på­k led­ ning og mat. Da er det lett for barna å skjønne hva som skal skje.

Kirketunet barnehage En privat barnehage som ble startet i 1978 under navnet Mo menighets­ barnehage. Barnehagen fikk egne lokaler i 2008, og har 16 ansatte, fordelt på en småbarnsavdeling med 18 barn og en storavdeling med 36 barn.

Fargehav på gulv og vegger Også de aller yngste i barnehagen er med inn i den magiske, digitale verdenen barnehagen skaper. De klapper og ler når de opplever fyr­ verkeri på vegger og tak i et mørkt rom.

Joel og Rikke er fascinert av fargene og lyset som flimrer over skjermen og på veggen uten at de klarer å fange de raske bevegelsene. De ligger på gulvet sammen med pedagogisk leder Therese Stensland. Her sitter også Adrian midt i farge­ havet, mens Olav lurer på om han skal våge å ta skrittet fram og inn i fargene som beveger seg over gulvet.

Inne på formingsrommet er andre i full gang med å male det de har vært med på. Assistent Borghild Nerleir oppfordrer ungene til å bruke fantasien.

– Må vi bruke gaffelen bare til å spise med?

Den kan jo være like artig å male med. Oppvask­ kosten også.

NYSGJERRIG: Styrer Trine Danielsen Selfors liker å bevege seg fra tradisjonelle leker til å prøve ut tilbudene den digitale verdenen har å by på i det pedagogiske arbeidet.

Kirketunet holder kurs og foredrag ved forespørsel om bruk av digitale verktøy i barnehagen, blant annet for Senter for IKT i utdan­ ningen, Høgskolen i Nesna, andre barnehager og på ulike nasjonale konfe­ ranser. Ta gjerne kontakt med dem: kirketunet@ kirketunet-barnehage.no Følg barnehagen her: www.facebook.com/ Kirketunet barnehage «Vår digitale hverdag i Kirketunet barnehage»

MÅ BARE SMAKE: Rikke og Liam klarer ikke å motstå den fristende malingen.

Barna lærer å tenke utenfor boksen når de tar i bruk utradisjonelle verktøy.

barnehageløftet

13

Personvern i barnehagen Alle har rett til et privatliv. Det gjelder også barna i barnehagen.

Kurt O. Bjørnnes er privat­ praktiserende advokat med kontor i Skudeneshavn.

Gjennom mange år har han undervist i departementer, direktorater, for fylkes­ menn og for kommuner.

Begrepet personvern kan defineres og for­ klares på flere måter. Felles er likevel at enkelt­ mennesker – store som små – har rett til et privat­liv og rett til å bestemme over egne person­ opp­lysninger.

Personvernet er en menneskerettighet, og fra 2014 er vernet om den personlige integriteten beskyttet av Grunnloven. Utfordringen i vårt samfunn er at barn ikke er i stand til å beskytte sitt privatliv på samme måte som voksne.

Staten skal beskytte barnas privatliv. Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK) gir alle rett til en beskyttelse av sitt privat­ ­liv. FNs barnekonvensjon artikkel 16 skal i til­legg sikre at barn ikke utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt privatliv.

Det er staten, altså Norge for vår del, som er forpliktet etter disse konvensjonene. Dersom en barne­hage krenker barns rettigheter, er det altså staten som kan klages inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) fordi den ikke har gitt barnet effektiv beskyttelse, for eksem­pel ved at lovgivningen er mangelfull. FNs barnekomité er det organet som skal overvåke at alle statene som har skrevet under barne­kon­ vensjonen følger opp det de har forpliktet seg til.

For eksempel har Norge de senere årene fått kritikk for at staten ikke be­ grenser foreldrenes ad­gang til å legge ut opplysninger om sine barn på internett.

Personver nlovgivningen skal blant annet klar­­gjøre hvor nært innpå oss vi må slippe andre. Vi skal vite hvem som vet hva om oss og at opp­ lysningene om oss ikke kommer på avveie. Her er person­opp­ lysningsloven fra 2010 sentral.

14

barnehageløftet

I og med at barn i barnehagen sjelden er i stand til å ha selvstendige oppfatninger om person­vern, blir loven desto viktigere for de små.

Person­opplysninger om barnet skal ikke be­ handles uten at det fins et grunnlag for det.

Grunnlag kan enten være samtykke fra foreldrene i at behand­lingen kan skje eller at det står i lovverket at behand­lingen er tillatt.

De ansatte i barnehagene må altså følge loven når de skal behandle personopplysninger om barnet og barnets familie. Dette skjer i praksis ofte gjennom tekstbehandlingsprogrammer, når det tas bilder eller film og ved at det legges ut opp­lysninger eller bilder på hjemmesider eller Facebook-sider. Slik aktivitet kan bare foregå hvis barnehagen på forhånd har innhentet til­ latelse fra foreldrene.

Det er foreldrene som har rett til å bestemme på vegne av sine barn. Vi må også være klar over at loven inneholder en generell regel om at person­opp­lysninger om barn ikke skal behandles på en måte som er uforsvarlig av hensyn til barnets beste.

Men vi skal også merke oss at person­opp­ lysningsloven derimot ikke gjelder for behandling av personopplysninger som hver enkelt av oss foretar til rent private formål, for eksempel på vår egen side på Facebook. Det er klart at denne «svakheten» ved loven kan føre til at den enkeltes personvern kan bli krenket. Barn er i denne sam­ men­­heng særlig sårbare, jf. kritikken fra FN.

Mange tenker på kontoransatte som grå mennesker som sitter klistret fast til en skjerm dagen lang.

Datatilsynet gjennomførte i 2013 og 2014 en undersøkelse om bruk og lagring av person­ opp­lysninger i skoler og barne­ hager, blant annet billed­bruk.

FAGLIG INNSPILL

Datatilsynet konkluderte med at det forelå klare personvernmessige utfordringer. Ifølge tilsynet lagres det store mengder opp­lysninger om barn uten at foreldrene er klar over det. Foreldrene får heller ikke god nok infor­ma­sjon om hvilke opp­ lysninger som lagres, hva opp­lysningene skal brukes til og hvor lenge de skal lagres.

Mye av årsaken til dette er, ifølge Datatilsynet, at de ansvarlige i barnehagene ikke har god nok kunnskap og kompetanse om temaet. Det er viktig å understreke at det er barnehageeier som til syvende og sist er ansvarlig.

Et annet regelsett som skal ivareta person­ vernet er taushetspliktreglene. Alle som arbeider i offentlige og private barnehager har lovbestemt taushetsplikt. Dette framgår av barnehageloven § 20. Kjerne­området i taushetsplikten er at an­satte ikke kan videre­formidle til uvedkom­ mende noe som angår barnet eller foreldrenes personlige for­hold. Taus­hets­plikten innebærer et straff bart for­bud mot å formidle opplysninger til andre, og fungerer altså som et stengsel mot kom­muni­kasjon.

Erfaringene viser imidler­t id at det ikke er til­ strekkelig med lov­g ivning alene. Ansatte i barne­ hagene må få større kompetanse, bevissthet og interesse for temaet. Dette betinger at vi i større grad setter person­vern og person­vern­messige utfordringer på dagsordenen.

barnehageløftet

15

ELSKER ALBERT: Abigail og William følger spent med på historien om Albert Åberg som ikke får sove. At de har hørt den før, gjør det bare ekstra moro.

Dialog og integrering er hverdagen i Vadmyra Vadmyra barnehage i Bergen er flerkulturell i ordets beste forstand. At mange av barnas foreldre har røtter utenfor Norges grenser er ofte en ressurs, aldri noe problem.

Tekst: ELLEN STAI Foto: EIVIND SENNESET

– Integrering er noe vi jobber med hver dag, og det har vi gjort så lenge jeg kan huske, sier barne­hagelærer Anette Gullaksen. Hun er tillitsvalgt i Fagforbundet og har 25 års fartstid i Vadmyra barnehage, som ligger i Loddefjord, der Bergens første drabantby vokste fram på syttitallet. I dag bor det mange innvandrere i området, og halv­parten av barna i Vadmyra er flerspråklige.

16

barnehageløftet

– Språktrening og integrering er normalt for oss, det er noe vi har under huden, sier Gullaksen.

Unngår konflikter Styrer Torill Hodneland forteller at flyktninger er opptatt av at barna deres skal lære norsk. Ofte syns de det går for sakte.

– De vil at barna skal lære så mye som mulig så fort som mulig. Vi må fortelle dem at ting tar tid,

dialog i bergen

dessuten har ikke alle like godt språkøre. Men når de går ut herfra, snakker alle kav bergensk, forsikrer Hodneland, som har vært i barnehagen siden 1978.

Gjennom barna og for­eldrene deres har hun fulgt en rekke flyktningkriser på nært hold, helt siden uganderne flyktet fra eller ble landsforvist av Idi Amin i 1970-årene. Siden har Vadmyra vært en trygg havn for barn av mennesker som ble ofre for krigene på Balkan, i Irak og Afghanistan. Nå kommer mange fra Eritrea og Etiopia, men barn av syriske flyktninger har de ennå ikke hatt.

MYE KUNNSKAP: Til sammen har personalet i Vadmyra mer enn hundre års solid erfaring. Fra venstre – Noen er veldig stolt av hjem­­ pedagogisk leder Kari Johannessen, pedagogisk leder og fagforbundstillitsvalgt Anette Gullaksen, landet sitt. Andre er også det, pedagogisk leder Gunn Aasbø, styrer Torill Hodneland, assistent Hildegunn Thorkildsen og pedagogisk men vil likevel at barna skal bli så leder Frøydis Moldrheim. norske som mulig. Vi lytter til foreldrene, for eksem­pel når det gjelder hvilket flagg barna skal ha på plassen sin. snakke med dem om det de ser og opplever Vi unngår bevisst kon­fl ikter, for eksempel underveis. Mer tid til hver enkelt bidrar til å serverer vi alltid kylling- eller kalkun­pølser når utvikle språket. Tilbudet retter seg mot alle som det står pølser på menyen. Det er sunt og noe alle trenger litt ekstra; det kan like gjerne være liker. Ellers vet ungene selv om de kan spise etnisk norske som sliter med språk. leverpostei eller ei, sier hun.

Den ekstra ressursen frigjør også tid til foreldre­ samtaler.

Satser på relasjoner – Å kunne ha en tre timer lang foreldresamtale er veldig verdifullt når det lett kan oppstå mis­ I likhet med språk og matematikk er relasjons­ forstå­elser på grunn av språkproblemer, sier kompetanse et av satsingsområdene i barne­ Vadmyra barnehage i bydel Hodneland. – Når vi kommuniserer tydelig og hagene i Bergen kommune. Det gjelder både Laksevåg i Bergen har 38 enkelt med foreldrene og har tid til å romme hele barn og voksne. barn fordelt på avdelingene mennesket, kan vi få høre dramatiske, personlige – Hvordan du tar imot foreldre er veldig viktig, Askeladden og Veslefrikk historier. Dette er fine samtaler som gjør at vi særlig når vi ikke har noe felles språk, sier for barn under tre år og kommer hverandre nærmere som mennesker.

Hodneland, som forteller at barnehagen nettopp avdelingen Tyrihans for hadde besøk av en bestemor fra Russland som — Norge er flerkulturelt barn fra tre til seks år. Hver bare snakket morsmålet sitt. avdeling har én pedagog, – Vi viste henne rundt, med fakter og de­mon­ Verken barn eller ansatte i Vadmyra opplever og fagarbeidere og stra­sjoner, omtrent som vi gjør med de minste den flerkulturelle hverdagen som noe problem, assistenter. Personalet barna. Det var ingen kommunikasjonsproblemer, mener Hodneland. på ti teller også en barne­ sier hun.

– Tidligere hadde vi internasjonal uke der vi pleier. Sju er med i snakket om ulike land og smakte på forskjellig Tid til samtale Fag­forbundet. Personalet mat, men nå er dette blitt en del av hverdagen. er svært stabilt, og ut­ Det er sånn Norge er, så vi problematiserer det For å kunne jobbe ekstra med språk, har barne­ merker seg med lavt syke­ ikke så mye. Ungene er mer opptatt av at jeg har hagen fått ekstra midler til en halv assistent­ fravær. en skjev tann enn at noen er mørkere i huden, sier stilling. Det frigjør ressurser slik at en voksen for < barnehagestyrer Hodneland. eksempel kan ta med seg to–tre barn på tur og

Vadmyra barnehage

barnehageløftet

17

POPULÆRT: Noen aktiviteter får barn aldri nok av. Barnehagelærer Frøydis Moldrheim svinger teppet og leker borteborte med de minste, mens kollega Anette Gulliksen får fart på huska.

I Vadmyra er samspillmetoden Dialog et solid fundament, enten det gjelder språktrening, venn­skap eller samhandling mellom små og store.

Dialog – sju prinsipper for godt samspill 1. Vis at du bryr deg 2. Juster deg 3. Snakk hyggelig om det den andre gjør eller er opptatt av 4. Gi ros og anerkjennelse 5. Felles fokus 6. Gi mening 7. Sett positive grenser

18

Språktrening, dialog og samarbeid – Hva er det Albert tror gjemmer seg i kles­ skapet? spør barnehagelærer Frøydis Moldrheim.

Sju små gutter og jenter er lutter øre mens hun leser om Albert Åberg og pappaen hans. Fra en liten, blå koffert finner hun fram et plastdyr som hun viser barna.

– En løve, roper de de i kor, og ganske riktig: Albert lurer på om det kan være en løve i skapet hans. Mens historien skrider fram, løftes ulike gjenstander ut av språkkofferten, og når Alberts pappa har sovnet av utmattelse etter å ha hentet

barnehageløftet

vann­glass og besvart utallige spørsmål, er kofferten tom og alle tingene fra historien står på bordet. En etter en får barna komme fram og legge tingene tilbake.

– Kan du ta tannbørsten og glasset, spør Moldrheim. Slik lekes språket inn ved hjelp av konkreter, mens barna koser seg.

Dialog og vennskap Metoden Dialog er utviklet av psykologer for å styrke kvaliteten på samspillet mellom voksne og

dialog i bergen

barn. Barna blir møtt med respekt og forståelse, og metoden ligger til grunn for alt arbeidet som gjøres i Vadmyra.

– Vi jobber mye med vennskap, og fordi vi har med barn å gjøre, må vi gjøre det enkelt, sier styrer Torill Hodneland. Blant annet arrangerer de karneval, der de største barna har laget personlig invitasjon til de små. – Vi kan oppleve at det opp­står magi når invitasjonen høytidelig over­rekkes.

Små og store barn har også felles utetid og sam­lingsstunder. De store hjelper de små, og stort sett leker de fint sammen.

– Metoden Dialog dreier seg om det helt grunn­leggende, at alle trenger å bli sett og bekreftet. Det gjelder alt arbeid i barnehagen, og også i relasjonen mellom oss som er voksne, sier Hodneland.

sier Torill Hodneland, som mer enn gjerne skryter av den stabile staben som utfyller hverandre og jobber veldig godt sammen.

– Selv om pedagogene legger rammene, jobber vi sammen under planleggingsdagene.

Alle bidrar under idemyldringen, der det kommer opp masse gode forslag. I denne barne­ hagen er det nesten ingen som slutter, men så har vi også en utrolig meningsfylt jobb!

Styreren tror ikke forslaget til ny rammeplan for barnehagen vil by på problemer: – Fag­ områdene i den nye planen er stort sett de samme. Det er ingen store forandringer, men litt mer læringstrykk. Barn lærer hele tiden; det gjelder å bevare nysgjerrigheten deres, sier styrer Torill Hodneland.

INTERNASJONALT: Barna har markert med flagg hvilket land foreldrene deres kommer fra.

KVALITETSTID: Hildegunn Thorkildsen har tatt med seg tre barn på tur. Med så få, blir det tid og ro til å prate og undre seg underveis.

Lærerikt med lærlinger Vadmyra har en lærling som går et fireårig løp på videregående.

– Det er bra å være praksisplass, fordi lærlinger og studenter utfordrer oss på det vi gjør og tvinger oss til å løfte fram den tause kunnskapen,

barnehageløftet

19

Ut og lek Solsida Barnebeite på Gran i Hadeland er en naturbarnehage uten innlagt strøm og vann. Der er barna nesten alltid ute.

De baker brød i vedfyrt komfyr og koker suppe på bålet. Om vinteren, når det er snø, kan de ake utfor bakken. Etterpå må de gå oppover igjen. Da blir de varme uansett hvor kaldt det er. Den verdenskjente naturfotografen Pål Hermansen har fulgt barnehagen gjennom fire årstider, og bildene finner du i boka Ut og lek fra 2011.

Foto: Pål Hermansen, Samfoto

20

barnehageløftet

barnehageløftet

21

Privat barnehage i Trondheim:

Ryper, røtter og vinger Språkløype og snakkekrok er vel og bra, men det spørs om ikke rypemiddagen i skogen er høydepunktet for de turglade ungene i Granåslia barnehage.

Tekst: ELLEN STAI Foto: ANDERS STAI FOUGNER

– Vi ønsker å gi barna røtter og vinger, står det på hjemmesida til den private barnehagen Granåslia i Trondheim. Språk og psykisk helse er satsings­ områder dette barnehageåret, men fri lek og fysisk utfoldelse er fortsatt i sentrum. Barne­hagen er omgitt av fine turområder, og ute­avdelingen Knerten er ute i skogen flere ganger i uka.

Turgruppe – Hver måned tar vi ut tolv barn som i en måned får et utvidet turtilbud, forteller barne­hagelærer Bernt Ludvik Gravråk. Han er tillitsvalgt for Fagforbundets medlemmer og pedagogisk leder på uteavdelingen Knerten, der tre voksne tar med seg de største barna på tur tre ganger i uka.

– Naturen er et fint sted for både fysisk akti­ vitet, undring og lek. Her er det utfordringer på ulike nivåer, slik at alle kan kjenne på mestrings­ ­følelsen, sier Gravråk.

På tur brenner de bål, lager mat, klatrer i trær og leker dagen lang, uansett vær.

Spikking og trolljakt

IVRIG GJENG: Bernt Ludvik Gravråk er pedagogisk leder på uteavdelingen Knerten. Barna hjelper til når en videoovervåket fuglekasse skal opp på taket av barnehagen.

22

barnehageløftet

Spikking er en populær aktivitet på Knerten. De har utarbeidet egne spikkeregler som barna må lære før de får prøve seg.

– Kniv er et redskap de uansett møter før eller siden. Det er viktig å ha respekt for kniven, og lære seg å bruke den på en forsvarlig og trygg måte, sier Gravråk.

Med tolv barn fordelt på tre voksne er det mulig å følge opp hvert enkelt barn, ta tak i det som interesserer dem og jobbe med små pro­sjekter.

Blant annet har de vært på beversafari, troll­jakt, bygget insekthotell, laget brennesle­suppe og vært på flere av de høyeste fjelltoppene i Bymarka.

kropp og sjel i trøndelag

SPILLER PÅ LAG: Granåslia barnehage ble startet av fire barnehagelærere med klare mål og visjoner. Personalet er veldig stabilt; mange har vært med fra starten i 2006. Fra venstre pedagogisk leder Bernt Gravråk, pedagogisk leder og eier Brynhild Trondseth, fagarbeider Aleksander Storholmen og styrer og eier Ingrid Iversen.

– Vi er opptatt av at barna skal bli glad i og få et ønske om å ta vare på naturen. Hver uke ut­ peker vi tre miljøsheriffer som får noen ekstra opp­­gaver, for eksempel å rydde søppel i skogen, sier Gravråk.

Rype på menyen På Knerten har det blitt en tradisjon å ha naturens spiskammer som tema på høsten. Da lærer barna om spiselige vekster og bær, og om jakt.

– Til slutt lager vi et viltmåltid med hjemme­lagd rognebærgele, soppstuing, potetstappe og rype, forteller fagarbeider Aleksander Stor­hol­men. Han har jobbet på Granåslia i ni år og stortrives.

Storholmen er jeger, og hver høst tar han med en rype til barnehagen. Ungene får kjenne på rypa mens den er hel, med fjær og klør og alt intakt.

– De er med på å åpne rypa og får se på hjertet, som vi tar ut og steker. Vi tar ut all innmaten, og barna hjelper til med å skjære ut brystfiletene.

Det er viktig å lære barna hvor maten kommer fra, poengterer Storholmen, som bare har fått positive tilbakemeldinger fra foreldrene.

– En far fortalte at sønnen stadig ber om å få rype til middag, men at det er et ønske han har vanskeligheter med å innfri, sier en lattermild Storholmen.

Sist høst var det skrint med ryper; én eneste rype var alt han fikk på kornet.

– Heldigvis sikret jeg rypa til barnehagen og slapp å skuffe ungene. Det var det viktigste!

Språkløypa Granåslia deltar i språkkommuneprosjektet i Trondheim kommune og er med på Språkløypa, et konkret program for språkutvikling som er utarbeidet av Skrivesenteret i Stavanger.

Barnehagelærer og fagleder Brynhild Trond­ seth, en av eierne i barnehagen, er frikjøpt med ti prosent for å delta på samlinger og lede barnehagens arbeid. Hver måned jobber ansatte med konkrete oppgaver fra Språkløypa som skal utføres i de ulike barnegruppene.

Henrik And På avdeling Blåbærlyngen har barnehagelærer Randi Kvaal Birkeland invitert fem barn til høytlesning. De lytter med hele kroppen og kommer med innspill mens hun forteller og viser bilder fra boka om Henrik And, som skulle ønske han var en annen. Kanskje en hamster, eller en katt, en hund, sjiraff eller meitemark?

Boka kjenner de godt fra før, og nettopp fordi ungene er trygge på stoffet, kan de delta med liv

Granåslia barnehage Granåslia er en privateid barnehage med 88 barn, 60 på stor avdeling og 28 på småbarn.

27 ansatte – daglig leder, elleve pedagoger, en spesial­­pedagog, tre fag­ arbeidere og en assistent som skal ta fagprøve, ni assistenter og en kokk.

Tretten er medlem av Fagforbundet. Avdelingene heter Bananskogen, Blå­ bær­lyngen, Jordbærhagen og Kirsebærlia, samt Knøtte og uteavdelingen Knerten.

barnehageløftet

23

rne­­ deltakere når ba : Barna er ivrige OKEN d.

An ik nr LESEGLEDE I SNAKKEKR rkeland leser og snakker om He Bi l aa Kv i nd . er Ra r sp hagelære i Markus og Ka , Jenny, Liam, Ka Fra venstre Hyun

og lyst. Til sist er de tydelig tilfreds med at anda finner ut at han ikke ville blitt mer fornøyd, verken som sjiraff, hund eller en hamster i et evig snurrende hjul.

– Han vil ikke være en mark! Det er så mørkt nede i jorda, sier en gutt, mens en av jentene fornøyd konstaterer: – Han vil være en and. Han vil være seg selv.

TILLIT: Barnehagelærer Bernt Ludvik Gravråk er pedagogisk leder for uteavdelingen Knerten og Fagforbundets tillitsvalgte representant i Granåslia.

Bra verktøy – Repeterende lesing, kombinert med lesestopp som gir rom for samtale, er bra språkstimulering, sier Birkeland, som tar videreutdanning i språk­ utvikling. Hun syns Språkløypa er et godt verk­

tøy, og ser tydelig at det er med på å oppøve barnas leseglede.

– Tidligere hadde vi noen som ikke var så glad i å lese. Nå leser vi mer enn før, og vi fører lese­ logg. Det er viktig å ha et mål med lesingen, se hvem som er med og hvem som detter ut, for å kunne gi noe ekstra til dem som trenger det. Da leter vi etter noe som appellerer til nettopp dem, sier hun.

Sanger og dramatisering brukes ofte i språk­ treningen, der samme historie fortelles på ulike måter. Slik lekes språk og begreper inn.

– Ofte tror du at noen barn ikke har oppfattet ting, men så legger du merke til at de tar det inn i leken, og så har det fått det med seg likevel, sier Randi Kvaal Birkeland.

Snakkekroken Snakkekrok er et verktøy barnehagen har jobbet med i seks år. I Snakkekroken kan barna øve på å ta ordet i små grupper, slik at de til sist tør å stå fram i samlingsstunden for hele avdelingen.

Snakkekrok er rett og slett snakketrening, lytte­ trening og å trene på å snakke etter tur.

– Vi tar gjerne utgangspunkt i et bilde, en bok eller et konkret gjenstand for å komme i gang med samtalen rundt et tema. Det er viktig å være bevisst på at det er barna som skal styre samtalen. Å stille spørsmål til barn på en måte som åpner opp for videre samtale, er noe vi har jobbet mye med. Ved å filme oss selv i aktuelle situasjoner har vi lært mye om hva kroppsspråk og ulike spørsmål gjør med en samtale, forteller Brynhild Trondseth.

24

kontorfaget i endring

kropp og sjel i trøndelag

Den gode samtalen

– Mye bra i ny rammeplan Barnehageeier og daglig leder Ingrid Iversen er positiv til forslaget om den nye rammeplanen for barne­­hagens innhold og opp­gaver.

Å bli kjent med egne og andres følelser og akseptere at det er greit at folk er forskjellige, er noe av det viktigste barnehagen kan hjelpe barna med.

– Vi er opptatt av psykisk helse og av å se hvert enkelt barn. Vi legger vekt på å styrke barnas selvhevdelse, det å vite at du er god nok slik som du er, sier daglig leder Ingrid Iversen. Hun er utdannet barnehagelærer og en av de fire eierne i Granåslia.

Barna må lære å ta hensyn til hverandre og akseptere at det er greit å være forskjellige og ha ulike interesser og meninger, sier hun.

Lærer hvor grensene går Spesialpedagogen i barnehagen har blant annet utarbeidet et eget pedagogisk opplegg om barns seksualitet.

Psykisk helse er et vidt begrep, og vi tar ut­ gangspunkt i kroppen, sier Iversen, som forteller at barna skal lære å sette grenser når det gjelder egen kropp. Da er det viktig å benevne alle kropps­deler, og snakke om gode og vonde/ ulovlige berøringer og gode og vonde/ulovlige hemmeligheter.

Barnesamtalen I en barnehage vil det alltid være barn som strever litt ekstra, kanskje fordi de har fått et nytt søsken, mor og far holder på å gå fra hverandre, bestevennen har flyttet eller bestemor er død.

– Noen ganger vet vi ikke årsaken til hvorfor barn endrer atferd, og da trenger de ekstra opp­ merk­somhet fra en voksen som lytter. Barnet er selv ekspert på eget liv, derfor har Granåslia innført Barnesamtalen, som hjelper barna å sette ord på og beskrive egne følelser, sier Iversen.

– De foresatte må signere på at det er greit at vi har enesamtaler med barnet, men barnet er med på å bestemme om innholdet i samtalen skal refereres, for eksempel til mor eller far. Et eget materiell blir brukt som grunnlag for samtalene, og de voksne som har samtalene er veldig gode til å bygge tillit, sier Ingrid Iversen.

– Leken er bevart, samtidig som det er mer opp­ merksom­het rundt progre­ sjon og læring rettet mot enkeltindividet. Barne­ hagen er en del av ut­dan­ nings­løpet, og ramme­ planen er et godt styringsverktøy i plan­ arbeidet til barne­hagen.

Hvordan vi legger opp løpet, er fortsatt opp til oss, sier Iversen.

Hun har deltatt på hørings­ konferanse og syns planen inneholder mye bra.

Blant annet er hun positiv til at digitale verktøy får plass, og at barnerettig­ heter og bærekraftig utvikling er inne.

barnehageløftet

25

Hele barnet, hele løpet – mobbing i barnehagen Lou Cathrin Norreen er seniorrådgiver i FUB, utdannet førskolelærer og har jobbet 30 år i barnehagesektoren som pedagogisk leder, barnehagestyrer og barnehagesjef.

Våren 2012 etterlyste Foreldreutvalget for barnehager (FUB) en debatt om mobbing i barnehagen. FUB er opptatt av å løfte temaet og ikke minst opplevelsen for det enkelte barnet.

Parallelt med dette utarbeidet FUB en brosjyre med samme tittel. Denne skapte stor debatt, spesielt i høyskolemiljøet i Oslo og Vestfold. I 2013 ble FUB og Foreldreutvalget for grunn­opplæringen (FUG) invitert til å delta i et sam­arbeid om mobbing i barnehagen med Kristiansand kommune, Universitetet i Agder og Sørlandet sykehus.

Samarbeidet utviklet seg til forskningsprosjektet Hele barnet, hele løpet; mobbing i barnehagen, og foregikk over en toårsperiode. I november 2015 forelå rapporten med den samme tittelen, som belyser flere sider av mobbing i barnehagen, hvor foreldre, barne­hage­ansatte og barna selv er blitt spurt om hva mobbing er og hva som kjenne­tegner «barne­­hage­mobbing».

feno­men det må jobbes med fra den dagen barna begynner i barnehagen.

Undersøkelsen viser at femåringene er opp­ tatt av mobbing og erting, og beskriver det å bli holdt utenfor i lek som en vond følelse og som det de frykter mest. Det å skaffe seg venner og å høre til er med andre ord en forutsetning for at barn skal trives, leke og lære i barnehagen.

I intervjuene med barna kommer det fram at det viktigste og gøyeste med å gå i barnehagen er å leke og få venner. Når barn setter ord på mobbing, så er det nettopp det å bli holdt utenfor leken og ikke ha noen å leke med barna frykter mest. Dette er også foreldrenes største frykt, og verst blir det når de ansatte i barne­ hagen ikke fanger opp eksklu­deringen av enkelt­barn og handler adekvat når det gjelder dette.

Rapporten viser videre at minst ett til to barn systematisk blir utestengt fra lek i hver barnehage og at hver fjerde voksen ikke tar dette på alvor. 33 prosent av de ansatte og 47 prosent av foreldre støtter utsagn som at den som mobber har mang­lende medfølelse. Dette er skremmende fordi det vil gjenspeile seg i den voksnes rela­ sjon til barnet.

Hver fjerde voksen bagatell­iserer dess­uten problemet mobbing i barnehagen og har et nega­ tivt syn på dem som mobber eller blir mobbet.

Dette støttes av utsagn som: «Jeg synes at barnet som mobber/blir mobbet har litt skyld selv.»

Minst ett til to barn blir systematisk utestengt fra lek i hver barnehage, og hver fjerde voksen tar ikke dette på alvor.

Begrepet mobbing har blitt brukt med den største selvfølge i skole­a lder, mens det knapt har vært nevnt i barne­hagene.

Prosjektl­ederen for Hele barnet, hele løpet, Marianne Godtfredsen, stilte den gang følgende spørsmål: «Hva er det som får sam­f unnet til å tro at skolestart fortsatt er markøren for en ny epoke i barns liv når det gjelder utvik­ling av god psykisk helse? Hva er forskjellen på et barn som avslutter i barnehagen i juni og som starter på skolen etter to måneders sommer­ferie?»

I prosjektrapporten forteller foreldre, ansatte og barna selv at mobbing skjer i barnehagen. 67 pro­sent av de ansatte bekrefter dette og 49 pro­ sent av foreldrene. Dette er høye og alvorlige tall som vitner om at mobbing i barnehagen er et

26

barnehageløftet

faglig innspill

barnehageløftet

27

faglig innspill

Forskningsarbeidet har hatt som hovedmål å bidra med kunnskap for å forebygge mobbing i barnehagen der barnas opplevelse, de ansattes ansvar og foreldres involvering er kjernepunkter. Mobbing mellom barn har lenge hatt et individ­fokus. Nyere forskning og nytt barnesyn kan tyde på det ikke handler om enkeltbarn, men om kulturen og felles­ skapet barna er en del av.

Som et resultatet av forskningsprosjektet ønsket forskerne å lage en definisjon knyttet til barne­­hagens kontekst som vektlegger barnets opp­levelse av krenkelse knyttet til ekskludering fra fellesskapet og de voksnes rolle i å tilrette­ legge for inkludering av alle barn. På grunnlag av dette ble det laget en ny definisjon av mobbing, hvor mobbing barnehagen defi­neres som hand­­ linger fra voksne og/eller barn som krenker barns opp­levelse av å høre til og å være en betyd­ ning­s­full person for felles­skapet.

Foreldrene er helt avhengig av å vite at barna deres har det bra i barne­­hagen, og har krav på regel­mes­sig infor­­­ma­sjon om barnets trivsel og ut­v ik­ling. Skulle barnet opp­­leve mis­­­trivsel på grunn av mob­bing og andre krenk­elser, er for­ eldrene opp­tatt av å bli infor­mert og trukket inn så raskt som mulig.

FUB mottar mange hen­vendelser fra barne­ hage­foreldre, og i 2016 har antallet henvendelser om mobbing vært tre ganger så høyt sammen­lignet

28

barnehageløftet

med året før. Noen av disse foreldrene forteller at de via andre har blitt informert om at eget barn har bidratt til å ekskludere enkeltbarn, og reagerer sterkt på at de ikke har blitt involvert i saken. De fleste av foreldrene sier at de ønsker å med­v irke til å løse vanskelige forhold rundt barna, slik at de sam­men med de ansatte kan fore­bygge at barn blir ekskludert, krenket og plaget.

FUB er også av den formening at mobbing ikke kan løses uten foreldrene. Som foreldrerådet i Randineborg barnehage på Tjøme konkluderte med høsten 2015: «Foreldre kan ikke bare stille krav, vi må også bidra i arbeidet mot mobbing.

Derfor laget vi en foreldreavtale med utgangs­ punkt i barnehagens handlingsplan mot mob­ bing. Dette har gjort det lettere å snakke sam­men om ting som utestenging, uvennskap og erting.»

Foreldrene er barnas viktigste rollemodeller, og mobbing blant barn kan ikke løses uten foreldrene.

Ledelsen i barnehagen kan eksempel­­­vis invitere foreldrene til å delta i ut­arbeidelsen av en plan om hvordan mobbing fore­bygges, av­dekkes og stop­ pes, og hva som skal være hen­holds­v is barne­ hagens og foreldrenes ansvar i dette arbeidet.

Sammen med barne­hagens an­satte kan foreldrene arbeide for et godt psyko­sosialt miljø for alle barn.

Les mer på fugbh.no

forebygger mobbing i ski

— Det gjelder å snu noe negativt til noe bra

HOLDNINGER: – Hverdagen i barnehagen er som en daglig reise i holdnings­ skapende arbeid, og der må vi som jobber med barna være vårt ansvar bevisst, sier daglig leder i Kråkstad barnehage, Anna Lena Strømsborg.

Kråkstad barnehage i Ski tar det forebyggende arbeidet mot mobbing på alvor.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

– Det er de voksnes ansvar at alle barn opplever trygghet og glede i leken og læringen, og at de har et godt forhold til hverandre, sier daglig leder Anna Lena Strømsborg ved Kråkstad barnehage.

De ansatte i barnehagen har laget en egen plan for å forebygge mobbing, og der legger de blant annet vekt på hvordan de kan støtte barna i hverdagen og bygge opp trygghet og selvfølelse.

Planen legger også stor vekt på samarbeidet mellom barnehagen og foreldrene, slik at

eventu­elle konflikter og problemer blir fanget opp så tid­lig som mulig.

Leke, lære, utforske I regjeringens forslag til ny rammeplan for barne­­hager er det forebyggende arbeidet mot mobbing et prioritert område. I tillegg er mange organi­sa­sjoner, blant dem Fagforbundet, med på et partnerskap mot mobbing.

I Kråkstad barnehage jobber de ansatte hver

barnehageløftet

29

dag med å omsette visjonene til praktisk handling. Ski kommune har laget en prosjektplan Leke og lære sammen i et utforskende miljø for å skape et miljø som fremmer inkludering og venn­skap. Med bakgrunn i kommunens lang­ siktige plan, var Kråkstad først ute med sin egen plan for å forebygge mobbing, mens flere andre barnehager er godt i gang.

Kråkstad barnehage Åpnet i august 2016 Fem avdelinger: To småbarnsavdelinger og tre for større barn 96 barn

Praksisfortellinger

21 ansatte

FOREBYGGINGSPLAN: De ansatte i Kråkstad barnehage har laget en egen plan for å forebygge mobbing, og der legger de blant annet vekt på hvordan de kan støtte barna i hverdagen og bygge opp trygghet og selvfølelse.

– Et gammelt ordtak sier at det skal en hel lands­ by til for å oppdra et barn. Derfor mener vi det er viktig at alle gode krefter trekker sammen for å gjøre barna så robuste og trygge som mulig. Vi forsøker å ha en tett dialog med foreldrene og mellom de ansatte for å fange opp tendenser til uønsket atferd, utfrysing og konflikter så tidlig som mulig, forteller Strømsborg.

Ett av virkemidlene er å bruke praksis­fortel­ linger, der de ansatte skriver ned en opplevelse som de i fellesskap reflekterer rundt for å bli bevisst egne holdninger og handlinger.

– Målet er å sette ord på hendelser som vi ønsker å forbedre eller videreutvikle, og bli enig om hva vi kan lære av det og ta med oss videre, sier Strømsborg.

Dialog med foreldrene På foreldremøtene snakker de barnehageansatte også om hvordan gode holdninger skapes hjem­ me, og tar opp hvordan for eksempel baksnakking ved middagsbordet kan påvirke barna og måten de forholder seg til andre barn på.

– Vi ønsker å ha en trygg og god dialog med foreldrene, sier Strømsborg. – På den måten håper vi også at terskelen for å ta opp ting som barna forteller hjemme med oss i barnehagen blir så lav som mulig.

– Jo raskere vi får beskjed hvis et barn forteller om ubehagelige hendelser, desto tidligere kan vi forsøke å snu det negative til noe positivt. Vi kan for eksempel jobbe for å heve barnets status og selvbilde ved å framheve barnets styrker og foreslå aktiviteter vi vet det mestrer. For å få til dette må vi ha tilstedeværende og oppmerksomme voksne som er aktivt med i barnas lek og aktiviteter. Vi må også vise omsorg for de barna som utsetter andre for noe ubehagelig, og jobbe med å finne ut hvorfor. Barn kan for eksempel bli utagerende og lugge og bite fordi de mangler ord og ikke greier å uttrykke seg. Ved å jobbe aktivt med språk og kommunikasjon, kan vi bidra til å skape et godt samspill mellom barna, sier hun.

Gode forbilder De voksnes rolle er godt beskrevet i planen for å forebygge mobbing.

– Hverdagen i barnehagen er som en daglig reise i holdningsskapende arbeid, og der må vi som jobber med barna være vårt ansvar bevisst. Gjennom arbeidet blir vi forbildene deres, og derfor er det viktig å behandle dem med likeverd og respekt, og være bevisst på hva vi sier og gjør. Vi må være profesjonelle og passe på kroppsspråket vårt, slik at munnen og kroppen ikke sier to helt forskjellige ting.

Barn er både følsomme og smarte, de ser slike ting veldig raskt, sier Anna Lena Strømsborg.

– Er det gjensidig tillit mellom barna og oss voksne, kommer opplevelser som da en av de ansatte skulle rope til seg en femåring som var opptatt på en tre­hjuls­ sykkel. Han så rolig bort på henne og sa: «Jeg kan ikke komme til deg hele tiden, selv om jeg vet at du er sååå glad i meg!»

30

barnehageløftet

forebygger mobbing i ski

Utdrag fra planen for å forebygge mobbing ved Kråkstad barnehage Vi må være oppmerksomme og ta barn på alvor når de viser med kroppsspråk, ord eller handlinger at de er redde, mis­for­nøyde, lei seg, gråter eller trekker seg bort. Uansett hvilken grunn det er, så må vi voksne gå inn og finne ut av det og gjøre noe med det. Det er viktig at de som mobber også trenger støtte, veiledning, varme, nærhet og tydelig­het.

Fra personalets refleksjonsspørsmål • I hvor stor grad (hyppighet/omfang) må negative handlinger som slag, erting og ekskludering forekomme før vi definerer det som mobbing?

• Gi et eksempel på en «mobbesituasjon».

• Hva gjorde dere med det?

• Hva gjør vi ved konflikter og negative handlinger mellom barn?

• Hva gjør vi når barn uttrykker misnøye eller sier at de ikke trives?

• I hvor stor grad er vi tilgjengelig for barna?

• I hvilke situasjoner er vi minst tilgjengelige?

• Hvordan arbeider vi med barn med språkvansker?

• Hva gjør en voksen som er en god rollemodell i barnehagen?

• Har vi noen aktiviteter som oppmuntrer barn til å arbeide sammen?

• Blir alle barna lagt merke til, eller er det noen som alltid blir sett og hørt mens andre gjerne blir oversett?

• Er det slik at noen barn stadig får positiv oppmerksomhet, mens andre ofte er gjenstand for negativ oppmerksomhet?

• Er det lettere å tro på bestemte barns forklaringer på konflikter enn på andres?

• Hva kan vi gjøre for å støtte opp om barnas vennskap?

• Hva kan vi gjøre for at alle barn får den lekekompetansen de trenger for å være en populær lekevenn?

• Hva kjennetegner en som mobber? Hva er det de i hovedsak trenger?

• Hvilke konsekvenser kan en mobbesituasjon resultere i for mobberens utvikling og for den som blir mobbet?

• Hvordan tar vi opp negative hendelser med foreldrene?

• Hvordan synliggjør vi barnehagens arbeid for å skape et godt og inkluderende sosialt miljø?

Partnerskap mot mobbing Fagforbundet en av tolv organisasjoner som har unders­krevet en samarbeids­ avtale med regjer­ingen om å samarbeide om å fore­bygge og begrense mobbing.

Partnerskapet skal blant annet bidra til å utvikle kunnskap om hvordan mobbing kan fore­bygges, avdekkes og bekjempes.

Det skal også bidra til å spre kunnskap om rettig­hetene for barn og unge, og pliktene til barne­hager og skoler.

– Alle har et objektivt ansvar for å bidra til å bekjempe mobbing, sier råd­ giver i Fagforbundets Seksjon kirke, kultur og oppvekst, Ellen Ovenstad. Hun har laget forslaget til forbundets innspill til en handlingsplan for partner­skap mot mobbing.

Handlingsplanen inneholder både sentrale og lokale tiltak, som blant annet går ut på at tillits­valgte skal kreve kom­ pe­­tanse­planer og passe på at kunn­skap

om mobbing kom­mer inn i planene.

– For med­ lem­­mene våre er det viktig å spørre etter planer og ruti­ ner for arbeidet mot mobbing, og bidra til å lage og gjennomføre dem. Og ikke minst må vi jobbe politisk for at det er tilstrekkelig ansatte i både barne­hager og skole­ fritids­ordninger slik at det er folk nok til å følge opp de planene og rutinene som er laget, sier Ovenstad.

Følgende organi­sasjoner har under­ skrevet av­talen: Sametinget, Utdan­ nings­­­f­orbundet, For­eldre­ut­valget for

grunn­­opp­­læringen, Foreldre­­utvalget for barnehager, Fag­forbundet, KS, Skolenes lands­forbund, Skoleleder­for­bundet, Elev­organi­sa­sjonen, Norsk Lektorlag, Private Barne­hagers Landsforbund, Kristne Fri­skolers Forbund.

barnehageløftet

31

Barns rett til hjelp og omsorg Ane Frogner Preus er utdannet sosionom og kontaktperson i barne­ verntjenesten i Horten.

Hege Klavenes er utdannet barnevernspedagog og teamleder i barne­ verntjenesten i Horten.

Alle barnehageansatte har plikt til å melde fra om barn de er bekymret for, men mange syns det er en vanskelig avgjørelse å ta.

Barneverntjenestens hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling får nød­ven­dig hjelp og omsorg til rett tid, samt å sikre barn gode oppvekstvilkår, jf. barnevernloven § 1-1.

Barneverntjenesten kommer i kontakt med familier ved at den mottar bekymringsmeldinger fra privatpersoner og offentlige instanser. På bakgrunn av innholdet i meldingen skal det vurderes om det skal iverksettes undersøkelse jf. barnevernloven § 4-2. Etter endt undersøkelse kan barneverntjenesten iverksette tiltak. I all hovedsak bistår barneverntjenesten familier med frivillige hjelpetiltak i hjemmet, som for eksempel veiledning.

For at barneverntjenesten skal kunne bidra til at barn skal få rett hjelp og omsorg til rett tid, er vi helt avhengig av at de instansene som er i kontakt med barna sier ifra til barnevernet når de blir bekymret. Barnehagen ser barn og foreldre sammen nesten hver dag, og har således en unik mulighet til å danne seg et bilde av barnets omsorgssituasjon og fange opp eventuelle bekymringer knyttet til barnet. Sam­t idig skaper ofte den tette relasjonen til foreldrene utfordringer og dilemmaer for barnehageansatte (Veileder, 2009).

Vi vet at barn som får hjelp i tidlig alder ofte klarer seg bedre enn dem som får hjelp på et senere tidspunkt. Fra barneverntjenestens syns­ vinkel er det viktig at ansatte ikke lar egen frykt og/eller andre dilemmaer hindre dem i å melde fra om barn de er bekymret for. For at utsatte barn og unge skal få riktig og god hjelp, er barna helt avhengig av at tjenestene samarbeider godt.

32

barnehageløftet

Alle barnehageansatte har opplysningsplikt til barneverntjenesten. Dette innebærer at de på eget initiativ skal melde bekymring for barn når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det foreligger andre former for alvor­lig omsorgssvikt, eller at barnet har vist ved­ varende atferdsvansker jf. barnevernloven § 6-4 og barnehageloven § 22. Opplysningsplikten er begrunnet ut fra barnevernets behov for å mot­ta opplysninger om barn i vanskelige livs­situasjoner.

Som ansatte i en kommunal barneverntjeneste har vi erfaring med at mange barnehageansatte syns det er vanskelig å vite når de skal melde bekymring til barnevernet. Bestemmelsen som regulerer opplysningsplikten innebærer stor bruk av skjønn og faglig kompetanse for å klare å fange opp signaler og symptomer på at barn lever i vanskelige livssituasjoner (Høringsnotat, 2016). I de tilfellene hvor barnehagen er i tvil om den skal melde eller ikke, er vår klare oppfordring at barnehagen bør ringe og drøfte saken anonymt med barneverntjenesten.

Barneverntjenestens ansatte innehar kompe­ tanse som gjør dem i stand til raskt å vurdere om saken bør meldes barnevernet eller ikke. Barne­ verntjenesten kan også komme med råd om hvor­dan barnehagen kan hjelpe barnet videre og hvilke eventuelle andre instanser som kan bistå i å hjelpe barnet og familien. Når barnehagen melder bekymring, er det viktig at bekymringen formuleres tydelig og presist. Dersom bekym­ ringen for barnet vedvarer eller øker, må ny bekymrings­melding sendes.

Som nevnt er barneverntjenesten avhengig av andre instanser for å gi barn og deres familier

faglig innspill

rett hjelp til rett tid. I Horten kommune, hvor vi jobber, er det etter vårt syn et godt tverrfaglig samarbeid. Kommunen har i lengre tid jobbet med å skape felles holdninger og verdigrunnlag som slår fast at de barna som strever er vårt felles ansvar. Dette betyr at vi konsentrerer oss om å skape et samordnet og helhetlig tilbud til barn og unge.

Det er etablert ulike fora for tverrfaglig sam­ arbeid, kollegaveiledning og informasjons­­ utveksling. Det er også etablert konkrete rutiner mellom barneverntjenesten og barnehagene som brukes når det oppstår bekymring for vold og eller seksuelle overgrep. Erfaringer viser at når de ansatte i ulike tjenester har personlig kjenn­skap til hverandre og gode erfaringer fra tidligere samarbeid, er det lettere for barnehage­an­satte å ta kontakt med barne­verntjenesten. Dette skaper igjen større tiltro til hver­­andres kompetanse, og det blir lettere å stole på hver­­­andres vurderinger i konkrete saker.

For barne­vern­tjenesten er barnet hoved­ personen, og vi mener at barnet er ekspert på sitt eget liv. Det blir derfor viktig at det, utfra barnets alder og modenhet, også tilrettelegges for at barnet kan medvirke i samarbeidsprosessene.

Det viktigste er at barnet opplever at instansene rundt det snakker sammen til barnets beste.

Målet er at barnet selv opplever at hjelpen blir mer koordinert, spisset og virkningsfull.

En lengre versjon av artikkelen finner du på fagbladet.no

Skal vi lykkes med tverrfaglig samarbeid i kom­munen, må an­ satte få tid og mulig­het til å prioritere faste sam­arbeids­ fora. Vi må skape enda større mulig­heter for infor­ma­ sjons­­utveksling og spre kunn­skap om hver­ andres fag­om­råder. Det bør også i større grad ut­arbeides flere felles rutiner for å skape felles ansvar og for­ ståelse for barnets situasjon. Vi opp­ fordrer også til at kunn­skap om barne­­­vern ileg­ges større vekt i barne­ hage­l ærer­­­utdan­ nelsen, sam­­­men med kunn­­­skap om hvordan vi kan få til godt tverr­fag­lig sam­ arbeid.

barnehageløftet

33

BERIKELSE: — Denne jobben har vært en berikelse også for meg, forteller Bibbi Balto, som begynte å jobbe i den samiske barnehagen i Oslo i 2006.

Samisk barnehage i Oslo dekker et viktig behov Den samiske barnehagen Cizàs (spurv) er en kommunalt drevet barnehage i hovedstaden. En identitetsdannende institusjon midt i Tøyenparken.

Tekst og foto: PER FLAKSTAD

Samisk barnehage i Oslo Kommunal barnehage med tilskudd fra Sametinget.

28 barn i to avdelinger: En småbarnsavdeling og en for større barn 9 ansatte inkludert renholdspersonale

Snakkepakka Forfatteren Lena Malinovsky har sammen med Màre Helander, Astrid Swart og David Egeland utviklet en samisk snakkepakke som et språkverktøy for barne­ hager og småskoler.

34

Barnehagens visjon er Guldalit ja oaidnit, buohkat lea mielde – høre og se, alle er med.

Hovedmålet for samiske barnehager er å skape gode oppvekstvilkår for alle samiske barn.

– Det dreier seg om arv og tradisjoner, men samtidig om å vedlikeholde, skape og fornye. At samiske barn har sammenhengende progresjon i læringsinnholdet fra barnehage til skole, sier en av de to daglige lederne ved barnehagen, Màre Helander. – Samtidig skal vi dekke et viktig behov for samiske foreldre i Oslo.

I tillegg til kommunal drift, får barnehagen et årlig tilskudd på 260.000 kroner fra Sametinget, og ifølge Helander er dette et kjærkomment og nødvendig tilskudd i tillegg til driftsmidlene som gir barnehagen mye større rom for fleksibilitet i tilbudet til barna.

– Disse midlene har blant annet gjort det mulig for oss å engasjere en egen «Àhkku/bestemor» i en 20 prosents stilling. Dette er en pensjonert syke­pleier – hun heter Ester Grosman og er fra Tana – som kommer til oss én dag i uka. Hun har

barnehageløftet

sin egen «rolle» i barnehagen. Vi er også opptatt av å synliggjøre at det fins mange forskjellige samiske kulturer, som elvesamer, sjøsamer, skolte­ samer, reindriftssamer og bysamer.

Åtte årstider To av barnehagens viktigste verktøy er deres egen konkretiseringsplan og åtteårstidshjulet: – Samene har åtte årstider, og vi legger opp mange av aktivitetene våre i tråd med hvordan samiske tradisjoner er bygd opp rundt disse årstidene, sier Helander. – Men aktivitetene er tilpasset det faktum at vi bor i Oslo.

Mot slutten av januar er det snart slutt på mørketida, og tid for solfest og solfortellinger.

I februar er det senvinter med bål og isfiske.

Og når sola begynner å varme i april, er det tid for lamming og merking av reinkalver.

Mange av samenes tradisjoner er tett knyttet til naturen, og om sommeren får barna kjennskap til blomster og planter. Tidlig om høsten står bærplukking på programmet. Og når mørketida

styrker samisk identitet

kommer i november, er det blant annet tid for slakting, med tilbereding av råvarer og røyking av reinkjøtt i lavvoen som står i barnehagen.

– Vi har også vår egen gamme og elvebåt fra Tana på lekeplassen, sier Helander.

Konkretiseringsplanen er barnehagens egen plan for arbeidet med samisk språk, kultur og identitet.

– Dette er kanskje vårt viktigste arbeidsverktøy, og alle ansatte skal ha denne planen i rygg­margen, forteller Màre Helander. – Planen konkretiserer samtidig hvordan målene skal nås. Det er viktig å styrke barnas kulturelle ståsted, og jobbe for at de blir den beste utgaven av seg selv.

Språk og identitet – Ikke alle barna som begynner her kan nord­ samisk, sørsamisk eller lulesamisk, som er de tre samiske språkene. Utgangspunktene er ofte ulike. Men felles for alle er at de har foreldre som er opptatt av å ta vare på de kulturelle røttene og å gi barna sine en identitet og tilhørighet som kanskje ikke alle av dem fikk da de selv var barn, forteller Helander.

Rádnastallam er en lek som skal bidra til å utvikle språket på en motiverende, morsom og organisert måte, ved hjelp av blant annet en samisk dokkefamilie, laget av Astrid Swart.

– Språket er en viktig identitetsskaper, derfor legger vi stor vekt på det. For å bidra til barnas språkutvikling, må også de som jobber her være samiskspråklige, sier Helander.

– Berikende også for meg Bibbi Balto har jobbet i barnehagen siden 2006, og trives svært godt. Hun kommer fra Karasjok, men hadde bodd mange år i Oslo før hun begynte i barnehagen.

– Jeg er vokst opp med samisk språk, men var nok litt rusten da jeg begynte her. Slik sett har denne jobben vært en berikelse også for meg, forteller hun. – Jeg syns det er viktig å ta vare på tradisjonene og gi barna trygghet og selvfølelse gjennom å gi dem en samisk identitet, fortsetter hun.

Pepperkakelavvo Samtidig er både hun og Màre Helander opptatt av at en samisk barnehage ikke må få et stempel som noe sært og eksotisk.

– Vi gjør det samme som andre barnehager – jobber hver dag for å ut­v ikle barnas sosiale kompe­tanse, respekt for andre og for at de skal ha et best mulig utgangs­punkt videre i livet. Men vi gjør det med et litt annet innhold.

– Vi lager for eksempel også et pepperkakehus til jul, forteller Bibbi Balto. – Men det er ikke noe hus, men en lavvo. Så knekker vi saltstenger og lager ved­stabler ved siden av. Og når jula er over, knuser vi lavvoen og tenker på gode ønsker.

Akkurat som de gjør andre steder. Likt, men litt forskjellig, smiler hun.

Ny rammeplan forplikter Forslaget til ny rammeplan for barnehager har mer forpliktende formuleringer når det gjelder mangfold generelt og samisk språk og kultur spesielt. Rammeplanen er et viktig styrings- og arbeidsdokument for alle barnehager, presiserer Helander.

– Nå står det skal og ikke bør. Det er jeg veldig glad for fordi det forplikter barnehagene til å ta det med i årsplanene sine og lage egne opplegg slik at barna får kunnskap om samisk språk, kultur og identitet, sier Màre Helander.

Selv har hun fått mange telefoner og reist rundt til mange barnehager for å informere om hvordan den samiske barnehagen i Oslo jobber, og gitt tips til hvordan andre barnehager kan lage sine egne opplegg.

Samme mål: — Vi jobber mot de samme målene som alle andre barne­hager, men skal samtidig bidra til å gi barna en samisk identitet og tilhørighet, sier daglig leder Màre Helander.

Dette sier høringsforslaget om samisk barnehagetilbud Samiske barn i barnehage skal få støtte til å bevare og utvikle sitt språk, sin kunnskap og sin kultur uavhengig av hvor i landet de bor. Barnehagen skal ivareta samisk tradi­sjonell kunnskap og kultur og det samiske i vår tid.

Barnehager for samiske barn i samiske distrikt skal vedtektsfeste at barne­ hagen har som formål å styrke barnas identitet som samer ved å bruke samisk språk og formidle samisk kultur. Barne­ hagen skal ivareta sentrale ele­menter fra samisk barneoppdragelse og bygge på en samisk forståelse av naturen. I barnehager for samiske barn i samiske

distrikt er det en forutsetning at barne­ hagens personale behersker samisk språk og har kunnskap om samisk kultur.

Innholdet i barne­hage­tilbudet til samiske barn utenfor samiske distrikt skal til­pas­ses barnas samiske bakgrunn.

Dette inne­bærer at samiske barn og foreldre har rett til å forvente at barne­ hagens perso­nale har kjennskap til og legger vekt på at også den samiske kulturen skal være en del av barne­ hagens innhold. Så langt som prak­tisk mulig, skal det legges til rette for at barna i egnet form også kan få møte samisk språk.

barnehageløftet

35

handler lokalt på Andøya

På lag med nærmiljøet

Wig Wam barnehage Barnehagen har åtte ansatte – en styrer, to pedagogiske ledere og fem assistenter fordelt på to avdelinger, med ni barn fra ett til tre år og 17 mellom tre og seks år.

Eplene triller over gulvet, femåringene Theo og Emine krangler om hvem som skal sette de små handlevognene på plass, og Emma på to år er på tur ut av butikken.

Tekst: INGEBORG VIGERUST RANGUL Foto: TOMMY LARSEN

Marte Rottem Gaukås er styrer i Wig Wam barne­hage på Bleik på Andøya. Hun er vant til å ta med seg barnehagebarna på nærbutikken.

– Dette er en liten butikk med et stort hjerte.

Det er en møteplass for innbyggerne, og her er det også en kafé som vi av og til inviteres inn på.

Alle som jobber i barnehagen ønsker å involvere lokalsamfunnet og ikke minst la barna delta aktivt, sier hun.

Derfor er ungene med på handletur, de dekker bordet til måltidene og deltar i planleggingen av dagen og uka.

VOTTER TIL TROSS: Tross utfordringer med å plukke fram varer ikledd polvotter, klarer Emine å få med seg gulrøtter og legge i vogna.

Streng beskjed På veien til butikken har ungene snakket om sol­ festen de skal ha og hvilke matvarer som er gule som sola. Så går det over i ekstatiske fortellinger om sjokolade og muffins og saft. Før de entrer

butikken gir Marte Rottem Gaukås de siste beskjedene.

– Det er ikke lov til å ta noe fra hyllene, bare det vi skal handle, rekker hun å si før Emma, Theo og Emine fyker inn blant fristelsene.

Når leverpostei og gulrøtter, epler og melk er telt opp og lagt i de to handlevognene, skal det betales. Rømlingen Emma hentes fra ytterdøra, og handlevognene settes på plassen sin. Sammen bærer de fire posen ut i den store, røde vogna.

Barna setter seg oppi, og glad og fornøyd drar handlegjengen tilbake til barnehagen. De peker på husene de bor i, og alle har glemt drømmen om sjokolade og andre godterier som ikke gikk i oppfyllelse denne gangen heller.

Nærmiljø og samfunn Bleik er et tettsted og fiskevær i Andøy kommune i Vesterålen med rundt 450 innbyggere. Ytterst på Bleik er Golfstrømmen nærmere land enn noe annet sted i Norge. Tross nedleggelse av skole og fiskemottak, står folk opp for lokalsamfunnet sitt.

Gaukås forteller at matinnkjøpene til barne­ hagene i kommunen er satt ut på anbud, men for dem er det viktig å bruke kreftene i det lille lokal­ samfunnet, og dermed også å handle på nær­ butikken. Det er i tråd med barnehagens ramme­ plan og punktet nærmiljø og samfunn. Her står det at barnehagen skal bidra til at barna møter verden utenfor familien med tillit og nysgjerrig­ het, og at de skal få utforske og oppdage nær­ miljøet sitt. Slik følges også bokstavelig talt FNs oppfordring fra 1992 om å handle lokalt.

Tørrfisk og fiskekaker Wig Wam barnehage bruker ikke bare nær­ butikken i sine aktiviteter. Foreldrene inviterer gjerne barnehagebarna til sine respektive arbeids­plasser så de kan se og lære. De har blant

36

barnehageløftet

Kino

UT PÅ TUR: Styreren i Wig Wam barnehage på Bleik, Marte Rottem Gaukås, på tur til nærbutikken med Emine og Theo på fem og Emma på to år. I barnehagen serveres alle måltidene, og ingen har med matpakke.

annet vært på besøk på fiskebåter og på Forsvarets brannstasjon. Barnehagen samarbeider også aktivt med Montessoriskolen like ved.

Assistent Ann-Merete Andersen sier at det er mange flotte muligheter på Bleik.

– Vi har fjæra og vi har skogen, golfbanen og campingplassen hvor vi er velkomne til å bruke grillhytta. Av og til kommer naboene med vafler til oss når vi er ute. I tillegg har vi fiskevann vi benytter, også til isfiske om vinteren, sier hun.

Foreldrene involveres i planene, og de kommer innom barnehagen og tilbyr ulike aktiviteter.

Foreldre som dykker plukker opp spennende ting fra havbunnen og viser fram til ungene. Noe blir tatt med tilbake til barnehagen og undersøkt nærmere.

– Vi tar ofte en tur ned på kaia til fiskerne. Når vi får fersk fisk, lager vi fiskekaker sammen med barna. Og tørrfisk som henger ute, forteller Marte Rottem Gaukås. – Nå håper vi på å få til et samarbeid med fiskebruket som nettopp har åpnet igjen.

– Vi er opptatt av at barna skal delta i hver­ dagslige gjøremål og få medvirke i det indre livet i barnehagen, være nysgjerrige på livet utenfor familien og på denne måten bli kjent med nærmiljøet.

The Whale Barnehagestyreren forteller at de bruker det Andøya har å by på.

Her er det skyte­felt og raketter. Fra Andøya skytes det opp forsknings­ raketter fra hele verden. En annen viktig del er hvalen. I havet utenfor Andøy er det 95 prosent sjanse for å se hval både sommer og vinter.

Tusenvis av besøkende fra mange land kommer hit hvert år for å opp­leve dette.

Nå skal det etableres et nytt hvalmuseum i Andøy, og i dette prosjektet er alle barnehagene invitert til å være med og lage utstillingen I hvalenes rike som presenterer de forskjellige hval­ sortene som lever utenfor Andøy.

– Vi skal male en finnhval i full størrelse og tegne maten den spiser – som krill og sild. Hvalen er ikke så fremmed for oss. Iblant kan vi se hval fra land. Vi trenger ikke å dra ut på havet, men kan stå på stranda og se dem svømme forbi, sier Marte Rottem Gaukås fornøyd.

KONSENTRERT: Emine (5) og Hanne Sofie (4) er ivrig opptatt med å male en finnhval i full størrelse. Barnehagen er aktivt med i museumsprosjektet The Whale på Andøya.

Foto: Marte Rottem Gaukås

barnehageløftet

37

tema Kino

FAGBLA DETS TEMAH EFTER GIR DEG UT FORDR INGER, KUNNS KAP OG INS PIRASJ ON

I temaheftene går Fagbladet dypere inn i problemstillinger knyttet til arbeidssituasjonen til medlemmer i Fagforbundet. Du kan også ha god nytte av hefter som tidligere er utgitt.

LIVSLANG LÆRING Temahefte nr. 40

For medlemmer av Fagforbundet

profesjonell nærhet Temahefte nr. 38

i førstelinje for ungdom Temahefte nr. 37

For medlemmer av Fagforbundet

For medlemmer av Fagforbundet

Uunnværlige sosialarbeidere

Bestill Fagbladets temahefter på fagforbundet.no. Gå inn i Nettbutikken, Yrkesfaglige temahefter. Heftene er gratis!

38

barnehageløftet

mer å lese

BØKER Barns fler­ kulturelle steder Ove Bergersen (red.)

Universitets­ forlaget (2016) Boka gir en rekke eksempler på hvordan barnehager arbeider med flerspråklige og flerkulturelle tematikker. Gjennom lek, sang, undring og fortelling skaper barn språk som gir grunnlag for fellesskap.

Juss i barne­ hage­sektoren Anne Oline Haugen Universitets­ forlaget (2016) Siden starten av 2000-tallet har det skjedd omfattende endringer i barnehagesektoren. Boka belyser det regelverket som gjelder for både kommunale og private barnehager.

Mobbing i barnehagen Mai Brit Helgesen (red.)

Universitets­ forlaget (2014) Små barn kan mobbe andre barn! Forskere og praktikere fra Norge og Danmark presen­terer forskning om mobbing i barnehagen. Boka gir også ideer til hvordan barnehage­ansatte kan ta fatt på antimobbearbeidet.

Foreldre­ samarbeid Vibeke Glaser Universitets­ forlaget (2013) Dagens barne­ hage favner et bredt spekter av ulike nasjonali­teter og livssyn, og har et særlig ansvar for at minoritets­språklige foreldre blir forstått. Personalet må ha flerkulturell kompetanse og innsikt i forskjellige kulturer.

En barnehage for alle Palma Sjøvik (red.)

Universitets­ forlaget (2014) Barnehagen skal se hvert enkelt barn som en unik og viktig personlighet, og barnehagelærere trenger solid kunnskap om tilrettelegging for barn med spesielle behov. Boka tar opp temaer som barn i sorg og krise, resiliense som tilnærming og det offentlige hjelpeapparatet.

Nærmiljø og samfunn i barnehagen Kari Hoås Moen Universitets­ forlaget (2011) Forfatteren belyser hvilken betydning kunnskap om nær­miljø og samfunn kan ha for barns opp­ levelse av identitet, mening og tilhørighet, og hvordan vi kan arbeide med nærmiljø og sam­funn og integrere det i barnehagens virksomhet.

RAPPORTER Kompetanse og kvalitet i arbeid med barn og unge Mona Bråten, Anna Hagen Tønder Fafo-rapport 2015:51 Rapporten viser at barne- og ungdoms­ arbeiderfaget vurderes som svært positivt i kommunene. Begrensede muligheter for fast jobb etter fagbrevet er likevel et forhold som kan bidra til å svekke utdanningens attraktivitet blant ungdom.

Tidsbruk i barnehagene Haakestad, Bråten, Steen Jensen, Svalund Fafo-rapport 2015:43 Hvor stort er om­ fanget av rapporter­ ings- og doku­menta­ sjonskrav for barne­hager? Hva kan forklare at noen styrere bruker det meste av arbeids­ tida på admi­nistrasjon, mens andre i hoved­ sak jobber med fag og pedagogisk oppfølging?

Gjør fagbrevet en forskjell?

Mona Bråten, Anna Hagen Tønder Fafo-rapport 2017:01 En spørreunder­søkelse blant opp­vekstsjefer i norske kommuner i 2015 viste bred enighet om at kvaliteten i til­ budet til barn og unge vil øke dersom flere ansatte får fagbrev. Men barne- og ungdoms­ arbeiderne ser ikke ut til å få brukt sin kompe­ tanse fullt ut. Dette kommer fram i en ny rapport som Fafo har laget for Fagforbundet. Rapporten ble lansert 15. februar. Seminaret ble strømmet, se opptak av sendingen på www.fafo.no/Fafo-tv

barnehageløftet

39

Postboks 7003 St. Olavs plass, 0130 Oslo – tlf. 23 06 40 00 www.fagforbundet.no • www.fagbladet.no